url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Kviteseid | 2023-02-04 | Kviteseid | ['Kategori:59,3°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kviteseid', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kviteseid er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, som ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nordøst til Seljord, i øst mot Midt-Telemark og Nome (Lunde), i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke (Lårdal og Mo). Kviteseid omkranser Kviteseidvatnet, som er tilknyttet Telemarkskanalen (Bandak–Norsjøkanalen) med sluseforbindelse helt ned til Skien. Høyeste punkt i kommunen er Sveinsheii (1 141 moh.).Morgedal – skisportens vugge – ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren Sondre Norheim og sydpolfarer Olav Bjaaland. Kviteseid har flere vintersportssteder, blant annet Vrådal. Den olympiske ild til vinterlekene i Oslo 1952, Squaw Valley 1960 og Lillehammer 1994 ble tent i Morgedal. Andre bygder er Brunkeberg, Fjågesund, Åsgrend, Ordal, Dalane, Vråliosen og Skreosen.
Kviteseid har vært en administrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Kviteseid prestegjeld, og har i mye av sin historie vært et regionalt administrasjonssenter for Øvre Telemark, som sete for blant annet prost og sorenskriver i regionen. Frem til 1810 omfattet Kviteseid prestegjeld også Nissedal. Kviteseid fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Kviteseid var tradisjonelt et landbrukssamfunn uten noen egentlig tettstedsbebyggelse, og der området ved Kviteseid (gamle) kirke og prestegården Kviteseid gård utgjorde bygdas naturlige sentrum fra svært gammel tid. Som følge av åpningen av Bandak–Norsjøkanalen i 1892 vokste tettstedet Kviteseidbyen (også kalt Kviteseid sentrum) frem rundt Kviteseid brygge.
| Kviteseid er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, som ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nordøst til Seljord, i øst mot Midt-Telemark og Nome (Lunde), i sør mot Drangedal, Nissedal og Fyresdal, og i vest mot Tokke (Lårdal og Mo). Kviteseid omkranser Kviteseidvatnet, som er tilknyttet Telemarkskanalen (Bandak–Norsjøkanalen) med sluseforbindelse helt ned til Skien. Høyeste punkt i kommunen er Sveinsheii (1 141 moh.).Morgedal – skisportens vugge – ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren Sondre Norheim og sydpolfarer Olav Bjaaland. Kviteseid har flere vintersportssteder, blant annet Vrådal. Den olympiske ild til vinterlekene i Oslo 1952, Squaw Valley 1960 og Lillehammer 1994 ble tent i Morgedal. Andre bygder er Brunkeberg, Fjågesund, Åsgrend, Ordal, Dalane, Vråliosen og Skreosen.
Kviteseid har vært en administrativ enhet i Norge siden middelalderen i form av Kviteseid prestegjeld, og har i mye av sin historie vært et regionalt administrasjonssenter for Øvre Telemark, som sete for blant annet prost og sorenskriver i regionen. Frem til 1810 omfattet Kviteseid prestegjeld også Nissedal. Kviteseid fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837. Kviteseid var tradisjonelt et landbrukssamfunn uten noen egentlig tettstedsbebyggelse, og der området ved Kviteseid (gamle) kirke og prestegården Kviteseid gård utgjorde bygdas naturlige sentrum fra svært gammel tid. Som følge av åpningen av Bandak–Norsjøkanalen i 1892 vokste tettstedet Kviteseidbyen (også kalt Kviteseid sentrum) frem rundt Kviteseid brygge.
== Næringsveier og kultur ==
Kviteseids viktigste næringsgrunnlag er tradisjonelt jord- og skogbruk; i nyere tid er også turisme, handel og service, offentlige kontorer og vannkraft blitt næringsveier i kommunen. Kviteseid og resten av Øvre Telemark er kjent for sine særegne kulturelle tradisjoner, blant annet innen folkemusikk, kunst og håndverk, mat og arkitektur. Dialekten i Kviteseid er en av de norske dialektene som har bevart flest trekk fra norrønt og ligger nær opp til den mest konservative formen for nynorsk («Aasen-målet» eller høgnorsk). Kviteseid og nabokommunen Lårdal er kjerneområdet for den muntlige overleveringen av Draumkvedet.
== Historie ==
Kviteseid har vært en bosetning fra svært gammel tid, og var et prestegjeld siden høymiddelalderen. Den romanske Kviteseid gamle kirke (kalt Kviteseid kirke før 1916) er en langkirke fra 1200-tallet, og var hovedkirke i Kviteseid prestegjeld i nærmere 700 år, og i lange perioder også sentrum for det religiøse liv i Øvre Telemark som prostisete. Kirken er en av få bevarte kirker av denne typen i Norge, og er lite endret siden middelalderen. Kviteseid er sammen med nabokommunen Lårdal kjent for Draumkvedet, et visjonsdikt fra katolsk tid som har blitt muntlig overlevert i Kviteseid siden senmiddelalderen.Før fremveksten av Kviteseidbyen var området ved Kviteseid gamle kirke bygdas naturlige sentrum; dette området ovenfor Kviteseidbukti ved Kviteseidvatnet bærer flere tegn på tidlig beboelse og handelsplass med vannveier og dalsøkk som møtes. Rett ved siden av kirken ligger den gamle prestegården Kviteseid gård, Kviteseids tradisjonelt fremste gård. Også ved siden av kirken ligger Kviteseid bygdetun, som ble etablert i 1907 og som består av tolv bygninger; den eldste er fra 1500-tallet.På 16- og 1700-tallet var slekten Paus Kviteseids fremste slekt og inntok de fleste statlige embedene der i lange perioder; slekten kom til Kviteseid med Peder Povelsson Paus fra Oslo som ble sogneprest i Kviteseid og prost i Øvre Telemark i 1633. Sønnesønnen Hans Povelsson Paus som også var sogneprest i Kviteseid var den første som brukte telemarksdialekt i skrift i visen Stolt Anne, skrevet på kviteseiddialekt. Peder Hansson Paus flyttet setet for Øvre Telemark sorenskriveri, i dag Vest-Telemark tingrett, til hjembygda Kviteseid i 1723, og Kviteseid ble det viktigste administrasjonssenteret for Øvre Telemark. På 1800-tallet var den kjente folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad i noen år sogneprest i Kviteseid.
Nissedal ble skilt ut fra Kviteseid i 1810. I 1837 fikk Kviteseid prestegjeld også status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune. Som følge av åpningen av Bandak–Norsjøkanalen i 1892 vokste tettstedet Kviteseidbyen (også kalt Kviteseid sentrum) frem rundt Kviteseid brygge.
== Natur og geografi ==
Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Overflatelag av sure strukturer med gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. I nord og øst finnes det også større lag med kvartsitt og amfibolitt, som strekker seg nordover og inn i Buskerud. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.
== Kviteseidbyen ==
Kviteseidbyen er det moderne kommunesenteret i Kviteseid kommune. Tettstedet ligger ved fjordarmen Sundkilen, som er en del av Skiensvassdraget.
Kviteseid sentrum har blitt kalt Kviteseidbyen siden 1890-tallet. Det var åpningen av Bandak–Norsjøkanalen, med sterkt økendede trafikk av folk og gods langs vassdraget som resultat, som førte til at det vesle tettstedet med bypreg ved Kviteseid brygge vokste frem. Byen fungerte som trafikknutepunkt for en større del av Vest-Telemarkregionen. Her kom flere hoteller, skysstasjoner, krambuer og håndverkere. Etter hvert kom det til flere regionale funksjoner som for eksempel apotek, dyrlege og sorenskriver, i tillegg til kommunale kontorer og tjenestefunksjoner.
De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-tallet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere for trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark.
Andre halvdel av 1900-tallet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og offentlig, regional tjenesteyting. Etableringene bidro til å forsterke Kviteseidbyens funksjon som regionalt administrasjonssenter i Vest-Telemark. Ringvirkningene av disse etableringene dempet konsekvensene av reduksjon og bortfall i kanaltrafikken.
Kviteseid Folkebibliotek er grunnlagt i 1895, og holder til i den gamle bankbygningen fra 1911 som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Se utfyllende artikkel - Kviteseid - tidligere valgresultater
== Skoler ==
Kommunen har kombinert barne- og ungdomsskole i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehager og barneskoler. I Kviteseid ligger Kvitsund Gymnas, en kristen, privatdrevet videregående skole eid av Norsk Luthersk Misjonssamband.
== Kjente kviteseidinger ==
Se utdypende artikkel - Kjente kviteseidinger
Sterke-Nils (1720–ca.1800), «kjempekaren fra Seljord», født i Brunkeberg, Kviteseid
Magnus Brostrup Landstad (1802–1880), sogneprest i Kviteseid, salmedikter og folkeminnesamler; oppvokst i Vinje og Seljord
Maren Ramskeid (født i 1817 i Kviteseid), tradisjonsbærer
Sondre Norheim (1825–1897), skipioner, født i Morgedal, død i Nord-Dakota, USA
Torjus Hemmestveit (1860–1930), skihopper og kombinertløper, født i Morgedal, død i Minnesota, USA
Mikkjel Hemmestveit (1863–1957), skihopper og kombinertløper, født i Morgedal
Gunnar Utsond (1864–1950), billedhugger
Olav Bjaaland (1873–1961), sydpolfarer
Henrik Shipstead (1881–1960), amerikansk senator fra Minnesota med far fra Kviteseid (Såve Torjusson Skibsted)
Aslaug Vaa (1889–1965), lyriker, oppvokst i Kviteseid og søster av Dyre Vaa, født i Rauland
Dyre Vaa (1903–1980), billedhugger, født i Kviteseid
Solveig Muren Sanden (1918–2013), iillustratør og tegneserieskaper, født i Vrådal, Kviteseid
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Kviteseid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kviteseidbyen
(no) Vrådal.com
(no) Morgedal.no
(no) Fjågesund
(no) Historiske arkiver etter Kviteseid kommune på Arkivportalen | . Kartverket. | 1,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nissedal | 2023-02-04 | Nissedal | ['Kategori:59,0°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bygder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Daler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Nissedal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nissedal er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke som ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nord til Kviteseid, i øst til Drangedal og Gjerstad, i sør til Vegårshei og Åmli, og i vest til Fyresdal. Høyeste punkt er Førheinutane, 1 049 moh.
Kommunen omkranser innsjøen Nisser. Bygda har 1 750 større og mindre vann og innsjøer. Levebrødet i Nissedal er industri, kraft og småbruk. Treungen er administrasjonsstedet i kommunen, og har ca. 500 innbyggere. Ellers har grenda Felle om lag 100 innbyggere.Nissedal var tidligere en del av Kviteseid prestegjeld, og ble skilt ut fra Kviteseid som eget prestegjeld i 1810. Nissedal fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837.
| Nissedal er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke som ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nord til Kviteseid, i øst til Drangedal og Gjerstad, i sør til Vegårshei og Åmli, og i vest til Fyresdal. Høyeste punkt er Førheinutane, 1 049 moh.
Kommunen omkranser innsjøen Nisser. Bygda har 1 750 større og mindre vann og innsjøer. Levebrødet i Nissedal er industri, kraft og småbruk. Treungen er administrasjonsstedet i kommunen, og har ca. 500 innbyggere. Ellers har grenda Felle om lag 100 innbyggere.Nissedal var tidligere en del av Kviteseid prestegjeld, og ble skilt ut fra Kviteseid som eget prestegjeld i 1810. Nissedal fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837.
== Navn ==
M.B. Landstad foreslo på 1800-tallet at nissene trolig kom fra Nissedal, for her skal nissetradisjonen ha vært så levende at Landstad mente stedet måtte være oppkalt etter dem. Navnet Nissedal burde nok vært skrevet Nisserdal, og spesielt er kommunevåpenet en folkeetymologisk tilsnikelse. Kommunen er navngitt etter innsjøen Nisser, og sjøens navn kommer fra gammelnorsk Niðsær, der første del Nið- har betydningen «brusende», mens annen del -sær betyr «sjø».
== Natur og geografi ==
=== Geologi ===
Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.
=== Topografi ===
=== Klima ===
=== Botanikk ===
=== Fauna ===
To reinsdyr ble observert her for første gang i 2014. Mer vanlig dyr her inkluderer grevling, bever, rådyr, elg, rødrev, piggsvin, mår, lemen, hare og hoggorm. Mer sjeldne er ulv, gaupe og brunbjørn.
== Samfunn ==
=== Bebyggelse ===
=== Næringsliv ===
=== Kommunikasjoner ===
=== Kirker ===
=== Skoler ===
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Nissedal ==
Jakob Gløersen (1852-1912), kunstmaler
Paul Tjøstolsen Sunde (1896-1958), stortingsrepresentant (Ap) 1945-1953
Olav Svalastog (1896-1979), lærer, motstandsmann, stortingsrepresentant (KrF) 1945-1949
Torkell Tande (1901-2001), sogneprest/prost, stortingsrepresentant (V) 1954-1969
Dagny Tande Lid (1903-1998), maler, illustratør og lyriker
Johannes Setekleiv (1927-2017), medisinsk forsker, professor (nevrofarmakologi) ved UiO
Eldrid Nordbø (1942-), embetskvinne og politiker (Ap), statssekretær 1986-1989, statsråd 1990-1991
Sigvald Tveit (1945-2019), komponist
Sigvald Oppebøen Hansen (1950-), stortingsrepresentant (Ap) 1993-2013
Jan Gunnar Solli (1981-), fotballspiller, oppvokst i Treungen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nissedal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nissedal i Store norske leksikon
(no) Historiske arkiver etter Nissedal kommune på Arkivportalen | Nissedal er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke som ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nord til Kviteseid, i øst til Drangedal og Gjerstad, i sør til Vegårshei og Åmli, og i vest til Fyresdal. | 1,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nome | 2023-02-04 | Nome | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nome', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nome er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, og ligger i det tradisjonelle distriktet Midt-Telemark. Nome ble etablert ved kommunesammenslåingen mellom Lunde og Holla i 1964. Kommunen ligger på vestsiden av Norsjø og består av tettstedene Ulefoss og Lunde.
Kommunen grenser i nord til bygdene Sauherad og Bø i nåværende Midt-Telemark kommune, i øst og sør til Skien, i sør til Drangedal og i vest til Kviteseid. Lunde var selv en del av Bø frem til 1867. Høyeste punkt er Knarren, 748 moh.
| Nome er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, og ligger i det tradisjonelle distriktet Midt-Telemark. Nome ble etablert ved kommunesammenslåingen mellom Lunde og Holla i 1964. Kommunen ligger på vestsiden av Norsjø og består av tettstedene Ulefoss og Lunde.
Kommunen grenser i nord til bygdene Sauherad og Bø i nåværende Midt-Telemark kommune, i øst og sør til Skien, i sør til Drangedal og i vest til Kviteseid. Lunde var selv en del av Bø frem til 1867. Høyeste punkt er Knarren, 748 moh.
== Historie ==
Ulefoss er et av landets eldste industristeder med sagbruk fra 1500-tallet og gruvedrift fra 1600-tallet. Her finnes blant annet nedlagte Søve gruver. Ulefos Jærnverk, som fortsatt er i drift, ble grunnlagt i 1657. Det eies av en gren av familien Cappelen som fra 1835 har holdt til på Ulefoss, i det store huset Holden hovedgård, og som også eier Holla gård, kraftverk og skogeiendommer.
På en høyde nord for Ulefoss sluser ligger Ulefos Hovedgaard, Norges fremste arkitektoniske verk fra napoleonstiden. Eiendommen har fra 1700-tallet vært eid av en gren av familien Aall. Ulefoss er ett av få steder i Norge med to familier som eier hver sin herregård ganske nær hverandre.
== Massemedier ==
Mediebildet i Nome er preget av lokalavisa Kanalen som dekker både Holla og Lunde. Den ble etablert i 2002.
== Natur og geografi ==
Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. I sør og vest dominerer strukturer med 1 250 - 1 000 mill år gammel granitt og granodioritt, stedvis også granittisk gneis og gabbro, amfibolitt. Helt i vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt. I nord og øst finnes det større lag med kvartsitt og amfibolitt, som strekker seg nordover og inn i Buskerud. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i nordvest-sørøst retning.Fensfeltet med drivverdige og økonomisk interessante gruveforekomster rundt Ulefoss skriver seg fra Fenvulkanen, noe så sjeldent som en kalksteinsvulkan av 580 millioner års alder. Vulkanen var en av flere som oppstod da Baltika og tilstøtende kontinenter ble brukket opp. Bare et tverrsnitt av en tilførselsgang til vulkanen er synlig, det meste av strukturene er erodert bort. Den norske geologen W. C. Brøgger forsto allerede i 1921 at magmatisk kalkstein var en geologisk mulighet, og fant en rekke ukjente bergarter i Fensfeltet. Etter gårdene Søve, Melteig, Vipeto og Damtjern oppkalte han søvitt, melteigitt, vipetoitt og damtjernitt, sistnevnte med struktur av store flak av glimmer.
Gjennom eksplosiv oppstigning av magmatiske kalksteinsarter (karbonatitter) ble gammel gneis i høyere lag omdannet, til en bergartsgruppe som Brøgger kalte fenitt etter området. I alt foregikk «fenittiseringen» ved at ulike lag av lava helt fra jordas mantel på 100 km dyp, trengte oppover og dannet mange metamorfe bergarter. Ved slutten av vulkanperioden seg vann inn i karbonatittene og oksiderte jerninnholdet til rød hematitt. Dette såkalte rødberget har Norges største forekomst av thorium (Th), samt stoffene lantan (La) og niob (Nb).
Det ble brutt jern i Fensfeltet fra 1650-årene til 1927, og leveransen gikk til Ulefos Jernverk. Fra 1950-tallet ble det også brutt søvitt for raffinering av niob på Herøya.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Se utfyllende artikkel - Nome - tidligere kommunestyrevalg
=== Folkeavstemning om kommunesammenslåing 2016 ===
Det ble avholdt en rådgivende folkeavstemning i Nome den 10. april 2016 om ja eller nei til en intensjonsavtale om sammenslåing av kommunene Nome, Bø og Sauherad til én kommune. Frammøte var 56,2 prosent. Av disse sa 55,6 prosent nei til sammenslåing og 43,3 prosent stemte ja.
== Kjente personer fra Nome ==
Niels Aall (1769–1854), statsråd, brukseier/eier av Ulefos Hovedgaard
Diderik von Cappelen (1795-1866), jernverkseier
Hans Aall (1805–1863), kammerherre hos kong Karl Johan og eier av Ulefos Hovedgaard
August Cappelen (1827-1852), kunstmaler
Hans Østerholt (1873-1958), grunnlegger og redaktør av vittighetsbladet Hvepsen
Gisle Straume (1917-1988), skuespiller
Martin Gunnar Knutsen (1918-2001) politiker og motstandsmann, formann i NKP 1975–1982
Sverre Fehn (1924-2009), arkitekt
Alf Haugland (1924-2012), dikter
Synnøve Strigen (1934-2020), skuespiller
Inge Grødum (1943-) avistegner (Aftenposten) og illustratør
Atle Skårdal (1966-), alpinist
Jasmin Aasland (1975-), skuespiller
Olav Hanto (1975-), skuespiller og musiker
Magne Sturød (1979-), tidligere fotballspiller
Linn-Jeanethe Kyed (1981-), dramatiker og serieskaper
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Nomestranda. Dette er et bade- og
friområde som ligger «midt» i kommunen og er en del av vassdraget
Telemarkskanalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nome, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nome i Store norske leksikon
(no) Historiske arkiver etter Nome kommune (1964-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Holla kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Lunde kommune (1837-1963) på Arkivportalen | Nome er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, og ligger i det tradisjonelle distriktet Midt-Telemark. Nome ble etablert ved kommunesammenslåingen mellom Lunde og Holla i 1964. | 1,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Notodden | 2023-02-04 | Notodden | ['Kategori:59,5°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Notodden', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Vinnere av Notodden Bluesfestival bluespris'] | Notodden er en by og en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, 120 km sørvest for Oslo. Kommunen ligger ved Heddalsvannet og ved østløpet av Telemarkskanalen.
Kommunen grenser til Seljord og Hjartdal i vest, Tinn i nord, Flesberg og Kongsberg i øst, og Sauherad og Bø i sør. Høyeste punkt er Tverrgrønut, 1 306 moh. Nabobyene er Rjukan og Kongsberg.
Navnet Notodden kommer opprinnelig fra husmannsplassen Notodden (som tilhørte Tinne gård) ved munningen av Tinnelva ved Heddalsvatnet.
En person fra Notodden kalles en notodding.
Notodden ble skilt ut av Heddal som egen by i 1913 og feirer 100-årsjubileum i 2013. Sine nåværende kommunegrenser fikk byen i 1964 da kommunene Heddal og Gransherad (unntatt Jondalen) samt en del av Hovin ble en del av Notodden kommune.
Kommunen er den tettest befolkede i Aust-Telemark og er hovedsete for Aust-Telemark tingrett, som ligger under Agder lagdømme. Notodden politistasjon ligger under Telemark politidistrikt og kommunen er også med i Kongsbergregionen.
Notodden by, som er kommunens administrasjonssentrum, har 9 041 innbyggere per 1. januar 2022. Notodden er på UNESCOs verdensarvliste gjennom Rjukan–Notodden industriarv.
| Notodden er en by og en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, 120 km sørvest for Oslo. Kommunen ligger ved Heddalsvannet og ved østløpet av Telemarkskanalen.
Kommunen grenser til Seljord og Hjartdal i vest, Tinn i nord, Flesberg og Kongsberg i øst, og Sauherad og Bø i sør. Høyeste punkt er Tverrgrønut, 1 306 moh. Nabobyene er Rjukan og Kongsberg.
Navnet Notodden kommer opprinnelig fra husmannsplassen Notodden (som tilhørte Tinne gård) ved munningen av Tinnelva ved Heddalsvatnet.
En person fra Notodden kalles en notodding.
Notodden ble skilt ut av Heddal som egen by i 1913 og feirer 100-årsjubileum i 2013. Sine nåværende kommunegrenser fikk byen i 1964 da kommunene Heddal og Gransherad (unntatt Jondalen) samt en del av Hovin ble en del av Notodden kommune.
Kommunen er den tettest befolkede i Aust-Telemark og er hovedsete for Aust-Telemark tingrett, som ligger under Agder lagdømme. Notodden politistasjon ligger under Telemark politidistrikt og kommunen er også med i Kongsbergregionen.
Notodden by, som er kommunens administrasjonssentrum, har 9 041 innbyggere per 1. januar 2022. Notodden er på UNESCOs verdensarvliste gjennom Rjukan–Notodden industriarv.
== Geografi ==
Selve byen Notodden ligger ved utløpet av Tinnelva i Heddalsvatnet, som igjen er en del av Skiensvassdraget. Bybebyggelsen ligger i platåer fra vannet og oppover.
I sørøst ligger østløpet av Telemarkskanalen ned mot Norsjø. I andre retningen ligger det opprinnelige Heddal, og selve dalføret strekker seg ca. 10 kilometer mot vest. Mot sør ligger fjellkjeden Lifjell, som deles mellom Notodden og nabokommunene Bø, Seljord og Hjartdal. I nordvest ligger Tinnsjå og området som grenser mot Tinn kommune er dominert av skog.
=== Klima ===
Notodden har et temperert klima med relativt kalde vintre og relativt varme somre.
Siden statistikken for temperaturmåling startet i 1878 har Notodden tre år vært det varmeste stedet i landet. Det skjedde i 1929, 2005 og 2007.
=== Tettsteder i Notodden kommune ===
Statistisk sentralbyrå har definert to tettsteder i Notodden kommune:
Notodden, 9 041 innbyggere, 7,32 km²
Yli, 291 innbyggere, 0,24 km²Historisk sett består det som i dag er Notodden kommune likevel av flere forskjellig bygder. De fleste av dem tilhørte de tidligere kommunene Heddal og Gransherad.
Heddal har sammenhengende bebyggelse fra utløpet av Heddøla til Nordbygda i vest. Mot grensen til Sauherad kommune ligger Hjuksebø, og rett nord for bykjernen ligger Lisleherad og Høgås. Langs Tinnelva nordover mot Tinnsjå ligger Gransherad og Tinnoset.
== Historie ==
=== Før industrien ===
Så sent som i 1865 bodde det bare ca. 350 mennesker i det som i dag er Notodden by. Området var da en del av jordbruksbygda Heddal, men på selve stedet Notodden var det kun et dusin store gårder med mange husmannsplasser under seg.
Etter hvert viste det seg at stedets strategiske plassering – øverst i Skiensvassdraget og med kort avstand til Kongsberg i øst – gjorde at Notodden utviklet seg til et kommunikasjonssentrum for Aust-Telemark. Viktige begivenheter var den nye veien til Kongsberg i 1839 samt åpningen av Norsjø–Skienkanalen i 1861.
På denne tiden gikk det allerede dampskip over Heddalsvannet og Norsjø, men med kanalen ble det også forbindelse til Grenland og havet. I 1871 startet togdriften mellom Kongsberg og Oslo, og dermed var ikke veien lang fra Notodden til hovedstaden.
Notodden fikk også merke den gryende turisttrafikken i andre halvdel av 1800-tallet. Rjukanfossen var en magnet for mange reisende, og Notodden ble en mellomstasjon – med kort reisevei til både Oslo og Skien.
=== Eventyret begynner ===
Utbyggingen av kommunikasjonene var en betingelse for industriens framvekst.
De store fossene med potensiell vannkraft langs Tinnelva kombinert med en massiv tilgang på skog førte til økt interesse fra bedriftsledere i Grenlandsområdet. Tinfos sliperi ble stiftet i 1873, og de påfølgende år ble det også startet papp- og papirproduksjon. Etter et par tiår med varierende økonomisk suksess ble Tinfos tatt over av Ole.H.Holta, en trelasthandler fra nabokommunen Sauherad. Med denne overtakelsen etablerte Holta et konsern (Tinfos) som eksisterer den dag i dag.
=== Industribyen Notodden ===
I år 1900 var Notodden blitt det naturlige sentrum i Heddal, og ved hjelp av industri, handel og kommunikasjon nærmet befolkningen seg 1000 innbyggere i kommunen.
Ingeniøren og gründeren Sam Eyde hadde en tid kjøpt opp flere fossefallrettigheter, og nå var han på jakt etter nye metoder for å utnytte vannkraften sin. Et tilfeldig møte med professor Kristian Birkeland førte til en patent på anvendelse av en elektrisk flamme til fremstilling av kvelstofforbindelser. Kort sagt hadde Birkeland funnet opp en metode for å lage kunstgjødsel,(Birkeland-Eyde-prosessen) og ved hjelp av Eyde, Eydes franske bankforbindelser samt den svenske storinvestoren Marcus Wallenberg ble Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab dannet i 1905.
En viktig medarbeider for Sam Eyde ved utbyggingen av fossefall og industri var ingeniør Sigurd Kloumann.
=== Notodden blir egen by ===
Med Norsk Hydro og Tinfos som lokomotiver startet en storstilt industriutbygging på Notodde og i et meget høyt tempo. Byens innbyggertall gikk fra ca. 1000 til ca. 5000 innbyggere på ti år, og det ble raskt klart at infrastrukturen i bykjernen ikke klarte å følge utviklingen. Husmangelen var prekær, og ropene om moderne anlegg for vann,kloakk og brannvesen ble stadig høyere.
I disse årene vokste det fram et ønske fra byboerne om at Notodden skulle bli en egen by og dermed skilles ut fra Heddal kommune. Partene kunne derimot ikke bli enige om hvordan grensene skulle trekkes, så saken måtte til slutt avgjøres av Stortinget. Der ble det bestemt at Notodden skulle få bystatus fra 1. januar 1913.
=== Fall og vekst ===
I årene etter den første industriutbyggingen og nesten opp mot 2. verdenskrig opplevde byen en økonomisk stagnasjon og etter hvert nedgang. Mye av produksjonen ble nå flyttet enten nærmere de store fossene (Rjukan) eller nærmere markedet. (Grenland og Herøya). Dessuten tok nye metoder innenfor kunstgjødsel (den mindre energikrevende Haber-Bosch-prosessen) over for Birkeland-Eyde-prosessen.
Etter krigen bedret situasjonen seg, mye fordi det var bedre tider på verdensmarkedene og fordi Norsk Hydro fant andre bruksområder for bygningsmassen sin. Blant annet ble det startet en egen sekkefabrikk, som sørget for mange arbeidsplasser i kommunen. I toppåret 1960 forsørget arbeidere fra Tinfos og Norsk Hydro 38 prosent av Notoddens befolkning.
=== Etter industrien ===
Etter 77 års drift ble hjørnesteinsbedriften Tinfos Jernverk nedlagt i 1987. Da hadde allerede Norsk Hydro i et par tiår rasjonalisert bort eller flyttet arbeidsplasser fra byen. Dette betydde slutten på Notodden som en tradisjonell industriby.Byen har siden den gang etablert seg som en handels- og serviceby for Aust-Telemark og områdene rundt. De siste årene har det derimot blitt etablert en del nye industribedrifter og da særlig innenfor høyteknologi, offshore og forsvarsindustri.
== UNESCOs verdensarvliste ==
Notoddens unike industrihistorie har også begynt å få mer oppmerksomhet, spesielt når det gjelder turisme og vern av kulturminner. I 2009 ble Notodden oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste sammen med Rjukan, Odda og Tyssedal. I januar 2013 besluttet Miljøverndepartementet at serienominasjonen skulle splittes i to faser. 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og fase 2, det jobbes videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016. I januar 2014 ble verdensarvsøknaden for Rjukan/Notodden sendt til UNESCO. Søknaden ble bearbeidet og godkjent av UNESCOs rådgivende organ ICOMOS 15. mai 2015, og kom opp til endelig adoptering på UNESCOs Verdensarvliste i Bonn klokka 09.30 den 5. juli 2015, 108 år og 1 dag etter at Sam Eyde besluttet at byen Rjukan skulle bygges. Rjukan-Notodden industriarv ble listeført under kriterium II og IV, med følgende, fremragende universelle verdi:
Located in a dramatic landscape of mountains, waterfalls and river valleys, the site comprises hydroelectric power plants, transmission lines, factories, transport systems and towns. The complex was established by the Norsk-Hydro Company to manufacture artificial fertilizer from nitrogen in the air. It was built to meet the Western world’s growing demand for agricultural production in the early 20th century. The company towns of Rjukan and Notodden show workers’ accommodation and social institutions linked by rail and ferry to ports where the fertilizer was loaded. The Rjukan-Notodden site manifests an exceptional combination of industrial assets and themes associated to the natural landscape. It stands out as an example of a new global industry in the early 20th century.
== Næringsveier ==
De senere år har det skjedd en utvikling i retning av flere industribedrifter på Notodden, spesielt innenfor teknologi og offshore. Rett utenfor sentrum ligger Telemark Teknologipark, der flere ulike teknologi- og industribedrifter har etablert seg. Noen av bedriftene som skaper optimisme i byen er Simpro defence, Berget AS, Sperre AS og Norwegian Coating Technology.
Uavhengig av industrien har Notodden i over hundre år fungert som handels- og serviceby for resten av Aust-Telemark, og også en del av Vest-Telemark. I dag er Tuvensenteret det største kjøpesenteret i regionen, og bilbransjen på Notodden er også dominerende i distriktet.
=== Media ===
Telen er Notoddens eneste avis og kommer ut tre ganger i uken. Den dekker også nabokommunene Sauherad og Hjartdal, og har eksistert siden 1928. Fylkesavisene Telemarksavisa og Varden har lokalkontorer på Notodden. Disse avisene kommer i motsetning til lokalavisen ut alle hverdager pluss lørdag.
Telens grunnlegger Ola Storeng startet også Teledølen i 1905, som var Telens hovedkonkurrent fram til den ble nedlagt i 1973.
I avisenes glanstid på 1910-tallet og 1920-tallet var det flere publikasjoner som kom ut på Notodden, deriblant Freden, Telemarkposten, Telemarkfylke, Notodden blad og Notoddens nyheds- og avertissements-blad.
Radio P5 Telemark sender i dag på lokalradiofrekvensen i Notodden, men dekker også kommunene Bø, Nome og Sauherad. Det samme gjør Bø-baserte Radio Midt-Telemark.
Tidligere nærradiokanaler i byen inkluderer Radio Øst-Telemark, Radio 5 og Radio Notodden.
=== Turisme ===
For de fleste er Notodden mest kjent for å arrangere Notodden Blues Festival, en av Europas største bluesfestivaler. Fra sin spede begynnelse i 1988 trekker nå festivalen titusenvis av mennesker til byen hvert år den første helgen i august.
I desember 2013 åpnet Bok & Blueshuset på Notodden, byens nye kulturhus og signalbygg. I tillegg til bibliotek, kino, kulturskole, konsertscene, restaurant og kafé, inneholder det også bluesmuseum, innspillingsstudio og kontorene til Europas Blues Senter og Notodden Blues Festival.
I september 2013 åpnet Lysbuen-museet, som er samlokalisert med Telemarksgalleriet i Tinfos kulturmiljø (fredet 2014). Museet presenterer starten på industrieventyret (Rjukan-Notodden industriarv) og Hydros kunstsamlinger.
Noen få kilometer fra sentrum ligger Heddal stavkirke. Dette er Norges største stavkirke, og en stor turistattraksjon. Den ble bygd på 1200-tallet. Like i nærheten ligger Heddal bygdetun, som har samlet mange bygninger fra middelalderen og fram mot vår tid, og som dessuten har eksempler på rosemalerkunst og bunader fra Øst-Telemark. I området rundt Heddal stavkirke og Heddal bygdetun ligger også Kulturstigen, som er en historisk og litterær vandring med innlagte lytteposter. Notodden kirke sto ferdig i 1938, i anledning Notoddens 25-årsjubileum. Kirken var en gave fra Tinnfoss-direktør Ole Halvor Holta.
== Kultur ==
=== Musikk ===
I dag er Notodden kjent for å arrangere den årlige Bluesfestivalen, den største bluesfestivalen i Europa, hver første helg i august. Festivalen oppsto i 1988, etter at Jernverket ble nedlagt, og det er en naturlig forbindelse mellom arbeiderklassemusikken blues og industri- og arbeiderbyen Notodden. Bluesmusikken hadde satt sitt preg på Notodden siden 1970-tallet, godt hjulpet av artister som Kåre Virud og Notodden Blues Band. Senere har blant andre The R&B Express, Spoonful of Blues og Margit Bakken kommet til, og starten av Notodden Blues Festival la ikke en demper på rekrutteringen. Rett før festivalen hvert år arrangereres et bluesseminar for ungdom, og her har kjente bluesartister som Kid Andersen deltatt i begynnelsen av sin karriere. B.B. King er blant verdensstjernene som har opptrådt, og både han og Shemekia Copeland er blant de bluesartister som har fått sine navn inngravert i stjerner på hellene ved torget i Storgata.Den internasjonalt kjente komponisten Klaus Egge ble født i Gransherad i 1906 og døde i Oslo i 1979. Egge regnes som en av Norges førende symfonikere. Han hadde en rekke høye tillitsverv i norsk musikkliv og var også en toneangivende musikkritiker. Det som først og fremst lever etter ham, er musikkverkene han skapte, bl.a. fem symfonier, tre klaverkonserter, en fiolinkonsert og en cellokonsert. I 1972 fikk Egge Norsk kulturråds ærespris.
Tre andre eminente musikere må nevnes: fløytisten Alf Andersen (1928-1962), munnspillmesteren Sigmund Groven og organisten Kåre Nordstoga.
Notodden har et levende metal-miljø, og artister/band som Emperor, Mortiis, Leprous og Zyklon, har sine utspring fra Notodden. Komponist, artist og produsent Vegard Sverre Tveitan har vært sentral i dette miljøet.
Av andre musikkfestivaler (både nåværende og tidligere] kan nevnes Motstøyfestivalen, Metal Heart Festival, Notodden Musikkfestival og den årlige Landskappleiken i bluesgitar.
=== Litteratur ===
Følgende forfattere fra Notodden har oppnådd medlemskap i Den norske Forfatterforening: Ingebjørg Mælandsmo, Olav Kaste, Hans Herbjørnsrud, Håvard Rem, Tor-Arne Moen og Amalie Kasin Lerstang. Sistnevnte debuterte i 2014 med romanen «Europa», som gav henne Vesaasprisen.
Forfatterskapet til Hans Herbjørnsrud blir høyt vurdert både her til lands og i utlandet. I 1999 ble Herbjørnsrud nominert til den europeiske Aristeion-prisen, og han er to ganger blitt innstilt til Nordisk råds litteraturpris. I tillegg har han mottatt en rekke høythengende priser i Norge. Novellene hans er oversatt til flere asiatiske og europeiske språk. Herbjørnsrud blir gjerne betraktet som den betydeligste telemarksforfatteren i generasjonen etter Tarjei Vesaas.
Forfatteren bor på slektsgården Herbjørnsrud i Heddal, og denne gården med landskapet omkring danner scenen for handlingen i noen av hans mest kjente tekster, slik som i Blinddøra, På Gamletun i Europa og Vi vet så mye.
I 2013 begynte den årlige litteraturfestivalen Herbjørnsruddagene, som ble arrangert i det nye Bok & Blueshuset på Notodden. Litteraturfestivalen arrangerte novellekonkurranse for ungdom i Telemark. Herbjørnsruddagene 2018 feiret 80-årsdagen til Herbjørnsrud med et arrangement med poeten Sumaja Jirde Ali fra Bodø og musiker Anne Hytta fra Sauland. Herbjørnsrud har samarbeidet med andre kunstnere i kommunen, som Tor-Arne Moen, Sverre Tveitan og Svein Tråserud.
=== Sport ===
Heddal Idrettslag arrangerte NM på ski i Heddal i 1975, da Oddvar Brå vant gull på 15-kilometer og Ivar Formo vant gull på 30 km. Heddal I.L. har ansvaret for idretssanlegget Vidarvoll, som i 2021 ble priseblønt for sitt nye idretssanlegg med utendørs padelbaner, sandvolleyball, basketbane og 11-baner i fotball både på naturgress og kunstgress.
Notodden bys stolthet er Notodden Fotballklubb (NFK). som i sesongen 2013 spilte i 2.divisjon for herrer. Klubben rykket opp første gang i Adeccoligaen i 2006, men måtte ned i 2.divisjon i 2010, 2011 og 2013. NFK ble stiftet i 1999 som et samarbeidsprosjekt mellom Sportsklubben Snøgg og Heddal, og spiller sine hjemmekamper i Idrettsparken.
Både herrelaget og damelaget til Notodden Håndballag (NHL) spiller i 3. divisjon, og dette er også moderklubben til landslagsspiller Joakim Hykkerud. Heddal bordtennisklubb har et av landets beste elitelag, og tapte sluttspillfinalen både i 2011 og 2012.
Sportsklubben Snøgg er et idrettslag som i dag driver med aldersbestemt fotball, bryting og friidrett, men Snøgg Fotball hadde i 1951/1952 et fotballag på det øverste nivået i Norge. Snøgg-bryteren Aage Eriksen vant OL-sølv i 1948.
=== Utdanning ===
Det har lenge vært lærerutdanning på Notodden, men i 1994 ble høgskolen en avdeling av Høgskolen i Telemark. Avdelingene i Notodden og Rauland ble kalt fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning.
4. mai 2018 ble Høgskolen i Telemark en del av Universitetet i Sørøst-Norge, Avdelingen på Notodden ble nå Campus Notodden som har 1655 studenter i studieåret 2019-2020Grunnskolen på Notodden er delt i fem kommunale barneskoler, to kommunale ungdomsskoler og en 1-10-skole. I tillegg ligger Telemarks største montessoriskole i Notodden kommune. Der går det elever på barnetrinnet.
== Dialektforhold ==
Historisk ligger Notodden kommune i området for øst-telemarksdialekten (ofte "aust-telemålet" i faglitteraturen), men siden byen Notodden vokste fram, har det vært et skille mellom et tradisjonelt mål i bygdene og et innflytterprega mål i bysenteret.
En variant av øst-telemarksdialekten har vært snakka opp til vår tid (og snakkes fortsatt av en del) i bygdene Gransherad og Heddal. Det tradisjonelle målet her har blant annet disse kjennetegna:
Historisk hv- uttales gv-, slik at det for eksempel heter "å plukke gvitveis".
Det er mye jamning. Det innebærer for eksempel at ord som "ete", "være", og "vite" kan bli uttalt "øtå", "vørå" og "vøtå".
Når kort a kommer foran l, har den en trang uttale, nærmest som en e, slik at "kaldt" og "skalle" blir uttalt "kelt" og "skelle".
Den tradisjonelle endinga i bestemt form flertall av hannkjønnsord er "-e(i)nn", slik at bokmål "bilene" og "guttene" er "bile(i)nn" og "gute(i)nn.
En del pronomen har en uttale som skiller seg mye fra normaluttalen i både nynorsk og bokmål. "Hvem", "hva", "hvor" heter for eksempel "håkken", "hått", "hårr", og "oss" heter "kånn".Når det gjelder bymålet, så har det en del til felles med de tradisjonelle bymåla i Grenland og Vestfold, og det kan dermed regnes som et vikværsk bymål (sjøl om mange notoddinger nok oppfatter for eksempel grenlandsmålet som "breiere" enn sitt eget talemål). Vikværske trekk i bymålet finnes blant annet i bøyingssystemet. For eksempel kan en høre endinger som -ær og -ane i flertall av hannkjønnsord ("bilær", "bilane"), -ær(e) og -ast i komparativ og superlativ av adjektiv ("finær(e)", "finast") og -ær i presens av a-verb ("kastær", "tutær", "rullær"). Et annet fenomen bymålet har til felles med deler av det vikværske området, er preposisjonen "mellom" brukt synonymt med "gjennom" (for eksempel i setninger som "Saken gikk ikke mellom i bystyret" eller "[Bank]kortet gikk ikke mellom, prøv å dra igjen!"). Som i grenlandsmålet blir dessuten "oss" gjerne uttalt "vårs". Det er imidlertid mye talemålsvariasjon i byen, og en del vil ikke ha (alle) disse trekka i talen sin, men heller snakke en mer bokmålsnær varietet.
Siden slutten av 1900-tallet har talemålet i Notodden vært i relativt rask endring. For det første synes trekk fra bymålet å ha bredt om seg i bygdene. For det andre har bruken av vikværske bøyingsformer nok gått noe tilbake i bymålet. Det kan altså se ut til at Notodden, som mange andre områder på Østlandet, opplever at både bygdemålet og bymålet går i retning av et fellesøstlandsk talemål. I en slik situasjon er det vanskelig å slå fast om endringene i bygdemålet først og fremst kommer av påvirkning fra målet i Notodden by eller fra det fellesøstlandske målet.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Arbeiderpartiet inngikk i et flertallsstyre sammen med Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Senterpartiet trådte ut av samarbeidet i desember 2020.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Arbeiderpartiet styrte i et flertallsstyre sammen med Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. SV trådte ut av samarbeidet i løpet av perioden.
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
Kommunevalget på Notodden endte opp å bli det jevneste valget i byens historie. Før valget hadde Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet bestemt seg for å
samarbeide, og dermed utfordre den regjerende koalisjonen med Arbeiderpartiet og Solidaritetslista av SV, Rødt og Partiløse (forkortet SOL), som hadde støtte fra Senterpartiet.
Ap, Høyre og Venstre hadde stor framgang ved valget, mens KrF og Senterpartiet endte på nesten samme resultatet som i 2007. De store taperne ble Fremskrittspartiet og ikke minst
SOL, som gikk tilbake med 14,3 prosent. Etter omtelling viste det seg at KrF hadde tatt et mandat fra Senterpartiet med en overvekt på 41 listestemmer. Rent valgteknisk er dette det samme som en eneste partistemme.Jørn Christensen (H) ble valgt til ordfører for perioden 2011-2015.
== Kommunikasjon ==
Notodden lufthavn ligger 2 kilometer utenfor sentrum, og er mest kjent som seilflyplass. Likevel er det daglige flygninger til og fra Bergen.
I 2012 ble det også startet daglige flyvninger til og fra Stavanger.
E134 kommer fra Oslo, går gjennom hele kommunen fra Meheia i øst til Ørvella i vest, og avslutter i Haugesund over tretti mil senere. Notodden har bussavganger hver time, hele døgnet, hele året til og fra Oslo, og også daglige bussavganger til Skien, Bø og Haugesund.
Notodden jernbanestasjon er siste stoppested på Bratsbergbanen før toget går tilbake sørover til Skien/Porsgrunn, med forbindelse til Sørlandsbanen ved Nordagutu.
== Kjente notoddinger ==
Olea Crøger (1801–1855), folkevise- og folkeminnesamler
Ola Halvorsen Holta (1851-1928), industrileder og gründer
Helga Stene (1904-1983), pedagog og likestillingsforkjemper
Klaus Egge (1906–1979), komponist
Sonja Wigert (1913-1980), skuespiller
Gjermund Haugen (1914-1976), folkemusiker
Johan B. Holte (1915–2002), generaldirektør i Norsk Hydro 1967-1977
Alf Andersen (1928–1962), fløytist
John Ingolf Alvheim (1930–2005), stortingsrepresentant (FrP) 1989-2005
Hans Herbjørnsrud (1938), forfatter
Sigmund Groven (1946-), musiker og komponist
Kåre Nordstoga (1954-), organist
Stein Thunberg (1954-), fotballspiller
Grete Etholm (1976-), friidrettsutøver
== Vennskapsbyer ==
I 2008 besluttet Notodden kommunestyre å avslutte sine vennskapsavtaler med Idensalmi, Nyköping og Stelle. Disse tre ble erstattet av en ny vennskapsby, Suwałki.Følgende byer er vennskapsbyer med Notodden:
Clarksdale, Mississippi, USA
Suwałki, Podlasie voivodskap, PolenTidligere vennskapsbyer av Notodden:
Idensalmi (Iisalmi), Östra Finlands län, Finland
Nyköping, Södermanland, Sverige
Stelle, Niedersachsen, Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Notodden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Notodden i Store norske leksikon
(no) Notodden Blues Festival
(no) Herbjørnsruddagene
(no) Visit Telemark - Notodden
(no) Værvarsel for Notodden | Notodden er en by og en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, 120 km sørvest for Oslo. Kommunen ligger ved Heddalsvannet og ved østløpet av Telemarkskanalen. | 1,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Porsgrunn | 2023-02-04 | Porsgrunn | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1807', 'Kategori:Byer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Porsgrunn', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utdaterte artikler'] | Porsgrunn er en by og en kommune i Grenland i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen omfatter de tidligere bykommunene Brevik og Porsgrunn og landkommunen Eidanger. Porsgrunn grenser i nord til Skien og Siljan, i øst mot Larvik i Vestfold, og i vest mot Bamble. Høyeste punkt er Fjerdingen, 360 moh. Kommunen er en del av det området som kalles Grenland.
I selve bykjernen bor det rundt 13 000 innbyggere.
Porsgrunn by ligger ved utløpet av Telemarksvassdraget og er en viktig industriby.
Av næringsvirksomhet i Porsgrunn er det prosessindustrien som dominerer. Tidligere var denne virksomheten en del av Norsk Hydro, men i dag er det Yara og Ineos som driver prosessanleggene for kunstgjødsel og polymer, og er Porsgrunns største industriarbeidsgivere. Yara, en av verdens største mineralgjødselfabrikker, er lokalisert her. Bilfinger Industrial Services Norway AS, Equinor, RHI Normag AS, Porsgrunds Porselænsfabrik, Isola, BEHA, Eramet og Norcem er andre viktige industrielle aktører i Porsgrunn. Mange av virksomhetene er lokalisert i Herøya Industripark.
For industrien er all infrastruktur på plass; kraftnett, damp, gassforsyning og havner. Det er derfor attraktivt for bedrifter å etablere seg i kommunen.
2300 studenter går på Universitetet i Sørøst-Norge, studiested Porsgrunn.
En dobbeltsporet jernbane mellom Porsgrunn og Larvik sto ferdig i 2018. Det jobbes med en sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen via Grenlandsbanen. En slik sammenkopling vil gjøre Porsgrunn til ett av Østlandets viktigste knutepunkter.
Porsgrunn inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
| Porsgrunn er en by og en kommune i Grenland i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen omfatter de tidligere bykommunene Brevik og Porsgrunn og landkommunen Eidanger. Porsgrunn grenser i nord til Skien og Siljan, i øst mot Larvik i Vestfold, og i vest mot Bamble. Høyeste punkt er Fjerdingen, 360 moh. Kommunen er en del av det området som kalles Grenland.
I selve bykjernen bor det rundt 13 000 innbyggere.
Porsgrunn by ligger ved utløpet av Telemarksvassdraget og er en viktig industriby.
Av næringsvirksomhet i Porsgrunn er det prosessindustrien som dominerer. Tidligere var denne virksomheten en del av Norsk Hydro, men i dag er det Yara og Ineos som driver prosessanleggene for kunstgjødsel og polymer, og er Porsgrunns største industriarbeidsgivere. Yara, en av verdens største mineralgjødselfabrikker, er lokalisert her. Bilfinger Industrial Services Norway AS, Equinor, RHI Normag AS, Porsgrunds Porselænsfabrik, Isola, BEHA, Eramet og Norcem er andre viktige industrielle aktører i Porsgrunn. Mange av virksomhetene er lokalisert i Herøya Industripark.
For industrien er all infrastruktur på plass; kraftnett, damp, gassforsyning og havner. Det er derfor attraktivt for bedrifter å etablere seg i kommunen.
2300 studenter går på Universitetet i Sørøst-Norge, studiested Porsgrunn.
En dobbeltsporet jernbane mellom Porsgrunn og Larvik sto ferdig i 2018. Det jobbes med en sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen via Grenlandsbanen. En slik sammenkopling vil gjøre Porsgrunn til ett av Østlandets viktigste knutepunkter.
Porsgrunn inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
== Historie ==
Det har blitt hevdet at Porsgrunn opprinnelig var navnet på en av tre små øyer som lå der hvor kjøpesenteret Down Town ligger i dag. Selv om det synes riktig at en av disse øyene har blitt omtalt som «Postgrund», er det trolig, som Tønnesen hevder i byhistorien, at navnet opprinnelig er blitt brukt om Vestsida. I middelalderen var dette et sumpområde hvor pors-planten (Myrica gale) vokste villig, og planten ble sanket her av nonnene fra Gimsøy kloster. Det er overveiende sannsynlig at disse ga det navnet til stedet som ordrett betyr «grunn hvor det vokser pors».
Porsgrunn er nevnt første gang i litteraturen av Peder Claussøn Friis i boka «Norrigis Beschrifuelse» som utkom i 1613, i en passasje som trolig er skrevet i 1576 da Friis besøkte Skien: «2½ Mile ind fra Haffuit kommer Skiene-Elff ud i den Fiord, oc kaldis det Sted Porsgrund». Allerede på det tidspunkt betegnet sannsynigvis navnet et større område rundt utløpet av elven. Porsgrunn vokste for alvor fram som havneby for trelast på 1600-tallet, da elven oppover til Skien dels var fylt opp av sagflis, og dels var blitt grunnere som følge av leirras langs elvebreddene mot Skien. Da tollboden ble flyttet fra Skien til Porsgrunn i 1653, førte det til ytterligere oppblomstring av havnen. Byen utviklet seg etter hvert til et ladested med stadig økende handels- og håndverksvirksomhet.
I 1764 ble stedet skilt ut fra de omkringliggende landherredene Eidanger, Solum og Gjerpen som eget prestegjeld. Da hadde byborgerne allerede bygd seg kirke på begge sider av elven, Vestre Porsgrund kirke i 1758 og Østre Porsgrund kirke sto ferdig i 1760.
I 1807 fikk Porsgrunn kjøpstadsrettigheter, og i 1842 ble den egen bykommune. På 1700-tallet ble en rekke skipsverft opprettet og etterhvert fikk de store trelasthandlerne som dominerte byens næringsliv en betydelig seilskipsflåte. Fra 1850-årene ble det fart i industrialiseringen med skipsbyggerier og sagbruksvirksomhet. Seilskipsfarten var på hell mot slutten av århundret og flere redere satset på land og omstillingen i næringslivet førte bl.a. til etablering av Norrøna Fabrikker (bryne- og slipesteiner) i 1884 og Porsgrunds Porselænsfabrik A/S med sin første produksjon i 1887. Noen redere satset på store, gamle seilskuter som var blitt erstattet av dampbåter i utlandet. Dermed ble Porsgrunn Norges største seilskuteby tidlig på 1900-tallet, men etter 1. verdenskrig var den tid forbi. Da hadde allerede industrien med elektro-, jern- og metallindustri blitt de dominerende arbeidsplasser. I 1929 anla Norsk Hydro sitt fabrikkanlegg på Herøya for produksjon av kunstgjødsel.
I 1964 ble Porsgrunn slått sammen med kommunene Eidanger og Brevik, samt mindre deler av Solum, Gjerpen, Hedrum og Brunlanes. Porsgrunn har utviklet seg som utdanningsby de siste årene. Teknisk utdannelse startet med Skiensfjordens Tekniske Fagskole i 1884. I dag er Universitetet i Sørøst-Norge etablert i Porsgrunn, også med sivilingeniørutdanning og doktorgrad. Sykepleieutdanning og helsesøsterutdanning er også etablert ved Høgskolens avdeling i Porsgrunn.
== Tettstedet Porsgrunn/Skien ==
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer en stor sammenhengende tettbebyggelse gjennom kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble som ett tettsted. Dette tettstedet hadde 94 709 innbyggere per 1. januar 2022, fordelt på Skien kommune med 50 142, Porsgrunn kommune med 34 291 og Bamble kommune med 10 276. I rang betrakter Statistisk sentralbyrå tettstedet Porsgrunn/Skien som 7 av 986.
== Bydeler ==
=== Sentrum ===
Porsgrunn sentrum har i dag ca 350 foretak på gateplan med mange utesteder, serveringsteder, nattklubber og underholdningssteder. Her ligger også Porsgrunns største kjøpesenter, «Down Town». Porsgrunn er også kjent for Porsgrunds Porselænsfabrik, Winterfestival, kulturhuset Ælvespeilet, DuVerden vitensenter, Ølfestival, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival og mer. Porsgrunnminby er sentrums felles organisasjon for næring, gårdeiere og kommunen.
Fra 2018 er det planlagt store investeringer på 12 til 15 utbygginger til næring og leiligheter, nye gater og veier, nye byrom, opparbeidelse av parkanlegg, miljøgater og ny parkering inne i fjell eller under bakken. Det er anslått en investering av private investorer og utbyggere i de nærmeste år på ca. 6 til 8 miliarder kroner.
Grønn lenke fra vest til øst over Porsgrunnsbrua er et av de planlagte miljøprosjektene. Andre planlagte infrastrukturtiltak er «Knutepunkt Porsgrunn» for sammenknytning av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen for jernbane og ny firefelts E 18 gjennom kommunen.
=== Flåtten / Grønli / Rønningen ===
På toppen ligger Meny Flåtten og nord for den ligger Grønli skole, som er en barneskole med ca. 300 elever (per 2020). Rønningen barnehage holder også til i dette området. Ellers har området både blikkenslager, elektrisk forretning og malerbutikk (2017).
Mesteparten av bebyggelsen i området er eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og lavblokker. Boligområdene ble hovedsakelig bygd ut på begynnelsen av 1960-tallet for den voksende befolkningen i området som følge av den industrielle ekspansjonen på Herøya. Mange av boligene i dette området ble bygd for Hydro-ingeniørene, spesielt på Grønli og Rønningen. En stor del av eneboligene og tomannsboligene er arkitekttegnede boliger som har blitt masseprodusert for formålet.
Området har ellers mye naturlig skogsterreng, blant annet nærhet til «Sykehusskogen», Bjørntvedtbruddet og Flåtten-jordet med Stridsklev / Urædd-løypa som vinterstid er en mye brukt skiløype.
=== Stridsklev ===
Stridsklev ligger cirka 5 kilometer sør og opp for Porsgrunn sentrum, ca 80–100 moh. Området ble utviklet på 1970-tallet og kan betraktes som et suburbant strøk med lavblokk-, rekkehus- og villabebyggelse. Naboområdet Hovet er en videreføring av området, og ble hovedsakelig utviklet på 1980-tallet. Til sammen bor det (per 2008) ca. 5 300 mennesker i disse områdene i dag.
På Stridsklev finnes Stridsklev barneskole og ungdomsskole, Stridsklevhallen med blant annet nyrenovert svømme-/badeavdeling (per 2017), og Stridsklev kirke. Videre finnes to dagligvareforretninger, bensinstasjon, gartneri, apotek, frisør og storkiosk.
=== Hovet ===
På Hovet ligger tidligere Hovet barneskole, som per 2020 brukes av International School Telemark.
Området er et boligstrøk med en blanding av rekkehus og eneboliger. Her finnes også enkel tilgang til friluftsaktiviteter, som turløyper, lysløype om vinteren, samt gangavstand til flere bade- og fiskemuligheter i Eidangerfjorden.
=== Bjørntvedt ===
Bjørntvedt er et villastrøk nær sentrum. Det er delt opp i Øvre og Nedre Bjørntvedt langs Louis Vauverts gate, og grenser til sentrum i vest, Bjørntvedt skogen i øst, Grønli i sør og Vallermyrene i nord.
Fasiliteter er blant annet velforeningens «løkka», med lekeplass, fotball- og volleyballbane, grill, tennisbaner og skog med hundepark.
=== Sundjordet ===
Nord for Rønningen ligger Sundjordet. Bydelene er skilt av Øyekastveien.Bydelen ligger mellom sentrum og Herøya industripark.
=== Hovenga ===
Bydelen Hovenga er både sentrums-nær og naturnær. Det er flere boligprosjekter under utvikling og oppføring. Lilleelva, eller Leirkup, bukter seg gjennom området. Området har ny skole og mange barnehager.
=== Borge ===
Borge hørte opprinnelig til gamle Gjerpen kommune, med da Gjerpen ble en del av Skien, ble Borge innlemmet i Porsgrunn kommune.
=== Porsgrunn Vest («Vessia») ===
På vestsiden ligger PP-Senteret og Porsgrunds Porselænsfabrik. «Vessia» er et klassisk arbeiderstrøk, med rundt 3 000 innbyggere. I 2006 ble det bygget ny skole i bydelen. Bydelens idrettsklubb, IF Pors, sørger for et bredt og godt fritidstilbud til barn og unge. Pors holder til langt nord i bydelen, på Pors stadion. Pors stadion er også hjemmearena for fotballaget Pors Grenland, som spiller i 3. divisjon idag, men har spilt i toppdivisjon og 1. divisjon tidligere.
=== Herøya ===
Herøya ligger sørvest for Porsgrunn sentrum. Herøya omfatter både Herøya industripark og boligområdet sør for parken.
Bebyggelsen på Herøya består i hovedsak av eneboliger, villaer og rekkehusbebyggelse. Mye av bebyggelsen stammer fra 30-, 40 og 50-tallet. Med gode lekeområder og turmuligheter og et bredt fritidstilbud til barn og unge er bydelen et attraktivt område for barnefamilier. Bydelen har et eget bydelshus (Herøyahuset) hvor det arrangeres ulike arrangementer i løpet av året og som også kan leies til private tilstelninger
På Herøya finnes blant annet Klevstrand barneskole, Skrapeklev barnehage, Tippen barnehage, Herøya legesenter, Herøya kirke og Herøya misjonskirke. I tillegg finnes dagligvarebutikker, post i butikk, lekeområder, frisør, pizzautsalg, treningssenter og idrettsforening som favner bl.a. fotball, håndball og turn.Herøya industripark, som ligger på en halvøy, ligger klart avgrenset fra boligbebyggelsen. Skillet markeres av Herøyakanalen. Industriparken rommer om lag 40 industri- og servicebedrifter.
=== Brevik ===
Brevik var tidligere en selvstendig bykommune. Bebyggelsen har vesentlig bestått at lave trehus, og Brevik fremstår som en liten, hvit kystby. Den høyreiste Breviksbrua har navn etter dette tettstedet, og var en del av E18 frem til 1996. I dag er Brevikbrua del av fylkesvei 354.
=== Kjølnes ===
På Kjølnes ligger Universitetet i Sørøst-Norge, Porsgrunn videregående skole og Kjølnes ungdomsskole. I området finnes også svømmehall, tennishall, idrettens hus med legesentral og flere fotballbaner på gress og en på kunstgress. I august 2010 åpnet det nye skateanlegget på Kjølnes. Anlegget er lokalisert i forbindelse med idrettsanlegget på Kjølnes. Porsgrunn kommune har investert 5,5 millioner i en betongpark på Kjølnes i Porsgrunn, som består av en stor «bowl» og en 66 meter lang «street».
=== Langangen ===
Tettstedet Langangen hadde 513 innbyggere per 1. januar 2012, og ligger ved grensen til Vestfold og Larvik, innerst i Langangsfjorden. Langangen har blant annet egen barneskole, butikk og kirke. Tidligere var tettstedet delt av hovedveien mellom Porsgrunn og Larvik, men i 1979 ble E18 lagt om, og ført i bro over tettstedet.
Navnet Langangen kommer av lang og angr (fjord, vik) og betyr «den lange fjorden». Slik sett skulle man tro at uttalen var Lang-angen. Men lokalt og i områdene rundt uttales navnet normalt Lang-gangen.
«Korketrekkeren» er den gamle veien ned til Langangen, som går rundt seg selv, 360°. I flere år har det også blitt arrangert et meget populært bil-bakkeløp her.
=== Heistad ===
Tettstedet Heistad ligger ved Eidangerfjorden, ca. 9 kilometer sør for Porsgrunn sentrum. Før 1964 var Heistad en del av Eidanger kommune. Stedsnavnet kommer fra gårdsnavnet Heistad (også «Heiestad» og «Heidinstad»). Europavei 18 gikk tidligere gjennom Heistad sentrum, men ble i 1996 lagt utenom Heistad. Det lokale idrettslaget heter IL Hei.
Det helnorske, familieeide selskapet BEHA Fabrikker/BEHA Elektro som lager elektriske artikler, i hovedsak hvitevarer, har sitt fabrikkanlegg og hovedkontor i Lundedalen på Heistad.
=== Bergsbygda/Lillegården/Døvika/Bjønnes ===
Med sin beliggenhet og strandområder, er Bergsbygda et populært sted om sommeren. Kjente landområder er «Steinalderslottet» (egentlig en bygdeborg) på Bjønnes/Leerstang som er et forhistorisk område med gravplasser m.m.
Bergsbygda skole har eksistert siden 1881. Skolen ble stengt i 2009 av Porsgrunn kommune. I 2012 ble lokalene tatt over av Montessoriskole.
=== Eidanger ===
I Eidanger ligger den eldste fungerende kirken i Telemark, Eidanger kirke.
På Eidanger ligger også Tveten barneskole og Tveten ungdomsskole.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er området mellom rådhuset og Porsgrunnselva med den nåværende Rådhusplassen og deler av Østre brygge. Området ligger strategisk til med stor grad av offentlige servicekontorer, rådhuset med teatersal, kino, bibliotek og kulturhuset Ælvespeilet, og står sentralt i satsingen på «kreativ byutvikling».
Rådhusplassen har lange tradisjoner som møteplass, sted for torghandel, kultur og som arena for større byarrangementer. Tusenårsstedet stod ferdig til Porsgrunns byjubileum 3. juli 2007, da byen feiret sine 200 år som kjøpstad. Prosjektet fikk navnet «Rådhusamfiet».
Alle skolene i kommunen fikk i 2000 et eget tusenårstre som de kunne plante på skoleområdet.
== Kultur og samfunn ==
Porsgrunn huser en årlig teaterfestival – Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival – med skuespillere og gjøglere fra hele verden en uke i juni. Kommunen feirer årlig Barnas Dag, med kostymeparade, tivoli, leker og underholdning.
Porsgrunn har tiltrukket seg en rekke nye virksomheter etter at Norsk Hydro trakk seg ut. Kommunen ble etablert som pilotkommune for Miljøverndepartementet og har fått 3,5 millioner kroner for å forme ny kollektivterminal. Gjennom prosjektet «Bo i Grenland» jakter kommunen og næringslivet aktivt på flere unge til ledige jobber. Porsgrunn har via brukerundersøkelser sett en markant økning i folks trivsel og tilhørighetsfølelse. Kommunen har en høyere prosentvis økning i handel og omsetning på utesteder enn i resten av landet. Porsgrunn er ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt foregangskommune når det gjelder å få et yrende liv tilbake til sentrum av byen.
== Priser ==
1996: Lokaldemokratiprisen for utvikling av en modell for barn og unges medvirkning
2006: Den norske Bolig- og byplanprisen
== Kjente personer fra Porsgrunn ==
Utdypende artikkel: Kjente personer fra Porsgrunn
Carl Deichman (1705–1780), verkseier
Jørgen Aall (1771–1833), Eidsvollsmann
Johan Castberg (1862–1926), jurist, stortingsrepresentant, statsråd
Halfdan Christensen (1873–1950), sjef ved Nationaltheatret
Bernhard B. Fjærestrand (1879 - 1951), frelsesoffiser, redaktør, salmedikter
Hjalmar Fredrik Gjertsen (1885–1958) polarfarer og skipskaptein
Jahn Otto Johansen (1934–2018), utenrikskorrespondent, redaktør og forfatter
Bjørg Vik (1935–2018), forfatter og dramatiker
Ulla-Mari Brantenberg (1947–), glasskunstner
Kristin Halvorsen (1960–), tidl. partileder (SV), stortingsrepresentant, statsråd
Odd Reidar Humlegård (1961–), politidirektør 2012–2018
Petter Stordalen (1962–), hotelleier
Torbjørn Røe Isaksen (1978–), tidl. politiker, stortingsrepresentant, statsråd
Didrik Solli-Tangen (1987–), operasanger
Emil Solli-Tangen (1990–), operasanger
== Vennskapsbyer ==
Björneborg (finsk: Pori), Finland
Gyöngyös, Ungarn
Sigtuna, Sverige
Sundsvall, Sverige
Sønderborg, Danmark
== Se også ==
Porsgrunnssangen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Joh. N. Tønnesen: Porsgrunns historie
Ole Georg Moseng, Ellen Schrumpf, Jon Skeie: Porsgrunns historie (3 bind) utgitt av Porsgrunn kommune 2006 og 2007
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Porsgrunn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Porsgrunn – sitater
(no) Lokalhistorisk arkiv for Porsgrunn
(no) Kultur i Porsgrunn på kart fra Kulturnett.no
(no) ScenicNorway, bilder fra Porsgrunn
(no) Historiske arkiver etter Porsgrunn kommune (1964-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Porsgrunn kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Eidanger kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Brevik kommune (1837-1963) på Arkivportalen | Porsgrunn er en by og en kommune i Grenland i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen omfatter de tidligere bykommunene Brevik og Porsgrunn og landkommunen Eidanger. | 1,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sauherad | 2023-02-04 | Sauherad | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sauherad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Sauherad er en bygd og en tidligere kommune i landskapet Telemark. Bygda grenser til Nome i sørvest, Bø i vest, Notodden i nord, Kongsberg i øst og Skien i sørøst. Sauherad ble slått sammen med nabokommunen Bø til Midt-Telemark kommune 1. januar 2020.
Høyeste punkt er Vardefjell, 815 moh. Det tidligere kommunesenteret var Akkerhaugen, andre tettsteder i kommunen er Nordagutu, Gvarv, Hjuksebø og Hørte. Ved Nordagutu stasjon stopper togene på Sørlandsbanen mellom Oslo og Kristiansand/Stavanger, samt togene på Bratsbergbanen mellom Porsgrunn/Skien og Notodden.
I Sauherad kommune finner man også museumssamlingen Evju bygdetun, som inngår i Telemark Museum. Jordbruk er en viktig næring i kommunen.
| Sauherad er en bygd og en tidligere kommune i landskapet Telemark. Bygda grenser til Nome i sørvest, Bø i vest, Notodden i nord, Kongsberg i øst og Skien i sørøst. Sauherad ble slått sammen med nabokommunen Bø til Midt-Telemark kommune 1. januar 2020.
Høyeste punkt er Vardefjell, 815 moh. Det tidligere kommunesenteret var Akkerhaugen, andre tettsteder i kommunen er Nordagutu, Gvarv, Hjuksebø og Hørte. Ved Nordagutu stasjon stopper togene på Sørlandsbanen mellom Oslo og Kristiansand/Stavanger, samt togene på Bratsbergbanen mellom Porsgrunn/Skien og Notodden.
I Sauherad kommune finner man også museumssamlingen Evju bygdetun, som inngår i Telemark Museum. Jordbruk er en viktig næring i kommunen.
== Navn ==
Navnet Sauherad, av norrønt Sauðaherað, er dannet av sauðar, med betydningen «syde» eller «koke» om strøm i et vassdrag, og herað, det vil si herred.
== Historie ==
Sauherad herred ble opprettet i 1837 i forbindelse med formannskapslovene, med utgangspunkt i Søfde prestegjeld bestående av Søfde (Sauherad) og Næs sogn. Folkemengden i 1835 var 3951 og i 1845 var det 3756 innbyggere i herredet.
Fram til kommunesammenslåingen med Bø har kommunegrensene så å si vært uforandret siden etableringen, unntakene er grenseregulering ved at et ubebodd område ble overført til Gjerpen 1. januar 1903, samt overføring av et område med 27 innbyggere til Bø 1. juli 1914.
=== Kommunereformen ===
I forbindelse med kommunereformen inngikk Sauherad kommune en intensjonsavtale med Bø om sammenslåing. Den nye kommunen fikk administrasjonssted i Bø, og ble sammenslått 1. januar 2020. Navnet ble avgjort etter en navnekonkurranse der innbyggerne ble inviterte til å delta.
I forbindelse med sammenslåingen med Bø ble det grunnkretsene Angard og Hjuksebø overført til Notodden.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Patmos, en skulpturpark ved Sauarselvas utløp i Norsjø ved Akkerhaugen.
== Kjente sauheringer ==
Olav Hansson (rosemaler) (ca. 1750-ca. 1820),
«Myllarguten» (Torgeir Augundsson) (1801–1872), spellemann
Ole H. Holta (1851-1928), trelasthandler og industrigründer
Hans H. Holta (1859-1941), trelasthandler og næringslivsleder
Lars Fykerud (1860–1902), spellemann
Halvor Bunkholt (1903–1978), lensmann, bonde og stortingsrepresentant (Sp)
Sverre Granlund (1918-1943), krigshelt, gjorde tjeneste i Kompani Linge
Birgit Gjernes (1922-2018), radio- og TV-journalist, kultursjef i NRK
Arne Haukvik (1926–2002), politiker (Sp), «Bislett-general» og stevnedirektør for Bislett Games
Johannes Østtveit (1927–2013), veterinær og stortingsrepresentant (KrF) 1965–1973
Liv Holtskog (1934–2014), lyriker
Johannes Sundsvalen (1947–), spellemann
Hans Sundsvalen (1949-), ordfører (Ap) i 16 år fra 1999 til 2015
Dag-Eilev Fagermo (1967–), fotballtrener
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sauherad kommune - offisielt nettsted
Sauherad - Allkunne, levande leksikon
Sauherad - Store norske leksikon
Evju bygdetuns hjemmesider Besøksdato 18. april 2011.
Historiske arkiver etter Sauherad kommune på Arkivportalen | Sauherad er en bygd og en tidligere kommune i landskapet Telemark. Bygda grenser til Nome i sørvest, Bø i vest, Notodden i nord, Kongsberg i øst og Skien i sørøst. | 1,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seljord | 2023-02-04 | Seljord | ['Kategori:59,5°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Seljord', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Seljord er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke som ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nord til Tinn, i øst til Hjartdal, Notodden og Midt-Telemark, i sør til Kviteseid, og i vest til Tokke og Vinje. Høyeste punkt er Brattefjell, 1 541 moh. Seljord sentrum ligger ved foten av Skorve, 1 370 moh.
Seljord ligger ved Seljordsvannet og har en betydelig turisttrafikk om sommeren på grunn av den kjente sjøormen Seljordsormen, Dansebandfestivalen, Countryfestivalen, Seljordspelet og ikke minst landbruksmessa Dyrsku'n, som har bestått siden 1866. Andre helga i september kommer det hvert år 60 000-80 000 til dette arrangementet. Tettstedet Seljord hadde 1. januar 2007 1 260 innbyggere.
| Seljord er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke som ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nord til Tinn, i øst til Hjartdal, Notodden og Midt-Telemark, i sør til Kviteseid, og i vest til Tokke og Vinje. Høyeste punkt er Brattefjell, 1 541 moh. Seljord sentrum ligger ved foten av Skorve, 1 370 moh.
Seljord ligger ved Seljordsvannet og har en betydelig turisttrafikk om sommeren på grunn av den kjente sjøormen Seljordsormen, Dansebandfestivalen, Countryfestivalen, Seljordspelet og ikke minst landbruksmessa Dyrsku'n, som har bestått siden 1866. Andre helga i september kommer det hvert år 60 000-80 000 til dette arrangementet. Tettstedet Seljord hadde 1. januar 2007 1 260 innbyggere.
== Historie ==
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Ved kommunestyrevalget i 2019 var det 2318 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 1579 d.v.s. 68,5 prosent.
Se utfyllende artikkel - Valgresultater for Seljord kommune 1979-2015
== Kommunikasjon ==
Telemark Bilruter har hovedbase i Seljord. Selskapet driver et vidt forgrenet rutenett i hele Telemark og inn i Aust-Agder til Arendal.
== Bygder ==
Seljord har flere bygder som Flatdal, Åmotsdal, Svartdal, Langlim og Garvik.
I tillegg har Seljord mange små bygder som Nordbygdi, Dyrlandsdalen, Vefall og Manheimstrondi.
== Kjente seljordinger ==
Sterke-Nils (ca.1720–ca.1800), kjent som «kjempekaren fra Seljord»
Hans Jacob Wille (1756–1808), prest og topograf
Anne Golid (1773–1863), tradisjonsbærer (folkeminne)
Øystein Langedrag (1785–1846), folkemusiker
Daniel Bremer Juell (1808–1855), biskop i Tromsø stift 1849–1855
Leiv Sandsdalen (1825–1896), folkemusiker
Jørund Telnes (1845–1892), forfatter og ordfører
Olav Tjønnstaul (1848–1910), folkemusiker
Olav Fyrileiv (1875–1975), treskjærer og rosemaler
Tov Flatin (1878–1945), lokalhistoriker og folkeminnesamler
Kjetil Flatin (1879–1960), folkemusiker
Sverre Poulsen (1892–1987), arkitekt
Jørgen Tjønnstaul (1894–1985), folkemusiker
Eivind Mo (1904–1995), folkemusiker
Halvor J. Sandsdalen (1911–1998), forfatter og folkeminnesamler
Signe Flatin Neset (1912–1975), folkemusiker
Ingebjørg Kasin Sandsdalen (1915–2003), norsk lyriker
Aslaug Høydal (1916–2007), forfatter og lærer
Terje Grøstad (1925–2011), billedkunstner, grafiker
Finn Kvalem (1934–1990), skuespiller
Knut Flatin (1945–), billedkunstner
Hallvard Flatland (1957–), TV–personlighet og programleder
Kim Leine (1961–) dansk–norsk forfatter, oppvokst i Seljord
Solveig Sundbø Abrahamsen (1963-), politiker (H), stortingsrepresentant
Kristin Skogheim (1970–), skuespiller og programleder (TV 2)
Helga Flatland (1984-), forfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Seljord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Seljord i Store norske leksikon
(no) Seljordportalen
(no) Dyrskuplassen
(no) Flatdal.net – om en av bygdene i Seljord
(no) Historiske arkiver etter Seljord kommune på Arkivportalen | Seljord er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke som ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nord til Tinn, i øst til Hjartdal, Notodden og Midt-Telemark, i sør til Kviteseid, og i vest til Tokke og Vinje. | 1,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siljan | 2023-02-04 | Siljan | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Siljan'] | Siljan er en kommune i Grenland i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i nord til Kongsberg, i øst mot Larvik, i sør mot Porsgrunn og i vest mot Skien. Høyeste punkt er Rådmannen, 646 moh.Folketallet per 1. januar 2022 i Siljan tettsted var 824 innbyggere.
Mer enn halvparten av arbeidstagerne i Siljan jobber i nabokommunene Skien, Porsgrunn og Larvik.Siljan inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Siljan har flere ganger blitt kåret til Telemarks beste bokommune. I kommunebarometeret 2016 var Siljan nest beste kommune i landet, og på topp i Telemark.
Siljan kommune har ca 80 gode fiskevann, både de som er lett tilgjengelige og de som befinner seg langt inn i Siljans dype skoger. Det er Siljan Jeger og fiskeforening som disponerer disse. Fiskekort er nødvendig.
| Siljan er en kommune i Grenland i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i nord til Kongsberg, i øst mot Larvik, i sør mot Porsgrunn og i vest mot Skien. Høyeste punkt er Rådmannen, 646 moh.Folketallet per 1. januar 2022 i Siljan tettsted var 824 innbyggere.
Mer enn halvparten av arbeidstagerne i Siljan jobber i nabokommunene Skien, Porsgrunn og Larvik.Siljan inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Siljan har flere ganger blitt kåret til Telemarks beste bokommune. I kommunebarometeret 2016 var Siljan nest beste kommune i landet, og på topp i Telemark.
Siljan kommune har ca 80 gode fiskevann, både de som er lett tilgjengelige og de som befinner seg langt inn i Siljans dype skoger. Det er Siljan Jeger og fiskeforening som disponerer disse. Fiskekort er nødvendig.
== Navnet ==
Siljan kommune het Slemdal fram til 1917, endret etter kongelig resolusjon 03.11.1917. Det var ingen i bygda som kom til å tenke på navneforandring. Forslaget kom fra Kirkedepartementet som under første verdenskrig ivret for slike forandringer og sendte rundskriv til landets kommuner. Også herredsstyret i Slemdal ble spurt og forelagt forslaget at Slemdal burde forandres til Siljan. Herredsstyret svarte at det fikk Departementet avgjøre. Flertallet i herredsstyret ville helst ha formen Silja, om noen forandring skulle finne sted. Herredstyret (kommunestyret) i Slemdal hadde saken til endelig behandling 15.12.1917, der ordfører Ole J. Rød kunne opplyse at nå var saken kommet tilbake og mindretallets forslag tatt til følge. Bygdas nye navn ville for fremtiden bli Siljan.
Fortsatt finnes spor av navnet gjennom at personer fra Siljan blir kalt slemdøler og gatenavnet Slemdals gate som man finner i nabokommunen og byen Skien.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er kullkjelleren ved Moholt jernverk. «Kølakjeller'n» som stedet kalles for lokalt, var et stort kull-lager på 1700-tallet. Jernproduksjon krevde enorme mengder trekull, og derfor var det en nødvendighet med en stor kullkjeller.
Idag benyttes kullkjelleren blant annet til konserter og teateroppsetninger. «Siljanspelet» har blitt arrangert siden 2000. «Maren Gulliksdatter» skrevet av Jeanne Bøe, ble arrangert i 2000, 2002 og 2005, i 2008 og 2011 ble «Slemdals bankende hjerte» arrangert.
== Utdanning ==
Midtbygda skole er kommunens eneste barneskole. I tillegg finnes Siljan ungdomsskole. Det er ingen videregående skole i kommunen.
== Vennskapkommune ==
Mpouya
== Kjente personer fra Siljan ==
Ole Andersen Kiste (1891–1950), fagforeningsmann og politiker (AP/NKP)
Otto Austad (1926–), skihopper, vinner av spesialhopprenn i Holmenkollbakken i 1953
Rolf Nerli (1951-), billedkunstner
Terje Moe Gustavsen (1954–2019), vegdirektør og tidl. samferdselsminister
Kjell Abraham Sølverød (1957-), ordfører (Sp) og tidligere formann i Telemark Bondelag
Jan Sæthre (1960–), kommunedirektør og kirkeleder
Tore Hogstvedt (1963–), billedkunstner
Edel Therese Høiseth (1966–), tidl. skøyteløper
Jeanne Bøe (1967-), skuespiller
Kristian Norheim (1976–), politiker (FrP)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Siljan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Siljan i Store norske leksikon
(no) Historiske fotografier i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Historiske arkiver etter Siljan kommune på Arkivportalen | Siljan er en kommune i Grenland i Vestfold og Telemark fylke. Den grenser i nord til Kongsberg, i øst mot Larvik, i sør mot Porsgrunn og i vest mot Skien. | 1,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skien | 2023-02-04 | Skien | ['Kategori:59,2°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Personer fra Skien kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skien'] | Skien (utt. /²ʃe:en/) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.
Skien grenser i nord til Midt-Telemark og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland.
Byen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.
Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som sto ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.
Kommunen og byen er Norges 11. største, med 55 739 innbyggere pr. 2. kvartal 2022. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2011 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).
| Skien (utt. /²ʃe:en/) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene Skiensysla, Bratsberg len, Bratsberg amt og Telemark fylke fra middelalderen til 2020.
Skien grenser i nord til Midt-Telemark og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til Grenland og delvis til Grenmar eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland.
Byen er en av Norges eldste, og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få middelalderbyer i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.
Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-årene, Festiviteten som sto ferdig i 1891 og Teater Ibsen på Klosterøya som sto ferdig i 2016.
Kommunen og byen er Norges 11. største, med 55 739 innbyggere pr. 2. kvartal 2022. Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2011 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).
== Geografi ==
=== Topografi ===
Skien kommune omfatter 778 km², hvorav ca. 479 km² er skogareal, 46 km² jordbruksareal og 57 km² ferskvann. Resterende 197 km² er byområder, boligområder og industriområder. Skien inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Landskapet i Skien er preget av tettbebyggelse fra sentrum og sørover langs Skienselva mot Porsgrunn, rike jordbruksområder i Gjerpen øst for sentrum, og i nord og vest store skogkledde åser unntatt i drabantbyen Gulset.
De høyeste punktene i kommunen er Skårråfjellet (814 moh), og Ørnenuten (811 moh). Begge disse fjelltoppene ligger nord i kommunen, nær grensa mot Sauherad. Nærmere sentrum er Vealøs (491 moh), Skrehelle (553 moh), Geitebuvarden (525 moh) og Ulvskollen (405 moh) populære turmål.
Innsjøen Norsjø, som er hoveddrikkevannskilden i Skien, ligger på grensa mellom Skien og Nome kommune. Norsjø er en sentral del av Norsjø–Skienkanalen, med Løveid sluser på Skotfoss.
=== Geologi ===
Skien har en variert geologi. I nord og vest består berggrunnen av gneis og kvartsitt. Gjennom sentrum og bydelen Gjerpen går det et kambrosilurbelte. Etter den siste istida lå dette området under vann i flere tusen år, og havavsetningene har gjort området til et svært produktivt jordbruksareal. I øst er det vulkanske bergarter, og i nordøst består berggrunnen av larvikitt og granitt.
=== Klima ===
Skien har et moderat kystklima, med relativt milde vintre og varmt sommervær. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
=== Områder i kommunen ===
==== Sentrum ====
Selve byen er anlagt ved Bryggevannet innerst i Skienselva, og Hjellevannet som ligger nederst i Telemarksvassdraget. Mellom disse to vanna var det opprinnelig fire fosser: Klosterfoss, Langfoss, Bollefoss og Damfoss. Skienselva gir innseilingsmulighet fra havet, noe som antakelig har vært avgjørende for byens beliggenhet.
Bryggevannet har gjennom årenes løp blitt fylt ut en del. Tidligere har dette vannet gått helt opp til der hvor dagens rådhus ligger. I Hjellevannet har det også vært betydelig utfylling, senest på 1970-tallet.
Rundt sentrumskjernen finner man de eldste bydelene i Skien:
I tillegg er det gamle bydelsnavn som ikke er i bruk lenger, fordi geografien i sentrum har endret seg mye. Eksempler på slike bydelsnavn er Lille-helvete og Mudringen. En bekk som løp gjennom sentrum, Lortebekk, er lagt i rør og eksisterer dermed heller ikke lenger.
==== Omegn ====
Falkum er et villastrøk som ligger vest for sentrum, mellom Lundedalen og Falkumelva. Bydelene i sentrum, samt Falkum og Mæla, utgjør Lunde lokalutvalgsområde.
Bratsberg ligger på høyden mellom sentrum/Skienselva og Gjerpensdalen. Hovedveien mellom Bratsberg og sentrum har tradisjonelt vært Snipetorp, som leder opp til bydelen Bratsbergkleiva. I området finner man også de gamle gårdene Frogner, Brekke og Bratsberg gård.
Nedover Skienselva er det tettbygd strøk langs hele strekningen mellom Skien og Porsgrunn sentrum. På vestsida finner man blant annet bydelene Gimsøy, Gråten, Kjørbekk og Nenset, og på østsida ligger Follestad, Bøle, Menstad og Borgestad.
Øst for sentrum finner man Gjerpen, med rikt jordbruk i Gjerpensdalen. Enda lenger øst er det store skogkledde åser, og her finner man det store kommunikasjonstårnet på Vealøs.
Vest for sentrum ligger Gulset. Her bor det i underkant av 8 000 innbyggere (Gulset og Vestre Gulset samlet). Gulset er Skiens største bydel med hensyn til innbyggertall. Området nord for Gulset kalles vestmarka. Her finner man mange gruver fra 1500-tallet. Åfoss og Skotfoss ligger også i vest, ved utløpet av innsjøen Norsjø.
Sør for sentrum ligger Solum. Området strekker seg fra Farelva og Hjellevannet i nord, til Frierfjorden i sør. Her ligger blant annet bydelene Klyve og Gimsøy. Ved Skienselvas utløp i Frierfjorden ligger Flakvarp. I sørvest finner man store skogområder rundt Kilebygda og Mælum.
Nord i kommunen ligger Valebø, Luksefjell og Sauheradsfjella. Det er lite bebyggelse i disse områdene.
=== Naturvern ===
I Skien er det åtte naturreservater. Børsesjø (1165 daa), som ligger i Gjerpensdalen, er en av landets rikeste fuglebiotoper. Det er registrert over 230 fuglearter i området rundt innsjøen. De andre naturreservatene er Gunnborgdalen (97 daa), Heggemyr (49 daa), Lagmannskjær (17 daa), Orrhanemyr (72 daa), Orsjømyra (354 daa), Skrim-Sauheradfjella (123643 daa, men ligger bare delvis i Skien) og Svartefjell (60 daa).
== Navn ==
Byens navn har ingenting med framkomstmiddelet ski å gjøre, selv om det har felles opprinnelse med ordet «ski» som betyr kløyvd stokk (jamfør skigard). Ordet «ski» er avledet av å skille. Navnet (norrønt) Skiðan var nok opprinnelig et elvenavn, trolig med betydningen den som skiller (elvenavn var oftest aktive).
I folkevandringstida kom grenene til området. De opprettet et eget stammerike ved Norsjø, hvor Solum var en viktig del. Vassdraget markerte da skillet mellom grenene, på Solumsida, og den delen av områdets befolkning i Gjerpen og Eidanger som hadde kulturelt og handelsmessig fellesskap med Vestfold. Navnet Skiða er trolig fra en tid da det ikke var noe vannskille i Skien. Den gang fløt nåværende Bryggevannet og Hjellevannet sammen.
På 900-tallet begynte brynesteinshandlere å legge seg til ved Skiða, og slik har elvenavnet gradvis festa seg ved det som i løpet av kort tid ble en viktig handelsplass.Navnet Skien uttales /²ʃe:en/, dvs. «sjeen» med samme tonelag som «bønner». Byens egne innbyggere uttaler byens navn slik det tidligere ble skrevet, det vil si med to e-er, og ikke med noen i-lyd. Lyden /i/ i navnet Skiða var kort, og ble svekket til /e:/. Dette bekreftes også i gamle tekster og kart, hvor bynavnet skrives «Scheen».. Denne rettskrivinga må ha hatt basis i lang tids fastsatt uttale.
== Historie ==
Allerede rundt 1500 f.Kr. begynte det å vokse fram et bondesamfunn i Grenland. Etter hvert som nye jernredskaper ble vanlig i jordbruket, økte også behovet for brynesteiner. Eidsborgbryner ble en viktig handelsvare, og stedet der fallet fra Hjellevannet danner et hinder for skipsfart på Skienselva ble en naturlig handelsplass.
=== Fra tettsted til kjøpstad ===
Fra rundt år 1000 var det en omfattende bosetting i Skien sentrum som kan defineres som et tettsted. Dette ble fastslått gjennom de arkeologiske utgravingene som ble ledet av Siri Myrvoll på slutten av 1970-tallet.
Dag Eilivsson er en av de første personene man kjenner til i Skiens historie. Han var lendmann på Bratsberg, og far til den senere mektige Gregorius Dagsson. I siste halvdel av 1000-tallet etablerte Dagsætta seg som handelshøvdinger i området, og i år 1102 vet man at Dag Eilivsson og hans menn fra Bratsberg reiste med Magnus Berrføtt på hærtog til Irland.
Rundt år 1110 ble kirken på Kapitelberget bygget, og dette er den eldste steinkirken man kjenner til i distriktet. Noen år senere, rundt 1150, ble Gjerpen kirke reist. Da hadde benediktinerklosteret Gimsøy kloster allerede blitt grunnlagt på Klosterøya, man antar at dette skjedde rundt år 1115. Klosteret ble raskt en viktig maktfaktor i distriktet. Dags datter Baugeid var en av klosterets første abbedisser.
Midt på 1100-tallet fant det sted en regulering av bebyggelsen i sentrum. Det ble laget en trebrobelagt gate, og lafta tømmerbygninger ble reist. Beboerne var handelsmenn, håndverkere og fiskere. Tidlig på 1200-tallet ble sysselinndelingen innført. Skiensyssel omfattet Grenland, Telemark og Numedal og Skien ble et økonomisk og administrativt sentrum.
Utover på 1200-tallet ble Gimsøy kloster en stadig sterkere maktfaktor i området. Samtidig utviklet Skien seg til å bli en by, med yrende liv og bebyggelse rundt havna og Mariakirken som lå midt i byen. Tidlig på 1300-tallet ble havna utvidet, og mange Hanseater, engelske og hollandske kjøpmenn seilte opp Skienselva.
I 1358 ble Skiens eldste privilegiebrev utstedt av kong Håkon VI Magnusson, og byen ble offisielt en kjøpstad. Privilegiebrevet var delvis et resultat av en maktkamp mellom Skiens handelsmenn og klosteret. Senere privilegiebrev bekrefter at det var en slik konflikt. Ettervirkninger av svartedauen og innbyrdes stridigheter mellom norske byer har sannsynligvis også vært medvirkende årsaker til utstedelsen av det første privilegiebrevet.
På 1400-tallet ble bysamfunnet bedre organisert. Skien fikk et borgerstyre som besto av 12 rådmenn, og én eller to av disse ble utpekt som borgermester. På denne tiden foregikk det en utstrakt handel med hollendere, og flere av disse slo seg ned i byen.
Samtidig sto den katolske kirke sterkt, og Gimsøy kloster forvaltet store landområder. Med reformasjonen fra og med 1536 tilfalt klosteret kongen, som ble den største eiendomsbesitteren i Skien og omegn. Samme år som den saksiske bergmannen Hans Glaser satte i gang produksjonen av sølvdaleren på Klosterøya, i 1546, brant Gimsøy kloster. Denne brannen regnes ikke som bybrann. Omkring 20 år senere, skal byen ha blitt brent ned av svenskene under Den nordiske syvårskrigen. Dette regnes som den første av i alt ni bybranner som har herjet Skien. Allerede i 1583 brant tre fjerdedeler av middelalderbyen, deriblant gikk kirka og rådstua tapt.
=== Tidlig industriutbygging ===
Industriutbygginga i Skien tok til på 1500-tallet. I 1539 startet driften av Fossum Jernverk, det eldste jernverket i Norge. Jernmalmen ble hentet fra Glasergruva, som ligger i vestmarka nord for Gulset. I 1546 ble den første Gimsøydaleren produsert på Klosterøya. Det var kun 28 år etter den aller første Daleren, forløperen til Dollaren, ble presset i Joachimsthal i Bøhmen. I 1625 ble den første masovnen bygget på jernverket.
I sentrum ble det startet opp sagbruk som utnyttet fossefallet. Tømmerfløting på elva kom i gang på 1600-tallet, og Skien ble landets ledende trelastsentrum. Byen var en viktig eksporthavn for tømmer og plank, og importhavn for korn. Landheving og utvikling i skipsfarten hadde etter hvert gjort byen lite tilgjengelig for handelsskip, og ladestedene Porsgrunn, Brevik og Langesund vokste etter gradvis fram.
1663 ble et merkeår for Skiensborgerne. Kong Frederik 3 hadde havnet i bunnløs gjeld.
Jørgen Bjelke var en av de største kreditorene. Han var på den tiden lensherre på Bratsberg, og kongen betalte gjelden ved å gi fra seg eiendommene i Skien. I den forbindelsen overtok Skiensborgerne eiendomsretten til 39 sager i byen, for 400 riksdaler per sag. På 1670-tallet var det en kraftig økning i eksport av trevarer til England og Nederland, noe som førte til en høykonjunktur uten sidestykke i byens historie.
På begynnelsen av 1600-tallet er det anslått at det bodde om lag 1000 mennesker i Skien sentrum. Til sammenlikning bodde det rundt 2000–3000 mennesker i Christiania på samme tid. I 1835 hadde byen 2158 innbyggere, og i 1885 hadde dette steget til 7538. Utvidelser av bygrensa er noe av forklaringa på denne kraftige økninga.
Også på 1600-tallet ble byen hjemsøkt av mange branner. Det var bybranner i 1652, 1671 og 1682. I brannen i 1671 gikk 90 bygårder tapt. På 1700-tallet var det også en rekke katastrofale branner. Store deler av byen brant ned i 1732 og i 1766, hvor alle byens viktigste dokumenter gikk tapt. I 1777 brant det på nytt. Denne gangen brant 172 bygårder, 32 sager og 2 vannmøller ned.
På 1700-tallet slo en rekke kjente handelsslekter seg ned i Skien. Slekter som Løvenskiold, Wesseltoft, Ording og Cappelen eksisterer i byen den dag i dag. Utover 1700-tallet opplevde byen tilbakegang mens ladestedene vokste. Senere skulle byen oppleve ny fremgang som industriby, kommunikasjonsknutepunkt og fylkets administrative senter.
=== Opptur og katastrofe ===
1800-tallet var preget av store forandringer og rivende utvikling, men endte i en fryktelig katastrofe. Byen hadde fortsatt en viktig posisjon som handels- og industriby.
I 1815 hadde Skien om lag 1800 innbyggere. I 1836 opprettet Norges Bank en avdeling i Skien.
Det var mange teknologiske nyvinninger på denne tiden, og i Skien var man tidlig ute på mange områder. I 1862 ble Norsjø–Skienkanalen åpnet. To år senere, i 1864, ble det åpnet et gassverk som forsynte Skiens beboere med gass og varme. I 1882 kom Vestfoldbanen til Skien. Og Norges første elektrisitetsverk som leverte strøm til abonnenter, Laugstol Bruk, startet opp i Skien i 1885.
I 1856 ble områdene Banejordet, Brekkejordet, Bratsbergkleiva, Follestad og Klosterhaugene lagt under Skien. Dette skjedde til protester fra Skiens innbyggere, da bebyggerne i disse områdene stort sett var arbeidere og fattigfolk. Det skjedde også endringer i industrien i byen. I 1867 ble Fossum Jernverk lagt ned, etter mer enn 300 års drift. Men ny industri kom til, når Benjamin Sewell grunnla Union Bruk i 1873.
I 1875 hadde Skien 5450 innbyggere. Den gangen var både Gjerpen og Solum egne kommuner. Innbyggertallet for Skien omfattet derfor ikke personer som bodde i disse områdene.
I 1881 var det en stor brann ved Union, men det var likevel bare en forsmak på det som skulle komme. I 1885 kom et nytt forvarsel, da Cappelens residens på Gjemsø kloster brant ned. I 1886 brant byen igjen. Den var den største brann i byens historie. Hele 244 bygårder brant ned til grunnen. Sentrum ble fullstendig rasert. På 1890-tallet ble sentrum på nytt bygd opp. Det ble laget en ny byplan, og det ble innført murtvang i sentrum av byen.
=== Mot vår tid ===
På begynnelsen av 1900-tallet ble det bygd nye boligområder rundt bykjernen. Brekkeby, Brekkejordet, Gimsøy, Falkum og andre steder er villastrøk som ble bygd den gangen. På 1970-tallet var det utbygging av nye bydeler på Gulset og Klyve, og det vokste opp tidstypisk blokkbebyggelse.
I 1920 ble jernbanestrekningen Bratsbergbanen åpnet. Mellomkrigstida var også preget av konflikter. I 1931 sto det store Menstadslaget i Skien. Da sendte forsvarsminister Vidkun Quisling, som for øvrig er gravlagt i Skien, soldater mot arbeiderne. I 1940 ble Skien okkupert av tyskerne, og byen hadde nazi-styre frem til 1945.
I 1964 ble Skien by slått sammen med herredene Solum, Gjerpen og Valebø krets i Holla kommune til storkommunen Skien. I tillegg var det en grensejustering i 1968, som førte til at 3 554 personer ble overført fra Skien til Porsgrunn. Etter dette har kommunens grenser ligget fast.
Kommunesammenslåinger og grensejusteringer på 1960-tallet ga store utslag på folketallet. I 1968 bodde det 44 300 mennesker i Skien kommune. Med unntak for et lite fall i folketilveksten på begynnelsen av 1980-tallet, har folketallet økt jevnt opp til 51 359 i 2009. I 2008 var 7,8 % av befolkningen personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og 1,8 % var personer med vestlig innvandrerbakgrunn. I Skien bor 89 % av befolkningen i tettbygd strøk.I 1968 sto Skienshallen ferdig og hvor EM i turn ble arrangert i 1975. På 1970-tallet var det flere viktige kulturelle begivenheter i byen. I 1973 ble Skiens nye kulturhus Ibsenhuset åpnet. I 1978 ble det opprettet et eget regionteater, Telemark teater (nå Teater Ibsen).
I 1986 kom et nytt signal på skiftende tider. Da ble Skotfoss bruk, papirfabrikken på Skotfoss, lagt ned. Tyve år senere, i 2006, ble også Norske Skog Union på Klosterøya nedlagt.
== Samfunn ==
=== Tettsteder ===
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer Skien/Porsgrunn som et tettsted. Dette tettstedet hadde 86 923 innbyggere pr 1. januar 2009.. I tillegg opererer SSB med to andre tettsteder i Skien, det er Hoppestad og Sneltvedt.
=== Politikk ===
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Bystyret i Skien består av 55 representanter. Ved kommunestyrevalget 2019 var det 43 803 stemmeberettigede. Frammøte var 25 413 (58,3 %). Stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor.
=== Områder med lokalutvalg ===
Se også liste over grunnkretser i Skien kommune.Skien deles inn i 15 lokalutvalg, og områdeinndelingen er delvis et resultat av tidligere kommunesammenslåinger. Kommunen innførte ordningen med lokalutvalg i 1952, og de fungerer som høringsinstanser og arenaer for å komme med idéer og spørsmål til kommunen. Områdene i Skien kommune med lokalutvalg, er:
=== Offentlige etater ===
Skien er fra 1. januar 2020 fylkeshovedstad for Vestfold og Telemark fylke og er sete for fylkeskommunen, mens hovedkontoret til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (tidlige fylkesmannen) ble lagt til Tønsberg. Det nye fylkeshuset ligger i Skien sentrum og har adresse Torgata 18 (tidligere NAV-bygget).
Skien er også sete for Nedre Telemark tingrett og Agder lagmannsrett, med rettslokaler i Statens Hus på Nylende. Telemark politidistrikt har hovedsete på Myren, sammen med Grenland politistasjon. Skien brannvesen holder også til i dette området. Skien fengsel ligger på Rødmyr.
Byens største helseinstitusjon er Sykehuset Telemark, som eies av helseforetaket Helse Sør-Øst. I Skien har sykehuset avdelinger for somatikk og psykiatri. Legevakta i Skien er samlokalisert med sykehusets akuttmottak på Moflata. Kommunen driver også syv botilbud med heldøgns omsorgstjenester.
=== Utdanning og skole ===
==== Grunnskoler ====
Det ble gjort en del omstrukturering med nedleggelser av mindre grunnskoler i Skien i årene 2008–2010. I skoleåret 2012-2013 er det 14 barneskoler og 6 ungdomsskoler i Skien kommune. I tillegg har kommunen to spesialskoler, et pedagogisk senter og spesialpedagogiske tjenester. Skien kommune har også noen private skoler.
==== Videregående skoler ====
Vestfold og Telemark fylkeskommune eier og driver tre videregående skoler i Skien, disse er Skien videregående skole, Hjalmar Johansen videregående skole og Skogmo videregående skole.
==== Høyere utdannelse ====
Høyere utdanning tilbys på Høgskolen i Telemark, med avdelinger i Porsgrunn, Bø, Notodden og Rauland. Høgskolen tilbyr både bachelor- og mastergrader, yrkesutdanninger og etterutdanningstilbud.
=== Samferdsel ===
Vei – Den viktigste inn- og utfartsåren til Skien er riksvei 36, som starter fra E18 i Porsgrunn. Veien fortsetter videre til E134 i Seljord, og er den viktigste veien i nord/syd-retning i Telemark. En annen mye brukt innfartsvei til Skien er riksvei 32, som går fra E18 ved Holmestrand til Skien.
Tog – Skien er endestasjon for jernbanestrekningen Vestfoldbanen, som sto ferdig i 1882. NSB har daglige avganger mellom Skien og Eidsvoll. I tillegg går det tog på Bratsbergbanen, mellom Eidanger og Notodden.
Fly – Skien lufthavn, Geiteryggen betjener flyselskapene Widerøe og Danish Air Transport, som har daglige avganger til Bergen og Stavanger. Flyplassen ble åpnet i 1952.
Buss – Vy Buss opererer rutebusstrafikken i Skien og dekker hele grenlandsområdet. I tillegg har Grenlandsekspressen fast rute mellom Skien og Oslo, og Telemarkekspressen går mellom Seljord og Tønsberg via Skien.
Båt – Skien er en havneby, med adkomst fra Frierfjorden opp gjennom Skienselva. I tillegg er Skien sluse den nederste slusa i Norsjø–Skienkanalen, noe som gir mulighet for å reise vannveien til Dalen og Kviteseidbyen via Telemarkskanalen. Skien havneterminal ligger på Vold ved Frierfjorden.
=== Hoteller og utesteder ===
I sentrum av Skien finner man to hoteller. Hotell Høyer ligger ved Rådhusplassen, og har 100 rom. Hotel Bryggeparken ligger på Langbryggene, og har 103 rom. Begge disse hotellene har også konferanselokaler.
Utenfor sentrum finner man Sportellet (tidligere Hotell Herkules), som er en del av Skien Fritidspark. Om sommeren brukes en del av Sportellet som vandrerhjem.
De fleste restauranter og andre utesteder i sentrum, ligger på Langbryggene og i Hjellen. Det ligger også noen utesteder og restauranter i Kongens gate og i Kverndalsgata.
=== Religiøse forhold ===
Skien prosti er et tjenestedistrikt i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke, og prosten har sete i Skien. Skien prosti omfatter Skien, Siljan og Porsgrunn fellesråd. Skien kirkelige fellesråd har følgende menigheter: Borgestad, Gimsøy og Nenset, Gjerpen, Gulset, Kilebygda, Melum, Skien, Skotfoss og Solum.I Skien er det mange frikirkesamfunn. Skien Misjonskirke er den eldste frikirken i Norge som ble stiftet i 1856 av presten Gustav Adolph Lammers da han brøt med statskirken. Skien Baptistmenighet ble stiftet i 1860 og er landets eldste og største baptistmenighet. Pinsekirken Tabernaklet i Skien var den første pinsemenighet i Norge og ble grunnlagt i 1908. I tillegg finnes det en rekke andre frikirkesamfunn i byen. Den første menigheten til Jehovas vitner i Norge ble ca. 1900 grunnlagt i Skiensområdet.
Det er også tre muslimske foreninger i Skien: Telemark Islamsk Trossamfunn (657 medlemmer i 2006), Telemark Islamsk Forening i Skien (356 medlemmer i 2006) og Al-Ghadir Islamske Kulturforening (146 medlemmer i 2006).Human-Etisk Forbund har lokallag i Telemark med kontor i Skien.
=== Interkommunalt samarbeid ===
Grenlandskommunene er tett integrert, og driver et utstrakt interkommunalt samarbeid. Dette omfatter blant annet Miljørettet helsevern i Grenland , Barnevernsvakta i Grenland, Grenland Landbrukskontor, Krisesenteret i Telemark og Renovasjon i Grenland.
== Næringsliv ==
=== Historiske trekk ===
Skien har lange tradisjoner som handel- og industriby, først og fremst gjennom virksomheten på Klosterøya. På begynnelsen av 1000-tallet var Skien en liten handelsplass, med hovedvekt på eksport av brynestein. Handelsvirksomheten økte utover på 1100-tallet og ble kontrollert av klosteret på øya.På 1500-tallet var det en rivende utvikling av industrien i Skien, med jernverk på Fossum og bygging av sagbruk på Bruene. Ved hjelp av fyrsetting ble det sprengt ut en rekke renner, slik at sagene kunne utnytte fallhøyda mellom Hjellevannet og Bryggevannet. I dag utnyttes dette fallet av to kraftverk: Eidet kraftverk og Klosterfoss kraftverk.
Senere var det en lang periode med cellulose- og papirproduksjon, før epoken med bearbeiding av trevarer tok slutt da Norske Skog la ned driften av Union Bruk i 2006. I dag er det en oppblomstring av ny næringsvirksomhet på øya, med overvekt av IKT-, engineering- og bioteknologibedrifter.
=== Dagens situasjon ===
ABB er den største private arbeidsgiveren i Skien, med sitt anlegg for produksjon av kraftprodukter på Nylende. På Klosterøya er bedriftene eZ Systems og Bionor Immuno blant de viktigste selskapene. På Bruene, rett ved Klosterøya, har Norgesmøllene en stor mølle. I tillegg til Klosterøya og Nylende, har kommunen større næringsområder på Kjørbekk, Rødmyr og Vold. Her er det en rekke mindre produksjons-, service- og handelsbedrifter.
Skien kommune er kommunens og Telemark fylkes største arbeidsplass, med 3255 årsverk i 2008. Skien har relativt få ansatte i privat næringsliv, og det er et underskudd på arbeidsplasser i Skien. Det viktigste arbeidsmarkedet for innbyggerne i Skien er Porsgrunn, hvor det er overskudd på arbeidsplasser i privat næring. Men arbeidmarkedet i Grenland er tett integrert, og det er også mange som pendler fra Porsgrunn til Skien.
=== Jordbruk ===
Jordbrukssektoren er også viktig i Skien. Gjerpensdalen er et av Telemarks kjerneområder for landbruk, og Skien er Telemarks viktigste jordbrukskommune. Dog er det ikke mange som er sysselsatt i jordbruket i Skien. Av kommunens arbeidsaktive befolkning i 2004 var 1,4 % sysselsatt i primærnæringene jordbruk/skogbruk/fiske, 18,2 % var ansatt i sekundærnæringer, mens 80,0 % arbeidet i tertiærnæringer.
== Kultur ==
=== Byvåpenet ===
Dagens byvåpen er et resultat av en lang utvikling som sannsynligvis går tilbake til middelalderen. Det er trolig bare noen av motivene i våpenet som er så gamle. Fra 1609 kjennes et bysegl med de to skiene, men i stedet for skistavene var det et likearmet og smalt gresk kors. Seglet fra 1609 har spisser i korsvinklene, og blomsterornamenter på hver side av sentralmotivet. Allerede på slutten av 1600-tallet forekommer bysegl med en stav mellom skiene i stedet for korset. Begge disse versjonene ble brukt inntil godt ut på 1800-tallet – da også med to furutrær i stedet for blomstene.
En forenklet og fargelagt utgave av byvåpenet finnes på altertavlen fra 1618 som nå er i Mælum kirke. Altertavlen antas å ha vært tidligere i Skien kirke. Våpenet fra 1618 er et skjold som har blå bunn og to opprette gull ski.
Den mer kompliserte sammenstillingen av figurene ski, skistaver, stjerne og blomster er basert på byseglene. På 1800-tallet ble alle disse figurene satt inn i et skjold med bunnen rød og figurene i gull eller gul farge. Fra den tid ble det vanlig å bruke dette som byens eget våpenskjold. Vår tids byvåpen er en fortsettelse av dette, men har nå et vannrett avdelt lite felt nederst, en såkalt «skjoldfot». Dette feltet er en stilisering av den naturalistiske gressbakken som blomstene/trærne vokser fra i tidligere versjoner av byvåpenet og i byseglene tilbake til 1609. Skjoldfoten og dagens mest brukte utgave av byvåpenet, stammer fra 1930-årene, da førstearkivar Hallvard Trætteberg tegnet våpenet i en form for stram funkis-stil, såkalt «flatestil».
Kommunen bruker våpenet med en såkalt «murkrone» på skjoldets øverste kant. Bruken av slike murkroner i byers våpen er en internasjonal tradisjon fra 1800-tallet.
=== Kulturliv ===
Henrik Ibsen ble født i Stockmanngården i 1828, og bodde i Skiensområdet til han var 16 år. Ibsen har blant annet gitt navn til byens kulturhus, Ibsenhuset. Her arrangeres det kunstutstillinger og konserter, og i Ibsenhuset finner man også byens bibliotek. I tillegg til kunstutstillinger på Ibsenhuset, er det også utstillinger på Galleri Løveid og Galleri Falkum.
Kommunen har i en årrekke arrangert ulike Ibsen-festivaler, og i 2008 ble Skien internasjonale Ibsenkonferanse arrangert for første gang. Skien kommune deler også ut Ibsenprisen, og kommunen har en særskilt satsing på Ibsenformidling til barn og unge som kalles StøpeSkien.
Teater Ibsen er regionteater for Telemark og Vestfold, og har sitt hovedkvarter på Klosterøya i Skien. Teatret ble etablert i 1975 under navnet Telemark Teater, men fikk sitt nåværende navn i 1991. Teatret har som målsetting å være et byteater for Skien og Tønsberg, samtidig som de turnerer i Telemark og Vestfold.
Festivalen Viser ved kanalen arrangeres i juni, med konserter ved Løveid sluse. I slutten av august arrangeres festivalen Mersmak i Skien. Festivalen tilbyr nye smaker, fargerik mat, lokal mat, konkurranser, folkeliv, kulturinnslag og mer.
=== Museer og parker ===
Telemark museum er det kulturhistoriske museet for Telemark fylke. De holder til i Brekkeparken, hvor det er en stor samling av gamle bondestuer, løer, loft og bur fra hele Telemark. I tillegg har museet en stor samling folkekunst fra hele Telemark, og et stort utvalgt av gjenstander fra 1700-tallet og 1800-tallet. Søndre Brekke gård er også en del av anlegget til Telemark museum, som holder åpent fra begynnelsen av mai til slutten av august.
Henrik Ibsen Museum på Venstøp er også en del av Telemark museum. Museet ligger i bygningen som var Henrik Ibsens barndomshjem, og fokuserer på barnet i Ibsens liv og dikt. På Venstøp finner man blant annet «mørkeloftet», som er maken til det Ibsen skriver om i Vildanden. Museet er åpent hver dag fra midten av april til slutten av august.
I tillegg til Brekkeparken, er det flere andre store parker nær sentrum. Bakkestranda ligger langs den nordre bredden av Hjellevannet. Her er det bademuligheter, og man kan se skulpturen Rottejomfruen. Lundedalen ligger rett vest for sentrum, og her står Wilhelm Rasmussens statue av Hjalmar Johansen. Flere statuer av Rasmussen kan man se på Stevneplassen, som ligger nordvest for Lundedalen. I sentrum er det også en rekke mindre parker, som for eksempel Ibsenparken. Her kan man se en stor Ibsen-statue, og en mindre statue med motiv fra Lille Eyolf og Vildanden. De fleste andre mindre parkene har også statuer, blant annet laget av kunstneren Dyre Vaa.
=== Tusenårssted ===
Tusenårsstedet i Skien er Vannfronten. Det inkluderer området fra Bakkestranda via Hjellebrygga, Laugstolparken, Skien sluse, Smieøya til Bryggeparken med Tollboden. Tusenårsstedet er markert gjennom prosjektet «Morild», som består av lyssetting/-fontener i og ved Skienselva. I Bryggevannet er det satt fem lysfontener.
Det var i forbindelse med tusenårsskiftet at alle fylker og kommuner i landet skulle velge ut sitt eget tusenårssted. I november 1999 vedtok Skien kommune at Vannfronten skulle være Skiens tusenårssted. Dette var argumentene til formannskapet:
Vannfronten er et nært og viktig uterom for opplevelse av fellesskapet i byen.
Vannfronten bygger på de aller viktigste minnene og tradisjonene fra Skiens historie som møteplass i 1000 år, og er det viktigste elementet for videre utvikling av Skiens identitet.
Vannfronten inneholder spennende utviklingsmuligheter for framtiden som vil forsterke områdets betydning.
Vannfronten bygger opp om Skien som startsted på Telemarkskanalen.
Vannfronten er et viktig element for Telemarkskanalen/Skien som tusenårssted i Telemark.Skiens offisielle kulturminne
Kapitelberget er Skiens offisielle kulturminne. Det var i forbindelse med det nasjonale kulturminneåret 1997 at det ble lansert en kampanje der hver kommune i landet skulle utpeke det fremste og viktigste kulturminnet i egen kommune. Det var kulturavdelingen i Skien kommune og styret for prosjektet «Skien 1000 år» som var ansvarlige for denne kampanjen.
Etter nominering, innsending av forslag og stemmesedler der media også var aktive medspillere, ble Skien offisielle kulturminne kåret i mai 1997. Valget falt på Kapitelberget.
=== Arkitektur ===
Etter den siste store bybrannen i 1886, ble det innført murtvang i sentrum. Det ble laget en ny byplan med en sentralakse der Skien kirke er sentral. I tillegg til kirken er det en rekke andre severdige bygninger i sentrum. Historisme preger arkitekturen, med stiluttrykk fra blant annet gotikk, renessanse og barokk. Noen av de mest severdige bygningene i sentrum, er:
Snipetorp er byens eldste boligkvarter som overlevde bybrannen i 1886. Her er det sammenhengende trehusbebyggelse fra slutten av 1700-tallet. Også Skien prestegård ble spart i den siste bybrannen. Prestegården ligger på Lundetoppen, og er fra ca. 1778.I de eldste villastrøkene rundt sentrum, for eksempel på Falkum, kan man finne flere fine innslag av funkis. Utenfor sentrum er Gjerpen kirke en av de mest severdige bygningene. Dette er en korskirke av stein, bygget rundt år 1150.
=== Sport ===
Det finnes om lag 50 ulike idrettslag i Skien, med et bredt utvalg av aktiviteter. Flere av idrettslagene har lange tradisjoner, og den eldste av disse er Idrætsforeningen Odd. Polfareren Hjalmar Johansen var en aktiv turner og var med på å stifte denne foreningen i 1885. Odds turnforening driver nå denne tradisjonen videre.
Odds ballklubb er også en del av Idrætsforeningen Odd. Klubben ble stifta i Skien i 1894, og er landets eldste fotballklubb. Frem til 1937 dominerte de norsk fotball, og vant til sammen 11 norgesmesterskap. Klubben var også i norgestoppen helt frem til slutten av 1960-åra, men spilte så i lavere divisjoner i 1970-åra og 1980-åra. På midten av 1990-åra begynte en ny sterk periode for klubben. I november 2000 tok klubben sin hittil siste cuptittel, og med dette har klubben totalt 12 kongepokaler. Dette er mest i landet. Laget har spilt i eliteserien siden 1999, men unntak av et år i divisjonen under, i 2008. Odds ballklubb spiller sine hjemmekamper på Skagerak Arena, som ligger på Falkum.
IF Ørn ble stifta i 1896 og er fortsatt aktiv innen vinteridrettene langrenn, kombinert, hopp og skiskyting. En annen gammel klubb er IF Storm, som ble stifta i 1902. Klubben har mange medlemmer og er organisert i Storms Ballklubb og Storms Turngruppe. IF Borg ble sitfta i 1914 og driver også med fotball og turn. Skotfoss Turn & Idrettsforening er også en gammel forening som fortsatt er aktiv.
Det har også vært tradisjon for håndball i kommunen. Tidligere var Skiens Ballklubb og Herkules store navn i herrehåndball, mens Gjerpen fortsatt gjør det bra på damesiden. Håndballkampene blir spilt i Skienshallen, som er en del av det store fritidsanlegget Skien fritidspark.
I september 2010 ble bilcross- og rallycross-banen på Grenland Motorsportsenter åpnet. Motorsportsenteret ligger på Eikornrød, ca. 12 km nord for Skien sentrum. Banen er bygget og blir drevet av NMK Grenland. NMK Grenland har også bane for Gokart på Geiteryggen Motorstadion i Skien
I byens største bydel er Gulset Idrettsforening en viktig klubb. Aktiviteten der er organisert i undergruppene fotball, håndball, ski, turmarsj og turn. Ellers finnes det en rekke andre større og mindre idrettslag i byen, med aktiviteter som hundekjøring, sykling, svømming, skøyteløp, alpint, orientering, bryting, ridning, bordtennis, ishockey og mer. Travsport foregår på Klosterskogen Travbane.
=== Medier ===
Det utgis to aviser i Skien. Varden, som ble grunnlagt i 1874, er den eldste av de to avisene. I 2017 hadde Varden et gjennomsnittlig daglig opplag på 18 687. Telemarksavisa, som ble grunnlagt i 1921 under navnet Telemark Arbeiderblad, hadde i 2017 et gjennomsnittlig daglig opplag på 18 787.Telemarksavisa driver også lokal-TV-kanalen TV Telemark. Radio Grenland er distriktets eneste lokalradio og eies av Jærradiogruppen.
=== Dialekt ===
Folk fra Skien bor i Skien, og snakker vikværsk. De bruker endelsen -a på hunkjønnsord i bestemt form entall, eksempler på dette er brua og elva. I flertallsendelsene -ene og -er brukes også -a, men denne svekkes til en -æ i ubestemt form. Skiensfolk sier bilær og båtær i ubestemt form, og bilane og båtane i bestemt form. I dialekta brukes også tjukk l.
=== Vennskapsbyer ===
Skien kommune har en rekke vennskapsbyer, både i og utenfor Europa.
== Kjente personer fra Skien ==
Gregorius Dagsson (død 1161), kongens lendmann
Severin Løvenskiold (1777-1856), eidsvollsmann, norsk statsminister i Stockholm, stattholder i Norge.
Henrik Ibsen (1828–1906), dramatiker
Gunnar Knudsen, (1848–1928), partileder (V) og statsminister
Hjalmar Johansen (1867–1913), polfarer og idrettsmann
Peter Andreas Munch (1810–1863), historiker og nasjonsbygger
Sverre Løberg (1905–1976), stortingsrepresentant (Ap) og motstandsmann
Tor Åge Bringsværd (1939–), forfatter
Bjørn Tore Godal (1945–), stortingsrepresentant og statsråd (Ap)
Jon Fredrik Baksaas (1954–), tidl. konsernsjef i Telenor
Bård Tufte Johansen (1969-), komiker, programleder
== Se også ==
Skienssangen
== Litteratur ==
J. Borchsenius: Skien før branden 1886. Fabritius & Sønners Forlag, Oslo 1934.
Tor Erling Aarhus Bratsberg: SKIEN - Fortid og nåtid i tekst og bilder. Genius Forlag, Skien 2006. ISBN 82-91645-17-5
Terje Christensen: Gjerpen bygds historie (3 bind), utgitt av Skien kommune 1971-1985.
Thor Øistein Eriksen: Skiensfolk i trehus på brusten - Ei bok om Snipetorp og Kleiva. Utgitt 2013. ISBN 978-82-303-2319-9
Tor Kjetil Gardåsen: Slik var Skien - En kulturhistorie med bilder fra fotograf R. Nyblins samling. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1986/Thure Forlag 1996
Tor Kjetil Gardåsen: Best i vest – FALKUM – en bydel i Skien. Genius Forlag, Skien 2003. ISBN 82-91645-14-0
Tor Kjetil Gardåsen: Jeg var der! Det hendte i Skien 1955-1965. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1997. ISBN 82-90692-22-6
Tor Kjetil Gardåsen: Bymiljøer fra i går til i dag. Trekk fra utviklingen i Skien og Porsgrunn etter 1945. Byminner 17. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1980.
Tor Kjetil Gardåsen: Fra friluftslivets historie i Skien og omegn. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1993. ISBN 82-90692-14-5
Toralf Gjone: Solum bygds historie (2 bind), utgitt av Solum kommune 1962/65
Thor Gundersen: SKIEN – "den smukkeste bygde by -". Byminner 30. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel i samarbeid med Skien historielag, Skien 2000. ISBN 82-91427-07-
Berner Hansen, Jens Per Jensen, Ole Johnsen, Fredrik Skau: Bydelen Bratsbergkleiva. Byminner 20. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1986.
Berner Hansen: Gatenavn i Skien. Byminner 21. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1988.
Berner Hansen, T. Hansen, Per Svein Bratsberg: SKIEN - et streiftog i gamle bilder. Genius Forlag, Skien 1986. ISBN 82-991292-1-4
Knut Helle, Finn-Einar Eliassen, Jan Eivind Myhre & Ola Svein Stugu: Norsk byhistorie: urbanisering gjennom 1300 år, Oslo 2006.
Jens Per Jensen: Bydelen Bakken. Byminner 16. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1979]
Jens Per Jensen: Gårder og landsteder i Skien og omegn. Byminner 12. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1976
Jens Per Jensen: Snipetorp og Søndre Brekke. Byminner 4. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1963.
Gunnar Knudsen: Erindringer 1905-1925. Bearbeidet og redigert av Harald Bache Bystrøm. Grenmar Forlag 1998. ISBN 82-992998-3-7
Magne Kortner, Einar Østvedt, Tor Kjetil Gardåsen: Mer enn hundre år for kunsten – Skien kunstforening 1910 – 2010. Utgitt av Skien kunstforening 2010.
Magne Kortner og Tom Riis: SKIEN – Vandringer på kryss og tvers. Oluf Rasmussens Forlag, Skien 2002. ISBN 82-7065-024-2
Nils Olaf Kristensen, Bjørn Moen, Nils Fredrik Skau: Storms første 100 år – idretten og folka som var med. Utgitt av I.F. Storm 2002. ISBN 82-996469-0-1
Erik Kullerud: Skien kirke 1894-1994....og Gud sa bli lys!. Utgitt av Skien Menighetsråd og Selskapet for Skien Bys Vel 1994. ISBN 82-91427-01-1
Guttorm Liebe & Thorbjørn Wahlstrøm: Skien - byen og brannene. Skien brannvesen gjennom 150 år. Thure Forlag, Skien 2018. ISBN 978-82-91634-1
Siri Myrvoll: Jakten på det eldste Skien. Byminner 27. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1996. ISBN 82-91427-04-6
R. Nilssen (red): Skienspatrioter – med skjemt og alvor. Forlaget Grenland 2001. ISBN 82-91986-31-2
Truls Norby: Varden – fra fjord og fjell gjennom 125 år. Avishistorie i Telemark fra 1874 til 1999. Forlaget Grenland 1999. ISBN 82-91986-08-8
Leif K. Roksund: Henrik Ibsen og oppvekstmiljøet. Forlaget Grenland 1998. ISBN 82-91986-02-9
Leif K. Roksund: "...og toners flukt mot sky" – Om Skien Musikkforening med glimt fra byens musikkliv. Byminner 31. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 2001.
Thor Inge Rødseth og Tor Kjetil Gardåsen: Med gamle kart gjennom Skiens historie. Byminner 19. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1984.
J. A. Schneider: Fra det gamle Skien – Skildringer og aktstykker til byens historie. Binde 1-3. Utgivelsesår: 1914-24. Forlag: Erik St. Nilssens Bokhandel, Skien.
Ivar Seierstad og Einar Østvedt: Skiens historie. Binde 1-3. Utgivelsesår: 1958-1959. Utgitt av Skien kommune i kommisjon hos Erik St. Nilssen Forlag, Skien.
Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon. Utgitt av Historisk Forum Skien 2010. 464 s. ISBN 978-82-303-1603-0
Skien historielag: Vi er fri – Skien i krigsårene 1940-45. Utgitt av Skien historielag 1995. ISBN 82-993493-0-3
Skien historielag: Glimt 1932-2007. Skien historielag 75 år. Utgitt av Skien historielag 2007. ISBN 978-82-993493-1-4
Telemark Museum: Hundre år på Brekke. Med bidrag av Tor Kjetil Gardåsen, Kari Benedict Bjerke, Arnulf Rafgård, Jørgen Haave, Dag Jenssen. Skien 2010.
Bjarne Tveito: Fra Johnsens butikk til Lundetangen kinosenter – Med kinofilm i Skien i 100 år. Utgitt av Skien kommunale kinomatografer 1998. ISBN 82-994715-0-8
Thorbjørn Wahlstrøm: Langs ælva. Minner fra Follestad og Bøleveien. Genius Forlag AS, Skien 2009. ISBN 978-82-91645-20-9
Thorbjørn Wahlstrøm: Sånn var´e på Bøle. Genius Forlag, Skien 1999. ISBN 82-91645-09-4
Einar Østvedt: Tradisjonsrike bygninger i Skien. Byminner 15. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1978
Einar Østvedt: Kloster og kjøpstad. Byminner 3. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1964
Einar Østvedt: Skiens Apotek gjennom 250 år. Oluf Rasmussens Boktrykkeri, Skien 1968.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Skien – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Skien (utt. ) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i Vestfold og Telemark fylke. | 1,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tinn_(kommune) | 2023-02-04 | Tinn (kommune) | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tinn'] | Tinn er en kommune i landskapet Telemark i Vestfold og Telemark fylke, og ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nord mot Nore og Uvdal, i øst mot Rollag og Flesberg, i sør mot Notodden, Hjartdal og Seljord, og i vest mot Vinje.
| Tinn er en kommune i landskapet Telemark i Vestfold og Telemark fylke, og ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nord mot Nore og Uvdal, i øst mot Rollag og Flesberg, i sør mot Notodden, Hjartdal og Seljord, og i vest mot Vinje.
== Geografi ==
Tinn kommune strekker seg langt inn på Hardangervidda. Tinns mest kjente sted er Gaustatoppen 1 883 moh. Årlig går 100 000 mennesker til toppen av fjellet. På klare dager kan man se 1/8 av Norge fra toppen. I 2004 begynte også en storstilt utbygging ved Gaustatoppen til et av Norges største vintersportssteder. Tinn har mange hytter (fritidsboliger), med utbyggingen vesentlig i Gausta-området og Skirvedalen.
Kommuneadministrasjonen holder til i byen Rjukan som har i underkant av 3 500 innbyggere, og ligger mellom 280 og 350 moh.
Krossobanen er Nord-Europas første taubane. Den ble bygget i 1928 som en gave til folket fra Norsk Hydro.
Andre tettsteder i kommunen er Miland, Mæl, Atrå, Tinn Austbygd og Hovin, der Tinn Austbygd er det største med hensyn til handel og innbyggere. Tinn-vassdraget er Møsvatnet, Kalhovdfjorden, Tinnsjø og Heddalsvatnet.
Tinn er den nest største kommunen i Telemark og den 28. største i Norge i utstrekning. Den største utstrekningen fra nord mot sør er ca. 46 km og fra vest til øst ca. 70 km.
Tinn er preget av høytliggende fjellområder med en høydeforskjell fra 188 moh (Tinnsjøen) til oppunder tregrensa, det er lite åker og eng, men mye fjell og skog og mange elver, fosser og innsjøer i alt (375) innsjøer.
