url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyr%C3%B8y | 2023-02-04 | Dyrøy | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Dyrøy', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Dyrøy kommune (nordsamisk: Divrráid suohkan) ligger i Troms og Finnmark. Den grenser i nordøst mot Sørreisa, og i sør mot Salangen. Over Tranøyfjorden og Solbergfjorden i nordvest ligger Senja. Over Vågsfjorden og Faksfjorden i sørvest ligger Ibestad.
| Dyrøy kommune (nordsamisk: Divrráid suohkan) ligger i Troms og Finnmark. Den grenser i nordøst mot Sørreisa, og i sør mot Salangen. Over Tranøyfjorden og Solbergfjorden i nordvest ligger Senja. Over Vågsfjorden og Faksfjorden i sørvest ligger Ibestad.
== Geografi ==
Dyrøya ligger på innersida av Senja, østfor Tranøyfjorden og Solbergfjorden som skiller Senja fra fastlandet og som utgjør skipsleia mellom Harstad og Tromsø. Fra gammelt av lå Dyrøy og Senja tett sammen, og var tidligere deler av samme kommune i gamle Tranøy. Idag består Dyrøy kommune av Dyrøya og grenser mot Senja, samt på fastlandet til Sørreisa, Målselv og Salangen kommune.
== Bosetting ==
Dyrøy kommune hadde pr. 2. kvartal 2022 i alt 1059 innbyggere. Folketallet i kommunen viste jevn vekst fra første halvdel av 1800-tallet fram til 2. verdenskrig, men har siden stort sett hatt en negativ befolkningsutvikling. Folketallet i 2020 lå nærmere 50 prosent lavere enn i 1950.
Det er forholdsvs tett bosetting på begge sider av Dyrøysundet, særlig i og ved kommunesenteret Brøstadbotn og langs Solbergfjorden. Dyrøya hadde 176 innbyggere i 2015.
Utvikling i folketallet de senere år:
== Grunnkretser ==
Dyrøy kommune består kun av ett delområde, som igjen er delt inn i 8 grunnkretser (Folketall 2015):
På fastlandet:
Moen (233)
Brøstad (462)
Bjørkebakk (132)
Hundstrand (89)
Kastnes (61)På Dyrøya:
Dyrøyhamn (62)
Merkesnes (72)
Espejord (42)
== Samfunn ==
=== Politikk ===
Se også utdypende artikkel Kommunestyrevalg i Dyrøy.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
b.no/emner/00/01/20/ Statistisk sentralbyrå]
}}
== Næringsliv ==
Næringslivet i kommunen har vært dominert av en kombinasjon av jordbruk og fiske. Jordbruket domineres av husdyrhold, i det vesentlige av storfe- og sauehold. Sysselsettingen i fiske har i flere tiår gått betydelig tilbake. Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre fartøyer som ilandfører fangsten utenfor kommunen. Majoriteten av den yrkesaktive del av befolkningen arbeider i offentlig sektor. Noe under halvparten av den yrkesaktive befolkningen arbeider utenfor kommunen (2019).
Generelt sett har kommunen et ensidig og konkurranseutsatt næringsliv. Industrien utgjør nærmere 20 prosent av arbeidsplassene i kommunen. De viktigste industrivirksomhetene er elektroteknisk industri og næringsmiddelindustri. Den største private arbeidsplassen er elektrobedriften Demas AS med 49 ansatte (2021), etablert i 1989. Den andre større virksomheten er Dyrøymat AS som er en regional leverandør av kjøtt, fiskevarer, catering og ferdigmat, etablert i 2001. Begge bedriftene ligger i Brøstadbotn.
== Kultur ==
Heimly Arbeiderbruk–Dyrøy Bygdemuseum er et frilufts- og lokalhistorisk museum i Bjørkebakken i Dyrøy kommune som inngår som del av Midt-Troms Museum. Heimly Arbeiderbruk var en gård som var basert på en kombinasjon av næringsvirksomheter der husmoren arbeidet med blant annet jordbruk, mens mannen var bortreist på sesongfiske. På gården finnes et våningshus fra 1917 av gammelt tømmer fra tidligere gårdsdrift. På bygdemuseet finnes også interiører etc. fra 1920- til 1940-tallet.
Kastnes bygdetun ligger i Dyrøysundet.Dyrøy kirke på Dyrøya er en langkirke i tre som ble bygd i 1880. Brøstad kirke er en langkirke fra 1937 som ligger i Brøstadbotn. Her finner en også Arvid Hanssen-senteret som er et dokumentasjonssenter for forfatteren Arvid Hanssen (1932-1998).
=== Idrett ===
Brøstadbotn Idrettslag er særlig kjent for sitt topplag i volleyball for menn og sterke rekrutteringsarbeid i denne idretten. Laget spilte en rekke år i den øverste divisjonen, spilte fem cupfinaler og ble norgesmestre i 1991, 1993 og 2001. I 2002 ble elitelisensen overtatt av BK Tromsø. Idrettslaget har også avdeling for fotball.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Elvetun, med grunnskole, kultursal og idrettshall samt nærmiljøanlegg rundt Elvetun.
== Kjente dyrøyværinger ==
Aase Texmon Rygh (1925–2019), modernistisk skulptør
Arvid Hanssen (1932–1998), poet og prosaforfatter
Ellisiv Lindkvist (f. 1973), forfatter og dramatiker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dyrøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Dyrøy - Statistisk sentralbyrå
(no) Dyrøy i Store norske leksikon
(no) Bli kjent med vakre Dyrøy - visitsenja.no
(no) Dyrøy er en grønn idyll i Arktis - nordnorge.com
(no) Visit Norway - Dyrøy Holiday
(no) Omstillingsplan for Dyrøy kommune 2018-2020 | | url = www.dyroy. | 2,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gratangen | 2023-02-04 | Gratangen | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Gratangen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For fjorden med samme navn, se Gratangen (fjord).Gratangen (av norrønt: grjot (stein) og angr (fjord), nordsamisk: Rivtták) er en kommune i Troms. Den grenser i nord og øst mot Lavangen, i sør mot Narvik, og i vest mot Tjeldsund. Over Astafjorden i nordvest ligger Ibestad.
Kommuneadministrasjonen ligger på Årstein. Det er ikke noe sentrum i kommunen, men ved siden av Årstein er Gratangsbotn innerst i fjorden og Foldvik på fjordens sørside kommunenes største bygder.
| For fjorden med samme navn, se Gratangen (fjord).Gratangen (av norrønt: grjot (stein) og angr (fjord), nordsamisk: Rivtták) er en kommune i Troms. Den grenser i nord og øst mot Lavangen, i sør mot Narvik, og i vest mot Tjeldsund. Over Astafjorden i nordvest ligger Ibestad.
Kommuneadministrasjonen ligger på Årstein. Det er ikke noe sentrum i kommunen, men ved siden av Årstein er Gratangsbotn innerst i fjorden og Foldvik på fjordens sørside kommunenes største bygder.
== Næringsliv ==
Gratangen har lange tradisjoner som en ishavs- og fiskerikommune. Allerede i 1909 la Bertheus N. Ellefsen (1867-1937) grunnlaget for selfangst med utgangspunkt i Gratangen. Kombinasjonen av jordbruk og fiske preget fra gammelt av næringsvirksomheten i kommunen. Etter hvert har offentlig administrasjon og servicevirksomhet overtatt som vikigste næringsvei sett i forhold til antall arbeidsplasser. Viktigste indstrivirksomhet er næringsmiddel- og verkstedindustri. Godt over en tredjedel av den yrkesaktive befolkningen har arbeid utenfor kommunen, særlig i Narvik-området.
== Historie ==
Siden 1837 var Gratangen del av Ibestad herred før Ibestad ble skilt i fire kommuner i 1926. Den gangen økte Gratangen kommunes folketall og nådde en topp i 1946 med 2281 innbyggere. Siden den gang har innbyggertallet i kommunen blitt redusert til 1070 i 2022.
=== Andre verdenskrig ===
Under andre verdenskrig har flere viktige hendelser skjedd i Gratangen.
Gratangen var en av de første slagmarkene i 1940 mellom den tyske fjelljegerbataljonen i det 19. bayerske infanteriregiment under Eduard Dietls kommando og den norske 6. divisjon under Carl Gustav Fleischers etter den tyske invasjonen den 9. april 1940 (Slaget om Narvik). Det var i Lavangen og Gratangen tyskerne for første gang måtte trekke seg tilbake på deres tokt gjennom Norge, og fikk sitt første nederlag under 2. verdenskrig. Minnestener finnes flere steder. I minnelunden ved Nordnorsk Båtmuseum, åpnet av kong Olav i mai 1990, er minnesteinen over 34 fra Trønderbataljonen som falt 25. april 1940 den sentrale.
Senkingen av hurtigruteskipet «Dronning Maud» av tyske fly i 1940 skjedde ved tettstedet Foldvik. 18 mistet livet og 31 ble såret. Minnestein i Foldvik.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Grunnkretser ==
Gratangen kommune består kun av ett delområde, som igjen er delt inn i følgende 10 grunnkretser (innbyggertall 2012):
Selnes/Løvdal (93)
Grøsnes (93)
Hesjeberg (87)
Årstein (208)
Fjordbotn (164)
Fjelldal (64)
Elvenes (162)
Laberg (125)
Foldvik (117)
Hilleshamn (21)Bosted ikke oppgitt (2)
Utvikling i folketallet i kommunen de seneste årene:
== Kultur ==
Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum ligger i Gratangsbotn.
Foldvikmarkedet er et av Nord-Norges største kulturarrangement og går hver tredje helg i august. Den er en blanding av et tradisjonelt marked med ulike kulturelle innslag alle dagene, tradisjonshåndverk, musikk, båtturer, tradisjonell mat i et maritimt miljø som en videreføring av gammelt kystkultur.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er tilbygg av menighetssal til Gratangen kirke. Dette ble vedtatt i kommunestyret høsten 2000 etter innspill fra kommunens innbyggere. Bygget ble innviet 30. april 2006. Tilbygget inneholder en sal med rundt 90 sitteplasser, et lite kjøkken, HC-toalett og foaje. Gratangen kommune finansierte bygget med egne midler og tilskudd fra staten, og tilsammen kom det på ca. 2 millioner kr. Alt av innredning og løsøre til en verdi av ca. 310 000 kr ble innkjøpt av pengegaver og innsamlede midler i regi av Gratangen menighetsråd. Et spleiselag har investert i piano. Bygget er tilgjengelig for allmennheten og er ikke vigslet til kirkelige formål.
== Kjente personer fra Gratangen ==
Bertheus Ellefsen (1867-1937), ishavskipper og fiskebåtreder
Henny Moan (f. 1936), skuespiller
Per-Mathias Høgmo (f. 1959), fotballspiller og trener
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gratangen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Gratangen - Statistisk sentralbyrå
(no) Gratangen i Store norske leksikon
(no) Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum | | innbyggernavn = Gratangsværing | 2,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harstad | 2023-02-04 | Harstad | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Harstad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Denne artikkelen omhandler kommunen. Se også Harstad (by).
Se KV «Harstad» for skipet med samme navn.Harstad (nordsamisk: Hárstták), er nest største kommune i Troms og Finnmark, etter folketall. Kommunen har 24 748, hvorav 21 132 i kommunesenteret, tettstedet Harstad. Kommunen har en vekst i folketallet på omkring 2 % per tiår.
Harstad by er tredje størst i Nord-Norge etter folketall. Storregionen Midtre Hålogaland med Lofoten (Svolvær), Vesterålen (Sortland), Harstadregionen og Ofoten (Narvik) utgjør Nord-Norges tettest befolkede område med omkring 120 000 innbyggere.
Kommunen omfatter den nordøstlige delen av Hinnøya, og fra 1. januar 2013 også tidligere Bjarkøy kommune. Harstad grenser til Senja i nordøst, Andøy ute på Andfjorden i nordvest, Kvæfjord i vest og Tjeldsund i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad.
Selve byen ligger nordøst på Hinnøya. Her møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Det går hurtigbåt mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø flere ganger daglig; ruta er en av landets største i antall passasjerer. Fra bysentrum til Harstad-Narvik lufthavn er det en veistrekning på 44 km.
| Denne artikkelen omhandler kommunen. Se også Harstad (by).
Se KV «Harstad» for skipet med samme navn.Harstad (nordsamisk: Hárstták), er nest største kommune i Troms og Finnmark, etter folketall. Kommunen har 24 748, hvorav 21 132 i kommunesenteret, tettstedet Harstad. Kommunen har en vekst i folketallet på omkring 2 % per tiår.
Harstad by er tredje størst i Nord-Norge etter folketall. Storregionen Midtre Hålogaland med Lofoten (Svolvær), Vesterålen (Sortland), Harstadregionen og Ofoten (Narvik) utgjør Nord-Norges tettest befolkede område med omkring 120 000 innbyggere.
Kommunen omfatter den nordøstlige delen av Hinnøya, og fra 1. januar 2013 også tidligere Bjarkøy kommune. Harstad grenser til Senja i nordøst, Andøy ute på Andfjorden i nordvest, Kvæfjord i vest og Tjeldsund i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad.
Selve byen ligger nordøst på Hinnøya. Her møtes den nord- og sørgående Hurtigruten hver morgen. Det går hurtigbåt mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø flere ganger daglig; ruta er en av landets største i antall passasjerer. Fra bysentrum til Harstad-Narvik lufthavn er det en veistrekning på 44 km.
== Geografi ==
Mesteparten av Harstad kommune ligger på Hinnøya som er Norges største øy. Kommunen omfatter dessuten en rekke tilgrensende øyer. Nord i kommunen ligger øyene Grytøya, Bjarkøya, Sandsøya, Helløya, Flatøya og Krøttøya, i tillegg til en rekke småøyer mellom Andfjorden i nordvest og Vågsfjorden i øst. Blant disse er Kjeøya, Litje Kjeøya, Kjøtta, Kjøttakalven, Åkerøya, Russeholmen, Måga, Svartskjæret, Litje Tjuvholmen, Store Tjuvholmen, Laukholmen, Arnøya, Store Rogla, Litje Rogla og Gressholman.
Hele kommunen ligger i Troms og Finnmark fylke. Den grenser til Senja i nordøst, Andøy ute i Andfjorden i nordvest, Kvæfjord i vest og Tjeldsund i sør. I sørøst forbinder Tjeldsundbrua Hinnøya med Skånland i Tjeldsund og fastlandet over Tjeldsundet, og i øst ligger Vågsfjorden hvor Harstad grenser til Ibestad. Harstad sentrum ligger på den nordøstlige delen av Hinnøya og er øyas eneste by. Sætertinden er Harstads høyeste fjell med sine 1094,7 meter over havet og ligger ovenfor Sandtorg, helt sør i kommunen. På Grytøya ligger Nona, som er 1012 meter høyt.
=== Klima ===
Harstad har midnattssol fra 22. mai til 18. juli og mørketid fra 30. november til 12. januar.
== Kultur ==
=== Lokalaviser ===
Byen og omlandet har lokalavisene Harstad Tidende (1887–) og Hålogaland Avis (2011-). Tidligere utkom avisene Haalogaland (1902–1954), Folkeviljen (1917–1956), Dagens Nyheter (1924–1931) og Bladet Harstad (1996–2000).
=== Tusenårssted ===
Trondenes er kommunens tusenårssted, vedtatt i kommunestyremøte 29. april 1999. Området har bygninger fra gammel og ny tid, og fornminner av forskjellige slag; stedet utgjør dermed blant annet en samling kulturminner med et mangfold av materiale fra vår nære og fjerne historie.
=== Kulturhus ===
Harstad kulturhus har en sentral betydning for kulturlivet i byen. Kulturhuset ligger på Hamnneset i Harstad sentrum og sto ferdig i 1992 som Nord-Norges største kulturhus. Kulturhuset består i hovedsak av Storsalen og Lillesalen. I tillegg ligger Harstad Bibliotek i samme bygg med mer enn 60 000 bøker.
=== Festspill og festivaler ===
I juni arrangeres Festspillene i Nord-Norge, et årlig kulturarrangement og festival som varer vel en uke rundt sankthans. Festspillene ble første gang arrangert i 1965.
I august arrangeres BAKgården, en byfest som startet som et studentprosjekt på tidligere Høgskolen i Harstad (nå campus Harstad UiT). Grunnidéen var at arrangementet skulle foregå i en bakgård i sentrum. På dagtid skulle det være et marked her, og på kveldstid et sted for konserter. I 2017 var over 17 000 mennesker innom konsertene og markedet i løpet av de tre dagene BAKgården ble arrangert.
=== Idrett ===
Harstad Skøyteklubb (HSK)
Harstad Håndballklubb (HHK)
Medkila Idrettslag – 1. divisjon kvinner
Harstad Svømmeklubb - også kjent som «Fiskene»
Harstad Basketballklubb – også kjent som Harstad Vikings
Harstad Innebandyklubb (HIBK)
Harstad sportsdykkerklubb – klubbhus ved båthavna i Hagan
Harstad alpinklubb – klubbhus i Sollifjellet Alpinsenter
Harstad Idrettslag (HIL) - fotballklubb med klubbhus i nordenden av Harstad stadion
Harstad Skiklubb – skihopping, langrenn og kombinert, med klubbhus i Kveldteigen
Medkila Skilag – langrennsklubb
Fotballklubben Landsås
Håndballklubben Landsås
IF Kilkameratene
Harstad Aikidoklubb
Kanebogen Bordtennisklubb
IK Hind – friidrett
Harstad golfklubb
Harstad Orienteringslag
Harstad Cykleklubb
Harstad Pistolklubb (HPK)
=== Severdigheter ===
Severdighetene i distriktet er sentrert omkring arkitektur og militærhistorie. Flere eksempler på den gamle trehusbebyggelsen er bevart og i daglig bruk, blant annet Røkenes gård og Sandtorgholmen.
== Historie ==
Stortinget vedtok ved lov av 9. juni 1903 at Harstad skulle skilles ut fra Trondenes som en egen bykommune fra 1. januar 1904.
Harstads byvåpen, som er fra 1953, er laget av kunstmaler Jardar Lunde. Det har to bølgende sølvbjelker på blå bunn, og i toppen en krone med tre borger. Det blå i byvåpenet symboliserer havet, og det sølvfargede (byflagg: hvitt) symboliserer bølger.Under kommunereformen i 1964 ble Harstad slått sammen med de to tidligere kommunene Trondenes og Sandtorg. Omlandet omkring byen er et tradisjonelt bondeland med god jordkvalitet. Det finnes fremdeles en del bondegårder i kommunen, men de fleste yrkesaktive innbyggerne arbeider nå i byområdet.
=== Forsvaret ===
Harstad er tidligere forsvarsby, og i Trondenes leir finner man den severdige Adolfkanonen fra andre verdenskrig. Kong Haakon VII avduket den 20. juli 1950 en statue av generalmajor Carl Gustav Fleischer i Generalhagen i Harstad. General Fleischer hadde vært sjef for 6. divisjon, som hadde standkvarter i byen.
Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge lå i Trondenes leir frem til den ble nedlagt sommeren 2003.
Kystjegerkommandoen benytter fremdeles Trondenes leir.
Forsvarets Musikkorps Nord-Norge, også kjent som Divisjonsmusikken, holder til i kulturhuset.
Forsvarets Lønnsadministrasjon.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
Kommunestyret i Harstad består av 35 representanter og ble redusert fra 43 representanter i 2011.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Utdanning og skole ===
GrunnskolerBergseng barneskole, Bjarkøy skole, Gausvik skole, Hagebyen skole (8.–10. trinn), Harstad barneskole, Kanebogen skole, Kila skole (1.–10. trinn), Lundenes skole (1.–10. trinn), Medkila skole, Seljestad barneskole, Seljestad ungdomsskole og Sørvik skole (1.–10. trinn).
Videregående skolerHarstad tekniske fagskole, Heggen videregående skole, Stangnes videregående skole og Academy of Commerce.
Andre utdanningsinstitusjonerCampus Harstad UiT, Trondarnes Folkehøgskole og Voksenopplæringa / Spesialpedagogisk senter.
Tidligere skolerAlvestad skole, Aun skole, Ervik skole, Fauskevåg skole, Kasfjord skole, Stangnes barneskole og Høgskolen i Harstad.
== Lokale områder ==
Bygder nord/vest for byenAune, Grøtavær, Lundenes, Alvestad, Kjøtta, Kasfjord, Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Gamnes,Vika, Berg, Hagan, Kilhus, Tennvassåsen, Tømmeråsen, Steinnes, Storvassbotn og Sørlia.
BydelerSe Harstad (by).
Bygder sør for byenKilbotn, Nordvik, Melvik, Sørvik, Halsebø, Brokvik, Fauskevåg, Gausvik, Haukebø og Sandtorg.
=== Delområder ===
Harstad kommune er delt inn i følgende ni statistiske delområder (innbyggertall 2013):
== Kjente harstadværinger ==
Se Liste over kjente personer fra Harstad.
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Harstad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Harstad – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Harstad - Statistisk sentralbyrå
(no) Harstad i Store norske leksikon
(no) Trondenes Historiske Senter
(no) Trondenes kirke - verdens nordligste middelalderkirke
(no) Visit Harstad - turistinformasjon | | fylke = Troms og Finnmark | 2,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ibestad | 2023-02-04 | Ibestad | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Ibestad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ibestad kommune (nordsamisk: Ivvárstáđiid suohkan) ligger i Troms, og består av de to øyene Rolla og Andørja. Over fjordene som omgir de to øyene er kommunen omgitt i nord av Senja og Dyrøy, i nordøst av Salangen, i øst av Lavangen og Gratangen, i sør av Tjeldsund og i vest av Harstad. Øyene er bundet sammen med hverandre med en undersjøisk tunnel, Ibestadtunnelen.
Kommunen hadde 1 269 innbygere pr. 2. kvartal 2022, hvorav 462, pr 1. januar 2021, i kommunesenteret Hamnvik.
| Ibestad kommune (nordsamisk: Ivvárstáđiid suohkan) ligger i Troms, og består av de to øyene Rolla og Andørja. Over fjordene som omgir de to øyene er kommunen omgitt i nord av Senja og Dyrøy, i nordøst av Salangen, i øst av Lavangen og Gratangen, i sør av Tjeldsund og i vest av Harstad. Øyene er bundet sammen med hverandre med en undersjøisk tunnel, Ibestadtunnelen.
Kommunen hadde 1 269 innbygere pr. 2. kvartal 2022, hvorav 462, pr 1. januar 2021, i kommunesenteret Hamnvik.
== Geografi ==
De to øyene ligger mellom Vågsfjorden i vest og Astafjorden med fjordarmene Gratangen, Lavangen og Salangen i sør og øst. Sundet mellom Rolla og Andørja kalles Bygda.
Andørja har Skandinavias høyeste fjell på ei øy, Langlitinden på 1 277 moh., i tillegg til 13 andre topper over 1 000 moh. Det høyeste fjellet på Rolla er Drangen.
Fylkesvei 848 er hovedferdselsåren i kommunen. Den går med ferge fra Stangnes ved Harstad, over Vågsfjorden til Sørrollnes på Rolla. Veien følger sørsida av den trekantformede øya, langs Astafjorden, til Hamnvik, hvor den går under sundet til Andørja gjennom den undersjøiske Ibestadtunnelen. Etter å ha gått langs sørøstsida av Andørja passerer veien Mjøsundet over Mjøsundbrua, og kommer der til Salangen kommune, hvor den møter fylkesvei 84 i Løksebotn.
I tillegg går fylkesvei 131 fra Hamnvik langs sundet Bygda til endepunktet Nordrollnes. fylkesvei 132 går fra tunnelutløpet i Sørvik på Andørja, på andre sida av sundet, via Engenes til Årbostad.
Hurtigbåten mellom Harstad, Finnsnes og Tromsø anløper Engenes på enkelte avganger.
=== Klima ===
Begge øyene har et mildt klima og en frodig natur der det vokser en rekke planter som man vanligvis ikke finner så langt nord.
=== Delområder ===
Ibestad kommune består av to statistiske delområder, identiske med de to øyene Rolla og Andørja. Delområdet på Rolla heter Ibestad. Innbyggertall for 2012 i parentes.
