url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Rad%C3%B8y | 2023-02-04 | Radøy | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Radøy', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Radøy var en øykommune i tidlgere Hordaland, og er nå en del av Alver kommune. Den grenset i øst til Lindås kommune over fjordene. Radøy kommune omfattet øyene Radøy, Toska og en del småøyer, Den var omkranset av Meland i sør, Askøy, Øygarden og Fedje i vest og Austrheim i nord.
Radøys forbindelse til fastlandet går via Lindås over Alversund bru i sør og via Austrheim over Fosnstraumbrua, Ulvøybrua og Kilstraumen bru i nord.
| Radøy var en øykommune i tidlgere Hordaland, og er nå en del av Alver kommune. Den grenset i øst til Lindås kommune over fjordene. Radøy kommune omfattet øyene Radøy, Toska og en del småøyer, Den var omkranset av Meland i sør, Askøy, Øygarden og Fedje i vest og Austrheim i nord.
Radøys forbindelse til fastlandet går via Lindås over Alversund bru i sør og via Austrheim over Fosnstraumbrua, Ulvøybrua og Kilstraumen bru i nord.
== Politikk ==
Ved kommunevalget i 2015 var det 3 860 stemmeberettigede i kommunen. Av dem avla 2 444, tilsvarende 63,5 % stemme. Kommunestyret har 25 representanter. I perioden 2015–2019 er seks partier representert:
Senterpartiet - 9 mandater (34,5 prosent)
Arbeiderpartiet - 5 mandater (19,7 prosent)
Høyre - 5 mandater (18,3 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (8,8 prosent)
Venstre - 2 mandater (8,8 prosent)
Fremskrittspartiet - 2 mandater (7,6 prosent)(Kilde: Regjeringen.no - kommunevalget 2015 Arkivert 9. juni 2020 hos Wayback Machine.)
Jon Askeland (Sp) er ordfører og Jostein Borlaug (Ap) er varaordfører.
== Historie ==
Radøy kommune ble dannet 1. januar 1964 ved sammenslåingen av seks kommuner som helt eller delvis lå på øyen Radøy, unntaket var Alversund som gikk inn i Lindås. Fra syd inngikk Sæbø, Manger og Hordabø, samt deler av Herdla (øyen Bognøy), Lindås (Ystebø og Skjelvik) og Austrheim (Straume).
Manger herred ble opprettet i 1837 på bakgrunn av Manger prestegjeld og omfattet omtrent hele Radøy, nordre deler av Holsnøy og Askøy, samt dagens Øygarden. Det store herredet ble senere delt en rekke ganger: i 1871 ble Herdla skilt ut, i 1910 Hjelme og 1. juli 1924 ble Sæbø og Hordabø sogn begge skilt ut som eget kommuner ved den siste delingen av Manger. I 1964 inngikk hele Manger og Hordabø i den nye Radøy kommune, og så godt som hele Sæbø. Unntakene var Havrøyna og et lite område på Holsnøy som ble tillagt nye Meland, samt Titland øst for Radsundet som ble tillagt nye Lindås.
=== Kommunereformen ===
I forbindelse med kommunereformen er Radøy vedtatt sammenslått med Meland og Lindås. I et felles kommunestyremøte for Meland, Lindås og Radøy 22. juni 2017 ble det vedtatt at den nye storkommunen, som blir en realitet fra 1. januar 2020, skal hete Alver. Den nye kommunen vil få rundt 28 000 innbyggere og bli den 33. største i innbyggertall (med dagens kommuner).
== Kultur ==
=== Kommunevåpenet ===
Motivet på kommunevåpenet symboliserer båtfunnet på Mangersnes, ett av de eldste funnene av småbåter i Norge, og er to svarte keiper på gul bunn. Kommunevåpenet er tegnet av Even Jarl Skoglund og ble godkjent ved kongelig resolusjon 14. juni 1991.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er kulturlandskapet rundt Solendfjellet, Nøttveitveten og Morkenfjellet.
=== Kulturminner ===
Liste over kulturminner i Radøy.Stua på gården Sylta er et fredet hus fra slutten av 1500-tallet.
Bogatunet er et sammenbygd anlegg fra 1600-tallet.
==== Kirker ====
Emigrantkirka på Sletta
Hordabø kirke
Manger kirke
Sæbø kirke
== Kjente personer fra Radøy ==
Lauritz Johan Tvedt (1876–1953), gårdbruker og politiker (H)
Knut Monssen Nordanger (1883–1965), politiker (Ap), fylkesmann i Hedmark
Torolv Solheim (1907–1995), lektor og politiker (SF)
Hans Helle (1912–1990), motstandsmann under andre verdenskrig
Magnar Mangersnes (f. 1938), kantor og professor
Tormod Haugland (f. 1962), forfatter
Tommy Urhaug (f. 1980), gullvinner i Paralympiske sommerleker i 2012
Emil André Erstad, (f. 1991), politiker
== Se også ==
Grunnkretser i Radøy kommune
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Einar Borgund; m.fl. (2011). Krigsår på Radøy 1940-45. Radøy sogelag. ISBN 9788230318775.
Anders Haugland (2006). Radøy gjennom tidene. 1. Radøy kommune. ISBN 9788299596022.
== Eksterne lenker ==
Radøy kommune
Kirkene på Radøy | Radøy var en øykommune i tidlgere Hordaland, og er nå en del av Alver kommune. Den grenset i øst til Lindås kommune over fjordene. | 1,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samnanger | 2023-02-04 | Samnanger | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Samnanger', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Samnanger er en kommune i Midthordland i Vestland fylke. Den grenser i nord til Vaksdal, i øst mot Kvam, i sør mot Bjørnafjorden, og i vest mot Bergen. Kommunen ligger ved Samnangerfjorden.
| Samnanger er en kommune i Midthordland i Vestland fylke. Den grenser i nord til Vaksdal, i øst mot Kvam, i sør mot Bjørnafjorden, og i vest mot Bergen. Kommunen ligger ved Samnangerfjorden.
== Kommunenavn og kommunevåpen ==
Navnet «Samnanger» er i grunnen et fjordnavn, første ledd er ikke sikkert tolka, det kan være et gammelt folkenavn. Siste ledd angr betyr fjord. Kommunevåpenet har seks gulldråper som danner en sirkel mot en rød bakgrunn. Dette kommunevåpenet skal vise til de store nedbørsmengdene og kraftproduksjonen i kommunen.
== Kommunale institusjoner ==
I åra 2008 til 2016 har det vært mange byggeprosjekt i Samnanger, deriblant ny pleieheim/aldersheim, barneskole og barnehage på Gjerde.
Barnehagen «Dråpeslottet» blei åpna i 2008 og har fire avdelinger, to avdelinger for barn 0–3 år og to avdelinger for barn 3–6 år. Det er én barneskole og én ungdomsskole i kommunen. Samnanger barneskole er en skole med sju årssteg og hadde omtrent 210 elever skoleåret 2015/2016. Skolen blei etablert i august 2010 da Nordbygda og Gjerde skole blei slått sammen til en stor felles barneskole.
== Næringsliv ==
Osteriet i Samnanger leverer produkt til 1877 på Kjøttbasaren, Jacobs bar & kjøkken, Lysverket og Hanne på Høyden. Samvirkelaget er også fast deltaker på Bondens marked i Bergen.Antons Kulturhistoriske Senter holder til på Frøland i Samnanger, starta av Anton Kåre Drønen. AKS er et nostalgi-museum med hovedfokus på etterkrigstida og spesielt 50- og 60-tallet. Museet er en nedlagt skole som blei kjøpt opp i 2007, og i løpet av 2010 var det ferdig bygd og klar for framvisning.
Lokalavisa Samningen har kontor på Reistad (adr. Årland).
Sætervika leirsted rett sør for Tysse ligger ved Samnangerfjoren.
== Samferdsel ==
Fv. 49, Granvin-Trengereid, går gjennom kommunen fra Kvamskogen, ned Eikedalen og Frølandsdalen og forbi Bjørkheim, videre til Gullbotn ved kommunegrensa til Bergen. Sørover fra Tysse går vegen Fv. 48 langs fjorden på austsida, til Sævell og kommunegrensa til Bjørnafjorden (tidl Fusa). På vestsida av kommunen går vegen Fv. 137 fra Hisdalen gjennom Rolsvågen. Denne vegen går heilt ut til kommunegrensa til Bjørnafjorden (tidl. Os).
== Politikk ==
Kommunestyret har 21 representanter. I perioden 2019–2023 er sju partier representert:
Bygdalista - 8 mandat
Arbeiderpartiet - 4 mandat
Fremskrittspartiet - 3 mandat
Senterpartiet - 2 mandat
Miljøpartiet De Grønne - 2 mandat
Høyre - 1 mandat
Kristelig Folkeparti - 1 mandatKnut Harald Frøland (Bygdalista) er ordfører og Øyvind Røen (Sp) er varaordfører.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Tysse, og i samband med dette valget er det etablert en kultur- og aktivitetssti på stedet. Der kan man blant annet se «tyskerholene».
== Kjente personer fra Samnanger ==
Gustav Indrebø (1889–1942), filolog og professor, leder av Noregs Mållag
Trygve Gjestland (1911-1993), lege og professor
Jarle Høysæter (1933-2017), TV-veteran og sportskommentator
Haldis Reigstad (f. 1939), lyriker, fikk Samnanger kommunes kulturpris 2000
Øyvind Strømmen (f. 1980), journalist og forfatter
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Samnanger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Samnanger kommunes arkiver
(no) Kultur i Samnanger på kart fra Kulturnett.no
(no) Visit Samnanger Arkivert 15. mars 2013 hos Wayback Machine.
(no) Bergen byleksikon på nett, om Samnanger | | url = www.samnanger. | 1,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stord | 2023-02-04 | Stord | ['Kategori:59,8°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stord'] | Stord er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Også navn på øya Stord, hvis sørlige halvdel dekkes av Stord kommune, og den nordlige av Fitjar. Kommunen Stord omfatter et 144 km² stort areal på de bebodde øyene Stord, Huglo og Føyno. I tillegg kommer flere mindre øyer og holmer.
Navnet Stord kommer av norrønt, «den høgreiste».
Stord fikk bystatus i 1997 og er Norges 2. største by etter Ålesund med nynorsk som skriftspråk. Kommunestyrets vedtak er at hele kommunen har bystatus. Stord er regionsenter for Sunnhordland.Kommunesenteret heter Leirvik, som på folkemunne blir kalt «Vikjo». Her bor det ca. 14 000 innbyggere. Sagvåg er nest største tettsted med ca. 3 500 innbyggere. Stord kommune har et samlet innbyggertall på nær 19 000 innbyggere.
Største hovednæring er leverandørindustrien innen olje og gass – hovedsakelig feltutvikling men òg teknologiutvikling, drift, vedlikehold og modifikasjoner. Aker Solutions Stord (Kværner fram til 2020), Wärtsilä og Leirvik AS har samlet over 3000 ansatte.
Børtveit kraftverk ligger på Stord. Det gjør også Stord lufthavn, Sørstokken.
Avisen Sunnhordland kommer ut på Stord tre ganger i uka. Nettavisen Stord24 har også kontor her. Leirvik har lokalkontor for NRK.
| Stord er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Også navn på øya Stord, hvis sørlige halvdel dekkes av Stord kommune, og den nordlige av Fitjar. Kommunen Stord omfatter et 144 km² stort areal på de bebodde øyene Stord, Huglo og Føyno. I tillegg kommer flere mindre øyer og holmer.
Navnet Stord kommer av norrønt, «den høgreiste».
Stord fikk bystatus i 1997 og er Norges 2. største by etter Ålesund med nynorsk som skriftspråk. Kommunestyrets vedtak er at hele kommunen har bystatus. Stord er regionsenter for Sunnhordland.Kommunesenteret heter Leirvik, som på folkemunne blir kalt «Vikjo». Her bor det ca. 14 000 innbyggere. Sagvåg er nest største tettsted med ca. 3 500 innbyggere. Stord kommune har et samlet innbyggertall på nær 19 000 innbyggere.
Største hovednæring er leverandørindustrien innen olje og gass – hovedsakelig feltutvikling men òg teknologiutvikling, drift, vedlikehold og modifikasjoner. Aker Solutions Stord (Kværner fram til 2020), Wärtsilä og Leirvik AS har samlet over 3000 ansatte.
Børtveit kraftverk ligger på Stord. Det gjør også Stord lufthavn, Sørstokken.
Avisen Sunnhordland kommer ut på Stord tre ganger i uka. Nettavisen Stord24 har også kontor her. Leirvik har lokalkontor for NRK.
== Geografi ==
Stord har bare fastlandsgrense til Fitjar kommune. Over sund og fjorder kommer en i nordøst til Tysnes, i øst til Kvinnherad, i sør over Bømlafjorden til Sveio og i vest til Bømlo.
Nordøst i kommunen er det flere høye fjell. Den høyeste toppen er Mehammarsåta på 749 moh., mens den mest kjente er Kattnakken, som ligger 724 moh. Her står en radio og TV-sender og det går grusvei helt til topps.
I sør og øst er det lavland med mye god dyrkingsjord. Her ligger det meste av bebyggelse, industri og jordbruksareal. Tettstedet Leirvik strekker seg fra Rommetveit i øst til Skjersholmane og Heiane i sør.
En finner tre naturreservat i Stord kommune. Iglatjørna naturreservat, Sjoalemyra naturreservat og Hystad naturreservat. Hystad naturreservat, også kalt "Hystadmarkjo" er det mest kjente. Naturreservatet består av flere naturtyper, men det er spesielt den usedvanlig godt bevarte svartolder-sumpskogen i området som er grunnen til etableringen av naturreservatet. Naturreservatet inneholder også flere forhistoriske gravminner. I og rundt "Hystadmarkjo" er det 14 steinrøyser og 2 steinringer fra perioden bronsealder til vikingtid der det er gjort flere arkeologiske funn. Naturreservatet er også et av de mest benyttede friluftsområdene i kommunen, med flere badeplasser og opparbeidet grusvei som går tvers gjennom.
== Historie ==
Stord kommune ble opprettet i 1838, som følge av formannskapslovene av 1837. Fitjar ble skilt ut som egen kommune i 1860, og Valestrand i 1868.
== Samferdsel ==
Trekantsambandet med bruer og undersjøisk tunnel gir forbindelse sørover til Sveio på fastlandet og til øykommunen Bømlo. Europavei 39, hovedveien mellom Bergen og Stavanger, går over øyen. Det er ferjeforbindelse fra Skjersholmane til Ranavik i Kvinnherad, og fra Jektavik til Hodnanes på Tysnes og Huglo. Stord lufthavn Sørstokken ligger på en halvøy ca. 3 km nordøst for Sagvåg. Herfra går det daglig rutefly til Oslo. Leirvik er et viktig regionssentrum i Sunnhordland, og er et knutepunkt for kollektivtrafikken i området, med hurtigbåtterminal og busstasjon.
== Politikk ==
Utfyllende artikkel: Tidligere kommunevalg på Stord
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
I løpet av 2020 meldte Bente Bjelland (Ap), Katrin Innvær Ankervold (Ap) og Linda Grundtvig (FrP) seg ut av sine partier, og stod som uavhengige i kommunestyret. Siden har Bjelland og Ankervold meldt seg inn igjen i Arbeiderpartiet. Linda Grundtvig meldte seg inn i Høyre i februar 2022, og de er dermed største opposisjonsparti med syv representanter i kommunestyret. I februar 2022 ble Nancy Aasheim (Sp) valgt til ny varaordfører etter at Jakob Bjelland (Sp) ble utnevnt til statssekretær i desember 2021.
== Bydeler ==
Leirvik
Heiane/Digernes/Eldøy
Sagvåg/Litlabø
Nordbygdo
Huglo
== Kjente personer fra Stord ==
Bård Haugland (1835–1896), «første bonde på Stortinget», stortingsrepresentant (for Venstre) og statsråd
Ragnar Rommetveit (1924–2017), professor i psykologi ved Universitetet i Oslo
Ivar Eskeland (1927–2005), forfatter, oversetter og litteraturkritiker
Per Olav Kaldestad (født 1947), forfatter
Olav Eldøy (født 1948), designer født på Stord
Per Ståle Lønning (født 1950), journalist og programleder
Atle Hansen (født 1954), journalist og barnebokforfatter
Magne Rommetveit (født 1956), stortingsrepresentant (Ap) 2009-2021
Rune Belsvik (født 1956), forfatter
Ivar Braut (født 1956), biskop født på Stord
Lars Slettebø (født 1961), karikaturtegner
Øyvind Angeltveit (født 1958), komiker og medlem av Lompelandslaget
Kari Veiteberg (født 1961), biskop i Oslo bispedømme fra 2017
Olav Akselsen (1965-2021), sjøfartsdirektør, tidligere stortingsrepresentant (for Arbeiderpartiet) og statsråd
Dag Jørund Lønning (født 1967), sosialantropolog og bygdeforsker
Kjell Storelid (født 1970), skøyteløper
Eivind Gullberg Jensen (født 1972), dirigent
Selma Lønning Aarø (født 1972), forfatter
Janove Ottesen (født 1975), artist, vokalist i Kaizers Orchestra
Synnøve Macody Lund (født 1976), skuespiller og forfatter
Kjersti G. Steinsbø (født 1976), filmregissør
Arve Isdal (født 1977), gitarist i metallbandet Enslaved
Håvard Tvedten (født 1978), håndballspiller
Emilie Hegh Arntzen (født 1994), håndballspiller
Christian Brink (født 1983), fotballspiller
Anna R. Folkestad (født 1983), illustratør og barnebokforfatter
Severin Eskeland (født 1977), Filmregissør
Ingvild Lothe (født 1990), Poet og forfatter
Martha Leivestad (født 1994), programleder og youtuber
Hilde Skår (født 1998), popsanger
== Storddøra ==
Når man kommer båtveien inn mot Leirvik, ser man en høy skulptur som ligner en stor dør. Den heter Storddøra og er laget av Sissel Tolaas. Den er plassert i Onarheimsparken ytterst på moloen ved Leirvik havn. Den er ca. 16 meter høy, og består av 20 kuber med propeller inne i hver kube. Den kostet 5.5 millioner for kommunen.
== Utdannelse i Stord kommune ==
Høgskulen på Vestlandet
Sagvåg skule
Leirvik skule
Hystad skule
Rommetveit skule
Langeland skule
Tjødnalio skule
Litlabø skule
Stord ungdomsskule
Nordbygdo ungdomsskule
Nysæter ungdomsskule
Stord vidaregåande skule
== Vennskapsbyer ==
San Juan Comalapa, Guatemala
Hangö, Finland
Gentofte, Danmark
Halmstad, Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Stord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Stord i Store norske leksikon
(no) Høgskulen Vetslandet
(no) Sunnhordland (lokalavis) | Stord er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Også navn på øya Stord, hvis sørlige halvdel dekkes av Stord kommune, og den nordlige av Fitjar. | 1,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveio | 2023-02-04 | Sveio | ['Kategori:59,5°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sveio'] | Sveio er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Den er den sørligste kommunen i fylket, og har bare fastlandsgrense til Rogaland. Kommunen grenser i sør til Haugesund og Tysvær, over fjorden i vest til Bømlo, over fjorden i nord til Stord og over Ålfjorden i øst til Vindafjord.
Den 1. januar 1964 ble Sveio slått sammen med deler av Skjold og Vikebygd, samt Valestrand kommuner til den nye Sveio kommune. En ubebodd del av Skjold ble overført til Sveio, og dermed måtte også fylkesgrensa justeres.
| Sveio er en kommune i Sunnhordland i Vestland fylke. Den er den sørligste kommunen i fylket, og har bare fastlandsgrense til Rogaland. Kommunen grenser i sør til Haugesund og Tysvær, over fjorden i vest til Bømlo, over fjorden i nord til Stord og over Ålfjorden i øst til Vindafjord.
Den 1. januar 1964 ble Sveio slått sammen med deler av Skjold og Vikebygd, samt Valestrand kommuner til den nye Sveio kommune. En ubebodd del av Skjold ble overført til Sveio, og dermed måtte også fylkesgrensa justeres.
== Natur og geografi ==
Sveio ligger på en halvøy, og har en lang kystlinje med mange små fjorder og viker, hvor de to største er Førdespollen og Viksefjorden. Landskapet i kommunen er nokså variert. I sør er det stort sett småkupert og skifter mellom innmark og store utmarksvidder, mens den på nordre delen av halvøya domineres av mer fjell og barskog. I nord finner man også kommunens høyeste punkt, Trollavassnipen, som strekker seg 432 meter over havet.
Over hele kommunen finnes det mange ferskvann og myrområder; hele 22 kvadratkilometer av kommunen er dekket av ferskvann. Det er totalt 282 små og mellomstore vann i Sveio, med Vigdarvatnet sentralt i kommunen som det største.
Høyeste fjellTrollvassnibba – 432 moh.
Vårliaksla – 413 moh.
Fjell uten navn – : 404,5 moh.
Steinsfjell – : 372 moh.
Skårefjell – : 371 moh.
Høgesnipen – : 369,5 moh.
Bjørgansnipen – : 359 moh.
Rosskonefjellet – : 350 moh.
Trollfjell – : 338 moh.
Hopsfjellet – : 333 moh.
== Historie ==
Området har vært bosatt siden steinalderen. Siden halvøya ligger fint til ut mot havet midtveis mellom Stavanger og Bergen, har den lenge vært viktig for reisende langs kysten.
Ryvarden fyr i Sveio var åsted for «Sleipner»-forliset den 26. november 1999, hvor 16 mennesker omkom og 69 ble reddet. Det er i dag satt opp et minnesmerke over de omkomne ved fyret.
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Ifølge Statistisk sentralbyrå bodde det 4 824 personer i Sveio ved inngangen til 2008, steget til 4 999 ved utgangen av 2009 og 5 150 ved utgangen av 2010. Befolkningstettheten er på 23,5 per km². På grunn av kommunens plassering mellom Haugesund og Stord er kommunen av de kraftigst voksende. Ifølge SSBs prognose vil det være 7 047 innbyggere i kommunen i 2030, et anslag som sees i lyset av den kraftige økningen kommunen har opplevd de siste årene.
=== Politikk ===
Kommunestyret har 25 representanter.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
En uke etter valget meldte to av Høyres representanter seg uavhengige, og støttet et flertall sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
Kilde: og
=== 2015–2019 ===
I perioden 2015–2019 var sju partier representert:
Arbeiderpartiet 9 mandater
Høyre 4 mandater
Fremskrittspartiet 4 mandater
Senterpartiet 3 mandater
Kristelig Folkeparti 3 mandater
Venstre 1 mandat
Miljøpartiet De Grønne 1 mandatJorunn Skåden (Ap) var ordfører og Ruth Grethe Eriksen (Frp) var varaordfører.
=== 2011–2015 ===
I perioden 2011–2015 var syv partier representert:
Høyre 6 mandater
Arbeiderpartiet 5 mandater
Fremskrittspartiet 5 mandater
Kristelig Folkeparti 4 mandater
Senterpartiet 3 mandater
Venstre 1 mandat
Fellesliste Miljøpartiet dei Grøne og SV 1 mandatRuth Grethe Eriksen (H) var ordfører og Jarle Jacobsen (KrF) var varaordfører.
=== Tettsteder ===
Statistisk sentralbyrå opererer med at det finnes to tettsteder i Sveio kommune: kommunesenteret Sveio med et innbyggertall på 1 523, og Rophus med 375 innbyggere per 1. januar 2022. Førde i Hordaland var tidligere regnet som kommunens tredje tettsted. På Sveio og i Førde finnes også kommunens to største grunnskoler, Sveio skule og Førde skule. Fra høsten 2012 er det én felles ungdomsskole lokalisert i Sveio sentrum. Sveio sentrum er handelssenteret i kommunen med blant annet to dagligvarebutikker, apotek, interiørbutikk, frisør, klesbutikk, to spisesteder, konditori, gullsmed og blomsterforretning. Kommunale tjenester er primært lagt til Sveio senter (servicesenter, helsestasjon, lege og tannlege), men noe er også lagt til Førde (lege og politi).
Kommunen har ganske spredt bosetning, og utenom disse to tettstedene finnes det flere andre grender. Blant annet finnes det bosetning og barneskoler i Vikse i sør, Lid i øst, Auklandshamn i nordvest og Valestrand i nord. De siste årenes byggeaktivitet har medført en økende sentrumsdannelse i Sveio og Vikse/Rophus.
=== Samferdsel ===
Europavei 39, hovedveien mellom Bergen og Stavanger, går igjennom kommunen. Trekantsambandet, som omfatter en undersjøisk tunnel og flere broer, ble åpnet den 30. april 2001 og gir direkte veiforbindelse til øyene Stord og Bømlo. Trekantsambandet erstattet dermed de tidligere ferjeforbindelsene mellom fra Valevåg til Skjersholmane og Mosterhamn. Kommunen har også ferjefobindelse til Langevåg på Bømlo fra Buavåg.
En annen viktig ferdselsåre i kommunen er riksvei 47, som forbinder kommunen med resten av Haugalandet. Veien går fra Bjelland i Sveio, igjennom Haugesund og helt sør til Skudeneshavn på Karmøy.
=== Medier ===
Lokalavisen Vestavind utkommer én gang i uken og dekker lokalstoff fra Sveio. Av dagsaviser er det Haugesunds Avis som har størst dekning i kommunen, men avisen Sunnhordland har også en viss dekning.
Den 12. januar 2015 fikk Sveio kommune et eget nyhetsmagasin basert på nett www.sveiobladet.net, men som siden ble lagt ned 27. januar 2018.
== Kultur ==
Wisznice i Polen er vennskapsby med Sveio.
=== Navnet Sveio ===
Frem til 1912 ble kommunenavnet skrevet «Sveen». Kommunen er oppkalt etter gården Sveio (på gammelnorsk Sviða). Ordet sviða betyr «svidd mark» eller «klaring skapt ved brenning».
=== Fartein Valen ===
Komponisten Fartein Valen bodde store deler av sitt liv i Valevåg i det nordlige Sveio. Blant annet skal komponisten ha hentet inspirasjon til verket Kirkegården ved havet fra en kolerakirkegård ikke langt fra sitt hjem i Valevåg. Huset han bodde i, ofte bare kalt Valenheimen, er åpent for publikum og er en sentral del av kommunens turistsatsing. Fartein Valen-festivalen arrangeres årlig av Sveio og Haugesund kommuner. Et konserthus som vil bære navnet til komponisten er under planlegging.
En granittstatue av komponisten ble satt opp sentralt i sentrum i april 2016. Den ble vandalisert natt til 21. mai 2017, ved at hodet ble slått av. I januar 2018 står statuen fremdeles hodeløs.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Ryvarden fyr. Da dette ble vedtatt i 1999 var planene om å kjøpe fyret fra Kystverket i gang. Kjøpet ble realisert i 2000. Det statlige tilskuddet til tusenårsstedet ble brukt til anleggsmessige investeringer i området. Ryvarden Kulturfyr, som nå er namnet, er et av Hauglandets fremste utfartsområder/friluftslivsområder, og har galleri med kafé, kunstnerbolig og atelier.
== Kjente sveibuer ==
Fartein Valen (1887–1952), komponist
John Fagerland (1896–1975), kaptein, krigsseiler
Svein Hundsnes (f.1951), komponist
Einar Økland (f. 1940), forfatter og lyriker
Stanley Jacobsen (f. 1949), visesanger
Jorunn Skåden (f. 1953), politiker, ordfører i Sveio (AP)
May Britt Vihovde (f. 1958), politiker (V), stortingsrepresentant 1997–2001
Bjørn Berge (f. 1968), bluesartist
Grutle Kjellson (f. 1973), musiker i Enslaved
Cecilie Pedersen (f. 1990), fotballspiller
Cato Ekrene (f. 1979), filmregissør / Manusforfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Sveio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sveio i Store norske leksikon | thumb|[[Sveio skole |Sveio skole er den største skolen i kommunen med over 500 elever. ]] | 1,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ullensvang | 2023-02-04 | Ullensvang | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ullensvang'] | Ullensvang er en kommune i Vestland fylke. Kommunen ble etablert i 2020 ved sammenslåing av kommunene Ullensvang, Odda og Jondal. Kommunen grenser mot Voss og Ulvik i nord, Eidfjord i nordøst, mot Vinje i sørøst, mot Sauda og Suldal i sør, mot Etne i sørvest, mot Kvinnherad i vest, og mot Kvam med grense i Hardangerfjorden i nordvest. Byen Odda er kommunesenter.
Ullensvang er Sør-Norges største kommune målt i areal. Kommunen omfatter områder i indre deler av Hardanger.
| Ullensvang er en kommune i Vestland fylke. Kommunen ble etablert i 2020 ved sammenslåing av kommunene Ullensvang, Odda og Jondal. Kommunen grenser mot Voss og Ulvik i nord, Eidfjord i nordøst, mot Vinje i sørøst, mot Sauda og Suldal i sør, mot Etne i sørvest, mot Kvinnherad i vest, og mot Kvam med grense i Hardangerfjorden i nordvest. Byen Odda er kommunesenter.
Ullensvang er Sør-Norges største kommune målt i areal. Kommunen omfatter områder i indre deler av Hardanger.
== Næringsvirksomhet ==
Ullensvang har stor kraftproduksjon, omtrent 4500 GWh i et normalår. Hovednæring er industri. Kommunen har mange små og mellomstore bedrifter, mellom annet leverandørindustri. Større bedrifter er: Odda mekaniske, Jondal precision, Odda plast, Odda technology, Høyer Odda, Røynstrand, BIS og Hardanger bestikk. Videre er det to store smelteverk: Boliden Odda og Tizir Tyssedal. Bedriftene er langt framme på miljøteknologi og planlegger store utvidelser.
Kommunen har maritim næring med flere oppdrettsselskap i Jondal og Hardanger fjellfisk i Odda, der ørret blir produsert inne i fjellet med tilgang til varme fra Tizir. Ullensvang er «norges frukthage» - med størst produksjon. Videre har Ullensvang en betydelig og voksende produksjon av Hardanger-sider, med ett tjuetals produsenter med statlig løyve.
Kommunen har en voksende reiselivsnæring, der særlig Trolltunga har blitt ett ikon for regionen som trekker nær 90.000 fotturister hvert år. I Røldal/Seljestadområdet er det voksende hyttebygging, ski og alpinaktivitet. Ullensvang kommune har flere hoteller og mange mindre overnattingssteder. Det mest kjente hotellet er Hotel Ullensvang som har vært kåret til beste hotell i Norge. Det historiske Utne Hotell er det eldste hotellet i Norge som fremdeles er i drift. Videre har man Kinsarvik Hotell, Tyssedal Hotell, Hardanger Hotell, Trolltunga hotell, Jondal hotell/gjestgjevarstad og Hordatun (Røldal). Røldal skisenter og Folgefonna sommerskisenter gjør det mulig med alpinaktivitet året rundt.
== Historie ==
I middelalderen var Kinsarvik et skipreide i Hordafylke.Da kommunalt selvstyre ble innført ved formannskapslovene, ble Kinsarvik kommune opprettet i 1838. Den skiftet navn til Ullensvang i 1870. Ullensvang kommune ble delt i tre (Ullensvang, Odda og Kinsarvik) 1. juli 1913. I 1964 ble Røldal kommune slått sammen med Odda, og Kinsarvik ble slått sammen med Ullensvang. Eidfjord var en del av Ullensvang fra 1964 til 1977. I 2020 ble Odda, Ullensvang og Jondal slått sammen til en ny kommune under navnet Ullensvang.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted | Ullensvang var en herredskommune i Hordaland. Den grenset i nord mot Granvin og Ulvik, i øst mot Eidfjord og Vinje, i sør mot Odda, og i vest mot Kvinnherad og Jondal. | 1,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vaksdal | 2023-02-04 | Vaksdal | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vaksdal'] | Vaksdal er en kommune og et tettsted i Vestland. Kommunen ligger mellom Bergen og Voss kommuner, øst for Osterøy kommune, men den vestligste delen av Vaksdal ligger på Osterøyas nordøstlige side. Tilkomst via Kallestadsundet bru over Veafjorden. I nord grenser den til Vik og Modalen og i sør til Kvam og Samnanger. Over Romarheimsfjorden i nordvest ligger Alver kommune.
Kommunesenteret er tettstedet Dale med 1 118 innbyggere. De andre tettstedene i kommunen er Vaksdal med 955 innbyggere og Stanghelle med 761 innbyggere 1. januar 2022. Eksingedalen utgjør kommunens nordlige del, med tunnelforbindelse til Modalen.
Den i sin tid svært moderne Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal, var et industrielt senter i kommunen, sammen med industriområdet på Dalekvam. Klesplaggene fra Dale fabrikker er i dag det mest kjente produktet fra kommunen. Både E16 og Bergensbanen går gjennom Vaksdal og Vaksdal stasjon.
Naturen i kommunen kjennetegnes av det man gjerne forbinder med typisk vestlandsnatur, slik som fjorden mot Osterøy og fjellområdene rundt Bergsdalen. Det høyeste punkt i kommunen er Skjerjavasshovden, 1264 moh.Ordet Vaksdal kommer opprinnelig fra våg og dal. Vaksdalselva, som renner ned gjennom denne dalen og ut i vågen, deler tettstedet Vaksdal i områdene Vaksdal i sør og Jamne i nord. Gravfunn viser at området har vært bebodd siden tidlig vikingtid. Med sine 955 innbyggere per 1. januar 2022, er tettstedet Vaksdal i dag kommunens nest største tettsted etter administrasjonssenteret Dale. Ved Vaksdal senter finnes det dagligvarebutikk, tannlege og resturant/pub, i tillegg til en kombinert gymnastikksal/kinosal/samfunnshus.
| Vaksdal er en kommune og et tettsted i Vestland. Kommunen ligger mellom Bergen og Voss kommuner, øst for Osterøy kommune, men den vestligste delen av Vaksdal ligger på Osterøyas nordøstlige side. Tilkomst via Kallestadsundet bru over Veafjorden. I nord grenser den til Vik og Modalen og i sør til Kvam og Samnanger. Over Romarheimsfjorden i nordvest ligger Alver kommune.
Kommunesenteret er tettstedet Dale med 1 118 innbyggere. De andre tettstedene i kommunen er Vaksdal med 955 innbyggere og Stanghelle med 761 innbyggere 1. januar 2022. Eksingedalen utgjør kommunens nordlige del, med tunnelforbindelse til Modalen.
Den i sin tid svært moderne Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal, var et industrielt senter i kommunen, sammen med industriområdet på Dalekvam. Klesplaggene fra Dale fabrikker er i dag det mest kjente produktet fra kommunen. Både E16 og Bergensbanen går gjennom Vaksdal og Vaksdal stasjon.
Naturen i kommunen kjennetegnes av det man gjerne forbinder med typisk vestlandsnatur, slik som fjorden mot Osterøy og fjellområdene rundt Bergsdalen. Det høyeste punkt i kommunen er Skjerjavasshovden, 1264 moh.Ordet Vaksdal kommer opprinnelig fra våg og dal. Vaksdalselva, som renner ned gjennom denne dalen og ut i vågen, deler tettstedet Vaksdal i områdene Vaksdal i sør og Jamne i nord. Gravfunn viser at området har vært bebodd siden tidlig vikingtid. Med sine 955 innbyggere per 1. januar 2022, er tettstedet Vaksdal i dag kommunens nest største tettsted etter administrasjonssenteret Dale. Ved Vaksdal senter finnes det dagligvarebutikk, tannlege og resturant/pub, i tillegg til en kombinert gymnastikksal/kinosal/samfunnshus.
== Næringsliv ==
Vaksdal er en typisk industrikommune. De lokale arbeidsplassene består av: industri 20 prosent, bygge- og anleggsvirksomhet/kraft og vannforsyning 32 prosent. Industri er kommunens viktigste næring. Primærnæringen er cirka 3 prosent av arbeidsplassene i 2012. De dominerende bedriftene i kommunen er Norgesmøllene, Felleskjøpet Agri i Vaksdal og Dale A/S i Dale. Bedriftene er de største i kommunen og har til sammen 85 prosent av industrisysselsettingen. Ellers finnes det en del små bedrifter rundt om i kommunen. Vaksdal er også en stor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1390 gigawattimer per 2016. Det er totalt 14 kraftverk i kommunen, og noen mindre kraftverk.
43 prosent av de bosatte yrkestakerne hadde arbeid utenfor kommunen i 2012, 26 prosent i Bergen, 4 prosent i Voss, og 3 prosent i de øvrige nordhordlandskommunene.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Antall stemmeberettigede var 3 231 med 2 082 avgitte stemmer (64,6% oppslutning). Kommunestyret hadde 21 representanter. I perioden 2015-2019 var sju partier representert i kommunestyret:
Arbeiderpartiet - 8 mandater (38,5 prosent)
Senterpartiet - 4 mandater (16,1 prosent)
Sosialistisk Venstreparti - 3 mandater (14,0 prosent)
Høyre - 2 mandater (11,3 prosent)
Kristelig Folkeparti - 2 mandater (10,9 prosent)
Fremskrittspartiet - 1 mandat (5,8 prosent)
Miljøpartiet De Grønne -1 mandat (3,3 prosent)Eirik Haga (Ap) var ordfører og Sigmund Simmenes (Sp) var varaordfører.
Kilde: valgresultat.no
== Elver, fjell og vann i Vaksdal ==
Mange av vassdragene i kommunen er utbygd til vannkraftverk. Kraftstasjoner i kommunen er:
Dale, Ardal, Fosse, Kaldestad, Fossmark, Myster, Boge og Vaksdal.
Skjerjavasshovden, 1264 moh. i Stølsheimen landskapsvernområde
Hananipa, 717 moh.
Askjellsdalsvatnet
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Skipshelleren. Det er en 7000 år gammel steinalderboplass.
== Kjente personer fra Vaksdal ==
Nils M. Arnetvedt (1846-1935), Kina-misjonær
Harald Langhelle (1890-1942), pressemann og motstandsmann
Otto Berg (1930-2005), ordfører (Ap) i Vaksdal i 17 år (1982-1999)
Nils Johan Lavik (1931-2011), professor i psykiatri ved UiO
John Dale (1940-), politiker (Sp)
Harald Stanghelle (1956-), sjefredaktør i Dagbladet 1995-2000, politisk redaktør i Aftenposten 2000-2014, Programleiar i NRK Radio
Trond Egil Soltvedt (1967-), tidligere fotballspiller
Rune Soltvedt (1969-), tidligere fotballspiller og tidligere sportsjef i Sportsklubben Brann
Frida Amundsen (1992-), artist og låtskriver
Eirik Haga (1957-), ordfører (AP) i Vaksdal frå 2007 - 2019 og K5 forkjemper. Tidlegare rektor og lærar.
Jonas Eide Vågen (2000-), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Vaksdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vaksdal i Store norske leksikon
(no) Bergen byleksikon på nett, om Vaksdal
(no) Skipshelleren - Buplassen frå 7000 år attende i tida | Vaksdal er en kommune og et tettsted i Vestland. Kommunen ligger mellom Bergen og Voss kommuner, øst for Osterøy kommune, men den vestligste delen av Vaksdal ligger på Osterøyas nordøstlige side. | 1,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Voss | 2023-02-04 | Voss | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Voss'] | Voss herad er en kommune og et distrikt i Vestland fylke. I nord grenser den til Vik, i øst mot Aurland og Ulvik, i sør mot Ullensvang og Kvam og i vest mot Vaksdal. Kommunesenteret er tettstedet Vossevangen med 6 851 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedene Skulestadmoen og Mønshaugen/Bjørgum ligger bare noen kilometer fra Vossevangen, mens tettstedet Granvin ligger ved utløpet av Granvinelva innerst i Granvinsfjorden. Voss kommune hørte til Hordaland fylke før sammenslåingen til Vestland i 2020.
Voss er i areal den fjerde største kommunen på Vestlandet. Kommunen grenser i sør til Hardangerfjorden og i vest til Bolstadfjorden og ligger i overgangssonen mellom kyst- og innlandsklima. Vossevangen er et trafikknutepunkt, og Voss stasjon på Bergensbanen ligger her.
Kommunen har 2,5 % av folkemengden og 6,0 % av arealet i fylket. Ca. 90 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Folketallet i daværende Voss kommune økte med 83 personer (0,6 %) i 2012, 107 personer (0,8 %) i 2013 og 179 personer (1,3 %) i 2014.
På Voss ligger Bømoen leir, en norsk militærleir som i de senere år har vært vintertreningssenter for NATO-allierte. Der ligger også Voss flyplass, Bømoen, for småfly. Militærleiren ble lagt ned 2008, men flyplassen er fortsatt i bruk.
Voss Fjellheisar er et skiheisanlegg rett ved Vossvangen med taubane fra stasjonen. Det er Vestlands største skianlegg.
Voss Fjellandsby Myrkdalen er en voksende konkurrent.
| Voss herad er en kommune og et distrikt i Vestland fylke. I nord grenser den til Vik, i øst mot Aurland og Ulvik, i sør mot Ullensvang og Kvam og i vest mot Vaksdal. Kommunesenteret er tettstedet Vossevangen med 6 851 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedene Skulestadmoen og Mønshaugen/Bjørgum ligger bare noen kilometer fra Vossevangen, mens tettstedet Granvin ligger ved utløpet av Granvinelva innerst i Granvinsfjorden. Voss kommune hørte til Hordaland fylke før sammenslåingen til Vestland i 2020.
Voss er i areal den fjerde største kommunen på Vestlandet. Kommunen grenser i sør til Hardangerfjorden og i vest til Bolstadfjorden og ligger i overgangssonen mellom kyst- og innlandsklima. Vossevangen er et trafikknutepunkt, og Voss stasjon på Bergensbanen ligger her.
Kommunen har 2,5 % av folkemengden og 6,0 % av arealet i fylket. Ca. 90 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Folketallet i daværende Voss kommune økte med 83 personer (0,6 %) i 2012, 107 personer (0,8 %) i 2013 og 179 personer (1,3 %) i 2014.
På Voss ligger Bømoen leir, en norsk militærleir som i de senere år har vært vintertreningssenter for NATO-allierte. Der ligger også Voss flyplass, Bømoen, for småfly. Militærleiren ble lagt ned 2008, men flyplassen er fortsatt i bruk.
Voss Fjellheisar er et skiheisanlegg rett ved Vossvangen med taubane fra stasjonen. Det er Vestlands største skianlegg.
Voss Fjellandsby Myrkdalen er en voksende konkurrent.
== Administrative inndelinger ==
Voss kommune er fra 2001 utmeldt fra regionrådssamarbeidet Hardangerrådet.
Voss inngår i domsmyndighetsområdet til Bergen tingrett i Gulating lagdømme.
Voss omfattes av Hardanger og Voss prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Voss og Hardanger utgjorde det tidligere fogderiet Hardanger og Voss fogderi.
Voss hører til Vest politidistrikt.
Voss hører til Helse Bergen i det statlige helseforetaket Helse Vest.
=== Kommunehistorikk ===
Vossedistriktet har tradisjonelt vært omtalt som Vossaveldet (Vǫrsaveldi). Den norrøne formen, Vǫrs, viser til vann, og kan være det opprinnelige navnet på Vangsvatnet, som ligger sentralt i kommunen. I 1838 ble Voss kommune opprettet etter innføringen av formannskapslovene året før. I 1868 ble Vossestrand kommune utskilt fra Voss, og i 1885 ble Evanger kommune utskilt fra Voss. Ved kommunereformen i 1964 ble Vossestrand og Evanger gjeninnlemmet i Voss kommune, med unntak av Evangers deler av Eksingedalen og Bergsdalen, som ble overført til nye Vaksdal kommune samme år.
Den 1. januar 2020 ble Voss kommune og Granvin herad slått sammen og fikk det offisielle navnet Voss herad. Samtidig ble kommunegrensen mot Ullensvang endret slik at den delen av Oksenhalvøya som lå i tidligere Ullensvang herad, ble en del av den nye kommunen. Dette ble bestemt etter initiativ fra innbyggerne i området og omfattet grunnkretsene Djønno og Tjoflot.
== Befolkningsutvikling ==
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Voss i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene i 2002 og folketall 1. januar 2018.
== Tettsteder ==
Tettsteder i Voss kommune, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022:
Vossevangen - 6 851
Skulestadmoen - 1 430
Mønshaugen/Bjørgum - 822
Granvin - 501
== Politikk ==
Se også artikkel om tidligere Voss kommune.
== Geologi og klima ==
=== Geologi ===
Berggrunnen i store deler av kommunen er dominert av granitter, gneiser, kvartsitt og kvartsskifer. I nordlige deler av kommunen inneholder berggrunnen bl.a. den lyse bergarten anorthositt. I Tvildesåsen finnes en forekomst av bly/sølv. Flere steder har det vært drevet uttak av skifer. Sentrale deler av kommunen er preget av fyllitt med vekslende mengde kvarts og kalk.
Fra ca. 9000 år siden forsvant isen i det vesentlige fra Norge. De løsavsetninger som finnes er dannet under issmeltingen og senere. Alle de store moene på Voss er dannet av breelver, og er avsatt i havet eller i store bre-innsjøer. Under siste istid sto havet i Vosseområdet opptil 100 meter høyere enn nå.
=== Klima ===
Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen om lag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Det er store lokalklimatiske variasjoner i Voss. Som hovedregel har vestlige områder mest kystprega klima, mens østlige deler har mer preg av innlandsklima.
== Historie ==
=== 3 000 år siden ===
For over 3 000 år siden kom fangst- og veidefolk hit og fant grøderike daler, fiskerike vann og fjellvidder med et rikt dyre- og fugleliv. Denne naturrikheten dannet grunnlaget for en rik jordbrukskultur som er levende den dag i dag. Sporene etter de forskjellige epokene kan man finne rundt omkring i bygdene, for eksempel Olavskrossen, som Olav den hellige reiste i år 1023.
=== Utvikling ===
Bygda fikk tidlig forbindelser utover. Forsvaret la ekserserplasser her (Bømoen), veier og jernbane åpnet for reiselivet og videregående skoler av mange slag gjorde bygden til en skolestad. Mot slutten av 1800-tallet ble de første små industribedriftene grunnlagt. Vossevangen ble lagt i grus under bombing i 1940, men ble seinere gjenreist som en moderne småby.
I dag har Voss nær 14 000 innbyggere. Steder som Voss blir tradisjonelt betegnet som bygder på grunn av eldre norske byers historiske betydning og tradisjon som kjøpstader, selv om tettsteder som Voss, Sogndal og Bryne for lenge siden har passert mange andre byer i Norge både i folketall og infrastruktur.
=== Næringsveier ===
Jorden og skogen har tradisjonelt vært det viktigste næringsgrunnlaget, men Voss har og en mangfoldig industri. Handel, turisme og dessuten ulike former tjenesteyting er likevel de næringene som gir arbeid til største delen av dem som bor i kommunen.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted Vangskyrkja (Voss kirke) og det tilgrensende Prestegardslandet. Kirka er ei steinkirke fra 1277. Prestegardslandet ved Vangsvatnet er etter tradisjonen det stedet hvor Olav den hellige samlet vessene til ting – og overtalte dem til å gi opp åsatroen og istedenfor tro på Kvite-Krist.
Som manifestering av Prestegardslandet som tusenårssted ble det bygget en friluftsscene, hvor det blant annet er blitt oppført et sagaspill som fremstiller Olav den helliges kristning av vessene.
== Kultur ==
Voss kino ble bygd i 1957. Salen er i svak amfi og har 454 seter. 5. januar 2011 var siste spilledag for Voss kino.
Ved Ole Bull-akademiet (1977) gis høgskole-studier i folkemusikk og folkedans.
Voss har tradisjoner innen norsk bonde-og bygdekultur, som fortsatt holdes i hevd. Smalahove er en populær rett på Voss, og dette markeres med det årlige Smalahovesleppet. Et annet unikt årlig arrangement på Voss er Ekstremsportveko.
Den lokale dialekten kalles for Vossamål, og bygdesangen for Voss heter «Eg veit ei bygd», med tekst av Lars Eskeland. Vossabunaden kommer fra distriktet.
Voss er også et vintersportssted med skianlegg i blant annet Bavallen og i Myrkdalen og i Mjølfjellsområdet.
Lokalavisen Hordaland utgis på Voss med et opplag på rundt 10 000. Avisen ble grunnlagt i 1883, og dekker foruten Voss også kommunene Granvin, Modalen, Vaksdal og Ulvik.
== Dialekt ==
== Kjente Vossinger ==
=== Politikere og embetsmenn ===
Brynjel Andersen Gjerager (1761–1838), eidsvollsmann
Knute Nelson (1842–1923), kongressmann, guvernør og senator for Minnesota i USA, født i Evanger
Isak Hjelle (1879–1955), ordfører
Sjur Lindebrække (1909–1998), banksjef og politiker (H)
Lars Leiro (1914–2005), stortingsrepresentant (Sp) (1958–1969), samferdselsminister (1963) og fylkesmann i Hordaland (1966–1984), født i Haus
Bergfrid Fjose (1915–2004), stortingsrepresentant (KrF) (1969–1977), sosialminister (1972–1973), født i Ullensvang
Olav Lydvo (1919–1998), ambassadør
Konrad B. Knutsen (1925–2012), jurist, fylkesmann i Rogaland 1973–1981, riksmeglingsmann 1973–1981
Jon Lilletun (1945–2006), stortingsrepresentant (KrF) for Vest-Agder (1989–2006), kirke-, utdannings- og forskningsminister (1997–2000), født i Vossestrand
Nils T. Bjørke (1959–), stortingsrepresentant (Sp) fra 2017, leder av Norges Bondelag 2009–2014
Hilde M. Lydvo (1970–), stortingsrepresentant (Ap) for Hordaland 2005–2013, født i Narvik
=== Kulturpersonligheter ===
Ola Mosafinn (1828–1912), spelemann
Knud Bergslien (1827–1908), kunstmaler
Brynjulf Bergslien (1830–1898), billedhogger
Nils Bergslien (1853–1924), kunstmaler
Per Sivle (1857–1904), forfatter
Sjur Helgeland (1858–1921), spelemann
Lars Tvinde (1886–1973), skuespiller
Nils Lid (1890–1958), folkelivsgransker, professor ved UiO
Hans Skjervheim (1926–1999), filosof
Sjur Hjeltnes (1974–), komponist og musiker
Morten Svartveit (1978–), skuespiller
Solfrid Rørlien Saue (1958–), tidligere programvert i NRK, kokebokforfatter
=== Media ===
Ingvild Bryn (1961–), nyhetsanker i NRK
Arne Hjeltnes (1963–), programleder TV 2, næringslivsmann, politiker (H), forfatter
Linda Eide (1969–), programleder i NRK, forfatter
Guri Solberg (1976–) programleder i TV 2
=== Idrett og Idrettsutøvere ===
Nils Voss (1886–1969), olympisk mester (1912) i turn
Knute Rockne (1888–1931), legendarisk norskamerikansk trener i amerikansk fotball
Jon Istad (1937–2012), VM-gull i 1966 skiskyting, skytterkonge
Rune Hauge (1954–), fotballagent
Odd Lirhus (1956–), VM-vinner i skiskyting
Eirik Kvalfoss (1959–), olympisk mester i skiskyting
Gisle Fenne (1963–), VM-sølvvinner i skiskyting
Hans Engelsen Eide (1965–), kulekjører
Anne Elisabeth Elvebakk (1966–), skiskyting
Kristen Skjeldal (1967–), olympisk mester i langrenn
Hilde Synnøve Lid (1971–), OL-bronsevinner i freestyle
Astrid Lødemel (1971–), VM-sølvvinner i alpint
Egil Gjelland (1973–), olympisk mester i skiskyting
Kari Traa (1974–), olympisk mester i freestyle
Lars Bystøl (1978–), olympisk mester i skihopping
Gro Marit Istad Kristiansen (1978–), verdensmester i skiskyting
Sjur Røthe (1988–), verdensmester på ski (langrenn)
=== Andre kategorier ===
Thor Furuholmen (1899–1984), ingeniør og entreprenør
Svein Blindheim (1916–2013), motstandsmann
Ole Didrik Lærum (1940–) lege og kreftforskar
Gunnstein Akselberg (1949–), professor (lingvist) ved UiB
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Voss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Voss i Store norske leksikon
(no) Voss kommune, Hordaland - Allkunne - levande leksikon
(no) Voss herad, Vestland - Allkunne - levande leksikon
(no) Turforslag til Stølsheimen, Bergsdalen og Vossefjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no
(no) Voss Now sine bilder fra Voss av vossingen Svein Ulvund
(no) Turistinformasjonen
(no) Ekstremsportveko
(no) Voss Kino | Voss herad er en kommune og et distrikt i Vestland fylke. I nord grenser den til Vik, i øst mot Aurland og Ulvik, i sør mot Ullensvang og Kvam og i vest mot Vaksdal. | 1,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aukra | 2023-02-04 | Aukra | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Aukra', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Aukra er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Fra 2020 ble grunnkretsen Orten i tidligere Sandøy kommune lagt til Aukra.
Det bor drøyt 3 000 mennesker i Aukra. Størstedelen av befolkningen bor på øya Gossa; ca. 1 000 bor på kommunens fastlandsdel, Julsundet, som grenser til Hustadvika og Molde kommuner. Aukra grenser også til Ålesund kommune. Tettstedet Aukra har 948 innbyggere per 1. januar 2022.
De eldste spor av mennesker i det som i dag er Norge, er funnet i Aukra kommune av arkeologer fra Vitenskapsmuseet i Trondheim. Disse funnene er fra ca. 9200 år før Kristus, og stammer fra Fosnakulturen.
Det foregår i dag en stor industriell utbygging på Gossa. En av Nord-Europas største gassterminaler, Nyhamna, som skal ta imot gass fra Ormen Lange-feltet, er blitt bygd her. Terminalen skal sørge for gassleveranser til Storbritannia og andre land i Europa. Før gassen kom til Aukra, kom de største skatteinntektene i kommunen fra landbruk, fiskeindustri og skipsbygging. Den største industriarbeidsplassen i kommunen er skipsverftet Vard Aukra (opprinnelig Aukra Bruk) i Nerbøvika.
| Aukra er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Fra 2020 ble grunnkretsen Orten i tidligere Sandøy kommune lagt til Aukra.
Det bor drøyt 3 000 mennesker i Aukra. Størstedelen av befolkningen bor på øya Gossa; ca. 1 000 bor på kommunens fastlandsdel, Julsundet, som grenser til Hustadvika og Molde kommuner. Aukra grenser også til Ålesund kommune. Tettstedet Aukra har 948 innbyggere per 1. januar 2022.
De eldste spor av mennesker i det som i dag er Norge, er funnet i Aukra kommune av arkeologer fra Vitenskapsmuseet i Trondheim. Disse funnene er fra ca. 9200 år før Kristus, og stammer fra Fosnakulturen.
Det foregår i dag en stor industriell utbygging på Gossa. En av Nord-Europas største gassterminaler, Nyhamna, som skal ta imot gass fra Ormen Lange-feltet, er blitt bygd her. Terminalen skal sørge for gassleveranser til Storbritannia og andre land i Europa. Før gassen kom til Aukra, kom de største skatteinntektene i kommunen fra landbruk, fiskeindustri og skipsbygging. Den største industriarbeidsplassen i kommunen er skipsverftet Vard Aukra (opprinnelig Aukra Bruk) i Nerbøvika.
== Tidligere bruk av kommunenavnet Aukra ==
Aukra, tidligere skrevet «Akerø», var opprinnelig en kommune som omfattet Gossa, Otrøya, en del av Midøya, øyene i Sandøy, samt Julsundet og Mordal på Romsdalshalvøya. 1. januar 1867 ble «Sandø» (Sandøy) skilt ut som egen kommune. I 1924 ble resten av kommunen delt i Nord-Aukra, som besto av Gossa og fastlandsdelen (hvorav en del ble avgitt til Molde i 1964), og Sør-Aukra, som bestod av Otrøya og en del av Midøya i det som nå er Midsund kommune. Aukra fikk dagens grenser ved avståelsen av Mordal til Molde i 1964 og har hett Aukra siden 1965, samme år som Sør-Aukra ble slått sammen med resten av Midøya samt Dryna fra Vatne kommune og byttet navn til Midsund.
Navnet Aukra, som er unikt i Norge, kommer trolig av Aukrin, en sammensetning av akr og vin: åker og eng. Fra 1600-tallet og frem til 1917 var navnet fordansket med endelsen -ø(e): «Akerø» (Dan Børge Akerø).
== Økonomi ==
Gassterminalen for Langeled-ledningen ligger på Nyhamna på øya Gossa. Første del av ledningen ble åpnet i 2006, og i oktober 2007 ble hele ledningen satt i drift.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er en torgplass i sentrum av Falkhytta, ved kommunehuset. Torget har heller i stein, gjerde i teglstein, benker og beplantning. Kommunens tusenårstre er plantet rett utenfor kommunestyresalen.
== Kjente gossinger ==
Jonas Ramus (1649-1718), prest og historiker
Ingvald Kristian Wicks (1892-1967), fiolinist og komponist
Ivar Eikrem (1898-1994), gårdbruker og stortingsrepresentant (Ap) 1954-1965
Camilla Wicks (1928-2020), amerikansk violinist med norsk far fra Aukra
Orm Øverland (1935–2021), professor (amerikansk litteratur) ved UiB
Signe Øye (1945-), stortingsrepresentant (Ap) for Østfold 1993-2009
Odd Reidar Solem (1949-), TV 2-reporter
Brit Bildøen (1962-), forfatter
Ove Lervik (1962-), radio- og tv-reporter i NRK
Iver Horrem (1977-), sandvolleyballspiller
Knut Olav Rindarøy (1985-), fotballspiller
== Bilder ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Johan Julnes: Bygdebok for Aukra. Gard og slekt (4 bind, Aukra kommune 1987)
Knut Rød og Johan Julnes (red.): Aukra kommune 150 år. Lokalt sjølvstyre (Aukra kommune 1987)
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Aukra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Aukra i Store norske leksikon | Aukra er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Fra 2020 ble grunnkretsen Orten i tidligere Sandøy kommune lagt til Aukra. | 1,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aure | 2023-02-04 | Aure | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Aure', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Aure er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den grenser til Heim (i Trøndelag) i øst og over fjorden i sør. Over fjorden ligger Kristiansund i vest og Tingvoll i sør, mens Smøla og Hitra (i Trøndelag) ligger nord for Edøyfjorden.
Folk fra selve Aure og Ertvågsøya kalles aurgjeldinger og målføret deres aurgjeldsk. Folket som kommer fra tidligere Stemshaug kommune kalles stemshauginger. Folk fra tidligere Tustna kommune kalles tustninger og dialekten kalles tustning.
Kommuneslagordet til Aure er «Vill, Vakker og Vennlig».
| Aure er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den grenser til Heim (i Trøndelag) i øst og over fjorden i sør. Over fjorden ligger Kristiansund i vest og Tingvoll i sør, mens Smøla og Hitra (i Trøndelag) ligger nord for Edøyfjorden.
Folk fra selve Aure og Ertvågsøya kalles aurgjeldinger og målføret deres aurgjeldsk. Folket som kommer fra tidligere Stemshaug kommune kalles stemshauginger. Folk fra tidligere Tustna kommune kalles tustninger og dialekten kalles tustning.
Kommuneslagordet til Aure er «Vill, Vakker og Vennlig».
== Natur ==
=== Topografi ===
==== Fjell ====
Aure kommune har mange fjell, Tustnastabban som ligger på øyene Tustna og Stabblandet er kjente landemerker på nordmørskysten. Det høyeste fjellet i kommunen er Innerbergsalen med sine 908 moh, denne toppen ligger på Stabblandet.
Se også Kategori:Fjell i Aure kommune
==== Øyer og holmer ====
Kommunen er rik på store og små øyer. I den vestlige delen av kommunen ligger de store øyene Tustna, Stabblandet og Ertvågsøya, i nord finner vi Skardsøya. Rundt de store øyene ligger det en skjærgård av små øyer og holmer.
Solskjelsøya som ligger nord for Stabblandet er historisk kjent for det store slaget som Harald Hårfagre utkjempet ved øyen.
Se også Kategori:Øyer i Aure kommune
== Planteliv ==
Kommunen har et rikt planteliv og etter det man kjenner til, så har Aure verdensnordgrense for 3 karplantearter; blankburkne, knortestorr og kystmaigull. Av rødlistede arter i kommunen er 8 arter kjent; alm (NT), blankstorkenebb (NT), brudespore (NT), engmarihand (NT), fjellnøkleblom (NT), kvit skogfrue (NT), kystengkall (VU) og marinøkkel (NT). Som man ser er alle de rødlistede karplantene i Aure rødlistet som "nær truet" (NT), bortsett fra kystengkall. Den siste er rødlistet som sårbar (VU).
== Dyreliv ==
=== Fugleliv ===
Aure kommune ligger i et område med mye ørn, både havørn og kongeørn hekker i området. Frem til kommunesammenslåingen med Tustna kommune 1. januar 2006, var kommunevåpenet til Aure to ørnehoder som så hver sin vei.
Kommunen har både fjorder og sjøområder i tillegg til fjell og skog. Dette gjør at det er et særlig variert fugleliv i kommunen. Fra storfugl og rype i fjellet til tjeld, måse og ærfugl ved kysten. I tillegg kan nevnes at alle de syv hakkespettartene i Norge hekker i kommunen, disse er; flaggspett, hvitryggspett, dvergspett, tretåspett, gråspett, grønnspett og svartspett.
Mellandsvågen og Livsneset på Skardsøya er det mest interessante fugleområdet i Aure. Dette er et såkalt ramsarområde, og flere sjeldne og rødlistede fuglearter overvintrer der.
=== Hjortedyr ===
I Aure kommune er det store stammer med både rådyr og hjort i tillegg til at det finnes en voksende stamme med elg. Aure har lenge vært en av de største hjortekommunene i Norge. Tidlig på våren og sommeren kan man se mye beitende hjort langs veiene. Det å se flokker på flere titalls dyr er ikke uvanlig.
=== Rovdyr ===
Gaupe er det største bofaste rovdyret i Aure. Det har vært observert bjørn i kommunen, men dette er ikke et dyr som har fast tilhold der. Rødreven har også fast tilhold i Aure og det kan se ut som denne arten har økt i antall de siste årene. Ellers finnes det også andre rovdyr som; mår, røyskatt, grevling og mink.
== Bosetninger ==
=== Tettsteder ===
Aure sentrum
=== Bygder ===
Aresvik
Foldfjorden
Kjørsvikbugen
Lesund
Mjosundet
Stemshaug
Todal
Våg
Ålmo
=== Gårder ===
Brattset gard
Lesund gård
Melland
== Samferdsel ==
Aure ligger godt til rette for sjøveistransport, med skipsleia som kalles Trondheimsleia rett forbi kysten. Kystekspressen mellom Kristiansund og Trondheim har stoppested på Kjørsvikbugen nord i kommunen. Båten stopper også ved øyen Ringholmen utenfor Tustna dersom det er passasjerer fra til.
Fra øyen Tustna er det fergeforbindelse til Smøla med sambandet Edøya–Sandvika, og til Kristiansund med sambandet Seivika–Tømmervåg. Det er også ferge fra Nordheim på Tustna til Solskjelsøya, dette sambandet ble tatt i bruk i januar 2009.
Fylkesvei 680 og fylkesvei 682 passerer gjennom kommunen.
Vandreruten Fjordruta som starter ved Kvernberget flyplass i Kristiansund går igjennom kommunen. Seks av hyttene som eies/drives av Kristiansund og Nordmøre turistforening ligger her, Trollstua og Gullsteinsvollen på Tustna, Imarbu og Nersetra på Ertvågsøya, Rovangen og Storfiskhytta på fastlandet.
== Kirker ==
Aure kirkelige fellesråd består av tre sokn, det er tre kirker og ett kapell i kommunen.
Aure sokn – Aure kirke og Aure og Folde kirkegårder
Stemshaug sokn – Stemshaug kirke og Stemshaug kirkegård
Tustna sokn – Gullstein kirke og Gullstein kirkegård, Sør-Tustna kapellAure kirkekontor holder til i Aure gamle prestegård i Aure sentrum.
== Næringsliv ==
Aure kommune har et variert næringsliv. Primærnæringene står sterkt i kommunen, i 2009 var det 140 registrerte gårdsbruk i drift, havbruk og fiskeri stod også sterkt.
Statoil Tjeldbergodden sitt anlegg nord i kommunen er en stor aktør, i 2006 var det her ca. 125 fast ansatte, i tillegg kom ca. 200 indirekte stillinger. I bygden Mjosundet ligger skipsverftene Mjosundet Båt og Hydraulikk AS og Sletta Verft AS.
== Historie ==
=== Fosnakulturen ===
Arkeologiske funn viser at det har bodd folk i Aure allerede tidlig i steinalderen. Fosnakulturen er godt representert med flere funnsteder, ikke minst ved en stor utgraving på Tjeldbergodden før det store anleggsarbeidet med gassterminal startet opp. Arkeologiske utgravinger foregikk over lang tid, og arkeologene måtte til slutt gi opp fordi funnområdet ble for stort.
=== Kommunesammenslåing ===
1. januar 2006 ble den frivillige kommunesammenslåingen mellom Aure og Tustna gjennomført. Den nye kommunen heter Aure, mens kommunevåpenet er basert på Tustnas, med en sølvfarget (hvit) klippfisk. Aures gamle kommunevåpen var to ørnehoder.
== Tusenårssted ==
Aure kommunes tusenårssted er Aure kyrkje og kyrkjestad. Kommunen har også plantet flere tusenårstre; et ved Aure kyrkje, to ved Stemshaug kyrkje, et på Fævelen og et i Todalen og et ved alle skoler og barnehager (ni stykker).
Tidligere Tustna kommune hadde Kråksundet notnaust og sjøbruksmuseum som tusenårssted.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Aure ==
Jappe Ippes (ca. 1655-1720), klippfiskpionér
Jacob Hersleb Sodemann (1780 -1849), representant til det første overordentlige Storting i 1814
Peter Thams Buschmann (1849-1903, forretningsmann (fiskerier), grunnlegger av byen Petersburg, Alaska
Ivar Otto Irgens Mogstad (1856-1928), medlem av Nansens Fram-ekspedisjon
Rikard Olsvik (1930-2017), stortingsrepresentant (Ap) 1981-1993
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Aure – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Aure – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Aure i Store norske leksikon
(no) Aure - Kulturnett Møre og Romsdal
(no) Aure kyrkje - Kulturnett Møre og Romsdal | Aure er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den grenser til Heim (i Trøndelag) i øst og over fjorden i sør. | 1,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aver%C3%B8y | 2023-02-04 | Averøy | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Averøy', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Averøya omdirigeres hit, for naturreservatet i Ringerike se Averøya naturreservat.
Averøy er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den består av flere store og mindre øyer og ligger ut mot Norskehavet og er ellers omgitt av fjordarmer. I øst er kommunen Kristiansund, i sørøst ligger Gjemnes og i sørvest Hustadvika kommune (tidligere Eide kommune). Nærmeste byer er Kristiansund og Molde.
Bosetningen er spredt og finnes nær strandsonen. Mindre enn 20% bor i tettstedene Kårvåg, Bremsnes og Langøy. Om lag 85 % av befolkningen er bosatt på Averøya, den største av øyene. Kommunesenter og Averøy kommunehus ligger på Bruhagen.
| Averøya omdirigeres hit, for naturreservatet i Ringerike se Averøya naturreservat.
Averøy er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den består av flere store og mindre øyer og ligger ut mot Norskehavet og er ellers omgitt av fjordarmer. I øst er kommunen Kristiansund, i sørøst ligger Gjemnes og i sørvest Hustadvika kommune (tidligere Eide kommune). Nærmeste byer er Kristiansund og Molde.
Bosetningen er spredt og finnes nær strandsonen. Mindre enn 20% bor i tettstedene Kårvåg, Bremsnes og Langøy. Om lag 85 % av befolkningen er bosatt på Averøya, den største av øyene. Kommunesenter og Averøy kommunehus ligger på Bruhagen.
== Geografi ==
Kommunen består av en stor øy og flere mindre. Averøya utgjør det meste av kommunens areal, den er omkranset av flere større og mindre øyer. Det man kaller «øyene» er: Storsandøya, Langøya, Hasseløya, Kjønnøya/Tjønnøya (skrivemåten er omstridt), Ramsøya og Honningsøya. I tillegg har man Rangøya like ved Atlanterhavsveien og Sveggøya i Sveggesundet på nordsiden. Ekkilsøya ligger på vestsida av Averøya, men nærmere hovedøya (Averøya) enn de såkalte «øyene». Den er den største øya med et areal på 4,5 km². Averøyas største vann er Storvatnet. Selve Averøya har et areal på 160,56 km2 i flg. Statens kartverk.
== Kommunikasjon ==
Atlanterhavsveien er fastlandsforbindelsen mot sør, til Eide. Veien er bygd over flere øyer og bruer og er kåret til århundrets byggverk i Norge.
Fra Bremsnes i nordøst var det fergeforbindelse til Kristiansund frem til den ble erstattet med Atlanterhavstunnelen 19. desember 2009.
== Næringsliv ==
Fiskeri og jordbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringene på Averøy, og har hatt stor betydning for bosettingen i kommunen. Innen akvakultur har det særlig vært en hovedtyngde av kystfiske. Flere steder i kommunen var viktige fiskevær i mange hundre år og utover 1900-tallet rommet Averøya blant annet flere viktige fiskebåtrederi og fiskeforedlingsbedrifter. På Bremsnes finner en Bremsnes båtbyggeri, som i det 20. århundret bygget fiskebåter i tre. Disse båtene var kjent som gode sjøbåter som var solide og holdbare. Bremsnesbåten var kjent som kystens mercedes. Spesielt blant nordlendinger ble bremsneskryssaren populær. Båtene gjenkjennes på verftsmerket i baugen, en angel med en torsk inni. Produksjon av melk og kjøtt har også vært viktig på her. I likhet med resten av landet har jordbruket endret seg fra slutten 1900-tallet, og mange mindre gårdsbruk er nå avviklet til fordel for større bruk. På 1800-tallet drev også Averøen Kobberwærk kobberutvinning i flere gruver på øya.
Averøy har i dag en moderne fiskeflåte, og er en av Norges største kommuner innen fiskeoppdrett og fiskeri. Per 2018 har ca. 90 - 100 personer i kommunen fiske som hovedyrke. Samtidig som mye av industrien fortsatt er knyttet til fiske har Averøy nå et næringsliv med flere prosessbaserte industribedrifter, marine- og maritime næringer, service, reiseliv og kulturbaserte bedrifter. En av de store hjørnesteinsbedriftene er fiskefôrfabrikken til Skretting AS som per 2015 er en av verdens største fiskefôrfabrikker. Skretting alene har ca. 500 båtanløp her per år. En annen hjørnesteinsbedrift er byggentreprenøren Betonmast Røsand. Turistnæringen har blitt viktigere og viktigere de senere årene, mye på grunn av Atlanterhavsveien.
I 2010 så det ut til at kommunen ville få nok et bein å stå på med BioWood Norways etablering av en stor trepelletsfabrikk til en pris av 500 millioner kroner. Dette falt dessverre i grus da pelletsproduksjonen på Averøya aldri kom skikkelig igang på grunn av tekniske utfordringer, overkapasitet og lave priser i markedet. Intensjonen var å levere pellets til prosess- og kraftkrevende industri i Nord-Europa og Storbritannia. Fabrikken ble lagt ned i november 2012, etter knapt to og et halvt år.
Kommunesenteret Bruhagen representerer navet for handel i kommunen. Her ligger blant annet ABC-senteret (nå Knutepunket Nærsenter) som per 2019 er Averøys eneste kjøpesenter. Kjøpesenteret har: matvarebutikk, apotek, bakeri, frisør og noen kontorer. Rett ved kjøpesenteret er det en elektrobutikk. I 2012 fikk man for første gang Vinmonopolet utsalgssted i kommunen.
== Historie ==
Averøy kommune ble dannet 1. januar 1964 da Bremsnes, Kornstad og Kvernes kommuner ble slått sammen. Det var noen mindre grensejusteringer mot Eide kommune 1983.
=== Kommunevåpen ===
Kommunevåpenet har bilde av tre pilespisser. Det symboliserer funn fra steinalderen, gjort ved Bremsneshatten sommeren 1984. Dette funnet av to pilespisser viste at det har vært bosetting på Averøy allerede så tidlig som 3000 - 1500 f.Kr. Pilespissene var laget i skifer og er karakteristiske for fangstfolk i Nord-Skandinavia i yngre steinalder. Skulpturen Pilespisser på Langøy står til minne over Langøysund-forliket i år 1040, forliket kan ses som et av de første store frihetsdokumentene i europeisk middelalderhistorie.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Kvernes kulturområde, markert med tusenårsmonumentet «Solur» av billedhogger Rolf Øidvin. Monumentet står ved de to kirkene på Kvernes.
Kvernes har vært et møtested langs kysten opp gjennom tidene. Det rike kulturminneområdet ligger ved fortidens «veikryss» der Kvernesfjorden, Bremsnesfjorden og Freifjorden møter hverandre. Flere funn i området er sporet tilbake til eldre jernalder, bl.a gravrøyser, tingsted og fallossymboler. Mellom de to kirkene ligger en middelalderkirkegård.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente averøyinger ==
Niels Lauridsen Arctander (1561–1616), biskop i Viborg, født i Kvernes.
Eiler Hagerup d.e. (1684-1743), biskop i Nidaros bispedømme 1731-1743
Erling Kristvik (1882–1969), professor (pedagogikk)
Ole Bae (1902-1972), fylkesmann i Nord-Trøndelag 1964-1972
Leif Agnar Ellevset (1940-), tidl. direktør i Trygg Trafikk
Gunnar Kjønnøy (1947-), fylkesmann i Finnmark 1998-2016
Leif Helge Kongshaug (1949–), stortingsrepresentant (V) (1997–2001 og 2005–2009)
Vidar Kvalshaug (1970-), forfatter
Thomas Mork (1978-), fotballspiller
Magne Hoseth (1980-), fotballspiller
Jan Steinar Engeli Johansen (1972-), stortingsrepresent (FrP) (2017-2020)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Averøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Averøy i Store norske leksikon
(no) Atlanterhavsveien
(no) Atlanterhavstunnelen
(no) Gamle Kvernes bygdemuseum
(no) Historiske arkiver etter Averøy kommune, Kornstad kommune, Kvernes kommune og Bremsnes kommune på Arkivportalen
(no) Det som skjer i Averøy | Pekaill brukt lokalt på Ytre Nordmøre | 1,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8re_og_Romsdal | 2023-02-04 | Møre og Romsdal | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek', 'Kategori:Møre og Romsdal', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder URL-feil', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland.
Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for
fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.
| Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland.
Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for
fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.
== Geografi ==
Fylket består tradisjonelt av tre deler som svarer til historiske fogderier: Sunnmøre (fra Stad til Romsdalsfjorden), Romsdal (landet omkring Moldefjorden/Romsdalsfjorden med forgreninger og dalfører) og Nordmøre (kystområdet fra Hustadvika til og med Smøla, og landet omkring Halsafjorden og Tingvollfjorden med forgreninger og dalfører innenfor). Store dalfører er blant annet Sunndal (med elven Driva) og Surnadal på Nordmøre, og Romsdalen (med elven Rauma) og Eikesdalen (med Eira-Aura-vassdraget) i Romsdal. Drivas øvre del er i Oppdal kommune i Trøndelag. Rauma har utspring i Lesjaskogsvatnet i Innlandet fylke. Aura har utspring i Aursjøen som ligger delvis i Lesja kommune i Innlandet. Surna flyter fra Rindal kommune (i Trøndelag fylke siden 2019) til Surnadal. Deler av Tafjordvassdraget ligger i Skjåk og i tillegg overføres noe vann fra østsiden av vannskillet til kraftverkene i Tafjord.En stor del av bosetningen, særlig på Sunnmøre og Nordmøre, er på øyer. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre, sammen med Sørøyane Hareidlandet og Gurskøya. I Romsdal er Otrøya og Gossa store øyer, mens Smøla er fylkets største øy.
=== Klima ===
Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og Trøndelag. Nærheten til Atlanterhavet og Golfstrømmen fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter. Vekstsesongen er lang, men temperaturen er ikke spesielt høy. Middeltemperaturen for sommersesongen er 1–2 ℃ høyere i indre strøk sammenlignet med ytre. Det faller mest nedbør i ytre strøk med 1200–2500 mm i gjennomsnitt, mens det i indre strøk ligger rundt 1000 mm eller lavere. Det er minst nedbør om sommeren særlig mai–juli. De ytterste øyene (som Ona) har mindre nedbør enn «midtre» strøk som Skodje og Ørsta, dette skyldes at mest nedbør faller der den fuktige lufta fra havet presses opp av fjellene. Det er litt mindre nedbør i Møre og Romsdal enn lenger sør på Vestlandet. På grunn av vekslende temperatur og mange lavtrykk er det lite stabilt vintervær. På indre og høyere strøk kan det bli store snømengder.De fleste målestasjoner ved sjønivå har middeltemperatur over 0°C også om vinteren. Ved kysten er middeltemperaturen om vinteren 10-20°C høyere enn det som er vanlig på denne breddegraden noe som særlig skyldes Golfstrømmen. På øyene er middeltemperaturen i januar omkring 3 ℃. Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og fønvind. Dette forholdet har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene fra oktober til februar alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6 ℃), høyeste november-temperatur er målt i Tafjord (21,8 ℃), tilsvarende for desember Sunndalsøra (18,3 ℃), januar Sunndalsøra (19,0 ℃ i 2020) og februar Sunndalsøra (18,9 ℃). I månedene september til januar har Tafjord den høyest registrerte døgnmiddeltemperaturen for et enkeltdøgn. I 2005 var det 10 «nordiske sommerdager» i oktober (der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 ℃). Høyeste temperatur i Tafjord er 33,8°C målt 16. juli 1945 og er den høyeste temperaturen målt i Møre og Romsdal.Møre og Romsdal ligger nord for værskillet Stad og særlig ved lavtrykk fra sørvest kan det være vanskelig å varsle været. Fjell og fjorder skaper store lokale forskjeller i vær og klima. Stad og Hustadvika er lite skjermet mot vind og bølger fra havet. Ved nordlig vind kan det av og til danne seg små sterke lavtrykk som er vanskelig å varsle og som er særlig farlig for fiskere. På 1950-tallet ble det derfor opprettet et en egen stasjon i Ålesund med varslingstjeneste for fiskefeltene. Været varsles ofte separat for indre og ytre strøk, for eksempel om sommeren kan det være surt vær med tåke på kysten og varmt vær med sol på indre fjordstrøk. Linge i Valldal dyrker frukt og har et høyt antall soltimer. Solgangsvind om sommeren, kalt «utrøne» i Romsdal, fører ofte med seg fuktig og kjølig luft fra havet. Tafjordfjella er på grensen til det svært tørre innlandsklimaet i Skjåk og det fuktige vestlandsklimaet. På varme sommerdager med stor forskjell på temperaturen i sjøen og på land forekommer kraftige tordenvær med regnbyger om ettermiddagen på indre strøk. Om sommeren kan temperaturen på Svinøy fyr noen dager ligge 10 ℃ under temperaturen i de indre bygdene. For månedene mai til juli ligger Svinøy 2 ℃ under Tafjord i gjennomsnitt, mens for desember–februar ligger Svinøy 2°C over Tafjord. Variasjonen mellom natt og dag, og mellom sommer og vinter er størst på indre strøk.Det er mest vind i vinterhalvåret. Svinøy har omkring halvparten av dagene i vinterhalvåret med minst liten kuling, tre ganger så ofte som Tafjord, Svinøy har vind av storm styrke 3–4 ganger hver måned om vinteren. Om sommeren har indre strøk sjelden vind over bris styrke. Daler med utløp mot vest (særlig i fra sørøst mot nordvest) for eksempel Romsdalen eller Tafjord er i kaldt vintervær utsatt for østavinden «skjelle» - «… en skarp, kold Vind, som jævnlig blæser frå Dalstrøgene mod søen i Frostveir» ifølge Ivar Aasens ordbog. Innerst i Romsdalsfjorden kan denne østavinden komme opp til storms styrke.
=== Geologi og landformer ===
Ytterst mot Atlanterhavet er landformene preget av småknudrete berg med vide torvmyrer og en rad lave øyer, den såkalte strandflaten. Øyene Smøla, Gossa og Vigra hører til denne bremmen. Etter den postglasiale landhevingen har store sandhjeller eller sandflater kommet mange meter eller titalls meter over havflaten, og gir opphav til flyvesand som på Sandblåst i Farstad. Under istiden strakk trolig innlandsisen seg et stykke ut på kontinentalsokkelen, og bare de høyeste tindene inne i landet stakk opp som nunataker. Samtidig kan deler av kysten i ha vært helt isfri slik funn av lapprosen (Norges eneste ville rhododendron) i Tafjord og Lesja tyder på. Lapprose finnes ellers bare på Grønland og i Nord-Amerika.Under den store israndavsetningen for vel 10 000 år siden, da raene ved Oslofjorden ble avsatt, nådde isbreen i Møre og Romsdal trolig bare de indre fjordstrøkene der det finnes store morener og sandrygger. Den marine grensen er omkring 50 meter ved kysten og 150 meter på indre strøk. På indre Nordmøre er det leire opp til 100 meter over havnivå, mens ut ved kysten når leiren opp til bare et par meter. På Gjermundnes mer enn 50 meter over havet er det funnet et stort antall steiner av flint og hornfels som ikke finnes i den lokale berggrunnen og har trolig vært fraktet med isfjell som har fulgt havstrømmer nordover fra Oslofeltet og fra Danmark. Også langs kysten finnes flint og andre steiner fra Oslofeltet. Store elvesletter, dannet før landhevingen, er synlige i dag som grus- og sandterrasser i dalene og langs fjordene. Særlig store og synlige terrasser finnes der Romsdalen og Isterdalen munner ut i fjorden ved Åndalsnes. Sandflatene i Grødalen ble trolig dannet i en bredemmet innsjø. Da breen i Sunndalen minket brøt innsjøen gjennom og grov ut dype gjel ved Jenstad.På Sunnmøre og i Romsdal har botnbreer gravd seg inn i fjellsidene og dannet et stort antall egger og spisse tinder. De lange fjordene skjærer dypt inn i landet. Geirangerfjordens ende ved Geiranger er bare 6 km fra vannskillet til Østlandet og Glommavassdraget. Alle kommunene i fylket har kontakt med havet. Generelt er det lite høytliggende vidder. Det er noe mindre nedbør enn områdene lenger sør på Vestlandet. Ålesund, Molde og Kristiansund har 1200-1400 millimeter årlig nedbør i gjennomsnitt, mens indre strøk som Sunndal og Tafjord har 700-800 millimeter. Ålesund har 7°C i årlig middeltemperatur.
De store fjordene og dalene som dominerer landskapet ble trolig gravd ut av elver og breer i svakhetssoner i berggrunnen. Fjorder med retning vest/sydvest-øst/nordøst går på langs av skifrighet og bånd i bergartene. På indre strøk går noen landformer rett nord-sør blant annet Sunnylvsfjorden, Eikesdalsvatnet og Litledalen. De mest tydelige landformene er spor av isbreenes arbeid i nyere geologisk tid, for eksempel de bratte fjellsidene, u-formede daler, botner og hengende daler. De høye fossene på indre strøk kommer nesten alltid fra hengende daler eller botner. Noen hundre små isbreer i botner gnager fortsatt på berggrunnen. Disse botnbreene finnes på indre strøk og særlig i nord- og østvendte hellinger og holdes ved like av snøfall og vindtransportert snø. De eksisterende breene ble dannet noen hundre år før vår tidsregning og har variert med klimaet, særlig i en periode rundt 1750 rykket de frem og gjorde stor skade på gårder og dyrket mark. Myrene er blant de yngste geologiske fenomen i Møre og Romsdal, og særlig på strandflaten er det store og dype myrer. Myrene langs havet kan være flere meter dype og inneholder rester av trestubber som viser at strandflaten en gang har vært dekket av stor skog. Disse myrene langs havet kan ha et rikt fugleliv. Noen områder langs kysten fikk innlagt elektrisk strøm etter andre verdenskrig og torv ble lenge brukt til brensel. De store myrene er bare delvis oppdyrket.
Kjell Steinsvik og hans «Ytre Romsdalshalvøyas Jorddyrkings- og Jernbanekomite» arbeidet omkring 1950 for å dyrke opp de store myrene ute ved havet. De mente at 200 000 dekar myr i Hustad-området (i Fræna) kunne dreneres til åkerjord (fylket er i alt omkring 500 000 dekar jordbruksareal hvorav omkring 5 % er åker). Kalkforekomsten i området skulle brukes til å gjøre den sure myrjorda grøderik. Dette var bakgrunnen for Hustadmarmor der Hustad Bruk ble stiftet i 1948 med datterselskapene Hustadjord AS og Hustad Kalk og Marmor AS.En av de største naturkatastrofene i landet skjedde i 1934 da et fjellparti raste ut i Tafjorden og flodbølgen tok livet av 40 personer. Tjelle-skredet skapte i 1756 en flodbølge i Langfjorden og 32 personer omkom. Et ustabilt fjellparti ved Åkerneset ventes å rase ut i Sunnylvsfjorden og skape en flodbølge. Myndighetene har der utviklet et system for overvåkning og varsling. Ved Mannen (fjell i Romsdal) overvåkes også et fjellparti som ventes å falle ned i dalbunnen.
==== Berggrunn ====
Fjellgrunnen i fylket er dominert av hard gneisbergarter, med til dels næringsfattig sammensetning. Strukturen i berggrunnen skaper de mange sørvest/nordøstgående landskapsformene. I Eide og Fræna finnes den kalkrike bergarten marmor. Denne marmoren består et enkelt mineral, kalkspat. Ved Larsnes, på Hustad og i Eide brytes marmor som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging. Giske kirke og Borgund kirke ble oppført med marmor fra området.
På Sunnmøre er det forekomster av eklogitt og olivin. Peridot, en variant av olivin, er den mest verdifulle edelstein i Norge. Olivinstein er et verdifullt materiale og den knuses til sand til bruk i stålstøperier og til varmemagasinering. Stein utvinnes i Åheim og i Norddal, den eksporteres og utgjør størstedelen av den olivinproduksjonen i Europa. Synlig olivinstein omdannes til serpentinitt som har en rød-brun farge og er ofte opphav til stedsnavn med «raud» eller «rød». I Bjørkedal finnes asbest sammen med olivinstein og i Åheim var det en periode kommersiell drift av asbestgruver. Kleberstein finnes ofte i tilknytning til de mest omdannede olivinforekomstene. Kleber har vært brukt blant annet til gryter og mange forekomster har vært utnyttet fra forhistorisk tid. Eklogitt finnes blant annet ved Ulsteinvik. I tilknytning til olivin finnes også bergarten anorthositt (som er nesten ren kalknatron-feltspat), blant annet ved Åheim. Det har vært drevet utvinning av jerntitan i liten skala flere steder, blant på Fiskå, på Rødsand og i Tafjord. Rødsand Gruber har vært i drift fra før 1900 og malmen er relativt fattig på jern, men med stort innslag av vanadium som er nyttig i visse legeringer. På Sjøholt ble det i 1873 brutt 1500 tonn jernmalm, og på Solnør antas det å være en reserve på 6 millioner tonn malm. På Averøya og Smøla ble kobber forsøkt utvunnet på 1700-tallet. Holmene i Moldefjorden består i stor grad av en skiferaktig bergart som ellers finnes i mest i Trondheimsfeltet og forekomsten ved Molde antas å henge sammen med Trondheimsfeltet gjennom folding. Surnadal er dominert av næringsrik grønnstein og glimmerskifer.
=== Verneområder ===
Ved årsskiftet 2012/13 var 215 områder vernet i Møre og Romsdal. 15 områder har artsfredning av dyr eller planter og 4 enkeltrær er vernet som naturminner. To nasjonalparker ligger delvis i Møre og Romsdal og fylket har 13 landskapsvernområder, noen av disse er tilknyttet nasjonalparkene.
Trollheimen landskapsvernområde (opprettet 1987) og Innerdalen landskapsvernområde (1967)
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. På Gjøra ligget Sunndal Nasjonalparksenter.
Reinheimen nasjonalpark. I vest ligger Trollstigen landskapsvernområde. Den nasjonale turistvegen Geiranger-Trollstigen går gjennom dette verneområdet.
Geiranger – Herdalen. Sammen med Nærøyfjorden utgjør dette landskapsvernområdet verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. I Geiranger ligger Norsk Fjordsenter med utstilling og informasjon om verdensarvområdet.
Raudøya. En forekomst med kristtorn er verna som reservat.
Veøy. Et historisk kulturlandskap med særpreget naturmiljø rundt Veøy kyrkje
Sør-Smøla et egenartet, vakkert og internasjonalt verneverdig natur- og kulturlandskap. Kystlynghei.
Haverøya
=== Areal ===
Produktiv skog 2.800 km² (19 % av totalarealet)
Skrapskog 800 km² (5 % av arealet)
Myr 800 km² (5 % av arealet)Jordbruksarealet utgjør 4,3 % av fylkets areal, mot 3,5 % for Norge samlet (Trøndelag og Innlandet har 4,2 % og Vestland fylke 3 %), og 2,2 % av arealet er bebygd. Skog dekker 31 % av fylket og åpen fastmark utgjør 41 %. Bart fjell og blokkmark dekker 13,5 % av arealet mot 7,4 % for hele landet. Det er 3,8 % myr, mot 10,8 % i Trøndelag. Andelen produktivt land (jordbruksareal og produktiv skog) er det høyeste på Vestlandet. De indre strøkene består for en stor del av fjell. Av arealet ligger 42 % mellom 600 og 2000 meter over havet. Øyene i havet utgjør 12 % av det fylkets areal. Eikesdalsvatnet er største innsjø.
=== Største tettsteder ===
De største tettstedene i fylket er, rangert etter innbyggertall 1. januar 2019 (kommune i parentes):
Ålesund – 54 983 (Sula, Ålesund)
Molde – 21 417 (Molde)
Kristiansund – 18 047 (Kristiansund)
Ørsta – 7 252 (Ørsta)
Volda – 6 891 (Volda)
Ulsteinvik – 5 936 (Ulstein)
Sykkylven – 4 314 (Sykkylven)
Nordstrand – 4 083 (Giske)
Sunndalsøra – 3 907 (Sunndal)
Fosnavåg – 3 466 (Herøy)
Hareid – 3 467 (Hareid)
Stranda – 2 898 (Stranda)
Surnadalsøra – 2 809 (Surnadal)
Rensvik – 2 484 (Kristiansund)
Elnesvågen – 2 625 (Fræna)
Skodje – 2 491 (Skodje)
Brattvåg – 2 450 (Haram)
Vestnes – 2 471 (Vestnes)
Åndalsnes – 2 388 (Rauma)
Vatne – 2 457 (Haram)Ålesund, Molde, Kristiansund, Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes har bystatus. For en oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Møre og Romsdal.
== Kommuner ==
Møre og Romsdal er fra 1. januar 2020 inndelt i 26 kommuner:
=== Endringer i 2020 ===
Ålesund, Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog ble slått sammen til nye Ålesund kommune med virkning fra 1. januar 2020.
Norddal og Stordal ble slått sammen til Fjord kommune.
Hornindal i Nordfjord (Sogn og Fjordane) ble slått sammen med Volda til Volda kommune.
Molde, Midsund og Nesset ble slått sammen til nye Molde kommune.
Eide og Fræna ble slått sammen til Hustadvika kommune.
Halsa ble overført til Trøndelag og inngår i Heim kommune
=== Tidligere endringer ===
Rindal kommune ble 1. januar 2019 overført til Trøndelag fylke.
== Administrative inndelinger ==
Møre og Romsdal svarer til Møre bispedømme, Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt samt Sunnmøre domssogn, Romsdal domssogn og Nordmøre domssogn. Regionalt er fylket en del av Frostating lagdømme, Helse Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt, og møter i Vestlandsrådet.
Regionråd:
Sunnmøre regionråd: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Romsdal regionråd: Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
Ordfører- og Rådmannskollegiet for Nordmøre (ORKidé): Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Næringsregioner:
Søre Sunnmøre næringsregion: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Storfjord næringsregion: Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Ålesund næringsregion: Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ålesund.
Romsdal næringsregion: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
Nordmøre næringsregion: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Prostier, under Møre bispedømme i Den norske kirke:
Søre Sunnmøre prosti: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Austre Sunnmøre prosti: Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Nordre Sunnmøre prosti: Giske, Haram, Sula, Ålesund.
Molde domprosti: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Sandøy.
Indre Romsdal prosti: Nesset, Rauma, Vestnes.
Ytre Nordmøre prosti: Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Smøla.
Indre Nordmøre prosti: Gjemnes, Rindal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Tingretter, under Frostating lagdømme:Møre og Romsdal tingrett med rettssted i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda dekker hele fylket. Inntil 26. april 2021 var det fire tingretter:
Søre Sunnmøre tingrett: Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta.
Sunnmøre tingrett: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund.
Romsdal tingrett: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmøre tingrett: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Politidistrikter:
Sunnmøre politidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal politidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:
Helse Møre og Romsdal: Alle kommuner i fylket.Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:
Sunnmøre veidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal veidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.Tidligere Fogderier:
Søndmør fogderi: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Romsdal fogderi: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmør fogderi: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Økonomiske regioner:
Molde: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes
Kristiansund: Aure, Averøy, Kristiansund, Smøla
Ålesund: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog, Ålesund
Ulsteinvik: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven
Ørsta/Volda: Volda, Ørsta
Sunndalsøra: Sunndal, Tingvoll
Surnadal: Halsa, Rindal, Surnadal
== Politikk ==
=== Fylkestinget 2015–2019 ===
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.Jon Aasen (Ap) er fylkesordfører og Gunn Berit Gjerde (V) er fylkesvaraordfører.
Se også Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Møre og Romsdal.
=== Stortingsrepresentanter ===
Møre og Romsdal har åtte stortingsrepresentanter i perioden 2021-2025:
Se også Stortingsvalget 2017 i Møre og Romsdal. For tidligere representanter se Stortingsvalget 2013 i Møre og Romsdal.
Historisk representasjon på Stortinget fra Møre og Romsdal siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Møre og Romsdal siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
=== Sittende statsråder fra fylket ===
=== Ungdomspolitikk ===
Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; Ungdomspanelet i Møre og Romsdal.
== Samferdsel ==
Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane.
Joakim Anderssen fra Ålesund satt i juryen ved verdensutstillingen i Philadelphia der Alexander Graham Bell viste frem oppfinnelsen sin. Anderssen kjøpte to telefonapparater som han sendte hjem til sin 16 år gamle sønn Jens. Norges første telefonsamtale ble trolig gjennomført i Ålesund i 1876. Jens Anderssen tok telegrafkurs i juli 1877 og startet telefonsentral i Ålesund i 1883. Anlegget i Ålesund ble solgt til telegrafbestyrer Edv. Endresen i 1885 da Jens Anderssen reiste til England for å studere. Det er usikkert om telefoner ble brukt eller vist offentlig i Ålesund før 1884.
=== Flyplasser ===
På øya Gossa anla okkupasjonsmakten under andre verdenskrig en flyplass. En av tre planlagte rullebaner ble ferdige. Okkupasjonsmakten hadde opprinnelig sett seg ut området Moa ved Spjelkavik i Borgund øst for Ålesund. Lokale myndigheter hadde før krigen prosjektert en flyplass på Moa, også Vigra ble på 1930-tallet vurdert som egnet sted. Etter krigen ble det vurdert å satse på videre utbygging av Gossa, men i stedet ble det utbygging på Vigra. Utbyggingen på Vigra var dels et resultat av at næringslivet raskt stilte kapital til rådighet. Senere ble det anlagt flyplasser på Kvernberget ved Kristiansund og på Årø i Molde.
Kristiansund lufthavn, Kvernberget
Molde lufthavn, Årø
Ørsta/Volda lufthavn, Hovden
Ålesund lufthavn, Vigra
=== Jernbane ===
Raumabanen åpnet i 1924 er fylkets eneste jernbanestrekning, Den går mellom Dovrebanen ved Dombås og endestasjonen på Åndalsnes. Forlengelse av Raumabanen til kysten og byene var lenge et politisk stridstema. Fra 1924 fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til Ålesund, Molde og Kristiansund til og fra hver avgang og ankomst. Da Ålesund lufthavn på Vigra åpnet i 1960 og noen år senere flyplassene ved Molde og Kristiansund, fikk jernbanen konkurranse i reisetid til Oslo. Før Raumabanen gikk mye av persontrafikken fra Sunnmøre og Romsdal til Østlandet om Trondheim og videre med Rørosbanen. Fra 1908 gikk det rutebuss mellom Molde og Batnfjordsøra, der det var korrespondanse med rutebåt til Trondheim. Ruten ble betjent av Aarø Automobilselskap var Norges første rutebilforbindelse. Med buss Molde-Batnfjordsøra unngikk reisende den værhard Hustadvika. Post og passasjerer fra Ålesund kom med båt til Hjelset og ble der kjørt med over Fursetfjellet. Da Raumabanen i 1921 var ferdig til Bjorli ble det satt inn større båt Ålesund-Molde-Åndalsnes og mer av trafikken gikk gjennom Romsdalen.Politikerne vurderte også «Sunndalslinjen» med tilknytning til Dovrebanen på Oppdal og forbindelse til Molde. Etter mange års diskusjon valgte Stortinget i 1908 Raumalinjen med mulighet til forlengelse til Ålesund. På Nordmøre var det også ønske om linje Meldal-Surnadal.
=== Vei ===
Europaveiene E39 og E136 går gjennom fylket, som ikke har noen motorveistrekninger. Da tunnelene mellom Innfjorden og Veblungsnes ble tatt i bruk etter andre verdenskrig (dagens E136) fikk Ålesund og omland sammenhengende veiforbindelse til Østlandet og til jernbanestasjonen på Åndalsnes. Åpningen av Geirangervegen 1889 ga kjørevei fra Geiranger til Skjåk, Otta og Stryn. I 1822 ble det opprettet postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (samme trase som E136), og i 1825 klassifisert som hovedvei. Omkring 1850 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, var da sammen med veien over Filefjell til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.
=== Båt og ferje ===
Da jernbane og biltrafikk kom i første halvdel av 1900-tallet ble det investert i nye båter for å betjene nye strekninger. Møre og Romsdal fylkesbåtar hadde tre såkalte sjøbusser der den ene gikk i rute helt fra Syvde til Åndalsnes, en annen gikk ruten Ålesund-Molde-Åndalsnes og den tredje gikk fra Kristiansund til Trondheim. Dampskipene ble etterhvert erstattet av motorfartøyer. På 1950-tallet kom den store utbyggingen av bilferjer.Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av Hurtigruten to ganger daglig. Hurtigruten anløper også Torvik i Herøy. Fylket er stadig et stort fergefylke.
Tre av landets ti mest trafikkerte ferjestrekninger er i fylket: Sykkylven–Magerholm, Molde–Vestnes og Ferjesambandet Hareid–Sulesund. I 2012 var det 24 ferjesamband i drift, bare Nordland med 28 har flere. MF «Glutra» ble i 2000 satt inn på Sølsnes-Åfarnes som den første gassdreven bilferjen i verden.
Etter Vardøtunnelen som den første i Norge kom Valderøytunnelen i 1987 og den inngikk i ferjeavløsning for Vigra og Valderøya. Sambandet ble videreført til Giske og Godøya i 1989. Eiksundtunnelen avløste ferja mellom Volda/Ørsta og øyene utenfor, det er verdens dypeste undersjøiske tunnel. Atlanterhavsvegen går over en rekke øyer og skjær, den åpnet i 1989 og avløste ferjesamband Ørjan-Tøvik (mellom Averøya og Eide). Fannefjordtunnelen og Bolsøybrua avløste ferjesambandet Lønset–Grønnes. Krifast består av en tunnel og to broer, ga fastlandsforbindelse til Kristiansund og Frei, og avløste flere ferjer. Krifast er et av de mest kompliserte veiprosjektene gjennomført i fylket. Bergsøysundbrua var den første flytebroen i Norge.
=== Busstrafikk ===
Fylkeskommunen har ansvar for busstrafikken i fylket som organiseres under navnet Fram. Fram selger billetter. All operativ drift blir utført av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Fram innenfor samme billett- og prissystem.
== Næringsliv ==
=== Jordbruk ===
Møre og Romsdal har 548 806 dekar jordbruksareal av dette er 449 438 fulldyrket (tall for 2012). Omkring 22 000 dekar brukes til åker og resten til slått og beite. Surnadal er den største jordbrukskommunen i fylket og med de beste forholdene for korndyrking. En god del av jordbruket foregår på øyene og på land helt ute ved kysten.
=== Kraftverk ===
Av Norges samlede kraftproduksjon på 144000 GWh (2015) ble 6200 GWh produsert innenfor fylket. Av dette kom omkring 5600 GWh fra vannkraft og 400 GWh fra vindkraft (Norge hadde i 2015 en samlet vindkraftproduksjon på 2500 GWh).
Ålesund fikk sin første elektriske strøm fra dampkraftverk (1896). O.A. Devold fikk strøm fra eget vannkraft til sin fabrikk i Langevåg i 1883. Hovednak stolfabrikk satte opp et eget verk i 1903 utenfor daværende Moldes grenser. De først vannkraftverkene var små og leverte strøm lokalt. Molde by anla vannkraftverk i Molde-elva med en effekt på 200 kW. Hotelleier Karl Mjelva i Geiranger satte i 1906 opp vannkraftverk for å forsyne Hotel Union. Mjelva begynte deretter lage elektriske varmeovner og komfyrer, denne virksomheten havnet etter hvert i Ørsta under navnet Grepa og Mjelva Fabrikker under ledelse av Havtor Hovden. I Ørsta ble det bygget kraftverk i 1908 i tilknytning til ullvarefabrikken og i 1914 sto et kommunalt verk på 340 hestekrefter klart, mens nabobygda fikk kommunalt verk på 800 kW i 1917. Stranda fikk et lite vannkraftverk i 1912 og en liten tønnefabrikk ble satt i gang i tilknytning til verket. På Dyrkorn ble det satt opp et lite vannkraftverk for redskapsfabrikken på stedet. Den første store utbyggingen var det A/S Aura (med britisk kapital i ryggen) som sto for, firmaet kjøpte fallretter i Romsdal og på Nordmøre, og fikk konsesjon til å bygge ut 200 000 hestekrefter på Sunndalsøra. I forbindelse med utbyggingen økte folketallet på Sunndalsøra fra 1500 til 5000. Første byggetrinn, Dalen 1, ble satt i drift i 1914 og i 1916 stanset utbyggingen opp. Den neste store utbyggingen var i Tafjord der Ålesund og landkommunene rundt kjøpte fallretter og fikk i gang kraftproduksjon i 1923. Samtidig var det satt opp overføringslinjer over fjellet helt til Ålesund.Aura kraftverk ble satt i produksjon i 1953 og leverer omkring 1600 GWh av fylkets samlede produksjon på 5600 GWh. Den elektriske kraften går særlig til Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra (tidligere Årdal og Sunndal Verk).
Senere store vannkraftverk er blant annet Tussa i Ørsta/Volda, Driva kraftverk i Sunndal og elven Bøvra og Surna er også utnyttet. Utbyggingen Grytten kraftverk med overføring av vann fra Mardalsfossen utløste en av de første store naturvernaksjonene i Norge.
=== Olje og gass ===
Ormen Lange-feltet er den nest største gassforekomsten i drift på norsk sokkel. Feltet ligger utenfor kysten av Nordmøre og gassen føres i land og prosesseres i Nyhamna i Aukra.
Gass fra Heidrunfeltet føres i land og prosesseres på Tjeldbergodden i Aure på Nordmøre.
=== Industri ===
Etter Rogaland og Hordaland hadde Møre og Romsdal i 2013 flest sysselsatte i tradisjonell industri i Norge.Møre og Romsdal er Norges største fiskerifylke målt i eksportverdi. I 2016 ble det eksportert fisk for rundt 17 milliarder kroner. Oppdrettsnæringen sto i 2016 for omkring 4,8 milliarder kroner i salgsverdi for slaktet fisk. Innenfor oppdrett har Hordaland og Nordland hver minst dobbel så stor produksjon. I 1950 gikk 37 % av landets fiskeeksport gjennom fylkets tre tollstasjoner, og størstedelen av eksporten (målt i verdi) fra fylket var da fisk. Fylket hadde da 90 % av landets eksport av klippfisk og saltet fisk.Møre og Romsdal er et betydelig industrifylke, særlig innen maritime industrier og møbelproduksjon. Petroleumsindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i Norskehavet. Sunndalsøra har Nord-Europas største aluminiumsverk. Okkupasjonsmakten hadde arbeidet med utbyggingen av Aura kraftverk under krigen og den ble vedtatt av Stortinget i 1947. Olav Oksvik var en pådriver for det store prosjektet. Aluminiumsverket begynte produksjonen i 1954 og verket med de store hallene dominerer Sunndalsøra. Stedet har blitt en liten industriby med 5000 innbyggere.Deler av industrien hadde i naturlige forutsetninger, for eksempel møbelindustrien på Sunnmøre eller konfeksjonsindustrien i indre Romsdal. P.I. Langlo på Stranda var en foregangsmann i møbelindustrien. I 1947 var det omkring 1300 årsverk i møbelindustrien i fylket, av i alt 8000 årsverk i hele landet. I 1940 var det 120 møbelprodusenter på Sunnmøre. Mange av disse hadde lært faget av Langlo og etablerte møbelbedrifter i Sykkylven, Ørsta, Stordal og Borgund. I 1950 var møbel- og innredningsproduksjon konsentrert i Sykkylven (omkring 600 årsverk) samt Stranda, Ørsta og Borgund med omkring 300 årsverk hver; ialt hadde fylket 26 % av landets sysselsetting i bransjen. Møbelbedriften var stort sett små og omkring halvparten av sysselsettingen var i bedrifter med under 20 ansatte.I 1950 var sysselsettingen i skotøy- og bekledningsbransjen konsentrert i Hen, Grytten, Vestnes og Molde i Romsdal. Kristiansund, Ålesund, Borgund og Stranda hadde også en del sysselsetting i bransjen. I 1950 sto bedriftene i fylket for 30 % av landets produksjon av herreklær og arbeidsklær. Tekstilindustrien sysselsatte mange i Borgund (10 bedrifter med omkring 1000 ansatte til sammen, Borgund omfattet på den tiden Sula) og Ørsta. 25 % av landets fiskevegn ble produsert i fylket. På den tiden var næringsmiddelindustrien (inkludert sildeoljefabrikker og trandamperier) konsentrert i Ålesund (som på den tiden ikke omfattet Borgund), Kristiansund og Herøy. Fylket sto for 30 % av landets produksjon av tran og av frossen fisk. Verftsindustrien var konsentrert i Ålesund, i tillegg var det en del virksomhet i Bolsøy, Kristiansund og Ulstein.
=== Turisme ===
I 1820-1830 ble kystrøkene med Molde beskrevet i engelske reiseskildringer, mens indre strøk av Romsdal første gang ble beskrevet av den engelske marineoffiseren W. Breton etter en reise i 1834 (Scandinvian Sketches, or a Tour in Norway). Breton ble svært imponert og brukte en tegning av Vengetindene på tittelbladet. Den tyske forfatteren Theodor Mügge besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen. Thomas Bennett ga i 1858 ut en engelsk reisehåndbok for Norge og han opprettet ruter med vognskyss blant annet Oslo-Lillehammer-Gudbrandsdalen-Romsdalen der trafikken begynte i 1868 eller tidligere.
Den tidlig turisttrafikken besto blant annet av velstående engelske laksefiskere særlig i elven Rauma på 1800-tallet. Vinprodusenten Sandeman fisket i Surnadal og var fast gjest på Gulla gård. Arne Mjelva på Åndalsnes hadde vært i USA og lært seg engelsk, han ble agent for Thomas Cook. Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) ved Åndalsnes av den daværende engelske innehaveren. Keiser Wilhelm besøkte Romsdalen åtte ganger. Keiseren bidro til å gjøre Romsdalen kjent og hans besøkt alene var et stor bidrog til turisttrafikken. Særlig Romsdalen har tiltrukket fjellturister. William Cecil Slingsby besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere. Fra slutten av 1800-tallet var Molde en viktig destinasjon for utenlandske cruiseskip og yachter. De første turistskipene til Veblungsnes var «Ceylon» og «Chimborazo» i 1883. Cruiseturistene ble fraktet opp Romsdalen med hest og vogn til Flatmark og Ormem.Fylket har noen av landets mest kjente turistmål med Trollstigvegen og Atlanterhavsveien. Geiranger er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste. Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen. I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn. I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300 000 passasjerer) til Oslo mot 206 anløp til Geiranger. I 1906 var det totalt 12 600 besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel besøkte Geiranger. Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren Edward Backhouse (1808-1879). De besøkte blant annet Ålesund og Geiranger, i tillegg til Stavanger og Ryfylke.I 1953 hadde Sunnylven (inkludert Geiranger) med 260 senger størst hotellkapasitet i fylket, dernest Molde, Grytten og Ålesund. I alt var det 1150 senger ved hotellene og like mange ved andre overnattingssteder.Hjørundfjorden er omkranset av fjellene som regnes som Sunnmørsalpenes kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til
toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også Hotel Union Øye, bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av Dronning Wilhelmina av Nederland, Keiser Wilhelm II av Tyskland, Kong Oscar II, Dronning Maud og Kong Haakon VII.
== Fylkets navn ==
Navnet Møre kommer av den gammelnorske dativsformen Mǿri av et ikke belagt *Mǿrr. Substantivet mǿrr er kjent fra skaldediktingen, i betydningen «(flatt) land», og har trolig sammenheng med marr, som betyr «hav». Mǿrr er antatt å kunne bety «myr» eller «bløtland». Dette har gitt to ulike tolkninger av navnet Møre – «landet ved havet» og «myrlandet» (kan hende etter myrlendte områder som Hustad og Smøla). Navnet var brukt om hele kyststrekningen fra Stad nesten til Namdalen i tidlig middelalder, men kan være så mye som 2000 år gammelt. Den sørlige delen av området gikk under navnet Sunnmǿri (gjengitt i kildene som Sunnmœri) og hørte til Gulatinget, mens den nordlige delen gikk under navnet Norðmǿri og hørte til Trøndelag. Innbyggernavnet er møring (på gammalnorsk mǿrir, flertall) og preposisjonen er på («på Møre»).Hans Strøm mente at navnet kunne komme av gården Muri i Valldal. Han viste til at gården ifølge Snorres saga om Olav den hellige tidligere ble kalt Møre. Den ligger ved munningen av den største elven på Sunnmøre, og Strøm holdt det derfor ikke urimelig at navnet Møre for distriktet kunne ha oppstått av denne slik navnet Romsdalen for nabofogderiet gjorde av Rauma.Området som stort sett utgjør dagens Møre og Romsdal fylke gikk under navnet Romsdals amt fra 1689, oppkalt etter Romsdalen, det største dalføret i området, og delt inn i de tre fogderiene Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ved innføringen av fylkene i 1919 ble Romsdals amt videreført som Møre fylke, og i 1935 fikk det sitt nåværende navn, Møre og Romsdal fylke.
== Heraldikk ==
Møre og Romsdal fylkesvåpen består av tre stiliserte vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av Kongen, da skipene ses forfra og dette er i strid med heraldikkens regelverk.
== Kultur ==
Møre og Romsdal tilhører dels det vestlandske og dels det trønderske med hensyn til dialekt og tradisjoner. Nordmøre kan regnes til den trønderske hovedgruppen av dialekter, mens sunnmørsdialekt regnes som til den vestnorske hovedgruppen. Romsdalsdialekt har trekk av både østnorsk og vestnorsk. På søre Sunnmøre finnes fortsatt rest av gammelnorsk stungen d som i «sauð», mens det lenger nord på Sunnmøre heter «saud» og i Romsdal og på Nordmøre «sau» som ellers i landet. En øy som Midøy har en dialektgrense tvers over. Historisk falt disse grensene sammen med bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.
Tradisjonell byggeskikk på Nordmøre og indre Romsdal minner om den trønderske lån, mens våningshusene på Sunnmøre tradisjonelt er lavere som en røykstove også etter at skorstein ble tatt i bruk.Fylket har tre bevarte stavkirker: Grip, Kvernes og Rødven. Møretypen er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I stedet for åpen takstol som har vært vanlig ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene og himling festet til disse. Uvanlig er også avstivningen med skorder – grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken. Det er usikkert om skordene i Kvernes stavkirke og Rødven stavkirke er opprinnelige. I stedet for bueknær har en del hatt skråbånd til avstiving. Christie kaller disse for «stavkirker med forenklede konstruksjoner». Ifølge Lorentz Dietrichson var de yngste stavkirkene av «Møretypen» de største. Han beregnet grunnplan og areal for 79 kirker, og de ni største var alle på Sunnmøre med Hjørundfjord, Volda og Norddal på over 280 m². Dette er tre ganger større enn for eksempel Urnes stavkirke. Ifølge Dietrichson var de store arealene for stavkirkene på Sunnmøre til dels et resultat av senere utvidelser. Ifølge Håkon Christie hadde disse kirkene av Møretypen en enklere konstruksjon og var både større og lenger enn de andre typer.
Grindbygg, som var vanlig i løer, naust og andre uthus på Vestlandet og i Nord-Norge til 1900, er oppført etter samme prinsipp som stavkirkene, særlig Møre-typen. I de grindbygde uthusene sto imidlertid stavene rett på steinfundamentet, og ikke på sviller i en bunnramme som i stavkirkene. Også i grindbyggene kalles de bærende vertikale elementene tildels for «staver» og de er bundet sammen av stavliner eller stavlegjer. Grindbygde løer omtales også som «stavløer». Roar Hauglid pekte på likhetstrekk mellom de treskipede vestnorske stavløer/grindløer, blant annet i form av tilføyde sideskip med eget sperretak, men mente at stavkirker med forhøyet midtrom er avhengig av sideskipene for avstiving til forskjell fra grindløene der midtrommet står av seg selv.Fra middelalderen er det bevart steinkirker: Borgund, Giske, Veøy, Edøy og Tingvoll. Sankt Jetmund kirke ble revet og gjenreist etter 100 år. Ulstein gamle kirke var i stein og ble revet. I Borgundkaupangen var det flere steinkirker som er forsvunnet. Steinkirkene var i de regionale sentra eller ute ved kysten, ingen inne i fjordbygdene.Den oktogonale kirkeformen som ble vanlig på 1700-tallet fikk størst utbredelse i Møre og Romsdal. Av de 20 åttekantede kirkene som ble reist står 16 fortsatt.
== Historie ==
=== Møre og Romsdal som administrativ enhet ===
I 1671 ble Norge inndelt i fire stiftamt med åtte underamt og 56 fogderi (fogdene ble også kalt futer). Romsdals amt bestående av de tre fogderiene ble da opprettet under Trondhjems stiftamt. Samtidig var Sunnmøre fogderi under Bergen stiftamt og futen på Sunnmøre forholdt seg til stiftamtskontoret i Bergen. Fra 1774 forholdt futen på Sunnmøre seg til Trondheim i økonomiske saker, mens på det rettslige, geistlige og militære området var Sunnmøre fortsatt knyttet til Bergen. Fra 1815 var Sunnmøres infanteri sammen med Nordfjord en del av infanteribrigaden for Bergensområdet, mens Nordmøre og Romsdal militært var knyttet til infanteriregimentet i Trøndelag. Fra 1910 var Sunnmøre militært administrert av Trondheim. Den siste futen for Sunnmøre døde i 1914 og embetet ble avskaffet i 1917. Fra og med 1918 var Sunnmøre del av Romsdals amt på alle saksområder (politimesteren i Ålesund hadde fortsatt ansvar som svarte til det gamle Sunnmøre fogderi).Med formannskapslovene i 1837 ble fylkeskommunen opprettet i form av amtsformannskap som omfattet landkommunene i amtet. Til 1940 hadde fylkeskommunen begrenset betydning. Etter andre verdenskrig fikk fylkeskommunen flere oppgaver og i I 1964 kom bykommunene med i fylkeskommunen.
=== Forhistorie ===
Den første spor av Fosnakulturen i Norge ble funnet i Kristiansund i 1909. I Sunndal og i Rauma (Holm, Sandnes og Seljevold) er det påvist boplasser nær den marine grense (havets nivå like etter istiden) og disse antas derfor å være svært gamle. Det er påvist fangstboplasser fra steinalderen i fjellet i blant annet i Ulvådalen og Sandgrovbotnen. I Kvalsund i Herøy kommune er det funnet deler av en båt fra 600-700-tallet. Dette «Kvalsundskipet» ble rekonstruert og en kopi i full størrelse på 1970-tallet. Kvalsundskipet er trolig eksempel på første trinn mot havgående fartøyer.
=== Middelalder ===
Navn på noen som utvandret til Island før år 1000 er kjent, blant andre Torbjørn Sur sønn av Torkjell Skjerauke i Surnadal. Det var utvandring også fra Romsdal og Sunnmøre.I middelalderen var Borgundkaupangen og Veøya de eneste bydannelsene mellom Bergen og Trondheim. Disse forsvant senere som handelssteder og Veøya er nå ubebodd. Byen Ålesund vokste frem i nærheten av Borgund et par hundre år senere. Bud var etter middelalderen et vesentlig handelssted mellom Bergen og Trondheim. Ålesund fikk fulle byretter i 1848 og er den yngste av tre hovedbyene i fylket. Molde og Kristiansund fikk full bystatus i 1742. Hele Ålesund brant ned i 1904 og byen ble gjenreist i karakteristisk murbebyggelse, vesentlige deler av Molde sentrum ved elven brant ned i 1916 (Molde brant på nytt under krigshandlingen i april 1940).Et par år på 1600-tallet var dette grensa også riksgrense. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over Midøy.
=== Andre verdenskrig ===
==== Invasjonen ====
Da Norge ble invadert av Tyskland i april 1940 ble Oslo, Bergen og Trondheim raskt besatt. Ingen byer eller havner i Møre og Romsdal ble besatt (til tross for at det ikke var noen befestninger og stående styrker) og fylket forble fritt område mens kamper pågikk i Trøndelag og på Østlandet. Falkenhorst forklarte etter krigen at mangel på skip var grunnen til Åndalsnes og Møre-byene ikke ble besatt umiddelbart (i likhet med Bodø og Namsos). Falkenhorst anså dette som viktige havnebyer, men de ble ikke prioritert ved invasjonen på grunn av for få skip til å transportere soldater og materiell. Dagen før invasjonen kunngjorde britiske myndigheter at Stad og Hustadvika (ved Bud) var minelagt. Mineleggingen på Mørekysten viste seg å være en bløff eller avledningsmanøver.Infanteriregiment nummer 11 mobiliserte uhindret på Setnesmoen ved Åndalsnes, og soldater fra fylket deltok i slaget ved Dombås og i kamper nedover i Gudbrandsdalen. KNM «Sleipner» (1936) kom til Molde 11. april og opererte på Romsdalsfjorden før den gikk til Shetland 26. april. Britiske krigsskip kom til Molde 13. april og 15. april ble havnen bombet av tyske fly første gang (målet for bombingen var særlig torpedobåten Trygg). Frivillig evakuering av byen hadde begynt 11. april og da bombingen tiltok ble det tvungen evakuering av barn, syke og gamle. Den britiske marine satt opp en marinekommando i Molde 18. april og det norske sjøforsvarets overkommando kom til byen 21. april. Britiske styrker ble landsatt på Åndalsnes fra 18. april og sendt østover med tog. Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes og Veblungsnes 20. april. Jernbanevogner med Norges Banks gullbeholdning kom på denne tiden til Åndalsnes. Martin Linge ble såret ved Åndalsnes og ble evakuert til Storbritannia der han senere medvirket til oppbygging av en norsk styrke under britisk kommando. Britene forlot Åndalsnes 2. mai og tyske styrker inntok Åndalsnes straks. Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, mens resten av gull- og kontantbeholdningen ble 25. april sendt videre til Molde. Den norske regjeringen, den militære overkommandoen, kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen via Åndalsnes og videre til Molde 23. april. Da deler av sentraladministrasjonen også var på plass var Molde i realiteten landets hovedstad. En hektisk aktivitet kom igang for å sikre kommunikasjonslinjer for den sivile og militære ledelsen.Da Ålesund kystradiostasjon ble brukt i kommunikasjon med Storbritannia, ble den og Vigra kringkaster bombet av tyske fly. Britene sendte noen få fly til Norge, blant annet en skvadron Gloster Gladiator som opererte fra Lesjaskogsvatnet. På Setnesmoen ved Åndalsnes ble det i løpet av et par dager fra 21. april opparbeidet en provisorisk flyplass med hjelp fra lokale sivilister. Til slutt var det bare fem brukbare Gloster-fly igjen på Lesjaskog og disse opererte 26. april fra Setnesmoen leir ved Veblungsnes.Etter den britiske landgangen på Åndalsnes ble vei og jernbane mellom Åndalsnes og Lillehammer bombet intensivt for å hindre de britiske styrkene å nå hovedfronten på Østlandet. Opptil 60-70 bombefly deltok i de daglige toktene. De tyske flyene opererte uten særlig fare for antiluftskyts og ble bare truffet av sporadiske geværkuler. Britiske Blackburn Skua fra et hangerskip bidro med sikring av luftrommet over Åndalsnes 24. april, og 25. april var flystripen på Lesjaskogsvatnet klar. Tyske fly rekognoserte over og bombet Sunndalsøra av frykt for at en britisk landgang der ville true Trondheim.Statsrådene, kongen og kronprinsen oppholdt seg noen dager i Molde der det også franske og britiske diplomater. Byen fungerte da som landets hovedstad. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «Kongebjørka» ble tatt. Forsvaret av Sør-Norge ble oppgitt i slutten av april og britiske styrker ble trukket ut via Åndalsnes og Molde. Halvdan Koht kommenterte etter krigen at bombingen var folkerettslig akseptabel i og med at den norsk sjøkommandoen og andre militære myndigheter holdt til i byen. De utenlandske diplomatene som holdt til i byen kritiserte den omfattende bombingen som de mente bare delvis var militært begrunnet. Den mest omfattende bombingen skjedde 29. april da spreng- og brannbomber ble droppet over byen og det brant overalt. En brannbombe traff kirketårnet som brant ned og tok kirken med seg (en del av inventaret ble reddet ut). Kongen og regjeringen ble informert om at britiske styrker skulle evakueres fra Romsdalen. Den britiske sendemannen Cecil F. J. Dormer inviterte kongen, kronprinsen, regjeringen og andre det var plass til ombord i krysseren «Glasgow» og frakte dem til det frie Nord-Norge. Siste statsråd ble holdt på «Knausen» klokken 21:00 den 29. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet om bord. Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen, og utenlandsk diplomater ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april ble evakuert fra Molde av den britiske krysseren «Glasgow» med kurs for Tromsø. Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig. Deler av gullbeholdningen og en del tjenestemenn reiste med dampbåten «Driva» under ledelse av Einar Gerhardsen.Åndalsnes, Molde og Kristiansund ble ødelagt av bombing og brann i slutten av april 1940. Molde ble bombet første gang 15. april og hardt bombet fra 25. april, hele sentrum og noen boligstrøk ble ødelagt. Ingen omkom under bombingen av Kristiansund etter at 12000 innbyggere ble evakuert. Innbyggerne flyttet tilbake og bodde i brakker, kjeller og provisoriske bosteder resten av krigen. Byen var offisielt gjenreist i 1964. Sunndalsøra ble bombet og 60 eiendommer rasert. Kringkasteren på Vigra ble bombet og ødelagt fra 14. april. Ålesund ble bombet fra 21. april uten brannbombene gjorde særlig skade på murbebyggelsen, mens Kristiansund i stor grad var bygget i treverk. Da den britiske marinen forlot Molde med konge og regjering var krigshandlingene over i Møre og Romsdal stort sett over. Fra 15. til 29. april falt rundt 300 sprengbomber over Molde, seks personer omkom og 217 bygninger ble helt ødelagt (over 90 % av Molde sentrum). I Molde ellers ble 34 bolighus totalskadet. Nesten samtlige av øvrige bygninger hadde mindre skader. Byen ble bombet på nytt 30. april og 1. mai og traff særlig Confectionsfabrikken, Solemdals Møbelfabrikk og Brunvolls Motorfabrikk. Mange av de norske soldatene evakuert fra Åndalsnes kom til Molde. De britiske skipene forlot Åndalsnes 2. mai og ble forsøkt bombet av tyske fly.Fylkesforsyningsnemnda hadde satt i verk rasjonering av mel og brød i april. Evakueringen fra Kristiansund, Molde og Åndalsnes hadde doblet folketallet i bygdene rundt og forsyningssituasjonen var vanskelig fordi forsyningslinjen over både land og sjø lenge var sperret. Sjøveien til Bergen var sperret til ut på sommeren 1940. Forsyningene av mel ble bedre da krigshandlingene tok slutt, men mangel på transportmidler hemmet tilførsel. I april trykket Romsdals fellesbank pengesedler, «nødsedler», etter ordre fra fylkesmann Trygve Utheim. En tysk styrke kom til Molde 14. mai for å besette byen. Molde ble tildelt 53 ferdighus fra Sverige som et bidrag til gjenreisingen, husene ble reist og står i «Svenskebyen». Kristiansund fikk 70 hus, mens Åndalsnes og Sunndalsøra fikk 50 hus til sammen.
==== Krigsårene ====
I mars 1942 ble jøder i Møre og Romsdal arrestert (etter aksjonene mot englandsfarten fra distriktet). Disse ble overført til Falstad eller Trandum. Blant annet ble Israel Steinfeld (Ålesund), Abraham Borøchstein og Herman Fischer (begge fra Kristiansund) holdt fengslet i Ålesund, før de sommeren 1942 ble sendt til Trondheim. Herman Fischers eiendom i Kristiansund ble overtatt av en frontkjemper. Interneringen av Herman Fischer førte til protester i Kristiansund, og et brev undertegnet av 104 av byens innbyggere gikk til justisminister Riisnæs. Flere av de som signerte, var fremstående borgere av byen, blant dem en NS-ordfører, og personlige bekjente av Riisnæs fra hans tjenestetid i byen. Riisnæs svarte at han vanskelig kunne gjøre noe med saken. I alt ble 30 jøder fra Møre og Romsdal deportert til Auschwitz og de fleste drept der. Blant de overlevende fra Norge var Otto Eisler, Leo Eitinger, og brødrene Fritz og Hans Lustig som oppholdt seg på Nesjestranda etter å ha flyktet fra Tsjekkoslovakia. Ephraim Wolff Koritzinsky ble arrestert i 1941 og døde av kreft våren 1942. Resten av familien ble boende i Selbu til de ble kastet ut i 1944 fordi Rinnanbanden skulle ha huset. Moren og barna, blant dem den senere SV-lederen Theo Koritzinsky, overlevde krigen. De tre Borøchstein-brødrene ble etter ordrer fra Sverre Riisnæs tatt ut av køen ved ombordstigning på «Donau» 26. november fordi de var «halvjøder». De tre og en fjerde bror ble sluppet fri og sendt hjem.Joachim Rønneberg og en gruppe sabotører lå i skjul i Tafjordfjella i forbindelse med Operasjon Fieldfare. Operasjon Fieldfare forsøkte å sprenge Stuguflåtbrua i januar 1945 for å hemme tysk jernbanetransport gjennom Romsdalen. Brua fikk mindre skader og ble åpnet etter tre uker.Størstedelen av øya Gossa ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet. Der ble Sven Sømme i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen XU. Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i Romsdalen, For å beskytte innseilingen til Molde og Åndalsnes anla okkupasjonsmakten stillinger på hver side av Otrøya, først ved Julsundet (mai 1940) og deretter på Klauset ved Midjforden. Ved Julsundet var det både kanoner (fra den tyske båten «Albatros» som ble skadet ved Horten i aprildagene) og torpedobatteri. Sømme ble i juni 1944 avslørt da han fotograftet torpedobatteriet ved Klauset på Otrøya. Han fryktet dødsom og unnslapp på Åndalsnes fangetransporten. Med hjelp fra blant Arne Randers Heen kom Sømme seg over fjellet til Eikesdal og Aursjøen og derifra videre til Sverige etter 40 dager på flukt.Stasjonen Frey II var bemannet av brødrene Ole Snefjellå og Tore Snefjellå. Det var en alliert observasjonspost og radiostasjon på Gurskøya fra april 1944 til januar 1945. De to agentene opererte for Secret Intelligence Service og rapporterte om okkupasjonsmaktens flåtebevegelser i skipsleia på Møre-kysten. Deres lokale medhjelpere ble avslørt, torturert og internert på Falstad.
==== Gjenreising ====
Skadene på bebyggelsen etter krigshandlingene fordelte seg slik etter areal:
Kristiansund 290000 m2
Molde 80600 m2
Åndalsnes 32900 m2
Veblungsnes 11800 m2
Bud 6180 m2Til 1953 var det bygget 700 000 m2 bolighus og en del av dette var rene nybygg. Gjenreisingen innebar en del standardheving. I 1953 var det fortsatt noen som bodde i brakker i Kristiansund og på Åndalsnes, og en del næringsvirksomhet holdt til i brakker lenge etter krigen. Samtidig pågikk det stort anleggsarbeid i Sunndal med kraftverk og aluminiumsfabrikk, dette arbeidet sysselsatte opp mot 2000 personer omkring 1950.
== Lydopptak av dialekter i Møre og Romsdal ==
==== Sunnmøre ====
==== Romsdal ====
==== Nordmøre ====
== Se også ==
Distrikter i Norge
Statsforvalteren i Møre og Romsdal
== Referanser ==
== Litteratur ==
Borøchstein, Ove (2000). J: historien om kristiansundsjødene. Kristiansund: Ibs forl. ISBN 8299574404.
Pio Larsen, red. (1977). Møre og Romsdal. Gyldendal. ISBN 8205091617 utgivelsessted = Oslo. CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek (link)
Torvik, Arne Inge (2000). Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995. [Molde]: Møre og Romsdal fylkesbåtar. ISBN 8279550208.
== Eksterne lenker ==
Møre og Romsdal fylke
Om enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal
Om Ungdomspanelet i Møre og Romsdal
Turistinformasjon for Møre og Romsdal
https://www.fylkesmannen.no/nb/More-og-Romsdal/Nyheter/2019/02/Rigmor-Broste-ny-fylkesmann-i-More-og-Romsdal/ Arkivert 27. mars 2019 hos Wayback Machine. | eiding | 1,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frei | 2023-02-04 | Frei | ['Kategori:63°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Frei', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2008', 'Kategori:Kristiansunds historie', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1838', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Møre og Romsdal', 'Kategori:Øyer i Kristiansund'] | Frei er den største øya i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Den har et areal på 63,083 km². Største tettsted er Rensvik med 2 118 innbyggere (2003). Høyeste punkt på øya er Freikollen, 629 moh.
| Frei er den største øya i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Den har et areal på 63,083 km². Største tettsted er Rensvik med 2 118 innbyggere (2003). Høyeste punkt på øya er Freikollen, 629 moh.
== Navnebruk ==
=== Øya ===
I Ågrip og Heimskringla kalles øya for Fræđi og i Fagrskinna kalles den Freidarey. Senere har den gått under navn som Freidi, Ffrede, Ffrøøy, Fredøy, Free, Freedøe og Fredøe. Sistnevnte ble brukt til langt innpå 1800-tallet da Frei ble det vanlige navnet.Idag blir øya også kalt Freiøya. Det finnes også eksempler på at Freiøya ble brukt som navn på øya i tiden da hele øya tilhørte Frei kommune. Det har etter kommunesammenslåingen i 2008 pågått en debatt om navnet i lokalavisen Tidens Krav. Navnet brukt hos Statens kartverk er Frei.Frei-navnet blir også brukt om et område på sørsiden av øya. Her ligger Frei kirke, Frei bedehus og Frei gård. Frei skole er en av tre barneskoler på Frei, og denne ligger ved boligfeltet Storbakken. De to andre barneskolene er Rensvik skole og Bjerkelund barneskole. Frei har også en ungdomsskole som ligger på Omsundet, som blir kalt Frei ungdomsskole. Den er veldig populær blant ungdommer da den ligger ved siden av en kunstgressbane, ballbinge, treningssenter, fotballhall, butikk og mye mer.
=== Innbyggernavn ===
En person fra Frei blir kalt for freiøying, dette henger igjen fra tiden da Frei var egen kommune. Lokalt blir også freibone brukt, som betyr en bonde fra Frei. I Kristiansund er innbyggernavnet kristiansunder, dette blir brukt om personer fra gamle Kristiansund kommune.
== Tidligere kommune ==
Frei var tidligere en egen kommune, men ble etter folkeavstemning slått sammen med gamle Kristiansund kommune 1. januar 2008 til en ny kommune med navnet Kristiansund. I Frei ble resultatet 1 330 ja-stemmer og 1 252 nei-stemmer. Den gamle kommunen bestod av flere øyer, der Frei var den største. Innbyggertallet i 2007 var 5 428. Kommunens administrasjonssentrum var Rensvik.
Kommunegrensene har endret seg mye opp gjennom tidene. «Oversjøiske» deler av Frei kommune ble avstått til den nye Straumsnes kommune i 1864, i 1883 gikk Ranem over til Øre kommune og i 1894 ble Bergsøya overført til Gjemnes. Aspøya ble overført fra Frei kommune til Tingvoll 1. januar 1964, og på samme tid ble nordsiden av Freiøya overført til Frei kommune fra Bremsnes kommune.
== Idrett ==
Frei Fotballklubb er en av Kristiansunds største breddeklubber og har et moderne fotballanlegg i Omsundet på Frei. Klubben har også en kunstgressbane på Rensvik.
== Topografi ==
=== Fjell og åser ===
Freikollen
Ørnlia
Flåhylla
Breilia
Kistfjellet
Midtfjellet
Hysåsen
Storskarven
Møstabjønn
Lågfjellet
Snipå
=== Innsjøer ===
Bolgvatnet
Rensvikvatnet
Drabovatnet
Kjerringvatnet
Setervatnet
Litlvatnet («Lille Rensvikvatn»)
Lauvhaugdammen
Flatsetdammen
Freivatnet
=== Omliggende øyer ===
Flatsetøya
Husøya
Amundøya
Brattøya
Flatøya
Kattholmen
Fugløya
Hansøya
Rensvikholmen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kultur i Frei på kart fra Kulturnett.no | |lokaltnavn = | 1,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%A6na | 2023-02-04 | Fræna | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fræna', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Fræna var en kommune på Romsdalshalvøya, nord for Molde i Møre og Romsdal som ble slått sammen med Eide 1. januar 2020 til Hustadvika kommune. Den lå ut mot Atlanterhavet og Hustadvika i vest og grenset til kommunene Eide og Gjemnes i øst, Molde i sør og Aukra i sørvest. Kommunen var et resultat av sammenslåing i 1964 av herredene Bud, Fræna og Hustad, og er Møre og Romsdals største jordbrukskommune. Største tettsted er kommunesenteret Elnesvågen som er nest største tettsted i Romsdal etter byen Molde og foran Åndalsnes.
| Fræna var en kommune på Romsdalshalvøya, nord for Molde i Møre og Romsdal som ble slått sammen med Eide 1. januar 2020 til Hustadvika kommune. Den lå ut mot Atlanterhavet og Hustadvika i vest og grenset til kommunene Eide og Gjemnes i øst, Molde i sør og Aukra i sørvest. Kommunen var et resultat av sammenslåing i 1964 av herredene Bud, Fræna og Hustad, og er Møre og Romsdals største jordbrukskommune. Største tettsted er kommunesenteret Elnesvågen som er nest største tettsted i Romsdal etter byen Molde og foran Åndalsnes.
== Navn ==
Kommunenavnet var opprinnelig Vaagø (Vågøy) og ble endret til Frænen i 1860 og Fræna i 1918. Stedet er navngitt etter Frænfjorden (gammelnorsk Fræni). Meningen er ukjent, men kan stamme fra frænn (lys, skinnende).
I 1589 het sognet Vågøy og lå under Aukra prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 22. september 1859 ble sognet omgjort til Fræna prestegjeld. I 1880 ble gjeldet så delt i Ytre og Indre Fræna.Etter kommunesammenslåingen med Eide kommune blir navnet på den nye kommunen Hustadvika kommune. Oppkalt etter havstykket utenfor Fræna kommune som er regnet som et av de farligste områdene langs norskekysten.
== Geografi og natur ==
Hustadvika er en av de mest værharde strekningene av vestlandskysten. Fræna er en kyst- og fjordkommune der de indre delene har en rekke fjell mellom 600 og 1000 meters høyde. Blant de mest kjente fjell er Jendemsfjellet (633 moh.) med sin karakteristiske spiss sett fra Elnesvågen, Talstadhesten, Heiane, Kvannfjellet, Tusten, Skoften m.fl. Tvers gjennom kommunen går Frænfjorden som ender innerst i Malmefjorden.
Nær grensa til Eide kommune ligger de berømte kalksteinsgrottene Trollkirka som er blant Frænas mest populære turistattraksjoner.
På fugleberget på Ergan i Bud hekker tusenvis krykkjer som ankommer hver februar og forlater Fræna til fordel for Sør-Atlanteren i midten av august.
== Næringsliv og offentlig administrasjon ==
Kommunen har sine største hjørnesteinsbedrifter som produserer for eksport: Hustadmarmor produserer marmor til bygningsindustrien og slurry til papirindustrien. Dumper-produsenten Moxy ble grunnlagt av gründeren Birger Hatlebakk. Fræna kommune er Møre og Romsdals største landbrukskommune med stor kjøtt- og melkeproduksjon. Tine meierier har produksjonssted for blant annet Jarlsbergosten. I havna Harøysund ved Bud er også fiskerinæringen en viktig næring.
Særlig Atlanterhavsveien, Bud og Trollkirka er attraksjoner for turistnæringen i kommunen. Sportsdykking og sportsfiske på Hustad tiltrekker seg turisme.
Den syv km lange kyststien som omkranser Bud passerer havneområdet og svabergene i Bud, samt den til tider værharde Hustadvika som starter i Bud. Deretter går kyststien i skoglandskapet under Gulberget. Ergan kystfort] ligger også i Bud. I tillegg er det i dag et eget kystmiljøsenter på Ergan.
Omkring en firedel av arbeidstakerne bosatt i Fræna pendler til Molde.
Etter andre verdenskrig ble Hustad leir grunnlagt for landssvikere. Fra 1950 til 2004 var den arbeidsleir for personer som sivilt vernepliktige, dvs militærnektere fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. I 2004 ble leiren gjort om til ordinært fengsel.
== Tettsteder i Fræna kommune ==
Per 1. januar 2009 finnes følgende tettsteder i Fræna kommune:
Elnesvågen 2222 innb., 2,08 km²
Bud 744 innb., 0,75 km²
Tornes 478 innb., 0,49 km²
Malme 411 innb., 0,39 km²
Sylte 314 innb., 0,30 km²
Farstad 241 innb.,
Trondshaugen, 246 innb.
Nerland 242 innb., 0,35 km²
Vest for Bud på en rekke småøyer ligger fiskeværet Bjørnsund som i 1971 ble fraflyttet etter et kommunestyrevedtak i 1968. Etter krigen hadde Bjørnsund 600 innbyggere, men i dag benyttes fiskeværet som hytteområde og leirskole.
== Skoler i Fræna ==
Barneskoler: Haukås skole, Tornes skule, Malme skule, Sylte skule, Aureosen og Jendem skular.Barne- og ungdomsskoler: Hustad skole, Bud skule.Ungdomsskole: Fræna ungdomsskole
Videregående skole: Fræna videregående skole.
== Kirker i Fræna ==
Bud kirke (1717), Hustad kirke (1874), Myrbostad kirke (1880), Vågøy kirke (1904).
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente fræninger ==
Anders Sandvig, (1862–1950), grunnlegger av De Sandvigske Samlinger/Maihaugen
Anton Aure, (1884–1924), boksamler og bibliograf
Astrid Blesvik (1920-2003), forretningskvinne, gründer og designer
Birger Hatlebakk (1912–1997) forretningsmann, industri-gründer og politiker, startet Glamox og Moxy.
Ragnhild Magerøy (1920-2010), forfatter
Hallstein Rasmussen (1925-2016), generalsekretær i Norges Fiskarlag 1958-1968, fiskeridirektør 1978-1988
Jan Edmund Nyheim, (1933–), ambassadør
Rolf Groven, (1943–), billedkunstner.
Edvard Hoem, (1949–), forfatter, dramaturg, teatersjef.
Trond Strande, (1970–), fotballspiller (Molde Fotballklubb).
Jim Svenøy, (1972–), friidrettsutøver.
Jøran Kallmyr, (1978–), norsk politiker (FrP), justisminister 2019-2020
Ola Kvernberg, (1981–), fiolinist og jazz-musiker.
Lars Petter Sveen, (1981–), forfatter av "Køyre frå Fræna", 2008
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ove Orvik Frænsk ordbok, dialektuttrykk fra frænamålet, 1989
Gamalt frå Fræna lokalhistorisk årbok utgitt siden 1956
Jubileumsskrift Fræna kommune 150 år 1837-1987 utgitt av Fræna kommune 1987
Bygdebok for Fræna - Gard og slekt, bind 1 - 4
== Eksterne lenker ==
Fræna kommune
Fræna - Allkunne, levande leksikon
Fræna - Store norske leksikon
flickr bilder merket "Fræna"
www.frena.net
www.gammaltff.no Nettstedet for den årlige bokutgivelsen Gammalt frå Fræna
Fjelltopper i kommune | | målform = Nøytral | 1,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjemnes | 2023-02-04 | Gjemnes | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gjemnes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gjemnes er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den har grense i vest mot kommunen Hustadvika, i sør og sørøst mot Molde. Nord for fjordene i nord ligger kommunene Averøy, Kristiansund og Tingvoll. Størstedelen av bosetningen ligger langs Kvernes- Tingvoll- og Batnfjorden. Befolkningstettheten er størst i Batnfjordsøra, Angvik, Flemma og Torvikbukt.
Gjemnes er opprinnelig et gårdsnavn som ble skrevet Gimnes rundt reformasjonen. Førsteleddet har stammen gim- eller gím-, norrønt gíma, ‘åpning‘ eller ’munning’. Ettersom det ikke munner ut noen elver på stedet, har navnet trolig sammenheng med Gjemnessundet utenfor, hvor Sunndalsfjorden med delfjorder munner ut i Freifjorden.Kommunevåpenet ble godkjent i 1983. Motivet er et hode av en hjort i gull, på grønn bakgrunn. Motivvalget har trolig sammenheng med at det er et ganske stort antall hjortedyr i kommunen.
| Gjemnes er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den har grense i vest mot kommunen Hustadvika, i sør og sørøst mot Molde. Nord for fjordene i nord ligger kommunene Averøy, Kristiansund og Tingvoll. Størstedelen av bosetningen ligger langs Kvernes- Tingvoll- og Batnfjorden. Befolkningstettheten er størst i Batnfjordsøra, Angvik, Flemma og Torvikbukt.
Gjemnes er opprinnelig et gårdsnavn som ble skrevet Gimnes rundt reformasjonen. Førsteleddet har stammen gim- eller gím-, norrønt gíma, ‘åpning‘ eller ’munning’. Ettersom det ikke munner ut noen elver på stedet, har navnet trolig sammenheng med Gjemnessundet utenfor, hvor Sunndalsfjorden med delfjorder munner ut i Freifjorden.Kommunevåpenet ble godkjent i 1983. Motivet er et hode av en hjort i gull, på grønn bakgrunn. Motivvalget har trolig sammenheng med at det er et ganske stort antall hjortedyr i kommunen.
== Geografi ==
Landskapet i Gjemnes består av fjord og fjell med høyde mellom 700 og 1000 meter (moh)]. Det høyeste fjellet er Stortussen / Snøtinden 1027 moh, på grensa mot Eide kommune. Foruten fjell og fjord, går det to dalfører sørvestover til de østlige områdene av Molde kommune. Det ene er Fursetfjellet, som går fra Batnfjorden til Fannefjorden. Det andre, Osmarka, går fra Tingvollfjorden.
Kommunesenteret er tettstedet Batnfjordsøra innerst i Batnfjorden, et gammelt dampskipsanløpsted. Kommunesenteret har ingen kirke og sokner til Øre kirke. Bygden Gjemnes ligger på et nes, her ligger også Gjemnes kirke. Lengst nordvest i kommunen, på nordvestsiden av Gjemnes-halvøya ligger bygda Storlandet.
== Næringsliv ==
Jord- og skogbruk er de viktige næringsveiene i Gjemnes. Det er også noe industri, som maling- og lakkprodusenten Gjøco. Nær halvparten av arbeidstakerne pendler til nabokommunene, særlig til Molde.
== Kommunikasjon ==
Europavei 39 går gjennom kommunen. I 1992 ble kommunikasjonssystemet helt endret da Krifast ble åpnet. Gjemnessundbrua ga øya Bergsøy forbindelse med kommunesenteret. Bergsøysundbrua gjorde kommunen veifast i forhold til Tingvollhalvøya; og Freifjordtunnelen til Kristiansund. Mot sør går E39 til Molde.
Norges første bilrute trafikkerte strekningen fra Batnfjorden til Molde fra 1908. Den ble igangsatt av Aarø Automobilselskap. Tidligere hadde det vært mulighet for hesteskyss over Fursetfjellet. Den nye bilruta inngikk i et system med jernbane og dampskip, og passasjerer som ønsket å unngå den værharde Hustadvika kunne ta et stykke av reisen over land. Den gang var den raskeste måten å reise fra hovedstaden Kristiania, til amtshovedstaden Molde, med jernbane gjennom Østerdalen til Trondheim, derfra med dampskip via Kristiansund til Batnfjordsøra og rutebil over Fursetfjellet, til Molde. Den første rutebilen er bevart på Romsdalsmuseet.
== Skole og utdanning ==
Nordmøre ungdomsskole (nå Nordvestlandet folkehøgskole) som etablerte seg i Torvikbukt i 1917 samler i dag elever fra hele landet og store deler av verden. Nordmøre folkehøgskule startet opp på Gjemnes allerede i 1913, men denne flyttet via Straumsnes til Skei i Surnadal i 1919. Det er i dag barne- og ungdomsskole på Batnfjordsøra og, barneskole i Angvik og en privat barneskole i Torvikbukt.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
I perioden 2011-2015 var Odd Steinar Bjerkeset (KrF) ordfører og Leif-Ståle Engdahl (H) varaordfører. Kommunestyret: KrF 4, Ap 4, Sp 3, H 3, FrP 2, V 1. Formannskapet: KrF 1, H 1, FrP 1, Sp 1, Ap 1.
=== Kommunestyrevalget 2007 ===
Knut Sjømæling var ordfører fra 2007 til 2011. Han ble valgt ved direkte ordførervalg.
=== Kommunesammenslutning ===
Ved en rådgivende folkeavstemning 6. juni 2016 gikk 51 prosent av avgitte stemmer inn for å bevare kommunen som den er, mens 47 prosent mente at kommunen burde gå inn som del av en større kommune. Valgdeltakelsen var 64 prosent.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er rådhusplassen. Denne ligger på Batnfjordsøra, mellom kommunehuset, samfunnshuset og skolen.
== Personer fra Gjemnes ==
Sverre Reiten (1891-1965), skoleleder og politiker
Jon Grønset (1898-1970), pedagog og forfatter
Anfin Skaaheim (1939-2016), generalsekretær i Indremisjonsselskapet og Normisjon
Odd Steinar Bjerkeset (f. 1946), lokalpolitiker (KrF)
Leif Olav Alnes (f. 1957), friidrettstrener
Robert W. Kvalvaag (f. 1956), teolog og forfatter
Knut Sjømæling (f. 1960), lokalpolitiker (Sp)
Magne Harry Draagen (f. 1974), kirkemusiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gjemnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Gjemnes i Store norske leksikon | Gjemnes er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den har grense i vest mot kommunen Hustadvika, i sør og sørøst mot Molde. | 1,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halsa | 2023-02-04 | Halsa | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Heim', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fergesteder i Trøndelag', 'Kategori:Halsa', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Halsa er ei bygd og en tidligere kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal, som fra 1. januar 2020 er en del av Heim kommune i Trøndelag. Den grenset til Hemne i øst, og Surnadal i sør. Vest for Halsafjorden ligger Tingvoll og nord for Korsnesfjorden ligger Aure.
Spekkhoggeren Keiko holdt til i fjordene rundt Halsa. Keiko døde 12. desember 2003 og er gravlagt på land ved Taknesbukta i Arasvikfjorden. I dag er det ei stor gravrøys over gravstedet, opprinnelig satt opp av barn og unge fra Halsa, men den har blitt større etter hvert som turister har besøkt grava.
I 2010 og i 2017 ble Halsa kåret til årets ungdomskommune i Møre og Romsdal.
| Halsa er ei bygd og en tidligere kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal, som fra 1. januar 2020 er en del av Heim kommune i Trøndelag. Den grenset til Hemne i øst, og Surnadal i sør. Vest for Halsafjorden ligger Tingvoll og nord for Korsnesfjorden ligger Aure.
Spekkhoggeren Keiko holdt til i fjordene rundt Halsa. Keiko døde 12. desember 2003 og er gravlagt på land ved Taknesbukta i Arasvikfjorden. I dag er det ei stor gravrøys over gravstedet, opprinnelig satt opp av barn og unge fra Halsa, men den har blitt større etter hvert som turister har besøkt grava.
I 2010 og i 2017 ble Halsa kåret til årets ungdomskommune i Møre og Romsdal.
== Navn og etymologi ==
Kommunenavnet kommer av den gamle Halsa gård (Norrønt: 'Hǫlsyinjar'), hvor den første kirken ble bygget. Det gamle norrønne navnet består av to ord: hals, som sikter til eidet mellom Halsafjorden og Skålviksfjorden, og flertallsformen av vin, som betyr eng. Før 1918 ble navnet skrevet med e: Halse.
== Generell informasjon ==
=== Historie ===
Halsa ble etablert som et formannskapsdistrikt 1. januar 1838. 30 år senere, 1. januar 1868 ble en ubefolket del av Halsa overført til Straumsnes. 1. januar 1879 ble igjen en del av Halsa overført, denne gangen et område med 279 innbyggere til Stangvik. Året etter ble Torjulvågen, med sin befolkning på 240, overført til Tingvoll. 1. juli 1915 ble en del av Halsa med en befolkning på 114 overført til Åsskard. Nesten 50 år senere, 1. januar 1965, ble daværende Halsa kommune og fastlandsdelen av Valsøyfjord med sine 1 104 innbyggere slått sammen til den nye Halsa kommune. 1. januar 1976 ble området Aure sør for Vinjefjorden med sin befolkning på 158 overført til Halsa kommune. Halsa fikk sitt kommunevåpen 19. august 1988, med et motiv som representerer de tre fjordene i kommunen.I 2020 ble Halsa slått sammen med Hemne og deler av Snillfjord til en kommune. Fra da av er Halsa en del av Trøndelag. Heim er navnet på den nye kommunen.
=== Natur ===
Halsa ligger øst for Kristiansund ved Halsafjorden og Korsnes-/Areviksfjorden, og fra de sistnevnte skjærer Skålviksfjorden og Valsøyfjorden seg inn. Rundt disse fjordarmene ligger strekninger av lavt land, hvor innbyggerne i kommunen bor. Fra Skålvikfjorden går også lave eid mot nordøst og mot vest til kirkestedet Halsanaustan ved Halsafjorden. Ellers er Halsa berglendt med de høyeste toppene på grensen i sør, høyest er Hjelmen på 978 m. Berggrunnen består vesentlig av gneis. Furuskogen vokser opp til 400 m. Kommunens største øyer er: Valsøya, Bårsetøya og Volungøya.
=== Skoler ===
Halsa har en barne- og ungdomsskole på Liabøen. Tidligere var det også en videregående skole i på Halsanaustan, men den ble nedlagt i 2001.
=== Næringsliv ===
Jord- og skogbruk er de viktigste næringene. Halsa har også flere mindre industribedrifter, hvorav Vaagland Båtbyggeri er den største industriarbeidsplassen med ca. 40-50 ansatte.
=== Innbyggernavn ===
Innbyggerne i Halsa kommune har flere navn. For de som bor i det som tidligere var gamle Halsa kommune er Halsabygg navn som blir brukt på innbyggerne. De som bor på Halsanaustan kalles Halsalenning, de i Betna kalles Betning, og de på Vågland kalles Våglenning. For de som holder til i gamle Valsøyfjord kommune er Valsøyfjording navnet som blir brukt på innbyggerne. Dette henger igjen fra da det var to kommuner.
== Kultur ==
På Engan ved Valsøyfjorden ligger Geitbåtmuseet, som har om lag 40 trebåter til utstilling. Den eldste båten er fra 1700-tallet. Museet har et eget båtbyggeri som bygger klinkbygde båter.
=== Kirker ===
Halsa kirke, bygd i nærheten av Halsa sentrum i 1724.
Valsøyfjord kirke, bygd på Otnes i 1863.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Kjente personer fra Halsa ==
Jonas Hestnes (1869-1926), redaktør og politiker (V)
Anders Todal (1883-1956), skolemann og politiker (V)
Anne Karin Elstad (1938-2012), forfatter
Kolbjørn Botten (f. 1942), visesanger
Nina Valsø (1962-2002), norsk dramatiker
Else-May Botten (f.1973), stortingsrepresentant (Ap) fra 2009
Anne Karin Sundal-Ask (f.1973), kordirigent
Geir Fjærli (f.1961), forsvarsekspert
Johnny Engdal Silseth (f. 1982), kjent som Jaa9, norsk rapper/musiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Halsa - Kulturnett Møre og Romsdal
Halsa - Store norske leksikon
iHalsa.no Nyheter og aktiviteter fra Halsa | Halsa er ei bygd og en tidligere kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal, som fra 1. januar 2020 er en del av Heim kommune i Trøndelag. Den grenset til Hemne i øst, og Surnadal i sør. Vest for Halsafjorden ligger Tingvoll og nord for Korsnesfjorden ligger Aure. | 1,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haram | 2023-02-04 | Haram | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Haram', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Haram er en tidligere og en framtidig kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal, som ved nedleggelsen i 2020 hadde 9 302 innbyggere. Den grenset i øst mot Vestnes og i sørøst mot Skodje. Over Grytafjorden i sør lå Ålesund kommune, og mot vest lå øykommunen Giske. Mot nord i Harøyfjorden var kommunene Sandøy og Midsund. Kommunesenteret i Haram var Brattvåg, med 2 450 innbyggere per 1. januar 2022. Kommunen hadde mye industri, der de største bedriftene var VARD (tidligere STX) i Brattvåg, Søvik og Tennfjord, og Rolls-Royce i Brattvåg og på Longva.
På grunn av mangel på arbeidskraft hadde den lokale industrien importert arbeidskraft, hovedsakelig polakker. Haram kommune hadde eget ungdomsråd, som var barn og unges talerør i kommunestyret.
Kommunens grenser ble vesentlig endret i 1965 da størstedelen av gamle Haram kommune, Nordre Borgund og brorparten av gamle Vatne kommune ble sammenslått. Den nordligste delen som lå på Harøya ble lagt til Sandøy kommune.
Fra 1. januar 2020 ble Haram kommune en del av nye Ålesund kommune, sammen med kommunene Sandøy, Skodje og Ørskog.I 2022 søkte Ålesund kommune om å bli delt slik at Haram kommune blir opprettet på nytt fra 1. januar 2024, med unntak av kretsene Vatne/Tennfjord og Søvik/Grytastranda som blir værende i Ålesund.Det ble den 14. juni 2022 vedtatt i Stortinget at storkommunen Ålesund 1. januar 2024 skal deles inn i Ålesund og Haram, der kommunegrensene for Haram kommune blir de samme som før sammenslåingen. Det var lenge diskusjoner om hvorvidt Haram skulle få justert grensene sine på en slik måte at en stor andel av innbyggerne forble i Ålesund kommune.
| Haram er en tidligere og en framtidig kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal, som ved nedleggelsen i 2020 hadde 9 302 innbyggere. Den grenset i øst mot Vestnes og i sørøst mot Skodje. Over Grytafjorden i sør lå Ålesund kommune, og mot vest lå øykommunen Giske. Mot nord i Harøyfjorden var kommunene Sandøy og Midsund. Kommunesenteret i Haram var Brattvåg, med 2 450 innbyggere per 1. januar 2022. Kommunen hadde mye industri, der de største bedriftene var VARD (tidligere STX) i Brattvåg, Søvik og Tennfjord, og Rolls-Royce i Brattvåg og på Longva.
På grunn av mangel på arbeidskraft hadde den lokale industrien importert arbeidskraft, hovedsakelig polakker. Haram kommune hadde eget ungdomsråd, som var barn og unges talerør i kommunestyret.
Kommunens grenser ble vesentlig endret i 1965 da størstedelen av gamle Haram kommune, Nordre Borgund og brorparten av gamle Vatne kommune ble sammenslått. Den nordligste delen som lå på Harøya ble lagt til Sandøy kommune.
Fra 1. januar 2020 ble Haram kommune en del av nye Ålesund kommune, sammen med kommunene Sandøy, Skodje og Ørskog.I 2022 søkte Ålesund kommune om å bli delt slik at Haram kommune blir opprettet på nytt fra 1. januar 2024, med unntak av kretsene Vatne/Tennfjord og Søvik/Grytastranda som blir værende i Ålesund.Det ble den 14. juni 2022 vedtatt i Stortinget at storkommunen Ålesund 1. januar 2024 skal deles inn i Ålesund og Haram, der kommunegrensene for Haram kommune blir de samme som før sammenslåingen. Det var lenge diskusjoner om hvorvidt Haram skulle få justert grensene sine på en slik måte at en stor andel av innbyggerne forble i Ålesund kommune.
== Geografi ==
=== Klima ===
Klimaet påvirkes av Golfstrømmen
fordeling av arealet (jordbruk, skog, vann, uprod.)
=== Geologi og landformer ===
Hildremyrane og Gamlemsmyrane Myr
Remma på Hildrestranda og Gamlem Ra (geologi)
Skulstadhavet Ferskvannspoll
Lepsøyrevet Rev (maritimt)
Trollhola, Avsetning etter lokal isbre 62°34′28″N 6°19′45″Ø 480 moh.
Rønstadhelleren Heller
Hamnsundhelleren Heller
== Samfunn ==
=== Haram kommune ===
Kommunen hadde sitt administrasjonssentrum i Brattvåg.
Kommunen tilhørte Sunnmøre tingrett.
15340100 Fjørtoft/Haram
15340200 Haram
15340300 Vatne
15340400 Hamnsund
=== Tettsteder ===
Kommunen hadde fire tettsteder: Brattvåg, Vatne, Søvik og Austnes, med henholdsvos 2 390, 2 104, 718 og 381 innbyggere (2016).
=== Samferdsel ===
Skipstrafikken følger skipsleia langs norskekysten over Lepsøyrevet som deler seg ved Rødholmen i en del mot Molde og Romsdalen og hovedleia videre nordover.
Innløp fra havet til leia går igjennom de øst-vestgående åpne fjordene Vigrafjorden, Haramsfjorden og Nogvafjorden og Fjørtoftfjorden. Større fartøy som ikke kan gå over Lepsøyrevet bruker disse.
=== Kirkelig inndeling ===
Kommunen tilhører Nordre Sunnmøre prosti og har fem sogn Brattvåg, Hamnsund, Haram, Fjørtoft og Vatne
Liste over kirker i Møre og Romsdal lister kirkebygg i Den norske kirke og andre kristne kirkebygg i Møre og Romsdal.
== Politikk ==
Liste over ordførere i Haram
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
Ute på Nordøyane og Hildrestranda snakka mange eldre folk Halvemål fram til rundt 1970, og bruker mej som første person flertal istedenfor øss eller oss.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Haram gamle kirkegård. Denne ble nedlagt da Haram kirke ble flyttet i 1838.
I Brattvåg ligger kulturhuset Ingebrigt Davik-huset
== Lokalavis ==
Avisa Haramsnytt som dekker Haram og Sandøy, kommer ut i Brattvåg.
== Kjente personer fra Haram ==
Knud Leem, (1697–1774), prest, misjonær og språkforsker.
Olaus Fjørtoft, (1847–1878), forfatter, journalist og politiker
John O. Longva, (1906–1988), fisker og fabrikkskipspioner.
Palmar Bjørnøy (1918–1996), krigshelt
Petter Dyrkorn, (1921–2006), bibliotekar og amatørarkeolog, eget museum på Fjørtoft.
Ingebrigt Davik, (1925–1991), lærer, forfatter og kringkastingsmann
Einar Slyngstad, (1938–2014), journalist, nyhetsanker i NRK Dagsrevyen.
Per Oddvar Hildre, (f. 1950), kordirigent.
Bertil Palmar Johansen (f. 1954), komponist
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hans Strøm (1766). Søndmørs Beskrivelse. [Ny utg.]. - [Larsnes]: Vista. ISBN 82-92168-00-1.
Eilert Sundt (1858). Harham, et eksempel fra Fiskeridistrikterne. Christiania. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 16. februar 2011.
Barman Ole Redningsmidler for fiskereOle Barman (1880). Redningsredskap. Christiania. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 16. februar 2011. Dyrkorn, Harald (1947-) (1998). Nordøyane - frå istid til vikingtid. [Skarnes]: H. Dyrkorn. ISBN 8299350905.
== Eksterne lenker ==
Haram kommunes nettside
Haram - Allkunne, levande leksikon
Haram - Store norske leksikon
Haram bibliotek Arkivert 31. juli 2016 hos Wayback Machine.
Haram kirke
Eksempel på et norsk hushold på 1800-tallet - Myra i Haram, artikkel hos Norgeshistorie.no | Haram er en tidligere og en framtidig kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal, som ved nedleggelsen i 2020 hadde innbyggere. Den grenset i øst mot Vestnes og i sørøst mot Skodje. | 1,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Her%C3%B8y_(M%C3%B8re_og_Romsdal) | 2023-02-04 | Herøy (Møre og Romsdal) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Herøy (Møre og Romsdal)', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utgått eller ugyldig tettstedsnummer'] | Herøy er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i sørvest mot Sande, over Rovdefjorden i sør mot Vanylven og Volda, og mot Ulstein i øst. Kommunen ligger i sin helhet på øyer, men alle de bebodde øyene er knyttet sammen med broer. Kommunen har fastlandsforbindelse via Eika i Ulstein og til Ørsta/Volda.
Herøy har et stort næringsliv som først og fremst er knyttet til fiskeri og maritime næringer.
Kommunesenter er Fosnavåg. Kommunestyret vedtok i 2000 bystatus for Fosnavåg.
Runde, med sitt fuglefjell, er et kjent turistmål. Torvik er stoppested for Hurtigruten.
Vestlandsnytt er lokalavis for Herøy og Sande.
| Herøy er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i sørvest mot Sande, over Rovdefjorden i sør mot Vanylven og Volda, og mot Ulstein i øst. Kommunen ligger i sin helhet på øyer, men alle de bebodde øyene er knyttet sammen med broer. Kommunen har fastlandsforbindelse via Eika i Ulstein og til Ørsta/Volda.
Herøy har et stort næringsliv som først og fremst er knyttet til fiskeri og maritime næringer.
Kommunesenter er Fosnavåg. Kommunestyret vedtok i 2000 bystatus for Fosnavåg.
Runde, med sitt fuglefjell, er et kjent turistmål. Torvik er stoppested for Hurtigruten.
Vestlandsnytt er lokalavis for Herøy og Sande.
== Geografi ==
Herøy har følgende tettsteder ifølge Statistisk sentralbyrås definisjoner. Innbyggertall pr. 1. januar 2022.
Fosnavåg (3 466)
Kvalsund (587)
Leinstrand (587)
Moltustranda (438)
Dragsund (386 totalt. 379 i Herøy kommune og 7 i Ulstein kommune)
Tjørvåg ()
Leikong (339)Herøy består blant annet av disse øyene, med innbyggertall pr 01.01.2022:
Bergsøy (3 528)
En del av Gurskøy (2 458)
Leinøy (1 478)
Nerlandsøy (857)
Remøy (332)
Runde (103)
Nautøy (ikke tilgjengelige tall)
Herøy (ikke tilgjengelige tall)
Flåvær (øygruppe - ubebodd)
Skorpa (ubebodd)
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Kjente personer fra Herøy ==
Suzannah Ibsen (1836-1914), Henrik Ibsens kone
Bjarne Rabben (1907-–2003), forfatter, lokalhistoriker, avholdsforkjemper
Elias Berge (1922-1998), misjonær, generalsekretær i Kirkens nødhjelp 1965-1973
Asbjørn Hasund (1930-2022), tannlege, professor ved Universitetet i Bergen
Per Sævik (1940-), skipsreder og politiker (KrF)
Ragnar Thorseth (1948-), eventyrer
Svein Gjelseth (1950-), tidligere ordfører, stortingsrepresentant (Ap) 2009-2013
Trude Teige (1960-), forfatter, tidligere reporter i TV 2
Finn Coren (1961-), musiker
Arnulf Goksøyr (1963–), politiker (H)
May-Britt Moser (1963-), nobelprisvinnende hjerneforsker
Lars Ivar Moldskred (1978-), fotballspiller
== Se også ==
Liste over ordførere i Herøy i Møre og Romsdal
Broer i Herøy (Møre og Romsdal)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Herøy, Møre og Romsdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Herøy (Møre og Romsdal) i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Herøy - Statistisk sentalbyrå
(no) Herøy gamle kirke - lokalhistoriewiki.no
(no) Herøynytt | Herøy er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i sørvest mot Sande, over Rovdefjorden i sør mot Vanylven og Volda, og mot Ulstein i øst. | 1,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansund | 2023-02-04 | Kristiansund | ['Kategori:63°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Kristiansund', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal'] | Kristiansund (tidligere også Lille-Fosen, Fosna og Christianssund) er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med 24 099 innbyggere. Kommunen består av fem større øyer i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Kristiansund er omgitt av hav og fjorder: I nordøst, over Trondheimsleia, ligger Smøla kommune; øst for Talgsjøen ligger Aure; sørøst for Freifjorden Tingvoll og i sør Gjemnes kommune. Vest for Bremsnesfjorden ligger Averøy kommune og mot nord, nordvest ligger Norskehavet.
I historieverket som ble utgikk til byens jubileum i 1942 omtales Kristiansund som byen på de tre øyene: Kirkelandet, Innlandet og Nordlandet. Men kristiansundere snakker om byens fire land; i tillegg til de tre nevnte regnes da Gomalandet som er forbundet med Kirkelandet ved et eide og på den måten ikke er ei øy.
Omkring den gode naturlige havna som disse øyene danner vokste ladestedet Lille-Fosen fram på 1600-tallet. Ladestedet fikk i 1742 status som kjøpstad og nytt kongelig navn, Christianssund.
Etter kommunesammenslåingen i 2008 ble Frei kommunens største øy.
Tettstedet Kristiansund ligger helt ut mot havet og har 18 047 innbyggere per 1. januar 2022.
Den gode naturlige havna og plasseringen ved skipsleia er sammen med fjordene mot bygdene på Nordmøre bakgrunnen for at en by ble etablert nettopp her. Kristiansund vokste fram basert på trelasteksport, fiskeri og klippfiskproduksjon, mens næringslivet i dag er sentrert rundt olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken.
| Kristiansund (tidligere også Lille-Fosen, Fosna og Christianssund) er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med 24 099 innbyggere. Kommunen består av fem større øyer i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Kristiansund er omgitt av hav og fjorder: I nordøst, over Trondheimsleia, ligger Smøla kommune; øst for Talgsjøen ligger Aure; sørøst for Freifjorden Tingvoll og i sør Gjemnes kommune. Vest for Bremsnesfjorden ligger Averøy kommune og mot nord, nordvest ligger Norskehavet.
I historieverket som ble utgikk til byens jubileum i 1942 omtales Kristiansund som byen på de tre øyene: Kirkelandet, Innlandet og Nordlandet. Men kristiansundere snakker om byens fire land; i tillegg til de tre nevnte regnes da Gomalandet som er forbundet med Kirkelandet ved et eide og på den måten ikke er ei øy.
Omkring den gode naturlige havna som disse øyene danner vokste ladestedet Lille-Fosen fram på 1600-tallet. Ladestedet fikk i 1742 status som kjøpstad og nytt kongelig navn, Christianssund.
Etter kommunesammenslåingen i 2008 ble Frei kommunens største øy.
Tettstedet Kristiansund ligger helt ut mot havet og har 18 047 innbyggere per 1. januar 2022.
Den gode naturlige havna og plasseringen ved skipsleia er sammen med fjordene mot bygdene på Nordmøre bakgrunnen for at en by ble etablert nettopp her. Kristiansund vokste fram basert på trelasteksport, fiskeri og klippfiskproduksjon, mens næringslivet i dag er sentrert rundt olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken.
== Navn og etymologi ==
De sentrale deler av byen Kristiansund var fra 1600-tallet et ladested med navnet Lille-Fosen. Fosen eller Fosna betyr sannsynligvis et sted man finner ly eller ei god havn. Man antar Fosen kommer av det gammelnorske folskn (skjulested). Da ladestedet i 1742 fikk status som kjøpstad gjennom kongelig resolusjon ble det gitt navnet Christianssund, etter den dansk-norske kongen Christian VI. På starten av 1900-tallet gikk man inn for en fornorsking av danske stedsnavn i Norge, og byens navn fikk en alternativ skrivemåte: Kristiansund, fremfor Christianssund. Skrivemåten Kristiansund ble brukt i Statskalenderen fra 1877.Byvåpenets motiv viser at navnet Fosen ikke ble forstått i København i 1742, og byvåpenets motiv ble en foss.
I 1929 ble det avholdt folkeavstemning over om byen skulle ta tilbake sitt gamle navn, Fosna. Av 4740 stemmer var kun 41 for navneendringen. Bystyret valgte derfor å beholde navnet Kristiansund.
== Historie ==
=== Steinalder og vikingtid ===
Det første funnet fra eldre steinalder i Norge ble gjort ved Voldvatnet på Nordlandet i Kristiansund så tidlig som i 1909 av Anders Nummedal. Fosnakulturen fikk sitt navn etter byen på Nordmøre og går helt tilbake til 8000 år f.Kr. Disse ytre distriktene var tidlig isfrie, og i havet fantes rikelig med føde. Folk kan ha bodd på Nordmørskysten før istiden var slutt. Dessuten var det tilgang på flint og andre harde bergarter. I Kristiansund er det også hellere med spor etter veidefolk fra yngre steinalder.Slaget på Rastarkalv er kjent fra Snorres kongesagaer. Slagstedet fra år 955 ligger på sørsiden av øya Frei. Kong Håkon den gode kjempet mot Eirikssønnene som hadde støtte fra Danmark. Det står tre bautasteiner på Raskarkalv, på haugen bak Frei kirke, til minne om dette slaget.Det er 15 meter lange skipsrøyser på Rastarkalv.
=== Middelalderen ===
Tørrfisk var et viktig eksportprodukt fra Norge i middelalderen, gjennombruddet foregikk på 1100-tallet. Fiskeværet Grip var et av produksjonsstedene. Kysten utenfor Nordmøre var et viktig gyteområde for skrei, og var naturgrunnlaget for et viktig fiskeri på seinvinteren. Det er grunn til å tro at fiskeværet på denne tiden hadde fast bosetning, og at tilreisende fiskere fra fjordene innenfor var sesongarbeidskraft i den viktigste fisketiden. I middelalderen var Grip den eneste tettbebyggelsen i det som i dag er Kristiansund kommune med blant annet erkebiskopen i Nidaros som væreier. Stavkirken er et viktig kulturminne fra denne tiden og blant annet alterskapet forteller om handelsforbindelsene til Hansabyene i Nord-Tyskland. Men fiskeværet hadde ingen plassering som kunne utvikles til en by, og på 1500-tallet ble det stadig dårligere lønnsomhet i fiskeriene. Nå var det fjordbygdene som hadde den mest etterspurte ressurs, nemlig skog.
Skipsleia og ei god havn er grunnlaget for byens eksistens, og havna i Lille-Fosen er kjent så langt tilbake som det finnes kilder. Fosna gård i Vågen regnes for å være byens vugge, men det er usikkert i hvilken grad det var fast bosetning rundt havna allerede i middelalderen.
=== Ladestedet Lille-Fosen ===
På 1600-tallet utviklet det seg en liten tettbebyggelse ved havna mellom de tre øyene. Fremveksten av stedet hadde særlig bakgrunn i økende eksport av råvarer (særlig trelast) til resten av Europa. Det var særlig hollandske skip som årvisst kom til Nordmøre. Vågen i Fosna ble fast oppankrings- og samlingssted for fartøy som besøkte distriktet. Her opprettet staten tollstasjon (i 1630) for å kontrollere trelasthandelen på Nordmøre. Fra Fosna var det lett for tollerne å holde oppsyn med leden og de fleste fartøy som passerte. Nordmøre bla tolldistrikt i 1606 eller tidligere. Stedet fikk status som ladested underlagt Trondheim, en by med en tillatelse til å drive handel med begrenset utvalg varer. 1600-tallet kalles for hollendertiden i Kristiansunds historie. Nederlandske sjøkart fra denne tiden har mange navn langs fjordene på Nordmøre. Det var trelast nederlenderne var interessert i. Tollstedet ble først og fremst opprettet for å kontrollere trelasthandelen. De første kjøpmennene i Lille-Fosen handlet med trelast, tørrfisk og sild.
I 1690-årene brakte nederlenderen Jappe Ippes med seg kunnskaper om produksjon av klippfisk til Norge. Den 11. august 1691 fikk han et kongelig privilegiebrev som gav ham tillatelse til å drive med tilvirkning og eksport av klippfisk i ladestedet Lille-Fosen og på Tustna. Etter noen år måtte han gi opp.
I 1733 hadde Lille-Fosen besøk av Christian VI og dronning Sophie. Noen år senere skulle han, tross protester fra kjøpmennene i Trondheim og Bergen, gi status som kjøpstad og bynavn til ladestedet på Nordmøre.
=== Kjøpstaden Christianssund ===
Den 29. juni 1742 fikk ladestedet status som kjøpstad og nytt navn, Christianssund, av kong Christian VI. Byen utviklet seg hurtig og ble en viktig by for fiskehandel. Dette trakk utenlandske kjøpmenn til byen, spesielt britiske.
Skotten John Ramsay var en av de som igjen tok til med klippfiskproduksjon. Midt på 1700-tallet utviklet dette seg til en stor virksomhet. De mest driftige av kjøpmennene i Kristiansund skaffet seg kontroll over alle ledd i klippfiskproduksjonen: De kjøpte opp fiskeværene og innførte et system som ble kalt for værtvang. De tok imot fangsten og sto for produksjonen av klippfisk, og de var eksportører. Klippfisk var på denne tiden ukjent i norsk matstell. Klippfiskproduksjonen var arbeidsintensiv og krevde mange hender i tørkesesongen på våren og sommeren. Fisken skulle saltes og vaskes før den skulle saltes igjen og vekselvis tørkes og presses på «fiskbergan». Milnbrygga og Milnbergan, midt i Kristiansund sentrum, er viktige kulturminner fra denne tiden.
Klippfisken skulle eksporteres, og de mest velstående kjøpmennene kunne skaffe seg egne skip. I årene etter 1776 bygde byen opp en stor skipsflåte med flere skipsverft og reperbaner. Kompetanse på skipsbygging ble hentet fra København. Videre fram mot 1806 hadde næringslivet i Kristiansund en eksplosjonsartet utvikling, hvor byen ble tilført store rikdommer.
I Napoleonskrigene var Danmark-Norge alliert med Frankrike. Den 7. juli 1808 ble Kristiansund angrepet av engelske krigsskip, «Cygnet» og korvetten «Tartar». Angrepet ble slått tilbake fra byens kanonbatterier. Flere hus i byen fikk skader, og én ble drept. En 11 meter høy bautastein ble reist til minne om slaget i anledning hundreårsmarkeringen i 1908.
Kjøpstaden sorterte under Bremsnes sogn i Kvernes til Kristiansund prestegjeld ble opprettet ved kongelig resolusjon av 20. august 1827.
=== Spansketida ===
Spansketida kalles perioden fra 1830 og utover på 1800-tallet da spanske skip kom til Kristiansund for å kjøpe klippfisk direkte fra kjøpmennene i Kristiansund. Denne perioden var viktig for utviklingen av byens næringsliv. Det var de spanske sjøfolkene som besøkte Kristiansund som gis æren av å ha innført bacalao til byen. Den opprinnelig danske Christian Johnsen hadde lært seg klippfiskhandelens prinsipper i Bilbao, og i 1854 etablerte han seg i Kristiansund etter å ha besøkt byen flere ganger som utsending fra sin spanske arbeidsgiver Gurtubay. I Kristiansund bygget han opp en blomstrende handelsvirksomhet som strakte seg til både Asia og Sør-Amerika foruten ut i Europa. Han bygget også opp en lokal industrivirksomhet som ga arbeidsplasser til svært mange gjennom flere tiår.Midt på 1800-tallet ekspanderte klippfiskproduksjonen ut over det fiskeriene på Nordmøre, Romsdal og Trøndelag ga av råstofftilgang. Byens kjøpmenn måtte satse på oppkjøp av råfisk i Lofoten og Finnmark for å tilfredsstille etterspørselen. Byen fikk en stor flåte av små seilfartøyer, jakter og galeaser til denne trafikken. Markedet ble også utvidet, blant annet til Amerika. Byens klippfiskkjøpmenn tjente godt og Nicolai H. Knudtzon ble på slutten av 1800-tallet regnet som Norges rikeste mann.I 1884 ble klippfisknæringen rammet av et økonomisk krakk som rammet alle firmaer i bransjen hardt. Krakket skyldtes en plutselig fall i prisene på markedet i Spania, med det resultat at alle klippfiskeksportører, med ett unntak, gikk konkurs.
=== Navnestrid ===
Byens navn var en periode et stridstema; det ble tatt til orde for at det gamle norske Fosna, byens navn som ladested, skulle erstatte Kristiansund, et navn byen fikk i dansketiden. Allerede i midten av 1890-årene ble navnebyttet foreslått av enkelte i lokalavisene, men særlig hard ble striden etter første verdenskrig. Dette er samtidig med at mange andre norske byer og steder fikk tilbake tidligere norske navn. I Kristiansund kulminerte navnestriden i 1929 med folketog hvor halve byen befolkning deltok og til sist folkeavstemning. Resultatet var overveldende: 4699 (99,1 % ) stemte mot navneendring, kun 41 for. Bystyret gjorde kuvending i saken og byen beholdt navnet den hadde hatt siden 1742.I postal sammenheng ble betegnelsen «Kristiansund N» brukt for å skille byen fra Kristiansand S. Spesielt håndskrevne adresser kunne ellers lett lage problemer dersom a eller u var slurvet skrevet. Problemet opphørte etter innføring av postnumre.
=== Byen før krigen ===
Kristiansund var på slutten av 1800-tallet en særdeles vakker by med mange store kjøpmannsgårder og sjøboder eller brygger. Byen var likevel preget av at det ikke var noen spesiell reguleringsplan for oppføring av bygninger. Dette skulle vise seg å være upraktisk da bilene på 1900-tallet gjorde sitt inntog i bybildet.
Byen besto i hovedsak av trehus med stående panel. I første halvdel av 1900-tallet ble det bygget flere murhus og større bygårder. Blant nevneverdige bygg som preget Kristiansund på den tiden, var Festiviteten, Norges Banks filial, Grand Hotell og Nordlandet kirke.
=== Bombing og krigstid ===
I april 1940 ble Kristiansund bombet av tyske fly. Etter bombingen var store deler av byen totalskadd. Rundt 800 av byens 1300 bygninger ble helt eller delvis ødelagt, noe som tilsvarer 28 prosent av landets samlede krigsskader på bygninger under 2. verdenskrig. Omkring 290.000 m2 bygninger ble ødelagt (sammenlignet med 80.000 m2). Under krigen startet Brente steders regulering planleggingen av gjenreisingen, men lite kunne likevel bli bygget i krigstid. De fleste innbyggerne som hadde blitt bostedsløse måtte bo i brakker til krigens slutt.
Den tyske okkupasjonsmakten hadde også vesentlige anlegg i kommunen, blant annet Kvalvik fort østligst på øya Frei.
=== Gjenreisingen ===
Gjenreisingen ble innledet i 1940 i regi av Brente steders regulering og professor Sverre Pedersen. Pedersen hadde skisse reguleringsplan klar i august 1940 og endelig reguleringsplan fra 1941 ble vedtatt etter krigen uten vesentlige endringer. Pedersen la særlig vekt på ny oppfartsgate fra havna. Kristiansund ble etter krigen gjenoppbygd med en markant gjenreisningsarkitektur i en nøktern funkisstil. De sentrale deler av Kirkelandet og Nordlandet ble totalt endret. Den gamle trebyen med en selvgrodd struktur på ferdselsårer og eiendomsgrenser ble erstattet av rette gateløp. Kirkelandet ble nå dominert av Kaibakken, en bred ny gate som forbinder kaiene med øvre bydel. Arkitekturens akser er rettet mot storslagne naturmotiver som Freikollen og Jørgenvågsalen i nabokommunen Aure. I sentrale boligstrøk ble enkelte hus utstyrt med klassistiske detaljer som for eksempel dørportalene. I enkelte gater, som (Vuggaveien), ble det oppført ferdighus sendt fra Sverige som nødhjelp. Reisingen av Kirkelandet kirke i 1964 markerte at gjenreisingen var sluttført.
Innen 1950 var 68 % byen gjenreist, målt i areal.Gjenreisningsbyen Kristiansund er trukket fram som et av de 20. århundrets mest verneverdige kulturmiljøer i Norge. Dette begrunnes med at byens sentrum er et av de best bevarte eksemplene på etterkrigsarkitektur.1950-årene var preget av gjenreising og et rikt sildefiske om vintrene. Byen hadde på denne tiden også en trålerflåte som skaffet råstoff til klippfiskproduksjonen.
=== Kommunegrensene justeres ===
1. januar 1964 skjedde store endringer i kommunegrensene i Norge som et resultat av Schei-komiteens arbeid. Grensene ble endret som følge av overgang fra sjøveis til landeveis kommunikasjon. Dessuten ble mindre kommuner slått sammen til større enheter. Grip som da var landets minste kommune, ble innlemmet i Kristiansund. Deler av Nordlandet hadde fram til nå vært en del av daværende Bremsnes kommune, men ble nå overført til Kristiansund. Samtidig ble Bolga og Vadsteinsvik på Frei overført fra Bremsnes til Frei kommune.
Kommunene Kristiansund og Frei ble 1. januar 2008 slått sammen etter folkeavstemning. I Kristiansund ble resultatet 95,5 % ja-stemmer og 4,5 % nei-stemmer, og på Frei ble resultatet 1330 ja-stemmer (51,5& %) og 1252 nei-stemmer (48,5 % ).
== Naturgitte forhold ==
=== Geografi ===
Frei er den største øya i Kristiansund kommune, med 63,08 km². Omkring Frei er det flere mindre øyer som Flatsetøya, Husøya, Fugløya, Hansøya, Rensvikholmen, Amundøya, Brattøya, Flatøya og Kattholmen. På Frei ligger kommunens høyeste punkt, Freikollen, 629 moh.Kristiansund sentrum ligger fordelt på en øya Kirkelandet: Nordlandet er den største øya og tilhørende Kvernberget. Den nest største øya består av to sammenhengende «land»: Kirkelandet og Gomalandet som er geografisk adskilt ved Vågen og et dalsøkk i forlengelsen av denne. Broen Viadukten forbinder «landene». Innlandet er den minste av de tre øyene i byen Kristiansund. Frei er den største øya i Kristiansund kommune
Innlandet og Kirkelandet er forbundet med Sørsundbrua, mens Gomalandet og Nordlandet er forbundet med Nordsundbrua. Den gamle bybebyggelsen er fordelt på alle de tre øyene, mens selve forretningssenteret ligger på Kirkelandet. Et nytt sentrum har vokst fram på Nordlandet, blant annet med Futurasenteret, et stort kjøpesenter. Omsundbrua forbinder Nordlandet med Frei.
Også øya Skorpa er en del av byen. Skorpa har broforbindelse over til Gomalandet via Meløya. På Skorpa planlegges stor utbygging med nye boliger.
Mindre øyer: Eaholmen i Brunsvika, Eaholmen i Dalabukta, Meldalsholmen, Meløya og Nordholmen.
Øya Grip som ligger ute i havet, nord for byen, er også en del av Kristiansund kommune. Fiskeværet Grip hadde tettbebyggelse og kirke allerede i middelalderen.
I byhistorien omtales Kristiansund som byen på de tre øyene. En kristiansunder omtaler hjembyen som byen med fire land: Kirkelandet, Gomalandet, Nordlandet og Innlandet. Omkring havna ligger fire markante land. At to av dem er forbundet ved et smalt eid (slik at de tilsammen utgjør en øy) forhindrer ikke at de omtales som to land.
=== Fjorder og vann ===
Bremsnesfjorden ligger vest for Kristiansund kommune, i øst ligger Talgsjøen, og Freifjorden ligger i sør og sørøst. Nord for Kristiansund er det vestlige utløpet av Trondheimsleia.
Bolgsvaet og Omsundet skiller øya Frei fra Innlandet og Nordlandet. De tre innløpene til Kristiansund havn går gjennom Sørsundet, Markussundet og Nordsundet. En viktig del av havneområdet i Kristiansund by var Vågen.
=== Klima ===
Kristiansund kommune har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Været varierer en god del fra ytre og nordligste del av kommunen til den indre og sørligste del som ligger skjermet fra havet av høye fjell. For perioden 1985–2015 er august gjennomsnittlig den varmeste måneden med en middeltemperatur på 14 °C, mens januar var kaldest med 1 °C. Desember var i samme perioden den mest nedbørrike måneden med gjennomsnittlig 77,5 mm, mens april var tørrest med 30,3 mm nedbør. Målestasjonen ligger sentralt i gamle Kristiansund kommune.
== Samfunn ==
=== Demografi ===
Kristiansund har 24 334 innbyggere (24. mai 2018), og er med det den mest folkerike kommunen på Nordmøre. Innbyggertallet er stigende, og befolkningsframskrivinger anslår at over 29 500 vil bo i kommunen i 2040 ved middels nasjonal vekst.
=== Tettsteder ===
Tettbebyggelsen i byen danner tettstedet Kristiansund, og ligger fordelt på øyene Kirkelandet, Innlandet, Skorpa og Nordlandet. Dette defineres av SSB som ett sammenhengende tettsted med en befolkning på 18 047.På Frei er det ett større og to mindre tettsteder. Det største, Rensvik, som tidligere var administrasjonssenter for Frei kommune, har 2 484 innbyggere. På østsiden av øya ligger Solsletta med 749, mens 642 bor på Storbakken som ligger på sørsiden av Frei. Kvalvåg regnes ikke lenger som et eget tettsted.
=== Kirker ===
Grip stavkirke er kommunens eldste kirke og ligger i det tidligere fiskeværet Grip, Nordmøres eneste tettbebyggelse i middelalderen. Stavkirken er fra 1400-tallet.
Kirkelandet kirke er kommunens nyeste kirke, og den er bygd sentralt på hovedøya Kirkelandet som siste brikke i gjenreisingen av byen etter ødeleggelsene under annen verdenskrig. Kirkelandet kirke er et hovedverk i moderne norsk kirkearkitektur, og den ligger plassert øverst i en akse gjennom Øverparken med Freikollen som fondmotiv. Dagen kirke på Kirkelandet er den tredje i rekken. En kirke fra 1700-tallet ble revet midt på 1800-tallet for å gi plass til en stor kirke i nygotisk stil i Øverparken. Denne brant under bombingen i 1940.
Nordlandet kirke ligger på øya Nordlandet, og er en av de få bygningene i denne bydelen som ikke brant ned i aprildagene 1940. Kirken er i huggensten og er oppført 1914.
Frei kirke er bygd 1897 i nygotisk stil og ligger sørligst på øya Frei.
Misjonssalen Kristiansund er en menighet tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Menigheten ligger sentralt på Løkkemyra og ble startet i 2018.
Betania Kristiansund er en frikirkelig menighet tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Kristiansund ble stiftet 1936.
St. Eystein kirke er en katolsk kirke som ligger sentralt på Kirkelandet. Den første kirka brant ned ved bombingen i 1940, mens dagens kirke ble bygd i 1958. St. Eysteins menighet ble opprettet i 1934 og dekker den katolske kirke på Nordmøre.
=== Utdanning og media ===
Totalt er det ni barneskoler i Kristiansund. Allanengen barneskole og Dalabrekka barneskole ligger på Kirkelandet, Gomalandet barneskole ligger på Gomalandet, Nordlandet barneskole og Dale barneskole ligger på Nordlandet, Innlandet barneskole ligger på Innlandet, mens Rensvik skole, Frei skole og Bjerkelund barneskole ligger på Frei.
Det finnes tre ungdomsskoler innenfor kommunens grenser. Nordlandet ungdomsskole og den nyere Atlanten ungdomsskole ligger begge innenfor den gamle bygrensen til Kristiansund, mens Frei ungdomsskole ligger i tettstedet Rensvik på Freiøya.
Byen har to videregående skoler: Den studieforberedende Atlanten vgs. og den yrkesfaglige Kristiansund vgs..
Avisen Tidens Krav ble etablert i 1906 og er enerådende på papir i byen etter at Romsdalsposten gikk inn på 80-tallet.
Mediehuset KSU 24/7 startet opp i april 2016 og har i dag en nettside for nyheter og sender lokalradio i Kristiansund og på Nordmøre. NRK Møre og Romsdal har også et lokalkontor med tre ansatte på Kongens plass i sentrum.
=== Samferdsel ===
Havna er byens egentlige sentrum og grunnlaget for byens eksistens. Havna har tre innseilingsløp. Sundbåten driver lokal passasjertrafikk mellom de fire landene i byen.
Kristiansund har anløp av hurtigruta to ganger hver dag. Kystekspressen trafikkerer strekningen Kristiansund-Trondheim med hurtigbåt.
En undersjøisk tunnel, Atlanterhavstunnelen, forbinder Kristiansund med nabokommunen Averøy. Tunnelen gir forbindelse til Atlanterhavsveien til Hustadvika. Til nabokommunen i nordøst, Aure, går det stadig bilferge.
Kristiansund hadde lenge ingen fast veiforbindelse til riksvegnettet. Tidlig i 1950-åra ble ideen om en undersjøisk tunnel lansert, og høsten 1992 kunne Krifast åpne. Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse består av Freifjordtunnelen under fjorden fra Fladsetøya i Frei til Bergsøy i Gjemnes, derfra hengebru over fjorden til Gjemnes i retning Molde. Fra Bergsøya er det flytebru østover mot Tingvoll i retning Sunndalsøra og Trondheim.
Fra Kristiansund er det bussforbindelse blant annet til Trondheim, Sunndalsøra, Oppdal, Molde, Ålesund, Ørsta og Volda.
Fra Kristiansund lufthavn, Kvernberget er det daglige flyvninger til Oslo, Bergen, Haugesund, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Kvernberget lufthavn har også en helikopterbase for oljevirksomheten på Haltenbanken.Første gang Kristiansund fikk flybesøk var 3. september 1919, da et sjøfly besøkte byen.
=== Dialekt ===
Kristiansundsdialekten er et bymål med sterke trekk fra fosenmålet. Dativ mangler, diftongene ei/øy/au er i all hovedsak bevarte; svake hunkjønnsord har -a i bundet form entall.
== Næringsliv ==
Næringslivet i Kristiansund domineres i dag av olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken. Oljeforsyningsbasen Vestbase er viktig i denne sammenheng, sammen med flyplass og helikopterbase. Den oljebaserte næringen er i dag i kraftig vekst, og en analyse fra 2013 anslår at næringen har behov for 1600 nye stillinger i tiden fram mot 2020.Skipsbygging, fiske, og fiskeforedling har vært viktige virksomheter i byen. Kristiansund hadde i 1980 tre store skipsverft.
Klippfiskproduksjon var lenge hovednæringen i Kristiansund og det som gjorde byen kjent. Firmaet Lorentz A. Lossius AS produserte og eksporterte fram til om lag 2010 klippfisk fra Kristiansund og hadde produksjonslokaler og kontorer på Innlandet. Klippfisken har også inspirert byens kulturliv, og Operaen Donna Bacalao, som ble satt opp i Kristiansund for første gang i 2008, har sitt motiv fra arbeidslivet og klassemotsetningene på klippfeskbergan.
Fiskefett ga grunnlag for varig industrivirksomhet med produksjon av margarin og såpe. Goma fabrikker startet margarinproduksjon fra Vågen i 1900. I 1930 ble produksjonen lagt om til såpeprodukter. Margarinproduksjonen ble senere faset ut og i 1976 flyttet fabrikken til det nye industriområdet på Løkkemyra. Selskapet skiftet navn til Ello før det i 1995 fusjonerte med Lilleborg, og navnet er i dag Lilleborg AS, avd. Ello. Fabrikken produserte fram til 2016 produkter som Lano og Solidox og Pepsodent. Produksjonen i Kristiansund ble nedlagt i 2016 og foregår i dag i Sverige.
Jonas Eriksen AS var en tradisjonsrik skipshandel og jernvareforretning i bysenteret. Firmaet ble etablert i 1902. Driften nedlagt i 2014.
== Politikk ==
Kommunestyret i den nye Kristiansund kommune har fra 2008 i alt 45 representanter. Kjell Neergaard fra Arbeiderpartiet ble i 2015 valgt til Kristiansunds ordfører.
Kristiansund var i en lengre periode midt på 1900-tallet styrt av et rent arbeiderpartiflertall. I 1990-årene ble Høyre det dominerende partiet. Ved det første valget til den nye storkommunen i 2007 fikk Arbeiderpartiet igjen ordføreren, og over 46 % av stemmene. Partiets popularitet ble bekreftet ved valget i 2011. Ved kommunevalget i 2015 gikk Arbeiderpartiet sterkt tilbake, men var fortsatt det største partiet. Senterpartiet hadde stor framgang og fikk 24,5 prosent av stemmene, en økning på 21,7 prosent. Valget i 2019 bekreftet Arbeiderpartiets sterke stilling i byen.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
Til Kristiansunds 200-årsjubileum i 1942 kunne første bind i den store byhistorien (som i dag er på seks bind) presenteres. Boken var forfattet av historikeren Arne Odd Johnsen. Jubileet for byen på de tre øyene ble ellers feiret under trøstesløse forhold. Hele sentrum lå fremdeles i ruiner etter bombingen i 1940.
=== Byvåpen, byflagg, bysang og maskot ===
Byvåpenet blasoneres slik: «I blått en kløyvd spiss over bjelker i bølgesnitt. På dette tre fisker, alt sølv.» I beskrivelsen privilegiebrevet fra 1742 heter det Hvori forestilles et Vandløp af en høi Klippe, imot hvilket springer laks. Året for grunnleggelsen av kjøpstaden Christiansund (1742) er også inkludert i byvåpenet, hvilket er svært uvanlig i norsk sammenheng. På byvåpenets øvre rand er det en femtindet murkrone i gull. Våpenet er laget i København, og heraldikerens manglende geografikunnskap om Kristiansund og omlandet er trolig forklaringen på at kommunen uten en eneste lakseførende foss har fått dette i kommunevåpenet.Byens flagg har byens våpen på en hvit flaggduk, og flagget er i størrelsesforhold 8:11.
I anledning 250-årsjubileet til Kristiansund i 1992, fikk Kristiansund sin egen maskot. Maskoten kalles klippfiskkjerringa, og ble tegnet av grafiker Tor Johansen. En statue av klippfiskkjerringa er å finne på piren i Kristiansund sentrum på Kirkelandet. Den ble laget av billedhuggeren Tore Bjørn Skjølsvik, og ble avduket av Dronning Sonja den 29. juni 1992.
Kristiansund har en egen bysang, «By ved hav», skrevet av Paul Ohrvik og satt til musikk av Edvard Bræin.
=== Matkultur ===
Kristiansunderne har lang tradisjon for matretter som bacalao, blandaball og fishan. Innbyggernes kjærlighet til blandaball har gitt byen tilnavnet Baillsund.
=== Musikk og opera ===
Christian Bræin var organist i Molde i 10 år og flyttet deretter til Kristiansund der han fikk fart på musikklivet. Edvard Bræin (1887-1957), Edvard Fliflet Bræins far, var også den ledende figuren i musikklivet i Kristiansund og medvirket sammen med faren Christian Bræin til at byen fikk symfoniorkester i 1919. I 1927 ble Christoph Willibald Glucks Orfeo ed Euridice og etablerte Kristiansund som operaby. Edvard Bræin reiste rundt på Nordmøre og samlet inn folkemusikk. I Kristiansund er det minnesmerker over tre generasjoner Bræin i «Bræin-lunden».Helt siden 1928, da komponisten Edvard Bræin skapte den norske folkeoperaen i Kristiansund, har byen vært kjent for sin opera. Kristiansund hadde opera i 32 år før den norske opera ble etablert i Oslo. Hvert år i februar arrangeres operafestukene i Festiviteten. I 2002 mottok festivalen Reiselivsbedriftenes Landsforening i Møre og Romsdal sin heiderspris. I mange år ble det arrangert revy i Kristiansund. En av byens kjente var revyforfattere var Paul Ohrvik. Etter krigen gikk han under oppnavnet «Puck».
=== Festivaler ===
Hvert år arrangeres bacalaofestival i Norsk klippfiskmuseum, der byens bacalaokokker konkurrerer om å by på byens beste bacalao.
Musikkfestivalen Tahitifestivalen foregår på øya Innlandet. Ildsjelen bak festivalen er Frode Alnæs, som arrangerte den for første gang sommeren 1999. Alnæs kjøpte cafeen «Dødeladen» på Innlandet på slutten av 1990-tallet, og ønsket i den forbindelse å skape entusiasme rundt bydelen, som tidligere ble kalt Tahiti. I 2006 var det konserter med blant andre Madrugada, Åge Aleksandersen og Sambandet, Kari Bremnes Trio, Lynni og Frode, D'Sound, Bigbang og Di Derre.Nordic light er en fotofestival som arrangeres i Kristiansund. Festivalen ble for første gang arrangert sommeren 2006.
=== Museer ===
Nordmøre Museum har hovedsete i Kristiansund, og er senter for den konsoliderte museumsvirksomheten på hele Nordmøre. Museet har sine røtter i Kristiansund Museum som ble opprettet 1894. Museet har flere formidlingsarenaer i Kristiansund, blant annet Norsk klippfiskmuseum som holder til i en autentisk klippfiskbrygge fra 1700-tallet. Her vises alle sider ved byens klippfiskproduksjon. Mye av museumsvirksomheten i Kristiansund er lokalisert til det gamle havneområdet Vågen, der Mellemværftet er et bevart seilskuteskipsverft i tilknytning til klippfiskvirksomheten. Nordmøre Museum har flere bygninger omkring Vågen.
Kristiansund brannmuseum er byens brannvesens eget museum, der en kjørbar brannbil er hovedattraksjonen.
Viken gård er et museum som viser et tradisjonelt småbruk fra øya Frei.
=== Gallerier ===
Arnulf Øverlands Galleri i Wirum-brygga på Innlandet viser internasjonal kunst, men hovedvekten ligger på salgsutstillinger med norske malere. I tillegg til de temporære utstillingene viser galleriet arbeider av og arbeidsplassen til Arnulf Øverland. Lokalet er et restaurert bøkkerverksted.
Utvalg av separatutstillinger:
Aksel Waldemar Johannessen (2007)
John Andreas Savio (2008)
Odd Nerdrum (2009)
Reinhardt Søbye (2010)
=== Sport ===
Kristiansund har flere klubber og foreninger innenfor idretten, sentralt står Idrettslaget Braatt fra 1914. Klubben er en av norges fremste innen bryting sendte blant annet Karl Pedersen og brødrene Arne og Robert Gaupseth til Sommer-OL i mellomkrigstiden. Kristiansund har også en lang tradisjon for svømming med flere rene svømmeklubber og svømmeaktiviteter i idrettslag som driver organisert svømming i Atlanterhavsbadet.
De største lokale fotbalklubbene er Clausenengen Fotballklubb, som har fostret talenter som Ole Gunnar Solskjær, Arild Stavrum og Øyvind Leonhardsen (som alle senere har havnet i utlandet), samt Kristiansund Fotballklubb som har fostret spillere som Anders Giske og Bronselagets Magnar Isaksen.
=== Severdigheter ===
Det fraflyttede fiskeværet Grip er et av Kristiansunds populære turistmål. Turistbåter til Grip går jevnlig fra kaia i Kristiansund sentrum om sommeren.
Sundbåtene er en passasjerferge som går i rute mellom de fire øyene/landene. Sundbåtene er nå verdens eldste kollektive transportselskap i kontinuerlig drift. Båten tar omkring 40 personer, og er stadig et populært transportmiddel i Kristiansund. I 1876 ble sundbåtselskapet opprettet i Kristiansund.
Varden er en gammel vaktpost og utkikksplass, og ligger sentralt plassert på en høyde midt i friluftsområdet Kringsjå i sentrum av byen. Like ved ligger Vanndamman, opprinnelig gamle vannsamlingsanlegg som i dag er omgjort til park med oppbygde stier. Området er kjennetegnet av usedvanlig rik vegetasjon og kalles en botanisk kysthage.
Atlanterhavsbadet er et moderne badeanlegg som inneholder en rekke basseng, sklier og sauna.
Stormvarselet på Bjørnehaugen er Norges eneste stormvarsel i daglig drift. Det varsler om kuling eller storm for byens befolkning, og kan sees fra store deler av Kristiansund tettsted. Opprinnelig var varslet først og fremst beregnet på mannskap ombord i skip på havna.
En årlig tradisjon før jul er pepperkakebyen i Kristiansund, som er en av de største i landet. Husene i byen blir da bygget av pepperkake, og i 2011 besto pepperkakebyen av cirka 300 produserte hus. I 2007 ble den satt opp i gamle Langveien ungdomsskole. De senere årene har utstillingen hatt sin faste plass i Folkets Hus i sentrum av byen. Initiativtaker er aksjeselskapet By'n oss Kristiansund.
=== Kulturminner ===
Liste over kulturminner i Kristiansund
Vågen i Kristiansund er et havneområde med mange interessante kulturminner og museer fra byens store periode som fiskeriby. Her ligger blant annet de gamle kjøpmannsgårdene Brodtkorbgården og Christiegården, bøkkerverkstedet Woldbrygga og klippfiskbrygga Hjelkrembrygga; her finner man Mellemværftet og Milnbrygga med Norsk klippfiskmuseum.
Gamlebyen på Innlandet ble skånet av bombene under krigen og gir et bilde på hvordan resten av byen så ut tidligere, kjennetegnet av trange smug og bygninger tilfeldig satt opp uten særlig regulering. I dag er området et verneverdig kulturområde med blant annet Dødeladen Café, brygger, Lossiusgården og Thon Hotel. Hønebukta, Sjursvika og Lossiusgården er bebyggelse som er vernet.
Gjenreisningsbyen med Kaibakken er Kristiansunds gamle sentrum og byens tusenårssted, planlagt gjenreist under 2.verdenskrig og oppført i årene etter krigen i funkisstil. Kirkelandet kirke var siste brikke i gjenoppbyggingen av byen.
Atlanterhavsvegen Bud–Kristiansund er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren, og ligger en halvtimes kjøretur utenfor byen. Den ble i 2005 kåret til århundrets byggverk 1905–2005Deler av Kristiansund sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
== Internasjonale kontakter ==
Kristiansund var gjennom mange år sterkt knyttet til middelhavslandene og Sør-Amerika på grunn av den store klippfiskeksporten til disse områdene. Derfor har en rekke land hatt konsulær representasjon i byen. I dag er er kontakt med utenriksmarkedet fra Kristiansunds side i hovedsak knyttet til olje-, gass- og logistikknæringen.
Latvia og Finland opprettholder i dag begge generalkonsulat i Kristiansund.
=== Vennskapsbyer ===
Samarbeidet mellom de fire nordiske byene startet i 1948, og en viktig del av samarbeidet har vært Nordiske Dager; en idrettsturnering som alternerner mellom byene. Barn og ungdommer fra de fire byene er deltakere. Turneringen hadde 60-årsjubileum i 2008, og ble feiret med Nordiske Dager i Kristiansund.
== Kjente kristiansundere ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente kristiansundere
Jappe Ippes (1655-ca. 1720), nederlandsk klippfiskeksportør, introduserte klippfiskproduksjon i Norge i 1690-åra
Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849), eidsvollsmann 1814
Nicolai H. Knudtzon (1816–1895), klippfisk-kjøpmann
Christian Johnsen (1828–1893), klippfisk-produsent, skipsreder og forretningsmann
Caroline Knudtzon (1849–1935), samfunnsbygger og mesèn
Arnulf Øverland (1889–1968), forfatter
Kaare Fostervoll, (1891–1981), kringkastingssjef (NRK) 1948–1962
Ulrik Olsen, (1885–1963), stortingsmann (Ap) i 27 år, Norges første kommunalminister
Tordis Maurstad (1901–1997) sentral skuespiller i norsk teaterhistorie
Alv Jakob Fostervoll (1932–2015), stortingsrepresentant (Ap), forsvarsminister, fylkesmann i Møre og Romsdal
Sigurd Frisvold (1947-2022), general, forsvarssjef 1999-2005
Sigrun Vågeng (1950-), NAV-direktør 2015-2020
Solveig Fiske (1952-), biskop i Hamar bispedømme 2006-2022
Frode Alnæs (1959-), musiker, gitarist
Øyvind Elgenes (1958-), vokalist, gitarist
Ole Gunnar Solskjær (1973-), fotballspiller, fotballtrener
== Se også ==
Liste over Kristiansunds gater
Grunnkretser i Kristiansund kommune
== Litteratur ==
Arne Odd Johnsen (I-IV), Eivind Aass (V og VI), Egil Husby (VI) (1942–1991). Kristiansunds historie. I–VI. Oslo. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Aage Georg Sivertsen (red.) (1992). Kristiansund 250 år i stormkast og stille. Cappelens Forlag. ISBN 82-02-13573-7.
Egil Husby (1985). En bank for by og bygd. Nordmøre Sparebank 150 år. 1835-1985. Nordmøre Sparebank, Kristiansund.
Egil Husby. Reperbaner og repslageri i Kristiansund. Nordmøre Museum. ISBN 82-990789-0-3.
Marit Holme Mehlum (1995). «Historien om oppdagelsen av de første Fosnaboplassene i Kristiansund». I: Årbok for Nordmøre Museum 1995. Nordmøre Museum. ISBN 82-990789-0-3.
Svein Erik og Tor Olsen (2005). Sundbåten. Folk over havna – fra fergemenn til Angvik.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kristiansund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kristiansund i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Kristiansund - Statistisk sentralbyrå
(no) Kristiansund - Klippfisk- og Atlanterhavsbyen - Turistinformasjon
(no) Morotur Byen slik den var
(no) Historiske bilder fra Kristiansund
(no) Nordic Light International Festival of Photography, Internasjonal fotofestival i Kristiansund
(no) Arnulf Øverlands Galleri | Kristiansund (tidligere også Lille-Fosen, Fosna og Christianssund) er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med }} innbyggere. Kommunen består av fem større øyer i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. | 1,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Midsund | 2023-02-04 | Midsund | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Delområder i Molde kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Møre og Romsdal'] | Midsund er en tidligere kommune i Møre og Romsdal som eksisterte fra 1965 til 2019. 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Molde kommune.
Kommunens administrasjonssenter lå i tettstedet Midsund, som utgjør sentrum på Otrøya. På Otrøya ligger også Otrøy kirke (1878) og Nord-Heggdal kapell (1974). På Midøya ligger Søre Midøy kapell. Sentrum på Otrøya er oppkalt etter sundet som går mellom øyene Otrøya og Midøya, Midsundet (norrønt: Miðjusund). Det første elementet i navnet Miðja betyr «midten» og det andre elementet sund betyr «sundet».Midsunds kommunevåpen ble vedtatt ved Kongelig resolusjon 1987 med blasoneringen «På blå grunn to sølv trekantar, den nedste vend nedover».
De to trekantene i våpenet symboliserer ei øy som speiler seg i havet, noe som vitner om kommunens nære tilknytning til nettopp havet.
| Midsund er en tidligere kommune i Møre og Romsdal som eksisterte fra 1965 til 2019. 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Molde kommune.
Kommunens administrasjonssenter lå i tettstedet Midsund, som utgjør sentrum på Otrøya. På Otrøya ligger også Otrøy kirke (1878) og Nord-Heggdal kapell (1974). På Midøya ligger Søre Midøy kapell. Sentrum på Otrøya er oppkalt etter sundet som går mellom øyene Otrøya og Midøya, Midsundet (norrønt: Miðjusund). Det første elementet i navnet Miðja betyr «midten» og det andre elementet sund betyr «sundet».Midsunds kommunevåpen ble vedtatt ved Kongelig resolusjon 1987 med blasoneringen «På blå grunn to sølv trekantar, den nedste vend nedover».
De to trekantene i våpenet symboliserer ei øy som speiler seg i havet, noe som vitner om kommunens nære tilknytning til nettopp havet.
== Geografi ==
Kommunen besto av øyene Otrøy, Midøy, Dryna, Magerøy samt øya Tautra. Øygruppa ligger ved inngangen til Romsdalsfjorden ut mot Atlanterhavet og var omgitt av kommunene Aukra mot nord, hjemkommunen Molde i øst, Vestnes i sør, Ålesund kommune mot sørvest og nordvest (Haram og Sandøy). Otrøy og Midøy har utpregede fjellmassiv. Oppstadhornet var kommunens høyeste topp (737moh).
Det er bygd omfattende veinett, med bruforbindelse Dryna–Midøy, Midøy–Otrøy og Otrøy-Magerøy. Det er også en ferge med ruter mellom Dryna fergekai – Brattvåg fergekai (mot Sunnmøre) og Solholmen fergekai, Otrøy – Mordalsvågen fergekai, Molde.
== Historie ==
1. januar 1965 ble Midsund etablert etter at den gamle kommunen Sør-Aukra ble slått sammen med sørlige del av Midøya og naboøya Dryna, som var en del av Vatne kommune. Tidligere var øyene en del av herredet Aukra, som i 1924 ble delt i Nord-Aukra og Sør-Aukra (nordlige del av Midøya samt Otrøya).
Bosetting er påvist fra steinalderen, 6–8000 år f.Kr., og i nyere tid fra 1400-tallet.
I perioden 26. februar 1658 til 27. mai 1660 gikk grensen mellom Danmark-Norge og Sverige over Midøya. Grensen gikk mellom gårdene Gangstad og Bjørnarem, og her ble det satt opp et steingjerde (bygd på 1800-tallet). Skillet ble brukt som grense mellom Sør-Aukra og Vatne.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Samfunn ==
=== Dialekt ===
Misundingen snakker romsdalsdialekt og bruker «i» som førsteperson entall. Men det går et gammelt språklig skille ved det tidligere omtalte steingjerde. På sørsiden av skillet snakker storparten av befolkningen fortsatt sunnmøring og bruker «ej» som førsteperson entall.
=== Næringsliv ===
Næringslivet i Midsund er preget av fiske, oppdrett, jordbruk og havrelatert mekanisk industri.
Største mekaniske bedrift i Midsund var Midsund Bruk, som fra mars 2020 har valgt å legge ned å avslutte driften.
=== Idrett ===
Midsund har eget idrettslag; Midsund Idrettslag og i kommunen fantes Midsund Stadion, Skeidvoll Kunstgrasbane og en moderne idrettshall med treningsstudio.
=== Kultur ===
Kinoen hadde tilholdssted i Bygdheim forsamlingshus med plass til 170 personer.
Midsund musikklubb er en organisasjon som jobber for levende musikk i Midsund. Har øvingslokale/studio tilgjengelig for medlemmer på Bygdheim forsamlingshus. Arrangør av den årlige Øyapop.
Kristne organisasjoner driver ulike aktiviteter for barn, ungdom og voksne. Dessuten var det bygdalag og husstyre knyttet til fem forsamlingshus der det er bygdafester, karneval, ungdomsklubb og diskotek. Her holdt også sanitetsforening, husflidslag, redningsforening og husmorlag til.
I tillegg er det dansemusikkgrupper, kor, spelemannslag, slekt- og historielag, bridgeklubb, rotaryklubb, dykkerklubb, crossklubb, jeger- og fiskeforening og skyttarlag.
Lokalavisa for Midsund heter Midsundingen. Før var Øyavis lokalavisa til tidligere Midsund kommune, men ingen tok jobben etter at redaktøren i lokalavisa brått gikk bort.
== Severdigheter ==
Bjørneremshellarane
Kvernhuset i Heggdalsvika
Helleristninger på Nord-Heggdal
Riksgrensa Danmark/Norge – Sverige
Franskhelleren
Hellekista på Orset
Midsundtrappa
== Kjente midsundinger ==
Anton Beinset (1894–1963), journalist/forfatter
Eivind Reiten (f. 1953), generaldirektør i Norsk Hydro 2001-2009
Ole Arve Misund (f. 1958), direktør i Norsk polarinstitutt fra 2017
Eldbjørg Raknes (f. 1970), jazzmusiker
Steinar Raknes (f. 1975), jazzmusiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Midsund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Midsund - Allkunne,levande leksikon
Midsund - Store norske leksikon
Midsund - bilder på internett
Midsund - bilde av tusenårsstedet Arkivert 29. november 2011 hos Wayback Machine. | Midsund er en tidligere kommune i Møre og Romsdal som eksisterte fra 1965 til 2019. 1. | 1,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnfinn_Nesset | 2023-02-04 | Arnfinn Nesset | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn dømt for drap', 'Kategori:Norske sykepleiere', 'Kategori:Personer fra Bjugn kommune', 'Kategori:Seriemordere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Arnfinn Nesset (født 25. oktober 1936) er en tidligere sykepleier i Trøndelag som i 1983 ble dømt for å ha drept 22 mennesker på et sykehjem i Orkdal i løpet av en fireårsperiode. Drapsmetoden var å gi pasientene det åndedrettslammende medikamentet Curacit (suksametoniumklorid). Nesset var bestyrer ved sykehjemmet mens dette skjedde.
| Arnfinn Nesset (født 25. oktober 1936) er en tidligere sykepleier i Trøndelag som i 1983 ble dømt for å ha drept 22 mennesker på et sykehjem i Orkdal i løpet av en fireårsperiode. Drapsmetoden var å gi pasientene det åndedrettslammende medikamentet Curacit (suksametoniumklorid). Nesset var bestyrer ved sykehjemmet mens dette skjedde.
== Drapene ==
Nesset utdannet seg som sykepleier. I august 1976 ble han ansatt som bestyrer hos Orkdal Sjuke- og Aldersheim, i dag Orkdal helsetun. Det første drapet begikk han 20. mai 1977 da han injiserte en 94 år gammel mann med Curacit. Mot slutten av 1977 ble det avdekket en rekke mistenkelige dødsfall ved sykehjemmet. På det meste ble 60 av dem etterforsket. Nesset var under mistanke, men fortsatte ifølge dommen å drepe. I november 1980 ble det oppdaget at han har samlet store mengder med Curacit, et medikament som ikke hører hjemme på et sykehjem. I februar 1981 kontaktet fylkeslegen i Sør-Trøndelag politiet og i mars ble Nesset innkalt til avhør der han begynte å tilstå drap. I avhørene tilsto han totalt 27 drap. I samråd med sin forsvarer, Alf Nordhus, trakk han alle tilståelsene like før rettssaken og erklærte seg ikke skyldig.
== Rettssak ==
Etter om lag to års etterforskning og en fem måneder lang rettssak i Frostating lagmannsrett ble Nesset i mars 1983 dømt til 21 års fengsel, lovens strengeste straff. Nesset ble dømt for 22 av de 25 drapene han sto tiltalt for å ha utført. Dommen omfattet også noen tilfeller av underslag og dokumentforfalskning.
Alf Nordhus og Morten Gunnes var Nessets forsvarere i rettssaken. Olaf Jakhelln var hovedaktor.Nessets daværende kone søkte om skilsmisse da det ble klart at han sto bak dødsfallene. «– Det kom som et sjokk! Jeg er dypt skuffet over min mann,» sa hun i et intervju med Se og Hør.
== Etter dommen ==
Ti år etter dommen ble Nesset overført til fri soning etter plettfri fengselsvandel. Han hadde da sittet tolv år i fengsel, varetekten inkludert.
I 2004 ble Nesset løslatt, og har siden levd på hemmelig sted i Norge under nytt navn.
== Bok og TV-serie ==
Tidligere Morgenbladet-journalist Simen Sætre ble i 2018 tildelt et treårig stipend av Det faglitterære fond for å skrive om saken.I 2020 sendte TV 2 en dokumentarserie kalt Seriemorderen i Orkdal. Serien er på seks episoder og ble ledet av journalist Jens Christian Nørve og tidligere drapsetterforsker Asbjørn Hansen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Nesset-saken ryster Norge» – Artikkel i Norgesglasset hos NRK
«Tok livet av 22 eldre på sykehjemmet» – Reportasje om Nesset hos NRK
suxameton i Store medisinske leksikon
Seriemorderen i Orkdal – Dokumentarserie i seks episoder om Nesset på TV 2 Sumo | Nesset var en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den grenset i nord mot Gjemnes, i øst mot Sunndal, i sør mot Lesja, i sørvest mot Rauma og i vest mot Molde. | 1,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norddal | 2023-02-04 | Norddal | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Daler i Møre og Romsdal', 'Kategori:Norddal', 'Kategori:Norddal kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Norddal var en kommune på indre Sunnmøre i Møre og Romsdal som ble slått sammen med Stordal til Fjord kommune 1. januar 2020. Den grenset i nordvest til Stordal, i nord og øst til Rauma, i sørøst til Skjåk, og i sør og vest til Stranda. I tillegg til det tidligere kommunesenteret Sylte i Valldal lå også bygdene Norddal (Dalsbygda), Eidsdal, Fjørå og Tafjord i kommunen.
Kommunen var en av de store jordbrukskommunene på Sunnmøre. I den tidligere kommunen dyrkes det i tillegg til korn både jordbær og aprikoser. Jordbærene finner man igjen i kommunevåpenet. Bygda Tafjord spesielt, er kjent for mildt klima og vill og vakker natur.
| Norddal var en kommune på indre Sunnmøre i Møre og Romsdal som ble slått sammen med Stordal til Fjord kommune 1. januar 2020. Den grenset i nordvest til Stordal, i nord og øst til Rauma, i sørøst til Skjåk, og i sør og vest til Stranda. I tillegg til det tidligere kommunesenteret Sylte i Valldal lå også bygdene Norddal (Dalsbygda), Eidsdal, Fjørå og Tafjord i kommunen.
Kommunen var en av de store jordbrukskommunene på Sunnmøre. I den tidligere kommunen dyrkes det i tillegg til korn både jordbær og aprikoser. Jordbærene finner man igjen i kommunevåpenet. Bygda Tafjord spesielt, er kjent for mildt klima og vill og vakker natur.
== Navn ==
Norddal var tidligere en del av Dale skipreide som på det meste omfattet dagens Norddal, Stranda og Stordal kommuner. Den opprinnelig tingplassen i skipreidet var trolig gården Dale i Norddal (bygd). Fra 1600-tallet er «Norddal» brukt i de fleste offentlig dokumenter om sognet og prestegjeldet (Sunnylven med Geiranger ble fradelt i 1861), og om herredet. Opprinnelsen til navnet Norddal for hele området er likevel uklar. Bygdebokforfatteren Ivar Kleiva gjetter på at folk i Skjåk kan ha brukt navnet «Norddalene», men Furseth synes denne forklaringen ikke er tilfredsstillende.Hans Strøm skriver i Søndmørs beskrivelse (1766, s.246):
«Det er vanskelig at sige, hvorfor dette Sogn egentlig kaldes Nordals Sogn, efterdi der hverken i Sognet eller Kaldet findes nogen Dal af saadant Navn. Rimeligt er det, at alle her i Sognet beliggende Dale tilforn have været indsluttede under eet Navn, og kaldte Nordalene, det er, de Nordlige Dale, til forskiel fra Dalene i Syndelven og Geranger som ligge længere hen mod Sønden; hvilken Gisning meget bestyrkes ved foranførte Opskrift eller Titel af hr. Claus Gaases Klage-Digt som mælder om Nordalens og Jørgenfjordens Sogner.»
== Tusenårssted ==
Norddal kommunes tusenårssted er Sylte, kommunesenteret i Valldal. Området har også mange historiske minnesmerker.
== Elver, fjorder, fjell og vatn ==
Vikvatnet (regulert)
Zakariasdammen/Sakrisvatnet (regulert)
Norddalsfjorden og Tafjorden er en del av Storfjorden
Deler av Sunnylvsfjorden ligger også innenfor kommunens grenserNoen høye topper innenfor Norddal:
Puttegga 1999,2 m - den høyeste i kommunen og i fylket
Karitinden 1982 m
Tordsnose 1975 m
Høgstolen
Trollkyrkja
TorvløysaDeler av Reinheimen nasjonalpark og utfartsområdet Tafjordfjellene ligger innenfor kommunegrensen.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Kjente norddalinger ==
Marta Linge (1888–1980), bondekvinne, organisasjonskvinne, lokalpolitiker og skuespiller
Martin Linge (1894–1941), offiser, motstandsleder og skuespiller
Ivar Kleiva, (1903-1998), forfatter og folkeminnegransker
Marta Schumann (1919–94), forfatter
Almar Heggen (1933-2014), operasanger
Inger Aufles (f. 1941), langrennsløper (olympisk mester)
Erling Indreeide (f. 1945), lyriker
Marianne Heske. (f. 1946), billedkunstner
Arne Ruset (f. 1950), lege og forfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norddal kommune - offisiell nettside Arkivert 17. mai 2016 hos Wayback Machine.
Norddal - Allkunne, levande leksikon
Norddal - Store norske leksikon
Destinasjon Geirangerfjord – Trollstigen
Storfjordnytt – lokalavisa for oss på indre | Norddal var en kommune på indre Sunnmøre i Møre og Romsdal som ble slått sammen med Stordal til Fjord kommune 1. januar 2020. | 1,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rauma | 2023-02-04 | Rauma | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rauma', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Rauma er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den grenser i nord og øst til Molde, i sørøst til Lesja, i sør til Skjåk, i sørvest til Fjord, og i vest til Vestnes. Over fjorden til nordvest ligger Molde kommune. I kommunen ligger bygdene Vågstranda, Måndalen, Innfjorden, Isfjorden, Eidsbygda, Rødven, Åfarnes og Mittet. I selve Romsdalen ligger bygdene Medalen og Verma, strandstedet Veblungsnes og kommunesenteret Åndalsnes.
Rauma kommune ble opprettet 1. januar 1964 ved sammenslåing av herredene Eid, Grytten, Hen, Voll og deler av Veøy (unntatt Sekken, Nesjestranda og Veøya). Kommunevåpenet ble godkjent i 1983. Symbolikken skal gjenspeile Raumas topografiske forhold og viser tre stiliserte fjell, som tre oppovervendte spisser, på en blå bakgrunn. Kommunens tusenårssted er Jernbanetorget, sentralt beliggende på Åndalsnes. Togkapellet, Rallarmonumentet, et rullebrettanlegg og en gjestehavn finnes i samme område.
| Rauma er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den grenser i nord og øst til Molde, i sørøst til Lesja, i sør til Skjåk, i sørvest til Fjord, og i vest til Vestnes. Over fjorden til nordvest ligger Molde kommune. I kommunen ligger bygdene Vågstranda, Måndalen, Innfjorden, Isfjorden, Eidsbygda, Rødven, Åfarnes og Mittet. I selve Romsdalen ligger bygdene Medalen og Verma, strandstedet Veblungsnes og kommunesenteret Åndalsnes.
Rauma kommune ble opprettet 1. januar 1964 ved sammenslåing av herredene Eid, Grytten, Hen, Voll og deler av Veøy (unntatt Sekken, Nesjestranda og Veøya). Kommunevåpenet ble godkjent i 1983. Symbolikken skal gjenspeile Raumas topografiske forhold og viser tre stiliserte fjell, som tre oppovervendte spisser, på en blå bakgrunn. Kommunens tusenårssted er Jernbanetorget, sentralt beliggende på Åndalsnes. Togkapellet, Rallarmonumentet, et rullebrettanlegg og en gjestehavn finnes i samme område.
== Geografi ==
Rauma har en allsidig natur med mange ulike naturtyper. I ytre deler av kommunen, som Vågstranda og Åfarnes er naturen litt slik som ved kysten. Fjellene er lavere og liene slakkere. Ytre deler av kommunen har oseanisk klima, og vintrene er relativt milde, mens somrene er noe kjøligere. I indre deler av kommunen er liene brattere og mange fjell har loddrette vegger. De indre delene er preget av relativt tørt innlandsklima med for eksempel omkring 700 mm årlig nedbør på Verma, mot omkring 1500 mm langs fjorden. Ved fjorden er middeltemperaturen i januar omkring 0 C. Landskapet og naturen i indre strøket er preget av dype daler og høye fjell. Vinterstid er det vanligvis mye snø og kaldt, mens det om sommeren er varmt på grunn av soloppvarmingen mellom de bratte fjellsidene. Store deler av kommunen er fjellområder, som østover og innover platået mot Dovrefjell. Mer enn halvparten av kommunens areal ligger høyere enn 900 moh.
Det høyeste fjellet, Pyttegga med 1999 moh, ligger sør i kommunen på grensa til Fjord, dette er også det høyeste fjellet i fylket. Andre kjente fjelltopper er Romsdalshorn, Trollveggen, Vengetind, Bispen, Dronninga, Kongen og Karlskråtind - samlet i et forholdsvis lite område nederst i Romsdalen og sidedalen Isterdalen.
I kommunestyret den 30. mai 2006, vedtok Rauma kommune en «visjon», som ledd i merkevarebyggingen av kommunen. Den lyder slik: Vi skal bli verdens beste kommune for naturglade mennesker. Dette har medført økt bevisstgjøring og bruk av naturen. Turistnæringen har hatt en bevisst markedføring mot naturbaserte opplevelser, blant annet ved tilrettelegging av Romsdalseggen som tursti. Tidligere var det et utbredt fiske etter laks i de større elvene, men etter at flere elver ble smittet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, er laksefisket sterkt redusert.
== Samferdsel ==
Rauma kommune med tettstedet Åndalsnes, er knutepunktet mellom byene Molde og Ålesund og den indre delen av Romsdal. Åndalsnes er også knutepunkt for vei- og jernbanetrafikk mellom store deler av fylket og Østlandet.
Raumabanen, med Åndalsnes stasjon, er den eneste jernbanestrekning i Møre og Romsdal. Raumabanen knytter Møre og Romsdal til Dovrebanen, som går mellom Trondheim og Oslo.
E 136 gjennom Romsdalen fortsetter til Ålesund. På 1990-tallet ble det utført et omfattende sikringstiltak på E 136, mellom Åndalsnes og Måndalen ved at Innfjordtunnelen og Måndalstunnelen ble bygget. Fra Åndalsnes går Fv64 på nordsiden av Isfjorden til Molde med forbindelse til Kristiansund. Sørover, gjennom Isterdalen og over Trollstigen går Fv63 over til Valldal på Sunnmøre.
Busstrafikken i Rauma kommune utføres av Veøy Buss, bortsett fra ruta Ålesund-Åndalsnes (togbuss) som utføres av Vy Buss. Tidligere rutebilselskaper i Rauma var Måndalen og Innfjorden Billag, Rauma Billag, Veøy Billag og Valldal-Åndalsnes Rutebillag. Gjennom flere tiår hadde en rekke selskaper person- og/ eller godsruter til Åndalsnes i samtrafikk med Raumabanen.
== Befolkning ==
== Næringsliv ==
Jordbruk har tradisjonelt vært den viktigste næringen i Rauma, men antall gårdsbruk er sterk redusert fra siste halvdel av 1900-tallet. Særlig i bygdene langs fjordene og lengst ned i dalene finnes de største gårdbrukene, de fleste driver med husdyrhold og/eller grasproduksjon. Det er litt produktiv skog i Rauma, med en skogavvirkning på omkring 3700 m3 i 2003.
Den moderne norske konfeksjonsindustrien (industriell ferdigproduksjon av sko og klær) hadde sin begynnelse i Isfjorden omkring 1860. I begynnelsen var råvarene lokale og med bakgrunn i tradisjonelt skomaker- og skredderhåndverk som var utbredt i indre Romsdal. Omsetningen skjedde blant annet gjennom den såkalte nordlandshandelen. På Veblungsnes ble Rauma Ullvarefabrikk etablert i 1927. O.A. Devolds Sønner ble etablert av en utflyttet romsdaling med tilknytning til haugianerne. I 1900 var det registrert 80 sysselsatte skredderier og 90 skomakere bare i Isfjorden. Omkring 1930 var over 30 % av befolkningen i Hen sysselsatt eller tidligere sysselsatt i næringen. I 1950 var 2500 ansatte i 150 konfeksjonsbedrifter i Romsdal. Rundt 1940 var omkring 900 personer sysselsatt i næringen i nåværende Rauma kommune. I Måndalen ble konfeksjonsfabrikken Wenaas etablert, som ga opphav til eiendomsselskapet Wenaasgruppen. Det er lite igjen av den tradisjonelle konfeksjonsindustrien i Rauma.
Viktige industrinæringer er innen tekstil, møbel, transport, betong, plast og ulik verkstedindustri. Tollpost Globe hadde opphav på Åndalsnes. Plastindustrien består blant annet av Westnofa (kjent under merkenavnet Wonderland). På Øran Vest ble det på 1970-tallet bygget en Condeep-plattform.Kommunen har tre større kraftverk. Størst er Grytten kraftverk, som henter noe av vannet fra Mardalsfossen i Eikesdalen. Utbygningen av Grytten, ble forsøkt stoppet i Mardøla-aksjonen i 1970. Planer for kraftutbygging av Rauma med Ulvåa var et stort stridsspørsmål på 1970-tallet og utbyggingen ble ikke noe av.Åndalsnes Avis er eneste avis, den utkommer tre ganger i uken. Radio Rauma FM er nærradio, med sendinger helt tilbake til 1990.
I «hollendertida» på 1600-tallet ble det saget en del tømmer solgt hovedsakelig til nederlandske oppkjøpere. Deler av driften var basert på tømmer fra Lesja og Gudbrandsdalen. Virksomheten stanset opp da det bla knapphet på god skog.Kommunen deler hvert år ut Rauma kommunes næringspris.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
I perioden 2011-2015 var Lars Olav Hustad (H) ordfører og Oddbjørn Wærås (Ap) varaordfører. Kommunestyret: Ap 6, Sp 6, H 5, FrP 4, KrF 3, V 2, SV 1. Formannskapet: Ap 2, H 2, Sp 2, FrP 1, KrF 1, V 1.
=== Ordførere ===
Peder Mork, Krf, 1964-1969
Kenneth Bruaseth, Sp, 1970-1971
Lars Ramstad, H, 1972-1973
Oddvar Morstøl, Krf, 1974-1985
Knut Hauge, Ap, 1986-1987
Ole S. Dahle, V, 1990-1991
Nils Valde, Krf, 1988-1989 og 1992-1993
Torbjørn Bruaset, Sp, 1994-1999
Torbjørn Rødstøl, Sp, 1999-2011
Lars Olav Hustad, H, 2011-2019
Yvonne Wold, SV, 2019-
== Kultur ==
Rauma har et allsidig kulturliv. Rauma kulturhus på Åndalsnes, ble åpnet sommeren 2007 og har bibliotek, konsert- og kinosal. Innen musikk har folkemusikken lange tradisjoner, som blant annet blir tatt vare på av Rauma Spelemannslag. Trollblues finner sted i februar hvert. Årlig deler kommunen ut Rauma kommunes kulturpris.
=== Festivaler ===
Norsk Fjellfestival – for «naturglade mennesker i alle aldre». Arrangeres årlig i juli.
RaumaRock – arrangeres årlig, første helga i august.
Sinclairspelet på Klungnes – friluftsskuespill om Skottetoget 1612, settes ikke opp årlig.
=== Romsdalsmartnan ===
Martnatradisjonene i Romsdalen (Romsdalsmarkedet) er over kjent fra 1500-tallet, men er trolig eldre. Markedet ble etter tradisjonen holdt i oktober. Markedet ble beskrevet av blant andre Peder Claussøn Friis i 1590. Bøndene fra innlandsdalene (hovedsakelig Gudbrandsdalen, i mindre grad Hedmark) kom til markedet og kjøpte blant annet tørrfisk, saltfisk, salt og andre varer fra kysten. Bøndene fra innlandet solgte blant annet korn og produkter av treskjæring og rosemaling. På Hans Strøms tid ble det solgt en god del saltet kveite på markedet, før Strøms tid var også pigghå et ettertraktet produkt. Bøndene fra Lesja og Dovre byttet til dels fiskeproduktene mot korn på Hedmarken og Toten om vinteren når det var sledeføre. Markedet var det viktigste mellom Lærdal og Trondheimsfjorden. På Vestlandet ble markedene avholdt sommer eller høst, mens innlandet hadde markeder om vinteren når det var sledeføre og vann og myrer var tilfrosset.
=== Billedkunst ===
Romsdalsnaturen har inspirert flere kunstnere, Johan F. Eckersberg, Adolph Tidemand og Thomas Fearnley er noen av disse. Halvard Hatlen (1899–1957) vokste opp i Isfjorden. Han har blant annet malt flere portretter i Hen kirke. Noen andre billedkunstnere med tilknytning til Rauma er Gunn Nordheim Morstøl, Britt Ragna Westhagen, Gunvor Amdam, Heidi Rødstøl og Guri Berg. Rauma Grafikkgruppe var aktiv fra 1995 til 2011, den var først og fremst et fellesverksted på Grøtta i Isfjorden. Gruppen bestod av Gunn Nordheim Morstøl, Åse Rangnes Søvik og Halvard Hatlen (1962).
== Dialekt ==
== Museer ==
Konfeksjonsmuseet i Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk i Isfjorden gir kunnskap om norsk konfeksjonsindustris historie, og plasserer Romsdal i denne sammenhengen.
Norsk Tindemuseum viser utviklingen innen norsk tinde- og klatresport.
== Kirker ==
Grytten prestegjeld er prestegjeld i Rauma kommune, og underlagt Indre Romsdal prosti, i Møre bispedømme. Det er 12 kirker og kapeller i kommunen. Togkapellet er unikt og er innredet i en jernbanevogn på Åndalsnes. Kors kirke i Romsdalen er en liten kirke med dramatisk natur tett innpå. Andre nevneverdige kirker er den åttekantede Grytten kirke og Hen kirke i tykke gråsteinsmurer. Rødven stavkirke har en lang historie, nesten tusen år bakover i tid.
Eid kirke
Grytten kirke
Hen kirke
Holm kirke
Innfjorden bedehuskapell
Kors kirke
Rødven kapell
Rødven stavkirke
Togkapellet
Voll kirke
Vågstranda kirke
Øverdalen kirke
== Kjente raumaværinger ==
Ole Endresen Kolflot (1843-1908) fjellklatrer.
Henning Nygård (1870-1941) fjellklatrer og fjellfører.
Ole Nygård (1885-1956) fjellklatrer og fjellfører.
Fred G. Aandahl (1897-1966), guvernør i Nord-Dakota 1945-1951, med far fra Åndalsnes
Arne Randers Heen (1905-1991) fjellklatrer.
Nils Bølset (1928-2015), ambassadør, født i Åfarnes
Asbjørn Lerheim (1931-2018), generalmajor
Einar Skorgen (1940-2016), viseadmiral, øverstkommanderende i Nord-Norge
Oddgeir Bruaset (f. 1944) programleder NRK, bl.a. kjent for serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
Erling Pedersen (f. 1947) forfatter og dramatiker.
Stein P. Aasheim (f. 1951) forfatter og ekspedisjonsmann
Lars Wenaas (f. 1951), forretningsmann, hotelleier
Siri Skare (1958-2011) oberstløytnant i Luftforsvaret og Norges første kvinnelige militærflyger.
Kjetil Siem (f. 1960) tidl. direktør i Vålerenga Fotball, generalsekretær i Norges Fotballforbund.
Gaute Grøtta Grav (f. 1979) programleder i TV 2, vinner av Farmen 2001.
Karoline Grøvdal Bjerkeli (f. 1990) friidrettsutøver]Se Kategori: Personer fra Rauma, for alle personer fra Rauma med omtale på Wikipedia.
== Litteratur ==
Ei bok om Rauma, Rauma kommune. 1990.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rauma, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rauma i Store norske leksikon
(no) Rauma - velkommen
(no) Romsdal.com turportal
(no) Romsdalsalpene
(no) Norsk fjellfestival
(no) Raumarock
(no) Kommunale arkiv fra Rauma kommune på Arkivportalen | | fylke = Møre og Romsdal | 1,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rindal | 2023-02-04 | Rindal | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rindal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rindal er en kommune i Trøndelag som ligger 95 km fra Trondheim. Den grenser i nord mot Heim, i øst mot Orkland, i sør mot Rennebu og Oppdal, og i vest mot Surnadal i Møre og Romsdal. Kommunen var frem til 1. januar 2019 en del av Møre og Romsdal fylke.Kommunesentrum er Rindal, og tettstedet ligger på Rindalsplatået (145 moh.) og har ca. 700 innb. Der ligger også den populære badeplassen Tjønna. Hele kommunen har 2 026 innbyggere (per 1. januar 2017).
| Rindal er en kommune i Trøndelag som ligger 95 km fra Trondheim. Den grenser i nord mot Heim, i øst mot Orkland, i sør mot Rennebu og Oppdal, og i vest mot Surnadal i Møre og Romsdal. Kommunen var frem til 1. januar 2019 en del av Møre og Romsdal fylke.Kommunesentrum er Rindal, og tettstedet ligger på Rindalsplatået (145 moh.) og har ca. 700 innb. Der ligger også den populære badeplassen Tjønna. Hele kommunen har 2 026 innbyggere (per 1. januar 2017).
== Geografi ==
Rindal blir ofte omtalt som «Porten til Trollheimen», og har vakker og variert natur. Nederste delen av bygda, Aune (ved grensa mot Surnadal) ligger bare 45 moh., mens grensa mot Meldal lengst opp i bygda ligger på 280 moh. Fra kommunegrensen i øst renner elvene Lomunda gjennom Lomunddalen og Tiåa gjennom Rindalsskogen. Disse to elvene går sammen til elva Surna ved Rindalsskogen, som renner sørvestover gjennom hoveddalen. Rinna er ei sideelv til Surna, og disse møtes ved Bolme. I sør strekker kommunen seg inn i Trollheimen og det høyeste fjellet i Rindal er Trollhøtta (1 614 moh.). Nord for hoveddalen er fjellene mye lavere med bare én topp over 1 000 moh.
== Historie ==
Administrativt har Rindal lang tradisjon for å tilhøre Nordmøre, og inngikk fra 1600-tallet i Nordmøre fogderi i Romsdals amt. Geistlig var Rindal i 1589 annekssogn i Stangvik prestegjeld og ble del av Surnadal da dette utskilt som eget prestegjeld i 1704. Rindal inngikk senere i Surnadal formannskapsdistrikt (kommune) da dette ble etablert i 1838.
I 1857 ble Surnadal herred delt i to, slik at Rindal ble eget herred og prestegjeld. Det nye herredet hadde 2684 innbyggere. Det var fram til 2019 ikke vesentlige geografiske endringer for kommunen, bare mindre justeringer i kommunens grense mot Surnadal, og gården Fossdalen i Rindal ble overført til Hemne i Trøndelag 1. januar 2008. Kommunen feiret 150-jubileum i 2007, for å markere utskillelsen fra Surnadal i 1857.
Rindal ønsket lenge å overføres til fylket i nord, og kommunen ble fra 1. januar 2019 en del av Trøndelag.
== Samfunn ==
Kommunen har ett tettsted, Rindal, og flere små grender som Bolme og Rindalsskogen.
=== Kirker i Rindal ===
Rindal kirke
Øvre Rindal kapellI Rindal er 92,6 % (2015) av befolkningen medlemmer i Den norske kirke. Dette er den høyeste andelen blant alle landets kommuner.
== Næringsliv ==
Rindal er en jord- og skogbrukskommune, med noen store industriarbeidsplasser innen trevare; Rindalshytter, Rindalslist og Vibo.
== Kultur ==
Rindal har ett idrettslag, Rindal Idrettslag, etter at IL Rindøl, IK Rindals-Troll og Rindal FK slo seg sammen i 2013.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Rindal Bygdemuseum der det nybygde skimuseet åpner i juni 2014. Rindal Bygdemuseum ble vedtatt opprettet i 1950, ligger sentralt i tettstedet Rindal og har nå 14 ulike bygninger og en stor samling gjenstander og foto.
Skimuseet ligger i et moderne nybygg som er bygd delvis inni det lange, gamle Heggemsfjøset. Skisamlinga har bakgrunn i bygdas sterke skitradisjoner, spesielt innen skiproduksjon (Landsem Ski, Troll-ski, Rindal-ski m.m.). Bygda har også hatt flere løpere som har tatt OL-gull, VM-gull og NM-gull.
Tanken bak å velge Rindal Bygdemuseum som tusenårsted hadde flere årsaker: Museet representerer kommunens historie på en god måte, og det vil i fremtiden dokumentere og ta vare på kommunens historiske arv, samtidig som en gammel tanke om å bygge et eget skimuseum nå er satt ut i livet.
I 2004 ble tusenårsstedet markert med en varde på tunet til bygdemuseet. Varden er i stål med inngravert teksten «Tusenårsstedet Rindal Bygdemuseum – Varde for fred». Ved overgangen til 2000 ble det gamle eldsymbolet brukt til å «varsle» fred i stedet for krig, og det var dette som var utgangspunktet for at museet ville at et slikt symbol skulle settes opp på tusenårsstedet. Varden tennes ved spesielle anledninger/arrangement som foregår på museet; enkelte kulturarrangement, barnedåp, bryllup, markeringer etc. i tillegg til at den tennes på nyttårsaften.
== Landets beste kommune? ==
Rindal kommune har flere ganger i løpet av 2000-tallet blitt kåret til Landets beste kommune å bo i, ifølge Levekårsundersøkelsen av Statistisk sentralbyrå (SSB) Siste gang i 2005. SSB kåret Rindal til landets 7. beste likestillingskommune i Norge og best i Møre og Romsdal i 2006. I tillegg ble Rindal kommune kåret til landets 3. beste kommune på service i Forbrukerrådets kommunetest i 2007.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Kjente rindalinger ==
John Neergaard (1795–1885), ordfører i Øre, stortingsrepresentant og lensmann
Sigurd Røen (1909–1992), verdensmester i kombinert
Edvin Landsem (1925-2004), NM-gull på femmila i langrenn i 1951
Ola Heggem (f. 1952), politiker (Sp), ordfører 1992–2005 og 2011–2019
Eli Landsem (f. 1962), tidligere landslagstrener for kvinnelandslaget i fotball
Inga Dalsegg (f. 1974), figurativ kunstner
Unni Irmelin Kvam (f. 1974), historiker, forfatter av Min bunad
Astrid Meland (f. 1975), journalist og kommentator
Bodil Børset (f. 1975), litteraturviter, tidl. direktør for Hamsunsenteret i Hamarøy
Lars Hol Moholdt (f. 1985), norsk skiorienterer
Jo Sverre Sande (f. 1991), norsk musiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rindal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rindal i Store norske leksikon
(no) Rindal vender nesen nordover
(no) Trollheimsporten
(no) Opplev Rindal
(no) Rindal - Tid til å leve
(no) Rindal Næringsforum
(no) Rindal Idrettslag | Rindal er en kommune i Trøndelag som ligger 95 km fra Trondheim. Den grenser i nord mot Heim, i øst mot Orkland, i sør mot Rennebu og Oppdal, og i vest mot Surnadal i Møre og Romsdal. | 1,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8re_og_Romsdal | 2023-02-04 | Møre og Romsdal | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek', 'Kategori:Møre og Romsdal', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder URL-feil', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland.
Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for
fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.
| Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland.
Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for
fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.
== Geografi ==
Fylket består tradisjonelt av tre deler som svarer til historiske fogderier: Sunnmøre (fra Stad til Romsdalsfjorden), Romsdal (landet omkring Moldefjorden/Romsdalsfjorden med forgreninger og dalfører) og Nordmøre (kystområdet fra Hustadvika til og med Smøla, og landet omkring Halsafjorden og Tingvollfjorden med forgreninger og dalfører innenfor). Store dalfører er blant annet Sunndal (med elven Driva) og Surnadal på Nordmøre, og Romsdalen (med elven Rauma) og Eikesdalen (med Eira-Aura-vassdraget) i Romsdal. Drivas øvre del er i Oppdal kommune i Trøndelag. Rauma har utspring i Lesjaskogsvatnet i Innlandet fylke. Aura har utspring i Aursjøen som ligger delvis i Lesja kommune i Innlandet. Surna flyter fra Rindal kommune (i Trøndelag fylke siden 2019) til Surnadal. Deler av Tafjordvassdraget ligger i Skjåk og i tillegg overføres noe vann fra østsiden av vannskillet til kraftverkene i Tafjord.En stor del av bosetningen, særlig på Sunnmøre og Nordmøre, er på øyer. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre, sammen med Sørøyane Hareidlandet og Gurskøya. I Romsdal er Otrøya og Gossa store øyer, mens Smøla er fylkets største øy.
=== Klima ===
Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og Trøndelag. Nærheten til Atlanterhavet og Golfstrømmen fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter. Vekstsesongen er lang, men temperaturen er ikke spesielt høy. Middeltemperaturen for sommersesongen er 1–2 ℃ høyere i indre strøk sammenlignet med ytre. Det faller mest nedbør i ytre strøk med 1200–2500 mm i gjennomsnitt, mens det i indre strøk ligger rundt 1000 mm eller lavere. Det er minst nedbør om sommeren særlig mai–juli. De ytterste øyene (som Ona) har mindre nedbør enn «midtre» strøk som Skodje og Ørsta, dette skyldes at mest nedbør faller der den fuktige lufta fra havet presses opp av fjellene. Det er litt mindre nedbør i Møre og Romsdal enn lenger sør på Vestlandet. På grunn av vekslende temperatur og mange lavtrykk er det lite stabilt vintervær. På indre og høyere strøk kan det bli store snømengder.De fleste målestasjoner ved sjønivå har middeltemperatur over 0°C også om vinteren. Ved kysten er middeltemperaturen om vinteren 10-20°C høyere enn det som er vanlig på denne breddegraden noe som særlig skyldes Golfstrømmen. På øyene er middeltemperaturen i januar omkring 3 ℃. Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og fønvind. Dette forholdet har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene fra oktober til februar alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6 ℃), høyeste november-temperatur er målt i Tafjord (21,8 ℃), tilsvarende for desember Sunndalsøra (18,3 ℃), januar Sunndalsøra (19,0 ℃ i 2020) og februar Sunndalsøra (18,9 ℃). I månedene september til januar har Tafjord den høyest registrerte døgnmiddeltemperaturen for et enkeltdøgn. I 2005 var det 10 «nordiske sommerdager» i oktober (der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 ℃). Høyeste temperatur i Tafjord er 33,8°C målt 16. juli 1945 og er den høyeste temperaturen målt i Møre og Romsdal.Møre og Romsdal ligger nord for værskillet Stad og særlig ved lavtrykk fra sørvest kan det være vanskelig å varsle været. Fjell og fjorder skaper store lokale forskjeller i vær og klima. Stad og Hustadvika er lite skjermet mot vind og bølger fra havet. Ved nordlig vind kan det av og til danne seg små sterke lavtrykk som er vanskelig å varsle og som er særlig farlig for fiskere. På 1950-tallet ble det derfor opprettet et en egen stasjon i Ålesund med varslingstjeneste for fiskefeltene. Været varsles ofte separat for indre og ytre strøk, for eksempel om sommeren kan det være surt vær med tåke på kysten og varmt vær med sol på indre fjordstrøk. Linge i Valldal dyrker frukt og har et høyt antall soltimer. Solgangsvind om sommeren, kalt «utrøne» i Romsdal, fører ofte med seg fuktig og kjølig luft fra havet. Tafjordfjella er på grensen til det svært tørre innlandsklimaet i Skjåk og det fuktige vestlandsklimaet. På varme sommerdager med stor forskjell på temperaturen i sjøen og på land forekommer kraftige tordenvær med regnbyger om ettermiddagen på indre strøk. Om sommeren kan temperaturen på Svinøy fyr noen dager ligge 10 ℃ under temperaturen i de indre bygdene. For månedene mai til juli ligger Svinøy 2 ℃ under Tafjord i gjennomsnitt, mens for desember–februar ligger Svinøy 2°C over Tafjord. Variasjonen mellom natt og dag, og mellom sommer og vinter er størst på indre strøk.Det er mest vind i vinterhalvåret. Svinøy har omkring halvparten av dagene i vinterhalvåret med minst liten kuling, tre ganger så ofte som Tafjord, Svinøy har vind av storm styrke 3–4 ganger hver måned om vinteren. Om sommeren har indre strøk sjelden vind over bris styrke. Daler med utløp mot vest (særlig i fra sørøst mot nordvest) for eksempel Romsdalen eller Tafjord er i kaldt vintervær utsatt for østavinden «skjelle» - «… en skarp, kold Vind, som jævnlig blæser frå Dalstrøgene mod søen i Frostveir» ifølge Ivar Aasens ordbog. Innerst i Romsdalsfjorden kan denne østavinden komme opp til storms styrke.
=== Geologi og landformer ===
Ytterst mot Atlanterhavet er landformene preget av småknudrete berg med vide torvmyrer og en rad lave øyer, den såkalte strandflaten. Øyene Smøla, Gossa og Vigra hører til denne bremmen. Etter den postglasiale landhevingen har store sandhjeller eller sandflater kommet mange meter eller titalls meter over havflaten, og gir opphav til flyvesand som på Sandblåst i Farstad. Under istiden strakk trolig innlandsisen seg et stykke ut på kontinentalsokkelen, og bare de høyeste tindene inne i landet stakk opp som nunataker. Samtidig kan deler av kysten i ha vært helt isfri slik funn av lapprosen (Norges eneste ville rhododendron) i Tafjord og Lesja tyder på. Lapprose finnes ellers bare på Grønland og i Nord-Amerika.Under den store israndavsetningen for vel 10 000 år siden, da raene ved Oslofjorden ble avsatt, nådde isbreen i Møre og Romsdal trolig bare de indre fjordstrøkene der det finnes store morener og sandrygger. Den marine grensen er omkring 50 meter ved kysten og 150 meter på indre strøk. På indre Nordmøre er det leire opp til 100 meter over havnivå, mens ut ved kysten når leiren opp til bare et par meter. På Gjermundnes mer enn 50 meter over havet er det funnet et stort antall steiner av flint og hornfels som ikke finnes i den lokale berggrunnen og har trolig vært fraktet med isfjell som har fulgt havstrømmer nordover fra Oslofeltet og fra Danmark. Også langs kysten finnes flint og andre steiner fra Oslofeltet. Store elvesletter, dannet før landhevingen, er synlige i dag som grus- og sandterrasser i dalene og langs fjordene. Særlig store og synlige terrasser finnes der Romsdalen og Isterdalen munner ut i fjorden ved Åndalsnes. Sandflatene i Grødalen ble trolig dannet i en bredemmet innsjø. Da breen i Sunndalen minket brøt innsjøen gjennom og grov ut dype gjel ved Jenstad.På Sunnmøre og i Romsdal har botnbreer gravd seg inn i fjellsidene og dannet et stort antall egger og spisse tinder. De lange fjordene skjærer dypt inn i landet. Geirangerfjordens ende ved Geiranger er bare 6 km fra vannskillet til Østlandet og Glommavassdraget. Alle kommunene i fylket har kontakt med havet. Generelt er det lite høytliggende vidder. Det er noe mindre nedbør enn områdene lenger sør på Vestlandet. Ålesund, Molde og Kristiansund har 1200-1400 millimeter årlig nedbør i gjennomsnitt, mens indre strøk som Sunndal og Tafjord har 700-800 millimeter. Ålesund har 7°C i årlig middeltemperatur.
De store fjordene og dalene som dominerer landskapet ble trolig gravd ut av elver og breer i svakhetssoner i berggrunnen. Fjorder med retning vest/sydvest-øst/nordøst går på langs av skifrighet og bånd i bergartene. På indre strøk går noen landformer rett nord-sør blant annet Sunnylvsfjorden, Eikesdalsvatnet og Litledalen. De mest tydelige landformene er spor av isbreenes arbeid i nyere geologisk tid, for eksempel de bratte fjellsidene, u-formede daler, botner og hengende daler. De høye fossene på indre strøk kommer nesten alltid fra hengende daler eller botner. Noen hundre små isbreer i botner gnager fortsatt på berggrunnen. Disse botnbreene finnes på indre strøk og særlig i nord- og østvendte hellinger og holdes ved like av snøfall og vindtransportert snø. De eksisterende breene ble dannet noen hundre år før vår tidsregning og har variert med klimaet, særlig i en periode rundt 1750 rykket de frem og gjorde stor skade på gårder og dyrket mark. Myrene er blant de yngste geologiske fenomen i Møre og Romsdal, og særlig på strandflaten er det store og dype myrer. Myrene langs havet kan være flere meter dype og inneholder rester av trestubber som viser at strandflaten en gang har vært dekket av stor skog. Disse myrene langs havet kan ha et rikt fugleliv. Noen områder langs kysten fikk innlagt elektrisk strøm etter andre verdenskrig og torv ble lenge brukt til brensel. De store myrene er bare delvis oppdyrket.
Kjell Steinsvik og hans «Ytre Romsdalshalvøyas Jorddyrkings- og Jernbanekomite» arbeidet omkring 1950 for å dyrke opp de store myrene ute ved havet. De mente at 200 000 dekar myr i Hustad-området (i Fræna) kunne dreneres til åkerjord (fylket er i alt omkring 500 000 dekar jordbruksareal hvorav omkring 5 % er åker). Kalkforekomsten i området skulle brukes til å gjøre den sure myrjorda grøderik. Dette var bakgrunnen for Hustadmarmor der Hustad Bruk ble stiftet i 1948 med datterselskapene Hustadjord AS og Hustad Kalk og Marmor AS.En av de største naturkatastrofene i landet skjedde i 1934 da et fjellparti raste ut i Tafjorden og flodbølgen tok livet av 40 personer. Tjelle-skredet skapte i 1756 en flodbølge i Langfjorden og 32 personer omkom. Et ustabilt fjellparti ved Åkerneset ventes å rase ut i Sunnylvsfjorden og skape en flodbølge. Myndighetene har der utviklet et system for overvåkning og varsling. Ved Mannen (fjell i Romsdal) overvåkes også et fjellparti som ventes å falle ned i dalbunnen.
==== Berggrunn ====
Fjellgrunnen i fylket er dominert av hard gneisbergarter, med til dels næringsfattig sammensetning. Strukturen i berggrunnen skaper de mange sørvest/nordøstgående landskapsformene. I Eide og Fræna finnes den kalkrike bergarten marmor. Denne marmoren består et enkelt mineral, kalkspat. Ved Larsnes, på Hustad og i Eide brytes marmor som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging. Giske kirke og Borgund kirke ble oppført med marmor fra området.
På Sunnmøre er det forekomster av eklogitt og olivin. Peridot, en variant av olivin, er den mest verdifulle edelstein i Norge. Olivinstein er et verdifullt materiale og den knuses til sand til bruk i stålstøperier og til varmemagasinering. Stein utvinnes i Åheim og i Norddal, den eksporteres og utgjør størstedelen av den olivinproduksjonen i Europa. Synlig olivinstein omdannes til serpentinitt som har en rød-brun farge og er ofte opphav til stedsnavn med «raud» eller «rød». I Bjørkedal finnes asbest sammen med olivinstein og i Åheim var det en periode kommersiell drift av asbestgruver. Kleberstein finnes ofte i tilknytning til de mest omdannede olivinforekomstene. Kleber har vært brukt blant annet til gryter og mange forekomster har vært utnyttet fra forhistorisk tid. Eklogitt finnes blant annet ved Ulsteinvik. I tilknytning til olivin finnes også bergarten anorthositt (som er nesten ren kalknatron-feltspat), blant annet ved Åheim. Det har vært drevet utvinning av jerntitan i liten skala flere steder, blant på Fiskå, på Rødsand og i Tafjord. Rødsand Gruber har vært i drift fra før 1900 og malmen er relativt fattig på jern, men med stort innslag av vanadium som er nyttig i visse legeringer. På Sjøholt ble det i 1873 brutt 1500 tonn jernmalm, og på Solnør antas det å være en reserve på 6 millioner tonn malm. På Averøya og Smøla ble kobber forsøkt utvunnet på 1700-tallet. Holmene i Moldefjorden består i stor grad av en skiferaktig bergart som ellers finnes i mest i Trondheimsfeltet og forekomsten ved Molde antas å henge sammen med Trondheimsfeltet gjennom folding. Surnadal er dominert av næringsrik grønnstein og glimmerskifer.
=== Verneområder ===
Ved årsskiftet 2012/13 var 215 områder vernet i Møre og Romsdal. 15 områder har artsfredning av dyr eller planter og 4 enkeltrær er vernet som naturminner. To nasjonalparker ligger delvis i Møre og Romsdal og fylket har 13 landskapsvernområder, noen av disse er tilknyttet nasjonalparkene.
Trollheimen landskapsvernområde (opprettet 1987) og Innerdalen landskapsvernområde (1967)
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. På Gjøra ligget Sunndal Nasjonalparksenter.
Reinheimen nasjonalpark. I vest ligger Trollstigen landskapsvernområde. Den nasjonale turistvegen Geiranger-Trollstigen går gjennom dette verneområdet.
Geiranger – Herdalen. Sammen med Nærøyfjorden utgjør dette landskapsvernområdet verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. I Geiranger ligger Norsk Fjordsenter med utstilling og informasjon om verdensarvområdet.
Raudøya. En forekomst med kristtorn er verna som reservat.
Veøy. Et historisk kulturlandskap med særpreget naturmiljø rundt Veøy kyrkje
Sør-Smøla et egenartet, vakkert og internasjonalt verneverdig natur- og kulturlandskap. Kystlynghei.
Haverøya
=== Areal ===
Produktiv skog 2.800 km² (19 % av totalarealet)
Skrapskog 800 km² (5 % av arealet)
Myr 800 km² (5 % av arealet)Jordbruksarealet utgjør 4,3 % av fylkets areal, mot 3,5 % for Norge samlet (Trøndelag og Innlandet har 4,2 % og Vestland fylke 3 %), og 2,2 % av arealet er bebygd. Skog dekker 31 % av fylket og åpen fastmark utgjør 41 %. Bart fjell og blokkmark dekker 13,5 % av arealet mot 7,4 % for hele landet. Det er 3,8 % myr, mot 10,8 % i Trøndelag. Andelen produktivt land (jordbruksareal og produktiv skog) er det høyeste på Vestlandet. De indre strøkene består for en stor del av fjell. Av arealet ligger 42 % mellom 600 og 2000 meter over havet. Øyene i havet utgjør 12 % av det fylkets areal. Eikesdalsvatnet er største innsjø.
=== Største tettsteder ===
De største tettstedene i fylket er, rangert etter innbyggertall 1. januar 2019 (kommune i parentes):
Ålesund – 54 983 (Sula, Ålesund)
Molde – 21 417 (Molde)
Kristiansund – 18 047 (Kristiansund)
Ørsta – 7 252 (Ørsta)
Volda – 6 891 (Volda)
Ulsteinvik – 5 936 (Ulstein)
Sykkylven – 4 314 (Sykkylven)
Nordstrand – 4 083 (Giske)
Sunndalsøra – 3 907 (Sunndal)
Fosnavåg – 3 466 (Herøy)
Hareid – 3 467 (Hareid)
Stranda – 2 898 (Stranda)
Surnadalsøra – 2 809 (Surnadal)
Rensvik – 2 484 (Kristiansund)
Elnesvågen – 2 625 (Fræna)
Skodje – 2 491 (Skodje)
Brattvåg – 2 450 (Haram)
Vestnes – 2 471 (Vestnes)
Åndalsnes – 2 388 (Rauma)
Vatne – 2 457 (Haram)Ålesund, Molde, Kristiansund, Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes har bystatus. For en oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Møre og Romsdal.
== Kommuner ==
Møre og Romsdal er fra 1. januar 2020 inndelt i 26 kommuner:
=== Endringer i 2020 ===
Ålesund, Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog ble slått sammen til nye Ålesund kommune med virkning fra 1. januar 2020.
Norddal og Stordal ble slått sammen til Fjord kommune.
Hornindal i Nordfjord (Sogn og Fjordane) ble slått sammen med Volda til Volda kommune.
Molde, Midsund og Nesset ble slått sammen til nye Molde kommune.
Eide og Fræna ble slått sammen til Hustadvika kommune.
Halsa ble overført til Trøndelag og inngår i Heim kommune
=== Tidligere endringer ===
Rindal kommune ble 1. januar 2019 overført til Trøndelag fylke.
== Administrative inndelinger ==
Møre og Romsdal svarer til Møre bispedømme, Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt samt Sunnmøre domssogn, Romsdal domssogn og Nordmøre domssogn. Regionalt er fylket en del av Frostating lagdømme, Helse Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt, og møter i Vestlandsrådet.
Regionråd:
Sunnmøre regionråd: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Romsdal regionråd: Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
Ordfører- og Rådmannskollegiet for Nordmøre (ORKidé): Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Næringsregioner:
Søre Sunnmøre næringsregion: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Storfjord næringsregion: Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Ålesund næringsregion: Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ålesund.
Romsdal næringsregion: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes.
Nordmøre næringsregion: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.
Prostier, under Møre bispedømme i Den norske kirke:
Søre Sunnmøre prosti: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta.
Austre Sunnmøre prosti: Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog.
Nordre Sunnmøre prosti: Giske, Haram, Sula, Ålesund.
Molde domprosti: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Sandøy.
Indre Romsdal prosti: Nesset, Rauma, Vestnes.
Ytre Nordmøre prosti: Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Smøla.
Indre Nordmøre prosti: Gjemnes, Rindal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Tingretter, under Frostating lagdømme:Møre og Romsdal tingrett med rettssted i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda dekker hele fylket. Inntil 26. april 2021 var det fire tingretter:
Søre Sunnmøre tingrett: Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta.
Sunnmøre tingrett: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund.
Romsdal tingrett: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmøre tingrett: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Politidistrikter:
Sunnmøre politidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal politidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge:
Helse Møre og Romsdal: Alle kommuner i fylket.Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge:
Sunnmøre veidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Nordmøre og Romsdal veidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.Tidligere Fogderier:
Søndmør fogderi: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund.
Romsdal fogderi: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes.
Nordmør fogderi: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Økonomiske regioner:
Molde: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes
Kristiansund: Aure, Averøy, Kristiansund, Smøla
Ålesund: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog, Ålesund
Ulsteinvik: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven
Ørsta/Volda: Volda, Ørsta
Sunndalsøra: Sunndal, Tingvoll
Surnadal: Halsa, Rindal, Surnadal
== Politikk ==
=== Fylkestinget 2015–2019 ===
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.Jon Aasen (Ap) er fylkesordfører og Gunn Berit Gjerde (V) er fylkesvaraordfører.
Se også Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Møre og Romsdal.
=== Stortingsrepresentanter ===
Møre og Romsdal har åtte stortingsrepresentanter i perioden 2021-2025:
Se også Stortingsvalget 2017 i Møre og Romsdal. For tidligere representanter se Stortingsvalget 2013 i Møre og Romsdal.
Historisk representasjon på Stortinget fra Møre og Romsdal siden 1973:
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Møre og Romsdal siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
=== Sittende statsråder fra fylket ===
=== Ungdomspolitikk ===
Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; Ungdomspanelet i Møre og Romsdal.
== Samferdsel ==
Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane.
Joakim Anderssen fra Ålesund satt i juryen ved verdensutstillingen i Philadelphia der Alexander Graham Bell viste frem oppfinnelsen sin. Anderssen kjøpte to telefonapparater som han sendte hjem til sin 16 år gamle sønn Jens. Norges første telefonsamtale ble trolig gjennomført i Ålesund i 1876. Jens Anderssen tok telegrafkurs i juli 1877 og startet telefonsentral i Ålesund i 1883. Anlegget i Ålesund ble solgt til telegrafbestyrer Edv. Endresen i 1885 da Jens Anderssen reiste til England for å studere. Det er usikkert om telefoner ble brukt eller vist offentlig i Ålesund før 1884.
=== Flyplasser ===
På øya Gossa anla okkupasjonsmakten under andre verdenskrig en flyplass. En av tre planlagte rullebaner ble ferdige. Okkupasjonsmakten hadde opprinnelig sett seg ut området Moa ved Spjelkavik i Borgund øst for Ålesund. Lokale myndigheter hadde før krigen prosjektert en flyplass på Moa, også Vigra ble på 1930-tallet vurdert som egnet sted. Etter krigen ble det vurdert å satse på videre utbygging av Gossa, men i stedet ble det utbygging på Vigra. Utbyggingen på Vigra var dels et resultat av at næringslivet raskt stilte kapital til rådighet. Senere ble det anlagt flyplasser på Kvernberget ved Kristiansund og på Årø i Molde.
Kristiansund lufthavn, Kvernberget
Molde lufthavn, Årø
Ørsta/Volda lufthavn, Hovden
Ålesund lufthavn, Vigra
=== Jernbane ===
Raumabanen åpnet i 1924 er fylkets eneste jernbanestrekning, Den går mellom Dovrebanen ved Dombås og endestasjonen på Åndalsnes. Forlengelse av Raumabanen til kysten og byene var lenge et politisk stridstema. Fra 1924 fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til Ålesund, Molde og Kristiansund til og fra hver avgang og ankomst. Da Ålesund lufthavn på Vigra åpnet i 1960 og noen år senere flyplassene ved Molde og Kristiansund, fikk jernbanen konkurranse i reisetid til Oslo. Før Raumabanen gikk mye av persontrafikken fra Sunnmøre og Romsdal til Østlandet om Trondheim og videre med Rørosbanen. Fra 1908 gikk det rutebuss mellom Molde og Batnfjordsøra, der det var korrespondanse med rutebåt til Trondheim. Ruten ble betjent av Aarø Automobilselskap var Norges første rutebilforbindelse. Med buss Molde-Batnfjordsøra unngikk reisende den værhard Hustadvika. Post og passasjerer fra Ålesund kom med båt til Hjelset og ble der kjørt med over Fursetfjellet. Da Raumabanen i 1921 var ferdig til Bjorli ble det satt inn større båt Ålesund-Molde-Åndalsnes og mer av trafikken gikk gjennom Romsdalen.Politikerne vurderte også «Sunndalslinjen» med tilknytning til Dovrebanen på Oppdal og forbindelse til Molde. Etter mange års diskusjon valgte Stortinget i 1908 Raumalinjen med mulighet til forlengelse til Ålesund. På Nordmøre var det også ønske om linje Meldal-Surnadal.
=== Vei ===
Europaveiene E39 og E136 går gjennom fylket, som ikke har noen motorveistrekninger. Da tunnelene mellom Innfjorden og Veblungsnes ble tatt i bruk etter andre verdenskrig (dagens E136) fikk Ålesund og omland sammenhengende veiforbindelse til Østlandet og til jernbanestasjonen på Åndalsnes. Åpningen av Geirangervegen 1889 ga kjørevei fra Geiranger til Skjåk, Otta og Stryn. I 1822 ble det opprettet postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (samme trase som E136), og i 1825 klassifisert som hovedvei. Omkring 1850 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, var da sammen med veien over Filefjell til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet.
=== Båt og ferje ===
Da jernbane og biltrafikk kom i første halvdel av 1900-tallet ble det investert i nye båter for å betjene nye strekninger. Møre og Romsdal fylkesbåtar hadde tre såkalte sjøbusser der den ene gikk i rute helt fra Syvde til Åndalsnes, en annen gikk ruten Ålesund-Molde-Åndalsnes og den tredje gikk fra Kristiansund til Trondheim. Dampskipene ble etterhvert erstattet av motorfartøyer. På 1950-tallet kom den store utbyggingen av bilferjer.Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av Hurtigruten to ganger daglig. Hurtigruten anløper også Torvik i Herøy. Fylket er stadig et stort fergefylke.
Tre av landets ti mest trafikkerte ferjestrekninger er i fylket: Sykkylven–Magerholm, Molde–Vestnes og Ferjesambandet Hareid–Sulesund. I 2012 var det 24 ferjesamband i drift, bare Nordland med 28 har flere. MF «Glutra» ble i 2000 satt inn på Sølsnes-Åfarnes som den første gassdreven bilferjen i verden.
Etter Vardøtunnelen som den første i Norge kom Valderøytunnelen i 1987 og den inngikk i ferjeavløsning for Vigra og Valderøya. Sambandet ble videreført til Giske og Godøya i 1989. Eiksundtunnelen avløste ferja mellom Volda/Ørsta og øyene utenfor, det er verdens dypeste undersjøiske tunnel. Atlanterhavsvegen går over en rekke øyer og skjær, den åpnet i 1989 og avløste ferjesamband Ørjan-Tøvik (mellom Averøya og Eide). Fannefjordtunnelen og Bolsøybrua avløste ferjesambandet Lønset–Grønnes. Krifast består av en tunnel og to broer, ga fastlandsforbindelse til Kristiansund og Frei, og avløste flere ferjer. Krifast er et av de mest kompliserte veiprosjektene gjennomført i fylket. Bergsøysundbrua var den første flytebroen i Norge.
=== Busstrafikk ===
Fylkeskommunen har ansvar for busstrafikken i fylket som organiseres under navnet Fram. Fram selger billetter. All operativ drift blir utført av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Fram innenfor samme billett- og prissystem.
== Næringsliv ==
=== Jordbruk ===
Møre og Romsdal har 548 806 dekar jordbruksareal av dette er 449 438 fulldyrket (tall for 2012). Omkring 22 000 dekar brukes til åker og resten til slått og beite. Surnadal er den største jordbrukskommunen i fylket og med de beste forholdene for korndyrking. En god del av jordbruket foregår på øyene og på land helt ute ved kysten.
=== Kraftverk ===
Av Norges samlede kraftproduksjon på 144000 GWh (2015) ble 6200 GWh produsert innenfor fylket. Av dette kom omkring 5600 GWh fra vannkraft og 400 GWh fra vindkraft (Norge hadde i 2015 en samlet vindkraftproduksjon på 2500 GWh).
Ålesund fikk sin første elektriske strøm fra dampkraftverk (1896). O.A. Devold fikk strøm fra eget vannkraft til sin fabrikk i Langevåg i 1883. Hovednak stolfabrikk satte opp et eget verk i 1903 utenfor daværende Moldes grenser. De først vannkraftverkene var små og leverte strøm lokalt. Molde by anla vannkraftverk i Molde-elva med en effekt på 200 kW. Hotelleier Karl Mjelva i Geiranger satte i 1906 opp vannkraftverk for å forsyne Hotel Union. Mjelva begynte deretter lage elektriske varmeovner og komfyrer, denne virksomheten havnet etter hvert i Ørsta under navnet Grepa og Mjelva Fabrikker under ledelse av Havtor Hovden. I Ørsta ble det bygget kraftverk i 1908 i tilknytning til ullvarefabrikken og i 1914 sto et kommunalt verk på 340 hestekrefter klart, mens nabobygda fikk kommunalt verk på 800 kW i 1917. Stranda fikk et lite vannkraftverk i 1912 og en liten tønnefabrikk ble satt i gang i tilknytning til verket. På Dyrkorn ble det satt opp et lite vannkraftverk for redskapsfabrikken på stedet. Den første store utbyggingen var det A/S Aura (med britisk kapital i ryggen) som sto for, firmaet kjøpte fallretter i Romsdal og på Nordmøre, og fikk konsesjon til å bygge ut 200 000 hestekrefter på Sunndalsøra. I forbindelse med utbyggingen økte folketallet på Sunndalsøra fra 1500 til 5000. Første byggetrinn, Dalen 1, ble satt i drift i 1914 og i 1916 stanset utbyggingen opp. Den neste store utbyggingen var i Tafjord der Ålesund og landkommunene rundt kjøpte fallretter og fikk i gang kraftproduksjon i 1923. Samtidig var det satt opp overføringslinjer over fjellet helt til Ålesund.Aura kraftverk ble satt i produksjon i 1953 og leverer omkring 1600 GWh av fylkets samlede produksjon på 5600 GWh. Den elektriske kraften går særlig til Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra (tidligere Årdal og Sunndal Verk).
Senere store vannkraftverk er blant annet Tussa i Ørsta/Volda, Driva kraftverk i Sunndal og elven Bøvra og Surna er også utnyttet. Utbyggingen Grytten kraftverk med overføring av vann fra Mardalsfossen utløste en av de første store naturvernaksjonene i Norge.
=== Olje og gass ===
Ormen Lange-feltet er den nest største gassforekomsten i drift på norsk sokkel. Feltet ligger utenfor kysten av Nordmøre og gassen føres i land og prosesseres i Nyhamna i Aukra.
Gass fra Heidrunfeltet føres i land og prosesseres på Tjeldbergodden i Aure på Nordmøre.
=== Industri ===
Etter Rogaland og Hordaland hadde Møre og Romsdal i 2013 flest sysselsatte i tradisjonell industri i Norge.Møre og Romsdal er Norges største fiskerifylke målt i eksportverdi. I 2016 ble det eksportert fisk for rundt 17 milliarder kroner. Oppdrettsnæringen sto i 2016 for omkring 4,8 milliarder kroner i salgsverdi for slaktet fisk. Innenfor oppdrett har Hordaland og Nordland hver minst dobbel så stor produksjon. I 1950 gikk 37 % av landets fiskeeksport gjennom fylkets tre tollstasjoner, og størstedelen av eksporten (målt i verdi) fra fylket var da fisk. Fylket hadde da 90 % av landets eksport av klippfisk og saltet fisk.Møre og Romsdal er et betydelig industrifylke, særlig innen maritime industrier og møbelproduksjon. Petroleumsindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i Norskehavet. Sunndalsøra har Nord-Europas største aluminiumsverk. Okkupasjonsmakten hadde arbeidet med utbyggingen av Aura kraftverk under krigen og den ble vedtatt av Stortinget i 1947. Olav Oksvik var en pådriver for det store prosjektet. Aluminiumsverket begynte produksjonen i 1954 og verket med de store hallene dominerer Sunndalsøra. Stedet har blitt en liten industriby med 5000 innbyggere.Deler av industrien hadde i naturlige forutsetninger, for eksempel møbelindustrien på Sunnmøre eller konfeksjonsindustrien i indre Romsdal. P.I. Langlo på Stranda var en foregangsmann i møbelindustrien. I 1947 var det omkring 1300 årsverk i møbelindustrien i fylket, av i alt 8000 årsverk i hele landet. I 1940 var det 120 møbelprodusenter på Sunnmøre. Mange av disse hadde lært faget av Langlo og etablerte møbelbedrifter i Sykkylven, Ørsta, Stordal og Borgund. I 1950 var møbel- og innredningsproduksjon konsentrert i Sykkylven (omkring 600 årsverk) samt Stranda, Ørsta og Borgund med omkring 300 årsverk hver; ialt hadde fylket 26 % av landets sysselsetting i bransjen. Møbelbedriften var stort sett små og omkring halvparten av sysselsettingen var i bedrifter med under 20 ansatte.I 1950 var sysselsettingen i skotøy- og bekledningsbransjen konsentrert i Hen, Grytten, Vestnes og Molde i Romsdal. Kristiansund, Ålesund, Borgund og Stranda hadde også en del sysselsetting i bransjen. I 1950 sto bedriftene i fylket for 30 % av landets produksjon av herreklær og arbeidsklær. Tekstilindustrien sysselsatte mange i Borgund (10 bedrifter med omkring 1000 ansatte til sammen, Borgund omfattet på den tiden Sula) og Ørsta. 25 % av landets fiskevegn ble produsert i fylket. På den tiden var næringsmiddelindustrien (inkludert sildeoljefabrikker og trandamperier) konsentrert i Ålesund (som på den tiden ikke omfattet Borgund), Kristiansund og Herøy. Fylket sto for 30 % av landets produksjon av tran og av frossen fisk. Verftsindustrien var konsentrert i Ålesund, i tillegg var det en del virksomhet i Bolsøy, Kristiansund og Ulstein.
=== Turisme ===
I 1820-1830 ble kystrøkene med Molde beskrevet i engelske reiseskildringer, mens indre strøk av Romsdal første gang ble beskrevet av den engelske marineoffiseren W. Breton etter en reise i 1834 (Scandinvian Sketches, or a Tour in Norway). Breton ble svært imponert og brukte en tegning av Vengetindene på tittelbladet. Den tyske forfatteren Theodor Mügge besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen. Thomas Bennett ga i 1858 ut en engelsk reisehåndbok for Norge og han opprettet ruter med vognskyss blant annet Oslo-Lillehammer-Gudbrandsdalen-Romsdalen der trafikken begynte i 1868 eller tidligere.
Den tidlig turisttrafikken besto blant annet av velstående engelske laksefiskere særlig i elven Rauma på 1800-tallet. Vinprodusenten Sandeman fisket i Surnadal og var fast gjest på Gulla gård. Arne Mjelva på Åndalsnes hadde vært i USA og lært seg engelsk, han ble agent for Thomas Cook. Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) ved Åndalsnes av den daværende engelske innehaveren. Keiser Wilhelm besøkte Romsdalen åtte ganger. Keiseren bidro til å gjøre Romsdalen kjent og hans besøkt alene var et stor bidrog til turisttrafikken. Særlig Romsdalen har tiltrukket fjellturister. William Cecil Slingsby besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere. Fra slutten av 1800-tallet var Molde en viktig destinasjon for utenlandske cruiseskip og yachter. De første turistskipene til Veblungsnes var «Ceylon» og «Chimborazo» i 1883. Cruiseturistene ble fraktet opp Romsdalen med hest og vogn til Flatmark og Ormem.Fylket har noen av landets mest kjente turistmål med Trollstigvegen og Atlanterhavsveien. Geiranger er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste. Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen. I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn. I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300 000 passasjerer) til Oslo mot 206 anløp til Geiranger. I 1906 var det totalt 12 600 besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel besøkte Geiranger. Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren Edward Backhouse (1808-1879). De besøkte blant annet Ålesund og Geiranger, i tillegg til Stavanger og Ryfylke.I 1953 hadde Sunnylven (inkludert Geiranger) med 260 senger størst hotellkapasitet i fylket, dernest Molde, Grytten og Ålesund. I alt var det 1150 senger ved hotellene og like mange ved andre overnattingssteder.Hjørundfjorden er omkranset av fjellene som regnes som Sunnmørsalpenes kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til
toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også Hotel Union Øye, bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av Dronning Wilhelmina av Nederland, Keiser Wilhelm II av Tyskland, Kong Oscar II, Dronning Maud og Kong Haakon VII.
== Fylkets navn ==
Navnet Møre kommer av den gammelnorske dativsformen Mǿri av et ikke belagt *Mǿrr. Substantivet mǿrr er kjent fra skaldediktingen, i betydningen «(flatt) land», og har trolig sammenheng med marr, som betyr «hav». Mǿrr er antatt å kunne bety «myr» eller «bløtland». Dette har gitt to ulike tolkninger av navnet Møre – «landet ved havet» og «myrlandet» (kan hende etter myrlendte områder som Hustad og Smøla). Navnet var brukt om hele kyststrekningen fra Stad nesten til Namdalen i tidlig middelalder, men kan være så mye som 2000 år gammelt. Den sørlige delen av området gikk under navnet Sunnmǿri (gjengitt i kildene som Sunnmœri) og hørte til Gulatinget, mens den nordlige delen gikk under navnet Norðmǿri og hørte til Trøndelag. Innbyggernavnet er møring (på gammalnorsk mǿrir, flertall) og preposisjonen er på («på Møre»).Hans Strøm mente at navnet kunne komme av gården Muri i Valldal. Han viste til at gården ifølge Snorres saga om Olav den hellige tidligere ble kalt Møre. Den ligger ved munningen av den største elven på Sunnmøre, og Strøm holdt det derfor ikke urimelig at navnet Møre for distriktet kunne ha oppstått av denne slik navnet Romsdalen for nabofogderiet gjorde av Rauma.Området som stort sett utgjør dagens Møre og Romsdal fylke gikk under navnet Romsdals amt fra 1689, oppkalt etter Romsdalen, det største dalføret i området, og delt inn i de tre fogderiene Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ved innføringen av fylkene i 1919 ble Romsdals amt videreført som Møre fylke, og i 1935 fikk det sitt nåværende navn, Møre og Romsdal fylke.
== Heraldikk ==
Møre og Romsdal fylkesvåpen består av tre stiliserte vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av Kongen, da skipene ses forfra og dette er i strid med heraldikkens regelverk.
== Kultur ==
Møre og Romsdal tilhører dels det vestlandske og dels det trønderske med hensyn til dialekt og tradisjoner. Nordmøre kan regnes til den trønderske hovedgruppen av dialekter, mens sunnmørsdialekt regnes som til den vestnorske hovedgruppen. Romsdalsdialekt har trekk av både østnorsk og vestnorsk. På søre Sunnmøre finnes fortsatt rest av gammelnorsk stungen d som i «sauð», mens det lenger nord på Sunnmøre heter «saud» og i Romsdal og på Nordmøre «sau» som ellers i landet. En øy som Midøy har en dialektgrense tvers over. Historisk falt disse grensene sammen med bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.
Tradisjonell byggeskikk på Nordmøre og indre Romsdal minner om den trønderske lån, mens våningshusene på Sunnmøre tradisjonelt er lavere som en røykstove også etter at skorstein ble tatt i bruk.Fylket har tre bevarte stavkirker: Grip, Kvernes og Rødven. Møretypen er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I stedet for åpen takstol som har vært vanlig ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene og himling festet til disse. Uvanlig er også avstivningen med skorder – grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken. Det er usikkert om skordene i Kvernes stavkirke og Rødven stavkirke er opprinnelige. I stedet for bueknær har en del hatt skråbånd til avstiving. Christie kaller disse for «stavkirker med forenklede konstruksjoner». Ifølge Lorentz Dietrichson var de yngste stavkirkene av «Møretypen» de største. Han beregnet grunnplan og areal for 79 kirker, og de ni største var alle på Sunnmøre med Hjørundfjord, Volda og Norddal på over 280 m². Dette er tre ganger større enn for eksempel Urnes stavkirke. Ifølge Dietrichson var de store arealene for stavkirkene på Sunnmøre til dels et resultat av senere utvidelser. Ifølge Håkon Christie hadde disse kirkene av Møretypen en enklere konstruksjon og var både større og lenger enn de andre typer.
Grindbygg, som var vanlig i løer, naust og andre uthus på Vestlandet og i Nord-Norge til 1900, er oppført etter samme prinsipp som stavkirkene, særlig Møre-typen. I de grindbygde uthusene sto imidlertid stavene rett på steinfundamentet, og ikke på sviller i en bunnramme som i stavkirkene. Også i grindbyggene kalles de bærende vertikale elementene tildels for «staver» og de er bundet sammen av stavliner eller stavlegjer. Grindbygde løer omtales også som «stavløer». Roar Hauglid pekte på likhetstrekk mellom de treskipede vestnorske stavløer/grindløer, blant annet i form av tilføyde sideskip med eget sperretak, men mente at stavkirker med forhøyet midtrom er avhengig av sideskipene for avstiving til forskjell fra grindløene der midtrommet står av seg selv.Fra middelalderen er det bevart steinkirker: Borgund, Giske, Veøy, Edøy og Tingvoll. Sankt Jetmund kirke ble revet og gjenreist etter 100 år. Ulstein gamle kirke var i stein og ble revet. I Borgundkaupangen var det flere steinkirker som er forsvunnet. Steinkirkene var i de regionale sentra eller ute ved kysten, ingen inne i fjordbygdene.Den oktogonale kirkeformen som ble vanlig på 1700-tallet fikk størst utbredelse i Møre og Romsdal. Av de 20 åttekantede kirkene som ble reist står 16 fortsatt.
== Historie ==
=== Møre og Romsdal som administrativ enhet ===
I 1671 ble Norge inndelt i fire stiftamt med åtte underamt og 56 fogderi (fogdene ble også kalt futer). Romsdals amt bestående av de tre fogderiene ble da opprettet under Trondhjems stiftamt. Samtidig var Sunnmøre fogderi under Bergen stiftamt og futen på Sunnmøre forholdt seg til stiftamtskontoret i Bergen. Fra 1774 forholdt futen på Sunnmøre seg til Trondheim i økonomiske saker, mens på det rettslige, geistlige og militære området var Sunnmøre fortsatt knyttet til Bergen. Fra 1815 var Sunnmøres infanteri sammen med Nordfjord en del av infanteribrigaden for Bergensområdet, mens Nordmøre og Romsdal militært var knyttet til infanteriregimentet i Trøndelag. Fra 1910 var Sunnmøre militært administrert av Trondheim. Den siste futen for Sunnmøre døde i 1914 og embetet ble avskaffet i 1917. Fra og med 1918 var Sunnmøre del av Romsdals amt på alle saksområder (politimesteren i Ålesund hadde fortsatt ansvar som svarte til det gamle Sunnmøre fogderi).Med formannskapslovene i 1837 ble fylkeskommunen opprettet i form av amtsformannskap som omfattet landkommunene i amtet. Til 1940 hadde fylkeskommunen begrenset betydning. Etter andre verdenskrig fikk fylkeskommunen flere oppgaver og i I 1964 kom bykommunene med i fylkeskommunen.
=== Forhistorie ===
Den første spor av Fosnakulturen i Norge ble funnet i Kristiansund i 1909. I Sunndal og i Rauma (Holm, Sandnes og Seljevold) er det påvist boplasser nær den marine grense (havets nivå like etter istiden) og disse antas derfor å være svært gamle. Det er påvist fangstboplasser fra steinalderen i fjellet i blant annet i Ulvådalen og Sandgrovbotnen. I Kvalsund i Herøy kommune er det funnet deler av en båt fra 600-700-tallet. Dette «Kvalsundskipet» ble rekonstruert og en kopi i full størrelse på 1970-tallet. Kvalsundskipet er trolig eksempel på første trinn mot havgående fartøyer.
=== Middelalder ===
Navn på noen som utvandret til Island før år 1000 er kjent, blant andre Torbjørn Sur sønn av Torkjell Skjerauke i Surnadal. Det var utvandring også fra Romsdal og Sunnmøre.I middelalderen var Borgundkaupangen og Veøya de eneste bydannelsene mellom Bergen og Trondheim. Disse forsvant senere som handelssteder og Veøya er nå ubebodd. Byen Ålesund vokste frem i nærheten av Borgund et par hundre år senere. Bud var etter middelalderen et vesentlig handelssted mellom Bergen og Trondheim. Ålesund fikk fulle byretter i 1848 og er den yngste av tre hovedbyene i fylket. Molde og Kristiansund fikk full bystatus i 1742. Hele Ålesund brant ned i 1904 og byen ble gjenreist i karakteristisk murbebyggelse, vesentlige deler av Molde sentrum ved elven brant ned i 1916 (Molde brant på nytt under krigshandlingen i april 1940).Et par år på 1600-tallet var dette grensa også riksgrense. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over Midøy.
=== Andre verdenskrig ===
==== Invasjonen ====
Da Norge ble invadert av Tyskland i april 1940 ble Oslo, Bergen og Trondheim raskt besatt. Ingen byer eller havner i Møre og Romsdal ble besatt (til tross for at det ikke var noen befestninger og stående styrker) og fylket forble fritt område mens kamper pågikk i Trøndelag og på Østlandet. Falkenhorst forklarte etter krigen at mangel på skip var grunnen til Åndalsnes og Møre-byene ikke ble besatt umiddelbart (i likhet med Bodø og Namsos). Falkenhorst anså dette som viktige havnebyer, men de ble ikke prioritert ved invasjonen på grunn av for få skip til å transportere soldater og materiell. Dagen før invasjonen kunngjorde britiske myndigheter at Stad og Hustadvika (ved Bud) var minelagt. Mineleggingen på Mørekysten viste seg å være en bløff eller avledningsmanøver.Infanteriregiment nummer 11 mobiliserte uhindret på Setnesmoen ved Åndalsnes, og soldater fra fylket deltok i slaget ved Dombås og i kamper nedover i Gudbrandsdalen. KNM «Sleipner» (1936) kom til Molde 11. april og opererte på Romsdalsfjorden før den gikk til Shetland 26. april. Britiske krigsskip kom til Molde 13. april og 15. april ble havnen bombet av tyske fly første gang (målet for bombingen var særlig torpedobåten Trygg). Frivillig evakuering av byen hadde begynt 11. april og da bombingen tiltok ble det tvungen evakuering av barn, syke og gamle. Den britiske marine satt opp en marinekommando i Molde 18. april og det norske sjøforsvarets overkommando kom til byen 21. april. Britiske styrker ble landsatt på Åndalsnes fra 18. april og sendt østover med tog. Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes og Veblungsnes 20. april. Jernbanevogner med Norges Banks gullbeholdning kom på denne tiden til Åndalsnes. Martin Linge ble såret ved Åndalsnes og ble evakuert til Storbritannia der han senere medvirket til oppbygging av en norsk styrke under britisk kommando. Britene forlot Åndalsnes 2. mai og tyske styrker inntok Åndalsnes straks. Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, mens resten av gull- og kontantbeholdningen ble 25. april sendt videre til Molde. Den norske regjeringen, den militære overkommandoen, kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen via Åndalsnes og videre til Molde 23. april. Da deler av sentraladministrasjonen også var på plass var Molde i realiteten landets hovedstad. En hektisk aktivitet kom igang for å sikre kommunikasjonslinjer for den sivile og militære ledelsen.Da Ålesund kystradiostasjon ble brukt i kommunikasjon med Storbritannia, ble den og Vigra kringkaster bombet av tyske fly. Britene sendte noen få fly til Norge, blant annet en skvadron Gloster Gladiator som opererte fra Lesjaskogsvatnet. På Setnesmoen ved Åndalsnes ble det i løpet av et par dager fra 21. april opparbeidet en provisorisk flyplass med hjelp fra lokale sivilister. Til slutt var det bare fem brukbare Gloster-fly igjen på Lesjaskog og disse opererte 26. april fra Setnesmoen leir ved Veblungsnes.Etter den britiske landgangen på Åndalsnes ble vei og jernbane mellom Åndalsnes og Lillehammer bombet intensivt for å hindre de britiske styrkene å nå hovedfronten på Østlandet. Opptil 60-70 bombefly deltok i de daglige toktene. De tyske flyene opererte uten særlig fare for antiluftskyts og ble bare truffet av sporadiske geværkuler. Britiske Blackburn Skua fra et hangerskip bidro med sikring av luftrommet over Åndalsnes 24. april, og 25. april var flystripen på Lesjaskogsvatnet klar. Tyske fly rekognoserte over og bombet Sunndalsøra av frykt for at en britisk landgang der ville true Trondheim.Statsrådene, kongen og kronprinsen oppholdt seg noen dager i Molde der det også franske og britiske diplomater. Byen fungerte da som landets hovedstad. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «Kongebjørka» ble tatt. Forsvaret av Sør-Norge ble oppgitt i slutten av april og britiske styrker ble trukket ut via Åndalsnes og Molde. Halvdan Koht kommenterte etter krigen at bombingen var folkerettslig akseptabel i og med at den norsk sjøkommandoen og andre militære myndigheter holdt til i byen. De utenlandske diplomatene som holdt til i byen kritiserte den omfattende bombingen som de mente bare delvis var militært begrunnet. Den mest omfattende bombingen skjedde 29. april da spreng- og brannbomber ble droppet over byen og det brant overalt. En brannbombe traff kirketårnet som brant ned og tok kirken med seg (en del av inventaret ble reddet ut). Kongen og regjeringen ble informert om at britiske styrker skulle evakueres fra Romsdalen. Den britiske sendemannen Cecil F. J. Dormer inviterte kongen, kronprinsen, regjeringen og andre det var plass til ombord i krysseren «Glasgow» og frakte dem til det frie Nord-Norge. Siste statsråd ble holdt på «Knausen» klokken 21:00 den 29. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet om bord. Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen, og utenlandsk diplomater ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april ble evakuert fra Molde av den britiske krysseren «Glasgow» med kurs for Tromsø. Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig. Deler av gullbeholdningen og en del tjenestemenn reiste med dampbåten «Driva» under ledelse av Einar Gerhardsen.Åndalsnes, Molde og Kristiansund ble ødelagt av bombing og brann i slutten av april 1940. Molde ble bombet første gang 15. april og hardt bombet fra 25. april, hele sentrum og noen boligstrøk ble ødelagt. Ingen omkom under bombingen av Kristiansund etter at 12000 innbyggere ble evakuert. Innbyggerne flyttet tilbake og bodde i brakker, kjeller og provisoriske bosteder resten av krigen. Byen var offisielt gjenreist i 1964. Sunndalsøra ble bombet og 60 eiendommer rasert. Kringkasteren på Vigra ble bombet og ødelagt fra 14. april. Ålesund ble bombet fra 21. april uten brannbombene gjorde særlig skade på murbebyggelsen, mens Kristiansund i stor grad var bygget i treverk. Da den britiske marinen forlot Molde med konge og regjering var krigshandlingene over i Møre og Romsdal stort sett over. Fra 15. til 29. april falt rundt 300 sprengbomber over Molde, seks personer omkom og 217 bygninger ble helt ødelagt (over 90 % av Molde sentrum). I Molde ellers ble 34 bolighus totalskadet. Nesten samtlige av øvrige bygninger hadde mindre skader. Byen ble bombet på nytt 30. april og 1. mai og traff særlig Confectionsfabrikken, Solemdals Møbelfabrikk og Brunvolls Motorfabrikk. Mange av de norske soldatene evakuert fra Åndalsnes kom til Molde. De britiske skipene forlot Åndalsnes 2. mai og ble forsøkt bombet av tyske fly.Fylkesforsyningsnemnda hadde satt i verk rasjonering av mel og brød i april. Evakueringen fra Kristiansund, Molde og Åndalsnes hadde doblet folketallet i bygdene rundt og forsyningssituasjonen var vanskelig fordi forsyningslinjen over både land og sjø lenge var sperret. Sjøveien til Bergen var sperret til ut på sommeren 1940. Forsyningene av mel ble bedre da krigshandlingene tok slutt, men mangel på transportmidler hemmet tilførsel. I april trykket Romsdals fellesbank pengesedler, «nødsedler», etter ordre fra fylkesmann Trygve Utheim. En tysk styrke kom til Molde 14. mai for å besette byen. Molde ble tildelt 53 ferdighus fra Sverige som et bidrag til gjenreisingen, husene ble reist og står i «Svenskebyen». Kristiansund fikk 70 hus, mens Åndalsnes og Sunndalsøra fikk 50 hus til sammen.
==== Krigsårene ====
I mars 1942 ble jøder i Møre og Romsdal arrestert (etter aksjonene mot englandsfarten fra distriktet). Disse ble overført til Falstad eller Trandum. Blant annet ble Israel Steinfeld (Ålesund), Abraham Borøchstein og Herman Fischer (begge fra Kristiansund) holdt fengslet i Ålesund, før de sommeren 1942 ble sendt til Trondheim. Herman Fischers eiendom i Kristiansund ble overtatt av en frontkjemper. Interneringen av Herman Fischer førte til protester i Kristiansund, og et brev undertegnet av 104 av byens innbyggere gikk til justisminister Riisnæs. Flere av de som signerte, var fremstående borgere av byen, blant dem en NS-ordfører, og personlige bekjente av Riisnæs fra hans tjenestetid i byen. Riisnæs svarte at han vanskelig kunne gjøre noe med saken. I alt ble 30 jøder fra Møre og Romsdal deportert til Auschwitz og de fleste drept der. Blant de overlevende fra Norge var Otto Eisler, Leo Eitinger, og brødrene Fritz og Hans Lustig som oppholdt seg på Nesjestranda etter å ha flyktet fra Tsjekkoslovakia. Ephraim Wolff Koritzinsky ble arrestert i 1941 og døde av kreft våren 1942. Resten av familien ble boende i Selbu til de ble kastet ut i 1944 fordi Rinnanbanden skulle ha huset. Moren og barna, blant dem den senere SV-lederen Theo Koritzinsky, overlevde krigen. De tre Borøchstein-brødrene ble etter ordrer fra Sverre Riisnæs tatt ut av køen ved ombordstigning på «Donau» 26. november fordi de var «halvjøder». De tre og en fjerde bror ble sluppet fri og sendt hjem.Joachim Rønneberg og en gruppe sabotører lå i skjul i Tafjordfjella i forbindelse med Operasjon Fieldfare. Operasjon Fieldfare forsøkte å sprenge Stuguflåtbrua i januar 1945 for å hemme tysk jernbanetransport gjennom Romsdalen. Brua fikk mindre skader og ble åpnet etter tre uker.Størstedelen av øya Gossa ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet. Der ble Sven Sømme i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen XU. Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i Romsdalen, For å beskytte innseilingen til Molde og Åndalsnes anla okkupasjonsmakten stillinger på hver side av Otrøya, først ved Julsundet (mai 1940) og deretter på Klauset ved Midjforden. Ved Julsundet var det både kanoner (fra den tyske båten «Albatros» som ble skadet ved Horten i aprildagene) og torpedobatteri. Sømme ble i juni 1944 avslørt da han fotograftet torpedobatteriet ved Klauset på Otrøya. Han fryktet dødsom og unnslapp på Åndalsnes fangetransporten. Med hjelp fra blant Arne Randers Heen kom Sømme seg over fjellet til Eikesdal og Aursjøen og derifra videre til Sverige etter 40 dager på flukt.Stasjonen Frey II var bemannet av brødrene Ole Snefjellå og Tore Snefjellå. Det var en alliert observasjonspost og radiostasjon på Gurskøya fra april 1944 til januar 1945. De to agentene opererte for Secret Intelligence Service og rapporterte om okkupasjonsmaktens flåtebevegelser i skipsleia på Møre-kysten. Deres lokale medhjelpere ble avslørt, torturert og internert på Falstad.
==== Gjenreising ====
Skadene på bebyggelsen etter krigshandlingene fordelte seg slik etter areal:
Kristiansund 290000 m2
Molde 80600 m2
Åndalsnes 32900 m2
Veblungsnes 11800 m2
Bud 6180 m2Til 1953 var det bygget 700 000 m2 bolighus og en del av dette var rene nybygg. Gjenreisingen innebar en del standardheving. I 1953 var det fortsatt noen som bodde i brakker i Kristiansund og på Åndalsnes, og en del næringsvirksomhet holdt til i brakker lenge etter krigen. Samtidig pågikk det stort anleggsarbeid i Sunndal med kraftverk og aluminiumsfabrikk, dette arbeidet sysselsatte opp mot 2000 personer omkring 1950.
== Lydopptak av dialekter i Møre og Romsdal ==
==== Sunnmøre ====
==== Romsdal ====
==== Nordmøre ====
== Se også ==
Distrikter i Norge
Statsforvalteren i Møre og Romsdal
== Referanser ==
== Litteratur ==
Borøchstein, Ove (2000). J: historien om kristiansundsjødene. Kristiansund: Ibs forl. ISBN 8299574404.
Pio Larsen, red. (1977). Møre og Romsdal. Gyldendal. ISBN 8205091617 utgivelsessted = Oslo. CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek (link)
Torvik, Arne Inge (2000). Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995. [Molde]: Møre og Romsdal fylkesbåtar. ISBN 8279550208.
== Eksterne lenker ==
Møre og Romsdal fylke
Om enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal
Om Ungdomspanelet i Møre og Romsdal
Turistinformasjon for Møre og Romsdal
https://www.fylkesmannen.no/nb/More-og-Romsdal/Nyheter/2019/02/Rigmor-Broste-ny-fylkesmann-i-More-og-Romsdal/ Arkivert 27. mars 2019 hos Wayback Machine. | Sande er en kommune på Søre Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den ligger lengst ut mot havet sørvest i fylket, rett nord for Stad, og omfatter sørvestlige del av Gurskøya og en del mindre øyer mot vest, de største er Sandsøya (12 km²), Kvamsøya (8 km²) og Voksa (1,4 km²). | 1,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sand%C3%B8y | 2023-02-04 | Sandøy | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sandøy kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For artikkelen om øytypen sandøy, se sandøy (øytype)Sandøy er en tidligere kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den omfattet øyer ved munningen av Romsdalsfjorden mot Norskehavet. Den grenset over vann mot kommunene Aukra i nordøst, Midsund i øst og Haram i sør. I 2019 ble byggingen av Nordøyvegen startet opp, noe som ville gi den største øya Harøy fastlandsforbindelse.
Fra 1. januar 2020 ble Sandøy kommune en del av nye Ålesund kommune, sammen med kommunene Haram, Skodje og Ørskog.. Samtidig ble øyene Orta og Lyngvær overført til Aukra kommune.
| For artikkelen om øytypen sandøy, se sandøy (øytype)Sandøy er en tidligere kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den omfattet øyer ved munningen av Romsdalsfjorden mot Norskehavet. Den grenset over vann mot kommunene Aukra i nordøst, Midsund i øst og Haram i sør. I 2019 ble byggingen av Nordøyvegen startet opp, noe som ville gi den største øya Harøy fastlandsforbindelse.
Fra 1. januar 2020 ble Sandøy kommune en del av nye Ålesund kommune, sammen med kommunene Haram, Skodje og Ørskog.. Samtidig ble øyene Orta og Lyngvær overført til Aukra kommune.
== Øyene ==
Sandøy bestod av 872 øyer, holmer og skjær, med bosetting på syv:
Harøya, med 1 052 innbyggere.
Finnøya, med 134 innbyggere.
Sandøy, med 36 innbyggere.
Ona og Husøya, med 23 innbyggere.
Orta, med 7 innbyggere.
Gåsøya, med én bosatt familie.Innbyggertall er pr 1. januar 2015. Seterøya, Marøy, Uksnøy og Lyngvær er fraflyttede øyer.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
== Historie ==
Sandøy er værhardt og befølgningen har tradisjonelt bestått av såkalte fiskebønder. Det var vanlig at kona tok hånd om gårdsbruket og oppfostring av barna mens mannen var ute på havet. Preget av gründeroptimismen etter løsrivelsen i 1867, fikk Sandøy etter hvert et mer mangfoldig næringsliv.
Løsrivelsen i 1867
På 1860-tallet vokste det fram en løsrivelsesbevegelse på det lille øysamfunnet. Under ledelse av Paul Knudsen Gaasø krevde øybefolkningen løsrivelse fra Aukra. Gaasø, som hadde tatt sitt navn fra Gåsøya, dro en sommerdag i 1866 til det kongelige hoff i Stockholm. Pauls medbrakte papirer, blant annet et fra soknepresten i Aukra, ble tatt godt imot. 1. januar 1867 ble Sandøy, med kongelig underskrift, endelig et eget herred. Paul Knudsen Gaasø ble kommunens første ordfører fra 1867 til 1872.
1.1.1965 ble Myklebustområdet av Haram kommune med 287 personer tillagt Sandøy, slik at hele Harøya med en rekke småøyer vest i havet inngikk i Sandøy kommune. Den historiske grensen som gikk tvers over Harøya mistet derved sin betydning. Det har ikke vært endringer i kommunens geografisk utstrekning siden dette.
I forbindelse med 140-årsmarkeringen av løsrivelsen, ble det i 2007 avduket en byste av Paul Knudsen Gaasø ved kommunsenteret i Steinshamn. Bysten ble laget av billedhugger Ola Stavseng
== Kjente personer fra Sandøy kommune ==
Rasmus Ingebrigtsson Myklebust (ca. 1595-1666), bondeopprører
Paul Knudsen Gaasø (1820-1872), Sandøys første ordfører
Nils Nilsen Finnøy (1865-1939), smed, båtmotorprodusent og industrigründer
I. P. Huse (1880-1947), industrigründer og oppfinner
Øystein Rykkja (1910-1995), norsk skolemann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sandøy kommune - offisiell nettside
Sandøy - Allkunne, levande leksikon
Sandøy kyrkje - Kulturnett.no
Sandøy kommune - bilder | Sandøy er en tidligere kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den omfattet øyer ved munningen av Romsdalsfjorden mot Norskehavet. | 1,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sm%C3%B8la | 2023-02-04 | Smøla | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nordmøre', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Smøla', 'Kategori:Øyer i Smøla'] | Smøla er en kommune og ei øy på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Kommunen er fylkets nordligste, og er et øyrike som består av tusenvis store og små øyer foruten hovedøya, som gjerne betegnes som "Fastsmøla". Smølas landskap domineres av strandflate og skjærgård, et landskap med myrer og småknauser, men uten fjell og med store grunne sjøområder rikt på holmer og skjær. Bosetningen har historisk vært knyttet til sjøen, og fiskeri har vært viktigste næring. Kommunen preges i dag av sin mangel på fastlandsforbindelse og har lenge vært en fraflyttingskommune.
| Smøla er en kommune og ei øy på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Kommunen er fylkets nordligste, og er et øyrike som består av tusenvis store og små øyer foruten hovedøya, som gjerne betegnes som "Fastsmøla". Smølas landskap domineres av strandflate og skjærgård, et landskap med myrer og småknauser, men uten fjell og med store grunne sjøområder rikt på holmer og skjær. Bosetningen har historisk vært knyttet til sjøen, og fiskeri har vært viktigste næring. Kommunen preges i dag av sin mangel på fastlandsforbindelse og har lenge vært en fraflyttingskommune.
== Natur ==
=== Topografi ===
Smøla er fylkets og Nordmøres nordligste kommune. I sørøst ligger Edøyfjorden og skiller kommunen fra resten av Nordmøre og nabokommunen Aure. Mot nordøst ligger Ramsøyfjorden og øya og kommunen Hitra som ligger i Trøndelag fylke. Nord og vest for Smøla ligger Atlanterhavet.
Landskapet er relativt flatt, og betegnes som "prærieaktig". Geografer og geologer har beskrevet Smøla og sjøområdene rundt som en viktig del av strandflaten, en type landskap som preger hele Norges kyst. Kommunen består av ei stor øy (Fastsmøla) og en skjærgård som består av mer enn 6000 mindre øyer, holmer og skjær, noe som gjør at kommunen har hele 1/3 av fylkets totale kystlinje. Arealet av (Fastsmøla) er 215,775 km2. Smøla er Sør-Norges fjerde største øy, bare Hitra, Osterøy og Stord er større.
Utenom fastsmøla er disse de største øyene: Edøya, Jøa, Rossvolløya og Kuli.
På Kuli ligger kommunens høyeste punkt; Ramndalshaugen med sine 70 moh. Høyeste punkt på Fastsmøla er Nelvikberget med 63,6 meter over havet.
=== Geologi ===
Berggrunnen består av sedimenter fra ordoviciumtiden som danner en vestlig del av Trondheimdekket. Lagpakken inneholder Skjølberg kalksteinsformasjon som er et mer enn 100 meter tykt lag av fossilførende kalk fra tidlig til midtre ordoviciumtiden. Under kalken ligger Leirvik konglomeratformasjon, og den gjennomskjæres av kaledonske ultrabasiske til granodiorittiske intrusiver. Over kalken ligger ordoviciske basalter. Disse bergartene har blitt gjennomsatt av en serie med forskjellige dypbergarter og gangbergarter. De yngste bergartene i området er devonske konglomerater på Edøya og Kuli. Den tsjekkiske geologen Ferry Fediuk har laget et geologisk kart over Smøla. Den norske geologen Håvard Gautneb gjorde detaljerte geologiske studier, beskrev aldersrekkefølgen av bergartene og utførte aldersbestemmelse av dem.
=== Klima ===
Smøla kommune har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Været varierer en god del fra ytre og nordligste del av kommunen til den indre og sørligste del som ligger skjermet fra havet av høye fjell. For perioden 1985–2015 er august gjennomsnittlig den varmeste måneden, mens januar var kaldest . Desember var i samme perioden den mest nedbørrike måneden mens april var tørrest.
=== Flora og fauna ===
Smøla er godt kjent for sin store bestand av havørn.
=== Naturvern og friområder ===
Sør-Smøla landskapsvernområde
Sortna naturreservat
Haverøya landskapsvernområde
Kyrhaugvatna naturreservat
Sjøvågen naturreservat
Fløtjønna naturreservat
Midt-Smøla naturreservat
Hopavassdraget naturreservat
Aunvågen naturreservat
Skalmen naturreservat
Remman naturreservat
== Samfunn ==
=== Bosetning ===
Den historiske bosetningen på Smøla var knyttet til sjøen som arbeidsplass og til kommunikasjon. Det er bebyggelse rundt hele øya, og en kan i dag kjøre Smøla rundt gjennom denne bebyggelsen. Rundt de gamle kommunesentrene Råket og Brattvær er bebyggelsen tettere. Ellers er bebyggelsen spredt, dels knyttet til jordbruk, dels til havnemulighetene. Fiskeværet Veiholmen står i en særstilling, med sin tette bebyggelse på en holme langt unna fast-Smøla, helt nordligst i kommunen.
Kommunesentret er lokalisert på Hopen. Her finnes rådhus, bibliotek, politi og et handlesenter. I 2009 ble Smølahallen åpnet, med treningsrom, hall og kino. I 2011 åpnet Smøla kunstgressbane som ligger rett ved siden av Smølahallen.
Flere øyer var tidligere bebodd, men disse brukes nå kun som fritidseiendommer. Kjent er Brattværet, Tranøya, Hallarøya og Ringsøya.
=== Befolkning ===
Smøla har lenge vært en fraflyttingskommune. Dette har satt sitt preg på kommunens befolkning fra midt på 1900-tallet til i dag. Folkemengden er nesten halvert fra 1960 til i dag. I 1960 var det 4 046 innbyggere i kommunen, mot 2 146 i 2015.
=== Kommunikasjon ===
Kommunen har ikke fastlandsforbindelse. Helt sør i kommunen ved Trondheimsleia ligger Edøya. Etter at Kuløy og Edøy ble forbundet med Fastsmøla med bru i 1989 er dette blitt kommunens kommunikasjonssenter. Kommunens fergeleie ble da flyttet til Edøya, hvor det er ankomst for bilferga fra Sandvika fergekai på Tustna. Helårsdriften for ferge videre til Forsnes på Hitra ble lagt ned i 2007.
Edøy har fergeforbindelse til fastlandet med forbindelse til nærmeste by, Kristiansund, og til regionhovedstaden i Midt-Norge, Trondheim.
På Edøy anløper også Kystekspressen som trafikkerer mellom Trondheim og Kristiansund flere ganger daglig.
Reise til Kristiansund tar vel halvannen time med bil, mens Kystekspressen bruker 35 minutter. Fra Trondheim til Smøla tar turen rundt 2,5 time.
=== Næringsvirksomhet ===
En stor del av arealet er lyng- og myrlandskap, men en del av dette er blitt ryddet til jordbruk de senere år, særlig til gulrotproduksjon. Ca 5 % av arealet er i dag jordbruksareal, og denne næringen står for 12 % av sysselsettingen. Fiskeri, fiskeoppdrett, fiskeforedling og relaterte virksomheter utgjør ca. 40 % av den samlede sysselsettingen. Tidligere var det også stor mekanisk produksjon på «Tallmek», som produserte lastebilplan til dumpere produsert av «Moxy», Promek disponerer i dag arealene etter Tallmek og produserer store oppdrettsbåter der i dag.
På vestsiden av øya har Statkraft anlagt Smøla vindpark. Da andre byggetrinn ble fullført i september 2005 var dette Europas største vindmøllepark. De totalt 68 turbinene har en planlagt årsproduksjon på 450 GWh, noe som tilsvarer normalt forbruk for 20 000 husstander. Vindmøllene er opptil 70 meter høye og har et vingespenn på inntil 80 meter. På Veiholmen ligger Smøla Mikrobryggeri, som eneste kommersielle ølprodusent på Nordmøre.
Smøla Næringssenter KF avløste i 2007 prosjektet Omstilling Smøla som ble etablert i 2001 etter at kommunen fikk en 6-årig omstillingstatus av Staten. Smøla Næringssenter er et kommunalt tiltak og samarbeider med Innovasjon Norge og Møre og Romsdal fylke. Senteret forvalter fond for tiltak i lokalt nærings- og samfunnsliv, særlig reiseliv, vindkraft og foredling av fiske- og landbruksprodukter.
=== Turisme ===
Hovedsesong for turister er juni-august, men perioden blir stadig utvidet. I dag drives flere reiselivssenter på helårsbasis. Flere mindre aktører leier ut rorbuer, og det er relativt enkelt å få leid en båt. Smøla er et populært reisemål for fisketurister fra hele Europa.
Smøla er godt kjent for sin store bestand av havørn, og det er mulig å bli med kjentmann på havørnsafari. Veiholmen var det største fiskeværet sør for Lofoten. Veiholmen har eget sportsdykkersenter.
Det historiske spelet Fru Guri av Edøy settes opp på Edøy hver sommer. På øya Kuli står en kopi av Kulisteinen, ett av de første bevisene på kristendommens inntog i Norge.
Smøla Golfklubb har anlagt en 9-hulls golfbane i Dyrnesdalen på vestsiden av Smøla.
== Kultur ==
=== Kirker ===
Det var flere kirker på Smøla allerede i middelalderen, men hovedkirken lå på Edøy.
Edøy gamle kirke er en middelalderkirke i stein, oppført ca. 1190 og ødelagt av brann i 1887, men restaurert etter 2.verdenskrig. Den ligger på øya med samme navn like ved Trondheimsleia. Øya Edøy ga lenge navn til kirkesognet og kommunen som ble opprettet i 1837. Veiutbygging på Fast-Smøla førte til at kirken på Edøy ble liggende usentralt, og ny sognekirke var oppført på Fast-Smøla før brannen.
Brattvær kirke er bygd 1917 i den nyopprettede Brattvær kommune.
Edøy kirke er bygd 1885. Den ligger ved veien på Fast-Smøla, men har navn etter kirkesognet.
Hopen kirke er oppført 1892 på nordre del av Smøla. Her har det også tidligere vært kirke.
Veien stavkirke på Veidholmen er nevnt i historiske kilder, og et alterskap fra denne kirken befinner seg på Kulturhistorisk museum i Oslo.
Odden stavkirke på øya Odden på Smølas sørvestre side, i Brattvær sogn. Omtalt som stavkirke i 1661, men detaljert lokalisering er usikker. Kirken blåste ned tidlig på 1700-tallet og ble ikke gjenreist.
=== Gravplasser ===
Smøla kommune har 14 gravplasser lokalisert ulike steder i kommunen. Alle er ikke i bruk, og flere er planlagt tatt ut av bruk.
=== Kulturminner i Smøla ===
Se også: Liste over kulturminner i Smøla
Kulisteinen er en runestein fra øya Kuli helt sør i Smøla er kommunens best kjente kulturminne. Steinen har det eldste skriftlige belegget for navnet «Norge» i Norge, og kan derfor kalles "Norges dåpsattest". Kulisteinen er en del av Norges dokumentarv.
Valen på Edøy - en rekke gravminner, gravrøyser fra bronsealder-jernalder.
Steinalderlokaliteter på Edøy.
Edøy gamle kirke fra middelalderen.
Edøygarden er bestående gårdsanlegg like ved kirken.
Edøyskipet grav med vikingskip funnet 2019 med geoscanning på Edøy. Gravhaugen er fjernet tidligere.
Gammelgarden er arkeologiske spor etter middelaldergården.
Edøy kystbatteri er anlagt av okkupasjonsmakten i 1941. Mange installasjoner i terrenget. Det ligger sørligst på Edøya, like ved Edøy gamle kirke. Regionalt verneverdig.
Tyrhaug fyr på øya med samme navn i Trondheimsfjorden. Regionalt verneverdig.
Haugjegla fyr ved Veidholmen.
Skalmen fyr
Veidholmen, fiskevær, kulturmiljø med havn og bebyggelse fra middelalderen. Eksisterende bebyggelse fra 17- og 1800-tallet.
Skjølberg gruver - Margrethegruva, Bammesgruva, m.m.
Sygarden Jøa - fiskerbondegårdstun. Regionalt verneverdig kystkulturmiljø.
Hallarøya fiskevær - fiskevær i skjærgården sør for Smøla. Bebyggelse fra 1800-tallet.
Ringsøya fiskevær
Stella - forlislokalitet helt sør i skjærgården sør for Smøla.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er et senter og et område på Edøy. Gurisenteret ble åpnet sommeren 2009 og inneholder blant annet utescene for det historiske spelet «Fru Guri av Edøy» som har gitt navn til senteret. Gurisenteret har egen cafe, turistinformasjon og visningssenter for vindkraft. Senteret er et samarbeid mellom Smøla kommune, Møre og Romsdal fylke og Statkraft. Fornminner på tusenårsstedet har fått nye informasjonsskilt, og stedet er også en del av «Nordsjøløypa».
== Historie ==
Edøya var lenge Smølas administrative sentrum. Her var vært mennesker siden eldre jernalder (gravhauger, redskaper). På Edøy lå høvdingesetet for Nordmøre og man kontrollerte sjøveien til Nidaros. I mellomalderen styrte kongen Nordmøre herfra inntil kirken overtok styringen. I dette maktsenteret ble det omkring år 1180 bygd en steinkirke i romansk stil på Edøy.
Etter reformasjonen i 1537 overtok den danske kongen erkebiskopens eiendommer, og Smøla var krongods frem til 1677 da den ble solgt for 1000 riksdaler til kjøpmann Lorentz Angell fra Trondheim. Dette innledet væreier-perioden, og under betegnelsen Smølagodset ble det i 1754 solgt fra en kjøpmann Andreas Christian Friedlieb (1723–72) til Rasmus Danielsson (ca. 1696–1760) for 3470 riksdaler. Seks år etter kjøpte Peter Fredrik Koren (1730–93) det for 4870 riksdaler. Det var flere eierskifter, men i 1916 solgte Nicolai Volckmar fra Kristiansund det til kommunene for 220 000 kroner.Den historiske bosetningen på Smøla var knyttet til fiskeri som næring og sjøen som ferdselsåre. Havn og båtlenning var viktige lokaliseringsfaktorer sammen med nærhet til fiskefeltene rundt og utenfor Smøla.
Kommunen fikk i 1837 kirkesognet navnet Edøy, og dette ble brukt til 1960. I 1915 ble Hopen og Brattvær utskilt fra Edøy slik at fra 1915 til 1960 var Smøla oppdelt i tre kommuner: Edøy, Hopen og Brattvær. 1. januar 1960 ble de tre kommunene igjen slått sammen og den nye kommunen fikk navnet Smøla.
Første bilrute ble etablert på Smøla i 1946. I 1957 ble Smøla Billag etablert, og de neste 30 åra stod dette selskapet for bussrutene på øya, og for godsruter mellom Smøla og Kristiansund.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunestyrevalget 2003 ===
== Kjente smølaværinger ==
Kristoffer Høgset (1864–1927, stortingsrepresentant, leder av Bondepartiet 1921–1927
Gudmund Restad (1937–2021), stortingsrepresentant (Sp) 1985–2001, finansminister 1997–2000
Kåre Bryn (f. 1944), ambassadør, generalsekretær i EFTA 2006-2012
Ingar Knudtsen (f. 1944), forfatter
Anders Talleraas (f. 1946), stortingsrepresentant 1977–1997, parlamentarisk leder for Høyre 1989–1994
Iver Nordseth (f. 1951), ordfører (V) i 20 år, fra 1991 til 2011
Jens Barland (f. 1966), tidligere sjefredaktør av Stavanger Aftenblad
Bjørnar Iversen (f. 1968), nærlingslivsleder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Smøla – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Smøla i Store norske leksikon
(no) Veiholmen.com
(no) Fosnaporten.no
(no) Smøla golfklubb | Smøla er en kommune og ei øy på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Kommunen er fylkets nordligste, og er et øyrike som består av tusenvis store og små øyer foruten hovedøya, som gjerne betegnes som "Fastsmøla". | 1,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Stordalen | 2023-02-04 | Petter Stordalen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Ernst & Young Entrepreneur Of The Year Norway', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Hotelldrivere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske investorer', 'Kategori:Norske kunstsamlere', 'Kategori:Personer fra Porsgrunn kommune', 'Kategori:Petter Stordalen', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Petter Anker Stordalen (født 29. november 1962 i Porsgrunn) er en norsk hotelleier, eiendomsutvikler, investor og kunstsamler, med anslått formue på 19 milliarder per 2021.
Stordalen eier Strawberry, et konsern med 11 selskaper med kjernevirksomhet innen eiendom, finans, hotelldrift og kunst og kapitalforvaltning. Strawberry består i 2021 av Nordic Choice Hotels og øvrige datterselskaper.
| Petter Anker Stordalen (født 29. november 1962 i Porsgrunn) er en norsk hotelleier, eiendomsutvikler, investor og kunstsamler, med anslått formue på 19 milliarder per 2021.
Stordalen eier Strawberry, et konsern med 11 selskaper med kjernevirksomhet innen eiendom, finans, hotelldrift og kunst og kapitalforvaltning. Strawberry består i 2021 av Nordic Choice Hotels og øvrige datterselskaper.
== Karriere ==
Petter Stordalen er sønn av tidligere norgesmester i bryting Knut Anker Stordalen, og vokste opp i Porsgrunn. Faren var fra gården Stordalen på Bjørnholt i Jondalen i nåværende Kongsberg kommune, der familienavnet skriver seg fra, og mange av forfedrene jobbet i generasjoner ved Kongsberg Sølvverk. Petter Stordalen startet sin karriere som jordbærselger på Porsgrunn torg, i forbindelse med farens dagligvarebutikk. I 1974 ble han kåret til Norges beste jordbærselger i Porsgrunns Dagblad. Historien bak er blitt kjent som «jordbærfilosofien».Stordalen har ett års utdannelse fra Norsk Kjøpmannsinstitutt, ett år på Varehandelens høyskole og ett år på Norges Markedsføringshøyskole.
I 1987 ble Stordalen ansatt som Norges yngste senterleder ved City Syd i Trondheim. Han var 24 år. I 1992 gikk han inn som en av eierne i Steen & Strøm og fungerte som viseadministrerende direktør. Da det ble brudd med makker og medeier Stein Erik Hagen i 1996, kjøpte Stordalen seg opp i Choice Hotels Scandinavia.I løpet av ti år vokste Choice til å bli Skandinavias største hotellkjede. 31. desember 2010 byttet kjeden navn fra Choice Hotels Scandinavia AS til Nordic Choice Hotels. Nordic Choice Hotels har 210 hoteller (pr 2020) i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland og Latvia, 13 000 ansatte og består av tre kjeder: Comfort Hotel, Clarion Hotel og Quality Hotel. I tillegg kommer de frittstående hotellene i Nordic Hotels & Resorts som The Thief, Yasuragi Hasseludden Hotel i Stockholm, Aaronsborg Hotel i Bålsta, Farris Bad i Larvik, Copperhill Mountain Lodge i Åre, Stenungsbaden Yacht Club i Stenungsund og Selma Spa i Sunne. Omsetningen var ifølge selskapet årsrapport for 2019 i alt 12,1 milliarder kroner.Stordalen var styreleder i Nordic Choice Hotels 1996–1999, konsernsjef 1999–2006 og igjen styreleder fra 2006.
I 2016 grunnla Stordalen Strawberry, et paraplykonsern for selskapene han eier. Strawberry består i 2021 av Nordic Choice Hotels i Strawberry Hospitality Group, Strawberry Group, Strawberry Properties, Strawberry Capital, Strawberry Equity, Strawberry Fields, Strawberry Forever, Strawberry Brothers, Strawberry Art & Design og Strawberry Living.
== Miljøengasjement ==
Stordalen ønsker å omtale seg selv som «miljøinvestor». Han har sammen med miljøorganisasjonen Neptune Network jobbet for å stanse dumpingen av slam utenfor Malmøykalven. Sommeren 2007 trosset han og politiker Rune Gerhardsen et adgang forbudt-skilt, og gikk i protest ombord i lekteren der dumpingen skjedde. Dette ble de senere politianmeldt for.
I 2010 ble samtlige Nordic Choice hoteller i Norden miljøsertifisert etter ISO 14001, en internasjonal standard for bedrifter som vil bygge opp et miljøstyringssystem.Stordalen har gjennom Home invest disponert eget privatjetfly av typen Bombardier Challenger 350. Flyet erstattet i 2016 et Cessna Citation Sovereign. Stordalen ble kritisert for å ha reist til miljøkonferanse med eget privatjetfly.
== Kunstsamler ==
Gjennom selskapet Strawberry Art & Design, har Stordalen en av de største private kunstsamlingene i Norge. Samlingen inneholder malerier av Julian Opie, Alex Katz, Jaume Plensa, Franz West, Tracy Emin, Andy Warhol med flere. Fotografier av blant andre Tom Sandberg, Mette Tronvoll og Axel Hütte. Samlingens verdi er anslått til 200 millioner kroner.
== Privatliv ==
Stordalen er blant Norges rikeste personer, i 2021 hadde han ifølge tidsskriftet Kapital en formue på 19 milliarder norske kroner.Stordalen var tidligere gift med lege og miljøaktivist Gunhild A. Stordalen.
Stordalen kjøpte i 1997 Pausvillaen i Christian Benneches vei 6 på Bygdøy, der han bor. Huset i en blanding av nybarokk og jugendstil ble oppført i 1907 for stålgrosserer Ole Paus, som var fetter til Henrik Ibsen, og er også kjent for å ha blitt brukt som sommerresidens av Josef Terboven under krigen. Han har gjennomført store oppussingsarbeider på eiendommen og tilbakeført den til original tilstand. Han kjøpte også tilbake den ene naboeiendommen, som ble frasolgt på 1970-tallet. Stordalen fikk forøvrig oppmerksomhet i sangen «Fjols nr. 1–5» på platetrilogien Avslutningen av stålgrossererens oldebarn, Ole Paus, der han ble omtalt som «hotellkonge her og hotellkonge der».I 2005 var han med i TV-programmet Den store klassefesten. Høsten 2015 utga Stordalen boken Jeg skal fortelle deg min hemmelighet på Aller Forlag / Pilar Forlag. Boken er ifølge Finansavisen Norges mest solgte biografi noensinne, med et opplag på over 160 000 eksemplarer. I 2018 ble det kjent at Stordalen gikk inn i forlagsbransjen, som medeier i flere norske forlag gjennom moderselskapet Strawberry Publishing AS. I 2019 ga han ut boken «Endelig mandag! 10 leveregler for å elske hverdagen og nå målene du har satt deg».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gunnar Stavrum: Sirkus Stordalen : en uautorisert biografi om Petter A. Stordalen Kagge forlag (2014) ISBN 978-82-489-1539-3
Petter A. Stordalen og Jonas Forsang Moksnes: Jeg skal fortelle deg min hemmelighet, Aller Forlag (2015) ISBN 978-82-831-7064-1
Petter A. Stordalen og Ole-Martin Ihle: Endelig mandag! 10 leveregler for å elske hverdagen og nå målene du har satt deg, Strawberry Publishing (2019)
== Eksterne lenker ==
(en) Petter Stordalen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Petter Stordalen på Internet Movie Database
Wikiquote: Petter Stordalen – sitater | . Kartverket. | 1,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stranda | 2023-02-04 | Stranda | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stranda'] | Stranda er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord og øst til kommunene Fjord og Skjåk, i sør til Stryn, og i vest til Ørsta, Volda og Sykkylven. Kommunesenteret er i tettstedet Stranda som har 2 898 innbyggere per 1. januar 2022.
| Stranda er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord og øst til kommunene Fjord og Skjåk, i sør til Stryn, og i vest til Ørsta, Volda og Sykkylven. Kommunesenteret er i tettstedet Stranda som har 2 898 innbyggere per 1. januar 2022.
== Geografi og geologi ==
Blåfjellet på 1775,2 moh. er den høyeste fjelltoppen i kommunen. Fjellpartiet Åkerneset, som ventes å rase i fjorden, ligger i Stranda. I 1731 ble Stranda sentrum truffet av en flodbølge da Skafjellet på motsatt side av fjorden raste ut. Bebyggelsen i sentrum inkludert kirken ble rasert og 10-15 personer omkom.Storfjorden blir ved Stranda og videre sørover kalt Sunnylvsfjorden, lenger inne får den en fjordarm østover, den kjente Geirangerfjorden. Hellesylt ligger i enden av Sunnylvsfjorden, mens Geiranger ligger i enden av Geirangerfjorden. Strandas sørøstlige hjørne ligger øst for vannskillet og omfatter blant annet Djupvatnet som inngår i Glommavassdraget. Fylkesvei 63 (Geirangervegen åpnet 1889) går langs vannet, der er også ei turisthytte og veien til Dalsnibba tar av.I kommunen ligger bygdene Geiranger (250 innb.), Hellesylt (680 innb.), Liabygda (260 innb.) og kommunesenteret Stranda (3500 innb.). Stranda kommune ligger ved Storfjorden på Indre Sunnmøre. Arealet er 867 km².
Sentrum med kirken er bygget opp rundt gården Sløgstad (også kalt Slyngstad). Den første postadressen (navnet på poståpneriet som inngikk i Den trondhjemske postvei) var «Slyngstad» eller «Slyngstad i Stranden», fra 1876 bare kalt «Stranden», endret til «Stranda» i 1921.
== Næringsliv ==
Stranda kommune er kjent for industri, og kanskje spesielt innen næringsmiddel og møbel. Store bedrifter som Orkla Foods Norge (tidl. Stabburet), Grilstad, Langlo, Ole Ringdal, Slettvoll, Norsk Sjømat, og Ekornes (inntil 2009) har tilhold her, i tillegg til et stort antall mindre bedrifter.
Orkla produserer all sin frossenpizza ved bedriftens to anlegg på Stranda. Siden 1979, har over 500 millioner Grandiosa og Big One i forskjellige varianter rullet ut av de to fabrikkene. Siden 2015 har det også blitt produsert lefser ved anlegget i Svemorka. Vestlandslefsa og Li-klenning produseres der.
Strandaskinke, Strandamør, pinnekjøtt og en del andre produkter produseres ved Grilstad Stranda, etter at de i 1995 gikk inn i Stranda Spekemat A/S.
Turisme er også en stor næring i kommunen, særlig i Geiranger. Strandafjellet Skisenter ligger i Hevsdalen ovenfor kommunesenteret.
Landbruket står sterkt i kommunen, innen blant annet svin, storfe, sau og geit. Stranda er landets nest største melkegeit-kommune.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens fire bygdelag fikk i oppgave å velge hvert sitt tusenårssted, og de statlige midlene ble likt fordelt mellom deres valgte steder.
I Stranda ble Allmenningen, som er området foran rådhuset og det da nyåpnede kulturhuset, valgt. Midlene ble brukt til innkjøp av beplantning og det ble lagt ned et skrin med tegninger og 5. klassingenes presentasjon av Stranda per 2000.
I Liabygda ble midlene brukt til opparbeiding av myldreområde ved fotball- og friidrettsbanen, mens i Geiranger er Samfunnshuset tusenårssted. I Sunnylven ble området rundt badehuset fra 1930-tallet oppgradert.
Kommunen fikk trær i gave fra Landbruksdepartementet og alle skolene og barnehagene fikk sitt tusenårs-tre. I den ene barnehagen ble det plantet en «hundremeterskog».
Det ble også plantet tusenårs-tre ved siden av tusenårsskrinet i Stranda og de andre tusenårsstedene i kommunen fikk også tre.
== Kjente personer fra Stranda ==
Tore Olaus Engset (1865–1943), matematiker og generaldirktør i Televerket
Nils E. Ringset (1886–1976), bonde, venstrepolitiker og organisasjonsmann
Olav Oksvik (1888–1958), stortingsrepresentant (Ap) 1928-1953, statsråd, fylkesmann
P.I. Langlo (1892–1940), grunnlegger av norsk møbelindustri
Kristian Langlo (1894–1976), venstrepolitiker, ordfører og rektor
Gutorm Gjessing (1906-1979), professor i etnografi ved UiO
Fredrik Grønningsæter (1923-2016), biskop i Sør-Hålogaland
Inge Hermann Langlo (1933–), møbelprodusent
Oddvin Parr (1933-2010), treskjærer og Peer Gynt-senteret Hægstad gård
Oddbjørn Sverre Langlo (1935–2004), stortingsrepresentant (H) 1973-1985
Asbjørn Gjærde (1939–), journalist og programleder (NRK)
Peter Opsvik (1939–) , møbeldesigner og jazzmusiker
Per Vassbotn (1941– ), journalist og tidl. kommunikasjonsdirektør
Bergljot Engeset (1941-), skuespiller, programleder og journalist
Pål Øie (1961–), filmregissør
Kjell Henry Knivsflå (1963- ), professor ved Norges Handelshøyskole
Knut Magnus Berge (1966–), journalist, utenrikssjef i NRK
Are Kalvø, (1969–), komiker, programleder og forfatter
Margreth Olin (1970–), filmregissør
Synnøve Skarbø (1970–), programleder og værmelder
Bjarne Solbakken (1977–), alpinist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Stranda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Stranda i Store norske leksikon
(no) Historiske arkiv etter Stranda kommune og Sunnylven kommune på Arkivportalen | . Kartverket. | 1,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sula | 2023-02-04 | Sula | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sula'] | Sula er en øykommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Sula kommune er omgitt av Ålesund, Giske, Hareid og Ørsta. De tettbygde områdene i Sula inngår i tettstedet Ålesund.
| Sula er en øykommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Sula kommune er omgitt av Ålesund, Giske, Hareid og Ørsta. De tettbygde områdene i Sula inngår i tettstedet Ålesund.
== Geografi ==
Med sine 58 km² er Sula en av de minste kommunene i Møre og Romsdal, samtidig er kommunen en av de mest folketette, 145 innbyggere per km². (Nabokommunen Giske er imidlertid både mindre og mer tettbygd med ca 189 innbyggere per km²). Nord for øya ligger Borgundfjorden og i sør Storfjorden. Sulafjellet med øyas høyeste punkt Vardane (776 moh), er mye brukt som turområde både for kommunenes egne innbyggere og folk fra Ålesund. Omtrent halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Langevåg som ligger ca. 30 km fra Ålesund sentrum. Men også bygdene Mauseidvåg, Solavågen og Fiskarstrand er tett befolket.
Sula har siste åra opplevd sterk befolkningsvekst, spesielt i nærområdene til Ålesund kommune. Sula kommune er en del av Ålesundregionen som utgjør et integrert bo- og arbeidsområde med ca. 90 000 innbyggere.
== Historie ==
Sula var frem til 1968 en del av Borgund kommune, bortsett fra en liten del på sørvestsida som inntil 1958 hørte til Hareid kommune. De første fremstøtene for å bli en egen kommune ble allerede i 1919 fremsatt i Sunnmørsposten. På den tiden hadde Sula omtrent halvparten av innbyggerne i Borgund herad som det het den gangen. Fremstøtet førte ingen sted. Men da Borgund og Ålesund ble slått sammen i 1968, blusset kampen opp igjen. Innbyggerne og politikerne på Sula fryktet at øya ville bli en utkant i den nye, store kommunen Ålesund. Fra sammenslåingen med Ålesund og frem til 1977 foregikk det en heftig debatt. Utskillingen var oppe til behandling flere ganger. Da Stortinget i 1976 vedtok at Sula skulle utskilles fra Ålesund var endelig kampen over.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Infrastruktur og næringsliv ==
Sula er et viktig trafikknutepunkt da Europavei 39 (kyststamveien) går igjennom kommunen. En bro og to fergesamband knytter øykommunen til de omliggende kommunene.
Kommunen var tidligere en viktig fiskeri- og jordbrukskommune, og hjørnestensbedriften var i en årrekke tekstilfabrikken O.A. Devolds Sønner som ble etablert i Langevåg i 1868 og eksisterte til 1988. I dag er flere næringsveier godt representert, blant annet møbel-, tekstil-, skipsbyggingsindustri, transport og fiskeforedling.
== Kjente sulalendinger ==
Kommunen er basen for Ytre Suløens Jass-ensemble og Brazz Brothers og således finner man en rekke musikere.
Ole Andreas Devold (1829-1892), vever og industrieier
Anton L. Alvestad (1883–1956), ordfører (Ap) og rådmann i Ålesund, stortingsrepresentant 1922-1936 og 1950-1957
Inga Lovise Tusvik (1914-1992), rektor og stortingsrepresentant (V) 1965-1969
Olga Marie Mikalsen (1915–2006), sanger og fenomen
Magne Lerheim (1929-1994), politiker (V) og universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen
Jens Arne Molvær, (1940– ), musiker
Oddbjørn Øien (1940-), entreprenør og musiker
Tor-Johan Ekeland (1949–), psykolog og professor
Stein Erik Tafjord (1953–) og Runar Tafjord (1957–), musikerbrødre
Helge Førde og Jarle Førde (1956–), samt Jan Magne Førde (1962), musikere
Nils Petter Molvær (1960– ), musiker
Harald Devold (1964-2016), musiker
Gry Molvær (1970–), journalist og programleder (NRK)
Annbjørg Lien, (1971-), folkemusiker
Kåre Nymark (1972–) trompetist og bandleder
Hild Sofie Tafjord (1974-), musiker
Siril Malmedal Hauge(1992-), musiker og bandleder
Robert Post, (1979– ), musiker
Tricia Boutté, tilflyttet amerikaansk jazzvokalist
Lena Nymark (1980–), jazzmusiker
Jostein Håland (1973–), NM-mesteri diskgolf (2015), israelsk mester i diskgolf (2018)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Sula, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sula i Store norske leksikon | Sula er en øykommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Sula kommune er omgitt av Ålesund, Giske, Hareid og Ørsta. | 1,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sunndal | 2023-02-04 | Sunndal | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sunndal'] | Sunndal er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord mot Tingvoll og Surnadal, i øst mot Oppdal, i sør mot Lesja og i vest mot Molde.
Med et areal på 1 700 km² er dette den største kommunen i Møre og Romsdal. Kommunesenteret ligger på Sunndalsøra. Viktige næringsveier er landbruk, industri og handel, hvor Hydro Aluminium Sunndal er den største arbeidsgiveren.
Sør og vest i kommunen ligger Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Sunndal er mest kjent for sin fine natur og de høye fjellene. Sunndal er også kjent for sin lakseelv, Driva. Sunndalsfjella har 259 isbreer og 23 fjelltopper over 1 800 m. Vinnufonna er den største isbre i Møre og Romsdal, og den er også den største isbreen i området mellom Svartisen og Jostedalsbreen.
Vinnufallet er Norges høyeste foss med samlet fallhøyde på ca. 860 meter. Den er rangert som den sjette høyeste foss i verden.
| Sunndal er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord mot Tingvoll og Surnadal, i øst mot Oppdal, i sør mot Lesja og i vest mot Molde.
Med et areal på 1 700 km² er dette den største kommunen i Møre og Romsdal. Kommunesenteret ligger på Sunndalsøra. Viktige næringsveier er landbruk, industri og handel, hvor Hydro Aluminium Sunndal er den største arbeidsgiveren.
Sør og vest i kommunen ligger Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Sunndal er mest kjent for sin fine natur og de høye fjellene. Sunndal er også kjent for sin lakseelv, Driva. Sunndalsfjella har 259 isbreer og 23 fjelltopper over 1 800 m. Vinnufonna er den største isbre i Møre og Romsdal, og den er også den største isbreen i området mellom Svartisen og Jostedalsbreen.
Vinnufallet er Norges høyeste foss med samlet fallhøyde på ca. 860 meter. Den er rangert som den sjette høyeste foss i verden.
== Geografi ==
Sunndal kommune ligger på Indre Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Kommunen har 6 920 innbyggere (tall pr. 2021). Av disse bor 4 240 i kommunesenteret, Sunndalsøra.
Sunndal er 1 712 km² og er den største kommunen i fylket i utstrekning. Området har høye fjell, fjorder og flere dalbunner hvor Sunndalen er hoveddalføre. Kommunen består av 58 % utmark, 12 % skog og 1,3 % dyrka mark. Om lag 67 % av kommunens areal er vernet etter naturvernloven og 1/3 av Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark ligger i Sunndal.
Nord-Europas høyeste fjell rett opp fra havnivå, Storkalkinn (1 880 m), ligger i Sunndal kommune. Fjellet kan bestiges (dagstur) og på toppen er det utsikt helt ut til Grip.
Storskrymten (1985 moh.) markerer grensen mellom de tre kommunene og fylkene Sunndal (Møre og Romdsdal), Oppdal (Sør-Trøndelag) og Lesja (Oppland).
Driva munner ut i Sunndalsfjorden og den er en av Europas beste elver for sjøørretfiske. Kommunen er kjent for sine gode muligheter for friluftsliv, jakt og fiske. Det er over 300 små og store ferskvann, flere elver med laks og ørret, to fjorder, 259 isbreer og 23 fjelltopper over 1 800 m.
== Næringsstruktur ==
Sunndal er en industri- og handelskommune hvor i underkant av 50 % er sysselsatt i sekundærnæringen (industri, kraft/vannforsyning og bygg/anlegg). Tilsvarende andel er sysselsatt i tertiærnæringen, først og fremst innen varehandel og offentlig tjenesteyting.
Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra er det største i Europa, og den største arbeidsplassen i Sunndal kommune med rundt 900 ansatte. Kommunen har også et relativt stort forsknings-miljø både ved Norsk Hydro og ved NOFIMA AS, tidligere Institutt for Akvakulturforskning.
== Kultur ==
Sunndal kommune har et moderne kulturhus med kinotilbud, kulturskole, pensjonistsenter, sportshall med klatrevegg, svømmehall med varmtvanns-basseng, fotballstadion, kunstgressbane og 15 gressbaner/-løkker rundt om i kommunen. I løpet av året arrangeres flere ulike kultur- og idretts-arrangement i kommunen. I juni hvert år avholdes eksempelvis Musikkspillet Lady Arbuthnott og Hydro Cup, regionens største fotballturnering for aldersbestemte grupper.
== Klima ==
Våren kommer relativt tidlig til Sunndal. Klimaet er relativt tørt, med gjennomsnittlig 920 mm nedbør pr. år, dvs. omtrent det samme som Oslo (763 mm) og vesentlig lavere enn Molde (1 500 mm). Laveste nedbørnormal i perioden 1961-1990 hadde Hafsås (698 moh) med 675 mm, høyest Innerdal (403 moh) med 1547 mm.
Værstasjonen Sunndalsøra har flere norske varmerekorder, blant annet høyeste målte maksimumstemperatur i Norge både i januar, februar og desember med temperaturer over 18 grader. Som i mange andre vestlandsdaler som Tafjord (konkurrent om høye vintertemperaturer) skyldes dette fønvind ved sørøst og nedbør på Østlandet.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Sunndal ==
Jonas Rein (1760–1831), prest, forfatter og eidsvollsmann
Hagbart Berner (1839–1920),, politiker (V) og første redaktør av Dagbladet
Ole Furu (1841–1925), embetsmann og politiker (H)
Fredrik Selmer (1876–1968), ingeniør og gründer.
Nils Trædal (1879–1948), politiker (Bondepartiet)
Gunvald Engelstad (1900–1972), stortingsrepresentant (Ap) 1945–1965
Magnar Magerøy (1914–1997), misjonær tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband
Sigurd Lorentzen (1916–1979), høyesterettsdommer
Leif Mæhle (1927–2016), professor i litteratur ved Universitetet i Oslo
Arthur Svensson (1930–2008), leder av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund gjennom 17 år
Terry Branstad (f. 1946) amerikansk politiker med røtter i Øksendal
Leif Roar Falkum (f. 1949), høydehopper, norgesmester
Kristin Reitan (f. 1953), misjonær og salmedikter
Kari Tove Elvbakken (f. 1955), universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen 2007–2014
Odd Johan Nelvik (f. 1955), sjefredaktør i Se og Hør 1985–2008
Tor Erik Jenstad (f. 1956), språkforsker og folkemusiker
Jon Magnussen (f. 1959), professor i helseøkonomi
Ole Reidar Bruseth, håndballkeeper, norgesmester med Rapp i 1980 og 75 landskamper
Svein Sæter (f.1960), forfatter
Eivind Løberg (f. 1963), sanger og kordirigent
Morten Ørsal Johansen (f. 1964), stortingsrepresentant (FrP) for Oppland
Lars Mæhle (f. 1971), forfatter
Lars Svisdal (f. 1985), forfatter
Andrine Hegerberg (f. 1993), fotballspiller
Guro Reiten (f. 1994), fotballspiller
Ada Hegerberg (f. 1995), fotballspiller
== Se også ==
Sunndalsøra
Sunndalsfjella
Sunndalen
Driva
Sunndalsfjorden
Grøvu
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sunndal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sunndal i Store norske leksikon
(no) Sunndalsøra i Store norske leksikon
(no) Søkbart fotoarkiv med bilder fra Sunndal fra Fylkesfoto.no | Sunndal er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord mot Tingvoll og Surnadal, i øst mot Oppdal, i sør mot Lesja og i vest mot Molde. | 1,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Surnadal | 2023-02-04 | Surnadal | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Surnadal'] | Surnadal er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. I nord grenser den mot Heim, i øst mot Rindal, i sør mot Oppdal, og i sørvest mot Sunndal. Over fjorden i nordvest ligger Tingvoll kommune. Administrasjonssentrumet heter Skei.
| Surnadal er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. I nord grenser den mot Heim, i øst mot Rindal, i sør mot Oppdal, og i sørvest mot Sunndal. Over fjorden i nordvest ligger Tingvoll kommune. Administrasjonssentrumet heter Skei.
== Geografi ==
Kommunen består av flere daler der Surnadalen er hoveddalen. De mindre dalene er Bøverdalen, Settemsdalen, Østbødalen og Todalen. Kommunen har flere fjorder, fra nord til sør, Bøfjorden og Åsskardfjorden, Hamnesfjorden, Surnadalsfjorden, Stangvikfjorden og Todalsfjorden. Surnadal kommune ligger ved foten av Trollheimen sammen med flere kommuner i området. Fra Surnadal strekker det seg flere seter- og fjelldaler langt inn i sentrum av Trollheimen. Naturen er vid med skog, fjorder og fjell. Det høyeste fjellet er Snota, 1669 moh. Elva Surna renner gjennom Surnadal fra Rindal og vestover før den renner ut i Surnadalsfjorden ved Surnadalsøra. Surna er rik på laks, som er et av bygdas trekkplaster.
== Historie ==
Surnadal ble etablert som Surnadal formannskapsdistrikt i 1837. I 1858 ble kommunen delt da Rindal ble skilt ut som eget herred. Surnadal hadde 3 105 innbyggere etter fradelingen.
1. januar 1877 ble en del av Stangvik kommune med 50 innbyggere overført til Surnadal.
I 1879 ble en del av Surnadal med 83 innbyggere overført til Stangvik.
1. januar 1886 ble gården Møklegjerdet med 29 innbyggere overført fra Stangvik til Surnadal. 1. januar 1897 skjedde det samme med gården Sjøflot i Stangvik som hadde 27 beboere.
1. januar 1965 ble Surnadal og Åsskard kommuner samt det meste av Stangvik slått sammen til den nye Surnadal kommune.
== Samfunn ==
=== Tettsteder og grender ===
Kommunen har to tettsteder, Skei/Surnadalsøra og Glærem, men det fins flere grender i kommunen, blant andre Bøverfjorden, Bøfjorden, Kvanne, Mo, Stangvik og Todalen.
=== Skoler ===
Det er fem offentlige barneskoler og en ungdomsskole i kommunen;
Bæverfjord oppvekstsenter – 11 elever
Mo oppvekstsenter – 42 elever
Stangvik oppvekstsenter – 68 elever
Todalen oppvekstsenter – 26 elever
Øye skule – ca. 350 elever
Surnadal ungdomsskole – 270 eleverI tillegg ligger Surnadal videregående skole og Nordmøre Folkehøgskule i kommunen.
=== Kirker ===
Stangvik og Surnadal prestegjeld hører innunder Indre Nordmøre prosti og Møre bispedømme.
== Næringsliv ==
Det milde klimaet og jordsmonnet gjør Surnadal til en god landbrukskommune. De viktigste næringsveiene i kommunen er jordbruk, skogbruk, industri og turisme. De største industribedriftene finnes innen treforedling, plastindustri og møbelindustri. Handel og service-tilbudet er godt utbygd og hovedkontoret for senterkjeden Amfi ligger i bygda. Surnadal har ferjeforbindelse med Sunndal. Fylkesvei 65 går i retning Orkanger. Surnadal har også Norges eneste musefellefabrikk (Norbørst), produksjon av småfly (Microfly Produkt) samt en av Norges ledende Wimax-tilbydere (Svorka Aksess). Her ligger det også en dørfabrikk som produserer dører i aluminium og glassfiber i stedet for tradisjonelle laminatdører. (Kvanne Industrier).
Kommunen hadde også slakteri og meieri. Slakteriet ble lagt ned, mens meieriet flyttet produksjonen til Rindal, og ble senere lagt ned. Både slakteriet og meieriet lå på Skei.
Rutebilselskaper fra Surnadal har også spilt en stor rolle for kollektivtrafikken i Møre og Romsdal. Surnadal Billag etablerte i 1935 Mørelinjen. Det var en samarbeidsrute om bussruter mellom Trondheim og de tre Mørebyene. I 1975 byttet Surnadal Billag navn til Mørelinjen AS.
== Kultur ==
Surnadal kommune har et rikt kulturliv med cirka 140 lag og foreninger. I tillegg har kommunen idrettshall, svømmehall og anlegg for friidrett. Et lite stykke fra sentrum ligger Nordmarka skisenter, som har lang snøsesong. Sæterlia alpinsenter ligger like ved kommunesentert på Skei.
På Skei ligger også Surnadal Kulturhus, med variert kulturtilbud presentert både fra scene og kinolerret. Kulturhuset inneholder også bibliotek og kulturskole.
Surnadal er hjembygda til den nasjonalkjente dikteren Hans Hyldbakk, som har vært med å gi bygda sterke kulturtradisjoner. Årlig arrangeres kulturarrangementet «Vårsøghelga», som har fått navnet sitt etter Hyldbakk sitt mest kjente dikt, «Vårsøg». Surnadal Hotell skiftet også navn til Vårsøg Hotell i 2008.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Surnadal kommune ==
Gisle Sursson (ca. 950-977).
Ole Andreas Lindeman (1769-1857), organist og musikkpedagog
Olaus Jeldness (1856-1935), norskamerikansk forretningsmann og skipionér
Leif Halse (1896–1984), forfatter
Hans Hyldbakk (1898–2001), dikter
Kaare Espolin Johnson (1907–1994), billedkunstner
Kalla Skrøvseth (1913–1997), maler
Helge Seip (1919–2004), politiker, statsråd (V) og sjefredaktør av Dagbladet
Sverre Årnes (f. 1949), forfatter
Jon Arne Mogstad (f. 1950), billedkunstner og professor
Henning Sommerro (f. 1952), komponist
Rune Gjeldnes (f. 1971), polfarer
Jenny Klinge (f. 1975), stortingsrepresentant (Sp) fra 2009
Tone Søyset Døving (f. 1975), musiker
Tiger Garté (f. 1982), forfatter
Øystein Aarseth (1968-1993), musiker
Torstein Snekvik (f. 2000), musiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Surnadal kommune - offisiell nettside
Surnadal - Allkunne, levande leksikon
Surnadal - Store norske leksikon | Surnadal er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. I nord grenser den mot Heim, i øst mot Rindal, i sør mot Oppdal, og i sørvest mot Sunndal. | 1,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sykkylven | 2023-02-04 | Sykkylven | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sykkylven'] | Sykkylven er en kommune på Rånahalvøya omkranset av Hjørundfjorden og Storfjorden i Møre og Romsdal. Den grenser til Fjord i øst, Stranda i sør, Ørsta i vest og Ålesund kommune i nord. Tettsted i kommunen er Aure.
| Sykkylven er en kommune på Rånahalvøya omkranset av Hjørundfjorden og Storfjorden i Møre og Romsdal. Den grenser til Fjord i øst, Stranda i sør, Ørsta i vest og Ålesund kommune i nord. Tettsted i kommunen er Aure.
== Historie ==
Da de norske kommunene ble opprettet i 1837 var Sykkylven en del av Ørskoug og Hjørundfjord prestegjeld, tinglag og kommune. Prestegjeldet var delt i to sogn med Sykkylven og Aure kirke på sørsiden av fjorden. Da Sykkylven ble egen kommune i 1883, ble Ramstaddalen, Søvikdalen og Furstranda en del av Ørskog kommune. Disse bygdene på sørsida av fjorden ble overført til Sykkylven i 1955.Hundeidvik var før 1883 i Hjørundfjord herad, men etter 1883 har også hundeidvikgrenda vore ein del av Sykkylven kommune.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Ordfører 2011-2015 var Petter Lyshol (H).
== Næringsliv ==
Hovednæringen i Sykkylven er industri, med hovedvekt på møbelindustri som eksporter til verdensmarkedet. Blant kjente fabrikker er Ekornes, LK Hjelle og Brunstad. Andre bedrifter Formfin, L.K.Hjelle, Rajo Møbler, Velledalen Møbler og Cylindra og madrassprodusenten Stjernemadrassen.Andre industribedrifter er transformatorprodusenten Møre Trafo. Industrien i Sykkylven fremstiller også vifter og rister til skip og oljeinstallasjoner, emballasjeprodukter, stålkomponenter, bygningsprofiler og baderomsinnredninger. I kommunen er også en videregående skole med allmennlinje og yrkesutdanning.Den 14. juni 2009 klarte Sykkylven å sette rekorden for verdens lengste sofa, som var 890,25 meter lang, og ble satt opp av møbelindustrien i bygda. Den ble satt opp på Sykkylvsbrua, og senere ble sofaen delt i mindre biter og solgt. Sykkylven tok også den samme rekorden i 2008, da rekorden var på 61,5 meter, men denne ble senere slått av en polsk møbelprodusent hvor sofaen var ca. 80 meter lang.
Fjellsetra er et alpineanlegg med Sunnmørsalpane Skiarena. Sykkylven omfatter deler av Sunnmørsalpene. Det er møbelmuseum og informasjon om arkeologiske funn i sentrumsområdet. Kommunen huser også naturhistorisk museum og kunstgalleri.
Fergesambandet Sykkylven (Aursneset) - Magerholm er også et av Norges mest trafikkerte ferjesamband.
Sykkylven var også hjemmehavn for Brand-Båtane.
== Kommunevåpen ==
Våpenet er laget av Norbert Hovet og Kårstein Blindheim og godkjent
ved Kgl. resolusjon i 1983. Våpenet kan ikke benyttes av andre uten tillatelse fra formannskapet.
Motto: «Mellom fjell og fjord».
Symbolikk: Snittet skaper et kileformet felt som minner om fjorden som kommunen har navnet etter. Det symboliserer også en fjelltopp som har en kjent silhuett i kommunen, fjellet Straumshornet.
== Kjente sykkylvinger ==
Ole Nikolai Ingebrigtson Strømme, (1876–1936), statsråd/sosialminister (V) i Mowinckels 3. regjering.
Edvard Drabløs, (1883–1976), skuespiller.
Bastian Weiberg-Aurdal, (1891–1973), huslege og samferdselspioner.
Henrik Straumsheim, (1893–1975), dikter.
Marie Aase, (1894–1991), sykepleier og politiker
Bernt Fauske, (1896 - 1980), skipsreder og predikant
Jens E. Ekornes, (1908–1976), gründeren av møbelkonsernet Ekornes.
Otto Hjellegjerde,(1917–1997), gründeren av møbelkonsernet Hjellegjerde.
Karstein Oddmund Vik, (1919 -2003), arkitekt og fiskeoppdretter.
Ingmar Relling, (1920–2002), møbeldesigner.
Øystein Eliassen, (1922–1997), ordfører, fylkespolitiker og likningssjef (1951-1990).
Jens Petter Ekornes, (1942–2008), forretningsmann, konsernsjef i Ekornes ASA
Karl Arne Utgård, (1951–), høyesterettsdommer.
Martin Ystenes, (1956– ) professor i uorganisk kjemi, NTNU
Hanna Relling Berg, (1958– ), ansvarlig redaktør i Sunnmørsposten.
Kenneth Ekornes, (1974– ) musiker.
Hilde Louise Asbjørnsen, (1976– ) kabaretartist og musiker.
Per Olav Sætre, (1977–), fotballspiller.
Hanne Kolstø, (1981–), musiker bosatt i Kristiansand
Severin Rønes, (1983–), eneboer som ble landskjent etter NRKs TV-serie Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Stine Hole Ulla, (1995–), vinner av Norske Talenter.
Sondre Brunstad Fet, (1997–), fotballspiller for Fotballklubben Bodø/Glimt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Sykkylven – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sykkylven i Store norske leksikon
(no) Sykkylven Reiselivsforum
(no) Sykkylven kommune, sentrum – Webkamera | Sykkylven er en kommune på Rånahalvøya omkranset av Hjørundfjorden og Storfjorden i Møre og Romsdal. Den grenser til Fjord i øst, Stranda i sør, Ørsta i vest og Ålesund kommune i nord. | 1,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tustna | 2023-02-04 | Tustna | ['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2006', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1874', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Møre og Romsdal', 'Kategori:Øyer i Aure kommune'] | Tustna er ei øy i Aure kommune i Møre og Romsdal fylke. Den har et areal på 87,54 km², og grenser til Edøyfjorden i nord, Soleimsundet mot Stabblandet i øst, Vinjefjorden i sør, og Talgsjøen i vest.
| Tustna er ei øy i Aure kommune i Møre og Romsdal fylke. Den har et areal på 87,54 km², og grenser til Edøyfjorden i nord, Soleimsundet mot Stabblandet i øst, Vinjefjorden i sør, og Talgsjøen i vest.
== Tidligere kommune ==
Tustna var tidligere egen kommune, og ble etter folkeavstemning slått sammen med Aure kommune 1. januar 2006. Den gamle kommunen bestod av flere øyer, hvorav Tustna var den største. De største av de andre øyene var Stabblandet, Golma og Solskjel. Kommunesenteret i kommunen var Gullstein, nordøst på Tustna.
En av forutsetningene for kommunesammenslåingen var fastlandsforbindelse i mellom Tustna og Aure. Imarsundforbindelsen, med bro fra Aukan på Stabblandet til Jørnøya og ny bro fra Jørnøya til Ertvågsøya, ble ferdigstilt i januar 2007. Fergeleiet på Aukan ble etter dette nedlagt, og trafikken til og fra Edøya på Smøla går nå til det nye fergeleiet på Sandvika på Tustna.
Nye Aure kommune har beholdt kommunevåpenet til Tustna, som er et motiv av en klippfisk. Fargen på fisken ble endret fra gul til hvit (sølv).
== Topografi ==
=== Fjell ===
Fjellene på Tustna er fra gammelt et landemerke for sjøfarende, og de er fortsatt noe av det som lokker folk til Tustna.
Sinnsetten (326 moh.)
Jørenvågssalen med toppene
Jurtinden (857 moh.)
Leirtinden (760 moh.)
Knubben (680 moh.)
Skarven (896 moh.)
Dyrkollgrova (469 moh.)
Seteraksla (511 moh.)
=== Innsjøer ===
De største innsjøene, ligger i all hovedsak på de sørlige og vestlige delene av Tustna.
Jørenvågvatnet
Linvågvatnet
RøssvatnetSe også
*Kategori:Fjell i Aure kommune
*Tustnastabban
=== Steder ===
Gullstein – tidligere kommunesenter. Gullstein kirke ligger plassert her. Bro over Sålåsundet /Soleimsundet til Stabblandet.Leira – ligger midtveis mellom Tømmervåg og Gullstein på nordsiden av Tustna. Stedet har utviklet seg til å bli sentrum på Tustna med skole, to dagligvarebutikker, bilverksted og andre servicefunksjoner. Idrettsarenaen Høgda stadion, tilhørende Tustna idrettslag, ligger også her.Tømmervåg – sørvest på øyen. Tustna ungdomsskole ligger her, i tillegg holder ungdomsklubben til her med møter i lokalene til Honky Tonk Cruisers, en bilklubb for amerikanske biler. Lokalene er i en nedlagt butikk. Fra Tømmervåg fergekai er det fergesamband til Seivika fergekai i Kristiansund.
=== Grender og gårder ===
Tustna har flere grender, noen av disse er:
Lervågen
Linvågen
Hals
Jørenvågen
== Verdt å vite ==
Tustna har postadresse 6590 Tustna
== Se også ==
Kommunesammenslåing
== Referanser ==
== Bildegalleri ==
=== Fjellene på Tustna ===
=== Utsikt fra Tustna ===
== Eksterne lenker ==
(en) Tustna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Tidligere Tustna kommune
Om kommunesammenslåingen
Kultur på Tustna på kart fra Kulturnett.no | |landregiontittel = Fylke | 1,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanylven | 2023-02-04 | Vanylven | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vanylven'] | Vanylven er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord (over Rovdefjorden) til Sande og Herøy, i øst mot Volda, i sør og vest mot Stad.
Vanylven kommune ble etablert gjennom sammenslåing av kommunene Vanylven, Syvde og deler av Rovde (Rovdestranda) i 1964. I tillegg ble Åram overført fra Sande til Vanylven i 2002.
Stedsnavnet kommer av norrønt Vaniflir, der siste ledd, -iflir, kan komme av et eldre viflir (= fuktig lavland). Dette var opprinnelig navnet på fjorden, og ble stavet Vaniflis i 1403, Vannwell og Vannwlffne 1514-21, Vaneffueli 1530 og Wandefflen 1617-1723.Blant de viktigste bygdelagene er Åheim, Sylte, Rovde, Syvde, Eidså, Åram og Fiskå. Det er 3 grunnskoler i kommunen: Åheim, Myklebust (Syvde) og Fiskå. Herøy vidaregåande skule har tidligere hatt en avdeling i Syvde.
Fiskå er kommunesenteret og kommunens eneste tettsted etter SSB's definisjon, med 478 innbyggere per 1. januar 2022. Åheim er kjent for utvinning av mineralet olivin.
Vanylven har en befolkning som er en god del eldre enn landsgjennomsnittet. 14,4 % er i aldersgruppen 0-15 år og 7,8 % er over 80 år. Gjennomsnittet for landet er henholdsvis 19 % og 4,2 % (2017).
Vanylven er knyttet nordover mot Ålesund og sørover mot Måløy med fylkesveg 61 og østover mot Volda med fylkesveg 652.
Det foreligger plan om brosamband over Rovdefjorden for å erstatte fergesambandet Årvik - Koparnes, men de samfunnsmessige gevinster av dette er bestridt.
| Vanylven er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord (over Rovdefjorden) til Sande og Herøy, i øst mot Volda, i sør og vest mot Stad.
Vanylven kommune ble etablert gjennom sammenslåing av kommunene Vanylven, Syvde og deler av Rovde (Rovdestranda) i 1964. I tillegg ble Åram overført fra Sande til Vanylven i 2002.
Stedsnavnet kommer av norrønt Vaniflir, der siste ledd, -iflir, kan komme av et eldre viflir (= fuktig lavland). Dette var opprinnelig navnet på fjorden, og ble stavet Vaniflis i 1403, Vannwell og Vannwlffne 1514-21, Vaneffueli 1530 og Wandefflen 1617-1723.Blant de viktigste bygdelagene er Åheim, Sylte, Rovde, Syvde, Eidså, Åram og Fiskå. Det er 3 grunnskoler i kommunen: Åheim, Myklebust (Syvde) og Fiskå. Herøy vidaregåande skule har tidligere hatt en avdeling i Syvde.
Fiskå er kommunesenteret og kommunens eneste tettsted etter SSB's definisjon, med 478 innbyggere per 1. januar 2022. Åheim er kjent for utvinning av mineralet olivin.
Vanylven har en befolkning som er en god del eldre enn landsgjennomsnittet. 14,4 % er i aldersgruppen 0-15 år og 7,8 % er over 80 år. Gjennomsnittet for landet er henholdsvis 19 % og 4,2 % (2017).
Vanylven er knyttet nordover mot Ålesund og sørover mot Måløy med fylkesveg 61 og østover mot Volda med fylkesveg 652.
Det foreligger plan om brosamband over Rovdefjorden for å erstatte fergesambandet Årvik - Koparnes, men de samfunnsmessige gevinster av dette er bestridt.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Vanylven ==
Jacob Vidnes (1875-1940), redaktør og politiker (Ap)
Peter Mathias Britanus Olsen Røwde (1876-1955), industrigründer, født i Rovde
Anders Rasmus Frihagen (1892-1979), politiker (Ap) og bankmann, statsråd 1939-1945
Sverre Nybø (1903-1976), prest og politiker (H), stortingsrepresentant 1954-1973
Ansgar Leiten (1908-1992), kunstner
Arnold Nordal (1909-2002), professor i farmakognosi ved UiO, født i Syvde
Jostein Krokvik (1927-2007), forfatter og målmann
Marie Lovise Widnes (1930-2021), politiker (SV), lyriker og visesanger.
Else Mundal (f. 1944), professor i norrøn filologi
Jon Aasen (f. 1951), politiker (Ap) fylkesordfører i Møre og Romsdal 2011-2019
Leif Edvard Aarø (f. 1951), professor i sosialpsykologi, født i Åheim
Helge Simonnes (f. 1955), sjefredaktør og administrerende direktør i Vårt Land
Maria Parr (f. 1981), forfatter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Vanylven – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vanylven i Store norske leksikon | Vanylven er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Den grenser i nord (over Rovdefjorden) til Sande og Herøy, i øst mot Volda, i sør og vest mot Stad. | 1,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestnes | 2023-02-04 | Vestnes | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vestnes'] | Vestnes er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den grenser i øst mot Rauma, i sør mot Fjord og i sør og vest mot Ålesund. Nord for Moldefjorden ligger Molde kommune. Tettstedet Vestnes har 2 471 innbyggere per 1. januar 2022.
| Vestnes er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den grenser i øst mot Rauma, i sør mot Fjord og i sør og vest mot Ålesund. Nord for Moldefjorden ligger Molde kommune. Tettstedet Vestnes har 2 471 innbyggere per 1. januar 2022.
== Navn ==
Navnet kommer trolig av gården Vestnes' beliggenhet på den vestlige siden av Tresfjorden. Gjermundnes ligger på den østlige side rett overfor. Nikolaus på Vestnes omtales i Sverres saga. Nikolaus var en «stormann», kanskje en høvding, og han fulgte med kong Sverre i kamp mot baglerne.
== Geografi ==
Kommunen deles i tre av to fjorder: i øst går den sørgående Tresfjorden, med administrasjonssenteret Helland på vestsiden, bygda Sylte (oftest kalt Tresfjord) i sør, og bygdene Vikebukt, Gjermundnes og Daugstad på umiddelbar østside. Lenger vest har den sørgående Tomrefjorden bygda Øverås i øst, Tomrefjord i sør og Fiksdal og Gjelsten i vest. Siste bygd mot Haram er Rekdal. Denne geografien er vist i kommunevåpenet «I raudt to gullspissar mot venstre». Midtspissen er Vestnes, og de to gullspissene mot venstre er Tresfjorden og Tomrefjorden. Tidligere var Tresfjord egen kommune. Kommunenavnet kommer av gården som lå på det vestre nes av Tresfjorden.
Bostedene er omkranset av Vestnesfjellene som i sør fortsettes av Sunnmørsalpene, deriblant Lauparen og Sandfjellet på hhv. 1434 og 1470 moh. Utstrakt nett med turstier og rustikke sætrer. I sør er Ørskogfjellet populært utfartsted for friluftsliv.
=== Klima ===
Vestnes har temperert klima. Beliggenheten i vestavindsbeltet, Golfstrømmen og nærheten til havet gir milde vintre, med en normal middeltemperatur rundt 1 °C i kaldeste måned på stedene nærmest sjøen. Indre og høyereliggende strøk har kaldere vintre. Om sommeren er august varmeste måned, med ca. 14 °C.
Nedbørmengden ligger på mellom 1200 og 1500 mm pr år. Nedbøren faller hele året, mest i september-desember.
Et litt spesielt fenomen, som Vestnes deler med mye av Møre og Romsdal, er tidvis svært høye vintertemperaturer på grunn av sørøstlige fønvinder. Middeltemperaturen 2. januar 2020 ved Tresfjordbrua var således +12,3 °C.
== Befolkning ==
Tresfjord og Vestnes ble slått sammen til én kommune fra 1. januar 1964, befolkningstallene for 1865 til 1964 er summert.
== Næringsliv ==
Arbeidslivet domineres av jordbruk, en del maritim industri, båtbyggeri, turisme og omsorg. I Tomrefjord ligger skipsverftene VARD Langsten og Solstrand Verft. Aas Mekaniske Verksted og Vestnes Fjordhotell ligger på Helland. På Helland finner en Båtbyggermonumentet (1992, Ola Stavseng) som viser båtbyggeren Lars Hammeraas. Skorgenes industriområde ligger ved Tresfjorden, bl.a. med Møre og Romsdal Kornsilo, Straumen Bil og Kraftmontasje. I dag er båtbyggeriet Salthammer AS i drift i Remmemsvik.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Skoler ==
Vestnes kommune har fire kommunale skoler og én privat barneskole. Helland skule ligger i kommunesentrumet Vestnes, og er en 1–10 skole med 380 elever. Også Tomrefjord skule er 1–10 en skole, mens Fiksdal skule og Tresfjord skule kun har barnetrinnet. Vike Montessoriskule (på Vikebukt) er basert på montessoripedagogikk, og ble stiftet i 2003 etter at den kommunale skolen ble nedlagt.
== Kirker i Vestnes ==
Vestnes kirke er fra 1872, beliggende i Helland sentrum på tuftene av en tidligere kirke. På Vike finner en Vike kirke. Tresfjord kirke (1828) er åttekantet med gammel altertavle. Fiksdal kirke (1866) er den fjerde i kommunen. 78,7 % av befolkningen i Vestnes er medlemmer av Den norske Kirke. Det er den nest laveste andelen blant kommunene i Møre og Romsdal etter Ulstein med 78,6 %.
== Kommunikasjoner ==
Bygdeveg fra Gjermundnes til Tresfjord ble bygd i perioden 1828 til 1835.
Gamlebrua gjennom Helland er fra 1844, erstattet med Straumsbrua i 1955 og Vestnesbrua i 1998. Turister gikk ofte ruta over Ørskogfjellet, men kunne fra 1908 benytte landets andre bilrute Ørskog-Vestnes (Elling Larsson, 1908).
I dag går Europavei 39 og Europavei 136 gjennom kommunen. E39 går fra Ørskogfjellet i sør til ferjeleiet mot Molde på Furneset, mens E136 går østover mot Åndalsnes. Fra Vestnes går riksvei 661 vestover langs sørsida av Romsdalsfjorden. Fra Sylte går Fv65 opp Kjersemdalen og over Vaksvikfjellet til Sunnmøre.
== Kjente vestnesinger ==
Mali Furunes, (1888–1968), skuespiller og danser, innsamler av draktskikker (bunader) i Romsdal
Jakob Kjersem (1925–2009), olympisk løper
Terje Rypdal (1947–), komponist og gitarist
Lodve Solholm (1949–), stortingsrepresentant (FrP) 1989–2009, fylkesmann i Møre og Romsdal 2009–2018
Eli Sollied Øveraas (1949–2020), stortingsrepresentant (Sp)1993–1997 og 2001–2009
Unni Straume (1955–), filmregissør og filmprodusent fra Fiksdal
Bjørn Rune Gjelsten (1956–), investor, forretningsmann
Kjetil Rekdal (1968–), fotballspiller og fotballtrener
Ronny Wilhelm (1975–) skuespiller og medlem av Great Garlic Girls
Bernt Hulsker (1977–), fotballspiller
Bjørn Tomren (1981–), sanger
Knut Marius Djupvik (1988–), artist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Vestnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vestnes i Store norske leksikon
(no) Historiske arkiv etter Vestnes kommune og Tresfjord kommune på Arkivportalen | Vestnes er en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den grenser i øst mot Rauma, i sør mot Fjord og i sør og vest mot Ålesund. | 1,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98rskog | 2023-02-04 | Ørskog | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Ørskog'] | Ørskog er en bygd i Ålesund kommune og tidligere kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Området grenser i nord og øst til Vestnes, i sør til Stordal og i vest til Skodje. Over Storfjorden i sørvest ligger Sykkylven kommune. Bygdesenteret Sjøholt har 1 482 innbyggere (2014).
Fra 1. januar 2020 ble Ørskog kommune en del av nye Ålesund kommune, sammen med kommunene Sandøy, Skodje og Haram.Ørskog var inntil 1. januar 2020 sentrum for Austre Sunnmøre prosti. Stordal var del av Ørskog kommune 1965-1977. Sykkylven ble utskilt fra Ørskog kommune i 1884. Sykkylven var del av Ørskog prestegjeld i 1837 da formannskapsdistriktene ble opprettet med utgangspunkt i prestegjeld. Ørskog prestegjeld omfattet alle bygder lenger øst (6 kirker og 2 kapell) til 1673 da Norddal med Sunnylven og Geiranger ble skilt ut. Stranda ble skilt ut som eget prestegjeld i 1759. I 1862 ble Austre Sunnmøre legedistrikt opprettet med legekontor og bosted på Sjøholt.
| Ørskog er en bygd i Ålesund kommune og tidligere kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Området grenser i nord og øst til Vestnes, i sør til Stordal og i vest til Skodje. Over Storfjorden i sørvest ligger Sykkylven kommune. Bygdesenteret Sjøholt har 1 482 innbyggere (2014).
Fra 1. januar 2020 ble Ørskog kommune en del av nye Ålesund kommune, sammen med kommunene Sandøy, Skodje og Haram.Ørskog var inntil 1. januar 2020 sentrum for Austre Sunnmøre prosti. Stordal var del av Ørskog kommune 1965-1977. Sykkylven ble utskilt fra Ørskog kommune i 1884. Sykkylven var del av Ørskog prestegjeld i 1837 da formannskapsdistriktene ble opprettet med utgangspunkt i prestegjeld. Ørskog prestegjeld omfattet alle bygder lenger øst (6 kirker og 2 kapell) til 1673 da Norddal med Sunnylven og Geiranger ble skilt ut. Stranda ble skilt ut som eget prestegjeld i 1759. I 1862 ble Austre Sunnmøre legedistrikt opprettet med legekontor og bosted på Sjøholt.
== Befolkning og arbeidsplasser ==
Folketallet i kommunen er 2310 (januar 2016). I de siste ti år har folketallet vist en svak årlig økning. Næringlivet i kommunen består av jordbruk og mindre industrivirksomhet. En betydelig del av den yrkesaktive befolkningen arbeider i Ålesund, men også i nabokommunene.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted heter «Lerkelunden» og ligger i nærheten av Ørskog prestegård, ikke langt fra Ørskog kirke og Sjøholt barne- og ungdomsskole.
== Kjente ørskogbygdere ==
Rasmus Ingebrigtsson Myklebust (ca. 1595-ca.1666) – «Store-Rasmus», bondeopprører.
Elling Olsson Walbøe (1763-1831), eidsvollsmann
Lars Andreas Stenholt (1850–1911), norskamerikansk forfatter.
Bjørn Bjørnevik (1896–1955), dramatiker, skuespiller og teatersjef.
Stig Amdam (1961–), dramatiker og skuespiller.
Sylvi Listhaug (1977–), politiker (FrP), landbruksminister 2013-15, innvandrings- og integreringsminister fra desember 2015, justisminister fra januar 2018 til mars 2018.
Stian Walgermo (1988-), styrkeløfter, med bla VM-gull i markløft (2016)
Alf Kjetil Walgermo (1977-), forfatter og journalist
Even Ramsvik (1983-), prisbelønt kokk, kokebokforfatter og spaltist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ørskog kommunes nettside Arkivert 17. august 2016 hos Wayback Machine.
Ørskog - Allkunne levande leksikon
Ørskog - Store norske leksikon
Ørskog historielag Arkivert 9. oktober 2016 hos Wayback Machine.
Vekst Ørskog | Ørskog er en bygd i Ålesund kommune og tidligere kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Området grenser i nord og øst til Vestnes, i sør til Stordal og i vest til Skodje. | 1,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lesund | 2023-02-04 | Ålesund | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Ålesund'] | Ålesund kommune er en kommune i Møre og Romsdal fylke. 1. januar 2020 ble de tidligere kommunene Ålesund, Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy til Ålesund kommune. Unntak var øya Orten i tidligere Sandøy kommune, som ble overført til Aukra.
Før sammenslåingen i 2020 omfattet Ålesund kommune Ålesund (by) og store deler av tidligere Borgund kommune på flere øyer innenfor. Den mest folkerike delen av kommunen ligger ytterst ved fjordsystemene på Sunnmøre og er et tjeneste- og kommunikasjonsknutepunkt for regionen. Kommunen omfatter også Nordøyane utenfor Romsdalsfjorden. Kommunen har stort og eksportrettet næringsliv.
| Ålesund kommune er en kommune i Møre og Romsdal fylke. 1. januar 2020 ble de tidligere kommunene Ålesund, Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy til Ålesund kommune. Unntak var øya Orten i tidligere Sandøy kommune, som ble overført til Aukra.
Før sammenslåingen i 2020 omfattet Ålesund kommune Ålesund (by) og store deler av tidligere Borgund kommune på flere øyer innenfor. Den mest folkerike delen av kommunen ligger ytterst ved fjordsystemene på Sunnmøre og er et tjeneste- og kommunikasjonsknutepunkt for regionen. Kommunen omfatter også Nordøyane utenfor Romsdalsfjorden. Kommunen har stort og eksportrettet næringsliv.
== Etablering av nye Ålesund kommune ==
Den 1. januar 2020 ble daværende Ålesund, Skodje, Ørskog, Haram og Sandøy kommune til Ålesund kommune. Unntak var øya Orten i Sandøy kommune, som ble overført til Aukra.Kommunen styres av et folkevalgt kommunestyre og formannskap. Kommunestyret er Norges største med 77 medlemmer. Kommunestyret har overordnet ansvar for kommunens virksomhet og skal i hovedsak konsentrere seg om viktige og strategiske oppgaver. Formannskapet har 15 medlemmer og fatter vedtak eller gir råd om vedtak til kommunestyret.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Samferdsel ==
Kommunen er det største kollektivknutepunktet i fylket, og tall fra 2016 viser at det årlig er rundt to millioner passasjerer som går av eller på en buss eller båt i Ålesund.
Ålesund er tilknyttet Europavei 136, som går fra Dombås i Oppland, og knytter Sunnmøre sammen med E6 og Østlandet. Europavei 39 mellom Bergen og Trondheim går også gjennom byens indre bydeler. Ålesund by er tilknyttet Giske kommune med undersjøiske tunneler, som også knytter bydelen Ellingsøya sammen med resten av byen. Det diskuteres å innføre en bomring for å forbedre byens belastede veinett.
Ålesund lufthavn er lokalisert på Vigra i Giske kommune utenfor Ålesund. Flyplassen har daglige ruter til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, København og Amsterdam.
I tillegg flys det ruter med flere ukentlige avganger til Alicante, Gdańsk, Gran Canaria og Nice.
Det er også en betydelig chartertrafikk fra flyplassen.
Nordøyvegen er et veisamband under bygging som vil gi fastlandsforbindelse til Nordøyene i Ålesund kommune (tidligere Haram kommune) ytterst i Møre og Romsdal. Veisambandet har en total lengde på 37 km og vil gi fast veisamband til 2 709 innbyggere ( per 1. januar 2015) på Lepsøya, Haramsøya, Skuløy/Flemsøya, Fjørtofta og Harøya/Finnøya.
==== Båt, buss og tog ====
Hurtigruten har daglige anløp av Ålesund fra nordsiden av sentrum. Om sommeren går Hurtigruten rundtur til Geiranger fra Ålesund og om høsten rundtur inn Hjørundfjorden.
Tide betjenter flere hurtigbåtforbindelser fra Ålesund sentrum, med båtruter blant annet til Hareid, Langevåg, Valderøy, og Nordøyane.
Ålesund har bilfergeforbindelse på fylkesvei 60 mellom Magerholm og Ørsneset i Sykkylven. Dette er en av fylkets og landets mest trafikkerte fergestrekninger.
Det kjøres togbusser fra Ålesund til og fra de fleste togavgangene i Åndalsnes for reise videre med Raumabanen mot Dombås, Oslo og Trondheim.Bypakken
Statens vegvesen og Bypakke Ålesund skal bygge ny tunnel mellom Lerstad og Breivika, og nye gang- og sykkelveger for å legge til rette for myke trafikanter (E136 Breivika - Lerstad). Reguleringsplanen for byggeprosjektet ble godkjent av bystyret i Ålesund 4. september 2014. Veiutbyggingen tilknyttet E136 Breivika - Lerstad er estimert å koste 2,0 mrd. norske kroner er tilknyttet arbeidet med ny E136 fra Breivika til Lerstad, i tillegg til 1,9 mrd. norske kroner som er tilknyttet trafikksikring, kollektivtiltak, og sykkelveger. Veien skal delvis finansieres av bompenger gjennom bypakken, og har som mål å gjøre reisehverdagen lettere og tryggere for alle som ferdes på vegene i området.7. mai 2020 var Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet, Statens vegvesen og konsulenter samla til oppstart av arbeidet med ekstern kvalitetssikring av E136 Breivika-Lerstad og Bypakke Ålesund. Strekningen E136 Breivika-Lerstad har i dag mye kø i rushtrafikken. Veiprosjektet innebærer en ny firefelts innfartsvei som vil avlaste dagens Lerstadveg og E136 gjennom Moa og Åse. Det skal også bygges ny gang- og sykkelvei fra kjøpesenteret Amfi Moa Nord til Meny Lerstad, som følger Lerstadvegen nord for Lerstad skole. Utbyggingen av prosjektet kan starte allerede i 2021, ifølge Tore Johan Øvstebø fra KrF.
=== Utdanning ===
Grunnskolen i Ålesund består av 24 barneskoler og 7 ungdomsskoler, samt noen private/friskoler.
Ålesund har fem offentlige videregående skoler samt en privat med et ganske komplett tilbud av studieretninger: Ålesund videregående skole (Også kalt «Latinskolen»), Fagerlia videregående skole, Nørve videregående skole, Borgund videregående skole, Spjelkavik videregående skole og Akademiet Ålesund
Høyere utdannelse tilbys ved NTNU i Ålesund, Kunstfagskolen og Fagskolen i Ålesund.
== Næringsliv og friluftsliv ==
Det lokale næringslivet er både lokalt, nasjonalt og internasjonalt orientert. Ålesund er «bygd» på fiske og fangst. Fortsatt er det maritime svært viktig. Flere av landets største fiskebedrifter og oppdrettsselskaper holder til i byen.
Ålesund er Norges største fiskerihavn, Norges tredje største containerhavn, Norges fjerde største eksporthavn og kommer som nummer tre etter registrert flåte av landets byer etter Oslo og Bergen.Ålesund er sete for Kystverket, Fiskeridirektoratets regionkontor for Region Midt, Helse Møre og Romsdal, Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre Tingrett, Nordre Sunnmøre Prosti og regionskontor for Sjøfartsdirektoratet.
Av større bedrifter kan man nevne blant andre Rolls-Royce Marine, Vard, Farstad Shipping, Bunker Oil, K. Sperre, Aalesund Enterprises, Hexagon, Fjordlaks, Brødr. Sunde, som er kjent for å produsere Sunpack og Sundolitt, Sparebanken Møre, Norway Pelagic, Tafjord Kraft, Nettbuss Møre, NCE Maritime, Spilka, Laader Berg, Porolon, Stokke AS.
=== Kraftverk ===
Ålesund og Borgund kommuner gikk selv inn i med midler i det interkommunale kraftverket i Tafjord fra 1917.Spjelkavikelva ble utnyttet til kraftproduksjon fra 1917 og var Ålesunds og Borgunds elektrisitetsforsyning til Tafjord kraftselskap leverte strøm fra 1923.
=== Friluftsliv ===
Ålesund by er kjent for sin vakre jugendstil. Tårn, spir og vakre utsmykninger møter deg som går gatelangs der. Byen ligger som en døråpner til fjordsystemet på Sunnmøre og strekker seg helt nord til Ona utanfor Romsdalskysten.
Andre attraksjoner i kommunen er Ona fyr, Ulla fyr og fantastiske fjell, fjordar og natur rett utanfor stovedøra.
== Kjente personer fra Ålesund ==
Utfyllende artikkel: Liste over kjente personer fra Ålesund
Axel Revold (1887-1962), billedkunstner
Hartvig Kiran (1911-1978), radiopersonlighet, programleder (NRK)
Joachim Rønneberg (1919-2018), motstandsmann, leder av tungtvannsaksjonen på Rjukan i 1943
Ørnulf Opdahl (f. 1944), billedkunstner
Paal Kibsgaard (f. 1967), industrileder, konsernsjef i Schlumberger 2011-2019
Cecilie Skog (f. 1974), polfarer, fjellklatrer
Sylvi Listhaug (f. 1977), partileder (FrP), tidl. statsråd
Olav Lundanes (f. 1987), orienteringsløper, VM-mester
Ingrid Helene Håvik (f. 1987), vokalist og låtskriver, Highasakite
Sigrid Raabe (f. 1996), vokalist og låtskriver
Terje Sporsem (f. 1976), skuespiller og komiker
Jørgine Massa Vasstrand (f. 1989), influenser og programleder
Henrik Overaa Bjørnson, skuespiller og komiker
=== Vennskapsbyer ===
Ålesunds vennskapsbyer er:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Ålesund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ålesund – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Ålesund i Store norske leksikon | Ålesund kommune er en kommune i Møre og Romsdal fylke. 1. | 1,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8_(Nordland) | 2023-02-04 | Bø (Nordland) | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bø i Vesterålen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For andre betydninger av ordet/navnet Bø, se pekersiden Bø
Bø (samisk: Bievát) er en kommune i Nordland. Kommunen ligger på den vestre delen av Langøya, og regnes som en del av Vesterålen. Den har grense i øst mot Sortland og i nordøst mot Øksnes. En person fra Bø kalles bøfjerding.
Bø kommune har hatt få endringer av kommunegrensene. 1. januar 1866 ble en liten del av Øksnes kommune med 40 innbyggere overført til Bø. 1. januar 1964 ble Kråkberget krets og områder på halvøya nord for Kråkberget overført fra Øksnes til Bø. Dette området hadde 271 innbyggere. Tettstedet Bø har 581 innbyggere per 1. januar 2022.
| For andre betydninger av ordet/navnet Bø, se pekersiden Bø
Bø (samisk: Bievát) er en kommune i Nordland. Kommunen ligger på den vestre delen av Langøya, og regnes som en del av Vesterålen. Den har grense i øst mot Sortland og i nordøst mot Øksnes. En person fra Bø kalles bøfjerding.
Bø kommune har hatt få endringer av kommunegrensene. 1. januar 1866 ble en liten del av Øksnes kommune med 40 innbyggere overført til Bø. 1. januar 1964 ble Kråkberget krets og områder på halvøya nord for Kråkberget overført fra Øksnes til Bø. Dette området hadde 271 innbyggere. Tettstedet Bø har 581 innbyggere per 1. januar 2022.
== Natur og geografi ==
Bø kommune dekkes om lag 70% av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi i Malnes-traktene også mindre innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er også innslag av amfibolitt på øyene helt i nord, samt gabbro, dioritt og anortositt på nesten hele Malneset, begge inntil 2 500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.
I sør består kommunen av paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.I havet utenfor Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
Høyeste fjell i Bø er Burnestinden på 693 moh. Bø, sammen med Andøy kommune er en av de lavestliggende kommunene i Vesterålen. Kommunene består av store myrområder og gammelt arkeisk grunnfjell.
== Vinjesjøen ==
I kommunen ligger Vinjesjøen. Bø Museum ligger ved Vinjesjøen.
== Kommunevåpen ==
Kommunens våpen, «I svart en halv sølv båt med mast og råseil», er tenkt å illustrere den halve båten til draugen. I Bø finnes det en rekke sagn og eventyrfortellinger om Draugen. Den 7. august 1987 ble kommunevåpenet vedtatt i statsråd.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kultur ==
=== Reginedagan ===
Forfatteren Regine Normann var fra Bø, likesom komponisten Ketil Vea som i 2005 bidro med bestillingsverk til de årlige Reginedagan i Normanns minne. Reginedagan er en festival som arrangeres hver sommer.
=== Skulpturlandskap Nordland/Friluftsgalleriet ===
Kommunen er deltaker i Skulpturlandskap Nordland med skulpturen Mannen fra havet, som er utformet av den norske kunstneren Kjell Erik Killi Olsen.Noen få hundre meter fra Mannen fra havet finner man Friluftsgalleriet, som er en utendørs fotoutstilling med fotografier av alle skulpturene i Skulpturlandskap Nordland. Friluftsgalleriet ble innviet av dronning Sonja den 24. juni 2015.
=== Bø Museum ===
Bø Museum er en del av stiftelsen Museum Nord. Museet ligger ved Vinjesjøen. Museet har blant annet en permanent utstilling viet forfatteren Regine Normanns liv og virke.I 2020 lanserte ordføreren i Bø planer om å bygge et nytt museumsbygg på stedet. Planene omfattet også en opprustning av Friluftsgalleriet.
== Tusenårssted ==
Bø har tre tusenårssteder, og det er skoleområdene på de tre barneskolene i kommunen. De er forskjønnet med bruk av nærmiljømidler og midlene kommunen mottok fra «Norge 2000». Kommunen er pr. september 2005 ikke helt i mål med dette arbeidet.
I tillegg har kommunen et symbolsk tusenårssted som er fiskebanken Jennegga utenfor Hovden i Bø. Dette stedet ble også valgt av Vesterålen kulturutvalg som sitt symbolske tusenårssted for Vesterålen. I 6 år, siden starten høsten 1999, har Golfstrømmen blitt hyllet i et stort kulturløft i regionen samt i Lødingen. Golfstrømmen stryker forbi like ved Jennegga og egga der er også en kjent fiskebanke for alle som fisker langs kysten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bø, Nordland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bø (Nordland) i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Bø (Nordland) - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Vesterålen: Bø kommune
(no) Bø - Vesterålens ukjente ytterside - nordnorge.com
(no) Bø Museum - visitnorway.no | Bø (samisk: Bievát) er en kommune i Nordland. Kommunen ligger på den vestre delen av Langøya, og regnes som en del av Vesterålen. | 1,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kommuner | 2023-02-04 | Norges kommuner | ['Kategori:1838 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Kommuner i Norge', 'Kategori:Lister over kommuner', 'Kategori:Lister relatert til Norges geografi', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1838'] | Norges kommuner er det laveste administrative og folkevalgte nivået i Norge og deler per 1. januar 2020 landet inn i 356 geografiske administrative/politiske områder. Kommunene har ansvar for en rekke basisoppgaver som grunnskole, kulturskole, barnehager, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og tekniske tjenester. Kommunegrensene brukes i tillegg av en rekke andre etater og selskaper.
Kommunene ble innført med formannskapslovene fra 1837, og landet ble delt i 392 geografiske områder med basis i prestegjeldene. Antallet kommuner toppet seg i 1930 med 744 kommuner. Kommunene endret seg og overgangen fra vannbasert til landbasert kommunikasjon endret mange grenser. Etter Schei-komiteens arbeid, ble en rekke kommuner lagt ned og slått sammen slik at man i 1967 hadde 454 kommuner. En del kommunegrenser ble senere flyttet tilbake, men siden har også kommuner blitt slått sammen slik som ved sammenslåingen mellom Harstad og Bjarkøy 1. januar 2013. I 2014 ble det lansert en kommunereform, og den første sammenslåingen skjedde 1. januar 2017 da Andebu, Sandefjord og Stokke kommuner ble slått sammen til nye Sandefjord. Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget at antall kommuner skulle reduseres til 354. I desember 2017 vedtok Stortinget å oppheve ett av sammenslåingsvedtakene slik at antallet ville bli 356. Kommunesammenslåingene ble gjennomført 1. januar 2020.Det er stor forskjell i innbyggertallet kommunene imellom. Den minste kommunen er Utsira med 192 innbyggere og den største er Oslo med 697 010 innbyggere (per 1. januar 2021).
| Norges kommuner er det laveste administrative og folkevalgte nivået i Norge og deler per 1. januar 2020 landet inn i 356 geografiske administrative/politiske områder. Kommunene har ansvar for en rekke basisoppgaver som grunnskole, kulturskole, barnehager, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og tekniske tjenester. Kommunegrensene brukes i tillegg av en rekke andre etater og selskaper.
Kommunene ble innført med formannskapslovene fra 1837, og landet ble delt i 392 geografiske områder med basis i prestegjeldene. Antallet kommuner toppet seg i 1930 med 744 kommuner. Kommunene endret seg og overgangen fra vannbasert til landbasert kommunikasjon endret mange grenser. Etter Schei-komiteens arbeid, ble en rekke kommuner lagt ned og slått sammen slik at man i 1967 hadde 454 kommuner. En del kommunegrenser ble senere flyttet tilbake, men siden har også kommuner blitt slått sammen slik som ved sammenslåingen mellom Harstad og Bjarkøy 1. januar 2013. I 2014 ble det lansert en kommunereform, og den første sammenslåingen skjedde 1. januar 2017 da Andebu, Sandefjord og Stokke kommuner ble slått sammen til nye Sandefjord. Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget at antall kommuner skulle reduseres til 354. I desember 2017 vedtok Stortinget å oppheve ett av sammenslåingsvedtakene slik at antallet ville bli 356. Kommunesammenslåingene ble gjennomført 1. januar 2020.Det er stor forskjell i innbyggertallet kommunene imellom. Den minste kommunen er Utsira med 192 innbyggere og den største er Oslo med 697 010 innbyggere (per 1. januar 2021).
== Politikk ==
Alle kommuner er geografisk en del av en fylkeskommune. Det er 11 fylker/fylkeskommuner i Norge. Oslo er i en særstilling og har både status og funksjon som kommune og fylkeskommune. Noen av de kommunale funksjonene i Oslo er lagt til egne bydelsadministrasjoner.
Kommunene er styrt av et folkevalgt kommunestyre på minimum elleve medlemmer som tar avgjørelser på vegne av kommunen. Kommunestyret ledes politisk av ordføreren, mens rådmannen (administrasjonssjefen) i de fleste kommuner leder administrasjonen i kommunen. Unntaket er Oslo og etterhvert noen andre store bykommuner, som har et politisk system som tilsvarer regjeringen og Stortinget på nasjonalt nivå. Der fungerer ordføreren som byens symbolske overhode (tilsvarende statsoverhode), mens et byråd (tilsvarende regjering) ledet av en byrådsleder (tilsvarende statsminister) styrer kommunen. De andre medlemmene av byrådet kalles byråder (tilsvarende statsråder) og leder byrådsavdelinger (tilsvarende departementer). Byrådet må ha tillit i bystyret, på samme måte som en regjering utgår fra Stortinget.
Det avholdes valg til kommunestyrene hvert fjerde år, det siste valget ble avholdt i 2019.
Større kommuner har gjerne også bydelsutvalg, som blir valgt samtidig med kommunevalget og har begrenset myndighet til å styre eller rådføre kommunen etter regler satt av kommunestyret.
Kommunene har ansvar for blant annet renovasjon og tekniske tjenester, arealregulering, barnehage og grunnopplæring, samt befolkningens samlede sosial- og helsetilbud. Sistnevnte ansvar ble tildelt gjennom Samhandlingsreformen fra 1. januar 2012.
== Målform og språk ==
Kommunene kan kreve å få brev fra statlige organer i sin målform etter vedtak i kommunestyret. Det er i dag 118 kommuner som har vedtak om bokmål og 90 om nynorsk, mens 148 kommuner regnes som språklig nøytrale, hvilket i praksis betyr at de i de aller fleste tilfeller benytter bokmål. Flere av kommunene som har nynorsk målform har vedtak om valgfri målform for de ansatte, noe som i praksis betyr at kommunene er nøytrale. Dette gjelder blant annet Hemsedal og Åmli.I tillegg til norsk er åtte kommuner en del av forvaltningsområdet for samisk språk, hvor samisk er likestilt med norsk som administrasjonsspråk i kommunen. Porsanger kommune og Storfjord kommune har i tillegg kvensk som administrasjonsspråk, noe som gjør dem til de eneste trespråklige kommunene i Norge.
== Kommunene ==
Noen kommuner har samme navn, men ligger ikke i samme fylke. Det finnes en kommune som heter Herøy i to fylker; Herøy i Møre og Romsdal og Herøy i Nordland. Likeledes finnes det en kommune som heter Våler i to fylker; Våler i Viken (Østfold) og Våler i Innlandet.
== Større og mindre kommuner ==
Fra 1998 har Statistisk sentralbyrå (SSB) gruppert kommuner grovt sett etter befolkningsstørrelse. Små kommuner har 0-4999 innbyggere, mellomstore kommuner har 5000-19999 innbyggere og store kommuner minst 20000 innbyggere .Halvparten av kommunene i Norge har under 5000 innbyggere. For å kunne sammenligne kommunene som virksomheter og med tanke på mulighetene og evnene til å yte tjenester til befolkingen, har SSB også kategorisert dem på bakgrunn av kommunens bundne kostnader og frie disponible inntekter. Til sammen gir dimensjonene et bilde av rammebetingelsene kommunene har. Etter kommunereformen er det foreslått en mer finmasket inndeling som gjør kommunene mer sammenlignbare:
De minste kommunene med under 600 innbyggere
Små kommuner med 600–1 999 innbyggere
Middels små kommuner med 2 000–9 999 innbyggere
Middels store kommuner med 10 000–19 999 innbyggere
Store kommuner med 20 000–29 999 innbyggere
Store kommuner med 30 000–44 999 innbyggere
Store kommuner med 45 000–74 999 innbyggere
Store kommuner med 75 000–300 000 innbyggere
Oslo kommune
== Se også ==
Administrative inndelinger av kommunene i Norge
Norske kommunenummer
Liste over tidligere norske kommuner
Bo- og arbeidsmarkedsregion
Liste over ordførere i Norge
Norske kommuneblomster
Kommunevåpen i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunal- og regionaldepartementet
Kommunal Rapport
KS – Kommunesektorens organisasjon (tidligere Kommunenes Sentralforbund) | En kommune er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse. En kommune har delvis selvstyre i saker som gjelder området. | 1,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_(slang) | 2023-02-04 | Harry (slang) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske ord og uttrykk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stereotyper'] | «Harry» brukes på norsk som en nedsettende karakteristikk, avledet av det engelske fornavnet Harry. Ifølge Norsk ordbok betyr harry «smakløs» eller «vulgær». Bokmålsordboka definerer begrepet som «preget av dårlig smak» eller som «preget av mote som er passé». Store norske leksikon definerer harry som «preget av dårlig smak, udannet, provinsiell, usofistikert», men også som «ujålete, folkelig, jordnær».Svært ofte vil harry bli brukt for å betegne folkelig populærkultur eller ikke-urban kultur. En person som er harry, oppfattes ofte av andre som usofistikert, vulgær eller med dårlig smak. Utslag av dårlig smak karakteriseres også med adjektivet, for eksempel «en harry klesstil», «et harry platecover». Begrepet ble tatt i bruk tidlig på 1900-tallet i urbane og borgerlige miljøer og brukt om arbeiderklassekultur, og har etterhvert blitt en del av allmennspråket og fått flere nye mer spesifikke betydninger, eksempelvis harryhandel og harrytur. Sammensetninger som harryfaktor og harrystempel brukes også.Harry kan også oppfattes som noe i retning av macho. En feminin parallell til harry er doris.
| «Harry» brukes på norsk som en nedsettende karakteristikk, avledet av det engelske fornavnet Harry. Ifølge Norsk ordbok betyr harry «smakløs» eller «vulgær». Bokmålsordboka definerer begrepet som «preget av dårlig smak» eller som «preget av mote som er passé». Store norske leksikon definerer harry som «preget av dårlig smak, udannet, provinsiell, usofistikert», men også som «ujålete, folkelig, jordnær».Svært ofte vil harry bli brukt for å betegne folkelig populærkultur eller ikke-urban kultur. En person som er harry, oppfattes ofte av andre som usofistikert, vulgær eller med dårlig smak. Utslag av dårlig smak karakteriseres også med adjektivet, for eksempel «en harry klesstil», «et harry platecover». Begrepet ble tatt i bruk tidlig på 1900-tallet i urbane og borgerlige miljøer og brukt om arbeiderklassekultur, og har etterhvert blitt en del av allmennspråket og fått flere nye mer spesifikke betydninger, eksempelvis harryhandel og harrytur. Sammensetninger som harryfaktor og harrystempel brukes også.Harry kan også oppfattes som noe i retning av macho. En feminin parallell til harry er doris.
== Historikk ==
Begrepet harry ble tatt i bruk på norsk av overklasseungdom i Oslo på begynnelsen av 1900-tallet, og ble brukt om personer som tilhørte arbeiderklassen. Årsaken var at det i lavere samfunnslag, særlig i arbeiderklassen, på denne tiden var populært å gi barn engelske fornavn som Harry, hvorfra begrepet skriver seg.Siden hva som er god og dårlig smak både er motebestemt og subjektivt, finnes det ikke noen definisjon på hva som er harry som alle kan være enige i. På 1970-tallet var 1960-tallets brylkrem og spisse sko harry, på 1980-tallet 1970-tallets slengbukser og kinnskjegg, og på 1990-tallet det meste som kunne assosieres med 1980-tallet.
Våren 2002 betegnet den daværende landbruksminister Lars Sponheim innkjøpsturer til Sverige for å handle billig mat og alkohol som harry. Denne episoden påvirket norsk språkbruk. Siden den tid betegner begrepene harrytur og harryhandel nettopp dette: billig innkjøp, særlig av mat og alkohol, i utlandet.
== Liknende slanguttrykk ==
Også andre vanlige mannsnavn har blitt brukt i norsk ungdomsslang for å betegne noe bondsk, ukult eller uintelligent. Det gjelder særlig «Johan» og «Nils». Slanguttykkene har da gjerne vært at «han (eller det) er helt Johan (eller Nils)».
== Litteratur ==
Kalvø, Are: Harry. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5419-0
== Referanser == | «Harry» brukes på norsk som en nedsettende karakteristikk, avledet av det engelske fornavnet Harry. Ifølge Norsk ordbok betyr harry «smakløs» eller «vulgær». | 1,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5ner | 2023-02-04 | Råner | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biler', 'Kategori:Ord og uttrykk', 'Kategori:Subkulturer'] | Råner er en person som «har biler og formålsløs bilkjøring som fritidsinteresse» Vedkommende tilhører en motor- og bilbasert subkultur der interessen ligger heller i gleden av kjøring og endring av motordrevne kjøretøy heller enn fremkomstmiddelet. Rånerne er ofte unge, og festen rundt kjøringen kan være minst like avgjørende som interessen for motorkjøretøy. Råning blir ofte tiltenkt bygder og mindre tettsteder, men avhengig av definisjon kan også råning observeres i de fleste byer. Typiske gjøremål kan være å kjøre, helt eller delvis samlet mellom to eller flere samlingssteder, kjøre gjentatte ganger gjennom et område, ofte en bykjerne, sentrum eller bygdesentrum, eller kjøring rundt på samlingsstedet.
Betegnelsen råner er avledet av ordet råne, en hanngris. Rånemiljø eller rånekultur brukes også om disse sammenkomstene og begrepet brukes også som verb (råning).
I Norge er flere tettsteder kjent for fremtredende rånerkultur. Ifølge NRK-journalist Webjørn S. Espeland er Ørsta en rånermetropol tett fulgt av «Bø, Notodden, Halden, Verdal, Jessheim og Årnes [som] er alle berykta for sine rånemiljø».
| Råner er en person som «har biler og formålsløs bilkjøring som fritidsinteresse» Vedkommende tilhører en motor- og bilbasert subkultur der interessen ligger heller i gleden av kjøring og endring av motordrevne kjøretøy heller enn fremkomstmiddelet. Rånerne er ofte unge, og festen rundt kjøringen kan være minst like avgjørende som interessen for motorkjøretøy. Råning blir ofte tiltenkt bygder og mindre tettsteder, men avhengig av definisjon kan også råning observeres i de fleste byer. Typiske gjøremål kan være å kjøre, helt eller delvis samlet mellom to eller flere samlingssteder, kjøre gjentatte ganger gjennom et område, ofte en bykjerne, sentrum eller bygdesentrum, eller kjøring rundt på samlingsstedet.
Betegnelsen råner er avledet av ordet råne, en hanngris. Rånemiljø eller rånekultur brukes også om disse sammenkomstene og begrepet brukes også som verb (råning).
I Norge er flere tettsteder kjent for fremtredende rånerkultur. Ifølge NRK-journalist Webjørn S. Espeland er Ørsta en rånermetropol tett fulgt av «Bø, Notodden, Halden, Verdal, Jessheim og Årnes [som] er alle berykta for sine rånemiljø».
== Avgrensning ==
Råner er ikke presist definert. Noen ganger brukes det nedsettende, da rånerkulturen av enkelte er ansett å være lavkultur. I Sverige kalles rånere for blöjraggare («bleieraggere») som en nedsettende betegnelse på de som ikke er «sanne» raggare. Forskjellen er angivelig bruken av midler på utstyr og kjøretøy der raggare kjører dyrere biler, gjerne amerikanske «amcars», mens rånere benytter eldre, billigere biler. Rånere er dog også kalt en europeisk utgave av raggarne, dette fordi de tilsynelatende har enkelte fellestrekk når det gjelder bilisme. «Loding» er et begrep som ofte betyr det samme som råning. Betydningen kan likevel ligge noe nærmere det engelske cruising, altså å kjøre bare for kjøringens egen del. Loding forbindes dermed i mindre grad med å sosialisere med andre bilister ved veikroer og lignende, og mindre om å vise frem bilen sin, men mer om å kjøre tur uten å ha et fastsatt mål. Loding og råning er likevel begreper som brukes om hverandre, og skillelinjene mellom betydningene er vage og skiftende.
I deler av Nord-Norge brukes verbet «lode» konsekvent i stedet for «råne». Følgelig heter det også «lodestripe» og ikke «rånestripe» i disse områdene.
Rånerne - eller de som andre kaller rånere - har ulike syn på hvem som faktisk er rånere. Petter Hagen fra Steinkjer sa til NRK at «han definerer en ekte råner som en som respekterer og tar vare på bilen sin». En annen har sagt han foretrekker å kalle seg bilentusiast..
== Aktiviteter ==
Rånerbilen er som regel modifisert med alt fra fartstriper og terninger og Wunderbaum hengende under speilet til tunge musikkanlegg, blanke felger og store spoilere. En typisk rånebil har gjerne et svært eksosanlegg, basskasse, sota ruter, hvite eller sota blinklys, er senket, og har brede felger. Mange har gjerne også dekaler i rutene og noen representerer også bilgrupper som sammen deltar på biltreff og kjører rundt i det lokale området. Populære merker er Volvo, Mercedes, BMW, Ford og Opel. Bakhjulsdrift er av de fleste rånere ansett som best, ettersom det muliggjør spinning (også kalt burning, spoling, kasting eller sladding). Biler er særlig godt egnet til råning, men også andre kjøretøy brukes til råning. Motorsykler, trimmede mopeder, sykler og traktorer benyttes også, de to sistnevnte forholdsvis sjelden. Også snøscooter er brukt til råning. I 1905 lot jernbane- og trikkemagnaten Henry E. Huntington St.Louis Car Company bygge en elektrisk motorvogn som han brukte til det vi i dag antagelig ville kalle å råne på sitt eget sporveissystem Pacific Electric. Vognen oppnådde en hastighet på nærmere 160 km/t og tilbakela strekningen Los Angeles – Long Beach (32 km) på et kvarter; den gikk også som trikk gjennom bygatene.Særlig i USA holdes konkurranser i «dB drag racing», en spesiell form for bilsport hvor den mest lydsterke vinner. Verdensrekorden er på over 180 dB – det vil si en lydeffekt som fra 100 mill. vinkelslipere eller motorsager på 1 m hold. Eieren av lydanlegget må utløse lyden på trygg avstand; sitter han i bilen, er lyden så voldsom at han blir drept øyeblikkelig. For øvrig kan støynivået også ved vanlig dragracing komme opp i 171 dB.
== Vitenskap ==
Av vitenskapelig arbeid som har belyst fenomenet råning kan man nevne masteroppgavene til Tor Egil Andersen fra 2009, og Hege Iren Lundbye fra 2005. Lundbyes verk er noe av det første som har blitt vitenskaplig publisert om råning i Norge. Oppgaven ble nominert til prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning av en høyeregradsstudent ved UiO i 2005. Begge oppgavene undersøker hvordan rånemiljøet kan stå i opposisjon til andre samfunnsaktører, da spesielt politiet, media og andre ungdomsgrupper. Lundbyes Stars of the Cars tar utgangspunkt i et kjønnsperspektiv, for å forklare hvorvidt råning er et maskulint og mannsdominert ungdomsfelt. Andersen sin oppgave har som hensikt å forklare hvordan rånemiljøet kan være en hensiktsmessig og trygg sosial plattform for enkeltindivid som ikke passer inn i andre mer sosialt akseptable aktiviteter. Derav tittelen oppgavetittelen: «Råning - En meningsfylt vei fra ung til voksen».
== Populærkultur ==
TV 2 Zebra sendte 19. april 2017 første episode av TV-serien Wunderland. Serien handler om livene til fem bilinteresserte menn fra Kongsvinger, Skjåk og Halden. Wunderland hadde totalt 160 000 seere, og sommeren 2017 ble det klart at sesong 2 var under innspilling.Filmer som handler om subkulturer med motorisert ferdsel som felles interesse er Easy Rider og The Wild One.
Innen musikk synger hiphop-duoen Side Brok om livet på bygda, og hvordan bilen har en sentral plass i livsførselen i Hovdebygda og Ørsta. Dette kommer spesielt frem i gjennombruddslåta «1, 2, 3, fyre», fra albumet Høge brelle, fra 2004.
Den norske dramaserien Rådebank, om rånemiljøet i Bø i Telemark, hadde premiere på NRK i mars 2020. Foreløpig har det kommet tre sesonger. Sesong tre hadde premiere i januar 2022.
== Se også ==
Raggare
Wunderbaum
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Raggare – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Råner er en person som «har biler og formålsløs bilkjøring som fritidsinteresse» Vedkommende tilhører en motor- og bilbasert subkultur der interessen ligger heller i gleden av kjøring og endring av motordrevne kjøretøy heller enn fremkomstmiddelet. Rånerne er ofte unge, og festen rundt kjøringen kan være minst like avgjørende som interessen for motorkjøretøy. | 1,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alstahaug | 2023-02-04 | Alstahaug | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Alstahaug', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | For sognet i Levanger, se Alstadhaug
Alstahaug er en kommune i Nordland med 7 415 innbyggere (2019) og et areal på 215 km². Sandnessjøen er administrasjonssentrum i kommunen, og har bystatus.
Kommunen består av øya Alsten og rundt 920 øyer rundt. Alstahaug grenser til kommunene Dønna, Herøy, Leirfjord, Vefsn, Vevelstad og Vega.
Fjellkjeden Sju søstre ligger i kommunen, noe som gjenspeiler seg i kommunevåpenet. Den høyeste av toppene, Botnkrona, er kommunens høyeste punkt 1071,8 meter over havet.
| For sognet i Levanger, se Alstadhaug
Alstahaug er en kommune i Nordland med 7 415 innbyggere (2019) og et areal på 215 km². Sandnessjøen er administrasjonssentrum i kommunen, og har bystatus.
Kommunen består av øya Alsten og rundt 920 øyer rundt. Alstahaug grenser til kommunene Dønna, Herøy, Leirfjord, Vefsn, Vevelstad og Vega.
Fjellkjeden Sju søstre ligger i kommunen, noe som gjenspeiler seg i kommunevåpenet. Den høyeste av toppene, Botnkrona, er kommunens høyeste punkt 1071,8 meter over havet.
== Etymologi ==
Navnet Alstahaug [al`stahau], tidligere [æṛṣ`ṭau], norrønt Alastarhaugr, er opprinnelig et gårdsnavn. Tidligere navneformer er Alstehoug og Alsthehoug (1567), Alstoug (1661) og Alstahoug med Plads Einangen (1723). Navnet er sammensatt av de to leddene Alsta og haug. Det første leddet er genitiv av det norrøne øynavnet Alǫst, som er opphav til øynavnet Alsten eller Alsta [al´sta], egentlig [æṛṣ´ṭa] eller [æṛṣ´ṭo]. Tolkningen er usikker. Den norske språkforskeren Magnus Bernhard Olsen forklarte det som en avleding av urgermansk * Alvǫst, som er sammensatt av ordene ål og norrønt vǫst, «fiskested på sjøen». Det andre leddet er tolket som opphav til gardsnavnet Haug. I sitt verk Norske Gaardnavne tolket Oluf Rygh det som henvisning til en stor gravhaug nær gården ved sjøen, eller en isolert, naturlig høyde, sør for gården. Spissen på neset sør for gården kalles Haugsneset.
== Kommunevåpenet ==
Kommunevåpenet har en utforming som henspiller på fjellrekken Sju søstre.
For å få et heraldisk korrekt våpen valgte kommunen en bjelke dannet ved taggsnitt. Figuren skal illustrere fjellformasjonen med speilbilde i sjøen.
== Geologi ==
Berggrunnen i Alstahaug er dannet av ulike skyvedekker som er skjøvet over hverandre og foldet under dannelsen av den kaledonske fjellkjeden for 400-500 millioner år siden. Fjellkjedens folderetning er nordlig til nordøstlig, noe som gir grunnlaget for landskaps- og fjordformasjonene i kommunen.
Gneisgranitt er den dominerende bergarten i Sju søstre med en sørlig utløper i Rosøy. I lavlandet preges kommunen av kalkspattmarmor og dolomittmarmor i veksling med kalkglimmerskifre og glimmerskifre. Duinitt/serpentinitt opptrer på Rødøya og gir fjellet sin karakteristiske farge. Bergartenes ulike hardhet har vært en vesentlig årsak til formingen av landskapet.
== Historie ==
Det er gjort funn av tufter (1949) som tilsier at det har vært bosetting her siden jernalderen. Tjøttagodset var hjemstedet til Øyvind Skaldespiller, den siste store skalden i Norge. Vikingen Hårek av Tjøtta overtok gården. Sammen med gudehovet Sandnes Gård, der Torolv Kveldulvsson holdt sete, var området et maktsentrum i Hålogaland på 900-tallet.
Petter Dass var prest på Alstahaug fra 1689 og til sin død i 1707. Historien om Petter Dass kan publikum i dag lære mer om ved Petter Dass-museet på Alstahaug-tunet.
Da Nordlandene ble delt, ble gården Belsvåg det første bispesete (1803), med Mathias Bonsak Krogh som første biskop og etter hvert sogneprest. Alstahaug kirke var således domkirke (1805–1828). Mathias Bonsak Krogh etablerte et av de første folkebiblioteker utenfor hovedstaden her i 1811. Siste rest av dette biblioteket (Alstahaug folkebibliotek avdeling Søvik) ble lagt ned i 2011.
Lenge var Søvik administrativt sentrum, men rundt 1900 ble dette flyttet til Sandnessjøen.
På øya Tjøtta finnes det en krigskirkegård med bl.a. gravlagte fra Rigel-katastrofen.
=== Administrativ historie ===
I 1862 ble Tjøtta herred (kommune) med 2 781 innbyggere skilt ut fra Alstahaug herred. Neste deling fant sted i 1864, da Herøy herred (2 438 innbyggere) ble skilt ut. Etter delingene i 1862 og 1864 hadde Alstahaug 3 280 innbyggere. Den tredje delingen fant sted den 1. juli 1899, da Stamnes herred (2 673 innbyggere) ble skilt ut fra Alstahaug (1 650 innbyggere). Leirfjord herred med 2 003 innbyggere ble utskilt fra Stamnes 1. juli 1915. Den gjenværende delen av Stamnes hadde da 1 059 innbyggere, og skiftet senere navn til Sandnessjøen.
1. januar 1965 ble Tjøtta (1 477 innbyggere) og Sandnessjøen (3 856 innbyggere) slått sammen med Alstahaug (970 innbyggere før sammenslåingen) til nye Alstahaug kommune. Unntatt fra denne sammenslåingen var Skogsholmen skolekrets (196 innbyggere) i Tjøtta, som ble overført til Vega, og Husvær og Brasøy/Prestøy skolekretser i Alstahaug (461 innbyggere), som ble overført til Herøy. 1. januar 1971 ble øygruppa Skålvær (32 innbyggere) i Skogsholmen krets overført fra Vega til Alstahaug. 1. januar 1995 ble grunnkretsen Vestvågan/Sørnes og to matrikkelgårder i grunnkretsene Halsfjord og Bærøyvågen (til sammen 70 innbyggere) overført fra Alstahaug til Vefsn kommune.
== Severdigheter ==
Alstahaug kommune har mange severdigheter:
HelgelandsbruaHelgelandsbrua er en av de største skråstagbruer i verden. Den knytter Alstenøya til fastlandet og er en del av kystriksveien. Brua ble åpnet 13. juli 1991.
ElgenKommunen har en stor elgbestand og hvert år felles det mellom 50 og 60 dyr. På Horvnesåsen ved fylkesvei 17 finner en Skule Waksviks bronseskulptur av elgen.
Skulpturlandskap Nordland"Vindenes hus" er Alstahaug kommunes skulptur i prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Skulpturen er laget av kunstneren Sissel Tolaas. Den ble avduket i 1994. Skulpturen er plassert like ved Helgelandsbrua.
Belsvåg gårdI 1804 ble Mathias Bonsak Krogh utnevnt til den første biskop over Nordlandene og Finnmark. I 1812 kjøpte han Belsvåg gård og bodde her til sin død i 1828. Han er gravlagt ved Alstahaug kirke. Gårdstunet har i dag fire bygninger og en fin hage. En av bygningene er fra 1600-tallet.
AlstahaugtunetAlstahaugs ærverdige middelalderkirke og prestegård ligger vakkert til 20 km sørvest for Sandnessjøen. Der ligger også Petter Dass-museet, et helårsåpent musem som ble innviet i 2007. Museumsbygget er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta og er plassert i en innskjæring i fjellet. Den gamle prestegården, tunbygningene og bryggen brukes til utstillinger og arrangementer i sommersesongen.
SkålværSkålvær er et gammelt handelssted som i dag er fraflyttet. I dag er hovedeiendommen regulert som friluftsområde. Her finnes restene av handelsstedets hus, en merket kultursti, Skålvær kirke og en rik flora og fauna.
ArboretumI bakkanten av driftsbygningen til Alstahaug planteskole er det opparbeidet en skogssti med beskrivelse av forskjellige treslag. Stien går gjennom ca. 70 år gamle plantinger med ulike bartreslag.
Tjøtta internasjonale krigskirkegård Krigskirkegården ligger vakkert til langs kystriksveien på nordsiden av Tjøtta. Den er gravplass og minnesmerke for over ca. 8000 sovjetiske krigsfanger som mistet livet i tyske fangeleirer i Nord-Norge under andre verdenskrig.
27. november 1944 ble fangeskipet MS «Rigel» senket av engelske fly ved Rosøya, og en av verdens største krigskatastrofer var et faktum. Krigskirkegården er også gravplass og minnesmerke over de 2570 som omkom. Gravlunden ble innviet i 1970.
Tjøtta gård Tjøtta gårds første eier var Norges første store skald, Øyvind Skaldespiller. Hans sønn, Hårek av Tjøtta overtok gården etter faren. Fra 1767 til 1930 var gården eid av familien Brodtkorb. I 1930 overtok staten gården, og i dag drives den av Planteforsk Tjøtta fagsenter med en rekke forsknings- og driftsoppgaver innen landbruk. Hovedbygningen er fra 1878.
Tjøtta kirke Kirken ble bygd i 1851. Den ligger høyt og fritt, og er med på å ramme inn det store gårdstunet.
SkiløperenSkiløperen er den mest kjente helleristningen i Valenfeltet på Tro. Det skal være den eldste avbildningen av en skiløper i Norge – ca. 4000 år gammel. Skiløperen var modell for OL-piktogrammene som var så karakteristiske for Lillehammer-OL i 1994. Det finnes flere helleristningsfelt på Tro og Flatøya.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Undervisning og barnehage ==
I Alstahaug kommune er det syv kommunale og fem private barnehager. Ved hovedopptaket i 2008 var det full barnehagedekning i kommunen. Kommunen har ni grunnskoler, kulturskole og voksenopplæring. Fem av skolene har skolefritidsordning.
Grunnskolene er:
Austbø barne- og ungdomsskole
Bjarnetjønna barneskole
Mindland barneskole
Sandnes barneskole
Sandnessjøen ungdomsskole
Søvik barne- og ungdomsskole
Tjøtta barne- og ungdomsskole
Ura barneskoleDe videregående skolene er:
Sandnessjøen videregående skole
== Kommunikasjon ==
Sandnessjøen har daglige anløp av Hurtigruten. Kommunen har egen kortbaneflyplass på Stokka. Kystriksveien går gjennom kommunen, hvor skråstagsbrua Helgelandsbrua forbinder Sandnessjøen med fastlandet. Det er også veiforbindelse til Mosjøen og til E6.
== Næringsliv ==
Alstahaug er en kommune med lange tradisjoner innen primærnæringer som landbruk og havbruk. Kommunen har et variert næringsliv bestående av verkstedindustri, skipsbygging, oljeforsyningsbase, havbruk, jordbruk, handel m.m. I tillegg kommer omfattende offentlig og privat service. På Horvnes og Strendene finner du i dag et stort antall bedrifter som har spesialisert seg på skreddersydde leveranser til produsenter av olje og gass. Mekanisk industri, logistikk og service er bare noe av det som utgjør mangfoldet her.
Et utvalg bedrifter
Bioforsk Nord TjøttaBioforsk Nord Tjøtta er knyttet til ulike områder innenfor landbruks- og miljørelatert FoU (forskning og utviklingsarbeid). Avdelingen på Tjøtta har fått et særlig ansvar for fagseksjonen "Miljø og utmark" som blant annet arbeider med forebyggende tiltak mot rovdyrskader. Forskerne ved avdelingen har også oppgaver knyttet til naturbasert reiseliv, matkvalitet, kulturlandskap og økologisk landbruk. Konsekvensvurderinger knyttet til både verneområder og utbyggingsområder er også viktige abeidsoppgaver.
DistriktssenteretDistriktssenteret (Kompetansesenter for distriktsutvikling) arbeider hovedsakelig med å innhente, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om lokale utviklingstiltak. De støtter og rettleder lokale initiativ og aktører i kommunene. Samtidig er de også med på å styrke og bygge opp under kompetansen til fylkeskommunene og andre aktører som er støttespillere for lokal samfunnsutvikling. Senteret har også en rolle som kompetanseorgan, rådgiver og bidragsyter overfor nasjonale, regionale og lokale styresmakter.
CoastBase NordlandBedriften ble etablert i 2008 for å bistå med forsyningsbasetjenester tilknyttet Skarvfeltet utenfor Helgelandskysten.
Helgelandsbase ASEr en oljeforsyningsbase som støtter oljefeltene utenfor Helgelandskysten, hvor Nornefeltet til Statoil er det største av dem.
Slipen Mekaniske ASSlipen har vært i kystens tjeneste siden den ble etablert i 1909. Verkstedet har utviklet seg til å bli et av landets mest moderne, preget av rasjonell drift og kjent for sin høye kvalitet. Bedriften er et moderne norsk verft med evne til å betjene redere i alle land.
Sentrum Næringshage ASEr et regionalt eier- og forretningsnettverk med formål å koble enkeltmennesker, bedrifter og organisasjoner i faglige og forretningsmessige allianser. Sentrum Næringshage AS er vertskap for mer enn 70 bedrifter og organisasjoner.
Helgeland Vekst ASHelgeland Vekst As ble stiftet i 1997, og er et privat eid investeringsselskap. Selskapet investerer primært i selskap som har eksistert en tid, og som har betydelig vekst- og utviklingspotensial. Investeringsselskapet stiller kapital, kompetanse og nettverk (kompetent kapital) til rådighet i engasjementsbedriftene, og investeringene har normalt et tidsperspektiv på mellom 2-7 år.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Gamle Sandnes. Her har en stiftelse blant annet realisert et vikinghus. Petter Dass-museet på Alstahaug er Nordland fylkeskommunes tusenårssted, og er sentralt i Petter Dass-dagene som arrangeres i kommunen.
== Delområder og grunnkretser ==
Alstahaug er inndelt i to delområder og 28 grunnkretser.
Folkemengde den 1. januar 2005 var 7398, fordelt som følger (2 uoppgitt):
== Kjente personer med tilknytning til Alstahaug ==
Hårek av Tjøtta (965-1036), vikinghøvding
Petter Dass (1647-1707), sogneprest i Alstahaug og dikter
Anders Dass (1675-1736), sogneprest i Alstahaug
Mathias Bonsak Krogh (1754-1828), biskop for nordlandene
Torolf Prytz (1858-1938), gullsmed, arkitekt, politiker (V)
Leif B. Lillegaard (1918-1994), journalist, forfatter, radiopersonlighet
Henry Bardal (1919-2000), grafiker og maler
Per Øystein Grimstad (1934-2921), statssekretær, direktør for Norad 1988-1996, ambassadør
Sigurd Allern (f. 1946), tidligere leder av AKP (m-l) og professor i journalistikk
Kari Elfstedt (f. 1948), tekstilkunstner og kostymedesigner
Bjørn Jens (f. 1958), artist
Arve Moen Bergset (f. 1972), kveder, sanger, fiolinst og hardingfelespiller
== Referanser ==
== Litteratur ==
Magnus Olsen: Stedsnavnestudier, Kristiania, 1912
Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: Norsk stadnamnleksikon, Det Norske Samlaget, Oslo, 1976, ISBN 82-521-0544-0
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alstahaug – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Alstahaug i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Alstahaug - Statstisk sentralbyrå
(no) sandnessjoen.com - Lokal portal for Sandnessjøen og Alstahaug
(no) De syv søstre i Alstahaug - visitnorway.no
(no) På Alstahaug møter du Petter Dass - nordnorge.com
(no) Turside - informasjon og bilder fra Alstahaug | Alstahaug er en kommune i Nordland med 7 415 innbyggere (2019) og et areal på 215 km². Sandnessjøen er administrasjonssentrum i kommunen, og har bystatus. | 1,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/And%C3%B8y | 2023-02-04 | Andøy | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Andøy', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1964', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Andøy er en kommune i Vesterålen i Nordland fylke. Kommunen har ikke fått samisk navn, bare Andenes (Anddanjarga) og Andøya (Anddasuolu). Kommunen består av hele Andøya (490 km²) og 165,6 km² på Hinnøya.
Andøy kommune er den nordligste kommunen i Vesterålen og i Nordland Fylke. Kommunen grenser i sør og sørøst (på Hinnøya) til Sortland. Over Gavlfjorden i sørvest fra Andøya ligger Øksnes kommune. Over Andfjorden i øst fra Andøya ligger Senja og Harstad kommuner.
Andøy er den tredje mest folkerike kommunen i Vesterålen, etter Hadsel og Sortland kommuner.
Kommunevåpenet til Andøy kommune er tegnet av Henry Oddlo Erichsen.
| Andøy er en kommune i Vesterålen i Nordland fylke. Kommunen har ikke fått samisk navn, bare Andenes (Anddanjarga) og Andøya (Anddasuolu). Kommunen består av hele Andøya (490 km²) og 165,6 km² på Hinnøya.
Andøy kommune er den nordligste kommunen i Vesterålen og i Nordland Fylke. Kommunen grenser i sør og sørøst (på Hinnøya) til Sortland. Over Gavlfjorden i sørvest fra Andøya ligger Øksnes kommune. Over Andfjorden i øst fra Andøya ligger Senja og Harstad kommuner.
Andøy er den tredje mest folkerike kommunen i Vesterålen, etter Hadsel og Sortland kommuner.
Kommunevåpenet til Andøy kommune er tegnet av Henry Oddlo Erichsen.
== Natur og geografi ==
Kommunen ligger i hovedsak på øya Andøya, men omfatter også deler av Hinnøya, landets største øy. Sundet mellom de to øyene heter Risøysundet. Deler av sundet, Risøyrenna, er svært grunt, og omfattende mudring har vært nødvendig for å åpne opp for skipstrafikk.
Geologien på deler av Andøya er spesiell, og dette er det eneste stedet i Fastlands-Norge hvor det er funnet kull. I de samme lagene er det også funnet rester etter fiskeøgler og en mengde andre fossiler fra jura-/krittida.Det høyeste fjellet Skrivartinden ligger på Hinnøya helt sør i kommunen, og danner grensepunkt mot Sortland kommune.
Andøy kommune dekkes om lag 70 % av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående av båndgneis og migmatitt vest på Andøya og øst for Risøysundet, og gabbro, dioritt og anortositt i to store felt på sentrale deler av Andøya. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavsletta i sør – vest for Risøysundet – et kystbelte av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år.
Kommunen består ellers av om lag 20 % paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Disse dypbergartene sør og øst på Andøya størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og stammer fra mantelen. Magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt.I havet utenfor Vesterålen er grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter. Det samme er Andøya helt i nordøst med et smalt belte av sedimentære, unge sandstein, siltstein og leirskifer fra kritt-jura.
Andøya har en åpen og værhard ytterside mot Atlanterhavet. Fuglefjellet på Bleiksøya er den eneste form for skjærgård. Andøya er det stedet hvor Egga, kanten av kontinentalsokkelen, ligger nærmest land. På grunn av de rike matforekomstene på egga kommer spermhvalen, kaskelotten, om sommeren for å ete blåkveite og blekksprut. Konsentrasjonen av spermhval er så stor at det sees hval på over 90 % av hvalsafariene ut fra Andenes.
Myrene på den midtre delen av Andøya er kjent for sine store mengder av molte. På Hinnøya-delen, i Forfjorddalen, finner man landets trolig eldste furutrær. De eldste daterte furutrærne der er rundt 750 år.
=== Vann og innsjøer i Andøy ===
Bleiksvatnet
Bleksvatnet
Skogvollvatnet
=== Naturvernområder i Andøy ===
Bleiksmorenen naturreservat
Bleiksøya naturreservat
Eikeland naturreservat
Eikefjelldalen landskapsvernområde
Endletvatn naturreservat
Forfjorddalen naturreservat
Forfjorden naturreservat
Risøysundet naturreservat
Skogvoll naturreservat
Sørmela naturreservat
Åholmen naturreservat
== Kommunikasjoner ==
Andøy har fergefri veiforbindelse både til fastlandet og til de øvrige øyene i Vesterålen. Andøya har via Andøybrua forbindelse med Hinnøya og den delen av kommunen som ligger der. Sommerstid er det også mulig å ta bilferge videre fra Andenes til Gryllefjord på naboøya Senja i Troms og Finnmark fylke.
Hurtigruten anløper Risøyhamn på Andøyas sørøstside. Andenes har flyforbindelser via den sivile delen av flyplassen til Bodø, Evenes, Oslo (deler av året) og Tromsø.
== Næringsliv ==
Kommunen har en sterk tilknytning til luftfart ved at 333 skvadron i Luftforsvaret er stasjonert på Andøya flystasjon, og til romfart ved at Andøya Space Center i Oksebåsen ved Andenes er involvert i internasjonalt samarbeid om utforskning av den polare atmosfæren og fenomenet nordlys. Andøya flystasjon er foreslått nedlagt innen 2025, hvor virksomheten skal flyttes til Evenes flystasjon. Fiske og fiskeindustri er likevel av sentral betydning for kommunen. Kommunesenteret Andenes er et av landets største fiskevær og havnen utgjør en av Nord-Europas største havneanlegg med nærmere 3 km med moloanlegg. Andenes er også liggehavn for en av Redningsselskapets redningsskøyter.
Kommunen satser også på turisme, der hvalsafari er det desidert mest besøkte tilbudet. I 2014 var 14 000 turister ute på hvalsafari med Hvalsafari AS på Andøy. Besøkssenteret ved Andøya Space Center, Romskipet Aurora, hadde i sommersesongen 2016 nærmere 3500 turister innom som tok turen ut i verdensrommet og studerte nordlyset ovenfra i det virtuelle romskipet. Atskillig flere turister reiser gjennom Andenes i løpet av sesongen som varer fra og med 25. mai til og med 15. september.
I løpet av 2022 er det planlagt å åpne "The Whale", et kulturelt hvalsenter. Det er det danske arkitektfirmaet Dorte Mandrup A/S som vant konkurransen om å utforme bygget. På eiersiden er styreleder Benn Eidissen, brødrene Kristian og Roger Adolfsen, Andreas Haugen, Visit Andøy, Andøy kommune og de to lokale hvalsafaribedriftene Whalesafari og Seasafari.Rundt om i kommunen finnes en rekke større og mindre verksteds- og håndverksbedrifter. Man finner òg hjørnesteinsbedrifter av stor betydning for lokalmiljøene. Av disse kan nevnes fiskebedriften J. M. Nilsen Holding A/S på Nordmela med 24 ansatte. Bedriften driver også dagligvarebutikk og salg av bensin/olje.
Andøytorv A/S på Kvalnes har 16 ansatte og produserer veksttorv for det innenlandske marked og eksport.
Karstein Kristiansen Entreprenør A/S på Åse startet allerede i 1938 og har oppgaver hovedsakelig innen byggebransjen. Omsetningen ligger rundt 45 millioner.
Otto A. Haugens efterf. A/S i Risøyhamn er en gammel trelast- og byggvarebedrift som ble grunnlagt av Otto Haugen fra Haugen på Andøya. Bedriften drives nå av tredje generasjon.
Familiebedriften Th. Benjaminsen i Risøyhamn ble etablert i 1902 og drives nå av fjerde generasjon. Foruten dampskipsekspedisjonen i Risøyhamn, driver man på stedet også dagligvarebutikk og salg av bensin/olje. Bedriften sysselsetter 13 personer.
I Risøyhamn finner man også Andøy Energi A/S.
På Dragnes på Hinnøya finner man Leonhard Nilsen & Sønner A/S (LNS), som er Nord-Norges største entreprenør. Selskapet driver blant annet med bygging av tunneler, veier, masseflytting, og gruvedrift. LNS er blant de største aktørene på underjordsdrift i Norge, og var i 2007 den aller største. Selskapet er en del av LNS-gruppen, med hovedsete på Dragnes, som består av 11 bedrifter og rundt 800 ansatte. Omsetningen for hele gruppen er rundt en og en halv milliard.
Hålogaland Element A/S, et heleid datterselskap av LNS, produserer anleggsbrakker, bygningsmoduler og bygningselementer i tre til det private og det profesjonelle markedet. Bedriften ble etablert i 2000 og er lokalisert til Strandland på Hinnøya, med underavdeling i Risøyhamn, og sysselsetter rundt 40 personer.
Andøy Friluftssenter ligger i Buksnesfjorden på Hinnøya. Dette er en reiselivsbedrift som har gårdsmat av lokale råvarer på menyen. Fasilitetene er spesielle, og i sin helhet tilrettelagt for funksjonshemmede.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Historie ==
Se utfyllende artikkel/ekstern lenke: Vesterålen Info - Oversikt over kommunens ordførere fra 1838
Det som utgjør dagens Andøy kommune fikk sin første ordfører i 1838, etter innføringen av formannskapsloven og navnet på herredet ble Dverberg fram til 1924, da Dverberg ble delt opp i kommunene Andenes, Dverberg og Bjørnskinn.
Fra og med 1964 ble kommunene Andenes, Bjørnskinn og Dverberg slått sammen igjen og fikk navnet Andøy kommune. Anton Pettersen Medby fra Medby på Hinnøya ble den første ordføreren i den nye «storkommunen».
=== «Storskaden» utenfor Andenes for 200 år siden ===
6. februar 1821 inntraff et polart lavtrykk og medførte at 30 mennesker omkom på sjøen utenfor Andenes. Ifølge nedtegnelse etter Kristen Schaug (1789-1868) som var en av de overlevende, var det første soldagen det året og bare godvær på havet. Det var mange båter som dro ut, og det var godt med fisk. Men helt på slutten av dragingen av garnene røk uværet opp. I dag regner man med at stormen som overraska fiskerne februardagen i 1821, var et polart lavtrykk. Værfenomenet er vanskelig å melde. Erfaringsmessig kan vinden øke fra bris til storm i løpet av mindre enn et kvarter. Senere har det vært flere forlis som kan tilskrives polare lavtrykk, og mange liv har gått tapt.Professor i historie ved Nord universitet, Steinar Aas, sier forliset på Andenes i 1821 er forferdelig, men ikke unikt. På begynnelsen av 1800-tallet måtte hver fjerde mann i Nord-Norge over ti år regne med å drukne på havet.
Jonas Cornelius Falch, som bygslet Lille Flamberget på Andenes og drev handel der, led store tap, både hva angår mannskap og båter. Han unnlot å videreføre den driften han hadde drevet så langt, men ansatte en handelsfullmektig på Andenes og flyttet selv til Slåttholmen/Øyhelle på Storemolla i Vågan, der han fortsatte med forretningsdrift. Kanskje var det skuffelsen over det som førte til at han etterpå og fram til i dag, ble tillagt skyld for forlisene utenfor Andenes. Det er laget et utall detaljerte negative historier om Falch, men intet av det er dokumentert eller virker sannsynlig.Rundt om på Andøya, Sortland og Hadsel satt det igjen til sammen 20 enker og 48 uforsørgede barn etter de som omkom under «Storskaden» 6. februar 1821. Selv om bare knapt en tredjedel av de omkomne var fra Andenes, ble stedet spesielt hardt rammet. Rundt 20 år etter «Storskaden» var det bare fem-seks familier igjen på Andenes og folketallet var på et lavmål. Det tok omtrent en mannsalder før tingene var normale igjen der. Lista under viser antall omkomne og etterlatte etter hjemsted:
Andenes - ni omkommet, åtte enker og 22 barn
Bleik - tre omkommet, en enke og ett barn.
Otervika - to omkommet, en enke og to barn
Stave - seks omkommet, tre enker og seks barn
Skogvoll - tre omkommet, tre enker og fire barn
Bø på Andøya - en omkommet
Nordmela - en omkommet, en enke og fire barn
Åse - to omkommet, to enker og åtte barn
Breivika - en omkommet, en enke og ett barn
Hadsel/Lødingen - en omkommet
Roksøya i Sortland - en omkommet
== Kultur ==
=== The Whale ===
Det arkitekttegnede bygget er planlagt ferdigstilt i begynnelsen av 2022 og skal være et unikt hvalsenter, designet av den danske arkitekten Dorte Mandrup.
=== Øymuseet ===
Kunstverket «Øymuseet» er utformet av den tyske kunstneren Raffael Rheinsberg med utgangspunkt i gjenstander han hadde funnet i Andenes havn sommeren 1992. Kunstverket er utformet som en bygning med hyller langs tre vegger, der gjenstandene er plassert. Øymuseet inngår i Skulpturlandskap Nordland, og er åpent for publikum fra juni til august hvert år.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Andenes havn.
== Realityserie fra Bleik ==
Realityserien Alex og Aune ble spilt inn på Bleik i 2020 med Alex Rosen og Aune Sand.
== Kjente personer fra Andøy ==
Se også utfyllende artikkel: Kjente personer fra Andøy
Asbjørn Selsbane (1002–1024), vikinghøvding og sagafigur
Augustinus Johannessøn Sellevold (1803–1893), stortingsmann og dikter
Richard With (1846–1930), skipsfører og stortingsmann, «Hurtigrutens far»
Helmer Hanssen (1870–1956), polfarer
Daniel Nøis (1880–1971), fangstmann og ishavsskipper
Hilmar Nøis (1891–1975), fangstmann
Gisken Wildenvey (1895–1985), forfatter
Torstein Raaby (1919–1964), krigshelt og deltaker på «Kon-Tiki»-ekspedisjonen
Nils Aaness (1936), skøyteløper, EM-mester
Odd Roger Enoksen (1954), stortingsmann og statsråd
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Andøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Andøy i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Andøy - Statistisk sentralbyrå
(no) Polfareren Helmer Hanssen fra Bjørnskinn
(no) Krigshelten og eventyreren Torstein Raaby fra Dverberg
(no) Lokalt om Andøy
(no) Om etableringen av dagens Andøy kommune
(no) Om kommunens ordførere gjennom tidene
(no) Om funn av kull og fossiler på Andøya
(no) Kulturminner i Andøy
(no) Reindrift gjennom tidene i Andøy
(no) Universitetet i Oslo om fossilfunn på Andøya
(no) Andøyposten
(no) Hvalsafari Andenes
(no) Kultur i Andøy på kart fra Kulturnett.no
(no) Forskrift fra 1963 for kommunesammenslåingen
(no) Om Risøyrenna | Andøy er en kommune i Vesterålen i Nordland fylke. Kommunen har ikke fått samisk navn, bare Andenes (Anddanjarga) og Andøya (Anddasuolu). Kommunen består av hele Andøya og på Hinnøya. | 1,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ballangen | 2023-02-04 | Ballangen | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Ballangen kommune', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2019', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1925', 'Kategori:Ofoten', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Nordland'] | Ballangen (nordsamisk: Bálák, kvensk: Palanki) var en norsk kommune i landskapet Ofoten i Nordland fylke. Kommunen var oppkalt etter den 8 km lange fjorden Ballangen, og hadde administrasjonssenteret i tettstedet Ballangen. Kommunevåpenet viste en gullfeisel på grønn bunn.
Kommunen ble opprettet 1. juli 1925, ved at den ble utskilt fra Evenes. Den 1. januar 1962 ble Efjorden og Barøya i Lødingen slått sammen med Ballangen. Kommunen grenset til den tidligere Tysfjord kommune i sør, Narvik kommune i nordøst, Gällivare kommune i Sverige i sørøst og Ofotfjorden i nord.
Ballangen og den nordlige delen av Tysfjord kommune ble innlemmet i Narvik kommune 1. januar 2020. Ballangen hadde 2 470 innbyggere i 2019.
| Ballangen (nordsamisk: Bálák, kvensk: Palanki) var en norsk kommune i landskapet Ofoten i Nordland fylke. Kommunen var oppkalt etter den 8 km lange fjorden Ballangen, og hadde administrasjonssenteret i tettstedet Ballangen. Kommunevåpenet viste en gullfeisel på grønn bunn.
Kommunen ble opprettet 1. juli 1925, ved at den ble utskilt fra Evenes. Den 1. januar 1962 ble Efjorden og Barøya i Lødingen slått sammen med Ballangen. Kommunen grenset til den tidligere Tysfjord kommune i sør, Narvik kommune i nordøst, Gällivare kommune i Sverige i sørøst og Ofotfjorden i nord.
Ballangen og den nordlige delen av Tysfjord kommune ble innlemmet i Narvik kommune 1. januar 2020. Ballangen hadde 2 470 innbyggere i 2019.
== Navnet ==
Navnet var opprinnelig navn på fjorden. Sisteleddet i navnet, -angr, betyr fjord. Førsteleddet er mer usikkert tolket, men en mulig tolkning er at det kommer fra norrønt bág 'som hindrar'. Eventuelt kan man det hende at «bal» kommer av det samiske navnet Bálat, som betegner et mineralrikt sted.
== Næringsliv ==
Ballangen er tidligere bergverkskommunen i Ofoten. I området rundt Ballangen finner vi de første forsøkene på gruvedrift i Nord-Norge, helt tilbake til 1600-tallet. Siden den gang har det vært flere forsøk på gruvedrift med varierende suksess. I perioden 1909 til 1964 var Bjørkåsen Gruber aktive med utvinning av svovelkis. I 1988 startet Nikkel & Olivin A/S brudd på noritt for utvinning av nikkel, kobber, olivin og pukk.
Ballangen har også vært den største landbrukskommunen i Ofoten. Kommunen har svært høy andel uføretrygdede, hele 39% av befolkningen i 2017.
== Geografi ==
Tettstedet Ballangen har 827 innbyggere per 1. januar 2022.
Børsvatnet naturreservat ligger i Ballangen.
Hjertvatnet
Søndre Bukkevatnet
== Kulturminner ==
Sommeren 2017 ble det gjort et funn av helleristninger på Finnhågen i Valle i Efjorden i Ballangen. Funnet ble gjort 70 meter over havet. Helleristingene er kun synlige når sollyset kommer direkte inn frå siden.
Figuren viser en 4.05 meter lang båt. Bakenden på båten er forvitret, og figuren var trolig 4.43 meter lang da den ble laget. Figuren er slipt inn i berget i form av 2-3 centimeter brede linjer.
Datering av strandlinjene på stedet gjør det mulig å datere helleristningene til å være mellom 9 og 11 tusen år gamle, og dette gjør at båtfiguren er en av de eldste funnet i Norge. Båtfiguren har form som en arktisk skinnbåt; den likner på en umiak som er kjent fra inuitter på Grønland.I 1932 ble det første funnet av helleristninger gjort i kommunen. Motivene er dyr; en nise, sel og bjørn.
== Tusenårssted ==
Ballangens tusenårssted var Husvannet, som ligger i «sentrum» av Ballangen. Husvannet med sin fontene ble ansett som en kommende perle av gruppen som ble nedsatt for å finne frem til hva som skulle være kommunens tusenårssted. I arealplaner for Ballangen er området satt av som «parkanlegg» med gangstier etc. fra de framtidige byggefelter i området.
== Vennskapskommune ==
Ballangen kommune var vennskapskommune med Tosno i Leningrad oblast.
== Kjente personer fra Ballangen ==
Arne Hanssen (1944-), fotballspiller for Bodø Glimt og Rosenborg
Wille Eliassen (Wilhelm) (1935-), fotballspiller for Mo og Frigg, første landslagsspiller i fotball fra Nord-Norge
Anni-Frid Lyngstad (1945-), popartist, sang i ABBA.
Geir Bratland (1970-), keyboardist i Apoptygma Berzerk
Parelius Mentsen (1902–1985), LO-formann 1967-69
Matz Sandman (1948-), tidligere statsråd
Thor Inge Falch, operasanger
Ernst-Wiggo Sandbakk (1957-), trommeslager
Frid A. Hansen (1952-), psykolog og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Per Aas, (1929-2014), tidligere stortingspolitiker
Simen Tokle (1985-2010), offiser i Forsvaret
Svein Harry Schöttker Hauge (1966-), skuespiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ballangen kommunes offisielle hjemmeside
Ballangen kommune – presentasjon fra Tromsø 2018
Bjørkåsen Grubers historie | | fylke = Nordland | 1,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beiarn | 2023-02-04 | Beiarn | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Beiarn', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig store stubber'] | Beiarn (pitesamisk: Bájjdár) er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser i nord mot Bodø, i øst mot Saltdal, i sør mot Rana og i vest mot Meløy og Gildeskål.
Beiarn er kjent på grunn av det gode laksefisket fra medio juni til september, og Beiarelva (lokalt kalles elva Storåga) er av de beste i Nordland på både laks og sjøørret.
| Beiarn (pitesamisk: Bájjdár) er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser i nord mot Bodø, i øst mot Saltdal, i sør mot Rana og i vest mot Meløy og Gildeskål.
Beiarn er kjent på grunn av det gode laksefisket fra medio juni til september, og Beiarelva (lokalt kalles elva Storåga) er av de beste i Nordland på både laks og sjøørret.
== Geografi ==
Fra nordvest følger bosettingen i kommunen den tidvis trange Beiarfjorden østover, til Beiarelvas munning ved Tvervik - Soløy. Deretter følger bosetting langs begge sider av Beiarelva, først omtrent 15 km østover før elva vender sørover omkring 40 km. I sør ender veien ved Trollberget som er inngangsport til en av tappingstunnelene til Svartisen kraftverk. Beiarelvas egentlige navn er Storåga. Grovt kan en snakke om tre mindre tettsteder; Moldjord (Coop marked-butikk), Storjord (Prix-butikk) og Tollå (Best bensinstasjon og verksted, Coop marked-butikk nedlagt 2017). Storjord har også kro, blomsterbutikk, Coop Byggmix og Coop Elektro. Serveringssteder finnes på Tollå, Storjord, Strand og Moldjord, åpningstider varierer med sesong.
Langs østsida av Beiarfjordens indre deler er det en ca fire-fem kilometer lang, og 5-600 meter høy fjellvegg som kalles Seglfjellet, på grunn av at deler av fjellsiden bærer likhet med seglet til en nordlandsbåt.
Deler av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Lahko nasjonalpark ligger i Beiarn. Norges 18 største bre, Simlebreen, ligger i Beiarn, samt flere mindre breer.
=== Hoveddal ===
Først den øverste og sørligste delen av dalen kalles Beiardalen, de nedre og midtre delene i nord har egentlig ikke noe navn unntatt de lokale grendenavnene på hver side av elva.
=== Sidedaler ===
Arstaddalen går parallelt med Beiardalen, munner ut i nord mot øst ved Arstad-Dokmo. Dalen kan kjøres sørover på anleggsvei (skiltet) ca. 15 km langs Arstadelva til Arstaddalsdammen.Tollådalen starter i vest ved Tollånes hvor elva Tollåga renner ut i Beiarelva, og følger vest/sørvest langs elva Tollåga.Tverådalen starter der Tveråga renner ut i Beiarelva i vest ved Tverånes, og følger østover. Turistforeninga har satt opp turisthytta Beiarstua ved Tverånes.Gråtådalen går fra munningen av Gråtåga og i retning sørvest mot inn mot Svartisen. Dalen er kjent for sine grotter, men dalnavnet kommer av at elva ofte får en grålig farge på grunn av smeltevann fra isbreer.Ramskjell
=== Fjelltopper ===
Kommunen har mange alpine fjelltopper og Øvre Beiardalen er etter hvert blitt et kjent sted for skisport. Av de mer kjente toppene er Skjelåtinden (1640 moh), Høgtind (1405 moh), Ramsgjeltind (1234 moh), Tellingen (1248 moh), Lurfjelltinden (1284 moh) og Siritinden (990 moh).
=== Fredede områder ===
==== Arstadlia-Tverviknakkan naturreservat ====
Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat er et skogområde med verdens nordligst kjente almeforekomst i Arstadlia med ekstremt frodig og artsrikt planteliv, nasjonalt verneverdig kalkfuruskog i Tverviknakkan med rike orkidéforekomster samt mellomliggende kalkberg i Stihammaren med hyppig forekomst av låglandsbjørk og mange andre kravfulle planter.
==== Leirvika naturreservat ====
Et unikt strandengområde (elveør) med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv.
==== Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ====
Nasjonalparken omfatter områder i Beiarn, Meløy, Rana, Rødøy, Saltdal og Bodø kommuner, som alle ligger i Nordland fylke.
==== Váhcanjohka naturreservat ====
Et område med rike skogtyper, stor artsrikdom og mange kravfulle og sjeldne plantearter, samt den tilhørende fauna.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Næringsliv ==
Landbruk er den viktigste næringsveien i kommunen. Det drives småskala landbruk, der de fleste gårdsbruk har inntekter utenom bruket. Tradisjonelt har det vært drevet skogbruk, trelast og snekring, og dette er fremdeles næringsveier av en viss betydning. I dag er det flere byggfirmaer i kommunen, Solbakk Tre prduserer dører og vinduer.
== Kultur ==
The Groove Valley JazzCamp inneholdt kurs myntet på jazzmusikere, konserter og events, og foregikk over en 11-års periode (2005–april 2015) i begynnelsen av august og varte i en uke. Laksehalljkonserten dro der mest besøkende. Jazzcampen ble lagt ned på grunn av at finansiell støtte fra Beiarn kommune ble kuttet.
Villmarksdagan foregår i slutten av august og er to lokale handelsdager med historisk preg.
Den 30. november hvert år foregår Julanders, som er en slags julebukktradisjon i Salten området. Dette er en tradisjon som egentlig har ukjent opprinnelse om mulig samisk, og handlet opprinnelig om at ungdommer gikk rundt på dørene og tigget kjøtt (i dag godter). Disse ungdommene var utkledd etter styggeste oppfinnsomhet gjerne i slakteavfall og dyreskinn og skulle på denne måten ligne Julanders, som var et slags troll (eller muligens stallo etter samisk opprinnelse) som krevde enten kjøtt eller så tok han barna deres. Ble ofte brukt til å skremme barna med i oppdragelsen. Navnet «Anders» kommer trolig av St. Andreas som blir feiret den 30. november . St. Andreas var helgen for blant andre slaktere.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Beiarn bygdetun, og ble valgt til dette av kommunestyret i juni 1999.
Bygdetunet ligger like ved kommunesenteret på Moldjord, og rett ved den attraktive lakseelva. Det er plassert på den gamle prestegården fra 1857, og består av 11 gårdsbygninger fra Beiarn, datert fra rundt 1700- og 1800-tallet. Tunet har utstillinger med gamle redskaper, bruksgjenstander og et gårdstun fra bygda. Jordbruk, skogsdrift, håndverk og husflid er hovedtema på museet. På bygdetunet kan du oppleve møtet mellom den gamle innlands- og kystkulturen.
I sesongen drives det kafé og museumsbutikk, samt at det er muligheter til å ta med grillmat og ta en pause i rolige og vakre omgivelser.
Kommunen gjennomførte et stort arrangement på bygdetunet for markering av tusenårsskiftet og tusenårsstedet på nyttårsaften 1999.
=== Severdigheter ===
Bygdemuseum: Beiarn bygdetun
Kirker: Beiarn kirke, Høyforsmoen kapell, Stavkirka på Savjord
Seglfjellet
Beiarskardet
Naturen i Beiarn – se blant annet fjelltopper
=== Båtbygging ===
Båtbygger Ole Sigmund Jørgensen (1904-1985), bygde en rekke båter som ble brukt av lokalbefolkningen til privat fiske. Sommeren 2020 ble en av båtene til Ole Sigmund hentet på vegne av Beiarn kommune og dokumentert av Saltenposten.
== Kjente personer ==
Fridthjov Anderssen (1876–1937), komponist
Erling Vegusdal (1907–2002), forfatter og sokneprest i Beiarn (1939–1951)
Kurt Edvin Blix Hansen (1952–), billedkunstner
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Beiarn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Beiarn – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Beiarn i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta (Nordland) - frå Statistisk sentralbyrå
(no) Beiarn Næringsforum
(no) Lokalhistorie fra Beiarn
(no) Nordlandsmuseet – Beiarn Byggdetun
(no) Samarbeidsordninga for Beiarelva
(no) Om Tvervik i BeiarnOm Tvervik på Per's Hjemmeside | | fylke = Nordland | 1,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bindal | 2023-02-04 | Bindal | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bindal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Bindal (sørsamisk: Bindaelie) er en kommune på Helgeland i Nordland. Kommunen ligger helt sør i fylket og grenser til Trøndelag. Den grenser i nord mot Sømna og Brønnøy, i øst mot Grane, i øst og sørøst mot Namsskogan, i sør mot Høylandet og Nærøysund, og i vest mot Leka.
Kretsen Lande-Tosbotn ble overført fra Bindal til Brønnøy den 1. januar 1964.
I forbindelse med fylkes- og kommunereformen gjorde Stortinget i juni 2017 et vedtak om at Bindal skulle slås sammen med Leka, Vikna og Nærøy, og legges til Trøndelag fylke. Det tok likevel ikke mange måneder før vedtaket ble omgjort.
| Bindal (sørsamisk: Bindaelie) er en kommune på Helgeland i Nordland. Kommunen ligger helt sør i fylket og grenser til Trøndelag. Den grenser i nord mot Sømna og Brønnøy, i øst mot Grane, i øst og sørøst mot Namsskogan, i sør mot Høylandet og Nærøysund, og i vest mot Leka.
Kretsen Lande-Tosbotn ble overført fra Bindal til Brønnøy den 1. januar 1964.
I forbindelse med fylkes- og kommunereformen gjorde Stortinget i juni 2017 et vedtak om at Bindal skulle slås sammen med Leka, Vikna og Nærøy, og legges til Trøndelag fylke. Det tok likevel ikke mange måneder før vedtaket ble omgjort.
== Geografi ==
Kommunen strekker seg fra kysten og et godt stykke innover i fjellområdene mot Majavatn.
Det høyeste fjellet i kommunen er Tjeldviktinden, men det mest kjente og nest høyeste er Heilhornet.Berggrunnen består av den såkalte Bindal-granitten som er en grovt porfyrisk granitt som har intrudert prekambriske gneiser og overliggende sedimentære kaledonider. På vestsiden har intrusjonen veltet kaledonidene over til inversjon. Kaledonidene er en fortsettelse av skyvedekkene i Grongfeltet.
== Historie ==
Ved folketellingen i 1900 var det 2 553 innbyggere i Bindal. Bindal Sparebank ble stiftet i 1907 og i 1909 ble Indre Bindalens telefonselskab stiftet.
Bindal hadde 2 502 innbyggere ved folketellingen i 1910.
Bindal Samvirkelag ble stiftet i 1917. I 1922 brant Nordhorsfjord Handelssted helt ned til grunnen. Bindalsbruket, som på den tiden var eid av et par Oslobanker, brant ned i 1928. Bruket ble bygget opp igjen seks år etter i 1934.
=== Gullfunn ===
I 1923 opplevde bygda funn av en av verdens rikeste gullårer, og det ble påvist arsenholdig kis ved Tosenfjorden. I 1935 sendte Kolsvik malmfelter 40 tonn med gullholdig malm til Boliden Rönnskär i Skelleftehamn.
I 1938 stod en gruppe aksjonærer bak en søknad til staten om tilskudd for utvinning av gull. I lokale medier ble det publisert optimistiske prognoser om at produksjonen kunne gi opp mot 150 stillinger. Utvinningen tok ikke av, og i 1986 ble leting etter gull innstilt.Bindal Gruver AS, som var heleid av svenske Gexco AB, gjennomførte prøveboringer i Bogdalen i 2005–2006. Det ble anslått å være 15 tonn gull i fjellet. Et gjennomsnitt på 3–5 g gull per tonn stein regnes som tilstrekkelig for regulær drift.
== Utdanning ==
I 1904 ble Vassås skole ferdigstilt. I 1954 ble nye Vassås skole bygget. I 1970 skiftet skolen navn til Terråk skole, og i 2019 stod nye Terråk skole ferdigbygget.
== Næringsliv ==
Viktige næringsveier er akvakultur, jord- og skogbruk samt samisk reindrift.
Den største bedriften i kommunen var dørprodusenten Bindalsbruket, som også var en av de største dørprodusentene i Norge, med ca. 130 ansatte. Bindalsbruket var en del av Trenorgruppen. Bindalsbruket ble erklært konkurs i 2013.
Per 2015 var flere bedrifter i gang med ny drift på tomta etter Bindalsbruket; denne utbyggingen fikk samlenavnet Bindalsbruket Næringspark. Det første firmaet som startet opp på Bindalsbruket i 2015 var NorseAqua.
Kolsvik kraftverk ligger i kommunen, og gir gode kraftinntekter.
=== Båtbyggertradisjoner ===
Bindal har lange båtbyggertradisjoner, og det bygges fortsatt (per 2015) Nordlandsbåter rundt om i kommunen, både store båter og små modellbåter. Det tar 1–2 uker å få ferdig en modellfæring. For en god båtbygger tok det omtrent like lang tid å bli ferdig med en færing i full størrelse.
Det arrangeres et årlig regatta for nordlandsbåter i kommunen, nærmere bestemt i kommunesenteret Terråk. Regattaen arrangeres siste helg i juni, og i 2008 var det 30-årsjubileum for «Nordlandsbåtregattaen».
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Bindal kommunes tusenårssted er Kjelleidet, et naturskjønt område geografisk sentralt i kommunen. Det ligger to gamle båtdrag i området, noe som har gjort det mulig å ferdes med båt på en sikker måte over Kjelleidet. Man slapp da den værutsatte lange vegen rundt nordsiden av Bindalshalvøya.
Valget av tusenårssted ble markert med en tilstelning i juni i 2000, da det ble oppført et nyskrevet utendørs teaterstykke der, som gav glimt fra livet i kommunen i syv forskjellige tablåer gjennom historien.
Det ble plantet tusenårstrær ved kommunens daværende fem skoler og ved tusenårsstedet.
=== Idrett ===
Åbygda idrettslag ble stiftet 28. mai 1929.
Idrettslaget Kula på Bindalseidet ble stiftet 11. mai 1936.
Terråk Idrettslag ble stiftet 13. oktober 1943.
I 1967 fikk Terråk sin første lysløype.
I 1978 ble Nordlandsbåtregattaen etablert. Det har siden vært et årlig arrangement i Terråk.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Annet ==
Åbjøravassdraget som renner gjennom Åbygda har vært en av Nordlands beste sjøørret- og lakseelver. Kraftutbyggingen i vassdraget har imidlertid ødelagt reproduksjonen i elva på grunn av liten vannføring og høy vanntemperatur. Dette har blant anet medført at fiskesykdommen PKD har rammet elva. PKD dreper yngel når vanntemperaturen blir for høy. Situasjonen har medført en sterk nedgang i antall fiskere som oppsøker elva, og har dermed også gått ut over inntektsgrunnlaget for grunneiere og handelsstand. Det arbeides (per 2015) for å få kraftutbyggeren til å øke vannføringen og dermed senke vanntemperatuen.
Bindal er den kommunen i Norge som har høyest andel medlemmer i Den norske kirke, med tallet 95,4 % i 2013, ifølge Statistikkbanken i SSB.
== Kjente bindalinger ==
Otto Sverdrup (1854–1930), polfarer, født på Horstad gård i Åbygda i Bindal
Fredrik Paasche (1886–1943), litteraturhistoriker og professor i europeisk litteratur
Carl Ludvig Godske (1906–1970), matematiker og meteorolog ved Universitetet i Bergen
Arvid Sveli (1920–2018), forfatter
Kåre Petter Hagen (1942–), professor i samfunnsøkonomi ved NHH i Bergen
Lisbeth Berg-Hansen (1963–), fiskeri- og kystminister 2009–2013, stortingsrepresentant (Ap) 2013–2017
Joakim Bangstad (1986–), norgesmester i skyting, født på Bangstad
Anja Bangstad (1990–), norgesmester i skyting
Edvard Vea Iversen (1994–), norgesmester i terrengsykling
== Idrett i Bindal ==
Terråk/Åbygda Fotballklubb
Terråk I.L.
Indre Bindal Skytterlag
Heilhornet Skytterlag
Kjella I.L.
Kula I.L.
Åbygda I.L.
Bindal Fotball
Bindal sykleklubb
Bindalseidet Bridgeklubb
Dartklubben på Holm
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bindal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bindal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Bindal - Statistisk sentralbyrå
(no) Heile Helgeland - Bindal
(no) Visit Helgeland - Hornriket Bindal
(no) Bindal museum - Bindal kommune | Bindal (sørsamisk: Bindaelie) er en kommune på Helgeland i Nordland. Kommunen ligger helt sør i fylket og grenser til Trøndelag. | 1,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8nn%C3%B8y | 2023-02-04 | Brønnøy | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Brønnøy', 'Kategori:Personer fra Brønnøy kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Brønnøy (sørsamisk: Brïenne) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser mot Vega i vest, mot Vevelstad i nord, i øst mot Vefsn og Grane, og i sør mot Bindal og Sømna. Kommunen strekker seg fra et øyrike omkring skipsleia i vest, langs fjorder og fjell mot øst der fylkets daværende lengste veitunnel i 1987 ga ferjefri forbindelse med E6. Kommunesenteret er byen Brønnøysund. Et mindre senter er Hommelstø i Velfjord.
Kommunen har flyplass (Brønnøysund lufthavn, Brønnøy) og daglige Hurtigruteanløp. Fylkesvei 76 med Tosentunnelen, populært kalt «Tosenveien», sikrer ferjefri veiforbindelse til E6 gjennom Velfjord og Tosen. Kystriksveien, (fylkesvei 17), går gjennom kommunen.
| Brønnøy (sørsamisk: Brïenne) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser mot Vega i vest, mot Vevelstad i nord, i øst mot Vefsn og Grane, og i sør mot Bindal og Sømna. Kommunen strekker seg fra et øyrike omkring skipsleia i vest, langs fjorder og fjell mot øst der fylkets daværende lengste veitunnel i 1987 ga ferjefri forbindelse med E6. Kommunesenteret er byen Brønnøysund. Et mindre senter er Hommelstø i Velfjord.
Kommunen har flyplass (Brønnøysund lufthavn, Brønnøy) og daglige Hurtigruteanløp. Fylkesvei 76 med Tosentunnelen, populært kalt «Tosenveien», sikrer ferjefri veiforbindelse til E6 gjennom Velfjord og Tosen. Kystriksveien, (fylkesvei 17), går gjennom kommunen.
== Geografi ==
Se også Grunnkretser i Brønnøy kommune.
Brønnøy har en rik og variert natur, fra øyriket på strandflaten i vest via frodige bygder til høyfjellet i øst. I sørvest ligger fjellet Torghatten, som er kommunens mest kjente landemerke. Verdens nordligste naturlig forekommende lindeskog vokser i Brønnøy, og det er boreal regnskog i Grønlidalen naturreservat.
Brønnøy har en skjærgård med hundrevis av små og store øyer, holmer og skjær. Velfjorden skjærer over 30 kilometer inn fra nordvest mot sørøst.
=== Elver, fjell og vatn i Brønnøy ===
Det ligger en rekke særpregede fjelltopper med merkede løyper og store utsikter i kommunen. Hvert år blir ti fjell valgt som mål i den såkalte «Fjelltrimmen». Noen lett tilgjengelige fjell er Tilremshatten, Mofjellet, Ramntind, Vikerfjellet og Torghatten. Det høyeste punktet er Breivasstinden på grensa til Grane i øst, 1225 moh.Av større vann er Eidvatnet og Engavatnet.
== Tettsteder i Brønnøy kommune ==
Tettbyggelsen i og omkring det tidligere ladestedet Brønnøysund er definert som et tettsted av Statistisk sentralbyrå. Tettstedet har 4 995 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedet er et av de største i Nordland fylke.
Kommunen har også tre mindre tettsteder, Nordhus med 342 innbyggere, Toft med 219 innbyggere og Hommelstø. 15 innbyggere i tettstedet Berg bor i Brønnøy kommune.
== Næringsliv ==
Kommunen er et regionalt administrasjons- og utdanningssenter. Den statlige etaten Brønnøysundregistrene bidrar til at om lag 75 % av jobbene i kommunen er innenfor tertiærnæringene.
== Historie ==
Brønnøy fikk sin nåværende størrelse i 1977, da Sømna ble skilt ut som egen kommune.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kulturminner i Brønnøy ==
Brønnøy kirke, som ligger i Sørbyen, ble innviet i 1870, men stedets første kirke ble bygd så tidlig som på slutten av 1100-tallet.
Nøstvik kirke, også kalt Velfjord kirke, fra 1674 er kommunens eldste kirke og en av de eldste trekirkene i Nord-Norge.
Rett utenfor byen ligger Skarsåsen, et gammelt kystfort fra andre verdenskrig, med blant annet en kanonstilling, lyskaster, løpegraver og tunneler. Området passer bra for den som vil oppleve både historie og friluftsliv.
== Skulpturlandskap Nordland ==
Steinar Breiflabb av Erik Dietman er en skulptur som tilhører samlingen Skulpturlandskap Nordland. Skulpturen er sentralt plassert på ei lita øy midt i Brønnøysundet.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssteder er Brønnøy kirke og Brønnøysund gamle kirkested. Dette er valgt på bakgrunn av at i det meste av Brønnøysunds historie, fra 1200-tallet og fram til 1870, dreier mye seg om historia til kirka og beboerne i prestegården. Brønnøy kirke har fått middelalderstatus og ble i perioden 2004–2010 restaurert for 26 mill. kr.
Fra midten av 1800-tallet begynner det å vokse fram et tettsted. Stimulert av offentlig service, rikt sildefiske og etter hvert Hurtigruta. Et lite tettsted begynner å ta form ved prost Kiellands bebyggelsesplan av 1887–1888. Dette området kalles idag for Sørbyen – kystby 1900; spesialområde bevaring. Det er dette området som er identisk med «Brønnøysund gamle kirkested».
Det ble ikke plantet tusenårstre, men nedenfor Prestegården ble tusenårsskiltet satt på et gammelt allétre.
== Kjente personer fra Brønnøy kommune ==
Hans Rosing (1625-1699), biskop over Akershus stiftamt 1661-1699
Sivert Andreas Nielsen (1823-1904), stortingspresident (V), 1885-1887 og 1890-1897
Kyrre Grepp (1879-1922), formann i Arbeiderpartiet 1918-22
Skule Storheill (1907-1992), sjøoffiser, krigshelt og viseadmiral
Kåre Rodahl ( 1917-2008), lege, professor ved Norges Idrettshøgskole
Harald Warholm (1920-1967), stortingsrepresentant (H) 1958-1969
Harald Øveraas (1927-2014), leder av Norsk Arbeidsmandsforbund 1981-1991
Ørjar Øyen (1927-), professor (sosiolog), rektor ved UiB 1978-1983
Dag Skogheim (1928-2015), forfatter og kulturarbeider
Halle Jørn Hanssen (1937-), utenrikskorrespondent (NRK), generalsekretær i Norsk Folkehjelp
Åshild Hauan (1941-2017), stortingsrepresentant (Ap), fylkesmann i Nordland 1993-2007
Kjell H. Trælnes, (1953-2013), ordfører (Sp) i Brønnøy kommune i 14 år
Eirin Sund (1967-), stortingsrepresentant (Ap) for Rogaland 2005-2017
Ulrik Saltnes (1992-), Fotballspiller for Fotballklubben Bodø/Glimt 2012 -
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Brønnøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Brønnøy i Store norske leksikon
(no) Brønnøysund i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Brønnøy - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Helgeland - Brønnøysund
(no) Visit Brønnøysund - kystbyen midt i Norge
(no) bronnoysund.com - Lokal portal for Brønnøysund og Brønnøy
(no) Opplevelser i Velfjord, ei bygd i Brønnøy
(no) Brønnøysund Idrettslag
(no) Idrettslaget Tjalg | Brønnøy (sørsamisk: Brïenne) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser mot Vega i vest, mot Vevelstad i nord, i øst mot Vefsn og Grane, og i sør mot Bindal og Sømna. | 1,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8nna | 2023-02-04 | Dønna | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Dønna', 'Kategori:Personer fra Dønna kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Dønna er en øykommune på Helgeland i Nordland. Den er i nord omgitt av kommunene Lurøy og Nesna, i øst Leirfjord, i sør Alstahaug og i sørvest Herøy. De tre største øyene i kommunen er Dønna, Løkta og Vandve.
Kommunen har en stor skjærgård som består av øyer, holmer og skjær. Sjøen er grunn i skjærgården, noe som gjør at det tradisjonelt finnes mye fisk der. Hovedøya Dønna består av fjellformasjonen Dønnmannen, som er kommunens høyeste fjell (856 moh.). De andre øyene i kommunen er relativt lave.
På nordsiden av Dønna finnes Altervatn naturreservat.
| Dønna er en øykommune på Helgeland i Nordland. Den er i nord omgitt av kommunene Lurøy og Nesna, i øst Leirfjord, i sør Alstahaug og i sørvest Herøy. De tre største øyene i kommunen er Dønna, Løkta og Vandve.
Kommunen har en stor skjærgård som består av øyer, holmer og skjær. Sjøen er grunn i skjærgården, noe som gjør at det tradisjonelt finnes mye fisk der. Hovedøya Dønna består av fjellformasjonen Dønnmannen, som er kommunens høyeste fjell (856 moh.). De andre øyene i kommunen er relativt lave.
På nordsiden av Dønna finnes Altervatn naturreservat.
== Navnet Dønna ==
Betydninga av navnet Dønna (Dynja) er omstridt. En mulig tolkning er at navnet kommer fra norrønt Dynja som betyr dønning. Men siden de fleste øyområdene som har -a i endestavelsen har sin opprinnelse i det gammelnorske navnet -eiar (øy), er det nærliggende å mene at a-en i Dønna betyr øy. Forstavelsen kan ha noe med dun å gjøre. Vi vet at det i områdene var store forekomster av gåsedun, og at Dønna og særlig Bjørn var et handelssentrum. Dønna kan derfor rett og slett bety Dunøy.
== Historie ==
Gravfeltet på Gleinsneset, med sine 21 graver, er fra jernalderen. Vardehaugen (lokalt Valhå'jn) er en 35 m høy gravhaug fra romersk jernalder, hvorpå Nord-Europas største fallos er etablert, i sin tid for over 1600 år siden, til ære for Njord og Nerthus. På flere andre plasser, blant annet på øya Løkta (Hov), også et område med gravhauger fra vikingtiden.
Området var lenge et maktsentrum på Helgeland, da en rekke av kongens menn (hirdmenn) var beboende her. Storbonden Grankjell og hans sønn Åsmund Grankjellson etablerte seg på Dønnesgodset rundt år 1000, og var ofte i strid med Hårek fra Tjøtta. I samme området,
under Dønnesfjellet (127 moh), også kalt «Nordvestkapp», befinner seg Dønnes Kirke, en høglendekirke bygd på 1200-tallet av Pål Vågaskalm. Dønnesgodset var en tid regjeringssete for Nordlandene, bebodd av amtmann Peder Christophersen Tønder, på en tid da godset var Nord-Norges største landeiendom, og besto av om lag 200 gårder fra Namdalen i sør til Salten i nord.
På 1500-tallet etableredes Bjørnsmartnan, som rundt 1870 var et av landets største årlige kystmarked, avholdt på tettstedet Bjørn. Kommunens tusenårssted er Nordvik gamle handelssted, som trolig er Nord-Norges eldste bevarte handelssted.
Dønna kommune ble opprettet 1/1 1962, og fikk da sitt kommunevåpen som reflekterer kommunens navn, en dønning. Fram til da var besto området av to ulike kommuner; Dønnes og Nordvik.
Administrasjonssenteret er Solfjellsjøen, og tettstedet Bjørn har regelmessig hurtigbåt og ferjeforbindelse til Sandnessjøen eller Søvik. Kommunen fikk i 1999 bruforbindelse til Herøy.
Mye av næringslivet fokuserer på fiske, fiskeoppdrett og fiskeforedling. Det finnes også en del landbruk, turisme samt en del offentlig tjenesteyting.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Festival på Dønna ==
Fra sommeren 2017 blir det arrangert årlig festival på Dønna. Festivalen går under navnet Sjarkenfestivalen. Dette er en festival som har hovedfokus på båt- og fiskerinæringen som har vært en av de viktigste bidragsyterne på Dønna opp igjennom tidene. Festivalen arrangeres i Fiskerihavnen som ligger i Åkervågen på nordsiden av Dønna.
== Kjente dønnaværinger ==
Åsmund Grankjellson (ca. 1000–1050), sysselmann.
Pål Vågaskalm (-1245), medlem av kongens hird
Gjeble Pederssøn (1490–1557), første evangelisk-lutherske superintendent (biskop)
Preben von Ahnen (1606–1675), lensherre
Peder Christophersen Tønder (1641–1694), amtmann og godseier
Isach Jørgen Coldevin (1724–1793), godseier og militær.
Anton Christian Bang (1840–1913), biskop og statsråd
Ole Rølvaag (1876–1931), norskamerikansk professor og forfatter, født på Dønna
Fredrikke Tønder-Olsen (1856–1931, kvinnesakskvinne.
Axel Coldevin (1900–1992), professor og forfatter
Steinar Bastesen (1945–), politiker og stifter av Kystpartiet
Odd Eriksen (1955–), politiker (Ap), tidligere næringsminister
Jostein Pedersen (1959–), musikkjournalist og programleder (NRK)
Roy Jacobsen (1954 - ), forfatter
Frode Alfheim (1967-), fagforeningsleder, leder i Industri Energi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dønna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Dønna i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Dønna - Statistisk sentralbyrå
(no) Dønna og Herøy - turistinformasjon - visithelgeland.com
(no) Flyfoto fra Dønna | Dønna er en øykommune på Helgeland i Nordland. Den er i nord omgitt av kommunene Lurøy og Nesna, i øst Leirfjord, i sør Alstahaug og i sørvest Herøy. | 1,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evenes | 2023-02-04 | Evenes | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Evenes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Evenes (nordsamisk: Evenášši) er en kommune i Ofoten i Nordland. Kommunen ligger mellom Harstad og Narvik, den grenser i nord og vest mot Tjeldsund i Troms og Finnmark, og i sør og øst mot Narvik.
Kommunen er på 257 kvadratkilometer (eksklusiv sjøareal) og består av jord- og skogområder, lange strandlinjer og fjellområder.
Næringsområder er etablert i tilknytning til Harstad-Narvik lufthavn, og i kommunesenteret Bogen.
| Evenes (nordsamisk: Evenášši) er en kommune i Ofoten i Nordland. Kommunen ligger mellom Harstad og Narvik, den grenser i nord og vest mot Tjeldsund i Troms og Finnmark, og i sør og øst mot Narvik.
Kommunen er på 257 kvadratkilometer (eksklusiv sjøareal) og består av jord- og skogområder, lange strandlinjer og fjellområder.
Næringsområder er etablert i tilknytning til Harstad-Narvik lufthavn, og i kommunesenteret Bogen.
== Geografi ==
Kommunesenteret er tettstedet Bogen (nordsamisk: Ránda). Det gamle handelsstedet Liland ligger i kommunen. Det finnes gratis tomter i boligfelt både i Bogen, Evenesmark og på Liland.
Kommunen består av jord- og skogområder, lange strandlinjer og fjellområder. Landskapet er hovedsakelig lavt (70 prosent er under 300 moh.). Nord og øst for Bogen finnes det større fjellområder med topper over 1000 moh. – Litletinden og Niingen.
Harstad/Narvik lufthavn ligger i kommunen, med flere daglige avganger til Oslo, Trondheim, Bodø og Tromsø. Flyplassen gir også arbeid til mange av innbyggerne og er den største enkeltarbeidsgiveren i kommunen.
Andre næringer er jord- og skogbruk, samt jernstøperi, mekanisk- og trevareindustri i Bogen.
Vest i kommunen er det flere våtmarksområder som er vernet under fellesnavnet Evenes våtmarkssystem. Tårstad- og Bogenvassdraget er rike på fiskeelver der man bl.a kan fiske sjøørret. Man kan også drive sjøfiske fra svaberg på Evenestangen.
Gjennom kommunen går europavei 10, også kalt «Kong Olavs vei».
=== Fjell ===
Butinden
Sauen
Stortinden
Litletinden, 1134,3 moh, kommunens høyeste
Tverrfjellet
Veggfjellet
Niingen
=== Fjorder ===
Ofotfjorden
=== Vatn ===
Laksåvatnet
Lavangsvatnet
Niingsvatnet
Strandvatnet
Østervikvatnet
Holmvatnet
Grønnlivatnet
=== Elver ===
Østervikelva
Strandelva
Laksåa
Tårstadelva
== Kommunevåpenet ==
Hjulet i kommunevåpenet skal symbolisere Evenes som kommunikasjonsknutepunkt både fra langt tilbake i tida og i dagens virkelighet.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Ordførere ===
2019-2023 - Terje Bartholsen (AP) (ordfører) Svein Nilsen (SP) (vararordfører).
2015-2019 - Sisilja Viksund (ordfører) Viveka Teräs (vararordfører).
== Kultur ==
Evenes kirke er bygd i gammel dansk Herregårdstil/Beidermeier i ca. 1800. Kirken er et vakkert og særpreget byggverk – en korskirke med mansardtak. Den eldste døpefonten er fra 1200-tallet, og kommer fra den første kirken som ble bygd her i 1250.
Krigsminnene på Evenestangen – Da festningsanlegget var ferdigbygd i 1941, besto det av 3 kanoner kaliber 211 (21 cm), med en skuddlengde på 16 700 meter. Anlegget var i bruk fram til 1945, men var aldri i kamp. Da krigen var slutt ble kanonene demontert og ødelagt. Restene av anlegget ble revet eller satt ut av funksjon og det som ble igjen av anlegget er merket og lett synlig i dag.
Liland Brygge – Gammelt handelssted, med 140 år gammelt restaurert bryggeanlegg. Servering og gjestehavn.
Bjørn Nørgaards skulptur Steinkirka er kommunens bidrag til Skulpturlandskap Nordland. Skulpturen står ytterst på Evenestangen ved Ofotfjorden.
Gállogieddi friluftsmuseum er et markesamisk friluftsmuseum. Den samiske festivalen Márkomeannu arrangeres årlig på Gállogieddi.
Várdobáiki er et senter for samisk kultur i Sør-Troms og Nordre Nordland
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Evenes kirkested med Evenes kirke og bygningene Bårstua og Stabburet samt området rundt.
== Kjente personer fra Evenes ==
Jurist og politiker Terje Wold
Forfatter Roger Albrigtsen
Fotograf Per Heimly
Sanger og musiker Tonje Unstad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Evenes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Evenes i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Evenes - Statistisk sentralbyrå
(no) Evenes - Midt i opplevelsen - evenes.no
(no) Luftforvarets viktigste base i nord
(no) Nautå naturreservat med internasjonal verneverdi | | fylke = Nordland | 1,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fauske | 2023-02-04 | Fauske | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fauske', 'Kategori:Personer fra Fauske kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Fauske, på (lulesamisk: Fuossko, pitesamisk: Fuassko), er en kommune i Salten i Nordland. Fauske herred ble opprettet 1. januar 1905 ved å skilles ut fra Skjerstad herred. Kommunesenteret Fauske har bystatus, og tettstedet har 6 262 innbyggere pr 1. januar 2022.
| Fauske, på (lulesamisk: Fuossko, pitesamisk: Fuassko), er en kommune i Salten i Nordland. Fauske herred ble opprettet 1. januar 1905 ved å skilles ut fra Skjerstad herred. Kommunesenteret Fauske har bystatus, og tettstedet har 6 262 innbyggere pr 1. januar 2022.
== Beliggenhet ==
Fauske ligger innerst i Salten og grenser til Bodø kommune i vest, Saltdal kommune og Skjerstadfjorden i sør, Sørfold kommune i nord og mot Sverige i øst. Administrasjonssenteret ligger 50 km øst for Bodø sentrum.
== Natur ==
Fauske er preget av fjord og fjell. Kommunen ligger på nord- og østsiden av Skjerstadfjorden, som går inn i landet ved Saltstraumen sør for Bodø og ender i Saltdalsfjorden i Saltdal. Langs fjorden er terrenget preget av lave åser og skog. I vest går dalførene Jordbrudalen og Fauskeeidet fra fjorden og nordover. I den østlige delen av kommunen går Sulitjelma-dalføret fra fjorden og østover mot Sverige. Dalførene er omgitt av fjell, og i øst stiger fjellene mot svenskegrensen. Høyeste topp er Suliskongen, 1907 moh. Her ligger også isbreene Blåmannsisen nord for Sulitjelma-dalføret og Sulitjelmabreen helt i øst. 14 % av kommunens areal er dekket av is og snø hele året, og 8 % er ferskvann. Våtmarksområdet Kvitblikkvatn i Fauskeeidet er fredet på grunn av sitt rike fugleliv.
=== Turmål for små og store ===
Fauske har mange populære turmål i kommunen. Noe som har bidratt til økt i popularitet de siste årene er konkurransen Ti på Topp som arrangeres årlig i regi av Bedriftsidretten. Det er en morsom aktivitet som motiverer små og store til å ta i bruk ulike turmål i perioden 1. mai til 30. september hvert år. Nedenfor er en oversikt over populære turdestinasjoner på Fauske. Distanse og varighet er omtrentlige.
== Bosetning ==
Halvparten av befolkningen bor i kommunesenteret Fauske, som ligger i Fauskevika helt i nordøst av Skjerstadfjorden, og har bystatus. Andre tettsteder er Finneid, like sør for og nå sammenvokst med Fauske by, Sulitjelma i Sulitjelma-dalføret og Valnesfjord i vest der Jordbrudalen begynner. Resten av befolkningen bor stort sett langs Skjerstadfjorden eller på Fauskeeidet, som strekker seg nordover fra Fauske by.
Fauske kommune hadde befolkningsnedgang fra 1989 til 2007, men har siden igjen begynt å vokse.
== Samfunn ==
Fauske har videregående skole, helsestasjon, sykehjem og aldershjem. Valnesfjord Helsesportsenter er et rehabiliteringstilbud som tar i mot brukere fra hele Nord-Norge. Kommunevåpenet har siden 1988 vært en rød båtsmannsknute mot sølv bakgrunn, og symboliserer Fauske som knutepunkt for kommunikasjon og handel.
== Næringsliv ==
Fauske var tidligere forbundet med Sulitjelma gruber, men er nå kanskje mest kjent for Fauske-marmor på vestsiden av Fauskeeidet, som blant annet har levert marmor til FN-bygningen i New York.
Fauske er også en kraftkommune. I Fauske by ligger flere industribedrifter, blant annet (1985) betong-, trevare- og metallvareindustri, mekanisk verksted og steinsliperi. Det produseres fremdeles gaveartikler av malmen fra Sulitjelma. Det er jordbruk på Fauskeeidet og Valnesfjord, med vekt på husdyrhold og melkeproduksjon. Befolkningen er sysselsatt (1990) i jord- og skogbruk (4 %), kraft- og vannforsyning (3 %), bergverk og industri (15 %), bygg og anlegg (11 %), samferdsel (8 %), forretningsdrift (18 %) og tjenesteytende næringer (41 %). Dyrket mark utgjør 2 % av kommunens areal, og produktiv skog ca. 15 % av arealet.
== Historie ==
Kommunen har sitt navn etter gården Fauske som finnes dokumentert tilbake til 1500-tallet. Ifølge Oluf Rygh er navnet av norrøn opprinnelse og kommer av substantivet fauskr som betyr «morken ved». Fauske har også en rik samisk historie, og på Leivset er det en fredet samisk offerplass. Stedsnavn i kommunen vitner om gammel samisk bosetning. Bergverksdriften med Sulitjelma gruber i Sulitjelma ble startet i 1880-årene, og dominerte Fauske kommune gjennom mesteparten av 1900-tallet. Det ble utvunnet kobber og svovelkis i perioden 1887–1991; Sulitjelma hadde en av Norges største kisforekomster. Det hadde vært gruvedrift på mer enn ti forskjellige steder. Kobbermalm og kobberkis ble transportert med Sulitjelmabanen til utskipningshavnen på Finneid. Jernbanen mellom Sulitjelma og Finneid ble nedlagt i 1972. I dag finnes et gruvemuseum i Sulitjelma hvor de besøkende kan få omvisning dypt inn i de gamle gruvegangene.
I 1905 ble Fauske egen kommune ved utskillelse fra Skjerstad. Mellom 1958 og 1962 var Fauske endestasjon for Nordlandsbanen. En eventuell videreføring av Nordlandsbanen vil være fra Fauske.
== Politikk ==
Utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Fauske
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Fauske prestegjeld ==
Fauske er prestegjeld i Salten prosti, og inndelt i sognene Fauske, Sulitjelma og Valnesfjord.
== Kjente personer fra Fauske ==
Mons Andreas Petersen (1829–1886), fant kobber- og svovelkisforekomster i Sulitjelma
Andreas Moan (1882–1959), stortingsrepresentant (Ap) 1922–1945
Parelius Berntsen (1910–1995), stortingsrepresentant (Ap) 1945–1965
Peter Deinboll (1915–1944), krigshelt
Simon Slåttvik (1917–2001), kombinertløper, OL-vinner
Jacob Jervell (1925–2014), professor i teologi ved UiO
Ivar Antonsen (f. 1946), jazzmusiker
Jørgen Kosmo (1947–2017), stortingsrepresentant (Ap), stortingspresident, statsråd, riksrevisor
Kenneth Svendsen (f. 1954), stortingsrepresentant (FrP) 1997-2017
Odd Henriksen (f. 1965), ordfører (H) 2007–2011, stortingsrepresentant 2013-2017
Ingebjørg Kosmo (f. 1966), operasanger
Ingelin Noresjø (f. 1976), statssekretær (KrF) 2019-2021
== Vennskapsbyer ==
Älvsbyn
Melenci
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fauske Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Fauske kommune
(no) Fauske i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Fauske - Statistisk sentralbyrå
(no) Opplev Fauske - turistinformasjon - fauske.kommune.no/turist
(no) Nordlandsmuseet - Sulitjelma gruvemuseum
(no) Nordlandsmuseet – Fauske bygdetun | Fauske, på (lulesamisk: Fuossko,https://kartverket.no/kart/stedsnavn/stadnamn-og-rettskriving/Fastsetting av samisk navn på Fauske kommune, Nordland. | 1,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flakstad | 2023-02-04 | Flakstad | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Flakstad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Flakstad er en kommune i Lofoten i Nordland og består av Flakstadøya og den nordlige delen av Moskenesøya. Den grenser i øst mot Vestvågøy og i sørvest mot Moskenes kommuner. Europavei 10, også kalt Kong Olavs vei, går gjennom Flakstad helt ut til Å. Kommunenavnet Flakstad har uklar opprinnelse, kanskje kommer det av «flag», som betyr bergvegg, med andre ord byen ved bergveggen.
Fiske er viktigste næringsvei og kommunen produserer mye tørrfisk.Administrasjonssenteret er Ramberg på Flakstadøya, men mye av bebyggelsen i Flakstad ligger på yttersiden av Lofoten i fiskeværene Ramberg og Fredvang. Inn mot Vestfjorden ligger Sund, Skjelfjord, Nesland og Nusfjord. Flakstad er Lofotens tredje største kommune folkemessig sett, med sine vel 1400 innbyggere. Dagens ordfører er Hans Fredrik Sørdal (Ap).
| Flakstad er en kommune i Lofoten i Nordland og består av Flakstadøya og den nordlige delen av Moskenesøya. Den grenser i øst mot Vestvågøy og i sørvest mot Moskenes kommuner. Europavei 10, også kalt Kong Olavs vei, går gjennom Flakstad helt ut til Å. Kommunenavnet Flakstad har uklar opprinnelse, kanskje kommer det av «flag», som betyr bergvegg, med andre ord byen ved bergveggen.
Fiske er viktigste næringsvei og kommunen produserer mye tørrfisk.Administrasjonssenteret er Ramberg på Flakstadøya, men mye av bebyggelsen i Flakstad ligger på yttersiden av Lofoten i fiskeværene Ramberg og Fredvang. Inn mot Vestfjorden ligger Sund, Skjelfjord, Nesland og Nusfjord. Flakstad er Lofotens tredje største kommune folkemessig sett, med sine vel 1400 innbyggere. Dagens ordfører er Hans Fredrik Sørdal (Ap).
== Natur og geografi ==
Flakstad kommune dekkes om lag 70% av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Det er slike arkeiske grunnfjell i hele den vestre del av kommunen. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er også et stort felt av gabbro, dioritt og anortositt i hele den østlige delen av kommunen, langs hele østkysten av Flakstadøya, som er inntil 2 500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.
Kommunen består ellers av om lag 30 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene størknet ofte raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og stammer fra mantelen hvor magma strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt.I havet utenfor Lofoten er grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
Kommunen deles i to av Sundstraumen, som er smalest ved Straumsnes – hvor avstanden mellom Flakstadøy og Moskenesøy så vidt er tilstrekkelig til at to fiskefartøyer kan møtes i leia. På Fredvang, som ligger på nordspissen av Moskenesøy, på Vareid og ved kirkestedet Flakstad finner man de største strandflater og jordbruksarealer i kommunen. Det høyeste punktet i kommunen er Stjerntinden som ligger ganske midt i kommunen på Flakstadøya.
== Samfunn og næringsliv ==
I kommunesenteret Ramberg finner man blant annet bibliotek, kommuneadministrasjonen, varehus, bensinstasjon, bilverksted og her ligger også turistinformasjonen for kommunen. Forøvrig er service- og skoletilbudet godt i kommunen. Ramberg har helårs serveringstilbud, mens det om sommeren også er serveringsvirksomhet på Fredvang og i Nusfjord.
Kommunens næringsliv er dominert av fiske. Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre båter, og Lofotfisket er det dominerende fisket. Største fiskevær er Napp. Det er flere fiskeoppdrettsanlegg i kommunen. Driften i jordbruket er hovedsakelig basert på kombinasjonsbruk med sauehold foruten noen større bruk med storfehold.
Primærnæringene sysselsetter i alt 35 % av arbeidstakerne, hvorav 88 % i fiske og fangst (1990). Det finnes dessuten en del industri i kommunen, nært knyttet til fisket. Det kan nevnes slipp i Skjelfjord, mekanisk verksted i Sund og fiskeribedrifter på Fredvang, Mølnarodden, Sund, Ramberg og Napp. Solbjørnvatnet nordvest på Moskenesøya er regulert, og i Solbjørnelva ligger kommunens eneste kraftverk.
I Sund finnes Fiskerimuseum, med blant annet gamle båter og båtmotorer. Her er også en kunstsmie. På Vikten i nord er en glassblåserhytte. Rorbu- og sjøhuscamping finnes flere steder i kommunen, blant annet i de gamle fiskeværene Nusfjord og Fredvang. I Nusfjord er bebyggelsen fra 1800-tallet godt bevart. Flakstad kirke, nordvest for Ramberg, er en tømret korskirke fra 1780, restaurert 1938. Den antas å være bygd av russisk drivtømmer.
Flakstad kommunes prosjekt i «Fotefar mot nord» er stien fra Nusfjord til Østre Nesland. Den 6 kilometer lange stien forbinder et handelsfiskevær med en fiskerbondegard. Her kan man følge fotefarene til generasjoner med lofotfiskere og fiskerbønder.
Folketallet i Flakstad har gått ned de siste årene og antall offentlige arbeidsplasser har også blitt redusert.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Administrativ historie ==
Flakstad kommune er en av få såkalte skilsmissekommuner, kommuner som ble utskilt som egen kommune igjen noen år etter at de var blitt slått sammen med nabokommuner under den store kommunereformen rundt 1964.
Flakstad ble utskilt fra Moskenes som egen kommune 1. juli 1916. Da hadde Flakstad kommune 1667 innbyggere. 1. januar 1964 ble kommunene slått sammen igjen, til nye Moskenes kommune. Flakstad kommune hadde ved sammenslåingen 2067 innbyggere. 1. januar 1976 ble Flakstad på nytt utskilt fra Moskenes kommune. Flakstad kommune hadde da 2007 innbyggere.
== Elver, fjorder, fjell og vatn i Flakstad ==
Stjerntinden
Solbjørnvatnet
Storvannet
Litjvannet
== Steder ==
Ramberg
Napp
Sund
Nusfjord
Flakstad
Fredvang
Skjelfjord
Kilan
Vikten
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Flakstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Flakstad i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Flakstad - Statistisk sentralbyrå
(no) Nusfjord - Lofotens skjulte perle
(no) Flakstad - skulpturlandskap - visitnorway.com
(no) Glasshytta på Vikten - visitnorway.com
(no) Flakstad historielag | | url = www.flakstad. | 1,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gildesk%C3%A5l | 2023-02-04 | Gildeskål | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gildeskål', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Gildeskål (pitesamisk: Årrjelij-Bájjdár) er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser i nord mot Bodø, i øst mot Beiarn og i sør mot Meløy. Kystriksveien passerer gjennom kommunen. Gildeskål kommune er vennskapskommune med Lodejnoje Pole i Leningrad oblast.
| Gildeskål (pitesamisk: Årrjelij-Bájjdár) er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser i nord mot Bodø, i øst mot Beiarn og i sør mot Meløy. Kystriksveien passerer gjennom kommunen. Gildeskål kommune er vennskapskommune med Lodejnoje Pole i Leningrad oblast.
== Geografi ==
Gildeskål er en kystkommune og består av både fastland og en rekke øyer. De største øyene er Sandhornøya, Sørarnøya, Nordarnøya, Fugløya, Fleina og Femris samt øygruppa Fleinvær (bl a Sørvær og Mevær). Fastlandet består av en strandslette som går over til fjellområder øst i kommunen. Innsjøen Fellvatnet ligger i kommunen.
Kommunesenteret er Inndyr.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Næringsliv ==
Tradisjonelt er kommunen en jordbruks- og fiskerikommune. I dag er havbruk største næring, med GIFAS på Inndyr og Salten N950 på Sørarnøy som største aktører, men også turisme samt private og offentlige servicetjenester viktige næringsveier. Forsvaret har en VLF-antennestasjon for kommunikasjon med ubåter i Novika [1]. Det er steinbrudd på Mårnes. Ved Sundefjorddalselva ligger Sjøfossen kraftverk.
== Kultur ==
Teologen og dikteren Elias Blix var fra Sandhornøya. Det arrangeres et Olsokstevne hvert år som blant annet hedrer Blix.
I 2011 var det 175 år siden Elias Blix ble født, og i den forbindelse holdt Gildeskål kommune et stort jubileum med en rekke varierte kuturarrangementer flere steder i kommunen.
Kommunen er deltaker i Skulpturlandskap Nordland med kunstverket «Den glömda staden.»
Gildeskåls pitesamiske navn har noe av den samme betydningen som det lulesamiske navnet på Sørfold, begge har noe av det samme som start på navn: Oarjjelij, som deretter blir fulgt med en hovedåre i kommunen, i Gildeskål er dette Bájjdár, Beiarfjorden. Dette kan også ha noe å si om kommunens tidligere historie, da den engang har vært en del av Beiarn kommune. Sjøsamene har også hatt større virksomhet inne i Beiardalen og ute på Folda (Steigen), noe som vil ha påvirket kommunens navn fra å bare være Bájjdár til å være Oarjelih Bájjdár.
=== Tusenårssted ===
Gildeskål kirkested, som ligger ca. 3 km fra Inndyr sentrum, har to kirker og er kommunens tusenårssted. Den nyeste kirken er fra 1881, mens Gildeskål gamle kirke er ei steinkirke fra ca. 1130. Denne er omtalt som en av de viktigste steinkirkene i Nordland, blant «de fem store» fra norsk høymiddelalder (1150–1300). De andre fire finnes i Alstahaug, Herøy, Dønnes og Bodø (Bodin). Kirkestedet består også av prestegård, forpakterbolig, stall og fjøs.
== Kjente personer fra Gildeskål ==
Elias Blix (1836-1902), teolog, statsråd og salmedikter
Michaloff Wigdehl (1856-1926), kunstmaler
Harald Sund (1876-1940), arkitekt
Oscar Sund (1884-1943), havforsker og zoolog
Haakon Sund (1894-1965), riksadvokat 1929-1940
Annemarta Borgen (1913-1988), forfatter
Leif Mevik (1930-2015), ambassadør
Vidar Helgesen (f. 1968), politiker (H), statsråd 2013-2018, med aner til Sandhornøya
Birgitte Christensen (f. 1972), operasanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gildeskål – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Gildeskål kommune
(no) Gildeskål i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Gildeskål - Statistisk sentralbyrå
(no) Gildeskål - turistinformasjon
(no) Fleina - ei øy i Gildeskål kommune | thumb|300px|[[Storvik (Gildeskål)|Storvik innerst i bukta, er ei bygd i kommunens sørvestre del. ]] | 1,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grane | 2023-02-04 | Grane | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Grane', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Grane (sørsamisk: Gaaloe) er en kommune i den sørlige delen av Helgeland i Nordland fylke. Kommunen grenser i nord mot Vefsn, i øst mot Hattfjelldal, i vest mot Bindal og Brønnøy, og i sør mot Røyrvik og Namsskogan i Trøndelag.
Trofors er administrasjonssted. Andre grender i kommunen er Majavatn, og Svenningdal. Kommunen ligger i det sørsamiske området og berøres av tre reinbeitedistrikt, med Bindal/Kappfjell/Kolbotn som det største distriktet. Majavatn er og har vært et sentralt sted i forbindelse med reindrift og samiske tradisjoner.
Viktige næringsveier i kommunen er jordbruk,skogbruk, småindustri og treindusti, dominert av Norgesvinduet Svenningdal as. Det finnes i dag om lag ti reindriftsenheter i kommunen, og Grane er en av de viktigste reindriftskommunene i Nordland.
Europavei 6 og Nordlandsbanen passerer gjennom kommunen. Veiforbindelse til Hattfjelldal og Sverige samt Tosenvegen som starter i Vasselv og fører ut til kysten av Helgeland. Det er også etablert et løypenett for snøscooter med tilknytning til Vefsn og Hemnes i nord, Hattfjelldal og Sverige i øst og Namsskogan i sør.
| Grane (sørsamisk: Gaaloe) er en kommune i den sørlige delen av Helgeland i Nordland fylke. Kommunen grenser i nord mot Vefsn, i øst mot Hattfjelldal, i vest mot Bindal og Brønnøy, og i sør mot Røyrvik og Namsskogan i Trøndelag.
Trofors er administrasjonssted. Andre grender i kommunen er Majavatn, og Svenningdal. Kommunen ligger i det sørsamiske området og berøres av tre reinbeitedistrikt, med Bindal/Kappfjell/Kolbotn som det største distriktet. Majavatn er og har vært et sentralt sted i forbindelse med reindrift og samiske tradisjoner.
Viktige næringsveier i kommunen er jordbruk,skogbruk, småindustri og treindusti, dominert av Norgesvinduet Svenningdal as. Det finnes i dag om lag ti reindriftsenheter i kommunen, og Grane er en av de viktigste reindriftskommunene i Nordland.
Europavei 6 og Nordlandsbanen passerer gjennom kommunen. Veiforbindelse til Hattfjelldal og Sverige samt Tosenvegen som starter i Vasselv og fører ut til kysten av Helgeland. Det er også etablert et løypenett for snøscooter med tilknytning til Vefsn og Hemnes i nord, Hattfjelldal og Sverige i øst og Namsskogan i sør.
== Geografi ==
Store deler av kommunen består av skog – og fjellområder. Bjortjønnlimyrene naturreservat og deler av Børgefjell nasjonalpark ligger i kommunen. Ved Trofors møtes elvene Austervefsna og Svenningdalselva og danner vassdraget Vefsna.
Den største turistattraksjonen i Grane er Laksforsen i Vefsna, fossen ligger i overkant av 10 km. nord for Trofors.
=== Elver, fjell og vatn i Grane ===
Fiplingvatn
Gåsvatnet
Store Svenningsvatnet
Vefsna
Store Majavatnet
Majaklumpen
Kvigtinden
== Historie ==
Grane var opprinnelig en del av Vefsn, men ble skilt ut som egen kommune i 1927. Under 2. verdenskrig ble flere personer skutt i forbindelse med Majavatn-affæren.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Grane bygdetun, som ligger på Gammelsagmaro like øst for Trofors sentrum. Bygdetunet er bygget opp av en rekke verneverdige bygninger som er hentet fra ulike deler av kommunen, og gjenreist her. Bygdetunet ble offisielt åpnet i 1998 og har en sentral plass i gjennomføringen av Granedagene, som arrangeres i midten av juni hvert år.
Fra Grane bygdetun er det opparbeidet tursti til fangstanlegget på Tromoan, der du finner en rekke fangstgroper fra yngre jernalder.
== Kjente graneværinger ==
Gustav Kappfjell (1913-1999), reineier, småbruker, forfatter og joiker
Anna Jacobsen (1924-2004), forkjemper for sørsamisk språk og kultur
Alf Granviken (f. 1932), generalløytnant
Per Joar Hansen (f. 1965), fotballtrener
Sigrid Brennhaug (f. 1970), vokalist
Marcus & Martinus (f. 2002), sangere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Grane – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Grane i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Grane - Statistisk sentralbyrå
(no) Kultur i Grane på kart fra Kulturnett.no | Grane (sørsamisk: Gaaloe) er en kommune i den sørlige delen av Helgeland i Nordland fylke. Kommunen grenser i nord mot Vefsn, i øst mot Hattfjelldal, i vest mot Bindal og Brønnøy, og i sør mot Røyrvik og Namsskogan i Trøndelag. | 1,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hadsel | 2023-02-04 | Hadsel | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hadsel', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hadsel (uttale Has`sel, norrønt: Hovdasegl, nordsamisk: Ulbi) er en kommune i Nordland fylke. Den er den sørligste kommunen i Vesterålen. Den grenser i nord og øst mot Sortland, i sørøst mot Lødingen, og i sør mot Vågan.
Kommunen er spredt over fire store øyer (derav kommunevåpenet), Hadseløya, Hinnøya, Langøya og Austvågøy, og mange mindre som f.eks. Børøya. Omtrent 70% av befolkningen bor på Hadseløya. Hadseløya, Børøya og Langøya er knyttet sammen med to bruer.
Hadsel kommune er den nest største kommunen i folketall av Vesterålskommunene. Før Indre Eidsfjord ble en del av Sortland var Hadsel den mest folkerike.
Stokmarknes er kommunens administrasjonssenter, mens Melbu er det andre større tettstedet i kommunen.
| Hadsel (uttale Has`sel, norrønt: Hovdasegl, nordsamisk: Ulbi) er en kommune i Nordland fylke. Den er den sørligste kommunen i Vesterålen. Den grenser i nord og øst mot Sortland, i sørøst mot Lødingen, og i sør mot Vågan.
Kommunen er spredt over fire store øyer (derav kommunevåpenet), Hadseløya, Hinnøya, Langøya og Austvågøy, og mange mindre som f.eks. Børøya. Omtrent 70% av befolkningen bor på Hadseløya. Hadseløya, Børøya og Langøya er knyttet sammen med to bruer.
Hadsel kommune er den nest største kommunen i folketall av Vesterålskommunene. Før Indre Eidsfjord ble en del av Sortland var Hadsel den mest folkerike.
Stokmarknes er kommunens administrasjonssenter, mens Melbu er det andre større tettstedet i kommunen.
== Natur og geografi ==
Kommunen har bare litt gammelt (arkeisk) grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder i området rundt Rise til Haukenes, i Fiskefjorden (nedenfor Møysalen) og helt vest på Hadseløya, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Helt på vestspissen av øya (også ved Indre Straumfjord rett på kommunegrensa mellom Sortland og Hadsel) finner vi også et lite felt av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Det er også felt av amfibolitt, gabbro, dioritt og anortositt helt nord i kommunen på Langøya, og disse er 2 500 – 1 750 millioner år gamle.
Hadsel kommune består av om lag 90 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i området størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.Av kjente landemerker er Trollfjorden, Brottøya og fjellene Møysalen, som er Vesterålens høyeste (1262 moh), og Storheia på Hadseløya. På Hadseløya arrangeres hvert år Sommer-Melbu med 4-toppersturen til øyas fire fjelltopper Haugnyken, Motinden, Husbykollen og Storheia. Vest for Storheia ligger den krevende fjellryggen «Hestryggen», hvor det sterkt frarådes å ferdes.
Deler av Møysalen nasjonalpark ligger i Hadsel.
Opprinnelig omfattet Hadsel kommune hele Eidsfjorden, med unntak av den aller ytterste delen i vest, som tilhører Bø. 1. januar 1963 ble indre Eidsfjord overført til Sortland kommune. Området hadde 1360 innbyggere.
Høyeste fjell i Hadsel er Higravtind(an) på 1148 moh. Higravtind(an) er også høyeste fjell i Vågan. Det høyeste punktet på Møysalen ligger ikke i Hadsel kommune men ligger på grensen mellom Lødingen og Sortland kommuner, derfor blir ikke Møysalen det høyeste fjell her. Høyeste fjell på Hadseløya er Lamlitinden på 657 moh.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kultur ==
Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap ble stiftet i Melbu i 1988.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Richard Withs plass med Hurtigrutens Hus. Plaketten med logoen henger inne i foajeen på Hurtigrutens Hus. Ved Richard Withs plass står det gamle hurtigruteskipet «Finnmarken» fra 1956 på land, det planlegges et større bygg rundt skipet som en videreutvikling av Hurtigrutemuseet.
Richard With blir profilert som Hurtigrutens far, og det var på Stokmarknes det hele startet.
Det finnes fire kirker i Hadsel, disse er: Hadselsand kapell, Grønning kirke (Ytre Eidsfjord kirke), Hadsel kirke og Melbu kirke.
Hadsel kirke er den eneste av sin type i Vesterålen, da hele kirken har en åttekantet form med bare et bygg. De fleste kirker i Vesterålen er hvite, mens Hadsel kirke er rød. Bare et par få, slik som Bø kirke, er også rød.
== Historie ==
Hadsel har vært et viktig knutepunkt både for fiskeindustri og ligger på randen av Lofoten, som gjorde Hadsel et viktig handelssted for lofotværinger og vesterålinger. Første bosetning er trolig på sørøstsiden av Hadseløya, mellom Hadselhamn og Melbu. Lekang var en av de første handelsstedene på øya, sammen med Melbu. Her er det utgravningssteder ved Hadsel kirke, ved Råvoll, på Markmarka og ved samfunnshuset i Melbu.
Stokmarknes har en naturlig havn, og egnet seg godt som hvilested for fiskere og handelsmenn. Det blir fortsatt arrangert marked i Melbu og på Stokmarknes, med varer fra lokale miljø i Norge til nederlandsk og polsk mat.
Stokmarknes er også kalt "hurtigrutas fødested", da Richard With kom herfra. Mer om hurtigrutas historie kan finnes på Hurtigrutemuseet som ligger på Stokmarknes.
Det har vært forbindelser mellom Bø, innlandet og søndre Langøya via ferge og lokalbåt. Hadsel ligger nærmere Bø enn Myre og Sortland, men fergeforbindelsen til Ramberg ble likevel lagt ned da Ryggedalstunnelen ble åpnet. Det har gått lokalbåt mellom Dragnes, Melbu, Steiro på Hadseløya, Hanøy, Fiskebøl, Hennes, Sandnes, Vik og Slottnes. Det går fortsatt hurtigbåt til Kaljord, Lonkanholmen og Hanøy.
Stokmarknes har, sammen med Sortland, bystatus. Stokmarknes fikk bystatus i år 2000.
Rundt 1960 kom forslaget om å dele Hadsel i flere kommuner. Et alternativ var å dele Hadsel i Hadsel kommune og Eidsfjord kommune, med kommunesenter i Holmstad eller Sandnes og Stokmarknes eller Melbu. Andre forslag var å dele kommunen i Eidsfjord, Innlandet (ved Hennes), Melbu kommune og Nord-Hadsel. Ingen av forslagene ble valgt, og kommunen ble heller mindre, da Sortland tok over Indre Eidsfjord.
Hadselbrua var en av de høyeste på lista over Norges lengste bruer da den ble bygd. Hadselbrua er en av Vesterålsbruene. Raftsundbrua og Børøybrua er ikke en del av disse bruene, da Børøybrua ble bygd før forslaget om en samlet betegnelse på bruene i Vesterålen og Raftsundbrua ble bygd etter de andre Vesterålsbruene.
Det har tidligere vært høgskole på Stokmarknes. Høgskola lå på Lillebørøya og har blitt omgjort til leiligheter og privat barnehage.
Hadsels navn kommer fra det gamle norrøne ordet Hovdasegl, som betyr hovedseil. Navnet beskriver at Hadseløya kan ligne på et sammenslått hovedseil på en nordlandsbåt når man ser Hadseløya fra Langøya.
== Kommunevåpen ==
Skjoldet er et avrundet kommunevåpen, som tradisjonelt blir brukt for større tettsteder og som byskjold. Skjoldet har fire gule ringer på en blå bunn. Dette representerer de ulike deler av Hadsel - Austvågøya, Hinnøya (lokalt blir området kalt Innlandet), Hadseløya og søndre Langøya. Den blå bunnen representerer havet, da det er en øykommune, har stor fiskeindustri og ligger på randen av Norskehavet. Hadsel er den eneste kommunen i Vesterålen med et avrundet kommunevåpen/tradisjonelt byskjold.
== Kjente hadselværinger ==
Håkon Ivarson (d. 1425/1426), biskop i Stavanger
Sofus Anton Birger Arctander (1845-1924), politiker (V) og statsråd
Sverre Petterssen (1898-1974), meteorolog
Carl Fredrik Engelstad (1915-1996), forfatter, journalist og litteraturhistoriker
Asbjørn Herteig (1919-2006), arkeolog
Henry Valen (1924-2007), valgforsker
Lars Andreas Larssen (1935-2014), skuespiller
Jens Breivik (f. 1935), diplomat
Oddrunn Pettersen (1937-2002), politiker (Ap) og statsråd
Dag Jostein Fjærvoll (1947-2021), politiker (KrF) og statsråd
Trude Drevland (f. 1947), politiker (H), ordfører i Bergen 2011-2015
Guro Fjellanger (1964-2019), politiker (V) og statsråd
Kjell-Børge Freiberg (f. 1971), politiker (FrP) og statsråd
Johannes Magnussen (1996), Artist og TV-personlighet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hadsel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hadsel i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Hadsel - Statistisk sentralbyrå
(no) Turistinfomasjon - Hadsel kommune
(no) Hurtigrutemuseet, Stokmarknes
(no) Visit Vesterålen - Hadsel
(no) Trollfjorden - nordnorge.com
(no) Gamle bilder fra Hadsel
(no) Kirker og kirkegårder i Hadsel
(no) Presterekka i Hadsel | Hadsel (uttale Has`sel, norrønt: Hovdasegl, nordsamisk: Ulbi) er en kommune i Nordland fylke. Den er den sørligste kommunen i Vesterålen. | 1,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hamar%C3%B8y | 2023-02-04 | Hamarøy | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hamarøy', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hamarøy, på lulesamisk Hábmer, er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser i nordøst mot Narvik, i sør mot Sørfold, i sørvest mot Steigen og i sørøst mot Jokkmokk kommuner. I nord er det kystlinje mot Vestfjorden og i vest ligger innhavet Sagfjorden.
Hamarøy kommune, tidligere Tysfjord kommune og Steigen kommune omtales samlet ofte som Nord-Salten og i enkelte interkommunale sammenhenger som HTS-kommunene.
Hamarøy har et areal på 1 031 kvadratkilometer og et folketall på litt over 2 700. Administrasjonssenteret er Oppeid. Andre befolkningssentra er Presteid, Skutvik, Ulvsvåg, Innhavet, Tranøy (Hamarøy), Drag og Storjorda.
Det nye kommunevåpenet ble tatt i bruk 1. januar 2020 og viser et svanepar som er inspirert av helleristninger på Korsnes.
Det gamle kommunevåpenet ble godkjent den 19. februar 1982 og viser en sølvfarget gaupe på blå bunn. Hamarøy er kjent som forfatteren Knut Hamsuns hjemsted.
| Hamarøy, på lulesamisk Hábmer, er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser i nordøst mot Narvik, i sør mot Sørfold, i sørvest mot Steigen og i sørøst mot Jokkmokk kommuner. I nord er det kystlinje mot Vestfjorden og i vest ligger innhavet Sagfjorden.
Hamarøy kommune, tidligere Tysfjord kommune og Steigen kommune omtales samlet ofte som Nord-Salten og i enkelte interkommunale sammenhenger som HTS-kommunene.
Hamarøy har et areal på 1 031 kvadratkilometer og et folketall på litt over 2 700. Administrasjonssenteret er Oppeid. Andre befolkningssentra er Presteid, Skutvik, Ulvsvåg, Innhavet, Tranøy (Hamarøy), Drag og Storjorda.
Det nye kommunevåpenet ble tatt i bruk 1. januar 2020 og viser et svanepar som er inspirert av helleristninger på Korsnes.
Det gamle kommunevåpenet ble godkjent den 19. februar 1982 og viser en sølvfarget gaupe på blå bunn. Hamarøy er kjent som forfatteren Knut Hamsuns hjemsted.
== Geografi ==
Hamarøy omfatter landområder fra Tiltvika i nordøst til Sávtsasvárre i sørøst. Fra Veggfjellan går landgrensen i sørøstlig retning mot Hurrejávrre. Nord for Veggfjellan ligger Sagfjorden. I nordvest ligger halvøya Hamarøya, som har gitt navn til kommunen, og kommunens største øy, Finnøya. Sørøst for Tømmerneset ligger et tynt befolket, og et dels uberørt fjellområde, som strekker seg inn mot grensen til Sverige.
Hamarøys to største innsjøer er Forsvatnet og Reinoksvatnet og det høyeste punktet er Gasskatjåhkkå med en høyde på 1 517 meter. Etter kommunesammenslåingen 1.1.2020 er fjellet Biernatjåhkkå / Bjørntoppen (1520 meter) på grensen mellom Hamarøy og Narvik kommuner høyeste fjell i kommunen.
=== Hamarøya ===
Hamarøya er navnet på halvøya som ligger vest for Presteidfjorden, sør for Vestfjorden, nord for Kaldvågfjorden og øst for Økssundet.
Halvøya består egentlig av to halvøyer, en indre del og en ytre del. Den indre delen strekker seg vestover til det korte eidet ved Hamsund mellom Hamsundpollen og Lilandspollen. Oppeid, Tranøy og Presteid ligger på den indre delen som har et lavereliggende åslandskap som deles opp av små innsjøer, poller og fjordarmer.
På den ytre delen, vest for Hamsund, strekker en sammenhengende fjellrekke seg langs nordvestkysten. Hamarøytindan når en høyde på 948 meter over havet, med blant annet landemerket Hamarøyskaftet. Landskapet mellom Kaldvågfjorden og fjellene har tradisjonelt blitt brukt i stor grad til jordbruk. De lave områdene stykkes opp av åser innsjøer og myrområder mellom grendene. Buvåg, Røsvik, Nes og Skutvik ligger på den ytre delen.
=== Naturreservater ===
Hamarøy har åtte naturreservater. Sagvassdalen gir vern av fjell og skog i vest. Kvannskogen ligger i vest mellom Kvannvatnet og Varpvatnet og Trollpollen ligger sør for Varpvatnet. Tiltvika, Steinosen/Sjømyrpollen, Lilandsvatnet, Steinslandsosen og Steinslandsvatnet gir vern av viktige våt- og fuglområder langs kysten.
=== Geologi ===
Rundt 95 prosent av Hamarøys areal består av paleo-proterozoisk grunnfjell som er over 1,79 milliarder år gamle. Dypbergartene størknet antakelig i løpet av ti millioner år og har omtrent samme alder som bergarter i den vestlige delen av Troms med masser som stammer fra mantelen. En oppstrømmende magma har delvis blandet seg med arkeisk grunnfjell og størknet dypt nede i jordskorpa. Vanlige bergarter med denne strukturen er mangeritt og charnoctitt. Mot grensen til Tysfjord ligger Tilthornet og Hatten som er av en siste rest av det øverste dekket av den kaledonske fjellkjedefoldingen som hovedsakelig består av glimmerskifer. Dette feltet har et areal på mellom 15 og 20 kvadratkilometer.
== Historie ==
Hammerø formannskapsdistrikt ble opprettet i 1837 med en utbredelse omtrent som det kommunen har nå. Det ble foretatt noen mindre grensejusteringer i 1964. I 1908 ble den nye skriveformen gjort om til Hamarøy.
=== Grensejusteringer i 1964 ===
Den 1. januar 1964 ble det iverksatt kommunesammenslåinger og grensejusteringer som fikk betydning for hele Nord-Salten og tilstøtende områder. Leiranger og Nordfold ble slått sammen til en mye større Steigen kommune, mens Hamarøy overførte noen mindre landområder til Steigen og Tysfjord.
I nord ble et område på rundt 16 km² øst for Korsnes med gårdene Tysnes og Molvika og 33 innbyggere overført til Tysfjord. Den opprinnelige grensa gikk nordover fra Bogvetten til Herøyklubben.
I øst/sørøst ble områdene mellom Veggfjellan og Langvikodden overført til Steigen. Den opprinnelige grensa gikk langs vannskillet mellom Straumfjordvatnet og Balkjosen og videre østover langs vannskillet mellom Storvatnet og Hopvatnet. Gårdene Forsan, Sirines, Store Straumfjorden og Svartfjell med 77 innbyggere ble berørt. Arealet var på 117 km².
=== Kommunereformen 2014–2017 ===
I forbindelse med kommunereformen som ble vedtatt i 2014, ble det avholdt en rådgivende folkeavstemning 29. mai 2016 hvor 75 prosent av de oppmøtte stemmeberettigede stemte for at Hamarøy skulle bestå som egen kommune. Valgalternativet var en eventuell sammenslåing med saltenkommunene Tysfjord, Sørfold, Fauske og Saltdal. Regjeringen har gått inn for en sammenslåing av Hamarøy og den den delen av Tysfjord som ligger sørvest for Tysfjorden.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Samferdsel ==
Europavei 6 går gjennom Hamarøy i nord-/sørlig retning gjennom Innhavet, Ulvsvåg og Sørkil. Fra Ulvsvåg går fylkesvei 81 østover via Oppeid til Skutvik hvor det er fergeforbindelse videre til Skrova og Svolvær. På Tømmerneset går en veiforbindelse østover til Steigen og veien fra Finnøya tilknyttes europaveien på Innhavet. Fra Oppeid og Hamsund går det veier i nordlig retning til henholdsvis Tranøy og Buvåg.
Nordlandsekspressen har anløp av Skutvik på ruten mellom Svolvær og Bodø. Mellom 1957 og 1990 var det også fergeforbindelse mellom Skutvik og Bogøy.
I perioden 1900 til 1920 ble den 37 kilometer lange veien mellom Skutvik og Tranøy bygd og i 1914 til 1925 ble det bygd vei mellom Ulvsvåg og Korsnes i Tysfjord. Veistrekningen på 24 kilometer ble Nord-Saltens første del av riksvei 50. Halvparten av den 16 kilometer lange strekningen fra Ulvsvåg og østover var bygd i 1950 og ved ferdigstillelsen av Presteidbrua i 1957 ble kommunen knyttet sammen av et sammenhengende veinett. I 1941 var riksvei 50 farbar sørover fra Ulvsvåg til Bonåsjøen i Sørfold.
== Kultur og utdanning ==
=== Kirker ===
På Presteid ligger Hamarøy kirke som er en arbeidskirke i betong bygd i 1974. Kirken har plass til 300. Sagfjord kirke, som ligger på Karlsøy gård på Finnøya, ble flyttet fra Presteid.
Sør for Innhavet ligger Tømmernes kirke som ble bygd i 1952. Trekirken har plass til 80. På Tranøy ligger det private hellige Dorotheas kapell som ble bygd i 2006.
=== Arrangementer og festivaler ===
Hamsundagene er en litteraturfestival har blitt arrangert på Hamarøy hvert andre år siden 1982. På Hamsundagene i 1988 ble Hamsun-Selskapet stiftet, og den første ideen til et Hamsunsenter ble lansert.Troilltampen var en musikkfestival som ble etablert på Hamarøy i 1973 som i årene i ettertid ble arrangert både på Hamarøy, i Tysfjord og i Vågan.
=== Utdanningsinstitusjoner ===
Hamarøy kommune har per 2013 fire grunnskoler som ligger i Skutvik, Oppeid, Ulvsvåg og Innhavet. Knut Hamsun videregående skole på Oppeid er en skole for elever fra Hamarøy, Steigen og Tysfjord (primært «Sør»-Tysfjord).
== Turisme ==
Turismen i Hamarøy har i stor grad vært knyttet til Knut Hamsun, naturopplevelser og gjennomgangstrafikken som fergeforbindelsen til Lofoten har skapt. Frem til Lofast ble åpnet i 2007 ble fergestedet Skutvik omtalt som Porten til Lofoten idet den største delen av trafikken fra sør til Lofoten gikk med ferge til Svolvær. Etter åpningen av Lofast mistet ytre Hamarøy det meste av gjennomfartstrafikken, men også i årene etter 2007 har sambandet hatt en stor trafikkøkning i turistsesongene. Hamarøy omtaler seg som Æventyrlandet.
=== Naturopplevelser ===
Av naturopplevelser blir ofte Nesstraumen, Glimma, Røttangsstraumen, Hamarøyskaftet og Nes fremhevet. På Ulvsvågskaret er forholdene tilrettelagt for skigåing. Sagelv helleristningsfelt ligger ved Tømmerneset.
=== Severdigheter ===
Det nasjonale Hamsunsenteret ble åpnet i 2010 på Presteid og tar for seg Knut Hamsuns liv og forfatterskap.
Knut Hamsuns barndomshjem er omgjort til et museum og ligger på Hamsund.
Hamarøy bygdetun på Oppeid.
Tranøy fyr og Tranøy galleri på Tranøy.
Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Stella Maris» på Skutvik.
=== Tusenårssted ===
Hamarøy kommunes tusenårssted er Skogheim gård på Oppeid som Marie og Knut Hamsun drev fra 1911 til 1917. Kommunen plantet ikke tusenårstrær.
=== Overnattingsbedrifter ===
Det er overnattingsbedrifter i Skutvik, Nes, Tranøy, Presteid, Oppeid, Ulvsvåg, Sørkil, Innhavet og Notvatn.
== Næringsliv ==
Hamarøy har tradisjonelt vært en jordbrukskommune, men i dag er nesten alle gardene nedlagt. En av hjørnesteinsbedriftene er lakseslakteriet Mainstream Norway, Skutvik. I Sagelvvassdraget er det bygd ut tre kraftverk, Sagfossen kraftverk, Rekvatn kraftverk og Slunkajavrre kraftverk, med en samlet årlig produksjon på 214,6 GWh. I tillegg utnyttes store deler av de indre vassdragene i Kobbelv kraftverk i Sørfold.
== Kjente hamarøyværinger ==
Knut Hamsun (1859-1952), forfatter
Marie Hamsun, (1881-1969), skuespiller og forfatter, gift med Knut Hamsun
Johan Hoff Ellingsen (1875-1948), ordfører (V) 1910-1919, stortingsrepresentant 1918-1921
Sigurd Johan Normann (1879-1939), biskop i Hålogaland bispedømme 1937–1939
Anna Elisabeth Westerlund (1907-1995), synsk
Jack Berntsen (1940-2010), musiker/visesanger
Per Knutsen (f. 1951), forfatter
Rita Lekang (f, 1957), fagforeningsleder
Erlend Elias (f. 1982), stylist og tv-personlighet
Silje Nordnes (f. 1984), radio- og tv-programleder
Erik Anders Sæter (f.1996), norsk tv-personlighet og realitydeltaker
== Litteratur ==
Fredriksen, Kjell: På tur i Hamarøy. 2. utg. 1998.
Gamle Hamarøybilder. 1986.
Hamarøy bygdebok. 2 bind. 1981-84.
Erling Svanberg. Langs vei og lei i Nordland. Samferdsel gjennom 3000 år. Nordland fylkeskommune, Bodø 1990 (side 403, 441 og 460). ISBN 82-7416-021-5
Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over 18 D.4: Nordlands amt Salten og Lofoten og Vesteraalen Fogderi. Aschehoug, Kristiania 1908
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hamarøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hamarøy i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Hábmer/Hamarøy - Statistisk sentralbyrå
(no) Opplev Hamarøy - opplev-hamaroy.no
(no) Knut Hamsun - hamaroy.kommune.no
(no) Hamsunsenteret/Nordlandsmuseet | Hamarøy, på lulesamisk Hábmer,Samisk navn på Hamarøy kommune, Nordland. Besøkt 7. | 1,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hattfjelldal | 2023-02-04 | Hattfjelldal | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hattfjelldal', 'Kategori:Indre Helgeland prosti', 'Kategori:Personer fra Hattfjelldal kommune', 'Kategori:Prestegjeld i Sør-Hålogaland bispedømme', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hattfjelldal, på sørsamisk Aarborte, er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Hemnes, i vest mot Grane og Vefsn, og i sør mot Røyrvik kommune i Trøndelag. I øst ligger Sverige (kommunene Storuman og Vilhelmina i Västerbottens län). Hattfjelldal ble en del av forvaltningsområdet for samisk språk 1. juli 2017.
Kommunen har administrasjonssentrum i tettstedet Hattfjelldal, som har 504 innbyggere per 1. januar 2022. Her ligger også Sameskolen, som gir opplæring i sørsamisk språk. Skogbruk og landbruk er de viktigste næringsveiene i kommunen. Den største industribedriften er sponplatefabrikken Arbor.
Kommunen har riksveiforbindelse til Sverige og til Trofors.
| Hattfjelldal, på sørsamisk Aarborte, er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Hemnes, i vest mot Grane og Vefsn, og i sør mot Røyrvik kommune i Trøndelag. I øst ligger Sverige (kommunene Storuman og Vilhelmina i Västerbottens län). Hattfjelldal ble en del av forvaltningsområdet for samisk språk 1. juli 2017.
Kommunen har administrasjonssentrum i tettstedet Hattfjelldal, som har 504 innbyggere per 1. januar 2022. Her ligger også Sameskolen, som gir opplæring i sørsamisk språk. Skogbruk og landbruk er de viktigste næringsveiene i kommunen. Den største industribedriften er sponplatefabrikken Arbor.
Kommunen har riksveiforbindelse til Sverige og til Trofors.
== Geografi ==
Store deler av kommunen består av skog- og fjellområder. Kommunen har fått navn etter fjellet «Hatten». Størsteparten av Norges nest største innsjø, Røssvatnet, ligger i kommunen. Andre innsjøer er Krutvatnet, Elsvatnet, Daningen og Unkervatnet
=== Verneområder ===
Børgefjell nasjonalpark
Austre Tiplingan landskapsvernområde
Favnvassdalen landskapsvernområde
Skarmodalen naturreservat
Storveltlia naturreservat
Varnvassdalen naturreservat
Storslettmyra naturreservat
Røssvassholmen naturreservat
=== Geologi ===
Berggrunnen tilhører Seve-Köli-komplekset i Sverige, som består av to grupper av skifre hvorav den underste fører marmor (Pieske kalk). Regionalt ligger dette innenfor en kaledonsk provins som dekker det meste av Nordland unntatt Lofoten. I sør går Hattfjelldal-bergartene over i skyvedekkene som tilhører Grongfeltet.
== Historie ==
Hattfjelldal var opprinnelig en del av Vefsn, men ble utskilt som egen kommune i 1862. Fjell- og skogsområdene var opprinnelig bosatt av samer. Fra midten av 1800-tallet begynte nybyggere å etablere gårdsbruk i distriktet, noe som gjorde at beiteområdene til samene ble redusert.
Under 2. verdenskrig bygget tyskerne en flyplass i kommunen samt en bunker ved Finnmomyren. Allerede før krigen var det flyaktivitet i Hattfjelldal da man brukte slettene ved sentrum som landingplass. Under 2. verdenskrig ble landingsforholdene forbedret og etter krigen fikk flyplassen betongdekke som gav den det utseendet den har i dag.
Turistnæringen og kommunen har i mange år brukt ordspråket, «Ta Hatten av for Hattfjelldal»
Kommunen ble landskjent da de i likhet med flere andre norske kommuner, investerte i et komplisert spareprodukt i det amerikanske obligasjonsmarkedet og tapte store penger. Saken er kjent som den såkalte Terra-skandalen.
=== Hattfjelldal prestegjeld ===
Hattfjelldal prestegjeld var et prestegjeld i Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Nordland.
Prestegjeldet ble opprettet ved kongelig resolusjon av den 3. august 1859 og var tidligere et kapellsogn underlagt Vefsn prestegjeld.
Det nye prestegjeldet omfattet «de saa kaldte Susendalens og Rysvandsbygdens (Røsvatnet) Districter til og med Gaarden Gryteselv -».
Det har vært kapell i Hattfjelldal siden omkring 1730.
Prestegjeldet ble faset ut i forbindelse med omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet.
=== Kirker og kapell ===
Hattfjelldal kirke
Susendal kirke
Varntresk kirke
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kultur ==
I kommunesenteret finnes det et sørsamisk kultursenter. Kommunen deltok i Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Alveborg», ferdig i 1993. I 2008 fikk sponplatefabrikken Arbor ny fasade. Fasaden er beskrevet som Norges største maleri og heter «Industrialisering i rødt, hvitt og blått».
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted var planlagt å være Fjellfolkets hus. Dette bygget ble reist i 2016 med offisiell innvielse i mai 2017. Kommunens tusenårstre, en hengebjørk, ble plantet foran bo- og servicesenteret. I tillegg ble det plantet tusenårstrær ved alle kommunens tre skoler. Dette ble gjort i samarbeid med Det norske hageselskap og Fylkeslandbruksstyret.
=== Flyklubb ===
Hattfjelldal har en aktiv flyklubb som bruker flyplassen som ble bygd under krigen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hattfjelldal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hattfjelldal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Hattfjelldal - Statistisk sentralbyrå
(no) Hatfjelldal nasjonalparkkommune
(no) Opplev Hattfjelldal
(no) Fjellfolkets hus - Hattfjelldal - helgelandmuseum.no
(no) Hatten i Hattfjelldal - turistinformasjon - visithelgeland.com
(no) Vil du flytte til Hattfjelldal | Hattfjelldal, på sørsamisk Aarborte,Fastsettelse av samisk navn på Hattfjelldal kommune, Nordland. Besøkt 15. | 1,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hemnes | 2023-02-04 | Hemnes | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hemnes', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1839', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Denne artikkelen omhandler kommunen Hemnes. For tettstedet i Aurskog-Høland, se Hemnes (tettsted).Hemnes (umesamisk: Heäjmmanássja) er en kommune i Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Rana, i sør mot Hattfjelldal og i vest mot Vefsn. I øst grenser den mot Storumans kommune i Västerbottens län i Sverige. Hemnes består av tettstedene Hemnesberget, Finneidfjord, Bjerka, Bleikvasslia og Korgen. Korgen er administrasjonssenter. Kommunen har et areal på 1 588,53 km², og et folketall på 4 553 per 1. januar 2014.
Kommunen ble opprettet 1. januar 1839 ved deling av Mo herred. I 1918 ble kommunen Korgen skilt ut fra Hemnes, og i 1929 ble kommunene Sør-Rana og Elsfjord skilt ut. Elsfjord ble i 1962 innlemmet i Vefsn. I 1964 ble Hemnes slått sammen med Korgen, den sørlige delen av Sør-Rana, samt Røvassbukta og Tustervassområdet i Hattfjelldal til den nye storkommunen Hemnes.
Kommunen er en allsidig næringskommune med hovedvekt på landbruk, kraftproduksjon, mekanisk industri, trevare og båtbygging.
| Denne artikkelen omhandler kommunen Hemnes. For tettstedet i Aurskog-Høland, se Hemnes (tettsted).Hemnes (umesamisk: Heäjmmanássja) er en kommune i Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Rana, i sør mot Hattfjelldal og i vest mot Vefsn. I øst grenser den mot Storumans kommune i Västerbottens län i Sverige. Hemnes består av tettstedene Hemnesberget, Finneidfjord, Bjerka, Bleikvasslia og Korgen. Korgen er administrasjonssenter. Kommunen har et areal på 1 588,53 km², og et folketall på 4 553 per 1. januar 2014.
Kommunen ble opprettet 1. januar 1839 ved deling av Mo herred. I 1918 ble kommunen Korgen skilt ut fra Hemnes, og i 1929 ble kommunene Sør-Rana og Elsfjord skilt ut. Elsfjord ble i 1962 innlemmet i Vefsn. I 1964 ble Hemnes slått sammen med Korgen, den sørlige delen av Sør-Rana, samt Røvassbukta og Tustervassområdet i Hattfjelldal til den nye storkommunen Hemnes.
Kommunen er en allsidig næringskommune med hovedvekt på landbruk, kraftproduksjon, mekanisk industri, trevare og båtbygging.
== Generelt ==
Kommunevåpenet forestiller en båtklammer i gull mot koboltblå bakgrunn.
Hemnes var en del av Terra-skandalen fra 2007.
Nortura (Gilde) åpnet 23. mai 2008 en ny fabrikk på Bjerka.Hemnes har den eldste fortsatt operative lokalradioen i Norge, Radio Korgen.
Avisa Hemnes har siden oppstarten i november 2011 levert lokale nyheter fra Hemnes, både på papir og gjennom nettavis.
== Geografi ==
Fjellmassivet Okstindan ligger i Hemnes kommune, med Oksskolten som kommunens og Nord-Norges høyeste topp, 1915,5 moh.
Stormyrbassenget, Bleikvatnet, Kjennsvatnet, Røssvatnet og Stormålvatnet er vann og innsjøer i kommunen.
Røssåga har sitt utspring i Røssvatnet, tar opp i seg Bleikvasselva ved Bleikvasslia og munner ut i Sørfjorden. Røssvatnet er Norges nest-største innsjø.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kommunikasjon ==
Europavei 6 og Nordlandsbanen passerer gjennom kommunen. Det er også veiforbindelse til kysten av Helgeland via Leirvika, men ferjesambandet mellom Hemnesberget og Leirvika ble nedlagt i 2014. Veiforbindelsen fra Korgen via Bleikvasslia på vestsida av Røssvatnet til Hattfjelldalen (RV 806) er asfaltert til Bleikvasslia og videre til Tustervatn.
== Kjente hemnesværinger ==
Iver Ancher Heltzen (1784-1842), prest og naturforsker
Kristen Tobias Rivertz (1862-1937), arkitekt
Johan Albrigt Rivertz (1874-1942), jurist, høyesterettsdommer 1922-1942
Erling Falk (1887–1940), grunnlegger av det sosialistiske forbundet «Mot Dag»
Christen Finbak (1904–1954), kjemiker, professor ved (NTH) i Trondheim
Gunvor Stornes (1924-2013), forfatter
Sigmund Lillebjerka (1931-2015), musiker og komponis
Håkon Kvernmo (1941-2016), brigader, tidl. sjef for Brigaden i Nord-Norge
Laila Stien (1946-), forfatter og oversetter
Gerd-Liv Valla (1948-), tidligere LO-leder og politiker
Inga Kvalbukt (1949-), politiker (Sp)
Ole Wiggo Bang (1951-), dirigent
Reidar Sørensen (1956-), skuespiller, teatersjef ved Nordland Teater 2008-2012
Kjell-Idar Juvik (1966-), stortingsrepresentant (Ap) 2013-2021
== Vennskapsbyer ==
Prokuplje
Vännäs
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over ordførere i Hemnes
Kommunestyrevalg i Hemnes (Korgen, Sør-Rana)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hemnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hemnes i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Hemnes - Statistisk sentralbyrå
(no) Hemnesberget - turistinformasjon - visisthelgeland.com
(no) Avisa Hemnes | Hemnes (umesamisk: Heäjmmanássja) er en kommune i Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Rana, i sør mot Hattfjelldal og i vest mot Vefsn. | 1,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Her%C3%B8y_(Nordland) | 2023-02-04 | Herøy (Nordland) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Herøy i Nordland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Herøy er en øykommune på Helgeland i Nordland.
| Herøy er en øykommune på Helgeland i Nordland.
== Geografi ==
De største øyene i kommunen er Nord-Herøy, Sør-Herøy, Tenna, Indre Øksningan, Ytre Øksningan, Staulen og Seløy. Disse er knyttet sammen med bruer. I sør ligger Husvær og Brasøy som har ferjeforbindelse med Herøy og Alstahaug. I sørvest ligger Sandvær og i vest Gåsvær. Kommunen er omgitt av hav i alle retninger, men grenser i nordøst mot Dønna, i sørøst mot Alstahaug, i sørvest mot Vega. Kommunen har ferjeforbindelse til Søvik i Alstahaug og bruforbindelse til Dønna.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Se også ==
Kommunestyrevalg i Herøy i Nordland
== Kommunikasjoner og samferdsel ==
Herøy består av flere tusen holmer og skjær. Flere av disse er bebodd. Herøy er knyttet sammen med bro til Dønna med Åkviksundet bru (åpnet 1999). Fergesambandet Søvik-Herøy, med to nye skip fra 2014 er det største sambandet. Det er også mulighet å reise med ferge fra Bjørn til Sandnessjøen. Øyene i sør; Husvær, Brasøy og Sandvær betjenes av hurtigbåt, som trafikkerer strekningen Sandnessjøen - Vega. Hoved-øyene i Herøy-samfunnet er knyttet sammen med veifyllinger og broer. Det er åtte broer som fører biltrafikk, i tillegg er der treboer i Sandvær som knytter øyene sammen. I Sandvær er det ikke bilvei.
Dette er de største broene i Herøy:
Herøysundet bru
Kalvøyrevet bru
Tennsundbrua
Hoholmen bru
Husværsundet bru
Seløy bru
Brasøysundet bru
Åkviksundet bru
=== Nye bro-prosjekter ===
Grunnet slitasje og endrede behov bygges det i perioden 2021-2023 ny bro over Herøysundet, som er en del av fylkesvei 828. Dagens bro vil bli revet i påvente av den nye. Ett annet prosjekt som igjen har blitt satt på dagsorden politisk, er bro over Brasøystraumen. Denne broa vil eventuelt erstatte fergeruten Flostad - Brasøy, som er en avstikker i fergesambandet Søvik - Herøy. Broa et tenkt fra Tennvalen over til Brasøy. En av utfordringene er bruas høyde over farleden i Brasøystraumen. Prosjektet under utredning i regi av Herøy kommune.
=== Fastlandsforbindelse ===
Det har gjennom flere år blitt diskutert rundt fremtidig kommunikasjon for Herøy og Dønna. Disse to kommunene er det største samfunnet i Norge uten fastlandsforbindelse. Gjennom flere år har dette blitt diskutert, bro, tunnel og fyllinger har flere ganger vært på plakaten. I 2015 ble en KVU presentert av Statens vegvesen, som anbefalte undersjøisk tunnel fra Nord-Herøy til Alstahaug. Senere dette året ble det vedtatt av fylkestinget i Nordland å jobbe videre med tunnelen. Fylkesrådet ser da for seg å ha dette realisert på et 30-års perspektiv.
== Næringsliv ==
Hovednæringen i kommunen er innen fiskeoppdrett og foredlingsvirksomhet tilknyttet denne. Andre viktige næringer er landbruk, fiskeri, transport, verkstedindustri og tjenesteytende næringer som reiseliv, handel og kommunikasjon. Bedriftene i kommunen omsetter til sammen årlig for over fire milliarder kroner.
En av de største arbeidsplassene i kommunen er Mowi sitt lakseslakteri som befinner seg i Herøy maritime næringspark, på Hestøya.
Nøn av de største bedriftene i kommunen er: Mowi, Seløy Undervannsservice, North Salmon Service, Bra vask, Kobbvåglaks, Seløy Sjøfarm, Mørenot Aquaculture, Metalltek, Nova Sea, Bra kasser, Herøy servicebåt, Seløy fisk, Inter Nett og Let Sea. Flere av disse bedriftene er tilknyttet oppdrettsnæringen.
=== Reiseliv og turisme ===
Herøy er kun fergeturen unna riksvei 17, også kjent som Kystriksveien. De senere år har kommunen opplevd sterk vekst i turist-trafikken. Sommeren 2020 ble det for første gang registrert over 1000 personbilenheter på fergesambandet Søvik-Herøy. Man kan anta at Herøy har opplevd veksten i sammenheng med nabokommunen Vega sin status på Unescos verdensarvliste. I tillegg har Herøy også fått fokus i riksmediene, med fokus på kajakk-padling og naturopplevelser. I tillegg er Herøy kjent for utsikten mot fjellkjeden De syv søstre.
Reiselivsbedriftene i kommunen driver i hovedsak serveringsvirksomhet, i tillegg til overnatting. I tillegg er det bedrifter som satser på naturopplevelser og som driver sykkel- og kajakk-utleie. Seløy kystferie har de senere år blitt kjent som regionens største tilbyder av båtturer i RIB. Disse går i hovedsak fra Herøy og besøker de gamle fiskeværene; Gåsvær, Skibbåtsvær og Sandsundvær.
==== Kulturminner ====
På øya Sør-Herøy finnes middelalderkirken Herøy krike, bygd i ca år 1150. Like ved ligger prestegården, som i dag er museum. Museet drives av stiftelsen Helgeland Museum. Andre kulturminner er gravrøyser fra eldre jernalder. Disse finnes i Alstenfjorden på Hjartøy, øst for Engan.
== Skoler ==
I dag er det kun en skole igjen i kommunen, Herøy skole på Sør-Herøy. Skolen har ungdomstrinn og barnetrinnfordelt i to bygninger. Sammen med kulturskole, svømmehall, idrettshall og samfunnshus på samme område. Den nærmeste videregående skolen ligger i Sandnessjøen.
== Kultur ==
Herøy rommer en rik historie. Fiske har alltid sysselsatt Herøyfjerdingene, samtidig som handel og gårdsdrift hørte med. Herøy kirke er ei steinkirke fra 1100-tallet som står på øya Sør-Herøy. Denne ble bygd som en hovedkirke for Helgeland, men er i dag den eneste kirka i Herøy sokn.
Kino og film har også sin plass i Herøys historie. De første bildene ble vist allerede i 1906 på Seløy. Senere har det vært fast kino på Sør-Herøy fra rundt 1945. Bygdekinoen har også reist rundt i kommunen. I dag er det bare sistnevnte som har visning én gang i måneden.
Herøy bygdesamling er kommunens museum som drives i samarbeid med Helgeland Museum. Museet har en av landets største og varierte samling innen fiskeri og havbruk, samtidig som de "vanlige" jordbruksgjenstandene har fått sin plass.
Herøydagene arrangeres årlig. Her er det flere konserter, samtidig som kunst, historie og konkurranser har sin plass på programmet.
Revy er en mangeårig tradisjon i Herøy. Ungdomslagene, skolen eller en egen revyforening kan stå for arrangementene.
== Kjente herøyfjerdinger ==
Petter Dass (~1646-1707), prest og dikter. Det er omstridt hvor han egentlig var født; fødestedet kan også ha vært i det som i dag er Dønna kommune.
Svend Borchmann Hersleb (1784-1834), professor (teologi), første leder ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Christiania
Arne Falk (1886-1973), redaktør og nynorskmann
Leiv Blakset (1928-2005), stortingsrepresentant (Sp) for Sogn og Fjordane 1985-1993
Hans Inge Fagervik (f. 1952), kristen artist og musiker
Jann-Arne Løvdahl (f. 1956) ordfører (Ap) i Vefsn i 18 år, fra 2001 til 2019
Alf Knutsen (f. 1965). musiker og forfatter, skaperen av animasjonsserien om redningsskøyta Elias
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Herøy, Nordland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Herøy (Nordland) i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Herøy (Nordland) - Statistisk sentralbyrå
(no) Dønna og Herøy - visithelgeland.com
(no) Herøy bygdesamling - visithelgeland.com
(no) Turistinformasjon Herøy
(no) Herøyfjerdingen
(no) turliv.no - informasjon og bilder fra "kongekaia" ved Herøy bygdesamling | Herøy er en øykommune på Helgeland i Nordland. | 1,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leirfjord | 2023-02-04 | Leirfjord | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Leirfjord', 'Kategori:Personer fra Leirfjord kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For artikkelen om fjorden kommunen er oppkalt etter, se Leirfjorden (Helgeland).Leirfjord er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i øst til Hemnes, i øst og sør mot Vefsn og i sør mot Alstahaug. Utenfor kysten i vest ligger Dønna kommune, og nord for Ranfjorden ligger Nesna og Rana kommuner.
| For artikkelen om fjorden kommunen er oppkalt etter, se Leirfjorden (Helgeland).Leirfjord er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i øst til Hemnes, i øst og sør mot Vefsn og i sør mot Alstahaug. Utenfor kysten i vest ligger Dønna kommune, og nord for Ranfjorden ligger Nesna og Rana kommuner.
== Geografi ==
Leirfjord kommune strekker seg fra kysten av Helgeland og et stykke innover i landet. Den består av flere ulike grender som Fagervika, Reines, Ulvangen, Meisfjord, Hjartland, Leines, Leland, Leira, Kviting, Levang, Bardal og Sundøy. I øst danner fjellområdet Toven en naturlig grense mot Vefsn, med Nordtoven som det høyeste punktet i kommunen, 994,5 moh.
=== Grunnkretser ===
Leirfjord er inndelt i 16 grunnkretser.
Folkemengde den 1. januar 2012 :
Angersnes/Reines : 104
Ulvang : 115
Meisfjord/Løkås/Hjartland : 188
Leines : 213
Simsø/Moen : 99
Leland/Tømmervik : 626
Breiland : 38
Nordnes/Tovås : 113
Leira : 62
Forsland/Kviting : 98
Kjærstad/Lading : 92
Sund/Hellesvik : 46
Åkvik/Kvalnes : 56
Fagervika : 38
Levang : 99
Bardal : 115Uoppgitt/uten bosted : 5TOTALT : 2107
== Administrativ historie ==
Leirfjord ble utskilt som egen kommune fra den tidligere kommunen Stamnes den 1. juli 1915. Samtidig fikk Stamnes det nye navnet Sandnessjøen. Ved splittelsen hadde Leirfjord 2 003 innbyggere, mens Sandnessjøen kommune hadde 1 059 innbyggere. I 1945 ble deretter en del av Nesna (26 innbyggere) innlemmet i Leirfjord.
Ved kommunereformen den 1. januar 1964 ble resten av Nesnas område sør for Ranfjorden (580 innbyggere), og området på øya Alsten i Tjøtta kommune (180 innbyggere) slått sammen med Leirfjord kommune, som på dette tidspunktet hadde 1 936 innbyggere.
== Politikk ==
=== Se også ===
Kommunestyrevalg i Leirfjord
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Næringsliv ==
Hovednæringer er landbruk, fiskeforedling og servicenæringer. Korte avstander til Sandnessjøen, Mosjøen, Nesna og Hemnesberget gjør at mange pendler til arbeid utenfor kommunen. Kystriksveien passerer gjennom Leirfjord.
== Kultur ==
Kommunen er deltaker i Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Omkring» laget av Waltercio Caldas. Leirfjord Bygdesamlinger har samlinger flere steder i kommunen. Forfatter og lyriker Birger Jåstad (1904–1984) bidro til lokale ungdomslag og historielaget.
== Kjente personer fra Leirfjord ==
Lars Jåstad (1871-1926), forfatter
Birger Jåstad (1904-1984), barnebokforfatter
Helge O. Larsen, (1951-2012), rektor og professor
Anita Paula Johansen (f. 1966), leder av Norsk Arbeidsmandsforbund fra 2019
Tove Linnea Brandvik (f. 1968), organisasjonskvinne, politiker (Ap)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, rapport 99/3, 1999
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Leirfjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Leirfjord i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Leirfjord - Statistisk sentralbyrå
(no) Bergh-brygga og gammelskolen i Leirfjord - visithelgeland.com | Leirfjord er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i øst til Hemnes, i øst og sør mot Vefsn og i sør mot Alstahaug. | 1,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lur%C3%B8y | 2023-02-04 | Lurøy | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lurøy', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lurøy er en kommune på Helgeland i Nordland. Halvparten ligger på fastlandet, resten er øyer. Noen øyer har alltid vært kjente sjømerker med sine spesielle fjellformasjoner: Aldra, Lurøy, Stigen, Onøy og Lovund. Lurøy består av 1372 store og små øyer. De 1900 innbyggerne i kommunen fordeler seg på øyer og fastland med en fordelingsprosent på rundt 60/40. Kommunens totale areal er på 1300 km², men bare vel en femtedel, eller 264 km², er land.Stedsnavnet Lurøy(a) er avledet fra norrøne Lúðrøy hvor første ledd er norrøne lúðr, i betydningen blåseinstrument (av tre, bark, never eller metall) med form som et langt, konisk rør), uthulet stokk (kiste), men tolkningen er noe uklar. Den rådende teorien er at det fra det rundt 700 meter høye fjellet på øya, Lurei- eller Lurifjellet, ved det kan minne om ei kiste.
| Lurøy er en kommune på Helgeland i Nordland. Halvparten ligger på fastlandet, resten er øyer. Noen øyer har alltid vært kjente sjømerker med sine spesielle fjellformasjoner: Aldra, Lurøy, Stigen, Onøy og Lovund. Lurøy består av 1372 store og små øyer. De 1900 innbyggerne i kommunen fordeler seg på øyer og fastland med en fordelingsprosent på rundt 60/40. Kommunens totale areal er på 1300 km², men bare vel en femtedel, eller 264 km², er land.Stedsnavnet Lurøy(a) er avledet fra norrøne Lúðrøy hvor første ledd er norrøne lúðr, i betydningen blåseinstrument (av tre, bark, never eller metall) med form som et langt, konisk rør), uthulet stokk (kiste), men tolkningen er noe uklar. Den rådende teorien er at det fra det rundt 700 meter høye fjellet på øya, Lurei- eller Lurifjellet, ved det kan minne om ei kiste.
== Geografi ==
Lurøy grenser i nordøst mot Rødøy, og mot Rana i øst. Over fjordene i sør ligger Nesna og Dønna, ute i havet mot i vest er Træna. Lurøy er beliggende tett opptil Polarsirkelen. Det høyeste punktet i kommunen er Strandtindan (1173,5 moh), som danner grensepunkt mot både Rødøy kommune i nord og Rana kommune i øst.
Lurøys kommunesenter på Onøya ble utrustet med nytt rådhus i 2005. Det er broforbindelse mellom Onøya og Lurøya. Andre tettsteder er Solværøyene med fergestedet Sleneset med omkring 330 innbyggere, Lovund med rundt 300 innbyggere, Hestmona, Nesøya, Aldra, Stigen og omkring 1 370 mindre øyer og skjær. Kystriksveien (Riksvei 17) passerer gjennom Lurøy, mer spesifikt tettstedet Stokkvågen.
=== Grunnkretser ===
=== Verneområder ===
Lovunda/Lundeura naturreservat
Sandværet landskapsvernområde
Risværet naturreservat
Grønsvik hærkystfort
== Historie ==
Kommunen ble opprettet i 1837.
Ved møte på Lurøy tingsted ble det i 1775 vedtatt etablering av omgangsskole i Rødøy prestegjeld, der Lurøy var en av fire fjærdinger, og hadde sine årlige runder fra 1780 til 1891, avbrutt av nybygd fastskole på Snertneset, Onøy (1847–1860). Ny barneskole tilkom i 1965 og ungdomsskole i 1976.
Lurøyskjelvet er et jordskjelv i 1819 som strakte seg fra Lurøy til svenskegrensen. Det regnes som det sterkeste jordskjelvet i Norge i historisk tid frem til jordskjelvet på Svalbard den 21. februar 2008.
Lurøy ble eget prestegjeld i 1823. Kirka er et ankerfeste og kulturminne i kommunen, og kirkestedet hvor kirka er plassert, har vært det samme siden den første kirke ble satt opp her en gang på 1400-tallet. Dagens kirke er en korskirke fra 1812, den sjette eller syvende kirke på dette sted, og kommunens tusenårssted.
Stormannen Mikkelborg bodde på Lurøy Gård allerede på 1500-tallet, et eierskap som har vært delt med slekten etter Petter Dass. «Gamlehagen» på Lurøy Gård utviklet seg i 1740-1900 og viser en overraskende renessansestil, som i dag utnyttes i turistøyemed.
Under andre verdenskrig var motstandsmannen John Kristoffersen aktiv i den såkalte «Lurøyaffæren», som hadde sin base på nordre Onøy. Tyskerne bygde dessuten Grønsvik hærkystfort like nord for Stokkvågen, som et ledd i forsvaret av fjordinnløpet til Mo i Rana. Fiskerkommunen fikk i 1988 eget kystlag, som hver pinse arrangerer «Kystlagsdagene». Kystkvinnebautane ble reist i 1995, til minne om en viktig ressurs i et typisk fiskersamfunn. I dag er fremdeles primærnæringene sentrale. Lurøy frembrakte en av de tidligste laksefarmer, og akvakultur antas å forbli en økende næring.
== Politikk ==
Liste over Lurøys ordførere
Kommunestyrevalg i Lurøy
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Næringsliv ==
Kvarøy Fiskeoppdrett.
Nova Sea.
== Demografi ==
Kommunen har 23,4% andel barn og unge 0-17 år og en andel 5,8% eldre 80 år og over. 1% av innbyggerne har innvandrerbakgrunn, vestlig. Befolkning per km²: 7,7.
== Brannvern ==
Det lokale brannkorpset i Lurøy består av 33 brannkonstabler som alle har de andre jobber og har påtatt seg brannkonstabeljobben i tillegg. Det er folk på oppdrettet, kontorer, sjåfører, bønder, lærere, mekanikere og mere som bidrar.Lurøy brann og redning fikk ved årskiftet 2022 en 22 fots spesialbåt som skal benyttes til oljevern og brannberedskap sammen med Træna, Hemnes, Nesna og Rana kommuner. Det er IUA Rana som har kjøpt båten som del av oljevernet for området sitt. Båten er en aluminiumsbåt av typen Skarsvåg 22B med en nedfellbar lem i fronten. Båten er stasjonert i Tonnes havn for å dekke brannberedskapen på øyene, Kvarøy og
Aldra.
== Kjente Lurøyfjerdinger ==
Carl Johan Nielsen (1836–1879), filolog.
John Kristoffersen (1908–1997), motstandsmann under andre verdenskrig.
Herluf Nygaard (1916–2001), generalmajor, motstandsmann under andre verdenskrig.
Svein Jarvoll (1946–), lyriker.
Bjørnar Skjæran (1966-), nestleder i Arbeiderpartiet fra april 2019.
Jonatan Asplin (1986–), Putti Plutti Pott barnestjerne, Vinner av publikumsprisen i Revy NM 2009.
Småskoleelever fra Onøy/Lurøy skole i Lurøy kommune, vant «Teknologi- og designprisen» i Årets Nysgjerrigper 2005, for deres forskning innen avfallshåndtering. I 2008 vant de «Energiprisen» i samme konkurranse. Denne gangen forsket de på ved og vedsorter.
== Se også ==
Tonnes
Tonnesgrotten
Lurøy Bibliotek
Smaltind
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lurøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lurøy i Store norske leksikon
(no) Kmmunefakta Lurøy - Statistisk sentralbyrå
(no) Øya Lovund på Helgelandskysten - visitnorway.no
(no) Turside - informasjon og bilder fra Lurøy båthavn
(no) Turside - informasjon og bilder fra Krongelvika, Onøya
(no) Turside - informasjon og bilder fra Stokkvika, Onøya | Lurøy er en kommune på Helgeland i Nordland. Halvparten ligger på fastlandet, resten er øyer. Noen øyer har alltid vært kjente sjømerker med sine spesielle fjellformasjoner: Aldra, Lurøy, Stigen, Onøy og Lovund. Lurøy består av 1372 store og små øyer. De 1900 innbyggerne i kommunen fordeler seg på øyer og fastland med en fordelingsprosent på rundt 60/40. Kommunens totale areal er på 1300 km², men bare vel en femtedel, eller 264 km², er land.«Lurøy kommune», Heile Helgeland.no | 1,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8dingen | 2023-02-04 | Lødingen | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lødingen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lødingen kommune (nordsamisk: Lodegak, lulesamisk: Lådik) er en kommune i Nordland. Kommunen ligger sørøst på Hinnøya og grenser i nord mot Sortland og Kvæfjord, i øst mot Tjeldsund, i sørvest mot Vågan, og i vest mot Hadsel. Administrasjonssenteret i kommunen, Lødingen, har 1 596 innbyggere per 1. januar 2022.
Lødingen hører til Hålogaland. Geografisk er kommunen en del av Ofoten, men Lødingen deltar blant annet i regionrådssamarbeid med kommunene i Vesterålen.
På Nes like sørøst for tettstedet Lødingen ligger Nes fort, et kystfort fra etterkrigstiden som midt på 1980-tallet ble fornyet med Bofors 120 mm automatisk og svært moderne bestykning. Fortet voktet innseilingen til Ofoten og Narvik samt Tjeldsundet, men ble nedlagt tidlig på 2000-tallet som ledd i nedleggingen av Kystartilleriet. Lødingen er i nyere tid omtalt som "Bygda som sykler". Lødingen Sykkelklubb er Norges største sykkelklubb i forhold til innbyggertall. Lødingen er vert for flere årlige sykkelrace som "Lofoten Insomnia", Vestbygd-rittet og Viking Tour.
| Lødingen kommune (nordsamisk: Lodegak, lulesamisk: Lådik) er en kommune i Nordland. Kommunen ligger sørøst på Hinnøya og grenser i nord mot Sortland og Kvæfjord, i øst mot Tjeldsund, i sørvest mot Vågan, og i vest mot Hadsel. Administrasjonssenteret i kommunen, Lødingen, har 1 596 innbyggere per 1. januar 2022.
Lødingen hører til Hålogaland. Geografisk er kommunen en del av Ofoten, men Lødingen deltar blant annet i regionrådssamarbeid med kommunene i Vesterålen.
På Nes like sørøst for tettstedet Lødingen ligger Nes fort, et kystfort fra etterkrigstiden som midt på 1980-tallet ble fornyet med Bofors 120 mm automatisk og svært moderne bestykning. Fortet voktet innseilingen til Ofoten og Narvik samt Tjeldsundet, men ble nedlagt tidlig på 2000-tallet som ledd i nedleggingen av Kystartilleriet. Lødingen er i nyere tid omtalt som "Bygda som sykler". Lødingen Sykkelklubb er Norges største sykkelklubb i forhold til innbyggertall. Lødingen er vert for flere årlige sykkelrace som "Lofoten Insomnia", Vestbygd-rittet og Viking Tour.
== Natur og geografi ==
Lødingen kommune omfatter sørlige Hinnøya, og geologisk dekkes den om lag 30% av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på vestsida av Øksfjorden og helt innerst i denne noen små innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er også et vest-øst-gående, lite felt av amfibolitt rundt Kjellerbostind (750 moh.) som er inntil 2 500 millioner år gammelt, men antakelig atskillig yngre.
Kommunen består ellers av om lag 65 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnockitt, for eksempel nord for Raftsundet.På Lødingen finnes Løding-granitten som intruderte Lofot-eruptivene for 1 870 millioner år siden. Denne Lødingen-intrusjonen består av granitt og mangeritt.
Hinnøyas høyeste fjell, Møysalen, ligger i Lødingen kommune. Med sine 1263 meter over havet er Møysalen den nest høyeste fjelltoppen på en øy i Norge.
== Lødingen fergested ==
Lødingen har fergeforbindelse til Bognes i Tysfjord (65 min., 12 turer/dag) på riksvei 85. Fra Bognes går europavei 6 sørover.
Fergetrafikken mellom Bognes, Lødingen og Lilleng nord i Tjeldsundet startet som sommerrute i 1950. Veien langs Tjeldsundet mellom Lødingen og Harstad ble knyttet sammen i oktober 1958. Siden sommeren 1960 har ferga mellom Lødingen og Bognes gått hele året.
Mellom 1960 og 1976 var det også fergetrafikk mellom Lødingen og Rinøyvåg i Lødingen Vestbygd. Denne fergestrekningen ble nedlagt da Kanstadstraumen bru over Kanstadfjorden ble åpnet i 1976.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kultur ==
=== Sjømatfestivalen ===
Hvert år arrangeres Sjømatfestivalen i Lødingen sentrum. Med konserter, gjester fra hele Norge og et spennende utvalg av sjømat, er dette stedet å starte sommeren på. Her vil man oppleve at seilbåter fra hele landet legger til havn og det lille tettstedet yrer av liv og røre.
=== Tusenårssted ===
Tusenårsstedet i Lødingen kommune er småbåthavna Hjertholmen. Hjertholmen er et historisk viktig sted og et populært samlingssted for innbyggere og tilreisende. Ved inngangen til Hjertholmen er det satt opp en plakett hvor det står at Hjertholmen er tusenårsstedet.
==== Historien om stedet ====
Hjertholmen tilhørte i 1860 Lødingen Prestegård, i en tid hvor det stort sett bare var prestegården alt dreide seg om på Lødingen. Det var ellers lite bebyggelse. I 1855 ble det foreslått av fyrkommisjonen å bygge fyr på holmen. Fyret sto ferdig 1. september 1862. Senere kom det fyrlykt, fyrvokterbolig, kystlosbolig og vaktsted, telegrafens steinkai, merkevesenets steinkai med kran, brygge, naust, lagerplasser og opphal for merkebøyer. Loshistorien er sterkt knyttet til stedet og dagens losbåter ligger her. Hjertholmen er et kjent seilingsmerke.
Den første fyrvokteren var Andreas Stoltenberg fra Trondenes. En senere fyrvokter ble beskikket som poståpner og midlertidig ansatt som tollbetjent i 1890, starten på Lødingen som tollsted.
==== Hjertholmen idag ====
Stedet er populært som samlingssted og utfartsområde for barnehager, skoler, stedets innbyggere og sjø- og landeveisfarende besøkende. Stor dugnadsinnsats er nedlagt her. Det er utarbeidet en plan for forskjønning av området, og det er ønske om å etablere museum på Hjertholmen.
Den offisielle markeringen av valget ble gjort 2. nyttårsdag 2000, hvor ordføreren fikk overrakt en plakett der det står at Hjertholmen er Lødingens Tusenårssted. Plaketten er satt opp på stedet på en bautastein i Lødingengranitt.
Avgjørelsen ble tatt etter en avstemning blant innbyggerne i kommunen. Det ble lagt ut lister hvor folk kunne stemme på sin favoritt blant fire alternativer.
Tilskuddet kommunen fikk til dette ble brukt til å la en landskapsarkitekt for å utarbeide en plan for hele Hjertholmen. I planen inngår markering av at dette er Tusenårsstedet.
=== Severdigheter ===
Sjømatfestivalen hvert år i juni
Vestbygd-rittet
Lofoten Insomnia Race, sykkelrace fra Å i Lofoten til Lødingen
Skulpturen Øye i stein er en del av Skulpturlandskap Nordland
Norsk telemuseum, telegrafi
Losmuseet
Helleristninger. På Nes ved Kanstadfjorden finnes helleristninger fra ca. 5000 år f.Kr. Dette er de nordligste innslipte ristninger som kjennes.
I nord ligger Møysalen nasjonalpark
=== Lofoten Insomnia Race ===
Lofoten Insomnia Race er et årlig tursykkelritt i Lofoten og Vesterålen, som starter i Å - ytterst i Lofoten, og ender opp i Lødingen. Rittet ble første gang arrangert juni 2008. Lofoten Insomnia Race kan betegnes som Norges vakreste sykkelritt, og foregår i midnattssol for de som starter kl. 00:00, men alle kan ta sola i ryggen gjennom hele rittet.
==== Hustad gård ====
Hustad gård er historisk interessant. For 1000 år siden var den en stor vikingegård. 3000-4000 år før bodde det sannsynligvis steinaldermennesker på stedet. I dag har stedet gårdsmuseum som forteller historien fra dette århundret. Det er anlagt en kultursti til jernalderboplassen. Gården eier store deler av øyriket Svellingen, som det er knyttet mye historisk stoff til. Lødingens bidrag til Skulpturlandskap Nordland, «Øye i stein», ligger på Hustad. Steder er altså en samling med fortidsminner og samtidskunst.
Hustad gård var en av kandidatene i valget om kommunens tusenårssted.
==== Kirkebakkene i Lødingen ====
Den første kirken ble sannsynligvis oppført på 1200-tallet, på samme sted som Lødingen kirke står idag. Kirkebakken var i tidligere tider sentrum og møtested. Her var det kunngjøringer, gapestokk, handel og mye mer.
Kirkebakkene var en av kandidatene i valget om kommunens tusenårssted.
== Se også ==
Kvitbjørn-ulykken
Jacob Nicolai Walsøe
Liste over ordførere i Lødingen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lødingen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lødingen i Store norske leksikon
(no) Lødingen i tall - Statistisk sentralbyrå
(no) Skulpturlandskap Nordland
(no) turliv.no - informasjon og bilder fra båthavna i Lødingen | Lødingen kommune (nordsamisk: Lodegak, lulesamisk: Lådik) er en kommune i Nordland. Kommunen ligger sørøst på Hinnøya og grenser i nord mot Sortland og Kvæfjord, i øst mot Tjeldsund, i sørvest mot Vågan, og i vest mot Hadsel. | 1,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mel%C3%B8y | 2023-02-04 | Meløy | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Meløy', 'Kategori:Personer fra Meløy kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Meløy (pitesamisk: Mällesuolo) er en kommune i Nordland fylke. Den grenser i nord mot Gildeskål, i øst mot Beiarn, og i sør mot Rana og Rødøy. Kommunesentrum er Ørnes, som har 1 687 innbyggere. Det mest kjente tettstedet er Glomfjord, som har en av Nordlands største industriparker. Glomfjord har 1 081 innbyggere. I havet utenfor fastlandet ligger det 755 store og små øyer. Andre tettsteder i kommunen er Neverdal, Halsa, Engavågen, Reipå og Ågskardet.
Kommunen hører historisk og geografisk til distriktet Helgeland, men har de siste årene blitt politisk og administrativt orientert mot Salten, blant annet i regionrådssamarbeid.
| Meløy (pitesamisk: Mällesuolo) er en kommune i Nordland fylke. Den grenser i nord mot Gildeskål, i øst mot Beiarn, og i sør mot Rana og Rødøy. Kommunesentrum er Ørnes, som har 1 687 innbyggere. Det mest kjente tettstedet er Glomfjord, som har en av Nordlands største industriparker. Glomfjord har 1 081 innbyggere. I havet utenfor fastlandet ligger det 755 store og små øyer. Andre tettsteder i kommunen er Neverdal, Halsa, Engavågen, Reipå og Ågskardet.
Kommunen hører historisk og geografisk til distriktet Helgeland, men har de siste årene blitt politisk og administrativt orientert mot Salten, blant annet i regionrådssamarbeid.
== Kommunevåpen ==
Kommunevåpenet i Meløy ble vedtatt av Meløy kommunestyre den 31. januar 1984 og godkjent ved kongelig resolusjon den 7. desember 1984, fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Motivet er en gul valmue (Papaver radicatum ssp. subglobosum) på blå bunn. Planten har sterk svovelgul farge og vokser like ved den blålige isen, og det er bakgrunnen for fargevalget på kommunevåpenet. Svartisvalmuen ble oppdaget for vitenskapen av geologen Johan Rekstad i 1898, da han drev undersøkelser ved Engabreen, en vestlig utløper av Svartisen.
== Geografi ==
Flatværet/Varkgård naturreservat
Enga naturreservat
Láhko nasjonalpark
== Næringsliv ==
Næringslivet består av industri, landbruk, fiske, fiskeoppdrett og servicenæringer. Kommunen har store vannreserver i fjellene og flere vannkraftverk. En av dammene, Storglomvassdammen, er verdens høyeste steinfyllingsdam med asfaltkjerne. Svartisen kraftverk har en årlig produksjon på 2200 GWh.
Glomfjord industripark omfatter pr. 2022 i alt 19 bedrifter med til sammen 420 arbeidsplasser. Industriparken rommer blant annet Yara, som er en av verdens ledende produsenter av gødsel. Yara Glomfjord produserer hvert år om lag 900.000 tonn gjødsel og kalksalpeter. Yara-fabrikken i Glomfjord er Meløy-regionens største private arbeidsplass med om lag 190 ansatte. I begynnelsen av 2008 begynte REC å bygge en ny fabrikk for 1,3 milliarder kroner for multikrystallinske og monokrystallinske silisiumwafere for bruk i solceller. I tillegg ble det bygd en ny fabrikk for produksjon av slurry til wafer-industrien. I 2012 la REC ned sin virksomhet i Glomfjord.
== Historie ==
Meløy og Rødøy var samlet administrativt inntil år 1884; tidlige referanser til Rødø herred inkluderer normalt også Meløy.
Meløygården på Meløya var hovedsete for adelsslekten Benkestok (ca. år 1500–1600). Kommunen kjøpte denne gården i 1872 og hadde sin administrasjon her inntil 1952, da den ble flyttet til Ørnes.
Øyværet Støtt utenfor Kunna og Øra har alltid vært viktig for sjøfarten og var et viktig sted også under andre verdenskrig. Det finnes mange bunkere der den dag i dag.
Glomfjord kraftverk var et av Norges første store vannkraftverk, og under andre verdenskrig bygde tyskerne det betydelig ut, men ble stoppet av sabotasje fra de allierte. Norsk Hydro etablerte etter krigen (1947) kunstgjødselproduksjon der tyskerne hadde forsøkt å utvide den allerede eksisterende produksjonen av aluminium.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Valgresultatet kommunestyrevalget 2019:
== Kultur ==
Kommunen har et rikt kulturliv med mange festivaler og revyer. NordNorsk Revyfestival alternerer mellom Meløy og Høylandet. Sommerdagan arrangeres hvert år i månedsskiftet juli/august.
Meløy har også et rikt lokalt musikkliv. En av de mest kjente artistene er Jørgen Nordeng, best kjent under artistnavnene Jørg-1 og Joddski, tidligere medlem i hiphop-gruppa Tungtvann (1999–2007). Etter at Tungtvann ble oppløst i 2007, satset Jørgen Nordeng på solokarriere under navnet Joddski.
=== Tusenårssted ===
Meløy kommunes tusenårssteder er Meløygården, Meløy kirke og minnebautaene ved kirken. På Meløygården er det satt ned en merkestein.
Meløygården på Meløya regnes som setet til adelsfamilien Benkestok og er en av Nordlands mange gårdshauger fra middelalderen. Meløygården eies av Stiftelsen for vern av Meløygården, samt noen privatpersoner.
Det statlige tilskuddet som ble gitt i forbindelse med kåringen av tusenårsstedet, ble blant annet benyttet til grusing av gamle kirkevei og lysarmatur i Meløygården.
==== Tusenårstre ====
Det ble plantet tusenårstre i Meløygården og ved Rådhuset. I tillegg ble det på eget felt, «Tusenårsskogen», plantet trær fra alle skolekretser.
=== Kulturverninteresser ===
Fondal gård i Fonndalen i Holandsfjorden er en av de eldste (ca. 1630) gårdene i Meløy kommune som fortsatt er i drift. Gården er anlagt på en endemorene. En endemorene er grusen som isbreer fører med seg og legger igjen når de trekker seg tilbake.
Gården ble fredet av Riksantikvaren i 1997, på bakgrunn av forskjellige forhold – blant annet gårdens alder, byggeskikk og tidlig turisme. Denne fredningen er imidlertid utfordret, fordi bedrifter (og kommunen, motivert av utsiktene til økte skatteinntekter) ønsker tilgang til de store mengdene finkornet sand og småstein som finnes i endemorenen. Denne sanden er ideell til asfalt- og betongproduksjon, og ulike bedrifter hadde allerede utvunnet en del av sanden før Riksantikvaren avsa sitt fredningsvedtak. Engabreen ligger bare et steinkast fra gården, og opinionen mener utvinning av denne grusen vil forringe det unike landskapet og dermed også langsiktige inntekter fra turisme.
=== Severdigheter ===
Meløy har den lavestliggende isbreen i Nord-Europa, Engabreen, en utløper av Svartisen.
Det finnes mange helleristninger i Fykanbergene og på Åmnøya.
Øra var høvdingsete i vikingtiden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Meløy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Meløy i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Meløy - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Meløy - turistinformasjon
(no) Nordlandsmuseet - Meløy bygdemuseum
(no) Glomfjord - et stykke nord-norsk industrihistorie - nordnorge.com
(no) Glomfjord industripark | Meløy (pitesamisk: Mällesuolo) er en kommune i Nordland fylke. Den grenser i nord mot Gildeskål, i øst mot Beiarn, og i sør mot Rana og Rødøy. | 1,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moskenes | 2023-02-04 | Moskenes | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Nordland', 'Kategori:Fiskevær i Nordland', 'Kategori:Moskenes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Moskenes er en kommune i Lofoten i Nordland og ligger på den sørlige delen av Moskenesøya. I kommunen finnes flere fiskevær som Hamnøy, Sakrisøy, Reine, Moskenes, Sørvågen, Tind og Å.
| Moskenes er en kommune i Lofoten i Nordland og ligger på den sørlige delen av Moskenesøya. I kommunen finnes flere fiskevær som Hamnøy, Sakrisøy, Reine, Moskenes, Sørvågen, Tind og Å.
== Natur og geografi ==
Moskenes kommune dekkes om lag 80 % av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Sør for grunnfjellsstrukturene finner vi et lite felt av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det avsluttes helt sør på øya av et smalt felt av gabbro, dioritt og anortositt, inntil 2 500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.
Moskenes har ikke noe av det paleo-proterozoiske grunnfjellet som ellers er så vanlig i Lofoten. I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted heter «Blåøyet» og er laget av kunstneren Jan Wanggaard, og sto ferdig i 2005. Kunstneren har blant annet skrevet om prosjektet at «Blåøyet» ligger som et geografisk midtpunkt i kommunen, hvor alle innbyggerne kan møtes på «nøytral» grunn. Det er et naturlig vendepunkt for turgåere langs veien fra øst og vest i kommunen og et flott utsiktspunkt imot hav og fjell. Hensikten var å skape et sted som gir naturlig opplevelse av beskyttelse mot vind og vær, hvor den fysiske utformingen ikke er prangende men samtidig identifiserbar og skaper et egnet rom for kommunikasjon og tilfeldig samvær. Amfiløsningen er en utprøvd form og er også egnet for opptredener/taler i liten målestokk.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Administrativ historie ==
Moskenes kommune omfattet i utgangspunktet både dagens Moskenes og Flakstad kommuner. Flakstad ble utskilt fra Moskenes som egen kommune 1. juli 1916. Gjenværende Moskenes kommune hadde da 1306 innbyggere. 1. januar 1964 ble Moskenes og Flakstad slått sammen igjen til nye Moskenes kommune. Moskenes hadde før sammenslåingen 2001 innbyggere. 1. januar 1976 ble Flakstad utskilt fra Moskenes igjen. Etter delingen hadde Moskenes 1705 innbyggere.
== Kjente moskenesværinger ==
Birger Eriksen (1875-1958), oberst – senket «Blücher» ved Oscarsborg 1940
Rolv Thesen (1896-1966), litteraturforsker og forfatter
Cato Sverdrup (1896-1948), væreier og stortingsrepresentant (H) 1937-1948
Sigurd Lund Hamran (1902-1977), stortingsrepresentant (Ap) 1954-1969
Hartvig Sverdrup (1914-1988), væreier og offiser
Herman Bendixen (1919-1977), bildekunstner
Mariette Korsrud (f. 1948), politiker (Ap), fylkesordfører i Nordland 2007-2011
Lillian Hansen (f. 1957), ordfører (Ap) 2003-2007, stortingsrepresentant 2009-2013
Hans-Erik Dyvik Husby (1972-2021), musiker og skuespiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Moskenes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Moskenes i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Moskenes - Statistisk sentralbyrå
(no) Moskenes - Visit Lofoten
(no) Moskenes - Nasjonale turistveger | Moskenes er en kommune i Lofoten i Nordland og ligger på den sørlige delen av Moskenesøya. I kommunen finnes flere fiskevær som Hamnøy, Sakrisøy, Reine, Moskenes, Sørvågen, Tind og Å. | 1,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Narvik | 2023-02-04 | Narvik | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Narvik', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Nordland'] | Narvik er tredje største by og kommune i Nordland – og Nord-Norges syvende største by og kommune – etter folketall. Per 1. januar 2022 er antall innbyggere i tettstedet Narvik 14 035, og i hele kommunen er det ca 22 000 etter sammenslåingen mellom Narvik kommune, Ballangen kommune og deler av Tysfjord kommune. Kommunen ligger i Ofoten, og grenser i sørvest til Hamarøy og i nordvest til Evenes. I nord grenser kommunen til Troms og Finnmark fylke, med kommunene Tjeldsund, Gratangen, Lavangen og Bardu. I sørøst grenser kommunen til de to svenske kommunene Kiruna og Gällivare.
Narvik kommune omfatter også de tidligere kommunene Ankenes (1884–1974), Ballangen (1925–2019) og deler av Tysfjord (1869–2019).
Bergverk har stått sentralt for området som i dag utgjør Narvik kommune. I Ballangen er det spor av bergverk tilbake til 1600-tallet, og utvinning av svovel, kobber, sink og nikkel har gjennom hundreårene satt sitt preg på tettstedet Ballangen og området rundt frem til nedleggelsen av Nikkel og Olivin AS sin produksjon i 2002. Lengst sammenhengende produksjon hadde Bjørkaasens Gruver (1917–1964). I tettstedet Kjøpsvik (tidligere kommunesenter for gamle Tysfjord kommune) utvinner man fortsatt kalkstein til sementproduksjon ved Nordcem sitt anlegg (tidligere Nordland Portland Cementfabrik). Bysenteret Narvik har fra 1902 fungert som viktigste havn for utskiping av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna på grunn av helårs isfri havn (i motsetning til Bottenvika). Narvik er havnedistriktet som laster nest mest tonnasje i Norge. Sjø, vei og jernbane gjør byen til et distribusjonsknutepunkt for en rekke handelsvarer. Viktig her er Arctic Rail Express; egne godstog via Sverige. Denne jernbaneforbindelsen har også betydning for turisme – enkelt å reise landeveien til bl.a. hovedstedene i Sverige og Finland.
Narvik er en skoleby, og liker å kalle seg «teknologihovedstad» i landsdelen. Byen har en rekke videregående skoler, og er også universitetsby fra den 1. januar 2016 etter at Høgskolen i Narvik ble en del av UiT - Norges arktiske universitet. Men kommunen har en nedgang i folketallet på omkring 2 % per tiår.
Fra 1976 til 2017 hadde byen en regional flyplass på Framnes, 2 km fra sentrum. Vegstrekningen mellom Narvik by og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ble 57 km etter at Hålogalandsbrua åpnet i 2018. Det går også bussforbindelse dit.
| Narvik er tredje største by og kommune i Nordland – og Nord-Norges syvende største by og kommune – etter folketall. Per 1. januar 2022 er antall innbyggere i tettstedet Narvik 14 035, og i hele kommunen er det ca 22 000 etter sammenslåingen mellom Narvik kommune, Ballangen kommune og deler av Tysfjord kommune. Kommunen ligger i Ofoten, og grenser i sørvest til Hamarøy og i nordvest til Evenes. I nord grenser kommunen til Troms og Finnmark fylke, med kommunene Tjeldsund, Gratangen, Lavangen og Bardu. I sørøst grenser kommunen til de to svenske kommunene Kiruna og Gällivare.
Narvik kommune omfatter også de tidligere kommunene Ankenes (1884–1974), Ballangen (1925–2019) og deler av Tysfjord (1869–2019).
Bergverk har stått sentralt for området som i dag utgjør Narvik kommune. I Ballangen er det spor av bergverk tilbake til 1600-tallet, og utvinning av svovel, kobber, sink og nikkel har gjennom hundreårene satt sitt preg på tettstedet Ballangen og området rundt frem til nedleggelsen av Nikkel og Olivin AS sin produksjon i 2002. Lengst sammenhengende produksjon hadde Bjørkaasens Gruver (1917–1964). I tettstedet Kjøpsvik (tidligere kommunesenter for gamle Tysfjord kommune) utvinner man fortsatt kalkstein til sementproduksjon ved Nordcem sitt anlegg (tidligere Nordland Portland Cementfabrik). Bysenteret Narvik har fra 1902 fungert som viktigste havn for utskiping av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna på grunn av helårs isfri havn (i motsetning til Bottenvika). Narvik er havnedistriktet som laster nest mest tonnasje i Norge. Sjø, vei og jernbane gjør byen til et distribusjonsknutepunkt for en rekke handelsvarer. Viktig her er Arctic Rail Express; egne godstog via Sverige. Denne jernbaneforbindelsen har også betydning for turisme – enkelt å reise landeveien til bl.a. hovedstedene i Sverige og Finland.
Narvik er en skoleby, og liker å kalle seg «teknologihovedstad» i landsdelen. Byen har en rekke videregående skoler, og er også universitetsby fra den 1. januar 2016 etter at Høgskolen i Narvik ble en del av UiT - Norges arktiske universitet. Men kommunen har en nedgang i folketallet på omkring 2 % per tiår.
Fra 1976 til 2017 hadde byen en regional flyplass på Framnes, 2 km fra sentrum. Vegstrekningen mellom Narvik by og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes ble 57 km etter at Hålogalandsbrua åpnet i 2018. Det går også bussforbindelse dit.
== Natur ==
Narvik har en vakkert beliggende alpinbakke, Fagernesfjellet, hvor det er mulig å stå på ski fra over 1 000 moh til nesten havnivå, omkranset av Ofotfjorden.
Stetind ble for noen år siden kåret til Norges nasjonalfjell, og er modell for kommunevåpenet.
== Politikk ==
Narvik har hatt 21 ordførere siden det første kommunevalget i 1902. 15 av ordførerne kommer fra Arbeiderpartiet. Byen har vært styrt av Arbeiderpartiet kontinuerlig fra 1922 til 2011, og har vært regnet som en bastion for partiet ettersom Arbeiderpartiet i 2011 hadde hatt makten i byen i til sammen 100 år. Sverre Øvergård er ordføreren som har sittet lengst, fra 1953 til 1967. Fra 1988 til 1999 satt Odd G. Andreassen. Karen Margrethe Kuvaas var i 2007 den første kvinnelige ordføreren i Narvik. Under valget i 2011 stilte redaktøren i Fremover, Roger Bergersen som Arbeiderpartiets listetopp, men tapte valget mot en borgerlig koalisjon, med Tore Nysæter (H) som ordfører. Ved valget i 2015 ble Rune Edvardsen (Ap) valgt til ordfører.
Kommunen var en del av Terra-skandalen fra 2007, noe som i ettertid preget både kommuneøkonomien og -politikken, og førte til at Narvik havnet på ROBEK-lista.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Historie ==
Etter et besøk av det svensk-norsk kronprinsparet Gustav og Victoria på anlegget av Ofotbanen i 1887, ble endepunktet ved fjorden, som lå på gården Narviks grunn kalt Victoriahavn. Da Stortinget vedtok opprettelse av kjøpstaden i 1901, ble Narvik vedtatt som navn på den nye byen.
=== Rallartiden og pionertiden ===
Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd, var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Victoriahamn (som byen ble navngitt) til gruvene i Kiruna. Selskapet rakk bare fullføre noen få kilometer bane før selskapet i 1889 gikk konkurs. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den svenske og norske stat. Fra 1898 til åpningen den 15. november 1902 var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt til i Rombaksbotn, innerst i Ofotfjorden. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg folketallet raskt. Byen var stertkt knyttet til verdensøkonomien på grunn av malmeksporten. Derfor ble Narvik hardere rammet av verdenskrisen etter 1929 enn de fleste andre byer.
=== Slaget om Narvik 1940 ===
Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et betydningsfullt strategisk mål for de krigførende land under 2. verdenskrig. Den 9. april 1940 ble byen invadert av ti tyske jagere med 2 000 østerrikske Gebirgsjägere om bord. De norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge», som lå på havna, ble begge senket av tyskerne, som deretter okkuperte byen uten motstand fra norske styrker.
I to sjøslag den 10. og 13. april 1940 ble hele den tyske invasjonsflåten senket av britiske sjøstridskrefter, og Narvik havn ble omgjort til landets største skipskirkegård.
Deretter tok norske og allierte (britiske, franske og polske) styrker opp kampen for å drive tyskerne ut av byen. Dette lyktes i et felles angrep den 28. mai 1940. Tyskerne ble nå presset til oppholdende strid med svenskegrensen som retrettmål, samtidig ødela tyske bombefly store deler av byen. Gjenerobringen av Narvik ble regnet som de alliertes første seier mot Tyskland og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte imidlertid til at de allierte trakk seg ut den 9. juni 1940, rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere eller bli drevet inn i Sverige. Da denne uventede tilbaketrekningen av de allierte styrkene skjedde, ga nordmennene opp å bekjempe tyskerne alene og kapitulerte.
Den 11. juli 1954 avduket forsvarsminister Kai Knudsen et monument på Narvik nye gravlund over franske soldater som var falt i slaget om Narvik. Monumentet var utført av billedhugger Per Palle Storm.
=== Narvik i etterkrigstiden ===
Etter krigen ble byen gjenoppbygd og Narvik nøt godt av den internasjonale høykonjunkturen og skatteinntekter fra LKAB. I 1970- og 1980-årene ble byen rammet av nedbemanninger i byens hjørnesteinsbedrifter, LKAB og NSB.
I noen få år i 1950-årene var Narvik den største byen i Nord-Norge.
== Tettsteder i Narvik kommune ==
Av kommunens 18 509 innbyggere bor 16 631 i tettbebyggelse (
89.9 prosent), og 1 834 i spredtbygde strøk (
44 bor på ukjent sted).
== Kjente narvikinger ==
Svarta Bjørn, (1878–1900), anleggskokke på Ofotbanen
Trygve Thorsen (1892–1965), billedhugger
Andreas Markusson (1893–1952), forfatter
Gidsken Jakobsen (1908–1990), flypionér og forretningskvinne
Helge Mehre (1911–1997), krigsflyver og generalmajor
Karl Rasmussen (1916–1944), motstandsmann
Stein Rokkan (1921–1979), samfunnsforsker, professor i sammenlignende politikk ved UiB
Fredrik Kiil (1921–2015), professor, medisinsk forsker
Rolf Hellem (1923–2021), stortingsrepresentant (Ap) 1965–1981
Kirsten Ohm (1930–1999), diplomat, Norges første kvinnelige ambassadør
Henny Moan (f. 1936), skuespiller
Eirik Kristoffersen (f. 1969), general, Norges forsvarssjef fra 2020
Kjersti Stubø (f. 1970), jazzartist
Børge Mørk (f. 1971), svømmer
Kenneth Sivertsen (f. 1973), alpinist
Fritz Aanes (f. 1978), bryter
Katharina Stiberg (f. 1988), svømmer
Ingeborg Vassbakk Løyning (f. 2000), svømmer
== Vennskapsbyer ==
Narvik har følgende vennskapsbyer:
Kikinda
Kiruna
Rovaniemi
Nowy Sącz
Kingisepp
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Oddvar Svendsen Storhetstid, brytningstid, framtidshåp Narviks historie 1950–2002 ISBN 82-996128-2-9 utg. 2002
Steinar Aas Byen, banen og bolaget Narviks historie 1902–1950 ISBN 82-996128-1-0 utg.2001
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Narvik (town) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Narvik i Store norske leksikon
(no) Turforslag til Narvikfjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no
(no) Kultur i Narvik på kart fra Kulturnett.no
(no) Narvik i tall SSB
(no) Fotosamlinga i Narvik
(no) Narvik-bilder
(no) Sjøslagene ved Narvik | | altkart = NO_1806_Narvik.svg | 1,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nesna | 2023-02-04 | Nesna | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nesna', 'Kategori:Personer fra Nesna kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nesna (umesamisk: Neässná, sørsamisk: Neasna) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i øst mot Rana og i nord Lurøy, i sør Leirfjord og i vest til Dønna.
Kommunen består av tettstedet Nesna, øyene Hugla, Handnesøya og Tomma. Det høyeste punktet i kommunen er Tomskjevelen på Tomma, 921,7 meter over havet.
| Nesna (umesamisk: Neässná, sørsamisk: Neasna) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i øst mot Rana og i nord Lurøy, i sør Leirfjord og i vest til Dønna.
Kommunen består av tettstedet Nesna, øyene Hugla, Handnesøya og Tomma. Det høyeste punktet i kommunen er Tomskjevelen på Tomma, 921,7 meter over havet.
== Historie ==
Ved opprettelsen av Dønna kommune i 1962 ble Nesnas del av øya Løkta overført til Dønna, og den vestlige delen av øya Tomma ble overført til Nesna. Ved kommunereformen i 1964 ble de delene av Nesna som lå rundt indre del av Sjona, overført til den nye storkommunen Rana. Et område på sørsiden av Ranfjorden med bygdene Levang og Bardal, ble overført til Leirfjord kommune.
I forbindelse med drift av handelshus ble det opprettet flere brygger.Tusenårstrær er plantet flere steder i kommunen, blant annet ved Nesna kirke.
=== Dikterprestens innflytelse ===
Dikterpresten Petter Dass bodde mesteparten av sitt liv på Nesna og det var her han skrev mange av sine største verk. Blant annet Nordlands trompet.
== Politikk ==
Se også Kommunestyrevalg i Nesna.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Samferdsel ==
Kystriksveien passerer gjennom kommunen, med Ferjesambandet Levang–Nesna. Mellom tettstedet og Hugla, Handnesøya og Tomma går ferjesambandet Nesna–Nesnaøyene
Hurtigruten har daglige anløp - nordgående ved 05.30-tiden og sørgående ved 11-tiden. Nordlandsekspressen mellom Bodø og Sandnessjøen anløper Nesna.
Zahlbrygga ble valgt til tusenårssted.
== Næringsliv ==
Ved halvøya Skogsøy ligger Westcon Helgelands (tidligere Helgeland Sveiseindustri) produksjonslokaler.
== Utdanning ==
På Nesna ligger avdeling av Nord universitet, tidligere Høgskolen i Nesna, og Kvinneuniversitetet Norden. På tettstedet ligger også en videregående skole, Kristen videregående skole – Nordland.
Kommunen har en barneskole og ungdomsskole på tettstedet Nesna. I tillegg består Nesnaøyenes oppvekstsenter av en grunnskole på Tomma. Hugla og Handnesøya. De to sistnevnte har ikke skoler i dag. Barn fra Hugla reiser til Nesna, mens de på Handesøya reiser til Tomma.
== Kultur ==
Det lokalhistoriske museet er en avdeling av Helgeland Museum.
== Folk fra Nesna ==
Nesnas ordførere
Johan Augustinussen (1808-1888), stortingsrepresentant
Lars Aagaard Meyer (1831-1909), handelsmann
Ivar Anton Ivarsen Mehus (1849-1934), stortingsrepresentant (V)
Kristian Pedersen Tønder (1860-1934), politiker (Ap), teolog og redaktør
Birger Fredrik Motzfeldt (1898-1987), generalløytnant, sjef for Luftforsvaret 1955-1960
Finn Ravndal (f. 1942), professori i fysikk ved UiO
Ida Maria (f. 1984), sanger, artist
Emil Meek (f. 1988), kampsportutøver
Ulrik Berglann (1992), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nesna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nesna – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Nesna i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Nesna - Statistisk sentralbyrå
(no) Nesna og Nesnaøyene - visithelgeland.com
(no) Velg Nesna
(no) Nord universitet Nesna
(no) Kristen videregående skole Nordland og Kristen videregående skole – Nordland | Nesna er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i øst mot Rana og i nord Lurøy, i sør Leirfjord og i vest til Dønna. | 1,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rana | 2023-02-04 | Rana | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:1589 i Norge', 'Kategori:1923 i Norge', 'Kategori:1964 i Norge', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1589', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1964', 'Kategori:Opphør i 1923', 'Kategori:Personer fra Rana kommune', 'Kategori:Rana', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Rana (sørsamisk: Raane, umesamisk: Rána, pitesamisk: Ruovat) er en norsk kommune i landskapet Helgeland i Nordland fylke. Med et areal på 4 460,19 km² er Rana den største kommunen i Nordland, den fjerde største i Norge og den største utenfor Finnmark. I areal er den Norges største bykommune.
Rana har 26 092 innbyggere per 1. januar 2022, og er den tredje mest folkerike kommunen i Nord-Norge etter Tromsø og Bodø. Administrasjonssentrum er Mo i Rana, som ligger innerst i Ranfjorden, ved utløpet av Ranelva.
Rana grenser i nord mot Meløy, Beiarn og Saltdal, i sør mot Hemnes og Leirfjord, i vest mot Nesna, Lurøy og Rødøy, og i øst mot Sverige (Sorsele kommune og Storumans kommune i Västerbottens län, og Arjeplog kommune i Norrbottens län).
I nord-sør retning knytter E6 kommunen sammen med Bodø i nord og Trondheim i sør. I østlig retning går E12 og i vestlig retning kystriksveien. I tillegg finnes det ni fylkesveier. Nordlandsbanen går gjennom Rana, og kommunen har Nord-Norges nest største havn. I 1968 ble Mo i Rana lufthavn, Røssvoll en del av det norske kortbanenettet, med trafikkering av turbopropfly.
Fra 1589 til 1738 var Rana et sogn i Alstahaug prestegjeld. I 1738 ble ytre Rana skilt ut som Nesna prestegjeld, mens indre Rana ble et sogn i Hemnes prestegjeld. I 1838 ble dette sognet delt i Nord-Rana sogn og Sør-Rana sogn, og i 1843 ble Nord-Rana sogn innlemmet i det nye Mo prestegjeld; i 1964 ble sistnevnte delt i tre, gjennom utskillelsen av Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.Denne geistlige inndelingen fikk betydning for gjennomføringen av formannskapslovene. I 1838 ble Nesna herred og Mo herred opprettet. Geografisk omfattet Nesna ytre Rana, mens Mo herred tilsvarte indre Rana. I 1839 ble Hemnes herred skilt ut fra Mo herred. Det bestod av Sør-Rana sogn, mens det resterende Mo herred omfattet Nord-Rana sogn. I 1923 ble Mo herred delt i de to kommunene Nord-Rana og Mo bykommune. I 1964 ble Nord-Rana, deler av Sør-Rana, Mo bykommune samt Sjonaområdet i Nesna slått sammen til den nye Rana kommune.
Kommunen er rik på jernmalm og har en industri-historie som går tilbake til 1799. Kommunevåpenet symboliserer skogene og jordene (grønn) og kommunens rikdom på mineraler (gul). Det ble vedtatt brukt av den tidligere bykommunen Mo 29. april 1960, og ble Ranas kommunevåpen 5. mars 1965.
| Rana (sørsamisk: Raane, umesamisk: Rána, pitesamisk: Ruovat) er en norsk kommune i landskapet Helgeland i Nordland fylke. Med et areal på 4 460,19 km² er Rana den største kommunen i Nordland, den fjerde største i Norge og den største utenfor Finnmark. I areal er den Norges største bykommune.
Rana har 26 092 innbyggere per 1. januar 2022, og er den tredje mest folkerike kommunen i Nord-Norge etter Tromsø og Bodø. Administrasjonssentrum er Mo i Rana, som ligger innerst i Ranfjorden, ved utløpet av Ranelva.
Rana grenser i nord mot Meløy, Beiarn og Saltdal, i sør mot Hemnes og Leirfjord, i vest mot Nesna, Lurøy og Rødøy, og i øst mot Sverige (Sorsele kommune og Storumans kommune i Västerbottens län, og Arjeplog kommune i Norrbottens län).
I nord-sør retning knytter E6 kommunen sammen med Bodø i nord og Trondheim i sør. I østlig retning går E12 og i vestlig retning kystriksveien. I tillegg finnes det ni fylkesveier. Nordlandsbanen går gjennom Rana, og kommunen har Nord-Norges nest største havn. I 1968 ble Mo i Rana lufthavn, Røssvoll en del av det norske kortbanenettet, med trafikkering av turbopropfly.
Fra 1589 til 1738 var Rana et sogn i Alstahaug prestegjeld. I 1738 ble ytre Rana skilt ut som Nesna prestegjeld, mens indre Rana ble et sogn i Hemnes prestegjeld. I 1838 ble dette sognet delt i Nord-Rana sogn og Sør-Rana sogn, og i 1843 ble Nord-Rana sogn innlemmet i det nye Mo prestegjeld; i 1964 ble sistnevnte delt i tre, gjennom utskillelsen av Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.Denne geistlige inndelingen fikk betydning for gjennomføringen av formannskapslovene. I 1838 ble Nesna herred og Mo herred opprettet. Geografisk omfattet Nesna ytre Rana, mens Mo herred tilsvarte indre Rana. I 1839 ble Hemnes herred skilt ut fra Mo herred. Det bestod av Sør-Rana sogn, mens det resterende Mo herred omfattet Nord-Rana sogn. I 1923 ble Mo herred delt i de to kommunene Nord-Rana og Mo bykommune. I 1964 ble Nord-Rana, deler av Sør-Rana, Mo bykommune samt Sjonaområdet i Nesna slått sammen til den nye Rana kommune.
Kommunen er rik på jernmalm og har en industri-historie som går tilbake til 1799. Kommunevåpenet symboliserer skogene og jordene (grønn) og kommunens rikdom på mineraler (gul). Det ble vedtatt brukt av den tidligere bykommunen Mo 29. april 1960, og ble Ranas kommunevåpen 5. mars 1965.
== Navnet Rana ==
Navnet Rana [ra:´na] er enten av norrøn eller samisk opprinnelse.
Det kan være avledet av det norrøne elvenavnet Raðund. Raðr betyr snar, rask, snøgg, radig, og kan knyttes til Ranelva, elvenavnet Radantia (idag Rednitz) i Tyskland og urindoeuropeisk *rodhos, «elveløp». Rana kan også kan henvise til strømmen i Ranfjorden.
I 1500- og 1600-årene ble navnet skrevet Radenn, Rade, Raenn, Raen (1666) eller Ran [ra:´n]. Ran var dativ-formen av Rana (nominativ), men ble brukt som nominativ, hvorav navnet «Ranen» oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.
Alternativt er navnet tilknyttet umesamenes legende om Sala Niejta («solens datter») og Rana Niejta («jordens datter»). Rana var i så fall sommerens grønne jord for reindriftsnæringen. På 1800-tallet ble en av «samebyene» nær Tärnaby i Sverige kalt «Ranbyen».
I 1971 ble det satt opp en statue i bronse av Rana-Niejta i parken nedenfor butikken LA Meyer i Mo i Rana. Statuen ble laget av kunstneren Arne Durban, og ble finansiert av Bergens Privatbank i forbindelse med bankens 25-årsjubileum i Mo i Rana. En lignende statue sto utstilt i det tidligere bygget til Bergens Privatbank, senere Bergen Bank og deretter Den norske Bank (DNB) i Fridtjof Nansens gate 29. Etter at Nordlandsbanken ble et datterselskap av DNB i 2003, ble statuen flyttet fra DNB-bygget til Nordlandsbankens filial i Nordahl Griegs gate 10 i Mo i Rana. Filialen ble heleid av DNB oktober 2012.
== Geografi ==
=== Geologi ===
Størstedelen av berggrunnen i Rana er glimmerskifer og krystallinsk kalkstein i konsentriske sirkler rundt et granittmassiv som delvis dekkes av Svartisen. I Dunderlandsdalen og Langvassgrenda danner kalksteinen bratte vegger i dalsidene. Elver som har tært bort kalklag, er blitt til underjordiske elver og grotter. De mest kjente av Ranas omkring 200 grotter, er Grønligrotta og Setergrotta.
I Dunderlandsdalen er det betydelige mengder jernmalm, marmor, dolomitt, hematitt og magnetitt. Et massiv med marmor i Langvassgrenda danner «marmorslottet». Vestmofjellet i Rana har store forekomster av svovelkis; i druserom flere km inne i fjellet finnes de sjeldne mineralene apofylitt og thaumasitt. Ved Alteren finnes forekomster av kleberstein.
Spesielt rik på mineraler er Høgtuva. I tillegg til gangmineralene kvarts, kalifeltspat, albitt, biotitt, amfibol, muskovitt, kloritt, titanitt, apatitt, flusspat og kalkspat, finnes det forekomster av 25 malm-mineraler: Fenakitt, høgtuvaitt, magnetitt, zirkon, sinkblende, blyglans, molybdenglans, kobberkis, svovelkis, ilmenitt, wolframitt, cassiteritt, fluoceritt, yttrialitt, thalenitt, kainositt, euxenitt, fergusonitt, uraninitt, thoritt, pyroklor, arsenkis, genthelvin, gadolinitt og allanitt.
=== Flora ===
Rana kommune er den nordligste delen av Norge hvor gran forekommer i naturlig og vill tilstand. Forekomster av granskog nord for Storvoll i Dunderlandsdalen skyldes menneskelig planting.
=== Verneområder ===
Alterhaug naturreservat
Engasjyen naturreservat
Fisktjørna naturreservat
Glomådeltaet landskapsvernområde
Hammarnesflåget naturreservat
Kvannlia-Sølvjodalen Naturreservat
Lian naturreservat
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark
Solhaug naturreservat
Tiurhaugen naturreservat
=== Vatn ===
=== Elver ===
=== Fjorder ===
Nordrana
Nordsjona
Ranfjorden
Sjona
=== Fjell ===
=== Dalfører ===
=== Grotter ===
Grønligrotta
Jordbrugrotta
Marmorslottet
Setergrotta
=== Tettsteder ===
Mo i Rana (administrativt senter)
Hauknes
Storforshei
=== Forsteder og bydeler ===
=== Grender ===
== Administrativ historie ==
=== Ranen sogn ===
Mellom 1589 og 1738 var «Ranen» sogn en del av Alstahaug prestegjeld (Alstahaugsysla). Alstahaugsysla ble etterhvert delt inn i «fjerdinger». Ifølge Digitalarkivet omfattet «Raens fiering» blant annet Melfjordbotn i den senere Rødøy kommune under manntallet i 1666 (men ikke i 1701). Sognet omfattet også i en periode deler av det som senere ble kommunene Leirfjord og Hattfjelldal.
=== Indre Rana og Ytre Rana (Nesna) ===
Kongelig åpent brev av 30. mars 1731 besluttet at Ytre Ranen (Nesna prestegjeld og senere Nesna kommune) og Indre Ranen (Rana og det som senere ble Hemnes kommune) skulle skilles ut som to selvstendige prestegjeld etter magister Anders Dass' død. Delingen fant sted i 1738.
Lokalt selvstyre ble opprettet den 20. januar 1838 under navnet Sør-Ranen sogn og Nord-Ranen sogn. Den 13. mars 1839 ble Sør-Ranen sogn utskilt som Hemnes herred, mens Nord-Ranen sogn ble til Mo herred.
=== Hemnes, Korgen, Elsfjord og Sør-Rana ===
Hemnes herred, i Sør-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. Navneformen ble i 1853 endret til Hemnes kommune.Ved kongelig resolusjon 17. april 1843 ble Sør-Ranen sogn omdannet til Hemnes prestegjeld.Den 1. juli 1918 ble Hemnes kommune delt i de to nye kommunene Korgen (1 369 innbyggere) og Hemnes (3 567 innbyggere). Den 15. april 1929 ble resten av Hemnes kommune delt i de tre nye kommunene Sør-Rana (1 708 innbyggere), Hemnes (1 077 innbyggere) og Elsfjord (765 innbyggere).Kommunen Elsfjord (920 innbyggere) ble slått sammen med Vefsn den 1. januar 1962.Den 1. januar 1964 ble kommunene Korgen (3 033 innbyggere), Hemnes (1 352 innbyggere), Sør-Rana sør for Ranfjorden (934 innbyggere) og Røvassbukta og Tustervassområdet i Hattfjelldal kommune slått sammen til den nye Hemnes kommune.
=== Mo, Nord-Rana og Rana ===
Mo herred, i Nord-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. I 1853 ble navneformen endret til Mo kommune.Den 1. januar 1923 ble Mo kommune delt i de to kommunene Mo og Nord-Rana. Det samlede folketallet før delingen var 1 305 innbyggere.Den 1. januar 1964 ble Mo kommune (9 616 innbyggere) slått sammen med Nord-Rana (11 636 innbyggere), Sør-Rana nord for Ranfjorden (697 innbyggere) og de delene av Nesna som lå rundt den indre delen av fjorden Sjona (543 innbyggere) til den nye storkommunen Rana.Mo prestegjeld ble skilt ut fra Hemnes prestegjeld den 19. april 1843. Den 24. april 1964 ble det deretter delt i Mo prestegjeld, Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.
== Samisk historie ==
Rana har en lang samisk historie. «Ranbyn» var et samisk område som strakte seg fra svensk side og ut til havet. På 1700-tallet utgjorde samene 10 % av befolkningen i prestegjeldet.
== Mo i Rana (administrasjonssentrum) ==
Mo i Rana (umesamisk: Måhvie) er den fjerde største byen i Nord-Norge, etter Harstad, og den nest største byen i Nordland fylke. Per 01.01.11 var antall innbyggere 18 141. Mo i Rana, som er den største byen i landskapet Helgeland, var ladested mellom 1923 og 1964, og fikk bystatus i 1997.
Byen ligger innerst i Ranfjorden, sør for Saltfjellet og polarsirkelen. Den ble tidligere omtalt som «Jernverksbyen», etter hjørnesteinsbedriften Norsk Jernverk. Siden 1988 har byen gjennomgått en omfattende omstilling og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen».
Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på 1990-tallet ble fylt ut og bebygd med Fjordgården hotell, Statens innkrevingssentral, TAG systems og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentra, rådhus og gågater.
Mo i Rana er et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Det er gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, jernbane og flyplass.
=== Historie ===
Navnet Mo stammer opprinnelig fra en gård på stedet, kommer fra norrønt Móar som er flertall av mór, og betyr sand eller gresslette, hvilket begrepet ‘en mo’ også gjør i dag.
Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et klebersteinbrudd av betydning på Alteren, vest for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.
Handelen med Sverige tok seg opp. En av grunnene til den økte handelen over grensen var at det inntraff nødår i Nord-Sverige og i store deler av Nordkalotten i denne perioden, spesielt i årene 1864, 1865 og 1867. I 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. I mars 1924 mottok firmaet et parti på 24 000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.
Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.
«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det bedre betalt. Den beste driftsperioden var fra 1937, men det ble slutt da krigen brøt ut. Firma L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,» minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, Per Karstensen.Rana er rik på jernmalm og elektrisk energi, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Bossmo Gruber (1894–1938), Dunderland Iron Ore Company (1902–1947), Rana Gruber (1937–), Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var på det meste ca. 3200 ansatte ved Norsk Jernverk. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.
Det er byster av skikkelser av historisk betydning for byen i sentrum; Nordlandsbanens far, prest Ole Tobias Olsen, anleggsarbeideren og agitatoren Hans Berntsen, og «samenes apostel» Thomas von Westen, som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor Mo kirke.
«Havmannen» er Ranas egen ‘lille havfrue’, en del av Skulpturlandskap Nordland, laget av Antony Gormley og avduket 6. mai 1995.
== Politikk ==
Rana kommunestyre styres etter formannskapsmodellen. Kommunestyret hadde 61 representanter fra 1964 til 1991, og 41 representanter fra 1991 til 2003. Siden 2003 har det bestått av 37 representanter. Formannskapet hadde 15 medlemmer fra 1964 til 1991, og har hatt 13 medlemmer siden 1991. Rana var en del av Terra-skandalen fra 2007.
=== Historikk ===
Rana er tradisjonelt en industrikommune. Etter opprettelsen av den «nye» Rana kommune i 1964, fikk Det norske Arbeiderparti (Ap) rent flertall under valgene i 1963, 1967, 1971, 1975, 1979 og 1983. Etter nedleggelsene av hjørnesteinsbedriftene Norsk Jernverk og Norsk Koksverk, mistet partiet sitt rene flertall. Under valgene i 1987, 1991, 1995 og 1999 hadde partiet flertall sammen med Sosialistisk Venstreparti (SV). Fra 1964 til 2003 hadde Arbeiderpartiet både ordføreren og varaordføreren.
I 2003 ble Sosialistisk Venstreparti størst, og fikk ordføreren i et samarbeid med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Etter valget i 2007 ble Geir Waage (Det norske Arbeiderparti) ordfører gjennom et samarbeid mellom Det norske Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Valget i 2011 ble historisk da kommunen for første gang fikk en borgerlig ordfører og varaordfører. Kai Henning Henriksen fra Høyre ble ordfører og Allan Andreas Johansen fra Fremskrittspartiet ble varaordfører, gjennom et samarbeid mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Miljøliste Rana.
I 2015 fikk Arbeiderpartiet igjen flertall sammen med Sosialistisk Venstreparti, og Geir Waage ble ordfører. Etter valget i 2019 har han fortsatt som ordfører med Anita Sollie fra Høyre som varaordfører, gjennom et valgteknisk samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Utdanning ==
I Rana er det syv kommunale barneskoler: Lyngheim skole, Hauknes skole, Selfors barneskole, Båsmo barneskole, Gruben barneskole, Skonseng skole og Ytteren skole. Tidligere fantes det barneskoler på Alteren, i Dalsgrenda og i Grønfjelldalen.
Rana har to private montessoriskoler: Dalsgrenda Montessoriskole SA og Grønfjelldal Montessoriskole SA.
Kommunen har tiårige barne- og ungdomsskoler på Storforshei og i Utskarpen.
Rana ungdomsskole er eneste kommunale ungdomsskole som ble opprettet i 2019 gjennom en sammenslåing av ungdomsskolene på Båsmoen, Selfors, Gruben og Mo. Ved åpningen var den Norges største ungdomsskole.Polarsirkelen videregående skole ble opprettet i 2007 gjennom en sammenslåing av de tre videregående skolene på Moheia, Kongsvegen og Mjølan; i 2019 ble de tre tidligere skolene samlokaliserte på Mjølan.
Campus Helgeland ble åpnet i 2013 som en avdeling av Universitetet i Nordland og som fra 2016 drives av Nord universitet.
== Samferdsel ==
=== Veier ===
E6 går gjennom Rana kommune, og binder Rana sammen med kommunene Hemnes i sør og Saltdal i nord. E12 krysser E6 i Tverrånes og går østover gjennom Sverige til Helsingfors i Finland.
I dette krysset fortsetter også vei 12 vestover som riksvei 12 og fylkesvei 12 til Utskarpen, der den møter fylkesvei 17 (kystriksveien). Gjennom kystriksveien har Rana veiforbindelse til nabokommunene Nesna, Lurøy og Rødøy.
Rana kommune har i tillegg 9 fylkesveier. Gjennom to av dem (Fv353 og Fv355) er det direkte veiforbindelse til Melfjordbotn i Rødøy kommune.
=== Nordlandsbanen ===
Nordlandsbanen passerer gjennom Rana kommune og gir jernbaneforbindelse til Bodø i nord og Trondheim i sør. Nordlandsbanen nådde Mo i Rana i mars 1942. Dagens jernbanestasjon i byens sentrum ble åpnet 22. september 1990. På vei nordover, passerer Nordlandsbanen først langs fjorden og deler deretter byen i to.
Videre nordover mot Saltfjellet ligger Skonseng stasjon (åpnet 1942), Dunderland stasjon (åpnet mai 1945) og Bolna stasjon (åpnet 10. november 1947). Idag er det ingen ordinær togstopp ved disse stasjonene.
=== Fly ===
Mo i Rana lufthavn, Røssvoll ble åpnet 1. juli 1968 som en del av det norske kortbanenettet. Siden 1. januar 2003 har flyplassen vært eid og drevet av Avinor AS, med daglige avganger til Bodø, Mosjøen, Sandnessjøen, Rørvik, Brønnøysund og Trondheim. Den betjenes av flyselskapet Widerøe. Fra 1968 ble det benyttet Twin Otter og fra 1981 også Dash 7. Fra 1993 til 1995 ble begge disse flytypene utfaset til fordel for Dash 8.
Stortinget vedtok enstemmig den 20. juni 2017 bygging av en ny flyplass i Fagerlia som skal erstatte Mo i Rana lufthavn, Røssvoll.Byggearbeidet startet 6. september 2022. Flyplassen er estimert å åpnes i fjerde kvartal 2025. Den skal erstatte Mo i Rana lufthavn, Røssvoll.
=== Havn ===
Mo i Rana har Nord-Norges nest største havn, med mer enn 1100 anløp i året, fordelt på Rana Grubers kai, Rana industriterminal («Jernverkskaia») og Rana havnevesens to kaier Toraneskaia og Bulkterminalen.
== Næringsliv ==
=== Industri ===
Rana, Mo og Nord-Rana har en lang industri-historie. Bergrettighetene til forekomstene av jernmalm i Dunderland ble i 1799 ervervet av Mostadmarkens Jernverk. I 1873 ble de utvidet til å omfatte Ørtfjellet etter anvisning fra Ole Tobias Olsen. Den første industrialiseringen skjedde i regi av Bossmo Gruber (1892–1938) og Dunderland Iron Ore Company (1902–1947). Etter andre verdenskrig ble Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988) etablert som lokale hjørnesteinsbedrifter.
Mo Industripark ble etablert i 1991 som en følge av omstillingen ved Norsk Jernverk. De største industribedriftene i dag er Celsa Armeringsstål AS, Fesil Rana Metall AS, Ferroglobe Mangan Norge AS, Momek Group AS, Mo Industritransport AS, Miras Solutions AS, Mo Industripark AS, SINTEF Molab AS, IMTAS AS, Rana Industriterminal AS, m.fl. En annen bedrift som vokste ut av tidligere Norsk Jernverk er Rana Gruber AS.
=== Handel ===
AMFI Meyer, Coop Helgeland m.fl. Helgeland Sparebank har et av to hovedkontorer i Mo i Rana.
=== Mediabedrifter ===
Kommunens lokalavis Rana Blad utgis i Mo i Rana. Avisen utkom første gang i 1902 under navnet Dunderlandsdølen, og skiftet navn i 1946.
I årene 2005–2008 ble reportasjemagasinet Rana No distribuert gratis til husstandene i kommunene Rana, Nesna, Hemnes, Lurøy, Rødøy og Træna.
Siden 1984 har lokalradioen Radio Rana vært på lufta. NRK Nordland har også et lokalkontor i Mo i Rana.
=== Offentlige etater ===
Som følge av omstillingen i Rana, etter nedleggelsen av Norsk Jernverk og Norsk Koksverk i 1988, ble det fattet en politisk beslutning om å opprette en avdeling av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Avdelingen ble opprettet den 1. oktober 1989.
Statens innkrevingssentral (SI) ble etablert i Mo i Rana den 1. juli 1990. Den 1. januar 2015 ble SI underlagt Skatteetaten.
=== Datasenter ===
Den 20. mars 2018 kl 10 åpnet det internasjonale blockchainselskapet Bitfury Group offisielt Norges største datasenter i Mo Industripark. Driften startet på den gamle tomta til Norsk Koksverk i Mellomvika i januar 2018. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen var ment å delta under åpningen, men måtte avbryte på grunn av det pågående bråket rundt justisminister Sylvi Listhaug.
Datasenteret blir drevet av nettskyselskapet Arctic Circle Data Center, og selskapet utvinner kryptovalutaen bitcoin.
Prosjektet støttes av Nordland fylkeskommune, som en grønn teknologi. Det boreale klima like sør for polarsirkelen gjør at tjenermaskiner krever mindre avkjøling enn andre steder, noe som gir lavere utslipp av karbondioksid.
Selskapet hadde i starten fire ansatte. Målet er å øke dette tallet til 30 ansatte på sikt
== Kultur ==
=== Havmanndagene ===
Havmanndagene er en kulturfestival som er blitt avholdt i Mo i Rana siden 2002. Festivalen markerer fødselen til skulpturen «Havmannen» som er Ranas del av Skulpturlandskap Nordland. Under festivalen utdeles årlig den litterære Havmannprisen for beste nordnorske bok.
=== Nordland Teater og Åarjelhsaemien Teatere (Sørsamisk Teater) ===
Siden 1979 har Nordland Teater vært Nordlands regionale teater, med tilholdssted i Mo i Rana. I 1985 ble Åarjelhsaemien Teatere (Sørsamisk Teater) etablert, for å synliggjøre sørsamisk kultur, musikk og teaterkunst.
=== Rana Museum ===
Rana Museum er en avdeling av Helgeland Museum. Dets kulturhistoriske avdeling har en lokalhistorisk fotosamling med ca. 80 000 bilder, folkemusikkarkiv og minnemateriale, hovedsakelig livsløpsintervju med vekt på industri. I tillegg er det en naturtro minatyrfremstilling av byen fra 1930-tallet.
=== Musikkfestivaler ===
Festivalen Sjonstock (1995–2005) var en utendørs rockefestival i Sør-Sjona med både norske band og band fra andre nordiske land. I årene 2006–2008 ble den arrangert i Gullsmedvika i Mo i Rana under navnet Vikafestivalen. Som en av Norges største festivaler, tiltrakk den seg band fra flere europeiske land og USA. I 2006 ble Ytre Rana Festivalstiftelse grunnlagt. Samme år oppsto Sjona Rockefestival som en ny utendørs musikkfestival.
Siden 2005 har festivalen Smeltedigelen vært avholdt, med røtter i jazz og blues. I 2009 ble musikkfestivalen Verket avholdt for første gang. Nå er den Helgelands største musikkfestival.
Musikkfestivalen Rød snø har vært arrangert siden 2014.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er gammeltorvet foran Moholmen, mellom bakeribygget og tårnbygget. Kommunen plantet også tusenårstre, en «ny gammelfuru», tilnærmet på den plassen der den hellige gammelfurua sto (omtrent ved Narvesenbygget).
=== Frivillig amatørkulturliv ===
Rana har et bredt tilbud innenfor amatørkulturen, med et av Nord-Norges beste amatørmusikkorps, Mo Hornmusikk, flere revygrupper, en rekke kor, storband og andre grupper innenfor de fleste utøvende kulturuttrykk.
=== Rana-dialekten ===
Dialekten i Rana (ranværing) har både vestnorske og østnorske språktrekk. I motsetning til vestnorsk har tradisjonell ranværing kløyvd infinitiv, gamle jamvektsord har i ranværingsdialekt a-ending (å vara, å svara, å søva, å løva), mens overvektsord i hovedsak er apokopert (unntatt er verb med stammeending -j: å hesje, å herje, å belje). Ranværing har tjukk l for både norrøn rd og l (østnorsk språktrekk). Personlig pronomen 1. person entall er eg, nektingsadverb ikkje eller ittje (mange unge sier ikke). På grunn av tett kontakt over grensen gjennom flere hundre år har flere svenske lånord funnet veien inn i ranværingsdialekten.
Etter 1945 har ranværingsdialekten vært i sterk endring, særlig i Mo i Rana og i de bynære områdene, og de fleste arkaiske trekkene er forsvunnet hos unge mennesker.
== Sport ==
Rana kommune har en rekke idrettslag: Mo Idrettslag (grunnlagt 1904, fotball), Bossmo/Ytteren IL (grunnlagt 1908, fotball, skiskyting, langrenn, m.m.) og IL Stålkameratene (grunnlagt 1935, fotball, judo, friidrett, m.m.) er tre av de største, men de fleste bydelene har også egne lag, spesielt innenfor fotball. Også en del mindre idretter har egne lag i Rana, blant annet boksing, sprangridning, paragliding og styrkeløft.
== Folketall ==
Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Rana:
=== Mo og Nord-Rana ===
Tallene nedenfor viser det samlede folketallet i kommunene Nord-Rana og Mo bykommune.
=== Rana kommune ===
Den dramatiske økningen i folketallet etter 1945 skyldes blant annet oppbyggingen av Norsk Jernverk.
== Kjente ranværinger ==
Ole Tobias Olsen (1830-1924), «Nordlandsbanens far»
Nils Hansteen (1855-1912), landskaps- og marinemaler
Per Karstensen (1915-2010), skolemann, stortingsrepresentant (Ap) 1965-1981
Sverre Bratland (1917-2002), generalmajor og krigsveteran
Ole Snefjellå (1917-1999), offiser og motstandsmann
Hanna Kvanmo (1926-2005), stortingsrepresentant (SV) 1973-1989, medlem av Nobelkomiteen 1991-2002
Tor Jacobsen (1930-2021), forfatter og journalist
Julie Øksnes (f. 1936), skuespiller
Bjørn Alterhaug (f. 1945), jazzmusiker og komponist
Ellinor Rafaelsen (f. 1945), forfatter
Gro Brækken (f. 1952), sivilingeniør og næringslivsleder
Tor-Arne Strøm (f. 1952), fagforeningsmann, stortingsrepresentant (Ap) 2001-2013
Tom Sandberg (f. 1955), OL-vinner i kombinert
Trond Sollied (f. 1959), fotballtrener
Inger Blikra (f. 1961), styrkeløfter
Elin Nilsen (f. 1968), skiløper
Elisabeth Gifstad Michelsen (f. 1970), generalmajor, sjef for Heimevernet fra 2019
Kenneth Braaten (f. 1974), kombinertløper
== Vennskapsbyer ==
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Iver Ancher Heltzen: Ranens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834), Utgitt av Rana Museums- og Historielag i samarbeid med Lofotboka, Værøy, Nordland Boktrykkeri A.s., Bodø, 1975, ISBN 82-990791-5-2
Axel Coldevin: Hemnes og Mo prestegjeld til 1850, utgitt av Mo sparebank, Grøndahl & Søn Boktrykkeri, Oslo, 1964
Hilde Gunn Slottemo: Malm, makt og mennesker. Ranas historie 1890-2005, Rana historielag, 1. oktober 2007, ISBN 978-82-92433-06-5
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rana, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rana i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Rana - Statistisk sentralbyrå
(no) Helgeland - eventyrlig og ekte - visithelgeland.com
(no) Mo i Rana - visithelgeland.com
(no) Rana Museum - helgelandmuseum.no
(no) Rana utvikling hjemmeside
(no) Hjemmeside for Mo Industripark AS
(no) Grensehandel Bilder fra den gamle og nye Mo i Rana
(no) Nettutgaven av Rana Blad | . Kartverket. | 1,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d%C3%B8y | 2023-02-04 | Rødøy | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rødøy', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Rødøy (sørsamisk: Raavta) er en kommune på Helgeland i Nordland. Kommunen omfatter den nordvestligste delen av Helgelandskysten, og grenser i nord mot landskapet Salten. Rødøy herred ble opprettet 1. januar 1838. Den 1. januar 1884 ble Meløy skilt ut fra Rødøy som et eget herred, og Meløy regnes i dag som den nordligste kommunen i Helgeland.
Den grenser i nord mot Meløy, i øst mot Rana, i sør mot Lurøy, og i sørvest mot Træna. Rødøy tilhører Sør-Hålogaland bispedømme og Nord-Helgeland prosti. Rødøy er underlagt Salten politidistrikt, men ble fra 1. januar 2005 overført til Rana tingrett. Hovednæringer er jordbruk, fiske og fiskeoppdrett.
| Rødøy (sørsamisk: Raavta) er en kommune på Helgeland i Nordland. Kommunen omfatter den nordvestligste delen av Helgelandskysten, og grenser i nord mot landskapet Salten. Rødøy herred ble opprettet 1. januar 1838. Den 1. januar 1884 ble Meløy skilt ut fra Rødøy som et eget herred, og Meløy regnes i dag som den nordligste kommunen i Helgeland.
Den grenser i nord mot Meløy, i øst mot Rana, i sør mot Lurøy, og i sørvest mot Træna. Rødøy tilhører Sør-Hålogaland bispedømme og Nord-Helgeland prosti. Rødøy er underlagt Salten politidistrikt, men ble fra 1. januar 2005 overført til Rana tingrett. Hovednæringer er jordbruk, fiske og fiskeoppdrett.
== Geografi ==
Rødøy kommune omfatter den nordvestlige delen av Helgelandskysten, og innbefatter Tjongsfjorden, Værangfjorden, Melfjorden med sidefjordene Nordfjorden og Sørfjorden.
Den sørvestlige delen av Svartisen og deler av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ligger i kommunens østlige del.
Rødøy kommune består av omkring 1000 øyer, holmer og skjær. Ytterpunktet er øya Myken, med kommunens Fotefar mot nord-plass Myken Fyr.
Rødøya (8 km²) er kjent for det karakteristiske fjellet Rødøyløva (440 meter over havet). Rødøyløva består av rødlig serpentin. Sett fra skipsleia ligner den en mektig sfinks eller løve.
De karakteristiske fjellene Hestmannen (571 moh) og Blokktinden (1032 moh) ligger også i Rødøy kommune.
Andre større øyer i kommunen er Gjerdøya, Rangsundøya, Sundøya, Storselsøy og Nordnesøy.
To av øyene er delt mellom Rødøy og Lurøy kommuner, disse har forskjellige navn: Storselsøy/ Hestmona og Nordnesøy/ Sørnesøy. I Rødøy ligger også Esvikhatten naturreservat.
=== Fjorder ===
Tjongsfjorden
Nordfjorden
Melfjorden
Sørfjorden
== Historie ==
Rødøy ligger midt i Nordlandsleia og har en lang og begivenhetsrik historie. Raudeyar er nevnt som eget skipreide allerede tidlig i middelalderen og var ett av tre prestegjeld på Helgeland. Senere i middelalderen var Helgeland delt i to halvfylker; Herøy og Rødøy.
Nabokommunen Meløy og Rødøy var samlet administrativt inntil 1884; tidlige referanser til Rødø herred inkluderer normalt også Meløy.
== Severdigheter ==
Polarsirkelen, ved Navarskaftet (66°33′42,1″N 13°03′13,6″Ø)
Myken fyr
Selsøyvik gamle handelssted
Falch gamle handelssted
Båtmotorsamling på Nordvernes
Rødøy kirke
Svartisen
Sagnfjell, mest kjent Hestmannen og Rødøyløva
Klokkergården
== Kjente personer fra Rødøy kommune ==
Peder Christian Hersleb Kjerschow (1786-1866), biskop i Bjørgvin
Gustav Strømsvik (1901-1983), sjømann og arkeolog
Hjalmar Andersen (1923-2013), skøyteløper, OL-mester
Harry Danielsen (1936-2011), stortingsrepresentant (H) 1981-1985
Odd Sigvald Olsen (1938-2017), forretningsmann
Hans Olav Lahlum (f. 1974), forfatter og politiker (SV)
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over Rødøys ordførere
Kommunestyrevalg i Rødøy
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rødøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Rødøy i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Rødøy - Statistisk sentralbyrå
(no) Lokalveiviseren for Rødøy
(no) Selsøyvik Gamle Handelssted - selsøyvik.no
(no) Kongebesøket 2008 - selsøyvik.no | Rødøy (sørsamisk: Raavta) er en kommune på Helgeland i Nordland. Kommunen omfatter den nordvestligste delen av Helgelandskysten, og grenser i nord mot landskapet Salten. | 1,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8st | 2023-02-04 | Røst | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fergesteder i Nordland', 'Kategori:Røst', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Røst (nordsamisk: Gádderuosta) er en øykommune som ligger værhardt til, ytterst og lengst sørvest i Lofoten i Nordland, omtrent der Vestfjorden møter Norskehavet. Innbyggerne i kommunen kalles røstværinger. Kommunesenteret ligger på øya Røstlandet, der også de langt fleste røstværingene bor. Røsts kommunevåpen viser tre stiliserte sorte toppskarver på hvit bunn og har sammenheng med sagnet om tre bønder som bodde på fabeløya Utrøst og hadde evnen til å kunne gjøre seg om til skarver.
| Røst (nordsamisk: Gádderuosta) er en øykommune som ligger værhardt til, ytterst og lengst sørvest i Lofoten i Nordland, omtrent der Vestfjorden møter Norskehavet. Innbyggerne i kommunen kalles røstværinger. Kommunesenteret ligger på øya Røstlandet, der også de langt fleste røstværingene bor. Røsts kommunevåpen viser tre stiliserte sorte toppskarver på hvit bunn og har sammenheng med sagnet om tre bønder som bodde på fabeløya Utrøst og hadde evnen til å kunne gjøre seg om til skarver.
== Etymologi ==
Stedsnavnet kommer av den norrøne benevnelsen rost, som betyr virvel. Navnet Røst har trolig sammenheng med lokale malstrømmer som følger av tidevannsforskjellene mellom Vestfjorden og Norskehavet, som Moskstraumen i nabokommunen.Det samiske navnet, Gádderuosta, betyr Landrust. Gádderuosta (land-Røst) står i motsetning til Utrøst, som tyder på at hulderlandet også har hatt et samisk navn som nå er tapt.
== Geografi ==
Øygruppa Røst består av 365 øyer og utgjør den ytterste, vestligste og sørligste kommunen i Lofoten, beliggende cirka 100 km vest for fastlandet og 115 km nord for den nordlige polarsirkelen (66° 33' N). Det betyr at man kan oppleve midnattssolen på Røst i sommerhalvåret og mørketiden i vinterhalvåret. Værøy kommune er nærmeste nabo og ligger på motsatt side av Røsthavet, cirka 25 km mot nordøst.
Røstlandet er den største øya i kommunen. Sør for Røstlandet reiser fuglefjelløyene Vedøya, Storfjellet, Trenyken, Hærnyken og Ellevsnyken seg fra havet. Storfjellet er høyest og rager 259 moh, og er med det Røsts høyeste punkt. Lengst sørvest og aller ytterst i havgapet ligger den vesle flate øya Skomvær med Skomvær fyr.
De fleste innbyggerne bor på Røstlandet, men noen få andre øyer er også bebodd. Disse er knyttet til Røstlandet med veier, moloer og bruer.
== Fiskerisamfunnet Røst ==
Røst er i dag et lite fiskerisamfunn som er tuftet på fisk og sjødyr som hentes opp fra havet rundt øygruppa, og spesielt Lofotfisket har betydde mye. Store deler av befolkningen på rundt 500 er fortsatt nært knyttet til fiske. Røst har seks fiskebruk. Under Lofotfisket kommer det også mange fiskefartøy fra andre steder langs Norskekysten. Opp mot 400–600 båter kan være med på fisket. I denne perioden blir en egen redningsskøyte stasjonert på Røst.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Klima ==
Røst har et typisk norsk kystklima som er ganske stabilt. Temperaturen synker sjelden svært lavt om vintrene og er heller ikke svært høy om somrene. Klimaet påvirkes mye av havstrømmene, spesielt Golfstrømmen, på grunn av øyenes beliggenhet. Av samme årsak er det sjeldent vindstille på Røst, som ofte rammes av sterke vinder med opp til orkan styrke på høstparten og i vinterhalvåret. Røst er også normalt snøfattig vinterstid, men det kan falle nok til at man kan ake og stå på ski.
== Naturmangfold ==
Noen kilometer sør for Røstlandet ligger noen av Nord-Europas rikeste fuglefjell, som Vedøya, Storfjellet og Nykan, med de tre mindre fuglefjelløyene Ellevsnyken, Trenyken og Hernyken. På Hernyken ligger det også en forskningsstasjon for sjøfugler som har vært operativ siden 1950-tallet. Ved ingen annen lokalitet nord for den nordlige polarsirkelen er det registrert så mange fuglearter som på Røst, med sine nær 300 arter. Her hekker det årlig sjøfugler i titusentall hver vår, og blant disse finner man Norges største populasjon av sjøpapegøyer, en svært karakteristisk sjøfuglart som egentlig heter lunde (Fratercula arctica). Noen fuglearter holder til på Røst på helårsbasis, men de fleste er sesonghekkere som bare tilbringer deler av året der. Noen er også bare innom øyene under trekket vår og høst.I 1936 ble det satt ut noen kongepingviner fra Sør-Georgia på Røst. Meningen var å etablere en egen pingvinkoloni i Nord-Norge. Men fuglene flyktet og forsvant. Et nytt forsøk ble gjort i 1938 med gullpingviner og brillepingviner. En del fugler overlevde i flere år, og noen kan ha formert seg. Siste observasjon av pingvin var i 1954 i Hamarøy. Pingvinene har siden da vært borte i vill tilstand i Norge.
== Forbindelsen med fastlandet ==
Røst har forbindelse med Lofoten og Bodø med fly og båt. Røst lufthavn, som ligger nord på øya Røstlandet, betjenes av Widerøe med to daglige avganger til Bodø og Leknes. Den gassdrevne bilferga «Værøy» betjener sambandet Bodø–Røst–Værøy–Moskenes og anløper Røst én gang daglig i vinter-, vår- og høsthalvåret, mens det er to daglige anløp i sommerhalvåret. Turen fra Bodø til Røst tar cirka fire timer med fergen. Røst fergekai ligger på sørspissen av Røstlandet, med adkomst via fylkesvei 7582.
== Kultur ==
=== Historien om Pietro Querini ===
Røst er kjent som stedet der den venetianske adelsmanenn Pietro Querini drev i land i 1432.
I 2012 var det premiére på Querinioperaen, en operaforestilling basert på denne sanne historien. Fra 2014 har Querinidagene vært arrangert på Røst første helga i august.
I 2018 ble litteraturparken Pietro Querini opprettet, og Røst ble med i det italienske nettverket Parchi Letterari.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er det gamle handelsstedet Brygga.
=== Lundefestivalen på Røst ===
Lundefestivalen, som arrangeres til ære for den tallrike og betydningsfulle lunden, er en festival som siden 1996 årlig har blitt arrangert på Røst år ved St. Hans-tider. Festivalen har hatt flere kjente artister, som Jørn Hoel, Jenny Jenssen, Steinar Albrigtsen, Hellbillies, Bjelleklang, Banana Airlines, DDE og A1, i tillegg til lokale band og artister. Fra og med 2008 har festivalen blitt arrangert i Røsts nye storstue Quirinihallen.
=== Radio Røst ===
Røst har egen lokal radio på frekvensen 100,8 MHZ. Her blir det arrangert radiobingo ukentlig. Radioen blir også brukt ved forskjellige andre anledninger også, for eksempel under Lundefestivalen, Sommerradio osv.
=== Serien om Røst ===
Høsten 2006 ble det vist åtte episoder om Røst på riksdekkende norsk TV. Serien dreide seg mest om det yrende fiskelivet, og om prosessen fra fisken kommer på land til den serveres i Italia. Serien omhandlet også mye av det som skjer utenom fiskeindustrien.
=== Kongebesøk på Røst ===
I juni 2018 avla kong Harald og dronning Sonja et besøk på Røst. Under besøket signerte de blant annet en stein som vil bli plassert utenfor kirken ved siden av steinen som kong Olav signerte da han besøkte Røst i 1963.
== Se også ==
Røsts kommunevåpen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Helge A. Wold (1998). I Pietro Querinis fotefar. Nordland fylkeskommune. ISBN 8279130101.
Baines, Steve (1991). Fugler på Røst. Røst kommune. ISBN 8299242002.
Reinert Svendsen (1916). Historiske efterretninger om Værøy og Røst. Aschehoug.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Røst – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Røst i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Røst - Statistisk sentralbyrå
(no) Røst i Lofoten er Norges ytterste øy - nordnorge.com
(no) Visit Røst - Reiselivsportal for Røst | Røst (nordsamisk: Gádderuosta) er en øykommune som ligger værhardt til, ytterst og lengst sørvest i Lofoten i Nordland, omtrent der Vestfjorden møter Norskehavet. Innbyggerne i kommunen kalles røstværinger. | 1,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saltdal | 2023-02-04 | Saltdal | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Personer fra Saltdal kommune', 'Kategori:Saltdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil'] | Saltdal kommune (pitesamisk: Sálatvuome suohkan) ligger i Salten i Nordland. Kommunen ble opprettet 1. januar 1838 som et resultat av formannskapslovene, og omfatter stort sett det som tidligere utgjorde Saltdal prestegjeld. Med unntak av en liten grenseregulering i 1949, da en liten del av Skjerstad ble innlemmet i Saltdal, har kommunens grenser vært uendret siden opprettelsen.
Saltdal er også navnet på dalføret som hoveddelen av innbyggerne bor i. Dalen starter i nord fra bunnen av Skjerstadfjorden, som her inne heter Saltdalsfjorden, og strekker seg sørover mot Saltfjellet. Dalen er bred med svære moer med furu. Det er dyrket land med gårder i rekke og rad oppover hele dalen. Kommunesenteret ligger på Rognan, og befolkningen bor ellers sprett oppover langs dalbunnen, Det er også noen andre dalfører på tvers av hoveddalen, hvor Junkerdalen er den mest kjente, og noen fjellgårder med bosetning. Kommunen grenser mot Rana i sør, Fauske i nord, Bodø og Beiarn i vest, og den svenske kommunen Arjeplog i øst.
Skjerstadfjorden har i gammel tid het Saltpti. En mener at her som så mange andre steder at navnet på fjorden dannet av at navnet på hovedelven som renner ut i den, nemlig Saltelva som i tidligere tider het Salpt eller Solpt. I middelalderen gikk navnet på fjorden over til å bli brukt om områdene omkring den, og en mener at opprinnelig navn på Saltdalen var Salptardalr.Rognan ligger nord i kommunen ved fjordbotnen, og er administrasjons- og handelssted i kommunen, de fleste av kommunens innbyggere bor på Rognan. Navnet kan komme av ordet raun som betyr naken fjellgrunn, og dette kan henspille på den store nakne fjellveggen, kalt Storfloget, over Rognan. Navnet kan også komme av ordet raun som betyr rognetre.I Rognan var det i tidligere tider bare noen få beboelseshus, men en mengde små naust og boder som ble brukt av bygdefolket oppover langs dalen. Årsaken til dette var at havet var ferdselsvei og tilgang til båt var vesentlig for all kommunikasjon, dessuten deltok de fleste på Lofotfisket. Fra slutten av 1800-tallet var det poståpneri, dampskipskai, telegrafstasjon og rikstelefon, samt bank her. Handelsfolk, håndverkere, arbeidere, fiskere, og embetsfolk holdt til på Rognan.Saltdal var i tidligere tider kjent som bygda der nesten alle bygde båter, enten på Rognan eller på gårdene langt fra fjorden. Det ble produsert nordlandsbåter som ble benyttet over hele Nord-Norge, og en mener at denne produksjonen har holdt på helt siden tidlig middelalder. På slutten av 1800-tallet gikk en gradvis over til å produsere andre typer båter som var større og som kunne brukes lengre ute til havs. Båtene ble på begynnelsen av 1900-tallet gradvis motorisert og båtbyggerne på Rognan fulgte med i denne utviklingen. Med nye båttyper som var større og tyngre ble båtbyggingen stadig mer konsentrert på Rognan. I dag er båtbyggingen ikke langer noen stor beskjeftigelse, imidlertid har nye næringer overtatt. Blant annet har Nexans en fabrikk på Rognan der det produseres fiberoptisk sjøkabel.
| Saltdal kommune (pitesamisk: Sálatvuome suohkan) ligger i Salten i Nordland. Kommunen ble opprettet 1. januar 1838 som et resultat av formannskapslovene, og omfatter stort sett det som tidligere utgjorde Saltdal prestegjeld. Med unntak av en liten grenseregulering i 1949, da en liten del av Skjerstad ble innlemmet i Saltdal, har kommunens grenser vært uendret siden opprettelsen.
Saltdal er også navnet på dalføret som hoveddelen av innbyggerne bor i. Dalen starter i nord fra bunnen av Skjerstadfjorden, som her inne heter Saltdalsfjorden, og strekker seg sørover mot Saltfjellet. Dalen er bred med svære moer med furu. Det er dyrket land med gårder i rekke og rad oppover hele dalen. Kommunesenteret ligger på Rognan, og befolkningen bor ellers sprett oppover langs dalbunnen, Det er også noen andre dalfører på tvers av hoveddalen, hvor Junkerdalen er den mest kjente, og noen fjellgårder med bosetning. Kommunen grenser mot Rana i sør, Fauske i nord, Bodø og Beiarn i vest, og den svenske kommunen Arjeplog i øst.
Skjerstadfjorden har i gammel tid het Saltpti. En mener at her som så mange andre steder at navnet på fjorden dannet av at navnet på hovedelven som renner ut i den, nemlig Saltelva som i tidligere tider het Salpt eller Solpt. I middelalderen gikk navnet på fjorden over til å bli brukt om områdene omkring den, og en mener at opprinnelig navn på Saltdalen var Salptardalr.Rognan ligger nord i kommunen ved fjordbotnen, og er administrasjons- og handelssted i kommunen, de fleste av kommunens innbyggere bor på Rognan. Navnet kan komme av ordet raun som betyr naken fjellgrunn, og dette kan henspille på den store nakne fjellveggen, kalt Storfloget, over Rognan. Navnet kan også komme av ordet raun som betyr rognetre.I Rognan var det i tidligere tider bare noen få beboelseshus, men en mengde små naust og boder som ble brukt av bygdefolket oppover langs dalen. Årsaken til dette var at havet var ferdselsvei og tilgang til båt var vesentlig for all kommunikasjon, dessuten deltok de fleste på Lofotfisket. Fra slutten av 1800-tallet var det poståpneri, dampskipskai, telegrafstasjon og rikstelefon, samt bank her. Handelsfolk, håndverkere, arbeidere, fiskere, og embetsfolk holdt til på Rognan.Saltdal var i tidligere tider kjent som bygda der nesten alle bygde båter, enten på Rognan eller på gårdene langt fra fjorden. Det ble produsert nordlandsbåter som ble benyttet over hele Nord-Norge, og en mener at denne produksjonen har holdt på helt siden tidlig middelalder. På slutten av 1800-tallet gikk en gradvis over til å produsere andre typer båter som var større og som kunne brukes lengre ute til havs. Båtene ble på begynnelsen av 1900-tallet gradvis motorisert og båtbyggerne på Rognan fulgte med i denne utviklingen. Med nye båttyper som var større og tyngre ble båtbyggingen stadig mer konsentrert på Rognan. I dag er båtbyggingen ikke langer noen stor beskjeftigelse, imidlertid har nye næringer overtatt. Blant annet har Nexans en fabrikk på Rognan der det produseres fiberoptisk sjøkabel.
== Geografi ==
Saltdal er et fjordlandskap og en vid dal, denne strekker seg i nord-sør retning fra Rognan, i den innerste delen av Skjerstadfjorden i nord, og oppover mot Saltfjellet i sør. Ved Storjord blir dalen trangere og brattere, men vier seg igjen ut på Saltfjellet. Ved Røkland og Storjord går det store sidedaler mot øst, disse er henholdsvis Evenesdalen og Junkerdalen, der Junkerdalen er den sørligste. Det er rolig fjellterreng stort sett på begge sider av dalen, med blant annet Solvågtinden i Junkerdalen og Ølfjellet på Saltfjellet, som noen av de mest markante fjelltoppene. Den høyeste er imidlertid Nordre Saulo helt inntil svenskegrensa. Det er store øde fjellområder i øst, inn mot Sverige og i sør på Saltfjellet. Gjennom hele dalen strekker Saltdalselva seg nesten uten stryk før en kommer til Røkland. Elva har bidratt med store løsmasseavsetninger i nedre deler av dalen. Bosetningen er konsentrert i dalbunnen.
Utover i Saltdalsfjorden er det flere bygder, der Botn, Saksenvik, Stamnes og Setså på østsiden er de største.
Saltdalen er kjent for sitt stabile tørre innlandsklima, med varme somre og kalde vintre. Dette var bakgrunnen for etableringen av Vensmoen tuberkulosesanatorium. Øvre Saltdal, stasjonen Borkamo er blant de stedene med minst nedbør i Norge i den internasjonale normalperioden 1961-90. I siste 30-års periode 1991-2020, så er årsnormalen imidlertid bare 211 mm på stedet, som gjør Borkamo i Saltdal til Norges tørreste
sted.
Hengebjørk har en av sine nordligste vekststeder i Saltdal.
Det er terrasser av sand den ene over den andre oppover i Saltdalen. Den laveste terrassen ligger helt nede ved Rognan og på denne står hovedkirken. Dalsidene er bratte og skogbevogste. Omtrent midt i dalen følger Europaveg 6 og Nordlandsbanen. Fylkesvei 812 går over fjellet til Misvær i vest, og riksvei 77 til Sverige går gjennom Junkerdalen i østlig retning. Før 2. verdenskrig var det ikke bilvei fra Rognan og videre nordover, men den tyske okkupasjonsmakten hadde store planer for vei- og jernbanebygging, og veien ble forlenget nordover langs fjorden mot Fauske i løpet av 2. verdenskrig.
Mot fjellsidene mot øst og vest er det flere steder bratte sider uten vegetasjon, det en kaller for flåg eller flog. Det største ligger over Rognan og kalles Storflåget eller Fiskvågflåget, som kan sees på lange avstander. Andre flåg er Littelflåget, Ravnflåget, Nessflåget, Fjellengflåget og Tørflåget.
Junkerdalen er som nevnt en sidedal til Saltdalen og starter ved Storjord og går helt inn mot fjellområdet Graddis på grensen mot Sverige. Dalen begynner med en trangt kløft, kalt Junkerdalsura som strekker seg fra Storjord til Solvågli. Junkerdalselva går i mange fosser og stryk gjennom denne kløften, og i tidligere tider gikk det en enkel kjørevei her, som ble bygget 1871-79. Denne veien var så smal at det ikke en gang var plass til stabesteiner. Dessuten går det mange ras langs med fjellsiden til Solvågtinden og Båtfjellet, slik at stabesteinene uansett ville blitt revet ned. Junkerdalen er kjent for sin spesielle flora som første gang ble beskrevet at sognepresten i Saltdal, Søren Christian Sommerfelt (1794-1838). Etter Junkerdalsura er dalen vid og Junkerdalselva går her rolig. Øverst i Junkerdalen ligger Graddis fjellstue og her var det i gammel tid en sti over til Merkenes fjellstue i Sverige.
I Saltdal er det flere unike områder hva gjelder geologi, vegetasjon og dyreliv. Flere av disse områdene er av internasjonal verdi, spesielt Junkerdal nasjonalpark med sine sjeldne planter. Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er også et område med store kvaliteter. Det er også flere naturreservater i Saltdal, og disse er:
Dypen naturreservat
Fiskvågflåget naturreservat
Fiskvågvatnet naturreservat
Junkerdalsura naturreservat
Kjeggen naturreservat
Nystadneslia naturreservat
Skansenøyra naturreservat
Stor-Graddis naturreservat
== Geologi ==
Det går en glimmerskifer-marmorformasjon fra Skjerstad og østover gjennom Saltdalen. Bergartene består videre av glimmerskifer og glinsende og sort skifer. Mange steder der elvene går ned i fjorden er det marmor og kalkstein. Øst for hoveddalen forekommer gneis og sandstenlignende glimmerskifer og kvartsskifer. Sør for Junkerdalen og på begge sider av Lønsdalen er det granitt. Et spesiell fenomen er alle de underjordiske elver, som har blitt dannet gjennom kalk og marmorformasjonene, mest kjente er Russågrotta der elva Russåga har sitt løp.
== Tidlig historie ==
Saltdalen er rikt på kulturminner med stort mangfold som spenner over et langt tidsrom. Kulturminner viser ulike etniske gruppers utnytting av fjell, vann, elver og dalområder, og her er grenseområder mellom tradisjonell samisk og ekspanderende norsk kultur. På flere gårder i Saltdalen, Evenesdalen og Junkerdalen er det gamle kulturminner som bruer, sagbruk, kverner og møller. Det er også spor etter tjærebrenning og tømmerfløting.
Arkeologiske undersøkelser beskrevet på slutten av 1950-tallet oppsummerer at det er funnet boplasser i Saltdal fra yngre steinalder, nærmere bestemt på Vassboten og Storjord. På begge stedene har en funnet beinknusere og brynestein. På Storjord er det i tillegg funnet ildsted, fiskesøk, en pimpstein, en øks av grønn skifer, en kniv og en spydspiss av skifer. I Lønsdalen, sør for Heimervatnet, ble det i 1931 funnet del av en ski.På Hjelbunes ved Skipmannvik ble det rundt 1950 er det funnet en del av en øks fra steinalderen. Øksen er datert til å være fra rundt 2500 år før Kristus og er en såkalt skafthulløks som har blitt delt i to ved skaftehullet. Den har ikke hatt noe praktisk betydning, men har vært et statussymbol for stormenn. Slike økser er et kjennetegn med spor etter stridsøkskulturen. En regner med at øksen er produsert i Sør-Skandinavia. En tolker funnet til at menneskene som levde i området hadde et sterkt ønske om å tilegne seg prestisjegjenstander.I Finnvika utenfor Rognan ble det funnet en flintdolk i 1980-årene. Dolken er datert til omtrent 1800 år før Kristus. Også den har opprinnelse fra Sør-Skandinaviske jordbrukere tilhørende klokkebegerkulturen. Både denne dolken og skafthulløksen er imitasjoner av metall. Dolken er uskadet og holdes for å være en av de vakreste som er funnet i Nord-Norge. Selv om dolken og øksen har blitt fremstilt av tidlige jordbrukere antas det ikke at jordbruksøkonomien hadde spred seg opp til Saltfjorden i det tidsrommet øksen er fremstilt. En antar at det heller var snakk om folk som livnærte seg av jakt og fiske, hadde noen husdyr og dyrket korn småskala. Fra tiden dolken kommer fra mener en derimot at jordbruket hadde etablert seg i regionen. Gjenstandene vitner om kontakt mellom mennesker over store avstander og på tvers av etniske og kulturelle grenser.På Langset, ute ved Saltdalsfjorden, er det to gravhauger fra jernalderen. Dessuten er det funnet flere langhauger på Saksenvik, også fra jernalderen.Kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså representerer rester etter stor aktivitet i tidlige tider, der en fremdeles kan se flere kvernberg. Det er tilsammen avdekket rundt 60 forskjellige kvernsteinsbrudd på Setså og i dalen opp fra Saksenvik. I terrenget utgjør disse markante formasjoner hvor en kan se sirkelformasjoner og huggmerker etter uttak av kvernsteinene. Kvernsteinsbruddet på Setså er nevnt i Aslak Bolts jordebok og en vet at kirken hadde eiendomsinteresser, noe som betyr at virksomheten hadde betydelig størrelse. En mener at driften sannsynligvis startet på 800-tallet og at gårdene der bruddene lå tilhørte høvdingegodsene som fantes i Hålogaland i jernalderen.Kvernstein fra Saltdal i middelalderen er funnet mange steder rundt om i landet, blant annet i Oslo. Fra Oslo har en funnet flere kvernsteiner produsert i Saltdal enn fra kvernsteinsbruddene i Hyllestad. Med økt bruk av naturressurser i Sør-Salten, som Setså og Saksenvik tilhører, skjedde samtidig en norrøn bosetningsekspansjon innover i landet og kolonisering av tidligere samiske områder. Historikere antar at kvernsteinbruddene i Saltdal må ha vært organisert av norrøne stormenn, og at høvdingsetet på Boðin (senere Bodøgård) sannsynligvis var sterkt involvert.
På Saltnes, øst for Saltdalselvas utløp, ble den første kirke i Saltdalen bygget i 1651, denne ble revet i 1776 da en ny kirke ble reist. Kirken som ble oppført i 1776 ble i 1865 flyttet til Skånland i Trondenes.På Skansen, som nå er et større boligfelt øst for selve Rognan sentrum, er det funnet rester etter et festningsanlegg, som skal være anlagt av Preben von Ahnen på midten av 1600-tallet.Fra Samisk jernalder er det funnet fangstgraver for villrein ved Vensmoen. Videre er det på Trettnes et stykke ovenfor Kjemågas utløp i Saltdalselva funnet fallgraver for villreinsfangst, det samme har en funnet mellom Storjord og Stornes. Av samiske offersteiner er de tre steinene ved Stødi stasjon godt kjent. Det er også en samisk offerplass, formet som en ringmur med diameter 4-5 meter mellom Nordre Bjøllåvatnet og Søre Bjøllåvatnet.
== Nyere historie ==
=== Gårder i Saltdal ===
Setså beskrives av geolog og kulturgeograf Amund Helland (1846-1918) som en av de eldste gårdene i Saltdalen. For øvrig utførte Helland en stor geografiske beskrivelse av Norge på begynnelsen av 1900-tallet. I erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1430 nevnes Setså som en gård tilhørende erkebispestolen i Trondheim, som også hadde eierandel i kvernsteinsbruddet der. Herfra ble det tatt ut kvernsteiner for hele Nordland. Etter tradisjonell oppfatning stod det første huset med vinduer på Setså. I gammel tid var det vanlig med kveitsjå, det vil si at mavesekken til fisken kveite ble renset og spent opp på en ramme og brukt istedenfor vindusglass.Sundby var i gammel tid den største og mest betydningsfulle gård i Saltdalen. Det ble holdt ting på gården, den fikk den første vanndrevne sag og det var her poteter ble dyrket første gang i Saltdal.Andre gårder som er nevne i Aslak Bolts jordebok er Drageid, Saksenvik, Os, Nesby, Medby, Fiskvåg og Langvåg. At disse gårdene tilhører kirken vil si at de er drevet av leilendinger eller bygslingsmenn. Etter reformasjonen ble gårdene lagt under kronen (kongen). I årene 1793 til rundt 1815 ble gårdene solgt til bygslingsmennene.Lensregnskapen fra 1567 viser at det i Saltdalen var totalt 35 gårdbrukere fordelt på 18 gårder. Liv Krane har i sin artikkel i Saltdalsboka 1994 antatt at det kunne ha vært 6-7 personer på hver gård, og da kan hele Saltdalens befolkning estimeres til 250 personer.
==== Gården Fiskevåg ====
Gården Fiskevåg ved Fiskvågvannet, rundt 1 kilometer fra fjordbotnen, må ha vært ganske stor etter nord-norske forhold. Landskylden som gården betalte i 1386 var på 6 våger og 2 pund. (I tørrfisk vil dette si ca. 120 kg.) Gården strakk seg helt fra Høyarfall ned til fjorden, alt det som i dag er Rognan-sentrum og Skansen, i øst strakk den seg til Saltdalselva ved Saltnes. Lensregnskapen fra 1612 nevner to brukere på gården, nemlig Skipper Oluff Johannesen og Morten Christensen. Morten Christensen er Saltdalens første prest og kalles «herr Morten», sannsynligvis er han dansk. På denne tiden hadde Saltdal egentlig felles prest med Skjerstad, men dette var en upraktisk ordning fordi presten skulle roes over fjorden til søndagspreken én gang i måneden. Denne presten betale skatter og avgifter for å bo på gården til presten i Bodø som har rettighetene. Da denne presten dør rundt 1646, ønsker saltdalingene seg både prest og egen kirke. Dette blir innvilget og det blir bestemt at også den nye presten skal bo på Fiskevåg. For å spe på prestens beskjedne inntekt forpliktet allmuen seg til å betale såkalt juleskjenk. Denne består av et kjøttlår og 8-12 lys annethvert år fra hver mann, samt 32 shilling hvert år.Liv Krane skriver i sin artikkel i Saltdalsboka 1994 at på denne tiden var hele det som i dag er Rognan-sentrum en utmark for Fiskevåg gården, og at det neppe bodde noen mennesker ut mot fjordbotnen. Imidlertid mener hun at det er sannsynlig at det på denne tiden var en rekke buer og naust langs Rognan-fjæra, dette fordi fjorden var hovedferdselsåren. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik.Ved Fiskvågvatn, nøyaktig én kilometer fra havet, var det i tidligere tider forbindelse til havet. Helland nevner at eldre folk sa at en kunne ro fra havet og opp til dette vannet. Det sies at det var en dyp renne inntil fjellet som var farbar med båt, men at et mektig jordskred fylte rennen. Mens rennen var farbar var det jektehavn her, noe som har gitt navn til Store og Lille Jægtbakken. Imidlertid viser nyere forsking utført ved Universitetet i Tromsø, at det neppe har vært forbindelsen mellom Fiskvågvannet og havet siden vikingtiden, altså rundt år 1000.Jektefart var transport fra Nord-Norge til Bergen med tørrfisk, i retur fikk bygdene ettertraktede varer som var umulig å produsere i Nord-Norge, eller for eksempel korn som det ikke ble produsert tilstrekkelig av. Denne transporten var organisert som såkalte bygdefar, det vil si at én jekt foretar transporten på vegne av en hel bygd. Den første sikre opplysning om en bygdefarordning i Salten har en fra Saltdalen i 1666.Bygningene på Fiskevåg ble etterhvert i dårlig stand og prestene som bor der på 1600- og 1700-tallet klager stadig over trange kår. Dette endrer seg når Saltdal blir eget kirkesogn i 1770. Fiskevåg blir nå etablert som prestegård, og i 1829 blir en ny hovedbygning satt opp. Bygningen settes opp i tømmer, og snekker, maler og murermester blir lønnet for arbeidet, mens resten utføres som pliktarbeid av bygdens folk. I 1885 er denne bygningen for liten og en ny og større bygning blir ført opp. Den gamle bygningen blir solgt til baker O. Spørck for 800 kroner og han bygger denne opp som hotell på Rognan. Dette hotellet brant imidlertid ned etter noen få år, mens den nye prestegårdsbygningen fremdeles er bolig for presten i Saltdal. På begynnelsen av 1800-tallet har Fiskevåg hele ni husmannsplasser.
==== Gården Saltnes ====
I tillegg til gården Fiskevåg var Saltnes på østsiden av Saltdalselva ut mot fjorden den andre storgården i Saltdal. Opprinnelig navn på gården kan ha vært Saltptarnes, der det første ledde i ordet er et elvenavn. Ikke mye er kjent om gården, men i skattemanntallet for 1557 er den omtalt for første gang. Det nevnes flere brukere og eiere etter dette årstallet. I 1724 omtales for første gang Abel Abelsen Mørch på Saltnes, hans slekt skal komme til å residere på Saltnes i mer enn 150 år. Mørch er født i Bremen i Tyskland rundt 1680 og han bodde noen år som kjøpmann i Bergen. I 1706 tar han borgerskap i Bergen, han blir gift to ganger, siste gang med Gjertrud Omsen. Hennes far i Bergen er blitt eier av Saltnes etter å ha tatt utlegg i gården i 1720. Paret bosetter seg på Saltnes hvor de får 10 barn, en kilde sier at ni av disse vokser opp. Abel Abelsen Mørch dør i 1730 og Gjertrud blir sittende alene med ansvar for barna, gårdsdriften og handelsvirksomheten som hennes mann har etablert. Den yngste datteren het Margrethe Elisabeth Mørch og var født i 1729, hun gifter seg med en av sønnene til Elling Kristoffersen fra gården Fiskevåg. Elling Kristoffersens mor var medlem av Benkestokslekten fra Meløy, denne familien hadde mange forgreninger ut til handelsstedene i Nordland, og fikk stor betydning for økonomisk og kulturell utvikling.Margrethe Elisabeth Mørch ble altså gift med Jens Ellingsen fra Fiskevåg i 175, han kjøper gården og får skjøtet den 2. august 1751. Margrete Mørch er da 22 år og Jens Ellingsen 29 år. I løpet av de neste 24 årene får de 12 barn hvorav ni vokser opp. Med Jens Ellingsen som handelsmann blir Fiskevåg en av de store handelsstedene i Salten. Jens Ellingsen driver også jektebruk samme med sin bror, og de har to jekter som de seiler til Bergen med. Alle sønnene ble oppsittere og skippere på handelssteder rundt omkring i Nordland på steder som Sortland, Røsvik, Lødingen, Steigen (Skagstad), Skrova og Borge. De to døtrene giftes inn på handelsstedene i Gimsøysand og Inndyr.
Ellingsene blir skippere på Saltnes i flere generasjoner. Med seg til Bergen har de fisk, tran og rogn, når de reiser tilbake har de med seg varer, gjerne importert fra utlandet. Skipperne ble velholdne og gårder som Saltnes og Fiskevåg fikk stor innflytelse økonomisk og kulturelt. Skipperne kunne legge seg til en egen livsstil med store hus med møbler og innbo som ellers bare var vanlig i byene. De var gjerne de første til å ta i bruk nye ting som kaffe og te, og de kunne kle seg etter skiftende moter. Slik kunne moter og samværsformer som var vanlige i Europa finne veien til små steder nordpå.Johan Ellingsen var den yngste av søsknene, han overtok Saltnes og drev en stor husholdning med mange tjenere, og hadde ikke mindre enn seks drenger på gården. Saltnes var i tillegg både kirkested og handelssted. Etter 1814 kom en ny tid, og formene for handel og omsetning endret seg. Skipperne gikk over til å kun være handelsmenn og redere. På 1830-tallet begynte mange handelsmenn å sende varene sine til Tromsø, istedenfor Bergen. Mange skippere hadde stor gjeld i Bergen, og fra midten av 1800-tallet begynte bergenskjøpmennene å ta store renter for denne. Handelsmannen på Saltnes tok initiativ til den første banken i Saltdal, og han var både formann og kasserer i denne. Økonomisk problemer og konkurs, samt mislighold i banken førte til at den siste handelsmannen på Saltnes måtte sone fem års straffearbeid i Trondheim. Hans kone og barn dro sørover, og de kom aldri mer tilbake. Gården er i dag del av Saltdal bygdetun.
==== Gårdene oppover i Saltdalen ====
Oppover i Saltdalen mot sør ligger de største gårdene, som også sies å være de eldste. Disse heter Nestby, Medby og Sundby, der Nestby er den nordligst, og Sundby ligger lengst mot sør. «By» betegner en større gård med flere oppsittere. Lenger opp i dalen ligger de gamle gårdene Pothus og Evensgård der sidedalen Evenesdal begynner. Disse var tidligere de øverste gårdene i Saltdal. Enda lenger opp ligger Røkland, Lilleallmenningen og Storallmenningen, som senere ble de øverste gårdene. Sør for disse begynner allmenningsskogen som strekker seg kilometervis oppover dalen og videre oppover Lønsdalen og Junkerdalen.De nyere gårdene lenger opp i dalen ble opprettet av rydningsmenn på midten av 1850-tallet, og disse har navn som ender på «nes». Disse gårdene er Bleiknes, Langnes, Trætnes, Berghulnes, Christen Dalnes, Nystadnes, Mastnes og Stornes. Ved Storjord renner Lønselva og Junkerdalselva sammen og danner Saltdalselva. Saltdalen deler seg også her, mot øst går Junkerdalen og mot sør Lønsdalen. I Junkerdalen har det vært samisk bosetning i lang tider og norsk bosetning først på 1800-tallet. I gamle dager før det ble anlagt vei over Saltfjellet var ikke Lønsdal noen mye brukt vei over til Rana. Istedenfor fulgte folk telefonledningen gjennom Bjølådalen lenger vest.Junkerdalen har forøvrig fått navn etter junkeren Preben von Ahnen som på oppdrag fra Danskekongen utførte et hevntokt inn i Sverige for å ødelegge sølvgruvene i Nasa. Dette felttoget ble utført med en tropp på rundt 100 mann, de fleste fra Saltdal, som gikk gjennom dalen og over svenskegrensen mot Silbojocki i midten av august 1659.
=== Kirkested ===
I eldre tid var nærmeste kirkested Skjerstad hvor Saltdalens lille befolkning sognet. Enda før denne tid var nærmeste kirke i Bodø. Helland nevner at Preben von Ahnen lot Saltdalens allmue å få tillatelse til å bygge en kirke i 1648. Dette som en belønning for å ha vært velvillige stilt overfor festningsanlegget som han etablerte på Skansen, dessuten for å ha deltatt i felttoget gjennom Junkerdalen for å ødelegge Nasa sølvgruver. Det heter at Saltdalens menighet søkte Fredrik III om å få egen prest, da presten «Herr John» i Skjerstad døde. Den 21. desember 1650 ble søknaden innvilget «paa grund af veiens besværlighed og det onde føre til Skjerstad». Den første kirken ble bygget på Saltnes på en slette rett øst for Saltdalselvas utløp. En ny kirke ble bygget i 1864 på Rognan og denne er fortsatt hovedkirken i bygda.
Næst indenfor Skjærstad ophøyer sig smukt Salt-Dalen, forinden hvis Cirkul og BugtVed ott-ti Bønder ernæres. Et Folk av Arbeide, som hjælper sig vel, Har selvr opbyggd et lidet Capel,
Hvori der prædikes og læres.Paa egen Bekostning de lønner den Mand, Som dennem oplyser i salig Forstand
Og sætter GUDS Kundskap for Øie. Det Brød er vel lidet, dog lever han der, I lige stor` Parter GUD Brødet ei skjær,
Part maa sig med Smulerne nøye.
Ifølge legenden ble tømmeret hugget langt oppe i allmenningskogen, og fløtet nedover Saltdalselva. Der stokkene fløt i land skulle kirken bygges. Tømmeret fløt i land ved Lien et stykke opp i dalen. Siden dette var et ubekvemt sted for en kirke ble tømmeret igjen skjøvet ut i elven, og denne gange fløt tømmeret opp på Saltnes hvor det ble bygget kirke eller kapell i 1651. Dette til tross for at en heller ville ha foretrukket at kirken ble reist på andre siden av Saltdalselva. I 1776 ble den opprinnelige kirken revet og en ny korskirke bygget der den gamle stod. Tømmeret fra den gamle kirken ble solgt og benyttet til oppføring av Skånland kapell på Trondenes. Noen år før dette, i 1770 ble Saltdal eget prestesogn.
=== Rognan og dets utvikling som bygdesenter ===
På 1600-tallet var det som i dag er Rognan sentrum en del av utmarken til gården Fiskevåg. Innbyggertallet i Saltdal var lavt, og det var sannsynligvis ingen som bodde ut mot fjorden. Helt ut mot stranden lå det antageligvis naust og boder der folkene oppe i bygda hadde sine båter og utstyr. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik. Sentrum i bygda er i lang tid sannsynligvis Fiskevåg og Saltnes der skipperne kommer med sine varer fra Bergen, som nevnt over i avsnittene om disse gårdene.
Presten og botanikeren Søren Christian Sommerfelt utga i 1827 Physisk-oeconomisk beskrivelse over Saltdalen og her er en utførlig beskrivelse av Rognan. Han skriver at stedet har utviklet seg til å være et sted der noen husmenn og gjestgivere bor fast. I tillegg har de fleste i Saltdal et naust eller en bod på Rognan. Hit reiser folk oppe fra bygda for å hente sine fiskevarer eller for selge trevarer til fremmede. Sommerfelt beskriver at folk ikke bare reiser ned til Rognan for å gjøre nødvendige ærender, men også for å svire. – Foruten fyll blir det også en del spetakkel, sier Sommerfelt, og ikke bare husbonden, men tjenestefolk og barn drar nedover. Han beklager seg over denne skikken, men sier at dette er noe folk helt fra ungdomstiden er blitt vant med, så dette er en vane som er vanskelig å endre. Brennevinet er billig og selges over alt, og som Sommerfelt sier: – mødrene synes det er for hardt å nekte smågutter en slik nektar. Sommerfelt håper at det skal være mulig å kunne innskrenke bruken om folk får smaken på noen annet og mindre skadelig, og han håper at kaffe kan fylle brennevinets plass.
Helland beskriver Rognan på begynnelsen av 1900-tallet, han nevner de mange små tømmerstuer som folkene lenger opp i dalen bruker til å sove over til kirkepreken på søndag, eller ofte over til mandag. Folk oppe i dalen hadde lang kirkevei, det var dessuten vanlig å gjøre innkjøp hos handelsmennene på lørdag. Lørdag er som en fridag i Saltdalen, og folk sier at de er «rognankledd», og mener da det samme som «søndagskledd» andre steder. I 1840-årene ble det etablert fast handel på Rognan. De som åpnet handelsboder forsøke på forskjellig vis å samle kunder, og det oppstod en skikk med å la det stå en dunk med tobakk på disken, fra denne kunne alle få tobakk i pipene sine gratis.Fra slutten av 1800-tallet var det poståpneri, dampskipskai, telegrafstasjon og rikstelefon, samt bank på Rognan. Det bodde handelsfolk, håndverkere, arbeidere, fiskere, og embetsfolk på Rognan.Tidligere var bebyggelsen i dalen samlet i landsbylignende klynger, men ved 1900-tallet var gårdene flyttet og spred ut. Den største bebyggelsen var på Rognan der det var 38 bebodde hus og 289 fastboende.
==== Kafeene ====
De afgjør forretninger og gaar ellers og driver og fortærer store mængder kaffe, naar de ikke kan faa øl eller brændevin.
På begynnelsen av 1900-tallet var det kommet opp to kafeer på Rognan. Både folk som hadde ærend med handel og de som ikke hadde slikt ærend tok inn der. Folk som kom kjørende nedover bygdeveien om vinteren, og de som bygde båter i Rognan-fjæra, kunne ta seg tid til en varm kopp kaffe. Noen av de som gikk mye på kaffe ble kjent for å være stordrikkere og kunne sette til livs 15-20 kopper på en dag. Vanlig mening var imidlertid at det beste var å ta den kaffen en ville ha tidlig på dagen. De som drev kaffene hadde det nemlig med å koke kaffe på gruten og dessuten tilsette sikori, og slik blir det ikke god kaffe av. Senere kom det til mange flere kafeer og utover i etterkrigstiden var Rognan et sted med mye folkeliv der kafebesøk var sentralt.
=== Næringsveier ===
==== Husdyrhold og jordbruk ====
Helland beskriver i sin beretningen fra 1908 at de dyrebesetninger som er best behandlet er de som kommer fra gårdene høyere opp i dalførene. I de laver deler av dalen arbeider folk med båtbygging, og ser på landbruk kun som en binæring. Gårder lenger opp driver kun med gårdsdrift. Også Aksel Hagemanns reiseskildring fra Saltdalen i 1880-tallet nevner at jordbruket forsømmes. Han sier at for «mændene er jordbruget et uværdig arbeide, der helst bør overlates til kvinderne». På den annen side sier han at «dalværingen ikke læger sig på ladsiden», mennene drar på Lofotfisket, de hugger skog, lager «hundreder tønder tjære» og driver med båtbygging på nesten hver eneste gård.
En saa stor industri som baadbyggerie i Saltdalen optager meget af landmandens tid, saa landbruget ei kan ofres det arbeid som der, hvor hele familien har landbruget som eneste beskjæftigelse.
Amund Helland sier at i Junkerdalen er værforholdene skiftende, spesielt på sensommeren, og det hender at høyet etter slåtten må tas inn halvtørt. Her benyttes små utmarksløer med sterk gjennomtrekk, slik at høyet allikevel tørker. På alle gårdene er det sauehold, og på fjellgårdene er det også geiter. Det selges kjøtt til gruvene i Sulitjelma og til Bodø som stadig vokser. Smør og ost selges også i små kvanta. Videre har korndyrking vært viktig i hoveddalen, men utsatt for frost på høsten. Det dyrkes bygg 40 km opp i dalen fra fjordbunnen, og litt havre. På høyereliggende gårder dyrkes kun poteter, og i Junkerdalen dyrkes korn i sørhellinger i dalsidene. I beskrivelsen står det at sæterbruk har vært vanlig i tidligere tider, men disse er allerede nedlagt på begynnelsen av 1900-tallet. Bare i Boten noe lenger ut i Saltdalsfjorden har en dyr på utmarksbeite på noe som ligner sæterbruk, men her går folk opp hver morgen og kveld for å melke.I beskrivelsen til Amund Helland er det også nevnt at tamrein ble hold i store antall tidligere, men på begynnelsen av 1900-tallet er det bare noen få oppsittere igjen som holder rein. Det er en enkelt svensk reinflokk på rundt 1000 rein på sommerbeite i fjellene, videre har norske og svenske samer hatt rein i fjellene i Saltdalen. På begynnelsen av 1900-tallet har de norske samene blitt fastboende.Landmåler og kaptein Marius Widerøe er i Saltdalen i 1909 for å foreta landmålinger for Norges geografiske oppmåling. Han gir mange beskrivelser av forholdene i Saltdalen. Widerø bemerker at behandlingen av jorden skal ha forbedret seg mye de siste årene, men at den enda står langt tilbake. Redskapen betegnes som dårlige og gammeldagse, men at en del nytt utstyr blir tatt i bruk. Dessuten bemerker han at det brukes dårlig gjødsel. Han har heller ikke mye positivt å si om fedriften, selv om den er viktigere enn åkerbruket: – Kvegrasen er dårlig, det er små, dårlige og magre kyr, og oksene som brukes til avl er ikke mer enn kalver.
==== Skogbruk ====
Det er store sammenhengende skogstrekninger i Saltdalen, og mye av dette er furuskog. Helland skriver at allmenningene på begynnelsen av 1900-tallet er hardt uthugget. Det er staten som eier mesteparten av furuskogen, og tømmeret selges på auksjon eller etter anbud til bygdens folk. Lite tømmer selges ut av bygden, fordi det meste går med til båtbygging. Tidvis er det drift i sagbrukene ved Drage, Sundby, Børånes og Saltnes. Ellers er det mye bjørkeskog og om våren blir denne fløtet nedover elvene fra Dverset og Vik, denne blir solgt som ved i Bodø eller endog helt ut til Lofoten. Også bjørkenever blir eksportert fra Saltdal til kyststrøkene. Her har en bruk for never til taktekking, altså at den legges under torven. I Saltdalselva fløtes tømmer helt oppe fra Lønselva, fra 1. juni til 15. juli syselsetter dette hele 50 mann.
==== Fiske ====
Når det gjelder fiske på begynnelsen av 1900-tallet skriver Helland at fisket i Saltdalsfjorden kun er til hjemmebruk. Det er ikke mye fisk i fjorden, men noe torsk og hyse fås. Imidlertid sies det at fisket her var mye bedre i eldre tid, og at et stort og forskjelligartet fiskeri fant sted. Dette hadde sammenheng med sildestimer som kom inn fjorden. Tradisjonelt reiste menn fra Saltdalen på Lofotfisket, men rundt 1908 er det kun seks båter som drar ut på Lofotfisket. Det er mer vanlig at fersk fisk transporteres fra Lofoten og inn til Saltdal. Tidligere kan han fortelle at alle menn i alderen 16-60 år dro på Lofothavet. Ved århundreskiftet er det ikke uvanlig at bygdens unge menn søker arbeid i Sulitjelma gruber når alt annet slår feil.Helland beskriver at om våren er det stimer av lodde som går opp i Saltdalselva under isen, i tillegg til flyndre og ål. Av og til fanges ål, men den kastes fordi folk anser den for å være skadelig. Det fiskes laks både i Saltdalselva, i Saltdalsfjorden og i ørret i vannene inne i fjellene, men dette har liten betydning annet enn som avveksling.
==== Befolkning skikk og bruk ====
Sommerfelt nevne at blant de 1049 innbyggere er det 119 gårdsmenn, det vil si gårder med matrikkulert jord. Det er syv husmenn med tilgang til jord de kan dyrke, og syv som ikke har jordstykke. Det er fire husmenn som er både uten hus og jord, disse lever som såkalte inderser. Videre beskriver Sommerfelt befolkningen som alminnelige sunne og friske. Imidlertid mente folk at mennene var sterkere før, og allmenn oppfatning er at dette skyldes at guttene begynner med hardt arbeid i for tidlig alder, spesielt sendes de tidlig ut på Lofotfisket. Sommerfelt mener imidlertid at den naturlige forklaringen er: – brennevin og tobakk som fortærere menneskenes kraft både psykisk og moralsk. Videre skriver han at kvinnene har et fortrinn i Saltdalen ved at de er pene: – meget vakre piker er ikke sjeldent, spesielt mellom 16 og 18 år. Etter denne tid legger de seg dessverre ut på grunn av det tunge arbeidet. Kvinnene har derfor en ualminnelig styrke.Sommerfelt beskriver også en skikk med å døpe barna svært tidlig, og det har skjedd at barn har blitt døpt samme dag som de er født: – Når slikt skjer om vinteren er det ikke til å underes over at barn begraves søndagen etter at de er døpt. Sommerfelt mener at skikken er så innarbeidet at dette neppe tar slutt før det kommer en lov som forbyr dette.Sommerfelt beskriver saltdalingenes arbeidsinnsats: – De er svært kjent for sin arbeidsomhet, men etter mitt skjønn er det først og fremst det annet kjønn som skal ha denne rosen, for kvinnene blir pålagt nesten alt arbeid på gårdene. Han sier at saltdalingene på vinterfiske i Lofoten er kjent for sin ordentlig oppførsel. Derimot er de ikke godt likt av handelsstanden, grunnen er at de fører hjem den største delen av fiskefangsten og ikke selger alt for å bruke mesteparten på kjøp av brennevin. Folk leser godt, men det er sjeldent at noen kan skrive og regneferdighetene er dårlige. Dette kunne vært nyttige kunnskaper mener Sommerfelt siden folk driver mye med småhandel.En spesiell skikk i Saltdalen som Sommerfelt beskriver er at det tidligere aldri ble slaktet storfe om sommeren. Dermed hadde ingen kjøttmatt selv i de største bryllup. Det ble ansett som synd å slakte dyr i «dets gledeligste tid» på året, men han skriver at andre overtroiske grunner kan ligge bak.
I 1897 var det 107 individer i Junkerdalen, hvorav 82 bodde i selve dalen og resten bodde i Tjøris, Skaidi og Graddis. De fleste er fra distriktet, men det er noen innvandrere fra Solør og Valdres, en del innvandrede svensker, og noen med samisk herkomst. Språket er oppblandet med ikke-norske ord og uttrykk. Totalt i Saltdalen var det ved folketellingen i 1900 kun 33 samer og 6 kvener. I 1725 er det ifølge Thomas von Westen 17 samiske familier i Saltdalen: – 68 sjeler er omvendt fra hedenskapen til kristendommen. Sommerfeldt sier at ved begynnelsen av 1800-tallet er antallet samer neppe over 68. På denne tiden begynner «fjellfinnerne» (samer) å komme ned i bygden for å selge rein, ost, skinn og et spesielt skinn fra føttene til reinen som ble brukt til finsko. Tilbake fikk samene brennevin, vadmel og mel.Ifølge Helland var Saltdalen i gammel tid bebygget av nordmenn i fjordbotnen, og samer holdt til lenger opp i dalen. Helland sier at: – På Sundby ble det drevet tuskhandel med finnerne, skindvarer byttes mot kramvarer og brennevin. Finnerne kom om sommeren med kløvrein og om vinteren med pulk. Han sier at folks oppfatning er at de fleste gårder lengst oppe i Saltdalen er etablert av samer. Ved begynnelsen av 1900-tallet sier han at det er sjeldent å se samer i dalen, men at det er noen fattige samiske familier lenger opp i sidedalene, samt sporadisk svenske flyttsamer som streifer i fjelltraktene.
==== Husflid og småindustri ====
På begynnelsen av 1900-tallet var det dampdrevne sagbruk på Drage, Sundby og Saltnes, samt en tønnefabrikk i Saksenvik. Fra Russånes sagbruk og snedkerfabrik ble det produsert møbler, vogner og flere andre ting. Denne lille fabrikken ble drevet med vannkraft fra Russåga. Fabrikken ekspanderte utover på 1900-tallet og pene møbler blir produsert og solgt langt utenfor Saltdals grenser. Bedriften fikk en stor kontrakt med Telegrafverket på midten av 1930-tallet om leveranser av telefonbokser for innendørs bruk. Dette var pene kabinnetter god isolert med sagflis og papp. Produksjonen av telefonbokser og møbler fortsatte i mange år, men med mange vansker. I 1972 avviklet bedriften sin virksomhet. I dag produseres det ferdighytter på Russånes, kjent som Saltdalshytta.
=== Båtbyggingen ===
Båtbyggingen i Saltdalen har meget lange tradisjoner, og det er gjort antagelser om at langskipet «Ormen» kjent fra Olav Trygvassons saga var bygget her. Etter alt å dømme var skipet bygget nordpå, selv om det ikke er noe sikkert belegg for at det kom fra Saltdal. Knut Moe fremlegger i Bodin bygdebok argumenter for at langskipet kom fra Saltdal, han sier at «eneste rimelige byggested for Ormen» er Saltdal. I så fall vitner dette om skipsbygging i Saltdal før år 1000. Snorre sier at Ormen var det fineste skipet i Norge, og at Olav røvet det fra Salten-høvdingen Raud den ramme. Ormen hadde 30 rom og hadde en stor drage med forgylt hode i fronten. Dette skipet var for øvrig modell for «Ormen lange» som var enda større.Major Peter Schnitler omtaler båtbyggingen i Saltdalen i 1743 i forbindelse med sine grensekommisjonsprotokoller, dette er forøvrig de tidligste konkrete skriftlige kilder som finnes om denne virksomheten, og den første som også dokumenterte at de bygde jekter i Saltdal. Eiler Hagerup Rosenvinge forteller i 1790 at saltdalsbåtene er de beste og mest ettertraktede båtene i Nordlandene. Dersom folk i Nordlandene skulle klare seg uten båtene fra Saltdalen ville det se ille ut for fiskeriene og for trafikken til Bergen. Sommerfelt beskriver også at båtbyggingen i Saltdal er av vesentlig betydning for bosetning og livberging i Nord-Norge på 1800-tallet.Ifølge Sommerfelt ble det i 1820-årene bygget en ny jekt på Rognan hvert år. Allerede så tidlig klagde bygdefolket over at det i allmenningskogen var vanskelig å finne stort nok tømmer til slike båter. For øvrig sier Helland at det skal ha være bygget en skonnert på Rognan. Sommerfelt sier også noe om egen jektefart, altså transport av tørrfisk til Bergen, ikke ble vanlig før i 1708.
At tilhugge Tømmeret til Planker til Baaders og Jægters bygning i hvilken Konst de exelerere.
Tømmer ble skaffet opptil 50 km opp i Saltdalen fra Rognan i Kongens allmenning. På denne tiden var øksen den viktigste redskapen, og major Schnitler mente at bøndene på denne måten ødela mye tømmer ved at kun én eller to planker kunne lages ut fra én stokk. Om de heller hadde fått satt opp et sagbruk kunne de fått fem til seks planker ut av hver tømmerstokk, mente han. På denne tiden kjente ikke bøndene til sagbruk. Året da major Schnitler besøkte Saltdal var det åtte eller ni båter av forskjellig størrelse under bygging. Disse ble solgt til folk ikke bare i Nordland, men enda lengre unna.Helland beskriver at båtbyggingen skjedde som husflid på gårdene flere titals kilometer fra fjordbotnen. Hver mann var båtbygger, og om sommeren rodde man båtene nedover Saltdalselva og om vinteren dro de nedover på snølagt mark. Axel Hagemann sier i sin reiseskildring: «Den underlige, taktfaste klinkningsmusikk følger fra Rognan til Nordnes, hvad enten man saa reiser sommer eller vinter». Videre skriver han om transporten av nybygde båter nedover Saltdalen: «Det er ogsaa et stolt syn om lørdagene at se disse lette, nypudsede baade fyldet med festklædt almue, mænd og kvinder, stryge nedover elven, ført av kraftige aarer, snart enkeltvis, snart flere sammen dannede hele smaa flotiller.»Det fortelles at det en gang ble transportert 16 dekksskøyter nedover Saltdalen, og at den største av disse var 55 fot. Transporten tok hele åtte dager og for den største båten måtte det være 100 mann for å dra. Slike transporter ble kalt for sættardugna.På begynnelsen av 1900-tallet skjedde båtbyggingen i Nordland ellers i Bindal, Vefsn, Hemnes og Rana. De viktigste bygdene for båtbyggingen i Nord-Norge var Rana og Saltdalen. Alle båtene fra Rana ble lagd av gran, mens de fra Saltdal lages av furu. Båtene fra Saltdal var dermed sterkere, men tyngre enn de fra Helgeland. Helland sier at båtene fra Rana var kjent for å være lettere og vakrere. I 1887 bygges den første listerbåten i Saltdal. Denne båttypen har sitt opphav fra Lindesnes og er kravelbygd, og fikk til å begynne med ikke noe godt ry på seg i Nord-Norge. Noen mente at båttypen var farlig fordi kastevind kunne få båten til å skjære over og gå ned. En nordlandsbåt derimot ville ikke synke, men holde seg flytende med kjølen opp. De som berget seg opp på kjølhvelvet kunne dermed ha håp om redning. Fordelen med listerbåten var at den var bedre skikket for havfiske, den var lettere å manøvrere og mer ledig i sjøen under seiling. Etter en tid fikk fiskerne mer tillit til den nye båttypen, og i Saltdal ble nordlandsbåtene ikke lenger bygget.I Saltdal kunne en svært iherdig båtbygger greie å bygge en båt på 12-14 fot i løpet av 5-6 dager, imidlertid hadde ikke slike båtbyggere godt ry på seg for å lage gode båter. Sommerfelt beskriver at båtbyggerne har et bemerkelsesverdig skarpt og øvet øye for sitt fag. De bruker ikke andre mål, vinkler, og så videre enn lengdemål når de bygger båtene. Båtbyggerne var ofte selv fiskere og fikk dermed anledning til å seile med sine egne båter før de ble solgt. Dette ga dem erfaring med hva som var viktig med en god båtkonstruksjon.På begynnelsen av 1900-tallet ble det sjeldent bygd fembøringer, mens det før ble bygd kun slike båter og andre nordlandsbåter. De største båter som ble bygd var kravellbygde med dekk som koster opptil 5000 kroner. Dermed ble det lagd nye båttyper i Saltdalen, mens det i Rana, Beiarn og Folda ble bygd tradisjonelle båter. De mindre båtene som blebygd var imidlertid av den tradisjonelle typen. Bygging av store båter skjedde kun på Rognan. Den siste jekten bygges i Saltdalen i 1881.
At omfanget av båtbyggingen er stort får en inntrykk av når Helland sier at i 1817 blir nesten alle de større og mindre båter som var i bruk i Bodø, Salten, Lofoten og Vesterålen kom fra Saltdal. Han nevner at i 1900 hadde 120 mann arbeidet med å bygge 413 båter, av dette var det skøyter, dorryer, spissbåter, listerbåter, nordlandsbåter, kjekser og joller. Hver mann hadde da bruk 20 arbeidsuker hver dette året. Det produseres både klinkede og kravellbygde båter.Omkring 1900-tallet ble det vanlig med motor (dieselmotor) i fiskefartøyene istedenfor seil. Fartøyene utvikles til å bli større og tyngre, noe som fører til konsentrasjon av båtbyggingen på Rognan. I 1914 blir den første slippanlegget på Rognan bygget av Johan Drage og Ludvig K. Næsby, denne var kjent som «Drageslipen». I 1921 etableres det andre anlegget av Mons Høihilder og Harald Bakken, kjent som «Patentslipen». På 1930-tallet arbeider mellom 150 og 200 mann med båtbygging, og et tilsvarende antall arbeider med småbåtbygging på gårdene. Johan Drage får flere ganger medalje for sine gode båter, og leverer fiskebåter fra Grense Jakobselv til Stad, dessuten til Finland og Island. Fra 1914 til 1953 produserer Johan Drage 330 nybygg, det dreier seg om passasjerbåter, fiske-, fangst- og ishavsfartøyer og bilferger. Båtene bygges opp til 120 fot, og i tillegg utføres det flere tusen ombygginger og reparasjoner.Det tekniske utstyret for båtbyggingen utviklet seg i takt med tiden, men driftsbygningene var dårlige, og de gamle naustene var falleferdige. Frem til 1940 var arbeidsforholdene slik de hadde vært 100 år tidligere. Båtbyggingen foregikk under åpen himmel, som verken ga tilfredsstillende forhold for materialer eller for arbeidsfolk. Moderniseringen kom utover etterkrigstiden. Et spesielt forhold med bedriftene var den svært begrensede administrasjonen, og typisk ble kontor- og regnskapsarbeid utført av bedriftseierne ved de to båtbyggeriene etter vanlig arbeidstid. Helt opp til nå har det vært bygget tradisjonelle båter på Rognan, en jekt ble bygget så sent som i 1996.
=== Skansen ekserserplass ===
På Skansen rett øst for dagens sentrum på Rognan ble det på slutten av 1800-tallet etablert en ekserserplass, etter at det med lov av 28. juni 1897 ble gjeninnført tvungen verneplikt i Nord-Norge. Den første innrykningen var i juni 1898 for Salten kretskompani som omfattet de daværende kommunene Bodø, Bodin, Gildeskål, Beiarn, Skjerstad, Saltdal, Folda, Steigen og Hamarøy. Plassen ble også noen år benyttet for Lofotkompaniet. På Skansen ekserserplass var det kun telt for rekruttene. Rekruttperioden varte i 72 dager om sommeren med rund 800 soldater i leiren. Rekruttleiren ga det lille stedet ekstrainntekter og arbeidsplasser, på denne tiden var det bare 38 bebodde hus på Rognan og seks syv landhandlere.Skansen ekserserplass hadde flere store ulemper: Det var ikke spesielt godt øvingsterreng i nærheten og veien til skytebanen var lang. I 1909 var siste sesong på Skansen og Saltenkompaniet ble etter dette forlagt på Elvegårdsmoen. Som nevnt over var for øvrig Skansen etablert som et festningsanlegg av Preben von Ahnen på 1600-tallet. Her hadde han sitt Saltens kompani 112 menige soldater som etter tradisjonen trente, og var forlagt i ett halvt år i forbindelse med felttoget til Nasa sølvgruver i Sverige. Under 2. verdenskrig ble det anlagt flyplass på Skansen som fremdeles er i bruk for småfly.
=== Vensmoen sanatorium ===
Den 28. juni 1912 beslutter stortinget at Statens Tuberkulosesenter for Hålogaland skulle bygges i Saltdal herred. Et område på Røkland med et areal på 367 mål ble stilt til rådighet. Stedet ble kjent som Vensmoen Sanatorium. Det tørre innlandsklimaet her var viktig ved valget for et behandlingssted for tuberkulose. Etter en byggeperiode på rundt tre år ble sanatoriet tatt i bruk 7. november 1916.Bygningen for sanatoriet fikk en fasade som var 260 meter lang og var i sin tid Skandinavias største trebygning. Legen Albert Tillisch stod for planleggingen av institusjonen og Martin Schytte Berg var arkitekt. Bygningen som ble reist er monumental med innslag av barokk, nyklassisisme og jugend. Det ble anlagt en stor park rundt sanatoriet. Omgivelsene ellers er skogrike. Det ble senere også etablert ett barnesanatorium med plass for 35 tuberkulosesyke barn.Vensmoen Sanatoriet var en viktig institusjon i bygda og var i drift til 1966. Totalt ble nesten 20 000 pasienter behandlet fra hele Nord-Norge. Institusjonen ble deretter omgjort til åndssvakehjem.
=== Elektrifisering ===
Det første vannkraftverket i Saltdalen ble satt i drift i 1909 i forbindelse med Russånes snekkerfabrikk. Neste kraftverk som ble etablert var i forbindelse med sanatoriet på Vensmoen. Dette elektrisitetsverket er på 28 kW og ble satt i drift i 1914. Ordfører Mons Høihilder arbeidet i årene 1917-18 for at Saltdal skulle få et større elektrisitetsverk. Kjemåga langt oppe i Saltdalen ble utpekt til å være et passende vassdrag. Planen var kommet så langt at kopperledninger ble innkjøpt, men de økonomisk dårlige tiden i mellomkrigstiden satte en stopper for planen. I 1921 ble det tatt initiativ til å stifte et aksjeselskap for å bygge et større kraftselskap, uten at dette fører frem. Johan Drage var initiativtager og 17. august 1928 er offisiell stiftelsedato for selskapet. Dragefossen i nedre del av Saltdal ble utbygd med et kraftverk som ble satt i drift i januar 1929. Kraftverket fikk en turbin på 200 kW og forsynete hele bygda fra Vensmoen og ned til Rognan. I andre mer avsidesliggende deler av Saltdal fikk folk bygd sine egne småkraftverk. Helt ut på 1950-tallet ble det bygd det vannkraftverk, men da begynte også den offentlige utbyggingen av elektrisitetsforsyningen og de fleste småkraftverkene ble avviklet.
=== Saltdal under andre verdenskrig ===
==== Kamphandlinger under den tyske okkupasjonen ====
Under angrepet på Norge i 1940 ble folk i Saltdal allerede den 9. april 1940 direkte vitner til krigshandlingene ved at 14 tyske fly kom over dalen på vei nordover. Noen dager senere ble rutebåtene DS «Skjerstad» og DS «Salten» som normalt gikk i trafikk ute på kysten, sendt inn i Saltdalsfjorden for å komme unna bombeangrep ved Bodø. Disse skipene ble bombet sporadisk i flere dager etterpå.Det tyske felttoget rykket stadig nordover og i Saltdal hadde Sør-Hålogaland regiment (IR 14) og britiske soldater gått i stillinger øverst i Saltdalen. Scots Guards hadde tatt stillinger ved Viskisbekken øverst i Lønsdalen. Som flankesikring lå på høyre side No. 2 Independent Company, og bak skottene på venstre flanke lå No. 3 Independent Company. Dette siste kompaniet lå på Storjord nederst i Lønsdalen. Nederst i Junkerdalen (ut mot Storjord) lå et mitraljøsekompani fra IR 14 under ledelse av løytnant Arne Pedersen. Oberstløytnant Thomas Byrnand Trappes-Lomax hadde kommandoen for orasjonen. Klokken 15 den 23. mai gikk tyskerne til angrep. Like etter angrepet fikk Trappes-Lomax ordre om melde seg for sine overordnede i de alliertes hovedkvarter i Harstad. Ordren gikk hardt ut over kampmoralen og Trappes-Lomax selv ble meget nedtrykt. Tyskerne satte seg fast på høyre flanke og beskjøt britene med bombekastere. Britene hadde bare en fungerende bombekaster og måtte foreta tilbaketrekking klokken 20 samme kveld. De tok ny stilling ved Storjord og i daglysningen neste dag fortsatte kampene, tyskerne hadde nå fått luftstøtte og britene fikk igjen store problemer med å holde stillingen. Scots Guards fikk ordre om å holde stillingen til klokken 18 slik at Irish Guards noen kilometer lenger nord kunne sette opp stilling ved Pothusbrua.
Pothusbrua ble sett på som en viktig stilling (riksvei 50, i dag europavei 6, krysser Saltdalselva her) og ved fronten i Narvik var det bet om få overført forsterkninger ned hit. Imidlertid ble skipet med britiske soldater som skulle komme til unnsetning bombet i Vestfjorden. Hans Alm var ung mann i 1940 og han forteller i et intervju til «Saltdalsboka 1992» at lensmannen i Saltdal fikk i oppgave å organisere vakthold ved Pothusbrua, noe som ble utført av sivilpersoner. Da den tyske fremrykkingen begynne nedover dalen ble sivilistene tatt ut av tjeneste.Pothusbrua var gjort klar til å sprenges og stillingen skulle holdes helt til Scots Guards hadde gjort retrett og hadde kommet over brua. Østerrikske soldater fra bergjegerbataljonen «Sorko» gjorde raske fremrykninger og Pothusbrua ble sprengt rundt klokken 17 den 24. mai, rett etter at hovedstyrken hadde passert. Til tross for dette kom de tyske soldatene seg raskt over Saltdalselva og kampene fortsatte utover kvelden og natten. Forsvarsjefen for Sør-Hålogaland, oberst Roscher-Nielsen, hadde gitt alle avdelingssjefer i området ordre om å møte opp på handelshuset til Alex Furebotten på Drageid. Her hadde også bataljonssjefen for IR14 tatt inn. Med en ansamling av biler utenfor handelshuset fant tyske fly grunn til mistanke og angrep først med mitraljøseild og senere med bomber.
Britene fikk ordre om å trekke seg tilbake den 26. mai klokken 11:30. I løpet av natten hadde tyske ingeniørtropper greid å bygge bru over Saltdalselva, dermed kunne tyske tropper i store antall ta opp kampene. Britene måtte innse at alle seriøse forsøk på motstand snart måtte oppgis, men for en kort stund økte motet da to britiske jagerfly av typen Gloster Gladiator kom til syne, disse forsvant imidlertid raskt. Britene gjorde raskt tilbaketrekning nedover dalen mot Rognan, tilbrakte en natt på en gård der, ble overraskende angrepet neste dag og gjorde resten av tilbaketrekningen langs strandlinjen på østsiden av Saltdalsfjorden. Senere fikk de sitte på to norske rutebusser, og enda lenger ut i fjorden ble de tatt opp av en båt og ført ut til Bodø. Fra Bodø gikk ferden videre med en destroyer til Harstad og herfra gikk turen videre til Scapa Flow på Orknøyene.Nedover i Saltdal var det flere trefninger mellom tyske og allierte styrker. Det var også luftkamper over bygda og sivilbefolkningen flyktet til fjells flere steder. Noen hus ble også rammet av bomber. Klaus Engan var 19 år da krigen startet, han var lastebilsjåfør i Saltdal, og ble spurt av britene som var i Saltdalen om å bistå med å kjøre soldater og materiell. Engan fortelle i et intervju i Saltdaldalsboka 1991 om sine opplevelser. Han gjorde flere transportoppdrag med soldater og våpen før trefningene i Saltdalen tok til, blant annet kjørte han over til Mo i Rana, der de tyske fremrykningene allerede hadde avansert. Senere ble han utstyrt med våpen og var tilfeldig tilstede under noen av trefningene i Saltdalen, blant annet ble han spurt om å sprenge brua over Sørelva på Saltfjellet, men dette ble ikke utført på grunn av at bilen han skulle bruke var uten smøreolje. Da tyskerne hadde fått overtaket i hele Saltdal var han uten bil, han ble stoppet av en offiser på motorsykkel, denne var sikker på at Engan var soldat og han ble derfor kroppsvisitert. Heldigvis hadde Engan kastet pistolen sin rett før. Den tyske soldaten kommanderte Engan bak på motorsykkelen og han ble kjørt nedover til Rognan til en høyere offiser som snakket engelsk. Offiseren godtok at han ikke var vernepliktig, og Engan fikk i oppdrag å dra til fjells for å fortelle folk som hadde evakuert at krigen var slutt. Engan avslutter intervjuet med å fortelle at han ikke utførte denne oppgaven, fordi han uansett regnet med at folk ville forstå at krigshandlingene var over, dessuten måtte kuene melkes og våronna skulle også gjørs.I mai 1940 falt 28 engelske soldater og offiserer i Saltdal. 27 av disse ble gravlagt på Saltdal kirkegård.
==== Blodveien ====
Under okkupasjonen hadde tyskerne et enormt transportbehov, ikke minst i Nord-Norge. Transport med skip langs norskekysten var risikofylt, veinettet var dårlig og jernbanen gikk ikke lenger enn til Mosjøen. Jernbaneutbygging ble sett på som eneste løsning for å få tilfredsstillende samferdsel. 30 000 krigsfanger satt inn for å gjennomføre jernbanebygging fra Mosjøen til Tysfjord.Veiutbyggingen skulle foregå samtidig. Selv om veien over Saltfjellet, riksvei 50 (i dag Europaveg 6) hadde åpnet i 1937, var veien av lav standard og med flere fergestrekninger. Fra Rognan til Langseth var det ferge. Det ble enighet om at veianlegg i Korgen, Botn i Saltdal og i Ofoten skulle prioriteres. Ved byggingen av disse anleggene ble krigsfangene behandlet generelt dårlig, fikk lite og simpel mat, klærne var uegnet for vinterbruk og hygieneforholdene var elendige. Krigsfangene var fra Jugoslavia og Sovjet, samt noen fra Polen.
I Saltdal var det opptil 18 fangeleirer under andre verdenskrig. Den største og mest beryktede leiren var Botn ved Saltdalsfjorden hvor krigsfangene ble behandlet spesielt grusomt. Forholdene var verst da SS hadde ansvaret for vaktholdet i Botn-leiren, da mishandling i form av slag, sparking og steinkasting var vanlig, samt at det ble utført massehenrettelser med nakkeskudd eller henging. Påstand om manglende innsats ble straffet med 25 stokkeslag, noen ganger helt opp mot 50. Forholdene forbedret seg da Wehrmacht overtok ansvaret i 1943.Den 14. juli 1943 ble Milos Banjac skutt av en Wehrmacht-vaktpost. Hans bror tegnet et kors på fjellveggen rett ved med den dødes blod. Denne hendelsen har i ettertid gjort veistrekningen mellom Rognan og Botn på østsiden av Saltdalsfjorden kjent som Blodveien. Dette korset er fremdeles markert.Lokalbefolkningen unngikk ikke å få kjennskap til forholdene i leirene. Selv om det i norske hjem under krigen ikke var noen overflod av mat, ble mye mat gitt til fangene. Spesielt de som bodde nært leirene ga så ofte de kunne. Hjelp til fangene kunne imidlertid være farlige på grunn av represalier. Julie Johansen bodde like ved Botn-leiren og ble kjent som «jugoslavenes mor», for sin innsats fikk hun en utmerkelse fra president Josip Broz Tito etter krigen.I løpet av tre år greide rundt 30 krigsfanger å rømme fra leirene i Saltdal og over til Sverige. Lokalbefolkningen gjorde en betydningsfull innsats for rømte fanger med anvisning av vei, husly mat og utstyr. Flere virket som grenseloser. Peder Båtskar var sannsynligvis den som hjalp flest rømlinger over til Sverige. Han var en fattig mann som levde i en gamme på fjellet sør for Rognan. Boplassen han hold til på helt Båtskar, og han drev fiske og jakt på fjellet. Han ble sett på som en tulling og lite aktet i bygda, men han var godt kjent i fjellet. Båtskar var aktiv grenselos helt til han ble arrestert av tyskerne og sendt til Grini fangeleir.I dag er det en jugoslavisk krigskirkegård i Botn med en massegrav for 1657 døde. Det er også en tysk krigskirkegård rett ved der soldater fra hele Nord-Norge er gravlagt. For øvrig er det flere krigsmonumenter i Saltdal.
==== Hakekorset i Storfloget ====
Det er en stor naken fjellside over Rognan som kan sees både utover i Saltdalsfjorden og oppover dalen. Øverst oppe i Storfloget, 400 meter over Rognan, hadde en tysk alpejeger malt et stort hakekors som målte 10 x 10 meter. Etter frigjøringen tok saltdalingen Ivar Knoph initiativ til å få hakekorset fjernet, og en norsk-russisk dugnadsgjeng klatret opp og malte det norske flagget over. Tau fikk de gratis hos butikkene og båtbyggeriene på Rognan.
=== Etterkrigstiden ===
Saltdal utviklet seg som flere andre steder i indre Nordland til et service- og tjenestested, med gode kommunikasjoner, småindustri, skole og offentlige tjenester. Båtbygging rund om på gårdene fortsatte helt opp til i dag, selv om båtbyggingen ved de to verftene er den viktigste aktiviteten i bygda utover 1950-, 60- og 70-tallet. Treforedling og sagbruk er også viktig, i tillegg til gårdsdrift.
Standard telefon- og kabelfabrikk beslutter å legge en kabelfabrikk på Rognan som ble offisielt åpnet 29. juni 1972. Fabrikken fikk en arbeidsstokk på 120 personer. Hovedproduktet er plastisolerte telefonkabler. I februar 1977 begynte produksjonen av fiberoptiske sjøkabler. I mai 1987 besluttet Televerket at STK skulle være hovedleverandør av fiberkabel til det fiberoptiske stamnettet i Norge og bestilte kabler for 70 millioner kroner. I 1990 ble det lagt en 40 km lang kabel av denne typen over Cook-stredet utenfor Australia. Dette ble sett på som et gjennombrudd på verdensmarkedet for fiberoptisk kabel fra Rognan.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Næringsliv ==
Saltdal er fra naturens side en god jordbruksbygd og gårdsbruk drives fremdeles langs den flate dalbunnen og til dels langs Saltdalsfjorden. Brukene er små, og mange har inntekter utenom gårdsdriften. Arealene brukes hovedsakelig til produksjon av fôr, samt noe potet og grønnsaker, men husdyrhold som storfe og sau er viktigst.
Saltdals næringsliv besto inntil slutten av 1970-tallet av treforedling og båtbygging ved Saltdalsverftet. I 1972 etablerte Standard telefon- og kabelfabrikk en fabrikk på Rognan, med produksjon av telekabel på vegne av Televerket. Fabrikken er fremdeles i drift og er nå eid av det franske konsernet Nexans og er fremdeles spesialisert på fiberoptiske kabler for offshorebruk. På 90-tallet ble bemanningen reduserte på kabelfabrikken.
Båtbyggeraktiviteten er ikke lenger en virksomhet som sysselsetter mange mennesker, men en tysk båtbygger har etablert seg og driver i dag Kai Lindes Trebåtbyggeri.Hepro AS ble etablert i 1987 og er leverandør av elektriske rullestoler til Hjelpemiddelsentralen. Selskapet omsatte for 250 millioner kroner i 2021 og sysselsetter 90 personer.På Russånes ligger en av Norges største hytteprodusenter, Rusånes Fabrikker AS som lager Saltdalshytta. Produksjonen av ferdighytter sysselsetter nærmere 100 personer. Bedriften omsatte for 425 millioner kroner i 2021.Biobag international i Rognan produserer gjenvinnbare plastposer for et internasjonalt marked og omsatte for 82 millioner kroner i 2021 og har ti ansatte.
Saltdal har mye gjennomgangstrafikk, spesielt turister om sommeren som kjører på Europaveg 6. Det er en rekke overnattingsmuligheter, både i kommunesenteret og ellers i kommunen.
== Offentlige institusjoner ==
På Rognan er det videregående skoler.
Saltdal svarer til Saltdal- og Øvre Saltdal sogn i Saltdal prestegjeld, Salten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme.
Saltdal lensmannsdistrikt hører til under Salten politidistrikt. Saltdal hører til under Salten tingrett.
== Kultur ==
Saltdal kommune har kino og samfunnshus, idrettshall, fotballbane, svømmehall, flere ungdomsklubber og en rekke sosiale og kulturelle aktiviteter. Rognandagan er et marked og en sammenkomst for tradisjonelle kystfartøyer som avvikles hvert år.
I kommunen er det et omfattende bygdetun med lokale samlinger og bygninger, samt et museum som omhandler Blodveien.
Alt for Rognan var en realytyserie og et revykompani som gikk på TV 2 høsten 2006. Revykompaniet oppnådde suksess med flere oppsetninger på Chat Noir og reiste på norgesturné etterpå.
Saltdal har hatt en sterk kultur for alternativ musikk. Punkbandet Svartedauen fikk avisoverskrifter for den kontroversielle teksten til låten "Bærre på jævel" allerede i 1979. På 90-tallet/2000-tallet var det bandene Dubel Darr og Schtimm og miljøet rundt Clearpass Records som fikk oppmerksomhet.
== Kjente saltdalinger ==
Bernhoff Hansen (1877–1950), olympisk mester i bryting
Johan Parelius Erichsen (1886–1974), fagforeningsmann, politiker
Erling Engan (1910–1982), stortingsrepresentant (Sp) 1954–1973
Trygve Hoff (1938–1987), visekunstner
Flint Juventino Beppe (1973–), musiker, komponist
Lena Kristin Ellingsen (1980–), skuespiller
Siv Mossleth (1967-), stortingsrepresentant (Sp)
== Vennskapsbyer ==
Niš
== Se også ==
Kommunestyrevalg i Saltdal
== Referanser ==
== Litteraturliste ==
Amund Helland (1908). Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet XVIII. (norsk). Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt. Fjerde del. Kristiania: Aschehoug & Co. P. Simonsen (1958). Funn og fortidsminner i Indre Salten (norsk). Tromsø: Tromsø Museum. Erling Svanberg (1990). Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel i Nordland gjennom 3000 år (norsk). Bodø: Nordland fylkeskommune. ISBN 82-7416-021-5. Ragnvald Mo (1972). Gard og bygd (norsk). Norsk Folkeminnelag/Universitetsforlaget. ISBN 82 000 271137. Erling Svanberg (1976). «Samferdsel». I Leif B. Lillegaard. Bygd og by i Norge (norsk). Nordland. Gyldendal. ISBN 82-05-08829-2. Axel Hagemann (1886). Naturskildringer og naturhistoriske skisser fra Nordlands indre dale (norsk). Kristiania: Alb. Cammermeyer. Liv Krane (1996). «Gården Saltnes». Saltdalsboka 1996 (norsk). Kristiania: Saltdal kommune. Odd Storeng (1997). Liv Krane, red. Krigsfangens jistorie – Blodveien i Saltdal (norsk). Bodø: Saltdal kommune. ISBN 82-91138-81-8. Cveja Jovanović (1985). Flukt til friheten – Fra nazi-dødsleire i Norge (norsk). Gyldendal. ISBN 82-05-16358-8.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Saltdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Saltdal i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Saltdal - Statistisk sentralbyrå
(no) Nordlandsmuseet - Blodveien
(no) Nordlandsmuseet - Blodveimuseet
(mul) Film fra 1950-tallet fra Rognan og Saltdal ved Maria Nestby | | innbyggernavn = Saltdaling | 1,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjerstad | 2023-02-04 | Skjerstad | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bosetninger i Bodø', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skjerstad', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Nordland'] | Skjerstad (pitesamisk: Skierrestádde ) er et geografisk område i Bodø kommune i landskapet Salten i Nordland fylke. Det ligger sør for Skjerstadfjorden, som er den midterste delen av Saltfjorden, som trenger inn fra Bodø. Skjerstadfjorden er 32 km lang og opptil 8 km bred. Fra sør trenger den 16 km lange Misværfjorden seg inn i Skjerstadfjorden.
| Skjerstad (pitesamisk: Skierrestádde ) er et geografisk område i Bodø kommune i landskapet Salten i Nordland fylke. Det ligger sør for Skjerstadfjorden, som er den midterste delen av Saltfjorden, som trenger inn fra Bodø. Skjerstadfjorden er 32 km lang og opptil 8 km bred. Fra sør trenger den 16 km lange Misværfjorden seg inn i Skjerstadfjorden.
== Etymologi ==
Navnet Skjerstad [şjæŗ`şţa] var opprinnelig et gardsnavn. Gardsnavnet nevnes flere steder, første gang den 7. november 1390 (a Skinastadom i Salte). I eldre skrifter brukes navneformen Skirastadir. Første ledd er tolket som et elvenavn, der det norrøne adjektivet skirr betyr «ren» eller «klar». Andre ledd stadir betyr sted. Første ledd Skira er også blitt tolket i sammenheng med det islandske verbet Skírn som betyr «å døpe». I den islandske Bibelen brukes navneformene skíra (døpe) og skírari (en døper). På færøysk brukes dog navneformene doypa og doypari, ettersom ordet skíra hadde fått betydninger på færøysk som gjorde det uegnet i bibelspråket.Navnet Skjerstad kan således tolkes som «sted med ren og klar elv», men også som «døpestedet». I katolsk tid i Norge (før 1532) var Johannes Døperen skytshelgenen i Skjerstad, og tolkningen «døpestedet» er blitt satt i sammenheng med dette. Det finnes også teorier om at Skjerstad var åstedet for Olav Tryggvasons drap på den lokale hedenske høvdingen Raud den rame. Etter dette omvendte Olav Tryggvason resten av befolkningen til kristendommen rundt år 999, ifølge Snorre Sturlason. Tolkningen «døpestedet» er blitt satt i sammenheng med dette, og ligger til grunn for det lokale kristne sagaspillet Ragnhilds Drøm.
== Geografi og geologi ==
Området er svært berglendt, og Lurfjelltind når 1284 meter over havet. Lavland finnes bare på spredte odder og viker i fjorden. Berggrunnen består hovedsakelig av glimmerskifer og kalkstein, med forekomster av kalksteinkonglomerat i øst. Fjellet omkring Misværfjorden består av granitt, med innslag av gabbro.
Området er kjent for en rekke kulturminner, fra katolsk tid på 1200-tallet frem til 1890-årene. I 1999 ble det kristne sagaspillet Ragnhilds Drøm for første gang utspilt på Graddholmen i Skjerstad. Det har siden 2001 vært spilt hvert tredje år, senest i 2010.Skjerstad er dominert av primærnæringene jordbruk og fiske, og er bl.a. kjent for sitt geitehold og sin brune geitost. Misværosten ble i årene 1925–1975 laget ved Misvær Ysteri. Den er senere videreført av samvirkeforetagende TINE, og produksjonen ble senere flyttet ut av bygda.
Frem til den 1. januar 2005 var Skjerstad en selvstendig kommune. Den ble en del av Bodø kommune etter en folkeavstemning i Skjerstad den 26. mai 2003, hvor det ble to stemmers overvekt for kommunesammenslåing.
Kommunen hadde sitt senter i den lille bygda Misvær. Dens innbyggernavn var skjerstadværing. Den 1. januar 2004 hadde kommunen 1 030 innbyggere.
== Kulturminner ==
Den tidligere kommunen er kjent for en rekke kulturminner, som er blitt vernet i henhold til Lov om kulturminner. I 1992 ble det stiftet et lokalt bygningsvernprosjekt for gamle bygninger. Åtte bygninger i Skjerstad er eldre enn 1650, som er grensen for automatisk fredning av norrøne bygninger. Syv av disse er eldre enn 1600.
=== Katolsk kirke på 1200-tallet ===
En katolsk kirke eksisterte i Skjerstad på 1200-tallet. På Skjerstad prestegård er det funnet fire gravstøtter i granitt fra 1200-tallet. Tre av gravstøttene har kors i relieff. Tilsvarende kors andre steder i Norge dateres til 1100-tallet. Gravminnene er omtrent 1,5 meter lange, 50 cm brede og 10 cm tykke.
Under bislaget på den nåværende kirken er det også funnet et alterbord i kleberstein fra katolsk middelalder. I tavlen er det innhugget en kvadratisk gjemme for relikvier. Det er også inngravert et solkors, som er det eneste i sitt slag nord for Ålesund.
Denne middelalderkirken var etter alt å dømme en trekirke, ettersom det ikke finnes ytre rester av en steinkirke.
=== Eldste stabbur nord for Trondheim (1510) ===
Et stabbur i Misvær, bygd i 1510, er den eldste kjente trebygning nord for Trondheim.Årringeanalyse (dendrokronologi), der årringenes vekst i bygningens tømmerstokker sammenlignes med vekstkurver fra skog, forteller når tømmeret er hogd. Flere stokker i stabburet ble hogd i 1496, men mesteparten er datert til 1510.
Laftemetoden (Misværlaft) er en nordlig og særegen variant av Raulandslaft, etter de eldste bevarte trebygninger i Norge. Stabburets svært tette laft (sammenføyninger), og andre spor i bygningen, tyder på at det opprinnelig var et bolighus eller eldhus.
=== Korshus fra katolsk tid (1528) ===
Et korshus på Mohus, som ble brukt som gudshus i katolsk tid, er datert til 1528.
=== Rorbu (1564) ===
I 1840 ble en rorbu fra Misværhola i Henningsvær flyttet til Misvær. I 1874 ble den flyttet til Karbøl i Skjerstad. Rorbuen er datert til 1564.
=== Bondegård (1700-tallet) ===
Den såkalte Olav Hansen gården i Skjerstad er tidfestet til 1700-tallet.
=== Samisk høysjytte (1890-årene) ===
En såkalt høysjytte (høyløe), der veggene er kledd med bjørkeris, er fredet som samisk
kulturminne. Av slike bygninger er idag bare to bevart andre steder. Bygget er sannsynligvis reist av samen og reineieren Oluf Olufsson, som bosatte seg på stedet i 1890-årene. Han drev også gårdsdrift, bodde i gamme og hadde en fjøsgamme i tillegg til høysjytta. Reparasjonen av bygningen er blitt finansiert av Sametinget.
== Historie ==
=== Skjerstad sogn i Breivik (1390) ===
Skjerstad sogn nevnes i et skjøte, skrevet på pergament den 7. november 1390. Skjøtet forteller at Gudleik Thorgillsön solgte til Botolf Korte «et pundsleie [en gård] i Breivik, som ligger i Skjerstad sogn i Salten» (et pundasleigu i Breidvik, som ligher i Skirasta sokn i Salte).
I 1390 er Skjerstad omtalt som et sogn (Skirasta sokn), i Salten (a Skinastadom i Salte) med en katolsk kirke oppkalt etter gården Breivik.
Selv om gården Skjerstad ikke nevnes spesifikt i Aslak Bolts jordebok fra 1430, er det lite sannsynlig at biskopen i sin opplisting av gårdene som betalte kirkeskatt rundt Saltenfjorden (i Salta) var ukjent med stedets katolske tradisjoner. Forklaringen kan være at kirken i Breivik var unndratt kirkeskatt.
=== Skjerstad sogn (1589–1595) ===
Skjerstad kirke nevnes i Trondhjems reformats 1589. Lensherren over Trondhjem stift, Christian Friis, hadde i 1586 klaget over vanstellet av distriktenes kirker i et skriv til Kong Fredrik II. Avstandene mellom Trondheim og distriktene var lange, og prestegjeldenes areal var urimelig store med datidens kommunikasjonsmidler. Julaften 1586 ble lensherren, biskopen i Trondhjem, domkirkens sogneprest og en kannik pålagt å granske forholdene i distriktene og komme med konstruktive forslag for å bedre stellet med kirkene i Nord-Norge. Etter to reiser i 1587 og 1588 ble Reformats av 1589, Trondhjems stifts geistlige sager anliggender forelagt kong Christian IV av Danmark og Norge.
Kommisjonens rapport oppgir et manntall over bønder som soknet til de enkelte kirkene, hvor mye disse skulle gi i tiende, og hvor ofte prestene skulle preke i de enkelte kirkene i «Salten prestegjeld». Bodin kirke var på dette tidspunktet en hovedkirke som Skjerstad kirke, Rørstad kirke og Kjerringøy korshus var underlagt (hørende inn under Bodøe).
Skjerstad menighet, som også omfattet Saltdalen, bestod i 1589 av 150 bønder (oppsittere) og 15 husmenn, og tilsvarte en folkemengde på mellom 600 og 700 mennesker.
Pastoren i Bodin, Mogens Olsen, betjente Skjerstad kirke med en domestica sacellana (huskappelan eller personell-kapellan) frem til sin død i 1595.
=== Residerende kapellani (1595–1770) ===
Mellom 1595 og 1770 var sognet Skjerstad et residerende kapellani under Bodøen prestegjeld. (idag Bodø domkirke prestegjeld). Kapellaniet omfattet de østligste gårdene Mjønes, Vågan og Naurstad, i Skjerstad sogn. Skjerstad kirke hadde 12 pastorer i denne perioden.
=== Skjerstad prestegjeld (1770–idag) ===
Skjerstad prestegjeld ble utskilt fra Bodø prestegjeld ved kongelig reskript den 8. juni 1770. Samtidig ble Rørstad (Folda) og Saltdal utskilt som egne prestegjeld.
=== Skjerstad kommune (1837–2005) ===
I 1837 ble den nye herredskommunen Skjerstad etablert. Gårdene rundt Skjerstad- og Misværfjorden hadde da et folketall på omkring 2 500. Det første lokalvalget ble holdt på Mjønes i slutten av mai 1838. Det ble valgt fem formenn og 15 representanter. Formannsskapet avholdt sitt første møte på Skjerstad prestegård i juni 1838. Der ble sogneprestens kapellan, Johan Fredrik Lampe valgt til kommunens første ordfører.
Den 1. januar 1905 ble Skjerstad kommune delt i to. Den største av disse – både i areal og folketall, ble til Fauske kommune (4 646 innbyggere), mens den minste fortsatte under navnet Skjerstad (1 709 innbyggere).I 1949 ble deretter en liten del av Skjerstad, med 10 innbyggere, slått sammen med Saltdal kommune, og 1. januar 1963 ble enda en del av Skjerstad, med 224 innbyggere, slått sammen med den tidligere kommunen Bodin.1. januar 2005 ble Skjerstad kommune innlemmet i Bodø kommune.
Kommunen hadde da et areal på 465 km², hvorav 109 km² var skog (herav 10 km² barskog), 24 km² var ferskvann og 11 km² var jordbruksareal.
== Notable folk ==
Gudmund Grimstad, olympisk bryter(1898–1970)
Lydia Torsvik Gieselmann, programleder i NRK (1993-)
== Se også ==
Skjerstads ordførere (1838–2005)
Kommunestyrevalg og folkeavstemninger i Skjerstad 1945–2003
== Referanser ==
== Litteraturhenvisninger ==
Gunnar Berg: Bygdebok for Skjerstad og Fauske, Bind I, Nordland Boktrykkeri A/S, Bodø, 1975, ISBN 82-90030-40-1 | Skjerstad (pitesamisk: Skierrestádde BidumBágo. ) er et geografisk område i Bodø kommune i landskapet Salten i Nordland fylke. | 1,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sortland | 2023-02-04 | Sortland | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1841', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sortland'] | Sortland, på nordsamisk Suortá, er en kommune og en by i Vesterålen i Nordland. Kommunen omfatter områder på øyene Langøya og Hinnøya. Mellom øyene går Sortlandssundet.
Kommunen grenser i nord mot Øksnes og Andøy, i øst mot Kvæfjord, i sør mot Lødingen og Hadsel, og i vest mot Bø.
De viktigste næringer er handel og tjenesteyting, men også landbruk, fiske og havbruk er viktig.
Kommunesenteret Sortland er også regionsenter for Vesterålen. Sortland profileres som «Den blå byen ved sundet» etter et initiativ om å male alle bygninger i nyanser av blått. I dag er det et tyvetalls bygninger i sentrum som er blå.
Sortland er den eneste kommunen i Vesterålen som har hatt stabil økning i folketallet de siste 25 årene.
| Sortland, på nordsamisk Suortá, er en kommune og en by i Vesterålen i Nordland. Kommunen omfatter områder på øyene Langøya og Hinnøya. Mellom øyene går Sortlandssundet.
Kommunen grenser i nord mot Øksnes og Andøy, i øst mot Kvæfjord, i sør mot Lødingen og Hadsel, og i vest mot Bø.
De viktigste næringer er handel og tjenesteyting, men også landbruk, fiske og havbruk er viktig.
Kommunesenteret Sortland er også regionsenter for Vesterålen. Sortland profileres som «Den blå byen ved sundet» etter et initiativ om å male alle bygninger i nyanser av blått. I dag er det et tyvetalls bygninger i sentrum som er blå.
Sortland er den eneste kommunen i Vesterålen som har hatt stabil økning i folketallet de siste 25 årene.
== Historie ==
Sortland regnes gjerne som hjemstedet til sagaens Karle og Gunnstein, som var med på Tore Hunds bjarmelandsferd. Det er imidlertid usikkert om Karle og Gunnstein faktisk var fra Sortland.
Kirka på Sortland er først nevnt i skriftlige kilder i 1370. Trondhjems reformats 1589 forteller at Sortland kirke var annekskirke under Hadsel og at den ble betjent av presten som bodde på Hadsel.Jekteskipperen Søren Mørch fra Bergen slo seg ned på Sortland og begynte med jektehandel i 1659. Med dette som utgangspunkt feiret Sortland kommune i 2009 350-årsjubileum for Sortland som handelssted. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved dette jubileet, siden Søren Mørch ikke var den første som drev jektehandel på Sortland. I 1610 drev Michel Baltarssønn (Baltzersen) jektehandel på Sortland. Det er også et definisjonsspørsmål om Sortland virkelig kan kalles et handelssted på denne tiden. Først i 1777 fikk Jonas Christensen Falch kongelig bevilling som privilegert gjestgiver på Sortland.
Da formannskapslovene ble vedtatt i 1837 ble prestegjeldet i Hadsel opprettet som ett formannskapsdistrikt fra 1. januar 1838. Prestegjeldet hadde fra 1810 bestått av et hovedsogn i Hadsel og et anneks i Sortland. Sognene hadde felles prest, men begge sogn var selvstendige rettskretser, hadde egen lensmann og hver sin bygdekommisjon som stelte med fattigomsorg og skolevesen. I 1841 benyttet almuen i Sortland retten til å bli et selvstendig formannskapsdistrikt og fra sommeren 1841 var Sortland en egen kommune. De to kommunene tilhørte fortsatt samme prestegjeld, men med virkning fra 1. januar 1852 ble også prestegjeldet de to sognene lå i delt.Sortland kommune besto i 1841 av områdene på begge sider av Sortlandssundet; på Langøya fra Rise i sør til Bremnes i nord, og på Hinnøya fra Fiskfjorden i sør til Forfjorden i nord. I 1963 ble bygda Holm overført fra Langnes (nå Øksnes) kommune til Sortland. Samtidig ble indre Eidsfjorden overført fra Hadsel kommune til Sortland. I 2000 ble Godfjorden overført fra Kvæfjord kommune til Sortland kommune.
Tettstedet Sortland med 5 490 innbyggere per 1. januar 2022 har vokst jevnt og trutt siden andre verdenskrig. Handelen på stedet har økt, ikke minst hjulpet av utbyggingen av kommunikasjonene i Vesterålen.
Sortland utnevnte seg selv til by den 19. juni 1997, etter at reglene for bystatus i Norge ble kraftig oppmyket.
== Natur og geografi ==
Sortland kommune dekkes om lag 70% av gammelt arkeisk grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. De største områdene med slikt gammelt grunnfjell finner vi nord for tettstedet Sortland og i øst på Hinnøya-siden. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Langøya innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er et stort felt av amfibolitt fra Sortland og vestover, samt gabbro, dioritt og anortositt helt i sørvest, begge inntil 2 500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.
Kommunen består ellers av en flik av det paleo-proterozoiske grunnfjellet vest i kommunen ved Slåttnes, det strekker seg sørvestover på Langøya i Hadsel kommune, og er fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt. I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
Topografien i Sortland er variert. Østsiden av Eidsfjorden og Sortlandssundsida av Langøya har myke former, med jordbruksland nær sjøen, og en del myr. Det har også en del av Hinnøya langs Sortlandssundet, fra Sigerfjord og nordover. Vestsiden av Eidsfjorden og Hinnøya fra Sigerfjord og mot sør har mer knudrete topografi. Vesterålens høyeste fjell er Møysalen på Hinnøya, 1262 moh. Kommunegrensa mellom Sortland og Lødingen går over Møysalen, mens Hadsel kommune når til et stykke nedenfor toppen av Møysalen. På vestsiden av Eidsfjorden er fjellet Reka, 605 moh.
I Forfjorddalen på grensa til Andøy finnes en forekomst av gamle furutrær. De eldste daterte trærne er rundt 750 år gamle. Det finnes også litt furu spredt lenger sør på Hinnøydelen av kommunen. I store deler av kommunen, særlig på Langøya, har det de siste årene blitt plantet gran. Granplantingen er imidlertid noe omstridt, fordi plantefeltene ofte er svært tette og uframkommelige, og fordi det flere steder har blitt pløyd dype grøfter i myrene der grana har blitt plantet, slik at også myrene har blitt uframkommelige. I tillegg har det i forbindelse med granplantingen blitt bygd mange skogsveier.
Sortland har midnattssol mellom 23. mai og 23. juli. Gode steder å se midnattssola i kommunen er Sortlandsbrua, Ramnflauget, Godfjorden, Holm og Skytterhaugen i Vestmarka.
På Dalsand i Sigerfjord finnes ei populær badestrand. På Holm finnes også ei strand med korallsand. Osvollvatnet og Kjerringnesdalsvatnet er også populære for bading. I Godfjorden er det også fine strender på begge sider av fjorden. Stranda ved Reinstad Kirkegård i Godfjorden er også et godt egnet sted for kiting.
== Samferdsel ==
Det meste av Sortland kommune er knyttet sammen med veier. Riksvei 85 (tidligere europavei 10) kommer østfra gjennom Langvassdalen i Kvæfjord til Strand. Den tidligere strekningen på E10 mellom Fiskebøl/Melbu og Sortland er i dag en del av fylkesvei 82. Denne veien fortsetter via Sortlandsbrua til Andøya. Fylkesvei 82 går fra Sortlandsbrua til Andøya. Fylkesvei 820 går fra Sortland via Vikeidet og Frøskeland til Bø. Fra Frøskeland går fylkesvei 821 til over Frøskelandseidet til Myre. Fylkesvei 822 går fra Langvassdalen via Blokken til Kaljord i Hadsel. Det går også veier inn Hognfjorden til Godfjorden (Hognfjordveien), til Bremnes og Holm, fra Storvika til Kavåsen og Smines i Øksnes, på Eidsfjordens østside fra Frøskeland til Sandnes, over skaret fra Sortland til Holmstad, og fra Reinsnes til Stamnes. Den gamle veien gjennom Sigerfjord er i dag kommunal. Det er også gammelveien mellom Kleiva og Rise, etter at hovedveien ble lagt om for en del år siden. Veien gjennom Osvolldalen til Sørfjorden er nå privat. Det går også en smal privat vei fra Sørfjorden over til Gombogen i Kvæfjord. Den eneste delen av Sortland kommune som ikke har veiforbindelse er Eidsfjordens vestside. Det området ble vurdert da veien til Bø ble bygget, men den veien ble i stedet lagt om Auenfjorden i Øksnes.
Bruene er viktige for samferdselen i Vesterålen, og ikke minst i Sortland. Sortlandsbrua over Sortlandssundet mellom Langøya og Hinnøya ble åpnet i 1975. Samme år ble Kvalsaukan-brua over Hognfjorden åpnet. I 1983 åpnet Brokløysatunnelen og Djupfjordstraumen bru over Djupfjorden. Høsten 1995 åpnet Sigerfjordtunnelen og veien i Kjerringnesdalen, og tok E10 bort fra den krokete og smale veien i Sigerfjorden. Viktige for Sortland er også Andøybrua (åpnet 1974), Hadselbrua (åpnet 1978) og Ryggedalstunnelen (Bøtunnelen) (åpnet 1980), selv om disse ikke ligger i Sortland kommune.
Sortland er anløpssted for Hurtigruten. Den anløper klokken 12.30 på sørgående og 03.00 på nordgående rute.
Nærmeste flyplass for Sortland er flyplassen på Skagen ved Stokmarknes, ca. 20 minutter eller 23 km fra Sortland sentrum. Noen reiser også via Harstad/Narvik lufthavn, på Evenes ca. 1 time og 45 min fra Sortland sentrum. Det går flybuss til begge flyplassene.
Transportskapet Veolia har overtatt Nordtrafikk (tidligere Vesterålens Trafikklag. Nordtrafikk hadde hovedkontor på Sortland, og kjøpte opp flere andre transportselskaper mellom 1990 og 2001, deriblant Lofoten Trafikklag og Harstad Oppland Rutebil. I oktober 2006 ble Nordtrafikks buss- og ferge-/lokalbåtdivisjoner kjøpt opp av Veolia Transport Norge. Veolia har bestemt at bussdriften i Nordland skal drives under navnet Vestfjord Buss, mens bussdriften i Troms skal drives under navnet Hålogaland Buss. Den maritime delen av selskapet i Nordland skal drives under navnet Helgelandske, et transportselskap som ble oppkjøpt av Veolia i 2005.
== Næringsliv og sysselsetting ==
Sortland er handelssenter for Vesterålen. Tettstedet har mange butikker, og handelen pr innbygger er større enn selv i Bodø og Tromsø. Sortland har flere sentrale kjøpesentre av betydelig størrelse. Tidligere fantes det nærbutikker flere steder i kommunen, men i dag er det nærbutikker igjen bare på Holmstad og i Blokken.
Nortura (tidligere Gilde Norsk Kjøtt BA – Region Nord) har i mange år drevet slakteri- og nedskjæringsvirksomhet på Sortland. I oktober 2009 ble slakterivirksomheten besluttet nedlagt fra sommeren 2010.
Kystvaktbasen i Norge ligger på Sortland. Den ble åpnet i 1984. Flere av skipene til Kystvakten ligger ved kai ved basen på Sortland.
Turisme er også en viktig del av Sortlands næringsliv. Det finnes to hotell en campingplass og et sjøhussenter på Sortland – Sortland Hotell (tidligere Sortland Nordic Hotel), Strand Hotell, Sortland Camping & Motell som ligger like ved Sortland sentrum og Sortland Sjøhussenter ligger like nord for Sortland. I tilknytning til Sortlands nye kulturhus blir det bygget et nytt hotell med planlagt åpning i 2015.
Sortland er en jordbrukskommune, med gårder spredt over store deler av kommunen, og særlig på Langøya.
Eidsfjorden var i siste halvdel av 1800-tallet kjent som en av Norges beste sildefjorder. Sildeeventyret i Eidsfjorden var med på å legge grunnlaget for etableringen av Hurtigruten. Det store sildefisket er i dag for lengst historie, men det finnes fremdeles fiskere i Sortland, selv om fiske er mindre viktig for Sortland enn for de andre kommunene i Vesterålen. Tradisjonelt har fiskerbonden her som i hele Nord-Norge vært vanlig med kombinasjon av fiske og gårdsdrift.
En av bedriftene som har gjort Sortland kjent er Vesteraalens Hermetikkfabrikk. Den ble stiftet den 19. april 1912 av Georg Ellingsen, en av distriktets store grundere. Fabrikken er nok mest kjent for hermetikkboksene med Vesteraalens fiskeboller.
Miljøselskapet Reno-Vest IKS er ansvarlig for søppeltømming og gjenvinning av avfall i Vesterålen og Lødingen. Selskapet har administrasjonskontor i Ramnflauget i Sortland, gjenvinningsstasjon samme sted, og en søppelplass på Bremnes.
Bladet Vesterålen er den største avisa i Vesterålen, og har base på Sortland. I 2008 startet en konkurrent opp på Sortland – SortlandsAvisa.
Nettavisa Vesterålen Online ble startet i Bø, men har i dag hovedbase på Sortland.
Opplysningen 1881 hadde en av sine største avdelinger her, før den ble nedlagt.
På Sortland finnes kommunens eneste postkontor, etter at de andre postkontorene i kommunen ble nedlagt fra ca. 1990 og utover. Tidligere har det vært postkontor på Jennestad, Frøskeland, Kleiva, Maurnes, i Sigerfjorden, Blokken, Reinstad og Mehus i Godfjorden.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Utdanning, sport og kultur ==
Sortland har videregående skole. På Kleiva ligger Kleiva landbruksskole (nå Sortland videregående skole, avdeling Kleiva). Maskinførerskolen på Vikeid ble endelig nedlagt sommeren 2005. Sortland kommune har barneskoler på Sortland (to), Jennestad, Holmstad (kombinert barne- og ungdomsskole), Holand, Strand, [Maurnes] og i [Sigerfjord]. Barne-og ungdomsskolen i Blokken ble midlertidig nedlagt i 2005, og elevene der går på skole på Hennes i Hadsel. Ungdomstrinnet har skole på Sortland, i tillegg til den kombinerte barne- og ungdomsskolen på [Holmstad]. Skolen i Godfjorden ble nedlagt i 2004 og elevene ble overført til Maurnes barneskole.
Det finnes mange idrettslag og flere idrettsanlegg i Sortland. Blåbyhallen er hjemmebane for Sortland IL sammen med Sortland idrettspark, som også har løpebane for friidrett. Det finnes også fotballbaner på Folkvang sør for Sortland, og på Maurnes. Gamle Sortland stadion er en grusbane som bare blir brukt i nødstilfeller for seniorkamper. Sortland har idrettshall med svømmebasseng. På Sortland finnes også en tennisbane, bowlinghall og treningssenter. Sortland Orienteringslag har orienteringskart flere steder i kommunen. I Ånstadblåheia er Vesterålens eneste alpinanlegg. Det finnes flere lysløyper i kommunen. På Kjerringnes er Vesterålens eneste golfbane. I Sandstranddalen er en skytebane. Sortland hadde for øvrig landsskytterstevnet i 1925, på en bane som i dag er dekket av boligfelt. På Jennestad er en treningsbane for travsport, men den er ikke i bruk.
Andre idrettslag i kommunen er SFK Ajaks på Kleiva, IL Holmgang i Hognfjorden, Nord/Sprint IL på Holmstad og Sigerfjord IL.
Mest kjent av idrettsutøvere fra Sortland er nok Sortland Volleyballklubbs damelag, som på begynnelsen av 1980-tallet var i Norges-toppen. Dessverre satte dårlig økonomi og mangel på spillere en stopper for volleyballsatsinga på Sortland etter noen år. Det er en skjebne Sortland Volleyballklubb deler med flere andre volleyballklubber i Nord-Norge.
Sortland har også vokst en stor håndballkultur siden 2010. Idag [2019] er det 6 aktive lag.
Vesterålen Turlag arrangerer turer i hele Vesterålen. Turlaget har også ei aktiv ungdomsgruppe.
I 2014 åpnet Sortlands nye kulturhus, Kulturfabrikken, blant annet med storsal, nytt bibliotek, ny kinosal og konferansefasiliteter. Av annen kultur i Sortland finnes blant annet Galleri Vesterålen og Galleri 14 på Sortland, og Lihallen Kulturgård i Sigerfjord.
Forfatteren Lars Saabye Christensen bodde i flere år på Sortland, og han har skrevet deler av flere av de mest kjente bøkene sine på stedet.
Sortland har også musikkskole, og musikklinje ved Sortland videregående skole. Sortland Musikkforening har vært viktig for kulturen i Sortland i over 100 år. Sortland Jazz- og Viseklubb er aktiv, og klubben arrangerer Sortland Jazzweekend hvert år. Sortland Rockeklubb startet opp i 2003.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Minnelunden – den gamle kirkegårdstomten. Området er opprinnelig en kirkegård fra middelalderen, og er derfor fredet. Den gamle kirkestuen, som opprinnelig sto i gaten like ved, er flyttet hit. Kirketårnet, som hørte til gamle Sortland kirke, er plassert i inngangen til Minnelunden, og markerer hvor de første gudshusene stod. Gamlekirken ble tatt ned, da nykirken ble bygget opp i Kirkåsen i 1901.
I nærheten av den gamle kirkegårdstomta ligger en trehusbebyggelse, som er rundt 100 år gammel og regulert til bevaring.
Kommunen har utarbeidet skisseplan for opprusting av gateløp inn til tusenårsstedet i tillegg til tilrettelegging inne på tusenårsstedet, i form av grusganger, avdekking av gammel kirkegårdmur med mer.
Området har også vært brukt ved fremføring av kirkespillet «...om en tårnene faller» og til årlige friluftsgudstjenester.
== Kirke ==
Sortland kommune har 3 kirker: Sortland kirke (fra 1901), Sigerfjord kirke (fra 1933) og Indre Eidsfjord kirke (fra 1970) på Holmstad.
På Sortland finnes 3 kirkegårder. Dessuten finnes det kirkegårder på Maurnes, i Bogen, i Godfjorden (2), på Dalsand i Sigerfjord (2) og på Holmstad.
Sortland, Sigerfjord og Indre Eidsfjord kirkesogn ble i 2005 slått sammen til ett sogn.
== Samisk aktivitet ==
Sortland er ikke spesielt kjent som en samisk kommune, men det har tidligere vært samisk bosetting i Vesterålen, også i Sortland. I dag (2008) driver fremdeles en samisk familie med reindrift på Kvalsaukan på Hinnøya. Tidligere var det også reindrift på Langøya, men den opphørte da reindrifta i Eidsfjorden ble nedlagt i 1972. I dagens Sortland kommune har det særlig vært samisk bosetting i fjordene på Hinnøya og i Eidsfjorden. Det antas at stedsnavn som Kjerringvika (i Eidsfjorden), Kjerringnes og Gåsfjorden/Gåsbøl kan ha samisk opphav, i tillegg til at stedsnavn med «Finn» i Sortland og ellers i distriktet vitner om samisk aktivitet.
== Kjente personer med tilknytning til Sortland ==
P.C. Reinsnes (1904–1976), mangeårig ordfører (Ap), stortingsmann 1958-1965
Evald Hansen (1916-1943), krigshelt
Per Stavem (1926-2006), professor i medisin, idrettsutøver og flyger
Torberg Torbergsen (1937-2015), overlege, professor (nevrologi) ved Universitetet i Tromsø
Johan Borgos (1939–), historiker, bygdebokforfatter og lærer
Jan Jensen (1944-2002), president i Norges Skiforbund 1995-2002
Sissel Bjørstad Skille (1945–), norsk dukkemaker
Hill-Marta Solberg (1951–), stortingsrepresentant (Ap) 1993-2009, statsråd 1994-1997, fylkesmann i Nordland
Lars Saabye Christensen (1953–), forfatter bosatt i Sortland i flere år
Arnt Stefansen (1953–), NRK-journalist og forfatter
Olav Christopher Jenssen (1954-) billedkunster
Tord Bertinussen (1956–), tidl. NRK-journalist, blant annet i TV-sporten og NRK Nordland
Ole T. Albrigtsen, (1975–), fotballspiller
Bård Glad Pedersen (1976-), politiker (H), statssekretær I Utenriksdepartementet
Eirik del Barco Soleglad (1975-), skuespiller
Sivert Høyem (1976–), sanger, tidligere i rockegruppa Madrugada
Mikkel Bugge (1978-), forfatter
Halvar Ellingsen (1986–), Norgesmester i kokkekunst 2009
== Se også ==
Den blå byen ved sundet
Idrettslag i Sortland
Vesterålen
Vesterålsbruene
Sortland Rockeklubb
Sortland bygdebok
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sortland Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kirker og kirkegårder i Sortland
(no) Vesterålen Info med mye informasjon om Sortland
(no) Gamle bilder fra Sortland
(no) Kommunefakta fra Statistisk sentralbyrå | }} | 1,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steigen | 2023-02-04 | Steigen | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Steigen'] | Steigen (lulesamisk: Stájggo) er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser mot kommunene Hamarøy i øst og Sørfold i sørøst og sør. I nord ligger Sagfjorden, i vest Vestfjorden og i sørvest Folda.
Steigen, Hamarøy og Tysfjord omtales samlet ofte som Nord-Salten og i enkelte interkommunale sammenhenger som HTS-kommunene.
Steigen har et areal på 1 007 kvadratkilometer og et folketall på litt over 2 500. Administrasjonssenteret er Leinesfjord. Andre befolkningssentre er Leines, Nordfold, Nordskot og Bogen.
Steigens kommunevåpen ble vedtatt av kommunestyret 12. oktober 1988 og viser tre øksehoder på gul bunn. Vennskapskommune er Podporozje i Leningrad oblast i Russland.
| Steigen (lulesamisk: Stájggo) er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser mot kommunene Hamarøy i øst og Sørfold i sørøst og sør. I nord ligger Sagfjorden, i vest Vestfjorden og i sørvest Folda.
Steigen, Hamarøy og Tysfjord omtales samlet ofte som Nord-Salten og i enkelte interkommunale sammenhenger som HTS-kommunene.
Steigen har et areal på 1 007 kvadratkilometer og et folketall på litt over 2 500. Administrasjonssenteret er Leinesfjord. Andre befolkningssentre er Leines, Nordfold, Nordskot og Bogen.
Steigens kommunevåpen ble vedtatt av kommunestyret 12. oktober 1988 og viser tre øksehoder på gul bunn. Vennskapskommune er Podporozje i Leningrad oblast i Russland.
== Geografi ==
Steigen omfatter Steigenhalvøya, deler av Stábánjárgga, et landområde på østsiden av Vinkfjorden og en rekke større og mindre øyer og øyvær. I overgangen mellom Vestfjorden og Sagfjorden ligger Lundøya og Engeløya med areal på henholdsvis 27 og 69 kvadratkilometer. Hjartøya med et areal på litt over 8 km² ligger helt sør. Langs vestkysten ligger Brunvær, Lauvøyvær, Engelvær, Måløyvær og Husøyværet fra nord til sør.
Landskapet splittes av en rekke fjorder og sund med Nordfolda som den lengste. Leinesfjorden og Skotsfjorden går innover i østlig retning fra Vestfjorden. Skjettenfjorden og Straumfjorden går sørover fra kystlinja i nord.
Steigens to største innsjøer er Storvatnet og Straumfjordvatnet i den østlige delen av kommunen. Helldalisen, helt i sør, er Steigens høyeste punkt og eneste isbre med en høyde på 1 351 meter.
=== Naturreservater ===
Steigen har seks naturreservater. Langs vestkysten ligger Prestegårdsskogen, Brunvær, Engelvær og Brennvika. Storvatnet og Hopvasslia verner deler av fjellområdene i øst.
== Kommunikasjon ==
=== Vei- og sjøtransport ===
Fylkesvei 835, med utgangspunkt i Nordfold, knytter Steigens lokale veinett til E6. Engeløya knyttes til fastlandet over Engeløybruene. Lokale veier langs nordsiden av Skotsfjorden, langs Leinesfjorden og langs deler av Nordfolda. De områdene i Steigen som ligger sør for Nordfolda har ingen veiforbindelser.
Nordlandsekspressen har fem anløp i Steigen på ruten mellom Svolvær og Bodø: Bogøy, Holkestad, Nordskot, Helnessund og Brennsund. I tillegg går det en egen hurtigbåtrute fra Bodø, via Brennsund, til Helnessund. Med utgangspunkt i Nordfold går det en hurtigbåtrute som betjener flere bebyggelser langs nord- og sørsiden av Nordfolda.
Mellom 1957 og 1990 var det fergeforbindelse mellom Bogøy og Skutvik i Hamarøy, og fra 1964 til 1990 fra Nordfold til Røsvik i Sørfold. Begge sambandene ble erstattet av Steigentunnelen.
Etter åpningen av Steigentunnelen mot europavei 6 begynte Steigen kommune et arbeid for å få flyttet fergeforbindelsen til Svolvær fra Skutvik til Mortenstranda. Saken skapte i lang tid en politisk strid og et dårlig samarbeidsklima mellom de to nabokommunene og en lokal uenighet mellom deler av befolkningen i de to kommunene. Saken ble avgjort til Skutviks fordel i 1996 av Samferdselsdepartementet.
=== Medier ===
Radio Nord-Salten (Radio Steigen) ble etablert i 26. april 1992 som en lokalradio for kommunene i Nord-Salten. Radioen sender fra Leinesfjord, men har studio også på Hamarøy.Lokalavisa NordSalten / Bájkkeavijjsa NuorttaSállto og Avisa Nordland er de viktigste formidlerne av lokalt nyhetsstoff fra Steigen.
== Historie ==
Ordet Steigen kommer fra norrønt "stíga" som betyr å stige. Dette stammer fra en av de lokale gårdene ved navn Steig, også kjent som Stegen.
=== Steigens utstrekning ===
Opprinnelig utgjorde Steigen formannskapsdistrikt den nordlige og vestlige delen av Steigenhalvøya. Etter en større kommunesammenslåing i 1964 fikk kommunen sitt nåværende areal.
==== Fra 1837 til 1900 ====
Steigen utgjorde landområdene nord for vannskillet fra Brenntinden, sør for Brennvika, i sørvest, via Nordfoldeidet og Allmenningsvatnet til Reinkalvtinden. Fra Reinkalvtinden nordøstover i det smale beltet langs vannskillet mellom Sagfjorden og Balkjosen til Langvikodden øst for Skranstad og videre nordover i Økssundet. Steigen hadde grenser til Hamarøy i øst, Nordfold i sør og Kjerringøy i sørvest. Området hadde et sammenlagt areal på 450,9 kvadratkilometer.
==== Delingen av Steigen ====
1. januar 1900 ble et 185 km² stort landområde i den sørvestlige delen av Steigen skilt ut som Leidingen kommune. Leidingen, senere Leiranger, strakte seg fra Skotsfjorden i nord til Brennsund sør for Brennvika og østover til Allmenningsvatnet. Til sammen bodde det 1 248 innbyggere i området.
==== Kommunesammenslåingen i 1964 ====
1. januar 1964 ble det foretatt en større kommunesammenslåing og flere grenseendringer i regionen.
Leiranger, Nordfold og Kjerringøy opphørte å eksistere. Leiranger ble tilbakeført til Steigen. Nordfold, med unntak av områdene rundt Mørsvikbotn, ble slått sammen med Steigen og Brennsund-området i Kjerringøy ble overført til Steigen. Det ble foretatt en grensejustering der landområder langs Sagfjorden fra Veggfjellan til Langvikodden, øst for Straumfjorden, og sørover rundt Storvatnet ble overført fra Hamarøy til Steigen.
Tabellen viser areal og innbyggertall i de berørte kommunene som ble overført eller innlemmet til det «nye» Steigen (fra 1. januar 1964).
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Severdigheter ==
Grøtøy gamle handelssted (stiftet 1690) var omkring 1900 Nordlands største handelssted. For alle fiskere som bodde sønnafor, var det siste stoppested før Vestfjorden. Fiskere leide utstyr og soveplass der, og betalte tilbake med fisk eller, hvis de ikke fikk stor nok fangst, gården sin.
Steigen kirke er gammel steinkirke, hvor den eldste delen er fra midten av 1200-tallet. Kirken er fremdeles i bruk. I kjelleren er det gamle graver.
Bø- og Vollmoanleggene er begge forhistoriske tunanlegg, henholdsvis datert til rundt år 300 og 600. Bø-anlegget ligger under traséen til hovedveien, mens Vollmoen-anlegget ligger mellom Vollmoen Amfi og Steigen kirke. Der er det tydelige spor etter kokegroper og 16 langhus, som til sammen kunne romme rundt 600 personer.
Batterie Dietl på Engeløya er fra den andre verdenskrig, og er en av Nord-Europas største kanonstillinger. Det ble bygd av russiske krigsfanger. Fra denne kanonstillingen kunne skip i Vestfjorden beskytes. Dette befestet Engeløya som ett av Norges viktigste militær-strategiske punkter. Kanonene er borte, og stedet er åpent for turister.
Like bortenfor museet kan man også finne en lignende bunkers. Den er ikke i drift/vedlikehold.
På Engeløy finnes det også en minnestøtte til ære for russerne som måtte bøte med livet i Steigen under 2. Verdenskrig.
Steigen sagaspill er et skuespill skrevet av Bjørn Stemland som blir satt opp annet hvert år i Steigen av frivillige. Det er basert på sagaen om Hagbard og Signe som av mange er knyttet til Vollmoen.
Parallelt med dette arrangeres også God Nok-festivalen som fremmer problematikken rundt psykisk helse, samt konserter på kveldstid.
Steigen bygdetun har mange gamle ting bevart, og har omvising for gjester. Tunet har husmannshus, et hovedhus (tidligere legegård), en smie, en gammel butikk og i fjøset er det utstilling av gamle landbruksredskaper.
På Sørskott er det en naturlig bygdeborg. Det er en naturformasjon som er endret for å bli et tilfluktssted hvor bygdefolk kunne forsvare seg mot strandhugg fra vikingene.
Ytterst i Alvenes er det et sagbruk fra 1815, av den typen som var drevet av vannkraft. Sagbruket er ikke i bruk, men like fullt intakt og kan brukes ennå. Det har blitt restaurert.
Det er to store huler i Steigen, Resshola og Dryppsteinhola. Sistnevnte har fått sitt navn fordi den brukte å ha store forekomster av dryppstein. Nå er nesten all dryppsteinen hakket løs og ødelagt og tatt med av turister og andre turgåere. Lite gjenstår og derfor er hulen stengt for alminnelig ferdsel.
Det finnes to ordentlig store og rene sandstrender i Steigen; Brennvikstranden og Bøstranden. Den første er den mest populære.
== Kjente steigværinger ==
Jakob Schøning (1856-1934), politiker (V), statsråd, postmester
Erling Vindenes (1900-1984), politiker (V), stortingsrepresentant 1950-1961
Gudmund Grytøyr (1920-2001), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1977-1981
Bjørn Stemland (f. 1944), rektor og kulturpersonlighet.
Arild Underdal (f. 1946), professor og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo
Torleif Elgvin (f. 1950), teolog og ekspert på dødehavsrullene
Hugo Aasjord (f. 1955), billedkunstner.
Lasse Marhaug (f. 1974), lydmusiker og grafisk designer
== Bildegalleri ==
== Se også ==
Samiske geografiske navn i Steigen
== Referanser ==
== Litteratur ==
På tur i Hamaray, Tysfjord, Steigen og Sørfold av kommunene, ISBN 82-993952-2-4
Bygdebok for steigen, i tre bind, av Svein Fygle, ISBN 82-7416-029-0
Norges land og folk: topografisk-statistisk beskrevet: topografisk-statistisk beskrivelse over 18 D.4: Nordlands amt Salten og Lofoten og Vesteraalen Fogderi. Aschehoug, Kristiania 1908
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Steigen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Steigen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Steigen i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Steigen - Statistisk sentralbyrå
(no) Nordlandsmuseet – Steigen bygdetun
(no) Nordlandsmuseet – Batterie Dietl
(no) Lev i Steingen - turistinformasjon
(no) Steigen Sagaspill - sagaspill.no
(no) turliv.no - bilder og informasjon om turmål i Steigen | Steigen (lulesamisk: Stájggo) er en kommune i Salten i Nordland. Den grenser mot kommunene Hamarøy i øst og Sørfold i sørøst og sør. | 1,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8mna | 2023-02-04 | Sømna | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sømna'] | Sømna (sørsamisk: Sïebne) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord og øst mot Brønnøy, og i sør mot Bindal. Viktige næringsveier er jordbruk, skogbruk og fiske samt offentlig tjenesteyting. Nord-Norges største meieri ligger i kommunen. Fylkesvei 17 Kystriksveien passerer fra Brønnøy i nord over Nordstraumen bru gjennom kommunen til Bindal i sør via fergeforbindelsen Vennesund-Holm (20 min) drevet av ruteselskapet TTS.
Sømna kommune er vennskapskommune med Choczewo i Pommerske voivodskap.
| Sømna (sørsamisk: Sïebne) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord og øst mot Brønnøy, og i sør mot Bindal. Viktige næringsveier er jordbruk, skogbruk og fiske samt offentlig tjenesteyting. Nord-Norges største meieri ligger i kommunen. Fylkesvei 17 Kystriksveien passerer fra Brønnøy i nord over Nordstraumen bru gjennom kommunen til Bindal i sør via fergeforbindelsen Vennesund-Holm (20 min) drevet av ruteselskapet TTS.
Sømna kommune er vennskapskommune med Choczewo i Pommerske voivodskap.
== Geografi ==
Størstedelen av kommunen ligger sør på Sømnahalvøya. I tillegg består kommunen av en del mindre øyer og holmer med Kvaløya som den største øya. Jordsmonnet i kommunen er godt, noe som gjør at det er lett å drive jordbruk. De største bygdene i kommunen er Vik, Berg, Dalbotn og Sund.
Amundsgjerdlia naturreservat og Bøpøla naturreservat ligger i kommunen.
== Historie ==
Arkeologiske utgravninger viser at Sømna har vært bosatt fra eldre jernalder og frem til i dag. På slutten av middelalderen ble Sømna (Sør-Sømn) skilt ut som egen fjerding under Alstahaugsysla. Etter Formannskapslovene kom i 1837 var kommunen en del av Brønnøy herred. Under navnet Vik ble sognet skilt ut som eget herred i 1900, som endret navn til Sømna i 1940. Fra 1964 til 1977 var kommunen igjen en del av Brønnøy. Den nye Sømna kommune fra 1977 omfatter et noe mindre område enn den tidligere Sømna kommune før 1964, ettersom bygden Hongset og tilliggende områder ble værende i Brønnøy kommune.
== Kultur ==
Sømna Bygdetun ligger på Vik. Kommunen er med i Fotefar mot Nord og ble i 1993 også med i Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Hai-Ku-Badekar» av den irske kunstneren Dorothy Cross. Skulpturen ligger like ved Vennesund.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Idrett ===
Sømna Idrettslag som er en sammenslåing av Berg Idrettslag, Vik Idrettslag og Sportsklubben Gli.
== Kjente personer fra Sømna kommune ==
Sivert Andreas Nielsen (1823-1904), stortingsrepresentant (V) 1859-1897, stortingspresident, ordfører I Brønnøy
Dag Skogheim (1928-2015), forfatter og kulturarbeider
Sigmund Grønmo (f. 1947) professor emeritus i sosiologi, rektor ved UiB 2005-2013
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sømna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sømna i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Sømna kommune - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Helgeland - Sømna
(no) Visit Sømna - turistinformasjon | Sømna (sørsamisk: Sïebne) er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord og øst mot Brønnøy, og i sør mot Bindal. | 1,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rfold | 2023-02-04 | Sørfold | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sørfold'] | Sørfold (lulesamisk: Fuolldá) er en kommune i Indre Salten i Nordland. Den grenser i nordvest mot Steigen, i nordøst mot Hamarøy, i sør mot Fauske og i vest/sørvest mot Bodø kommuner. I øst ligger Jokkmokk kommune i Sverige.
Kommunen har et samlet areal på 1 636 kvadratkilometer og et folketall på nesten to tusen. Administrasjonssenteret ligger i Straumen, som ligger i den indre delen av Sørfolda. Andre befolkningssentre er kirkestedet Røsvik, Indre og Ytre Styrkesnes og grendene i Mørsvikbotn.
Kommunevåpenet ble godkjent den 24. april 1987, og viser et sølvfarget turbinhjul på blå bunn. Sørfold har hatt status som nasjonalparkkommune siden 2008, med hele Rago og deler av Sjunkhatten innen kommunegrensen.
| Sørfold (lulesamisk: Fuolldá) er en kommune i Indre Salten i Nordland. Den grenser i nordvest mot Steigen, i nordøst mot Hamarøy, i sør mot Fauske og i vest/sørvest mot Bodø kommuner. I øst ligger Jokkmokk kommune i Sverige.
Kommunen har et samlet areal på 1 636 kvadratkilometer og et folketall på nesten to tusen. Administrasjonssenteret ligger i Straumen, som ligger i den indre delen av Sørfolda. Andre befolkningssentre er kirkestedet Røsvik, Indre og Ytre Styrkesnes og grendene i Mørsvikbotn.
Kommunevåpenet ble godkjent den 24. april 1987, og viser et sølvfarget turbinhjul på blå bunn. Sørfold har hatt status som nasjonalparkkommune siden 2008, med hele Rago og deler av Sjunkhatten innen kommunegrensen.
== Geografi ==
Sørfold omfatter landområder rundt det meste av fjorden Sørfolda, som strekker seg rundt 40 kilometer inn i landet i den sørlige delen av kommunen. Leirfjorden går i nordlig retning til de sentrale delene av kommunen, og i nord omfatter kommunen landområder rundt de indre delene av Mørsvikfjorden. Fra fjordene går det over i et berg- og fjellandskap som strekker seg i høyder på rundt tusen meter. I den indre, sørøstlige, delen av kommunen, ligger «Skagmatoppen», som er høyeste punkt. Toppen ligger på grensen til Sverige og Fauske, sørøst for Leirvatnet, og har en høyde på 1 663 meter over havet. I nord, på grensen mot Hamarøy ligger Gasskatjåhkkå som er 1 517 moh.
I Bonnådalen, som går nordover fra Leirfjorden, ligger den 25 kilometer lange Tjoarvekrajgge, Nordens lengste grotte, som ble oppdaget i 1993. Det er en rekke innsjøer i Sørfold, hvorav de to største er Langvatnet i nordøst og Sisovatnet, ved foten av Blåmannsisen, i sør. I overgangen mellom Sørfolda og Sagfjorden ligger den ubebodde Prestmåsøya, som er kommunens største øy.
=== Landskapsvern ===
Rago nasjonalpark omfatter et 171 kvadratkilometer stort fjellområde i det indre av Sørfold. Det høyeste punktet er Rago, som er 1 312 meter over havet. I øst grenser den opp mot Sarek og Padjelanta nasjonalparker i Sverige. Innfallsporten til Rago er fra Lakshol.
Landområdene fra Nevelsfjorden i vest, med Sjunkfjorden, østover mot Røsvik, ligger innenfor Sjunkhatten nasjonalpark, som også omtales som «Barnas nasjonalpark». En av innfallsportene til parken går fra Røsvik.
Av naturreservater ligger Laksågaosen, Trolldalsvatnet og Veikdalen i Sørfold kommune. I den indre delen av Leirfjorden ligger to områder med godt bevarte kulturlandskap. På nordsiden av fjorden, mellom Engan og Ørnes, ligger det som regnes å være det største og mest intakte gjenværende kulturlandskapet av typen i Nordland og på sørsiden ligger husmannsplassen i Kjelvika. Engan/Ørnes og Kjelvik har et samlet areal på 730 dekar, og er ett av 22 områder(per 2013) med status som regjeringens «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket».
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Severdigheter ==
Tjoarvekrajgge – Nordens lengste grotte
Kjelvik gård
Røsvik gamle handelssted
Rørstad kirke
Røsvik kirke
== Se også ==
Samiske geografiske navn i Sørfold
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sørfold – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sørfold i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Sørfold - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Sørfold - turistinformasjon
(no) Turist i Sørfold - Sørfold kommune | Sørfold (lulesamisk: Fuolldá) er en kommune i Indre Salten i Nordland. Den grenser i nordvest mot Steigen, i nordøst mot Hamarøy, i sør mot Fauske og i vest/sørvest mot Bodø kommuner. | 1,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tjeldsund | 2023-02-04 | Tjeldsund | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tjeldsund', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Tjeldsund (nordsamisk: Dielddanuorri) er en kommune i Troms og Finnmark fylke i Norge med Evenskjer som administrasjonssted. Tjeldsund var fra 1909 til 2019 en kommune i distriktet Ofoten i Nordland med Hol som administrasjonssted.
| Tjeldsund (nordsamisk: Dielddanuorri) er en kommune i Troms og Finnmark fylke i Norge med Evenskjer som administrasjonssted. Tjeldsund var fra 1909 til 2019 en kommune i distriktet Ofoten i Nordland med Hol som administrasjonssted.
== Historie ==
Den tidligere kommunen Tjeldsund ble opprettet 1. januar 1909 ved at Lødingen kommune ble delt i de to kommunene Lødingen og Tjeldsund. Den 1. januar 2020 ble Tjeldsund slått sammen med Skånland i Troms. Den nye kommunen fikk navnet Tjeldsund og ble lagt til det nye fylket Troms og Finnmark. Kommunen ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk 1. juli 2020.
== Geografi ==
Kommunen ligger ved Tjeldsundet og er geografisk delt i tre deler:
På sørøstre del av Hinnøya, der den i nord grenser mot Harstad kommune i Troms og i sør mot Lødingen kommune.
Omfatter hele Tjeldøya.
I øst på deler av fastlandet med tidligere Skånland kommune.Tjeldsundbrua ligger i Harstad og i Tjeldsund og bidrar til å binde sammen de delene av Tjeldsund kommune som ligger på fastlandet og på Hinnøya. Det er også båtforbindelse mellom Hov ved Hol på Tjeldøya og Smiberget ved Sæter på Hinnøysiden.
Høyeste punkt er Skittendalstinden (1305,9 moh.) i tidligere Skånland kommune.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Næringsliv ==
Tjeldsund har tre store offentlige arbeidsplasser; Ramsund orlogsstasjon, Tjeldsund kommune og Norges brannskole. Det finnes også en del småindustri, gårdsbruk, fiske, bank, transport og servering.
== Lokale områder ==
Kongsvik
Sæter
Fjelldal
Ramsund
Tjeldøya
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tjeldsund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kultur i Tjeldsund på kart fra Kulturnett.no
(no) Tjeldsund Lokalhistorielag Arkivert 8. august 2017 hos Wayback Machine. | Tjeldsund kommune | 1,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%A6na | 2023-02-04 | Træna | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Nordland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Træna'] | Træna er en kommune og en øygruppe på Helgeland i Nordland fylke, Norge.
Træna har 453 innbyggere. Herav bor ca. 400 på Husøy og ca. 55 i Selvær. Resten fordeler seg på øyene Sanna, Sørsandøya. En person fra Træna kalles trænværing.
Trænas areal er 15,2 km². Sanna er den største øya, og på den finnes karakteristiske Trænstaven og andre fjell. Den førstnevnte er Trænas høyeste punkt, 338 meter over havet.
Hovednæringsveien i kommunen er fiske, både kystfiske, havfiske, oppdrett, salting/frysing og foredling. Hjørnesteinsbedriften er Pelagia og Modolv Sjøset AS, som i høysesongen sysselsetter over 100 personer tilsammen. Andre arbeidsplasser er kommunal sektor og Forsvarets radarstasjon. Trænafestivalen er en viktig inntektskilde.
| Træna er en kommune og en øygruppe på Helgeland i Nordland fylke, Norge.
Træna har 453 innbyggere. Herav bor ca. 400 på Husøy og ca. 55 i Selvær. Resten fordeler seg på øyene Sanna, Sørsandøya. En person fra Træna kalles trænværing.
Trænas areal er 15,2 km². Sanna er den største øya, og på den finnes karakteristiske Trænstaven og andre fjell. Den førstnevnte er Trænas høyeste punkt, 338 meter over havet.
Hovednæringsveien i kommunen er fiske, både kystfiske, havfiske, oppdrett, salting/frysing og foredling. Hjørnesteinsbedriften er Pelagia og Modolv Sjøset AS, som i høysesongen sysselsetter over 100 personer tilsammen. Andre arbeidsplasser er kommunal sektor og Forsvarets radarstasjon. Trænafestivalen er en viktig inntektskilde.
== Navn og våpen ==
Navnet Træna kommer fra gammelnorsk Þriðn/Þriðna, av þrír, tre (3), som viser til fjellene Mjåtind, Breitind og Trænstaven. Det gamle navnet forekommer blant annet i Den yngre Edda (ca. 1220) av Snorre Sturlason og i Aslak Bolts jordebok (1432).
Våpenskjoldet til Træna, tatt i bruk i 1987, er tre gullfargede (forhistoriske) angler eller fiskekroker på rød bunn. Kroken viser til et oldtidsfunn på Sanna.
== Historie ==
I den siste istida var Træna nesten helt dekket av ismasser.
== Bosetning ==
Husøy
Selvær
Sanna
Sørsandøya
NordsandøyaRosskjærholmen, Langskjæret, Dørværøya og Sørholmen har bebyggelse, men ingen fast bosetning.
== Næringsliv og samfunn ==
Næringslivet i Træna består stort sett av fiske og relatert industri. Hjørnesteinsbedriften er Modolv Sjøset AS. Kommunal sektor og andre offentlige tjenester står for flere arbeidsplasser. Forsvaret har en radarstasjon på Saufjellet på Sanna.
Træna har to skoler, Husøy skole og Selvær skole.
Træna har vært nevnt som mulig lokasjon for en signalforsterker for en fiberkabel fra Europa til Japan som planlegges lagt gjennom nordøstpassasjen.
Træna er kjent for den årlige Trænafestivalen. Den arrangeres i juli og tiltrekker seg over 2.000 tilreisende hvert år.
== Kultur ==
Kommunens tusenårssted er Trænahallen. Grunnsteinen til hallen ble lagt ned i 2001 og grunnsteinsskrinet, med all informasjon om bygget, ble innviet nyttårsaften 1999. Hallen ble innviet 9. august 2002. Den er 1 100 m² og har blant annet håndballbane, skytebane, serviceanlegg, storkjøkken, kafé og bibliotek.
== Se også ==
Kommunestyrevalg i Træna
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Træna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Træna i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Træna - Statistisk sentralbyrå
(no) Øya Træna på Helgelandskysten - visitnorway.no
(no) Træna - turistinformasjon - visithelgeland.no
(no) Trænafestivalens hjemmeside
(no) Turside - med informasjon og bilder fra Husøya, Træna
(no) Turside - med informasjon og bilder fra Sanna, Træna
(no) Turside - med informasjon og bilder fra Selvær, Træna | thumb|Træna sett fra Selvær. | 1,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysfjord | 2023-02-04 | Tysfjord | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tysfjord'] | Tysfjord (lulesamisk: Divtasvuodna, kvensk: Tiitisvuono) er en tidligere kommune i distriktet Ofoten i Nordland. Tysfjord kommune opphørte 1. januar 2020 ved at den ble delt langs Tysfjorden; den nordlige del tilfalt Narvik, den sørlige del tilfalt Hamarøy. Fjorden var en kommunikasjonsvei som tidligere bandt kommunen sammen; nå var den blitt et skille som delte kommunen i to.
Tysfjord herred ble opprettet 1. januar 1869, ved at den daværende Lødingen herredskommune ble delt i Lødingen og Tysfjord. Den 1. januar 1964 ble det foretatt en mindre grensejustering mot Hamarøy.
Tysfjord grenset mot den tidligere kommunen Ballangen i nordøst, og til Hamarøy i sørvest. I øst hadde Tysfjord en grense mot Sverige, og grenset mot de svenske kommunene Gällivare i øst og Jokkmokk og i sørøst. I nordvest hadde kommunen en kystlinje til Vestfjorden. Tysfjord befant seg omkring Tysfjorden og dens sidearmer. Kommunevåpenet ble godkjent 26. mars 1987 og viste en svart europeisk hummer på sølvfarget bunn.Tysfjord befant seg i et tradisjonelt lulesamisk språkområde, og den 1. januar 2006 ble kommunen innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Kjøpsvik var administrasjonssenter i Tysfjord kommune;
Tysfjord var vennskapskommune med Kirisji i Leningrad oblast i Russland og Gällivare i Sverige.
| Tysfjord (lulesamisk: Divtasvuodna, kvensk: Tiitisvuono) er en tidligere kommune i distriktet Ofoten i Nordland. Tysfjord kommune opphørte 1. januar 2020 ved at den ble delt langs Tysfjorden; den nordlige del tilfalt Narvik, den sørlige del tilfalt Hamarøy. Fjorden var en kommunikasjonsvei som tidligere bandt kommunen sammen; nå var den blitt et skille som delte kommunen i to.
Tysfjord herred ble opprettet 1. januar 1869, ved at den daværende Lødingen herredskommune ble delt i Lødingen og Tysfjord. Den 1. januar 1964 ble det foretatt en mindre grensejustering mot Hamarøy.
Tysfjord grenset mot den tidligere kommunen Ballangen i nordøst, og til Hamarøy i sørvest. I øst hadde Tysfjord en grense mot Sverige, og grenset mot de svenske kommunene Gällivare i øst og Jokkmokk og i sørøst. I nordvest hadde kommunen en kystlinje til Vestfjorden. Tysfjord befant seg omkring Tysfjorden og dens sidearmer. Kommunevåpenet ble godkjent 26. mars 1987 og viste en svart europeisk hummer på sølvfarget bunn.Tysfjord befant seg i et tradisjonelt lulesamisk språkområde, og den 1. januar 2006 ble kommunen innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Kjøpsvik var administrasjonssenter i Tysfjord kommune;
Tysfjord var vennskapskommune med Kirisji i Leningrad oblast i Russland og Gällivare i Sverige.
== Kommunereformen ==
Norske kommuner var fram til midt på 1900-tallet inndelt med grenser slik at ferdselsmønsteret på sjøen bandt kommunen sammen. Tysfjord var lenge den siste kommunen i Norge som var fysisk organisert på begge sider langs en stor fjord. Dette ble avsluttet 1. januar 2020.
I forbindelse med kommunereformen vedtok kommunestyret 24. januar 2017 å gå inn for at Tysfjord skulle slå seg sammen med en eventuell ny storkommune som også skulle omfatte Ballangen og Narvik. Et forslag om å dele kommunen, hvor den nordlige delen slo seg sammen med Narvik og den sørlige med Hamarøy, ble nedstemt. Regjeringen gikk 20. mars 2017 likevel inn for en deling av kommunen, som ble begrunnet blant annet med å fortsatt bevare det lulesamiske miljøet i den sørlige delen av kommunen.Fylkesmannen i Nordland foreslo å dele kommunen langs Tysfjorden til Mannfjordneset, deretter over land til svenskegrensen, slik at Hellmofjorden tilfaller Hamarøy og Grunnfjorden nye Narvik. Forslaget medfører en arealfordeling på 43 % til Hamarøy og 57 % til Narvik. Regjering og Storting gjorde vedtak i samsvar med fylkesmannens forslag.
1. januar 2020 ble kommunen delt langs Tysfjorden slik at den nordøstlige del ble en del av nye Narvik kommune, den sørlige del tilfalt Hamarøy kommune. Kommunesenteret, tettstedet Kjøpsvik, ble en del av Narvik, mens de andre befolkningssentrene Drag, Storjord, Musken og kirkestedene Hellandsberg og Korsnes, ble overført til Hamarøy kommune. Ved kommunens opphør, hadde den et areal på 1 463,75 km² og et folketall på 1 974.
== Geografi ==
Geografisk tilhørte kommunen i distriktet Ofoten. Kommunen var den sørligste i Ofoten regionråd. Tidligere hørte området til distriktet Salten. Tysfjord, Hamarøy og Steigen omtales ofte samlet som Nord-Salten og i enkelte interkommunale sammenhenger som HTS-kommunene.
Tysfjord omfatter grovt sett landområdene rundt Tysfjorden, rundt fjordarmene, og inn mot grensa til Sverige. Med unntak av åslandskapet nord for Hellandsberg er hele kommunen preget av bratte og dels høye fjell som stiger opp fra dype fjorder. Tidligere var befolkingen spredt i flere små veiløse grender i fjordbunnene og i trange daler mellom fjellene langs fjordene.
Den største innsjøen er Baugevatnet helt i øst og delvis i Sverige. Sørvest for vatnet ligger Bjørntoppen som er kommunens høyeste punkt med en høyde på 1 520 meter over havet og isbreen Gihtsejiegŋa. Om lag 12,5 kilometer nordøst for Kjøpsvik ligger Stetind som ble kåret til Norges nasjonalfjell i 2002. I Tysfjorden, mellom Kjøpsvik og Drag, ligger Hulløya som med sine 22 km² er Tysfjords største.
Fra Hellmobotn er det 6,3 kilometer i luftlinje til svenskegrensa.
=== Geologi ===
Rundt 40 prosent av Tysfjord dekkes i vest av paleo-proterozoisk grunnfjell som er over 1,79 milliarder år gamle. Dypbergartene størknet antakelig i løpet av ti millioner år og har omtrent samme alder som bergarter i den vestlige delen av Troms. En oppstrømmende magma har delvis blandet seg med arkeisk grunnfjell og størknet dypt nede i jordskorpa. Vanlige bergarter med denne strukturen er mangeritt og charnoctitt.I øst er 60 prosent av kommunen av øvre dekker fra den kaledonske fjellkjedefolding. Vestdelen av dette brede beltet er et nord-sør-gående bånd av skifer og fyllitt, det såkalte Kölidekket. Umiddelbart innenfor dette følger et noe eldre midtre dekke av granitt og øyegneis. Nord-Europas dypeste grotte, Råggejávrrerájgge, ligger i Tysfjorden, like etter Musken som er halveis inni hellemofjorden.
=== Flora og fauna ===
Tysfjorden har rike fiskeforekomster og verdens største sildefiske foregår her hver vinter. Silda trekker til seg flokker med spekkhoggere. Verdens nordligste etablerte hummerbestand finnes i Tysfjorden, noe som det henvises til i kommunevåpenet.
=== Klima ===
Tysfjord har en gjennomsnittstemperaturen mellom november og mars som ligger under frysepunktet. I januar er gjennomsnittet −2,7 grader celsius. Oktober er den måneden med mest nedbør, med et gjennomsnitt på 154 millimeter og mai regnes som tørrest med 54 millimeter nedbør.
Det er midnattssol fra slutten av mai til midt i juli. Mørketiden varer fra først i desember til midten av januar.
=== Naturreservater ===
Tysfjord har tre naturreservater. Bekkenesholmen i Skrovkjosen ble opprettet i 1928 og regnes som det første naturreservatet i Norge. Ramnholmen ligger i Vestfjorden øst for Korsnes og Mannfjordbotn ligger omgitt av høye fjell i bunnen av Mannfjorden.
== Næringsliv ==
Norcem har en moderne sementfabrikk i Kjøpsvik, med ca. 110 ansatte. Sementfabrikken ble etablert i 1918, og driften er basert på store forekomster av kalkstein.
Offentlig administrasjon, litt turisme og jordbruk er de andre hovednæringene i Tysfjord. Tidligere var næringskombinasjonen jordbruk-fiske vanlig i Tysfjord.
Ellingsen Seafood og Nordlaks har lakseoppdrett i området.
== Kommunikasjon ==
Europavei 6 går igjennom den ytre delen av kommunen og krysser over Tysfjorden med bilferge mellom Bognes på «sørsiden» og Skarberget på «nordsiden». Fra Bognes er det også fergeforbindelse over Vestfjorden til Lødingen. Den sørlige delen av Tysfjorden krysses av et samband mellom Drag og Kjøpsvik, et samband som av mange blir benyttet som et alternativ til europaveisambandet.
Fra europaveien går det fylkesvei til Korsnes. Fra riksvei 827 går det en vei sørover fra Drag til Hellandsberg, og fra Kjøpsvik nordover til Hundholmen.
Grendene som ligger langs fjordarmene har ingen veiforbindelser. Storå, Nevervika, Kjerrvika, Hulløya, Nordbukt, Musken og Hellmobotn har hurtigbåtforbindelse med Drag og Kjøpsvik. Gressvik ved Grunnfjorden har Kjerrvik, på motsatt side av fjorden, som nærmeste anløp av hurtigbåt. Ellers spredte fraflyttede gårder langs fjordarmene.
Fra Hellmobotn går Grenseleden til Sverige. Turstien har tidligere vært brukt som handelsvei og under 2. verdenskrig som flyktningerute.
== Historie ==
Tysfjorden formannskapsdistrikt ble opprettet den 1. januar 1869 under Salten fogderi etter en deling av Lødingen. Formannskapsdistriktet hadde en utbredelse omtrent etter de grensene kommunen har i dag. Det ble foretatt en mindre grensejustering den 1. januar 1964 der området øst for Bogvetten og Herøyklubben ved Korsnes ble overført fra Hamarøy til Tysfjord. Området som ble berørt hadde et areal på om lag 16 kvadratkilometer og 33 innbyggere fordelt på gårdene på Tysnes og i Molvika. I 1908 ble skriveformen gjort om til Tysfjord.
Fra å være en samisk bygd tidlig på 1800-tallet har Kjøpsvik blitt utbygd som industri- og administrasjonssenter i kommunen.
=== Kommunereformen 2016 ===
I forbindelse med kommunereformen la Telemarksforskning den 7. mars 2016 frem en rapport. Den foreslo kommunesammenslåing mellom Tysfjord, Ballangen, Evenes, Narvik, Gratangen og Lavangen.I et kommunestyremøte den 3. mai 2016, vedtok Tysfjord å stoppe arbeidet med kommunereformen og avlyse planene om rådgivende folkeavstemning. Økonomiske hensyn tvang likevel gjennom sammenslåinger. Både Ballangen og Tysfjord var oppført i register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), og Tysfjord hadde i 2012 et underskudd på 9,3 millioner, som de ikke greide å dekke inn på to år.Den 1. november 2016 vedtok Tysfjord kommunestyre at de gikk inn for deling av kommunen mellom Hamarøy i sør og Ballangen/Narvik i nord. Den 24. januar 2017 vedtok kommunestyret i Tysfjord likevel sammenslåing med Ballangen og Narvik med 11 mot 6 stemmer. Kommunestyret i Ballangen hadde på dette tidspunkt allerede fattet et vedtak om sammenslåing.
== Kultur og utdanning ==
Tysfjord ligger i kjerneområdet for lulesamisk språk og kultur. En del av befolkningen er sjøsamer av lulesamisk opprinnelse, og kommunen har et spesielt ansvar for immateriell samisk kultur.
=== Kirker ===
Tysfjord hovedkirke ligger i Kjøpsvik. Det er en betongkirke bygd i 1975 med plass til 400. Kirken for Drag og Helland ligger på Hellandsberg like sør for Drag.
Korsnes kirke er Tysfjords eldste kirke og er en langkirke bygd i 1889.
=== Lulesamisk senter ===
På Drag ligger det lulesamiske senteret Árran. Bygningen har en rekke funksjoner både innenfor administrasjon og undervisning med en museumsdel og en lulesamisk barnehage. Senteret har en av Sametingets avdelinger og er et senter for språk- og kulturarbeidere. Árran arrangerer også kurs i lulesamisk språk.
=== Utdanningsinstitusjoner ===
Tysfjord kommune har per 2013 tre grunnskoler som ligger i Kjøpsvik, Drag og Storjord. Grunnskolen i Drag er den eneste i Norge som underviser i lulesamisk språk.
Den 29. oktober 2009 vedtok kommunestyret å legge ned Musken skole (Måske skåvllå) som underviste i lulesamisk. De fem elevene ble overført til Drag skole.Knut Hamsun joarkkaskåvllå på Hamarøy har en avdeling på Drag.
== Turisme ==
=== Naturopplevelser ===
Av naturopplevelser blir ofte Nord-Europas Råggejávrrerájgge, Stetind, Grenseleden og hval- og havørnsafari fremhevet. Leiknes helleristningsfelt, som ligger mellom Bognes og Korsnes, har som motiver blant annet jakt og en spekkhogger.
=== Severdigheter ===
Tysfjord Museum har avdelinger i Kjøpsvik og Korsnes. I Kjøpsvik ligger blant annet lensmannsgården som også har vært direktørbolig for sementfabrikken.
På Korsnes er det et eldre bygningsmiljø som blant annet består av bårstue, stabbur, fjøs og brygge fra 1800-tallet da bygda hadde sin storhetstid.
=== Forslag til UNESCOs verdensarvliste ===
I 2002 ble Tysfjord foreslått til UNESCOs verdensarvliste sammen med Hellmofjorden og Rago nasjonalpark i en oppføring kalt «Det lulesamiske området» i henhold til de kulturelle og naturlige kriteriene III, V, VII, VIII og IX.
=== Tusenårssted ===
Tysfjord kommunens tusenårssted er Korsnes som er et historiske sentrum ved utløpet av Tysfjorden. Korsnes er et tidligere handelssted som hadde hurtigruteanløp og som viser gammel bosetting i området. Korsnes har også lokalt bygdemuseum. I 2000 ble Kirkespillet arrangert på Korsnes.
=== Overnattingsbedrifter ===
Det er overnattingsbedrifter i Kjøpsvik og på Storjord.
== Kjente tysfjerdinger ==
Hallvard Devold (1898–1957), fangstmann og polarpioner
Mikal Urheim (1932–2020), forfatter, predikant og lærer i lulesamisk språk.
Jack Berntsen (1940–2010), visedikter, musiker og sanger.
Frank A. Jenssen (1952–2017), forfatter og fotograf.
Sven-Roald Nystø (1956–), sametingspresident 1997–2005
Stig Gælok (1961–), en lulesamisk forfatter.
Erlend Elias Skoglund Bragstad (1982–), frisør og realitystjerne
Magdalene Norman (1877–1979) fotograf, spesielt kjent for sine portretter. Fra Korsnes i Tysfjord
Inga Karlsen (1934–), kommunepolitiker, samepolitiker, forfatter, salmedikter, kulturarbeider.
Marion Anne Knutsen (1987–), forbilde, ildsjel, kåret til årets nordlending 2016
== Litteratur ==
Nils A.Ytreberg: Tysfjord i fortid og nutid: Nordland Portland cementfabrik A/S 1918–1943. Kjøpsvik 1943.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tysfjord kommunes offisielle hjemmeside Arkivert 29. april 2016 hos Wayback Machine.
Hjemmesiden til Stetind, Norges nasjonalfjell.
Karl M. Paulsen: Skole på lulesamisk i fornorskningstida. Musken skole.
Niels A. Ytreberg | Tysfjord (lulesamisk: Divtasvuodnahttps://kartverket.no/kart/stedsnavn/stadnamn-og-rettskriving/Samisk navn på Tysfjord kommune, Nordland. | 1,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vefsn | 2023-02-04 | Vefsn | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Personer fra Vefsn kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vefsn'] | Vefsn (sørsamisk: Vaapste) er en kommune på Helgeland i Nordland fylke. Den grenser i nordvest mot Leirfjord, i nord og øst mot Hemnes, i sørøst mot Hattfjelldal, i sør mot Grane, og i vest mot Brønnøy, Vevelstad og Alstahaug.
De fleste innbyggerne bor i Mosjøen, som også er kommunens administrasjonssenter. Viktige næringsveier er handel, industri og landbruk.
| Vefsn (sørsamisk: Vaapste) er en kommune på Helgeland i Nordland fylke. Den grenser i nordvest mot Leirfjord, i nord og øst mot Hemnes, i sørøst mot Hattfjelldal, i sør mot Grane, og i vest mot Brønnøy, Vevelstad og Alstahaug.
De fleste innbyggerne bor i Mosjøen, som også er kommunens administrasjonssenter. Viktige næringsveier er handel, industri og landbruk.
== Geografi ==
Kommunen har fått sitt navn etter elva Vefsna som renner gjennom kommunen og ut i Vefsnfjorden. To andre store vassdrag er Fusta-vassdraget og Drevjo-vassdraget nord i kommunen. Fustvatnet er den største innsjøen. Andre innsjøer i Fustavassdraget er Mjåvatnet, Ømmervatnet og Luktvatnet. I Drevjovassdraget er Drevvatnet største innsjø. Foruten disse vassdragene finner vi innsjøene; Hundålvatnet, Grytåvatnet og Aunvatnet på Øyfjellplatået vest for Vefsnfjorden. Store deler av kommunen består av skog og fjellområder. Det høyeste fjellet er Geittinden på 1556 moh. Litt sør for Mosjøen finner man kalksteingrotta Øyfjellgrotta. På sørsiden av Vefsnfjorden ligger bygdene Vikdalen, Hundåla og Husvika. I nord finner man den lille bygda Elsfjord.
Kommunen har flere naturreservater. Drevjaleira og Herringbotn er viktige våtmarksområder, Andåsen har mye gråorskog mens Skjørlægda er et lite påvirket dalføre med relativt mye barskog.
== Bygder og gårder i Vefsn ==
Almlia, Almåsen, Andåsen, Angermoen, Bergsnevet, Bjørkremma, Blåfjellet (Vefsn), Blåfjelldalen, Brattbakken (Vefsn), Brattlia, Brækken, Båthola, Båtstrand, Digermulen, Drevland, Drevvatn, Elsfjord, Enget, Eriklia (Rundsvollen), Forsmoen, Granmoen, Granåsen (Vefsn), Gullmoen, Halsøya, Hatten (Vefsn), Helfjell, Herringen, Holand, Holandsvika, Hundåla (bygd), Husvika (Vefsn), Juvik, Kammen (Skogsmoen), Keggvika, Kommermoen, Kommerneset, Kulstad, Kulstadsjøen, Lamoen, Lindset, Myrmo, Neverveien, Nilsskogen (Breimoen), Nyland, Oppland, Perjorda, Rognryggen, Rokkåsen, Rynes, Sandbukta (Vefsn), Sandvik, Skaland, Slåttremma, Smalburemma, Smedseng, Steinhaugen, Stordalen (Vefsn), Straum (Vefsn), Straumsåsen, Stuvland, Søfting, Sørnes, Søttaren, Tuvneset, Ura (Trolldalsura), Utnes, Vasshøvet (Vatshaug),Vestvågan, Vikdalen, Ømmervassbukta, Åremma,
== Historie ==
Den første bosetningen i Vefsn kan spores tilbake til steinalderen. Blant annet er Norges eldste ski funnet i Drevja. Vefsn dukker også opp i historien om hvordan Torolv Kveldulvsson krevde «finnskatten» i Egils soga, og den dag i dag bærer veistykket mellom Storsmedseng og Litlsmedseng ved Fustvatnet navnet «Toraveien».
Dolstad har vært kirkested siden 1100-tallet hvor den første kirka var tilegnet St. Michael. Fra middelalderen var Vefsn en fjerding under Alstahaugsysla. Den nåværende Dolstad kirke ble bygget i 1735 og Vefsn ble eget prestegjeld i 1767.
Vefsn kommune ble opprettet i sin nåværende form 1837 som en følge av de nye formannskapslovene og omfattet også det som nå er kommunene Hattfjelldal og Grane. Disse ble skilt ut som egne kommuner i 1862 og 1927. Tettstedet Mosjøen vokste gradvis frem som sentrum i regionen og fikk derfor ladestedsrettigheter i 1874 og var egen bykommune i åra 1875-1961. I 1866/1867 ble det opprettet et engelsk eid sagbruk (Engelskbruket) på Halsøy som tok ut store tømmermengder fra distriktet. Sagbruket representerte den første industrialiseringen av kommunen. Uttak av store tømmermengder gjorde også at båtbygging var en viktig næringsgren i kommunen. I årene 1903 til 1921 bygget man heldekkede seilbåter ved Skandfers baadbyggeri ved Kulstadsjøen.
Under krigen var det en tysk krigsfangeleir i Drevja. Hovedsakelig ble det holdt russere i leiren. I tillegg arbeidet jugoslaviske krigsfanger på «Blodveien» over Korgfjellet. Den andre store bølgen med industrietablering kom etter 2. verdenskrig, med etableringen av Nord-Norges Salgslag i 1945 og aluminiumsverket Mosal, nå Elkem Aluminium og Mosjøen Veveri på 50-tallet. Samtidig pågikk det store vannkraftutbygginger i distriktet. Kommunen ble dannet i sin nåværende form i 1963 ved å slå sammen daværende Vefsn kommune (som omfattet den sørlige delen av dagens kommune) med kommunene Mosjøen, Drevja og Elsfjord.
Kommunikasjonsmessig ble Nordlandsbanen åpnet frem til Mosjøen sommeren 1940, mens veiforbindelsen til Leirfjord og Sandnessjøen ble åpnet på 1960-tallet. Før den tid var det sjøbussforbindelse mellom de to byene. Kommunen fikk egen kortbaneflyplass i 1987. Det er også verdt å nevne at Blodveien over Korgfjellet ble i 2005 erstattet med tunnel gjennom Korgfjellet. Korgfjelltunnelen er med sine 8555 meter lengste tunnel på E6. Det planlegges også ny E6 gjennom kommunen fra Korgfjellet til Mosjøen og ny fylkesvei 78 fra Mosjøen til Leirfjord åpnet senhøsten 2014.
== Næringsliv ==
Kilde SSB 2005
Tertiærnæringene er den viktigste næringsgrenen i kommunen, hvor både handel og offentlig tjenesteyting er viktig. Innenfor sekundærnæringene er store industribedrifter som Alcoa Mosjøen, Alcoa Mosjøen Anode, ISS Industrielt vedlikehold. Andre større bedrifter er Helgeland Sparebank og HelgelandsKraft. Kommunen har relativt lite landbruk. I 2008 åpnet en ny anodefabrikk i Mosjøen.
== Kultur ==
Vefsn har et rikt kulturliv, spesielt innenfor kunsthåndverk og musikk. Distriktsmusikerne i Vefsn-Ensemblet samt ansatte ved musikklinja ved den videregående skolen er viktige pådrivere innenfor musikklivet. Komponisten David Monrad Johansen (1888) er født og oppvokst i Mosjøen. Hvert år i september arrangeres det også Tiendebytte, som er et tradisjonsrikt handels- og kulturarrangement. Kippermocupen, som er en stor helgeturnering i fotball for barn og unge er også et årlig arrangement. Kommunen er deltaker i Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Tre Éldar» av den islandske kunsteneren Hulda Hákon. Målsaken står også ganske sterkt i kommunen, der Vefsn mållag er en aktiv forening.
Den nyrestaurerte Byparken i Mosjøen dokumenterer og beskriver byens og parkens utvikling gjennom mer enn 130 år og kan leses som en levende historiebok. Parkelementer eller delområder fra alle tidsepokene i parkens historie er gjenskapt. Den 8,5 dekar store parken består av 4 deler som representerer fire ulike tidsepoker: 1900-parken, Paviljongen fra byplanen av 1925, 1948-parken og 2000-parken.
Det er tre kirker i Vefsn kommune. Dolstad kirke, Elsfjord kirke og Drevja kirke.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kommunevåpen ==
Vefsns kommunevåpen er en hane i sølv på svart bunn. Våpenet ble godkjent 13. november 1974, og er tegnet av Arthur Gustavsson.Våpenet er opprinnelig Mosjøens byvåpen og ble godkjent i 1960, og etter sammenslåinga og opprettelsen av Vefsn kommune tok den nye kommunen opp dette våpenet uten endringer eller nye tegninger.
Hanen står for årvåkenhet og kamplyst. hanen beskrives i våpenbeskrivelsen bare med sølv, men i tegningen har den også «bevæpningsfarge», det vil si rødt nebb, kam, hakeskjegg og føtter. Dette betyr at man i praktisk bruk har valgfrihet og kan gjengi hanen helt hvit, eller ta med rødfargen i de nevnte detaljer.
== Vennskapsavtaler ==
Lycksele, Lappland i Sverige
Volkhov, Leningrad i Russland (siden 1992)
Gornji Milanovac, Moravica i Serbia (siden 1975)
== Kjente vefsninger ==
Christian Fredrik Nergaard Havig (1855 -1927), stortingsrepresentant (1895 - 1909)
Thorolf Holmboe (1866–1935), maler
Andreas Haukland (1873–1933), forfatter
David Monrad Johansen (1888-1974), komponist
Jon Gunleiksrud (1909-1986). motstandsmann, medlem av Kompani Linge
Fredrik Orvin (1909-1992), ambassadør
Liv Grannes (1918-2004), motstandskvinner under 2. verdenskrig
Sveinulv Jarnæs (1919–1953), dikter
Kjell Eliassen (f. 1929), ambassadør
Inger Aufles (f. 1941), langrennsløper
Odd Eriksen (f. 1955), politiker (Ap), statsråd 2005-2006
Frode Fjellheim (f. 1959), musiker
Hallvard Holmen (f. 1966), skuespiller
Finn Guttormsen (f. 1968), musiker
Torbjørn Lien (f. 1968), serietegner
Anette Sagen (f. 1985), skihoppe
Eirin Maria Kvandal (f. 2001), skihopper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vefsn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vefsn i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Vefsn - Statistisk sentralbyrå
(no) mosjoen.com - Lokal portal for Mosjøen og Vefsn | | fylke = Nordland | 1,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vega | 2023-02-04 | Vega | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vega', 'Kategori:Øyer i Vega'] | Vega er ei øy og en øykommune på Helgeland i Nordland. Kommunen grenser til nabokommunene Brønnøy, Vevelstad og Alstahaug. De om lag 6500 øyene, holmene og skjærene i kommunen står på UNESCOs liste over verdensarven. Vega kommune har et samarbeid med en annen verdensarvkommune, Neringa kommune på Den kuriske landtunge i Litauen.
| Vega er ei øy og en øykommune på Helgeland i Nordland. Kommunen grenser til nabokommunene Brønnøy, Vevelstad og Alstahaug. De om lag 6500 øyene, holmene og skjærene i kommunen står på UNESCOs liste over verdensarven. Vega kommune har et samarbeid med en annen verdensarvkommune, Neringa kommune på Den kuriske landtunge i Litauen.
== Geografi ==
Foruten hovedøya Vega, har også øyene Ylvingen og Omnøy fastboende. På det meste var 59 øyer i Vega kommune bebodd. I alt har nærmere 80 øyer vært bebodd. Noen av disse var Lånan, Hysvær, Skogsholmen, Skjærvær, Bremstein, Muddvær, Søla, Kilvær, Halmøyværet, Flovær, Tåvær og Store og Lille Emårsøy, Stakkøya og Magnetholmen. Sørsiden av øya Vega domineres av de om lag 700 meter høye Vegtindan mens nordsiden domineres av myrlandskap. Områder på hovedøya og flere av Vegaøyene er del av verneområder. Et av disse, Eidemsliene naturreservat, ble foreslått fredet alt i 1911.
Innenfor verdensarvområdet ligger fire verneområder som samlet sett har internasjonal verdi:
Lånan/Skjærvær naturreservat
Lånan, Flovær og Skjærvær fuglefredningsområde
Hysvær/Søla landskapsvernområde med dyrelivsfredning
Muddværet fuglefredningsområdeInnenfor verdensarvområdet på Vega finnes i tillegg tre naturreservat; Eidemsliene, Holandsosen og Kjellerhaugvatnet.
== Næringsliv ==
De viktigste næringsgrenene i kommunen er jordbruk, fiske og lokal tjenesteyting. Det finnes også en del fiskeforedling i kommunen.
== Verdensarv ==
De eldste bosetningene på Vega er datert til steinalderen, 10 000 år tilbake i tid. Dette er den aller tidligste påviste bosetningen i Nord-Norge. Antakelig var det de fiskerike gruntvannsområdene rundt øya som gjorde at folk bosatte seg. Det var Vegaøyenes lange historie som kulturlandskap som lå til grunn for at Norge søkte verdensarvstatus for området. I søknaden ble det henvist til UNESCOs femte kriterium, som handler om å være «et fremragende eksempel på tradisjonell bosetting, bruk av land eller sjø som er representativt for kulturen». I søknaden het det med henvisning til dette kriteriet: «Kulturlandskapet Vegaøyan illustrerer på en enestående måte en bosetting og arealbruk formet gjennom menneskets tilpasning til og bruk av skjærgårdens ressurser», og videre ble dette blant annet knyttet til områdets unike tradisjon med hekkende villfugl som husdyr, den tradisjonelle kombinasjonsnæringen mellom jordbruk og fiske og områdets store internasjonale ornitologiske og marinbiologiske betydning. I sin offisielle begrunnelse for at Vegaøyene ble innskrevet som verdensarvsted skriver UNESCO:
Vegaøyene viser hvordan generasjoner av fiskere/bønder gjennom de siste 1500 årene har opprettholdt et livsgrunnlag i et ugjestmildt kystlandskap nær polarsirkelen, bygget på den nå unike tradisjonen med høsting av edderdun, og det feirer også bidragene som kvinnene har gitt til edderdunprosessen.
Dronning Sonja foretok den offisielle åpningen av Vega som UNESCO-verdensarvområde ved en seremoni i Hysværøyan den 20. april 2005.
== Kultur ==
Kommunen var deltaker i Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «En ny samtale», ferdig 1992, av den finske kunstneren Kain Tapper.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kjente personer fra Vega ==
Even Ulving (1863-1952), kunstmaler
Håkon O. Wika (1899-1981), stortingsrepresentant (Ap) 1937-1949, ordfører i 17 år 1949-1965, bygdebokforfatter
Bjarne Mørk-Eidem (1936-2022), stortingsrepresentant (Ap) 1969-1993, fiskeriminister 1986-1989, riksrevisor
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vega, Nordland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vega i Store norske leksikon
(no) Komunefakta Vega - Statistisk sentralbyrå
(no) Om Vega - Vega kommune
(no) Visit Vega - Opplev Vega
(no) Visit Helgeland - Vega verdensarvsenter
(no) Helgeland Museum
(no) digitaltfortalt.no - «"Deinn liss fauelungen" - en digital fortelling om Vegaøyan Verdensarvområde» | Vega er ei øy og en øykommune på Helgeland i Nordland. Kommunen grenser til nabokommunene Brønnøy, Vevelstad og Alstahaug. | 1,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vestv%C3%A5g%C3%B8y | 2023-02-04 | Vestvågøy | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL', 'Kategori:Vestvågøy'] | Vestvågøy er en kommune i Lofoten i Nordland. Vestvågøy kommune omfatter Vestvågøya og flere mindre øyer og holmer i havområdene rundt. Vestvågøy bar navnet Lofotr i vikingtiden, opphavet til Lofoten. Kommunesenteret er Leknes by. Vestvågøy kommune er Lofotens mest folkerike med 11 433 innbyggere innbyggere (totalen av alle grunnkretsene 1. januar 2020). Leknes ligger geografisk midt i Lofoten, ca. 68 km vest for Svolvær og ca. 65 km øst for Å. Vestvågøy kommune ble etablert i 1963 etter sammenslåing av Buksnes, Hol, Borge og Valberg.
Stamsund er et av de sentrale steder på Vestvågøy med daglige anløp av Hurtigruten. Stamsund er et fiskevær, og bebyggelsen i bildet er rorbuer, opprinnelig bygd som sesongboliger for fiskere som deltok i lofotfisket, i dag utleies rorbuene til turister, en virksomhet som gjerne kalles rorbuturisme.
Befolkningen er mye konsentrert rundt Buksnesfjorden, det vil si rundt kommunesenteret Leknes, Fygle og Gravdal der man finner Nordlandssykehuset Lofoten, samt videre ut mot Ballstad. Den ca. 11 km lange strekningen langs Buksnesfjordens vestside Leknes–Gravdal–Ballstad, har noe over 5 000 innbyggere. Leknes var den byen/tettstedet som hadde størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen fra 2000 til 2008. På Bøstad ligger vikingmuseet Lofotr langs E10, kanskje den største turistattraksjonen i Lofoten. Jordbruk og skole dominerer innlandsklimaet som ligger i denne grønne dalen mellom Inner og Yttersia som starter på Strømgård og går helt til Skulbru der det åpner seg mere mot havet mot vest.
| Vestvågøy er en kommune i Lofoten i Nordland. Vestvågøy kommune omfatter Vestvågøya og flere mindre øyer og holmer i havområdene rundt. Vestvågøy bar navnet Lofotr i vikingtiden, opphavet til Lofoten. Kommunesenteret er Leknes by. Vestvågøy kommune er Lofotens mest folkerike med 11 433 innbyggere innbyggere (totalen av alle grunnkretsene 1. januar 2020). Leknes ligger geografisk midt i Lofoten, ca. 68 km vest for Svolvær og ca. 65 km øst for Å. Vestvågøy kommune ble etablert i 1963 etter sammenslåing av Buksnes, Hol, Borge og Valberg.
Stamsund er et av de sentrale steder på Vestvågøy med daglige anløp av Hurtigruten. Stamsund er et fiskevær, og bebyggelsen i bildet er rorbuer, opprinnelig bygd som sesongboliger for fiskere som deltok i lofotfisket, i dag utleies rorbuene til turister, en virksomhet som gjerne kalles rorbuturisme.
Befolkningen er mye konsentrert rundt Buksnesfjorden, det vil si rundt kommunesenteret Leknes, Fygle og Gravdal der man finner Nordlandssykehuset Lofoten, samt videre ut mot Ballstad. Den ca. 11 km lange strekningen langs Buksnesfjordens vestside Leknes–Gravdal–Ballstad, har noe over 5 000 innbyggere. Leknes var den byen/tettstedet som hadde størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen fra 2000 til 2008. På Bøstad ligger vikingmuseet Lofotr langs E10, kanskje den største turistattraksjonen i Lofoten. Jordbruk og skole dominerer innlandsklimaet som ligger i denne grønne dalen mellom Inner og Yttersia som starter på Strømgård og går helt til Skulbru der det åpner seg mere mot havet mot vest.
== Natur og geografi ==
Vestvågøy har bare et ørlite felt av gammelt (arkeisk) grunnfjell av inntil 2 500 millioner års alder, like ved Borge kirke nord i kommunen. Det består av gabbro, dioritt og anortositt. Kommunen består ellers av om lag 80 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene et innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat.I havet utenfor Lofoten er grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
Vestvågøy er som Lofoten for øvrig et turistmål med høye fjell, på sydsiden sjarmerende fiskevær som Ballstad og Stamsund, og på øyas vestside hvite sandstrender som på Hauklandsstranden, Viksanden, Unstad, Utakleiv og Eggum. På Eggum finnes Eggum naturreservat. Utakleiv, Eggum, Vestresand og Kvalnes er yndede steder å betrakte midnattssola. I Leknes er sola over horisonten (midnattssol) fra 26. mai til 17. juli, og om vinteren er sola under horisonten fra 9. desember til 4. januar. Utakleiv er av den britiske avisa The Times kåret til å være den den mest romantiske stranden i Europa, mens nabostranden Hauklandsand i mars 2021 ble kåret av Lonely Planet til Europas vakreste badestrand.Kommunens høyeste fjell Himmeltindan ligger på den vestre delen av øya, nord for Leknes.
== Samfunn og næringsliv ==
Øyas sentrale deler er flate og domineres av jordbruk. På Borg ligger det største hus (80 meter) fra vikingtiden. Lofotr Vikingmuseum, vikingmuseet på Borg, består av en rekonstruksjon i full størrelse med unike gjenstander utstilt.
Leknes er handelssentrum med Lofotens største detaljhandelomsetning, og Nord-Norges nest største kjøpesenter Lofotsenteret sto ferdig her i 2009. Leknes lufthavn er en kortbaneflyplass med 7 daglige avganger til Bodø, samt enkelte avganger til Svolvær og Røst. Leknes er utgangspunkt for bussruter til resten av Lofoten. Leknes Havn er en av Norges viktigste og mest besøkte havner for cruiseskip med ca. 70 anløp i året.Lokalavisa for Vest-Lofoten, Lofot-Tidende, holder til på Leknes og kommer ut en gang i uka. Lofotpostens redaksjon for Vest-Lofoten ligger også her.
En av vekstområdene i turistnæringen er relatert til surfing i bygda Unstad.
En stor næring i Vestvågøy er havbruk, det er ca 8 konsesjoner for oppdrett av laks. Det er også eierskap til 2 settefiskanlegg, en i Straumen og en på Kleppstad. Begge har en ikke ubetydelig skatteinngang til kommunen og holder mye folk i arbeid.
== Kommunens tettsteder ==
Pr. 1. kvartal 2022 hadde kommunen 11 558 innbyggere. Pr. 1. januar 2021 hadde kommunesenteret Leknes 3 722 innbyggere. Tettstedet Gravdal hadde 1 676 innbyggere, mens tettstedene Stamsund hadde 1077 innbyggere og Ballstad hadde 862 innbyggere. Bøstad er et sentrum i nord på øya. Der finnes matbutikk/Post i butikk.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Administrativ historie ==
Dagens Vestvågøy kommune består av fire tidligere kommuner: Buksnes, Hol, Borge og Valberg.
Hol ble 1. juli 1919 utskilt fra Buksnes som egen kommune. Ved delingen hadde Hol kommune 2272 innbyggere og gjenværende Buksnes 3188 innbyggere.
1. januar 1963 ble kommunene Buksnes, Hol, Borge og Valberg slått sammen til Vestvågøy kommune. Ved sammenslåingen hadde Buksnes 4416 innbyggere, Hol 3154, Borge 4056 og Valberg 662 innbyggere.
== Kjente personer fra Vestvågøy ==
Gerhard Schøning (1722–1780), historiker
Arnoldus Schytte (1769–1834), prost og stortingsmann
Mikael Foslie (1855–1909), botaniker
Karl Uchermann (1855–1940), maler, tegner, Illustratør
Jens R. Nilssen (1880–1964), tegnerserieskaper, karikaturtegner og illustratør
Dagmar Blix (1900–1984), forfatter og lyriker
Boy Rist (1912–1972), motstandsmann, sjøforsvarsoffiser, ordfører (H) i Vestvågøy
Harald Sverdrup (1923–1992), norsk lyriker
Eivind Bolle (1923–2012), ordfører i Vestvågøy, stortingsrepresentant (Ap) 1973–1985, fiskeriminister 1973–1981
Karl Sverre Klevstad (1926–), stortingsrepresentant (KrF) 1973–1981, ordfører i Vestvågøy 1987–1991
Peter Angelsen (1935–), fisker og politiker (Sp), stortingsrepresentant 1981–1997, fiskerminister 1997–2000
Terje Johanssen (1942–2005), norsk lyriker
Bjørn Angelsen (1946–), professor (biomedisinsk teknikk) ved Universitetet i Trondheim
Are-Jostein Norheim (1949–), ambassadør
Søren Fredrik Voie (1949–), stortingsrepresentant (H) 2001–2005
Jan Sahl (1950–), stortingsrepresentant (KrF) 1997–2009
Guri Ingebrigtsen (1952–2020), lege og politiker (Ap), sosialminister 1999–2001, ordfører i Vestvågøy 1999–2007
Hallgeir Elstad (1964–), professor (teologi) ved Universitetet i Oslo
Mini Jakobsen (1965–), fotballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vestvågøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vestvågøy i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Vestvågøy - Statistisk sentralbyrå
(no) Vestvågøy turistinformasjon - Vestvågøy kommune
(no) Lofotr Vikingmuseum | Vestvågøy er en kommune i Lofoten i Nordland. Vestvågøy kommune omfatter Vestvågøya og flere mindre øyer og holmer i havområdene rundt. | 1,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vevelstad | 2023-02-04 | Vevelstad | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vevelstad'] | Vevelstad er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Alstahaug, i øst mot Vefsn, i sør mot Brønnøy, og i vest over havet mot Vega. Næringsveiene er hovedsakelig jordbruk, fiske, fiskeforedling og treforedling. Kystriksveien passerer gjennom kommunen. I Vevelstad står også Vevelstad kirke som er en vakker trekirke fra 1796.
| Vevelstad er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Alstahaug, i øst mot Vefsn, i sør mot Brønnøy, og i vest over havet mot Vega. Næringsveiene er hovedsakelig jordbruk, fiske, fiskeforedling og treforedling. Kystriksveien passerer gjennom kommunen. I Vevelstad står også Vevelstad kirke som er en vakker trekirke fra 1796.
== Geografi ==
Kommunen består hovedsakelig av fastland, hvor Vistenfjorden går langt innover i kommunen. Den største øya i kommunen er Hamnøya, og høyeste topp er Vistkjerringa på grensa mot Vefsn. Av vann i kommunen nevnes Søre Vistvatnet, og ved siden av Esøya ligger holmen Vomma.
== Historie ==
Helleristninger i Vistnesdalen viser at kommunen har vært bebodd siden steinalderen.
== Kultur ==
Kommunen var deltaker i Skulpturlandskap Nordland med skulpturen «Opus for himmel og jord» av Oddvar I. N. Daren. Vevelstad Bygdetun er en del av Helgeland Museum.
=== Tusenårssted ===
Vevelstad kommunes Tusenårssted er bygdetunet med omliggende område. Statstilskuddet ble brukt til opprusting og markering i dette området.
Tusenårsstedet er markert med en bronseplate festet på en minnestein reist på Aursletta til minne om krigsofrene fra Visten. Minnesteinen ble avduket i forbindelse med den kommunale tusenårsmarkeringen 22. juli 2000. Steinen har fått følgende inskripsjon:
Til minne om fjordbygdas 7 sønner
som gav sitt liv for Norges frihet
1942 – 1944
Videre ble det reist en tusenårsstein på Tusenårsstedet med inskripsjonen «Tusenårssteinen». Steinens bakside er disponert til mindre plater med tanke på større og mindre begivenheter i årene fremover.
Det ble plantet tusenårstrær i alle kretser.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vevelstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vevelstad i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Vevelstad - Statistisk sentalbyrå
(no) Visit Helgeland - Vevelstad og Vistenfjorden
(no) Visit Vevelstad - turistinformasjon
(no) Kystriksveien - Vevelstad
(no) Visthus Rorbucamping | Vevelstad er en kommune på Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Alstahaug, i øst mot Vefsn, i sør mot Brønnøy, og i vest over havet mot Vega. | 1,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6r%C3%B8y | 2023-02-04 | Værøy | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Nordland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Værøy'] | Værøy er en øykommune i Lofoten i Nordland. Kommunen har sitt administrasjonssenter i Sørland på Værøya, som er den største av øyene. De nærmeste nabokommunene er Moskenes i nord, på motsatt side av Moskstraumen, og Røst, som ligger over Røsthavet i sørvest. Værøy er den nest minste og den nest ytterste av kommunene i Lofoten, med et areal på 18,6 km² og 679 innbyggere pr. 1. kvartal 2022.Gamle fortellinger omtaler den beryktede malstrømmen Moskstraumen som går mellom Værøy og Lofotodden. «Den store Male» har gjennom tidene vært et av verdens mest beryktede havområder. Her i den store Male endte Jules Verne romanen En verdensomseiling under havet, som handler om kaptein Nemo og undervannsbåten «Nautilius».
Mange oldtidsfunn forteller om tidlig bosetting på Værøy. Hulemaleriene som ble oppdaget i 1994 er over 3 000 år gamle.
| Værøy er en øykommune i Lofoten i Nordland. Kommunen har sitt administrasjonssenter i Sørland på Værøya, som er den største av øyene. De nærmeste nabokommunene er Moskenes i nord, på motsatt side av Moskstraumen, og Røst, som ligger over Røsthavet i sørvest. Værøy er den nest minste og den nest ytterste av kommunene i Lofoten, med et areal på 18,6 km² og 679 innbyggere pr. 1. kvartal 2022.Gamle fortellinger omtaler den beryktede malstrømmen Moskstraumen som går mellom Værøy og Lofotodden. «Den store Male» har gjennom tidene vært et av verdens mest beryktede havområder. Her i den store Male endte Jules Verne romanen En verdensomseiling under havet, som handler om kaptein Nemo og undervannsbåten «Nautilius».
Mange oldtidsfunn forteller om tidlig bosetting på Værøy. Hulemaleriene som ble oppdaget i 1994 er over 3 000 år gamle.
== Navn ==
Den norrøne formen av navnet var Veðrøy. Den første delen av navnet, veðr betyr «vær» og henviser til tøffe værforhold og at øya ligger værhardt til. Den siste delen, øy, henviser til at det er ei øy. Historisk har navnet blitt skrevet Værø.
=== Kommunevåpen ===
Kommunevåpenet ble tatt i bruk 10. juli 1988 og viser en lunde på en blå bakgrunn. Lunden hekker i store antall i området og hadde stor betydning for innbyggerne i Værøy før den ble fredet.
== Administrative grenser ==
Værøy kommune ble opprettet den 1. januar 1838 som Værøy formannskapsdistrikt. Den 1. juli 1928 ble den sørlige delen av Værøy kommune med 731 innbyggere, overført til den nye kommunen Røst.
== Geografi ==
Øykommunen består av mange øyer, der de to største øyene er Værøya og Mosken. Kommunen ligger nest ytterst i Lofoten, med Norskehavet mot vest, Moskenstraumen mot nord, Vestfjorden mot øst og Røsthavet i sørvest.
=== Klima ===
Været på Værøy er alltid overraskende, der været kan skifte svært raskt. Vinterklimaet er mildt og det er få dager graderstokken kryper under null. Dette gir et perfekt klima for produksjon av tørrfisk.
=== Dyreliv ===
Værøy er mest kjent for fuglefjellene på yttersiden av Måstadhalvøya. Her finnes store kolonier med ulike arter av sjøfugler. I Lundura, som ligger nord for Måstadheia nordvest på halvøya, har det tradisjonelt hekket lunder i titusentall opp gjennom århundrene. I eldre tid var sjøfuglene, og spesielt lunden, en viktig matressurs for øyfolket. Så viktig var fuglefangsten at man holdt egne hunder kun for fangst av lunde, såkalte «lundehunder». Den spesielle hunden holdt imidlertid på å dø ut og det var kun noen få hunder igjen på Måstad på Værøy da tilfeldighetene ville at den ble reddet. I dag kjenner vi etterkommerne av disse hundene som norsk lundehund. Det var 722 av dem i Norge ved inngangen til 2020. Alle har til felles at de kan spore sine aner tilbake til den vesle veiløse grenda Måstad på Værøy.
På Måstadhalvøya ligger også Måstadfjellet, Måstadfjellet naturreservat og Måstadfjellet landskapsvernområde, to verneområder som grenser opp mot hverandre og er såkalte ramsar-områder.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kirkesogn og gudshus ==
Værøy er et eget sokn i Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Værøy gamle kirke er Lofotens eldste kirke. Den ble bygd rundt 1740 og flyttet til Værøy i 1799. Kirken har en karakteristisk, svart løkkuppel. Alabastfigurene på altertavla er fra England og er tidfestet til ca. 1430.
== Samferdsel ==
Værøy ha ca. 500 registrerte kjøretøy og 22 km offentlig vei. Det er i tillegg fergeforbindelsen til Bodø, Moskenes og Røst. Værøy har i tillegg en egen helikopterhavn på Sørland, med to daglige avganger til Bodø og som er Norges eneste regulære helikopterrute. Øya hadde tidligere egen flyplass på Værøy lufthavn, men den ble avviklet etter Værøy-ulykken i 1990, der fem mennesker mistet livet. Flyplassen ble stengt på grunn av beliggenheten og på grunn av vanskelige vindforhold.
== Næringsliv ==
Hele 43 % av yrkesbefolkningen er sysselsatt innenfor fiskeriene. Værøy er et av landets mest produktive samfunn. Bak hver innbygger ligger en eksportverdi på over en million kroner. Klimaet på Værøy er perfekt for produksjon av tørrfisk med milde vintre og kjølige sommere. Markedene for tørrfisken er først og fremst Italia. Sildefisket er betydelig for Værøy. Dette er en næring som i de siste årene har blomstret opp og blitt viktig for øysamfunnet. Værøy har på få år blitt en av fylkets største landingshavner for denne pelagiske fisken.
== Internasjonale forbindelser ==
Venezia er Værøys vennskapskommune.
== Litteratur ==
Sørli, Dag (1976). Øyfolket, Bygdebok for Værøy del 1. Værøy bygdeboknemnd.
Sørli, Dag (1976). Øyfolket, Bygdebok for Værøy del 2. Værøy bygdeboknemnd.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Værøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Værøy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Værøy i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Værøy - Statistisk sentralbyrå
(no) Reiselivsportal for Værøy | Værøy er en øykommune i Lofoten i Nordland. Kommunen har sitt administrasjonssenter i Sørland på Værøya, som er den største av øyene. | 1,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5gan | 2023-02-04 | Vågan | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vågan'] | Vågan (nordsamisk: Voagák eller Vágik) er en kommune i Nordland. Den grenser i nord til Hadsel, i øst til Lødingen, og over Sundklakkstraumen i vest til Vestvågøy . Kommunens eneste by er Svolvær med 3966 innbyggere. Svolvær–Kabelvåg er kommunens største befolkede område, med vel 6 200 innbyggere.
Vågan kommune ligger i Lofoten, og omfatter mesteparten av Austvågøy, hele Gimsøya og en rekke mindre øyer, blant andre Henningsvær og Skrova. En liten flik av Hinnøya tilhører også Vågan. Vågan kommune ligger lengst øst av de seks lofotkommunene.
Kommunenavnet Vågan stammer fra det gamle navnet Vågar som var navnet på de tre vågene (buktene) Kirkevågen, Kabelvåg og Storvågan.
Vågan var i middelalderen et kraftsentrum og den første organiserte byorganiseringen nord for Trondheim, les mer om Kabelvåg, Vágar i Hålogaland.
| Vågan (nordsamisk: Voagák eller Vágik) er en kommune i Nordland. Den grenser i nord til Hadsel, i øst til Lødingen, og over Sundklakkstraumen i vest til Vestvågøy . Kommunens eneste by er Svolvær med 3966 innbyggere. Svolvær–Kabelvåg er kommunens største befolkede område, med vel 6 200 innbyggere.
Vågan kommune ligger i Lofoten, og omfatter mesteparten av Austvågøy, hele Gimsøya og en rekke mindre øyer, blant andre Henningsvær og Skrova. En liten flik av Hinnøya tilhører også Vågan. Vågan kommune ligger lengst øst av de seks lofotkommunene.
Kommunenavnet Vågan stammer fra det gamle navnet Vågar som var navnet på de tre vågene (buktene) Kirkevågen, Kabelvåg og Storvågan.
Vågan var i middelalderen et kraftsentrum og den første organiserte byorganiseringen nord for Trondheim, les mer om Kabelvåg, Vágar i Hålogaland.
== Natur og geografi ==
Vågan kommune har bare et ørlite, gammelt (arkeisk) grunnfjell langt sørvest på Austvågøya ved tettstedet Hopen. Det består av gabbro, dioritt og anortositt. Kommunen består ellers av om lag 70 prosent paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870 – 1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene størknet ofte raskt, i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, og er omtrent like gamle som bergartene i Vest-Troms. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell, og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er mangeritt og charnoctitt, for eksempel nord for Raftsundet.Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene rundt Kabelvåg og langs hele vestsiden av Austnesfjorden betydelige innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er 1 870 – 1 770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2 100 millioner år. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat.
Helt i sør på halvøya ut mot Henningsvær finner vi Hopen-intrusjonen utenfor stedet Hopen. Det er et 1 863 millioner år gammel formasjon av granitt og mangeritt.
I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
=== Befolkningssentre ===
Svolvær (3966)
Kabelvåg (1712)
Henningsvær (396)
Strauman (ca 300)
Gimsøya (ca 200)
Skrova (ca 190)
Ørsnes
Laukvik
Digermulen
Laupstad
Hopen
== Næringsliv ==
Fiske er viktigste næringsvei. Vågan er Nord-Norges 8. største fiskerikommune og en av Nord-Norges største oppdrettskommune.
Verkstedindustrien i Vågan er blant den største i Nord-Norge og øvrig fiskeriservice knyttet til den er betydelig. Det maritime klusteret i Vågan er stort i Nord-Norge og betydelig også i nasjonal målestokk. Skarvik AS i Svolvær er den største bedriften og vant blant annet Våganavisas kåring som årets Vågan-bedrift i 2010. Skarvik har Nord-Norges største tørrdokk som ble ferdigstilt i 2010 og var landets første reparasjonsverft som fikk ISO 9001 sertifisering i 2008. Som resultat av investeringen i tørrdokk, har Skarvik vunnet kontrakten for vedlikehold av Kystvaktens Nordkapp-klasse fartøy. Andre betydelige bedrifter innen maritim næring i Vågan er AS Lofoten Sveiseindustri (Svolvær), Marhaug (Svolvær), Nogva Svolvær AS (Svolvær), Kabelvåg Mek Verksted AS (Kabelvåg), Hovde Maritim AS (Henningsvær).
Andre viktige næringsveier er reiseliv, handel og offentlig og privat tjenesteyting.
== Kommunikasjoner ==
Daglig flyforbindelse med de andre kortbaneflyplassene i området og stamrutenettet i Bodø. Svolvær anløpes daglig av Hurtigruten. Det er hurtigbåtforbindelse til Stokmarknes og Bodø, tidligere også til Narvik. Fergeforbindelse til Skutvik/E6. Mot Vesterålen er det fergesamband mellom Fiskebøl og Melbu. Gode bussforbindelser til og fra Svolvær. Bilferger til Skrova, Brettesnes og Digermulen.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kjente vågaværinger ==
Ole Juul (1852–1927), kunstmaler
Gunnar Berg (1863–1893), kunstmaler
Hallfrid Christiansen (1886-1964), språkforsker
Håkon Kyllingmark (1915–2003), stortingsrepresentant (H) og statsråd
Stein Rokkan (1921–1979), samfunnsforsker
Thor Listau (1938-2014), stortingsrepresentant (H), fiskeriminister 1981-1985
Ola Bremnes (f. 1955), sanger
Kari Bremnes (f. 1956), sanger
Lars Bremnes (f. 1964), sanger
Tove Bjørgaas (f. 1972), jounalist, utenrikskorrespondent (NRK)
Stig Johansen (f. 1972), fotballspiller
Cato André Hansen (f. 1972), fotballspiller og trener
Sondre Justad (f. 1990), sanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vågan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vågan i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Vågan - Statistisk sentralbyrå
(no) Vagan kirkem - Lofotkatedralen
(no) Visit Norway - Svolvær
(no) Visit Henningsvær
(no) Vågan historielag | Vågan (nordsamisk: Voagák eller Vágik) er en kommune i Nordland. Den grenser i nord til Hadsel, i øst til Lødingen, og over Sundklakkstraumen i vest til Vestvågøy . | 1,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ksnes | 2023-02-04 | Øksnes | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Øksnes'] | Øksnes (nordsamisk: Ikšnášši) er en kommune i Nordland fylke og en del av Vesterålen. Den har grense mot kommunene Sortland i sør og Bø i sørvest. Den viktigste næringsveien i kommunen er fiskeri og fiskeindustri, som utgjør 38 % av sysselsettinga. Øksnes har 4563 innbyggere (pr 01.01.2015), hvorav kommunesenteret Myre har 2850.
Øksnes kommune har fått navn fra stedet Øksnes, som ligger på sørsiden av Skogsøya. Der ligger Øksnes kirke.
| Øksnes (nordsamisk: Ikšnášši) er en kommune i Nordland fylke og en del av Vesterålen. Den har grense mot kommunene Sortland i sør og Bø i sørvest. Den viktigste næringsveien i kommunen er fiskeri og fiskeindustri, som utgjør 38 % av sysselsettinga. Øksnes har 4563 innbyggere (pr 01.01.2015), hvorav kommunesenteret Myre har 2850.
Øksnes kommune har fått navn fra stedet Øksnes, som ligger på sørsiden av Skogsøya. Der ligger Øksnes kirke.
== Natur og geografi ==
Øksnes kommune dekkes hovedsakelig av gammelt arkeisk grunnfjell som er inntil 2 500 millioner år gammelt, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Skogsøya i vest og rundt Myre også mindre innslag av paleo-proterozoisk glimmergneis som er minst 1 870–1 770 millioner år gammel, men kanskje også inntil 2 100 millioner år gammelt. Disse strukturene består også av grafittskifer og marmor, med innslag av jern, kvarts og mørk brungul feltspat. Det er også egne felt av amfibolitt på småøyene i sørvest. Og helt nordøst på Skogsøya finnes det formasjoner som er inntil 2 500 millioner år gamle, men ofte atskillig yngre.
Kommunen består ellers av omkring 10 % av paleo-proterozoisk grunnfjell fra 1 870–1 790 millioner år før vår tid. Dypbergartene mange steder i Lofoten og Vesterålen størknet raskt i løpet av de 10 millioner årene fram til 1 790 millioner år siden, men Torset-intrusjonen ved Romset og Saltberget sørvest i kommunen består av 1 780–1 790 millioner år gammel granitt og mangeritt. Massene stammer fra mantelen, og magmaen strømmet oppover og blandet seg delvis med arkeisk grunnfjell og størknet allerede ganske dypt nede i jordskorpa. De vanligste bergartene i denne strukturen er foruten mangeritt også noe charnoctitt.I havet utenfor Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre sedimenter.
== Administrativ historie ==
1. januar 1866 ble gårdene Jørland og Verhalsen på Langøya, med til sammen 40 innbyggere, overført til Bø kommune.
Øksnes kommune ble 1. juli 1919 delt i to, ved at den østlige delen av kommunen ble skilt ut som Langenes kommune. Etter delingen hadde Øksnes kommune 2296 innbyggere, mens Langenes hadde 1085 innbyggere.
1. januar 1963 ble gården Holm, med 65 innbyggere, overført fra Langenes til Sortland kommune. 1. januar 1964 ble det meste av Øksnes slått sammen med Langenes igjen, til nye Øksnes kommune. Ved sammenslåingen hadde gamle Øksnes kommune 3112 innbyggere og Langenes 2037 innbyggere. Samtidig ble gårdene Sundan, Andsletta, Møkland, Kråkberget, Sommarland, Sør-Rygge og Nord-Rygge, med til sammen 271 innbyggere, overført fra Øksnes til Bø kommune.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kjente personer fra Øksnes kommune ==
Lydolf Lind Meløy (1908-1999), stortingsrepresentant (Venstre), formann i Norges Lærerlag
Ove Kristian Sundberg (1932-2019), professor (musikkvitenskap), kirkemusiker og idéhistoriker
Finn Knutsen (1932-2021), tidligere stortingsrepresentant (Ap) og ordfører
Johan Borgos (f. 1939), bygdebokforfatter og lærer.
Herbjørg Wassmo (f. 1942), forfatter
Paal Fredheim (f. 1963), tidligere fotballspiller.
Egil André Aas (f. 1966), leder i LO Stat fra 2016
Tord Lien (f. 1975), stortingsrepresentant (FrP) 2005-2013, olje- og energiminister 2013-2016
Solveig Melkeraaen (f. 1978), regissør (TV/film)
Maria Solheim (f. 1982), artist.
Johan Remen Evensen (f. 1985), tidligere skihopper.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Øksnes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Øksnes i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Øksnes - Statistisk sentralbyrå
(no) Øksnes Museum - Visit Vesterålen
(no) Myre havn/Havner i Øksnes - Øksnes Havnevesen | Øksnes (nordsamisk: Ikšnášši) er en kommune i Nordland fylke og en del av Vesterålen. Den har grense mot kommunene Sortland i sør og Bø i sørvest. | 1,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flatanger | 2023-02-04 | Flatanger | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Flatanger', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Flatanger er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Kommunen grenser i vest og nord direkte ut mot det beryktede havområdet Folda. Landskapet karakteriseres av mindre fjorder og i alt 1 084 øyer og skjær. Kommunen grenser mot Namsos i øst, Osen i sørvest og i sjøen til Nærøysund i nord.
De viktigste næringsveiene i kystkommunen Flatanger er primærnæringer som landbruk og havbruk samt turisme. Kommunen har flere anlegg for fiskeoppdrett, foruten noe fiskeforedling og metallvareindustri. Kommunen har fra 2000-tallet opplevd en betydelig vekst i antallet fritidsboliger og overnattingsdøgn, noe som har lagt grunnlaget for en del nye arbeidsplasser. Av utenlandske turister ferierer særlig mange tyskere i Flatanger. Nærmere 40 % av kommunens innbyggere bor i administrasjonsenteret og det eneste tettstedet, Lauvsnes.I januar 2014 ble Flatanger herjet av en brann som ødela flere bygninger enn noen annen brann i Norge siden 1945.
| Flatanger er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Kommunen grenser i vest og nord direkte ut mot det beryktede havområdet Folda. Landskapet karakteriseres av mindre fjorder og i alt 1 084 øyer og skjær. Kommunen grenser mot Namsos i øst, Osen i sørvest og i sjøen til Nærøysund i nord.
De viktigste næringsveiene i kystkommunen Flatanger er primærnæringer som landbruk og havbruk samt turisme. Kommunen har flere anlegg for fiskeoppdrett, foruten noe fiskeforedling og metallvareindustri. Kommunen har fra 2000-tallet opplevd en betydelig vekst i antallet fritidsboliger og overnattingsdøgn, noe som har lagt grunnlaget for en del nye arbeidsplasser. Av utenlandske turister ferierer særlig mange tyskere i Flatanger. Nærmere 40 % av kommunens innbyggere bor i administrasjonsenteret og det eneste tettstedet, Lauvsnes.I januar 2014 ble Flatanger herjet av en brann som ødela flere bygninger enn noen annen brann i Norge siden 1945.
== Navn ==
Kommunens navn er sammensatt av norrønt flatr, antageligvis i betydningen «grunt vann», og angr, «fjord eller vik». Navnet er ikke funnet nevnt i gammel tid, ifølge stedsnavnsgranskeren Oluf Rygh. Navnet later til å være et fjordnavn, men det forblir uvisst hvilken av fjordene som tidligere har båret det. Med utgangspunkt i de beslektede navnene Flatvad i Sunndal og Flatval på Frøya mente Rygh at den grunne fjorden med mange øyer og skjær utenfor Vik kunne være opphavet til Flatanger-navnet.
== Geografi ==
Kommunen har en samlet kystlinje på 85 km. De største øyene i kommunen er Kværnøya, Halmøya, Gladsøya og Bjørøya. De øyene som i dag har fast bosetning, er Løvøya, Gladsøya og Skingen, hvorav de to førstnevnte har broforbindelse til fastlandet. Kommunen har flere viker og fjorder som skjærer inn fra kysten, blant andre Jøssundfjorden, Bølefjorden og Knottenfjorden. Fastlandet er svært kupert med en rekke berg og fjell, hvorav Beingårdsheia (613 moh.), Rapet (571 moh.), Grønnlifjell (565 moh.) og Jøssundvarden (564 moh.) er de høyeste. Berggrunnen består i hovedsak av gneis av granittisk og migmatittisk opprinnelse.Det finnes mange huler, hellere og fjellformasjoner i kommunen, for eksempel Hanshelleren, som blir anvendt til klatresport. Den ytterste skjærgården har lite vegetasjon, men store deler av Flatanger er dekket av løv-, gran- eller furuskog. Jordsmonnet er forholdsvis karrig. Her finnes også en rekke små og større vann og vassdrag, størst er Lauvsnesvatnet (2,7 km²) med den 700–800 m lange Lauvsneselva. Til tross for sin begrensede lengde, regnes den som en god lakseelv, målt i antall laks tatt per lakseførende meter. Plantelivet i kommunen er ikke spesielt rikt, men noen sjeldne arter finnes. Kommuneblomsten er østersurt. Det finnes betydelige bestander av elg, hjort og rådyr. I skjærgården er det mye sjøfugl, i tillegg til havørn.
Foruten administrasjonssenteret og tettstedet Lauvsnes (ca. 440 innbyggere) finnes småsteder som Utvorda, Innvorda, Oppland, Småværet, Vik, Kvaløysæter, Jøssund, Einvika, Hasvåg og Sitter. Hasvåg og Småværet ligger på halvøya Sørneset, sørvest i kommunen.
== Samfunn ==
I Den norske kirke er Flatanger inndelt i Sør-Flatanger og Nord-Flatanger sogn, med henholdsvis Vik kirke og Løvøy kirke som sognekirker, i Flatanger prestegjeld, som i sin tur hører under Namdal prosti i Nidaros bispedømme. Halmøya er trolig det eldste kirkestedet i Flatanger. Flatanger lensmannsdistrikt tilhører Trøndelag politidistrikt, mens kommunen i domstolene sorterer under Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.
Det finnes to kommunale grunnskoler i Flatanger, Lauvsnes skole og Utvorda oppvekstsenter, i tillegg til den private barne- og ungdomsskolen Flatanger Montessoriskole. Kommunen kjøper også skoleplasser i nabokommunene. Det finnes også to barnehager, skolefritidsordning, folkebibliotek og kulturskoletilbud.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
Viktige politiske saker i kommunen hadde vært spørsmålet om hytteutbyggingen i strandsonen, eventuell vindkraftutbygging, skolestruktur og deltagelse i interkommunalt samarbeid. Fra 2011 besto flertallet i kommunestyret av Senterpartiet, Høyre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, mens Venstre, som hadde ordføreren i årene 2003–2011, satt i opposisjon.
== Næringsliv ==
Fra gammelt av var jordbruk og fiske, ofte drevet i kombinasjon, de viktigste næringsveiene i Flatanger kommune. Med etableringen av AS Namdalens Træsliperi i 1909 ble industrien en viktig næring. Tresliperiet ble lagt ned i 1979. På denne tida ble fiskeoppdrett introdusert i kommunen og i løpet av de neste 30 årene har denne næringen vokst til å bli den viktigste i Flatanger. Jordbruket, og særlig fiskeriene, har gått tilsvarende tilbake. Jordbruket omfatter 9 000 dekar, og ligger oftest innerst i fjordene, særlig i området Sitter–Utvorda. Det produseres årlig 17 500 tonn laks, fordelt på 16 konsesjoner, i Flatanger. Kommunen regnes derfor som landets femte største havbrukskommune. Verdien av produksjonen tilsvarer 500 000 kroner per innbygger.
Det siste tiåret har også turistnæringen ekspandert betydelig. Det er om lag 700 hytter og fritidsboliger i kommunen, og flere muligheter for leie av båt og overnattingsplass. På Lauvsnes finnes blant annet gjestekai og overnattings- og serveringsstedet Zanzibar Inn, foruten servicefunksjoner som dagligvarehandel, postkontor, banktjenester, frisør, vaskeri, blomster- og gavebutikk samt trevarehandel.
== Historie ==
Om kvelden 27. januar 2014 brøt det ut en lyngbrann da en lavspentledning fant ned og antente knusktørr vegetasjon. Brannen spredte seg meget raskt med en tørr og sterk østlig til sørøstlig vind og utviklet seg til en av de store brannene i vest vinteren 2014. Den ødela 64 bygninger – flere enn noen annen brann i Norge siden 1945.
== Kultur ==
Av flere severdigheter har man Villa fyr, oppført i 1839, som var det siste kullblussfyret som ble bygd i Norge, og Utvorda kystfort, som ble anlagt av tyskerne under den andre verdenskrig. Under Mursteinsfjellet ved Utvorda står fire bautasteiner. På samme øy ble det også gjort et arkeologisk funn av en hel hval. Flatanger bygdemuseum, stiftet i 1972, ligger i et tidligere skolebygg mellom Lauvsnes og Vik, og er åpent i sommermånedene.
Kommunens tusenårssted er møteplassen på Stranda på Lauvsnes. Stedet ble valgt ut fordi det de siste hundre årene har vært en av de største møteplassene i kommunen, med handelsvirksomhet og dampskipanløp.
=== Sport ===
De siste årene har Flatanger blitt en populær destinasjon for sportsklatring. Særlig den tsjekkiske klatreren Adam Ondra har bidratt til å gjøre Flatanger kjent i hele verden som klatrested, etter at han har gjort en rekke førstebestigninger av ruter i den øverste delen av graderingsskalaen. I 2012 gikk Ondra ruta Change, som med graden 9b+ på det tidspunktet var verdens vanskeligste klatrerute. Høsten 2017 fullførte han det enda hardere prosjektet Silence (frem til da bare omtalt som «Project Hard»), og ga ruta graden 9c, til nå verdens eneste rute av denne vanskelighetsgraden.Det meste av klatringen i Flatanger finnes i og rundt den store og bratte hula Hanshelleren.
== Kjente personer fra Flatanger ==
Ole Konrad Ribsskog (1866-1941), skolemann, ordfører (Ap) i Trondheim
Adolf Ribsskog (1875-1945), skolemann og ordfører (V) i Steinkjer
Bernhof Ribsskog (1883-1963), skolemann
Toralf Sandø (1899-1970), regissør og skuespiller
Rolf Kahrs Baardvik (1919-2014), motstandsmann
Erik Løfsnes (f. 1950), næringslivsleder
Julie Dahle Aagård (f. 1978), sanger
Brede Moe (f. 1991), fotballspiller
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hylland, Julian (1962). Flatangerboka. Flatanger kommune.
Landre, Arnt (1996). Øyfolket i Flatanger. Kystkulturhistorie, gårds- og slektshistorie for Flatanger. Flatanger kommune. ISBN 82-994824-1-0.
Landre, Arnt (1999). Fastlandsfolket i Flatanger. Nord for Jøssundfjorden, gårds- og slektshistorie for Flatanger. Flatanger kommune. ISBN 82-994824-2-9.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Flatanger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Flatanger i Store norske leksikon | Flatanger er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Kommunen grenser i vest og nord direkte ut mot det beryktede havområdet Folda. | 1,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fosnes | 2023-02-04 | Fosnes | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fosnes', 'Kategori:Fosnes kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Fosnes er en tidligere kommune i Namdalen i Trøndelag, som fra 1. januar 2020 er en del av Namsos kommune. Den grenset i nord mot Nærøy, i øst mot Høylandet, i sør mot Overhalla og Namsos, og i vest lå Gjæslingan, de sydligste øyene i Vikna før Norskehavet. Fosnes kalles gjerne «Olav Duuns rike». Det var en liten kommune med få innbyggere, men den er godt kjent for sin vakre natur, som også er gjenstand for skildringer i Duuns heimstaddikting. Fosnes var en typisk kyst- og jordbrukskommune med lite tradisjonelt fiske, og oppdrettsnæringen var også viktig.
| Fosnes er en tidligere kommune i Namdalen i Trøndelag, som fra 1. januar 2020 er en del av Namsos kommune. Den grenset i nord mot Nærøy, i øst mot Høylandet, i sør mot Overhalla og Namsos, og i vest lå Gjæslingan, de sydligste øyene i Vikna før Norskehavet. Fosnes kalles gjerne «Olav Duuns rike». Det var en liten kommune med få innbyggere, men den er godt kjent for sin vakre natur, som også er gjenstand for skildringer i Duuns heimstaddikting. Fosnes var en typisk kyst- og jordbrukskommune med lite tradisjonelt fiske, og oppdrettsnæringen var også viktig.
== Navn ==
Stedets navn kommer fra det gamle kirkestedet på Fosnes, nord på Jøa. Navnet sammensatt av norrønt fólgsn, «gjemmested», og «nes». Opphavet er dermed tilnærmet det samme som for Fosen, og kan sikte til en naturhavn som gir skip le for havet. En innbygger kalles «fosnesbygg» eller «fosning».
== Geografi ==
Fosnes består av øyene Jøa og Elvalandet og fastlandet Salsnes østenfor, og administrasjonssenteret Dun ligger midt på Jøa. På Jøa ligger også Seierstad, som er kommunikasjonsmessig viktig med sin fergeforbinelse til Ølhammaren på Elvalandet. Det meste av Elvalandet tilfaller imidlertid Namsos kommune, og Fosnes ligger dermed om lag 35 km unna handelssenteret i regionen. Foruten de nevnte småstedene, som ingen kvalifiserer til tettsteder, er befolkningen rimelig spredt, og den østre delen av kommunen er nesten ubebodd. Geologisk består nesten hele kommunen utelukkende av hard gneis.Jøa er delvis skogkledd, hovedsakelig med granskog, og mens den sydlige delen av øya er flat og myrlendt, er den nordlige delen kupert med Moldvikfjellet (297 moh.) som høyeste punkt. På Jøa er det i alt 5 000 dekar med sammenhengende brenntorvmyrer.Innsjøen Salvatnet på Salsnes er Nord-Europas nest dypeste, med sitt største dyp på 460–480 muh. Salvatnet er opprinnelig utgravd av en isbre, og blir oppdemt av en 1 km bred morenerygg mot Foldafjorden.
=== Klima ===
Fosnes har et typisk kystklima, idet store deler av kommunen ligger vendt ut mot åpent hav. Meteorologisk institutt har én målestasjon i kommunen, beliggende på Steierstad (20 moh.). For perioden 1961–1990 lå gjennomsnittstemperaturen på 5,2 °C, og årsnedbøren på 1 300 mm:
== Samfunn ==
Grunnkretser i Fosnes kommune er Faksdal/Dun/Hov, Seierstad/Fosnesvågen, Nordsundet/Elvalandet og Salsnes/Salen, altså i alt fire grunnkretser. I Den norske kirke svarer kommunen til Fosnes sogn (med Dun kirke) i Fosnes prestegjeld, som igjen ligger under Namdal prosti og Nidaros bispedømme. Med hensyn til politi og rettsvesen sogner kommunen til Namsos og Fosnes lensmannsdistrikt i Nord-Trøndelag politidistrikt og Namdal tingrett.
Fosnes har i de senere år slitt med befolkningsnedgang, og kommunen tilbød gratis boligtomt i kommunale boligfelt på Seierstad og Salsnes. Fosnes har også prøvd å få innvandrere til å etablere seg i kommunen, men bortsett fra noen nederlendere på Jøa har ikke prosjektet klart å snu den negative trenden.
=== Politikk ===
Senterpartiet har tradisjonelt vært det største partiet i Fosnes. Bjørg Tingstad (Sp) tok over som ordfører etter Kristen Dille (Sp) etter kommunestyrevalget 2007, hvor Senterpartiet igjen stilte fellesliste sammen med Kristelig Folkeparti. Felleslisten oppnådde rent flertall, og varaordfører Jarle Elden (Sp) ble gjenvalgt for en ny periode.
Kommunestyrevalget 2007Kommunestyrevalget 2015Ved kommunestyrevalget 2011 stilte bare 2 lister til valg i Fosnes. AP og en fellesliste bestående av Sp og KrF. Ved kommunestyrevalget 2015 stilte også Grønt Forum liste og fikk inn 2 mandater i kommunestyret. Antall seter i kommunestyret ble justert ned fra 15 til 13 i forhold til valget i 2011. Valgdeltakelsen økte til 67,2 % mot 63,0 % ved siste kommunevalg.
== Næringsliv ==
== Historie ==
== Kultur ==
Siden Fosnes kommune bestod av tre deler (to øyer og en fastlandsdel), valgte kommunen derfor et tusenårssted på hver av delene:
Plassen på Elvalandet
Strandstua på Salsnes
Tunet ved Fosnes bygdamuseum på JøaOlav Duun-stemnet i Namdalen arrangeres i år som slutter på 3, 6 og 9. Olav Duun-stiftinga i Namdalen (ODIN) står som arrangør sammen med Fosnes kommune. Olav Duuns barndomshjem Øver-Dun ble åpnet for publikum i 2011.
== Kjente personer fra Fosnes ==
Olav Duun (1876-1938), forfatter
Arne Svendsen (1884-1958), visedikter, skuespiller og forfatter
Olav Kjelbotn (1898-1966), skiløper, fangstmann på Grønland og polfarer
Kolbjørn Gåsvær (1926-2012), forfatter og lærer
Roar Hoff (f. 1965), kulestøter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nord-Trøndelag og Fosen – Geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse, 1997. ISBN 82-7385-170-2.
== Eksterne lenker ==
Fosnes kommune
Fosnes - Store norske leksikon
Kultur i Fosnes på kart fra Kulturnett.no
Video fra Salsnes | Fosnes er en tidligere kommune i Namdalen i Trøndelag, som fra 1. januar 2020 er en del av Namsos kommune. | 1,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frosta | 2023-02-04 | Frosta | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Frosta', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Frosta er en kommune i Trøndelag, tidligere i Nord-Trøndelag, som ligger på en halvøy sentralt i Trondheimsfjorden, og grenser til Levanger kommune i øst. Frosta er en utpreget jordbruksbygd, og industrien er i hovedsak knyttet til jordbruket med næringsmiddelindustri. En stor veksthusnæring og potet- og grønnsaksproduksjon har gitt Frosta kallenavnet «Trondheims kjøkkenhage».Frosta innehar en viktig rolle i Trøndelags historie, idet Norges eldste lagting, Frostatinget, hadde sitt sete her, i nærheten av middelalderkirken Logtun kirke. Vikinghavnen på Fånestangen ble funnet i 2004. Nord på den lille øya Tautra, som ligger i Trondheimsfjorden mellom Frosta og Leksvik, finnes restene av Tautra kloster, et cistercienserkloster oppført i 1207. Lengre sør på øya ble det i 1999 etablert et kloster for cisterciensernonner. Grunnsteinen for nye Tautra Mariakloster ble lagt ned av dronning Sonja i 2003, og klosteret ble tatt i bruk sommeren 2006.
Kommunen opplevde frem til 1980-årene en nedgang i folketallet, men har siden ligget stabilt. Frosta har etter hvert fått en omfattende fritidsbebyggelse i form av hytter og campingplasser, og man regner med at folketallet i kommunen fordobles i sommersesongen.Kommunens administrasjon, barne- og ungdomsskole, omsorgsboliger og sykehjem ligger på Alstad.
Kommunen knyttes til Nordlandsbanen og Europavei 6 i Åsen av fylkesvei 753, og ligger cirka 40 minutter unna Trondheim lufthavn, Værnes.
| Frosta er en kommune i Trøndelag, tidligere i Nord-Trøndelag, som ligger på en halvøy sentralt i Trondheimsfjorden, og grenser til Levanger kommune i øst. Frosta er en utpreget jordbruksbygd, og industrien er i hovedsak knyttet til jordbruket med næringsmiddelindustri. En stor veksthusnæring og potet- og grønnsaksproduksjon har gitt Frosta kallenavnet «Trondheims kjøkkenhage».Frosta innehar en viktig rolle i Trøndelags historie, idet Norges eldste lagting, Frostatinget, hadde sitt sete her, i nærheten av middelalderkirken Logtun kirke. Vikinghavnen på Fånestangen ble funnet i 2004. Nord på den lille øya Tautra, som ligger i Trondheimsfjorden mellom Frosta og Leksvik, finnes restene av Tautra kloster, et cistercienserkloster oppført i 1207. Lengre sør på øya ble det i 1999 etablert et kloster for cisterciensernonner. Grunnsteinen for nye Tautra Mariakloster ble lagt ned av dronning Sonja i 2003, og klosteret ble tatt i bruk sommeren 2006.
Kommunen opplevde frem til 1980-årene en nedgang i folketallet, men har siden ligget stabilt. Frosta har etter hvert fått en omfattende fritidsbebyggelse i form av hytter og campingplasser, og man regner med at folketallet i kommunen fordobles i sommersesongen.Kommunens administrasjon, barne- og ungdomsskole, omsorgsboliger og sykehjem ligger på Alstad.
Kommunen knyttes til Nordlandsbanen og Europavei 6 i Åsen av fylkesvei 753, og ligger cirka 40 minutter unna Trondheim lufthavn, Værnes.
== Navn ==
Kommunenavnet uttales fråssta. Preposisjonen er som regel «på», for eksempel «de bor på Frosta», bortsett fra når man eksplisitt omtaler Frosta som en kommune (i stedet for et sted), for eksempel «folketallet i Frosta kommune» i stedet for «folketallet på Frosta». Det foreligger ingen sikker tolkning av navnet, men det kan komme fra et ord med grunnbetydningen «lokalitet (halvøy) som består av åser, rygger» eller fra «frodig sted.»Ifølge det «første nøyaktige kartet over Norge» fra 1719, så er halvøyen benevnt som «Frosten», et navn som også ble brukt på et eldre, men langt mer unøyaktig, kart fra 1539.
== Historie ==
Det har bodd mennesker på Frosta så lenge det har vært fast bosetning i Trøndelag, og det har blitt gjort mange arkeologiske funn fra oldtiden i kommunen. Helleristningene på Evenhus består av båter og jaktmotiv, og er et av de største bergkunst-feltene ved Trondheimsfjorden. Det finnes mange gravhauger, og ved Lianvatnet ligger restene av en bygdeborg, antagelig fra merovingertiden.
Ved gården Logtun (fra norrønt Lagatún, «Lovtun») ligger tinghaugen hvor Frostatinget ble holdt. Frostatingsloven er en av Norges eldste lover. Et kjent sitat fra denne er «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes». Ifølge Frostatingsloven var det en kirke her allerede på slutten av 1100-tallet, men den nåværende Logtun kirke er trolig oppført omkring 1500-tallet. Logtun kirke var sognekirke på Frosta frem til den nye Frosta kirke ble tatt i bruk i 1866. Logtun kirke forfalt deretter i mange år, men ble gjeninnviet i 1950. Man tror at både Frostatingets segl og lovbok har vært oppbevart i en kiste i kirken. Kirken har en spesiell altertavle som ble utskåret i 1652 og malt i 1655.
Cistercienserklosteret på Tautra ble innviet i 1207 av munker fra Lyse kloster sør for Bergen. En regional forløper til Tautra kloster er Munkeby kloster i Levanger, som trolig er oppført noen tiår før Tautra kloster. Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1532, og ble lagt under kronen ved reformasjonen i 1537. I tilknytning til klosterkirken er det i bakken spor av flere bygninger, som delvis er asymmetriske i forhold til klosterkirken/klosterruinen. Klosterruinene ble i 1846 gitt som gave til Fortidsminneforeningen, som overtok Logtun kirke i 1903.
Den 42 meter lange trønderlånen på Logstein er antageligvis den lengste i landet.
== Geografi ==
Kommunen har ikke fått sine grenser endret siden formannskapslovene ble innført i 1837. Hele den sørvestlige delen av Frosta er lavland, og 80 % av kommunens areal ligger under 150 moh. I den nordøstlige delen ligger skogkledde åser på 250–300 moh., og høyest rager Storheia (370 moh.) på grensen mot Levanger kommune. 40 % av arealet er dekket av skog, for det meste gran. Jordbruksarealet utgjør 23 km². Berggrunnen består av lagdelt skifer og kalkstein, og opp til om lag 180 moh. er disse gjerne dekket av tidligere havleire og sand. I kommunen finnes Tautra og Svaet naturreservat og fuglefredningsområde. Bebyggelsen er tettest på det beste jordbrukslandet i sør, slik som ved Sørgrenda og Nordfjæra. Åsenfjorden skiller Frosta fra Skatval i Stjørdal kommune, og ideen om en undervannstunnel har vært lansert.Øya Tautra er 1,5 km² stor og 3,5 km lang, og bredden varierer fra 200 meter på det smaleste til ca. 1 km på det bredeste. Øyas høyeste punkt er 26 moh. Tautra har siden 1979 vært forbundet med fastlandet via en 2,4 km lang molo. Moloens innvirkning på dyrelivet gjorde at den ble ombygd i 2003, slik at en bro midt på moloen slipper vannstrømmen gjennom.
== Samfunn ==
Frosta dannet et eget kirkesogn i Den norske kirke, og har Frosta kirke som sognekirke. Ellers finnes middelalderkirken Logtun kirke og det katolske Mariakloster på Tautra. Frosta sogn inngår i Sør-Innherad prosti og Nidaros bispedømme. I politiet dekkes kommunen av Frosta lensmannsdistrikt i Nord-Trøndelag politidistrikt. I domstolene dekkes Frosta kommune av Inntrøndelag tingrett i Frostating lagdømme, som har kontorsted i henholdsvis Steinkjer og Trondheim, etter at Stjør- og Verdal tingrett og Inderøy tingrett ble slått sammen i 2011. Kommunen er en del av det interkommunale samarbeidet Værnesregionen fra 2006.
Frosta skole i sentrumsområdet er felles barne- og ungdomsskole for hele kommunen. På videregående nivå søker de fleste seg videre til Ole Vig videregående skole i Stjørdal eller Levanger videregående skole.
Lokalavisen Frostingen ble etablert i 1919. Gratisavisen Stjørdals-Nytt inkluderer også Frosta i sitt dekningsområde.
Under koronaviruspandemien i 2019–2020 er Frosta den hardest rammede kommunen i Trøndelag, med 20 smittede den 11. mars. De har måttet stenge skole, SFO, kulturskolen, ungdomsklubben, voksenopplæring, fysioterapi og bibliotek. Frosta er også smittekilde både for Stjørdal og Trondheim kommune, men også for Levanger videregående skole. Smitten på Frosta kom fra en østlandsk familie som hadde vært i Nord-Italia.
=== Politikk ===
Kommunestyrevalget 2019
Kommunestyrevalget 2015
Kommunestyrevalget 2011
Mandatfordeling 1945–2019
== Næringsliv ==
Kommunens hovednæringsvei er jordbruket, og i 2009 var 28,4 % av kommunens yrkesaktive befolkning sysselsatte i primærnæringene, mot et landsgjennomsnitt på 3 %. Sammenlignet er bare 3 % sysselsatte i industrien. Frosta kjennetegnes av et mildt klima og en fruktbar jord, hvilket medfører at jordbruksproduktene fra Frosta kommer på markedet tidlig på året. Foruten svineavl og åkervekster som korn og poteter har Frosta en stor grønnsaks- og bærproduksjon, og kommunens grønnsaksareal utgjør om lag halvparten av hele fylkets. Videre er om lag 10 og 12 % sysselsatte i henholdsvis byggevirksomhet og varehandel, mens nesten 20 % jobber innen helse- og omsorgssektoren.Frosta Dampskibsselskap AS ble stiftet i 1898 og innfusjonert i Fosen Trafikklag AS i 1957.
== Kultur ==
Kommunens kulturhus, Magnushallen, ble åpnet i november 2010. I kulturhuset arrangeres det månedlig bygdekino. Ellers finnes det en rekke serverings- og møtelokaler i kommunen. Musikkfestivalen «MiG Tautra» arrangeres på Tautra i juli hvert år. I årene 2003–2011 ble også «Frostafestivalen» på Småland på fastlandet arrangert, og festivalen gjenoppsto i et mindre format i juli 2017. I tillegg blir «Frostadåggån» arrangert hver sommer, og har som hensikt å vise frem aktiviteter og muligheter i kommunen.I kommunen finnes idrettslagene Frosta Idrettslag og Neset Fotballklubb, stiftet i henholdsvis 1881 og 1905.
=== Kommunevåpenet ===
Kommunevåpenet har røtter i det gamle Frostatingets segl, og symboliserer kong Magnus Lagabøte med et liljesepter i venstre hånd ved overrekkelsen av den nye Frostatingsloven til lagmannen på Frostatinget i 1274. Kommunevåpenet har derfor et gullfarget liljesepter mot en grønn bakgrunn, og ble godkjent i 1987.
== Kjente personer fra Frosta ==
Olav Vigdeild (levde på 1200-tallet), vikinghøvding
Andreas Galtvik (1848–1937), stortingsrepresentant (V) 1900-1906 og 1910-1921
Lars Myraune (1944–), stortingsrepresentant (H) 2009-2013
Knut Brustad (1945–), friidrettsutøver
Karin Pettersen (1964–), håndballspiller
Vidar Riseth (1972–), fotballspiller
== Referanser ==
== Litteratur ==
Moksnes, Leif; Christiansen, Per R; Lindgaard, Roar, red. (1968–2009). Frostaboka bind 1-13. Frosta historielag. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Frosta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lokalavisa «Frostingen»
(no) «Frostaporten» – Inngangsportal til Frosta på nettet
(no) Hjemmeside for cistercienserinneklosteret på Tautra
(no) Fant spinnehjul fra Frostatinget i potetåker - video fra forskning.no 27.4.13 | Frosta er en kommune i Trøndelag, tidligere i Nord-Trøndelag, som ligger på en halvøy sentralt i Trondheimsfjorden, og grenser til Levanger kommune i øst. Frosta er en utpreget jordbruksbygd, og industrien er i hovedsak knyttet til jordbruket med næringsmiddelindustri. | 1,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grong | 2023-02-04 | Grong | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Grong', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Grong (sørsamisk: Kråangke) er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Den ligger langs E6, 20 mil nord for Trondheim. Gjennom kommunen renner også Namsen, en velkjent lakseelv, som munner ut i Namsos. Kommunevåpenet er tre grønne trekanter plassert oppå hverandre som symboliserer et grantre, noe kommunen har mye av. Den er en skogbrukskommune.
Grong kommune grenser mot Lierne i øst, Snåsa i sør, Overhalla i vest, Høylandet i nordvest og Namsskogan i nordøst. Grong var i sin tid en av landets største kommuner, bestående av de nåværende kommunene Høylandet, Grong, Harran, Namsskogan og Røyrvik. Høylandet ble egen kommune i 1901, og i 1923 foreslo Grong kommunestyre at Harran, Namsskogan og Røyrvik også trakk seg ut som egne kommuner. Grunnen var at staten kunngjorde at hver kommune skulle ha egne aldersheimer, og at det ville bli for dyrt for Grong å bygge for så mange. I 1964 ble Harran igjen slått sammen med Grong.
| Grong (sørsamisk: Kråangke) er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Den ligger langs E6, 20 mil nord for Trondheim. Gjennom kommunen renner også Namsen, en velkjent lakseelv, som munner ut i Namsos. Kommunevåpenet er tre grønne trekanter plassert oppå hverandre som symboliserer et grantre, noe kommunen har mye av. Den er en skogbrukskommune.
Grong kommune grenser mot Lierne i øst, Snåsa i sør, Overhalla i vest, Høylandet i nordvest og Namsskogan i nordøst. Grong var i sin tid en av landets største kommuner, bestående av de nåværende kommunene Høylandet, Grong, Harran, Namsskogan og Røyrvik. Høylandet ble egen kommune i 1901, og i 1923 foreslo Grong kommunestyre at Harran, Namsskogan og Røyrvik også trakk seg ut som egne kommuner. Grunnen var at staten kunngjorde at hver kommune skulle ha egne aldersheimer, og at det ville bli for dyrt for Grong å bygge for så mange. I 1964 ble Harran igjen slått sammen med Grong.
== Geografi ==
I sør, hvor berggrunnen er gneis, ligger flere relativt høye fjell. I nord finnes lavere skogåser av fyllitt, mens det i nordøst er et ås- og fjellandskap bygd opp av gabbro og granitt; her finner en kommunens høyeste fjell, Heimdalshaugen (1 159 moh.). Berggrunnen tilhører Grongfeltet.
Grong ligger i midtre del av Namdalen, omkring elvene Namsen og Sanddøla som flyter sammen ved administrasjonssenteret Grong.
I Namdalen nedenfor Namsens samløp med Sanddøla og langs de nederste 15 km av Sanddøla er dalbunnen flat med sandmoer, leirbakker og myrer med en god del oppdyrket jord. I øvre del av Namdalen er dalen trangere og elven striere. Sanddøla, som kommer fra Lierne, går i trange gjel og stryk i øvre del. I kommunen ligger Rognsmoen og Bjørgan naturreservater med mektige grusavsetninger og isranddeltaer fra siste istid.
Grong har tre store fosser. Disse er Fiskumfoss, Formofossen og Tømmeråsfossen. Disse er kommunens tusenårssteder.
=== Fiskumfoss ===
Fiskumfoss er en økonomisk viktig foss for kommunen. Fossen er utbygd til kraftproduksjon i Nedre Fiskumfoss kraftverk, noe som fører til at det til tider er lite vann i selve fossen. Fiskumfoss markerer slutten på den naturlige lakseførende strekningen i Namsen. Den har også laksetrapp, bygget delvis inni og utenfor fossen, hvor laks kan ta seg opp. Ved fossen er det bygget et «lakseakvarium», hvor turister kan spise laksemiddag med utsikt til fossen, samt få et innblikk i historien knyttet til fossen, både når det gjelder fiske, tømmerfløting og kraftproduksjon. I bygget ligger også Norges sportsfiskehistorisk museum, med en unik samling av laksesluker og annet laksefiskeutstyr. I tillegg finnes det flere flotte utsiktsplasser ved fossen.
=== Tømmeråsfossen ===
Tømmeråsfossen er av mange kalt Norges mest eksotiske badeplass. Ved Tømmeråsfossen ble det for 130 år siden bygd en mølle drevet av fossekraft, som var i drift helt fram til 1948. Man kan ennå se ruinene fra mølla og fra dammer som har blitt brukt i forbindelse med fløytinga. Ved Tømmeråsfossen er det lagt til rette og ordnet flotte turstier.
=== Formofossen ===
Formofossen ligger i elva Sanddøla og har et fall på 30,5 meter. I forbindelse med at Formofossen er et av kommunens tusenårssteder har det blitt bygd en utsiktsplass ved fossen.
== Samfunn ==
43 % av kommunens av befolkning er bosatt i nedre del av dalførene langs Namsen og Sanddøla med administrasjonssenteret og tettstedet Grong (Mediå), som har 1 065 innbyggere per 1. januar 2022.
I Grong ligger videregående skole, samt Namdals folkehøgskole.
Grong svarer til sognene Grong og Harran i Grong prestegjeld, Namdal prosti i Nidaros bispedømme, tilhører Grong lensmannsdistrikt i Nord-Trøndelag politidistrikt og hører under Namdal tingrett.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
=== Samferdsel ===
Grong er samferdselssentrum med Nordlandsbanen og E6 gjennom bygda. Grong stasjon ligger her. Fra Grong går Namsosbanen til Namsos. Persontrafikken på Namsosbanen ble imidlertid nedlagt i 1978, og senere ble også godstrafikken nedlagt. Det er bussforbindelse fra Grong til Rørvik, Brønnøysund og Namsos. Nærmeste lufthavn er Namsos lufthavn.
Ved Formofoss tar mellomriksveien Fv74 av gjennom Lierne til Sverige, og fra Grong går vei til Namsos (Fv760 og Fv17). Fra E6 nord for tettstedet fører Fv775 vestover til Høylandet og Fv764 østover til Skorovatn. Nordlandsbanen har nedlagt sidebane for Grong–Namsos, Namsosbanen.
== Næringsliv ==
Næringslivet i Grong er jordbruk og skogbruk hvor ca. 12 % av yrkesbefolkningen er sysselsatt i disse næringene (2001). Gårdene er relativt store, med 69% over 100 dekar. Det dyrkes mye korn, det er også en god del melkeproduksjon. Det avvirkes årlig ca. 27000 m3 tømmer (2002), hovedsakelig gran. Industrien er knyttet til jord- og skogbruket med trevare-, næringsmiddelindustri og mekanisk verksted.
Kommunen har stor fremvekst i reiselivsnæringen, spesielt basert på laksefiske/utmarksturisme samt vinterturisme. Flere fosser i Namsen er utbygd: Nedre Fiskumfoss (41 MW), Øvre Fiskumfoss (7,6 MW), Aunfoss (29 MW) og Åsmulfoss (12 MW). Grong er regionsenter for Indre Namdal med en betydelig virksomhet innen handels- og servicenæringen.
== Historie ==
Kommunen innbefattet tidligere Røyrvik og Namsskogan. Disse ble, sammen med Harran egne kommuner i 1923. Senere flyttet Harran tilbake til Grong.
Området rundt Fiskumfoss var ved begynnelsen av 1900-tallet et lite handelssted. Ved nærmeste gård var det meieri, butikk, gjestgiveri og postkontor. I dag er nærmeste tettsted Harran noen kilometer lenger oppe. Området rundt Fiskumfoss var i «gamle dager» et yndet sted for engelskmenn å komme til for å fiske. Fortsatt kan ruinene etter de gamle Engelskhusene skimtes når man tar turer langs elva. Noen av Engelskhusene finnes ennå i bygda Gartland som ligger midt mellom Grong og Harran og på Moum å ligger også den gamle Gløshaug kirke fra 1689.
I første halvdel av 1900-tallet var flere gruver i drift på kobber- og sink-forekomster. Grong Gruber drev utvinning frem til 1980. All gruvedrift i området opphørte i 1998.
== Kultur ==
På St. Hans Haugen (Værumsfeltet) finnes gravhauger og boplasser fra eldre jernalder (kultursti). I området ved naturreservatet fornminner med gravhauger, fangstanlegg for elg, hustufter og oltidsvei. Grong bygdemuseum med trønderlån fra 1830. Ved Nedre Fiskumfoss ligger Namsen Laksakvarium bl.a med sportsfiskemuseum. Ved Formofoss er det skitrekk til Geitfjellet og slalåmløyper.
Grong kirke, langkirke i tre (1877), med døpefont og prekestol fra 1685. Gløshaug kirke, langkirke i tre fra 1689.
=== Navn og våpen ===
Navnet kommer trolig av norrønt Granungar, mulig avledning av trenavnet 'gran'.
Kommunevåpenet (godkjent 1987) har tre grønne trekanter, 1-1-1 mot en sølv bakgrunn; illuderer grantrær og skogbruk.
=== Tusenårssted ===
Fossene Fiskumfoss, Formofoss og Tømmeråsfoss er kommunens tusenårssteder.
Fiskumfoss ligger i elva Namsen, mens de to andre ligger langs elva Sanddøla, ei sideelv til Namsen.
For Grong kommune er elvene viktig i dag og de har en sentral plass i historien til kommunen. Namsen er en av landets beste lakseelver, og trekker i dag laksefiskere til bygda, på samme måte som den gjorde allerede på 1800-tallet. Elvene har en sentral plass i fløtehistorien, all tømmer fra Indre Namdal ble fløtet nedover elvene i kommunen.
== Kjente grongninger ==
Hans Hagerup Krag (1829–1907), vegdirektør og stifter av Den Norske Turistforening
Ola Hjulstad (1929–2013), forfatter og journalist
Lorents I. Sklet (f. 1934), skytterkonge
Bjarne Fiskum (1939–2021), fiolinist, dirigent og komponist. Stifter av Det Norske Kammerorkester og TrondheimSolistene
Oluf Føinum (1939–2022), kunsthåndverker
Ellinor Marita Jåma (f. 1979), samisk politiker og medlem av Sametingsrådet
Kristoffer Sagmo Aalberg (f. 1979), skuespiller ved Den Nationale Scene, Bergen
Sara Blengsli Kværnø (f. 1982), badmintonspiller, representerte Norge undr sommer-OL 2021
Vegard Sklett (f. 1986), skihopper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Grong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Grong i Store norske leksikon
(no) Grong/Trøndelag - Trøndelag - Historiske Norge
(no) Kommunefakta Grong - Statistisk sentralbyrå
(no) Kultur i Grong på kart fra Kulturnett.no | | innbyggernavn = Grongning | 1,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ylandet | 2023-02-04 | Høylandet | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Høylandet', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Høylandet (lokal uttale: Hålloin, IPA: [holuɲ], sørsamisk: Hillaante) er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Kommunen består av et dalføre langs Søråa, som renner sørover og ut i Namsen, og Kongsmoelva, som renner nordover fra vannskillet og ut i Indre Foldafjorden. Over halvparten av kommunens befolkning bor i og rundt administrasjonssenteret Høylandet.
I dag er jord- og skogbruk de viktigste næringsveiene, men tidligere var også utskipningshavnen for gruvedriften i Skorovas på Kongsmoen betydelig. Høylandet er mest kjent for å huse Norsk Revyfaglig Senter, som arrangerer Norsk revyfestival annenhvert år.
Høylandet grenser i nord til Bindal, i øst til Namsskogan, i sørøst til Grong, i sørvest til Overhalla, og i vest til Namsos og Nærøysund.
| Høylandet (lokal uttale: Hålloin, IPA: [holuɲ], sørsamisk: Hillaante) er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Kommunen består av et dalføre langs Søråa, som renner sørover og ut i Namsen, og Kongsmoelva, som renner nordover fra vannskillet og ut i Indre Foldafjorden. Over halvparten av kommunens befolkning bor i og rundt administrasjonssenteret Høylandet.
I dag er jord- og skogbruk de viktigste næringsveiene, men tidligere var også utskipningshavnen for gruvedriften i Skorovas på Kongsmoen betydelig. Høylandet er mest kjent for å huse Norsk Revyfaglig Senter, som arrangerer Norsk revyfestival annenhvert år.
Høylandet grenser i nord til Bindal, i øst til Namsskogan, i sørøst til Grong, i sørvest til Overhalla, og i vest til Namsos og Nærøysund.
== Navn ==
Navnet Høylandet kommer fra norrønt Heylǫnd, «land hvor det vokser høy». Opphavet er dermed det samme som for eksempel Hølonda i Trøndelag og Høland i Akershus. Senere ble navnet skrevet som Hølandet. Før dagens navneform ble tatt i bruk, ble formen Høilandet benyttet.
== Geografi ==
I hoveddalen består berggrunnen av glimmerskifer, og øst for dalen er det bratte og høye fjell av granitt. Vest for hoveddalen ligger jevnere fjellformer av gneis. Av fjellene er Nonsfjellet (927 moh.) på fylkesgrensen i nord det høyeste. Hoveddalen med innsjøene Eidsvatnet, Grungstadvatnet og Øyvatnet kan sies å danne restene av en fjord som strakk seg fra dagens Indre Foldafjord og til Namsenfjorden i tiden etter siste istid.De største bygdene er Kongsmoen i nord og Høylandet i sør. Tettere bebyggelse finner man i Vargeiaområdet som er et boligområde rundt Høylandet. Tettstedet Høylandet har 335 innbyggere per 1. januar 2022. Børstad og Vassbotnan er andre etablerte boområder. Kongsmoen er et tettbygd sted lengst nord i kommunen, og ligger i Indre Foldafjorden. Forøvrig er det spredd bebyggelse rundt omkring i kommunen.
Fylkesvei 17 (Kystriksveien) passerer gjennom kommunen. Fylkesvei 775 går fra Høylandet til Gartland i Grong, hvor den møter Europavei 6, mens fylkesvei 776 går fra Romstad i Høylandet, via Salsbruket og til Hofles i Nærøy.
== Samfunn ==
Høylandet kirke, Drageid kirke og Kongsmoen kapell, alle tilknyttet Den norske kirke, utgjør et eget sogn i Overhalla prestegjeld, som i sin tur er en del av Indre Namdal prosti i Nidaros bispedømme. Blant norske kommuner har Høylandet den høyeste andelen medlemmer i Den norske Kirke, med 92,1 % (2016).
I politi- og rettsvesenet dekkes Høylandet av Overhalla lensmannsdistrikt i Nord-Trøndelag politidistrikt samt Namdal tingrett i Frostating lagdømme.
Den kombinerte barne- og ungdomsskolen Høylandet skole (180 elever og 33 ansatte i skoleåret 2011/2012) er eneste grunnskole i kommunen. Skolen har idrettsbygg, basseng og bibliotek. Ellers har kommunen full barnehagedekning. I 2006 åpnet rehabiliteringssenteret Namdal rehabilitering på Høylandet. Senteret eies av 15 kommuner i Namdalen samt Bindal.Kommunen har et energiforbruk på 39 874,90 kWh per innbygger i 2006. Ifølge Norges geologiske undersøkelse over 50 % av kommunens innbyggere grunnvannsforsyning i 1996, og like mange hadde tilfredsstillende drikkevannskvalitet. I 1990-årene forsynte Høylandet vannverk med sine tre fjellbrønner 650 personer.
=== Politikk ===
Med unntak av noen korte avbrekk har Senterpartiet hatt ordføreren i kommunen siden andre verdenskrig. I 2011 fikk partiet rent flertall i kommunestyret, og Hege Nordheim-Viken og Ole Joar Flaat ble henholdsvis ordfører og varaordfører.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
== Historie ==
Det er gjort funn fra steinalderen og eldre jernalder på Eid, Mørkved, Romstad og Øy. Bygden regnes imidlertid ikke å ha vært ryddet før i yngre jernalder, og fra denne perioden er det gjort mange funn, blant annet gravhauger.Høylandet kommune ble opprettet da Grong kommune ble delt i to den 1. januar 1901. Høylandet hadde ved opprettelsen 1 046 innbyggere. Den 1. januar 1964 ble Høylandet slått sammen med Kongsmo krets fra Foldereid kommune til den nye Høylandet kommune.
Kongsmoen opplevde befolkningsøkning og oppblomstring fra 1950 som en følge av utskipningen av kobbermalm fra Skorovas Gruber i nabokommunen Namsskogan. Malmen ble skipet ut fra kai på Kongsmoen i Indre Foldafjorden, etter at den var fraktet med taubane i ca. 40 km over fjellet fra Skorovas. Årlig ble ca. 150 000 tonn kis fraktet på banen frem til den ble nedlagt i 1976. Utvinningen fra Skorovas ble avsluttet i 1984. I 1990-årene ble kalkforekomster ved Kongsmoen riktignok undersøkt for mulig utvinning i tilknytning til det gamle kaianlegget.
== Kultur ==
Høylandet er mest kjent for å huse Norsk Revyfaglig Senter, som hvert annet år arrangerer Norsk revyfestival.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er steinen «Humoristen» som ble avduket av ordfører Lars Otto Okstad i 2001.
== Kjente personer fra Høylandet ==
Lorents Mørkved (1844-1924), politiker (V), ordfører i 16 år
Ivar Aavatsmark (1864-1947), stortingsrepresentant (V), forsvarsminister
Ivar Aavatsmark (1916-2004), forstmann
Pål Tyldum (f. 1942), langrennsløper, olympisk mester
Lornts Mørkved (f. 1950), revyentusiast
== Referanser ==
== Litteratur ==
Romstad, Idar, red. (1993). Kongsmoen før 1964 : tillegg til generell bygdehistorie for Høylandet. Høylandet historielag. ISBN 82-991902-1-5.
Skarland, Ola O.; Skarland; Jo (1972–1988). Bygdebok for Høylandet. Høylandet kommune. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) [5 bind]
Aarmo, Kåre (2001). Heimbygda vår : mellom fjord og fjell - under skiftende tider og kår : erindringer fra Kongsmoen i det tjuende århundret. Kolvereid.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Høylandet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | url = www.hoylandet. | 1,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inder%C3%B8y | 2023-02-04 | Inderøy | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Inderøy', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Inderøy er en kommune i Trøndelag som ligger nord i Trondheimsfjorden. Kommunen grenser til Steinkjer og Verdal i øst, og mot Indre Fosen og Steinkjer i vest (etter at Verran ble slått sammen med Steinkjer). Kommunen har sjøgrenser mot Verran i nord og Levanger i sør.
Inderøy kommune dekker 365 km² og har 6764 innbyggere (1. januar 2021). Kommunen består av tre naturgeografiske enheter: halvøya Inderøya mellom Beitstadfjorden og Børgin (Borgenfjorden), halvøya Mosvik på Fosenhalvøya vest for Skarnsundet og området på sørøstsiden av Borgenfjorden langs og øst for E6, som dels tilsvarer gamle Røra kommune. Halvøya er skilt fra den sørøstlige delen av kommunen ved tettstedet Straumen, hvor Børgin er forbundet med Trondheimsfjorden i en tidevannsstrøm.
Inderøy herred ble i 1907 delt i de tre kommunene Inderøy, Røra og Hustad. Hustad skiftet i 1912 navn til Sandvollan. De tre kommunene ble slått sammen igjen 1. januar 1962. Den tidligere nabokommunen Mosvik ble slått sammen med Inderøy den 1. januar 2012. Tettstedet Straumen ble kåret til Norges mest attraktive tettsted i 2020.
| Inderøy er en kommune i Trøndelag som ligger nord i Trondheimsfjorden. Kommunen grenser til Steinkjer og Verdal i øst, og mot Indre Fosen og Steinkjer i vest (etter at Verran ble slått sammen med Steinkjer). Kommunen har sjøgrenser mot Verran i nord og Levanger i sør.
Inderøy kommune dekker 365 km² og har 6764 innbyggere (1. januar 2021). Kommunen består av tre naturgeografiske enheter: halvøya Inderøya mellom Beitstadfjorden og Børgin (Borgenfjorden), halvøya Mosvik på Fosenhalvøya vest for Skarnsundet og området på sørøstsiden av Borgenfjorden langs og øst for E6, som dels tilsvarer gamle Røra kommune. Halvøya er skilt fra den sørøstlige delen av kommunen ved tettstedet Straumen, hvor Børgin er forbundet med Trondheimsfjorden i en tidevannsstrøm.
Inderøy herred ble i 1907 delt i de tre kommunene Inderøy, Røra og Hustad. Hustad skiftet i 1912 navn til Sandvollan. De tre kommunene ble slått sammen igjen 1. januar 1962. Den tidligere nabokommunen Mosvik ble slått sammen med Inderøy den 1. januar 2012. Tettstedet Straumen ble kåret til Norges mest attraktive tettsted i 2020.
== Geografi ==
Kommunen består av den store halvøya Inderøya, Røra, på østsida av Trondheimsfjorden, samt halvøya Mosvik på Fosenhalvøya på andre siden av Skarnsundet. (1. januar 2012).
== Historie ==
=== Kommunesammenslåing 2010–2012 ===
Mosvik kommune vedtok 16. desember 2009 å utrede sammenslåing med Inderøy. Motivene for sammenslåing kan ha vært mange, men ett av dem var at «Fosensamarbeidet ikke hadde gitt de resultater Mosvik hadde håpa på, og samhandlingsreformen og etableringen av et distriktsmedisinsk senter på Ørlandet hadde kanskje vært siste dråpen i begeret for Mosvik». Inderøy og Mosvik hadde også samarbeidet om felles ungdomsskole fram til 1992, og «Skarnsundbrua fjerna avstandsulempene i stor grad. Da bompengene ble borte i 2007 ble enda et hinder fjerna». I en rådgivende folkeavstemning 30. og 31. mai 2010 stemte 58 % av innbyggerne i Mosvik ja til forslaget om å slå sammen Mosvik og Inderøy kommuner. 76,5 % av innbyggerne deltok i avstemningen, som var åpen for alle ned til 16 år. 295 stemte ja til sammenslåing, mens 214 stemte nei.Sammenslåingen fant sted den 1. januar 2012. Den 9. mars 2011 ble det vedtatt å gi den nye kommunen navnet Inderøy med kommuneadministrasjonen liggende på Straumen i Inderøy. Kommunen fikk det nye kommunenummer 1756. Fellesnemnda for kommunesammenslåing Mosvik-Inderøy vedtok også den 9. mars 2011 at den nye kommunen beholder Inderøys gamle kommunevåpen med fire flyndrer. Våpenet ble gitt følgende begrunnelse: «Motivet symboliserer fjordkultur fra tidligere historiske tider og fram til i dag – fra flatfisk på helleristningene i Kvennavika, til det tradisjonsrike flyndrefisket i Børgin. I tillegg symboliserer motivet de fire opprinnelige kommunene Mosvik, Inderøy, Sandvollan og Røra».
== Samfunn ==
=== Bygder og kommunesenter ===
Inderøy omfatter syv bygder: Framverran, Mosvik, Kjerknesvågen, Røra, Sandvollan, Sakshaug og Utøy, og kommunesenteret Straumen. Administrasjonssetet og skolene ligger på Venna i Sakshaug, mens det største handelssentret ligger på Straumen, omtrent én km unna.
=== Rettskrets ===
Kommunen hører under Inntrøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.
=== Kirkesogn ===
Kommunen tilsvarer de fire kirkesognene Salberg (Røra), Sandvollan, Sakshaug og Mosvik/Vestvik, i Stiklestad prosti og Nidaros bispedømme.
=== Politikk ===
Kommunestyret har fra 2011 31 medlemmer, en økning på fire etter kommunesammenslåingen med Mosvik. Det er to politiske hovedutvalg: Folk og Natur.
==== Kommunestyrevalget 2007 ====
Etter valget i 2007 fikk Senterpartiet (Sp), Høyre (H), Venstre (V), Kristelig Folkeparti (KrF) og Fremskrittspartiet (Frp) flertall i kommunestyret, og Ole Tronstad (Sp) ble valgt til ordfører og Ida Stuberg (Sp) valgt til varaordfører. Sp fikk også de to hovedutvalgslederne. Per Ørjan Hansen ble valgt til leder av Hovedutvalg Folk, mens Anita Axelsson ble valgt til leder av Hovedutvalg Natur.
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
Etter kommunevalget i 2011 ble det etablert en flertallskoalisjon av Senterpartiet (Sp), Høyre (H), Venstre (V), Kristelig Folkeparti (KrF). Ida Stuberg (Sp) ble valgt som ordfører og Trine Berg Fines (H) som varaordfører. Sp fikk også de to hovedutvalgslederne. Ragnar Nossum ble valgt til leder av Hovedutvalg Folk, mens Ole Anders Iversen ble valgt til leder av Hovedutvalg Natur.
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
=== Samferdsel ===
Hovedfartsåren gjennom kommunen er Europavei 6 som går gjennom tettstedet Røra. Andre større veger er 755Fylkesvei 755 og 761Fylkesvei 761. I Røra munner riksvei 755 ut i E6. TrønderBilene opererer en begrenset busstjeneste gjennom kommunen, mens Vys lokaltog på Trønderbanen stopper på Røra stasjon hver time.
Straumen ligger ca. 105 km fra Trondheim, ca. 75 km fra Trondheim lufthavn, Værnes og ca. 22 km fra fylkeshovedstaden Steinkjer.
Skarnsundbrua er verdens nest lengste skråkabelbro. Den ble åpnet av Kong Harald i 1991, og forbinder Vangshylla med Mosvik og Fosenhalvøya. Skarnsundbrua var bomfinansiert fram til høsten 2007.
=== Administrasjon ===
Administrasjonen for Inderøy kommune har sete på Venna på Sakshaug, og ledes av rådmann Peter Ardon
== Næringsliv ==
Hovednæringsveien på Inderøy har tradisjonelt vært, og er fortsatt landbruk. 16% av arbeidskraften er sysselsatt i primærnæringene. Som en følge av dette er det flere viktige næringsmiddelindustrier på Inderøy, blant annet Sundnes brenneri, Røra Fabrikker og Inderøy Slakteri. I tillegg finner man en rekke mindre gårdsutsalg, flere av dem organisert gjennom Den gyldne omvei.
I tillegg fungerer Inderøy som en soveby for arbeidstakere i andre kommuner, hovedsakelig Steinkjer, Verdal og Levanger. Utover offentlige tjenester og primærnæringer har Inderøy svært få arbeidsplasser og nesten ingen ikke-næringsmiddelbasert industri. Inderøy kommune er kommunens største arbeidsgiver. Andre større bedrifter innbefatter Franzefoss bruk på Hylla, Vangs mekaniske verksted på Tømte, Austad Maskinstasjon på Røra og Jægtvolden Fjordhotell.
Sund Folkehøgskole ble etablert i 1868 og er i dag landets eldste folkehøgskole. Hvert år kommer rundt 100 ungdommer fra hele landet for å gå her.
== Kultur ==
En person fra Inderøy kalles en inderøyning. Halvøya ble i tidlig middelalder kalt Eynni Idri, som betyr den indre øya. Kommunevåpenet består av fire gyldne flyndrer på rød bunn og er tegnet av Nils Aas. «Gullflyndre» fra fjordstykket Børgin er en lokal tradisjonsrett, noe som er bakgrunnen for valg av motiv.
Sentrum for kulturlivet i kommunen er Inderøy Kulturhus. Kulturhuset er hjem for blant annet musikk- dans- og dramalinjen på Inderøy videregående skole. Sammen med jazzlinjen ved Sund Folkehøgskole og Musikktjenesten i Nord-Trøndelag gjør dette Inderøy til et av fylkets musikale sentre, med jazzfestivalen SoddJazz som årlig hovedpunkt.
Inderøy kommune har fire voksenkorps; Laat (Sakshaug), Musikklaget Lurlåt (Sandvollan), Nordhøy Hornmusikklag (Kirknesvågen) og Røra Hornmusikklag (Røra). Våren 2008 arrangerte disse korpsene i fellesskap Inderøy Musikkfestival med 800 deltakende korpsmusikanter fra hele Midt-Norge.
Galleriet Nils Aas' Kunstverksted lokalt i Straumen sentrum er fanen i kunstsammenheng i kommunen. I tillegg finnes en rekke små kunstutsalg spredt rundt i bygdene. Sammen med en rekke reiselivs- og gårdsmataktører har de dannet merkevaren "den gylde omvei".
Siden 1988 utdeler kommunen annethvert år Inderøy kommunes kulturpris til personer som over en lengre periode har gjort en spesiell innsats for kulturlivet i kommunen.
=== Tusenårssted ===
Inderøy kommunes tusenårssted var skulpturparken Muustrøparken med åtte skulpturer av Nils Aas. Mosvik kommunes tusenårssted var Helleristningene i Kvennavika ved Skarnsundet.
== Kjente inderøyninger ==
Ole Richter (1829–1888), norsk statsminister i Stockholm 1884-1888
Gudrun Løchen Drewsen (1867-1946), norskamerikansk kvinnesaksforkjemper
Håkon Løken (1859–1923), journalist og jurist – og øvrige medlemmer av Familien Løken
Christian Leden (1882–1957), forsker, polarfarer, komponist og oppdagelsesreisende
Molla Mallory (1884-1959), norskamerikansk tennisspiller
Nils Aas (1933–2004), billedhogger
Inger Lise Gjørv (1938–2009), politiker (Arbeiderpartiet) og fylkesmann
Gudleiv Forr (1940–), journalist (Dagbladet)
Per Egil Hegge (1940–), journalist/redaktør (Aftenposten) og forfatter
Tor Berntin Næss (1942- ), ambassadør
Hans-Jakob Brun (1942-2017), kunsthistoriker
Willy Ustad (1946–), forfatter
Ingunn Øyen (1968–), skuespiller
Rasmus A. Sivertsen (1972-), filmregissør
Kari Stai (1974-), illustratør og barnebokforfatter
Ingrid Bolsø Berdal (1980–), skuespiller
Eirik Myhr Nossum (1985–), langrennstrener
Petter Northug (1986-), langrennsløper
Arne Kristian Lindmo (1981-), barnebokforfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Inderøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Inderøy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Inderøy i Store norske leksikon
(no) Databaser for Inderøy i Digitalarkivet (Historiske databaser fra Inderøy)
(no) Inderøyningen (lokalavis)
(no) Den Gyldne Omvei
(no) Inderøy kommunes nettsted om kommunesammenslåingen | Inderøy er en kommune i Trøndelag som ligger nord i Trondheimsfjorden. Kommunen grenser til Steinkjer og Verdal i øst, og mot Indre Fosen og Steinkjer i vest (etter at Verran ble slått sammen med Steinkjer). | 1,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leka | 2023-02-04 | Leka | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Leka', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Leka er en kommune i Ytre Namdalen i Trøndelag. Kommunen er Trøndelags nordligste, og grenser i sør til Nærøysund. Med noe færre enn 600 innbyggere er kommunen blant de minste i landet. Befolkningen fordeler seg på øyene Leka og Madsøya, som er forbundet med bro over Frøviksundet, i tillegg til Gutvik vest på øya Austra. Leka og Austra er forbundet med bilferge over Lekafjorden. Austra har fastlandsforbindelse til Gravvik og Bindal på fylkesvei 771. De avfolkede fiskeværene, nå naturreservatene, Sklinna og Horta hører også til kommunen, og ligger nordvest for Leka i Norskehavet.
Store deler av øya Leka består av serpentinitt og olivinstein, som gir en gulrød farge og en unik flora. For dette har Leka blitt kåret til «Norges geologiske nasjonalmonument» av NRK og Den Norske Turistforening, og fått oppmerket mange turstier. Det høyeste fjellet på Leka er Vattin (418 moh.), som er et godt utsiktspunkt over øya. En annen kjent naturattraksjon er fjellformasjonen Lekamøya. Det høyeste fjellet i kommunen er Romsskåla (587 moh.) på Austra.
Det er flere som hevder å ha ha sett bjørn på Leka det siste tiåret.Den fremste næringsveien i kommunen er jordbruket med melk- og kjøttproduksjon. Det er også noe turisme. Fiskeriene har ikke like stor betydning som før, men det drives fiskeoppdrett. Kommunens administrasjon, barne- og ungdomsskole og en del andre tjenester ligger på Leknes. Leka kirke ligger på Husby, litt lengre sør på øya.
Leka har et utstrakt interkommunalt samarbeid med Nærøysund og Bindal.
| Leka er en kommune i Ytre Namdalen i Trøndelag. Kommunen er Trøndelags nordligste, og grenser i sør til Nærøysund. Med noe færre enn 600 innbyggere er kommunen blant de minste i landet. Befolkningen fordeler seg på øyene Leka og Madsøya, som er forbundet med bro over Frøviksundet, i tillegg til Gutvik vest på øya Austra. Leka og Austra er forbundet med bilferge over Lekafjorden. Austra har fastlandsforbindelse til Gravvik og Bindal på fylkesvei 771. De avfolkede fiskeværene, nå naturreservatene, Sklinna og Horta hører også til kommunen, og ligger nordvest for Leka i Norskehavet.
Store deler av øya Leka består av serpentinitt og olivinstein, som gir en gulrød farge og en unik flora. For dette har Leka blitt kåret til «Norges geologiske nasjonalmonument» av NRK og Den Norske Turistforening, og fått oppmerket mange turstier. Det høyeste fjellet på Leka er Vattin (418 moh.), som er et godt utsiktspunkt over øya. En annen kjent naturattraksjon er fjellformasjonen Lekamøya. Det høyeste fjellet i kommunen er Romsskåla (587 moh.) på Austra.
Det er flere som hevder å ha ha sett bjørn på Leka det siste tiåret.Den fremste næringsveien i kommunen er jordbruket med melk- og kjøttproduksjon. Det er også noe turisme. Fiskeriene har ikke like stor betydning som før, men det drives fiskeoppdrett. Kommunens administrasjon, barne- og ungdomsskole og en del andre tjenester ligger på Leknes. Leka kirke ligger på Husby, litt lengre sør på øya.
Leka har et utstrakt interkommunalt samarbeid med Nærøysund og Bindal.
== Navn ==
Navnet Leka uttales med trykk på første stavelse, Lekka, på lokal dialekt Lækkå. Opprinnelsen til navnet er ikke sikkert forklart, men kan ha sammenheng med «å lekke», som et forsvunnet elvenavn, eller en hentydning til bekkene på øya. Navnet på Lokkøya i Bø i Vesterålen kan ha samme opprinnelse.
== Geografi ==
Kommunens høyeste punkt er Romsskåla (588 moh) på øya Austra. I motsetning til den geologisk særpregede Leka, består berggrunnen på Austra i all hovedsak av gneis. Austra er også jevnt over mer berglendt enn Leka, som har en bred strandflate og et fjellparti midt på øya. Det høyeste punktet her, er Vattin, 418 moh. Horta ligger 11 km nordvest for Leka, mens utposten Sklinna med Sklinna fyr i sin tur ligger 20 km vest for Horta. Mesteparten av kommunens knappe 110 km² store landareal er myr, berg og annet uproduktivt land.
Leka har et typisk kystklima, sterkt påvirket av Norskehavet. Ved målestasjonen på Leka, 47 meter over havet, er det en gjennomsnittlig årsnedbør på 1 425 mm, og gjennomsnittstemperaturen ligger på 5,2 °C.
== Historie ==
Leka har vært bebodd i over 10 000 år. Man kan blant annet finne hulemalerier på øya. Det er registrert over 400 fornminner i kommunen.
Leka var et maktsenter på Namdalskysten i yngre jernalder og vikingtiden. Herlaugshaugen på Leka er i dag den største gravhaugen man vet det har vært begravd mennesker i. Basert på Snorre Sturlasons beretninger tror man at gravhaugen tilhører kong Herlaug, som angivelig skal ha nektet å underkaste seg Harald Hårfagre, og heller lot seg begrave levende sammen med sine treller. I senere tid har det blitt laget et spill rundt haugen, Eit spel om kong Herlaug.
Leka kirke ble oppført i 1867, men Husby hadde allerede vært kirkestedet på Leka siden 1634. Før dette var Leknes kirkested. Kirkens fremste klenodier er fem temperamalerier fra 1700-tallet og et hollandsk alterskap fra 1500-tallet.
En av de mest berømte historiene fra Leka er historien om Ørnerovet på Leka. I 1932 forsvant tre og et halvt år gamle Svanhild, og ble funnet igjen ved ett ørnereir oppe på en fjellhylle i berget, i beste velgående. Historien har både blitt bok og film. Det har likevel blitt hevdet at treåringen sannsynligvis selv har klatret opp på fjellhyllen. Denne historien kan man kjenne igjen i på kommunevåpenet.
Med to stemmers overvekt vedtok Stortinget 8. juni 2017 å slå Leka sammen med Vikna og Nærøy kommuner i Trøndelag og Bindal kommune i Nordland den 1. januar 2020. Vedtaket innebar at fylkesgrensen ville bli justert slik at den nye kommunen blir en del av Trøndelag fylke. Dette vedtaket ble opphevet 7. desember 2017 slik at Leka består som egen kommune også etter 2020.
== Samfunn ==
Etter Statistisk sentralbyrås definisjon finnes det ingen tettsteder i kommunen. Tettbebyggelsen Leknes på Leka utgjør kommunens administrasjonssentrum. Her finnes servicefunksjoner som rådhus, sykehjem og helsesenter med lege og fysioterapeut, lensmannskontor, dagligvarehandel, kulturhus, barnehage og grunnskole med idrettshall, svømmehall og bibliotek.
Leka er den kommunen i landet som har den eldste befolkningen, med en gjennomsnittsalder på 48,4 år .
Kommunen omfattes av Leka lensmannsdistrikt, som er en del av Nord-Trøndelag politidistrikt. Ole Kristian Holand har vært lensmann på Leka siden 1980. I 2009 ble det ikke registrert mer enn fem straffesaker i kommunen. I rettsvesenet sorterer kommunen under Namdal tingrett i Frostating lagdømme.
Leka skole er kommunens eneste skole. Skolen ligger på selve Leka. For elevene på fastlandet har kommunen imidlertid kjøpt skoleplasser i Bindal. Dette er en kostbar og omdiskutert ordning. Det har vært en viktig sak for lekværingene å beholde blant annet skolen, da kommunen med sine 50 arbeidsplasser er den viktigste arbeidsgiveren.I Den norske kirke utgjør kommunen Leka sogn i Namdal prosti i Nidaros bispedømme. Sognekirken er Leka kirke på Husby på øya Leka. Fram til avskaffelsen av prestegjeld utgjorde sognet eget prestegjeld. Leka prestegjeld omfattet også Gravvik sogn.
=== Politikk ===
Tradisjonelt har Arbeiderpartiet og Senterpartiet vært de største partiene i Leka kommune. Borgerlige felleslister med skiftende samarbeidspartnere blant Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har medført at Senterpartiet har hatt flest ordførere. Ved kommunestyrevalget 2007 ble det ikke borgerlig fellesliste, men Senterpartiet alene kapret en like stor andel av velgerne som de borgerlige i 2003. Per Helge Johansen fra Senterpartiet har vært ordfører siden 2011. De fremste politiske sakene dreier seg om kommunens trange økonomi og fraflytting.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
== Samferdsel ==
Leka er knyttet til veinettet med fylkesvei 771 og fergestrekningen Skei-Gutvik. Fylkesvei 562 går rundt øya Leka og knytter denne til Madsøya. Det finnes en hurtigbåtrute, Namsos–Rørvik–Leka.
== Kultur ==
Kulturhuset og idrettshallen Herlaughallen er kommunens tusenårssted. Det er plantet tusenårstrær ved skolen, Herlaugshallen, barnehagen, helsesenteret og Lekatun.
I tillegg til den særegne geologien, og minnene om Ørnerovet på Leka er Sklinna fyr, Solsemhula og Lekamøya blant de viktigste attraksjonene i kommunen.
== Kjente personer fra Leka ==
Christopher Brinchmann (1864–1940), arkivar, historiker og redaktør
Hans Solsem (1912–1972), politiker (Ap)
Annfinn Lund (1926–2001), jurist, embetsmann, fylkesmann i Hedmark 1980–1981
Svanhild Hartvigsen (1929–2010), kjent fra Ørnerovet på Leka
Torbjørn Færøvik (1948–), forfatter og historiker
Thomas Hjalmar Westgård (1995–), langrennsløper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Leka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Leka i Store norske leksikon
(no) Informasjonsside om Hortavær | | ordførerår = 2019 | 1,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leksvik | 2023-02-04 | Leksvik | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Leksvik kommune', 'Kategori:Sider med kart'] | Leksvik var en kommune i Trøndelag og utgjør den østlige delen av Indre Fosen kommune. Den grenset i nord mot Verran og Inderøy og i vest mot Rissa, som den ble slått sammen med fra 2018. I sør ligger Trondheimsfjorden, og øst og sør for den ligger kommunene Frosta og Trondheim. Administrasjonssenteret var Leksvik.
| Leksvik var en kommune i Trøndelag og utgjør den østlige delen av Indre Fosen kommune. Den grenset i nord mot Verran og Inderøy og i vest mot Rissa, som den ble slått sammen med fra 2018. I sør ligger Trondheimsfjorden, og øst og sør for den ligger kommunene Frosta og Trondheim. Administrasjonssenteret var Leksvik.
== Geografi ==
Leksvik har et kupert landskap med flere topper opp i mot 600 meter. Det mest kuperte området finner en mellom Leksvik og Vanvikan, hvor blant annet Kjerringklumpen med sine 602 meter ligger. I vest, mot Rissa kommune ligger Storvatnet, Fosens største innsjø. I sør stuper landskapet brått ned i Trondheimsfjorden. I nordøst, områder dekket av skog og myrer, med topper opp i mot 550 meter. Her ligger også Grønsjøen og Meltingvatnet på grensen til Inderøy kommune.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
=== Bygdene ===
Leksvik kommune har flere små bygder. De to kirkesognene er hovedbygda Leksvik og Vanvikan som med ca. 800 innbyggere ligger sørvest for hovedsognet. Mellom disse to tettstedene ligger bygdene Seter og Hindrem, og de mindre stedene Tømmerdalen, Hoven og Aksnes. Ved Storvatnet ligger Kråkmo og Roten, mens en finner Sollia i det nordøstlige hjørnet av kommunen, og Bergbygda i det sørøstre hjørnet, begge like ved kommunegrensa til Inderøy kommune.
Leksvik kommune har to tettsteder, Leksvik med 1 118 innbyggere og Vanvikan med 724 innbyggere per 1. januar 2022. Kommunesenteret ligger i Leksvik, hvor en kan finne en del høyteknologisk industri og jordbruk. I sentrumsområdet er et kommunehus, kultursal og et lite mangfold butikker fordelt på flere større bygninger. Tettstedet har en stor grunnskole, videregående skole og flere severdigheter, blant annet Leksvik kirke fra 1667 og utsiktspunktet Våttån med ruiner av en tysk base fra andre verdenskrig.
Fra Leksvik går fylkesvei 755 til Vanvikan. Den 30 km lange veien som ble bygget på 1960-tallet går forbi Hindrem og Seter hvor en finner et sports- og aktivitetssenter, ruiner av en borg, og Norges største forekomst av thulitt. Ikke langt fra Vanvikan går Nord-Europas lengste klatresti opp fjellet Munken, en klatretur på ca. 3–4 timer inkludert nedtur. Vanvikan domineres av en del industri, og har hurtigbåtforbindelse med Trondheim. Tettstedet har skole, samfunnshus og et sentrum med flere butikker.
Leksvik har lenge vært ei isolert bygd på Fosen. Landbruk var hovednæringen, og geiter ble svært viktig. Etter hvert ble Leksvik kjent som geitbygda, og hadde 5 000 geiter på det meste. Etter at den første veien kom til bygda i 1960-årene ble geitene byttet med industri. Leksvik ble ei industribygd, og har i dag flere store fabrikker, basert på høyteknologisk industri. Leksvik har i dag både grunnskole og en videregående skole. Bygda har et nyutbygget sentrum med et mangfold butikker fordelt på flere bygninger rundt en sentrumsfontene. I Trøa og ved Leksvik videregående skole finnes et idrettsanlegg, med en stor gressbane, kunstgressbane og en større hall for innendørsaktiviteter. Ved havna står et gatekjøkken.
=== Utdanning ===
Leksvik kommune har to grunnskoler: Testmann Minne skole i Leksvik har 320 elever. Skolen ligger sentralt ved Ålberg, 1,5 km nord for sentrum. Vanvikan skole ligger i Vanvikan og har 150 elever. Leksvik har også en videregående skole, Leksvik videregående skole med om lag 120 elever fordelt på 11 studieretningsfag. Skolen ligger ca. 500 meter fra Leksvik sentrum og Testmann Minne skole.
== Næringsliv ==
=== Landbruk ===
Leksvik har et skogsareal på ca. 155 000 daa og et jordbruksareal på ca. 22 700 daa. Dette utgjør ca. 40 % av totalarealet i kommunen. Her finnes 82 bruk med melkeproduksjon på ca. 1 100 kyr og 24 bruk med sauehold, ca. 1 540 vinterfora sauer.
=== Industri ===
Industrimiljøet i Leksvik består av ca. 20 høyteknologiske industribedrifter med til sammen omkring 600 ansatte og en årlig omsetning på ca. kr 700 millioner. Industrien står for hele 38 % av arbeidsplassene i kommunen, og omfatter sponfraskillende maskineringsbedrifter, plastindustri, sanitærarmatur og elektronikk. Det var Bjørn Lyng som satte industrieventyret i gang like etter andre verdenskrig, og dro etter hvert med seg mange andre i det storstilte utviklingsprosjektet. I dag huser kommunen industribedrifter som Oras Armatur AS, Elsafe International AS, Fosen Stein AS, Lycro AS, CNC Produkter AS og PTM Norway AS, samt en rekke bedrifter i Lyng Gruppen.
== Historie ==
Det eldste kjente navnet på Leksvik er Ljoksa og blir nevnt i kongesagaene. Oluf Rygh mener at bygdenavnet må ha sammenheng med at en av de to elvene i bygda tidligere må ha hett Lexa.
=== Middelalderen ===
Kong Sverres siste sjøslag som skjedde 8. juni 1198 sto på Strindfjorden like utenfor Hindrem i Leksvik. Sverres birkebeinerhær på 1 200 mann slo Nikolaus Arnessons baglerhær. De overlevende fra baglerhæren skal ha flyktet, men ble opphentet og drept av Sverres menn. De ble gravlagt ved Amborneset, hvor ett monument står i dag. Monumentet ble reist og avduket i oktober 2005.
Man vet at leksværingene i tiden på 1000 og 1100-tallet soknet til Lade kirke da Leksvik tilhørte Strindafylket. Det finnes sagn ifra bygdene rundt Strindfjorden om en fryktelig storm som tok livet av 300 kirkefarende på fjorden og etter det skal det ha blitt bygd ei stavkirke ved gården Grande i Leksvik. Det første nedskrevne beviset for at det har stått kirke ved Grande nevnes i Olav Engelbrektssons jordebok fra 1530, som ei annekskirke under Frosta. Det var nok denne som var ei gammel stavkirke trolig bygd på 1100- eller 1200-tallet. I ei ny liste av kirker utarbeidet noen år senere blir ikke kirka på Grande nevnt, så mest sannsynlig ble kirka revet eller ødelagt på midten 1530-tallet da den første kirka ved gården Røstad sto ferdig. Den nye kirke på Røstad sto fram til dagens Leksvik Kirke ble bygd i 1667 på samme sted.
På slutten av middelalderen skal det også ha blitt bygd ei stavkirke på Hindrem som blir nevnt i Trondhjems reformats 1589, «Hindareims kirkja». Utover mot 1650-tallet var denne kirke falleferdig og kirkebyggeren Ole Jonsen Hindrum ble engasjert til å reparerte den. Nytt tårn og spir sto ferdig i 1653, men man fryktet at kirka skulle falle sammen så man bestemte seg for å bygge ei helt ny kirke. Denne kirka sto ferdig i 1665 og var av laftet tømmer. Hindrum kirke skulle stå 1895 da den ble revet og tømret solgt til bygging av en bygård i Trondheim.
Det skal konkret ha stått to kirker til i Leksvik, dog disse ikke er dokumentert. Den ene lå på gården Tetlia i Dalbygda og ble tatt av ett leirras mens den andre lå på gården Breilia øst for Storvatnet.
=== Tinglag ===
Leksvik var inndelt i to tinglag:
Leksvik: det senere Leksvik (hoved)sogn.
Stranden: det senere Stranden (annex)sogn.
=== Topografiske skildringer ===
Gerhard Schøning besøkte Leksvik 23. mai 1774 som en del av sin «Reise gjennom en deel af Norge».
Østen for, eller i N.O. fra Lexviikens kirke, ligger et temmelig høit Biærg, kaldet Votta-Haugen, fordi her, i Ufreds Tiider, holdes en Votta eller Vare. Den 23de Maji giorde jeg dithen, i Selskab med Oberst Lieutenant Krog, en Spadser-tour, til Fots, og maatte passere en temmelig brat og vanskelig Vei, førend vi komme did op. Biærget er overalt bevoxet med skov, og Udsigten derfra er meget fri prægtig. Man kunde herfra see Staden Throndhjem ganske tydelig, og som man berettede, Grændse-Fiældene ved Suul eller deromkring. Det meeste af Lexviikens bygd, indslutte rundt om, paa de 3 siider, af skov-bevoxne Biærge, paa den fierde, af Havet eller Lexviik-Bugten saaes her underliggende, som et vidt udstrakt Theater, med adskillige Høie og dermed afvexlende Dolpe eller smaa Date derimellom.
Læreren Christian Bernstorff Moholdt skrev flere topografiske beskrivelser av bygda i årene 1894–99 Han skildret et samfunn basert på primærnæringer. Leksvik sogn hadde ca. 2 000 innbyggere, mens Stranden sogn hadde ca. 1 000 innbyggere. De fleste gårdene i kommunen var ganske små, ikke over 6 skyldedaler. Kroa markerer seg som sentrum av Leksvik med et lite tettsted med 4 handelsmenn, 2 bakere, 1 smed, 2 skomakere, 1 skredder, 1 farver og over 100 andre personer.
Det er kjent at så mange som 1100 leksværinger utvandret til USA og Canada mellom 1860 og 1930 for å søke lykken der. Noen av de som utvandret, kom senere tilbake til Norge, men de fleste bosatte seg i stater som Wisconsin, Sør- eller Nord-Dakota, Minnesota, Quebec eller i byer som New York, Boston og Halifax. Leksvik Bygdelag av Amerika ble grunnlagt i september 1938. Bygdelaget ble stifta under ett stemne i Spring Grove, Minnesota der om lag 70 personer deltok.
Under andre verdenskrig bygde tyskerne en base på Våttåhaugen med skytterstillinger, hule og tårn. Dette var for å overvåke trafikken på fjorden og bombetoktene fra de allierte.
=== Innbyggertall igjennom årene ===
Helt i starten av vikingtiden, omkring år 800 tror man at det fantes 14-15 gårder i Leksvik, Hindrem og Vanvikan med ett samlet innbyggertall på ca 150. Dette økte godt fram mot borgerkrigstiden og i 1135, da innbyggertallet i Norge var på sitt høyeste i første del av middelalderen estimeres det at det bodde omkring 350 innbyggere i Leksvik. I borgerkrigstiden stagnerte befolkningsveksten, mens svartedauden i 1349 reduserte innbyggertallet i Leksvik til omkring halvparten. Inntil år 1500 ble nok befolkningen ytterligere redusert da sykdom, pest og kaldere klima slo hardt ned over Norge. I en lempfeldig folketelling i 1520 nevnes 19 bosatte gårder og husstander i Leksvik. Det var omtrent nå at befolkningen tok seg opp igjen, og i 1723 var det registret 90 bosatte gårder og husstander. Ved første folketelling i Norge, 15. august 1769 bodde det 1 195 innbyggere i Leksvik.
=== Ulykker og katastrofer ===
Et sagn forteller om et snøras som skal ha tatt livet av 5 personer ved Sesselbakkene ved Hindrem i 1757 da de krysset fjellet på vei til kirka. Det ligger en gammel minnestein på stedet, men ulykken nevnes ikke i kirkebøkene. Det mest kjente sagnet er Sagnet om Anders Soli som ble drept av ulv i 1612. På gården Hoven mellom Leksvik og Hindrem skal 4 år gamle Nils Lorentsen Søvold ha blitt tatt og bortført av en ørn i 1888, men dette ble aldri bekreftet.
== Kultur ==
=== Ord og våpen ===
Kommunevåpenet er i blått en innbøyd sølv spiss som ender i et kløverblad. Det ble godkjent i 1990 og er tegnet av Einar H. Skjervold. Den blå fargen symboliserer Trondheimsfjorden. De to utvendige vikene (buktene) på hver side av figuren kan sees som kommunens to sogn. Framspringet (ut i fjorden) mellom disse to buktene kan gi assosiasjon til Amborneset, minne om en båtstavn, eller illustrere vekst, natur, skog og jord.
== Severdigheter ==
Våttån
Amborneset
Munken
Leksvik kirke
Stranda kirke
Hindrum kirke
Minnesmerke om Anders Solli
Bjørnåa
== Kjente leksværinger ==
Ole Ingebrigtsen Killingberg (O.I. Berg) (1880–1918), fotograf
Johan Moan (1900–1987), motstandsmann og etterretningsagent
Lars Minsaas (1904–1986), musiker og komponist
Boye Asbjørn Killingberg (1915–1993), musiker
Kåre Nøstvold (1919–1981), motstandsmann
Bjørn Lyng (1925–2006), forretningsmann, industrigründer og oppfinner
Villy Haugen (1944 –), skøyteløper
Kristian Tettli Rennemo (1984–), langrennsløper
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Leksvik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Faktaopplysninger fra Statistisk sentralbyrå
Webkamera med daglige oppdateringer over Trondheimsfjorden
Bilder fra Leksvik
Kulturnett | Leksvik var en kommune i Trøndelag og utgjør den østlige delen av Indre Fosen kommune. Den grenset i nord mot Verran og Inderøy og i vest mot Rissa, som den ble slått sammen med fra 2018. | 1,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Levanger | 2023-02-04 | Levanger | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fergesteder i Trøndelag', 'Kategori:Levanger', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utgått eller ugyldig tettstedsnummer'] | Levanger (sørsamisk: Levangke) er en kommune i Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret Levanger har 10 384 innbyggere per 1. januar 2022 og vedtak om bystatus fra 1997, men har også tidligere hatt slik status med kjøpstadsprivilegium fra 1836 til 1961.Kommunen ligger i et av Trøndelags beste jordbruksdistrikter, og nær halvparten av jordbruksarealet benyttes til kornproduksjon. Kommunen har også fylkets største melkeproduksjon og nest største svineproduksjon. Industrien er omfattende og variert, og domineres av treforedlingsfabrikken Norske Skog Skogn. Andre viktige industribransjer er verksted-, næringsmiddel-, trevare- og gummi- og plastvareindustri. I kommunen finnes også Nord universitet og Sykehuset Levanger. Varehandelen er sterkt voksende, og Alti Magneten er fylkets nest største kjøpesenter.
Byen ligger sentralt med tilgang til sjøen, vei til Jämtland i Sverige og med Trondheim i sør. Levanger har derfor langt tilbake i historien vært et møtested, og Marsimartnan kan spores tilbake til middelalderen. Levanger feiret sitt tusenårsjubileum i 2011. Den gamle kjøpstaden er fra 2018 et fredet kulturmiljø. Andre kulturminner i kommunen er fornminner som helleristninger, bygdeborger og gravhauger, middelalderkirken Alstadhaug kirke, Falstad fangeleir på Ekne samt ruinene av Munkeby kloster. Levanger var medlemsby i bevegelsen Cittaslow fra 2003 til 2018. I forbindelse med dette har byen blant annet fått anlagt miljøgate og blitt tilknyttet Bondens marked.
Kommunen grenser til Verdal i nordøst, Stjørdal i sør og Frosta i vest. Over Trondheimsfjorden ligger Inderøy kommune. Levanger kommune består av de tidligere kommunene Levanger, Frol, Skogn, Ytterøy og Åsen, som ble slått sammen i 1960-årene. Kommunen var en del av Innherred samkommune sammen med Verdal.
| Levanger (sørsamisk: Levangke) er en kommune i Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret Levanger har 10 384 innbyggere per 1. januar 2022 og vedtak om bystatus fra 1997, men har også tidligere hatt slik status med kjøpstadsprivilegium fra 1836 til 1961.Kommunen ligger i et av Trøndelags beste jordbruksdistrikter, og nær halvparten av jordbruksarealet benyttes til kornproduksjon. Kommunen har også fylkets største melkeproduksjon og nest største svineproduksjon. Industrien er omfattende og variert, og domineres av treforedlingsfabrikken Norske Skog Skogn. Andre viktige industribransjer er verksted-, næringsmiddel-, trevare- og gummi- og plastvareindustri. I kommunen finnes også Nord universitet og Sykehuset Levanger. Varehandelen er sterkt voksende, og Alti Magneten er fylkets nest største kjøpesenter.
Byen ligger sentralt med tilgang til sjøen, vei til Jämtland i Sverige og med Trondheim i sør. Levanger har derfor langt tilbake i historien vært et møtested, og Marsimartnan kan spores tilbake til middelalderen. Levanger feiret sitt tusenårsjubileum i 2011. Den gamle kjøpstaden er fra 2018 et fredet kulturmiljø. Andre kulturminner i kommunen er fornminner som helleristninger, bygdeborger og gravhauger, middelalderkirken Alstadhaug kirke, Falstad fangeleir på Ekne samt ruinene av Munkeby kloster. Levanger var medlemsby i bevegelsen Cittaslow fra 2003 til 2018. I forbindelse med dette har byen blant annet fått anlagt miljøgate og blitt tilknyttet Bondens marked.
Kommunen grenser til Verdal i nordøst, Stjørdal i sør og Frosta i vest. Over Trondheimsfjorden ligger Inderøy kommune. Levanger kommune består av de tidligere kommunene Levanger, Frol, Skogn, Ytterøy og Åsen, som ble slått sammen i 1960-årene. Kommunen var en del av Innherred samkommune sammen med Verdal.
== Navn ==
Navnet Levanger kommer fra norrønt Lifangr, som nevnes allerede i Gunnlaug Ormstunges saga. Ifølge stedsnavnsgranskeren Oluf Rygh er dette opprinnelig et gårdsnavn, sammensatt av angr, «fjord» eller «vik», og lif, et forsvunnet elvenavn. Han mener at gårdsnavnet Leverås støtter tesen om lif som rot i et eldre navn på Levangerelva, mens angr viser til bukta Eidsbotn. På 1500- og 1600-tallet omtales stedet som Lewanger og Leffuanger, og skrivemåten ble etter hvert standardisert til Levanger.
== Natur og geografi ==
=== Topografi ===
Kommunen ligger sør for Trondheimsfjorden, og bygda Åsen i sørvest grenser også mot fjordarmen Åsenfjorden. Levanger by ligger ved Levangerelvas utløp i Trondheimsfjorden og det lille sundet Eidsbotn. Nord-, øst- og sørover strekker det seg opparbeidede landbruksområder med flere bygdesentra, som Mule, Okkenhaug, Markabygda, Skogn, Ekne, Ronglan og Åsen. Nær halvparten av arealet ligger under 150 moh. Øst- og sørover befinner det seg store skog- og fjellområder preget av typisk trøndersk fjellandskap med myrer, åskammer og småfjell.
Kommunens høyeste punkt er Hårskallen (735 moh.), og ligger i Frolfjellet.
=== Øyer ===
Midt i Trondheimsfjorden, mellom Levanger by og Skarnsundet, ligger også den om lag 28 km² store øya Ytterøy, den største øya i fjorden. Ytterøy er forbundet med Levanger by med bilferge.
=== Elver og vannveier ===
Det er flere store vann, deriblant Hammervatnet, Movatnet, Hoklingen, Byavatnet og Sønningen. Levangerelva har sin kilde i Tomtvatnet (279 moh.). På grensen mot Verdal og Stjørdal ligger også innsjøen Feren og Øvre Forra naturreservat.
=== Geologi ===
Berggrunnen består i hovedsak av sterkt omvandlede kambrosiluriske bergarter, og mye av denne er dekket av leire.
=== Dyreliv ===
Ytterøya er kjent for sin eksepsjonelt store rådyrstamme. Et av de første trafikkskiltene man ser ved fergeleiet på Hokstad er et fareskilt som varsler om nettopp dette. Grunnen til at rådyrstammen her er såpass stor er at øya er fullstendig fri for rovpattedyr, slik som rødrev. Ytterøya får også tidvis tilførsel av elg som svømmer over fra Mosvik i Inderøy kommune.
Gåsetrekkene er vaskelig å ikke legge merke til på høsten og våren, ettersom at jorder blir helt dekt av beitende trekkfugl. Dette legger godt til grunn for et aktivt jaktmiljø i kommunen, og da spesielt på Skogn, hvor jaktlinja ved Skogn Folkehøyskole står for en stor andel av avskytningen.
=== Naturvern ===
På grensen mot Verdal og Stjørdal ligger også Øvre Forra naturreservat.
== Samfunn ==
=== Kommunikasjoner ===
Trønderbanen eller Nordlandsbanen går gjennom Levanger kommune sør-nord, og har tre stasjoner: Åsen, Skogn og Levanger. Disse stasjonene lå sentralt til i hver sin kommune før kommunesammenslåingen som skapte dagens Levanger.
=== Tettsteder i Levanger ===
I Levanger kommune har fem tettsteder, tre av dem ligger omkring stasjoner på Trønderbanen. Størst er tettstedet Levanger, med 10 384 innbyggere pr. 1. januar 2022. Tettstedet Levanger omfatter den gamle kjøpstaden med de nærmeste omgivelser, og med Levanger stasjon som et geografisk sentrum. Kjøpstadsområdet, Levanger sentrum kulturmiljø, er fredet etter §20 i kulturminneloven. Nær ved Levanger sentrum ligger tettstedet Eidsbotn, men er likevel definert som et eget tettsted. Her bor i tettstedet ved den lille pollen som også heter Eidsbotn. Her ligger Nossum travbane.
Litt lenger sør, og ved sjøen, ligger tettstedet Skogn omkring en stor industribedrift, Norske Skog. I 2022 bodde det 1 960 mennesker i dette tettstedet.
Enda et stykke sørover ligger tettstedet Åsen med 650 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedet ligger ved E6, med fylkesvei 753 vestover til Frosta. Åsen stasjon på Nordlandsbanen ligger i tettstedet.
Tettstedet Ekne med 312 innbyggere i 2022 ligger lenger vest, ved sjøen, og nær det mer kjente Falstad.
=== Kirker ===
Levanger kirkested har vært i kontinuerlig bruk siden kristendommens første tid i Trøndelag. Det har stått mange kirker på stedet; de fleste har gått tapt i branner. En av kirkene var bygd noen år før år 1700, og gjenoppbygd etter brann i 1692 der også mesteparten av bebyggelsen rundt kirken brant ned. Schøning ga følgende beskrivelse av kirken slik den sto i 1774. :
Vesten for Levanger Elv, mellem den og bemeldte Eidsbotn, ligger Levanger Plads og Kirke, paa en temmelig smal Strimmel Land, som her er mellem Elven og Botnen. Kirken har et smukt Taarn eller Spiir; den er og indvendig vel udstafferet, især med en Tønde-Hvælving, dog af Træe, saavel over Kirken selv, som over Choret. Denne er malet, liigesom og Kirken overalt; blant andre Malerier sees Propheternes og Apostlernes Billeder, langs begge Siider af Kirken. Dens Alter-Tavle, som er opsat 1699, liigesaa dens Prædikestol, ere ret vel stafferede, og denne Kirke i Almindelighed saa smukt udpyntet, at faae deri fines dens liige, her til Lands [...] Denne Kirke er en anseelig, af brudte og hugne Steene, opført muuret Bygning, gammeldags og fra de Catholske Tiider, men massiv og stærk”.
Dagens Levanger kirke er en langkirke som ble innviet i 1902. Byggverket er i jugendstil, og bygd av stein. Kirken er plassert midt i sentrum av Levanger. Kirken har 500 sitteplasser.
Alstadhaug kirke i Skogn er en steinkirke fra 1100-tallet. Kirken er bygd i overgangen mellom romansk og gotisk stil. Alstadhaug er en av fire fylkeskirker i det gamle Inntrøndelag. De andre er Verdal, Mære og Sakshaug.
Åsen kirke er en langkirke fra 1904 i bygda Åsen, bygd for å erstatte en kirkebygning som brant i 1902. Byggverket er i sveitserstil og har 400 plasser.
Ytterøy kirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1890 på Ytterøy. Byggverket er i tømmer og har 350 plasser.
Lo kirke er en trekirke av laftet tømmer som nå står på Trøndelag Folkemuseum. Opprinnelig sto den ved Lo innerst i Lofjorden i Åsen. Kirken ble revet i 1856, flyttet og brukt som sjøhus, deretter gjenoppbygd på museet i 1921.
=== Skole og helse ===
Levanger har også lange historiske tradisjoner som skoleby. Den første, faste grunnskolen ble ferdigstilt i 1802. Den første borgerskolen ble lagt til Levanger i 1851. Siden fikk byen en lærerhøyskole som den fortsatt har, lagt under Nord universitet. Denne ligger på Røstad, like nord for Levanger sentrum. Nord universitet i Levanger er det største studiestedet for lærer- og sykepleierutdanningene i universitetet. Nord universitet har omtrent 3000 studenter og 300 ansatte i Levanger. Universitetet er for øvrig fordelt over fire studiesteder i fylket (Levanger, Namsos, Steinkjer og Stjørdal) og fem studiesteder i Nordland. På slutten av 1990-tallet gjennomgikk bygningsmassen i Levanger en omfattende renovasjon i tillegg til at nye undervisningsbygninger ble ført opp og offisielt åpnet 15. oktober 2002.
Levanger videregående skole er en av Nord-Trøndelags største med ca. 200 ansatte og 830 heltidselever.
Den flotte barneskolen i Levanger sentrum, Levanger Byskole, ble lagt ned i 2005, etter en lang kamp fra foreldrene sin side.
Levanger har forøvrig to private grunnskoler; Vårtun Kristne Grunnskole og Markabygda Montessoriskole.
Skogn folkehøgskole
=== Politikk ===
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Næringsliv ==
=== Jordbruk ===
Hovednæringen i kommunen er jordbruk med sine 120 km² med jordbruksareal. Kommunen ligger i et av Trøndelags beste jordbruksdistrikter, og nær halvparten av jordbruksarealet benyttes til kornproduksjon. Kommunen har også fylkets største melkeproduksjon og nest største svineproduksjon.
=== Industri ===
Industrien er omfattende og variert, og domineres av treforedlingsfabrikken Norske Skog Skogn. Andre viktige industribransjer er verksted-, næringsmiddel-, trevare- og gummi- og plastvareindustri.Den viktigste industribedriften i Levanger kommune er Norske Skogs papirfabrikk på tettstedet Skogn som sysselsetter omtrent 350 årsverk. Gjennom 1990-tallet har det vært forsøkt å bygge et gasskraftverk i tilknytning til papirfabrikken, noe som ble godkjent av Stortinget til tross for store protester fra miljøbevegelsen. Planene ble igjen aktuelle etter at det ble lagt planer om å legge gassrørledning inn Trondheimsfjorden, men dette ble senere lagt på is. I stedet bygges det for tiden (2016) Nord-Europas største biogassanlegg på området til Norske skog. På Skogn har man tre papirmaskiner, som ble oppsatt i 1966, 1967 og 1981. I 2015 ble det produsert 500 000 tonn avispapir. Ritek på Rinnleiret, et verksted med rundt 40 ansatte, bygger kampvogner til forsvaret.Br. Torkildsen Orgelbyggeri AS er Norges eldste orgelbyggeri, er en interessant bedrift i Levanger. Etablert av brødrene Iver og Peder Torkildsen i 1882. Firmaet ble i 1945 organisert som et aksjeselskap under det nåværende navnet. Opprinnelig produserte Torkildsen-brødrene physharmonika og trøorgler. Det første pipeorgelet ble levert til Åsen kirke i 1895.
=== Handel ===
I løpet av de siste årene har Levanger også sett en omfattende satsing i kommunen på varehandel. Mange nye butikkjeder og dagligvarekjeder har fått etablere seg, eller er i ferd med å etablere seg i byområdene og i avlastningsområdene for bykjernen, mest tydelig i utbyggingen av kjøpesenteret Alti Magneten utenfor bysentrum.
=== Tjenesteyting ===
I kommunen finnes også Nord universitet og Sykehuset Levanger. Sykehuset Levanger har omtrent 1 000 årsverk og er derfor fylkets største enkeltbedrift. Sykehuset er underlagt helseforetaket Helse Nord-Trøndelag som i sin tur er underlagt helseforetaket Helse Midt-Norge. Sykehuset Levanger har blant annet avdelinger innenfor akuttmedisin, barne- og ungdomspsykiatri, kirurgi, psykiatri, ortopedi, pediatri og innehar også landets eneste tobakkavvenningspoliklinikk.
== Historie ==
=== Oldtid og middelalder ===
Det har bodd mennesker i Levanger-området i flere tusen år. I Skogn finnes et helleristningsfelt på Holtås med over 100 figurer fra steinalderen og bronsealderen. Helleristninger og gravhauger finnes også ved Okkenhaug kapell, og gravfelt fra jernalderen finnes på blant annet Munkerøstad, Støre og Husby. I Levanger finnes det spor etter flere bygdeborger fra folkevandringstiden, hvorav Halsstein bygdeborg i Frol og Ratåsen i Markabygda er de to største. På Skånes, like utenfor Levanger by, ligger restene av Skånes skanse, som ble oppført under den såkalte Hannibalfeiden på 1600-tallet.
Byen fører sin historie tilbake til Gunnlaug Ormstunge, som ifølge Gunnlaug Ormstunges saga ble tatt i pleie av en prest på Levanger etter å ha blitt hardt skadd i en holmgang. Hendelsen er gjerne tidfestet til mellom år 1008 og 1012, og Levanger feiret derfor sitt 1000-årsjubileum i 2011. På 1000-tallet skal det altså ha vært en mindre hussamling på stedet, og det finnes spor av handel i området helt fra jernalderen.
Det utviklet seg i middelalderen et handelssted mellom Levangerelva og Eidsbotn, og markedsplassen ble et møtested mellom trøndere, jemter og nordlendinger. Markedet i Levanger foregikk i februar, da all omfattende varetransport over land måtte foregå på vinterføre med hest og slede. To uker seinere hadde jemtene sitt eget marked på Frösön, der varer ervervet i Levanger kunne videreselges. Levangermarkedet var på denne måten en viktig arena for varebytte mellom kyst- og fjorddistrikter og fjell- og innlandsbygder - de hadde ulike varer å fremby. Store mengder jern kom fra Sverige, mens tørrfisk og hester var en viktig vare den motsatte vei. Markedet er omtalt som Levangermarkedet og Marsimartnan. Markedet hadde sitt største volum om lag år 1750.Lenge bestod bebyggelsen, foruten markedsplassen, av gårdene Levanger og Levangermoen, som administrativt var underlagt Skogn. Skogn var sentrum for det inntrønderske småfylket Skeynafylki, som også omfattet Ytterøy og Mosvik. Den rikt dekorerte Alstadhaug kirke på Skogn ble oppført i overgangen mellom romansk og gotisk periode i 1180, og tjente som fylkeskirke. Ifølge tradisjonen skal høvdingen Ølvir være begravd i en gravhaug ved kirken. På Frol mellom Levanger og Okkenhaug ligger Munkeby kloster, et cistercienserkloster som trolig ble tatt i bruk like før Alstadhaug kirke, og som ble nedlagt i forbindelse med oppføringen av Tautra kloster på 1200-tallet.
=== Utviklingen av Levanger by ===
I 1836 fikk Levanger kjøpstadsrettigheter, og byens handelsdrivende kunne søke om borgerskap ved et eget magistratembede i Levanger. Før den tid hørte den til Trondhjems privilegieområde som kjøpstad. Året etter fikk byen eget tollkammer. Forbudet mot handel utenfor byene var både uhensiktmessig, vanskelig å håndheve og heller ikke absolutt. Levangers kjøpstadsrettigheter mistet også sin betydning med liberaliseringen av handelen ved lovendringer i 1866, 1869 og 1882. Statusen tiltrakk imidlertid en del typiske byfenomener, som var ellers var uvanlige i Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kjent som Nord-Trøndelag fylke. Til byen kom blant annet Nordre Trondhjems Amts Sygehus på Eidesøren i 1843, avisen Nordre Trondhjems Amtstidende i 1848, borgerskolen i 1851, Levanger offentlige lærerskole i 1892 og Levanger stasjon i 1902. Levanger kirke, en langkirke bygd i stein, ble oppført i 1902.
Med formannskapslovene i 1837 ble Skogn formannskapsdistrikt opprettet, i et område som omfatter dagens Levanger kommune bortsett fra Levanger by og Åsen. Det første bystyret i Levanger ble imidlertid ikke valgt før i 1841, etter pålegg fra departementet, og banksjef Hans Nicolai Grønn ble byens første ordfører. I 1856 ble Levanger landsogn (senere Frol) skilt ut fra bykommunen som egen enhet. Byen hadde 1 017 innbyggere etter fradelingen. I 1874 ble deler av to almenninger i Skogn overført til Frol.
=== Levangeropprøret ===
I februar 1851 støtte fattigfolk og borgerskap sammen i det såkalte Levangeropprøret, utløst av arrestasjonen av den gjennomreisende agitatoren Carl Johan Michelsen, en tidlig leder for Thranebevegelsen. Det tre dager lange opprøret førte til at militærtropper fra Rinnleiret ble innkalt for å slå ned arbeiderklassens motstand. Hendelsene ble omtalt i britiske The Times og i franske Le Figaro. Torvald Sunds fortolkning av opprøret har i nyere tid blitt til teaterforestillingen Raud vinter med premiere på Levanger torg 9. september 2006.På slutten av 1800-tallet slet store deler av byens befolkning med å betale bygselsavgift til byens grunneier, proprietær Hans Jelstrup på Mo gård, men ordfører Peter Følling sørget i [1885 for at kommunen kjøpte byens grunn for 65 000 kroner. Kommunens inntekter fra eiendomssalg går til et fond som yter økonomisk bistand til de som ønsker å restaurere hus tilbake til opprinnelig byggestil. I motsetning til Steinkjer og Namsos ble ikke Levanger bombet under andre verdenskrig, og mye av den gamle trehusbebyggelsen i bykjernen er således bevart. Levanger ble dog rammet av svært ødeleggende bybranner i 1846, 1865, 1877 og 1897.
Norges første fargefoto ble tatt i Brusvebakken i Levanger av kjemikeren Harald Renbjør i 1907.
=== Levanger og andre verdenskrig ===
Under andre verdenskrig ble Falstad fangeleir etablert av Gestapo i en tidligere internatskole på Ekne. I alt 13 forskjellige nasjonaliteter, for det meste politiske fanger, ble holdt fanget på Falstad. I 1942 var leiren også brukt som transittleir for norske jøder som ble sendt til Polen og myrdet der. Leiren var preget av hardt og meningsløst tvangsarbeid, og ydmykelser og overgrep var vanlig. Minst 170 utenlandske og 34 norske fanger ble myrdet i Falstadskogen. Etter frigjøringen i 1945 ble bygningen brukt som tvangsarbeidsleir og fengsel under landssvikoppgjøret, før anlegget ble brukt som spesialskole i årene 1951–1992. Bygningen er i dag Falstadsenteret, et nasjonalt senter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter, mens Falstadskogen er nasjonalt minnested og krigsgravplass. Beryktet under krigen var også levangsbyggen Henry Rinnan, leder for den såkalte Rinnanbanden.
=== Kommunesammenslåing 1962 ===
Levanger by opplevde en prekær mangel på boligtomter. I 1951 ble en del av Lillemarksbakkene (Litjmarksbakkan) med 39 tomter i Frol inkorporert i Levanger, «som en rent foreløpig ordning», i påvente av en større byutvidelse. Her var det allerede oppført 17–18 hus. Som følge av Schei-komiteens arbeid ble bykommunen Levanger og landkommunene Skogn, Åsen og Frol slått sammen til landkommunen Levanger den 1. januar 1962. På dette tidspunktet hadde bykommunen 1 669 innbyggere, og den nye storkommunen fikk 12 138 innbyggere. Blant skeptikerne til storkommunens fremtid var bykommunens siste ordfører, Reidar Strømsøe fra Høyre. Einar Fostad fra Senterpartiet ble valgt til storkommunens første ordfører. Den 1. januar 1964 ble Ytterøy med 772 innbyggere innlemmet i Levanger, slik at den nye kommunen fikk et samlet folketall på 13 053. I 1996 vedtok kommunestyret å gi kommunen bystatus med virkning fra 1. januar 1997, men avviste forslaget om å kalle seg et bystyre.
== Kultur ==
=== Idrett ===
Levanger huser to kjente sportsklubber, Levanger Fotballklubb spiller for tiden i OBOS-ligaen og spiller sine kamper på Tobb Arena Levanger.
Levanger Håndballklubb (LHK) spiller for tiden i 1.divisjon håndball for kvinner og spiller sine hjemmekamper i Trønderhallen. Hallen ligger i tilknytning til Nord universitets avdeling i Levanger.
=== Historisk spel ===
Raud vinter ble første gang oppsatt på Levanger torg fra 9. september til 1. oktober 2006. Raud vinter er en historisk fortelling basert på Torvald Sunds fortolkning av Levangeropprøret, som utspant seg i februar 1851 i Levanger. Forestillingen hadde nypremière den 6. september 2007, og ble spilt frem til 20. september.
=== Kommunevåpen ===
Levangers kommunevåpen er i rødt en gull hest. Hesten skal markere hestehandelen under Marsimartnan i tidligere tider.
=== Kulturminner ===
Levanger sentrum preges av velbevart trearkitektur fra 1800-tallet og 1900-tallet. Denne bebyggelsen er fredet som kulturmiljø. Levanger kino fra 1911 i kulturhuset Festiviteten er den eldste kinoen i verden med kontinuerlig drift fra samme sal.Kommunen har en rekke fornminner som helleristningene ved Holtås og andre helleristninger, bygdeborger og gravhauger. Fra middelalderen er byggverk som Alstadhaug kirke og ruinene av Munkeby kloster. Kommunen er rik på gårdsbebyggelse fra 17- og 1800-tallet, og flere trønderlåner som Zinkrennan er fredet.
Skogn stasjon - stasjonsbygningen ble fredet 2002. Stasjonsbygningen fra 1900 er et utpreget eksempel på den spesielle bygningstypen med gråsteinsmur i første etasje. Den er en kvadratisk skifertekket saltaksbygning med takopplett mot øst og vest. Bygningen har fuget gråsteinsmur i kjeller og første etasje. Annen etasje krager noe utover første etasje og er utført i reisverk kledd med pløyd staffpanel Falstad fangeleir på Ekne er et viktig kulturminne fra 2. verdenskrig.
== Vennskapsbyer ==
Salo, Finland
Herceg Novi, Montenegro
Varde, Danmark
Rangárþing eystra, Island
Kramfors, Sverige
== Kjente personer fra Levanger ==
Oluf Dietrichson (1856–1942), grønlandsfarer
Adam Egede-Nissen (1868–1953), politiker (NKP)
Ole Berg (1890-1968), generalløytnant og forsvarssjef
Erling Gjone (1898–1990), arkitekt, professor ved NTH og motstandsmann
Gustav Sjaastad (1902–1964), politiker (Ap), statsråd og fylkesmann i Nord-Trøndelag
Olav Lian (1906–2000), skiløper
Paul Okkenhaug (1908–1975), komponist
Henry Oliver Rinnan (1915–1947), krigsforbryter
Sverre Valen (1925–), kordirigent
Andreas Lunnan (1940–2012), programleder (NRK)
Asbjørn Kjønstad (1943–2015), professor (Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo)
Ågot Valle (1945–), politiker (SV), stortingsrepresentant 1997–2009 og medlem av Den Norske Nobelkomite 2009–2014
Erling Folkvord (1949–), politiker (AKP og Rødt), stortingsrepresentant (AKP) 1993–1997
Knut Knudsen (1950–), syklist
Marit Breivik (1955–), tidl. landslagstrener i håndball for kvinner
Per Sandberg (1960–), stortingsrepresentant 1997–2017, 1. nestleder i FrP 2006–2018, fiskeriminister 2015–2018
Heidi Sørensen (1970–), stortingsrepresentant (SV) 2001–2005, statssekretær i Miljødepartementet 2007–2012
Sveinung Golimo (1975–), filmprodusent
Marita Sølberg (1976–), sopran, operasangerinne
Arild Stokkan-Grande (1978–), stortingsrepresentant (Ap) 2009-2021
Eldar Rønning (1982–), langrennsløper
Johan Kjølstad (1983–), langrennsløper
Birgit Lovise Røkkum Skarstein (1989–), paralympisk idrettsutøver
== Referanser ==
== Litteratur ==
Eklo, Asbjørn D.K. (2006–2011). En historiebok om Levanger : fortellinger, intervjuer, kultur og foto i krig og fred. Levanger. [6 bind]
Jünge, Åke (1994). Tre dagar i februar : historia om Levanger-opprøret i 1851 : Thranerørsla i Innherred. Åsen: Dokumentarforlaget. ISBN 82-992775-1-5.
Brendalsmo/Stylegar (red.) (2013). Levangerhistorier. Novus forlag. ISBN 978-82-7099-739-8.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Levanger Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Høring om fredning av Levanger sentrum
(no) Lokalavdelinga på biblioteket
(no) Levangsbilder
(no) Levanger Historielag
(no) Raud Vinter
(en) Cittaslow (Engelsk)
(no) Historisk turtips i Levanger | Levanger (sørsamisk: ) er en kommune i Trøndelag fylke. Administrasjonssenteret Levanger har innbyggere per 1. | 1,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lierne | 2023-02-04 | Lierne | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1915', 'Kategori:Lierne', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1874', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1964', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lierne (sørsamisk: Lijre) er en kommune i Indre Namdal i Trøndelag. Den ligger langs riksgrensen til Sverige og grenser ellers til Snåsa, Grong og Røyrvik kommuner. Libyggene fordeler seg på flere bygder og grender, med Nordli og Sørli som de største, som ble slått sammen til dagens kommune i 1964. Sandvika i Nordli er kommunens administrasjonssenter.
Lierne er Trøndelags største kommune målt i areal, den femte største i Sør-Norge, samt den 16. største i landet totalt. Derimot er kommunen blant fylkets minste målt i folketall. Lierne er særlig kjent for brunbjørnene, og selv om kommunens brunbjørnebestand er lav i forhold til bestanden i for eksempel deler av Sverige, er bjørnene et problem for sauebøndene. Jord- og skogbruket er fortsatt de viktigste næringsveiene i Lierne.
| Lierne (sørsamisk: Lijre) er en kommune i Indre Namdal i Trøndelag. Den ligger langs riksgrensen til Sverige og grenser ellers til Snåsa, Grong og Røyrvik kommuner. Libyggene fordeler seg på flere bygder og grender, med Nordli og Sørli som de største, som ble slått sammen til dagens kommune i 1964. Sandvika i Nordli er kommunens administrasjonssenter.
Lierne er Trøndelags største kommune målt i areal, den femte største i Sør-Norge, samt den 16. største i landet totalt. Derimot er kommunen blant fylkets minste målt i folketall. Lierne er særlig kjent for brunbjørnene, og selv om kommunens brunbjørnebestand er lav i forhold til bestanden i for eksempel deler av Sverige, er bjørnene et problem for sauebøndene. Jord- og skogbruket er fortsatt de viktigste næringsveiene i Lierne.
== Geografi ==
Storparten av kommunens areal består av skog, myrer, fjellvidder og store innsjøer. Om lag en fjerdedel av arealet er dyrket mark og produktiv skog. Inntil grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751, var Lierne et slags ingenmannsland. Deler av kommunen ligger øst for Kjølen og hadde svenske nybyggere, men var annekssogn under Snåsa prestegjeld. Det endte med at det meste av Lierne gikk til Norge, og riksgrensen gjør derfor en bul inn i Sverige.
Lierne regnes som det stedet i Norge der arten gran først ble etablert, trolig omkring år 500–400 f.Kr. Herfra spredte den seg så videre nordover og sørover til store deler av landet. Granen er i dag landets mest dominerende treslag.
De største innsjøene er Limingen og Tunnsjøen. Innsjøen Tissvassklumptjønnin ble kåret til Norges morsomte stedsnavn av Typisk norsk i 2004. I 2004 ble nasjonalparkene Lierne nasjonalpark og Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark opprettet. I alt finnes det svært mange innsjøer og vassdrag i kommunen, som sammen med nasjonalparkene er attraktive for jegere og fiskere. Innsjøene gjør også at Norges geologiske undersøkelse kunne rapportere at over 50 % av innbyggerne i kommunen hadde drikkevann av tilfredsstillende kvalitet i både 1990 og 1996.Avstanden til Namsos er 120 km, til Grong stasjon er 70 km, og til Trondheim lufthavn, Værnes er 220 km.
=== Geologi ===
Geologisk er det mest gneis og granitt i sør, og her finner man også de høyeste fjellene i kommunen, Hestkjøltoppen (1 390 moh.), Blåfjellhatten (1 332 moh.) og Goegkemesspielte (1 333 moh.). I fjellområdet Hestkjølen, eller Hartkjølen, kan man forøvrig finne eksempler på dypbergarter som stikker opp. I utkanten av dette massivet ligger Skograudberget og Fjellraudberget, som består av olivin- og serpentinstein. Nord i Lierne er det mest glimmerskifer og få topper over 1 000 m. Nordvest er også berggrunnen svært sammensatt.
=== Klima ===
Lierne har et kaldt og forholdsvis tørt klima, som fører til lange og kalde vintre. Grunnet kommunens størrelse er det mest hensiktsmessig å sammenligne normalene for målinger gjort i Nordli og Sørli. Årsnedbøren er på 630 mm i Nordli, mot 683 i Sørli. Brattvold i Nordli og Tunnsjøen har forøvrig gjennomsnitt på henholdsvis 700 mm og 773 mm.Gjennomsnittstemperaturene i Nordli og Sørli er henholdsvis 0,8 °C og 0,9 °C, og det er Sørli som normalt opplever de største svingningene gjennom året:
== Samfunn ==
Lierne ble utskilt som egen kommune fra Snåsa kommune 1. januar 1874, og ble delt i Sørli og Nordli kommuner 1. juli 1915. Ved delingen hadde de to kommunene henholdsvis 739 og 863 innbyggere. 1. januar 1964 ble Sørli og Nordli kommuner slått sammen til dagens Lierne kommune, som da hadde tilsammen 2 045 innbyggere. Innbyggertallet har sunket jevnt siden dengang.
Grender i Lierne kommune er, fra nord til sør: Limingen, Tunnsjøen, Ingjelsvatnet, Kvelia, Kveeidet, Nordli, Eide, Kveaunet, Sørli, Berglia, Inderdalen, Jule, Stugguneset og Austborg. Grendene ligger i all hovedsak langs de større innsjøene i kommunen, som også har gitt navn til flere av dem. Grunnkretser i Lierne kommune er Østborg/Eide, Skåle, Mebygda, Kvam, Eidet, Kveli, Sandvik, Skjellbred og Tunnsjø. Sandvika i Nordli er kommunens administrasjonssenter.
Nordli og Sørli utgjør fortsatt egne sogn i Lierne prestegjeld, som igjen hører under Namdal prosti i Nidaros bispedømme. Kirker i kommunen er Nordli kirke, Sørli kirke og Tunnsjø kirke. Lierne utgjør dessuten et eget lensmannsdistrikt i Nord-Trøndelag politidistrikt, og hører under Namdal tingrett og Frostating lagmannsrett.
=== Skole og helse ===
Kommunen har to barne- og ungdomsskoler, Stortangen skole og Sørli skole. Nærmeste videregående skole er Grong videregående skole i nabokommunen Grong.
Det er 2 barnehager, Sandvika barnehage og Sørli barnehage.
Det kombinerte syke- og aldershjemmet Lierne Helsetun har om lag 30 plasser.
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 3 (HUNT 3), besvart av 700 voksne libygg i mars 2007, viste at mer enn 33 % hadde sett bjørn, hvorav 65 % var mindre enn 100 meter unna dyret. 30 % var ganske eller svært ofte redde for rovdyr, og mer enn 50 % tenkte ofte på rovdyrproblematikken. Om lag 50 % lot rovdyrene påvirke bruken av utmark, og opplevde samtidig redusert glede av naturen grunnet dette. 60 % opplevde at rovdyrene hadde ført til dårligere livskvalitet, og 66 % svarte at rovdyr hadde påvirket trivselen. Et stort flertall svarte uansett at dette ikke hadde påvirket den fysiske helsen deres, og 29 % svarte at de var glade over å ha rovdyr i kommunen. Prosjektlederen for HUNT 3 mente dette beviste at libyggene hadde svart nøkternt på undersøkelsen, og at det derfor var grunn til å ta den på alvor.
=== Politikk ===
Viktige politiske saker i kommunen er regionssamarbeidet med Strömsund kommune i Sverige, samarbeid om felles kommunale tjenester i Indre Namdal, samt rovdyrproblematikken. Kommunestyret er ellers preget av enighet omkring de fleste sakene.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2007 ====
Alf Robert Arvasli (Ap) ble ordfører da Arbeiderpartiet fikk rent flertall i kommunestyret med 8 av 15 representanter. Arvasli etterfulgte Arnodd Lillemark (Sp) som hadde vært ordfører siden 1991 og ikke stilte til gjenvalg.
== Næringsliv ==
Den største arbeidsgiveren i Lierne er Lierne kommune, med sine ca. 220 ansatte. Den største private bedriften er Lierne Bakeri med ca. 70 årsverk, et industribakeri som har spesialisert seg på utvikling av norske nisjeprodukter, især lefser og kaker. Produkter fra bakeriet selges i de fleste dagligvarebutikker i hele Norge. Bakeriet ble kjøpt opp og er nå flyttet ut av Lierne kommune.
Den viktigste næringsveien i Lierne er likevel jord- og skogbruket. Det finnes ca. 100 gårdsbruk med husdyr i kommunen. Saueholdet har imidlertid gått kraftig tilbake, med noen få gjenværende sauebruk i Lierne i 2009 (16 i 2007), mot 80 sauebruk i 1980. Tilskudd til gjeting og elektriske gjerder har redusert problemet noe for enkelte av de gjenværende sauebøndene, men betydelige dyretap fører fortsatt til lav lønnsomhet.Tidligere dagpendlet mange libygg til Sverige for å jobbe, men i dag er denne utviklingen snudd, og i 2008 var eksempelvis over en tredjedel av de ansatte ved Lierne Bakeri svensker.
== Historie ==
Det var i gammel tid uklart om Lierne hørte til Norge eller Sverige. I Grensetraktaten av 1751 ble det bestemt at Lierne skulle høre til Norge, fordi det hørte til den norske kirkelige organisasjonen.
Lierne skal ha blitt befolket så tidlig som år 600-800, disse menneskene skal ha komme fra nordvestlandet, nærmere bestemt Nordmøre-området. Det sies at de første som kom til Lierne bosatte seg først på de store fjellmyrene opp mot fjellbåndet. Senere ble det lite praktisk å bo i det landskapet og folket flyttet da lengre ned langs de store innsjøene. De første bosetningene ble til det som vi idag kjenner til som setrer.
Da svartedauden tok seg til Lierne ble bygdene Nordli og Tunnsjøen helt avfolket, og det tok nærmere to hundre år før de ble befolket igjen (trolig av snåsninger). Den tredje bygda Sørli skal ha klart seg bedre og ble lite preget av pesten. Dette kan begrunnes med at Sørli har beholdt de opprinnelige gårdsnavnene som oppsto da norrønt fortsatt var språket talt i Norge. Derimot Nordli og Tunnsjøen har stedsnavn av mer moderne opprinnelse. Dette kan også merkes på dialektene, dialekten i Sørli har flere trekk og ord fra eldre norsk, og en del kan sammenlignes med islandsk.
== Kultur ==
Liernes kommunevåpen ble vedtatt 3. februar 1984, og viser tre hvite liryper (Lagopus lagopus) på blå bakgrunn. Lirypen er svært vanlig i området, og i eldre tider var jakt på disse svært viktig for å overleve vinteren, og man valgte derfor fuglen som symbol for kommunen. Kommunevåpen med samme motiv finnes i Sirdal og Holtålen.
Kommunens tusenårssted er Sørli museum. Det har i løpet av årene siden 2000 blitt et godt utviklet anlegg med blant annet gårdstun, seter og skogshusvær. Her finnes også en utescene med plass til om lag 300 tilskuere. Totalt er det 16 bygninger på området.
== Dialekt ==
Dialekten som snakkes i Lierne er libygg, som deles opp i hovedsakelig tre varianter: tunnsjømål, nordlimål og sørlimål. Det finnes til og med variasjoner i de mindre grendene seg imellom.
=== Talespråk ===
Tradisjonell libygg kan være vanskelig å kategorisere da dialekten skiller seg stort fra øvrige trønderske dialekter, spesielt sørlimålsvarianten. Libygg, særskilt sørlimålet ligner mye på dialekten jämtska som tales på svensksiden, men har fortsatt forskjeller. Vi snakker gjerne om ett overgangsmål fra trøndersk til jämtska, men som fortsatt har mange særegenheter.
Idag tales dialektene ordentlig av kanskje så få som 700-800 mennesker, resten av innbyggerne i kommunen snakker en annen dialekt eller en utvasket variant av libygg. Det er nok inbyggerne i Sørli som holder på dialekten best, dette skyldes mindre inflytting og kanskje sterkere bånd med kulturen.
Dialekten er arkaisk sammenlignet med andre. Dativ (grammatisk kasus som stammer fra norrønt) er enda noe brukt i Sørli, og man finner mange dialektord som har opphavet i norrønt, derimot de fleste dialekter bruker gamle lånord fra tysk, dansk eller engelsk.
==== Dialektord (utvalg) ====
lett (fra norrønt Litr), som tilsvarer farge på bokmål (fra tysk Farbe)
sams og osams (fra norrønt sammala og ósammala), som betyr enig og uenig (fra tysk einig)
ferrell/feller (fra norrønt fifrildi, svensk fjärild) som betyr sommerfugl (fra dansk sommerfugl)
konguro (fra norrønt kongalo) som betyr edderkopp (fra dansk edderkopp)Hvorfor libygg fortsatt har så mange gamle ord kan begrunnes med at Sørli ble aldri avfolket under svartedauden, dette førte da til att språket de snakket på den tiden ble bedre beholdt og mindre påvirket av andre språk.
=== Grammatikk ===
Dialekten er noe mer grammatisk avansert enn øvrige norske dialekter, spesielt bydialektene. Substantiv bøyes i seks former i syv regelrette mønster: Hankjønn sterk og svak (pluss ord som slutter på o, å, a eller u får egen bøying), intetkjønn sterk og svak, hunkjønn svake og hunkjønn sterke, fortsatt finnes det mange uregelrette substantiv òg (ofte ord som slutter på en åpen vokal). Det finnes 10 verbklasser, 4 svake og 6 sterke samme som det er på islandsk.
==== Noen eksempel på bøying av substantiv ====
====== Intetkjønn ======
Bokmålsbøying: hus–huset–hus–husene; libygg-bøying: hus–huset–husi–hus–husa–husom (husi og husom er dativform)
===== Hankjønn =====
Bokmålsbøying: rygg–ryggen–rygger–ryggene; libygg-bøying: rygg–ryggen–ryggja–rygga–ryggann–ryggom (ryggja og ryggom er dativform)
====== Sterkt hunkjønn ======
Bokmålsbøying: bro–broen–broer–broene; libygg-bøying: bru–brua–bru'n–brui–bruinn–bruom (bru'n og bruom er dativform) (sterk hunkjønn)
====== Svakt hunkjønn ======
Bokmålsbøying: gryte–gryta–gryter–grytene; libygg-bøying: grỳt–gryta–grytn–gryta–grytann–grytom (grytn og grytom er dativform)Her ser man at libygg-dialekten har mer avanserte mønstre og større forskjell mellom de grammatiske kjønnene sammenlignet med bokmål.
===== Dobbel betoning av vokaler =====
Sørlibygg har noe som kalles en "tospenstig aksent" eller "dobbel betoning" av vokaler i svake hunnkjønnsord og mange verb. Dette finner man ikke i andre norske dialekter. Det vil si att stamvokalen uttales to ganger, som i ordet "feer" der e uttales en gang i ordet og en gang til i flertallsformen, men i sørlibygg finnes den i stammen av ordet. Den kan ha stor betydningsforskjell i ord som er like, dette kan sammenlignes med mandarin kinesisk.
====== Eksempel 1 ======
libygg: øy = bokmål: øy
libygg ø'y = bokmål: å nesten spy
====== Eksempel 2 ======
libygg: fjell = bokmål: fjell
libygg: fjèll = bokmål: jentekjæreste
====== Eksempel 3 ======
libygg: laup = bokmål: ingrediens for ost
libygg: làup = bokmål: å farte runt
====== Eksempel 4 ======
libygg: rør = bokmål: rør
libygg: rø'r = bokmål: røyePå sørlimålet bruker man hele fem ord for "her" og "der", de har forskjellig betydning og kan endre budskapet i en setning.
Hén, dén og dér er pekende pronomen, de bruker vi når vi beskriver posisjonen til et objekt på et annet. Man bruker i hovedsak hén og dén, men når man snakker om noe du ikke kan se der og da, bruker man dér. Hjenen og djenen er stadsadverb, de brukes når man snakker om geografiske plasseringer, som hjenen i Norge og djenen i London. Så "Hén é e mykkjy mat" og "Hjenen é e mykkjy mat" betyr to forskjellige ting.
I Nordli og Sørli sier man "I" eller "Ij/Ig" som førsteperson entall, i tunnsjøen "Jæ".
==== Eksempelsettninger sammenlignet med bokmål ====
Ke du bor hænn? = Hvor bor du?
Kenn va'e som bodd djenen? = Hvem bodde der?
Ska me åttå/eta spikkjikjøtt atått grauta? = Skal vi spise spekemat til grøten?
Enn val håll'se fastann æst'n ska vårrå vælunn te aga = Man må holde seg edru hvis man forventer respekt
Vrænsken rauk at førri hann vart tri åor = Hingsten krepperte før han ble tre år gammel
== Flyktningerennet ==
Flyktningerennet er et langrennsløp som årlig går fra Lierne til Gäddede i Sverige. Det er et renn som følger løypen til flyktningene som flyktet fra Norge til Sverige under andre verdenskrig. Det første løpet ble arrangert i 1950. Fra 1964 har man også et løp for kvinnelige deltagere. En oppfølger til flyktningerennet er flyktningerittet som hadde oppstart sommeren 2009. Spjettløpet er et annet sportsarrangement i kommunen, og er et motbakkeløp arrangert årlig av Namdal Løpeklubb siden 2005. Spjettløpet går fra Storeng ved Sandvika til målgang på Spjettfjellet.
=== Etymologi ===
Opphavet for stavelsen kve, som går igjen i flere steds- og etternavn i Lierne, er det samme som for «kvener» (som har hatt ulik betydning fra middelalderen og frem til i dag), og sikter til samer. Det norrøne navnet på området var Finnalíð, hvor også «finner» sikter til samer. Samer utgjorde lenge flertallet av innbyggerne i Lierne. Det nåværende navnet på området kommer av den eldre flertallsformen av «li» (fra norrønt líð), altså en skrånende fjell- eller åsside. I Trøndelag omtales derfor også kommunen ofte som «Li».
== Kjente personer fra Lierne ==
Reidar Bolling (1902–1976), prest og kirkehistoriker
Theodor Hesselberg (1885–1966), meteorolog, sjef for Meteorologisk Institutt
Ola H. Kveli (1921–2003), politiker (V), fylkesmann i Nord-Trøndelag 1979-1991
Lars Østnor (1939–), professor i teologi ved Menighetsfakultetet (MF) i Oslo
Arnodd Lillemark (1949–), politiker (Sp). ordfører 1991-2007
Frode Estil (1972–), langrennsløper
Randi Ness (1983–), politiker (Ap)
Laila Kveli (1987–), langrennsløper
Sondre Skogen (2000–), fotballspiller
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bygdebok for Lierne kommune, 5 bind. Lierne kommune, 1989–2002.
Nord-Trøndelag og Fosen – Geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse, 1997. ISBN 82-7385-170-2.
Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms. NOU 2007: 14. Justis- og politidepartementet, 2007. (Les)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lierne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Lierne i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Lierne - Statistisk sentralbyrå
(no) Lierne - Visit Namdalen/turistinformasjon | | url = www.lierne. | 1,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mer%C3%A5ker | 2023-02-04 | Meråker | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Meråker', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Meråker (sørsamisk: Mearohke) er en kommune og en bygd i Trøndelag. Midtbygda i Meråker ligger 25 km fra Storlien og 48 km fra Trondheim lufthavn, Værnes. Europavei 14 og Meråkerbanen passerer gjennom kommunen.
De fremste næringsveiene er industri og jordbruk. Hjørnesteinsbedriften Elkem Meråker i Kopperå ble nedlagt i 2006. En av landets største private grunneiere, AS Meraker Brug, har sin administrasjon i kommunen. Meråker markedsfører seg selv som utfartssted for friluftsliv, og har et profesjonelt miljø for skiidrett i tilknytning til Meråker alpinsenter og Meråker videregående skole.
Kommunen grenser mot Verdal i nord, mot Stjørdal i vest og mot Selbu og Tydal i sør. I øst grenser kommunen mot Sverige.
| Meråker (sørsamisk: Mearohke) er en kommune og en bygd i Trøndelag. Midtbygda i Meråker ligger 25 km fra Storlien og 48 km fra Trondheim lufthavn, Værnes. Europavei 14 og Meråkerbanen passerer gjennom kommunen.
De fremste næringsveiene er industri og jordbruk. Hjørnesteinsbedriften Elkem Meråker i Kopperå ble nedlagt i 2006. En av landets største private grunneiere, AS Meraker Brug, har sin administrasjon i kommunen. Meråker markedsfører seg selv som utfartssted for friluftsliv, og har et profesjonelt miljø for skiidrett i tilknytning til Meråker alpinsenter og Meråker videregående skole.
Kommunen grenser mot Verdal i nord, mot Stjørdal i vest og mot Selbu og Tydal i sør. I øst grenser kommunen mot Sverige.
== Navn ==
Navnet Meråker er opprinnelig et gårdsnavn, sammensatt av norrønt merr, «hest», eller muligens mýrr, «myr», og ákr, «åker». Fra 1500- og 1600-tallet kjennes skrivemåter som af Mørakre, Meraaker og Merager. Den dialektale uttalen av navnet er Mårråk, mens innbyggerne benevnes mårråkbøgg, «meråkerbygg».Det sørsamiske navnet er notert med grov lydskrift av Qvigstad (1893): Moarāke, og med fintmerkende lydskrift av Lagercrantz (1939): Mù̬·òra̮hĸä̮. Det er mulig at den eldre uttalen har vært Moerehke, men Mearohke er i dag den mest brukte skrivemåten.
== Geografi ==
Kommunen består grovt sett av den øvre delen av distriktet og dalføret Stjørdalen. Omtrent midt i kommunen flyter en rekke elver sammen i hoveddalen og danner Stjørdalselva. Ned mot Hegra og grensen til Stjørdal kommune er dalføret trangere. Arealet domineres av fjell, vidder og skog. Skoggrensen ligger 600 moh., og ca. 60 % av kommunens areal ligger høyere. I alt ligger 26 fjelltopper i kommunen høyere enn 1 000 moh., hvorav Fongen (1441 moh.) på grensen mot Sør-Trøndelag er den høyeste. Av andre fjell kan nevnes Kjølhaugen og Kråkfjellet. Største innsjøer er Feren, Fjergen, Funnsjøen og Sonvatnet.
Meråker inngår i Trondheimsfeltet, en geologisk provins av kambrosilurske og sterkt omdannede skyvedekker av havbunnsskorpe som ble foldet opp og lagt over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefolding for om lag 420 millioner år siden. Det nederste (eldste) og østre dekket, kalt Meråkerdekket, karakteriseres av kaledonske bergarter som ble betydelig omdannet under fjellfoldingen. Dekkene fortsetter videre inn i Sverige med større innslag av skifer og sandstein, inntil det finnosvekiske grunnfjellet overtar. Berggrunnen er gjennomsatt av granitt og gabbro. Store forekomster av svovelkis og kobberkis har tidligere gitt grunnlag for gruvedrift i Meråker. lang gruvedrifthistorie
== Samfunn ==
Foruten det dominerende tettstedet Meråker, eller Midtbygda (1 023 innbyggere per 1. januar 2022), ved foten av Fonnfjellet finnes mindre steder som Gudå og Kopperå. Hyttebebyggelse finnes også i Fersdalen, Fagerlia, Teveldalen, Stordalen og Torsbjørkdalen samt ved innsjøene Funnsjøen og Fjergen. Med Europavei 14 og Meråkerbanen ligger Meråker 1 time unna Trondheim, 45 minutter unna Trondheim lufthavn, Værnes og 15 minutter unna Storlien i Sverige. På Meråkerbanen ligger stasjonene Gudå, Meråker og Kopperå.
I Den norske kirke danner Meråker et sogn med Meråker kirke som sognekirke. Sognet sorterer under Stjørdal prosti i Nidaros bispedømme, tidligere også Øvre Stjørdal prestegjeld sammen med Hegra sogn. I domstolene dekkes Meråker kommune av Inntrøndelag tingrett i Frostating lagdømme, som har kontorsted i henholdsvis Steinkjer og Trondheim. Meråker lensmannsdistrikt sorterer under Nord-Trøndelag politidistrikt.
Meråker skole er felles barne- og ungdomsskole for hele kommunen, og avløste åtte grendeskoler i 1958. Skolen har ca. 300 elever. I tilknytning til flerbrukshallen Meråkerhallen ligger Meråker videregående skole, som er spesialisert innen idrettsfag. Skolen har ca. 200 elever på videregående nivå og 50 studenter på høyskolenivå.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
Arbeiderpartiet har hatt ordføreren i kommunen siden 1911. I 2011 fikk kommunestyret et ikke-sosialistisk flertall, men Bård Langsåvold fra Arbeiderpartiet ble gjenvalgt som ordfører gjennom et valgteknisk samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre.
== Næringsliv ==
Det produseres vannkraft i Meråker kraftverk, Tevla kraftverk og Funna kraftverk.
== Historie ==
I Meråker har det blitt funnet spor etter det man antar er Norges eldste bergverk for utvinning av kobber, datert til 1300-tallet.Meråker ble opprettet som egen kommune 1. januar 1874 da Øvre Stjørdal kommune ble delt i to: Hegra (i Stjørdal kommune) og Meråker. Meråker hadde ved opprettelsen 1 861 innbyggere.
I 1898 ble det startet en karbidfabrikk i Kopperå som senere ble ombygd til et silisiumsmelteverk. Hovedproduktet var Microsilica som eksempelvis brukes til tilsettingsstoff i betong, tannkrem, og leppestifter og utallige andre produkter.
Elkem Meråker er nå ikke lenger i drift, etter at det ble besluttet i 2005 at Elkem Meråker skulle slutte med produksjon av Microsilica i juni 2006. Bygningsmassen er i dag delvis revet ned.
Selskapet har aldri hett Meråker smelteverk, men Meraker smelteverk. Ved nedleggelsen het firmaet Elkem Meraker.
== Kultur ==
I Meråker har en lokal variant av klarinetten blitt laget i over et halvt århundre. Meråkerklarinetten, opprinnelig et gjeterinstrument, er ofte etterspurt fra folkemusikkutøvere, og er blitt eksportert til mange land.
Kommunens tusenårssted var internettkafeen.
== Kjente personer fra Meråker ==
Anton Sophus Bachke (1836-1919), bergmester
Helge Ingstad (1899-2001), jurist, oppdager og forfatter
Alf Karlsen (1894-1975), politiker (Ap), fylkesordfører i Nord-Trøndelag
Johnny Stenberg (1925-1990), stortingsrepresentant (Ap) 1973-1981
Leif Jørgensen (1926-2015), professor i medisin ved Universitetet i Tromsø
Magnar Lundemo (1938-1987), skiløper, og landslagstrener for Østerrike (1972-1976) og Norge (1978-1984)
Helge Waldum (f. 1946), lege, professor i medisin ved UiT og NTNU
Anne Kathrine Slungård (f. 1964), politiker (H), ordfører i Trondheim 1998-2003, næringslivsleder
Tove Moe Dyrhaug (f. 1965), fotballeder, direktør Rosenborg BK
Vebjørn Selbekk (f. 1969), avisredaktør
Guri Hetland (f. 1974), skiløper
Kine Beate Bjørnås (f. 1980), skiløper
Marthe Kristoffersen (f. 1989), skiløper
Emil Iversen (f. 1991), skiløper
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K. (1997). Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. ISBN 82-7385-170-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Forfang, Åsmund (2000). Hundre år med et smelteverk. En beretning om livet i Kopperå. Kopperåstiftelsen. ISBN 82-995596-1-8.
Krogstad, Bjørn R. (red.) (1987–2002). Bygdebok for Meråker (1 utg.). Meråker kommune. [4 bind]
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Meråker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Turistside for Meråker | | url = www.meraker. | 1,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mosvik | 2023-02-04 | Mosvik | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Mosvik kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Mosvik er en tidligere kommune i Nord-Trøndelag. Den ble opprettet 1. januar 1901, da Mosvik og Verran ble delt i de to kommunene Mosvik og Verran.
Fra 1. januar 2012 er Mosvik en del av Inderøy kommune.
Kommunen hadde et areal på 218 km². Kommunesenteret var Mosvik.
Mosvik ligger på en halvøy på innlandssiden av Fosenhalvøya med landegrense mot Leksvik i sør og land- og sjøgrense mot Verran i vest og nordvest. Den tidligere grensen mot Inderøy i øst var en sjøgrense gjennom Skarnsundet. Hovednæringene er jordbruk og skogbruk, og historisk sett har skogbruk, sagbruk og jektefart med ved og trelast vært viktig. Mange pendler ut av Mosvik.
Mosvik er langrennsløperen Petter Northugs fødested. En av verdens største skråkabelbruer, Skarnsundbrua, går over Skarnsundet mellom Mosvik og Inderøy.
| Mosvik er en tidligere kommune i Nord-Trøndelag. Den ble opprettet 1. januar 1901, da Mosvik og Verran ble delt i de to kommunene Mosvik og Verran.
Fra 1. januar 2012 er Mosvik en del av Inderøy kommune.
Kommunen hadde et areal på 218 km². Kommunesenteret var Mosvik.
Mosvik ligger på en halvøy på innlandssiden av Fosenhalvøya med landegrense mot Leksvik i sør og land- og sjøgrense mot Verran i vest og nordvest. Den tidligere grensen mot Inderøy i øst var en sjøgrense gjennom Skarnsundet. Hovednæringene er jordbruk og skogbruk, og historisk sett har skogbruk, sagbruk og jektefart med ved og trelast vært viktig. Mange pendler ut av Mosvik.
Mosvik er langrennsløperen Petter Northugs fødested. En av verdens største skråkabelbruer, Skarnsundbrua, går over Skarnsundet mellom Mosvik og Inderøy.
== Geografi ==
Mosvik er en halvøy på innlandssiden av Fosenhalvøya, som er orientert mot sørøst, omgitt av Trondheimsfjorden på tre sider. Fjordarmene er Verrasundet i nordvest (mot Verran), Beitstadfjorden i nordøst (mot Verran og Steinkjer), Skarnsundet i nordøst (mot Inderøy) og Nordviksundet i sørøst (mot Ytterøy).
Halvøya består av skogkledte åser med morenegrunn med stort innslag av torv og myr. To åsrygger løper i nordøstlig retning, på hver sin side av elva Mossa og fylkesvei 755. De høyeste toppene er Storknuken (502 moh) på den sørligste ryggen og Bjørnakammen (414 moh) på Røsheia på den nordlige ryggen. Det er bart fjell over 380 moh. De bratte liene på østsiden av halvøya består av forvitringsdekke.Marin grense er 160 moh. og marine avsetninger i Mosvik sentrum og innover mot Åringgrenda når opp til ca. 100–120 moh, mens det når opp til 160 moh i de slakeste liene i Framverran i nord.Meltingvatnet (217 moh) er regulert med Mosvik kraftverk siden 1984. Elva Mossa renner om lag 12 km nordøstover fra Meltingvatnet og ut i Trondheimsfjorden ved Mosvik sentrum. Sjøen Langen (191 moh) renner inn i Mossa ved Lille Meltingen.Elva Slira renner ca. 4 km nordøstover fra drikkevannskilden Stordalsvatnet (167 moh) ut i fjorden ved Nervika sør for sentrum. I nordvest ligger innsjøene Hindbergvatnet (132 moh), Røsvatnet (146 moh) og Vennesvatnet (208 moh) som har utløp vestover til Verrasundet. I sørøst ligger Ålvatnet (240 moh) og Torsvatnet (273 moh), som begge har utløp sørover til fjorden. Kaldalselva (11 km) er det lengste vassdraget i sørøst; her har det tidligere vært fløting, til tross for det bratte terrenget.
Giplingøya dyrefredningsområde i Beitstadfjorden ble opprettet i 2003 «for å ta vare på et viktig leveområde for sjøfugl i en region med stor menneskelig aktivitet», mens Torsvatnet vurderes vernet som naturreservat. Naturreservatene Skavdalen og Kammen og Kalddalen ble opprettet i desember 2017.
== Samfunn ==
Det er bosetting i Mosvik sentrum, og i grendene Åsbygda, Venneshamn, Framverran og Trongsundet. Det er fem grunnkretser i Mosvik. De tre første grunnkretsene tilsvarer «gamle Mosvik kommune» (1901-1967), mens de to siste utgjør delen som ble overført fra Verran til Mosvik i 1968.
I Mosvik sentrum ligger skole, barnehage, Vinje bruk og Mosvik kirke.
Mosvik vekslet mellom samarbeid nordøstover med Inderøy og sørvestover med Fosen og Leksvik. I og med bruforbindelsen over Skarnsundet i 1991 og vedtaket om kommunesammenslåing i 2010 ble samarbeidsretningen avgjort østover. Fylkesvei 755 går gjennom Mosvik mellom Vanvikan i Indre Fosen og E6 ved Røra. Skarnsundbrua ligger på FV755.
Lokalavisen Inderøyningen, som utgis på Straumen dekker Mosvik.
Mosvik hadde 1 207 innbyggere i 1970. Innbyggertallet gikk ned etter 1970. Mosvik og Inderøy var i 2010 de kommunene i Nord-Trøndelag med størst andel innbyggere som pendlet ut av bygda til jobb. 26 % av arbeidstakerne hadde mer enn 45 minutter reisevei til jobb.
=== Religion ===
Mosvik sogn i Den norske kirke har den samme utstrekning som kommunen hadde. Det hører til Stiklestad prosti i Nidaros bispedømme.
Det er to kirker i sognet. Mosvik kirke fra 1884 dekker «gamle Mosvik kommune». Vestvik kirke fra 1905 betjener Framverran. Det finnes også bedehus og en frikirkemenighet. Religionssosiologisk går det en grense mellom Framverran, som er preget av folkekirkelig kristentro, og «gamle Mosvik» som også er preget av bedehusnær og frikirkelig kristentro.
=== Skole ===
Mosvik har fra 2010 én barneskole. Ungdomsskoleelevene går fra høsten 2010 på Inderøy ungdomsskole på Straumen. Inntil 2010 hadde Mosvik to skoler: Fra 1992 til 2010 gikk 1.–4. klasse på Framverran skole, mens 5.–10. klasse gikk på Mosvik skole.
== Næringsliv ==
Hovednæringene er jordbruk og skogbruk, med Vinje bruk som den største jord- og skogeiendommen.Skogavvirkningen hadde i perioden 2001–2010 en årlig bruttoverdi mellom 5 og 7,2 millioner kroner og utgjorde årlig mellom 14 300 og 21 800 m³; det meste var gran, og virket gikk med omtrent like store andeler til sagbruk og tremasse.Lorentsen Trevarefabrikk ble etablert i 1923. Den er videreført i Norsk Limtre AS, som ble etablert i 1979 som produsent av limtre. Nordlamell AS ble etablert 2. oktober 2007, og har overtatt limtrefabrikkens tidligere navn. Norsk Protein AS har fabrikklokaler i Kvennavika ved Skarnsundet. Fabrikken foredler slaktavfall til dyrefor og gjødsel. Leksværingen Bjørn Lyng startet Elsafe International i 1978 på industriområdet i Nervika. Virksomheten flyttet til Leksvik i 1997.
Det har vært to sparebanker i Mosvik. Mosvik Sparebank (1862-1988) og Verran Sparebank (1907-2006). og fusjonerte med Grong Sparebank i 2006.
== Historie ==
=== Inntil 1600 ===
Helleristningene i Kvennavika er det eldste sporet etter menneskelig liv og virksomhet i Mosvik. De tolv fiskefigurene, som alle antagelig forestiller kveite, er den største samling bergkunst med fiskemotiv i Norden. Det er flere små funn av ulike fornminner i Mosvik. «Av de funn som er gjort, kan en slutte at folk har levd og virket her i Mosvik gjennom yngre steinalder. De har livberget seg ved fiske, jakt og litt jordbruk.» Ved utgangen av eldre jernalder fantes det «heller få gårder i Mosvik … sannsynligvis omkring ti. Noen lå ved utløpet av Mossa, men det var kanskje ikke flere enn Grande, Berg og Vinnan. I Framverran fantes i alle fall Grande og Vennes, kanskje flere». Omkring år 1000 kan det ha eksistert noe over 30 gårder i Mosvik.Mosvik er første gang nevnt i Olav den helliges saga kapittel 39 i Heimskringla, der det kort nevnes at Svein Jarl i 1015 gjemte seg for Olav på vei ut fjorden, tett inn under land. I 1304 kom et norsk skip ved navn «Grandebussa» fra Nidarholm kloster til Lynn i England. En busse var et middelaldersk lasteskip, og skipet kan ha hatt navn fra en av Grandegårdene i Trøndelag, mest sannsynlig Grande i Framverran, ifølge Ole Nordgaards bok Stod i fortid og nutid.I middelalderen skal Mosvik ha vært et skipreide innenfor Skøynafylket sammen med Ytterøy og fire skipreider i Skogn, dette ifølge Aslak Bolts jordebok. Mosvik var en av de bygdene i Inn-Trøndelag som senest ble reetablert etter Svartedauen; mens det fantes 49 navnegårder ca. 1340, var bare 16 i drift ca. 1520. Andel ødegårder omkring 1520 var 67 %, mens bygder som Inderøy (28 % ødegårder) og Verdal (32 % ødegårder) raskere ble reetablert.Mosviks eldste kirke skal ha stått i grenda Markabygda nær Meltingvatnet på grensen mellom Mosvik, Leksvik og Verran. Det var en stavkirke av ukjent alder som ble revet på 1500-tallet, hvoretter materialene fra denne ble brukt til kirkene i Mosvik og Ytterøy. Mosviks neste kirke, som ble bygget ved Vinje bruk på 1500-tallet, ble revet i forbindelse med at den nye ble bygget i 1884. Den ble beskrevet av Gerhard Schøning i 1774: «Kirken, som staar paa Gaarden Vingan, er en vel ei stor, men smuk Træe-Bygning, anseelig høi, og opført som en af de gamle Stav-Kirker.» Det er bevart flere elementer av kirkeinventar fra middelalderen: Mosvikkrusifikset fra ca. 1225–50, en treskulptur av Maria med barnet fra samme periode og en skulptur av St Mikael med dragen fra før 1350. Alle disse tre eies av Vitenskapsmuseet i Trondheim, men kopier finnes i Mosvik kirke.
=== Fra 1600. Skog og jekter ===
Se også «Anna Karoline» (jekt)Vinje bruk er den største gården i bygda, og sannsynligvis den eldste. Den omtales i Aslak Bolts jordebok i 1432. Gården har gjennom tidene drevet sagbruk, mølle, meieri og annen industri ved siden av jordbruk og skogbruk. På 1600- og 1700-tallet fantes det i alt åtte sagbruk i bygda, hvorav flere ble eid og drevet av handelsmenn i Trondheim. Produksjon av trelast og kippved for salg ved jektefarten i Trondheim var lenge den sentrale næringsveien i bygda, i tillegg til selve byggingen av jektene og salg av jekter. På 1600-tallet ble det også drevet saltbrenning fire steder i bygda.Utviklingen av sagbrukene på 1600-tallet skapte salg av trelast og økt transportbehov, og behovet for jekter vokste fram til en storhetstid på 1800-tallet, og bidro blant annet til framveksten av Steinkjer by med utgangspunkt i sagbrukene. Jektfart og jektebyggingen skjøt fart på 1700- og 1800-tallet; og «ved hundreårsskiftet i 1800 var Inderøy og Verran de fremste jektbygdene og Verran og Mosvik var de bygder hvor det ble bygd flest fartøy.» I femårsperioden 1856–60 ble det bygget 75 jekter i Inderøen fogderi, hvorav 34 ble bygget i Ytterøy/Mosvik og Verran. «På Stor-Grande i Mosvik ble det i 1860–1890-årene bygd om lag 40 jekter, hvorav de fleste ble solgt til Nord-Norge.» Jektevirksomheten omfattet både båter for salg, båter til bruk i egen fraktevirksomhet, og båter som ble solgt nærmest på impuls under vanlige frakteoppdrag, dersom det fantes en kjøper.
Virksomheten på Vinje bruk på 1800-tallet skapte etterspørsel etter arbeidskraft, og mange kom fra Gudbrandsdalen og bygde seg husmannsplasser i Mosvik. På 1800-tallet var det også stor utvandring til Amerika, og fra 1860 til 1920 utvandret over 700 fra Mosvik og Framverran.
=== 1837. Kommuneinndeling ===
Ved innføringen av formannskapslovene i 1837 var Mosvik en del av Ytterøen herad. Dette var i samsvar med den eksisterende inndelingen i kirkesogn, som er kjent tilbake til 1500-tallet.I 1867 ble Mosviken og Verran herred skilt ut fra Ytterøen, og denne enheten eksisterte til 1901, da den ble delt i de to kommunene Mosvik og Verran. Delingen i 1901 gikk gjennom den senere Mosvik kommune, slik at den nordlige delen mot Verrasundet og Framverran tilhørte Verran kommune. Verran kommune på sin side ble i 1964 slått sammen med Malm kommune. Etter etablering av veiforbindelse mellom Kjerringvik og Framverran ble området langs Verrasundet og Framverran overført til Mosvik i 1968. Endringen var i tråd med den gjennomgående tenkningen ved kommunesammenslåingene på 1960-tallet: overgang fra sjøveis kommunikasjon til veier. Ytterøy prestegjeld ble nedlagt i 1970. Ytterøy sokn ble da overført til Levanger prestegjeld og Mosvik sokn til Inderøy prestegjeld.
Inntil 1979 utgjorde Mosvik og Ytterøy ett lensmannsdistrikt. Fra 1979 til 2011 hadde Mosvik felles lensmann med Leksvik. Fra 1924 utgjorde Mosvik og daværende Verran ett distriktslegeområde. Senere hadde Mosvik blant annet samarbeid med Leksvik om kommunelege.
=== Anno 1900 ===
Næringslivet i bygda anno 1900 har blitt analysert i jubileumsberetningen for Verran sparebank, med utgangspunkt i folketellingen for 1900:
Dette var ei tid da småindustri, gårdsmeierier og tømmerhandel hadde fått fotfeste i bygdene. De fleste arbeidet riktignok med blanding av håndverk, fiske, jord- og skogbruk. Dette var ei tid da landbruksvarene var blitt handelsvarer. Skogen ble hogd og solgt, og flere steder var det meierier, blant annet i Venneshamn. I folketellingen finner vi skreddere, skomakere, to bødtkere, sju bakere og bakersvenner, 6 handelsmenn og fire betjenter, en blikkenslager, smeder, murere, en møller, en sagbrukseier og en arbeider ved en potetmelfabrikk. Én person arbeidet med å legge telefonlinjer, mens en annen arbeidet ved jernbanen.Størst betydning i distriktet vårt hadde likevel jektebygging og jektefart. I 1900 var det 32 personer som oppga «jekteskipper» og/eller «jekteier» som yrke, mens om lag 50 personer var jektmatros. I tillegg kommer andre yrker som hørte sjøfarten til: 3 båtbyggere, 3 bryggemenn og 3 fiskehandlere. Noen av skipperne var gårdeiere ved siden av, noen var «gårdmannssønn og jekteskipper» og så nok på jektefarten som en mellomspill inntil «han far» tok føderåd og junior kunne ta over gården. Bemerkelsesverdig nok var to av jekteskipperne husmenn.Jektefarten var imidlertid på nedtur omkring 1900. I 1905 ble jernbanen ført fram til Steinkjer / Sunnan, og med det var fjorden i ferd med å tape sin betydning som transportvei og ferdselsåre.
Det er mye folkeminne om rovdyr i Mosvik. Sist gang det ble skutt en bjørn i Mosvik var i 1907, men i 1917 ble det igjen vedtatt skuddpremie på ulv – uten resultat.
=== Mot nåtid – kraft og kommunikasjon ===
Vinje bruk etablerte et privat kraftverk i Mossa tidlig på 1900-tallet. Det ble nedlagt i 1923 da Follafoss kraftverk startet og kunne forsyne deler av Mosvik med strøm. Mosvik kraftverk ble bygget fra 1981 og kom i drift i 1984.
I 1900 ble det tatt i bruk en rikstelefonlinje mellom Mosvik og Leksvik, via Markabygd, med en sentral ved Vinjesjøen. Telefonlinja utover Åsbygda ble finansiert med basarer, i første rekke til Saltvikhamn. I 1912 ble linjen deretter utbygd til Skavlen, Trosed nedre og Slipet. Telefonen ble automatisert på midten av 1900-tallet, og Mosvik telefonsentral ble samtidig nedlagt.
Kommunen kjøpte sitt første administrasjonsbygg nær Vinjesjøen kai i 1924. Her var det lokaler for sykepleier, lege, folkebibliotek og kommunestyremøter.
Det gikk rutebåter langs Trondheimsfjorden fra 1850 til 1974, med anløp i Venneshamn, Vinjesjøen (Mosvik sentrum) og Saltvikhamn. De første rutebåtene var dampskip, og området ble bl.a. trafikkert av dampskipene DS «Nidelven», DS «Erik Jarl» og DS Indherred.
Mosvigen poståpneri ble opprettet 1858, underlagt Trondhjem, med virksomhet fra 1. mars 1859. I 1859 ble posten til og fra bygda befordret med dampskipene DS «Nordcap», DS «Gler» og DS «Prinds Gustav». I poststedsfortegnelsen fra 1889 var navneformen endret til Mosviken, og den 1. oktober 1921 til Mosvik. Poståpneriet fikk status som underpostkontor 1. november 1973, og postkontor C 10. desember 1976. Det ble nedlagt og erstattet av Post i butikk hos Coop Marked Mosvik i mars 2001.Med etableringen av Innherredsferja i 1957 ble det mulig å frakte biler over fjorden. Bilvei mellom Mosvik og Leksvik ble åpnet omkring 1960, og i 1964 kom det vei mellom Kjerringvik og Venneshamn som knyttet Mosvik sammen med Framverran. Omkring 1970 kom det bilvei mellom Meltingen og Verrabotn. Ideen om Skarnsundbrua oppsto i 1972, og byggingen av brua ble gjennomført av et eget aksjeselskap og finansiert med bompenger. Brua åpnet 19. desember 1991, og var nedbetalt i 2007.
=== Kommunesammenslåing 2010–2012 ===
Mosvik deltok i interkommunalt samarbeid gjennom Fosen regionråd fra 1988 til 2010, og hadde også flere interkommunale tjenester med nabokommunene Leksvik og Inderøy: Legetjenesten har vært drevet i samarbeid med Leksvik; PPT ble drevet i samarbeid med Leksvik og Inderøy; brannvesen i samarbeid med Inderøy og Steinkjer, og kulturskole i samarbeid med Inderøy. Samarbeidet i Fosen regionråd omfattet samfunnsutvikling, utviklingssamarbeid, hjemmeside og drift av indre tjenester: lønn, regnskap, skatteinnkreving og inkasso.
Kommunens ledelse vurderte at kommunen etterhvert ble for liten til å kunne tilby innbyggerne stabile og gode offentlige tjenester. Den 16. desember 2009 vedtok den å utrede sammenslåing med Inderøy. Motivene kan ha vært mange, men ét av dem var at «Fosensamarbeidet ikke hadde gitt de resultater Mosvik hadde håpa på, og samhandlingsreformen og etableringen av et distriktsmedisinsk senter på Ørlandet hadde kanskje vært siste dråpen i begeret for Mosvik». Inderøy og Mosvik hadde også samarbeidet om felles ungdomsskole fram til 1992, og «Skarnsundbrua fjerna avstandsulempene i stor grad. Da bompengene ble borte i 2007 ble enda et hinder fjerna». I en rådgivende folkeavstemning 30. og 31. mai 2010 stemte 58 % av innbyggerne i Mosvik ja til forslaget om å slå sammen Mosvik og Inderøy kommuner. 76,5 % av innbyggerne deltok i avstemningen, som var åpen for alle ned til 16 år. 295 stemte ja til sammenslåing, mens 214 stemte nei.Sammenslåingen fant sted den 1. januar 2012. Den 9. mars 2011 ble det vedtatt å gi den nye kommunen navnet Inderøy med kommuneadministrasjonen liggende på Straumen i Inderøy. Kommunen fikk det nye kommunenummer 1756. Et servicekontor for Mosvik blir liggende i Mosvik skole. Fellesnemnda for kommunesammenslåing Mosvik-Inderøy vedtok også den 9. mars 2011 at den nye kommunen beholder Inderøys gamle kommunevåpen med fire flyndrer. Våpenet ble gitt følgende begrunnelse: «Motivet symboliserer fjordkultur fra tidligere historiske tider og fram til i dag – fra flatfisk på helleristningene i Kvennavika, til det tradisjonsrike flyndrefisket i Børgin. I tillegg symboliserer motivet de fire opprinnelige kommunene Mosvik, Inderøy, Sandvollan og Røra».
== Kultur ==
=== Ord og våpen ===
Mosvik er et gammelt bygdenavn, og ikke et gardsnavn. Navnet kommer fra elva Mossa [mos`sa], som renner gjennom bygda. Elvenavnet forklares vanligvis som avledet av «mose, myr». På 1800-tallet var det vanligvis skrevet Mosvigen, og etter 1917 ble Mosvik den offisielle skrivemåten. Bygdenavnet uttales som [må'ssvíka], og innbyggerne kalles mosbygg [må'ssbygg eller må'ssbøgg].
Kommunevåpenet var i sølv to grønne spisser. Våpenet ble godkjent den 13. juli 1984 og er tegnet av Einar H. Skjervold. Spissene symboliserer skogbruket, samtidig som man kan lese en M – kommunens initial – i snittet. Etter at Skarnsundbrua ble åpnet i 1991, ble spissene også tolket som bruas to tårn.
=== Tusenårssted ===
Helleristningene i Kvennavika var Mosviks tusenårssted.
=== Museer og kulturvern ===
Mosvik museum og historielag ble stiftet i 2018 gjennom sammenslåing av Mosvik historielag (stiftet 1980) og Mosviktun museumslag (stiftet 2011).Mosvik museum består av gamle Grande skole (skole 1866-1964), husmannsplassen Nedre Nesset, som kommunen kjøpte i 1985 og som ble flyttet til museumsområdet i 2008, og Kaldalstua, som ble flyttet fra Kaldalen i forbindelse med utbygging av Mosvik kraftverk i 1984. Bygdebok for Mosvik utkom i 4 bind 2010–2016.
=== Aktiviteter ===
Mosvik Idrettslag (stiftet 1924) driver ski, friidrett, fotball, orientering, volleyball, trim og barneidrett. Fotballaget, som i 2013 spilte i sjette divisjon, spiller under navnet MILF.. Framverran idrettslag (stiftet 1922) driver med ski og trim. Laget har lysløype, trimløyper og skihytte på Røssheia.
Blandakoret Kor 2000 ble stiftet i 2000. Mosviksangen ble skrevet av Odd Tangstad i 1990.
Mosvik teaterlag ble etablert i 1970, og spiller både revy og komedier. Siden 2012 har laget satt opp forestillinger basert på bøkene om Martin Kvennavika.
=== Kulturpris ===
Prisen har ikke blitt utdelt hvert år.
Kommunen delte fra 1999 ut et kulturstipend til ungdom, som ofte har gått til idrettsutøvere.
Etter Sammenslåingen av Mosvik og Inderøy
2017: Ane R Melting, Skytter
== Kjente mosbøgg ==
Martin Kvennavika, fiktiv jektebåtskipper
Benedict Jenssen, godseier
Einar Jenssen, godseier
Molla Mallory, tennisspiller
Valborg Bjurstedt, tennisspiller
Petter Northug, langrennsløper
Tomas Northug, langrennsløper
Even Northug, langrennsløper
Henrik Sandstad, friidrettsutøver
Gunnar Viken, politiker (H)
Anton Peter Vinje, forretningsmann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Inderøy kommunes nettsider
Mosvik museums- og historielag
Mosvik kommunes flyfotosamling fra 1960-årene
Kommunestyrevalg i Mosvik; lokalhistoriewiki.no | Mosvik er en tidligere kommune i Nord-Trøndelag. Den ble opprettet 1. | 1,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Namdalseid | 2023-02-04 | Namdalseid | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Delområder i Namsos kommune', 'Kategori:Eid i Norge', 'Kategori:Namdalseid kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Namdalseid (sørsamisk: Aejrie) er en tidligere kommune i Trøndelag som fra 2020 er en del av Namsos kommune. Kommunen grenset i nordøst mot Namsos, i sør mot Steinkjer, Verran og Åfjord, og i vest mot Roan, Osen og Flatanger. Namdalseid regnes i mange sammenhenger som en del av Innherred, men samarbeider også med Namdalen.
Namdalseid ble opprettet som et eget formannskapsdistrikt den 1. januar 1838 og ble slått sammen med Beitstad i 1846. Namdalseid ble igjen skilt ut som egen kommune den 1. januar 1904. Den 1. januar 1964 ble en del av Otterøy kommune (området sør for Namsenfjorden, unntatt Hoddøy) tillagt Namdalseid. Den 1. januar 2020 ble Namdalseid slått sammen med Namsos kommune.
Kommunen feiret sitt 100-årsjubileum i 2004.
| Namdalseid (sørsamisk: Aejrie) er en tidligere kommune i Trøndelag som fra 2020 er en del av Namsos kommune. Kommunen grenset i nordøst mot Namsos, i sør mot Steinkjer, Verran og Åfjord, og i vest mot Roan, Osen og Flatanger. Namdalseid regnes i mange sammenhenger som en del av Innherred, men samarbeider også med Namdalen.
Namdalseid ble opprettet som et eget formannskapsdistrikt den 1. januar 1838 og ble slått sammen med Beitstad i 1846. Namdalseid ble igjen skilt ut som egen kommune den 1. januar 1904. Den 1. januar 1964 ble en del av Otterøy kommune (området sør for Namsenfjorden, unntatt Hoddøy) tillagt Namdalseid. Den 1. januar 2020 ble Namdalseid slått sammen med Namsos kommune.
Kommunen feiret sitt 100-årsjubileum i 2004.
== Geografi ==
Namdalseid har store fjell- og kystområder, og er en yndet område for friluftsliv. En av Norges beste smålakselver, Årgårdselva, gjør Namdalseid til en populær destinasjon for hobbyfiskere. Namdalseid har også gode jaktmuligheter, med en stor stamme elg og rådyr, og er et populært hytteområde. I Namdalseid ligger Finnvollvatnet.
Namdalseids høyeste topp Øyensskavlen (686,5 moh.) ligger i den vestre delen av området, nord for fylkesvei 715. Toppen danner grensepunkt for Øyensskavlen naturreservat.
== Samfunn ==
Namdalseid er et sokn i Stiklestad prosti i Nidaros bispedømme. Det er to kirker i soknet: Namdalseid kirke og Statland kirke.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2007 ====
== Næringsliv ==
Namdalseid er i hovedsak et landbrukområde, med primærnæringen som hovednæring. Det finnes også noe industri: Namdal Plast AS, Nye Pelsberederiet og Hundseth Mølle (Norgesfòr) er av de største aktørene.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted var Sjøåsen friluftsområde. Her er det også plantet seks tusenårstrær av sortene lønn, ask og poppel.
==== Bakgrunn ====
Tidlig på 1970-tallet kjøpte Namdalseid kommune arealet som ligger i veikrysset mellom riksvei 17 og 766 nord for Åsnesset bru og langs munningen av Årgårdsvassdraget. Deler av arealet ble senere solgt til tomt for Sjøåsen hotell, mens om lag 7600 m2 mellom hotelltomta og strandlinjen ved elvemunningen ble regulert til friluftsområde.
Strandlinjen var et forholdsvis flatt sumpig område hvor vannstanden var påvirket av flo og fjære med en høydeforskjell på om lag 1,5 m. For å gjøre området mer tjenlig til formålet, ble det oppfylt med overskuddsmasse fra anleggsvirksomhet i nærområdet. Den estetiske oppgraderingen startet etter etableringen av Sjøåsen vel i 1995.
I 1997–1998 ble det laget en regulerings- og beplantningsplan for friluftsområdet hvor de private tomteeierne og næringsdrivende oppgraderte sine arealer, mens et tverrfaglig arbeidsutvalg i hovedsak tok seg av utbyggingen av friluftsområdet.
Hovedelementene i planen var planer og profilering av området, stier og veier, parkeringsplasser, fiskebrygge, gapahuk på fiskeplassen, toalettanlegg, grillplasser, sitte- og spiseplasser, grøntanlegg, informasjonstavle, belysning og friluftsscene med amfi. Alt tilpasset handikappede.
Gjennomføringen ble gjort mulig ved hjelp av tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkes miljøvernavdeling, BU-midler, tilskudd fra kommunens næringsfond, spillemidler, økonomisk støtte fra det lokale handikaplaget, næringslivet i nærområdet, bistand fra Statens vegvesen og egeninnsats fra velforeningen i Sjøåsen. Alt, forutenom friluftsscenen, ble gjennomført.
Nord-Trøndelag teater utarbeidet plan for friluftsscenen med amfi, men det lyktes ikke å skaffe de økonomiske midlene til å bygge dette. Sjøåsen friluftsområde ble foreslått som tusenårssted, og dette ble vedtatt i kommunestyremøte 11. november 2009. Det statlige tilskuddet ble brukt til å bygge scenen med amfi.
==== Tusenårssted ====
En stein er satt opp på en forhøyning i området, hvor det er montert en skiferplate med inskripsjonen
Sjøåsen friluftsområde
Tusenårssted i Namdalseid kommuneDenne ble avduket av ordfører Per Arve Lie på nyttårsaften 1999.
==== Tusenårstrær ====
Gjennom Landbruksdepartementets treplantingsaksjon i år 2000 fikk kommunen tildelt en rekke trær av forskjellige sorter.
Etter vedtak ble seks av disse plantet på tusenårsstedet, mens de fleste ble plantet på skolene, barnehagen og idrettsanlegget. Trærne på tusenårsstedet ble plantet av seks tidligere ordførere i en seremoni 25. mai 2000.
Trygve Silset (f. 1908) plantet hovedtreet, en lønn, ved tusenårssteinen. Silset var ordfører i perioden 1948–1951.
Inge Kaldahl (f. 1924), som var ordfører i periodene 1952–1959 og 1968–1971, plantet en ask på grøntanlegget.
Einar Furre (f. 1918), plantet også en ask på grøntanlegget. Han var ordfører i 12 år i perioden 1972–1984.
Per Arve Lie (f. 1946) plantet en poppel ved grillanlegget. Han var ordfører i perioden 1984–1987, samt ved tusenårsskiftet.
Bjørn Hagen (f. 1938) plantet også en poppel. Denne ved «Jasteinen». Ordførerperioden hans var fra 1988 til 1995.
Hetty Vårdal (f. 1952) var den første kvinnelige ordfører i kommunen, og var det i perioden 1996–1999. Hun plantet en poppel ved utegrillen.
== Historie ==
Navnet Namdalseid har en maritim opprinnelse. Tidligere pleide sjøfarere å seile opp Trondheimsfjorden, inn i Beitstadfjorden og derfra dra båtene sine gjennom Namdalseid til Løgnin ved å bruke vannforbindelsene som eksisterer i kommunen. Dermed slapp man å krysse Folda.
== Kjente eidbygger ==
Trond Einar Elden, kombinertløper
Bård Jørgen Elden, kombinertløper
Hallstein Bøgseth, kombinertløper
Laila Leknes, keramiker
Marte Elden, langrennsløper
Lars Eric Sæther, friidrettsutøver
== Referanser ==
== Litteratur ==
Skevik, Olav (2017). Tre bygder mellom to fjorder. Bygdehistorie for Beitstad, Malm og Namdalseid før ca. 1660. Beitstad: Beitstaden historielag. ISBN 978-82-92204-22-1.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Namdalseid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Namdalseid – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Namdalseid - Store norske leksikon
Lokale historier fra Namdalseid - historier.no
Brørsgrendas hjemmeside | | målform = Nøytral | 1,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Namsskogan | 2023-02-04 | Namsskogan | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Namsskogan', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Namsskogan (sørsamisk: Laakesvuemie) er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Den har grenser til Røyrvik i øst, Høylandet i vest og Grong i sør, samt Bindal og Grane i Nordland. En person fra Namsskogan kalles namsskoging. Namsskogan Familiepark ligger her.
| Namsskogan (sørsamisk: Laakesvuemie) er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Den har grenser til Røyrvik i øst, Høylandet i vest og Grong i sør, samt Bindal og Grane i Nordland. En person fra Namsskogan kalles namsskoging. Namsskogan Familiepark ligger her.
== Geografi ==
Namsskogan ligger i Namdalen og er omgitt av fjell i øst og vest. Det høyeste punktet i kommunen er Gisen, 1167 moh, på grensa mot Røyrvik i øst. Namsen renner gjennom kommunen og går nesten parallelt med E6.
Namsskogan ligger på Grongfeltet som medfører at det er forekomster av malm, og som har gitt gruvedrift i Skorovas.
Frøyningen
Storgåsvatnet
== Samfunn ==
Kommunen består av de fire tettstedene Namsskogan, Brekkvasselv, Skorovatn og Trones. Namsen renner rett gjennom kommunen og det finnes store naturområder, kommunen er derfor et attraktivt mål for villmarksturisme.
Kommunen har valgt å markedsføre seg med slagordet «toppen i namdalen!». Og det blir utgitt et lokal-blad, «Namsin», ca. 9 ganger i året.
95 % av befolkningen i Namsskogan er medlemmer i Den norske kirke. Det er den høyeste andelen blant landets kommuner. Landsgjennomsnittet er 73,8 %.
Ifølge eldre samer kalles elven Namsen på samisk Laakese, i sammensetninger Laakes-, kjent fra 1880-årene, bl.a. Laakesvuemie, Namsskogan.
Vinteren 2003 fikk odaværende ordfører Knut Berger mye oppmerksomhet i media da han uttalte at han syntes folk så for mye på TV, og at han gjerne kunne tenkt seg å lage en TV-lov for kommunen.
Tettstedet Namsskogan har stasjon på Nordlandsbanen.
=== Politikk ===
==== Kommunevalget 2019 ====
== Historie ==
=== Fra Trones kapellsogn til Namsskogan herred ===
Dagens Namsskogan kommune var i starten et kapellsogn av Grong herred. Trones kapellsogn hadde rundt 1900, ca. 596 innbyggere.
Den 13. mars 1919, ble det flertall i Grong herredstyre enig om å sette ned en delingskomite, grunnen til dette var blant annet avstanden. Representantene for Trones kapellsogn hadde 7mils reise hver vei når herredstyret ble avviklet, og her fantes det ikke noe vei, så på sommer halvåret måtte de gå gjennom myr og vanskelig terreng, og på vinterhalvåret ble skiene tatt i bruk, så reisen tok ofte 3-4 dager hver vei. En annen grunn var at det også ganske ofte var forskjellige interesser fra de forskjellige kapellsognene.
Folkebestanden i Trones kapellsogn var liten, og dette var man også oppmerksom på før delingen, men man var sikker på at befolkningen ville stige med byggingen av Nordlandsbanen, og når det ble drift i Gjersvik og Skorovas Gruber. I tillegg var formue og inntekt større her enn i mange andre herreder i fylket, for Trones kapellsogn var gjennomsnittsformuen for 1916–1921 5687 kroner og inntekten 686 kroner.
Den 13. februar 1922 ble delingskomiteens forslag lagt fram. Representantene fra Trones kapellsogn stemte mot, men forslaget gikk gjennom, og fra 1. januar 1923 ble Trones kapellsogn eget herred, ved navnet Namsskogan herred.
=== Første valg og herredstyremøte ===
Det første valget i Namsskogan ble holdt på Finvolden gård den 14. mars 1923, på dette møtet ble også Namsskogan delt i 5 ligningskretser, 1. krets: fra Lassemo til og med Trones, 2. krets: Flaatedal til og med Fossmo og Brekka, 3 krets: Bjørhusdal med Namstad, 4. krets: Findvollan til og med Sandmo, og 5. krets: Haabnes til fylkesgrensa. Disse kretsene gjaldt også for fattigvesenet.Det første herredstyremøtet for Namsskogan ble avholdt 19. mars 1923 på «stedet Trones». På dette møtet ble det valgt formanskap, ordfører ligningsnevnd, overligningsnevnd, og medlemmer til forskjellige styrer og råd, blant annet skolestyre, fattigstyre, skogoppsyn, skogbrandmenn. På dette møtet ble også det første budsjettet for kommunen satt opp. Første post var fattigvesen, her var sluttsummen 5800kr, skolevesenet ble først opp med utgift/inntekt på 7450kr, vegvesenet fikk 1400kr, og posten til kommunevesenet var på kroner 16 120. (Se tabell)
=== Vegbygging ===
Saker om vegbygging dominerte sakslistene til kommunestyret i 1920-årene. I 1923 var det vegforbindelse både nordover og sørover, og Nordlandsvegen ble åpnet 6. august 1924, men lokale veger var det dårlig med. Under byggingen av siste fase av vegstrekningen Trones – Nordlandsgrensen, ble det misnøye ved arbeids-tildelingen, og bygdas folk mente at vegoppsynsmannen tok inn fremmede folk framfor bygdas egne. Det er usikkert om det ble gjort noe med dette, men etter hvert begynte byggingen av lokale veger, og det ble mest sannsynlig en lettere arbeidssituasjon.I 1926 blir rekkefølgen av vegbyggingsprosjekter innenfor kommunen drøftet, og kommunestyret mente at utbyggingen burde skje i følgende rekkefølge:
bru over Namsen, ved Lassemo
veg til Bindalsgrensen, da dette ble sett på som et ledd i vegstrekningen Skorstad – Namsskogan stasjon/Brekkvasselv stasjon, med bru over Namsen ved Bjørhusdal, eller veg langs nordsiden av Namsen til Namsskogan stasjon.
ønske om å utbedre vegstrekningen Brekkvasselv – Gjersvik.
Her så man på bru og veiforbindelse på følgende strekninger:Lindsetmo – Nordlandsvegen
Såndåmå – Nyrud
Bjørhusdal – Namsskogan stasjon
Granheim – Brekka, med fortsettelse av vegen om Kvilåsen, og videre til Trones
Strompedal – Lindsetmo
Kjelmyrfoss – Nessan, med bru over NamsenI 1950-årene kom det store endringer i det lokale vegnettet. Skogfirmaer bygde ut veiene til skogsbilveger, og nye veier ble bygd i forbindelse med kraftutbygging.
Først etter krigen, i 1945, sto bruen over Namsen ved Lassemo ferdig. I 1951 sto bru over Namsen ved Lindsetmoen klar, i 1954 ved Bjørnstad, og i 1960, da det ble bygget ut bru over Namsen ved Bjørhusdalen. Det siste veg-prosjektet med betydning er bru over jernbaneovergangen ved Flåtådal (1997).
=== Jernbanebygging og Nordlandsbanen ===
Da Stortinget i 1923 vedtok at det skulle bygges Nordlandsbane, gjaldt ikke dette i første omgang Namsskogan, men jernbaneanlegg skulle vise seg å få stor innvirkning på kommunen. I 1926 ble planene for strekningen Grong – Nordlandsgrensa vedtatt av Stortinget, og i 1927 var det 470 mann som jobbet på strekningen Grong – Mosjøen, og senere var det opptil 1500 mann som jobbet i sommerhalvåret.
Byggingen av jernbanen startet i 1932, men allerede i 1931 forelå det flere søknader om bevilling til kafé og hotelldrift, noe som tydet på at man ventet innrykk.
=== Skorovas og gruvedrift ===
Fra århundreskiftet og frem til 1940 ble det drevet undersøkelser i Skorovasområdet som etterlot kishauger, åpne stoller og blotninger i kisforekomsten. Driften på svovelkis ved Skorovas Gruber startet i 1952 og fortsatte frem til 1984.
== Kultur ==
En av kommunens attraksjoner er Namsskogan Familiepark som ligger på Trones. Parken inneholder en rekke av de mest kjente nordiske dyrene som bjørn, ulv og elg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Namsskogan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Namsskogan i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Namsskogan - Statistisk sentralbyrå
(no) Namsskogan familiepark
(no) VisitNamsskogan | Namsskogan (sørsamisk: Laakesvuemie) er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Den har grenser til Røyrvik i øst, Høylandet i vest og Grong i sør, samt Bindal og Grane i Nordland. | 1,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A6r%C3%B8y | 2023-02-04 | Nærøy | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nærøy', 'Kategori:Nærøysunds geografi', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart'] | Nærøy er en tidligere kommune i Ytre Namdalen i Trøndelag, som fra 2020 er en del av Nærøysund kommune. Stedet har i overkant av 5 100 innbyggere, og omfatter områdene på begge sider av fjorden Innerfolda og områdene utenfor ut til Nærøysundet, som skiller Nærøy fra Vikna. Kommunen grenset ellers til Leka i nordvest, Bindal i nord, Høylandet i øst, og Fosnes i sør. Nærøy har sitt navn etter det historiske handels- og kirkestedet på Nærøya, oppkalt etter den norrøne havguden Njord.
Administrasjonssentrum var Kolvereid, som med bystatus fra 2002 og 1 728 innbyggere per 1. januar 2022 er Norges minste by. Mange arbeidsplasser på Kolvereid er knyttet til varehandel, tjenesteyting, bygg og anlegg, og til maritim industri, fremfor alle Moen Marin med bedding og verkstedhall. Brønnbåtrederiet NTS har hovedkontor på Kolvereid. På Marøya og Ottersøya ved Nærøysundet finnes den store sjømatbedriften SinkabergHansen og leverandørindustri for havbruket. Jordbruket er en viktig næringsvei i hele kommunen med en stor melkeproduksjon. Val videregående skole har fagtilbud innen jordbruk og akvakultur, og driver oppdragsforskning. De historiske handelsstedene Abelvær og Buøya er kjente turistmål.
Kolvereid er det trafikale knutepunktet i Nærøy: Fylkesvei 770 forbinder Kolvereid med båt- og flytrafikk på Rørvik i vest, og Fylkesvei 17 (Kystriksveien) på Foldereid i øst. Fylkesvei 769 forbinder Kolvereid med Salsbruket og Lund i samme kommune, og med Namsos, via fergesambandet Hofles–Geisnes–Lund.
| Nærøy er en tidligere kommune i Ytre Namdalen i Trøndelag, som fra 2020 er en del av Nærøysund kommune. Stedet har i overkant av 5 100 innbyggere, og omfatter områdene på begge sider av fjorden Innerfolda og områdene utenfor ut til Nærøysundet, som skiller Nærøy fra Vikna. Kommunen grenset ellers til Leka i nordvest, Bindal i nord, Høylandet i øst, og Fosnes i sør. Nærøy har sitt navn etter det historiske handels- og kirkestedet på Nærøya, oppkalt etter den norrøne havguden Njord.
Administrasjonssentrum var Kolvereid, som med bystatus fra 2002 og 1 728 innbyggere per 1. januar 2022 er Norges minste by. Mange arbeidsplasser på Kolvereid er knyttet til varehandel, tjenesteyting, bygg og anlegg, og til maritim industri, fremfor alle Moen Marin med bedding og verkstedhall. Brønnbåtrederiet NTS har hovedkontor på Kolvereid. På Marøya og Ottersøya ved Nærøysundet finnes den store sjømatbedriften SinkabergHansen og leverandørindustri for havbruket. Jordbruket er en viktig næringsvei i hele kommunen med en stor melkeproduksjon. Val videregående skole har fagtilbud innen jordbruk og akvakultur, og driver oppdragsforskning. De historiske handelsstedene Abelvær og Buøya er kjente turistmål.
Kolvereid er det trafikale knutepunktet i Nærøy: Fylkesvei 770 forbinder Kolvereid med båt- og flytrafikk på Rørvik i vest, og Fylkesvei 17 (Kystriksveien) på Foldereid i øst. Fylkesvei 769 forbinder Kolvereid med Salsbruket og Lund i samme kommune, og med Namsos, via fergesambandet Hofles–Geisnes–Lund.
== Geografi ==
Saglivatnet
Torfjellet
Hagafjellet
== Samfunn ==
Administrasjonssenteret i Nærøy kommune var Kolvereid som er Norges minste by. Andre tettsteder er Abelvær, Foldereid, Ottersøya, Måneset og Gravvik. Kommunen kan nås med hurtigbåt fra Namsos.
Val landbruksskole ligger i Nærøy.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
== Næringsliv ==
Viktige næringer er fiskerinæring, landbruk samt en del båtbyggerindustri (f. eks Moen slip).
== Historie ==
== Kultur ==
Fingalshula, som har Norges største samling av hulemalerier, ligger i Gravvik, Nærøy.
Nærøy og Nærøya kirke som er en overbygd kirkeruin fra 1100-tallket, er i dag et kultiurminne i Ytre Namdalen.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er øya Nærøya, med Nærøya kirke fra middelalderen som hovedattraksjon. Det er i tillegg etablert en kultur- og
natursti på øya, som også er kommunens bidrag til Fotefar mot Nord. Nærøya, eller Njords øy, var religiøst og administrativt senter fra den
eldre jernalder og fram til midten av 1800-tallet. Øya er i privat eie, og er kun tilgjengelig med båt.
Det kommunale tusenårstreet, en ask, er plantet utenfor Kulturhuset i Nærøy, i kommunesenteret Kolvereid. I tillegg ble det plantet tusenårstrær i disse grendene i kommunen; Abelvær (ved Abelvær Vel), Naustbukta (ved Gravvik hagelag), Foldereid (ved Foldereid hagelag), Ottersøy (ved Ottersøy hagelag), Indre Nærøy (ved Fikkan og omegn Vel), Lund (ved Lund grendelag), Salsbruket (ved Opløfjord Vel) og i Marøya (ved Smevikaunet Vel).
I tillegg fikk disse skolene tildelt hundremeterskog: Kolvereid skole (en lerk og en lønn), Værum skole, Måneset (en lerk og to lønn), Abelvær skole (to lerk og 1 lønn), Nærøy ungdomsskole (tre lerk og to lønn) og Fikkan skole (en lerk og en lønn).
== Kjente nærøyværinger ==
Mikkel Mogenssøn (1590–1654), prest og dikter
Hans von Aphelen (1719–1779), leksikograf
Georg Sverdrup (1770-1850), eidsvollsmann og professor
Maren Reisner Falch Sverdrup (1865–1911), maler
Hans E. Kinck (1865–1926), forfatter
Paal Bog (1919-2002), ambassadør
Gullow Gjeseth (1937-2017), generalmajor, sjef for landstridskreftene i Sør Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nærøy kommune
Nærøy - Store norske leksikon
Bygdesamlinger.no - Nærøy
Visit Namdalen.com - Nærøy | | målform = Bokmål | 1,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Overhalla | 2023-02-04 | Overhalla | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Overhalla', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Overhalla er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Lakseelva Namsen og sideelva Bjøra renner gjennom kommunen. Tettsteder i Overhalla er administrasjonssenteret Ranemsletta, Hunn, Skogmo og Øysletta. Med unntak av 1970- og 1980-årene har innbyggertallet sunket siden 1950, men kommunen er likefullt blant Namdalens største når det gjelder folketall.
Kommunen er godt egnet for jord- og skogbruk, og den gjennomsnittlige bruksstørrelsen er den største i fylket. Driften har hovedvekt på korndyrking og storfehold. Det finnes også noe industri med vekt på trevareindustri, produksjon av mineralske produkter og kjemisk industri. Mange av kommunens yrkesaktive jobber i nabokommunen Namsos.
Overhalla grenser i nord mot Namsos og Høylandet, i øst mot Grong, i sør mot Snåsa og Steinkjer, og i vest mot Namsos.
| Overhalla er en kommune i Namdalen i Trøndelag. Lakseelva Namsen og sideelva Bjøra renner gjennom kommunen. Tettsteder i Overhalla er administrasjonssenteret Ranemsletta, Hunn, Skogmo og Øysletta. Med unntak av 1970- og 1980-årene har innbyggertallet sunket siden 1950, men kommunen er likefullt blant Namdalens største når det gjelder folketall.
Kommunen er godt egnet for jord- og skogbruk, og den gjennomsnittlige bruksstørrelsen er den største i fylket. Driften har hovedvekt på korndyrking og storfehold. Det finnes også noe industri med vekt på trevareindustri, produksjon av mineralske produkter og kjemisk industri. Mange av kommunens yrkesaktive jobber i nabokommunen Namsos.
Overhalla grenser i nord mot Namsos og Høylandet, i øst mot Grong, i sør mot Snåsa og Steinkjer, og i vest mot Namsos.
== Navn ==
Selve navnet Overhalla kommer fra norrønt œfri halfa, «øvre halvdel». Dette skriver seg fra inndelingen etter rikssamlingen, da Namdalen ble delt i to sysler, og det opprinnelige Overhalla betegnet derfor hele Indre Namdal. Dette ble senere brukt som navn i den kirkelige inndelingen, hvor Ranem kirke i dagens Overhalla ble hovedkirke i sitt prestegjeld. Dagens skrivemåte ble fastsatt ved kongelig resolusjon i 1917, etter at Overhalden og Overhallen lenge hadde blitt brukt.
== Geografi ==
Kommunen ligger i nedre del av i Namdalen, øst for Namsos og vest for Grong og Høylandet kommuner. På begge sider av hoveddalen, hvor elven Namsen har sitt løp, er det et kupert og skogkledd landskap. Hoveddalen er forholdsvis tett bebygd. Nord for Ranemsletta deler dalen seg i to, i det at Namsen kommer østfra, mens sideelven Bjøra kommer fra nordøst. Det høyeste punktet i kommunen er Reinsjøfjellet (726 moh.), som ligger i den sørlige delen av kommunen. I all hovedsak består berggrunnen av eldre gneisbergarter. Dalen er ellers dekket av marine avsetninger og har store myrområder. Langs elven finnes flere pukkverk. Namsen faller slakt og graver i leir- og sandavsetningene langs bredden.Både fylkesvei 17 (Kystriksveien) og den nedlagte Namsosbanen passerer gjennom kommunen.
=== Klima ===
== Samfunn ==
Tettsteder i Overhalla er Ranemsletta, Hunn, Skogmo, Svalia og Øysletta. Hunn er det største tettstedet med 815 innbyggere (2020). Kommunen er fra 2009 en del av Midtre Namdal samkommune, som ellers omfatter Namsos, Fosnes og Namdalseid.
Ranem kirke og Skage kirke ligger i Overhalla sogn. De to tidligere kirkesognene Ranem og Skage ble slått sammen fra 2016. Overhalla sogn er en del av Namdal prosti i Nidaros bispedømme. I politi- og rettsvesenet dekkes Overhalla av Overhalla lensmannsdistrikt i Trøndelag politidistrikt, og av Namdal tingrett i Frostating lagdømme.
Grunnskoler i kommunen er Overhalla barne- og ungdomsskole, Øysletta skole og Hunn skole. Overhalla videregående skole ble i 2002 slått sammen med Namsos videregående skole til den nye Olav Duun videregående skole, som ligger i Namsos.
Kommunen har et lavt energiforbruk med 34 955,62 kWh per innbygger i 2006, og bruken av fornybare energikilder er høyt. Ifølge Norges geologiske undersøkelse hadde 5–20 % av kommunens innbyggere grunnvannsforsyning i 1996, og over halvparten hadde tilfredsstillende drikkevannskvalitet.
=== Politikk ===
Bortsett fra noen korte avbrekk har Senterpartiet, gjerne i samarbeid med Venstre eller Arbeiderpartiet, hatt ordføreren i kommunen siden 1920-årene.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
==== Kommunestyrevalget 2011 ====
== Næringsliv ==
Nesten en fjerdedel av kommunens yrkesaktive jobber innen jordbruk, skogbruk og fiske, hvilket er langt over landsgjennomsnittet. Jordbruket har hovedvekt på korndyrking og storfehold. I 2004 ble det avvirket 13 000 m³ tømmer i kommunen, og i Kvatninga vest i bygda Skage finnes også Namdal skogselskaps planteskole. Det finnes også noe industri med vekt på trevareindustri, produksjon av mineralske produkter og kjemisk industri, og litt over en femtedel av de sysselsatte jobber innen industri og byggebransjen. Hovedtyngden av industriarbeidsplassene ligger på Skogmo. Om lag en femtedel av de sysselsatte jobber innen helse- og sosialsektoren.Mange av kommunens yrkesaktive jobber i nabokommunen Namsos, og i 2001 gjaldt dette 25 % av Overhallas sysselsatte.
== Historie ==
Det er gjort funn fra steinalderen i det som i dag er Overhalla, blant annet i form av skiferkniver. Eldste registrerte bosetting er fra Kjerkåkeren på Hunn (lokal uttale - hoinn) - rett øst for Skage kirke. Det ble funnet spor etter bygg/stolper tidfestet til ca 1.000 f.Kr., jf arkeologisk rapport. Landhevingen tilsier at tidligste bosetting var fra tiden etter 1.300 f.Kr. Bosettingen er mao mer enn 3.000 år gammel. Hunn er et førnorrønt navn og av de eldste gårdsnavna i Norge (Norsk stadnamnleksikon og Namdalens historie fram til 1500 av Jørn Sandnes.)
Det var flere titalls gravhauger på Hunn (tegning fra ca 1760 av kaptein Henrich Sommerschield) og det mest kjente funnet er Hunna-sverdet som ble levert til Vitenskapsmuseet i Trondheim i 1864. Hunn gravfelt antas å være fra folkevandringstid/Merovingertid. Rett øst for kirka ligger Vattan som var en del av varslingssystemet i ufredstider. Den neste østover er Vattan i Tetlien.
Ved Bertnum gård ligger tre store gravhauger fra merovingertiden, og ellers er 800 gravhauger registrert i kommunen. Bertnum var et høvdingsete i Namdalen under Ynglingeætten. Det er gjort funn av hustufter i nærheten av Bertnemshaugene, de eldste av disse langhus på 40 × 8 m fra 150–200 år e.Kr. Overhalla er første gang nevnt skriftlig i et middelalderdiplom fra 5. april 1309, som omhandler et hæroppbud mot Jämtland fra «æfra haulfu j Naumadale».Det er en haug kalt tinghaugen på Ranemsletta. Det tilsier at det var et ting her.
Kommunens tusenårssted er Ranem kirke, en rundbuet langkirke i romansk stil. Kirken ble bygd i 1187 og restaurert ved sitt 800-årsjubileum i 1987. Byggematerialet er gråstein på marmorsokkel, mens taket og tårnet er bygd i tre. Altertavlen fra 1678 er kirkens klenodium, og dette var også det eneste man klarte å redde ut da kirken brant i 1899.Opprinnelige navn på kirka var Hunnar etter gården med samme navn iht biskop for Nidaros bispedømme Alak Bolts jordebok (egen omtale). I 1507 hadde kirka skiftet navn til Skagi (nå - Skage) (Overhalla bygdebøker av Olav Flotten og Gunnar Groven og Gunnar Groven - Skage kirke). Antakelig etter at gården Hunn var delt hvorav Skage gård (lokal uttale - skagga) utgjorde den ene halvparten. Skagga var da prestegård/-bol eller Mensalgods i den katolske kirka. Både på Hunn og Ranemsletta ble det antakelig bygd stolpekirker kort etter kristningen. Rett øst for Hunn går det en kavlveg over Tramyra mot Høy og Rygh.
Det Overhaldske Compagnie hadde tilhold på Skagga på 1700-tallet.
På Melen under Hallvardmo ved Namsen har det trolig vært marked langt tilbake i tid, men sikre bevis har man ikke før fra 1600-tallet. Her ble det i oktober holdt marked, hvor man byttet ulike landbruks- og tekstilvarer, fisk og tran. Markedet ble besøkt av bønder fra hele Namdalen og folk fra andre distrikter.
Rundt 1930 tok selskapet Ny Jord initiativ til et bureisningsfelt på Tramyra øst for kirkestedet Hunn (egen omtale). Hunn ligger 12 km vest for kommunesenteret Ranemsletta og ca 15 km øst for Namsos by. Hunn er største tettsted i kommunen. Skage kirke og Hunn skole ligger på Hunn. Under krigen var det en større forlegning av tyske soldater på Hunn.
Kommunen ble opprettet som et formannskapsdistrikt den 1. januar 1838 og har siden hatt mer eller mindre uendrede grenser, bortsett fra en grensejustering (Galguften og Hauknes) mot Høylandet i 1964.
== Kultur ==
Kulturelt er kommunen særlig kjent for å ha fostret rockeband som D.D.E. og Podium. Musikkfestivalen Råttistock arrangeres årlig i Værnbun/Vannebo ved kraftstasjonen Vannebo e-verkpå.
== Kjente personer fra Overhalla ==
Johs. Rian (1891-1981), maler
Elliot Kvalstad (1905-1938), kunstner
Louis Kvalstad (1905-1952), forfatter
Jan Inge Hovig (1920-1977), arkitekt
Wenche Frogn Sellæg (f. 1937), stortingsrepresentant og statsråd (H)
Kjell Ivar Vannebo (f. 1938), professor i nordisk språkvitenskap ved (UiO)
Geir Hovig (1944-2009), programleder i NRK
Alf Hildrum (f. 1948), pressemann og konsernsjef i TV 2
Inge Ryan (f. 1956), stortingsrepresentant (SV), fylkesmann i Nord-Trøndelag (2009-2017)
Brynjulf Risnes (f. 1961), advokat
Bjarne Brøndbo (f. 1964), musiker
Anne Marit Mevassvik (f. 1966), politiker (Ap)
Trine Skei Grande (f. 1969), tidligere partileder (V), stortingsrepresentant og statsråd
Eskil Brøndbo (f. 1970), musiker
Thomas Brøndbo (f. 1974), musiker
Gunhild Følstad (f. 1981), fotballspiller
Ole Martin Skilleås, professor i filosofi (UiB)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Flotten, Olav, red. (1967–1990). Overhalla bygdebok. Overhalla kommune. [6 bind]
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Overhalla – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Turistinformasjon for Namsos, Overhalla og Fosnes | | url = www.overhalla. | 1,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.