== De høyeste fjellene i kommunen ==
Gaustatoppen 1883
Stordalsnibba 1492
Skardfjellnibba 1486
Borgsjåbrotet 1485
Heddersfjell 1461
Dyreskardtind 1433
Mårsnos 1433
Reinskardtindan 1429
Bågåfjellet 1413
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Ved kommunestyrevalget i 2019 var det 4708 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 3128 d.v.s. 66,4 prosent.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Norsk Industriarbeidermuseum ==
Rjukanfossen ga grunnlaget for Vemork, verdens største kraftstasjon i 1911. Stasjonen har nå blitt et museum hvor man kan oppleve det fantastiske energieventyret og se utstillinger av industriutviklingen i Norge og på Rjukan.
Museet er kanskje mest kjent for sin presentasjon av Rjukans krigshistorie. Vemork var åstedet for en av de viktigste sabotasjeaksjoner under 2. verdenskrig, da norske sabotører hindret tyskerne i å utvikle atomvåpen av tungtvannet som ble produsert her. Utstillingen «Atomkappløpet» gir en spennende og innsiktsfull presentasjon av de fire tungtvannsaksjonene og de alliertes bestrebelser på å utvikle en atombombe. I filmrommet vises filmen If Hitler had the bomb – en dokumentar om tungtvannssabotasjen.
Vemork kraftstasjon er kommunens tusenårssted.
== Dialekt ==
I Tinn kommune er originalspråket «tinndøl». Tinndøl er i dag en utdøende dialekt, som nå for det meste kun snakkes av personer over 30 år. Men fremdeles er det noen få ungdommer som fortsetter å snakke tinndøl, selv om dette er stort sett er et fenomen i bygdene Atrå, Tinn Austbygd, Hovin og Tessungdalen. Svein Gollo ga i 1997 ut et hefte om tinndølen, der han hadde samlet inn gamle ord og uttrykk fra slik de gamle tinndølene snakket.
I dag snakkes i tillegg rjukandialekt i byen Rjukan. Dialekten er påvirket av innflyttingen til Vestfjorddalen gjennom de siste hundre år. Rjukandialekta lyder som en Oslo-øst variant med tjukke l-er som i tinndøl, og med innslag fra Østlandet for øvrig. Helt spesielt for rjukandialekta er blant annet å si træra og tæra i stedet for trærne og tærne.
== Kultur ==
Kultur og idrett har vært et satsingsområde i Tinn kommune i en årrekke, og tilgodesees med gode bevilgninger.
Kulturanlegg og kulturbygg i Tinn
Rjukanhuset, (tidl. Folkets hus)
Musikkhuset, (tidl. Folkets hus, før Rjukanhuset fikk statusen)
Rallarhuset, skiftet ette reierbytte i 2016 navn fra Scene Rallar'n
Verdenstreatret Rjukan Kino
== Idrett ==
Tinn kommune har satset tungt på breddeidrett i en årrekke, og har innført gratis bruk av idrettsanlegg. For dette, og idrettsanleggenes tilstand og tilgjengelighet, ble Tinn kommune kåret til "Årets idrettskommune", som den aller første som fikk denne æresbevisningen, under den store idrettsgallaen i januar 2002.
Idrettsanlegg i Tinn:
Rjukanhallen
Saaheimhallen
Atråhallen
Rjukanbadet
Bjørn Myhres Plass
Rjukan Stadion
Rjukan Sandbane
Saaheim Sandhall
AtråbanenDe 16 idrettslagene i Tinn:
Blefjell Idrettslag, Fjellguten Skilag, Friskis&Svettis Tinn, Miland Idrettslag, NMK Tinn, Rjukan Dykkerklubb, Rjukan Fjellsportgruppe, Rjukan Golfklubb, Rjukan Idrettslag, Rjukan Modellflyklubb, Rjukan og Omegn Rideklubb, Rjukan Pistolklubb, Tinn Idrettslag, Tinn Skiskytterlag, Tinn Snøscooterklubb.
== Vennskapskommuner ==
Retalhuleu (Guatemala)
== Kjente tinndøler ==
Thomas Luraas (1799-1886), rosemaler
Olav O. Gjeiskelid (1825-1886), rosemaler
Snowshoe Thompson (1827-1876), norsk navn: Jon Torsteinson Rue, legendarisk postfører og skipioner i Amerika
Knut Dale (1834-1921), spelemann
Ingvar Haddal (1915-1995), forfatter og biografiker
Knut Lier-Hansen (1916-2008), motstandsmann
Knut Haugland (1917-2009), motstandsmann og medlem av Kon-Tiki-ekspedisjonen
Jens Anton Poulsson (1918-2010), offiser og motstandsmann
Gunnar Sønsteby (1918-2012), motstandsmann
Claus Helberg (1919-2003), motstandsmann og fjellfører
Petter Graver (1920-1995), ambassadør
Frode Nilsen (1923-2016), ambassadør
Anton Blom (1924-2012), journalist, utenrikskorrespondent (NRK)
Kjell Holler (1925-2000), politiker (Ap), statsråd 1959-63, direktør i Televerket 1980-1991
Jan-Petter Blom (1927-2021), professor (sosialantropologi) ved UiB
Bernt Ivar Eidsvig (1953-), katolsk biskop av Oslo
Olav Ulleren (1954-), ordfører (Sp) i Tinn 1994-99, direktør i Kommunenes Sentralforbund (KS) 2002-2009, departementsråd, generalsekretær i Akademikerne 2016-2019
Stein Lier-Hansen (1955-), statssekretær (Ap), direktør i Norsk Industri
Øystein Mæland (1960-), statssekretær, politidirektør (2011), direktør for Akershus universitetssykehus (Ahus) (2014)
Merete Fjeldavlie (1968-), alpinist,
Tinndølan, folkemusikkgruppe
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tinn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Visit Rjukan
(no) Kultur i Tinn på kart fra Kulturnett.no
(no) Tinns lokalradio
(no) Postkort og fotografier fra Tinn
(no) Historiske arkiver etter nåværende Tinn kommune (1964-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Tinn kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Hovin kommune (1886-1963) på Arkivportalen | Tinn er en kommune i landskapet Telemark i Vestfold og Telemark fylke, og ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nord mot Nore og Uvdal, i øst mot Rollag og Flesberg, i sør mot Notodden, Hjartdal og Seljord, og i vest mot Vinje. | 1,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tokke | 2023-02-04 | Tokke | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tokke'] | Tokke er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, som ligger i regionen Øvre Telemark og mer spesifikt i Vest-Telemark. Kommunen grenser til kommunene Vinje, Kviteseid, Seljord, Fyresdal, Valle og Bykle. Kommunen oppstod den 1. januar 1964 da kommunene Mo og Lårdal ble slått sammen. Høyeste punkt er Kvannfjell, 1 537 moh.
Kommunen ligger i enden av Telemarkskanalen. Tokke har lange tradisjoner med eksport av brynestein helt tilbake til vikingtiden. Bygden er fra gammelt av et bjørneområde, derfor inneholder kommunevåpenet bilde av en bjørn.
Gruvedrift ble drevet på Åmdals Verk frem til 1945. Gruvedrift i området startet alt i 1540, og pågikk i over 400 år. Koppermalmgangene på Åmdals Verk ble funnet i 1689.
Kommunen har fire tettsteder: Dalen, Høydalsmo, Lårdal og Åmdals Verk.
| Tokke er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, som ligger i regionen Øvre Telemark og mer spesifikt i Vest-Telemark. Kommunen grenser til kommunene Vinje, Kviteseid, Seljord, Fyresdal, Valle og Bykle. Kommunen oppstod den 1. januar 1964 da kommunene Mo og Lårdal ble slått sammen. Høyeste punkt er Kvannfjell, 1 537 moh.
Kommunen ligger i enden av Telemarkskanalen. Tokke har lange tradisjoner med eksport av brynestein helt tilbake til vikingtiden. Bygden er fra gammelt av et bjørneområde, derfor inneholder kommunevåpenet bilde av en bjørn.
Gruvedrift ble drevet på Åmdals Verk frem til 1945. Gruvedrift i området startet alt i 1540, og pågikk i over 400 år. Koppermalmgangene på Åmdals Verk ble funnet i 1689.
Kommunen har fire tettsteder: Dalen, Høydalsmo, Lårdal og Åmdals Verk.
== Natur og geografi ==
Denne nordvestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I kommunen er det ca. 1 000 millioner år gammel svekonorvegisk granitt, samt et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning hvor det går en stor forkastningslinje.De største innsjøene i kommunen er Bandak, Borsæ, Botnedalsvatn, Byrtevatn, Folurdvatnet og Skredvatn.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Tokke kommune ==
Talleiv Olsson Huvestad (1761-1847), bonde og eidsvollsmann 1814, født i Skafså
Søren Georg Abel (1772-1820), prest og stortingsmann, født i Mo i Telemark. Far til Niels Henrik Abel
Jens Mathias Pram Kaurin (1804-1863), biskop i Bjørgvin bispedømme 1858-1863, født i Lårdal
Steinar Aslaksson Turtedalen (1842-1922), kjent smed (Grytestøylsmeden)
Vetle Vislie (1858-1933), skolemann og forfatter, født i Skafså
Alf Blütecher (1880-1959), skuespiller, født i Lårdal
Eivind G. Tveiten (1887-1976), kjent sølvsmed, født i Eidsborg
Thomas Offenberg Backer (1892-1987), vegdirektør i Norge 1948-1962, født i Mo i Telemark
Olav Groven (1895-1929), folkemusiker (hardingfele), fra Lårdal
Talleiv Røysland (1897-1981), folkesanger, født i Lårdal
Anne Grimdalen (1899 –1961), billedhogger, født i Skafså
Eivind Groven (1901–1977), musiker og komponist, fra Lårdal
Lars Åge Solberg (1930-2017), lege/patolog, professor ved Universitetet i Oslo, født i Lårdal
Bjarne Herrefoss (1931-2002), folkemusiker (hardingfele)
Birger Nygård (1942-), politiker (Sp), ordfører i Tokke i 14 år
Sanna Grønlid (1959 –), skiskytter, fra Høydalsmo
Magnus Krog (1987 –), kombinertløper, fra Høydalsmo
== Attraksjoner ==
Eidsborg stavkirke
Dalen Hotel
Åmdals Verk Gruver
Høydalsmo
Hallbjønnsekken
Telemarkskanalen
Grimdalstunet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Tokke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Tokke i Store norske leksikon
(no) Telemarkskanalen.no
(no) Dalenhotel.no
(no) Kultur i Tokke på kart fra Kulturnett.no
(no) Historiske arkiver etter Tokke kommune (1964-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Lårdal kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Mo kommune (1837-1963) på Arkivportalen | Tokke er en kommune i Telemark i Vestfold og Telemark fylke, som ligger i regionen Øvre Telemark og mer spesifikt i Vest-Telemark. Kommunen grenser til kommunene Vinje, Kviteseid, Seljord, Fyresdal, Valle og Bykle. | 1,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinje | 2023-02-04 | Vinje | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vinje'] | Vinje er en kommune i Øvre Telemark i Vestfold og Telemark fylke, som historisk lå i Bratsberg amt og Telemark fylke. Den grenser i nord til Nore og Uvdal, i øst til Tinn og Seljord, i sør mot Tokke og Bykle, og i vest mot Suldal og Ullensvang. Vinje er den eneste norske kommunen med grense mot fire fylker. Høyeste punkt er Nupsegga, 1 674 moh. Kommunen er den tredje største i utstrekning i Sør-Norge (etter Ullensvang og Rendalen), og har større areal enn tidligere Vestfold fylke. Befolkningstettheten er lav, 1,2 innbyggere per kvadratkilometer, mot landsgjennomsnittet på 14,1. 15% av innbyggerne bor i tettbygde strøk. Kommunesenteret er Åmot. (654 innbyggere)
| Vinje er en kommune i Øvre Telemark i Vestfold og Telemark fylke, som historisk lå i Bratsberg amt og Telemark fylke. Den grenser i nord til Nore og Uvdal, i øst til Tinn og Seljord, i sør mot Tokke og Bykle, og i vest mot Suldal og Ullensvang. Vinje er den eneste norske kommunen med grense mot fire fylker. Høyeste punkt er Nupsegga, 1 674 moh. Kommunen er den tredje største i utstrekning i Sør-Norge (etter Ullensvang og Rendalen), og har større areal enn tidligere Vestfold fylke. Befolkningstettheten er lav, 1,2 innbyggere per kvadratkilometer, mot landsgjennomsnittet på 14,1. 15% av innbyggerne bor i tettbygde strøk. Kommunesenteret er Åmot. (654 innbyggere)
== Natur og geografi ==
Denne nordvestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I kommunen er det ca. 1 000 millioner år gammel svekonorvegisk granitt, samt et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning hvor det går en stor forkastningslinje.
== Samfunn og næringsliv ==
Kommunen har i mange år hatt god økonomi. I 2002 var frie inntekter per innbygger 33 478 kr, mot landsgjennomsnittet på 24 771 kr. Dette skyldes i stor grad kraftinntekter fra Tokke-utbyggingene på 60- og 70-tallet. Kommunens innbyggere nyter fortsatt godt av dette gjennom lave strømpriser. På den andre siden er store fjellområder mot Hardangervidda utbygd av damprosjekter som Songavatn og Møsvatn.
Den største arbeidsgiveren i Vinje er kommunen. Attføringssenteret i Rauland er den største private arbeidsgiveren. 39,4% av de sysselsatte jobber i offentlig administrasjon. Skoler: Edland skule, Rauland skule, Øyfjell oppvekstsenter og Åmot skule. Av andre viktige arbeidsgivere kan Qmatec nevnes.
Vinje kommune ligger øverst i Telemark og strekker seg langt inn i Hardangervidda nasjonalpark. Kommunen har en ca. 90 000 daa stor eiendom i nasjonalparken, Berunuten Vest, med seks hytter til bruk for alle som måtte komme forbi. Eiendommen ble kjøpt fra brukseier Treschow i Larvik i 1979.
Kjente vintersportssteder Rauland og Haukelifjell ligger i Vinje og trekker til seg mange turister om vinteren. De nærmeste byene er Rjukan og Odda.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Ved kommunesyrevalget i 2019 var det 2954 stemmeberettigede i kommunen. Det ble i alt avgitt 1966 stemmer, d.v.s 67,3 prosent.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Vinje ==
Targjei Augundsson «Myllarguten» (1801–1872), musiker
Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870), forfatter, oppvokst i Vinjestoga
Rikard Berge (1881–1969), folkemusiker og forsker
Aslaug Vaa (1889–1967), forfatter (født i Rauland, vokste opp i Kviteseid)
Olav Aslakson Versto (1892 –1977), gårdbruker og stortingsrepresentant (Ap) 1928-1961
Tarjei Vesaas (1897–1970), forfatter, bosatt på Midtbø
Aslak Brekke (1901–1978), kveder og folkesanger
Dyre Vaa (1903–1980), billedkunstner, født i Kviteseid
Halldis Moren Vesaas (1907–1995), forfatter, bosatt på Midtbø
Aslak Versto (1924–1992), ordfører (Ap), stortingsrepresentant 1969-1977
Knut Nordstoga (1927-2015), professor ved Norges veterinærhøgskole (NVH)
Olav Vesaas (1935–), journalist og forfatter
Sondre Bratland (1938–), kveder, sanger og sangpedagog.
Guri Vesaas (1939–), tidl. forlagsredaktør, oversetter
Åsulv Edland (1944-), programmedarbeider i NRK TV og NRK radio
Olav Versto (1950–2011), journalist, redaktør
Astrid Versto (1953–), ambassadør, tidl. informasjonssjef ved Slottet
Stein Versto (1957–), forfatter og folkemusiker
Aasmund Nordstoga (1964–), visesanger
Yasmin Syed (1966–), skuespiller, artist og kanalvert (NRK TV)
Sven Erik Kristiansen «Maniac» (1967–), artist
Åshild Lofthus (1971–), snøbrettkjører, europamester og verdensmester
Odd Nordstoga (1972–), musiker, sanger og komponist
Arve Moen Bergset (1972-) kveder, sanger, fiolinist og hardingfelespiller
Terje Håkonsen (1974–), snøbrettkjører
Ingebjørg Harman Bratland (1990–), kveder og sanger
E-76, countrygruppe fra Vinje
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Vinje – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rauland Turist
(no) – AiR Nasjonalt kompetanesenter for arbeidsrettet rehabilitering
(no) Historiske arkiver etter nåværende Vinje kommune (1964-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Vinje kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Rauland kommune (1860-1963) på Arkivportalen | Vinje er en kommune i Øvre Telemark i Vestfold og Telemark fylke, som historisk lå i Bratsberg amt og Telemark fylke. Den grenser i nord til Nore og Uvdal, i øst til Tinn og Seljord, i sør mot Tokke og Bykle, og i vest mot Suldal og Ullensvang. | 1,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Birkenes | 2023-02-04 | Birkenes | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Birkenes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Birkenes er en kommune i Agder.
I 1837 var Birkenes et annekssogn til Tveit prestegjeld. Men siden det var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense (Birkenes tilhørte tidligere Aust-Agder, mens Tveit hovedsogn lå i tidligere Vest-Agder) måtte det opprettes som et eget formannskapsdistrikt. (For samme problem se også Bakke, Bindal, Røldal, Strømm og Åseral – samt Hemne.)
Nåværende Birkenes kommune har bestått siden 1. januar 1967, da kommunene Birkenes, Herefoss og Vegusdal ble slått sammen til én.
Kommunen grenser til Kristiansand, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Froland, Grimstad og Lillesand. Sørlandsbanen går gjennom kommunen over en strekning på 40 kilometer, blant annet forbi Herefoss stasjon.
Birkeland er kommunesentrum og ca. halvparten av innbyggerne i kommunen bor her. Birkeland ligger ved riksvei 41, 30 km fra Kristiansand og 13 km fra Lillesand. Tovdalselva renner gjennom kommunen fra nord til sør og følger i store trekk Rv 41. Tovdalselva er lakseførende helt opp til Herefossfjorden. Teiefossen er en kjent badeplass i Tovdalselva, rett vest for Birkeland sentrum
Jord- og skogbruk er viktige næringer, men kommunen har også en del industri med om lag 400 arbeidsplasser. Den største bedriften er 3B Fiberglass Norway (tidl. Owens Corning) med cirka 180 ansatte. Andre større bedrifter inkluderer Uldal Vinduer og Dører, Foss Bad, Scanflex, KOAB Industrier, Birkeland Trykkeri, m.fl. Hanefossen kraftverk er største kraftverk i kommunen og produserer 103 GWh i året. I tillegg er det flere mindre kraftverk i kommunen, de fleste i den nordlige delen av kommunen.
Lokalavisa i Birkenes heter Birkenes-Avisa og kommer ut hver onsdag.
| Birkenes er en kommune i Agder.
I 1837 var Birkenes et annekssogn til Tveit prestegjeld. Men siden det var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense (Birkenes tilhørte tidligere Aust-Agder, mens Tveit hovedsogn lå i tidligere Vest-Agder) måtte det opprettes som et eget formannskapsdistrikt. (For samme problem se også Bakke, Bindal, Røldal, Strømm og Åseral – samt Hemne.)
Nåværende Birkenes kommune har bestått siden 1. januar 1967, da kommunene Birkenes, Herefoss og Vegusdal ble slått sammen til én.
Kommunen grenser til Kristiansand, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Froland, Grimstad og Lillesand. Sørlandsbanen går gjennom kommunen over en strekning på 40 kilometer, blant annet forbi Herefoss stasjon.
Birkeland er kommunesentrum og ca. halvparten av innbyggerne i kommunen bor her. Birkeland ligger ved riksvei 41, 30 km fra Kristiansand og 13 km fra Lillesand. Tovdalselva renner gjennom kommunen fra nord til sør og følger i store trekk Rv 41. Tovdalselva er lakseførende helt opp til Herefossfjorden. Teiefossen er en kjent badeplass i Tovdalselva, rett vest for Birkeland sentrum
Jord- og skogbruk er viktige næringer, men kommunen har også en del industri med om lag 400 arbeidsplasser. Den største bedriften er 3B Fiberglass Norway (tidl. Owens Corning) med cirka 180 ansatte. Andre større bedrifter inkluderer Uldal Vinduer og Dører, Foss Bad, Scanflex, KOAB Industrier, Birkeland Trykkeri, m.fl. Hanefossen kraftverk er største kraftverk i kommunen og produserer 103 GWh i året. I tillegg er det flere mindre kraftverk i kommunen, de fleste i den nordlige delen av kommunen.
Lokalavisa i Birkenes heter Birkenes-Avisa og kommer ut hver onsdag.
== Natur og geografi ==
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet,, og består av to geologiske hovedformasjoner: Et underlag av Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning. Den største forkastningen er Kristiansand-Porsgrunn-forkastningen hvor Riksvei 41 («Telemarksvegen») og Sørlandsbanen følger grabenen som i nedre løp rommer Tovdalselva ned til Kristiansand ved Kjevik like sør for kommunen.
== Målestasjon ==
Norsk institutt for luftforskning (NILU) drifter en målestasjon ved Birkenes som er en av de viktigste stasjonene i Europa for måling av grenseoverskridende luftforurensninger. Stasjonen ble betydelig oppgradert høsten 2009, og måler nå også karbondioksid på fastlandet i Norge. Utvidelsen vil også gjøre observatoriet til et av de mest sentrale for å forstå trender i utslipp av klimagasser og klimapådrivere i Europa.
== Kultur og turisme ==
På Tveide sør for Birkeland tettsted ligger Birkenes Bygdemuseum og landets eneste torvstrømuseum (Myhre torvstrøfabrik). Sørvest for Birkeland ligger Birkenes kirke, som er en stor korsformet trekirke i bysantinsk-romansk stil med 650 sitteplasser. Kirken ble vigslet i 1858, og er bygget på området Birkenes gamle kirke stod. I vest (Vegusdal) er det eget bygdemuseum i samarbeid med nabokommunen – Iveland og Vegusdal bygdemuseum. Nord i kommunen ligger tettstedet Herefoss hvor man finner Herefoss kirke, ei 8-talls kirke fra 1865. Altertavlen er fra 1600-tallet. med opprinnelig stasjonsbygning, og her går både Sørlandsbanen og den gamle ferdselsåren Telemarksvegen (RV 41) sammen langs Tovdalselva i Kristiansand-Porsgrunn-forkastningen. Fra 1896 til 1953 hadde Birkeland lokal jernbane (Lillesand-Flaksvandbanen).
Skrivargarden Nes ligger i Herefoss var fra gammelt av Sorenskrivergården i den vestlige delen av Råbyggelagets fogderi. Det vil si for Herefoss, Vegusdal, Iveland og heile Setesdalen. Skrivargarden sees over vannet fra Herefoss kirke.
GBfestivalen har vært arrangert her siden 2011 i og ved Tovdalselva.
Birkenes kommune har store tur- og rekreasjonsområder som er tilgjengelige via Telemarksvegen som kommer inn fra nord via Tovdalselva. Det er gode padlemuligheter i innsjøen Ogge med sine 365 øyer og holmer.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Tobias' jorde som ligger midt i Birkeland sentrum. Det er en grønn lunge/park. Det er anlagt en sti rundt hele jordet og beplantet.
== Kjente personer fra Birkenes ==
Olav Espegren (1879-1948), Kina-misjonær
Omund Birkeland (født 1918), misjonær i Etiopia
Otto Furholt (1921-2005), folkemusiker og felemaker
Egil Flakk (1932-) næringslivsleder og gründer
Normann Aanesland (1933-2021), professor (landbruksøkonomi) ved NMBU
Bjarne Bjorvatn (1936-), professor (medisin) ved UiB
Geir Knutson (1954-), komponist, arrangør og storbandleder
Tore Thomassen (1955-), artist og entertainer
Barbro Raen Thomassen (1955-), visuell kunstner
Gunhild Tømmerås (1970-), folkemusiker
Gunn Margit Aas Andreassen (1973), skiskytter
Venke Knutson (1978-), popartist
Amalie Snøløs (1996-), Influenser, programleder og tidligere fotballspiller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Birkenes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kultur i Birkenes på kart fra Kulturnett.no
(no) Historiske arkiver etter Birkenes kommune på Arkivportalen
(no) Gamle bilder Birkenes kommune fra Aust-Agder kulturhistoriske senter
(no) Bilder, film og statistikk fra Birkenes
(no) Birkenes-Avisa | Birkenes er en kommune i Agder. | 1,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bygland | 2023-02-04 | Bygland | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bygland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bygland er en kommune i region Setesdal i Agder fylke. Den grenser i nord mot Valle, i øst mot Fyresdal og Åmli, i sør mot Froland og Evje og Hornnes, og i vest mot Åseral, Kvinesdal og Sirdal.
Størstedelen av kommunen ligger over 700 moh. De laveste områdene ligger langs Byglandsfjorden og Otra på ca. 200 moh. Det høyeste punktet er Reinshornheii på 1 162 m.
Bygland var tidligere Aust-Agders nest største kommune i utstrekning. Kommunen har 7 500 da jordbruksareal og 250 000 da produktiv skog. Skoggrensa går på 650 til 700 moh. Ca 80 % av kommunens totalareal utgjøres av fjell, myr, vann, beite og uproduktiv skog.
Tettstedet Bygland er kommunens historiske senter, med kirke og kommunehus. Stedet ligger geografisk midt i den langstrakte kommunen. Byglandsfjord er kommunens største tettsted og ligger lengst sør i kommunen. Riksvei 9 går gjennom begge disse stedene.
| Bygland er en kommune i region Setesdal i Agder fylke. Den grenser i nord mot Valle, i øst mot Fyresdal og Åmli, i sør mot Froland og Evje og Hornnes, og i vest mot Åseral, Kvinesdal og Sirdal.
Størstedelen av kommunen ligger over 700 moh. De laveste områdene ligger langs Byglandsfjorden og Otra på ca. 200 moh. Det høyeste punktet er Reinshornheii på 1 162 m.
Bygland var tidligere Aust-Agders nest største kommune i utstrekning. Kommunen har 7 500 da jordbruksareal og 250 000 da produktiv skog. Skoggrensa går på 650 til 700 moh. Ca 80 % av kommunens totalareal utgjøres av fjell, myr, vann, beite og uproduktiv skog.
Tettstedet Bygland er kommunens historiske senter, med kirke og kommunehus. Stedet ligger geografisk midt i den langstrakte kommunen. Byglandsfjord er kommunens største tettsted og ligger lengst sør i kommunen. Riksvei 9 går gjennom begge disse stedene.
== Natur ==
=== Topografi ===
Elva Otra har gjennom tidene skåret seg ned gjennom et fjellandskap og gravd ut den dalen som i dag heter Setesdal. Dalen varierer, innen Bygland kommune, i h.o.h. fra 200 (ved Byglandsfjord) til 232 m. (ved Langeid). Fjellviddene på begge sider av dalen danner et landskap som stort sett ligger mellom 700 og 950 m.o.h. Vestheia ligger noe høyere enn Østheia, med flere topper over 1000 meter og Byglands høyeste punkt Reinshornheia. Mellom dalbunnen og fjellet er særs bratte dalsider det vanlige; flere steder stiger terrenget brått fra fjorden opp 300 meter.
=== Vann og vannveier ===
Elva Otra danner to store langstrakte innsjøer i Bygland, Åraksfjorden og Byglandsfjorden. På fjellviddene er det en lang rekke med vann, elver og bekker. Noen av disse er regulert til vannmagasiner med tilhørende kraftverk i dalbunnen.
flere store og små elver, åer og bekker renner ned dalsidene. Reiårsfossen er en over 200 m høy foss ved riksvei 9 like sør for Ose i Setesdal. Det går en helårs bomvei til toppen av fossen og videre innover til det vakre Reiårsvann. Reiårsfossen har flombelysning.
På fjellet er det mange store innsjøer som hører til flere ulike vassdrag, Sira-Kvina og Mandalsvassdraget i vest, Tovdalsvassdraget i øst og Otra i de sentrale områder.
På vestheia finner en Røynlivatnet, en innsjø som ligger øverst i Logna, i en høyde av 898 meter over havet. Austre Langsvatnet og Vestre Langsvatnet, er to langstrakte vann som ligger nærmere 890 meter over havet. Kvifjorden er innsjø og kraftmagasin der kommunene Kvinesdal, Sirdal og Bygland møtes. Søra Monsvatnet og Kolsheivatnet ligger i vestre del av vestheia, og dreneres til Mandalsvassdraget; innsjøen ligger sentralt i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane Landskapsvernområde og har strenge vernebestemmelser. .
På østheia er Hovatn som har vært regulert siden 1840-åra og leverte vannkraft til kopperverket i Åraksbygda.
Longerakvatnet er en innsjø og magasin på østheia, tilknyttet Longerak kraftverk. Innsjøen har utløp mot vest til Longerakåni, som renner ned til Byglandsfjorden. Lengst øst i kommunen, nær grensa mot Fyresdal, ligger flere innsjøer som tilhører øvre del av Tovdalsvassdraget: Mjåvatn (Bygland), Topsæ, Straumsfjorden (Agder) og Sandsvatn.
=== Geologi ===
Denne nordlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600-1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250-1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550-1 480 millioner år gammelt). I kommunen er det ca. 1 000 millioner år gammel granitt som dominerer. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning hvor det går en stor forkastningslinje.
=== Bleka ===
I Byglandsfjorden har den sjeldne laksefisken bleke tilhold. Denne fisken finnes kun her. Den ble gjenværende etter istiden da landhevingen hindret den i å nå ut til sjøen. Fisken holdt på å bli utryddet tidlig på 1970-tallet. Navnet uttales «blike» i Bygland.
=== Gaupa ===
Bygland er, som kommunevåpenet viser, en gaupekommune. De senere årene har det blitt felt mange gauper her, og det blir jaktet gaupe jevnlig når direktoratet (DN) har gitt fellingstillatelse. Gaupa forårsaker tap på sauebesetningene som går i kommunens vide fjellområder.
== Samfunn ==
=== Samferdsel ===
Riksvei 9 er hovedpulsåren gjennom Bygland kommune. Veien forbinder kommunen med nabokommunene i sør og nord, mot tettstedet Evje og tettstedet Valle. Mot øst og vest er det ingen direkte veiforbindelse. Riksveien går på østsiden av Byglandsfjorden og på vestsiden av Åraksfjorden og fortsetter mot nord på vestsiden av elva Otra. På motsatt side går det fylkesveier, 304 og 323. Tre steder er det bruforbindelser over Otra, ved Byglansfjord, ved Storstraumen og ved Ose. Ved Storstraumen krysser riksvei 9, ved Byglandsfjord fylkesvei 304, og ved Ose bru.
Setesdal Bilruter kjører bussruter i kommunen på oppdrag fra Agder Kollektivtrafikk. Det er dels lokale ruter, dels ruter til nabokommunene og langruter til Haukeli, Kristiansand og Arendal.
Kommunens historiske kommunikasjonssenter er Byglandsfjord ved kommunens sørgrense, og Ose nær kommunens nordgrense. Mellom disse stedene kunne en tidligere bruke båt, og her var det skifte av transportmiddel.
En reise gjennom Bygland for hundre år siden var jernbane til Byglandsfjord, dampbåt over innsjøene og hesteskyss fra Ose og nordover.
DS «Bjoren», en restaurert passasjerdampbåt, går i turistsesongen i rute mellom Byglandsfjord og Ose.
=== Tettsteder og knutepunkter ===
Kommunesenteret Bygland er gammelt kirkested med kommunehus og lensmannskontor, og ligger geografisk midt i kommunen. Bygland er utgiversted for regionsavisen Setesdølen som kommer ut to ganger per uke, og dekker Setesdalskommunene samt Iveland og Åseral.
Men utviklingen av kommunikasjoner på 1900-tallet, med dampbåttrafikk på fjorden, jernbane, veibygging og industriutvikling har ført til at stedet Byglandsfjord har blitt kommunikasjonssenter med handel og industri. Byglandsfjord har de største bedriftene og alle vanlige servicefunksjoner som butikk, skole og bibliotek for innbyggerne i den søndre delen av kommunen.
Ose er også et viktig senter i kommunen; båttrafikken på fjorden kunne komme så langt nord i dalen. I vår tid er Ose kjent for sine mange festivaler og arrangementer som for eksempel Matfestivalen, Ose Countryfestival og Ose Blueslaurdag.
=== Grender og gårdsbosetning ===
Bosetningen i kommunen strekker seg i hovedsak over en strekning på 6 mil i dalbunnen fra kommunegrensa mot Evje og Hornnes i sør til Valle kommune i nord. Av grender kan Longerak, Grendi, Lauvdal, Jordalsbø og Åraksbø nevnes.
=== Skoler ===
Kristen videregående skole Bygland, KVS-Bygland, er en privat videregående internatskole i Bygland etablert i 2012 og eid av Indremisjonsforbundet.
=== Folketallsutvikling 1999-2011 ===
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Kultur ==
=== Kirker ===
Austad kirke (Bygland)
Bygland kirke
Årdal kirke (Bygland)
Sandnes kirke (Bygland)
Sandnes kapell
=== Tusenårssted ===
Tusenårsstedet for kommunen er Byglandsfjord stasjon. Riksantikvaren har fredet stasjonsbygningen på den tidligere endestasjonen for Setesdalsbanen, som i 2012 huser en filial av Bygland folkebibliotek. Tusenårsstedet omfatter stasjonsbygningen med diverse tilhørende bygninger og anlegg.
=== Kulturminner ===
I Åraksbø står tidligere Aust-Agders eldste profane bygning, et loft som lokalt benevnes som Haugenloftet. Dette tradisjonelle setesdalsloftet er datert til år 1218 og ansett som Aust-Agders eldste trebygning. Loftet er laftet av med Finndalslaft av stort tømmer som var i god vekst da Harald Hårfagre samlet Norge.
se Liste over kulturminner i Bygland
== Historie ==
Setesdalsbanen var en smalsporet jernbane som ble anlagt mellom Kristiansand og Byglandsfjord. Fra 1938, da Sørlandsbanen nådde Kristiansand, ble Setesdalsbanene en sidebane til denne, med Grovane i Vennesla som knutepunkt. Fra Byglandsfjord gikk videre transport opp Setesdalen lenge med dampbåtene DS «Bjoren» og DS «Dølen» gjennom slusen på Storestraum til Ose.Langerak kraftverk var det første elektrisitetsverket i Setesdal, og det ble bygd i tilknytning til Landeskogen tuberkulosesanatorium i Grendi, som var det første av en serie statlige behandlingshjem for tuberkulose på begynnelsen av 1900-tallet.
== Kjente personer med tilknytning til Bygland ==
Even Thorkildsen Lande (1758-1833), eidsvollsmann
Johannes Skar (1837-1914), lærer og folkeminnesamler
Lars Knutson Liestøl (1839-1912), lensmann og statsråd
Alexander Seippel (1851-1938), forfatter og bibeloversetter
Hans E. Kinck (1865-1926), forfatter
Hallvard Sandnes (1893-1968), forfatter
Torvald Moseid (1917-2000), billedkunstner
Olav Bø (1918-1998), professor (folkeminnevitenskap) ved UiO
Osmund Faremo (1921-1999), motstandsmann, stortingsrepresentant (Ap) 1965-1985
Helge Fiskaa (1942-), professor (byplanlegging) (NTNU), sivilarkitekt
Kjell Kristian Rike (1944-2008), sportskommentator og TV-personlighet (NRK)
Torbjørn Frøysnes (1946-), politiker (H) og ambassadør
Gunnar Stubseid (1948-), folkemusiker
Vidar Lande (1949-), folkemusiker
Annemor Sundbø (1949-), kunsthåndverker
Grete Faremo (1955-), jurist, politiker (Ap), statsråd
Gunstein Bakke (1968-), forfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Bygland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lokale historier fra Bygland
(no) Dampbåten Bjoren
(no) Historiske arkiver etter Bygland kommune på Arkivportalen | Bygland er en kommune i region Setesdal i Agder fylke. Den grenser i nord mot Valle, i øst mot Fyresdal og Åmli, i sør mot Froland og Evje og Hornnes, og i vest mot Åseral, Kvinesdal og Sirdal. | 1,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bykle | 2023-02-04 | Bykle | ['Kategori:59,4°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bykle', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utgått eller ugyldig tettstedsnummer'] | Bykle er den nordligste kommunen i Agder. Den grenser i nord til Vinje, i øst til Tokke, i sør til Valle, Sirdal og Sandnes, og i vest til Hjelmeland og Suldal.
Bykle har av to jevnstore bygdesentra, Hovden og Bykle kyrkjebygd; begge defineres som tettsteder ifølge Statistisk sentralbyrå. Tettstedet Hovden har 410 innbyggere, mens tettstedet Bykle har per 1. januar 2022. I tillegg er det bosetning i mindre grender langs riksvei 9. Grendene er (fra nord til sør): Bjåen, Breive, Ørnefjødd, Geiskeli, Dalen, Berdalen, Hoslemo, Glidbjørg, Stavenes, Trydal, Grasbrokke og Bjørnarå.
Hovden er det største vintersportssted sør for Hardangervidda.
Viktigste næringer i Bykle er vannkraft og turisme. Det er i overkant av 2000 fritidsboliger i Bykle, i all hovedsak konsentrert rundt Hovden.
Kommuneblomsten for Bykle er søterot.
| Bykle er den nordligste kommunen i Agder. Den grenser i nord til Vinje, i øst til Tokke, i sør til Valle, Sirdal og Sandnes, og i vest til Hjelmeland og Suldal.
Bykle har av to jevnstore bygdesentra, Hovden og Bykle kyrkjebygd; begge defineres som tettsteder ifølge Statistisk sentralbyrå. Tettstedet Hovden har 410 innbyggere, mens tettstedet Bykle har per 1. januar 2022. I tillegg er det bosetning i mindre grender langs riksvei 9. Grendene er (fra nord til sør): Bjåen, Breive, Ørnefjødd, Geiskeli, Dalen, Berdalen, Hoslemo, Glidbjørg, Stavenes, Trydal, Grasbrokke og Bjørnarå.
Hovden er det største vintersportssted sør for Hardangervidda.
Viktigste næringer i Bykle er vannkraft og turisme. Det er i overkant av 2000 fritidsboliger i Bykle, i all hovedsak konsentrert rundt Hovden.
Kommuneblomsten for Bykle er søterot.
== Natur og geografi ==
Denne nordlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I kommunen er det ca. 1 000 millioner år gammel granitt som dominerer. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning hvor det går en stor forkastningslinje.
=== Elver ===
Hovedvassdraget i Bykle og Setesdal forøvrig er Otra. Størstedelen av kommunen, med unntak av et lite område på grensa mot Tokke i øst og et noe større område i sørvest dreneres i Otra.
Otra
=== Fjell ===
Bykle kommune er preget av store høyfjellsområder både på øst- og vestsiden av hoveddalføret. Terrenget er stort sett mellom 1 000 og 1 200 moh., og har mange avrundete fjell. Mot vannskillet i øst og vest strekker de høyeste toppene seg mot 1 500 moh. Det er ingen isbreer i Bykle, men det finnes snøfonner i området ved Svartepodd i nordvest som kun forsvinner i meget varme somre.
Sæbyggjenuten (1 507 moh.) er høyeste punkt i Bykle kommune og tidligere Aust-Agder fylke. Primærfaktor 317 m.
Steinheiinuten (1 421 moh.), primærfaktor på 436 m
Svåenuten (1 367 moh.), primærfaktor på 357 m
Kvervetjønnut (1 417 moh.), primærfaktor på 327 m
Hovdenut (1 119 moh.), primærfaktor på 242 m. Meget populært turmål, merket turvei bratt til topps.
=== Vann ===
Den småkuperte topografien gjør at det i Bykle finnes hundrevis av vann. Nord for Vatnedalsvatn er grunnen kalkrik, slik at fiskebestanden er god, til tross for sur nedbør i tidligere tider. Ørret er eneste naturlige fiskeslag.
Botsvatn
Skyvatn
Vatnedalsvatn
Ormsavatnet
Store Førsvatn
Store Urevatn
Hartevatn
Lislevatn
Mjåvatn
Breivevatn
Breidvatn
Auversvatn
Bånevatnet
Blåsjø (delvis i Bykle)
=== Turistforeningens hytter i Bykle ===
Sloaros
Tjørnbrotbu
Berdalsbu
Kringlevatn
Hovatn
Vassdalstjørn
Storsteinen
Litle Aurådal
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
I Kulturminneåret 1997 ble Byklestigen valgt til Bykle kommunes kulturminne.
=== Tusenårssted ===
Opprinnelig ble Hovden sentrum valgt til Bykle kommunes tusenårssted, og en skulptur med en tusen år gammel myrmalmklump skulle markere stedet. Senere ble stedet flyttet til Hegni på Hovden, hvor en skulptur markerer stedet i Hegni friluftområde.
=== Målform ===
Nynorsk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Bykle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lokale historier fra Bykle
(no) Reiselivsportalen for Hovden
(no) Historiske arkiver etter Bykle kommune på Arkivportalen | Bykle er den nordligste kommunen i Agder. Den grenser i nord til Vinje, i øst til Tokke, i sør til Valle, Sirdal og Sandnes, og i vest til Hjelmeland og Suldal. | 1,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evje_og_Hornnes | 2023-02-04 | Evje og Hornnes | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Evje og Hornnes', 'Kategori:Setesdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Evje og Hornnes er en kommune i Agder geografisk plassert midt i fylket. Den grenser i nord mot Bygland, i øst mot Froland og Birkenes, i sør mot Iveland, Vennesla og Lindesnes, og i vest mot Lyngdal og Åseral. Kommunen ble til da Evje og Hornnes ble slått sammen i 1960.
Tettstedet Evje er kommunens senter og eneste tettsted slik SSB definerer disse. Ved sammenslåingen hadde Evje 1 646 innbyggere.
Kommunen er rik på gamle kulturlandskap og har flere særegne kulturminner etter gruvedrift. Flåt nikkelgruve, tidligere Nord-Europas største nikkelgruve ligger i området. Den smalsporede Setesdalsbanen har også etterlatt interessante kulturminner.
| Evje og Hornnes er en kommune i Agder geografisk plassert midt i fylket. Den grenser i nord mot Bygland, i øst mot Froland og Birkenes, i sør mot Iveland, Vennesla og Lindesnes, og i vest mot Lyngdal og Åseral. Kommunen ble til da Evje og Hornnes ble slått sammen i 1960.
Tettstedet Evje er kommunens senter og eneste tettsted slik SSB definerer disse. Ved sammenslåingen hadde Evje 1 646 innbyggere.
Kommunen er rik på gamle kulturlandskap og har flere særegne kulturminner etter gruvedrift. Flåt nikkelgruve, tidligere Nord-Europas største nikkelgruve ligger i området. Den smalsporede Setesdalsbanen har også etterlatt interessante kulturminner.
== Natur ==
=== Topografi ===
Kommunen har et areal på 550 km² med variert natur og biologisk mangfold. Terrenget veksler mellom flate furumoer og jordbrukslandskap til bratte, skogkledte lier og snaufjell. Tre store vassdrag berører kommunen. Otravassdraget er kommunens største og viktigste og det går gjennom de sentrale deler av kommunen.
Mandalsvassdraget berører de vestlige deler av kommunen, mens Tovdalsvassdraget berører heiområdene øst i kommunen.
=== Kvartærgeologi ===
Otradalføret preger topografien i kommunens sentrale deler. Landskapet er utforma av glasiale prosesser under siste istid, som har gitt dalføret en markert U-forma tverrprofil. 74 % av kommunearealet ligger mellom 300 og 600 moh, 4 % er over 600 moh og 22 % er fra 150 til 300 m. Under isavsmeltinga ble store mengder sand og grus transportert og avsatt i dalførene. Disse løsmassene finner en som sidemorener i liene og som markerte elveterrasser med furumoer i dalbunnen langs Otra og Dåsåna. På disse finsedimentære sandjordterrassene finner en de beste jord- og skogbruksarealene i kommunen. Her finner en spor av bosetning og jordbruk helt fra yngre jernalder. Mange av smeltevannsavsetningene i Dåsvannsdalen er svært typiske og godt bevarte formasjoner, og er derfor svært verneverdige.
=== Geologi ===
Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Gjennom den østre delen av kommunen strekker det seg et område med amfibolitt, ca. 35 km langt og 10-15 km bredt, med en mengde pegmatittganger. Pegmatitten er internasjonalt kjent for et høyt innhold av ulike mineraler, ofte i store krystaller. Flere steder i amfibolitten finnes også malmsoner med sulfider av jern, kobber og nikkel.
=== Klima ===
Lokale terrengforhold gjør at klimaet varierer og er det en kaller «lokalklimadominert». Normalt har er det kalde vintre (÷10° til ÷20° C) og varme, tørre somre (+20° til +30° C). Hele kommunen er vanligvis snødekt om vinteren. På Byglandsfjord (i Bygland, nær kommunens nordre grense) er normalnedbøren 1205 mm i året og middeltemperaturen målt til 5,7° C.
=== Flora ===
Furu og bjørk er hovedtreslagene i kommunen, men noen steder finner en også gran, og varmekjære arter som lind, alm og barlind. Det er flere steder med sjeldne planter og steder med store antall ulike plantearter. I Dåsvannsdalen finnes et område med den sjeldne kråkefotplanten grannjamne. Her finner en også Sørlandets eldste og største barlindskog, og den vernede Lindalen med 110 dekar edellauvskog. I den østre delen av kommunen ligger Røyrtveit naturreservat med urørt barskog, og i den sørvestre delen Storslåtta naturreservat.
=== Fauna ===
Det vekslende terrenget gir gode forhold for dyre- og fuglelivet. Kommunen har en stor elgbestand, og mye hjort og rådyr. Beveren er tallrik langs vann og vassdrag, og gaupa har formert seg i området i de siste år. Det finnes rype og skogsfugl som tiur og orrhane i heiene. De mange våtmarksområdene i kommunen er hekke- og trekkområder for en mengde arter av ande- og vadefugl, mens den sjeldne fiskeørna hekker på to-tre steder i Otra.
=== Naturvern ===
Røyrtveit naturreservat med urørt barskog, ligger i østre delen av kommunen og var det første naturreservatet som ble vernet i Aust-Agder. Det skjedde 21. juli 1917. Naturreservatet er en barskog i Evje og Hornnes kommune på 49 dekar og er en skogkledd ås 520-550 moh. 76% av arealet er barskog, i naturbase omtalt som «Urskogsområde med dominans av gran».
Storslåtta naturreservat ligger i den sørvestre delen av kommunen.
Lindalen naturreservat - «Formålet med fredningen er å bevare en rik utforming av alm-lindeskog (Ulmo-Tilietum) med preg av urskog.»
Hovassdalen naturreservat
Hålandsheia naturreservat, opprettet 2018, ligger øst for tettstedet Evje. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 7495 dekar. Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende skog- og myrområde med villmarkspreg på et relativt lavt høydelag. Området har rike forekomster av gammel osp og store partier med gammel og til dels storvokst furuskog med kontinuitetselement representert ved over 200 år gamle trær.
== Samfunn ==
=== Kommunehistorie ===
Evje og Hornnes ble slått sammen til en kommune 1. januar 1960. 1. januar 1986 ble området Lislevand (g nr 125) i Birkenes tillagt Evje og Hornnes.
=== Bebyggelse ===
Som i andre rurale kommuner er en stadig større andel av kommunens befolkning bosatt i kommunesenteret.
Tettstedet Evje vokste fram som stasjonsby ved Setesdalsbanen. Rike mineralforekomster har gitt grunnlag for gruvedrift gjennom flere hundre år og Evje hadde nikkelgruver og nikkelraffineri. Tettstedet hadde 2 506 innbyggere i 2022, en vekst på 316 siden tusenårskiftet.
=== Befolkning ===
Innbyggertallet i Evje og Hornnes kommune ... Folketallet i kommunen er 3 619 per 1. januar 2021.
=== Samferdsel ===
Evje er topografisk et kommunikasjonssenter for indre del av Agder fylke. Her er det et naturlig kryss mellom trafikkaksene nord-sør og øst-vest.
Riksvei 9 er hovedveien gjennom kommunen og forbindelsen mot fylkeshovedstaden Kristiansand i sør og nordover mot de tre andre setesdalskommunene: Bygland, Valle og Bykle. Fylkesvei 42 er forbindelsen østover til Arendal og vestover til Åseral.
Setesdal Bilruter trafikkerer på vegne av Agder kollektivtrafikk rute langs riksvei 9 fra Kristiansand til Evje og videre til Hovden i Bykle. Selskapet trafikkerer også strekningen Evje - Arendal, samt ruter til Vennesla, Iveland og Åseral.
=== Skole ===
Evje barneskule
Hornnes barneskule
Evje ungdomsskule
=== Næringsliv og sysselsetting ===
Evje og Hornnes kommune ligger sentralt i indre Agder og er handelssenter og skolesenter for regionen. Kommunen har relativt god infrastruktur, og er tilrettelagt for næringslivsetablering. I 1998 var det 1 186 arbeidsplasser i kommunen, med kommunen, statlig tjenesteyting, varehandel og bygg/anlegg som de største. Varehandelen er den nest største næringen med 243 ansatte.
Agder fengsel, avdeling Evje åpnet i 2019, med 30 plasser for kvinner. 20 er i en åpen avdeling, mens 10 er høysikkerhet.
Forsvaret var lenge en av de aller største arbeidsgiverne i kommunen med base på Evjemoen. Det aller meste av Forsvarets aktivitet ble lagt ned i 2002, og ca. 220 arbeidsplasser forsvant.
Kommunen arbeider fortløpende med næringsutvikling, og deltar i Setesdals Næringsfond. Sammen med virkemidler fra stat og fylke legger dette grunnlag for utvikling av nye arbeidsplasser. Kommunen ligger i et område hvor det gis distriktspolitiske virkemidler gjennom Innovasjon Norge.
I de senere år har reiseliv og turisme vært et satsingsområde i kommunen. På grunn av kommunens naturgitte forhold – mineralrik berggrunn og natur – er mineralturisme og opplevelser i forbindelse friluftsliv viktige i kommunen. En tilrettelagt mineralsti hører til kommunens severdigheter.
Båtbygging har lange tradisjoner i Agder. Spesielt for Evje er det industrielle miljøet for bygging av plastbåter, en industri som sysselsetter ca. 40 arbeidere og har en årlig produksjon på ca. 300 båter.
=== Friluftsliv ===
I Setesdal fins et variert tilbud av friluftsaktiviteter. Fjellheiene på begge sider av dalen utgjør et variert turterreng. I Vestheiene kan en gå fra hytte til hytte ved å følge turistforeningens løypenett. Rutene er merka med røde T-er. De mest brukte turområdene i kommunen er Senumsmarka og Gautestad. Det er skiløyper med lysanlegg på Evjemoen og i Dåsnes. I Flåt i Flatebygd er det skiarena med løypenett og skiskytebane, mens en hoppbakke er under bygging. Om sommeren brukes løypenettet i Flåt som Evje Mineralsti. Stien knytter sammen seks pegmatittgruver (Landsverkgruvene), tilrettelagt for mineralsamling, og den nedlagte Flåt nikkelgruve. Hovedgruva Landsverk I inneholder over 60 ulike mineraler. Setesdal Mineralpark gir også et godt innblikk i kommunens spesielle mineralforekomster.
Elvelandskapet i kommunen gir gode muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Langs elver og vann er det mange fine badeplasser og muligheter for kanopadling. De som ønsker større utfordringer kan rafte eller padle i de mange stryka i Otra. Særlig er Syrtveitfossen mye brukt til slike aktiviteter. Fra Evje og Byglandsfjord blir det organisert elvepadling, rafting, fjellklatring, terrengsykling og elg- og beversafari.
=== Jakt og fiske ===
Kommunen er en av de største «elgkommunene» på Sørlandet. I 1999 ble grunneierne samlet tildelt 280 elg, 14 hjort og 140 rådyr. Enkelte grunneiere driver jaktutleie for både hjortevilt og småvilt. I deler av Otra, i Byglandsfjord og i en rekke av heivatna er det tilrettelagt for fiske. Både i Otra og i flere vann på heiene er det aure. Nedenfor Fennefossen i Otra er det også abbor (kalt «sjebbe» lokalt) og kanadisk bekkerøye (utsatt i sidevassdrag). I Byglandsfjorden finnes en særegen, relikt innlandslaks «bleke».
== Kultur ==
=== Kirker ===
Evje stavkirke var en middelalderkirke som sto like ved dagens kirke på Evje. Den ble sannsynligvis revet i 1830-årene.
Evje kirke er en trekirke i nygotisk stil, oppført 1891. Den erstattet en kirke fra 1833.
Hornnes kirke er en åttekantet kirke fra 1828. Byggverket er i tre og har 300 plasser. Kirken er et landemerke mellom Rv 9 og Otra. Hornnes kirke var forbilde for flere åttekantede kirker i indre del av Agder.
=== Museer ===
Evje og Hornnes geomuseum Fennefoss er et bygdetun med store samlinger av mineraler som er innsamlet lokalt. Museet er lokalisert på vestsiden av elva Otra.
=== Kulturminner i Evje og Hornnes ===
Galtelandsteinen fra gravfeltet på Verksmoen utenfor Evje.
Flåt nikkelgruve er en besøksgruve hvor det er lagt til rette for publikum.
Hornnes stasjon på den nå nedlagte Setesdalsbanen er tegnet av arkitekt Paul Due og ble oppført i 1895. Stasjonbygningen, privetbygningen og restene av stasjonhagen ble fredet i 2002.
Evje prestegård er fredet.
=== Tusenårssted ===
Evje og Hornnes har to tusenårssteder, fordi kommunen er slått sammen av to tidligere kommuner. Det ene tusenårsstedet er ved Hornnes hjelpefengsel i Hornnes og det andre er på Verksmoen i Evje.
== Historie ==
Forsvaret var lenge en av de aller største arbeidsgiverne i kommunen med base på Evjemoen. Det aller meste av Forsvarets aktivitet ble lagt ned i 2002, og ca. 220 arbeidsplasser forsvant.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Evje og Hornnes ==
Jørgen Løvland (1848-1922), politiker (V), Norges første utenriksminister
Torleiv Hannaas (1874-1929), folkeminnegransker og språkforsker, professor ved Bergens Museum
Notto Fipp (1885-1931), kappgjenger
Torvald Haavardstad (1893-1965), stortingsrepresentant (Ap) 1931-45 og 1950-53
Geir Kjetsaa (1937-2008), professor (litteraturhistorie) ved UiO
Harald Moi (1942-), professor (medisin) ved UiO
Per Sefland (1949-), sjef for POT/PST 1997-2003, sysselmann på Svalbard 2005-2009
Eilert Hægeland (1951-2004), komponist og organist
Odd Arvid Strømstad (1952-), TV-produsent
Ada Sofie Austegard (1963-), stifter og leder av Stine Sofies Stiftelse
Kjell Ingolf Ropstad, (1985-), stortingsrepresentant (KrF) fra 2009, partileder i KrF 2019-2021, statsråd 2019-2021
== Se også ==
Evjemoen
Hornnes
Tovdalselva
Otra
Høvringsvatnet
Setesdal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Evje og Hornnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Evje og Hornnes i Store norske leksikon
(no) Lokale historier fra Evje og Hornnes
(no) Historiske arkiver etter Evje og Hornnes kommune på Arkivportalen
(no) Setesdalswiki | Evje og Hornnes er en kommune i Agder geografisk plassert midt i fylket. Den grenser i nord mot Bygland, i øst mot Froland og Birkenes, i sør mot Iveland, Vennesla og Lindesnes, og i vest mot Lyngdal og Åseral. | 1,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Froland | 2023-02-04 | Froland | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Froland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Froland er en kommune i Agder fylke. Den grenser i nord mot Åmli, i øst mot Tvedestrand, i sør mot Arendal, Grimstad og Birkenes, og i vest mot Evje og Hornnes og Bygland. Kommunesenteret ligger i Osedalen, som er en del av tettstedet Blakstad.
Dagens kommune ble til ved sammenslåing av tidligere Froland og Mykland kommuner i 1967.
Kommunevåpenet ble godkjent i 1986. Det viser et sølvfarget ekorn mot en grønn bakgrunn, som symbol på skog og skogsdrift.
| Froland er en kommune i Agder fylke. Den grenser i nord mot Åmli, i øst mot Tvedestrand, i sør mot Arendal, Grimstad og Birkenes, og i vest mot Evje og Hornnes og Bygland. Kommunesenteret ligger i Osedalen, som er en del av tettstedet Blakstad.
Dagens kommune ble til ved sammenslåing av tidligere Froland og Mykland kommuner i 1967.
Kommunevåpenet ble godkjent i 1986. Det viser et sølvfarget ekorn mot en grønn bakgrunn, som symbol på skog og skogsdrift.
== Natur og geografi ==
=== Geologi ===
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Froland er kjent blant mineralsamlere for en forekomst hvor det en gang ble funnet relativ store, røde korundkrystaller. Forekomsten befinner seg på Kleggåsen, men må anses til å være tom. Fram til 1970-tallet var det mange samlere og mineralforhandlere som tok ut betraktelige mengder med korundholdig materiale. Samlere kaller denne korund ofte «rubin» eller «frolandsrubin», men helt riktig er det ikke, siden rubin er navnet for edel rød korund, dvs. klar, gjennomsiktig materiale som kan slipes til smykkesteiner. Selv om fargen kan være skikkelig rød, er disse krystallene på sitt beste gjennomskinnelig med masse inneslutninger og sprekker.
=== Topografi ===
Froland er en kommune som domineres av store skogsarealer som gjennomskjæres av to store vassdrag, Nidelva og Tovdalselva. Froland sin høyeste fjeltopp er Befjell på 658 moh. Mange tror at det er Himmelsyna som er høyest, men dette fjellet er kun 645 moh og er Birkenes sin høyeste fjelltopp.
== Kommunikasjon ==
Samferdselslinjen gjennom Froland kommune fra øst mot vest er riksvei 42 som forbinder Arendal og Evje. Riksveien krysser Nidelva og Arendalsbanen ved Blakstad, og her har kommunesenteret i Froland vokst fram. Via riksvei 408 har Froland forbindelse i retning Rykene og Grimstad. Riksvei 41 (markedsført som Telemarksvegen) følger Tovdalselva fra Hynneklev mot Topdalsfjorden og Kristiansand, og i motsatt vei mot Åmli og Treungen og Nissedal i Vest-Telemark.
Arendalsbanen eller Arendalslinjen, også kalt Nelaugbanen, (tidligere Treungenbanen), som er bindeledd mellom Sørlandsbanen og Arendal, går gjennom Froland kommune og har holdeplasser ved Froland kirke og Blakstad.
== Næringsliv ==
Skogbruk og jordbruk har lenge vært viktige næringer i Froland.
Energiselskapet Arendals Fossekompani, grunnlagt 1896, driver tre kraftstasjoner i Froland og Åmli og har sin administrasjon på Bøylefoss i Froland.
== Skoler ==
Blakstad videregående skole er en av Agders største videregående skoler innen yrkesfaglig studieretning.
== Historikk ==
Frolands verk ble grunnlagt som jernverk i 1763 og drevet slik fram til 1867. Etter hvert tok skogsdrift og sagbruk over. I dag er hovedbygningen fra 1791 fredet, og den gamle stallen brukes som kultursenter.
Skogbrannen i Froland 2008 er en av historiens verste skogbranner i Norge. Over 10 000 dekar skog brant og ble bekjempet av om lag 300 mann fra brannvesenet, heimevernet, sivilforsvaret og Røde Kors, i tillegg til flere helikoptre. Mykland sentrum var truet av brannen fra tre sider. Flere hytter ble flammenes rov, men ingen bebodde bolighus ble rammet. Røyklukten kunne kjennes helt til Thisted i Danmark
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente frolendinger ==
Personer med tilknytning til Froland:
Niels Henrik Abel (1802-1829), matematiker, død på Frolands verk i april 1829, begravet på Froland kirkegård.
Iver Steen Thomle (1812-1889), jurist, høyesterettsjustitiarius
Helene Ugland (1877-1940), arbeiderpioner (født på Lille Augland i Froland, død i Borås i Sverige)
Helge Løvland (1890-1984), friidrettsutøver. Gullmedalje i tikamp under OL i Antwerpen.
Olav Hovatn (1892-2003), superhundreåring, eldste person i Norge ved sin død i 2003
Olaf Hammen (1895-1948), forfatter med flere bokutgivelser
Klemmet Hammen (1902-1978), journalist, dikter og lokalhistoriker
Sigurd Anderson (1904-1990), guvernør i Sør Dakota, USA 1951-1955
Hans Paasche Thorne (1914-1982), arkitekt
Knut Mykland (1920–2005), norsk historiker, professor ved UiB
Erik Usterud (1921-2008), motstandsmann og lokalpolitiker
Jan Sagedal (1960-), friidrettsutøver med to NM-gull i kulestøt
Kåre Sagedal (1960-2012), friidrettsutøver med fem NM-gull i sleggekast
Jan Kristoffer Dale (1984-), forfatter
Marte Olsbu (1990-), skiskytter
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Froland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Froland i Store norske leksikon
(no) Turistinformasjon Froland
(no) Arendalsbanen
(no) Arendals fossekompani
(no) Froland.org
(no) Historiske arkiver etter Froland kommune på Arkivportalen | Froland er en kommune i Agder fylke. Den grenser i nord mot Åmli, i øst mot Tvedestrand, i sør mot Arendal, Grimstad og Birkenes, og i vest mot Evje og Hornnes og Bygland. | 1,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjerstad | 2023-02-04 | Gjerstad | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gjerstad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For Gjerstad på Osterøy se: Gjerstad (Osterøy)
Gjerstad er en kommune i Agder. Kommunen ligger inn i landet fra Risør ved grensen til Vestfold og Telemark, og grenser i nord mot Nissedal og Drangedal, i øst mot Kragerø, i sør mot Risør, og i sørvest mot Vegårshei. Størsteparten av bebyggelsen ligger rundt Gjerstad-vassdraget. Tettbebyggelser er administrasjonssenteret og tettstedet Gjerstad med 287 innbyggere per 1. januar 2022, samt Fiane og Sunde. Gjerstad kommune har et innbyggertall på ca. 2 500 personer. Kommunens areal er på 323 kvadratkilometer.
| For Gjerstad på Osterøy se: Gjerstad (Osterøy)
Gjerstad er en kommune i Agder. Kommunen ligger inn i landet fra Risør ved grensen til Vestfold og Telemark, og grenser i nord mot Nissedal og Drangedal, i øst mot Kragerø, i sør mot Risør, og i sørvest mot Vegårshei. Størsteparten av bebyggelsen ligger rundt Gjerstad-vassdraget. Tettbebyggelser er administrasjonssenteret og tettstedet Gjerstad med 287 innbyggere per 1. januar 2022, samt Fiane og Sunde. Gjerstad kommune har et innbyggertall på ca. 2 500 personer. Kommunens areal er på 323 kvadratkilometer.
== Natur og geografi ==
Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner: Et underlag av 1 450 - 1 600 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 000 - 1 250 mill år gammelt, og stedvis 1 480 - 1 550 millioner år gammelt). Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går hovedsakelig i sørvest-nordøst retning, med avvik fra dette i indre strøk.Mesteparten av landskapet i Gjerstad består av skogdekkede åser, som er høyest i den nordvestlige delen av kommunen. Høyeste punkt er Marisheia, 572 moh. Gjerstad-vassdraget er sentralt i kommunen.
Jordbruksarealet ligger omkring vassdraget og på Trydal i nord.
== Samfunn ==
=== Skoler ===
Gjerstad har hadde frem til 2019 tre skoler, fra og med høsten 2019 ble alle 3 skolene samlet på Abel skole som en 1 - 10 trinns skole. Ungdomsskolen ble offisielt åpnet 2. september 2010 av kronprins Haakon i forbindelse med kronprinsparets fylkesbesøk til daværende Aust-Agder høsten 2010. Den nye skolen er oppkalt etter en av verdens største matematikere, Niels Henrik Abel, som vokste opp på prestegården i Gjerstad.
=== Bebyggelse ===
Gjerstad kommune har to tettsteder ifølge Statistisk sentralbyrås definisjoner. Det ene er det gamle kommunesenteret i Øvre Gjerstad, tettstedet Gjerstad, med Gjerstad kirke i sentrum. Tettstedet har 287 innbyggere per 1. januar 2022.
Det andre er tettstedet Eikeland, med sin eldste del omkring Egeland jernverk, og en nyere del omkring stedet Fiane ved gamle E18. Eikeland har 606 innbyggere per 1. januar 2022.
Brokelandsheia er et livskraftig senter i kommunen med både boliger og næringsvirksomhet.
=== Politikk ===
Gjerstad kommune styres etter den såkalte 2-nivåmodellen, uten hovedutvalg. Kommunen har likevel et administrasjonsutvalg (lovpålagt) og et næringsutvalg. Planutvalget er lagt til formannskapet. Øvrige saker er delegert rådmannen.
Etter valget i 2019 består posisjonen av en koalisjon mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Næringsliv ===
De fleste sysselsatte i Gjerstad kommune arbeider i offentlig tjeneste, handel og servicenæringer, og småindustri innen metall, trevare og elektronikk. Skogsdrift og anleggsvirksomhet har inntil for få år siden vært betydelige næringer i Gjerstad.
På Brokelandsheia ved den nye E18 er det bygget et næringsområde. Her har det de siste 30 årene vært en rivende utvikling, og i dag er det både industri, handel og boliger her. De årlige Brokelandsheiadagene, som arrangeres den første helgen i september, er på få år vokst til å bli Sørlandets største handelsmesse med 200 utstillere og ca. 25.000 besøkende.
=== Kommunikasjon ===
E18 går gjennom kommunen og hele strekningen er i dag motortrafikkvei.
Gjerstad er også stasjon på Sørlandsbanen. En fremtidig, planlagt forbindelse mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen kan få jernbanestasjon for østre deler av Agder på Brokelandsheia.
=== Historie ===
På stedet Fiane i tettstedet Eikeland var Egeland jernverk i drift i perioden 1706-1884. Boliger fra driften ligger fremdeles her, og flere er restaurert og i bruk som ferieboliger.
Holmen gård var en av de store skogsgårdene i bygda, og anses i dag som et viktig regionalt og nasjonalt kulturminne. De første delene av innhuset på gården ble bygget i 1807, og senere utvidet. Tidlig på 1900-tallet ble også hovedhuset forlenget med Bjorvasstua, et bygg datert til 1721. Stedet var frem til 2012 et nasjonalt husflidssenter, med overnattings- og selskapsmuligheter og servering.
=== Kirke og prestegjeld ===
Gjerstad kirke (Aust-Agder) er en bindingsverkskirke fra 1848. I prestegårdshagen er det en minnestein over matematikeren Niels Henrik Abel, som vokste opp her som prestesønn. Sokneprest i Gjerstad prestegjeld er Michael Wohlenberg.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er et område med Almuestaua og menighetssal, Gjerstad kirke og
kirkegården. Her finner man også bysten av Niels Henrik Abel, samt kunstverket "Paraskat-ellipse" laget til det planlagte Abelsenteret.
=== Kommuneblomst ===
Gjerstads kommuneblomst er rogn.
=== Kjente personer fra Gjerstad ===
Søren Georg Abel (1772–1820) – representant til det overordentlige Storting i 1814, samt i 1818
Niels Henrik Abel (1802–1829) – matematiker
Sigurd Eskeland (1902-1943), medlem av Kompani Linge, krigshelt
Magnhild Hagelia (1904–1996) – stortingsrepresentant (Ap) 1950-1965
Jan Olav Olsen (1950–) – tidl. ordfører og stortingsrepresentant (H) 2001-2005
Inger Haldis Løite (1958–) – stortingsrepresentant (Ap) 2005-2009, ordfører i Gjerstad i perioden 2015-2022
Charlotte Sletten Bjorå (1973–) – botaniker
Bård Nylund (1981–) – Forfatter. tidl. leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) 2011-2015
Lars Andreas Aspesæter (1988–) – norsk pianist blant annet kjent fra TV-programmet Beat for Beat.
== Se også ==
Liste over kulturminner i Gjerstad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gjerstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kultur i Gjerstad på kart fra Kulturnett.no
(no) Brokelandsheia
(no) Historiske arkiver etter Gjerstad kommune på Arkivportalen | Gjerstad er en kommune i Agder. Kommunen ligger inn i landet fra Risør ved grensen til Vestfold og Telemark, og grenser i nord mot Nissedal og Drangedal, i øst mot Kragerø, i sør mot Risør, og i sørvest mot Vegårshei. | 1,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grimstad | 2023-02-04 | Grimstad | ['Kategori:1816 i Norge', 'Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1816', 'Kategori:Grimstad', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Grimstad er en kystkommune i Agder fylke. Kommunen grenser til Arendal i øst, Froland og Birkenes i nord og Lillesand i vest. Grimstad ble ladested i 1791 og fikk bystatus som kjøpstad i 1816.
I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med Grimstad.
| Grimstad er en kystkommune i Agder fylke. Kommunen grenser til Arendal i øst, Froland og Birkenes i nord og Lillesand i vest. Grimstad ble ladested i 1791 og fikk bystatus som kjøpstad i 1816.
I 1971 ble de tidligere kommunene Landvik og Fjære slått sammen med Grimstad.
== Natur og geografi ==
=== Topografi ===
Grimstad sentrum er omgitt av fem heier: Binabben (med utsikt over byen), Kirkeheia, Fløyheia, Møllerheia og Vardeheia. Kommunen har også en skjærgård med mange små og store øyer og holmer. Den mest kjente er Hesnesøya. . Det ytterste skjæret i skjærgården kalles for Brægen.
Grimstad er den norske byen som ligger nærmest Danmark (Hirtshals) med en avstand på 62,5 nautiske mil.
=== Geologi ===
Kommunens landskap preges i stor grad av Raet, som "går på land" ved Hasseltangen og fortsetter over Fevik til Fjære kirke. Løsmassene fra den store morenen er grunnlaget for Grimstads jordbruk og hagebruk og den historiske gårdsbosetningen i kommunen.
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltt i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.
=== Naturvern ===
Grimstad har flere vernede naturområder. Grimstad byselskap har kjøpt opp mange av disse øyene og holmene og lagt dem ut som friområder, slik som Maløyene, Hampholmen og Teistholmen. Om sommeren er det et yrende båtliv her.
På Hasseltangen vest for Fevik ligger Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat.
== Samfunn ==
=== Tettsteder i Grimstad ===
Tettstedet Grimstad omfatter de sentrale områder av bybebyggelsen mot Vikkilen. Fevik i østre del av kommunen var lenge regnet som et eget tettsted av SSB. Bebyggelsen fra Vikkilen og østover er nå sammenhengende inn i Arendal kommune og er en del av tettstedet Arendal.
=== Befolkning ===
Befolkningen er relativ ung; 25 % av innbyggerne er under 18 år, mens 4 % er 80 år eller eldre. Grimstad har i alt 9 071 boliger (2009), derav ca. 77% er eneboliger. 10 018 sysselsatte (2009) har Grimstad som bosted, mens det samtidig er 8 275 som har arbeidssted i Grimstad, det vil si at en andel arbeidstakere jobber utenfor kommunen. Selve tettstedet hadde 13 956 innbyggere per 1. januar 2022.
== Historie ==
=== Jernalder og vikingtid ===
I området innenfor Grimstad sentrum (på raet fra Dømmesmoen til Vik) er det funnet mange fornminner fra folkevandringstiden og vikingtiden. Det er derfor spekulert på om det lå en kaupang innerst i Vikkilen.
=== Fra strandsted til kjøpstad ===
Grimstad vokste fram i middelalderen som et strandsted til gården Grøm. Stedet er nevnt i 1528, og skal være avmerket på hollandske kart tidlig på 1600-tallet. I 1791 ble Grimstad ladested.
Grimstad fikk status som kjøpstad 10. august 1816, og arealet omfattet da bare 217 da. 1. januar 1878 ble det foretatt en byutvidelse, slik at arealet nå ble 668 da. På 1920-tallet meldte behovet for en ny byutvidelse seg, og etter 2. verdenskrig ble behovet for nye tomter så stort at kommunen gikk til innkjøp av tilgrensende arealer i Fjære kommune («Fjære byggebelte»). Fradelte tomter ble innlemmet i Grimstad kommune. 1. januar 1960 ble det så foretatt en ny byutvidelse, og arealet ble nå ca. 1 910 da, og innbyggertallet økte fra 2 254 til 2 625.
1. januar 1971 ble så Fjære kommune og Landvik kommune innlemmet i Grimstad ved en kommunesammenslåing, og folketallet økte fra 2 788 til 11 764.
Det er flere kanonstillinger og bunkere som står igjen etter 2. verdenskrig da tyskerne inntok Grimstad, blant annet på Marivold og Fevik.
Grimstad hadde tidligere jernbanestasjon, der det nå er bygget bibliotek og park på området som var kjent som rutebilstasjonen. Grimstadbanen gikk fra Grimstad til Rise stasjon, (hvor den var koblet sammen med Treungenbanen). Banen ble åpnet i 1907, og nedlagt i 1961.
I dag preges Grimstad sentrum av gammel trehusbebyggelse og trange, brosteinsbelagte gater fra før bilismens tid.
Store deler av Grimstad sentrum er oppført av Riksantikvaren i NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Napoleonskrigene ===
Under Napoleonskrigene (1803-1815) var Danmark-Norge nøytralt, men britene var redde for at Frankrike under Napoleon Bonaparte skulle få tak i den store dansk-norske flåten. Danskene nektet å utlevere flåten til britene, derfor angrep britene København (Flåteranet), og tok flåten. Da ble danskene så rasende at de erklærte krig mot Storbritannia, og allierte seg med Storbritannias fiende, Frankrike.
Som mottrekk innførte britiske skip en blokade av Norge, for å hindre at korn fra Jylland kom til Norge.
Grimstad (da Grømstad) var en viktig havn på sørlandet. Henrik Ibsens kjente dikt Terje Vigen handler om at Terje Vigen ror fra Grimstad-området til Danmark for å hente korn, men blir fanget på veien tilbake. Det er usikkert om Terje Vigen er oppdiktet eller ikke. I 1811 sto slaget på Grimstad havn, Et skip som skulle frakte varer fra Bergen til Flensborg ble oppdaget av den britiske fregatten Venus utenfor Homborsund. Skipet søkte dekning i Grimstad havn. I Grimstad ble det mobilisert styrker med både kanoner og geværer. Venus ble takket være dette hindret å ta skipet. Det skal ha vært soldater stasjonert på Hesnes under Napoleonskrigene.
I 1808-1809 hadde russerne tatt Finland fra Sverige, (Finskekrigen) og da Jean Baptiste Bernadotte (senere Karl Johan) ble svensk konge i 1810, lovte han russerne at de skulle få beholde Finland hvis de støttet ham i å få Norge, som var under Danmark, som igjen var fransk alliert. Etter 1812 gikk det dårlig i krigen for franskmennene, og Karl Johan sine soldater gikk i 1813 inn i Danmark. Karl Johan beseiret danske styrker, og 14. januar 1814 ble Kielfreden undertegnet. Den sa at Danmark skulle gi Norge tl Sverige. Men som kjent gjorde nordmennene opprør og lagde en grunnlov. Men sommeren 1814 rykket 45 000 svenske soldater over grensen vår Den norske hæren på 25-30 tusen mann var svenskene underlegen i alt, men hadde til gjengjeld en stor kampvilje som de viste tydelig under krigen. Likevel kapitulerte Norge, og 4. november 1814 kom vi offisielt i union med Sverige. Grømstad hadde flere ganger søkt danskene om å få bystatus, men alle ble avslått. Blant annet fordi Arendal ikke ville ha noen konkurrent. Men nå som Grømstad var svensk territorium, endret forholdene seg. Det ble sendt forespørsel til svenskene om å få bystatus. Karl Johan undertegnet at ladestedet skulle få navnet Grimstad, grunnen var at det var en skrivefeil i dokumentene, som gjorde Grømstad om til Grimstad. Men folk i Grimstad brydde seg lite. De var fornøyde med å være by.
sang-og-en-hyllest-til-grimstad/|tittel=Her er «Sommerbyen», en sang og en hyllest til Grimstad|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-05-08|fornavn=Anna Torp|etternavn=Kvasjord|språk=nb-NO|verk=Grimstad Adressetidende}}</ref>.
sang-og-en-hyllest-til-grimstad/|tittel=Her er «Sommerbyen», en sang og en hyllest til Grimstad|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-05-08|fornavn=Anna Torp|etternavn=Kvasjord|språk=nb-NO|verk=Grimstad Adressetidende}}</ref>.
== Kultur ==
=== Idrett ===
Det er flere idrettsklubber i Grimstad, blant annet GTIF, Imås Arkivert 23. februar 2020 hos Wayback Machine., Express og Sørild. Den største fotballklubben er FK Jerv, som skal spille i Eliteserien i fotball for menn 2022.
=== Sanger ===
«Grimstadsangen» (Lars Forsetlund/Rep (Hans Hansen). Innspilt av Ingeman Stad med orgel 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND 7429.
«Grimstadsalmen» (C.F. Weyse/Bendix Ebbell). Innspilt av Ingeman Stad 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND 7429.
I 2021 ga artisten Sindivigo ut låten «Sommerbyen» som handler om Grimstad
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Fjære kirkested, som er plassen foran Fjære kirke. Stedet ble valgt fordi det er knutepunkt mellom Agder Universitet, Fjære kirke og Agder teater Fjæreheia amfi.
=== Vennskapsbyer ===
Asikkala
Grindsted
Köping
=== Spesielle hendelser ===
15. juni 1934: Flere titalls personer hevder at de så en Jesus-skikkelse og flere engler på himmelen over Grimstadfjorden. Denne historiske hendelsen, som vakte stor oppsikt over hele landet, har siden blitt hetende "Himmelsynet over Grimstadfjorden".
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Forfattere som har bodd i byen ==
Noen av Norges mest kjente forfattere har bodd i Grimstad:
Henrik Ibsen (1828–1906) var apotekerlærling i Grimstad fra 1844 til 1850, da han var 16 til 22 år gammel. Det var mens han bodde i Grimstad han skrev Catilina, sitt første drama. Ibsenhuset i Grimstad (åpnet i 1909) var hans bolig fra 1847.
Knut Hamsun (1859–1952) bodde på gården Nørholm fra 1918 til 1952. Han fikk nobelprisen i litteratur i 1920
Herman Wildenvey (1885–1959) bodde i Grimstad i sine ungdomsår
Gabriel Scott (1874–1958) bodde i Grimstad sent på 1890-tallet, da faren var sogneprest i Grimstad
Tryggve Gran (1889–1980), flyger, polfarer og forfatter, bodde nærmere 40 år i Grimstad, hvor han døde i 1980
Odd Børretzen (1926–2012), forfatter og visesanger, bodde i Grimstad noen år på begynnelsen av 1970-tallet
Roald Dahl (1916–1990) tilbragte mange somrer på Strand Hotel på Fevik
Knut Nærum (1961–) gikk på Dahlske videregående skole i Grimstad
== Andre kjente personer fra Grimstad kommune ==
Kristen Stalleland (1861–1949), redaktør, forfatter grunnlegger av Norsk Barneblad
Jacob Gundersen (1875–1968), OL-sølv (1908) i fristil-bryting
Sverre Hassel (1876–1928), polfarer, tollbetjent i Grimstad. Hassel var en av de fem første til å nå Sydpolen sammen med Roald Amundsen
Johan Milmar Ugland (1881–1960), skipsreder
Ingemund Berulvson (1900–1978), billedhugger
Arne Kavli (1878–1970), maler og grafiker. Bodde fast hver sommer på Rønnes og malte en rekke malerier med motiv fra Grimstad.
Sam O. Berge (1892–1988), båtkonstruktør og to ganger verdensmester i modellbåtseiling.
Jens Schive (1900–1962), ambassadør
Lalli Knutsen (1906–1980), populærforfatter
Ove Fedde (1916–1991), populærforfatter
Lisen Ugland Bergshaven (1919–2017), kulturpersonlighet
Herbert Waarum (1924–2019), Norges første plastbåtprodusent
Tormod Petter Svennevig (1929–2016), politiker (Sp) og ambassadør
Hans Olav Myhre (1939–), professor (medisin) ved NTNU
Esben Esther Pirelli Benestad (1949–), sexolog og lege
Knut Kristofersen, (1949–), forfatter
Lillian Müller (1951–), norsk modell og skuespiller
Dag Otto Lauritzen (1956–), tidligere profesjonell syklist
Rune Jakobsen (1961–), generalløytnant
Espen Egil Hansen (1965–), sjefsredaktør i Aftenposten
Thomas Gill (1965–), fotballspiller
Even Benestad (1974–), filmskaper
Monica Knudsen (1975–), fotballspiller, vant bl.a. OL i Australia 2000
Espen Grjotheim (1976–), sanger og skuespiller
Thor Hushovd (1978–), tidligere profesjonell syklist. Verdensmester i landeveissykling i Geelong i Australia i 2010, og vant grønn trøye i Tour de France 2005 og 2009.
Kjetil Mørland (1980–), sanger, representerte Norge under Eurovision Song Contest 2015
Steffen Jakobsen (1990–), musiker
Erlend Gunstveit (1995–), sanger, vinner av The Voice Norge i 2021
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Grimstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Grimstad turistinformasjon
(no) Kart over Grimstad kommune
(no) Grimstad Adressetidende
(no) Kultur i Grimstad på kart fra Kulturnett.no
(no) Grimstad Sjømannsforening
(no) ScenicNorway, bilder fra Grimstad
(no) Historiske arkiver etter Grimstad kommune på Arkivportalen | | ordførerparti = H | 1,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lillesand | 2023-02-04 | Lillesand | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Lillesand', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lillesand er en kommune og en by i Agder. Kommunen grenser i vest mot Kristiansand, i nord mot Birkenes, og i nordøst mot Grimstad. I Lillesand kommune bor det 10 700 mennesker, men folketallet øker sterkt sommerstid. Kommunens senter er det gamle ladestedet Lillesand, nå by og tettsted, og her bor de fleste av kommunens innbyggere. Tettstedet har 8 148 innbyggere per 1. januar 2022. Kommunen preges av vekst grunnet, samt sitt renommé som sørlandsidyll og feriested. Blindleia går igjennom store deler av kommunen.
Dagens kommune har sin historie fra 1962, da de tidligere kommunene Vestre Moland og Høvåg samt ladestedet Lillesand ble slått sammen.
| Lillesand er en kommune og en by i Agder. Kommunen grenser i vest mot Kristiansand, i nord mot Birkenes, og i nordøst mot Grimstad. I Lillesand kommune bor det 10 700 mennesker, men folketallet øker sterkt sommerstid. Kommunens senter er det gamle ladestedet Lillesand, nå by og tettsted, og her bor de fleste av kommunens innbyggere. Tettstedet har 8 148 innbyggere per 1. januar 2022. Kommunen preges av vekst grunnet, samt sitt renommé som sørlandsidyll og feriested. Blindleia går igjennom store deler av kommunen.
Dagens kommune har sin historie fra 1962, da de tidligere kommunene Vestre Moland og Høvåg samt ladestedet Lillesand ble slått sammen.
== Historie ==
=== Vestre Moland kirkesogn ===
Steinkirken ved Møglestu var senter for Vestre Moland kirkesogn, og bygningen er sannsynligvis fra slutten av 1100-tallet. Den har senere blitt påbygd; kun murdelen er opprinnelig. Kirkesognet nevnes først i middelalderbrev fra 13. desember 1347. Der nevnes nemlig Modgulandar kirkiu sokn.
Vestre Moland hørte sammen med Høvåg og Lillesand sammen i ett sokn intil Høvåg ble eget prestegjeld ved kongelig resolusjon 25.02.1860. Gårdene Vatne, Ådnevig, Eftevåg, Grønnevoll og Romstøl ble ved res. av 31.08.1861 overført fra Høvåg sokn til Randesund sokn i Oddernes prestegjeld. Ved kongelig resolusjon 18.12.1886 ble også Lillesand eget kirkesokn. Ordningen trådte i kraft i 1889 da Lillesand fikk egen kirke. Ved kongelig resolusjon 27.06.1975 ble Høvåg igjen lagt under Vestre Moland prestegjeld.
1. januar 1962 ble Høvåg sokn, Vestre Moland sokn og Gitmark gårdene i Eide slått sammen med Lillesand sokn.
Kirkegården har tidligere hatt to gravsteiner eller kistelokk fra middelalderen, men den ene ble ødelagt i mellomkrigstiden. Den andre er fortsatt å finne ved sørveggen, og er skjoldformet med et kors i relieff på. Steinen tilhører den romanske stilen.
=== Sand skipreide ===
I middelalderbrev nevnes Sands skipreide på Agder; skipreide var et geografisk område som hadde plikt til å utstyre ett leidangsskip i ufredstider. Stedsnavn som Vardåsen og Vardeheia vitner om leidangsordningens tilstedeværelse. Trolig har Sands skipreide bestått av kirkesognene Vestre Moland, Høvåg, Birkenes og Eide, jfr. brev i Diplomatarium Norvegicum og yngre kilder.
=== Lillesand by ===
På gården Møglestus grunn vokste strandstedet Sanden fram på begynnelsen av 1600-tallet som utskipningssted for tømmer. Den første innbygger nevnt i skriftlige kilder er Jens smed, som i 1610 er nevnt i en skatteliste. Før Kristiansands grunnleggelse het strandstedet Sanden. Dette var grunnet ladestedets beliggenhet ved Sandsbekkens utløp; hele Lillesand ligger på sand. Det nåværende navnet ble innført for å skille mellom disse to naboene.
Byen vokste sakte gjennom 1600- og 1700-tallet, men det var på 1800-tallet at veksten tok til for alvor.
Lillesand fikk ved lov i 1821 status som ladested. I 1830 gikk man opp grensene som skilte Lillesand fra det omliggende Vestre Moland, og noen av grenseboltene kan fortsatt ses i terrenget.
=== Uthavnene ===
Uthavnene var kommunens eldste kommunikasjonsmessige sentralsteder. Skipstrafikken i Skagerrak og langs kysten har i århundrer brukt uthavnene for overnatting og nødhavn eller til å vente på lagelig bør for videre seilas. Her møttes utenlandske kjøpmenn og lokale bønder for å handle tømmer. De best kjente uthavnene er Brekkestø på Justøy og Ulvøysund.
Sommeren 2011 ble det utført marinarkeologiske undersøkelser på et vrakfunn i Ulvøysund i Høvåg, helt vest i kommunen. C14-datering av et tilskåret reinsdyrgevir funnet under en stabel kvernsteiner viser at dette har vært et handelsskip fra perioden 1020-1030. Dette viser klart og tydelig at handelsruten langs kysten har gått innom Blindleia, også i svært gammel tid.
Biskop Håkon Erlingsson av Bergen lå værfast i Ulvøysund fra 24. august 1339, det skrev han i et brev til landets mektigste og rikeste adelsmann, herr Erling Vidkunsson 28. august samme år. Biskopen og følget hans var på vei til kong Magnus Eriksson på Østlandet. Siden biskopen sendte brev til herr Erling og spurte om råd angående videre reise, er det sannsynlig at bispefølget lå i Ulvøysund flere dager.
I samme området finnes flere kompassroser innhogd i fjellet, de eldste fra 1400-tallet. Ulvøysund er også nevnt på gamle nederlandske kart fra andre halvdel av 1500-tallet, da i formen Wolfsondt. På de samme kartene står bl.a. Olde Hil Sont, for oss kjent som Gamle Hellesund.
=== Gårdene fra middelalderen ===
De fleste gårdsnavnene i Lillesand kommune er fra middelalderen eller før, og blant de som nevnes i middelalderkilder er Moland (nå bare kalt Prestegården), Flørenes, og Eigeland i Vestre Moland sogn, samt høvåggårdene Kvannes og Høvåg. I 1962 ble Lillesand og nabokommunene Høvåg og Vestre Moland slått sammen.
=== Maritim historie ===
Byen er bortsett fra turismen mest kjent for sin rike maritime historie. På 1700-tallet begynte man å bygge seilskip her, men det var på 1800-tallet at det virkelig tok av. Trelasthandelen var en svært viktig faktor, og det eksisterte flere rederier og mange verft i byen og omlandet. By- og Sjøfartsmuseet er en gammel skipsredergård, som på et tidspunkt tilhørte rederen Carl Knudsen.
=== Jernbane ===
Mellom Lillesand og Flakksvann i Birkenes kommune ble det i 1895 bygget en privatdrevet, smalsporet jernbane, Lillesand–Flaksvandbanen med to damplokomotiver, tre passasjervogner og 34 godsvogner (se også Jernbane i Norge). Denne banen hadde fire bemannede stasjoner (sørfra og nord: Lillesand, Tveide, Birkeland og Flakksvann) og fraktet hovedsakelig tømmer, torvstrø fra Myhre torvstrøfabrikk på Tveide og annet gods. Banen gikk i de fleste år med underskudd, og ble til slutt nedlagt i 1953. Alle stasjonene bortsett fra Birkeland står ennå.
=== Okkupasjonshistorie ===
Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 ble det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro» torpedert utenfor Lillesand. Dette skjedde 8. april, altså dagen før selve invasjonen. Skipet ble senket av den polske ubåten Orzel, som senere ble senket av tyske fly. Lokale fiskere bidro med å redde tyske soldater og mannskap.
Tyskerne bygde en troppeleir på Møglestu der videregående skole ligger i dag. Det ble også bygd et kystfort på Justøya, og i 1944 flyttet de også et kystfort fra Marivold ved Grimstad til Vestre Moland prestegård. Rundt Lillesand sentrum finnes fortsatt en rekke mindre stillinger og hitlertenner.
=== Nedgangstider ===
Etter motorisert skipsfart, først med damp og siden forbrenningsmotor, tok over markedet, mistet Lillesand mye av den rikdommen som hadde blitt opparbeidet. Tilveksten tok slutt, og stedet forble slik det var.
Det som skulle sette fart i Lillesand igjen, var fabrikken Norton, som produserte silisiumkarbid. Denne fabrikken er fortsatt i drift, nå under navnet Fiven.Store deler av Lillesand sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
== Natur og geografi ==
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur og idrett ==
Lillesands Idrettslag (LIL) har mange aktiviteter og arrangerer blant annet Sørlandscupen hver sommer. LIL disponerer fotballanlegget Holta som har hovedbane, kunstgressbane, ballbinge, grusbane og et stort treningsfelt. Meritterte Tony Knapp har lenge vært trener for klubben, men i mai 2008 tok Willie Irvine over.
I 2009 ble Lillesand Fotballklubb (LFK) stiftet. Klubben har to seniorlag på herresiden, og ett Gutter-07-lag som spiller i serien i Vest-Agder. A-laget rykket opp til 5.divisjon i 2011. LFK disponerer i likhet med LIL fotballanlegget Holta som eies av Lillesand kommune.
Lillesand har to korps; Lillesand Skolekorps for de unge og Lillesand Hornmusikk for de voksne. Flere forskjellige kor er aktive, bl.a. Storegabet og shantykoret Hermanos. For de unge har Lillesand og Birkenes Rockeklubb et øvingslokale med utstyr til disposisjon mot en beskjeden medlemsavgift.
I 1978 ble Sommerfestivalen arrangert for første gang i Lillesand; i dag heter den Lillesandsdaene, og finner sted i slutten av juni hvert år. I 2005 ble Sanden Revyteater etablert for å ta opp en gammel tradisjon med lokalrevy, men også sette opp teaterstykker.
== Næringsliv ==
Fiven er et smelteverk, lokalisert på Fyresmoen, og produserer silisiumkarbid.
Jens Eide er en slakteribedrift i Lillesand.
Orkla valgte Lillesand da de etablerte sitt nye bakeri Bakers. Dette ble lagt til Gaupemyr næringsfelt og sto ferdig sommeren 2006. En av sørlandets største næringsetableringer har blitt lagt til Lillesand. IKEA har valgt Lillesands del i Sørlandsparken som sin tomt og åpnet ny filial der oktober 2010.
== Friluftsliv og turisme ==
Skjærgården er Lillesands største attraksjon. Byen kan lokke med en høy andel glattslipte svaberg, spennende holmer, lune laguner (f eks "Nilen") og trange sund. En attraksjon er Blindleia, som er båtenes smale riksvei fra Lillesand og vestover til Ulvøysund. Uthavnene på Justøy og Ågerøy er også attraktive turistmål innenfor kommunegrensene.
Lillesand har mange fine turløyper og stier, og det er mange utkikkspunkter, som bl.a. Kniben, Skifjell, Olashei, Vardeheia, Vardåsen og Fløresteinen. En del av utkikkspunktene har utplassert bøker fra Lillesand og Omegn Turforening (LOT). Der kan man skrive seg opp og bli med i en trekning om turutstyr.
Tingsaker familiecamping nær sentrum har plass til 160 campingvogner/bobiler og har også en del små campinghytter.
== Diverse ==
I området rundt Hisåsen, som ligger nær grensa til Grimstad kommune, ligger flere gamle klebersteinsbrudd som har vært i bruk fra vikingtid og framover. Ingen av dem er lenger i bruk, og bruddene er fredete kulturminner.
Ved Kaldvell lå det et tresliperi og kartongfabrikk.
Lokalavisen i Lillesand heter Lillesands-Posten og kommer ut hver tirsdag og fredag. Den startet opp på 1870-tallet.
Høvåg-avisa dekket tidligere Høvåg kommune, som har vært en del av Lillesand kommune siden 1962, men avisa ble lagt ned i 2017.
Lokalradioene for Lillesand og Birkeland er Radio Sør Lillesand og Radio L. Radio L sender fra sine studioer på Svåbekk. Radioen har holdt på siden 80-tallet, på dugnadsbasis. Radio Sør deler frekvens med Radio L, slik at den går på lufta når Radio L ikke har sending.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hovedkvarter ble ferdigstilt mai 2007, nærmere bestemt på Nygårds jorde midt mellom sentrum og Tingsaker camping.
Den nye 4-felts E-18 åpnet høsten 2009, nord for byen. I Høvåg, vest for sentrum ligger Bronseplassen, som viser levesett fra Bronsealderen og Vikingtiden, og like over grensen, i Kristiansand ligger Kristiansand Dyrepark, en av Norges best besøkte turistattraksjoner. Generelt sett er Lillesand kommune en kommune i vekst, både når det gjelder befolkningstall og etableringen av nye bedrifter og boligområder.
== Geografi og topografi i Lillesand ==
Elver og vassdrag :
Stigselvvassdraget
Kaldvellelva
Moelva
Sandsbekken
Sekkebekk
Vann :
Østre Grimevann
Vestre Grimevann
Langedalsvannet
Borkedalsstemmen
Springvannsstemmen
Fjorder og sund :
Bliksfjorden
Isefjærfjorden
Kaldvellfjorden
Kvåsefjorden
Røynevardsfjorden
Skallefjorden
Blindleia
Gamle Hellesund
Kassenkanalen
Øyer :
Justøya
Kalvøya
Skauerøya
Saltholmen
Fjell og høyder :
Fløresteinen (82 moh.)
Vardåsen (84 moh.)
Kniben (95 moh.)
Barbro slott (126 moh.)
Vardehei (138 moh.)
Lonekniben (160 moh.)
Skifjell (160 moh.)
Olashei (162 moh.)
Hisåsen (235 moh.)
== Kjente personer med tilknytning til Lillesand ==
Jacob Justssøn (død 1640), handelsmann, ofte nevnt som byens første beboer.
Kristian Lofthus (død 1797), bondeleder
Hans Jacob Grøgaard (1764-1836), sokneprest og eidsvollsmann
Johan Reinert Reiersen (1810-1861), redaktør og utvandrerpioner (Texas)
Mads Ellef Langaard (1815-1891), grunnlegger av Frydenlunds Bryggeri
Conrad Langaard (1823-1897), forretningsmann, grunnlegger av Conrad Langaards tobakksfabrikk
Noan Christian Gauslaa (1864-1952), stortingsrepresentant og skolemann
Gabriel Scott (1874–1958), forfatter
Albert Andersson (1881-1960), Lillesands bymaler
Hans Braarvig (1905-1986), forfatter, oversetter og tegneseriepioner
Thore Idsal Tau (1909-1981), norsk offiser og motstandsmann
Haakon W. Tranberg (1917–1991), friidrettsutøver og NM-mester
Reginald Norby (1934-2012), ambassadør
Else "Sprossa" Rønnevig (1940-), kulturminneverner
Margrete Robsahm (1942-), filmskuespiller og filmregissør
Fred Robsahm (1943-2015), filmskuespiller
Edvard Moseid (1945-), dyreekspert, tidl. leder og direktør for Kristiansand Dyrepark
Finn Berg Bendixen (1949-), friidrettsutøver, norgesmester i lengde
Harald Solberg (1954-), keramiker
Ellinor Hedemann (1954-), tekstilkunstner
Ketil Moe (1966–1999), kjent for sin kamp mot lungesykdommen cystisk fibrose
Tine Sundtoft (1967-), politiker (H), klima- og miljøminister 2013-2015
Lene Espegren (1971-), friidrettsutøver, (tresteg og lengde), NM-mester
== Dialekt ==
== Vennskapsbyer ==
Kalundborg, Danmark
Kimito, Finland
Nynäshamn, Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lillesand Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lillesand hos Wikivoyage
(no) Turistinfo
(no) Bronseplassen i Høvåg
(no) Dyreparken – ved grensen til Lillesand
(no) Historisk hotell
(no) Overnattingssteder, Lillesand
(no) Lillesandsdaene
(no) Bilder av Lillesand By- og Sjøfartsmuseum
(no) Bilder av Lillesand
(no) Bilder av Vestre Moland kirke
(no) Bilder av Høvåg museum
(no) Bilder av Høvåg kirke
(no) MS"Rio de Janeiro"
(no) Vestre Moland og Lillesand Historielag (Lokalhistorie)
(no) Oluf Ryghs "Norske Gaardnavne" om Vestre Moland
(no) Lillesands – Posten (Lokalavis)
(no) Lillesand (Fædrelandsvennen)
(no) Lillesand Fotballklubb Arkivert 26. desember 2018 hos Wayback Machine.
(no) Lillesand Idrettslag
(no) Historiske arkiver etter Lillesand kommune på Arkivportalen | Lillesand er en kommune og en by i Agder. Kommunen grenser i vest mot Kristiansand, i nord mot Birkenes, og i nordøst mot Grimstad. | 1,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ris%C3%B8r | 2023-02-04 | Risør | ['Kategori:58°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Agder', 'Kategori:Risør', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Risør er en kommune i Agder fylke. Den ligger mot Skagerrak og grenser i sørvest mot Tvedestrand, i nordvest mot Vegårshei og Gjerstad og i nordøst mot Kragerø. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Risør, som har 4 497 innbyggere per 1. januar 2022.
I 1964 ble bykommunen Risør slått sammen med Søndeled kommune. Risør ble navnet på den nye kommunen.
| Risør er en kommune i Agder fylke. Den ligger mot Skagerrak og grenser i sørvest mot Tvedestrand, i nordvest mot Vegårshei og Gjerstad og i nordøst mot Kragerø. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Risør, som har 4 497 innbyggere per 1. januar 2022.
I 1964 ble bykommunen Risør slått sammen med Søndeled kommune. Risør ble navnet på den nye kommunen.
== Navnene Risør og Søndeled ==
Navnet Risør kommer fra øya Risøya, en øy utenfor byen, som er bevokst med kratt (ris). Det gamle stedsnavnet for byen var Øster-Riisøer, for å skille byen fra Vester-Risøer (Mandal). Det ble benyttet frem til 1905, da Risør ble den offisielle skrivemåten. Risør by blir ofte kalt Trehusbyen eller Den hvite by ved Skagerrak.
Betydningen av navnet Søndeled er uklar. Den eldste stavemåten skal ifølge professor Oluf Rygh være Sundaleid, Sundaleir eller Sundaleidi. Det første leddet er ifølge professor Rygh flertallsform av ordet «sund», og det andre leddet er beslektet med ordet leid eller led, et annet ord for «vei». Denne leden gjennom sundene mente professor Rygh må ha vært det opprinnelige navnet på fjorden, og at navnet etter hvert ble overført til gården innerst i fjorden, deretter til kirken og sognet.
== Geografi og natur ==
Det meste av gamle Søndeled kommune (Nå Risør kommune) er preget av et sterkt kupert terreng med skogdekte åser og knauser. Kommunen har tre store fjorder, Nordfjorden, Sørfjorden og Sandnesfjorden, markerer seg i landskapet. Innerst i Søndeledfjorden munner Gjerstadvassdraget ut og bygda Søndeled ligger også der inne innerst i Søndeledfjorden. Risør ligger lunt bak beskyttende holmer og skjær noen stenkast fra åpent hav, på den store halvøya som dannes mellom de to fjordene.
=== Geologi ===
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.
== Tettsteder og Befolkning ==
=== Tettstedet Risør ===
Tettstedet Risør består av Risør «byen». I tettstedet Risør bor det 4 535 innenfor det området Statistisk sentralbyrå definerer som tettstedet Risør
=== Tettstedet Søndeled ===
Søndeled er et lite tettsted innerst i Søndeledfjorden
=== Befolkning ===
Pr. 1.1. 2012 var 6.899 mennesker hjemmehørende i Risør kommune. Folketallet i 2012 viser en økning på 28, mens tendensen i det siste 10-året har vært en svak tilbakegang i folketall.
En stor del av kommunens befolkning bor innenfor tettstedet Risør. Pr. 1. januar 2011 bodde 4 535 innenfor det området SSB definerer som tettstedet Risør.
== Politikk ==
Ved ordførervalget i 2007 ble Risør første kommune i landet som valgte en ordfører fra partiet RV/Rødt, da Knut Henning Thygesen ble direktevalgt. Ved neste valg i 2011 ble han valgt til varaordfører, mens Per Kristian Lunden (Arbeiderpartiet) ble valgt til ordfører. Per Kristian Lunden ble gjenvalgt som ordfører for perioden 2015-2019 og igjen for 2019-2023.Bystyret 2019-2023 består av 9 medlemmer fra Arbeiderpartiet (30,8 %), 9 fra Høyre (29,0 %), 3 fra Venstre (10,2 %), 3 fra Rødt (10,0 %), 2 fra Fremskrittspartiet (8,4 %), 2 fra Senterpartiet (5,6 %) og 1 fra Kristelig Folkeparti (4,5 %).
== Religiøst liv ==
=== Kirker ===
Søndeled kirke - Søndeled kirke er fra 1150 til 1200-tallet og er en middelalderkirke i mur, med tilbygg fra 1700-tallet. Kirka ligger på garden Søndeled og ligger også rett ved siden av skolen. Søndeled kirke var en gang hovedkirke i Søndeled, Gjerstad og deler av Vegårshei, (før Risør ble by). Sogneprest i Søndeled kirke er Albert Martin Valla.
Risør kirke - Risør kirke er bygd i 1647 som en korskirke Alterbildet er malt av en Rubens-elev, og var bestemt for en kirke i Riga, men skipet forliste mellom Risør og Lyngør. Alterbildet ble skjenket kirken i 1667. Rammen rundt alterbildet og prekestolen er fra 1674. Per Oscar Berg er sogneprest i Risør kirke.
Frydendal kirke (Tidligere Ytre Søndeled kirke) - Frydendal kirke er bygd i 1879 for de sønndlølingene i de ytre delene av Søndeled herred. Det er en langkirke, med to tårn. Fram til 1. januar 2006 var Ytre Søndeled egen menighet (Ytre Søndeled menighet), men fra 2006 ble Ytre Søndeled og Risør menigheter slått sammen til nye Risør menighet. Den skulle dekke Frydendal og Risør kirker. Albert Martin Valla og Per Oscar Berg er sogneprester i Frydendal kirke.
=== Frikirker ===
Risør frikirke - Risør frikirke er en av Norges eldste frikirker. Frikirken ligger i Kragsgata, ved siden av "Risørhuset". Else Birgit Strand er Pastor i Risør frikirke.
Søndeled frikirke - Gamle Søndeled frikirke lå ved gamle E18 på Vormli, men ble revet på grunn av utbygging av E18 på 1970-tallet. Søndeled frikirke ligger nå på Akland, noe den har gjort siden kirken ble innvigd i 1976. Kjell Einar Akeland er Forstanderen i Søndeled frikirke.
=== Baptistkirken ===
Risør baptistkirke - Risør baptistkirke er fra 1884, mens mens menigheten ble stiftet i 1867. Baptistkirka er Risør og Søndeled eneste trosamfunn uten for Den Norske kirke og Frikirken. Den ligger midt i Risør, i bunnen av Storgata. Tor L. Rønneberg er pastor i Risør baptistkirke.
== Skoler i Risør ==
Risør barneskole (1-7.kl) - skolen ligger i tettstedet Risør. Rektor ved skolen er Erik Hjelmberg.
Søndeled skole (1-7.kl) - skolen ligger på Søndeled ved siden av Søndeled kirke i Indre Søndeled. Rektor ved skolen er Gry Hellerdal.
Hope skole (1-7.kl) - skolen ligger i grenda Hope/Sandnes i Ytre Søndeled. Rektor ved skolen er Kristin Nieslen Vintermyr.
Risør ungdomsskole (8-10.kl) - skolen ligger i tettstedet Risør Rektor ved skolen er Anne Synnøve Drage.
Risør videregående skole - skolen ligger på Hønseheia ved Risør. Rektor ved skolen er Eirik Kaasa Eliassen.
== Lokale medier ==
Risørs lokalavis heter Aust Agder Blad, hvor Trond Nøstvold Tou er ansvarlig redaktør. Han tok over for Camilla Glad i 2019. Før dette var Lars Taraldsen redaktør. Han overtok etter Linda Helgesen Aslaksen i 2018. Før henne var det Rolf Røisland, og før ham igjen var Oddvar Mykland, Erik Myklands far, redaktør i avisa.
Nettavisa iRisør.no ble etablert i 2016. Den driftes nå gjennom vekstbedriften Lisand AS, hvor mennesker med uføretrygd har en meningsfull arbeidsplass.
== Kommunikasjon ==
Tvilling-ladestedene Arendal-Risør fikk sin selvstendighet i 1723. Risør rev seg løs fra Arendal i 1735 og fikk egne kjøpstadsrettigheter. I den første tiden ble byen kalt Øster-Risør for ikke å bli forvekslet med Vester-Risør ved Mandal. Risørs historie går tilbake til en uthavn ved Skagerrak, som Øster-Risøer havn på Randviks grunn. Risør var en av landets største seilskutebyer. Søndeled hadde mange trebåtbyggerier, og hadde noen av de beste i landet.
E18 går gjennom gamle Søndeled kommune (nå Risør kommune). Før gikk E18 gjennom Søndeled, kjent som 50-sona på E18. På begynnelsen av 2000-tallet, ble E18 lagt om bygda, så nå går den inn i skogen, mellom Akland i Søndeled og Brokelandsheia i Gjerstad.
Risør kommune har bussforbindelse med fylkeshovedstaden Arendal flere ganger hver dag. Vinterkjær er kommunens bussknutepunkt med buss til og fra Risør. Her kan man også ta buss på strekningen Kristiansand - Oslo. Det går bilferge over Søndeledfjorden fra Risør til Øysang.
På 1890-tallet ble det planlagt å lage en jernbanelinje til Risør, men Risørbanen ble skrinlagt.
== Severdigheter ==
=== Risør ===
Risør er en av Nordens best bevarte trehusbebyggelser. Byen markedsfører seg som Trehusbyen og Den Hvite By ved Skagerrak fordi trehusene i sentrale Risør er like gjennomført hvite som de er av treverk, og byen ligger ved Skagerrak.
=== Postkontor under vann ===
I Risør var det et Undervannspostkontor på fire meters dyp utenfor Dampskipsbrygga i Risør, etablert etter idé av Risør undervannsklubb.
Undervannspostkontoret ble startet 4. juni 2004 og ble drevet i sommersesongen. Publikum kunne legge post eller kort som de ønsket å få stemplet i en postkasse på Dampskipsbrygga, like ved akvariet. To til tre ganger i uken (som oftest onsdag og lørdag) iførte postbetjenten seg dykkerutstyr og tok med posten i en vanntett beholder ned i et spesialbygd postkontor. Der ble posten stemplet, og deretter returnert til land og sendt som normal post til adressaten.
Postkontoret var bygd i glassfiber, og fylt med luft, slik at posten holdt seg tørr etter dykkerklokke-prinsippet. Hele enheten var festet i en fem tonn moring. Referanser til postkontoret fant man også i norsk katalog over lokalpost laget av Magne Josefson. Postkontoret ble omtalt og vist i bruk på NRKs program «Sommeråpent» fredag 28. juni, da programmet handlet om Risør.
=== MF Øysang ===
Norges eldste tre-ferje som tar bil. Den går fra Risør til Øysang (gjernes). MF Øisang brukes som transport for elever gjennom hele skoleåret og rutetidene om vinteren er tilpasset dette. Om sommeren tar de hensyn til turistene, og kjører timesrute gjennom dagen. Om en ønsker en tur innom "Lille Danmark" (en øy utenfor Risør) gjør de det etter behov. MF Øisang ble bygget ved Moen Trebåtbyggeri i 1950, og er dermed den eldste bilferga i tre som fortsatt er i drift. Ferga kan ta 60 passasjerer og har plass til tre biler på hver tur. MF Øisang er en del av sykkelrute 1 (Nordsjøreuten) som er et nasjonalt sykkelrutenett for feriesykling. I tillegg til vanlig passasjertrafikk, kan også ferga chartres til selskaper.
=== Kronprinsparet ===
I mai 2008 kjøpte Kronprinsparet en hytte på den idylliske øya Flatholmen, for rundt 9 millioner kr. Det er ikke innlagt strøm eller vann, og det er ikke planer om å endre på dette.
=== Risør Akvarium ===
Risør Akvarium er Sørlandets eneste saltvannsakvarium, og har mer enn 500 fisk og havdyr å vise frem. Akvariet på dampskipsbrygga åpnet sommeren 1996 og er et lærerikt og spennende opplevelsestilbud for både barn og voksne. Akvariet er spesielt tilpasset for barn, og har lav høyde og god tilgjengelighet til bassengene. I Akvariet kan du se de vanligste slagene av fisk og skalldyr i Skagerrak. Akvariet består av 28 kar. 6 store, hvorav 4 av dem er åpne. I tillegg er det seks mellomstore kar, hvorav ett kan ses fra utsiden. Det er også bygget en vegg med 14 små akvarier. Her kan du komme tett inn på dyrene å studere detaljer. I akvariet har vi også et berøringsbasseng hvor du for eksempel kan mate fisk og ta på kråkeboller.
=== Risørflekken ===
Over byen ligger Risørflekken, som er en hvitkalket fjellknaus 45 m over havna og kan sees 12 nautiske mil (22 km) til havs. Risørflekken brukes fortsatt som sjømerke og kalkes jevnlig. Den er trolig det eldste sjømerket i tidligere Aust-Agder som fremdeles er i bruk og jevnlig vedlikeholdes. Tradisjonen sier at det opprinnelig var en naturlig hvit flekk i fjellet, kanskje kvarts. Kalkingen har pågått i alle fall siden før 1641. Etter tradisjonen var det hollandske sjøfolk som først begynte å kalke Risørflekken.
=== Stangholmen ===
Ved innseilingen fra vest ligger Stangholmen, Risørs innseilingsfyr, som er fra 1855. Fyret er nå elektrifisert og ubemannet. Området er overdratt Risør kommune. Om sommeren drives det restaurant der. Baksiden av Stangholmen er også en meget brukbar badeplass. Risør kammermusikkfest blir i år arrangert for 25. gang (2015) på Stangholmen.
Stangholmen fyr ble første gang tent 27. oktober 1855.
Stangholmen-navnet forteller at det fra gammel tid har stått et sjømerke her ute - en stang fundamentert i stein, med en arm på toppen som viser rett vei. Men dette var dagmerker. I mørket netter kunne bare fyrlys hjelpe den sjøfarende. Fyrdirektøren uttalte i et skriv av 16. april 1850 at et innseilingsfyr på Stangholmen var særdeles viktig, og i 1854 ble det søkt Stortinget om bevilgning av 3400 spesidaler til oppføring av fyr på Stangholmen. Det ble vedtatt å bygge fyret uten vederlag, og i mai 1855 ble det opprettet en "fyrvokterpost av 6. orden". Fyrvokterens årslønn ble satt til 300 spesidaler, men av denne lønna hadde han plikt til å holde fyrkar. Det ble i tillegg til fyrbygningen oppført et lite uthus, båtnøst, båtopptak og brygge.
Inntil 1890 var alle bygninger på fyrene malt okergule. Etter hvert ble selve forbygningene malt hvite, mens uthusene på Stangholmen beholdt den gamle fargen helt til 1930. En meter bred, loddrett rød stripe mellom vinduene på forbygningenes sørside ble fjernet året før.
Den merkelige "bunkeren" nær fyrbygningen er ikke noe krigsminne. Den er bygd i -20-årene som et forsøk på å gi fyrvokter familiene en brukbar kjeller, men den fikk en skiftende historie; som redskapsskur, dokkestue, hønsehus og sauefjøs.
Fram til 1959 hadde 8 fyrvokterfamilier sitt hjem på Stangholmen kortere eller lengre tid. En av fyrvokterne, Theodor Neumann og hans familie, bodde på Stangholmen fra 1929.
Bildene i restauranten viser Magna og Theodor Neumann på Stangholmen med datteren Valerie i 1938. Valerie beskriver Stangholmen som et sted hvor himmel og hav møtes, hvor sjøfuglene alltid skriker og hvor skip passerer forbi.
Dagens Fyrvert er Dag Eikeland, som sammen med sin familie har passet husene og ønsket velkommen de siste 21 årene.
== Kjente risørværinger og sønndølinger ==
Henrik Carstensen (1753-1835), eidsvollsmann
Nikolai Prebensen (1850-1938), politiker (H) og diplomat
Dikken Zwilgmeyer (1853-1913), barnebokforfatter, oppvokst i villaen Bakken
S. H. Finne-Grønn (1869-1953), museumsdirektør/Oslo bymuseum
Finn Lützow-Holm (1890-1950), marineoffiser og pionerflyver
Johan Ulstrup (1896-1956), marineoffiser og krigshelt
Per Preben Prebensen (1896-1961), ambassadør
Axel Sandemose (1899-1965). norsk-dansk forfatter
Alfred Seland (1903-1960), billedhugger
Torolv Solheim (1907-1995), lektor og politiker (SF)
Axel W. Prebensen (1916-1974), marineoffsier og krigshelt
Finn Hødnebø (1919-2007), professor
Aslaug Odnes (1922-2003), billedkunstner
Per Sunderland (1924-2012), skuespiller
Helga Arntzen (1942-), initiativtaker til stiftelsen Hvite busser til Auschwitz
Victor D. Norman (1946-) - professor og tidl. statsråd
Bernt Lauritz Larsen (1946-2004), direktør for Det Norske Kammerorkester
Knut Henning Thygesen (1953-), Norges første ordfører fra partiet RV/Rødt
Eirik Moen (1953-), tidl. generalsekretær i Høyre
Hans Fredrik Jacobsen (1954-), folkemusiker
Alfred Gammelsæter (1955-), komponist
Erik Mykland (1971-) - fotballspiller
== Arrangementer i Risør og Søndeled ==
Risør Kammermusikkfest – Internasjonal musikkfestival: i slutten av juni.
Risør Festuke - 10 dager med fokus på idrett og kultur fredag i uke 39 til søndag i uke 40
Villvin kunsthåndverkmarked – Kunst og håndverksmarked: andre helgen i juli.
Trebåtfestival: første helg i august.
100% Risør – Designtreff og møteplass for designere: arrangeres annenhvert år.
Risør Bluegrass Festival – Musikkfestival som arrangeres hvert år i juli.
Søndeled dagene - Markedsdager på Søndeled, med konsert.
Frydendal auksjonen - Auksjonen på Frydendal, er fast hvert år og det kommer inn mange penger til kristne og humanitære formål. I regi av Frydendal kirke og Risør menighet.
Loppemarked og auksjon på gjernes - begynnelsen av juli (andre helgen).
Risør Pride - Pridefestival som arrangeres første gang i mai 2020
Historievandring med Historielosen - siden 2015
== Lydopptak av dialekt i Risør ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Risør Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Aust Agder Blad
(no) Lokale historier fra Risør
(no) Risør Akvarium
(no) Visit Risør
(no) Risør – Den hvite by ved Skagerrak
(no) Historiske arkiver etter Risør kommune på Arkivportalen | Risør er en kommune i Agder fylke. Den ligger mot Skagerrak og grenser i sørvest mot Tvedestrand, i nordvest mot Vegårshei og Gjerstad og i nordøst mot Kragerø. | 1,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tvedestrand | 2023-02-04 | Tvedestrand | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tvedestrand'] | Tvedestrand er en by og kommune i Agder. Kommunen ligger mellom Arendal i sør og Risør i nord. Kommunen grenser også til Froland, Åmli og Vegårshei. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1960, ved sammenslåing av tidligere Dypvåg og Holt kommuner, og ladestedet Tvedestrand. Tvedestrand er ofte referert til som Sørlandets smilehull.
| Tvedestrand er en by og kommune i Agder. Kommunen ligger mellom Arendal i sør og Risør i nord. Kommunen grenser også til Froland, Åmli og Vegårshei. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1960, ved sammenslåing av tidligere Dypvåg og Holt kommuner, og ladestedet Tvedestrand. Tvedestrand er ofte referert til som Sørlandets smilehull.
== Navnet Tvedestrand ==
Ladestedet Tvedestrand ligger på grunn som tilhørte gårdene Berge, Gliddi og Myklebostad, men det er gården Tveite som har gitt stedet navn. Navnet betyr ganske enkelt stranda til gården Tveite.
== Natur og geografi ==
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Kommunen ligger omkring nedre del av Vegårsvassdraget (Storelva) og Oksefjorden, og omfatter videre kysten og øyene øst for fjorden. Terrenget i området er småknauset og sterkt kupert med skogkledde åser. Kommunens høyeste punkt er Ansmyrheia, 243 meter over havet. Berggrunnen består overveiende av grunnfjell og hører til Bamblefeltet.
== Bosetning ==
Folketallet i kommunen avtok frem til 1970, men har vist økning siden den tid. Tettstedet og administrasjonssenteret Tvedestrand har 2 633 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger innerst i Oksefjorden, i en trang gryte. Fra kaiene fører to gater opp til forretningsstrøket med den idylliske Tjenna. Bosetningen er spredt innover landet, med mange tettbebyggelser langs kysten: Sagesund, Dypvåg, Gjeving på fastlandet og Lyngør, Sandøy og Borøya. Flere øyer har ennå fast bosetning. I hele kommunen bor det rundt 6 000 innbyggere.
== Næringsliv ==
Tvedestrand ble ladested i 1836 og var utskipningssted for Næs Jernværk. Tremassefabrikkene på Fostvedt, Gjeving og Songe har spilt en betydelig rolle for Tvedestrand. Det foregikk stor eksport over havnen, som har 200 meter offentlig kai. Verkstedindustrien dominerer, men det er ellers mange små bedrifter innenfor en lang rekke bransjer. Tvedestrand har noen av Agders beste jord- og hagebruksbygder, med stort husdyrhold, bær- og fruktavl.
Tvedestrand er et av de mest søkte turistdistrikter på Sørlandet med en praktfull skjærgård, flere pensjonater og mange hytter. I byen finner vi også Norges andre, men største bokby; Bokbyen ved Skagerrak.
== Historikk og kultur ==
Kommunevåpenet, som ble godkjent i 1986, viser en oppflygende terne i sølv mot en blå bakgrunn. Dette skal symbolisere kyst og fugleliv. Lokalavisa Tvedestrandsposten ble grunnlagt av Arne Garborg i 1872. Lokalradioen for Tvedestrand er Radio P5. I Tvedestrand ligger også Strykejernet som blir ansett som Norges smaleste hus. Dette huset har også inngang fra gateplan i både 1., 2. og 3. etasje.
Store deler av Tvedestrand sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Skoler ==
Kommunen har seks barneskoler: Dypvaag skole, Holt skole, Gjeving skole (nedlagt 2012), Vestre Sandøya skole, Songe skole og Tvedestrand skole (i Tvedestrand sentrum). I Tvedestrand by finnes også kommunens ungdomsskole, Lyngmyr skole, og en av de tre avdelingene til Tvedestrand videregående skole. De to andre avdelingene er lokalisert i Holt. Risøy Folkehøyskole ligger på Risøya nær grensa til Risør. MOTIO akademiet for dans ligger midt i Tvedestrand by, et ettårig utdanningstilbud for dans og musikal.
Den nyeste skolen i Tvedestrand er International Stunt Academy - fagskole for utdanning av stunt-skuespillere ( Action Actors ). Skolen er godkjent av NOKUT, tilbyr ett-årig fulltid studie med 60 fagskolepoeng og støtte fra lånekassen. Skolen gjester kjente lærere fra hele verden og ender studiet med 3 uker studietur til Hollywood, LA, hvor studentene får møte kjente stunt skuespillere, VIP invitasjoner til produksjonsselskapene og mulighet til å delta på auditions. Skolen holder til i lokalene til TeamTec på Tangen havn, ca 3 minutter gange fra sentrum.
== Tvedestrandsdialekt ==
== Endringer av kommunegrensene ==
Dagens Tvedestrand kommune omfatter hovedsakelig et område som før 1960 var fordelt på tre kommuner: Gamle Tvedestrand, Holt og Dypvåg. 1. januar 1858 ble det gjennomført en grensejustering som berørte 70 innbyggere i Tvedestrand kommune. En ubebodd del av Søndeled kommune ble overført til Dypvåg 1. januar 1867. En del av Holt, med 52 innbyggere, ble overført til Dypvåg 1. januar 1881. 1. januar 1902 ble Flosta kommune utskilt fra Dypvåg. Etter delingen hadde Flosta 1892 innbyggere og den gjenværende delen av Dypvåg 3235 innbyggere. En del av Holt, med 14 innbyggere, ble overført til Østre Moland kommune 1. juli 1919.
Tvedestrand, Holt og Dypvåg kommuner, med henholdsvis 868, 3759 og 1805 innbyggere, ble slått sammen til nye Tvedestrand kommune 1. januar 1960. 1. januar 1962 ble Strengereid krets i Tvedestrand, med 375 innbyggere, slått sammen med Flosta, Stokken og Austre Moland kommuner til nye Moland kommune. Holtegården i Moland, med 5 innbyggere, ble overført til Tvedestrand 1. januar 1964. 1. januar 1984 ble et ubebodd område ved Folevann i Tvedestrand overført til Risør kommune.
== Trivia ==
Deler av filmene om Detektivbyrå nr. 2 er spilt inn i Tvedestrand.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tvedestrand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Tvedestrandsposten
(no) Nettside om Tvedestrand
(no) Lokale historier fra Tvedestrand
(no) Tvedestrandsregattaen
(no) Borøya
(no) Næs Jernverksmuseum
(no) Den flyvende hollender
(no) Kystkulturuka
(no) Arendal og omegn golfklubb
(no) Sandøya
(no) Bokbyen ved Skagerrak
(no) Historiske arkiver etter Tvedestrand kommune på Arkivportalen | Tvedestrand er en by og kommune i Agder. Kommunen ligger mellom Arendal i sør og Risør i nord. | 1,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valle | 2023-02-04 | Valle | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Valle'] | Valle er en innlandskommune i Agder fylke. Valle ligger i Setesdal, og grensene i dalen går i sør mot Bygland og i nord mot Bykle. I nord og øst grenser Valle mot telemarkskommunene Tokke og Fyresdal, og i vest mot Sirdal. Grensen mot Vestfold og Telemark fylke går i høyfjellet.
Nåværende kommune ble etablert 1. januar 1962 ved at to mindre kommuner, Valle og Hylestad, ble slått sammen.
Valle kommune er en del av Setesdal Regionråd.
| Valle er en innlandskommune i Agder fylke. Valle ligger i Setesdal, og grensene i dalen går i sør mot Bygland og i nord mot Bykle. I nord og øst grenser Valle mot telemarkskommunene Tokke og Fyresdal, og i vest mot Sirdal. Grensen mot Vestfold og Telemark fylke går i høyfjellet.
Nåværende kommune ble etablert 1. januar 1962 ved at to mindre kommuner, Valle og Hylestad, ble slått sammen.
Valle kommune er en del av Setesdal Regionråd.
== Natur og geografi ==
Setesdal med elva Otra og riksvei 9 danner en hovedakse i nord-sør-retning gjennom kommunen. Langs denne aksen ligger den eldre gårdsbebyggelsen og de to bebyggelsessentrene Valle og Rysstad.
På begge sider av dalen ligger store fjellvidder, Setesdal Vesthei og Setesdal Østhei med blant annet fjelltoppen Svarvarnuten.
=== Geologi ===
Denne nordlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I kommunen er det ca. 1 000 millioner år gammel svekonorvegisk granitt, samt et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt helt i øst, som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning hvor det går en stor forkastningslinje.
=== Naturvern ===
Den vestlige delen av kommunen er en del av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane Landskapsvernområde, hvor Europas sørligste villreinstamme holder til.
== Samfunn ==
=== Kommunikasjoner ===
Riksvei 9 følger hoveddalføret og danner forbindelse sørover mot Evje og Kristiansand, og nordover mot Bykle og Haukeli. Riksvei 9 er eneste helårs veiforbindelse fra og til Valle. Setesdalsruta har rute langs veien til Kristiansand og Arendal i sør og øst, og til Haukeli i nord. På Haukeli er det korrespondanse med busser til Haugesund og Oslo.
Fylkesvei 450 krysser Valle fra Sirdal sørvest til Tokke i nordøst, denne veien er en høyfjellsvei som går opp i over 1000 m.o.h. og er vinterstengt.
I eldre tid var stiene på fjellet de mest brukte, kommunikasjonsforholdene var slik at Valle og resten av Setesdal var svært isolert fra resten av landet. I vest var Lysebotn lenge et møtepunkt mellom fjordfolk på Vestlandet og setesdølene. Stiene på Setesdal austhei førte til Åmli og helt til Arendal. Valle ble, som de andre kommunene i Setesdal, knyttet til Kristiansand da en fikk jernbane fra Kristiansand til Byglandsfjord og dampbåt videre på Byglandsfjorden til Ose.
=== Bebyggelse ===
Det er to sentre i kommunen, Valle og Rysstad, med kommuneadministrasjonen lokalisert i Valle. Begge steder er det butikker og kirker, og på Rysstad holder Setesdalsmuseet til.
Likevel har hverken Valle sentrum eller Rysstad befolkning stor nok til å tilfredsstille SSBs formelle krav til et tettsted; etter SSBs lister er det pr. 2006 ingen tettsteder i Valle kommune.
Det aller meste av bebyggelsen i kommunen ligger i dalføret som Otra renner gjennom. Den fordeler seg på flere grender og gårder. Fra sør mot nord ligger Besteland, Hedde, Rysstad, Nomeland, Brokke og Uppstad på vestsiden av elva og Straume, Bjørgum og Hovet på østsiden. Alle disse grendene ligger i den gamle Hylestad. I Valle er Sandnes, Kveste, Tveiten, Valle, Tveitebø, Homme, Flateland og Rygnestad på østsiden av elva, mens Bø, Åmlid, Nomeland, Øyne, Dale, Løyland og Røysland ligger på vestsiden.
I kommunen er det etablert to større hytteområder. Det ene ligger ved Store Bjørnevatn på østsiden av dalføret, ved fylkesvei 45 på veien mot Dalen. Det andre ligger ved Furustøyl på vestsiden av dalføret, i området Setesdal Vesthei, ved veien til Sirdal.
Rygnestadtunet er et fredet gårdstun hvor våningshuset har tømmer fra 1200-tallet og hvor Rygnestadloftet fra 1590 utmerker seg som bygning. Anlegget er en del av Setesdalsmuseet og et mye besøkt turistmål om sommeren.
Flere andre gårder har svært gamle hus, men mange bygninger er også solgt ut av dalen til oppkjøpere. Bygninger fra Valle er også å finne på Folkemuseet i Oslo.
== Utdanning ==
Foruten grunnskolene Valle skule og Hylestad skule har Valle kommune den videregående skoleavdelingen Avdeling Valle, som er en del av Setesdal vidaregåande skule. Skolen har det landsdekkende utdanningstilbudet Vg2 Design og gullsmedhåndverk og Vg3 Gullsmedfag med internasjonal utveksling, og Valle huser dermed gullsmedelever fra hele Norge samt utlandet.
== Vannkraft ==
Vannkraft er en viktig inntektskilde for kommunene Valle og Bykle. Utbyggingen av kraftverk i Valle startet på 60-tallet. Otra Kraft, som holder til ved Brokke kraftverk på Nomeland, driver flere kraftstasjoner i Setesdal. Det første kraftverket småkraftverkselskapet Småkraft bygget, var Bjørgum kraftverk.
== Historie ==
Valle er, som resten av Setesdal, kjent for sin særpregede folkekultur, og mye av særpreget skyldes at dalen var vanskelig tilgjengelig. Ferdselsveiene gikk tidligere i fjellet, østover til Skagerrak gjennom Åmli, og vestover til Ryfylke. Det var først etterat Setesdalsbanen ble bygd til Evje at Valle fikk en naturlig forbindelse til Kristiansand.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Dialekt ==
Valle er kjerneområde for setesdalsdialekten.
== Folkedrakt ==
Drakttradisjonen knyttet til Setesdal har også sitt kjerneområde i Valle kommune. Setesdalsdrakten er en tradisjon som har gått direkte fra folkedrakt til bunad, og det betyr at det finnes god dokumentasjon av denne draktskikken.
== Folkemusikk ==
Stev og kveding har tradisjoner i Valle, og i nyere tid er disse videreført bl.a. av Kirsten Bråten Berg.
Munnharpe er et viktig instrument i tradisjonen fra Valle, sammen med felespill. Felespilltradisjonene føres videre, bl.a. av Gunnar Stubseid.
== Sølvsmedhandverk ==
Sølvsmedhandverket filigran har spesielle tradisjoner i Valle, og kommunens videregående skole Avdeling Valle har et landsdekkende utdanningstilbud i gullsmedfaget med spesiell vekt på filigranssølvsmedfaget.
== Kulturminner ==
Valle er rik på faste kulturminner, både arkeologiske kulturminner og bygninger. Her er gravhauger fra jernalder og vikingtid og gårdsbebyggelse fra middelalderen til vår egen tid.
Når det gjelder løse kulturminner fra bondekulturen er Valle (og Setesdal) godt representert i nasjonale samlinger, f.eks. på Norsk Folkemuseum.
== Setesdal i nasjonal kultur ==
Som et resultat av nasjonalromantikken kom mange kunstnere til å kaste sitt blikk mot Valle og Setesdal og la seg inspirere til ny kunstnerisk produksjon. Dette gjaldt bl.a. maleren Carl Sundt-Hansen og dikteren Hans Henrik Holm. En egen del av Setesdalsmuseets faste utstillinger er viet ham.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er skoleområdet; Setesdal vgs avdeling Valle, Valle skule, barnehagen og idrettshallen.
Verdens største munnharpe er kommunens tusenårsmonument.
== Idrett ==
Valle Idrottslag organiserer idretten i hele kommunen. Sammen med Sirdal Idrettslag arrangerer klubegårsheiben et av Norges største turrenn, Sesilåmi. Turmarsjen Bispevegmarsjen fra Fyresdal til Valle har også vært populær. Etter at Valle tettsted fikk idrettshall har breddeidretten blomstret.
== Kjente personer med tilknytning til Valle ==
Personer fra Valle kalles ofte valldøler, personer fra Hylestad kalles ofte hylstringer.
Haavard Hedde (1758-1802) kjent folkevise om ham, fra Helle i Hylestad
Ole Knudsen Tvedten (1758-1837), eidsvollsmann
Johannes Skar (1837-1914), lærer og folkeminnesamler
Anstein Risteigen (1885-1971), kunstmaler
Gunnar Torgeirson Rysstad (1867-1928), politiker og dikter
Aani Aanisson Rysstad (1894-1965), bonde, stortingsrepresentant (Ap) 1945-1949
Harald Lund (1908-1993), kunstmaler
Torleiv H. Bjørgum (1921-1990), sølvsmed og spelemann
Osmund Faremo (1921-1990), motstandsmann, stortingsrepresentant (Ap) 1965-1985
Torbjørg Aamlid Paus (1923-2001), folkemusiker
Birgit Rike Lund (1925-), folkemusiker
Olav Bjørgum (1934-2020), illustratør, billedkunstner
Torleiv Austad (f. 1937), professor i teologi ved Menighetsfakultetet
Bjørgulv Straume (1938-), munnharpespelemann
Paal-Helge Haugen (1945-), forfatter
Gunnar Stubseid (1948-), spelemann
Kirsten Bråten Berg (1950-), sølvsmed og folkemusiker
Tarald Myrum (1952-), politiker (Sp), ordfører i Valle i 11 år
Hallvard T. Bjørgum (1956-), sølvsmed og spelemann
Sigurd Brokke (1971-), munnharpespelemann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Valle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Valle i Store norske leksikon
(no) Avdeling Valle sine nettsider: bligullsmed.no
(no) Valle i tall fra Statistisk sentralbyrå
(no) Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane Landskapsvernområde
(no) Otra Kraft
(no) Lokale historier fra Valle
(no) Dialektordbok for området
(no) Historiske arkiver etter Valle kommune på Arkivportalen | Valle er en innlandskommune i Agder fylke. Valle ligger i Setesdal, og grensene i dalen går i sør mot Bygland og i nord mot Bykle. | 1,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veg%C3%A5rshei | 2023-02-04 | Vegårshei | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vegårshei'] | Vegårshei er en kommune i Agder fylke. Den grenser i nord mot Nissedal og Gjerstad, i øst mot Risør, i sør mot Tvedestrand og i vest mot Åmli. Vegårshei har 2097 innbyggere per 2020. Vegårshei ble opprettet som eget formannskapsdistrikt i 1838.
| Vegårshei er en kommune i Agder fylke. Den grenser i nord mot Nissedal og Gjerstad, i øst mot Risør, i sør mot Tvedestrand og i vest mot Åmli. Vegårshei har 2097 innbyggere per 2020. Vegårshei ble opprettet som eget formannskapsdistrikt i 1838.
== Natur og geografi ==
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Vegårshei er en kommune med mye skog og vann. Vegårvassdraget med innsjøen Vegår må nevnes.
== Samfunn ==
Vegårshei kommune har ett tettsted, Myra, hvor også kommunens administrasjon ligger.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Myraparken og ligger i sentrum av kommunens hovedstad Myra. Parken ligger mellom Riksvei 414 og et lite rødt hus, «Jordmorboligen». Parken består av plen og bjørketrær og om sommeren settes det ut kommunale benker, under Vegårsheidagene (i slutten av august) er det ved Myraparken utstillinger, marked og det settes opp en liten scene for musikalske innslag.
== Kjente personer fra Vegårshei ==
Torjus Værland (1868-1954), politiker (V), tidl. statsråd og direktør for Norges Hypotekbank
Lars Vegard (1880–1963), fysiker og nordlysforsker
Ole Colbjørnsen (1897-1973), en av Norges første ledende planøkonomer
Inga Ottilia Kvifte (1908-1966), forfatter
Torstein Moland (1945-), økonom, politiker (Ap) og tidl. sentralbanksjef
Halvard C. Hanssen (1947-), journalist, forfatter og kåsør i Dagbladet og NRK
Olav K. Vaaje (1954-), president i Det frivillige skyttervesen
Øystein Hauge (1956–), forfatter
Tjostolv Moland (1981–2013), eventyrer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vegårshei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kultur i Vegårshei på kart fra Kulturnett.no
(no) Historiske arkiver etter Vegårshei kommune på Arkivportalen | Vegårshei er en kommune i Agder fylke. Den grenser i nord mot Nissedal og Gjerstad, i øst mot Risør, i sør mot Tvedestrand og i vest mot Åmli. | 1,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85mli | 2023-02-04 | Åmli | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Åmli'] | Åmli er en kommune i Agder fylke. Kommunen grenser i nord mot Fyresdal og Nissedal, i øst mot Vegårshei og Tvedestrand, i sør mot Froland og i vest mot Bygland. Kommunesenteret er tettstedet Åmli, med 670 innbyggere pr. 1. januar 2022. Tettstedet vokste opp omkring jernbanestasjonen på Treungenbanen, banen mellom Arendal og Treungen. Åmli kirke ligger i kommunesenteret.
| Åmli er en kommune i Agder fylke. Kommunen grenser i nord mot Fyresdal og Nissedal, i øst mot Vegårshei og Tvedestrand, i sør mot Froland og i vest mot Bygland. Kommunesenteret er tettstedet Åmli, med 670 innbyggere pr. 1. januar 2022. Tettstedet vokste opp omkring jernbanestasjonen på Treungenbanen, banen mellom Arendal og Treungen. Åmli kirke ligger i kommunesenteret.
== Natur ==
=== Geologi ===
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.
=== Geografi ===
Åmli er ei skogsbygd, beliggende mellom kysten og fjellbygdene. Det høyeste punktet er Trongedalsnuten i fjellmassivet Storrfjellet, nord i kommunen. Nidelva og Tovdalselva renner gjennom kommunen.
I Åmli kommune er også opptatt de tidligere kommunene Gjøvdal og Tovdal. Disse tre kommunene hadde «treriksrøys» ved Hadstein, som er det tidligere nordvestre hjørnet i opprinnelige Åmli og ytterste del av «Jaktslottet» Kallingsheims område.
=== Fauna ===
Åmli kommune er uløselig knyttet til bever (Castor fiber), noe som også går klart fram av kommunevåpenet. Det viser en stående hvit bever på blå bakgrunn. Da beveren holdt på å bli utryddet i Eurasia sto to karer fra Åmli sentralt i redningen av den vesle norsk restbestanden, nemlig sørlendingene Peder Martinius Jensen og Sigvald Salvesen fra Åmli. Rundt år 1900 talte den globale populasjonen av eurasisk bever kun omkring 1 200 individer. Disse overlevde i en håndfull refugium rundt om i Europa (fire) og det vestlige Vest-Asia (ett). Ett av refugiene omhandlet noen titalls bever i Nidelva og Tovdalselva på Sørlandet. Sørlandsbestanden ble estimert til cirka 60–100 individer. Etter hvert som bestanden tok seg opp begynte Jensen og Salvesen med reintroduksjon (i Norge) og eksport av sørlandsbever. Rundt 1918 talte bestanden cirka 7 000 individer. I dag teller den mer enn 70 000 individer i Norge og mer enn 130 000 individer (alle med opphav fra Sørlandet) i Sverige. Sørlandsbever ble også eksportert til en rekke andre land i Europa. Den globale populasjonen av bever har passert 1 million individer.
== Samferdsel ==
Den såkalte Telemarksveien, riksvei 41, går gjennom Åmli, og forbinder kommunen med Kristiansand i sør og i nord til Brunkeberg på E134 i Telemark. Fylkesvei 415 går østover til E18 ved Grenstøl i Tvedestrand kommune.
Fra Åmli er det flere ganger daglig bussforbindelse til Arendal og til Seljord i Telemark.
Sørlandsbanen går gjennom Åmli kommune, og fra stasjonen Nelaug er det togforbindelse til Oslo, Kristiansand og Stavanger flere ganger daglig. Nelaug stasjon er et jernbaneknutepunkt der Arendalsbanen og Sørlandsbanen møtes. Åmli fikk jernbaneforbindelse til Arendal i 1912, og banen ble bygd videre til Treungen i Nissedal. Denne linjen ble opprinnelig bygget som Arendal-Åmli banen
== Næringsliv ==
Åmli er vertskommune for landets og Skandinavias mest moderne sagbruk. Sagbruket ble åpnet i 1971 og har siden blitt utvidet flere ganger. Firmaet Bergene Holm åpnet i oktober 2013 sitt helautomatiske sagbruk, der det er investert over 100 millioner. Firmaets avdeling Nidarå på Simonstad i Åmli består av sagbruk, høvleri, beiseanlegg, fingerskjøtingsanlegg samt impergering og en omfattende videreforedling av alle tømmerstokkens ressurser, også sagflis og bark.I forhold til innbyggertallet er det også mye handel i Åmli og denne er økende. Det samme gjelder hyttebygging og turisme.
I 2008 fikk Åmli en egen lokalavis, ÅmliAvisa.
Mange som er bosatt i Åmli kommune har sitt daglige arbeid i andre kommuner, som Arendal og Tvedestrand.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Ordførere ===
Ordførere i Åmli kommune
1975-1979: Karl Johan Tveiten, KrF
1979-1983: Gunnar Halvorsen, AP
1983-1987: Sverre Johan Kløvfjell, AP
1987-1991: Sverre Johan Kløvfjell, AP
1991-1995: Tellef Harstveit, AP
1995-1999: Sverre Johan Kløvfjell, AP
1999-2003: Tellef Harstveit, AP
2003-2007: Tellef Olstad, SP
2007-2011: Tellef Olstad, SP
2011-2015: Reidar Saga, AP−
−
2015-2019: Reidar Saga, AP
−
−
2019-2023: Bjørn Gunnar Baas, SP
== Språk ==
Etter lengre tids målstrid ble det 3. mai 2010 holdt en folkeavstemning om hovedmål på skolen og administrasjonsspråk i kommunen. Foranledningen var sammenslåing av skolekretser og at sentrumskretsen i flere år hadde hatt språkdeling. Valgdeltakelsen var på kun 49 prosent. Folkeavstemningen gav klart flertall for at administrasjonsspråket skulle bli bokmål, samtidig ønsket flertallet av de som avga stemme å beholde nynorsk som skolemål, med 52 prosent for nynorsk ved Åmli skole og 63 prosent for nynorsk ved Dølemo oppvekstsenter. Kommunestyret trosset senere samme år folkeavstemningen ang målform i skolen, og innførte bokmål med ni mot åtte stemmer.
== Historie ==
I 1876 ble Mykland skilt ut fra Åmli formannskapsdistrikt. Fra 1. januar 1908 ble Åmli delt i tre selvstendige kommuner: Tovdal, Gjøvdal og Åmli. Gjøvdal og Åmli kommuner ble slått sammen igjen 1960. Nåværende grenser er fra 1967, da Tovdal kommune ble lagt til.
=== Kultur ===
Elvarheim Museum har en stor samling utstoppede dyr. Museet holder til nær kraftstasjonen på vestsiden av elva. Museet er også kommunens tusenårssted.
I Tovdal finner du også Hillestad galleri der du finner mye spennende kunstutstillinger og kunsthåndverk produkter.
=== Kulturminner ===
Åmli kirke fra 1885 er ikke fredet, men noen hundre meter unna ligger bygdas middelalderkirkegård og tuft etter den eldste kirken i Åmli; disse er automatisk fredet etter kulturminneloven..
Vegstrekningen fra Storbrua til Rislandsfeta i Åmli kommune er fredet etter kulturminneloven. Vegen ble bygd som kompensasjon for den nedlagte jernbanen Åmli-Treungen, som var i drift til 1968. Vegen ble delvis lagt i den nedlagte jernbanetraséen. Vegen har lange rette strekninger og slake kurver. Ved Simonstad ligger deler av skinnegangen igjen. Flere stasjonsbygninger står igjen langs vegen, og brukes i dag som boliger. Kompensasjonsveger er et viktig trekk ved veghistorien i agderfylkene, og forteller en viktig del av samferdselshistorien, som i dette området er svært lesbar.Åmfoss bru omtales som verneverdig i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner og er listeført hos Riksantikvaren.På garden Austenå i Tovdal er det flere stolpehus eller bur i en etasje.
I Åmli kommune finnes en rekke kulturminner av ulike typer tilknyttet tømmerfløting.
== Kjente personer fra Åmli ==
Olav Tverstøyl (1845-1938), bjørnejeger
Arne Smeland (1880-1912), dikter og folkeminnesamler
Engvald Bakkan(1897-1982), forfatter
Salve Austenå (1927-2019), norsk folkemusiker
Kristian Sundtoft (1937-2015), siviløkonom og politiker (H)
Jonas Alaska (1988-), musiker
Markus Olimstad (1994-). snowboardkjører
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Åmli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Åmli i Store norske leksikon
(no) Kultur i Åmli på kart fra Kulturnett.no
(no) Gamle Åmli-bilder fra Aust-Agder kulturhistoriske senter
(no) Om folketallet i Agderposten
(no) Om tettstedet Nelaug i Åmli kommune
(no) ÅmliAvisa, lokalavis for Åmli og nabogrendene Arkivert 31. mars 2008 hos Wayback Machine.
(no) Gjøvdal – bygda med villmark & varme
(no) Dølemo – et tettsted i Åmli kommune
(no) Turistinformasjon for Åmli
(no) Pan Garden gjestestad og hotell med lokal kultur og natur
(no) Historiske arkiver etter Åmli kommune på Arkivportalen | Åmli er en kommune i Agder fylke. Kommunen grenser i nord mot Fyresdal og Nissedal, i øst mot Vegårshei og Tvedestrand, i sør mot Froland og i vest mot Bygland. | 1,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flesberg | 2023-02-04 | Flesberg | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Flesberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Flesberg er en kommune sørvest i Numedal i Buskerud i nåværende Viken fylke. Kommunen grenser mot Kongsberg, Øvre Eiker, Rollag og Sigdal i Viken og Notodden og Tinn i Vestfold og Telemark.
Kommunevåpenets offisielle beskrivelse er «To sølv tømmerklaver, rygg mot rygg, mot grønn bakgrunn». Våpenet symboliserer tømmerdrift og skogbruk og ble godkjent i 1989. I tillegg til skogen er jordbruk en viktig næringsvei. Det samme er fjellområdene med hyttefelt og vinteraktiviteter. Moelven Treindustri og Norske Fjellhus er de største bedriftene i kommunen.
| Flesberg er en kommune sørvest i Numedal i Buskerud i nåværende Viken fylke. Kommunen grenser mot Kongsberg, Øvre Eiker, Rollag og Sigdal i Viken og Notodden og Tinn i Vestfold og Telemark.
Kommunevåpenets offisielle beskrivelse er «To sølv tømmerklaver, rygg mot rygg, mot grønn bakgrunn». Våpenet symboliserer tømmerdrift og skogbruk og ble godkjent i 1989. I tillegg til skogen er jordbruk en viktig næringsvei. Det samme er fjellområdene med hyttefelt og vinteraktiviteter. Moelven Treindustri og Norske Fjellhus er de største bedriftene i kommunen.
== Areal og befolkning ==
De fleste innbyggerne bor i tettstedene Lampeland, Svene, Flesberg og Lyngdal. Pr. 3. kvartal 2022 var folketallet i kommunen 2730.
Kommunens høyeste punkt er Flesebekkble (1270 moh.), som ligger på Blefjell.
== Klima ==
I gjennom tidene har det vært to værstasjoner i kommunen. Fra 1954 til 2006 hadde Meteorologisk institutt en værstasjon i Lyngdal. Mens Bioforsk etablerte i 2008 en værstasjon i Flesberg. Maks/min temperaturer for de forskjellige stasjonene i tabellen under:
== Natur ==
=== Verneområder ===
Verneområder i Flesberg kommune (alfabetisk):
Svarttjern naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 346 da
Vangestadmyra naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 84 da
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Stevningsmogen fritidspark på Lampeland er valgt til Flesberg kommunes tusenårssted.
Stevningsmogen fritidspark er et fritids- og idrettsanlegg. Anlegget har en moderne skiskytter- og langrennsarena, 6 km lysløype, fotballbane og friidrettsanlegg. Det har også område for skileik og en 2 km asfaltløype for funksjonshemmede og rulleskiløpere. I tilknytning til området er det et grende- og aktivitetshus som også inneholder innendørs skytebane.
== Kjente personer fra Flesberg ==
Axel Heiberg (1848–1932), finansmann
Finn Qvale (1873–1955), militær, idrettsleder
Tov Flatin (1878–1945), folkeminnesamler, lokalpolitiker (V)
Hallvard Bakke (f. 1943), statsråd, stortingsrepresentant (Ap)
Odd Grette (f. 1952), skihopper
Per Bergerud (f. 1956), skihopper
== Severdigheter ==
Blefjell
Dåsettunet
Fagerfjell
Flesberg stavkirke
Holtefjell
Lyngdal kirke
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Flesberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Flesberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kommunefakta Flesberg - Statistisk sentralbyrå
Flesberg - Store norske leksikon
Flesberg stavkirke
(no) Lokale historier/lokalhistorie fra Flesberg
(no) Historiske arkiver etter Flesberg kommune på Arkivportalen | Flesberg er en kommune sørvest i Numedal i Buskerud i nåværende Viken fylke. Kommunen grenser mot Kongsberg, Øvre Eiker, Rollag og Sigdal i Viken og Notodden og Tinn i Vestfold og Telemark. | 1,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fl%C3%A5 | 2023-02-04 | Flå | ['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Flå', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Denne artikkelen omhandler den nåværende kommunen Flå i Viken. For sognet Flå i Melhus se Flå (Melhus).
Flå (lokal uttale: Flø, IPA: [fɽøː]) er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord til Sør-Aurdal, i øst til Ringerike, i sør til Krødsherad og Sigdal, i vest til Nore og Uvdal, og i nordvest til Nesbyen.
Flå er den sydligste kommunen i Hallingdal, i nordenden av innsjøen Krøderen, og danner innfallsporten til Hallingdal fra syd. Bygden består av grunnkretsene Stavn, Åvestrud, Vold vestre, Vold østre, Gulsvik, Medbøen, Sørbøt og Nautskarfjella, Dagali/Veneli og Gråfjell (se grunnkretser i Flå kommune).
I sentrum ligger kommuneadministrasjonen, barnehagen, barne- og ungdomsskolen med svømmehall, Flå kirke, nytt kjøpesenter, overnattingsbedrift, selskapslokale, spisested, bensinstasjon og et nytt eldresenter. Flå stasjon på Bergensbanen ligger her og riksvei 7 går gjennom kommunen.
Reisende sørfra kommer igjennom Hallingporten, som ligger i Flå. Vassfaret er en skog- og fjelldal som for store deler ligger i Flå. I tilknytning til området er det tilrettelagt skog, natur og kulturstier med informative plakater og det er utarbeidet tur- og fritidskart for Flå som viser andre turområder m.m.
Flere norske TV-seere fikk se deler av naturen i Flå da TV-serien Farmen fra Rime gård ble vist tidlig på 2000-tallet.
| Denne artikkelen omhandler den nåværende kommunen Flå i Viken. For sognet Flå i Melhus se Flå (Melhus).
Flå (lokal uttale: Flø, IPA: [fɽøː]) er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord til Sør-Aurdal, i øst til Ringerike, i sør til Krødsherad og Sigdal, i vest til Nore og Uvdal, og i nordvest til Nesbyen.
Flå er den sydligste kommunen i Hallingdal, i nordenden av innsjøen Krøderen, og danner innfallsporten til Hallingdal fra syd. Bygden består av grunnkretsene Stavn, Åvestrud, Vold vestre, Vold østre, Gulsvik, Medbøen, Sørbøt og Nautskarfjella, Dagali/Veneli og Gråfjell (se grunnkretser i Flå kommune).
I sentrum ligger kommuneadministrasjonen, barnehagen, barne- og ungdomsskolen med svømmehall, Flå kirke, nytt kjøpesenter, overnattingsbedrift, selskapslokale, spisested, bensinstasjon og et nytt eldresenter. Flå stasjon på Bergensbanen ligger her og riksvei 7 går gjennom kommunen.
Reisende sørfra kommer igjennom Hallingporten, som ligger i Flå. Vassfaret er en skog- og fjelldal som for store deler ligger i Flå. I tilknytning til området er det tilrettelagt skog, natur og kulturstier med informative plakater og det er utarbeidet tur- og fritidskart for Flå som viser andre turområder m.m.
Flere norske TV-seere fikk se deler av naturen i Flå da TV-serien Farmen fra Rime gård ble vist tidlig på 2000-tallet.
== Natur, klima og friluftsliv ==
=== Bjørneparken ===
Den store attraksjonen i Flå er Bjørneparken, tidligere Vassfaret Bjørnepark, som ligger på Vikberget i Flå sentrum. Parken er åpen fra påske og ut september, og har bjørner, elg, rådyr, ulv, rødrev, gaupe og flere dyr som barn kan klappe, samt flere eldre hus fra setrer og plasser i Flå.
=== Vassfaret ===
Vassfaret er en skog- og fjelldal mellom Hallingdal og Valdres. Den er tre mil lang med store vann, elver og bekker, bratte dalsider med snaufjell, setrer og rester etter mange boplasser og fløtingsanlegg. Fra Veneli går det turstier inn i området. I Vassfaret er det merket flere stier, og Vassfaret natursti og Veneli fjellskog- og kultursti har informasjonsplakater. Informasjonshefte over skogstiene i Flå samt eget turkart for Flå selges i forretningene, bensinstasjonene og på informasjonskontoret.
=== Verneområder ===
Verneområder i Flå kommune (alfabetisk):
Bringen naturreservat, opprettet 28. juni 1985, 8 010 da
Bukollen naturreservat, opprettet 28. juni 1985, 3 199 da
Festningen naturreservat, opprettet 28. juni 1985, 1 007 da
Flenten naturreservat, opprettet 24. september 1993, 3 161 da
Indre Vassfaret landskapsvernområde, opprettet 28. juni 1985, 44 976 da
Stavnselva naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 1 093 da
Vassfaret/Vidalen landskapsvernområde, opprettet 28. juni 1985, 200 519 da
=== Klima ===
Flå har et innlands eller subarktisk klima (Köppen Dfc) med varme somre og kalde vintre, typisk av Hallingdal. Årlig nedbørsmengde ligger på 745mm. Flå og andre steder i de sørlige delene av Hallingdal har noen av de største temperatur variasjonene mellom somre og vintre utenfor Finnmarksvidda.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Fritidsaktiviteter ==
Vinterstid kjøres det vanligvis opp skiløyper Blåfjell-Veneli-Sørbølseter, Sørstølen-Øyvatn og fra Flenten-Gråfjell-Høgevarde. Løypene er tilknyttet Eventyrløypene, de sammenhengende skiløypene langs hele Hallingdal. Lysløypa, med start på idrettsplassen, er et annet alternativ.
Fiskemulighetene er gode, og det er mange fine badeplasser langs Krøderen, Hallingdalselva og i fjellvannene.
Bygden har to campingsplasser Stavn Camping og Stavn Campingsenter, Stavn Gård Hytteutleie og Hofmannsmoen Gård med overnatting og feriehus. Sykkelstamveien Geilo-Noresund går gjennom bygden. Gerds Kanoutleie, på Grøslandsmoen nord for Flå har variert opplegg på Hallingdalselva.
Gulsvikskogen Skytebane, ca. 5 km sør for Flå, er fylkesanlegg i Buskerud for leirdueskyting. En av landets beste leirdueskyttere, Harald Jensen, holder skyteskole for grupper etter avtale.
Tidligere toppspiller i fotball Fredrik Gulsvik kommer fra Gulsvik i Flå.
== Næringsliv ==
=== Jord- og skogbruk ===
Landbruket er den viktigste næringen i Flå. Flå er den største og mest aktive skogkommunen i Hallingdal. Hovedproduksjonen på gårdene er skog og korn, ofte i kombinasjon med sau og iblant lama.
=== Utmarksnæring ===
I Flå kommune er det ca. 1050 hytter. Flå har mange ledige hyttetomter i felt – spesielt er Skarsdalen, Veneli, Gulsvikfjellet og Flenten/Trøgaset attraktive områder. Jakt på elg og hjort blir stort sett tatt hånd om av skogeierne, mens jakt på rein, rådyr og småvilt oftest leies ut. Fiske er godt organisert i flere områder bl.a. Hallingdalselven og Flå Østre Grunneierlag. Fiskekort selges på de fleste bensinstasjoner og campingplasser, mens grunneier/grunneierlag må kontaktes for jaktkort.
=== Handel og service ===
I kommunen er det flere spisesteder, forretninger, bensinstasjoner m/storkiosk, blomsterutsalg, røkeri, IT-bedrift, kjøkkenprodusent, bilverksted og regnskapskontor. Det blir laget steinsmykker og diverse treprodukter, og det finnes flere flinke rosemalere og dekormalere. I sentrum ligger også bank, post, lensmann, kommuneadministrasjon, statlige kontorer, el-installasjon m.m. Flå IT-senter har samlet flere bedrifter, innen flere forskjellige bransjer: programvareutvikling, oppmålingstjenester, datasupport.
Bygden har turbuss, varetransport og taxi.
I mai 2010 ble et kjøpesenter på 7500 m2 med hotell ferdigstilt, bygd av Olav Thon.
=== Industri, bygg og anlegg ===
Flå kommune kjøpte industriarealene Elvemo og Roppemoen i 1970. Her er det etablert flere bedrifter, bl.a. Flå Bygg og Trelast A/S (Bygger'n), Novema A/S og Flå Bil og Traktor A/S. I Flå er det flere firmaer som driver graving, transport og skogsdrift.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Grønvold, hjemmet til skuespiller Kolbjørn Buøen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Flå – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Flå i Store norske leksikon
(no) Lokal veimelding:Heivegen(Flå–Veneli/Dagali, mot Vassfaret
(no) Flå bibliotek
(no) Detaljert statistikk fra Flå kommune
(no) Flå turistinformasjon Telefonhenvendelse hele året 32 05 35 10.
(no) Lokale forskrifter
(no) Vassfaret Bjørnepark
(no) Hallingdølen
(no) Lokale historier fra Flå
(no) Reinsjøfjell hytteeierforening/hytteområde
(no) Historiske arkiver etter Flå kommune på Arkivportalen | Flå (lokal uttale: Flø, ) er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord til Sør-Aurdal, i øst til Ringerike, i sør til Krødsherad og Sigdal, i vest til Nore og Uvdal, og i nordvest til Nesbyen. | 1,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gol | 2023-02-04 | Gol | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gol (IPA: [guːɽ], av norrønt Gǫrð) er en kommune i Hallingdal i Buskerud i Viken fylke, som grenser mot Nesbyen i sør, Ål i vest og Hemsedal i nordvest, og til Innlandet-kommunene Nord-Aurdal i nord og Sør-Aurdal i øst.
Administrasjonssenteret, som også heter Gol, har 2 954 innbyggere per 1. januar 2022. Gol stasjon, som ligger lengst nede i det langstrakte tettstedet på 207,4 moh, er tilknyttet Bergensbanen.
| Gol (IPA: [guːɽ], av norrønt Gǫrð) er en kommune i Hallingdal i Buskerud i Viken fylke, som grenser mot Nesbyen i sør, Ål i vest og Hemsedal i nordvest, og til Innlandet-kommunene Nord-Aurdal i nord og Sør-Aurdal i øst.
Administrasjonssenteret, som også heter Gol, har 2 954 innbyggere per 1. januar 2022. Gol stasjon, som ligger lengst nede i det langstrakte tettstedet på 207,4 moh, er tilknyttet Bergensbanen.
== Geografi ==
=== Natur ===
Det er mange turmuligheter oppover fjellsidene. Terrenget er til dels bratt, men utsikten flott. Kommunens høyeste topp er Nystølsvarden.
Lisbetnuten, med utsikt over hele Gol.
Ursdalen oppover en bratt stigning til en historisk gård med utsikt over Rotneim.
Auenhaugen og Guriset, gå opp fra Golsfjellet Fjellstue.
Dugursnatten, med vakker utsikt over hele Gol.
Turkopnatten, med utsikt over Herad.
=== Verneområder ===
Verneområder i Gol kommune (alfabetisk):
Lyseren naturreservat, opprettet 28. juni 1985, 1 927 da
Metubba naturreservat, opprettet, 20. juni 1986, 2 029 da
Veikulåsen naturreservat, opprettet, 22. desember 2006, 4 676 da
Viko naturminne, opprettet, 30. april 1958, punktobjekt
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Næringsliv ==
=== Hoteller ===
Pers Hotell ligger midt i sentrum.
Eidsgaard Hotell ligger øverst Gol sentrum.
Solstad Hotell ligger i vestenden av sentrum.
Oset Høyfjellshotel ligger litt innpå Golsfjellet.
Storefjell Resort Hotel ligger litt innpå Golsfjellet.
Golsfjellet Fjellstue ligger rett nedenfor Auenhaugen.
Kamben Høyfjellshotell ligger på Golsfjellet
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Gol samfunnshus, inklusive uteområdet vest for Gol ungdomsskule og Sentrumsparken. Bakgrunnen for dette valget er en formulering i kommunens handlingsprogram for perioden 2000–2003 som sier at «Aktivitetar må samlast og skapast i og rundt Gol samfunnshus, slik at dette blir ein kultur- og aktivitetsdynamo i bygda». Videre står det i saksfremmlegget for kommunestyret at «Sentrums-parken og samfunnshuset kan knyttast saman gjennom parkmessig opparbeiding av delar av parkeringsplassen vest for ungdomsskulen. Som heilheit vil dette området gi rom for rekreasjon, leik, idrett og kulturelle opplevingar og inspirere og invitere til samhandling.»
Parkeringsplassen er opparbeidet til aktivitetsområde for ungdom for aktiviteter som skateboard og sandvolleyball samt grøntområde. Pr. 2010 gjenstår det fortsatt et område mellom Sentrumsparken og aktivitetsområdet med legging av heller.
=== Arrangementer ===
«Hallingtrippelen» er en tredelt konkurranse med «Hallingrennet», terrengsykkelrittet «Hallingrittet» og «Hallingløpet»
Fårefestivalen avholdes på Gol hver hver høst.
Gol IL arrangerer også flere fotballturneringer i året kjent som Hallingcup
=== Severdigheter ===
Gol stavkirke en stavkirke fra middelalderen som nå står på Norsk Folkemuseum i Oslo
Gordarike Familiepark med blant annet en tro kopi av Gol stavkirke, Gol nye stavkirke
Alpinanlegg med snøkanoner
=== Vennskapskommuner ===
Årjäng kommune, Sverige
Fanø kommune, Danmark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Gol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Gol i Store norske leksikon
(no) Lokalhistorier fra Gol
(no) Historiske arkiver etter Gol kommune på Arkivportalen | , gol.kommune. | 1,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hemsedal | 2023-02-04 | Hemsedal | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hemsedal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hemsedal er et dalføre og en kommune som ligger lengst nord i Hallingdal i landskapet Buskerud i Viken fylke. Kommunen grenser til Gol og Ål i Viken, Vang, Vestre Slidre og Nord-Aurdal i Innlandet, og til Lærdal i Vestland.
| Hemsedal er et dalføre og en kommune som ligger lengst nord i Hallingdal i landskapet Buskerud i Viken fylke. Kommunen grenser til Gol og Ål i Viken, Vang, Vestre Slidre og Nord-Aurdal i Innlandet, og til Lærdal i Vestland.
== Geografi ==
Hemsedal er eget kirkesogn i Gol og Hemsedal prestegjeld som ligger i Hallingdal prosti. Administrasjonssentret i bygda ligger på Trøym, som også er det største tettstedet. Tettstedet Hemsedal har 944 innbyggere per 1. januar 2022.
=== Topografi ===
Hemsedal er et dalføre og ei fjellbygd som strekker seg nordvestover fra Gol i Hallingdal. Hemsedal har Nord-Europas høyeste bebodde grend Lykkja (850 m- 935 m). Dalen er omkranset av høyfjell på begge sider. Det høyeste fjellet i Hemsedal er Høgeloft, 1921 moh., på grensen til Lærdal. Fra Gol stiger dalbunnen raskt til omkring 600 meter. I bunnen av dalføret renner elva Hemsil, som lokalt kalles Åné. Ved Tuv deler dalen seg i Mørkedalen mot vest og Grøndalen mot nordvest. Her renner også de to fjellelvene Mørkedøla og Grøndøla sammen og danner Hemsil, som siden renner ut i Hallingdalselva ved Gol.
=== Natur ===
==== Verneområder ====
Verneområder i Hemsedal kommune:
Hydalen landskapsvernområde, opprettet 24. februar 1989, 34 516 da
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Hvor lenge det har vært bosetting i Hemsedal er uklart, men de eldste gårdene er svært gamle av opprinnelse. Trekull som er funnet mange steder i dalen vitner om jernutvinning. Det eldste trekullet som er funnet har blitt datert til ca. 200-300 etter Kristus. Trolig har de første bosetterne livnært seg som jegere og sankere, og området har nok hatt en stor stamme av villrein i tidligere tider.
Sophus Bugge mente at navnet kunne stamme fra det gammalnorske uttrykket hemsa, hefnsa eller hofn, i betydningen hamnegang. Mange mener også at navnet kan ha et opphav fra navnet på elva i dalen, men det har aldri blitt trukket noen sikre konklusjoner omkring dette. Det synes imidlertid klart at navnet har en viss sammenheng med betydningen av ordet hems.
Tidlig på 1200-tallet fikk bygda kirke, Hemsedal stavkirke som trolig ble bygget omkring 1207-1224. Kirken nevnes første gang i de pavelige nuntiers (sendebuds) regnskaps- og dagbøker som ble ført under oppkrevingen av tienden for Norden i perioden 1282–1324, da som «Ecclesia Aamsodal». Kirken nevnes også under navnet «Skodvinar Kirkja i Hemsudali» i 1327, og det er kanskje ikke så merkelig, når man vet at gården Kyrkjebøen, der kirken sto tidligere, het Skodvin og Skadengård. Stavkirken ble imidlertid revet i 1882 og erstattet av en ny og større kirke, Hemsedal kirke.
Folk som opprinnelig hører hjemme i bygda kalles hemsedøler. De taler en dialekt som ligger i overgangen mellom østnorsk og vestnorsk, et mål som har dype røtter i gammelnorsk. Dalen har tradisjonelt bestått av små og mellomstore gårdsbruk som ligger spredt i dalbunnen, på begge sider av elva og opp langs dalsidene. På grunn av den høye beliggenheten i landskapet har gårdsdriften for det meste dreid seg om bufe og melkeproduksjon. Støling har i så måte vært viktig for driften av gårdsbrukene, som ikke kunne klare seg på det beitelandet som fantes nede i bygda. De fleste gårdene har derfor hatt støler på fjellet, dit buskapen ble flyttet på sommerstid.
I Skattematrikkelen 1647 var det kun én fullgård i bygda, som ellers besto av 24 halvgårder og 15-16 skyldsatte ødegårder. I tillegg fantes et antall bruk som ikke var skyldsatt. Folketallet var da anslagvis omkring 400 mennesker (det nøyaktige antallet er ikke kjent). Fram mot midten av 1800-tallet steg folketallet i Hemsedal jevnt. I 1845 var det 1 775 personer i bygda, men i de neste 75 årene sank folketallet igjen, trolig som følge av utvandring til Nord-Amerika. I 1920 var folketallet nede i 1 358 personer, før det på nytt begynte å stige.
=== Nyere historie ===
Hemsedals moderne historie kan sies å starte i tiden like etter 1900, da Skogstad Hotell sto klart som det første hotellet i bygda i 1905. Forut for dette, i siste halvdel av 1800-tallet, var ferdelsåra gjennom bygda blitt utbygd, i det håp at den nye veien skulle bli stamvei til Vestlandet. Da Bergensbanen ble åpnet i 1909, ble imidlertid dette dramatisk endret. Hemsedal ble på nytt en sidedal, mens øvre Hallingdal tok over som den viktigste ferdselsåra.
Etter 1915 begynte imidlertid den første hyttebyggingen i området. Utenbygdsfolk kjøpte opp hallingstuer og flyttet dem til fjells, først til hyttetomter som var anskaffet ved Lykkja, som ligger ved Storevatn og Tisleifjorden og nær Skogshorn. Den gang var det imidlertid den friske fjelluften og jakt og fiske byfolk kom for å nyte, ikke vintersport.
Etter andre verdenskrig dukket det opp nye overnattingssteder i dalen. Vangen Pensjonat på Tuv (1947) og Lykkjaheim Pensjonat (1953) var to av dem. Hemsedal Turisttrafikklag, som ble stiftet i 1939, luftet alt i 1952 tanken om å bygge et skitrekk i bygda, men det skulle gå noen flere år før det skjedde. I 1959 åpnet imidlertid Tottenheisen. Det var et 350 meter langt skitrekk som ble satt opp av Fossheim Pensjonat i bakkene bak pensjonatet på Ulsåk. Skitrekket ble imidlertid revet igjen allerede i 1961.
Tottenheisen kan godt sies å være begynnelsen på bygdas «gullalder». Noen få år senere startet planleggingen av det som etter hvert skulle føre fram til at Hemsedal fikk tilnavnet «Skandinavias alper». Frem mot 1980 var bygdas utvikling mot turisme kontrollert og forsiktig, men i de fem neste årene var veksten så betydelig at en rekke nye turistbedrifter ble etablert. Fra 1980 til i dag har turistnæringen bare blitt mer og mer betydningsfull for bygda, som nå (2011) har omkring 500 000 gjestedøgn fordelt på 6 500 utleiesenger i løpet av vinterhalvåret. Over halvparten av gjestene er utenlandske. I dag er imidlertid Hemsedal også populært i sommerhalvåret, takket være gode fiskemuligheter, fjellvandring, fjellklatring, sykling, golfbaner og en rekke andre aktiviteter og gode overnattingsmuligheter.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Klokkarsteinen, en stein som ligger halvveis ut i elva ved Fossheim på Ulsåk. Tre ulike sagn forteller om hvordan steinene havner der.
== Kjente hemsedøler ==
Ingrid Wigernæs (f. 1928), langrennsløper
Harald Lystad (f. 1944), distriktslege
Torleiv Løken (f. 1945), professor ved Norges veterinærhøgskole
Erik Wøllo (f. 1961), musiker
Gunnar Halbjørhus (f. 1970), skytterkonge 2003
Erik Solbakken (f. 1984), programleder (NRK)
Eirik Markegård (f. 1984), fotballspiller
Gro Kvinlog Genlid (f. 1976), alpinist og skicross
Jesper Taaje (f. 1997), fotballspiller
== Se også ==
Hemsedal stavkirke
Hemsedal kirke
Hemsedal skisenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Hemsedal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hemsedal i Store norske leksikon
(no) Detaljert statistikk fra Hemsedal kommune
(no) Historiske arkiver etter Hemsedal kommune på Arkivportalen | Hemsedal er et dalføre og en kommune som ligger lengst nord i Hallingdal i landskapet Buskerud i Viken fylke. Kommunen grenser til Gol og Ål i Viken, Vang, Vestre Slidre og Nord-Aurdal i Innlandet, og til Lærdal i Vestland. | 1,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hol | 2023-02-04 | Hol | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hol', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For den tidligere Hol kommune i Nordland fylke, se Hol i Nordland.
Hol er en kommune som ligger i Hallingdal i Buskerud i Viken fylke. Kommunen ligger utenfor den historiske regionen Viken. Den grenser i nord til Lærdal, i nord og øst til Ål, i sør til Nore og Uvdal, og i vest til Eidfjord, Ulvik og Aurland.
| For den tidligere Hol kommune i Nordland fylke, se Hol i Nordland.
Hol er en kommune som ligger i Hallingdal i Buskerud i Viken fylke. Kommunen ligger utenfor den historiske regionen Viken. Den grenser i nord til Lærdal, i nord og øst til Ål, i sør til Nore og Uvdal, og i vest til Eidfjord, Ulvik og Aurland.
== Areal og befolkning ==
De fleste innbyggerne bor i tettstedene Hol (297) og Geilo (2 020) samt stedene Hovet, Ustaoset og Haugastøl.
Hol er en typisk fjellkommune der 91 % av arealet ligger over 900 moh. Hallingskarvet (1 933 moh.) er høyeste punkt i kommunen. Laveste punkt ligger på omkring 445 meter over havet. Hol er en av landets største hyttekommuner og turistdestinasjon med mange overnattingstilbud. På det meste kan det være over 40 000 mennesker i kommunen, med et innbyggertall på ca. 4500.
== Kommunikasjoner ==
Bergensbanen går gjennom kommunen. Den følger hoveddalføret og har stasjoner på Geilo, Ustaoset og Haugastøl.
Riksvei 7 forbinder kommunen med Hardanger og Oslo. Riksveien østfra går gjennom kjente steder som veiknutepunktet Hagafoss, Kvisla, Geilo, Ustaoset og Haugastøl, før den fortsetter over Hardangervidda ned mot Vestlandet.
Fra Hagafoss går fylkesvei 50 vestover mot Aurland. Veien passerer kommunesenteret Hol og så Hovet før den kommer til Sudndalen og Strandavatn, som er siste utpost før høyfjellet.
Fra Hagafoss kan man fortsette østover ned Mogrenda og til Kleivi, som er på grensen til Ål. Der ligger også Kleivi næringspark.
Fra Geilo går fylkesvei 40 mot Kongsberg. Veien går gjennom hyttegrenda Kikut før den fører ned i Skurdalen og videre til bygda Dagali.
I bygda Dagali ligger Dagali lufthavn.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Hallingskarvet. I forbindelse med markeringen av dette arrangerte kommunen en utstilling med lokale utstillere, deriblant Hol fotoklubb. Musikkverket «Hallingskarvet», komponert av Lars Inge Tverberg og tilegnet tusenårsstedet, ble fremført, og Arne Næss, som hadde hytte på Hallingskarvet, holdt et foredrag.
== Severdigheter ==
Hol gamle kirke er en kirke med antatt opprinnelse på 1200-tallet i Hol kommune.
Kirken er den eldste i Hol prestegjeld og er første gang nevnt i et skriv fra 1328, da som en liten stavkirke med svalganger. Kirkens apsis er antatt å stamme fra denne opprinnelige kirken, men nøyaktig datering er ukjent. Tidligere var gamlekirken hovedkirke for hele Hol, bortsett fra Dagali, som hørte til Uvdal kommune.
Andre severdigheterGamlegarden på Løyte
Hol Bygdemuseum
Hol kirke
Geilo kulturkyrkje
Fekjo kulturminnepark
== Natur ==
=== Verneområder ===
Verneområder i Hol kommune (alfabetisk):
Branden naturreservat, opprettet 13. desember 2001, 882 da
Fødalen landskapsvernområde, opprettet 15. mai 1992, 102 822 da
Grothovdmyran naturreservat, opprettet 26. april 1996, 1 473 da
Hallingskarvet nasjonalpark, opprettet 22. desember 2006, 451 611 da
Hardangervidda nasjonalpark, opprettet 10. april 1981, 3 444 758 da
Hovsfjorden naturreservat, opprettet 28. juni 1985, 600 da
Nedre Flyvatn naturreservat, opprettet 28. juni 1985, 3 001 da
Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde, opprettet 10. april 1981, 553 747 da
== Kjente personer fra Hol kommune ==
Pål Olson Grøt (1812 – 1906), rosemaler
Sander Røo (1816–1893), bonde og tradisjonsbærer
Olav Sletto (1886-1963, forfatter og lærer
Lars Reinton (1896-1987), landbruks- og lokalhistoriker
Asle Sjåstad (1930-2009), alpinist
Margit Hvammen Skogstad (1932-2010), alpinist
Magne Myhren (1937-2015), spelemann og filolog
Knut Bry (f. 1946), fotograf
Martin Hole (f. 1959), langrennsløper
Terje Isungset (f. 1964), musiker
Ådne Søndrål (f. 1971), skøyteløper, olympisk mester
Kristinn Björnsson (f. 1972) alpinist
Nina Gäßler (f. 1975) terrengsyklist og verdensmester i roing (2004)
Andreas Håtveit (f. 1986), freestyleutøver og vinner av X-Games
Håvard Bøkko (f. 1987), skøyteløper, olympisk mester.
Christoffer Fagerli Rukke (f. 1988), skøyteløper.
Daniel Kvammen (f. 1988), musiker.
Hege Bøkko (f. 1991), skøyteløper
Joachim Havikhagen (f.1991), snowboardkjører
Vetle Sjåstad Christiansen (f. 1992), skiskytter og verdensmester
Maria Tviberg (f. 1994), alpinist
Tiril Sjåstad Christiansen (f. 1996), freestyleutøver og vinner av X-Games
Stian Kleivdal (f. 1997), snowboardkjører
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hol i Store norske leksikon
(no) Epost@visen – Hallingdal på nett
(no) Kultur i Hol på kart fra Kulturnett.no
(no) Historiske arkiver etter Hol kommune på Arkivportalen | Hol er en kommune som ligger i Hallingdal i Buskerud i Viken fylke. Kommunen ligger utenfor den historiske regionen Viken. | 1,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hole | 2023-02-04 | Hole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hole', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hole er en kommune i Viken fylke. Den grenser i nord til Ringerike, i øst til Bærum og i sør til Lier. Sør i Tyrifjorden grenser kommunen også til Modum.
| Hole er en kommune i Viken fylke. Den grenser i nord til Ringerike, i øst til Bærum og i sør til Lier. Sør i Tyrifjorden grenser kommunen også til Modum.
== Etymologi ==
Navnet stammer fra gammelnorsk Hólar, av hóll, og betyr «høyde», som i en rund og isolert høyde. Det var antagelig opprinnelig navnet på prestegården i Hole, som ligger på en liten, rund høyde innerst på Røysehalvøya. Gården har senere gitt navn til både Hole kirke (som ligger ved gården) og Hole kommune, men navnet er nok mye eldre enn kristendommen er i Norge, så prestegård ble nok gården først etter at det ble bygget en kirke der.
== Areal og befolkning ==
Hole kommune har omkring 6800 innbyggere. De fleste bor enten i tilknytning til de to små tettstedene Sundvollen og kommunesentrumet Vik, eller i boligområder på Røyse, Sollihøgda, Steinsåsen og Kroksund. Kommunens totalareal utgjør 195 km², hvorav ca. 96,5 km² er skog (88 km² er produktiv), 67 km² ferskvann (for det meste Tyrifjorden) og 22,5 km² utgjør dyrka mark. Skogen som sådan fordeler seg på ca. 83% gran, 15% furu og 2% løvskog.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Ordfører: Syver Leivestad (H)
Varaordfører: Anita H. Gomnæs (Sp)
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Utdanning og skoler ==
8 barnehager:Gårdstunet private familiebarnehage, Helgelandsmoen barnehage, Løken barnehage, Naturbarnehagen, Sollihøgda barnehage, Sundvollen barnehage, Vik formingsbarnehage, Tyrifjord barnehage
4 barneskoler:Røyse skole, Sundvollen oppvekstsenter, Tyrifjord barne- og ungdomsskole, Vik skole
2 ungdomsskoler: Hole ungdomsskole, Tyrifjord barne- og ungdomsskole
1 videregående skole: Tyrifjord videregående skole
== Kommunevåpenet ==
Hole har fire kongekroner i sitt kommunevåpen, som symboliserer kommunens rikholdige og lange historie. Bak hver krone skjuler seg en kongeskikkelse med tilknytning til Norges tidlig middelalder, men av uviss historisk tilknytning til Hole som sådan. Disse er:
Halvdan Svarte (ca. 820–ca. 860), småkonge på Østlandet (skal iflg. Snorre ha sittet på Stein)
Sigurd Syr (–1018), småkonge på Ringerike (med mulig sete på Bønsnes eller Stein)
Olav den hellige (995–1030), konge i Norge 1015–1030
Harald Hardråde (1015–1066), konge i Norge 1046–1066
== Historie ==
Tidligere var Hole kommune mye større enn i dag. Fra 1837 til 1. juli 1916 lå nemlig også Tyristrand og Nakkerud under Hole herredskommune. Da ble imidlertid dette distriktet skilt ut som egen kommune, under navnet Tyristrand. Fra årsskiftet 1963/1964 ble Hole innlemmet i den nye storkommunen Ringerike, sammen med landkommunene Tyristrand, Norderhov, Ådal og bykommunen Hønefoss. I 1977 forlot imidlertid Hole kommunesammenslutningen og ble egen kommune igjen, noe den har vært siden.
Hole var eget prestegjeld i middelalderen, men etter svartedauden i 1349 ble Hole kirke annekskirke under Norderhov kirke. I tiden like før 1600 ble imidlertid Hole prestegjeld gjenopprettet. På denne tiden var Hole delt i fjerdinger; Steinsfjerdingen, Årnesfjerdingen, Holefjerdingen og Bønsnesfjerdingen.
Fra 1868 til innpå 2000-tallet var Forsvaret sterkt representert i Hole, ved Helgelandsmoen leir på Helgelandsmoen. Den ble imidlertid vedtatt nedlagt 13. juni 2001, og leiren er siden solgt til lokale investorer.
Noen dager etter den tyske invasjonen av Norge under andre verdenskrig oppstod det trefninger ved Sollihøgda mellom norske og tyske styrker. Kampene på Ringerike varte fra 11. til 16. april, våren 1940 hvor tyske tropper presset på mens de norske styrkene gradvis måtte trekke seg tilbake. Under den påfølgende tyske okkupasjonen av Norge ble NS-medlemmer innsatt i ledende verv i kommunen fra 1941 frem til frigjøringen i 1945 hvor den tidligere ordføreren ble gjeninnsatt.
Den 22. juli 2011 fant de største enmannsutførte massedrapene i Norges historie sted i Hole kommune, på Utøya i Tyrifjorden.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted ble av Tusenårskomiteen den 30. august 1999 bestemt skulle være Vik torg.
Vik torg ble valgt som en del av et større prosjekt for utvikling av Vik sentrum. Tidsperspektivet var innen noen få år avhengig av utbygging og økonomi. Torget er ment som en grønn lunge med beplantning og benker som skal skape en hyggelig møteplass i Vik sentrum. «Torvet» er nå stort sett ferdig.
== Kultur ==
=== Festivaler ===
Krokskogfestivalen,
=== Fritidstilbud ===
Hole kommune har et bredt tilbud til barn -og unge i kommunen. Idrettstilbudet gjennom alle lag og foreninger står sterkt i bygda med bla. IL Holeværingen og IL Hole Cykleklubb er de to idrettslagene i kommunen. IL Holeværingen har grupper innen fotball, håndball, langrenn, golf, aerobic, idrettsskole, og innebandy. IL Hole Cykleklubb har terrengsykkelgruppe og landeveisgruppe for barn og voksne. I tillegg er det en rekke lag og foreninger som du kan finne på Hole kommune sine hjemmesider.
Kultur står også svært sterk i kommunen. Som nevnt over, har Hole en unik historie fra vikingtiden og fra eventyrfortellinger. Kommunen kan friste med kulturskole, 4 kunstsenter (Galleri Sundvolden, Klevjer Galleri og Cafe, Hole Artcenter og Kunst rett vest), kulturtilbud inn i skolen med "Den kulturelle skolesekken), Ringerike kultursenter, Granavollen pilegrimssenter, Ringerike museum, Hønefoss kino og Ringeriksbadet.
=== Severdigheter ===
Bønsnes kirke, Hole kirke, Helleristningene på Sundvollen, Helleristningene på Berget, Helleristningene på Nes i Hole, Helleristningene på Klokkehaugen, Tyrifjord Golf klubb, Ringeriksbadet, Krokskogen, Gravhaugene på Frøshaugåsen, Halvdanshaugen på Stein, Stein kirkeruin, Bjørke gård, Mo gård, Gammelklokkergården Hunstad, Storøen gård, Hole Artcenter, Pipersteinen, Tyrifjorden, Steinsfjorden.
Ringerikes Museum er dessuten distriktsmuseum for Hole og Ringerike. Der er blant annet minnet etter dikterpresten og eventyrsamleren Jørgen Moe samlet.
=== Overnatting og camping ===
Frøhaug gård, General Hotell, Kleivstua, Sundvolden Hotel, Odin camping, Onsakervika camping, Rørvik camping, Utvika camping.
== Natur ==
Det høyeste punktet i kommunen er Mørkreiåsen 574 meter over havet, som også er grensepunkt mot Ringerike kommune i øst.
=== Verneområder ===
Verneområder i Hole kommune (alfabetisk):
Averøya naturreservat, opprettet 28. juni 1985, 1 070 da
Biliåsen landskapsvernområde, opprettet 12. februar 1982, 263 da
Braksøya naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 40 da
Djupdalen landskapsvernområde, opprettet 14. juni 2002, 2 089 da
Garntangen naturminne, opprettet 15. januar 1988, 37 da
Hurumåsen/Burudåsen naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 511 da
Kjellerberget naturminne, opprettet 15. januar 1988, 1 da
Krokkleiva naturreservat, opprettet 14. juni 2002, 272 da
Lamyra naturreservat, opprettet
Lemostangen naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 86 da
Merratjern-Søndagsbrenna naturreservat, opprettet 13. desember 1991, 7 055 da
Mørkgonga naturreservat, opprettet 7. desember 2001, 1 565 da
Purkøya naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 25 da
Store Svartøya naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 33 da
Storøya naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 35 da
Ullerntangen naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 24 da
Viksåsen naturreservat, opprettet 12. februar 1982, 263 da
Vinterguten naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 30 da
== Geologi ==
Hole ligger i en del av Oslofeltet som for ca. 280 millioner år siden sank ned i jordskorpen.
Dette førte til at mange avsetningsbergarter fra perioden 570-400 millioner år siden
ble preservert og forhindret fra å erodere bort. Rester av datidens dyre- og planteliv gjør seg
gjeldende i fossile avsetninger. Et viktig fossilt funn er den store sjøskorpionen Mixopterus kiaeri. Det finnes også flere eksempler på vulkansk aktivitet i kommunen som rombeporfyren i skråningene mot Krokskogen samt de synlige gangbergartene i Kjellerberget.
== Kjente holeværinger ==
Jørgen Moe (1818–1882), eventyrsamler og biskop, oppvokst på Mo gård
Olav Hurum (1884–1908), lyriker
Olav Økern (1911–2000, landslagsløper på ski
Atle Haglund (1965–), OL- deltaker Paralympics 7 ganger
Tord Asle Gjerdalen (1983–), landslagsløper i langrenn
Gabriel Rasch (1976–), syklist
Silje Opseth (1999-) skihopper
== Se også ==
Liste over ordførere i Hole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hole, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hole i Store norske leksikon
(no) Kultur i Hole på kart fra Kulturnett.no
(no) Bygdeboka hole
(no) Historiske arkiver etter Hole kommune på Arkivportalen | Hole er en kommune i Viken fylke. Den grenser i nord til Ringerike, i øst til Bærum og i sør til Lier. | 1,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hurum | 2023-02-04 | Hurum | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Askers historie', 'Kategori:Bosetninger i Asker', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2019', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1838', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Tidligere kommuner i Buskerud'] | Hurum er ei bygd og en tidligere kommune, som fra 2020 er en del av den nye kommunen Asker i Viken. Hurum lå før 2020 i tidligere Buskerud fylke og utgjør den søndre delen av halvøya Hurumlandet. Kommunen grensa i nord til Røyken kommune, og er omgitt av Indre Oslofjord, Drøbaksundet, Breiangen og Drammensfjorden. Ved Oslofjorden grensa Hurum til Frogn, Vestby, Moss, Horten og Re. På den andre sida av Drammensfjorden i vest lå Svelvik kommune, atskilt fra Hurum av den smale Svelvikstrømmen, og Strømmens sogn i Svelvik var inntil 1861 et anneks til Hurum prestegjeld. Hurums høyeste punkt er Stikkvannskollen (361 moh). Kommuneadministrasjonen lå fra 2012 til 2020 på tettstedet Sætre. Fram til 2012 lå kommunesenteret på Klokkarstua ved Hurum kirke. Rådhuset «Hovtun» ble lagt ned i 2012. Den 1. januar 2020 ble Hurum, Røyken og Asker slått sammen til nye Asker kommune.
| Hurum er ei bygd og en tidligere kommune, som fra 2020 er en del av den nye kommunen Asker i Viken. Hurum lå før 2020 i tidligere Buskerud fylke og utgjør den søndre delen av halvøya Hurumlandet. Kommunen grensa i nord til Røyken kommune, og er omgitt av Indre Oslofjord, Drøbaksundet, Breiangen og Drammensfjorden. Ved Oslofjorden grensa Hurum til Frogn, Vestby, Moss, Horten og Re. På den andre sida av Drammensfjorden i vest lå Svelvik kommune, atskilt fra Hurum av den smale Svelvikstrømmen, og Strømmens sogn i Svelvik var inntil 1861 et anneks til Hurum prestegjeld. Hurums høyeste punkt er Stikkvannskollen (361 moh). Kommuneadministrasjonen lå fra 2012 til 2020 på tettstedet Sætre. Fram til 2012 lå kommunesenteret på Klokkarstua ved Hurum kirke. Rådhuset «Hovtun» ble lagt ned i 2012. Den 1. januar 2020 ble Hurum, Røyken og Asker slått sammen til nye Asker kommune.
== Kommunenavnet ==
Navnet Hurum kommer av det norrøne navnet Huðrimar. Ifølge Magnus Olsen (1912) skal det bety «de skovbevoksede langstrakte høidedrag, hvor der drives dyrefangst eller jagt». På grunn av lydlige endringer i språket må navnet være eldre enn ca. 550 e. Kr. Det er mulig at det først og fremst er den store moreneryggen ved Svelvikstrømmen i Drammensfjorden navnet sikter til, ettersom den er den mest karakteristiske og egenarta landskapsformasjonen som finnes i kommunen. På toppen av denne moreneryggen lå bygdas største gård, Hov, hvor bygdas elite trolig har bodd i jernalderen og middelalderen. Her er de rikeste gravfunna fra vikingtida gjort, og her ble bygdas eneste kirke bygd i middelalderen.
En person fra Hurum kalles en huring.
=== Fortsatt bruk av navnet etter kommunesammenslåinga ===
Etter sammenslåinga av Hurum, Røyken og Asker kommuner til nye Asker kommune i 2020 har det forekommet at enkelte politikere og medier har unnlatt å bruke navnene Hurum og Hurumlandet/Hurumhalvøya. Språkrådet opplyser imidlertid på generelt grunnlag at det også etter kommunesammenslåinger er mulig å fortsatt bruke gamle kommunenavn som geografiske navn, sjøl om de ikke lenger er navn på administrative enheter. Det er derfor korrekt å fortsatt bruke disse navnene, sjøl om de geografiske områdene de refererer til nå altså administrativt ligger i en kommune som heter «Asker».
== Kommunevåpenet ==
Hurums kommunevåpen ble tegna av førstearkivar Hallvard Trætteberg. Det ble godkjent til bruk som kommunevåpen av kongen i statsråd i 1979. Våpenet har to blå skråbjelker, danna ved bølgesnitt, mot en sølvfarga bakgrunn. Våpenet symboliserer kommunens beliggenhet på ei halvøy mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Det henspiller også på skråbjelken i slektsvåpenet til adelsfamilien Huitfeldt, som i flere hundre år hadde setegården sin i Hurum.
== Areal og befolkning ==
De fleste innbyggerne i Hurum bor på Sætre/Storsand (3685 innbyggere) og Tofte/Filtvet (3082 innbyggere). Klokkarstua/Verket (692 innbyggere) og Holmsbu/Rødtangen (291 innbyggere) er mindre tettsteder. Kana nevnes av og til feilaktig som et tettsted, men er i realiteten kun ei grend med felles postnummer.
For statistiske formål er Hurum inndelt i tre delområder og 20 grunnkretser (se Grunnkretser i Hurum).
Per første kvartal 2018 hadde 1150 av Hurums innbyggere innvandrerbakgrunn, det vil si 12,5 % av befolkninga. 788 av disse kom fra andre europeiske land. Flest kom fra Polen, Litauen, Tyskland og Sverige. I 2019 var Hurums befolkning aldrende, og SSBs befolkningsframskrivninger viser at folketallet sannsynligvis kommer til å synke de nærmeste tiåra.
== Dialekt ==
Hurum-dialekta er en variant av vikværsk. Det er få kilder til hvordan talemålet i bygda lød før industrialiseringa begynte på 1870-tallet, men det skal visstnok ha ligget nærmere talemålet i Vestfold enn i Østfold. Det er også mange likheter mellom talemålet i Hurum og talemålet i Drammensområdet, noe som utvilsomt skyldes tett kontakt mellom Hurum og Drammen helt siden Drammensfjorden ble et sentrum for norsk trelasteksport på 1500-tallet.
Bygginga av sprengstoffabrikken på Sætre (1875) og cellulosefabrikkene på Tofte (1897) og Sagene (1907) førte til stor innvandring av folk fra andre industriområder på Østlandet, blant annet Grenlandsområdet, industribyene i Østfold, og industristeder langs Drammensvassdraget og rundt Oslo. På Sætre og Tofte førte dette til at talemålet tok opp i seg trekk fra disse områdene, i tillegg til trekk fra ei mer generell, østnorsk arbeiderklasse-sosiolekt. På Tofte og Sagene fant også enkelte ord og uttrykk fra svenske rallare veien inn i talemålet.
== Næringsliv ==
Per fjerde kvartal 2017 var det 4455 sysselsatte personer mellom 15 og 74 år i Hurum, 1,1 % av disse var sysselsatt i primærnæringene. 21,5 % var sysselsatt i sekundærnæringene, og de øvrige i tertiærnæringene. Nærmere 60 % av arbeidstakerne pendler ut av Hurum for å arbeide, mens rundt 27,5 % av de som arbeider i Hurum pendler hit fra andre kommuner. Andelen uføretrygda mellom 16 og 66 år var 9,2 % i 2017. I samme periode lå arbeidsledigheten på 1,1 %.Næringslivet i Hurum var tidligere sterkt dominert av tungindustri. På Sætre dreiv selskapet Dyno Nobel ASA sprengstoffproduksjon på det gamle fabrikkområdet til Nitroglycerin Compagniet (etablert 1875). Sprengstoffproduksjonen her ble nedlagt i 2005 da fabrikken ble solgt til det australske selskapet Orica, og selskapet Chemring Nobel AS driver nå kun salgs- kurs-, lager-, og verkstedsvirksomhet på Sætre. Cellulosefabrikken Södra Cell Tofte var Hurums største bedrift fram til nedleggelsen i 2013. Papirproduksjonen til tidligere Hurum fabrikker på Sagene ved Tofte, og gjenvinningsanlegget for drikkekartong kalt Hurum Paper Mill samme sted, ble nedlagt i 2008. Skibindingsprodusenten Rottefella på Klokkarstua er den største gjenværende industriarbeidsplassen i Hurum, men har meldt at den skal legge ned produksjonen i Hurum sommeren 2020. Av andre større bedrifter i Hurum kan nevnes Hurum Plastindustri AS på Sætre, gjenvinningsanlegget Lindum Oredalen AS ved Tofte, sandtaket Svelviksand AS og Buskerud betongvarefabrikk AS på Verket.Hurum er en utprega hyttekommune, og per 1. kvartal 2018 var det 2377 hytter i kommunen (mot 3314 eneboliger). Etter at boplikten ble oppheva i 2009 har det vært en tendens til at tidligere eneboliger blir kjøpt opp av utenbygds folk og brukt som fritidsboliger, særlig i Holmsbu, og i økende grad på Tofte og Filtvet. Hurum har flere bedrifter tilknytta reiselivsnæringa, som Holmsbu badehotell AS, Knatvollstranda camping AS, restauranten Villa Malla på Filtvet og Holmsbu spa & resort. Det sistnevnte hotellet gikk imidlertid konkurs i februar 2019.
== Utdanning ==
Hurum har tre barneskoler: Sætre skole, Tofte skole og Folkestad skole. Det er ungdomsskoler på Sætre og Tofte. I 2017 var det 1078 elever i de kommunale grunnskolene i Hurum. På Holtebrekk på Klokkarstua er det en privat Steinerskole, som er en kombinert barne- og ungdomsskole med rundt 100 elever.Andelen elever i grunnskolen i Hurum som får spesialundervisning er høyere enn landsgjennomsnittet (10,2 % mot 7,9 %). Andelen elever på 8. trinn som lå på nivå 3-5 (de øverste) på de nasjonale prøvene i lesing og regning er derimot langt lavere enn landsgjennomsnittet (over 10 % færre i lesing, og over 25 % færre i regning).Barnehagedekninga i Hurum er god, og 96,6 % av barna mellom 1 og 5 år har barnehageplass. Det er tolv barnehager i kommunen; fem kommunale og sju private.Det er ingen videregående skole i Hurum, og de fleste elevene herfra tar videregående utdanning ved Røyken videregående skole, eller ved skoler i Lier og Drammen.
Utdanningsnivået i befolkninga over 16 år er litt lavere enn for landet sett under ett. I 2017 var andelen personer med kun grunnskoleutdanning 29,4 %, med videregående utdanning eller fagskoleutdanning 43,7 %, og med høgskole- eller universitetsutdanning 27 %.
== Helsetjenester ==
Per 2017 var det seks fastleger i Hurum, med praksis på Sætre og Tofte. Det er ingen legevakt i Hurum. Hurum og Røyken har felles legevakt på Bråset sykehjem i Røyken.
Klokkarstua sjukehjem er Hurums eneste sjukehjem, mens omsorgsboliger og rehabiliteringsplasser finnes på Filtvet helsetun. Per 2017 hadde kommunen 37 plasser i helse- og omsorgsinstitusjoner. Bofellesskap for personer med demens finnes på Klokkarstua og Filtvet. Til sammen fem kommunale bofellesskap for personer med funksjonshemninger og/eller psykiske utviklingshemninger finnes på Klokkarstua, Tofte og Sætre.
I 2017 vedtok kommunestyret i Hurum å bygge et nytt sjuke- og pleiehjem, som skulle erstatte de to gamle på Klokkarstua og Filtvet. Bygget skulle hete Hurum helsehus, etter planen stå ferdig i 2021, og ligge i Skoglundveien på Filtvet. Til en kostnad av 575 millioner kroner ble dette den største enkeltinvesteringa i kommunens historie. Anleggsarbeidet ble påbegynt i juni 2019. Etter kommunesammenslåinga ble navnet endra til Hurum bo- og omsorgssenter. Det 11 000 kvadratmeter store huset ble åpna 24. november 2021, og den endelige kostnaden ble nærmere 600 millioner kroner. Sjuke- og pleiehjemmet har 110 omsorgsplasser med heldøgnsbemanning, og to dagsentra med henholdsvis 30 og 10 plasser.
== Kirker og kulturliv ==
Det er kirker på Sætre, Holmsbu, Klokkarstua og Filtvet, men ikke på Tofte. Hurum hadde inntil 2020 felles kirkekontor med Røyken kommune i lokaler på Spikkestad i Røyken, og etter kommunesammenslåinga med Røyken og Asker ligger kirkekontoret fortsatt her.
Hurum har et lokalhistorisk museum på Tronstad gård 3 km vest for Tofte, drevet av Hurum historielag. Museet har åpent noen helger i sommersesongen, og ellers etter avtale. I Holmsbu har historielaget ei kystsamling, som holder åpent helger i sommerhalvåret.
Mellom Holmsbu og Rødtangen ligger Holmsbu billedgalleri, med verker av Henrik Sørensen, Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Thorne. Billedgalleriet drives som en stiftelse under Drammen museum.Filtvet fyr fra 1877 ble freda i 1997, og brukes til utstillinger og arrangementer. Fyret drives av stiftelsen Filtvet fyrs venner.Sætre gård har et våningshus hvor de eldste delene stammer fra slutten av 1700-tallet. Gården ble i 2013 gitt i gave til stiftelsen Sætre gård, som har i oppgave å ivareta gården, og som driver enkel serveringsvirksomhet på stedet.Hurums gamle rådhus Hovtun, som ble bygd i 1914, ble nedlagt i 2012, da nytt rådhus ble bygd på Sætre. I 2016 ble foreninga Kulturhuset Hovtun oppretta. Bygget huser nå en kafé og en landhandel, samt utleielokaler for lokale kulturbedrifter og kursvirksomheter.
== Natur ==
Hurum ligger omtrent på 59° nordlig bredde og 10° østlig lengde. I Köppens klassifikasjonssystem er klimaet fuktig kontinentalt, med varme somre (sone Dfb). Meteorologisk institutts målestasjon på Klokkarstua ligger ca. 130 moh. For perioden 1961-1990 var årsmiddeltemperaturen i kommunen vært 5,1 °C, og årsnedbøren 840 mm. Juli var den varmeste måneden, med en middeltemperatur på 15,6 °C. De kaldeste månedene var januar og februar, med en middeltemperatur på -4,5 °C. Oktober var den mest nedbørrike måneden, med en gjennomsnittlig nedbør på 110 mm. Den tørreste måneden var februar, med 36 mm i gjennomsnittlig nedbør. De lokalklimatiske forholda kan variere en god del. Nærmest sjøen, særlig lengst mot sør, er klimaet temperert og oseanisk (sone Cfb). Ved havnivå kan den gjennomsnittlige årstemperaturen være opp mot 2 °C høyere enn ved målestasjonen i innlandet. Som i Oslofjordområdet forøvrig er klimaet i Hurum i endring, og det forventes at klimaet vil bli varmere og våtere.
=== Geologi ===
Geologisk sett er Hurum en del av Oslofeltet. Mesteparten av berggrunnen består av permisk drammensgranitt, med en karakteristisk lyserød farge. Langs kysten mot Oslofjorden er det et område med prekambriske grunnfjellsbergarter. Et mindre område langs kysten mellom Skyttelvik og Ersvika helt på sørspissen av Hurumlandet består av kambro-siluriske sedimentærbergarter, som oftest har blitt sterkt omdanna i kontakten med den yngre granitten. Av den grunn er det få fossiler å finne i disse bergartene.Ved slutten av siste istid trakk innlandsisen seg tilbake mot nord over Hurumlandet. Isavsmeltinga foregikk i flere stadier. Da isbreen hadde en lengre periode med stillstand mellom Svelviksundet og Drøbaksundet la den igjen ei svær breelvavsetning, som ble danna av løsmasser som ble transportert til brefronten av store breelver på og under breen. Havet stod da helt inntil brefronten, og hele morenen er avsatt under vann. Både ved Svelviksundet og Drøbaksundet har morenen danna store sandrygger som stikker ut i sjøen. Denne morenen er en del av det såkalte Ski-trinnet, og er datert til rundt 9650-9500 f.Kr. Marin grense i Hurum er rundt 200 moh. Under denne består jordsmonnet for det meste av marine strand- og havavsetninger. De største sammenhengende leirjordsområdene finnes i Sandungendalen, mellom Sandungen og Rødbyvann.
=== Vassdrag ===
Det største vassdraget i Hurum er Sagenevassdraget, som begynner i Hurums største innsjø, Sandungen, og renner i sørlig retning gjennom Sandungendalen, Rødbyvannet og Sagenedalen til utløpet i Sagenebukta i Oslofjorden. Nord for Rødbyvannet har elva et meandrert løp, mens strekningen mellom Rødbyvannet og Sagene går gjennom ei trang bekkekløft. Nest størst er Tofteelva, som får vann fra ei rekke større og mindre vann i innlandet, blant annet Langvannet, Rødvannet og Røskestadvannet, og renner i sørlig retning mot utløpet i Toftebukta i Oslofjorden. Elva er lagt i rør gjennom industriområdet til forhenværende Tofte Cellulosefabrikk i den nederste delen av elveløpet. Også Sætreelva er et betydelig vassdrag, som renner fra Mørkvannet i nordøstlig retning mot utløpet i Sætrepollen i Oslofjorden.
=== Flora og fauna ===
Hurum har en svært variert flora. Rundt 830 ulike arter av karplanter er funnet her. Særlig botanisk interessante er Tofteholmen, Ranvikholmen og Mølen sør for Tofte, moreneryggene ved Verket og Storsand, samt områdene ved kysten mellom Rødtangen og Tofte. I Hurum finnes blant annet de sjeldne vekstene misteltein, hvit skogfrue, flueblom, bittergrønn, dragehode og gul hornvalmue.Omtrent 75 % av arealet er skogkledt. Av den produktive skogen er rundt 80 % granskog, 13 % furuskog og 7 % lauvskog.Faunaen domineres av den sørøstnorske lauvskogens habitater, med rådyr, noe elg, hare, grevling og ulike gnagere. Fuglelivet har tatt seg opp i løpet av de første tiåra av 2000-tallet. Det hekker blant annet hegre, knoppsvane, ærfugl, strandsnipe og gråspett i Hurum. Det er også noe ål, knurr samt sjøørret i havet langs kysten.
=== Verneområder ===
Verneområder i Hurum (alfabetisk):
Ertsvikskjær naturreservat, oppretta 15. desember 1978, 42 da
Grunnane naturreservat, oppretta 2. oktober 1981, 2 891 da
Grønsanddammen dyrefredningsområde, oppretta 14. desember 2007, 2 da
Haraldsfjellet naturreservat, oppretta 13. desember 2002, 999 da
Holm (Støa) naturminne, oppretta 6. august 1958, punktobjekt
Holtnesdalen naturreservat, oppretta 14. desember 2007, 262 da
Langsetdammen dyrefredningsområde, oppretta 14. desember 2007, 9 da
Mølen naturreservat, oppretta 9. desember 1977, 184 da
Ranvikholmen naturreservat, oppretta 14. desember 2007, 80 da
Saltskjær biotopvernområde, oppretta 16. juli 2009, 38,5 da
Sandbukta-Østnestangen naturreservat, oppretta 14. desember 2007, 474 da
Sandungåsen naturreservat, oppretta 14. februar 2014, 1726 da (utvida med 897 da i Røyken kommune 14. desember 2018, totalt areal 2623 da)
Solbergdammen dyrefredningsområde, oppretta 14. desember 2007, 4 da
Solfjellåsene naturreservat, oppretta 13. desember 2002, 297 da
Storskjær naturreservat, oppretta 15. desember 1978, 33 da
Søndre Verksøya naturreservat, oppretta 14. desember 2007, 11 da
Tofteholmen naturreservat, oppretta 20. juni 1919, 118 da
Tofteskogen naturreservat, oppretta 10. juni 2005, 2 604 da
== Historie ==
Hurum kommune ble oppretta i 1837 da formannskapslovene trådte i kraft, med samme grense som Hurum prestegjeld. Kommunegrensa har vært uforandra siden etableringa. Tettstedet Holmsbu fikk status som ladested i 1847, men ble ikke en egen kommune.
=== Administrative forhold ===
I forhistorisk tid var Hurum tinglag sannsynligvis del av fylket Vingulmark. I middelalderen ble Hurum en del av Oslosysla. På 1500-tallet ble Hurum, sammen med Lier og Røyken, del av Bragernes len (seinere Bragernes fogderi) under Akershus hovedlen (seinere Akershus stiftamt). Mellom 1662 og 1699 utgjorde Hurum og Røyken et eget fogderi. Fra 1699 var Hurum del av Buskerud fogderi, fra 1760 Buskerud amt, som fra 1919 ble kalt Buskerud fylke.
==== Juridisk embetskretstilhørighet ====
I tidlig middelalder tilhørte Hurum Borgartingslagen. Mellom 1604 og 1797 hørte Hurum inn under Oslo lagtings jurisdiksjon. Denne ble videreført til Kristiania Overret mellom 1797 og 1890, og videre til Borgarting lagmannsrett fra og med 1890. Mellom 1936 og 1995 ble embetskretsen kalt Eidsivating lagmannsrett, mens en reform i 1995 igjen førte til at Hurum ble underlagt Borgarting lagmannsrett.På underrettsnivå var Hurum underlagt Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri mellom 1591 og 1991. I 1991 ble sorenskriveriet nedlagt, og Hurum herredsrett ble slått sammen med Drammen byrett (fra 2002 Drammen tingrett).
==== Geistlig inndeling ====
I middelalderen tilhørte hele Hurum Hovs kirkesogn. Etter reformasjonen ble navnet endra til Hurum sogn. Fra de eldste tider var dette sognet en del av Oslo bispedømme og Oslo prosti. I 1947 ble Hurum overført til det nyoppretta Tunsberg bispedømme og Drammen prosti (fra og med 1999 Lier prosti). I nyere tid er Hurum delt i to kirkesogn, som fra og med 2020 er underlagt Asker prosti i Oslo bispedømme. Hurum kirke og Kongsdelen kirke er sognekirker i Nordre Hurum sogn, og Holmsbu kirke og Filtvet kirke er sognekirker i Søndre Hurum sogn.
==== Militær inndeling ====
I tida da leidangen fungerte, var området rundt Oslofjorden inndelt i skipreider. Skipreideinndelinga i Indre Oslofjord er noe usikker. Asker og Røyken utgjorde trolig ett skipreide. Sannsynligvis utgjorde Hurum et eget skipreide, og Strømmens sogn på vestsida av Drammensfjorden var trolig en del av dette skipreidet. I dansketida ble Hurum del av det Akershusiske regiment, og fra og med 1718 det første Akershusiske infanteriregiment. Til dette hørte også et dragonkompani (det Lierske) og et artillerikompani. Siden ble Hurum del av Numedals bataljon under den 2. Akershusiske brigade.
=== Forhistorisk tid ===
Bosetninga på Hurumlandet i eldre steinalder var knytta til sjøen. De eldste spor etter mennesker i Hurum er funn av flint ved Nåbyvann, 163 moh. Det er registrert ei rekke lokaliteter fra alle underperioder av eldre steinalder i kommunen, men særlig tallrike er funna fra nøstvetfasen. I 1997 ble sju boplasser ved Drøbaksundet utgravd i forbindelse med anlegget av Oslofjordforbindelsen.Også fra yngre steinalder er det gjort mange funn i kommunen. Mest kjent er dyssegravene på Rødtangen fra ca. 3400–3300 f. Kr., som er blant de ytterst få megalittgravene av traktbegerkulturens type som er funnet i Norge. Den ene av disse nevnes av og til som «Norges eldste stående byggverk». Det er også gjort funn av skjeletter i hellekister fra den yngste delen av yngre steinalder i sandtaket på Verket.Fra bronsealderen er det gjort funn av fem bronsegjenstander i Hurum. De fleste av de mange gravrøysene langs sjøen, og på kollene i innlandet, stammer trolig også fra denne tida. Ved Arnestøa mellom Holmsbu og Rødtangen ligger det et felt med skålgroper på et svaberg.Funna fra eldre jernalder i kommunen er få, men ei rekke kokegroper og dyrkningslag på Klokkarstua og Storsand er datert til denne tida. Hurums største bevarte gravhaug, som ligger på Inglingstad på Klokkarstua, stammer trolig også fra denne tida, fordi det er funnet fragmenter av ei hårnål av bein fra romertida i haugen. På gravfeltet Vannsbrekka på Storsand undersøkte antikvar Nicolay Nicolaysen 24 gravhauger i 1890, og mange av disse ble trolig bygd i eldre jernalder.Fra yngre jernalder er det gjort tallrike funn i kommunen. Gravfelt med gravhauger finnes i nærheten av gårdstuna til de fleste av gårdene som vi kjenner omtalt i kilder fra middelalderen. På gården Hov ble det tidlig på 1800-tallet funnet ei båtgrav fra vikingtida. I kirkegårdsporten til Hurum kirke, som ligger på Hov, er det også funnet et stolpehull som er datert til tida 770-880 e. Kr. Alle gravfunn som hittil er kjent fra vikingtida i Hurum er branngraver.
=== Middelalder ===
Gårdshistoriske undersøkelser har vist at det trolig fantes snaut 100 gårdsbruk i Hurum før 1350. Folketallet kan ha ligget på rundt 600-700 mennesker. I nærheten av dagens gårdstun er det på mange gårder gjort funn av diverse smågjenstander fra middelalderen, som spinnehjul, vektlodd og mynter. Hurum kirke ble trolig bygd en gang i løpet av andre halvdel av 1100-tallet, og på den gamle kirkegården er det gjort funn av et skjelett av en ung mann som er datert til mellom 1030 og 1160. Det tyder på at det sto ei eldre stavkirke på stedet før den nåværende steinkirka ble bygd.
Svartedauden i 1349/1350 ramma også Hurum hardt. Rundt 40 % av gårdsbruka i bygda ble lagt øde. I seinmiddelalderen etablerte adelsfamilien Bolt seg i Hurum, da storgården Tronstad kom i Agmund Bolts eie på 1390-tallet.Ved siden av jordbruket var saltkoking den viktigste næringsveien i Hurum i middelalderen. Gårdenes landsskyld ble oppgitt i salt. Ei rekke stedsnavn minner fortsatt om saltkokinga, så som Saltskjær i Drammensfjorden, Saltbustø ved Skyttelvik, og Saltbodvollen på Storsand.Fra middelalderen stammer trolig inndelinga av bygda i fire fjerdinger: Kirkebygda, Tronstadfjerdingen, Rødsbygda og Sandsbygda. Oldtidsveien Sandsstien er nevnt ved navn i biskop Eysteins jordebok allerede på 1390-tallet, og var en viktig veiforbindelse mellom Drøbaksundet i Oslofjorden og Svelviksundet i Drammensfjorden.
=== Tidlig nytid ===
Utover på 1500-tallet begynte antallet gårdsbruk i Hurum å øke igjen, etter å ha vært på et minumum i seinmiddelalderen. Bygdas beliggenhet mellom Oslofjorden og Drammensfjorden, samt den rike tilgangen på tømmer, gjorde at Hurums bønder tidlig benytta seg av mulighetene for trelasthandel som oppgangssaga gav. Sagbruksvirksomheten var stor fram til omkring 1700, og brakte enkelte bønder stor velstand. Da var skogen så uthogd at bjelkehogst tok over som viktigste tilvirkningsmåte. I forbindelse med trelasthandelen ble det oppretta et tollsted på Storsand omkring 1600, kalt Sands tollsted. I 1711 ble tollboden flytta til Drøbak.Adelsfamilien Huitfeldt etablerte seg i Hurum i 1582, da Anders Huitfeldt gifta seg med arvingen til storgården Tronstad. Han og etterkommerne samla et stort jordegods i bygda. Tronstadgodset gikk i oppløsning da enka etter sjøhelten Iver Huitfeldt døde i 1750, og Hurum-greina av familien døde ut i 1807.
Få bygninger fra før 1800 er bevart i Hurum. Hovedbygningene på Selvik søndre og Jaren mellom stammer fra henholdsvis første og tredje kvartal av 1600-tallet, og ble freda i 1923. Freda er også ei dør i barokkstil fra tredje kvartal av 1600-tallet i hovedbygningen på Holm.Den første industrien i Hurum ble etablert allerede i 1781, da det Schimmelmannske glassverk ble anlagt på Verket, som et ledd i myndighetenes merkantilistiske politikk. Rester etter anlegget finnes fortsatt på Bakkeløkka på Verket. Glassverket produserte stort sett buteljer, vindusglass og mindre ting av brunt og grønt glass. Verket var lenge som et eget lite samfunn i Hurum, og bygdas første faste skole ble oppretta her i 1789. I hele sin driftsperiode hadde glassverket dårlig økonomi, og det ble nedlagt i 1832.
=== Tidlig moderne tid før industrialiseringa (1814–1875) ===
Folketallet i Hurum vokste på 1800-tallet, og før 1870-tallet foregikk den største økninga i folkemengden mellom 1835 og 1845. Dette framgår av tabellen nedenfor:
Utvandringa til Amerika fra Hurum var størst rundt midten av 1800-tallet. Mellom 1841 og 1868 emigrerte minst 98 voksne og 65 barn fra bygda.Det kommunale sjølstyret i 1837 førte gradvis til utvikling av flere lokale samfunnsinstitusjoner i Hurum. Fattigvesen og skolevesen var de viktigste kommunale oppgavene den første tida. Faste skoler ble oppretta i Holmsbu i 1844 (ny skole bygd i 1865), på Langbråtan i Kirkebygda i 1858, på Verket i 1862, på Selvikstranda ved Drammensfjorden i 1863, på Sundby i Sandsbygda i 1865, på Folkestad i Tronstadfjerdingen i 1867, på Filtvet i Rødsbygda i 1869 og på Grytnes ved Sætre i 1872.
I 1862 ble Hurum sparebank oppretta, med kapital fra det gamle kornmagasinet som var blitt bygd på prestegården Berg i 1809 under Napoleonskrigene. Sparebanken fikk stor betydning for bygdas innbyggere, og de fleste innskuddene kom fra småsparere.
Bygdas første meieri ble anlagt på Liltvet i 1867. Det ble nedlagt etter noen år, og et nytt meieri var i mellomtida bygd på Hov. Det gikk opp og ned med økonomien til meieriet, som ikke var i kontinuerlig drift.
Mange huringer livnærte seg av sjøfart, og fram til 1870-tallet ble det bygd en god del større seilskuter på verft i bygda. Det var også tradisjon for å bygge mindre småbåter. Særlig kjent er den såkalte Knivsvikprammen eller Holmsbuprammen, som er godt tilpassa de sterke strømforholda i Svelvikstrømmen.
Isdrift ble ei viktig binæring for mange bønder fra omkring 1850 og utover. I den forbindelse ble det bygd mange isdammer rundt omkring i bygda, som fortsatt finnes i dag.
Utover på 1800-tallet begynte også foreningslivet i bygda så smått å komme i gang. På 1840-tallet ble det etablert et almuebibliotek (folkeboksamling) etter initiativ fra sognepresten. I 1841 ble det stifta ei avholdsforening, som kun ble kortvarig. Kortvarig, men merkbar, ble også Thranitterbevegelsen i bygda. Hurums første arbeiderforening ble stifta den 30. juni 1850. Etter arrestasjonen av Marcus Thrane i 1851 ble kåra for foreninga vanskeligere, og den opphørte etter utgangen av 1851. Rodeformann Gullik Jensen, som var husmann på prestegården, ble arrestert, tiltalt og dømt sammen med Thrane.
=== Moderne tid fram til 1940 ===
I 1875 anla Nitroglycerin Compagniet AS en sprengstoffabrikk på Engene ved Sætre. Det ble begynnelsen på den moderne industrien i Hurum. Framstillinga av nitroglyserin baserte seg på Alfred Nobels metode. I tilknytning til anlegget ble det bygd en fabrikk for produksjon av ballistitt på 1890-tallet, og en fabrikk for produksjon av svovelsyre rett etter 1. verdenskrig. Det var to store eksplosjonsulykker på sprengstoffabrikken: første gang den 19. mai 1919 med åtte døde, andre gang den 6. oktober 1934 med fire døde.
Til søndre Hurum kom industrien med anlegget av Tofte Cellulosefabrik AS i 1897, og cellulosefabrikken Hurum Fabriker AS på Sagene like ved i 1907. Initiativtaker til bygginga av begge fabrikkene var forretningsmannen Anthon B. Nilsen fra Svelvik.
Både på Tofte/Sagene og Sætre utvikla det seg en sterk arbeiderkultur, og fra 1920 var Arbeiderpartiet det største partiet i kommunen.
Foruten industrien var næringslivet i bygda fortsatt dominert av jordbruk. Fra Holmsbu foregikk det en del fiske. Holmsbu ble også kjent som en kunstnerkoloni av malere tilknytta kretsen rundt Henrik Sørensen, etter at hans venn Oluf Wold Thorne hadde feriert der i 1911. Mange kunstnere oppholdt seg i Holmsbu om sommeren fram til Sørensen døde i 1961. Interiøret i Holmsbu kirke er rikt dekorert av ulike kunstnere som har oppholdt seg på stedet.
=== 2. verdenskrig i Hurum ===
Den 9. april 1940 hadde huringene orkesterplass ved den tyske invasjonen av Norge. Krysseren Blücher ble senka ved Oscarsborg i Drøbaksundet, rett utenfor Storsand, og på gården Slottet gikk en udetonert granat fra festningens kanonstillinger ved Drøbak rett gjennom stueveggen. Forøvrig bød ikke krigen i Hurum på de helt store dramatiske begivenheter. Det tyske nærværet ble best merka på fabrikkanleggene i kommunen, som alle fikk utplassert tyske vaktstyrker. Nord for Mørkvannet på Sætreskauen ble det i 1943 anlagt en fangeleir for russiske krigsfanger.
Av Hurums åtte jøder klarte to å flykte til Sverige, mens seks ble arrestert den 26. oktober 1942, og omkom i Auschwitz. Milorg gjennomførte et par sabotasjeaksjoner mot fabrikkanlegg som produserte ting tyskerne kunne ha bruk for. En aksjon ble gjennomført mot ovnene til svovelsyrefabrikken i Verpen den 28. juni 1944. Den 21. august samme år ble en oljetank ved Volden på Verket sprengt. Mest dramatisk var imidlertid sprenginga av spritfabrikken ved cellulosefabrikken på Tofte den 13. april 1945, som førte til en stor eksplosjon, dog uten at noen ble alvorlig skadd.
=== Etterkrigstida ===
Industrien fortsatte å være viktig i Hurum i etterkrigstida, og nådde et høydepunkt i 1960, da 60 % av kommunens sysselsatte hadde arbeid i industrien. Etter det begynte industrisektoren å stagnere. Fra 1955 fram til 1970 hadde også kommunen negativ befolkningsvekst. Moderniseringa av jordbruket, skogbruket og fisket førte til at det ble færre arbeidsplasser i primærnæringene, og den tjenesteytende sektoren vokste ikke raskt nok til å sørge for sysselsetting til alle.
Fra begynnelsen av 1970-tallet ble nordre Hurum trukket inn i Oslo-områdets bolig- og arbeidsmarked. På Sætre ble det anlagt store boligfelt, hvor tilflyttinga av unge folk var stor. De fleste pendla ut av kommunen for å arbeide. Sætre fikk et drabantbypreg, og nedbemanning på fabrikkene på stedet førte til at stedet ikke lenger bar preg av å være et ensidig industristed. På Tofte/Sagene varte industriens epoke lenger. En ny og stor sulfatmassefabrikk på Tofte ble bygd i 1979/1980, og var i drift fram til den ble nedlagt av sine svenske eiere i 2013. Hurum fabrikker kom tidligere ut for økonomiske problemer, og de siste rester av industrien her ble nedlagt i 2008.
I 1967 ble forslaget om å legge en ny hovedflyplass for Østlandsområdet til Hurum for første gang framsatt. Etter mange utredninger og behandlinger av diverse utvalg konkluderte Luftfartsverket i 1986 med at enten Hurum eller Gardermoen burde bli valgt som sted for den nye flyplassen. I Hurum var meningene om lokaliseringa sterkt delte. Delt var også Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Den 8. juni 1988 vedtok Stortinget å legge en ny hovedflyplass til Hurum. Nye rapporter, utredninger og politisk spill fulgte, og etter regjeringsskiftet i 1989 var Hurum-alternativet svekka. Den 1. juni 1990 vedtok Stortinget å avslutte utredninga av flyplass på Hurum, og i stedet utrede Gardermoen som alternativ.
På 1990-tallet ble kommunesammenslåing for første gang tema i Hurum. I juni 1999 ble det holdt ei folkeavstemning om sammenslåing med Røyken kommune. 88 % av huringene (snaut halvparten av de stemmeberettiga avga stemme) stemte da nei til sammenslåing.
På 1990-tallet og 2000-tallet har samferdselspolitikk stått sentralt i den politiske debatten i Hurum. Med åpninga av Oslofjordtunnelen i 2000 (vedtatt bygd i 1996) ble Hurum knytta til Rv 23, og etter dette har antallet pendlere ut av kommunen økt kraftig. Trafikkøkninga på veien vokste raskere enn forutsatt. I 2012 ville Statens vegvesen starte planlegginga av nok et tunnelløp under fjorden, parallelt med det første. Dette har avfødt en diskusjon om hvorvidt det heller burde bygges ei bru over Oslofjorden, og hvor denne i så fall burde ligge. Tilhengerne av ei bru har argumentert med trafikksikkerhet, mens motstanderne har argumentert med at ei bru er økonomisk urealiserbar, vil ta mye lenger tid å få på plass, og vil få store konsekvenser for natur, miljø og Oslofjorden som rekreasjons- og friluftsområde. Per andre kvartal 2018 er konklusjonen fra samferdselsdepartementet at det skal bygges en ny tunnel.Utover på 2000-tallet førte svekkelsen av de tradisjonelle industriarbeidermiljøene i kommunen, samt økt tilflytting av pendlere til nordre Hurum, til endringer i det politiske landskapet i kommunen. Arbeiderpartiets valgoppslutning har vært synkende siden 1983, da partiet fikk 50,7 % av stemmene i kommunevalget. Etter kommunestyrevalget i 2007 måtte Arbeiderpartiet søke samarbeid med Fremskrittspartiet for å sikre seg flertall. Etter kommunestyrevalget i 2011 ble Høyre for første gang siden før mellomkrigstida kommunens største parti, med 40,8 % - ei økning fra forrige valg på hele 17,1 prosentpoeng. Arbeiderpartiet gikk tilbake fem prosentpoeng, og fikk 30 % av stemmene. Ved valget i 2015 gikk Høyre tilbake til 31,6 %, mens Arbeiderpartiet fortsatte å falle - til 28,7 %.
=== Kommunereformen og nedlegging av Hurum kommune i 2020 ===
Den 9. mai 2016 ble det holdt ei rådgivende folkeavstemning om kommunesammenslåing i Hurum. Det var ei valgoppslutning på 36,73 %. Av de som avga stemme var 63,68 % positive til sammenslåing, og 34,88 % negative. Ikke siden flyplassaken på 1980-tallet har bygda vært så splitta i et politisk spørsmål. Den 21. juni samme år vedtok kommunestyret i Hurum at kommunen skal sammenslås med Røyken og Asker kommuner. Vedtaket ble fatta med 21 mot åtte stemmer, der H, Frp, Ap og Krf stemte for, mens V, Sp, Sv, Mdg og en uavhengig representant stemte mot.Det var Arbeiderpartiets stemmer som sikra flertall for sammenslåing, etter at partiet, til manges overraskelse, skifta standpunkt i saken. Partiets kommuneprogram for 2015-2019 gikk inn for at Hurum skulle bestå som en selvstendig kommune, og dette standpunktet ble gjentatt under 1. mai-talene 2016. Den 12. mai hadde partiet ombestemt seg.Sammenslåinga ble stadfesta og vedtatt av Stortinget 8. juni 2017. Den nye kommunen skulle hete Asker og ha administrasjonssentrum i Asker. Sammenslåinga fant sted 1. januar 2020, og Hurum kommune opphørte da å eksistere.
== Kommunesammenslåinga i 2020 ==
Kommunesammenslåinga var et ledd i regjeringa Solbergs kommunereform, og sammenslåing av Hurum, Røyken og Asker kommuner ble vedtatt av de tre kommunestyrene i 2016.
=== Folkeavstemninga i Hurum ===
I Hurum ble det gjennomført ei rådgivende folkeavstemning om kommunesammenslåing 9. mai 2016, der velgerne først fikk spørsmålet: «Skal Hurum kommune slå seg sammen med andre kommuner?», med alternativene «Ja» og «Nei». Det andre spørsmålet var: «Om Hurum kommune skal slå seg sammen med en eller flere andre kommuner, i hvilken retning ønsker du at vi skal gå?» Her var alternativene: 1) «Vestfjorden (inkludert Hurum, Røyken og Asker)», 2) «Fjordbyen (inkludert Hurum, Drammen, Svelvik, ev. m.fl.)» og 3) «Vet ikke».
Det var 9413 innbyggere i Hurum og av disse var 7563 stemmeberettiga. Alle som fylte 16 år innen utgangen av 2016 hadde stemmerett ved denne folkeavstemninga. Totalt ble det avgitt 2778 stemmer. Det gir ei valgoppslutning på 36,73 %. 571 innbyggere hadde forhåndsstemt i perioden 25. april - 6. mai.
Stemmene fordelte seg slik: 1769 stemmer for JA (63,68 %), 969 stemmer for NEI (34,88 %). 40 stemte BLANKT (1,44 %).
De som stemte JA til kommunesammenslåing, stemte følgende: 1621 stemmer for VESTFJORDEN (91,63 %), 111 stemmer for FJORDBYEN (6,27 %), 37 stemmer for VET IKKE (2,09 %).
De som stemte NEI til kommunesammenslåing, stemte følgende: 171 stemmer for VESTFJORDEN (17,65 %) 177 stemmer for FJORDBYEN (18,27 %), 621 stemmer for VET IKKE (64,09 %).
De som stemte BLANKT, stemte følgende: 22 stemmer for VESTFJORDEN (55 %), 2 stemmer for FJORDBYEN (5 %), 16 stemmer for VET IKKE (40 %).
Ved også å inkludere stemmene til de som stemte NEI til kommunesammenslåing i det såkalte retningsvalget, ble resultatet slik: 1814 stemmer for VESTFJORDEN (65,39 %), 290 stemmer for FJORDBYEN (10,44 %), 674 stemmer for VET IKKE (24,26 %). Ved kun å regne med de som både stemte JA og for VESTFJORDEN ble resultatet 58,35 % for den vedtatte sammenslåinga. Ved å regne med det totale antallet stemmeberettiga, gav imidlertid kun 21,4 % av innbyggerne aktivt uttrykk for at de ønska sammenslåing med Røyken og Asker.
=== Ingen folkeavstemning i Røyken og Asker ===
I Røyken og Asker ble det ikke holdt noen folkeavstemning om kommunesammenslåing. I stedet gjennomførte firmaet «Epinion Norge» en innbyggerundersøkelse med telefonintervjuer i de to kommunene. I Røyken ble det gjennomført 808 intervjuer (dvs. ca. 4 % av befolkninga), og i Asker 2054 intervjuer (dvs. ca. 3,5 % av befolkninga).
Majoriteten av de spurte i Røyken kommune stilte seg positive til ei kommunesammenslutning dersom det skulle bli aktuelt. En andel på 59 % av innbyggerne stilte seg positive; der en andel på 23 % var svært positive og en andel på 36 % var ganske positive. En andel på 11 % av innbyggerne stilte seg negative; der en andel på 4 % var svært negative og en andel på 7 % var ganske negative. En andel på 23 % av innbyggerne svarte at de verken var positive eller negative. En andel på 3 % svarte at de var positive til ett alternativ, men negative til et annet alternativ, mens en andel på 3 % svarte «vet ikke».
Størst oppslutning fikk alternativet «Røyken, Asker og Hurum slår seg sammen» med en andel på 48 %. En andel på 24 % mente at det beste alternativet var «Røyken og Hurum slår seg sammen», mens en andel på 14 % mente at det beste alternativet var «Røyken, Hurum, Asker og Bærum slår seg sammen». En andel på 13 % sa at de ville at Røyken kommune skulle fortsette som egen kommune.
De spurte i Asker kommune var delt i holdninga til kommunesammenslåing. Andelene som var positive og negative var tilnærma like store. Totalt sett var det en andel på 34 % som stilte seg positive til ei eventuell kommunesammenslåing, der en andel på 10 % stilte seg svært positive og en andel på 24 % var ganske positive. Andelen som oppgav at de stilte seg negative utgjorde 31 %, med en andel på 13 % som var svært negative, og en andel på 18 % som var ganske negative. En andel på 28 % av innbyggerne svarte at de verken var positive eller negative.
Det var en andel på 42 % som mente at det beste alternativet var «Asker kommune fortsetter som egen kommune, det vil si, slår seg ikke sammen med noen annen kommune». En andel på 32 % oppgav at det beste alternativet var at Asker og Bærum slår seg sammen, mens en andel på 22 % oppgav at de synes det beste alternativet var at Asker, Røyken og Hurum skulle slå seg sammen.
=== Delte meninger om sammenslåinga ===
Etter at alle de tre kommunene hadde vedtatt å slå seg sammen, gjennomførte Firmaet «Opinion» i 2018 en innbyggerundersøkelse, der 3000 personer i Hurum, Røyken og Asker ble spurt om forventninger til kommunesammenslåinga. Av denne framgår det at de spurte på tettstedene Slemmestad og Sætre var mest positive til kommunesammenslåing. De spurte i Asker generelt viste generelt størst motstand mot sammenslåing, særlig i områdene Nesøya og Holmen. I Hurum var motstanden størst i områdene Klokkarstua og Tofte.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer med tilknytning til Hurum ==
Tønne Huitfeldt (1625-1677), lensherre, oberst og kommandant på Fredriksten festning.
Iver Huitfeldt (1665-1710), kommandørkaptein i den dansk-norske flåten, død i slaget i Køgebugt 1710.
Gustav Peter Blom (1785-1869), eidsvollsmann, amtmann i Buskerud 1831-57.
Andreas Tofte (1795-1852), forretningsmann og Christianias første ordfører.
Fred. Olsen (1857-1933), skipsreder og industrieier.
Reiulf Steen (1933-2014), formann i AUF 1961-64, leder i Arbeiderpartiet 1975-81, statsråd.
Ulf Jørgensen (1956-), tidligere skihopper som representerte IF Filtvet Fremad.
Tommy Steine (1969-), programleder, skuespiller.
Ninan Renate Karlsen (1972-), hundekjører.
Hedda Berntsen (1976-), alpinist og freestyle-kjører, VM-bronse i slalåm fra 2001.
Espen P. A. Lervaag (1977-), manusforfatter, skuespiller og komiker.
Iver Fossum (1996-), fotballspiller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hurum kommunes hjemmesider
Hurum - Store norske leksikon
Røyken og Hurum Avis | Hurum er ei bygd og en tidligere kommune, som fra 2020 er en del av den nye kommunen Asker i Viken. Hurum lå før 2020 i tidligere Buskerud fylke og utgjør den søndre delen av halvøya Hurumlandet. | 1,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg | 2023-02-04 | Kongsberg | ['Kategori:59,6°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kongsberg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kongsberg (opprinnelig Konningsberg) er en bykommune og historisk bergstad i landskapet Buskerud i nåværende Viken fylke. Den ligger øverst i Lågendalen og nederst i Numedal. Den grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Holmestrand, i sør mot Skien, Siljan og Larvik, og i vest mot Notodden og Midt-Telemark kommuner. Kongsberg har 27 013 innbyggere (pr. 1. januar 2016). Nabobyene er Rjukan, Notodden, Hokksund og Drammen.
Kongsberg ble etablert som industriby med utgangspunkt i sølvgruver som ble etablert i 1623; fra 1683 var Kongsberg en av to bergsteder i Norge (ved siden av Røros). Kongsberg ble innlemmet i Buskerud amt i 1760. Kongberg var Norges største bergverkssamfunn og landets eldste industriby, og var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by. Tradisjonene fra Kongsberg Våpenfabrikk har gitt byen betydelige fagmiljøer innen produksjon av høyteknologivåpen, bildeler og utstyr til skipsfart, luftfart og olje- og gassindustrien. Kongsbergindustrien omsetter årlig for nær 40 milliarder NOK . De største selskapene er Kongsberg Gruppen (Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Maritime), FMC Technologies og Kongsberg Automotive.Numedalslågen deler byen i to. Vestsiden ('Vestsia') er den eldste og mest opprinnelige delen av bergverksstaden, med den unike barokk-kirken som et landemerke ragende over den øvrige bebyggelse. Østsiden (Nymoen) har et mer moderne sentrumspreg med handlegater, skoler, hoteller og buss- og jernbanestasjon.
Til tross for sin industri har Kongsberg store naturområder med skog og fjell. Mot sør ser man Skrimfjell, mot nord ligger Blefjell. Et alpinanlegg og velutbygget skiløypenett ligger rett ved bykjernen. Den historiske gruveåsen med Jonsknuten mot vest er et fredet kulturlandskap som med sin særegne natur og mange kulturminner fra bergverkstiden er et populært friluftsområde hele året.
| Kongsberg (opprinnelig Konningsberg) er en bykommune og historisk bergstad i landskapet Buskerud i nåværende Viken fylke. Den ligger øverst i Lågendalen og nederst i Numedal. Den grenser i nord til Flesberg, i øst mot Øvre Eiker og Holmestrand, i sør mot Skien, Siljan og Larvik, og i vest mot Notodden og Midt-Telemark kommuner. Kongsberg har 27 013 innbyggere (pr. 1. januar 2016). Nabobyene er Rjukan, Notodden, Hokksund og Drammen.
Kongsberg ble etablert som industriby med utgangspunkt i sølvgruver som ble etablert i 1623; fra 1683 var Kongsberg en av to bergsteder i Norge (ved siden av Røros). Kongsberg ble innlemmet i Buskerud amt i 1760. Kongberg var Norges største bergverkssamfunn og landets eldste industriby, og var ved midten av 1700-tallet Norges nest største by. Tradisjonene fra Kongsberg Våpenfabrikk har gitt byen betydelige fagmiljøer innen produksjon av høyteknologivåpen, bildeler og utstyr til skipsfart, luftfart og olje- og gassindustrien. Kongsbergindustrien omsetter årlig for nær 40 milliarder NOK . De største selskapene er Kongsberg Gruppen (Kongsberg Defence & Aerospace og Kongsberg Maritime), FMC Technologies og Kongsberg Automotive.Numedalslågen deler byen i to. Vestsiden ('Vestsia') er den eldste og mest opprinnelige delen av bergverksstaden, med den unike barokk-kirken som et landemerke ragende over den øvrige bebyggelse. Østsiden (Nymoen) har et mer moderne sentrumspreg med handlegater, skoler, hoteller og buss- og jernbanestasjon.
Til tross for sin industri har Kongsberg store naturområder med skog og fjell. Mot sør ser man Skrimfjell, mot nord ligger Blefjell. Et alpinanlegg og velutbygget skiløypenett ligger rett ved bykjernen. Den historiske gruveåsen med Jonsknuten mot vest er et fredet kulturlandskap som med sin særegne natur og mange kulturminner fra bergverkstiden er et populært friluftsområde hele året.
== Areal og befolkning ==
I 1964 ble Kongsberg, Øvre Sandsvær, Ytre Sandsvær, Jondalen i Flesberg og Øvre Jondalen i Gransherad slått sammen til den nye Kongsberg kommune. Kommunen har et areal på 792,0 km², og 1. april 2010 var det 24 738 innbyggere. De fleste innbyggerne bor i tilknytning til bykjernen, eller i de omkringliggende områdene Heistadmoen, Skollenborg, Saggrenda, Hvittingfoss og Passebekk.
Kongsberg er Norges 6. største innlandsby, det vil si uten kystlinje. Den er som innlandsby kun forbigått av Sarpsborg, Skien, Lillehammer, Hamar og Gjøvik hva gjelder folketall. De største boligområdene i Kongsberg er Gamlegrendåsen, Madsebakken/Hindtåsen og Raumyr. Tettstedet Kongsberg har 22 568 innbyggere og et areal på 13,73 km² per 1. januar 2022.
=== Gater og veier ===
Se utdypende artikkel Liste over Kongsbergs gater
== Historie ==
I vikingtiden lå stedet der byen Kongsberg senere ble grunnlagt helt i ytterkanten av Vestfold, et av fylkene som da utgjorde Viken (eller Vika). Fra middelalderen lå området i Akershus len, som fra 1600-tallet ble videreført som Akershus stiftamt frem til 1919. Kongsberg ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, et underamt til Akershus.
=== 1600-tallet ===
Kongsberg ble grunnlagt av kong Christian IV i 1624 etter at det var blitt funnet sølv der året før. Bergstaden Konningsberg og kongelig sølvverk ble anlagt året etter. Den offisielle historien vil ha det til at det var gjeterbarna Jacob Grosvold og Helga Værp som oppdaget sølvet en sommerdag i 1623. Senere forskning har funnet indikasjoner på at det også før dette var lokal kjennskap til eksistensen av edle metaller i traktene.Til Kongsberg Sølvverk hentet Christian IV tyskere fra sølvgruvene i Sachsen og Harz. I tillegg kom det tyskere fra andre gruver i Norge. Tyskerne kom for å bistå med essensiell kunnskap om gruvedrift, og dette var spesielt viktig i oppstartfasen for bergstaden Kongsberg. Før 1623 var området der byen nå ligger utmark for gårder i storbygda Sandsvær.
Fire år etter grunnleggelsen av Sølvverket var de fleste av de 150 arbeiderne og funksjonærene ennå tyskere. Nordmenn fikk gradvis innpass i arbeidsstokken, og ble ansatt som arbeidsledere (stigere). I 1636 arbeidet 137 tyskere og 160 nordmenn ved verket, i 1648 150 tyskere og 240 nordmenn. Gruvene skiftet eiere de første årene, i andre halvdel av 1600-tallet drev for eksempel hertugdømmet Kurland i dagens Latvia gruver på Kongsberg og Eidsvoll. Det var under denne perioden Kongsberg fikk kallenavnet "Koenig" av de tyske arbeiderne.I 1683 ble Sølvverket statens eiendom for godt. Rask utbygging gjorde at antallet arbeidere mot slutten av 1600-tallet steg betraktelig. Andelen nordmenn i arbeidsstokken økte, men funksjonærstillingene fortsatte lenge å være tyskdominerte. Kongsberg ble nærmest et lite stykke Tyskland i Norge: Gruvene fikk tyske navn, gudstjenesten var først kun på tysk, senere både på tysk og på dansk. På Kongsberg rettet man seg dessuten etter den tyske bergrettsordningen. Juridisk innebar dette at byen ble styrt etter forordninger som delvis fristilte bergverkssamfunnet fra landets øvrige lovgivning. Tyskerne brakte med seg en egen bergmannsdrakt og en sosial ordning (Knappschaft) med bl.a. gratis legehjelp, pensjonsordninger, sykelønn for arbeiderne og lørdagsfri. Kongsbergs særegne løkkejordbruk var trolig også inspirert fra Tyskland. Det ga status å være ikke-norsk. Michael Heltzen, Sølvverkets første norske direktør (Oberberghauptmann) ledet verket i dets storhetstid. Han hadde opprinnelig et norsk navn, men da han som ung dro på dannelsesreise til tyske bergverk, forandret han sitt egentlige navn Mikkel Hellesen til Michael Heltzen.
Inntektene fra Sølvverket gav verdifulle tilskudd til den slunkne danske statskassen. Det er blitt hevdet at Danmark-Norge i vesentlig grad finansierte de stadige krigene mot Sverige med sølv fra Kongsberg. Det edle metallet ble dessuten stadig viktigere i den dansk-norske statens valutaproduksjon. For å komme nærmere råvarekilden ble derfor Den Kongelige Mynt i 1686 flyttet fra Akershus til Kongsberg.
=== 1700-tallet ===
Under den store nordiske krig var byen i 1716 et hovedmål for Karl XIIs felttog som ble stanset ved Gjellebekk skanse på Lierskogen og ved Norderhov på Ringerike.
Kongsberg var med 8.086 innbyggere ved Folketellingen 1769 Norges nest største by etter Bergen, og arbeiderne utgjorde rundt 90 % av byens befolkning. I 1770 sysselsatte Sølvverket 4.200 mann. Kongsberg var i denne perioden et tydelig sosialt hierarki, der majoriteten bestod av arbeidere ved Sølvverket, organisert i et strengt rangsystem basert på ulike yrkestitler og ansvarsmengde tilknyttet gruvedriften. I tillegg omfattet bergverksamfunnet også den lokale bondestand, håndverkere og en mer eksklusiv krets med borgerskap og den dansk-norske statens embetsmenn. Formet etter Christian IVs ordre om kvartalform fikk bysentrumet sin konsentrasjon på vestsiden av Numedalslågen. Her lå arbeiderboliger, staselige patrisierhus, smelteverk og Den Kongelige Mynt. En latinskole ble opprettet i 1719, og i 1757 ble Bergseminaret etablert, Norges første høyere utdanningsinstitusjon.
Ned- og oppgangstider i Sølvverket gjorde at innbyggertallet svingte tilsvarende gjennom årene. 1750-årene og 1760-årene var de virkelig gode årene. Den vakre Kongsberg kirke, innviet 1761, vitner om den velstand og fremtidstro som preget byen i denne tiden. Dens størrelse, byggkvalitet og rike utsmykninger viser at den var beregnet på en kommende storby.
Imidlertid var kirkegården helt utilstrekkelig i forhold til byens innbyggertall. Den danskfødte legen Hans Rosted (1761–1816), som var virksom som bergmedicus (bergverkslege) på Kongsberg i tiårsperioden 1792-1802, skrev: «Der var sammenpakket så mange Liig, at de døde, som skulde jordes, undertiden næppe kom halvanden alen dybt i jorden.» Kirkens nabolag var derfor sterkt plaget av likstank på varme sommerdager.Berglegen Rosted så en nød og elendighet blant arbeiderne som rystet ham, og som han beskrev i Forsøg til en medicinsk topographie over bergstaden Kongsberg, utgitt i København i 1814. Kongsbergs større og konkurransen med andre byer drev prisene på matvarer i været, selv om byens øvighet hadde satt makspriser som ikke måtte overskrides. Markeder og torgdager skulle sikre rimelige vareleveranser, men de fleste arbeiderne opparbeidet likevel gjeld hos leverandørene. Kostholdet var ensidig og dårlig. Mot slutten av 1700-tallet ble poteter og sild vanlig, men ennå var melmat og vassvelling det det ble spist mest av. Kjøtt var sjeldent, fisk enda sjeldnere. Om vinteren kom det iblant en slede med torsk fanget i fjorden. Berglegen nevner skjørbuk, diaré, forstoppelse og parasitter som de vanligste sykdommene ved siden av «brystsvakhet» og yrkesskader. Rosted skrev at bergverksarbeideren mer lignet «en vandrende skygge enn et menneske». Barna var bleke og gustne, med oppblåste mager.1600-tallets selvforsyning var ikke lenger mulig. De små inngjerdede løkkene der bergmannsfamiliene hadde avlet litt korn og nok høy til en ku som skaffet frisk melk, var solgt eller pantsatt til leverandørene for å gjøre opp gjeld. Byens borgerskap satt på det meste av jorden og satte opp sommerhus på løkkene. Slik kunne de unnslippe den usunne byluften i sommervarmen. Røyk hang over byen når ertsen ble røstet. Røstingen skjedde i åpne ovner med malm og trekull lagt lagvis over veden nederst. Slik drev man svovelen ut av malmen. Den svovelholdige røyken herdet tømmeret og gjorde husene holdbare, men var plagsom for folk med luftveissykdommer. Arbeiderfamiliene trykket seg sammen i ettroms boliger der våte klær ble tørket foran ovnen, med utlufting kun gjennom døren. Dysenteri og tyfoidfeber tok livet av mange, siden arbeiderne alt var så svekket av underernæring og usunne boligforhold. Hans Rosted bebreidet kvinnene for urensligheten og vanstellet han så i hjemmene. Ettersom løkkejordbruket var borte, hadde de ikke annet å ta seg til enn matlaging, klesvask og barnepass, og Rosted opplevde å komme inn i en tømmerstue og se tre koner sitte rundt bordet, opptatt med et kortspill de knapt så opp fra. Ofte tok de med seg barna som tilskuere ved vielser og begravelser. Men guttebarna ble tidlig satt i arbeid. Nedre grense for sysselsetting i gruvene var 12 år; men en kunne se 8-9-åringer opptatt med «ertsskjeiding» (utskillelse av erts fra bergmasse) og i pukkverkene. Barnas lønn kom vel med i de fattige hjemmene, og en 12-åring tjente 1,75 riksdaler i måneden og steg årlig i lønn til han som 17-åring tjente 3,5 riksdaler. Tidlige ekteskap var dermed vanligere på Kongsberg enn i bygdene. Hans Rosted påpekte på de triste konsekvensene av unge mødre: Svakelige barn og store barneflokker. Kongsberg ble en lukket verden der arbeidet gikk i arv fra far til sønn, og få søkte seg ut.
=== Barnedødelighet og sultkatastrofen i 1773 ===
I 1770 kostet en tønne rug knapt 3 riksdaler på Kongsberg, men året etter sviktet avlingene i Norden, og rugprisen doblet seg i 1772/73. Men på Kongsberg stod lønningene stille, og ble i en periode bare delvis utbetalt. Sultedøden ble en reell trussel for befolkningen, og i 1772 steg antallet døde i byen til 400. I 1773 toppet det seg med 768, dvs. at hver tiende innbygger i Kongsberg omkom. Samtidig falt fødselstallet voldsomt. I april 1773 steg antallet begravelser fra rundt 40 i et normalår til 100, og denne overdødeligheten holdt seg til august 1773, da det nærmet seg normalen igjen. Kirkebøkene meldte om en koppeepidemi fra mai 1773 og ut året. 84 omkom, derav 77 yngre enn fem år. I 1767/77 døde hver tredje baby på Kongsberg i sitt første leveår. Men i 1773 døde mer enn halvparten i sitt første leveår. Selv internasjonalt teller Kongsberg blant de med den aller høyeste barnedødeligheten på 1700-tallet. I 1773 står det «meget fattig» ved siden av navnet til svært mange av de døde. Krisen sammenfaller med månedene da fjorårets matforsyninger slapp opp før ny innhøstning, i mindre grad med koppeepidemien. Det er snakk om en sultkatastrofe. Sølvverket fikk igjennom at begravelser bare fikk foregå om lørdagen, for å redusere arbeidsfraværet. Berglegen Hans Rosted forklarte: «Naar der hos fattige Folk døe Børn eller halv-voxne, søge Forældrene, for at spare Begravelsesomkostninger, at faa eet eller to af disse lagt i Kisten hos et andet Liig. På denne måde jordes undertiden 2-3 Liig i en og samme Kiste.» Rosted deltok ved en slik tredobbel gravferd. Presten utførte da jordpåkastelsen tre ganger etter hverandre fordi det lå tre døde i kisten.
=== 1800-tallet og fremover ===
Men tidene endret seg. I 1802 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter. Begynnelsen av 1800-tallet ble likevel spesielt vanskelig for Kongsberg. Sølvverkets fallende produksjon og stigende driftsunderskudd, kombinert med Danmark-Norges alvorlige økonomiske og politiske problemer, gjorde situasjonen prekær. I 1805 ble verket nedlagt og mesteparten av gruvedriften innstilt. Krisen forverret seg ytterligere ved den store bybrannen i 1810. Det ble stor nød, og folketallet falt drastisk.
I 1814 ble Kongsberg Våpenfabrikk grunnlagt for å bøte på arbeidsløsheten og gjøre den nyetablerte norske staten selvforsynt med våpen. I 1816 ble gruvedriften gjenopptatt. I tiårene som fulgte, fant man uventet store sølvforekomster i det såkalte Overberget. I 1830-årene finansierte inntektene fra Kongsbergs gruvedrift om lag 10 % av Norges statsbudsjett. Produksjonen nådde en topp med 10-12 tonn sølv pr år, men utover på 1900-tallet bar det nedover med lønnsomheten. Da Sølvverket ble endelig nedlagt i 1958, var totalt 1.350 tonn rent sølv hentet ut.1. januar 1964 ble Kongsberg bykommune, Øvre og Ytre Sandsvær herredskommuner, samt enkelte andre arealer, slått sammen til én bykommune.[2],[3]
Etter andre verdenskrig utviklet Kongsberg Våpenfabrikk (KV) seg til å bli et internasjonalt industrikonsern. I tillegg til våpenproduksjonen utviklet og leverte KV datasystemer, gassturbiner, utstyr til oljeindustrien, navigasjonsutstyr, samt fly- og bildeler. På midten av 1980-tallet opplevde selskapet en dramatisk finansiell krise og var i teknisk forstand konkurs. Samtidig ble det anklaget for brudd på CoCom-reglene ved salg av sensitiv teknologi til Østblokken. I 1987 ble fabrikken som en konsekvens delt opp og dels solgt til private investorer, dels omorganisert under statlig eierskap. I dag lever store deler av virksomheten videre, og utgjør en sentral høyteknologisk industriklynge i Norge. Kongsberg Gruppen og Kongsberg Automotive er børsnoterte selskap.
Den 13. oktober 2021 fant massedrapet på Kongsberg sted, da Espen Andersen Bråthen drepte fem mennesker og skadet tre andre, med stikkvåpen og pil og bue.
== Næring ==
Næringslivet på Kongsberg var opprinnelig basert på sølvgruvedrift. I dag er det ennå sølv i fjellene rundt Kongsberg, men metallprisene på verdensmarkedet og det norske kostnadsnivået har ikke gjort forekomstene drivverdige så langt. Gruveåsen har dessuten status som fredet kulturminne. I 2011/12 ble det imidlertid meldt om ny interesse for gamle felt som ligger mot Flesberg. Våren 2013 viste nye prøver at berget ennå kan inneholde betydelige sølvmengder. Kongsberg har også andre verdifulle mineraler. Berget inneholder bl.a. kobberkis, kobolt og blyglans. Det har nylig vært på tale å starte opp igjen utvinning av flusspat.
Etter at sølvgruvedriften ble lagt ned, har annen industri tatt over. Den mest kjente er KV (Kongsberg våpenfabrikk) som etterhvert utviklet seg til Kongsberggruppen og KDA (Kongsberg Defence and Aerospace). Kongsberggruppen består av flere store, internasjonale bedrifter, inkludert KDA. Blant det som lages og/eller utvikles på Kongsberg, kan nevnes raketteknologi, avanserte smartmissiler som NSM, NASAMS2 og Penguin, våpensystemer som CROWS, deler til F-35 (JSF), robotteknologi, jetmotorproduksjon, bildeler og offshore-teknologi (FMC Technologies). Byen omtaler ofte seg selv som teknologibyen Kongsberg.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Ordførere ===
Se utdypende artikkel, Liste over ordførere i Kongsberg
== Samfunn ==
=== Kongsberg Brann- og Redningstjeneste ===
Kongsberg Brann- og Redningstjeneste drives av kommunen og har to aktive brannstasjoner, Kongsberg brannstasjon og Hvittingfoss brannstasjon.
== Severdigheter ==
Museer
Norsk Bergverksmuseum
Kongsberg Sølvverk
Lågdalsmuseet
Vassdragsmuseet Labro
Kongsberg Kirke
Kronene i Håvet
== Kultur ==
Byen er kjent for sine skitradisjoner, teknologibedrifter og den internasjonale Kongsberg Jazzfestival, som har blitt arrangert hvert år siden 1964. To nye festivaler har også blitt startet på Kongsberg på 2000-tallet: Glogerfestspillene (fra 2001) og Kongsberg Krim (fra 2004). Musikkhuset EnergiMølla er Kongsbergs musikk- og kulturscene. Her arrangerer flere av byens kulturforeninger forestillinger året rundt.
Kongsbergmarken har vært en sentral kulturbegivenhet i byens liv siden 1633. Her har norske folkemusikere møtt hverandre jevnlig siden 1700-tallet.
Etter en årelang prosess med tildels opphetet diskusjon blant kommunens innbyggere og politikere, stod «Krona» ferdig i 2015. Dette er Kongsbergs Kunnskaps- og Kultursenter (KKP).
== Idrett ==
Utøvere fra Kongsberg har i lang tid utmerket seg innen vinteridretter som skihopp, skiskyting og snowboard. Eksempler på kjente vintersportutøvere fra distriktet er Birger Ruud, Sigmund Ruud, Asbjørn Ruud, Daniel-André Tande, Silje Norendal, Stian Sivertzen og Erlend Bjøntegaard.
Kongsberg har også Norges beste eliteserielag i basketball, Kongsberg Miners, som har vunnet to seriegull og to NM-gull i BLNO de siste årene.
Det er også et stort motorsportmiljø på Basserudåsen Motorsenter, som ligger på veg mot Kongsberg fra Drammen før man kjører ned mot byen. Der er det blant annet anlegg for bilcross, motocross, gokart, supermotard og speedway. Det er NMK Kongsberg som driver senteret.Kongsberg Idrettsforening (KIF) satser også på cheerleading som konkurranseidrett, og har oppnådd gode resultater både som lag og med individuelle utøvere. Blant annet tok et av lagene fra KIF sølvmedalje i EM i cheerleading i 2017. KIF har også kvalifisert seg til VM i cheerdance.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Kirketorget, som ligger sentralt på Vestsida. Torget ble opprustet og «reåpnet» i 2003 og er idag kommunal storstue.
== Verneområder ==
Verneområder i Kongsberg kommune (alfabetisk):
Barmen naturreservat, opprettet 2. september 2005, 15 567 da
Eikermoen naturminne, opprettet 29. januar 1951, punktobjekt
Finnvolldalen naturreservat, opprettet 24. april 1992, 1 958 da
Haugene naturreservat, opprettet 24. april 1992, 534 da
Kolknuten naturreservat, opprettet 22. desember 2006, 6 586 da
Krona naturreservat, opprettet 24. april 1992, 21 da
Muggerudkleiva naturminne, opprettet 15. januar 1988, 8 da
Mysutjernene naturreservat, opprettet 24. april 1992, 97 da
Rosstjern naturreservat, opprettet 24. april 1992, 34 da
Rønningsfossene naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 48 da
Sandågjelet naturreservat, opprettet 24. april 1992, 28 da
Sandågrotta naturreservat, opprettet 24. april 1992, 25 da
Skrimfjella landskapsvernområde, opprettet 8. november 2002, 32 1557 da
Skrim og Sahueradfjella naturreservat, opprettet 19. desember 2008, 123643 da
Sondalsfjell naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 14 163 da
Ullebergåsen naturreservat, opprettet 24. april 1992, 1 113 da
== Undervisning ==
Kongsberg har 11 barneskoler (hvorav en er privat og en er barne- og ungdomsskole), tre ungdomsskoler samt videregående skole og Universitet.
Se her for oversikt over skolene i Kongsberg.
=== Videregående skoler ===
Alle de fire videregående skolene i Kongsberg er slått sammen til en.Se utdypende artikkel om Kongsberg videregående skole
=== Høyere utdanning ===
Bergseminaret på Kongsberg, som ble opprettet 19. september 1757, regnes som Norges første høyskole. Det var også Europas første undervisningsanstalt for høyere utdanning innen bergvitenskap.
Universitetet i Sørøst-Norge har ett av sine åtte campuser i byen. I tillegg til teknologi/ingeniørfag og økonomi- og ledelsefag, tilbys her landets eneste utdanning innen optometri.
== Forsvaret ==
Forsvaret opprettholder aktivitet på Heistadmoen, men aktiviteten har blitt trappet kraftig ned de siste årene.
== Kjente personer fra Kongsberg ==
Se utdypende artikkel kjente personer fra KongsbergChristian Sinding (1856–1941), komponist
Erik Brofoss (1908–1979), statsråd og sentralbanksjef
Birger Ruud (1911–1998), skihopper
Per Theodor Haugen (1931–2018), skuespiller
Anne Marie Ottersen (1945–), skuespiller
Roar Flaathen (1950–), LO-leder
Morten Harket (1959–), sanger og låtskriver
Daniel-André Tande (1994–), skihopper
== Vennskapsbyer ==
Køge
Kristianstad
Esbo
Skagafjörður
Gouda
Red Wing
Chitose
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kongsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kongsberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kongsberg i Store norske leksikon
(no) Kongsberg på NLIs Lokalhistoriewiki.
(no) Tall om Kongsberg (SSB)
(no) Portal for Kongsbergs innbyggere og innpendlere
(no) Historiske bilder av byen
(no) Laagendalsposten, lokalavis
(no) Kultur i Kongsberg kommune på kart fra Kulturnett.no
(no) nasjonalbibliotekets historiske fotografier fra Kongsberg ca. 1880-1948
(no) Historiske arkiver etter nåværende Kongsberg kommune (1964-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Kongsberg kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Ytre Sandsvær kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Øvre Sandsvær kommune (1908-1963) på Arkivportalen | Kongsberg (opprinnelig Konningsberg) er en bykommune og historisk bergstad i landskapet Buskerud i nåværende Viken fylke. Den ligger øverst i Lågendalen og nederst i Numedal. | 1,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%B8dsherad | 2023-02-04 | Krødsherad | ['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Krødsherad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Krødsherad er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke som omgir den sørlige delen av innsjøen Krøderen ved avslutningen av Hallingdalen, og grenser til kommunene Ringerike, Flå, Sigdal og Modum. Kommunen ligger 10 mil fra Oslo, og med strandlinje til Krøderen og høyfjell som Norefjell byr kommunen på både sjø, fjell og fin natur ikke så langt fra hovedstaden. Dette har skapt en sterk turistnæring i kommunen. Fram til 1901 var Krødsherad en del av Sigdal kommune.
| Krødsherad er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke som omgir den sørlige delen av innsjøen Krøderen ved avslutningen av Hallingdalen, og grenser til kommunene Ringerike, Flå, Sigdal og Modum. Kommunen ligger 10 mil fra Oslo, og med strandlinje til Krøderen og høyfjell som Norefjell byr kommunen på både sjø, fjell og fin natur ikke så langt fra hovedstaden. Dette har skapt en sterk turistnæring i kommunen. Fram til 1901 var Krødsherad en del av Sigdal kommune.
== Geografi ==
De fleste innbyggerne bor i de to tettstedene Krøderen og Noresund. En som kommer fra Krødsherad kalles for krylling.
Noen flere mindre steder i Krødsherad: Hamremoen, Finnerud, Redalen, Råen, Holleia, Ørgenvika
=== Verneområder ===
Verneområder i Krødsherad kommune (alfabetisk):
Haverstingen naturreservat, opprettet 10. juni 2005, 2 572 da
Krødsherad prestegård naturminne, opprettet 3. desember 1914, punktobjekt
Storås naturreservat, opprettet 10. juni 2005, 1 886 da
Størrmyran naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 490 da
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Ved kommunestyrevalget i 2015 gjenerobret Arbeiderpartiet ordførerkandidaten som partiet mistet i 2003 etter nærmere 70 år med sammenhengende arbeiderpartistyre.
== Kunst og kultur ==
Kommunen markedsføres sammen med nabokommunene Modum og Sigdal under navnet «Kunstnerdalen». Dette spiller først og fremst på den vakre naturen som trakk flere ledende kunstnere til området på for mer enn hundre år siden. Men også i dag har flere anerkjente kunstnere sitt virke i kommunen. Blant dem er forfatteren Oddmund Hagen og bildekunstnerne Anders Kjær og Kristin Lindberg.
Det er fra gammelt av en rik folkemusikktradisjon i kommunen, med spelemannen Truls Ørpen (1880–1958) som den mest kjente tradisjonsbæreren.
Kommunen har tre kirkebygg. Midt i bygda ved kommunesenteret Noresund ligger Olberg kirke fra 1859. Den erstattet en stavkirke på samme sted fra svært gammel tid. Senere ble Glesne kapell (1909) bygget sør i bygda ved Krøderen og Veikåker kapell (1934) nord i bygda.
Jernbanen kom til bygda i 1872 da Krøderbanen ble åpnet fra Vikersund i Modum til det som nå er tettstedet Krøderen. Den er i dag «Norges lengste museum» med dampdrevet veterantog hver helg om sommeren.
I Noresund, den 11. november 1968, satte Arne Tvervaag norsk rekord i stille lengde med 3,71.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Bjørøya, hvor Eventyrmuseet Villa Fridheim ligger.
== Kjente personer fra Krødsherad ==
Niels Schultz (1780-1832), prest og politiker
Knut Fosslia (1816-1860), spellemann
Wilhelm Sorteberg (1839-1912), spellemann
Ellef Ringnes (1842-1922), grunnlegger av Ringnes Bryggeri
Amund Ringnes (1840-1907), grunnlegger av Ringnes Bryggeri
Moltke Moe (1859-1913), Nordens første professor i folkeloristikk
Truls Ørpen (1880-1958), spellemann
Tormod Skagestad (1920-1997), teatersjef og forfatter
Hartvig Sætra (1933-2004), samfunnsdebattant og lektor
Thor Ole Rimejorde (1933-), idrettsleder
Anders Kjær (1940-), maler, bosatt i Krødsherad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Krødsherad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Krødsherad i Store norske leksikon
(no) Krødsherad kommune
(no) Krødsherad idrettslag
(no) Krødsherad Everk
(no) Kommunefakta Krødsherad - SSB | . Kartverket. | 1,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lier | 2023-02-04 | Lier | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lier', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lier er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord til Modum og Hole, i øst til Bærum og Asker, i sør og vest til Drammen og Øvre Eiker.
Noen kjenner Lier som jordbærbygda, mens andre tenker på epler og grønnsaker. Videre gir landskapet gode turmuligheter både sommer og vinterstid. Lier har fått tilnavnet «Den grønne lungen mellom Oslo og Drammen».
| Lier er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord til Modum og Hole, i øst til Bærum og Asker, i sør og vest til Drammen og Øvre Eiker.
Noen kjenner Lier som jordbærbygda, mens andre tenker på epler og grønnsaker. Videre gir landskapet gode turmuligheter både sommer og vinterstid. Lier har fått tilnavnet «Den grønne lungen mellom Oslo og Drammen».
== Geografi ==
De fleste innbyggerne bor på stedene Lierskogen (ca. 2300 innbyggere, inkludert i tettstedet Oslo ifølge Statistisk sentralbyrå); Lierbyen, Nøste, Jensvoll, Lierstranda og Gullaug (alle fem inkludert i Tettstedet Drammen ifølge SSB, til sammen ca. 12.000 innbyggere); Tranby (ca. 6.500 innbyggere); Sylling (ca. 600 innbyggere); Oddevall/Sjåstad (550 innbyggere); Askgrenda (430 innbyggere); eller Fagerliåsen/Poverudbyen (380 innbyggere). Andre steder / bygder er Reistad, Meren, og Egge.
Lier råder over cirka en tredjedel av Finnemarka, et skogsområde vest i kommunen med gode tur-, fiske- og bademuligheter. Størstedelen av den resterende marken befinner seg i de nordlige nabokommunene Øvre Eiker og Modum, men også Drammen og Nedre Eiker har mindre deler innenfor sine grenser. Øst i Lier ligger Liers del av Vestmarka, som Lier deler med Asker og Bærum.
En fjordarm av en av Norges største innsjøer, Tyrifjorden, heter Holsfjorden som ligger i kommunen. Dette er drikkevannskilde for Asker og Bærum. Den har sitt innerste punkt i Svangstrand like nedenfor Sylling. Det finnes også nevneverdige tjern som Nykjua, Garsjø, Asdøltjern og Damtjern.
== Natur ==
=== Verneområder ===
Verneområder i Lier kommune (alfabetisk):
Asdøljuvet naturreservat, opprettet 7. desember 2001, 391 da
Finnemarka naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 19 668 da
Gjellebekkmyrene naturreservat, opprettet 30. juni 1978, 458 da
Høgåsen naturreservat, opprettet 21. juni 1996, 87 da
Hørtekollen naturminne, opprettet 16. november 1984, 5 da
Linnesstranda naturreservat, opprettet 14. desember 2007, 598 da
Røine skog naturminne, opprettet 18. mai 1962, punktobjekt
Søndre Hørtekollen naturreservat, opprettet 18. april 1986, 104 da
Tranby landskapsvernområde, opprettet 30. juni 1978, 443 da
Tronstad naturreservat, opprettet 18. april 1986, 105 da
Tverrbergkastet naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 782 da
=== Fritidsområder ===
==== Svangstrand ====
Strandområdet Svangstrand ligger en kort gåtur ned fra Sylling sentrum, og er det innerste punktet i Holsfjorden. For folk fra Syllingområdet representerer den hovedbadeplassen, og har en sandvolleyballbane.
Fra stranden har en utsikt over Holsfjorden mot nord, og de tre øyene et stykke ut i fjorden. På sidene av fjorden, spesielt østsiden rager fjellene. På vestsiden er det en mer moderat stigning, men det er ikke å regne som lavland. Selv sørover mot Sylling er det krass oppoverbakke – Svangstrandbakken.
Tidligere lå det en kai for dampbåten D/S Ringerike som fraktet turister til Sundvolden.
== Landbruk og industri ==
Lier har et stort mangfold av landbruk, med hovedvekt på frukt og grønnsaksdyrking. Epler og jordbær er særlig dominerende. Landbruket har gitt grunnlag for stor arbeidsimport i sommerhalvåret. Videre holder også flere solide bedrifter til i Lier: Aker Solutions AS, Kiwi Minipris AS, Protan AS, Mester Grønn AS, ASKO Drammen, Scanox AS, Star Maling, Jacobsen Elektro, Tomra Systems ASA og Liergrønt.
== Handel ==
Lier er representert med de fleste handelskategorier. Liertoppen kjøesenter er et storsenter i Citycons kjøpesenterportefølje langs E18 mellom Asker og Drammen. De består i 2022 av over 80 butikker, servicetilbud og flere serveringssteder, samt 1200 gratis parkeringsplasser. Her ligger også en av Europas største Tesla-ladestasjoner. Øst for Liertoppen ligger det store tyske byggevarehuset Bauhaus. I Lier er det også døgnåpne bensinstsasjoner på Kjellstad. På Lierstranda er det flere andre byggevarekjeder, deriblant Maxbo og Byggmakker. Her er det også større spesialutsalg for maling og fliser. Den tyske matkjeden Lidl etablerte en av sine første butikker i landet på Lierstranda. Utover dette er det lokalisert matforretninger i tilknytning til alle de større stedene i kommunene. I nedre Lier har er det også flere bilforhandlere på grunn av nærheten til Drammen Havn.
== Kulturarrangementer ==
Annethvert år arrangeres Lierdagene i regi av kommunen. En feiring av Lierbygdas folkelige og varierte kultur og samfunnsliv, hvor mange forskjellige virksomheter deltar med markedsboder, underholdning og diverse aktiviter. Dagene feiret i 2005 10-årsjubileum.
Familiearrangementet Eplefestivalen er et årlig arrangement og ble fra 1991 til 2011 holdt ved Lier videregående skole og St. Hallvard videregående skole i regi av Landbrukets Fagsenter Østlandet, Frukt- og Bærring. I 2012 overtok Stiftelsen Lier Bygdetun ansvaret som arrangør i tett samarbeid med Lier kommune, kultur og fritid og med bistand fra fruktdyrkere og andre frivillige.
På Gilhusodden i Lier holdes annenhvert år, for første gang i 2000, et utespill «Hallvards valg» om legenden om St. Hallvard.
== Idrett i Lier ==
Det finnes mange idrettslag og foreninger i Lier som driver med en rekke forskjellige øvelser. Håndballklubben Reistad IL og St. Hallvard Håndballklubb (SHK) holder til i Reistad Arena på Stoppen. Opprinnelig drev klubben med flere idretter som håndball, fotball, friidrett og skihopp. I de senere årene har klubben hovedsakelig konsentrert seg om håndball og har ca. 300 medlemmer pr 2010. Bygda har også mange fotballag som fungerer som breddeidrettsklubber for barn i alle aldre og voksne i Old Boys og Veteran-klassen, skytterlag, volleyball, innebandy, etc.
En årlig begivenhet (siden 2003) av sportslig natur er sykkelrittet Lier Rundt. På Linnesvollen arrangeres hver vår/sommer internasjonalt stevne i sprangridning .
=== Idrettslag i Lier ===
Sparta/Bragerøen
Lier Idrettslag
Liungen Idrettsforening
Stoppen Sportsklubb
Reistad Idrettslag
Sjåstad Vestre Lier Idrettslag
Sylling Idrettsforening
NMK Lier
Lier Volleyballklubb
Lier Skytterlag
Tranby Turn
St. Hallvard Håndballklubb
Drammen og Omegn Rideklubb
Sylling Rideklubb
== Severdigheter ==
Bygdeborgen – Forskansning fra jernalderen beliggende på Fosskollen.
Gjellebekk Skanse – Forsvarsverk fra et slag i 1716 under den store nordiske krig. Like i nærheten av marmorgruvene og obelisken.
Marmorgruvene – Nedlagt marmorbrudd som leverte marmor til Marmorkirken i København. I nærheten er det også en obelisk reist til ære for kong Fredrik Vs besøk i 1749.
Koppergruvene – Nedagte koppergruver på Gjellebekk, mellom Tranby og Liertoppen. Flere av grottene er rasfarlige, og det er stor fare med å bevege seg inn i disse.
St. Hallvards Minne – Minnested for Oslos skytshelgen, som fødtes, levde og døde i kommunen.
Gilhusodden – Populært friluftsområde, hvor man finner en rekke sjeldne fuglearter.
Linnesstranda naturreservat grensende til Drammensfjorden og Gilhusodden. Mange fulgearter. Tårn for observasjon.
Sylling kirke – Det siste hvilested for ti britiske flyvere fra andre verdenskrig.
Asdøljuvet – Storslått juv som er gravd ut av Asdøla. Populær tur-rute.
Nedlagte jernbanestrekninger. Lierbanen Fra Sylling til Lierbyen og Drammenbanen fra Brakerøya, Lierbyen(Reistad) til Spikkestad. Opparbeidet som sykkel- og tursti. Drammenbanen har skinner fra Gullaugkleiva til Spikkestad
Kraftkollen – Oslos vestmarks høyeste punkt. Utsikt over Lier, Drammen og Oslofjorden. Hver jul tennes det juletrelys på en gran nær toppen, og denne er synlig fra utsiktsområdet.
Lyngåsbanen – Rallybane som tidligere hadde EM-runder i rallycross.
Lier sykehus – De nedlagte byggene av Lier sykehus har blitt et populært sted for Norske og utenlandske fotografer. Et amerikansk reisemagasin anbefaler det avstengte mentalhospitalet som reisemål for spenningsnarkomane, og kaller det et av "verdens nifseste forlatte steder".
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente liunger ==
Navnene er ordnet etter fødselsår
Hans Christian Heg (1829 -1863), norsk-amerikansk offiser som kjempet under den amerikanske borgerkrigen
Thorleif Haug (1894-1934), skiløper.
Johan Brun (1922-2021), fotograf, bosatt i Lier fra 1963, opprinnelig fra Uvdal
Gert Nygaardshaug (1946-), forfatter, bosatt i Lier, opprinnelig fra Tynset
Sten Stensen (1947-), skøyteløper.
Martin Kolberg (1949-), politiker.
Thorbjørn Jagland (1950-), politiker.
Karin Fossum (1954-), forfatter, bosatt i Lier, opprinnelig fra Sandefjord
Per Bergerud (1956-), skihopper
Marit Reiersgård (1965-), krimforfatter
Kadafi Zaman (1973-), journalist
Gunhild Dahlberg (1975-), journalist
Thomas Sørum (1982-),Fotballspiller
Mads Hansen (1984-), Fotballspiller
Martin Rønning Ovenstad (1994-),Fotballspiller
Aryan Tari (1999-), stormester i sjakk
Arne Nævra (1953-), Naturfotograf, opprinnelig fra Eiker
== Vennskapsbyer ==
Kumo
Mariagerfjord
FalköpingMellom disse byene arrangerer Foreningen Norden ungdomsutveksling hver sommer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lier, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lier i Store norske leksikon
(no) Lieropplevelser.no
(no) Statistikk fra Lier
(no) Nettavisen Liernett
(no) Kultur i Lier på kart fra Kulturnett.no
(no) Lier Rundt
(no) Eplefestivalen Arkivert 17. desember 2005 hos Wayback Machine.
=== Lokalhistoriske lenker ===
(no) Digital bygdebok fra Lier
(no) Historiske fotografier fra Lier i Nasjonalbibliotekets samlinger | Lier er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord til Modum og Hole, i øst til Bærum og Asker, i sør og vest til Drammen og Øvre Eiker. | 1,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Modum | 2023-02-04 | Modum | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Modum', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Modum er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den lå fra 1679 til 2020 i Buskerud amt og Buskerud fylke. Den grenser i nord til Krødsherad og Ringerike, i øst til Hole og Lier, i sør til Øvre Eiker, og i vest til Sigdal. Modum kommune dekker 517 km² og hadde per 1. januar 2009 12 872 innbyggere.
| Modum er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den lå fra 1679 til 2020 i Buskerud amt og Buskerud fylke. Den grenser i nord til Krødsherad og Ringerike, i øst til Hole og Lier, i sør til Øvre Eiker, og i vest til Sigdal. Modum kommune dekker 517 km² og hadde per 1. januar 2009 12 872 innbyggere.
== Geografi ==
=== Vann og elver ===
Modum kommune har en lang strandlinje langs Tyrifjorden, Norges femte største innsjø. Denne innsjøen dreneres gjennom en slags fjordarm, Bergsjøen, som ved ved Geithus går over i Drammenselva. På sin vei gjennom kommunen mottar denne elva vann fra to store sideelver, (Snarumselva og Simoa). Alle disse elvene har hver seg flere store og små fosser, og disse har vært energikilder for mange ulike virksomheter og industrier gjennom mer enn 500 år.
=== Verneområder ===
Verneområder i Modum kommune:
Grønknuten naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 10 453 da
Dokkene naturreservat, opprettet 10. juni 2005, 399 da
Finnemarka naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 19 668 da
Ramfoss naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 427 da
Tyrifjorden dyrefredningsområde, opprettet 27. august 1954, 5 121 da
Ullhaugtoppen naturminne, opprettet 15. januar 1988, 10 da
Vassbunn naturreservat, opprettet 22. juni 2018 (cirka 119 daa, hvorav cirka 57 dekar landareal)
Vikersund–Bergsjø biotopvernområde, opprettet 22. juni 2018 (cirka 3 232 daa, hvorav cirka 200 dekar landareal)
== Samfunn ==
=== Kirker i Modum ===
Gulsrud kirkested
Vikersund kirkested
Vike kirkeruin
Nykirke kirkested
Heggen kirke
Rud kirkested
Åmot kirke
Vestre Spone kirke
Olavskirken på Modum Bad
=== Kommunikasjoner ===
Modum har et stor og sammensatt veinett. Riksvei 350 er hovedveien gjennom kommunen, mot nord til Hønefoss og mot sør til Hokksund og Drammen. Fylkesvei 144 er lokalvei øst for Drammenselva, sør for Geithus. Fylkesvei 149 går sørover fra Åmot på vestsiden av Drammenselva til tettstedet Skotselv i nabokommunen Øvre Eiker. Fylkesvei 287 tar av vestover fra Åmot og fører til Sigdal langs elva Simoa. Fylkesvei 148 går nordover fra Åmot og gir forbindelse til bygda på vestsiden av Snarumselva. Fra Vikersund går Fylkesvei 280 mot østsiden av den samme elva forbi Snarum kirke og videre til Krøderen og riksvei 7 som fortsetter gjennom Hallingdal. Fylkesvei 284 går fra Vikersund gjennom hele Øst-Modum langs Tyrifjorden og Holsfjorden til Sylling i Lier kommune.
En av landets eldste jernbaner ble bygd for å lette transporten av trelast langs Drammensvassdraget; i 1868 var Randsfjordbanen ferdig fra Hokksund til Vikersund og ga kommunen jernbaneforbindelse med hovedstaden. Randsfjordbanen ble forlenget til Hønefoss og fra Vikersund ble det bygd jernbane til Krøderen. I dag kjøres togene på Bergensbanen på Randsfjordbanen, men de har ingen stopp i Modum kommune.
=== Tettsteder ===
Kommunen har tettstedene Sysle, Åmot, Geithus og administrasjonssenteret Vikersund. Kommunen er fra naturens sider oppdelt, og de ulike delene har vært omtalt som Øst-Modum, Midt-Modum og Vest-Modum. , samt flere bygder, blant annet Snarum. Kommunesenteret Vikersund ligger ved sørenden av Tyrifjorden.
=== Næringsliv ===
Den største arbeidsgiveren i Modum er kommunen, som sysselsetter i alt 818 årsverk. Entreprenøren Albert Kr. Hæhre følger så med sine 206 årsverk. Deretter kommer Modum Bad, som gir nesten 200 årsverk (2009). Den største industribedriften i kommunen er Elko AS med 130 årsverk. Tyrifjord Hotell er et overnattingssted i Modum etablert i 1981.
=== Skoler ===
Vikersund skole
Enger skole
Stalsberg skole
Sysle skole
Nordre Modum ungdomsskole
Søndre Modum ungdomsskole
Buskerud videregående skole
=== Institusjoner ===
Modum Bad er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Historie ==
Modum er en betydelig jord- og skogbrukskommune, og mye tyder på at folk tidlig ble oppmerksomme på mulighetene som fantes i denne bygda. Helleristningsfeltene i Katfoss ved Geithus er ca. 6.000 år gamle og vitner om tidlig bosetning.
Bygdebøker fra Modum og Lier nevner bosetning i Finnemarka fra 1600-tallet, og Glitregårdene kan være ryddet tidligere. Navnet var i 1528 stavet Glittre, trolig et bruk stykket opp ved finnebosetningen som tok til rundt 1650. Presten på Heggen hadde en sag der, og de første finnene ryddet i prestens skog. Den lille Glitresagen tilhørte i 1658 Gabriel Pedersens enke på Bragernes. I 1654 opplyses at Jøsslia lå under presteboet som seterbruk, og var bygslet bort til noen finner som også bygslet Åsemyr og Sandungen.Gjennom 17-, 18- og 1900-tallet gikk Modum stadig mer i retning av å bli en industrikommune. Blaafarveværket var en stor bergverksbedrift med ca. 1900 ansatte rundt år 1840. Geithus og Kattfoss har hatt en betydelig papir- og celluloseindustri i mange år. I 1868 var Randsfjordbanen ferdig fra Hokksund til Vikersund. Fra Vikersund kan man ta Krøderbanen, Norges lengste museumsjernbane. Randsfjordbanen blir ofte kalt Bergensbanen. Vikersund er kommunens eneste operative jernbanestasjon.
Kommunen har dessuten mange fossefall, noe som har gitt muligheten til utbygging av en rekke kraftstasjoner.
=== Kulturminner ===
Liste over kulturminner i Modum
Blaafarveværket, industrianlegg og gruver for produksjon av kobolt; nå museum
Mælum i Modum, fredet våningshus oppført 1707
Enger i Modum, våningshus, fredet i 1923
Heggen prestegård, gårdstun, fredet 1991
Modum Bad, bl.a. park og grøntanlegg
Buskerud hovedgård, en rekke arkeologiske funn på gården
Korketrekkeren i Modum, fredet veihistorisk anlegg
Geithus bru, verneverdig bru, vernet i reguleringsplan
Krøderbanen, Norges lengste museumsjernbane
Katfoss, bergkunst, flere lokaliteter i elva
Furumo i Modum, fangstlokalitet
Bademoane, kullfremstillingsanlegg
Brustigåsen, bygdeborg
Hassel gruve, som tilhørte Hassel Jernværk, nord for gården Hassel ved Skotselv
== Kultur ==
=== Severdigheter ===
Blaafarveværket – en av landets mest besøkte turistattraksjoner. På selve Værket arrangeres hver sommer en ny kunstutstilling med kjente kunstnere. Øvrige attraksjoner på området er flere kafeer, koboltmuseum og Barnas bondegård. Blaafarveværket omfatter også Nyfossum (direktørbolig), Nymoen nr. 9, Haugfoss (landhandel og spisested), koboltgruvene og Th. Kittelsen-museet.
Vikersundbakken – verdens største hoppbakke siden 2011, bygget første gang i 1936. Siste bakkerekord er også verdensrekorden på 253,5 meter og ble satt av Stefan Kraft i 2017.
Krøderbanen – Norges lengste museumsjernbane (26 km.) går fra Vikersund til Krøderen, med westernforestilling i «Deadwood city» på Kløftefoss.
Heggen kirke – korskirke fra 1200-tallet, Modums eldste bygning.
Ole Einars Standplass – statue av skiskytteren Ole Einar Bjørndalen som ble avduket 13. september 2008, og rasteplass.
=== Media ===
=== TV ===
TVModum er en selvstendig reklamefinansert lokal-TV-kanal, som sender lokale nyheter og annet lokalt innhold på Modum Kabel-TVs nett i Modum kommune og på Internett.
=== Aviser ===
Bygdeposten - Lokalavis med base i Vikersund. Både nettavis og fysisk avis. Den fysiske avisen utkommer hver tirsdag, torsdag og lørdag. Bygdeposten dekker Modum, Krødsherad, Sigdal og Øvre Eiker (Midt-Buskerud)
Drammens Tidende – Regionalavisens eneste gjenværende lokalkontor ligger i Vikersund, og har en til to journalister som dekker Modum, Sigdal og Krødsherad fra dette kontoret.
=== Radio ===
Radio Modum – nærradiokanal med base i Geithus. Kanalen hadde nedslagsfelt i Modum, Sigdal, Krødsherad, samt deler av Øvre Eiker og Ringerike, og var en allmennradio med kristen profil. Den gikk konkurs og la ned driften den 15. januar 2015, men gjenoppsto 10. september 2015.
== Kjente personer fra Modum ==
Christian Skredsvig (1854–1924), maler og forfatter
Tone Sinding Steinsvik (f. 1941), kunstnerisk og administrerende direktør ved Blaafarveværket
Christopher Hornsrud (1859–1960), ordfører og statsminister
Line Jahr (f. 1984), skihopper
Gordon Johnsen (1905–1983), grunnlegger av Modum Bad
Odd Flattum (f. 1942), ordfører (Ap), fotballpresident
Johan Kaggestad (f. 1943), idrettstrener
Kjell Bjørndalen (f. 1946), fagforeningsleder, formann i Fellesforbundet 1991-2007
Albert Kr. Hæhre (f. 1954), gründer og entreprenør
Thure Erik Lund (f. 1959), forfatter
Ole Gunnar Fidjestøl (f. 1960), skihopper
Jørre Kjemperud (f. 1968), sandvolleyball-spiller, OL-deltaker
Ole Einar Bjørndalen (f. 1974), skiskytter
Nils Bech (f. 1981), sanger og performanceartist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Modum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Modum i Store norske leksikon
(no) Kultur i Modum på kart fra Kulturnett.no
(no) Vikersund Skiflyging
(no) Modum kommune
(no) Portalside med musikknytt fra bl.a. Modum Arkivert 6. oktober 2013 hos Wayback Machine.
(no) Befolkningsendringer i Modum (Statistisk sentralbyrå)
(no) Tall om Modum kommune (Statistisk sentralbyrå)
(no) Modum Næringsråd | Modum er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den lå fra 1679 til 2020 i Buskerud amt og Buskerud fylke. | 1,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nedre_Eiker | 2023-02-04 | Nedre Eiker | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nedre Eiker', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nedre Eiker var en kommune sør i Buskerud. Kommunen grenset mot Lier, Drammen, Modum, Holmestrand og Øvre Eiker. Kommunen var delt av Drammenselva og strakk seg nordover i Finnemarka til Glitrevatn og sørover til åsene øst for Eikeren. Fra 1. januar 2020 inngikk Nedre Eiker i den nye Drammen kommune, sammen med Drammen og Svelvik.
| Nedre Eiker var en kommune sør i Buskerud. Kommunen grenset mot Lier, Drammen, Modum, Holmestrand og Øvre Eiker. Kommunen var delt av Drammenselva og strakk seg nordover i Finnemarka til Glitrevatn og sørover til åsene øst for Eikeren. Fra 1. januar 2020 inngikk Nedre Eiker i den nye Drammen kommune, sammen med Drammen og Svelvik.
== Geografi ==
=== Topografi ===
Nedre Eiker ligger i et dalføre med Drammenselva som renner gjennom hele kommunen.
Etter slutten av forrige istid fikk dalen sin nåværende form, og etter 10 000 år med landhevinger, har mer av dalbunnen blitt frigjort. Åsene når 607 moh. i nord (Trettekollen). Drammensdalen er åpen og flat, særlig er den åpen i vest. I øst er dalsidene brattere. Dalbunnen er dekket av marin leire. En fjerdedel av arealet ligger under 160 moh.
=== Geologi ===
Nedre Eiker ligger i Oslofeltet som er av stor geologisk interesse. I oslofeltet har det vært mange vulkaner og vi finner tydelige rester etter vulkaner i åsene over Årbogen.
Det går et belte av kambrosilurisk skifer og kalkstein øst–vest i kommunen. Dette omfatter dalbunnen og åsene nærmest på sørsiden i vest, men begrenser seg til Konneruddalen i øst. Over disse avsetningene ligger harde, magmatiske bergarter fra permtiden som granitt, syenitt og porfyr i Finnemarka i nord og i åsene helt i sør.
Det er utvunnet jernmalm fra Narverudgruvene i Dahleråsen. Den eldste gruva er trolig fra 1697. Narverudgruvene ble nedlag i 1913 på grunn av for dårlig lønnsomhet.
=== Natur ===
Nedre Eiker er den kommunen i landet som har flest arter av viltvoksende orkidéer. Av 34 arter viltvoksende orkideer som finnes i Norge vokser 24 i Nedre Eiker. Bremseåsen naturreservat er ett av områdene i kommunen der orkideene trives. Følgende arter finnes i kommunen:
Brudespore
Marisko
Flueblom
Småtveblad
Rødflangre
Grønnkurle
Knottblom
Korallrot
Rød skogfrue
Knerot
Vårmarihånd
Smalmarihånd
Engmarihånd
Søstermarihånd
Flekkmarihånd
Myggblom
Myrflangre
Grov nattfiol
Breiflangre
Nattfiol
Skogmarihånd
Stortveblad
Huldreblom
Fuglerede
==== Verneområder ====
Verneområder i Nedre Eiker kommune (alfabetisk):
Bremsa naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 52 da
Bremsåsen naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 877 da
Løkmyr naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 27 da
Solbergfjellet naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 690 da
Strykenåsen naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 2 084 da
== Samfunn ==
1. juli 1885 ble Nedre Eiker egen kommune da Eker kommune ble delt i Øvre- og Nedre Eiker. Befolkningen øker med ca. 1 % årlig og per 1. januar 2019 var det 24 963 innbyggere i kommunen. Kommunen var Norges 44. største kommune målt etter folketall.
=== Tettsteder ===
Mjøndalen, Krokstadelva, Solbergelva og Steinberg er de viktigste bebyggelsestyngdepunktene i Nedre Eiker. Mjøndalen er det største og var kommunesenter med ca. 8000 innbyggere.
=== Politikk ===
Ordfører i Nedre Eiker etter kommunevalget i 2011 var Bent Inge Bye (Arbeiderpartiet). Han ble valgt inn i kommunestyret første gang ved valget i 2007. Bent Inge Bye ble gjenvalgt som ordfører etter valget høsten 2015.
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunesammenslåing ====
Fra 1. januar 2020 er Nedre Eiker slått sammen med Drammen og Svelvik til den nye storkommunen Drammen. Dette har blitt møtt med massiv motstand i Nedre Eiker. Kommunen avholdt rådgivende folkeavstemning 7. juni 2016. Spørsmålet var om Nedre Eiker bør bli med i en ny større kommune. Av 19 450 stemmeberettigede avga 5 907 stemme (30,4% oppslutning). 3 266 stemte nei (55,2%), 2 618 stemte ja (44,2%). I aldersgruppen 16-17 år avga 114 stemme (16,6% oppslutning).
I Arbeiderpartiet i kommunen sitt partiprogram ble det slått fast at de var i mot en eventuell sammenslåing med Drammen, interne årsaker innad i kommunestyret gjorde at de snudde og en stor del av befolkningen følte seg som et resultat av dette at de ikke hadde blitt tatt på alvor.
I desember 2016 opprettet Vegard Bjørge og Sander Gustavsen som da var henholdsvis 18 og 17 år gamle en egen Facebook-gruppe for å vise motstand mot sammenslåingen. 1. mai 2017 tok initiativtaker Gunnar Nikolai Halvorsen som hadde meldt seg ut av Arbeiderpartiet i kommunen i protest å arrangerte en demonstrasjon som gikk parallelt med 1. mai-toget i bygda. Det var et oppmøte som telte rundt 200 deltakere som ville vise sin støtte og sin forakt mot Arbeiderpartiet i kommunen sin ledelse.
Senere er det blitt opprettet en organisasjon som er blitt kalt «For Nedre Eiker» hvor andre aktive medlemmer blant annet inkluderer Tarald Bråten Ellingsen som er en politiker i kommunen. Hensikten med organisasjonen er å forhindre sammenslåingen og bevare kommunen som den er.
=== Offentlige tjenester ===
Nedre Eiker har seks barneskoler; Krokstad skole, Mjøndalen skole, Solberg skole (Drammen), Steinberg skole, Stenseth skole og Åsen skole. Det er 4 ungdomsskoler i kommunen; Killingrud ungdomsskole, Eknes skole, Veiavangen skole og Sagstedbrua skole.
Kommunen drifter to sykehjem, Solberglia bo-og aktivitetssenter og Bråta bo-og aktivitetssenter. I tillegg har kommunen Spinnerisletta botilbud for demente.
=== Samferdsel ===
Europavei 134 går gjennom kommunen sør for elva og fylkesvei 283 går gjennom kommunen nord for elva. Elva kan krysses på to steder, Mjøndalsbrua fra 1912 og Nybrua fra 1986.
Jernbanen går langs sørsiden av Drammenselva og har stoppested i Mjøndalen og på Steinberg. Her stopper lokaltoglinje L12 Kongsberg–Drammen–Oslo S–Oslo lufthavn–Eidsvoll.
Brakar har følgende lokalruter i kommunen: 51 Drammen-Mjøndalen o/Solbergelva, 52 Drammen-Mjøndalen/Hokksund o/Ytterkollen, 53 Mjøndalen-Åsen, 54 Mjøndalen-Hovjordet, 55 Hovjordet-Drammen, 56 Stenseth-Gulskogen-Drammen og 57 Krokstad skole/ Eknes skole-Hovjordet.
Brakar kjører også langrutene 100 Drammen–Vikersund-Hønefoss o/Krokstad Torg og 101 Drammen-Vikersund/Hokksund og med flere stoppesteder i kommunen.
Vy express rute VY1 Oslo-Drammen-Kongsberg-Notodden og NOR-WAY Bussekspress rute NW180 Haukeliekspressen Oslo-Seljord-Åmot-Haukeli-Seljestad-Haugesund har stoppested ved E134 i Mjøndalen.
=== Sport ===
Det er flere idrettslag i kommunen, blant annet IF Birkebeineren, Mjøndalen IF, Steinberg Idrettsforening og Solberg Sportsklubb.
I 2019 spiller Mjøndalen i Eliteserien og IF Birkebeineren i 4. divisjon.
I bandy har alltid Nedre Eiker-klubbene vært i toppen. Solberg har ni seriemesterskap og er også norgesmestere hele åtte ganger. Mjøndalen er også flere ganger seriemestere og har ti NM-gull.
== Næringsliv ==
Nedre Eiker var tidligere en industrikommune, hvor papir og Cellulose utgjorde de store arbeidsplassene. Andre viktige industriarbeidsplasser har vært Solberg Spinderi, Trelleborg Viking, Krokstad Spikerfabrikk og Aaserud teglverk. Det var også flere møller og Sagbruk i kommunen.
Nå har Nedre Eiker utviklet seg til å bli en handels-kommune. Buskerud Storsenter og Krokstadsenteret har til nå vært førende i denne utviklingen. På Mjøndalen industriområde er det nå etablert flere store handelsbedrifter.
== Historie ==
== Kultur ==
En person fra Eiker kalles Eikværing eller eikerværing. Da det ikke finnes noe ord for personer fra Nedre Eiker, brukes ofte tettstedsnavnet, som solbergælving, krokstadælving og mjøndøling.
Dialekta i Nedre Eiker er en brei østlandsdialekt. Enkelte ganger brukes tykk l og e går over til æ. Dialekta sitt særpreg er lange vokaler som blir gjort korte og skaper trykk på den påfølgende konsonanten.
Nedre Eiker har to kirker, Nedre Eiker kirke og Mjøndalen kirke. Kommunen har også en kulturskole som ligger i sentralt i Krokstadelva.
Dikteren Herman Wildenvey er født på Portåsen i Mjøndalen 1885, som i dag er et kultursted i kommunen.
Kommunen har en rekke lag og foreninger.
Kommunevåpenet (godkjent 1970) har tre gull eikeblad, stilt to over ett, mot rød bakgrunn. Motivet gjenspeiler navnet Eiker, som kommer av trenavnet Eik
== Kjente personer fra Nedre Eiker ==
Herman Wildenvey, (1886–1959), forfatter og poet
Lars Korvald, (1916–2006), statsminister 1972-1973, formann i Kristelig Folkeparti, fylkesmann i Østfold
Ragnar Christiansen, (1922-2019), stortingsrepresentant (Ap) 1958-1977, statsråd, fylkesmann i Buskerud
Svein Johannessen, (1937–2007), internasjonal mester i sjakk
Øivind Hånes, (f. 1960), forfatter og musiker
Svend Karlsen, (f. 1967), tidligere strongman og vinner av Verdens sterkeste mann
Jørn Hurum, (f. 1967), paleontolog og vitenskapsformidler
Torgeir Micaelsen (f. 1979), stortingsrepresentant (Ap) 2005-2017
Todd Terje (Terje Olsen), (f. 1981), DJ og musikkprodusent
Renate Reinsve (f. 1987), skuespiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nedre Eiker kommunes hjemmeside Arkivert 27. desember 2019 hos Wayback Machine.
Eikerbladet - lokalavisa for Øvre og Nedre Eiker
Nedre Eiker - Store norske leksikon
Eikernytt.no - lokal nettavis for Øvre og Nedre Eiker
VisitMjondalen.no - nettportal for Mjøndalen | [som viser grensen mellom Øvre Eiker] og Nedre Eiker. | 1,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nore_og_Uvdal | 2023-02-04 | Nore og Uvdal | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nore og Uvdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nore og Uvdal er en kommune øverst i Numedal i Viken. Den grenser i nord til Hol, Ål og Nesbyen, i øst til Flå og Sigdal, i sør til Rollag, Tinn og Vinje, og i vest til Eidfjord. Store deler av Hardangervidda ligger innenfor kommunens grenser.
1. januar 1962 ble Nore kommune og Uvdal kommune slått sammen til én kommune. Nore hadde ved sammenslåingen 1975 innbyggere. Uvdal hadde ved sammenslåingen 1213 innbyggere.
Kommunens høyeste punkt er Borgsjåbrotet (1 485 moh.), på grensen til Tinn kommune i Vestfold og Telemark. Den høyeste toppen som kommunen ikke "deler" med andre kommuner er Synhovd (1 437 moh.) som ligger ca. 5 km nordvest for Sønstevatn.
| Nore og Uvdal er en kommune øverst i Numedal i Viken. Den grenser i nord til Hol, Ål og Nesbyen, i øst til Flå og Sigdal, i sør til Rollag, Tinn og Vinje, og i vest til Eidfjord. Store deler av Hardangervidda ligger innenfor kommunens grenser.
1. januar 1962 ble Nore kommune og Uvdal kommune slått sammen til én kommune. Nore hadde ved sammenslåingen 1975 innbyggere. Uvdal hadde ved sammenslåingen 1213 innbyggere.
Kommunens høyeste punkt er Borgsjåbrotet (1 485 moh.), på grensen til Tinn kommune i Vestfold og Telemark. Den høyeste toppen som kommunen ikke "deler" med andre kommuner er Synhovd (1 437 moh.) som ligger ca. 5 km nordvest for Sønstevatn.
== Areal og befolkning ==
Målt i areal er Nore og Uvdal med sine 2502 kvadratkilometer den største kommunen i Viken fylke, og den fjerde største kommunen på Østlandet. Bare Rendalen, Vinje og Trysil er større i areal. Dette betyr også at kommunen er større i areal enn tidligere Vestfold fylke. Innbyggerne har derfor veldig god plass, 1 kvadratkilometer hver, mot landsgjennomsnittet på 0,08 kvadratkilometer hver.
Nore og Uvdal er en langstrakt kommune med bygdene Tunhovd, Nore, Rødberg og Uvdal.
Bare Rødberg er definert som tettsted av Statistisk sentralbyrå; stedet har 510 innbyggere per 1. januar 2012 og er Numedals største tettsted. Rødberg er også kommunesenteret.
Kommunene Nore og Uvdal ble slått sammen i 1962. Nore hadde ved sammenslåingen 1 975 innbyggere mens Uvdal hadde 1 213 innbyggere. Kommunen lå i Buskerud fylke frem til den ble en del av Viken fylke i 2020; den ligger utenfor den historiske regionen Viken.
Kommunens høyeste punkt er Borgsjåbrotet (1 485 moh.), på grensen til Tinn kommune i Vestfold og Telemark. Den høyeste toppen som kommunen ikke "deler" med andre kommuner er Synhovd (1 437 moh.) som ligger ca. 5 km nordvest for Sønstevatn.
== Natur ==
=== Verneområder ===
Verneområder i Nore og Uvdal kommune (alfabetisk):
Trillemarka naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 43 285 da
Hardangervidda nasjonalpark, opprettet 10. april 1981, 3 444 758 da
Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde, opprettet 10. april 1981, 553 747 da
Juveruddalen naturreservat, opprettet 2. november 2007, 1 256 da
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Fremskrittspartiets ene kommunestyremedlem meldte rett etter valget overgang til Høyre.
Et av Arbeiderpartiets kommunestyremedlemmer har meldt seg ut av partiet og møter fra 9. februar 2020 som uavhengig.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er plassen mellom Nore kraftverk og Rødberg jernbanestasjon, som er endestasjon for Numedalsbanen. Det ble offisielt åpnet i 2005 i anledning hundreårsjubileet for unionsoppløsningen.
=== Arrangement ===
Numedalsrally arrangeres av NMK Nore og Uvdal første helg i mars.
=== Severdigheter ===
Nore stavkirke er en korskirke av midtmasttypen, antatt opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (langkirke), i Nore. Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Deler av konstruksjonen har blitt årringdatert til 1167, men kirken er trolig først bygget noen år senere. Kirken har kraftig preg av renessanse og rokokko.
Uvdal stavkirke fremstår idag som en korskirke i stavverk (stående tømmer), og var opprinnelig bygget som en enskipet stavkirke (midtmasttype), i Uvdal. De senere utvidelser og påbygninger er utført i samme teknikk som den opprinnelige stavkirken, og har i stor grad kun flyttet på og brukt om igjen middelaldermaterialene.
Det er vanlig å datere stavkirken til slutten av 1100-tallet. Tømmeret i konstruksjonen er årringsdatert til 1168, og kirken må ha blitt bygget rett etter dette, da det ser ut som om tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirken ble reist. Kirken har også idag preg av middelalder i bygningsformen, med kraftige innslag av renessanse og rokokko i interiøret.
Uvdal kirke er en langkirke fra 1893. Kirken er bygd i dragestil og har 350 plasser. Uvdal kirke må ikke forveksles med Uvdal stavkirke.
Flere severdigheterLangedrag Naturpark, en fjellgård med flere arter av tamme og ville dyr
== Kjente personer fra Nore og Uvdal ==
Tarkjell Våkråk (død 1694), spelemann
Hans Jacob Sparre (1861-1937), arkitekt
Johan Brun (1922-), norsk fotograf
Lars Larsen Solaas (1929-2011), billedkunstner
Knut Myrann (1932-), spelemann
Frode Thingnæs (1940-2012), musiker, komponist og orkesterleder
Sigve Brekke (1959-), konserndirektør i Telenor fra august 2015
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nore og Uvdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nore og Uvdal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Nore og Uvdal - Statistisk sentralbyrå
(no) Uvdal stavkirke
(no) Nore stavkirke
(no) Uvdal - turistinformasjon
(no) Langedrag naturpark
(no) Historiske arkiver etter nåværende Nore og Uvdal kommune (1962-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Nore og Uvdal kommune (1858-1900) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Uvdal kommune (1901-1961) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Nore kommune (1901-1961) på Arkivportalen | Nore og Uvdal er en kommune øverst i Numedal i Viken. Den grenser i nord til Hol, Ål og Nesbyen, i øst til Flå og Sigdal, i sør til Rollag, Tinn og Vinje, og i vest til Eidfjord. | 1,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesbyen | 2023-02-04 | Nesbyen | ['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nesbyen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nesbyen er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord mot Gol, i øst til Sør-Aurdal, i sørøst til Flå, i sørvest til Nore og Uvdal, og i vest til Ål. Administrasjonssenteret er tettstedet Nesbyen.
Den 1. januar 2020 skiftet kommunen navn fra Nes til Nesbyen, ettersom det inngikk i Viken fylke hvor det var en annen Nes kommune.
| Nesbyen er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord mot Gol, i øst til Sør-Aurdal, i sørøst til Flå, i sørvest til Nore og Uvdal, og i vest til Ål. Administrasjonssenteret er tettstedet Nesbyen.
Den 1. januar 2020 skiftet kommunen navn fra Nes til Nesbyen, ettersom det inngikk i Viken fylke hvor det var en annen Nes kommune.
== Areal og befolkning ==
De fleste innbyggerne bor i Nesbyen, Rukkedalen, Sjong, Børtnes, Bromma (Øygardene), Svenkerud og på Liodden (Liagardene).
Nesbyen kommune er en betydelig turistkommune. På begge sider av dalen er det veier som fører inn til fjellområder med setre og hyttegrender. Eksempler er: Imle, Mythe, Fekjan, Saupeset, Liaset, Nystølen, Myking, Ranten, Grønhovd, Liemarka, Thoenmarka, Langevann/Buvannsområdet.
Det drives også aktivt jord- og skogbruk i kommunen, men de fleste brukene er små, og mange har jobb ved siden av primærnæringen, eller bruket drives i kombinasjon med turisme.
Det er også et betydelig handelssentrum i Nesbyen. Av bedrifter kan nevnes Defa og Protan.
== Natur ==
Høyeste fjell er Hallingnatten (1314 moh.)
Brommafjorden er en innsjøaktig utvidelse av Hallingdalselva.
Kommunen har disse verneområdene:
Bjørhusnatten naturreservat, opprettet 23. juni 1969, utvidet 12. desember 2014, 445 da
Bringen naturreservat, opprettet 28. juni 1985, 8 010 da
Indre Vassfaret landskapsvernområde, opprettet 28. juni 1985, 44 976 da
Svangtjernmyra naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 343 da
Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde, opprettet 28. juni 1985, 200 519 da
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Severdigheter ==
Hallingdal Museum, friluftsmuseum
Nes stavkirke ble revet i 1864, et par år etter at dagens Nes kirke ble innviet. Stavkirketuften kan fortsatt besøkes.
Vassfaret med Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde
Gardnoskrateret, stort nedslagskrater for en 250 meter stor meteoritt
Syningen, Engelsk krigsfly styrtet her på vei hjem fra senkingen av «Tirpitz» i 1944
== Kjente nesninger ==
Hans Gude (1825–1903), kunstmaler fra den nasjonalromantiske epoken, bodde i Nes i sine ungdomsår.
Eilif Peterssen (1852–1928), kunstmaler
Tor Grimsgard (1853-1934), spelemann
Margarete Bonnevie (1884-1970), kvinnesaksforkjemper og politiker (V)
Olaf Øen (1925–2009), stortingsrepresentant (Ap) 1977-1989
Odd Bakkerud (1931–1989), spelemann
Lars Roar Langslet (1936–2016), forfatter, stortingsrepresentant (H), kulturminister 1981-1986
Reidun Brusletten (f. 1936), lærer og politiker (KrF), Norges første bistandsminister
Jørund Gåsemyr (f. 1955), statsstipendiat og idrettsutøver
Øyvind Brabant (f. 1956), spelemann
Pål Gunnar Mikkelsplass (f. 1961), tidligere langrennsløper og landslagstrener
Espen Bjørnsen Garnås (f. 1994), fotballspiller for Lillestrøm Sportsklubb i Eliteserien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nesbyen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nesbyen i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Nesbyen; SSB
(no) Nesbyen; ut.no
(no) Historiske fotografier fra Nes i Buskerud i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) visitnesbyen.no
(no) Historiske arkiver etter Nes kommune på Arkivportalen | Nesbyen er en kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord mot Gol, i øst til Sør-Aurdal, i sørøst til Flå, i sørvest til Nore og Uvdal, og i vest til Ål. | 1,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rollag | 2023-02-04 | Rollag | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rollag', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rollag er en kommune i Numedal i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord til Nore og Uvdal, i øst mot Sigdal, i sør mot Flesberg og i vest mot Tinn.
| Rollag er en kommune i Numedal i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord til Nore og Uvdal, i øst mot Sigdal, i sør mot Flesberg og i vest mot Tinn.
== Geografi ==
=== Topografi ===
Numedalslågen er
Kommunens høyeste punkt er Storegrønut (1289 moh.), som ligger på Vegglifjell.
=== Geologi ===
=== Klima ===
=== Fauna ===
=== Klima ===
=== Naturvern ===
Verneområder i Rollag kommune (alfabetisk):
Lunnane naturreservat, opprettet 10. juni 2005, 207 da
Skirvedalen naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 18 570 da
Trillemarka naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 43 285 da
=== Friarealer ===
== Samfunn ==
=== Bebyggelse ===
=== Tettsteder ===
Rollag kommune har to sentre, Rollag og Veggli, hvorav det største er Veggli.
=== Befolkning ===
Kommunen hadde 1358 innbyggre i 3. kvartal av 2022. Siden 2005 har kommunens innbyggertall sunket, delvis på grunn av kutt i arbeidsplasser på KA Rollag. Kommunen fikk derfor tildelt status som omstillingskommune gjennom Innovasjon Norge i 2012. Programmet varte til 2014. Omstillingsprosjektet har som mål å øke folketallet i kommunen.
=== Skoler ===
=== Interkommunalt samarbeid ===
=== Samferdsel ===
Fylkesvei 40 er den trafikale hovedaksen gjennom Rollag kommune.
Numedalsbanen
=== Næringsliv ===
Rollag kommune har siden 1975 hatt hjørnesteinsbedriften Kongsberg Automotive, avdeling Rollag. En viktig arbeidsplass som har bidratt til arbeidsplasser for kommunens innbyggere. I en ti års periode etter etableringen av fabrikken hadde kommunen en jevn folketallsutvikling.
=== Turisme ===
===== Dresin =====
I Veggli kan man kjøre dresin på den nedlagte Numedalsbanen. Turen som starter i Veggli og ender på Rødberg i Nore og Uvdal kommune er 33 kilometer lang. Dresin i Veggli har flere ganger fått nasjonal oppmerksomhet . Dresinen ble tradisjonelt brukt for å inspisere jernbanelinjen og var et viktig fremkomstmiddel for operatørene av banen.
=== Religiøse forhold ===
==== Kirkebygg ====
===== Rollag stavkirke =====
Rollag stavkirke er en enskipet stavkirke (midtmastkirke) som ligger i Rollag. Kirken er antatt bygd på siste halvdel av 1200-tallet, selv om ikke mye er igjen av den opprinnelige kirken. Den eldste skriftlige referansen til kirken er fra 1425. Kirken ligger øst for Numedalslågen, midt mellom Rollag og Veggli tettsteder. Stavkirken er en hyppig besøkt severdighet, der det arrangeres guiding sommertid.
== Historie ==
=== Gårdsbosetningen ===
=== Kulturminner ===
Alstadloftet
Mogen landhandleri
== Kultur ==
=== Navn og våpen ===
Kommunevåpenets offisielle beskrivelse er «to oppstigende gullspisser, møtende i øvre skjoldrand, mot rød bakgrunn». Våpenet viser stilisert en varde og er fra 1993.
===== Rollag bygdetun =====
Rollag bygdetun er et bygdemuseum som ligger rett ved stavkirken. Tunet består av en rekke eldre hus, og gir gjennom utstillinger et innblikk i både byggeskikk og bygdekultur.
===== Tusenårssted =====
Rollag stavkirke og området rundt er tusenårssted i kommunen.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Rollag ==
Gerhard Meldahl (1815–1877), jurist og politiker
Iver Gundersen Øvstrud (1711–1775), treskjærer og rosemaler
Narve Skarpmoen (1868–1930), fotograf
Anstein Risteigen (1885-1971), kunstmaler
Norman Brunsdale (1891-1976), guvernør i Nord-Dakota, USA, 1951-1957, forfedre fra Rollag
Steingrim Haukjem (1897–1968), spelemann
Kittill Kristoffersen Berg (1903-1983), stortingsrepresentant 1945-1949 (NKP), fagforeningsmann
Ragnar Tveiten (f. 1938), skiskytter
Kjell Hovda (f. 1945), skiskytter
Sigurd Pettersen (f. 1980), skihopper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rollag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rollag – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rollag i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Rollag - Statistisk sentralbyrå
(no) Se og gjøre i Rollag
(no) Rollag stavkirke - vegglifjell.no | Rollag er en kommune i Numedal i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord til Nore og Uvdal, i øst mot Sigdal, i sør mot Flesberg og i vest mot Tinn. | 1,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8yken | 2023-02-04 | Røyken | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Askers historie', 'Kategori:Bosetninger i Asker', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2019', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1838', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Buskerud'] | Røyken er en tidligere kommune i Buskerud og en bygd i Asker kommune i Viken. Røyken utgjør den nordre delen av halvøya Hurumlandet. Vest for halvøya og Røyken ligger Drammensfjorden og Drammen kommune, i øst ligger Oslofjorden med sjøgrense til kommunene Nesodden og Frogn. Kommunen ble slått sammen med kommunene Asker og Hurum til Asker kommune fra 1. januar 2020. Røyken lå frem til 1. januar 2020 i det tidligere Buskerud fylke. Røyken grenser i nord til bygdene Lier og Askerbygda og i sør til Hurum.
Ifølge O. Rygh er den gammelnorske formen av navnet Hraukvin, en sammensetning av vin og (h)raukr), det vil si en kjegleformet stabel eller dynge (for eksempel av torv).Europavei 134, tidligere Riksvei 23, går gjennom Røyken fra E6 i Follo, via Oslofjordtunnelen og videre til E18 i Lier.
Jernbanestrekningen Spikkestadlinjen (Spikkestad-Lillestrøm) går gjennom Røyken. Langs jernbanestrekningen ligger jernbanestasjonene Røyken stasjon og Spikkestad stasjon.
Personer fra Røyken kalles røykenbøringer.
| Røyken er en tidligere kommune i Buskerud og en bygd i Asker kommune i Viken. Røyken utgjør den nordre delen av halvøya Hurumlandet. Vest for halvøya og Røyken ligger Drammensfjorden og Drammen kommune, i øst ligger Oslofjorden med sjøgrense til kommunene Nesodden og Frogn. Kommunen ble slått sammen med kommunene Asker og Hurum til Asker kommune fra 1. januar 2020. Røyken lå frem til 1. januar 2020 i det tidligere Buskerud fylke. Røyken grenser i nord til bygdene Lier og Askerbygda og i sør til Hurum.
Ifølge O. Rygh er den gammelnorske formen av navnet Hraukvin, en sammensetning av vin og (h)raukr), det vil si en kjegleformet stabel eller dynge (for eksempel av torv).Europavei 134, tidligere Riksvei 23, går gjennom Røyken fra E6 i Follo, via Oslofjordtunnelen og videre til E18 i Lier.
Jernbanestrekningen Spikkestadlinjen (Spikkestad-Lillestrøm) går gjennom Røyken. Langs jernbanestrekningen ligger jernbanestasjonene Røyken stasjon og Spikkestad stasjon.
Personer fra Røyken kalles røykenbøringer.
== Natur ==
=== Verneområder ===
Verneområder i Røyken kommune (alfabetisk):
Dyna naturreservat, opprettet 15. desember 1978, 45 da
Geitmyråsen naturreservat, opprettet 14. desember 2018, 1099 da
Geitungsholmen naturreservat, opprettet 15. januar 1988, 6 da
Gråøya naturreservat, opprettet 14. desember 2007, 731 da
Hyggen Mellom dyrefredningsområde, opprettet 14. desember 2007, 2 da
Kutangen naturminne, opprettet 15. januar 1988, 6 da
Nordre Nærsnes naturminne, opprettet 15. januar 1988, 8 da
Sandungåsen naturreservat (utvidelse), opprettet 14. desember 2018, 897 da (del i Røyken)
Slemmestad naturminne, opprettet 15. januar 1988, 1 da
Slemmestadåsen-Morberg naturreservat, opprettet 14. desember 2007, 179 da
Sundbyholmene naturreservat, opprettet 15. desember 1978, 57 da
Søndre Nærsnes naturminne, opprettet 15. januar 1988, 3 da
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Historie ==
Røyken kommune ble opprettet i 1837 i forbindelse med formannskapslovene, med utgangspunkt i Røyken prestegjeld. Folkemengden i 1835 var 1814 og i 1845 var det 1982 innbyggere i kommunen.
Kommunegrensene har vært så å si uforandret siden etableringen, med unntak av boligfeltet Rødsåsen med ca 70 innbyggere som ble overført til Asker kommune 1.1.1996.
Kommunen opphørte ved utgangen av 31. desember 2019 som et resultat av sammenslåingen av kommunene Asker, Hurum og Røyken til den nye store kommunen Asker.
=== Kommunereformen ===
I forbindelse med kommunereformen inngikk Røyken kommune avtale med Asker og Hurum kommuner om sammenslåing. Den nye kommunen skulle hete Asker, administrasjonssted skulle være i Asker, og sammenslåing ble vedtatt til 1. januar 2020. Den nye kommunen fikk ved opprettelsen drøyt 90 000 innbyggere og bli den 6. største i innbyggertall (med dagens kommuner).
Torsdag den 16. juni 2016 vedtok kommunestyret i Røyken å søke om en sammenslåing med Asker og Hurum med 24 stemmer for (H, V, FrP, KrF og Ap) og 3 mot (MDG og SV).Nye Asker blir en del av det nye fylket Viken som inneholder de tidligere fylkene Buskerud, Akershus og Østfold.
== Utdanning ==
Kommunen hadde en rekke skoler. Røykens barneskoler omfattet Bødalen oppvekstsenter (Sydskogen skole og Torvbråten skole), Frydenlund skole, Hyggen oppvekstsenter, Midtbygda skole, Slemmestad og Nærsnes oppvekstsenter (Nærsnes skole og Slemmestad barneskole) og Spikkestad barneskole.Røykens ungdomsskoler omfattet skolene Fagertun alternative opplæringssted, Røyken ungdomsskole, Slemmestad ungdomsskole og Spikkestad ungdomsskole.Viderergående opplæring var tilgjengelig på Røyken videregående skole, samt skoler i Drammen.
== Nærlingsliv ==
Røyken hadde i all hovedsak mindre næringsvirksomheter. Tidligere var Norcems sementanlegg på Slemmestad en av de større næringsvirksomhetene. Landbruk var det fortsatt en del av i Røyken. Follestad Næringspark langs E 134 var fortsatt under utbygging, og har gitt muligheter for etablering av mellomstore bedrifter.
Oslo Kontrollsentral, som har ansvar for det kontrollerte luftrommet over Øst-Norge, ligger i den tidligere kommunen, ikke langt fra Røyken sentrum.
== Aktiviteter ==
I Røyken ligger flere store friluftsområder, bl.a. i Kjekstadmarka og Villingstadåsen. Det er etablert kyststi langs kysten av Oslofjorden. Røyken har flere badeplasser både ved Oslofjorden og Drammensfjorden. I 2017 åpnet Røykenbadet, et folkehelseanlegg på 9000 kvadratmeter. Røykenbadet inkluderer flere badebasseng, treningssenter, klatreanlegg, helsebygg og kafeteria.
Røyken har et rikt kulturliv og mange frivillige organisasjoner.
== Kirker ==
Røyken prestegjeld har fire langkirker og ett kapell. Røyken kirke er fra 1229 og denne ligger i Klokkegårdsveien, like ved jernbakestasjonen i Røyken. I tillegg finnes Nærsnes kirke i Sundbyveien på Nærsnes fra 1893, Slemmestad kirke i Kirkealeen på Slemmestad fra 1935 og Åros kirke i Hurumveien i Åros som ble bygget i 1903. Slemmestad kapell ligger i Slemmestadveien mellom Bødalen og Slemmestad er et livssynsnøytralt seremoni-rom.
== Kjente personer med tilknytning til Røyken ==
Anders Andersen (1846-1931), første formann i Det norske Arbeiderparti
Bjørge Lillelien (1927-1987), sportsjournalist og radiopersonlighet (NRK), fra Slemmestad
Kirsti Kolle Grøndahl (født 1943), tidligere stortingspresident (Ap), fylkesmann i Buskerud 1999-2013
Wera Sæther (født 1945), forfatter
Gro Anita Schønn (1950-2001), popsangerinne
Rolf «Mulen» Karlsen (født 1952), musiker, fra Slemmestad
Jostein Flo (født 1964, tidligere fotballspiller på Strømsgodset, født i Stryn
Hans-Christian Gabrielsen (1967-2021), LO-leder 2017-2021
Ole Christer Basma (født 1972), tidligere fotballspiller
Vegard Strøm (født 1972), tidligere fotballspiller
Jan Fredrik Karlsen (født 1973), artistmanager
Torbjørn Bergerud (født 1994), håndballspiller
== Se også ==
Tettstedet Røyken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Detaljert statistikk for Røyken kommune
Kultur i Røyken på kart fra Kulturnett.no
Historiske fotografier fra Røyken 1904-1942 i Nasjonalbibliotekets arkiv | Røyken er en tidligere kommune i Buskerud og en bygd i Asker kommune i Viken. Røyken utgjør den nordre delen av halvøya Hurumlandet. | 1,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigdal | 2023-02-04 | Sigdal | ['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sigdal'] | Sigdal er en kommune i Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord mot Flå, i øst mot Krødsherad, i sørøst mot Modum, i sør mot Øvre Eiker og Flesberg og i vest mot Rollag og Nore og Uvdal.
En person fra Sigdal kalles sigdøling, og dialekta de snakker i Sigdal kalles også sigdøling.
Innbyggerne lever hovedsakelig av jord- og skogbruk og turisme.
| Sigdal er en kommune i Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord mot Flå, i øst mot Krødsherad, i sørøst mot Modum, i sør mot Øvre Eiker og Flesberg og i vest mot Rollag og Nore og Uvdal.
En person fra Sigdal kalles sigdøling, og dialekta de snakker i Sigdal kalles også sigdøling.
Innbyggerne lever hovedsakelig av jord- og skogbruk og turisme.
== Areal og befolkning ==
De fleste innbyggerne bor i tettstedene Nerstad, Prestfoss, Nedre Eggedal og Eggedal. Solumsmoen er også et sted i Sigdal hvor man finner Solumsmoen kapell. Det finnes barneskoler på Nerstad, Prestfoss og i Eggedal. Barnehager finnes på Nerstad, i Prestfoss, i Nedre Eggedal og Eggedal.Kommunen preges av høyfjell og daler. Omtrent 72 % av kommunen er dekket av skog, 20% er fjell – vesentlig lavalpin sone. 4% av arealet er dyrket og ca. 4% er vann og vassdrag. Tilsammen 842 km².
Sigdal er en skog- og jordbrukskommune med mye korndyrking. Det er betydelig storfehold og også sauehold og svinehold. Arbeidsplassene i Sigdal er også innen industri, bygg og anlegg. Innen industri er det trevare og trelast, inkludert møbelindustri som dominerer, mye på grunn av Sigdal kjøkken. I tillegg er turisme viktig, det er 5 050 hytter i kommunen (i 2022).Det er populært med fjellklatring, som ved Andersnatten, rafting og kajakkpadling i Simoa, og gokart ved Sigdal Motorsenters gokartbane.
Sigdal er også en liten kraftkommune med vannkraftverkene Horga kraftverk, Strandeelva kraftverk og Grønhovdelva kraftverk.
== Historie ==
Under andre verdenskrig holdt Milorgstyrker fra Base Elg til i deler av Sigdal. Flydropp ble foretatt i fjellene. Mot slutten av okkupasjonen kom det til kamp mellom Hjemmestyrkene og tyske politisoldater av norsk og tysk herkomst ved Haglebuvannet, kalt Haglebuslaget. 14 mennesker ble drept. Også to medlemmer av Hirden blir skutt samme dag i nærheten av vannet.
== Kirkebygg ==
Inne på Grenskogen ligger Sigdals eldste kirke, Vatnås kirke fra ca. 1660. Dette er en tømret korskirke med 125 sitteplasser som ligger ved Olavskilden. I kirken finnes en kopi av det såkalte Vatnåsskrinet.
I Prestfoss ligger Holmen kirke, en korskirke fra 1853 og i Eggedal ligger Eggedal kirke som er en langkirke fra 1878. Solumsmoen kapell er en langkirke fra 1893 og i 1980 ble Haglebu fjellkirke innviet.
== Natur ==
=== Fisk, fugl og dyreliv ===
I vann som Hornsjøen (Hønnsjøen) syd på Norefjell, Løvnesvannet på Greenskogen, Nerdalen, i Trillemarka og andre steder i kommunen finner man sik, abbor, ørret, røye og ørekyte.Man kan finne hekkende fjellvåk og kongeørn, og fiskeørn har vært observert. Det er også mange våtmarksfugler og det er registrert 21 forskjellige arter spurvefugler. Lirype finnes i de høyestliggende områdene, orrfugl, storfugl, jerpe, ravn, hegrer, traner og storlom hekker i skogene.Det er jakt på elg, hjort, villrein, rådyr og hare. Her lever også gaupe, mår, grevling og rødrev.
=== Verneområder ===
Verneområder i Sigdal kommune (alfabetisk):
Heimseteråsen naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 2 515 da
Solevatn naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 538 da
Trillemarka naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 43 285 da. I januar 2008 besluttet Regjeringen at reservatet i Trillemarka – Rollagsfjell nå omfatter til sammen 147 km². Trillemarka-Rollagsfjell mellom Sigdal og Numedal er det største sammenhengende gjenværende området med naturskog i Sør-Norge.
Deler av Simoa ble vernet i Verneplan I for vassdrag (1973). Sidevassdraget Nedalselv ble vernet i 2005. Vernet omfatter vassdraget ned til innløpet i Soneren.
=== Andersnatten ===
Se hovedartikkel Andersnatten
Dette kjente landemerket er både spennende og sagnomsust. Det karakteristiske fjellet har gitt liv til både sagn og eventyr. Den kjente kunstneren Theodor Kittelsen bodde like ved, og han brukte fjellet som inspirasjon til sine mest kjente trolltegninger. I dag er Andersnatten et yndet valfartssted for eventyrlystne fjellklatrere, og den bratte veggen betegnes som et fjellklatrereldorado, men det er også en populær tursti opp til toppen fra baksiden av Andersnatten.
== Geografi ==
Øverst i dalen ligger tettstedet Eggedal, her møtes elvene Åselva og Jelleelva som like nedenfor renner ut i den større elva Eggedøla, som er en del av elva Simoa. Simoa kommer fra Haglebu området helt nord i kommunen, her heter elva Haglebuelva. Rundt Hagglebu er det mange fjelltopper på over 1000 moh, som Berghammaren 1263 moh, Haglebunatten 1278 moh, Holmsvassnatten 1258 moh og Drotninggutunatten 1234 moh. Haglebuvatna, hvor Haglebuelva starter, ligger på 806 moh. Hele Simoa er en del av Verneplan for vassdrag.Den nordlige delen av kommunen består av fjellområder, også snaufjell, mye fjellskog, myr, vann og ganske rolige former. Skoggrensen ligger på 800 – 900 moh. Det er store områder med tett hyttebebyggelse som rundt Haglebu og Norefjell. Helt nordøst i kommunen, helt på grensa til Flå ligger Sigdals høyeste fjell Gråfjell på 1466 meter, fjellet er en del av Norefjell.
Landskapet videre nedover dalen er variert og i stor grad skogvokst landskap, med stedvis fremtredende fossestryk, vann og myrer. Eggedøla renner fra Ligardsfossen, forbi Basolfossen, Kaugerudfossen og Klemmafossen hvor Eggedal mølle ligger, før den renner ut i elvedeltaet i Solevatnet (170 moh 1,72 km2) hvor Solevatn naturreservat (538 da) er. Elveløpsformer, botanikk og landfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. På vestsia av dalen ligger Trillefjell (1010 moh), fjellet ligger i nordenden av Trillemarka naturreservat (43 285 da). Den mindre elva Grønhovdelva renner ned fra vestsia og ut i Solevatnet.
Fra Solevatnet, i Nedre Eggedal, renner Storelva videre sydover. Åmotelva renner ut i Storelva fra østsia og Nedalselva, som kommer fra Nedalstjennet (467 moh) ved Nedalsfjellet (881 moh), på vestsia. Nedalselva er med i Verneplan for vassdrag, og renner etter flere fosser ut i Storelva rett syd for Nedre Eggedal. Også Ulbergselva renner ned fra vestsia av dalen, den har sitt utspring fra Reintjenn og Borofjelltjenn (536 moh) ved Borofjell (847 moh), nederste delen kalles også Vesleelva. Ved hovedelva og sideelvene finner man kulturminner fra tømmerfløtingen. Elva passerer Sigdals mest kjente fjell Andersnatten (733 moh).Storelva renner ut i elvedeltaet i Strandefjorden, nordenden av Soneren (103 moh 6,49 km2). Her er det mange fuglearter. Andre mindre elver som renner ut i Soneren er Eidalselva, Strandeelva og Horga som kommer fra Horgsetervatna (311 moh 1,92 km2). Horgsetervatna ligger på grensa mellom Sigdal og Flesberg. Sundet heter forbindelsen mellom Soneren og Kråkefjorden (103 moh). Ved Prestfoss renner Simoa syd-østover til Åmot i Modum hvor den renner ut i Drammenselva.
Simoa er også viktig for rekreasjon som bading, fisking, padling og rafting. Øst for Simoa og litt syd for Prestfoss, inne på skogen halvveis inn mot Horgsetervatna, ligger fjellet Grågalten (735 moh). Grima er en av sideelvene til Simoa, den kommer fra området nord for Grenskogen. På Grenskogen finner man Vatnås kirke, vannene her ligger på grensa til Flesberg og tilhører Nummedalsvassdraget. Rett nedenfor Solmsmoen kapell er Simoa grenseelv mellom Sigdal og Modum før den renner inn i Modum ved Bakke.
== Kultur ==
=== Th. Kittelsens hjem Lauvlia ===
Se hovedartikkel Theodor Kittelsen
Theodor Kittelsen er kjent for sine stemningsfulle malerier og eventyrtegninger av troll, dyr og landskap. Han bodde sammen med familien i Lauvlia som ligger vakkert beliggende ved Soneren i Sigdal. Det var den vakre utsikten som ga han inspirasjon til sine malerier og tegninger.
=== Christian Skredsvigs hjem Hagan ===
Se hovedartikkel Christian Skredsvig
Her bodde og arbeidet den kjente kunstneren Christian Skredsvig (bl.a. kjent for maleriet «Gutten med seljefløyten») store deler av sitt liv. Stedet har fantastisk utsikt over hele dalen, som med sin vakre natur har inspirert mange kunstnere opp gjennom årene.
Selve huset bærer preg av å være et kunstnerhjem. Her står alle møbler og malerier intakt som da kunstneren selv levde der. Her kan man oppleve det særpreg og den sjarm som ga ham inspirasjon til sine malerier og bøker.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Sigdal Museum, som er Folkemusikksenteret i Buskerud. Kommunens tusenårsprosjekt var oppføring av en gammel bygning, Plassanebygningen, på museumsområdet.
Kommunen plantet også en rekke tusenårstrær på ulike steder i kommunen: Ved kommunehuset på Prestfoss, ved museet, Sigdal ungdomsskole, Nerstad barnehage/skole/idrettsanlegg, Eggedal skole, sentrum i Eggedal samt barnehagen i Nedre Eggedal.
=== Madonnastatuen ===
Se hovedartikkel Madonnastatuen
Madonnastatuen er et populært turmål 1020 meter over havet, ved porten til Trillemarka.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kjente sigdølinger ===
Christian Skredsvig (1854-1924), kunstmaler
Theodor Kittelsen (1857-1914), maler og tegner
Olaf Solumsmoen (1896-1972), redaktør, statssekretær (Ap)
Olaf Knudson (1915-1996), stortingsrepresentant (H) 1954-1977
Erling Kroken (1928-2007), skihopper
Anne-Lise Berntsen (1943-2012), sanger (sopran)
Carl Hiaasen (f. 1953), amerikansk forfatter og journalist med røtter til Sigdal
Josefine Frida Pettersen (f. 1996), skuespiller i Skam
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sigdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lokale historier/lokalhistorie fra Sigdal
(no) Portalside med nyheter og informasjon fra Sigdal
(no) Folkemusikksenteret
(no) Portalside med musikknytt fra bl.a. Sigdal Arkivert 6. oktober 2013 hos Wayback Machine.
(no) Sigdal ungdomsskole
(no) Th. Kittelsens hjem Lauvlia
(no) Christian Skredsvigs hjem Hagan
(no) Historiske arkiver etter Sigdal kommune på Arkivportalen | Sigdal er en kommune i Buskerud i Viken fylke. Den grenser i nord mot Flå, i øst mot Krødsherad, i sørøst mot Modum, i sør mot Øvre Eiker og Flesberg og i vest mot Rollag og Nore og Uvdal. | 1,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98vre_Eiker | 2023-02-04 | Øvre Eiker | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øvre Eiker'] | Øvre Eiker er en kommune i landskapet Buskerud i Viken. Den grenser mot kommunene Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Modum, Lier, Drammen og Holmestrand. Inntil 2020 lå Øvre Eiker i det tidligere Buskerud fylke.
| Øvre Eiker er en kommune i landskapet Buskerud i Viken. Den grenser mot kommunene Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Modum, Lier, Drammen og Holmestrand. Inntil 2020 lå Øvre Eiker i det tidligere Buskerud fylke.
== Befolkning, geografi og klima ==
=== Befolkning ===
Omtrent halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Hokksund, mens resten i hovedsak er bosatt i tettstedene Vestfossen, Skotselv, Ormåsen og Darbu. En innbygger kalles eikværing og dialekten som brukes er Eiker dialekt.
=== Geografi ===
Sammen med tidligere Nedre Eiker er kommunen en del av landskapet Eiker, som er et frodig dalføre langs Drammenselva med Modum mot nord og Drammen mot øst.
Eiker er ei typisk flatbygd, dette gjelder området langs Drammenselva og sidedalen vestover mot Fiskum. Her er det gode jordbruksområder og langs åssidene er den kuperte skogen og åkerlapper fremtredende.
I sør renner Eikernvassdraget, som domineres av de sammenhengende innsjøene Eikern og Fiskumvannet. Eikeren er hele 156 m dyp mens Fiskumvannet er grundt. Størsteparten av innsjøen Eikern ligger i Øvre Eiker, resten i Hof i Holmestrand.
Langs Eikern ruver skogskledte høyder som strekker seg opp til rundt 700 moh. her og ved Vestfossen og Darbu er det mye fruktdyrking.
Høyeste punkt er Myrehogget, 707 moh.
==== Arealfordeling ====
Jordbruk 12 %
Produktiv skog 64 %
Ferskvann 8 %
Annet areal 16 %
=== Klima ===
Klimaet i Øvre Eiker er preget av varme sommere og kalde vintere. Ekstremer kan variere ifra +33 til -30. I 1991 satt Bioforsk opp en værstasjon i Hokksund, denne målte -29,5 grader i 1994, men uoffesielt har det vært betydelig kaldere før stasjonen ble opprettet. Hokksund har også fylkesrekorden for høyeste temperatur i mars og mai, med henholdsvis 22,5 og 30,6 grader.
== Samfunn ==
=== Offentlige tjenester ===
Kommunen har åtte grunnskoler fordelt på fem barneskoler, to ungdomsskoler og en 1-10. -skole.
Den er en del av det interkommunale renovasjonssamarbeidet i Drammensregionen. Sykehjemmet Eikertun Helsehus har 93 plasser inkludert den spesielle avdelingen for lindrende behandling. Kommunen har felles brannvesen med flere nabokommuner gjennom Drammensregionens Brannvesen IKS.Hokksund likningskontor betjener kommunene Øvre Eiker,Modum og Sigdal. Kongsberg og Eiker tingrett har sete i Hokksund, og Eiker videregående skole ligger også her. Buskerud folkehøgskole holder til på Darbu.
==== Kommunens grunnskoler ====
Hokksund barneskole
Ormåsen barneskole
Darbu barneskole
Røren barneskole
Vestfossen barneskole
Skotselv skole (1.-10.)
Hokksund ungdomsskole
Vestfossen ungdomsskole
=== Samferdsel ===
==== Vannveier ====
Fra den første bosettingen i Eiker og frem til nyere tid har Drammenselva, Vestfosselva og Eikeren vært viktige samferdselsårer gjennom kommunen til Eidsfoss, Drammen, Modum og videre til Ringerike og Hallingdal, samt vestover.
Det var tømmerfløting i disse elvene og flere bielver og på Eikeren i mange år, i Bingsvassdraget var det fløtning helt fram til 1969. Kverk hengsle nedenfor Skotselv var et sentralt hengsle for slipping av tømmer til nedre del av vassdraget. Skotselv Cellulosefabrik og papirfabrikken Holmen-Hellefos hadde egne hengsler for mottak av tømmer i elva. Tømmeret til Vestfos Cellulosefabrik ble samlet ved Steinberg hengsle og fraktet opp Vestfosselva, fram til 1904 ble dette gjort av tømmerdragere med hest, men etter det fikk Vestfos Cellulosefabrik egen slepebåt. På Eikeren ble tømret seilt som flåter.
Eidsfos Jernverk hadde først seiljakter og senere dampbåter, hjuldamperen DS «Ekeren» og senere DS «Stadshauptmand Schwartz», som fraktet jernmalm og også passasjerer mellom Vestfossen og Eidsfoss.
Dampskip gikk også på Drammenselva så seint som i 1915.
==== Veier ====
Det finnes noen gamle hulveier ved Hokksund og landets første riksvei, kongevei, fra Kongsberg til Drammen, går gjennom Eiker. Veien gikk fra Kongsberg (Gamle Kongsbergveien) over den gamle steinhvelvbru, Smedbrua, fra 1624 og til Hokksund (Christian IV’s vei) hvor den krysset Drammenselven ved sundstedet (Sundgata), før Hokksund Bru ble bygget, og gikk på nord-østsiden av elven (Klommesteinveien) til Drammen.
I 1989 ble hovedveien flyttet til sør-vestsiden av Drammenselva fra Langebru til Mjøndalen. Veien ble dermed lagt utenom Hokksund sentrum. Den nye traseen ble forlenget mot Kongsberg i 1992. Dette er i dag Europavei 134 mellom Drammen og Kongsberg, fra Vassum til Karmø. Den gamle veien mellom Drammen og Kongsberg blir også kalt Sølvveien i turistsammenheng.
En annen gammel hovedvei følger østsiden av Drammenselva til Modum, Riksvei 350.
Veiforbindelsen langs Eikern fra Vestfossen til Eidsfoss, og Tønsberg, var lenge bare en ridevei og utbyggingen av kjørevei startet først i mellomkrigstida og ble fullført under andre verdenskrig. Eikernveien er i dag en del av Fylkesvei 35.
==== Jernbane og buss ====
Utbyggingen av Randsfjordbanen gjennom Eiker, som var ferdig i 1868, gjorde elva mindre viktig enn før med hensyn til person- og godstransport. Bergensbanen benytter Ransfjordbanens trase gjennom kommunen. Sidelinjen fra Hokksund til Kongsberg ble åpnet i 1871, Sørlandsbanen benytter denne strekningen. Lokaltogene Eidsvoll-Kongsberg stopper på tre stasjoner i kommunen, Hokksund, Vestfossen og Darbu.
Det er flere ekspressbusser og det er lokal busstrafikk som kjøres av Vy Buss.
=== Energiforsyning ===
Øvre Eiker Energi AS er kommunen sitt selskap innen strømleverandør og fibernett.
Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk bygde sin første kraftstasjon ved Hoenselva i 1915. Men allerede i 1909 bygget Fredfoss Uldvarefabrikk Fredfoss Kraftstasjon. Gamle Vestfossen kraftstasjon ble bygget i 1910, og ble lagt ned når den nye kraftstasjonen ble satt i drift i 1984.
Hakavik Kraftverket ble satt i drift i 1922 og produserer "jernbanestrøm" (enfaset 16 2/3 Hz). Det er et av landets eldste kraftverk i drift og kraftverket er et nasjonalt kulturminne og er foreslått fredet i Statkrafts verneplan for bevaringsverdige anlegg.
Det første kraftverket ved Hellefoss ble satt i drift i 1952, men allerede i 1895 ble mekaniske slipemaskiner på Hellefoss Træsliperi drevet direkte av vannturbiner. I nyere tid startet Skotselv Kraftverk produksjon i 1992.
=== Livssyn ===
I kommunen utgjør sognene Fiskum, Haug og Bakke Eiker prestegjeld, som er en del av Eiker prosti i Tunsberg bispedømme (Den norske kirke). Mange pinsevenner og adventister holder også til i kommunen, og Human-Etisk Forbund har rundt 400 medlemmer.
== Vennskapskommuner og internasjonalt samarbeid ==
Ulricehamn i Sverige
Kerteminde i Danmark
Lempäälä i FinlandØvre Eiker kommune ble i september 2011 medlem av Ring of the European Cities of Iron Works.
== Næringsliv ==
Den tradisjonsrike papirfabrikken Hellefoss as ble begjært konkurs i 2013 av eierne. Bedriften hadde da slitt i lengre tid for å få til en forsvarlig drift. Nye eiere snudde raskt underskuddet til overskudd og fabrikken går siden i pluss. Andre hjørnesteinsbedrifter er Loe Rørprodukter som produserer betong kummer, rør og tilbehør til dette og Loe Betongelementer som produserer betongelementer til tak, dekker, søyler, bjelker, fasader, trapper og andre elementer til byggeprosjekter.Oso Hotwater produserer beredere til boliger, industri og marine. Fjerdingstad Trevarefabrikk ble etablert i 1949 og i 1962 startet de produksjon av H-vinduet (husmorvinduet), i 2010 skiftet de navn til H-vinduet Fjerdingstad AS. Hellik Teigen har siden 1901 drevet med gjenvinning av jern og metall og har nå avdelinger mange steder i Norge.Eiker Gårdsysteri produserer håndlaget kvalitetsost basert på moderne teknologi og naturlig råvareproduksjon.Det privateide rehabliteringssenteret Hokksund Kurbad tar seg av pasienter etter avtale med Helse Sør.
== Historie ==
=== Navnet ===
Navnet har blitt skrevet på forskjellige måter som Eikjar, Eier, Egher, Eger og Eker.Flere mener navnet kommer av tresorten eik, dette ble hevdet allerede av Hans Strøm (sogneprest i Eiker, doktor i teologi, naturvitenskapsmann og forfatter av både topografiske, zoologiske og botaniske verker, 1726-1797) og Oluf Rygh (arkeolog, stedsnavngransker og historiker, 1833-1899), men andre som Nils Johnsen (lærer, redaktør og bygdebokforfatter fra Vestfossen, 1868-1932) mente at navnet kom av «eikre», åker.
=== Bosetning ===
Det fins bevis for at mennesker har levd her siden 8000 f.Kr. Tidlig i vikingtida var Eiker den vestlige delen av kongeriket Vingulmark.
Eiker har fra middelalderen hvert ting-område, prestegjeld og eget len, men lå ellers under Akershus len. Eiker amt ble opprettet i 1675 men ble innlemma i Buskerud amt i 1679.
En ubebodd del ble overført til Skoger i 1843 og 1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker som nå er en del av Drammen kommune.
=== Eker len og setegårdene ===
Når «dronning» Margrete I var regent opprettet hun i 1388 Eker lend. Eker len omfattet foruten Eiker også Modum og Tverrdalene (Eggedal, Sigdal og Krødsherad).
Adelsmannen, ridder, fogd og riksråd Benedikt Nikolausson ble på slutten av 1300-tallet lensherre på Sem setegård som var i kronens eie og ble hovedsete i lenet. Det var flere kongebesøk på Sem, Kong Christian IV bodde her i et par uker i 1624 i forbindelse med hans inspeksjon av de nyoppdagede sølvforekomstene på Sandsvær. Han grunnla bergstaden Kongsberg, anla Kongsberg Sølvverk ved en kongelig resolusjon og ga ordre om å bygge en kjørevei, kongeveien, fra Kongsberg til Hokksund for å lette transporten fra sølvverket. Fra 1626 til 1640 var det Ove Gedde som var lensherre på Eker. Gedde oppført en ny hovedbygning, ikke i tre som var vanlig men et renessanseslott i mur og bindingsverk. 94000 murstein var hentet fra Harlingen i Nederland og blitt rodd opp «Dramselva». Hannibal Sehested (gift med Christiane, Christian IV's datter) overtok Sem med sine rundt 50 underliggende gårder. Sehesteds fortsatte med oppkjøp av undergårder og sagbruk og i 1648 hadde Sem 183 undergårder i Eiker, Lier og Skoger. Det er i dag ingen synlige rester av bygningene på Sem.
En annen setegård var Foss-godset (Fossesholm) i Vestfossen som ble samlet i 1541–1548 av lensherren på Akershus, Peder Hanssøn Litle. Godset strakk seg fra Hof, med store skogeiendommer på begge sider av Eikern, og helt ut til Drammensfjorden, ca. 200 000 mål. Det hadde omfattende sagbruksvirksomheten med mange sagbruk. Jørgen von Cappelen overtok og det ble en adelig setegård.
=== Industri ===
==== Treforedlingsindustri ====
Det anlagt en rekke sager som utnyttet kraften fra elvene, da spesielt ved bielvene. Bare under herregårdene Sem og Fossesholm var det ti vannsager. Fløtingen og sagene var viktige for utviklingen ikke bare i Eiker men for hele Drammensregionen.
Med all sagbruksvirksomheten ble det også etablert treforedlingsindustrien i Eiker. Haugianerne anla Ekers Papirfabrik allerede i 1801, det var den tredje papirfabrikken som ble satt i drift i Norge. I Vestfossen ble også Vestfossen Træmassefabrik og Borchs Træsliberi, senere Ekers Træsliberi, startet i perioden 1868-70. Treforedlingen skjøt for alvor fart ved etableringen av Vestfos Cellulosefabrik i 1886, som var Norges første produsenter av sulfittcellulose, det var en bedrift med flere hundre ansatte. I 1888 startet Skotselv Cellulosefabrik og i 1889 Hellefos Træsliberi.
Dampsagene tok etter hvert over for vannsagene, Eker Dampsag & Høvleri, fra 1899j og Loe Brug var eksempler på det. Når elektrisitet var kommet til Eiker dukket firmaer som Haugsund Elektriske Sag & Høvleri etablert i 1912, konkurs i 1931 og startet opp igjen som Haugsund Sag & Høvleri i 1932, med drift frem til 1954. Også trevarebedrifter ble etablert, her kan nevnes Vestfossen Trævarefabrik, startet i 1914 og var i drift fram til 1970-tallet, og Hokksund Trevarefabrikk.
==== Meierier og møller ====
Det var en rekke mindre meierier på Øvre Eiker, tre av de større var Vestfossen Meieri startet i 1884, Fiskum Meieri startet i 1887 og Haugsund Meieri i 1891, alle fortsatte fram til sammenslåingen i Eiker Meieri i 1958. Da flyttet de til nye lokaler på Langebru i Hokksund.
Det lå en rekke møller langs elvene, da spesielt ved bielvene. Hoens nedre mølle, som nå har navnet Felleskjøpet Agri SA Region 4 avd Eiker Mølle, ble etablert ved Hoenselva i 1897 og overtatt av Øvre Eiker kommune i 1914.
==== Tekstilindustrien ====
Utenfor Vestfossen ble også Fredfoss Uldvarefabrikk satt i drift i 1895, det var den største bedriften som ble etablert i Eiker på denne tiden. Den ble en del av de fem bedriftene i De Forenede Uldvarefabrikker i 1916.Et spinneri ble anlagt i Vestfossen på 1840-tallet og siden utvidet med veveri, bedriften het Nøsted Dampvæveri.Eiker Trikotagefabrikk ble etablert i Hokksund i 1923 og var i virksomhet til 1975.
==== Glassverk ====
Det berømte glassverket Nøstetangen ble startet i Hokksund i 1741 og var i drift fram til 1776.
==== Jernverk og støperi ====
Hassel jernverk startet produksjon støpte ovnsplater og andre ulike typer jerngods i 1649, og det varte i over 200 år.
Norsk Elektrisk Stålstøperi ble anlagt i Hokksund i 1916, men gikk konkurs allerede i 1922.
==== Bergverksindustri ====
Bergsgruvene med kobberholdige forekomsten har blitt utnyttet i flere perioder fra 1620, blant annet av Kongsberg Sølvverk på 1700-tallet. Ekers Kobberværk 1848-1878, Haugsunds Kobberværk 1874-1880, Ekers Kobberværk 1885-1889 og i 1993 prøvde A/S Mermine og benytte ny teknologi for å utvinne metaller og mineraler, men virksomheten ble innstilt etter kort tid.
I 1727 satte Kongsberg Sølvverk i gang drift i nordenden av Kjennerudvannet, og her var det aktivitet helt fram til 1782, om enn ikke sammenhengende. Skarragruvene var i drift under Kongsberg Sølvverk i årene 1769-1798 og ble drevet på sølv og til dels gull.
I Christianus VI og Sophie Magdalenas grube ved Dørja ble det forsøkt drift på 1730-tallet.
Et annet viktig gruveområde på 1800-tallet var Krambudalen øst for Ekeren.
Rundt 1900 ble det en oppsving i gruvedriften igjen, særlig i området rundt Fiskum. Firmaer som britiske The Royalberg Copper Mines Ltd og The Fiskum Syndicate limited.
==== Annen industri ====
Det var også mye annen industri på Øvre Eiker, for eksempel Braathens garveri i Hokksund på 1800-tallet. På 1800-tallet lå det også en treoljefabrikk ved Gunhildrud på Fiskum, som ble drevet av gårdens eiere. Treolje ble brukt til belysning, men ble snart utkonkurrert av jordolje.
Clausen, Kaldager & Co startet i Skotselv i 1903 med produksjon av måleutstyr, blant annet manometre og ble derfor på folkemunne kalt «Manometer'n», bedriften eksisterer fortsatt under navnet Hypteck AS.Eker Cementvarefabrik ble etablert på Losmoen i 1913, med produksjon av takstein og sementrør frem til 1995. Loe Betong ligger også på Losmoen og har eksistert siden 1933.
I 1951 etablerte A/S Norsk Ytong seg ved Sem mellom Hokksund og Vestfossen, med produksjon av lettbetong, bedriften fortsatte produksjonen til 2000.
OSO som produserer varmtvannsberedere flyttet fra Oslo på slutten av 1950-tallet og etablerte seg på Loesmoen, hvor de fremdeles holder til.
== Natur ==
=== Verneområder ===
Verneområder i Øvre Eiker kommune (alfabetisk):
Fiskumvannet naturreservat, opprettet 19. april 1974, 1 173 da
Fosseteråsen naturreservat, opprettet 11. desember 2015, 1 1877 da
Hamrefjell naturreservat, opprettet 16. november 1984, 18 da
Haugnes naturminne, opprettet 15. januar 1988, 1 da
Kolbergtjernmyra naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 537 da
Krekling naturminne, opprettet 15. januar 1988, 3 da
Råen naturreservat, opprettet 18. april 1986, 13 da
Sandsbakken naturreservat, opprettet 18. april 1986, 88 da
Skarra naturminne, opprettet 15. januar 1988, 2 da
Stavlum naturreservat, opprettet 18. april 1986, 17 da
== Kultur ==
Øvre Eiker har ingen offisiell sang men Holtefjellsangen, med tekst og melodi av Knut Lie Jensen, blir mye benyttet, som for eksempel 17. mai, ved jubileum og i andre offisielle sammenhenger. Sangen ble skrevet rett etter andre verdenskrig og er en hyllest til de lokale milorg-gruppene på Øvre Eiker.
=== Kor og korps ===
Kommunen har et aktivt kulturliv, med mange foreninger, teatergrupper, kor og korps.
Et utvalg av kor:
Vox Egeri
EikerKoret
Hokksund Mannskor
Vestfossen MannskorEt utvalg av korps:
Øvre Eiker Musikkorps
Øvre Eiker skolekorps
Skotselv Musikkorps
Fiskum skole- og ungdomskorps
=== Idrett ===
Sentrumshallen Hokksund, hallen brukes av Hokksund ungdomsskole og Hokksund håndball. Hallen er også til utleieSkotselvhallen er en flerbrukshall fra 2011, hallen brukes av Skotselv barne- og ungdomsskole. Hallen leies også ut til Bakke IdrettsforeningVestfossen flerbrukshall fra 1997 brukes av Vestfossen barne- og ungdomsskole samt Vestfossen IdrettsforeningLoesmoen idrettspark består av Loesmoenhallen, fotballhall (46x66m) og kunstgressbaneFalkbanen er Hokksund IL sin hjemmebane med 2 kunstgressbaner, klubbhus, garderober og ballbingeØvre Eiker stadion, Hokksund IL FotballEiker-Kvikk Stadion, IF Eiker Kvikk
=== Svømmehaller - Bibliotek ===
Hokksund svømmehall ligger i Hokksund rådhus. Hallen har ett basseng som er 25 meter lang og 2 meter dyp på det dypeste.
Vestfossen folkebad ligger i samme bygg som Vestfossen barneskole. Svømmehallen har ett basseng som er 16 meter langt og 1,6 meter på det dypeste.Øvre Eiker Bibliotek. Rådhuset, 3300 Hokksund
=== Severdigheter ===
==== Museum ====
Fossesholm ligger ved Vestfossen og er en herregård i 1700-talls stil, med en lang og spennende historie. Museet er åpent daglig i sommersesongen og etter avtale resten av året. Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum ligger på Fossesholm Herregård. Utstillingen gir en bred presentasjon av lokale forhold og begivenheter i okkupasjonsårene 1940-1945.
Nøstetangen Glassmuseum ligger i den gamle sorenskrivergården i Hokksund og presenterer glasskunst både fra Norges første glassverk, som lå på Nøstetangen ved Hokksund, og fra andre glassverk og glasskunstnere. Museet er åpent daglig i sommersesongen
Norsk Motorhistorisk Senter ligger på Burud og er et samlingssted som drives av Motorhistorisk Klubb Drammen. En viktig del av senteret er en utstilling av kjøretøyer og andre gjenstander fra 1950-0g 60-tallet.
Vestfossen Kunstlaboratorium høster gode kritikker for sine kunstutstillinger.
==== Kirker ====
Haug Kirke er en langkirke med tårn av murstein. Det opprinnelige kirkebygget stammer fra 1152 men brant etter lynnedslag i 1818. Kirken ble gjenreist samme året men med 20 meter lavere tårn.Vestfossen kirke er en moderne arbeidskirke fra 2010. Klokketårnet er frittstående og kirken er bygd av betong, murstein, tre og glass.Vestfossen kapell ett kapell fra 1863. Kapellet tjente som sognekirke for Vestfossen kirkesogn, fram til Vestfossen kirke stod ferdig i 2010.Fiskum gamle kirke ble bygget omkring 1240 i stein og har 150 plasser. I 1866 ble den nye Fiskum kirke bygd, og gamlekirken hadde dermed ikke lenger noen funksjon i menigheten. Det ble opprinlig bestemt at kirken skulle rives, men en folkeaksjon endte med å redde den.Fiskum kirke er en korskirke fra 1866 som avløste for Fiskum gamle kirke. Fiskum kirke har brent to ganger, i 1902 og 1940, den nåværende kirken ble innviet i 1945.Bingen kapell er en langkirke fra 1924. Kirken er bygget i tre og har 100 sitteplasser.
==== Byggninger ====
Kommunen har en rekke fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Øvre Eiker, se liste over disse.
Gamle Hokksund er et sentralt område i Eikers historie. Mellom sorenskrivergården og Hellefossen finner du mange bygninger fra 17- 18- og 1900-tallet. Tettbebyggelsen har beholdt sitt særpreg som kulturmiljø. Her finner vi den bebyggelsen som er blitt minst endret gjennom de siste 100 årene. Flere bygninger er blitt restaurert og har blitt kulturhistoriske perler. Det er satt opp skilt på de forskjellige bygningene som forteller litt om historien, og det er vel verdt å ta den kulturhistoriske løypen gjennom de koselige gatene i gamle Hokksund.
Düvelgården på Øra i Skotselv.
Eiker sorenskrivergård i Hokksund.
==== Naturreservat, turmål, elver og vann ====
Fiskumvannet naturreservat ble opprettet i 1974, og er et naturreservat og ramsarområde i Øvre Eiker kommune i Viken. Reservatet omfatter deler av Fiskumvannet og Hegstadmyra. Rødlistede arter som knekkand, bergand og lappfiskand hekker her, og kortnebbgåsa raster her under trekket til og fra Svalbard.
Eikeren, Eikeren med Fiskumvannet er 20 km lang, inntil 2,5 km bred, 156 m dyp. Eikeren har en god bestand av blant annet gjedde, abbor og ørret, men her finnes også sik, mort, brasme, vederbuk, ål, stam, ørekyte, røye og krøkle.
Hellefossen er et populært sted for laksefiskere. Alt på 1200-tallet ble det klaget over at bøndene under Hellefoss hindret laksens oppgang i elva. De skal ha brukt en mæle som hindret laksen i å gå opp strømmen, men i stedet gli tilbake i mæla (kum), der ble den så fanget.
Skarragruvene ved Jungeren er et populært turmål.
Trollbrua ved Eikeren er ei naturskapt bru over Tryterudelva på grensen mellom Øvre Eiker kommune og Holmestrand kommune.Populære badesteder er Sundhaugen ved Fiskumvannet og Hoensvannet.
=== Tusenårssted ===
Øvre Eikers tusenårssted ligger i Hokksund, på østsiden av Drammenselva, på den gamle sorenskrivertomta mellom «Hokksund Camping» og Hokksund bru.
Tusenårsstedet ble offisielt åpnet den 11. juni 2005, samtidig med en stor markering av hundreårsjubileet for unionsoppløsningen. På stedet er det blant annet etablert en egen skulpturpark der alle skoler i kommunen har laget hver sin skulptur. Her er det også et museum om Nøstetangen glassverk, og et glassblåseri som har tatt opp igjen arven fra det opprinnelige glassverket.
=== Hoenskatten ===
Hoenskatten ble funnet på gården Nedre Hoen i 1834. Det er Norges største funn av gullsmykker fra vikingtiden med i alt ca. 2,5 kg gull og noen sølvsmykker. Skatten er utstilt i Kulturhistorisk museum i Oslo. En forstørret replika av spaden som ble brukt til å grave opp skatten finne man i rundkjøringen i sentrum av Hokksund. En unnselig liten informasjonstavle finnes på stedet hvor den ble funnet.
=== Bygdeborger ===
I Øver Eiker er det til nå funnet 10 bygdeborger. Før trodde man at bygdeborger var forsvarsverk, nå tror man at de har hatt andre funksjoner. Borgene har vært knyttet til de store gårdene i Eiker, og her har det vært husdyrhold og åkerdrift. Det er en rikdom i funn som er gjort som viser at Øvre Eiker har hatt en større plass i historien. En av de mest kjente bygdeborgen i Eiker er “Slottet” på Slottåsen i Bingen.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Tallene er hentet fra Valgresultat 2015 (NRK), Regjeringen.no/Valg 2015 og Øvre Eiker kommunes nettsider.
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
== Kjente personer fra Øvre Eiker kommune ==
Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve (ca. 1507-1597) var en adelig, godseier med store landeiendommer
Margrethe Huitfeldt (1608-1683) var en adelig, godseier med store landeiendommer
Jørgen von Cappelen (1715-1785), forretningsmann, bruks- og godseier, etatsråd
Jakob Hansen Neumann (1721-1777), jernverkseier
Hans Strøm (1726-1797), Prest, toppograf, naturforsker
Christopher Borgersen Hoen (1767-1845), Haugianer, Eidsvollsmann
Frederik Schmidt (1771-1840), eidsvollsmann, teolog, dikter
Jonas Peter Severin Collett (f. 1830-1904) telegrafipionéer og embetsmann
Jonas Lie (1833–1908), forfatter
Ole N. Fossum (1834-1910), stortingsrepresentant (V) 1892-94
Poul Lauritz Aass (1836-1904), grunlegger av Aass Bryggeri, Ordfører (Drammen) (H) 1895-96
Christian J. Ihlen (1838-1901), stortingsrepresentant (MV) 1889-91
Nicolai Solner Krum (1840-1917), landmåler, kartograf
Hans P. Rustand (1843-1922), stortingsrepresentant (Samlingspartiet) 1906-09
Christopher Hornsrud (1859-1960), stortingsrepresentant (Ap) 1913-36, statsminister 1928.
Karl Wilhelm Wefring (1867-1938), stortingsrepresentant (FV) 1916-18 og 1925-27, formann i Frisinnede Venstre 1924-25, forsvarsminister i regjeringene Halvorsen I, Halvorsen II, Berge og Lykke
Henny Dons (1874-1966), forfatter, misjonskvinne
Hans Fleischer Dons (1882-1940) marineoffiser og flyver
Knut Holst (1884-1977), langrennsløper
Thina Thorleifsen (1885-1959), kvinnesaksforkjemper, politiker (Ap)
Sigurd Simensen (1888-1969), redaktør, ordfører (Harstad) (NKP) 1946-47
Kristoffer Flesaker (1897-1965), skytter
Joronn Sitje (1897-1982), kunstmaler
Else Halling (1899-1987), tekstilkunstner, billedvever
Harald Henschien (1902-1968), musiker, trekkspillfabrikant, redaktør
Hjørdis Aas Adler (1906-2001) tekstilkunstner, kunstmaler
Oddvar Foss (1921-2015), programleder
Aage Møst (1923-2011), president i NFIF 1956-65
Randi Thorvaldsen (1925-2011), skøyteløper
Hans Torgersen (1926-2015), stortingsrepresentant (Krf) 1977-81
Ole Dramdal (1928-2004), fylkesordfører (Hordaland) (H) 1976-91, mottaker av kongens fortjenstmedalje i gull
Knut Berglia (1928-1996), orienteringsløper, ordfører (H) 1982-84
Anders Bye (1933–2009), forfatter
Johan Buttedahl (1935–), stortingsrepresentant (Sp) 1981-89, parlamentarisk leder for Sp
Dagfinn Stenseth (1936-2019), ambassadør, diplomat
Reidar Kolbrek (f. 1939), Billedkunstner
Kjell Hovda (f. 1945), skiskytter
Anders Besseberg (f. 1946), skiskytter, president i IBU 1992-2018
Tove Paule (f. 1951), president i NIF 2007-11, varaordfører (Drammen) (H) 2011-15
Per Olaf Lundteigen (f. 1953), stortingsrepresentant (Sp) 1993-97 og fra 2005
Arne Nævra (f. 1953), naturfotograf, stortingsrepresentant (SV) 2017-2021
Elisabeth Werp (f. 1958) bildekunstner
Tor Håkon Holte (f. 1958), langrennsløper
Geir Holte (f. 1959), langrennsløper
Ole Bremseth (f. 1961), skihopper
Anders B. Werp (f. 1961), stortingsrepresentant (H) 2009-2017
Mari Warlo (f. 1962), friidrettsutøver
Kate Gulbrandsen (f. 1965), Sanger
Stig Henrik Hoff (f. 1965), skuespiller
Stian Hole (f. 1969), grafisk designer, illustratør, forfatter
Rune Enget (f. 1969), judoutøver
Sverre Isachsen (f. 1970), rallycrossfører
Martin Stenshorne (f. 1975), motorsportutøver
Rune Guneriussen (f. 1977), fotograf
Morten Nystrøm (f. 1978), svømmer
Nikolai Hængsle (f. 1978), musiker
Jon Helgheim (f. 1981), stortingsrepresentant (Frp) 2017-2021
Masud Gharahkhani (f. 1982),Stortingsrepresentant, Stortingspresident (Ap)
Håkon Brox (f. 1985), friidrettsutøver
Kristin Holte (f. 1986), CrossFitutøver, vektløfter, stavsprang, friidrettsutøver
Ib Vegard Andersen (f. 1991) trialutøver
Stina Bakken (f. 1993), blogger, TV-personlighet
Gustav Wikheim (f. 1993), Fotballspiller
Sondre Turvoll Fossli (f. 1993), Langrennsløper
Herman Stengel (f. 1995), fotballspiller
Ellen Camilla Hansen (f. 1995), svømmer
Magnus Fredriksen (f. 1997), håndballspiller
Lucas Braathen (f. 2000), alpinist
Helene Marie Fossesholm (f. 2001), langrennsløper
== Se også ==
Eiker
Liste over kulturminner i Øvre Eiker
Liste over ordførere i Øvre Eiker
Grunnkretser i Øvre Eiker
Eiker-dialekta
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Øvre Eiker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Øvre Eiker i Store norske leksikon
(no) Øvre Eiker i tall fra Statistisk sentralbyrå
(no) Kultur i Øvre Eiker på kart fra Kulturnett.no
(no) Portalside med musikknytt fra bl.a. Øvre Eiker Arkivert 6. oktober 2013 hos Wayback Machine.
(no) Eikernytt.no - Nettavis for Øvre og Nedre Eiker
(no) VisitHokksund.no - Næringsportal for Hokksund
(no) VisitVestfossen.no - Næringsportal for Vestfossen | Øvre Eiker er en kommune i landskapet Buskerud i Viken. Den grenser mot kommunene Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Modum, Lier, Drammen og Holmestrand. | 1,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85l | 2023-02-04 | Ål | ['Kategori:60°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ål'] | Ål er en kommune i Hallingdal i Viken fylke. Kommunen grenser i nord til Lærdal og Hemsedal, i øst til Gol og Nesbyen, i sør til Nore og Uvdal, og i vest til Hol. Kommunen ligger utenfor den historiske regionen Viken.
| Ål er en kommune i Hallingdal i Viken fylke. Kommunen grenser i nord til Lærdal og Hemsedal, i øst til Gol og Nesbyen, i sør til Nore og Uvdal, og i vest til Hol. Kommunen ligger utenfor den historiske regionen Viken.
== Areal og befolkning ==
Per 31. desember 2017 var det 4 626 innbyggere i Ål kommune. Stedet med Ål sentrum heter Sundre, og de små forstedene rundt er Hago, Vestlia og Granhagen. Tettstedet Ål hadde 2 346 innbyggere per 1. januar 2022. Bygdene ellers i kommunen er Torpo, Opheim, Votndalen, Leveld, Vats og Breie.
Ål er en tradisjonell landbruksbygd og største husdyrkommunen i Buskerud. Hallingdal sjukestugu
er en sentral arbeidsplass og gir kommunen mye helseekspertise og helsepersonell. Kommunen har fem grunnskoler, samt Ål vidaregåande skole og Ål Folkehøgskule og kurssenter for døve. Frem til sommeren 2018 hadde Ål vidaregåande skole en landbruksutdanning på Lien (Torpo) som hadde vært aktiv siden 1922.
== Ål som hyttekommune ==
Ål kommune har ca. 2670 fritidsboliger, både frittstående hytter, leiligheter og gamle seterhus. De mest kjente hytteområdene i Ål er Bergsjø, Skarslia, Leveldåsen, Votndalsåsen, Liatoppen, Torpoåsen, Sangefjell og Øvre-Ålsåsen.
== Beliggenhet og transport ==
Ål ligger midt i mellom Oslo og Bergen og hovedfartsårene er riksvei 7 og Bergensbanen.
Avstander:
Fra Oslo 194 km
Fra Bergen 269 km
Fra Larvik 227 km
Fra Oslo lufthavn (Gardermoen) 206 km
Fra Sandefjord lufthavn, Torp 262 kmÅl stasjon var tidligere en viktig stasjon på Bergensbanen. Midt mellom Bergen og Oslo var det tid for bytte av damplokomotiv. Ved Ål var det bosatt mye togpersonale og vedlikeholdspersonell. Banen ble ferdig elektrifisert 1964.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
En kjent severdighet i Ål er Torpo stavkirke. I Ål sentrum ligger Ål kulturhus, som blant annet rommer Nesch-museet med verdens største permanente utstilling av Rolf Neschs verker. Der finnes også rosemalingsutstillingen Hallingrosa og Galleri Syningen med sine skiftende utstillinger. Ål kirke er rikt utsmykket og mest kjent er altertavle, prekestol og takmaleriene.
Ål Bygdamuseum er bygd opp rundt et unikt, fredet gårdstun fra 1600-tallet. Museet er supplert med andre bygninger som kunne høre den gamle gården til, deriblant en husmannsplass og en støl med steinbu. I dag står 30 hus på museet.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Hallingtunet i Hallingdal Feriepark. Hallingtunet inneholder terrengamfi, amfi i tre, scenebygg og dansegulv. Anlegget er utført i naturmateriale som stein og tre og utnytter eksisterende terreng slik at det omtrent ikke ble nye terrenginngrep.
Ål kommune har en vennskapskommune i den guatemalske kommunen Sololá og som en del av vedtaket om tusenårssted ble det vedtatt å øremerke 10 % av det statlige tilskuddet til etablering av Sololá folkepark. Dette er en park Sololá ønsket å etablere i nærheten av markedsplassen i Sololá sentrum. Dette var en mulighet for kommunen å gi tusenårsstedet en dypere mening og gi vennskapsbåndene mellom Ål og Sololá et synlig innhold. Pr. 2011 er denne parken ikke realisert.
== Verneområder ==
Verneområder i Ål kommune (alfabetisk):
Fødalen landskapsvernområde, opprettet, 15. mai 1992, 102 822 da
Tuftelia naturreservat, opprettet, 30. november 1973, 63 da
== Kjente ålinger ==
Herbrand Sata ( 1753-1830), rosemaler
Nils Bæra (1785-1873), rosemaler
Embrikt Bæra (1788-1876), rosemaler
Ole Larsen Skattebøl (1844-1929), høyesterettsdommer og politiker
Embrik Strand (1876-1947), entomolog, professor
Olav Sataslåtten (1891-1971), spelemann
Sevat Sataøen (1892-1962), spelemann
Egil Ulstein (1919-1999), krigsflyver og diplomat
Jens A. Myro (1921-2001), folkemusiker
Olav Thon (f. 1923), finansmann og hotelleier
Aagot Noss (1924-2015), konservator og forfatter
Odd Hoftun (f. 1927), ingeniør og misjonær
Nils Ellingsgard (1928-2021), dekorasjonsmaler og forfatter
Eldbjørg Løwer (f. 1943), politiker (V), statsråd
Hallgrim Berg (f. 1945), stortingsrepresentant (H), forfatter, folkemusiker
Nils Dalseide (1952-2018), jurist og riksmekler
Trond Helleland (f. 1962), stortingsrepresentant (H), parlamentarisk leder for Høyre
Tove Bøygard (f. 1966), musiker
Stein Torleif Bjella (f. 1968), musiker
Margit Myhr (f. 1990), folkemusiker
Gjermund Bråten (f. 1990), fristilkjører
Øystein Bråten (f. 1995), fristilkjører
Hellbillies, countryrockgruppe
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Ål – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ål – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Ål i Store norske leksikon
(no) Detaljert statistikk fra Ål kommune
(no) Ål Kulturhus
(no) Historiske fotografier fra Ål i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Lokale historier fra Ål
(no) Historiske arkiver etter Ål kommune kommune på Arkivportalen | Ål er en kommune i Hallingdal i Viken fylke. Kommunen grenser i nord til Lærdal og Hemsedal, i øst til Gol og Nesbyen, i sør til Nore og Uvdal, og i vest til Hol. | 1,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alta | 2023-02-04 | Alta | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Alta', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Alta (nordsamisk: Álttá suohkan, kvensk: Alattion komuuni) er en kommune i Troms og Finnmark, vest i Finnmark, med bystatus siden 2000. Den grenser i nord mot Hasvik, Hammerfest og Loppa, i øst mot Porsanger, i sør mot Kautokeino og Karasjok, og i vest mot Kvænangen og Loppa. Alta er også navnet på tettstedet og byen, som er kommunens administrasjonssenter.
Det har vært lansert flere tolkninger av stedsnavnet Alta. Oluf Rygh satte det i forbindelse med gammelnorsk alpt («svane»). Just Qvigstad mente første leddet var det finske ala-, som i alamaa («lavland»). Jens Petter Nielsen har pekt på det samiske alda («offerplass»).
| Alta (nordsamisk: Álttá suohkan, kvensk: Alattion komuuni) er en kommune i Troms og Finnmark, vest i Finnmark, med bystatus siden 2000. Den grenser i nord mot Hasvik, Hammerfest og Loppa, i øst mot Porsanger, i sør mot Kautokeino og Karasjok, og i vest mot Kvænangen og Loppa. Alta er også navnet på tettstedet og byen, som er kommunens administrasjonssenter.
Det har vært lansert flere tolkninger av stedsnavnet Alta. Oluf Rygh satte det i forbindelse med gammelnorsk alpt («svane»). Just Qvigstad mente første leddet var det finske ala-, som i alamaa («lavland»). Jens Petter Nielsen har pekt på det samiske alda («offerplass»).
== Historie ==
=== Fornminner ===
Helleristningene i Alta ble oppdaget i 1973 og står på UNESCOs Verdensarvliste. Dette feltet har Nord-Europas største antall helleristninger og hellemalerier laget av en jeger- og fiskerbefolkning. De eldste helleristningene er strandlinjedatert til å være ca. 7000 år gamle. Det første funnet var den såkalte Pippisteinen, som på 1950tallet ble funnet i Gjermundsby litt sør for Isnestoften. Byen er også kjent for steinalderfunnene nær fjellet Komsa, som har gitt navn til det som tidligere ble kalt Komsakulturen og som i dag kalles eldre steinalder i Finnmark.
=== Før 1700 ===
Alta nevnes for første gang i skriftlige kilder i 1520, og er på det tidspunktet etter alt å dømme et distrikt bebodd av et par hundre sjøsamer som levde av jakt, fiske og husdyrhold. Området var felles skattland for Danmark-Norge, Sverige og Russland. Mot slutten av 1500-tallet var det stadige konflikter mellom Sverige og Danmark om retten til å beskatte laksefisket i Altaelva, og i 1611 anla danskekongen en festning på Årøya for å holde svenskene unna. Først ved freden i Knærød (1613) ble det slått fast at Alta og de andre fjordstrøkene nordpå tilhørte Danmark-Norge. På denne tiden hadde de første nordmennene begynt å bosette seg inne i Altafjorden, særlig på vestsiden av fjorden og på Årøya.
=== 1700-tallet ===
Alta hørte til Sørvær prestegjeld, men etter hvert som fiskeriene sviktet og folketallet på kysten sank, samtidig som Alta opplevde en viss vekst, flyttet tyngdepunktet i prestegjeldet seg innover. I 1694 ble Altafjordens første kirke bygget på Årøya, men ble i 1705 flyttet til tingstedet Talvik. Alta ble nå hovedsognet. I Talvik var også handelsanlegget Alten Handel etablert noen år tidligere. Rundt år 1700 begynte den kvenske innvandringen, som følge av krig og hungersnød i Finland, til Alta for alvor. Kvenene bragte med seg både korndyrking og forbedrede elvefiskemetoder, og slo seg hovedsakelig ned ved Altaelva fra Elvebakken og opp til Øvre Alta. I 1738 flyttet amtmannen fra Vardø til Alta, og bygget Altagård som residens. Stedet var amtmannssete frem til 1815. Handelsmonopolet ble opphevet i Finmarkens amt i 1789, og det ble ganske snart opprettet handelssteder i Bossekop, Djupvik i Leirbotn, Rivarbukt, Sopnes og Komagfjord. I løpet av 1700-tallet hadde folketallet i Alta økt fra 350 til nærmere 2000. I 1801 var 54% samer, 29% nordmenn og 18% kvener.
=== 1800-tallet ===
I 1826 startet det engelske selskapet Alten Copper Mines opp gruvedrift i Kåfjord. Mange gruvearbeidere kom til Kåfjord fra Finland, Sverige og gruvemiljøer i Sør-Norge som Røros og Folldal. Under gruvetiden var Kåfjord en periode det mest folkerike stedet i Finnmark. Gruvesamfunnet var en smeltedigel av forskjellige kulturer; her var det blant annet hotell, vertshus, skole, teater, store arbeiderbrakker og direktørbolig. Kåfjord kirke (1837), som ikke ble brent under krigen, bærer tydelig preg av sin engelske arkitektur fra gruvetiden. Fra 1837 var det også gruvedrift i Raipas, men i 1878 ble drifta nedlagt begge steder. Det svenskeide Altens Kobbergruber gjenopptok virksomheten i årene 1896 før de i 1908 også ga opp gruvedriften.
Flere av gruvearbeiderne reiste videre til USA, men andre begynte allerede fra 1830-tallet å kombinere gruvearbeidet med gårdsdrift. På denne måten ble de store dalførene i indre Alta – Mathisdalen, Storelvdalen, Eiby og Tverrelvdalen dyrket opp. En annen næring som vokste frem etter at det var slutt i Kåfjord var skiferen.
Utover på 1800-tallet ble pomorhandelen viktig for de ytre fjordstrøkene i Alta. Norsk fisk ble byttet mot russisk korn og forsynte kystbefolkningen i store deler av Nord-Norge. Denne handelen ble stadig viktigere frem til det var brått slutt etter den russiske revolusjon i 1917.
I 1857 ble prestegjeldet delt i Alta og Talvik, og i 1862 skjedde det samme med kommunen. Kåfjord hadde da vært eget kapellsogn siden 1837.
Den katolske Nordpolmisjonen hadde sitt hovedkvarter på Altagård 1856-65, og det var katolsk menighet i Alta frem til 1902. Større fremgang hadde den læstadianske vekkelsen, særlig fra 1865 og utover, og spesielt blant kvenene på Elvebakken.
=== Andre verdenskrig ===
Alta og fjorden Kåfjord er også kjent for forsøket på å senke det tyske slagskipet «Tirpitz», som lå i fjorden i 18 måneder. Skipet fikk så store skader at det måtte forlate fjorden. Skipet ble slept til Tromsø hvor det etter hvert ble senket av de allierte styrkene.
Alta ble brent ned av tyskerne høsten 1944 og den eneste bygningen i den nåværende byen Alta som ikke ble brent var Alta kirke. Kirkene i Kåfjord, Talvik, Sopnes og Kviby ble spart. Befolkningen ble evakuert sørover og ble tatt i mot av vertsfamilier i ulike deler av landet. Etter frigjøringen av Norge vendte befolkningen tilbake, noen allerede våren 1945. De som kom tilbake bodde sommeren 1945 i telt og gammer, hvor de bygde opp husene igjen på de gamle tomtene sine. Mange hus ble bygd av planker som de fant på Alta flyplass. Flyplassen var blitt bygd av tyskerne under krigen. Flystripa var blitt bygd av planker ca. 148 mm x 48 mm og 4 meter lange, men disse plankene var gjennomboret med hull for å drenere bort vann fra flystripa. Det ble spikket plugger og satt i hullene og hus ble tømret opp. Det var ulovlig å hente planker, men mer og mer forsvant fra flystripa. Man kan ennå i dag se enkelte gamle stuer som er bygd opp av disse karakteristiske gjennomborrede plankene som er tettet med treplugger.
=== Altasaken ===
Alta ble kjent for Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, hvor flere tusen demonstranter lenket seg fast i Stilla. Demonstrantene var miljøvernforkjempere fra hele Norge, men også fra andre land som for eksempel Danmark. Lokalbefolkningen i Alta var splittet, hvor enkelte var for utbygging og andre i mot. Enkelte mente utbygging ville tilføre Alta viktige arbeidsplasser. Mens andre som bodde langs Altaelva og var nært knyttet til elva var i mot utbygging. De fleste sportsfiskere var i mot utbygging da de fryktet konsekvensen for Altalaksen. Til tross for dette ble Altademningen bygd i Alta- Kautokeinovassdraget. Altaelva er kjent for å være en av Europas flotteste lakseelver.
=== Folkeavstemning om fylkestilhørighet ===
Ettersom det går mot at Troms og Finnmark skal oppløses, så skal Alta gjennomføre folkeavstemning hvorvidt kommunen skal søke overføring til det nye Troms fylke.
== Geografi ==
=== Topografi ===
Alta kommune omfatter grovt sett landet rundt Altafjorden. Denne fjorden har mange sidefjorder og bukter, men relativt få øyer. Fjorden avgrenses imidlertid av de to store øyene Stjernøya og Seiland, som begge bare delvis ligger innen kommunens grenser. Mellom Stjernøya og fastlandet finner vi Stjernsundet, mellom Seiland og fastlandet Vargsundet, og mellom de to øyene Rognsundet. Disse tre sundene forbinder Altafjorden med havet. Mot vest skyter den lange og smale Langfjorden inn. Lenger inn i selve Altafjorden finner vi først Isnestoften så Talvik, og lengst inne i sørvest Kåfjorden. På østsiden av fjorden ligger flere mindre fjorder. De viktigste er, regnet fra nord, Lille og Store Lerresfjord, Komagfjord, Korsfjord, Skillefjord, Leirbotn og helt i sørøst, Rafsbotn.
Årøya er eneste øy av betydning inne i fjorden, og ligger mellom Skillefjord og Leirbotn, atskilt fra fastlandet av Årøysundet.Mellom Kåfjorden og Rafsbotn lengst inne i fjorden stikker landet litt ut, og her renner Altaelva ut i fjorden. Altaelva danner Altadalen og Storelvdalen, og den betydelige sideelva Eibyelva danner Eibydalen. Litt lenger øst finner vi Tverrelva, som danner Tverrelvdalen, og Transfarelva som danner Transfarelvdalen. Vest for Altadalen renner Mattiselva gjennom Mattisdalen og munner ut i Kåfjorden. Lenger ute i fjorden på vestsiden er Vassbotndalen innenfor Talvik verd å nevne. Midt i dalen ligger Storvatnet. I bunnen av Langfjorden finner vi Bognelvdalen med Bognelva, som skyter rett sørover. For øvrig munner det ut ei lita elv i bunnen av hver av de små fjordene på østsiden av Altafjorden.
De høyeste fjellene i Alta ligger på vestsida av fjorden. Aller høyest er Haldde ved Kåfjord (1149 moh.). Fjelltopper over 900 meter finnes det mange av, til og med på Seiland (1079 moh.) og Stjernøya (914 moh.). Fjellene på østsida er ikke så høye, sjelden 700 moh., og mot sørøst flater landet av inn mot Finnmarksvidda. Her ligger innsjøen Iešjávri 390 moh., som er delt mellom Alta, Kautokeino og Karasjok kommuner.
Det aller meste av Altas 3 849 km² er fjell og vidder, 223 km² (5,7%) er skog og 20 km² (0,5%) er jordbruksareal.
=== Klima ===
Klimaet i Alta er noe midt imellom kyst- og innlandsklima. Om vinteren blir det en sjelden gang under −25 °C, og om sommeren sjelden over 25 °C. Somrene kan være uvanlig varme for steder så langt nord, og noen dager i månedsskiftet juli-august er det gjennomsnittlig varmere i Alta enn i Trondheim. Sammenliknet med andre steder lenger sør er det særlig våren som er kald og kommer sent. Middeltemperatur for januar er −8,7 °C, for juli 13,4 °C, og for hele året 1,3 °C på Alta lufthavn. Det faller 400 mm nedbør i et normalt år, altså litt over halvparten så mye som i Oslo.
== Næringsliv ==
Tradisjonelt har dette vært et samfunn med småbrukere og skiferdrivere. Mange har livnært seg av en kombinasjon av småbruk med melkekyr og sauer, hvor mennene jobbet hjemme på gården om sommeren og i skiferfjellet om vinteren. Selfangst på Ishavet har også vært en viktig næring i Alta, og flere kjente ishavskippere kommer fra Alta, deriblant Karl Wirkola og Nils Thomassen.
Altasamfunnet preges i dag av mange selvstendig næringsdrivende og store entreprenørselskaper innen bygg og anlegg. Horisontene utvides stadig, og Equinors gassterminal på Melkøya har også tilført næringslivet arbeidsoppgaver.
Store kjøpesentre i sentrum av Alta har også ført til at byen er blitt et handelssenter i Vest-Finnmark.
=== Bergverk ===
I skiferfjellet blir skifer (altaskifer) brutt ut i store flak, og klipt til takstein. Store deler av den eldre bebyggelsen i Alta har skifer som taktekke. Alta er omgitt av store forekomster av denne bergarten, som er verdenskjent for sin hardhet, og som nå brytes ut på industialisert vis og eksporteres til hele verden.
På Stjernøya ute i Altafjorden produseres nefelinsyenitt, en bergart som brukes i glassproduksjon.
=== Turisme ===
Alta har arrangert Finnmarksløpet hvert år siden 1981, og har fått internasjonal oppmerksomhet på grunn av det. Mange turister kommer også for å se på helleristningene ved museet i Hjemmeluft og for å bo på ishotellet i Sorrisniva.
Alta ligger nord for polarsirkelen, og preges også av mørketid og midnattssol.
== Samfunn ==
Kommunen het Alten-Talvig frem til 1863, da den ble delt i to kommuner, Alta og Talvik. I 1964 ble de to slått sammen igjen til den nye kommunen Alta.
=== Grender og tettsteder ===
I Langfjorden finner vi Tappeluft, Langfjordbotn og Storsandnes. Videre langs vestsida av Altafjorden Isnestoften og Talvik. Langs østsida av fjorden finner vi Kviby, Storekorsnes og Nyvoll, og nord for ferjeforbindelsen Korsfjord, Komagfjord og Store og Lille Lerresfjord. Årøya må også regnes til østsida. Ute på Seiland finner vi Hakkstabben og Altneset, og på Stjernøya ligger Kvalfjord. De nevnte grendene utgjorde tidligere Talvik kommune. I fjordbunnen (tidligere Alta kommune) ligger Kåfjord, Mathisdalen, Kvenvik vest for kommunesenteret, Transfarelv, Tverrelvdalen, Rafsbotn og Russeluft i øst, og Øvre Alta og Eiby oppover i Altadalen.
=== Befolkning ===
Folketallet har steget jevnt de siste hundre årene, fra 4 995 i 1910 til 18 680 i 2010, en årlig vekstrate for hele perioden på 1,3 %, uten store sprang eller lange stagnasjoner. Folketallet pr. 3. kvartal 2022 er 21 158. Denne utviklingen skjuler imidlertid en dramatisk sentralisering. I tidligere Talvik kommune bor det nå under 1 200 mennesker, ned fra 3 266 ved sammenslåingen i 1964.
Kommunesenteret er Finnmarks største tettsted med 15 784 innbyggere i 2022. Det ligger innerst i Altafjorden og nederst i Altadalen, og var opprinnelig grendene Bossekop og Elvebakken, som ligger omtrent 6 km fra hverandre. Dagens Alta domineres mer og mer av det nyere Alta Sentrum som ligger mellom disse, selv om de to eldre sentrene fremdeles er viktige. I 2015 ble innbygger nr. 20 000 født i Alta.
Foruten Alta regnes Rafsbotn med 440 innbyggere, Tverrelvdalen med 460 innbyggere og Amtmannsnes med 438 innbyggere som tettsteder. De to førstnevnte ligger omtrent 15 km fra kommunesenteret.
=== Politikk ===
Alta har tradisjonelt vært en bastion for venstresida i politikken, og har siden krigen stort sett hatt ordfører fra Arbeiderpartiet. Ved valget 2011 oppnådde en koalisjon bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kystpartiet og Venstre en samlet oppslutning på 56% og 21 av 35 kommunestyrerepresentanter. Valgresultatet ble delvis forklart med motstand mot bompengefinansiering av E6 gjennom Alta. Som følge av at Høyre ble største parti på den borgerlige siden ble Laila Davidsen valgt som ordfører for Alta kommune. Etter valget i 2015 oppnådde den venstre blokka bestående av Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti flertall i kommunestyret med 18 representanter mot den borgerlige blokkas 17 representanter. Like etter de innledende forhandlingene valgte Senterpartiets ene representant å bryte med den venstre blokka og gikk over til den borgerlige siden. Som følge av dette tippet flertallet i favør av de borgerlige partiene. På dagen da det nye kommunestyret skulle konstituere seg, valgte en representant fra Frp å opptre som uavhengig representant. Vedkommende valgte å støtte venstreblokkas ordførerkandidat, Monica Nielsen. Som følge av dette tippet flertallet i favør av venstresiden igjen. Arbeiderpartiets Monica Nielsen ble følgelig valgt til ordfører i Alta kommune.
=== Valgresultat ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Utdanning og forskning ===
Alta er det største utdanningssenteret i Finnmark. Siden 1973 har byen hatt høgskolestudier først gjennom Alta lærerhøgskole og Finnmark distriktshøgskole (fra 1981) og Høgskolen i Finnmark (fra 1994 - en fusjonert høgskole av de to foregående sammen med Finnmark sykepleierhøgskole i Hammerfest). Høgskolen i Finnmark har bestått av rundt 2000 studenter og ca 260 ansatte og har levert mellom 60 og 70 forskjellige studier innen pedagogsike fag (lærer og førskolelærer og pedagogikk for videregående), økonomifag, reiselivsfag, sosialfag (barnevern og sosionom), naturfag, idrettsfag, helsefag(sykepleie, Hammerfest), musikk og drama, media og film m.m. Fra og med 1. august 2013 er høgskolen slått sammen med Universitetet i Tromsø til UiT - Norges arktiske universitet. Alta er således å regne i rekken av universitetsbyer i Norge og er vertskommune for det nyeetablerte Finnmarksfakultetet i tillegg til de øvrige utdanningstilbudene UiT -Norges arktiske universitet har i byen.
Norut Alta
I Alta finner man også et eget datterselskap av forskningsselskapet Norut. Norut Alta har 18 ansatte. Inkludert i forskerstaben er fem forskere med doktorgrad, tre doktorgradsstipendiater og en professor II.
Instituttet ble etablert i sin nåværende form i 2003 ved en sammenslåing av Norsk institutt for by- og regionforskning avdeling Nord-Norge og Norut Finnmark (tidligere Finnmarksforskning).
Alta videregående skole er Finnmarks største videregående skole.
=== Forsvaret ===
Tidligere holdt Alta Bataljon til i Alta. Etter at forsvaret la ned sin drift ved Altagård, flyttet Heimevernets avdeling HV-17 Alta inn i lokalene. De ble her til 2005 da de ble flyttet til Porsanger.
Altagård ble opprinnelig bygget som amtmannsbolig i 1740 og senere brukt som sykehus. Fra 1856 ble det tatt i bruk som katolsk kirke, og forsvaret overtok bygget i ca. 1900.
Idag eies bygget av Alta kommune, og er tatt i bruk som kontor.
=== Samferdsel ===
Alta har gode kommunikasjoner. Alta Havn KF med havneanløp beliggende i sentral-Alta, og er i tillegg et veiknutepunkt, idet E6 passerer Alta på veien fra Narvik til Kirkenes, og europavei 45 fører sørover til Kautokeino og grensen mot Finland. Det går også hurtigbåt mellom Alta og Hammerfest. Tidligere anløp også Hurtigruten til Alta.
Alta lufthavn trafikkeres av SAS (Oslo, Tromsø), Norwegian (Oslo) og Widerøe (Tromsø, Vadsø, Kirkenes, Sørkjosen, Båtsfjord, Mehamn, Honningsvåg og Lakselv). Alta havn er Finnmarks største stykkgodshavn, og cruisebåt-trafikken er økende.og_Finnmark
Det går også daglige buss-avganger mellom Alta og Tromsø,og videre ned til Narvik og Bodø.
== Kultur ==
=== Kulturminner ===
Nordlysobservatoriet på Haldde. Observatoriet på Haldde(912 moh.) var i drift 1899–1900 og 1912–1926. Kristian Birkeland lanserte sine teorier om Nordlyset og fikk gjennomført byggingen av observatoriet på Haldde, samenes hellige fjell. Det ble drevet nordlysforskning og værobservasjoner her. I tillegg til observatoriebygningen ble det oppført en hovedbygning med 4 leiligheter og kontor, og på det meste bodde det 3 barnefamilier på Haldde.
Kopperverket i Kåfjord. Kopperverket var Nord-Europas første storindustri, og var i drift fra 1826 til 1878 (den engelske driftsperioden) og fra 1896 til 1909 (den svenske driftsperioden).
Kåfjord Kirke. Kirka i engelsk landsbystil ble oppført i 1837, og var en av de få bygg i Finnmark som ble spart da tyskerne brente Finnmark under andre verdenskrig.
Helleristningene i Alta. Disse helleristningene er opptil 7000 år gamle, og er Nord-Europas største samling av helleristninger laget av jeger-fangstfolk.
=== Severdigheter ===
Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum. Museet vant i 1993 prisen som «Årets Museum» i Europa, og har en rik utstilling av den lokale historien som er 10-12 000 år gammel.
Tirpitz Museum. Dette museet ble åpnet i 2005, og har utstillinger og historie i forbindelse med andre verdenskrig.
Sautso. Altadalen er kjent for sin flotte natur og er Europas nordligste canyon. Altaelva er også kjent som en meget fin lakseelv. Elva har Alta-demningen oppført øverst i Sautso.
Struves meridianbue. Lille Raipas er et av 4 punkt innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i Norge. De andre ligger i Hammerfest og Kautokeino.
Ishotellet. Hver vinter, rundt midten av januar, åpner Sorrisniva (tidligere Alta Friluftspark) Norges største ishotell, som ligger ved bredden av Altaelva.
Finnmarksløpet. Finnmarksløpet er verdens nordligste og Europas lengste trekkhundløp. Løpet arrangeres i 2010 for 30. gang. Finnmarksløpet er egentlig to løp. Ett løp som er 500 km og som kjøres med inntil 8 hunder og ett løp på 1000 kilometer med maks 14 hunder foran sleden.
offroadfinnmark er et én-etappes sykkelritt på ca. 700 km med prolog fra havnivå opp til Halddetoppen 904 meter over havet. Rittet har til sammen mellom 10 og 12 000 klatremeter.
Boazo Sami Siida. Besøkende vil få oppleve reindriftssamisk kultur og historie og ulike reindriftssamiske bruksgjenstander utstilt i Boazo Sámi Siida.
Borealis vinterfestival. Arrangeres første helga i mars.
Aronnesrocken – Finnmarks største gratis rockefestival
Vassbotndalen naturreservat og landskapsvernområde, med verdens nordligste gråolderskog. Her, og kun her, kan du også finne den meget sjeldne Talvikvalmuen.
== Kjente personer fra Alta ==
Se også Liste over kjente personer fra Alta
Henny Moan (f. 1936), skuespiller
Bjørn Wirkola (f. 1943), skihopper og kombinertløper, VM-mester
Ove Wisløff (f. 1954), norsk svømmer, nordisk mester, OL-deltaker.
Mikkel Gaup (f. 1968), norsk-samisk skuespiller
Tore Reginiussen (f. 1986), fotballspiller
Finn-Hågen Krogh (f. 1990), langrennsløper, OL-deltaker.
== Vennskapsbyer ==
Altas vennskapsbyer er:
Apatity
Boden
Uleåborg
== Se også ==
Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum
Alta brann- og redningskorps
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alta municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Alta - Statistisk sentralbyrå
(no) Alta - befolkningsprofil - Statistisk sentralbyrå
(no) Alta i Store norske leksikon
(no) Alta museum - Verdensarvsenter for bergkunst
(no) Bergkunsten i Alta - Alta museum
(no) Tirpitz Museum, Kåfjord i Alta
(no) Nordlyskatedralen - Alta kirke
(no) Sautso - Alta Canyon
(no) Altaposten Altaposten – lokalavis for Alta | | innbyggernavn = Altaværing | 1,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berlev%C3%A5g | 2023-02-04 | Berlevåg | ['Kategori:29°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Berlevåg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Berlevåg (nordsamisk: Bearalváhki, kvensk: Päärlyvooki, pomor-russisk: "Berdion") er en kommune som ligger på den nordvestlige delen av Varangerhalvøya i Finnmark. Kommunen grenser til Tana i sør og Båtsfjord i øst, og møter Vadsø i ett punkt i sørøst.
De meste av bosetningen i kommunen er konsentrert til fiskerihavnen og kommunesenteret Berlevåg og i fiskeværet Kongsfjord. Tettstedet Berlevåg har 867 innbyggere per 1. januar 2022 og er det nordligste tettstedet på fastlandet i Norge.
| Berlevåg (nordsamisk: Bearalváhki, kvensk: Päärlyvooki, pomor-russisk: "Berdion") er en kommune som ligger på den nordvestlige delen av Varangerhalvøya i Finnmark. Kommunen grenser til Tana i sør og Båtsfjord i øst, og møter Vadsø i ett punkt i sørøst.
De meste av bosetningen i kommunen er konsentrert til fiskerihavnen og kommunesenteret Berlevåg og i fiskeværet Kongsfjord. Tettstedet Berlevåg har 867 innbyggere per 1. januar 2022 og er det nordligste tettstedet på fastlandet i Norge.
== Samfunn ==
De viktigste næringsveier er fiske, fiskeforedling, handel, samt offentlig og privat service.
=== Kommunikasjoner ===
Stedet anløpes av Hurtigruten.
Berlevåg lufthavn har daglige avganger til Hammerfest og Tromsø, samt Vadsø, Kirkenes, Båtsfjord og Vardø.
=== Kommunevåpen ===
Kommunevåpenet (også kalt landskapsvåpen) ble godkjent i 1988 og har en deling av gull og blått ved flammesnitt. Dette skal symbolisere kommunens avhengighet av havet. Selve motivet viser havet og bølger mot stranden. De fem bølgene skal symbolisere de fem stedene som det til forskjellige tider har hatt faste bosetninger innad i kommunen. Disse stedene er Berlevåg, Kongsfjord, Gulgo, Kvitnes og Store Molvik.
== Naturforhold ==
I kommunen er det to elver som er lakseførende. Storelva ligger i Berlevåg og har hovedsakelig oppgang av sjørøye. Kongsfjordelva har en 12 km lakseførende strekning og har også oppgang av sjørøye. Elva forpaktes av Berlevåg Jeger og Fiskeforening.
== Historie ==
Berlevåg ble egen kommune i 1914, da den ble skilt ut fra Tana.
Fra 1913 til 1975 ble det bygget hele fire moloer for å beskytte havna mot bølgene fra Nordishavet. Etter en storstorm i 1959 som raserte halvparten av Svartoksenmoloen ble det tatt i bruk tetrapoder som ytterdekke på de to ytterste lange moloene.
400 mennesker ble husløse da 50–60 hus brant ned 27. juni 1928.Under andre verdenskrig ble det anlagt et tysk kystbatteri i Berlevåg. Batteriet, Heeres Küsten Batterie Berlevaag 3/480, ble oppsatt med fem 14,5 cm kanoner med skuddvidde 19 000 m, i mai 1942.Da tyskerne trakk seg tilbake på slutten av andre verdenskrig (fra september 1944 til februar 1945) brukte de den brente jords taktikk og all bebyggelse i Berlevåg ble brent ned.
=== Den brente jords taktikk ===
Da det gikk opp for tyskerne at Den røde armé var på vei mot Norge, iverksatte de tvangsevakuering av innbyggerne og tok i bruk brent jords taktikk.
Berlevåg var det første stedet i Finnmark hvor tyskerne benyttet seg av denne taktikken og dermed tok de seg veldig god tid og gjorde en grundig jobb. Etter nedbrenningen var det meget få bygninger som stod igjen. Så å si alt som fantes av hus, fjøs og låver, fiskebruk, kaianlegg og andre bygninger ble satt i brann av tyskere på retrett.
Tvangsevakueringen førte til at mange berlevåginger ble sendt bort i fra Berlevåg med båt, men det var mange som klarte å stikke seg unna og holde seg skjult for tyskerne. Etter at nedbrenningen var et faktum og tyskerne hadde dratt, kom de fleste ut fra sine huler og andre gjemmesteder i blant annet Storelvdalen. Synet som møtte dem var grusomt, nedbrente ruiner og knapt et eneste sted de kunne søke ly. Et alternativ mange benyttet seg av var å snu båter, som ikke var blitt brent, opp ned og bruke disse som et provisorisk krypinn.
=== Moloutbygging ===
Varnesmoloen ble bygd mellom 1910 og 1926.
Svartoksmoloen ble bygd mellom 1920 og 1963.
Revnesmoloen ble bygd mellom 1964 og 1974.
Varnesmoloen stod ferdig i 1970.
Dampskipskaia stod også ferdig i 1974.
=== Berlevåg kirke ===
Det første forsamlingshus i Berlevåg var et bedehus. 12. september 1868 ble det på Stortingets budsjett for 1869 ført opp en bevilgning på 1200 spesidaler til bygging av bedehus i Berlevåg. 19. september 1877 ble det fattet et enstemmig vedtak i Tana herredstyre om å søke om å få omdannet Berlevåg bedehus til Berlevåg kirke. Det første initiativet til å få kirke i Berlevåg var kommet fra noen av stedets innbyggere. Sokneprest Solem anbefalte saken. Han kunne opplyse at de 240 faste innbyggerne i Berlevåg hadde en lang lang og besværlig reise med dampskip til Vardø kirke.
Restaureringen av den andre kirken ble påbegynt i juli 1939 av byggmester I. M. Sandmo. Innvielsen av den nye kirken fant sted 7. april 1940 og ble foretatt av biskop Wollert Krohn Hansen. Med bakgrunn i det som skjedde under andre verdenskrig, ble det 28. mai 1955 gitt løyve til bygging av en ny Berlevåg kirke etter tegninger av arkitekt Hans Magnus. Den nye kirken var kostnadsberegnet til ca. en halv million kroner. Den fikk sin plassering på Granbakken, like ved kirkegården og på samme sted som det etter krigen ble reist et stolpetårn for en midlertidig kirkeklokke.
Sivilforsvaret ble pålagt å innrede et større tilfluktsrom i kjelleren. Like før jul i 1960 stod den nye kirken ferdig til vigsling, noe som ble foretatt av biskop Wiig 11. desember samme år. Den nye, hvitkalkete kirken var en vanlig langkirke med ca. 300 sitteplasser og et orgelgalleri med plass for sangkoret. Tårnet med kirkespiret er ca. 10 meter høyt, hovedinngangen er i østre røstvegg som sammen med tårnet danner fasaden mot den øvrige bebyggelsen og havnen.
== Kultur ==
Berlevåg ble landskjent da filmen Heftig og begeistret som handler om Berlevåg mannssangforening, fikk stor suksess i 2001. Berlevåg er også kjent fra Karen Blixens roman Babettes gjestebud.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er en park ved bautaen over falne under krigen.
=== Sangkraft Berlevåg ===
Sangkraft Berlevåg (Arctic Centre of Music Theatre)(tidl. Sangfest Berlevåg) er en stiftelse som har vokst fram de siste par årene og har som mål å sette Berlevåg på kartet og skape økt vokal aktivitet i landsdelen. Etablering av operakor, formidling av konserter og opplæring til sangere og dirigenter er noen av målsettingene.
Stiftelsen har et eget styre, en daglig leder, et kunstnerisk råd (for å ivareta musikkfaglig kvalitet) og en overordnet styringsgruppe (for å sikre at stiftelsen drives i overensstemmelse med etiske prinsipper og stiftelsesloven). De har knyttet til seg lokale, nasjonale og internasjonale krefter, bl.a. Ragnar Rasmussen og Sergej Osadchuk
=== Kulturminneløype ===
Tema for kommunens kulturminneløype 2009 var moloutbygginga som foregikk i Berlevåg i perioden mellom 1913 og 1974. Sommeren 2010 ble det satt opp skilt i terrenget med bilder og fortellinger fra den lange perioden med havneutbygging. Ansvarlig for kulturminneløypa er Berlevåg Havnemuseum.
I 2010 var temaet hvordan ulike forretningsbygg har forskjellig driftsgrunnlag siden gjenreisningen.
=== Film- og TV-produksjoner ===
Film- og TV-produksjoner som enten er filmet i eller på annet vis har tilknytning til Berlevåg:
Ante (1977)
Babettes gjestebud (1987)
Veiviseren (1987)
Når mørket er forbi (2000)
Heftig og begeistret (2001)
Heftig og begeistret – på sangens vinger (2002)
En grå filt med broderade blommor (2004) (kortfilm)
== Kjente berlevåginger ==
Oddrun Pettersen (1937-2001), fiskeriminister og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.
== Politikk ==
=== Kommunestyret 2019–2023 ===
=== Kommunestyret 2015–2019 ===
=== Kommunestyret 2011–2015 ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Berlevåg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Berlevåg - Statistisk sentralbyrå
(no) Berlevåg i Store norske leksikon
(no) Berlevåg havnemuseum
(no) Berlevåg - hurtigruten.no | Berlevåg (nordsamisk: Bearalváhki, kvensk: Päärlyvooki, pomor-russisk: "Berdion") er en kommune som ligger på den nordvestlige delen av Varangerhalvøya i Finnmark. Kommunen grenser til Tana i sør og Båtsfjord i øst, og møter Vadsø i ett punkt i sørøst. | 1,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A5tsfjord | 2023-02-04 | Båtsfjord | ['Kategori:29°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Båtsfjord', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Båtsfjord (nordsamisk: Báhcavuonna, finsk: Paattivuono, arkaisk russisk: Makorskaja-Guba) er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Kommunen ligger på nordsida av Varangerhalvøya og har sine nåværende grenser fra 1964 da østlige deler av Båtsfjord ble overført til Vardø kommune. Båtsfjord kommune het fra 1869 til 1957 Vardø herred.
| Båtsfjord (nordsamisk: Báhcavuonna, finsk: Paattivuono, arkaisk russisk: Makorskaja-Guba) er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Kommunen ligger på nordsida av Varangerhalvøya og har sine nåværende grenser fra 1964 da østlige deler av Båtsfjord ble overført til Vardø kommune. Båtsfjord kommune het fra 1869 til 1957 Vardø herred.
== Befolkning ==
Båtsfjord hadde 2 114 innbyggere pr. 3. kvartal 2022. All bosetning og administrasjon i kommunen er samlet i det store fiskeværet innerst i den 13 km lange Båtsfjorden. I 2022 hadde 18.6 prosent (394 personer) av Båtsfjords innbyggere innvandrerbakgrunn. Den største innvandrergruppen kommer fra Litauen med 294 personer. Deretter kommer Polen (82), Eritrea (9), Sverige (6) og Filippinene (3).
== Geografi ==
Båtsfjord kommune ligger i Øst-Finnmark, på Varangerhalvøya ut mot Barentshavet. Kommunen grenser i sørøst mot Vardø, i sør mot Vadsø og i vest mot Berlevåg, samt møter Tana i ett punkt i vest.
Båtsfjord sentrum ligger cirka 70.6 grader nord, og 29.7 grader øst.
== Severdigheter ==
== Fuglefjell ==
Fuglefjellet Syltefjordstauran er et av Norges største. Det er verdenskjent for sitt store mangfold av hekkende sjøfugl og havørner. Fjellet oppleves enklest fra båt, da klippeformasjonene gjør det vanskelig å observere fuglene fra land.
== Geologi ==
Landskapet i Båtsfjord kommune er geologisk sett svært gammelt i skandinavisk målestokk, og i stor grad formet før istidene. Innlandsis fra de siste istidene lå fastfrosset over store deler av Varangerhalvøya og endret dermed i liten grad landskapet. De store blokkmarksområdene antas å være svært gamle, fra før siste istid. Isen har imidlertid lagt igjen et stort antall (flere tusen) særegne ringformete formasjoner, formasjoner som ellers er kjent fra bare et fåtall andre steder i verden. Området utmerker seg også med mange, lange og til dels kryssende spylerenner, som forteller mye om isens avsmelting og bevegelser.
== Historie ==
=== Kommunen ===
Formannskapsdistriktet Vardø (by og landdistrikt) ble opprettet i 1838 og omfattet dagens Vardø og Båtsfjord kommuner. For å etterleve formannskapslovenes skille mellom by og landdistrikt, ble Vardø i 1839 formelt delt i Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt, men på grunn av liten befolkning ble de i kommunal forstand først skilt ved kgl. resolusjon av 22. mai 1868, med virkning fra 1. januar 1869.
Ved delingen i 1839 hadde Vardø landdistrikt 245 innbyggere og besto av hele den nordvestlige delen av Varangerhalvøya, et areal på 2258 km². Vardø by besto bare av den bymessige bebyggelsen rundt Vardøhus på Vardøya, et areal på ca 0,2 km². 1. januar 1874 ble resten av Vardøya med 48 innbyggere overført fra landdistriktet til Vardø by, og landdistriktets areal redusert til 2254 km². Den 1. januar 1964 ble den østlige tredelen av Båtsfjord (inntil 1957 Vardø landdistrikt) med 621 innbyggere overført til Vardø, og Båtsfjord fikk sitt nåværende flatemål.
Båtsfjord var det stedet som ble minst skadet i tyskernes nedbrenning høsten 1944. Selv om 27 hus ble totalskadd, var det ellers forholdsvis lite skader. Stedet ble derfor brukt som forsyningsbase for det befridde Finnmark etter tyskernes tilbaketrekking. Mange som ble evakuert vestover under nedbrenningen, returnerte til Båtsfjord som første sted vinteren 1945–1946.
=== Kommunenavn ===
Som vanlig var for mange av landets prestegjeld som besto av en by og dets omland, ble disse delt i en by og et landdistrikt som begge bar byens navn (aka Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt). Utover på 1800- og 1900-tallet endret de fleste av landdistriktene til egne (lokale) navn, og i så måte beholdt Vardø landdistrikt sitt bytilknyttede navn lenge. Ikke før innpå 1950-tallet ble det søkt å endre kommunenavnet. Kartverket foreslo Øst-Varanger, men herredsstyret voterte i april 1951 over navnene Domen (etter fjellet Domen vest for Bussesundet) og Båtsfjord, med følgende resultat: Domen 9 stemmer og Båtsfjord 4 stemmer. Følgelig skulle kommunenavnet være Domen fra 1. juli 1951. Dette skjedde likevel ikke. I stedet ble kommunenavnet Båtsfjord fra 1. januar 1957. Ved den grensereguleringen i 1964 ble for øvrig fjellet Domen liggende i Vardø kommune.
=== Kommunevåpen ===
Godkjent ved kongelig resolusjon den 19. april 1985 og er tegnet av Arvid Sveen. Viser en fiskekrok i sølv på blå bakgrunn. I flagg en hvit fiskekrok på blå bakgrunn. Fiskekroken er utformet etter funn fra steinalderen av fiskekroker laget av ben i kommunen.
== Kommunikasjon ==
Vei: Ishavsveien, Fylkesvei 891 over Båtsfjordfjellet (358 moh), gir tettstedet helårs veiforbindelse. Hamningberg ligger i Båtsfjord, men det er ikke direkte vei, kun en omvei på 282 km.
Båt: Båtsfjord anløpes også av Hurtigruten to ganger daglig.
Fly: Båtsfjord lufthavn (IATA: BJF, ICAO: ENBS) er Norges nyeste flyplass, ferdigstilt i 1999. Flyplassen har 4 daglige ruteflyavganger betjent av Widerøe.
Radio: Hamnefjellmasta, Berlevåg radio (kallesignal LFQ, ikke å forveksle med nærradiostasjonen ved samme navn)
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer ==
Gunnar Pedersen (f. 1950), musiker, gitarist for Åge Aleksandersen
Frank Bakke Jensen (f. 1965), stortingsrepresentant (H) 2009-2021, forsvarsminister 2017-2021, fiskeridirektør fra 2021
Trond Reidar Hole (f. 1964), generalsekretær i Høyre 2001-2009, generalsekretær i Parat fra 2010
Gjert Ingebrigtsen (f. 1966), friidrettstrener
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Båtsfjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Båtsfjord - Statistisk sentralbyrå
(no) Båtsfjord i Store norske leksikon
(no) Båtsfjord - Varanger turistinformasjon
(no) Hemningvær overlevde krigen og tapte freden - nordnorge.com | | fylke = Troms og Finnmark | 1,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gamvik | 2023-02-04 | Gamvik | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gamvik', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gamvik kommune (nordsamisk: Gáŋgaviikka gielda, kvensk: Kammevuonon kommuuni) ligger i Finnmark. Kommunen består av Mehamn, Skjånes, Langfjordnes, Nervei og Gamvik. Kommunen grenser mot nabokommunene Lebesby i vest og Tana i sør. I øst avgrenses kommunen av Tanafjorden.
Tettsteder i Gamvik er Mehamn med 692 innbyggere og Gamvik med 228 innbyggere 1. januar 2022.
Administrasjonssentrum er Mehamn, hvor også Mehamn lufthavn ligger.
Den første flystripen i kommunen var dog i fiskeværet Gamvik. Denne ble etablert i samarbeid mellom Røde Kors Hjelpekorps og A/S Varangfly, senere Norving, som ambulanse- og taxiflystripe i 1971.
I kommunen ligger Kinnarodden, som er det nordligste fastlandspunktet i Europa.
| Gamvik kommune (nordsamisk: Gáŋgaviikka gielda, kvensk: Kammevuonon kommuuni) ligger i Finnmark. Kommunen består av Mehamn, Skjånes, Langfjordnes, Nervei og Gamvik. Kommunen grenser mot nabokommunene Lebesby i vest og Tana i sør. I øst avgrenses kommunen av Tanafjorden.
Tettsteder i Gamvik er Mehamn med 692 innbyggere og Gamvik med 228 innbyggere 1. januar 2022.
Administrasjonssentrum er Mehamn, hvor også Mehamn lufthavn ligger.
Den første flystripen i kommunen var dog i fiskeværet Gamvik. Denne ble etablert i samarbeid mellom Røde Kors Hjelpekorps og A/S Varangfly, senere Norving, som ambulanse- og taxiflystripe i 1971.
I kommunen ligger Kinnarodden, som er det nordligste fastlandspunktet i Europa.
== Befolkning ==
Etter 1920-tallet har folketallet i Gamvik ligget mellom 1600 og 1700 innbyggere. I 1980- og 1990-årene gikk folketallet i det meste av Finnmark en del ned, også i Gamvik kommune. Grunnen til at det er blitt færre innbyggerne er at noe av fiskeindustrien er blitt redusert. De aller fleste av innbyggerne i kommunen jobbet i fiskeværene.
I 2010 hadde befolkningstallet sunket til 991 registrerte innbyggere i kommunen, men fra og med 2011 har trenden snudd og i 2012 økte Gamvik kommunes folketall prosentvis mest av alle kommunene i Norge.Pr. 3. kvartal 2022 var folketallet i Gamvik kommune 1040 innbyggere
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2003 ===
== Historie ==
Spor etter tidligere bosettinger viser at områder i kommunen har var befolket for over 10 000 år siden. Fiske og jordbruk har i lang tid vært livsgrunnlaget for både fastboende og sesongarbeidere. Spesielt var god havn og den korte avstanden til fiskefeltene viktig. Pomorhandelen, som varte helt frem til 1917, besto stort sett av byttehandel med russerne og karelerne. Fisk ble byttet mot mel, tømmer og andre livsnødvendige varer.
Fra 1885 til 1899 bygget og drev hvalfangerpioneren og harpunoppfinneren Svend Foyn. Fra 1900 til 1903 ble den drevet av Tanen hvalfangerselskab. Fabrikken var den største i sitt slag i Finnmark. Da fisket slo feil på slutten av 1800-tallet, la fiskerne skylda på hvalfangsten. Den 2. juni 1903 gikk 1200 fiskere til angrep og reiv ned fabrikken. Dette opprøret blir kalt "Mehamn-opprøret ". For første og eneste gang i nyere tid satte norske myndigheter inn regulære militære styrker for å opprettholde lov og orden. Fabrikken ble aldri bygd opp igjen, men Mehamn fikk en sentral plass i hvalfangsthistorien.
Gamvik ble egen kommune i 1914, da den ble skilt ut fra Tana.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Gamvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Gamvik - Stattistisk sentralbyrå
(no) Gamvik - nøkkeltall - Statistisk sentralbyrå
(no) Gamvik i Store norske leksikon
(no) Gamvik Museum | Gamvik kommune (nordsamisk: Gáŋgaviikka gielda, kvensk: Kammevuonon kommuunihttps://www.regjeringen. | 1,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hasvik | 2023-02-04 | Hasvik | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hasvik', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hasvik kommune (nordsamisk: Ákŋoluovtta gielda, kvensk: Hasviikan komuuni) er en kommune som ligger i Troms og Finnmark. Den grenser i øst mot Hammerfest kommune, og i sør mot Alta og Loppa. Kommunen består av Hasvik, Breivikbotn og Sørvær.
Kommunens to tettsteder er Hasvik (349 innbyggere) og Breivikbotn (306 innbyggere 1. januar 2022).
Hasvik kommune består av den vestlige delen av Sørøya og en del av Stjernøya. Kommunens høyeste fjell Kjerringa ligger på Stjernøya, og danner grensepunkt mot Alta kommune.
De fleste innbyggerne lever langs vestkysten av Sørøya. Per 3. kvartal i 2021 hadde kommunen 971 innbyggere, Breivikbotn 336 innbyggere og Sørvær 239 innbyggere. Det totale folketallet på slutten av året 2021 var 37 personer høyere sammenlignet med folketallet per 1. januar 2010 da kommunen hadde 934 innbyggere.
Hasvik var inntil 1865 del av Loppa kommune.
| Hasvik kommune (nordsamisk: Ákŋoluovtta gielda, kvensk: Hasviikan komuuni) er en kommune som ligger i Troms og Finnmark. Den grenser i øst mot Hammerfest kommune, og i sør mot Alta og Loppa. Kommunen består av Hasvik, Breivikbotn og Sørvær.
Kommunens to tettsteder er Hasvik (349 innbyggere) og Breivikbotn (306 innbyggere 1. januar 2022).
Hasvik kommune består av den vestlige delen av Sørøya og en del av Stjernøya. Kommunens høyeste fjell Kjerringa ligger på Stjernøya, og danner grensepunkt mot Alta kommune.
De fleste innbyggerne lever langs vestkysten av Sørøya. Per 3. kvartal i 2021 hadde kommunen 971 innbyggere, Breivikbotn 336 innbyggere og Sørvær 239 innbyggere. Det totale folketallet på slutten av året 2021 var 37 personer høyere sammenlignet med folketallet per 1. januar 2010 da kommunen hadde 934 innbyggere.
Hasvik var inntil 1865 del av Loppa kommune.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Sandvika, et friluftsområde som ligger mellom Breivikbotn og Breivik. Navnet har stedet fått på grunn av den storslagne sandstranden som er om lag 350 meter lang i bunnen.
Det er ingen fastboende i Sandvika, men det var tidligere et aktivt samfunn. Fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet var Sandvika et fiskevær med både handel og fiskekjøp. Det var fem familier som da bodde i Sandvika. Disse drev med jordbruk i tillegg til fiske.
Fiskere fra hovedsakelig Lyngen og Skjervøy-distriktet hadde rorbuer her og bodde i disse når de kom for å delta i fisket i Breivikfjorden.
Fra ca. 1910 begynte aktiviteten i Sandvika å dabbe av, og omkring 1916 var det helt slutt. Alle fremmede fiskere flyttet til Breivikbotn for å ro fiske. Der var det etablert fiskekjøp og havneforholdene var bedre enn i Sandvika.
Under andre verdenskrig ble all bebyggelse i Sandvika brent av tyskerne.
Tidligere formann i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen var fra Hasvik kommune.
== Samferdsel ==
Hasvik lufthavn har gode flyforbindelser. Widerøe flyr til Tromsø og Hammerfest. Fra Tromsø er det korresponderende avganger til resten av landet. En gjennomgående flyreise til Oslo tar litt over 3 timer. Det er bilferge til Øksfjord på fastlandet, og hurtigbåtforbindelse til Alta og Hammerfest.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2007 ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hasvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Tall om Hasvik kommune - Statistisk sentralbyrå
(no) Hasvik kommune . nøkkeltall - Statstisk sentralbyrå
(no) Hasvik i Store norske leksikon | Hasvik kommune (nordsamisk: Ákŋoluovtta gielda, kvensk: Hasviikan komuuni) er en kommune som ligger i Troms og Finnmark. Den grenser i øst mot Hammerfest kommune, og i sør mot Alta og Loppa. | 1,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karasjok | 2023-02-04 | Karasjok | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Karasjok', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Karasjok (nordsamisk: Kárášjohka, kvensk og finsk: Kaarasjoki) er en kommune i Finnmark i Norge. Den er landets nest største kommune i utstrekning med et areal på 5 464 km². Kommunen grenser til Finland (Utsjok i øst og Enare i sørøst), og i Norge til Kautokeino i vest og sørvest, Alta i nordvest, Porsanger i nord og Tana i nordøst. Kommunens administrasjonssted og eneste tettsted er Karasjok, (1 768 innbyggere 1. januar 2022). Kommunens høyeste punkt er Vuorji 1024 moh på grensa til Porsanger i nordvest.Norges største sammenhengende villmarksområde, sørøstre Finnmarksvidda (4417 kvadratkilometer), deles av Karasjok og Kautokeino kommuner.Viktige næringer er bl.a. reindrift og jordbruk med tillegg av utmarksnæringer som jakt og fiske. I dag er det kvartærnæring (offentlig forvaltning, tjenesteyting m.v.) som sysselsetter flest arbeidstakere i kommunen.
Rundt 80 % av kommunens innbyggere er samisktalende. Samisk og norsk er likestilte som forvaltningsspråk.
Kommunen har fått navnet etter elva som renner gjennom kommunen, Karasjohka (Kárášjohka). Navnet johka er samisk og betyr elv. Navnet karas kommer trolig fra samisk og betyr trefat, eller fra finsk (kara) som betyr buktende - den buktende elva. Bygda vokste fram fra den gamle vinterleiren Ávjuvárri, som lå ca. 4 mil fra det som idag er Karasjok sentrum.
Karasjok var i likhet med Kautokeino svensk kirkesogn inntil Danmark-Norge overtok området ved Strømstadtraktaten i 1751. Frem til 1866 var Karasjok del av Kistrand kommune.
Karasjok er en av flere kulturelle og sosiale arenaer for samer i Norge. Viktige samiske institusjoner er lagt hit, som f.eks Sámediggi/Sametinget, NRK Sápmi, det nasjonale museet De Samiske Samlinger, Samisk spesialistlegesenter, Samisk kunstnersenter, Indre Finnmark prosti, Samisk spesialbibliotek, Indre-Finnmark rettshjelpskontor og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. (kilde: Karasjok kommune)
De tre bålene i kommunevåpenet symboliserer tre stammers fredelige møte: Samer, finner og nordmenn.
Nærmeste flyplass er Lakselv lufthavn, Banak, 75 km nord for Karasjok.
| Karasjok (nordsamisk: Kárášjohka, kvensk og finsk: Kaarasjoki) er en kommune i Finnmark i Norge. Den er landets nest største kommune i utstrekning med et areal på 5 464 km². Kommunen grenser til Finland (Utsjok i øst og Enare i sørøst), og i Norge til Kautokeino i vest og sørvest, Alta i nordvest, Porsanger i nord og Tana i nordøst. Kommunens administrasjonssted og eneste tettsted er Karasjok, (1 768 innbyggere 1. januar 2022). Kommunens høyeste punkt er Vuorji 1024 moh på grensa til Porsanger i nordvest.Norges største sammenhengende villmarksområde, sørøstre Finnmarksvidda (4417 kvadratkilometer), deles av Karasjok og Kautokeino kommuner.Viktige næringer er bl.a. reindrift og jordbruk med tillegg av utmarksnæringer som jakt og fiske. I dag er det kvartærnæring (offentlig forvaltning, tjenesteyting m.v.) som sysselsetter flest arbeidstakere i kommunen.
Rundt 80 % av kommunens innbyggere er samisktalende. Samisk og norsk er likestilte som forvaltningsspråk.
Kommunen har fått navnet etter elva som renner gjennom kommunen, Karasjohka (Kárášjohka). Navnet johka er samisk og betyr elv. Navnet karas kommer trolig fra samisk og betyr trefat, eller fra finsk (kara) som betyr buktende - den buktende elva. Bygda vokste fram fra den gamle vinterleiren Ávjuvárri, som lå ca. 4 mil fra det som idag er Karasjok sentrum.
Karasjok var i likhet med Kautokeino svensk kirkesogn inntil Danmark-Norge overtok området ved Strømstadtraktaten i 1751. Frem til 1866 var Karasjok del av Kistrand kommune.
Karasjok er en av flere kulturelle og sosiale arenaer for samer i Norge. Viktige samiske institusjoner er lagt hit, som f.eks Sámediggi/Sametinget, NRK Sápmi, det nasjonale museet De Samiske Samlinger, Samisk spesialistlegesenter, Samisk kunstnersenter, Indre Finnmark prosti, Samisk spesialbibliotek, Indre-Finnmark rettshjelpskontor og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. (kilde: Karasjok kommune)
De tre bålene i kommunevåpenet symboliserer tre stammers fredelige møte: Samer, finner og nordmenn.
Nærmeste flyplass er Lakselv lufthavn, Banak, 75 km nord for Karasjok.
== Politikk ==
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Karasjok.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Klima ==
Klimaet på Finnmarksvidda er mer kontinentalt og tørt enn ved kysten. Karasjok har den laveste målte temperaturen i Norge, −51,4 °C, målt 1. januar 1886. Høyeste temperatur som er målt i Karasjok er 32,4 °C. Forskjellen mellom høyest målte og lavest målte temperatur er altså 83,8 °C, og det er den nest største forskjellen noe sted i Norge. Kautokeino har den høyest målte temperaturen i Nord-Norge på 34,3 °C den 23. juni 1920. Kulderekorden i Kautokeino er -50,3 °C, målt 27. januar 1999, som gir et temperaturspenn på 84,6 °C.
== Tusenårssted ==
Oalgevárri ble 3. november 1999 av formannskapet valgt som symbol for tusenårsmarkeringen. Det ble også vedtatt at Oalgevárri skulle tilrettelegges for kulturaktiviteter og formidling.
I tillegg er også Karasjok gamle kirke, Finnmarks eldste trekirke, valgt som tusenårssted.
== Kjente karasjokinger ==
Ole Nilsen Ravna (1841–1906), krysset Grønland med Fridtjof Nansen i 1888
Samuel Balto (1861–1921), krysset Grønland med Fridtjof Nansen i 1888
Matti Aikio (1872–1929), forfatter
Kirsten Svineng (1891–1980), Mamma Karasjok
Iver Jåks (1932–2007), billedkunstner og skulptør
Kjell Harald Sæther (f. 1948). ordfører (Ap) i Karasjok i 24 år
Egil Olli (f. 1949), samisk politiker
Mari Boine (f. 1956), artist
Frode Fjellheim (f. 1959), komponist, vokste opp i Karasjok
Sverre Porsanger (f. 1963), skuespiller
Tor Mikkel Wara, (f. 1964), politiker (FrP), justis- og beredskapsminister 2018-2019
Laila Somby Sandvik (f. 1942), første samiske barnehageombud/Finnmark
Jan Egil Brekke (f. 1974), fotballspiller
Hans Norbye (f. 1987), fotballspiller
Susanne Næss Guttorm (f. 1996), Frøken Norge 2018
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(se) Offisielt nettsted
(en) Karasjok – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Karasjok - Statistisk sentralbyrå
(no) Karasjok kommune - nøkkeltall - Statistisk sentralbyrå
(no) Karasjok i Store norske leksikon
(no) De Samiske Samlinger Karasjok
(no) Samisk senter for samtidskunst (SDG) | Karasjok (nordsamisk: Kárášjohka,https://stadnamn.kartverket. | 1,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kautokeino | 2023-02-04 | Kautokeino | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kautokeino', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kautokeino (nordsamisk: Guovdageaidnu, kvensk og finsk: Koutokeino), er en kommune i Finnmark i Nord-Norge. Kommunen ligger på Finnmarksvidda og grenser til Finland (Enontekis i sør og sørvest og Enare i sørøst), og i Norge til Nordreisa i vest, Kvænangen i nordvest, Alta i nord og Karasjok i øst. Kautokeino er landets største kommune i areal, nesten like stor som de to neste til sammen, og omtrent en fjerdedel av Danmarks areal. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Kautokeino.
Opprinnelsen til det norske navnet Kautokeino er det finske/kvenske navnet Koutokeino eller det nordsamiske navnet Guovdageaidnu; disse er forskjellige skrivemåter for det samme navnet. Det nordsamiske og norske navnet er likestilt. Kautokeino regnes som det kulturelle hovedsetet for det nordsamiske området, og rundt 90 % av innbyggerne snakker nordsamisk. Kautokeino var den første og lenge den eneste kommunen i Norge som likestilte samisk med norsk i offentlig forvaltning. Kommunevåpenet er en gullavvu med blå bakgrunn.
Kommunen er sete for en rekke samiske kultur- og utdanningsinstitusjoner. Den er Norges største samekommune og største reindriftskommune. Kautokeino har vært senter blant annet for Kautokeino-opprøret i 1852 og Alta–Kautokeino-utbyggingen.
| Kautokeino (nordsamisk: Guovdageaidnu, kvensk og finsk: Koutokeino), er en kommune i Finnmark i Nord-Norge. Kommunen ligger på Finnmarksvidda og grenser til Finland (Enontekis i sør og sørvest og Enare i sørøst), og i Norge til Nordreisa i vest, Kvænangen i nordvest, Alta i nord og Karasjok i øst. Kautokeino er landets største kommune i areal, nesten like stor som de to neste til sammen, og omtrent en fjerdedel av Danmarks areal. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Kautokeino.
Opprinnelsen til det norske navnet Kautokeino er det finske/kvenske navnet Koutokeino eller det nordsamiske navnet Guovdageaidnu; disse er forskjellige skrivemåter for det samme navnet. Det nordsamiske og norske navnet er likestilt. Kautokeino regnes som det kulturelle hovedsetet for det nordsamiske området, og rundt 90 % av innbyggerne snakker nordsamisk. Kautokeino var den første og lenge den eneste kommunen i Norge som likestilte samisk med norsk i offentlig forvaltning. Kommunevåpenet er en gullavvu med blå bakgrunn.
Kommunen er sete for en rekke samiske kultur- og utdanningsinstitusjoner. Den er Norges største samekommune og største reindriftskommune. Kautokeino har vært senter blant annet for Kautokeino-opprøret i 1852 og Alta–Kautokeino-utbyggingen.
== Geografi ==
Kautokeino grenser i nord mot Kvænangen og Alta, i øst mot Karasjok og i vest mot Nordreisa. Mot sør grenser kommuner mot Enontekis og Enare kommuner i Finland. Tettsteder og bygder i kommunen er Kautokeino (Guovdageaidnu), Masi (Máze), Hemmogieddi/Stornes, Šuoššjávri, Økseidet (Ákšomuotki), Láhpoluoppal, Siebe, Áidejávri, Soahtefielbma og Ávži. Det finnes ca. 10 000 fiskevann innenfor kommunegrensene. Kommunen er Norges største i utstrekning, og er nesten dobbelt så stor som Norges nest største kommune, Karasjok. Med sine nærmere 10 000 kvadratkilometer er Kautokeino større enn to av landets fylker. Det høyeste punktet i kommunen er fjellet Mollejus, med en topp som rager 974 meter over havet, på grensa mot Nordreisa kommune i vest.
== Demografi ==
Innbyggerantallet i Kautokeino kommune var 2877 i 2022. Det bodde 1 510 mennesker i Kautokeino tettsted per 1. januar 2022. I Masi, som ligger mellom Kautokeino og Alta. bor det nærmere 400 mennesker. 90 % av kommunens innbyggere er samiskspråklige. 763 av innbyggerne er mellom 0 og 19 år.
== Navn ==
Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk, og heter offisielt Kautokeino kommune på norsk og Guovdageainnu suohkan på nordsamisk. Det samiske navnet Guovdageaidnu kan bety «midt på vegen/midtvegs», og kan komme av at det er like langt fra Kautokeino til Alta (gammel markedsplass), til Karesuando i Sverige, til Nordreisa i Troms og til Karasjok. Det finnes også andre teorier om opprinnelsen til navnet, blant annet at det viser til et sted der det vokser sennegras.
På kvensk er navnet Koutokeino. Betydningen av ordet kouto er noe uklart, men finnes blant annet også brukt i kvenske stedsnavn i Sør-Varanger og Tana, samt i navnet Koutojärvi i Övertorneå kommune i Sverige. Et nærliggende kvensk ord er adjektivet koutu som betyr 'bred'. Andreleddet keino kan bety 'retning, sti, (ferdsels)vei'', og forekommer i mange kvenske stedsnavn i Nord-Norge.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Historie ==
=== Istiden ===
Området der Kautokeino tettsted ligger ble isfritt for omtrent 10500 år siden. Den nordlige delen av dagens Kautokeino kommune ble isfritt først, omtrent 500-800 år før Kautokeino tettsted. Innlandsiden trakk seg sørover før den forsvant helt fra Nordkallotten for 9600 år siden, sist i Sarek i Sverige
=== Steinalderen ===
I Kautokeino finnes det spor etter menneskelig aktivitet som strekker seg 7000-9000 år tilbake i tid. Ved Kautokeino kirke er det funnet pilspisser hvor dateringen strekker seg over et stort tidsrom. De eldste pilspissene dateres til 5000-7000 år f.kr, mens de yngste dateres til 1000-2000 år f.kr. I 2020 gjorde Universitetet i Tromsø arkeologiske utgravninger ved Gáidnomanjávri I Kautokeino, omtrent 300 meter nordøst av kirken. Der ble det gjort funn av blant annet brente beinrester, hvor de eldste ble datert til 4846-5009 f.kr.I Juntevađđa, ca 10 kilometer nord for Kautokeino, ble det i 2018 gjort arkeologiske utgravninger. Resulatatene fra prøvene viser at det har vært menneskelig aktivitet i området som er blitt datert tilbake til 5560-5520 år f.kr. Blant annet ble det identifisert beinrester av reinsdyr.
=== Jernalderen ===
Junttevađđa har spor etter menneskelig aktivitet som strekker seg over en lang tidsperiode. Arkeologen Povl Simonsen gjorde i 1967 utgravninger ved Junttevađđa, der han avdekket totalt 10 steinrøyser som lå i rekke med mellom 5 og 13 meters mellomrom. Han fant trekulllag i steinrøysene, og mente dette var branngraver. Disse steinrøysene er datert til omtrent 1050 e.kr. Senere forskning har imidlertid konkludert med at det ikke er branngraver, men solide ildsteder tilknyttet teltboplasser som er blitt benyttet av den samiske befolkningen.
=== Perioden 1550–1751 ===
Frem til 1751 var Kautokeino en del av Sverige.Det finnes lite skriftlig kildemateriale om Kautokeino fra før omkring 1550. Fra 1553 begynte Gustav Vasas fogder systematisk beskatning av samene i Kautokeinoområdet. Det eksisterer skattelister fra 1553 til 1608, bortsett fra for året 1565. I tillegg finnes det en oversikt over manntall og regnskapsliste for 1553. Peter Lorenz Smith skriver i boken Kautokeino og Kautokeino lappene: en historisk og ergologisk regionalstudie fra 1938 at "lappbyen" i Kautokeino hadde 8 personer i skattemanntallet i 1553. I dag brukes uttrykket siida for det det Smith kalte «lappby». Han anslår videre at det totalte innbyggertallet i Kautokeino siidaen til 48 mennesker basert på en antakelse på 6 personer per hushold. I det svenske skatteregnskapet fra 1553 kalles Kautokeino for Kwothekyla byen. Smith mener det kan være en sammensettng av ordene goahti (samisk for en større lavvo) og kylla (finsk for grend). Siidaen lå på Goahtedievva, som ligger i nærheten av dagens Kautokeino kirke. Funn helt fra steinalderen til vår tid viser at området har vært påvirket av menneskelig aktivitet i 9000 år.
I tillegg til siidaen i Kautokeino lå det innenfor dagens Kautokeino kommune også en siida ved Lahpojávri. I 1553 var det der 6 personer i skattemantallet og med Smiths antakelse om 6 personer per hustand et innbyggertall på 36 personer.Den første presten som holdt gudstjeneste i Kautokeino var Johannes Jonæ Tornæus fra Övertorneå. Dette skjedde i 1641. Gudstjenesten ble avholdt i en liten tømmerkoie som nettopp var satt opp. Det skal ha vært Kautokeinos første trebygning. I dag er resten av denne tømmerkoien bevart i Kautokeino museum.Den første fastboende presten var svenske Amund Isaksen Curtelius. Han overvintret i Masi fra 1674 til 1675. Han ble etterfulgt av Johan Tornberg. I 1682 ble han igjen etterfulg av sin bror, Anders Nicolai Tornensis. Tornensis fikk bygget prestegård i Kautokeino, og startet bygging av Kautokeino gamle kirke i 1701. Kirken ble innviet 11. februar 1703, og fikk navnet «Hellig Karls kirke». Gamle Kautokeino kirke var innviet som kirke i 241 år og 296 dager før den ble brent ned av den tyske okkupasjonsmakten 3. desember 1944, og var da Finnmarks eldste protestantiske kirke.
=== Perioden 1751–1939 ===
Fra 1837 til 1851 var Kautokeino del av daværende Kistrand kommune.
==== Kautokeino-opprøret 1852 ====
I 1852 gikk en gruppe samer til angrep på representanter for den norske staten. Opprørerne ble overmannet av andre samer. To av opprørerne ble drept i denne kampen. Siden ble to av lederne henrettet ved halshugning. Opprøret er historisk enestående; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har ellers ikke ført til voldelige konflikter med tap av menneskeliv. Etter opprøret fulgte en periode med sterkere assimilering av det samiske folket i Norge.
Hendelsen har siden fått betegnelsen Kautokeino-opprøret.
==== Spanskesyken 1919 ====
Kautokeino ble kraftig rammet av en bølge av spanskesyken i januar 1919; den måneden døde det 24 mennesker i kommunen, tilsvarende 2,2% av befolkningen. Kautokeino hadde i 1920 et inbyggertall på 979 personer.
=== Kautokeino under andre verdenskrig ===
==== 1940 ====
Under krigen ved Narvikfronten våren 1940 deltok det fire soldater fra Kautokeino; de tilhørte Alta bataljon.I august 1940 kom fire tyske soldatene til Kautokeino med elvebåt; de var de første tyske soldatene på stedet. De reiste igjen, og det var ikke fast tysk tilstedeværelse i Kautokeino før vinteren 1941. Da rekvirerte de skoleinternatet til innkvartering.
==== 1942 ====
En serbisk krigsfange ved navn Bora Ivankovic ble høsten 1942 arrestert av tyskerne og henrettet i Kautokeino. Han hadde sammen med Petar Filipovic klart å rømme fra fangeleiren i Karasjok. Petter Filipovic klarte etter 28 dager på flukt å komme seg inn til Sverige.I 1942 planla tyskerne å bygge en jernbanelinje gjennom Kautokeino kommune. Linjen skulle gå via Reisadalen til Kautokeino og videre til Karasjok. Jernbanen var en del av den tyske Polarbanen, som etter planen skulle gå hele veien fra Fauske til Kirkenes. Planen ble oppgitt i 1943.
==== 1943 ====
Tyskerne bygde i 1943 en feltflyplass med en rullebane på 1200 meter i Kautokeino. Ved enden av rullebanen ligger det fortsatt vrakdeler av en tysk Junkers Ju 52.
==== 1944 ====
Odd Mathis Hætta skriver i boka Samebygder på Finnmarksvidda 2 om tre serbiske fanger som hadde rømt fra en fangeleir og som ble innhentet av tyskerne og henrettet. Dette skjedde ved Áidejávri, 30 kilometer sør for Kautokeino i august 1944. Likene ble gravd opp og fraktet til Kautokeino av norske soldater våren 1945. Det er sannsynlig at fangene var av en annen nasjonalitet enn serbiske, ettersom de serbiske fangene ble holdt fanget I Karasjok fra 23. juli 1942 til 15. desember 1942, og denne hendelen skjedde to år senere.Et tysk Focke-Wulf Fw 189 rekognoseringsfly nødlandet 15. oktober 1944 på en innsjø som ligger 13 kilometer sør for Kautokeino. Innsjøen fikk navnet Flyvarjávri til minne om havariet.
Høsten 1944 ble 139. Gebirgsjäger-brigaden stasjonert i og rundt Kautokeino. Styrken besto av omtrent 5000 soldater og hadde ankommet Kautokeino området senest 29. oktober 1944. Den 139. Gebirgsjäger brigaden ble dannet 5. juni 1944 av restene av det 139. Gebirgsjäger-regimentet. Sjefen for brigaden i Kautokeinoområdet var oberst Schirmbacker, han var utlånt fra 6. SS Gebirgsjäger-divisjonen. Det 139. Gebirgsjäger-regimentet var for øvrig den tyske enheten som holdt på å bli nedkjempet av norske styrker ved Bjørnfjell i juni 1940, før Norge måtte kapitulere da de allierte trakk seg ut. Alta bataljon, hvor det også deltok soldater fra Kautokeino, var blant de norske enhetene som deltok i kampene ved Bjørnfjell. Den østerrikske soldaten Toni Russold deltok i kampen mot Alta bataljon i Narvik i 1940, og var en del av styrken som utgjorde flankesikringen i Kautokeino høsten 1944.Brigadens oppdrag i Kautokeino høsten 1944 var å utgjøre flankesikringen for Sturmbock-Stellung linjen som gikk tvers over finskekilen nord for Karesuando. Tyskerne etablerte stillingene ved Kautokeino siden de fryktet alliert landgang i Hammerfest og et angrep via Alta, rett sørover mot Finland over Finnmarksvidda for å avskjære det 18. armekorpsets tilbaketrekning ut av Finland gjennom finskekilen. Sør og sørvest for Kautokeino var det etablert forsvarsstillinger ved Máttavárri, Joppevárri, Áddjit, Gálggovárri og Junkkavárri.. De siste tyske soldatene trakk seg ut fra stillingen i Kautokeino den 3. januar 1945. Ruten de fulgte var en provisorisk kjerrevei som gikk sørvestover fra Kautokeino til Goathteluoppal, videre til Hirvas i Finland og tilslutt bilveien gjennom finskekilen til Skibotn i Norge. I juni 2022 ble det funnet skarpe granater i området rundt de tyske stillingen fra 1944 ved Máttavárri, 5 kilometer sør for Kautokeino. Høsten 1941 var det bare 100 av 2000 tusen soldater igjen fra 139. Gebirgsjäger-regimentet av de som hadde deltatt i felttoget i Narvik, sånn sett må Toni Russolds periode i regimentet og brigaden, fra felttoget i Narvik helt til Kautokeino høsten 1944, ha vært en av de lengste.Den 23. oktober 1944 ble det avholdt et møte i Kautokeino med representanter for tyskerne, nazipolitiet, politimester Hoem og representanter for Kautokeino kommune. Kommunen kom til enighet med nazistene og tyskerne om at befolkningen i Kautokeino sammen med de store reinfllokkene skulle evakuere til Helligskogen i Troms og møte tyskerne der. Tyskerne ønsket å overta kontrollen over reinflokkene, og hensikten var tredelt: reinsdyrene utgjorde en stor matreserve for tyskerne, videre ville tyskerne hindre at de allierte fikk tak i denne matreserven, og de fryktet at sovjetiske styrker kunne ta i bruk kjørerein til transport, på tilsvarende måte som rein var blitt brukt til transport ved Murmanskfronten. Avtalen ble meddelt befolkningen på norsk. Imidlertid ble den muntlige ordren til befolkningen gitt på samisk, og der ble befolkningen bedt om å evakuere til Helligskogen ved Anarjohka i øst. Politimester Hoem var klar over at den muntlige ordren på samisk var forskjellig fra den skriftlige på norsk. Befolkningen skulle forlate Kautokeino innen 30. november 1944. Resulatet ble at befolkningen hørte på den muntlige ordren på samisk og unnlot å evakuere til Helligskogen i Troms, i stedet rømte de ut på Finnmarksvidda og spredte seg ut over et stort område. Tyskerne gikk glipp av kjøttreserven som reinflokkene ville ha representert, og befokningen unndro seg tvangsevakuering. Av Kautokeinos 1330 innbyggere ble 47 personer tvangsevakuert sørover. Skjebnen til to kvinner som ble syke og tvangsevakuert sørover er fortsatt ukjent.
==== Nedbrenningen av Kautokeino ====
Kautokeino ble brent ned av tyske styrker. Tyskerne begynte brenningen av Kautokeino kirkested 20. november 1944, og nedbrenningen var fullført den første uken i desember Av 220 bygninger ble 168 brent, blant annet gamle Kautokeino kirke fra 1701, som ble brent 3. desember 1944.
==== Krigsfangeleir ====
Det lå en krigsfangeleir med omtrent 200 sovjetiske fanger i Kautokeino under krigen. Det finnes lite skriftlig informasjon om denne leiren.
=== Kautokeino etter andre verdenskrig ===
1952:
Statens heimeyrkeskole for samer, senere Samisk videregående skole og reindriftskole åpner i Kautokeino.
Den 3. september 1952 havarerer et Widerøe Norseman fly under landing på Gávdnjajávri inne i dagens Ánarjohka nasjonalpark. Alle de fire personene ombord slipper uskadd fra det, men flyet blir totalvrak. Flyet var på oppdrag for etteretningstjenesten for å levere militært utstyr til et depot som skulle tas i bruk i tilfelle Norge ble angrepet av Sovjetunionen.1953: Čábardasjohka kraftverk åpner 15.desember med en kapasitet på 150 kW, kraftverket forsyner 400-500 abonnenter.1955: Luftforsvarets stasjon i Kautokeino blir opprettet.
1957:
Fredag 22.februar åpner reinslakteriet i Kautokeino.
Filmen Same Jakki av Per Høst som delvis er spilt inn i Kautokeino og handler om en familie fra Kautokeino har premiere torsdag 21.mars.1958: Kautokeino kirke innvies.
1960:
Veien fra Tangen Bru i Alta via Kløfta til Suolovuobmi blir tatt i bruk lørdag 22.oktober. Denne sterkningen er helårsvei og erstatter veien over Beskades som har vært vinterstengt.Veien frem til finskegrensen blir åpnet for trafikk tirsdag 8.november. De siste 1,7 km frem til grensen er fortsatt av dårlig kvalitet, men veien er farbar for biltrafikk. Store deler av veien (37 km av 42 km) er finansiert av Kautokeino kommune over kommunebudsjettet og gjennom lån kommunen har tatt opp i kommunalbanken.1963:
Folketallet i kommunen passerer 2000, med 2063 innbyggere per 1.januar.
Guovdageainnu Sámi Searvi blir stiftet 1.desember 1963. Aslak Loso blir valgt som leder i lokalforeningen.
2. desember åpner kraftlinjen fra Nord-Troms til Kautokeino og strømforsyningen blir mer stabil med strømforsyning fra Kildalen kraftverk i tillegg til Čábardasjohka kraftverk. Strømforsyningen til Kautokeino har vært ustabil med strømrasjoneringer i perioder, dette siden kraftproduksjonen fra Čábardašjohká ikke har vært tilstrekkelig til å dekke forbruket i Kautokeino.1965: Torsdag 11.november åpner helårsveien mellom Alta og Kautokeino. Veien blir ikke offisielt åpnet før senere og det gjenstår fortsatt en del etterarbeid, men veien er farbar vinterstid og Kautokeino har fått helårs veiforbindelse til Alta.1967: To multebærplukkere blir meldt savnet søndag 6.august. En dame på 60 år fra Tromsø var savnet i området Suolovuobmi 7 mil nord for Kautokeino, mens en mann på 75 år fra Alta var savnet i området vest for Oskal, to mil sør for Kautokeino. Natt til 7.august var det svært dårlig vær på Finnmarksvidda, i Kautokeino falt det 42 mm nedbør det døgnet. Det ble satt i gang en omfattende leteaksjon. Kvinnen ble funnet omkommet fredag 11.august, mens mannen ble funnet omkommet først to år senere, i august 1969.
1968: Bil og anleggsveien fra Kautokeino til Biedjovaggi blir påbegynt i månedskiftet juni-juli og åpner for biltrafikk i løpet av året. 1970: Biedjovaggi gruver åpner første driftsperiode.1971: Kautokeino påskefestival arrangeres for første gang i Kautokeino.1973:
Nordisk samisk institutt blir opprettet og plasseres i Kautokeino.
19.september ble en 74 år gammel rypejeger fra Harstad meldt savnet ved Sihccajavri, 3 mil sør-øst for Kautokeino. En stor leteaksjon ble satt i gang, med frivillige mannskaper, Heimevernet samt mannskaper fra Luftforsvarets stasjon i Kautokeino og Garnisonen i Porsanger. Opptil 150 mann deltok på det meste. Den organiserte leteaksjonen ble avsluttet onsdag 26.september uten funn. Mannen er aldri blitt funnet.1975: Biedjovaggi gruver stenger ned første gangen som følge av lave kobberpriser.1976: Den 1.november blir riksvei 92 mellom Karasjok og Kautokeino åpnet for biltrafikk på den siste gjenværende strekningen; dermed reduseres korteste bilvei mellom de to stedene fra 378 kilometer til 146 kilometer.1977: Samisk utdanningsråd blir opprettet og sekretariatet blir plassert i Kautokeino.
1978: Den 30.11 vedtar Stortinget å bygge ut Kautokeino-Alta vassdraget. Det medførte store protester og som senere er kjent som motstanden mot utbyggingen av Kautokeino-Alta vassdraget.1981: Beaivváš Sámi Našunálateáhter blir etablert i Kautokeino.
1985: Det finske industriselskapet Outokumpu Oy åpner andre driftsperiode av Biedjovaggi gruver.1987: Alta kraftverk der magasinet er Virdnejavri i Kautokeino kommune blir åpnet.
1989:
Ole Henrik Magga fra Kautokeino blir den første sametingspresidenten i Norge.
Samisk høgskole åpner 1. november.1990:
Sami Grand Prix blir arrangert for første gang i Kautokeino.
Torsdag 11.oktober styrtet et Bell 206 JetRanger med to personer ombord ca 2 mil vest for Suolovuopmi i Kautokeino kommune. Begge personene ombord omkom i styrten. Helikopteret var på vei fra Kvænangen til Masi.1991: Biedjovaggi gruver stenger ned for andre gang.. I løpet av andre driftperiode fra 1985 til 1991 ble det totalt utvunnet 24000 tonn kobber og 6000 kg gull fra Biedjovaggi gruver. Til sammenligning ble det i Nye Storwartz gruver på Røros utvunnet 40000 tonn kobber i løpet av drifteperioden som strakk seg fra 1708-1947.1992:
Folketallet i kommunen passerer 3000, med 3011 innbyggere per 1. januar.
Báktehárji flerbrukhall åpner.1994: Det blir åpnet for vårjakt på ender i Kautokeino, i første omgang som en treårig prøveordning. Ordningen ble senere videreført. Vårjakt på ender har tradisjoner i Kautokeino.1995: Luftforsvarets stasjon Kautokeino blir lagt ned.
1997: Toppår for antall innbyggere i kommunen per 1. januar, med 3176 innbyggere.2003: Nordlandia hotell i Kautokeino brenner 15. juli og blir totalskadet .2005: Folketallet i kommunen ligger på nytt under 3000, med 2997 innbyggere per 1. januar.2008: Thon åpner nytt hotell i Kautokeino.2009: Samisk høgskole flytter inn i nytt bygg, Diehtosiida.2013: Den 16. desember avviste kommunestyret med 10 mot 9 stemmer en søknad fra det svenske selskapet Arctic Gold om tillatelse til å foreta en konsekvensutredningen for gruvedrift i Biedjovággi.2021: Byggestart for ny Barne- og ungdomsskole. Kostnadsramme 207 mill. Bruttoareal ca 6000 m². Overtas av Kautokeino kommune 16. januar 2023. 16. februar flytter elever og lærere inn.
2022: Byggestart for nytt fellesbygg for Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Samisk videregående skole og reindriftskole. Kostnadsramme 485 mill. Bruttoareal ca 7000 m² Innflytting 1. august 2024.
== Kultur ==
Kommunen blir regnet som det kulturelle hovedsenteret i det nordsamiske området. I påsken arrangeres det Samisk Filmfestival, Sámi Grand Prix (sistnevnte i regi av Stiftelsen Samisk Musikk Festival). Reinkappkjøring og scootercross er også noen av aktivitetene på denne årstiden når turister strømmer til samebygda på Finnmarksvidda.
I 2005 kom Kautokeino på UNESCOs verdensarvliste, med Struves meridianbue, med to innskrevne målepunkter. Luvddiidčohkka / Lodiken og Muvravárri / Bealjášvárri
«Farmen»-vinner 2007 Mikkel Isak Eira og «71 grader nord»-vinner (2002) Johan Mathis Buljo er fra Kautokeino.
Den samiske rapgruppen Duolva Duottar, som deltok i programserien «Norske Talenter» på TV2, er også fra Kautokeino.
En rekke samiske kultur- og utdanningsinstitusjoner ligger i kommunen, herunder det samiske nasjonalteateret Beaivváš Sámi Našunálteáhter, den samiske friteatergruppen Guovssu Teahter, Samisk høgskole, Samisk videregående skole og Reindriftsskole, Samisk Filmsenter, Sametinget (opplæringsavdelingen), Verdens Reindriftsfolks Organisasjons hovedsete, Norske Samers Riksforbunds hovedsete, den samiske avisa Avvir og Samisk Arkiv (Sámi Arkiiva).
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er fjellet Durkkihanvárri. Til dette fjellet er det knyttet et sagn om landskapet i området.
== Næringsliv og institusjoner ==
I Kautokeino finner man institusjoner som Det samiske nasjonalteateret Beaivvas, Samisk høgskole, Sametinget (opplæringsavdelinga), Samisk Arkiv, NRK Sámi Radio,, Samisk filmsenter, Kautokeino bygdetun,regionkontor for Mattilsynet, Duodjeinstituhtta (Duodji=Samisk håndverk, instituhtta = institutt), Samisk videregående skole og reindriftsskole, og den samiskspråklige avisa Avvir.
Lavvoprodusenten Venor startet opp her, og hadde sin fabrikk i Kautokeino. Arctic Lavvo har nå overtatt merkenavnet og skal fortsette å drive i Kautokeino.
Biedjovagge gruver var lenge en av Nord-Europas største gullgruver. Den eneste aktive gruva i kommunen er i Naranas.
== Kjente personer fra Kautokeino ==
Aslak Jacobsen Hætta (1824–1854), henrettet etter Kautokeino-opprøret
Mons Somby (1827–1854), henrettet etter Kautokeino-opprøret
Frank Juhls (1931–2020), gründer og innehaver av sølvsmie og kunstgalleriet Juhls' Silvergallery
Regine Juhls (1939–), gründer og innehaver av sølvsmie og kunstgalleriet Juhls' Silvergallery
Ailo Gaup (1944–2014), forfatter og noaidi
Ole Mathis Hetta (1946–2017), samfunnsmedisiner og politiker
Ole Henrik Magga (1947–), professor og språkforsker, Norges første sametingspresident
Anton Dahl (1949–), internasjonal hoppdommer og lokalpolitiker (V)
Josef Halse (1951–), billedkunstner
Risten Sokki (1954–), lærer og forfatter
Nils Henrik Sara (1955–), tidl. leder av Norske Reindriftsamers Landsforbund
Nils Gaup (1955–), filmregissør
Mattis Hætta (1959–2022), sanger og plateartist
Ingor Ánte Áilo Gaup (1960–), skuespiller og joiker
Roger Ludvigsen (1965–), musiker og komponist
Mikkel Gaup (1968–), skuespiller
Mikkel Isak Eira (1968–), reindriftssame, politiker (H) og Farmen-vinner
Niko Valkeapää (1968–), sanger
Johan Mathis Buljo (1978–), 71° nord-vinner (TVNorge)
Håvard Klemetsen (1979–), kombinertløper
Ailo Mikkelsen Gaup (1979–), freestyle motocross-kjører
Fred René Buljo (1988–), musiker og musikkprodusent
Nils Rune Utsi (1990–), musiker
Ole Nicklas Mienna Guttorm (1996–), skuespiller
== Se også ==
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kautokeino (municipality) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Kautokeino - Statistisk sentralbyrå
(no) Kautokeino . nøkkeltall - Statistisk sentralbyrå
(no) Kautokeino i Store norske leksikon
(no) Juhls Silver Gallery i Kautokeino
(no) Sámi allaskuvla - Sámi University of Applied Services (Samisk høgskole)
(no) Samisk videregående skole og reindriftskole
(no) Kautokeino Idrettslag
(no) Saami Ski Race Turrenn fra Hetta i Finland til Kautokeino i Norge | Kautokeino (nordsamisk: Guovdageaidnu, kvensk og finskKerkko Hakulinen og Sirkka Paikkala: Pariisista Papukaijannokkaan, s. 100. | 1,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvalsund | 2023-02-04 | Kvalsund | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2019', 'Kategori:Kvalsund kommune', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1869', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finnmark'] | For administrasjonssenteret i kommunen, se Kvalsund (tettsted). For Kvalsund i Herøy på Sunnmøre, se Kvalsund (Herøy).Kvalsund (nordsamisk: Fálesnuori gielda, kvensk: Valasnuoran komuuni, arkaisk russisk: muligens "Lavasjnory") er en tidligere kommune i tidligere Finnmark fylke, og ligger sørøst av Hammerfest, mellom Alta i sørvest og Måsøy nordøst, og med østgrense mot Porsanger.
Kvalsund var i 1838 en del av Hammerfest by og landdistrikt. I 1852 ble det en del av Hammerfest landdistrikt (fra 1916 Sørøysund herred), og i 1869 ble Kvalsund en selvstendig kommune. Sørøysund ble i 1992 gjenforent med Hammerfest, og i 2020 ble Kvalsund gjenforent med Hammerfest.
| For administrasjonssenteret i kommunen, se Kvalsund (tettsted). For Kvalsund i Herøy på Sunnmøre, se Kvalsund (Herøy).Kvalsund (nordsamisk: Fálesnuori gielda, kvensk: Valasnuoran komuuni, arkaisk russisk: muligens "Lavasjnory") er en tidligere kommune i tidligere Finnmark fylke, og ligger sørøst av Hammerfest, mellom Alta i sørvest og Måsøy nordøst, og med østgrense mot Porsanger.
Kvalsund var i 1838 en del av Hammerfest by og landdistrikt. I 1852 ble det en del av Hammerfest landdistrikt (fra 1916 Sørøysund herred), og i 1869 ble Kvalsund en selvstendig kommune. Sørøysund ble i 1992 gjenforent med Hammerfest, og i 2020 ble Kvalsund gjenforent med Hammerfest.
== Tettsteder ==
De største befolkningssentrene i kommunen er Kvalsund tettsted (Ráhkkerávju, også fra gammelt av kalt Finnbyen) med 293 innbyggere 1. januar 2022, Stállugárgu, Neverfjord (Návvuotna), Revneshamn (Áhpenjárga), Skáidi og Kokelv (Guoikejohka). Størstedelen av kommunen ligger på fastlandet, men deler av øyene Kvaløya (Fálá) og Seiland (Sievju) tilhører også kommunen. Kvaløya har fastlandsforbindelse over Kvalsundbrua.
== Beliggenhet og landskap ==
Kvalsund ligger vest for Porsanger, sør for Måsøy, nordøst for Alta og sørøst for Hammerfest. Hoveddelen av bebyggelsen ligger ved Repparfjorden (Riehppovuotna), hvor veien mellom Alta og Hammerfest går. Bussforbindelsen mellom disse byene har stoppested i Kvalsund bygd, og busskifte på Skáidi. Nærmeste lufthavn for reisende er Hammerfest lufthavn, 35 km fra Kvalsund tettsted.
Nordvestdelen av Kvalsund er prega av store fjorder og sund, samt to store øyer - Kvaløya (Fálá) og Seiland (Sievju). På sistnevnte ligger Seiland nasjonalpark og Kvalsunds høyeste fjell, topp 985 over Seilandsjøkelen (Nuortegeašjiehkki). De kystvendte fjellpartiene i nordvest har fint turterreng med store og små fiskevann, skjønt de høyeste partiene ofte er karakterisert av rášša (steinørken).
I sørøst finner man fjordbotn med frodig skog og gode lakseelver som er attraktive for både turister langveisfra og hyttefolket fra de mer tettbebygde strøk i nærheten. Innlandet bak fjordene er i stor grad vidde og våtmark - deriblant den store høylandsvidda Sennalandet (Suoidneleakši) hvor E6 mellom Hammerfest og Alta går.
Helt sørøst, i skogdalen Bastinvuopmi, begynner den naturskjønne Stabbursdalen nasjonalpark som strekker seg langt inn i Porsanger.
== Næringsliv ==
Kvalsund domineres av primærnæringer, men har også noe servicenæringer. Folketallet er svakt synkende. Holdingselskapet Nussir ASA har planer om å begynne gruvedrift øst av Steinfjellet (Nussirvárri). Folldal verk startet opp en koppergruve i Repparfjord i 1970, men gruven stengte allerede i 1979.
== Kultur ==
=== Opprinnelig kultur ===
Kvalsund var lenge et utelukkende sjøsamisk område, men snart førte norsk og kvensk innvandring til at området ble flerkulturelt. Under fornorskinga (den hardeste perioden var ca. 1850-1960) forsvant mye av den opprinnelige kulturen, deriblant den særegne kvalsunddialekten av samisk. Koftetradisjonen har likevel i en viss målestokk blitt bevart – kvalsundkofta er svært særegen, med flekker og tagger på krave (menn) og ermer (kvinner). Det er et sjøsamisk museum i Kokelv.
Fægstokk som arrangement er lagt ned.
=== Hyttekultur ===
Kvalsund var en av Finnmarks største hyttekommuner, spesielt i området rundt Skáidi er det store «kolonier» av hyttebygg som særlig brukes av folk med adresse i Hammerfest. I Repparfjordelva (Riehppovuonjohka) som passerer Skáidi er det særs godt laksefiske, og det er meget gode turmuligheter i fjellene mellom Sennalandet (Suoidnelakšu) i sørøst, og Vargsundet og Kvalsundet i nordvest.
== Bildegalleri ==
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hammerfest kommunes hjemmeside
Kvalsund (tidligere kommune) - Store norske leksikon
Seiland nasjonalpark
Stabbursdalen nasjonalpark | . Kartverket. | 1,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lebesby | 2023-02-04 | Lebesby | ['Kategori:27°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lebesby', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lebesby kommune (nordsamisk: Davvesiidda gielda, kvensk: Lebespyyn komuuni) ligger i Finnmark. Den grenser i nordvest mot Nordkapp, i nordøst mot Gamvik, i øst og sør mot Tana og i vest mot Porsanger. Kommunen består av Bekkarfjord, Veidnes, Lebesby, Kunes, Dyfjord, Nordmannset, Ifjord og Kjøllefjord. Administrasjonssenteret og eneste tettsted er Kjøllefjord (845 innbyggere 1. januar 2022). Nærmeste flyplass er Mehamn lufthavn i nabokommunen Gamvik. Kommunen har hatt en netto utflytting på om lag 300 personer siden 1998.
Lebesby omfattet inntil 1864 det som da var Tana kommune, med nåværende Gamvik og Berlevåg (men uten Polmak).
| Lebesby kommune (nordsamisk: Davvesiidda gielda, kvensk: Lebespyyn komuuni) ligger i Finnmark. Den grenser i nordvest mot Nordkapp, i nordøst mot Gamvik, i øst og sør mot Tana og i vest mot Porsanger. Kommunen består av Bekkarfjord, Veidnes, Lebesby, Kunes, Dyfjord, Nordmannset, Ifjord og Kjøllefjord. Administrasjonssenteret og eneste tettsted er Kjøllefjord (845 innbyggere 1. januar 2022). Nærmeste flyplass er Mehamn lufthavn i nabokommunen Gamvik. Kommunen har hatt en netto utflytting på om lag 300 personer siden 1998.
Lebesby omfattet inntil 1864 det som da var Tana kommune, med nåværende Gamvik og Berlevåg (men uten Polmak).
== Vann i Lebesby kommune ==
Suolojávri
Kjæsvannet (samisk: Keaisajávri)
Store Måsvannet
Reinoksvannan
== Fjell i Lebesby kommune ==
Rásttigáisá (1066,8 moh, på grensa til Tana, kommunes høyeste)
Sávzavárri (578 moh, på grensa til Nordkapp kommune)
== Fjorder i Lebesby kommune ==
Laksefjorden
Oksfjorden
Lille-Porsangen
Bekkarfjorden
Lille og Store Torskefjorden
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalg 2019 ===
=== Kommunestyrevalg 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Kunes. Kunes er av fylkesmannen i Finnmark er utpekt til et av fem kreative sentre i fylket.
Kunes, som ligger ca. 120 km fra kommunesentret Kjøllefjord, var også med i kampen om å bli Finnmark fylkes tusenårssted, men endte til slutt på andreplass.
== Kjente personer fra kommunen ==
Anton Johansen (1858-1929), (Lebesbymannen), synsk fisker og kirketjener.
Einar Wøhni (1920-1987), stortingsrepresentant (Ap) 1961-1965, landbruksminister 1960–1963
Magnar Mikkelsen (f. 1938), forfatter
Jan Fredrik Christiansen (f. 1942), musiker (solotrompetist), professor (Norges musikkhøgskole)
Gørild Mauseth (f. 1972), skuespiller
== Se også ==
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lebesby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lebesby i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Lebesby - Statistisk sentralbyrå | Lebesby kommune (nordsamisk: Davvesiidda gielda, kvensk: Lebespyyn komuuni) ligger i Finnmark. Den grenser i nordvest mot Nordkapp, i nordøst mot Gamvik, i øst og sør mot Tana og i vest mot Porsanger. | 1,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Loppa | 2023-02-04 | Loppa | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Loppa', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For øya med samme navn, se Loppa (øy)Loppa kommune (nordsamisk: Láhpi suohkan, kvensk: Lappean komuuni) ligger i Finnmark. Den grenser mot Hasvik i nord, Alta i øst og sør, og Kvænangen i sør. Kommunen består av Øksfjord, Øksfjordbotn, Tverrfjord, Bergsfjord, Nuvsvåg, Langfjordhamn, Sør-Tverrfjord, Sandland, øya Loppa, Skavnakk og Andsnes. Frem til 1865 omfattet Loppa også dagens Hasvik kommune.
Loppa kommune har 857 innbyggere pr. 3. kvartal 2022. Administrasjonssenteret er Øksfjord, kommunens eneste tettsted med 487 innbyggere 1. januar 2022.
| For øya med samme navn, se Loppa (øy)Loppa kommune (nordsamisk: Láhpi suohkan, kvensk: Lappean komuuni) ligger i Finnmark. Den grenser mot Hasvik i nord, Alta i øst og sør, og Kvænangen i sør. Kommunen består av Øksfjord, Øksfjordbotn, Tverrfjord, Bergsfjord, Nuvsvåg, Langfjordhamn, Sør-Tverrfjord, Sandland, øya Loppa, Skavnakk og Andsnes. Frem til 1865 omfattet Loppa også dagens Hasvik kommune.
Loppa kommune har 857 innbyggere pr. 3. kvartal 2022. Administrasjonssenteret er Øksfjord, kommunens eneste tettsted med 487 innbyggere 1. januar 2022.
== Etymologi ==
Kommunen har sitt navn etter øya Loppa, som stammer fra norrønt og betyr «hånd».
== Natur ==
Loppa har mye fjell og spisse tinder, noen også med isbreer. Størst bre er Øksfjordjøkelen på grensen mot Troms, den er også fylkets høyeste fjell på 1204 meter over havet. Fastlandet domineres av fjorder.
== Bosetning ==
Halvparten av bosetningen er i og omkring administrasjonssenteret Øksfjord, og resten er spredt langs kysten hvor de største bygdene er Nuvsvåg, Bergsfjord og Sandland.
Folketallet har gått betydelig tilbake. Fra 2001 til 2011 gikk befolkningen ned med hele 24,1 prosent, men frem mot 2050 forventes noe stigende folketall.
== Næring ==
Næringslivet består mest av fiske og fisketilvirking. Fisket har gått kraftig tilbake siden 1960-årene, men fra 1980-årene er det etablert flere fiskeoppdrettsanlegg.
Det meste av industrien i kommunen er lokalisert i Øksfjord. Her har man filetfabrikk med fryseri og sildoljefabrikk. Kommunen har minimalt med jordbruk, kun begrenset sauehold.
== Samferdsel ==
Kommunikasjonssenter Øksfjord har hurtigruteanløp og hurtigbåtrute til Hammerfest og den øvrige delen av kommunen. Det er fergeforbindelse Øksfjord–Hasvik og også til flere av bygdene i kommunen.
Fra Øksfjord går riksvei 882 mot E6 med forbindelse videre nordover og sørover.
== Historie ==
Det er funnet spor etter norsk bosetning fra vikingtiden og middelalderskirketufter på øya Loppa. Det finnes også et fuglefjell på Loppa.
Øksfjord kirke er ei langkirke i mur fra 1954. Loppa kirke, fra 1953, er et kulturminne, og er også ei langkirke, men i tre.Kommunevåpenet har en svart skarv, mot en bakgrunn av gull.
== Politikk ==
Se også utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Loppa
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kjente loppværinger ==
Philippa Desirée Schwensen (1853–1924) – norsk-britisk adelskvinne
Hans E. Kinck (1865–1926), forfatter
Waldemar Larssen (1869-1943), stortingsrepresentant 1922-1927
Kai Kiil (1947–), musiker
Roger Finjord (1972-), fotballtrener
Hallgeir Pedersen (1973–), jazzmusiker
== Se også ==
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Loppa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Loppa kommunes hjemmeside
(no) Kommunefakta Loppa - Statistisk sentralbyrå
(no) Loppa i Store norske leksikon
(no) Øksfjord i Store norske leksikon
(no) Loppa - Øksfjordjøkulen | Loppa kommune (nordsamisk: Láhpi suohkan, kvensk: Lappean komuuni) ligger i Finnmark. Den grenser mot Hasvik i nord, Alta i øst og sør, og Kvænangen i sør. | 1,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5s%C3%B8y | 2023-02-04 | Måsøy | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Måsøy', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1839', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Måsøy kommune (nordsamisk: Muosáid gielda, kvensk: Moseijan komuuni, arkaisk russisk: Мосин (Mosin)) ligger i Finnmark. Kommunen består av Ingøya, Rolvsøya, Hjelmsøya, Måsøya og Havøya, der kommunesenteret Havøysund ligger. På fastlandet ligger bygdene Bakfjord, Snefjord, Slåtten og Lillefjord. Kommunen grenser mot Hammerfest, Porsanger og Nordkapp.
Kommunen har 1 128 innbyggere pr. 3. kvartal 2022. Eneste tettsted i kommunen er Havøysund (947 innbyggere 1. januar 2022).
Måsøy kommune har bussforbindelse fra Havøysund til Olderfjord, med korresponderende forbindelse til Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Lakselv, Karasjok og Kirkenes.
Hurtigruten har daglige anløp i Havøysund.
Nærmeste lufthavn, er Lakselv lufthavn, Banak, 154 km fra Havøysund.
| Måsøy kommune (nordsamisk: Muosáid gielda, kvensk: Moseijan komuuni, arkaisk russisk: Мосин (Mosin)) ligger i Finnmark. Kommunen består av Ingøya, Rolvsøya, Hjelmsøya, Måsøya og Havøya, der kommunesenteret Havøysund ligger. På fastlandet ligger bygdene Bakfjord, Snefjord, Slåtten og Lillefjord. Kommunen grenser mot Hammerfest, Porsanger og Nordkapp.
Kommunen har 1 128 innbyggere pr. 3. kvartal 2022. Eneste tettsted i kommunen er Havøysund (947 innbyggere 1. januar 2022).
Måsøy kommune har bussforbindelse fra Havøysund til Olderfjord, med korresponderende forbindelse til Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Lakselv, Karasjok og Kirkenes.
Hurtigruten har daglige anløp i Havøysund.
Nærmeste lufthavn, er Lakselv lufthavn, Banak, 154 km fra Havøysund.
== Historie ==
Under sitt eksil oppholdt Ludvig Filip av Frankrike seg her sommeren 1795.
Måsøy var inntil 1839 del av Hammerfest.
Måsøy kommune har flere bygder som er fraflyttet. Blant annet Sandvikvær, Burstad, Latøy, Kobbefjord, Kvitnes, Bakfjord og Ryggefjord.
== Politikk ==
Se også utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Måsøy.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kultur ==
Kommunevåpenet viser en klepp, eller høtt, i gull på rød bakgrunn. Våpenet ble godkjent 7. september 1984 og er tegnet av Arvid Sveen. I en fiskerkommune var dette et naturlig valg som kommunevåpen, og det har historisk tilknytning fordi kleppen har hatt samme form i århundrer.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Havøysund torg, som har blitt opprustet som en del av et større opprustingsprosjekt i Havøysund. Prosjektet har vært omstridt. I hovedsak på grunn av kostander på om lag 30 millioner kroner, en sum som er sjelden kost i en kommune med så få innbyggere.
=== Kjente kulturminner i kommunen ===
I Måsøy kommune er det en mengde kulturminner fra steinalder til nyere tid, men det er mange områder som ikke er undersøkt. Her nevnes bare noen av de stedene med store mengder kjente kulturminner.
I Selvika er det flere steder med stor konsentrasjon av kjente kulturminner. I Store Sandbukta, som er botn av Selvika, i Bærvika, som ligger videre vestover på nordsiden av Selvika, og i området mellom er det registrert tuftefelt fra yngre steinalder og flere nyere tids kulturminner, som også knyttes til samisk kultur.
== Kjente måsøyværinger ==
Magnus Brostrup Landstad (1802–1880), prest og salmedikter
Johannes Olai Olsen (1895–1974), fisker, ordfører, stortingsrepresentant (Ap) 1945-1965
Kåre Ellingsgård (1926–2017), politiker (Ap), statssekretær, fylkesmann i Møre og Romsdal 1973-1976
Selmer Nilsen (1932–1991), spion
Oddvar J. Majala (1932–2022), stortingsrepresentant (Ap) 1981–1989
Aagot Vinterbo-Hohr (1936–), lyriker
== Se også ==
Måsøy museum
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Måsøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Måsøy - Statistisk sentralbyrå
(no) Måsøy - nøkkeltall - Statistisk sentralbyrå
(no) Måsøy i Store norske leksikon
(no) Nasjonale turistveger - Havøysund
(no) Måsøy museum
(no) Kulturminnesøk Måsøy - kart | Måsøy kommune (nordsamisk: Muosáid gielda, kvensk: Moseijan komuuni, arkaisk russisk: Мосин (Mosin)) ligger i Finnmark. Kommunen består av Ingøya, Rolvsøya, Hjelmsøya, Måsøya og Havøya, der kommunesenteret Havøysund ligger. | 1,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesseby | 2023-02-04 | Nesseby | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nesseby', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1839', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nesseby (nordsamisk Unjárga; kvensk: Uuniemi) er en kommune i Øst-Finnmark. Den grenser i vest og nordvest mot Tana, i øst og nordøst mot Vadsø og i sørøst mot Sør-Varanger. Kommunen har også en 3,6 km riksgrense mot Finland i sørvest, mellom grenserøysene 348 og 349.
Den 26. april 1989 fikk Nesseby som den andre kommunen i Norge et samisk navn. Kommunen er en tospråklig kommune der samisk og norsk bokmål er likestilt.
Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Nesseby til Tanen fogderi i Finmarkens amt.
Nesseby ble egen kommune i 1839, da den ble skilt ut fra Vadsø. De to kommunene var gjenforent en kort periode 1858-1864. Frem til 1903 omfattet Nesseby også Polmak, som nå er en del av Tana.
Opprinnelsen til kommunens navn er «neset der kirken ligger», tilhørende Nesseby kirke.
| Nesseby (nordsamisk Unjárga; kvensk: Uuniemi) er en kommune i Øst-Finnmark. Den grenser i vest og nordvest mot Tana, i øst og nordøst mot Vadsø og i sørøst mot Sør-Varanger. Kommunen har også en 3,6 km riksgrense mot Finland i sørvest, mellom grenserøysene 348 og 349.
Den 26. april 1989 fikk Nesseby som den andre kommunen i Norge et samisk navn. Kommunen er en tospråklig kommune der samisk og norsk bokmål er likestilt.
Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Nesseby til Tanen fogderi i Finmarkens amt.
Nesseby ble egen kommune i 1839, da den ble skilt ut fra Vadsø. De to kommunene var gjenforent en kort periode 1858-1864. Frem til 1903 omfattet Nesseby også Polmak, som nå er en del av Tana.
Opprinnelsen til kommunens navn er «neset der kirken ligger», tilhørende Nesseby kirke.
== Næringsliv ==
Viktige næringer er reindrift, fiske og jordbruk. Reineierne i kommunen er fastboende og foretar bare korte flyttinger mellom sommer- og vinterbeite. Gandvik kraftverk er et vannkraftverk i kommunen som utnytter et fall på 176 meter fra magasinet Fuglevatnet. Det overføres vann til kraftverket fra Garsjøen og Kjerringvatn (Gearretjávri) i Neidenvassdraget. Eier er Pasvik Kraft som er eid av Varanger KraftProduksjon. På sørsiden av fjorden finnes et område med naturstein som har vært produsert under navnet Barents Red. Det er en type gneis som er ca 2,7-2,9 milliarder år gammel og er en av de eldste bergartene her i landet. Lenger ut i Varangerfjorden finnes en annen type gneis som også har blitt brukt til naturstein produksjon, Barents Blue. Kommunen er også den nest største pendlerkommunen i Finnmark.
== Samferdsel ==
E6 og E75 går gjennom kommunen, og møtes i kommunesenteret Varangerbotn. E6 går på sørsiden av Varangerfjorden og gir god forbindelse østover og vestover i fylket. E75 forbinder kommunen med Vadsø og Vardø.
== Politikk ==
Se også utdypende artikkel Ordførere i Nesseby.
Se også utdypende artikkel Kommunestyrevalg i Nesseby.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kultur ==
Kommunen har en rekke kulturminner som vitner om en gammel fangstradisjon som går langt tilbake i tid. Langs fjorden finnes et stort antall gamle hustufter og på fjellet gamle fangstanlegg for villrein. I kulturminneområdet Mortensnes (Ceavccageaðgi) finnes om lag 200 gamle hustufter. Noen av hustuftene går helt tilbake til steinaladeren. Området anses som et av de rikeste og mest mangfoldige kulturminneområder i Europa, og har et omfattende nettverk av kulturstier. Kirkestedet i kommunen er også et velkjent turistmål. Nesseby kirke er en langkirke fra 1858. Kirken har 250 sitteplasser og er den eneste trekirken i Øst-Finnmark som ikke ble brent av tyskerne under andre verdenskrig. Varanger Samiske Museum er et samisk museum som ligger i kommunesenteret Varangerbotn. Museet dokumenterer og formidler den sjøsamiske kulturhistorien i Varanger, samisk forhistorie og samisk samtid. Museet ble opprettet i 1983 og har siden 2012 vært er en del av Tana og Varanger Museumssiida.
== Folk fra Nesseby ==
Andreas Nordvi (1821–1892), handelsmann og arkeolog
Isak Saba (1875-1921), politiker (Ap), første same på Stortinget
Anathon Aall (1867-1943), professor i filosofi, grunnlegger av Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Finn Lützow-Holm (1890-1950), marineoffiser og pionerflyver
Olav Dikkanen (1932-2013), politiker (NSR), medlem av Sametinget 1989-2005
Raimo Valle (f. 1965), statssekretær (Ap) 2007-2012
Gunn-Britt Retter (f. 1971), politiker (NSR), medlem av Sametinget 2005-2013
Silje Karine Muotka (f. 1975), Sametingspresident fra 2021
Kirsti Bergstø (f. 1981), stortingsrepresentant (SV) 2013-2017, nestleder i SV fra 2017
Hege Siri (f. 1973), forfatter og kunstforograf
Agnete Kristin Johnsen, Emelie Nilsen, Viktoria Eriksen og Alexander Touryguin, som til sammen utgjør rockegruppa "The BlackSheeps" som vant både den norske og den nordiske finalen i Melodi Grand Prix Junior i 2008
== Se også ==
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(se) Offisielt nettsted
(en) Nesseby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Nesseby - Statstisk sentralbyrå
(no) Nesseby i Store norske leksikon
(no) Mortensnes kulturminneområde
(no) Norske kirker - Nesseby kirke
(no) Varanger Samiske Museum | Nesseby (nordsamisk Unjárga; kvensk: Uuniemihttp://www.kvenskestedsnavn. | 1,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordkapp | 2023-02-04 | Nordkapp | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:71°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nordkapp', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nordkapp kommune (nordsamisk: Davvenjárgga gielda, kvensk: Kapan komuuni) ligger i Finnmark. Den grenser i sørvest mot Måsøy, i sør mot Porsanger, og i sørøst mot Lebesby kommune. Kommunen er nasjonalt og internasjonalt mest kjent for Nordkapplatået, som er en populær turistdestinasjon. Honningsvåg er administrasjonssenter i kommunen.
Nordkapp kommune har 2 932 innbyggere pr. 3. kvartal 2022. Tettsteder i kommunen er Honningsvåg (2 237 innbyggere) og Nordvågen (404 innbyggere) 2022.
Nordkapp het inntil 1951 Kjelvik kommune.
| Nordkapp kommune (nordsamisk: Davvenjárgga gielda, kvensk: Kapan komuuni) ligger i Finnmark. Den grenser i sørvest mot Måsøy, i sør mot Porsanger, og i sørøst mot Lebesby kommune. Kommunen er nasjonalt og internasjonalt mest kjent for Nordkapplatået, som er en populær turistdestinasjon. Honningsvåg er administrasjonssenter i kommunen.
Nordkapp kommune har 2 932 innbyggere pr. 3. kvartal 2022. Tettsteder i kommunen er Honningsvåg (2 237 innbyggere) og Nordvågen (404 innbyggere) 2022.
Nordkapp het inntil 1951 Kjelvik kommune.
== Områder i Nordkapp ==
Honningsvåg (administrasjonssenter)
Nordvågen
Gjesvær
Skarsvåg
Kamøyvær
Repvåg
Sarnes
Nordkapplatået
Stranda
== Næringsliv ==
=== Fiskeri ===
Innen fiskeri er Nordkapp en av de største i Finnmark. Statistikken fra Fiskeridirektoratet viser at Nordkapp har 167 fartøy registrert i merkeregisteret. Bosettingen på Magerøya, med fem livskraftige bygder i tillegg til kommunesentret Honningsvåg, er et resultat av en klar avhengighet til de ressursene som finnes i havet. Nordkapp ligger derfor også på toppen når det gjelder statistikken som viser antallet fiskere som har fiske som sitt hovedyrke.
Fiskerifondet til kommunen er på 2 millioner og yter lån og tilskudd til fiskere som ønsker å investere i fiskefartøy over 10 meter. Fondet er benyttet i 2004 og disponible midler er brukt opp. På grunn av kommunens økonomiske situasjon er det ikke tilført friske midler for 2005.
==== Fiskerimottak ====
I kommunen finnes det fem fiskemottak, hvor to er lokaleide. Totalt sysselsetter mottaksanleggene 100 mennesker. På grunn av Magerøyas strategiske plassering i forhold til ressursene i havet er det tilflytting av fiskere fra fylker lenger sør i landet. På grunn av marginal drift for næringa de senere år er en del av infrastrukturen, i form av egnebuer og serviceanlegg, av eldre årgang og ikke renovert.
=== Reiseliv ===
==== Cruisetrafikk ====
Nordkapp har med Nordkapplatået en av de viktigste turistmagnetene i Norge. Med sin beliggenhet får platået trafikk gjennom hele Norge, både på land og sjøsiden. Med 110 cruiseanløp er Honningsvåg Havn den nest største cruisehavnen i Norge, og kapasiteten er sprengt, anløp må avlyses fordi man ikke har god nok infrastruktur til å ta imot flere fartøy samtidig.
==== Helårsturisme ====
Total reiselivsomsetning i Nordkapp ligger på ca. 180 millioner i året (Proconor Bedriftsutvikling 2003). Dette fører til en sysselsetting på 408, noe som tilsvarer 156 årsverk. Lavere flypriser innenlands fører også flere turister til Finnmark og Nordkapp på vinterstid. Honningsvåg lufthavn, Valan har gode forbindelser med resten av landet, og en gjennomgående reise til Oslo lufthavn tar kun ca. 3,5 timer.
==== Nordkapps første turist ====
Den katolske presten Francesco Negri fra Ravenna i Italia hørte til den litterært interesserte kretsen rundt dronning Kristina av Sverige i Roma. Negri må regnes som Nordkapps første turist. I 1664 vandret han gjennom Skandinavia til han nådde Nordkapp. Turen beskrev han i åtte brev, utgitt i bokform etter hans død, med tittelen Viaggio settentrionale. Det ene brevet var adressert til rikskansler Ove Bjelke på Austråt, der Negri hadde vært gjest i noen dager.
=== Havbruk og oppdrett ===
Nordkapp kommune har seks laksekonsesjoner knyttet til gode lokaliteter og eies av Grieg Salmon ASA.
=== Storbukt ===
Storbukt har flest innbyggere av småplassene rundt Honningsvåg. Storbukt er en bydel i Honningsvåg.
== Politikk ==
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Nordkapp kommune.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kultur ==
Innen kultur er Nordkapp kommune kjent for blant annet Honningsvågrevyen og Knut Erik Jensens film om revylivet på Magerøya På hau i havet. Dette er en revytradisjon som strekker seg tilbake fra 1929, kun avbrutt av andre verdenskrig. Dette har satt etablering av Finnmark Revy – og teaterverksted i fokus, lokalisert til Magerøya.
Siden 1976 har Nordkappfestivalen blitt arrangert hver sommer.
Nordkapp kino er aktiv skolekino og ble i 2008, fjerde år på rad, kåret som Årets skolekino under Den store skolekinodagen.
Radio Nordkapp er en av Nordkapps viktigste kulturformidlere og har daglige sendinger. Lokalradioen ble etablert på permanent basis i 1985.
Stranda, utenfor Repvåg har tidligere hatt en stor sjøsamisk befolkning, men den sjøsamiske populasjonen har gått ned og kulturen nesten forsvunnet.
== Fatima ==
Den 15. juni 1999 åpnet den bompengefinansierte fastlandsforbindelsen FATIMA (Fastlandsforbindelse til Magerøya) på europavei 69 med totalt 28,6 kilometer ny vei. Sambandet omfatter også tre tunneler, den undersjøiske Nordkapptunnelen (6,9 km), Honningsvågtunnelen (4,4 km) og Sarnestunnelen (195 meter), samt Veidnesbrua (520 meter).
== Kjente personer født i Nordkapp kommune ==
Terje Stigen,(1922–2010), forfatter og dramatiker (Honningsvåg)
Kjell Sandvik (1929-1992), forfatter, komponist og journalist (Honningsvåg).
Gunnar Broks (1930-2007)- Nordnorsk mester og norsk mester i turn
Idar Kristiansen (1932-1985), forfatter (Honningsvåg)
Gunnar Stålsett (f. 1935), tidligere biskop i Oslo bispedømme og politiker (Sp)
Roger Alex Hansen (f. 1939), forfatter/skribent og lokalpolitiker (Ap)
Bjarne Holst (1944–1993), surrealistisk kunstner (Honningsvåg)
Knut Erik Jensen (f. 1940), filmskaper (Honningsvåg).
Knut Bjørn Lindkvist (f. 1942), professor i geografi (Honningsvåg)
Einar Richter Hansen (f. 1942), historisk forfatter (Honningsvåg)
John Gustavsen (f. 1943), skribent/forfatter, tidligere lærer (Honningsvåg)
== Se også ==
Nordkapplatået
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hanssen, Einar Richter (1942-) (1990). Nordkapp: en fiskerikommune : fra de eldste tider til i dag. [Honningsvåg]: Nordkapp kommune. ISBN 8299226309.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nordkapp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Nordkapp - Statistisk sentralbyrå
(no) Nordkapp i Store norske leksikon
(no) Nordkapportalen for turistinformasjon
(no) Radio Nordkapp
(no) Nordkapp og omegn turlag
(no) Nordkappmuseet
(no) Historiske fotografier fra Nordkapp i Nasjonalbiblioteket | | fylke = Troms og Finnmark | 1,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Porsanger | 2023-02-04 | Porsanger | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Porsanger', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Porsanger, på nordsamisk Porsáŋgu og på kvensk Porsanki (finsk: Porsanki), er en kommune i Finnmark. Den grenser i nordvest mot Kvalsund og Måsøy, i nord mot Nordkapp, i øst mot Tana og Lebesby, i sør mot Karasjok og i vest mot Alta. Porsanger er Norges tredje største kommune i areal.
Porsanger kommune dekker 4873 km² og har 3 851 innbyggere pr. 3. kvartal 2022. Eneste tettsted er kommunesenteret Lakselv, på nordsamisk Leavdnja og på kvensk Lemmijoki, (2 245 innbyggere 1. januar 2022) som ligger innerst i fjorden Porsangen, eller Porsangerfjorden. På vestiden av fjorden ligger Indre Billefjord, Kistrand, Olderfjord/Russenes. På østiden av fjorden Børselv. I innlandet, og ved E6 mot nabokommunen Karasjok ligger Porsangmoen, med Garnisonen i Porsanger, og Skoganvarre.
På 1800-tallet utgjorde Porsanger sammen med Kjelvik (Nordkapp), Karasjok og Kautokeino én kommune med navn Kistrand. I 1851 ble Kautokeino, i 1861 Kjelvik og i 1873 Karasjok utskilt som egne kommuner. I 1964 skiftet kommunen navn til Porsanger.
Porsanger er den eneste offisielt definerte trespråklige og trekulturelle kommunen i Norge, med norsk, kvensk, og samisk som offisielle språk. Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk.
Næringslivet i Porsanger er preget av en stor andel av sysselsatte i offentlig sektor (46 %), der forsvaret bidrar vesentlig, og mange sysselsatte innenfor handel og service.
Primærnæringene (5 %) og bergverk og industri (2 %) sysselsetter en liten del av kommunens sysselsatte. Antall enheter i jordbruk og fiske er vesentlig redusert i løpet av de siste ti årene.I Lakselv har Finnmarkseiendommen (FeFo) hovedkontor. FeFo forvalter 96 % av grunnen i Finnmark.
Lokalaviser er Finnmark Dagblad og Ságat.
| Porsanger, på nordsamisk Porsáŋgu og på kvensk Porsanki (finsk: Porsanki), er en kommune i Finnmark. Den grenser i nordvest mot Kvalsund og Måsøy, i nord mot Nordkapp, i øst mot Tana og Lebesby, i sør mot Karasjok og i vest mot Alta. Porsanger er Norges tredje største kommune i areal.
Porsanger kommune dekker 4873 km² og har 3 851 innbyggere pr. 3. kvartal 2022. Eneste tettsted er kommunesenteret Lakselv, på nordsamisk Leavdnja og på kvensk Lemmijoki, (2 245 innbyggere 1. januar 2022) som ligger innerst i fjorden Porsangen, eller Porsangerfjorden. På vestiden av fjorden ligger Indre Billefjord, Kistrand, Olderfjord/Russenes. På østiden av fjorden Børselv. I innlandet, og ved E6 mot nabokommunen Karasjok ligger Porsangmoen, med Garnisonen i Porsanger, og Skoganvarre.
På 1800-tallet utgjorde Porsanger sammen med Kjelvik (Nordkapp), Karasjok og Kautokeino én kommune med navn Kistrand. I 1851 ble Kautokeino, i 1861 Kjelvik og i 1873 Karasjok utskilt som egne kommuner. I 1964 skiftet kommunen navn til Porsanger.
Porsanger er den eneste offisielt definerte trespråklige og trekulturelle kommunen i Norge, med norsk, kvensk, og samisk som offisielle språk. Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk.
Næringslivet i Porsanger er preget av en stor andel av sysselsatte i offentlig sektor (46 %), der forsvaret bidrar vesentlig, og mange sysselsatte innenfor handel og service.
Primærnæringene (5 %) og bergverk og industri (2 %) sysselsetter en liten del av kommunens sysselsatte. Antall enheter i jordbruk og fiske er vesentlig redusert i løpet av de siste ti årene.I Lakselv har Finnmarkseiendommen (FeFo) hovedkontor. FeFo forvalter 96 % av grunnen i Finnmark.
Lokalaviser er Finnmark Dagblad og Ságat.
== Geografi ==
Kommunen omkranser Porsangerfjorden, som er Norges fjerde lengste med sine 123 km. Tamsøya ytterst i fjorden og Reinøya sør for Børselv er de to største øyene i Porsangerfjorden. Videre innover finner vi et mylder av små øyer, holmer og skjær i et område med rikt fugleliv, i det som blir kalt verdens nordligste skjærgård. I Porsanger finnes også hundrevis av innsjøer som hovedsakelig inneholder ørret og røye.
Porsanger kommune har 3 store lakseelver, Stabburselva, Lakselva og Børselva. Stabburselva ligger omkranset av verdens nordligste furuskog i Stabbursdalen nasjonalpark. Lakselva har en rik gråolderskog langs nedre deler og Børselva med sitt klare vann skjærer seg gjennom Silfarjuvet.
På vestsiden av fjorden ligger Stabbursdalen nasjonalpark. Stabbursnes naturreservat innehar et av Nordens største trekkfuglområder med mange sjeldne fuglearter. Reinøya naturreservat er vernet for sin spesielle flora og geologiske formasjoner, Skoganvarre naturreservat forr sin gamle furuskog, mens Børselvosen og Viekker naturreservater er vernet for sine unike våtmarksområder.
Strandlinjene, med merker etter bølgeslag, det såkalte ytre Porsangertrinnet, oppstod da isen begynte å trekke seg tilbake for ca. 8–9000 år siden. Det er få plasser man kan se landhevingen så klart som ved Roddines. Denne severdigheten er i dag vernet.
En annen kjent turistattraksjon er Trollholmsund med «trollformasjoner» i dolomitt. Denne Porsangerdolomitten er en over 200 meter tykk lagpakke som forekommer omkring indre Porsangerfjord.
Særegent for Porsanger er kommunens mange «gáissáer». Porsanger har mange fjelltopper på over 1000 meter, det høyeste er Čohkarášša med 1139 moh.Dalbunnene i er hovedsakelig sedimentære avsetninger fra elvene og spredte morenemasser fra istiden. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis, kvartsitt, skifer, metabasalt og dolomitt. Porsangerdolomitten i Finnmark er en meget stor ressurs, men kvaliteten er for dårlig til å utvinnes som Industrimineral. I grunnfjellet er det funnet gull, platina, palladium, kobber og nikkel.
== Politikk ==
Se også utfyllende artikkel: Porsanger - tidligere valgresultater
=== Kommunevalget 2019 ===
== Historie ==
De aller første spor etter mennesker finner man fra 8000 f.Kr. Dette er i perioden eldre steinalder, også kalt komsakulturen (9000–4000 år f.Kr.). Det er funnet 10 «komsaboplasser» langs Porsangerfjorden. Arkeologene har av ulike årsaker vært tilbakeholdne med å knytte steinaldersamfunnene i Finnmark til samisk etnisitet. Funnmateriale fra om lag Kristi fødsel og utover, kan likevel med stor grad av sikkerhet sies å være av samisk opprinnelse.
Samene drev med jakt, fiske og handel. Det arkeologiske funnmaterialet fra samisk jernalder, fra år 0 til 1500 e.Kr, peker i retning av at samene hovedsakelig var bærere av en veidekultur.
Porsanger var rikt på ressurser. Det var rike beitemarker for rein på vidda og i dalene. Det var også mengder av rype. I Stabbursdalen og øverst i Lakselvdalen landet fantes tømmer til båter og jekter. På øyene, da særlig Tamsøya, var det store mengder multebær, egg og dun. I elvene og innsjøene var det rikelig med fisk som laks, ørret og røye. Porsangersamenes flyttinger baserte seg på at de om våren fulgte fjordtorsken utover mot kysten, hvor de samtidig kunne utnytte den torsken som vandra inn mot land fra Barentshavet. I Porsangerfjorden var spesielt sel og nise viktige jaktobjekter.
Pomorhandelen fra 1740 til 1917 var av stor betydning for tilgang på blant annet mel vinterstid for befolkningen. Melet ble byttet mot fisk, særlig sei.
=== Tre stammer møtes ===
Fram til 1750 var området nesten utelukkende et samisk område. Enkelte samiske navn, som for eksempel Máhkarávju (Magerøya), kan være innlån fra urnordisk, det vil si fra tida før ca. år 700.
Porsanger er et nordisk ord og består av to ledd: Pors- og -angr. -angr. Ordet ble brukt om fjord generelt, mens finnmarkspors er en lyngplante som det vokser rikelig av i Porsanger. Imidlertid var det ikke pors i området da det fikk navn, og en nyere tolkning av forleddet er et lån fra samisk borsi som betyr «foss omgitt av loddrette fjellsider». Det er likevel grunn til å tro at 13- og 1400-tallet representerer en periode med moderat norsk koloniseringsvirksomhet i Finnmark, selv om dette ikke skjedde innenfor grensene til dagens Porsanger.
Den kvenske befolkningen kom til Porsangerfjorden hovedsakelig fra Tornedalen i Sverige på 1750-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet, selv om det i området har vært bosatt kvener også før 1700-tallet. Spesielt enslige kvenske mannfolk bosatt seg i området etter at de giftet seg med samiske jenter. Giftemålet over landegrenser har vært vanlig på Nordkalotten. Nykommerne på 1700-tallet var nybrottsmenn som bosatte seg i området for å dyrke jord. Noen innvandrere kan betraktes som flyktninger fra krig og sult.
I språk og skikker holdt kvenene seg mye til sjøsamene. De kvenske innflyttere fikk innpass i de samiske bruks- og ressursområdene gjennom inngifte, og ved å framstå med en tilnærmet sjøsamisk kulturell profil. En av grunnene til at kvenene ble ønsket velkommen, var at de ikke slo seg i lag med nordmennene, men i samiske miljøer hvor folk betalte skatt til kongen. Dette var finneskatten, som innflyttede nordmenn ble fritatt fra.Porsanger har hovedsakelig vært en kvensk og samisk kommune, selv om den samiske befolkningen har vært i flertall helt fra gamle tider. Likevel var disse befolkningene bosatt i hver sine områder. Vestlige deler av Porsanger har vært preget av samisk kultur og språk, mens Ytre Billefjord og Børselv har vært kvenske bygder. I tillegg har de fleste i Lakselv og Brennelv hatt kvensk opprinnelse. Folketellingen fra 1865 forteller at i Børselv bodde 152 kvener, 18 samer og 2 nordmenn, mens i Lakselv bodde 165 kvener, 38 samer og 8 nordmenn. Av hele kommunens 1.048 innbyggerne var 37,4 % kvener.
I de første tiårene av 1900-tallet begynte den norske befolkningen å vokse i kommunen. Den fremste årsaken til dette er at flere av de kvensk- og samiskættede begynte å beskrive seg som norske. For det andre trengte bygda embetsmenn, lærere, prester, leger, handelsmenn, veioppsyn, skogsoppsyn og andre med viktige stillinger i kommunen. Med få unntak var disse nordmenn. Dermed utgjorde de også storparten av tilflytterne. Folketellingen i 1930 forteller at det i Porsanger var 42,5 % samer, 31,5 % kvener og 26,0 % nordmenn.
=== Den 2. verdenskrig ===
Andre verdenskrig fikk voldsom innvirkning på kommunen og dens innbyggere. I krigsårene var på det meste 70 000 mann i Porsanger. Dette var både tyske soldater og russiske krigsfanger. I løpet av krigen bygde tyskerne ut store festningsverker. De anla også flyplassen der den ligger i dag. Ennå finner man rester av bunkere rundt om i kommunen.
I 1944 ble Finnmarks befolkning tvangsevakuert til Sør-Norge. Nesten hele bebyggelsen i Porsangerområdet ble brent av tyskerne. Finnmark ble gjenoppbygd etter krigen med god hjelp av den amerikanske Marshallplanen. Ifølge historikeren Arvid Petterson mistet forholdsvis mange i kommunen livet under krigen.
== Kultur ==
Porsanger kommune har et stort og bredt aktivitetstilbud for sine innbyggere. Det er rundt 150 aktive lag og foreninger i kommunen. Tilbudet strekker seg fra musikk og teater til sport og spill.
I Børselv i Porsanger er det reist et kvensk språk- og kultursenter: Kventunet. Bygningen stod ferdig i 2005, og senteret åpnet året etter. Kventunet endret navn til Kainun institutti – Kvensk institutt i 2006 og skal rette søkelyset mot det kvenske språket.
Storhallmessa er en handelsmesse. Ifølge arrangørene har arrangementet flere tusen besøkende. Messa arrangeres i Storhallen helga før 17. mai hvert år, og kan tilby besøkende alt fra klær, husflidsprodukter til biler.
Dansegallaen arrangeres i Storhallen første helga i juni.
Hver pinse arrangeres caravantreff i og utenfor Storhallen med salg og utstilling av campingvogner og bobiler samt diverse underholdning og aktiviteter for deltakerne.
Gladlakselvdagene i slutten av juli er en kombinasjon av laksefestival, torgsalg, klassetreff og andre arrangementer i sommervarmen.
Midnattsrocken er Nord-Norges 3. største musikkfestival. Festivalen arrangeres på Brennelvneset i juli måned. Hit kommer lokale musikere og kjente nasjonale og internasjonale stjerner. I tillegg har stjerner fra Idolkonkurransen funnet veien til Lakselv de siste årene, der de har avholdt familiekonsert på Brennelvneset i etterkant av Midnattsrocken]. [Midnattsrocken] har en publikumsrekord på 11 000 besøkende (2009).
Kulturmåneden oktober gjenspeiler kommunens kulturliv, og benyttes til å vise frem kommunens kunst-, idretts- og kulturliv med bl.a. konserter, utstillinger, fylkesrevyfestival, matkurs m.v. Målsettingen med kulturmåneden er å få til minnerike og glade dager som en innledning til mørketiden. Revylaget BLØGG fra Lakselv og Brennelv vant Finnmark fylkes kulturpris i 1996.
Snøscootermessa som avholdes i Storhallen i slutten av november kan by på alt som er nytt og spennende på scooterfronten. Også dette arrangementet har flere tusen besøkende i løpet av helga.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Børselv med Kventunet. Statstilskuddet ble vedtatt brukt til skilting og forskjønning av det ytre rom.
Børselv er den eneste offisielt erklærte kvenske bygda i Norge. Bygda hadde på dette tidspunktet fått en ny «giv», bl.a. gjennom kulturreisningen på stedet.
== Kjente personer fra Porsanger ==
Ole Nilsen Ravna (1841–1906), deltok på Fridtjof Nansens ekspedisjon på ski over Grønland i 1888.
Alf Nilsen-Børsskog (1928-2014), kvensk forfatter
Arvid Petterson (1940-), historiker og dokumentarforfatter
John Persen (1941–2014), samisk komponist
Håkon Stødle (1942–2022), musiker
Edith Flåten (1948-), forfatter, kunstner
Egil Olli (1949-), samisk-norsk politiker (Ap) og gårdbruker, sametingspresident 2007-2013
Terje Aronsen (1950-), forkjemper for kvensk språk og kultur
Synnøve Persen (1950-), samisk billedkunstner og forfatter
Mari Boine (1956-), samisk sanger og musiker
Hans Kristian Amundsen (1959-2018), sjefredaktør i Nordlys, statssekretær (Ap)
Morten Ruud (1961-2018), Moskva korrespondent NRK, redaktør ved NRK Finnmark i Alta
Lars Iver Strand (1983–), fotballspiller
== Se også ==
Kistrand
Trollholmsund
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge
== Bilder fra Porsanger ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hanssen, Einar Richter: Porsanger bygdebok – Bind 1 – Småfolk og drivkrefter
Arvid Petterson: Porsanger bygdebok – Bind 2 – Småfolk og drivkrefter
== Eksterne lenker ==
(se) Offisielt nettsted
(en) Porsanger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Porsanger - Statistisk sentralbyrå
(no) Porsanger i Store norske leksikon
(no) Informasjon om aktiviteter i Porsanger
(no) Stabbursdalen nasjonalpark
(no) Stabbursdalen og Stabburselva
(no) Lakselva - lakselva.no
(no) Kvænsk institutt | Porsanger, på nordsamisk Porsáŋgu og på kvensk Porsanki (finsk: PorsankiKerkko Hakulinen og Sirkka Paikkala: Pariisista Papukaijannokkaan, s. 154. | 1,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tana | 2023-02-04 | Tana | ['Kategori:28°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tana'] | For egen artikkel om elven Tana, se Tana (elv)
For minesveiperen KNM «Tana» se Sauda-klassenTana (nordsamisk: Deatnu; kvensk: Taana; finsk: Teno) er en kommune i Øst-Finnmark i Troms og Finnmark fylke, og et geografisk og kommunikasjonsmessig knutepunkt i Øst-Finnmark. Kommunen grenser i sør til Finland (Utsjok), i sørvest til Karasjok, i vest til Porsanger, i nordvest til Lebesby og Gamvik, i nordøst til Berlevåg og i øst til Båtsfjord (på ett punkt), Vadsø og Nesseby.
Innbyggertall: 2821 (pr. 2021). Tana kommunes eneste tettsted er Tana bru (725 innbyggere 1. januar 2022).
Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk.
Elva Tana er Norges 3. lengste elv og danner riksgrense mellom Norge og Finland. Tana er en trespråklig kommune, det snakkes norsk, samisk og kvensk. På motsatt side av Tanaelva ligger kommunen Utsjok i Finland. De viktigste næringene i Tana er jordbruk, reindrift, bergverk, bygg/anlegg og tjenesteyting.
Grensepassering til/fra Finland skjer ved Polmak og over Samelandsbrua ved Utsjok. Tana bru ble bygd i 2020 og har et hovedspenn på 234 meter. Denne erstattet den gamle brua, som ble bygget i 1948 og som ble revet da den nye ble bygget.
E75 og E6 går gjennom kommunen.
| For egen artikkel om elven Tana, se Tana (elv)
For minesveiperen KNM «Tana» se Sauda-klassenTana (nordsamisk: Deatnu; kvensk: Taana; finsk: Teno) er en kommune i Øst-Finnmark i Troms og Finnmark fylke, og et geografisk og kommunikasjonsmessig knutepunkt i Øst-Finnmark. Kommunen grenser i sør til Finland (Utsjok), i sørvest til Karasjok, i vest til Porsanger, i nordvest til Lebesby og Gamvik, i nordøst til Berlevåg og i øst til Båtsfjord (på ett punkt), Vadsø og Nesseby.
Innbyggertall: 2821 (pr. 2021). Tana kommunes eneste tettsted er Tana bru (725 innbyggere 1. januar 2022).
Kommunen hører til forvaltningsområdet for samisk språk.
Elva Tana er Norges 3. lengste elv og danner riksgrense mellom Norge og Finland. Tana er en trespråklig kommune, det snakkes norsk, samisk og kvensk. På motsatt side av Tanaelva ligger kommunen Utsjok i Finland. De viktigste næringene i Tana er jordbruk, reindrift, bergverk, bygg/anlegg og tjenesteyting.
Grensepassering til/fra Finland skjer ved Polmak og over Samelandsbrua ved Utsjok. Tana bru ble bygd i 2020 og har et hovedspenn på 234 meter. Denne erstattet den gamle brua, som ble bygget i 1948 og som ble revet da den nye ble bygget.
E75 og E6 går gjennom kommunen.
== Historie ==
Tana omfattet inntil 1914 også de nåværende Gamvik og Berlevåg kommuner. Polmak var derimot ikke del av kommunen før 1964.
== Geografi ==
=== Tanaelva ===
På samisk heter elva Tana Deatnu med betydningen «Stor elv», og på kvensk Teno(joki) eller Taana(njoki).
Vassdraget som har sitt utspring bl.a. i Finland og går gjennom Karasjok og Tana kommuner og renner ut i Tanafjorden.
Tanaelva er 330 km lang.
Tanaelva med bielver (Tanavassdraget) har laks over en strekning på i alt ca. 800 km.
Grenseelv mellom Norge og Finland over 256 km.
Tanaelva går forbi Tana kommunes og Lebesby kommunes største fjell, Rásttigáisá.
Store kildeelever er Anárjohka og Kárášjohka/Iešjohka samt Utsjok i Finland.
Nedbørfelt 15330 kvadratkilometer, derav ca. 70% i Norge.
Norges desidert største lakseelv.
Innehar verdensrekorden for laks (atlantisk) tatt på stang, 32,5 kg, tatt i 1951, av Nils Mathis Walle.
Spesielt for Tanaelva er drivgarnsfisket og stengselsfisket.
Egen lov regulerer fisket i Tanaelva.
Tanamunningen utgjør et av Europas største uberørte deltaområder.
=== Tanafjorden ===
65 km lang. Ligger i kommunene Deanu/Tana, Berlevåg og Gamvik.
Fjorden ligger mellom Varangerhalvøya og Nordkynhalvøya.
Fjordarmer er bl.a. Vestertana, Tarmfjorden, Smalfjorden, Leirpollen, Langfjorden, Hopsfjorden og Trollfjorden.
=== Innsjøer ===
Sundvannet
Smalfjordvannet
Sommervannet
Harrvannet
=== Fjell i Tana ===
Rásttigáisá 1067 moh., kommunens høyeste
Geaidnogáisá 1029 moh. (opp fra Levajok)
Uhcagáisá 975 moh. (opp fra Levajok)
Stangenestind 724 moh. (opp fra Austertana) er det høyeste fjellet på Varangerhalvøya og i Tanafjorden.
Urraaláš 300 moh. (opp fra Tana Bru)
=== Fordeling av areal ===
Dyrket mark 1%, ferskvann 4%, annet areal 95%.
== Fordeling av yrkesbefolkning ==
Primærnæringer 21% (9%), sjøfart og samferdsel 7% (7%), industri/bergverk og bygg/anlegg 24% (29%), tjenesteyting 48% (55%). (Landsgjennomsnitt i parentes).
== Politikk ==
Se også utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Tana
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Infrastruktur ==
=== Fjelloverganger ===
Ifjordfjellet (Fylkesvei 98) 370 moh
Båtsfjordfjellet (Fylkesvei 890) 350 moh
Seidafjellet (Europavei 6, Europavei 75) 150 moh.
=== Bruer ===
Tana bru
== Kjente tanaværinger ==
Per Fokstad (1890–1973), lærer og politiker (Ap), pioner i kampen for bruk av samisk i grunnskolen
Hans J. Henriksen (1903–1977), leder av Norsk Sameråd, statsstipendiat
Kathrine Johnsen (1917–2003), lærer og programsekretær (NRK), sameradioens morKristen Kyrre Bremer (1925-2013), teolog, biskop i Nidaros bispedømme 1979-1991
Reidar Hirsti (1925–2001), formann i AUF 1955-1958, sjefredaktør i Arbeiderbladet 1963-1974, programredaktør (NRK)
Per A. Utsi (1939-), stortingsrepresentant (Ap) 1977-1985. Stortingets ombudsmann for Forsvaret 1985-2001
Nils Utsi (1943–2019), skuespiller
Martin Schanche (1945–), rallycrosskjører
Niillas Aslaksen Somby (1948–), journalist, forfatter, sameaktivist
Steinar Pedersen (1947-), sametingsrepresentant 1989-2005, statssekretær (Ap)
Marry Ailonieida Somby (1953–), forfatter
Ande Somby (1958–), jurist, joiker
Frank Ingilæ (1967–), ordfører (Ap) i Tana kommune 2007-2019
Hanne Ørstavik (1969–), forfatter
Helga Pedersen (1973–), fiskeri- og kystminister 2005–2009, nestleder i Arbeiderpartiet 2007–2015, stortingsrepresentant 2009–2017
Kristin Størmer Steira (1981–), skiløper, OL-mester
Maria Utsi (1981–), direktør for Festspillene i Nord-Norge 2014-2019, medlem av Norsk kulturråd fra 2016
Ella Marie Hætta Isaksen (1998–), musiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(se) Offisielt nettsted
(en) Tana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Tana i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Tana/Deatnu - Statistisk sentralbyrå
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge | | ordførerparti = Ap | 1,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vads%C3%B8 | 2023-02-04 | Vadsø | ['Kategori:29°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Troms og Finnmark', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vadsø'] | Vadsø kommune (kvensk: Vesisaaren komuuni, nordsamisk: Čáhcesullo gielda) er en kommune som ligger i det østlige Finnmark på sørsiden av Varangerhalvøya. Den grenser i nord til Båtsfjord, i nordøst til Vardø og i vest til Tana og Nesseby, og møter Berlevåg i ett punkt i nordvest. Sør for Varangerfjorden ligger Sør-Varanger kommune. Foruten byen og administrasjonssenteret Vadsø, dekker kommunen tettstedet Vestre Jakobselv samt Kariel i vest, og Kiby, Golnes, Ekkerøy, Krampenes og Skallelv i øst. Det meste av vidda innenfor kysten er vernet som Varangerhalvøya nasjonalpark. Kommunens høyeste punkt er Skipskjølen (633,8 moh.), som også danner grensepunkt mot Båtsfjord kommune.
Vadsø har hatt bystatus siden 1833, og byen var administrasjonssentrum i Finnmark fylke fram til regionreformen i 2020.
| Vadsø kommune (kvensk: Vesisaaren komuuni, nordsamisk: Čáhcesullo gielda) er en kommune som ligger i det østlige Finnmark på sørsiden av Varangerhalvøya. Den grenser i nord til Båtsfjord, i nordøst til Vardø og i vest til Tana og Nesseby, og møter Berlevåg i ett punkt i nordvest. Sør for Varangerfjorden ligger Sør-Varanger kommune. Foruten byen og administrasjonssenteret Vadsø, dekker kommunen tettstedet Vestre Jakobselv samt Kariel i vest, og Kiby, Golnes, Ekkerøy, Krampenes og Skallelv i øst. Det meste av vidda innenfor kysten er vernet som Varangerhalvøya nasjonalpark. Kommunens høyeste punkt er Skipskjølen (633,8 moh.), som også danner grensepunkt mot Båtsfjord kommune.
Vadsø har hatt bystatus siden 1833, og byen var administrasjonssentrum i Finnmark fylke fram til regionreformen i 2020.
== Geografi ==
Vadsø kommune ligger på Varangerhalvøya hvor man har lett tilgang til godt rypeterreng og fiske etter laks og ørret. Varangerfjorden er rik på fiskeslag som torsk, sei, hyse, steinbit og laks, og dessuten på kongekrabbe.
Opprinnelig omfattet Vadsø hele landet rundt Varangerfjorden, men Nesseby (med Polmak) ble skilt ut i 1839 og Sør-Varanger i 1858. Fra 1894 til 1964 var den nåværende kommunen dessuten delt i bykommunen Vadsø og herredskommunen Nord-Varanger.
Byen Vadsø har hatt betydelig innvandring fra Finland på 1800-tallet. Datidens innvandring kan sees idag gjennom den finske kultur og en rekke finske etternavn blant innbyggerne. På grunn av den betydelige innvandringen fra Finland, betegner mange Vadsø som «kvenhovedstaden». Etter år 2000 har byen igjen fått en stor innvandrerandel. I 2017 utgjorde den 18 % av befolkningen.
Det bor 5 573 innbyggere i Vadsø kommune pr. 3. kvartal 2022. Utenfor selve Vadsø by er tettstedet Vestre Jakobselv størst med 486 innbyggere per 1. januar 2022.
=== Klima ===
== Historie ==
Vadsø «var på Gustav Vasas tid (1523–1560) et svensk fiskevær». «(...) på et eller annet tidspunkt ble de kongelige fiskerne kastet ut av Vadsø. Dette fremgår klart av en rapport fra 1607». «allerede høsten 1608 var svenskene igjen jaget bort fra øya». På 1700-tallet begynte finner, i hovedsak fra Østerbotten, å bosette seg og ble kalt kvener. I Vadsø var de så mange at stiftsamtmannen i 1875 bekymret seg for det norske språkets fremtid, fordi han mente det var flere finner i Vadsø enn nordmenn og samer ialt.Den 17. mai 1934 ble Finnmark kringkaster åpnet i Vadsø.
== Reisemuligheter ==
Vadsø by har hurtigruteanløp. Den ankommer Vadsø syv dager i uken stort sett hele året. Hurtigruten ankommer Vadsø kun på nordgående rute. Dette er den eneste havnen som kun har anløp i én retning.
Vadsø lufthavn ligger i Kiby, like øst for byen. Widerøe flyr til Tromsø, Alta og Kirkenes hvor Widerøe korresponderer med SAS. I tillegg er daglige avganger til Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg og Hammerfest.
Europavei 75 går gjennom Vadsø, østover kan man kjøre til Vardø. Vestover går E75 til Varangerbotn hvor man kan kjøre sørøst på Europavei 6 mot Kirkenes eller Russland eller vestover mot Finland eller Indre-Finnmark.
I sentrum av Vadsø, på Store Vadsøya, 250 m fra hurtigrutekaia ligger hotellet Vadsø Fjordhotell.
Vennskapsbyer:
Kemijärvi, Finland
Murmansk, Russland (30.4.1973)
== Kultur ==
Varangerfestivalen er en blues- og jazzfestival som arrangeres hvert år i begynnelsen av august, alltid i uke 32.
Kongekrabbefestivalen Polar spectacle ble arrangert i byen fra 2004 til 2016. Næringslivet i Vadsø har gått sammen om å arrangere Oktoberfestivalen for å beholde et større arrangement i byen på høsten.
Vadsø har flere idrettslag bla: Vadsø turn, IL Norild, Vadsø svømmeklubb og Vadsø Skiklubb.
Vadsø har også Varanger Arctic Kite Enduro.
Vadsø museum-Ruija kvenmuseum er et museum for kvensk historie og lokalhistorie i Vadsø-området.
== Politikk ==
Se også utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Vadsø.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kjente vadsøværinger ==
Mathias Bonsach Krogh (1754-1828), første biskop over Nordlandene og Finnmarken
Asmund Eirik Soelseth (1886-1975), høyesterettsdommer 1945-1956.
Harald A. Møller (1895-1987), bilimportør
Erling Norvik (1928–1998), stortingsrepresentant (H), formann i Høyre, fylkesmann i Østfold 1986-1998
Oddny Aleksandersen (f. 1942), politiker (Ap), statsråd 1992-1993
Einar Niemi (f. 1943), historiker, professor ved UiT
Tore Vorren (1944-2013), professor (geologi) ved UiT
Kjell Dragnes (f. 1946), journalist, tidl. utenriksredaktør i Aftenposten
Sigurd Rushfeldt (f. 1972), fotballspiller
Morten Gamst Pedersen (f. 1981), fotballspiller
Tor Mikkel Wara (f. 1964), stortingsrepresentant (FrP) 1989-1993, justisminister 2018-2019
Thomas Leikvoll (f. 1970), programleder TV2, tidligere TV3
== Se også ==
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge
== Litteratur ==
Niemi, Einar (1997). Det eldste Vadsø. Finnmark fylkeskommune i samarbeide med Vadsø kommune. ISBN 8291552193.
Bjørgan, Per (1995). Krigsår i Vadsø. Vadsø turnforening. ISBN 8299346118.
Riesto, Harald (2000). Den lille byen og krigen. Orkana. ISBN 8291233667.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vadsø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta/tall Vadsø kommune - Statistisk sentalbyrå
(no) Vadsø i Store norske leksikon
(no) Vadsø by - informasjonsside
(no) Velkommen til Vadsø - turistinformasjon
(no) Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
(no) Varanger museum
(no) Nord-Norge-vår region - Vadsø (2018) | | fylke = Troms og Finnmark | 1,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vard%C3%B8 | 2023-02-04 | Vardø | ['Kategori:31°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vardø'] | Vardø (nordsamisk; Várggát, kvensk: Vuorea, finsk: Vuoreija, arkaisk russisk: Варгав (Vargav) eller Варгаев (Vargajev)) er en kommune i Finnmark som grenser mot Båtsfjord i nordvest og Vadsø i sørvest, og i sjøen mot Sør-Varanger i sør og Russland i sørøst (gorodskoje poselenije Petsjenga i Petsjenga rajon i Murmansk oblast).
Pr. 3. kvarta 2022 bodde det 1 900 innbyggere i Vardø kommune.Administrasjonssenteret i kommunen er Vardø, som ligger på Vardøya, og er det største tettstedet i kommunen med 1 690 innbyggere per 1. januar 2022. Andre befolkede grender inkluderer kommunens andre tettsted, Kiberg, Komagvær, Kramvik, Smelror, Svartnes og Persfjord.
Vardø er sammen med Hammerfest de eldste byene i Nord-Norge, ettersom de fikk bystatus samtidig i 1789. Vardø by er Finnmark fylkes tusenårssted, Finnmarks eldste fiskevær, og kjent som pomorhovedstaden, ettersom byen på 1700- og 1800-tallet var et sentrum for handel med Russland.
| Vardø (nordsamisk; Várggát, kvensk: Vuorea, finsk: Vuoreija, arkaisk russisk: Варгав (Vargav) eller Варгаев (Vargajev)) er en kommune i Finnmark som grenser mot Båtsfjord i nordvest og Vadsø i sørvest, og i sjøen mot Sør-Varanger i sør og Russland i sørøst (gorodskoje poselenije Petsjenga i Petsjenga rajon i Murmansk oblast).
Pr. 3. kvarta 2022 bodde det 1 900 innbyggere i Vardø kommune.Administrasjonssenteret i kommunen er Vardø, som ligger på Vardøya, og er det største tettstedet i kommunen med 1 690 innbyggere per 1. januar 2022. Andre befolkede grender inkluderer kommunens andre tettsted, Kiberg, Komagvær, Kramvik, Smelror, Svartnes og Persfjord.
Vardø er sammen med Hammerfest de eldste byene i Nord-Norge, ettersom de fikk bystatus samtidig i 1789. Vardø by er Finnmark fylkes tusenårssted, Finnmarks eldste fiskevær, og kjent som pomorhovedstaden, ettersom byen på 1700- og 1800-tallet var et sentrum for handel med Russland.
== Etymologi ==
I de eldste skriftlige omtalene av stedet fra 1300-tallet nevnes byen med navnet Vargøy, av norrønt vargr 'ulv, fredlaus mann; senere ble det nevnt som Vǫrð(u)øy, knyttet til det norrøne varði, 'varde'. På 1500-tallet ble byen kalt 'Vardeøen / Vaarødenn'. Den aktuelle varden har antagelig stått på Vårberget og kan ha tilknytning til Vardøhus festning.
== Klima ==
Den varmeste sommermåneden i Vardø, juli, har en middeltemperatur for årene 1961–1990 på +9,2 °C. Vardø har med andre ord et arktisk klima, og i så måte kan man peke på det faktum at Vardø ikke har trær (med unntak av et rognetre som pakkes mot kulden før hver vinter). Man kan også si at Vardø ikke har en klimatologisk definert sommer, men det betyr ikke at det ikke kan bli varmt der. I så måte ble maksimumstemperaturen i Vardø målt til +27 °C den 7. juli 1987.
Gjennomsnittstemperaturen er 1,3 °C.
== Historie ==
Vardøhus festning ble anlagt i løpet av midddelalderen, senest i 1307. Det finnes ingen synlige spor etter denne festningen, men en ny festning ble anlagt på 1400-tallet.
Tidlig på 1600-tallet utgjorde Vardø et tyngdepunkt for hekseprosessene. Fjellet Domen vest for det 1,7 km brede Bussesundet som skiller Vardøya fra fastlandet, var et kjent heksefjell på 1600-tallet. De lærde mente at nedgangen til helvete var i Domsholla nedenfor fjellet Domen. Hekseprosessene i Finnmark var ekstreme, sammenlignet med resten av Norge og Europa. Her bodde 0,8 prosent av befolkning, rundt 3000 innbyggere. Av disse ble 91 mennesker henrettet for trolldom på 1600-tallet. 77 kvinner og 14 menn ble drept, mange dømt til ild og bål på Vardøhus. I 2011 åpnet dronning Sonja et minnemonument over ofrene for hekseprosessene i Finnmark. En del av monumentet er laget av den verdensberømte kunstneren Louise Bourgeois, og utgjøres av en brennende stol med sju speil rundt. Arkitekt Peter Zumthor står bak en minnehall på over 100 meter, der alle 91 ofrene har fått et vindu med lys og en minnesplate hver. Minnesmerket er en del av prosjektet Nasjonale Turistveger og satt opp på Steilneset i Vardø.Kong Christian IV besøkte Vardø i 1599.
I 1734-1737 ble den nåværende festningen bygd, en mer moderne, stjerneformet skanse som skulle sikre Norges østgrense. Den ungarske astronomen og jesuitten Maximilian Hell observerte Venuspassasjen i 1769 fra Valen, eidet som binder vestre og østre del av Vardøya sammen, og var viktig for beregningen av avstanden mellom Jorden og Solen.
I 1789 fikk Vardø bystatus; den er sammen med Hammerfest den eldste byen i Nord-Norge. Pomorhandelen dannet mye av grunnlaget for byens vekst, og utover 1800-tallet utvidet byen sine handelsforbindelser med Russland, først og fremst med handelsbyen Arkhangelsk.
Formannskapsdistriktet Vardø (by og landdistrikt) ble opprettet i 1838 og omfattet dagens Vardø og Båtsfjord kommuner. For å etterleve formannskapslovenes skille mellom by og landdistrikt, ble Vardø i 1839 formelt delt i Vardø kjøpsted og Vardø landdistrikt, men pga. liten befolkning ble de i kommunal forstand først skilt ved kgl. resolusjon av 22. mai 1868, med virkning fra 1. januar 1869.
Ved delingen i 1839 hadde Vardø kjøpsted 193 innbyggere og besto bare av den bymessige bebyggelsen i tilknytning til Vardøhus festning (selve festningen medregnet) på Vestøya og Austøya (aka Vardøya) med et areal på ca 0,2 km², mens Vardø landdistrikt hadde 245 innbyggere og et areal på 2258 km². 1. januar 1874 ble resten av Vardøya med 48 innbyggere overført til Vardø by, hvis areal økte til 3,65 km². 1. januar 1964 ble den østlige tredjedelen av Båtsfjord (inntil 1955 Vardø landdistrikt) med 621 innbyggere overført til Vardø, som med dette fikk sitt nåværende flatemål.
== Annen verdenskrig ==
Byen ble sammen med resten av Finnmark okkupert av tyskerne i 1940 uten større ødeleggelser. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 ble byen bombet av sovjetiske fly allerede 24. juni 1941. Den 23. august 1944 ble byen bombet av sovjetiske fly, og deler av sentrum ødelag.. Etter tyskernes retrett fra Øst-Finnmark høsten 1944 ble byen inntatt av sovjetiske tropper 31. oktober 1944.
== Fiske og omstilling ==
Fiske har lenge vært hovedinntekten til Vardøsamfunnet. I etterkrigstiden betydde Forsvarets tilstedeværelse også mye for kommunen som på det meste i 1968–1969 hadde over 4 200 innbyggere. Byen er nå under omstilling, og sivil overvåking av havområdene utenfor ser ut til å bli et nytt satsingsområde i tillegg til utvikling av turismen. Vardø er meget attraktivt reisemål blant fuglekikkere. Byen er viden kjent for sitt rike sang og musikkliv, og har i alle år vært kjent som den «Muntre by ved Bussesund» Som seg hør og bør har også Vardø sanger tiltenkt byen, hele tre forskjellige er laget. «Vardøvær» «Vardøsangen» og «Århundredes Sagasky». Vardø har i alle år hatt en rikt revyliv, og kultur har alltid vært i høysete også på det idrettslige plan.
== Beliggenhet ==
Kibergsneset (Østkapp) ved Vardø er det østligste punktet på fastlandet i Norge. Her ligger rester av et tysk kystfort fra Andre verdenskrig. Vardø er den østligste byen i Norge og hele Vest-Europa. Byen ligger lenger øst enn St. Petersburg, Kiev, Odessa og de vestlige forstedene i Kairo. Det er bare en liten del av Sibir som ligger lenger nord enn Vardø. Vardø er i samme tidssone som resten av Norge. Plasseringen nesten 20 grader øst for Oslo tilsier en tidsforskjell på 1 time og 20 minutter. Når klokka er 15 i Oslo burde den være 16.20 i Vardø.
== Samferdsel og kommunikasjon ==
Vardøya er tilknyttet Europavei 75 gjennom den 2892 meter lange Vardøtunnelen under Bussesundet. Tunnelen som ble tatt i bruk 22. desember 1983 og offisielt åpnet av kong Olav V den 16. august 1984, var den første undersjøiske tunnelen i Norge. På fastlandssiden av Bussesundet, på Svartnes, er det bygget ei ny og moderne havn. Her ligger også Vardø lufthavn, Svartnes. Vardø by er anløpshavn for hurtigruten. På Vardøya ligger kystradiostasjonen Vardø radio.
== Næringsliv ==
Byen Vardø er bygget opp omkring fiske og fiskeforedling, og nedgangen i fiskerinæringen har medført at folketallet i kommunen har blitt nesten halvert de siste 40 årene (Vardø hadde 4 187 innbyggere i 1970, og 2 124 innbyggere i 2010). De siste årene har Lønnsgarantifondet og Kontoret for voldsoffererstatning (web) blitt flyttet til byen som kompensasjon for tap av andre statlige arbeidsplasser. Vardø er for tiden en omstillingskommune, med Vardø i Vekst som hovedorgan for omstillingen. Hovedsatsingsområdene er blant annet sjømat og reiseliv.
== Politikk ==
Se også utdypende artikkel Kommunestyrevalg i Vardø.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=
== Utdanning ==
I 1994 ble Vardø videregående skole og Statens fagskole for fiskeindustri slått sammen. Skolen har om lag 90 elever (2022) og holder til i de tidligere lokalene til Statens fagskole. Grunnskolen i kommunen (Vardø skole) har om lag 215 elever.
== Kultur og severdigheter ==
Vardø museum er en del av Varanger museum, som dekker kommunene Sør-Varanger, Vadsø og Vardø. Museet står for formidlingen av Vardø bys historie og Vardø som pomorhovedstad, grensefestningsby og fiskevær, og er også ansvarlig for formidlingen ved Steilneset minnested og Partisanmuseet i Kiberg.
Steilneset minnested i Vardø er reist til minne om de 91 ofrene for trolldomsprosessene. Historien formidles gjennom kunst og arkitektur, realisert i samarbeid mellom billedkunstneren Louise Bourgeois og arkitekten Peter Zumthor.
I juli 2012 arrangerte Pøbel, Komafest i Vardø, et stort gatekunstprosjekt som involverte 12 forskjellige gatekunstnere fra Europa og USA. Komafest gikk over tre uker, der kunstnerne kom puljevis og jobbet i ti dager hver.
Prosjektet var et samarbeid mellom Pøbel, Nordnorsk Kunstnersenter og KORO (Kunst i offentlig rom).
=== Arkitektur ===
Deler av bysentrum ble ødelagt av et stort bombeangrep fra sovjetiske fly den 22. august 1944. Dette førte til at også mange offentlige bygg ble ødelagt. I gjenreisningen etter andre verdenskrig ble det bygget nye bygg for kommunale og statlige institusjoner.I 1961 ble det bygget nytt postkontor tegnet av arkitekten Anton Poulsson. Nytt bygg for Norges banks avdelingskontor ble bygd i 1961.
== Forsvaret ==
Tidligere lå Luftforsvarets stasjon Vardø her, men den ble nedlagt og videreført under Luftforsvarets stasjon Sørreisa. Etterretningstjenesten har en stasjon på Vårberget i Vardø, FSTV, der Globus II-radaren står.
Det er fremdeles et mindre, militært kommandantskap på Vardøhus festning. Det er Norges østligste og verdens nordligste festning; og ble bygget av kong Håkon V Magnusson omkring år 1300.
Vardøhus har også en aktiv venneforening som bistår med guiding i turistsesongen, og spesielt for hurtigrutens passasjerer som kommer fra alle kanter av verden. Vardøhus Festningens venner har også tilført festningen over mange år ekstra tiltrengte midler til forskjønnelse. Venneforeningen har støttemedlemmer rundt omkring i hele verden og har eksistert i over 20 år.
== Vennskapsbyer ==
Arkhangelsk
Kemijärvi
== Kjente vardøværinger ==
Anna Mathisen (1881-1966) kvinnesakskvinne og politiker
Peder Holt (1899–1963) politiker (Ap) ordfører, fylkesmann, statsråd.
Richard Bodin, (1901–1958), redaktør, politiker (NKP)
Hjalmar Halvorsen, politiker (Ap) ordfører1968-79, utrettelig forkjemper for Vardøtunnelen
Valter Gabrielsen (1921-1999) stortingsrepresentant (Ap)
Ulf Dreyer (1924-2010), billedkunstner
Alfred Næss (1927-1997), revyforfatter
Leif T. Eldring (1933-1994), jurist, sysselmann på Svalbard, departementsråd/Justisdepartementet
Tor Andreas Kofoed (1936–1997), politiker (Ap), ordfører (Ap) i Vardø i 14 år
Yngve Hågensen, (1938–), tidl. LO-leder
Bengt Martin Olsen (1943-) ordfører (Ap) i Bergen 1989–1995 (Ap)
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (1959–), stortingsrepresentant (Ap) 1985-2009, statsråd 1996-97, 2000-01, 2009-13
John Norum (1964–), gitarist i Europe
Ove Jørstad (1970–2008), fotballspiller
Tomas Norvoll (1972-), stortingsrepresentant (Ap) 1993-2001 fylkesrådsleder
Stefan Johansen (1991–), fotballspiller
== Se også ==
Oversikt over norske geografiske ytterpunkter
Yukigassen
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vardø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vardø – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Vardø - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Vardø - turistinformasjon
(no) Vardø i Store norske leksikon
(no) Riksantikvaren - Vardøhus festning
(no) Varanger museum - Pomormuseet
(no) Krigsdagbok for andre verdenskrig i Vardø | Vardø (nordsamisk; Várggát, kvensk: Vuorea, finsk: VuoreijaKerkko Hakulinen og Sirkka Paikkala: Pariisista Papukaijannokkaan, s. 205. | 1,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alvdal | 2023-02-04 | Alvdal | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Alvdal', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Alvdal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord mot Tynset, i øst og sør mot Rendalen, i sør mot Stor-Elvdal, og i vest mot Folldal. Bygda er kanskje mest kjent for multikunstneren Kjell Aukrust, som la handlingen i flere av sine bøker til sin hjembygd. Aukrusts tegninger og fortellinger står sentralt i den faste utstillingen i Aukrustsenteret. Øst for riksvei 3, mellom Alvdal og Tylldal ligger Tron (1 666 moh.) som var bosted for den indiske filosofen Swami Sri Ananda Acharya.
Navnet Alvdal er fastsatt som bygdas navn ved kongelig resolusjon av 3. november 1917. Den eldste navneformen er Elfuerdale øfra (Øvre Elvedalen) som er nevnt i et kjøpebrev for Steien datert 1. juli 1381. På 1500-, 1600- og 1700-tallet benevnes bygda som Elvedalen eller Lille Elvedalen med ulike skrivemåter (Elffudalen (1578), Ellffuedallen (1624), Lille Ellffuedahlen (1652)). Alvdal ble eget herred i 1864 under navnet Lille Elvedalen.
Alvdal sentrum ligger 23 km sør for regionsenteret Tynset. Riksvei 3 går midt gjennom kommunen fra nord til sør. Rørosbanen går gjennom kommunen parallelt med Rv 3. Fra Alvdal går fylkesvei 29 vestover gjennom Folldal til Europavei 6 ved Hjerkinn. Glåma (Glomma) renner parallelt med Rv 3, og elva Folla parallelt med Fv 29.
Alvdal har 2 445 innbyggere (1. januar 2022) og et areal på 918,9 km², det vil si ca. 2,6 innb/km², for Hedmark er tallet nesten 7 og for landet ca. 14.
Kommunevåpenet er et par ski i sølv på blå bakgrunn. Det ble vedtatt av kommunestyret i 1988 og skal symbolisere skiløpingens betydning i området. Skiene henspiller også på funnet av en Norges eldste ski - datert til 600-tallet e.Kr. - som er gjort nettopp i Alvdal.
| Alvdal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord mot Tynset, i øst og sør mot Rendalen, i sør mot Stor-Elvdal, og i vest mot Folldal. Bygda er kanskje mest kjent for multikunstneren Kjell Aukrust, som la handlingen i flere av sine bøker til sin hjembygd. Aukrusts tegninger og fortellinger står sentralt i den faste utstillingen i Aukrustsenteret. Øst for riksvei 3, mellom Alvdal og Tylldal ligger Tron (1 666 moh.) som var bosted for den indiske filosofen Swami Sri Ananda Acharya.
Navnet Alvdal er fastsatt som bygdas navn ved kongelig resolusjon av 3. november 1917. Den eldste navneformen er Elfuerdale øfra (Øvre Elvedalen) som er nevnt i et kjøpebrev for Steien datert 1. juli 1381. På 1500-, 1600- og 1700-tallet benevnes bygda som Elvedalen eller Lille Elvedalen med ulike skrivemåter (Elffudalen (1578), Ellffuedallen (1624), Lille Ellffuedahlen (1652)). Alvdal ble eget herred i 1864 under navnet Lille Elvedalen.
Alvdal sentrum ligger 23 km sør for regionsenteret Tynset. Riksvei 3 går midt gjennom kommunen fra nord til sør. Rørosbanen går gjennom kommunen parallelt med Rv 3. Fra Alvdal går fylkesvei 29 vestover gjennom Folldal til Europavei 6 ved Hjerkinn. Glåma (Glomma) renner parallelt med Rv 3, og elva Folla parallelt med Fv 29.
Alvdal har 2 445 innbyggere (1. januar 2022) og et areal på 918,9 km², det vil si ca. 2,6 innb/km², for Hedmark er tallet nesten 7 og for landet ca. 14.
Kommunevåpenet er et par ski i sølv på blå bakgrunn. Det ble vedtatt av kommunestyret i 1988 og skal symbolisere skiløpingens betydning i området. Skiene henspiller også på funnet av en Norges eldste ski - datert til 600-tallet e.Kr. - som er gjort nettopp i Alvdal.
== Geografi ==
Størstedelen av Alvdals areal utgjøres av fjellområdet Vestfjella som avgrenses av Østerdalen i øst, Folldal i nord og Atndalen i vest og sør. Fra Breisjøen vest i fjellområdet renner elva Sølna mot nordøst og ut i elva Folla like før Folla renner ut i Glåma. Sølna kraftverk ligger ved utløpet av Sølna. Sideelva Veslesølna renner fra Veslesølnsjøen. Lenger sørvest renner Auma ut i Glåma. Fjellområdet har en villreinstamme som regnes for å være av de få stammer i Norge som ikke er oppblandet med tamrein. Sølnkletten villreinområde er ca. 1 500 km² og hadde i 1992 en villreinbestand på ca. 740 dyr.Høyeste fjelltopper i området er Store Sølnkletten (1 827 moh.) som er Alvdals høyeste fjell, Veslsølnkletten (1 456 moh.), Gravskardhøgda (i Folldal, 1 767 moh.), Skjellåkinna (1 706 moh.), Kyrkjekletten (1 545 moh.), Korsberghøa (1 429 moh.), Fjøshøa (1 382 moh.), Øykjekletten (1 265 moh.).
Det er en betjent turisthytte i området, Breisjøseter Turisthytte, som har samarbeidsavtale med Den Norske Turistforening. I tillegg er det to ubetjente DNT-hytter – Korsberghytta og Storgrytdalsseter. DNT har dessuten planer om å reise en ny hytte ved Follandsvangen. Det drives fortsatt aktiv setervirksomhet på Follandsvangen.
=== Geologi ===
I Alvdal er det grunnfjellforekomst sør i kommunen, det sk. Atnesjøvinduet, som består av rød, grovkornet granitt og gabbro. Over grunnfjellet ligger en sparagmittformasjon fra pre-kambrisk periode. Over dette igjen finner man en silurformasjon, jevnt over lenger nord i kommunen. Tron og Høgåsen er vulkanske fjell med vesentlig gabbro.
Landskapet er preget av isskuring og bresjøer fra istiden. I tillegg til Jutulhogget mellom Østerdalen og Rendalen må også gjelet Hestespranget i elva Folla nevnes.
Sør i kommunen, mellom Østerdalen og Rendalen, ligger Jutulhogget. Den regnes som Norges og Nord-Europas nest største canyon (etter Sautso i Altaelva) med en dybde 100-250 meter og en lengde på ca. 2,5 km.
=== Klima ===
Alvdal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Demografi ==
Av kommunens ca. 2 445 innbyggere bor 779 i tettstedet Alvdal (som i dagligtale kalles Steia), dvs. området rundt jernbanestasjonen. Området Plassen 4–5 km fra Steia er det andre større befolkningsområdet. Grender ellers er Strømmen og Brandvoll nord i kommunen, Strålsjøåsen i nordvest og Strand/Barkald i sør.
Delområder og grunnkretser:
Alvdal er inndelt i to delområder og 22 grunnkretser. Folkemengde den 1. januar 2005:
STEIGEN: 1 362
Strand/Barkald: 120
Kveberg: 171
Baugen: 132
Sørhus: 83
Kvernbekken: 143
Alvdal stasjon: 402
Steilia: 152
Grimshaugen: 43
Sandegga: 6
Finnbudalen: 0
Svartbekkjølen: 0
Tegningdalen: 110
PLASSEN: 1 033
Brandvoll: 49
Auma: 42
Sivildalen: 158
Måna: 81
Brekkli: 226
Hyttemoen: 68
Plassmoen: 197
Lian: 148
Egnund: 0
Sølndalen: 64
Uoppgitt bosted: 21TOTALT: 2 416
== Historie ==
Funn av dyregraver og jernblæsterplasser viser at det har vært menneskelig aktivitet i området siden eldre steinalder (før 4000 f.Kr.) og også i jernalderen (fra 400 f.Kr.). Alvdølene Halldor Nyeggen og Erling Flaten har i nyere tid registrert rundt 4 000 kulturminnefunn i utmarka i Alvdal. Pr. 2002 skriver Nyeggen at antall funn er: 813 dyregraver, 139 jernblestrer, 44 kølgroper, 37 tjurumiler, 2 156 kølbotner, 1 017 kojetufter, 8 gruver, 2 klebersteinsbrott, 2 kalksteinsbrott, 1 skiferbrott og flere hellebrott (gråstein). Kulturminnene er tegnet inn på kart.
Ved opprettelsen av herredskommunene i 1837 var Alvdal et anneks under Tynset prestegjeld. Alvdal ble eget herred under navnet Lille Elvedalen fra 1. januar 1864. Størstedelen av området var utskilt fra Tynset (Tønset) herred. I tillegg omfattet herredet Nedre Foldalen. Dette området ble senere skilt fra Lille Elvedalen (1. januar 1914) da Folldal ble egen kommune. I 1917 skiftet kommunen navn til Alvdal.I årene 2010-11 fikk Alvdal betydelig medieoppmerksomhet på grunn av overgrepssaken kjent som «Alvdal-saken». I januar 2011 startet rettssaken, der moren ble den første kvinnen i Norge som er dømt til forvaring i en sedelighetssak. I lagmannsretten ble hun dømt til fjorten års forvaring for seksuelle overgrep mot sin eldste datter mens familien bodde i Gjerdrum 1990-98, dvs. fra jenta var fem år gammel.
== Gruvedrift ==
Det har vært gruvedrift i Alvdal fra ca. 1656 da de første funn av kobbermalm ble gjort i Baugsberget rett vest/nordvest for det som i dag er Steia (Alvdal sentrum). I forbindelse med gruvedriften ble det bygget en smeltehytte nedenfor Sølnfossen, der hvor Sølna renner ut i Folla. Gruvedriften var ikke særlig lønnsom med den tids utvinningsmetoder, og driften ble innstilt midt på 1680-tallet.
På 1720-tallet ble det ny gruvevirksomhet i Fådalen (nå i Tynset kommune) og det ble bygd en smeltehytte – Strøms hytte – i det som i dag er grenda Strømmen i 1722. I 1745 ble det gjort kobberfunn i Folldal, i det området som i dag heter Verket. Gruvedriften i Folldal ble drevet av Frederiks Gaves Verk som etter hvert kom i forretningsmessige stridigheter med Røros Kobberverk, blant annet om tilgangen til trevirke som det krevdes store mengder av i forbindelse med gruvedriften. På grunn av lite tilgang til trevirke i Folldal ble det i 1747 bygd en ny smeltehytte der den gamle hadde ligget ved Sølnfossen. Denne smeltehytta fikk navnet Lovise Hytte. Det var mindre ressurskrevende å frakte malmen nedover til Alvdal enn å frakte trevirke oppover til Folldal.
I 1751 ble det også gjort malmfunn i Rødalen, i nåværende Folldal kommune. Gruva fikk navnet Joachims Gruve etter bergverksmester Joachim Hagerup. Malmen fra denne gruva ble kjørt til Strøms Hytte. Bosettingen i Strålsjøåsen kom opprinnelig på bakgrunn av gruvedriften i Rødalen. I 1776 ble det også gjort malmfunn i Tronfjellet.
Størst aktivitet og omsetning hadde gruvedriften i Alvdal på 1760-tallet. Under storflommen i 1789 ble Rødalsgruva fylt med vann og driften ble innstilt. Strøms Hytte ble tatt av flommen. Generelle nedgangstider, mindre skog og mindre malmfunn førte til at gruvedriften omtrent stoppet helt opp rundt 1826.
Fra 1905 ble det ny drift i Folldal og dette ga grunnlag for taubane fra Folldal til Alvdal for å frakte malm. Taubanen, som var 34 km lang, var i drift fra 1907 til 1970.
== Politikk ==
Utdypende artikkel: Ordførere i Alvdal
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Næringsliv/industri/sysselsetting ==
Største private bedrift i Alvdal er Synnøve Finden Meierier ASA som i 2008 sysselsatte ca. 160 personer. Tall for øvrig fra 2002 viser 178 sysselsatte i jordbruk, 88 i bygg/anlegg (største bedrift er Br. Gjermundshaug Anlegg A/S), 71 i trelast/treindustri (største bedrifter er A/L Alvdal Skurlag og A/S Malmlaft), 63 i varehandel, 53 i hotell og restaurant (største bedrift er Taverna Alvdal AS) og 31 i transport (største bedrift er Espeland Transport). 287 var sysselsatt i kommunal tjenesteyting, og Alvdal kommune er største arbeidsgiver.
Alvdal har kraftinntekter fra fallrettigheter i Savalen kraftverk og Sølna kraftverk.
== Oppvekst/utdanning/skolevesen ==
Det første som er nevnt om skolevesenet i Alvdal er at herr Rasmus Larsen Næsteby benevnes som skoleholder i 1739. Dette er to år før den kongelige forordning av 1741 om skolevesenet på landet. I 1760 kommer Lovise Hyttes skole i gang som den første faste skole i regionen. I 1840-åra er det skoler ved Lovise Hytte (Plassen), Strømmen, Kveberg, Baugen og Egnund (Nedre Folldal). Etter delingen av Tynset herred (1864) var det seks faste skoler i Alvdal: Egnund skole (oppført 1863), Steien skole (oppført 1869), Strand skole ( oppført 1869), Strømmen skole (opprinnelig oppført 1850 på Basmoen), Kveberg skole (1850), Plassen skole (daværende bygning oppført 1790 el. 1808). Senere på 1800-tallet var det også skoler på Barkald (1894) og Brandvoll (1896). Framhaldsskole ble startet i Alvdal i 1901. Realskole fra 1939.
I 1960 var det bare 2 barneskoler igjen i kommunen, disse ble nedlagt i 2018 og erstattet av en ny barneskole på Sjulhustunet med 226 elever og 35 ansatte (2018). Alvdal ungdomsskole ble bygd i 1964 til erstatning for den gamle realskolen. Ungdomsskolen har ca. 100 elever, og Storsteigen videregående skole (tidl. Storsteigen landbruksskole) har ca. 70 elever.
Kommunen har tre barnehager, Øwretun barnehage (tre avdelinger), Plassen barnehage (tre avdelinger) og Strømmen barnehage (en avdeling).
== Idrett ==
Alvdal Idrettslag ble stiftet 21. desember 1902. Det første skirennet i klubbens historie ble avholdt i januar 1904. Samme år ble også det første hopprenn i Sandeggbakken avholdt med et lengstehopp på 20 ½ meter. Skiløpere fra Alvdal hevdet seg godt på nasjonalt og internasjonalt nivå i 1930-åra. Per Sætermyrmoen og Per Samuelshaug har seire i Holmenkollens 50-kilometer, Magne Gjermundshaug hevdet seg i kombinert før 2. verdenskrig, og etter krigen dominerte brødrene Ottar, Magne og Olav Gjermundshaug. Også senere har alvdøler hevdet seg i skisporet. Navn som kan nevnes er Erling Bjørn, Torgeir Bjørn og Jan Erik Bjørn, Anne Berit Gjermundshaug og Astrid Dæhlie.
I herrefotball spilte laget seg opp til 2. divisjon i 1985-sesongen. Kvinnefotball ble organisert i distriktet på midten av 1970-tallet, og Alvdal vant det første kretsmesterskapet i 1977. Kvinnelaget spilte i 1. divisjon fra 1981 til 1986.
Alvdal Skytterlag – stifta 1877 som Lilleelvedalen Skytterlag. Skytterlaget eier og driver skytebanen på Stormoen. Ingvar Brohaug fra Alvdal Skytterlag ble skytterkonge i 1999.
Idrettslagets hovedarena ligger på Steimoegga. Anlegget har oppvarmet kunstgressbane fra 2008. Vinterstid har anlegget lysløype og skiskytterarena.
Hoppbakken Sandeggbakken ble bygd i 1903 rett ved Glomma øst for Baugsberget. Bakken har blitt udødeliggjort gjennom Kjell Aukrusts novelle ”Halv meter for kort” som ble gjengitt i boka ”Simen” fra 1958. Aukrust beretter her levende om sin hoppkarriere i 1930-åra som kulminerte med et hopp på 29 ½ meter i Sandeggbakken – eller ”til den øverste Nationen” som hans far som var lengdemåler uttrykte det. Sandeggbakken er senere – i 1997 – bygd ut til to bakker med k-punkt 52 meter og 40 meter. Solan Gundersens Vinterleker, det uoffisielle NM i hopp og kombinert for barn i alderen 12-14 år, arrangeres årlig i bakken.
Alvdal Turforening ble stiftet 31. januar 1981 og har stor oppslutning og høyt aktivitetsnivå. Det arrangeres turer sommer og vinter, og vinterstid kjøres det totalt 120 km løyper i kommunen. Turforeningen driver skihytta Allmannstua.
== Kultur ==
=== Media ===
Siden 2011 har kommunen en lokal nettavis, Alvdal midt i væla.
=== Tusenårssted ===
Huset Aukrust (tidl. Aukrustsenteret) er kommunens tusenårssted.
=== Severdigheter ===
==== Kulturbygg ====
Alvdals kulturelle storstue, Huset Aukrust, ble innviet av kong Harald V i 1996. Bygget er tegnet av arkitekten Sverre Fehn. Huset Aukrust er viet ulike sider av kunstneren Kjell Aukrust og har fast utstilling av en rekke av hans tegninger, malerier og oppfinnelser. Det vises dessuten enkelte separatutstillinger av andre kunstnere. Bygget inneholder også kinosal (Flåklypasalen) med 120 sitteplasser.
Bygdemuseet Husantunet består av et unikt bygdetun med 17 bygninger som står i sitt opprinnelige miljø fra 1700-tallet. Museet er i dag en del av Nordøsterdalsmuseet som har hovedkontor på Ramsmoen museumssenter i Tynset og er et av museene i Anno museum.
Den første kirka man har kjennskap til i Alvdal var St. Nicolai kirke som ble innviet av biskop Ole Bårdsen Dopp i 1639, men det antas at det har vært kirke i bygda siden 11-1200-tallet. Dagens kirke er en trekirke som ble tegnet av arkitekten Christian H. Grosch og innviet 12. oktober 1861. Altertavla er malt i 1883 av nordmannen Carl Fridtjof Smith i München. Den har to klokker som er støpt henholdsvis i 1740 og 1778.
=== Musikk ===
Alvdal har rike folkemusikktradisjoner, først og fremst representert ved spellemannen Malena-Knut (Knut Torsplass 1843 – 1928). I nyere tid er musikktradisjonen videreført, bl.a. av felespilleren Olav Kjernmoen.
Alvdal har et variert og levende musikkliv. For barn/ungdom finnes det både skolekorps og skolekor, og det har tidvis vært drevet et juniororkester. Av aktive musikk- og sanggrupper for voksne nevnes:
Alvdal Spell- og Danselag
Strømmen Spellmannslag
Toraderjutulan
Alvdal Blandetkor
Alvdal MannskorAlvdal Musikkråd ble opprettet i 1968 og arbeider for å fremme musikklivet i kommunen ved å tilrettelegge, samordne og utvikle opplærings- og studievirksomheten i musikken. Blant annet er Alvdal Blandetkor, Alvdal Mannskor, Alvdal Janitsjarorkester, Alvdal Skolekorps, Alvdal Spellmannslag, Toraderjutulan medlemmer. Alvdal Musikkråd ga i 2004 ut boka «Fra sullabenk til rockefot. Alvdals musikkhistorie» skrevet av Leif Braseth.
=== Forfattere ===
Alvdal har også hatt flere kjente diktere og forfattere. Presten, anarkisten og dikteren Ivar Mortensson-Egnund arbeidet en del sammen Arne Garborg den perioden Garborg bodde ved Savalen i Alvdal. Kjell Aukrust er sannsynligvis den mest kjente alvdølen med en stor produksjon av bøker. Nevnes må også forfatteren Ola Jonsmoen som har gitt ut en rekke bøker fra 1959 og utover. Mange av bøkene hans er illustrert av hans kone Unni-Lise Jonsmoen.
Forfatteren og historikeren Einar Steimoeggen ga ut den første utgaven av Alvdal Bygdebok i tre bind fra 1966 til 1973. En ny bygdebok er utgitt av bygdebokforfatteren Alf Eggset. Forfatteren og skolemannen Leif Braseth har gitt ut flere bøker med stoff fra Alvdals historie.
== Kjente alvdøler ==
Knut Torsplass (Malena-Knut (1843-1928), folkemusiker
Swami Sri Ananda Acharya (Baral) (1881-1945), filosof
Ivar Mortensson-Egnund (1857-1934), forfatter
Arvid Nilssen (1913-1976), skuespiller
Odd Aukrust (1915-2008), sosialøkonom
Kjell Aukrust (1920-2002), forfatter
Ola Jonsmoen (f.1932), forfatter
Leif Braseth (f. 1932), forfatter
Unni-Lise Jonsmoen (f. 1936), kunstner
Ingrid Vollan (f. 1956), skuespiller
Torgeir Bjørn (f. 1964), skiløper
Ingvar Brohaug (f. 1969), skytter
Tore Reppe (f. 1963), musiker
Anne Nørdsti (f. 1977), musiker
== Referanser ==
== Litteratur ==
Einar Steimoeggen: Alvdal – Ei bygdebok, bd. 1-3, 1966
Leif Braseth: Drømmen om den store malmåra, 1995, ISBN 82-991797-2-6
Alf Eggset: Sølv! Glitrende sølv! Alvdalsidretten gjennom 100 år, 2002, ISBN 82-996489-0-4
Leif Braseth: Fra sullabenk til rockefot. Alvdals musikkhstorie, 2004, ISBN 82-996489-1-2
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alvdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Alvdal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Alvdal - Statistisk sentralbyrå
(no) Opplev Alvdal
(no) Huset Aukrust - visitnorway.no
(no) Kultur i Alvdal på kart fra Kulturnett.no
(no) Lokale historier fra Alvdal - historier.no | Alvdal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord mot Tynset, i øst og sør mot Rendalen, i sør mot Stor-Elvdal, og i vest mot Folldal. | 1,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidskog | 2023-02-04 | Eidskog | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Eidskog', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Eidskog (skogfinsk: Ejtskoa) er den sørligste kommunen i Innlandet. Den grenser i nord mot Kongsvinger og Sør-Odal, i vest mot Aurskog-Høland og Nes. Eidskog er ellers en grensekommune mot Sverige (mot øst og sør). Kommunen har tre kirker, Eidskog kirke (1665), Magnor kirke (1923) og Vestmarka kirke (1883).
| Eidskog (skogfinsk: Ejtskoa) er den sørligste kommunen i Innlandet. Den grenser i nord mot Kongsvinger og Sør-Odal, i vest mot Aurskog-Høland og Nes. Eidskog er ellers en grensekommune mot Sverige (mot øst og sør). Kommunen har tre kirker, Eidskog kirke (1665), Magnor kirke (1923) og Vestmarka kirke (1883).
== Geografi ==
=== Elver, fjell og vann ===
Elver: Buåa – Vrangselva
Fjell: Hornkjølberget
Innsjøer: Baksjøen – Nordre Billingen – Søndre Billingen – Busjøen – Digeren – Store Gaustadsjøen – Harstadsjøen – Havsjøen – Helgesjøen – Hesbølsjøen – Holmsjøen – Hornsjøen – Ingelsrudsjøen – Nessjøen – Skjærvangen – Stangnessjøen – Steineia – Store Børen – Tannsjøen – Veslebøren – Søndre Øyungen – Øysjøen – Nordre Åklangen – Søndre Åklangen
=== Klima ===
Eidskog har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintre, varme sommere og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Det ble (med noen avbrudd) drevet meteorologiske målinger i regi av Meteorologisk institutt i Eidskog i perioden 1890−2005. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 34,2 grader 6. august 1975 på Skotterud og −37,5 grader 14. januar 1918 på Åbogen.
== Historie ==
Navnet Eidskog er gammelt og ble brukt om området mellom dagens Kongsvinger i Norge og Arvika i Sverige. Eskoleia, veien gjennom Eidskog, var (og er for så vidt fortsatt i form av riksvei 2) en av de viktigste ferdselsårene mellom Norge og Sverige. Den nevnes allerede i sagatiden, og ble etter kanoniseringen av Olav den hellige del av en viktig pilegrimsvei fra Europa til Nidaros. Ved Midtskog, i dag kalt Matrand, ble en stavkirke reist på 1100-tallet. Dagens Eidskog kirke er bygd på samme sted, og er fra 1665.
Veien gjennom Eidskog har også vært viktig militært sett, og flere ganger opp gjennom historien har svenske styrker rykket inn i Eidskog. Det ble bygget flere forsvarsverk i området for å stoppe dem, blant annet ved Magnor og Matrand, men hovedforsvaret var ved Kongsvinger festning.
Siste gang svenskene angrep gjennom Eidskog var i 1814, da generalmajor Carl Pontus Gahn 31. juli krysset grensen, og marsjerte mot Kongsvinger. Han ble stoppet ved Lier skanse nær Kongsvinger den 2. august av oberstløytnant Krebs, og trakk seg tilbake til Eidskog. Den 4. august rykket Krebs etter for å drive svenskene helt ut av landet. De to styrkene møttes i slaget ved Matrand, som var den blodigste trefningen under hele krigen, og endte med norsk seier.
Senere på året havnet Norge i union med Sverige, og fiendtlighetene ved grensen opphørte for denne gang. At veien gjennom Eidskog var en viktig forbindelsesrute mellom de to landene, ble ytterligere understreket ved åpningen av Grensebanen i 1865, som knyttet Christiania til Stockholm.
Eidskog ble en selvstendig kommune fra 1. januar 1861 ved utskilling fra Vinger kommune. Den nye kommunen hadde da 6 920 innbyggere.
I 2001 ble Eidskog kjent for sin behandlingsgaranti. Det ble lovet at kommunen ville sørge for at innbyggerne ikke trengte å vente mer enn seks uker på en operasjon. Andre garantier kommunen ga gjaldt barnehageplass, tomt, ved og sommerjobb.
Få år senere, i 2008, hadde kommunen et driftsunderskudd på 42 millioner kroner og en samlet gjeld på 500 millioner kroner, den høyeste per innbygger i Hedmark.I perioden 1900–1910 var det 21 skoler i Eidskog, blant dem Skotterud, Magnor, Enderud (som brant ned), Finsrud, Vestmarka, Børli, Fjeld, Matrand og Nevjen.
== Næringsliv ==
Eidskogs viktigste bedrifter er sentrert rundt glass og aluminium: Hydro Extrusion Norway, H-Vinduet og Magnor Glassverk. Alle disse tre holder til ved tettstedet Magnor
Utover dette finnes det noen små mekaniske verksteder og snekkerbedrifter. Mange av innbyggerne i arbeidsfør alder pendler til Kongsvinger og Oslo for å opprettholde normal lønnsinntekt. Kommunen er den største arbeidsgiveren i Eidskog. I tillegg settes det stadig igang ulike prosjekter med statlig finansiering for å bidra til lokal sysselsetting. Et eksempel på dette er etableringen av Magnor Næringshage AS høsten 2006 som et samarbeid mellom lokalt næringsliv, kommune og SIVA.
Eskoleia Møbel var en del av firmaet Eskoleia, og var lokalisert på Magnor. De var Norges eneste sofaprodusent på innlandet og fikk mye oppmerksomhet for designsofaene Hea, Blester og Spon. Eskoleia Møbel ble sommeren 2007 solgt til Gulberg Produktdesign og ble drevet under navnet BG Norge. Firmaet ble slått konkurs i 2009.
30. juni 2020 offentliggjorde den norske møbelprodusenten Vestre AS planer om å bygge en møbelfabrikk på Magnor. Investeringen er den største i norsk møbelindustri på flere tiår. Fabrikken «The Plus» er tegnet av BIG Bjarke Ingels Group i København og stod ferdig høsten 2021. I januar 2022 ble det fremsatt kritikk om at etableringen av den nye fabrikken ikke hadde generert så mange nye arbeidsplasser for innbyggere i Eidskog som det var gitt løfter om.
== Kommunale tjenester ==
Kommunen har to barnehager, to oppvekstsentre, to barneskoler, én ungdomsskole og én kulturskole. Eidskog Montessoriskole ble opprettet i 2008 etter at Vestmarka skole ble nedlagt. Eidskog har samme sosiale og økonomiske struktur som Oslo indre øst. Dette gjør det nødvendig med en slik sterk satsing på tiltak for barn og unge. Kommunens framtid ligger i at de yngste får utdanning og arbeid utenfor kommunen.
Eidskog kommune har organisert enkelte tekniske tjenester i egne kommunale foretak (KF). Et eksempel på et slikt foretak er Eidskog Næringsservice KF.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Liste over ordførere ===
Note:
1861– : Andreas Magnus Andersen
1861–1872: Henry T. Fearnley
1872–1879: Haagen Pedersen Malmer
1879–1895: Meldal Johnsen
1895–1897: O. Løken
1897–1901: Hans Taugbøl
1901–1905: Johan Johansen Stenslet
1905–1907: O. Løken
1908–1913: Otto Pram
1914–1915: Ole Fagernes
1915– : M. T. Huse
1916–1916: Olof Nilsson
1917–1919: Otto Pram
1920–1922: H. A. Rambøl
1923–1928: Thv. Taugbøl
1929–1934: Kaspar Billerud
1935–1945: Selmer Alm, Arbeiderpartiet
1945–1947: Hallgrim Sørli, Arbeiderpartiet
1948–1963: Sigurd Skjørberg
1964–1981: Ivar Delviken
1982–1983: Kaare Fjeld
1984–1999: Kåre Delviken
1999–2005: Ivar Skulstad, Arbeiderpartiet
2005–2007: Greta Storm Ofteland, Arbeiderpartiet
2007–2015: Knut Gustav Woie, Senterpartiet
2015–: Kamilla Thue, Arbeiderpartiet
== Severdigheter ==
Sootkanalen, det første sluseanlegget i Norge, for tømmerfløting
Glassblåsing ved Magnor Glassverk
Grenselosmuseet, til minne om fluktruta til Sverige under andre verdenskrig
Oppistun Børli, dikteren Hans Børli sitt hjemsted
Allmenninga («Ælminga»), bygdetun med samlinger fra Eidskog Museum
Morokulien, til minne om langvarig fred med Sverige
Rønning Treski, se og lær hvordan man lager treski av Norges eneste treski produsent
== Kjente eidskoginger ==
Alfred Ljøner (1893–1958), politiker og fagforeningsleder, formann i Norsk Skog- og Landarbeiderforbund
Per (Oddvar) Løken (1918–1986), Margarinkonge, gründer og forretningsmann.
Hans Børli (1918–1989), dikter
Anne-Lise Bakken (1952–), tidligere stortingsrepresentant (Ap) og statsråd
Karin Andersen (1952–), stortingsrepresentant (SV) 1997–2021
Ivar Skulstad (1953–), politiker (Ap)
Inger Marie Berg (1955–), smykkekunstner
Tor Alex Erichsen (1955–), keramiker
Remi Eriksen (1967–), konsernsjef, DNV
Wilhelm Brenna (1979–), juniorverdensmester i skihopp
== Referanser og fotnoter ==
== Litteratur ==
Lillevold, Eyvind (1894–1978) (1965). Vinger og Eidskog.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Eidskog – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Eidskog i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Eidskog - Statistisk sentralbyrå
(no) Eidskog museum | Eidskog (skogfinsk: Ejtskoa) er den sørligste kommunen i Innlandet. Den grenser i nord mot Kongsvinger og Sør-Odal, i vest mot Aurskog-Høland og Nes. | 1,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elverum | 2023-02-04 | Elverum | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Elverum', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Elverum er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Elverum grenser mot kommunene Åmot i nord, Trysil i nordøst, Våler i sør og Løten i vest.
Elverum kommune dekker 1229 km² og store deler av dette er dekket av skog.
Det bor 21 086 innbyggere i Elverum kommune; mens kommunesenteret Elverum per 1. januar 2022 hadde 15 432 innbyggere. Kommunen har hatt en jevn vekst i innbyggertallet gjennom hele etterkrigstiden. Folkeveksten skyldes i særlig grad økt offentlig tjenesteyting, gjennom Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Innlandet og Forsvaret.
Håndballaget Elverum Håndball og fotballaget Elverum Fotball kommer fra Elverum.
| Elverum er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Elverum grenser mot kommunene Åmot i nord, Trysil i nordøst, Våler i sør og Løten i vest.
Elverum kommune dekker 1229 km² og store deler av dette er dekket av skog.
Det bor 21 086 innbyggere i Elverum kommune; mens kommunesenteret Elverum per 1. januar 2022 hadde 15 432 innbyggere. Kommunen har hatt en jevn vekst i innbyggertallet gjennom hele etterkrigstiden. Folkeveksten skyldes i særlig grad økt offentlig tjenesteyting, gjennom Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Innlandet og Forsvaret.
Håndballaget Elverum Håndball og fotballaget Elverum Fotball kommer fra Elverum.
== Geografi ==
Elverum ligger i Sør-Østerdal i Østerdalen som deles av elven Glåma. Kommunen består av mye skog, men det er også større flater og kulturlandskap med jordbruksområder i Heradsbygd og Jømna sør for tettstedet Elverum. Dyrket areal er i stor grad lagt på elveavsetninger langs Glåma. Lenger øst er det mange flotte berg og store skogsområder med et rikt dyreliv som brukes som turområder og til jakt og fiske.
Boligfelta i tettstedet Elverum er Hanstad, Mastmoen, Fjeldsetlia, Bryggeriberget, Leiret, Øverleiret, Ydalir, Vestad, Løvbergsmoen, Søbakken, Strandstykket og Strandmoen. Bygdene ellers i Elverum er Jømna, Melåsberget, Sørskogbygda, Hernes, Bergeberget, Nordskogbygda, Heradsbygd og Strandbygda.
=== Klima ===
Elverum har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Befolkning ==
Det bor 21 292 personer i Elverum kommune. I kommunen er det to tettsteder; Elverum, per 1. januar 2022 hadde 15 432 innbyggere, og Heradsbygd med 405 innbyggere. 18 063 av kommunens innbyggere bor på østsida av Glåma, mens det bor 3 229 på vestsida.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Kommunen har ni grunnskoler, deriblant én kombinert barne- og ungdomsskole og én sentral ungdomsskole.
Elverum videregående skole (ELVIS) er en av Innlandets største videregående skoler, og hadde i 2021 i alt 1150 elever fordelt på ni studieretningsfag. Skolen ble bygget i 1975, på tomten som tidligere ble brukt av Elverum kommunale høyere allmennskole (EKHAS).
Høgskolen i Innlandet (INN) har sentraladministrasjon og en avdeling på Campus Elverum, plassert i det nye Terningen Arena. Avdeling for folkehelsefag ligger her, med ca. 110 ansatte og 1300 studenter. På INN kan man utdanne seg i blant annet sykepleiefag, psykisk helse, idrett og friluftsliv. Fra 1892 lå lærerskolen på Elverum ved Torvet, men om lag 100 år senere ble undervisningen flyttet til Campus Hamar.
Elverum folkehøgskule har 130 elevplasser og ligger langs Strandbygdvegen. Skolen har ni ulike linjevalg og 30 valgfag.
=== Forsvaret ===
I Elverum ligger militærleiren Terningmoen, som sammen med Rena leir utgjør Østerdal Garnison. Terningmoen var tidligere standkvarter for bl.a. Skyte- og vinterskolen, Oppland Regiment og Infanteriinspektoratet.
I dag huser Terningmoen blant annet Gardeskolen (rekruttskolen for Hans Majestet Kongens Garde), deler av Hærens våpenskole (deriblant Forsvarets Vinterskole), Krigsskolen (førsteårskullet for gjennomgående), Heimevernet, AFA-kontoret med mer. Opplandske Heimevernsdistrikt 05 (HV-05) har sitt hovedkvarter på Terningmoen.
Terningen Arena (ved Terningmoen) er et militært/sivilt samarbeidsprosjekt om et flerbruksanlegg for blant andre Forsvaret, Høgskolen, kommunen og Hjelpemiddelsentralen.
== Næringsliv ==
Kommunen er «skoghovedstaden» på Østlandet, med flere mindre treindustribedrifter, her er hovedkontor for Glommen skogeierforening og regionkontor for Norsk skogbruksforening. Kommunen har to glassforedlingsbedrifter, næringsmiddelindustri, produksjon av legemidler/kosmetikk og sagbruk. Metallstøperi, betongbedrifter og grustak finnes også. I sentrum er det to kjøpesenter og på Vestad finnes bil-, maskin-, møbel- og byggevaresalg.
== Historie ==
Grunnen til Elverum sentrums («Leiret») beliggenhet, er Christiansfjeld festning. Soldater kom dit for å bosette seg, og etterhvert som det kom flere soldater, kom det også kremmere og salgsmenn. Dette dannet grunnlaget for befolkningsveksten.
=== Idre og Särna ===
De svenske grensebygdene Idre og Särna i Dalarnas län var tidligere del av Norge under Elverums administrasjon. Disse bygdene ble annektert av svenskene under ett kupp i 1644. Bygdene ble ikke offisielt bekreftet som en del av Sverige før grensereguleringen i 1751. I 1675 samlet kaptein Frantz Wilhelm Volkersahm et kompani på 60 frivillige menn fra Østerdalen for å «gjenerobre» Idre og Särna, og returnere bygdene til Norge. Turen deres ble en ren plyndringstokt, og de tidligere norske bygdene ble ikke returnert til norsk overherredømme.
=== Militærets historie i Elverum ===
På 1600-tallet begynte den norske hær å utarbeide et stort fortifikasjonsnettverk mot grensa mellom Sverige. Terningen skanse på vestsida av Glåma ble bygget i 1673 og var forsvarets nordligste flanke i et stort forsvarssystem som strakte seg helt fra Halden til Elverum. Hovedformålet med disse fortifikasjonene var å beskytte vitale landsdeler hvis det brøt ut krig med Sverige. Hammersborg skanse ble anlagt i 1683 og skiftet navn til Christiansfjeld festning under kong Christian V av Danmark og Norges inspeksjon av skansen i 1685. Festningen var fast bemannet med en garnison av varierende størrelse ettersom hvor spent situasjonen mellom Danmark-Norge og Sverige var. I 1689 var det 1000 mann stasjonert på festningen. Festningen ble nedlagt i 1742, men ble igjen satt i bruk og bemannet i 1811 før den ble nedlagt for godt i 1815.På Elverum folkehøgskole den 9. april 1940, samme dag som Tyskland invaderte Norge sa kong Haakon sitt berømte nei til den tyske sendemannen Bräuer. Og det var her – og på Hamar – at stortingspresident C. J. Hambro holdt de to siste stortingsmøtene i frihet samme dag. Møtet munnet ut i Elverumsfullmakten. Den 11. april, utslettet 19 tyske bombefly det meste av bydelen Leiret. 41 mennesker omkom. Konge og regjering flyktet videre til Nybergsund i Trysil som også ble bombet.
Terningmoen ble oppretta som ekserserplass for Østerdalens bataljon i 1879. Militærleiren utgjør nå Østerdal Garnison sammen med Rena leir i nabokommunen Åmot.
Elverum erklærte seg som by 30. september 1996.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted var Rådhusplassen, som ble restaurert i 2007. I den tilliggende Elvarheimparken ble Tusenårstreet plantet; dette var et asketre.
=== Museer ===
Det nasjonale Norsk Skogmuseum og distriktsmuseet Glomdalsmuseet ligger på hver sin side av Glomma ved Elverum sentrum, heholdsvis i Leiret og på Vestad. Museene er knyttet sammen med bruer til museumsøya Prestøya som eies av Skogmuseet, hvor det er en større samling koier, staller, ljørkoier og andre skoghusvær. I begynnelsen av august arrangeres de årlige Nordiske jakt- og fiskedager. Glomdalsmuseet har utstilt en vesentlig bygningsmasse fra Østerdalen og Glåmdalen med tradisjonsbygg. Glomdalsmuseet har også nasjonal utstilling om taternes kultur og historie, Latjo Drom. Uteområdene på begge museene er velegnet til fotturer, i tillegg til mer kulturhistorisk orienterte aktiviteter.
=== Gallerier ===
Galleri T ble etablert i 2016 på adressen Gamle Trysilveg 3b. Galleriet huser en permanent salgsutstilling med bilder fra mer enn 30 kjente norske kunstnere, og har eget rammeverksted og kafé.
Galleri Nysted på den gamle gården Nysted midt i sentrum er base for Elverum Kunstforening. Galleriet viser utstillinger av kunstnere fra alle kanter av Norge.
=== Andre severdigheter ===
Christiansfjeld festning
=== Festivaler og aktiviteter ===
Grundsetmartn første uke i mars er et av landets eldste markeder, nevnt allerede i Færøyingasaga. Tradisjonelt var dette et møtested hvor hester, korn fra flatbygdene og kolonialvarer fra det sentrale østlandet ble solgt eller byttet mot skinn og andre handelsvarer fra dalene (Østerdalen og Gudbrandsdalen). I dag er det i stadig større grad et marked som alle andre, selv om det fremdeles omsettes skinn og landbruksmaskiner.
Movies on War arrangeres årlig i slutten av november. Filmfestivalen har blitt arrangert siden 2011.
Festspillene i Elverum arrangeres årlig i begynnelsen av august. Ungdomssymfonikerne er et fast innslag i festspillene.
Volumfestivalen ble avholdt årlig i Elvarheimsparken og på diverse klubbscener i byen. Den ble i 2018 arrangert for trettende og siste gang.
Starmoen Fritidspark øst for sentrum rommer Nordens største utendørs go-kartsenter, 18-hulls golfbane, travbane, motorcrossanlegg, småflyplass, Rikssenteret for seilfly i Norge, hyttelandsby, med mer.
== Idrett ==
Elverum Håndball ble seriemestre i håndball for herrer i sesongene 2012/2013, 2016/2017, 2017/2018 og 2019/2020. Laget ble i mange år trent av senere landslagssjef Christian Berge.
==== Idrettslag i kommunen ====
DK Leiret (fotball)
Hernes Idrettslag fotball, håndball, langrenn og skiskyting.
Elverum Fotball
Elverum Håndball
Elverum Hopp
Elverum Idrettslag fotball, håndball, hopp, turn og svømming.
Elverum Innebandyklubb
Elverum skytterlag
Strandbygda Idrettslag skigruppa.
== Kjente elverumsinger ==
Gerhard Munthe (1849–1929), kunstmaler og tegner
Margrethe Munthe (1860–1931), forfatter, sangforfatter og lærer; søster av Gerhard Munthe
Dagfinn Grønoset (1920–2008), forfatter
Reidar Hjermstad (1937–), langrennsløper
Knut Storberget (1964–), stortingsrepresentant (Ap), justisminister, fylkesmann/statsforvalter
Bjørn Dæhlie (1967–), langrennsløper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Elverum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Elverum i Store norske leksikon
(en) Miljøstatus i Elverum kommune
(no) Kommunefakta Elverum - Statistisk sentralbyrå | Elverum er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Elverum grenser mot kommunene Åmot i nord, Trysil i nordøst, Våler i sør og Løten i vest. | 1,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engerdal | 2023-02-04 | Engerdal | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Engerdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Engerdal (sørsamisk: Eengerdaelie) er en kommune i Østerdalen nordøst i Innlandet.
I sør grenser Engerdal til Trysil, i vest Rendalen og i nord til Tolga, Os og Røros (i Trøndelag). I øst har kommunen lang grense mot Dalarnas län og en kort grense helt i nordøst mot Jämtlands län, begge i Sverige. Den største delen av innsjøen Femunden og rundt halvparten av Femundsmarka nasjonalpark ligger i Engerdal. Gutulia nasjonalpark ligger i sin helhet i Engerdal. Femunden trafikkeres i sommerhalvåret av rutebåten MS «Fæmund II».
Næringslivet er preget av primærnæringer: Jordbruk, skogbruk og ferskvannsfiske, men turismen har de senere årene fått større betydning. I Engerdal finnes også Norges sørligste, samiske reindrift, og reinen kan ofte sees i den nordre halvdelen av kommunen.
Kommunens største, årlige begivenhet er Engerdalsdagene. Arrangementet har blitt avviklet første helgen i august hvert år siden 1985. Engerdalsdagene har hatt et besøk på ca. 15 000 de siste år. I tillegg til Engerdalsdagene arrangeres det en rekke små og store arrangementer rundt om i kommunen hele året.
Engerdal har to alpinbakker, Sølen Alpinsenter og Engerdal Østfjell. Sølen har 3 nedfarter, mens Østfjellet har 2.
| Engerdal (sørsamisk: Eengerdaelie) er en kommune i Østerdalen nordøst i Innlandet.
I sør grenser Engerdal til Trysil, i vest Rendalen og i nord til Tolga, Os og Røros (i Trøndelag). I øst har kommunen lang grense mot Dalarnas län og en kort grense helt i nordøst mot Jämtlands län, begge i Sverige. Den største delen av innsjøen Femunden og rundt halvparten av Femundsmarka nasjonalpark ligger i Engerdal. Gutulia nasjonalpark ligger i sin helhet i Engerdal. Femunden trafikkeres i sommerhalvåret av rutebåten MS «Fæmund II».
Næringslivet er preget av primærnæringer: Jordbruk, skogbruk og ferskvannsfiske, men turismen har de senere årene fått større betydning. I Engerdal finnes også Norges sørligste, samiske reindrift, og reinen kan ofte sees i den nordre halvdelen av kommunen.
Kommunens største, årlige begivenhet er Engerdalsdagene. Arrangementet har blitt avviklet første helgen i august hvert år siden 1985. Engerdalsdagene har hatt et besøk på ca. 15 000 de siste år. I tillegg til Engerdalsdagene arrangeres det en rekke små og store arrangementer rundt om i kommunen hele året.
Engerdal har to alpinbakker, Sølen Alpinsenter og Engerdal Østfjell. Sølen har 3 nedfarter, mens Østfjellet har 2.
== Geografi ==
Engerdal regnes til Østerdalen, men kommunen ligger i sin helhet østenfor vannskillet mot Glomma. Hoveddelen ligger innenfor vassdragsområdet til Femunden og Femundselva som etterhvert renner inn i Sverige under navnet Klarälven. Denne elven munner ut i Vänern og fortsetter videre i Göta älv som munner ut i havet i Kattegat. Områdene lengst øst i kommunen (øst for Femunden og Engerdalen) tilhører vassdragsområdet til (ironisk nok) Österdalälven, den ene av kildene til Dalälven som munner ut i havet i Bottenviken. En kan følgelig argumentere for at Engerdal geografisk sett ikke er en del av Østerdalen som sådan, men snarere tilhører et svensk landskap.
De største tettstedene er Engerdal og Drevsjø, men kommunen er preget av store avstander og spredt bosetning i små grendelag. Kommunesenteret med kommuneadministrasjonen ligger i bygda Engerdal syd i kommunen. Andre grender i kommunen er Elvdal, Femundsundet, Hylleråsen, Heggeriset, Sømådalen og Elgå.
== Historie ==
Engerdalen ble opprettet som eget herred og sogn 1. januar 1911, ved sammenslåingen av fire områder fradelt Tolga, Trysil og Ytre og Øvre Rendal.
Forhistorien var at Drevsjø kapell ble vigslet 1848, og i 1870 ble det vedtatt at det skulle ansettes en hjelpeprest for «fjelldistriktene av Trysil, Rendalen og Røros prestegjeld». Samtidig ble det vedtatt å bygge Engerdal kapell (vigslet i 1873) og Elgå kapell (vigslet i 1879). Og på Nymoen i Elvdalen ble Søre Elvdal kapell vigslet i 1885.
I 1910 ble det så vedtatt at kapelldistriktene skulle fradeles de respektive herred for så å danne et eget sogn og herred med navnet Engerdal. De fradelte områdene var (grendelag):
Elgå krets av Røros sogn og Tolga herred (Elgå, Sorken, Sømå, Jonasvoll og Femundshytta), med 34 innbyggere.
Søndre del av Øversjødalen og Sømådalen krets av Os sogn og Tolga herred (Langsjøen og Gjota), med 167 innbyggere.
Drevsjø krets av Øvre Rendal sogn og herred (Femundsenden, Drevsjø, Kvilten, Risbakken, Gløtvola, Femundsundet, Galten, Sømå, Buvika), med 381 innbyggere.
Engerdalen og Elvdalen krets av Ytre Rendal sogn og herred (Engerdal, Slettmoen, Engerdalssætra, Husfloen, Snerta og Elvsætra), med 311 innbyggere.
Hylleråsen og Heggeriset krets av Trysil sogn og herred (Hylleråsen, Heggeriset og Lillebo), med 291 innbyggere.
Den største området kom fra Tolga herred, 750 km2 og utgjør den nordlige delen av kommunen med nesten hele Femunden, Isteren og Femundsmarka. Delen fra Øvre Rendal var på 692 km2 og utgjør den midtre delen av kommunen rundt sydenden av Femunden og Isteren, samt de vide skogs- og myrområdene mot Svenskegrensen. Delen fra Ytre Rendal var på 330 km2 og utgjør den sydlige delen av kommunen med dalførene Elvdalen og Engerdalen. Den minste delen kom fra Trysil, 168 km2 og utgjør den sydøstlige delen av kommunen rundt nordenden av innsjøen Engeren.
Den nye herredet ble således på 1932 km2 og hadde tilsammen 1184 innbyggere i 1911.
Historien kunne imidlertid vært ganske annerledes, hvis fastsettelsen av svenskegrensen i 1751 hadde gått i norsk disfavør. Svenskenes forhandlingsposisjon var at riksgrensen skulle gå midt i Femunden og videre sydover gjennom Engerdalen, hvilket ville beskåret dagens Engerdal kommune til det halve. I såfall er det lite trolig at det ville blitt opprettet et eget herred i 1911. Nå gikk de to tidligere norske bygdene Idre og Särna øst for Engerdal til Sverige, og svenskene så seg fornøyde med det.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Antall stemmeberettigede ved kommunevalget 2015 i Engerdal var 1 074 mot 1 113 ved kommunevalget i 2011 og fremmøte i 2015 var 827 eller 77,0 %. Ved kommunevalget i 2015 ble det talt opp 827 avgitte stemmer hvorav 11 var blanke og 1 ble forkastet.
== Sørsamer ==
Engerdal har den sydligste bosetningen av reindriftsamer i Norge, mellom Femunden og grensen mot Sverige ligger Elgå reinbeitedistriktet (Svahken sijte). I kommunen bor det knapt 50 sørsamer, og de fleste av dem driver med rein og bor i grenden Gutu i Elgådalen, som er midt i reinbeitedistriktet.
Grendeskolen i Elgå deltok i årene 2001-06 et prosjekt for revitalisering av samisk språk, nærmere bestemt sørsamisk. Sørsamiske barn fra distriktet som ønsket opplæring i sitt morsmål var tidligere henvist til sameskolen i Snåsa, og målet var dels å gi disse et tilbud i sitt nærmiljø og dels å unngå nedleggelse av grendeskolen. Dette tiltaket medførte at skolen fikk en kraftig økning i elevtallet, fra syv elever i år 2000 til 18 i 2006, det siste året i prosjektperioden. Opptil åtte av elevene hadde samisk bakgrunn, av dem seks med samisk som førstespråk. Etter toppåret gikk elevtallet tilbake, og skolen ble lagt ned i 2012, samme året som de to siste elevene med samisk opplæringsmål gikk over til ungdomsskolen i Engerdal. Det er for tiden ikke noe undervisningstilbud for sørsamer i Engerdal.
== Klima ==
Engerdal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Engerdal innehar kulderekorden for Hedmark fylke. På Drevsjø ble det målt −47,0 grader 10. januar 1987.
== Kjente engerdøler ==
Daniel Mortenson (1860–1924), redaktør og sørsamisk organisator
Anna Widén (1890–1973), kjent som Anna i ødemarken etter Dagfinn Grønosets bok
Egil Andersen Hylleraas (1898–1965), fysiker, professor (teoretisk fysikk) ved UiO
Erik Søgård (1926–2007), langrennsløper
Gjermund Eggen (1941–2019), langrennsløper og verdensmester
Ola D. Gløtvold (1949–), tidl. stortingsrepresentant (Sp)
Sylvia Brustad (1966–), tidl. stortingsrepresentant (Ap) og statsråd
== Se også ==
Sølenstua flyplass
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tang, Per (1953). Engerdalen herred: herredsbeskrivelse utarbeidet av kaptein Tang i 1916. Flisa. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no (Nasjonalbiblioteket)]
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Engerdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Engerdal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Engerdal - Statistisk sentralbyrå
(no) Turistinformasjon
(no) Femund-Engerdal - visitnorway.no
(no) Engerdalsdagene | Engerdal (sørsamisk: Eengerdaelie) er en kommune i Østerdalen nordøst i Innlandet. | 1,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folldal | 2023-02-04 | Folldal | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Folldal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Folldal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Oppdal og Tynset, i øst mot Alvdal, i sør mot Stor-Elvdal, Sør-Fron og Sel, og i vest mot Dovre. Gruvedriften ved Folldal Gruver hadde avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til den siste gruva stengte i 1993. Administrasjonssenteret i Folldal kommune er tettstedet Folldal.
| Folldal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Oppdal og Tynset, i øst mot Alvdal, i sør mot Stor-Elvdal, Sør-Fron og Sel, og i vest mot Dovre. Gruvedriften ved Folldal Gruver hadde avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til den siste gruva stengte i 1993. Administrasjonssenteret i Folldal kommune er tettstedet Folldal.
== Geografi ==
Folldal kommune har landets høyest beliggende kommunesenter (712,5 meter over havet) og preges av storslått natur med fjell og vakre seterdaler. Bygda ligger ved foten av Rondane og Snøhetta. Området har også mange interessante spor etter siste istid, så vel som fra de første fangstkulturene. Innen kommunen finnes Norges lengste seterdal (55 kilometer), Einunndalen. I Einunndalen er det fortsatt aktiv setring om sommeren på setere bygd allerede på 1700-tallet. Nesten halvparten av kommunens areal er vernet gjennom landskapsvernområder og nasjonalparker. Deler av Rondane nasjonalpark og Dovre nasjonalpark ligger i Folldal.
Folldalen er en sidedal til Østerdalen og Folla er en viktig sideelv til Glomma. Navnet betyr trolig «den brede». Litt øst for gruven og tettstedet går en dialektgrense der det snakkes østerdalsdialekt i nedre Folldal og gudbrandsdalsdialekt i øvre Folldal. Bakgrunn for dialektgrensen var tilflytting fra henholdsvis Østerdalen og Gudbrandsdalen.
=== Klima ===
Folldal har stabilt innlandsklima med lite nedbør (blant de tørreste i Norge), svært kalde vintrer(ofte blant de steder i Norge med lavest minimumstemperatur om vinteren) og relativt kjølige somrer grunnet kommunens høyde over havet. Det er betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor. I mars 2018 ble det målt - 41,8 Grader i Folldal (Fredheim gård) dette er den laveste marstemperaturen registrert i Sør-Norge.
I januar 2010 ble det uoffisielt målt −45,6 °C på Grimsbu i Folldal. På samme sted ble det målt 52 kuldegrader nyttårsdagen i 1979. Sistnevnte ville vært Norgesrekord dersom målingen var offisiell.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kirker ==
Det er tre kirker i Folldal. Folldal kirke ble først oppført i 1751. Før det måtte folldølene reise til Dovre eller Lilleelvedalen (Alvdal) for å få utført kirkelige handlinger. Kirken var en korskirke med tårn over midtpartiet. Denne ble revet i 1881, og erstattet av en langkirke som fortsatt er i bruk. Kirkens altertavle er fra den første kirken, men skal opprinnelig ha tilhørt en gammel kirke i Fron. Dalen kyrkje ligger nord i bygda og ble bygget i 1935 etter initiativ av Dalen og Slåens kvinneforening. Egnund kapell ble bygget i 1975 som en gave gitt til Egnund krets av Magne Mortensson. Denne ligger sør i Folldal, i rolige omgivelser i skogen.
== Næringsliv ==
Næringslivet i Folldal var frem til nedleggelsen av gruvedriften i 1993 dominert av bergverk og primærnæringene jord- og skogbruk. Landbruket står fortsatt sterkt og utgjør i dag 20 % av sysselsettingen. Jordbruksarealet består hovedsakelig av eng og beite, og inntektene på gardene kommer derfor fra husdyrhold. Rike fjellbeiter og gode seterbilveier gjør at seterbruket har stor betydning. Klimaet gjør at skogbruket er av relativt lite omfang, men malmfuru danner grunnlag for en utstrakt trebearbeidings-virksomhet, blant annet innen lafting.
Folldal kommune er den største arbeidsgiveren i bygda.
== Historie ==
Det er ikke dokumentert fast bosetning i Folldalen før svartedauden. Fra 1620 ble de første gårdene i Øvre Folldal ryddet av tilflyttere fra Dovre. Folldalen hadde fin slåttemark langs Folla, vide beiter og god tilgang på tømmer. Rydningsgårdene lå i kongens allmenning og de første bygslene (festeløyve) ble gitt av fogden rundt 1640. Øvre Folldal sognet opprinnelig til kirken i Dovre og kirkeveien gikk gjennom Grimsdalen. Bøndene i Øvre Folldal hadde arbeidsplikt på kirkegårdsmuren i Dovre inntil bygda fikk egen kirke i 1748. Gårdene i nedre Folldal ble ryddet av tilflyttere fra Glåmdalen. Gårdene ligger på rundt 700 meter over havet eller høyere. Det var lite bosetning før begynnelsen av 1700-tallet. Gruvearbeiderne fikk jord og ryddet små plasser som ble utvidet til gårder.Fra 1735 til 1863 hørte Alvdal og Nedre Folldal til Tynset prestegjeld og presten holdt 6 gudstjenester årlig i kirken der. Øvre Folldal og Dovre hørte til Lesja og presten i Lesja kom 6 ganger årlig for å holde gudstjeneste. Øvre Folldal hørte til Gudbrandsdalen sorenskriverembete.Lenge før det ble fast bosetting i Folldal ble området ofte besøkt av fangstmenn som jaktet på rein. Det finnes nærmere 1000 dyregraver i Folldal og rester av et større massefangstanlegg er datert til 1200-tallet. Også andre steder i Rondane er det massefangstanlegg og dyregraver som vitner om omfattende fangst av rein. En fangstgrop sør i bygda er utgravd og datert til 900-tallet.
Ifølge lokale sagn var den første folldøl en mann som var lyst fredløs; Torkjell Barfrost. Et boplassfunn fra slutten av 900-tallet knyttes til sagnet. Ifølge Færøyingesaga skal Sigmundur Brestisson og fetteren Tóri Beinisson ha gått seg vill i en snøstorm på Dovrefjell da de var på vei for å møte Håkon jarl av Norge. De skal da ha møtt Torkjell Barfrost og ble boende hos ham, kona Ragnhild og dattera Turid i seks år før de dro videre. Sigmundur Brestisson og Tóri Beinisson skal senere ha talt Torkjells sak på Frostatinget slik at Torkjell ble frikjent og ble sysselmann i Orkdal. Torkjells datter Turid giftet seg med Sigmundur Brestisson og flyttet med ham tilbake til Færøyene.
Gruvedrift har hatt avgjørende betydning for Folldals utvikling fra 1700-tallet og fram til i dag. Folldal Verk leverte kobber, sink og svovel. Folldal hovedgruve, Gammelgruva, startet formelt opp i 1748. I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. I tiden fram til 1878 ble malmen fraktet med hest til Lovise smeltehytte i Alvdal. Fra 1878 til 1906 var det et opphold i driften. Ved oppstartingen igjen i 1906 ble malmen fraktet med taubane den samme strekningen. Den 34 km lange taubanen var Nord-Europas lengste. Hovedgruva ble nedlagt i 1941 da den var tom. Virksomheten ble drevet på flere andre forekomster i området frem til 1968. Da ble gruvedrift og oppredning flyttet til Tverrfjellet på Hjerkinn, i Dovre kommune, ca. 30 km fra Folldal sentrum. Virksomheten der ble nedlagt i 1993.
Folldal kommune inngikk i Hedmark fylke inntil sammenslåingen med Oppland til Innlandet i 2020.
== Kultur/aktiviteter ==
Det er rik anledning til å utøve jakt (elg, rein og rype), fiske og friluftliv for alle innbyggere. Om vinteren finnes det et vidstrakt løypenett for skiaktiviteter. Folldal byr også på aktiviteter som elvepadling, ridning, hundekjøring, isklatring, juving og moskusfesafari.
Idrettslaget Folldal IF har aktive grupper innen fotball, håndball, skiskyting, langrenn, hopp og orientering.
I Folldal finnes også en motorcrossbane hvor det er mulighet til å leie crossykkel på treningsdagene.
Folldalsdagene arrangeres hvert år siste helg i juli, med blant annet hundeutstilling og konserter.
Månedsbladet Folldals Marked utgis i Folldal.
=== Tusenårssted ===
Folldal Gruver er kommunens tusenårssted.
=== Severdigheter ===
Folldal Gruver (kulturminnesmerke)
Folldal Bygdetun (Uppigard Streitlien)
Stormoegga Skiarena
== Kjente folldøler ==
Knud Øyen (1865–1942), justisminister (H) 1926–1928, fylkesmann i Hedmark 1926–1935
Olav Dalgard (1898–1980), forfatter, filmregissør, kunsthistoriker, president i Human-Etisk Forbund 1965–1977
Oddmund Husum (1919–1998), direktør ved Folldal gruver
Arne Kjølle (1925–), sivilingeniør og professor ved NTNU
Trond Furuhovde (1939–2006), generalmajor og fredsmekler
Hans Einar Krokan (1945–), prisbelønnet kreftforsker, professor ved NTNU
Sverre Morken (1945–), norsk grafiker/gravør og frimerkekunstner
Thomas Breen (1972–), stortingsrepresentant (Ap) 2009–2013
== Folldal flyplass ==
Folldal har egen småflyplass, Grimsmoen flyplass, Folldal, med ICAO-kode: ENGN, grusbane 1 000 m lang, høyde over havet: 2 263 fot, rullebaneretning 07–25, radiofrekvens 123,500 MHz.
Plassen ligger på Grimsmoen. På grunn av fjellbølger som dannes av nærliggende fjellpartier, brukes plassen en del til seilflyging.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bjarne Øygarden, red. (1993). Hedmark: Vegviser til kultur og opplevelser. Hamar: Hedmark fylkeskommune. s. 126–128. ISBN 82-7518-036-8.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Folldal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Folldal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Folldal - Statistisk sentralbyrå
(no) Folldalsportalen
(no) Stiftelsen Folldal Gruver | Folldal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Oppdal og Tynset, i øst mot Alvdal, i sør mot Stor-Elvdal, Sør-Fron og Sel, og i vest mot Dovre. | 1,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grue | 2023-02-04 | Grue | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Grue', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Grue (skogfinsk: Ruu eller Ruhu) er en kommune i Innlandet. Den ligger midt i Solør, og grenser i øst til finnskogene og Sverige. I nord ligger Åsnes kommune. I vest grenser Grue til Nord- og Sør-Odal kommuner og i sør til Kongsvinger kommune. Kirkenær er administrasjonssentret og kommunens eneste tettsted med 1 213 innbyggere. Andre tettbebygde steder i kommunen er Namnå, Refset og Grinder, som alle ligger langs Glomma, og Svullrya som ligger på Grue Finnskog i Finnskogen omtrent en mil fra grensen mot Sverige.
| Grue (skogfinsk: Ruu eller Ruhu) er en kommune i Innlandet. Den ligger midt i Solør, og grenser i øst til finnskogene og Sverige. I nord ligger Åsnes kommune. I vest grenser Grue til Nord- og Sør-Odal kommuner og i sør til Kongsvinger kommune. Kirkenær er administrasjonssentret og kommunens eneste tettsted med 1 213 innbyggere. Andre tettbebygde steder i kommunen er Namnå, Refset og Grinder, som alle ligger langs Glomma, og Svullrya som ligger på Grue Finnskog i Finnskogen omtrent en mil fra grensen mot Sverige.
== Historie ==
Grue har sitt navn fra det norrøne «grof», som betyr grav eller grop.
Det har vært mange gravhauger, og det er gjort mange funn fra vikingtiden i Grue, samt flere steinredskaper og flintfunn som er ca. 4000 år gamle. Grue er det mest funnrike området i distriktet.
Brandval ble utskilt som egen kommune fra Grue i 1866.
Det er to kirker i kommunen; Grue kirke og Grue Finnskog kirke.
Det står et 22. juli-minnesmerke utenfor rådhuset.
== Geografi og klima ==
Grue har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Jernbane ==
Solørbanen åpnet fra Kongsvinger til Flisa i 1893, og i 1910 ble den forlenget videre mot Elverum. Jernbanen mistet etterhvert sin betydning som kommunikasjonsmiddel i området, og i 1990 ble all persontrafikk på banen nedlagt. I Grue kommune står fortsatt stasjonsbygningene på Grinder, Kirkenær og Namnå. Derimot er det få rester etter de småholdeplassene som i sin tid lå langs banen.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Kirkenær sentrum. Fra 2003 har Kirkenær sentrum gjennomgått en stedsutvikling som har foregått i flere byggetrinn, hvor det blant annet er bygget en ny miljøgate. Kommunens tusenårstrær er plantet ved alle skolene, 5 barneskoler og 1 ungdomsskole, ved aldershjemmet og ved begge kirkene i kommunen.
== Kjente gruesokninger ==
Brede Nord (1787–1817), postraner
Nils Astrup (1843–1919), norsk luthersk misjonær i Zululand
Bertram D. Brochmann (1881–1956), forfatter og samfunnskritiker
Åsta Holth (1904–1999), forfatter
Haakon Waadeland (1927–2020), professor i matematikk (NTNU)
Ragnhild Queseth Haarstad (1939–2017), stortingsrepresentant (Sp) 1981–1997, statsråd
Kjetil Skaslien (f. 1939), trekkspiller og komponist
Grethe G. Fossum (1945–2019), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1997–2001
Tore Hansen (f. 1949), billedkunstner
Hanne Borchgrevink (f. 1951), billedkunstner
Ann Merete Furuberg (f. 1955), bonde, leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Sinikka Langeland (f. 1961), musiker
Adelheid Seyfarth (f. 1963), forfatter
Ståle Solbakken (f. 1968), fotballspiller og -trener
Petter Øverby (f. 1992), håndballspiller
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Grue – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Grue i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Grue - Statistisk sentralbyrå
(no) Kultur i Grue på kart fra Kulturnett.no | | ordførerparti = Ap | 1,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamar | 2023-02-04 | Hamar | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Hamar', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med feilaktige koordinattagger', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Hedmark'] | Hamar (skogfinsk: Hammari, romani: Dankrusfåron) er en by og kommune på Hedmarken som er fylkeshovedstaden i Innlandet fylke. Den grenser i vest til Ringsaker, i nordøst til Åmot, i øst til Løten, og i sør til Stange. Nærmere 223 km², eller ca. 64 %, av kommunen eies av Vang Almenning. Hamar er den største byen i Innlandet, og kommunen hadde 31 509 innbyggere per 1. januar 2021. Hamarregionen hadde 95 747 innbyggere per 1. januar 2022 og er en del av Mjøsbyregionen.
Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994. Skøyteløpene ble avholdt i Vikingskipet, mens kortbaneløp og kunstløp foregikk i Hamar OL-amfi, og byen var vertskap for flere store teater- og kulturbegivenheter.
Norsk Tipping har siden 1975 sitt hovedkvarter på Hamar.
Ishockeylaget Storhamar Hockey, fotballagene Ham-Kam og Fart og håndballaget Storhamar kommer fra Hamar.
| Hamar (skogfinsk: Hammari, romani: Dankrusfåron) er en by og kommune på Hedmarken som er fylkeshovedstaden i Innlandet fylke. Den grenser i vest til Ringsaker, i nordøst til Åmot, i øst til Løten, og i sør til Stange. Nærmere 223 km², eller ca. 64 %, av kommunen eies av Vang Almenning. Hamar er den største byen i Innlandet, og kommunen hadde 31 509 innbyggere per 1. januar 2021. Hamarregionen hadde 95 747 innbyggere per 1. januar 2022 og er en del av Mjøsbyregionen.
Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994. Skøyteløpene ble avholdt i Vikingskipet, mens kortbaneløp og kunstløp foregikk i Hamar OL-amfi, og byen var vertskap for flere store teater- og kulturbegivenheter.
Norsk Tipping har siden 1975 sitt hovedkvarter på Hamar.
Ishockeylaget Storhamar Hockey, fotballagene Ham-Kam og Fart og håndballaget Storhamar kommer fra Hamar.
== Navn ==
Navnet Hamar kommer fra norrønt Hamarr og betyr en berghammer. I middelalderen ble stedet kalt Hamarkaupangr og Biskupshamar. Navnet er egentlig et gårdsnavn, brukt om gården som i senere tid har blitt kalt Storhamar, til forskjell fra Lillehammer.Byen har også navn på andre språk. Blant skogfinnene har byen blitt kalt Hammari, og blant romanifolket (taterne) blir byen kalt Dankrus-fåron som betyr Hammer-byen.
== Geografi og klima ==
Av Hamars areal på 351 km² var i 2011 163 km² skogbruksareal, og 104 km² var myr og snaufjell. Jordbruksarealet var på 46 km², 14 km² var vann og 12 km² var tettsteder. Furuberget naturreservat har sammenhengende kalkfuruskog, byen har også forekomst av kalklindeskog. Hamar sentrum ligger rett ved Norges største innsjø Mjøsa. Byen har et kontinentalt klima med varme sommere og relativt kjølige vintre.
== Historie ==
Hamars bosetningshistorie går nærmere fire tusen år tilbake i tid. Fra 400-tallet var storgården Åker i Vang et maktsentrum og tingsted, Heidsævistinget (Eidsivating), hvor lov og dom for hele mjøsregionen ble satt. En del stedsnavn (for eksempel Torshov og Vidarshov) tyder også på religiøs betydning. Hedemarken var et av de siste områdene Olav den hellige klarte å kristne. Han overrumplet fem småkonger under ledelse av kong Rørek som hadde samlet seg i Ringsaker for å slåss.
På Hamar ble det i 1046 inngått avtale mellom Harald Hardråde og Magnus den gode om at Harald skulle være medkonge med Magnus. Året etter døde Magnus, og Harald ble eneregent. Hamar er omtalt som kaupang under hans regjeringstid. Han innførte Skandinavias første nasjonale myntsystem, og lot mynt slå på Hamar og i Trondheim.
I 1152 ble Hamar bispesete opprettet av den pavelige utsendingen Nikolaus Breakspere, som senere ble valgt til pave. Med dette fulgte domkirke, kloster, skole og rådestue. Dermed vokste også handel og kultur frem. I 400 år var Hamar en av landets fire–fem sentrale byer, på grunn av posisjonen som bispesete og religiøst senter. Biskop Mogens Lauritssøn var den siste katolske biskopen i Norge, og som biskop var han medlem av Det norske Riksrådet. Den danske hærføreren Truid Ulfstand kom til Hamar i 1537 og førte Mogens til fangenskap i Danmark. Disse hendelsene markerer et veiskille i norsk og nordisk historie. Med innføringen av reformasjonen, overtok danskekongen Christian III ikke bare alle kirkens eiendommer i Norge - han la også ned Det norske riksrådet, og Norge ble med dette et lydrike under Danmark.
Domkirken og bispeborgen fikk nå navnet Hamarhus Slott. Domkirken og Bispeborgen ble ødelagt under Den nordiske sjuårskrigen i 1567, av den svenske kong Eriks hærfører, Johan Siggeson og hans soldater. Med dette forsvant siste rest av maktsenteret Hamar. I 1587 ble markedet på Hamar etter kongelig forordning stengt, etter press fra osloborgere som skal ha følt konkurransen. Hamar mistet bystatus, området ble overtatt av Storhamar gård, og befolkningstallet gikk raskt ned. Hamar var den eneste middelalderbyen i Norge som så å si forsvant fra kartet.
I 1849 ble kjøpstaden Hamar opprettet etter kongelig resolusjon, på 400 mål jord fra Storhamar gård mot Åkersvika. Byen skulle være et administrativt og økonomisk sentrum for Innlandet, med omsetning av landbruksvarer som hovednæringsvei. Landets andre jernbanestrekning ble åpnet fra Hamar til Grundset.
I 1871 ble Hamar rammet av en tyfusepidemi som varte i ti år. Årsaken var at kloakken ble sluppet ut for nær vanninntaket.
Hamar vokste sterkt som by mot slutten av 1800-tallet, godt hjulpet av næringsmiddelindustrien og verkstedindustri som var tilknyttet landbruket i distriktet.
Byen ble utvidet i 1878, 1946, 1947, 1965 og senest i 1992. Byen fikk sine nåværende grenser i 1992 da kommunene Hamar og Vang ble slått sammen med deler av Ringsaker kommune (opprinnelig deler av Furnes) til storkommunen Hamar. Kommunens areal økte fra 18 km² til 351 km². Innbyggerne i Vang var sterkt kritiske, og i en folkeavstemning stemte 95 % mot sammenslåing.
=== Historiske innbyggertall ===
Umiddelbart etter bystatus: 25
1855: 1 025
1865: 1 868
1875: 2 050
1885: 3 773
1895: 4 777
1900: 6 043
1950: 11 507
1960: 13 489
1970: 15 417
1975: 16 261
1980: 15 917
1990: 16 129
1992: 26 000 (etter sammenslåing med Vang)
2000: 26 545
2005: 27 439 (ca. 29 000 i tettstedet, som inkluderer områder i Ringsaker og Stange kommune)
2018: 31 144 (per 4. kvartal 2018)
== Forsteder og tettsteder ==
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde tettstedet og byen Hamar 28 991 innbyggere per 1. januar 2022. 2 155 av disse bodde da i Stavsbergsområdet i Ringsaker kommune, 328 i Ottestad i Stange kommune. Pga sin nærhet til Hamar og E6 har Nydal opplevd sterk vekst i nyetableringer innenfor næringsliv og bosetting. Tettstedet Ottestad betegnes av SSB som Bekkelaget, og ble frem til 1. juli 2014 regnet som en del av Hamar tettsted. SSB endret da sin tettstedsdefinisjon, men stedet oppleves fortsatt som en del av byen, kun adskilt av Åkersvika, og befolkningsveksten her er sterk grunnet nærheten til Hamar. Bekkelaget hadde 6 863 innbyggere per 1. januar 2022. Andre forsteder er Hjellum, Ridabu og Smeby og Solvang. Tettstedene i kommunen er Ingeberg, samme år med 916 innbyggere, og Slemsrud, med 534 innbyggere – begge disse områdene ligger opp mot Øvre Vang. Boligfeltene Vangli og Grubhol ligger langs riksvei 25 mot Løten. En liten del av tettstedet Ilseng strekker seg også inn i Hamar kommune.
== Politikk ==
(ikke fullstendige)
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Einar Busterud som representerte By- og bygdelista (BBL) ble valgt som ordfører i Hamar etter kommunestyrevalget i 2015. BBL fikk 27,2 prosent av stemmene ved valget. Han ble støttet av Høyre, Venstre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne og etterfulgte Morten Aspeli fra Arbeiderpartiet som ble valgt som ordfører i 2011. Busterud var også ordfører i Hamar fra 1999 til 2011. Da Einar Busterud og BBL overtok i 1999, hadde Hamar vært styrt av Arbeiderpartiet siden 1927.
== Presse ==
Hamar Arbeiderblad gis ut seks dager i uken. Den kom første gang ut i 1925 og var opprinnelig en Arbeiderparti-avis. Partibindingen har etterhvert opphørt selv om navnet er beholdt. Avisa er den største i Innlandet.
Den mindre avisen Hamar Dagblad, som ble startet i 1971, var også en dagsavis, men kom etter hvert ut kun tre ganger i uken. Fra sommeren 2005 har den kommet ut som en ukentlig gratisavis. Avisen ble avviklet 1. juni 2022. Dagbladet Hedmark, Demokraten, Hamar Adressetidende, Hamar Stiftstidende, Hamars Budstikke, Hedemarken Amtstidende og Oplandenes avis har alle tidligere vært gitt ut i Hamar, men er nå lagt ned.
== Kirker og menigheter ==
Hamar var sete for et bispedømme i katolsk tid. Fra 1864, kort tid etter at byen fikk bystatus igjen i moderne tid, ble den sete for Hamar bispedømme i den norske kirke og omfatter fylkene Hedmark og Oppland.
Hamar Indremisjonsforening ble stiftet i 1888 som er tilsluttet Normisjon, tidligere Det norske lutherske Indremisjonsselskap.
NLM Hamarkirken er en menighet tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband, de holder til i brukshuset i Stormyrveien.Metodistmenigheten organisterte seg i 1868 og fikk bygd en kirke i 1884.
Den katolske menighet ble dannet i 1923. Året etter ble St. Torfinns kirke innviet.
Hamar Frikirke ble grunnlagt og bygget i 1894. I 1924 ble Hamar baptistmenighet grunnlagt.
Pinsemenigheten Filadelfia Hamar, grunlagt 1930. På Hedmarktoppen bygde pinsevennene et stevnested og senere Hedmarktoppen folkehøyskole. Hverdagskirka ble startet i 2018, og er en kirke som holder til i bakgården på Larsen på sommerhalvåret og på Hedmarktoppen på vinteren.Frelsesarmeen ble organisert i 1895. De fikk eget hus i 1913.
Mange av menighetene i Hamar har lokaler langs Grønnegata-Skolegata, mellom Hamar Domkirke og Høgskolen i Innlandet.
== Utdanning ==
Hamar katedralskole ble opprettet samtidig som kirken ble bygd, i 1153. Det var sammenhengende skoledrift på Domkirkeodden fram til 1584, da kongen bestemte at skolen skulle flyttes til Vang. Skolen ble noe senere flyttet til Oslo og slått sammen med Oslo katedralskole.
Etter at Hamar fikk bystatus igjen i 1864 ble katedralskolen gjenopprettet. Dessuten ble landets første folkehøgskole, Sagatun Folkehøyskole, bygget. Andre tidlige skoler var Hamar Seminarium, Den Katolske Kirkes Gutteskole og Døveskolen.
Hamar offentlige lærerskole ble etablert i 1867, og er videreført som Høgskolen i Innlandet.
Kommunen har to folkehøgskoler, Hedmarktoppen folkehøyskole og Toneheim Folkehøgskole og tre videregående skoler: Storhamar videregående skole og Hamar katedralskole, Wang Toppidrettsgymnas.
Det er tre ungdomsskoler: Ajer, Børstad og Ener.
Barneskolene er Greveløkka, Ingeberg, Lovisenberg, Lunden, Prestrud, Ridabu, Rollsløkken, Solvang, Storhamar og Hamar Montesorriskole. Steinerskolen på Hedemarken har undervisning både for barne- og ungdomsskoletrinnet, skolen ligger rett over bygrensen og har mange elever fra Hamar.
== Sentrale offentlige instanser ==
Hamar er fylkeshovedstad og flere offentlige etater er lokalisert i byen:
Helse Sør-Øst, hovedkontor
Spesialenheten for politisaker, hovedkontor
Vernepliktsverket, hovedkontor
Norges vassdrags- og energidirektorat, Avd. Hamar
Forsvarsbygg, Avd. Hamar
Riksrevisjonen, Avd. Hamar
Jernbaneverket, Avd. Hamar
Statsarkivet i Hamar
Statens Barnehus
Innlandet politidistrikt
Likestillingssenteret
== Domstoler ==
Hamar er sete for Eidsivating lagmannsrett, som har jurisdiksjon over Hedmark, Oppland og deler av Akershus (Romerike). Eidsivating lagmannsrett ble opprettet med virkning fra 1. august 1995, da det tidligere Eidsivating lagdømme ble delt i forbindelse med to-instansreformen innen straffeprosessen.
Hedmarken tingrett ligger på Hamar og har røtter tilbake til de første sorenskriverembetene som ble opprettet i 1591. Det opprinnelige Hedmarken sorenskriveri ble delt i to ved opprettelsen av Sør-Hedmark og Nord-Hedmark sorenskriverembeter i 1777, og i tre fra 1863 ved opprettelsen av Hamar byfogd- og sorenskriverembete. Sistnevnte embete ble nedlagt i 1901, og Sør-Hedmark og Nord-Hedmark ble slått sammen igjen til Hedmarken sorenskriverembete da Hamar ble slått sammen med Vang kommune i 1992. Tingretten har jurisdiksjon over Hamar, Ringsaker, Løten og Stange med ca. 92 000 innbyggere.
Eidsivating lagmannsrett og Hedmarken tingrett har siden 1999 vært samlokalisert i Hamar tinghus.
== Samferdsel ==
Hamar er knutepunkt mellom jernbanen, Riksvei 25 og Europavei 6.
Fram til Europavei 6 ble ferdigstilt som motortrafikkvei frem til Olrud over Åkersvika i 1972 gikk hovedferdselsåren gjennom Hamar bysentrum. Traséen forbi Olrud ble videre endret i 1991 da parsellen mellom Bergshøgda i Ringsaker og Vien i Hamar sto ferdig i forkant av Vinter-OL 1994. I juni 2020 ble det ferdigstilt ny E6 med firefelts motorvei fra Kolomoen gjennom Åkersvika og fram til Moelv.
Hamar er møtested for Rørosbanen og Dovrebanen. En av de tidligste jernbanestrekningene i Norge var Hamar-Grundsetbanen, som åpnet i 1862 og var basert på at båttrafikken på Mjøsa forbandt den nye strekningen med Hovedbanen Oslo-Eidsvoll.
Den første havnen i Hamar lå nær jernbanestasjonen der politihuset frem til i 2009 lå (i dag huser det gamle politihuset med adresse 'Brygga 20' flere virksomheter) og var et viktig samferdselsknutepunkt mellom jernbane og gårder rundt Mjøsa. Tversgående ferdsel på Hamar over Mjøsa var betydelig. Korn og melk ble transportert ved hjelp av dampbåter, så lenge det ikke var is, til henholdsvis Hamar Kornsilo og Hamar Melkefabrikk. Det meste av året gikk det føringsbåter til byen med ved, sand og teglstein samt råsprit til destillasjonsanlegget på Storhamar. Fra 1951 til 1979 var det fergeforbindelse til Kapp. I dag blir havnen brukt av privatbåter og begrenset rutetrafikk av DS Skibladner i sommermånedene.
== Kultur ==
Viktige kulturinstitusjoner er Domkirkeodden anno museum, med Domkirkeruinene, Kunstbanken, Kirsten Flagstad museum, Norsk Jernbanemuseum og Hamar kulturhus. Norsk Utvandremuseum lå tidligere i Hamar, men er nå etablert rett over bygrensen.
Formannskapet i Hamar deler hvert år ut kulturprisen Hamarprisen på kr. 10 000. Hamar og nabokommunene deler ut Hedmarksprisen. Hamar teater drives privat i lokalene til Hamars gamle rådhus.
=== Kommunevåpen ===
Kommunevåpenet er en orrhane i et tre. Våpenet ble laget før byens 50-årsjubileum i 1899, og bygger på et våpen fra middelalderen. I Hamarkrøniken (ca. 1550) står det: «Hammers vaaben det var en vhrhane med udslagen vinger vdi toppen paa it grönt furutræ.» Også Hamarkameratene har dette i logoen sin.
=== Musikk og teater ===
Damenes Aften
Defrost Youth Choir
Hamar domkor
Kammerkoret Collegium Vocale
Mannskoret Fagen
Villvin
Hamsang
Storhamar Blandede Kor
Odd R. Antonsen Storband
Teater Innlandet
Turnékompaniet
Klomadu teater
Kulturproduksjoner
Asfaltprinsessene
=== Festivaler og begivenheter ===
Hamar Mart'n
Hamar Music Festival
Idrettsgallaen
Middelalderfestivalen på Hamar
The Gathering
Kirkebakken Grand Prix
Kirsten Flagstad Festival
Nordisk samtidspoesifestival
Stoppested Verden
Move dansefestival Arkivert 22. august 2020 hos Wayback Machine.
Monofon monologfestival
Lutefiskfestivalen
Oktoberfest Hamar
Hamar vinfestival
=== Severdigheter ===
Domkirkeruinene
Domkirkeodden museum
Kirsten Flagstad-museet
Norsk jernbanemuseum
Kunstbanken
Hamar domkirke med altertavle av Henrik Sørensen
Vikingskipet - Hamar Olympiahall
Hamar OL-Amfi
DS Skibladner
=== Frimurerloger ===
Frimurerlogen i Hamar ble etablert i 1891 med logen St.Halvard til den flammende Stjerne. Logefellesskapet Hamar Frimurerloger består i dag av to St. Johannesloger, én St. Andreasloge og én Stewardloge. Hamars frimurerloger har hatt tilhold i Østregate fra 1921 hvor St. Andreaslogen Hamarhus ligger.
== Idrett ==
=== Skøytebyen Hamar ===
Hamar er kjent som skøyteby. Det er usikkert når den første skøyteklubben ble stiftet, men det er sikkert at Hamar Skøiteklub eksisterte i 1865. I 1894 hadde Hamar Idrætsforening ansvaret for EM på skøyter for amatører, og året etter arrangerte de verdensmesterskap. For å bli verdensmester måtte man vinne tre av fire løp (500m, 1500m, 5 000m og 10 000m), noe Jaap Eden klarte. I 1949 ble Hamar stadion rustet opp, og i 1952 ble det på ny holdt VM der. Over 20 000 tilskuere overvar det to dager lange stevnet som ble vunnet av Hjalmar "Hjallis" Andersen. En måned tidligere hadde Hjallis satt ny verdensrekord på 10 000 meter med 16.32,6 på samme stadion, under en skøytelandskamp mellom Norge og resten av verden. Da var det over 30 000 tilskuere på stadion, noe som er tilskuerrekord for et idrettsarrangement i Hamar. I 1985 ble Hamar Stadion brukt som VM-arena for siste gang. Nederlenderen Hein Vergeer ble verdensmester. Etter at Vikingskipet ble bygd i 1992, arrangerte Hamar Idrettslag VM i 1993, 1999 og 2004. Nederlenderne Falko Zandstra og Rintje Ritsma vant de to første gangene, mens amerikaneren Chad Hedrick vant i 2004. I 1996 ble VM for enkeltdistanser holdt i byen.
==== Skøytemesterskap arrangert i Hamar ====
Allround-EM (damer, herrer): 1894, 1911, 1923, 1934, 1948, 1953, 1994, 2000, 2006, 2010 og 2014.
Allround-VM (damer, herrer): 1895, 1952 for menn, 1980 for kvinner, 1985 for menn, 1991 for kvinner, 1993 for menn, 1999, 2004, 2009, 2013 og 2017.
VM i enkeltdistanser (damer, herrer): 1996.
Sprint-VM (damer, herrer): 1997, 2002 og 2007.
==== Skøyteløpere fra Hamar ====
Dag Fornæss vant NM, EM og VM i 1969. I VM i 1999 ble trønderen Eskil Ervik, bosatt i Hamar siden 1994, nummer tre. Ervik har dessuten vunnet en rekke enkeltdistanser i allround-EM. I 2005 ble Even Wetten verdensmester på 1000 meter. Amund Sjøbrend ble verdensmester i allround i 1981. Alle fire var medlem av Hamar Idrettslag. Det samme var 2/3 av Hadelandstrioen, Michael Staksrud og Hans Engnestangen gjennom store deler av karrieren. Nevnes må også Peter Sinnerud. Sinnerud var en lovende løper på 1890-tallet, men reiste til Amerika. I 1904 vendte han hjem og vant både NM og VM med fire distanseseire. Da det ble kjent at han hadde deltatt i profesjonelle løp i USA, ble han fratatt titlene. Ifølge enkelte kilder ble avgjørelsen senere omgjort, men såvidt vites fikk Sinnerud aldri tilbake titlene offisielt. Sinnerud – som ble over 90 år gammel – var en respektert størrelse i Hamars skøytemiljø og en viktig hjelper for nederlandske løpere.
=== Lagidretter ===
Hamar har fire klubber på det øverste serienivået i Norge. Ishockeyklubben Storhamar spiller i Fjordkraft-ligaen og har CC Amfi som hjemmearena, og damelaget til Storhamar Håndball spiller i Eliteserien siden 2015. Hamarkameratene spiller i Eliteserien i fotball for menn fra 2022, og damelaget til Fotballaget Fart spiller i 2. divisjon. Hamar IL bandy i den nest øverste divisjonen. Hamar Ruins spiller i 2. divisjon i amerikansk fotball. Ungdomslagene til Ruins har vunnet seriemesterskap og NM-gull.
Hver sommer arrangeres Junioreliteturneringa (JET-turneringen) i Hamar. Dette er en fotballturnering mellom de fremste juniorlagene i landet, samt flere fra utlandet. Finalen spilles på Briskeby gressbane.
==== Idrettslag i kommunen ====
Hamarkameratene (fotball)
Hamar og omegn Bueskyttere
Hamar IL Fotball
Hamar Idrettslag (bandy, kunstløp, fotball, friidrett, skøyter, stup, svømming, tennis, turn, pistolskyting)
Hamar Skiklubb
Hamar Ruins (amerikansk fotball)
Hwa Rang Hamar (taekwondo)
Hamar Taekwondoklubb
Hamar Judoklubb
Ajer Innebandyklubb
Bingens Disipler
Briskebyen Bowlingklubb
Fotballaget Fart (fotball)
Ridabu Idrettslag (fotball)
Storhamar Idrettslag (fotball, ishockey, håndball, kunstløp)
Vang Fotballag og Vang Håndballag
Vang Skiløperforening
HaGL Fallskjermklubb
Norsk Motorsport Klubb avd. Hamar
=== Individuelt ===
I 1993 ble Vikingskipet brukt som sykkel-velodrom da Oslo arrangerte VM på sykkel. Jan Frode Andersen var en av Norges beste tennisspillere, mens Jan Egil Andresen er på herrelandslaget i langrenn.
Vang Skiløperforening har arrangert NM i langrenn seks ganger. Disse har gått på Gåsbu.
I kommunen finner man også Lierberget alpinsenter, som ligger i Vangsåsen ca. ti kilometer fra sentrum. Bakken har én heis og seks traseer, med en høydeforskjell på ca. 100 meter og bakkelengde på ca. 350 meter.
Hamar kommune har også motorsportarena. Vendkvern Motorbane som er kombinert grus og asfalt bane, hvor det blir kjørt både rallcross samt bilcrossløp. Banen blir driftet av NMK Hamar Arkivert 1. januar 2019 hos Wayback Machine.
== Kjente hamarsinger ==
Ludvig Skramstad (1855-1911), kunstmaler
Ragnhild Kaata (1873-1947), første døvblinde som fikk offentlig undervisning
Signe Scheel (1860-1942), kunstmaler
Martin Rønne (1861-1932), seilmaker og polarfarer
Hulda Garborg (1862-1934), forfatter og kulturarbeider
Henriette Schønberg Erken (1866-1953), kokebokforfatter
Pauline Hall (1890-1969), komponist
Kirsten Flagstad (1895-1962), operasangerinne, ble født på Hamar
Rolf Jacobsen (1907-1994), lyriker
Andreas Cappelen (1915-2008), jurist og politiker (Ap), finansminister, utenriksminister, justisminister
Rut Brandt (1920-2006), ektefellen til Willy Brandt
Egil Danielsen (1933-2019), spydkaster (OL-vinner)
Finn Aage Andersen (1937-2018), billedkunstner
Knut Faldbakken (f. 1941), forfatter
Dag Fornæss (f. 1948), skøyteløper
Silje Nergaard (f. 1966), jazzvokalist og låtskriver
Anders Baasmo (f. 1976), skuespiller
Frida Ånnevik (f. 1984), sanger
== Vennskapsbyer ==
Borgå
Dalvik
Fargo
Greifswald
Karmiel
Khan Younis
Lund
Viborg
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gjerdåker, Brynjulv (1998). Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935–1991. Hamar: Hamar kommune. ISBN 82-994906-1-8.
Lillevold, Eyvind (1949). Hamars historie. Hamar: Hamar kommune. ISBN 82-7404-005-8.
Hamar kommune. Olstad, Jan Henrik - Prytz, Kåre - Sandberg, Per Øivind - Ødegaard, Ragnar (red.) (1989). Det skjedde... En dagbok fra Hamar 1849–1949. Hamar: Hamar kommune. ISBN 82-7518-001-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. Haug, Jan - Mostue, Erik og Ødegaard, Ragnar (red.) (1997). Hamarboka 2 - En byhistorie i bilder. Hamar: Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. ISBN 8291326061. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Ramseth, Chr. (1899). Hamar bys historie: til 50 aars jubilæet 21 mars 1899. Hamar: L. Larsen, Axel Magnussen, H.A. Samuelsen.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hamar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hamar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hamar i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Hamar - Statistisk sentralbyrå
(no) Reisemål Hamarregionen - visitnorway.no
(no) Kultur i Hamar på kart fra Kulturnett.no Hamar hos Wikivoyage
Wikiquote: Hamar – sitater
=== Nyheter ===
(no) Hamar Arbeiderblad
(no) Hamar Dagblad
=== Historie ===
(no) Hedmarksmuseet
(no) Domkirkeoddens fotoarkiv – Søk i bildesamlingene
(no) Fotografier fra Hamar og omegn ca. 1880–1938 i Nasjonalbibliotekets arkiv | }} (skogfinsk: Hammari, romani: Dankrusfåron) er en by og kommune på Hedmarken som er fylkeshovedstaden i Innlandet fylke. Den grenser i vest til Ringsaker, i nordøst til Åmot, i øst til Løten, og i sør til Stange. | 1,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8ten | 2023-02-04 | Løten | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Løten', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Løten er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Kommunen grenser til Hamar i vest, Åmot i nord, Elverum i øst, Våler i sørøst og Stange i sørvest.
Navnet kommer fra gammelnorsk Lautin. Ordet er en kombinasjon av laut og vin, hvor laut betyr en fordypning i bakken og vin betyr eng. Navnet ble skrevet Løten fra begynnelsen av 1800-tallet.
| Løten er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Kommunen grenser til Hamar i vest, Åmot i nord, Elverum i øst, Våler i sørøst og Stange i sørvest.
Navnet kommer fra gammelnorsk Lautin. Ordet er en kombinasjon av laut og vin, hvor laut betyr en fordypning i bakken og vin betyr eng. Navnet ble skrevet Løten fra begynnelsen av 1800-tallet.
== Geografi og klima ==
Kommunen er nokså langstrakt i nord-sydretning. Riksvei 25 og riksvei 3 samt jernbanen mellom Hamar og Elverum krysser kommunen omtrent midt på. Kommunens største innsjø Rokosjøen ligger i skogområdet sørøst for kommunesenteret. Mot nord strekker Løiten allmenning seg innover Hedmarksvidda. Her finner vi utfartsstedet Budor med gjestegård, hyttegrend og alpinanlegg. Kommunens høyeste topp Gitvola (852 moh.) finnes helt i nord på grensa mot Åmot kommune.
Løten har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Tettsteder ==
Folketall per 1. januar 2022.
Løten, 2 801
Løiten Brænderi (Brenneriroa), 895
Ådalsbruk, 786
== Næringsliv ==
Løiten Brænderi, som ble opprettet i 1855, har bidratt til å gjøre Løten kjent. Akevittproduksjonen ble overtatt av Vinmonopolet i 1927, men råspritproduksjonen fortsatte fram til 1990-årene. Den tradisjonsrike Løiten-akevitten produseres i dag av Arcus AS.
== Historie ==
Arkeologiske funn går tilbake til yngre steinalder, og merovingertiden. Løten kirke er fra 1200-tallet.
Da jernbanen ble åpnet i 1862 ble Løten stasjon det nye senteret for handel og administrasjon.
=== Sammenslåing med Hamar ===
I desember 1989 foreslo Buvik-utvalget at Løten skulle slås sammen med Hamar, Vang i Hedmark og en del av Ringsaker. I en folkeavstemning avholdt i april 1990 sa 97,4% av de fremmøtte nei til storkommune. 72% av kommunens innbyggere møtte opp. I et folkemøte 8. januar 1991 med Stortingets kommunalkomite i Løtenhallen møtte 3 000 opp for å si sin mening.
Det var til slutt Stortinget som avgjorde. Det var en stor intern drakamp i Høyre, som endte med at partiet fristilte sine representanter. 14. februar 1991 ble det klart at Løten ikke ble inkludert i storkommunen, med 72 stemmer mot 70. 20 av Høyres representanter stemte mot regjeringens forslag.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Arena Løten.
== Ordførere ==
Se Liste over ordførere i Løten.
== Kjente løtensokninger ==
Håkon Grønsveen Olsrud - Skiløper med bronse i Paralympiske vinterleker 2018.
Edvard Munch (1863–1944), maler
Liv Rockefeller (1916-1969), gift med Thor Heyerdahl
Laila P. Nygjerdet (1943–) «Cowboy-Laila», musiker og artist
Tore Halvorsen (1949–), vokalist i Ole Ivars
Jeremy Robøle (1978–), filmskaper
Ted Martin Granlund (1979–), forfatter
Ina Libak (1989–), tidligere leder i AUF
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Løten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Løten i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Løten - Statistisk sentalbyrå
(no) Klevfos Industrimuseum
(no) Løiten Brænderi
(no) Galleri Munch
(no) Glassdesign galleri
(no) Kultur i Løten på kart fra Kulturnett.no
(no) Løten kommune, biblioteket | Løten er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Kommunen grenser til Hamar i vest, Åmot i nord, Elverum i øst, Våler i sørøst og Stange i sørvest. | 1,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Odal | 2023-02-04 | Nord-Odal | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nord-Odal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nord-Odal er en kommune i Innlandet. Kommunen består av sogna Sand og Mo og grenser i nord til Stange, i øst til Åsnes og Grue, i sør til Sør-Odal og Nes, og i vest til Eidsvoll.
Tettstedet Sand er kommunesenteret i kommunen. Personer fra Nord-Odal og Sør-Odal kalles odølinger. I annet kvartal 2017 hadde kommunen 5 110 innbyggere.
| Nord-Odal er en kommune i Innlandet. Kommunen består av sogna Sand og Mo og grenser i nord til Stange, i øst til Åsnes og Grue, i sør til Sør-Odal og Nes, og i vest til Eidsvoll.
Tettstedet Sand er kommunesenteret i kommunen. Personer fra Nord-Odal og Sør-Odal kalles odølinger. I annet kvartal 2017 hadde kommunen 5 110 innbyggere.
== Geografi og klima ==
Nord-Odal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Historie ==
Oldfunn og gårdsnavn peker ut Sand og Kongshov i nordvest, Fjell og Mo i nordøst, Austvatn og Berg i øst som de første gardene i Nord-Odal. I senere tid (eldre jernalder) ble bebyggelsen mer spredd og det ble hus og garder på Føsker, Haug, Linder, Holt, Nordre Berg og Eier. Ved slutten av eldre jernalder var det rundt femti garder og bruk i hele Odalen. I jernalderen var Nord-Odal underlagt et hovedting ute på Romerike.
Det var mange vanskelige og mange gode år på 1600-tallet, med pest i 1603 og 1654, men det var en helt annen bygd i 1660: Sagbruk, skogsdrift, tømmerfløting og tømmersalg som skapte pengefortjeneste og nye impulser som rusket kraftig opp.
Gyldenløvefeiden fra 1675 til 1679 rammet Nord-Odal hardt. Mange garder ble plyndret og ødelagt av svenskene. I krigstiden ble levering av korn, høy og matvarer påbudt til Kongsvinger festning, og bøndene ble stadig utskrevet til transportkjøring. På 1600-tallet, og enda mer i hundreåret etter, solgte de tømmer til både Christiania, Fredrikstad og Halden. I ca. 1670 var det økonomisk så dårlig at flere måtte gå fra gardene sine. Tingbøkene har ved disse tider lange lister over gjeld som odalsbøndene hadde til byborgerne.
På 1700- og 1800-tallet var Nord-Odal også en bergverkskommune. På flere steder i bygda finnes nedlagte gruver både for kobberkis og jernmalm. Til og med i Storsjøen fantes det rike jernmalmsforekomster som en kort periode ble utvunnet.
Nord-Odal og Sør-Odal var én kommune (Odalen kommune) frem til 1819.
Gjennom mange mannsaldrer har nordodølingene reist ut til skogs- og bygningsarbeid. På 1930-tallet ble mange tømmerhoggere tvunget til å reise til Russland for å få engasjement.
== Arbeids- og næringsliv ==
Nord-Odal er en typisk innlandskommune der jordbruk og skogbruk har dominert næringslivet. Korn- og grønnsakdyrking, husdyrhold og seterdrift, tømmerhogging og -fløting, eller rester av slik virksomhet, preger kulturlandskapet i bygda. Der er registrert 79 sætervanger i Nord-Odal. Korbølsætra er den største sætergrenda i Odalen med bygninger fra 1700-tallet.
Pendling og søking etter arbeid utenfor kommunens grenser er, og har vært, tradisjon i Nord-Odal.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Sandsfossen, som er et gammelt industriområde. Det har satt opp en tavle med informasjon om stedets historie.
== Kjente nord-odølinger ==
Harald Stormoen (1872–1937), skuespiller
A.H. Winsnes (1889–1972), litteratur- og idehistoriker, professor ved UiO
Sigurd Hoel (1890–1960), forfatter. Barndomshjemmet er bevart som Sagstua Skolemuseum / Sigurd Hoels hjem
Nell Gravlie (1897–1980), oppfinner og komponist
Leiv Dyrhaug (1912–2000), filolog og oversetter
Einar Olav Skogholt (f. 1947), stortingsrepresentant (Ap) 1989–2001
Terje Nordby (f. 1949), forfatter
William Kristoffersen (f. 1951), musiker og komponist (Ole Ivars)
Ivar Nordhagen (f. 1951), billedkunstner
Hans Ludvig Fredheim (f. 1953), forfatter
Marit Nybakk (f. 1957), stortingsrepresentant (Ap) 1986–2017
Magnar Dalen (f. 1963), tidl. smøresjef på det norske skilandslaget, sjefstrener for det finske skilandslaget
Lasse Sætre (f. 1974), skøyteløper
Jan Werner Danielsen (1976–2006), sanger
== Politikk ==
Kommunestyret i Nord-Odal består av 25 representanter som etter valget i september 2019 er slik fordelt:
Arbeiderpartiet: 10 representanter
Senterpartiet: 9 representanter
Høyre: 2 representanter
Fremskrittspartiet: 2 representanter
Sosialistisk Venstreparti: 2 representanterOrdfører er Lise Selnes (Ap), mens Ragnhild Haagenrud Moen (Sp) er varaordfører.
=== Ordførere i Nord-Odal siden 1925 ===
== Grender i dag ==
Sand
Bruvoll
Trautskogen
Mo
Knapper
Gardvik
Austvatn
== Referanser ==
== Litteratur ==
Birger Kirkeby. Odalsboka, fellesbind for Nord- og Sør-Odal, bygdehistorie inntil 1819. Utgitt av Sør- og Nord-Odal kommuner
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nord-Odal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nord-Odal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Nord-Odal - Statistisk sentralbyrå | Nord-Odal er en kommune i Innlandet. Kommunen består av sogna Sand og Mo og grenser i nord til Stange, i øst til Åsnes og Grue, i sør til Sør-Odal og Nes, og i vest til Eidsvoll. | 1,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Os_(Innlandet) | 2023-02-04 | Os (Innlandet) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Os i Hedmark', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Os er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Midtre Gauldal og Holtålen, i nordøst til Røros, i sørøst til Engerdal, i sørvest til Tolga og i vest til Tynset.
| Os er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Midtre Gauldal og Holtålen, i nordøst til Røros, i sørøst til Engerdal, i sørvest til Tolga og i vest til Tynset.
== Geografi ==
Kommunesenteret ligger på Os, ved Rørosbanen, Glåma og fylkesvei 30. Os ligger ca 15 km fra Røros lufthavn. Tettstedet Os har 663 innbyggere per 1. januar 2022. Nordover fortsetter veg og bane til Røros og Gauldalen. De østlige grendene i Os er Narjordet, Narbuvoll og Tufsingdalen. Vestover fra Os kommer en til Dalsbygda. Veien gjennom Dalsbygda fører til de fine natur og seterområdene i Kjurrudalen, Vangrøftdalen, Falken og Forollhogna. Forollhogna nasjonalpark ligger delvis i kommunen. Arealet er 1039 km², av dette er 63 % fjell. De høyeste fjelltoppene i kommunen er Sålekinna med 1595 moh og Gråhøgda, høyeste toppen på Håmmålsfjellet, med 1543 moh.
Glåma renner gjennom kommunen, og i Røstefoss kraftverk produserer Røros Elektrisitetsverk strøm. Det er to større sideelver til Glåma. Vangrøfta kommer fra Vangrøfdalen, renner gjennom Dalsbygda, og møter Glåma ved Oseng. Nøra renner ut i Glåma ved Nøra, og samler vann fra dalføret østover fra Os.
=== Klima ===
Os har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintrer og relativt kjølige somrer grunnet kommunens høyde over havet. Det er betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Samfunn ==
Om lag halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Os. Landbruk, med hovedvekt på melk og kjøttproduksjon, har historisk sett vært den dominerende næringsveien i kommunen. Fortsatt er ca. 25 % prosent av befolkningen sysselsatt i landbruket.
Av større bedrifter kan Os ID (Skandinavias største produsent av husdyrmerker), Norshield og Os trekultur nevnes.
Det er flere kirkebygg i kommunen. Os kirke ligger høyt og fritt ved Osgardene. I tillegg er det Narbuvoll kirke, Dalsbygda kirke og Tufsingdalen kirke. I grenda Narjordet er det en
kirkegård med et lite klokketårn.
== Historikk ==
Os var del av Tolga formannskapsdistrikt fra 1837.
I 1926 ble Os skilt ut fra Tolga som egen kommune. Etter delingen hadde Os 1 936 innbyggere.
1. januar 1966 ble Tolga og Os kommuner slått sammen til den nye Tolga-Os kommune. Os hadde ved sammenslåingen 2 015 innbyggere.
1. januar 1976 ble Tolga-Os igjen delt i Tolga og Os kommuner. Os hadde et innbyggertall på 1 859 ved delingen.
Trefningen ved Os ble utkjempet mellom norske soldater, skytterlagskarer og svenske og finske frivillige og tyske styrker den 2. mai 1940. Det var den siste trefningen i Glåmdalføret og er en av de få kamphandlingene hvor svenske og finske frivillige deltok aktivt i kampene mot invasjonsstyrkene i 1940. Tyskerne brente til sammen åtte garder som represalier etter trefningen. Et større antall sivile menn ble også arrestert, men ble satt fri etter kort tid. Represaliene ble gjennomført fordi tyskerne mente det var irregulære styrker involvert i kampene. Det har vært en viss diskusjon om hvor mange tyskere som falt, det er sikker informasjon om at fem ble drept. Mange har ment at tallet var vesentlig større, blant annet på grunn av en innførsel i kirkeboka som angir et høyere tall.
Den svenske skuespilleren William Engeström var med i gruppen av frivillige. Han døde under trefningen og ligger begravet på Os kirkegård.
== Politikk ==
Kommunestyret har 15 representanter i perioden 2019−2023, to færre enn i perioden 2015−2019.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Kultur ==
Os mannskor ble stiftet i 1906.
Os idrettslag ble stiftet i 1899.
== Os museum ==
Os museum ble opprettet i 1983 og er et kulturhistorisk museum hvor objektene er bevart på sin opprinnelige plass. Museet eies og drives av Os kommune, og inngår i ansvarsområdet til Nordøsterdalsmuseet.
Oddentunet er hovedanlegget til Os museum, et godt bevart gardsanlegg som ligger på sitt opprinnelige sted i Narjordet.
Brofoss elektrisitetsverk ligger på Mosengen og utnytter et vannfall i Vangrøfta. Anlegget ble bygget av et interesseselskap, og ble tatt i bruk i 1916. Anlegget yder 30 000 kWh i året. Anlegget er ikke i drift, men er restaurert og drives av Nord-Østerdal kraftlag, men disponeres av Os museum.
Håmmålvoll stoppested er bygd i sveitserstil og ble reist i 1915.
Kvernhuset ved Røbekken i Narjordet er det eneste bevarte i kommunen. Huset ble satt opp i 1850-åra og ble benyttet av flere garder i Narjordet.
Narbuvoll skole ble bygd i 1876. Narbuvoll skole var skole for Narbuvollgrenda fra 1868 til 1955. Før dette stod huset i Sømådalen. Den 23. oktober 1995 ble skolen innviet som museum og er nå en del av Os museum. Kun små forandringer er gjort og mye av det gamle undervisningsmatriellet og gamle bøker er kommet på plass.
Holm gardsanlegg inngår også i Os museum.
== Kjente osinger ==
Annar Ryen (1909–1985), langrennsløper
Jarle Simensen (1937–), professor i historie
Egil Simensen (1940-), professor Norges veterinærhøgskole
Per Harald Grue (1943–), tidligere landbruksdirektør, departementsråd
Vidar Gynnild (1953-), professor i pedagogikk ved NTNU
Viggo Sundmoen, (1954–) fotballspiller
Randi Langøigjelten (1957-), friidrettsutøver, Kongepokal i 1981
Tor Inge Smedås (1957–), fotballspiller
Maj Helen Nymoen (1969–), langrennsløper
Therese Johaug (1988–), langrennsløper
Jon Aukrust Osmoen (1992-), EM-mester i orientering 2010
Ingeborg Østgård (2003-), friidrettsutøver
== Attraksjoner i naturen ==
Flygelen hoppbakke, kjent 60 meters hoppbakke i Nørdalen, nedlagt.
Milorghula ligger i et bekkefar med åpning mot nordvest, omtrent 200 meter fra gammelveien, ved gamle Flygelen hoppbakke.
Åbborpiggen. Lett tilgjengelig og spesiell moreneformasjon.
Mamre Lund. Ole Torgersen Skolmen og kona Caroline Mathilde Løkke Sandborg flyttet til Os i 1922 og begynte som bureiser i det de kalte Mamre Lund. De dyrket opp en del jord og bygde hus og fjøs, men de flyttet fra Os og til Nordre Land i 1927.
Gammel Anne-hiet. Tufter etter seter.
Putthølen ligger like ned for gangbrua litt nord for Strand. Historien forteller at Putt Anne, trolig født på Mosengen, drev med skjenking til lasskjørere som fulgte Glåma vinterstid. Hun hadde en boplass der Stormyra nå ligger, og en kan fortsatt se en fordypning der det er sagt at hun hadde geitfjøs. Under pløying kom Hans M Gjelten over sotbrente stener som trolig var brukt i en grue.
Gåstjønnåshytta. Skihytte med servering i vintersesongen. Lett tilgang og flott usikt.
Høsenfjellhytta. Skihytte med servering i vintersesongen. Lett tilgang og flott usikt.
Nansenhytta
Munkesletta
Setersjøen
Gråhøgda
== Referanser ==
== Litteratur ==
Spangen, Amund (2009): Seterliv og byggeskikk. Bruk, vern og vedlikehold av setrer i Os i Nord-Østerdalen. Hamar. ISBN 978-82-997184-1-7
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Os, Innlandet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Os (Innlandet) i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Os (Innlandet) - Statistisk sentralbyrå
(no) Nasjonalparkstyret Forollhogna
(no) Velkommen til Dalsbygda
(no) Narbuvoll, bygda ved Narsjøen
(no) Narbuvoll skolemuseum, Os | Os er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Midtre Gauldal og Holtålen, i nordøst til Røros, i sørøst til Engerdal, i sørvest til Tolga og i vest til Tynset. | 1,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rendalen | 2023-02-04 | Rendalen | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rendalen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rendalen er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nordvest mot Alvdal og Tynset, i nord mot Tolga, i øst mot Engerdal, i sør mot Trysil og Åmot, og i vest mot Stor-Elvdal.
Rendalen kommune omfatter det meste av Rendalen, en sidedal til Østerdalen. Kommunen omfatter dessuten den nordlige delen av Storsjøen, store fjellområder øst for Rendalen og en mindre del av selve Østerdalen. Naturen er karrig med mye sandgrunn og furuskog. Kommunen er 3 174 km² stor, og var inntil 2020 Sør-Norges største i utstrekning, såvidt større enn Vinje i Telemark. Kommunen har hatt en markert befolkningsnedgang helt siden slutten av 1960-årene da det bodde godt over 3 000 personer i Rendalen kommune. I hver tiårsperiode siden 1973 har befolkningen gått ned med rundt regnet 300 personer til 1 741 innbyggere (pr. 1. januar 2021). Severdigheter i Rendalen er blant annet Jutulhogget, Bull-museet, Fiskevollen og Sølen.
| Rendalen er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nordvest mot Alvdal og Tynset, i nord mot Tolga, i øst mot Engerdal, i sør mot Trysil og Åmot, og i vest mot Stor-Elvdal.
Rendalen kommune omfatter det meste av Rendalen, en sidedal til Østerdalen. Kommunen omfatter dessuten den nordlige delen av Storsjøen, store fjellområder øst for Rendalen og en mindre del av selve Østerdalen. Naturen er karrig med mye sandgrunn og furuskog. Kommunen er 3 174 km² stor, og var inntil 2020 Sør-Norges største i utstrekning, såvidt større enn Vinje i Telemark. Kommunen har hatt en markert befolkningsnedgang helt siden slutten av 1960-årene da det bodde godt over 3 000 personer i Rendalen kommune. I hver tiårsperiode siden 1973 har befolkningen gått ned med rundt regnet 300 personer til 1 741 innbyggere (pr. 1. januar 2021). Severdigheter i Rendalen er blant annet Jutulhogget, Bull-museet, Fiskevollen og Sølen.
== Geografi ==
=== Klima ===
Rendalen har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Samfunn ==
Kommunen har tre store grender/tettsteder: Bergset, Otnes og Åkrestrømmen. Mindre grender omfatter Hanestad (ved Glomma), Østagrenda, Haugset, Unset, Elvål, Finstad, Hornset, Åkre, Sjølisand.
Berger skole, barneskole (1.-7.) på Bergset i Øvre Rendal og Fagertun skole (1.-10.) på Åkre mellom Otnes og Åkrestrømmen.
Kommunen svarer til Rendalen prestegjeld. Det er fire kirker i kommunen: Hanestad kirke, Øvre Rendal (på Bergset), Ytre Rendal (på Otnes) og Sjøli kirke.
== Næringsliv ==
Rendalen har tradisjonelt vært en skog- og jordbrukskommune, og fortsatt er 15 % av de sysselsatte i kommunen knyttet til primærnæringene. Varehandel, tjenester og byggevirksomhet står i dag imidlertid for 1/3 av sysselsettingen i kommunen. Den største bidragsyteren til sysselsettingen er likevel det offentlige med nær 40 % av arbeidsplassene i kommunen. Turistnæringen begynner også å gjøre seg gjeldende i kommunen, og på Renåfjellet er et raskt voksende hyttefelt og alpinanlegg.
== Historie ==
Kommunen ble stiftet med navnet Rendal formannskapsdistrikt i 1837. I 1880 hadde Rendal en befolkning på 3 529 og ble dette året delt i to, til Ytre- og Øvre Rendal.
I 1911 ble betydelige områder mot svenskegrensen avstått fra disse kommunen til den nye kommunen Engerdal.
Ytre og Øvre Rendal kommuner ble slått sammen igjen 1. januar 1965 og fikk igjen navnet Rendalen.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Kultur ==
Amatørorkesteret Ytre Rendal Symfoniorkester er Norges nest eldste symfoniorkester. Stiftet i 1878, kun Bergen filharmoniske orkester er eldre. Orkesteret feiret 130-årsjubileum i 2008, med Aage Kvalbein som solist.
=== Dialekt ===
På grunn av sin isolerte beliggenhet utviklet rendølene en særegen dialekt som var så godt som uforståelig for alle andre enn rendølene selv. Dialekten hadde flere hundre særegne ord og uttrykk, kasusbøyning, flere vokaler enn i vanlig norsk og et klart fonetisk skille mellom tynn, tykk og palatalisert L (sistnevnte skrevet med bokstaven Ł og ł). Det er også et skille mellom dentallabial og palatalisert «T». Ordlister og manuskripter skrevet på denne dialekten er bevart, men som talespråk ble den nesten utdødd før 2. verdenskrig til fordel for en mer moderert østerdalsdialekt.
Eksempler på ord fra den originale dialekta er karauen (kæräuen) og hojnjeten (höjngjeten) som betyr henholdsvis kranglevoren/gjenstridig og jålete.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er «Pilegrimsteinen» eller «Åkresteinen» som den heter, ved Fagertun skole i grenda Åkre. Åkresteinen er to meter høy og et av de håndfaste minnene kommunen har om pilegrimene.
Etter tradisjonen skal korset som er risset inn være fremkommet ved at den enkelte vandrer tegnet med vandrestaven, som var forsynt med jernpigg. Handlingen skulle bringe lykke på ferden.
Steinen har også en innskrift, «ML», som har usikker betydning. Den har vært tolket som årstallet 1050, det vil si kun 19 år etter at Olav Haraldsson ble erklært hellig. Andre mener bokstavene betyr «midleidis» – midtveis, i den betydning at Åkre ligger omtrent midt mellom Oslo og Trondheim.
Opprinnelig skal det ha vært fire slike steiner.
== Kjente rendøler ==
Jacob Breda Bull (1853–1930), forfatter
Ottar E. Akre (1896–1992), trekkspiller
Kjell Borgen (1939–1996), politiker (Ap), stortingsrepresentant, statsråd, fylkesmann
Guren Hagen (f. 1959), musiker
Oddbjørn Hagen (1908–1983), verdensmester og olympisk mester i kombinert
Tore Halvorsen (f. 1949), vokalist i Ole Ivars
Birger Mistereggen (f. 1967), musiker
Finn Skårderud (f. 1956), psykiater og forfatter.
Halvor Sveen (f. 1970), vinner av farmen 2017
Ingrid Simensen (f. 1994), journalist og programleder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rendalen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rendalen i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Rendalen - Statistisk sentralbyrå
(no) Opplev Rendalen
(no) Rendalen - turforslag - ut.no
(no) Dialekt-ordbok | Rendalen er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nordvest mot Alvdal og Tynset, i nord mot Tolga, i øst mot Engerdal, i sør mot Trysil og Åmot, og i vest mot Stor-Elvdal. | 1,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringsaker | 2023-02-04 | Ringsaker | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Ringsaker', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ringsaker er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser i nordvest mot Lillehammer, i nord mot Øyer, Stor-Elvdal og Åmot, i øst mot Hamar, i sør mot Stange og Østre Toten og i vest mot Gjøvik kommune. Ringsaker er den mest befolkningsrike blant kommunene i Innlandet fylke.
Lokalavisen Ringsaker Blad utgis i Brumunddal.
| Ringsaker er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser i nordvest mot Lillehammer, i nord mot Øyer, Stor-Elvdal og Åmot, i øst mot Hamar, i sør mot Stange og Østre Toten og i vest mot Gjøvik kommune. Ringsaker er den mest befolkningsrike blant kommunene i Innlandet fylke.
Lokalavisen Ringsaker Blad utgis i Brumunddal.
== Geografi ==
Området ligger på Mjøsas østbredd, mellom Hamar og Lillehammer, og strekker seg fra Helgøya og Nes i sør og østover mot Hedmarksvidda. De to største befolkningssentra er Brumunddal og Moelv, som også huser det meste av kommunale tjenester og styringsorganer. Brumunddal ligger til Furnesfjorden, som er en østlig gren av Mjøsa. Den innerste bukta av Furnesfjorden kalles Botsenden, men har også vært kalt Bundefjorden. På den andre siden av Rudshøgda ligger Moelv ved Mjøsas hovedgren. Her går Europavei 6 over Mjøsbrua til Biri i Gjøvik kommune. Dovrebanen går på Mjøsas østside gjennom hele kommunen.
Etter folketallet å regne er Ringsaker den største kommunen i Innlandet. Ringsaker er også Norges største jordbrukskommune. Samlet areal er 1 281 km², med ca. 100 km strandlinje mot Mjøsa. Sørlige deler mot Mjøsa er forholdsvis flate og frodige jordbruksområder. Her ligger også Norges største innlandsøy, Helgøya, som har bruforbindelse med Nes. Terrenget stiger gjennom store skogsområder mot nord, og her finner man Ringsakerfjellet med kommunens høyeste punkt, Tua (1090 moh.)Den største innsjøen i kommunen (bortsett fra Mjøsa) er Næra, nordøst for Moelv. Sjøen har utløp i sørenden ved Næroset, der Moelva renner ned til Mjøsa ved Moelv.
=== Bosetning ===
Kommunen har to tettsteder med bystatus fra 1. januar 2010. Dette er administrasjonssenteret Brumunddal med 11 127 innbyggere og Moelv med 4 459 innbyggere per 1. januar 2022. Nydal, Kvalfeltet, Mesnali, Kylstad, Stavsjø, Nes, Brøttum, Furnes, Rudshøgda, Næroset, Åsmarka, Lismarka og Sjusjøen er tettsteder eller bygder som hører til kommunen. Ringsaker er Norges største hyttekommune, med over 7 000 fritidsboliger. Sjusjøen og Ljøsheim er hyttefelt tilknyttet omfattende langrennsløyper som delvis benyttes under det årlige Birkebeinerrennet. Rudshøgda og Nydal er i tillegg store områder for næringsvirksomhet.
=== Geologi ===
Ringsaker tilhører den geologiske regionen som kalles Oslofeltet. Spesielt kjent i dette området er den såkalte Brumunddalssandsteinen og Moelv-tilliten. Vangsåsformasjonen på Ringsaker er datert til tidlig kambriumtiden. Dette er sand som ble avsatt langs strandlinjen da havet trengte innover det subkambriske peneplanet. Videre finnes den såkalte Ringsakerinversjonen, som kan sees i Steinsodden naturreservat.
Tvers over Neshalvøya ligger Solbergåsen, som geologisk er en horst i overgangen mellom Akershusgrabenen i sør og Rendalsgrabenen i nord. Her finnes det høyeste punktet på Neshalvøya, Liberget, 486 meter over havet. Berggrunnen her er harde grunnfjellsbergarter (øyegneis og granittisk gneis), til forskjell fra sedimentære bergarter som forvitrer lettere både på nordsiden og sørsiden.
=== Klima ===
Ringsaker har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Næringsliv ==
Kommunen er preget av utstrakt jord- og skogbruk, og det meste av industri er bygd opp rundt dette, gjennom foredlingsindustri, sagbruk og ferdighusproduksjon. Det er betydelig produksjon av korn, bær og grønnsaker. Allerede i 1843 begynte man å bruke poteter til spritproduksjon ved Strand Brænderi i Moelv. Ringsaker er også Norges største jordbærkommune der Neshalvøya står for det meste av dyrkingen. Husdyrproduksjonen er også betydelig stor på gris, ammekyr og kyllingproduksjon. Nortura Rudshøgda er Ringsakers største enkeltbedriften med over 600 ansatte. Spis som i 2006 fusjonerte med Grilstad holder til i Brumunddal. TINE mottar over 60 millioner liter melk i året. Skogbruket er også betydelig og det meste av tømmeret går til sagbruk og trevareindustri. I 2004 ble det avvirket 137 500 m³, i hovedsak gran. Moelven ASA og RingAlm Tre er store sagbruks- og foredlingsbedrifter.
Kommunen har også en stor mekanisk industri, i tillegg til mange små og mellomstore bedrifter med spesialkompetanse. Service og handelsnæringen er en virksomhet som har hatt stor vekst de siste årene. Flere av innlandets største butikker innen sin kjede eller virksomhet ligger her. Engrosvirksomheter som Asko, Gilberg og Nestlés sentrallager i Norge finnes her.
Blant de kjente bedriftene er Moelven Industrier, Gaupen-Henger, TINE, Gunnar Hippe as, Nortura (Gilde Hed Opp), Spis (Grilstad), Strand Brænderi, Asko, Sealed Air Norge AS, Bama, EVRY, Nestlé, Møller Bil, RingAlm Tre.
== Historie ==
Ringsaker har vært bebodd siden eldre steinalderen, og spesielt områdene rundt Mjøsa og Neshalvøya. Det er gjort funn av helleristninger på Stein gård i Moelv. Hele 16 figurer er identifiserbare og de ble laget i eldre steinalder, 2-3000 år f. Kr. De fleste av disse er ristninger av elg, noe som var veldig vanlig i hele Nord-Skandinavia. På Mo gård i Moelv er det funnet steinøkser som kan dateres til 2000 år f. Kr. På Smestadsletta nord for Moelv er det et kultsted fra eldre steinalder med en stor steinkrets. I tillegg til Steinsholmen er det funnet gravrøyser fra bronsealderen (1800–400 f. Kr.) både på Helgøya og i Furnes, ellers mange gravfelter og -hauger fra jernalderen og vikingtiden i store deler av Ringsaker. Ved Stein gård er det to bygdeborganlegg fra folkevandringstiden. Rester av bygdeborger er det også ved Steinseng i Veldre, på Furuberget i Furnes, på Trostberget på Nes og på Hølberget i Åsmarka.
Ringsaker kirke, bygd i 1170, er en vakker steinkirke beliggende ved Moelv ved Mjøsas bredd, med et velkjent alterskap fra middelalderen. Rester av borgmurer og gamle gravplasser vitner også om en rik kultur med røtter langt tilbake i tid. På gården Baldishol på Nes lå tidligere Baldishol kirke, der den eldste bevarte vevnaden i Norge ble funnet. Baldisholteppet er fra ca. år 1200. Nes kirke er fra slutten av 1200-tallet. På Steinsholmen i Mjøsa er det rester av Mjøskastellet, som ble bygd av Håkon Håkonsson i 1230-årene. Veldre kirke fra 1726 brant ned til grunnen 1996.
Gårdsnavn og utgravinger viser at det var tidlig bosetning på flatbygdene, der jorda var lett å dyrke. Det er etter norske forhold store bruk med mange historisk kjente storgårder, f.eks. Mo, Skapal, Vea, Kise, Berg, Samsal, Stein, Skredshol, Rør, Tjerne, Grefsheim, Hol, Hovinsholm og Hovelsrud. Etter hvert som gårdene vokste kom også husmannsplassene. Allerede i seinmiddelalder dukker de første husmannsplassene opp. Disse var det mange av i Ringsaker, og ved Simenstad var det en hel grend med husmannsplasser. Brumunddal og Moelv vokste frem som tettsteder etter at jernbanen åpnet fra Hamar til Tretten i 1894.
Ringsaker inngikk i Hedmark fylke inntil sammenslåingen med Oppland fylke i 2020.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunevåpen ===
Ringsakers kommunevåpen ble godkjent i kgl. res 1. februar 1985 og er tegnet av Arne Løvstad. Motivet har utgangspunkt i helleristninger av elg på en flyttblokk på Steinsholmen ved Stein gård i Ringsaker. Elgjakt har vært viktig helt siden forhistorisk tid, men helleristningen kunne ikke gjengis i kommunevåpenet. Så derfor fikk den en mer tidløs stilisering. Fargene er valgt av rent estetiske grunner, med det kjølige sølv mot det varme røde.
== Kirker ==
Brumunddal kirke er en kirke bygd i naustform fra 1965. Byggverket er i tre og har 350 plasser.
Brøttum kirke er en korskirke fra 1790. Byggverket er i tømmer og har 434 plasser. Barokkinventar, gammel altertavle og prekestol.
Furnes kirke er en korskirke fra 1707. Byggverket er i stein og har 550 plasser. Stein fra Domkirkeruinene på Hamar.
Helgøya kirke er en langkirke i Helgøya. Byggverket ble innviet den 7. desember 1870, har rundt 200 sitteplasser og er bygget i tre.
Mesnali kirke er en korskirke fra 1933. Byggverket er i tømmer og har 163 plasser.
Nes kirke er en korskirke fra 1250. Byggverket er i stein og har 342 plasser, og er en middelalderkirke i engelsk-gotisk stil.
Ringsaker kirke er en steinkirke fra midten av 1100-årene og er viet til Hellig Olav.
Sjusjøen fjellkirke er en langkirke fra 1962. Byggverket er i stein og tre og har 150 plasser.
Stavsjø kirke er en langkirke fra 1880. Byggverket er i stein og har 300 plasser.
Veldre kirke er en kirke fra 2000. Byggverket er i tre og har 270 plasser.
Åsmarka kirke er en åttekantet kirke fra 1859. Byggverket er i tømmer og har 240 plasser.
== Kultur ==
Dikteren Tryggve Andersen, lensmannssønn, født på Ringsaker 1866, var en betydelig dikter som utnyttet lokalhistorisk stoff fra Mjøsbygdene i sitt hovedverk I Cancelliraadens dage (1897). Boka består av fortellinger som til sammen utgjør en helhet. Den er ansett som et mesterverk og har en viktig plass i norsk litteraturhistorie. Alf Prøysen og grafiker Johan Nordhagen, har med sin bruk av lokale motiver også bidratt til å gjøre flatbygdene kjent langt ut over kommunegrensene.
== Kjente ringsaksokninger ==
Peder Balke (1804–1887), kunstmaler
Tryggve Andersen (1866–1920), forfatter
Johannes Bøe (1891-1971), professor, arkeolog
Alf Prøysen (1914–1970), visesanger, dikter og forfatter
Adolph Herseth (1921-2013), amerikansk musiker (trompetist), med slekt fra Ringsaker
Knut Hedemann (1922-2011), ambassadør
Ole Ellefsæter (1939–), langrennsløper og friidrettsutøver
Magnar Sortåsløkken (1947–), stortingsrepresentant (SV) 1985-1997
Sigbjørn Johnsen (1950–), politiker (Ap), finansminister, fylkesmann i Hedmark
Harald Sunde (1954–), generalløytnant, Norges forsvarssjef 2009-2013
Roger Andreassen, (1957–), organist og kulturarbeider
Ove Røsbak (1959–), forfatter
Ragnhild Bratberg (1961–), orienteringsløper
Tom Ottar Andreassen, (1963–), solofløytist, musikkprofessor og dirigent
Hilde Gjermundshaug Pedersen (1964–), langrennsløper
Lars Erik Holter (1965–), skuespiller og regissør
Thor Gotaas (1965–), forfatter
Ågot Sendstad (1968–), skuespiller
Ingeborg Heldal (1973–), redaktør, programleder (NRK)
Helge Brendryen (1974–), verdensmester i laghopp 1993
Gaute Ormåsen (1983–), artist
Helge Lien (1975-), jazzpianist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ringsaker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Ringsaker i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Ringsaker - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Innlandet/Ringsaker kirke | Ringsaker er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser i nordvest mot Lillehammer, i nord mot Øyer, Stor-Elvdal og Åmot, i øst mot Hamar, i sør mot Stange og Østre Toten og i vest mot Gjøvik kommune. | 1,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stange | 2023-02-04 | Stange | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stange'] | Stange er en kommune liggende på østsiden av Mjøsa i Innlandet. I nord grenser den mot Hamar og Løten, i øst mot Våler og Åsnes, i sør mot Nord-Odal og Eidsvoll. I Mjøsa grenser Stange mot Ringsaker, Østre Toten og Eidsvoll.
Stange er blant de største jordbrukskommunene i Innlandet. Norges eldste landbruksskole, Jønsberg videregående skole, ligger her.
| Stange er en kommune liggende på østsiden av Mjøsa i Innlandet. I nord grenser den mot Hamar og Løten, i øst mot Våler og Åsnes, i sør mot Nord-Odal og Eidsvoll. I Mjøsa grenser Stange mot Ringsaker, Østre Toten og Eidsvoll.
Stange er blant de største jordbrukskommunene i Innlandet. Norges eldste landbruksskole, Jønsberg videregående skole, ligger her.
== Geografi og klima ==
De tettest befolkede områdene er nord og vest i kommunen. Her er terrenget relativt slakt med god dyrkingsjord. I sør reiser landskapet seg høyere opp fra Mjøsa, til mer skogkledde åser mot øst. Kommunens høyeste punkt er Søndre Fjellsjøhøgda (642,3 moh.), nær grensa mot Våler, Åsnes og Nord-Odal kommuner.
Stange har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Stange har norgesrekorden for høyeste målte temperatur i august. På Staur forsøksgård ble det målt 35,0 grader 6. august 1975. Dette er også varmerekord for Innlandet fylke.
== Historie ==
Stange formannskapsdistrikt ble etablert i 1837 og utgjorde Mjøsas østre bredd fra Hamar i nord til Eidsvoll og Nord-Odal i syd. I 1964 ble Romedal kommune med større areal, sammenslått med Stange. som etter det omfattet grensene mot Løten og Våler kommune.
=== Navn ===
Bygda gikk i vikingtiden og middelalderen under navnet Skaun (må ikke forveksles med kommunen av samme navn i Trøndelag), på grunn av dens store skoger. Etter byggingen av Stange kirke, oppført på grunnen til en av Stangegårdene omkring 1250, ble bygda kalt Stange.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tettsteder ==
Folketall per 1. januar 2022.
Ottestad (Bekkelaget), 6 863
Stange sentrum (Stangebyen), 3 263
Ilseng, 986
Romedal sentrum, 722
Gata, 521
Tangen, 517
Sørbygdafeltet, 422 (Starhellinga)
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Stange kirke som er et middelalderbygg fra ca. 1250.
== Severdigheter ==
Tangen Dyrepark
Norsk Motor-Historisk Museum
Norsk utvandrermuseum
Kulturhus Fredheim
Kulturminner i Stange
Mostu skole
Atlungstad Brenneri
Lalumsvangen setermuseum
== Kjente stangesokninger ==
Otto Albert Blehr (1847–1927), jurist og politiker (V), statsminister 1902–1903, justisminister 1917–1920
Andrew Furuseth (1854–1938), norskamerikansk fagforeningsleder, født i Romedal
Hulda Garborg (1862–1934), forfatter og kulturarbeider
Martin Strandli (1890–1973), snekker og politiker (Ap), grunnlegger av OBOS, adm. direktør i OBOS 1946–1960
Ingeborg Refling Hagen (1895–1989), forfatter og kulturarbeider
Aslaug Groven Michaelsen (1926–2017), forfatter og professor (nordisk litteratur)
Odvar Nordli (1927–2018), politiker (Ap), statsminister 1976–1981, fylkesmann 1985–1993
Ada Haug (1934–2014), programredaktør/leder av barne- og ungdomsavdelingen i NRK
Jan Baker (1939–), billedkunstner
Olav Starheim (1939–2022), maler
Yngvild Fagerheim (1942–), keramiker
Torleif Kippersund (1942–2018), skuespiller
Wenche Kvalstad Eckhoff (1946–), billedkunstner
Svein Gundersen (1946–), dramatiker, regissør, skuespiller
Knut Wold (1953–), billedhugger
Øystein Ziener (1957–1998), forfatter og poet
Anders Kippersund (1964–), skuespiller og regissør
Roar Kjærnstad (1975–), billedkunstner
Trygve Slagsvold Vedum (1978–), politiker (Sp), statsråd 2012–2013, leder av Senterpartiet fra 2014
Eskil Rønningsbakken (1979–), balanseartist
Anders Clemens Øien (1979–), klassisk gitarist
Kristian Tonning Riise (1988–), leder av Unge Høyre 2014–2018
Return, pop/rock band
Martine Ripsrud (1995–), skøyteløper for Stange Sportsklubb
== Kultur ==
Stange har en ganske utbredt kultur, av det mest kjente er Kvennstuguteatret, Vællsetrevyen og Wergelandsfesten på Tangen 17. juni.
Kønnbandfestivalen, Ingeborgdagene og Tangen rockefestival er andre store begivenheter.
== Litteratur ==
Løken, Tove (1993). Natur og miljø i Stange. Skolesjefen i Stange ; Espa : Lokalhistorisk forlag. ISBN 8274040724.
Slik tala vi. Stange morsmålsforening. 1999. ISBN 8299533201.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Stange – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stange – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Stange i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Stange - Statistisk sentralbyrå
(no) Lalumsvangen
(no) Kvennstuguteatret
(no) De er klare for Kønnband"
(no) Tangen rockefestival
(no) Wergelandsfesten | Stange er en kommune liggende på østsiden av Mjøsa i Innlandet. I nord grenser den mot Hamar og Løten, i øst mot Våler og Åsnes, i sør mot Nord-Odal og Eidsvoll. | 1,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stor-Elvdal | 2023-02-04 | Stor-Elvdal | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stor-Elvdal'] | Stor-Elvdal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord mot Folldal og Alvdal, i øst mot Rendalen, i sør mot Åmot, i sørvest mot Ringsaker, i vest mot Øyer og Ringebu, og i nordvest mot Sør-Fron.
| Stor-Elvdal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord mot Folldal og Alvdal, i øst mot Rendalen, i sør mot Åmot, i sørvest mot Ringsaker, i vest mot Øyer og Ringebu, og i nordvest mot Sør-Fron.
== Historikk ==
Det gamle navnet på Østerdalen mellom Tynset i nord og Rena i syd var Elv(e)dalen, som gjerne ble benevnt Lille-Elvdalen i den øvre delen og Stor-Elvdalen i den nedre. Lille-Elvdalen ble forøvrig navn på et eget herred 1864, senere kalt Alvdal, mens Stor-Elvdalen var eget herred allerede fra 1837. Den eneste endringen i kommunens utstrekning skjedde i 1965, da Sollia med 365 innbyggere ble innlemmet i Stor-Elvdal, som fra før hadde 3808 innbyggere.
Sollien ble utskilt som eget herred fra Ringebu i 1864, og overført fra Oppland til Hedmark i 1890.
Stor-Elvdal kommune inngikk i Hedmark fylke inntil sammenslåingen med Oppland til Innlandet i 2020.
== Geografi ==
Kommunen er langstrakt i nord-sydlig retning og følger i hovedsak Østerdalen fra elven Hovda i syd til sammenløpet mellom Atna-elven og Glomma (lokalt: Glåma) ved tettstedet Atna i nordøst. Herfra fortsetter kommunen nordvestover Atndalen til Atnsjøen og nordgrensen mot Folldal ved Straumbu. Den øvre delen av Atndalen fra Mogrenda utgjorde tidligere Sollia kommune.
Hoveddelen av Stor-Elvdal består av fjell og skog. Kommunen har rundt regnet 1000 km² med skog og 1000 km² med fjell. Det meste av fjellområdene ligger vest i kommunen og strekker seg uavbrutt fra Hedmarksvidda i syd til Rondane i nordvest. I øst ligger skogkledde åser mot Rendalen.
To elver deler kommunen i to, øst og vest for elven(e). Glåma er klart den største og renner i hoveddalføret, mens Atna-elven løper gjennom Atndalen. Tilførselselver til Glåma er Hovda og Søkkunda (fra vest), Neta (fra øst), Imsa med sideelvene nordre og søndre Eldåa (fra vest), Trya (fra vest), Kjemåa (fra øst), Tresa (fra øst) og søndre og nordre Bjøråa (fra vest). Tilførselselver til Atna-elven er Storgryta, Veslegryta og Setninga. Største innsjø er Atnsjøen, delt mellom Stor-Elvdal og Sør-Fron, med den største delen i Stor-Elvdal. Andre store sjøer er Setningssjøen, Myklebysjøen og Søkkundsjøene.
Østkjølen danner skillet mellom Østerdalen og Rendalen, som regnes fra området mellom elvene Rena og Glåma i syd. Her ligger Furusethseter og Evenstadsetra og Skånskjøen før en kommer ned til et lite dalføre ved Kjemsjøen, rett ovenfor Koppang. Fra Kjemsjøen går det bomvei til Evenstad. På denne strekningen er Søndre Hovden høyeste topp med sine 869 moh. Nord for Kjemsjøen ligger Mora og Koppangskjølen, som var seterområde for gårdene i Koppangsområdet. Hele området er naturlig skogkledt. Høyeste topp er Grønkampen med 927 moh. En annen markant topp er Månseterkletten med sine 884 moh.
Vestkjølen er betraktelig høyere enn Østkjølen og danner skillet mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen. I Stor-Elvdal starter dette området ved treriksrøysa mellom kommunene Åmot, Ringsaker og Stor-Elvdal. Herfra stiger terrenget jevnt, du passerer Søkkundsjøene, Myklebysjøen, krysser Birkebeinerveien til Lillehammer, Nordre Gråvola på 1141 moh, krysser Imsdalen, de tre Fampene med 1320 moh på det høyeste, deretter Trya-vassdraget, Hirkjølen og inn i tidligere Sollia kommune, hvor Storvola rager 1435 moh. For til slutt å ende opp ved kommunens høyeste fjell: Gravskardhøgda med sine 1767 moh. som ligger rett nord for Atnbrua.
Langs hovedelvene Glåma og Atna ligger det som er av dyrkbar mark i Stor-Elvdal, tilsammen 23500 dekar, og kommunens grendelag, fra sør: Steinvik, Strand, Opphus, Rasta, Evenstad, Mykleby, Imsroa, Stai, Trønnes, Koppang, Øverengsmoen, Bjørånes, Atna, Mogrenda, Sollia, Enden og Atnbrua. Koppang er kommunens administrasjonssenter og eneste større tettsted.
== Samferdsel ==
Mens total lengde på kommunen i luftlinje er 105 km, er det ca 13 mil å kjøre mellom kommunegrensene ved Hovda i syd og Straumbu i nordvest. Riksvei 3 kommer oppover Østerdalen fra Rena og fortsetter nordover mot Hanestad, nærmere 90 km i kommunen. Ved Atna går fylkesvei 219 oppover Atndalen til Enden i Sollia, hvor fylkesvei 27 kommer sydfra over Venabygdsfjellet og fortsetter nordover til Atnsjøen og videre mot Folldal.
Andre viktige veier er fylkesvei 30 fra Koppang til Rendalen, fylkesvei 27 fra Enden i Sollia til Ringebu i Gudbrandsdalen (helårsvei), Birkebeinerveien fra Messelt til Lillehammer (bomvei), Vinjevegen (bomvei) fra Trønnes til Friisveien mot Ringebu og Friisveien fra Hirmoen i Atndalen også til Ringebu i Gudbrandsdalen.
Rørosbanen går gjennom kommunen og har ikke mindre enn seks stoppesteder, noe som antas å være blant de høyeste for en enkelt kommune i landet. Fra syd mot nord er disse: Steinvik, Opphus, Evenstad, Stai, Koppang og Atna, og alle tog på ruten Hamar-Røros/Trondheim stopper fast på de to siste, mens de fire første betjenes ved behov. Det er et nedlagt stoppested, Rasta, mellom Opphus og Evenstad. Togfrekvensen er seks tog daglig i nordlig og sydlig retning mandag-fredag og tre tog i hver retning lørdag-søndag. Reisetiden med tog gjennom kommunen er akkurat en time.
== Klima ==
Stor-Elvdal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kultur ==
Som kommunens navn sier er landskapet preget av den store elva som renner gjennom dalen, Glåma. Bjørnstjerne Bjørnson karakteriserte Stor-Elvdal som Norges «Rhin dal». Mest kjente landskap er «Koppangsøyene», et øylandskap som strekker seg fra Sundflobrua i nord (bru mellom Koppang og Trønnes) og Stai i sør. Som det står i Stor-Elvdalssangen: «Der Glåma bryter bred og mektig frem». Et annet mektig landskapsbilde er Atnsjøen mot Rondane, et bilde som er udødeliggjort av maleren Harald Sohlberg.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Koppang sentrum. I triangelen mellom hotellet, kjøpesenteret Coop og kjøpesenteret Øyen-senteret står tusenårsstedet markert med en skulptur laget av kunstneren Øivin Storbækken. Den forestiller tre reinsdyr som kommer ut og ned fra en fjellside. Steinen er Tolgagranitt og reinsdyrene i kobber.
== Kulturpersonligheter ==
Ole Olsen Evenstad (1766–1833), medlem i Riksforsamlingen i 1814
Anne Evenstad (1830-1909), skogeier og legatstifter
Martinus Helgesen (1849-1926), fiolinist og komponist
Ole Olsen Messelt (1790-1870), bjørneskytter
Oskar Bjørnstad (Bjørn fra Landet) (1875-1968), lærer og forfatter
Andreas Anderssen (1879-1945), krigshelt
Hans S. Hanssen (1905-1984), lærer og forfatter
Kåre Nordvik (1938-), maler, tegner og grafiker
Mona Lyngar (1944-), forfatter
Unni Skurdal (1942-), kunsthåndverker (sølvsmykker)
Tyra Teodora Tronstad (1972-), forfatter
=== Personligheter med tilknytning til bygda ===
Bjørnstjerne Bjørnson: Besøkte Stor-Elvdal mange ganger. God venn med mange av bøndene i bygda. Det resulterte i at han gav en stor del av sin boksamling til kommunen, som senere har blitt kalt «Bjørnson-biblioteket». Bodde mye hos sine venner Haakon og Berthe Westgaard på gården Nordstu Vestgård
Aasmund Olavsson Vinje: Vandret gjennom Stor-Elvdal i 1860 for å overvære kroningen av kong Carl av Sverige i Nidarosdomen. Hans besøk i bygda er udødeliggjort gjennom beskrivelsene i Færdaminne som han publiserte i etterkant av turen. Mest kjent er beskrivelsene fra den søndagen da han vandret opp liene fra Nystu Trønnes, ved dagens Vinjestøtte, hvor han for første gang fikk synet av Rondane, og trolig skrev teksten til «Ved Rundarne», forbi Kaldkjølla og til Hellakssetra, hvor han møtte Huldra.
Jens Andreas Friis: Professor, forfatter og naturmenneske. Skjøt reinsdyrbukken på Ringebufjellet i august 1860 som ble servert kong Carl og hans følge på Elstad i Ringebu under middagen på nedturen etter kroningen i Nidarosdomen.
Knut Hamsun: Bodde i Stor-Elvdalen og Atnbrua i 1914. Her skrev han boken En vandrer spiller med sordin.
Harald Sohlberg: Malte «Vinternatt ved Rondane». Rondane i bakgrunnen og Atnsjøen i forgrunnen er motivet i bildet. Sohlberg har malt flere bilder med utgangspunkt i Atnbrua og Atnsjøen.
== Skoler ==
Stor-Elvdal har fire grunnskoler:
Koppang skole 1.–7. klasse
Opphus skole 1.–7. klasse (Nedlagt 2012)
Sollia barne- og ungdomsskole 1.–10. klasse
Stor-Elvdal ungdomsskole 8.–10. klasseHøgskolen i Innlandet, fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi, ligger på Evenstad.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Stor-Elvdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Stor-Elvdal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Stor-Elvdal - Statistisk sentralbyrå
(no) Opplev Stor-Elvdal - Turistinformasjon | Stor-Elvdal er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord mot Folldal og Alvdal, i øst mot Rendalen, i sør mot Åmot, i sørvest mot Ringsaker, i vest mot Øyer og Ringebu, og i nordvest mot Sør-Fron. | 1,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Odal | 2023-02-04 | Sør-Odal | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sør-Odal'] | Sør-Odal er en kommune i Odalen i Innlandet. Kommunen grenser i nord mot Nord-Odal og Grue, i øst mot Kongsvinger, i sør mot Eidskog og i vest mot Nes. Kommunen er delt inn i 102 matrikkelgarder fordelt på de tre sogna Strøm, Ullern og Oppstad. En person fra Sør-Odal kalles tradisjonelt en «odøling», men i nyere tid brukes også begrepet «sørodøling».
| Sør-Odal er en kommune i Odalen i Innlandet. Kommunen grenser i nord mot Nord-Odal og Grue, i øst mot Kongsvinger, i sør mot Eidskog og i vest mot Nes. Kommunen er delt inn i 102 matrikkelgarder fordelt på de tre sogna Strøm, Ullern og Oppstad. En person fra Sør-Odal kalles tradisjonelt en «odøling», men i nyere tid brukes også begrepet «sørodøling».
== Geografi ==
Sør-Odal ligger i Glåmas dal mellom Vinger og Romerike. Glåma, ofte bare kalt «elva» lokalt, renner først i nordvestlig retning gjennom bygda Strøm. Ved Os gjør elva en skarp sving og fortsetter å renne gjennom bygda Ullern sørvestover mot Viken. På Os renner også Oppstadåa ut i Glåma. Oppstadåa, som også kalles ved det eldre navnet Osa, kommer fra Storsjøen og kan renne begge veier gjennom bygda Oppstad.
Det meste av bebyggelsen i Sør-Odal er konsentrert langs Glåma og Oppstadåa og rundt Storsjøen. Viktige sideelver til Glåma med nærliggende bebyggelse er Sageråa, Sloa, Oppstadåa, Dysta, Skyrudbekken, Mellandsåa, Manga, Hørrjua og Sæteråa. I tillegg er det bebyggelse langs Størja og Kugga som renner ut i Storsjøen og rundt Dølisjøen som er kilden til elveløpet Sloa.
Sør-Odals høyeste punkt er Granberget, som ligger 526 meter over havet. Kommunens største innsjø er Storsjøen. E16 langs nordsida av Glåma og jernbanestrekningen Kongsvingerbanen langs sørsida er kommunens viktigste transportruter.
Viktige naturområder i kommunen er Engene, Nygardsmyrene, Hølmyra og Ånerudmyra. Trua rødlistearter som finnes er knottblom, myrstjerneblom, småmyrull, pastellkjuke og blomsterkjuke. Tidligere fantes også rødlistearten huldrestry i kommunen. Gjennom kommunen vandrer dyrearter som elg, bever, bjørn, ulv og gaupe.
=== Klima ===
Sør-Odal har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Samfunn ==
Kommunen er delt inn i de tre sogna Strøm, Ullern og Oppstad. Strøm er hovedsognet og den største delen av kommunen. Administrasjonssentrumet i Sør-Odal er Skarnes. Kommunen har travbane på Sandnes og skytefelt ved sjøen Storbørja.
=== Skoler ===
Glommasvingen skole er kommunens barne- og ungdomsskole. Skolen, som ligger på Korsmo, ble åpnet i august 2019 og tar i mot samtlige av kommunens grunnskoleelever. Glommasvingen skole erstattet de tidligere barneskolene samt Sør-Odal ungdomsskole. Skarnes videregående skole er den eneste videregående skolen og ligger også på Korsmo. Solbakken folkehøgskole ligger på Os og har spesialiserte studieretninger innen drama- og teaterfag.
==== Tidligere barneskoler ====
Slåstad skole
Sander skole
Disenå skole
Ullern skole
Korsmo skole
=== Barnehager ===
Korsmo barnehage
Sander barnehage
Tronbøl barnehage
Disenå barnehage
Ullern barnehage
Tronbølgrinda barnehage
Slåstad barnehage
Galterud barnehage
== Næringsliv ==
En stor andel av kommunens næringsliv består av landbruk. Omtrent 12 prosent av kommunens areal er dyrka mark, mens 70 prosent er produktiv skog. Jordbruket består hovedsakelig av korn-, potet- og grovforproduksjon, men det produseres også grønnsaker, frukt og bær.
=== Næringsområder ===
Maarud industriområde
Slomarka næringsområde
Tronbøl industriområde
Mangåa næringsområde
Korsmoenga industriområde
Disenå industriområde
Hærnesmoen næringspark
Odal næringshage
=== Viktig industrivirksomhet ===
Maarud (snacksproduksjon)
Bergene Holm AS avd. Skarnes (trelast og bygningsartikler)
Veflen Entreprenør AS (maskinentreprenør)
Lilleseth kjetting AS (kjetting)
== Historie ==
De eldste faste boplassene i Sør-Odal antas å være Strøm, Os og Hamar. Litt senere kom Røyser i Ullern og Øyen i Oppstad opp som tidlige boplasser. De eldste plassene ble bosatt noen århundrer før Kristi fødsel. Mange stedsnavn i Odalen bærer arv fra den norrøne mytologien. Eksempler på dette er Fresvoll (Frøys slette), Skøyen (Skades havnegang), Øyen (tidligere Ullarøy, Ulls øy), Disen (disas havnegang) og Jelsnes (erilens/erulens nes).
Da Norge ble kristna ble de seks kirkene i Odalen bygd. Disse var Strøm, Ullern, Oppstad, Øyset, Sand og Mo. De to siste ligger i Nord-Odal og Øyset kirke ble borte like etter reformasjonen og hører til Vinger. Både Strøm og Ullern kirker ble viet til Sankt Olav, mens Oppstad ble viet til Sankt Hallvard. Sognepresten har bodd på Strøm (Sør-Odal prestegard), og den residerende kapellanen har i nyere tid holdt til på Nordre Nust (kalt Prestegarden) i Oppstad. I hundreåra fram til svartedauden dukka det opp spredte gardsbruk langs hele Glåma, Oppstadåa, Storsjøen og Dølisjøen, og flere av de gamle gardene ble delt i mindre parter. I disse tider hørte Odalen til Øvre Romerike under Oslo stift. I 1349 slo svartedauden til i Odalen og rundt to tredeler av odølingene døde. Mange garder ble lagt øde og brukt som jorder for nabogarder. På 1600-tallet hadde befolkningen igjen nådd den samme mengden som før pesta. I perioden 1350 til 1600 ble derfor nesten ingen nye boplasser rydda. Noen av de nedlagte ødegardene var de første til å bli tatt i bruk igjen. Seinere, særlig på 1700- og 1800-tallet vokste befolkningen kraftigere enn før og mengden gardsbruk og husmannsplasser økte enormt. Gardene ble delt i stadig mindre deler og klasseskillene ble tydeligere.
I begynnelsen av 1700-tallet ble Odalens jernverk, eller Odals Verk som det nå heter, grunnlagt. Dette jernverket kjøpte opp flere av de store gardene i Taulbygda med store områder tilhørende skog. Verket danna en stor oppgangstid for kommunen og skapte grunnlaget for mange arbeidsplasser. Denne virksomheta var grunnen til at blant annet Kjaberg skole og Sander bru ble bygd. På 1800-tallet ble gruvedrifta nedlagt, men Verket var i 1950 fortsatt den høyest skyldsatte eiendommen i kommunen.
I 1862 kom jernbanen til Sør-Odal. Flere stasjoner ble bygd på sørsida av elva. Disse var Disenå stasjon, Skarnes stasjon, Mangbakken stasjon, Sander stasjon, Mellandsmoen stasjon og Galterud stasjon. Skarnes var tidligere et naturlig knutepunkt for båttransporten som foregikk langs Glåma til Kongsvinger og Akershus og Oslo og langs Oppstadåa og Storsjøen til Sand og Mo. Etter at jernbanestasjonen ble bygd på Skarnes vokste det fram et tettsted der som tok over mye av sentrumsoppgavene som området ved Strøm kirke tidligere hadde hatt. Midt på 1900-tallet vokste tettstedet seg også utover Tronbøl i sør og Korsmo på andre sida av elva. I dag befinner blant annet skoler, barnehager, lensmannskontor, butikker og et kjøpesenter seg i administrasjonssentret.
Skoler har i det siste hundreåret blitt satt opp blant annet på Nordset (Slåstad skole), Sander, Skøyen (Disenå og Ullern skoler) og Korsmo og har skapt nye kretser som delvis har erstatta de gamle kirkesogna og tradisjonelle bygdene i kommunen.
=== Navnet ===
Navnet på landskapet har i mange hundre år vært Odal eller Odalen. I et oldbrev datert 1386 dukker formen i Odali opp. Etter preposisjoner som i og på bruktes dativ på gammalnorsk. Odali representerer nominativformen Ódalr. Navnet betyr «å-dalen» og er gitt området fordi dalen med den mektige elva (åa) begynte her, ifølge de gamle romerikingene. I de eldste tidene var det nemlig ingen bebyggelse i Solør og oppover Østerdalen. Opprinnelig hører navnet Odalen til den sørligste av de to Odals-kommunene, men siden de to hørte sammen helt til 1819 fortsatte også den nordre delen å benytte landskapsnavnet i sitt kommunenavn.
Selv om Odalen er et gammalt navn ble det ikke brukt som navn på kommunen før omgjøringa fra prestegjeld til kommuner tidlig på 1800-tallet. Før dette het prestegjeldet Strøm etter hovedsognet, som de fleste andre kommuner i dag. Fram til kommunedelinga den 10. april 1819 fungerte Odalen som én enhet. Etter delinga fikk de to nyskapte kommunene navna Søndre Odalen og Nordre Odalen. I 1917 ble skrivemåten Søndre Odalen erstatta med Sør-Odal. Det er fortsatt vanlig å kalle kommunen Odalen i bestemt form og med tykk l. Blant odølinger høres også formen sinnre odarn (egentlig Syndre Odalen) for å skille fra nørdre odarn (Nørdre Odalen).
== Kultur ==
I kommunens innsjøer og i Glåma er det muligheter for båtliv, fiske og bading. Sør-Odal har også idretts- og aktivitetspark, tur- og skiløyper, idrettshall, svømmehall, kulturskole, ungdomshus, bibliotek, flere grende- og kulturhus, gamle kirker og prestegard. Av severdigheter finnes Oppstad kirke, Odals Verk, Maarud Gaard, Odalstunet og Galleri Lyshuset.
Kommunens tusenårssted er Galleri Lyshuset som er en permanent utstilling av kunstneren Kåre Tveters originalarbeider.
=== Kommunevåpenet ===
Sør-Odals kommunevåpen består av tre gullnøkler stilt i trepass på rød bunn. Våpenet ble vedtatt av kommunestyret 7. mai 1991 og godkjent ved kongelig resolusjon 10. januar 1992. Nøklene har dobbel symbolikk og representerer både de tre sogna kommunen består av og de tre vannveiene; Glåma, Oppstadåa og Storsjøen. Nøkkelen er også et symbol som åpner, stenger, binder og løser og kan representere rettferdighet, kunnskap og noe positivt. Motivet ble tidligere benyttet av både historielaget og realskolen før det ble valgt som offisielt kommunevåpen. Om våpenet ikke kan trykkes eller produseres med de riktige fargene skal det alltid gjengis som hvite nøkler på svart bakgrunn.
Som rektangulært flagg, når kommunestyret har møter, kan de samme nøklene benyttes i gul farge i samme mønster på varmrød bakgrunn. Til dekorativ bruk kan våpenet brukes som tverrskårede bordflagg, vimpler og hengende bannere. Som med andre kommunevåpen er våpenet i utgangspunktet reservert til bruk av den sentrale administrasjonen og kommunale institusjoner. Navnet på en kommunal etat eller institusjon kan innskrives i en ring langs kanten i stedet for å bruke skjoldinnfatningen.
=== Idrettslag ===
Galterud idrettslag
Slåstad idrettslag
Sander Idrettslag
Disenå idrettslag
Fjelltun Idrettslag
Skarnes idrettslag
Oppstad idrettslag
== Kjente personer fra Sør-Odal ==
Peder Sæther (1810–1886), bankmann og grunnlegger av College of California
Georg Robert Schirmer (1845–1917), visedikter, sorenskriver på Ringerike og stortingsrepresentant for Buskerud
Tora Østbye (1876–1967), forfatter
Carl Vestaberg (1888–1936), forfatter
Sigvardt Pran (1898–1975), offiser og krigshelt
Kåre Tveter (1922–2012), billedkunstner
Kari Borg Mannsåker (1922–1998), programleder (NRK)
Bjørn Hernæs (1936–), stortingsrepresentant (H) 1993–2005
Lars Jacob Krogh (1938–2010), journalist og nyhetsreporter
Henning Myrvang (1946–2020), ordfører i Sør-Odal gjennom 32 år
Øystein Sunde (1947–), visesanger
Elias Akselsen (1947–), musiker
Ivar Hoff (1948–), Fotballspiller, fotballtrener og fotballjournalist
Marianne Mannsåker (1951–), kunstner
Amund Sjøbrend (1952–), skøyteløper
Charles Berstad (1964–), tidligere tippeligaspiller
Kårstein Eidem Løvaas (1967–), stortingsrepresentant (H) for Vestfold 2013-2021
Gerd Monica Lillehagen (1969–), skytter
Magnus Gullerud (1991–), landslagsspiller i håndball
Martin Linnes (1991–), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sør-Odal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sør-Odal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Sør-Odal - Statistisk sentralbyrå
(no) Galleri Lyshuset | Sør-Odal er en kommune i Odalen i Innlandet. Kommunen grenser i nord mot Nord-Odal og Grue, i øst mot Kongsvinger, i sør mot Eidskog og i vest mot Nes. | 1,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tolga | 2023-02-04 | Tolga | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tolga'] | Tolga er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord og øst til Os, i sør til Engerdal og Rendalen, i vest til Tynset. Kommunen er over 1 100 km² i utstrekning, men har færre enn 1 700 innbyggere. 2,4 % av arealet er dyrket mark, mens 2/3 av arealet er snaufjell.
Største arbeidsgiver er Tolga kommune, og over 25 % av befolkningen er sysselsatt i primærnæringene. Befolkningen er svakt synkende.
Nærmere 20 % av arealet i kommunen er vernet, og Forollhogna nasjonalpark, som delvis ligger i kommunen, er størst og mest kjent.
Kommunen samarbeider med de andre kommunene i Fjellregionen, som består av Alvdal, Folldal, Rendalen, Tynset, Os, Røros og Holtålen.
| Tolga er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord og øst til Os, i sør til Engerdal og Rendalen, i vest til Tynset. Kommunen er over 1 100 km² i utstrekning, men har færre enn 1 700 innbyggere. 2,4 % av arealet er dyrket mark, mens 2/3 av arealet er snaufjell.
Største arbeidsgiver er Tolga kommune, og over 25 % av befolkningen er sysselsatt i primærnæringene. Befolkningen er svakt synkende.
Nærmere 20 % av arealet i kommunen er vernet, og Forollhogna nasjonalpark, som delvis ligger i kommunen, er størst og mest kjent.
Kommunen samarbeider med de andre kommunene i Fjellregionen, som består av Alvdal, Folldal, Rendalen, Tynset, Os, Røros og Holtålen.
== Geografi ==
Tolga ligger langs Glåma, som renner gjennom kommunens hoveddalføre. Kulturlandskapet i landbruksbygda Vingelen nordvest for Glåma, er bemerkelsesverdig.
Grendene sørøst for Glåma ligger langs Holavassdraget som renner ut i Trysilelva via Isteren.
=== Klima ===
Tolga har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintrer og relativt kjølige somrer grunnet kommunens høyde over havet. Det er betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Samfunn ==
De fleste tolgingene bor i «stasjonsbyen» Tolga (eller «på Tolga»). Den nest største grenda er Vingelen, som fremdeles har barneskole. Grendene langs Hola er Hodalen, Kåsa, Holøyen og Øversjødalen.
Tolga prestegjeld har samme utstrekning som kommunen, og tilhører Nord-Østerdal prosti i Hamar bispedømme. Det ligger kirker i tettstedet Tolga, Vingelen, Hodalen og Holøydalen.
Kommunen har utstrakt interkommunalt samarbeid med Os, og deltar også i samarbeidet i Fjellregionen, sammen med Alvdal, Folldal, Rendalen, Tynset, Os, Røros og Holtålen.
I 2011 ble boka Tolga og Os gjennom tidene. Fra steinalder til om lag 1840 av Jon Ola Gjermundsen, Amund Haugen Steinbakken og Thea Sørensen utgitt av Tolga kommune og Os kommune.
== Næringsliv og kommunikasjon ==
Næringslivet er i hovedsak orientert rundt landbruk. Tradisjonelt har landbruket i kommunen vært dominert av melkeku og sau, og det er fortsatt ca. 90 leverandører av kumelk i kommunen. Kyllingproduksjon har fått et stort oppsving den senere tid, og det er nå cirka ti kyllingprodusenter i kommunen. Det blir også bygd flere hus for rugeggproduksjon.
Tolga-Os Sparebank er sammen med Grue Sparebank de eneste gjenværende lokalbankene i Hedmark. Banken har hovedkontor på Tolga, avdelinger på Os, Tynset, Folldal og Elverum. Filialene i Vingelen og Dalsbygda ble lagt ned i 2008.TINE Meieriet Øst hadde et av sine meierianlegg like sør for sentrum. Produksjonen besto blant annet av smør, fløteblanding for iskrem, syrekasein og løpekasein. Meieribygget er moderne, og ble bygget så sent som på 1990-tallet, men allikevel bestemte TINE i 2008 seg for å legge ned meieriet. Staur Foods AS driver i dag blant annet pizzaproduksjon i de gamle meierilokalene.
Avisa Arbeidets Rett, som kommer ut på Røros, og Østlendingen, som gis ut i Elverum, har begge god dekning av begivenheter i Tolga.
Rørosbanen går gjennom kommunen, og Tolga stasjon ligger midt i sentrum. Jernbanen går på østsiden av Glåma.
På vestsiden av Glåma går Fylkesvei 30, kjører du sørover kommer du til Tynset, og nordover til Os og Røros. I Tolga sentrum går Fylkesvei 26 sørøstover gjennom Hodalen og Øversjødalen mot Femunden, Engerdal og Trysil.
== Historikk ==
Tolga vokste frem i tilknytning til Tolgen smeltehytte, og fossekraft og rikelig tilgang på furuvirke var det som gjorde at Røros Kobberverk bygde ei smeltehytte på Tolga på 1660-tallet.Tolga ble opprettet som Tolga formannskapsdistrikt i 1837.
1. januar 1911 ble det gjennomført grensejusteringer i Tolga, Trysil, Ytre- og Øvre Rendal kommuner for å opprette Engerdal kommune. Et område med 201 innbyggere fra Tolga ble overført til den nye kommunen.
I 1926 ble Tolga delt og Os skilt ut som egen kommune. Etter delingen hadde Tolga 1 917 innbyggere.
1. januar 1966 ble Tolga og Os kommuner slått sammen til den nye Tolga-Os kommune. Tolga hadde ved sammenslåingen 1 944 innbyggere.
1. januar 1976 ble Tolga-Os igjen delt i Tolga og Os. Tolga kommune hadde et innbyggertall på 1 865 etter delingen.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kultur ==
Tolgamålet er en av de få norske dialektene med kasusformer.
Kommunevåpenet er beskrevet slik: Tolga kommunes våpen blir: I rødt ei gull klokke. Tolga kommunes flagg blir: I rødt ei gul klokke. Motivet er klokka fra den gamle smelthytta på Tolga, og det er tegnet av Jarle Skuseth og ble godkjent i 1989.
=== Museer ===
I sentrum finner vi Dølmotunet gardsmuseum, et komplett gammelt gårdsbruk med mange bygninger som er fylt med aktiviteter, dyr og budeier på sommerstid. Sætersgårds Samlinger ligger i Tolga Skoles lokaler, og inneholder lokale gjenstander fra steinalder til 1800-tallet.
I Rausjødalen, sørøst i kommunen, ligger Rausjødalen Setermeieri som fra 1856 var Norges første samvirkemeieri.
I Vingelen ligger Vingelen kirke- og skolemuseum, med vekt på skole- og kirkehistorie. Det ligger også en gammel Østerdalsstue ved museet. Den er fra 1697, og har sist vært brukt som dikterstue for Eystein Eggen.
Hangar 10 (H-10) i sentrum har en stor utstilling av gjenstander/fragmenter som viser fly og militærhistorie i Østerdalen/Fjellregionen. Hangaren kan skilte med flere sjeldne gjenstander.
=== Idrett ===
I Tolga kommune finner man flere idrettslag. Det største er Tolga Idrettslag, der langrenn, hopp og kombinert er de største idrettene, mens Vingelen Idrettslag har aktive grupper innen skiskyting og orientering. Andre idrettslag er Hodalen Idrettslag og Øversjødalen Idrettslag. Turskirennet Egebergrennet går i påsken. På Tolga er det sjekkpunkt for Femundløpet.
Fotballklubben Tolga-Vingelen FK har bemerket seg mye for sin sosiale markedsføring på og utenfor fotballbanen.
Sætergårds stadion er hjemmebane for TVFK og er også langrennsarena om vinteren. NM del 2 med blant annet femmil og tremil ble arrangert på stadionet i 2010 og skal igjen være sted for NM del 2 i 2023. På slutten av 1950- og starten av 1960-tallet var det en rekke internasjonale skøyteløp på arenaen. Svenske Jonny Nilsson satte 23. mars 1963 verdensrekord på 3000 meter på banen.
På Tolga ligger også hopp- og skilekanlegget Hamran med bakker med k-punkt opp til 60 meter.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Tolgen Hytteplass. Røros Kobberverk anla i 1660-åra ei smeltehytte her, Tolgen smeltehytte, som var i drift fram til 1. januar 1871.
== Kjente tolginger ==
Eystein Eggen (1886–1973), lyriker og lokalhistoriker
Egil Storbekken (1911–2002), folkemusiker, instrumentmaker og komponist
Arnljot Eggen (1923–2009), lyriker
Egil Nygård (1936–), skiskytter
Olav Jordet (1939–), skiskytter
Esten Gjelten (1942–), skiskytter
Eystein Eggen (1944-2010), forfatter og statsstipendiat
Eli Storbekken (1953–), folkemusiker
Tone Hulbækmo (1957–), folkemusiker og sanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tolga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Tolga i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Tolga - Statistisk sentralbyrå
(no) Musea i Nord Østerdalen Tolga
(no) Historiske bilder fra Tolga i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Tolgadialekta | Tolga er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord og øst til Os, i sør til Engerdal og Rendalen, i vest til Tynset. | 1,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trysil | 2023-02-04 | Trysil | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Trysil'] | Trysil er en kommune i Østerdalen i Innlandet med i underkant av 7 000 innbyggere. Den grenser i nord til Engerdal, i nordvest til Rendalen, i vest til Åmot, og i sydvest mot Elverum og Våler. Mot syd og øst grenser kommunen mot Sverige. Sammen med Engerdal i nord utgjør kommunen en «utbulning» på kartet slik at Sverige omgir kommunen på nesten tre sider. Kommunen har to tettsteder – Innbygda i nord og Nybergsund lenger syd, begge ved Trysilelva. Innbygda har rådhus, kulturhus, ungdomsskole og videregående skole.
Kommunen er svært spredtbygd hvor jord- og skogbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringene, og kommunen har flere treforedlings-bedrifter. Trysilelva var en av de siste elvene i Norge som hadde tømmerfløting, denne virksomheten ble nedlagt i 1991 – tiår etter de fleste andre steder i landet. Fortsatt ligger Moelven Trysil (Trysil Skog) med stort sagbruk ved elva nord i tettstedet Innbygda, og like ved har Coop et byggevaremarked.
Vinterturisme er en vekstnæring i kommunen, og Trysil har Norges største skianlegg, Trysilfjellet. Anlegget var fra starten et andelslag med berørte grunneiere og ble i 2005 solgt til det svenske selskapet Skistar for 241 millioner kroner. Det er 31 skiheiser ved Trysilfjellet (1 132 moh.), inklusive seks barneheiser. De største hyttegrendene er Håvi og Trysilfjell syd for fjellet og Fageråsen nord for Trysilffjellet.
Innlandets første utbygging av vindkraft i større skala, Raskiftet vindkraftverk, ligger på høydedragene vest for Osensjøen og ble tatt i bruk 2018.
Trysil er kjent for sine forfattere (Einar Skjæraasen) og skiløpere (Trysil-Knut). Trysilgutten, stiftet 1861 er verdens eldste skiklubb, og det ble arrangert et sivilt skirenn så tidlig som i 1855, men det var ikke verdens første. Kommunens motto er «Stavtaket foran».
I sentrumsstedet Innbygda (2 461 innbyggere), ligger et av landets eldste bygdemuseer, Trysil bygdetun, stiftet i 1901. Museet omfatter i dag våningshus, driftsbygninger og utmarksbebyggelse – i alt 21 bygninger som viser hvordan folk i Trysil levde på 1700- og 1800-tallet. Den eldste bygningen er fra ca. 1650. Bygdetunet er en del av Trysil/Engerdal museum. Trysil/Engerdal museum er en stiftelse, opprettet i 1994 av Trysil kommune, Engerdal kommune, Trysil Historie- og Museumslag, og Engerdal Museum.
Trysil hadde direkte ordførervalg i 1999, 2003 og 2007; Ole Martin Norderhaug (Ap) fikk 59,9 % av stemmene i 2003. Norderhaug ble gjenvalgt ved valget i 2011.
Tettstedet Nybergsund (379 innbyggere) ble bombet av tyske fly under angrepet på Norge 11. april 1940, da Kong Haakon VII og kronprins Olav oppholdt seg her.
| Trysil er en kommune i Østerdalen i Innlandet med i underkant av 7 000 innbyggere. Den grenser i nord til Engerdal, i nordvest til Rendalen, i vest til Åmot, og i sydvest mot Elverum og Våler. Mot syd og øst grenser kommunen mot Sverige. Sammen med Engerdal i nord utgjør kommunen en «utbulning» på kartet slik at Sverige omgir kommunen på nesten tre sider. Kommunen har to tettsteder – Innbygda i nord og Nybergsund lenger syd, begge ved Trysilelva. Innbygda har rådhus, kulturhus, ungdomsskole og videregående skole.
Kommunen er svært spredtbygd hvor jord- og skogbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringene, og kommunen har flere treforedlings-bedrifter. Trysilelva var en av de siste elvene i Norge som hadde tømmerfløting, denne virksomheten ble nedlagt i 1991 – tiår etter de fleste andre steder i landet. Fortsatt ligger Moelven Trysil (Trysil Skog) med stort sagbruk ved elva nord i tettstedet Innbygda, og like ved har Coop et byggevaremarked.
Vinterturisme er en vekstnæring i kommunen, og Trysil har Norges største skianlegg, Trysilfjellet. Anlegget var fra starten et andelslag med berørte grunneiere og ble i 2005 solgt til det svenske selskapet Skistar for 241 millioner kroner. Det er 31 skiheiser ved Trysilfjellet (1 132 moh.), inklusive seks barneheiser. De største hyttegrendene er Håvi og Trysilfjell syd for fjellet og Fageråsen nord for Trysilffjellet.
Innlandets første utbygging av vindkraft i større skala, Raskiftet vindkraftverk, ligger på høydedragene vest for Osensjøen og ble tatt i bruk 2018.
Trysil er kjent for sine forfattere (Einar Skjæraasen) og skiløpere (Trysil-Knut). Trysilgutten, stiftet 1861 er verdens eldste skiklubb, og det ble arrangert et sivilt skirenn så tidlig som i 1855, men det var ikke verdens første. Kommunens motto er «Stavtaket foran».
I sentrumsstedet Innbygda (2 461 innbyggere), ligger et av landets eldste bygdemuseer, Trysil bygdetun, stiftet i 1901. Museet omfatter i dag våningshus, driftsbygninger og utmarksbebyggelse – i alt 21 bygninger som viser hvordan folk i Trysil levde på 1700- og 1800-tallet. Den eldste bygningen er fra ca. 1650. Bygdetunet er en del av Trysil/Engerdal museum. Trysil/Engerdal museum er en stiftelse, opprettet i 1994 av Trysil kommune, Engerdal kommune, Trysil Historie- og Museumslag, og Engerdal Museum.
Trysil hadde direkte ordførervalg i 1999, 2003 og 2007; Ole Martin Norderhaug (Ap) fikk 59,9 % av stemmene i 2003. Norderhaug ble gjenvalgt ved valget i 2011.
Tettstedet Nybergsund (379 innbyggere) ble bombet av tyske fly under angrepet på Norge 11. april 1940, da Kong Haakon VII og kronprins Olav oppholdt seg her.
== Historie ==
Trysil formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837 bestående av Trysil hovedsogn og Osen anneksogn. Osen var så sent som i 1787 utskilt fra Åmot prestegjeld og tillagt Trysil prestegjeld som et annekssokn. I 1880 ble Osen annekssokn i Trysil prestegjeld delt i to sokn, Nordre og Søre Osen. Nordre Osen med 302 innbyggere ble tilbakeført Åmot prestegjeld og herred, mens Søre Osen ble værende i Trysil herred.
I 1911 ble de to nordligste kretsene i herredet, Heggeriset og Hylleråsen med 291 innbyggere tillagt det nyopprettede herredet Engerdal. I 1943 og 1964 ble en del gårder og skogsteiger overført fra Elverum til Trysil.
== Utdanning ==
== Geografi ==
Trysil består av grunnfjell fra jordens urtid, tilhørende Det sveko-norvegiske grunnfjellsskjoldet. Øst for Mjøsa finnes granitter og vulkanske bergarter fra proterozoikumtiden som tilhører det transskandinaviske intrusivbeltet (TIB). Bergarten trikolorgranitt er en variant av trysilgranitten med rød alkalifeltspat, grønnlig plagioklas og blålig kvarts. Den er knapt 1 700 millioner år gammel.
Sandavsetninger med innslag av vulkansk materiale kalles trysilsandstein. Tilsvarende avsetninger i Sverige kalles dalasandsteinen. Alderen på formasjonen er mellom 1 500 og 1 300 millioner år. Den kjent for sine godt bevarte bølgeslagsmerker.Landskapet er preget av slage åser dekket med furu- og granskog, med bare kommunens aller høyeste topper over tregrensen. Elveslettene er generelt smale med begrensede avsetninger. En av de største moene, nord i Innbygda, er lokasjon for Moelven Trysil sagbruksanlegg. Dyrelivet omfatter tidvis både ulv og bjørn, og store mengder elg. Det er også vanlig skogsfauna som bever, tiur, orrfugl, osv.
=== Klima ===
Trysil har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente tryslinger ==
Trysil-Knut, sagnfigur med unike kvaliteter som skiløper
Haakon Nyhuus (1866-1913), bibliotekpionér og leksikonredaktør
Sven Moren (1871-1938), forfatter, far til Halldis Moren Vesaas
Halvor Floden (1884-1956), barnebokforfatter
Haakon Garaasen (1887-1957), forfatter
Einar Skjæraasen (1900-1966), forfatter
Gjermund Muruåsen (1904-1989), skiløper
Halldis Moren Vesaas (1907-1995), forfatter, gift med Tarjei Vesaas
Magnus Buflod (1908-1997), lyriker
Dagfinn Grønoset (1920-2008), forfatter fra Søre Trysil
Halvor Næs (f. 1928), skihopper
Hallgeir Brenden (1929-2007), skiløper
Tormod Haugen (1945-2008), barnebokforfatter
Johan Sætre (f. 1952), skihopper
Anita Moen Bonden (f. 1967), skiløper
Sigmund Løvåsen (f. 1977), forfatter, Tarjei Vesaas' debutantpris 2003
Jarl André Storbæk (f. 1978), fotballspiller
== Presse ==
Østlendingen, Hamar Arbeiderblad og Lokalavisa Trysil - Engerdal dekker nyheter og politikk med lokale journalister.
Hver uke utkommer en kommeriell annonseavis, Trysil-Posten, i A4 format. Trysil-Posten utgis av Eltrykk.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Axel Christian Smith. Beskrivelse over Trysild Præstegjeld i Aggershuus Stift i Norge. Elverum, 1966. (Først utgitt 1784)
Trysilbøkene (bygdebøker): Trysilboka, bind 1–9. Slettåsboka. Bygdebok for Søre Osen
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Trysil – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Trysil i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Trysil - Statistisk sentralbyrå
(no) Trysil/Engerdal Museums nettsider
(no) Trysil - Turistinformasjon - visitnorway.no
(no) Scandinavian Mountains Airport Sälen Trysil | moh.) | 1,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tynset | 2023-02-04 | Tynset | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tynset'] | Tynset (dialekt: Tønset) er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser mot nord til Rennebu og Midtre Gauldal, i nordøst mot Os, i øst mot Tolga, i sør mot Rendalen og Alvdal, og i vest mot Folldal og Oppdal. Tettstedet Tynset har 2 859 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen omfatter nå det aller meste av gamle Kvikne kommune. Der ble Kvikne kobberverk igangsatt omtrent år 1630 som landets[hvilket?] første kobberverk av betydning. Det var under drift for kongelig regning som landets største kobberverk. Verket ble endelig offisielt nedlagt i 1812, men sporadisk drift foregikk fram til 1912.
Tynset flyplass ligger på østsiden av Glomma, ca. seks kilometer sørvest for Tynset sentrum. Røros lufthavn er nærmeste lufthavn for reisende, ca 56 km øst for Tynset.
| Tynset (dialekt: Tønset) er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser mot nord til Rennebu og Midtre Gauldal, i nordøst mot Os, i øst mot Tolga, i sør mot Rendalen og Alvdal, og i vest mot Folldal og Oppdal. Tettstedet Tynset har 2 859 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen omfatter nå det aller meste av gamle Kvikne kommune. Der ble Kvikne kobberverk igangsatt omtrent år 1630 som landets[hvilket?] første kobberverk av betydning. Det var under drift for kongelig regning som landets største kobberverk. Verket ble endelig offisielt nedlagt i 1812, men sporadisk drift foregikk fram til 1912.
Tynset flyplass ligger på østsiden av Glomma, ca. seks kilometer sørvest for Tynset sentrum. Røros lufthavn er nærmeste lufthavn for reisende, ca 56 km øst for Tynset.
== Geografi ==
Forollhogna nasjonalpark ligger delvis i kommunen.
=== Klima ===
Tynset har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintre, relativt varme somre og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. I januar har Tynset den laveste middeltemperaturen i Norge med unntak av stasjonene inne på Finnmarksvidda. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Henholdsvis laveste og høyeste offisielt registrerte temperatur på Tynset er −46,6 °C 1. februar 1912 og 31,3 °C 27. juli 2008.
== Samfunn ==
Kommunen består av følgende grender: Aaen, Brydalen, Tylldal, Kjæreng, Auma, Fåset, Savalen, Kvikne, Telneset, foruten sentrum.
Kommunen tilsvarer Tynset prestegjeld, og er sentrum i Nord-Østerdalen prosti og Nord-Østerdal tingrett.
Med sine 5400 innbyggere er Tynset regionsenteret i Nord-Østerdal. Primærnæringen er fortsatt en viktig del av næringslivet, men i Tynset sentrum er det offentlig sektor og tjenesteytende næring som dominerer. I sentrum finnes et moderne og variert tilbud av bedrifter og forretninger, blant annet innen handel, data, jus, økonomi, og bygg og anlegg. Som regionsenter har Tynset også et godt skolesenter, med blant annet grunnskole og videregående skole.
== Historie ==
Tynset er første gang direkte nevnt i 1211 da erkebispen av Nidaros vigslet den nye stavkirken. På Kvikne og i Tylldalen er det bevart mange fine minner fra katolsk tid. Fem år før kirkevigslingen er kommunen indirekte beskrevet i Håkon Håkonssons saga som et område som støttet de antikirkelige birkebeinerne, før de i 1206 kom ned av fjellet i Ålen øverst i Gauldalen i Trøndelag. Første gård som nevnes i Nord-Østerdal er Sørgård i Tylldalen. Det er i et skinnbrev skrevet «på gildevangen» i Ålen sommeren 1381. I jordeboka for Ålen i 1638 sies Røros gård å ligge «på tynsetskogen», da var det ennå ikke bergverk på Røros, kun på Kvikne.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
I Tynset sentrum står en stor sparkstøtting som en periode ble påstått å være verdens største. Den er 5,4 meter høy, 12 meter lang og veier 2 tonn og ble vist fram første gang den 7. mai 2011. Den 11. oktober 2014 ble det avduket en enda større spark i Farsund.Femundløpet har flere ganger hatt sjekkpunkt på Tynset.
Tynset rådhus (også kalt «brunosten») ble i 2010 kåret til landets styggeste rådhus.Tynset hadde en av Norges aller første skateboardramper; den ble konstruert i 1981/1982 av Erik Snedsbøl og var plassert i skogen nær Tela Sag & Høvleri på Telneset. På den tiden var det forbudt å bruke skateboard i Norge. Avisen Arbeidets Rett publiserte en artikkel om rampen den 12. oktober 1983. Senere skrev også det svenske skateboardmagasinet Uppåt Väggarna om rampen på Telneset.
== Kjente tynsetinger ==
Nicolai Ramm Østgaard (1812–1873), forfatter
Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910), forfatter (født på Kvikne)
Arne Garborg (1851–1924), forfatter (født på Jæren)
Ivar Mortensson-Egnund (1857–1934), forfatter
Karl Mikael Bratbost (1861–1904), operasanger
Hulda Garborg (1862–1934), forfatter
Olav Gjærevoll (1916–1994), professor (botanikk) ved UiT, Norges første miljøvernminister (Ap)
Fridtjof Frank Gundersen (1934–2011), jurist og politiker (FrP)
Gert Nygårdshaug (f. 1946), forfatter
Willy Olsen (f. 1950), skøyteløper
Per Erik Oldertrøen (f. 1958), skytter
Stein Bjøntegård (f. 1956), nyhetsredaktør i NRK
Erik Snedsbøl (f. 1965 i Stavnäs, Sverige), billedkunstner, fotograf, skribent, musiker, skateboarder
Bente Landheim (f. 1990), skiskytter
== Bilder ==
== Referanser og fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tynset – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Tynset i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Tynset - Statistisk sentralbyrå
(no) Tynset turistinformasjon - visitnorway.no
(no) Webkamera | Tynset (dialekt: Tønset) er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser mot nord til Rennebu og Midtre Gauldal, i nordøst mot Os, i øst mot Tolga, i sør mot Rendalen og Alvdal, og i vest mot Folldal og Oppdal. | 1,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5ler_(Innlandet) | 2023-02-04 | Våler (Innlandet) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Våler i Hedmark'] | Se Våler (Østfold) for kommunen i Viken med samme navn
Våler er en kommune i Solør i Innlandet. Den grenser i nord mot Elverum, i øst mot Trysil og Sverige, i sør mot Åsnes og i vest mot kommunene Stange og Løten.
Etter innførelsen av formannskapsloven i Norge, i 1837, var Våler en del av storkommunen Hof. I 1848 ble Åsnes utskilt som egen kommune, med Våler som en del av denne. Videre ble Våler en selvstendig kommune i 1854, etter sterk innsats fra blant annet stortingsmann Christian Svenkerud.
Kommunen ligger lengst nord i distriktet Solør, og kalles derfor ofte Våler i Solør. Solør omfatter området mellom byene Kongsvinger og Elverum, bestående av kommunene Våler, Åsnes og Grue, og er en del av Glåma-dalføret. Området øst i Solør, i grensetraktene mot Sverige, er kjent som en del av Finnskogen. Denne delen av kommunen refereres da også til som Våler Finnskog.
| Se Våler (Østfold) for kommunen i Viken med samme navn
Våler er en kommune i Solør i Innlandet. Den grenser i nord mot Elverum, i øst mot Trysil og Sverige, i sør mot Åsnes og i vest mot kommunene Stange og Løten.
Etter innførelsen av formannskapsloven i Norge, i 1837, var Våler en del av storkommunen Hof. I 1848 ble Åsnes utskilt som egen kommune, med Våler som en del av denne. Videre ble Våler en selvstendig kommune i 1854, etter sterk innsats fra blant annet stortingsmann Christian Svenkerud.
Kommunen ligger lengst nord i distriktet Solør, og kalles derfor ofte Våler i Solør. Solør omfatter området mellom byene Kongsvinger og Elverum, bestående av kommunene Våler, Åsnes og Grue, og er en del av Glåma-dalføret. Området øst i Solør, i grensetraktene mot Sverige, er kjent som en del av Finnskogen. Denne delen av kommunen refereres da også til som Våler Finnskog.
== Geografi ==
Våler kommune er preget av store skoger og jordbruksarealer, og jord- og skogbruk er de viktigste næringsveiene. Våler er blant landets store skogkommuner og nær 90% av kommunens samlede areal er dekket av skog.
=== Klima ===
Våler har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Historie ==
=== Steinalderen ===
Man vet ikke med sikkerhet når de første mennesker bosatte seg i Våler, men man regner med at det først skjedde mot slutten av yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.). Man har funnet redskaper av flintstein, som er datert til ca. 2000 f.Kr. Flintstein er ikke naturlig forekommende i området, og må derfor ha fulgt handelsveiene sørfra.
De første menneskene som streifet rundt i skogene i Våler levde hovedsakelig av jakt og fiske. Selv om folk i bygdene rundt Mjøsa allerede hadde husdyr og dyrket korn, tok det noe lenger tid før folk ble fastboende her.
=== Førkristen tid ===
Et rikt antall dyregraver, gravhauger og rydningsrøyser vitner om menneskelig aktivitet og bosetninger i Våler fra ca. 1000 f.Kr. Men det var først med vikingtiden, fra ca. 700 til 1000 e.Kr at Våler utviklet seg til mer enn bare noen spredte bosetninger. En stund i historien var Solør et mektig kongerike.
Navnet Våler kommer av ordet «vål», som betyr rydning eller haug med grener og trestubber fra ryddet mark. Et sagn forteller om da Olav den hellige dro gjennom Solør for å kristne folket her i 1022. Da han nådde Våler stoppet han ved stedets gudehov for å holde ting. Han møtte først en del motstand blant de lokale bøndene, men med sin overlegne makt fikk han til slutt overtalt folket til å konvertere til kristendommen, som han også gjorde så mange andre steder. Han bestemte at det skulle bygges en kirke, men det oppsto en uenighet om plasseringen. Dette avgjorde kongen på enkelt vis, ved å ta sin bue og skyte en pil opp mot himmelen og erklærte at der pilen landet, skulle kirken bygges. Pilen falt ned i et «vål» nede ved Glåmas bredd. Dette gav navnet til både stedet og kirka. (Selv om kirken senere ble kalt Mariakirken). Vålers kommunevåpen illustrerer Olav den helliges pil.
=== Middelalderen ===
I middelalderen var Solør i stor grad bare en utpost som lå langt fra de vanlige ferdselsårene. De få som fant veien dit var stort sett omstreifere og pilegrimer som skulle til Olav den helliges grav i Nidaros. En pilegrimsrute for svenske pilegrimer gikk gjennom Eidskog, Solør og Elverum; Adam av Bremen nevner denne ruten så tidlig som i 1070. Langs denne ruten stoppet pilegrimene ofte ved Olavskilden i Våler, der legenden forteller at Olav den hellige gav hesten sin vann. Kilden skal visstnok ha hatt legende egenskaper.
Svartedauen kom til Norge i årene 1348 – 1350. Hvor hardt Våler ble rammet vet man ikke med sikkerhet, men sagnet forteller at det kun overlevde én gutt og ei jente.
På 1600-tallet var det et relativt stort husdyrhold i Våler, og etter hvert som bruken av oppgangssaga ble mer kjent, begynte skogbruket å bli viktigere og viktigere i de skogrike traktene langs de mange vassdragene i området.
=== Finneinnvandringen ===
En viktig del av Våler og Solørs historie er innvandringen og bosetningen av finner i de til da folketomme skogområdene mellom Solør og Värmland som startet på slutten av 1500-tallet. På denne tiden var de skogene som var langt fra bygdene nærmest verdiløse og det ble derfor lite konflikt med befolkningen i Våler. Den finske innvandringen skyldtes at det på denne tiden var hungersnød og krig i Finland, samt at den svenske kongen, Gustav Vasa, ønsket innvandrerne velkommen for å dyrke opp de enorme ubrukte skogarealene i grensetraktene, for på sikt å øke skatteinntektene til Sverige.
Finnene brakte med seg sin spesielle kultur og sitt levesett, blant annet sin spesielle form for jordbruk, kalt svedjebruk. Denne metoden innebar å sette fyr på skogen og dyrke det nedbrente området som på grunn av asken var veldig fruktbart. Første året dyrket de rug, andre og tredje året kål eller turnips. Så kunne husdyra gresse på området noen år før skogen fikk vokse seg til igjen. Slik flyttet de rundt og svidde av og dyrket nye områder.
Finnene brakte også med seg sitt språk, som setter sitt preg på området fremdeles, i form av stedsnavn og en del finske ord og uttrykk i dialektene på stedet. Området blir fremdeles kalt Finnskogen.
=== Kirkehistorie ===
De eldste opplysningene man har om Mariakirken, er fra 1600-tallet. Det var en stavkirke som i 1686 var i meget dårlig stand. 800 år etter Olav den hellige var det neppe den samme kirkebygningen som ble bygget der på hans tid. Antakeligvis var den blitt revet og gjenreist minst én gang, men den må likevel ha vært flere hundre år gammel. Den ble restaurert sent på 1600-tallet, og varte i enda et århundre.
I 1804 sendte folket i Våler et brev til kongen i København med spørsmål om man kunne få lov til å rive den gamle kirken og bygge en ny. På ny var den gamle stavkirken i dårlig stand, og den var dessuten altfor liten for det voksende bygdesamfunnet. Kongen ga lov til dette, og byggingen startet senere samme året. Kirkespiret er datert 1805, og den nye kirken ble vigslet 26. juni 1806. Den gamle kirken ble revet, og det står i dag et monument der den i sin tid sto. Den nye kirken brant ned til grunnen etter en påsatt brann 29. mai 2009. Etter arkitektkonkurranse og mye lokal debatt ble ny kirke oppført og innviet i mai 2015.
Blant kirkens gamle ornamenter er antakeligvis døpefonten i kleberstein den eldste. Den er fra 1100-tallet, og fremdeles i bruk. Den er i romansk stil med flettverksmønstre og akantusranke. Den er trolig hugget ved et av steinbruddene i Gudbrandsdalen. Den praktfulle alterkalken i gotisk stil er fra 1200-tallet, men restaurert i 1717. Et smijernsbeslag, også fra 1200-tallet, som opprinnelig prydet inngangsdøren til den gamle stavkirken, ble senere plassert gjenbrukt i en dør fra 1600-tallet og plassert i sørinngangen på 1800-tallskirken. Den likevel antakelig eldste skatten fra kirken er den såkalte «Olavsspenningen». Det er en jernspenning som er smidd for å se ut som en vidjespenning. Ifølge sagnet skal den ha sittet i hestebisselet til Olav den hellige da han avgjorde kirkens plassering. Spenningen skal ha falt av og deretter blitt gitt i gave som minne om begivenheten. Olavsspenningen blir i dag oppbevart på Historisk Museum i Oslo.
Det gamle alteret ble laget i 1697 av Johannes Skraastad (1648–1700) fra Vang i Hedmark og hang i nordre tverrskip. Det nye alteret fra 1806, ble modernisert rundt 1860, og restaurert tilbake til sin opprinnelige form i 1916. Tavlen ble reddet ut av den brennende kirken og restaurert på ny, for så å plasseres på en sidevegg i den nåværende kirken.
== Masseskytingen på Våler i 1938 ==
Fem døde og tre ble såret i løpet av kvelden 4. mai 1938 og frem til en halvtime etter midnatt, da gjerningsmannen selv, den 27 år gamle gårdbrukeren Bjørn Braskerud i Braskereidfoss, omkom. Først skjøt og drepte han sin beste venn Asbjørn Vestberg da de to var i skogen for å merke trær som skulle felles. Ti minutter senere kom han tilbake til gården der han bodde sammen med sine foreldre. Der traff han på sin far Edvard Braskerud på kjøkkenet, og skjøt og drepte også ham. Bjørns mor, søster og svoger flyktet nå over til naboen. Derfra ble lege og lensmann tilkalt. Lensmannen Adolf Taarneby ble skutt ned ved ankomst. To gårdsgutter dro ham inn på nabogården, der han fikk legehjelp av dr. Granerud. Da ambulansen ankom, ble sjåføren Otto Richardsen skutt gjennom bilvinduet og drept. Bjørn Braskerud forsøkte deretter å ta seg inn på nabogården, og det utviklet seg til flere timers skuddveksling med lensmann Dahl fra Hoff som hadde gasspistol og forskanset seg i huset. Lensmann Holth og betjenten Astrup som kom kjørende, ble angrepet med tollekniv og alvorlig skadet før det lyktes å ta livet av Braskerud. Betjenten Johan Taarneby som hadde mistet sin far, lå flere måneder på sykehus, i likhet med Astrup. I Våler ble 17. mai-feiringen avlyst det året. Bjørn Braskerud var kjent som en sympatisk og dyktig kar, men ble aktiv i lokallaget av Nasjonal Samling, og den siste tiden før drapene virket han innesluttet og sov dårlig.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
Våler Nærradio
== Forsvaret ==
Frem til 2003 holdt Befalsskolen for Artilleriet til ved Haslemoen, men virksomheten her er blitt flyttet til Rena leir og Haslemoen har blitt lagt ned. I dag er det flere virksomheter på stedet, blant annet transittmottak.
== Jernbane ==
Solørbanen går gjennom kommunen fra sør til nord etter at banen ble forlenget fra Flisa til Elverum i 1910. I Våler er det to stasjoner – Våler og Braskereidfoss – og det har vært en rekke holdeplasser, deriblant Hasle. Persontrafikken på banen ble imidlertid nedlagt i 1990, og den eneste egentlig lokale togtrafikken av betydning i dag er tømmertransporten på Braskereidfoss.
== Tusenårssted ==
Kommunen opprettet i forbindelse med opprustningen av sentrum sør et tusenårssted. Stedet er lokalisert utenfor Sparebanken Hedmark sine lokaler, og er primært en møteplass med benker og belysning. Sentralt på tusenårsstedet er det plassert en treskulptur inspirert av formen på Vålers kommunevåpen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hedmark, Sigmund Moren (red), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1978
East Norway and its Frontier, av Frank Noel Stagg, George Allen & Unwin Ltd., 1956
Medieval Scandinavia, av Birgit og Peter Sawyer, University of Minnesota, 1993
Jubileumsskrift, av Mikal Lundstein (red), Våler kommune, 2004
Våler bygdebok. no. 1936.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Våler, Innlandet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Våler (Innlandet) i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Våler (Innlandet) - Statistisk sentralbyrå
(no) Turtips i Våler - viistnorway.no
(no) DNT Finnskogen og Omegn
(no) Finnskogen turistforening | Våler er en kommune i Solør i Innlandet. Den grenser i nord mot Elverum, i øst mot Trysil og Sverige, i sør mot Åsnes og i vest mot kommunene Stange og Løten. | 1,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85mot | 2023-02-04 | Åmot | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Åmot'] | Åmot er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Rendalen, i øst til Trysil, i sør til Elverum, i sørvest til Løten, Hamar og Ringsaker, og i vest til Stor-Elvdal. Kommunen har fått navnet Åmot («åmøte») fordi de to elvene Glåma og Rena møtes her. Åmot har 4 skoler: Åmot ungdomsskole og Rena Barneskole som ligger på kommunesenteret Rena samt Deset Oppvekstsenter og Osen Oppvekstsenter som ligger henholdsvis på Deset og Osen.
| Åmot er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Rendalen, i øst til Trysil, i sør til Elverum, i sørvest til Løten, Hamar og Ringsaker, og i vest til Stor-Elvdal. Kommunen har fått navnet Åmot («åmøte») fordi de to elvene Glåma og Rena møtes her. Åmot har 4 skoler: Åmot ungdomsskole og Rena Barneskole som ligger på kommunesenteret Rena samt Deset Oppvekstsenter og Osen Oppvekstsenter som ligger henholdsvis på Deset og Osen.
== Geografi ==
=== Klima ===
Åmot har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Det har (med enkelte avbrudd) blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Åmot fra 1873. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 34,0 grader 19. juni 1970 på Haugedalen målestasjon og −41,9 grader 23. desember 1915 på Rena.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2003 ===
Etter kommunestyrevalget i 2003 inngikk Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet et samarbeid. De fikk ni av de 17 kommunestyrerepresentantene. Senterpartiet fikk ordføreren og SV varaordføreren. Fra 1999 til 2003 var det Arbeiderpartiet og Høyre som hadde flest representanter.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Nesvangen, ei slette hvor Renaelva og Glåma møtes, åmøtet. Åmøtet er opprinnelsen til navnet på kommunen. Det var et naturlig valg med bakgrunn i stedets betydning som trafikknutepunkt opp gjennom historien, med Pilegrimsskjæret som et viktig landemerke. Det er også mulig at vangen kan ha vært en samlingsplass og kultsted i førkristen tid, og er idag en samlingsplass for formelle og uformelle anledninger.
I tillegg til planting av tusenårstre på Nesvangen ble det gravet ned et metallskrin på Kulturminnedagen i 2000 som inneholdt blant annet kommuneplanen, aviser, mynter, tegninger fra barn på skolene og programmet fra 2000-årshelgen. Skrinet ble laget av Ragnar Pedersen og Yngve Halvorsens bilverksted på Rena Karton.
Det ble også plantet tusenårstrær ved Skysstasjonen på Rena og i hagen på Sans Souci som den gang huset Frivillighetssentralen på Rena. I tillegg ble det plantet tusenårstrær i tettstedene Osen og Deset.
== Kjente åmotinger ==
T.N. Mykleby (1844-1918), godseier og musiker
Tollef Kilde (1853-1947), bonde og skogeier
Ole Hermandsen (1893-1942), politiker (NKP) og ordfører
Sven Holmsen, (1913-1940), krigshelt
Vidar Sandbeck (1918-2005), forfatter og visesanger
Anne-Cath. Vestly (1920-2008), forfatter
Svein Haugsgjerd (f. 1942), lege og psykiater
Viggo Ree (f. 1950), billedkunstner
Wiggo Norseth, (f. 1969), friidrettssutøver
Finn Skårderud (f. 1956), psykiater og forfatter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Åmot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Åmot i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Åmot (Innlandet) - Statistisk sentralbyrå | Åmot er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Den grenser i nord til Rendalen, i øst til Trysil, i sør til Elverum, i sørvest til Løten, Hamar og Ringsaker, og i vest til Stor-Elvdal. | 1,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85snes | 2023-02-04 | Åsnes | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Åsnes'] | Åsnes er den midterste og største av de tre kommune som utgjør Solør i Innlandet. Åsnes grenser i nord mot Våler, i sør mot Grue, og i vest mot Nord-Odal og Stange, og riksgrensen mot Sverige i øst. Flisa er det største tettstedet i kommunen.
| Åsnes er den midterste og største av de tre kommune som utgjør Solør i Innlandet. Åsnes grenser i nord mot Våler, i sør mot Grue, og i vest mot Nord-Odal og Stange, og riksgrensen mot Sverige i øst. Flisa er det største tettstedet i kommunen.
== Geografi ==
Geografisk sett deles Åsnes kommune av elva Glomma (Glåma). Østover strekker Finnskogen seg, cirka 30 km mot Sverige, og vestover fra Glomma er det skog og åser om lag 15 km mot Nord-Odal og Stange kommuner. Både Glåmdalen og nedre del av Flisa-dalføret er åpne og flate jordbruksområder. Bosetningen i Åsnes er spredt, men i hovedsak konsentrert langs Glomma og sideelva Flisa, som administrasjonssenteret har sitt navn fra.
=== Elver, fjell og vatn i Åsnes ===
Gjesåssjøen
Vermundsjøen
Fallsjøen
Rogsjøen
Hukusjøen
Nøklevann
Sormsjøen
Finnskogen
=== Klima ===
Åsnes har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Det har (med enkelte avbrudd) blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Åsnes fra 1895. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,9 grader 19. juni 1970 på Flisa og −39,5 grader 9. februar 1966 på Sønsterud.
== Bygder i Åsnes ==
Åsnes Finnskog
Kjellmyra
Nergrenda i Åsnes, Telle
Hof
Gjesåsen
Åsa
== Historie ==
Åsnes kommune ble i 1964 slått sammen med Hof kommune. Funn fra steinalderen viser at de første bosetningene har funnet sted på Glommas vestside for cirka 1500 år siden. Navn som Hov, Borg og Tinghaug forteller oss litt om et organisert samfunn med et religiøst liv, lovverk og forsvar. Fra Snorre har vi navnet til den første høvdingen som satte i gang rydding av det som senere ble Solørbygdene.
Solve het han og han var en av forfedrene til Halvdan Svarte. Kristendommen nådde Solør på 1100-tallet og kommunenavnet ble Hof, som omfattet nåværende Våler og Åsnes. I 1848 ble kommunen delt i tre – Hof, Åsnes og Våler. De to sistnevnte danner i dag, sammen med Grue kommune, Solør.
== Kommunevåpenet ==
Åsnes' kommunevåpen består av tre fløterhaker mot gull bakgrunn. Dette symboliserer skogbruk og fløting i Flisa, Kynnavassdraget og Glåma. Tømmeret har vært skogens gull, derfor gull i bakgrunn.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget i 2019 ===
=== Kommunestyrevalget i 2015 ===
== Jernbane ==
Solørbanen åpnet fra Kongsvinger til Flisa i 1893. I 1910 ble den forlenget videre mot Elverum. Jernbanestasjonen på Flisa var lenge et viktig kommunikasjonsknutepunkt, men i 1990 ble all persontrafikk på banen nedlagt. I Åsnes kommune var det tre stasjoner, hvorav den på Flisa er fredet, mens stasjonsbygningene på Arneberg og Haslemo er revet. Dertil kommer en rekke holdeplasser som det nå knapt finnes rester igjen av.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er «Utsikten» parkanlegg som ligger sør i hovedgaten Kaffegata i Flisa sentrum. Fra Utsikten er det flott utsikt mot vest. Herfra ses Glåma, vestsiden av Glåmdalen, Hovelsåsberget og videre innover i Vestmarka.
Tusenårsstedet ble valgt av kommunestyret i 1999 med følgende begrunnelse:
Utsikten er en av de få grønne lunger i Flisa sentrum. Det er et usjenert, vakkert sted. Åpent og med en flott utsikt. Vi tror det er sant at «kvaliteten på omgivelser er et uttrykk for samfunnets syn på seg selv» (et av kriteriene for statens føringer ved valg av tusenårssted) – vi ønsker å synliggjøre at vi verdsetter kultur og grønne omgivelser i kommunen vår. Utsikten er allerede «innarbeidet» som et sted for konserter og gudstjenester. Og fordi vi trenger et sted for kultur, trenger vi et stille sted, en fredet plett i sentrum. Og hele Kaffegata hører med til «sentrum».
Vi ser det som en fordel at ikke alt skjer i rundkjøringens umiddelbare nærhet. Med paviljongen og de andre planene som foreligger for Utsikten, vil bruken utvides til teater, opplesning og utemøter. Om vi også får «Skjoldmøya» dit, blir to bautaer og ei infoplate en fin utvidelse av Utsikten som kultursted! Utsikten er et åpent offentlig rom.
Vi vil tro det er lav terskel for å komme til et arrangement der. Ingen «eier» stedet. Ingen har flere «aksjer» der enn andre.
Vi er fullt klar over at et av motargumentene mot Utsikten er manglende parkeringsplasser i umiddelbar nærhet. Vi mener at de 100-150 meterne å gå fra parkeringsplasser ved det gamle posthuset og langs Kaffegata, bør vi klare å gå. For de bevegelseshemmede, tror vi det vil bli funnet gode løsninger.
Den ønskede utviklingen av stedet er ikke gjennomført.
== Kjente folk fra Åsnes ==
Jacob Sparre Schneider (1853–1918), entomolog, første konservator ved Tromsø Museum
Martin Vestlien (1907–1986), skogsarbeider og lyriker
Ragnhild Undis Blikken (1914–1992), pioner innen skøyteløp for kvinner
Oddvar Vormeland (1924–2013), skoledirektør og ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet
Arve Moen (1912-1976), kulturredaktør og forfatter
Egil Toreng (1912–2015), politiker (Ap) og avisredaktør
Kai Grjotheim (1919–2003), professor (kjemi) ved UiO
Gunnar Gundersen (f. 1954), stortingsrepresentant (H) 2005–2017
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Åsnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Åsnes i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Åsnes - Statistisk sentralbyrå
(no) Opplev Solør - turistinformasjon | Åsnes er den midterste og største av de tre kommune som utgjør Solør i Innlandet. Åsnes grenser i nord mot Våler, i sør mot Grue, og i vest mot Nord-Odal og Stange, og riksgrensen mot Sverige i øst. | 1,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ask%C3%B8y | 2023-02-04 | Askøy | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Askøy', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Øyer i Askøy'] | Askøy er en øy og kommune i Midthordland i Vestland fylke. Øyen er omgitt av fjordene Herdlefjorden i øst/nordøst, i vest Hjeltefjorden og i sør Byfjorden. De omliggende kommunene er Alver i nordøst, Bergen i sør/sørøst, Øygarden kommune i sørvest og nordvest.
| Askøy er en øy og kommune i Midthordland i Vestland fylke. Øyen er omgitt av fjordene Herdlefjorden i øst/nordøst, i vest Hjeltefjorden og i sør Byfjorden. De omliggende kommunene er Alver i nordøst, Bergen i sør/sørøst, Øygarden kommune i sørvest og nordvest.
== Kommunen ==
Kommunesentrum er Kleppestø. Fra Kleppestø går det hurtigbåt som tar 10 minutter inn til Bergen sentrum. I 1992 åpnet Askøybroen, som nå er hovedforbindelsen til Bergen. Det er to hovedveier som går igjennom Askøy. På vestsiden er det fylkesvei 562 og på østsiden fylkesvei 563. I tillegg til disse er det mange sekundære fylkesveier i kommunen.
Navnet Askøy stammer fra gården Ask, på østsiden av øya. I sin tur har gården navn fra treslaget ask. Et gammelt navn på Askøy er Fenring, et navn som går igjen i sagalitteraturen.
Askøy kommune hadde 29 518 innbyggere per 30. september 2019 og er dermed Hordalands nest største og landets 33. største kommune. Tettstedet hadde 24 110 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedet Askøy er i praksis mange tidligere tettsteder som har vokst sammen. Tettstedet er landets 20. største og er landets største tettsted som ikke er by. De andre tettstedene i kommunen er Hanøy, Ramsøy, Davanger, Fromreide, Erdal og Ask.
Kommunen omfatter i tillegg til selve Askøy øyene Herdla, Hanøy, Ramsøy og Horsøy. I tillegg kommer en rekke mindre øyer. Øyas høyeste punkt heter Kolbeinsvarden, 231 moh.
Lokalavisa Askøyværingen dekker Askøy kommune. Askøy Fotballklubb er kommunens største frivillige organisasjon, med omtrent 1000 medlemmer.
Askøy lå helt ved enden av isbreen i siste istid, og derfor har mye jord nå i våre dager blitt liggende helt på nordspissen av Askøy, nemlig Herdla. Herdla var brukt av tyskerne til å bygge flyplass på og en mengde bunkere og skyttergraver, og mange av bygningene står ennå.
=== Vannproblemene i 2019 ===
Sommeren 2019 var det et utbrudd av bakterien Campylobacter som oppsto i drikkevannet i Kleppe høydebasseng. Dette berørte 10 000 til 15 000 innbyggere og over 2 000 ble syke. Av disse ble 76 innlagt på sykehus. To personer døde på sykehus der bakteriesmitten kan ha spilt en rolle.
Utdypende artikkel: Vannproblemene på Askøy i 2019
== Demografisk utvikling ==
Innbyggere på Askøy (i 1000)
Mer om demografi på Askøy
Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030.
== Næringsliv ==
Askøy er kjent for de velsmakende jordbærene fra Ask (Lokalt kjent som «Askebær» eller «Askøybær»). Fiskeforedlingsindustrien er også godt etablert på Askøy. I tillegg har Askøy kommune flere båtfabrikanter; mest kjent er Viksund Båt AS i Strusshamn og Viknes i Bakarvågen. Andre er NB Marine på Herdla og Dolvik Båt i Marikoven.
Askøy har også store industriområder som Hanøytangen, Mjølkeviksvarden, Horsøy og Storebotn næringspark.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalgresultat 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Ved kommunestyrevalget 2015 var det 20 435 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 12 486 (61,1 %). Kommunestyret har 35 representanter. I perioden 2015–2019 var ti partier representert:
Arbeiderpartiet: 11 mandater (31,2 prosent)
Høyre: 8 mandater (23,9 prosent)
Fremskrittspartiet: 4 mandater (12,4 prosent)
Askøylisten: 3 mandater (7,8 prosent)
Venstre: 2 mandater (5,4 prosent)
Kristelig Folkeparti: 2 mandater (5,0 prosent)
Sosialistisk Venstreparti: 2 mandater (4,2 prosent)
Miljøpartiet De Grønne: 1 mandat (3,2 prosent)
Demokratene i Norge: 1 mandat (3,2 prosent)
Rødt: 1 mandat (2,3 prosent)
Senterpartiet: 0 mandater (0,8 prosent)
De Kristne: 0 mandater (0,4 prosent)Kilde: Regjeringen.no - kommunevalget 2015Terje Mathiassen (Ap) var ordfører og Bård Espelid (Askøylisten) var varaordfører i perioden 2015–2019. Flertallskoalisjonen omfattet Arbeiderpartiet, Askøylisten, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. De borgerlige partiene utgjorde opposisjonen.
== Historie ==
Navnet Fenring nevnes i sagalitteraturen for første gang i Gautreks saga, og handlingene er tidfestet til midten av 600-tallet. Hertjov av Hordaland hadde hirdmannen Grane boende på Ask på Fenring. Her ble også Hertjov drept av Vikar og Starkad. Om sistnevnte finner man mye omtale i sagalitteraturen der han trekkes frem som en ualminnelig sterk og våpenfør mann. Til minne om ham ble mosjonsløpet Starkadløpet gjennomført i mange år på Askøy.
Senere kom Egil Skallagrimson fra Island til Ask for å føre en arvesak på Gulating i 934. Med sine arge fiender Eirik Blodøks og Gunhild Kongemor til stede, led Egil nederlag i Gulating. I raseri vendte han tilbake til Ask hvor han drepte gårdseieren Berg-Onund og hans brødre, og brente ned gården.
I tillegg til Ask nevnes også Florvåg gjentatte ganger i sagalitteraturen. I borgerkrigstiden ble slaget ved Florvåg utkjempet i 1194 hvor Kong Sverre beseiret øyskjeggene. Imidlertid var Askøy et tilholdssted for baglerne, og baglerkongen Filippus Simonsson var bosatt på Herdla. Ved Filippus' død i 1217 la baglerne kom det endelige forliket mellom baglerne og birkebeinerne, og i 1247 holdt den nye kongen Håkon Håkonsson gjestebud i Florvåg.
På 1500-tallet bodde den siste katolske biskop i Bjørgvin Olav Torkjellson på Ask, hvor han i spann med erkebiskopen i Nidaros motsatte seg den lutherske lære. Han måtte etter hvert gi tapt for danske Kong Christian, med det resultat at kirkene både på Ask og Herdla ble brent.
I 1837 ble Askøy gjort til ett herad, og frem til 1918 var Laksevåg, Loddefjord og Alvøy på fastlandet en del av Askøy kommune. Ved grensereguleringer i 1964 fikk Askøy kommune overført deler av gamle Herdla herad, i tillegg til de delene av Meland kommune som lå på Askøy.
Natt til 3. juli 1941 ble dramatisk. Tidlig om morgenen begynte det å brenne i forretnings-bygget ved kaien på Kleppestø, Askøy. Trebygningen ble et lett bytte for flammene. Det var ikke mulig å hindre total ødeleggelse. Posten, landhandelen og bakeriet ble startet på nytt i det gamle Mondstadhuset. Det ble også telefonstasjonen som var kommet til i 1923. Krigen gjorde det umulig å reise bygningen på nytt. Så snart krigen var slutt startet gjenoppbygningen av forretningsbygget ved kaien. I 1946 ble det nye bygget tatt i bruk.
== Undersøkelser ==
Mellom 25. og 27. juni 2019 hadde Responds Analyse AS en telefonundersøkelse hvor de stilte innbyggerne spørsmål rundt Askøy kommune sine tjenester og ble gjort i forbindelse med vannkrisen. Gruppen bestod av 800 deltakere over 18 år. Deltakerne skulle svare fra en til ti om hva de syntes om de forskjellige tjenestene hvor en betydde svært dårlig og ti betydde svært godt. På spørsmålet om vannkvaliteten ga 80 prosent av deltakerne mellom karakteren en og fem, mens 15 prosent ga mellom seks og ti. 37 prosent ga karakteren en og tre prosent ga karakteren ti. Innbyggerne i Kleppestø-området, og det området dekket av Kleppe vannverk hadde den laveste karaktergjennomsnittet.
60 prosent ga mellom en og fem som karakter når det kom til håndtering av kommunale tjenester, mens bare 37 prosent ga mellom seks og ti. Ca. 40 prosent oppga i undersøkelsen at de ikke var noen spesielle tjenester i kommunen som de var fornøyde med, mens ca. 20 prosent var usikker på hva de skulle svare. Kommunens tjenester som scorer høyest poeng er skole og helse- og sosialtjenester, som har blitt nevt av ti prosent. 7 prosent nevner barnehage og 5 prosent renovasjon og boss.
== Verdensmesterskap i landeveissykling 2017 ==
I 2017 ble det holdt VM i landeveissykling 2017 i Bergen/Askøy området. Åpningsseremonien (16.09.17) tok sted ved Ravnanger senter med folkefest og konsert, der ble laget rampe av elever innen bygg og anleggsteknikk- linjen på Askøy videregående skole som også fungerte som startstrek for profflagene under trening av lagtempo og egen trening.
Dagen etterpå åpnet mesterskapet offisielt med lagtempo, hvor løypen tok dem fra startlinjen i Ravnanger, gjennom Erdal, Florvåg og Kleppestø, over Askøybroen og avsluttet så i Bergen.
Askøy kommune skal ha brukt opptil 2 millioner kroner på arrangementet, 1,5 millioner til arrangøren og 0,5 millioner på lokale tiltak bevilget av kommunestyret.
== Kultur ==
=== Kommunevåpenet ===
Kommunevåpenet viser på en bakgrunn av sølv et grønt asketre. Den 28. september 1961 ble dette forslaget godkjent av Askøy kommunestyre. Våpenet er tegnet av Magnus Hardeland. Motivet forestiller et asketre som står på ei øy eller kolle med tre bølger foran. De tre bølgene i kommunevåpenet representerer henholdsvid Byfjorden, Herdlafjorden og Hjeltefjorden som omkranser Askøy.
=== Tusenårssted ===
Tusenårsstedet i Askøy er Kulturfabrikken i Hetlevik. Et skilt montert på veggen i Kulturfabrikken markerer dette.
I forbindelse med tusenårsmarkeringen ved overgangen fra 1999 til 2000 ble det tent en «tusenårsild» på Kleppestø.
== Grunnskoler ==
Davanger skole
Erdal skole
Erdal ungdomsskole
Florvåg skole
Follese skole
Fauskanger barne- og ungdomsskole
Hanøy skole
Haugland skole
Hetlevik skole
Hop skole
Kleppe skole
Kleppestø barneskole
Kleppestø ungdomsskole
Ravnanger ungdomsskole
Strusshamn skole
Træet skule
Tveit skole
== Videregående skoler ==
Askøy videregående skole ligger i Kleppestø
Hop videregående skole er en privatskole i regi av Blå Kors
== Grunnkretser med innbyggertall (2016) ==
Delområde Ask: 2151 innb.
Åsebø/Hanevik 334 innb.
Breivik 295 innb.
Ask 738 innb.
Hop 572 innb.
Strømsnes 212 innb.Delområde Erdal: 3470 innb.
Skogvik 215 innb.
Nordre Erdal 710 innb.
Søndre Erdal 493 innb.
Åsen 525 innb.
Stenrusten/Vardane 1527 innb.Delområde Florvåg: 1965 innb.
Bakarvågen 519 innb.
Florvåg 1254 innb.
Florvågøy 192 innb.Delområde Kleppestø: 6088 innb.
Strand/Solhola 618 innb.
Kleppestø 880 innb.
Myrane/Øvre Kleppe 1458 innb.
Øvre Kleppe/Svingen 536 innb.
Nedre Kleppe 702 innb.
Juvik/Horsøy 1894 innb.Delområde Strusshamn: 3673 innb.
Skarholmen/Strusshamn 1402 innb.
Strusshamn 1155 innb.
Krokåsdalen 46 innb.
Skiftesvik 217 innb.
Marikoven 853 innb.Delområde Follese/Hetlevik: 2531 innb.
Follese 1368 innb.
Hetlevik 1163 innb.Delområde Haugland/Davanger/Ramsøy: 5923 innb.
Haugland 908 innb.
Ravnanger 790 innb.
Tveit/Tveitevåg1926 innb.
Davanger 713 innb.
Kollevåg 292 innb.
Steinseidet/Tveitneset 492 innb.
Hanøytangen 573 innb.
Ramsøy 229 innb.Delområde Nordre Askøy: 2512 innb.
Kjerrgarden 787 innb.
Fromreide/Berland 445 innb.
Fauskanger 528 innb.
Skråmestø 341 innb.
Skansen 300 innb.
Herdla 111 innb.Uoppgitt: 67 innb.
== Kirker ==
== Kjente askøyværinger ==
Johan Fritzner (1812–1893), prest og språkforsker
Konrad Nordahl (1897–1975), fagforeningsleder, LO-formann 1939-1965
Halldor Espelid (1920–1944), krigsflyger
Andreas Ingvaldsen Hestetræet (1922-2003). Medlem av Shetlandsgjengen.
Ingrid Espelid Hovig (1924–2018), fjernsynskokk
Oddvard Nilsen (f. 1940), stortingsrepresentant (H) 1993-2005
Jiří Hlinka (f. 1944), klaverpedagog (født i Tsjekkoslovakia)
Eyvind Skeie (f. 1947), prest og forfatter
Laila Dåvøy (f. 1948), statsråd (KrF), stortingsrepresentant 2005-2013
Karl-Arne Johannessen (f. 1952), lege og idrettsleder (født i Bergen)
Trygve Johannessen (f. 1953), fotballspiller og trener
Cato Sanden (1954–2005), musiker (født i Bergen)
Per Egil Rygg (1959–2016), generalmajor, generalinspektør for Luftforsvaret
Torhild Sivertsen (f. 1963), musiker og sanger kjent fra popbandet Tomboy
Bo André Namtvedt (f. 1967), tidligere toppsyklist
Even Johansen (f. 1970). musiker kjent under artistnavnet «Magnet»
Dagfinn Lyngbø (f. 1972), standup-komiker
Odd Christian Eiking (f. 1994), proffsyklist
== Litteratur ==
Per Ove Askeland og Anders Bjarne Fossen: Fotturer på Askøy: «har du gått på mjuke stiar –», to bind 2001–2003.
Per Ove Askeland og Anders Bjarne Fossen: Askøy - ved inngangen til et nytt tusenår.Gavebok. Boken viser den moderne kultur- og vekstkommunen Askøy i tekst og bilder.
Fossen, Anders Bjarne: Askøys historie. 3 bind 1996–1999.
== Se også ==
Vannproblemer på Askøy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Askøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Askøy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Askøy kommunes arkiver
(no) Bergen byleksikon på nett, om Askøy
(no) Kulturnett Hordaland
(no) Statistisk sentralbyrå sine tall for Askøy kommune
(en) Miljøstatus i Askøy
(no) Askøy.com, nettsted med nyheter fra Askøy
(no) Herdla museum
(no) Flyfoto av Askøy, med høy oppløsning
(no) Informasjon om Askøy fra Geoweb
(no) Informasjon om Sykkel-VM 2017 fra Bergens Tidende
(no) VestforBergen.no | Askøy er en øy og kommune i Midthordland i Vestland fylke. Øyen er omgitt av fjordene Herdlefjorden i øst/nordøst, i vest Hjeltefjorden og i sør Byfjorden. | 1,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austrheim | 2023-02-04 | Austrheim | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Austrheim', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Austrheim er en kommune i Nordhordland i Vestland fylke. Kommunen består av øyer ut mot skipsleia og Nordsjøen, samt nordvestspissen av Lindåshalvøya på fastlandet. Kommunen grenser i øst mot Alver kommune, dels på fastlandet, dels i Lurefjorden. i sør danner Fosnstraumen grense mot Radøy i Alver kommune, og i vest ligger øya Fedje som er egen kommune. Mot nord danner Fensfjorden grense mot Gulen kommune.
Fosnøyna er hovedøya, med kirke og kommunesenter. Vardetangen på Lindåshalvøya er Norges vestligste fastlandspunkt. Austrheims plassering i forhold til Vestlandets hovedstad, Bergen, har vært viktig i historisk tid. Avstanden var ikke lenger enn at jevnlig kontakt med byen var mulig.
Etableringen av petroleumsvirksomhet på Mongstad i 1972 førte til store endringer i kommunen. Fra å være en kystkommune med fiskerbønder og litt småindustri knyttet til fiskerier og fiskeflåte har kommunen fått mange arbeidsplasser basert på oljevirksomhet, og et høyt lønnsnivå.
Kommunen har sitt navn etter kirkesognet, og kirken har navn etter gården Austrheim, som er en av de eldste gårdene i kommunen.
| Austrheim er en kommune i Nordhordland i Vestland fylke. Kommunen består av øyer ut mot skipsleia og Nordsjøen, samt nordvestspissen av Lindåshalvøya på fastlandet. Kommunen grenser i øst mot Alver kommune, dels på fastlandet, dels i Lurefjorden. i sør danner Fosnstraumen grense mot Radøy i Alver kommune, og i vest ligger øya Fedje som er egen kommune. Mot nord danner Fensfjorden grense mot Gulen kommune.
Fosnøyna er hovedøya, med kirke og kommunesenter. Vardetangen på Lindåshalvøya er Norges vestligste fastlandspunkt. Austrheims plassering i forhold til Vestlandets hovedstad, Bergen, har vært viktig i historisk tid. Avstanden var ikke lenger enn at jevnlig kontakt med byen var mulig.
Etableringen av petroleumsvirksomhet på Mongstad i 1972 førte til store endringer i kommunen. Fra å være en kystkommune med fiskerbønder og litt småindustri knyttet til fiskerier og fiskeflåte har kommunen fått mange arbeidsplasser basert på oljevirksomhet, og et høyt lønnsnivå.
Kommunen har sitt navn etter kirkesognet, og kirken har navn etter gården Austrheim, som er en av de eldste gårdene i kommunen.
== Geografi ==
=== Topografi ===
Geologisk ligger Austrheim i de såkalte Bergensbuene, en formasjon som preger topografien i hele ytre del av Nordhordland. Retningen nordnordvest – sørsørøst preger alt i landskapet, åser, lyngrabber, sund og våger. Landskapet i Austrheim er småkupert, men kommunen ligger i sin helhet på strandflaten.
Den østligste del av kommunen er nordspissen av Lindåshalvøya, vest for denne ligger tre større øyer, Bakkøyna og Njøta og Fosnøyna, samt flere små øyer. Øyene ligger tett sammen, med sund av varierende bredde i mellom. Disse sundene har sterkt strøm på grunn av tidevannet, og de betegnes som straumer, f.eks. Kilstraumen og Fosnstraumen.
=== Klima ===
Kommunen har et typisk kystklima, med milde vintrer og relativt kjølige somrer. Snøen blir sjelden liggende lenge. Klimaet og lyngheiene ga gode muligheter for sauehold med høy grad av vinterbeite.
=== Vegetasjon ===
Et kjennemerke ved landskapet i hele Nordhordland er vegetasjonen i utmarka, som i historisk tid har vært lynghei. En gang i forhistorisk tid var landet dekket av skog, og i vår tid kommer skogen tilbake. Dette er resultat av at utmarka ikke lenger blir tilstrekkelig beitet av husdyr. Også skogplanting tidlig på 1900-tallet har sin del av skylden for at sitkagran nå dekker store arealer. På gården Krossøy var det fremdeles på begynnelsen av 2000-tallet lyngheilandskap, det største og best bevarte areal av denne vegetasjonstypen.
=== Naturvern ===
I Austrheim er det fire naturreservater, alle er sjøfuglreservater: Låge Islendingen, Notholmen, Stridsholmen og flere holmer i Rongevær, Kuøy, Skagøy, Teistholmen og Teistholmskjeret.
Kommunens sjøside mot Lurefjorden er en del av et stort verneverdig kulturlandskap av nasjonal interesse. Hordaland fylkeskommune har i 2017 definert Lurefjorden med tilstøtende arealer som et verneverdig kulturmiljø, med navnet "Den indre farleia". Området er nå klassifisert som et Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse med navnet Den Indre Farleia (K416).
== Samfunn ==
=== Tidligere kommuneinndeling ===
Fra 1837 til 1910 var Austrheim en del av Lindås kommune. I 1910 ble kirkesognene Austheim og Fedje skilt ut og ble til Austrheim kommune. I 1947 ble Fedje sogn skilt ut fra Austrheim, og fikk navnet Fedje kommune.
=== Bygder, grender, tettsteder ===
Austrheim hadde fram til slutten av 1900-tallet hovedsakelig spredt gårdsbebyggelse. Men en gård i Austrheim kunne deles i mange bruk, for næringsstrukturen i kommunen var også basert på inntekter fra fiskeriene. Gårdsbebyggelsen kunne derfor ligge tett.
På 1900-tallet oppsto noen små strandsteder med litt industri og bebyggelse som ikke var tilknyttet den gamle gårdsbosetningen. Fonnes var et slikt sted nordligst på Lindåshalvøya, Mastrevik midt i kommunen, og Austrheim ved Fosnstraumen. Disse stedene var basert på sjøveis transport, og hadde kai.
Fra ca. 1975 har to tettsteder vokst fram i kommunen; det ene heter Årås og ligger sentralt i kommunen og omfatter deler av gårdene Austrheim, Årås og Mastrevik. Den planlagte utbyggingen av nytt kommunesenter tok til på gården Årås midt i 1970-åra. Det andre tettstedet grenser mot industriområdet på Mongstad, helt østligst i kommunen, og heter Kaland etter gården med samme navn.
Austrheim består av elleve grunnkretser.
=== Befolkningsutvikling ===
I 30-års perioden fra 1986 til 2006 gikk folketallet i Austrheim ned med ca. 100. Fra 2007 har befolkningen igjen vært i vekst. Årsaken er trolig utvidelser på Mongstad.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
Ved kommunestyrevalget 2015 var det 2 177 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 1 377 (63,4% oppslutning). Kommunestyret hadde 17 representanter. I perioden 2015-2019 var fem partier representert:
Arbeiderpartiet - 8 mandater (43,5 prosent)
Høyre - 4 mandater (24,2 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (12,1 prosent)
Venstre - 2 mandater (9,9 prosent)
Senterpartiet - 1 mandat (7,9 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 0 mandater (2,4 prosent)Kilde: valgresultat.no
=== Kommunale tjenester ===
Austrheim er, som resten av Nordhordland, en nynorsk-kommune.
=== Interkommunalt samarbeid ===
Austrheim søker interkommunalt samarbeid innen Nordhordland-regionen.
=== Skoler ===
Austrheim hadde tidligere flere grendeskoler i kommunen. En av disse dekket Øyane skolekrets, og lå sentralt til på ei øy for seg selv: Ei øy med skolen som eneste bebyggelse.
Kaland barne- og ungdomsskule er barneskole for østligste del av kommunen, og har ungdomsskole for hele kommunen.
Årås skule ligger ved kommunesenteret og har barneskole for vestlige del av kommunen.
Austrheim vidaregåande skule dekker kommunen, og tar i mot enkelte gjesteelever som søker spesielle fag, fra nabokommunene og fra nabofylket.
=== Samferdsel ===
Skipsleia langs kysten går rett utenfor Austrheim kommune, og har satt sitt preg på næringslivet i kommunen. Det finnes også to indre farleder, som passet godt for mindre fartøyer, Kilstraumen og Fosnstraumen. Der var en mindre utsatt for havets luner, men til gjengjeld måtte en ta hensyn til strømmen som var knyttet til flo og fjære. Ved Kilstraumen ble dette naturforholdet grunnlag for et gjestgiveri.Det er stadig slik at skipsleden er raskeste alternativ for passasjerer mellom Bergen og Austrheim. Kommunen har anløpssted på Fonnes for hurtigbåt i rute mellom Bergen og Sognefjorden.
Fylkesvei 57 er hovedveiforbindelse fra Bergen gjennom Lindås til Kaland og Leirvåg i Austrheim, der den fortsetter over Fensfjorden i fergestrekningen Leirvåg-Sløvåg til Gulen i Sogn og Fjordane. Som resten av ytre Nordhordland har Austrheim sin veiforbindelse til Bergen over Nordhordlandsbrua.
Fylkesvei 565 er hovedaksen øst-vest for all veitrafikk gjennom Austrheim kommune, mellom Kaland på Lindåshalvøya og Radøy. De tre store bruene på denne veien, Bakkastraumen bru, Kilstraumen bru og Fosnstraumbrua, er motivet i Austrheims kommunevåpen. Fosnstraumen bru erstattet ferge i 1989.
Fra Austrheim går fylkesvei 568 som sidevei til Sævrøy, der det er fergeleie og fergeforbindelse Sævrøy - Fedje til øya Fedje.
=== Religiøse forhold ===
Austrheim kommune utgjør et kirkesogn, knyttet til Austrheim kirke
== Næringsliv ==
Et av Norges viktigste industrisentere ligger på Mongstad, på grensa mellom kommunene Austrheim og Lindås. Her er det egentlig fire virksomheter, alle drevet av Statoil: Råoljeterminal, oljeraffineri, fabrikk for petrokjemiske produkter og et teknisk kompetansesenter. Første fase av raffineriet ble bygd i åra 1972 – 1975, og den første olja ble tatt imot i mai 1975. På slutten av 1980-tallet ble det foretatt en stor utbygging. De viktigste produktene er drivstoff, det vil si bensin og diesel til biler og drivstoff til fly. Omtrent halve produksjonen eksporteres. Hvert år er det om lag 2000 skipsanløp på Mongstad.
Det er etablert en rekke bedrifter som har virksomhetene på Mongstad som viktigste kunde, f.eks. firmaet West Piping, et firma som er spesialister på rør til olje og gass.
Handel er også en viktig næring i Austrheim. Mastrevik Torg er kommunens største handlesenter.
Austrheim er også en viktig utfartskommune med rimelig reisetid fra Bergen.
== Historie ==
=== Steinalderen ===
Registreringer og utgravinger av arkeologiske kulturminner ved Fosnstraumen, like ved der brua går i dag, har avdekket 63 funnsteder fra steinalderen, fordelt på Fosnøyna og Radøy. Noen har vært det arkeologene kaller basisboplasser, andre har tjent til korttidsopphold, andre har ikke vært boplasser, men til annet bruk. Trolig var det rike fiskeforekomster i farvannene som trakk folk til stedet. Bruken av disse funnstedene strekker seg over minst 5 000 år, fra 10 000 år tilbake og framover gjennom hele steinalderen. Det er funnet store mengder flintavslag, og bein fra dyr, fugl og fisk. Matrestene tyder på at de fanget småsei, torsk, lyr og laks, og noen ganger lange, uer og brosme. Det er også funnet rester av fiskekroker, men de hadde trolig også andre redskaper og båter. Landskapet var den gang bevokst med skog, og beinrestene som er funnet forteller bl.a. om jakt på hjort, eld, bjørn, gaupe, hare og villsvin.
For om lag 8 000 år siden skjedde en katastrofe på kysten. Et stort område av kontinentalsokkelen utenfor Sunnmøre raste ut og skapte de vi i dag kaller en tsunami som også rammet Nordhordland. Trolig var det slik at en 5-6 meter høy bølge rammet boplassene, som lå så nær sjøen det gikk an.
For om lag 6 000 år siden dukket de første jordbrukerne opp i Nordhordland. Det tok likevel lang tid før jordbruket fikk betydning. Det var trolig god tilgang på fisk og vilt, og ingen grunn til å satse på ny næringsvei.
Mye tyder på at det ble dyrket korn nær Fosnstraumen for ca. 5 500 år den.
=== Lyngheiene skapes ===
For 4 000 år siden begynte lyngheiene å bre seg på de ytterste gårdene i Austrheim, slik pollenanalyser fra myrer på øya Krossøy viser. 2000 år seinere ble et stadig større del av landskapet i Austrheim lynghei; det ser ut som en ny driftsform med intensivt beitebruk ble tatt i bruk. Bøndene brente skogen for å få beitemark til sine husdyr, og skogen kom ikke opp igjen. Slik må vi tenke oss at de store lyngheiene ble til. Pollenanalyse kombinert med C-14 dateringer som gir denne historien.Midt på 1900-tallet var Austrheim ei skogløs. Sauene beitet ute mesteparten av året også vinter, vår og høst. I dag er sauene færre, og de fores inne i større grad. Skogen dekker landskapet. Fiskerbøndene i vår nære fortid visste godt at lyngheilandskapet hadde vært skogkledd en gang i fortiden. De skar torv i myrene til brensel, og dypt nede var det store trestammer. Mange historier er laget om hvordan skogen forsvant.
=== Gårdsbosetningen ===
Gården, slik vi kjenner den, har et tun med bygninger og dyrka innmark omkring. Rundt innmarka gikk et solid steingjerde, (bøgarden sier de i Austrheim) mot utmarka. Gårdsnavnene er viktige spor for å kartlegge framveksten av bosetningen. Gårdsnavn på -vin, -heim, -land, og -stad hører til de eldste. -heim-navn er fra de første hundreåra i vår tidsregning. Austrheim og Hopland er trolig de eldste gårdene i Austrheim. Kanskje var det på denne tiden fiskerbondens livsform ble til? Mannen drev hjemmefiske og styrte med båt og fiskeredskap, mens kona tok ansvar for husdyr og gårdsdrift?
=== Kystbygder og fjordbygder ===
Byttehandel mellom kystbønder og fjordbønder er en eldgammel institusjon. Fiskerbøndene fra Austrheim har dradd til marked med sine fiskevarer i Sognefjorden. På 1900-tallet var det hovedsakelig Masfjorden de hadde kontakt med og mange tønner saltet pale fant veien til gårdene i fjordbygda. Fra Masfjorden kjøpte de bygningsmaterialer, og hele hus til nedriving og flytting. En stor del av sauene i Austrheim gikk på sommerbeite i fjellene i Masfjorden.
=== Sjøstrilene ===
Striler ble de kallt, folk fra bygdene rundt Bergen. Alle leverte de varer av ulike slag til markedet i byen. De som bodde nærmest kunne levere fersk melk hver dag. De som bodde lenger unna leverte surmelk. Kystfolket, eller sjøstrilene, leverte fisk. Folk fra Fedje og Øyane i Austrheim hørte til disse, og de kunne ro til Bergen med fiskekistene på slep en gang i uken. Da dampskipsrutene kom kunne de sende varer med dem, men det kostet penger. Først under første verdenskrig tok roturene til byen slutt.
=== Notlagene ===
I Austrheim var det en rekke notlag i første halvdel av 1900-tallet. Lagene var basert på landnotfiske. Ei not var et stort og kostbart redskap, og anskaffelsen kunne være basert på felles eie mellom naboer. Dette var lokale lag, basert på tradisjoner og lokale ressurser i lokale kastevåger. Om sommeren kunne de fiske makrell, brisling og småsild, og de kunne også delta i brislingfiske lenger hjemmefra. Med større nøter kunne notlagene fra Austrheim delta i vintersildfiske eller storsildfiske på Fedje, deretter vårsildfiske ved Haugesund.
=== Arbeiderbønder ===
Mange fra Austrheim hadde arbeid i byen på 1900-tallet, særlig ble dette viktig på 1950-tallet. Det kunne være ulike typer arbeid, på kontor, som bygningssnekker eller på tørrfisklager; det var arbeid som ga pengeinntekter. Slikt arbeid var ofte basert på ukependling – reiseavstanden Bergen-Austrheim var for lang til dagpendling.
=== Skipsfart ===
Austrheim ligger ved skipsleia. Midt på 1900-tallet var en rekke små fraktefartøyer hjemmehørende i Austrheim, og var bemannet av mannskaper fra kommunen. De fleste gikk i fart langs kysten og i stor kystfart, dvs. til landene rundt Nordsjøen.
=== Oljeeventyret i Austrheim ===
I 1971 ble Fosnøyna knyttet til Lindåshalvøya med tre bruer. Samferdselsmønsteret ble nå vendt fra sjøen mot landeveien. Året etter startet utbyggingen på Mongstad.
== Kultur ==
Fonnesdagen har fokus på gamle mattradisjoner og hvordan folk langs med kysten vår har levd opp gjennom tidene.
=== Friluftsliv ===
I Austrheim er det unike muligheter for å drive friluftsliv i kystmiljø. I Fosnstraumen og mange andre steder er det rike fiskemuligheter.
Fra kommunesenteret er det lagt til rette turstier i flere retninger, bl.a. I marka mellom Åros, Øksnes og Rebnor.
Det er lagt til rette friområder bl.a. på Øksnes og på Rongevær.
=== Ord og våpen ===
Kommunevåpenet viser tre bøyde bjelker mot blå bunn. Bjelkene symboliserer bruene som binder kommunen sammen; det blå symboliserer hav og himmel.
=== Kommuneplante ===
Tiriltunge ble i 1998 valgt til Austrheims kommuneplante.
=== Tusenårssted ===
Austrheim kommunestyre gjorde vedtak den 1. desember 1999 om at en miljøgate i Åråsområdet og området rundt idrettshallen skulle være tusenårssted i kommunen i forbindelse med markeringen av tusenårsskiftet.
=== Severdigheter ===
Vardetangen er Norge sitt vestligste fastlandspunkt. Det står en stor steinvarde på et platå som markering, i tillegg til en steintavle som markerer lengde- og breddegrad. Fra parkeringsplassen er det opparbeidet turvei på ca 800 meter frem til platået.
Austrheims kystnatur.
== Kulturminner ==
=== Arkeologiske kulturminner ===
En rekke arkeologiske kulturminner er registrert ved Fosnstraumen.
=== Kirkegård ===
Ved Austrheim kirke er det en kolerakirkegård. Den ble opprettet vinteren 1849 under koleraepidemien som rammet kommunen, slik at den gamle kirkegården ikke var stor nok. En del familier har fremdeles sitt gravsted på denne kirkegården.
=== Sjøhusene på Krossøy ===
På øya Krossøy ligger et enestående kulturmiljø med ti sjøhus, naust, sjøboder og torvhus, bygninger som tilhørte fiskerbøndene på øya. Bygningene ble fredet midt på 1970-tallet etter kulturminneloven, og de er restaurert etter antikvariske prinsipper.
== Kjente personer fra Austrheim ==
Kornelius Bergsvik (1889-1975), politiker (Ap), statsråd, fylkesmann i Telemark
Karsten Solheim(1911–2000), golfutstyrsprodusent (emigrerte til USA som barn)
Johnny Bergh (1934-2014), TV-produsent og regissør
Odd W. Surén (f. 1961), forfatter og litteraturkritiker
Roger Helland (f. 1973), fotballspiller
Runar Dahle (f. 1981), forfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Austrheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Austrheim kommunes arkiver
(no) Kulturnett Hordaland | Austrheim er en kommune i Nordhordland i Vestland fylke. Kommunen består av øyer ut mot skipsleia og Nordsjøen, samt nordvestspissen av Lindåshalvøya på fastlandet. | 1,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8mlo | 2023-02-04 | Bømlo | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bømlo', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bømlo er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke med nær 12 000 innbyggere, og omfatter siden 1. januar 1963 de tidligere kommunene Moster, Bremnes og Bømlo. Kommunen består av flere øyer og holmer. Øyene i kommunen er bundet sammen av flere broer, f.eks. Bømlabrua. Øyene i nord og i øst tilhører kommunene Austevoll, Fitjar og Stord. Fastlandsområdene på andre siden av Bømlafjorden i sørøst tilhører Sveio kommune.
| Bømlo er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke med nær 12 000 innbyggere, og omfatter siden 1. januar 1963 de tidligere kommunene Moster, Bremnes og Bømlo. Kommunen består av flere øyer og holmer. Øyene i kommunen er bundet sammen av flere broer, f.eks. Bømlabrua. Øyene i nord og i øst tilhører kommunene Austevoll, Fitjar og Stord. Fastlandsområdene på andre siden av Bømlafjorden i sørøst tilhører Sveio kommune.
== Geografi ==
=== Areal og landformer ===
.
=== Øyene ===
Den største øya i Bømlo kommune er Bømlo. Den er 171 km² stor. Kulleseidkanalen deler øya i en nordlig del med store nakne myrer og en sørlig del som er frodigere. På Bømlo ligger tettstedene Svortland, Rubbestadneset, Foldrøyhamn, Langevåg og Melandsvågen og den nedlagte fergekaien Siggjarvåg. Broer knytter øya sammen med andre øyer i kommunen, som Moster, Goddo, Hiskjo, Aga og Spyssøya.
=== Tettsteder ===
De største tettstedene i kommunen er Svortland (tidligere kalt Bremnes), Langevåg, Mosterhamn og Rubbestadneset. Bremnes er fellesbetegnelsen på midtre Bømlo. Svortland er administrasjons- og handelssentret i kommunen og ligger ved Storavatnet. Her finnes et svært godt utvalg i butikker og service, bensin og flere kafeterier.
== Attraksjoner og utfartsområder ==
Øysamfunnet er gjennomskåret av to kanaler: Røyksundkanalen og Kulleseidkanalen, begge bygd midt på 1800-tallet for å gjøre det lettere for dem som drev med vårsildfisket. Begge kanalene benyttes av småbåttrafikken og i Røyksundkanalen ligger et badeland og feriesenter.
Det høyeste fjellet på Bømlo er Siggjo (474 moh), hvor det går sti helt til toppen.
Andre attraksjoner er Mosterhamn med Moster gamle kirke, Moster amfi og Mostraparken, Rubbestadneset med Wichmannsmia, veistrekningen med en rekke broer til Goddo og Brandasund, Katla skulemuseum på Skinnhueneset, det gamle handelsstedet Brandasund med Såto, Skjeret Landhandel og Slåtterøy fyr, Finnås og Kulleseidkanalen, Gullgruvene på Lykling, øysamfunnet Espevær med Baadehuset, kabelferge, Hummerparken og UFO-ring. Vest på øyen går veien forbi de gamle handelsstedene Øklandsvågen, Sønstabøvågen med Hiskjo på enden av veien. Bømlafjordtunnelen som er Europas lengste og nest dypeste undersjøiske tunnel.
== Samfunn ==
=== Samferdsel ===
Trekantsambandet (åpnet 30. april 2001) gir Bømlo vegforbindelse til øya Stord og Sveio på fastlandet. Langevåg på sørspissen av Bømlo har ferjeforbindelse til Buavåg i Sveio. Det er Hurtigbåtforbindelse til Bergen fra Rubbestadneset.
=== Politikk ===
Ved kommunevalget i 2019 var det 9033 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 6222, d.v.s. 69,2 prosent. Kommunestyret har 27 representanter. I perioden 2019–2023 er ni partier representert:
Høyre - 7 mandater (25,0 prosent)
Arbeiderpartiet - 5 mandater (19,8 prosent)
Kristelig Folkeparti - 5 mandater (16,3 prosent)
Senterpartiet - 3 mandater (10,4 prosent)
Fremskrittspartiet - 3 mandater (10,2 prosent)
Venstre - 1 mandater (5,0 prosent)
Dei Kristne - 1 mandat (4,2 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 1 mandat (4,0 prosent)
Miljøpartiet De Grønne- 1 mandat (2,7 prosent)Etter kommunevalget i 2019 ble Sammy Olsen (Sp) valgt til ordfører i Bømlo kommune og Ragnfrid Sønstabø (H) er varaordfører.
=== Brann og beredskap ===
Brann og beredskap utfører brann- og redningstjenester og har viktige oppgaver i samarbeid med tilsyn og kontroll, og driv også med opplæring og informasjon. Fire brannstasjoner er tilknytta brann- og redningstjeneste, på Svortland, Moster, Søre Bømlo og Espevær.
== Kultur ==
Bømlo har et rikt kulturliv med teater, dans, sang og musikk.
Mostraspelet er trivialnavnet på «Kristkongane på Moster», et sagaspill i 3 akter, skrevet av Johannes Heggland, med musikk av Kjell Habbestad. Mostraspelet hadde urpremiere i Moster Amfi i 1984.
Handlingen foregår i Mosterhamn på øyen Moster i årene 995, 997 og 1024 og omhandler innføringen av kristendommen i Norge.
Spillet har tradisjonelt blitt satt opp opp hvert år siste helgen i mai eller første helgen i juni, men fra 2013 vil det bli satt opp annethvert år (neste gang 2015). De fleste medvirkende er amatører og kun i de største rollene blir profesjonelle skuespillere brukt. Deler av sagaspillet er også gitt ut som tegneseriehefte, med deler av Hegglands tekst og tegninger av Jarl Hugo Låstad, som også har laget noen malerier med emner derfra.
Gjennom Bømlo Musikallaug har Moster Amfi vært scene for musikaler som Jesus Christ Superstar, Les Misérables, Chess og Miss Saigon.
I 2011 slo de to største kulturaktørene i kommunen, Bømloteateret og Bømlo Musikallaug, seg sammen og dannet Bømlo Teater, som i 2014 planla å sette opp West Side Story i Moster Amfi.
Bømlo kulturskule driver musikalsk opplæring på strykeinstrumenter, gitar og piano. Gjennom skolekorpsene driver de opplæring på messing- og treblåsinstrumenter. I tillegg har de undervisning/grupper i dans, kunst og teater, og egne tilrettelagte kunst- og musikkgrupper. Kulturskolen har flere oppsetninger i året med konserter, danse- og teaterfremstillinger og kunstutstillinger.
Det er 7 skolekorps og ett amatørkorps på øya. Rubbestadneset skulekorps, Steinsbø skulekorps, Svortland skulekorps og Bømlo Janitsjar har janitsjarbesetning, mens Moster skulekorps, Våge skulemusikklag, Meling skulekorps og Hillestveit skulekorps er brassband med ren messingbesetning.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Moster Amfi og kyrkjehistoriske senter. Amfiet er en gammel kalkgruve fra middelalderen og ble drevet som gruve frem til slutten av 1960-tallet. I 1984 ble Moster Amfi åpnet som teater- og konsertarena.
Det statlige tilskuddet kommunene fikk i forbindelse med tusenårsstedene ble brukt på oppgradering av disse stedene.
== Historikk ==
I 1706 ble Lillienscholdske Marmorverk etablert ved Mosterhavn for levering av blokkstein til Bergen etter bybrannen i 1702. Marmorbruddet leverte stein til Christiansborg slott i København.
=== Kirker ===
Brandasund kapell
Bremnes kirke
Bømlo gamle kirke
Bømlo nye kirke (Hillestveit)
Espevær kapell
Lykling kapell
Moster gamle kirke
Moster kirke
=== Gravplasser ===
Espevær gamle kirkegård
Fagervoll gravplass
Folderøy gamle kirkegård
Folderøy nye kirkegård
Gåsland kirkegård
Vika kirkegård
=== Aviser ===
Lokalavis for Bømlo er Bømlo-nytt og Sunnhordland. Regionavisene Haugesunds Avis og til tider Bergens Tidende har også nyheter fra Bømlo. På nittitalet ble det etablert en annen avis i direkte konkurranse med Bømlo Nytt som het «Bømlo i tekst og bilete», forkortet til BTB. Denne avisen klarte ikke å konkurrere mer enn i noen få år, et arkiv av utgivelsene finnes på Bømlo Bibliotek.
== Kjente personer fra Bømlo ==
Se Kategori:Personer fra Bømlo kommune.
Tora Mosterstong (ca. 921–961), frille og kongemor
Pernille Waage (1898–1992), Nillo på skjæret, landhandler
Ivar Fonnes (f. 1944), riksarkivar 2006–2014
Solfrid Sivertsen (f. 1947), forfatter, lyriker
Tore Nordtun (f. 1949), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1993–2013
Arne Larsen Økland (f. 1954), fotballspiller
Atle Hansen (f. 1954), forfatter
Kjell Habbestad (f. 1955), komponist
Marit Elisebet Høines Totland (f. 1957), KrF-politiker, ordfører, direktør, forfatter
Kenneth Sivertsen (1961–2006), musiker, komponist og revyartist
Kjersti Sortland (f. 1968), redaktør
Bjørn Sortland (f. 1968), forfatter
Heine Totland (f. 1970), musiker
Geirmund Brendesæter (f. 1970), fotballspiller
Knut Arild Hareide (f. 1972), leder av Kristelig Folkeparti 2011-2019, stortingsrepresentant fra 2009, samferdselsminister fra 2020
Sigurd Sele (f. 1976), artist og skuespiller
Eirik Mæland (f. 1989), fotballspiller, fotballtrener
== Se også ==
Grunnkretser i Bømlo kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Bømlo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bømlo i Store norske leksikon
(no) Bømlo kommunes arkiver
(no) «Bømlo» - Kommunefakta fra Statistisk sentralbyrå | Bømlo er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke med nær innbyggere, og omfatter siden 1. januar 1963 de tidligere kommunene Moster, Bremnes og Bømlo. | 1,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidfjord | 2023-02-04 | Eidfjord | ['Kategori:60°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Eidfjord', 'Kategori:Referanser til Rv13', 'Kategori:Referanser til Rv7', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Hordaland'] | For fjorder med lignende navn, se Eidsfjorden.Eidfjord er en kommune i Vestland fylke. Kommunen grenser i nord mot Ulvik, og i sør og vest mot Ullensvang. Over Hardangervidda grenser kommunen i øst mot Hol og Nore og Uvdal kommuner i Viken fylke. Inntil sammenslåingen til Vestland fylke hørte Eidfjord til Hordaland fylke. Eidfjord ligger i landskapet Hardanger og omfatter den indre delen av Eidfjorden, dalene innenfor, samt den nordvestre delen av Hardangervidda. Eidfjorden er en arm av Hardangerfjorden, og Simadalsfjorden er igjen en arm av Eidfjorden.
Kommunen har ukjent kode innbyggere (2021). Tettstedet Eidfjord er kommunens administrasjonssenter, og har 545 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedet, kommunens eneste, kalles også Nedre Eidfjord, for å skille det fra det tettbygde området Øvre Eidfjord i sørenden av Eidfjordvatnet.
| For fjorder med lignende navn, se Eidsfjorden.Eidfjord er en kommune i Vestland fylke. Kommunen grenser i nord mot Ulvik, og i sør og vest mot Ullensvang. Over Hardangervidda grenser kommunen i øst mot Hol og Nore og Uvdal kommuner i Viken fylke. Inntil sammenslåingen til Vestland fylke hørte Eidfjord til Hordaland fylke. Eidfjord ligger i landskapet Hardanger og omfatter den indre delen av Eidfjorden, dalene innenfor, samt den nordvestre delen av Hardangervidda. Eidfjorden er en arm av Hardangerfjorden, og Simadalsfjorden er igjen en arm av Eidfjorden.
Kommunen har ukjent kode innbyggere (2021). Tettstedet Eidfjord er kommunens administrasjonssenter, og har 545 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedet, kommunens eneste, kalles også Nedre Eidfjord, for å skille det fra det tettbygde området Øvre Eidfjord i sørenden av Eidfjordvatnet.
== Navn og våpen ==
Kommunen er oppkalt etter Eidfjorden (norrønt Eiðafjörðr). Første del var genitiv av navnet på gården Eiðar, det gamle kirkeområdet. Navnet på gården kom av Eið, som viste til eidet mellom fjorden og Eidfjordvatnet.Selve eidet består av to sletter, Lægreid (det lave eidet) og Hæreid (det høge eidet).
Kommunevåpenet er på blå bunn et sølv reinsdyrgevir. Det ble godkjent i 1984. De første kjente bosetterne i dette området var jegere som jaktet på rein. Reinen har vært viktig for befolkningen her i mange århundrer. Kommunevåpenet symboliserer også elvene som går fra fjell til fjord.
== Geografi ==
90 % av kommunens areal ligger over 900 meter over havet, og mesteparten av dette er på Hardangervidda. Mange av fjellene er over 1 600 moh., og det høyeste punktet er på Hardangerjøkulen, på grensen mot Ulvik, 1 863 moh.
=== Hardangervidda ===
Den delen av høyfjellsplatået som ligger i Eidfjord kommune, er den mer kuperte delen. Mens vidda har en generell høyde på 1 100–1 200 moh., strekker fjellene rundt Hardangerjøkulen seg over 1 700 moh. Fra vidda stuper fjellene ned i dalene og i fjorden, og skaper et dramatisk landskap. Den sørlige delen av kommunen ligger i Hardangervidda nasjonalpark, og den nordlige og østlige delen ligger i Skaupsjøen/Hardangerjøkulen landskapsvernområde.
=== Daler og vassdrag ===
De største vassdragene i Eidfjord er Bjoreio og Veig, som begge renner ut i Eidfjordvatnet og videre ut i Eidfjorden gjennom Eio.
Veig renner ned i Valursdalen gjennom Valursfossen, og lenger ned i Hjølmadalen før Eidfjordvatnet. Berdølo renner inn fra Berastøldalen øverst i Hjølmadalen. Vassdraget er vernet fra kraftutbygging.
Bjoreio renner gjennom Bjoreidalen og Sysendalen, og deretter ned i Måbødalen gjennom Vøringsfossen. Sideelvene Leiro og Kjeldo renner inn i Sysenvatnet, som er oppdemmet med Sysendammen. Fra Bjoreio, Sysenvatnet og sideelva Isdølo i Isdalen hentes vann gjennom tunneler til Sima kraftverk.
Elva Sima renner gjennom Simadalen og ut i Simadalsfjorden. Over dalen ligger Rembesdalsvatnet, som er ett av flere magasiner til Sima kraftverk. Skytjedalselva renner ned i Simadalen gjennom Skytjefossen.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
Ved kommunevalget i 2019 var det 725 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 524, d.v.s. 72,7 prosent. Kommunestyret har 17 representanter. I perioden 2019-2023 er fire partier representert:
Senterpartiet - 7 mandater (40,2 prosent)
Arbeiderpartiet - 6 mandater (38,4 prosent)
Høyre - 2 mandater (11,2 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 2 mandater (10,2 prosent)Anders Vatle (Sp) er ordfører og Aslak Lægreid (H) er varaordfører.
=== Media ===
Lokalavisen Hardanger Folkeblad dekker Eidfjord. Regionavisen Bergens Tidende har også noe stoff fra kommunen.
== Næringsliv ==
Naturen, med fjord, fjell og vidde, gir grunnlaget for både kraftproduksjon, jordbruk, jakt, fiske og turisme.
Ved Hæreid ble det fra 1903 brutt granitt til bruk som brostein og kantstein særlig i Bergen. I mellomkrigstiden gikk det også en del stein til eksport. Granitten deler seg i fine, rette blokker langs naturlige sprekker i berget.
=== Vannkraft ===
Eidfjord er landets tredje største kraftkommune, etter Suldal og Sirdal. Det er fem vannkraftverk i kommunen.
=== Turisme ===
Hardangervidda natursenter er et formidlingssenter for nasjonalparken, og ligger i Øvre Eidfjord. Andre severdigheter er fossene Vøringsfossen, Skytjefossen og Valursfossen. Kjeåsen var tidligere Norges mest isolerte gård, og ligger 600 moh. over Simadalsfjorden. Sima kraftverk er åpent for omvisninger i turistsesongen.
Hardangervidda er et viktig turområde for mange, og Eidfjord er et populært hytteområde. Den Norske Turistforening vedlikeholder turstier og driver turisthytter i området.
I Eidfjord er det en dypvannskai for cruiseskip, og riksvei 7 har status som nasjonal turistvei.
I 2016 kom det 67000 besøkende med cruiseskip til Eidfjord. I 2020 er tallet ventet å øke til 200.000 passasjer med 123 skipsanløp. I årene 2005 til 2012 var 25 til 50 anløp årlig.
== Historie ==
På Hæreid-platået i nedre Eidfjord ligger et stort gravfelt fra jernalderen. Her finnes omtrent 300 gravrøyser.
=== Grensehistorikk ===
Eidfjord ble atskilt fra Ulvik 1. mai 1891. Deretter ble kommunen fusjonert med Ullensvang fra 1. januar 1964 til 1. januar 1977.)I forbindelse med kommunereformen i Norge fra 2014 ble det vurdert om kommunen skulle slå seg sammen med Granvin, Ullensvang og Ulvik, til en ny Indre Hardanger kommune. I en folkeavstemning sa flertallet av Eidfjords innbyggere nei til en sammenslåing med én eller flere av disse kommunene.
== Samferdsel ==
Gjennom kommunen går Riksvei 7 over Hardangerbrua, som fra åpningen 17. august 2013 erstattet ferjesambandet Bruravik–Brimnes. Fergesambandet som var betjent av Tide med fergen MF «Melderskin» hadde inntil tre avganger i timen, og overfarten tok 10 minutter. Riksvei 13 går også gjennom kommunen. Deler av Riksvei 7 er nasjonal turistvei. På Riksvei 7 ligger den kjente veistrekningen Måbødalen, der Måbødalulykken fant sted i 1988. 16 personer fra Sverige omkom i ulykken.
Eidfjord tilhørte Hallingdal prosti i Stavanger bispedømme fra 1126 til 1631. Årsaken var at biskopen bare kunne skrive ut skyssmannskap i sitt eget bispedømme. I 1125 ble Valdres og Hallingdal utskilt fra Selja bispedømme og lagt under Stavanger bispedømme i stedet, der de forble til de kom under Oslo i 1631. Når Stavanger-bispen trengte skyss for å besøke Valdres og Hallingdal, var det kortest vei for ham over fjellet fra Eidfjord. Først i 1636, da Stavanger-bispen ikke trengte skyss østover lenger, ble Eidfjord formelt tilbakeført til Bergen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Eidfjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lokalhistoriske historier og artikler fra Eidfjord
(no) Hardangervidda Natursenter Eidfjord
(no) Vegar over vidda: Kunnskapsbasen Grind, Per Bremnes
(no) Nordmannsslepene: Per Bremnes
(no) Måbødalen i Grind kunnskap om landskap, Per Bremnes | Eidfjord er en kommune i Vestland fylke. Kommunen grenser i nord mot Ulvik, og i sør og vest mot Ullensvang. | 1,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Etne | 2023-02-04 | Etne | ['Kategori:59,6°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Etne', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Etne er en kommune i Vestland fylke og grenser til kommunene Kvinnherad, Ullensvang, Sauda, Suldal og Vindafjord; de tre sistnevnte i Rogaland. De to største tettstedene er henholdsvis Etnesjøen med 1 081 innbyggere og Skånevik med 600 innbyggere per 1. januar 2011. Etne ligger i landskapet Haugalandet og var del av Hordaland fylke inntil 2020 da sammenslåingen resulterte i Vestland fylke.
Nabokommunene Ølen og Vindafjord slo seg sammen til Vindafjord kommune fra 1. januar 2006. Etne ble invitert til å være med i sammenslutningen, men kommunen står fortsatt utenfor sammenslåingen. Hovedårsaken til at Etne ikke vil være med i den nye storkommunen er frykt for å miste sentrumsfunksjoner til nabobygda.
Kommunen ligger i et område med vekst og står sterkt sammen med Ølen som en kommende industriregion.
| Etne er en kommune i Vestland fylke og grenser til kommunene Kvinnherad, Ullensvang, Sauda, Suldal og Vindafjord; de tre sistnevnte i Rogaland. De to største tettstedene er henholdsvis Etnesjøen med 1 081 innbyggere og Skånevik med 600 innbyggere per 1. januar 2011. Etne ligger i landskapet Haugalandet og var del av Hordaland fylke inntil 2020 da sammenslåingen resulterte i Vestland fylke.
Nabokommunene Ølen og Vindafjord slo seg sammen til Vindafjord kommune fra 1. januar 2006. Etne ble invitert til å være med i sammenslutningen, men kommunen står fortsatt utenfor sammenslåingen. Hovedårsaken til at Etne ikke vil være med i den nye storkommunen er frykt for å miste sentrumsfunksjoner til nabobygda.
Kommunen ligger i et område med vekst og står sterkt sammen med Ølen som en kommende industriregion.
== Geografi ==
Etne har et variert landskap, men med mange typiske trekk for Vestlandet. Fra kommunesenteret Etnesjøen strekker landskapet seg som en skjærgård ut Etnefjorden sør til Ølensfjorden og nord til Skåneviksfjorden. I nordøst skjærer Åkrafjorden gjennom et karrig og sterkt erodert fjellandskap mot Folgefonna, hvor man finner kommunens høyeste punkt, 1638 moh.Gjennom Litledalen og Stordalen går landskapet, som for det meste er dyrket eller ryddet mark, over til store fjellkjeder med bratte skråninger og høye topper. Det ligger mange innsjøer og elver i kommunens østre deler. Halvøya mellom Skånevik og Etnesjøen ligger i lavlandet og preges av lyng og bjørkeskog. Landskapet går i høyden enkelte steder med Håfjellet (937 moh.) som høyeste punkt.
Naturen er mange steder unik og verneverdig, som i de tre naturreservatene Brattholmen, Skåno og Langebudalen samt landskaspvernsområdet Sævareidberget. Tre vassdrag, deriblant Vaulavassdraget med turistattraksjonen Langfoss, er vernet mot vannkraftutbygging. 14. mai 2005 ble noen av de nordlige delene av Etne lagt inn under Folgefonna nasjonalpark. Lundal og Mosdal ble fredet helt ned til Åkrafjorden, ved Mosnes. Det er den eneste delen av nasjonalparken som strekker seg til havet.
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Noe under halvparten av befolkningen i kommunen er konsentrert til tettstedene Etnesjøen og Skånevik mens den resterende bosettingen er spredt innover mot Litledalen og Stordalen og til grendene Håland, Kyrping, Frette og Fjæra. Mesteparten av befolkningen er bosatt på sør- og østsiden av Åkrafjorden som skjærer gjennom kommunen. De fleste sentrumsfunksjonene ligger i dag i Ølen i nabokommunen Vindafjord.
=== Politikk ===
Ved kommunevalget i 2019 var det 3148 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 2208, d.v.s. 70,0 prosent. Kommunestyret har nå 17 representanter (ned fra 21 forrige periode). I perioden 2019–2023 er seks partier representert:
Senterpartiet - 7 mandater (38,5 prosent)
Fremskrittspartiet - 4 mandater (23,5 prosent)
Kristelig folkeparti - 2 mandater (10,0 prosent)
Arbeiderpartiet - 2 mandater (13,7 prosent)
Høyre - 1 mandater (7,6 prosent)
Venstre - 1 mandat (5,0 prosent)Kilde: Valget 2019 - NRK.
Mette Heidi Ekreim (SP) er ordfører, og Kenneth Lyng Karlsen (FrP) varaordfører.
Kilde: Radio Haugaland
=== Religion ===
Kyrkja i Etne og Skånevik ligger under Etne sokn i Sunnhordland prosti.
Liste over kirker i Etne kommune
== Samferdsel ==
I Etne ligger Eintveitbrua, som er spesiell fordi det aldri ble bygd tilførselsveier til den. Brua har derfor stått bortgjemt og uten trafikk siden den sto ferdig i 1962.
== Næringsliv ==
== Historie ==
Historisk har det gått mange skred i Etne, særlig i Åkrafjorden. Et av disse var i Markhus i 1928 og tok med seg flere hus.
== Kultur ==
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er gården og kirkestedet på Stødle. Kommunen har valgt mottoet «Stødle – heilagstad og hovdingsete» for sitt valg.
På Etne kulturhus har kommunen etablert et tusenårssenter, og det er bare ett av delmålene i prosjektet «Tusenårsstaden på Stødleterrassen». Dette senteret er et formidlingssenter som kommunen ønsker skal bli en bærebjelke i kulturhuset for å gi det økt regionale aktiviteter og potensielt økt turisme.
Kommunen har hatt lokale arbeidsgrupper som de siste årene har utarbeidet et formidlingsprosjekt knyttet til historien på Stødle og Etnebygda ellers. Basert på dette grunnarbeidet ble det laget et forprosjekt for tusenårsstedet ved AsplanViak i 2003.
== Kjente personer ==
Erling Skakke (1115–1179), norsk stormann
Magnus Erlingsson (1156–1184), konge av Norge
Karoline Bjørnson (1835–1934), skuespiller og ektefellen til dikteren Bjørnstjerne Bjørnson
Knut Markhus (1878–1963), skolemann, politikker (V), leder av Noregs Mållag
Ingvar Moe (1936–1993), forfatter og lyriker
Hans Olav Tungesvik (1936–2017), psykiater og politiker (KrF), stortingsrepresentant 1977–1985
Gunnar Berge (f. 1940), stortingsrepresentant (Ap), finansminister, kommunalminister, formann i Den Norske Nobelkomite, direktør i Oljedirektoratet
Arne Mæland (f. 1950), billedhogger og maler
Solveig Horne (f. 1969), stortingsrepresentant (FrP) 2005-2021, statsråd 2013-2018
Jan Terje Rafdal (f. 1974), billedkunstner
Chris André Jespersen (f. 1983), langrennsløper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Etne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Etne i Store norske leksikon
(no) Turforslag til Etne- og Saudafjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no
(no) Kultur i Etne på kart | Etne er en kommune i Vestland fylke og grenser til kommunene Kvinnherad, Ullensvang, Sauda, Suldal og Vindafjord; de tre sistnevnte i Rogaland. De to største tettstedene er henholdsvis Etnesjøen med 1 081 innbyggere og Skånevik med 600 innbyggere per 1. | 1,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fedje | 2023-02-04 | Fedje | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fedje', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Øygrupper i Norge'] | For andre betydninger av navnet, se Fedje (andre betydninger).Fedje (IPA-uttale: /²fæɪ̯e/) er en øykommune i Vestland fylke. Den ligger i Nordhordland, fram til 2020 en del av Hordaland fylke. Kommunen ble etablert i 1947 da den ble utskilt fra Austrheim. Austrheim, inkludert Fedje, ble utskilt fra Lindås i 1910.
Navnet Fedje skrives Fediom i 1405, Fedhiar i 1427, Fiet i 1520, Fedie i 1563 og Fædie i 1723, av norrønt feð (= beite). Navnet Fedje kan tolkes som «Beiteøyene».Kommunen består av en hovedøy (Fedje) og over 100 småøyer og holmer. Det bor ca. 560 mennesker der. Nabokommunene er Gulen i nord, Austrheim og Alver i øst, og Øygarden i sør. Tettstedet Fedje har 378 innbyggere per 1. januar 2022.
Naturen på Fedje kjennetegnes av lite skog og et forblåst landskap. Hovednæringen har historisk sett vært fiskeri. Kommunen mangler bro-tilknytning til fastlandet, slik at man er avhengig av ferge for å komme seg dit.
Utenfor Fedje ligger en sunket tysk ubåt fra andre verdenskrig, «U 864». Ubåten inneholder store mengder flytende kvikksølv.
| For andre betydninger av navnet, se Fedje (andre betydninger).Fedje (IPA-uttale: /²fæɪ̯e/) er en øykommune i Vestland fylke. Den ligger i Nordhordland, fram til 2020 en del av Hordaland fylke. Kommunen ble etablert i 1947 da den ble utskilt fra Austrheim. Austrheim, inkludert Fedje, ble utskilt fra Lindås i 1910.
Navnet Fedje skrives Fediom i 1405, Fedhiar i 1427, Fiet i 1520, Fedie i 1563 og Fædie i 1723, av norrønt feð (= beite). Navnet Fedje kan tolkes som «Beiteøyene».Kommunen består av en hovedøy (Fedje) og over 100 småøyer og holmer. Det bor ca. 560 mennesker der. Nabokommunene er Gulen i nord, Austrheim og Alver i øst, og Øygarden i sør. Tettstedet Fedje har 378 innbyggere per 1. januar 2022.
Naturen på Fedje kjennetegnes av lite skog og et forblåst landskap. Hovednæringen har historisk sett vært fiskeri. Kommunen mangler bro-tilknytning til fastlandet, slik at man er avhengig av ferge for å komme seg dit.
Utenfor Fedje ligger en sunket tysk ubåt fra andre verdenskrig, «U 864». Ubåten inneholder store mengder flytende kvikksølv.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Ved kommunestyrevalget 2015 var det 439 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 364 (83,1% oppslutning). Kommunestyret hadde 15 representanter. I perioden 2015-2019 var fem partier representert:
Høyre - 5 mandater (33,4 prosent)
Kristelig Folkeparti - 4 mandater (24,9 prosent)
Arbeiderpartiet - 3 mandater (24,0 prosent)
Fremskrittspartiet - 2 mandater (12,4 prosent)
Demokratene i Norge - 1 mandat (5,2 prosent)Stian Herøy (H) var ordfører og Roy Asle Tungland (KrF) var varaordfører.
== Postrute og båtforbindelse ==
Den strabasiøse robåtturen fra Fedje til Kjelstrømmen og tilbake ble tidlig i 1880-årene erstattet av lokalbåten «Ålesund», og noen år senere av «Horden». Det var det nystartede Lindås og Masfjorden Dampskipslag som gjorde dette mulig. Dermed ble postforsendelsene både raskere og tryggere.
I 1908 ble «Lindaas» satt inn i ruten på Fedje. «Lindaas» gikk i ruten mellom Bergen og Fedje i en mannsalder, og det er nok denne båten som har betydd mest for feiingene opp gjennom årene. Noen år senere kom også «Austrheim» inn i ruten.
I slutten på 1950-tallet var det slutt på overnattingsturene mellom Bergen og Fedje, turer som ofte tok 17-18 timer. Nå ble det dagsturer i stedet på ruten, tre-fire ganger i uken. Dette medførte at overfartstiden ble redusert til del halve.
I 1970 var det slutt på de lange turene mellom Bergen og Fedje. Nå ble det satt inn en moderne bilferge mellom Rossnes i Austrheim og Fedje. Nytt fergeleie ble bygget på Sævrøy i 1990, og dermed var Fedje bare en halvtime unna «sivilisasjonen».
== Arbeids- og næringsliv ==
At Fedje ligger i havgapet, gjør også at man kan sysselsette arbeidskraft her. Blant annet ligger Fedje sjøtrafikksentral her, og også Uniko - Sikkerhetssenteret på Fedje som driver med sikkerhetsopplæring for sjøfolk.
Det skal igjen nevnes at Mongstad industriområde ikke ligger langt unna Fedje, da dette ligger i nabokommunen Austrheim - riktig nok må man bruke bilfergen vel å merke.
Fedje har også egen kirke, landhandel med miniapotek + gave- og interiørkrok, samt andre type bransjer som drosje, maskin og VVS.
Hellisøy fyr er ett av to fyr på Fedje, og er et støpejernstårn bygget i 1855.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Fedje – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Fedje kommunes arkiver
(no) Tusenårsstedet på Nordhordlandskart. | Fedje Red. Jørn Sandnes og Ola Stemshaug (1997, 3. | 1,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fusa | 2023-02-04 | Fusa | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fusa', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Fusa var en kommune i Hordaland som grenset i nord mot Samnanger, i øst mot Kvam og i sør mot Kvinnherad. I vest er Bjørnafjorden og Fusafjorden, og på andre siden ligger Tysnes kommune og tidligere Os kommune.
Fusa var i perioden fra 1837 til 1854 en del av Os herad sammen med Samnanger. Fusa ble delt fra Os og ble egen kommune og eget prestegjeld i 1855. I perioden 1903 til 1963 var Fusa igjen delt i tre kommuner etter sognegrensene: Fusa, Strandvik og Hålandsdal. Deretter ble kommunen igjen samla til ett «rike». Kommunesenteret i den nye Fusa kommune ble Eikelandsosen. Den 1. januar 2020 gikk Fusa sammen med Os inn i Bjørnafjorden kommune.
| Fusa var en kommune i Hordaland som grenset i nord mot Samnanger, i øst mot Kvam og i sør mot Kvinnherad. I vest er Bjørnafjorden og Fusafjorden, og på andre siden ligger Tysnes kommune og tidligere Os kommune.
Fusa var i perioden fra 1837 til 1854 en del av Os herad sammen med Samnanger. Fusa ble delt fra Os og ble egen kommune og eget prestegjeld i 1855. I perioden 1903 til 1963 var Fusa igjen delt i tre kommuner etter sognegrensene: Fusa, Strandvik og Hålandsdal. Deretter ble kommunen igjen samla til ett «rike». Kommunesenteret i den nye Fusa kommune ble Eikelandsosen. Den 1. januar 2020 gikk Fusa sammen med Os inn i Bjørnafjorden kommune.
== Politikk ==
Ved kommunevalget i 2015 var det 2915 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 1962, d.v.s. 67,4 prosent. Kommunestyret har 21 representanter. I perioden 2015-2019 er seks partier representert:
Senterpartiet - 6 mandater (27,2 prosent)
Arbeiderpartiet - 6 mandater (25,6 prosent
Fremskrittspartiet - 3 mandater (12,6 prosent)
Høyre - 3 mandater (15,0 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (9,6 prosent)
Venstre - 1 mandat (4,8 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 0 mandater (2,9 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 0 mandater (2,1 prosent)Atle Kvåle (Ap) er ordfører og Magne Djuvik (FrP) er varaordfører.
Kilde: Regjeringen.no - valg 2015
== Historikk og kultur ==
Holdhus kirke er en langkirke i tre. Den var opprinnelig stavkirke fra først på 1300-tallet. Kirken ble ombygd 1725 og 1836. Den har madonnastatue i kalkstein fra 1306, altertavle fra 1590 og prekestol i tre fra 1570. Kirkeskipet er rosemalt i romansk stil med søyler og rundbuer. Ved kirken er det skolemuseum.
Engjavik Gaard, offisersgård ved Sævareidsfjorden fra første del av 1700-tallet, drives fortsatt; gårdsturisme med vekt på lokale mattradisjoner. I Eidegrend ved enden av Gjønavatn er bevart et typisk vestlandsk klyngetun. Helleristninger på Bogøy. Her er også Tønnegården, formidlingssenter for bøkkerhåndverket.
Hålandsdalen leirskole startet virksomheten 1975.
Fusa har økende turisttrafikk. Flere av de store vannene i kommunen har godt fiske.
== Tusenårssted ==
Kommunens Tusenårssted er det nye sentrumsområdet Leiro i kommunesenteret Eikelandsosen. Området er definert i en ny reguleringsplan i kommunen og er tenkt å bli en park/et torg mellom det gamle og det nye sentrumsområdet.
== Næringsliv ==
Eikelandsosen kraftverk ligger i fallet mellom Botnavatnet og Eikelandsfjorden.
Frank Mohn (Framo AS, produsent av pumper for offshore og shipping) er en stor arbeidsgiver.
== Jakt og friluftsliv ==
Fusa kommune er en kommune med rik hjortebestand, som har økt kraftig de siste årene. I 2016 ble det skutt 50 dyr flere enn i 2012. Dette gjør kommunen til en attraktiv plass for tilreisende som ønsker å leige hjorteløyve. Fusa kommune har også flere fiskevann og elver som tiltrekker turister spesielt på sommer-halvåret.
== Fiktivt kongedømme ==
21. juni 2003 ble Fusa kommune erklært som egen stat. Kunstneren Morten Holmefjord ble av formannen i eldrerådet kronet til visekonge. Kommunen ble dermed til Kongedømmet Fusa. 21. juni 2004 ga Fusa Sentralbank ut den nye valutaen «fusisk krune» (FSK). En fusisk krune er like mye verd som hundre norske kroner. Høsten 2005 gikk visekongen på et sviende nederlag i folkeavstemninga om Fusa skulle fortsette som egen stat, eller gå tilbake inn i union med Norge. Visekongen abdiserte ved årsskiftet 2005/2006 og gikk i eksil. De to årene i eksil tilbringer han i Uruguay.
== Kjente personer med tilknytning til Fusa ==
Ingjald Haaland (1885-1952), skuespiller og teatersjef
Pål Sundvor (1920-1992), forfatter
Torgeir Havgar (1923-2006), prest og profilert geistlig
Torolf Rein (1934-), admiral, norsk forsvarssjef 1989-1994
Ragnar Hovland (1952-), forfatter
Ernst Nordtveit(1953-), professor (rettsvitenskap) ved UiB
Liv Grete Skjelbreid (1974-), tidl. norsk skiskytter
Anderz Eide (1975-), skuespiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fusa kommune Arkivert 27. mars 2016 hos Wayback Machine.
Fusasoga
Kultur i Fusa på kart fra Kulturnett.no | Fusa var en kommune i Hordaland som grenset i nord mot Samnanger, i øst mot Kvam og i sør mot Kvinnherad. I vest er Bjørnafjorden og Fusafjorden, og på andre siden ligger Tysnes kommune og tidligere Os kommune. | 1,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Granvin | 2023-02-04 | Granvin | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Granvin kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Granvin var en kommune i Hordaland. Den grenset i øst mot Ulvik, i sør mot Ullensvang, Kvam i vest og i nord mot Voss.
| Granvin var en kommune i Hordaland. Den grenset i øst mot Ulvik, i sør mot Ullensvang, Kvam i vest og i nord mot Voss.
== Geografi ==
Granvinsfjorden skjærer seg inn mot nordøst. Granvinsvatnet ligger 24 moh. Espelandsdalen følger østover til Ulvik. Granvinelva danner den 120 m høye Skjervefossen.
Tettstedet Granvin, ved Granvinelvas utløp i fjorden, har 501 innbyggere per 1. januar 2022 og ligger 20 kilometer sørøst for Vossevangen.
== Historie ==
Granvin ble egen kommune i 1891, da kommunen ble utskilt fra Ulvik kommune. Det første navnet var Graven kommune, men i 1898 ble navnet endret til Granvin. Voss kommune og Granvin herad ble slått sammen til én kommune, med navn Voss herad, fra 1. januar 2020.
== Politikk ==
Ved kommunevalget i 2015 var det 760 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 545, d.v.s. 71,7 prosent. Kommunestyret har 13 representanter. I perioden 2015-2019 er fem partier representert:
Senterpartiet - 5 mandater (38,9 prosent)
Venstre - 3 mandater (21,4 prosent)
Høyre - 2 mandater (14,2 prosent)
Arbeiderpartiet - 2 mandater (13,7 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 1 mandat (11,8 prosent)Ingebjørg Winjum (V) er ordfører og Hans Jakob Mæland (H) er varaordfører.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er ungdomshuset Trudvang i Granvin sentrum. Huset har siden det sto ferdig i 1931 vært et sentralt samlingssted for innbyggere i Granvin. Ungdomslaget har bl.a. drevet lagsarbeid, fest, dans, kino, leikaring, skuespill. Huset brukes i forbindelse med 17. mai-feiringen og andre store hendelser i kommunen.
Trudvang eies av Granvin ungdomslag. Laget ble grunnlagt 10. desember 1893, og holdt de første årene til i herredshuset på Eide. På 1920-tallet meldte kravet om større plass seg, og i 1921 ble det valgt ei nemnd som skulle se etter en passende tomt. I 1927 ble det valgt ei byggenemnd, og det første denne gjorde var å skaffe lovnader om gratisarbeid fra innbyggere i grendene. Tilsammen ble det gitt tilsagn på nærmere 700 dagsverk, mens andre ga sin støtte gjennom materialer eller pengetilskudd.
Arkitekt Alvsåker fikk i oppdrag å lage tegninger for huset, og på et møte i ungdomslaget 12. januar 1930 ble det vedtatt å sette igang med byggingen. Det startet våren 1930 og i desember 1931 ble huset tatt i bruk. Vigselstalen ble holdt av fungerende sokneprest Nils Eide.
Huset kostet 40 000 kroner, og laget måtte låne 8 000 kroner. Granvin ungdomslag har stått for vedlikeholdet av huset siden.
Det var derfor naturlig for heradsstyret å velge Trudvang til kommunens tusenårssted.
== Dialekt ==
== Bilder ==
== Se også ==
Folkedal kraftverk
Granvinsvatnet
Hardangerbanen
Kinsarvik-Utne-Kvanndal
Vestskog
== Kjente gravensere ==
Johan Havaas (1864-1956), botaniker
Lars Hamre (1912-1999), professor i historie ved UiO
Olav Medås (1926-2019), skytterkonge
Knut Hamre (f. 1952), folkemusiker
Jarle Trå (f. 1970), fjellklatrer
Ruth Lillegraven (f. 1978), forfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Granvin kommune Arkivert 28. desember 2019 hos Wayback Machine.
Granvin kommunes arkiver
Lokalhistoriske historier og artikler fra Granvin | . Kartverket. | 1,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jondal | 2023-02-04 | Jondal | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Jondal kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Jondal var en kommune langs Hardangerfjorden i tidligere Hordaland. Den grenset i øst mot Ullensvang og i sør mot Kvinnherad. Over fjorden ligger Kvam kommune. Jondal ble 1. januar 2020 slått sammen med Odda og Ullensvang til en kommune under navnet Ullensvang.
Kommunevåpenet for Jondal viser tre skråstilte båtshaker, i gull på rød bunn. Båtshakene skal vise framover og samtidig vise hvor viktig båten var for arbeid og transport i Jondal.
| Jondal var en kommune langs Hardangerfjorden i tidligere Hordaland. Den grenset i øst mot Ullensvang og i sør mot Kvinnherad. Over fjorden ligger Kvam kommune. Jondal ble 1. januar 2020 slått sammen med Odda og Ullensvang til en kommune under navnet Ullensvang.
Kommunevåpenet for Jondal viser tre skråstilte båtshaker, i gull på rød bunn. Båtshakene skal vise framover og samtidig vise hvor viktig båten var for arbeid og transport i Jondal.
== Areal og befolkning ==
De fleste innbyggerne bor i Kysnesstrand, Torsnes, Solesnes, Svåsand, Jondal og Herand. Innover mot Folgefonna ligger bygdene Nedre og Øvre Krossdalen. Fra 1. januar 2013 ble grendene Gausvik, Årvik, Årsand og Hesvik med 41 personer etter søknad overført fra Kvinnherad kommune.Deler av isbreen Folgefonna ligger i kommunen. Folgefonn sommerskisenter har vintersportstilbud i sommerhalvåret.
== Politikk ==
Ved kommunevalget i 2015 var det 884 stemmeberettigede i kommunen. Avlagte stemmer var 637, d.v.s. 72,6 prosent. Kommunestyret har 17 representanter. I perioden 2015-2019 er fire partier representert:
Senterpartiet - 8 mandater (45,3 prosent)
Arbeiderpartiet - 4 mandater (24,7 prosent)
Høyre - 3 mandater (18,5 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (11,4 prosent)Jon Larsgard (Sp) er ordfører og Reidun Haugen Dalseth (KrF) er varaordfører.
Kilde: Regjeringen.no - valg 2015
== Næringsliv ==
Jondal stål (Jondal Precision Industries) er en av de største bedriftene i Jondal, og den som har vært lengst i sammenhengende funksjon. Metallbedriften ble etablert i 1938 og drives nå av tredje generasjon i familien.
Akvakultur har blitt en viktig næringsveg de siste årene. Aqua Farms bygde i 1986 smoltanlegg i Herand. Det sysselsatte 12-15 personar i 2006 med produksjon av 1,3 millioner smolt, og på et tilhørende matfiskanlegg.
Eidesfossen kraftverk ligger i kommunen, mellom Espelandsvatnet og Eidesvatn. Flere småkraftverk er også bygd de senere år.
Jordbruk, tjenesteytende næringer, mindre industribedrifter.
== Kommunikasjoner ==
Der er ferjeforbindelse til Tørvikbygd på nordvestsida av Hardangerfjorden. Fylkesveg 550 går til Odda via Utne (ferje til Kvanndal og Kinsarvik.) Strekningen til Odda er 81 km via Utne og beregnet kjøretid er 1 time og 24 minutter. Alternativt kan man kjøre fra Jondal til Odda gjennom Jondals- og Folgefonntunnelen, en strekning på 39 km og kjøretid på 40 minutter.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Hereiane som er et natur-/fjellområde mellom Herand og Jondal. Naturen her er svært særegen og er tilrettelagt med stoppested, vegtoalett, og bord og benker.
== Severdigheter ==
Naturen:
Jondal i seg selv er en severdighet. Fantastisk natur med høye fjell og fjord; muligheter for turer i vakker natur, bading og fiske. Isbreen gjør det mulig å gå på ski hele sommerhalvåret. Nær 40 turstier er merka og skilta, med stort spenn i lengde og vanskegrad. Eksempler: Elvastien nær sentrum er snaut 2 km og lett, mens Pilegrimsvegen og Buførevegen går over fjellet mot Sørfjorden, og er krevende. Sherpaer fra Nepal har laga fine steintrapper på deler av disse rutene over fjellet.
Helleristningene i Herand består av rundt 150 jordbruksristninger på Bakke ved tettstedet Herand i Ullensvang kommune, Hordaland Helleristningsfeltet er antatt å være rundt 3 000 år gammelt og fra yngre bronsealder (1100 – 500 år fvt). Motivene spenner over skip, mennesker, offergroper, ringer, og fruktbarhetssymbol. Feltet er spesielt på grunn av de mange erotiske motivene.
Feltet ligger like ved riksvei 550 til Utne, 500 meter øst for kaia i Herand på det som er kalt Kalhagen. På en bergknaus som kalles Mariskarvet, er det 85 figurer som fremstiller blant annet båter, mennesker, fotspor, vann, ringer og groper. Tolking av symbolikken til motivene går på livssyklus, religion, grøderikdom, sol og ritualer. Flere undersøkelser har vært gjort på stedet og i perioden fra 1972 til i dag er det utført konserveringsarbeid, og flere nye ristninger er funnet. Ristningene er hogd inn i bergflaten ved hjelp av metallredskap eller hard stein. Opprinnelig har de ikke vært malt, men i dag er dette gjort av fagfolk for å gjøre motivene tydeligere for besøkende.
Folgefonna er Norges tredje største isbre og ligger på Folgefonnhalvøya i Hardanger og dekker områder i Ullensvang, Etne og Kvinnherad kommuner, alle i Vestland fylke. Folgefonna er en av de sørligste isbreene i Norge. Her finnes også Folgefonna Sommarskisenter.
Andre severdigheterGjestehavna i Herand
Folgefonna sommerskisenter (FONNA Glacier Ski Resort) på breen
Juklavassbreen, flott brefall i Folgefonna nasjonalpark
Hereiane mellom Svåsand og Herand
Hardanger Kulturgalleri i Mælen i Herand
Tveddalstølen, på veg mot Krossdalen, turterreng
Poestien i Krossdalen.
Vassel i Herand, Hardangers største eldhus og landets minste bryggeri.
Jondal kirke, bygd i 1888, og er den største i Hardanger
Jondal Skulemuseum, Årsand
Naustrekkja i Svåsand (båtbyggernaust)
Hellebrotet i Kvernurdi, Solesnes (dagbrudd av skifer, 1600)
Elvekvern, Herand
Tveiten oppgangssag, Herand
Kjølhalingskjeret, Jondal
Sveitserhusa, særegent sveitserhusmiljø fra 1800- og 1700 tallet i Jondal
Akjerhaugen, friområde i Jondal
Viketunet, to minutter fra fergekaia i Jondal er et gardstun fra 1600-1700-tallet
Utgravninger av Sævarhelleren, Hallgrimshelleren og Vasselhelleren
Fergekai, klassisk «asfalt-ørken» fra 1970-tallet, i sterk kontrast til idyllisk bosetning med naust og brygger som nærmeste naboer (f.eks på Holmen og nordover mot Vik).
== Kjente jondølinger ==
Lauritz Galtung (ca. 1615–1661), admiral og lensherre over Lister len
Johannes Selsvik (1854-1935), båtbygger
Simon Bringeland (1906-1986), kunstmaler
Gjert Gundersen (f. 1954), båtbygger og opphavsmann til Listringen
Arne Bakke Mælen (f. 1959), kunsthåndverker
Liv Sollesnes (f. 1967), idrettsutøver, skytterprinsesse i Det frivillige skyttervesen (DFS) fire ganger
Herborg Kråkevik (f. 1973), skuespiller, artist og forfatter
Øyvor Bakke (f. 1975), programleder i NRK
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Jondal kommunes arkiver
Kultur i Jondal på kart fra Kulturnett.no
Herand, lokal side
Herand i Jondal, i «Streif»
Folgefonn sommarskisenter (FONNA Glacier Ski Resort)
Hellerprosjektet
Jondal turistinformasjon
Folgefonni Breførarlag
Handverksmessa i Jondal | Jondal var en kommune langs Hardangerfjorden i tidligere Hordaland. Den grenset i øst mot Ullensvang og i sør mot Kvinnherad. | 1,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvam | 2023-02-04 | Kvam | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kvam', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kvam er en kommune i Vestland fylke. Den grenser i nord mot Vaksdal, i nord og øst mot Voss, i sør mot Kvinnherad, og i vest mot Bjørnafjorden og Samnanger kommuner. Over Hardangerfjorden i sørøst ligger Ullensvang. Kommunesenteret er Norheimsund, andre tettsteder er Øystese, Strandebarm og Ålvik. Kvam ligger i Hardanger og hørte til Hordaland fylke inntil sammenslåingen til Vestland fylke i 2020.
Kvam er en av 3 norske kommuner som benytter betegnelsen «herad» i stedet for «kommune», de to andre er Voss og Ulvik. En person som kommer fra Kvam herad, blir gjerne kalt en «kvemming».
Den gammelnorske formen av navnet var Hvammr som betyr "(liten) dal", dette viser kanskje til Steinsdalen vest for Norheimsund. Før 1911 het kommunen Vikør, som kommer fra det gammelnorske ordet Vikøyar. Det var navnet på gården hvor gamle Vikøy kirke lå.
| Kvam er en kommune i Vestland fylke. Den grenser i nord mot Vaksdal, i nord og øst mot Voss, i sør mot Kvinnherad, og i vest mot Bjørnafjorden og Samnanger kommuner. Over Hardangerfjorden i sørøst ligger Ullensvang. Kommunesenteret er Norheimsund, andre tettsteder er Øystese, Strandebarm og Ålvik. Kvam ligger i Hardanger og hørte til Hordaland fylke inntil sammenslåingen til Vestland fylke i 2020.
Kvam er en av 3 norske kommuner som benytter betegnelsen «herad» i stedet for «kommune», de to andre er Voss og Ulvik. En person som kommer fra Kvam herad, blir gjerne kalt en «kvemming».
Den gammelnorske formen av navnet var Hvammr som betyr "(liten) dal", dette viser kanskje til Steinsdalen vest for Norheimsund. Før 1911 het kommunen Vikør, som kommer fra det gammelnorske ordet Vikøyar. Det var navnet på gården hvor gamle Vikøy kirke lå.
== Politikk ==
=== Kommunevalget 2019 ===
Ved kommunevalget i 2019 var det 6600 stemmeberettigede i kommunen. Det ble avgitt 4560 stemmer, d.v.s 70 prosent av de avgitte stemmer. Kommunestyret har 27 representanter. I perioden 2019-2023 er åtte partier representert i kommenstyret.
Senterpartiet - 8 mandater (29,1 prosent)
Arbeiderpartiet - 6 mandater (22,9 prosent)
Fremskrittspartiet - 4 mandater (13,8 prosent)
Kristelig Folkeparti - 3 mandater (9.8 prosent
Høyre - 3 mandater (8,7 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 2 mandater (6,5 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 1 mandat (4,9 prosent)
Rødt - 1 mandat (3,5 prosent)
Venstre - 0 mandater (1,6 prosent)Torgeir Næss (Ap) er ordfører og Frode Nygård (FrP) er varaordfører.
Kilde: Kommunestyrevalget 2019 - Kvam - NRK Valgresultat 2019
=== Kommunevalget 2015 ===
Ved kommunevalget i 2015 var det 6580 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 4232, d.v.s. 64,4 prosent. Kommunestyret har 27 representanter. I perioden 2015-2019 er åtte partier representert:
Senterpartiet - 9 mandater (31,0 prosent)
Arbeiderpartiet - 6 mandater (20,7 prosent)
Kristelig Folkeparti - 3 mandater (12,1 prosent)
Fremskrittspartiet - 3 mandater (12,0 prosent)
Høyre - 3 mandater (10,5 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 1 mandat (5,1 prosent)
Venstre - 1 mandat (4,0 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 1 mandat (3,7 prosent)Jostein Ljones (Sp) er ordfører og Heidi Sandven Botnen (Krf) er varaordfører.
== Elver, fjorder, fjell og vann i Kvam ==
Bjølsegrøvvatnet
Fuglafjell er det høyeste fjellet i Kvam.
Steinsdalsfossen
Krokavatn
== Tusenårssted ==
Tusenårsstedet i Kvam er Øystese.
== Kjente personer fra Kvam ==
Isak Nilssen Botnen (1669 - 1759) og sønnen Trond Isaksen Flatabø, felemakere
Peder Jørgen Cloumann (1747-1817), fogd og eidsvollsmann
Johannes Nilssøn Skaar (1828-1904), biskop
Nils Nilsson Skaar (1826 - 1909), broren Gjermund Nilsson Skaar (1814 - 1892) og sønnen Nils Nilsson Skaar (1852 - 1948), alle ordførere og stortingsmenn
Jon Flatabø (1846-1930), forfatter
Ingebrigt Vik (1869-1927), billedhugger
Jakob Nilsson Vik (1882-1960), stortingsrepresentant (B) 1928-1945, sosialminister 1931-1933
Svein Rosseland (1894-1985), astrofysiker, professor ved Universitetet i Oslo
Geirr Tveitt (1908-1981), komponist
Sverre L. Mo (1915-2001), stortingsrepresentant (KrF) 1965-1981
Pål Sundvor (1920-1992), forfatter
Svanhild Mundheim (1920-2014), hallodame i NRK og leder av Ønskekonserten
Per Øyvind Heradstveit (1932-2004), journalist og TV-personlighet, vokste opp i Vikøy i Kvam
Torkel Hovland (1935-2018), generalmajor
Kaare Aksnes (f. 1938), astronom, professor ved Universitetet i Oslo
Ingmar Ljones (f. 1943), politiker (KrF), tidl. ordfører i Bergen
Kaj Skagen (f. 1949), forfatter
Nils Gunnar Lie (f. 1950), journalist og programleder (NRK/TV 2)
Valgerd Svarstad Haugland (f. 1956), statsråd, leder av Kristelig Folkeparti 1995-2004, fylkesmann i Oslo og Akershus
Jon Fosse (f. 1959), forfatter, vokste opp i Strandebarm
Frode Aga (f. 1955), kokk
Arne Johannessen (f. 1958), lensmann, tidl. leder av Politiets Fellesforbund
Geir Botnen (f. 1959), pianist
Yngve Sundvor (f. 1968), regissør
Heidi Marie Vestrheim (f. 1977), musiker
Frank Kjosås (f. 1981), skuespiller
Torgeir Børven (f. 1991), fotballspiller
Grunde Almeland (f. 1991), politiker
Hildegun Riise (f.1958), skuespiller
== Dialekt ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Kvam – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lokalhistoriske historier og artikler fra Kvam kommune | . Kartverket. | 1,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvinnherad | 2023-02-04 | Kvinnherad | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kvinnherad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kvinnherad er en kommune i Vestland fylke. En del av Kvinnherad ligger på vestsiden av Hardangerfjorden, og grenser der til Kvam og Bjørnafjorden. Øst for fjorden grenser den til Ullensvang i nord og øst og Etne i øst. Den har Hardangerfjorden og Husnesfjorden mot vest og Skånevikfjorden mot sør. Over fjorden ligger Vindafjord, Stord og Tysnes. Kvinnherad ligger i landskapet Sunnhordland og inngikk i Hordaland fylke til sammenslåingen til Vestland fylke i 2020.
| Kvinnherad er en kommune i Vestland fylke. En del av Kvinnherad ligger på vestsiden av Hardangerfjorden, og grenser der til Kvam og Bjørnafjorden. Øst for fjorden grenser den til Ullensvang i nord og øst og Etne i øst. Den har Hardangerfjorden og Husnesfjorden mot vest og Skånevikfjorden mot sør. Over fjorden ligger Vindafjord, Stord og Tysnes. Kvinnherad ligger i landskapet Sunnhordland og inngikk i Hordaland fylke til sammenslåingen til Vestland fylke i 2020.
== Geografi ==
=== Areal og landformer ===
Etter grenseregulering mot Jondal har kommunens areal blitt litt mindre: Totalt areal er 1090,72 km². Kommunen har 46,25 km² innsjøer, 0,81 km² er elver, 9,27 km² består av myr, 408,44 km² er skogkledd, 25,44 km² er dyrket mark, 3,61 km² er by- og tettbebyggelse, 0,84 km² er industriområder, og 0,67 km² annet (veier etc.). Kvinnherad er en stor jordbrukskommune, særlig innen husdyrhold.
=== Tettsteder ===
Tettsteder, med innbyggertall per 1. januar 2022:
Rosendal (839)
Seimsfoss (334)
Dimmelsvik (453)
Eidsvik (450)
Uskedalen (756)
Herøysund (534)
Husnes (2 146)
Sunde/Valen (2 307)
Sæbøvik (508)
=== Steder i Kvinnherad ===
==== Husnes ====
Husnes er regionsenter i Vestland fylke og er handels- og skolesenter i kommunen, og har den største befolkningstettheten. Her ligger Hydro Husnes, tidligere SØRAL (Sør-Norge Aluminium A/S), som er en stor arbeidsplass. Bedriften har også Nord-Europas lengste bygning.
==== Halsnøya ====
Halsnøya er den mest folkerike øya i kommunen. Den var tidligere den mest folkerike øya på Vestlandet uten fastlandsforbindelse. Halsnøya har flere attraksjoner, som Halsnøy kloster (Sunnhordland museum) som man kjører forbi på vei til Ranavik (ferjeforbindelse til Skjersholmane, Stord). I dag har øya fastlandsforbindelse via den undersjøiske Halsnøytunnelen.
==== Hatlestrand ====
Det er rundt 450 innbyggere på Hatlestrand og hovednæringer er jordbruk, fiskeoppdrett, turisme og industri. Hatlestrand ligger mellom bygdene Ølve, Mundheim og Varaldsøy. Hatlestrand er inngangsporten til Kvinnherad. Ferja fra Gjermundshamn går til Årsnes på fastlandsida. Det er nettopp kommet ny gang og sykkelsti ved Hatlestrand.
==== Mauranger ====
Mauranger er et stort område i Kvinnherad som ligger rundt Maurangerfjorden. Her ligger den kjente Furebergsfossen. Riksvei 551 går via Mauranger og fortsetter inn i en av Norges lengste tunneler, Folgefonntunnelen mot byen Odda.
Fra Nordrepollen går den 10,4 km lange Jondalstunnelen (åpnet 07.09.12) til nabokommunen Jondal.
==== Rosendal ====
Rosendal er administrasjonssenter i kommunen, og har også en sentral rolle i turistsammenheng. Her ligger Baroniet Rosendal, Folgefonna nasjonalparksenter, skipsbyggingsmuseum og steinpark. Det avholdes årlig forskjellige tilstelninger som musikkfestival, matfestival, fjellstreif, med flere.
==== Varaldsøy ====
Varaldsøy er en tidligere selvstendig kommune i Hordaland fylke. Fra 1837 var Varaldsøy en del av Strandebarm formannskapsdistrikt. Varaldsøy er den største øya i Hardangerfjorden med 45,4 kvadratkilometer. Fylkesvei 126 (Hordaland) går fra ferjekaia til Gjuvsland. På veien kan en svinge nord til Øyarhavn. Der er det rester fra gammel gruvedrift, mens det nå er oppdretsnæringa som rår i Øyarhavn. Vestsida har vei fra ferjekaia via Trå til Sandvik. Øya har fergesamband til Årsnes i sør og Gjermundshamn i vest.
==== Ølve ====
Ølve befinner seg mellom Gjermundshamn og Stussvik. I Ølve og på Seimsfoss ligger Umoe Schat Harding A/S, som er en av verdens ledende livbåtprodusenter til handelsflåten og til cruiseskip. Fabrikkene er en viktig arbeidsgiver for befolkningen i området. Her ligger også Ølve Industrier som bidrar med øking av arbeidsplasser i Ølve, videre har ein Ølve- elektro, aldershjem og jordbruk som er hovednæringer i Ølve.
==== Valen ====
Valen ligger ved sundet som dannes mellom Halsnøya og fastlandet. Valeøya, som er ei halvøy, danner ei god havn. Tidlig på 1900-tallet ble det besluttet å bygge «Asyl», det nåværende Valen sjukehus. Naturen rundt bygda er i dag attraktiv som rekreasjonsområde. I dalen over bygda ligger det flere kunstige dammer som ble bygget i sammenheng med «Asylet» for strømproduksjon. Oppe på fjellet er det utsikt over Sunnhordland.
=== Folgefonna ===
Folgefonna er Norges tredje største isbre og ligger på Folgefonnhalvøya i Hardanger og dekker områder i Ullensvang, Etne og Kvinnherad kommuner. Isbreen er den sørligste i Norge.
Breen har et samlet areal på 214 km². Breområdet er tredelt med Nordre Folgefonna (25 km²), Midtre Folgefonna (9 km²) og Søndre Folgefonna (180 km²). Breen har flere utløpere ned mot omliggende dalfører. De mest kjente er Bondhusbreen, Buarbreen og Blomsterskardsbreen.
Høyeste punkt er 1644 moh. Istykkelsen er opptil 500 m.
Folgefonna nasjonalpark ble opprettet i 2005, og omfatter et område på 720 km². Fem elver med nedbørsfelt er allerede varig vernet: Æneselva, Furebergselva, Hattebergselva, Mosneselva og Opo.
== Historie ==
1. januar 1965 ble daværende Kvinnherad kommune slått sammen med Fjelberg kommune, deler av Skånevik kommune (1 189 personer) og deler av Varaldsøy kommune (511 personer).Eid kommune hadde allerede i 1855 blitt en del av Fjelberg. Fra 1. januar 2013 ble grendene Gausvik, Årvik, Årsand og Hesvik med 41 personer etter søknad overført til Jondal kommune.Kommunen har stor turisttrafikk, og langs Hardangerfjorden finnes flere hoteller, hytteanlegg og det drives gårdsturisme. I fjellet er det særlig Folgefonna og de tilstøtende fjellområdene som er mye besøkt, med utgangspunkt i Mauranger. Hovedkirken i Kvinnherad prestegjeld i Rosendal er fra ca. 1250, Ænes kirke i nord er fra ca. 1200. Begge kirkene er bygd i stein. Baroniet Rosendal i nærheten av hovedkirken var omkring 1870 et av landets største jordegods. De fleste bruk er nå frasolgt. Hovedbygningen fra 1660-årene og en stor prydhage eies av Universitetet i Oslo. Halsnøy kloster, grunnlagt i 1164 av Erling Skakke, med middelalderruiner, hageanlegg og gårdshus i bygdeempire, bygd av stein fra kirkeruinen; avdeling av Sunnhordland Folkemuseum. Eiendommen er et av de største gårdsbruk i fylket. I nærheten ligger Sunnhordland folkehøgskole. Rosendal har et skipsbyggingsmuseum og i Uskedalen ligger Rød bygdetun. Mindre bygdetun finst også på Gjerde i Mauranger samt i Omvikdalen og på Kirkhus.
== Navnet ==
Navnet Kvinnherad består av to ledd, der den første delen er den mest interessante. Her er to mulige forklaringer på Kvinn:
Kvinn kan ha utviklet seg fra tvinn, som kan ha sammenheng med de to elvene Hattebergselva og Melselva, som møtes og flyter sammen i bygda Rosendal. Kommunevåpenet til Kvinnherad symboliserer dette.
Kvinn kan komme av det norrøne ordet kvinde e.l. som betyr skypumpe. Fenomenet er relativt hyppig forekommende i Kvinnheradsfjorden. Språklige utviklingslover taler i utgangspunktet imot dette, men man kan ikke helt forkaste denne teorien.(ref: Professor Gunnstein Akselberg/ www.nrk.no).
Se også: Krødsherad og Sauherad
== Samfunn ==
Nesten hele Kvinnherads befolkning har fastlandsforbindelse. Halsnøya har fått fastlandsforbindelse med Halsnøysambandet. Og i 2008 åpnet Halsnøytunnelen. Fjelbergøy og Borgundøy ønsker også å få fastlandsforbindelse via Halsnøya med Fjelbergsambandet og det samme med Varaldsøy. Fra Kvinnherad går det mange fergesamband, men de viktigste er fergene til Skånevik og Stord. Den kjente Jondalstunnelen vil gå gjennom Mauranger i Kvinnherad.
Kvinnherad deltar i Samarbeidsrådet for Sunnhordland.
=== Innbyggere og talemål ===
Kvinnherad hadde 13 112 innbyggere 1. januar 2009 Kvinnherad har et befolkningstall som vokser, men ikke særlig sterkt. I 2008 økte folketallet med 49 personer. Året før økte det med 31 personer. 24,5 % av befolkningen er 0-17 år, noe som er 1,5 % mer enn landsgjennomsnittet. 5,4 % av befolkningen er eldre enn 80 år. I Kvinnherad er det varierte dialekter. Fra Rosendal og sørover er det Sunnhordlandsk som dominerer. På andre siden av Hardangerfjorden og fra Rosendal og nordover er dialekten mer påvirket av hardangermål. Det er også områder med bergensk bydialekt, men disse ligger helst helt nordvest i kommunen.
Dialektområdene i Hordaland kan deles inn slik:
Sunnhordland: Dei fann ikkje sildo
Hardanger & Voss: Dai fann ikkje sildæ
Nordhordland: Dei fadn ikkje sillæ
Bergen: Di fant ikke sil'n
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Ved kommunevalget i 2015 var det 10 178 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 5728 (56,3% oppslutning). Kommunestyret hadde 35 representanter. I perioden 2015-2019 var åtte partier representert:
Høyre - 12 mandater (34,9 prosent)
Arbeiderpartiet - 8 mandater (22,1 prosent)
Senterpartiet - 6 mandater (15,6 prosent)
Fremskrittspartiet - 3 mandater (8,7 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (5,6 prosent)
Sosialistisk fellesliste - 2 mandater (5,1 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 1 mandat (3,8 prosent)
Venstre - 1 mandat (3,1 prosent)Peder Sjo Slettebø (H) var ordfører og Hans Inge Myrvold (Sp) varaordfører i et samarbeid mellom H, Sp, KrF og V.
== Religion ==
Kvinnherad prestegjeld er et prestegjeld i Sunnhordland prosti i Bjørgvin bispedømme. Det omfatter den nordøstre del av Kvinnherad kommune, og består av sognene Kvinnherad, Åkra, Ænes, Hatlestrand, Ølve, Uskedalen og Varaldsøy.
Hatlestrand sogn ble utskilt fra Kvinnherad sogn i 1885. Det nåværende Husnes prestegjeld var en del av prestegjeldet som Husnes sogn inntil 1968.
Det er 12 kirker i Kvinnherad. Alle har kirkegård.
Eid kirke
Fjelberg kirke
Hatlestrand kirke
Holmedal kirke
Husnes kirke
Kvinnherad kirke
Uskedal kirke
Valen kirke
Varaldsøy kirke
Ænes kirke
Ølve kirke
Åkra kyrkje
== Aviser ==
Det utgis to lokalaviser, Grenda (Rosendal) og Kvinnheringen (Husnes). Begge avisene redigeres på nynorsk.
== Elver, fjorder, fjell og vann i Kvinnherad ==
Blådalsvatnet
Kvinnheradsfjorden
Maurangerfjorden
Furebergsfossen
Mannsvatnet
Englafjell
Ulvanåso
Melderskin
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er tettstedene Rosendal og Husnes. Det var en politisk beslutning og Kvinnherad Sparebank ga midler til utsmykning for å markere tusenårsstedene i disse bygdene. Skulpturer er satt opp på Bankplassen i Rosendal og på Solplassen i Husnes.
== Kjente personer fra Kvinnherad ==
Jens Tvedt (1857–1935), lærer og forfatter
Olav Midttun (1883–1972), NRKs første riksprogramsjef, professor (nynorsk språk) ved UiO
Ragnvald Vaage (1889–1966). bonde og forfatter
Ida Drangsholt (1892–1965), forfatter
Tormod Vågen (1903–1970), generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband 1936-1970
Rita Drangsholt (1917–2012), operasangerinne
Olav Meidell Trovik (1922–1987), universitetsdirektør ved UiO 1962-1987
Magne Sæbø (1929-) professor i teologi
Hans Olav Tungesvik (1936–2017), stortingsrepresentant (KrF) 1977-1985
Gudrun Skeie Stokstad (1940–2016), tekstilkunstner
Egil Myklebust (1942–), industrileder, tidl. generaldirektør i Norsk Hydro
Hans Sande (1946–), forfatter
Ingvard Havnen (1951–), ambassadør
Lars Amund Vaage (1952–), forfatter og dramatiker
Knut Vaage (1961–), pianist og komponist
Tor Arve Røssland (1971–), forfatter
Geir Olav Jørgensen (1971–), forfatter
Bjarte Agdestein (1972–), regissør og tegneserieskaper
Endre Hellestveit (1976–), skuespiller
Per Olav Alvestad (1980–), programleder, bl.a Newton på NRK.
Jone Samuelsen (1984–), fotballspiller
Erlend Bratland (1991–), artist
Per Olav Kaldestad (1947–), forfatter
== Vennskapskommuner ==
Kvinnherad har tre vennskapskommuner.
Helsinge, Sjælland, Danmark
Alvesta, Småland, Sverige
San Lucas Tolimán, Sololà, Guatemala
== Dialekt ==
== Referanser ==
www.kvinnheradguiden.no etter godkjenning fra Vårdal Informasjonsteknologi www.vit.no.
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Kvinnherad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kvinnheringen – Den største lokalavisa i kommunen med kontor på Husnes
(no) Grenda.no – Lokalavis med kontor i Rosendal
(no) Sunnhordland.no – Lokalavis for Kvinnherad, Fitjar, Stord, Bømlo og Tysnes
(no) HusnesNett- Lokal informasjon for Husnes, Sunde og Valen
(no) Kultur i Kvinnherad på kart fra Kulturnett.no
(no) Vêrvarsel og kart for Kvinnherad (Levert av yr.no)
(no) Fjellhaugen.no – Fjellhaugen skisenter
(no) Baroniet.no – Baroniet Rosendal | Kvinnherad er en kommune i Vestland fylke. En del av Kvinnherad ligger på vestsiden av Hardangerfjorden, og grenser der til Kvam og Bjørnafjorden. | 1,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lind%C3%A5s | 2023-02-04 | Lindås | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lindås', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Lindås var en kommune som hovedsakelig lå på Lindåshalvøya i Nordhordland i Hordaland fylke. 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Meland og Radøy kommuner til nye Alver kommune.
Kommunen grenset over land mot Masfjorden i nordøst, Modalen i øst, Radøy i vest og Austrheim i nordvest. Over fjorder eller trange sund var Lindås også omgitt av kommunene Gulen i nord, Vaksdal og Osterøy i øst, Bergen i sør, og Meland i vest. Deler av Mongstad industriområde ligger i tidligere Lindås kommune.
Kommunesenteret var Knarvik som ligger sørvest i kommunen. Tettstedet hadde 6 481 innbyggere per 1. januar 2022. Tettbebyggelsen i Alversund inngår i dette tettstedet. Lenger nord ligger tettstedet Lindås, som var kommunesenter i den tidligere kommunen (før 1964) og har 1 395 innbyggere per 1. januar 2022.
Andre tettsteder i den tidligere kommunen er Leknes med 1 128 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunens høyeste fjell Sørdalsnuten på 994 m.o.h og danner grensepunkt mot Modalen i øst.
| Lindås var en kommune som hovedsakelig lå på Lindåshalvøya i Nordhordland i Hordaland fylke. 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Meland og Radøy kommuner til nye Alver kommune.
Kommunen grenset over land mot Masfjorden i nordøst, Modalen i øst, Radøy i vest og Austrheim i nordvest. Over fjorder eller trange sund var Lindås også omgitt av kommunene Gulen i nord, Vaksdal og Osterøy i øst, Bergen i sør, og Meland i vest. Deler av Mongstad industriområde ligger i tidligere Lindås kommune.
Kommunesenteret var Knarvik som ligger sørvest i kommunen. Tettstedet hadde 6 481 innbyggere per 1. januar 2022. Tettbebyggelsen i Alversund inngår i dette tettstedet. Lenger nord ligger tettstedet Lindås, som var kommunesenter i den tidligere kommunen (før 1964) og har 1 395 innbyggere per 1. januar 2022.
Andre tettsteder i den tidligere kommunen er Leknes med 1 128 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunens høyeste fjell Sørdalsnuten på 994 m.o.h og danner grensepunkt mot Modalen i øst.
== Lokalaviser ==
Lokalaviser som dekker Lindås kommune er Nordhordland og Strilen. Regionavisene Bergens Tidende og Bergensavisen har noe stoff fra kommunen. Bergens Tidende og Strilen samarbeider gjennom A/S Lokalavisene og Schibsted, og er da konkurrenter til Nordhordland og Bergensavisen BA. Nordhordland og BA samarbeider - dette avhenger av konsern og eierforhold.
== Historie ==
Lindaas formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837 på grunnlag av det store Lindaas prestegjeld som omfattet sognene Myking og Lindås nordøst på Lindåshalvøya, Østerheim på Fosnoøya, Fedje, Lygren på vestsiden av Lurefjorden og Sandnæs på østsiden av Austfjorden.
Sandnæs sogn ble skilt ut som Masfjorden kommune i 1879, og Østerheim og Fedje som Austrheim kommune i 1910, som igjen ble delt Austrheim og Fedje kommuner i 1947.
Den 1. januar 1964 ble tidligere Lindås bestående av sognene Myking, Lindås og Lygra, slått sammen med Alversund kommune, og deler av Hamre, Hosanger, Sæbø og Modalen kommuner. Sletta krets på Radøy ble overført til Radøy kommune og et område nord for Kjekallevågen til Masfjorden kommune..
=== Kommunereformen ===
I forbindelse med Kommunereformen har Lindås vedtatt å slå seg sammen med Meland og Radøy kommuner og danne Alver kommune.
I et felles kommunestyremøte for Meland, Lindås og Radøy 22. juni 2017 ble det vedtatt at den nye storkommunen, som blir en realitet fra 1. januar 2020, skal hete Alver.
== Kultur ==
Lyngheisenteret på Lygra er et kulturlandskapsmuseum for Nordhordland og lyngheiområdet langs kysten av Vestlandet. Senteret er etablert som et resultat av Lindåsprosjektets arbeid i 1970-årene da lyngheikulturen ble dokumentert. Man kan også nevne Lindås Ungdomslag, som har fått flere priser for sitt arbeid med teater og scenekunst, og Eikanger-Bjørsvik Musikklag som har vunnet både norgesmesterskap og europamesterskap for brassband flere ganger.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Kongshøyen på Seim, som også kalles Håkonshaugen. Dette skal være Håkon I den gode Adalsteinsfostres gravhaug.
== Politikk ==
=== Kommunevalget 2015 ===
Ved kommunevalget i 2015 var det 11 517 stemmeberettigede i kommunen. Av dem stemte 7110, d.v.s. 61,8 prosent. Kommunestyret har 31 representanter. I perioden 2015-2019 er åtte partier representert:
Kristelig Folkeparti - 9 mandater (28,2 prosent)
Arbeiderpartiet - 6 mandater (20,8 prosent)
Fremskrittspartiet - 5 mandater (15,5 prosent)
Høyre - 4 mandater (12,9 prosent)
Senterpartiet - 4 mandater (11,6 prosent)
Venstre - 1 mandat (3,5 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 1 mandat (3,4 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 1 mandat (2,2 prosent)
De Kristne - O mandater (2,2 prosent)Astrid Aarhus Byrknes (KrF) er ordfører og Nina Bognøy (Ap) er varaordfører i et samarbeid mellom KrF, Ap, Sp og V.
Kilde: Regjeringen.no - Kommunevalget 2015
== Idrett ==
Lindås Idrettsråd (LIR) sin primære oppgave er å være bindeledd mellom idretten og kommunen, og arbeide for best mulige vilkår for idretten i Lindås kommune. Rådet er et felles organ for all idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), og idrettslag med medlemskap i NIF blir automatisk medlem i LIR. LIR ble opprettet i 1996, og har høsten 2012 over 3000 aktive medlemmer i 16 medlemslag med over 20 særidretter. Rådet har et styre med 6 medlemmer, vedtekter godkjent av NIF, og en handlingsplan med mål og tiltak. Arbeidsoppgaver i senere tid har i hovedsak vært:
• fordeling av lokale aktivitetsmidler (LAM)
• uttalelse til kommunen på vegne av idrettslagene om prioriteringer av aktiviteter, anlegg og kulturmidler
• dokumentasjon/àjourhald av anleggsoversikter
• utdeling av idrettsstipend
• delta i utvikling av idrettspolitiske handlingsplaner
Idrettslag: IL Alvidra - Eikanger Idrettslag - FIL AKS-77 - Knarvik IL - Lindås Idrettslag - Nordhordland Ballklubb (NBK) - Seim IL - Seim Sportsskytterlag - Nordhordland Skiklubb - Nordhordland Dykkerklubb - Nordhordland Skeiseklubb - Nordhordland Karateklubb - Nordhordland Hestesportklubb - Holy Riders MC Racing - Nordhordland Sykkelklubb - Nordhordland Flyklubb
IL Alvidra, Knarvik IL og Seim IL har inngått samarbeid om friidrett i FIL AKS-77. AKS-77 har siden 1983 arrangert Knarvikmila.
NBK har et samarbeid innen fotball i høyere årsklasser mellom Alvidra, Knarvik og Seim, mens de lokale idrettslagene har egne lag i yngre årsklasser.
Lindås Skytterlag, fotballgruppa, håndballgruppa og trimkarusellen er noe av idretten i nordre del av kommunen.
Lindås IL har planer om å bygge både svømmebasseng, bowlinghall, garderober, tribuner og kunstgress på grusbanen sin. Både Nordhordlandshallen i Knarvik og den nye flotte Lindåshallen er praktbygg som hele kommunen har stor glede og nytte av.
== Demografisk utvikling ==
Innbyggere i Lindås (i 1000)
Mer om demografi i Lindås
Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030.
== Grunnkretser ==
Lindås kommune er inndelt i fire delområder med til sammen 42 grunnkretser. Delområde Lindås i nord har 3 707 innbyggere, Alversund i vest har 3 940 innbyggere, Knarvik i sør har 5 244 innbyggere, og Ostereidet i øst har 2 511 innbyggere 1. januar 2015. Se Grunnkretser i Lindås kommune for detaljer om hvilke grunnkretser som inngår i hvert delområde.
Opprinnelige Lindås kommune ble opprettet ved innføringen av fomannskapslovene i 1837 og omfattet det som var Lindås kommune før 1962, samt nåværende Masfjorden kommune (utskilt i 1879), Austrheim kommune (utskilt i 1910) og Fedje kommune (utskilt fra Austrheim i 1947). Kommunesenteret var Lindås tettsted, nord i nåværende Lindås kommune.
Nåværende Lindås kommunes utstrekning ble vedtatt ved kongelig resolusjon 7. september 1962. Her inngikk det meste av daværende Lindås kommune i nord (De vestligste delene ble overført til nye Radøy kommune), samt deler av Austrheim kommune (Keiløy), Sæbø kommune (Titland krets), Modalen kommune (Dyrkolbotn, Nipo og Eitrdalen), hele Alversund kommune, deler av Hamre kommune (Områdene fra Isdal til Eikangervåg) og deler av Hosanger kommune (Områdene fra Eiknesvåg til Romaheim).
== Kjente lindåsinger ==
Carl Andreas Fougstad (1806-1871), politiker og embetsmann
Johannes Lavik (1856-1929), redaktør og nynorskforkjemper
Nils Hjelmtveit (1892-1985), stortingsrepresentant (Ap), kirke- og undervisningsminister 1935-1945, fylkesmann i Aust-Agder 1945-1961
Lars Aasgard (1907-1984), stortingsrepresentant (KrF) 1961-1969
Ingvald Eidsheim (1909-2000), krigshelt og sjøoffiser
Aslaug Låstad Lygre (1910-1966), lyriker
Olav Hodne (1921-2009), misjonsprest for Den norske Santalmisjon
Markvard Sellevoll (1923-2020), professor (geofysikk) ved UiB
Sverre Helland (1924-2007), ordfører og stortingsrepresentant (Sp)1969-1985
Karsten M. Storetvedt (1935-), professor (geofysikk) ved UiB
Ivar Medaas (1938-2005), visesanger, musiker, revyskuespiller
Svein Sundsbø (1943-), næringslivsleder og politiker (Sp)
Bjørn-Ove Fimland (1957-), professor (fysikk) ved NTNU
Gjermund Hagesæter (1960-), stortingsrepresentant (Frp) 2001-2017
Yngve Hallèn (1968-), fotballpresident
Erlend Sellevold (Ralph Myerz) (1977-), musiker
Myra (1994-), rapper og låtskriver
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lindås Kommune Hjemmeside
Kultur i Lindås på kart fra Kulturnett.no
Kulturminneplan Lindås
Lindås Skyttarlag Hjemmeside
Lyngheisenterets hjemmeside
Bergen byleksikon på nett, om Lindås | Lindås var en kommune som hovedsakelig lå på Lindåshalvøya i Nordhordland i Hordaland fylke. 1. | 1,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Masfjorden | 2023-02-04 | Masfjorden | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Masfjorden', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Masfjorden er en kommune i Vestland. Den grenser i nordvest mot Gulen, i nordøst mot Høyanger, i øst mot Modalen og i sør mot Alver.
Kommunen ligger rundt Masfjorden som nesten deler kommunen i to. En kabelferge går over fjorden. Kommuneadministrasjonen ligger på Masfjordnes, på sørsiden av fjorden. Kommunen er tredelt med egne skoler på Masfjordnes (Sørsida), Hosteland (Nordbygda) og Matre (Indrefjorden).
| Masfjorden er en kommune i Vestland. Den grenser i nordvest mot Gulen, i nordøst mot Høyanger, i øst mot Modalen og i sør mot Alver.
Kommunen ligger rundt Masfjorden som nesten deler kommunen i to. En kabelferge går over fjorden. Kommuneadministrasjonen ligger på Masfjordnes, på sørsiden av fjorden. Kommunen er tredelt med egne skoler på Masfjordnes (Sørsida), Hosteland (Nordbygda) og Matre (Indrefjorden).
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Masfjorden ==
Hans Bergersen Wergeland (1861-1931), ordfører og stortingsrepresentant
Ludvig Hope (1871-1954), predikant og kristenleder
Bjarne Hope (1944-2006), skattedirektør/sjef for Skattedirektoratet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Masfjorden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Masfjorden - Statistisk sentralbyrå
(no) Masfjorden i Store norske leksikon
(no) Museum Vest - Bjørn West museet i Matre | Masfjorden er en kommune i Vestland. Den grenser i nordvest mot Gulen, i nordøst mot Høyanger, i øst mot Modalen og i sør mot Alver. | 1,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Meland | 2023-02-04 | Meland | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Meland', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Meland var en kyst- og øykommune nord for Bergen kommune i Vestland fylke, i Nordhordland. Etter kommunereformen i 2020 gikk Meland kommune inn i Alver kommune.
| Meland var en kyst- og øykommune nord for Bergen kommune i Vestland fylke, i Nordhordland. Etter kommunereformen i 2020 gikk Meland kommune inn i Alver kommune.
== Geografi ==
Nord for Meland ligger tidligere Radøy kommune. Mellom Meland og Radøy går Mangerfjorden og Radfjorden. Mot øst ligger tidligere Lindås kommune, og mot sørvest ligger Askøy kommune. Mellom Askøy og Meland går Herdlefjorden.
Det tidligere kommunesenteret Frekhaug ligger sør på øya Holsnøy. Øya utgjør hoveddelen av kommunen. I tillegg kommer Flatøy, Øpso, og flere små øyer. Nordhordlandsbrua fra Bergen kommune kommer i land på Flatøy. Europavei 39 går videre nordover gjennom Lindås kommune. Meland kommune hadde navn etter gården Meland på Holsnøy. Her er det også kirke (Meland kirke).
Meland var den hurtigst voksende kommunen i Hordaland og den syvende hurtigst voksende kommunen i Norge. I 2008 økte folketallet med 245 mennesker, noe som tilsvarer en økning på 3,9 %.
== Historie ==
=== Kommune fra 1923 ===
Meland sokn var fra 1885 en del av Alversund prestegjeld og kommune. Meland ble egen kommune i 1923. En del av Holsnøy og litt av Askøy fikk navnet Meland kommune. Ved kommuneendringer i 1964 overtok Meland Flatøy fra gamle Hamre kommune. Gamle Herdla kommunes områder nord på Holsnøy ble også overtatt. Områdene på Askøy ble overført til Askøy kommune.
=== Kommunereformen ===
I forbindelse med Kommunereformen vedtok kommunestyret i Meland 22. juni 2016 kommunesammenslåing med nabokommunene Lindås og Radøy. Sammenslåing ble vedtatt mot stemmene til Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og bygdelisten Folkeviljen, samt en utbryter hver fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. I et felles kommunestyremøte for Meland, Lindås og Radøy 22. juni 2017 ble det vedtatt at den nye storkommunen fra 1. januar 2020 skulle hete Alver.
== Politikk ==
Kommunestyret hadde 27 representanter. I perioden 2015–2019 var åtte partier representert:
Arbeiderpartiet 7 mandater
Høyre 5 mandater
Fremskrittspartiet 4 mandater
Senterpartiet 3 mandater
Kristelig Folkeparti 3 mandater
Miljøpartiet De Grønne 2 mandater
Venstre 2 mandater
Bygdelista Folkeviljen 1 mandatØyvind Helland Oddekalv (Ap) ble ny ordfører og Nils Marton Aadland (H) varaordfører i et samarbeid mellom Ap, H og Sp fra 2015.
== Næringsliv ==
=== Aviser ===
Avisene Strilen og Nordhordland har nyheter fra Meland. Regionavisa Bergens Tidende skriver også mye om hendelser i Meland. I tillegg har Bergensavisen en viss dekning fra kommunen.
== Kultur ==
=== Kommunevåpenet ===
Kommunevåpenet til Meland er på rød grunn en sølvfarget navarspiss som vender nedover. Navarsmiing har lange tradisjoner i Meland. En navar er et trebor.
Kommunevåpenet ble valgt av kommunestyret i oktober 1986. Man hadde da hatt en motivkonkurranse der det kom inn 51 forslag til kommunevåpen. I mai 1987 ble det vedtatt i statsråd at «Meland kommunes våpen skal vera: På raud grunn ein sølv navar-spiss som vender nedover. Meland kommunes flagg skal vera: På raud grunn ein kvit navar-spiss som vender nedover.»
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er en hestekastanje, er plantet ved innfallsporten til Frekhaug Torg.
== Kjente personer fra Meland ==
Nils Lavik (1884-1966), stortingsrepresentant (KrF)
Dan Fosse (1918-1987), skuespiller
Kjell Johnsen 1921-2007), fysiker og professor
Narve Bjørgo (f. 1936), historiker og professor
Haldis Reigstad (f. 1939), lyriker
Jostein Helge Bernhardsen (f. 1945), ambassadør
Knut Aase (f. 1948), økonom og professor
Kåre Eikeland (f. 1951), avistegner i Stavanger Aftenblad
Lise Klaveness (f. 1981), landslagsspiller i fotball
Kevin Vågenes (f. 1986), norsk komiker
== Referanser ==
== Se også ==
Meland Golfklubb
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Meland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Meland i Store norske leksikon
(no) Meland på NLIs Lokalhistoriewiki.
Bergen byleksikon på nett, om Meland | Meland var en kyst- og øykommune nord for Bergen kommune i Vestland fylke, i Nordhordland. Etter kommunereformen i 2020 gikk Meland kommune inn i Alver kommune. | 1,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Modalen | 2023-02-04 | Modalen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Modalen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Modalen er en kommune i Vestland. Den grenser i nord mot Høyanger, i øst mot Vik, i sør mot Vaksdal og i vest mot Alver og Masfjorden.
Modalen er Norges nest minste kommune målt i antall innbyggere, kun Utsira har færre. Kommunen har store inntekter fra vannkraft og er også en stor eksportør av sand fra de mange sandtakene i dalen. Dalen fikk veiforbindelse først i 1976, da det i forbindelse med BKKs store vannkraftutbygging ble bygget tunnel fra Eksingedalen. Siden er dalen blitt veifast også mot nabokommunen Lindås.
| Modalen er en kommune i Vestland. Den grenser i nord mot Høyanger, i øst mot Vik, i sør mot Vaksdal og i vest mot Alver og Masfjorden.
Modalen er Norges nest minste kommune målt i antall innbyggere, kun Utsira har færre. Kommunen har store inntekter fra vannkraft og er også en stor eksportør av sand fra de mange sandtakene i dalen. Dalen fikk veiforbindelse først i 1976, da det i forbindelse med BKKs store vannkraftutbygging ble bygget tunnel fra Eksingedalen. Siden er dalen blitt veifast også mot nabokommunen Lindås.
== Geografi ==
De to mest folkerike plassene i Modalen er Mo og Øvre Helland. Mo er sentrum i Modalen og her står blant annet skolen, kommunehuset og Bryggjeslottet. På Øvre Helland står et boligfelt og en matvarebutikk, i tillegg er det her Uni Micro holdt hovedkontor, før de flyttet ned i det nye kommunehuset på Mo.
== Politikk ==
Modalen var i mange år den eneste kommunen i Norge som praktiserte flertallsvalg med hjemmel i kapittel 12 i valgloven. Ved kommunestyrevalget i 2003 ble det imidlertid stilt tre bygdelister: Solrenningslista, Vandringslista og Samlingslista for Modalen. Solrenningslista fikk fem mandater, Samlingslista fikk åtte og Vandringslista ingen. Ved kommunestyrevalget i 2007 ble det bare stilt to bygdelister: Solrenningslista og Samlingslista for Modalen. Ved det valget fikk Solrenningslista åtte mandater mens Samlingslista fikk fem. Ved kommunestyrevalget i 2011 fikk Samlingslista syv mandater og Solrenningslista seks mandater. Valgdeltagelsen har vist en markant økning etter overgangen til listevalg. Knut Moe fra Samlingslista var ordfører fra 2003 til 2015. Ved kommunestyrevalget 2015 vant Solrenningslista valget for første gang med knapp margin, og listetopp Tom Kristian Torsen ble den nye ordføreren. Solrenningslista fikk da 7 mandat mens Samlingslista fikk 6.Etter kommunestyrevalget i 2019 ble Kjetil Eikefet fra Samlingslista ordfører i kommunen.
== Historie ==
DS «Oster», kjent fra Ivar Medaas' «Dar kjem dampen», ble bygget i 1908 for å komme gjennom isen på Mofjorden og inn til kommunesenteret Mo om vinteren før dalen hadde vei.
Kommunen ble skilt ut fra Hosanger kommune 1. januar 1910.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Mo kyrkje og området den ligger på, hvor det har stått kirker tilbake til rundt 1150-1200. Kirken som står der i dag ble bygget i 1883.
== Demografisk utvikling ==
Folkemengde per 1. januar i Modalen. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030:
Per 1. november 1970 var det 290 registrerte innbyggere i Modalen. Per 2021 var det 378 registrerte innbyggere i 4629 Modalen.
== Kjente modøler ==
Olav Nygard (1884–1924), lyriker
Leiv Neset (1925-2015), spelemann
Johannes Moe (f. 1926), rektor ved NTH
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Modalen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Modalen: Liten kommune - Stor kraft! på vimeo.com
(en) CNN/Time – artikkel om Modalen
(no) SSB: Befolkningsprofil for Modalen | Modalen er en kommune i Vestland. Den grenser i nord mot Høyanger, i øst mot Vik, i sør mot Vaksdal og i vest mot Alver og Masfjorden. | 1,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odda | 2023-02-04 | Odda | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Ullensvang', 'Kategori:Odda', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Vestland', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Hordaland'] | Odda er en by og administrasjonssenter i Ullensvang kommune i Vestland fylke i Norge. Byen ligger innerst i Sørfjorden i Hardanger, og har 4 731 innbyggere per 1. januar 2022. Odda var administrasjonssenter i Odda kommune, som 1. januar 2020 ble slått sammen med Jondal og Ullensvang til nye Ullensvang kommune.
Industriarven i Odda-Tyssedal ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Rjukan–Notodden industriarv.
| Odda er en by og administrasjonssenter i Ullensvang kommune i Vestland fylke i Norge. Byen ligger innerst i Sørfjorden i Hardanger, og har 4 731 innbyggere per 1. januar 2022. Odda var administrasjonssenter i Odda kommune, som 1. januar 2020 ble slått sammen med Jondal og Ullensvang til nye Ullensvang kommune.
Industriarven i Odda-Tyssedal ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Rjukan–Notodden industriarv.
== Offentlige tjenester ==
Odda sjukehus er lokalsykehus for kommunene Eidfjord, Jondal, Odda og Ullensvang.
Odda vidaregåande skule tilbyr både yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanninger.
== Næringsliv ==
Odda er kjent som et industristed, med bedrifter som Odda Smelteverk, Boliden Odda (tidl. Norzink) og Tinfos Titan & Iron (TTI).
== Samferdsel ==
Østover har Hardanger og Odda siden 1968 hatt helårs forbindelse til Østlandet over Haukelifjell på E134, og mot sydvest over Skare og deretter ned til Åkrafjorden ut til Haugesund på E134 og videre til Stavanger på E39. Mot Bergen har vært skralere stilt, riktignok med de to alternativene over Kvamskogen eller Voss, i begge tilfeller ut Sørfjorden, deretter enten ferge Kinsarvik-Utne-Kvanndal og videre på Rv7 over Kvamskogen, eller ferge Brimnes–Bruravik og videre på Rv13 til Voss og så videre på E16.
De siste tiårene har det imidlertid vært en rivende utvikling når det gjelder langverts transport i Hardanger, og etter Hardangerbruas åpning i august 2013 vil det også være et fergefritt alternativ til Bergen og ytre Hordaland. Med utgangspunkt i Odda, vil det da være følgende tre veivalg for en tur til Bergen:
Odda–Mauranger–Jondal–Kvamskogen–Bergen: 133 km,
Odda–Utne–Kvamskogen–Bergen: 165 km,
Odda–Hardangerbrua–Voss–Bergen: 190 km,Etter denne beregningen vil den raskeste ruten likevel være over Hardangerbrua, siden ferjeventing og overfart tar tid.
== Kulturliv ==
Tyssedalkoret og Odda Songlag er to kor som kommer fra Odda kommune.Vasskraft og industrihistoria til området her ble dokumentert i forestillingen og DVD`en «Arven», fremført av Tyssedalkoret med band og solister høsten 2004 og utgitt på DVD i jula 2005. I tillegg til disse to korene har man korpsene Odda Musikklag, Odda Skolekorps og Røldal Skolemusikklag. Blueslaget Lokst Utøve har 272 medlemmer. Blueslaget fikk kulturprisen for 2009 for sitt store arbeid som konsert/festivalarrangører, dugnadsarbeidere og inspiratorer for band og solister.
Solister og band er det mange av i odda, og dette er med på å skape et variert og livlig lokalsamfunn. Odda har en stor og rik rocke-historie, og denne historien er dokumentert i boka "Rock og Røyk", som kom i 2011. Forfattar: Erlend Garatun Huus.
På det nedlagte smelteverket (2001) er det gamle «Lindehuset» blitt brukt til teater og konsertvirksomhet. Teaterstykket «Bikebubesong», bygd på romanen med samme navn (av oddingen Frode Grytten), ble fremført i dette lokalet i 2003 med stor suksess. Stykkets fremføring i Oslo har vært det mest sette samtidsdrama i norsk historie.
«Oddakonsertene» ved arrangør og sanger Gunn Gravdal Elton, er en sentral kulturaktør i Odda. April 2019 satte Oddakonsertene opp musikalen Albert og Leonie, en historie om hvordan Odda oppsto som industrisamfunn. Musikalen ble en stor suksess med utsolgte hus. 2600 mennesker sto i kø for å se og høre historien. Regissør var Martine Bakken Lundberg. Hovedrollene var ved André Søfteland og Lene Kokai Flage. Over 60 amatører sto på scenen. Albert og Leonie var planlagt satt opp igjen 2020 og 2021, men måtte avlyses på grunn av Korona-pandemiens utbredelse og tiltak knyttet til dette. Oddakonsertene ved komponist og tekstforfatter Gunn Gravdal Elton, har i hele vinter arbeidet videre med Røldalsspelet Den Lange Vegen. Konsertversjonen skal etter planen uroppføres i perioden 15.-22. juni 2021.
Oddakonsertene startet i 2005 og har pr 2019 satt opp mer enn 60 konserter. Samtlige har vært utsolgt. De mest populære konsertene er de årlige julekonsertene som samler over 1000 tilhørere. Den tradisjonelle julekonserten i Odda kyrkje med stort ensemble og to - til tre konserter etter hverandre, ble offisielt avsluttet i 2019, men en forenklet variant ble arrangert i 2020, med konserter i Skare og Odda kyrkjer.
Litteratursymposiet hver høst er blitt en god tradisjon og har utviklet seg mye siden starten. Kjente forfattere med og uten tilknytning til Odda og Hardanger setter hverandre i stevne og debatterer ulike tema, profilerer bokutgivelser og bidrar med skole- og bedriftsbesøk i distriktet. Lindehuset på det nedlagte Smelteverket, Odda kino, Sentralbadet, Odda kyrkje er noen av arenaene på symposiet. Tidligere var det hvert år «Bikubegang» med Frode Grytten der han fortalte om historien bak boka «Bikubesong», mens han vandret rundt i Odda. Litteratursymposiet har også konserter, gjerne med tilknytning til en forfatter/musiker eller individuelle artister. Ingvild Ystanes er festivaleder nå. Under Litteratursymposiet 2011 åpnet Sentralbadet Litteraturhus i det gamle badet på det nedlagte Smelteverket, og dette har blitt hovedkvarter for symposiet, samt et permanent hus for litteraturarrangementer året rundt.
Det arbeides for tiden (april 2010) aktivt med en plan for rehabilitering/ombygging av Lindehuset, slik at den får en oppgradert standard til konsertbruk/teater m.m. Dette er i samarbeid med Kraftmuseet i Tyssedal (før NVIM).
Odda er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.
== Kjente oddinger ==
Samson Isberg (1795–1873), skarpretter
Knud Knudsen (fotograf) (1832–1915)
Gro Holm, født Prestgarden (1878–1949), forfatter
Alfred Hagn (1882–1958), kunstmaler, forfatter og spion.
Claes Gill (1910–1973), forfatter, skuespiller og teatersjef
Torbjørn Mork (1928–1992), lege, politiker (Ap), helsedirektør 1972-1992
Walther Aas (1928–1990), kunstner
Roger Albertsen, (1957–2003), fotballspiller
Anne B. Ragde (1957–), forfatter, (oppvokst i Trondheim)
Arne Borgstrøm (1959–), langdistanse elitesvømmer
Frode Grytten (1960–), forfatter
Lars Ove Seljestad (1961–), forfatter
Bjørn Ingvaldsen (1962–), forfatter, leder av Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Hallgeir Opedal (1965–), forfatter og journalist
Børge Brende (1965–), politiker (H), tidl. generalsekretær i Norges Røde Kors, utenriksminister
Knut Olav Åmås (1968-), forfatter, redaktør, direktør i stiftelsen Fritt Ord
Leif Einar Lothe (1969-), entreprenør, sanger, TV-profil
Marit Eikemo (1971–), forfatter
Tore Aurstad (1972–), forfatter
Ingvill Måkestad Bovim (1981-), friidrettsutøve
Håkon Opdal (1982–), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turistinformasjon Odda
Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum i Odda og Tyssedal
Hardanger Folkeblad, lokalavis for Odda og Hardanger
Lokalhistoriske historier og artikler fra Odda
https://www.kraftmuseet.no/kvinnestemmer-fra-odda/gro-holm-article409-875.html | | befolkning = | 1,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Os_(Hordaland) | 2023-02-04 | Os (Hordaland) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-12', 'Kategori:Os i Hordaland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Os var en kommune i tidligere Hordaland (Vestland) fylke med Osøyro som kommunesenter. Kommunen grenset i nord til Bergen og Samnanger. I øst, på den andre siden av Fusafjorden, Fusa kommune, og sør for Bjørnafjorden var Tysnes kommune. Mot vest lå øykommunen Austevoll. Kommunens nest høyeste topp var Sveningen (842,6 moh.), som også var kommunens nordligste punkt. Toppen dannet grensepunkt mot Bergen og Samnanger kommuner. Den høyeste toppen var søre Gullfjell med en høyde på 946 meter.Os kommune ble opprettet i 1838. Fra Os ble Fusa skilt ut som egen kommune i 1856, Samnanger i 1906. 1. januar 2020 ble Os og Fusa slått sammen til Bjørnafjorden kommune.
Folketallet steg jevnt gjennom hele 1900-tallet, liksom i de andre av Bergens nabokommuner. Over halvparten bodde i Osøyro, og ellers lå de største bostedene på Søfteland, Søre Neset, Nore Neset, Søre Øyane og i Lysefjorden.
Kommunevåpenet for Os framstilte en oselvar i gull. Over den én stor rose og ni mindre roser. Det symboliserer de gamle håndverkene båtbygging og rosemaling. De ni små rosene representerer de skolekretsene som var i bygden da kommunevåpenet ble til. Kommunemerket ble laget av tegneren Trygve Eriksen til Osmønstringa i 1949. Robåttypen oselvar har fått navn etter båtbyggeriene som det i eldre tider var svært mange av i kommunen, deriblant ved utløpet av Oselva, på Osøyro.
| Os var en kommune i tidligere Hordaland (Vestland) fylke med Osøyro som kommunesenter. Kommunen grenset i nord til Bergen og Samnanger. I øst, på den andre siden av Fusafjorden, Fusa kommune, og sør for Bjørnafjorden var Tysnes kommune. Mot vest lå øykommunen Austevoll. Kommunens nest høyeste topp var Sveningen (842,6 moh.), som også var kommunens nordligste punkt. Toppen dannet grensepunkt mot Bergen og Samnanger kommuner. Den høyeste toppen var søre Gullfjell med en høyde på 946 meter.Os kommune ble opprettet i 1838. Fra Os ble Fusa skilt ut som egen kommune i 1856, Samnanger i 1906. 1. januar 2020 ble Os og Fusa slått sammen til Bjørnafjorden kommune.
Folketallet steg jevnt gjennom hele 1900-tallet, liksom i de andre av Bergens nabokommuner. Over halvparten bodde i Osøyro, og ellers lå de største bostedene på Søfteland, Søre Neset, Nore Neset, Søre Øyane og i Lysefjorden.
Kommunevåpenet for Os framstilte en oselvar i gull. Over den én stor rose og ni mindre roser. Det symboliserer de gamle håndverkene båtbygging og rosemaling. De ni små rosene representerer de skolekretsene som var i bygden da kommunevåpenet ble til. Kommunemerket ble laget av tegneren Trygve Eriksen til Osmønstringa i 1949. Robåttypen oselvar har fått navn etter båtbyggeriene som det i eldre tider var svært mange av i kommunen, deriblant ved utløpet av Oselva, på Osøyro.
== Geografi ==
Øst-Os er den østlige siden av Os kommune. Befolkningen er på 3000 innbyggere. Øst-Os består mest av fjell og skog, men helt i sør ligger nabolag. Høyeste topp er Svinningen (842 moh). Kystlinjen består av noen få strender og mest berg.
== Kultur ==
Lyse kloster lå i Os kommune. Oselva renner gjennom Os kommune og sørlige deler av Bergen kommune. Ole Bulls villa på Lysøen lå også i Os. Kommunesangen het Os-sangen. Os kommune og Fusa kommune hadde en felles lokalavis som het Os og Fusaposten. Det fantes også nettbaserte lokalaviser; den største av dem het Midtsiden. En annen lokal nettavis bar navnet NyttiOs.
Os har hatt flere musikkfestivaler. Osøren Blues- og jazzfestival er den eldste av dem. Den ble startet i 1999 og ble avviklet i 2013. I 2007 startet et brødrepar fra Søfteland festivalen Rock 'n lol. Festivalen ble arrangert i 7 år. I 2013 startet en ny festival i Os, kalt Osfest.
I 2008 stod Oseana kunst og kultursenter ferdig. Dette kultursenteret kostet nesten 200 millioner kroner å bygge. I Oseana arrangerte det bygdekino, konserter, stand-up, forestillinger, etc. I tillegg huset Oseana deler av Griegsamlingen i en egen kunstavdeling.
Den 22. november 2015 stod «Knutabruo» ferdig. Denne broen bandt turveiene på øst- og vestsiden av Os-marken sammen. Broen er 50 meter lang og 14 meter høg, og kostet i overkant av 1,5 millioner kroner. Mesteparten av utgiftene ble dekket av veldedighet.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted var Kyrkjeflaten, folkeparken i Os sentrum. Flaten var opprinnelig åker og beiteområde og var tidligere mye brukt til fesjå. Det var lenge et ønske i kommunen om å etablere noe på denne tomten ved siden av kirken som innbyggerne kunne ha glede av. På slutten av 1990-tallet ble det derfor anlagt en folkepark på stedet, blant annet takket være en stor donasjon fra Per og Elna Grieg.
Parken har blant annet blitt det nye stedet der kommunen har den sentrale 17. mai-feiringen sin.
== Os i dag og i framtiden ==
Os var den tredje hurtigst voksende kommunen i Hordaland, og blant de hurtigst voksende i Norge. I 2007 økte befolkningen med 460 personer, noe som tilsvarer en økning på 2,5 % og 3 % hvert år. I 2008 var veksten på 2,3 %.1. oktober 2016 var det registrert 20031 innbyggere i Os kommune. Os var også blant de tre kommunene i Hordaland som innbyggerne tjener minst i, men likevel har kommunen høye skatteinntekter. I Os kommune lå badelandet Osbadet og treningsanlegget Oshallen. Veiprosjektet Svegatjørn-Rådal, som skal etablere veiforbindelse mellom Rådal i Bergen og Svegatjørn ved Osøyro, er planlagt ferdigstilt i 2022.
=== Demografisk utvikling ===
Innbyggere i Os (i 1000)
Mer om demografi i Os
Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010–2030.
== Politikk ==
Ved kommunevalget i 2015 var det 14 250 stemmeberettigede i kommunen. Av disse stemte 9513, d.v.s. 66,9 prosent. Kommunestyret har 35 representanter. I perioden 2015–2019 er åtte partier representert:
Fremskrittspartiet - 14 mandater (39,5 prosent)
Arbeiderpartiet - 7 mandater (19,4 prosent)
Høyre - 4 mandater (12,2 prosent)
Tverrpolitisk samlingsliste for Os - 2 mandater (6,9 posent)
Venstre - 2 mandater (6,0 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 2 mandater (5,1 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (4,4 prosent)
Senterpartiet - 2 mandater (4,3 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 0 mandater (1,7 prosent)Kilde: Regjeringen.no - kommunevalget 2015Terje Søviknes (Frp) var ordfører og Marie Lunde Bruarøy (H) var varaordfører. Fra desember 2016 fungerte Bruarøy som ordfører mens Søviknes var statsråd.
== Grunnkretser ==
Delområder og grunnkretser i Os kommune med folketall 1. januar 2015:Delområde Lysekloster/Søfteland: 3 277 innb.
Gåssand 105 innb.
Røykenes 225 innb.
Søfteland 1434 innb.
Lysekloster 375 innb.
Søvik 782 innb.
Drange 356 innb.Delområde Neset/Øyane: 7 132 innb.
Nore Øyane 536 innb.
Søre Øyane 1054 innb.
Askvik 240 innb.
Hovland 320 innb.
Skeie 1460 innb.
Grindevold 603 innb.
Lunde 1130 innb.
Haugland 429 innb.
Halhjem 1360 innb.Delområde Osøyro: 5 555 innb.
Tøsdal 866 innb.
Hetleflåten 167 innb.
Ulven 45 innb.
Varåsen 1199 innb.
Kuven 532 innb.
Osøyro 491 innb.
Moberg indre 753 innb.
Moberg ytre 1502 innb.Delområde Hegglandsdalen: 3 078 innb.
Lønningdal 55 innb.
Bogstrand 86 innb.
Hegglandsdalen 387 innb.
Hjelle 828 innb.
Lyssand 505 innb.
Hatvik 183 innb.
Hauge 1034 innb.Uoppgitt: 55 innb.
== Kjente personer fra Os ==
Haldor Midthus (1841–1906), grunnleggeren av den norske esperantobevegelen
Johannes Sundvor (1871–1941), tambur og folkemusikksamler
Nils D. Drange (1872–1947), skytterkonge i 1898
Ingebrigt Bjørø (1879–1944), stifter av og første formann i KrF
Ragnvald Indrebø (1891–1984), biskop i Bjørgvin 1948–1961
Mons Haukeland (1892–1983), Milorg-leder i Bergen, generalinspektør for Heimevernet
Ingebjørg Skoghaug (1912–2008), sykepleier og offiser, eneste kvinne i Kompani Linge
Margit Tøsdal (1918–1993), stortingsrepresentant (Ap) 1961–1981
Sigmund Søfteland (1923–1993), skøyteløper
Olav Søfteland (1937–), vegdirektør 1992–2007
Jimmy Øvredal (1940-) poet, forfatter og lærer
Alfred Lunde (1942–1996), romfartsingeniør
Bente Bratlund (1952–), barnebokforfatter
Morten Haga Lunde (1960-), generalløytnant, sjef for Etterretningstjenesten 2016-2020
Erling Andersen (1960–), kappgjenger
Terje Søviknes (1969–), politiker (FrP), ordfører, statsråd 2016-2018
Tor Arve Røssland (1971–), forfatter
Atle Hansson (1971–), illustratør og avistegner
Kjersti Tysse Plätzer (1972–), kappgjenger
Olve «Abbath» Eikemo (1973–), black-metal musiker
Elin Austevoll (1974–), svømmer
André Øvredal (1973–), regissør for langfilmen Trolljegeren
Bjørn Dahl (1978–), fotballspiller
Ole Reinert Berg-Olsen (1982-) , musiker og låtskriver
Marius Neset (1985-) , jazzmusiker
Eirik Strønen Søfteland (1988-), Artist
Sverre Lunde Pedersen (1992-) , skøyteløper, junior verdensmester
Aurora Aksnes (1996-), musiker og låtskriver
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Os kommunes nettsider Arkivert 12. desember 2006 hos Wayback Machine.
Bergen byleksikon på nett, om Os
Midtsiden, en side fra Os
NyttiOs, lokale nyheter fra Os Arkivert 7. august 2020 hos Wayback Machine.
Lokalradioen i Os som dekker Os, Fusa, Samnanger, Tysnes, Austevoll og Bergen sør
Os inspirerer!
Osfest
Oseana kunst og kultursenter | Os var en kommune i tidligere Hordaland (Vestland) fylke med Osøyro som kommunesenter. Kommunen grenset i nord til Bergen og Samnanger. | 1,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oster%C3%B8y | 2023-02-04 | Osterøy | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Osterøy', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Osterøy er en kommune i Vestland. Osterøy kommune ligger på øya Osterøy, som er delt mellom kommunene Osterøy og Vaksdal. Kommunens høyeste punkt er Høgafjellet, som danner grensepunkt mot Vaksdal kommune.
De viktige tettstedene og bygdene i Osterøy kommune er kommunesenteret Lonevåg, samt Haus, Valestrandsfossen, Hamre, Fotlandsvåg, Tyssebotnen, Bruvik, Hjellvik og Hosanger. Osterøy kommune har både bro- (Osterøybrua) og ferjeforbindelse (Valestrandsfossen-Breistein) med Bergen kommune. Det er sju barneskoler og to ungdomsskoler i kommunen.
Osterøy har i dag en allsidig og livskraftig småindustri innen mekanisk, møbel, garveri, tekstil og næringsmiddelindustri. Fiskeoppdrett/-foredling er og en viktig næring. Landbruk sysselsetter rundt 300 personer og tømreryrket står fremdeles høyt i kurs på Osterøy. Kommunen har i en årrekke hatt store minus i budsjettene, og i 2005 ble kommunen satt under administrasjon av Hordaland fylkeskommune.
| Osterøy er en kommune i Vestland. Osterøy kommune ligger på øya Osterøy, som er delt mellom kommunene Osterøy og Vaksdal. Kommunens høyeste punkt er Høgafjellet, som danner grensepunkt mot Vaksdal kommune.
De viktige tettstedene og bygdene i Osterøy kommune er kommunesenteret Lonevåg, samt Haus, Valestrandsfossen, Hamre, Fotlandsvåg, Tyssebotnen, Bruvik, Hjellvik og Hosanger. Osterøy kommune har både bro- (Osterøybrua) og ferjeforbindelse (Valestrandsfossen-Breistein) med Bergen kommune. Det er sju barneskoler og to ungdomsskoler i kommunen.
Osterøy har i dag en allsidig og livskraftig småindustri innen mekanisk, møbel, garveri, tekstil og næringsmiddelindustri. Fiskeoppdrett/-foredling er og en viktig næring. Landbruk sysselsetter rundt 300 personer og tømreryrket står fremdeles høyt i kurs på Osterøy. Kommunen har i en årrekke hatt store minus i budsjettene, og i 2005 ble kommunen satt under administrasjon av Hordaland fylkeskommune.
== Kommunesammenslåingen ==
Ved kommunesammenslåingen i 1964 ble deler av de tidligere kommunene Hamre, Haus, Hosanger og Bruvik slått sammen til Osterøy kommune. Den nye fastlandskommunen Vaksdal skulle likevel ha et areal på Osterøy (74 km²). I de gamle kommunene var administrasjonene delvis på «Osterøysiden» og delvis på «fastlandet». Hosanger kommune holdt til i nybygget kommunehus i Mjøsdalen, mens Hamre kommune på Hamre og Bruvik kommune hadde administrasjonen på Dale. Haus kommune hadde sin administrasjon i Indre Arna.
I den første tiden var administrasjonen i Osterøy kommune delt, der formannskapskontor, teknikk og landbruk var i Haus, økonomi i Hosanger og skule, sosial og elforsyning på
Valestrandsfossen. Etter intense drøftinger ble det til slutt vedtatt at Lonevåg skulle bli kommunesenter med bygging av eget administrasjonsbygg. Og i 1978 stod Osterøy rådhus ferdig og administrasjonen var samlet.
== Geografi ==
Kleiveland er et lite bygdelag beliggende helt nord på Osterøya i samme kommune. Ved folketellingen i 2010 bodde det ca 15 mennesker på Kleiveland.
== Utvikling ==
Med de sentrale byggene rådhus og ungdomsskole på plass, ble det fart i byggeaktiviteten i kommunen. I Lonevåg ble det bygget sykehjem (1984), og et nybygg for elforsyningen ble også bygget. Senere kom det verneboliger etter HVPU-reformen, og det ble også bygget et sentralidrettsanlegg med fotballbane, friidrettsbane og klubbhus. I 2000 ble det også bygget en flerbrukshall.
Kommunen har også et historisk hotell fra 1851, kalt Fjordslottet Hotell.
== Kultur ==
Havråtunet er et klyngetun, med bolighus i midten og løer med florer i ytterkant. Havråtunet er et av de best bevarte fellestunene på Vestlandet. Tunet ligger mellom Osterøybrua og Bruvik. Tunet er i privat eie og ble fredet som kulturmiljø 1999. Stiftingen Havråtunet driver tre av gårdsbrukene her.
Osterøy museum ved Gjerstad kirke ble etablert i 1920 og har ti bygninger og ca 12 000 gjenstander fra Osterøy.
Osterøy Garverimuseum er et lite garverimuseum på Valestrandsfossen.
Bullahuset på Valestrandsfossen var Ole Bull-familiens landsted. Huset ble restaurert høsten 2005, åpent for omvisning i sommerhalvåret.
Hosanger Treskofabrikk er et lite tresko-museum på Hosanger.
Galleri Mjøsvågen er et lite kunstgalleri på Hosanger.
Kossdalsvegen er en vei av kulturhistorisk verdi, restaurert i 1990. Innerst i Kossdalen ligger de 17 Kossdalssvingane som er Norges bratteste vei med gjennomsnittlig 27% stigning, fredet.
Markakunstløypa fra Hosanger sentrum og til innerst i Kossdalen er en årlig kunstutstilling ute i Osterøy-natur
=== Samferdsel ===
Veinettet er særlig tett i vestre del av kommunen. Hovedåren til Osterøya er Fv. 566, som går fra Herland på E 16 via Osterøybrua til Fv. 567 på Haugo. En annen viktig vei til Osterøy er Fv. 567, som fører fra Mysæter i Åsane på E 39 via fergeforbindelsen Breistein–Valestrandsfossen østover via Haugo til Lone sør for Lonevåg. Her møter den en tredje viktige vei, Fv. 362, som går fra Lonevåg sørover via Lone tilbake til Fv. 566 på Gongerinden. Ellers merkes Fv. 360 langs kysten fra Osterøybrua østover til Bruvik og derfra nordover til Hakanes, omtrent midt på Osterøya.
== Kirker ==
Bruvik kirke
Gjerstad kirke
Haus kirke
Hamre kirke
Hosanger kirke
== Tusenårssted ==
Kommunen valgte to tusenårssteder i forbindelse med markeringen av tusenårsskiftet. Disse er Hamre kyrkjestad og området rundt rådhuset og idrettshallen i Lonevåg. Hamre blir brukt i offisielle sammenhenger, som f.eks. ved kulturprisutdelinger og kulturukeåpninger. Kommunens tusenårstre står også plantet på Hamre. På Valestrandsfossen har lokalbefolkningen plantet et tusenårstre foran gamleskolen.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Kilde: og
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Ved kommunevalget i 2015 var det 5 980 stemmeberettigede i kommunen. Av disse stemte 3 977 (66,5% oppslutning). Kommunestyret hadde 27 representanter. I perioden 2015-2019 var sju partier representert i kommunestyret:
Arbeiderpartiet - 8 mandater (28,6 prosent)
Fremskrittspartiet - 6 mandater (21,0 prosent)
Kristelig Folkeparti - 4 mandater (15.7 prosent)
Høyre - 4 mandater (13,1 prosent)
Senterpartiet - 2 mandater (8,5 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 2 mandater (6,7 prosent)
Venstre - 1 mandat (4,0 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 0 mandater (1,9 prosent)
Rødt - 0 mandater (0,4 prosent)(Kilde: valgresultat.no)
Jarle Skeidsvoll (KrF) var ordfører og Alf Terje Mortensen (Frp) var varaordfører.
== Kjente ostringer ==
Nicolay Wergeland (1780-1848), eidsvollsmann
Georg Prahl Harbitz (1802-1889), geistlig og politiker, stortingspresident 1848-1869
Ole Monsen Mjelde (1865-1942), bonde og politiker (V), statsråd
Arne Bjørndal (1882-1965), spelemann
Nils Lavik (1884-1966), politiker, formann i Kristelig Folkeparti 1938-1951
Lars Leiro (1914-2005), stortingsrepresentant (Sp) 1958-1969, fylkesmann i Bergen og Hordaland 1966-1984
Eivind Viken (1916-1999), motstandsmann
Sverre Helland (1924-2007), stortingsrepresentant (Sp) 1969-1985
Rita Tveiten (f. 1954), stortingsrepresentant (Ap) 1993-2001
Sylvelin Vatle (f. 1957), forfatter
Håkon Høgemo (f. 1965), spelemann. Spelemannsprisvinnar i 2000 og 2005
Mons Ivar Mjelde (f. 1967), fotballspiller og trener
Erlend Hanstveit (f. 1981), fotballspiller
Carl Espen Thorbjørnsen (f. 1982), musiker
Tore Eikeland (1990-2011), politiker (Ap)
Sigrid Borge (f. 1995), spydkaster
== Lokalaviser ==
Bygdanytt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Osterøy municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bergen byleksikon på nett, om Osterøy
(no) Kultur i Osterøy på kart fra Kulturnett.no
(no) Osterfoto - Bilder frå Osterøy | Osterøy er en kommune i Vestland. Osterøy kommune ligger på øya Osterøy, som er delt mellom kommunene Osterøy og Vaksdal. | 1,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.