Ibestad (902)
Andørja (507)
== Samfunn ==
=== Politikk ===
Se også utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Ibestad.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
== Historie ==
Ibestad har en lang historie. På Sørrollnes er det gjort 8 000 år gamle redskapsfunn og det finnes gravrøyser. Området har også hatt aktivitet i yngre steinaler, bronsealder og jernalder. Bosetningen i jernalder omfatter blant annet langhuset "Båten" og flere gravanlegg, både gravrøyser og flatmarksgraver. Av andre spennende levninger i kommunen fra steinalder kan helleristningene på Vik nevnes. Her der det risset inn minst figurer av elg, men også en geometrisk figur. Disse ristningene er ca. 5500 år gamle, og er blant de eldste i Norge. Utenom Sørollnes finnes det yngre steinalderfunn fra Hamnvik, Bolla, Selvågan, Igeland, Engenes, Straumen, Åndervåg.
=== Kommuneinndelingen ===
Fra opprettelsen i 1837 omfattet Ibestad formannskapsdistrikt i tillegg til dagens Ibestad kommune Bardu, Salangen, Lavangen, Gratangen og en del av Skånland (Astafjord-området) kommuner, bortsett fra et område på Rolla som tilhørte Trondenes (senere Skånland) kommune.
I 1854 ble Bardu utskilt som egen kommune. Ved delingen hadde den gjenværende delen av Ibestad 4 741 innbyggere, mens Bardu hadde 757 innbyggere.
1. januar 1871 ble Salangen utskilt som egen kommune. Ved delingen hadde den gjenværende delen av Ibestad 4 301 innbyggere, mens Salangen hadde 1 384 innbyggere.
1. januar 1907 ble Lavangen utskilt som egen kommune. Ved delingen hadde den gjenværende delen av Ibestad 5 709 innbyggere, mens Lavangen hadde 1 536 innbyggere.
I 1926 ble Andørja, Astafjord og Gratangen utskilt som egne kommuner. Ved delingen hadde den gjenværende delen av Ibestad 1 768 innbyggere, Andørja 1 420, Astafjord 1 018 og Gratangen 1 967 innbyggere. Etter denne delingen besto Ibestad kommune kun av Rolla, med unntak av et område på øya som tilhørte Skånland kommune. (Skånland ble utskilt fra Trondenes kommune på samme tidspunkt.)
1. januar 1964 ble Ibestad og Andørja kommuner slått sammen, og området på Rolla som hadde tilhørt Skånland kommune ble overført til nye Ibestad kommune. Ved sammenslåingen hadde Andørja kommune 1 330 innbyggere, gamle Ibestad 1 821, og den tidligere delen av Skånland på Rolla 143 innbyggere.
=== Navn ===
Frem til 1918 ble navnet skrevet Ibbestad.
== Kultur ==
=== Kommunevåpenet ===
Da Ibestad kirke ble restaurert i 1967, ble det funnet en sarkofagstein under gulvet. Steinen kan ha blitt hugget ut på 1200- eller 1300-tallet, og har et hjulkors som relieffmotiv. Dette motivet ble senere til Ibestads kommunevåpen, med sølvfarge på blå bunn.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Ibestad kirkested som omfatter Ibestad kirke, prestegården og Gamle Ibestad kirkegård.
== Kjente personer fra Ibestad kommune ==
Håkon Breivoll (1886-1955), stortingsrepresentant (Ap) 1945-1953
Jacob Hanssen (1892–1962), arkitekt
Oddmund Peder Åkenes (1920-1979), viseadmiral, sjef for Sjøforsvaret
Unni Wikan (f. 1944), professor sosialantropologi ved UiO
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ibestad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Ibestad - Statistisk sentralbyrå
(no) Ibestad i Store norske leksikon
(no) Turistinformasjon Ibestad
Dag Juvkam/Statistisk sentralbyrå: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen | Ibestad kommune (nordsamisk: Ivvárstáđiid suohkan) ligger i Troms, og består av de to øyene Rolla og Andørja. Over fjordene som omgir de to øyene er kommunen omgitt i nord av Senja og Dyrøy, i nordøst av Salangen, i øst av Lavangen og Gratangen, i sør av Tjeldsund og i vest av Harstad. | 2,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karls%C3%B8y | 2023-02-04 | Karlsøy | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Karlsøy', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Karlsøy kommune (nordsamisk: Gálssá suohkan, kvensk: Kalsan komuuni) ligger i Troms og Finnmark fylke.
| Karlsøy kommune (nordsamisk: Gálssá suohkan, kvensk: Kalsan komuuni) ligger i Troms og Finnmark fylke.
== Geografi ==
Karlsøy kommune består utelukkende av øyer og deler av øyer, ca. 600 øyer i alt. Kommunens areal er på 1092 km² . Arealfordelingen viser at 7 % er jordbruksarealer, ca. 10 % er skog, og de resterende 83 % er uproduktivt areal. De største øyene er Vanna (eller Vannøya), Karlsøya, Helgøya, Nord-Kvaløya, Nord-Fugløy, Reinøya, Rebbenesøya og Ringvassøya. Kommunen har mot sør en landgrense mot Tromsø kommune, og over fjordene i øst ligger kommunene Lyngen og Skjervøy. Karlsøy hører til regionen Nord-Troms.
=== Øyene ===
På Nord-Fugløy, et av Norges mest kjente fuglefjell, finnes Europas største havørnbestand, og her hekker også store mengder av lundefugl og alker. På fjellet i 600 m høyde er det også rikt med multer om høsten. Grunneierne sanker multer og egg fra klippene i sesongen.
Selve Karlsøya, som kommunen har fått navnet sitt fra, har et lite tettsted med en kirke fra 1800-tallet. Innbyggerne her er en blanding av den opprinnelige befolkningen, «hippier» og norske muslimer. Karlsøya har også en rik og spesiell flora.
Helgøya, med kirkestedet Helgøy, var tidligere kommunesenter for Helgøy kommune, som ble slått sammen med Karlsøy kommune i 1964. Helgøy kommune besto av den vestlige delen av dagens Karlsøy kommune. Helgøya er i dag fraflyttet, men kirken blir fremdeles brukt ved spesielle anledninger. Da settes det opp ferge til Helgøy for passasjertrafikk.
Øya Vanna har flere små tettsteder, med Vannvåg og Vannareid som de største. I Burøysund er det et bygdemuseum, og i Torsvåg er det flott utsikt over Atlanterhavet fra Torsvåg fyr.
Kommunesenteret Hansnes ligger på nordøstsiden av Ringvassøy, lengst nord i Langsundet. Hansnes er et tettsted med butikker, overnatting, legesenter, kirke, skole, barnehage og sykehjem. Ringvassøy har fastlandsforbindelse via Kvalsundtunnelen på Fv863, som går fra Kvaløysletta i Tromsø kommune. Fra Hansnes er det fergeforbindelse med Vanna, Reinøya og Karlsøya. Mikkelvik på nordsiden av Ringvassøy har fergeforbindelse med Rebbenesøya. Finnkroken på Reinøya og Vannvåg på Vanna har også hurtigbåtforbindelse med Tromsø.
På Ringvassøya ligger kommunens høyeste fjell Soltindan, 1049,3 moh . Midt på Ringvassøy ligger også Skogsfjordvatnet, som er Norges største innsjø på en øy. Skogsfjordvatnet har gode fiskemuligheter, og er omgitt av frodig, subarktisk skog.
Kommunen har et rikt fugle- og dyreliv med spesielt store havørnkolonier. Øyene har gode forhold for jakt, fiske og friluftsliv. Naturen spenner fra karrig kystlandskap med bratte fjell ytterst i kommunen til skogkledte daler og fiskerike elver lenger inn mot fastlandet.
=== Delområder ===
Karlsøy kommune er delt inn i følgende to statistiske delområder (innbyggertall 2012):
Ringvassøy-Reinøy (1480)
Vanna (868)Bosted ikke oppgitt (7)
== Næringsliv ==
I nord og vest grenser kommunen mot havet. Fiskeri er hovednæringen i Karlsøy kommune, både når det gjelder arbeidsplasser og omsetning. Fiskeindustrien er hovedsakelig lokalisert til Vannavalen, Kristoffervalen, Vannvåg og Torsvåg på Vannøya og Dyrsfjord på Ringvassøy. I tillegg til tradisjonelle fiskebruk, drives det med fiskeoppdrett og produksjon av sjømat og klippfisk. Karlsøy er blant verdens viktigste eksportører av saltfisk, med Portugal, Spania og Brasil som primærmarked.
Turisme er en næring i vekst i Karlsøy. Mange har funnet veien ut til havgapet for å prøve fiskelykken. Hav og Fjell, Mikkelvik Brygge, Vannøya Sjøcamping, Hansnes Havfiske, Dåfjord Havfiske og Torsvåg Havfiske er spesielt populær blant tyske turister.
== Korsneset fyrlykt ==
Korsneset fyrlykt er fra gammelt av en av fyrlyktene i Karlsøy. Området som fyrlykten står på, inngår i Karlsøy prestegård naturreservat. I Forskrift om vern av Karlsøy prestegård naturreservat , kunngjort 13. juni 2016, er det fastsatt vernebestemmelser for naturreservatet, men i forskriftens § 4 bokstav f er det presisert at vernebestemmelsene likevel ikke er til hinder for «(d)rift, vedlikehold og utskifting av fyrlykt på Korsneset, rydding av skog som skjermer for fyrlykta».
== Skole ==
Karlsøy kommune har tre barne- og ungdomsskoler, to kommunale og en privat. Vannøy oppvekstsenter i Vannvåg (39 elever 2015), Hansnes skole på Ringvassøy (126 elever 2015), og Vanna montessoriskole på Vannareid (27 elever 2020). Denne skolen ble opprettet i 2016, etter at Vannøy oppvekstsenter avd. Vannareid ble lagt ned av kommunen. Vanna montessoriskole er en privatskole tilknyttet Norsk montessoriforening og har elever fra 1. til 10. trinn.
Karlsøy kulturskole ble opprettet i 1999.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted ligger ved fergeleiet i kommunesenteret Hansnes. Tusenårsstedet er todelt, med et torg øverst og park med sitteplasser nederst. Fra fergeleiet går det en gang og sykkelsti inn til tusenårsstedet. Her finnes turistinfo, tilgang til vann og strøm, en byste av Alfred Eriksen (prest og grunnlegger av «Nordlys») og rikt beplantet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Karlsøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Karlsøy - Statistisk sentralbyrå
(no) Karlsøy i Store norske leksikon
(no) Informasjon om Karlsøy - nord-troms.no
(no) Kart over Karlsøy kommune
(no) Håvard Dahl Brattrein: Bygdebok for Karlsøy og Helgøy | | fylke = Troms og Finnmark | 2,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kv%C3%A6fjord | 2023-02-04 | Kvæfjord | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kvæfjord', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kvæfjord kommune (nordsamisk: Giehtavuona suohkan) ligger i Troms. Den er den vestligste kommunen i fylket. Den grenser i øst mot Harstad, i sør mot Tjeldsund og Lødingen, og i vest og nord mot Sortland. Det meste av kommunen ligger på Hinnøya.
Kvæfjord har et innbyggertall på 2 822 (2021), hvorav 1 389 i kommunesenteret Borkenes.
Kvæfjord er kjent for sine lange jordbrukstradisjoner og store avlinger med fine jordbær og poteter, fødestedet til Hans Egedes kone Gjertrud Rasch på Kveøy og ikke minst for «Norges nasjonalkake», Kvæfjordkaka. Fjorden har tidligere også vært kjent for sitt gode sildefiske.
| Kvæfjord kommune (nordsamisk: Giehtavuona suohkan) ligger i Troms. Den er den vestligste kommunen i fylket. Den grenser i øst mot Harstad, i sør mot Tjeldsund og Lødingen, og i vest og nord mot Sortland. Det meste av kommunen ligger på Hinnøya.
Kvæfjord har et innbyggertall på 2 822 (2021), hvorav 1 389 i kommunesenteret Borkenes.
Kvæfjord er kjent for sine lange jordbrukstradisjoner og store avlinger med fine jordbær og poteter, fødestedet til Hans Egedes kone Gjertrud Rasch på Kveøy og ikke minst for «Norges nasjonalkake», Kvæfjordkaka. Fjorden har tidligere også vært kjent for sitt gode sildefiske.
== Navn ==
Det finnes mange gamle varianter av navnet på bygda. De første som nevnes er Quidiafiorde og forskjellige stavemåter av dette, senere er det blitt forenklet til blant annet Quidefiord, Quefiord og i 1723 Qvæfiord. Ifølge Oluf Rygh, i hans verk Norske Gaardnavne, må dette komme av Kviðjafjordr, hvor Kviðja betegner øya som i dag heter Kveøya og ligger midt i fjorden. Kviðja kan bety buk eller mage (kviðr), og henviser i så fall til øyas buede form.Andre muligheter for navneopprinnelsen er kvidugr, altså fruktsommelig, eller kvi, kvia som kan bety oppdyrka og innhegna jordstykke i utmark, eller en samlingsplass for husdyr (kve).Det samiske fjordnavnet Giehtavuotna betyr «håndfjorden» og henspiller muligens på fjordens form – ei hånd med flere fingrer (sidefjorder). Dette navnet kan også være bakgrunn for det norske.
Både Kvefjord og Kvedfjord var lenge korrekte offisielle skrivemåter i tillegg til Kvæfjord.
== Geografi ==
Kommunen ligger rundt fjordene Kvæfjorden og Gullesfjorden, samt Gullesfjordens sidefjord Austerfjorden. Kvæfjorden deles i to sund av Kveøya. Sundet på nordsida kalles Bygdesundet, og på sørsida Øysundet. Ytterst i fjorden ligger Gapøya og Gapøyholman. Tidligere omfattet kommunen også Godfjorden, som ble overført til Sortland kommune 1. januar 2000.
Rundt Gullesfjorden, i den sørvestre delen av kommunen, er det høye og spisse fjell med bratte lier. Det høyeste punktet i Kvæfjord, 1 118 moh., er på fjellet Reinspælen, som ligger vest for Gullesfjorden. I nord og øst er det mer avrundede fjell, bredere daler og mer viddelandskap, som på Melåheia. De fleste vassdragene i kommunen er små og næringsfattige.
Bortsett fra i området Straumsbotn–Storjord, ligger det aller meste av bebyggelsen som et smalt belte langs kystlinja.
Riksvei 83 går fra Harstad og inn i Kvæfjord kommune over Kvæfjordeidet, og den tre km lange riksvei 849 går fra Gåra og inn til kommunesenteret Borkenes. Riksvei 83 går så forbi de innerste gårdene i Kvæfjorden, langs Øysundet og Gullesfjorden, og krysser den med fergesambandet Refsnes–Flesnes. I Langvassbukt møter veien riksvei 85, som går fra europavei 10 i Gullesfjordbotn og mot Sortland. Europavei 10 fra Lødingen mot Lofoten går gjennom den sørligste delen av kommunen.
=== Klima ===
Kvæfjord har et typisk subarktisk maritimt klima, og er beskyttet av høye fjell. Jordbruket drar dessuten nytte av sørvendte lier og lyse netter i midnattssol. Kald nordavind kan stå rett inn i fjorden fra Nordishavet, og etter perioder med varme sommerdager ta med seg havtåke som legger seg i fjorden.
Det er veldig stor forskjell på nedbørmengden i de forskjellige delene av kommunen, i nord er det lite nedbør sammenlignet med relativt mye i sør. Denne nedbørsgradienten er en av de største i Norge.Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
Kvæfjord innehar fylkesrekorden for største årsnedbør i Troms fylke. På Eidet i Gullesfjorden ble det målt 2 622 mm i 2003.
=== Geologi ===
Bergartene i området domineres av eldre, relativt tungt forvitrelige grunnfjellsbergarter, i hovedsak granitt. Vest og sør for Gullesfjorden er det gneis som har en alder på mer enn 2,5 milliarder år. Det finnes smale belter av kalkspatmarmor i området, som gir viktig kalktilskudd til vegetasjonen.
På begynnelsen av 1900-tallet ble det gjort forsøk med bergverksdrift ved Kjengsnes i Austerfjorden, og på Skår på Kveøya (jernmalm), i Straumsfjellet og på Berg (kobber), men dette var ulønnsomt, og driften opphørte etter kort tid. Den mest vellykkede lokaliteten var Skår, hvor det ble utvunnet noen tusen tonn jernmalm.
Istider har lagt igjen mye morene. Det må ha vært tungt arbeid å rydde stein fra jordene, ettersom det er så mye bunnmorene i området, men resultatet ble svært godt.
=== Naturvern ===
Tre områder i kommunen er vernet som naturreservater: Gapøy naturreservat, Gapøyholman naturreservat og Gullesfjordbotn naturreservat.
Kvæfjord kommune har fått utarbeidet en egen database for kartlegging av verdifulle naturtyper og rødlistede arter. Alle de sju naturtypene som Direktoratet for naturforvaltning regner som verdifulle med tanke på det biologiske mangfoldet, er registrert i Kvæfjord. Det marine biologiske mangfoldet er kartlagt gjennom undersøkelse av verdifulle marine naturtyper i et nasjonalt prosjekt.Kommunen har fått i spesielt oppdrag å ta vare på den rødlistede arten snøsoleie.
== Samfunn ==
Befolkningstettheten er størst på nordsiden av Kvæfjorden. Grendene Vikeland, Gåra, Strand, Trastad og Dale inngår i tillegg til tettstedet Borkenes i dette området med sammenhengende bebyggelse og innmark. Utenfor Dale ligger grendene Utstrand, Elde og Bremnes, og innenfor ligger Vik, Straumen og Storjord. I Gullesfjorden ligger Hemmestad, Refsnes, Flesnes og Langvassbukt. Kveøya har grendene Hundstad og Vebostad.
Det er tre postnummer knyttet til kommunen: 9475 Borkenes, 9476 Borkenes (postbokser) og 8409 Gullesfjord.
=== Politikk ===
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Delområder ===
Kvæfjord kommune er delt inn i følgende to statistiske delområder (innbyggertall fra 2012):
Kvæfjord vestre (250)
Kvæfjord østre (2775)
=== Skoler og barnehager ===
Kommunen har to barne- og ungdomsskoler, Borkenes skole og Flesnes skole. I tillegg har én skole, Vik skole, bare 1.–4. trinn. Elevene herfra går videre på Borkenes skole fra 5. til 10. klasse. De tre skolene har SFO-tilbud. Kommunen driver også barnehager på Borkenes, Flesnes og i Vik.
Rå videregående skole tilbyr undervisning i idrettsfag, restaurant- og matfag og helse- og oppvekstfag, i tillegg til tilrettelagt undervisning i forskjellige studieretninger. Skolen blir drevet av Troms fylkeskommune. Tidligere hadde skolen linje for naturbruk, en videreføring av Statens gartnerskole, Rå, som ble etablert i 1957.Grendene innerst i Gullesfjorden benytter skole- og barnehagetjenester i Lødingen kommune.
=== Helse ===
Det er kommunale legekontorer og helsestasjon på Trastad, og den fylkeskommunale tannklinikken ligger like ved. Kommunen har en felles legevaktsordning med Harstad, slik at legevakta befinner seg på UNN Harstad (Harstad sykehus), utenfor legesenterets åpningstider.
=== Media ===
Harstad Tidende er lokalavis for kommunen, som dessuten ligger innenfor dekningsområdet til Bladet Vesterålen. UL Fram gir ut bygdemagasinet Kveaalen, som skriver om kultur, lokalhistorie og UL Frams aktiviteter.
=== Kirker ===
Kommunen tilsvarer Kvæfjord menighet og sogn. Sognet har to kirker, hovedkirken Kvæfjord kirke på Rå ved Borkenes og Langvassbukt kirke i Gullesfjord. Det er en gravlund ved Kvæfjord kirke og en på Flesnes.
Det er en baptistmenighet på Borkenes.
=== Administrative inndelinger ===
Kvæfjord ligger i Sør-Troms og inngår i følgende administrative inndelinger:
Sør-Troms regionråd
Trondenes prosti
Trondenes tingrett
Kvæfjord tilhørte Lofoten og Vesterålen politidistrikt før 2002. Deretter ble kommunen overført til Midtre Hålogaland politidistrikt (2002–2015). Den 1. januar 2016 ble kommunen innlemmet i Nordland politidistrikt, men ble i løpet av 2016 innlemma i Troms politidistrikt.
Midtre Hålogaland veidistrikt
Sør-Troms næringsregionKvæfjord var tidligere en del av Senja fogderi.
== Sysselsetting og næringsliv ==
De fleste arbeidsplassene i Kvæfjord hører til offentlig forvaltning. Borkenes og grendene rundt deler i stor grad arbeidsplasser med Harstad. Dagpendling til Sortland og Lødingen er vanlig i Gullesfjorden.
=== Jordbruk ===
Kommunen har tradisjonelt vært et jordbruksområde, på grunn av godt jordsmonn og gode klimaforhold. Dagens jordbruk konsentrerer seg om husdyrhold. I 2009 var det 73 gårdsbruk som søkte produksjonstilskudd. Som det framgår av tabellen under er det sauehold og melke- og kjøttproduksjon av tamfe som er viktigst, men også hønsehold for eggproduksjon og svinehold er av betydning.
I tillegg til gress til fôr dyrkes det poteter, kommunen har en stor jordbær- og bringebærprodusent og en grønnsaksprodusent. To gartnerier drives med helårsproduksjon, og Rå videregående skole har sitt eget gartneri. Jordbæra har til og med fått plass i kommunevåpenet. Det er også dyrket mye granskog i kommunen, men skogbruket er ikke produktivt ennå.
=== Havbruk ===
I likhet med jordbruk har fiske også vært viktig. «Fiskerbonden» er et velbrukt begrep i kulturhistoria. Fiske er imidlertid en næringsvei i tilbakegang. I en periode over ti år fra 1999 har antallet yrkesfiskere i Kvæfjord gått ned med over 60 %. I 2008 var det registrert 11 fulltidsfiskere og 11 deltidsfiskere i kommunen. Tidligere var det en sildoljefabrikk på Borkenes, og det har også blitt eksperimentert med oppdrett av blåskjell. I Gullesfjorden driver Nordlaks Oppdrett AS oppdrett av laks.
=== Industri ===
Takstolfabrikken AS i Gåra har hele regionen som marked. Ellers har industrien i Kvæfjord vært begrenset til den nå nedlagte sildoljefabrikken, samt Borkenes mekaniske verksted, som flyttet ut av sine lokaler på Borkenes og i Straumen og til Stangnes i Harstad i 2007.
=== Turisme ===
Gullesfjordbotn camping er stort sett den eneste etableringen innenfor turistnæring.
=== Omsorgstjenester ===
Stiftelsen Nord-Norges Åndssvakehjem med sentralinstitusjonen Trastad Gård ble opprettet i 1954. Institusjonen har betydd mye for kommunen, også etter at den ble lagt ned i 1991. Institusjonen var omsorgs- og utdanningsinstitusjon for psykisk utviklingshemmede fra hele landsdelen. Siden HVPU-reformen i 1991, som ga ansvaret for omsorg til hver enkelt kommune, har Kvæfjord fortsatt hatt en stor omsorgstjeneste. I 2005 ble den private institusjonen Kvæfjord Opplevelse og Avlastning (KOA) opprettet. KOA tilbyr tilrettelagte botilbud for voksne, avlastningstjenester for barn og unge og barneverntjenester.
Kvæfjord Eiendom, det kommunale eiendomsselskapet som overtok bygningsmassene på Trastad Gård, driver Borkenes mottak, et asylmottak for voksne asylsøkere. Tidligere har det også vært asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA-mottak) i kommunen, og dette ble drevet av KOA.
== Historie ==
=== Jernalder og vikingtid ===
Gravhauger, bautaer og utgravninger forteller at det har vært faste bosetninger i Kvæfjord siden jernalderen, og på gården Vebostad på Kveøya er det spor som viser at gården har vært bebodd siden ca. 300 f.Kr. I forbindelse med bygginga av Kveøyforbindelsen foretok Tromsø Museum utgravninger på Hundstad, nabogården til Vebostad. Det ble da funnet ti gravrøyser, stolpehull, ildsteder etter to eller tre hus, samt ardspor. Dette viser at det første stedet i Kvæfjord som ble bebodd, var sørsiden av Kveøya. De fleste av gjenstandene funnet her tilhører nå Tromsø Museum. Man finner gravhauger også på Øynes på Kveøya, og på Strand og Gåra på Borkenes-sida.
Andre spor fra jernalder og vikingtid er gårdsnavnene. Vebostad kommer av det norrøne ordet «ve» (helligdom) og «bosted», så det har tydeligvis vært et hov eller en offerplass på denne gården. Det samme gjelder for Strand, i gammel form Véstrónd, som er nabogården til Rå, dagens kirkested, som kanskje også har vært et hedensk hov. Gårdsnavnet Hundstad kan vise en sammenheng med vikinghøvdingen Tore Hund, men dette er ikke dokumentert. I Norge er det anslått å være mer enn 2.500 staðir-navn som er kjent fra perioden 0-600 e.Kr. og ble vanlig i folkevandringstiden, og Hundstad og Vebostad er to av disse. Kvæfjord var en av de første norske bygdene der gravrøyser ble registrert og undersøkt arkeologisk etter at sogneprest Nicolai Berner i 1864 skrev til Norges første professor i arkeologi, Oluf Rygh, om gravhauger og bautasteiner han kjente til i området.I fjellet Melåaksla over Austerfjorden er det bygget opp 30 skyteskjul i steinur ved en utilgjengelig fjellsti som reinen bruker som trekkvei. Dette fangstanlegget ligger sentralt på Hinnøya, og villrein kan ha blitt jaget fra Lødingen-området og Jonsheimen mot fangstanlegget, hvor så mange som 40–50 mennesker kan ha vært engasjert i villreinjakta. Alderen på anlegget er vanskelig å fastslå, men det ble sannsynligvis bygget før den lille istiden forandret fangstforholdene, og på grunn av mangel på skriftlige kilder kan det ha vært brukt allerede før år 1000. Det kan være at Ottar fra Hålogaland brukte Melåaksla som sitt fangstanlegg.
=== Kirkehistorie ===
Kirkehistoria gir kilder til hvordan Kvæfjord var som sogn i middelalderen og framover. På Trondenes historiske senter i Harstad finnes det et utskåret alterskap fra 1520 som opprinnelig tilhørte datidens Kvæfjord kirke. Midtfiguren viser Olav den hellige som står på en drage med St. Olavs eget ansikt. Kirkekunsten forteller om datidens velstående kirke og samfunn, Kvæfjord hadde gode avlinger og bøndene betalte derfor store tiender.Kvæfjord var et annekssogn under Trondenes helt fram til 1731, men ble da et eget sogn. Bispevisitasprotokollene i perioden 1734–1775 forteller om varierende forhold i bygda. 1742 var et år med sult og fattigdom, og det var i hele perioden vanskelig å få tak i gode skolemestere – det ble ikke noen fast skikk på skolevesenet i Kvæfjord før på 1800-tallet. Likevel forteller biskopene i noen av protokollene at allmuen er vel opplyst.
=== Samisk bosetning i Kvæfjord ===
Fram til 1775 forteller protokollene også hvor mange samiske familier det var i Kvæfjord. Bakgrunnen for dette var at denne opptellingen ga bakgrunn for å skulle skaffe samisk lærer. En kan derfor være skeptisk til den påståtte fordoblingen av antallet samiske familier, fra 12 i 1759 til 25 i 1767. Registreringen av samiske familier i bispevisitasprotokollene fra Kvæfjord opphørte fra 1775, da språkpolitikken var lagt om og samene skulle få undervisning på norsk. I 1720-årene ble det opprettet fem sameskoler i Sør-Troms, en av disse lå på Kjengsnes i Austerfjorden. Det har vært sjøsamiske gårder i Austerfjorden, i indre Gullesfjord, på Ytre Aspenes og i Molvik.
En avhandling fra 2001 påpeker at den samiske befolkningen er underregistrert både i kirkelige og skattemessige kilder. Antallet samiske familier i Kvæfjord er stipulert til å ha økt fra 12 i 1701 til 28 i 1763. En årsak til underregistreringen er at samene bodde utenfor matrikulert jord, på rydninger som ikke ble omfattet av skattereglene. Senere, på 1800-tallet, oppstod det mange norsk-samiske familier grunnet ekteskap mellom folkegruppene, mens antallet kvæfjærdinger med samiske røtter økte. Ved folketellingen i 1930 oppga «forbausende mange» at de behersket samisk språk. Språkforskeren Just Qvigstad beskrev en gammel sjøsamisk dialekt i Kvæfjord, beslektet med en utdødd sjøsamisk dialekt fra Vesterålen.
På Storjord finnes det gammetufter og andre spor av samisk bosetning. På et 400 ganger 600 meter stort område er det rundt 30 kulturminner som viser et helhetlig bilde av bosetningsformen fra 17- og 1800-tallet. Det har ligget potet- og kornåkre her, 200 meter over havet, i bratte sørvendte skråninger for å utnytte sola, og med oppbygde nedkanter for å ta vare på jordsmonnet. Gammene har blitt brukt av både jordbrukssamer, reindriftssamer og sommerstid også av sjøsamer. Plasseringen av gammene var strategisk, plassert på forhøyninger i terrenget for å drenere, på porøs berggrunn. Nede ved innsjøene på Storjorda kan vintertemperaturen være 12–15 grader lavere enn på høydene der gammene ble plassert.
=== Handelssentra ===
Det naturlige sentrum i Kvæfjord var opprinnelig Vebostad, og det var her Johanne Nilsdatter, den siste kvinnen i Norge dømt for trolldomskunst, satt fanget før hun ble henrettet på bålet i 1695. Men på denne tiden begynte også Borkenes og Øynes å bli viktige grender, på grunn av handelen. På 1800-tallet var det Hemmestad som var handelssenteret, før Borkenes igjen tok over og begynte utviklingen fram mot tettstedet det er i dag.
=== Kvæfjord under andre verdenskrig ===
Under slaget om Narvik var Harstad en viktig havn for de allierte. For å komme unna tyske flyangrep i byen bodde soldatene i hus og låver på Strand og Gåra før de dro til felten. Også kvæfjærdinger og hester fra Kvæfjord ble mobilisert, og reiste til Setermoen hvor de forberedte seg til felten.Om morgenen den 13. april 1940 kom to tyske fly over området, og ble beskutt av luftvernskyts over Harstad. De ble truffet og måtte nødlande på isen i Gullesfjordbotn.
For å forsvare Harstad mot et eventuelt britisk angrep over Kvæfjordeidet, bygget tyskerne maskingeværstillinger og bunkere på Gåra og i Straumen. Et område ved Gårakrysset, hvor veien går opp mot eidet, ble minelagt. På Bremnes var det også en tysk leir, med en fangeleir for russiske fanger.
== Kultur ==
Foreningslivet står sterkt i Kvæfjord, og har en viktig tradisjon gjennom ungdomslagene, som finnes i flere av grendene. De største er UL Fram på Borkenes og UL Varden i Vik. Det er ofte disse foreningene som står bak samfunns- og grendehusene i kommunen. UL Frams hus «Fram» på Borkenes er mye brukt til basarer, kafeer og dugnadsarbeid.
Revyselskapet Framifrå, stiftet 2002, er et amatørteaterlag som har tilknytning til UL Fram, og som årlig setter opp «Kvæfjordrevyen». Revylaget har sammen med kommunen fått gjort Sosialbygget, det tidligere kapellet og forsamlingslokalet på Trastad Gård, mer egnet til kulturarrangementer som revyer og konserter. Revyselskapet Framifrå vant Harstad Sparebanks kulturpris for 2008.Borkenes skolekorps samarbeider med den kommunale kulturskolen, og har dirigent og flere instruktører fra Forsvarets Musikkorps Nord-Norge i Harstad. Bygda har et tradisjonsrikt mannskor, Kvæfjord Mannskor, og Kvæfjord Blainnakor bidrar også til amatørmusikklivet.
Fårebygget er et galleri og atelier som er en ombygd fjøs, og her foregår det utstillinger, konserter, malekurs og julemesser.
Kvæfjord idrettslag har mange aldersbestemte lag innenfor både fotball og handball, men er aktivt på mange andre måter også. Laget arrangerer blant annet terrengløp, gateløp, skikaruseller, turorientering og treningsløp i orientering. Kvæfjordløyper A/L vedlikeholder skiløypenettet fra Kvæfjordeidet, gjennom Borkenesmarka og til Trastadmarka, som blir godt brukt av kvæfjerdinger og harstadværinger. I tillegg har Kvæfjord en svømmeklubb, et skytterlag og en pistolklubb.
Kommunen eier og driver en idrettshall med gymsal og svømmehall, Kvæfjordhallen, som ligger like ved Borkenes stadion, en fotballbane med krøllgress. Hallen og banen brukes både av Borkenes skole, Rå videregående skole – spesielt av idrettslinja, og Kvæfjord idrettslag. Kommunens 17. mai-arrangement foregår vanligvis i Kvæfjordhallen, og arrangeres på dugnad av et lag eller ei forening på oppdrag fra kommunen.
Kvæfjord kommunes kulturpris og miljøpris blir delt ut årlig. Miljøprisen gis til noen som bygger eller restaurerer en bygning med tanke på opprinnelig utforming, lokal tilpasning og stedlig byggeskikk. Prisene består av en sjekk på henholdsvis 8 000 kroner (kulturprisen) og 4 000 kroner (miljøprisen) og et kunstnerisk utformet diplom, laget av Anne Semb.
=== Museer og severdigheter ===
Det regionale museet Sør-Troms museum har ansvaret for kulturminnearbeidet i Kvæfjord. Museumsinstitusjonen driver museumsanleggene i kommunen.
På Trastad Samlinger vises kunst laget av psykisk utviklingshemmede. Kunsten stammer både fra tida da Trastad Gård var en institusjon for psykisk utviklingshemmede, og fra galleriets nåværende internasjonale kontakter. Museet har også ei utstilling som viser institusjonens historie og dagligliv.
På Hemmestad brygge, det tidligere handelsstedet, er det utstillinger som viser kulturhistorie fra Kvæfjord.
På Borkenes finnes et bygdetun hvor det står et gammelt skolehus, et stabbur og to møller.
Kommunen har et rikt kulturlandskap med både gamle og nye kulturminner. Det går en kultursti fra Skallan ved Gåra til Rå hvor man kan se rester av anlegg som skulle forsvare Harstad under andre verdenskrig, gravhauger, sommerfjøs og annet. I tillegg er Kulturlandskap Storjord vernet gjennom kommunal reguleringsplan, og tilrettelagt med informasjonsskilt og brosjyre.
Nupen ved Bremnes er et utsiktspunkt mot midnattssola, som blir flittig besøkt av både kvæfjerdinger, harstadværinger og turister. Stedet ble kåret til Norges mest romantiske sted i 2009 av reisemagasinet Reiser og Ferie.
=== Tusenårssteder ===
Kommunen har valgt to museer i kommunen som tusenårssteder. Disse to er henholdsvis breddeprosjektet Hemmestad brygge og søyleprosjektet Trastad Samlinger.
=== Kvæfjordsangen ===
Kvæfjord, du er bygda vår
Deg vi fikk som beste gave
Slik du ligg her vest mot havet
Meire kjær frå år til år
Kvæfjord har sin egen sang, «Helsing til Kvæfjord», skrevet av Jacob Norman. Sangen har seks vers og hedrer blant annet den flotte naturen og fedrenes arbeid for føda. Sangen synges på melodien til sangen «Du er landets verneskog» eller på en egen melodi skrevet av Asbjørn Edvardsen.
== Kjente kvæfjærdinger ==
Johanne Nilsdatter (død 1795), den siste som det er dokumentert ble dømt og henrettet for hekseri i Norge.
Gertrud Rask (1673-1735), misjonær, gift med Hans Egede
Mikkel Røg (1679-1739), kongelig medaljegravør
Birger Bergersen (1891-1977), professor, første formann i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, statsråd (Ap)
Frithjov Meier Vik (1902-1986), stortingsrepresentant (H) 1954-1965
Ole H. Bremnes (1930-2018), dikter og lærer
Helge Johan Størkersen (1936-2021), første direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)
Karl Erik Harr (1940– ), bildekunstner
Nils M. Knutsen (1943– ), professor (nordisk litteratur) ved Universitetet i Tromsø
Bendiks H. Arnesen (1951– ), ordfører (Ap) 1986-1995, stortingsrepresentant 1997-2013
Kjell Arne Røvik (1956– ), professor (organisasjonsteori) ved Universitetet i Tromsø
Ivar Andreas Forn (1983– ), tidligere fotballspiller på Mjøndalen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Linde, Erling, red. (1960). Kvæfjordboka. 1. Kvæfjord: Kvæfjord kommune v. bygdebokkomiteen.
Norman, Jac., red. (1973). Kvæfjordboka. 2. Kvæfjord: Kvæfjord kommune v. bygdebokkomiteen.
Markussen, Doris (2001). Giftermål og faddervalg. Endringer i etnisk tilhørighet i Kvæfjord 1751–1865. (Hovedoppgave i historie). Institutt for historie, Universitetet i Tromsø.
Gaarder, G. & Mikkelsen, P. (2003). «Biologisk mangfold i Kvæfjord kommune. Kartlegging av naturtyper og oppgradering av viltkart. Miljøfaglig Utredning rapport 2003:26» (PDF). CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kvæfjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Kvæfjord - Statstisk sentralbyrå
(no) Kvæfjord i Store norske leksikon
(no) Hemmestad Brygge
(no) Gapøya i Store norske leksikon
(no) Om Gapøya
(no) Kvæfjord kommune -- Kvæfjordsangen | | innbyggernavn = Kvæfjerding (Kvæfjærding) | 2,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kv%C3%A6nangen | 2023-02-04 | Kvænangen | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kvænangen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | For fjorden Kvænangen, se Kvænangen (fjord).Kvænangen kommune (nordsamisk: Návuona suohkan, kvensk: Naavuonon komuuni) ligger i Troms og Finnmark. Den grenser mot Loppa i nord, Alta i øst, Kautokeino i sør, Nordreisa i sørvest, og Skjervøy i vest. Kvænangen hører til regionen Nord-Troms.
Navnet Kvænangen antas å komme av kvæn (kvener) som er en etnisk folkegruppe, og angr som er norrønt for «fjord».
Det samiske navnet Návuotna antas å være forbundet med stedsnavnet Návet og Návetvuopmi (norsk: Navetdalen) - návet betyr "fjøs" og vuotna betyr "fjord". Det kan også komme fra kvenske Naavuono, som kan ha utspring i stedsnavnet Navetat (Navit) og Navetanvuoma (Navitdalen) - navetta betyr "fjøs" og vuono betyr "fjord". I Navit har det vært kvensk bosetting.
Næringsvirksomheten i Kvænangen er hovedsakelig basert på primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske. Nye næringer er fiskeoppdrett og turisme.
Kommunesenteret i Kvænangen er Burfjord.
Nærmeste flyplasser er Sørkjosen lufthavn i Nordreisa ca 6-7 mil sør langs E6, samt Alta lufthavn ca 10-11 mil nord langs E6.
| For fjorden Kvænangen, se Kvænangen (fjord).Kvænangen kommune (nordsamisk: Návuona suohkan, kvensk: Naavuonon komuuni) ligger i Troms og Finnmark. Den grenser mot Loppa i nord, Alta i øst, Kautokeino i sør, Nordreisa i sørvest, og Skjervøy i vest. Kvænangen hører til regionen Nord-Troms.
Navnet Kvænangen antas å komme av kvæn (kvener) som er en etnisk folkegruppe, og angr som er norrønt for «fjord».
Det samiske navnet Návuotna antas å være forbundet med stedsnavnet Návet og Návetvuopmi (norsk: Navetdalen) - návet betyr "fjøs" og vuotna betyr "fjord". Det kan også komme fra kvenske Naavuono, som kan ha utspring i stedsnavnet Navetat (Navit) og Navetanvuoma (Navitdalen) - navetta betyr "fjøs" og vuono betyr "fjord". I Navit har det vært kvensk bosetting.
Næringsvirksomheten i Kvænangen er hovedsakelig basert på primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske. Nye næringer er fiskeoppdrett og turisme.
Kommunesenteret i Kvænangen er Burfjord.
Nærmeste flyplasser er Sørkjosen lufthavn i Nordreisa ca 6-7 mil sør langs E6, samt Alta lufthavn ca 10-11 mil nord langs E6.
== Gruvedrift ==
Så tidlig som i 1743 ble det rapportert funn av kobbermalm i Kvænangen, men nærmere undersøkelser ble først iverksatt tidlig på 1800-tallet av «The Quenangen Mining Association». Selskapet etablerte i 1826 Kåfjord kobberverk i Alta og startet deretter undersøkelser i Kvænangen. Disse undersøkelsene fortsatte i mange år. Full gruvedrift i Kvænangen startet først i 1840, med utgangspunkt i Kjækan. Det ble etablert flere gruver i Kvænangen. De største var Edwards og Cedars.Alta-verket som Kvænangen-gruvene var en del av, ble slått sammen med Sulitjelma Aktiebolag i 1896. Deretter ble det gamle handelsstedet Badderen sentrum for fornyet virksomhet i bergverksdriften i Kvænangen.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er kulturlandsskapet Vapsgieddi/Noaidegieddi som har lokaliteter og tufter fra eldre og yngre steinalder, jernalder og samiske gammetufter og offerplasser fra middelalderen.
== Politikk ==
Se utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Kvænangen
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Delområder ==
Kvænangen kommune er delt inn i følgende to statistiske delområder (innbyggertall 2012):
Kvænangen sør (507)
Kvænangen nord (775)
== Kjente personer fra Kvænangen ==
Jafet Lindeberg (1873-1962), grunnlegger av byen Nome (Alaska)
Gunnar Kaasen (1882-1960), norsk-amerikansk hundekjører i Alaska
Steinar Eriksen (1939-), stortingsrepresentant (H) 1985-1989
Eva M. Nielsen (1950-), ordfører i Alta 1991-2001, stortingsrepresentant (Ap) 2001-2009
Carina Olset (1982-), journalist og programleder i NRK
Andreas Nygaard (1990-), proff langrennsløper i langløpslaget Team Santander
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kvænangen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Kvænangen - Statistisk sentralbyrå
(no) Kvænangen i Store norske leksikon
(no) Utforsk Kvænangen - turforslag | . Kartverket. | 2,006 |
null | 2023-02-04 | Kåfjord | null | null | null | . Kartverket. | 2,007 |
null | 2023-02-04 | Lavangen | null | null | null | Lavangen, på nordsamisk Loabák,https://kartverket.no/kart/stedsnavn/stadnamn-og-rettskriving/Fastsetting av samisk navn på Lavangen kommune, Troms. | 2,008 |
null | 2023-02-04 | Lyngen | null | null | null | | innbyggernavn = Lyngsværing | 2,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5lselv | 2023-02-04 | Målselv | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Målselv', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Målselv kommune (nordsamisk: Málatvuomi suohkan) ligger i Troms. Den grenser i nord mot Senja, Balsfjord og Storfjord, i sør mot Bardu, og i vest mot Sørreisa. I øst løper riksgrensen mot Kiruna kommune i Sverige. Kommunen har navn etter Målselva, som renner gjennom Målselvdalen.
| Målselv kommune (nordsamisk: Málatvuomi suohkan) ligger i Troms. Den grenser i nord mot Senja, Balsfjord og Storfjord, i sør mot Bardu, og i vest mot Sørreisa. I øst løper riksgrensen mot Kiruna kommune i Sverige. Kommunen har navn etter Målselva, som renner gjennom Målselvdalen.
== Historie ==
Målselv er en levende bygdekommune som ble grunnlagt av fogd Jens Holmboe i Senjen og Tromsø fogderi. I Målselv var det ingen fastboende før 1788, og Holmboe bygget mønsterbruk og importerte nye husdyrraser fra Danmark som han ga til innflytterne. Spesielt etter Storofsen begynte befolkningstilveksten og Målselv har således i stor grad røtter i innvandring, først fra Gudbrandsdalen og senere fra Østerdalen på 1700- og 1800-tallet. Staten ga liten eller ingen hjelp etter storflommen, og fogd Holmboe søkte råd hos sin fetter Bernt Anker når det gjaldt nyryddingen av de ubebodde områdene. Holmboe og hans hustru Anna Margrethe (født Irgens) ytet også økonomisk bistand til innflytterne både i Målselv og Bardu, og mange av de som kom nordover var flomrammede husmannssønner som fikk muligheten til å bli selveiere.
== Geografi ==
Kommunen strekker seg fra grensa til Sverige i sørøst og følger Målselvvassdraget med sidedaler langs hoveddalføret til munninga av vassdraget innerst i Malangsfjorden ved Målsnes i nordvest. Målselvdalen er det største dalføret i Troms og minner om Østerdalen, med breie jordbruksbygder og vidstrakte furumoer. Store deler av kommunen utgjøres av skogs- og fjellområder. Med en høyde 1 721 meter over havet er Njunis kommunens høyeste fjelltopp, og det tredje høyeste fjellet i Troms og Finnmark fylke.
Øvre Dividal nasjonalpark ligger ved svenskegrensen, og ligger i sin helhet i Målselv kommune. Nasjonalparken utgjør 22,5% av kommunens areal.
=== Delområder ===
Målselv kommune er delt inn i følgende fire statistiske delområder (innbyggertall 2011):
Nedre Målselv (2 459)
Bardufossområdet (2 510)
Bakkehaugområdet (804)
Øverbygd (783)Bosted ikke oppgitt (7)
=== Elver, vann og fjell i Målselv ===
Andsvatnet
Dødesvatn
Store Rostavatn
Lille Rostavatn
=== Sentrum i Målselv ===
Målselv er med sitt store areal delt inn i flere små og store bygder.
Det ligger dagligvarebutikk på følgende steder fra øst mot vest:
Holt
Skjold (Øverbygd)
Rundhaug
Moen med
Olsborg
Bardufoss med
Andslimoen
Andselv
Heggelia
=== Bygder i Målselv ===
Større og mindre bygder i Målselv:
Dividalen
Kirkesdalen
Rostadalen
Bakkehaug
Maukdal
Elverum
Storhaugen
Rognmoen
Rossvoll
Karlstad
Kjerresnes
Fagerfjell
Fleska
Fossmo
Storjorda
=== Samferdsel ===
E6 går gjennom kommunen. Fv. 86, Fv. 87, Fv. 854 og Fv. 855 møter E6 og gjør kommunen til et sentralt knutepunkt i veitrafikken i Troms fylke. Bardufoss lufthavn har daglige flyforbindelser til Oslo lufthavn, Gardermoen og er en av de eldste stamrutelufthavnene i Nord-Norge.
== Aviser og media ==
Lokalavisa Nye Troms har hovedredaksjon på Olsborg, og kommer ut tre ganger i uka. Lokalradiostasjonen er Radio Bardufoss. I perioden 1977 til 1993 hadde NRK Troms lokalkontor på Andselv, dette ble flyttet til Finnsnes i nabokommunen Lenvik.
== Politikk ==
Utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Målselv
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Noen kjente målselvdøler ==
Johan Berner Jakobsen (1859-1939), kunstmaler
Aase Nordmo Løvberg (1923-2013), operasanger, operasjef ved Den Norske Opera 1978-1981
Sverre Stenersen (1926–2005), kombinertløper
William Engseth (1933–), stortingsrepresentant (Ap) 1989-97, statsråd 1987-89, president i Norges idrettsforbund
Geir Pollen (1953-), forfatter
Harald Solberg (1954-2020) keramiker, direktør for Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal
Anne Marit Bjørnflaten (1969-), stortingsrepresentant (Ap) 2005-2013
Bjarte Engen Vik (1971-), kombinertløper
== Litteratur ==
Alf Kiil Målselv bygdebok, historie -1920 bind 1
Turid Følling Eilertsen Målselv bygdebok, gårdsnummer 1-49 bind 2, 1982
Vidkunn Haugli Målselv bygdebok bind 3 ISBN 82-992248-0-2
Vidkunn Haugli Målselv bygdebok bind 4 gårdshistorie utgitt av Målselv kommune 2002 ISBN 82-992248-1-0
Gunnar Thorvaldsen Koloniseringen av Bardu og Målselv kapittel 2 i Folketellinger gjennom 200 år Statistisk sentralbyrå 2002 ISBN 82-537-6712-9
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Målselv – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Målselv - Statistisk sentralbyrå
(no) Målselv i Store norske leksikon
(no) Ville og vakre Målselv - visittromso.no
(no) Målselva - lakseelver.no | | innbyggernavn = Målselvdøl, målselving | 2,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordreisa | 2023-02-04 | Nordreisa | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Nordreisa', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Nordreisa (kvensk: Raisi, samisk: Ráisa), er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Den grenser i nord mot Skjervøy, i øst mot Kvænangen og Kautokeino, og i vest mot Kåfjord. I sør har kommunen også grense mot Finland, som også bruker navnet Raisi om Nordreisa.
Nordreisa hører til regionen Nord-Troms. Kommunens administrasjonssenter er Storslett, som hadde 1 798 innbyggere 1. januar 2022. Reisaelva renner i fjorden her. Storslett ligger 5 kilometer unna tettstedet Sørkjosen, med 817 innbyggere. I Sørkjosen ligger også Sørkjosen lufthavn med daglig flyforbindelser til Oslo via Tromsø.
Prefikset Nord- kom for å skille kommunen fra bygda med samme navn lenger sør, som fikk navnet Sørreisa.
| Nordreisa (kvensk: Raisi, samisk: Ráisa), er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Den grenser i nord mot Skjervøy, i øst mot Kvænangen og Kautokeino, og i vest mot Kåfjord. I sør har kommunen også grense mot Finland, som også bruker navnet Raisi om Nordreisa.
Nordreisa hører til regionen Nord-Troms. Kommunens administrasjonssenter er Storslett, som hadde 1 798 innbyggere 1. januar 2022. Reisaelva renner i fjorden her. Storslett ligger 5 kilometer unna tettstedet Sørkjosen, med 817 innbyggere. I Sørkjosen ligger også Sørkjosen lufthavn med daglig flyforbindelser til Oslo via Tromsø.
Prefikset Nord- kom for å skille kommunen fra bygda med samme navn lenger sør, som fikk navnet Sørreisa.
== Politikk ==
Se utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Nordreisa.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Delområder ==
Nordreisa kommune er delt inn i følgende tre statistiske delområder (innbyggertall 2012):
Rotsund (559)
Storslett (3482)
Oksfjord (752)Bosted ikke oppgitt (14)
== Næringsliv og turisme ==
Etter offentlig administrasjon og tjenestevirksomhet utgjør turistvirksomhet, varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet flest arbeidsplasser i kommunen. Fiske har fått økt betydning med fiskeproduksjonsanlegg i Rotsund og Hamnnes. Jordbruket har gått betydelig tilbake sammenlignet med tidligere tider og består stort sett av husdyrhold, inkl. melkeproduksjon. Industrivirksomhet finnes i mindre grad og er hovedsakelig knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet, kraftproduksjon og vannforsyning.
De viktigste turistmålene i kommunen er Reisa nasjonalpark som ligger i den sørlige delen av kommunen, Mollisfossen med en høyde på 269 meter og Imofossen. Begge fossene ligger i Reisa nasjonalpark.
== Historie og kultur ==
Nordreisa fikk status som egen kommune i 1886 da området ble skilt ut fra Skjervøy. Kommunen ble utvide i 1890 da ytterligere et område ble utskilt fra Skjervøy. Kommunenens nåværende grenser er fra 1972.
Nordreisa er en trekulturell kommune som er preget av norsk, kvensk og samisk kultur. I Halti-bygget i kommunesenteret på Storslett ligger Halti Nasjonalparksenter og Halti Kvenkultursenter.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Halti kvenkultur- og nasjonalparksenter som ligger på Storslett.
Kommunen har plantet flere tusenårstrær. Ved Sonjatun omsorgssenter er et tre, og ved alle skolene i kommunen er det også plantet trær.
Det er også plantet et tusenårstre ved bredden av Reisaelva, like ved Halti. Treet er en kjempepoppel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nordreisa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Nordreisa - Statistisk sentralbyrå
(no) Nordreisa i Store norske leksikon
(no) Reisa nasjonalpark
(no) Halti nasjonaparksenter | Nordreisa (kvensk: RaisiFastsettelse av samisk og kvensk navn på Nordreisa kommune, Troms. Besøkt 28. | 2,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salangen | 2023-02-04 | Salangen | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Salangen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Salangen kommune (nordsamisk: Siellaga suohkan) ligger i Troms. Den grenser i nord mot Dyrøy og Sørreisa, i øst mot Bardu, i sør mot Lavangen, og over Sagfjorden i vest mot Ibestad. Kommunen har 2 089 innbyggere og ligger i Indre Sør-Troms mellom de tre byene Harstad, Narvik og Tromsø. Salangen har en videregående skole ved navn Sjøvegan videregående skole.
Kommunesenteret er Sjøvegan som ligger innerst i Sagfjorden. Som tettsted hadde Sjøvegan 741 innbyggere 1. januar 2022.
| Salangen kommune (nordsamisk: Siellaga suohkan) ligger i Troms. Den grenser i nord mot Dyrøy og Sørreisa, i øst mot Bardu, i sør mot Lavangen, og over Sagfjorden i vest mot Ibestad. Kommunen har 2 089 innbyggere og ligger i Indre Sør-Troms mellom de tre byene Harstad, Narvik og Tromsø. Salangen har en videregående skole ved navn Sjøvegan videregående skole.
Kommunesenteret er Sjøvegan som ligger innerst i Sagfjorden. Som tettsted hadde Sjøvegan 741 innbyggere 1. januar 2022.
== Natur ==
Naturen i Salangen kommune byr på stor variasjon fra hav til fjell. Salangselva og Løksebotnvassdraget gir muligheter til fiske. Salangselva som munner ut innerst i Sagfjorden er kjent for å være en av Norges beste sjørøyevassdrag. Det er også gode muligheter for havfiske. Gjennom titusener av år har Sagelva dannet grotter på sin vei mot havet. Sagelvas grotter gir anledning til en annerledes naturopplevelse. Kommunen består av en rekke fjell- og turområder som kan benyttes både sommer og vinter.
== Historie ==
Salangen ble opprettet som kommune fra 1. juli 1871. I 1964 blei Salangen og Lavangen slått sammen i én kommune under navnet Salangen. I 1977 blei de så delt igjen.Grunnkretser i Salangen kommune
== Kommunevåpenet ==
Kommunevåpenet består av en sølvgrå sel på blå bunn (Steinkobbe). Bakgrunnen for kommunevåpenet er kommunens navn som på norrønt er Selanger, med betydninga Selfjorden.
== Kirker og kapell ==
Salangen kirke ligger i kommunesentret Sjøvegan og ble tatt i bruk i 1981. Kirken er bygd av betong og tre. Elvenes kapell ligger på Elvenes 11-12 km øst for kommunesentret Sjøvegan.
== Politikk ==
Se også utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Salangen.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Grunnkretser ==
Salangen kommune består kun av ett delområde, som igjen er delt inn i følgende 14 grunnkretser (innbyggertall 2011):
Lavangsnes (9)
Dalen (28)
Laberg (272)
Masterbakken (71)
Elvebakken (234)
Bekkebotn (25)
Sjøvegan 1 (719)
Sjøvegan 2 (18)
Sjøvegan 3 (23)
Seljeskog (91)
Indregård (233)
Medby 1 (121)
Medby 2 (169)
Løksa/Rørbakken (158)Bosted ikke oppgitt (8)
Utvikling i folketallet i kommunen de siste årene:
== Salangsverket - malmeventyret ==
Salangsverket er i dag et moderne industriområde. Vegg i vegg med de moderne bedriftene ligger ruinene av et industriforetak som trakk til seg arbeidsfolk fra store deler av Nord-Norge – så lenge det varte. Fra århundreskiftet og fram til første verdenskrig ble Salangen oversvømt av utlendinger med kapital. Tiden var preget av optimisme og tro på fremtiden. Salangsverket ble bygget som et storslått jernmalmseventyr som varte i knappe 10 hektiske år, med det nyeste innen teknologi, moderne arbeiderboliger, solidaritet mellom arbeidere og konflikter med ledelsen. Jernmalm fra Salangen ble skipet ut, og mye endte nok som kanonkuler på kontinentet.
Jernmalmen ble hentet fra dagbrudd på Storhaugen, som ligger 7-8 km nordøst for Salangsverket. Malmen ble transportert på taubane ned til Salangsverket til foredlingsverket og utskipingshavnen.
På slutten av 1912 var det definitivt slutt på utskipinga av malm fra Storhaugen. Det er flere teorier om årsaken til dette; mulige forklaringer har vært at de klimatiske forholdene var for vanskelige, at malmen var av for dårlig kvalitet, eller at de urolige politiske forholdene i Europa gjorde det umulig å fortsette driften på lønnsomt vis.
I dag preges det gamle Salangsverket av tidens tann, men ruinene i landskapet og en godt tilrettelagt sti gjør det fortsatt mulig å se hvordan produksjonen foregikk.
== Kommunikasjoner i Salangen ==
=== Avstander ===
Sjøvegan–Tromsø: 187,1 km
Sjøvegan–Harstad: 141,9 km (via Bjerkvik)
Sjøvegan–Harstad: 77,9 km (via Sørrollnes inkl. ferge)
Sjøvegan–Narvik: 91,1 km
Sjøvegan–Finnsnes: 70,8 km
=== Buss ===
Hovedbusstasjonen i Salangen, Sjøvegan sentrumstasjon (ved Strandsenteret) har en av Troms fylkes bedre bussforbindelser. Dette mye på grunn av den lokale videregående skolen, Sjøvegan VGS. Sjøvegan har 22 avganger hver ukedag (per mars 2014) med direkteforbindelser til følgende steder:
Brandvoll - Rute 130
Tennevoll - Rute 120
Vasshaug skole - Rute 332, 330, 333
Finnsnes - Rute 120
Buktamoen - Rute 130
Hamnvik - Rute 330
Fossbakken - Rute 120
Lapphaugen - Rute 120
Sørreisa - Rute 120
Rotvik - Rute 333
Stormelen - Rute 130
Løksa - Rute 330
Barralátnja - Rute 332
Langmyra - Rute 120
Medby - Rute 120
Sørrolnes (Harstad) - Rute 330Flere av disse rutene er også korresponderende med andre ruter, som gjør at man i realiteten har forbindelse med korresponderende ruter til både Tromsø, Narvik, Alta og Fauske med flere. Søndager er det en god del færre avganger enn på vanlige ukedager, men fortsatt med avganger til både Brandvoll, Buktamoen, Finnsnes, Sørrolnes og Tennevoll, og dermed også korrespondanse med rute 100 til Narvik og Tromsø.
== Kultur ==
=== Severdigheter ===
I Salangen kommune finnes blant annet følgende severdigheter:
Lundbrygga båtsamling
Salangen bygdemuseum
Kistefoss mølle
Gorsas-gammen
Grotting i Sagelvas grotter
=== Idrett ===
Salangen har tre idrettslag. Salangen idrettsforening, Øvre Salangen idrettslag og Seljeskog idrettslag.
== Kjente salangsværinger ==
Nels Nelsen (1894-1943), skihopper
Per Tønder (1911-2015), ordfører (Ap) i Salangen i 18 år (1966–1984)
Birger Vestermo (f. 1930), langrennsløper
Petter Thomassen (1941-2003), stortingsrepresentant (H), statsråd
Ranja Hauglid (f. 1945), stortingsrepresentant (Ap) 1981-1997
Eva Jensen (1955-2016), forfatter
Anneli Giske (f. 1985), landslagsspiller i fotball
Stian Bones (f. 1972), professor i historie ved UiT
Ivar B. Prestbakmo (f. 1968)), politiker (Sp), stortingsrepresentant
== Referanser ==
== Litteratur ==
Eliseus Johan Rønhaug (1996). Salangen kommune 125 år 1871–1996 : Jubileumsskrift. Sjøvegan. ISBN 8299396506.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Salangen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Salangen - Statistisk sentralbyrå
(no) Salangen i Store norske leksikon
(no) Velkommen til Salangen - Salangen kommune
(no) Velkommen til Sjøvegan
(no) Salangen bygdetun - SørT-Troms Museum
(no) Salangen bygdemuseum | Salangen kommune (nordsamisk: Siellaga suohkan) ligger i Troms. Den grenser i nord mot Dyrøy og Sørreisa, i øst mot Bardu, i sør mot Lavangen, og over Sagfjorden i vest mot Ibestad. | 2,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjerv%C3%B8y | 2023-02-04 | Skjervøy | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skjervøy'] | Skjervøy kommune (nordsamisk: Skiervvá suohkan, kvensk: Kieruan komuuni) er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Kommunen ligger i sin helhet på øyer, hvorav de største er Arnøya, Kågen, Uløya, Laukøya og Skjervøya. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Skjervøy, som har 2788 innbyggere (2022).
| Skjervøy kommune (nordsamisk: Skiervvá suohkan, kvensk: Kieruan komuuni) er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Kommunen ligger i sin helhet på øyer, hvorav de største er Arnøya, Kågen, Uløya, Laukøya og Skjervøya. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet Skjervøy, som har 2788 innbyggere (2022).
== Geografi ==
Skjervøy kommune har landgrense i sørvest (på Uløya) til Nordreisa kommune, og grenser for øvrig, over de omliggende fjorder og hav, i øst mot Kvænangen og Loppa, i vest mot Lyngen og Karlsøy. Skjervøy kommune er utelukkende en øykommune og omfatter øyene Skjervøya, Kågen, Arnøya, Uløya, Laukøya, Haukøya, Hakkstein, Vorterøya og Follesøyene. Høyeste punkt i kommunen er Store Kågtinden, 1229,7 moh.
Kommunen hører til regionen Nord-Troms.
== Kommunikasjon ==
Skjervøy har hurtigbåtforbindelse til Tromsø. Hurtigruten har også anløp her. Nærmeste flyplass er Sørkjosen lufthavn i nabokommunen Nordreisa ca. 45 min kjøring fra Skjervøy. Flyplassen trafikkeres flere ganger daglig av Widerøe, med avganger til Tromsø, med korrespondanse til Oslo, og også direkteavganger til Hammerfest og Kirkenes.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Delområder ==
Skjervøy kommune er delt inn i følgende to statistiske delområder (innbyggertall 2021):
Skjervøy (2578)
Arnøya-Laukøya (315)Bosted ikke oppgitt (6)
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Det ble i 1999 gjort politisk vedtak om at Skjervøys tusenårssted skal ha en tilknytning til Leonhard Seppala, den verdenskjente hundekjøreren som vokste opp på Skjervøy. Opprinnelig så man for seg muligheten for å få etablert en musikkpaviljong i Seppalaparken i Skjervøy sentrum, men i 2008 ble det bestemt å knytte tusenårsstedet til en butikk på Skjervøy, kalt «Midt i Værret», som ligger ved stedet der Seppala vokste opp. I 2015 ble Seppalatunet åpnet og som blant annet forteller historien om Leonhard Seppala.
== Kjente personer fra Skjervøy ==
Leonhard Seppala (1877-1967), kjent norsk-amerikansk hundekjører i Alaska
Peter Wilhelm Bøckman (1927-2006), professor i religionshistorie ved Universitetet i Trondheim
Hermod Bjørkestøl (1944-), idrettsleder
Knut Werner Hansen (1951-) fylkesordfører (Ap) i Troms 2011-2019
Roy Waage (1963-), tidl. ordfører, tidl. leder av Kystpartiet
Hans Olav Syversen (1966-), stortingsrepresentant (KrF) fra Oslo 2005-2017
Hanne Grete Einarsen (1966-), kunstner
André Hanssen (1981-), tidl. fotballspiller
Stig-Tore Moen Nilsen (1994-), håndballspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Skjervøy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Skjervøy i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Skjervøy - Statistisk sentralbyrå
(no) Seppala-tunet - bli kjent med historien på Skjervøy. | | innbyggernavn = skjervøyværing | 2,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%A5nland | 2023-02-04 | Skånland | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skånland'] | Skånland (nordsamisk: Skánit) er en tidligere kommune i Troms med administrasjonssentrum på Evenskjer. Den 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Tjeldsund kommune under navnet Tjeldsund kommune.
| Skånland (nordsamisk: Skánit) er en tidligere kommune i Troms med administrasjonssentrum på Evenskjer. Den 1. januar 2020 ble kommunen slått sammen med Tjeldsund kommune under navnet Tjeldsund kommune.
== Geografi ==
Kommunen grenset i øst mot Gratangen, i sør mot Tjeldsund, Evenes og Narvik (i Nordland fylke), i vest mot Norges største øy, Hinnøya og kommunene Harstad og Ibestad.
Stamruteflyplassen er Harstad/Narvik lufthavn som ligger i nabokommunen Evenes.
Gjennom kommunen går europavei 10, også kalt «Kong Olavs vei».
=== Fjorder ===
Skånland er omgitt av mange fjorder;
Tjeldsundet i sørvest
Vågsfjorden i nordvest
Astafjord i nord
=== Fjell ===
Skånland har en følgende fjelltopper:
Blåfjellet, 903 moh.
Bufjellet/Várdu, 459 moh.
Dudalstinden, 1275 moh.
Lafjelltind, 1030 moh.
Mikkelfjellet, 998 moh.
Nonstinden
Novafjellet, 1281 moh.
Oldertinden, 1209 moh
Pungdalstind, 1262 moh.
Revtind, 1219 moh.
Rismålstiden
Skittendalstinden, 1305,9 moh.
Slettfjellet
Toviktinden
=== Elver og innsjøer ===
Skåmland har følgende elver og innsjøer:
Blåfjellvatnet
Geitvatnet (Skånland)
Lavangsvatn
Niingsvatnet
Rensåelva
Revvatnet
Saltvatnet
Sandvatnet
Skittendalsvatn
Skoddebergvatnet
Tennevikelva
Øyvatnet
=== Delområder ===
Skånland er delt inn i følgende to statistiske delområder (innbyggertall 2012):
Skånland (1856)
Astafjord (1109)Bosted ikke oppgitt (7)Balsfjord
== Politikk ==
Resultate av kommunevalget 2015:
== Utdanning ==
=== Barnehage ===
Skånland har 4 barnehager, inkludert 1 privat samisk barnehage:
Evenskjer barnehage – Ligger like ved Skånland sentralskole på Evenskjer, har 3 avdelinger med 54 plasser – Hjemmeside
Ressan barnehage – Ligger i Grov i Grovfjorden, er en basebarnehage med inntil 42 plasser
Sandstrand barnehage – Ligger på Sandstrand, har 1 avdeling med 18 plasser
Márkománák – Samisk barnehage på Planterhaug med 18 plasser
=== Barne - og ungdomsskole ===
Skånland har 2 barneskoler og 2 kombinerte barne – og ungdomsskoler
Boltås skole – Barneskole som har 25 elever. 10 elever i 1.-4 klasse og 15 elever i 5-7 klasse. Skolen dekker området Breistrand – Boltås – Trøssemark
Grov skole – Kombinert barne – og ungdomsskole med 68 elever. Uteskole og kystkultur er sentrale aktiviteter i skolens årsplan. Dekker Grov og Tennevik – Dybvik for ungdommsskoleelever.
Sandstrand skole – Barneskole med 45 elever som dekker området Tennevik – Dypvik.
Skånland skole– Kombinert barne – og ungdomsskole som har 240 elever fordelt med 80 elever på barnetrinnet, 75 elever på mellomtrinnet og 70 elever på ungdomstrinnet. Skolen dekker området fra Kvitnes til Kjønna på barnetrinnet og hele sørkommunen på ungdomstrinnet.
=== Videregående skole ===
Det har vært 1 videregående skole i kommunen som ble lagt ned i 2010.
Skånland videregående skole (nordsamisk: Skániid joatkkaskovlá) senere Vågsfjord videregående skole, skolested Skånland – Lå på Elvemo 2,5 km sør for Evenskjer – Hjemmeside
== Severdigheter ==
Skånland har mange severdigheter som kan være verdt et besøk:
Blåfjell / Vilgesvarri – Skånlands kommunes bidrag til «Fotefar Mot Nord». Gammel marksamisk boplass som er restaurert. Mulighet for overnatting i lavvo, fisking, kanopadling, utforsking av hule og offerplass m.m. Vilgesvàrri er et viktig sted for å kunne lære om regionens samiske fortid. For å komme til boplassen må man gå på en 3 km merket sti.
Ebbestua – Restaurert nordlandshus fra 1854 i Tovik, med levende husflids- og brukskunstutsalg og sterk vektlegging av tradisjoner.
Moan Gård – Gårdsturisme i et restaurert hus fra 1875.
Skulpturlandskap Nordland – Skulpturen «7 magiske punkt» ligger ved sjøkanten i Brattbergan ved RV 825. Ca 5 km nord for Tjeldsundbrua. Skulpturen er 5 meter i diameter og veier 25 tonn, den er en utskåret jernskulptur liggende på skiferhelle i flomålet. Kunstneren bak er Martti Aiha fra Finland.
Skånland kirke – Trekirke på Evenskjer fra 1901.
Skånland museum (Helleren kraftverk) – Utstillingen består i hovedsak av en generator og turbin fra 1905/1907, som ble hentet fra Grov i 1958. For å vise de store dimensjonene på anlegget har man også utstilt en ny generator for å kunne sammenligne. Det finnes kun 2 slike fullskala anlegg i hele landet.
Skånland museum (Steinsland) – Kulturhistorisk museum som inneholder ca. 1000 gjenstander fra landbruk, fangst, fiske og dagligliv. Gjenstandene er utstilt i en autentisk atmosfære fra ca. 1920.
Tovik kirke – Trekirke i Tovik fra 1905, med utsmykking og flere kulturskatter.
Badeplasser – Rusvika sandstrand, en langgrunn strand i naturskjønne omgivelser.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted var det planlagte Skånland Flerbrukshus. Dette skulle bygges på Evenskjer, i nærheten av Tjeldsundbrua, men planene ble skrinlagt i 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tjeldsund kommunes hjemmeside | Skånland (nordsamisk: Skánit) er en tidligere kommune i Troms med administrasjonssentrum på Evenskjer. Den 1. | 2,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storfjord | 2023-02-04 | Storfjord | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Storfjord'] | Storfjord, på nordsamisk Omasvuotna og på kvensk Omasvuono, er en kommune innerst i Lyngenfjorden i Troms, og ble egen kommune i 1930 da Kåfjord og Storfjord ble skilt ut fra Lyngen kommune. Administrasjonssenter er Hatteng.
| Storfjord, på nordsamisk Omasvuotna og på kvensk Omasvuono, er en kommune innerst i Lyngenfjorden i Troms, og ble egen kommune i 1930 da Kåfjord og Storfjord ble skilt ut fra Lyngen kommune. Administrasjonssenter er Hatteng.
== Geografi og klima ==
Storfjord kommune ligger innerst i Lyngenfjorden i Troms. Kommunen har grense mot Enontekis kommune i Finland og Kiruna kommune i Sverige, og har veiforbindelse med Finland via E8 gjennom Skibotndalen. E6 går også gjennom kommunen, og deler delvis trasé med E8. Punktet hvor Norge, Sverige og Finland møtes kalles Treriksrøysa. Treriksrøysa ligger på 69°03'36"N 20°33'10"E og er verdens nordligste. Dette er det ene av to steder i Norge som grenser mot to andre land.
På norsk side grenser Storfjord mot Tromsø og Lyngen i nord, Kåfjord i øst, samt mot Balsfjord og Målselv kommuner i vest og sør.
Landskapet domineres av alpine fjell, og det meste av kommunens areal er utmark. Mot Lyngen kommer fjellkjeden Lyngsalpan delvis over i Storfjord kommune. Det høyeste fjellet i kommunen er Vassdalsfjellet (1587 meter over havet). Ellers er karakteristiske Otertind den mest kjente fjelltoppen i kommunen.
Storfjord har en norsk værrekord: Skibotn, skjermet av fjellene, er det stedet i Norge som har registrert flest klarværsdager. Det er også et av Norges tørreste steder, med en gjennomsnittlig årsnedbør på bare 300 mm (normaler Storfjord). Med en julinormal på 13,5 grader er Skibotn også det varmeste stedet i Troms om sommeren – faktisk varmere enn Bardufoss.
Storfjord er den sørligste kommunen i regionen Nord-Troms, som sammen med Finnmark fylke blant annet har lavere skatt og egne regler vedrørende nedskriving av studielån enn landet forøvrig.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Grunnkretser ==
Storfjord kommune består kun av ett delområde, som igjen er delt inn i følgende 10 grunnkretser (innbyggertall 2012):
Marked (658)
Skoggården-Abaja (166)
Horsnes (56)
Hatteng (358)
Kitdalen (147)
Signaldalen (100)
Oteren (282)
Stubbeng-Elvevoll (116)
Storeng/Rasteby (111)
Stordalen/Breiddalen (0)Utvikling i folketallet i kommunen de siste årene:
== Historie ==
Storfjord og Kåfjord kommuner ble skilt fra Lyngen ved Kongelig resolusjon av 21. juni 1929 med virkning fra 1. juli 1930. Under felttoget i Norge i 1940 ble det diplomatiske korps og utenriksdepartementet plassert på Lyngenfjord hotell på Kvesmesnes. Etter tilbaketrekningen fra Lappland i 1944 ble den tyske 6. