url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8yrvik | 2023-02-04 | Røyrvik | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Røyrvik', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Røyrvik, på sørsamisk Raarvihke, er en fjell-kommune i Indre Namdal, Trøndelag. Kommunen grenser til Namsskogan i vest, Lierne i sør, Nordland i nord (Grane og Hattfjelldal kommuner) og Sverige i øst.
Røyrvik er en av fire kommuner hvor Børgefjell nasjonalpark ligger. Røyrvik inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. Det samiske språket i kommunen er sørsamisk.
Med en befolkningstetthet på 0,32 innbyggere per km² er Røyrvik landets nest minst tettbefolkede kommune; kun Kautokeino (0,30 innbyggere/km²) har større areal per innbygger. Røyrvik blir dermed den minst tettbefolkede kommunen i Sør-Norge.
| Røyrvik, på sørsamisk Raarvihke, er en fjell-kommune i Indre Namdal, Trøndelag. Kommunen grenser til Namsskogan i vest, Lierne i sør, Nordland i nord (Grane og Hattfjelldal kommuner) og Sverige i øst.
Røyrvik er en av fire kommuner hvor Børgefjell nasjonalpark ligger. Røyrvik inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. Det samiske språket i kommunen er sørsamisk.
Med en befolkningstetthet på 0,32 innbyggere per km² er Røyrvik landets nest minst tettbefolkede kommune; kun Kautokeino (0,30 innbyggere/km²) har større areal per innbygger. Røyrvik blir dermed den minst tettbefolkede kommunen i Sør-Norge.
== Geografi ==
Innsjøene Limingen og Tunnsjøen er blant de ti største i landet. Disse ble (sammen med Vektaren og Namsvatnet) regulert i 1959. Andre vann er Austre Sipmeken, Storgollomsvatnet, Hudningsvatnet,
== Samfunn ==
Bosettingen er i dag spredt på grendene i Namsvatnet, Huddingsdalen, Gjersvika, Nyvika og Tunnsjørøyrvik. Kommunesenteret med skole, kirke, administrasjonen ligger i tettstedet Røyrvik, som har 227 innbyggere per 1. januar 2022.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2003 ====
Samarbeidslista i Røyrvik er ei fellesliste mellom frie velgere, H, Krf, Sp og V.
== Næringsliv ==
Basisnæringene var tradisjonelt jordbruk og reindrift, jakt, fiske og fangst.
Produksjon av vannkraft, samt den engang dominerende gruvedriften ved Grong Gruber,
har gitt kommunen anselige konsesjonsinntekter og kraftig administrasjon.
Turistvirksomhet og friluftsliv har blitt stadig viktigere næringsveier, samt
nisjer innen IT.
== Historie ==
Røyrvik er et opprinnelig samisk område. Den første norske bureisinga skjedde etter 1800 da enkelte nybyggere kom nordover fra Lierne. Samisk kombinasjonsbruk ble etablert på Nyvikmoen i 1910.
Stedsnavnet Røyrvik er opprinnelig et gårdsnavn, som sannsynligvis kommer av vannplanten rør.Røyrvik ble egen kommune i 1923 ved deling av den tidligere Grong kommune. Kommunens første ordfører var lappefogd Jens Ingvald Ornæs. I over 30 år var så Petter Vekterli ordfører, bortsett fra krigsårene. Senere har Johan Ole Vekterli, Magnar Namsvatn, Inge Staldvik, Ragnar Ingulfsvann og Marianne Ornæs hatt vervet.
Ved nedleggelsen av gruvedriften i Joma, all drift opphørte i 1998, mistet over 100 personer jobben, og befolkningstallet i Røyrvik kommune falt drastisk på grunn av utflytting av arbeidsledige. I ettertid er det etablert industripark i Joma.
For å unngå forvirring med det noe større Rørvik i samme fylke er postadressen 7898 Limingen, endret fra det tidligere 7894 Limingen i 2001. Fram til 1973 var adressen 7895 Nordre Grong (kontor i Røyrvik) og 7894 Limingen (kontor i Gjersvik). Sentralbordet i Gjersvika var inntil 1977 viktig. Nå skapes også teletjenestene helt automatisk. Veinettet er helasfaltert, bortsett fra veien mellom Nyvik og Lierne, og når en kommer til Sverige. Ved etableringen av gruvedrift i Gjersvika ble det i 1910 laget vei over Steinfjellet, en fjellovergang med høyeste punkt om lag 675 moh. Fjellovergangen ble i 1971 erstattet av en 2 600 m lang tunnel.
== Kultur ==
Kommunen er opprinnelig samisk, noe som relekteres i
kommunevåpenet, det tradisjonelle solkorset «Bjijje» som symboliserer de fire himmelretninger. Kommunevåpenet er laget av kunstneren Alfhild Vekterli, som er fra Røyrvik.
Gudfjelløya i Tunnsjøen er kjent som gammelt offersted. Røyrvik Bygdatun har egen utstilling med sørsamisk kultur. Sommerboplassen Johkegaske med
restaurert stabbur (ved Namsvatnet) er vernet.
Misjonæren Thomas von Westen var ved sine reiser innom
og prekte for samene, blant annet ved Preikstolstein.
Røyrvik kirke ble innviet i 1828, anført av
presten Hans Peter Schnitler Krag. Inntil sin død var Ella Holm Bull (1929–2006) i gang
med verket Den samiske historien i Røyrvik og omegn.
Av annet kulturliv kan nevnes det nå nedlagte
Røyrvik Hornmusikklag under ledelse av Asbjørn Elstad.
Fjellspretten Gammeldansklubb og koret Fjelljom (leder John Ornæs)
har siden 1982 hatt faste treningstider i gymsalen på kommunehuset,
sammen med Indre Namdal Trekkspillklubb.
Røyrvik Idrettsforening ble opprettet 1927 og Limingen IF, som
i perioden 1975–1985 hadde flere gode sesonger i 6. og 7. divisjon seniorfotball.
Den årlige Steinfjellstafetten (Trones-Steinfjellet-Røyrvik) arrangeres
i juni hvert år.
Røyrvik Sanitetsforening har siden 1992 hatt allaktivitetshus i
første etasje av Kråa, den tidligere lærerbolig ved brua, som også
brukes av Pensjonistlaget.
Bærflækkdagan har siden 1989 vært et årlig arrangement.
Kommunen har egen ukentlig nyhetsavis «Hi du Hørd».
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er forsamlingshusene Gudøyvangen Grendehus og Samfunnshuset i Røyrvik.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Røyrvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Røyrvik i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Raarvihke - Røyrvik - Statistisk sentralbyrå
(no) Røyrvik Fjellstyre har informasjon om jakt, fiske og friluftsliv.
(no) Utforsk Røyrvik - turforslag
(no) Opplevelser i Børgefjell | | url = www.royrvik. | 1,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%A5sa | 2023-02-04 | Snåsa | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Snåsa'] | Snåsa, på sørsamisk Snåase, er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord til Overhalla og Grong, i øst til Lierne, i sør til Sverige og Verdal, og i vest til Steinkjer.
Snåsa er et kjerneområde for sørsamisk språk, og 1. januar 2008 ble kommunen, som den første i det sørsamiske området, offisielt tospråklig ved at den ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.Joralf Gjerstad, kalt «Snåsakallen» eller «Snåsamannen», er den mest kjente snåsningen i nyere tid.
Snåsa er Trøndelags nest største kommune i ustrekning. Tettstedet Snåsa er administrasjonssenteret i kommunen og har 660 innbyggere per 1. januar 2022.
| Snåsa, på sørsamisk Snåase, er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord til Overhalla og Grong, i øst til Lierne, i sør til Sverige og Verdal, og i vest til Steinkjer.
Snåsa er et kjerneområde for sørsamisk språk, og 1. januar 2008 ble kommunen, som den første i det sørsamiske området, offisielt tospråklig ved at den ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.Joralf Gjerstad, kalt «Snåsakallen» eller «Snåsamannen», er den mest kjente snåsningen i nyere tid.
Snåsa er Trøndelags nest største kommune i ustrekning. Tettstedet Snåsa er administrasjonssenteret i kommunen og har 660 innbyggere per 1. januar 2022.
== Geografi ==
Snåsa er geografisk knyttet til Innherred. Snåsavatnet renner sørvestover gjennom Byaelva og Ogna, og renner ut i Trondheimsfjorden ved Steinkjer.
Snåsa er rik på naturressurser, og utnyttelse av disse er grunnlaget for sysselsetting og bosetting. Viktige næringer er jord- og skogbruk, reindrift, trebearbeidende industri, steinindustri og torvindustri. 2,3 mill. Skog og fjell gir Snåsa noe av landets beste terreng for storvilt- og småviltjakt samt andre naturopplevelser, og med 2 000 vann gir Snåsa-området et variert tilbud til sportsfiskeinteresserte.
Flere plantearter har sitt nordligste voksested på Snåsa, som for eksempel svartor og myrkongle.
Bergsåsen har et kalkrikt jordsmonn, og det vokser derfor flere steder store populasjoner av den største og mest praktfulle av de nordiske orkideene, marisko (Cypripedium calceolus). Det er også påvist ytterligere 15 forskjellige orkidéarter i Bergsåsen. Snåsas kommunevåpen viser denne orkidéen forgylt med blå bakgrunn. Det er registrert 17 orkidéarter i hele Snåsa. Også i Finsåsmarka – vest i kommunen – er det et godt orkidéområde med rike forekomster av marisko. Orkidéen marisko ble registrert i Snåsa allerede i 1769 av biskop Johan Ernst Gunnerus. I Snåsa kalles blomsten i dagligtale for fruesko, og er en midtsommer-attraksjon som kommunens innbyggere er stolte av å kunne vise fram til besøkende. Den fremste kjenneren av plantelivet i Bergsåsen og Finsåsmarka, professor Olav Gjærevoll, brukte i en årrekke disse områdene som eksursjonsmål for botanikerstudenter på grunn av den unike floraen. Alt planteliv i Bergsåsen og alle forekomster av marisko i kommunen er fredet.
Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalparken Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Her finnes også kommunens høyeste punkt, Skjækerhatten 1138,5 meter over havet.
Snåsa ligger nær det geografiske midtpunktet i Norge.
=== Vann ===
Det er over 2 500 fiskevann i kommunen. Noen av disse er:
Andorsjøen
Snåsavatnet
Øyingen
Seisjøen
Seisjøfiskløysa
Setertjønna
=== Elver ===
Granaelva
Jørstadelva
Leiråa
Hammerelva
== Samfunn ==
Omtrent halvparten av innbyggerne bor i kommunesenteret Snåsa, som ligger ved den nordøstre enden av Snåsavatnet, den sjette største innsjøen i Norge. Andre tettsteder er Jørstad og Agle. De tre tettstedene Snåsa, Jørstad og Agle var tidligere egne skolekretser, men Agle har nå blitt slått sammen med Snåsa. Av mindre grender kan nevnes Hammer, Rendseth, Holem, Horjem, Dravland, Moum, Viosen, Berg, Nagelhus, Bomo, Mona, Belbu, Engum, Ålmo, Heimveg, Våg, Brenna, Vinje, Sandnes, Gran, Parnas, Brønstad, Mediås, Holsing, Kleiv, Gifstad, Kjenstad og Imsdalen.
Både E6 og Nordlandsbanen går gjennom kommunen. Jernbanestasjonen i Snåsa ble åpnet i 1926, og på samme tid opphørte persontrafikken med dampskip på Snåsavatnet. Grønnøra flyplass ligger på østsiden av Snåsavatnet 15 kilometer sør for Snåsa sentrum
Snåsa kommunestyre vedtok 27. mars 2014 å melde kommunen ut av Indre Namdal regionråd der kommunen har samarbeidet med Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan og Røyrvik. Administrativt er Snåsa på flere områder knyttet sørover mot Innherred. Inderøy tingrett er førsteinstansdomstol, noe som også tilsvarer det historiske fogderiet Inderøen fogderi. Religiøst er Snåsa administrativt tilknyttet Nord-Innherad prosti.
=== Politikk ===
Se også utdypende artikkel Tidligere kommunestyrevalg i Snåsa
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Næringsliv ==
Hovednæringsvei er jordbruk og skogbruk. Den industrien som er utviklet er basert på naturens egne produkter, tømmer og stein.
== Historie ==
Snåsa var del fra Sparbyggjafylki og hørte til Frostuþing.
Fra formannskapslovene av 1837 omfattet Snåsa formannskapsdistrikt også Lierne. Snåsa ble delt og Lierne skilt ut som egen, selvstendig kommune 1. januar 1874. Snåsa hadde på dette tidspunktet 2 235 innbyggere.
Snåsa var en enmannskrets ved stortingsvalg 1906–1921, og Snaasen krets omfattet valgsognene Egge, Beitstad, Namdalseid, Stod, Snåsa, Lierne, Grong, Høylandet, Overhalla og Steinkjer. Kretsens eneste representant var Ivar Aavatsmark (V).
== Kultur ==
Snåsa har et rikt kulturtilbud for både barn, ungdom og voksne. Bygda er spesielt kjent for sitt musikk- og idrettsliv, men har også aktive 4H-klubber, teaterlag, bridgeklubb, Røde Kors, jeger- og fiskeforening, Snåsa mikroflyklubb og et meget aktivt skytterlag.
Innenfor musikk kan nevnes: Snåsa orkesterforening, Snåsa janitsjar, Snåsa blandakor og Snåsa musikkorps.
Innenfor idrett er spesielt volleyball, ski, skiskyting, fotball og friidrett populære idrettsgrener. Det er også faste trimkvelder i vinterhalvåret flere steder i bygda. Snåsatråkk A/S eier og driver tråkkemaskin som kjører opp lysløyper og mange kilometer med trimløyper rundt omkring i bygda på vinterstid. Alpinbakke finnes i nabokommunen Grong, og bakken ligger på Bjørgan ca. 20 km fra Snåsa sentrum.
== Ord og våpen ==
Snåsningene snakker nordtrønderdialekt, og bruker i som personlig pronomen første person éntall.
Navnet Snåsa kommer trolig fra uttrykket «snos» som betyr framspringende berg. Det er grunn til å tro at dette viser til Bergsåsens karakteristiske profil. Alternativt kan det også være Andorfjellet, som på avstand er enda mer fremtredende enn Bergsåsen.
=== Severdigheter ===
Saemien Sijte. Den sørsamiske kulturens område strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør.
Snåsa kirke er en vakker steinkirke der de eldste delene er fra det 13. århundre.
Megard kirkested. I forbindelse med denne ligger en vannkilde som er signet til Kong Olav den hellige. Vannet fra kilden skal ifølge mytene ha hatt helbredende virkning.
Snåsa bygdemuseum ligger i Viosen nær Snåsa sentrum.
Husmannsplassen Sandmoen er fredet og tilrettelagt som museum.
Bergsåsen naturreservat er en markert kalkrygg som ligger sentralt i Snåsa. Det er laget en natursti i området. Området har flere kulturminner, men er mest kjent for sin store og mangfoldige flora.
Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ble etablert i 2004 og inkluderer den tidligere Gressåmoen nasjonalpark. Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalpark.
Fjellgårdene Gaundalen, Gjefsjøen, Holden og Gressåmoen er fremdeles i drift, men Gressåmoen og Holden ikke har fast bosetting.
Finsås har botaniske severdigheter og et skogmuseum.
17. mai-steinen på Lysthusberget.
== Kjente snåsninger ==
Bernt Julius Muus (1832–1900), prest og grunnlegger av St. Olaf College i Minnesota i 1874.
Arne Sandnes (1924–2016), tidligere ordfører i Snåsa og fylkesordfører i Nord-Trøndelag.
Jørn Sandnes (1926–2007), professor i historie, rektor ved Universitetet i Trondheim
Ella Holm Bull (1929–2006), sørsamisk språkpioner, filolog og lærer ved Sameskolen.
Joralf Gjerstad (1926–2021), Snåsamannen
Arthur Svensson (1930-2008), fagforeningsleder, formann i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund
Odd E. Havik (1944-2022), professor i klinisk psykologi ved UiB
Svein Strugstad (1949–), musiker og journalist.
Jon Åge Tyldum (1968–), skiskytter med to sammenlagtseire i verdenscupen (1992 og 1995).
Bent Sæther (1969–), bassist og vokalist i bandet Motorpsycho.
Anders Eide (1971–), skiløper.
Lorents Ola Aasvold (1988–), syklist.
Maja Kristine Jåma (f 1993), sametingspolitiker
== Referanser ==
== Litteratur ==
Svend Busk Brun : Om Sneaasen, 1817.
Nikolai Kjenstad : Snåsamålet. 1993.
Kumur, årsskrift for Snåsa historielag. 1980–
Bernt Julius Muus : Jens Rynnings æt. 1894.
Jørn Sandnes og Gunnar Skavlan: Snåsaboka. 4 bind. 1956–1962.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Snåsa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Snåsa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Snåsa i Store norske leksikon
(no) Snåsa - Kommunefakta/Statistisk sentralbyrå
(no) Turistinformasjon fra Snåsa kommune
(no) Opplev Snåsafjella - Snåsa fjellstyre
(no) Nyheter om Snåsa fra Trønder-Avisa | | altkart = NO 5041 Snåsa.svg | 1,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stj%C3%B8rdal | 2023-02-04 | Stjørdal | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stjørdal'] | Stjørdal (sørsamisk: Skïerde/Sjïeredaelie) er en kommune i Trøndelag fylke. Stjørdal er et av de brede elvedalførene ved Trondheimsfjorden. Stjørdal har rundt 24 000 innbyggere og er Trøndelags nest mest folkerike kommune etter Trondheim. Kommunesenteret Stjørdalshalsen vedtok bystatus i 1997.
Stjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal er et trafikknutepunkt, hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes ligger i Stjørdal og er regional hovedflyplass. Det er tre mil til Trondheim, omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. Storlien rett over grensen i Sverige ligger en time unna.
Stjørdal er et sentrum for varehandel og transport. Olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling og informasjonsteknologi er noen andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen i Stjørdal. Nord universitet har studiested for trafikkfag og økonomisk-administrative fag på Tangen. Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og Værnes garnison. Stjørdal er også et fruktbart jord- og skogbruksdistrikt.
Kommunen har fornminner tilbake til steinalderen; det finnes flere helleristningsfelt. Værnes var et viktig høvdingsete i Trøndelag i førkristen tid. Den over 800 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. Steinvikholm slott og Hegra festning er også viktige historiske minnesmerker. Mange utenlandske turister besøker også Hell stasjon med «Gods-Expedition». Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner. Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag.
| Stjørdal (sørsamisk: Skïerde/Sjïeredaelie) er en kommune i Trøndelag fylke. Stjørdal er et av de brede elvedalførene ved Trondheimsfjorden. Stjørdal har rundt 24 000 innbyggere og er Trøndelags nest mest folkerike kommune etter Trondheim. Kommunesenteret Stjørdalshalsen vedtok bystatus i 1997.
Stjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal er et trafikknutepunkt, hvor Europavei 14 tar av fra Europavei 6, Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell, Fylkesvei 705 går fra Stjørdal til Selbu, Tydal og Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes ligger i Stjørdal og er regional hovedflyplass. Det er tre mil til Trondheim, omtrent en halvtime med bil, buss eller tog. Storlien rett over grensen i Sverige ligger en time unna.
Stjørdal er et sentrum for varehandel og transport. Olje- og gassteknologi, energi- og miljøteknologi, mekanisk produktutvikling og informasjonsteknologi er noen andre viktige bransjer i Stjørdals næringsliv. Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger på Tangen i Stjørdal. Nord universitet har studiested for trafikkfag og økonomisk-administrative fag på Tangen. Det er både sivil og militær aktivitet knyttet til Trondheim lufthavn, Værnes og Værnes garnison. Stjørdal er også et fruktbart jord- og skogbruksdistrikt.
Kommunen har fornminner tilbake til steinalderen; det finnes flere helleristningsfelt. Værnes var et viktig høvdingsete i Trøndelag i førkristen tid. Den over 800 år gamle Værnes kirke er Norges eldste bygning som fremdeles er i bruk. Steinvikholm slott og Hegra festning er også viktige historiske minnesmerker. Mange utenlandske turister besøker også Hell stasjon med «Gods-Expedition». Laksefisket i Stjørdalselva har lange tradisjoner. Fra Forbordsfjellet er det milevis utsikt i alle retninger utover Trøndelag.
== Navn ==
Navnet Stjørdal kommer av Stjóri eller Stjóra, som er eldre navn på Stjørdalselva. Dette kan være norrønt for «styre» eller «styreredskap». Dette kan bety at dalens form minte om en åre. Navnet kan i tilfelle forklares som «dalen som styrer elva ut i fjorden».Stjørdal er nevnt i skriftlige kilder før svartedauden som Stjoradal, der innbyggerne omtales som stjørdølir. I dansketiden ble skrivemåten forvansket, og etter hvert ble Størdalen og Stjørdalen enerådende. Fra 1880-årene var Stjørdalen dominerende. Samtidig med delingen av Nedre Stjørdalen herred i 1902 ble navnet av kongen i statsråd endret fra bestemt til ubestemt form, Stjørdal, til protester fra lokalbefolkningen. Herredsstyret søkte senere om å endre navnet til Stjørdalen, men fikk avslag. Et mindretall i herredsstyret ønsket Værnes som herredsnavn.Den bestemte formen er bevart i dialektuttalen av navnet: Sjørdarn.
På sørsamisk heter kommunen Skierde.
== Geografi ==
Kommunen består grovt sett av den nedre delen av distriktet og dalføret Stjørdalen, i tillegg til Skatvalslandet, som naturgeografisk sett ikke hører til dalføret. Stjørdal grenser i vest til Malvik, som ligger mellom Stjørdal og Trondheim, i sør til Selbu, i øst til Meråker, og i nord til Levanger og i sjøen i nordvest til Frosta. Stjørdal kommune deles inn i sognene Stjørdal (tidligere Værnes), Skatval, Lånke og Hegra. Disse sammenfaller også grovt sett med delområdene som kommunen deles inn i for statistiske formål. Kommunen omslutter to enklaver av Malvik kommune, Jøsåsgårdene.
Kommunen rommer deler av naturvernområdene Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Øvre Forra naturreservat. Kommunen består av 45 % myr og fjell, 40 % produktiv skog, 10 % dyrket mark, 3 % bygge- og trafikkareal og 2 % vann. 2 % (19 km²) av arealet ligger minst 5 km unna tyngre tekniske inngrep, og ca. 6,5 % (60 km²) er vernet.En femtedel av arealet ligger under 150 meter over havet. I nord og sør når åsene opp i 600 moh., på grensen mot Meråker i øst når fjelltoppene opp i vel 900 moh., og i sørøst helt opp 1 171 moh. med kommunens høyeste fjell, Storskarven.Flertallet av innbyggerne bor allikevel på Stjørdalshalsen. Tettstedet kalles ofte bare Stjørdal eller Halsen, herav det opprinnelige innbyggernavnet «halsbygg». Stjørdalshalsen ligger der hvor Stjørdalen møter Stjørdalsfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. I Stjørdalsfjorden har både Gråelva og Stjørdalselva sine utløp, og det er nettopp plasseringen mellom disse to elveløpene som har gitt stedet navnet Halsen. Stjørdalselvas utløp har senere blitt omlagt med et kunstig utløp gjennom Langøras sørlige parti. Det gamle elveløpet sperres av flystripen i sør, og sammen med Langøras nordlige parti utgjør dette i dag våtmarksområdet Halsøen, et grunt mudderområde med rikt fugleliv.
Samtidig med innføringen av bystatus i 1997, bestemte kommunestyret at tettstedets navn skulle være Stjørdal, skjønt det opprinnelige navnet fortsatt brukes av mange for å skille tettstedet fra kommunen.
=== Geologi ===
Stjørdal inngår i Trondheimsfeltet, en geologisk provins av kambrosilurske og sterkt omdannede skyvedekker av havbunnsskorpe som ble foldet opp og lagt over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefolding for om lag 420 millioner år siden. Det nederste (eldste) og østre dekket (Meråkerdekket) karakteriseres av kaledonske bergarter som ble betydelig omdannet under fjellfoldingen. Dekkene fortsetter inn via Meråker og videre inn i Sverige med større innslag av skifer og sandstein, inntil det finnosvekiske grunnfjellet overtar.
Grunnforholdene og bergartene i kommunen er svært sammensatte, og aller mest variert på Skatval. Mye av berggrunnen består av fyllitt, som i lavlandet for det meste er dekket av leire og sand. Stjørdalelvas ulike løp gjennom tidene har gjort at grunnforholdene på Stjørdalshalsen og langs ved elva opp gjennom Hegra er mer ensartet enn andre steder i kommunen. Elva har skåret seg ned i løsmassene og dannet leirterrasser og sandmoer.
Det er flere felter med kvikkleire i kommunen. De aller mest utsatte områdene finner man i Skjelstadmark, hvor flere store leirskred har formet landskapet i store deler av bygda. Det siste store skredet gikk i 1962. Det finnes felter med kvikkleire i andre deler av kommunen også, men disse utgjør ikke noen større trussel med tanke på skredsikkerhet.
=== Klima ===
De indre strøkene av kommunen er skjermet av fjell, og har innlandsklima med moderat nedbør og kalde vintre, mens ytre strøk er påvirket av Norskehavet, og har kystklima. Fosenhalvøyas høydedrag skjermer imidlertid lavere strøk lengre øst, og Trondheimsfjorden demper både vinterkulde og sommervarme.Kommunen har to målestasjoner for både temperatur og nedbør: Værnes og Kvithammer. Disse ligger henholdsvis sør og nord for Stjørdalshalsen, og henholdsvis 12 og 40 meter over havet. Gjennomsnittet av målinger foretatt 1961–1990 viser at det er liten forskjell på de to målestasjonene, både hva angår temperatur og nedbør. Gjennomsnittstemperaturen ved begge målestasjoner var 5,0 °C, mens gjennomsnittlig årsnedbør lå på 892 mm på Værnes og 900 mm på Kvithamar.
== Samfunn ==
Kommunen består av kommunesenteret og tettstedet Stjørdalshalsen, samt bygdene Skatval, Lånke og Hegra. I tillegg kommer Skjelstadmark og mindre steder som Hell, Langstein, Vassbygda, Flora, Sona og Forradal. Stjørdal har høy grad av dagpendling fra Steinkjer i nord til Trondheim i sør. Kommunen er sentrum for administrasjonen i Værnesregionen, som dessuten omfatter Frosta, Meråker, Malvik, Tydal, Selbu. Kommunen er også en del av det interkommunale samarbeidet Trondheimsregionen.
I 2017 var 82 % av kommunens befolkning medlemmer av Den norske kirke, mens 6,8 % var medlemmer av andre trossamfunn. Andelen barn som ble døpt i Den norske kirke var 71,6 %. Både oppslutningen om Den norske kirke og andelen døpte i kirken var godt over landsgjennomsnittet. Stjørdal (Værnes), Skatval, Lånke, Elvran, Skjelstadmark, Flora og Hegra danner egne kirkesogn. De tilhører Stjørdal prosti og Nidaros bispedømme. Tidlig på 1800-tallet fikk haugianismen mange tilhengere i Stjørdal. Stjørdal regnes fortsatt til kjerneområdene for vekkelseskristendom i Nord-Trøndelag. Misjonsorganisasjonene eier i fellesskap et moderne bedehus på Stjørdalshalsen. Det finnes også en menighet innen Misjonskirken, etablert i 1936, med nærmere 400 medlemmer. Det største ikke-kristne trossamfunnet er Stjørdal islamske kultursenter med 556 tilskuddsberettigede medlemmer i 2018. Human-Etisk Forbund er organisert med et eget lokallag. Medlemmer av trossamfunn som ikke er organisert i kommunen, er gjerne knyttet til forsamlinger og institusjoner i Trondheim.
I domstolene dekkes Stjørdal kommune av Inntrøndelag tingrett i Frostating lagdømme, som har kontorsted i henholdsvis Steinkjer og Trondheim, etter at Stjør- og Verdal tingrett og Inderøy tingrett ble slått sammen i 2011. Stjørdal lensmannskontor er landets største lensmannskontor.
=== Demografi ===
Stjørdal er Nord-Trøndelags største kommune i innbyggertall siden den gikk forbi Steinkjer i 2008, og Stjørdalshalsen har vært det største tettstedet siden 2019. Stjørdal har hatt sterk tilvekst de siste tyve årene, og dette må nok ses i sammenheng med at Stjørdal ligger kun omtrent tre mil, eller en halvtime med bil, buss eller tog, unna Trondheim, og mange flytter derfor ut til Stjørdal for å bo og pendler inn til Trondheim. I tillegg har Stjørdal tilvekst i form av flyplassen og som et trafikknutepunkt for sitt område i Trøndelag og store deler av kommunene i umiddelbar nærhet.
Stjørdal har en forholdsvis ung befolkning, men gjennomsnittsalderen er økende. I 2019 var 22,7 % av befolkningen under 18 år, og 15,9 % var 67 år eller eldre. 4,2 % var 80 år eller eldre.De tre hovedalternativene i Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivninger i 2019 tilsier at Stjørdal vil ha mellom 28 300 og 31 600 innbyggere i 2040. Andelen av befolkningen som er 67 år eller eldre, vil være økt til rundt 22 %.Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 9,2 % av Stjørdals befolkning i 2019. De mest tallrike innvandrergruppene var somaliere, polakker, syrere, thaier, eritreere og litauere. Fra Vest-Europa var det flest svensker og tyskere.Av kommunens 22 379 innbyggere bor 14 959 i tettbebyggelse (
66.8 prosent), og 7 373 i spredtbygde strøk (
47 bor på ukjent sted).
Det er en klar overvekt av eneboliger; 68,1 % av boligene i kommunen i 2018. 20,3 % av befolkningen bodde i tomannsboliger, rekkehus eller kjedehus, mens 9 % bodde i blokker eller bygårder. 14,3 % av kommunens befolkning bodde på gårdsbruk i 2018.Stjørdal kommune har følgende tettsteder: Stjørdalshalsen (med 13 378 innbyggere), Hegra (980), Skatval (959), og Prestmoen (372) (per 1. januar 2022).
=== Samferdsel ===
Stjørdal er et trafikknutepunkt i Midt-Norge, ettersom både Europavei 6 og Europavei 14 samt Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes ved Hell stasjon. Stjørdalshalsen betjenes av Stjørdal stasjon på Nordlandsbanen. Det er flere veiprosjekter under planlegging eller utbygging i kommunen, deriblant firefelts Europavei 6 både nord og sør for Stjørdalshalsen. 4,4 km lange Gevingåsen tunnel ble åpnet i 2011, og den reduserte reisetiden for tog mellom Nord-Trøndelag og Trondheim med 4–5 minutter. Nesten parallelt med Gevingåsen tunnel går den 3,9 km lange veitunnelen Helltunnelen, som ble åpnet i 1995.
Trondheim lufthavn, Værnes i Stjørdal er landsdelens hovedflyplass og siden 2006 landets fjerde mest trafikkerte flyplass. De første tre permanente flyene ble stasjonert på Værnes i 1919, men den virkelige utviklingen til dagens flyplass kom med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Dagens to terminaler ble åpnet i henholdsvis 1982 og 1994. Flyplassen har et eget stoppested på Nordlandsbanen.
I nærheten av næringsarealene på Sutterø ved Stjørdalshalsen ligger Stjørdal havn, som driftes av Trondheim Havn. Selskapet har foreslått å bygge en terminal for lossing mellom sjø-, vei- og jernbanetransport ved Hell, og omgjøre Stjørdal havn til et rekreasjonsområde, men andre lokaliseringer er også foreslått.
=== Skole og helse ===
Nord universitet har en avdeling på Stjørdal, med studier i trafikkpedagogikk (tidligere Statens trafikklærerskole) og vernepleie (nytt fra januar 2011). Samlokalisert med Trondheim lufthavn, Værnes finnes Heimevernets hovedbase for Trøndelag, tidligere Luftforsvarets Skolesenter Værnes (LFS) og Værnes Flystasjon. Heimevernets utdanningssenter Værnes (HVUV) lå tidligere på Værnes, men ble nedlagt i 2008.På Stjørdalshalsen ligger Ole Vig videregående skole, en av Nord-Trøndelags største skoler, med over 1 200 elever. Blå Kors driver privatskolen Aglo videregående skole på Skatval, hvor man også finner den private grunnskolen Fagerhaug kristne skole. Offentlige grunnskoler i kommunen er Elvran skole, Flormo skole, Forradal skole, Fosslia skole, Halsen skole, Halsen ungdomsskole, Haraldreina skole, Hegra barneskole, Hegra ungdomsskole, Kvislabakken skole, Lånke skole, Skatval skole, Skjelstadmark skole og Stokkan ungdomsskole. Målt i grunnskolepoeng har resultatene i grunnskolen blitt forbedret fra 2008 til 2009, og om lag 99 % av elevene begynner på videregående opplæring samme år som de fullfører grunnskolen. Kommunen har full barnehagedekning. I 2011 hadde 24,6 % av kommunens innbyggere universitets- eller høyskoleutdannelse, mot 19,3 % i Trøndelag og 29 % i Norge som helhet.Administrasjonen i Helse Midt-Norge har tilhold i kommunen. Kommunen huser dessuten et distriktsmedisinsk senter (DMS), flere helsestasjoner tilknyttet kommunehelsetjenesten, samt flere legekontor tilknyttet fastlegeordningen. Nærmeste sykehus er St. Olavs hospital i Trondheim og Sykehuset Levanger. Stjørdal har også sykehjem og flere aldershjem. I helse- og omsorgssektoren har eneromsdekningen forholdt seg stabil på om lag 91 % i årene 2008–2009, men her er det varslet flere dobbeltrom. Fritt brukervalg innen omsorgstjenester ble vedtatt i 2010.Stjørdal er en foregangskommune innen utvikling og kommunal bruk av velferdsteknologi, og har inntatt en regional (interkommunal) lederrolle for å koordinere arbeidet med disse tilbudene til eldre og pleietrengende som alternativ til institusjonsplass.
=== Politikk ===
Kommunen er styrt etter formannskapsmodellen. Ordfører i kommunen siden mai 2022 er Eli Arnstad fra Senterpartiet, mens varaordfører siden oktober 2011 er Ole Hermod Sandvik fra Høyre. Sentrum–høyrepartiene har hatt flertall i kommunestyret siden 1999; siden 2017 har Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne hatt et politisk samarbeid i de kommunale organene.Store investeringer knyttet til befolkningsveksten gir kommunen høye kapitalkostnader. Kommunen har også «valgt en desentralisert struktur for sitt tjenestetilbud,» noe statens inntektssystem for kommunene ikke kompenserer for. Mens kommunens frie inntekter ligger under landsgjennomsnittet, er graden av langsiktig gjeld relativt stabil. Kommunen stod på ROBEK-listen i periodene 2006–2007 og 2008–2009, men har siden hatt budsjettbalanse.Kommunen har ingen eiendomsskatt på bolig- eller næringseiendom.
Kommunestyrevalget 2019
=== Media ===
Stjørdalens Blad ble etablert i 1892. Den gis ut i Stjørdal, og dekker kommunene Stjørdal, Malvik og Meråker. Avisen var først et radikalt Venstre-organ, senere mer orientert mot Arbeiderpartiet, men er i dag erklært partipolitisk uavhengig. Avisen har en husstandsdekning på 56,2 % i kommunen.Stjørdals-Nytt ble etablert i 1984. Den distribueres gratis til alle husstander i Stjørdal, Meråker, Åsen, Frosta, Malvik, Selbu og Tydal. Avisens forløper var det borgerlige organet Stjørdalingen, som utkom fra 1924 til 1985.
Adresseavisen i Trondheim har en husstandsdekning på 35,5 % i Stjørdal. Trønder-Avisa har også en viss spredning.
Nea Radio og Radio Trøndelag har avdelinger i Stjørdal. I 1980- og 1990-årene ble det drevet nærradio og lokalt fjernsyn i Stjørdal.
== Næringsliv ==
Kommunen har siden 1960-årene vokst frem til et betydelig industri- og servicesentrum i regionen med kjøpesentre, maskinindustri, produksjon av mineralske produkter, plastvareindustri og næringsmiddelindustri. Det er over 2 000 bedrifter og næringsdrivende i Stjørdal som sysselsetter vel 8 000 arbeidstagere. Kommunen selv har 1 250 årsverk og 1 600 ansatte. 74,2 % av sysselsettingen er i privat sektor, og den registrerte arbeidsledigheten er på 2,7 %. Ifølge NHO skyldes mye av dette ringvirkninger av aktiviteten på Værnes. I 2015 dagpendlet 19,8 % av kommunens sysselsatte til Trondheim.I 2009 var 17,6 % av arbeidsplassene i kommunen knyttet til industri eller oljenæring, betydelig over landsgjennomsnittet. I 2004 hadde verkstedindustrien nesten halvparten av industriens sysselsatte i kommunen, og viktige bedrifter innen bransjen inkluderer blant andre Glen Dimplex Nordic og Microplast. 18 % i industrien var sysselsatt i produksjon av mineralske produkter, med for eksempel Norsk Leca og Glava, mens 17 % var sysselsatt i gummi- og plastvareindustri som Norplasta.Konsentrasjonen av industribedrifter på Sutterø skyldes den forhenværende teglprodusenten Tangen bruk, som i sin tid var kommunens dominerende industriarbeidsplass. På Tangen ved Sutterø ligger også Equinors driftsadministrasjon for region midt, som inkluderer feltene Åsgard, Mikkel, Heidrun, Kristin og Njord. Driftsadministrasjonen ble vedtatt lagt til Stjørdal av Stortinget i 1988; «Stjørdal og Kristiansund fikk dermed opprettet driftsorganisasjoner samtidig og utviklet seg parallelt som oljebyer.» I 2022 hadde Equinor 600–700 ansatte i Stjørdal.Stjørdal kommune er også et betydelig jordbruksdistrikt med omfattende korn- og potetdyrking, i likhet med andre flatbygder ved Trondheimsfjorden, men jordbruket er ikke begrenset til de sjønære områdene. Det finnes også et betydelig storfe- og hønsehold. Stjørdal er også en av fylkets største skogbrukskommuner; i 2004 hadde man en årlig avvirkning på 40 700 m³. Sysselsettingen i jord- og skogbruket er på 3,5 %, litt over landsgjennomsnittet.Det mest varierte utvalget av butikker finnes i kjøpesentre som Torgkvartalet i sentrum og Hellsenteret på Sandfærhus, mens flere bygnings- og interiørforretninger er samlet i Sjøsiden kjøpesenter på Sutterø. Kommunens eldste kjøpesenter er Domus i Kjøpmannsgata.
Reiselivsbransjen har vært i stadig vekst i kommunen, og i dag har Stjørdal en betydelig del av fylkets samlede overnattingskapasitet. Sysselsettingen i hotell- og restaurantbransjen ligger også en del over landsgjennomsnittet. Scandic Hell Hotel på Sandfærhus er et av landets største konferansehoteller utenfor Oslo. Andre hoteller inkluderer Quality Hotel Airport Værnes i sentrum og Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport på flyplassen.
Handelsstanden og industrien er organisert i Stjørdal Næringsforum.
== Historie ==
Helleristninger og arkeologiske funn tyder på at det har vært menneskelig bosetning i Stjørdal fra et tidlig stadium. Særlig er helleristningene i Hegra velkjente, men det finnes helleristningsfelt fra steinalderen i alle de fire kommunedelene, Stjørdal, Lånke, Hegra, og Skatval. Maktsentrene i dalføret ser ut til å ha etablert i jernalderen, og Værnes gård ble sentrum for det uttrønderske fylket Stiordølafylki, hvor Stjørdalen, Neadalen og Klæbu inngikk. I den forbindelse ble også Værnes kirke anlagt her.
Sigurd Håkonsson Ladejarl var kommet over fra Lade til Oglo, det daværende navnet på Skatval, på gjestebud i november 962. Huset ble så omringet av Eirikssønnenes menn, som så satte fyr på lokalet, og Sigurd brant inne. Det er omdiskutert hvorvidt ladejarlen brant inne på Fløan eller Auran. Det er ikke foretatt noen arkeologiske undersøkelser som kan bevise hvor jarlen ble innebrent.
Byggingen av Steinvikholm slott ble tidligst påbegynt sommeren 1524, og det hersker temmelig stor enighet om at slottet stod ferdig i 1532. I samtiden var slottet den sterkeste befestningen i landet, og det er det største byggverket oppført i norsk middelalder. Slottet var både et forsvarsverk og fast bosted for byggherren, erkebiskop Olav Engelbrektsson, og det fungerte som den katolske kirkens siste skanse i Norge før erkebiskopen ble tvunget i landflyktighet ved reformasjonen i 1537. I perioden 1532–1556 bodde også lensherren fast på Steinvikholm, og Trondhjems len bar da navnet Steinvikholm len. Aktiviteten opphørte i 1575, og slottet forfalt. Slottet er senere utgravd og delvis rekonstruert.
=== Skibreder ===
Fra middelalderen var det historiske Stjórdœlafylki inndelt i 8 skibreder:
Ogló
Varnes
Hof
Hegrinar
Eyja
Lexudal
Selabú
Þýðdal
=== Prestegjeldet og tinglag ===
Fra slutten av 1500-tallet og utover til 1700 var Stjørdalen delt i tre tinglag:
Arnstad tinglag, ble dannet av Aglo og Værnes skibreder.
Bøstad tinglag, ble dannet av Hovs og Hegrinar skibreder.
Rødde tinglag, bla dannet av Leksar og Øyar skibreder.
=== Delingen av Trondhjems amt ===
Det store Trondhjems amt ble i 1804 delt i Søndre og Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Som et opprinnelig uttrøndersk fylke skulle Stjørdal ha tilfalt Søndre Trondhjems amt, men kong Frederik VI flyttet grensen syd for Stjørdal for å skape en jevnere befolkningsmessig fordeling amtene imellom. Senere har Stjørdal i økende grad blitt omtalt som en del av Inntrøndelag, eller innant'e trønder.
Fremveksten av småbyen på Stjørdalshalsen skjøt fart på 1800-tallet. Hjørnesteinsbedriften på stedet kom til å bli teglverket Tangen bruk, som fikk sin glanstid ved flyttingen til Tangen i 1824. Bedriften drev også med tømmerfløting og pottemaking, og keramikk og andre produkter ble spredt helt til Nordland og Jämtland. Tangen bruk ble først nedlagt i 1960-årene. Løken-familien etablerte flere industriforetak i Stjørdal, hvorav brenneriet på By var det største. Her ble det primært produsert potetbrennevin. Stjørdal hadde aldri kjøpstadsrettigheter, og man fikk derfor ikke et borgerskap av handels- og embedsmenn på samme måte som i Trondheim eller Levanger. Bortsett fra en handelsstand av begrenset størrelse, forble Stjørdal i all hovedsak et bonde-, arbeider- og håndverkersamfunn.
Ved innføringen av formannskapslovene i 1837 ble Stjørdalens formannskapsdistrikt, som bestod av dagens Stjørdal og Meråker kommuner, opprettet. Formannskapsdistriktet ble i 1850 delt i Nedre og Øvre Stjørdal formannskapsdistrikt. Stjørdalen hadde ved delingen 11 643 innbyggere, hvorav 6 543 ble boende i Nedre Stjørdal. I 1874 ble Øvre Stjørdal delt i Hegra og Meråker herreder. Den militære tilstedeværelsen på Værnes fra 1887 var en viktig betingelse for kommunens vekst på 1900-tallet. I 1902 ble Nedre Stjørdal delt i Lånke, Skatval og Stjørdal herreder.
Hegra festning ble anlagt med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter unionsoppløsningen i 1905. I april og mai 1940 kjempet 284 norske soldater og én kvinne, «Lotta fra Hegra», Anne Margrethe Strømsheim, under major Hans Reidar Holtermanns kommando mot de tyske okkupantene i 23 døgn. De norske styrkene overgav seg som de siste i Sør-Norge.
Synet på Stjørdal som et vekstsentrum i regionen ble avgjørende da Stjørdal, Lånke, Hegra og Skatval ble slått sammen til storkommunen Stjørdal ved nyttår 1962.
== Kultur ==
Kimen Kulturhus åpnet i 2015. Kulturhuset inneholder blant annet landets første kirkerom i sitt slag, Stjørdal kirke.Kommunen har fleridrettslagene Flora, Forra, Hegra, Nybrott, Dalebrand, Fram, Lånke, Remyra, Skjelstadmark, Stjørdals-Blink og Tangmoen. Av disse er Stjørdals-Blink størst, og dets herrelag i fotball spiller pr 2020 i 3. divisjon fotball for menn. De største idrettsanleggene er Stjørdalshallen fra 2012, stadionet Øverlands Minde, Nye Blinkbanen og Lånkebanen.
Til kommunens mest besøkte attraksjoner regnes oftest Steinvikholm slott, Hegra festning, Værnes kirke og Hell stasjon. På Steinvikholm har midnattsoperaen «Olav Engelbrektsson» blitt spilt av Opera Trøndelag siden 1993. Blues in Hell har blitt arrangert siden 1992. Friluftsmuseet Stjørdal museum Værnes omfatter Værnes gamle prestegård og flere andre bygg.
Landbruksmessa Agrisjå arrangeres hvert tredje år. Stjørdals tusenårssted er torget, sentralt beliggende mellom Kjøpmannsgata og Torgkvartalet på Stjørdalshalsen.
=== Kommunevåpen ===
Stjørdals kommunevåpen fra 1983 er basert på et motiv fra det gamle Stjordølafylkets segl, som er dokumentert brukt i «hyldningsbrevet», utstedt på Båhus slott i 1344, og sannsynligvis brukt frem til reformasjonen. Seglet viste helgenen Margareta av Antiokia med en korsstav som dreper en linnorm, et symbol på djevelen. Værnes kirke ble sannsynligvis viet til henne som helgen. Motivet hadde også blitt gjenskapt i et moderne segl som Henrik Mathiesen utarbeidet, og som ble vedtatt av formannskapet i kommunen den 1. februar 1898.Riksarkivets heraldiker Hallvard Trætteberg mente at det ikke skulle være menneskeskikkelser i et kommunevåpen, et område hvor praksisen har vært inkonsekvent. Han foreslo derfor enten en hvit korsstav på rød bunn, eller en hvit linnorm på rødt som motiv. Kommunen trodde også at korsstaven allerede var i bruk. Trættebergs bearbeidede forslag om linnormen ble vedtatt i kommunestyret den 29. september 1983 og godkjent i statsråd den 25. november samme år. Andre ideer til motiver som var fremme, var en såmann (Ole Vig), et ølkrus på rød bunn, som et symbol på stjørdalsølet eller helleristninger.
=== Dialekt ===
Stjørdalsdialekten tilhører de inntrønderske dialektenes sørlige gruppe, som tradisjonelt har hatt full utjevning i likevektsord som viktigste kjennetegn. Dette er særlig tydelig i verb: vårrå ([vɔrrɔ], «være»), låvvå ([lɔvvɔ], «love»), våttå ([vɔttɔ], «vite») og gråvvå ([grɔvvɔ], «grave»). I andre verb forekommer apokope. Det er apokope i svake hankjønnsord med overvekt, for eksempel oks ([uks], «okse»), bakk ([bakk], «bakke»), ung ([uŋ], «unge») og stælp ([stæɽp], «stolpe»). I dialekter nord for Verdal ender disse ordene på i, og i bygdene vest og sør for Stjørdal den mer typiske e. I tradisjonelt bøyningsmønster i stjørdalsdialekten har de nevnte substantivene fått i-en tilbake i bestemt form entall, for eksempel oksin ([uksiɲ], «oksen») og ungin ([uŋiɲ], «ungen»). I svake hunkjønnsord med overvekt har dialekten bare tilsvarende utjevning med u, som i stuggu («stue»), mens dialekter nordenfor har både u og o. Palatalisering forekommer kun i trykksterke stavelser.
Tradisjonelt har man i dialekten hatt én vokallyd mer enn i normert norsk, en såkalt dyp ø (œ), en mellomlyd mellom æ og ø. Det fantes meningsforskjeller, slik som sjæl («å skille») og sjœl («å skylle»). At denne lyden har falt bort hos de fleste dialektbrukerne, har beviselig skjedd etter 1920, og begynte trolig i Hegra og Meråker. I Stjørdal fikk lyden et sammenfall med æ, mens den i dialektene nordenfor fikk det med ø. Noen dialektbrukere vil derfor holde fast på uttalen av «smør» som smœr, de som er påvirket av lydendringen som smær, mens de som er påvirket en mer skriftrett uttale, som smør. Dialekten har også hatt cirkumflekstonelag, eller totoppet stavelse, og har derfor hatt en meningsforskjell mellom eksempelvis sup («sup») og sûp («suppe»).Det finnes rester av dativ i stjørdalsdialekten, men de blir sjeldnere. Allerede i 1970-årene merket språkforskerne seg en klar tilbakegang over få generasjoner. Dativ var helst bevart i substantiver styrt av preposisjoner, slik som i skoja («i skogen»), på låfti («på loftet») og på gålom («på gårdene»), og ved indirekte objekt, som i æ ga mat åt guta («jeg gav mat til gutten»). Substantiver i bestemt entall, i dativ, ender på -a i hankjønn, -n i hunkjønn og -i i intetkjønn. Intetkjønnsordene går også fra tostavelsestone til enstavelsestone (som fra «loven» til «låven»). Substantiver i bestemt flertall, i dativ, ender på -om. Det finnes også rester av dativ, akkusativ og genitiv i faste uttrykk.
Vanlige spørreord i stjørdalsdialekten er kæm (hvem), ka (hva), hænn (hvor), kålles (hvordan) og kåffer (hvorfor).
Innflytting og generell regionalisering av dialektene gjør at talemålet i Stjørdal blir mindre særpreget og får en enklere grammatikk.
I stjørdalsdialekten uttales ikke kommunenavnet bokstavrett, men nærmere bestemt som «Sjørdarn» ([ʃøɖa:ɳ]), og utelater dermed t-en. En innbygger kalles en «stjørdaling», og uttales også uten t på dialekt. Dette innbyggernavnet er også det vanligste for Stjørdalshalsen, hvor den opprinnelige formen er «halsbygg» ([hæʃbygg]). De ulike bygdene i kommunen har egne innbyggernavn med endelsen -bygg ([bøgg]) eller -ing ([iŋ]): «skatvalsbygg», «lånkbygg», «hegrasbygg», «skjelstadmarking» og flere. Formen «skatvaling» er også i bruk, men den normerte formen er «skatvalsbygg».
== Vennskapsbyer ==
Stjørdal har hatt ulike former for vennskapssamarbeid med følgende byer og kommuner:
Danmark: Broby (1984–2006)
Finland: Karstula (1984–ukjent)
Guatemala: Panajachel (2010–2013)
Sverige: Ragunda (1984–)
Thailand: Bangkok (2009–)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993759-0-8.
Bull, Ida (2005). Trøndelags historie. 3 bind. Trondheim: Tapir akademisk forlag. ISBN 82-519-2000-0.
Christophersen, Egil (1993–1995). Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. 2 bind. Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993028-0-3.
Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Dybdahl, Audun (1979). Stjørdalen gjennom bølgedalen. Bosetningsmessige og økonomiske forhold i Stjørdalsbygdene ca. 1200–1660. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-01928-4.
Foss, Thorbjørn (1988). Stjørdalen. Skildring. Midt-Norge forlag. ISBN 82-7358-010-5.
Hovd, Rune (2000). Værnes. Fra høvdingsete til storflyplass. Utgitt av Værnes flystasjon i samarbeid med Forsvarets pensjonistforening Værnes og Stjørdal historielag. Stjørdal. ISBN 82-995464-0-0.
Leirfall, Jon (1968–1972). Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. 3 bind. Stjørdal og Meråker kommuner.
Løkken, Hans Olav (2002–2021). Stjørdalens krønike. 21 bind. Trondheim. ISBN 978-82-93149-00-2.
Pettersson, Kjell Erik (1999). Sånn va de! En fotodokumentasjon fra Stjørdalen gjennom 150 år. Stjørdal historielag. ISBN 82-995244-0-7.
Pettersson, Kjell Erik (2001). Sånn va de å! Bilder fra et århundre. Stjørdal historielag. ISBN 82-995244-1-5.
Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år. Stjørdal kommune. ISBN 82-991614-0-1.
Selin, Jan Algar (2010). Krig og fred. Bilde for bilde. Stjørdal. ISBN 978-82-998514-0-4.
Værnesbranden, Ivar Nilssen (1988). Sagn fra Stjørdal. Fra en svunnen tid (faksimileutgave). 2 bind. Stjørdal historielag.
Wik, Svein (2008). Stjørdalen fra fjord til fjell. Stjørdal. ISBN 978-82-303-1123-3.
Aasvold, Gunnar (1984). Sagbruk og fløting i Stjørdalsvassdraget gjennom 350 år 1610–1960. Stjørdalsvassdragets fellesfløtingsforening. ISBN 82-7358-001-6.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Stjørdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lokale historier fra Stjørdal
(no) Stjørdal historielag
(no) Stjørdalens Blad
(no) Stjørdalsbilder | | url = www.stjordal. | 1,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verran | 2023-02-04 | Verran | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Indre Fosens historie', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2019', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1901', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Steinkjers geografi', 'Kategori:Steinkjers historie', 'Kategori:Tidligere kommuner i Trøndelag', 'Kategori:Verran'] | Verran var en kommune i Trøndelag langs fjordarmen Beitstadfjorden innerst i Trondheimsfjorden. Området ble 1. januar 2020 en del av Steinkjer kommune. Kommunen grenset i nord mot Steinkjer og Namdalseid, i sør mot Inderøy og Indre Fosen, og i vest mot Åfjord.
| Verran var en kommune i Trøndelag langs fjordarmen Beitstadfjorden innerst i Trondheimsfjorden. Området ble 1. januar 2020 en del av Steinkjer kommune. Kommunen grenset i nord mot Steinkjer og Namdalseid, i sør mot Inderøy og Indre Fosen, og i vest mot Åfjord.
== Geografi ==
Området er langt og smal. Total strandlinje er omtrent 80 km. Verrans høyeste fjell er Sandvassheia 655 moh. Største tettsted er Malm, der ca. 1 600 av Verrans totalt ca. 2 600 innbyggere bor. Malm var tidligere administrasjonssenteret i Verran. Andre tettsteder er Follafoss, Verrastranda og Verrabotn (nå Indre Fosen).
== Samfunn ==
=== Politikk ===
==== Kommunevalget 2015 ====
==== Kommunevalget 2003 ====
=== Samferdsel ===
Fylkesvei 720 går gjennom Verran.
=== Småsamfunnsprosjektet ===
I 2006 bevilget regjeringen tre millioner kroner til småsamfunnsprosjektet i Verran. Det var et pilotprosjektet over fem år med en ramme på seks millioner kroner, finansiert i fellesskap av Kommunal- og regionaldepartementet, fylkeskommunen og kommunen. Målet var å stabilisere folketallet, sette fokus på trivsel og øke antall robuste arbeidsplasser i kommunen.
== Næringsliv ==
Hovednæringen i Verran er industri, en sektor hvor rundt halvparten av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt. Andre store sektorer er handel- og servicenæringen, helse og omsorg, samt jordbruksnæringen. Jernmalmgruvene i Malm ble drevet fra 1906 til 1997. Tremassefabrikken FollaCell er største arbeidsplass i Follafoss.
== Historikk ==
Verran, som er den sørlige delen av den tidligere kommunen, inngikk fra 1837 i Ytterøy kommune. Ytterøy ble delt i to 1. januar 1867 da Mosvik og Verran ble skilt ut som egen kommune med 2 949 innbyggere. Verran ble så opprettet som egen, selvstendig kommune med 1 456 innbyggere da Mosvik og Verran ble delt 1. januar 1901.
Malm kommune i nord ble etablert i 1913 ved delingen av Beitstad kommune. 1. januar 1964 ble Malm kommune innlemmet i Verran kommune. Verran hadde 1 803 innbyggere ved sammenslåingen.
En del av Verran (Framverran) med 395 innbyggere ble 1. januar 1968 overført til Mosvik kommune ved en grenseregulering.
I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Verran kommune og Steinkjer kommune slås sammen senest fra 1. januar 2020. Dette var i tråd med lokale vedtak. Den 1. januar 2020 ble Verran kommune, med unntak av Verrabotn, slått sammen med Steinkjer kommune. Verrabotn ble ved valg, slått sammen med Indre Fosen kommune.
== Kommunevåpenet ==
Jekta i kommunevåpenet symboliserer kommunens nære tilknytning til fjorden, den tidligere jektefarten og byggingen av jekter.
== Kjente verrabygg ==
Jan Inge Hovig, arkitekt
Mikal Høyem, dikter, revyartist, skribent og musiker
Gudleiv Forr, journalist, sakprosaforfatter og historiker
Karin Gundersen, professor (fransk litteratur) ved UiO
Kolbjørn Almlid, politiker (Sp)
Bjørnar Skjevik, industrileder
André Nikolai Skjelstad, politiker (V)
Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO
Christian Stav, næringslivsleder
Evy Kasseth Røsten, skuespiller
== Se også ==
Malm IL
Pånnivågn
Verrandagan
Fosdalsgruvas Venner
Malm Trekkspillklubb
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokale historier/Lokalhistorie fra Verran
Verran kommune Arkivert 5. juni 2016 hos Wayback Machine.
Fosdalsgruvas venner
Kultur i Verran på kart fra Kulturnett.no | Verran var en kommune i Trøndelag langs fjordarmen Beitstadfjorden innerst i Trondheimsfjorden. Området ble 1. | 1,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vikna | 2023-02-04 | Vikna | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Nærøysunds geografi', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Vikna', 'Kategori:Øygrupper i Norge'] | Vikna (sørsamisk: Vïkne) er en øygruppe og tidligere kommune i Ytre Namdalen i Trøndelag, som fra 1. januar 2020 er en del av Nærøysund kommune. Vikna består av nærmere 6 000 øyer, holmer og skjær, hvorav de største er Ytre Vikna, Mellom-Vikna og Indre Vikna. Øygruppen har rundt 4 400 innbyggere, hvorav 3 100 i småbyen Rørvik, et viktig handelssted og den største fiskerihavnen på Trøndelagskysten. Rørvik ligger langs skipsleden gjennom Nærøysundet, som skiller Vikna fra Nærøy og fastlandet i øst. I nord er det sjøgrense til Leka. I sør ligger det åpne havstykket Folda.
Skreifisket i Viknaværene har tradisjonelt vært blant de viktigste langs kysten etter lofotfisket. Fiskerbøndene i Vikna drev vekselbruk mellom jordbruk og kystnært fiske, men disse næringsveiene har blitt utviklet mer hver for seg. Vikna er blant de største fiskeri- og havbrukskommunene i Trøndelag med store oppdretts-, mottaks- og slakteribedrifter. På begge sider av Nærøysundet finnes det rederier, leverandørindustri og faghandel for fiskeriene og havbruket. Rørvik har over 15 000 skipsanløp hvert år. Ytre Namdal videregående skole har fagtilbud innen fiske og sjøfart samt en maritim fagskole. Mange arbeidsplasser på Rørvik er også knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, eller til kommunen. Kystkultursenteret Norveg og de vernede fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan er kjente turistmål.
De tre største øyene er knyttet sammen med broer på Fylkesvei 770. Det er også bro mellom Indre Vikna og Løvøya. Kommunen er forbundet med fastlandet med Nærøysund- og Marøybroene, også på Fylkesvei 770. Rørvik er anløps- og møtested for Hurtigruten, mens Rørvik lufthavn, Ryum er lokal lufthavn for Ytre Namdalen med avganger til Namsos, Værnes og Gardermoen. Fra Rørvik er det også hurtigbåtforbindelse sørover til Namsos og nordover til Leka.
Vikna og Nærøy kommuner ble slått sammen til Nærøysund kommune den 1. januar 2020, som et ledd i kommunereformen.
| Vikna (sørsamisk: Vïkne) er en øygruppe og tidligere kommune i Ytre Namdalen i Trøndelag, som fra 1. januar 2020 er en del av Nærøysund kommune. Vikna består av nærmere 6 000 øyer, holmer og skjær, hvorav de største er Ytre Vikna, Mellom-Vikna og Indre Vikna. Øygruppen har rundt 4 400 innbyggere, hvorav 3 100 i småbyen Rørvik, et viktig handelssted og den største fiskerihavnen på Trøndelagskysten. Rørvik ligger langs skipsleden gjennom Nærøysundet, som skiller Vikna fra Nærøy og fastlandet i øst. I nord er det sjøgrense til Leka. I sør ligger det åpne havstykket Folda.
Skreifisket i Viknaværene har tradisjonelt vært blant de viktigste langs kysten etter lofotfisket. Fiskerbøndene i Vikna drev vekselbruk mellom jordbruk og kystnært fiske, men disse næringsveiene har blitt utviklet mer hver for seg. Vikna er blant de største fiskeri- og havbrukskommunene i Trøndelag med store oppdretts-, mottaks- og slakteribedrifter. På begge sider av Nærøysundet finnes det rederier, leverandørindustri og faghandel for fiskeriene og havbruket. Rørvik har over 15 000 skipsanløp hvert år. Ytre Namdal videregående skole har fagtilbud innen fiske og sjøfart samt en maritim fagskole. Mange arbeidsplasser på Rørvik er også knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, eller til kommunen. Kystkultursenteret Norveg og de vernede fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan er kjente turistmål.
De tre største øyene er knyttet sammen med broer på Fylkesvei 770. Det er også bro mellom Indre Vikna og Løvøya. Kommunen er forbundet med fastlandet med Nærøysund- og Marøybroene, også på Fylkesvei 770. Rørvik er anløps- og møtested for Hurtigruten, mens Rørvik lufthavn, Ryum er lokal lufthavn for Ytre Namdalen med avganger til Namsos, Værnes og Gardermoen. Fra Rørvik er det også hurtigbåtforbindelse sørover til Namsos og nordover til Leka.
Vikna og Nærøy kommuner ble slått sammen til Nærøysund kommune den 1. januar 2020, som et ledd i kommunereformen.
== Navn ==
Navnet Vikna uttales med trykk på første stavelse, på lokal dialekt Vekkna. Innbyggerne kalles viknaværinger. Øyene nevnes som Vikna allerede i den yngre Edda, senere som Wigtenn og Vikten. I 1918 fikk kommunen navnet Vikna. Språkforsker Sophus Bugge mente at den opprinnelige formen måtte ha vært Víkn, i dativsform Víknu, og islandske kilder kan ha antatt en nominativsform Víkna. Navnet viser til hele øygruppen. Navnet er avledet av «vik», ifølge stedsnavnsgranskerne Oluf og Karl Rygh «en hentydning til den uendelighet av bukter og viker som skjærer inn i øyene». Navn som er avledet på samme måte, er Halsna av «hals» og Nesna av «nes».
== Naturgeografi ==
Den som ikke vet noe om Vikna, skal vite at det er et underlig sted. På disse store og små øyene, holmene og skjærene leves et underlig liv av folk og fe, fugler og dvergvokste planter og trær … Og den som elsker farvespill over moset myr og spraglete lyngheier kan fare dit og erfare at slikt har han aldri sett før i livet … Og utenom alt går havet – og det kan gi lyd fra seg som intet annet i verden en fossende svart vinternatt. Vikna, velsignede øyverden uti havet, du er alt det myke, milde – og alt det hårde, grufulle som livet kan romme – det er du det.
=== Landskap og geologi ===
Vikna ligger nord på Trøndelagskysten, ytterst i Namdalen, og består av rundt 6 000 øyer, holmer og skjær, til sammen 318,66 km², inkludert 7,52 km² ferskvann. På det meste måler Vikna ca. 46,5 km fra nord til sør, og 49 km fra øst til vest. Den samlede kystlinjen er 2 460 km lang, mest bergstrand og svaberg. Viknas sjøareal er ti ganger så stort som landarealet. I vest ligger Norskehavet. Sør for Gjæslingan fyr og Grinna fyr ligger havstykket Folda.
Øyene er lave og berglendte; 85 % av arealet ligger under 60 moh. Høyeste punkt er Vattafjellet på 173 moh., men det finnes flere fjellknauser på 120–150 moh. De største øyene er Ytre Vikna, Mellom-Vikna og Indre Vikna. Indre Vikna skilles fra Nærøya, Marøya og fastlandet ved Nærøysundet, som skjærer seg nordover fra Folda. Nordvest for Ytre Vikna ligger de forholdsvis store øyene Kvaløya, Kalvøya og Borgan.Mellom knausene er det lavtliggende, kalkfattige myrstrekninger. Løsmassene under myrene er mest marine strandavsetninger; under dem er det ofte marine leirer. De nedre skråningene er ofte gresskledde, mens de øvre er nakne eller sparsomt mosegrodde, ettersom isbreene skrapte dem rene for løsmasser under siste istid. Det er funnet 30–40 000 år gamle skjell og mørke sedimentlag i noen mindre moreneavsetninger. Det er betydelige forekomster av skjellsand.Vikna er en del av den kaledonske fjellkjedefoldingen, som gir en karakteristisk strøkretning sørvest–nordøst. Berggrunnen er mest granodiorittiske og amfibolittiske gneiser. Gneisene tilhører et større grunnfjellsområde, det sørvestnorske gneisområdet, som strekker seg fra Vikna til Bergen. Havbunnen som er undersøkt vest for Vikna, viser at finkornede sedimenter av sandholdig slam, samt grus- og slamholdig sand, finnes oftest i de dypeste områdene. Inn mot kysten blir sedimentene mer grovkornede med store områder med sand, grus, stein eller bart fjell i den undersjøiske delen av skjærgården. I Viknas skjærgård, som ved Borgan, finnes noen av Trøndelags mest typiske eksempler på strandflatelandskap.Det finnes 314 innsjøer på til sammen 7,52 km², flest på Ytre Vikna. Det finnes en del bekkefar, men fallet og vannmengden er liten, og mange av dem er tørre om sommeren. Særlig fra Langsundet og vestover finnes det utnyttbare grunnvannsforekomster.
=== Plante- og dyreliv ===
Vikna ligger i sørboreal vegetasjonssone og i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon.Kystlynghei har vært en vanlig landskapsform. Det finnes rundt 30 000 dekar produktiv skog, hvorav 11 000 dekar er kulturskog av gran og furu. Den naturlige skogveksten er liten og overveiende av løvskog, som bjørk, osp, selje, hegg og rogn, men også noe furu. I myrene finnes det rester av gammel barskog. Det er en stor tetthet av storvilt, særlig elg og rådyr. Det er også noe småvilt, som lirype, grågås og orrfugl.Gruntvanns- og skjærgårdsområdene er viktige leveområder for hekkende, fjærfellende, trekkende og overvintrende sjøfugl. Ti enkeltlokaliteter i skjærgården inngår i et vernet våtmarksområde, Vest-Vikna kystlandskap, som er hekke- og rasteområde for teist, lundefugl og krykkje. Den største rovfuglen er havørn. Sjøpattedyr som gråsel og steinkobbe er vanlige, mens oter og falsk spekkhogger forekommer i noen grad.
Havområdene ved Vikna er gyteområder for nordøstarktisk gytetorsk (skrei) og norsk vårgytende sild. De er også gytevandringsområder for norsk vårgytende sild mot sørligere gytefelt, og fødeområder for vanlig uer. I sommerhalvåret er det beiteområder for vågehval. Det finnes også noen mindre rekefelt.I innsjøene er det ofte mye, men små fisk. Det er også noen små vassdrag med sjøørret.
=== Klima ===
Klimaet er sterkt kystpreget med milde vintre og kjølige, fuktige somre. Vintrene kan være delvis snøbare. Alle havner er isfrie om vinteren, men noen fjordbunner kan fryse til. Vikna er mest utsatt for vind fra sørvest. Årsmiddelnedbøren er rundt 1 200 mm på Rørvik, og ned mot 800 mm på Nordøyan fyr. Nordøyan er blant de mest nedbørsfattige målepunktene i Trøndelag.
== Demografi ==
Den 1. januar 2018 hadde Vikna kommune 4 523 innbyggere. Befolkningen hadde følgende alderssammensetning:
Etter 1950 har det vært en sentralisering fra Ytre Vikna og veiløse øyer, og inn til tettstedet Rørvik. I 1950 hadde Rørvik rundt 860 innbyggere og knappe 25 % av kommunens befolkning. I 2017 hadde Rørvik hadde rundt 3 100 innbyggere eller 70 % av befolkningen. Resten av befolkningen var bosatt i spredtbygde strøk. Den største befolkningskonsentrasjonen på Ytre Vikna, men som ikke er et tettsted, finnes på Austafjord.Mellom 2010 og 2018 økte folketallet i Vikna med 9,7 %, noe som gjorde den til en av de raskest voksende kommunene i Trøndelag. Kommunen hadde fødselsoverskudd hvert år og nettoinnflytting i nesten hele denne perioden.I 2018 var flertallet av boligene i kommunen fortsatt eneboliger. Den største veksten fordelt på boligtype mellom 2006 og 2018, skjedde i rekkehus- og blokkbebyggelse.I 2018 var 90,7 % av kommunens innbyggere norske statsborgere. 10,4 % av befolkningen var innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. De største gruppene av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Europa utenom Norden, var litauere, polakker og tyskere. De mest tallrike gruppene av ikke-vestlige innvandrere var eritreere, somaliere, syrere og thaier.
== Historie ==
=== Forhistorisk tid og bondekulturen ===
Arkeologiske funn påviser menneskelig bosetting i Vikna siden Fosna-kulturen, like etter isens tilbaketrekning under siste istid. De eldste boplassene i Vikna ligger 50–80 moh. og går trolig tilbake til 7–8 000 år f. Kr., noe som følge av landhevingen skulle bety at boplassene lå i strandkanten. Det var antageligvis en fangstkultur. Fra yngre steinalder 3–2 000 f. Kr. er det påvist boplasser på både Indre og Ytre Vikna. Det er funnet flintdolker på Fjukstad, Lissula og Rørvik. I yngre steinalder begynte også formingen av Viknas landskap med helårsbeite med sau, lyngbrenning, lyngslått og torvdrift, noe som fortrengte skogen og skapte kystlynghei.Bondekulturen med fast bosetning på gårder og i fiskevær fikk antageligvis et virkelig innpass på Viknaøyene i vikingtiden mellom år 600 og 1000 e. Kr. At det er gjort få gravfunn fra eldre jernalder, støtter en slik antagelse. Sammensatte naturnavn som Rørvik og usammensatte øynavn som Vikna er nok de eldste stedsnavnene. Gårdsnavn dannet av heim på Ryum (Ryem) og stad på Evenstad, Ofstad, Vikestad, Garstad, Hunnestad, Ramstad og Fjukstad, vitner om sentrale gårder i henholdsvis eldre og yngre jernalder.På Tjønnsøyhåven, med vidt utsyn over havet, er det avdekket en stor steinsetting som kan ha hatt en astronomisk eller mytologisk betydning. Det er også registrert hellere, offersteder, bautasteiner og en bygdeborg på Varpafjellet på Mellom-Vikna. Funn tyder på forbindelser med svensk kultur, idet det var et viktig marked for skinn og pelsverk, og noe senere med hanseatenes bergenshandel med utførsel av tørrfisk og innførsel av brødkorn. Utflyttere fra Vikna på Island er nevnt i Landnåmabok.Svartedauden medførte at halvparten av jernaldergårdene i Vikna ble liggende øde.
=== Havet gir, og havet tar ===
På 1400- og 1500-tallet opplevde Viknaværene godt innsig av skrei og god avsetning, og kystbygder som Vikna ble de rikeste i Namdalen. Jektefarten til Bergen var betydelig. Det største været var Nordøyan. Det var også fast bosetting på Sørøyan, Gjæslingan, Frelsøya og Haraldsøya. Mens kirken på Nærøya har vært sentrum for hele distriktet, var det, ifølge Namdalens beskrivelse, også fiskerkapell i fem av Viknaværene. Mange øyer som lå gunstig til ved fiskefeltene og som tillot noe jordbruk, ble bosatt for første gang i denne perioden. I 1610 hadde Vikna anslagsvis 740 innbyggere. Mellom 1650 og 1850 lå bosetningsmønstret i Vikna nokså fast, til tross for en del dårlige fangstår.
I 1625 skal rundt 700 fiskebåter ha blitt overrasket av uvær ved Gjæslingan, og 210 mann skal ha omkommet. Barbro Hasfjord ble brent som heks i 1647 eller 1648; i tradisjonen blir hun knyttet til den store ulykken, selv om denne forestillingen nok har oppstått etter hennes død.Fiskeriene fulgte samme mønster i flere hundre år med vinterfiske etter skrei; «plogfiske» etter torsk, lange, brosme og kveite i de ytterste fiskeværene frem Q499704til pinse; sommerfiske etter småtorsk og sei på grunner og tarer frem til slåttonn eller Nærøymartnan i juli; sildefiske utover høsten; og adventfiske etter torsk. Rorbuene ble på 1800-tallet knyttet til sesongfisket etter skrei fra januar til april. Det har sannsynligvis vært sammenhengende rorbubebyggelse i Viknaværene siden middelalderen. Mens antall fastboende oppsittere var noenlunde stabilt i hele perioden med fast bosetting, var det en betydelig oppsving i rorbuene mellom 1900 og 1935. Vinterfisket etter skrei var det viktigste sesongfisket. På denne tiden av året var det liten aktivitet i jordbruket, i motsetning til under sommerfisket og sildefisket.Det var stor tilstrømning av fiskere til Viknaværene i sesongene, særlig de årene da lofotfisket slo feil og skreien gikk sørover. Det kunne komme opptil 5 000 fiskere til Sør-Gjæslingan. I 1875 sørget dagspressen for å spre ryktet om det gode sildefisket i Vikna til hele landet. Dette året ble det fisket 354 000 tønner sild i Namdalen, hvorav 215 000 i Vikna. Fra 1876 til 1891 opplevde Vikna stor tilflytting; folketallet økte med over 41 %. Dette til tross for at 600 viknaværinger utvandret til Amerika mellom 1859 og 1933. Storsildåret 1875 gjentok seg ikke, men i årene etter kunne det ligge opptil 60 kjøpefartøyer på Rørvik. Det siste storinnrykket på Sør-Gjæslingan var i 1931, da det kom over 3 500 fiskere. Fiskerflåten ble raskt motorisert. Den første motorbåten kom til Vikna i 1907. I 1911 utgjorde åpne motorbåter og motoriserte dekksbåter over halvparten av fiskerflåten i Namdalen.Farvannene rundt Vikna har sett mange forlis og havarier. I 1876 fikk Rørvik telegrafforbindelse, idet linjen ble forlenget nordover fra Namsos til Bodø. Telegrafen gjorde at meldinger om vær og fiskeinnsig kunne formidles raskt. Fra 1936 til 1986 var også Rørvik base for en kystradiostasjon som forbedret sikkerheten til sjøs. Rørvik radio ble innhentet av den tekniske utviklingen, som gjorde at Ørlandet radio i 1986 begynte å fjernstyre den. I 1989 ble Rørvik radio nedlagt for godt.Allerede under felttoget i Norge i 1940 merket Vikna krigen. 1. mai 1940 ble Rørvik bombet av tyske fly, som så ut til å ha radio-, telefon- og telegrafstasjonene der som sine viktigste mål. Fem personer ble skadet i angrepet. 86 hus ble påført materielle skader, hvorav 6 ble totalskadet. I dagene etterpå ble befolkningen evakuert. Det tyske marine artilleriet bygde ut tre kystbatteri i Vikna, og Rørvik ble hovedkvarter for en kystartillerigruppe. Vikna ble et av de stedene der nordmenn som virket som agenter for det britiske Secret Intelligence Service ble landsatt. En lokal motstandsgruppe ble infiltrert av Rinnanbanden. I september 1944 ble over 40 personer arrestert av Gestapo i den såkalte Vikna-affæren. En mann som ikke tilhørte motstandsgruppen, ble torturert til døde og to ble skutt.I 1962 inntraff en av de største skipskatastrofene langs norskekysten i fredstid, da hurtigruteskipet «Sanct Svithun» feilnavigerte og forliste ved Nordøyan fyr. Besetningen forvekslet fyret med Grinna fyr, så hjelpemannskapene som mottok nødsignalene, lette på feil sted. 41 personer omkom i forliset.
=== Kystbyen Rørvik som regionssentrum ===
Ved folketellingen i 1701 var det bare fire husstander på Rørvik. Da staten opprettet ei post- og passasjerrute på Nord-Norge i 1838 betjent med dampskip, ble de ekspedert ved Kråkøya. Da Rørvik ble skyss-skaffersted i 1859, ønsket handelsmannen på Kråkøya at det også ble opprettet et skyss-skaffersted på Nærøy-sida av sundet, men kommunestyret gikk ikke med på det, i stedet anbefalte de at anløpsstedet for dampskipene ble flyttet til Rørvik, noe som skjedde i 1863. Posthuset ble også flyttet dit i 1866. Rørvik vokste føgelig fram som et tettsted knyttet til sjøen og kommunikasjonene. I tillegg ble det et handelssted med handelsmenn som Johan Berg og Paul Anzjøn og noe senere Holand- og Fossaa-familiene som de største handelsmennene. Staten trakk seg ut av dampskipstrafikken på 1860-tallet og private rederier tok over med båter bygd for godstrafikk. Rørvik ble anløpt av Hurtigruten fra oppstarten i 1893. Dessuten kom en mengde overnattings- og serveringssteder. Den tsjekkiske forfatteren og journalisten Karel Čapek skildret stedet på gjennomreise i 1936: «Rørvik, den første, lille byen på en øy; bortimot tyve små trehus, derav tre hoteller, ti kafeer og en redaksjon for stedets avis.»Vikna hadde vært en del av Nærøy herred siden innføringen av formannskapslovene av 1837, men ble i 1869 utskilt som eget herred med 1 750 innbyggere. Vikna og Nærøy fortsatte å dele sparebank, lensmann, distriktslege og andre institusjoner i mange år. Rørvik ble også egen bygningskommune. I 1889 ble øygruppen Gjæslingan overført fra Fosnes til Vikna, etter ønske fra øyboerne. Fosnes bemerket at «først i senere tid har Gjæslingan kommet seg økonomisk», og «før var det stor fattigdom der», så herredsstyret forlangte en erstatning for sine utgifter. Det førte til en skattetvist mellom Fosnes og Vikna som til slutt ble dømt i Viknas favør. I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld. I 1920-årene ble det foreslått å dele den vidstrakte kommunen i tre: Landkommunene Ytre og Indre Vikna med 1 400–1 500 innbyggere hver, og Rørvik med 500 innbyggere som enten bykommune eller landkommune. Delingen ble ikke noe av, og den administrative utbyggingen for hele Vikna kom fortsatt til å foregå på Rørvik.
Tilskuddsordningene for bureisingsbruk medvirket til at flere av øyene i Vikna ble befolket så sent som i 1930-årene. Få år senere, i 1947, flyttet den første av familiene fra Ytre Vikna inn til Rørvik. Den flyttestrømmen som oppstod i årene som fulgte, falt i tre kategorier: De som flyttet helt ut av distriktet og reiste til et av industristedene; de som flyttet til Rørvik og skaffet seg arbeid der; og de som flyttet til Rørvik, men vedvarte å drive fiske i områdene de kom fra. Før 1955 var det bare Rørvik som hadde tilgang til elektrisitet fra NTE, og ledningstraseene ble bestemmende for mye av bosetningen. Utbyggingen av veinettet, avstand til offentlige tjenester som skoler, og flyttebidrag og tilbud om byggeklar tomt på Rørvik, var også viktige grunner til at folk flyttet.I de første etterkrigsårene var det ikke noe gjenreisningsarbeid av betydning i Vikna, og kapitalbehov knyttet seg mest til kjøp av gårdsbruk og fiskefartøyer, men fisket var dårlig. På denne tiden deltok mange viknaværinger heller i sildefisket på Vestlandet. Omstrukturering av fiskeflåten fra 1950- og 1960-årene av gjorde at Rørvik stagnerte, men fiskeforedlingsbedriftene med fiskemottak, fryseri og fiskematproduksjon besto. Åpningen av fastlandsforbindelsen på Fylkesvei 770 og Rørvik lufthavn, Ryum i 1970- og 1980-årene la grunnlag for et nytt oppsving i handel og tjenesteytende næringer. I 1970-årene begynte også de første forsøkene med havbruk i regionen, som allerede i løpet av 1980- og 1990-årene ble en viktig næringsvei.
== Næringsliv ==
Nærøysund utgjør et felles arbeidsmarked. I 2013 var 74 % av de sysselsatte i Vikna i privat sektor.
=== Fiskeri, havbruk og maritim næring ===
Sjømatselskapene med forretningsadresse i Vikna hadde en samlet inntjening på over 3 milliarder kroner i 2016. De er for det meste eid av lokale investorer.Havbruket har vært en toneangivende næringsvei i Vikna siden 1980- og 1990-årene. Midt-Norsk Havbruk har kontor på Rørvik og samarbeider med Bjørøya Fiskeoppdrett i Flatanger om å drive oppdretts- og settefiskanlegg. SalmoNor har kontor på Rørvik og driver oppdretts- og settefiskanlegg. De tre selskapene eier fiskeslakteriet SalmoSea på Flerengstrand, nord for Rørvik. Slakteriet var tidligere en del av fiskeeksportbedriften Nils Williksen/Williksen Export med røtter tilbake til 1883. Emilsen Fisk driver oppdrettsanlegg og servicebåtrederi med base på Løvøya. Emilsen Fisk samarbeider med SinkabergHansen, som har fiskeslakteri og hovedkontor på Marøya ved Nærøysundet. Sterling White Halibut driver et klekkeri for kveiteyngel på Reipholmen.Slakteriene bearbeider opptil 100 000 tonn laks i året. Avskjær fra fiskeslakteriene går til Vital Rørvik i Stakkskardet, nord for Rørvik, som produserer og eksporterer fiskeolje og fiskemel til Europa og Amerika. Viplast på Garstad produserer isoporkasser for fiskeprodukter; på det meste over 20 000 kasser om dagen.I 2016 ble det ilandført 7 679 tonn villfanget fisk i Vikna. Etter omstruktureringer i fiskeflåten fra 1950- og 1960-årene er ikke fiskeriene like arbeidsintensive som før, men Vikna står fortsatt for halvparten av Nord-Trøndelags fiskeflåte: I 2016 hadde Vikna 80 registrerte fiskefartøyer, 102 personer i fiskermanntallet med fiskeri som hovederverv, og 17 som bierverv. Det største fiskebåtrederiet er Ivan Ulsund Rederi med flaggskipet MS «Trønderbas», en kombinert snurper og tråler som er Trøndelags største fiskefartøy.Det er fiskemottak på Rørvik og Vandsøya, hvor det er størst aktivitet under skreifisket i mars–april. På Vandsøya ble det landet 700 tonn fisk fra 40–50 fartøyer under skreisesongen i 2015. Fiskekjøper er Rørvik Fisk, som foredler fisk og skalldyr fra åtte mottak i Ytre Namdalen og på Sør-Helgeland. Hvert år produserer fabrikken på Rørvik rundt 500 tonn fiskemat, som fiskekaker, fiskeboller og fileter. Gjerts Gourmet på Løvøya produserer fiskedelikatesser.Investeringene i fiskeri og havbruk har økt ordreinngangen hos verftsindustrien og mange håndverksbedrifter. Både Viknaslipen i Hansvika og Båt- og Motorservice ved Austafjord driver nybygg av fiskebåter, oppdrettsbåter, ferger og småbåter. Det finnes også verft som for det meste utfører reparasjoner og vedlikehold, som Rørvik Marina og Lauvøya Maritime. Hansvik Båt har produsert småbåter i glassfiberarmert plast siden 1965, i en årrekke med produksjons- og lagerlokaler i Rørviks havneområde. Siden 2012 har båtbyggingen foregått i Sør-Europa. Hansvik Båt produserer om lag 300 båter i året. Noen håndverksbedrifter som leverer til fiskeriene og havbruket, men som ikke er begrenset til disse, er elektromontører, rørleggere og byggentreprenører.
Fraktrederiet Eidshaug Rederi har hovedkontor på Rørvik.
=== Handel og privat tjenesteyting ===
Rørvik er et viktig handelssted i Ytre Namdalen med om lag 10 000 innbyggere som kundegrunnlag. En del av butikkene ligger på kjøpesentrene Leiasenteret og Havnesenteret. Det er også dagligvarehandel på Austafjord. Det er campingplasser og rorbu- og båtutleie flere steder. På Rørvik finnes det også kafeer og spisesteder, pub og et hotell med kurs- og møteromsavdeling, Kysthotellet.
Mange arbeidsplasser på Rørvik har siden 1990-årene vært knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), som juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, bank- og forsikringstjenester, medier, IT-driftstjenester og programvareutvikling. KIFT-næringene har en forholdsvis ung arbeidsstokk med en overvekt av kvinner, noe som bidrar til å skape demografisk balanse i det lokale arbeidsmarkedet.Den største arbeidsgiveren innen KIFT-næringene er Telenor Norges avdeling for faktura, kreditt og kundeservice med om lag 150 ansatte. Halvparten så mange er ansatt i annen inkassovirksomhet (Gothia Financial Group), som for en stor del betjener Telenor. Det finnes også bankfilialer, regnskaps- og revisjonsfirmaer, forsikringsagentur og advokatfirma. I IT-bransjen finnes bedrifter som driver og vedlikeholder datatekniske systemer, for en stor del til havbruket. Sincos Software (24Nettbutikk) leverer nettbutikkplattformer for små og mellomstore bedrifter. I 2017 drev de over 1 300 nettbutikker.Ytringen Avis, etablert i 1982, utgis på Kolvereid og dekker hele Ytre Namdalen. Ytringen har en dekningsgrad på noe under halvparten av husstandene i Vikna. Namdalsavisa har også et avdelingskontor på Kolvereid som dekker det samme området, i Vikna med en dekningsgrad på noe over halvparten. Namdalens Folkeblad ble utgitt på Rørvik mellom 1934 og 1963.
=== Jord- og skogbruk ===
Middeltemperaturen om sommeren er noe lavere enn i de trønderske fjordbygdene, men vekstsesongen er lengre. Den vanligste og mest produktive driftsformen på øyene med fastlandsforbindelse er grovfôrbasert husdyrbruk med melkeproduksjon, men det er også produksjon av storfe- og sauekjøtt, egg og korn. Det drives også jordbruk på Borgan, Svinøya og Karstenøya, hvor det er mest utegangersau og vinterfôret sau. I 2015 ble det levert over 5,6 millioner liter melk. Hønseriene har felles eggpakkeri og utsending. Felleskjøpets filial på Rørvik leverer driftsmidler til landbruket i hele Ytre Namdalen.
Jordbruksarealet i kommunen fordelte seg i 2014 mellom rundt 14 300 dekar dyrket mark (4,7 % av kommunens areal) og 5 100 dekar innmarksbeite. Hovedvekten av brukene i drift ligger på over 400 dekar, inkludert leid areal. Den samlede verdiskapingen i det tradisjonelle jordbruket i Vikna var 31 millioner i 2015. 94 personer i Vikna hadde sitt hovederverv i jord- og skogbruksbasert virksomhet (3,9 % av de sysselsatte i kommunen); en relativ betydning på samme nivå som i kystkommunene Hitra og Frøya.Det finnes rundt 11 000 dekar kulturskog som har blitt plantet siden tidlig på 1900-tallet, særlig etter skogreisningsplaner i 1950- og 1960-årene. En del felt er tilplantet med treslag som sitka- og lutzgran. Etter 1990-årene har skogplantingen vært beskjeden. Både skogpleien og avvirkningen er liten.Vikna er sommerbeiteområde for den sørsamiske reindriften i Åarjel-Njaarken sijte (Vestre Namdal reinbeitedistrikt).
== Politikk og administrasjon ==
I Trøndelag har de borgerlige partiene vanligvis stått sterkere i kystbygder som Vikna enn i innlandet. Venstre beholdt i stor grad sin sterke stilling i Vikna ved stortingsvalg frem til 1980-årene. Høyre har stått sterkere i kystbygdene i Namdalen enn i landsdelen sett under ett.Radikale venstrefolk beredte også mye av grunnen for at Arbeiderpartiet fikk sitt første innpass med den sosialistiske pressen. Sosialistiske ideer ble utbredt i Rørvik arbeidersamfunn. I 1913 ble Rørvik arbeiderparti (arbeiderlag) dannet.
a.^ Hvorav 11,6 % til Kystpartiet.
b.^ Hvorav 21,8 % til felleslisten Senterpartiet/Kristelig Folkeparti.
c.^ Hvorav 22,4 % til felleslisten Høyre/Kristelig Folkeparti, og 9,5 % til Venstre/Det Nye Folkepartiet.
d.^ Hvorav 36,7 % til felleslisten Senterpartiet/Venstre, og 18,1 % til Høyre/Kristelig Folkeparti.
== Infrastruktur og offentlige tjenester ==
=== Veinett, ferger og luftfart ===
De tre største øyene er forbundet med mindre broer på Fylkesvei 770, som går fra Austafjord til Rørvik. Kommunen er forbundet med fastlandet med Nærøysund- og Marøybroene, også på Fylkesvei 770. Før fastlandsforbindelsen ble bygget i 1970-årene, var det fergeforbindelse mellom Rørvik og Ottersøya. Fylkesvei 7088 går i en nordlig bue fra Rørvik og via Hansvik og Flerengstrand, og møter Fylkesvei 770 igjen ved Lødding. Fra Austafjord til Ramstadlandet på Ytre Vikna går Fylkesvei 7094, som deretter fortsetter som fergeforbindelsen Ramstadlandet–Borgan, som trafikkeres av FosenNamsos Sjø.
Rørvik lufthavn, Ryum er lokal lufthavn for Ytre Namdalen med avganger til Namsos, Trondheim og Oslo. Alle rutene opereres av Widerøe. I 2017 hadde lufthavnen over 35 400 passasjerer. Det er daglig bussforbindelse til Namsos via Høylandet, mens det på hverdager også er bussforbindelse til Sykehuset Namsos via Hofles–Lund. Trafikken utføres av Trønderbilene.
=== Skipstrafikk, havne- og fyrvesen ===
For sjøfarende er farvannet rundt Vikna svært urent, men hovedleden er godt merket og i le for havet. Tidevannsforskjellen er vanligvis 2,5 m. Strømsetningen kan stedvis være sterk. Hovedleden går fra Gjæslingan og Grinna fyr i sør, gjennom Nærøysundet, forbi Rørvik, øst for Straumsøya, øst for Kråkøya, enten øst eller vest for Svinøya, og deretter øst for Gjerdinga og Risvær, gjennom Dolmsundet og videre nordover Lekafjorden. Som følge av dette har det vært trygge havner i Nærøysundet for sørgående båter som avventer været før de går over det åpne havstykket Folda sør for Gjæslingan og Grinna fyr.Rørvik er fast anløps- og møtested (sør- og nordgående) for Hurtigruten, anløpssted for kystgodsruten, og anløpssted for hurtigbåtforbindelsen til Leka og Namsos, som trafikkeres av FosenNamsos Sjø med MS «Foldafjord». I 2016 ble Rørvik anløpt 11 ganger av cruiseskip med 10 000 turister og ansatte.Rørvik har en hovedkai for ruteskip, liggekai for mellomstore båter og en rekke lagrings- og forsyningsfasiliteter. I 2013 hadde havnen over 15 000 skipsanløp. På begge sider av Nærøysundet finnes det også mange industrikaier. Rørvik havn og en mengde kaier drives av det interkommunale havneselskapet Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS (NTHR). Kråkøya kysthavn, 4 km nordøst for Rørvik, har 80 m dypvannskai og lasterampe for sjøtransport av sjømat.Rørvik har en fast stasjonert redningsskøyte og hadde også et tilsynskontor under Sjøfartsdirektoratet.
=== Kraftproduksjon, vannforsyning og avfallshåndtering ===
Vindmølleparken på Husfjellet ved Garstad var landets første vindmøllepark, satt i drift av NTE i 1991. Ytre Vikna vindmøllepark ble satt i drift i 2012 av Sarepta Energi, som eies av NTE og TrønderEnergi. Vindkraftverkene har en forventet samlet årsproduksjon på ca. 126 GWh – det tilsvarer kraftbehovet for 7 500 husstander.NTE står også for driften av regional- og distribusjonsnettet i kommunen, som er utbygd med ringforbindelser for å unngå langvarige avbrudd.Nesten hele befolkningen er tilkoblet den kommunale vannforsyningen, som er består av vannverkene på Rørvik, Ytre Vikna og Sør-Gjæslingan. På Ytre Vikna finnes det også private vannverk med grunnvannsbrønn. De fleste husstandene i kommunen betjenes av Rørvik vannverk, som får behandlet drikkevann fra Nærøy og Vikna fellesvannverk, som har Rokkvatnet ved Kreklingan som vannkilde.
Midtre Namdal Avfallsselskap IKS driver innsamling av husholdningsavfall i kommunen. Ottersøy Containerservice driver innsamling og gjenvinning av plastfraksjoner fra landbruk, fiskeri og havbruk, og deltar i rive- og rehabiliteringsprosjekt.
=== Politi-, brann- og helsevesen ===
Innen politi- og rettsvesenet har Vikna historisk sett tilhørt sorenskriveriet og fogderiet i Namdalen. I Namdalens beskrivelse fra 1597 blir Vikna nevnt som en fjerding under Nærøy prestegjeld. Lensregnskapene fra samme periode tyder på at hele prestegjeldet tilhørte samme tinglag, som enten kan ha blitt delt eller holdt sine tingsamlinger vekselvis på Drag i Vikna og på Sandnes i Nærøy. Vikna er fortsatt en rettkrets under Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.
Vikna hadde frem til fjerdingen ble oppløst i 1833, sin egen «bondelensmann». I 1833 ble Nærøy og Vikna lensmannsdistrikt opprettet med lensmannsgård på Åkvika i Vikna. Som følge av endringer i kommuneinndelingen ble også lensmannsdistriktet delt i 1965, så Vikna ble opprettet som eget lensmannsdistrikt med kontor på Rørvik, mens Nærøy gikk sammen med Kolvereid lensmannsdistrikt (med Foldereid) og Gravvik (fra Leka lensmannsdistrikt) og dannet det nye Nærøy lensmannsdistrikt. I 2010 fikk de to distriktene felles lensmann, og i 2012 felles lensmannskontor på Kolvereid. De tilhører fra 2017 Namdal politistasjonsdistrikt i Trøndelag politidistrikt.
Rørvik sykestue for føde- og pleiepasienter ble etablert av Rørvik santitetsforening i 1938. Fødestuen ble en «nødfødestue» i 1988, mens sykestuen med sykehjemsplasser ble overtatt av Vikna kommune i 1993. De kommunale helsetjenestene flyttet inn i et nytt helsehus i 2019.Sykehuset Namsos har lokal og sentral sykehusfunksjon for Namdalen, herunder Vikna. Helse Midt-Norge har ambulanseberedskap med stasjon på Rørvik. Akutte tilfeller som må behandles ved Sykehuset Namsos eller St. Olavs hospital i Trondheim, kan også nås med ambulansehelikopter. Kommunen har eget brannvesen.
=== Utdannelse og forskning ===
Vikna fikk sitt første allmueskolevesen (senere folkeskole) i 1741, da Nærøy prestegjeld ble pålagt dette ansvaret ved en kongelig forordning. Utover 1800- og 1900-tallet ble det dannet et mønster med mange små og fådelte folkeskoler. Det første middelskolekurset ble holdt på Rørvik i 1931, og i 1941 kom det en treårig realskole. En statsrealskole med korrespondansegymnas ble opprettet i 1954, i tillegg til framhaldsskolen. I etterkrigstiden ble det reist krav om nye skolefasiliteter, og den nye ungdomsskolen, som den gamle real- og framhaldsskolen ble en del av, medførte at barne- og ungdomsskolene i Vikna ble sterkt sentralisert; fra 14 til 2 skolekretser.Det er to barne- og ungdomsskoler i Vikna: Rørvik skole hadde over 540 elever i skoleåret 2017/2018, og Austafjord oppvekstsenter om lag 50 elever. Ytre Namdal videregående skole på Rørvik har nærmere 300 elever, i tillegg til Ytre Namdal fagskole, som etter utvidelse vil utdanne skipsoffiserer, maskinoffiserer og havbruksteknikere, og ha om lag 60 elever. Sikkerhetssenteret Rørvik, etablert i 1994, tilbyr sikkerhetsopplæring for sjøfolk.En felles kontor- og laboratoriebygning for forsknings- og utviklingsaktiviteter, InnovArena, ble innviet i Rørviks havneområde i 2019.
== Kultur ==
Og viknaværingen, han er så avgjort mest i slekt med nordlendingen. […] en krysning mellom pønker og nothund, mellom eventyrer og trebukk – og samtidig har han beholdt adskillig av den folkelige respektløsheten for alt storveies, og den litt freidige hurrainnstillingen som tidligere generasjoner har ervervet gjennom århundrers kamper mot unådig saltvann.
=== Arkitektur, byggeskikk og kulturvern ===
En stor del av det kulturhistoriske vernet i Vikna har sitt opphav i Paul Woxeng, som begynte sitt innsamlingsarbeid i 1919 og innredet et eget hus til samlingene på sin egen gård Vågsenget. Han var også med på å danne Vikna historielag. I 1970 kjøpte Vikna kommune samlingen, som senere ble flyttet til Berggården.Høsten 2004 ble senter for kystkultur og kystnæring, Norveg, åpnet av kong Harald V og dronning Sonja. Arkitekt er Guðmundur Jónsson. Norveg rommer historisk utstilling, restaurant, galleri og kulturhus. Bygget er et karakteristisk landemerke langs kysten. Norveg drives av Kystmuseet i Nord-Trøndelag – Woxengs Samlinger, som også har ansvaret for Berggården og et tradisjonelt bryggemiljø og trehusbebyggelse på Rørvik, Vågsenget og det fraflyttede fiskeværet Sør-Gjæslingan. Ved Norveg står også signalbygget Søsterskipet, hvor Guðmundur Jónsson også var arkitekt.Granittstatuen «Sjømannens hustru» ble avduket i 1997, til minne om alle sjømenn og fiskere fra Vikna som har mistet livet på sjøen. Den ble gitt som gave fra Walborg og Olav Sund, og utført av Harald Wårvik. «Sjø-Sara» ble i 2014 avduket på Småholman ved skipsleden. Statuen er utført av Torleif Flosand, og fremstiller Sara Olsdatter fra Gjæslingan som var kjent for sine los- og redningsdåder. Også bysten av Paul Woxeng, som ble avduket foran Norveg i 2006, er laget av Flosand.
Den gamle Rørvik kystradiostasjon er åpnet som et telehistorisk museum under Norveg og Telemuseet.
Husene på gårdene ble 1920-årene oppgitt til å være trøndersk langkammershus fra 1800-tallet uten bislag, men med torvsjå. Denne utformingen er typisk for namdalslån.
=== Litteratur, musikk og scenekunst ===
Alle kystbygdene i Namdalen kan sies å være omfattet av Olav Duuns dikterunivers, som for eksempel har lånt navnet Juvika, til romantrilogien om Juvikfolket, fra Vikna. Den mest kjente forfatteren fra Vikna er Magnhild Haalke, som utgav sin debutroman i 1935. Flere av hennes romaner, noveller og fortellinger er lagt til et gjenkjennelig trøndersk kystbygdemiljø, inspirert av oppveksten i Vikna og med mange språklige innslag av viknamål.Amatørteaterlaget Barbroteateret er bygget rundt et friluftsspill om Barbro Hasfjord, som ble brent som heks på 1600-tallet. Rørvik Musikkforening og Rørvik Juniorkorps organiserer musikkorps for voksne og barn. Det finnes også flere sangkor. De kanskje mest kjente musikerne fra Vikna er Åge Hartvigsen med gruppen Quingra.Rørvikdagan med musikkfestival, martna, tivoli og andre aktiviteter arrangeres hvert år i juli; i 2016 med over 7 000 besøkende. En festival for mat og kystkultur, Skreifestivalen, har blitt arrangert i tiden rundt skreifisket hvert år siden 1998.
=== Idrett ===
Den organiserte idretten står sterkt i Vikna med over 1 000 medlemskap i idrettslag, eller 225 medlemskap per 1 000 innbyggere, i 2017. Organisasjonsgraden var den samme ti år tidligere.Skytesporten har vært organisert med flere skytterlag i Vikna siden slutten av 1800-tallet. Organisert idrett i alminnelighet og friidrett i særdeleshet ble utbredt i Ytre Namdalen i løpet av 1920- og 1930-årene.Rørvik idrettslag, stiftet i 1923, organiserer en rekke idretter med egne grupper for fotball, håndball, turn, badminton, bordtennis, klatring, karate og turmarsj. Svømmeidretten er organisert i Rørvik svømme- og livredningsklubb, stiftet i 1950 og reorganisert med både svømmeopplæring og konkurransesvømming i 1974.På Rørvik ligger kommunens sentralidrettsanlegg samt idrettshall med svømmebasseng.
=== Religion og livssyn ===
I 2016 hørte 81,6 % av befolkningen i Vikna til Den norske kirke. Vikna sogn tilhører Namdal prosti og Nidaros bispedømme. Opprinnelig sognet øyene til hovedkirken på Nærøya, men var eget annekssogn. Garstad ble kirkested etter reformatsen av 1589, antageligvis fordi de fleste på Indre Vikna uansett ville bruke Nærøy kirke. I 1896 ble det også oppført et kapell på Rørvik og anlagt en kirkegård. I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld. I 1908 ble det anlagt hjelpekirkegård på Valøya på Ytre Vikna, og i 1972 ble den gamle skolestuen ombygget og innviet som Valøy kapell.
Vikna regnes blant kjerneområdene for pietistisk vekkelseskristendom i Nord-Trøndelag. I første halvdel av 1800-tallet vant den haugianske vekkelsen en del tilhengere i Ytre Namdalen. Hans Nielsen Hauge besøkte selv Sør-Gjæslingan som fiskeoppkjøper, og kjøpte i 1803 været på vegne av sin venn og åndsfelle Arent Solem, men de ble intenst motarbeidet av prost Michael Nissen Luytkis på Kolvereid. Tidlig på 1900-tallet bygde Den Indre Sjømannsmisjon fiskerhjem på Sør-Gjæslingan og Nordøyan. Det har vært en mengde misjonslag; i 1953 hadde Den Indre Sjømannsmisjon alene 18 lag i Vikna.Vikna har hatt en baptistmenighet siden 1880-årene, tilsluttet Det Norske Baptistsamfunn med ca. 90 døpte medlemmer. Baptistene har hatt kirke på Rørvik siden 1923. I 1930-årene ble det også organisert en pinsemenighet med tilhengere fra Vikna og det daværende Nærøy herred, som også kom under frikirkelig innflytelse. Rørvik hadde en gruppe av adventister i 1920- og 1930-årene. Jehovas vitner har en menighet på Rørvik, og i 2017 ble det etablert en koptisk-ortodoks menighet. Et kristent trossamfunn utenfor Den norske kirke som har vokst hurtig i Vikna, er Den katolske kirke.Ingen ikke-kristne trossamfunn er organiserte i Vikna. Den største gruppen er muslimer hvor de fleste er tilknyttet islamske trossamfunn i Trondheim.Ytre Namdal lokallag av Human-Etisk Forbund omfatter også Vikna.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Borgan, Bjarne (1969). Viknaboka. Gards- og ættehistorie. 3 bind. Vikna historielag. [Bind 1, bind 2 og bind 3.]
Fjær, Olav (1983). «Kystlandskap i forandring. Eksemplet Vikna i Nord-Trøndelag». Norsk Geografisk Tidsskrift. 37: 33–54. ISSN 0029-1951.
Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund (1999). Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10 000 år. Namsos: Kystbok. ISBN 82-91134-24-3. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Krekling, Sigurd (1950). Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag. Namsos: Nord-Trøndelag fiskarlag.
Olsvik, Frank (1983). Vikna sparebank gjennom 125 år. Vikna sparebank.
Prestvik, Reidar (1992). Garstad kirkested 1592–1992. Kirke og kristenliv i 400 år. Vikna menighetsråd.
Sandnes, Jørn (1965). Namdalens historie til år 1600. Namsos: Namdal historielag.
== Eksterne lenker ==
Vikna kommune
Kommunefakta Vikna fra Statistisk sentralbyrå
Kystmuseet Norveg
Vikna historielag | }} | 1,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dovre | 2023-02-04 | Dovre | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Dovre', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Dovre er en kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Oppdal (Trøndelag), i øst til Folldal, i sør til Sel og Vågå, og i vest til Lesja. Store deler av kommunen ligger høyt over havet og inkluderer Snøhetta og nordlige deler av Rondane. De fleste innbyggerne bor på Dovre, Dombås, Hjerkinn og på Dovreskogen.
På trafikknutepunktet Dombås møtes Dovrebanen og Raumabanen, i tillegg til hovedveiene E6 og E136.
| Dovre er en kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Oppdal (Trøndelag), i øst til Folldal, i sør til Sel og Vågå, og i vest til Lesja. Store deler av kommunen ligger høyt over havet og inkluderer Snøhetta og nordlige deler av Rondane. De fleste innbyggerne bor på Dovre, Dombås, Hjerkinn og på Dovreskogen.
På trafikknutepunktet Dombås møtes Dovrebanen og Raumabanen, i tillegg til hovedveiene E6 og E136.
== Geografi ==
Kommunen er kjent for et rikt plante- og dyreliv, kanskje spesielt moskusen som også er avbildet i kommunevåpenet. Det er også bestander av villrein og jerv i kommunen. Deler av kommunen inngår
i tre nasjonalparker: Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Rondane nasjonalpark og Dovre nasjonalpark.
=== Klima ===
Dovre har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintrer og relativt kjølige somrer, grunnet kommunens høyde over havet. Det er betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Kultur ==
=== Kommunevåpen ===
Moskusen er et sentralt symbol for kommunen, og inngår i kommunevåpenet. Den representerer styrke, stolthet og stahet, som også kjennertegner en dovring.
=== Severdigheter ===
Dovre kommune har mange severdigheter, blant annet fjellområdet Snøhetta, ferdselsvegene Pilegrimsleden og Vårstigen, og Tofte kongsgård, omtalt i Snorre og tidligere skysstasjon rundt 10 km sørøst for Dombås. Utsiktspaviljongen «Viewpoint Snøhetta» på Hjerkinn er tegnet av Snøhetta arkitektkontor. Skulpturen Mental genbank av Per Inge Bjørlo ligger på Hjerkinn, og er en del av Skulpturstopp.
Kommunens tusenårssted er Dombås Kino og Kulturhus.
== Dialekt ==
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kjente dovringer ==
Ole Hjellemo, komponist
Ragnar Solberg, dikter som bodde på Fokstua
Vegard Vigerust, forfatter
Anita Killi, animatør og filmskaper bosatt i Dovre
Børt-Erik Thoresen, sanger og fjernsynsmann
Eli Hagen, ektefelle til Carl I. Hagen
Gunder Bentdal, ordfører, politiker og motstandsmann
Marcus Kleveland, snowboardkjører
Johanne Killi, freestylekjører
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dovre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Turforslag til Dovrefjell på DNT og NRKs nettsted ut.no
(no) Informasjon om Gudbrandsdalen
(no) Kultur i Dovre på kart fra Kulturnett.no
(no) Skulpturstopp | Dovre er en kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Oppdal (Trøndelag), i øst til Folldal, i sør til Sel og Vågå, og i vest til Lesja. | 1,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Etnedal | 2023-02-04 | Etnedal | ['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Etnedal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Etnedal er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i øst mot Nordre Land, i sør mot Sør-Aurdal, og mot vest og nord mot Nord-Aurdal.
Kommunen er den østligste i landskapet Valdres. Etnedal ble opprettet som en egen kommune og prestegjeld i 1894, da Bruflat sokn i Sør-Aurdal og Nord-Etnedal sokn i Nord-Aurdal ble slått sammen til nye Etnedal herredskommune. Etter mange år med befolkningsnedgang, har kommunen de siste ti årene klart å stabilisere folketallet. Med sine 1 257 innbyggere (per 1. januar 2021) er Etnedal Innlandets nest minste kommune, etter Engerdal i Østerdalen.
| Etnedal er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i øst mot Nordre Land, i sør mot Sør-Aurdal, og mot vest og nord mot Nord-Aurdal.
Kommunen er den østligste i landskapet Valdres. Etnedal ble opprettet som en egen kommune og prestegjeld i 1894, da Bruflat sokn i Sør-Aurdal og Nord-Etnedal sokn i Nord-Aurdal ble slått sammen til nye Etnedal herredskommune. Etter mange år med befolkningsnedgang, har kommunen de siste ti årene klart å stabilisere folketallet. Med sine 1 257 innbyggere (per 1. januar 2021) er Etnedal Innlandets nest minste kommune, etter Engerdal i Østerdalen.
== Geografi ==
Elva Etna renner fra innsjøen Etnsenn nord i kommunen, forbi Bruflat, før den passerer Lunde bru, Høljerast bru og helleristningene ved Møllerstufossen og renner ut nord i Randsfjorden. Elva er ikke regulert.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er kommunesenteret Bruflat. Her er det anlagt en park ved omsorgsboligene.
== Severdigheter ==
Lunde bru, som er gjengitt på kommunevåpenet. Den er Nord-Europas lengste steinhvelvsbru, og ble bygd i 1829 som en del av den gamle kongsveien til Bergen. I 1992 ble en del av denne veien oppusset, den er nå i bruk som natursti og turvei.
Høljarast bru, krigsminnesmerke.
Bruflat kirke, korskirke fra 1750.
== Kjente personer fra Etnedal ==
Sigurd Lybeck (1895–1975), skaper av Jens von Bustenskjold og forfatter av fortellinger om livet i Oladalen
Iacob D. Sømme (1898–1944), motstandsmann
Casper Oimoen (1906–1995), norskamerikansk skihopper
Arne & Carlos, Designerduo bosatt på den nedlagte Tonsåsen stasjon
== Referanser ==
== Litteratur ==
Islandsmoen, Olaus (1914). Søre Aurdal og Etnedalen: noko tilfang til ei bygdesoge um Valdres. Kristiania: Norli.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Etnedal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Etnedal i Store norske leksikon
(no) Kultur i Etnedal på kart fra Kulturnett.no
(no) Etnedal Historielag
(no) Lenningen Fjellstue
(no) Gamlestølen | Etnedal er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i øst mot Nordre Land, i sør mot Sør-Aurdal, og mot vest og nord mot Nord-Aurdal. | 1,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gausdal | 2023-02-04 | Gausdal | ['Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gausdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gausdal i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Sør-Fron, i nordøst til Ringebu, i øst til Øyer, i syd til Lillehammer og Nordre Land, og i sydvest til Nord-Aurdal og Øystre Slidre. Kommunens område følger grovt sett de to dalførene rundt elva Gausa, med basis i Gausdalen fra Skeikampen øverst i dalføret til Fåberg nederst, hvor dalføret fortsetter inn i Lillehammer kommune. Det vestlige dalføret dannes av sideelva Jøra – som renner ut i Gausa ved Segalstad bru – dette omfatter sognet Vestre Gausdal fra Øvre Svatsum øverst til Auggedalen nederst i dalen.
| Gausdal i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Sør-Fron, i nordøst til Ringebu, i øst til Øyer, i syd til Lillehammer og Nordre Land, og i sydvest til Nord-Aurdal og Øystre Slidre. Kommunens område følger grovt sett de to dalførene rundt elva Gausa, med basis i Gausdalen fra Skeikampen øverst i dalføret til Fåberg nederst, hvor dalføret fortsetter inn i Lillehammer kommune. Det vestlige dalføret dannes av sideelva Jøra – som renner ut i Gausa ved Segalstad bru – dette omfatter sognet Vestre Gausdal fra Øvre Svatsum øverst til Auggedalen nederst i dalen.
== Areal og befolkning ==
Kommunen hadde pr. 4. kvartal 2021 i alt 6079 innbyggere. De fleste bor i området rundt administrasjonssenteret Segalstad bru, i Follebu og Forset, men også i Østre og Vestre Gausdal, Svingvoll, Svatsum og Espedalen. Gausdal er kjent for mye fin utsikt, spesielt i Lieshøgda øverst i Østre Gausdal med utsikt utover hele dalen og ned til Lillehammer. Det er bygd ut et stort vintersportssted med hoteller, alpinalnegg, stolheis og hyttefelt på Skeikampen øverst i Gausdalen.
== Historie ==
Gausdal herred ble opprettet i 1838 og omfattet samme område som dagens kommune. Herredet ble 1879 delt i Vestre og Østre Gausdal som hadde hhv. 2362 og 2847 innbyggere (folketelling 1875). 1.1.1962 ble dagens kommune dannet ved at Vestre Gaudal og Østre Gausdal igjen ble slått sammen, de hadde da hhv. 2590 og 3942 innbyggere.
== Geografi ==
Raudsjøen er den største innsjøen i Gausdal. Den ligger vest for Bjørga. Langsua nasjonalpark ligger i Gausdal og i fem andre kommuner.
Gausdal har tre nokså unike «stednavn»:
Paradis: Ei slette et stykke fra Skeikampen i nordfjellet. Tidligere brukt som danseplass.
Helvete: Jettegryter i Espedalen. Disse ligger innen Helvete naturpark.
Åndsreppen: («repp»: grend) er ei grend i Østre Gausdal. Fikk navnet da forfatteren Inge Krokann, komponisten Sparre Olsen og maleren Hallvard Blekastad bodde der.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
Like nord for Follebu ligger dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnsons gård Aulestad.
Kommunens tusenårssted er Gausdal kulturhus, som er et samfunnhus og samlingssted for kulturell aktivitet i kommunen. Dette ble valgt av formannskapet på innstilling fra administrasjonen etter forslag fra tusenårskomiteen. Komiteen begrunnet sitt forslag med at kulturhuset er en «storstue», en samlingsplass som er åpen og tilgjengelig for alle. Kulturhuset ble satt opp på midten av 1960-tallet. Det ble da bygget som et ordinært samfunnshus, men er restaurert og har nå amfi med 170 sitteplasser samt garderober i henhold til Riksteatrets krav. Det statlige tilskuddet gitt i forbindelse med de kommunale tusenårsstedene ble brukt til oppussing av bygningen. Det ble ikke plantet tusenårstrær.
== Kjente gausdøler og andre med tilknytning til Gausdal ==
Simen Fougner (1701–1783), bonde og reformator, født i Gausdal
Peter Christopher Stenerson (1723–1776), forfatter og prest, født i Gausdal
Abraham Pihl (1756–1821), teolog og astronom
Knut Rasmussen Nordgaarden, «Vis-Knut» (1793-1876), synsk
Christen Smed (1797–1846), smed og tindebestiger fra Vestre Gausdal
Magnus Brostrup Landstad (1802–1880), prest og salmedikter. Kapellan i Gausdal fra 1827. Utga Landstads salmebok i 1852.
Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910), dikterhøvding, bosatt på Aulestad
Wilhelm Holter (1842–1916), kunstmaler, oppvokst i Gausdal
Iver Holter (født i 1850 i Gausdal, død i 1941 i Oslo), komponist og dirigent
Andreas Austlid (1851–1926), lærer og forfatter født i Østre Gausdal
Erik Enge (1852–1933), bonde, stortingspolitiker og landbruksminister, født i Østre Gausdal
Simon Benson (1852–1942) norskamerikansk forretningsmann og filantrop, født i Østre Gausdal
Hans Aanrud (1863–1953), forfatter
Erling Bjørnson (1868–1959), politiker (Bondepartiet og Nasjonal Samling)
Simen Fougner (1871-1963), norsk jurist, bankdirektør og politiker. Ordfører på Lillehammer.
Hallvard Blekastad (1883–1966), maler født i Gausdal
Inge Krokann (1893–1962), forfatter
Carl Gustav Sparre Olsen (1903–1984), fiolinist og komponist
Reidar Engjom (1907–1970), ordfører (Ap) 1945-1970
Magne Elvestrand (1914–1991), musiker, født i Østre Gausdal
Reidun Tordhol (f. 1931), billedkunstner
Margrethe II av Danmark (1940–), Danmarks dronning. Feriert i Gausdal hvert år siden hennes unge år. Egen bolig på Skei. Utnevnt til æresgausdøl.
Inger Enger (f. 1948), stortingsrepresentant (Sp) 2001-2009
== Se også ==
Bygdalista i Gausdal
Svatsum
Espedalen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ole Fredrik Bergensen (1987). Gausdal bygdehistorie, bind 1: Fra istid til vikingtid: Forhistorie. Gausdal kommune. ISBN 82-90439-25-3.
Randi Andersen (1989). Gausdal bygdehistorie, bind 2: Mellomalderen. Gausdal kommune. ISBN 82-90439-35-0.
Finn Erhard Johannessen (1990). Gausdal bygdehistorie, bind 3: Folkevekst og levekår 1530–1830. Gausdal kommune. ISBN 82-90439-43-1.
Arnfinn Engen (1988). Gausdal bygdehistorie, bind 4: Endring og oppbrot 1830–1914. Gausdal kommune. ISBN 82-90439-29-6.
Gudmund Moren (1991). Gausdal bygdehistorie, bind 5: Mot vår egen tid 1914–1980. Gausdal kommune. ISBN 82-90439-51-2.
Norske gardsbruk: Oppland fylke 8: Gausdal, Ringebu, Øyer. 1996. s. 11–258. ISBN 82-91124-08-6.
Folke- og boligtelling 1990: Kommunehefte 0522 Gausdal. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 1992. ISBN 82-537-3477-8.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gausdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Gausdal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Gausdal - Statistisk sentralbyrå
(no) Kultur i Gausdal på kart fra Kulturnett.no
(no) Historiske fotografier fra Gausdal
(no) Visit Lillehammer og Gausdal | Gausdal i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Sør-Fron, i nordøst til Ringebu, i øst til Øyer, i syd til Lillehammer og Nordre Land, og i sydvest til Nord-Aurdal og Øystre Slidre. | 1,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gran_(kommune) | 2023-02-04 | Gran (kommune) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gran', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gran er en kommune i Innlandet, rundt sju mil nord for Oslo. Kommunen grenser i nord til Søndre Land og Vestre Toten, i øst til Hurdal og Nannestad, i sør til Lunner og Jevnaker, og i vest til Ringerike. Det er heller ikke langt til Sør-Aurdal og Valdres fra den nordvestre delen av kommunen. Gran kommune er del av Hadeland, et tidligere sentralt småkongerike på Østlandet. Stedsnavnet kan enten stamme fra trenavnet gran og vin som betyr eng, den keltiske guden Granum eller det latinske ordet granula som betyr korn.
| Gran er en kommune i Innlandet, rundt sju mil nord for Oslo. Kommunen grenser i nord til Søndre Land og Vestre Toten, i øst til Hurdal og Nannestad, i sør til Lunner og Jevnaker, og i vest til Ringerike. Det er heller ikke langt til Sør-Aurdal og Valdres fra den nordvestre delen av kommunen. Gran kommune er del av Hadeland, et tidligere sentralt småkongerike på Østlandet. Stedsnavnet kan enten stamme fra trenavnet gran og vin som betyr eng, den keltiske guden Granum eller det latinske ordet granula som betyr korn.
== Geografi og befolkning ==
Arealet er delt i to av Randsfjorden (ca. 134 moh.), der den vestre delen utgjør den minste arealdelen av kommunen. Veldig sentral i den østlige delen av kommunen er Viggadalen med den lille elva Vigga som renner ca. 15 km fra sør mot nord gjennom kommunen fra Lunner kommune. Jordbrukslandskapet ligger stort sett fra 135 moh. til 500 moh. Det høyeste punktet i kommunen er Lushaugen 812 moh, på grensa mot Hurdal kommune. I kommunen ligger også Brandbukampen og Sølvsberget, som begge er vulkanske plugger. Godt synlig er også Hvalebykampen like øst for Jarenvatnet.
De fleste innbyggerne bor i tettstedene Gran (også kalt Vassenden – i den søndre enden av Jarenvannet), Brandbu og Jaren og en del i Grymyr. Bjoneroa er det eneste tettstedet på vestsiden av Randsfjorden.
Gran har mange bondegårder, noen helt tilbake fra før vår tidsregning, med stor arealdyrking av korn, poteter, grønnsaker, frukt o.l. sammen med et stort dyrehold. Bl.a. var kommunen lenge størst i landet innen svinehold. Det må også nevnes at Gran (sammen med de 2 andre Hadelandskommunene) er ei kjent hestebygd, særlig innen travsporten, med massevis av gode travhester som f.eks. Alm Svarten og Mørtvedt Jerkeld. Grendene i Gran er mange, utenom tettstedene kan det nevnes Granavollen, Granåsen, Vestre Gran, Tingelstad, Søndre Ål (nå også kalt SÅS etter sportsklubbens navn), Nordre Ål/Ringstad (med Skjervumsfeltet), Jarenstranda, Moen, Røykenvika, Bleiken, Hennung, Gullerudvika/Elvestua (også kalt Suppedalen), Stranda/Gjervika, Bjonskogen og Vestre Brandbu.
Av kommunens 13 550 innbyggere bor 6 185 i tettbebyggelse (
45.6 prosent), og 7 324 i spredtbygde strøk (
41 bor på ukjent sted).
== Aktiviteter ==
Gran har flere topper over 700 moh., mange over 600 m og enda flere over og rett under 500 m. Høyest er Lushaugen 812 moh. (på grensen til Hurdal i Akershus). Fiskevann er det hundrevis av, foruten Randsfjorden som har bra forekomst av bl.a. sik, ørret, gjedde og abbor. Det finnes flere plasser hvor leirliv og hytteliv kan leves, for eksempel ved Randsfjorden, Fjorda, Skjerva (delvis i Lunner), Sagvollen, Åstjern, Lygna med fler. Vinterstid er det et flott løypenett av skiløyper rundt omkring på åsene i hele kommunen og disse henger sammen med nabokommunenes løypenett. Hadeland Folkemuseum ligger i Tingelstad nær Tingelstad gamle kirke og inneholder bl.a. gamle bygninger og utstyr fra tidligere tider.
Granavollen er et eldgammelt sentrum, muligens fra lenge før vikingtiden og trolig en av de mest sentrale i hele landet i hundrevis av år. I Granåsen ved Buhammeren finnes det et gammelt nedlagt marmorbrudd med marmor med fargene rød, hvit, grå og blå er meget vakker, men dessverre altfor sprø til å brytes og brukes nå, så et pukkverk er nå den eneste steinindustrien i området. Den bergenske kongevei fra Oslo til Bergen og Pilegrimsleden fra Oslo til Nidaros skjærer gjennom kommunen fra sørvest og sør mot nord og nordøst, begge med hvilested på Granavollen.
== Økonomi ==
Kommunens økonomi for 2002 var 24 098 kr i frie inntekter pr. innbygger, og nettogjeld pr. innbygger var 41 835 kr. (også kommunens). Pleie- og omsorgsbudsjettet representerer en tredjedel av kommunens utgifter, noe som er 7,5 % høyere enn landsgjennomsnittet. 5,1 % er ansatt i primærnæringer, landsgjennomsnittet er 9 %.
== Politikk ==
Gran kommunes politiske inndeling består av kommunestyre og de to «likestilte» utvalgene formannskap og fast utvalg for plansaker. Formannskapet har ni medlemmer. Fast utvalg for plansaker har som formannskapet ni medlemmer.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Gran ==
Amund Larsen Gulden (1823-1901), fotograf og politiker/ordfører
Kristian Horn (1903-1981, botaniker og human-etiker
Michael Staksrud (1908-1940), skøyteløper
Hans Engnestangen (1908-2003), skøyteløper
Kirsten Langbo (1909–1996), forfatter
Thorstein Treholt (1911–1993), stortingsrepresentant (Ap), landbruksminister, fylkesmann i Oppland
Odd Lundberg (1917–1983), skøyteløper
Reidar Liaklev (1917–2006), skøyteløper
Per Mørtvedt (1920-2006), oppdretter av kaldblodstraver
Erik Pløen (1925-2004), keramiker
Lars Velsand (1941–), stortingsrepresentant (Sp) 1981-1989
Arne Treholt (1942–), spiondømt journalist og embetsmann
Lars Grini (1944–), skihopper
Rigmor Aasrud (1960–), stortingsrepresentant (Ap), statsråd 2009-2013
Anne Tingelstad Wøien (1965–), stortingsrepresentant (Sp) 2009-2017
Trond-Arne Bredesen (1967–), kombinertløper
Kjersti Grini (1971–), håndballspiller
Jo Inge Berget (1990-), fotballspiller
Hadelandstrioen, skøytetrio som besto av Hans Engnestangen, Michael Staksrud og Ivar Ballangrud, hvorav de 2 første var fra Gran (den delen som tidligere het Brandbu kommune).
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er det eldgamle historiske senteret Granavollen, som er området rundt Søsterkirkene og Steinhuset i Gran, antagelig et senter på Østlandet i rundt 2000 år eller mer. Granavollen består dessuten av mer enn 300 år gamle Granavoldens Gjæstgiveri, Grans gamle kommunehus, de gamle stallene, enkesetet Sjo gård hvor Åsmund Olavsson Vinje døde (han ligger gravlagt ved Søsterkirkene), Sanne skole og noen andre bygninger med kunst, kultur og historie. Dessuten er det flere hoteller og pensjonater i området. En travbane er også anlagt i området. På Granavollen har man utsikt over de fruktbare flatbygdene på Hadeland og til åsene rundt Hadeland, men bare nesten til den fiskerike Randsfjorden som man kan ane i vest. Også Oppland fylkes tusenårstre er plantet her. Granavollen er utgangspunkt for fotturer rundt i "kulturlandskapet" og opp på topper (f.eks. Sølvsberget) og opp til Granåsen.
Søsterkirkene er to steinkirker fra middelalderen som er bygd side ved side. Den minste og eldste er Mariakirken, en enskipet romansk kirke, mens Nikolaikirken er en treskipet basilika, sannsynligvis inspirerert av byggingen av Halvardskirken i Oslo.
Ifølge sagnet ble kirkene bygd av to søstre, men en bedre forklaring er at Mariakirken er bygd for den lokale menigheten, mens Nikolaikirken er en hovedkirke for Hadeland som den gang var et meget betydelig større område enn det er i dag.
== Severdigheter ==
Søsterkirkene på Granavollen, to steinkirker fra middelalderen
Steinhuset er en av de eldste ikke-kirkelige bygg i Norge fra middelalderen
Gran prestegårdshage
Tingelstad gamle kirke, en stenkirke fra middelalderen
Hadeland Folkemuseum
Steinsettingen på Bilden
Brandbukampen
Skulpturstopp: «The Gran Boathouse» av Rachel Whiteread i Røykenviken på Hadeland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gran, Oppland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Gran (kommune) i Store norske leksikon
(no) Lokale historier fra Gran kommune
(no) Gamle Brenneriet – Hjemmeside
(no) Skulpturstopp på Gran | Gran er en kommune i Innlandet, rundt sju mil nord for Oslo. Kommunen grenser i nord til Søndre Land og Vestre Toten, i øst til Hurdal og Nannestad, i sør til Lunner og Jevnaker, og i vest til Ringerike. | 1,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jevnaker | 2023-02-04 | Jevnaker | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Jevnaker', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Jevnaker er en kommune i Viken fylke. Fra 1. januar 2024 blir kommunen en del av Akershus fylke etter stortingsvedtak om oppsplitting av Viken fylke. Kommunen grenser i nord til kommunen Gran i Innlandet fylke, i øst til Lunner, og i sørvest til Ringerike. Jevnakers innbyggertall er nær 7 000 og kommunen har sterk befolkningsvekst.Mange arbeidstakere i Jevnaker pendler til byene Oslo, Drammen, Fredrikstad, Sandefjord og Tønsberg flere ganger i uken.
| Jevnaker er en kommune i Viken fylke. Fra 1. januar 2024 blir kommunen en del av Akershus fylke etter stortingsvedtak om oppsplitting av Viken fylke. Kommunen grenser i nord til kommunen Gran i Innlandet fylke, i øst til Lunner, og i sørvest til Ringerike. Jevnakers innbyggertall er nær 7 000 og kommunen har sterk befolkningsvekst.Mange arbeidstakere i Jevnaker pendler til byene Oslo, Drammen, Fredrikstad, Sandefjord og Tønsberg flere ganger i uken.
== Administrasjon ==
Kommunen er en del av regionen Hadeland. Jevnaker kommune ligger ved sørenden av Randsfjorden. Administrasjonssenteret ligger på Nesbakken, som er sentrum i Jevnaker.
== Kommunevåpen ==
Jevnaker kommunes kommunevåpen med tre sølvpokaler på rød bunn viser til tradisjon med glassblåsing, både på Hadeland Glassverk og det tidligere Randsfjord Glassverk. Tegneren er Kari Ruud Flem.
== Boliger og næringsliv ==
Bygda er langstrakt og er inndelt i to skolekretser: Toso skolekrets (øst for Randsfjorden/Randselva) og Bergerbakken skolekrets (vest for Randsfjorden/Randselva).
Valgkrets: Jevnaker har kun en valgkrets, og stemmelokalet har de siste årene vært i Jevnaker idrettshall.
Geografisk kan kommunen gjerne deles i fire:
Vestsida, vest for Randsfjorden/Randselva ligger barneskole, ungdomsskole, omsorg- og rehabiliteringssenter, butikker, bilverksted, idrettshall, fotball- og skøytestadion, samt boligområder/byggefelt som Samsmoen 1, Samsmoen 2, Furumoen, Bergermotunet, Bergergrinda, Bergermoen, Bergermarka, Nordhagan nord, Nordhagan vest, Pingel, og Furukollen. På Bergermoen (nord for Eggemoen), vest for Randselva, ligger en industripark med detaljhandel, industribedrifter og regionens avfallsselskap, skianlegg for langrenn og motorsportarena. I tillegg kommer en del spredt bebyggelse preget av landbruk og skogbruk langs vestsiden av Randsfjorden med bygdene Bakka, Myhre og Onsaker. Onsaker (Furulund skolekrets) tilhørte Gran kommune fram til 1965.
Sør: Handelssenteret Nesbakken ligger i midten. Øst for Hadeland Glassverk ligger tettstedene Nybygget (med Grønland), Haugerenga og Toso, med togstasjon, barneskole, restaurant, legesenter, forsamlingslokaler, bensinstasjon og noe mindre næringsvirksomhet. I tillegg kommer spredt bebyggelse preget av landbruk og skogbruk i bygdene rundt Moe gård, Mosmoen (skog, turterreng) og Delet (Jevnakerdelet). Boligområder/byggefelt også i Rønnerudsmarka, Hovsenga og Kongehaugen.
Østre: Byggefeltene på østsida, Prestmoen, Korea/Bratvalsgrinda, og Ragnhildrud, samt spredt bebyggelse preget av landbruk og skogbruk i bygdene rundt Kanada, Langdalen, Stortjernsvika, Lia, Greftegreff, Klinkenberg, Nerengbygda, og Bratval, med forsamlingslokaler og skianlegg for langrenn.
Nordre: Tettstedet Sløvika, med campingplass og annen mindre næringsvirksomhet, samt spredt bebyggelse preget av landbruk og skogbruk i Sognsbygda og langs hele Fjordlinna fra Gulla til Bjertnæs.
Vangseter har tatt i bruk det tidligere hotellet Randsvangen som senter for behandling av avhengighet fra alkohol og piller.
== Kunst og kultur ==
I Jevnaker ligger Hadeland Glassverk, en av Norges mest besøkte turistattraksjoner som trekker omkring 600 000 mennesker hvert år. Hadeland Glassverk ble etablert i 1762 og markerte 250-årsjubileum med besøk av Kong Harald i 2012. Glassverket var også kommunens tusenårssted.
Jevnaker har også Kistefos-Museet som er bygd på det tidligere fabrikkområdet til Kistefos Træsliperi AS og består av Skandinavias største en skulpturpark av samtidskunst, to kunstgallerier samt et industrimuseum. Det nye signaturbygget The Twist har høstet en rekke priser for sitt spektakulære design.Randsfjordfestivalen arrangeres hvert år i august måned.
Pilegrimsleden går gjennom Jevnaker.
== Idrett ==
Jevnaker stadion er en idrettspark med gressbane, helårsåpen kunstgressbane, ballsletter, kunstisbane for lengdeløp, ishockey og curling, og sportskafe.
Jevnakerhallen (med Jevnaker ungdomsskole) er base for turn, håndball, klatring, fotball, skatepark, ballbinger, svømmebasseng, gymsal og skytebane.
Bordtennisklubben har egen profesjonell spillehall med garderober på Nesbakken.
Skiløyper finner man på Eggemoen (lysløype), Klinkenberg (lysløype), Myrskogen (lysløype), Veståsen (skogsterreng) og Øståsen (skogsterreng). Ved Myrskogen finnes klubbhus for skiforeningen med forsamlingslokale og garderober. Myrskogen skal utvikles til å bli et stadion for renn både på lokalt, krets, og nasjonalt nivå.
Frivilligsentralen drifter treningsstudio på Nesbakken, vegg i vegg med spinningsalen til Friskis & Svettis.
Randsfjorden byr på gode forhold for seilforeningen som har tilhold ved Nøklebytangen.
Fotballbaner og mindre balløkker finnes forøvrig på Haugerstranda, Toso skole og i Sløvika. På Nøklebytangen finner man også en sandvolleyballbane.
Ringeriksmaraton, med målgang på Nesbakken, arrangeres hvert år i august måned.
== Kirker og menighetsbygg ==
Jevnaker kirke (1834) er åttekantet trekirke. Dette er Hadelands største kirke, og kalles derfor ofte for Hadelandskatedralen.
Randsfjord kirke er en trekirke bygget i 1916. Både Jevnaker og Randsfjord kirke eies av Den norske kirke.
Randsborg Menighetshus (tidligere Randsborg Bedehus) ble overdratt fra Normisjonen til Jevnaker Menighet i juni 2009. Den Norske Kirke, Jevnaker kirkelige fellesråd.
Metodistkirken i Jevnaker ble bygget i 1883. Den 18. september 2005 var det avvigslingsseremoni, og menighetens medlemmer ble overflyttet til menigheten Hønefoss. Kirken eies i dag av Hadeland Glassverk.
Betel ligger i Toso, og tilhører pinsemenigheten Betel Jevnaker, Hadeland pinsefellesskap.
Frelsesarmeen avd. Jevnaker korps har sitt forsamlingslokale ved det gamle torvet midt på Nesbakken.
== Geografi og transport ==
Jevnaker ligger en drøy mil nord for byen Hønefoss, drøyt to mil sørvest for tettstedet Gran.
På sørsida av Jevnaker er Eggemoen med kommunegrense til Ringerike, i øst ligger Nordmarka (kalt Øståsen i Jevnaker).
Nordmarkas høyeste punkt, Svarttjernhøgda (717 moh.) ligger i Jevnaker kommune.
På nordsida av Jevnaker strekker Randsfjorden seg åtte mil oppover til Dokka, og man finner en del tettsteder som Gran, Lunner og Brandbu i den retningen. I vest finner man stort sett bare skogsområder, eller kalt Veståsen, som går parallelt med Randsfjorden nordover og ender vestover mot Ådal (Ringerike kommune).
E16, som tidligere gikk gjennom Jevnaker, går øst for Jevnaker. Den knytter Ringerike og omegn, samt deler av Vestlandet sammen med Norges hovedflyplass Oslo lufthavn Gardermoen. E 16 knytter Norge og Sverige sammen på strekningen Bergen- Gardermoen - Gävle. Utbyggingen av traséen skapte reaksjoner i kommunen, spesielt mtp. innkreving av bompenger.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjentfolk fra Jevnaker ==
Anders Andersen (1846-1931), første leder av Arbeiderpartiet.
Ivar Ballangrud (1904-1969), skøyteløper, født i Lunner.
Sverre Ingolf Haugli (1925-1986), skøyteløper og bilforhandler.
Asbjørn Osnes (1932-2011), skihopper, opprinnelig fra Hønefoss.
Dag C. Weberg, (f. 1937) stortingsrepresentant (H)1989-1997.
Tore Gullen (f. 1949), skiløper (flere NM-gull), tidl. landslagstrener for Sveits
Berit Brørby (f. 1950), stortingsrepresentant (Ap) 1985-2009, president i Odelstinget 2005-2009.
Tor Bomann-Larsen (f. 1951), dokumentarforfatter og tegner
Jørn Didriksen (f. 1953), tidl. skøyteløper med OL-sølv på 1000m (1976).
Bjørn F. Rørvik (f. 1964), barnebokforfatter
Knut Jørgen Røed Ødegaard (f. 1966), astrofysiker, formidler av populærvitenskap,
Svein Tore Bergestuen (f. 1974), programleder i radio og TV
Gry Larsen (f. 1975), leder i AUF 2002-2006, [[Statssekretær (Ap) (Norge)|statssekretær]] i Utenriksdepartementet.
Marianne Marthinsen (f. 1980), stortingsrepresentant (Ap) for Oslo 2005-2021
Tonje Hansen (f. 1980), tidl. fotballspiller (22 landskamper).
Sverre Haugli (f. 1982), skøyteløper.
Maren Haugli (f. 1985), skøyteløper. NM i skøyter, bronse i lagtempo i sykling 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jevnaker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Jevnaker i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Jevnaker - Statistisk sentralbyrå
(no) Kistefos museum
(no) Hadeland Glassverk - Nasjonalmuseet
(no) Jevnaker kirke
(no) Nasjonalbibliotekets historiske fotografier fra Jevnaker 1911-1926
(en) Jevnaker kommunes bildedelingsside på Flickr | Jevnaker er en kommune i Viken fylke. Fra 1. | 1,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lesja | 2023-02-04 | Lesja | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lesja', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lesja er en kommune i Innlandet fylke og omfatter øvre del av Gudbrandsdalen. Den grenser i nord til Molde, Sunndal og Oppdal, i øst til Dovre, i sør til Vågå og Lom, i sør og vest til Skjåk, og i vest til Rauma.
| Lesja er en kommune i Innlandet fylke og omfatter øvre del av Gudbrandsdalen. Den grenser i nord til Molde, Sunndal og Oppdal, i øst til Dovre, i sør til Vågå og Lom, i sør og vest til Skjåk, og i vest til Rauma.
== Geografi ==
De fleste innbyggerne bor i Lesja, Lora, Lesjaverk, Lesjaskog og på Bjorli.
Størsteparten (82 %) av kommunen ligger over 900 moh. Bebyggelsen ligger i hovedsak på 500 til 650 meters høyde langs Raumabanen og E136.
Kommunens hovednæring er landbruk. Nær 30 % av de yrkesaktive i kommunen jobber innen jordbruk.
=== Vassdrag ===
Gudbrandsdalslågen renner østover gjennom Lesja og har utspring i Lesjaskogsvatnet, som også er utspring for Rauma, som renner vestover til Åndalsnes.
Lesjavatna var grunne vann øst og vest for kirken. De ble tappet ned på 1800-tallet og bunnen som ble blottlagt, Lesjaleirene, ble etterhvert dyrket opp.
=== Klima ===
Lesja har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Lesja innehar kulderekorden for tidligere Oppland fylke. På Lesjaskog ble det målt −45,0 grader 6. januar 1982.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Tunstugu som ligger på Lesja bygdemuseum. Bygget rommer kafé og utstillingslokaler for museet. I mange sammenhenger er dette bygdas storstue, som blir brukt til bryllup, begravelser, store arrangementer osv.
== Kjente personer fra Lesja ==
Theodor Georg Ziegler (1722-1800), sorenskriver og mineralog
Jens Holmboe (1752–1804), fogd i Senjen og Tromsø fogderi
Christen Pram (1756-1821), embetsmann, dikter og forfatter
Lars Moen (1885-1964), stortingsrepresentant (Ap) 1928-1957, statsråd
Sigurd Einbu (1866-1946], lærer og astronom
Ansgar Torvik (1925-2019), professor (medisin) ved UiO
Asgeir Brekke (f. 1942), professor (fysikk) ved UiT
Astrid Brekken (f. 1943), sosiolog og programleder (NRK)
Egil Ulateig (f. 1946), journalist, forfatter
Lars Berger (f. 1979), skiskytter
Tora Berger (f. 1981), skiskytter
== Vennskapskommuner ==
Lesja kommune inngikk den 29. september 2006 en vennskapsavtale med Marijampolė kommune i Litauen.
== Lydopptak av dialekt fra Lesja ==
== Se også ==
Lesja-saken
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kjelland, Arnfinn (1987–1996). Bygdebok for Lesja. Lesja: Lesja kommune (3 bd.).
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Lesja – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lesja i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Lesja (Innlandet) - Statistisk sentralbyrå
(no) Informasjon om Gudbrandsdalen
(no) Lesja bygdemuseum
(no) Villreinfangsten som verdensarv | . Kartverket. | 1,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lom | 2023-02-04 | Lom | ['Kategori:61°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lom', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lom i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i nordvest til Skjåk, i nord til Lesja, i øst og sørøst til Vågå, i sør til Vang og i sørvest til Luster i Vestland fylke. Navnet kommer av sletteområdet Loar ved det som i dag heter Lom stavkirke.
Sju av Norges ti høyeste fjell ligger i Lom, deriblant det aller høyeste, Galdhøpiggen.
Lom sitt kommunevåpen forsetiller tre skjeltrekor, vannspader, som ble brukt i vanningsanlegg i landbruket.
| Lom i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i nordvest til Skjåk, i nord til Lesja, i øst og sørøst til Vågå, i sør til Vang og i sørvest til Luster i Vestland fylke. Navnet kommer av sletteområdet Loar ved det som i dag heter Lom stavkirke.
Sju av Norges ti høyeste fjell ligger i Lom, deriblant det aller høyeste, Galdhøpiggen.
Lom sitt kommunevåpen forsetiller tre skjeltrekor, vannspader, som ble brukt i vanningsanlegg i landbruket.
== Geografi ==
Kommunesenteret Fossbergom er et moderne bygdesenter der de fleste har sitt arbeid i reiseliv, handel og servicenæringer. Andre bosetningssentre i kommunen er Garmo og Bøverdalen. Riksvei 15 går gjennom kommunen, og fylkesvei 55 over Sognefjellet starter på Fossbergom.
De høyeste fjelltoppene i Norge, Galdhøpiggen og Glittertinden, finnes her, og mer enn halvparten av Jotunheimen nasjonalpark ligger i Lom.
=== Klima ===
Lom har innlandsklima med svært lite nedbør, kalde vintre, varme somre og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Høyfjellsområdene har alpint klima. Grensen for permafrost ligger på ca. 1450 moh. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Severdigheter ==
Jonssonstugu
Lomseggje
Glittertinden
Galdhøpiggen
Vassvaglen
Norsk Fjellmuseum
Lom stavkyrkje
Presthaugen
Hamsunstugu
Steinsenteret
Bakeriet i Lom
Sognefjellsvegen
Sagasøylen
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente lomverer ==
Bendix de Fine (1696–1745), amtmann og geograf
Peter Andreas Cappelen (1756-1800), sogneprest og Grønlandsmisjonær
Johan Storm (1836–1920), filolog
Richard Andvord (1839–1913), forretningsmann
Knut Hamsun (1859–1952), forfatter
Gustav Wentzel (1859-1927), maler, eide Furuheim
Sigurd Halling ((1866-1938), skolemann, grunnlegger av Halling skole i Oslo
Kitty Wentzel (1868-1961), journalist og skribent, eide Haukdalen
Gjendine Slålien (1871-1972), Edvard Grieg-inspirator
Olav Aukrust (1883–1929), lyriker
Jørgine Boomer (1887-1971), eier av Waldorf Astoria, New York City
Sparre Olsen (1903-1984), komponist
Tor Jonsson (1916–1951), lyriker
Hans W. Brimi (1917-1998), folkemusiker
Tor Aukrust (1921-2007), teolog og forfatter
Vera Henriksen (1927-2016), forfatter
Håkon Wiker (1927-2016), statsadvokat, generaladvokat for Forsvaret, lagdommer
Bjørn Odde (1939-2020), folkemusiker
Kristine Rusten (1940-2003), stortingsrepresentant (Ap), 1977-1985
Anstein Gjengedal (f. 1944), politimester i Oslo 2000-2012
Håvard Endre Holm (1946-2017), sjef for Statens forurensningstilsyn (SFT) 1996-2007
Brynhild Synstnes (f. 1971), langdistanseløper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Lom, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lom i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Lom (innlandet) - Statistisk sentralbyrå
(no) Informasjon om Gudbrandsdalen | Lom i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i nordvest til Skjåk, i nord til Lesja, i øst og sørøst til Vågå, i sør til Vang og i sørvest til Luster i Vestland fylke. | 1,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lunner | 2023-02-04 | Lunner | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lunner', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Se også Lunner (tettsted)
Lunner er en kommune på Hadeland og i Viken fylke. Fra 1. januar 2024 vil Lunner kommune tilhøre Akershus fylke, som per 2022 er under gjenoppretting.
Administrasjonssenteret, Roa, ligger 55 km nord for Oslo, 67 km sør for Gjøvik og 35 km vest for Gardermoen. Kommunen grenser i nord til Gran, i øst til Nannestad, i sør til Nittedal og Oslo, og i vest til Ringerike og Jevnaker.
Lunner kommune er en del av Stor-Oslo og tilhører Akershus stortingsvalgsdistrikt.Gjøvikbanen og Roa-Hønefossbanen går gjennom kommunen med sentralt knutepunkt på Roa.
| Se også Lunner (tettsted)
Lunner er en kommune på Hadeland og i Viken fylke. Fra 1. januar 2024 vil Lunner kommune tilhøre Akershus fylke, som per 2022 er under gjenoppretting.
Administrasjonssenteret, Roa, ligger 55 km nord for Oslo, 67 km sør for Gjøvik og 35 km vest for Gardermoen. Kommunen grenser i nord til Gran, i øst til Nannestad, i sør til Nittedal og Oslo, og i vest til Ringerike og Jevnaker.
Lunner kommune er en del av Stor-Oslo og tilhører Akershus stortingsvalgsdistrikt.Gjøvikbanen og Roa-Hønefossbanen går gjennom kommunen med sentralt knutepunkt på Roa.
== Areal og befolkning ==
Lunner kommune er en del av regionen Hadeland, som består av kommunene Gran, Jevnaker og Lunner. Et stort område i kommunen utgjør deler av Nordmarka.
De fleste av kommunens innbyggerne bor i tettstedene Harestua, Grua, Roa og Lunner. Mindre steder er Stryken, Bjørgeseter, Oppdalen, Vestbygda, Kalvsjø og Grindvoll.
Rundt 77 % av arealet er dekket av skog, 9% er dyrket mark og kornarealet utgjør ca. 71% av dyrket areal. Resten er tettsteder, utmark og vann.
De største arbeidsplassene i Lunner er Lunner kommune med ca. 460 årsverk og Olivia Solhaugen AS med ca. 80 ansatte. Lunner Almenning med datterselskaper har ca. 25 ansatte. Lunner Almenning eier ca. 1/3 av kommunens areal.
Det har flere ganger vært vurdert å slå Lunner sammen med andre kommuner på Hadeland. I 2015 ble det avholdt en folkeavstemning om en sammenslåing av Lunner og Gran, som endte med flertall mot i begge kommuner.
== Terreng og geologi ==
Lunner kommune ligger innenfor det geologisk kjente Oslo-feltet. Terrenget er kupert med forholdsvis høytliggende åslandskap. Det meste av kommunens areal ligger i en høgde over havet på 400–550 m. De laveste partiene ligger ved Harestuvatnet på 234 moh., og de høyeste åsene strekker seg til 600–670 moh. Fjellgrunnen består hovedsakelig av vulkanske bergarter som syenitt, granitt og rombeporfyr. I Sveadistriktet, finnes sedimentære bergarter på grensen mot det store silurområdet på Hadeland. I Piper-traktene, øst for Harestua, er det påvist store forekomster av rombeporfyr. De løse jordlagene består av moreneavleiringer som er mer eller mindre blandet med stein, grus og sand. I de bratteste liene er det en god del skred- og forvitringsjord. I kommunens nordvestre område er jordlaget iblandet en del steddannede forvitringsjordarter. På åsryggene stikker granittfjellet helt fram i dagen og er bare dekket av grunne jordrygger, eller har bare et dekke av stein og mose. Lunner kommune huser også de to naturreservatene Skotjernfjellet og Rinilhaugen.
== Historie ==
Lunner var opprinnelig en del av Jevnaker kommune, men ble skilt ut som egen kommune i 1898. I forbindelse med regionreformen søkte Lunner om å tilhøre Viken fylke, fremfor å bli en del av Innlandet. Stortinget vedtok i 2018 at Lunner skulle ble en del av Viken fra 1. januar 2020.Det store Vestbyfunnet fra yngre bronsealder ble funnet ved gården Vestby på Grindvoll i Lunner kommune. Dette er i dag utstilt i Historisk museum i Oslo. Funnet er i dag blitt gjenstand for et spel fra sen bronsealder – 500 år f.kr, Bronsebukkene, som oppføres om sommeren på Midtre Olimb gård i Østre Jevnaker ikke langt fra funnstedet, med stor publikumsdeltagelse. En hederspris er også blitt etablert, Årets Bronsebukk, som for 2008 gikk til Kåre Willoch.
På 1500-tallet ble jernmalm brutt ut av fjellet i Gruaområdet. Blymalm ble brutt på 1600-tallet fram til midten av 1800-tallet. Sinkforekomster er brutt fra 1880-tallet fram til nedleggelsen av all gruvevirksomhet i 1927. Spor etter den tidligere gruvevirksomheten er vernet som naturminne i Muttagruven, Muttatjern og Skjerpemyr like vest for Grua tettsted.
Nyseter gruver øst for Grua, tjener i dag som omvisningsobjekter for Hadeland Bergverksmuseum.
Mellom 14. og 17. april 1940 var det harde kamper mellom norske og tyske styrker ved Stryken, Harestua, Bjørgeseter og Grua.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Frøystad skoleanlegg. Her har blant annet FAU (Foreldrenes ArbeidsUtvalg) ved Frøystad ungdomsskole fått opparbeidet nordsiden av den indre skoleplassen i tråd med Tusenårsstedets planer ved hjelp av offentlige midler.
== Sport og idrett ==
Lunner ILs håndballag var i mange år blant de beste damehåndballagene i Norge. De vant noen serie- og sluttspillmedaljer og sølv i cupen etter tap 15-20 for Byåsen. Laget hadde mange landslagsspillere som Kjersti Grini, Cathrine Svendsen og ca. 10-12 andre som fikk prøvd seg på landslaget.
Lunner ILs fotballag var oppe noen ganger i gamle 3. divisjon, det som nå er 2. divisjon og var i flere perioder Hadelands beste lag, selv om Jevnaker IF over tid har vært bedre.
Ski, skøyter, hundekjøring, rallycross, motocross og flere andre idretter har Lunner hatt topp nasjonale og enkelte bra internasjonale utøvere i.
== Severdigheter ==
Lunner kirke, en steinkirke fra middelalderen med innlagt glassgolv over den gamle tårnfoten
Hadeland Bergverksmuseum
Solobservatoriet på Harestua
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lunner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lunner i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Lunner - Statistisk sentralbyrå
(no) Nøkkeltall - Lunner kommune - Statistisk sentralbyrå
(no) Solobservatoriet - solobservatoriet.no
(no) Lunner kirke | Lunner er en kommune på Hadeland og i Viken fylke. Fra 1. | 1,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Aurdal | 2023-02-04 | Nord-Aurdal | ['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nord-Aurdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nord-Aurdal er en kommune i Innlandet. Den grenser i nordøst til Gausdal og Nordre Land, i øst til Etnedal, i sørøst til Sør-Aurdal, i sørvest til Gol, i vest til Hemsedal, og i nordvest til Vestre Slidre og Øystre Slidre. Kommunen er også et prestegjeld i Valdres prosti av Hamar bispedømme. Kommunen ligger i Valdres i det sentrale Sør-Norge, mellom Hallingdal, Gudbrandsdalen og nordre del av Land. Kommunens våpenskjold viser en stilisert snøsøte (Gentiana nivalis).
| Nord-Aurdal er en kommune i Innlandet. Den grenser i nordøst til Gausdal og Nordre Land, i øst til Etnedal, i sørøst til Sør-Aurdal, i sørvest til Gol, i vest til Hemsedal, og i nordvest til Vestre Slidre og Øystre Slidre. Kommunen er også et prestegjeld i Valdres prosti av Hamar bispedømme. Kommunen ligger i Valdres i det sentrale Sør-Norge, mellom Hallingdal, Gudbrandsdalen og nordre del av Land. Kommunens våpenskjold viser en stilisert snøsøte (Gentiana nivalis).
== Areal og befolkning ==
De fleste nordaurdøler bor i byen Fagernes (administrativt sentrum), Leira, Aurdal, Skrautvål, Ulnes, Vestringsbygda og i Tisleidalen.
Tettstedet Aurdal var administrativt sentrum for tidligere Aurdal kommune.
== Etymologi ==
Aurdal er trolig et sammensatt naturnavn, oppstått fra den norrøne forstavelsen aurr og endingen dalr. Aurr kan ha flere betydninger, men henspiller mest sannsynlig til enten væske, fuktighet eller grus, som alle nok har med ei elv å gjøre. Kan hende ble Begna kalt Aura (Gruselva) langt tilbake i tid. I så fall kan Aurdal bety Grusdalen. I Alvis kvad der dvergen Alvis har forelska seg i Tors datter Trud utfordrer Tor dvergen om han vet hva alle ting heter i alle verdener. Det første han må kunne er hva Jord heter i alle heimer:
Ifølge etymologien til navnet Aurvandil, knyttes første del av navnet til *Auzi, morgengry, jf. med gresk eos, og latin aurora, sanskrit usas. Aurvandil regnes for å være et navn på morgenstjernen, direkte lest som den strålende vandrer; et germansk tilsvar til Eosphoros (Phosphoros/Luciferus) en vesentlig dog ganske glemt mytologisk skikkelse, som sammen med volva Groa var far til Erik Svipdag. Han er nøye knytt til Hamlet, ettersom Horwendil er navnet på den legendariske kongen (spøkelset) Shakespeare baserer det kjente verket på. Aur kan med andre ord også bety skinnende, demrende.
== Historie ==
Den 29. november 1805 ble Aurdal prestegjeld ved reskript delt i to gjeld, med virkning fra samme dag, Nord-Aurdal prestegjeld og Sør-Aurdal prestegjeld. Aurdal hadde da bestått av flere sogn siden middelalderen. For Nord-Aurdal prestegjeld ble Aurdal kirke hovedkirke. Da Norge senere (i 1837) ble inndelt i kommuner ble grensene for prestegjeld og kommune som oftest identiske, og slik ble det også for de to gjeldene i Aurdal i Valdres.
Ved kgl. res. av 21. desember 1893 og med virkning fra 1. januar 1894 ble Etnedal oppretta som eget prestegjeld og kommune, da de to tidligere sognene Bruflat i Sør-Aurdal og Nord-Etnedal i Nord-Aurdal ble skilt ut og slått sammen til en felles administrativ enhet. Siden har grensene stort sett vært uendra.
== Geografi ==
De største innsjøene er Tisleifjorden, Ølsjøen, Strondafjorden (delt med Vestre Slidre), Aurdalsfjorden og Steinsetfjorden (delt med Etnedal). Elva Tisleia kommer fra Tisleifjorden og renner inn i Ølsjøen, mens ut av denne renner Åbjøra (regulert) til Aurdalsfjorden. Valdres danner kildene til Begnavassdraget, og elva Begna renner gjennom store deler av dalen. Den fører hoveddelen av tilsiget til Strondafjorden og har utløp fra denne og til Aurdalsfjorden. Fra denne renner elva sydøstover til Sperillen.
Høyeste punkt i kommunen er Djuptjernkampen med en høyde på 1325 meter over havet. Omtrent 50% av kommunen ligger over 900 meter over havet. Kommunens laveste punkt er 307 meter over havet med fullt magasin i Aurdalsfjorden. Fagernes ligger rett ovenfor Strondafjorden som ved normalvannstand er på 355 meter over havet.
Nord-Aurdal måler 52.4 km på nord-sør aksen og 43.3 km på øst-vest aksen.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Skiferplassen på Fagernes.
=== Severdigheter ===
Valdres Folkemuseum ligger på Storøya i Strandefjorden utenfor Fagernes og er det fjerde største friluftsmuseet i Norge. Valdres Folkemuseum eies av de seks Valdres-kommunene. Sammen med Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger ble museet i 2006 en del av Valdresmusea. Fra 2008 har Valdresmusea også hatt driften av Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Instituttet har administrasjon og dokumentajonssenter samt bunadutstilling på Valdres Folkemuseum.
== Kjente personer ==
Torkild Gåsdelen (1774–1803), bonde, dømt og henrettet som drapsmann
Johannes Belsheim (1829–1909), teolog
Anders Underdal (1880–1973), bygdedikter, uekte sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, far til Margit Sandemo
Knut Hermundstad (1888–1976), folkehøgskolelærer, folkeminnesamler, statsstipendiat
Elisabeth Kværne (f. 1953), folkemusiker
Ola Thune (f. 1953), privatetterforsker
Inger Helene Nybråten (f. 1960), langrennsløper
Sylfest Glimsdal (f. 1966), skiskytter
Solveig Rogstad (f. 1982), skiskytter
Ragnhild Hemsing (f. 1988), fiolinist
Hilde Lauvhaug (f. 1989), langrennsløper
Eldbjørg Hemsing (f. 1990), fiolinist
Oda Utsi Onstad (f. 1990), friidrettsutøver
Guro Kleven Hagen (f. 1994), fiolinist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nord-Aurdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nord-Aurdal kommune
(no) Detaljert statistikk fra Nord-Aurdal kommune
(no) Historiske fotografier fra Nord-Aurdal i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Kultur i Nord-Aurdal på kart fra Kulturnett.no
(no) Historielag i Nord-Aurdal
(no) Lokale historier/Lokalhistorie fra Nord-Aurdal | Nord-Aurdal er en kommune i Innlandet. Den grenser i nordøst til Gausdal og Nordre Land, i øst til Etnedal, i sørøst til Sør-Aurdal, i sørvest til Gol, i vest til Hemsedal, og i nordvest til Vestre Slidre og Øystre Slidre. | 1,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Fron | 2023-02-04 | Nord-Fron | ['Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nord-Fron', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nord-Fron i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Sel, i øst og sør til Sør-Fron, i sørvest til Øystre Slidre og i vest til Vågå. Nord-Fron utgjør sammen med Sør-Fron og Ringebu kommuner næringsregionen Midt-Gudbrandsdal.
Administrasjonssenteret i Nord-Fron er Vinstra.
| Nord-Fron i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Sel, i øst og sør til Sør-Fron, i sørvest til Øystre Slidre og i vest til Vågå. Nord-Fron utgjør sammen med Sør-Fron og Ringebu kommuner næringsregionen Midt-Gudbrandsdal.
Administrasjonssenteret i Nord-Fron er Vinstra.
== Samfunn ==
De fleste innbyggerne bor i Vinstra, Kvam, Ruste og Skåbu. Skåbu ligger 870 m.o.h. og er dermed Norges høyest beliggende bygdelag med fast bosetning.
== Geografi ==
=== Klima ===
Nord-Fron har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Nord-Fron fra 1919. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 33,6 grader 19. juni 1970 og −35,9 grader 1. januar 1979, begge rekorder satt på Vinstra målestasjon. Dagens målestasjon ligger på Skåbu.
== Politikk ==
=== Valgkrets ===
Nord-Fron kommune er delt opp i tre stemmekretser: Vinstra, Kvam og Skåbu, som er en del av valgdistriktet Oppland.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Historie ==
Kommunen ble opprettet i 1851 gjennom deling av tidligere Fron kommune til Sør- og Nord-Fron. Kommunene ble siden slått sammen fra 1966 og skilt på ny i 1977.
Nord-Fron inngikk i Oppland fylke inntil sammenslåingen med Hedmark fylke i 2020.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Vinstra skysstasjon ble i 2000 valgt som kommunens tusenårssted. Bakgrunnen for dette var at Vinstra skysstasjon, eller jernbanestasjon, som ble åpnet i 1896, er grunnlag for framveksten av Vinstra som tettsted. Vinstra er det klart viktigste tettstedet i Nord-Fron kommune og er også kommunesenter.
I 1999–2000 ble Vinstra skysstasjon fornyet gjennom et stort felles prosjekt finansiert av NSB, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og Nord-Fron kommune. Gjennom dette prosjektet ble stasjonsbygningene modernisert og utvida. Det ble samtidig lagt vekt på å ta vare på de opprinnelige byggenes arkitektoniske særpreg. Også uteområda ble vesentlig forbedret, med små parkarealer og parkeringsarealer for blant annet busser og drosjer. Det ble også reist en liten statue av Peer Gynt, som en henvisning til at Vinstra hvert år siden 1968 har vært sentrum for Peer Gynt-stevnet. Sentralt i dette arrangementet er framføringen av Ibsens Peer Gynt; vanligvis med 8–10 forestillinger. På stasjonsområdet ble det også planta et tusenårstre, en flott lønn, som i 2011 har vokst seg stor og kraftig og særlig om høsten har vakre kraftige farger til glede for fastboende og reisende med tog, buss, drosje og privatbil.
Det statlige tilskuddet til tusenårsstedet ble brukt til innkjøp av tusenårstreet og til betaling av deler av «Peer Gynt»-statuen.
=== Nord-Frons kulturpris ===
Kommunen deler hvert år ut en kulturpris til en eller flere personer som har arbeidet for å fremme kulturelle formål i Nord-Fron. Den første gangen kulturprisen ble delt ut var i 1987. Nabokommunen Sør-Fron har for øvrig en tilsvarende kulturpris.
==== Prismottagere (utvalg) ====
2017: ekteparet Jorun og Vegard Moshagen
2016: Torill Sperre
2015: de fem musikkorpsene i Nord-Fron kommune
2014: Patrick Huse
2013: Bjørn Ulekleiv
2012: Steinar Løkken
2011: Knut Sveen
2010: Hans Hysjulien
2009: Fron historielag
== Kjente personer fra Nord-Fron ==
Per Gynt, sagnomsust reinjeger fra Sødorp på 1700-tallet
Hallvard Lie (1905-1995), litteraturhistoriker, professor ved UiO (Vinstra)
Helge Stormorken (1922-2019), lege og medisinsk forsker, professor ved UiO (Kvam)
Ola O. Røssum (1926-2012), stortingsrepresentant (Sp) 1969-1981 (Kvam)
Ingar Sletten Kolloen (f. 1951), redaktør og forfatter (Kvam)
Grete Berget (1954-2017), politiker (Ap), statsråd 1991-1996 (Vinstra)
Eldar Nilsen (f. 1957), dirigent (Vinstra)
Geir Helgemo (f. 1970), profesjonell bridgespiller (Vinstra)
Kjersti Stenseng (f. 1974), organisasjonskvinne, partisekretær i Arbeiderpartiet (Kvam)
Kristian Brenden (f. 1976), skihopper (Vinstra)
Eirik Rykhus (f., 1981), telemarkskjører (Vinstra)
Sigrid Rykhus (f. 1984), telemarkskjører (Vinstra)
Kjetil Jansrud (f. 1985), alpinist (Vinstra)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Nord-Fron – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nord-Fron i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Nord-Fron - Statistisk sentralbyrå
(no) Gudbrandsdalen - visitnorway.no
(no) Historiske fotografier fra Nord-Fron 1880-1927 | Nord-Fron i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i nord til Sel, i øst og sør til Sør-Fron, i sørvest til Øystre Slidre og i vest til Vågå. | 1,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordre_Land | 2023-02-04 | Nordre Land | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nordre Land', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nordre Land er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Nord-Aurdal og Gausdal, i nordøst mot Lillehammer, i øst mot Gjøvik, i sør mot Søndre Land, i sørvest mot Sør-Aurdal, og i vest mot Etnedal. Kommunen hører til landskapet Land.
| Nordre Land er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Nord-Aurdal og Gausdal, i nordøst mot Lillehammer, i øst mot Gjøvik, i sør mot Søndre Land, i sørvest mot Sør-Aurdal, og i vest mot Etnedal. Kommunen hører til landskapet Land.
== Areal og befolkning ==
Per 2020 var 45 % av innbyggerne bosatt i tettbygde strøk. Nesten halvparten av nordrelendingene bor i og rundt kommunesenteret Dokka (ca. 3 000 av kommunens innbyggere). Innbyggertallet pr. 4. kvartal 2021 var 6577..
I 2009 ble Dokka proklamert som en Landsby av daværende statsråd Magnhild Meltveit Kleppa og daværende ordfører Liv Solveig Alfstad. Offisiell åpning av Landsbyen Dokka skjedde 31. august 2009.Ellers spredt bebyggelse i Vest-Torpa, Nord-Torpa og Aust-Torpa, samt Nordsinni, Østsinni og vestsiden av Randsfjorden.
Nordre Land kommune svarer til området for Nordre Land prestegjeld, i Hamar bispedømme.
== Historie ==
Fra 1837 lå Nordre Land i Land formannskapsdistrikt. I 1847 ble dette delt i Nordre og Søndre Land formannskapsdistrikt. Land hadde 9 199 innbyggere da distriktet ble delt. 1. januar 1914 ble Nordre Land delt ved at Torpa ble skilt ut som egen kommune.
1. januar 1962 ble Torpa og Nordre Land kommuner, samt Tranlia krets og eiendommen Store Røen fra gamle Fluberg kommune (tilsammen 196 innbyggere i Fluberg-områdene) slått sammen til dagens Nordre Land kommune.
== Geografi ==
Innsjøene Randsfjorden, Dokkfløyvatnet, Akksjøen, Synnfjorden og Ullsjøen ligger i kommunen. Elva Dokka renner fra Dokkfløyvatnet i nord og ned gjennom Torpa og mot tettstedet Dokka, og videre ut i Randsfjorden. Denne elva er regulert. Elva Etna renner fra nabokommunen Etnedal i vest, gjennom Nordsinni, før den møter Dokkaelva ved Dokka. Denne elva er ikke regulert.
Bortsett fra elva Etna, som er uregulert, har Nordre Land flere utbygde elver med vannkraftverk. Fra småkraftverket Øvre Åvella kraftverk til det største: Torpa kraftverk. Kommunens årlige kraftproduksjon er på ca 572 GWh.
== Kommunevåpen ==
Kommunevåpenet ble vedtatt i 1986. Det viser to gule tømmerfløterhaker på blå bakgrunn. Valget av redskapen som symbol på kommunevåpenet speiler den lange historien med tømmerfløting i Randsfjordsvassdraget. Grafiker Dag Magne Staurheim tegnet motivet.
== Politikk ==
Utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Nordre Land
Se også Liste over ordførere i Nordre Land.
Kommunestyret i Nordre Land har 27 representanter.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Severdigheter ==
Lands Museum, friluftsmuseum på Dokka
Helleristningene ved Møllerstufossen, helleristninger ved elven Etna
Grønvold sag og mølle på Aust-Torpa
== Vernede områder ==
Vernede områder som ligger helt eller delvis i Nordre Land.
Budeiberget naturreservat
Dokkadeltaet naturreservat
Dokka naturreservat
Skjellingshovde naturreservat
Flåmyra naturreservat
Saltstutlia naturreservat
Oddelia naturreservat
Skardberga naturreservat
Oppsjømyra naturreservat
Storlægeret landskapsvernområde
Røssjøen naturreservat
Langsua nasjonalpark
== Vennskapskommuner ==
Nordre Land kommune har vennskapskommuner i Sverige, Danmark og Finland.
Tomelilla, Sverige
Præstø, Danmark
Rantasalmi, Finland
== Kjente nordrelendinger ==
=== Politikk ===
Arne Baggerud (1805–1880), stortingsrepresentant 1845-58, 1862-67, 1871-76
Jacob Sverdrup Smitt (1835-1889), biskop og stortingsrepresentant for Nord-Norge 1872-1882
Oluf Kind (1847–1910), stortingsrepresentant 1886-1888
Herman Hansen Løkken (1853-1935), én av de første radikale politikerne i Nordre Land, født i Hov
Jens Bratlie (1856–1939), norsk statsminister (H) 1912-1913
Anna Georgine Rogstad (1845–1938), første kvinne som møtte på Stortinget
Kjetil Bjørklund (f. 1967), stortingsrepresentant 2001-2005 (SV)
Liv Solveig Alfstad (f. 1968), ordfører i Nordre Land 2004-2015 (Ap)
Linn T. Sunne (f. 1971), forfatter
=== Idrett ===
Ole Kolterud (1903-1974), norsk kombinertløper
Sverre Kolterud (1908-1996), norsk kombinertløper
Hans Vinjarengen (1905-1984), norsk kombinertløper
Johanne Kolstad (1913-1997), norsk skihopper med fire verdensrekorder
Ola Tore Dokken (f. 1966), skytterkonge i 2004 og 2014
Thomas Wærner (f. 1973), norsk hundekjører, vinner av Finnmarksløpet i 2013
Rune Brattsveen (1984), norsk skiskytter
Tormod Hjortnæs Larsen (f. 1986), norsk sprinter
=== Annet ===
Anne Marie Frøisland (1826-1896), selvlært healer, best kjent som «Mor Frøisland»
Johan Enger (1852-1925), industribygger og redaktør
Kristian Skolmen (1863-1946), norsk maler og lærer
Thora Skolmen (1868-1933), norsk forfatter, lærer og kvinnesakskvinne
Bertha Jørgensveen (1910-1981), gründer og foregangskvinne kjent som Lefse-Bertha
Magnus Sandberg (1918-2010), sivilagronom, NRK-medarbeider og forfatter
Ola Ødegaard (f. 1942), generalsekretær i stiftelsen Rettferd for taperne
Herbjørn Skogstad, (Herb) (f. 1946), norsk avistegner
Kåre Kompelien (f. 1960), norsk forfatter og journalist
Trygve Rønningen (f. 1968), journalist, redaktør og programleder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nordre Land – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nordre Land i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta - Nordre Land (Innlandet) - Statistisk sentralbyrå
(no) Synnfjell - synnfjell.no
(no) Historiske fotografier fra Nordre Land i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Lokalhistorier fra Nordre Land - historier.no | Nordre Land er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Nord-Aurdal og Gausdal, i nordøst mot Lillehammer, i øst mot Gjøvik, i sør mot Søndre Land, i sørvest mot Sør-Aurdal, og i vest mot Etnedal. | 1,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringebu | 2023-02-04 | Ringebu | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Ringebu', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Denne artikkelen omhandler Ringebu kommune, for tettstedet se Ringebu (tettsted).
Ringebu er en kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet. Den grenser i nord og øst til Stor-Elvdal, i sør mot Øyer og Gausdal, og i vest mot Sør-Fron.
Ringebu kommune hadde pr. 4. kvartal 2021 i alt 4385 innbyggere. De to største tettstedene i kommunen er Vålebrua (administrasjonssenter) med 1 369 innbyggere og Tromsnes med 722 innbyggere per 1. januar 2022. Ved de olympiske leker i 1994 ble utfor arrangert i Kvitfjell alpinanlegg.
Ringebu utgjør sammen med kommunene Sør-Fron og Nord-Fron distriktet og næringsregionen Midt-Gudbrandsdal.
| Denne artikkelen omhandler Ringebu kommune, for tettstedet se Ringebu (tettsted).
Ringebu er en kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet. Den grenser i nord og øst til Stor-Elvdal, i sør mot Øyer og Gausdal, og i vest mot Sør-Fron.
Ringebu kommune hadde pr. 4. kvartal 2021 i alt 4385 innbyggere. De to største tettstedene i kommunen er Vålebrua (administrasjonssenter) med 1 369 innbyggere og Tromsnes med 722 innbyggere per 1. januar 2022. Ved de olympiske leker i 1994 ble utfor arrangert i Kvitfjell alpinanlegg.
Ringebu utgjør sammen med kommunene Sør-Fron og Nord-Fron distriktet og næringsregionen Midt-Gudbrandsdal.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Ringebu stavkirke sammen med området rundt, Ringebu Prestegard og Gildesvolden.
== Historie ==
Den store stavkirken fra ca. år 1220 er landets nest største etter Heddal stavkirke i Telemark, og den eneste som er bevart i Gudbrandsdalen i tillegg til kirken i Lom, og den gjenreiste Garmo stavkirke som står på Maihaugen på Lillehammer.
Jehans Nordbu fra Venabygd var trolig den første gudbrandsdøl som emigrerte til Amerika. Da Jehans og familien reiste i 1832 var han 64 år gammel.
Ringebu inngikk i Oppland fylke før sammenslåingen med Hedmark fylke i 2020.
== Skoler ==
Kommunen har tre barneskoler, hvorav en er en Montessoriskole. Ringebu skole og Fåvang skole er kommunale barneskoler med tradisjonell undervisning, mens Venabygd montessoriskole og -barnehage er montessoriskole. Kommunens ungdomsskole er Ringebu ungdomsskole. Kommunen har ingen videregående skoler, men har en folkehøyskole; Ringebu Folkehøgskule.
== Kommunikasjon ==
Foruten Dovrebanen som har stasjon i Ringebu sentrum, går E6, den viktigste nord-syd veiforbindelsen i denne delen av landet, gjennom tettstedet.
Friisvegen går fra sørøstlige delen av sentrum over Ringebufjellet til Atna i Østerdalen. Denne er vinterstengt.
Vest-nordvest for tettstedet ligger industriområdet Frya med småflyplass, Frya flyplass, meieri og travbane. Siden det er høyt terreng øst for flyplassen har det ikke vært mulig å starte ruteflyging ved flyplassen.
Ved Frya starter fylkesvei 27 som går over Venabygdsfjellet og videre til Folldal. Dette er korteste veien mellom Ringebu og Hjerkinn, og er et godt alternativ til E6 når det er mye trafikk der.
== Severdigheter ==
Ringebu stavkyrkje
Weidemannsamlingen
Kvitfjell i Fåvang
Muen (høyeste fjell i kommunen)
Fåvang sentrum og mammuten (statue)
Tromsnesfossen
Ringebu sentrum
== Kjente ringbygginger ==
Frederik Petersen (1759-1815), kunstmaler
Niels Arntzen Sem (1782-1859), embetsmann, stortingsrepresentant, stortingspresident
Johan Bertrand Narvesen (1860-1939), grunnlegger av Narvesen A/S.
Birger Kildal (redaktør) (1904-1983), politiker (H), redaktør av Morgenbladet 1958-1966
Einar Hovdhaugen (1908-1996), politiker (Bondepartiet/Sp) og forfatter, stortingsrepresentant 1958-1970
Hans Engen (1912-1966), norsk FN-ambassadør (1952-1958) og ambassadør til USA (1963-1966)
Johannes Gilleberg (1915-2002), stortingsrepresentant (Sp) for Troms 1965-1977
Petter Rønningen (1939-2022), organisator av OL på Lillehammer, rådgiver for diverse OL-organisasjoner
Finn Kalvik (1947-), visesanger fra Fåvang.
Egil Kristiansen (1966-), OL-deltager og landslagstrener i langrenn
Lars Mytting (1968-), forfatter
Rasmus Fossum Tiller (1996-), proffsyklist for Team Dimension Data
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ringebu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Ringebu i Store norske leksikon
(no) Detaljert statistikk fra Ringebu - Kommunefakta Ringebu/Statistisk sentralbyrå
(no) Informasjon om Gudbrandsdalen
(no) Kvitfjell alpinanlegg
(no) Historiske fotografier fra Ringebu 1909-1948 | Ringebu er en kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet. Den grenser i nord og øst til Stor-Elvdal, i sør mot Øyer og Gausdal, og i vest mot Sør-Fron. | 1,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sel_(kommune) | 2023-02-04 | Sel (kommune) | ['Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Sel er en kommune i Innlandet fylke, nord i Gudbrandsdalen. Den grenser i nord til Dovre og Folldal, i nordøst til (2,4 km felles grense) Sør-Fron, i øst og sør til Nord-Fron, og i vest til Vågå. Kommunen har fire tettsteder: Kommunesenteret Otta, Nord-Sel, Dale, Bjølstadmo og Sandbumoen. Den er også inngangsporten til noen av de mest kjente fjellområdene i Norge, blant annet Rondane.
Navnet på kommunen uttales Sell, med kort e, og kommer av gammelnorsk Sil, som betyr «stillerennende vann (i elv eller bekk)», trolig først brukt som gårdsnavn.
Kommunevåpenet viser «kvinne i gull på blå bunn» og symboliserer Pillarguri.
| Sel er en kommune i Innlandet fylke, nord i Gudbrandsdalen. Den grenser i nord til Dovre og Folldal, i nordøst til (2,4 km felles grense) Sør-Fron, i øst og sør til Nord-Fron, og i vest til Vågå. Kommunen har fire tettsteder: Kommunesenteret Otta, Nord-Sel, Dale, Bjølstadmo og Sandbumoen. Den er også inngangsporten til noen av de mest kjente fjellområdene i Norge, blant annet Rondane.
Navnet på kommunen uttales Sell, med kort e, og kommer av gammelnorsk Sil, som betyr «stillerennende vann (i elv eller bekk)», trolig først brukt som gårdsnavn.
Kommunevåpenet viser «kvinne i gull på blå bunn» og symboliserer Pillarguri.
== Geografi ==
=== Klima ===
Sel har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Stasjonsparken. Kommunen plantet et tusenårstre, en lerk, i parken.
== Historie ==
Sel og Heidal kommuner ble slått sammen til en storkommune i 1965.Før regionreformen i 2020 lå Sel i Oppland fylke.
== Utdanningsinstitusjoner ==
Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avdeling Otta
OPUS - Opplæringssenteret for Nord-Gudbrandsdal
NVU - Nettverksuniversitetet
== Severdigheter ==
Rafting i Sjoa
Jørundgard Middelaldersenter
Reiret
Kvitskriuprestan – sandpyramiderSortert etter omsetning.
== Pengebruk ==
Sel kommune er den kommunen i Gudbrandsdalen inkl. Lillehammer, som brukte minst penger på skole i 2007. Sel brukte 78 168 kroner pr. elev. Lesja brukte mest med 101 782 kroner pr. elev.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sel (kommune) i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Sel (Innlandet) - Statistisk sentralbyrå
(no) Lokale historier fra Sel - selhistorie.no
(no) Webside til Otta kulturhus | Sel er en kommune i Innlandet fylke, nord i Gudbrandsdalen. Den grenser i nord til Dovre og Folldal, i nordøst til (2,4 km felles grense) Sør-Fron, i øst og sør til Nord-Fron, og i vest til Vågå. | 1,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skj%C3%A5k | 2023-02-04 | Skjåk | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skjåk'] | Skjåk i Gudbrandsdalen er en kommune og fjellbygd i Innlandet fylke. Kommunen ligger lengst vest i Ottadalen. Den grenser i nord til Fjord og Rauma i Møre og Romsdal og Lesja, i øst og sørøst til Lom, sør til Luster i Vestland og i vest til Stryn i Vestland og Stranda i Møre og Romsdal. Fjellområdene Breheimen og Reinheimen ligger begge i Skjåk.
Skjåk har et areal på 2140.45 km², av dette er 75 km² vann, 19 km² landbruksareal, 129 km² produktivt skogareal og 1917 km² annet landareal. Skjåk er den kommunen i landet som har størst prosentvis verna område, p.t. er 79% av kommunens areal verna etter Naturvernlova.
Skjåk kommune ble opprettet 1. januar 1866 som selvstendig administrativ enhet. Før dette var Skjåk en del av Lom kommune. Skjåk hadde ved etableringen 2 691 innbyggere. Navnet Skjåk har sin opprinnelse i gammelnorsk, Skidakr eller Skeidakr.
Bygda ligger langs en av de viktigste ferdselsårene mellom Stryn og Nordfjord, Geiranger og Sunnmøre og de andre Ottadalskommunene i øst, Vågå og Lom, Rv15.
Landbruksbygda med mange gårder ligger i et bredt dalføre med høye fjell på begge sider, furumoer og bratte lier og i dalbunnen elva Otta. Veien fra Stryn og fra Geiranger passerer Grotli og Billingsdalen med høyfjell og mange vassdrag, mens bygdesenteret Bismo ligger lenger nede.
Bismo er et bygdesenter der de fleste har sitt arbeid i industri, handel og tjenesteyting. Kommunen består ellers av Ånstad (Skjåk), Nordberg, Ramstadstrond, Bråtå, Reppen og Grotli.
| Skjåk i Gudbrandsdalen er en kommune og fjellbygd i Innlandet fylke. Kommunen ligger lengst vest i Ottadalen. Den grenser i nord til Fjord og Rauma i Møre og Romsdal og Lesja, i øst og sørøst til Lom, sør til Luster i Vestland og i vest til Stryn i Vestland og Stranda i Møre og Romsdal. Fjellområdene Breheimen og Reinheimen ligger begge i Skjåk.
Skjåk har et areal på 2140.45 km², av dette er 75 km² vann, 19 km² landbruksareal, 129 km² produktivt skogareal og 1917 km² annet landareal. Skjåk er den kommunen i landet som har størst prosentvis verna område, p.t. er 79% av kommunens areal verna etter Naturvernlova.
Skjåk kommune ble opprettet 1. januar 1866 som selvstendig administrativ enhet. Før dette var Skjåk en del av Lom kommune. Skjåk hadde ved etableringen 2 691 innbyggere. Navnet Skjåk har sin opprinnelse i gammelnorsk, Skidakr eller Skeidakr.
Bygda ligger langs en av de viktigste ferdselsårene mellom Stryn og Nordfjord, Geiranger og Sunnmøre og de andre Ottadalskommunene i øst, Vågå og Lom, Rv15.
Landbruksbygda med mange gårder ligger i et bredt dalføre med høye fjell på begge sider, furumoer og bratte lier og i dalbunnen elva Otta. Veien fra Stryn og fra Geiranger passerer Grotli og Billingsdalen med høyfjell og mange vassdrag, mens bygdesenteret Bismo ligger lenger nede.
Bismo er et bygdesenter der de fleste har sitt arbeid i industri, handel og tjenesteyting. Kommunen består ellers av Ånstad (Skjåk), Nordberg, Ramstadstrond, Bråtå, Reppen og Grotli.
== Næringsliv ==
Skjåk har et aktivt landbruk med gode tradisjoner innen korndyrking og griseavl. De siste årene har det blitt etablert samdriftsfjøs i Skjåk både med griseavl og storfeproduksjon.
I kommunesenteret Bismo finnes det mye industri. Her blir det produsert alt fra møbler og mat, til utstyr til offshoreindustrien.
Skjåk har en sterk mattradisjon, noe som fører til mange lokale matprodusenter.
Reiselivet er viktig i Skjåk, med flere campingplasser, raftingselskaper, ubetjente og betjente hytter i fjellet, spisesteder og et hotell.
== Historie ==
Etter siste istid er det antatt at reinen fulgte iskanten etterhvert som denne trakk seg nordover Skandinavia. Reinen trenger et svalt klima, og levekårene langs iskanten er derfor ideelle. Reinen var grunnlaget for at det kunne leve mennesker i innlandet i Norge, etter hvert som isen ble borte. Skjåk ligger midt i den sentrale trekkruta for den interskandinaviske reinsstammen. De store fangstanleggene i fjellet og spor etter boplasser vitner om at jakt og fangst har stått sentralt i Skjåk helt fra istiden og frem til i dag.
Dalføret ligger øst-vest, noe som gjør at sola får godt tak i fjellsidene. Siden det er lite nedbør i Skjåk måtte man bygge demningsanlegg i fjellet. Korndyrking ble dermed mulig. Samtidig med jordbruket vokste det frem sterke håndverkstradisjoner.
Største ulykken i Skjåk i nyere historie: Rasulykken i Skjåk i 1913
Olav den hellige skal ha sett utover bygdene Lom og Skjåk på sin kristningsferd og sagt følgende: «Det er synd å brenne så fager ei bygd», i Skjåk ville de ikke på denne tiden legge seg under kristen tro. Det er uvisst om bygdene ble brent av kongen.
Skjåk var tidligere del av Lom og ble kalt «Nordherad».
== Geografi ==
Berggrunnen i Skjåk er av fire typer. Ottadalskomplekset som for det meste består av gammelt grunnfjell. TGL-komplekset (d.e. Tafjord-Grotli-Lesjaskog), sterkt omdanna skifrige bergarter og rødberga. Granitter som du bl.a. finner på Hestbrepiggen og avsetningsbergarter som ble omdannet til fylitt. Forvitret fylitt er kalkrik og gir næring til en kravstor og variert flora.
I Skjåk ser en tydelige spor etter hvordan mektige naturkrefter har forma geologien og naturen slik vi kjenner den i dag.
Hoveddalførene og sidedalene i Skjåk er såkalte U-daler. U-dalene, sammen med botner, trau og senkinger der det i dag ligger tjern og vatn er uthulet av isen. Løsmasseavsetningene i Skjåk er i all hovedsak et produkt av siste istid og avsmeltingen etterpå. I dalbotnen er botnmorenen mange steder mer enn 10 m tjukk og ofte svært hard pga. trykket fra innlandsisen. Mye av den dyrka marka i Skjåk ligger på breelv og bresjøavetningar. Vi kan fremdeles se hvordan breelvene legger igjen løsmasser mange steder i Skjåk. Mange elvestrekninger i Skjåk renner i dype gjel. Sidedalene til hoveddalføret er hengedaler. For å komme på nivå med hoveddalføret, har elvene de siste 10 000 årene mange steder gravd seg dypt ned i berggrunnen.
De første menneskene i Skjåk var jegare og sankere med reinen som viktigste byttedyr. Fangsten var ikke bare til lokalt bruk, for blant annet gevir og skinn ble eksportert ut av bygda. Fangstøkonomien krevde mye folk og stor grad av sosial organisering. De store fangstanleggene for rein er spredt rundt i fjellene i Skjåk. Dette vitner om hvor viktig reinsfangsten var i den tidlige historien til Skjåk.
=== Klima ===
Skjåk har innlandsklima med svært lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Skjåkbygda ligger i regnskygge. Skjåk har de tørreste områdene i landet med en middel årsnedbør på mindre enn 300 mm. Tilgangen på vann har derfor alltid vært en minimumsfaktor for jordbruk og særlig åkerbruket. Åkervanning i Skjåk er således kanskje jevngammel med korndyrkinga. Spesielt etter svartedauden, da folketallet begynte å stige igjen, ble det en hovedoppgave å skaffe fram vann fra fjellet til åkrene i bygda. Kilometerlange veiter ble gravd ut inne på fjellet – såkalte vassveger – for å føre vann fram til de tørre åkrene i bygda. Demninger med forskjellige typer tappemekanismer ble bygd flere steder, og vassdelinger ble forhandlet fram mellom gårder og grender. Disse vannrettighetene står fremdeles sterkt i bygda.
For jordbruket i Skjåk er kunstig vanning fremdeles viktig. På varme sommerdager er ikke dette til å ta feil av, når vannsprederne går for fullt. Mange av de gamle veitene som fører vannet fram fra fjellet er fremdeles i bruk. Det samme gjelder demningene som samler opp vann på forsommeren til bruk senere i veksttida. Det er flere merkede turer i bygda som gjør det lett å se vanningsanleggene.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kjente skjåkværer ==
Skjåk-Ola (1744–1804), treskjærer
Vass-Per (1782–1846), ekspert på vassvegar
Fel-Jakup (også kalt Jakup Lom, Loms-Jakup, Felguten) (1821–1876), komponist og fiolinist
Emil Bruheim (1903–1982), felespiller og filosof
Sylvester Sivertson (1809–1847), dikter og redaktør
Iver (eller Ivar) Lund, (1871–1904), maler
Tore Ørjasæter (1886–1968), forfatter
Klaus Nilsen Tuva (i polarlitteraturen Klaus eller Claus Thue) (1856–1929), Svalbardpionér
Jan-Magnus Bruheim (1914–1988), forfatter*Alfred (1918–1988) og Mattias Bismo (1918–2010), folkemusikere
Amund Klepp (1927-2008), jagerpilot under andre verdenskrig
Asbjørn Blikken, (1928–1987), storspellmann
Magnhild Bruheim (1951–), forfatter
Kristen Vangsbakken (1980–), motorcrossutøver
Tor Gaute Jøingsli (1985—), skytterkonge 2018
== Referanser ==
== Se også ==
Skjåk AlmenningSkjåk.no
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Skjåk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Skjåk (innlandet) - Statistisk sentralbyrå
(no) Skjåk i Store norske leksikon
(no) Skjåk
(no) Skjåk på Facebook
(no) Lokalavisa for Ottadalen – Fjuken
(no) «Skjåk» på Lokalhistoriewiki
(no) Jan-Magnus Bruheim jubileet | Skjåk i Gudbrandsdalen er en kommune og fjellbygd i Innlandet fylke. Kommunen ligger lengst vest i Ottadalen. | 1,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ndre_Land | 2023-02-04 | Søndre Land | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Søndre Land'] | Søndre Land er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Nordre Land, i nordøst til Gjøvik, i øst til Vestre Toten, i syd til Gran, i sydvest til Ringerike og i vest til Sør-Aurdal. Kommunen hører til landskapet Land.
| Søndre Land er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Nordre Land, i nordøst til Gjøvik, i øst til Vestre Toten, i syd til Gran, i sydvest til Ringerike og i vest til Sør-Aurdal. Kommunen hører til landskapet Land.
== Geografi ==
=== Topografi ===
Kommunen omfatter områdene på øst- og vestsiden av den nordre del av Randsfjorden, som ligger på 134 moh.. Herfra stiger landet bratt til skogkledte åser på begge sider av sjøen, slik at mesteparten av kommunen ligger mellom 300 og 600 moh. Det høyeste punktet er Vesle Skjellingshovde (860 moh.). Ved breddene av Randsfjorden finnes en del dyrket mark, mens resten av kommunen for det meste består av skog og myr. Av kommunens areal på 728 km² er omtrent 9 % ferskvann, 8 % myr, 76 % skog og 4 % jordbruksareal.
Foruten Randsfjorden finnes det også en del mindre sjøer; de viktigste er Landåsvatnet og Trevatna. De viktigste elvene er Landåselva, Lomsdalselva og Fallselva, som alle renner ut i Randsfjorden. Det meste av kommunen tilhører Randsfjordvassdraget, men mindre områder i øst har avløp mot Mjøsa, og områdene lengst i vest tilhører Begnavassdraget.
=== Geologi ===
Omkring 76 % av kommunen består av gneis. Denne bergarten finnes i hele den sydligste delen av kommunen, og på begge sider av Randsfjorden helt nord til grensen mot Nordre Land. I åsene nord i kommunen finnes bergarter som tilhører sparagmitt-formasjonen. Langs Randsfjorden finnes utfylninger, særlig av sand.
=== Klima ===
=== Naturforhold ===
Vernede områder i Søndre Land kommune:
Evjemyra naturreservat (1090 daa., vernet 1985), et myrområde ved grensen til Gjøvik kommune.
Øktmyrene naturreservat (657 daa., vernet 1989), et myrområde i åsene mellom Randsfjorden og Sperillen
Dokkadelta naturreservat (3745 daa., vernet 1990), et stort våtmarksområde omkring elven Dokkas utløp i Randsfjorden.
Øytjernet naturreservat (1350 daa., vernet 1993), et skogområde med gammel granskog i åsene på grensen mot Gjøvik kommune
Fluberg dyrefredningsområde (690 daa., vernet 1990), et gruntvannsområde i Randsfjorden, ved Flubergsbroen, med rikt fugleliv
Skjellingshovde naturreservat (20 083 daa., vernet 2004), et stort barskogsområde ved fjellet Skjellingshovde; bare en mindre del ligger i Søndre LandI grenseområdet mellom Sør-Aurdal, Søndre Land og Nordre Land har det i de siste årene vært brunbjørn. Både bjørn og gaupe har voldt en del skade på husdyr. Kommunen har en av fylkets største bestander av elg.
== Samfunn ==
Kommunen har navn etter landskapet Land, og oppsto da det gamle Land herred ble delt i Nordre og Søndre Land 1. januar 1848. 1. januar 1914 ble Fluberg utskilt som egen kommune, men ved kommunesammenslutningen av 1. januar 1962 ble to kommunene igjen samlet under navnet Søndre Land, bortsett fra den nordligste delen av Fluberg, Tranlia, som ble overført til Nordre Land kommune.
I 2006 lot kommunestyret utrede en kommunesammenslutning mellom Søndre Land, Vestre Toten og Gjøvik,. Mange av kommunens innbyggere mener det heller ville være mer naturlig at kommunen slo seg sammen med Nordre Land.
=== Bosetning og befolkning ===
I alt bodde det 5535 personer i Søndre Land pr. 4. kvartal 2021. Det meste av bosetningen i kommunen ligger langs østsiden av Randsfjorden. De mest sentrale tettstedene er Hov og Fall, andre tettsteder er Odnes og Fluberg. På vestsiden av Randsfjorden finnes bare bosetning i en smal stripe langs sjøen, men i åsene øst for sjøen finnes en del spredte grender: Umiddelbart over Randsfjorden ligger grendene Lausgarda, Bergegarda og Vestrumsbygda, og lenger inn i åsene ligger Landåsbygda ved Landåsvatnet og Østbygda ved Trevatna.
Befolkningstettheten i kommunen er åtte innbyggere pr. km². 37 % av innbyggerne bor i tettbygde strøk.
I de siste tiårene har Søndre Land hatt negativ befolkningsvekst. Kommunen har en relativt stor andel eldre innbyggere (6,0 % av innbyggerne er over 80 år, mot 4,6 % for resten av landet), og relativt færre innbyggere i alderen 20–35 år. 2,0 % av befolkningen er ikke-vestlige innvandrere.
=== Offentlige tjenester ===
I Søndre Land finnes to barneskoler (Fryal og Odnes) og én ungdomsskole (Søndre Land ungdomsskole). Den tredje barneskolen i kommunen, Landås skole i Landåsbygda, har nå blitt Montessoriskole. Kommunens sykehjem og eldresenter ligger på Hovlitunet i Hov.
I Landåsbygda ligger Landåsen rehabiliteringssenter, som spesielt retter seg mot pasienter med tinnitus. Syd for Fall lå Halmrast skole (åpnet 1952), en statsskole for talelidende. I 1994 ble denne skolen flyttet til Grimebakken ved Enger lenger syd i kommunen, men den ble nedlagt 2000. I 2006 startet byggingen av den private behandlingsinstitusjonen Enger Miljøhjem på Grimebakken.
=== Samferdsel ===
Tidligere gikk en stor del av trafikken mellom Kristiania og Bergen over Randsfjorden, hvor det var dampskipstrafikk med endepunkt i Odnes. Siden ble Søndre Land knyttet til Fagernes og Eina ved Valdresbanen, men denne ble nedlagt i 1999. I dag har kommunen forbindelse til Gjøvik og Fagernes langs fylkesvei 33. På østsiden av Randsfjorden går fylkesvei 34 ned til Hadeland, og på vestsiden går fylkesvei 245. Disse veiene forbindes ved Flubergbroen over Randsfjorden ved Fluberg. Fylkesvei 247 forbinder Hov med fylkesvei 33; ellers er det forbindelse fra Fall over til Toten langs fylkesvei 114.
=== Politikk ===
Kommunepolitikken i Søndre Land ble lenge dominert av Arbeiderpartiet, som frem til kommunestyrevalget 1995 gjerne fikk mer enn 50 eller 60 % av stemmene ved kommunevalgene. I 1995 ble det dannet en bygdeliste, som ved senere kommunevalg har fått mer enn 30 % av stemmene og hadde ordføreren fra 2007.
Fra 2003 er kommunestyret organisert etter en komitémodell.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
Høsten 2020 meldte representanten Sander Vestby seg ut av Arbeiderpartiet, slik at partiene i posisjonen (ledet av Arbeiderpartiet) og i opposisjon (ledet av Høyre) begge hadde 12 representanter.
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2003 ====
=== Inndelinger ===
Kirkelig utgjør Søndre Land et eget prestegjeld i Hamar bispedømme, Søndre Land prestegjeld, som er inndelt i sognene Søndre Land (Søndre Land kirke), Skute sogn (Skute kirke) og Fluberg (Fluberg kirke). I rettslig henseende hører kommunen hjemme under Hadeland og Land tingrett og i politisammenheng under Vestoppland politidistrikt.
== Næringsliv ==
Kommunen har en sysselsettingsprosent på 60,7 % (2020), som er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Arbeidsledighetsprosenten er lav, 2,6 % (2020). Den gjennomsnittlige bruttoinnten er kr. 376 800 (2020). En stor del av befolkningen (8,7 %) arbeider i primærnæringene, mot 15,3 % i sekundærnæringene og 76,0 % i tertiærnæringene. En stor andel, omtrent halvparten (49,8 %), arbeidet per 2007 i offentlig sektor, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Mange av innbyggerne pendler ellers til arbeidsplasser utenfor kommunen, på Gjøvik eller Raufoss.
Den første industrien i Søndre Land var knyttet til trelastnæringen. Randsfjorden var en viktig fløtningsled, og det ble også fløtet tømmer i Lomsdalsvassdraget på vestsiden og Fallselva på østsiden av sjøen. Industrianleggene ble anlagt ved trafikknutepunktet Odnes og ved fossefallene i Fallselva. I begynnelsen av 1900-tallet fantes det således en rekke sag- og møllebruk, to tresliperier (Skrankefos træsliperi og Land træsliperi) og en ullvarefabrikk. Blant de større bedriftene i kommunen i dag finner man Hov Dokka, Land Sag, Berthas Bakerier og et gartneri. Fra 1966 har det ellers foregått kraftproduksjon i VOKKS' kraftverk Skrankefoss ved Fallselva. I 2009 stod et nytt og større kraftverk, Fall kraftverk, ferdig på stedet.
=== Jordbruk, skogbruk, jakt og fiske ===
Søndre Land er blant de kommunene i Oppland hvor det avvirkes mest tømmer. I 2005 ble det således avvirket omkring 123 000 m³ gran og 6 700 m³ furu. Det ble også produsert en del ved.I jordbruket ble antall driftsenhet redusert fra 133 i 1989 til 89 i 1999, samtidig som jordbruksarealet ble redusert med omkring 1000 daa. Brukenes gjennomsnittsareal økte til 128.0 daa. i 1999, men ingen av dem var på mer enn 300 daa. Det meste av jorden (12 700 daa.) brukes til korndyrkning, og nesten like mye (11 315 daa.) til eng og innmarksbeite. En del (957 daa.) brukes til fôrvekster. Av korn dyrkes det for det meste bygg (50 000 daa.); mindre hvete (12 000 daa.) og havre (5 000 daa.). Husdyrhold var mindre viktig her enn lenger nord i fylket; per 1999 fantes det 1 500 storfe, 5 700 sau, 807 svin og 6 500 høns.Det foregår en del jakt etter elg, rådyr og i mindre grad hjort, foruten småvilt. Fiske foregår både i Randsfjorden (abbor, ørret, røye, gjedde), i Trevatna, Landåsvatnet og i en rekke mindre fiskevann.
== Historie ==
For eldre historie, se også Land. En viktig hendelse i nyere tid var Randsfjordkonflikten, en arbeidskonflikt på 1930-tallet.
== Kultur ==
Kommunen har offentlige biblioteker på Odnes og Hov, og en kommunal kino i rådhuset.
Like ved Hov ligger gården Skje eller Ske; herfra kom Bjørnstjerne Bjørnsons farsslekt. Bjørnsons fetter Rikard Nordraaks etternavn stammer fra en husmannsplass under gården Nordråk på den andre siden av Randsfjorden.
=== Idrett ===
De største lokale idrettslagene er Søndre Land IL (stiftet 1906) og Fluberg IL (stiftet 1902, delt i Fluberg skiklubb og Fluberg fotballklubb 2006), Trevann Idrettslag, Randsfjorden Golfklubb, orienteringslaget Rond og tre skytterlag. Blant idrettsanleggene i kommunen finner man flere skytebaner og stadion, idrettshallen Søndre Land-hallen, og ved Halmrast syd for Fall har Randsfjord Golfklubb en 18 hulls bane (åpnet 1994). I åsene på begge sider av fjorden er det skiløyper, med forgreninger til nabokommunene, og ved Odnes ligger et skisenter. Dette er Odnesbakkene, en tradisjonsrik hoppbakke hvor Birger Ruud satte verdensrekord i 1931 med et hopp på 76,5 meter. Det ble arrangert norgesmesterskap her så sent som i 2002, men bakken skal nå rives.
=== Turisme ===
Området omkring Randsfjorden var lenge mye besøkt av sommergjester. Det fantes hoteller på Odnes og i Landåsbygda. Det siste, Landaasen hotell, var bygget i 1914 og blir fra 1950-årene brukt som kurbad og rehabiliteringssenter. I dag finnes det i hele kommunen omtrent 1000 hytter eller fritidshus. Den største samlingen av slike ligger ved Vassenden i nordenden av Trevatna.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Fallselva. Langs elven er det mange industri- og kulturhistoriske minner. Det arbeides med å lage en kultursti langs hele elven, som står delvis ferdig. Elven blir nå ytterligere regulert til bruk for energi, og vil således ha manglende vannføring store deler av året.
Kommunen plantet også et eller flere trær ved alle skolene i kommunen i forbindelse med tusenårsfeiringen.
== Kjente personer med tilknytning til Søndre Land ==
Peder Aadnes (1739–92), bygdemaler/dekorasjonsmaler, en av Norges fremste rokokkomalere
Peder Bjørnson (1798–1871), prest, Bjørnstjerne Bjørnsons far
Nils Narumseie (1808–1833), massemorder
Anna Rogstad (1854-1938), kvinnesaksforkjemper og politiker, første kvinnelige stortingsrepresentant
Ole Martin Lappen (1867–1943), stortingsrepresentant 1910-1924 (Arbeiderdemokratene)
Nils Askvig (1883–1967), gårdbruker og offiser, formann i Norges Skogeierforbund
Bernhard Askvig (1885–1954), NS-«politipresident» i Oslo under den tyske okkupasjonen 1940-1945
Martin Smeby (1891–1975), stortingsrepresentant (Ap) 1934-1957
Ola Viker (1897–1972), forfatter og bonde
Bertha Jørgensveen (1910-1981), gründer og foregangskvinne, kjent som Lefse-Bertha
Per Knut Lunde (1934–2022), lege og professor (farmakologi) ved UiO 1982-1998
Håvard Narum (1944–), norsk journalist, utenrikskorrespondent (NRK)
Knut Vollebæk (1946–), ambassadør og politiker (KrF), utenriksminister 1997-2000
Kirsti Blom (1953–), forfatter
Hans Olav Brenner (1978–), programleder NRK, vinner av Gullruten 2008
Ellen Andrea Wang (1986–), musiker
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kolsrud, Oluf: Landingsboka. 2 bd. A. W. Brøggers boktrykkeri, 1924–1926.
Boka om Land. 14 bd. 1948–.
Byggeskikkveileder for Land og Hadeland Veilederen er et produkt av prosjektet ”Byggeskikk og verneverdier i Land og på Hadeland”
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Søndre Land – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Søndre Land i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Søndre Land - Statistisk sentralbyrå
(no) SSB – tall om Søndre Land kommune
(no) Lokalhistorie/Lokale historier fra Søndre Land
(no) Søndre Land idrettslag
(no) Randsfjordmuseene
(no) Turistkontret Gjøvik-Land-Toten | Søndre Land er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Nordre Land, i nordøst til Gjøvik, i øst til Vestre Toten, i syd til Gran, i sydvest til Ringerike og i vest til Sør-Aurdal. | 1,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Aurdal | 2023-02-04 | Sør-Aurdal | ['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sør-Aurdal'] | Sør-Aurdal er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i nord mot Nord-Aurdal og Etnedal, i nordøst mot Nordre Land, i øst mot Søndre Land, i sør mot Ringerike og Flå, og i vest mot Nesbyen og Gol. Den var også et prestegjeld i Valdres prosti av Hamar bispedømme.
Kommunen ligger i Valdres, som er et større dalføre og tradisjonelt distrikt i det sentrale Sør-Norge, mellom Hallingdal og nordre del av Land og Ringerike. Kommunens våpenskjold viser en stilisert relikvarium (relikvieskrin), etter modell av skrinet i Hedalen stavkirke.
| Sør-Aurdal er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i nord mot Nord-Aurdal og Etnedal, i nordøst mot Nordre Land, i øst mot Søndre Land, i sør mot Ringerike og Flå, og i vest mot Nesbyen og Gol. Den var også et prestegjeld i Valdres prosti av Hamar bispedømme.
Kommunen ligger i Valdres, som er et større dalføre og tradisjonelt distrikt i det sentrale Sør-Norge, mellom Hallingdal og nordre del av Land og Ringerike. Kommunens våpenskjold viser en stilisert relikvarium (relikvieskrin), etter modell av skrinet i Hedalen stavkirke.
== Befolkning ==
Folketallet i 2021 var 2 889 innbyggere og har vært synkende siden den andre verdenskrig da kommunen hadde nesten 4 200 innbyggere.
Sør-Aurdal er oppdelt i fem sokn: Bagn (1 534 innb.), Reinli (433 innb.), Leirskogen (174 innb.), Begnadalen (526 innb.) og Hedalen (751 innb.), i alt 3 418 innbyggere. Folk fra disse bygdene kalles henholdsvis begninger, reinlinger, skoginger, begnadøler og hedøler eller hedølinger.
Eneste tettsted og kommunesenter er Bagn (627 innb.).
== Språk ==
Fra gammelt av går det en tydelig språkgrense mellom de nordlige og sørlige bygdene i Sør-Aurdal: I Bagn og Reinli snakkes det valdresmål (som er et midtlandsk målføre), og i hovedsak også på Leirskogen, og i kirken og skolen er målformen nynorsk. I Hedalen og Begnadalen derimot snakkes det en dialekt som likner mer på ringeriksmål og andre flatbygdemål, og der blir bokmål brukt i kirke og skole. I tradisjonell dialekt sies det i nordre del av kommunen e, mø, boke, gutatn, jentutn, bjødn, ikkji, mens det i den sørlige delen heter je, vi, boka, guta, jent'n, bjønn, itte (jeg, vi, boka, guttene, jentene, ikke). Men språket i den ytre delen (og delvis Nes i Ådal) har også trekk som skiller det fra Ytre Ådal og Ringerike: I Hedalen og Begnadalen heter det (i tradisjonell dialekt) kjemm, søv, stuggu, ho, kvit, veg, mens det i ringeriksmålet heter kommer, sover, stue, hu, vit, vei.
== Geografi ==
Det ligger flere store innsjøer i kommunen, de største er Aurdalsfjorden (delt med Flå), Nevlingen (delt med Flå) og Strøen (delt med Nes) i Vassfaret, Hølervatnet og Høvren (delt med Nes og Gol) i Vassfaret og Søre Buvatnet i Buvassfaret. Fra Aurdalsfjorden renner Aurdøla ned i Urula som kommer ned bygda Hedalen. Urula renner ut i Sperillen. Fra Hølervatnet renner Hølera ned til Begna ved tettstedet Hølera. Litt lenger mot nordøst i kommunen renner Reina (elv) ned i Begna nord for Bagn.
Elva Hølera, og dalførene Vassfaret og Buvassfaret er varig vernet mot kraftutbygging.
Kommunen og grunneierne ønsker å bygge ut Hølera og NVA har sagt ja til utbygging av den vernede elva uten konsesjonsbehandling.Kommunen er kjent for forskjellige dalfører, blant annet Hedalen og Begnadalen.
Sør-Aurdal inngikk i Oppland fylke inntil sammenslåingen med Hedmark fylke i 2020.
== Etymologi ==
Aurdal er trolig et sammensatt naturnavn, oppstått fra den norrøne forstavelsen aurr og endingen dalr. Aurr kan ha flere betydninger, men henspiller mest sannsynlig til enten væske, fuktighet eller grus, som alle nok har med ei elv å gjøre. Kan hende ble Begna kalt Aura (Gruselva) langt tilbake i tid. I så fall kan Aurdal bety Grusdalen.
== Historie ==
Den 29. november 1805 ble Aurdal prestegjeld ved reskript delt i to gjeld, med virkning fra samme dag, Nord-Aurdal prestegjeld og Sør-Aurdal prestegjeld. Aurdal hadde da bestått av flere sogn siden middelalderen. For Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn kirke hovedkirke, mens Reinli, Bruflat og Hedalen ble annekskirker. Da Norge senere (i 1837) ble inndelt i kommuner ble grensene for prestegjeld og kommune som oftest identiske, og slik ble det også for de to gjeldene i Aurdal i Valdres.
Ved kgl. res. av 21. desember 1893 og med virkning fra 1. januar 1894 ble Etnedal oppretta som eget prestegjeld og kommune, da de to tidligere sognene Bruflat i Sør-Aurdal og Nord-Etnedal i Nord-Aurdal ble skilt ut og slått sammen til en felles administrativ enhet. Siden har grensene stort sett vært uendra, men i 1984 ble også en ubebodd del av Sør-Aurdal (Makalausfjellet) overført til Nord-Aurdal.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Bagnsmoen med Vangen og Ulekjørketomta. Bagnsmoen ligger i nærheten av Bagn kirke og Begna elv. På Bagnsmoen er det en intakt butikk fra 1881, som i sin tid skal ha vært den største forretningen i Valdres. Denne butikken er åpen i sommerferien og før jul. I første etasje er det peisestue, kjøkken og historielagsrommet. I andre etasje finnes husflidslagsrommet og blårommet, i tillegg til et galleri.
== Severdigheter ==
Reinli stavkirke er en enskipet stavkirke (langkirke) som ligger i bygda Reinli.Det har vært vanlig å datere stavkirken til siste halvdel av 1200-tallet eller på begynnelsen av 1300-tallet mens en nyere åringsdatering av deler av kirken indikerer etter 1326. Under en arkeologisk utgraving under kirkegulvet ble det i 1971/1972 funnet spor etter det som kan være to tidligere kirker. Det ble også funnet mynter fra Håkon Håkonssons regjeringstid 1250–1263.
Hedalen stavkirke er en korskirke, opprinnelig en enskipet stavkirke (langkirke), i bygda Hedalen. Den opprinnelige stavkirken var av den enkleste typen tilsvarende Haltdalen stavkirke. Den hadde svalgang og apside. Stilhistorisk er stavkirken datert til 1150-1200. Årringdatering viser at tømmeret ble hugget vinteren 1161–1162. Kirken bestod opprinnelig kun av det som nå er den vestre delen av skipet.
Flere severdigheterOlavskjelda på Leirskogen
Bagn Bygdesamling, et friluftsmuseum 6 kilometer sør for Bagn
Bagnsbergatn gård, krigsminnesmerke fra kampene i Bagn
Bautahaugen Samlinger, et friluftsmuseum i Hedalen
Fjellstølen kafe, kafe på Søndre Fjellstølen åpen i turistsesongen – viden kjent for sine gode vafler og rømmegrøt. Kafédriften ble lagt ned i 2005.
Sandviken husmannsplass, utstillingsgård for Bagn Bygdesamling
Ulekjørka, sti til tomten etter den gamle stavkirken i Østre Bagn
== Kjente personer fra Sør-Aurdal ==
Hans Jacob Stabel (1769–1836), prest og eidsvollsmann
Ola Brenno (1865–1957), langeleik spelemann
Sigurd Islandsmoen (1881–1964), komponist
Mikkjel Fønhus (1894–1973), forfatter
Gunnar Piltingsrud, (1911-1944), flyger
Arvid Piltingsrud, (1912-1994), flyger
Ruth Lagesen (1914–2005), pianist og dirigent
Mikael Myhre (1917-2003), kunstmaler
Edvard Elsrud (1926-1994), forfatter
Gudbjørg Fønhus Stensrud (1934-2012), forfatter, datter av Mikkjel Fønhus
Svein Lie (1942-), professor i nordisk språkvitenskap ved UiO
Bente Sætrang (1946-), tekstilkunstner
Karen-Marie Ellefsen (1950-), journalist og programleder (NRK Sporten)
Arne & Carlos, designduo med base på den nedlagte Tonsåsen stasjon i Etnedal kommune
Kristen Stavdahl (1964-), musiker og maler
Cato Skimten Storengen (1980-), skuespiller
== Se også ==
Grunnkretser i Sør-Aurdal
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sør-Aurdal kommune 1837-1987. Sør-Aurdal: Kommunen. 1987.
Islandsmoen, Olaus (1914). Søre Aurdal og Etnedalen: noko tilfang til ei bygdesoge um Valdres. Kristiania: Norli.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sør-Aurdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sør-Aurdal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta/statistikk fra Sør-Aurdal kommune - Statistisk sentralbyrå
(no) Historiske fotografier fra Sør-Aurdal i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Kultur i Sør-Aurdal på kart fra Kulturnett.no
(no) Sør-Aurdal Historielag
(no) Kirkespel og kirkevandring fra Reinli til Hedalen
(no) Om bygda Hedalen
(no) Ein historisk rusletur i Bagn sentrum (turbeskrivelse) | Sør-Aurdal er en kommune i Innlandet fylke. Den grenser i nord mot Nord-Aurdal og Etnedal, i nordøst mot Nordre Land, i øst mot Søndre Land, i sør mot Ringerike og Flå, og i vest mot Nesbyen og Gol. | 1,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Fron | 2023-02-04 | Sør-Fron | ['Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sør-Fron'] | Sør-Fron er en kommune i Innlandet. Sør-Fron ligger i Gudbrandsdalen omkring 70 kilometer nord for Lillehammer. Den grenser i vest mot Nord-Fron, i nord mot Sel, Folldal og Stor-Elvdal, i øst mot Ringebu, i sør mot Gausdal og i sørvest mot Øystre Slidre.Sør-Fron utgjør sammen med Nord-Fron og Ringebu kommuner distriktet og næringsregionen Midt-Gudbrandsdal.
| Sør-Fron er en kommune i Innlandet. Sør-Fron ligger i Gudbrandsdalen omkring 70 kilometer nord for Lillehammer. Den grenser i vest mot Nord-Fron, i nord mot Sel, Folldal og Stor-Elvdal, i øst mot Ringebu, i sør mot Gausdal og i sørvest mot Øystre Slidre.Sør-Fron utgjør sammen med Nord-Fron og Ringebu kommuner distriktet og næringsregionen Midt-Gudbrandsdal.
== Areal og befolkning ==
De fleste innbyggerne bor rundt kommunesenteret, Hundorp, Harpefoss, Frya og Gålå. Espedalen er nordre del av sidedalen Gausdal, og tilhører også Sør-Fron.
På sørsida av Lågen ligger tettstedet Lia der en stor del av industrien også ligger.
Kommunesenteret har ikke noe innarbeidet navn. Det er blitt foreslått å kalle det Hundorp, men både historielaget og bygdafolket har protestert mot dette og hevdet at Hundorp er gården som ligger et par kilometer lenger øst. Der ligger også den nedlagte Hundorp stasjon. Bussholdeplassen i kommunesenteret blir nå kalt «Kommunelokalet Hundorp».
== Næring ==
De vikigste næringsveiene er landbruk, industri og turisme.
== Historie ==
Kommunen ble opprettet i 1851 gjennom deling av tidligere Fron kommune til Nord- og Sør-Fron. Kommunene ble siden slått sammen fra 1966 og skilt på ny i 1977.
Fron Historielag gir ut en lokalhistorisk årbok som heter Fronsbygdin.
== Kultur ==
=== Sør-Frons kulturpris ===
Sør-Fron kommune deler annethvert år ut Sør-Frons kulturpris. Prisen består i et pengebeløp på 10 000 kroner. Nabokommunen Nord-Fron har for øvrig en tilsvarende kulturpris.
==== Prismottagere (utvalg) ====
2016: Torfinn Scheie
2014: Kristen Brendhaugen
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Skole ==
Sør-Fron kommune har et kommunalt oppvekstsenter med barnehage og skole, Harpefoss oppvekstsenter. I tillegg har de en barneskole, Midtbygda skule, en kommunal ungdomsskole, Sør-Fron ungdomsskule, og en leirskole som heter Fagerhøi leirskole.
== Severdigheter ==
Sør-Fron kirke ligger nær kommunesenteret. Rundt Dale-Gudbrands gard på Hundorp ligger en rekke gravhauger.
Kunstverket FLOKK (2011) består av 21 lange, smale figurer støpt i bronse, med glassøyne. Kunstneren bak verket er Gitte Dæhlin. Skulpturene kan man se ved middelaldergården Sygard Grytting. Kunstverket er satt opp som en del av prosjektet skulpturstopp.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Hundorp, Dale-Gudbrands gard. Stedet ble også valgt til Oppland fylkes tusenårssted.
Ifølge Snorre Sturlasons kongesagaer, fant det i 1021 sted et møte mellom kong Olav Haraldsson og hersen Dale-Gudbrand på Hundorp. Dette møtet representerer et vendepunkt i kristningen av Norge.
Hundorp gard var på 1800-tallet sorenskrivergard, og på 1900-tallet huset den Gudbrandsdal folkehøgskole.
== Kjente personer fra Sør-Fron kommune ==
Steigar-Tore, høvding på 1000-tallet
Dale-Gudbrand, herse på 1000-tallet
Håkon Magnusson Toresfostre (død 1094), norsk konge.
Ingebjørg Guttormsdatter, Norges dronning, gift med Øystein Magnusson.
Even Knudsen Sulengshaugen (1822–1898), dekorasjonsmaler
Ivar Fosse (1859–1939), ordfører, bygdeoriginal, homøopat, antroposof
Hans Borolien (1860–1952), gammeldansmusiker
Rasmus Stauri (1867–1932), folkehøgskolestyrer
Lars Prestmoen (1871–1957), pipeskjærer, treskjærer
Oddvar Nygaard (1919–1985), gammeldansmusiker.
Emil Fevolden (1922-2009), spelemann
Eyvind Solås (1937-2011), musiker, komponist og programleder (NRK)
Jon Peter Rolie (1945-2020), forfatter
Trond Fevolden (f. 1951), departementsråd (Kunnskapsdepartmentet )
Trond Halle (1952–2020) og bandet Baksi'a
Per Tofte, Skuespiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sør-Fron – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Detaljert statistikk om Sør-Fron
(no) Informasjon om Gudbrandsdalen
(no) Kultur i Sør-Fron på kart fra Kulturnett.no
(no) Historiske fotografier fra Sør-Fron ca. 1880-1948
(no) FLOKK (2011) av Gitte Dæhlin. 21 skulpturer støpt i bronse ved middelaldergården Sygard Grytting | Sør-Fron er en kommune i Innlandet. Sør-Fron ligger i Gudbrandsdalen omkring 70 kilometer nord for Lillehammer. | 1,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestre_Slidre | 2023-02-04 | Vestre Slidre | ['Kategori:61°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vestre Slidre'] | Vestre Slidre er en kommune i Innlandet. Den grenser i nordvest til Vang, i nordøst til Øystre Slidre, i øst til Nord-Aurdal og i sørvest Hemsedal.
Kommunen ligger i Valdres i det sentrale Sør-Norge, mellom Hallingdal og Gudbrandsdalen.
| Vestre Slidre er en kommune i Innlandet. Den grenser i nordvest til Vang, i nordøst til Øystre Slidre, i øst til Nord-Aurdal og i sørvest Hemsedal.
Kommunen ligger i Valdres i det sentrale Sør-Norge, mellom Hallingdal og Gudbrandsdalen.
== Areal og befolkning ==
Vestre Slidre kommune er en av de seks Valdres-kommunene i Innlandet fylke. Slidrefjorden og Strandefjorden, som er en del av Begnavassdraget, deler kommunen i to. På østsida stiger terrenget opp mot de høyeste barskogkledde områda i Norge. I vest går dalsidene over i slakke og vide fjellvidder med store sammenhengende stølsområder der en ennå finner aktiv stølsdrift. Lengst mot vest nær grensa til Hemsedal finner en fjelltopper på over 1600 meter.
Kommunen har ca. 2 200 innbyggere fordelt på 464 km² . De aller fleste er bosatt langs vassdraget og E16 som går gjennom kommunen. Kommunen har tre tettsteder: kommunesenteret Slidre, handelssenteret Røn/Fosheim og bygdesenteret Lomen. Kommunen har også et satsingsområde for reiseliv på Vaset.
== Historie ==
Mye er kjent om disse bygdene fra sagatiden, og før den tid også. Av de mest dominerende minnene som fortsatt påtreffes er Einangsteinen fra år 300.
Fra sagaene kan en lese at Harald Hårfagre var den første konge (872 – 930) av Norge. I 866 gikk han til den første av en serie kriger mot små kongeriker. Senere i 872, etter å ha vunnet slaget i Hafrsfjord nær Stavanger, ble han konge av hele landet.
Snorre Sturlason forteller i Heimskringla at Hellig Olav i 1023 kom uten varsel fra Sogn. Dette var under hans kristningsferd i Norge. I Valdres var bøndene uforberedt og han klarte å ta alle båtene deres. Bøndene gikk likevel hardt mot Hellig Olav og ville ikke gi seg. Da snudde Olav og sa at han ville dømme i saker mellom dem. På kvelden for hærmennene til Olav rundt i bygdene og tente på gårdene. Det splitta bondehæren og de kom tilbake og sa de ville ta kristendommen. Det er uklart om dette skjedde ved Vangsmjøse eller ved Slidrefjorden.
Det ble i 2000 funnet samiske gammetufter ved Rennsennvatnet og dette er det sørligste funnet av samiske bosetninger. Disse ble utredet i 2006. I alt er det tre gammer og en flyttstein med tre skålgroper på det fredete feltet. I september 2009 skal feltet graves ut av Kulturhistorisk museum.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Severdigheter ==
Lomen stavkirke er en stavkirke med hevet midtrom som ligger i bygda Lomen. Det er antatt at kirken er bygd i andre halvdel av 1100-tallet. Ved hjelp av årringsdatering er kirken datert til 1179 mens de første skrevne kildene som omtaler kirken dukker opp i 1325 og 1334.
Slidredomen (Vestre Slidre kirke) er en middelaldersk steinkirke fra slutten av 1100-tallet eller århundreskiftet rundt 1200. Den var sannsynligvis hovedkirke for Valdres i middelalderen. Kirken er romansk, men nok yngre enn den ser ut, og en vanlig datering er begynnelsen av 1200-tallet. Sikker datering har en av skipets takverk 1268 mens noen kilder plasserer den så tidlig som 1170.
Einangsteinen er en runestein som er risset med den eldre futharken. Steinen står på en gravhaug øverst i Gardbergfeltet. Den er antatt å være fra 300-tallet, og regnes som Nordens eldste runestein som står på sitt opprinnelige sted. Verdens eldste runestein er Svingerudsteinen, som ble oppdaget i 2021. Einangsteinen har fått navn etter den nærliggende gården Einang. Den og Barmensteinen fra Selje i Nordfjord regnes som de eldste, norske runesteinene fra folkevandringstiden som fortsatt står der de ble reist.
== Kjente personer ==
Olav Moe (1872-1967), spelemann
Arne Bergsgård (1886-1954), historiker og professor
Ola Bøe (1910-1986), spelemann
Knut Hauge (1911-1999), forfatter
Torstein Eckhoff (1916-1993), jurist, professor ved UiO
Tias Eckhoff (1926-2016), keramiker og industridesigner
Åge Hovengen (1927-2018), politiker (Ap)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Vestre Slidre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vestre Slidre i Store norske leksikon
(no) Kultur i Vestre Slidre på kart fra Kulturnett.no
(no) Vestre Slidre Historielag
(no) Lokale historier/Lokalhistorie fra Vestre Slidre | Vestre Slidre er en kommune i Innlandet. Den grenser i nordvest til Vang, i nordøst til Øystre Slidre, i øst til Nord-Aurdal og i sørvest Hemsedal. | 1,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5g%C3%A5 | 2023-02-04 | Vågå | ['Kategori:61°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vågå'] | Vågå er en kommune i Ottadalen i Innlandet. Kommunen ligger i det nedre i dalføret av Ottaelva, mellom kommunene Sel og Lom. Den grenser i nord til Lesja, i øst til Dovre og Sel, i sørøst til Nord-Fron, i sør til Øystre Slidre og Vang og i vest til Lom.
De fleste innbyggerne bor i Vågåmo, Lalm og Tessanden. Av andre bygder i kommunen kan nevnes Sjårdalen, Nordherad, Skogbygda og Skårvangen.
Vågå kirke har historie tilbake til en stavkirke fra tiden 1150–1200, men ble oppført som korskirke i bindingsverk på begynnelsen av 1600-tallet. Noe av inventaret er fra middelalderen. Dikteren Edvard Storm (1749–1794) var fra Vågå. Kommunen fikk landsomfattende oppmerksomhet i forbindelse med Vågå-saken.
| Vågå er en kommune i Ottadalen i Innlandet. Kommunen ligger i det nedre i dalføret av Ottaelva, mellom kommunene Sel og Lom. Den grenser i nord til Lesja, i øst til Dovre og Sel, i sørøst til Nord-Fron, i sør til Øystre Slidre og Vang og i vest til Lom.
De fleste innbyggerne bor i Vågåmo, Lalm og Tessanden. Av andre bygder i kommunen kan nevnes Sjårdalen, Nordherad, Skogbygda og Skårvangen.
Vågå kirke har historie tilbake til en stavkirke fra tiden 1150–1200, men ble oppført som korskirke i bindingsverk på begynnelsen av 1600-tallet. Noe av inventaret er fra middelalderen. Dikteren Edvard Storm (1749–1794) var fra Vågå. Kommunen fikk landsomfattende oppmerksomhet i forbindelse med Vågå-saken.
== Etymologi ==
Vågå kan komme fra norrøne vega som betyr reise. Området ligger i en utilgjengelig østvestlig rute som nevnes i Heimskringla. Det norrøne ordet kan også være avledet fra Vaga, akkusativ- og dativform av Vagi, hvilket var utgangspunktet for innsjøen Vågåvatn.Før 1918 i henhold til datidens rettskrivning ble navnet skrevet Vaage, deretter endret til Vaagaa. I 1921 ble stavingen rettet til dagens Vågå.
== Historie ==
Vågå nevnes i Heimskringla av Snorre Sturlason. Det fortelles at kong Olav Digre oppholdt seg flere netter i Lesja, fortsatte deretter sørover over høylandet til Ottadal og tettstedet som lå på begge sider av Ottaelven. Kong Olav ble der i fem dager og kalte befolkningen i Vågå, Lom og Heidal til ting. De fikk vite at de måtte bli døpt som kristne og overgi sine sønner som gisler, eller så ville de få sine hjem brent ned. Deretter valgte de fleste å bli kristne.
Vågås tidligere kirke ble oppført som stavkirke rundt 1150 og var viet til apostelen Peter. Dagens kirke ble oppført som korskirke i bindingsverk på 1600-tallet. Den har imidlertid portal og veggplanker fra stavkirken. Døpefonten kommer fra kirkens første periode, og krusifikset er fra 1200-tallet.
Det eldste kjente navnet på en beboer fra Vågå er fra 1130 da en Ivar Gjesling skal ha bodd i Sandbu, rett nord om Vågåmo. Han var lendmann for kong Magnus Blinde. Ivar Gjesling allierte seg med birkebeinerne som valgte Sverre Sigurdsson som konge ved Øreting i år 1177. Sverre tildelte Heimdalen som belønning.
Bønder fra Vågå deltok i et framgangsrikt angrep mot skotske leiesoldater på veg for slutte seg til svenske tropper i 1612. Slaget ved Kringen har blitt myteomspunnet i området hvor det snakket om bondepiken Pillarguri som lokket soldatene gjennom å spille på et tradisjonelt bukkehorn. Dikteren Edvard Storm skrev i 1781 «Zinklars vise», som handler om slaget ved Kringen. Den er historisk unøyaktig, men ble mye sunget både i Norge og på Færøyene.
== Geografi ==
Vågå omfatter store deler av Jotunheimen, med mellom annet Besseggen, Gjendevatnet og Knutsholstindane som ligger innenfor kommunegrensene. Mer enn tre firedeler av arealet i kommunen ligger høyere enn 900 moh. På nordsiden av Otta går fjellene opp i 1500–1600 moh. på grensen mot Dovre og Lesja, og i Jotunheimen er flere topper på over 2000 moh. Høyest av desse er Store Knutsholstinden (2341 moh.) og Tjørnholstind (2331 moh.) på sørsiden av Gjende, nær grensen mot Vang. Den østlige delen av Jotunheimen nasjonalpark ligger i den sørlige delen av kommunen.
=== Klima ===
Vågå har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
=== Grunnkretser ===
Kommunen er oppdelt i de følgende grunnkretser.
Delområde Vågåmo og omegn
Sjodalen
Synstlia/Randsverk
Tessand
Vistekleiven-Skottli
Nordherad
Skårvangen/Skogbygda
Vågåmo
Finntryu
Sveaholen
Delområde Lalm og omegn
Holongsøy/Rusten
Lalm Solside
Lalm tettsted-Ottadalen Solside
Sjårdalen
Lalm Bakside
Ottadalen Bakside
== Samfunn, politikk og historie ==
=== Samferdsel ===
Riksveg 15 (Otta–Måløy) følger hoveddalen og går på sørsiden av Vågåvatnet. Fra denne tar fylkesvei 51 av ved Tessand sørover til Fagernes gjennom Sjodalen og over Valdresflye. I fjellet er det flere veger. Det går mellom annet veg opp til Televerkets sender på Blåhø (1617 moh.) nordøst for Vågåmo og fra Randsverk opp Veodalen til Glitterheim turisthytte.
=== Politikk ===
Se også Liste over ordførere i Vågå.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Vågå-saken ===
Fra september 2011 og gjennom 2012 fikk Vågå landsomfattende medieoppmerksomhet, i det som ble kjent som Vågå-saken, da ordføreren i kommunen, Rune Øygard, ble siktet, tiltalt og deretter dømt for seksuelle overgrep mot en mindreårig jente. Øygard ble til tross for saken mot ham gjenvalgt til ordfører i oktober 2011. Saken førte til at ordføreren først tok permisjon fra vervet, og deretter trakk seg som ordfører etter å ha blitt dømt.
== Severdigheter ==
Vågå kirke regnes av og til også som ei «moderne» stavkirke fra 1600-tallet, men er vel egentlig ikke det. Kirken står i Vågåmo og ble bygd i 1625–1627, trolig av materialer fra en tidligere stavkirke på samme sted. De eldste delene kan stamme fra tidlig på 1100-tallet. Prekestolen er særdeles fargerik. Like ved ligger den fredete Vågå prestegård (Ullinvin).
I Vågåmo kan man også besøke Jutulporten, kjent fra eventyrene til Asbjørnsen og Moe og Jutulheimen med sin samling av tradisjonelle hus. Sommerstid kan man kjøre opp til Blåhø på den tredje høyeste bilveien i Norge. Her får man på fine dager et unikt utsyn mot Jotunheimen, Rondane og Dovrefjell og sjansen er stor for at man blir overflydd av hangglidere eller paraglidere som besøker rikssenteret for luftsport. Vågåmo var det nordligste vendepunktet for skogbrannovervåkningen med småfly i Oppland fram til 2008. Fra 2009 går ruta til Lesja kirke.
Vågå er et av stedene i landet med minst regn. I fjellsiden ovenfor gårdene er det et gammelt kanalsystem som benytter vannet fra elver og bekker til vanning av jordene.
På bredden av Lemonsjøen i Vågå står Dan Grahams skulptur NORWEGIAN WOOD LATTICE BISECTED BY CURVED 2-WAY-MIRROR (2010). Kunstverket er en del av prosjektet Skulpturstopp. Verket er i tre og glass speiler naturen rundt og gir betrakteren ulike opplevelser etter hvert som en beveger seg rundt verket.
== Barne- og Ungdomskommune 2006 ==
Vågå kommune ble barne- og ungdomskommune året 2006.
== Kjente vagverer ==
Michael Treschow (1741–1816), høyesterettsdommer
Edvard Storm (1749–1794), lyriker
Ole Haagenstad (1775–1866), stortingsrepresentant
Hans Peter Schnitler Krag (1794–1855), «Vågåpresten»
Jo Gjende (1794–1884), reinsjeger og fjellmann
Peder Knudsen (1819–1853), komponist og organist («Jeg er så glad hver julekveld»)
Ole Stokkestadeie (1836–1863), henrettet morder
Ole Herman Krag (1837–1916), sønn av «Vågåpresten», oppfinner av geværet Krag-Jørgensen
August Reymert (1851–1932), norsk-amerikansk advokat, president i Det norsk-amerikanske handelskammer (USA), sentral da geværet Krag-Jørgensen ble innført til USA i 1892.
Ivar Kleiven (1854–1934), lokalhistoriker og folkeminnesamler
Knut Hamsun (1859–1952), forfatter
Jo Visdal (1861–1923), treskjærer og billedhugger
Thekla Resvoll (1871-1948), botaniker og kvinnesaksforkjemper
Asbjørn Stensaker (1885–1959) rektor ved Bergen katedralskole, lokalpolitiker i Bergen. Ordfører to ganger i løpet av annen verdenskrig.
Anton Ryen (1894–1968), stortingsrepresentant (Bondepartiet) 1945-1957
Ragnvald Skrede (1904–1983), lyriker
Ola Opheim (1920–2003), spellemann. Komponerte «Kveld på Vågå».
Haakon Blankenborg (1955–), stortingsrepresentant (Ap) 1981-2005, ambassadør i Beograd 2005-2010
Syver Berge (1939-), stortingsrepresentant (Sp) 1989-1997
Arne Brimi (1957–), kokk
== Kultur ==
=== Folkemusikk ===
Jutullaget
Nye Ringnesin
Vågå toradergruppe
Vågå trekkspill klubb
Vågå spellmannslag
=== Korps ===
Vågå musikkforening
Lalm musikkforening
=== Kor ===
Vågå sangkor
=== Band ===
Blue Target (aktivt band fra 90-tallet)
Blaa Resept
Godmachine
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vågå – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Informasjon om Gudbrandsdalen
(no) Kultur i Vågå på kart fra Kulturnett.no
(no) Skulpturen Norwegian Wood Lattice Bisected By Curved 2-way-mirror av kunstneren Dan Graham ved Lemonsjøen i Vågå | Vågå er en kommune i Ottadalen i Innlandet. Kommunen ligger i det nedre i dalføret av Ottaelva, mellom kommunene Sel og Lom. Den grenser i nord til Lesja, i øst til Dovre og Sel, i sørøst til Nord-Fron, i sør til Øystre Slidre og Vang og i vest til Lom. | 1,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yer | 2023-02-04 | Øyer | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer kommune'] | Øyer i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Ringebu, i øst til Stor-Elvdal, i sør til Ringsaker og Lillehammer, og i vest til Gausdal.
Kommunen består av to sogn, Øyer og Tretten. Totalarealet er ca. 640 km², hvorav ca. 20 km² er vann. Høyeste punkt er Eldåhøgda, 1232,1 moh.
Kommunen hadde 5067 innbyggere pr. 4. kvartal 2021 og har to tettsteder: Granrudmoen-Øyer og Tretten.
| Øyer i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Ringebu, i øst til Stor-Elvdal, i sør til Ringsaker og Lillehammer, og i vest til Gausdal.
Kommunen består av to sogn, Øyer og Tretten. Totalarealet er ca. 640 km², hvorav ca. 20 km² er vann. Høyeste punkt er Eldåhøgda, 1232,1 moh.
Kommunen hadde 5067 innbyggere pr. 4. kvartal 2021 og har to tettsteder: Granrudmoen-Øyer og Tretten.
== Næringsliv ==
Øyer har tradisjonelt vært en jord- og skogbrukskommune. Jordbruksarealet er ca. 30 000 daa hvorav ca. 25 000 daa er fulldyrket. Det produktive skogarealet er ca. 164 000 daa mens utmarksarealet utgjør ca. 390 000 daa. Det er ca. 180 gardsbruk i drift, 1200 melkekyr, 350 ammekyr og ca. 8000 sau og lam på beite om sommeren. Noe svineproduksjon er det også i kommunen og Øyer har nav i en purkering og en teststasjon for storfe.
Spesielt for Øyer er den store betydningen fjellet har. På 1960-tallet ble det dyrket store arealer på fjellet. Det medførte at ca. 1/3 av all dyrka mark ligger på fjellet.
Spesielt for Øyer er også at en så stor del av kommunen er statsalmenning, store deler av fjellet på østsiden omfattes av allmenningen. Det er staten som er grunneier, mens fjellstyret administrerer det meste av bruken av allmenningen.
I forbindelse med OL på Lillehammer i 1994 tok reiselivsutbygginga av for fullt. Hafjell alpinanlegg har lagt grunnlaget for en storstilt utbygging av både «varme og kalde» senger i den sørlige delen av bygda. Øyer Gjestegård var den første etableringa i den senere tids reiselivsutbygging i kommunen. Senere har hoteller, leiligheter, storhytter og mange private hytter kommet til. Det er ca. 8000 kommersielle og 5500 private senger. Hunderfossen Familiepark – som riktignok ligger i Lillehammer kommune – setter Øyer i en spesiell situasjon med både en stor vinter- og sommerattraksjon. Hafjell Bike Park er også en attraksjon som har betydning på reiselivsnæringen i bygda.
== Aktivitetstilbud ==
Kommunen har mange ulike aktivitetstilbud både knyttet opp mot reiselivet og mot kommunens egne innbyggere. Det er idrettsanlegg både i Øyer og på Tretten, idrettshall finnes både i Øyer og på Tretten. Det er fire lysløyper i kommunen, ved Tretten idrettshall, i Musdal som også er skiskytterløype, på Granrudmoen og på Mosetertoppen hvor ØTI ski i samarbeid med Mosetertoppen Hafjell AS har bygget stadion og konkurranseløyper, lys og snøproduksjonsanlegg. Her er det også 3 km rulleskiløype med eget stadionområde om sommeren. Skianlegget benyttes årlig til flere større arrangementer, i 2019 Hafjell Skimarathon og Janteloppet i samarbeid med Red Bull og Petter Northug. Den verdenskjente ekstremsport konkurransen vinter X-games har blitt arrangert to ganger i Hafjell i 2017 og 2020.
== Navneetymologi ==
Bygdenavnet Øyer er første gangen belagt i 1323, men det er trolig mye eldre. I norrønt er det kun belagt i oblike former (Øyja), og dette viser helst til en (ikke belagt) nominativsform *Øyi. Navnet må være avledet av det norrøne ordet øy f 'øy' – og da i betydningen 'flatt landområde langsved vann eller elv'. (Bortsett fra noen små og ubetydelige holmer i Lågen, og i noen av fjellvannene, finnes det ingen øyer i Øyer.)
Større elvesjøer kan ha egne navn (dette gjelder f.eks Losna i Lågen noen mil lenger nord mellom Tretten og Fåvang), og siden et innsjønavn Øyi(r) finnes andre steder i Norge er det ikke urimelig å anta at *Øyi opprinnelig var navnet på den elvesjøen som Lågen danner nedenfor Midtbygda i Øyer. Den nederste delen av Midtbygda kalles Flata ("Flaten" 1775), og her ligger også en gammel storgård med navnet Jemne (av norrønt *jafna f 'jevn slette'). (Og den aktuelle elvesjøen har i dag navnet Jemnefjorden etter denne gården.)
Det opprinnelige (elve)sjønavnet *Øyi er i så fall sekundært blitt tatt i bruk som bygdenavn. (At opprinnelige fjordnavn og sjønavn er blitt tatt i bruk som bygdenavn finnes det mange sikre og sannsynlige parallelleksempler på – f.eks Hardanger, Sogn, Gulen, Ølen; Eina, Tinn, Vinger og Jølster.)
Skriftformen Øyer med r er uetymologisk – den dukker først opp på slutten av 1400-tallet og skyldes trolig at utenbygds (danske?) skrivere misforsto navnet som flertall av ordet øy.
I 1917 var det avstemning i kommunestyret om hvilken skriftform kommunenavnet skulle ha – og dette ga følgende resultat: "Øyer" 16 stemmer, "Øier" 5 stemmer og "Øye" 3 stemmer. Den eldre skriftformen "Øier" ble deretter endret til "Øyer" den 1.1.1918.
Helt opp til moderne tid har den genuine bygdeuttalen av navnet vært /"øye/ (uten r!). Men i dag har denne gått helt ut av bruk i bygda, og blitt erstattet av den normerte uttalen /"øyer/ (med r). (I Nord-Gudbrandsdalen finnes det imidlertid fortsatt eldre mennesker som bruker den 'ekte' uttaleformen /"øye/.)
En person fra Øyer kalles en øyværing.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
Stiftelsen Årets budeie har sete i Øyer kommune, og prisen Årets budeie utdeles på et arrangement i kommunen hver sommer.
Kommunen har to korps som spiller janitjar. Tretten musikkforening og Øyer-Tretten skolekorps. De har flere konserter og opptredener i året.
Kommunen har egen kulturskole med sang, musikk, dans og teater undervisning.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Stav, det gamle sentrumet ved tettstedet Tretten.
Stav er kjent for Norges eldste hestemarked og er fortsatt et aktivt markedssted [1].
Området ble også kjent for den norske befolkningen tilbake i 1995, da flommen raserte flere hus. Etter dette ble Moksa Kunstpark opprettet, og denne ligger også i tilknytning til tusenårsstedet.
== Attraksjoner ==
Lilleputthammer
Hunderfossen Eventyrpark (Lillehammer)
Hafjell Alpinsenter
Lekeland Hafjell
Norsk Veimuseum (Lillehammer)
== Kjente øyværinger ==
Johannes Skar (1837-1914), folkeminnesamler
Olaf Alfred Tostrup (1883-1953), diplomat og ekspedisjonssjef
Ola Olstad (1885-1969), polarforsker
Ole Stenen (1903–1975), langrennsløper og kombinertløper
Simen Skjønsberg (1920-1993), journalist og forfatter
Erling Storrusten (1923-2018), forretnings- og reiselivsmann
Arne Huuse (f. 1939), poiitiembetsmann, sjef for Kripos 1993-2004
Erling Jevne (f. 1966), langrennsløper
Kjetil-Vidar Haraldstad (f. 1973), trommeslager, musiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Øyer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Øyer i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta - Øyer - Statistisk sentralbyrå
(no) Informasjon om Gudbrandsdalen
(no) Hafjell Resort - Øyer | Øyer i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Ringebu, i øst til Stor-Elvdal, i sør til Ringsaker og Lillehammer, og i vest til Gausdal. | 1,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjerkreim | 2023-02-04 | Bjerkreim | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bjerkreim', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bjerkreim er en kommune i Rogaland. Den grenser i nord til Gjesdal, i øst til Sirdal, i sør til Eigersund, og i vest til Hå og Time. Administrasjonssenter er Vikeså.
| Bjerkreim er en kommune i Rogaland. Den grenser i nord til Gjesdal, i øst til Sirdal, i sør til Eigersund, og i vest til Hå og Time. Administrasjonssenter er Vikeså.
== Natur og geografi ==
Dalane tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granitt og granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.
Hele sørøstre Rogaland innenfor Dalane tilhører den 1 700 km² store Rogaland anortosittprovins, tidligere kjent som «Egersundfeltet». Dette er en magmatittisk formasjon av dypbergarter som også fortsetter utover i Nordsjøen i et tilsvarende stort område. De vanligste bergartene, er de lyse størkningsbergartene anortositt, gabbro-typene noritt og jotunitt, videre de økonomisk interessante apatitt, magnetitt og ilmenitt, samt dypbergarten mangeritt. Apatitt-feltene er rike på fosfor og kjennes på en ekstra frodig vegetasjon.Mot slutten av dannelsen av det svekonorvegiske grunnfjellskjoldet for 932 millioner år siden, steg masser fra mantelen opp fra inntil 8 km dybde. De eldre, svekonorvegiske gneis- og granittfeltene omkring anortosittformasjonen ble smeltet ned og omdannet under sterk varmepåvirkning til blant annet osumilitt i en 15-30 kilometer bred sone.
Egersund-Ogna-anortositten omkring Egersund består mest av anortositt, og litt noritt i øst. I de mer østlige hovedkroppene med Helleren-anortositten og Åna-Sira-anortositten er forholdet omvendt - lys noritt dominerer over anortiositt. Den todelte Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen i nordøst er den yngste, med lag av dypbergarter fra 1 - 7 km opprinnelig dybde, og forekomster av jotunitt, apatitt, magnetitt og ilmenitt (FeTiO3) både i den nordlige Bjerkreim-delen og den sørlige Sokndal-delen. I sistnevnte utvinner Titania AS ilmenitt til produksjon av titan (Ti). Gruvedriften i Rogaland antrosittprovins har røtter tilbake til 1700-tallet.
=== Landformer ===
Bjerkreim kommune ligger mellom det flate Jæren i sør og Setesdal og Ryfylkeheiene i nord. I sør er heiene lave og jorden godt egnet til landbruksdrift. I nord er det fjell og daler, og lengst i nord strekker fjelltoppene seg over 900 meter. De høyeste toppene er Vinjakula på 907 meter og Skykula på 906 meter.
I de sørlige og lavereliggende delene av kommunen er det store arealer dyrket mark.
Dalførene ligger i nordøstlig retning. De største dalførene er Ørsdalen og Austrumdalen. Disse dalene er preget av store vann og høye fjell. Det største vannet Ørsdalsvatnet er 18 km langt. I nordvest er Gloppedalsuren, den største steinuren i Nord-Europa.
I Bjerkreim ligger Bjerkreimselva. De fleste vann, bekker og elver som finnes i kommunen hører til dette vassdraget, som munner ut i havet ved Egersund.
== Historie ==
Funn fra steinalderen dokumenterer at det har vært bosettinger i Bjerkreim så langt tilbake som for 5000–6000 år siden. Uadalsområdet på Storrsheia, 2–3 km nord for Vikeså sentrum ved E39, er et eksempel på gammel gårdsdrift og bosetting hvor folk har bodd fra 350 og fram til svartedauden i 1349.
I det samme område ligger Auglend med tydelige merker etter langhus.
Disse anleggene viser at folk var bønder som dyrket korn og levde av jakt, fiske og enkelt jordbruk. På 1800-tallet var bygda bosatt på gårdsbruk som ble fraflyttet og nedlagt på slutten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet. Alle disse brukene er nå fraflyttet.
I krigsårene 1940–45 var Bjerkreim arena for flere krigshendelser. Slaget i Gloppedalsuren i aprildagene i 1940 står som symbol på den norske motstandkraften, hvor flere tyskere mistet livet. Flere Bjerkreimbuer engasjerte seg i motstandsarbeidet, og høsten 1944 gikk tyskerne til angrep på Gjedrem der flere norske flyktninger var i skjul. Senere er denne hendelsen blitt kalt Slaget på Gjedrem. Om lag 100 bjerkreimbuer ble tatt som tyske krigsfanger, men alle kom hjem igjen.
== Næring ==
Næringslivet i Bjerkreim har alltid vært preget av bønder, og sauehold har spesielt vært en sentral næring. Bjerkreim kommune er den 2. største sauekommunen i Norge med 18 812 vinterfora dyr (Oppdal kommune hadde per 1. januar 2006 19 037 dyr). Men ifølge en artikkel i Stavanger Aftenblad om VM i saueklipping 2008 som ble arrangert på Vikeså i Bjerkreim fra 2. til 5. oktober har kommunen godt over 19 000 sauer, hele 19 621 ifølge ordfører Marthon Skårland. Bygda har endret seg mye, særlig de siste 40 årene. Sentrene Vikeså og Bjerkreim har utviklet seg til små «bygdebyer» med egne boligområder. Folketallet har økt fra vel 1 800 innbyggere til i dag (2012) nærmere 2 800. I denne perioden har skoler, barnehager, sykehjem (1982) og kommunehus (1977) blitt reist, og bygda har fått et annet tjenestetilbud enn tidligere. Det har i tillegg til de arbeidsplassene som ble skapt i offentlig sektor, også blitt skapt mange nye arbeidsplasser innen industri og service. Jordbruket har også hatt en positiv utvikling og framstår i dag som en moderne næring på høyde med andre distrikter i Rogaland. Bjerkreim er ikke lenger en bygd med ensidig næringsliv knyttet til jordbruket, selv om denne næringen fremdeles betyr mye for mange.
== Politikk ==
Bjerkreim har som politisk/organisatorisk enhet vært omtrent uendret siden formannskapslovene ble innført i 1837. I 1960-årene var det en grenseregulering og Maudal ble overført fra Bjerkreim til Gjesdal. Bygda har hatt et levende folkestyre og ordførere som har markert kommunen og bygda godt. Så langt en kjenner til er det bare Tollef Gjedrem som har blitt valgt direkte inn på Stortinget. Han satt på tinget i perioden 1906–1921.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
Kulturen har også hatt en positiv utvikling i denne perioden, med nye bygg og stor aktivitet i frivillige lag og organisasjoner. Bygda har fått en idrettshall med Bjerkreimshallen.
Gode kommunikasjoner som ble bygget for 30–40 år siden med E39 som livsnerve gjennom bygda, har gjort det lettere for folket både når det gjelder arbeid, utdanning og fritid.
Kommunen har valgt en plass i Bjerkreim sentrum som sitt tusenårssted. Denne ligger ved avkjøringen til skolen og kirken, vis-à-vis gamle Bjerkreim Varesenter. Nå er det en fiskebutikk der. Der er lagt opp en fin steinmur, lagt belegningsstein, beplantet pent og plassen har benker til å sitte på.
== Kirke/religion ==
I Bjerkreim er det tre kirker/kapell. Bjerkreimskirken ble reist i 1835 og er en linstovkirke.
Senere ble det reist kapell på Ivesdal og i 1977 kombinert skole og kapell i Ørsdalen. Likevel ble ikke Bjerkreim eget prestegjeld før i 1988, og egen prestebolig oppført i Røyslandsdalen. I mange år var Bjerkreim og Helleland felles prestegjeld og sognepresten var bosatt på Helleland. I bygda har det vært sterke religiøse og kristne tradisjoner. Knud Spødervold var født i bygda og levde lenge her. Salmedikteren Trygve Bjerkrheim var også født i bygda, men familien flyttet til Østlandet da han var bare 7–8 år. Flere misjonærer har og denne bygda som hjemsted.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bjerkreim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bjerkreim i Store norske leksikon
(no) Reisemål Syd Vest
(no) Bjerkreimselva
(no) Digitalt museum for kulturhistorier fra Bjerkreim
(no) Kultur i Bjerkreim på kart fra Kulturnett.no | Bjerkreim er en kommune i Rogaland. Den grenser i nord til Gjesdal, i øst til Sirdal, i sør til Eigersund, og i vest til Hå og Time. | 1,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eigersund | 2023-02-04 | Eigersund | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Eigersund', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Eigersund er en kommune i Rogaland. Den grenser i vest til Hå kommune, i nord til Bjerkreim, Sirdal (i Agder) og Lund, og i øst til Sokndal. Området den ligger i, heter Dalane.
Navnet Eigersund kommer fra norrønt Eikundarsund, sundet mellom eiketrær. Administrasjonssenteret i kommunen er Egersund. Byen Egersund har en befolkning på tett oppunder 10 000. Egersund er kjent som «okka by». Den er også kjent som sørlandsbyen på Vestlandet, da den ikke bare er den sørligste byen i Rogaland, men også har gamle trehus og nær tilknytning til Sørlandet.
I en folkeavstemning i 1997 om hvorvidt kommunen skulle skifte navn til Egersund, det samme som administrasjonssenteret var 54,1 % av stemmene positive til forslaget. Valgdeltakelsen var lå på 29,1 %, og kommunestyret valgte å se bort fra avstemningen.
Lokalavis for Eigersund og kommunene Bjerkreim, Lund og Sokndal gis ut i Egersund og heter Dalane Tidende. Det var tidligere ei avis som het Egersundsposten, som var Rogalands eldste, men blei nedlagt i 1940.
| Eigersund er en kommune i Rogaland. Den grenser i vest til Hå kommune, i nord til Bjerkreim, Sirdal (i Agder) og Lund, og i øst til Sokndal. Området den ligger i, heter Dalane.
Navnet Eigersund kommer fra norrønt Eikundarsund, sundet mellom eiketrær. Administrasjonssenteret i kommunen er Egersund. Byen Egersund har en befolkning på tett oppunder 10 000. Egersund er kjent som «okka by». Den er også kjent som sørlandsbyen på Vestlandet, da den ikke bare er den sørligste byen i Rogaland, men også har gamle trehus og nær tilknytning til Sørlandet.
I en folkeavstemning i 1997 om hvorvidt kommunen skulle skifte navn til Egersund, det samme som administrasjonssenteret var 54,1 % av stemmene positive til forslaget. Valgdeltakelsen var lå på 29,1 %, og kommunestyret valgte å se bort fra avstemningen.
Lokalavis for Eigersund og kommunene Bjerkreim, Lund og Sokndal gis ut i Egersund og heter Dalane Tidende. Det var tidligere ei avis som het Egersundsposten, som var Rogalands eldste, men blei nedlagt i 1940.
== Natur og geografi ==
Hele sørøstre Rogaland innenfor Dalane tilhører den 1 700 km² store Rogaland anortosittprovins, tidligere kjent som «Egersundfeltet». Dette er en magmatittisk formasjon av dypbergarter som også fortsetter utover i Nordsjøen i et tilsvarende stort område. De vanligste bergartene, er de lyse størkningsbergartene anortositt, gabbro-typene noritt og jotunitt, videre de økonomisk interessante apatitt, magnetitt og ilmenitt, samt dypbergarten mangeritt. Apatitt-feltene er rike på fosfor og kjennes på en ekstra frodig vegetasjon.Mot slutten av dannelsen av det svekonorvegiske grunnfjellskjoldet for 932 millioner år siden, steg masser fra mantelen opp fra inntil 8 km dybde. De eldre, svekonorvegiske gneis- og granittfeltene omkring anortosittformasjonen ble smeltet ned og omdannet under sterk varmepåvirkning til blant annet osumilitt i en 15-30 kilometer bred sone.
Egersund-Ogna-anortositten omkring Egersund består mest av anortositt, og litt noritt i øst. I de mer østlige hovedkroppene med Helleren-anortositten og Åna-Sira-anortositten er forholdet omvendt – lys noritt dominerer over anortiositt. Den todelte Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen i nordøst er den yngste, med lag av dypbergarter fra 1 – 7 km opprinnelig dybde, og forekomster av jotunitt, apatitt, magnetitt og ilmenitt (FeTiO3) både i den nordlige Bjerkreim-delen og den sørlige Sokndal-delen. I sistnevnte utvinner Titania AS ilmenitt til produksjon av titan (Ti). Gruvedriften i Rogaland antrosittprovins har røtter tilbake til 1700-tallet.
=== Landformer ===
Eigersund kommune består av fastlandet og den bebodde øya Eigerøy. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1. jan 1965 etter kommunesammenslåingen av Egersund, Eigersund, Helleland og deler av Heskestad. Eigersund strekker seg langs kysten fra Hå til Sokndal og innover i landet, helt til fylkesgrensen med Vest-Agder.
Landarealet er 429,6 km², og kommunen har en kystlinje på 107 km.
Kommunen består ved kysten av lavland med barskurte og avrundete berg og lite vegetasjon, utenom rundt Egersund og tettstedene Hellvik og Helleland, hvor Egersund treplantingsselskap har drevet og plantet trær i over 100 år. I innlandet er landskapet bratt. I nordøst finnes høyder på 650–850 moh., men i sørvest er toppene lavere, og ligger på ca. 250–350 moh. Høyeste fjell i kommunen er Store Skykula (906 m) nord for Gyadalen. I området rundt Egersund derimot ligger høydene på rundt 100 moh.
Ute ved kysten og et par mil innover, finnes det store forekomster av steinsorten anortositt. Området utgjør sammen med et område i Canada de største områdene på jorden. Større områder finnes på månen.
Sydvest for Egersund, utenfor Eigerøy, ligger det et såkalt amfidromisk punkt, dvs. et nullpunkt i havet i forhold til tidevannet. Tidevann fra to forskjellige retninger, nemlig Den engelske kanal og nord for Skottland, treffes her og nøytraliserer hverandre. Resultatet er at det ikke er forskjell på flo og fjære i Egersund. Langs kysten av vestlandet og sørlandet er det på grunn av dette nullpunktet heller ikke store tidevannsforskjeller.De største innsjøene er Eiavatnet, Grøsfjellvatnet, Nodlandsvatnet og Teksevatnet.
== Historie ==
Eigersund stammer fra den gammelnorske betegnelsen på leia mellom Eigerøya og fastlandet som het Eikundarsund. Navnet på Eigerøya, Eikund, kommer av de rike forekomstene av Eiketrær på øya i gammel tid. Navnet er blant de eldste stedsnavn i Norge. I formen Eikundarsund finner vi det alt i Olav den helliges saga i Snorre. Fra 1000-årene lå Olav den hellige sin flåte ofte her. Vi finner også navnet i tekster og skaldekvad i Olavs saga.
Det har bodd mennesker i distriktet rundt Egersund helt fra steinalderen av, og man kan flere plasser finne rester etter bosettinger som kan dateres tilbake til folkevandringstiden (400–600 år e.Kr.).
Det lå i gammel tid en kirke her, St. Maria kirke, nevnt i 1292 i et avlatsprivilegium utstedt i Roma 5. februar 1292 av pave Nicolaus IV. Der kalles den Ecclesia beatæ Mariæ de Eikundarsund. Den var den første kirke i Eikundarsund (Egersund), og var sognekirke i Maria kirkesogn. Man tror den stod på samme sted som Egersund kirke står i dag.
Det sto også et kapell her, St. Laurenti kapell, nevnt i et brev av 5. februar 1308 som Ecclesia beati Laurentii de Eikundarsund, hvor pave Clemens V gir kong Håkon 5. Magnusson utstrakte privilegier vedrørende kongens 14 kapeller (deriblant St. Laurenti kapell), som var grunnlagt av ham selv eller hans far kong Magnus Lagabøte og hans bestefar kong Håkon Håkonsson. Siden disse kapellene ofte ble bygget på kongsgårder antas det å ha stått på grunn eid av Husabø gård. En gammel tradisjon går ut på at det har stått en kirke ved Strandgata 43, men den nøyaktige posisjonen er noe usikker.
1623 ble den gamle kirken (sannsynligvis St. Maria kirke) jevnet med jorden og gjenreist som en ny kirke. Det er den kirken som i dag heter Egersund kirke.
18. juli 1798 fikk Egersund rettigheter som ladested, med eget tolldistrikt for Egersund og Soggendal under Christiansand stiftamt.
1837 valgte byens borgere å la ladestedet har sin egen kommune, Egersund, med et omkringliggende landsogn Eigersund.
1. januar 1965 ble de to kommunene slått sammen, og innlemmet Helleland og deler av Heskestad.
1972 ble kommunevåpenet først tatt i bruk, og er tegnet av daværende førstearkivar i Riksarkivet Hallvard Trætteberg. Ideen til motivet kommer fra Torunn Edvardsen og Torleif Tendeland fra Egersund. De ble vinnere i en idékonkurranse, med sitt forslag om et opprett eikeblad. Eikebladet henspiller på navnet Eigersund. Eika vokser over hele kommunen, til dels som ren eikeskog og større eikelunder. Som symbol blir eikeblad ofte brukt, men Eigersund er alene om å ha ett opprett eikeblad i våpenet.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Næringsliv ==
Egersund er kjent for fajanse og fiske. Fajansefabrikken ble nedlagt i 1979, men Egersund er fremdeles stor innen fiske og sildolje. De første næringsveiene i kommunen var knyttet til sjøen, jordbruk og fedrift. I vikingtiden var handelsvirksomhet viktig for kommunen. Hele tiden har fiske vært svært viktig for kommunen. Hele kystbefolkningens eksistens var lenge svært avhengig av fiske. Av størst betydning var vårsildfiske, men silden har vært lunefull. Silden forsvant i perioder helt fra gyteplassene og skapte nedgangstider for kommunen. Nå er Egersund en av Norges største fiskerihavner, målt i ilandført kvantum.
Egersunds næringsliv som ikke relaterer seg direkte til fiske er allikevel i stor grad relatert til sjø og båt. Det maritime industrimiljøet inkluderer lokalt drevne internasjonalt kjente bedrifter som Simrad (produsent av autopiloter og lignende, tidligere kjent som Robertson), Jeppesen Marine(tidligere C-Map, produsent av elektroniske sjøkart), Egersund Trål og en del andre trålverksteder, sildoljefabrikker og lignende. Bedrifter utenfor har også etablert seg her, bl.a. Aker Solutions.
På grunn av klimaet og jordsmonnet i Eigersund dyrkes det nesten ikke korn. Sauehold og melkeproduksjon er viktig, mens det dyrkes noe frukt og bær. Samlet jordbruksareal i drift i dag er 47 km².
== Kommunikasjoner ==
Veiforbindelse østover til Vest-Agder via E39 som også går videre nordover i Rogaland. Riksvei 44 går nordover gjennom Jæren til Sandnes og Stavanger, og sørover gjennom Sokndal og Jøssingfjord til Flekkefjord.
Egersund ligger bare en times kjørsel fra Sola lufthavn.
Vestlandets første jernbane, togforbindelsen mellom Egersund og Stavanger (Jærbanen) åpnet 27. februar 1878 med to stasjoner i Eigersund : Egersund stasjon (lokal og fjerntrafikk) og Hellvik stasjon (bare lokaltrafikk).
Egersund hadde ferjeforbindelse til Hanstholm i Danmark, som ble drevet av Fjord Line. Denne ble flyttet til Stavanger i oktober 2008. Før denne var det ferjeforbindelse med Hirtshals i Danmark, som ble drevet av Fred-Olsen Line(nåværende Color Line).
== Kjente eigersundere ==
Peder Claussøn Friis (1545-1614), geistlig og topograf/forfatter
Michael Birkeland (1830-1896), historiker og riksarkivar
Anna Bugge (1862–1928), kvinnesaksforkjemper og diplomat i Genève for Sverige
Michael Slettebø (1879-1925), arkitekt
John Olav Larsen (1927-2009), predikant
Ingvar Hovland (1954-), tekstforfatter
Egil A. Egebakken (1943-), billedkunstner
Gunnar Kvassheim (1953-), politiker (V), stortingsrepresentant
Rune Nilson (1973-) programleder i NRK
Tor-Arne Hetland (1974–), langrennsløper, olympisk mester
Gjøran Sørli (1978-), idrettsutøver, kulestøter
Jette F. Christensen (1983-), stortingsrepresentant (Ap) fra 2013
Johan Lædre Bjørdal (1986-) fotballspiller for Rosenborg BK
Valon Berisha (1993-), fotballspiller
Veton Berisha (1994-), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Eigersund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Eigersund i Store norske leksikon
(no) Egersund – Uoffisiell hjemmeside
(no) Egersund i bilder | Eigersund er en kommune i Rogaland. Den grenser i vest til Hå kommune, i nord til Bjerkreim, Sirdal (i Agder) og Lund, og i øst til Sokndal. | 1,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn%C3%B8y | 2023-02-04 | Finnøy | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Finnøy', 'Kategori:Finnøy kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Stavanger'] | Finnøy var en øykommune i Rogaland, sentralt i Ryfylke, i Boknafjorden. Fra 1. januar 2020 ble Finnøy, sammen med Rennesøy kommune, slått sammen med Stavanger kommune. Finnøy kommune grenset til Hjelmeland, Tysvær, Suldal, Strand, Rennesøy, og Bokn.
Kommunen besto av 16 bebodde øyer, der rundt halvparten av folket bor på øya Finnøy. Andre bebodde øyer er Sør-Talgje, Fogn, Byre, Sør-Bokn, Måløy, Halsnøya, og øygruppen Sjernarøyane som omfatter de bebodde øyene Aubø, Bjergøyna, Helgøy, Kyrkjøy, Nord-Hidle, Nord-Talgje og Tjul. Den største, men sparsomt befolkede øya, Ombo, var delt mellom kommunene Finnøy og Hjelmeland.
Kommunesenteret var Judaberg.
Fastlandsforbindelsen Finnfast med den undersjøiske Finnøytunnelen til Rennesøy ble åpnet høsten 2009. Det foreligger et skissert veiprosjekt, Øyfast, for ferjefri veiforbindelse mellom øyene i kommunen. Hovednæringene i Finnøy er jordbruk, havbruk og turisme. Finnøy er særlig kjent for sin tomatproduksjon.
Det er funnet mange fornminner i tidligere Finnøy kommune. Det eldste funnet er et isbjørnskjelett funnet på Judaberg, datert ca. 10 600 år tilbake. Fra omtrent samme tid er det funnet rester av en grønlandshval på Fogn. Den eldste boplassen på Bjergøyna i Sjernarøyane er ca. 5000–6000 år gammel.
Av ni middelalderkirker i Rogaland er to i tidligere Finnøy kommune: Talgje kirke fra ca. 1140 og Hesby kirke på Finnøy fra ca. 1200. I tillegg er det en renessansekirke fra 1637, Sjernarøy kirke på Kyrkjøy.
| Finnøy var en øykommune i Rogaland, sentralt i Ryfylke, i Boknafjorden. Fra 1. januar 2020 ble Finnøy, sammen med Rennesøy kommune, slått sammen med Stavanger kommune. Finnøy kommune grenset til Hjelmeland, Tysvær, Suldal, Strand, Rennesøy, og Bokn.
Kommunen besto av 16 bebodde øyer, der rundt halvparten av folket bor på øya Finnøy. Andre bebodde øyer er Sør-Talgje, Fogn, Byre, Sør-Bokn, Måløy, Halsnøya, og øygruppen Sjernarøyane som omfatter de bebodde øyene Aubø, Bjergøyna, Helgøy, Kyrkjøy, Nord-Hidle, Nord-Talgje og Tjul. Den største, men sparsomt befolkede øya, Ombo, var delt mellom kommunene Finnøy og Hjelmeland.
Kommunesenteret var Judaberg.
Fastlandsforbindelsen Finnfast med den undersjøiske Finnøytunnelen til Rennesøy ble åpnet høsten 2009. Det foreligger et skissert veiprosjekt, Øyfast, for ferjefri veiforbindelse mellom øyene i kommunen. Hovednæringene i Finnøy er jordbruk, havbruk og turisme. Finnøy er særlig kjent for sin tomatproduksjon.
Det er funnet mange fornminner i tidligere Finnøy kommune. Det eldste funnet er et isbjørnskjelett funnet på Judaberg, datert ca. 10 600 år tilbake. Fra omtrent samme tid er det funnet rester av en grønlandshval på Fogn. Den eldste boplassen på Bjergøyna i Sjernarøyane er ca. 5000–6000 år gammel.
Av ni middelalderkirker i Rogaland er to i tidligere Finnøy kommune: Talgje kirke fra ca. 1140 og Hesby kirke på Finnøy fra ca. 1200. I tillegg er det en renessansekirke fra 1637, Sjernarøy kirke på Kyrkjøy.
== Naturforhold ==
Det meste av tidligere Finnøy kommune har et rikt jordsmonn med berggrunn med mye fyllitt, som gjør at øyene har en frodig vegetasjon. I bratte områder står det ofte edelløvskog dominert av ask. En del holmer og skjær er dekket av kystlynghei. Siden de ligger på kysten er klimaet typisk kystklima, med milde, men våte vintre og forholdsvis kjølige somre. Det meste av kommunen, bortsett fra områder på Ombo, blir brukt til jordbruksformål, og lite menneskepåvirkede områder er sjeldne. Likevel har Finnøy et forholdsvis rikt fugleliv, og mange holmer og skjær er vernet som fuglereservater. Et par våtmarksområder med næringsrike vann er også vernet. Av pattedyr finnes rådyr på de fleste av øyene og mange steder også hjort. Elg finnes bare på Ombo. Steinkobbe og nise sees ofte i sjøen rundt øyene, og mink er vanlig langs strandkanten. Oteren var tidligere nokså vanlig men er nå trolig utryddet, mår og rødrev finnes på flere av øyene. Ellers har noen av øyene ganske store bestander av piggsvin og flere arter av flaggermus. På Finnøy finnes det nå store mengder damfrosker (Rana lessonae) etter en innførsel fra Polen for noen år tilbake. Insektlivet er forholdsvis rikt.
== Næringsliv ==
Næringslivet i Finnøy er sterkt preget av primærnæringene. Tradisjonelt har det blitt drevet småskala jordbruk kombinert med noe fiske. I dag er gårdsbrukene større og de fleste drives nokså rasjonelt. Kommunen har en betydelig produksjon av melk, egg og fjærfe, svinekjøtt og oppdrettsfisk. Siden 1930-tallet har det blitt drevet dyrking av tomater i drivhus. I dag står kommunen for en betydelig del av denne produksjonen i Norge. En periode hadde de fleste gårdsbrukene drivhus, nå er produksjonen konsentrert om færre og større enheter. Tidligere var det et meieri på Finnøy, men dette er nå nedlagd. Øyene har noen verksteder og noen bedrifter innen bygg og anlegg, småindustri (blant annet landbruksutstyr-bedriften Agromiljø) og noe småskala satsing på turisme. Det fantes en videregående skole, Rygjabø vidaregåande skule, på Judaberg med utdanninger innen havbruk og fiskerifag, men denne virksomheten er nå flyttet til Strand. Rederiet L. Rødne og Sønner har sitt hovedkvarter på Kyrkjøy i Sjernarøyane.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
Finnøy har i nyere tid vært sterkt preget av bedehuskulturen. Dette miljøet er beskrevet i flere av bøkene til Alfred Hauge. Kristent arbeid har fortsatt en sterk stilling her sammenlignet med mange andre steder, men bedehusets påvirking på samfunnet er i dag betydelig svekket. Det finnes et aktivt miljø innen bildende kunst. Tomatfestivalen arrangeres hvert år i august og samler flere tusen mennesker til ulike arrangementer. Flere av øyene har aktive idrettslag med vekt på fotball. Man kan finne masse informasjon om idrettstilbud på Finnøy Idrettslag sin hjemmeside http://www.finnoy-il.no/
=== Tusenårssted ===
Finnøys tusenårssted er Teigen amfi, planlagt av Heidi K. Urtegård, offisielt åpnet 5. juni 2005. Det ligger i Teigen friluftsområde, og er et 90 dekar stort skogsområde med turstier og variert vegetasjon. Amfiet benyttes til kulturelle arrangement. Selve friluftsområdet ble opparbeidet i 1993. Det har turstier tilrettelagt for alle, fornminner, variert fugleliv og en storslått utsikt fra Bergevarden.
== Kjente finnøybuer ==
Kjente personer med tilknytning til Finnøy:
Aslak fra Finnøy (død 1030). Nevnes flere ganger i Snorres kongesoger som en av Erling Skjalgssons forbundsfeller. Kjempet og falt i bondehæren i slaget på Stiklestad.
Gaute Erlingsson (død 1288) fra Talgje (Gaute i Tolga). Baron, sysselmann i Stavanger, en av sin tids fremtredende adelsmenn i Norge.
Ogmund Finnsson fra Hesby (ca. 1315-1388), var drottsete og styrte Norge for danskekongen i to perioder på 1300-tallet. (Minnesmerke ved Hesby kirke)
Olav Nilsson (død 1455) fra Talgje, høvedsmann på Bergenhus festning fra 1438, søkte å begrense hanseatenes makt i byen, men ble drept av dem sammen med blant andre biskopen i Bergen.
Asgaut Regelstad (1761–1847), eidsvollsmann 1814 (minnesmerke ved Hesby kirke)
Niels Henrik Abel (1802–1829), matematiker, født på Finnøy prestegård, hvor hans far var prest. Forskning tyder på at han ble født i Nedstrand, men vokste opp på Finnøy. Minnesmerke ved Finnøy prestegård.
Sven Foldøen (1878–1953), predikant, ledende skikkelse innen bedehusbevegelsen i første halvdel av 1900-tallet.
Reinert Bokn (1894–1963), fiskeskipper. Sentral innen utviklingen av moderne snurpenotfiske. Den første til å ta i bruk ekkolodd ved fiske.
Alfred Hauge (1915–1986), forfatter, skrev en rekke bøker i perioden 1941–1986. (Minnesmerke ved Sjernarøy kirke), født på Kyrkeøy i Sjernarøy
Kjell Aartun (f. 1925), statsstipendiat og språkforsker, født på Sjernarøy
Kolbjørn Hauge (1926-2007), forfatter, bror til Alfred Hauge
Berge Furre (1937–2016), historiker, teolog og politiker (SV), født på Sjernarøy
Andreas Skartveit (f. 1937), tidligere fjernsynsdirektør (NRK) og tidligere direktør for Gyldendal Norsk Forlag
Svein Gjedrem (f. 1950), sosialøkonom, sentralbanksjef 1999-2010, født og oppvokst på Finnøy hvor hans far var meieribestyrer
Torolf Nordbø (f. 1956), musiker og entertainer.
Tor Øyvind Skeiseid (f. 1974), forfatter og skuespiller. Gründer av Tomatfestivalen i 2003. Rogaland fylkeskommunes reiselivspris 2006. Kulturprisen i Finnøy kommune 2012
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Finnøy (tidligere kommune) - Store norske leksikon | Finnøy var en øykommune i Rogaland, sentralt i Ryfylke, i Boknafjorden. Fra 1. | 1,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsand | 2023-02-04 | Forsand | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Forsand', 'Kategori:Forsand kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Forsand var en kommune i Ryfylke i Rogaland. Kommunen grenset i nord mot Hjelmeland og Strand, i vest mot Sandnes over Høgsfjorden, i sør mot Gjesdal, og i øst mot de daværende fylkene Vest-Agder og Aust-Agder, med kommunegrenser med Bykle og Sirdal kommune. Kommunens areal var 780 km², og innbyggertallet var 1 238 i 2016. Kommunesenter var Forsand, og hadde alene omtrent halvparten av befolkningen med 501 innbyggere per 1. januar 2022. Jordbruk, turisme, sanduttak og kraftproduksjon var viktige næringsveier.
Kommunen gikk inn i nye Sandnes kommune den 1. januar 2020, og inngår kommunedelen «område øst» sammen med Høle.
| Forsand var en kommune i Ryfylke i Rogaland. Kommunen grenset i nord mot Hjelmeland og Strand, i vest mot Sandnes over Høgsfjorden, i sør mot Gjesdal, og i øst mot de daværende fylkene Vest-Agder og Aust-Agder, med kommunegrenser med Bykle og Sirdal kommune. Kommunens areal var 780 km², og innbyggertallet var 1 238 i 2016. Kommunesenter var Forsand, og hadde alene omtrent halvparten av befolkningen med 501 innbyggere per 1. januar 2022. Jordbruk, turisme, sanduttak og kraftproduksjon var viktige næringsveier.
Kommunen gikk inn i nye Sandnes kommune den 1. januar 2020, og inngår kommunedelen «område øst» sammen med Høle.
== Natur og geografi ==
Denne sørøstlige delen av Ryfylke tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.Forsand kommune besto hovedsakelig av fjell, daler og fjorder. Fjellandskapet i kommunen besto av store heier i den landstrakte kommunen. På grunn av fjordene ble kommunen som en halvøy. Det er tre fjorder som går gjennom kommunen. Lysefjorden er den lengste, så kommer Høgsfjord og til slutt Frafjord.
De fleste i den tidligere kommunen bor i den sørvestlige delen rundt kommunesenteret samt oppover Espedalen. Bygda Forsand ligger i krysningspunktet mellom Lysefjorden og Høgsfjorden. Tidligere var det også flere bosetninger langs Lysefjorden og flere i Lysebotn.
=== Fjorder, innsjøer og fjell i Forsand ===
Fjorder
Lysefjorden
HøgsfjordenInnsjøer
Haukalivatnet
Espedalsvatnet
Eidavatnet (Forsand)
Stora Flørvatnet
Sandvatnet (Forsand)
Lyngsvatnet
Standvatnet (Forsand)
Nilsebuvatnet
Svartevatn-magasinet
TjodavatnetFjell
Lysekammen, 1304 meter over havet
Kjerag, 1132 moh
Strandvassknuten, 1028 moh
Skåpknuten, 953 moh
Brattliknuten, 796 moh
Stordalsknuten, 692 moh
Vikastakken, 645 moh
Uburen, 440 moh
== Severdigheter ==
Av severdigheter i Forsand kommune kan særlig nevnes fjellformasjonen Preikestolen, som er et fjellplatå ca. 600 m over Lysefjorden. Det lokale navnet er Hyvlatånnå. Lysefjorden er lang og smal med steile sider, og ble i sin tid beskrevet av Victor Hugo (i boken Havets arbeidere, 1866) som særlig fryktinngytende. Navnet har den etter den lyse granitten i fjellsidene. Ellers er fjellmassivet Kjerag nær Lysebotn et meget populært sted for basehoppere og fjellklatrere fra mange land, med sine 1000 m nesten loddrett i Lysefjorden. Her ligger Kjeragbolten, en rund stein 3–4 m stor, som er kilt i en fjellsprekk ytterst på Kjeragplatået.
På Fossanmoen er det funnet rester etter en landsby fra slutten av eldre jernalder, og det er bygget et besøkssenter, kalt Landa, med kopier av hus fra jernalder og bronsealder. Man mener det har bodd folk her fra ca. 1500 f.Kr. til ca. 600 e.Kr. Et par kilometer fra Landa ligger en endemorene i sørenden av Haukalidvatnet. Det var denne morenen som ca. år 1823 inspirerte bergprofessor Jens Esmark til å fremsette teorien om at hele Skandinavia hadde vært dekket av is.
== Politikk ==
(Se Liste over ordførere i Forsand kommune for oversikt over tidligere ordførere.)
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Historisk kommunestruktur ==
Ved innføringen av formannskapsloven i 1837 var Strand, Høle og Forsand et samlet prestegjeld, og dermed et formannskapsdistrikt (kommune). Den første ordføreren for denne kommunen var Osmund Olsen Fossand fra Forsand. I 1842 ble Høle skilt ut som egen kommune, Forsand var del av denne nye kommunen. Osmund Olsen Fossand ble også her den første ordføreren. I 1870 ble Forsand skilt ut fra Høle som egen kommune. Osmund Guttormsen Espedal ble den første ordføreren i den ny utskilte Forsand kommune.Fra 1. januar 1965 ble Frafjord og Dirdal skilt ut fra Forsand og lagt inn i den nye sammenslåtte Gjesdal kommune. Den nye Gjesdal kommune var satt sammen av deler av Forsand, Bjerkreim, Høle og hele Gjestal kommune.
I forbindelse med kommunereformen startet i 2014 ble det meste av Forsand slått sammen med Sandnes kommune fra 1. januar 2020. Fra samme tidspunkt ble mye av vestsiden av Lysefjorden, med blant annet Oanes og Preikestolen overført til Strand kommune.
== Kjente personer fra Forsand ==
Pilt-Ola, (1779-1858), eventyrer, driftekar, kremmer, handelsmann, sildetilvirker, oppfinner, fabrikkeier og kirke-eier
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er plassen foran Forsand kulturhus. Den består av blomsterbed, sitteplasser og en mini Kjeragbolt med vann rundt. Plassen var tidligere en parkeringsplass som ble bygget om til å inkludere tusenårsstedet samt ny parkeringsplass.
== Idrett ==
Forsand IL (FIL) var kommunens eneste idrettslag. Innenfor idrettslaget ble det bedrevet med fotball, håndball og noen mindre aktiviteter. Fotballkamper for A-laget spilles som regel på gressbane på Byrkjeland i Espedalen mens fotballtreninger ofte blir avholdt på grusbane ved Forsand skole eller i idrettshallen på Forsand kulturhus. På kulturhuset blir det også spilt håndballkamper samt avholdt cuper for fotball og håndball.
== Se også ==
Forsand kyrkje
Forsand kulturhus
Landa
Forsand skule
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Forsand kommune
Kultur i Forsand på kart fra Kulturnett.no
Lysefjordcam - Live webkamera fra Lysefjorden, Forsand | Forsand var en kommune i Ryfylke i Rogaland. Kommunen grenset i nord mot Hjelmeland og Strand, i vest mot Sandnes over Høgsfjorden, i sør mot Gjesdal, og i øst mot de daværende fylkene Vest-Agder og Aust-Agder, med kommunegrenser med Bykle og Sirdal kommune. | 1,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjesdal | 2023-02-04 | Gjesdal | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gjesdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gjesdal er en kommune i Rogaland fylke. Den grenser i nord og nordvest mot Sandnes, i øst mot Sirdal i Agder, i sør mot Bjerkreim, og i vest mot Time.
Gjesdal er regnet som en del av Høg-Jæren. Gjesdal kommune er en fjell- og innlandsbygd som ligger i overgangen mellom Jæren, Dalane og Ryfylke, ca. 30 km sørøst for Stavanger.
Arealfordeling: jordbruk: 6%, produktiv skog: 5 %, ferskvann: 8 %, annet areal: 81 %.
Kommunesenteret Ålgård ligger ved E39, 15 km fra Sandnes. Ca. 75 % av innbyggerne bor her. 35 % av kommunens innbyggere er under 18 år, noe som gir kommunen den yngste befolkningen i Norge.
Den ukentlige lokalavisen for Gjesdal er Gjesdalbuen. «Gjesdalbu» er en betegnelse på en som kommer fra Gjesdal kommune.
| Gjesdal er en kommune i Rogaland fylke. Den grenser i nord og nordvest mot Sandnes, i øst mot Sirdal i Agder, i sør mot Bjerkreim, og i vest mot Time.
Gjesdal er regnet som en del av Høg-Jæren. Gjesdal kommune er en fjell- og innlandsbygd som ligger i overgangen mellom Jæren, Dalane og Ryfylke, ca. 30 km sørøst for Stavanger.
Arealfordeling: jordbruk: 6%, produktiv skog: 5 %, ferskvann: 8 %, annet areal: 81 %.
Kommunesenteret Ålgård ligger ved E39, 15 km fra Sandnes. Ca. 75 % av innbyggerne bor her. 35 % av kommunens innbyggere er under 18 år, noe som gir kommunen den yngste befolkningen i Norge.
Den ukentlige lokalavisen for Gjesdal er Gjesdalbuen. «Gjesdalbu» er en betegnelse på en som kommer fra Gjesdal kommune.
== Historie ==
Gjestal skipreide ble opprettet i 1634. Før dette hørte området til Gand skipreide. Vanligvis hadde hvert skipreide egen lensmann, men i en periode fra 1787 til 1851 hadde Gjestal lensmann sammen med Gand, følgelig var Sandved tingstedet for Gjestal en tid. Den mest lokale delen av rettsapparatet var forlikskommisjonen som Gjestal delte med Time frem til 1842. Folk i Gjestal måtte derfor til Lye for å få sine saker behandlet.
Gjestal formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837. Fremmøtet på høst- og skattetinget for Gjestal på Sanved 21. november 1837 var stort da det første kommunevalget skulle gjennomføres. Det var ingen selvsagt ting at Gjesdal skulle ha eget formannskap siden det var et sogn under Lye prestegjeld, men dette ble vedtatt enstemmig ved valg på dette tinget på Sandved. Det første formannskapsmøtet ble avholdt på gården Nese på andre siden av Edlandsvatnet fra Ålgård. Formannskapet hadde tre medlemmer og hadde på dette møtet kun en oppgave: Å velge ordfører og varaordfører. Jesper Tjølson Ravndal som var en av to valgmenn fra Gjestal som skulle velge utsendinger til Eidsvoll i 1814, ble ordfører og Lars Svendson Oftedal ble varaordfører, begge med to stemmer.
Kommunevalg ble deretter holdt annethvert år, og halvparten av kommunestyret skulle skiftes ut hver gang. I det andre valget ble det derfor holdt loddtrekning for å bestemme hvem som skulle gå ut av styret. I 1851 ble tingstedet flyttet til Mossige og Norheim i Time etter at tinglaga ble innført og siden Gjestal tilhørte Time tinglag. «Den lange veien til tingstedet i Time» førte til lav valgdeltagelse.
Veien fra Sandnes til Ålgård ble forbedret i 1866 – 69, og dette la et viktig grunnlag for industri på Ålgård. Ole Nielsen lette etter et sted han kunne flytte sitt spinneri, og den utbedrede veien sammen med kraftkilden som fossen på Ålgård kunne være og tilgangen på ull, gjorde at han flyttet produksjonen i 1870 og grunnla Aalgaards Uldspinderi som var grunnlaget for De Forenede Ullvarefabrikker. Et industrieventyr fulgte og Ålgård vokste raskt. Noe av det samme skjedde i Oltedal, og der skjøt utviklingen fart da Oltedal kraftverk ble satt i drift i 1909 og etterhvert Oltesvik kraftverk. Flere spinneri ble startet, men etterhvert var det Svanedal Ullvarefabrikk som ble enerådende i Oltedal frem til Gjestal Spinneri ble etablert på 1930-tallet. Veiene mellom Ålgård og Oltedal før 1920-tallet var elendige, men Oltedal hadde utskipningshavn i Oltesvik.
Krigen i Rogaland sør for Boknafjorden gikk hovedsakelig for seg i Gjestal. I Weserübung var det to angrepsmål i Rogaland, Stavanger og Egersund. Men det var den militære planleggingen på norsk side som skulle legge krigen til Gjestal. 9. april 1940 innså oberst Spørck raskt at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra Sviland til Dirdal og Gilja, mens Jegerbataljonen allerede samme dag flyttet til Oltedal. Oberst Spørck startet overføringen av styrkene til Setesdal da veien via Helleland var sperret av fremrykkende tyskere fra Egersund. Major Brandt tok med seg en del av styrken, mot oberstens ordrer, og rykket frem til Ålgård, Figgjo og Bråstein.
I mellomtiden hadde oberst Spørck fått beskjed om at styrkene i Setesdal hadde kapitulert. Derfor vendte han tilbake, og var i Dirdal 17. april, samme dag som «slaget om Ålgård» pågikk. Tyskerne rykket frem på begge sider av elven og rykket frem til Risfjellet klokka 14.00, og derfra fikk de godt tak på de norske stillingene. To timer senere hadde tyskerne tatt Ålgård. En norsk soldat mistet livet ved Figgjo.
17. og 18. april satte oberst Spørck kraftstasjonene i Oltedal, Oltesvik og Maudal ut av drift. Dette avskar tilgangen til elektrisitet over store deler av Jæren og Stavangerområdet. I begynnelsen hadde ikke de norske styrkene trukket seg lenger vekk enn til Vaulekleiva, Bollestad skole og Fiskebekk, men gradvis trakk de seg innover i dalene, og den 20. april ble Oltedal gitt opp. Nordmennene forskanset seg nå i Dirdal og ved Gloppedalsura hvor tyskerne skulle få alvorlige problemer.
Tyskerne forsøkte å kjempe seg ned Røyrdalen mot Dirdal den 21. april, men ble stoppet i en sving rett før handelslaget. Tyskerne forsøkte også å ta seg over Gloppedalsura, men den ruten viste seg også å være helt umulig. Kvelden dagen etter tok tyskerne seg over fjellet og falt styrkene i ryggen. Major Brandt ble skutt, overgav seg og døde et par dager senere. Oberst Spørck kapitulerte samme kveld.
1. januar 1965 ble Gjestal slått sammen med deler av Bjerkreim, Forsand og Høle kommuner samtidig som navnet ble endret til Gjesdal kommune.
1. januar 1970 ble en ubebodd del av Time kommune overført til Gjesdal. 1. januar 1989 ble gnr 32 bnr 13 i Time kommune overført til Gjesdal.
== Natur og geografi ==
Se ogsåListe over høyeste fjell i Gjesdal og Liste over stedsnavn i GjesdalDenne sørøstlige delen av Ryfylke tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.
Gjesdal preges av to typer naturlandskap. I vest ligger Gjesdal helt i utkanten av Jæren med kupert terreng. Sør og sørøst for Ålgård ligger det flere innsjøer som Limavatnet og Edlandsvatnet. Begge disse har tilsig fra andre mindre vann og Limavatnet renner ut i Edlandsvatnet ved Vaula bru. I den sørlige enden av Edlandsvatnet ligger Langevatn hvor Langevannsverket forsyner nordjæren inkludert Sandnes og Stavanger med vann fra vannkilder i Gjesdal og Bjerkreim kommune. Elva Figgjo renner ut av Edlandsvatnet og renner først nordover før den bøyer vest og ut på Jæren.
En skal ikke langt østover i kommunen før jærlandskapet erstattes av fjell og daler. Dalen i Oltedal går fra vest mot øst før den bøyer nordover og ut i Høgsfjord. Oltedalsvatnet er magasin for Oltedal kraftverk og lenger nede Oltesvik kraftverk. Helt sør i Oltedalsvatnet renner Madlandselva ut i vannet ved Ravndal. Øst for Oltedal ligger Dirdal og Gilja som ligger i en dal som strekker seg via Byrkjedal og Øvstabø til Hunnedalen. Ved Byrkjedal ligger Gloppedalsura, Nord-Europas største steinur. Elva renner her fra Hunnedalen til Høgsfjorden ved Dirdal. Rett nord for denne dalen ligger Frafjord som nå er forbundet med tunnel. Øverst i dalen munner Måndalen og Brådlandsdalen ut, og Månafossen, Rogalands høyeste foss, ligger ved Eikeskog. Frafjordselva renner i likhet med Dirdalselva og Oltedalselva også ut i Høgsfjorden. Frafjordheiene er vernet som landskapsvernområde.
== Næringsliv ==
I dag er det bare Gjestal Spinneri på Oltedal som er igjen av ullvareindustrien som tettstedene Ålgård og Oltedal har vokst opp rundt. På Gilja ligger Gilje Tre som produserer vinduer og ytterdører. Jæder holder til på Ålgård og Styro har drevet på Oltedal siden 1983.
Områdets geografi gjør at vann er en viktig råvare ved siden av ull. Langevannsverket leverer drikkevann, mens Oltedal kraftverk, Oltesvik kraftverk og Maudal kraftverk leverer strøm. I tillegg er det bygget inn turbiner i Langevannsverket og i DFUs anlegg.
Ullindustrien og kraftindustrien var sammen med landbruket i mange år hovednæringene i Gjesdal, og det var trangt om plassen for ny industri. Etter at området langs Figgjoelva ved Kongeparken var fylt opp, stod Gjesdal lenge uten muligheter for å tilby næringstomter. Dette toppet seg da Goman skulle etablere bakeri i området. Fra Goman sin side var det svært ønskelig å legge anlegget til Gjesdal, men etter at tiden gikk og ingenting ordnet seg, endte anlegget i Sandnes kommune. Bygget ligger på grensen i Sandnes.
Saken utløste diskusjoner rundt næringslivets fremtid i Gjesdal, og kommunen vedtok i 2002 å bygge et nytt industriområde på Skurve rundt tre kilometer sør for Ålgård. Planene ble utvidet etter at Asko Rogaland hadde kjøpt en 30 000 m² stor tomt, og anlegget omfatter nå (2017) ca. 600 mål.Bilister som kjørte på E–39 langs industriområdet stilte spørsmål ved sikkerheten i jordvollen som ble bygget opp langs veien. 30. oktober 2006 gikk kommunen ut i Stavanger Aftenblad og forsikret om at området var trygt. Dagen etter gikk et ras i 20 meters bredde og sperret veibanen. Veien var etter dette stengt frem til 24. november.Gjesdal har noen av de mest besøkte turistmålene i Rogaland i Kongeparken, Byrkjedalstunet og Månafossen. I tillegg ligger friluftsområdet Brekko her. Brekko (uttales med å) blir særlig brukt mye om vinteren da det er lysløype, varmestue, friluftskapell og fra vinteren 2006 snøkanon her. I tillegg har anlegget standplass for skiskyting.
== Samferdsel ==
Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i 1866 – 1869 ført frem til Ålgård. Før dette var det en komplisert sak å ta seg til Ålgård fra Sandnes. I en oppfordring til staten fra kommunestyret i mars 1922, oppfordret de til en oppjustering av Oltedalsveien mellom Vaula bru og Oltesvik, omtalt som «denne elendige veien». Veien fikk etterhvert høyeste prioritet og kommunen forskutterte penger til å sette i gang arbeidet. Dette arbeidet fortsatte til ut i 1930-årene.
To større veier går i dag gjennom Gjesdal kommune. Europavei 39 går fra nord til sør, mens fylkesvei 45 går fra vest mot øst. Europaveien knytter Ålgård til Sandnes og Stavanger i nord, mens sørover går den mot Kristiansand. Riksveien starter ved E39 ved Vaula bru rett sør for Ålgård og går via Lima, Lomeland, Oltedal, Dirdal, Gilja, Byrkjedal, Øvstebø og forlater Gjesdal i Hunnedalen. fylkesvei 506 går fra E39 til Bryne.
Bussforbindelsene mellom Sandnes og Ålgård er bra med stort sett avganger hver halvtime av Kolumbus, mens buss innover mot Oltedal og Gilja krever mer planlegging. Bjerkreim Buss kjører også via Ålgård mot Vikeså, og Ålgård er også stoppested for ekspressbusser på vei fra Stavanger sørover til Egersund og Kristiansand og østover til Oslo. Ålgård har ingen busstasjon.
Tidligere hadde Ålgård jernbaneforbindelse til Ganddal og Sandnes. Ålgårdbanen er ikke nedlagt, men driften er innstilt. Banen brukes delvis til tungtrafikk i nordre del, ellers til dresin og museumstog. Foreningen Ålgårdbanens venner vil ha drift på banen.
== Kultur ==
=== Idrett ===
Gjesdal har fire fotballklubber. Ålgård FK er en av de største fotballklubbene i Rogaland i antall medlemmer. Laget spiller i 2. divisjon,og har Ålgård 2 i 4. divisjon. Oltedal FK spiller i 5. divisjon, mens Dirdal IL spiller i 6. divisjon.
Gjesdal IL har grupper innen friidrett, volleyball, langrenn og triathlon. Mest kjent er idrettslaget for sine deltakelser i Holmenkollstafetten hvor stafettlaget ble nummer tre og beste norske lag i eliteklassen i 2002 og 2003.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Veveritorget, som er parkeringsplassen ved Veveriet som også skal benyttes som torgplass og festplass. Ved markeringen av Veveritorget som tusenårssted ble det installert en lykt. Denne ble designet av Sigrun Kotthaus hos CCD industridesign og laget av Bjarne Aase, mens kuppelen ble støpt hos Bryne plast.
Tusenårskomiteen var klar på at det må bygges en paviljong på torget. I tillegg mente de at det burde lages en adkomst til fossen. I tillegg foreslo de at det ble satt opp to statuer i tilknytning til kanalen med referanser til veveri.
Det ble montert 6 store blomsterkasser som henger på muren langs sykkelstien. Disse beplantes av
Ålgård hagelag.
Kommunen plantet et tusenårstre, men det er pr. 2011 usikkert om det lever. Iflg. rapporten fra tusenårsskiftet skulle dette plantes på Veveritorget. Flere skoler og barnehager plantet egne tusenårstrær og tilsammen 2 000 tulipaner.
==== Tusenårsmarkeringen ====
Alle husstandene i kommunen fikk hvert sitt stearinlys med 31 streker, for å brenne ned de siste 31 dagene før tusenårsskiftet. På nyttårsaften ble det arrangert felles rakettoppskyting fra Perlå hvor folket deltok i et fakkeltog i regi av vellagene på Ålgård.
1. januar 2000 var det et stort arrangement på bygdehuset hvor det ble fremført et bestillingsverk av de lokale kunstnerne Øystein Nybøe og Eivor Time.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente gjesdalbuer ==
Liv Kyllingstad Godin (1918-2012), misjonær og lærer.
Henrik Edland (1905-1964), professor ved Norges veterinærhøgskole
Ole Ålgård (1921-1995), ambassadør
Finn E. Kydland (1943- ), professor, nobelprisvinner i økonomi (2004)
Svein Arne Lindø (1953-), leder i Kirkerådet i Den norske kirke 2010-2016
Olaug Bollestad (1961-), ordfører, stortingsrepresentant (KrF) fra 2013
Annette Sikveland (1972- ), skiskytter.
Dagny Mellgren (1978- ), fotballspiller.
Kristin Auestad Danielsen (1981-), forfatter
Siri Vølstad Jensen (1995- ), vinner av sangkonkurransen i Idol (TV-program) 2013
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsvik, Jan: Gjesdal Bygdebok 1800-1870, Gjesdal kommune 1989
Nordås, Hallvard: Gjesdal Bygdebok 1870-1989, Gjesdal kommune 1989
Stavanger Turistforening: Høgt og lågt i Gjesdal, Årbok 2000
Werner Erichsen, Egil: Aalgaards Uldvarefabrikker – De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U. 1870-1945, Oslo 1947
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gjesdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Gjesdal i Store norske leksikon | Gjesdal er en kommune i Rogaland fylke. Den grenser i nord og nordvest mot Sandnes, i øst mot Sirdal i Agder, i sør mot Bjerkreim, og i vest mot Time. | 1,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugesund | 2023-02-04 | Haugesund | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Haugesund', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.
Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).
| Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.
Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).
== Byen ==
Haugesund er en kommune med lite areal, kun 72 km². Selve byen (tettstedsbebyggelsen) ligger øst for Smedasundet samt på øyene Hasseløy, Risøy og deler av Karmøy, dvs. på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øyen Karmøy (Avaldsnes og Storasund). Den sammenhengende tettstedsbebyggelsen i de to kommunene Haugesund og Karmøy defineres av Statistisk sentralbyrå som Norges 12. største tettsted per 2014. Tettstedet Haugesund har 45 686 innbyggere per 1. januar 2022, og 9 089 av disse tilhører Karmøy. Byen fungerer som regionsenter for i overkant av 111 000 mennesker på Haugalandet.
Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta.
Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur (rutenett), basert på reguleringsplan som ble utarbeidet ifm byens etablering i 1854. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og over Smedasundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater.
Byen har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter.
Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1973 har Haugesund vært vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes medio august. Foruten tusener av haugesundere trekker festivalen til seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter, som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, slik sildebåtene gjorde da sildefisket var en viktig næring for byen. Byen er også vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter.
Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i år 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall).
Som det naturlige sentrum for et omland på rundt 100 000 mennesker blir det sagt at Haugesund er småbyen med storbyens kvaliteter og utfordringer. Byen har gjennom flere tiår hatt et tungt rusmiljø og har flere år toppet statistikken over overdosedødsfall i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2000 opplevde byen 14 overdosedødsfall.Også trafikkmessig har byen utfordringer. Pressområdene i veinettet gjelder både tilførselsveier og gjennomfartsveier i byen, men også veiene sørover over Karmøy og østover gjennom Tysvær. På hovedgjennomfartsåren Karmsundsgata, som er en vanlig tofeltsvei, passerte det ved uoffisielle tellinger i 2005 nær 28 000 biler per døgn.
== Historie ==
Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854, og hadde 1066 innbyggere. Byen kunne således feire sitt 150-årsjubileum i 2004. Haugesunds status ble oppgradert til kjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og de viktigste tettstedene mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy og Karmøys nåværende administrasjonssenter Kopervik. Haugesund har en relativt kort historie som by, men en sterk tilknytning til vikingtiden. Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger på Karmøysiden av Karmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd.
Den såkalte bondeparagrafen i Grunnloven medførte på 1800-tallet at nye kjøpsteder hadde vanskelig for å få egne stortingsrepresentanter, stortingsvalgene måtte for Haugesunds del gjøres i valgkrets sammen med Stavanger, og det ble i flere tiår valgt representanter bare fra Stavanger. Dette førte til valgstreikene i Haugesund som startet i 1888, og som endte med at Haugesund fikk første representant til stortinget innvalgt i 1902.Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av Karmøy, samt de gode havneforholdene i Smedasundet mellom fastlandet og øyene Risøy og Hasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langs Vestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder.
Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart. De viktigste skipsbyggeriene var Haugesund Mekaniske Verksted AS (HMV), AS Haugesund Slip og Brødrene Lothe AS Flytedokken. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnes Knut Knutsen O.A.S., H.M. Wrangell, Chr. Haaland og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier.
Byens særpregede rosa rådhus ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Samme år var ekteparet Knutsen blant de første mottagerne av byens nyinnstiftede ærespris «De Fykende Måker».
Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. 1. januar 1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggende Skåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. 1. januar 1958 fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i Skåredalen, og det er i 1970-, 1980- og 1990-årene også bygget ut store områder nordover, blant annet er Bleikemyr tettbygd. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av Karmøy kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen.
Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene. Da silda ble borte – først i perioder og så for godt – hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er Aibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, ABB og Vetco Aibel), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av Haugalandet.
Haugesund ble i liten grad påvirket av andre verdenskrig. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt.
== Haugesund og Haugsund ==
På begynnelsen av forrige århundre skapte navnelikheten mellom Haugesund og Haugsund (dagens Hokksund) på Østlandet problemer blant annet for posten.
Egentlig ble stedsnavnet Hokksund skrevet Haugsund, av gårdsnavnet Haug og sund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var Hougsund, Hochsund, Hoxssund og Høgssund). Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i 1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrives Hokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er høkksunn eller håkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet Eiker.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Se også egen Liste over ordførere i Haugesund.
== Næringsliv ==
Mange arbeidsplasser i Haugesund er tilknyttet den maritime sektoren innen skipsbygging, rederi og utdanning. Eksempler på viktige aktører i bransjen er Høgskolen Stord/Haugesund, Aibel, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Kystverket i Haugesund er også vert for North Atlantic Information Management Centre som er 1 av 5 informasjonssentra i EU. Senteret overvåker og koordinerer all skipstrafikk i Norge, Island, Danmark, Grønland, Færøyene og Storbritannia. I 2011 ble Haugesundskonferansen, en av Norges viktigste maritime konferanser, arrangert for 18. gang.Varehandel er også en viktig næring i Haugesund, og det store utvalget av butikker og varehus tiltrekker kunder fra store deler av Haugalandet. Byen var i 2009 Rogalands største og Norges fjerde største handelsby med en gjennomsnittlig omsetning på 126 443 kr pr. innbybgger. Til sammenligning var den gjennomsnittlige omsetningen i norske kommuner på 51 992 kroner per innbygger.
Tabellen viser omsetning (detaljhandel) per innbygger eksklusiv motorvogner og drivstoff (i 2009 kroner).
== Kommunikasjon ==
Haugesund lufthavn, Karmøy har forbindelse til Oslo, (SAS og Norwegian), Bergen,(Widerøe) Gdańsk, Alicante og Málaga (Ryanair). Det har også vært satt opp direkteflygninger til en rekke såkalte Syden-desitinasjoner. Før Ryanair startet flygninger fra Haugesund ble rullebanen forlenget til 2000 meter (2.150 meter om man også regner med de asfalterte sikkerhetsonene)..
Fra Haugesund går det ferge til Utsira, rutebåt til Røvær og til Feøy. Fra Arsvågen på Bokn går det ferje til Mortavik på Rennesøy.
Dersom en reiser med buss, går Kystbussen til Bergen og Stavanger, og vil en østover, går Haukeliekspressen, med endestasjon Oslo. Den lokale busstransporten på Haugalandet utføres av det fylkeskommunale busselskapet Kolumbus.
Jernbane finnes ikke i Haugesund. Nærmeste stasjoner er i Stavanger og Bergen.
Avstander fra Haugesund (med bil) til:
Stavanger: 80 km (pluss ferje Mortavika–Arsvågen)
Sauda: 113 km
Bergen: 115 km (pluss ferje Halhjem–Sandvikvåg)
Odda: 135 km
Kristiansand: 312 km
Oslo: 458 km
Ålesund: 485 km (inkl. 5 ferjer)
Trondheim: 955 km (via Oslo), 800 km (via Sognefjellet eller Hardangervidda/Valdresflya)
== Idrett ==
Haugesund har mange idrettsklubber. De mest kjente er:
FK Haugesund (fotball)
Haugesund Triathlon Klubb
Haugesund Turnforening
Haugesund Seagulls (ishockey)
Haugesund Hurricanes (amerikansk fotball)
SK Vard Haugesund (fotball)
Haugaland håndballklubb
Djerv 1919 (fotball)
IL Rival (håndball)
Haugesund Basketballklubb HABA
Sportsklubben Haugar (fotball)
Haugesund Idrettslag (friidrett og orientering)
Plogen Skiklubb (ski og snowboard)
Haugesund Rideklubb
Haugesund Seilforening
Haugesund Jujutsu Klubb
Haugesund Golfklubb
Haugesund Bowling Klubb
Haugesund Pistolklubb
Haugesund Innebandyklubb
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er riksmonumentet Haraldshaugen, som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Dette er stedet hvor man mener Harald Hårfagre ble gravlagt.
== De fykende måker ==
Ærestegnet «De fykende måker» er en hedersbevisning som siden 1931 har blitt delt ut til personer som har gjort noe for Haugesund by. Betegnelsen henspiller på Haugesunds byvåpen, som viser tre måker i flukt mot en blå bakgrunn. Det er ikke noe krav om at en person må være født i Haugesund for å kunne motta ærestegnet. Hedersbevisningen blir ikke utdelt hvert år. Bystyret i Haugesund utpeker en komité som velger ut mottagere av ærestegnet. Publikum har muligheten til å nominere kandidater til ærestegnet. Når komiteen har truffet et valg, blir navnet på mottageren eller mottagerne offentliggjort på arrangementet «Ordførerens nyttårsmottagelse», som er åpent for alle og siden 2018 finner sted i Festiviteten. Frem til 2018 ble arrangementet gjennomført på rådhuset.
=== Tildelinger i 1931 ===
Skipsreder Knut Knutsen O.A.S.
Fru Elisabeth Bakke Knutsen O.A.S.
Arkitekt Gudolf Blakstad
Arkitekt Herman Munthe-Kaas
Banksjef Peder Haugen
Bestyrer Carl J. Westerlund
Borgermester Eystein Jensen
Disponent Olaf Risøen
Skipsreder Christian Haaland
Arkitekt Einar Halleland
Rådmann Thv. Klaveness
Banksjef Knut Jacobsen
=== Tildelinger i 1949 ===
Skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og fru Anna Knutsen
Hagearkitekt Eyvind Strøm
Billedhugger Nils Flakstad
Stenhugger Sigvart Sivertsen
Overrettssakfører Sigurd Lie
Rådmann B. Gundersen
Underfogd Nils E. Nilsen
Redaktør Einar Osland
=== Tildelinger i 1950-årene ===
1951: Direktør Fr. Sinding Larsen
1956: Ordfører Karl Sørensen
1957: Stadsfysikus C. Magne Rønnevig – fru Gudrun Krosby – fru Lilly Meling
1958: Fru Elisabeth Stange Nygård – direktør Rasmus Bakkevig – fghv. underfogd Ingvald Førre – maskinmester Andreas Gull Haugen – kjøpmann Peder Bjordal
=== Tildelinger i 1960-årene ===
1960: Soussjef Gunnar Helljesen – skipsreder Thomas Christian Haaland
1964: Disponent Stener Askedal
1965: Sokneprest Hans Steensnæs – skipsreder J. Odland S.S.
1966: Høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland – lektor Reidar Østensjø
1967: Skipsreder Trygve Eriksen – kjøpmann Sjur Lothe
1968: Formannskapssekretær Aslaug Monclair – bokhandler Georg Skogland – teknisk direktør Olav Torp
1969: Sunniva Hakestad Møller – Karl J. Brommeland
=== Tildelinger i 1970-årene ===
1972: Disponent Olle J. Eriksen – skolestyrer Peder Sætre – disponent Adolf Sirnes – adm.dir. Sven Sandve
1973: Museumsbest. N. H. Thuestad – advokat Svein Steinsnes – overformann Karl Lien
1975: Direktør Nic. Erlandsen – kontorsjef Johan Møksvold – stortingsmann Geirmund Ihle – skolestyrer Anders Velde
1977: Telekontrollør Ole Samuelsen – disponent Johan Vikse
1978: Lektor Ola Foldøy – apoteker Leif Bendix Jørgensen
1979: Øyelege Odd M. Vallersnes
=== Tildelinger i 1980-årene ===
1980: Lege Brynjulf Østensjø
1982: Sorenskriver Kåre Gåsvatn – avdelingssjef Magne Løvvik
1983: Banksjef Ivar Folgerø – branninspektør Harry Risanger
1984: Skipsreder Sverre Meling – advokat Arne Lothe
1985: Disponent Hilmar Bastholm – lege Ole Andreas Sydnes
1986: Stortingsrepresentant Marit Løvvig – fru Jenny Strøm – disponent Johannes Østensjø
1987: Gabriel Lund Valen – Gunnar Johan Løvvik
1988: Edvard Ringen jr.
=== Tildelinger i 1990-årene ===
1990: Einar Steensnæs
1991: Lars Wegner Housken
1992: Jens Ulltveit-Moe – Nils J. Storesund
1993: Torbjørn Nervik jr
1994: Gunnar Jæger
1995: Haugesund og omland Krigsinvalideforening – Haugesund og omland Krigsseilerforening
1996: Turid Dalland
1997: Hanne Haugland
1998: Kolbein Falkeid
1999: Knut Morland
=== Tildelinger i 2000-årene ===
2001: Vamp v/Øyvind Staveland, Carl Øyvind Apeland og Torbjørn Økland
2002: Magnar Sætre – Inger Stolt-Nielsen – Finn Martin Vallersnes
2004: Johannes Østensjø d.y. – Frelsesarmeen, Haugesund korps
2005: Trygve Goa – Haugesund Røde Kors
2006: Kirsten Lindås – Leif Johnny Johannessen – Erling Matland – Erik Brinchmann
2007: Leif Ove Andsnes – Hanne Krogh – Tor Aanensen – Pål Bang-Hansen
2008: Vardmodellen (Sportsklubben Vard Haugesund) – Kjell Jamne - Kristian Eidesvik
2009: Trygve Seglem - Anne Lise Rossebø
=== Tildelinger i 2010-årene ===
2010: Kristian Magnus Vikse – Jakob Hatteland
2011: Gro Steensnæs Håvåg – Lasse Skjoldal – John Erik Hagen
2012: Inger Birkeland – Bjørn M. Toft
2013: Herdis Stokka
2014: Harald Dale – Osmund Hamre
2015: Bjarne Housken d.y.
2016: Petter Steen jr.
2017: Biskop Erling Pettersen og rektor ved Høgskulen Stord/Haugesund Liv Reidun Grimstvedt
2018: Arve Kambe – Tordis Rasmussen – Terje Emil Johannessen
=== Tildelinger i 2020-årene ===
2020: Haugesund Sanitetsforening
2021: Martin Laurhammer – Ivar «Pøyken» Glette
2022: Tor Kyvik – Astri Furemo
== Kjente haugesundere ==
Fredrik Kolstø (1860–1945), kunstmaler
Eivind Nielsen (1864–1939), kunstmaler, tegner og illustratør
Egil Eide (1868–1946), skuespiller
Knut Knutsen O.A.S. (1871–1941), skipsreder, investor og mesen
Ole Frøvig (1877–1951), kunstmaler
Moritz Rabinowitz (1887–1942), grunnlegger av Haugesunds første klesfabrikk
David Sandved (1912–2001), arkitekt
Jacob Stolt-Nielsen (1931–2015), skipsreder
Kolbein Falkeid (1933–2021), lyriker
Geirmund Ihle (1934–2016), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1969–1981
Einar Steensnæs (født 1942), politiker (KrF), ordfører, stortingsrepresentant og statsråd
Einar Smedsvig (født 1942), generalløytnant,, generalinspektør for Luftforsvaret 1991–1997
Finn Martin Vallersnes (født 1945), stortingsrepresentant (H) og tidligere ordfører
Trygve Seglem (født 1951), skipsreder
Hanne Krogh (født 1956), sanger og tekstforfatter
Anne Grete Preus (1957–2019), artist
Jon Fosse (født 1959), norsk forfatter og dramatiker
Turid Birkeland (1962–2015), politiker (Ap), statsråd, direktør for Rikskonsertene
Steffen Kverneland (født 1963), tegneserieskaper og illustratør
Hanne Haugland (født 1967), friidrettsutøver
Morten Knutsen (brettseiler) (født 1968)
Øyvind Fjeldheim (født 1969), programleder (TV Haugaland og TV 2)
Sveinung Stensland (født 1972), stortingsrepresentant (H)
Arve Kambe (født 1974), stortingsrepresentant (H)
Elsa Aanensen (født 1975), skuespiller
Reinert Olsen (født 1978), filmregissør og fotograf
Susanne Wigene (født 1978), friidrettsutøver
Svein Oddvar Moen (født 1979), fotballdommer
Christian Grindheim (født 1983), fotballspiller
Susanne Sundfør (født 1986), artist
Sven Erik Bystrøm (født 1992), landeveissyklist
=== Band ===
Vamp, band
The Low Frequency in Stereo, band
Brighton (band), indie-pop band
Einherjer, Viking metal band
Enslaved, progressive black/viking metal band
Galaxee, dance-prosjekt
Årabrot, band
Vesterled, folkemusikkgruppe
The Colors Turned Red, pop-rock band
== Skoler i Haugesund ==
Haugesund kommune har ti kommunale barneskoler og fem kommunale ungdomsskoler. Tre av skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler.
=== Barneskoler ===
Saltveit skole
Gard skole
Austrheim skole
Røvær skole
Hauge skole
Solvang skole
Skåredalen skole
Lillesund skole
Rossabø skole
Brakahaug skole
=== Ungdomsskoler ===
Haraldsvang skole
Hauge skole
Håvåsen skole
Røvær skole
Skåredalen skole
=== Private skoler ===
Steinerskolen (barne- og ungdomstrinn)
Danielsen ungdomsskole Haugesund
== Dialekt ==
== Vennskapsbyer ==
Ystad
Emden
Søllerød
EkenäsVennskapsbyene, med unntak av Emden, har gater oppkalt etter seg i søndre bydel.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Haugesund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Haugesund hos Wikivoyage
(no) Haugesund på Twitter
(no) Haugesund på Facebook
(no) Haugesund på Instagram
(no) Haugesund på YouTube
(no) SSB om Haugesund
=== Historie ===
(no) Fotografier fra Haugesund 1902–1945 i Nasjonalbibliotekets arkiv | Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. | 1,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjelmeland | 2023-02-04 | Hjelmeland | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Hjelmeland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hjelmeland er en kommune i Ryfylke i Rogaland. Den grenser i nord mot Suldal, i øst mot Bykle, i sør mot Sandnes og Strand, og i vest mot Stavanger. Kommunen fikk sine nåværende grenser ved kommunesammenslåingen 1. januar 1965 da Hjelmeland ble slått sammen med Årdal og mesteparten av Fister kommune. I 2020 ble den østlige delen av øya Ombo overført fra Hjelmeland til nye Stavanger kommune.
Bygder i Hjelmeland kommune er Randøy, Fister, Årdal, Jøsenfjorden, Skiftun, Vormedalen og Hjelmeland. Årdal var fra 1859 til 1965 egen kommune, mens Fister var egen kommune fra 1884 til 1965. Hjelmeland kommune har mange hyttefelt, særlig på Randøy og Fister.
Navnet Hjelmeland kommer av den karakteristiske åsen Hjelmen som ligger like ved kommunesenteret - den er godt synlig på bildet nedenfor som er tatt fra fergesambandet fra Nesvik.
| Hjelmeland er en kommune i Ryfylke i Rogaland. Den grenser i nord mot Suldal, i øst mot Bykle, i sør mot Sandnes og Strand, og i vest mot Stavanger. Kommunen fikk sine nåværende grenser ved kommunesammenslåingen 1. januar 1965 da Hjelmeland ble slått sammen med Årdal og mesteparten av Fister kommune. I 2020 ble den østlige delen av øya Ombo overført fra Hjelmeland til nye Stavanger kommune.
Bygder i Hjelmeland kommune er Randøy, Fister, Årdal, Jøsenfjorden, Skiftun, Vormedalen og Hjelmeland. Årdal var fra 1859 til 1965 egen kommune, mens Fister var egen kommune fra 1884 til 1965. Hjelmeland kommune har mange hyttefelt, særlig på Randøy og Fister.
Navnet Hjelmeland kommer av den karakteristiske åsen Hjelmen som ligger like ved kommunesenteret - den er godt synlig på bildet nedenfor som er tatt fra fergesambandet fra Nesvik.
== Næringsliv ==
Tradisjonelt har landbruk og fruktdyrking vært de viktigste næringsveier i kommunen, men det er også en del annen virksomhet. I Årdal driver firmaet Norstone et stort sanduttak med eksport til flere land. Det hentes sand fra flere steder i bygda, og den sorteres og renses ved et eget anlegg på Svadberg før den lastes på skip og eksporteres. Sandtak med utskipingshavn finnes også i Jøsenfjorden.
På Hundsnes har MOWI et lakseslakteri og det går daglig en rekke trailere med fersk laks herfra til markedene i Europa. Sterling Halibut har også lyktes med kommersielt kveiteoppdrett i Jøsenfjorden like ved. Og på Jøsneset driver Mikals Laks røyking av laks. Landbruket er ei stor næring, og fruktsatsinga har de siste åra skapt nye produkt. I 2020 vant "Sølvsider" fra Apal Sideri førsteprisen i sin klasse ved verdensmesterskapet i Frankfurt. Lokal osteproduksjon skjer ved Ryfylke Ysteri i Hetlandsbygda.
De tradisjonelle jærstolene kommer også fra Hjelmeland – navnet skyldes at man tidligere flettet setene av siv fra Jæren. Den eneste gjenværende produsenten av disse stolene – Aksel Hansson AS – ligger på Hjelmeland.
På Randøy var det tidligere (ca. 1900) et stort skiferhellebrudd. I moderne tid er der to større brudd for naturstein.
== Samferdsel ==
Den viktigste samferdselsåre er Riksveg 13 som går gjennom det meste av kommunen fra kommunegrensen til Strand i sør og til Suldal i nord. De fleste bygdene i Hjelmeland hadde tilknytning til denne vegen som gir forbindelse til Stavanger gjennom fergesamband fra Tau, da det på 2000-tallet ble besluttet at fergesambandet skulle erstattes med en 24 kilometer lang tunnel – Ryfast – som skulle forbinde Ryfylke og Nord-Jæren. Første del, Ryfylketunnelen, ble åpnet for trafikk 30. desember 2019. Resten av sambandet, Eiganestunnelen og Hundvågtunnelen, åpnet 22. april 2020.Riksveg 13 krysser Jøsenfjorden med ferge, og det har vært planer om tunnel også her (Jøsenfast), men et slikt prosjekt lå per 2019 mange år frem i tid. En rekke av de gamle rutebåtkaiene er fortsatt i bruk til passasjertrafikk med hurtigbåter til og fra Stavanger. Ellers er noen daglige bussforbindelser mellom Hjelmelandsvågen og Tau det eneste kollektivtilbudet.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Historie ==
15. mai 2000 var kommunen åsted for Gisseldramaet i Hjelmeland.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er en utescene på tunet i Hjelmelandsvågen. Da kommunen mottok den statlige støtten, ble de øremerket Vågenområdet. Utescene var et savn i Hjelmelandsvågen, hvor blant annet Frukt- og laksefesten arrangeres hvert år.
Scenen er tegnet av Knut Fosså, og steinen som er brukt kommer fra Randøy.
== Kjente personer fra Hjelmeland ==
Ole Nielsen (1827–1915), pioner i norsk tekstilindustri
Johannes Arneson (1865–1967), skolemann og forfatter
Johan Sigmundstad (1874–1909), forfatter
Per Hovda (1907–1998), norsk filolog, eldregeneral
Ludvig Munthe (1920–2002), misjonær og professor
Odd Børretzen (1926–2012), forfatter og vokalist (født på Fister; flyttet fra kommunen tre år gammel)
Øystein Førre (født 1937), professor, revmatolog, født på Skiftun
Njål Tjeltveit (1943–2001), forfatter, tidligere kultursjef
Liv Reidun Brakstad (født 1943), billedkunstner og performanceartist
Vidar Hansson (født 1944), lege, professor i biokjemi
Herbjørn Hansson (født 1948), skipsreder
Arild Hansson (født 1945), musiker og NRK-mann
Magnhild Meltveit Kleppa (født 1948), kommunalminister (Sp), samferdselsminister, fylkesmann i Rogaland 2013–2019
Morten Hetland (født 1989), forfatter
Asgeir Kleppa (født 1955), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Hjelmeland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hjelmeland i Store norske leksikon
(no) Hjelmeland Tourist Information - Visit Norway
(no) Hjelmeland i Ryfylke Arkivert 15. oktober 2021 hos Wayback Machine. | Hjelmeland er en kommune i Ryfylke i Rogaland. Den grenser i nord mot Suldal, i øst mot Bykle, i sør mot Sandnes og Strand, og i vest mot Stavanger. | 1,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5 | 2023-02-04 | Hå | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hå', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hå er en kommune i Rogaland og dekker den sørligste del av Jæren. Hå grenser i nord til Klepp og Time, i øst til Bjerkreim og i sør til Eigersund.
| Hå er en kommune i Rogaland og dekker den sørligste del av Jæren. Hå grenser i nord til Klepp og Time, i øst til Bjerkreim og i sør til Eigersund.
== Etymologi ==
Navnet Hå er knyttet til prestegården Hå og elva Hååna. Prestegården er gjort om til kultursenteret Hå Gamle Prestegard.
== Historikk ==
Hå ble opprettet som Hå formannskapsdistrikt i 1837, og ble Hå kommune i 1853.
I 1894 forsvant Hå kommune ut av historien – midlertidig. Den hadde da 3 607 innbyggere og ble delt i to praktisk talt jevnstore kommuner: Nærbø og Varhaug.
Hå kommune gjenoppstod i 1964 ved at kommunene Nærbø, Varhaug og Ogna ble slått sammen til én. Dagens kommune dekker et areal på 254 km², og har 19 296 innbyggere (31. desember 2021).
Jærbanen ble anlagt gjennom kommunen i 1870-årene og det vokste opp tettsteder rundt stasjonene som ble bygd.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunesammenslåing 2016 ===
Den 25. april 2016 ble det avholdt folkeavstemning i Hå, Klepp og Time om sammenslåing av de tre kommunene. I Hå stemte 74,4 prosent nei til sammenslutning, mens 24 prosent stemte ja. Valgdeltakelsen var 59,3 prosent. Stemmetallene i Klepp var omtrent de samme, mens 56,4 prosent stemte for sammenslutning i Time.
== Kommunevåpenet ==
Kommunevåpenet viser en steinbukk, som andre steder i landet er kjent som stubbebryter. Denne ble mye brukt på Jæren for å rydde stein før gravemaskinene sin tid. De tre føttene til steinbukken kan symbolisere de tre tidligere kommunene.
== Geografi ==
Kommunen har en 40 km lang rett kystlinje med sand- og rullesteinstrender. Havet er langgrunt og det er lave morenerygger flere steder. Obrestad fyr ligger på en slik morenerygg. Ved Ogna slutter sandstrendene og naturen er her knausete og danner en naturlig havn ved Sirevåg. Hele strandsona er del av Jærstrendene landskapsvernområde. Det er et rikt fugle- og planteliv i dette området av sørvestlandet. I øst stiger landskapet i slake bølger opp til Høg-Jæren på 120 moh med lyng- og moseheier.
Det har blitt oppdaget noen unike grunnvannslag i Hå kommune som man ikke har sett maken til ellers her i landet. Ved en undersøkelse boret man seg 126 meter ned i jorden og «200 000 år tilbake i tiden» for å få mer kunnskaper om Jærens jordhistorie. På veien ned støtte boret på to vannførende lag. Det ene grunnvannsmagasinet lå 3-12 meter under overflaten mens det største laget lå hele 40 til 80 meter under bakken. De ligger oppå hverandre, men er helt atskilt fra hverandre. Det underste laget er fritt for landbruksforurensninger og salt fra havet. Slikt grunnvann kan være aktuelt å bruke som drikkevann når man skal forsyne mindre tettsteder i kommunene eller som reservevannkilder. Ref IVAR Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
== Næring ==
Den viktigste næringsveien i Hå er jordbruk (50%). Jorda på Jæren er svært næringsrik, og klimaet er mildt og vått. Landskapet er flatt jordbruksland og det drives intensivt jordbruk med vesentlig melkeproduksjon. Hå er Rogalands største jordbrukskommune. Kommunen har også industriproduksjon av jordbruksredskaper, samt servicenæringer.
== Attraksjoner ==
Den største turistattraksjonen i kommunen er strandsona med sitt rike fugle- og planteliv, strender og havbølger som bryter, høg himmel og et skiftende lys. Det er opparbeidet gangsti som følger den gamle Kongeveien langs sjøen. Ved Varhaug lå det på 1200-tallet en kirke, men den er borte. Kirkegården ligger der ennå. Ved utløpet av Hååna er det flere graver fra jernalderen og der ligger også Hå Gamle Prestegard som idag benyttes til utstillinger. Ved Nærbø ligger også Jærmuseet.
== Kjente personer fra Hå ==
Eirik Bjodaskalle (ca. år 963), stormann på Jæren
Toralv Øksnevad (1891-1975), radiomann, kjent som «Stemmen fra London»
Tønnes Sirevåg (1909-1994), skoleleder, rektor ved Oslo katedralskole
Tor Obrestad (1938-2020), forfatter
Gunnar Torvund (1948-2019), skulptør
Kjell Arild Pollestad (f. 1949), teolog, tiligere pater og forfatter
Helge Torvund (f. 1951), forfatter
Magnus Matningsdal (f. 1951), høyesterettsdommer 1997-2021
Enevald Flåten (f. 1952), predikant
Vidar Nisja (f. 1986), fotballspiller på Viking
== Se også ==
Grunnkretser i Hå kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Hå – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hå i Store norske leksikon | Hå er en kommune i Rogaland og dekker den sørligste del av Jæren. Hå grenser i nord til Klepp og Time, i øst til Bjerkreim og i sør til Eigersund. | 1,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karm%C3%B8y | 2023-02-04 | Karmøy | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Karmøy', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Øyer i Karmøy'] | Karmøy er en kommune og ei øy i Nord-Rogaland. Øya har et areal på 177,9 km2 og er fylkets største og Norges 23. største øy. Kommunen Karmøy har landegrense i nord til Haugesund og i nordøst til Tysvær. Til havs er nabokommunene i øst øykommunen Bokn, i sør Kvitsøy og vest til havs Utsira kommune. Karmøy er landets 20. største kommune med hensyn til antall innbyggere. Administrasjonssenter er Kopervik.
| Karmøy er en kommune og ei øy i Nord-Rogaland. Øya har et areal på 177,9 km2 og er fylkets største og Norges 23. største øy. Kommunen Karmøy har landegrense i nord til Haugesund og i nordøst til Tysvær. Til havs er nabokommunene i øst øykommunen Bokn, i sør Kvitsøy og vest til havs Utsira kommune. Karmøy er landets 20. største kommune med hensyn til antall innbyggere. Administrasjonssenter er Kopervik.
== Geografi ==
Kommunen har mange naturområder, fjell, åser, sandstrender og hauger i terrenget. Åkrasanden og Sandvesanden er to av de beste strendene på Karmøy. Kommunen har også andre strender, som Stavasanden, Sandvesanden og Mjølhussanden. Høyeste topp på øya Karmøy er Søre Sålefjell, 132 moh.
Berggrunnen består vesentlig av kaledonske grønnsteiner som tidligere er utnyttet ved Visnes kisgruve. I sør finnes Skudeneset-gruppen med umetamorfe, fossilførende sedimenter som er av stor geologisk interesse. Fossilene daterer sedimentene til slutten av ordoviciumtiden, og kontakten med grønnsteinene og en kaledonsk, intrusiv granittisk øyegneis dokumenterer et komplett ofiolittkompleks. Tilsvarende fase av ofiolittkomplekser finnes igjen i bergenområdet og Finnmark.Området bestod tidligere av sju kommuner som i 1965 ble slått sammen til Karmøy kommune. Kommunene som ble innlemmet i den nye storkommunen, var Torvastad, Avaldsnes, Stangaland, Kopervik, Åkra, Skudenes og Skudeneshavn.
=== Byer ===
Karmøy har tre mindre byer, Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, som alle fikk sin nåværende bystatus etter vedtak i Karmøy kommunestyre i 2002. Åkrehamn er yngst av de tre byene. Kopervik fikk status som ladested i 1866 og Skudeneshavn i 1857, oppgradert til bystatus ca. 1950, men mistet den ved kommunesammenslåingen i 1965. Kommunen har drevet en desentralisert utbygging, basert på barneskolekretsene.Av større tettsteder i tillegg til Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, kan nevnes Vedavågen, Norheim og Vormedal, de to sistnevnte på fastlandssiden i kommunen. Det er i dag en tendens til større boligbygging og konsentrasjon rundt tettstedene.
På sydspissen av Karmøy ligger Skudeneshavn med en særegen og vakker trehusbebyggelse fra 1800-tallet. Den første helgen i juli arrangeres Norges største kystkulturfestival i Skudeneshavn, «Skudefestivalen», med mer enn 600 båter og 35 000 besøkende. På Visnes, nordvest på øya, ligger de gamle kobbergruvene som i sin tid leverte kobber til Frihetsgudinnen i New York. I dag framstår stedet som et interessant museums- og rekreasjonsområde.
Også tettstedet Haugesund strekker seg langt inn i Karmøy kommune. Ifølge SSB er 10 604 av innbyggerne i Karmøy definert som del av tettstedet Haugesund. Disse er bosatt på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øyen Karmøy (Avaldsnes og Storasund).
== Politikk ==
KrF har tradisjonelt hatt stor oppslutning på Karmøy, men partiet har etter millenniumskiftet mistet en del av sine velgere til andre partier.Jarle Nilsen er ordfører fra 2015 og representerer Karmøy Arbeiderparti. Han ble høsten 2019 gjenvalgt som ordfører for perioden 2019–2023.Utdypende artikkel: Politikk i Karmøy
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Historie ==
Karmøy kommune som egen kommunal enhet er ung av år. Kommunen ble til i 1965 ved en sammenslutning av de syv tidligere kommunene Torvastad, Avaldsnes, Stangaland, Kopervik, Åkra, Skudenes og Skudeneshavn.
Disse kommunene hadde imidlertid hver for seg sine egne tradisjoner, og går man utover det rent kommunalhistoriske, finner man snart at Karmøy er knyttet til store og dramatiske hendelser i vårt land. Professor Magnus Olsen går da også så langt at han karakteriserer Avaldsnes som Norges første hovedstad. Karmøy, med Karmsundet innenfor, har en rikt dokumentert historie.
Ved Avaldsnes lå Norges første kongesete. Her hadde Harald Hårfagre sin hovedkongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. Særlig kjent er historien om Asbjørn Selsbane i Olav den helliges saga. Det ble et dramatisk møte mellom kongen og solahøvdingen Erling Skjalgson.
På Avaldsnes står i dag Avaldsnes kirke, eller Olavskirken som kong Håkon Håkonsson lot bygge i 1250. Like inntil kirkeveggen mot nord og hellende inn mot veggen står Norges høyeste bautastein, kjent som Jomfru Marias Synål. Sagnet forteller at den dagen toppen av steinen berører kirkeveggen, inntreffer dommedag. Kanskje er det en snev av sannhet i påstanden om at munkene i senmiddelalderen hogg toppen av bautasteinen?
Karmøy har svært mange fornminner som viser at området har vært sentralt i mange tusen år. Store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, og mange andre fornminner viser dette med all tydelighet. Det er også funnet to skipsgraver fra yngre jernalder her, i Grønhaug ved Bø i Avaldsnes og Storhaugfunnet i Torvastad.
== Kommunikasjon ==
Karmøy kommune er en del av Haugalandet, som i dag er en region i sterk utvikling og ekspansjon. Det er store investeringsplaner i næringslivet, ikke minst innen de tre «lokomotivene» i regionen, Equinor på Kårstø, Hydro Aluminium Karmøy og Aibel, Haugesund. Regionen har vært tilgodesett med noen større samferdselsprosjekt de senere årene, som for eksempel Åkrafjordvegen som en del av Haukelivegen (E-134) til Drammen/Oslo og Trekantsambandet som gjorde Bømlo og Stord landfaste. Sistnevnte er en del av prosjektet med å knytte Vestlandet bedre sammen, i aksen fra Kristiansand til Trondheim (E-39). Følgende større prosjekter er prioritert: Rogfast, som skal gjøre turen mellom Karmøy og Stavanger ferjefri, og T-forbindelsen, som knytter Karmøy sammen med øya Fosen og fastlandet i Tysvær kommune. T-forbindelsen er ei tunnelløsning under Karmsundet og Førresfjorden. Anleggsarbeidet startet høsten 2009 og anlegget ble åpnet for ordinær trafikk 5. september 2013. Prosjektet har gjort Karmøy mindre kommunikasjonsmessig sårbar.
Før T-forbindelsen ble åpnet var det den gamle Karmsund bru fra 1955 og ferjeforbindelsen Skudeneshavn-Kvitsøy-Mekjarvik (Randaberg utenfor Stavanger) som var de eneste forbindelsene til øya, samt Flaggruten (hurtigbåtrute mellom Stavanger, Kopervik, Haugesund, Stord og Bergen, til 31. desember 2013). I tillegg har øya Haugesund lufthavn, Karmøy, stamflyplassen med flere daglige avganger til Oslo og Bergen, samt flere avganger ukentlig til London og charterturer til Spania (Kanariøyene), Hellas (Kreta), Tyrkia og Bulgaria.
== Turisme ==
Karmøy har gode rekreasjonsmuligheter. Mest attraktiv for turister er kanskje fiske fra småbåt, med utgangspunkt i de mange utleiehyttene. Dette er en aktivitet som har tiltrukket turister fra blant annet Tyskland. Seiling er også en utbredt aktivitet, enten det gjelder tur- og regattaseiling i større eller mindre båter, eller vind- og bølgesurfing på brett. Ellers gir de lyngkledde Karmøyheiene rikelig anledning til mosjon og rekreasjon. Langs Sørvest-Karmøy er det flotte sandstrender som er vel verdt et besøk året rundt. På Torvastad nord på øya finner man dyreparken Haugaland Zoo, som er åpen i sommerhalvåret og har mange eksotiske dyrearter fra hele verden. Ett av Skandinavias flotteste mini-golf anlegg ligger også på Torvastad.
Karmøy har også en rekke historiske severdigheter. Mest kjent er Avaldsnes kirke, også kjent som Olavskirken på Avaldsnes. Nordvegen Historiesenter ligger på området der Avaldsnes kongsgård lå i middelalderen. På den lille øya Bukkøy, som ligger like nedenfor kirken og historiesenteret, har man bygget en vikinggård som er konstruert i tidlig middelalderstil, og med middelaldermetoder.I tillegg til dette er Skudeneshavn en by som byr på idylliske omgivelser, og ble i 2004 kåret til "Norges sommerby" i en kåring på NRKs Sommeråpent.I Skudeneshavn har Karmøy Gospelfestival/Southern Gospel Karmøy blitt arrangert i årene 2006–2015.
== Økonomi ==
Næringslivet på Karmøy er tradisjonelt knyttet til jordbruk og fiske. Karmøy er og har vært en av de store fiskerikommunene i Norge. Nylig er det etablert en ny stor havn, Karmsund Trafikk- og Fiskerihavn, som er en av de største og mest moderne i landet, og elektrifiseres til landstrøm.Likevel er det industri- og servicenæringene som betyr mest for sysselsettingen i dag. Hydro Aluminium Karmøy på Håvik (samt flere søsterbedrifter i Norsk Hydro-konsernet) er den største bedriften med ca. 1 500 ansatte. Ellers har kommunen en betydelig mekanisk industri, særlig rettet mot maritim- og oljevirksomhet. Karmøy har landets eneste gassdistribusjonsselskap med lavtrykksnett for naturgass. Den er i ferd med å erstatte tungolje som energibærer i industrien. Gasstrømmen i de store rørgatesystemene i Nordsjøen mot Kontinentet styres fra Gasscos kontrollsenter på Bygnes i Kopervik via avanserte satellitter og datamaskiner.
Karmøy kommune består av 7 tidligere kommuner som i 1965 ble slått sammen. Folketallet har steget med ca. 50% siden kommunesammenslåingen og er per 1. januar 2015 på 42 062, ca. 30 000 på øysida og ca. 10 000 på fastlandsida. Øy og fastland knyttes sammen av Karmsundbrua som ble åpnet i 1955 og T-forbindelsen som åpnet i 2013. T-forbindelsen er et tunnel- og vegsystem som knytter sammen kommunene Karmøy, Haugesund og Tysvær og som knytter Karmøy og Haugesund direkte til stamvegen mellom Bergen og Stavanger.
== Idrett ==
=== Idrettshaller ===
Det er åtte idrettshaller i full størrelse (44 x 22 m) og to minihaller (24 x 16 m) i Karmøy kommune:
==== Full størrelse ====
Skudehallen
Åkrahallen
Karmøyhallen
Håvikhallen
Norheimshallen
Torvastad Arena
Storhall Karmøy
Veahallen
==== Minihaller ====
Avaldsneshallen
Mykjehallen
=== Idrettsklubber ===
Karmøy Innebandyklubb
Karmøy Rideklubb
Karmøy Badmintonklubb
Kopervik Idrettslag
Karmøy Basketballklubb
Karmøy Svømmeklubb
Karmøy Motocrossklubb
Karmøy Trialklubb
Torvastad Idrettslag
Åkra Idrettslag
Sportsklubben Nord
Avaldsnes Idrettslag
Ferkingstad Idrettslag
Nordvegen Golfklubb
Nord-Karmøy rideklubb
Karmøy Golfklubb
Sportsklubben Vedavåg
Skudenes Idrettslag
Karmøy Sportsdykker Klubb
Kopervik Volleyballklubb
Kolnes Idrettslag
Karmøy Skytterlag
Karmøy Diskgolfklubb
== Kjente karmøybuer ==
Augvald (~800), halvlegendarisk småkonge
Ferking (~800), halvlegendarisk småkonge
Tormod Torfæus (1636–1719), islandsk-norsk historiker
Holger Sinding (1853–1929), redaktør og forfatter
Adolf Bjerkreim (1887–1963), predikant og forfatter
Knud Magnus Haaland (1876–1935), lege og medisinsk forsker
Asbjørn Sunde (1909–1985), motstandsmann, sabotør og kommunist
Klaus Sunnanå (1905–1980), fiskeridirektør 1948–1973
Jostein Goksøyr (1922–2000), professor (mikrobiolog) ved UiB
Rolf Skår (1941–), sivilingeniør, pioner innen utvikling av norsk IT-industri
Karl Magnus Sjøen (1944–2002), sanger og revyartist
Nils Olav Stava (1942–), ambassadør
Oddvar Andreassen (1944–2004), musiker og dirigent
Karin Moe (1945–), forfatter
Lars Sigurd Sunnanå (1946–), journalist, utenrikskorrespondent (NRK)
Svein Munkejord (1948–), statssekretær 1984–1985, fiskeriminister (H)1989–1990
Arvid Mørch (1954–), kjent som Sildakongen
Kjell Arvid Svendsen (1953–), ordfører (KrF) på Karmøy i 16 år
Øyvind Vaksdal (1955–), stortingsrepresentant (FrP) 1997–2013
Thorhild Widvey (1956–), statsråd (H) 2004–2005 og 2013–2015
Kjetil Trædal Thorsen (1958–), arkitekt Snøhetta AS
Kjell Magnus Sandve (1959–), operasanger
Leif Johan Sevland (1961–), ordfører (H) i Stavanger 1995–2011
Siri Lill Mannes (1970–), tidl. nyhetsanker (TV 2)
Kjetil H. Dale (1970–), reporter og nyhetsanker (TV 2)
Leif Ove Andsnes (1970–), klassisk pianist
Egil Johan Østenstad (1972–), tidl. fotballspiller og fotballdirektør i Viking
Veslemøy Hausken (1973–), friidrettsutøver
Anne Margrethe Hausken (1976–), orienteringsløper
Ingrid Andsnes (1978–), klassisk pianist
Bjørn Eriksen (1983–), youtuber
Jesper Saltvik Pedersen (1999–), paralympisk gullmedaljevinner i storslalåm
== Dialekt ==
Karmøydialekten har klare likheter med haugesundsk og resten av Rogaland.
Karmøy kommune er ikke stor i areal, men på tross av det er det klare variasjoner i dialekt, spesielt på selve øya Karmøy. Her begynner også overgangen fra ptk til bdg, "de bløde konsonantene", som vi ellers finner i dialekter sørover til og med sørlandet. Bdg begynner omtrent ved Ferkingstad, og mønsteret forsterkes sørover øya. I Skudeneshavn sier man noge (for nåke/noe), kaga (for kaka/kake), veda (for veta/vite) og piba (pipa/pipe).
Også tonefallet varierer, fra haugalandsdialekt i nord, til mer syngende i sør (som Ryfylke og Stavanger/Jæren).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Karmøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Karmøy i Store norske leksikon
(no) Karmøynytt - lokalavis Arkivert 6. juni 2017 hos Wayback Machine. | Karmøy er en kommune og ei øy i Nord-Rogaland. Øya har et areal på 177,9 km2 og er fylkets største og Norges 23. | 1,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvits%C3%B8y | 2023-02-04 | Kvitsøy | ['Kategori:59,0°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Kvitsøy', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kvitsøy er en øy og en kommune i Rogaland. Den omgis av de ytre deler av Boknafjorden; mot nord ligger Karmøy og Bokn, og mot øst Rennesøy og Randaberg.
Kvitsøy er landets minste kommune målt i areal, med kun 6,17 km².
Det blir gitt ut ei lokalavis på Kvitsøy, Kvitsøypatrioten, som blir gitt ut fire ganger i året. Utgiver er Kvitsøy Idrettslag (KIL).
Kvitsøy trafikksentral er kontrollsentral for skipstrafikken mellom Jærens rev og Bømlafjorden.
| Kvitsøy er en øy og en kommune i Rogaland. Den omgis av de ytre deler av Boknafjorden; mot nord ligger Karmøy og Bokn, og mot øst Rennesøy og Randaberg.
Kvitsøy er landets minste kommune målt i areal, med kun 6,17 km².
Det blir gitt ut ei lokalavis på Kvitsøy, Kvitsøypatrioten, som blir gitt ut fire ganger i året. Utgiver er Kvitsøy Idrettslag (KIL).
Kvitsøy trafikksentral er kontrollsentral for skipstrafikken mellom Jærens rev og Bømlafjorden.
== Historie ==
På Kvitsøy finnes et 3,9 meter høyt steinkors fra kristendommens første dager i Norge. I tillegg til å være et kristent symbol ble det også benyttet som seilingsmerke. Like ved steinkorset ligger ruinene av St. Clemenskirken. Denne ble etter sagnet revet i 1270. Døpefonten fra St. Clemenskirken er funnet og fungerer som døpefont i dagens kirke, som ble bygget i 1600.
I 1208 ble det inngått en fredsavtale mellom baglerne og birkebeinerne på Kvitsøy, som fikk navnet Kvitsøyforliket etter øya.I kommunen var det en stor radiosender, et sendeanlegg for sendinger på kortbølge- og mellombølge. Radiosenderen ble omtalt som «Kvitsøysenderen» eller som «Kvitsøy kringkaster». Antennemastene, som var 115 meter høye, var et lett gjenkjennelig landemerke inntil de ble revet i mai 2012.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er en modell av et vippefyr ved siden av nåværende fyr, Kvitsøy fyr. Modellen er av vippefyret som ble reist i år 1700.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
== Fastlandsforbindelse ==
521Fylkesvei 521 Kvitsøy–Mekjarvik betjenes av ferja MF «Fjordveien» med åtte avganger daglig på hverdager.Da T-forbindelsen til Karmøy åpnet 5. september 2013, ble ferjeforbindelsen nordover til 47Fylkesvei 47 Skudeneshavn lagt ned. Gjennom veiprosjektet Rogfast skal Kvitsøy få fastlandsforbindelse gjennom Kvitsøytunnelen og Boknafjordtunnelen. Prosjektet er politisk vedtatt og skal etter planen påbegynnes høsten 2017 eller 2018. Tunnelene skal stå klare til bruk ved årsskiftet 2025–2026.
== Folk fra Kvitsøy ==
Lauritz Haaland (1955-1938), kunstmaler
Deb Haaland (f. 1960), amerikansk politiker (D), USAs innenriksminister fra 2021, med aner til Kvitsøy
Magne Adolfsen (f. 1946), kunstmaler
Roy Steffensen (f.1980), stortingsrepresentant (FrP) fra 2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kvitsøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kvitsøy i Store norske leksikon | Kvitsøy er en øy og en kommune i Rogaland. Den omgis av de ytre deler av Boknafjorden; mot nord ligger Karmøy og Bokn, og mot øst Rennesøy og Randaberg. | 1,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lund_(Rogaland) | 2023-02-04 | Lund (Rogaland) | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lund i Rogaland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lund er en kommune i Rogaland med i overkant av 3 100 innbyggere. Kommunen ble opprettet i 1837 og ble i 1965 slått sammen med Heskestad kommune. Kommunesenteret er Moi.
Kommunen ligger sør i Rogaland, midtveis mellom Kristiansand og Stavanger, og grenser til Sirdal, Flekkefjord, Sokndal og Eigersund. Lund er kjent som en industrikommune hvor det foregår produksjon av alt fra tresko, bjøller, gyngestoler og vinduer, og andelen industrisysselansatte er blant de høyeste i landet. Den største bedriften i Lund er NorDan. I tillegg er det en aktivt landbruksnæring i kommunen.
| Lund er en kommune i Rogaland med i overkant av 3 100 innbyggere. Kommunen ble opprettet i 1837 og ble i 1965 slått sammen med Heskestad kommune. Kommunesenteret er Moi.
Kommunen ligger sør i Rogaland, midtveis mellom Kristiansand og Stavanger, og grenser til Sirdal, Flekkefjord, Sokndal og Eigersund. Lund er kjent som en industrikommune hvor det foregår produksjon av alt fra tresko, bjøller, gyngestoler og vinduer, og andelen industrisysselansatte er blant de høyeste i landet. Den største bedriften i Lund er NorDan. I tillegg er det en aktivt landbruksnæring i kommunen.
== Natur og geografi ==
Dalane tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granitt og granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.Sørvestre deler av kommunen tilhører den 1 700 km² store Rogaland anortosittprovins, tidligere kjent som «Egersundfeltet». Dette er en magmatittisk formasjon av dypbergarter som også fortsetter utover i Nordsjøen i et tilsvarende stort område. De vanligste bergartene, er de lyse størkningsbergartene anortositt, gabbro-typene noritt og jotunitt, videre de økonomisk interessante apatitt, magnetitt og ilmenitt, samt dypbergarten mangeritt. Apatitt-feltene er rike på fosfor og kjennes på en ekstra frodig vegetasjon.Mot slutten av dannelsen av det svekonorvegiske grunnfjellskjoldet for 932 millioner år siden, steg masser fra mantelen opp fra inntil 8 km dybde. De eldre, svekonorvegiske gneis- og granittfeltene omkring anortosittformasjonen ble smeltet ned og omdannet under sterk varmepåvirkning til blant annet osumilitt i en 15-30 kilometer bred sone.
Egersund-Ogna-anortositten omkring Egersund består mest av anortositt, og litt noritt i øst. I de mer østlige hovedkroppene med Helleren-anortositten og Åna-Sira-anortositten er forholdet omvendt – lys noritt dominerer over anortiositt. Den todelte Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen i nordøst er den yngste, med lag av dypbergarter fra 1 – 7 km opprinnelig dybde, og forekomster av jotunitt, apatitt, magnetitt og ilmenitt (FeTiO3) både i den nordlige Bjerkreim-delen og den sørlige Sokndal-delen. I sistnevnte utvinner Titania AS ilmenitt til produksjon av titan (Ti). Gruvedriften i Rogaland antrosittprovins har røtter tilbake til 1700-tallet.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kommunevåpen ==
Kommunevåpenet er tre eikenøtter som symboliserer de tre kommunedelene Moi, Hovsherad og Ualand/Heskestad. Kommunevåpenet ble tegnet av Svein Arild Berntsen i 1983.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Moi stasjon. Dette er en restaurert bygning fra den gamle Flekkefjordbanen som var ferdig i 1904. Moi stasjon er en staselig bygning som nå er stoppested og stasjonsbygning for Sørlandsbanen.
== Kjente personer fra Lund ==
Ole Gabriel Ueland (1799–1870), bondeleder, stortingsrepresentant 1833-1869
Pete Sanstol (1905–1962), bokser
Boye Brogeland (1973–), profesjonell bridgespiller
Elvira Nikolaisen (1980–), artist
Andreas Hansen (1997–), artist, musikkprodusent
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lund, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lund (Rogaland) i Store norske leksikon
(no) Tall om Lund fra Statistisk sentralbyrå | Lund er en kommune i Rogaland med i overkant av innbyggere. Kommunen ble opprettet i 1837 og ble i 1965 slått sammen med Heskestad kommune. | 1,935 |
null | 2023-02-04 | Randaberg | null | null | null | Randaberg er en kommune i Rogaland. Kommunen ligger som Jærens nordre spiss, med byen Stavanger som nærmeste nabo. | 1,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rennes%C3%B8y | 2023-02-04 | Rennesøy | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Øyer i Stavanger'] | Rennesøy er ei øy i Boknafjorden i Stavanger kommune. Rennesøy var fram til 2020 navnet på en egen kommune - Rennesøy kommune. Fra 1. januar 2020 er Rennesøy en kommunedel i Stavanger.
Øya er på 40,7 km2 og inkludert den lille øya Brimse, hadde den 2824 innbyggere i 2017. Øya Rennesøy hadde største delen av innbyggerne i den kommunen Rennesøy.
Rennesøy har fastlandsforbindelse med Stavanger by langs E39.Både i østlig og vestlig del av øya er det fjellplatå på over 200 meters høyde. Øyas ytterkant har en vid brem av løsmasser der det er gode jordbruksforhold. Det er en del naturlig løvskog i de sørvestlige skråningene. Høydedragene er dekket med lyng som resultat av avskoging.
Det er et typisk oseanisk klima med milde vintre. Februar har døgnmiddel på 1°C og sommermånedene ligger på 15°C. Årsnedbøren er i overkant av 1000 millimeter og jevnt fordelt over året.
| Rennesøy er ei øy i Boknafjorden i Stavanger kommune. Rennesøy var fram til 2020 navnet på en egen kommune - Rennesøy kommune. Fra 1. januar 2020 er Rennesøy en kommunedel i Stavanger.
Øya er på 40,7 km2 og inkludert den lille øya Brimse, hadde den 2824 innbyggere i 2017. Øya Rennesøy hadde største delen av innbyggerne i den kommunen Rennesøy.
Rennesøy har fastlandsforbindelse med Stavanger by langs E39.Både i østlig og vestlig del av øya er det fjellplatå på over 200 meters høyde. Øyas ytterkant har en vid brem av løsmasser der det er gode jordbruksforhold. Det er en del naturlig løvskog i de sørvestlige skråningene. Høydedragene er dekket med lyng som resultat av avskoging.
Det er et typisk oseanisk klima med milde vintre. Februar har døgnmiddel på 1°C og sommermånedene ligger på 15°C. Årsnedbøren er i overkant av 1000 millimeter og jevnt fordelt over året.
== Referanser == | Rennesøy kommune var en kommune i Rogaland frem til 1. januar 2020 da den ble slått sammen med Finnøy kommune og Stavanger kommune. | 1,937 |
null | 2023-02-04 | Sandnes | null | null | null | Sandnes er en by og kommune på Nord-Jæren og i Ryfylke i Rogaland fylke. | 1,938 |
null | 2023-02-04 | Sauda | null | null | null | Sauda er en kommune i Rogaland som består av Sauda by og omland rundt Saudafjorden i Ryfylke. Kommunen grenser i vest mot Etne, i nordøst mot Ullensvang og i sør mot Suldal. | 1,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sokndal | 2023-02-04 | Sokndal | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sokndal'] | For tettstedet i Midtre Gauldal i Trøndelag, se SoknedalSokndal er den sørligste kommunen i Rogaland og grenser mot Agder. Kommunen grenser i vest mot Eigersund, i nord og øst mot Lund kommune, i sørøst mot Flekkefjord.
Administrasjonssenteret i Sokndal heter Hauge. Sogndalstrand, der Sogndalstrand Amfi ligger, er en del av dette tettstedet.
Sokndal kommune har fire store severdigheter: Sogndalstrand, Ruggesteinen, Blåfjellgruvene og Jøssingfjord. Sistnevnte er opphav til ordet jøssing, som ble verdenskjent under andre verdenskrig.
Sokndal kommune er Norges første medlem av Cittaslow.
Hjørnesteinsbedriften er Titania A/S, som henter ut titanmalm fra et dagbrudd på Hauge. Titan finnes i mineralet ilmenitt, og denne ilmenittforekomsten er blant de største i Europa. Malmen videreforedles på Kronos Titan i Fredrikstad.
| For tettstedet i Midtre Gauldal i Trøndelag, se SoknedalSokndal er den sørligste kommunen i Rogaland og grenser mot Agder. Kommunen grenser i vest mot Eigersund, i nord og øst mot Lund kommune, i sørøst mot Flekkefjord.
Administrasjonssenteret i Sokndal heter Hauge. Sogndalstrand, der Sogndalstrand Amfi ligger, er en del av dette tettstedet.
Sokndal kommune har fire store severdigheter: Sogndalstrand, Ruggesteinen, Blåfjellgruvene og Jøssingfjord. Sistnevnte er opphav til ordet jøssing, som ble verdenskjent under andre verdenskrig.
Sokndal kommune er Norges første medlem av Cittaslow.
Hjørnesteinsbedriften er Titania A/S, som henter ut titanmalm fra et dagbrudd på Hauge. Titan finnes i mineralet ilmenitt, og denne ilmenittforekomsten er blant de største i Europa. Malmen videreforedles på Kronos Titan i Fredrikstad.
== Natur og geografi ==
Hele sørøstre Rogaland innenfor Dalane tilhører den 1 700 km² store Rogaland anortosittprovins, tidligere kjent som «Egersundfeltet». Dette er en magmatittisk formasjon av dypbergarter som også fortsetter utover i Nordsjøen i et tilsvarende stort område. De vanligste bergartene, er de lyse størkningsbergartene anortositt, gabbro-typene noritt og jotunitt, videre de økonomisk interessante apatitt, magnetitt og ilmenitt, samt dypbergarten mangeritt. Apatitt-feltene er rike på fosfor og kjennes på en ekstra frodig vegetasjon.Mot slutten av dannelsen av det svekonorvegiske grunnfjellskjoldet for 932 millioner år siden, steg masser fra mantelen opp fra inntil 8 km dybde. De eldre, svekonorvegiske gneis- og granittfeltene omkring anortosittformasjonen ble smeltet ned og omdannet under sterk varmepåvirkning til blant annet osumilitt i en 15–30 kilometer bred sone.
Egersund-Ogna-anortositten omkring Egersund består mest av anortositt, og litt noritt i øst. I de mer østlige hovedkroppene med Helleren-anortositten og Åna-Sira-anortositten er forholdet omvendt – lys noritt dominerer over anortiositt. Den todelte Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen i nordøst er den yngste, med lag av dypbergarter fra 1–7 km opprinnelig dybde, og forekomster av jotunitt, apatitt, magnetitt og ilmenitt (FeTiO3) både i den nordlige Bjerkreim-delen og den sørlige Sokndal-delen. I sistnevnte utvinner Titania AS ilmenitt til produksjon av titan (Ti). Gruvedriften i Rogaland antrosittprovins har røtter tilbake til 1700-tallet.De viktigste innsjøene i kommunen er Eiavatnet, Grøsfjellvatnet og Åna.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Kultursenteret Hauge gamle skole. Hauge gamle skole ble realitet i 2000 og blir brukt av en rekke forskjellige lag og foreninger, med mange og varierte aktiviteter.
== Kjente personer fra Sokndal ==
Bendix Prahl (1747–1814), embetsmann og forfatter
Carl Adolph Dahl (1769–1819), eidsvollsmann
Tønnes Frøyland (1879–1914), legemisjonær i Kina
Hans Reidar Holtermann (1895–1966), norsk offiser, «majoren fra Hegra»
Arthur Holmesland (1910–1973), forlagsmann, direktør i Aschehoug Forlag
Rolf Johan Lenschow (1928–2014), sivilingeniør, rektor ved Universitetet i Trondheim 1987–1993
Tønes (Frank Tønnesen) (f. 1972), visesanger og gitarist
Anne Tønnessen, (f. 1974), fotballspiller, gullmedaljevinner OL i Sydney 2000
Jonas Andersen Sayed (1997–), norsk politiker (KrF)
== Dialekt ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sokndal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sokndal i Store norske leksikon
(no) Opplevelser i Sokndal kommune
(no) Cittaslow | Sokndal er den sørligste kommunen i Rogaland og grenser mot Agder. Kommunen grenser i vest mot Eigersund, i nord og øst mot Lund kommune, i sørøst mot Flekkefjord. | 1,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strand_(Rogaland) | 2023-02-04 | Strand (Rogaland) | ['Kategori:59,0°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Strand'] | Strand er en kommune i Ryfylke, Rogaland som grenser til Hjelmeland og Sandnes. På andre sida av ulike fjorder ligger byene Sandnes og Stavanger. Kommunen kan skilte med to hovedsentre, Jørpeland, som er administrasjonssenter, og Tau, som er kommunikasjons- og utdanningssenteret i kommunen. Jørpeland fikk bystatus i 1998, og har minst 6950 innbyggere mens Tau har 3212. Kommunen regnes ellers som et utkantstrøk.
| Strand er en kommune i Ryfylke, Rogaland som grenser til Hjelmeland og Sandnes. På andre sida av ulike fjorder ligger byene Sandnes og Stavanger. Kommunen kan skilte med to hovedsentre, Jørpeland, som er administrasjonssenter, og Tau, som er kommunikasjons- og utdanningssenteret i kommunen. Jørpeland fikk bystatus i 1998, og har minst 6950 innbyggere mens Tau har 3212. Kommunen regnes ellers som et utkantstrøk.
== Sport ==
Det finnes fire idrettslag i Strand kommune. Staal Jørpeland Idrettslag og Krokhøl Knights hører til på Jørpeland. Midtbygdens Idrettslag (MIL) hører til på Tau, og Fiskå Idrettsforening (FIF) trener på Fiskå. Jørpeland tilbyr også svømmetrening, og kommunen har egen karateklubb, blant andre aktiviteter.
Det er også en 2,3 kilometer lang lysløype i Dalen ved Liarvatnet, som brukes flittig både på sommer- og vinterstid. Norsk Folkehjelps lokallag preparerer skispor der, dersom det kommer nok snø.
== Skoler ==
Det er barneskole og ungdomsskole både på Jørpeland og på Tau. På Fiskå ligger Nordre Strand oppvekstsenter. På Tau ligger Strand videregående skole, som startet opp høsten 1969.
== Kulturskolen ==
Kulturskolen i Strand har undervisning både på Jørpeland, Tau og Fiskå. Skolen tilbyr opplæring på blant annet piano, slagverk, gitar og strykeinstrumenter, samt undervisning i sang, dans og teater.
== Geografi ==
=== Innsjøer ===
Bjørheimsvatnet
Botnevatnet
Dalavatnet
Holtavatnet
Krossvatnet
Liarvatnet
Longabergvatnet
Nagatjørna
Regnavatnet
Skardtjørna
Svortingsvatnet
Timmervatnet
Tinturvatnet
Tjelmavatnet
Troppevatnet
Tysdalsvatnet
Vostervatnet
Åsvatnet
=== Fjell ===
På listen nedenfor er oppført de høyeste fjellene innenfor Stand kommune, med en primærfaktor på minst 50 meter per 2019:
Flatafjellet
Førlandsåsen
Gramsfjellet
Heiahornet
Husafjellet
Kjortåsen
Krossen
Lilletiberen
Lusabergnuten
Naganibbå
Småsilhornet
Storetiberen
Taurafjellet
Tunglandsfjellet
Øykjafjellet (Dalen i Strand)
Øykjafjellet (Jøssang i Strand)Preikestolen er et populært turistmål i Ryfylke og etter endring av kommunegrenser i 2020 ligger platået i Strand kommune. Preikestolhytta og adkomstveien har alltidt vært i Strand kommune. Stien til det populære turmålet Regnaknuten (fjelltopp i Hjelmeland kommune) starter i Strand kommune. Heiahornet er det høyeste fjellet i Strand kommune på 774 moh.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Viktige hendelser ==
Kommunen var tidligere i en disputt med tidligere Forsand kommune og Sandnes kommune om hvilken kommune den svært populære turistattraksjonen Preikestolen skulle høre til. Stavanger kommune støttet Strand, og mente at attraksjonen burde overføres til Strand kommune når tidligere Forsand kommune skulle slå seg sammen med Sandnes kommune. Preikestolen får årlig 250 000 besøkende, bare fra utlandet, og det ble en heftig grensedisputt mellom kommunene. I desember 2018 ble det avgjort at Preikestolen sammen med Kolabygda, Preikestolhytta, og en del av Lysefjorden skulle overføres til Strand kommune ved kommunesammenslåingen i januar 2020. 1. januar 2020 ble områdene offisielt overført til Strand kommune. Strand orfører Irene Heng Lauvsnes kalte det "en gladnyhet for oss", mens Sandnes-ordfører Stanley Wirak var ikke like fornøyd og mente dette var en del av "Stavangers langsiktige plan om å ta over Strand kommune og da også Preikestolen".
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er en park som ligger på Jørpeland, i Grahamshagen. Parken er knyttet sammen med en ny strandpromenade.
== Lokale attraksjoner ==
Innerst i Vågen på Jørpeland ligger Jørpelands Brug, et bygg fra 1883. Opprinnelig huset bygningen en møbel- og trevarefabrikk. I dag fungerer stedet som "de frivillige organisasjoners hus". Strand- og Jørpeland Speidergruppe, Strand Revylag og Strand Toraderlag har tilholdsted her i dag. Stedet har også eget galleri: Galleri Skjæveland drevet av Stian Heimlund Skjæveland. På Tau finnes Mølleparken, en nydelig park med tilhørende bygg for konserter, loppemarked osv.
== Kjente strandbuer ==
Ole Kallem (1813–1885), emissær og avholdsagitator
John Moses (1885-1945), den 22. guvernør i Nord-Dakota
Torvald Fiskå (1899–1944), militær og motstandsmann
Trygve Holst (1907–1945), motstandsmann
Birger Kaada (1918-2000), professor (nevrofysiologi) ved UiO
Aksel Fossen (1919-2009), stortingsrepresentant (Ap) for Hordaland 1969-1985
Kjell Østrem (1932-2014), ambassadør
Torstein Jøssang (1933-), professor (fysikk) ved UiO
Jon Gjedebo (1945–), oppfinner og forretningsmann
Ludvig Nessa (1949-), tidl. prest, aktivist mot selvbestemt abort
Hallgeir Langeland (1955–), stortingsrepresentant (SV) 1997-2013
Olaug Bollestad (1961-), stortingsrepresentant (KrF), statsråd 2019-2021
Stein Rønning (1965–2008), kampsportutøver
Stian Heimlund Skjæveland (1973-), figurativ maler og skulptør
Gunn-Rita Dahle Flesjå (1973–), VM-mester i terengsykllng
Espen Fiveland (1974–), journalist (TV 2)
Ellen Dorrit Petersen (1975–), skuespiller
Hugo Mikal Skår (1978–), skuespiller
Hadia Tajik (1983–), stortingsrepresentant (Ap) fra 2009, statsråd 2012-2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Strand, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Strand (Rogaland) i Store norske leksikon
(no) Strandbuen | Strand er en kommune i Ryfylke, Rogaland som grenser til Hjelmeland og Sandnes. På andre sida av ulike fjorder ligger byene Sandnes og Stavanger. | 1,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suldal | 2023-02-04 | Suldal | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Suldal'] | Suldal er en kommune i Ryfylke, nordøst i Rogaland. Den grenser i nord mot Sauda, Etne og Ullensvang, i øst mot Vinje og Bykle, i sør mot Hjelmeland, og i vest mot Vindafjord. Over fjorden ligger Finnøy og Tysvær kommuner.
Kommunen har 3 820 innbyggere, hvorav 1 174 bor i tettsteder. Den er med sine 1 736 km² Rogalands største kommune i utstrekning, samt den femte største på Vestlandet. Landskapet strekker seg fra kyst- og fjordlandskap til dalfører, skoger og uberørte fjellområder. Noen kjente turmål er Snønuten og Napen.
Suldal er en av de store kraftkommunene i Norge. Utbyggingene begynte på 1960-tallet da nedbørsfeltet til Suldalsvatnet ble gjenstand for omfattende regulering. Først kom Røldal-Suldal og senere Ulla-Førre. Omtrent 8 % av den samlete kraftproduksjonen i Norge foregår i kommunen, hvor Blåsjø er det største damanlegget. Reguleringen har ført til store inngrep i naturen, men også inntekter for kommunen.
Kommunesenteret Sand er et trafikknutepunkt, handels- og skolesenter. Suldal er også vertskommune for Topp Volley Norge og har som mål å utdanne topp volleyballspillere. Sauda vidaregåande skule avd. Sand har fostret mange volleyballtalenter opp gjennom årene.
I desember 2019 åpnet Suldal bad.
| Suldal er en kommune i Ryfylke, nordøst i Rogaland. Den grenser i nord mot Sauda, Etne og Ullensvang, i øst mot Vinje og Bykle, i sør mot Hjelmeland, og i vest mot Vindafjord. Over fjorden ligger Finnøy og Tysvær kommuner.
Kommunen har 3 820 innbyggere, hvorav 1 174 bor i tettsteder. Den er med sine 1 736 km² Rogalands største kommune i utstrekning, samt den femte største på Vestlandet. Landskapet strekker seg fra kyst- og fjordlandskap til dalfører, skoger og uberørte fjellområder. Noen kjente turmål er Snønuten og Napen.
Suldal er en av de store kraftkommunene i Norge. Utbyggingene begynte på 1960-tallet da nedbørsfeltet til Suldalsvatnet ble gjenstand for omfattende regulering. Først kom Røldal-Suldal og senere Ulla-Førre. Omtrent 8 % av den samlete kraftproduksjonen i Norge foregår i kommunen, hvor Blåsjø er det største damanlegget. Reguleringen har ført til store inngrep i naturen, men også inntekter for kommunen.
Kommunesenteret Sand er et trafikknutepunkt, handels- og skolesenter. Suldal er også vertskommune for Topp Volley Norge og har som mål å utdanne topp volleyballspillere. Sauda vidaregåande skule avd. Sand har fostret mange volleyballtalenter opp gjennom årene.
I desember 2019 åpnet Suldal bad.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Torkel Myklebust (Sp) var ordfører fra 2007 til 2015.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Suldal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Suldal i Store norske leksikon
(no) Visit Suldal
(no) Suldal i Ryfylke Arkivert 15. oktober 2021 hos Wayback Machine.
(no) Lokale historier/lokalhistorie fra Suldal | Suldal er en kommune i Ryfylke, nordøst i Rogaland. Den grenser i nord mot Sauda, Etne og Ullensvang, i øst mot Vinje og Bykle, i sør mot Hjelmeland, og i vest mot Vindafjord. | 1,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysv%C3%A6r | 2023-02-04 | Tysvær | ['Kategori:59,3°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tysvær'] | Tysvær er en kommune i Rogaland. Den grenser i nord mot Sveio og Vindafjord og i vest mot Karmøy og Haugesund. I Boknafjorden er det kort vei østover til Suldal kommune og sørover til Finnøy og Bokn.
Det høyeste fjellet i kommunen er Lammenuten som er 631 meter over havet.
Tysvær kommune ligger sentralt plassert på Haugalandet. Kommunesenteret Aksdal ligger drøye 1 mil øst for Haugesund, og er et sentralt kommunikasjonsknutepunkt som knytter sammen helårsveien E134 over Haukeli til Oslo og kyststamveien E39 mellom Stavanger og Bergen.
Kommunen er kjent for sine mange fjorder som river opp landskapet og for sin naturprakt med mange idyller. Her finner du 220 km. med kystlinje med vekslende natur som svaberg, lyngheier, fjell og åser, dype fjorder og velholdt kulturlandskap.
Det dårlige jordsmonnet i ytre deler av kommunen var en av grunnene til at den store utvandringen startet fra Tysvær, med Cleng Peerson som reiste til Amerika og fant nytt land. Det samme landskapet inspirerte og trollbandt en av våre største kunstmalere, Lars Hertervig. På den eneste øyen med fastboende, Borgøy, ble kunstmaleren født.
| Tysvær er en kommune i Rogaland. Den grenser i nord mot Sveio og Vindafjord og i vest mot Karmøy og Haugesund. I Boknafjorden er det kort vei østover til Suldal kommune og sørover til Finnøy og Bokn.
Det høyeste fjellet i kommunen er Lammenuten som er 631 meter over havet.
Tysvær kommune ligger sentralt plassert på Haugalandet. Kommunesenteret Aksdal ligger drøye 1 mil øst for Haugesund, og er et sentralt kommunikasjonsknutepunkt som knytter sammen helårsveien E134 over Haukeli til Oslo og kyststamveien E39 mellom Stavanger og Bergen.
Kommunen er kjent for sine mange fjorder som river opp landskapet og for sin naturprakt med mange idyller. Her finner du 220 km. med kystlinje med vekslende natur som svaberg, lyngheier, fjell og åser, dype fjorder og velholdt kulturlandskap.
Det dårlige jordsmonnet i ytre deler av kommunen var en av grunnene til at den store utvandringen startet fra Tysvær, med Cleng Peerson som reiste til Amerika og fant nytt land. Det samme landskapet inspirerte og trollbandt en av våre største kunstmalere, Lars Hertervig. På den eneste øyen med fastboende, Borgøy, ble kunstmaleren født.
== Næringsliv ==
Statoil Kårstø er den største private bedriften i Tysvær med over 500 arbeidsplasser. Tysvær er også en stor landbrukskommune i Rogaland. Over 150 melkeprodusenter er hoveddelen av næringen, i tillegg er det mange gårder som driver med sauedrift. Det finnes over 330 gårder med et samlet jordbruksareal på cirka 50 000 dekar.
== Kommunens historie ==
Dagens Tysvær kommune ble etablert ved kommunesammenslåingen 1. januar 1965, da tidligere Tysvær og Nedstrand herred i sin helhet gikk inn i storkommunen, som også ble tillagt deler av tilgrensende Avaldsnes, Skjold, Vats og Vikedal herred.
=== Skjold, Tysvær 1837–1965 ===
Gamle Skjold herred ble opprettet i 1837 og omfattet Skjold, Tysvær og Vats. Herredet ble delt i 1849, hvorav den sydvestlige delen av herredet fikk navnet Tysvær og hadde ved delingen 2 058 innbyggere, mens det resterende Skjold hadde et folketall på 3 439. En ny deling av Skjold skjedde i 1891, da også Vats (Vass) ble eget herred. Vats utgjorde den østlige delen av herredet, og hadde ved delingen 1 095 innbyggere, mens den gjenværende vestlige delen, Skjold, hadde et folketall på 1961.
=== Nedstrand 1837–1965 ===
Det opprinnelige Nærstrand herred ble opprettet i 1837 og omfattet også Sjernarøy. Herredet ble i 1868 delt i fastlandsdelen Hinderaa med 1680 innbyggere og øydelen Sjærnerø med et folketall på 922. Hinderaa byttet navn til Nerstrand 10. august 1881 og til Nedstrand i 1917.
=== Avaldsnes 1837–1965 ===
Det opprinnelige Avaldsnæs med Kopervik herred ble opprettet i 1837. I 1866 ble Kopervik ladested skilt ut, og i 1909 ble Kopervik landsogn skilt ut fra Avaldsnes. I 1965 ble Avaldsnes delt og innlemmet i nye Karmøy og Tysvær kommuner.
=== Tysvær fra 1965 ===
De vestlige bygdelagene i dagens Tysvær, Førre ved Førresfjorden, Frakkagjerd, Aksdal, Gismarvik, Stegaberg og Høie lå i Avaldsnes kommune, som ble delt mellom Tysvær og Karmøy i 1965. Herfra fikk den nye kommunen 994 innbyggere.
Tidligere Tysvær herred omfattet bygdelagene Hetland, Førland, Tysværvåg og Slåttevik ved Førlandsfjorden, Falkeid og Kårstø ved Boknafjorden og Hervik ved Hervikfjorden. Disse områdene utgjør den sydvestlige delen av dagens Tysvær kommune og hadde 1862 innbyggere i 1965. Det er interessant å legge merke til at i løpet av 115 år som eget herred hadde folketallet sunket med nesten 10 % i Tysvær.
De østlige bygdelagene, Espevik, Muslandvåg, Hindervåg, Amdal og Nedstrand langs Nedstrandsfjorden og Vindafjorden lå i Nedstrand kommune, som i sin helhet gikk inn i Tysvær i 1965. Her var det 1 200 innbyggere, som var en nedgang nærmere 30 % på underkant av 100 år.
De nordlige bygdelagene, Straumen (Skjoldastraumen) ved Skjoldafjorden, Stakland og Grinde ved Grindafjorden, Våg og Sundfør lå i Skjold kommune, som ble fordelt mellom Skjold og Vindafjord i 1965. Herfra fikk den nye kommunen 1 133 innbyggere.
Noen gårder på sydsiden av Yrkjefjorden, Breidal og Stølsvik lå i Vats kommune (16 personer) og Hapnes og Dokskar i Vikedal kommune (2 personer), inngikk i Tysvær fra 1965.
Med unntak av en mindre grenseregulering 1. januar 1969, da gården Sponevik (6 personer) ble overført fra Vindafjord til Tysvær, har kommunens grenser ligget fast siden 1965.
=== Dagens Tysvær ===
I dag er Tysvær en selvstendig kommune, som trekker sterkt mot Haugesund. Selv om Tysvær er blant regionens minst befolkede kommuner, er kommunen rik på industri, som f.eks Kårstø. Dette gjør kommunen til regionens rikeste kommune i forhold til befolkningen, som har vist en jevn økning fra storkommun en ble etablert.
=== Ny kommesammenslåing i vente? ===
Tysvær kommunestyre vedtok sommeren 2015 å utrede kommunesammenslåing med Karmøy, Haugesund, Sveio og eventuelt Bokn, den såkalte Haugalandskommunen.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente tysværbuer ==
Cleng Peerson (1783–1865), pioner for norsk utvandring til Amerika
Lars Hertervig (1830–1902), kunstmaler
Olav Dahl (f. 1948), professor (medisin) ved UiB og kreftforsker
Nils Olav Fjeldheim (f. 1977), padler
Alexander Søderlund (f. 1987), fotballspiller
Lido (f. 1992), musiker og rapper
Lars Magne Ullvang (f. 1994), padler
== Se også ==
Landemerker i Tysvær
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Tysvær – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Tysvær i Store norske leksikon | Tysvær er en kommune i Rogaland. Den grenser i nord mot Sveio og Vindafjord og i vest mot Karmøy og Haugesund. | 1,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utsira | 2023-02-04 | Utsira | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1838', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utsira'] | Utsira er en øy og en kommune i Rogaland. Den ligger ute i Nordsjøen, utenfor Karmøy, 18 km vest for Haugesund. Kommunen er Norges minste målt i folketall, og nest minste i areal (etter Kvitsøy). Skjoldblad er kommuneblomst, og gulbrynsanger er kommunefugl. Utsira ble egen kommune i 1924, tidligere lå den under den tidligere kommunen Torvastad.
| Utsira er en øy og en kommune i Rogaland. Den ligger ute i Nordsjøen, utenfor Karmøy, 18 km vest for Haugesund. Kommunen er Norges minste målt i folketall, og nest minste i areal (etter Kvitsøy). Skjoldblad er kommuneblomst, og gulbrynsanger er kommunefugl. Utsira ble egen kommune i 1924, tidligere lå den under den tidligere kommunen Torvastad.
== Samferdsel ==
Det går båt til øya fra fastlandet, denne turen tar litt over en time. Det er to fergeleier på øya; Sørevågen på sørsiden og Nordevågen i nord. Mellom fergeleiene går fylkesvei 911, som er 2,9 km lang utenom fergestrekningen.
== Vind-hydrogenanlegg ==
I 2004 installerte Norsk Hydro en kombinert vindkraft- og hydrogenkraftstasjon på Utsira. Det er et fullskalaprosjekt for å oppnå selvforsyning for et fjerntliggende samfunn. I perioder der det er overskudd av energi, brukes overskuddsenergien til å generere hydrogen ved elektrolyse. Hydrogenet blir lagret og er tilgjengelig for å produsere strøm når det er lite vind. Anlegget består av to vindturbiner på 600 kW hver. De ti nærmeste husstander på Austrheim får elektrisk kraft levert fra vind eller hydrogen avhengig av værforhold. Overskuddskraft går inn på nett til Haugaland Kraft.
== Fugl ==
Utsira har en lang ornitologisk historie, med bidrag fra James Lawrence Chaworth-Musters, Hans Thomas Lange Schaanning, Anders Bernhoft-Osa og Viggo Ree. Det har blitt observert over 300 forskjellige fuglearter, hvorav 25 utgjør førstegangsfunn for Norge. Utsira Fuglestasjon har siden stiftelsen i 1992 arrangert Bombeuka på Utsira. Gulbrynsanger ble valgt til kommunefugl i 2011 og ble observert første gang i Norge på Utsira av Chaworth-Musters.
Sibirpiplekre ble observert første gang i Europe på Utsira av Chaworth-Musters og Schaanning i 1937. Funnet av sibirpiplerke var oppsiktsvekkende. Fugler på trekk over Nordsjøen gjør ofte et stopp på Utsira. Landskapet og den isolerte beliggenheten gjør også at mange sjeldne arter lett kan observeres der. Charworth-Musters hadde tidligere observert gulbrynsanger, dvergfluesnapper, tartarpiplerke, rosenfink, vierspurv og dvergspurv på Fair Isle i Skottland, og hadde en hypotese om at de fuglene kom fra kysten av Norge og mente Utsira ville være et godt sted å teste hypotesen.
== Kommunevåpen ==
Utsiras kommunevåpen ble godkjent 23. juli 1982 og er tegnet av John Digernes. Våpenet viser et kors med fire motstøtende spisser i sølv på blå bakgrunn.Utgangspunktet for kommunevåpenet er lyskjelgene fra et fyrtårn. Fyrtårnet er et viktig kjennetegn for kommunen og som det også sies i Utsira-sangen: «Fyrtårnet kaster sitt lys over hav, berger så mange fra søkkvåte grav, lyser så vennleg på øya vår og. Ljosstråler blinkar frå våg til våg»
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
== Utsira fyr ==
På Utsira ligger Norges høyest beliggende fyrlys på 78,2 meter over havet, Utsira fyr. Strålene fra fyret når over høyeste punkt ved Araseto på Utsira som ligger 70,7 meter over havet. Dette har gitt motiv til Utsiras kommunevåpen.
== Utsira kirke ==
Utsira kirke er fra 1785. Det er også funnet at det har vært bosetninger på Utsira i steinalderen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Utsira – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hydros hydrogenpilotprosjekt
(no) Utsira fuglestasjon
(no) Kultur i Utsira på kart fra Kulturnett.no
(no) utsira.net | Utsira er en øy og en kommune i Rogaland. Den ligger ute i Nordsjøen, utenfor Karmøy, 18 km vest for Haugesund. Kommunen er Norges minste målt i folketall, og nest minste i areal (etter Kvitsøy). Skjoldblad er kommuneblomst, og gulbrynsanger er kommunefugl. Utsira ble egen kommune i 1924, tidligere lå den under den tidligere kommunen Torvastad. | 1,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vindafjord | 2023-02-04 | Vindafjord | ['Kategori:59,5°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vindafjord'] | Vindafjord er en kommune på halvøya Haugalandet, nord i Rogaland fylke. Den grenser i sørvest mot Tysvær, i sørøst mot Suldal og i øst mot Etne i Vestland. Fra sjøsiden grenser Vindafjord mot Sveio i vest, Stord i nordvest og Kvinnherad i nordøst, alle tre kommuner i Hordaland. Kommunen har fått sitt navn fra Vindafjorden, fjorden som danner den sørlige grensen mot Suldal.
| Vindafjord er en kommune på halvøya Haugalandet, nord i Rogaland fylke. Den grenser i sørvest mot Tysvær, i sørøst mot Suldal og i øst mot Etne i Vestland. Fra sjøsiden grenser Vindafjord mot Sveio i vest, Stord i nordvest og Kvinnherad i nordøst, alle tre kommuner i Hordaland. Kommunen har fått sitt navn fra Vindafjorden, fjorden som danner den sørlige grensen mot Suldal.
== Historie ==
Fra 1. januar 2006 ble de to tidligere kommunene Vindafjord og Ølen slått sammen til nye Vindafjord kommune. Folkeavstemning om sammenslåing ble gjennomført 17. februar 2003, med positivt flertall i begge kommuner, mens ekstraordinært valg til nytt kommunestyre ble avholdt i forbindelse med stortingsvalget i 2005. Ølen hørte tidligere til Hordaland fylke, men ble innlemmet i Rogaland fra 2002.
Vindafjord kommune ble første gang opprettet som egen kommune 1. januar 1965 da tidligere Sandeid kommune med 876 innbyggere ble slått sammen med det meste av Vats og Vikedal kommuner med hhv. 1 128 og 978 innbyggere, skolekretsene Liarheim og Langeland i Skjold kommune med 1 262 innbyggere, og området nord for Vindafjorden i Imsland kommune med 372 innbyggere.Ølen kommune ble opprettet som selvstendig kommune med 1 715 innbyggere ved deling av tidligere Fjelberg kommune 1. januar 1916. 1. januar 1964 ble kretsene Veastad, Vik og Aarvik med 578 innbyggere fra tidligere Vikebygd kommune innlemmet i Ølen kommune. Ølen fikk da et samlet innbyggertall på 2 727.
Da Ølen og Vindafjord skulle slå seg sammen ble det en diskusjon rundt navn på den nye kommunen, lokalisering av sentrumsfunksjoner og kommunevåpen. Kompromisset ble at Ølen fikk sentrumsfunksjonene, mens Vindafjord beholdt navnet. Kommunevåpenet er en videreføring av det tidligere kommunevåpenet til Ølen (grønt og sølv), men i Vindafjord sine farger (rødt og sølv). Kommunevåpenet er designet/tegnet av Vigdis Viland fra Ølen, og redesignet i ny fargedrakt av Espen Skålnes fra Ølensvåg.
== Geografi ==
Vindafjord kommune har 8 829 innbyggere og et flateinnhold på 628 km². Kommuneadministrasjonen ligger i Ølensjøen. Kommunen har et svært sammensatt næringsliv, hovedsakelig basert på industri, landbruk og tjenesteytende næring. Kommunen er den 5. største landbruks-kommunen i landet målt etter husdyrhold.
I Ølensjøen ligger kommunesenteret og kommuneadministrasjonen. Der ligger Ølen videregående skole, bibliotek, idrettshall, svømmehall, sykehjem og landets største privateide slakteri, Fatland Slakteri. De to kommunene Etne og Vindafjord har felles lensmannsdistrikt med kontor i Ølensjøen. Regionsenteret Ølensjøen har en rik og mangfoldig flora av butikker med blant annet et stort møbelsenter, hagesenter, klesforretninger, urmaker, flere frisørsalonger og to små kjøpesenter.
Det største industriområdet i kommunen, målt i antall virksomheter, er uten tvil i bygda Ølensvåg. Bedriftene Westcon, Ølen Betong, Omega, Arriva Shipping, Granberg Garveri og Berge Sag & Trelast er alle lokalisert her. Oljevirksomheten har de siste årene også satt sitt preg på Ølensvåg, hvor oljeplattformer ofte er inne for service og overhaling. I Ølensvåg ligger også Lundeneset vidaregåande skole, en privat internatskole som Norsk Luthersk Misjonssamband eier.
På Bjoa (Innbjoa og Utbjoa) ligger de største delene av kommunens kulturminner, med både helleristninger og en gammel kolerakirkegård. De siste årene er disse blitt godt tilrettelagt for besøk. Fra Utbjoa var det tidligere ferjeforbindelse til Stord. Dette ble nedlagt da Trekantsambandet, mellom Stord, Bømlo og Sveio, ble åpnet. Nå er det kun ferjeforbindelse til Fjelbergøyene og Halsnøya i Kvinnherad kommune.
I Vikebygd ligger Dommersnes industriområde, stedet hvor verneveggen til Ekofisktanken i Nordsjøen ble bygget på slutten av 1980-tallet. I dag er det lite aktivitet i denne delen av kommunen.
Romsaøyene nord i kommunen består av 3 store og 6 mindre øyer i Bjoafjorden. Her har det bodd folk i minst 2000 år. Det er i dag ikke lenger noen fastboende på øyene. Nå er det i stedet båtfolket som gjør nytte og glede av de lune og fine havnene. Romsa har den største fredede kristornskogen i landet. Ellers har Romsa en stor barskog, fine områder for både bading og for bærplukking, merkede turstier til fraflyttede hus og gårdstun, og svært gode kaianlegg som de lokale båtlagene og friluftsråd har satt i stand.
I Sandeid ligger en gammel militærleir som nå blir brukt til fengsel (arbeidsleir), med åpen soning.
I Vats er et av de to sykehjemmene i kommunen lokalisert, og bygdene har i tillegg litt industri lokalisert til området på Raunes
Ølensjøen er det sentrale tettstedet i Vindafjord med 1 273 innbyggere.
De andre tettstedene er bygdene:
Skjold (900 innbyggere)
Sandeid (672 innbyggere)
Vikedal (474 innbyggere)
Ølensvåg (469 innbyggere)I tillegg er det 4 små bygder som ikke er definerte som tettsteder av SSB:
Vats (Øvre og Nedre Vats)
Vikebygd
Bjoa (Innbjoa og Utbjoa)
Imsland
== Elver, fjorder, fjell og vatn i Vindafjord ==
Vatsvatnet
Mosarevatn
Fjellgardsvatnet
Røyravatnet
ØklandsvatnetDet dypeste vatnet er Krossfjorden.
== Topp fem høyeste fjell i Vindafjord kommune ==
1. Bjørndalsnuten, 1016 moh.
2. Høgenut, 967 moh.
3. Gullvassnuten, 954 moh.
3. Kaldanuten, 954 moh.
5. Trollabotnnuten, 948 moh.Alle de høyeste toppene ligger i indre del av kommunen, i gamle Vikedal og Imsland kommuner.
== Næringsliv ==
Vindafjord er hovedsakelig en jordbruks- og skogbrukskommune. Her er også etablert Medvind Næringshage. I Nedre Vats ligger hovedkontoret til AutoStore AS som har 500 installasjoner i 30 land, og kontorer i seks andre land utenom Norge.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Kommunestyret i Vindafjord hadde 25 representanter som var fordelt slik:
Senterpartiet - 10 representanter (40,0 % av stemmene)
Høyre - 3 representanter (12,1 % av stemmene)
Arbeiderpartiet - 3 representanter (11,7 % av stemmene)
Kristelig Folkeparti - 3 representanter (11,1 % av stemmene)
Fremskrittspartiet - 2 representanter (8,7 % av stemmene)
Sosialistisk Venstreparti - 1 representant (4,6 % av stemmene)
Bjoa bygdeliste - 1 representant (3,5 % av stemmene)Av i alt 6 468 stemmeberettigede i 2015 stemte 3 792 (58,7% oppslutning).
Kilde: Regjeringen.no - kommunevalget 2015
Nåværende ordfører er Ole Johan Vierdal (Sp). Han ble valgt som ordfører i 2011 og ble gjenvalgt i 2015. Arne Bergsvåg (Sp) ble i 2005 valgt til første ordfører i nye Vindafjord kommune ved direktevalg for toårsperioden 2005–2007. Han var tidligere ordfører i Ølen kommune og var leder i felleskomiteen for kommunesammenslutning mellom Ølen og Vindafjord kommuner. Bergsvåg gikk av som ordfører i 2011.
== Tusenårssted ==
Tidligere Vindafjord kommunes tusenårssted er et parkanlegg med skulptur og amfi ved rådhuset i Sandeid (nå kommunehus).
Tidligere Ølen kommunens tusenårssted er parken «Joa-Kari» i sentrum av Ølen. Navnet er etter ei kone som bodde der i eldre tider. Den nye kommunen har valgt Ølen kommunes tusenårssted i Ølen som den nye kommunens tusenårssted.
== Kjente personer fra Vindafjord ==
Rasmus Rasmussen Viland (1775-1837) ble i 1814 valgt som 4. representant fra Stavanger Amt og møtte på Stortinget, født i Sandeid.
Knud Baade (1808-1879), landskaps- og marinemaler, født i Skjold
Jens Hundseid (1883-1965), formann i Bondepartiet 1930-38, statsminister 1932-33, født i Vikedal
Thormod Næs (1930-1997), skytterkonge, fra Skjold
Per Øyvind Heradstveit (1932-2004), TV-personlighet, programleder (NRK), født i Skjold
Agnes Lovise Matre (1966-), forfatter, fra Sandeid
Elin Tvedt (1973-), værmelder og programleder (TV), fra Ølen
Agnes Ravatn (f. 1983), forfatter
Erika Fatland (1983-), forfatter
Håvard Nordtveit (1990-), fotballspiller, født i Vats
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Vindafjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vindafjord i Store norske leksikon
(no) Vindafjord (Rogaland) - Statistisk sentralbyrå | Vindafjord er en kommune på halvøya Haugalandet, nord i Rogaland fylke. Den grenser i sørvest mot Tysvær, i sørøst mot Suldal og i øst mot Etne i Vestland. | 1,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98len | 2023-02-04 | Ølen | ['Kategori:59,6°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2006', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1916', 'Kategori:Tidligere kommuner i Hordaland', 'Kategori:Tidligere kommuner i Rogaland', 'Kategori:Vindafjords historie'] | Ølen (også brukt Ølsjøen, Ølensjøen og i eldre tid: Aalund, Aalundssøen) er et tettsted og tidligere kommune i Rogaland og Hordaland. Fra 1. januar 2006 gikk den sammen med tidligere Vindafjord kommune og dannet nye Vindafjord kommune. Tettstedet ligger på halvøya Haugalandet helt nord i Rogaland, og grenser mot Etne i øst.
1. januar 2002 ble Ølen kommune overført fra Hordaland til Rogaland. Det har vært gjennomført egne folkeavstemninger i kommunen om både fylkesskifte og kommunesammenslutning.
Ølen (Ølensjøen) er nå kommunesenter i nye Vindafjord kommune.
| Ølen (også brukt Ølsjøen, Ølensjøen og i eldre tid: Aalund, Aalundssøen) er et tettsted og tidligere kommune i Rogaland og Hordaland. Fra 1. januar 2006 gikk den sammen med tidligere Vindafjord kommune og dannet nye Vindafjord kommune. Tettstedet ligger på halvøya Haugalandet helt nord i Rogaland, og grenser mot Etne i øst.
1. januar 2002 ble Ølen kommune overført fra Hordaland til Rogaland. Det har vært gjennomført egne folkeavstemninger i kommunen om både fylkesskifte og kommunesammenslutning.
Ølen (Ølensjøen) er nå kommunesenter i nye Vindafjord kommune.
== Etymologi ==
Navnet kommer av gammelnorsk Ǫlund, som antas å ha vært navnet på fjorden. Bjorvand og Lindeman mener dette kommer av en germansk stamme *alund- < *alwund- «skinnende, lys», som igjen settes i forbindelse med den urindoeuropeiske roten *h₁el- «gulrød». Et tilsvarende navn finnes i Ølenvika ved Namsos.
== Historie ==
Det opprinnelige bygdenavnet var Olund (brukt på 1300-tallet). Fra 1600-tallet ble det vanlig å skrive Aalund, og dette var i bruk frem til slutten av 1800-tallet. Men uttalen var trolig Ølen, som i dag, og dette ble navnet på den nye kommunen tidlig på 1900-tallet. Navnet på tettstedet blir gjerne kalt Ølensjøen, i gamle dokumenter omtalt som «Landhandlerstedet Aalundssøen». Like ovenfor Ølensjøen ligger bygdemuseet Nerheimstunet, på den gamle og sentrale gården Nerheim. Dette navnet ble skrevet som Niarðhæim i 1326 og kommer av guden Njord fra norrøn mytologi. Sannsynligvis var det her et gudehov til ære for Njord. Senere kan det ha blitt vigslet til kirkested. Kirken stod hvertfall her i den første kristne tiden og frem til 1874. Da den nye kirken ble bygget i 1874 ble denne plassert lenger nede ved sjøen, blant annet for at den ikke skulle stå så værhardt til, og for å være lettere tilgjengelig for de som kom sjøveien.
Sommeren 1939 var en avdeling Bergengutter fra Norsk Riksdugnad i Ølen på nybrottsarbeid, og hjalp lokale bønder. Sommeren 1940 vendte de tilbake, som en del av Den frivillige Arbeidstjenesten. I perioden 1. juli - 20. august var totalt 250 gutter i sving. De var forlagt på Revahallen, og jobbet i grupper, hos bønder og nybrottsmenn i Ølen, Ølensvåg, Fikse, og Stumo.Ølen ble opprettet som selvstendig kommune med 1 715 innbyggere ved deling av tidligere Fjelberg kommune 1. januar 1916. 1. januar 1964 ble kretsene Veastad, Vik og Aarvik med 578 innbyggere fra tidligere Vikebygd kommune innlemmet i Ølen kommune. Ølen fikk da et samlet innbyggertall på 2 727.
== Geografi ==
Ølen kommune var 184 km², og regionsenter for indre deler av Haugalandshalvøyen. Kommunen har hatt et svært variert og sammensatt næringsliv, hovedsakelig basert på landbruk, industri og tjenesteytende næring. Kommunen hadde fire bygder, med Ølensjøen som det sentrale tettstedet med ca. 1 600 innbyggere. De andre tettstedene er bygdene Ølensvåg (800 innbyggere), Bjoa (500 innbyggere) og Vikebygd (550 innbyggere).
I Ølensjøen har kommunesenteret og kommuneadministrasjonen vært lokalisert. Her ligger også Ølen videregående skole, idrettshall, svømmehall og landets største privateide slakteri, Fatland Slakteri. I Ølensjøen ble det også nylig satt opp et større kjøpesenter som blant annet inneholder bokhandel, apotek og vinmonopol. Postkontoret for kommunene Ølen, Etne og Vindafjord var også lokalisert her, men det ble omgjort til post i butikk i 2010. Regionsenteret Ølensjøen har en rik og mangfoldig flora av butikker. Her finnes blant annet et stort møbelsenter, en håndfull klesforretninger, urmaker og flere frisørsalonger.
Det største industriområdet, målt i antall virksomheter, er uten tvil i bygda Ølensvåg. Bedriftene Westcon, Ølen Betong, Omega AS, Sandfrakt, Granberg Garveri og Berge Sag & Trelast er lokalisert her. Oljevirksomheten har de siste årene også satt sitt preg på Ølensvåg, hvor oljeplattformer ofte er inne for service og overhaling. I Ølensvåg ligger også Lundeneset videregående skole, en privat internatskole som Norsk Luthersk Misjonssamband eier.
På Bjoa (Innbjoa og Utbjoa) ligger de største delene av kommunens kulturminner, med både helleristninger og en gammel kolerakirkegård. De siste årene er disse blitt godt tilrettelagt for besøk. Fra Utbjoa var det tidligere ferjeforbindelse til Stord. Dette ble nedlagt da Trekantsambandet, mellom Stord, Bømlo og Sveio, ble åpnet. Nå er det kun ferjeforbindelse til Fjelbergøyene og Halsnøy i Kvinnherad kommune.
I Vikebygd ligger Dommersnes industriområde, stedet hvor verneveggen til Ekofisktanken i Nordsjøen ble bygget på slutten av 1980-tallet.
Romsaøyene nord i den tidligere kommunen består av tre store og seks mindre øyer i Bjoafjorden. Her har det bodd folk i minst 2000 år. Det er i dag ikke lenger noen fastboende på øyene. Nå er det i stedet båtfolket som har nytte og glede av de lune og fine havnene. Romsa har den største fredede kristtornskogen i landet. Ellers har Romsa en stor barskog, fine områder for både bading og for bærplukking, merkede turstier til fraflyttede hus og gårdstun, og svært gode kaianlegg som de lokale båtlagene og friluftsråd har satt i stand.
Økland er den høyestliggende gården i Ølen. Den ligger ca. 300 meter over havet i den sydøstre delen av tidligere Ølen kommune, ved den gamle fylkesgrensen mellom Hordaland og Rogaland. Gården har kommunal vei, Øklandsveien, som tar av fra riksveien mellom Sandeid og Ølen, ca. 2,5 km sør for Ølensjøen. Men fortsatt eksisterer den tidligere mye brukte kjerreveien, over nabogarden Frøland, til Sandeid.
== Politikk ==
Kommunestyret i Ølen har hatt 21 representanter, siste periode var de fordelt på Senterpartiet (4), Vikebygd bygdeliste (4), Arbeiderpartiet (3), Fremskrittspartiet (3), Bjoa Bygdeliste (3), Høyre (3) og Kristelig Folkeparti (1). Opprinnelig hadde Høyre og KrF to representanter hver, men den ene representanten til KrF meldte overgang til Høyre. Formannskapet besto av syv representanter, hvorav fem valgt blant kommunestyrets medlemmer. Ordfører og varaordfører var i siste periode direktevalgte til formannskapet.
Ordfører Arne Bergsvåg (Sp) ble i 2003 valgt til sin andre periode som ordfører, i direktevalg for toårsperioden 2003–2005 i listesamarbeid med Høyre og Kristelig Folkeparti. Peder O. Lothe (H) var varaordfører. Ordfører Bergsvåg ledet også felleskomiteen for kommunesammenslutning mellom Ølen og Vindafjord kommuner, med ordfører Reidar Håvås fra Vindafjord som nestleder. Det ble tilsatt en egen prosjektleder for sammenslutningsprosjektet, han overtok som rådmann i den nye kommunen fra 1. januar 2006.
I forbindelse med stortingsvalget 2005 ble det arrangert felles kommunevalg for nye Vindafjord kommune, for toårsperioden 2005–2007. Det var samtidig direktevalg på ordfører til den nye kommunen, hvor 5 partier stilte med ordførerliste. Kandidatene til ordførervalget i den nye kommunen var daværende ordfører i Ølen, Arne Bergsvåg (Sp), daværende ordfører i Vindafjord, Reidar Håvås (Ap), Dagfinn Torstveit (H), Oddvar Haugland (KrF) og Terje Halleland (Frp). Ordfører Bergsvåg vant andre runde av ordførervalget, og ordfører Håvås ble i konstituerende kommunestyre valgt som ny varaordfører for Vindafjord kommune.
== Tusenårssted ==
Den tidligere kommunens tusenårssted er parken «Joa-Kari» i sentrum av Ølen. Navnet er etter ei kone som bodde der i eldre tider. «Joa-Kari» er også tusenårssted i nye Vindafjord kommune.
== Personer fra Ølen ==
Erika Fatland
Elin Tvedt
Kjersti Haugland
Agnes Ravatn
Andreas Hustveit
Frank Stople
Terje Halleland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vindafjord kommune
Ølen - Store norske leksikon
Den frivillige Arbeidstjenesten i Ølen - sommeren 1940 | Ølen (også brukt Ølsjøen, Ølensjøen og i eldre tid: Aalund, Aalundssøen) er et tettsted og tidligere kommune i Rogaland og Hordaland. Fra 1. januar 2006 gikk den sammen med tidligere Vindafjord kommune og dannet nye Vindafjord kommune. Tettstedet ligger på halvøya Haugalandet helt nord i Rogaland, og grenser mot Etne i øst. | 1,946 |
null | 2023-02-04 | Askvoll | null | null | null | Askvoll er en kommune lengst vest i Sunnfjord i Vestland. Kommunen grenser mot Sunnfjord kommune i øst, Kinn kommune i nord, Fjaler i sør og Nordsjøen i vest. | 1,947 |
null | 2023-02-04 | Aurland | null | null | null | Aurland er en kommune i Vestland. Den ligger ved Sognefjordens sørlige fjordarmer Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden. | 1,948 |
null | 2023-02-04 | Balestrand | null | null | null | Balestrand var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane fylke inntil den av Stortinget ble besluttet slått sammen med Sogndal og Leikanger fra 1. januar 2020. | 1,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bremanger | 2023-02-04 | Bremanger | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bremanger', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bremanger er en kommune ute ved kysten nord i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke). Den grenser i øst til Gloppen og i sør til Flora i Kinn kommune. Nord for Nordfjord og Fåfjorden ligger Vågsøy og Eid, fra 2020 henholdsvis Kinn og Stad kommuner. Kommunesenter og største tettsted er Svelgen.
Bremanger er blant annet kjent for Hornelen, Nord-Europas høyeste sjøklippe, Vingenfeltet, et av Nord-Europas største helleristningsfelt, og Grotlesanden en sandstrand omkranset av svaberg, vest for tettstedet Hauge.
Kommunen var en del av Terra-skandalen fra 2007.
| Bremanger er en kommune ute ved kysten nord i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke). Den grenser i øst til Gloppen og i sør til Flora i Kinn kommune. Nord for Nordfjord og Fåfjorden ligger Vågsøy og Eid, fra 2020 henholdsvis Kinn og Stad kommuner. Kommunesenter og største tettsted er Svelgen.
Bremanger er blant annet kjent for Hornelen, Nord-Europas høyeste sjøklippe, Vingenfeltet, et av Nord-Europas største helleristningsfelt, og Grotlesanden en sandstrand omkranset av svaberg, vest for tettstedet Hauge.
Kommunen var en del av Terra-skandalen fra 2007.
== Kommunehistorikk ==
Bremanger ble opprettet som egen kommune 1. januar 1866 ved utskillelse fra Kinn kommune. 1. januar 1965 ble det meste av "gamle" Bremanger kommune slått sammen med deler av Davik kommune slik at kommunen fikk den utstrekning som den har i dag
== Geografi ==
Bremanger kommune blir til vanlig delt inn i en indre og en ytre del. Den ytre delen består hovedsakelig av øyene Bremangerlandet og Frøya, mens den indre delen består av kommunens fastlandsområde. I dag er Bremangerlandet og resten av kommunen knyttet sammen via den undersjøiske Skatestraumtunnelen, til daglig kalt fastlandsforbindelsen. Bremanger kommune er delt mellom Nordfjord og Sunnfjord.
Ålfotbreen og fjellområdet rundt, særlig i Bremanger kommune, ble i 2021 vurdert som nasjonalpark.
=== Steder i Bremanger ===
Ytre Bremanger:
Kalvåg - Tettsted med 418 innbyggere på øya Frøya. Kjent for et godt bevart sjøhusmiljø og turisme. Totalt er det omtrent 570 innbyggere på øya.
Hauge (Bremanger) – Sted på øya Bremangerlandet. Er sentrum for grendene rundt Bremangerpollen.
Berle – Sted på øya Bremangerlandet. Rundt 80 innbyggere.Indre Bremanger:
Svelgen - Største tettsted med 1 097 innbyggere. Her ligger Elkem Bremanger.
Rugsund – Sted
Davik – Sted
Ålfoten – Sted
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Gloføyke i Skatestraumen. I nyere tid er det funnet flere boplasser her, som vise rat sundet har vært et viktig senter i steinalderen. Funnene viser blant annet at folket som bodde her har hatt handelskontakt med områdene ved Østersjøen/Baltikum. Boplassen på Gloføyke ble derfor kommunens tusenårssted, og det er satt opp informasjonstavler her om boplassane.
Se også NrK.no
== Kjente bremangere ==
Claus Frimann (1746-1829). Dikter og prest.
Kristofer Pedersen Indrehus (1860-1946). Stortingsmann.
Nikolai Astrup. (1880-1928) Kunstmaler født i Kalvåg.
Bård Olav Grotle (1917-1942), krigshelt
Arvid Eikevik (1935-2015). Kunstmaler.
Aase Botnmark (1927-2012), billedhugger
Else Myklebust (1938-), programleder og journalist (NRK)
Finn Hauge (1950-), jazzmusiker.
Magni Øvrebotten (1954-). Redaktør og journalist.
Norulv Øvrebotten (1955-). Politiker og redaktør.
Olve Grotle (1964-) Stortingsrepresentant.
Heidi Grande Røys (1967–), politiker (SV) og statsråd 2005-2009.
Dag H. Nestegard (1968-) Forfatter og journalist.
Laila Beathe Førde (1975-). Musiker.
Cecilie Rise Ortner (1977-), friidrettsutøver
Erling Sande (1978-) Stortingsrepresentant.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Bremanger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bremanger er en kommune ute ved kysten nord i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke). Den grenser i øst til Gloppen og i sør til Flora i Kinn kommune. | 1,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eid | 2023-02-04 | Eid | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Eid', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Eid var en kommune i Nordfjord i tidligere Sogn og Fjordane, med administrasjonssenter på Nordfjordeid. Kommunen grenset i nord til Vanylven og Volda, i øst til Hornindal og Stryn, i sør over Nordfjorden til Gloppen og Bremanger, og i vest til Vågsøy og Selje.
Eid kommune og Selje kommune gikk 1. januar 2020 sammen til én kommune, Stad. Grunnkretsene Totland, Bryggja og Maurstad i Vågsøy kommune blir også en del av den nye kommunenI Eid kommune ligger størstedelen av Norges dypeste innsjø, Hornindalsvatnet. Kommunens høyeste topp er Glitregga, som ligger på grensa mot Stryn kommune.
| Eid var en kommune i Nordfjord i tidligere Sogn og Fjordane, med administrasjonssenter på Nordfjordeid. Kommunen grenset i nord til Vanylven og Volda, i øst til Hornindal og Stryn, i sør over Nordfjorden til Gloppen og Bremanger, og i vest til Vågsøy og Selje.
Eid kommune og Selje kommune gikk 1. januar 2020 sammen til én kommune, Stad. Grunnkretsene Totland, Bryggja og Maurstad i Vågsøy kommune blir også en del av den nye kommunenI Eid kommune ligger størstedelen av Norges dypeste innsjø, Hornindalsvatnet. Kommunens høyeste topp er Glitregga, som ligger på grensa mot Stryn kommune.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er den gamle ekserserplassen på Nordfjordeid. I dagligtale kalles den «Plassen» eller «Malakoff».
== Delområder og grunnkretser ==
Eid er inndelt i 3 delområder og 24 grunnkretser.
== Frivillige organisasjoner ==
Eid er kjent som en kommune med sterkt frivillig engasjement. Dette er en drivkraft bak Malakoff Rockfestival og Opera Nordfjord.
Andre frivillige lag og organisasjoner i kommunen:
Eid Idrettslag
Nordfjordeid Speidergruppe
Nordfjord Nærradio
Operaens vener
Frivillighetssentralen
Eid Raude Kross
Nordfjordeid Skulekorps
Kjølsdalen Musikklag
== Befolkning ==
Folketall 1. januar 2005 :
Austre Eid: 824
Heggjabygda/Navelsaker : 99
Holmøyane : 67
Leivdal : 292
Nes : 116
Hjelle : 250
Nordfjordeid : 2 645
Skårhaug : 593
Myroldhaug/Langeland/Stokkenæs : 188
Lunden/Gjerde/Osnes : 449
Nordfjordeid : 461
Myklebust : 240
Myklebuståsen : 610
Os : 128
Hundeidet : 131
Torheim/Sørland : 84
Lote/Hennebygda : 146
Vestre Eid : 1 901
Haugen : 300
Hjelmelandsdalen : 169
Naustdal : 253
Remmedalen : 85
Myrold : 417
Høynes : 180
Reksnes : 215
Kjølsdalen : 110
Haus/Lefdal : 172
Uoppgitt/uten bosted : 11Totalt : 5 766
== Kjente eidere ==
Jens Stub (1764-1819), eidsvollsmann
Sophus Lie (1842–1899), professor og matematiker
Matias Orheim (1884-1958), salmedikter og lekpredikant
Kolbjørn Varmann (1904-1980), stortingsrepresentant (Ap) 1950-1965, statsråd, fylkesmann i Finnmark 1963-1973
Arnt Rindal (1938-2016), ambassadør
Magnus Rindal (1942), professor i nordisk språkvitenskap ved UiO
Jakob Lothe (1950), professor i engelsk litteratur ved UiO
Jan-Ketil Smørdal (1964), sirkusdirektør Cirkus Agora
Marianne Kjørstad (1970), alpinist
Håvard B. Øvregård (1975), leder av Noregs Mållag 2009-2013
Jørn Jacobsen (1977), professor i strafferett ved UiB
Azar Karadas (1981), fotballspiller
Ronny André Hafsås (1985), skiskytter
Sander Smørdal (1985), svømmer
Sveinung Rotevatn (1987), politiker (V), stortingsrepresentant fra 2013
Vilde Hjelle (2003), vinner av MGPjr 2016
Anna Naustdal (2004), vinner av MGPjr 2016
Oselie, vinner av MGPjr 2017
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eid kommune - offisiell nettside Arkivert 17. august 2016 hos Wayback Machine.
Turistinformasjon for Eid
Eid - Allkunne levande leksikon | Eid var en kommune i Nordfjord i tidligere Sogn og Fjordane, med administrasjonssenter på Nordfjordeid. Kommunen grenset i nord til Vanylven og Volda, i øst til Hornindal og Stryn, i sør over Nordfjorden til Gloppen og Bremanger, og i vest til Vågsøy og Selje. | 1,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjaler | 2023-02-04 | Fjaler | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fjaler', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Fjaler er en kommune i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke), og ligger på sørsiden av Dalsfjorden i landskapet Sunnfjord. Kommunen grenser i øst mot Sunnfjord kommune, og i sør mot Høyanger og Hyllestad. Over fjorden ligger Solund i vest og Askvoll i nord.
| Fjaler er en kommune i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke), og ligger på sørsiden av Dalsfjorden i landskapet Sunnfjord. Kommunen grenser i øst mot Sunnfjord kommune, og i sør mot Høyanger og Hyllestad. Over fjorden ligger Solund i vest og Askvoll i nord.
== Elver, fjorder, fjell og vann i Fjaler ==
Blant de største innsjøene i kommunen er Breidvatnet og Strandavatnet. Storelva renner nordover fra sistnevnte og ut i Dalsfjorden like ved Dale kirke. Kommunens høyeste fjell er Styggeheia (799 moh).
== Kommunehistorie ==
Fjaler ble opprettet i 1837 som Ytre Holmedal kommune, og endret navn til Fjaler i 1911. Kommunen lå i Nordre Bergenhus amt, fra 1919 Sogn og Fjordane fylke, og fra 2020 i Vestland fylke. I 1942 ble to gårder i øst overført til Kyrkjebø kommune. I 1990 var det grenseregulering mot Askvoll og Gaular. Gårdene på nordsiden av Dalsfjorden fra Fossedal og vestover ble da overført til Askvoll, mens gårdene fra Laukeland og østover ble innlemmet i Gaular. Samtidig ble den delen av Askvoll som lå på sørsiden av fjorden overført til Fjaler.
== Næringsliv ==
I Fjaler kommune finner man RCNUWC (Red Cross Nordic United World College) med 200 elever fra 90 land, et av verdens tretten UWC. Ellers finnes NKD (Nordisk Kunstnarsenter Dalsåsen), en institusjon under Nordisk ministerråd som jobber med visuell kultur (samtidskunst, design og arkitektur), Åsnes Skifabrikk, Dale/Jarl Skofabrikk, Enoro og Transplant (drevet av Birgitta Ralston og Alexandre Bau).
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
=== Kulturminner ===
Fjaler kommune er rik på kulturminner. Et eksempel på dette er bygda Tysselandet. Her ligger godset Lillingstonheimen og gravplassen Fredensborg. I Tyssedalen finnes eksempler på klyngetun. Tunet på Larsbakken er også et flott kulturminne. På Jensbua holder stiftelsen Jensbua til.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Tusenårsparken i Klokkargarden. Valget ble gjort av kommunestyret med utgangspunkt i de historieske bygningene ved den tidligere klokkargården, det gamle kommunehuset, den gamle skolen og gamle Badet, som ligger i sentrum av Dale.
Tusenårsstedet er ment å være en park og et møtested for alle, en samlingsplass ved ulike arrangementer og et utvidet skoleområde. Med de historiske og verneverdige bygningene som ramme rundt parken har kommunen fått frem satsingen på estetikk, arkitektur, bygningsmiljø og samspill mellom natur- og kulturlandskapskvaliteter.
Klokkergården eies av Jakob Sande-selskapet.
Kommunevåpenet har motiv fra bruer som inngår i Den trondhjemske postvei.
== Kjente fjalerbuer ==
Ingolv Arnesson (800-tallet), første landnåmsmann på Island
Johan Theodor Landmark (1836-1916), stifter av Norges Bondelag
David Egenæs (1838-1921), norsk misjonsprest på Madagaskar
Abraham Folkestad (1844–1926), emissær
Bernhard Folkestad (1879–1933), maler og forfatter
Erik Grant Lea (1892-1979), skipsreder, bankier, assurandør og brukseier
Jakob Sande (1906-1967), lyriker og forfatter
Alf Hellevik (1909--2001), filolog og ordbokforfatter
Oddleif Fagerheim (1911-1999), stortingsrepresentant (Ap) 1969-1981
Herbjørn Sørebø (1933-2003), radio- og TV-personlighet (NRK) og forfatter
Astrid Marie Nistad (f. 1938), stortingsrepresentant (Ap) 1989-2001
Magne Bjergene (1942-2009), kultursjef og direktør
Yngvild Fagerheim (f. 1942), keramiker
Alf Egil Holmelid (f. 1947), sivilingeniør og stortingsrepresentant (SV) for Vest-Agder 2009-2013
Bjarne Huseklepp (f. 1953), skoleleder og tidl. langdistanseløper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Fjaler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Fjaler i Store norske leksikon
Greta Hekneby (1994). Kulturvandring i Dale. Fjaler kommune. | Fjaler er en kommune i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke), og ligger på sørsiden av Dalsfjorden i landskapet Sunnfjord. Kommunen grenser i øst mot Sunnfjord kommune, og i sør mot Høyanger og Hyllestad. | 1,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flora_(tidligere_kommune) | 2023-02-04 | Flora (tidligere kommune) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Flora', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Flora var en kommune i Sogn og Fjordane. Kommunen ble opprettet 1. januar 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Kinn, Florø, Eikefjord, Bru (unntatt området sør for Førdefjorden) samt mindre deler av Bremanger og Vevring. Kommunen var den nest største kommunen i tidligere Sogn og Fjordane fylke når det gjelder folketall, men arealmessig lå den på ellevteplass. Kommunen lå helt ute ved kysten av fylket, og grenset i nord mot Bremanger og i øst mot Gloppen og Naustdal. Sør for Førdefjorden ligger Askvoll. Stortinget vedtok 8. juni 2017 at Flora kommune slås sammen med Vågsøy kommune fra 1. januar 2020, i tråd med vedtak i Flora bystyre og Vågsøy kommunestyre. Navnet på den nye kommunen er Kinn kommune.
| Flora var en kommune i Sogn og Fjordane. Kommunen ble opprettet 1. januar 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Kinn, Florø, Eikefjord, Bru (unntatt området sør for Førdefjorden) samt mindre deler av Bremanger og Vevring. Kommunen var den nest største kommunen i tidligere Sogn og Fjordane fylke når det gjelder folketall, men arealmessig lå den på ellevteplass. Kommunen lå helt ute ved kysten av fylket, og grenset i nord mot Bremanger og i øst mot Gloppen og Naustdal. Sør for Førdefjorden ligger Askvoll. Stortinget vedtok 8. juni 2017 at Flora kommune slås sammen med Vågsøy kommune fra 1. januar 2020, i tråd med vedtak i Flora bystyre og Vågsøy kommunestyre. Navnet på den nye kommunen er Kinn kommune.
== Demografisk utvikling ==
Innbyggere i Flora (i 1000)
Mer om demografi i Flora
== Politikk ==
=== Kommunevalget 2015 ===
Kilde:Regjeringen.no - kommunevalget 2015 Arkivert 11. august 2020 hos Wayback Machine.
== Geografi ==
Flora var den nest folkerikeste kommunen i fylket, etter Førde. Kommunen strakk seg fra Ålfotbreen i øst til havet i vest. Her er en skjærgård med et mylder av små og store øyer og et innland med elver, fjelltopper og innsjøer.
=== Byer ===
Byen Florø ble grunnlagt i 1860 på nordvestsiden av Brandsøya. Den vestre delen av øya, med byen inkludert, ble imidlertid på kunstig vis skilt fra den østre ved utgravingen av Kanalen allerede på 1800-tallet (1872–1873).
De mest karakteristiske geografiske særtrekk vestenfor Kanalen er de to åsene; Store- og Lille-Åsen, samt to små innsjøer; Store- og Lillevannet. I dag ligger både åsene og sjøene så å si midt i byen, og utgjør et idyllisk rekreasjonsområde (herunder også Idrettsparken).
Havna i Florø fikk et viktig løft allerede i 1895 da moloen fra fastlandet til Fugleskjæret ble utbygget. Havnebassenget ble dermed i stor utstrekning skjermet mot havets eksponering.
Florø
=== Øysamfunn og bygdelag ===
Nordre del: Årbrotet, Klauvene, Norddalsfjord (herunder: Norddal, Solheim, Midtbø, Sunndal og Grøndal), Bjørnset, Brandsøy.
Midtre del: Eikefjord, Løkkebø, Barlindbotn,Leversund, Grov, Sandvik, Nyttingnes, Steinhovden, Hopen, Svardal, Osen, Steindalen
Søndre del: Stavang, Svortevik, Øvre Standal, Standal, Ausevika, Høydalane,
Øysamfunn: Kinn, Rognaldsvåg, Svanøy, Stavøy, Askrova, Skorpa, Fanøy, Store-Batalden, Hovden, Nærøyane, Helgøy og Ålvora.
=== Fjorder og vassdrag ===
==== Norddalsfjorden ====
Vassdrag: Norddalsvassdraget, øvre del. Vatn: Storebotnvatnet. Utløp via tunnelgate til Svelgen kraftverk. Energiuttak: ca. 200 GWh/år.
Vassdrag: Norddalsvassdraget, nedre del. Vatn: Fessevatnet, Storevatnet, Litlevatnet. Utløp i Norddalsfjorden.
Vassdrag: Solheimsvassdraget. Vatn: Sunndalsvatnet, Solheimsvatnet. Utløp i Norddalsfjorden.
Vassdrag: Sagaelva. Vatn: Sagavatnet. Utløp i Norddalsfjorden (v. overgangen mellom Norddalsfjorden og Årebrotsfjorden).
==== Eikefjorden ====
Vassdrag: Sageelva i Barlindbotnen. Vatn: Svanevatnet, Jagedalsvatnet. Utløp i Eikefjorden.
Vassdrag: Hovlandselva. Vatn: Nipevatnet, Vassbotnevatnet. Utløp i Eikefjorden.
==== Høydalsfjord ====
Vassdrag: Svardalsvassdraget. Vatn: Krogstadvatnet, Lykkjebøvatnet, Endestadvatnet, Vassetevatnet, Svardalsvatnet. Utløp i Høydalsfjord.
Vassdrag: Høydalselva. Vatn: Håsteinsvatnet, Villebøvatnet, Simavatnet, Høydalsvatnet. Utløp i Høydalsfjord.
==== Brufjord ====
Vassdrag: Standalselva. Vatn: Svartevatnet, Stølsvatnet, Standalsvatnet. Utløp i Brufjord.
==== Vevringsfjord ====
Vassdrag: Vevringelva. Vatn: Dyttingane. Utløp i Vevringsfjord.
=== Fjell ===
Alle de høyeste toppene reiser seg lengst nordøst i Flora kommune. Starter man i Sunndalen eller Grøndalen kan man i prinsippet følge høydedragene nordover til Blåbrebu. Deretter må turen gå vestover nord ved kommunegrensa, og komme ned igjen ved Norddal. Da har man fått med seg de 14 høyeste toppene.
Lenger sør i kommunen ligger Håsteinsmassivet og Skålefjell. Disse danner slutten på et sammenhengende fjellområde som strekker seg helt fra Jotunheimen.
Blåbreen (1.385 m)
Keipen (1.362 m)
Plogen (1.357 m)
Saga (1.318 m), (Maritinden er en klippe på Sagafjellet med for liten primærfaktor til å kunne regnes som en egen fjelltopp.)
Risebøra (1.233 m)
Storebotsnipa (1.197 m)
Steinheia (1.154 m)
Egga (1.094 m)
Haukåbøra (1.065 m)
Indrehusbøra sør (1.062 m)
Lassenipa (1.024 m)
Blånipa (1.021 m)
Svartebotsnipa (1.018 m)
Midtbønipa (970 m)
Håsteinen (965 m)
Djupedalsnipa (962 m)
Blånipa (952 m)
Høydalsnipa (933 m)Mindre men mye besøkte topper i kommunen: Hatlesetnipa, Strandanipa, Skålefjell, Brandsøyåsen.
== Skoler ==
Brandsøy skole
Eikefjord barne- og ungdomsskole
Flora ungdomsskole
Florø barneskole
Krokane skole
Solheim skole
Stavang skole
Steinhovden skole
Torvmyrane skole
Flora videregående skole
=== Nedlagte ===
Batalden skole (2010)
Standal skole
Årebrot skole (2008)
Rognaldsvåg Skule (2009)
Askrova Skule (2007)
Svanøy Skule (2008)
== Kultur ==
Kystmuseet i Sogn og Fjordane
Kjippen
Kinnaspelet
Sildebordet
Kulturskulen
Idrettsliv
Flora turlagFlora kommune fikk i 2006 tittelen "Internasjonal kommune" av Kommunenes Sentralforbund og Fredskorpset. Flora fikk tittelen for sitt brede internasjonale engasjement bl.a. i Nkhotakota, Malawi og Kelme i Litauen. Kronprins Haakon overrakte prisen til ordføreren 5. september i Flora samfunnshus under arrangementet "Der mennesker møtes". Kronprinsessen deltok også på arrangementet. Det brede engasjementet med Kelme og Nkhotakota involverer ikke bare kommunen som organisasjon, men også lag og institusjoner som Florø Rotary, elevrådet ved Flora videregående skole, flere FK-arbeidsplasser m.m.
== Dialekt ==
== Næringsliv ==
I et halvt hundreår var det store skipsverftet bærebjelken i Flora-samfunnet. Fra midten av 1980-tallet har Florø vært «oljebyen» med fylkets eneste oljebase. Florø by ble grunnlagt i 1860, og var senter for de eventyrlige sildefiskeriene. I de siste årene har Florø fått en sentral plass i norsk oppdrettsnæring. Bjørn Hollevik er leder av Flora Industri- og Næringsforening og er en markant person i den næringspolitiske debatten i Flora.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er det nye torget. Kommunen arrangerte først en markering 1. januar 2000 og hadde en ny stor torgfest med åpning av det nye torget 14. mai 2005. Torget er i bruk ved en rekke små og store arrangementer.
== Kjente floraværinger ==
Eirik Blodøks (ca. 895-954), Norges konge ca. 930-935
Johan Ernst Welhaven Sars (1835–1917), professor, historiker og politiker (V)
G.O. Sars (1837–1927), havforsker og professor
Louis Foss (Lars Nyttingnes) (1849-1922), norskamerikansk forretningsmann
Martha Tynæs (1870-1930), feminist, sosialarbeider og politiker
Thor Solberg (1893–1967), pionerflyver
Magnus Ulleland (1929-2016), professor i romansk filologi ved UiO
Magne Føleide (f. 1937), Norgesmester i friidrett, slegge, 5 ganger
Atle Kittang (1941-2013), professor i litteraturvitenskap ved UiB
Margunn Haugenes (f. 1970), fotballspiller, olympisk mester (Sommer-OL 2000)
Eivind Stavang (f. 1982), hekkeløper og NM-vinner
Øyvind Strømmen Kjerpeset (f. 1991), friidrettsutøver
== Fortidsminne ==
=== Stakaldneset ===
Diabasgruvene er trolig Norges eldste industrisamfunn. På halvøya som stikker ut mellom Eikefjorden og Høydalsfjorden ligger Stakaldeneset. Du ser neset fra riksvei 5, like vest for Sundefjelltunnelen. Her oppdaget amatørarkeologen Svein Brandsøy i 1978 et steinbrudd fra steinalderen. I ei dyp renne som går tvers over neset i 600 meters lengde, fant han rester etter gruvedrift på den grågrøne steinarten diabas, som ble benyttet til redskap av steinalderfolket. Både i selve gruva, ved stranda og i andre lokale verksteder m.a. i Brandsøy har en funnet mengder av steinavslag og rester etter vrakede redskapsemner. Virksomheten har hatt stort omfang, og kan med rette kalles Norges første og avgjort lengstlevende industrisamfunn. Før dette funnet, regnet en med at bosetterne langs norskekysten fikk grønsteinsemnene sine bare fra et steinbrudd på Bømlo. Nå viste det seg at diabastypen fra bruddet på Stakaldeneset hadde vært i omsetning langs hele Vestlands- og Trøndelagskysten for 8-9000 år siden og fram til ca. 2000 år f.Kr. For at han oppdaget steinaldergruva fikk Svein Brandsøy Fylkeskulturprisen i 1985.
=== Ausevika ===
Ausevika helleristningsfelt ligger på sydsiden av Høydalsfjorden.
== Andre severdigheter i kommunen ==
Kinnakirka
Svanøgodset
Kystmuseet i Sogn og Fjordane
Sandvikbotn naturreservat i Barlindbotn,(Sandvikbotn naturreservat).
== Se også ==
Stortingsrepresentanter fra Flora kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Flora kommune Arkivert 22. oktober 2016 hos Wayback Machine.
Flora - Allkunne levande leksikon | Flora var en kommune i Sogn og Fjordane. Kommunen ble opprettet 1. | 1,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rde | 2023-02-04 | Førde | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Sunnfjord', 'Kategori:Førde', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Vestland'] | For den tidligere kommunen med samme navn, se: Førde (tidligere kommune).
Førde er en by i Sunnfjord og administrasjonssenteret i Sunnfjord kommune. Førde fikk bystatus i 1997. Førde ligger plassert ved utløpet av elven Jølstra der den renner ut i Førdefjorden. Byen ligger på begge sider av elven og er knyttet sammen med tre broer. Den eldste er Langebrua, som ligger midt i sentrum. Lenger vest er broen Storehagen bru, og i nord ligger gangbroen Hafstadbrua.
Førde hadde 10 495 innbyggere per 1. januar 2022. Innbyggerne blir kalt førdianere.
| For den tidligere kommunen med samme navn, se: Førde (tidligere kommune).
Førde er en by i Sunnfjord og administrasjonssenteret i Sunnfjord kommune. Førde fikk bystatus i 1997. Førde ligger plassert ved utløpet av elven Jølstra der den renner ut i Førdefjorden. Byen ligger på begge sider av elven og er knyttet sammen med tre broer. Den eldste er Langebrua, som ligger midt i sentrum. Lenger vest er broen Storehagen bru, og i nord ligger gangbroen Hafstadbrua.
Førde hadde 10 495 innbyggere per 1. januar 2022. Innbyggerne blir kalt førdianere.
== Geografi ==
Førde ligger i Sunnfjord kommune, omgitt av fjell på alle kanter. Byen ligger i enden av Førdefjorden, der elva Jølstra også renner ut, med bebyggelse på begge sider.
=== Klima ===
Førde har et forholdsvis vått klima med snø om vinteren og mye regn om sommeren.
Temperaturnormaler (celsius), nedbør (mm) i Førde by.
== Samfunn ==
Tettstedet Førde har 10 495 innbyggere per 1. januar 2022. Sunde er på vei til å vokse sammen med byen. Bydelene er
Sentrum
Haugum
Øyrane
Hafstad
Flatene
Halbrend
Slåttebakkane
Vie
Slåtten,
Tefre
Bruland
=== Skoler ===
Barne- og ungdomsskolene Førde ungdomsskule, Førde barneskule og Slåtten skule ligger alle i Førde. Byen har to videregående skoler, Hafstad vidaregåande skule med studiespesialiserende linjer, og Mo og Øyrane vidaregåande skule som tilbyr yrkesfag. Videre finnes Avdeling for ingeniør- og helsefag fra Høgskulen på Vestlandet og Sunnfjord Folkehøgskule i byen.
=== Helseinstitusjoner ===
Sentralsjukehuset ligger på Vie og er Sogn, Sunnfjord og Nordfjords største arbeidsplass. Førde har et sykehjem i enden av Langebruvegen.
=== Andre institusjoner ===
Lotteritilsynet etablerte seg i Førde 2001, og skal i 2011 flytte inn i nye lokaler i Storehagen. Fjordane tingrett har sine lokaler i Sentrum Sør.
=== Samferdsel ===
Det finnes bussruter som går Bergen-Trondheim, Førde-Oslo, og Førde-Florø, samt lokale ruter. En bybuss går i skytteltrafikk fra Førde rutebilstasjon og ut til bydelene. Firda Billag har hovedkontor i Førde. Det er 16 km til nærmeste flyplass, Førde Lufthamn Bringeland.
=== Aviser i Førde ===
Firda, Amedia
== Næringsliv ==
Den eldste handelsvirksomheten ligger i Sentrum Sør. Her er butikkene plassert langs en hovedgate som følger elven. På nordsiden av elven finnes flere kjøpesentre. Det eldste av disse er Alti Førde (tidligere Handelshuset og AMFI), som ble bygd opp rundt et nedlagt slakteri. Hovedkontorene til bedriftene Sparebanken Sogn og Fjordane og Firda Billag ligger også plassert på den nordlige siden av byen.
== Kultur ==
Sogn og Fjordane Kunstmuseum og Førdehuset ligger begge i Førde. I Førdehuset er det kunstutstilling, bibliotek, kino, teater og en idrettshall. Førde folkemusikkfestival har vært avholdt årlig i 1990–2019.
== Dialekt ==
I Førde snakkes det en form for sunnfjordsdialekt.
== Severdigheter i Førde Sentrum ==
Førde kirke
Sogn og Fjordane Kunstmuseum
Statuen på Laksen
Statuen av Oddvar Torsheim på Tangen
Handelshuset Nord- og Sør
Byparken
Rådhuset
Hafstadkleiva
== Referanser == | Førde er en tidligere norsk kommune. Det var den mest folkerike kommunen i tidligere Sogn og Fjordane fylke. | 1,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gaular | 2023-02-04 | Gaular | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gaular kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gaular var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane. Den grenset i nord til Askvoll og Førde, i øst til Balestrand, i sør til Høyanger, og i vest til Fjaler. Kommunen ble 1. januar 2020 slått sammen med Førde, Naustdal og Jølster til Sunnfjord kommune.
4. kvartal av 2014 hadde Gaular 2 960 innbyggere, som bodde fordelt utover mesteparten av kommunen, men særlig konsentrert rundt de tre befolkningssentrumene i kommunen, Sande, Bygstad og Vikja i Viksdalen. Det at Gaular er en utpreget landbrukskommune gjør at befolkningen bor relativt spredt. Det er derfor mange små bygder i kommunen, og tilsammen vil mesteparten av befolkningen bo utenfor de tre største bygdene.
| Gaular var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane. Den grenset i nord til Askvoll og Førde, i øst til Balestrand, i sør til Høyanger, og i vest til Fjaler. Kommunen ble 1. januar 2020 slått sammen med Førde, Naustdal og Jølster til Sunnfjord kommune.
4. kvartal av 2014 hadde Gaular 2 960 innbyggere, som bodde fordelt utover mesteparten av kommunen, men særlig konsentrert rundt de tre befolkningssentrumene i kommunen, Sande, Bygstad og Vikja i Viksdalen. Det at Gaular er en utpreget landbrukskommune gjør at befolkningen bor relativt spredt. Det er derfor mange små bygder i kommunen, og tilsammen vil mesteparten av befolkningen bo utenfor de tre største bygdene.
== Geografi/Natur ==
Gaular er kjennetegnet av et variert naturlandskap. Gaularvassdraget med alle sine fosser og stryk, innsjøer og brede elveløp, renner igjennom kommunen fra øst til vest. Rundt elven ligger grender og gårder, og et kupert fjellandskap. Siden landbruk er en så viktig næringsvei som det er i Gaular, preger dette landskapet i stor grad. Langs Gaula, hvor de fleste bor, er landskapet stort sett kulturlandskap. Det veksler mellom beitemark, jorder som blir brukt til å dyrke fôr til dyr og ett og annet plantefelt. Bebyggelsen er spredt, noe som gjør at kommunen fremstår «landlig», uten urbane områder.
=== Fjell ===
Kommunen har mange fjell, det høyeste er Geitebotsfjellet i Viksdalen, 1 359 moh. De mest kjente fjellene i Gaular er Kvamshesten (eller Storehesten som den også blir kalt.) på 1 209 meter og fjellområdet Gaularfjell. Kvamshesten ligger i Bygstad, mens Gaularfjellet ligger i området som grenser mot Balestrand og Førde. Gaularfjellet er et mye brukt tur- og hytteområde. Et annet tur- og hytteområde er Langeland som ligger i fjellområdet mellom Sande og Førde. I dette fjellområdet ligger bygden Skilbrei, flyplassen Førde lufthavn Bringeland, og fjellet Kvamshesten.
=== Gaularvassdraget ===
Gaular er kjent for Gaularvassdraget, eller Gaula som hovedelven heter, med alle sine fosser, det er også mange større og mindre innsjøer i kommunen. De største er Haukedalsvatnet, Viksdalsvatnet og Hestadfjorden.
Fossene i Gaular er av varemerkene til kommunen. Kommunen markedsfører seg selv som «Fosselandet» på grunn av de 28 fossene som er i kommunen. De mange, og ofte spektakulære, fossene har blitt gjort mer tilgjenglige for turister gjennom etableringen av den såkalte Fossestien, en 22 kilometer lang løype som går forbi 22 fosser. Det er mange kjente fossefall i elven, fra Kviteforklefossen på Gaularfjellet og Vallestadfossen i Råheimsdalen til Osfossen som er den siste fossen før elven renner ut i Dalsfjorden. I denne fossen finner man Norges eldste laksetrapp. Denne ble bygd i 1870.
For en oversikt over de fleste fosser og innsjøer i Gaular, se Kategori:Fosser i Gaular og Kategori:Innsjøer i Gaular.
== Bygder i Gaular ==
Kommunen kan deles i tre større krinser/bygder. Alle krinsene har sin hovedbygd, men befolkningen er spredd over et stort område i alle krinsene. I Bygstad fra Bjørvikstranda og Hestad på hver sin side av Dalsforden og opp til Skilbrei mot Førde. I Sande fra Lunde, nesten på Skilbrei, til Hestad ved Viksdalsvannet på den ene siden og forbi Årbergsdalen, mot Vadheim på den andre siden. I Viksdalen fra Hestad og opp på Gaularfjellet mot Balestrand i det sørlige dalføret, og mot Førde ved Haukedalsvatnet i det nordlige dalføret.
=== Viksdalen ===
Viksdalen ligger lengst øst og øverst i «Gaulardalføret». Sentrumsfunksjonene er i all hovedsak samlet i Vikja, bygden deles inn slik:
Eldalsdalen – det sørlige dalføret mot Gaularfjellet
Råheimsdalen – det nordlige dalføret mot Haukedalen
Dalen – Vikja og nordsiden av Viksdalsvatnet til Roska
Vasstranda – sørsiden av Viksdalsvatnet fra Eldalsosen til Hestadgrender
=== Sande ===
Sande ligger midt i kommunen, og er kommunesenteret i Gaular. Her er det viktige institusjoner som lege, skole, idrettsbane, kirke og sykehjem. Rundt Sande ligger også flere grender som sokner til Sande.
Årbergsdalen
Lunde
Hestadgrend
=== Bygstad ===
Bygstad ligger lengst vest ved Dalsfjorden. Dette har tradisjonelt vært en viktig industribygd, med blant annet meieri. I dag er det barneskole her, sentrum i denne delen av kommunen ligger her. Andre grender i krinsen er blant andre:
Bjørvikstranda
SkilbreiSe også Kategori:Gårder i Gaular for en mer utfyllende liste over gårder og grender i Gaular.
== Næringsliv ==
Gaular er en typisk landbrukskommune, og det er ikke noen industri i stor skala i kommunen. Ca 20% av befolkningen er sysselsatt i primærnæringer. De største bedriftene er Sunnfjord sag i Bygstad og transportselskapene Nistad transport på Sande og Kårstad transport i Bygstad. Selskapet Airlift har sin hovedbase i Gaular, nærmere bestemt på Bringeland. Selskapet er blant Nordens største helikopterselskap, og har 80 ansatte i Norge.
De største arbeidsplassene i kommunen er offentlig sektor, med Gaular bygde- og sjukeheim som største arbeidsplass, og landbruk. Omtrent 25% av de yrkesaktive jobber innen offentlig sektor. Omtrent 500 mennesker pendler til arbeid i andre kommuner. Mange jobber i tungindustrien i Høyanger og mange jobber i ulike bransjer i regionsenteret Førde.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Kultur og opplevelser ==
Gaular har et levende kulturliv med idrettslag, historisk skuespill, et aktivt folkemusikkmiljø, jakt- og fiske, aktive menigheter og andre aktiviteter. Det er og enkelte severdigheter i kommunen, både i naturen, og kulturminner som Hestad kapell.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Osen gard. Garden ble valgt på bakgrunn av de store kulturelle verdiene som ligger på stedet. Arkeologiske utgravninger har vist at det har bodd folk her i over 4000 år. Stedet har vært et knutepunkt i kommunener, både for handel, tingsete og bosted for embetsfolk.
=== Severdigheter ===
Fossestien i Viksdalen
Fjellet Kvamshesten i Bygstad
Hestad kapell
=== Arrangement, lag og foreninger ===
Sunnfjord aurefiskefest
Gaularspelet (Annenhvert år)
Sande dansefestival
Gaular Idrettslag som arrangerer
Storehesten Opp
Gaularmarknaden
=== Religion ===
Det overveldende flertallet av Gaulars innbyggere er med i Den norske kirke. Ingen andre trossamfunn har jevnlige møter i kommunen, men Den katolske kirke holder enkelte gudstjenester i Hestad kapell.
== Utdanning ==
Kommunen har tre skoler, der Bygstad skule er den eneste som bare er barneskole. Sande skule og Viksdalen skule har 1. til 10. klasse. Elevene fra Bygstad går på ungdomsskole på Sande. Kommunen har ingen videregående skoler, og de fleste går på videregående enten i Førde eller i Dale.
Det er tre barnehager i kommunen. Kommunale i Bygstad og Viksdalen, og en privat barnehage på Sande.
== Kjente personer fra Gaular ==
Kristen Kjelstad (1766–1844), bonde og rosemaler, opphavsmann til Viksdalsmaling
Mikal Hetle (1853–1930), bonde. Dømt, senere frikjent for drap i Hetle-saken, et av de mest kjente justismord i Norge.
Maria Hage (1868–1956), jordmor, hedret med Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1933
Henrik Hetle (1870–1906), bonde. Funnet død ved Hetle-stølen. Rykter omkring hans død førte til Hetle-saken.
Ole Hetle (1887–1968), sønn av Mikal Hetle. Dømt, senere frikjent for medvirkning til drap i Hetle-saken
Andreas Hjelmeland (1928–2012), entreprenør og flypioner
Kjell Bygstad (1938–2008), politisk aktivist, partisekretær (SF), redaktør
Per Kjelstad (f. 1942), ordfører 1979–1987 og 1995–2003
Henrik Lunde (f. 1945), ordfører (Sp) 1987–1995
Astrid Søgnen (f. 1951), statssekretær (Ap) 1995-1997, skolesjef i Oslo 2000–2018
Mathias Råheim (f. 1951), politiker (H), ordfører i Gaular 2011-2019
Steinar Gudmund Ness (f. 1959), generalsekretær i Senterpartiet 1991–1997
Jenny Følling (f. 1962), politiker (Sp), ordfører 2003-2011, fylkesordfører i Sogn og Fjordane 2015–2019
Maria Hjelmeland (f. 1977), billedkunstner
Audhild Hestad (f. 1981), langdistanseløper, NM-gull i maraton i 2008
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gaular – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Allkunne fylkesleksikon for Sogn og Fjordane - Gaular
Gaular - Store norske leksikon
Kirkene i Gaular
Ordførarar i Gaular kommune - NRK fylkesleksikon | Gaular var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane. Den grenset i nord til Askvoll og Førde, i øst til Balestrand, i sør til Høyanger, og i vest til Fjaler. | 1,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gloppen | 2023-02-04 | Gloppen | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gloppen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For bilfergen, se MF «Gloppen»Gloppen er en kommune i Vestland fylke (tidligere i Sogn og Fjordane fylke). Gloppen kommune dekker 1 040 km² og grenser til fem andre kommuner: Stad kommune, Stryn kommune, Sunnfjord kommune, Kinn kommune og Bremanger kommune. Gloppen ligger innenfor landskapet Nordfjord.
Gloppen kommune har ca. 5 800 innbyggere. I overkant av 2 000 av disse bor i og ved kommunesenteret Sandane. Kommunen er naturlig delt i tre med Sandane og områdene rundt Gloppefjorden og bygdene Breim og Hyen. Kommunen består likevel av fem bygdesentra utenom Sandane: Byrkjelo og Reed i Breim, Vereide og Rygg på hver sin side av Gloppefjorden og Hyen bak fjella mot sør.
Gloppen er Sogn og Fjordanes største landbrukskommune og står for 10 % av fylkets melkeproduksjon. På Byrkjelo ligger Tine Meieriet Vest BA, som er en av kommunens største arbeidsplasser. Kommunen er en markant kraftkommune og har hovedkontor for Sogn og Fjordane Energi AS. Andre hjørnestensbedrifter er båtbyggeriet Brødrene Aa, glass- og entreprenørvirksomheten Bolseth Glass AS.
Blant kommunens kjente severdigheter er Vestlandets største menneskebygde tinghaug, kalt Karnilshaugen. Videre er Holvikejekta en del av samlingene til Nordfjord folkemuseum og representerer de historiske båtbyggertradisjoner i kommunen.
| For bilfergen, se MF «Gloppen»Gloppen er en kommune i Vestland fylke (tidligere i Sogn og Fjordane fylke). Gloppen kommune dekker 1 040 km² og grenser til fem andre kommuner: Stad kommune, Stryn kommune, Sunnfjord kommune, Kinn kommune og Bremanger kommune. Gloppen ligger innenfor landskapet Nordfjord.
Gloppen kommune har ca. 5 800 innbyggere. I overkant av 2 000 av disse bor i og ved kommunesenteret Sandane. Kommunen er naturlig delt i tre med Sandane og områdene rundt Gloppefjorden og bygdene Breim og Hyen. Kommunen består likevel av fem bygdesentra utenom Sandane: Byrkjelo og Reed i Breim, Vereide og Rygg på hver sin side av Gloppefjorden og Hyen bak fjella mot sør.
Gloppen er Sogn og Fjordanes største landbrukskommune og står for 10 % av fylkets melkeproduksjon. På Byrkjelo ligger Tine Meieriet Vest BA, som er en av kommunens største arbeidsplasser. Kommunen er en markant kraftkommune og har hovedkontor for Sogn og Fjordane Energi AS. Andre hjørnestensbedrifter er båtbyggeriet Brødrene Aa, glass- og entreprenørvirksomheten Bolseth Glass AS.
Blant kommunens kjente severdigheter er Vestlandets største menneskebygde tinghaug, kalt Karnilshaugen. Videre er Holvikejekta en del av samlingene til Nordfjord folkemuseum og representerer de historiske båtbyggertradisjoner i kommunen.
== Etymologi ==
Gloppen kommer av norrønt Gloppi, som var det opprinnelige navnet på Gloppefjorden, og har trolig betydningen «smal åpning». Dette er en god beskrivelse av Gloppefjordens åpning mot Nordfjord i vest, der den smalner inn mellom Anda og Hestenesøyra.
Lokalt uttales navnet gløppinn (med palatal n) og i dativ gløppa. En person fra kommunen er en gloppar eller gløppar.
== Geografi ==
Gloppen ligger på sørsiden av fjorden Nordfjord med to fjordarmer; Gloppefjorden og Hyefjorden. Kommunen grenser til Bremanger ved Øksenelvane, Flora ved Krokstadvatnet, Naustdal ved Gjengedalsmarka, Jølster i Votedalen og Stryn på Utvikfjellet.
Gloppefjorden ligger med fjordåpningen mot Nordfjord i nordvest og fjordbunnen mot sørøst. Her ligger kommunesenteret Sandane. Hyefjorden ligger sør for Gloppefjorden og er smalere med bratte fjell som stuper i fjorden. Ved fjordbunnen ligger bygdesenteret Hyen. Mot øst deles kommunen av det store Breimsvatnet, og her ligger dalføret Breim, som lokalt kalles Breimsbygda som i mange år var egen kommune.
=== Sandane ===
Utdypende artikkel: SandaneKommunesenteret Sandane ligger sentralt i den vidstrakte kommunen. Sentrum er forholdsvis moderne, sentrert rundt tusenårsstedet Heradsplassen. Noen historiske bygg står igjen. Heradshuset med et fireveis klokketårn er sentralt plassert, og Gloppen Hotell er regnet blant landets «historiske hoteller». Utover dette er stedet preget av flere nye bygg, der handelshuset «Sandane senter» er det største.
Det tidligere landsgymnaset Firda videregående skole ligger innerst i Firdavegen. Skolen ble utbygget med tilbygget Trivselshagen i 2008. I området ligger idrettsanleggene Sandane stadion med gressbane og friidrettsstadion, grusbane og Firdahallen, en håndballhall med svømmebasseng. Gloppen ungdomsskole og barneskolen, Sandane skole ligger også i dette området.
Like ved, mot øst, ligger Nordfjord folkemuseum i et lunt område kalt Jølet. Museet har en stor samling med gamle hus og gjenstander fra hele Nordfjord.
Boligbebyggelsen i Sandane er sentrert om området Åsen, sør for sentrum, og Leirbrekka mot nordvest.
=== Nordstranda ===
Ved fjordåpningen på østsiden ligger Anda, et nes med fergekai og fergetransport over Nordfjord til Lote i Stad kommune (tidligere Eid kommune). Sandane lufthavn, Anda ligger her, på gården Hjelmeset. Østsiden fra fjordåpning til Sandane innerst i fjorden kalles Nordstranda. Her ligger gårdene på rekke og rad, området er solrikt og landbruket er preget av melkeproduksjon, frukt og bær. Noen gardsnavn er Andenes, Apalset, Vereide, Føleide, Tystad, Gloppestad, Hauge og Austrheim. Øverst på Nordstranda ligger ei fjellbygd, delt i ytre og indre Fjellbygda. Her dominerer pelsdyrdrift, melkeproduksjon og sauedrift. Fjellbygda har gode stølsveger som gjør støler og fjell godt tilgjengelige. Nordstrandas høyeste fjell, Skarshammeren ligger i en samling med blant annet det særpregede Svinestranda (1 000 moh).
==== Vereide ====
Utdypende artikkel: VereideUtgravinger av store gravhauger vitner om at Vereide har være en storgård med høvdinger fra helt tilbake til 300-tallet. Vereide er den største gården langs nordsida av fjorden. Gården har siden middelalder vært prestegård, men er siden delt i en rekke større og mindre bruk. Prestegården ligger på platået som kalles Øvre Vereide. Området har flere gravhauger og har stor arkeologisk interesse. Vereide ligger på en morenerygg. E39 krysser platået, og det ble påkrevd mye utgraving i forbindelse med bygging av denne. Vereide har et dalføre mot nordøst til Føleide som ligger mot Nordfjord. Nordfjord folkehøgskule grenser til prestegårdens vestside, mens Vereide skole, som ble nedlagt i 2009, ligger like ved til øst.
Ved fjorden ligger Vereide kirke, en steinkirke fra 1200-tallet. I dette området har lokale virksomheter som Vereide bakeri med butikkutsalg, Vereide gartneri og slakteriet Vereide kjøtt sitt tilhold.
==== Hauge ====
Utdypende artikkel: KarnilshaugenGården Hauge er mest kjent for Vestlandets største tinghaug, kalt Karnilshaugen (etter Kornelius). Haugen ruver godt i terrenget og har utsikt over hele Gloppefjorden. Den er 7 meter høy, med en diameter på 50 meter. Haugen er trolig ikke en gravhaug, men et astronomisk merke. Haugen er det siste punktet som får sol ved vintersolverv, da solen skinner gjennom er skar i fjellet i sør. Det samme skjer ved sommersolverv da toppen av haugen står i sol mens områdene rundt er skyggelagt av fjellene. Det er ikke kjent at det finnes lignende steder med tilknytning til solfenomen ved solverv i Norden.På gardstunet («Karnilstunet») står flere verneverdige bygg, og hele tunet er overtatt av «stiftelsen Karnilstunet». På tunet står også «Karnilsgrana», en forholdsvis stor gran som belyses hver jul. Julegrana på Hauge er et landemerke i Gloppen i desember måned.
==== Austrheim ====
Utdypende artikkel: AustrheimAustrheim er den gården på Nordstranda som ligger nærmest Sandane. Navnet betyr østgården, og kommer trolig av at det er gården lengst mot øst på denne siden av fjorden. Gården har et kjent fornminne, en bautastein med en skipsfigur. Gården hadde i høymiddelalderen egen kirke, Austrheim kirke. Med så kort avstand til Vereide kirke, kan det antas at gården har vært et viktig samlingssted, siden den hadde egen kirke.
I Austrheim ligger også Nordstranda skole. Til skolekretsen hørte gårdene i Fjellbygda, Gloppestad, Hauge og områdene Øyrane og Leirbrekka som ligger mot Sandane. Fra 2009 ble elever fra Vereide krets også flyttet hit.
=== Rygg ===
Utdypende artikkel: RyggPå vestsiden av fjordåpningen ligger Hestenesøyra. Området på vestsiden av fjorden fra Hestenesøyra til Sandane kalles Sørstranda. I strekningen ytterst er fjordsiden lite fremkommelig, og gården Devik ligger bratt og alene her. Lenger innover ligger «Ivahola», gamle avfallsdeponiet for hele Nordfjord. Dette var et sorteringsanlegg for avfall til gjenvinning helt frem til 2006. I fjellet bak Ivahola, i en ur finnes ei steinhule, Russehola hvor lokalbefolkningen skjulte tre russiske flyktninger under 2. verdenskrig. Ved Rygg sentrum ligger Rygg Barnehage, Rygg skole (avviklet i 2009), og et ungdomshus kalt "Runnevang".
Sørstranda videre mot Sandane er et godt landbruksområde. Det ligger nordvendt og er mindre egnet til fruktproduksjon enn Nordstranda, så landbruket er hovedsakelig melkeproduksjon og pelsdyrdrift. Til området tilhører to kirker. Severdigheten Gimmestad gamle kirke, ligger på platåkanten mot øst for Rygg, mens den nyere Gimmestad kirke ligger ved fjorden. Området er delt med gårder ved fjorden og gårder på platået ovenfor. Navn på noen gårder er Sande, Rauset, Ravnestad, Rygg, Gimmestad, Grov, Arnestad og Moritsgård.
=== Hyen ===
Utdypende artikkel: HyenHyefjorden ligger med fjordåpningen mot nord og fjordbunnen mot sør. Hyefjorden er smal, med høye, bratte fjellstup rett i fjorden. Vestsiden av fjorden er nærmest ufremkommelig, og oppe på fjellplatåen på denne siden ligger Ålfotbreen, som danner grensen mot Bremanger. Ytterst på vestsiden ligger fire mindre garder, avhengige av båttransport, med Skjerdal som den største og eneste helårs bebodde gård. Det går en smal, meget idyllisk dal sørsørvest fra Skjerdalen, inn under Ålfotbreen. Fiskeoppdrett finnes flere steder i Hyefjorden.
På østsiden av Hyefjorden ligger fjellene som skiller Hyen fra resten av kommunen, her går vegen rundt Hestenesøyra til Sandane. Ved fjordbunnen ligger bygdesenteret Hyen, med båtbyggeriet Brødrene Aa som er en av kommunens hjørnestensbedrifter. Hyen har egen kombinert barne- og ungdomsskole, med ca. 65 elever. Her finnes også overnattingsstedene Columbus Center og Vågen Motell og Camping.
Hyen deler seg i to dalfører, et mot vest, kalt Vestredalen (også Vestre Hyen) som grenser mot Kinn kommune, tidligere Flora, og et mot øst, kalt Austredalen (også Østre Hyen) som har grense mot Naustdal i Sunnfjord kommune i fjellene mot øst. Begge dalførene i Hyen har en rekke støler, og er populære hytteområder for tur-, jakt- og fiskeinteresserte. Forholdsvis store fjellområder er knyttet til Hyen, og det finnes flere gode fiskevann i området.
=== Breim ===
Utdypende artikkel: BreimBreim er et dalføre fra Jostedalsbreen i øst til Breimsvatnet i vest, og omtales i dag som ei bygd – «Breimsbygda». Bygda var tidligere egen kommune. Breim deles naturlig etter skolekretsene og bygdesentrene Reed mot vest og Byrkjelo mot øst. Mot nord ligger Utvikfjellet som holder på kommunegrensa mellom Gloppen og Stryn. Mot vest, forbi Breimsvatnet, ligger kommunesenteret Sandane og Gloppefjorden. Mot sør ligger grensene mot Jølster i Sunnfjord kommune i enden av Våtedalen og til Naustdal i samme kommune i fjellterreng.
=== Sogn og kretser ===
Gloppen er inndelt i 3 sogn (delområder) og 25 grunnkretser.
Folkemengde den 1. januar 2005:
Ikke oppgitt bosted : 18Totalt : 5 793
== Historie ==
Etter innføringen av formannskapsloven i 1837 hadde Gloppen kommune omtrent samme kommunegrenser som i dag. I 1886 ble Breim skilt ut som egen kommune og forble det til 1964, da Breim igjen ble del av Gloppen.
Kommunens første ordfører var bonden Christoffer Nielsen Scherdahlen. Han satt som ordfører det første året fra 1837 til 1838 og ble deretter varaordfører. De første kommunestyremøtene ble holdt i et privat hus på Vereide. Kommunestyrets første store oppgave kom med overtakelsen av kirkene på Vereide og Gimmestad. Kirkene måtte kjøpes fra stiftamtmann Hagerup i Bergen. Kjøpet kom i orden i 1841.
I 1886 ble Breim skilt ut fra Gloppen etter krav fra bygdefolket. Jakob J. Myklebust gikk av som ordfører for Gloppen, og tok over som den første ørdfører i den nye Breim kommune. Han satt med vervet i 27 år. I Gloppen kommune tok Ole J. Hestenes over en redusert kommune.
Allerede i 1821 ble Gloppen kommune representert på Stortinget av Absalon Olsen Wereide. Siden har kommunen vært representert med en rekke stortingsrepresentanter, se egen liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune.
Fra 1913 ble et enslig gårdsbruk, Mettenes, beliggende på neset mellom Hyefjorden og Ålfoten, fradelt fra datidens Davik kommune og ført over til Gloppen kommune.
Under kommunereguleringen i 1965 gikk Breim inn i Gloppen kommuen. Olav B. Bø ble den siste ordfører i Breim, gikk inn som varaordførar i den sammenslåtte storkommunen. Prost Johnny Bakke fra venstre ble den første ordfører etter kommunesammenslåingen. Sandane ble kommunens senter. Der var det bygget kommunehus med et karakteristisk klokketårn i 1956 og dette har siden huset kommuneadministrasjon.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
Kommunens kultur er tett knyttet til de mange grendahusene i bygdene. En rekke spellemenn har gjort seg bemerket innen folkemusikk og gammeldans. Austrheim Musikklag er den mest kjente nåværende folkemusikkgruppen. Sigrid Moldestad er en av de mest profilerte folkemusikere fra Gloppen, og vant blant annet Spellemannprisen i 2007.
Kommunens rike kulturarv er videreført gjennom kjente årlige musikkfestivaler som countryfestivalen Norsk Countrytreff og rockefestivalen Glopperock. Steinar Engelbrektson i dansebandet Steinar Engelbrektson Band er også bosatt i kommunen. Den lokale musikklubben, Fjæra Bluesklubb arrangerer blueskvelder i samarbeid med Gloppen Hotell, et av De Historiske Hotel og Spisesteder i Norge.
Firda videregående skole med utdanningsprogrammene musikk, dans og drama og idrettsfag bidrar til å sette kultur og idrett i høysetet. I 2008 fikk skolen nybygget Trivselshagen. Her har fylkets første musikkskole, Gloppen kulturskole, flyttet inn. Trivselshagen inneholder også kultursal, Gloppen kino, Gloppen folkebibliotek, kafé, dramasal, med black box og dansesaler i tillegg til undervisningsrom og kontorer.
=== Sport ===
Kommunens eldste idrettslag er Skilaget Fjellhug, stiftet i 1899, som i 1966 ble slått sammen med Vereide Idrettslag (stiftet i 1922) og dannet Fjellhug/Vereide IL.
Sandane Turn og Idrettslag (STIL) er kommunenes største idrettslag. Det ble stiftet i 1900, og har lang historie innen turn, friidrett og fotball. Idrettslaget bygde idrettsplassen på Sandane ved Firda gymnas i 1926. I 1933 bygde de Turnhallen på Sandane, mens den fylkeskommunale Firdahallen ble bygget i 1965. Turnhallen ble senere revet og erstattet med klubbhuset «Stilstova», med utstyrslager og garderobeanlegg. Flere mindre idrettslag har vært etablert, men etter hvert lagt ned og gått inn i STIL.
I Breim var Breim Idrætsforening etablert i 1900, men det er ukjent hvor lenge laget eksisterte. I 1911 ble Indre Breim Idrettslag stiftet på Byrkjelo, og i 1916 kom Breim Idrettslag på Reed. I 1989 slo lagene seg sammen til Breimsbygda Idrettslag. På 1920-tallet ble Eggedalen Idrettslag stiftet, men laget gikk senere inn i Indre Breim IL.
På Hestenesøyra ble Nesstrand Idrettslag stiftet i 1902. Det er ukjent hvor lenge laget hadde aktivitet, men beboerne på Hestenesøyra sognet senere til Brodd Idrettslag, som ble stiftet på Rygg i 1919.
I Hyen stiftet de Hyen Idrettslag i 1906, og bygde senere eget idrettsstadion i forbindelse med Hyen skole. På 2000-tallet slo langrennsgruppa i Hyen IL seg sammen med Fjellhug/Vereide IL til Fjellhug/Vereide Hyen IL. Laget har stilt stafettlag under NM, og på den måten utnyttet ferdighetene til både Odd-Bjørn Hjelmeset og Roger Aa Djupvik, med gode plasseringer som resultat.
På 1970-tallet slo håndballen i idrettslagene rundt Gloppefjorden seg sammen til Gloppen Håndballklubb (GHK). Aldersbestemt håndball fortsatte i moderlagene.
I 1990 valgte friidretten i kommunen en tilsvarende løsning som GHK, og dannet Gloppen Friidrettslag (GFIL). Etter sammenslåingen har klubben vært en markant medaljevinner under NM for junior og senior.
På slutten av 1990-tallet ble det iverksatt bygging av en sekshulls golfbane på gården Eide, i området ved Gloppeelva. Fra banen er det utsikt til den kaskaderende Eidsfossen. I 1999 stod banen klar, og Sandane Golfklubb ble stiftet. I 2008 ble banen utvidet til en nihullsbane. Klubben har per 2009 500 medlemmer.
==== Skytesport ====
Indre Gloppen Skyttarlag ble trolig etablert i årene 1870-1880, mens 1893 er det formelle stiftelsesåret. Lagets navn var da Rifleringen Skytterlag. Nesjane Skyttarlag (stiftet 1885) og Gimmestad Skyttarlag (stiftet ca. 1886) gikk senere inn i Indre Gloppen Skytterlag. Mye tyder på at det også var et skytterlag i Breim etablert på 1870-1880-tallet. Rundt århundreskiftet ble skytterlagene i østre og vestre Hyen etablert. Hyen skyttarlag ble etablert få år senere, i 1907. De to andre lagene har samlet seg i Hyen skyttarlag, og er det laget i kommunen som har flest skytterer som har hevdet seg i landstoppen. I Breim er fortsatt Indre Breim Skyttarlag aktivt. Sandane Pistolklubb er i senere tid etablert, og er den fjerde aktive skytterklubben i kommunen.
==== Skihopp ====
På 1920-tallet gikk Skilaget Fjellhug og STIL sammen om å bygge skihoppbakke på Alme i Fjellbygda. Skilaget Fjellhug bygde skihoppbakken Liabakken på Vereide, med mulighet for hopp over 60 meter. Det ble arrangert renn i Liabakken med deltakere fra hele distriktet. STIL hadde også en mindre 45 metersbakke i Jølet, ved Nordfjord Folkemuseum. Hoppinteressen forsvant mot slutten av 1960-tallet, og alle bakkene savnet bruk og vedlikehold og ble etter hvert borte.
=== Severdigheter i Gloppen kommune ===
I Fjellbygda nord for sentrum ligger Utsikten, et utkikkssted med god oversikt over Sandane, Sørstranda og Gloppefjorden. Utsikten er regnet som en av kommunens severdigheter, selv om den er dårlig skiltet og kun er tilgjengelig gjennom en privat bomveg fra Engeset i Fjellbygda. Andre severdigheter i Gloppen er
Nordfjord folkemuseum er distriktsmuseum for Nordfjord, plassert i det vakre friluftsområdet Jølet, nær Sandane sentrum.
Holvikejekta tilhører samlingene til museet, og representerer gamle og nye båtbyggertradisjoner i kommunen.
Vereide kirke er en stor steinkirke fra 1200-tallet.
Gimmestad gamle kirke, en trekirke fra 1697 med særmerket interiør og dekorasjoner.
Eidsfossen, en kaskaderende foss i kommunens lakseelv, Gloppeelva. Selv om kommunens største kraftstasjon er knyttet til fossen har den stor vannføring og er et spennende skue. Fossen ligger cirka tre kilometer øst for sentrum.
Karnilshaugen er Vestlandets største menneskebygde tinghaug, og blant de ti største haugene i Norden. Haugen har unike astronomiske forhold.
Norsk Fjordhestgard er aktivitetssenter for bruk av fjordhest, med tilbud om ridekurs, og området er arrangørsted for den årlige countryfestivalen Norsk Countrytreff.
Breimsbygda Skisenter er et vintersportssted med alpinanlegg og lysløyper.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Heradsplassen mellom Gloppen heradshus og Sparebanken Sogn og Fjordane. Heradsplassen er brosteinsbelagt og bilfritt område.
Midt på plassen står monumentet «Tankeringen». Det er en forstørret variant av en tregjenstand som ble funnet i graven til storbonden på gården Eide, kalt «Eidehøvdingen» og er fra 400-tallet. Gjenstanden har i ettertid fått navnet ”Tankeringen” og er skåret fra et stykke bjørk. Den er dynamisk, og kan trekkes til å endre form og ulike geometriske figurer, samt legges sammen til et rektangel. Tankeringen er dekorert med linjer, geometriske mønstre og figurer. Den originale tankeringe oppbevares på Historisk museum i Bergen. Dette er den eneste treutskjæring av denne typen som er funnet i Norge. De eneste gjenstander som ligner er to som er funnet i Iran og Afghanistan. Ingen vet hva «tankeringene» var til. Noen mener de var «magiske» symboler til spådom.
Heradsplassen har også en fontene, og mot banken står en statue av en fjordhest, eller «fjording», som også er kommunesymbolet, og gjengitt i kommunevåpenet. Plassen er beplantet med trær og blomster, og utplasserte benker gjør plassen til et naturlig og fredelig møtested.
== Kjente gloppere ==
Følgende er et utvalg av kjente personer fra kommunen, se også liste over kjente personer fra Gloppen kommune.
Ole Devik (1856–1951), Bryn skoles første overlærer og pioner innen utvikling av skolehager i Norge.
Abraham Vereide (1886–1969), norsk prest som utvandret til USA og startet the Presidential Prayer Breakfast, i dag kjent som the National Prayer Breakfast.
John Austrheim (1912–1995), stortingsrepresentant 1961-1977, samferdselsminister 1972-1973, leder for Senterpartiet 1967-1973.
Gabriel Hauge (1914–1981), norskamerikansk økonom, rådgiver for President Eisenhower 1953–1958
Helga Kjellaug Hjetland (f. 1948), leder av Utdanningsforbundet 2001-2009
Odd-Bjørn Hjelmeset, (f. 1971), verdensmester i langrenn
Sigrid Moldestad (f. 1972), folkemusiker og vinner av Spellemannprisen.
=== Se også ===
Liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune
Liste over ordførere i Gloppen
Liste over ordførere i Breim
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bente Magnus, «De eldste tider i Gloppen og Breim», i Per Sandal, Soga om Gloppen og Breim, Band I, 1978, s. 181-183.
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Gloppen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Allkunne fylkesleksikon for Sogn og Fjordane - Gloppen
(no) Gloppen i Store norske leksikon
(no) Turistinformasjon for Gloppen | Gloppen er en kommune i Vestland fylke (tidligere i Sogn og Fjordane fylke). Gloppen kommune dekker 1 040 km² og grenser til fem andre kommuner: Stad kommune, Stryn kommune, Sunnfjord kommune, Kinn kommune og Bremanger kommune. | 1,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulen | 2023-02-04 | Gulen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gulen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | For bilfergen, se MF «Gulen»Gulen er en kommune i Ytre Sogn i Vestland, som ligger ved innløpet til Sognefjorden. Kommunegrensene i nord går i Sognesjøen mot Solund lengst vest, via Hyllestad og Høyanger lengst øst. Sør for Sognefjorden grenser kommunen mot Høyanger i øst og Masfjorden i sørøst. I sør går grensene i Fensfjorden mot Alver, Austrheim og Fedje. Gulen var del av Sogn og Fjordane fylke inntil dette inngikk i Vestland fylke fra og med 2020.
Kommunen består av 1 500 øyer, holmer og skjær i tillegg til fastlandet. Administrasjonssenteret er Eivindvik, som også er en av fire skolekretser. De andre tre er Brekke, Dalsøyra og Byrknes (Byrknesøyna). Landbruksbygdene Eivindvik og Brekke og handelsstedet Byrknes har rike bosettingstradisjoner siden vikingtida og bakover.
Gulatinget, en av de viktigste institusjonene fra eldre norsk historie, lå i Gulen. Fortsatt preges kommunen av primærnæringer og langsiktig nedgang i folketallet, men de siste hundre årene har det også blitt etablert en variert industri basert på maritim næring og steinressursene i kommunen.
| For bilfergen, se MF «Gulen»Gulen er en kommune i Ytre Sogn i Vestland, som ligger ved innløpet til Sognefjorden. Kommunegrensene i nord går i Sognesjøen mot Solund lengst vest, via Hyllestad og Høyanger lengst øst. Sør for Sognefjorden grenser kommunen mot Høyanger i øst og Masfjorden i sørøst. I sør går grensene i Fensfjorden mot Alver, Austrheim og Fedje. Gulen var del av Sogn og Fjordane fylke inntil dette inngikk i Vestland fylke fra og med 2020.
Kommunen består av 1 500 øyer, holmer og skjær i tillegg til fastlandet. Administrasjonssenteret er Eivindvik, som også er en av fire skolekretser. De andre tre er Brekke, Dalsøyra og Byrknes (Byrknesøyna). Landbruksbygdene Eivindvik og Brekke og handelsstedet Byrknes har rike bosettingstradisjoner siden vikingtida og bakover.
Gulatinget, en av de viktigste institusjonene fra eldre norsk historie, lå i Gulen. Fortsatt preges kommunen av primærnæringer og langsiktig nedgang i folketallet, men de siste hundre årene har det også blitt etablert en variert industri basert på maritim næring og steinressursene i kommunen.
== Navn ==
Gulen eller Gula har navn etter en liten halvøy, Guløy, som tilhører Flolid gård og der begynner Gulafjorden. Dette fremkommer blant annet ved at gårdene Nordgulen og Austgulen ligger ved hver sin fjordarm. Den tredje fjordarmen, Eidsfjorden, går rett sør og hadde tidligere navnet Sørgulen. Oluf Rygh antar at navnet opprinnelig var Guli, en avledning av ordet gul/gol som betyr kuling eller vindkast. En annen mulig forklaring på ordet er fra germansk geul, norrønt gjól, som betyr kløft.Navnet ble først sogne-, prestegjelds- og herredsnavn ved resolusjon av 17. mai 1890; tidligere var navnet Evenvik.
== Geografi og naturforhold ==
Gulen består av 1 500 øyer, holmer, skjær og mange små kryssende dalfører på fastlandet. Kommunen omfatter dels småkupert og trefattige strandflater, dels av fjordlandskap med mer fruktbart morenejordbruk og fjell innenfor.
Kommunen er avgrenset av Sognefjorden i nord, Nordsjøen i vest, Fensfjorden i sør og fjellene i Stølsheimen i øst. Det høyeste punktet er Svadfjellet 878 moh. De største øyene er Sandøyna, Hisarøyna, Byrknesøyna, Mjømna og Hille. Det er fem lengre fjorder i kommunen: Risnefjorden (arm av Sognefjorden), Gulafjorden som deler seg i Nordgulfjorden, Austgulfjorden og Eidsfjorden.
Gulens geologi er ensformig, hele kommunen består av om lag 1,5 milliarder år gammel proterozoisk gneis i grunnfjellskjoldet. Området ble berørt under den kaledonske fjellkjedefoldingen men ligger like utenfor den egentlige Kaledonske fjellkjeden (nabokommunene i sør og sørvest ligger innenfor). Kun helt i sørvest er det noen småøyer med kaledonsk berggrunn, blant disse finner vi Røytinga som – i likhet med Solund – er bygd opp av sandstein og konglomerat fra devontiden.
Det er et gneisbrudd på Halsvik i sør som utnyttes kommersielt av Halsvik Aggregates AS i Sløvåg. Gneisen går for det meste til eksport til Europa. Gneis herfra har også vært levert til Ormen Lange-prosjektet.
Kvartærgeologisk finnes en verneverdig lokalitet i Gulen. Israndavsetningen Raet, som også kalles hovedtrinnet, går gjennom Ånneland på Sandøyna, og området er beskrevet som verneverdig i kvartærgeologisk sammenheng.Dyrelivet er vestlandsk med blant annet hjort, rødrev, røyskatt, mår, mink, ekorn, snømus, markmus, lemen og hare. I havet kan man treffe på steinkobbe, havert, vågehval, seihval, finnhval, knølhval, nise, kvitskjeving og grindhval.
Bestanden av havørn har tatt seg opp også i Gulen, som så mange andre steder langs kysten. Det er store kolonier av sjøfugl i området, men sjøfuglbestanden blir sterkt negativt påvirket av fisket etter tobis i Nordsjøen. Tobisfiske har gitt lavmål i hekkebestandene både i 2004 og på ny i 2009. Blant artene finner vi flere typer måke, svartand, siland, brunnakke, ærfugl, grågås og noe mere sjeldent rødnebbterne, strandsnipe, toppskarv og unntaksvis teist og hubro.
=== Klima, arealfordeling, vegetasjon ===
Gulen har et utpreget temperert kystklima med milde vintre og varme somre. Meteorologisk institutt har betjent, synoptisk værstasjon på Takle ved Sognefjorden, den har vært i drift siden 1950. Tabellen nedenfor viser meteorologiske data med døgnmiddelverdier for Takle værstasjon, sammenliknet med Oslo og Bergen, basert på perioden 1961–90:
Vekstsesong: Tallet på dager i året med døgnmiddeltemperatur på minst 5 °C.Sommer: Tallet på dager i året med døgnmiddeltemperatur på minst 10 °C.Snø: Tallet på dager med minst 25 cm snødekke på bakken, basert på perioden 1971–2000.
Klimaet er ganske likt klimaet i Bergen, men litt kaldere jevnt over og noe mer snørikt. Det er både litt færre sommerdager og noe kortere vekstsesong i Takle enn i Bergen. Også i Takle har vintrene blitt mildere og mer snøfattige de siste tiårene. Mens antall døgn med minst 25 cm snødybde var 13,5 døgn i trettiårsperioden 1961-1990, var dette sunket til 9,5 døgn i perioden 1971-2000.
Vegetasjonen er sparsom, det er relativt lite skog og eng, men mer snaufjell og beitemark. Kommunen strekker seg ikke over tregrensa. Gulen har kystvegetasjon og relativt surt jordsmonn. Det vokser furu og einer, men ikke gran her i vest. Løvskogen domineres av bjørk helt opp i fjellet, men det er også noe edelløvskog med lind, alm, svartor, hassel, hegg og andre treslag, mens bøk stopper i nabokommunen Alver i sør. Øygarden er kjent for strandeng, myr og lyngheier, mens edelløvskogen står rundt fjordarmene midt i kommunen.
De sju verneområdene i Gulen er Grima naturreservat på 1 488 dekar med vern av myrområder (2004), fem sjøfuglreservat (Ramsbarden naturreservat, Kvernøyna naturreservat, Sogneoksen naturreservat, Guleskjeret naturreservat, Lihellene naturreservat) på i alt 2 160 dekar, samt det meget store Vassøyane naturreservat (1991) helt i sørvest med vernede våtmarksområder på 1 870 dekar landareal og totalt 6 180 dekar inklusive sjøområder.
Det er foreløpig (2010) ingen landskapsverområder i Gulen. Ynnesdalsvassdraget har varig vassdragsvern gjennom Verneplan III for vassdrag.
== Samfunn ==
=== Kommuneinndeling ===
Gulen kommune ble gjennom formannskapslovene opprettet i 1837 som Evenvik formannskapsdistrikt, senere Evenvik kommune. 1. juli 1890 ble kommunens navn endret til Gulen.
I 1850 ble Brekke, med 898 innbyggere, skilt ut som egen kommune. Evenvik hadde etter dette 3 944 innbyggere. I 1858 ble Sulen (Solund), som da het Utvær, skilt ut fra Gulen som selvstendig kommune. Innbyggertallet var nå 3 018. Navnet på kommunen ble endret fra Evenvik til Gulen i 1890.1. januar 1964 ble øya Losna med 40 innbyggere overført til Solund kommune, samtidig med at Brekke igjen ble en del av Gulen kommune. 1. januar 1964, etter endringene, bodde det 3 250 personer i Gulen kommune.
=== Demografi ===
De eneste tettstedene i kommunen er Byrknes og Eivindvik. Andre viktige steder er Brekke, Eidsbotn og Dalsøyra. Folketallsutviklingen for nåværende Gulen kommune fra 1920 til i dag har vært som vist nedenfor:
a Tallet omfatter øya Losna, som var del av gamle Gulen kommune, men ved kommunesamanslåingen i 1964 ble en del av Solund kommune. Denne øya hadde da 40 innbyggere.Befolkningen har gått jevnt nedover siden siste kommunesammenslåing og fordeler seg ganske jevnt i de fire skolekretsene; Brekke, Byrknes, Dalsøyra og Eivindvik.
=== Offentlige tjenester ===
Alle skolekretsene har egen barneskole og ungdomsskole. I kommunesenteret Eivindvik finner man blant annet Gulen sjukeheim, trygdekontor, lege, tannlege og lensmann.
=== Politikk ===
Se: Liste over ordførere i Gulen.
Tradisjonelt har Venstre og senere Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stått sterkt i Gulen. Venstre hadde mer enn 75 % oppslutning i valgene i 1882 og 1885, og fra og med 1920-tallet stod også Bondepartiet sterkt. Ved valget i 2009 fikk Senterpartiet hele 30,6 % og ble kommunens suverent største parti.
Ved stortingsvalget 1930 ble Venstre litt større enn Bondepartiet Sogn og Fjordane, mens Høyre og Ap ble jevnstore. I Gulen ble Venstre klart størst med 38,6 % mot Bondepartiets 31,5 %, mens Arbeiderpartiet bare fikk 11,4 % oppslutning i Gulen mot 15 % i fylket totalt. Mellompartienes oppslutning på mer enn 70 % avspeiler 1800-tallets politiske landskap hvor Høyre aldri fikk noe sterkt fotfeste i Gulen. Ved valget i 1933 fikk Ap sitt gjennombrudd i Norge, men fortsatt var Venstre størst på Vestlandet. Igjen ble Venstre en del større enn Bondepartiet i fylket, mens Ap nå fikk 22 % og Høyre 14 %. Og i Gulen gjorde Arbeiderpartiet nå et byks framover med 21,5 % oppslutning. Fortsatt var Venstre kommunens største parti mens Bondepartiet tapte til Ap. Nasjonal Samling stilte ved dette valget lister i flere fylker, men ikke i Sogn og Fjordane.Det første valget etter andre verdenskrig ga en gjenetablering av Venstre som det ledende partiet, men i de neste tjue årene tapte partiet gradvis terreng til fordel for Senterpartiet, og KrF. Derimot maktet aldri hverken Høyre eller Ap å etablere noe sterkt fotfeste i kommunen. Ved stortingsvalget 1965 klatret KrF over 20 % oppslutning, men i de etterfølgende stortingsvalgene konkurrerte KrF hardt med Senterpartiet om de lokale velgerne. Valgene rundt EF-avstemningene i 1973 og 1994 ga sterk vekst for SP i Gulen, og ved stortingsvalget 2009 etablerte SP seg som største parti med mer enn 30 % av stemmene, mens Venstre var nede på historisk lave 2,6 % i Gulen.
Fordelingen av stemmer ved utvalgte stortingsvalg siden 1930 har vært som vist nedenfor:
Bondepartiet
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
Ved kommunestyrevalget i 2015 var det 1 842 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 1 283 (69,8 % oppslutning). Kommunestyret for 2015-2019 besto av 21 representanter som fordelte seg slik:
Senterpartiet 9 mandater (42,1 % av stemmene), Høyre 5 mandater (22,4 %), Venstre 3 mandater (14,2 %), Arbeiderpartiet 3 mandater (12,5 %), Kristelig Folkeparti 1 mandat (6,6 %), Fremskrittspartiet 0 mandater (2,3 %). Hallvard S. Oppedal fra Senterpartiet ble gjenvalgt som ordfører for perioden 2015-2019.
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
I kommunestyret for 2011-2015 var mandatene fordelt slik: Senterpartiet (8), Høyre (5), Venstre (3), Arbeiderpartiet (2), Kristelig Folkeparti (2) og Fremskrittspartiet (1). Ordfører var Hallvard S. Oppedal fra Senterpartiet.
==== Kommunestyrevalget 2007 ====
Kommunestyret for 2007–2011 besto av 21 representanter fordelt på Senterpartiet (6), Kristelig Folkeparti (5), Høyre (4), Arbeiderpartiet (3), og Venstre (3). Ordfører var tidligere kirkeverge Trude Brosvik (Krf), som også var Kristelig Folkepartis førstekandidat til stortingsvalget 2009, og fylkespartileder i Sogn og Fjordane.
=== Samferdsel ===
Se Samferdsel i GulenRiksveien E39 går gjennom kommunen og er hovedferdselsåre sammen med fylkesvei 57. Det finnes tre ferjesamband, Leirvåg-Sløvåg-Skipavik, Rutledal-Ryskjedalsvika-Krakhella-Losna og Oppedal-Lavik.
== Næringsliv ==
Gulen har historisk sett vært en landbruks- og fiskerikommune. Disse næringene er fortsatt viktige med ca. 170 gårdsbruk i aktiv drift. Fram til etter andre verdenskrig var det også en livskraftig krabbeindustri og hummerfiske i vest, samt tradisjonell kysthandel. De senere årene har havbruk blitt stadig viktigere vest i kommunen og Gulen er den største havbrukskommunen i Sogn og Fjordane med 20 laksekonsesjoner i drift. Det er også flere anlegg for fiskeforedling.
Det er vedtatt en egen tiltaksplan for skogbruk i Gulen.
Sløvåg-området sør i kommunen er utpekt som et av satsingsområdene for ny industri i Sogn og Fjordane. Området har hatt kraftig vekst de siste årene med sin sentral beliggenhet i forhold til oljeindustrien på Mongstad. De første som etablerte seg i området var Wergeland-konsernet med sin sementvareproduksjon i 1987 og behandlingsanlegg for oljeholdig avfall fra 1992. I 1994 startet de et av Nord-Europas største steinknuserverk på området (Halsvik Aggregates), som siden er solgt til bririsk-kontrollerte Yeoman/Aggregates. Andre bedrifter som er etablert er bl.a. Baker Oil Tools, Johnny Birkeland Transport og Vest Tank. Det er også et lagringsanlegg for lavradioaktivt avfall under bygging i området. Området kom i søkelyset i mai 2007 da en eksplosjonsulykke fant sted på Vest Tank sitt anlegg. De miljømessige konsekvensene av ulykken har vært store.
Resten av kommunen er preget av mange små virksomheter.
=== Fiskeoppdrett ===
Fiskeoppdrett har vært en viktig næring for Gulen kommune.
Gulen kommune er en av de store oppdrettskommunene på Vestlandet. I 1960 satte Birger Berge ut regnbueørret på Lommansøy. Gulen har hatt flere store oppdrettsselskaper, f.eks. Gullaks AS, Bergelaks AS og Risnefisk AS.
På slutten av 1980-tallet ble oppdrettsanleggene i Gulen sterkt plaget med sykdom – særlig ILA (infeksiøs lakseanemi). Samtidig kom det overproduksjon og markedsproblemer i oppdrettsnæringen, og Fiskeoppdretternes Salgslag gikk konkurs.
I 2002 ble anleggene solgt til de store aktørene i bransjen: Firda Sjøfarmer AS ved Ola Braanaas i Florø, Fjord Seafood/Domstein Salmon (Domstein-konsernet), Marine Harvest og det lokale selskapet Aqua Farms med base i Brekke.
== Historie ==
Gulens betydning i eldre tider kommer av at det lå strategisk til nær både Hordaland, Nordfjord og Sunnmøre, og ikke minst tjente som utgangspunkt for seilingen inn Sognefjorden til Sogn. Det er gjort funn fra steinalderen på Flolid, Brossvik, Byrknes, Berge, Mjømna, Skjerjehamn, Vilsvik og Blidensol. Det er også funnet gravrøyser og branngraver fra bronsealderen langs kystleden, blant annet på Glenja, Høyvik, Dingja og Eivindvik. Fra jernalderen er funnene tallrike. Ved Dingenes i nordvest gikk grensa mellom Hordaland og Sogn, og her stod det et slag i 978 hvor Håkon jarl overvant kong Ragnfred, Eirik Blodøks' siste sønn.
Gulen var åsted for Gulatinget og tinget ble samlet årvist, på vårparten, på gården Flolid, som er kommunens tusenårssted. Gulatinget har navn etter stedet det ble lagt til, som er den vesle halvøya Guløy og lendet innenfor som også i dag kalles tingvollene. Her samlet høvdinger og storbønder fra hele Vestlandet seg for å avgjøre rettstvister og hylle norske arvekonger. Tingområdet gikk på det meste fra Agder til Sunnmøre. Tinget er svært gammelt, det var forbilde for det islandske Alltinget da det ble opprettet i 930. Gulatinget forble i Gulen i om lag 400 år, gjennom borgerkrigstiden og høymiddelalderen fram til det omkring 1300 ble flyttet til Bergen. I mellomtiden var det strategisk plasserte Gulen et viktig sentrum for kristningen av Vestlandet, noe som bevitnes av to steinkors som står i Eivindvik i dag, som prost Dahl flyttet frå Borgaren, til dit de står i dag. Det ene ved kirken, det andre oppe i bakken ved kommunehuset. Kirken ble flyttet fra Flolid en tid etter reformasjonen, som var i 1536. Kirken ved Brekke (Risnafjardar) nevnt fra 1300-tallet.
Gulatingsloven, som ble utformet i bygda, lovfestet årets gjøremål på en måte som Gulen-bøndene naturligvis kjente siden loven ble lest opp i deres bygd. Bøndene ved kysten av Vestlandet slapp kyr og sau ut på beite i innmark i april, og deretter opp til seters i juni, og det var straff for de som unnlot dette. De la høyet i løe og satte stakk, og sanket også fôr i form av bark og løv. Stakkestauren med høy kunne en leilending eller strandsitter ta med seg om han forlot husmannsplassen. Kornet ble skåret med en lang sigd i august, deretter tørket ute og tresket på låven i oktober. Det var også slaktetida, kjøttet ble tørket eller røkt, og om man hadde salt kunne det også saltes. Skinn ble lagt i kar med knust bark for garving. Husene ble tidlig bygd i klyngetun her vest, det eldste slike tunet er fra 800-tallet i Sogn. Det er vanskelig å si hvor mange treller det var i Gulen, men det anslås at 25–50 % av landets befolkning var treller i vikingtida. De kunne tjene i leidangen som kokk, men ved angrep på bygda kunne trellen få våpen og ble fri om han drap en fiende i kamp. De kjente også til grøfting og gjødsling som reguleres av loven, grøftingen hindret utvanning av jorda og holdt den tørr og porøs. Etter senmiddelalderen glemte gulingene grøftingskunsten, og måtte lære den på ny i første halvdel av 1800-tallet.
=== Senmiddelalderen ===
I senmiddelalderen styrte Hansaen all handel og privilegier på Vestlandet gjennom Bergen, og fiske og annen
næringsvirksomhet i Gulen ble gjennom dansketiden underlagt handelsmonopolene som borgerne i Bergen nøt. Landbruket bygget på selvforsyning og det ble derfor dyrket korn overalt hvor det var mulig. Ellers var storfeholdet sentralt. Svartedauden slo hardt til i Ytre Sogn, med mer enn 40 % ødegårdsdannelse. Med større tilgjengelig dyrkiningsareal og mindre arbeidskraft etter pesten, gikk landskylden ned 20–30 %, og det ble umulig for de fleste å drive arbeidskrevende korndyrking. Derfor skjedde det etter 1350 en omlegging fra korndyrking til nesten utelukkende melke- og kjøttproduksjon. Dessuten ble fisket viktigere, men mest for selvforsyning. Disse endringene ga i sum mer variert kosthold og mulighet for å bytte til seg korn fra Kontinentet via Bergen. Stigende kjøttpriser på Kontinentet ga ganske gode tider på bygdene på Vestlandet.Senmiddelalderen innledet altså en tid med redusert befolkning, og fallende jordpriser og avgiftstrykk på bøndene. I Gulen og Sunnfjord er det rimelig å anta at leidang og bondeoppbud var tyngende, på grunn av områdets nærhet til Bergen hvor det var mye rkigshandlinger i denne konfliktfylte tiden, men etter Hansaens definitive seier på Vestlandet forsvant leidangsplikten langs kysten, og fra 1429 stod bare leidangsskatten tilbake.
Gulen lå helt nord i Nordhordland syssel, men etter svartedauden og landbrukskrisen som fulgte ble det stadig vanskeligere å skape grunnlag for de 40–50 sysselmennene som oppebar lokal landskyld og inntekter. Etter hvert ble Gulen og det øvrige Vestlandet derfor del av det større Bergenhus len, et tegn på konsentrasjonsbehovet for en stadig svakere statsmakt. Bare kirken styrket seg i denne tiden, med sin prestetiende, sognetiende og bispetienden, i tillegg til inntektene fra rene kirkegods.
Fra 1500-tallet satte Den lille istiden inn og varte ut 1700-tallet, men det ser ikke ut som den bremset befolkningsveksten noe særlig i landet som helhet. I Gulen derimot var inngangen til 1800-tallet preget av fattigdom, slåttemark og lyngheier ble utnyttet maksimalt og i nødsår ble dyrene fôrt med kvist, torskehoder, tang og tare.
Langs Sognefjorden i nord var det innslag av semi-føydalt jordbruk med strandsittere, mens det i kystområdet var nødvendig å kombinere jordbruk, husdyrhold og fiske.
Den første kirken i nåverende Gulen sokn ble flyttet fra Flolidstranden en gang etter reformasjonen, som var i 1536 (e Håkon Håkonsson saga). "Han bygget kirke på Guløy der de reiste/ hadde reist på Gulating." Kirken ble revet på 1500-tallet, og mot slutten av århundret ble det bygget en laftet tømmerkirke. Etter reformasjonen i 1536 gikk Kirkens inntekter ned, både på grunn av statlig konfiskasjon av kirkegods og fordi bispetienden ble en statsskatt. Lensmann Tord Roed i Bergenhus len gikk hardt fram og plyndret alle katolske gull- og bildeskatter fra de lokale kirkene. Samtidig seiret dansk som kirkespråk på denne tiden. Utover 1600-tallet skrev staten stadig oftere ut krigsskatt, festningsskatt, landskatt og sølvskatt blant bøndene i hele landet, og mindre overskudd ble igjen lokalt. Bøndene ved Sognefjorden nektet i 1532, men deretter ble skattebyrden ofte årviss. Det var mye klager, opprør og tidvis drap på omreisende futer i fylket på denne tiden.Inntektene finansierte krig og festningsbygging, mens den lokale kirkeorganisasjonen forfalt. Likevel ble landets folketall doblet 1520-1660 takket være sterk vekst i skogbruk, bergverk og fiske, men av disse vekstnæringene rakk skogen knapt nok til selvforsyning og bare fisket hadde et visst vekstpotensial i Gulen. Gårdene i kommunen var små, så folkeveksten kan derfor ha vært svakere enn i landet som helhet. Økt fiske og trelastproduksjon for eksport fikk sitt motstykke i økt kornimport fra Danmark for å brødfø den økte befolkningen. Det var lite rom for folkevekst i Gulen, siden gjødsling og grøfting var ukjent og de store kystflatene bare ga grunn for et knapt jordbruk med lav avkastning, og bygda var inne i en slags krise i alle fall tidlig på 1800-tallet. Fiske av hummer, krabbe og torsk ble noe rettet mot eksport til Bergen via handelsstedene på Skjerjehamn, Børholmen og Byrknesøy. Men 1800-tallet ble magert - det var lite skog til gårdene og beitemarkene ble utnyttet og utpint maksimalt, mange utslåtter forfalt og husdyrholdet gikk tilbake fra omkring 1850.Gulen kirke var i privat eie fra 1720-årene til 1862 da enken etter presten Daae solgte den tilbake til menigheten. Den 15. juni 1863 ble kirken solgt på tvangsauksjon og inventaret ble spredt i prestegjeldet – og nye Gulen kirke ble reist.
=== Moderne tid ===
Fra midt på 1700-tallet ble jordbruket styrket av ideelle organisasjoner, og i Gulen ble det startet både mølle på Eide og Sellevik og sagbruk på Eide og Dingja. En av fylkets viktigste «potetprester» var Niels Griis Alstrup Dahl i Eivindvik, som i første halvdel av 1800-tallet fikk til den første utskiftinga av landbruket i fylket, og ei av de første i landet. I Gulen var det mye bruk av klyngetun. Det kgl Selskab for Norges Vel fikk en sterk, lokal leder i denne sognepresten, som introduserte gjødsling og grøfting for bøndene i Gulen og fikk bygget de første skolene. Språkforskeren Ivar Aasen bodde åtte uker hos presten i Eivindvik i 1842. Alstrup Dahl var driftig og oppfinnsom, men også streng, slik Henrik Wergeland beskriver ham:
Brød af Steen og Aand af Striile, Dahl i Eivindvigen tvang.1800-tallet var preget av sterk folkevekst på bygdene, og i andre halvdel av århundret startet store endringer i jordbruket - kalt «det store hamskiftet» - som innledet en femtiårsperiode med svært lav økonomisk vekst. Markedsretningen av jordbruket avfolket deler av vestlandsbygdene, men Gulen var her et av relativt få unntak. Mens mange vestlendinger flyttet til Bergen eller Amerika, gjorde svært få fra Gulen det samme og kommunen hadde en moderat fertilitet.
Hamskiftet i fylket forøvrig satte særlig inn fra 1890-tallet, med utskifting til større og mer selvstendige bruk frigjort fra klyngetun. Oppsvinget i fisket gjennom hele århundret var nok viktig for at Gulen berget seg såpass godt gjennom hamskiftet, selv om store skift i sildebestanden hadde sin virkning. Den såkalte «møretorsken» som ble til klippfisk var et viktig erstatningsfiske på denne delen av Vestlandet på 1870-tallet, men fra og med 1880-tallet kom nye redskapstyper og «svenskeskøyter» i bruk i Ålesund og utkonkurrerte mye av det åpne kystfisket.
Fra 1900 begynte også dampskip raskt å gjøre seg gjeldende med baser i Nordfjord.
Likevel var det en årviss foreteelse at folk fra Gulen seilet inn i Indre Sogn med fisk og tran, og byttet dette mot korn og poteter.
De nasjonale krisetilstandene fra omkring 1875 og to tiår deretter bidro likevel til å radikaliserte både Gulen og mange andre vestlandsbygder. Ved stortingsvalget 1882 og 1885 fikk motstrømspartiet Venstre mer enn 75 % oppslutning i Gulen, og målsak, avholdssak og andre motkulturer stod sterkt i denne delen av fylket. Derimot hørte ikke Gulen til beltet av republikanske stemninger som strakk seg langs Langfjella og fjordene. Færre enn 20 % stemte for republikk i Gulen. I 1905 var realinntekten i Norge lavere enn i 1875, og det gjaldt særlig i industrifattige kommuner som Gulen. Folk her begynte med den sjølbergingsstrategien som kjennetegnes av fiskerbonden. Det vanlige var at kona drev gården mens mannen drev fiske, en arbeidsdeling som også grep om seg langs kysten nordover i landet. Det vitner om et samfunn som styrte klar av mange av de dramatiske omskiftningene som fulgte med hamskiftet og industrialiseringen i nabokommunene lengre inne i Sognefjorden, hvor tilleggsnæringene var få og utvandringen til Amerika ble svært høy.
Kommunen fikk egen sparebank i 1885 ved etableringen av Gulen Sparebank, én av de omtrent 250 bygde-sparebankene på denne tida. Banken skulle finansiere utbyggingene lokalt, og det ble mer enn kirkepåbygg utover århundret. Gulingen Jon Arnoldsson Kahrs etablerte Bergen Treskofabrik på Sellevåg i 1889, en bedrift som produserte fram til 1975. I nyere tid ble flere bedrifter i Gulen ble startet av Wergeland-familien, som kom fra stedet Verkland. Dette er slekten til nasjonaldikteren Henrik Wergeland. De startet Halsvik Cementstøperi i 1955, som har blitt komplettert med annen industrivirksomhet under Wergeland-Halsvik AS - kommunens største bedrift.
== Kultur ==
Gulen har en stor mengde kulturminner fra stein- og bronsealderen ute langs kysten, og fra vikingtid i og rundt Eivindvik. Ellers er det mange fine eksempel på både steinbygde hus og klyngetun i fjordstrøkene av Gulen.
På Byrknesøyna ved Barvågen ligger Gulen Fiskarbondemuseum, et museum som siden 1998 viser livsmiljøet og yrkeskulturen til fiskerbøndene – kystboende som livnærte seg av fiske og gårdsdrift. Denne 100 år lange overlevelsesstrategien hvilte på en arbeidsdeling der mannen fisket og kvinnen hadde ansvar for gårdsdriften. Derfor er «fiskarbonde» en benevnelse som omfatter både mannen som var fisker og konen som var bonde.
Hele Barvågen på vestsiden av Byrknesøyna sørvest for Byrknes er regulert av kommunen til spesialområde for bevaring. Ellers er Børholmen og Skjerjehamn ute i øygarden verna som gamle handelssteder for krabbe- og hummerfisket i Gulen.
I Brekke er den gamle sorenskrivergården Lovisendahl fra 1760 vernet siden 1923 av Riksantikvaren. Her har det vært drevet skole.
=== Kommunevåpen ===
Kommunevåpenet for Gulen kommune er «på blå grunn to utbøygde sølv krossar». Det ble fastsatt i kongelig resolusjon av 9. februar 1990. Utformingen er ved kunstneren Even Jarl Skoglund. Motivet viser til de to steinkorsene i Eivindvik.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Gulatinget på Flolid som også er tusenårssted for Sogn og Fjordane fylke. Det ble i kommuneplanen for 1989–2000 igangsatt planlegging for Gulatingsparken og kulturformål på Flolid.
== Kjente personer fra Gulen ==
Ole Elias Holck (1774–1842), offiser og eidsvollsmann
Niels Griis Alstrup Dahl (1778–1852), «potetprest», opplysningsmann, stortingsrepresentant
Peder Furubotn (1890–1975), ledende kommunistisk politiker, generalsekretær i NKP, motstandsmann
Johan Midttun (1891-1941),motstandsmann
Håkon Randal (1930-2012), stortingsrepresentant (H) 1973-1985
Hans Harry Wergeland (f. 1940), gründer og bedriftseier
Agnar Aas (f. 1951), Norges vassdrags- og energidirektør (NVE) 1999-2011
Knut Magnus Berge (f. 1966), journalist og kommentator i NRK
Julia Bache-Wiig (f. 1984), skuespiller
== Severdigheter ==
Gulatinget
Gulen Fiskarbondemuseum
Gulen kirke
Sellevåg Treskofabrikk
Skjerjehamn
== Referanser ==
== Litteratur ==
Helle, Knut: Gulatinget og Gulatingslova, Leikanger 2001. ISBN 82-7959-022-6
Helle, Turid (1991). Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune (PDF). Sogn og Fjordane Distriktshøgskule, Avdeling for landskapsøkologi.
Kleiva, Ivar: Gulen i Gammal og Ny Tid bind I-III» 1996
Aaraas, Margrethe Henden, Dupedal, Torkjell. Vengen, Sigurd og Førsund, Finn Borgen: På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane, bind 2 «Sogn», Førde 2000. ISBN 82-91722-14-5
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Gulen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Gulen i Store norske leksikon
(no) Informasjonsside for Nordhordland og Gulen
(no) Sogn og Fjordane fylkesarkiv | Gulen er en kommune i Ytre Sogn i Vestland, som ligger ved innløpet til Sognefjorden. Kommunegrensene i nord går i Sognesjøen mot Solund lengst vest, via Hyllestad og Høyanger lengst øst. | 1,957 |
null | 2023-02-04 | Hornindal | null | null | null | Hornindal var en kommune i Sogn og Fjordane i landskapet Nordfjord. Den grenset i nord til Volda og Ørsta, i øst til Stranda, i sør til Stryn og i vest til Eid. | 1,958 |
null | 2023-02-04 | Hyllestad | null | null | null | Hyllestad er en kommune i ytre Sogn i Vestland fylke. Kommunen grenser i nord mot Fjaler og i øst mot Høyanger. | 1,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8yanger | 2023-02-04 | Høyanger | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Høyanger', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Høyanger er en kommune i Vestland fylke. Kommunen grenser i nord til Fjaler og Sunnfjord, i øst til Sogndal og Vik, i sør til Modalen og Masfjorden og i vest til Gulen og Hyllestad. Kommunen ble etablert 1. januar 1964, ved sammenslåing av Lavik og Kyrkjebø kommuner og en grensejustering mot Vik. 1. januar 2020 ble grunnkretsen Nesse overført fra Balestrand til Høyanger. Høyanger var tidligere en del av Sogn og Fjordane fylke og ligger i landskapet Ytre Sogn.
Kommunesenteret er tettstedet Høyanger med 1 943 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedet Høyanger er bygd opp rundt industri, og store arbeidsgivere er Hydro Aluminium, Nyrstar og Bilfinger. Ved siden av aluminiumsindustrien, en del småindustri, detaljhandel og servicenæringer er jordbruk den viktigste næringen i bygdene langs fjorden. De siste årene har også oppdrettsnæringen blitt viktig for kommunen, der Osland Havbruk er den største aktøren.
Høyanger er for tiden inne i en omstillingsprosess. Dette skjedde i forbindelse med at Hydro Aluminium i 2004 valgte å legge ned den gamle og forurensende delen av aluminiumsproduksjonen ved aluminiumsverket i bygda. Nedleggingen av serie-C ble fullført i 2007. Den moderne aluminiumsproduksjonen i serie-A holdt fram og er i dag et av de mest effektive aluminiumsverkene i Europa. Omstillingsprosessen har vist seg vanskelig, og det er skapt få nye arbeidsplasser de senere årene. Noen av disse har vist seg mer forurensende enn den nedlagte del av aluminiumsproduksjonen.
| Høyanger er en kommune i Vestland fylke. Kommunen grenser i nord til Fjaler og Sunnfjord, i øst til Sogndal og Vik, i sør til Modalen og Masfjorden og i vest til Gulen og Hyllestad. Kommunen ble etablert 1. januar 1964, ved sammenslåing av Lavik og Kyrkjebø kommuner og en grensejustering mot Vik. 1. januar 2020 ble grunnkretsen Nesse overført fra Balestrand til Høyanger. Høyanger var tidligere en del av Sogn og Fjordane fylke og ligger i landskapet Ytre Sogn.
Kommunesenteret er tettstedet Høyanger med 1 943 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedet Høyanger er bygd opp rundt industri, og store arbeidsgivere er Hydro Aluminium, Nyrstar og Bilfinger. Ved siden av aluminiumsindustrien, en del småindustri, detaljhandel og servicenæringer er jordbruk den viktigste næringen i bygdene langs fjorden. De siste årene har også oppdrettsnæringen blitt viktig for kommunen, der Osland Havbruk er den største aktøren.
Høyanger er for tiden inne i en omstillingsprosess. Dette skjedde i forbindelse med at Hydro Aluminium i 2004 valgte å legge ned den gamle og forurensende delen av aluminiumsproduksjonen ved aluminiumsverket i bygda. Nedleggingen av serie-C ble fullført i 2007. Den moderne aluminiumsproduksjonen i serie-A holdt fram og er i dag et av de mest effektive aluminiumsverkene i Europa. Omstillingsprosessen har vist seg vanskelig, og det er skapt få nye arbeidsplasser de senere årene. Noen av disse har vist seg mer forurensende enn den nedlagte del av aluminiumsproduksjonen.
== Geografi ==
Sognefjorden deler kommunen. På nordsiden ligger – i tillegg til Høyanger – tettstedene Vadheim og Lavik. En mils vei vest for Høyanger sentrum ligger Kyrkjebø.
På sørsiden av Sognefjorden er Bjordal det største tettstedet. Ortnevik og Ikjefjord er to andre bygder i denne delen av kommunen. Mellom Bjordal og Søreide går Bjordalstunnelen, som er 1552 meter lang.
== Elver, fjorder, fjell og vann i Høyanger ==
Bergsvatnet, Stølsvatnet
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Kultur ==
=== Musikk ===
Puben «Joss» i Høyanger har lenge hatt en funksjon som en samlende kulturscene for lokale band i tillegg til nasjonale og internasjonale artister, hovedsakelig i blues-, rock- og metalgenrene.
== Dialekt ==
Lydfilene angir dialekt av mann som har en avslepen dialekt fra Høyanger.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Bytorget i Høyanger tettsted. Torget ble åpnet i april 2002 etter en omfattende byggeprosess. Arbeidermonumentet – skulpturen «Han, hun og vann» av Kristian Blystad - ble satt opp i forbindelse med åpningen.
Det ble ikke plantet tusenårstre i kommunen, men et hundreårstre ble plantet i Ortnevik på sørsiden av kommunen.
== Vennskapsbyer ==
Ronneby
== Kjente høyangeringer ==
Ivar Norevik (1905-1956), stortingsrepresentant (Ap) 1945-1956
Kristen Arnesen (1918-2005), lege, professor i patologi ved Universitetet i Oslo (UiO)
Per Håland (1919-1999), redaktør og nynorskforkjemper
Gunnar S. Gundersen (1921–1983), billedkunstner
Tell Teigen (1923–1958) (døpenavn Trygve Teigen), akrobat
Einar Kringlen (1931-), professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo (UiO)
Einar Førde (1943–2004), stortingsrepresentant (Ap) 1969-1989, kirke- og undervisningsminister 1979-1981, kringkastingssjef (NRK) 1989-2001.
Olav Helge Førde (1946–), lege, professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø (UiT)
Reidun Førde (1950-), lege, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (UiO)]
Marit Tusvik (1951–), forfatter
Erna Osland (1951–), forfatter
Ingrid Heggø (1961–), stortingsrepresentant (Ap) 2005-2021
Even Hovland (1989–), fotballspiller fra Vadheim, spiller i Rosenborg
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Høyanger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Høyanger i Store norske leksikon
(no) Høyanger - Sognefjord | Høyanger er en kommune i Vestland fylke. Kommunen grenser i nord til Fjaler og Sunnfjord, i øst til Sogndal og Vik, i sør til Modalen og Masfjorden og i vest til Gulen og Hyllestad. | 1,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8lster | 2023-02-04 | Jølster | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Jølster', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Jølster var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane og ligger i Indre Sunnfjord. Det er to tettsteder i Jølster; Vassenden og Skei, hvorav Skei var kommunesenteret. Det høyeste fjellet i Jølster heter Snønipa og er 1827 meter høyt. Jølster var en av to kommuner i tidligere Sogn og Fjordane som ikke har kystlinje. Den andre var Hornindal.
Kommunen grenset i nord til Gloppen og Stryn, i øst til Luster og Sogndal, i sør og i vest til Førde, og i nordvest til Naustdal. 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Naustdal, Førde og Gaular til Sunnfjord kommune.
Kommunens tusenårssted er grenda Ålhus.
| Jølster var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane og ligger i Indre Sunnfjord. Det er to tettsteder i Jølster; Vassenden og Skei, hvorav Skei var kommunesenteret. Det høyeste fjellet i Jølster heter Snønipa og er 1827 meter høyt. Jølster var en av to kommuner i tidligere Sogn og Fjordane som ikke har kystlinje. Den andre var Hornindal.
Kommunen grenset i nord til Gloppen og Stryn, i øst til Luster og Sogndal, i sør og i vest til Førde, og i nordvest til Naustdal. 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Naustdal, Førde og Gaular til Sunnfjord kommune.
Kommunens tusenårssted er grenda Ålhus.
== Etymologi ==
Navnet kommer av gammelnorsk Jǫlmstr, som Bjorvand og Lindeman utleder fra urnordisk *elmustru og som de antar opprinnelig har vært et elvenavn. De setter dette i forbindelse med en germansk stamme *elma- «skinnende, hvit».
== Politikk ==
Oddmund Klakegg (Sp) var ordfører fra 2011 til 2019. Jakob Andre Sandal (SV) var kommunens siste varaordfører. Gerd Dvergsdal var ordfører i perioden 1995 til 2011.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Elver, fjorder, fjell, breer og vatn i Jølster ==
Bolsetnipa
Bjørsetfjellet
Eikåsnipa
Finneskotet
Grovabreen
Kjøsnesfjorden
Jølstravannet
Jølstra
Snønipa
Steinegga
Tindefjellet
Blåvatnet
Haugabreen
== Kjente jølstringer ==
Audun Hugleiksson (ca. 1240–1302), stormann i Norge på slutten av 1200-tallet. Kom fra Jølster, hvor Audun Hugleiksson-spelet arrangeres hvert annet år.
Nikolai Astrup (1880–1928) ble født i Bremanger, men vokste opp i Jølster hvor faren var prest. Nikolai Astrup regnes som en av de største norske kunstnerne fra tidlig 1900-tall.
Ludvig Eikaas ( 1920–2010) ble født på Eikaas i Jølster. Eikaas var en sentral billedkunstner i siste halvdelen av 1900-tallet innen maleri, grafikk og skulptur. Kunstmuseet Eikaasgalleriet i Ålhus i Jølster ble opprettet i 1994 da Eikaas ga en stor samling av egne verk til kommunen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Jølster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(Open Directory Project – Nettsteder om og fra Jølster
Jølster kommune - Offisiell nettstad
Jølster - Allkunne, levande leksikon
Jølster - Store norske leksikon | Jølster var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane og ligger i Indre Sunnfjord. Det er to tettsteder i Jølster; Vassenden og Skei, hvorav Skei var kommunesenteret. | 1,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leikanger | 2023-02-04 | Leikanger | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Leikanger', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Sogn og Fjordane'] | Leikanger var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane fylke som fungerte som fylkets administrasjonssenter. Leikanger ligger om lag halvveis inne i Sognefjorden, og grenser i vest til Balestrand og i nord og øst til Sogndal. Over fjorden i sør ligger Vik. Det høyeste punktet er Ryssebotnrana 1604 moh, på grensa mot Sogndal.
Kommunen ble av Stortinget besluttet slått sammen med Sogndal og Balestrand fra 1. januar 2020.
| Leikanger var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane fylke som fungerte som fylkets administrasjonssenter. Leikanger ligger om lag halvveis inne i Sognefjorden, og grenser i vest til Balestrand og i nord og øst til Sogndal. Over fjorden i sør ligger Vik. Det høyeste punktet er Ryssebotnrana 1604 moh, på grensa mot Sogndal.
Kommunen ble av Stortinget besluttet slått sammen med Sogndal og Balestrand fra 1. januar 2020.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunen valgte ikke eget tusenårssted, og kommunen har benyttet statstilskuddet som ble gitt alle landets kommuner i forbindelse med dette til den nye sentrumsplassen, Borggarden. Denne ligger på Hermansverk, i tilknytning til det nye kjøpesenteret i den gamle Lerum-fabrikken, hvor blant annet Leikanger idrettshall, Leikanger Folkebibliotek, Balder Brygg og Kiwi Hermansverk ligger. Plassen ble åpnet 26. november 2010. Plassen er utformet i kinesisk granitt. Det ble plantet tusenårstre i Henjahaugane barnehage.
== Kjente systrendinger ==
Ragnhild Sigurdsdatter (ca. 840–ca.858), dronning, mor til Harald Hårfagre
Harald Hårfagre (ca. 856–ca. 932), norsk konge
Georg Burchard Jersin (1767–1822), eidsvollsmann
Jakob Sverdrup (1845–1899), sokneprest og kirkestatsråd
Olav Sande (1850–1927), lærer og folkeminnesamler
Olaf Huseby (1856–1942), forlegger
Kjell Bondevik (1901–1983), stortingsrepresentant (KrF) 1950–65, statsråd 1963 og 1965–71
Odd Njøs (1931– ), lærer, revyartist og kåsør
Erling Johannes Husabø (1961–), jurist
Anne Karin Hamre (1965– ), fylkesmann i Sogn og Fjordane fra 2011
Eli Kari Gjengedal (1971–), værdame (TV 2)
Dag André Mo (1979– ), styrkeløfter
Elise Thorsnes (1988– ), fotballspiller
== Se også ==
Leikanger sogn
Leikanger prestegjeld
Leganger (slekt) med opphav fra Leikanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Leikanger kommune - offisielt nettsted Arkivert 25. april 2018 hos Wayback Machine.
Leikanger - Allkunne, levande leksikon
Leikanger - Store norske leksikon
Leikanger - Sognefjord.no Arkivert 18. august 2016 hos Wayback Machine. | Leikanger var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane fylke som fungerte som fylkets administrasjonssenter. Leikanger ligger om lag halvveis inne i Sognefjorden, og grenser i vest til Balestrand og i nord og øst til Sogndal. | 1,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luster | 2023-02-04 | Luster | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Luster', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Luster er en kommune i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke). Den ligger ved Lustrafjorden innerst i Sognefjorden, og grenser i nord til Stryn og Skjåk, i øst til Lom og Vang, i sør til Årdal og i vest til Sogndal og Sunnfjord. Luster kommune består i dag av de gamle herredene Luster, Jostedal og Hafslo.
Urnes stavkirke, verdenskjent kulturminne, berømt for sin arkitektur, ligger i Luster kommune.
Luster er den nest største kommunen i areal i Vestland og den 17. største i Norge. Mye av arealet er fjellområder. Deler av Jostedalsbreen, Breheimen og Hurrungane ligger i kommunen. De kjente Skagastølstindane ligger på grensen mellom Luster og Årdal kommuner. Det høyeste fjellet i Vestland, Norges tredje høyeste fjell, Storen (Store Skagastølstind) 2 405 moh., markerer kommunegrensen.
| Luster er en kommune i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke). Den ligger ved Lustrafjorden innerst i Sognefjorden, og grenser i nord til Stryn og Skjåk, i øst til Lom og Vang, i sør til Årdal og i vest til Sogndal og Sunnfjord. Luster kommune består i dag av de gamle herredene Luster, Jostedal og Hafslo.
Urnes stavkirke, verdenskjent kulturminne, berømt for sin arkitektur, ligger i Luster kommune.
Luster er den nest største kommunen i areal i Vestland og den 17. største i Norge. Mye av arealet er fjellområder. Deler av Jostedalsbreen, Breheimen og Hurrungane ligger i kommunen. De kjente Skagastølstindane ligger på grensen mellom Luster og Årdal kommuner. Det høyeste fjellet i Vestland, Norges tredje høyeste fjell, Storen (Store Skagastølstind) 2 405 moh., markerer kommunegrensen.
== Geografi ==
Luster er en kommune ved Jotunheimens føtter innerst i Sognefjorden. Ingen norske kommuner ved salt sjø har samtidig så mange høye fjell og isbreer innen sine grenser.
=== Topografi ===
Landskapet domineres av Lustrafjorden, som er kommunens hovedakse, og denne strukturen går i retning fra SSV mot NNØ. Fra fjorden går flere daler opp mot Jotunheimen og Breheimen.
=== Geologi ===
==== Berggrunnsgeologi ====
==== Kvartærgeologi ====
Landskapet i Luster er i hovedsak formet i fire store istider i løpet av de siste fire millioner år. Denne tiden har vært den kaldeste i jordas historie og den eneste vi vet om med istider. For om lag 35.000-30.000 år siden var det en tid der isbreene var små. I ei myr på Kroken er det funnet rester av organisk materiale som er fra denne tida. Analyser viser at det må ha vært en tett skog med or.
I skogbunnen var det bregner. Bregner råtner ikke så lett som andre planter. Selv om det er funnet bregner her kan det likevel være at omfanget av bregner var lite. Hassel og alm vokste på tørrere plasser. Tretypene viser at det har vært et varmt og fuktig klima. Noe senere var det både gran og lønn i området.
For om lag 10 200 år siden ble Lustrafjorden isfri, og breen fortsatte å smelte ned. I Luster har vi flere rester etter denne breen som er omkring 9 500 år gamle. Breen kom ned både Fortunsdalen og Mørkrisdalen og møttes i Skjolden. Enkelte år og perioder ble det kaldere eller mer nedbør, og breen økte igjen. For om lag 9 300 år siden rykket breene igjen fram. Denne framrykkingen stanset for om lag 9 100 år siden. Rester av endemorenene fra denne framrykkingen finner vi på Fortun i Fortunsdalen, Meljadn i Mørkrisdalen, Høgemo i Gaupne og Kvam på Ytre Hafslo.
En gang mellom 29.000 og 22.000 år siden hadde den siste istiden sin største utbredelse. Det må da ha vært flere kilometer med is over Luster. For om lag 15.000 år siden begynte breene til å smelte. For om lag 14.000 år siden. Det var ikke bare en periode med kontinuerlig nedsmelting, men det var også perioder der isen bare forsvant delvis. Ved undersøkelsene på Kroken fant at i en slik periode var en åpen vegetasjon med bjørkeskog på Kroken.For om lag 10.200 år siden ble Lusterfjorden isfri. Isen trakk seg også videre tilbake, men hvor langt den smeltet ned vet vi ikke.
For om lag 9.800 år siden kom det så en kaldere periode igjen og isen rykket fram. Når breen sto stille i en lengre periode bygde det seg opp løsmasser foran breen og dannet en endemorene. I Luster er flere rester etter denne breen som er omkring 9.500 år gamle. Breen hadde sidearmer ned Fortunsdalen og Mørkrisdalen og disse møttes i Skjolden. I Skjolden finner vi rester etter denne store morenen som demmer opp Eidsvatnet. Det har trolig også vært en tilsvarende sjø ved utløpet av Mørkrisdalen. Tvers over Gaupne har det vært en morenerygg fra Røneid til Øvrebø. og på Øvrebø finner en enda rester etter denne. Store deler av endemorenen har Jostedalselva gravd vekk gjennom de årene som er gått. Breen strakte seg også over Veitastrondi, Hafslovatnet og ned til Solvorn og Årøy.Da breene i hundreåra etter trakk seg mer tilbake ble det tilbake stein og sand (bunnmorene). Enkelte år og perioder ble det kaldere eller mer nedbør, og breen økte igjen. For om lag 9.300 år siden rykket breene igjen fram. Denne framrykkingen stanset for om lag 9.100 år siden. Rester av endemorenene fra denne framrykkingen finner vi på garden Fortun i Fortunsdalen, Meljadn i Mørkrisdalen, Høgemo i Gaupne og Kvam på Ytre Hafslo.For om lag 8.500 år siden hadde isen trukket seg tilbake over grensa mellom Gaupne og Jostedalen. Tilbaketrekkingen gikk likevel i "rykk og napp". En finner flere rester etter kortvarige framrykking rundt om i Luster. Det varte ikke lenge før skogen kom etter breen som rykket tilbake. Pollen-analyser fra Kroken viser at det der tidlig kom bjørkeskog. For omkring 8500 år siden kom det også furu.For om lag 8.000 år siden vokste det or og hassel på Kroken (Vorren, 1973). Det viser at klimaet var blitt tørrere og sommertemperaturene nok har vært om lag som i dag. Jostedalsbreen har nok også hatt et utbredelse omtrent som i dag. Analyser av jordprøver fra Tunsbergsdalen, viser at Tunsbergsdalsbreen for om lag 8.200-8.000 år siden var omtrent som i dag.En gang mellom 8.000 og 7.000 år siden var orskogen kommet like til Fåbergstølen. Fra om lag 8.000 til et tidspunkt som kan ha vært for 5.500 til 5.000 år siden ble det fuktigere og varmere. Det har vært en åpen furuskog med bregner, og med mye bærlyng ved Austerdalsvatnet i en høyde på 1.200 m. For om lag 6.000 år siden vokste det alm ved dagens bjørkeskoggrense i Stryn. Alm trenger en gjennomsnittlig sommertemperatur på om lag 11 grader, mens bjørka kan klare seg med sju grader. Det kan i denne høyden ha vært om lag fire grader varmere enn i dag. Det er så varmt at vi må gå ut fra at Jostedalsbreen hadde smeltet bort i sin helhet. I lavereliggende strøk kan temperaturen ha vært om lag to grader varmere enn i dag.Pollenanalyser i øvre del av Jostedalen viser at det for 6.300 år siden var en tilbakegang av or. For om lag 5.300 år siden gikk skoggrensen ned. Temperaturen var fortsatt så høy at Jostedalsbreen var smeltet bort. Det er likevel tegn på at den varmeste perioden var over og klimaet igjen begynte å minne om det vi har i dag.
Flere kilometer med is presset fjellet ned i den siste istiden. For om lag 10 000 år siden var vannstanden i Lustrafjorden om lag 130 m høyere enn i dag. Det vil si at det meste av Skjolden, Gaupne, Indre Hafslo og Solvorn sto under vann. Da isen forsvant minket presset på fjellet, og fjellet har hevet seg opp av vannet siden. Denne landhevingen var størst i starten og er nå bare om lag 2 mm i året. Elvene legger løsmasser, sand og grus, fra seg ved elveutløpet. Det er masser som er gravd ut på veien til sjøen. Om lag 50 000 tonn med løsmasser blir ført ut av Jostedalselva i løpet et år. Uten Jostedalselva ville store deler av Gaupne ha vært under vann i dag. Elva har endret løp mange ganger gjennom årene og fordelt masser over et stort område. Tilsvarende er Skjolden også i stor grad formet av elvene som har ført med seg masser.
=== Klima ===
=== Fauna ===
=== Naturvern ===
En stor del av kommunens arealer er vernet som deler av nasjonalparker. Dette gjelder særlig fjellområdene:
Breheimen nasjonalpark. Breheimsenteret er nasjonalparkens besøkssenter. Det ligger i Jostedalen, med utsikt mot Nigardsbreen.
Jostedalsbreen nasjonalpark.
=== Severdigheter ===
De mest populære severdighetene er:
Nigardsbreen
Skjolden med utsikt, turistinnformasjon, Fjordstova og lamaer
Jostedalsbreen
Breheimsenteret
Jotunheimen nasjonalpark
Fjelltoppen Molden
Gaupne gamle kirke
Urnes stavkirke og ferja som krysser til Solvorn
Harastølen.
== Samfunn ==
=== Tidligere kommuner ===
I 1963 ble kommunene Hafslo, Jostedal og Luster slått sammen til den nye storkommunen Luster. Kommunen Hafslo omfattet den sørligste del av dagens kommune: foruten bygda med samme navn, bygda Veitastrond som ligger vest for Veitastrondsvatnet, og grenda Ornes på motsatt side av Lustrafjorden. Jostedal kommune var hele Jostedalen med strandstedet Gaupne som kommunesenter. Luster kommune var den gang innerste del av fjorden, med Dalsdalen, Mørkrisdalen og Fortundalen.
=== Bebyggelse ===
Luster har vært og er fremdeles preget av spredt gårdsbebyggelse, dels langs Lustrafjorden, dels i dalene opp mot høyfjellet og isbreene, Sognefjellet, Jostedalsbreen og Breheimen. Mange gårder er fraflyttet, men benyttes som fritidsbebyggelse. Kommunen har atskillige fraflyttede gårder på hyller i brattlendt terreng.
På 1900-tallet er bebyggelsen stadig mer blitt konsentrert om de deler av kommunen som har kortest reisetid til regionsenteret Sogndal i nabokommunen. Dette gjelder kommunesenteret Gaupne og nabobygda Hafslo.
==== Tettsteder ====
Luster er en kommune som preges av høy grad av spredt bebyggelse og få og små tettsteder. Kommunen har tidligere hatt flere offisielle tettsteder, men minst to av disse har fått redusert folktall. Tettstedene danner sentrum i hver sine bygder, og var tidligere kommmunesentra i hver sine kommuner.
Innen Luster kommune er det i dag to tettsteder, slik disse er definert av Statistisk sentralbyrå. Pr 1. januar 2022 har tettstedet Gaupne 1 268 innbyggere mens tettstedet Hafslo har 460 innbyggere.Strandstedet Luster har tidligere hatt mer enn 200 innbyggere og vært definert som tettsted, og det samme gjelder tettbebyggelsen Hestnes s]om ligger nær ved tettstedet Hafslo. Strandstedet Skjolden, helt innerst i Lustrafjorden, er også en markant tettbebyggelse, men har ikke høyt nok folketall til å defineres som tettsted.
=== Befolkning ===
=== Skoler ===
=== Samferdsel ===
Fylkesvei 55 Sognefjellsveien/Lustravegen er kommunens kommunikasjonsakse. Denne veien er en gjennomfartsåre og forbinder kommunen med regionsenteret Sogndal og med Lom kommune i Ottadalen nordøst for Sognefjellet der veien er oppe i 1380 m.o.h. ved fylkesgrensa mot Innlandet fylke. Fylkesvei 55 følger Lustrafjorden nesten i hele sin lengde, og fortsetter mot nordøst i Fortundalen før den fra Fortun kirke svinger opp en sidedel mot Sognefjellet. Den er definert av Statens vegvesen som en turistvei. Fylkesvei 55 følger vestsiden av fjorden fra Skjolden gjennom stedene Luster og Gaupne.Det er sidevei langs østsiden av fjorden (5637) fra Skjolden til Ornes. Fra Hafslo er de sidevei (5641) til langs Veitastrondsvatnet til grenda Veitastrondi. Fra Gaupne går sideveien (604) nordøst gjennom Jostedalen. Fra Luster går sideveien nordover gjennom Dalsdalen. Fra Skjolden går sidevei (5639) gjennom Mørkrisdalen. Fra Fortun kirke går sidevei (5638) nordover gjennom Fortunsdalen.Av mer spesielle veier er veien fra fylkesvei 55 og sjøen opp til Harastølen som ligger på 502 m.o.h.
Fjellveien fra Turtagrø turisthytte til Årdal må også nevnes. Denne veien er oppe i 1307 m.o.h. og ligger ved foten av Hurrungane - der fjelltoppene går opp i over 2200 meter. Denne veien er kun åpen i sommersesongen.
Et kommunalt ferjeselskap trafikkerer ruten Solvorn - Ornes.
I kommunens mange fjell og daler er det et vidt nettverk av stier og tråkk, og disse brukes flittig av fotturister.Tidligere var båttrafikk på Lustrafjorden den viktigste kommunikasjonsåre i det som i dag er Luster kommune.
== Lusters historie ==
=== Fangst- og jegersamfunn ===
Erfaringer med nyere fangst- og jegersamfunn tilsier at de trenger et territorium på 25 til 100 kvadratkilometer per person. I Europa har en ofte regnet med en person per 10 km² før en fikk jordbruksdrift. Luster er på 979 kvadratkilometer og kan da ha hatt næringsgrunnlag for mellom 10 og 40 personer.
De første spor etter mennesker har vi fra Styggevatn i Jostedalen om lag 1 150 m over havet Det er som reinsdyrjegere vi kan se for oss de første menneskene i fjellene i Luster, og det er som sommerboplasser vi må tolke sporene i fjellet. I en heller var det spor etter mennesker for noe over 8 000 år siden. De som besøkte helleren ved Styggevatn har båret med seg steinene opp i fjellet. I ledige stunder, mens de vente på reinen, satt de i helleren eller like utenfor og laget redskaper og våpen. Helleren har da vært en boplass, et sted en var i et lengre tidsperiode. I disse eldste lagene er det store mengder (ca. 3 600) «avslag» av stein, samt noen redskaper av stein. Det er også mange funn andre steder fra fjellene de neste tusenårene.
I lavlandet i Luster er det gjort ti funn av gjenstander som er mer enn 5 000 år gamle. Det er spredte funn som kan være fra boplasser eller gravplasser, eller gjenstander mistet under jakt eller ferdsel. En kan få inntrykk av at dette er en periode der folk var svært tradisjonsbundne og de samme redskapene ble brukt i generasjon etter generasjon i flere tusen år omtrent uten noen endringer. Det er likevel ikke helt slik. Perioden har inneholdt ulike kulturer og samfunnsformer i endring over flere tusen år.
Næringsgrunnlaget i Luster kan ha vært vilt, frukt, bær, hasselnøtter, røtter, urter, egg, fugler, skjell, ferskvanns- og sjøfisk. Skal en vurdere hvor det kan ha vært bosteder i lavlandet er det ut fra det vi kjenner av funn i dag: Ornes, Bolstad, Fortun, Marheim og Tang som kanskje er de fremste kandidatene.
=== I utkanten av jordbrukssamfunnene ===
Det er ulike oppfatninger av om jordbruket kom i gang på Vestlandet mellom 5 000 og 4 000 år siden. Dersom det var jordbruksvirksomhet, så var den av et beskjedent omfang. Vi mangler også boplasser fra denne perioden som kan knyttes opp mot det vi i dag kaller garder og vi mangler rester etter husdyr. Pollenanalyser viser landskapsendringer som følge av menneskelig påvirkning. Vi har indikasjoner på beiting i Nedrestølen i Ormelid. Skogen har vært bevisst brent ned. Vi vet likevel ikke om det var storvilt eller husdyr som beitet der. Det er ikke mange funn vi har fra lavlandet i Luster fra denne perioden. De vi har er fra Ornes, Søfde i Fortunsoknet, Hæri, Hillestad og Venjum eller Holsete.
=== Bøndene kommer ===
Kildene til denne perioden fra 4 000–3 000 år siden er som før gjenstandsfunn, og for Luster er det i stor grad flintdolker og steinøkser, - som en knytter til jordbruksvirksomhet. Pollenanalyser viser at landskapene endret form gjennom perioden. Skogene forsvinner og beitelandskaper blir framtredende. I tillegg får vi i denne perioden en ny viktig kilde – språket vårt. Det er flere enkeltfunn fra Luster enn fra tidligere perioder. Årsaken er naturlig å knytte til et høyere folketall. Funn fra denne epoken er dolker, pilspisser, økser og sigder av flint. Det er videre økser av ulike bergarter og gjenstander av bronse. Vi kjenner bare to bronsefunn fra Luster. Flintdolkene dominerer i funnbildet fra Luster. Dolkene har vært surret med lær for å lage håndtak. Dolkene har så vært brukt til mange formål, omtrent som en moderne tollekniv, og er regnet som et jordbruksredskap.
De rikeste hadde et overskudd av prestisjegjenstander og store gravhauger. Store gravhauger kan markere sentra med maktfunksjoner. Vi har en gravhaug på Ornes, og mulige gravhauger på Hauge i Skjolden og på Hillestad. Det er i tillegg et statusfunn av bronse fra Flahammar og ett fra fjellet over Sørheim. Funnene kan vise til hypotetiske stamme- eller høvdingsentra på Ornes, Hauge, Flahammar og Hillestad. Ornes og Hillestad er begge blant de tre største gardene i Luster. Hauge og Flahammar er relativt mindre. Det er ikke rimelig at det var mer enn ett senter i Luster. Ornes er da trolig den største kandidaten. Skipshaugen på Ornes er trolig den største gravhaugen som noen gang er bygd i Luster. Den har en diameter på 30 m og en høyde på 1–2,5 m. Volumet i haugen er beregnet til 1 710 m³.
I perioden mellom 4 300 og 3 200 år siden skjedde det en klimaendring til et klima som ikke var vesentlig forskjellig fra det vi har i dag. Endringen innebar at det ble fuktigere og kaldere enn før. Endringene innebar også økt skredaktivitet. Det var likevel ikke bare ugunstig for åkerbruk i Luster, fordi en normalt har lite nedbør.
Fram til en gang mellom 3 000 og 3 500 år siden kan vi se for oss bosetningsformer der folk flyttet jevnlig og bodde forskjellige plasser i en syklus. En ville da utnyttet jorda til åker uten å utarme den. Denne driftsmåten ble så avløst av en driftsform der det har vært gardsdrift eller landsbyer på et begrenset antall steder. Dersom vi kan tolke dolkene, skaftehullsøksene og pilene som tegn etter gardsdrift, har det i det minste vært bønder til stede på Ornes, Yttri, Hauge, Berge, Talle, Engjerdalen, Hunshamar, Hillestad eller Solvi (Sætrehallene eller Modvo), Nygard på Ytre Hafslo og Venjum. Vi kan også se for oss bosetningen som landsbyer. Ut fra de funn en har i dag ha vært hypotetiske landsbyer for om lag 2 700–3 000 år siden på: Ornes, Hauge, Flahammar og Hillestad. Hvordan bosetningen faktisk var vil en ikke kunne fastslå uten omfattende undersøkelser.
I Luster er det kjent en helleristning fra Åsastølen og en dekorert helle i et gravkammeret på Ornes. På Åsastølen (ved Dalsdalen) er det hogd inn en ring i fjellet som kan være mellom 3 800 år og 2 600 år gammel.
=== Før-romersk jernalder ===
Fra denne perioden ikke har noen sikre gravminner fra Luster, og heller ikke fra hele Sogn. Det er ulike oppfatninger om vi skal oppfatte dette som en kriseperiode med en kraftig reduksjon av folketallet, eller om en bare skal forstå mangelen på gravfunn som en endring av gravskikkene. En forklaringsmodell er pester. Uansett er antall spor etter mennesker i Luster i denne perioden lavt. Vi har ikke tilstrekkelig med kilder til å si noe sikkert om det skjedde vesentlige endringer i folketall, bosetning eller leveformer.
=== Romertid ===
Om en ser på de største gravhaugene i Luster er det bare kvinnegraver i perioden fram til år 400. En tolker ofte overvekt av kvinnegraver som en rolig periode. Kvinner har giftet seg og fått med seg medgift, og deler av medgiften ble brukt til å bygge gravminner eller lagt i gravene.
I perioden 400–550 er det en overvekt av mannsgraver blant de største gravhaugene i Luster. En slik overvekt tolker en som en urolig periode – med krig. Krigerne og deres nærmeste har hatt behov for å markere sin status med store gravminner. Bygdeborgen Borgarholt mellom Barnesfjorden og Ytre Hafslo viser til ufredstid. I Luster har en funnet både sverd som er med en og to egger. Sverdene med håndtak var typisk en meter lange. På Modvo er det funnet et romersk sverd. Det er bevart lansespisser og spydspisser av jern. De var typisk 20–50 cm lange og 5 cm brede. Vi har bevart noen få rester av skjold. En har funnet fire jernøkser i Luster. Økser har også vært brukt som verktøy, og det er ikke lett å skille økser til ulike formål. Det ble i 1824 funnet et par stridsøkser i en åker i Prestegarden i Hafslo.
Etter en periode med graver uten markerte sosiale skiller, får en i denne perioden flere og større graver, gravgaver og i en del tilfeller også graver med prestisjegjenstander. Endringen i gravskikkene har vært tolket som at en ny maktelite hadde tatt over, og at de brukte haugene til å markere sine sosiale og politiske maktposisjoner.
Den store gravhaugen som ligger ved sjøen på Ornes ble kalt for «Ravaldshaugen». Det er også et sagn knyttet til haugen om er konge på Ornes. Det er funnet flere statusgjenstander i Luster. Det er en gullbrakteat fra Hauge i Skjolden, et berlokk fra Beheim, en gullring fra Modvo og en gullring fra Leri. Av glass kjenner en et beger av grønlig, klart glass fra Ornes og et beger av grønt glass fra Modvo. Vi kjenner til bronsekjeler fra Ornes, Hauge i Skjolden og Søfde i Dalesoknet. Funnene er godt fordelt rundt om i Luster.
Store gravhauger har også vært brukt som et tegn på maktsentra. Ut fra det vi vet om alderen på gravene kan det se ut til at Nes og Eikum var maktsentra i perioden 0–200. Det ble da bygget to av de aller største haugene i Luster. De to gravhaugene er også de to største gravhaugene i Sogn og Fjordane fra denne tidsperioden. Dette er en periode hvor det ellers er få gravminner. Ornes, Modvo og Beheim kan ha vært sentra i perioden 200–400. I perioden 200–400 er det Beheim som kan ha vært bosted for de mektigste og rikeste i Luster. I perioden 400–600 er det Ornes, Kvale, Hillestad, Ugulen, Nygard og Eikum som har de største haugene.
Fra undersøkinger og utgravninger i Luster er det funnet en intensiv utnytting av støler som ligger langt til fjells. Det kan tyde på at en har utnyttet alle de resursene de hadde, og at husdyrtallet kan ha vært høyt. Gardsanlegget på Modvo hadde en hustuft som var ca. 40 m lang og ca. 10 m bred. Det har trolig også vært et langhus på Beheim, men det er ikke utgravd. I Stordalen ovenfor Sanatoriet om lag 400 meter over havet er det fire tufter.
=== Folkevandringstiden – pesten dreper ===
I løpet av de siste tiårene på 500-tallet forsvinner så godt som alle gravminner i Luster. Store deler av Luster ble avfolket sammen med store deler av landet. Årsaken til avfolkingen er trolig pestene som rammet Europa fra 541 til 767. Pestene var trolig av samme art som pestene som rammet landet i 1349 og utover til 1600-tallet. Det eneste gravfunnet vi har som vi kan knytte til de siste tiårene på 500-tallet er et funn på Sørheim. En kvinne ble gravlagt i en stor haug. En stor kvinnegrav tyder på en rolig periode. Den verste ufredstiden var over, men nå var det pestene som fikk herje, og ødelegge familier og samfunnet. I Luster har en også bare ett funn som er tidfestet til 600-tallet. Det er ei spenne fre Sørheim.
Gårder som kan ha vært bosatt er Ornes, Kroken, Sørheim, Berge i Bergsdalen, Bolstad, Hauge, Ottum, Dale, For, Søvde, Nes, Sandvik, Bø, Røneid, Joranger, Marheim, Fet, Melheim, Hillestad, Solvi, Bedheim, Lad, Lomheim, Alme, Kvam, Solvoren og Bø i Solvoren. En må regne med at områder som Jostedalen, Fortunsdalen, Mørkrisdalen, Dalsdalen, Engjedalen, Mollandsmarki og Veitastrondi var øde omkring år 600.
=== Vikingtiden ===
Ut fra gravfunn må en slutte at fra slutten av 700-tallet fikk man kraftig folkevekst i Luster. En har gravfunn fra så små gårder som Rjupheim, Veum og Kjelda fra 800-tallet. Det viser at selv smågarder var bygd når en kommer fram til år 900. Omkring år 1000 kan en regne med at de fleste av de gardene en kjenner i dag har vært bebygd – omkring ett hundre navnegårder. Et overslag er sju garder på østsiden av Lustrafjorden, 14 i Fortun, 19 på vestsiden av Lustrafjorden, 11 i Gaupne, ca. 5–10 i Jostedalen, 17 på Indre Hafslo, 19 på Ytre-Hafslo og ni i Solvoren. I tillegg må en tro at flere garder ble delt opp i bruk.
Funn av gull og store gravhauger regnes som tegn på maktsentra, men en har ikke mange slike i Luster. En har funn av gullringer på Lerum og Søvde.
Vi har mange funn fra Luster, men fra om lag år 950 er det brått slutt på alle gravfunn. En må trolig tolke det som at kristendommen i all hovedsak hadde overtatt som religion.
=== Tidlig middelalder ===
Tidlig middelalder har trolig vært en vekstperiode. Vi fikk bygget en rekke staselige kirker rundt i Luster, man bare Urnes stavkirke og Dale kirke er bevart. Dørportalene i Urneskirken har gitt navnet sitt til en stilart: Urnesstil. Bildene er ikke skåret ut i grunnmaterialet, men grunnmaterialet er skåret vekk slik at figurene er høyere enn grunnmaterialet (relieff). I kirkene finner en malerier, skulpturer og treskjæring. Hvor mye av dette som ble laget av lokale kunstnere vet en ikke. Det er bare kjent et tilfelle på skaldekunst fra Luster. Det er to versemål skrevet med runer i Urneskirken fra slutten av 1100-tallet.
En ser at Gaute på Ornes og sønnene hans deltok aktivt i borgerkrigene mot Sverreætta. Tidlig på 1300-tallet møter en Alf i Kroken som kongens utsending for å kreve inn skatt av motstridige islendinger. Ingen av dem var likevel noen gang regna blant de aller fremste i landet. Rike folk var det likevel mange steder i Luster, det var folk med store jordeiendommer og stor lokal makt.
=== Senmiddelalderen ===
Den store mannedauden i 1349 ble på mange måter et vendepunkt i Luster, som for resten av landet. Et samfunn som hadde vært gjennom en rik vekstperiode siden 600-tallet ble nå plutselig rammet av en pest, som har fått navnet «mannedauden» eller «svartedauden». Hvor mange som døde i Luster av denne første pesten er ukjent, men et sted mellom en tredel og halvparten er nok et rimelig overslag. Pesten i 1349 ble den første av pestene som kom med jevne mellomrom fram til ut på 1600-tallet. Folketallet gikk noe opp mellom hver pest for å falle igjen hver gang det var pest. Folketallet tok trolig ikke til å øke igjen før i første halvdel av 1500-tallet.
Vi vet ikke sikkert hvorledes folketallet utviklet seg. Før 1349 var det om lag 200 garder som var i bruk i Luster, mens det i 1522 bare var 66 garder som fortsatt var i bruk. Pestene var en katastrofe. Da bunnen nås en gang på slutten av 1400-tallet eller i begynnelsen på 1500-tallet var jordbruksproduksjonen 10-15% av det den var før 1349. Det var store forskjeller i Luster og store områder lå øde. I 1522 var nok følgende bygder øde: Fortunsdalen, muligens med unntak av Berge og Søvde, Mørkrisdalen, Dalsdalen, Engjadalen, Jostedalen, Vigdalen, Leirdalen, Mollandsmarki og Veitastrondi.
Mellom 1522 og 1563 er det en betydelig nyrydding av smågarder. Folkeøkningen kom i hovedsak i Fortunsdalen og Dalsdalen som ble bebygd igjen i denne perioden. I perioden 1563-1600 var det en stor økningen i nye garder. Årsaken var i hovedsak nyryddingen i Jostedalen.
På 1500-tallet er Luster hjemstedet for flere adelsfamilier som Kruckow, Teiste og Benkestokk, med riksråden Johan Kruckow som den mest kjente enkeltpersonen.
=== 1600-tallet ===
Luster ble sterkt angrepet av pester i år 1600 og 1618. Vi vet at det også senere var mange epidemier, men ingen av dem gjorde så mye skade som disse. På 1600-tallet var det en kraftig vekst i folketallet og folketallet nær fordoblet. En fikk en kraftig vekst i antall gårdsbruk, men den største økningen kom i antall husmenn.
Ellers er hovedinntrykket for Luster at gjennom hundreåret ble de rike rikere og de fattige fattigere. Det var ved slutten av hundreåret vesentlig større forskjeller mellom folk enn det var ved inngangen av 1600-tallet. Ved uår levde mange av bøndene på sultegrensen. Tilstanden har vært enda verre for husmennene. Kildene forteller bare i liten grad om de laveste på stigen, men vi må gå ut fra at mange døde av sult og underernæring. Det kan fra skattelistene virke som om folk klaget mye, men mange levde på sultegrensen og små avvik fra normalen førte til store konsekvenser. De slektene i Luster som var de rikeste og mest betydningsfulle i starten av hundreåret ble utkonkurrerte av de rike borger- og embetsmannsfamiliene.
Skattetrykket økte kraftig på 1600-tallet og bidro til at mange ble fattige. Årsaken til det økte skattetrykket lå ofte i utgifter ved krigføring. Mange fra Luster mistet også livet i krigshandlinger. På slutten av hundreåret ble Luster i et økende omfang utsatt for naturskader som flom, skred og at breene vokste.
Skogbruksnæringen ble utover 1600-tallet en viktig næring, og flere ble rike av den. Eksportforbudet førte til en brå stans i produksjonen ved flere av sagbrukene på 1690-tallet. Vi kjenner også til dyrking av tobakk i Luster i denne perioden.
Tallet på drap var høyt gjennom hele hundreåret og drapsfrekvensen var om lag en faktor fem høyere enn i Norge i dag. Voldsbruk var også langt mer utbredt enn i dag.
Det viktigste kulturminnet fra denne perioden er Gaupne gamle kirke.
=== Den lille istiden ===
Jostedalen hadde fra 1680-tallet til 1706 en jevn nedgang i bosetningen. Tallet på bønder var det laveste på hundre år. På samme måte var flere garder på Veitastrondi og Mollandsmarki fraflyttet. Problemene omkring 1706 omfattet hele Luster. Det kan ha vært uår hvert år i perioden 1701 til 1706. Krisen kan vi i tillegg forklare med de to alvorlige epidemier i 1701 og 1704 med mange døde. Folk flyttet fra de gårdene som lå høyest og var minst robuste mot dårlig vær. Når folk døde bød også muligheten seg for bøndene på smågarder å flytte til større og bedre garder. Dette var da en mekanisme som førte til at virkningen av uårene og epidemiene forsterket seg i Jostedalen, – og i andre deler av Luster med mange små garder. I 1707 ser en igjen at det er nye folk på nesten alle smågardene, men ikke før på 1720-tallet var det igjen like mange bønder som på 1680-tallet.
Neste gang det var uår og epidemier var i årene 1740 til 1742. Nå ble barkebrødet tatt i bruk igjen i Luster. Fra januar til mars 1744 var det igjen mange døde, med mange voksne og eldre som døde. Flest gravferder var det likevel i mars 1749. Epidemien kan ha vært en barnesykdom. På tross av de mange epidemiene økte folketallet i Luster i denne perioden. Det kan vi se av at det i de aller fleste årene var et fødselsoverskudd. Det er heller ikke noe i det en vet om fraflytting som endrer på det.
Værskadene kom ofte og i form av skred, flommer og breer som vokste. Perioden 1670 til 1749 er ofte kaller "den lille istiden". Fra 1670-tallet hadde nedbørsmengdene øket betydelig i forhold til tidligere. Valde i Gaupne var nedlagt i 1704 på grunn av flomskader og vinteren 1712-1713 tok elva store deler av Tandle. Stor avsmelting av breen og stor vassføring er nok grunnen til at Jostedalselva tok et nytt løp i Gaupne i 1748. Denne gangen gikk det ut over Røneid og Kalhagen. I 1701 var det et stort fjellskred på Leri som gjorde massive skader. I 1727 ble garden til Torleif på Hagenes svært skadet av skred. I 1741 var der flom og mye skade på Ormberg, i Åsen, i Elvekrok og på Mjelvær i Jostedalen. I 1743 var det flere stein- og snøskred samt flom flere steder på Hafslo. I denne tida økte Jostedalsbreen og ble større enn noen gang siden siste istid. I 1735 var breen et steinkast fra garden til Guttorm Mjelvær. På Berset ødela Tverrbreen husene i 1743. De neste årene tapte Bjørkehaug hele jorda. Omkring 1748 nådde breen sin største utbredelse og har siden ikke vært så stor. Fra omkring år 1690 til 1748 rykket Tverrbreen (Tuftebreen), fram om lag 2 km med et gjennomsnitt på om lag 35 meter i året.
Etter en lov av 1739 skulle det bli skoler over hele landet. På et møte på Vollåker i Hafslo i 1741 ble det satt opp regler for skolen og hvordan en skulle dekke utgiftene. En stund etter ble de første lærene ansatt, men det ser ikke ut til at skolene kom i gang før i 1750.
=== 1750-1800 ===
I 1756 var det igjen uår. I årene fram til 1759 finner vi mange forarma folk og mange var på legd. I tillegg var det mange husmenn som fikk pengestøtte. I Jostedalen fortalte presten i 1759 at han hadde sådd korn i tre år, men uten å kunne høste noe.
I 1770-åra var det en velstandsøkning. Tallet på fattige på legd holdt seg lavt det meste av 1770-tallet. Det økte rett nok på slutten av 1770-tallet. Fram til 1780 var det endringer med større bruksenheter og tallet på bruk gikk ned. Årsaken må være handel med eiendeler. Økt formue hos bøndene har en brukt på jord. På 1700-tallet økte også tallet på husmenn kraftig, og på slutten av 1700-tallet hadde tallet på husmenn blitt nesten like stort som tallet på bønder. Ser man på formuen i skifter eide husmennene i snitt under 10 % av den bøndene eide. Flere husmenn hadde ikke verdier i det heile tatt, og det var blitt et samfunn med store forskjeller mellom folk.
=== 1800-tallet ===
Folketallet vokste i første halvdel av hundreåret. Det når en topp i 1855, for så å gå jevnt nedover igjen. Årsaken til nedgangen var den store utvandringen særlig til Amerika, men en del dro også til Nordland.
I tida 1811-1815 fikk mange støtte fra fattigstyret, og i 1812 og 1813 var det uår. I 1847 var det uår med svikt i potethøsten. Det var hungersnød som særlig gikk ut over husmenn og folk som leide seg inn hos andre. Mange klarte ikke å betale skatt. På 1890-tallet var det igjen en vanskelig tid der flere måtte selge gården, eller deler av gården, flere gikk konkurs og gårder ble solgt på tvangsauksjon. Det var fortsatt store forskjeller mellom fattig og rik. Klasseskillet fant en også i kirken. De rikeste hadde egne benkerader i kirka lengst framme.
25. september 1807 var det ei stor ulykke, da et fjellskred tok med seg husene på husmannsplassen Jelde på Røneid. Seks mennesker mistet livet i ulykken.
Etter at bygg i lange tider hadde vært den viktigste veksten tok potetene over på 1800-tallet. I 1835 sådde en mer poteter enn korn. I 1889 ble det dyrket tobakk i Gaupne.
Det ble fortsatt drevet sagbruk flere steder i Luster, og fra slutten av 1830-tallet til om lag 1847 drev Gerhard Munthe produksjon av teglstein på Tandle.
=== 1900-tallet ===
Folketallet i Luster fortsatte å synke jevnt og sikkert fram til 1970-tallet. Luster var da i all hovedsak en ensidig jordbrukskommune. Ungdommene ble i bygda til de var 15-16 år gamle. Da reist de vekk for å gå på skole eller for å få seg arbeid. I 1988 svarte fortsatt to av tre ungdommer ja til om de kunne tenke seg å flytte vekk. Bare en av ti svarte nei. Fraflyttingen har ført til «forgubbing» med mange over 70 år. Siden 1970-tallet har også folketallet gått ned, men langsommere enn tidligere.
I de første tiårene av 1900-tallet ble hovedveiene i Luster bygget. Den første bussruten mellom Skjolden og Sogndal kom i 1921. Strømnettet ble bygd ut og det ble vanlig med elektrisk lys. I 1915 ble kraftlinjer satt opp fra Skjolden til Gaupne.
Under andre verdenskrig hadde tyskerne et faste tilholdssted på Nes. Den mest dramatiske hendelsen var nok da Ragnar Vigdal førte tolv engelske soldater fra Vigdal til Sunnfjord. De hadde vært på flukt fra Valdres. Fra Sunnfjord kom de seg over til England. Krigen førte med seg at varehandelen i stor grad gikk i stå. Folk fra fjern og nær kom til Luster for å bytte til seg matvarer som var mangelvare i byene. Det var også noen fra Luster som ble frontsoldater for tyskere i Russland.
I 1950-årene var det stor kraftutbygging på Sognefjellet der det ble foretatt en rekke reguleringer og vannet ble ført til kraftstasjonen i Fortun. Kraften var i første rekke ment til Årdal og Sunndal Verks smelteverk i Årdal.
I 1963 ble kommunene Luster, Hafslo og Jostedalen slått sammen. Gaupne ble valgt som senter for den nye kommunen. I 1968 kunne de flytte inn i det nye herredshuset.
I 1971 kom det forslag om utbygging av Leirdøla. 19. november 1971 gikk kommunestyret imot utbygging om de ikke fikk varige arbeidsplasser. Aker-gruppa la da planer for storstilt utbygging på Gaupnegrandane med 240-330 arbeidsplasser. Kommunen var fornøyd, og Stortinget vedtok utbyggingen 6. juni 1974. 200 dekar ble fylt ut av Aker med oppmudring i fjorden og med fyllmasser fra Leirdøla. I januar 1975 la Aker sine planer først på is, for så å skrinlegge prosjektet. Kraftutbyggingen førte likevel med seg mange arbeidsplasser på anleggene.
I april 1986 var det ei ulykke i et kjernekraftverk i Tjernobyl i Sovjetunionen. Etter noen dager kom det radioaktive stoffer over Luster. Regnvær gav radioaktivt nedfall.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Luster i kunst ==
== Kjente lustringer ==
Johan Kruckow (død ca. 1536), adelsmann og riksråd
Georg Frederik von Krogh (1687-1768), offiser og generalløytnant
Johannes Vigdal (1851-1929), fjellfører
Henrik Angell (1861-1922), offiser, eventyrer og forfatter
Halvard Drægni (1869-1958), pioner innen fruktkonserveringsindustrien og politiker for partiet Venstre
Nils Hansson Lerum (1878- 1968), stifter av husholdningskonsernet Lerum AS
Ragnar Vigdal (1913-1991), folkemusiker
Bjarne Fidjestøl (1937-1994), professor i norrøn filologi ved Universitetet i Bergen
Kjellfred Weum (1940-2017), friidrettsutøver
Sylfest Lomheim (født 1945), språkviter og direktør for Språkrådet i perioden 2004-2010
Tor Bremer (født 1955), stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i perioden 2009-2017
Ragnar Hovland (født 1952), forfatter. Bosatt i Luster fra 1963 til 1968.
== Litteratur ==
Aa Asbjørn Rune: Ice movements and deglaciations in the area between Sogndal and Jostedalsbreen, Western Norway, Norsk Geologisk Tidsskrift nummer 3, 1982.
Benedictow Ole Jørgen : Plague in the Late Medevial Nordic Countries, Epidemiological Studies, Middelalderforlaget, reprint, Oslo, 1996
Bjerknes Kristian : Urnes Stavkirke, har det vært to bygninger forut for den nuværende kirke?, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring årbok, Oslo, 1958
Bøen Marit : Urnes stavkyrkje og 1000-årsjubileet, Lokalhistoriske årbok for Luster, Luster, 1995
Christie Håkon : Urnes stavkirkes forløper belyst ved utgravninger under kirken, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring årbok, 1958
Daae Jonas: Embetsbreve til biskop Tidemand fra 1759. Forteller om skolevesen og vansker med prest og klokkar.
Dyrdal Oddrun Marie : Kyrkjehistorie for Luster kommune, Lokalhistorisk årbok for Luster, Luster, 1995
Engesæter Aage : Luster kommune, vatn som kraftkjelde, 1977
Fett Per: Førhistoriske minne i Sogn. Luster Prestegjeld, Bergen, 1954.
Fett Per: Førhistoriske minne i Sogn. Hafslo Prestegjeld, Bergen, 1955.
Hauglid Roar : Urnes Stavkirke i Sogn, Foreningen for de norske fortidsminnesmerkers bevaring, Årbok, Oslo, 1969
Heiberg G. F.: Sogns kirker i fortid og nutid, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr. 23, 1970, s. 20-21.
Holmsen Andreas: Sogns økonomiske og administrative historie, i Norske Bygder, bind IV, Oslo, 1937
Holmsen Andreas: Agrarkatastrofen i Norge i middelalderen, Oslo, 1985.
Juul Peder: Skildring av Luster frå 5.11.1743.
Kvamme Mons og Kjersti Randers : Breheimundersøkelsene 1981, Arkeologiske rapporter 3, Historisk Museum, Bergen, 1982.
Kvamme Mons: Vegetasjonhistoriske undersøkelser i Austdalen 1982, Botanisk Institutt, Universitetet i Bergen, i Arkeologiske rapporter 10, Historisk Museum, Bergen, 1986.
Kvitrud Arne: Luster – fram til år 600 – hvem er vi og hvor kommer vi fra? Stavanger, 2000
Kvitrud Arne: Luster i mellomalderen, perioden 600-1349, Stavanger, 1998.
Kvitrud Arne: Luster etter den store mannedauden, Stavanger, 1998
Kvitrud Arne: Luster fra pest til hungersnød, Stavanger, 1998
Laberg Jon: Jostedalen. I Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn nr. 10, 1939
Laberg Jon: Jostedalen, ei stutt utgreiing um bygdi og folket der, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr 13, 1948
Laberg Jon: Luster, bygd og ætt, Bergen ,1926
Laberg Jon: Hafslo, bygd og ætt, Bergen, 1926
Lidén Hans-Emil: Stavkirken i Hafslo, Foreningen for norske fortidsminnesmerkers bevaring, Årbok, 1981
Lie Knut: Tilskot til Sogns økonomiske historie 1600-60, Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn, nr 7, 1929.
Magerøy Hallvard: Urnes stavkyrkje, Ornes-ætten og Ornes godset, Historisk Tidsskrift nr 2, Oslo, 1988
Randers Kjersti: Breheimundersøkelsene 1982-84, I: Høgfjellet, Arkeologiske rapporter 10, Historisk Museum i Bergen, Bergen, 1986.
Randers Kjersti og Mons Kvamme: Breheimundersøkelsene 1982-84, II: Stølsområdene, Arkeologiske rapporter 15, Historisk Museum i Bergen, Bergen, 1992.
Randers Kjersti: Arkeologiske undersøkelser i Breheimen, en summarisk orientering – Jostedalen, 1987.
Rellingen Ole og Kjell Nordseth : Sedimentation of a river suspension into a fjord basin. Gaupnefjorden in Western Norway, Norges Geografisk Tidsskrift, 1979.
Ringstad Bjørn : Vestlandets største gravminner – et forsøk på lokalisering av forhistoriske maktsentra, Bergen, 1986.
Shetelig Håkon : Fornminne i Hafslo, i boka Hafslo, bygd og ætt, Bergen, 1926.
Shetelig Håkon : Fornminne i Luster, i boka Luster, bygd og ætt, Bergen, 1926..
Sollied Henning: Gamle ætter i Sogn, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr 1, 1928 side 193ff.
Sollied Henning: Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind III, Oslo, 1932
Valvik Kjell Arne og Janicke Åstveit: Jordbruksutvikling og jordbruksdrift på Lee og Ormelid – gardsundersøkelser i tid og rom, Arkeo, nummer 1, Bergen, 1999.
Vorren Tore O.: Interstadial sediments with rebedded interglacial pollen from Inner Sogn, West Norway, Norsk Geografisk Tidsskrift nummer 52, Oslo, 1972.
Vorren Tore O.: Glacial Geology of the area between Jostedalsbreen and Jotunheimen, NGU report nummer 291, 1973.
Øiane Lars : Luster, bind 1-5, Bergen, 1984, 1986, 1987, 1991 og 1994.
Åstveit Janicke: Ormelid – marginal eller sentral. En arkeologisk punktundersøkelse av Ormelid, Luster i Sogn og Fjordane, Hovedoppgave, Universitetet i Bergen, 1998.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Luster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Luster i Store norske leksikon | Luster er en kommune i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke). Den ligger ved Lustrafjorden innerst i Sognefjorden, og grenser i nord til Stryn og Skjåk, i øst til Lom og Vang, i sør til Årdal og i vest til Sogndal og Sunnfjord. | 1,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rdal | 2023-02-04 | Lærdal | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lærdal', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lærdal er en kommune og et dalføre i Vestland som strekker seg fra Sognefjorden i vest til Innlandet og Viken fylkesgrenser på henholdsvis Filefjell og Hemsedalsfjell i øst. Kommuneadministrasjonen ligger på Lærdalsøyri.
| Lærdal er en kommune og et dalføre i Vestland som strekker seg fra Sognefjorden i vest til Innlandet og Viken fylkesgrenser på henholdsvis Filefjell og Hemsedalsfjell i øst. Kommuneadministrasjonen ligger på Lærdalsøyri.
== Etymologi ==
I norrønt språk var navnet Lærardalr. Første delen av navnet regner man med er genitiv av det gammelnorske ordet Lærr som betød «elv». Siste delen viser til at området er en dal. Navnet er av noen tolket som «elv som flyter langsomt gjennom beiteland».
== Geografi ==
Høyeste fjelltopp er Høgeloft på 1921,2 moh. ved grensen til Hemsedal.
=== Beliggenhet ===
Lærdal grenser i nord til Årdal, i øst til Vang og Hemsedal, i sørøst til Ål og Hol, i sør til Aurland, og i vest har kommunen cirka fire kilometer sjøgrenselinje mot Vik, og cirka 29 kilometer sjøgrenselinje mot Sogndal. Her har kommunen også et felles grensepunkt med Luster kommune.
Lærdal er forholdsvis stor, kommunen strekker seg over 1342,2 kvadratkilometer (67. største i Norge). Av de 2224 innbyggerne i kommunen (01.01.2011) var 1333 personer bosatt i kommunesenteret Lærdalsøyri og de tilstøtende grunnkretsene Hauge og Erdal. Resten bor i grendelagene Borgund, Ljøsne, Tønjum, Vindedalen og Frønningen. Kommunevåpenet er fra 1987 og viser to dragehoder i gull på rød bunn – fra gavlene på Borgund stavkirke.
=== Klima ===
Lærdal har et tørt klima, med 420–600 mm nedbør årlig i de bebodde områdene. Nedbørnormalene (1961–1990) er for Moldo like øst for Lærdalsøyri 491 mm årlig, Borgund–Lo (407 moh.) ved Borgund stavkirke 510 mm, Borlo (502 moh.) ved krysset E16–RV52 Hemsedalsfjellet 578 mm og Øljusjø pumpekraftverk (1124 moh.) ved Rv. 52 på Hemsedalsfjellet 560 mm. Også stasjonene ved E16 opp mot Filefjell får lite nedbør: Maristova (816 moh.) 714 mm, Nedre Smeddalsvatn (914 moh.) 735 mm, Slutebrui (932 moh.) 640 mm og Øvre Smeddalsvatn (932 moh.) 560 mm. Det tørre klimaet førte til at bøndene i Lærdal allerede på 1200-tallet begynte med kunstig vanning ved hjelp av vanningsrenner.Østlige del av Ljøsne-området med Saltkjelen er det tørreste på Vestlandet og blant de tørreste i Norge. Fra 1913 til 1927 drev Havedyrkningens Venner værobservasjoner på Øvre Ljøsne (Ljøsno).
Nedbørsmålingene for de 14 årene stasjonen var i drift, viser, ifølge Nedbøriakttagelser i Norge, at Øvre Ljøsne hadde 86 % av nedbøren som falt på Lærdalsøyri (Telegrafstasjonen). I siste normalperiode, fra 1961 til 1990, hadde Lærdalsøyri 491 mm nedbør. 86 % av dette utgjør om lag 420 mm. Det er omtrent som på Palma, Mallorca (427 mm) og 80 mm mer enn i Alicante (336 mm).
=== Jakt og fiske ===
Gjennom dalføret renner Lærdalselvi, populært kalt «Dronningen blant lakseelver», som er en av landets mest berømte storlakselver internasjonalt. I 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylus Salaris oppdaget i elven, og elven ble behandlet med rotenon i 1997. Parasitten dukket opp igjen og elven ble rebehandlet med aluminiumsulfat, surt aluminium, høsten 2005 og våren 2006. Likevel ble parasitten påvist på en lakseunge 16 kilometer opp fra elvemunningen i oktober 2007, og i april 2008 og høsten 2012 ble elva på nytt behandlet med aluminumsulfat. I mellomtiden har sportsfiskerne vært tilbake, en rik tradisjon som startet med engelske lorder i 1850-årene.
Lærdalsdalføret med sidedaler og de store fjellområdene byr på rike muligheter for jakt på hjort, rein og elg. Det kan fiskes i flere titalls fjellvann, i tillegg til Lærdalselva og Lærdalsfjorden, en arm av Sognefjorden.
Nedbørfeltet til Lærdalselva er på 1183 km². Deler av nedslagsfeltet er regulert og tre kraftstasjoner produserer om lag 1 000 GWh per år.
== Historie ==
Hele dalføret Lærdal var bosatt og brukt av mennesker alt for 6000 år siden (4000 f.Kr.). Stedvis er dalen brukt helt siden tidlig steinalder. I Lærdalsfjella finner vi de første sporene etter mennesker i fjellområder i Norge.
Lærdal har gjennom alle tider vært hovedferdselsåre mellom øst og vest i Sør-Norge. Fra de tidligste tider gikk ferdselen langs tråkk, mens den første organiserte veien trolig tjodgata over Filefjell fra middelalderen, og deretter den offentlige postruta som kom over Filefjell og gjennom Lærdal i 1647. I 1790-årene ble Kongevegen over Filefjell bygget over Filefjell og i årene som fulgte gjennom Lærdal, og i 1840-årene ble den opprustet til Den Bergenske Hovedvei som også tok nye traseer noen steder. I 1870-årene, sammen med innførselen av dynamitt, kom nye traseer, denne gang ble det sprengt vei langs Lærdalselvi flere steder. Derfor går det minst fem generasjoner veianlegg gjennom Lærdal i dag. Mange titalls kilometer av disse veiene er fremdeles intakt. Flere strekninger ble i 2009 fredet av Riksantikvaren.
Innerste del av Sognefjorden ligger midt i Sør-Norge, omtrent midtveis mellom kystlinja og svenskegrensen. Sjøveien var å foretrekke som ferdselsvei, og transport til indre deler av Østlandet gikk gjerne fra de innerste fjordbotnene. Lærdal hadde her en gunstig beliggenhet som var forutsetning for stedets funksjon som markedsplass og trafikknutepunkt, og her skiftet trafikken fra sjø til land eller omvendt. Representantene fra Bergen by til Eidsvoll reiste våren 1814 med skyssbåt til Lærdalsøyri og derfra videre med hest og kjerre over fjellet. Dette var raskeste vei.
Fra middelalderen vokste strandsitterstaden nederst i dalføret (dagens Lærdalsøyri) fram som en naturlig markedsplass, som trolig tok over etter vikingenes Lusakaupang på Kaupanger i Sogndal kommune. Kystbønder kom med sild og fisk og byttet varer med fjellbøndene fra Valdres og Hallingdal. Denne Lærdalsmarknaden er første gang nevnt så tidlig som i 1596, og virket også som en kulturbegivenhet med dans og et årlig festspill, en vestlandskappleik, for den norske nasjonalmusikken. Lærdalsmarknaden som en kulturell begivenhet ble gjennopptatt i 1982, og blir igjen arrangert årlig. Med unntak av en periode på rundt 100 år har Lærdalsmarknaden blitt arrangert hvert år siden marknadens opphav i middelalderen.
På 1800-tallet vokste Lærdalsøyri så kraftig at regjeringen hadde byplaner klare i 1841. Byplanene ble avvist i Stortinget, blant annet fordi man ville vente på en liberalisering av handelslovgivningen. Ny søknad kom i 1850-årene, men ble lagt til side.
Da formannskapslovene trådte i kraft 1. januar 1838 ble Lærdal etablert som en kommune som favnet om Lærdal, Borgund og Årdal, samme utstrekning som Lærdal prestegjeld. I 1860 ble Årdal skilt ut som egen kommune, og fire år senere ble også Borgund egen kommune. 1. januar 1964 ble Borgund gjenforent med Lærdal, samtidig som deler av sjøbygda Strendene som tilhørte Årdal, ble tilbakeført under Lærdal. I 1992 ble Frønningen skilt fra Leikanger og lagt til Lærdal.
I januar 2014 ble Lærdalsøyri (sentrum av Lærdal) rammet av en storbrann. Flere av husene i de verneverdige områdene gikk tapt i brannen, blant annet Synneva Eris hus, som hadde status som fredet. Totalt ble 42 hus totalskadet i brannen, men ingen menneskeliv gikk tapt.
== Samfunn og næringsliv ==
Lærdal har lange tradisjoner innen jordbruk og dette sysselsetter mange. Nedre del av dalføret har et av landets beste klimatiske forhold for grønnsakdyrking. Tidligproduksjon av poteter og grønnsaker er viktig, og de siste årene er bær- og morellproduksjon kommet for fullt.
Den største arbeidsplassen er Lærdal sjukehus, med cirka 150 ansatte. Dette er et lokalsykehus for syv kommuner i Sogn. Opplysningen 1881 hadde en sentral i Lærdal med, på det meste, mer enn 100 ansatte, men denne ble nedlagt våren 2012. Bygda har også litt treindustri, og en betydelig mengde arbeidsplasser innen bygging av hus og hytter (byggentreprenører).
Turisme er en viktig del av næringsstrukturen. Turistene kommer til Lærdal i hovedsak på grunn av den ville vestlandsnaturen. Naturinformasjonssenteret Norsk Villakssenter ligger ved Lærdalselvi sine bredder på Lærdalsøyri, og Borgund stavkirke, Norges best bevarte stavkirke, ligger ved fylkesvei 630.
=== Knutepunkt ===
Gjennom alle tider har Lærdal vært en hovedferdselsåre mellom Østlandet og Vestlandet. I dalføret står minner fra minst fem generasjoner med veganlegg som gjorde det mulig å bevege seg mellom Oslo (Christiania) og Bergen både sommerstid og vinterstid helt siden Kong Sverres tid. Blant annet gikk Kongevegen over Filefjell her. Før disse vegene kom, gikk ferdselen på ulike tråkk gjennom dalen.
Nå går Europavei 16 gjennom kommunen, og slik fortsetter Lærdal sin viktige nasjonale funksjon som knutepunkt. Vegen inneholder blant annet verdens lengste vegtunnel, Lærdalstunnelen, som ble åpnet av Kong Harald V 27. november 2000. Tunnelen var siste ledd i å gi Norge en ferjefri og vintersikker helårsveg mellom landets to største byer. Årsdøgntrafikken er 2270 kjøretøyer (2010 ved Ljøsne målestasjon), og tungtrafikken utgjør 21,9 %, som defineres som høyt i landssammenheng.
Arbeidet med ny veg gjennom dalføret Lærdal startet i 2001. Første byggetrinn, fra Seltun til Voldum, (7,4 km.), ble åpnet for trafikk i juli 2004. Prosjektet omfattet Seltatunnelen (1,6 km), Borgundstunnelen (3,0 km) og ny veg i dagen på 2,7 km.
Andre byggetrinn, fra Voldum til Borlaug, kom i gang ved årsskiftet 2005/06 og ble åpnet av samferdselsminister Liv Signe Navarsete 3. september 2008. Prosjektet omfattet utvidelse av nåværende E16 og ny vegtrasé med bl.a. Bergsbrui (144 m) og Eråksbrui (98 m) over Lærdalselvi, samt Tuftåstunnelen (2000 m).
Høsten 2009 startet arbeidet med parsellen Seltun-Stuvane (4,3 km). Veien ble tatt i bruk i mai 2011.
Høsten 2011 startet arbeidet med strekningen fra Borlaug til Brusestølen/Smedalsosen Prosjektet omfattet bl.a. ny rundkjøring ved Borlaug nordøst for dagens kryss og cirka 300 meter ny E16 mot Lærdal, cirka 400 ny riksvei 52 mot Hemsedal, Borlaugstunnelen fra Borloshagen til Honingane, samt utvidelse og litt omlegging av dagens vei til Brusestølen. Traseen ble åpnet 10. juli 2014.
Strekningen videre, fra Smedalsosen til Varpe bru i Vang kommune i Innlandet fylke, stod klar til bruk i 2017. Hæhre Entreprenør AS hadde laveste anbud, 857,4 mill. kr, og utførte arbeidet. Strekningen består av 14 km veg i dagen og seks km tunnel, Filefjelltunnelen. Arbeidsstart for prosjektet var sommeren 2014.
Gjennom Lærdal gikk også landets første telegraflinje mellom Kristiania (dagens Oslo) og Bergen.
== Kultur ==
=== Kulturminner ===
Lærdal er svært rik på kulturminner og kulturlandskap, noe som skyldes at dalen er blitt brukt i minst 6000 år, samt dalførets historiske funksjon som transportkorridor mellom øst og vest.
De meste kjente kulturminnene er Borgund stavkyrkje fra cirka 1182, det prisbelønte og vernede trehusmiljøet Gamle Lærdalsøyri fra 1700- og 1800-tallet med cirka 170 trebygninger i blant annet sveitserstil, og de historiske vegtraseene gjennom dalen – blant annet Vindhella fra 1840-årene og vegen forbi Galdane fra 1793.
Det meste av lærdalsdalføret preges av ulike kulturlandskap, noen til dels historisk unike. Kulturlandskapet i Galdane kan nevnes: en typisk vestlandsk husmannsplass som klamrer seg fast i en bratt fjellside. Bosetning fra midten av 1600-tallet og til 1947.
I juli og august 2009 avdekket arkeologer det som trolig var en kaupang som har vært i bruk mellom år 650-950. Funnet på Nordre Bjørkum er det rikeste funnet fra tidlig vikingtid i Norge. Det omfattet 30 hustufter, deriblant en årestue som er svært sjelden fordi tuften er så intakt. Videre ble det funnet 100 000 til 150 000 dyreben, ti ganger mer ben enn i alle vikingfunn i Norge til sammen, og annet svært godt bevart organisk materiale. Arkeologer uttalte at funnet blir en sentral referanse for fremtidige vikingstudier. Funnet var av slik nasjonal betydning at utgravingsperioden ble forlenget og utvidet med 10 arkeologer. I mai 2010 ble en utstilling med kopier av funnene åpnet i Borgund stavkyrkje besøkssenter, få kilometer fra funnstedet.
=== Unesco ===
Deler av Lærdal står på UNESCOs verdensarvliste. Lærdal er med som en del av Vestnorsk fjordlandskap, blant annet med Bleia Naturreservat (21,8 km²) i villmarksområdet mellom Frønningen og Vindedal og helt ned til fjorden ved Revsnes.. Samt at Bleia-Storebotnen landskapsvernområde (66 km²) delvis ligger i Lærdal kommune.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Gamle Lærdalsøyri, som er et vernet bygningsmiljø fra 1700–1800-tallet med cirka 170 utvendig vernede bygninger. Tusenårstreet ble plantet på plenen foran rådhuset på Lærdalsøyri, like ved det gamle bygningsmiljøet.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
Audun Mo ble ordfører etter kommunevalget i 2019 med Jan Olav Fretland (SV) som varaordfører.
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Vennskapskommune ==
Lærdal er vennskapskommune med Jeriko bykommune i Palestina. Den første kontakten mellom de to høyst ulike kommunene ble gjort i 1997. Under Lærdalsmarknaden i 1998 ble avtalen undertegnet av ordførerne i de to kommunene Abed Al-Karim Sidr og Hans A. Tønjum. Til stede var også Fathi Arafat, bror til Yasir Arafat. Jeriko har hedret sin vennskapskommune med «Laerdal street» og «Laerdal Park» sentralt i byen. Sistnevnte er en barnepark bygget med økonomisk støtte blant annet fra innsamlinger i Lærdal.
== Kjente lærdøler ==
=== Historiske personer ===
Hans Carsten Atche (1708–1771), dansk-norsk prest, introduserte poteten på Vestlandet og i Norge. Potetene reduserte dødeligheten og økte folketallet i Norge
Peder Hjermann (1754–1834), eidsvollsmann i 1814.
Wilhelm Jürgensen (1762–1842), offiser, sjef for Lærdalske lette infanterikompani.
Anders Lysne (1764–1803), ledet lærdalsbøndenes opprør 1800–1801
Ulrik Fredrik Bøyesen (1773–1841), norsk prest og forfatter, sokneprest i Lærdal 1812–1822
Jan Henrik Nitter Hansen (1801–1879), forretningsmann og politiker
Soldatene i Det Lærdalske lette infanterikompani, berømte for sin innsats i Napoleonskrigene i årene 1807–1814.
=== Politikere og embetsmenn ===
Otto Albert Blehr (1847–1927), jurist og politiker (V), statsminister 1902–1903 og 1921–1923, justisminister 1917–1920, ordfører i Lærdal, stiftsamtmann i Kristiania
Randi Blehr (1851–1928), forkjemper for kvinnesak, målsak og fred, en av stifterne av Norsk Kvindesagsforening
Eivind Stenersen Blehr (1881–1957), NS-politiker, «fylkesmann» i Oslo/Akershus 1941–1942, medlem av Quislings «regjering» 1942–1944, dømt i landssvikoppgjøret
Gerhard Dahl (1905–1964), fylkesmann i Vestfold 1958–1964
Ambjørg Sælthun (1922–2012), bonde og stortingsrepresentant (Sp) 1973–1985
Rolf Jerving (1922–1982), ambassadør
Knut O. Aarethun (1942–), tidl. fylkesordfører i Sogn og Fjordane fylkeskommune, tidl. ordfører (Ap) i Lærdal kommune
Liv Signe Navarsete (1958–), tidl. leder i Senterpartiet, samferdselsminister, kommunal- og regionalminister
Geir Mo (1966–). tidl. generalsekretær i Fremskrittspartiet
=== Akademikere og vitenskap ===
Anders Lysne (1926–2015), professor (pedagogikk) ved UiO
Dagfinn Lysne (1934–2000), professor (hydrologi) ved NTNU, Trondheim
Ingvar Hjermann (1934–), overlege ved Ullevål universitetssykehus, professor (medisin) ved UiO
Jan Olav Fretland (1950–), tidl. formann i Norsk språkråd, kultursjef i Lærdal, tidl. leder i Noregs Mållag
=== Kunstnere, forfattere, media og sport ===
Marianne Rumohr (1885–1970), pedagog og barnebokforfatter
Johan Lindstrøm (1893–1958), arkitekt (Bergensskolen i arkitektur)
Hans Gjesme (1904–1994), kunstmaler og skulptør
Knut Rumohr (1916–2002), billedkunstner, kunstmaler og grafiker
Ragnhild Sælthun Fjørtoft (1947–), programsekretær og kanalvert i NRK
Hermann Starheimsæter (1950–), forfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Lærdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lærdal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lærdal i Store norske leksikon | Lærdal er en kommune og et dalføre i Vestland som strekker seg fra Sognefjorden i vest til Innlandet og Viken fylkesgrenser på henholdsvis Filefjell og Hemsedalsfjell i øst. Kommuneadministrasjonen ligger på Lærdalsøyri. | 1,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naustdal | 2023-02-04 | Naustdal | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Naustdal kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Naustdal var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane fylke. Kommunen ble 1. januar 2020 slått sammen med Førde, Gaular og Jølster til Sunnfjord kommune. Kommunen grenset i nord til Gloppen, i øst til Jølster, i vest til bykommunen Flora og i sørøst til bykommunen Førde. Over Førdefjorden i sørvest ligger Askvoll. Naustdal var først og fremst en jordbrukskommune, kanskje mest kjent for elva Nausta.
Kommunesenteret Naustdal har 1 237 innbyggere per 1. januar 2022. I Naustdal treffer kystnatur innlandsnatur, og Heilefjellet med isbreen Blåfonna kan sees fra sentrum. Innbyggerne kalles naustedøler.
Naustdal ble skilt ut fra Førde kommune 1. januar 1896. 1. januar 1964 ble det meste av Vevring tillagt kommunen.
| Naustdal var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane fylke. Kommunen ble 1. januar 2020 slått sammen med Førde, Gaular og Jølster til Sunnfjord kommune. Kommunen grenset i nord til Gloppen, i øst til Jølster, i vest til bykommunen Flora og i sørøst til bykommunen Førde. Over Førdefjorden i sørvest ligger Askvoll. Naustdal var først og fremst en jordbrukskommune, kanskje mest kjent for elva Nausta.
Kommunesenteret Naustdal har 1 237 innbyggere per 1. januar 2022. I Naustdal treffer kystnatur innlandsnatur, og Heilefjellet med isbreen Blåfonna kan sees fra sentrum. Innbyggerne kalles naustedøler.
Naustdal ble skilt ut fra Førde kommune 1. januar 1896. 1. januar 1964 ble det meste av Vevring tillagt kommunen.
== Geografi ==
Norges største rutilforekomst finnes på Engebøfjellet ved Førdefjorden. Minst 400 millioner tonns eklogittforekomst med mineralene rutil og granat. I Naustdal ligger blant andre fjellene Blåfjellet, Kletten, Sandfjellet, Skaflestadfjellet og Vindkjegla. Det er to større vann, Jonstadvatnet og Vonavatnet, samt de to elvene Bærelva og Nausta.
== Klima ==
Klimaet i Naustdal er vått temperert med korte somre og milde vintre. Naustdal har en årlig nedbør på 2 335 mm. Klimaet er forskjellig fra ytterst i fjorden til innerst i dalen. Ytterst i fjorden ligger snøen nesten aldri lenger enn en uke. I dalen kommer første snøen i oktober og ligger til april/mai, med en vanlig tykkelse på 1–2 meter snø.
Temperaturnormaler i celsius og nedbør i millimeter:
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
Naustdal har et idrettslag, Tambarskjelvar IL, samt to ungdomslag: Naustdal Ungdomslag og Vårbod Ungdomslag.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er friluftsbadeanlegget Sanden laget av fyllmasse fra Naustdalstunnelen. På Sanden arrangeres den årlige aktivitetsdagen Sanden-Søndag.
== Kjente naustedølinger ==
Svale Solheim (1903-1971), professor i folkeminnevitenskap
Kåre Lunden (1930-2013), professor i historie
Kjartan Slettemark (1932-2008), billedkunstner
Oddvar Torsheim (f. 1938), billedkunstner
Eldrid Lunden (f. 1940), lyriker og professor i skrivekunst
Kjellbjørg Lunde (f. 1944), fylkesskolesjef og politiker (SV)
Arild Stubhaug (f. 1948), forfatter og statsstipendiat
John Thune (f. 1961), amerikansk politiker
Kristin Aase (f.1961), politiker (KrF) og organisasjonskvinne
Stian Grimseth (f. 1972), vektløfter
Sigbjørn Gjelsvik (f. 1974), politiker (Sp)
Bård Vegar Solhjell (f. 1975), politiker (SV) og NORAD-direktør
Gunnar Garfors (f. 1975), forfatter og journalist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Naustdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Naustdal - Allkunne, levande leksikon
Naustdal - Store norske leksikon | Naustdal var en kommune i tidligere Sogn og Fjordane fylke. Kommunen ble 1. | 1,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Selje_(kommune) | 2023-02-04 | Selje (kommune) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Selje kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Selje var en kommune på Stadlandet i tidligere Sogn og Fjordane fylke med administrasjonssenter i tettstedet Selje.
Kommunene Eid og Selje gikk fra 1. januar 2020 sammen til én kommune, Stad. Grunnkretsene Totland, Bryggja og Maurstad i Vågsøy kommune ble også en del av den nye kommunen.
| Selje var en kommune på Stadlandet i tidligere Sogn og Fjordane fylke med administrasjonssenter i tettstedet Selje.
Kommunene Eid og Selje gikk fra 1. januar 2020 sammen til én kommune, Stad. Grunnkretsene Totland, Bryggja og Maurstad i Vågsøy kommune ble også en del av den nye kommunen.
== Geografi ==
Stadlandet i Selje ligger ved Stadhavet helt nordvest i fylket. Vestkapp eller Kjerringa er et fjell som ruver 497 meter over Stadhavet og regnes som det vestligste fjellplatået i Norge. Stadlandet grenser i øst over Vanylvsfjorden til Vanylven og i sør over Sildagapet til Vågsøy. Over Vanylvsgapet i nord ligger Sande. Lengst vest ligger bygdesenteret Flatraket. Tettstedet Selje var administrasjonssenteret i kommunen. I Selje ligger Fastlands-Norge nærmest Island (972 km).
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Selje kloster på Selja.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente seljeværinger ==
Claus Frimann (1746-1829), dikter og prest
Bernt Tunold (1877-1946), kunstmaler
Laura Hansine Svehaug (1886-1998), superhundreåring
Knut Myrstad (1913-2001), indremisjonsmann, stortingsrepresentant (KrF) 1965-1977
Wald Drageseth, (1920–1994), industrimann, hotellmann og politiker
Julius Fure (1931-2006), kjøpmann og politiker (H), ordfører i Selje og fylkesordfører i Sogn og Fjordane
Odd-Bjørn Fure (1942-2022), historiker, leder av Holocaustsenteret (HL-senteret) på Bygdøy 2002-2012
Lars Barmen (f. 1963), TV-kokk (NRK)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Stad kommunes hjemmeside
Selje Store norske leksikon
Informasjonsside om Selje
Turistinformasjon for Selje – Offisiell reiselivsportal for Selje og Nordfjordregionen | Selje var en kommune på Stadlandet i tidligere Sogn og Fjordane fylke med administrasjonssenter i tettstedet Selje. | 1,966 |
null | 2023-02-04 | Sogndal | null | null | null | Sogndal er en kommune og et tettsted, i Sogn i Vestland fylke. Kommunen ligger langt inne i Sognefjorden og grenser i nordvest til Sunnfjord, i nordøst til Luster, i sør til Lærdal og Vik (sør for fjorden) og i vest til Høyanger. | 1,967 |
null | 2023-02-04 | Solund | null | null | null | Solund er en kommune i distriktet Ytre Sogn i Vestland fylke, med administrasjonssenter på tettstedet Hardbakke. Kommunen ligger på øyer ytterst i Sognefjorden mot Nordsjøen. | 1,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stryn | 2023-02-04 | Stryn | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stryn'] | Stryn er en kommune innerst i Nordfjord i Vestland fylke (tidligere i Sogn og Fjordane fylke). Kommunen grenser i nord til Volda og Stranda, i øst til Skjåk, i sørøst til Luster, i sørvest til Sunnfjord og i vest til Gloppen og Stad.
Kommunesenteret Stryn har 2 646 innbyggere per 1. januar 2022. I middelalderen ble Stryn skrevet Strjon el. Strion, som trolig betyr den strømmende, med referanse til Stryneelva.
| Stryn er en kommune innerst i Nordfjord i Vestland fylke (tidligere i Sogn og Fjordane fylke). Kommunen grenser i nord til Volda og Stranda, i øst til Skjåk, i sørøst til Luster, i sørvest til Sunnfjord og i vest til Gloppen og Stad.
Kommunesenteret Stryn har 2 646 innbyggere per 1. januar 2022. I middelalderen ble Stryn skrevet Strjon el. Strion, som trolig betyr den strømmende, med referanse til Stryneelva.
== Kommunevåpenet ==
Stryn sitt kommunevåpen ble godkjent ved Kongelig resolusjon den 11. desember 1987. Motivet er en lindekvist i gull med fire blader på grønn bunn. De fire lindebladene symboliserer bygdelagene omkring fjorden, og at linden er et treslag i Europas nordligste fredede edelløvskog som ligger i Flostranda i Stryn. Våpenet er tegnet av Heidi Heggdal.
== Tettsteder i Stryn kommune ==
Stryn er kommunesenter med 2 646 innbyggere.
Per 2016 er Stryn kommune inndelt i fire statistiske delområder med tilsammen 31 grunnkretser:
Stryn:
Grov
Erdal
Hjelle
Strandsida
Flo
Tenden
Solheim
Rise
Visnes
Vik
Bø
Bergsida
Markene
Loen/Olden:
Loen
Lovatnet
Oldedalen
Sunde
Eide
Olden
Muristranda
Rake
Skarstein
Innvik/Utvik:
Innvik nord
Innvik sør
Lyslo
Valaker
Verlo
Nordsida/Randabygd:
Hopland
Fjelli
Blakset
Faleide
== Turistattraksjoner ==
Blant attraksjonene i Stryn kommune er Briksdalsbreen (brearm av Jostedalsbreen) i enden av Oldedalen, og Loen Skylift, som åpnet i 2017.
Jostedalsbreen nasjonalparksenter ligger på Fosnes i Oppstryn.
På nordsiden av fjorden ligger Panoramaveien, som går langs fjorden og ender opp i Eid kommune. Lodalen er også en populær naturattraksjon, men også med en dramatisk historie i forbindelse med ras fra Ramnefjellet.
En av Norges 18 nasjonale turistveier er Gamle Strynefjellsveien, som går mellom Stryn og Skjåk. Langs veien ligger alpinsenteret Stryn sommerski.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente stryninger ==
Alf Torp (1835–1917), professor, filolog og forfatter
Albert Cammermeyer (1838–1893), bokhandler og forlegger
Per Bolstad (1875–1967) musiker og komponist
Rasmus Hatledal, (1885–1963), oberst og generalstabssjef
Erling Fagerheim (1907–1987), feltprest og sogneprest
Rolf Myklebust, (1908–1990), radiomann (NRK) og fiolinist
Johs. Andenæs (1912–2003), professor i rettsvitenskap ved UiO
Paul Svarstad (1917–1998), ordfører, stortingsrepresentant (H) for Sogn og Fjordane 1965–1973
Gudmund Skrivervik (1921–2016), predikant, lærer og friidrettsutøver
Andreas Tonning (1922–2002), professor i elektronikk ved NTH
Tønnes Andenæs (1923–1975), forlegger og politiker (Ap)
Kåre Hauge (1939–2021), ambassadør
Arne M. Sølvberg (f. 1950), folkemusiker
Borghild Tenden (f. 1951), stortingsrepresentant (V) for Akershus 2005–2013
Per Knut Aaland (f. 1954), langrennsløper
Helge Skrivervik (f. 1955), gründer og sivilingeniør
Jostein Flo (f. 1964), fotballspiller
Helge Sunde (f. 1965), komponist og jazzmusiker
David Gald (f. 1968), jazzmusiker
Arve Henriksen (f. 1968), komponist og jazzmusiker
Håvard Flo (f. 1970), fotballspiller
Tore André Flo (f. 1973), fotballspiller
Simen Staalnacke (f. 1976), gründer (Moods of Norway)
Tarjei Bø (f. 1988), skiskytter, OL-mester
Johannes Thingnes Bø (f. 1993), skiskytter, OL- og VM-mester
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Stryn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Stryn i Store norske leksikon
(no) Portal for Stryn, www.stryn.no
(no) Handelsstader og storgardar i Stryn - Allkunne, levande leksikon
(no) Turistinformasjon for Stryn fra Visit Nordfjord | Stryn er en kommune innerst i Nordfjord i Vestland fylke (tidligere i Sogn og Fjordane fylke). Kommunen grenser i nord til Volda og Stranda, i øst til Skjåk, i sørøst til Luster, i sørvest til Sunnfjord og i vest til Gloppen og Stad. | 1,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vik | 2023-02-04 | Vik | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2023-02', 'Kategori:Vestlandstubber', 'Kategori:Vik'] | Se også Vik (andre betydninger).Vik er en kommune i Vestland fylke. Riksvei 13 går gjennom Vikøyri. Det er en fin strandpromenade langs sjøen. Den ligger i landskapet Sogn og på sørsiden av Sognefjorden, og grenser i øst til Aurland, i sør til Voss og Vaksdal, og i vest til Modalen og Høyanger. På den andre siden av fjorden ligger Balestrand, Leikanger, Sogndal og Lærdal. Vik var til og med 2019 en del av Sogn og Fjordane fylke.
Kommunen var en del av Terra-skandalen fra 2007.
| Se også Vik (andre betydninger).Vik er en kommune i Vestland fylke. Riksvei 13 går gjennom Vikøyri. Det er en fin strandpromenade langs sjøen. Den ligger i landskapet Sogn og på sørsiden av Sognefjorden, og grenser i øst til Aurland, i sør til Voss og Vaksdal, og i vest til Modalen og Høyanger. På den andre siden av fjorden ligger Balestrand, Leikanger, Sogndal og Lærdal. Vik var til og med 2019 en del av Sogn og Fjordane fylke.
Kommunen var en del av Terra-skandalen fra 2007.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Ved kommunestyrevalget 2015 var det 2 117 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 1 356 (64,1% oppslutning). Kommunestyret hadde 17 representanter. Fem partier var representert i kommunestyret for perioden 2015-2019.
Arbeiderpartiet - 6 mandater (35,2 prosent)
Senterpartiet - 5 mandater (29,9 prosent)
Venstre -3 mandater (14,5 prosent)
Høyre - 2 mandater (12,9 prosent)
Kristelig Folkeparti - 1 mandat (4,6 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 0 mandater (2,9 prosent)Ordfører for perioden 2015-2019 var Olav Turvoll fra Senterpartiet. Varaordfører var Roy Egil Stadheim fra Arbeiderpartiet.
== Kjente personer fra Vik ==
Ludvig Daae (1723-1786), prest og godseier
Edvard Liljedahl (1845-1924), lærer, stortingsrepresentant, statsråd
Ivar Refsdal (1866-1939), lektor og kartograf
Anders Nummedal (1867-1944), konservator og arkeolog
Olav Hoprekstad (1875-1965), lærer og forfatter
Synnøve Finden (1882-1957), grunnlegger av Synnøve Finden Ostefabrikk
Sverre Riisnæs (1897-1988), justisminister i Quislings regjering, landssvikdømt
Martin Huslid (1931-1996), ambassadør
Solveig Kloppen (f. 1971), skuespiller og programleder (TV)
Ann Kristin Flatland (f. 1982), skiskytter
Gustav Valsvik (f.1993), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Vik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vikjavev.no: Bildesamling og værdata fra Vik
(no) Sognafoto.no: Bildesamling fra heile Sogn | Vik er en kommune i Vestland fylke. Riksvei 13 går gjennom Vikøyri. | 1,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5gs%C3%B8y | 2023-02-04 | Vågsøy | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vågsøy'] | Vågsøy var en kommune som lå nordvest i Sogn og Fjordane fylke, sør for Stad, og hadde samme navn som største øy i kommunen. Arealmessig var kommunen den minste i Sogn og Fjordane. Kommunens administrative senter var Måløy, som fikk bystatus i 1997. Byen består av Måløy sentrum, bygdene Holvik og Halnes, og området Deknepollen.
Andre tettsteder i Vågsøy var: Raudeberg, Bryggja, Vågsvåg, Kvalheim, Refvik og Vedvika.
Stortinget vedtok 8. juni 2017 at Vågsøy kommune slås sammen med Flora kommune fra 1. januar 2020, i tråd med vedtak i Flora bystyre og Vågsøy kommunestyre. Navnet på den nye kommunen ble Kinn. Fra samme tidspunkt blir grunnkretsene Totland, Bryggja og Maurstad med 500 innbyggere overført fra Vågsøy til den nye Stad kommune. De tre grunnkretsene har et areal på 57 km² og utgjør 32% av Vågsøy kommune.
| Vågsøy var en kommune som lå nordvest i Sogn og Fjordane fylke, sør for Stad, og hadde samme navn som største øy i kommunen. Arealmessig var kommunen den minste i Sogn og Fjordane. Kommunens administrative senter var Måløy, som fikk bystatus i 1997. Byen består av Måløy sentrum, bygdene Holvik og Halnes, og området Deknepollen.
Andre tettsteder i Vågsøy var: Raudeberg, Bryggja, Vågsvåg, Kvalheim, Refvik og Vedvika.
Stortinget vedtok 8. juni 2017 at Vågsøy kommune slås sammen med Flora kommune fra 1. januar 2020, i tråd med vedtak i Flora bystyre og Vågsøy kommunestyre. Navnet på den nye kommunen ble Kinn. Fra samme tidspunkt blir grunnkretsene Totland, Bryggja og Maurstad med 500 innbyggere overført fra Vågsøy til den nye Stad kommune. De tre grunnkretsene har et areal på 57 km² og utgjør 32% av Vågsøy kommune.
== Navn ==
Kommunen har navn etter øya Vågsøy. På gammelnorsk ble det skrevet Vágsey. Det første leddet i navnet er våg, som betyr bukt eller vik.
== Geografi ==
Kommunen besto av fastland og øyer beliggende på nordsiden av Nordfjord, ved munningen av fjorden. Kommunen grenset til Selje i nord, Vanylven og Eid i øst og Bremanger i sør (over fjorden). Nordsjøen ligger i vest. Det høyeste punktet i kommunen var Sankta Synneva-hornet, 689 moh på fastlandet, og Veten, 613 moh på Vågsøy.
=== Natur ===
Berggrunnen i Vågsøy består i hovedsak av gneisbergarter av grunnfjellsalder, men med en struktur som er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen. Det finnes mindre felt med olivin flere steder. Landskapet er bergfylt.
== Samfunn ==
=== Kommuneinndeling ===
Da formannskapslovene ble innført i 1837 var Vågsøy og Selje én kommune. Selje var både kirkested og administrasjonssenter. Vågsøy var eget kirkesogn, og 1. januar 1910 ble også kommunegrensene lagt om. Selje kommune ble delt i tre: Nord-Vågsøy (innbyggertall: 1 111, administrasjonssenter Raudeberg); Sør-Vågsøy (innbyggertall: 1 517, administrasjonssenter Måløy); og Selje (innbyggertall: 3 367, administrasjonssenter Selje.)).1. januar 1964 ble den nye kommunen Vågsøy sammensatt av følgende områder:
Nord-Vågsøy kommune (innbyggertall: 1 476)
Sør-Vågsøy kommune (innbyggertall: 3 926)
fra Selje kommune: øya Silda, området Hagevik-Osmundsvåg, og Sørpoll (innbyggertall: 344)
fra Davik kommune: øyene Husevågøy, Grindøy, Gangsøy og Risøy; og det som var nord for fjorden Nordfjord og vest for Lefdal (Bryggja og Maurstad) (innbyggertall: 1 216).Kommunen hadde totalt 6 962 innbyggere ved sammenslåingen.
=== Offentlige tjenester ===
Kommunen hadde en videregående skole, Måløy vidaregåande skule. Fiskeridirektoratet hadde også kontor i kommunen.
=== Kirker ===
Den norske kirke hadde tre kirker i Vågsøy. Vågsøy sogn hører til Nordfjord prosti, som igjen hører til Bjørgvin bispedømme.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Samferdsel ===
Øya er skilt fra fastlandet av Ulvesundet og er knytta til fastlandet med Måløybrua. Etter 5 mil langs riksvei 5 og riksvei 15 til Nordfjordeid følger veiforbindelsen sør og nordover E39 mens riksvei 15 fortsetter østover via Stryn og møter E6 ved Otta.
Hurtigruten har daglige anløp til Måløy. Det er hurtigbåtforbindelse nordover til Selje og sørover til Florø og Bergen.
== Næringsliv ==
Hovednæringa var fiskeri, fiskeoppdrett og skipsverft. Det var mer enn 1 000 arbeidsplasser innen fiskerinæringa på sjø og land og her var et av Norges mest moderne fiskeindustrianlegg. Kommunen var den tredje største fiskerikommunen i landet målt i landet kvantum (241 098 tonn (2009)). Målt i førstehåndsverdi er den nr. 3 (etter Ålesund og Tromsø). Tre av Norges ti største fiskeriselskap hadde hovedkontor i kommunen: Domstein, Norway Pelagic og Coast Seafood.
== Kultur ==
=== Kommunevåpen ===
Kommunevåpenet var to ror i sølv på blå bakgrunn. Symbolet er et tradisjonelt ror brukt av båter i nærområdet. Kommunevåpenet skulle symbolisere styring på land og sjø. Det er tegnet av nordfjordkunstneren Inge Rotevatn og ble godkjent ved kongelig resolusjon den 27. mars 1987.
=== Kommuneblomst ===
Tiriltunge er Vågsøy sin kommuneblomst.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted var Moldøen. Moldøen ligger under Måløybrua, og var tidligere en øy, men har nå fastlandsforbindelse med en molo.
=== Hovedhavn for The Tall Ships' Races ===
Måløy var hovedhavn for The Tall Ships’ Races fra 1. til 4. august 2008. Det ble avholdt i nydelig vær og flotte omgivelser, og ble kronet klokken 00.00 til mandag 4. august med et storslagent fyrverkeri som varte i ca. 20 minutter.
== Kjente personer fra Vågsøy ==
Alfred Maurstad (1896-1967), skuespiller og teatersjef
Leif Iversen (1911-1989), politiker (H)
Jon Tolaas (1939-2012), forfatter og lyriker
Bjørn Magne Nygård, (f. 1939), general i Hæren
Arne Nore (f. 1946), grunnlegger av fiskerikonsernet Pan Fish
Reidar Sandal (1949), stortingsrepresentant (Ap) 2001-2009, statsråd 1995-1997
Roger Bernt Silden (1949), lokalpolitiker, ordfører (Ap)
Isak Arne Refvik (1956), fotballspiller
Rolf Domstein (1957), næringslivsleder og politiker (H)
Børre Steenslid (1985), fotballspiller
Merete Helgheim (1980), friidrettsutøvert
== Attraksjoner ==
=== Måløy ===
Måløy fikk bystatus i 1997. Byen ligger ved Ulvesundet på øya Vågsøy og er knyttet sammen med fastlandet med den 1224 meter lange Måløybrua.
=== Kannesteinen ===
Gjennom tusenvis av år har havbølger og småstein formet steinen til den spesielle formen Kannesteinen har i dag. Du finner den i den vesle bygda Oppedal, ca. 10 km vest for Måløy sentrum. Hvert år kommer mange besøkende til Oppedal for å ta en nærmere titt på steinen.
=== Vågsberget handelssted ===
I 1636 kom handelsmann Didrik Fester fra Bergen til Vågsberget for å åpne en handelsvirksomhet. Det var trolig handelsvirksomhet og et vertshus før lenge før Fester's ankomst, og handelsstaden på Vågsberget har skiftet eier flere ganger gjennom årene. Vågsberget er under restaurering, men kafeen og utstillingen er åpen om sommeren.
=== Silda ===
Silda, en øy i Sildagapet, er et gammelt fiskevær, som i sine glansdager hadde en befolkning på 150 som levde av fiske og jordbruk. I dag er det bare 12 fastboende om vinteren, men om sommeren har flere hundre mennesker tilhold her, i feriehus og hytter. Øya har en meget spesiell restaurant, opprinnelig en gammel saltebud fra 1800-tallet som ligger på et skjær i den sørlige havnen. Det finnes også hytter til leie der. Den nordlige havna huser en stor gjestebrygge. Med unntak av et par traktorer, er øya bilfri, men den har gode sykkelveier og turløyper, stier og flott turterreng. Det går skyssbåt til og fra Måløy flere ganger om dagen.
=== Fyr ===
Vågsøy kommune hadde fire fyr. Flere av dem har åpent og er tilgjengelig for utleie.
Kråkenes fyr er et automatisk fyr, og også en værstasjon som samler viktig informasjon til Meteorologisk institutt. Fyret som har flott utsikt over Stadhavet, ligger på det nordligste punktet på øya Vågsøy, og er tilgjengelig med bil.Skongenes fyr er et automatisk fyr uten veiforbindelse. Det er en times gange fra Halsør i lett turterreng. Det er også flott utsikt mot Stadhavet. Ytre Nordfjord Turlag driver dette fyret, og tilbyr overnatting og dagsbesøk.Hendanes fyr er et automatisk fyr på Færestrand, som er på vestsiden av innløpet til Torskangerpoll. Det ligger en kort spasertur fra veien og tilbyr vakker utsikt mot Stadhavet og Klovningen.Ulvesund fyr ligger lunt til på Hjertenes, 10 km fra Måløy. Her har man full oversikt over Sildagapet og båttrafikken gjennom Ulvesundet. I sommersesongen er det åpen fyrkafe og det er også muligheter for overnatting.
=== Strender ===
Refviksanden er en naturlig hvit sandstrand dannet av skjellfragmenter og er omtrent 1,5 km lang. Den har flere ganger vært kåret til Norges fineste strand. I tilknytning til stranda ligger campingplass, sanitæranlegg og kiosk. Refvik ligger ca. 10 km fra Måløy.
== Se også ==
Operasjon_Archery
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vågsøy kommune - nettside Arkivert 31. mai 2016 hos Wayback Machine.
Vågsøy - Allkunne, levande leksikon
Turistinformasjon for Nordfjord-regionen
ViVest.no | thumb|[[Sildegapet sett fra Vågsøy]] | 1,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rdal | 2023-02-04 | Årdal | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Årdal'] | Årdal er en kommune i Vestland. Kommunen ligger innerst i Sognefjorden og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokalt omtalt som Tangen og Øvre). I tillegg sogner tilstøtende daler til kommunen ( Seimsdalen, Utladalen, Ofredal, Fardalen og Naddvik).
Kommunen grenser i nord og vest til Luster, i øst til Vang (i Innlandet) og i sør til Lærdal. Skagastølstindane ligger på grensen mellom Luster og Årdal kommuner. Toppen av Storen (Store Skagastølstind), som er den sydligste av Skagastølstindene, markerer kommunegrensen.
| Årdal er en kommune i Vestland. Kommunen ligger innerst i Sognefjorden og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokalt omtalt som Tangen og Øvre). I tillegg sogner tilstøtende daler til kommunen ( Seimsdalen, Utladalen, Ofredal, Fardalen og Naddvik).
Kommunen grenser i nord og vest til Luster, i øst til Vang (i Innlandet) og i sør til Lærdal. Skagastølstindane ligger på grensen mellom Luster og Årdal kommuner. Toppen av Storen (Store Skagastølstind), som er den sydligste av Skagastølstindene, markerer kommunegrensen.
== Politikk ==
Arbeiderpartiet har dominert politikken i Årdal gjennom hele etterkrigstiden, med rent flertall for partiet i kommunestyret. Kommunen er den i landet med størst Ap-oppslutning. Ved stortingsvalget i 2013 ble oppslutningen til AP redusert til 62,6%, en tilbakegang på 7,5%. Høyre fikk nest størst oppslutning med 12,7% av stemmene, en fremgang på 7%.
Ved kommunestyrevalget 2015 mistet Ap sitt rene flertall, men gjenvant det i 2019:
== Nye tider for Årdal kommune - fra industri og grønn energi til turistkommune ==
Årdal kommune har etter krigen vært en kommune som man først og fremst forbinder med tungindustri, og Årdal har en lang industrihistorie som strekker seg helt tilbake til Årdal Kobberverk som ble startet alt i 1702, og sagbruket og mølla drevet av vannkraft ved fjorden i Indre Ofredal, som hadde sin storhetstid som handels- og næringssenter fra midten av 1800-tallet til andre verdenskrig. Fra Tyinfaldene AS ble opprettet av en tysk industrigruppe i 1908, var veien mot tungindustrien lagt, og i 1948 var aluminiumsproduksjonen ved Årdal Metallverk i gang. Det er også i dag stor satsing på industri i Årdal, med både produksjon av aluminium ved Hydro Aluminium, og solceller ved NorSun. I tillegg finnes det mange bedrifter i Årdal som er underleverandører til den etablerte industrien. I tillegg har det de siste årene blitt satset systematisk også på turisme og reiseliv, og i 2020 fikk Årdal status som nasjonalparkkommune. Det er altså ikke bare tungindustrien som kjennetegner Årdal i dag. Kommunen opplever en stor økning i turisme og arbeider aktivt med å legge til rette for turister som besøker kommunen. Kommunen og naturen har blitt godt eksponert gjennom flere fjernsynsserier de senere årene, og særlig Utladalen, Vetti med Vetti gard, Vettisfossen og turområdene i Jotunheimen er blitt attraktive blant turistene. Utsiktspunktet på Bøttejuv har også blitt et yndet turmål. I tillegg finnes det aktivitetsbedrifter som tilbyr ulike aktiviteter til besøkende som kajakkpadling og sykkelutleie, og friluftsbadene både i Øvre Årdal og på Årdalstangen er populære blant besøkende til Årdal. En virkelig perle er den gamle oppgangssaga og mølla som ligger ved overnattingsstedet Indre Ofredal ne`fø sjøen.
== Teknologi ==
Årdal er i forkant av en industriell teknologisk utvikling, både nasjonalt og internasjonalt. Tradisjoner bygger videre på store og teknologiske miljø i fagfelt innen primæraluminium, solcelleproduksjon og vannkraft.
Aluminiumsverket har vært hjørnestensbedriften i Årdal i over 50 år. Det var tyskerne som startet oppbyggingen av verket under andre verdenskrig. Etter at krigen tok staten over anleggene og fullførte verket som fikk navnet Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Senere ble ÅSV slått sammen med Norsk Hydro, og Hydro Aluminium ble dannet.
Norsk Hydros aluminiumsverk har betydd mye for kommunen og har sikret arbeidsplasser og inntekter i mange år. I 2006 besluttet Hydro å legge ned den eldste produksjonsteknologien ved verket – «Søderberganlegget» – fra sommeren 2007 . Vedtaket førte til usikkerhet for fremtiden til hele industrisamfunnet.
Regjeringen svarte med å gi Årdal ekstra omstillingsmidler gjennom Innovasjon Norge. Dette førte til at ny industri etablerte seg i Årdal. To nye industrietableringer var Dooria dørfabrikk og NorSun solcellefabrikk som var ment å skulle gi over 200 nye industriarbeidplasser. Særlig dørfabrikken var omstridt, blant annet fordi det ble hevdet at arbeidsplasser andre steder ville kunne bli skadelidende. Etter flere år med store underskudd, ble dørfabrikken i Årdal nedlagt i juli 2011.
== Infrastruktur ==
Kommunen har gjennom årene gjort betydelige investeringer i barnehager, skoler, eldreomsorg og idrettsanlegg. Det var tidligere lagt vekt på at de to tettstedene skulle ha en likevekt av tilbud og fasiliteter, men i de senere år har dette blitt endret. Kommunen har kino, innendørs og utendørs svømmebasseng, idrettshaller i Øvre og på Tangen, kunstgressbane og idrettsanlegg både på Tangen og Øvre.
Årdal kommune er en av få kommuner i området som har friluftsbasseng. Kommunen har to friluftsbasseng, bassenget på Årdalstangen ble renovert i 2019. Spillvarme fra produksjonsanleggene på Hydro brukes til oppvarming av vann til friluftsbadet i Øvre Årdal. Bassengene er godt likt spesielt blant turistene som kommer til bygda. Private investorer og kommunen arbeider også med planer om et saltvannsbad på Årdalstangen og det blir også arbeidet med fornying av båthavnen og kaiområdet på Årdalstangen.
== Natur og miljø ==
Årdal er plassert innerst i verdens nest lengste (og en av de dypeste med sine 1308m) fjord, Sognefjorden. Aluminiumsoksid, som brukes som råstoff i aluminiumsproduksjonen, blir fraktet med skip inn gjennom fjorden til Årdalstangen. Fjorden brukes også som transportvei når skipene returnerer til verdensmarkedet med ferdigprodusert metall fra samme havn.
Vannkraften som produseres ved Hydros egne kraftverk gir rimelig energi til både metallproduksjonen og innbyggerne. I tillegg til at krafta er rimelig forsyner den og industrien med rein og grønn energi.
En lang industrihistorie ga i mange år store skader på vegetasjon og luftkvalitet. På slutten av 80-tallet satte Hydro inn tiltak for å minske utslippene av støv og fluor. Tiltakene ga gode resultater bare etter noen få år og den flotta naturen fra fjord til fjell i kommunen har blitt eksponert gjennom ulike tv-serier de siste åra. Serier som 71 grader Nord, Monsen på tur har synt fram den spektakulære naturen i kommunen på en måte som har økt turiststrømmen til kommunen.
I dag er avanserte renseanlegg i drift ved verket, og skadene på naturen er redusert betraktelig. Etter at den mest forurensende produksjonen ble nedlagt i 2007 er det forventet at utslippene av støv og gasser blir redusert dramatisk. Støvutsleppet per time var 17,7 kilo og utsleppet af fluor var 8,7 kilo timen i 2010.Vettisfossen er Norges og Nord-Europas høyste uregulerte frie fossfall med 275 meter.
Fjelltopper i Årdal på over 2000 meter:
2405 Store Skagastølstinden, Årdal/Luster
2203 Store Austanbotntinden, Årdal/Luster
2157 Urdanostinden, Årdal/Vang/Luster
2124 Store Ringstinden, Årdal/Luster
2103 Søre Austanbotntinden, Årdal
2074 Stølsnostinden, Årdal
2072 Søre Dyrhaugstinden, Årdal/Luster
2067 Falketind, Årdal
2062 Nordre Midtmaradalstinden, Årdal/Luster
2056 Store Midtmaradalstinden Årdal
2037 Søre Urdanostinden, Årdal/Vang
2026 Stølsmaradalstinde, Årdal
2025 Midtre Ringstinden, Årdal/Luster
2017 Vesle Midtmaradalstinden, Årdal
2002 Austre Ringstinden, Årdal/Luster
2001 Austre Stølsnostinden, Årdal
== Trygt lokalsamfunn ==
Årdal ble tidlig medlem i WHO Safe Communities. Kommunen fikk fornyet sitt medlemskap i juni 2010. Merkevaren «Årdal Tenk Tryggleik» er et samarbeid mellom politi, kommune, Hydro, LO og Norsk Folkehjelp med fokus på kontinuerlig utvikling av et trygt nærmiljø. Årdal har et moderne og levende sentrum og fikk i 2004 Bymiljøprisen for sitt arbeid med tettstedsutvikling.
== Kultur ==
Årdal er kjent for å være en kommune der dugnadsånden står sterkt, noe folkeveien til Vetti er et godt eksempel på. Kommunen har et rikt og variert kulturtilbud med flere aktive korps, kor, kino mm. Idrett står fortsatt sterkt i kommunen og en har habile håndballag og fotballag på seniornivå. Ellers er det et aktivt turnmiljø i kommunen og friidrettsinteressen er igjen i sterk vekst i kommunen med utøvere som har levert solide resultat på juniornivå. Kommunen har eget bakeri, Tya bakeri, med utsalg i Øvre Årdal. Bakeriet er inspirert av Bakeriet i Lom. Du finner også et ølbryggeri i kommunen, Tya bryggeri. Målrock, en årlig musikkfestival, blir arrangert i spektakulære omgivelser ved sjøen på Årdalstangen og en har et eget øvinglokale for de musikkbandinteresserte med mulighet for å spille inn egne låter. Det finnes klatregrupper, skigrupper og kommunen har to flotte lysløypeanlegg dersom en vil gå på ski. Det er gode turmuligheter og mange varierte toppturer, merka og umerka, i kommunen. Biblioteket i kommune er aktive bidragsytere og arrangerer jevnlig arrangement både for stor og små, gjerne i samarbeid med Tya Kafe som har lokale i samme bygning. I samme bygg finner en og kulturhuset der det arrangeres teater og konserter. Kommunen har to kirker som også jevnlig blir brukt til kulturopplevelser og konserter.
== Kjente personer fra Årdal ==
James O. Davidson (1854-1922), norskamerikansk politiker, guvernør i Wisconsin
Olav Offerdahl (1857-1930), katolsk biskop
Sigurd Eldegard (1866–1950), skuespiller, dramatiker og teatersjef
Andreas Bjørkum (1932-2014), språkviter og professor ved UiO
Erling Lægreid (1939–2011), forfatter og journalist (NRK)
Kristin Hille Valla (f. 1944), politiker (Sp), fylkesmann i Oppland 2001-2014
Svein Dag Hauge (f. 1956), musiker, komponist og plateprodusent
Ingrid Dahl Hovland (f. 1959), sivilingeniør, vegdirektør fra 2019
Per Hillestad (f. 1959), musiker
Karl Seglem (f. 1961), musiker, komponist og plateprodusent
Anne Gine Hestetun (f. 1962) politiker (Ap) fylkesordfører Hordaland
Gunvor Eldegard (f. 1963), stortingsrepresentant (Ap) for Akershus 2005-2017
Håkon Høgemo (f. 1965), musiker
Tommy Øren (f. 1980), fotballspiller
Henrik Furebotn (f. 1986), fotballspiller
Siri Kleiven Strøm (f. 1987), journalist og nyhetsanker (TV2)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Årdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Visit Årdal
(no) Årdal i Store norske leksikon
(no) Skulane i Årdal
(no) Vettisriket
(no) Greateraardal Arkivert 2. desember 2018 hos Wayback Machine. MålRock – Norsk Rock festival
(no) Tindevegen
(no) Årdal Sogelag – lokalhistorie fra Årdal
(no) Porten – lokal nettavis | Årdal er en kommune i Vestland. Kommunen ligger innerst i Sognefjorden og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokalt omtalt som Tangen og Øvre). | 1,972 |
null | 2023-02-04 | Agdenes | null | null | null | Agdenes er en tidligere kommune i Trøndelag helt ytterst i Trondheimsfjorden. Kommunen grenset over sjø mot Hitra, Ørland og Rissa, og over land mot Orkdal og Snillfjord. | 1,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bjugn | 2023-02-04 | Bjugn | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bjugn', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Bjugn er en tidligere kommune i Fosen i Trøndelag, som fra 1. januar 2020 er en del av Ørland kommune. Den grenset i nord til Åfjord, i øst til Indre Fosen og i vest til Ørland. Botngård var administrasjonssenteret i kommunen.
I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Bjugn og Ørland kommuner slås sammen fra 1. januar 2020. Den nye kommunen får navnet Ørland, og høsten 2017 kom Fellesnemnda for nye Ørland kommune frem til at kommunesenterfunksjonene skulle fordeles mellom de to gamle kommunesentrene Botngård og Brekstad , men med Botngård (som skifter navn til Bjugn i 2020) som administrasjonssenter for den nye kommunen.
| Bjugn er en tidligere kommune i Fosen i Trøndelag, som fra 1. januar 2020 er en del av Ørland kommune. Den grenset i nord til Åfjord, i øst til Indre Fosen og i vest til Ørland. Botngård var administrasjonssenteret i kommunen.
I forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform vedtok Stortinget 8. juni 2017 at Bjugn og Ørland kommuner slås sammen fra 1. januar 2020. Den nye kommunen får navnet Ørland, og høsten 2017 kom Fellesnemnda for nye Ørland kommune frem til at kommunesenterfunksjonene skulle fordeles mellom de to gamle kommunesentrene Botngård og Brekstad , men med Botngård (som skifter navn til Bjugn i 2020) som administrasjonssenter for den nye kommunen.
== Geografi ==
Bjugn består i dag av det som tidligere var kommunene Bjugn, Nes, Jøssund og den nordvestlige delen av Stjørna.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2003 ====
I 2014 etterfulgte Ogne Undertun partifellen Arnfinn Astad som ordfører.
== Næringsliv ==
Bjugn kommune preges for å være Jord og skogbruksskommune der landbruket spiller en viktig rolle for næringslivet. Det eksisterer også en sildoljefabrkk, Scanbio Lysøysund AS som er en hjørnesteindbedrift, Bjugn Bilopphuggeri, Statens vegvesen. De senere år er Valsnes som er en vindmøllepark blitt utviklet og ved samme sted bygges det opp en fabrikk innenfor fôrproduksjon for oppdrettsfisk som Marine Harvest står bak.
== Historie ==
1853 ble Ørland oppdelt i Ørland og Bjugn herreder.
1896 ble Åfjord oppdelt i Åfjord og Jøssund herreder.
1899 ble Bjugn oppdelt i Stjørna, Bjugn og Nes herreder.
1964 ble herredene Jøssund, Nes, Bjugn og nordre del av Stjørna slått sammen til Bjugn kommune.
== Kultur ==
Bjugn har en rekke arenaer innenfor kulturvirksomhet. Fosenhallen ble bygd opp i år 2007 og står for en rekke aktiviteter innenfor idrett. Kystkulturdagene ved Lysøysund arrangeres hvert år i august måned av Stiftelsen Frohavet og stedet har Bjugn Bowling AS i Botngård sentrum.
=== Ord og våpen ===
Bjugns kommunevåpen er et gult ror på blå bunn.
=== Tusenårssted ===
Bjugn Bygdatun Mølnargården er kommunens tusenårssted. Stedet ble valgt av kommunens tusenårskomité, bestående av representanter fra de lokale partiene, ungdomsråd, eldreråd, handelsstandsforeningen, kulturetaten, rådmann, varaordfører og ordfører, i møte 11. juni 1999. Det statlige tilskuddet gikk til tusenårsstedet og prosjektet «Ingen skal være alene – dersom de selv ikke vil det», som var parolen for nyttårsfeiringen ved tusenårsskiftet.
To messingskilt markerer stedet. Det ble plantet tusenårstrær, samt gravd ned et tusenårsskrin med en del utvalgte gjenstander.
==== Tusenårstre ====
Tusenårstreet, en eik, ble plantet på Mølnargården. I tillegg ble følgende trær plantet:
10 rognasal, til Kongsvoll
10 rognasal, til Mølnargården
5 fuglekirsebær, til Mølnargården
15 svartor, til Mølnargården
=== Severdigheter ===
Øygruppa Tarva er en naturattraksjon, og representerer samtidig flere viktige sider av historien om et allsidig kystbasert næringsliv
== Idrett ==
Allround-NM på skøyter 2008 ble avholdt 15. og 16. desember 2007 i den nybygde Fosenhallen i Bjugn.
== Kjente bjugninger ==
Emil Schanche (1881–1966), kunstmaler
Alf Nebb (1915–2006), politiker og ordfører i 34 år
Bjørg Berg (1926-2009), forfatter
Morten Lund (1945–), ordfører og stortingsrepresentant (Sp) 1993-2005
Arent M. Henriksen (1946–), politiker (SV/Ap)
Asbjørn Rødberg (1953–), maler og grafiker
== Se også ==
Bjugn-saken
Valsneset vindmøllepark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om allround-NM på skøyter 2008 på Fosenhallens hjemmesider
Bjugn kommune om Marin Harvest
Bjugn Bilopphuggeri
Fosenhallen
Stiftelsen Frohavet
Bjugn Bowling | | url = www.bjugn. | 1,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B8ya_(kommune) | 2023-02-04 | Frøya (kommune) | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Frøya', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Frøya'] | Denne artikkelen omhandler både kommunen og øya Frøya. For andre betydninger av navnet, se Frøya.Frøya (fra gammelnorsk Frøy der betydningen er «den fremste øya». En person fra Frøya kalles frøyværing) er en kommune i Trøndelag og ligger vest for innløpet til Trondheimsfjorden og nord for øya og kommunen Hitra. Kommunen grenser mot Smøla i vest, Hitra i sør, og Ørland, Åfjord og Osen i øst. Frøya består av øya Frøya, flere fiskevær i varierende størrelse i nordvest, så som de bebodde Sula, Bogøyvær og Mausundvær, samt de fraflyttede Kya, Vågsvær og Humlingsværet, samt arkipelet (øygruppa) Froan i nordøst. Øya Frøya grenser mot Frohavet i øst, Norskehavet i nordvest, Frøyhavet i nordøst, Frøyfjorden i sør.
| Denne artikkelen omhandler både kommunen og øya Frøya. For andre betydninger av navnet, se Frøya.Frøya (fra gammelnorsk Frøy der betydningen er «den fremste øya». En person fra Frøya kalles frøyværing) er en kommune i Trøndelag og ligger vest for innløpet til Trondheimsfjorden og nord for øya og kommunen Hitra. Kommunen grenser mot Smøla i vest, Hitra i sør, og Ørland, Åfjord og Osen i øst. Frøya består av øya Frøya, flere fiskevær i varierende størrelse i nordvest, så som de bebodde Sula, Bogøyvær og Mausundvær, samt de fraflyttede Kya, Vågsvær og Humlingsværet, samt arkipelet (øygruppa) Froan i nordøst. Øya Frøya grenser mot Frohavet i øst, Norskehavet i nordvest, Frøyhavet i nordøst, Frøyfjorden i sør.
== Geografi ==
Landskapet på Frøya er preget av lite skog, småkupert landskap med mye myr, berg og vann. Det er plantet betydelige mengder med leskog flere steder. Frøya er relativt flat, hvor den høyeste toppen er Besselvassheia (76 moh).
Frøya kommune er enorm i utstrekning dersom en regner med de enorme havområdene innenfor kommunegrensene. Dersom en bare regner landområder er øya Frøya på 147 km², mens kommunen utgjør 244 km². Kommunen består av tilsammen rundt 5 400 holmer og skjær, og har 163 fiskevann og tjern, de fleste av dem med fiskbar bestand av ørret. En del av den store hjortestammen på Hitra har utvandret til Frøya. Den har etablert seg som en liten, men levedyktig stamme som det nå drives jakt på, om enn i mer beskjeden målestokk enn i nabokommunen.
Sularevet utenfor Frøya er en av verdens største forekomster av kaldtvannskorallrev.
Froan har det største sammenhengende havområdet som er fredet som naturreservat i Norge. Froan naturreservat og landskapsvernområde ble opprettet i 1979 og omfatter 400 km² fra Vingleia fyr i sørvest til Halten i nordøst. I tillegg kommer et 80 km² område sørøst for naturreservatet fredet som landskapsvernområde. Området har et rikt fugleliv med et lavt antall hekkende arter, rundt 50, men med et enormt antall av hver art. Med et par tusen hekkende skarv huser Froan 10 prosent av bestanden i Norge, og med et par små unntak er området det sørligste området for denne artens hekkeområde. Området er dessuten kjerneområdet for selarten havert. Det er begrensninger i den frie ferdsel på land i enkelte tider av året.
=== Verneområder ===
Froan landskapsvernområde, opprettet i 1979
Froan naturreservat, opprettet i 1979
Froan dyrelivsfredning, opprettet i 1979
Stormyra, Inntian naturreservat, opprettet i 1990
Vassholmen naturreservat, opprettet i 2005
== Samfunn ==
=== Bygder på Frøya ===
Tettstedet Sistranda ligger øst på hovedøya og er det kommunale sentrumsområdet med offentlige kontorer, skoler og et variert tilbud innenfor handels- og servicenæringene. Størstedelen av befolkningen bor langs sørøstkysten på hovedøya særlig konsentrert til strekningen fra Flatval i sør, videre østover til Hammarvika og Sistranda og nordover til Nesset. Ellers ligger bosetningen nær sjøen. Flere av fiskeværene rundt hovedøya er avfolket, som Vågsvær, Halten og Inntian, mens andre har en svært liten befolkning som Bogøy, Sauøy og Gjæsingen, mens de største øysamfunnene Sula, Mausund og Sørburøy har en større befolkning. Øya Uttian som ligger øst for fast-Frøya, fikk bruforbindelse til hovedøya i 1973, noe som bidro til å stanse fraflytningen. Det samme gjaldt veiforbindelsen utover til Norddyrøya og Sørdyrøya.
Hovedøya Frøya ble landfast da Frøyatunnelen ble åpnet i 2000 som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya
== Kommunen ==
=== Kommunevåpen ===
Frøya kommunes våpen ble vedtatt av kommunestyret 18. desember 1986 og 13. mars året etter av Kongen i statsråd. En åpen idekonkurranse utlyst i februar 1986 skaffet til veie motivet. "Beinkroker", laget av S. Hogstad fra Kolsås, vant. Våpenet er tegnet av lektor Einar H. Skjervold fra Trondheim. Motivet er tre skråstilte sølv angler mot en blå bakgrunn, noe som viser til at fiskerinæringene er og har vært den viktigste næringa i kommunen.
=== Kommuneblomst ===
Kystbergknapp
=== Kommunehistorie ===
Fra 1837 var Frøya en del av Hitra formannskapsdistrikt. Frøya skilt ut som egen kommune med 3 949 innbyggere 1. januar 1877.
1. januar 1906 ble kommunen delt i Sør- og Nord-Frøya kommuner med henholdsvis 2 091 og 3 972 innbyggere. På 30-tallet ble det vurdert å skille ut Sula, Mausund og Froan som egen kommune fra Nord-Frøya og en brukte de lange avstandene som argument for planen som ikke møtte velvilje i Kommunaldepartementet. 1. januar 1964 ble de to Frøya-kommunene igjen slått sammen. I sør var det da 2 208 innbyggere, i nord 4 348 slik at den nye storkommunen fikk et innbyggertall på totalt 6 556 ved opprettelsen.
=== Politikk ===
Frøya har tradisjonelt være en sterk kommune for Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Kommunestyret har hatt vekslende flertall siden kommunesammenslåingen i 1964, selv om Arbeiderpartiet har sittet ved makten lengst. Etter kommunestyrevalget 2011 ble det etablert et samarbeid mellom Ap og Høyre, der Ap fikk ordfører og H varaordfører. Samarbeidet ble videreført i 2015.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Ordførere ===
== Kultur ==
=== Frøya kommunes kulturpris ===
I statuttene for prisen heter det blant annet at prisvinneren skal ha arbeidet i lang tid med kulturarbeid, ha nedlagt en stor del frivillig arbeid for kulturlivet, være allsidig og delta i flere av de kulturelle retningene og ytringsformene som finnes kommunens kulturliv. Den er utdelt siden 1980 med varierende intervaller, siden 2004 annethvert år.
==== Tildelingskriterier ====
Kulturprisen skal tildeles til en person som fyller følgende kriterier:
Prisvinneren har arbeidet i lang tid med kulturarbeid
Prisvinneren har nedlagt en stor del frivillig arbeid for kulturlivet i kommunen.
Prisvinneren har i lang tid vært en stor pådriver og motivator for kulturarbeidet i kommunen.
Prisvinneren er allsidig og deltar i flere av de kulturelle retningene og ytringsformene som finnes kommunens kulturliv.
Prisvinneren har tilført kommunens innbyggere mye kunnskaper og gode opplevelser omkring sitt emne/fag innen kulturen, og på denne måten hatt stor betydning for sine sambygdinger.
Prisvinneren må oppfylle minst ett av punktene i statuttene.
==== Mottagere ====
2018 : Astrid Reppe
2016 : Mausund IL
2014 : Brynhild Vavik
2012 : Hans Anton Grønskag
2010: Jan Otto Fredagsvik
2008: Harald Gautvik
2006: Frøya videregående skole og Elin Karpinski Strandheim
2004: Havdur
1999: Lars Kvalvær
1998: Anton O. Haftorsen
1997: Arnold Myreng
1996: Flomål
1995: Halten Fiskarheims Venner
1994: Torstein Iversen
1993: Eva Mjøen
1992: Ragnhild Ervik
1991: Hans O. Rabben
1983: Sanitetskvinnene i Frøya kommune
1982: Tor Aune
1981: Hjalmar Flatval
1980: Johan G. Foss
=== Festivaler ===
Titraniaden
Islanders Speed Week
Utihavet
Frøyafestivalen
Haltendagen
=== Tusenårssted ===
Kya
=== Skoler ===
Oppvekstsentre inkluderer både barnehage og grunnskole.
Dyrøy oppvekstsenter
Mausund oppvekstsenter
Nabeita oppvekstsenter
Nordskag oppvekstsenter
Sistranda barne- og ungdomsskole
Sistranda kystbarnehage
Rabben barnehage
Nesset barnehage
Sørburøy skole
Frøya kulturskole
Guri Kunna videregående skole
=== Kirkene ===
Utdypende artikkel: Kirkene på FrøyaSletta kirke (1990) er kommunens største og yngste kirkebygg etter en gjenoppbygging etter en brann i den gamle trekirka i 1984, mens den andre kirka er Hallaren kirke (1881). De fire kapellene er Sula kapell (1925), Titran kapell (1873), Froan kapell (1904) og Måøy kapell (1975).
=== Medier ===
Tradisjonelt måtte frøyværingene lese byavisene («byen» var dels Kristiansund, dels Trondheim) for å lese om nyheter fra kommunen. Lenge fungerte også menighetsbladene som formidler av ordinære nyheter i tillegg til kirkelig stoff.
Trondheimsavisene Arbeider-Avisa (inntil den gikk inn i 1996) og Adresseavisen inkluderer Frøya i sitt dekningsområde.
I 1973 ble lokalavisa Frøyavisa etablert som dugnadsprosjekt med utgivelse annenhver fredag. På 80-tallet ønsket avisa i nabokommunen Hitra, Hitra-Nytt, å etablere en felles avis for regionen, men aksjonærene i Frøyaavisa avviste dette ettersom avisproduksjonen ville bli flyttet ut av kommunen. Hitra-Nytt endret deretter navn til Hitra-Frøya og inkluderte fra 1985 Frøya i dekningsområdet, foruten at utgivelsesfrekvensen økte til to utgaver i uka. I 1988 var Frøyaavisa utkonkurrert og restene ble kjøpt av Hitra-Frøya. Avisa har avdelingskontor med journalist i kommunesenteret Sistranda.
=== Idrett ===
Frøya Fotballklubb spilte i sesongen 2017/2018 i 5. Divisjon for herrer, avdeling 03. Denne sesongen rykket de ned til 6. Divisjon. Frøya er sammen med nabokommunen Hitra medlem av International Island Games Association.
== Næringsliv ==
Fra gammelt av var fisket viktigste næringsvei på Frøya og kombinasjonsbruk med småbruk og fiske var den vanlige levemåten. Fiske, havbruk og fiskeforedling er fremdeles den dominerende næringsveien i kommunen.
Frøya Fiskeindustri var lenge en hjørnesteinsbedrift inntil foredlingsbedriften ble flagget ut til Polen i 2003. En annen bedrift i samme bransje, Salmar økte på samme tidspunkt sin foredlingsvirksomhet kraftig og overtok mange av de ansatte i Frøya Fiskeindustri.
Frøya og nabokommunen Hitra står sammen for 20 prosent av all lakseslakting i landet og bidrar med over 40 prosent av eksportverdiene for Sør-Trøndelag. Oppdrettsvirksomheten i regionen har også ført med seg en omfattende leverandørvirksomhet til næringen.
== Historie ==
=== 1700-tallet ===
Sogneprest Peder Schvane Bang skrev i 1780 en omfattende «Beskrivelse over Hitterens Præstegield», et viktig historisk dokument om Hitra og Frøya (som utgjorde prestegjeldet) på denne tiden.
=== Historisk folketall (1769-2018) ===
== Severdigheter ==
Froan, og Halten med bebyggelse. Naturreservat som er rikt på naturopplevelser
Titran, med minnesmerket etter Titran-ulykken i 1899 og krigsminnesmerket Stabben fort
Frøya Bygdetun
== Ferdselsårer ==
Landeveis forbindelse til Frøya går langs 714Fylkesvei 714 fra Orkanger gjennom Snillfjord til Sunde og videre gjennom den undersjøiske Hitratunnelen (264 meter under havet) og Frøyatunnelen (150 meter under havet). På Frøya går 716Fylkesvei 716 fra sør til nord via Nordskag.
Det er bussforbindelse til Kystekspressen, som har avgang fra Sandstad på Hitra tre ganger daglig til Trondheim og Kristiansund, med færre avganger i helgene. Medregnet buss Sistranda – Sandstad tar det litt over to og en halv time til Trondheim, og omtrent det samme til Kristiansund.
Det går lokalbåt til øyene Sula og Mausund flere ganger daglig, og noe sjeldnere til Froan. Reisen til Sula tar om lag én time. Den 3. mai 2006 åpnet fergeforbindelse fra Dyrøya på fast-Frøya til Mausund, Bogøy og Sula.
Frøya kystflyplass ved Flatval er for tiden ikke operativ.
== Kjente frøyværinger ==
Paul Martin Dahlø, (1885-1967) ordfører og stortingsrepresentant (Ap)
Else Wiestad (f. 1940), professor i filosofi ved Universitetet i Oslo
Jan Otto Fredagsvik, (f.1947) tidl. ordfører, nåværende ildsjel
Alf Tande-Petersen (f. 1950), forfatter, journalist, programskaper og underholder. Kjent fra NRK
Gustav Witzøe (f. 1953), industrgründer (SalMar, lakseoppdrett)
Tore Strømøy (f. 1960), programleder (NRK). Mest kjent for Tore på Sporet.
== Litteratur ==
Norges bebyggelse : Nordlige seksjon. Herredsbind for Sør-Trøndelag. Nordre del. Oslo 1957
Peder Schvane Bang: Beskrivelse over Hitterens Præstegield. Trondheim 1984
Marie Vik og Ivar Ytreland: Fastlandsforbindelsen til Hitra, Frøya, Fjellværøy og Hemnskjel. Melhus 2002
Johan G. Foss og Hans U. Hammer: Frøya fiskeindustri gjennom 50 år. 1997
Johan G. Foss: Gamle Frøya-bilder. 1988
Johan G. Foss: Frøyværinger år 1900 : folketellinga for Frøya i 1900 : matrikkelen for Frøya 1890 : matrikkelen for Frøya 1907. 1982
Johan G. Foss: Frøyværinger på 1800-tallet : folketellinga 1801, folketellinga 1825,matrikkelen 1838, folketellinga 1865. 1985
Gro Stangeland: Det norske øyriket kysten rundt. 1998
Johan G. Foss: Vågsværkrøniken. 1999
Maurits Fugelsøy: Frøyaboka 1–3. Trondheim 1955
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Frøya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta - Frøya - Statistisk sentralbyrå
(no) Frøya (kommune) i Store norske leksikon
(no) Hitra-Frøya-Fosen - visitnorway.no
(no) Slekter fra Hitra og Frøya | | url = www.froya. | 1,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hemne | 2023-02-04 | Hemne | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hemne', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hemne er en tidligere kommune i Trøndelag, som fra 1. januar 2020 er en del av Heim kommune. Kommunesenteret var Kyrksæterøra, som ligger 56 km. fra Orkanger, 103 km. fra Trondheim og 105 km. fra Kristiansund. Kommunen grenset i øst til Snillfjord og Orkdal, i sør til Rindal og Surnadal, og i vest til Aure og Halsa. Nord for Trondheimsleia ligger Hitra.
Prestegjeldet Hemne (inntil 1918 skrevet Hevne) ble opprettet som en kommune 1. januar 1838 (se formannskapsdistrikt). Annekssognet Vinje tilhørte Møre og Romsdal amt, mens resten av prestegjeldet tilhørte Sør-Trøndelag. Det skulle derfor i utgangspunktet ha blitt opprettet som en egen kommune, siden en kommune ikke kunne tilhøre to ulike fylker. Løsningen ble imidlertid at en isteden flyttet fylkesgrensen sørover til sin nåværende posisjon. (For samme forhold, se Bakke, Bindal, Birkenes, Røldal, Strømm og Åseral.)
1/1 1911 ble Hemne delt i to og Heim ble etablert som egen kommune. Heim hadde da 1 533 innbyggere.
1/7 1924 ble Vinje (716 innb.) og Snillfjord skilt ut som egne kommuner.
1/1 1964 ble Vinje (576 innb.) og Hemne kommuner samt området Vestre Heim (711 innb.) i Heim kommune slått sammen til én kommune som fikk navnet Hemne kommune. Det østre delen av Heim, Austre Heim (724 innb.) ble slått sammen med Ytre Agdenes fra Agdenes kommune og Snillfjord kommune til den nye Snillfjord kommune.
Området Fossdalen i Rindal kommune, Møre og Romsdal fylke ble overført til Hemne 1. januar 2008.
| Hemne er en tidligere kommune i Trøndelag, som fra 1. januar 2020 er en del av Heim kommune. Kommunesenteret var Kyrksæterøra, som ligger 56 km. fra Orkanger, 103 km. fra Trondheim og 105 km. fra Kristiansund. Kommunen grenset i øst til Snillfjord og Orkdal, i sør til Rindal og Surnadal, og i vest til Aure og Halsa. Nord for Trondheimsleia ligger Hitra.
Prestegjeldet Hemne (inntil 1918 skrevet Hevne) ble opprettet som en kommune 1. januar 1838 (se formannskapsdistrikt). Annekssognet Vinje tilhørte Møre og Romsdal amt, mens resten av prestegjeldet tilhørte Sør-Trøndelag. Det skulle derfor i utgangspunktet ha blitt opprettet som en egen kommune, siden en kommune ikke kunne tilhøre to ulike fylker. Løsningen ble imidlertid at en isteden flyttet fylkesgrensen sørover til sin nåværende posisjon. (For samme forhold, se Bakke, Bindal, Birkenes, Røldal, Strømm og Åseral.)
1/1 1911 ble Hemne delt i to og Heim ble etablert som egen kommune. Heim hadde da 1 533 innbyggere.
1/7 1924 ble Vinje (716 innb.) og Snillfjord skilt ut som egne kommuner.
1/1 1964 ble Vinje (576 innb.) og Hemne kommuner samt området Vestre Heim (711 innb.) i Heim kommune slått sammen til én kommune som fikk navnet Hemne kommune. Det østre delen av Heim, Austre Heim (724 innb.) ble slått sammen med Ytre Agdenes fra Agdenes kommune og Snillfjord kommune til den nye Snillfjord kommune.
Området Fossdalen i Rindal kommune, Møre og Romsdal fylke ble overført til Hemne 1. januar 2008.
== Geografi ==
Høyeste fjell er Ruten med sine 1040 meter over havet, på grensen mot Rindal. Største øy er Røstøya; øya er vernet som barskogsreservat. Rovatnet, som ligger like sør for Kyrksæterøra, er største innsjø.
== Samfunn ==
En idrettshall gir mulighet for allsidig aktivitet. For øvrig har kommunen en godt utbygd helse- og sosialtjeneste.
=== Skoler ===
Kommunen har 3 grunnskoler. Fire kommunale og fire private barnehager dekker stort sett etterspørselen etter barnehageplasser. I kommunen er det også lokalisert en videregående skole, Hemne videregående skole.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
==== Kommunestyrevalget 2003 ====
=== Kirker ===
Heim kirke
Hemne kirke
Vinje kirke
== Næringsliv ==
Kommunen har et variert næringsliv. Den største industriarbeidsplassen er Wacker Holla Metall som produserer silisiummetall. Andre viktige næringer er landbruk, oppdrett av laksefisk, rogn- og smoltproduksjon, trevareproduksjon, transport og service med bl.a. handel og hotell. Nærheten til ilandføringssted for gass og Equinor metanolfabrikk på Tjeldbergodden i Aure kommune er en viktig faktor for næringslivet.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Nerøra, plassen foran rådhuset på Kyrksæterøra. Navnet Nerøra blir lite brukt. Plassen er utformet som et type torg, og kommunen har også plantet tusenårsstreet sitt her, som er en eik.
== Kjente navn ==
Ingvald Tøndel (1887-1952), stortingsrepresentant (KrF) og ordfører
Arne Heimsjø (1915-1989), generalmajor
Arnold Hofset (1928-2021), professor (pedagogikk) ved Norges Landbrukshøgskole
Kåre Bjørkøy (f. 1947), operasanger, professor emeritus (NTNU)
Svein Bjørkøy (f. 1951), professor ved Norges Musikkhøgskole
Harald Bjørkøy (f. 1953), operasanger (tenor), professor ved Grieg-akademiet
Ove Aunli (f. 1956), skiløper
Berit Aunli (f. 1956), skiløper
Erik Hoftun (f. 1969), fotballspiller
Ardian Gashi (f. 1981), fotballspiller
Vegard Forren (f.1988), fotballspiller
Pål André Helland (f. 1990), fotballspiller
Ole Runar Gillebo (f. 1996), vinner av Melodi Gran Prix jr. 2006
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kultur i Hemne på kart fra Kulturnett.no
Hemne VGS
Søvesten, lokalavis | | url = www.hemne. | 1,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hitra | 2023-02-04 | Hitra | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hitra', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hitra (fra gammelnorsk Hitr eller Hitrar der betydningen er «splittet» fra fastlandet) er en kyst- og øy-kommune i Trøndelag som ligger sør for innløpet til Trondheimsfjorden. Kommunen består at den store øya Hitra, flere mindre øyer og et lite område på fastlandet.
Mot nord ligger øya og kommunen Frøya og i øst kommunene Ørland og Orkland. I sør, på fastlandet, ligger Heim og Aure, mens Smøla ligger mot vest. Havområdet som skiller Hitra fra Frøya heter Frøyfjorden. Trondheimsleia skiller Hitra fra fastlandet og Ramsøyfjorden skiller Smøla fra Hitra. En person fra Hitra kalles hitterværing
| Hitra (fra gammelnorsk Hitr eller Hitrar der betydningen er «splittet» fra fastlandet) er en kyst- og øy-kommune i Trøndelag som ligger sør for innløpet til Trondheimsfjorden. Kommunen består at den store øya Hitra, flere mindre øyer og et lite område på fastlandet.
Mot nord ligger øya og kommunen Frøya og i øst kommunene Ørland og Orkland. I sør, på fastlandet, ligger Heim og Aure, mens Smøla ligger mot vest. Havområdet som skiller Hitra fra Frøya heter Frøyfjorden. Trondheimsleia skiller Hitra fra fastlandet og Ramsøyfjorden skiller Smøla fra Hitra. En person fra Hitra kalles hitterværing
== Geografi ==
Øya Hitra er Norges sjuende største (ekskl. Svalbard) og den største sør for Lofoten. Øyas landareal er 568,72 km², mens kommunens areal er 680 km².
Høyeste punkt er Vingfjellet, 526 moh., som ligger på fastlandet ved grensa mot Orkland kommune.
Hitra har omkring 7 000 vatn og tjern og mange har fiskbare bestander av ørret og røye, i tillegg til noen få lakseelver med godt fiske. Øya har også en av Nord-Europas største hjorte-stammer (den med høyest individtetthet), og grunneierne har helt siden 1800-tallet hatt gode ekstrainntekter ved utleie av jaktrettigheter. Opp mot 1000 hjort skytes hvert år. I tillegg finnes det et betydelig antall rådyr og en mindre bestand av elg.
Hitra kommune består av 2 500 øyer, holmer og skjær, de fleste ubebodd. De største øyene rundt Hitra med veiforbindelse til hovedøya har tildels betydelig befolkning. Fjellværsøya er den største og fikk veiforbindelse som erstattet ferge til Fillan på fast-Hitra i 1992 da Fjellværøyforbindelsen som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya ble åpnet, Dolmøya i nord fikk veiforbindelse i 1961 og fergeforbindelse til Frøya. Helgebostad i Straumfjorden, som på sørsiden bare er skilt fra fast-Hitra med noen få meter, fikk bru først i 1983. Øygruppen Bispøyan nordvest for Kvenvær og flere mindre øyer ble fraflyttet i perioden etter 1960-tallet.
Foruten øya Hitra og de andre nærliggende øyene og holmene omfatter Hitra også området Sunde på fastlandet, som var en del av Snillfjord kommune før kommunesammenslåingen 1. januar 2020.
=== Verneområder ===
Grytelva naturreservat, opprettet i 2001
Havmyran naturreservat, opprettet i 1982
Sjømyråsen naturreservat, opprettet i 1987
Helgebostadøya naturreservat, opprettet i 1992
=== Bygder på Hitra ===
Kommunens største tettsted er Fillan, kommunesenteret i den tidligere kommunen med samme navn, og som i all hovedsak har fått sin vekst i næringsliv og folketall som følge av kommunesammenslåingen i 1964.
Blant de største tettstedene for øvrig er Hestvika og Sandstad på Innhitra, Kvenvær og Forsnes i sør og vest, Melandsjøen og Dolmøya i nord og Fillan, Ansnes, Fjellvær på Fjellværøy og Knarrlagsund nordvest.
Sjøen var bygdenes forbindelsesåre fram til utbyggingen av landsverts forbindelser. Den første bilveien gikk fra Hamn på Innhitra til Hopsjø på Uthitra, og ble kalt for Postveien. Den ble påbegynt på 1840-tallet og ferdigstilt i 1849. Opprinnelig var planen at den skulle gå der den gamle poststien gikk, men den ble etter hvert lagt om via Fillfjorden og Barmfjorden og ble til slutt 30,1 km lang. Gammelveien over Hitra er en av de lengste bevarte av de gamle fylkesveiene og ble benyttet fram til 1962, da den nye Riksvei 714 over Hitra stod ferdig. Den bevarte delen er på vel 10 km og går fra Lakselva ved Fillan til Akset på Innhitra.
Den største utbygging og forbedring av bilveiene på øya skjedde særlig som nødsarbeid på 1930-tallet. Den første bilfergeforbindelsen fra fastlandet til Hitra gikk fra Kristiansund til Forsnes. I 1964 ble det etablert fergeforbindelse til Sandstad fra Storoddan ved Kyrksæterøra. Fergeforbindelsen til Sandstad ble senere omlagt til Sunde i Snillfjord etter utbyggingen av Riksvei 714 fra Orkanger til Hitra og Frøya sent på 60-tallet.
== Kommunen ==
=== Kommunevåpen ===
Hitra kommunes våpen ble vedtatt av kommunestyret i 1986 og 7. august året etter av Kongen i statsråd. En åpen idekonkurranse skaffe til veie motivet. Det er tegnet av Einar Skjervold etter en ide av Ketil Gylland. Den heraldiske beskrivelsen på Hitra kommunes våpen er: I blått et sølv hjortehode.
=== Kommunehistorie ===
Hitra formannskapsdistrikt omfattet ved opprettelsen i 1837 også Frøya. Frøya ble fradelt som egen kommune med 3 949 innbyggere den 1. januar 1877, mens Hitra hadde 4 482 innbyggere.
Fillan med 2 241 innbyggere ble skilt fra Hitra den 1. januar 1886. Sandstad ble senere skilt ut fra Fillan som egen kommune 1. juli 1914 med 947 innbyggere. Kvenvær med 1 157 innbyggere ble skilt ut fra Hitra kommune 1. januar 1913. Den gjenværende Hitra hadde etter fradelingen 1 439 innbyggere og fortsatte som egen kommune, men med øyas navn.
Dagens kommune ble etablert ved kommunesammenslåingen 1. januar 1964, der de tidligere kommunene Hitra, Fillan, Sandstad og Kvenvær etablerte den nye kommunen Hitra. Den nye storkommunen fikk et innbyggertall på 4 611. Den tidligere kommunen Hitra hadde ved kommunesammenslåingen 984 innbyggere. Tettstedet Fillan ble valgt som nytt kommunesenter der det ble bygd kommuneadministrasjon, barne-, ungdoms- og sentralskole og svømmehall.
=== Politikk ===
Etter kommunesammenslåingen i 1964 har Hitra vært en borgerlig styrt kommune med unntak av periodene 1983-87 og 1993-1997 der Arbeiderpartiet hadde ordføreren. Etter kommunestyrevalget i 2007 fikk Arbeierpartiet ordføreren i et samarbeid med Senterpartiet og SV. Etter kommunestyrevalget i 2011 beholdt Arbeiderpartiet ordføreren, i et samarbeid med Pensjonistpartiet, som fikk varaordførervervet. Fra 2015 har Arbeiderpartiet begge verv.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Kultur ==
=== Hitra kommunes kulturpris ===
Kulturprisen deles ut av Hitra formannskap på bakgrunn av innkomne forslag. Den er utdelt siden 1982 med varierende intervaller, siden 1989 hvert år. Per 2011 er prisen pålydende 15.000 kr.
Liste over mottakere:
2018: Therese Ulvan
2017: Hitra-Frøya trekkspillklubb
2016: Charlotte Audestad, artist og Hitra-ambassadør
2015: Roger Lund, arbeid for korpsmiljøet på Hitra
2014: Kystmuseet i Sør-Trøndelag
2013: Hjorten 4H, for ungdomsarbeidet
2012: Ann Kristin Kjerringvåg Willmann, trener og utøver i fotball og håndball
2011: Hitra Gårdsmat, Bodil Birkeland og Yngvar Sæther for arbeid med Grotteost Og gårdsmat
2010: Magnar Ansnes, forfatter og komiker
2009: Karolina Holthe Utseth (87), for sin innsats innen søm og bunadssøm
2008: Kvenvær Teaterlag, for oppsetninger av «'komedier» etter en «vi-gjør-alt-selv» modell
2007: Hopsjøstiftelsen, for arbeidet med handelsstedet Hopsjø
2006: Ingolf og Anders Jektvik, musikk
2005: S. B. Sæther og F. Hjertås, manus og musikk til «Maren, dømt til døden»
2004: Margaret Berger, en god ambassadør for Hitra og et forbilde for ungdom.
2003: Ulmar Ulvan, en ener i trekkspillmusikk – humørspreder som alltid stiller opp.
2002: Bjørn Fjeldvær, musiker og sanger – kystkulturens formidler
2001: Helge Nilsberg, tilrettelegger og organisator gjennom en mannsalder
2000: Strand skolekorps, musikkglede, samspill, fellesskap og lokalsamfunnets lim gjennom 30 år
1999: Petter Risvik, tradisjonsbærer og folkeminnesamler
1998: Amy Lightfoot, dokumentasjon av tekstilarbeider basert på ressursutnyttelse
1997: Petter Johansen, ildsjel og drivkraft av Dolmen by
1996: Kjell Ivar Berger, sang og musikk spesielt HIBAGO
1995: Alfhild Hofstad, kvinnehåndverk og formidling
1994: Ansnesrevyen, revy/grendearbeid
1993: Asbjørn Strand, «Kulturspreder i utkantstrøk»
1992: Ivar Kvernø, idrett spesielt vektløfting
1991: Arild Vaagen, musikk, dirigent i Strand skolekorps
1990: Tor Ratchje Bugten, kulturvern spesielt Hopsjøen
1989: Ragna Engvik, diktning
1982: Sverre Utseth, arbeid med bygdebok
=== Festivaler og arrangement ===
Marenspillet
Hopsjødagene
Bussekaillfestivalen
=== Tusenårssted ===
Kommunenes tusenårsted er Kystmuseet i Sør-Trøndelag.
=== Skoler og barnehager ===
Barne- og ungdomsskoler og barnehager er samlet i oppvekstsentre, unntatt i Fillan, der skole og barnehage er organisert som hver sin enhet. Omorganiseringen ble foretatt fra 1. august 2005.
Hitra Ungdomsskole/Fillan barneskole (1-10), Fillan
Fillan barnehage, Fillan
Barman oppvekstsenter, Melandsjø
Kvenvær oppvekstsenter, Kvenvær
Strand oppvekstsenter, Hestvika
Knarrlagsund oppvekstsenter, Knarrlagsund
=== Kirkene ===
Utdypende artikkel: Kirkene på HitraDet eldste kirkestedet på Hitra er Dolm kirke (opprinnelig ca. år 1000, nåværende byggverk fra 1920). Den eldste trekirka er Fillan kirke (fra 1789), Sandstad kirke (trekirke fra 1888), Nordbotn kirke (trekirke fra 1900), Kvenvær kirke (trekirke fra 1909), Hitra kirke (steinkirke fra 1927) og Forsnes kapell (trekirke fra 1935).
=== Medier ===
Tradisjonelt måtte hitterværingene lese byavisene («byen» var dels Kristiansund, dels Trondheim) for å lese om nyheter fra kommunen. Lenge fungerte også menighetsbladene som formidler av lokale nyheter i tillegg til kirkelig stoff.
Kristiansund-avisene Tidens Krav og Romsdalsposten inkluderte Hitra i dekningsområdet fram til 70-tallet, sammen med Trondheimsavisene Arbeider-Avisa (inntil den gikk inn i 1996) og Adresseavisen.
I 1974 ble lokalavisa Hitra-Nytt etablert, først som dugnadsprosjekt med utgivelse annenhver fredag. På 80-tallet ble staben utvidet og avisa forsøkte seg med et samarbeid med Frøyavisa på Frøya uten å lykkes. I 1985 skiftet avisa navn til Hitra-Frøya og inkluderte Frøya i dekningsområdet samtidig som avisa ble utgitt to ganger i uken, hver tirsdag og fredag. I 1988 var Frøyaavisa utkonkurrert og restene ble kjøpt av Hitra-Frøya. Utover 90-tallet har avisa markert seg som en av de avisene i Norge som leverer best økonomiske resultat. I 1996 kjøpte Adresseavisen 66 prosent av aksjene i avisa, med opsjon på å kjøpe seg opp til 90 prosent. Statens eierskapstilsyn fikk denne saken som sin første testsak og krevde til slutt endringer i salget der Adresseavisen måtte selge seg ned til 49 prosent.
=== Severdigheter ===
Dolm kirke
Dolmen by
Havmyran naturreservat
Kystmuseet i Sør-Trøndelag
Hopsjøbrygga
Hitra Golfbane (9-hulls)
=== Idrett ===
Hitra Fotballklubb spiller i sesongen 2020/2021 i 4. divisjon fotball for herrer, avdeling 2. Hitra er sammen med nabokommunen Frøya medlem av International Island Games Association.
== Næringsliv ==
Fra gammelt av var fisket viktigste næringsvei på Hitra. Kombinasjonsbruk med småbruk og fiske var den vanlige levemåten. Fra slutten av 1500-tallet hadde Hitra dessuten stor sagbruksdrift, hvilket førte til at øya først på 1700-tallet nærmest var avskoget. Skogen har senere tatt seg opp. Mellom 1925 og 1960 var Hestnes hvalstasjon en hjørnesteinsbedrift i kommunen.
I dag er havbruksnæring, fiskeforedlingsindustri og turisme viktige næringsveier. På Hitra finner en to av landets største oppdrettsvirksomheter, Marine Harvest og Lerøy Midnor. Hitra og nabokommunen Frøya står sammen for 20 prosent av all lakseslakting i landet, og bidrar med over 40 prosent av eksportverdiene for Sør-Trøndelag. Oppdrettsvirksomheten i regionen har også ført med seg en omfattende leverandørvirksomhet til næringen.
Andre viktige bedrifter på Hitra er Kvernhusvik Skipsverft og verdens største krabbefabrikk, Hitramat.
Høsten 2004 ble Norges til da største vindpark, Hitra vindpark på Eldsfjellet, satt i drift. Parken har 24 vindmøller hver med 2,3 MW installert effekt og har en gjennomsnittlig årsproduksjon på 150 GWh.
== Historie ==
=== Arkeologiske funn ===
Hitra har flere påviste boplasser fra både eldre og yngre steinalder, blant annet på Skaget, Tranvikan, Ansnes, Fausland, Balsnes og Hestnes (Hestneshula). Det eldste funnet er en over 9000 år gammel skiveøks fra Dolm.
Det også gjort funn fra bronsealder og jernalder. Ved Dolmsundet er det rekonstruert et 15 meter langt langhus fra folkevandringstiden, funnet under arkeologiske utgravninger i 1998. En gravrøys fra bronsealderen er funnet på Dolm.
De eldste gårdsnavna som fortsatt brukes på Hitra er trolig 2000 år gamle. Arkeologiske funn viser at det for vel 1500 år siden fantes 10-12 gårder i drift, men særlig to funn fra denne tiden utmerker seg; Runesteinen fra Øvre Sageide på Straum og perlefunnet fra Kalvøya. Runesteinen (Strømsbrynet) er muligens en liten arbeidssang eller en besvergelse innrisset i runer på en brynestein og er det eldste kjente skjønnlitterære arbeidet i Norge. Perlefunnet er en samling glassperler fra en kvinnegrav på Kalvøya ved Sandstad. Glassperlene er trolig fra middelhavsområdet.
Rundt år 1000 var mellom 40 og 50 gårder i drift med en antatt folkemengde på 500-600.
Økt etterspørsel etter fisk gav grobunn for en vekstnæring på Trøndelagskysten. Hitra prestgjeld som omfattet dagens Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord blir en velstående del av regionen og erkebispen i Nidaros plasserer en av sine setesvenner på gården Ulvan, for å sikre seg sin del av inntektene ved fiskehandelen. Her blir det også bygd en stavkirke, trolig på 1200-tallet.
Et sagn forteller at etter svartedauden på 1300-tallet kom det bare røyk fra skorsteinen på to Hitra-gårder: Småg og Helbustad.
=== Eldste byggverk ===
Eldste eksisterende bebyggelsen er Dolm kirke, trolig fra senmiddelalderen. Den erstattet en eldre og liten stavkirke fra vikingtiden, ca. år 1000, på Undås. Dolm kirke er bygget i romansk stil med rundbuer og tykke steinvegger. Den har vært brannherjet etter lynnedslag og gjenreist igjen fire ganger (1709, 1772, 1848 og 1920). Funn tyder imidlertid på at det har vært flere branner, og at minst en gang har folk brent inne i kirken. Dolm kirke er omgitt av mange legender. Blant annet har det blitt sagt at det hviler en forbannelse over den, at kirken skal brenne hvert hundrede år. Det fortelles også at det spøker på den gamle kirkegården.
Da Fosen ble eget fogderi på 1500-tallet slo futen seg ned på gården Fjellvær. Hitra lå midt i leia for jektene som frakta fisk mellom Trondheim og Bergen og denne gunstige plasseringen gjorde fisket svært lønnsomt for de lokale fiskerne. Lavere priser på fisk utover 1600-tallet førte til en oppblomstring av jordbruket, men sildefisket var fortsatt en viktig binæring. Etter hvert ble også skogbruk og sagdrift utvikla.
=== 1700-tallet ===
Det tradisjonelle kombinasjonsbruket der fiskerbonden både drev jordbruk om sommeren og sjøfiske (i hovedsak) om vinteren utviklet seg på 1700-tallet samtidig som øya opplevde en sterkere tilflytning.
Handelshuset Parelius på Hopsjøen etablerer seg på denne tiden blir det mektigste blant de alle i regionen.
Midt på 1700-tallet var det uår og sult og dødeligheten mangedobles. I 1732 kom den første skoleordningen på Hitra i stand, fire år før den første skoleloven som påla en skoleordning også på landsbygda.
Sogneprest Peder Schvane Bang skrev i 1780 en omfattende beskrivelse av «Hitterens prestegjeld», et viktig historisk dokument om Hitra og Frøya (som utgjorde prestgjeldet) på denne tiden. I 1789 var det ikke revolusjonen i Frankrike som opptok hitterværingen, men ferdigstillingen og åpningen av den nye Fillan kirke.
=== 1800-tallet ===
I løpet av 1800-tallet økte folketallet fra knappe 2 400 til nesten 5 000, tross harde tider. Den 13. juni 1837 velges det første kommunestyret på Hitra. I 1877 skilles Frøya ut som egen kommune, og i 1886 deles Hitra i herredene Hitra og Fillan. I 1846 blir de første almuebibliotekene startet i kirkene, rundt 1810 fikk Hitra sin første distriktslege og i 1828 den første jordmor. Øyas første skolebygning på Hopsjø åpnes i 1871 og flere åpnes de kommende årene.
Den første offentlige vei fra Hamn på Innhitra til Hopsjøen bygges mellom 1848-50. Handelsstedet Aunøya på Innhitra får Hitras første dampskipsanløp i 1841, 20 år før handelsstedet Hopsjøen.
=== 1900-tallet ===
På 1900-tallet moderniseres Hitrasamfunnet i takt med omverdenen. Driftsmetoder for fiske og jordbruk moderniseres der motor erstatter segl og nye fiskeredskaper kommer til, klyngetun og teigblanding forsvinner, så også husmannsvesenet. Fra gammelt av tok mange hitterværinger hyre som sjømenn, og i perioden 1900 – 1970 utgjør inntekter fra seilende i handelsflåten en stor andel av skatteinngangen for Hitra kommune(ne). I 1915 består Hitra av fire kommuner og alle opplever økt folketall med unntak av Kvenvær.
Etter andre verdenskrig akselererer utviklingen. Folketallet i 1950 er vel 5 400 og de neste 50 årene faller dette med vel 1 500. Mye skyldes utflytting fra utkant til by i takt med stadig bedre kommunikasjoner, mye skyldes Hitras tradisjonelt ensidige næringsliv. På 70- og 80-tallet blir den gryende havbruksnæringa stadig mer dominerende i lokalt næringsliv og bidrar til å redusere fraflyttingen og stabilisere folketallet.
=== Hitra i dag ===
=== Historisk folketall (1769-2007) ===
=== Hitraaksjonen ===
I 1975 stilte bøndene på Hitra seg i spissen for en landsomfattende aksjon for å bedre landbrukets kår i Norge. Den blir kalt «Hitraaksjonen», og den har for alltid markert Hitra i norsk næringslivs historie. Aksjonistene vant fram og et nytt system for å sikre bøndenes inntektsutvikling kom på plass.
(Kilder: «Hitra-aksjonen 1975; et bondeopprør 25 år etter» av Vidar Udseth og Per Eirik Waage, utgitt av Waage proprium Forlag 2000 og «Hundre bønder» av Rolf Sagen, utgitt av Det norske Samlaget 2001)
== Kommunikasjoner ==
Landeveis forbindelse til Hitra går langs 714Fylkesvei 714 fra Orkanger gjennom Snillfjord til Sunde og videre under Trondheimsleia gjennom Hitratunnelen, verdens dypeste undersjøiske tunnel (264 meter under havet) da den ble bygd. Veidistanse til Trondheim er ca. 120 km.
Fra Forsnes går 713Fylkesvei 713 både på sør og nord-siden av øya. Der oppstod også Hitras første landforbindelse, med ferge til Kristiansund, som senere ble omlagt til Aukan på Tustna. Ruta ble nedlagt i februar 2007.
Kystekspressen har avganger med hurtigbåt til/fra Trondheim og Kristiansund tre ganger daglig (redusert antall avganger i helgene). Overfarten tar 1 t. 35 m. til/fra Trondheim, 1 t. 40 m. til/fra Kristiansund.
Fra Hitra er det undersjøisk veiforbindelse videre til Frøya gjennom Frøyatunnelen under Frøyfjorden.
== Litteratur ==
=== Bygdehistorie ===
Peder Schvane Bang: Beskrivelse over Hitterens Præstegield. (Nedtegnet 1774-1780). Trondheim 1984
Maurits Fugelsøy: Hitra – Øya og folket. Bind 1 & 2. Bygdebok. Trondheim 1958 & 1962
Sverre Utseth: Hitraboka, gårds- og slektshistorie Sandstad sokn, Orkanger 1989
=== Annen sakprosa ===
Heywood Walter Seton-Karr: Ten Years Wild Sports in Foreign Lands, or Travels in the Eighties. Hjortejakt på Hitra. London 1889
Heywood Walter Seton-Karr: Ten Years Travel & Sport in Foreign Lands or Travels in the Eighties. Hjortejakt på Hitra. London 1890
Alvilde Prydz: Blade. Reiseskildringer i novelleform. Kristiania 1898
William Kennedy: Sport in the Navy and Naval Yarns. Hjortejakt på Hitra. Westminster (London) 1902
Henry Seton-Karr: My Sporting Holidays. Hjortejakt på Hitra. London 1904
Hermann Fjeldberg: Hitra og Frøyas Beskrivelse. Trondhjem 1926
NORGES BEBYGGELSE: Nordlige seksjon. Herredsbind for Sør-Trøndelag. Nordre del. Oslo 1957
Lord Walsingham: Hit and Miss. Hjortejakt på Hitra. London 1927
Olaf Løchen: «Hjørtejagt paa Hitteren». Trondhjems turistforening: 25-aars jubilæum : 1887 - 16. december - 1912. [Trondhjem]: Foreningen. 1912. s. 7-16. . Også i: Nordisk årsbok för jakt- och naturvänner. Stockholm 1899
Axel Schard: Björn på isen. Hjortejakt på Hitra. Stockholm 1951
Ivar Sporon-Fiedler: Venner og vildt. Hjortejakt på Hitra. København 1957
Lindorm Liljefors: Jakt i Norden. Hjortejakt på Hitra. Stockholm 1965
Reidar Almås: Hitra-aksjonen. Småbønder i skattestreik. Oslo 1978
Leo Oterhals: I forfedrenes farvann. Om Hitra og Frøya. Molde 1993
Vidar Udseth & Per Eirik Waage: Hitra-aksjonen 1975; et bondeopprør 25 år etter. Hitra 2000
Marie Vik & Ivar Ytreland: Fastlandsforbindelsen til Hitra, Frøya, Fjellværøy og Hemnskjel. Melhus 2002
=== Skjønnlitteratur ===
Rolf Sagen: Hundre bønder, dokumentarisk roman, Samlaget, Oslo 2001
Christer Mjåset: Legen som visste for mye, roman, Gyldendal, Oslo 2008
=== Artikler ===
Theodor Caspari: Hitra. Hjorten og hjortejaktens ukjente rike. KJENN DITT LAND. Nr.2-1938
Ivar Sporon-Fiedler: Efter Kronhjort i de norske Fjeldskove. DANSK JAGTTIDENDE. Nr.1-1929
Axel Schard: Vi jaga hjort. SVENSK JAKT. Nr.12-1947
Henry Seton-Karr: The Red Deer of Norway. THE BADMINTON MAGAZINE OF SPORTS AND PASTIMES. March 1897
William Kennedy: Sport in the Navy, Scandinavia. Hjortejakt på Hitra. THE NAVY AND ARMY ILLUSTRATED. August 17th 1901
== Kjente hitterværinger ==
Maren Johanne Olsdotter Jektvik (1811–1849), henrettet morderske
Isak Undås, (1890–1974), geolog
Martin Skaaren, (1905-1999), stortingsrepresentant (H) 1961-1969
Rolf Fjeldvær, (1926-2017), stortingsrepresentant (Ap) 1965-19
Randi Hvatum (1926-2016), billedkunstner
Ole Kopreitan (1937-2011), freds- og miljøaktivist
Inge Eidsvåg (f. 1947), forfatter
Knut Børø (f. 1948), tidl. friidrettsutøver
Margaret Berger (f. 1985), artist
Amy Lightfoot (f. 1954), tekstilhåndverker, statsstipendiat
Rita Ottervik (f. 1966), ordfører i Trondheim fra 2003
Odd Inge Olsen (f. 1969), fotballspiller
Therese Ulvan (f. 1979), artist
Anders Jektvik (f. 1982), artist
Charlotte Audestad (f. 1984), artist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hitra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hitra – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hitra i Store norske leksikon
(no) Oppstart av hermetikkindustri på Hitra uten strøm eller innlagt vann
(no) Hitra/kommunefakta - Statistisk sentralbyrå
(no) Slekter fra Hitra - Slekt og data
(en) Richard Thrift: Sommerbilder fra Hitra (engelsk tekst) | | url = www.hitra. | 1,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holt%C3%A5len | 2023-02-04 | Holtålen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Holtålen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Holtålen er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord til Selbu, i nordøst til Tydal, i sør til Røros og Os, og i vest til Midtre Gauldal kommune. Kommuneadministrasjonen ligger i Ålen.
| Holtålen er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord til Selbu, i nordøst til Tydal, i sør til Røros og Os, og i vest til Midtre Gauldal kommune. Kommuneadministrasjonen ligger i Ålen.
== Navn ==
Just Qvigstad noterte det sørsamiske navnet halt-ālie.
== Geografi ==
Forollhogna nasjonalpark ligger delvis i kommunen. Kommunen omfatter store fjellarealer. Innsjøen Gaulhåen er utgangspunktet i sør for Gaula. Gaulhåen har sitt tilsig fra Kjølifjellet (1288 moh.), som er grensefjell mellom Tydal og Holtålen.
Bebyggelsen ligger stort sett nede i øvre del av Gauldalen. To fjell-daler, Aunegrenda (nord for Haltdalen) og Hessdalen (sørvest for Ålen), er eneste bygdesamfunn i Holtålen som befinner seg utenfor Gauldalen. Kommunens innbyggere kalles «holtålinger».
== Samfunn ==
Holtålen ble opprettet som Holtålen formannskapsdistrikt i 1837. I 1855 ble Ålen skilt ut som egen kommune. Holtålen hadde etter delingen 809 innbyggere. I 1937 skiftet kommunen navn til Haltdalen kommune.
Ved kommunesammenslåing 1. januar 1972 mellom Haltdalen (778 innb) og Ålen kommuner (1 944 innb), gjenoppsto det gamle navnet, Holtålen kommune. 21. april 1989 ble en del av Røros overført til Holtålen (gnr 1 bnr 4).
Kommunen tilhører Holtålen lensmannskontor i Sør-Trøndelag politidistrikt og hører under Sør-Trøndelag tingrett.
=== Politikk ===
== Kommunestyrevalget 2019 ==
=== Kommunens tjenester ===
I Holtålen er det to skoler: Haltdalen Oppvekstsenter og Hov skole. I Holtålen finnes også Holtålen helsesenter.
=== Samferdsel ===
Rørosbanen og Fv30 går gjennom Holtålen.
=== Prestegjeld ===
Kommunen hører inn under Haltdalen prestegjeld som tilhører Gauldal prosti i Nidaros bispedømme. Den norske kirke har tre menigheter (kirkesogn) i Haltdalen prestegjeld: Haltdalen, Ålen og Hessdalen. I Holtålen finnes Ålen kirke, Haltdalen kirke samt Hessdalen kirke. Tidligere lå også Haltdalen stavkirke i kommunen.
== Næringsliv ==
Kjøli gruve ligger i Holtålen kommune. Gruveområdet ligger øverst i Gauldalen, ca. fire mil nordøst for Røros, om lag 1070 moh. Gruven var drevet på kobberkis og ble første gang åpnet i 1766 og siste gang nedlagt i 1941. I kommunen ligger også Killingdal gruver. Den ble første gang åpnet i 1674 og siste gang nedlagt i 1986. Åpningen ligger på 902 moh, mens nederste delen av gruven ligger 544 muh. Gruva er Nord-Europas dypeste gruve.Kommunen eier 1/3 av Gauldal Energi.
== Historie ==
Sommeren 2011 ble kommunen rammet av en stor flom som forårsaket store skader i Ålen sentrum.
== Kultur ==
=== Severdigheter ===
I kommunen ligger fjellbygda Hessdalen som blant annet er kjent for sine spesielle lys-fenomener på himmelen.
I kommunen ligger også Rugelråen. Det er en canyon som er ca. 6 km lang som går gjennom øvre del av Ålen. Elven Rugla renner gjennom Rugelråen.
== Kjente haltdalinger og ålbygger ==
Børre Langeland (1732-1821), klokkemaker
Svend Aspaas (1736-1816), kirkebygger
Anders Jørgensen Reitan (1826-1872), dikter og stortingsmann
Arnljot Eggen (1923-2009), forfatter
Jon Østeng Hov (1936-2019), naturfotograf
Per Flatberg (1937-2022), miljøverner og farmasøyt
Gudbrand Grøt (1943-2013), auksjonarius og selværklært bygdeoriginal
Harald Reitan (f. 1950), NRK-journalist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Holtålen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Holtålen i Store norske leksikon
(no) Forollhogna nasjonalpark - miljodirektoratet.no
(no) Velkommen til Hessdalen - visithessdalen.no
(no) Kultur i Holtålen på kart fra Kulturnett.no | | url = www.holtalen. | 1,978 |
null | 2023-02-04 | Klæbu | null | null | null | }} | 1,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malvik | 2023-02-04 | Malvik | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Malvik', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Malvik er en kommune i Trøndelag. Den har grense mot Frosta kommune i Trondheimsfjorden i nord, og grenser ellers til Stjørdal i øst, Selbu i sør og til Trondheim i vest. Administrasjonssenteret Hommelvik og Vikhammer er befolkningstyngdepunktene i kommunen. Europavei 6 og Nordlandsbanen krysser kommunen i østlig–vestlig retning.
Store deler av Malvik har tradisjonelt vært et jordbruksdistrikt, basert på dyrehold og korndyrking, som fortsatt er omfattende. Hommelvik har imidlertid lange tradisjoner som industristed, med utgangspunkt i gode havneforhold og fossekraft. Siden 1980-tallet har det vært en betydelig de-industrialisering. Verksted- og næringsmiddelindustri er fremdeles fremtredende; på Sveberg har Nortura landets største slakteri. I mellom- og etterkrigstiden bygde mange trondheimere fritidsboliger i Malvik. Senere har den nye boligbebyggelsen på Vikhammer, Saksvik og Hundhammeren fått et typisk forstadspreg. Rundt 60 % av kommunens sysselsatte pendler til Trondheim, og Malvik regnes til Trondheimsregionen som ett bo- og arbeidsmarked.
| Malvik er en kommune i Trøndelag. Den har grense mot Frosta kommune i Trondheimsfjorden i nord, og grenser ellers til Stjørdal i øst, Selbu i sør og til Trondheim i vest. Administrasjonssenteret Hommelvik og Vikhammer er befolkningstyngdepunktene i kommunen. Europavei 6 og Nordlandsbanen krysser kommunen i østlig–vestlig retning.
Store deler av Malvik har tradisjonelt vært et jordbruksdistrikt, basert på dyrehold og korndyrking, som fortsatt er omfattende. Hommelvik har imidlertid lange tradisjoner som industristed, med utgangspunkt i gode havneforhold og fossekraft. Siden 1980-tallet har det vært en betydelig de-industrialisering. Verksted- og næringsmiddelindustri er fremdeles fremtredende; på Sveberg har Nortura landets største slakteri. I mellom- og etterkrigstiden bygde mange trondheimere fritidsboliger i Malvik. Senere har den nye boligbebyggelsen på Vikhammer, Saksvik og Hundhammeren fått et typisk forstadspreg. Rundt 60 % av kommunens sysselsatte pendler til Trondheim, og Malvik regnes til Trondheimsregionen som ett bo- og arbeidsmarked.
== Geografi ==
Kommunen grenser til Trondheim i vest, Selbu i sør og Stjørdal i øst. Malvik har to små eksklaver (Jøssåsgårdene) som er omsluttet av Stjørdal kommune, men bare har veiforbindelse til Malvik.Kommunen ligger mot Trondheimsfjorden i nord med en kystlinje på 24 km. Kommunen måler 168 km², hvorav 124 km² skog, 14 km² dyrket mark og 7 km² ferskvann. Homla, med en samlet lengde på 29,5 km, har sitt utløp i Trondheimsfjorden ved Hommelvik. Geologisk ligger kommunen i Trondheimsfeltet, så berggrunnen består i all hovedsak av fyllitter. Dyrkede leirbakker finnes langs fjorden og innover et par daler opp til ca. 150 moh. Lengre inn i landskapet finnes myr, noen små innsjøer og skogkledde åser. Kommunens høyeste punkt er på 624 moh. og ligger i lia opp mot Baklifjellet (Vennafjellet) på grensen mot Selbu.
=== Steder i Malvik ===
Smiskaret (Bygd)
Malvik (Bygd)
Muruvik (Grend)
Hommelvik (Tettsted)
Vikhammer (Tettsted)
Saksvik (Tettsted)
Hundhammeren (Tettsted)
Mostadmark (Bygd)
Bjørnmyra (Bygd)
Svehøgda (Bygd)
Kvegjerdet (Storgård)
== Samfunn ==
I Malvik er det én videregående skole, Malvik videregående. Skolen har i dag et bredt fagtilbud fordelt på fem forskjellige studieretninger med 343 elever.
=== Skoler ===
==== Barneskoler ====
Hommelvik skole
Vikhammeråsen grendaskole
Vikhammer skole
Saksvik skole
Sveberg skole
==== Ungdomsskoler ====
Hommelvik ungdomsskole
Vikhammer ungdomsskole
==== Videregående skoler ====
Malvik videregående skole
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Historie ==
Malvik ble egen kommune i 1891 etter å ha blitt utskilt fra Strinda herred.
== Kultur ==
=== Konserter ===
Café Rampa[1] i kommunesenteret Hommelvik er stedet der flest konserter avholdes. Kaféen er forøvrig også kjent fra NRK-programmet Billetten[2] og fra TV3-programmet Hellstrøm rydder opp.
=== Festival ===
Årlig arrangeres Arbeiderfestivalen[3] i Hommelvik. Festivalen ble startet i 2004 og har som formål «å synliggjøre arbeiderbevegelsens historie og kultur med utgangspunkt i lokal tradisjon og historie.»
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er kirkestua ved Malvik kirke.
=== Lokalmedia ===
Kommunen dekkes av de to avisene Malviknytt og Bladet. I februar 2017 ble Malvik-Bladet slått sammen med Stjørdalens blad under navnet Bladet.
=== Severdigheter ===
==== Nygårdsvolden ====
Nygårdsvolden ligger fem minutter i fra Hommelvik og var tidligere en husmannsplass. Johan Nygaardsvold ble født her, men flyttet da faren døde (1897) husene ned til Hommelvik sentrum.
==== Mostadmark jernverk ====
Mostadmark jernverk ble etablert i 1653. Den første jernsmeltingen startet våren 1657 og produktene var i hovedsak krigsmateriell til festningsanlegg i trondheimsområdet, men verket ble etterhvert hovedleverandør av jern til kongen av Danmark. Danskekongen ble etter hvert så avhengig av jernet fra verket at han konfiskerte verket fra verkets eier svensken baronet William Davidson da det brøt ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige. Jernverket gikk konkurs i 1695, men i 1758 ble driften startet opp igjen og det ble drevet jernverk helt frem til 1872. Det ble besluttet å legge ned verket fordi jernverket i europeisk sammenheng var et lite jernverk, og det ble for dyrt å lage kull av tre i forhold til prisen på steinkull (fosiltkull)
==== Abrahallen ====
Abrahallen ligger på Sveberg, ved boligfeltet Bjørnmyra. Den er norges største innendørs fotballhall, og Malvik Idrettslag arrangerer hvert år Malvikcupen, Norges største innendørs fotballcup, i hallen. I januar 2009 kollapset deler av taket i hallen og gjorde den ubrukelig. En ny og oppgradert utgave ble reist i august samme år.
== Kjente malvikinger ==
Johan Nygaardsvold (1879–1952), stortingsrepresentant (Ap) 1916–1949, statsminister 1935–1945
Rut Tellefsen (1930-), skuespiller
Torgeir Moan (1944-), professor i marin teknologi ved NTNU
Siri Frost Sterri (1944-), stortingsrepresentant (H) 1985–2001
Arnfinn Muruvik Vonen (1960–), professor, direktør i Språkrådet 2011–2015
Kåre Ingebrigtsen (1965–), fotballspiller (RBK)
Ingvild Vaggen Malvik (1971–), politiker (SV/Ap), stortingsrepresentant 2001–2005
Mads Eriksen (1977–), tegneserieskaper
Jon Arne Herjuaune (1988–), norgesmester i styrkeløft i 2007
Jan Thomas Jenssen (1996-), langrennsløper
== Referanser ==
== Litteratur ==
Buhaug, Karl Petter (1977). Landnåm og kolonisasjon. Bosettingshistorie i Malvik fram til ca. 1350 (Hovedoppgave i historie). Universitetet i Trondheim.
Forbord, Kåre (1996). Malvik kirke 150 år. ISBN 82-91387-03-6.
Forbord, Kåre (2003). Malvik bygdebok. Bosteds- og brukerhistorie for Malvik. Folk og liv i hus (rev. utg.). Malvik kommune.
Fredriksen, Leif (1970). Klassemotsetninger og politisk spenning på industristedet Hommelvik i Malvik kommune i årene 1910-1915 (Hovedoppgave i historie). Universitetet i Trondheim.
Haldberg, Tor m.fl. (red.) (1987). Hommelvik kirke 100 år. Malvik kommune. ISBN 8273580075.
Halse, Kåre (1991). Malvik kommune 100 år. Malvik kommune. ISBN 82-7358-022-9.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Malvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Malvik i Store norske leksikon
(no) Malvik - Kommunefakta/Statistisk sentralbyrå
(no) Malvik videregående skole
(no) Malvik Idrettslag | | url = www.malvik. | 1,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meldal | 2023-02-04 | Meldal | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Meldal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Meldal er ei bygd og en tidligere kommune i Trøndelag. Gjennom formannskapslovene av 1837 ble Meldal en egen kommune. Fra 1. januar 2020 ble Meldal en del av den nye storkommunen Orkland kommune.
Elva Orkla renner gjennom bygda. Av de mest kjente severdighetene er Vålåskaret og Thamshavnbanen.
| Meldal er ei bygd og en tidligere kommune i Trøndelag. Gjennom formannskapslovene av 1837 ble Meldal en egen kommune. Fra 1. januar 2020 ble Meldal en del av den nye storkommunen Orkland kommune.
Elva Orkla renner gjennom bygda. Av de mest kjente severdighetene er Vålåskaret og Thamshavnbanen.
== Geografi ==
Meldal grenser til Rindal mot vest, Rennebu mot sør, Midtre Gauldal og Melhus mot øst og Orkdal mot nord.
Berggrunnen i Meldal består av kambrosiluriske bergarter (grønnskifer) sterkt omdannet med noen inntrengte dypbergarter, gabbroer. I grensesonen er det dannet drivverdig malm (kobberholdig svovelkis). I øst når de høyeste toppene vel 800 moh., i vest over 1000 moh. Høyest er Resfjellet (1162 m) som ligger i Trollheimen. Skoggrensen ligger på ca. 600 moh., og ca. 1/4 av arealet ligger høyere.
== Samfunn ==
Meldal har fire tettsteder; Meldal, Løkken Verk, Storås og Å. Løkken Verk er det største tettstedet, mens Meldal var kommunesenter. Meldal har gjennom alle tider hatt en viktig forbindelse vestover til Surnadalføret, med kommunene Rindal og Surnadal, og mot Gauldalen i øst.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
==== Kommunestyrevalget 2003 ====
Arne L. Haugen var ordfører 2003–2005, men trakk seg fra vervet etter Stortingsvalget 2005; han var senere fast møtende vararepresentant mens Trond Giske var medlem av regjeringen.
== Næringsliv ==
Landbruk er en viktig næringsvei i Meldal, med store bruk i norsk målestokk. Meldal har 31 400 dekar dyrket areal og cirka 150 bruk (2005). Produktivt skogareal er 169 500 dekar.
Meldal har cirka 1300 hytter. Resdalen ved Trollheimen, og Hulsjøområdet ved foten av Igelfjellet, er populære områder. Et populært turmål er Resfjellet (1162 moh).
== Historie ==
Løkken Gruver ligger på Løkken Verk. Malmforekomsten på Løkken var opprinnelig på omtrent 30 millioner tonn, og var den største forekomst av kobberholdig svovelkis som er funnet i Norge til nå. Malmåra som går fra dagnivå i øst strekker seg 4 km gjennom fjellet, og går ned på 1070 meters dyp i vest. Det var gruvedrift i området fra 1654 til 1987. Gruvedriften startet i 1654 og frem til 1844 foregikk den på kobber, med røsting og smelting av kobbermalm. I 1851 ble driften omlagt til kisdrift der kisen som ble eksportert hovedsakelig var råstoff for svovelsyreproduksjon. I perioden 1931–1962 ble det produsert elementært svovel og kobbermatte etter «Orkla-prosessen» av kobberholdig kis. Denne virksomheten foregikk i smelteverket på Thamshavn. Fra 1974 og fram til nedleggelsen i 1987 ble det produsert kobber- og sink-konsentrater i gruveselskapets eget flotasjonsanlegg på Løkken Verk.
== Kultur ==
Navnet Meldal, gammelnorsk Meðal, betyr «midt i dalen» og viser til beliggenheten midt i Orkladalføret i Trøndelag. Meldal grenser i nord mot Orkdal, i øst mot Melhus og Midtre Gauldal, i sør mot Rennebu og i vest mot Rindal. En person bosatt i kommunen Meldal kalles «Medaling» og «Medal'n» er den lokal uttalen av navnet Meldal.
Meldalssangen, «Me'dalen – bygda mi» skrevet av Olav Krog, er av NRK kåret til Norges lengste bygdesang, med hele 75 vers!
Storåsfestivalen ble arrangert på Storås fra 2004 til 2012, med Sveinung Sundli som initiativtaker.
Thamshavnbanen fra Løkken Verk i Meldal og ned til Trondheimsfjorden i Orkdal kommune. Ordinær drift innstilt i 1974, gjenåpnet for turistene hvor 22 av 25 km trafikkeres.
Vålåskaret er Norges første fredede setergrend (1967) og ligger i nordøstlige delen av Trollheimen i Resdalen.
Det var ikke et ønske i kommunestyret å velge et bestemt tusenårssted i Meldal kommune. Kommunens tusenårstre ble plantet foran Rådhuset i tillegg til lokale tusenårstrær sentralt i lokalmiljøet i hver krets. Ved tusenårstrærne er det plassert en jaspisstein (kommunestein) med en messingsplate med inskripsjon om at treet er plantet til minne om tusenårsskiftet.
== Idrett ==
Kløvsteinbakken ligger i Meldal, det er en K105-meters bakke hvor det er arrangert ikke mindre enn 13 Norgesmesterskap, flere E-cuprenn og ett verdenscup-renn.
== Kjente meldalinger ==
Ingvald Svinsås-Lo, (1887–1980), ordfører (V) 1934-1937, stortingsrepresentant 1945-1949
Tycho Castberg (1900-1982), arkitekt
Ingvald Svinsaas, (1912–1990), forfatter
Astrid Krog Halse, (1914–2007), forfatter
Johan Syrstad (1924-2019), stortingsrepresentant (Sp) 1977-1985
Arne L. Haugen, (f. 1939) ordfører (Ap) 1979–2005, stortingsrepresentant 2005–2013
Jan Egil Storholt (f. 1949), skøyteløper, OL-vinner 1974
Ove Snuruås (f. 1953), forretningsmann
Marit Myrmæl (f. 1954), tidligere langrennsløper
Marit Mjøen (f. 1955), journalist og forfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kultur i Meldal på kart fra Kulturnett.no
NRKs kåring av Norges lengste bygdesang, les hele teksten på opPslaget.no
Mer om Kløvstein fra opPslaget.no
www.meldal.no er en nettportal for Meldal
www.meldal-lan.no er dataklubben for ungdom i Meldal Arkivert 1. mai 2019 hos Wayback Machine. | | url = www.meldal. | 1,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melhus | 2023-02-04 | Melhus | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Melhus', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For tettstedet med samme navn se: Melhus (tettsted)
Melhus er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord og øst til Trondheim, i øst til Selbu, i sør til Midtre Gauldal og i vest til Orkland og Skaun. Kommunen, slik den er i dag, ble til 1. januar 1964 da kommunene Horg, Flå, Hølonda og Melhus slo seg sammen. Den gamle kommunen Melhus har i ettertid ofte blitt kalt «Nedre Melhus». Kommunenavnet kommer av det norrøne gårdsnavnet meðalhúsar, «midtgården». Kommunen har 16 949 innbyggere, og er med det den sjette største kommunen i Trøndelag (per 1. januar 2021).
| For tettstedet med samme navn se: Melhus (tettsted)
Melhus er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord og øst til Trondheim, i øst til Selbu, i sør til Midtre Gauldal og i vest til Orkland og Skaun. Kommunen, slik den er i dag, ble til 1. januar 1964 da kommunene Horg, Flå, Hølonda og Melhus slo seg sammen. Den gamle kommunen Melhus har i ettertid ofte blitt kalt «Nedre Melhus». Kommunenavnet kommer av det norrøne gårdsnavnet meðalhúsar, «midtgården». Kommunen har 16 949 innbyggere, og er med det den sjette største kommunen i Trøndelag (per 1. januar 2021).
== Geografi ==
Kommunen strekker seg fra Øysand i nord til Haga bru, nord for Støren, i sør. Den nederste delen av Gauldalen er stort sett midtpunktet gjennom hele kommunen. I Gauldalen finnes Gaulavassdraget, som er en av Norges beste lakseelver. På begge sider av Gaula finnes oppover hele dalen store og gamle jordbruksområder. I tillegg går E6 og Dovrebanen stort sett langs Gaula hele strekningen gjennom Melhus kommune.
Helt nord i kommunen ligger altså Øysand og Gaulosen, Gaulavassdragets store delta. Deler av Gaulosen er vernet som Ramsarområdet Gaulosen naturreservat og landskapsvernområde. Øysand er også et av trøndelagsregionens største flatmarkområder. Under andre verdenskrig bygde tyskerne opp et stort militærområde med flyplass her.
I Melhus ligger blant annet innsjøene Benna (som er drikkevannskilde for omtrent halvparten av innbyggerne), Ånøya og Svorksjøen. Kommunens høyeste punkt er på Rensfjellet (847,2 meter over havet), mens Vassfjellet er 710 moh. Kommuneblomst er Klåved, noe som ble vedtatt av kommunestyret 23. november 1999.
== Våpenskjold og kommunevåpen for Melhus ==
Melhus kommunes våpen ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 8. november 1979: ‘På rød bunn – i gull, en knestående bueskytter’. Våpenet er tegnet av heraldiker Hallvard Trætteberg.
Figuren ble opprinnelig tegnet av Trætteberg for Sør-Trøndelag i 1929, men fylket tok den ikke i bruk. Våpenet er inspirert av Einar Tambarskjelve fra Melhus, berømt som høvding og bueskytter ved Olav Tryggvasons side. Kommunalt segl (ordførersegl) ble også tegnet for Melhus kommune av Hallvard Trætteberg 10.07.1979. Alle elementer, kommunevåpen og heraldiske symboler ble rentegnet i 2014.
== Vennskapskommuner ==
Taveta
== Samfunn ==
=== Tettsteder ===
Melhus kommune oppgir selv at kommunen har de syv tettstedene Hovin, Lundamo, Ler, Kvål, Melhus, Korsvegen og Gåsbakken. Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir også at kommunen har syv tettsteder, men regner ikke Gåsbakken som et tettsted og har i stedet med Storsand som tettsted i Melhus kommune.
Melhus (6 957) – administrasjonssenter for kommunen og kommunens største tettsted
Kvål (437) – tettsted i Melhus
Ler (684) – tettsted og tidligere administrasjonssenter i Flå
Lundamo (1 114) – tettsted og tidligere administrasjonssenter i Horg
Hovin (796) – tettsted i Horg
Korsvegen (594) – tettsted og tidligere administrasjonssenter i Hølonda
Gåsbakken (519) – tettsted i Hølonda
Storsand (471)Innbyggertallene er oppdatert per 1. januar 2022.
=== Skoler ===
I Melhus kommune finnes 13 skoler, hvorav åtte barneskoler, tre ungdomsskoler, én kombinert 1.–10.-skole og to videregående skoler.
==== Grunnskoler ====
Brekkåsen skole
Eid skole (barne- og ungdomsskole)
Flå skole
Gimse skole
Gimse ungdomsskole
Gåsbakken skole
Hovin skole
Høyeggen skole
Lundamo skole
Lundamo ungdomsskole
Rosmælen skole
Øya ungdomsskole
==== Videregående skoler ====
Melhus videregående skole
Øya videregående skole
=== Idrettslag ===
Melhus Idrettslag
Gimse Idrettslag
Idrettslaget Trønder-Lyn
Flå Idrettslag
Lundamo Idrettslag
Hovin Idrettslag
Idrettslaget Leik
Gauldal Sykleklubb
=== Aviser ===
Trønderbladet: Den største avisa i Melhus. Dekker også kommunene Klæbu, Midtre Gauldal og Skaun. Avisa utkommer tirsdag og fredag.
Gaula: Lokalavis for Melhus, som også dekker Midtre Gauldal og Byneset. Avisa kommer ut én gang i uka.
=== Religion ===
Melhus kirkelige fellesråd tilhører Gauldal prosti i Nidaros bispedømme. Den norske kirke har fire menigheter (kirkesogn) i Melhus kommune, og hver av dem har sin kirke med kirketjener, organist, klokker, renholder og hvert sitt menighetsråd. Det er Flå, Horg, Hølonda og Melhus menigheter. I Hølonda menighet står også Kolbrandstad stavkirke, som eies av et privat lag.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
Slik som i resten av landet ble også lokalvalget i Melhus preget av en stor fremgang for Senterpartiet og en stor tilbakegang for Arbeiderpartiet. Denne trenden ble forsterket i Melhus. Miljøpartiet De Grønne stilte liste for andre gang i Melhus, men til tross for betydelig fremgang nasjonalt opplevde MDG en liten tilbakegang i Melhus. Pensjonistpartiet og Rødt stilte lister for første gang og fikk inn én representant hver.
Valgdeltakelsen var på 65 %, noe som var en kraftig oppgang fra 2015 da den var på 60,3 %.
== Nærings- og arbeidsliv ==
Melhus kommune oppgir at næringslivet «preges av landbruk, handelsvirksomhet samt offentlig og privat tjenesteyting». SSBs statistikk over registerbasert sysselsetting viser følgende fordeling over hva innbyggerne i Melhus arbeider med per 2018:
Tall fra 2017 viste at rundt ti prosent av de yrkesaktive var sysselsatt i landbruket. Dette plasserer kommunen på en 17.-plass i Sør-Trøndelag fylke. Samme undersøkelse viste at en tiendepart av arealet i kommunen er jordbruksareal.Per 1. januar 2019 var det ifølge SSB registrert 1 703 virksomheter (bedrifter) i Melhus kommune. Blant kommunens mest kjente bedrifter er Norgeshus og Brødrene Flaarønning. Andre bedrifter som holder til i kommunen er blant annet:
MelhusBanken – Bank og forsikring
Capro – Transportkasser og kofferter
Dynamis Design – Logo, identitet og nettsider
Galactic Park – Plateselskap
Melhus Regnskap – Regnskap
Bygger'n Midttømme – trelast
Helsport – sportsutstyr og sportsklær
Sportshuset Melhus
== Historie ==
Melhus var åsted for flere viktige hendelser i vikingtiden, og kommunen skriver selv at Melhus har «en helt unik tilstedeværelse i sagalitteraturen». Det var under grisebingen på gården Rimol i Melhus Håkon Jarl ble drept av trellen sin, Tormod Kark. Sagahistorien forteller også om da de gjemte seg i ei hule, nå kjent som Jarlshola på Rimol. Einar Tambarskjelve var fra storgården Gimsan i Melhus.
I flere arkeologiske utgravninger i Melhus er det gjort funn fra vikingtiden. 2017 ble det avdekket 3000 år gamle graver på Sandbrauta. Gravene var skjult under 2 meter masse fra et leirras. Arkeologene fant en gravrøys på 9 meter i diameter og flere gravkamre.
== Etymologi ==
Navnet Melhus kommer fra norrønt Meðalhusar, som betyr «gården i midten». Gården Melhus var dominerende i Gauldalen og har gitt navn til bygda, prestegjeldet og kommunen. Lokal uttale var tidligere Mællhus med kort æ-lyd, men nesten alle sier nå Melhus med lang e-lyd.
== Kultur ==
=== Nordiske barnekulturdager ===
Melhus arrangerer Nordiske barnekulturdager sammen med sine vennskapskommuner Holmegaard i Danmark, Ockelbo i Sverige og Kurikka i Finland. Å arrangere dette går på omgang, og sist det var i Melhus var i mai 2009. Melhus arrangerte det også 20.–23. mai 2004.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Gimse/Romol/Sagastien, som er et kjent historisk område med henvisning til begivenheter skrevet i Snorres Kongesagaer. Området er tilrettelagt med en sagasti med informasjonstavler. Tusenårsstedet ble vedtatt av kommunestyret 5. oktober 1999.
=== Severdigheter ===
Jarlshola
Horg bygdatun
Gaula – en av Norges beste lakseelver
Bilde av Petter Dass i Melhus kirke
Kolbrandstad stavkirke
Gauldal teaterlag
Fotomuseet på Hølonda
Prestegårdslåna på Melhus
Hotell Norge og Sabotørmuseet på Hølonda.
Hølonda landbruksmuseum
Hølonda skimuseum
Flå bygdasamling
Statuen av Martin Tranmæl
Utsikten fra toppen av Vassfjellet
=== Kor ===
Melhus songlag
=== Sagauka ===
Sagauka er navnet på en kulturfestival som har blitt arrangert årlig i Melhus siden 2014. Festivalen arrangeres tidlig på sommeren og har en ukes varighet. Formålet er å relatere den lokale historie til nåtid. Dette målet skal forsøkes oppnås gjennom kunnskapsformidling og kulturelle uttrykk. Dette blir konkretisert gjennom foredrag, teater, musikk, marked, vandringer, samt å sette fokus på kommunens historie fra Sagatiden til nåtid. En viktig målgruppe er barn og unge.
Arrangementet er et samarbeid mellom Melhus kommune, næringsforeninga og frivillige lag. Sentrale personer bak etableringen var daværende ordfører Jorid Jagtøyen; leder i den lokale næringsforeninga, Hans Petter Øien Kvam; virksomhetsleder ved Kultur og fritid Jan Erik Landrø; og rektor ved Trøndertun folkehøgskole, Ronald Nygård.
== Kjente melhusbygger ==
Det kommer flere kjente personer fra Melhus, blant annet Martin Tranmæl, Per Borten, Toralf Engan og Oddvar Brå.
== Priser utdelt av kommunen ==
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Melhus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | url = www.melhus. | 1,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Midtre_Gauldal | 2023-02-04 | Midtre Gauldal | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Midtre Gauldal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Midtre Gauldal er en landbrukskommune i Trøndelag. Den grenser i nord mot Melhus og Selbu, i øst mot Holtålen, i sør mot Os og Tynset, og i vest mot Rennebu og Orkland.
Kommunen har et totalareal på 1861 km og ca 6000 innbyggere. Støren er kommunesentret og ligger der E6 og FV 30 møtes.
Midtre Gauldal er en utpreget landbrukskommune. Tall fra 2017 viste av hver tredje yrkesaktive person jobbet innen landbruket. Dette var den høyeste andelen i daværende Sør-Trøndelag. En viktig årsak til den høye andelen er produksjon av melk, fjørfe og egg.
| Midtre Gauldal er en landbrukskommune i Trøndelag. Den grenser i nord mot Melhus og Selbu, i øst mot Holtålen, i sør mot Os og Tynset, og i vest mot Rennebu og Orkland.
Kommunen har et totalareal på 1861 km og ca 6000 innbyggere. Støren er kommunesentret og ligger der E6 og FV 30 møtes.
Midtre Gauldal er en utpreget landbrukskommune. Tall fra 2017 viste av hver tredje yrkesaktive person jobbet innen landbruket. Dette var den høyeste andelen i daværende Sør-Trøndelag. En viktig årsak til den høye andelen er produksjon av melk, fjørfe og egg.
== Geografi ==
Forollhogna nasjonalpark ligger delvis i kommunen.
=== Elver, fjell og vann ===
Gaula
Storburusjøen
Holsjøen
Samsjøen
Skjulungen
Ramstadsjøen
== Samfunn ==
Kommuneadministrasjonen ligger på Støren, ca. 50 km sør for Trondheim. På Støren finner man et utdanningssenter med barne- og ungdomsskole samt en videregående skole med en mengde linjer. Gjennom kommunen renner flere vassdrag, de største er Gaula, Sokna og Bua som alle er gode lakseelver.
Kommunen består i hovedsak av følgende områder: Budal, Singsås, Støren og Soknedal. Alle disse var forøvrig egne kommuner inntil kommunesammenslåingen i 1964.
=== Samferdsel ===
Europavei 6 (E6) går gjennom kommunen, og forbinder kommunen med Oppdal og Østlandet i sør og Trondheim i nord. Fylkesvei 30 tar av fra E6 ved Støren og går østover gjennom Gauldalen i retning Røros.
Jernbanelinjen Dovrebanen går gjennom kommunen og har stasjon på Støren. Det lå tidligere jernbanestasjoner på Snøan og Garli. Støren stasjon er et av endepunktene på Rørosbanen, som fortsetter østover gjennom Gauldalen til Røros og Østerdalen. Rørosbanen har stoppesteder på Rognes stasjon, Kotsøy stasjon og Singsås stasjon.
=== Utdanning ===
Kommunen har en videregående skole, Gauldal videregående skole, som ligger på Støren.
Det ligger fem grunnskoler i Midtre Gauldal: Soknedal skole, Budal skole, Singsås skole, Støren ungdomsskole og Støren barneskole.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Næringsliv ==
Kyllingindustri er en stor næring i kommunen, særlig representert ved storbedriften Norsk Kylling. Andre store bedrifter i kommunen er: Børset og Bjerkset Entreprenør, Støren Trelast og Støren Treindustri. Kommunen eier 100% av Gauldal Energi.I 2017 var en tredjedel av de yrkesaktive i kommunen sysselsatt i landbruksnæringen.
== Historie ==
Kommunen ble opprettet i 1964, ved sammenslutning av de tidligere kommunene Budal, Singsås, Soknedal og Støren.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Buosen (eller Buaneset), en friluftsscene like ved elva Gaula og er en idyllisk perle med historisk sus, omtalt i Snorres kongesagaer.
Buosen ligger på Rognes ca. 1 mil sørøst for Støren i retning Røros.
=== Sportsklubber ===
Støren Sportsklubb
Sokna Idrettslag
Rognes Idrettslag
Budal Idrettslag
Singsås Idrettslag
=== Korps ===
Støren Skolekorps
Støren Musikkorps
Soknedal Skolekorps
Budal Skolekorps
Singsås Skolekorps
== Kjente gauldalinger ==
John Hansen Budalsplads (1798–1874), treskjærer
Henrik O. Anshushaug (1879–1929), skytterkonge
Magnar Solberg (f. 1937), olympisk mester i skiskyting
Sverre Lodgaard (f. 1945), tidligere direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)
Tor Lian (1945–2016), president i Det europeiske håndballforbundet
Svein Tore Samdal (f. 1971), langrennstrener
Marit Bjørgen (f. 1980), langrennsløper, OL-mester
Andreas Fjorden Ree (f. 2000), langrennsløper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Midtre Gauldal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Midtre Gauldal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kultur i Midtre Gauldal på kart fra Kulturnett.no | | url = www.midtre-gauldal. | 1,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppdal | 2023-02-04 | Oppdal | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Oppdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Oppdal er en kommune i Trøndelag fylke. Den grenser i nord til Surnadal og Rindal, i nordøst mot Rennebu, i øst mot Tynset, i sør mot Folldal, Dovre og Lesja og i vest mot Sunndal.
Store deler av landområdene i kommunen er fjellområder, blant annet Dovrefjell i sør og Trollheimen i nord. Oppdal er fylkets tredje største kommune i utstrekning, og var den største i det tidligere Sør-Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Oppdal (lokalt Auna). Kommunen satser forholdsvis mye på turisme og har i mange år vært kjent for å være et vintersportssted. Oppdal stasjon ved Dovrebanen inneholder i tillegg til venterom også turistkontor og nasjonalparksenter for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
| Oppdal er en kommune i Trøndelag fylke. Den grenser i nord til Surnadal og Rindal, i nordøst mot Rennebu, i øst mot Tynset, i sør mot Folldal, Dovre og Lesja og i vest mot Sunndal.
Store deler av landområdene i kommunen er fjellområder, blant annet Dovrefjell i sør og Trollheimen i nord. Oppdal er fylkets tredje største kommune i utstrekning, og var den største i det tidligere Sør-Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Oppdal (lokalt Auna). Kommunen satser forholdsvis mye på turisme og har i mange år vært kjent for å være et vintersportssted. Oppdal stasjon ved Dovrebanen inneholder i tillegg til venterom også turistkontor og nasjonalparksenter for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
== Geologi ==
Fjellandskapet er dannet gjennom flere geologiske perioder. I Østfjella dominerer kambrosilurske (kambrium – ordovicium – silur) kalkrike bergarter mens Snøhetta området (Dovrefjell) og Trollheimen domineres av hardere grunnfjell (prekambrium). Her finnes også områder med innslag av kalkrike bergarter.Bergartene i Kongsvollområdet er grønnstein, amfibolitt og andre omdannede vulkanske bergarter som ble dannet i Iapetushavet, for 480 millioner år siden. De vulkanske bergartene fortsetter fra Kongsvoll til Trondheim. Vestover fra Kongsvoll har vi bergartene glimmerskifer og glimmer gneis opprinnelig avsatt, som leire og slam, før de vulkanske bergartene i dette havet. I glimmerskiferen forekommer det også små røde granater. Bergarten kalles øyegneis og består av store øyne av kalifeltspat i en mørk biotittrik gneis. Noen steder finnes hvite ringer av plagioklas feltspat rundt hvert store øye. Denne bergarten heter rapakivi øyegneis, og er en av verdens mest eiendommelige bergarter. Rapakivi bergarter var opprinnelig øye granitter som ble dannet for ca. 1600 – 1300 millioner år siden. Øyegneisen fortsetter som et tynt sammenhengende lag langt nordover. Fastfjellsblottninger av øyegneis står opp mange steder, mens mye av fjellet er dekket av løsmasser.Hele Snøhettamassivet består av feltspatrik kvartsitt). Kvartsitten inneholder nesten bare kvarts, kalifeltspat, og muskovitt og gir fjellet en lys farge. Sanden ble avsatt av forgrenete elver som fløt ut over store områder av kontinentet for ca. 900 – 600 millioner år siden. Her finnes også kvarts skifer og meta- arkose, kjent som oppdalsskifer. Den var i utgangspunket også en elvesandstein, men hadde en annen utvikling enn sandsteinen i Snøhettamassivet etter at den ble avsatt. Opprinnelig lå den over et urkontinent som senere revnet. Svart lava fylte revnene og dannet mørke lag av amfibolitt og biotitt skifer i den lyse kvartsskiferen. Da kontinentet til slutt ble revet i to og delene drev fra hverandre oppsto en hovedrevne som fyltes av lava og utgjorde havbunnen av gamle Iapetushavet. Dette havet ble borte da de gamle kontinentene igjen nærmet seg hverandre, kolliderte og dannet det nye kontinent Pangaea. Under kollisjonen for 400 millioner år siden, ble den ene kontinentplaten delvis skjøvet over den andre og dannet den kaledonske fjellkjede. I denne prosessen kom Oppdals- skiferen til å ligge sammen med Snøhetta- kvartsitten. Fjellkjeden var like høy som Himalaya er i dag. Ved Åmotsdalshytta finnes de eldste bergartene i Dovrefjell og Trollheimen; gneis. Dette er bunngneisen, en del av det gamle kontinentet som har overlevd med små endringer helt til i dag.Mot Todalen ses stadig nye landskap formet i de samme bergartene. Konglomerat, en form for kvartsitt med større sandkorn og rullestein fra de gamle elvene er også synlige. Flere konglomerater fra jordens urtid er kjent i området, bl.a. i kvartsitten ikke langt fra turisthyttene Lønnechenbua og Vangshaugen. Den siste kvartsitten treffer man på i fjellet mellom Innerdalen og Todalen. Den skiller den ensartede Snota-gneisen fra den øvrige gneisen i Trollheimen.
== Geografi ==
Oppdal er en fjellkommune som består av tre fjellområder delt av dalformasjonene Drivdalen, Oppdal og Nordskogen. I sør ligger Dovrefjell, i nordvest Trollheimen og i sørøst det som i Oppdal kalles Østfjella. I Dovre-området ligger store deler av «Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark» 1693 km², i Trollheimen: «Trollheimen landskapsvernområde» 1165 km². Innsjøer utgjør ca. 3 % av arealet, resten er fastmark med dyrket mark og skog - 9,8 %, elver og høyfjell - 87, 2 %.Av kommunens areal på 2 207 km² ligger mindre 2 % lavere enn 500 moh. Landskapet har store høydeforskjeller med laveste punkt der grensen mellom Oppdal og Sunndal krysser Driva 225 moh, til høyeste fjelltopp; Storskrymten som ligger i Dovrefjellområdet på grensen mellom Oppdal, Sunndal og Lesja med 1985 moh.
Kommunen har store utmarksområder som benyttes i sammenheng med utmarksnæringer bl.a. sauenæringen som er størst i landet med 45 000 dyr på beite.
Oppdal stasjon ligger 545 moh. med Dovrefjell og Gudbrandsdalen i sør, Trondheim i nord, Østerdalen i øst og Trollheimen i vest. Store deler av Dovrefjell og Trollheimen ligger i Oppdal kommune. E6 mellom Oslo og Trondheim går tvers gjennom Oppdal sentrum, det samme gjør Dovrebanen. Oppdal har togforbindelser med både Trondheim og Oslo.
=== Elver, fjell og innsjøer i Oppdal ===
== Samfunn ==
Kommunen består av kommunesenteret Oppdal (Auna) og grendene / tettstedene Lønset, Midtbygda, Fagerhaug og Driva. Driva, Midtbygda og Lønset har skole, Driva og Lønset har egne postnummer mens Lønset i tillegg har egen butikk.
Oppdal kommune har utstrakt interkommunalt samarbeid:
med Rennebu kommune om Plankontoret, IKT og flere velferdstjenester som forebyggende svangerskapsarbeid, barnevern, legevakt, PPT og NAV inkl. sosiale tjenester.
Blilyst med Rennebu, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Selbu.
i Dovrefjellrådet med Dovre, Sunndal, Folldal og Lesja.
i Gauldalsregionen med Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus om skoleutvikling.Oppdal kommune har tre menigheter i Den norske kirke: Oppdal menighet, Fagerhaug menighet. og Lønset menighet. Det er tre kirkesogn i kommunen: Oppdal kirke betjener største delen av kommunen, mens Lønset kirke betjener Lønset sogn og Fagerhaug kirke betjener Fagerhaug sogn. Kommunen har to frikirkemenigheter, Oppdal Kristne Senter samt Baptistkirken i Oppdal med egne forsamlingshus i kommunen.
Lokalavisene Opdalingen og OPP har hovedkontor i Oppdal. Opdalingen kom ut første gang 6. juli 1934, dekker kommunene Oppdal og Rennebu, og kommer ut to ganger i uka. OPP kom ut første gang 19. desember 2002, dekker Oppdal og kommer ut en gang i uka. Radio E6 er Oppdals lokalradio og er en del av mediehuset Opp.
=== Befolkning ===
Oppdal er netto tilflytningskommune og har økende innbyggertall.
Kommunen har flere innvandrerfamilier, dvs familier hvor begge voksne er født utenfor Norge og et økende antall familier hvor en av ektefellene er født utenfor Norge. Befolkningen var på 7001 i 2020.
=== Samferdsel ===
Oppdal er knutepunkt for trafikken mellom Sør-Norge og Nord- Norge med togforbindelsen Dovrebanen og for tverrforbindelsen fra Møre og Romsdal med busser som delvis korresponderer med avgangene til Dovrebanen. Den direkte bussforbindelsen mellom Kristiansund og Oslo, med nattruter i begge retninger, ble nedlagt 23. august 2010. Oppdal har også et eget rutebilselskap, Nerskogruta som blant annet befordrer transporten av skoleelevene fra Oppdals side av Nerskogen.
Oppdal har egen småflyplass som eies av Midtnorsk fly og luftsportssenter (MFL), et ideelt selskap som har som formål å eie og drive Fagerhaug flyplass på Nordskogeni Oppdal, og tilrettelegge anlegget for luftsport. MFL eies av Oppdal kommune og brukerklubbene NTH Flyklubb, NTNU Fallskjermklubb, Oppdal Flyklubb og Våningshuset AS.
=== Skole og helse ===
Kommunen hadde fra "gammelt av" tretten grendaskoler som nå er samlet til fem offentlige barneskoler. I sentrum ligger den klart største, Aune barneskole med ca. 380 elever som dekker sentrumsområdet (Aune), i tillegg til de tidligere kretsene mot nord, Haugen, Stølen og Fagerhaug, samt Bøasæter mot vest. Syv km vest for sentrum ligger Midtbygda skole med ca. 60 elever, en fulldelt skole for de tidligere kretsene Torve og Nerskogen/Vognill. To mil vestover ligger kommunens miste skole, Lønset skole med ca. 30 elever, en tredelt barneskole for tidligere Nerhol, Klevgardane og Storlidalen kretser. Vollan skole, beliggende fire km sør for sentrum, med ca. 80 elever er fulldelt. Ni km sydover ligger Drivdalen skole med ca. 50 elever, en fådelt skole for tidligere Rise, Engan og Drivstua kretser. Fra alle barneskolene samles ungdomsskoleelevene på Oppdal ungdomsskole med ca. 270 elever. I tillegg finnes privatskolen Oppdal kristne grunnskole (OKG) som også har ungdomsskoletrinn. Kommunens ungdom sogner til Oppdal videregående skole (Oppdal vgs) i Oppdal sentrum.
Oppdalsskolen har tidvis vært gjenstand for opphetet målstrid. Som en av de siste kommunene i Sør-Trøndelag ble nynorsk innført i halvparten av skolekretsene uten vesentlig strid i 1939. Rett etter krigen ble målet innført i de resterende kretsene i 1946, til dels mot overveldende stemmeflertall for bokmål. Etter flere forsøk, ble det i 1954 bindende flertall for bokmål i Vognill som den første skolekretsen, mens den siste ditto var Drivdalen i 1966.
Helsetjenestene i kommunen er fordelt på Oppdal Legesenter, Auna Legesenter, og Oppdal Helsesenter, et sykehjem med 62 sykehjemsplasser drevet av Oppdal kommune. Helsesenteret har utgangspunkt i Opdal sykehjem, ferdig i 1915 med 4 senger, senere Sanitetsforeningens syke- og fødestue. Tjenestene omfatter lege, helsesykepleier, jordmor, fysioterapi, ergoterapi, dialyse, røntgen, sykehjem, base for hjemmetjenester, og psykiatritjenester. I sammenheng med samhandlingsreformen har sykehjemmet også etablert og finansiert driften av et "minisykehus" for 4-5 pasienter som har behov for faglig krevende helsetjenester.
Oppdal distriktsmedisinske senter har både Spesialistpoliklinikk og Avdeling for observasjon og etterbehandling her; avdelingen samarbeider med St. Olavs hospital, Orkdal Sjukehus samt Sykehuset Innlandet i Tynset og regnes som en forløper i utviklingen av samhandling i helsevesenet. Spesialisthelsetjenestene øyelege, øre-nese-hals, ortopedi, hudlege, gynekologi, generell kirurgi og psykiatri er lokalisert til Oppdal Legsenter, Dialysesatellitten og røntgeninstituttet er å finne på Oppdal Helsesenter. Den fylkeskommunale tannklinikken er lokalisert i Statens hus ved Oppdal rådhus. Oppdal har også to private tannklinikker.
=== Politikk ===
Se utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Oppdal kommune
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Næringsliv ==
Det er registrert totalt 1344 bedrifter i kommunen. Styrken ved næringslivet er at det har mange ben å stå på, samfunnet er ikke avhengig av en næring slik en del bygder ofte kan være.Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting er kommunens største arbeidsplass (31,5%). Oppdal har fem store næringer i tillegg til offentlig sysselsetting. Industrien er den største næringen med høyest verdiskapning og høyest sysselsetting. Hver 5. arbeidstaker er ansatt i industrien. Skiferbedriften Minera er Oppdals største industribedrift med over 100 ansatte. Handel er den nest største, tredjeplassen konkurrerer bygg/anlegg og reiseliv om når det gjelder arbeidsplasser, men bygg/anlegg har større verdiskapning. Jordbruket er femte største næring med nesten samme sysselsetting som bygg/anlegg og reiseliv, men med lavere verdiskapning
== Historie ==
For 125 år siden var Oppdal et rent jordbrukssamfunn, der folk produserte nesten alt det de trengte selv. Idag er jordbruket fremdeles en betydelig næring, men flertallet av folket arbeider i andre yrker.
Tallet på antall gårdsbruk i Oppdal har i senere tid gått ned. Industrien har vokst litt, men den største veksten har skjedd i andre næringer som f. eks. helsevesen, handel, tjenesteytende og undervisning.
== Kultur ==
Oppdal kulturhus ligger ved rådhuset midt i Oppdal sentrum. Kulturhuset åpnet 17. mars 2007, med unntak av svømmebassenget som åpnet 27. juni samme år. Huset inneholder svømmehall, bibliotek, kino, storsal, kunstgalleri, allsal, fritidsklubb, konferanselokaler, kafé og kulturskole. Kommunens tusenårssted er uteområdet ved kulturhuset. Kommunens tusenårstre er plantet på samme område.
Hver høst arrangeres skrekkfilmfestivalen Ramaskrik på kulturhuset. I 2018 ble festivalen rangert som en av de 30 beste genrefilmfestivalene i verden av filmmagasinet MovieMaker Magazine.
Spill og dans, spesielt folkedans og folkemusikk, har lange tradisjoner i Oppdal.
Songraut er en gammel tradisjonsrett som brukes i selskap og til fest.
=== Idrett ===
Oppdal er mest kjent for et av Norges største alpinanlegg og er blitt omtalt som Norges største alpine skiområde. Bygda har i alt fire skiheisanlegg, Vangslia, Hovden, Stølen og Ådalen, med utallige muligheter. Det har vært arrangert verdenscuprenn i slalåm, storslalåm og super-G i bygda. Oppdal er også et yndet utgangspunkt for fjellturer til Trollheimen, Snøhetta, Hornet, Blåhøa, Blåøret og Orkelhøa. Sommerstid kan man oppleve rafting i Driva, hanggliding eller ridning.
Oppdal curlingklubb er Norges eldste (stiftet 1954). Oppdal curlingklubb har blitt Norges største curlingklubb med ca. 60 ungdommer i 9-20-årsalderen. Klubben har også en bedriftsserie der 60 lag fra Oppdal og omegn spiller i fire divisjoner. I nyere tid har flere spillere med bakgrunn fra Oppdal curlingklubb gjort seg gjeldende på landslagsnivå.
=== Lokalhistorie ===
Oppdal bygdemuseum ligger sentralt i Oppdal. Museet har 30 bygninger som viser hvordan gårdsmiljøet var fra slutten av 1500-tallet til midten av 1900-tallet. Man kan se våningshus, fjøs, stabbur, badstue, smie og jaktbu. Museet inneholder også skimuseum, skolemuseum, telemuseum og en samling med jakt- og fangstredskaper.
Oppdal historielag (grunnlagt 1979) er særs aktiv med å gi ut lokalhistorie. Det gir ut årlige årboka Bøgda vår.
== Kjente oppdalinger ==
== Vennskapsbyer ==
Lindesberg (Sverige)
Aabybro (Danmark)
Kuusankosi (Finland)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oppdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Oppdal i Store norske leksikon
(no) www.oppdal.com – Oppdals offisielle reiselivsside
(no) OPP.no – Lokalavis
(no) Kultur i Oppdal på kart fra Kulturnett.no | | url = www.oppdal. | 1,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orkdal | 2023-02-04 | Orkdal | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Orkdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Orkdal er ei bygd og en tidligere kommune i Trøndelag. Den grenset i nord til Snillfjord og Agdenes, i vest mot Hemne, i sør mot Rindal og Meldal og i øst Melhus og Skaun. I 2020 ble kommunen slått sammen med Meldal, Agdenes og en del av Snillfjord til nye Orkland kommune.
Tettsteder i Orkdal er Orkanger/Fannrem og Svorkmo. Orkanger er regionsenter for kommunene rundt.
| Orkdal er ei bygd og en tidligere kommune i Trøndelag. Den grenset i nord til Snillfjord og Agdenes, i vest mot Hemne, i sør mot Rindal og Meldal og i øst Melhus og Skaun. I 2020 ble kommunen slått sammen med Meldal, Agdenes og en del av Snillfjord til nye Orkland kommune.
Tettsteder i Orkdal er Orkanger/Fannrem og Svorkmo. Orkanger er regionsenter for kommunene rundt.
== Geografi ==
Elva Orkla renner gjennom dalen og ut i Orkdalsfjorden ved Orkanger. Orkdalsfjorden er en sidefjord til Trondheimsfjorden.
Det er mye dyrket mark i Orkdal. Denne finnes hovedsakelig i bunnen av dalen og på store, flate avsatser, et stykke opp i dalsidene. På lokal dialekt kalles en slik avsats, en «jår», og i Orkdal er det ni «jårer»; Ustjåren, Monsetjåren, Togstadjåren, Kvålsjåren, Fossjåren, Sommervoldjåren, Berbusjåren, Lefstadjåren og Asbølljåren.
=== Elver, fjell og vann i Orkdal ===
Orkla (elv)
Skjenaldelva
Gangåsvatnet
Våvatnet
Hostovatnet
Gimshøgda
Svorksjøen
Ølshøgda
Vasslivatnet
== Samfunn ==
=== Samferdsel ===
Orkanger og Råbygda ligger ved Europavei 39, førstnevnte er etter åpningen av en ny tunnel i 2005 omtrent 30 minutters kjøretur unna Trondheim. Sørover fra Bårdshaug går fylkesvei 65 via Vormstad i retning Storås i Meldal kommune. Fra Svorkmo går fylkesvei 700 mot Løkken Verk.
Fra Gangåsvatnet går fylkesvei 714 inn i Snillfjord kommune. Fylkesvei 710 går fra Råbygda inn i Agdenes kommune.
Orkdal hadde tidligere flere stasjoner på Thamshavnbanen, denne ble nedlagt 1963. Thamshavnbanen er nå museumsjernbane.
=== Idrett ===
De to største idrettslagene er Orkdal IL (OIL) og Orkanger IF (OIF). Disse holder til på henholdsvis Fannrem og Orkanger. Fotballgruppene i de to klubbene ble i 1998 sammensluttet i Orkla Fotballklubb. Dette samarbeidet varte frem til 2010, da Orkanger IF trakk seg ut etter flere år med interne uenigheter og sviktende resultater, spesielt på herresiden. Lengst sør i kommunen holder idrettslaget Svorkmo/NOI til, mens U & IL Glimt kommer fra Råbygda (tidligere Gjølme). Den kjente fotballpersonligheten Nils Arne Eggen kommer fra Fannrem i Orkdal, og har fra 2010 vært hovedtrener for Orkla FK.
Orkdal har i mange år hatt et sterkt hoppmiljø, og verdensmesterne Roar Ljøkelsøy og Bjørn Myrbakken kommer fra kommunen. Det er også et travmiljø rundt Orkdal Tråvpark, som fra tid til annen har rikstotoløp.
Kommunen og lokale lag og bedrifter eier sammen Orklahallen. Orklahallen har tre baner og 3200 kvadratmeter spilleflate, og har blitt brukt til flere offisielle landskamper, deriblant av Norges kvinnelandslag i håndball ved et par anledninger. Orklahallen brukes også som konsertarena.
=== Helse og utdanning ===
Kommunen har eget sykehus, Orkdal Sjukehus, underlagt St. Olavs hospital. Det ble opprinnelig bygget på dugnad av Orkdal sanitetsforening i 1908. Sykehjemmet Orkdal Helsetun har 117 plasser.
Orkdal vidaregåande skole ble etablert som landsgymnas i 1923. Skolen kalles på folkemunne «Follo», da den ligger der gården med dette navnet engang lå.
Orkdal har seks grunnskoler. Orkanger barneskole, Gjølme skole og Evjen skole er rene barneskoler, mens Årlivoll skole og Grøtte skole er 1-10-skoler.
Torshus Folkehøgskule ligger mellom Fannrem og Vormstad.
=== Politi og rettsvesen ===
Orkdal betjenes av Orkdal og Agdenes lensmannskontor, som holder til på Orkanger. Lensmannskontoret er underlagt Sør-Trøndelag politidistrikt.
Frem til 2003 var Orkdal tingrett førsteinstansdomstol. Denne domstolen er nå slått sammen med domstolene i Gauldal og Midt-Trøndelag til Sør-Trøndelag tingrett.
Den såkalte Nesset-saken resulterte i at sykepleieren Arnfinn Nesset i 1983 ble dømt for å ha drept 22 av beboerne på sykehjemmet han hadde vært leder av i Orkdal.
=== Religion ===
Orkdal prestegjeld i Den norske kirke består av de fire menighetene Orkland, Orkdal, Orkanger og Geitastrand. Disse har hver sin kirke med Moe kirke, Orkdal kirke, Orkanger kirke og Geitastrand kirke, og Orkdal menighet har i tillegg Søvasskjølen fjellkirke.
== Politikk ==
Siden 2005 har orkdalingen Jorodd Asphjell (Ap) sittet på Stortinget. I 2017 ble han gjenvalgt for en ny stortingsperiode. Kjente tidligere stortingsrepresentanter fra Orkdal er Kåre Gjønnes (KrF, perioden 1985–1993) og John Iversen Wolden (V, perioden 1904–1930).
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
=== Kommunestyrevalget 2007 ===
Ved kommunestyrevalget 2007 ble Arbeiderpartiet største parti i kommunen med 34,4 % av stemmene. Gunnar Lysholm (Orkdalslista) kunne imidlertid fortsette som ordfører etter at samarbeidet på ikke-sosialistisk side ble videreført.
== Næringsliv ==
På Orkanger er det et industriområde som heter Grønøra. Dette er et av de største industriknutepunktene ved Trondheimsfjorden.
Avisa Sør-Trøndelag kommer ut tirsdag-lørdag. Hovedkontoret ligger på Orkanger, og avisa dekker foruten Orkdal også kommunene Skaun, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Meldal, Rennebu og Rindal.
== Kultur ==
Kommunevåpenet viser en grønn smal, bølgende sølvstolpe som symboliserer Orkla. Våpenet ble godkjent 25. april 1986 og er tegnet av Einar H. Skjervold.
=== Orkdalsmålet ===
Orkdalsvarianten av trøndersk har flere særtrekk som ikke finnes i nabokommunene. Blant disse er tykk l for norrønt 'rð' (hał̣ for adjektivet «hard»), godt bevarte diftonger (støyp' og brøyt' til forskjell fra nabodalførenes støp' og brøt' ), palatalisering av trykklette endestavelser (veitjonnj [jentene], flaskonnj [flaskene]) og bøying av svake hunnskjønnsord som i ei skjort' – skjorta (i Hemne og Snillfjord: ei skjort' – skjorto). Dativ (hær i bøgdn) har også holdt seg i den eldre generasjonen. Formen me har tradisjonelt vært mest vanlig som personlig pronomen i første person flertall, selv om formen vi nå er den vanligste blant yngre.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er stasjonsområdet på Fannrem. Dette inkluderer gamle Fannrem jernbanestasjon, Stasjonsparken samt den gamle brannstasjonen.
I parken er det bygget musikkpaviljong, lekeapparater, bord og benker. Sentralt plassert i parkern er skulpturen «Go'foten», et håndfast bevis på Nils Arne Eggens «godfotteori». Kommunens tusenårstre er også plantet her.
Tusenårsstedet er flittig brukt til ulike arrangementer gjennom året: Parkrennet, 17. mai-feiring, Stasjonsdagen, Husflidsdagen, Oktoberfestivalen, julegrantenning, veteranbilutstilling, museumsjernbane, husflid med mere.
Fannrem Velforening har ansvaret for den daglige driften og vedlikehold av stedet.
=== Severdigheter ===
Thamshavnbanen fra Løkken Verk i Meldal og ned til Trondheimsfjorden i Orkdal kommune er Norges første elektriske jernbane. Jernbanen er smalsporet (meterspor) og ble opprinnelig bygget for å frakte malm fra gruvene på Løkken til utskipningshavna på Tamshavn ved Orkanger. Jernbanen ble et viktig mål for flere norske sabotasjeaksjoner under krigen og i Klingliene mellom Løkken og Svorkmo står en bauta til minne om en sabotør som mistet livet i en aksjon der målet var å sprenge bort skinnene under et av de få gjenværende lokomotivene på banen. Pasasjertraffikken på banen ble nedlagt tidlig på sekstitallet og i begynnelsen av syttiårene ble også malmtransporten nedlagt. Midt på åttitallet ble en kortere strekning av banen gjenåpnet som museumsjernbane, denne strekningen er siden blitt utvidet til nå nesten hele banen er i drift igjen. Museumsjernbanen kjører faste turer i helgene i sommerhalvåret.
==== Thamspaviljongen/The Norway Building ====
På Bårdshaug i Orkanger finner man i dag den såkalte Thamspaviljongen. Denne bygningen var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893, og ble derfor kalt The Norway Building i USA. Etter 122 år i USA ble bygningen hentet hjem til Orkanger, hvor den opprinnelig hadde blitt bygget.Bygningen som ble reist i stavkirkestil, ble tegnet av Oslo-arkitekten Waldemar Hansteen. Som prosjektleder for flytting av den gamle Gol stavkirke til Bygdøy, hadde Hansteen inngående kunnskap om stavkirkekonstruksjonen.
Den nytegnede stavkirken ble bygget ved Strandheim Brug. Dette var en av Norges første ferdighusfabrikker og etter hvert den største. Gründeren og verdensmannen Christian Thams var daglig leder for Orkladalførets første store industribedrift. Thamsfamiliens ferdighusfabrikk leverte Norges bidrag til flere verdensutstillinger. The Norway Building er den eneste norske utstillingspaviljongen som fortsatt eksisterer, og faktisk en av få bevarte bygninger fra verdensutstillingen i Chicago. Det er også den best bevarte.
Det var mange treskjærere blant de 300 arbeiderne, og disse treskjærerne bidro i vesentlig grad til utsmykningen av bygningen. Fra 1935 var denne flotte bygningen hovedattraksjonen i innvandrermuseet Little Norway i Wisconsin, som ble nedlagt i 2012.
Man kan takke den entusiastiske dugnadsgjengen i Thamspaviljongen Støtteforening for at stavkirkebygningen ble hentet hjem og restaurert til fordums prakt. "Et lite stykke Norge er tilbake i landet vårt", sa kulturminister Linda Hofstad Helleland i sin tale da Orkangers befolkning den 9. september 2017 feiret at bygget var tilbake på Orkanger.
== Kjente orkdalinger ==
Peter Motzfeldt (1777–1854), eidsvollsmann
Christian Thams (1867–1948), industrigründer
Johan Bojer (1872–1959), forfatter
Johan Evjen (1887-1971), skiløper
Peter Deinboll (1915–1944), motstandsmann
Rolf Arne Berg (1917–1945), offiser og flyger under andre verdenskrig
Arve Solstad (1935–2016), sjefredaktør i Dagbladet 1973-1990
Brynjar Hoff (f. 1940), musiker (oboist)
Nils Arne Eggen (1941–2022), fotballspiller og fotballtrener
Kåre Gjønnes (1942–2021), politiker (KrF), statsråd, fylkesmann i Sør-Trøndelag 1993–2011
Edmund Asbøll (1945–2020), advokat
Knut Torbjørn Eggen (1960–2012), fotballspiller og fotballtrener
Jorodd Asphjell (f. 1960), stortingsrepresentant (Ap) fra 2005
Arne Fagerholt (f. 1964), ballettdanser og teatersjef
Bjørn Myrbakken (f. 1972), skihopper
Roar Ljøkelsøy (f. 1976), skihopper
Jan Tore Ophaug (f. 1977), fotballspiller
Guri Melby (f. 1981), partileder (V), tidligere statsråd, stortingsrepresentant fra Oslo 2021-
Hermann Sabado (f. 1982), skuespiller
Gåte (band), folkemusikk/rock
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kultur i Orkdal på kart fra Kulturnett.no
Orkdal kommune | | url = www.orkdal. | 1,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Osen | 2023-02-04 | Osen | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Osen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Osen er en kommune i Trøndelag fylke. Osen er en kystkommune på Fosenhalvøya og grenser til Flatanger i nord, Namsos i øst og Åfjord i syd, til havs grenser kommunen også til Frøya. I vest ligger Norskehavet. Steinsdalen er administrasjonssenter i Osen kommune.
| Osen er en kommune i Trøndelag fylke. Osen er en kystkommune på Fosenhalvøya og grenser til Flatanger i nord, Namsos i øst og Åfjord i syd, til havs grenser kommunen også til Frøya. I vest ligger Norskehavet. Steinsdalen er administrasjonssenter i Osen kommune.
== Geografi ==
Naturen i Osen er mangfoldig. Areal er beregnet til 387,33 km², høyeste fjelltopp er Storheia på 601 moh. Fjorder og viker skjærer inn i landskapet fra sjøsida. Utafor ligger ei rekke øyer og holmer med et utall skjær i fallgarden ytterst, der lyset fra Kya fyr markerer det siste punktet før Island som neste.
Kommunen innehar store inngrepsfrie naturområder. Lengst nord i kommunen finnes Europas sørligst største inngrepsfrie naturområde fra fjord til fjell, området strekker seg inn i nabokommunene i nord og øst. Her kan en gå i fjell og skog i dagevis uten å møte folk, om en da ikke skulle treffe på andre turgåere, jegere eller fiskere som frister lykken i naturens eget spiskammer. Kommunen har rikelig med snaufjell og fiskevatn, skogsområder og dalfører med elver og bekkefar.
Svesfjorden er med sine 9 km kommunens lengste fjord. Innerst i fjorden ligger gården Sve (som er fraflyttet), som har gitt navn til fjorden.
Buholmråsa er et fyr som markerer sørenden av Folda, som er et åpent havområde fra Osen i sør, til Vikna i nord. Havområdet er bare 30 nautiske mil. Folda blir omtalt som «havets kirkegård». Mest kjent er forliset til hurtigruten Sanct Svithun 21. oktober 1962.
== Samfunn ==
Den største bosetningen i Osen ligger nederst i Steinsdalen og i området rundt og ut mot kysten. Her ligger det butikker, kommunehus og kirke. Andre bosetninger i kommunen er grenda Seter, som ligger nord for Svesfjorden helt nord i kommunen og på Skjervøyene i sørvest.
=== Samferdsel ===
Osen har veiforbindelse til resten av Fosenhalvøya via fylkesvei 715, som går østover til Namdalseid og sørover til Åfjord. Grenda Seter har kun veiforbindelse med Flatanger kommune via fylkesvei 6304.
Det er hurtigbåtforbindelse fra Sandviksberget på fastlandet til Seter og Skjervøya.
=== Utdanning ===
Det er to grunnskoler i Osen, Strand barne- og ungdomsskole og Seter skole.
=== Politikk ===
Utfyllende artikkel: Osen - tidligere kommunestyrevalg
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
Av 792 stemmeberettigede i Osen kommune var det 512 som avga stemme ved kommunestyrevalget i 2019. Det vil si en valgdeltakelse på 64,65 prosent.
== Kultur ==
=== Kommunevåpen ===
Osens kommunevåpen ble godkjent i 1987. Det viser et sølvfarget fiskegarn på blå bakgrunn og symboliserer fiske og fiskeritilknytning.
=== Severdigheter ===
Det finnes helleristninger fra steinalderen ved Strand. Helleristningene viser dyrefigurer med hval som midtpunkt. På Vingsand ligger det et bygdetun, hvor Bjørnørspelet vises hver sommer.
== Historie ==
Opprinnelig var Osen del av Bjørnør herred.
1. juni 1892 ble Osen egen kommune etter en kongelig resolusjon fra 15. januar 1892.
1960 ble veien østover til Namdalseid åpnet.
1979 ble veien sørover til Roan åpnet.
Det finnes fremdeles noen offentlige tjenester som omfatter både Roan og Osen, med embetsnavnet Bjørnør: Bjørnør lensmannsdistrikt og Bjørnør prestegjeld.
== Galleri ==
== Kjente osinger ==
Augusta Aasen (1878-1920), politiker og kvinnesaksforkjemper
Einar Hepsø (1926-2005), leder av Norges Fiskarlag 1984-1994
Roald Sturla Næss (f. 1949), ambassadør
Tone Haugen (f. 1964), fotballspiller med VM-gull (1995)
Arnt Egil Rånes (f. 1973), gitarist i DDE
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Osen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Osen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Osen i Store norske leksikon
(no) Statistisk Sentralbyrå - Osen kommune. Kommunefakta
(no) Steinsdalselva | Osen er en kommune i Trøndelag fylke. Osen er en kystkommune på Fosenhalvøya og grenser til Flatanger i nord, Namsos i øst og Åfjord i syd, til havs grenser kommunen også til Frøya. | 1,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rennebu | 2023-02-04 | Rennebu | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rennebu', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rennebu er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord til Orkland, i øst til Midtre Gauldal, i sør til Tynset, i sørvest til Oppdal og i vest til Rindal.
Tettsteder i Rennebu er Berkåk med 959 innbyggere per 1. januar 2022, Ulsberg, Innset, Nerskogen, Stamnan og Voll.
Kommunen ligger øverst i Orkladalføret. Hovednæringsveier er jordbruk og skogbruk.
| Rennebu er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord til Orkland, i øst til Midtre Gauldal, i sør til Tynset, i sørvest til Oppdal og i vest til Rindal.
Tettsteder i Rennebu er Berkåk med 959 innbyggere per 1. januar 2022, Ulsberg, Innset, Nerskogen, Stamnan og Voll.
Kommunen ligger øverst i Orkladalføret. Hovednæringsveier er jordbruk og skogbruk.
== Navn ==
Rennebu (norrønt Rennabú) er et gammelt bygdenavn. Forleddet er trolig genitiv pluralis av renna f 'renn, ferd, ferdsel', sisteleddet er bú n 'bygd, distrikt'. Betydningen av navnet blir da 'veibygda, ferdselsbygda; bygda med mye gjennomgangstrafikk'. Hovedveien (og den gamle pilegrimsleden) fra Gudbrandsdalen til Trondheim gikk over Oppdal og Rennebu. Rennebu er en ganske spesiell bygd i den forstand at hovedtrafikken gikk på tvers av dalføret (i de fleste andre bygder fulgte en elva og hoveddalføret).
== Geografi ==
Trollheimen og Forollhogna nasjonalpark ligger delvis i kommunen og lakseelva Orkla renner igjennom kommunen.
E6 mellom Oslo og Trondheim går gjennom kommunen. På Berkåk starter fylkesvei 700 som går nedover Orkladalføret og på Ulsberg starter Rv3 som går nedover Østerdalen. Rennebu har togforbindelse med både Trondheim og Oslo fra Berkåk.
Grunnkretser i Rennebu kommune er delområder og grunnkretser som seksjonerer Rennebu kommune for folketellingsformål og lignende. I noen tilfeller sammenfaller de med kirkesogn, med valgkretser og med nåværende eller tidligere skolekretser.
Øvre Rennebu
Nordskogen
Berkåk nord
Berkåk sør
Ulsberg-Innset
Søndre Innset
Gisnås
HavdalNedre Rennebu
Refshus
Nerskogen
Voll
Stamnan
Grindal
=== Elver, fjell og vann i Rennebu ===
Orkla
Trollheimen
Granasjøen
Jølvatnet
Buvatnet
== Samfunn ==
De fleste av Rennebus innbyggere er bosatt i bunnen av hoveddalen og i sidedalene lenger sør, med de fleste innbyggerne bosatt på Berkåk og Ulsberg. Berkåk er kommunens administrasjonssenter, og er også kommunens eneste tettsted med 959 per 1. januar 2022.
I 1966 ble Innset sogn innlemmet i kommunen, som til da hadde vært en del av Kvikne kommune. Folk fra Rennebu omtales som rennbygger.
Rennebu prestegjeld tilhører Gauldal prosti i Nidaros bispedømme.
=== Politikk ===
Se utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Rennebu kommune
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Samferdsel ==
E6 går gjennom Rennebu. Rv3 tar av fra Ulsberg over Kvikne til Østerdalen. Fylkesvei 700 tar av fra Berkåk og går ned hoveddalen til Orkanger.
Dovrebanen går igjennom kommunen, og regiontogene stopper på Berkåk stasjon. Tidligere var det også togstopp på Ulsberg stasjon.
== Næringsliv ==
== Historie ==
== Kultur ==
=== Kommunevåpen ===
Rennebu sitt kommunevåpen symboliserer først og fremst Rennebu kirke, som har Y-formet grunnplan. Dessuten representerer den omvendte Y til en viss grad utformingen av bygda med Berkåk som sentrum og armer mot Soknedal, Oppdal og Meldal. Hengebjørk er kommuneblomsten.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er en utescene mellom Berkåk skole og Rennebuhallen. Til daglig brukes området av skolen. Ellers blir området brukt særlig i forbindelse med Rennebumartnan, men også andre større og mindre arrangementer i kommunen. Stedet ble åpnet 1. januar 2000 er designet av arkitektstudent Rannveig Landrø og består av en stor stienblokk i Rennebugranitt 8 icegreen, som også blir brukt i operahuset i Oslo). Denne blokken fungerer som bakvegg. Gulvet er av kleberstein, som også er fra området. Stenen i Nidarosdomen er også hentet herifra.
Tusenårstreet er plantet ved jernbanestasjonen på Berkåk.
== Kjente personer fra Rennebu ==
Olav Berkaak, (f. 1915, d. 1980), forfatter
Jens P. Flå, (1923-2002), stortingsrepresentant (KrF) 1973-1989
Jostein Berntsen, (f. 1943), stortingsrepresentant (Ap) 1977-1987
Magne Myrmo, (f. 1943), langrennsløper
Ola T. Lånke, (f.1948), stortingsrepresentant (KrF) 1993-2009
Vebjørn Rodal, (f. 1972), friidrettsutøver
Vegard Heggem, (f. 1975), fotballspiller
Heidi Skjerve, (f. 1979), jazzmusiker
Vegard Skjerve (f. 1988), fotballspiller
Astrid Smeplass (f. 1996), artist
Emilie Joramo (f. 2002), fotballspiller
Arne Gunnes (f. 1997), fotballspiller
== Referanser ==
== Litteratur ==
Helge Halvorsen og Jenny Kosbergløkk: Rennebuboka: gard og ætt. Bind I–IV. Utgitt av Rennebu kommune, Rennebu 1983-89.
Tronshaug, A. E. m. fl.: Innset: en bygdebok. 1975-97. 2 bind.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rennebu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rennebu i Store norske leksikon
(no) Rennebu - Statistisk sentralbyrå
(no) Kultur i Rennebu på kart fra Kulturnett.no
(no) Rennebumartnan
(no) Rennebu Idrettslag
(no) Rennebu Turistkontor
(no) Orklaguiden | | url = www.rennebu. | 1,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rissa | 2023-02-04 | Rissa | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rissa', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Rissa var en kommune i Fosen i tidligere Sør-Trøndelag fylke og utgjør den vestlige delen av Indre Fosen kommune i Trøndelag fylke. Den ligger på en halvøy avgrenset i nordvest av Stjørnfjorden og i sør og sørøst av Trondheimsfjorden. Fra nordvest til sørøst grenset kommunen til Bjugn, Åfjord, Verran og Leksvik. Den grenset også mot Trondheim kommune og Agdenes kommune i Trondheimsfjorden. Administrasjonssenteret lå ved Årnset, og blir videreført som senter i Indre Fosen kommune.
Den 17. juni 2016 ble det vedtatt av Kongen i statsråd at Rissa og Leksvik blir én kommune fra 1. januar 2018.Fra 2019 er Rissa navnet på området mellom Blåheia og Vardheia, og opp Skaugdalen til grensa med Verrabotn.
| Rissa var en kommune i Fosen i tidligere Sør-Trøndelag fylke og utgjør den vestlige delen av Indre Fosen kommune i Trøndelag fylke. Den ligger på en halvøy avgrenset i nordvest av Stjørnfjorden og i sør og sørøst av Trondheimsfjorden. Fra nordvest til sørøst grenset kommunen til Bjugn, Åfjord, Verran og Leksvik. Den grenset også mot Trondheim kommune og Agdenes kommune i Trondheimsfjorden. Administrasjonssenteret lå ved Årnset, og blir videreført som senter i Indre Fosen kommune.
Den 17. juni 2016 ble det vedtatt av Kongen i statsråd at Rissa og Leksvik blir én kommune fra 1. januar 2018.Fra 2019 er Rissa navnet på området mellom Blåheia og Vardheia, og opp Skaugdalen til grensa med Verrabotn.
== Geografi ==
Rissa ligger på Fosenhalvøya i Trøndelag fylke, og omfatter kyststrekningen nord for ytre Trondheimsfjorden til Stjørnfjorden.
== Samfunn ==
Rissa hadde fem grunnskoler, hvorav to skoler fra 1. til 7. klasse og 3 fra 1. til 10. klasse. I bygdesenteret ligger også Rissa videregående skole og Fosen folkehøgskole. Det er fem kommunale og tre private barnehager, alle for aldersgruppen 0-6 år.
Bygda er inndelt i tre omsorgssoner som omfatter sykehjem, eldresenter, hjemmehjelpsordning, hjemmesykepleie samt oppfølgningstjeneste for psykisk utviklingshemmede og mennesker med psykiatriske lidelser.
Rissa svarte til Stadsbygd prestegjeld i Den norske kirke fram til denne betegnelsen ble avsluttet først på 2000-tallet. Nå er det en del av Fosen prosti. Det ligger seks kirker i kommunen, Rissa kirke, Stadsbygd kirke, Rein kirke, Hasselvika kirke, Ramsvik kirke og Frengen kapell.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
==== Kommunestyrevalget 2003 ====
== Næringliv ==
Landbruk er den viktigste næringen i kommunen, mens Bergen Group Fosen (tidligere Fosen Mekaniske Verksteder) og ITAB (tidligere Legra) er viktige industribedrifter. Ellers finnes en relativt variert industri med næringsmiddel-, trevare og verkstedindustri. |status=Tidligere kommune
I kommunesenteret finnes kjøpesenter med godt utvalg av ulike forretninger og flere dagligvarebutikker.
== Historie ==
Det geografiske området som fram til 2018 utgjorde Rissa kommune, var resultatet av kommunesammenslåingen i 1964. Deler av datidens Stadsbygd, Rissa og Stjørna ble slått sammen til en storkommune. Dagens kommunevåpen hentyder også til kommunesammenslåingen der de tre rosene symboliserer hver sin kommunedel.
Vi har spor av menneskelig aktivitet fra tidlig i yngre steinalder, trolig for 5000- 5500 år siden. Helleristningene på Stykket i Stadsbygd (elgfigurer) vitner om ei tid da menneskene i Trøndelag ennå levde av fiske og fangst, foruten sanking av skjell, planter og røtter. |status=Tidligere kommune
Ved hjelp av navneforsking kan en temmelig sikkert slå fast at det har bodd folk i kommunen fra før vikingtid (yngre jernalder). Eksempler her er navn som ender på vin og heim: Grenne (Granvin), Dæli (Dalvin), Askjem og Solem. Trolig var det stor folketilvekst her i tidlig vikingtid, noe alle «-stad» navna vitner om: Vemundstad, Fenstad, Hermstad, Baustad, Denstad. Navneforskinga forteller oss at det alt i vikingtid var fast bosetting omtrent i de samme områdene det bor folk i dag, over tusen år seinere.
Navnet Rissa (lokal uttale: Ressa) er ikke sikkert forklart, men kan være avledet av norrønt Rissi, navn på bukta av Trondheimsfjorden (Botn) som går inn her, eller til norrønt ris – bergrygg eller verbet risa – stige. Sistnevnte betydning kan være bergryggen Blåheia som ris (stiger) opp fra fjorden. Noen navneforskere mener navnet kan ha et annet opphav, nemlig strømmen inn til Botn som riser opp og ned.
Rissa er også kjent for naturkatastrofer. Mest kjent er Rissaraset i 1978 da et kvikkleireskred tok med seg over 20 bygninger og 1 person omkom. Det er også kjent at det gikk et leireras på Dale i 1760 hvor 17 mennesker omkom.
== Kultur ==
=== Ord og våpen ===
Utgangspunktet for kommunevåpenet er hertug Skule Bårdsson (1189-1240), som eide godset og kongsgården Rein i Rissa. Ved utgraving i Erkebispegården i Trondheim ble det funnet deler av en gravstein hvor en person er avbildet med hertugkrone/ krans. Dette antas å være Skule. Det er ut ifra dette bildet på gravsteinen motivet er hentet. Den grønne bunnfargen i kommunevåpenet symboliserer at Rissa er en primærnæringskommune, og sølvfargen på ringen og kransene hentyder til det rike sildefisket i Stjørnfjorden og Råkvåg. Våpenet hentyder også til kommunesammenslåingen hvor de tre rosene symboliserer hver sin kommunedel.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er det store teateramfiet som ligger mellom Prestegårdshagen og Museet Kystens arv på Stadsbygd. Dette ble anlagt i forbindelse med at området ble valgt til tusenårssted for Rissa kommune i år 2000. De største teateroppsetningen her var dramatiseringa av Johan Bojers roman Den siste viking i 2001 og 2002, 2005, 2007, 2010, 2013 og i 2017 da forestillingen trakk 8600 tilskuere.
=== Friluftsliv ===
Rissa kommune har en meget variert natur som gir muligheter for et usedvanlig rikt friluftsliv innenfor korte avstander. Fra høyfjellsområdene i Skurven til fjæra ved fjorden er det et stort spenn i årstidsvariasjon, klima og frodighet. Her finnes fine utfartsterreng for langrenn og en alpinbakke (Haugsdalen Skisenter). Det er mange gode fiskevann og to lakseelver, Nordelva og Skauga. Langs fjorden og ved en del av vatna finnes fine badeplasser.
=== Severdigheter ===
Rissa har vært arena for mange historiske begivenheter, ikke minst på kongsgården og nonneklosteret på Rein. Driftige rissværinger og staværinger (fra Stadsbygd) dro på lofotfiske med Åfjordbåter, og la grunnlaget for fylkesmuseet Kystens arv på Stadsbygda. Rundt det rike sildefisket i Stjørnfjorden vokste tettstedet Råkvåg med bryggerekka frem. I dag er det en rekke aktiviteter i Råkvåg, med museum, utstillinger, overnattingstilbud og bevertning.
Rein kloster
Rein kirke
Museet Kystens Arv
Råkvåg med bryggerekker og kystkulturmiljø
Rissaraset
Rissa kirke
Stadsbygd kirke
Hasselvika kirke
Ramsvik kapell
Helleristningene på Stykket
Serberhytta Rødsjø under annen verdenskrig
== Kjente personer fra Rissa ==
Skule Bårdsson (1189–1240), første hertug i Norge
Jens Amundsen Fenstad (1778–1825), henrettet falskmyntner
Isak Kimoe (1854–1944), kunstmaler, kjemiingeniør
Johan Bojer (1872–1959), forfatter
Nils Waltersen Aasen (1878–1925), oppfinner, våpenutvikler
Martin Adolf Salbubæk (1891–1946), stortingsmann (Ap) 1934-1945
Kristoffer Rein (1912–1993), stortingsrepresentant (KrF) 1961-1973, fylkesordfører og bygdebokforfatter
Jens P. Bye (1920–1996), grunnlegger av Fosen Mekaniske Verksteder
Anders Aune (1923–2011), politiker, fylkesmann i Finnmark 1974-1989
Magne Sandøy (1935–2012), maler
Christoffer Selbekk (1939–2012), forretningsmann, skihopper
Rudolf Børø (1948–), forfatter
Torvald Sund (1952–), forfatter
Gøran Sørloth (1962–), fhv. fotballspiller
Jørn Jamtfall (1966–), fhv. fotballspiller
Rita Skjærvik (1974–), statssekretær
Espen Rian (1981–), fhv. kombinertløper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rissa kommune
Statistisk sentralbyrå
Kultur i Rissa på kart fra Kulturnett.no | Rissa var en kommune i Fosen i tidligere Sør-Trøndelag fylke og utgjør den vestlige delen av Indre Fosen kommune i Trøndelag fylke. Den ligger på en halvøy avgrenset i nordvest av Stjørnfjorden og i sør og sørøst av Trondheimsfjorden. | 1,988 |
null | 2023-02-04 | Roan | null | null | null | | url = www.roan. | 1,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ros | 2023-02-04 | Røros | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med brutte fillenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kulturmiljøer av nasjonal interesse', 'Kategori:Røros', 'Kategori:Røros bergstad og Circumferensen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Røros, på sørsamisk Plaassja (tettsted) og Rosse (kommunen), er en kommune og bergstad i Trøndelag. Kommunen grenser i nord til Tydal og Holtålen, i sørvest til Os i Østerdalen, i sør til Engerdal og i øst til Härjedalen i Sverige. Tettstedet Røros hadde 3 836 innbyggere per 1. januar 2022.
Grunnlaget for Rørossamfunnet var bergverksbedriften Røros Kobberverk og byen omtales følgelig som Bergstaden eller rettere Sta'a på lokal dialekt. Det er store kulturminneinteresser i området, og hele Røros bergstad og Circumferensen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
I Røros kommune finner du to nasjonalparker, Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark.
Røros har en kulderekord på –50,4 °C, satt 13. januar 1914, og er dermed et av de kaldeste stedene i Norge. Denne temperaturen er den laveste som er målt i Sør-Norge. Varmerekorden ble satt i juli 2008 og lyder på 30,7 grader.
| Røros, på sørsamisk Plaassja (tettsted) og Rosse (kommunen), er en kommune og bergstad i Trøndelag. Kommunen grenser i nord til Tydal og Holtålen, i sørvest til Os i Østerdalen, i sør til Engerdal og i øst til Härjedalen i Sverige. Tettstedet Røros hadde 3 836 innbyggere per 1. januar 2022.
Grunnlaget for Rørossamfunnet var bergverksbedriften Røros Kobberverk og byen omtales følgelig som Bergstaden eller rettere Sta'a på lokal dialekt. Det er store kulturminneinteresser i området, og hele Røros bergstad og Circumferensen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
I Røros kommune finner du to nasjonalparker, Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark.
Røros har en kulderekord på –50,4 °C, satt 13. januar 1914, og er dermed et av de kaldeste stedene i Norge. Denne temperaturen er den laveste som er målt i Sør-Norge. Varmerekorden ble satt i juli 2008 og lyder på 30,7 grader.
== Geografi ==
To nasjonalparker, Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark, ligger delvis innenfor Røros kommunes grenser.
Innsjøer i RørosAursunden
Femunden
Bolagen
Håsjøen
Djupsjøen
Gjettjønna
Feragen
Korssjøen
RogenRøros kommune ble splittet opp i fire kommuner 1. januar 1926. Med dette nådde antall kommuner i Norge sitt høydepunkt; 747. De fire nye kommunene fikk navnene Røros (bergstaden), Røros landsogn, Glaamos og Brekken. Den 1. januar 1964 ble de samme fire kommunene sammenslått til Røros herredskommune.De fleste rørosinger bor i selve bergstaden Røros. Tettstedet Røros har 3 836 innbyggere per 1. januar 2022. Folk fra Brekken og Glåmos kalles gjerne henholdsvis brekkinger og glåmosinger.
== Politikk ==
Kommunestyrevalget 2019
== Næringsliv ==
=== Gruvedrift ===
Det såkalte Storwartzfeltet var det viktigste for gruvedriften på Røros og omfatter en rekke større og mindre gruver. Det har gjennom tidene vært det største gruvefeltet til Røros Kobberverk, og den første virksomheten i Gamle Storwartz gruve startet i 1645. Virksomheten fortsatte med kortere avbrudd inntil Olavsgruva ble nedlagt i 1972/73. Et annet gruvefelt var Nordgruvefeltet med bl.a. Arvedalsgruva (senere Kongens gruve), Christianus Sextus, Rødalen gruve og Muggruva. Den siste gruva, Lergruvbakken, var i drift til 1977.
=== Reiseliv ===
Reiselivsnæringen er svært viktig for Røros kommune, noe som gjenspeiles i at kommunen har over 370 hotellrom å tilby sine gjester og det er ca. 3300 private hytter og fritidsboliger i kommunen. Det er beregnet at det kommer ca. én million besøkende til Røros hvert år for å se sentrum, som både er et historisk monument, en liten by og midtpunktet i et bygdesamfunn. Røros vant i 2011 prisen for Beste destinasjon under utdelingen av Virgin Holidays Responsible Tourism Award under verdens nest største bransjemesse, World Travel Market i LondonStore arrangementer
Rørosmartnan – et årlig vintermarked – trekker ca. 75 000 tilreisende i løpet av fem dager i februar. Rørosmartnan avholdes nest siste tirsdag i februar hvert år, etter kongelig resolusjon. I 2020 var det 167. gang at vintermarkedet ble arrangert. Rørosmartnan fokuserer blant annet på forbondekulturen.
Bergstadcupen er en årlig fotballturnering som foregår på Røros.
Vinterfestspill i Bergstaden er en kammermusikkfestival som arrangeres i mars måned.
Elden er et utendørs musikkteater som spilles hvert år over en ukes tid i månedsskiftet juli/august. Rulle Smit, Marit Moum Aune, og Leif Stinnerbom, har vært regissør og bl.a. Ingrid Lorentzen koreograf for stykket. Av kjente skuespillere som har vært involvert er bl.a. Lena Kristin Ellingsen, Hallvard Holmen, Joackim Nätterquist, Paul Ottar Haga, Evy Kasseth Røsten og Ole Martin Nymoen. Stykket er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.
Julemarked på Røros arrangeres i desember måned. Markedsplassen ligger midt i den gamle trehusbebyggelsen.
=== Industri ===
Fortsatt i dag er industri den største sysselsettende næring i Røros kommune. Av disse er det en stor konsentrasjon av designbedrifter så som HÅG, Røros Produkter, Røros Metall og Røros-Tweed. Røros Dører og Vinduer er et selskap i Isola-konsernet. Elektronikkprodusenten Norbitech, et datterselskap i Norbit konsernet, leverer bla. bil-elektronikk og tykkfilm kretser til brannmeldere.I Rørosregionen har 21 produsenter samlet seg under paraplyen Rørosmat. Rørosmat tilbyr over 200 ulike produkter fra over 20 produsenter i sitt sortiment. Vareutvalget er alt fra urter, fisk og vilt til oster og andre meieriprodukter.
Økologisk tjukkmjølk fra Rørosmeieriet er en beskyttet geografisk betegnelse.
Rørosregionen som lokalmatregion har også blitt eksponert gjennom matprogram som Smaken av Norge og New Scandinavian Cooking.
== Historie ==
Røros ble helt gjenoppbygget etter at svenske tropper ødela den i 1679. I 1600-årene ble store deler av kron- og kirkegodsene solgt for å sanere gjeld rikene hadde opparbeidet seg etter krigene i 1650-årene da kongeriket Danmark-Norge tapte de danske landskap Skåne, Halland og Blekinge, og de norske landskap Jemtland, Härjedalen, Idre og Särna og Båhuslen. Flere av Kong Christian IVs kreditorer mottok gods som likvidering av tilgodehavender. Det største enkeltsalget, og det største salg av jord som noensinne har skjedd i Norden var overdragelsen av alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms til kreditoren, bergverksmagnaten og godseieren Joachim Irgens fra Itzehoe i Holstein. Verdien ble anslått til 100 000 riksdaler, som var tilsvarende en tønne gull.
Sammen med andre av kongens tyske og hollandske kreditorer overtok også Irgens eiendomsretten til store deler av den norske bergverksdriften. I 1646 reiste Joachim (Jochim eller Jochum) Jürgens (Irgens) med Kongen til Trondheim, og ble da omtalt som en «mand der fant særdeles smag i bergverker». Etter at Kongens svigersønn, stattholder Hannibal Sehested falt i unåde hos Christian IV, ble Joachim Irgens ved Kgl.res. i Rendsborg 19. oktober 1646 også overdratt Rørosverkets privilegium. Den 4. oktober 1674 ble han adlet som baron Irgens von Westervick.
Han bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og på de Ost-Indiske øyer, og var sjelden i Norge. Da kong Fredrik III i 1666 overdro krongodsene i Nord-Norge til Joachim Irgens så fulgte også retten til finneskatten med, og Irgens var den mektigste godseieren i Danmark-Norge. Etter Irgens oppsto det kjente Tromsøgodset, som ble overtatt av arvingene, blant annet Georg Wasmuth.
I 1659 ble nevøen, Henning Irgens, ansatt som Joachim Irgens' personlige fullmektig for å holde øye med Rørosverkets daværende direktør Jacob Mathias Tax. Henning Irgens var candidatus juris ved universitetet i Kiel. I 1669 ble Henning Irgens direktør for Røros Kobberverk. Han ble omtalt som «en vredaktig og uvillig mand» mot arbeiderne, og disse sendte flere ganger klager på ham. Men etter krigen mot Sverige tok han seg så godt av arbeiderne at de ba ham «ydmygeligen» om å bli værende.
Byen kalles på romani Lålo-fåron.
== Presse ==
Arbeidets Rett, som dekker hele Nord-Østerdalen og Røros, utkommer tre ganger i uka. Fjell-Ljom, som også dekker Røros kommer ut hver torsdag. I Røros finnes også lokalradioen Nea Radio.
== Kultur ==
=== Dialekt og kommunevåpen ===
Rørosinger snakker rørosdialekt. På grunn av stor arbeidsinnvandring i forbindelse med gruvedriften har den blitt påvirket fra flere forskjellige hold, blant annet tysk og svensk. Byen omtales altså av rørosinger som Sta'a (for Bergstaden). De to hovedgatene i Bergstaden heter offisielt Bergmannsgata og Kjerkgata, men på lokalt mål kalles de Storgata og Litjgata (Lillegata).
Kommunevåpenet består av symbolet for kobber (venussymbolet) over korslagt bergjern og feisel. Bergjernet og feiselen er de klassiske gruveredskapene og symboliserer bergverk generelt. Dette våpenet var kobberverkets logo og har vært brukt på Røros gjennom mange generasjoner. Det finnes som merker i smijern på tre av sidene på Bergstadens Ziir (Røros kirke), men det kan bemerkes at gruveredskapene er lagt feil - skaftet til hammeren (bergjernet) peker mot venstre, men en bergmann ville normalt holdt dette i høyre hånd og feiselen i venstre (hammeren slås på feiselen). Merket finnes også inne i kirka og på portalen til Bergskrivergården og inngangen til direktørgården, det nåværende rådhuset i kommunen.
=== Tusenårssted ===
Malmplassen er valgt til Røros kommunes tusenårssted.
=== Severdigheter ===
Røros kirke
Rørosmuseet
Olavsgruva
Ratvolden, dikteren Johan Falkbergets hjem
=== Femundløpet ===
Femundløpet har start og mål i Røros sentrum. Femundløpet ble i 2011 godkjent som VM i hundekjøring 2011.
== Kjente rørosinger ==
Peter Möller (1793-1869), mannen bak Möllers Tran
Johan Falkberget (1879–1967), forfatter
Karl Eugen Sundt Lund (1899-1982), komponist og dirigent
Paal Brekke (1923-1993), lyriker
Konrad Galaaen (1923-2004), keramiker og designer
Arne Skjølsvold (1925-2007), professor i nordisk arkeologi
Sven Nyhus (f. 1932), folkemusiker
Olav Dille (1933-2020), maler
Rolf Nyhus (1938-2001), komponist og organist
Per Edgar Kokkvold (f. 1946), redaktør, generalsekretær i Norsk presseforbund 1996-2013
Rolf Tamnes (f. 1951), professor ved Forsvarets Høgskole
Sverre Ødegaard (1947-2002), museumsstyrer og statsstipendiat
Bent Jacobsen (f. 1951), musiker og kapellmester Dalakopa
Arne Egil Tønset (f. 1959), journalist
Snorre Tønset (f. 1959), journalist
Per Bergersen (1960-1990), musiker
Tor Espen Aspaas (f. 1971), pianist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Røros – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Røros – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Røros i Store norske leksikon
(no) Lokale historier fra Røros
(no) Røros, informasjon for turister
(no) Verdensarven Røros
(no) Miljøstatus i Norge: Røros Bergstad
(no) Røroshistorie hos Bergstaden.Org
(no) Rørosmartnan | Røros kommune | 1,990 |
null | 2023-02-04 | Selbu | null | null | null | | url = www.selbu. | 1,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skaun | 2023-02-04 | Skaun | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skaun'] | Skaun er en kommune i Trøndelag. Kommunen grenser mot Orkland i vest og Melhus i sør og øst. I nord har Skaun felles grense med Trondheim i Gaulosen, ei sidearm av Trondheimsfjorden der elva Gaula har sitt utløp. Kommunen ble dannet i 1965, da de tidligere kommunene Børsa, Buvik og Skaun ble slått sammen.
| Skaun er en kommune i Trøndelag. Kommunen grenser mot Orkland i vest og Melhus i sør og øst. I nord har Skaun felles grense med Trondheim i Gaulosen, ei sidearm av Trondheimsfjorden der elva Gaula har sitt utløp. Kommunen ble dannet i 1965, da de tidligere kommunene Børsa, Buvik og Skaun ble slått sammen.
== Geografi ==
=== Tettsteder ===
Tettstedene i kommunen er Buvika med 3 157 innbyggere 1. januar 2022, administrasjonssenteret Børsa med 1 758 innbyggere, Viggja med 356 innbyggere og Eggkleiva med 230 innbyggere.
=== Natur ===
Kommunen har store friluftsområde, det fins 46 fiskevatn, hovedsakelig med ørret og røye. Det er laks i elvene Børselva og Vigda i kommunen.
Mellom elva Mora og fylkesvei 754 like sør for Laugen, er det opprettet Mormyra naturreservat. Formålet med vernet er å bevare en av de best utformete gjenværende høgmyrene i Sør-Trøndelags indre fjordområder.Det høyeste punktet i kommunen er Ølshøgda (også kalt Elgshøgda), 537 meter over havet helt i sørvest. Toppen er grensepunkt mot Orkland og Melhus kommuner.
== Samfunn ==
=== Skoler ===
Kommunen har en desentralisert skolestruktur med fem barneskoler: Buvik skole har drøye 320 elever, Børsa skole med vel 200 elever, Jåren-Råbygda Oppvekstsenter med rundt 40 elever, Venn Oppvekstsenter med knapt 130 elever og Viggja Oppvekstsenter med knappe 60 elever. Jåren-Råbygda var forøvrig den siste skolen i Trøndelag med nynorsk som opplæringsmål, men en folkeavstemning i 2014 om målform gav flertall for bokmål (58,9 %) - hvilket gjorde at nynorsk som skolemål ble historie i hele Trøndelag.[1] Det har vært på tale å sentralisere til to barneskoler, Buvik og Børsa, eventuelt også beholde Venn, men foreløpig har lokal motstand hindret nedleggelse av de mindre skolene.
Ungdomsskoletrinnene er samlet på Skaun ungdomsskole i Børsa, som har omkring 280 elever, der ligger også Fredly Folkehøgskole. Det er ingen videregående skole i kommunen, så videre skolegang blir på skoler i nabokommunene, særlig i Orkland og Melhus, mens enkelte går på videregående skole i Trondheim.
=== Politikk ===
Se også utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Skaun
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Næringsliv ==
72 prosent av arbeidstakerne i Skaun pendler til arbeidsplasser i nabokommunene.Den største private bedrifta er mølla i Buvika (tilhører Norgesmøllene AS).
== Historie ==
Børgsen (senere Børsen) formannskapsdistrikt ble opprettet i 1838 og omfattet dagens kommune med unntak av Buvik, i tillegg til Geitastrand. Den 1.1.1890 ble den indre delen, Børseskognen (senere Skaun) med 1410 innbyggere skilt ut som eget herred, mens det resterende Børsen hadde 2300 innbyggere. Den 1.1.1905 ble så delen på vestsiden av Orkdalsfjorden, Gjeitestranden (senere Gjeitastrand) med 674 innbyggere skilt ut som eget herred, mens det resterende Børsen hadde 1420 innbyggere. Folketallet hadde følgelig sunket med drøye 200 personer på 15 år.
Bynæsset (senere Byneset) formannskapsdistrikt ble opprettet i 1838 og omfattet Buvik. I 1855 ble delen på sydsiden av Gaulosen, Buvik med 841 innbyggere skilt ut som eget herred.
Den 1.1.1965 ble de tre kommunene Buvik (med unntak av Langørgengårdene som hadde blitt overført til Melhus) med 1267 innbyggere, Børsa med 1476 innbyggere og Skaun med 1251 innbyggere slått sammen til nye Skaun kommune.
Det har ikke vært senere endringer av kommunegrensen.
== Kultur ==
Kommunens tusenårssted er Husaby, som er et gårdsanlegg med gamle kirkeruiner, hvor Einar Tambarskjelve bodde.
Husaby er kanskje mest kjent fra Sigrid Undsets roman om «Kristin Lavransdatter». Romanfiguren «Kristin» bodde her sammen med sin husbond «Erlend».
Hvert år arrangeres kulturarrangementet Kristin på Husaby i Skaun, med blant annet teaterforestillinger, litteraturseminar, turmarsj, utstillinger, kirkekonserter og økumenisk gudstjeneste.
Skaun kirke på Venn er ei steinkirke fra mellomalderen (ca. 1180), og pilegrimsleia går forbi kirka videre til Nidarosdomen.
Kommuneblomsten til Skaun er rogn, som også er omtalt i Skaunasongen, skrevet av Bjarne Slapgard og Lars Minsaas.
== Kjente personer fra Skaun ==
Einar Tambarskjelve (ca. 980-1050), vikinghøvding
Friderich Motzfeldt, eidsvollsmann
Egil Aarvik (1912-1990), stortingsrepresentant, statsråd og formann i Den Norske Nobelkomite
Gudmund Restad (1937-2021), finansminister i Bondevik I-regjeringen
Andreas Morisbak (f. 1940), fotballspiller
Geirr Wiggen (f. 1947), professor (nordisk språkvitenskap), leder av Språkrådet 1988-1996
Jostein Wilmann (f. 1953), syklist
Kari Aalvik Grimsbø (f. 1985), håndballmålvakt
Frederik Wilmann (f. 1985), syklist
Stine Kufaas (f. 1986), høydehopper
Ola Kjøren (f. 1986), syklist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Skaun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Skaun i Store norske leksikon
(no) Statistisk sentralbyrå - Kommunefakta
(no) Husaby.no Arkivert 1. mars 2021 hos Wayback Machine. | | url = www.skaun. | 1,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snillfjord | 2023-02-04 | Snillfjord | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Snillfjord'] | Snillfjord er en tidligere kommune i Trøndelag. Den grenset i nordøst mot Agdenes, i sørøst mot Orkdal, mot sørvest mot Hemne og over fjorden i nord mot Hitra. Kommunens administrasjonssenter var Krokstadøra. Snillfjord ble den 1. januar 2020 delt i tre deler, som hver ble en del av en ny kommune. Bygda Krokstadøra og nærliggende områder ble slått sammen med Orkdal, Agdenes og Meldal til Orkland kommune, bygda Ytre Snillfjord (Vennastranda) og nærliggende områder ble slått sammen med Hemne og Halsa til Heim kommune, og Sunde og nærliggende områder ble slått samen med Hitra kommune.
| Snillfjord er en tidligere kommune i Trøndelag. Den grenset i nordøst mot Agdenes, i sørøst mot Orkdal, mot sørvest mot Hemne og over fjorden i nord mot Hitra. Kommunens administrasjonssenter var Krokstadøra. Snillfjord ble den 1. januar 2020 delt i tre deler, som hver ble en del av en ny kommune. Bygda Krokstadøra og nærliggende områder ble slått sammen med Orkdal, Agdenes og Meldal til Orkland kommune, bygda Ytre Snillfjord (Vennastranda) og nærliggende områder ble slått sammen med Hemne og Halsa til Heim kommune, og Sunde og nærliggende områder ble slått samen med Hitra kommune.
== Geografi ==
Snillfjord danner overgangen fra innlandet til kysten og det åpne havet.
Her fins både fjell, fjorder og lange strandlinjer.
Jordbruksareal i drift utgjør 13,5 km² eller 2,8 % av totalt areal. Produktiv skogareal utgjør 90,5 km² som er 18,8 % av totalt areal. 16 km² av kommunens totalareal er ferskvann.
Stedet er delt opp av flere fjorder og fjell som skaper store avstander mellom småstedene. Snillfjord har en sterkt desentralisert struktur, hvor områdene Sunde, Krokstadøra og Ytre Snillfjord er noenlunde like store. Krokstadøra var definert som kommunens sentrum, med avstand på ca. 3,5 mil både til Ytre Snillfjord og til Sunde. Avstanden fra Krokstadøra til Trondheim er 75 km.
Fylkesvei 714 går gjennom Snillfjord. Det er planlagt en utbygging av denne veien (også kalt Beinvein Heim og Lakseveien). Etter lang tids diskusjoner om trasévalg har Snillfjord kommune bestemt at det blir den såkalte «indre trasé» som blir valgt. Utbyggingen startet i desember 2011. Valslagstunnelen (2,6 km) er den første av tre planlagte tunneler på veien. De to andre er Fenestunnelen (1,1 km) og Bratstiåstunnelen (2,15 km).
Da Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya åpnet i 1994 knyttet dette øya Hemnskjel sammen med resten av kommunen. På Hemnskjel ligger det ene innslagspunktet for Hitratunnelen som knytter kommunen til øyene Hitra og Frøya.
Det er gjort funn av thulitt, kjent som Norges nasjonalstein.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
==== Kommunestyrevalget 2003 ====
== Kommunevåpen ==
Snillfjords kommunevåpen er et sølvgreip på grønn bunn som betegner håndverks-, sjø- og jordbrukstradisjoner. Bakgrunnen for dette valget var at greipet i tidligere tider ble brukt både i tradisjonelt jordbruk og til høsting av tang og tare, samt at det er gode håndverkstradisjoner i kommunen. Greip ble i tidligere tider laget av trevirke.
Kommunevåpenet ble utformet etter en idékonkurranse vunnet av Jim Bye fra Hallset ved Trondheim. Kommunevåpenet er bearbeidet etter heraldiske kriterier av lektor Einar H. Skjervold fra Trondheim. Våpenet ble godkjent i kommunestyret i 1990, videre i Kommunaldepartementet 17. september 1990, og endelig bekreftet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i skriv av 19. september 1990.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er plassen/torget mellom Rådhuset og Coop-marked på Krokstadøra. Kunstneren Åse Liv Hauan fra Langhus i Akershus fikk oppdraget med å utforme plassen. Hun har laget en stor og en liten stenkule. Den store er laget som en fontene, mens den lille ligger i et vannspeil. Begge kulene er lyssatt. Kulene ble valgt ut ifra symbolikken til et oldtidsfunn av perler funnet på Selnes i Snillfjord.
== Historie ==
Arkeologiske funn har bekreftet at det har vært bosetting her i om lag 10 000 år.
== Kultur ==
IL Fjordglimt
Krokstadøra IL
Ytre Snillfjord IL
Vennastranda Revylag
== Kjente snillfjordinger ==
Martin Stokken (1923–1984), skiløper og friidrettsutøver
Bjørn Nilsen (f. 1934), forfatter og tidligere NRK-journalist
Leidulf Hafsmo (1934-2019), lyriker og musiker
Oddmund Hagen (f. 1950), forfatter
Terje Krokstad (f. 1956), skiskytter
Jon Reidar Øyan (f. 1981), politiker (Ap), forkjemper for homofiles rettigheter
Tore Bjørseth Berdal (f. 1988), langrennsløper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rådhusposten
Snillfjord Kommune | Snillfjord er en tidligere kommune i Trøndelag. Den grenset i nordøst mot Agdenes, i sørøst mot Orkdal, mot sørvest mot Hemne og over fjorden i nord mot Hitra. | 1,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tydal | 2023-02-04 | Tydal | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tydal'] | Tydal (sørsamisk: Tydaelie) er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord til Meråker, i vest til Selbu og Holtålen og i sør mot Røros. I øst ligger Sverige. Geografisk tilhører Tydal Neadalen.
| Tydal (sørsamisk: Tydaelie) er en kommune i Trøndelag. Den grenser i nord til Meråker, i vest til Selbu og Holtålen og i sør mot Røros. I øst ligger Sverige. Geografisk tilhører Tydal Neadalen.
== Geografi ==
De områdene av kommunen som ligger i hoveddalen og i sidedalene ligger under skoggrensen. Områder i sørvestlige, østlige og nordlige deler av kommunen består av fjellterreng med topper som strekker seg 1000–1700 meter over havet. Sylan ligger i naturskjønne omgivelser og er en fin destinasjon for en dagstur eller en lengre tur. Høyeste topp er Storsylen på 1763,6 moh. Kjølifjellet (1288 moh.) er grensefjell mellom Tydal og Holtålen kommune. Via merket turløype til Ramsjøhytta kan man komme seg inn i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, som strekker seg inn i nabokommunene Selbu og Meråker og Stjørdal.
Berggrunnen i Tydal består av grunnfjell i øst, basalter og gabbroer i vest og et belte med sedimentære bergarter mellom disse.
== Samfunn ==
Tydal kommunen består av grendene Hilmo, Græsli, Aune, Ås, Østby, Løvøya, Stugudal. Administrasjonssenteret er grenda Ås, som det meste av kommunens bosetning er konsentrert rundt.
Fylkesvei 705 mellom Brekken i Røros og Hell i Stjørdal går gjennom kommunen, og forbinder den med Røros i sør og Selbu og Stjørdal i nord.
Det ligger én skole i Tydal kommune, Tydal barne- og ungdomsskole.
=== Politikk ===
Utdypende artikkel: Tidligere kommunestyrevalg i Tydal
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Næringsliv ==
Tydal er en stor vannkraftkommune, noe som gjenspeiles i kommunevåpenets stiliserte høyspentmaster. Andre viktige næringsveier er jordbruk, turisme, reindrift og offentlig forvaltning. I tillegg produseres det trapper hos Tydal trappefabrikk (tilknyttet trapperingen) og det leveres teknologiløsninger fra Aurotech.
== Historie ==
Tydal ble skrevet Thidal i 1409, Thyggherdal i 1493 og Thydallen i 1626. Første ledd kan tolkes som þy- (= trellkvinne), der treller eller løysinger har bosatt seg oppetter dalen langs elven.Pilegrimsleia Romboleden gikk fra Sverige via Tydal til Trondheim. Den var kjent som Via montanarum (fjellveien). Leia er godt merket og vedlikeholdt den dag i dag.
3.000 svenske soldater (karolinere) under ledelse av general Carl Gustaf Armfeldt, døde i Tydalsfjella vinteren 1718/1719. Hendelsen kalles karolinernes dødsmarsj, og er en av nordens største krigstragedier.
Tydal Skytterlag er Tydals eldste lag som har bestått, og fylte 100 år i 2006.
Gerhard Schøning reiste gjennom Tydal i 1773, og han skriver blant annet følgende om bosettingen: I Tydalen ere, for nærværende Tiid, kun 27 Gaardmænd eller Bønder, og 5 Huusmænd. Blandt Gaardene ere kun tvende Odels-Gaarde, nemlig Græslia og Aune, de øvrige ere Bøxel-Gaarde, som deels tilhører den Skøllerske og Angelske Familie, dels ere Kirke- eller Preste-Gods. Af Militaire ere her 10 Skiløbere. Folkemængden synes da vel at have noget tiltaget, siden Ao. 1589, da her vare kun 10 Bønder. men hvilken mangel dog paa Indbyggere, for et District, af 6 til 7 Miles Længde! det meste ligger her derfor øde og ubebodet, og her findes Gaarder, saasom Græslia især, hvis Eiendeele og marke udgiøre en Strækning af 5 Norske Mile. men at Landet har i de ældre Tiider, været langt meer beboet, det sees overalt, og det viise de mangesteds, end-ogsaa i de tykke Skove, liggende Kjæmpe-Haue, Steenrøser og Agerreene.Tydal ble egen kommune i 1901.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Brekka bygdetun. Bygdetunet ligger i kulturområdet Brekka Kistafoss og er et eldre gårdsanlegg. Det har en sentral plass i bygdas kulturliv og benyttes ofte til kulturelle arrangementer. Et historisk friluftsteater om Karolinernes felttog i Tydal oppføres her hvert andre år i permanente kulisser på våningshusets bakfasade. Otto Homlung dramatiserer og regisserer karolinerspelet. Musikken er skrevet av Henning Sommerro. Et fantastisk samspill mellom profesjonelle skuespillere og 150 lokale aktører og 30 hester gjør dette til en uforglemmelig opplevelse.
== Se også ==
Henfallet
Stugudal
Tydal museum
Myntfunnet i Græsli
Hilmohaugen
Storaunstuggu
Tydal kirke
Kistafoss kraftstasjon
Tydalsdrakten
Brekka bygdetun
Tydalsdialekt
== Kjente tydalinger ==
Berit Hilmo, veverske
Niklas Dyrhaug, langrennsløper
Ola Morten Græsli, kombinertløper
Ole Stuevold Hansen, prest, lærer og lokalhistoriker
Ole Bjarne Østby, spelemann
Tove Moe Dyrhaug, daglig leder for Rosenborg Ballklubb
== Litteratur ==
Caspari, Theodor (1926): Fra bygdevei og sætersti. Landskapsbilleder fra det østenfjeldske Norge og grænsetrakter mot Sverige. Oslo.
Hansen, Ole Stuevold (1873): Bygdefortælling. Opptegnelser fra Tydalen, Annex til Sælbu. Tromsø.
Hansen, Ole Stuevold (1998) [1873]: Bygdefortælling. Opptegnelser fra Tydalen, Annex til Sælbu. Rett avskrift etter den gotiske teksten i originalen ved Johanna Marie Østby. Tydal.
Schøning, Gerhard (1778): Reise giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning. København.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tydal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Tydal i Store norske leksikon
(no) Tydal - Kommunefakta/Statistisk sentralbyrå
(no) Velkommen til Tydal og Sylan - sylan.no | | url = www.tydal. | 1,994 |
null | 2023-02-04 | Ørland | null | null | null | | url = www.orland. | 1,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balsfjord | 2023-02-04 | Balsfjord | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Balsfjord', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Balsfjord kommune (nordsamisk: Báhccavuona suohkan, kvensk: Paatsivuonon komuuni) ligger i Troms og Finnmark fylke. Den grenser i nord til Tromsø, i øst til Storfjord, i sør til Målselv, og over fjordene i vest til Senja (kommune). Kommunen ligger på begge sider av Balsfjorden. Det meste av Malangshalvøya hører til kommunen. I sørøst strekker den seg nesten til svenskegrensen, med Sagelvas dalføre. Videre Langdalen, Balsfjordeidet og Tamokdalen i sørøst.Balsfjord er en del av Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Sammen med Karlsøy og Tromsø er man med i Tromsø-områdets regionråd. I Den norske kirke tilsvarer soknet Balsfjord/Malangen, i Indre Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme), Balsfjord kommune.
| Balsfjord kommune (nordsamisk: Báhccavuona suohkan, kvensk: Paatsivuonon komuuni) ligger i Troms og Finnmark fylke. Den grenser i nord til Tromsø, i øst til Storfjord, i sør til Målselv, og over fjordene i vest til Senja (kommune). Kommunen ligger på begge sider av Balsfjorden. Det meste av Malangshalvøya hører til kommunen. I sørøst strekker den seg nesten til svenskegrensen, med Sagelvas dalføre. Videre Langdalen, Balsfjordeidet og Tamokdalen i sørøst.Balsfjord er en del av Troms politidistrikt, Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Sammen med Karlsøy og Tromsø er man med i Tromsø-områdets regionråd. I Den norske kirke tilsvarer soknet Balsfjord/Malangen, i Indre Troms prosti (Nord-Hålogaland bispedømme), Balsfjord kommune.
== Historie ==
Det er helleristninger (2500-4000 gamle) ved Balsfjord kirke på Tennes, (bygd 1856). Ved botnen av Nordfjorden, i Malangen, finnes også et cirka 3000 år gammelt helleristningsfelt.
Kommunen ble opprettet som kommune 1860. Seinere ble Malangen skilt ut (1871), og så var det noe mindre grensejusteringer mot Lyngen (1875) og Målselv (1904). 1964 ble Balsfjord og Malangen, unntatt områdene vest for Aursfjorden og rundt fjordbotnen, slått sammen. Sine nåværende grenser fikk Balsfjorden 1966 da Sørelvmo-området ble overført til Målselv kommune.
== Geografi ==
Kommunen er dominert av de to fjordene Balsfjorden og Malangen. Rundt fjordene er slake, fruktbare lier som gir gode forhold for jordbruk. De sørlige delen av kommunen, mot Målselv, har mange store vatn: Sagelvvatnet, Josefvatnet, Indre og Ytre Fiskelausvatnet, Takvatnet og Fjellfrøsvatnet. Østover fører Balsfjordeidet over til Storfjord. Nord for dette eidet ligger de sørligste fjellene i Lyngsalpan hvor den 1 505 meter høye Piggtinden står på grensepunktet mellom Balsfjord, Tromsø og Storfjord kommuner. Helt i sørøst ligger Tamokdalen, omkranset av de massive fjellene som er karakteristisk for Indre Troms.
Malangen i den vestlige delen av kommunen var egen kommune fram til 1964.
Det høyeste fjellet i Balsfjord er Rostafjellet (1 590 moh), tett etterfulgt av Vassdalsfjellet (1 587 moh), Lille Russetinden (1 527 moh) og Rasmustinden (1 224 moh).
E6 og E8 går gjennom kommunen, og de to europaveiene møtes på Nordkjosbotn.
== Bosetning ==
Per 2. kvartal 2022 har kommunen et befolkningsantall på 5 516. Størstedelen av befolkningen bor rundt innerst del av Balsfjorden og de daler og eier som ligger der. Her ligger også kommunens to tettsteder: Nordkjosbotn (480 inbyggere), som er et viktig trafikknutepunkt med videregående skole, og kommunesenteret Storsteinnes (1079 inbyggere), som blant annet huser Midt-Troms Museums naturhistoriske avdeling.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
Utfyllende artikkel - Balsfjord - tidligere kommunestyrevalg
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
=== Øvrig ===
Nordkjosbotn har videregående skole. På Storsteinnes er det sykehjem. Både Nordkjosbotn og Storsteinnes har idrettshall. På Mortenhals, ved Malangen, ligger Folkehøgskolen 69° Nord.
== Delområder ==
Balsfjord kommune er delt inn i følgende tre statistiske delområder (innbyggertall 2013):
Malangen (1323)
Vestre Balsfjord (2480)
Østre Balsfjord (1747)Bosted ikke oppgitt (12)
== Næringsliv ==
Landbruk og tilknyttet industri er de viktigste næringene i kommunen. Ingen andre kommuner i Troms har så mye dyrket mark. Det er også store områder med produktiv skog, stort sett løvskog. Hva gjelder jordbruket så baseres det mest på melke- og kjøttproduksjon. Balsfjord har det høyeste antall storfe, sau og geit blant kommunene i Troms. Geiteholdet i kommunen er det største i hele landet. På Storsteinnes ligger ysteriet som er landets største geitostprodusent.
En stor del av gårdsbrukene drives i kombinasjon med annen virksomhet. Fiskeflåten består av middelstore og mindre båter, og fangstene føres i land utenfor kommunen. Store arbeidsplasser er ysteriet på Storsteinnes, ølproduksjon i Nordkjosbotn, kornsilo, kraftfor, fiskeforfabrikker og Bergnestet asfalt og pukkverk. 28% av yrkesbefolkningen arbeider utenfor kommunen, hvorav 16% i Tromsø.
== Samferdsel ==
E6 går gjennom kommunen. Nordkjosbotn er et viktig trafikknutepunkt. Herfra går E8 til Tromsø (73 km), den går også østover mot Finland, med felles trasé med E 6 på strekningen Nordkjosbotn–Skibotn. Fra Øvergård på Balsfjordeidet går Rv. 87 gjennom Tamokdalen til Øverbygd, og videre til E 6 i Bardu. Rv. 858 går fra E 6 ved Tømmerelvbrua, gjennom Storsteinnes og Mestervik, (som var kommunesenter i tidligere Malangen kommune), langs Balsfjorden ut til nordspissen av halvøya, videre til Larseng på Kvaløya (Ryaforbindelsen). Fra Oldervik på Fv. 858 fører Fv. 286 langs Malangen og Straumsfjorden tilbake til Fv. 858 på nordspissen av Malangshalvøya.
== Kultur ==
Malangsrevyen har vunnet flere priser.
Kommunens tusenårssted er Fjordmuseet på Storsteinnes. Museet står også for drifta av den gamle saga i Aursfjorden. Dette er den eneste oppgangssaga i Nord-Norge som fortsatt finnes. Den er fra 1796 og ligger i Sørfjorden, innerst i Malangen.Det ble plantet tusenårstrær utenfor rådhuset, ved Fjordmuseet og sykehjemmet Malangstun i Malangen. Treet utenfor rådhuset har vært skadet av gravearbeider flere ganger og skiftet ut.
Øst for Storsteinnes ligger naturreservatet Sørkjosleira, og på vestsiden av Balsfjorden ligger naturreservatet Kobbevågen, et viktig trekkfuglområde.Fotballklubber i kommunen er Storsteinnes IL, Foot 04, Nordkjosbotn IL, Laksvatn IL og Malangshalvøya BK
== Kjente personer fra Balsfjord ==
Edvard Holm Johannesen (1844-1901), ishavsskipper og oppdager
Andreas Beck (1864-1914), ishavsskipper
Lillemor von Hanno (1900-1984), skuespiller og forfatter
Helge Solvang (1913-2013), krigsveteran
Otto Bastiansen (1918-1995), professor (kjemi), rektor ved UiO 1973-1976
Asbjørn Sjøthun (1927-2010), ordfører, stortingsrepresentant (Ap) 1969-1989
Sverre Heim (1951-), professor (medisin) ved UiO og kreftforsker
Lars Fause (f. 1965), sysselmester på Svalbard fra 2021
Lill Sverresdatter Larsen (1979-), leder av Norsk Sykepleierforbund fra 2019
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Balsfjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no)Kommunefakta Balsfjord - Statistisk sentralbyrå
(no) Balsfjord i Store norske leksikon
(no) Balsfjord fjordmuseum
(no) Visit Norway - Balsfjord | | innbyggernavn = Balsfjording | 1,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bardu | 2023-02-04 | Bardu | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bardu', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bardu kommune (nordsamisk: Bearddu suohkan, kvensk: Perttulan komuuni) ligger i Troms og Finnmark fylke. Administrasjonssentrum er Setermoen. Kommunen grenser i nord til Sørreisa og Målselv, i vest til Salangen og Lavangen og i sørvest til Narvik. Mot sør og øst går riksgrensen mot Sverige og Kiruna kommune ligger.
| Bardu kommune (nordsamisk: Bearddu suohkan, kvensk: Perttulan komuuni) ligger i Troms og Finnmark fylke. Administrasjonssentrum er Setermoen. Kommunen grenser i nord til Sørreisa og Målselv, i vest til Salangen og Lavangen og i sørvest til Narvik. Mot sør og øst går riksgrensen mot Sverige og Kiruna kommune ligger.
== Geografi ==
Kommunen består av hoveddalføret Bardudalen med sidedalene Sørdalen, Østerdalen og Nedre Bardu, samt Salangsdalen som ikke er en del av hoveddalføret. Store skogområder med vidstrakte furumoer i hoveddalføret og bjørkeskog i dalsidene, og vidstrakte fjellområder mot svenskegrensen. Troms' største innsjø, Altevatnet ligger i kommunen. Leinavatnet strekker seg helt til Sverige, og drenerer til Altevatnet og kommunens viktigste vassdrag, Barduelva. Høyeste fjell er Rohkunborri ( (1 659 m.o.h.). Rohkunborri nasjonalpark, etablert i 2011, ligger i sin helhet i kommunen, og utgjør 21,1 % av kommunens areal.
Bardu er den eneste kommunen i Troms som ikke har kystlinje. Kommunen har et typisk innlandsklima, med kalde vintre og relativt varme somre.
== Historie ==
Bardu kommune ligger i flere sammenhengende dalfører mellom fjellene i Indre Troms og har nærmere 4000 innbyggere. Den administrative og politiske ledelse er i kommunesenteret som er Setermoen. Bardu ble grunnlagt i 1791 av Fogd Jens Holmboe (1752–1804) i Senjen og Tromsø fogderi etter Storofsen på Østlandet. Denne storflommen foranlediget bosettingen i Bardu, først fra Østerdalen og senere fra Gudbrandsdalen på 1700- og 1800-tallet. Fogd Holmboe søkte råd hos sin fetter, Bernt Anker, når det gjaldt nyryddingen. Staten ga den flomrammede befolkningen lite eller ingen hjelp, og Holmboe ytet derfor straks økonomisk bistand til innflytterne, og mange av de som kom nordover var husmannssønner som fikk muligheten til å bli selveiere.
== Samferdsel ==
E6 går gjennom hoveddalføret og Salangsdalen, og er hovedtransportåren gjennom kommunen. Bardufoss lufthavn med daglige flyforbindelser til Oslo ligger i nabokommunen Målselv, ca. 25 kilometer fra kommunesenteret Setermoen.
== Næringsliv ==
Forsvaret har siden 1898 hatt en omfattende virksomhet i kommunen og er kommunens største arbeidsgiver. Hoveddelen av arbeidsplassene i Bardu kommune er knyttet til Forsvarets virksomhet, offentlig administrasjon og forvaltning. Setermoen militærleir har lange tradisjoner og hvor Brigade Nord holder til. Andre næringer er varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet. Bardu er også en stor vannkraftkommune med fem store kraftverk: Dittielva kraftverk, Innset kraftverk, Krogstadelva kraftverk, Salvasskardelva kraftverk og Straumsmo kraftverk. Kommunen har også en betydelig virksomhet knyttet til skogsdrift.
== Kirke, kapeller og kirkegårder ==
Bardu kirke på Setermoen er en åttekantet tømmerkirke som ble tatt i bruk i 1829 og er bygd som en kopi av Tynset kirke. Bardu kirke er eneste kirke i kommunen. Omkring 1800 utvandret en god del fra Nord-Østerdalen til Nord-Norge, særlig til nybyggerområdene i Bardu hvor de fleste nybyggerne var fra Tynset og Alvdal. I tilknytning til kirken er det et menighetshus som ble tatt i bruk i 1993. I tillegg er det tre kapeller i kommunen, et i hvert dalføre; Nedre Bardu kapell, Øvre Bardu kapell og Salangsdalen kapell. I kommunen finnes det åtte større og mindre kirkegårder og gravlunder.
== Samfunn ==
=== Kommunevåpenet ===
Kommunevåpenet viser en svart jerv på gul bunn. Jerven er et symbol på de store skogene og det rike dyrelivet i kommunen. Kommunen har valgt bergveronika som kommuneblomst.
=== Politikk ===
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Bardu kommune
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
=== Grunnkretser ===
Bardu kommune består kun av ett delområde, som igjen er delt inn i følgende 18 grunnkretser (innbyggertall 2011):
Åsen (259)
Strand (188)
Ala (267)
Kirkemo (1115)
Steien (33)
Fosshaug/Bardujord (197)
Breidablikk (105)
Sørdalen (102)
Viken/Dybdal (85)
Nesmoen/Toftaker (423)
Haugli (819)
Midtli (57)
Kroken (111)
Forseth/Lund (115)
Håkstad (75)
Altevannet (0)
Staggonjunes (0)
Stordalen (0)
Storjorda (12)Utvikling i folketallet i kommunen fra 2000 til 2022:
== Kultur ==
=== Bardu bygdetun ===
Bardu bygdetun består av en gammel gårdsbebyggelse fra 1860-tallet, en gammel skolebygning og en stor gjenstandssamling. Bygdetunet ligger i Salangsdalen, ca. 11 km sør for Setermoen.
=== Polar Park ===
Polar Park er verdens nordligste dyrepark og Nord-Norges eneste dyrepark. Parken ligger vakkert til i Salangsdalen i Bardu kommune
og er en opplevelse- og dyrepark på tilsammen 1100 mål. Parken ble åpnet i 1994 og viser dyr i sine naturlige omgivelser. Dyreparken er hjem til Nordens store rovdyr som bjørn, jerv, ulv og gaupe i tillegg til hjortedyr som hjort, elg, reinsdyr og moskus.
=== Prolog stasjon ===
Kunstinstallasjonen «Prolog stasjon» ble avduket 8. mai 2010 i Kirkeparken ved Bardu kirke på Setermoen. Kunstverket symboliserer den første «jernbanestasjonen» på den vurderte forlengelsen av Nord-Norgebanen.
=== Tusenårssted ===
Tusenårsstedet i Bardu består av Bardu kirke, Kirkeparken og Elveparken. Bakgrunnen for valget var forslag fra bygdas befolkning, og ble valgt med den begrunnelse at områdene egnet seg godt for videreutvikling og er samtidig et naturlig treffpunkt, friluftsområde og et sentrumsnært «felleseie». Tusenårsstedet ble offisielt åpnet i august 2008.
=== Vennskapsbyer og -kommuner ===
Bjurholm kommune, Sverige
Puolanka, Finland
Füssen, Tyskland
Moskva, Russland
== Noen kjente bardudøler ==
Ole Hegge (1900–1994), kombinert og langrennsløper
Liv Lundberg (1944–2022), forfatter og lyriker
Per Kristian Simonsen (1946–), styrkeløfter
Olav Fjell (1951–), tidligere direktør for Statoil og Hurtigruten
Alvin Jensvold (1954–), billedkunster og grafisk designer
Conny Furuhovde (1966–), norgesmester i svømming
Line Merethe Nyborg (1969–), forfatter
Fred Børre Lundberg (1969–), kombinertløper
Øyvind Bjørnsen (1970–), styrkeløfter
Kristian Hammer (1976–), kombinertløper
Fredrik Solvang (1977–), programleder TV (NRK)
Lars Erik Bjørnsen (1982–), håndballspiller
Lillian Halima Anderssen (1998-), Musiker, Lil Halima.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bardu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Bardu - Statistisk sentralbyrå
(no) Polar Park/Arctc Wildlife Centre. Verdens nordligste dyrepark
(no) Rohkunborri nasjonalpark - Bardu kommune
(no) Rohkunborri nasjonalpark - norgesnasjonalparker.no
(no) Bardu bygdetun - Midt-Troms Museum | Bardu kommune (nordsamisk: Bearddu suohkan, kvensk: Perttulan komuuni) ligger i Troms og Finnmark fylke. Administrasjonssentrum er Setermoen. | 1,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berg_(Troms) | 2023-02-04 | Berg (Troms) | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Berg (Senja)', 'Kategori:Berg (Troms)', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2019', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1838', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Troms'] | Berg (nordsamisk: Birggi suohkan) er en tidligere kommune i Troms på yttersiden av Senja. Den grenset i øst mot Lenvik, i sør mot Tranøy og i sørvest mot Torsken. Fra 1. januar 2020 ble de fire kommunene sammenslått og utgjør nye Senja kommune.
| Berg (nordsamisk: Birggi suohkan) er en tidligere kommune i Troms på yttersiden av Senja. Den grenset i øst mot Lenvik, i sør mot Tranøy og i sørvest mot Torsken. Fra 1. januar 2020 ble de fire kommunene sammenslått og utgjør nye Senja kommune.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2003 ===
== Grunnkretser ==
Berg kommune besto kun av et delområde, som igjen var delt inn i følgende 9 grunnkretser (innbyggertall 2015):
Senjehopen (334)
Mefjordvær(*) (178)
Ersfjord (40)
Steinfjord (25)
Bøvær (8)
Skaland (201)
Bergsbotn (62)
Straumsnes(*) (28)
Hamn (20)Bosted ikke oppgitt (9)
Utvikling i folketallet de siste årene:
(*) I statistikkbanken bruker SSB de feilaktige/utdaterte navneformene Medfjordvær og Strømsnes.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted var Geitskartunnelen som forbinder bygdene Ersfjord og Senjehopen. Tunnelen, som ble åpnet i 2004, har forkortet reisestrekningen mellom Skaland og Senjehopen/Mefjordvær med 95 km.
== Se også ==
Grunnkretser i Berg kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Senja kommunes hjemmeside
Berg - tidligere kommune på Senja - Store norske leksikon
Kongeparet besøker Senja 2011 - kongehuset.no | thumb|500px|Utsyn mot [[Mefjorden (Berg)|Mefjorden (til høyre) og Øyfjorden (til venstre). Segla (640 m) er fjelltoppen omtrent midt på bildet i forgrunnen. | 1,998 |
null | 2023-02-04 | Bjarkøy | null | null | null | Bjarkøy er en tidligere kommune i Troms, som var den minste kommunen i fylket. Den ble slått sammen med Harstad 1. | 1,999 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.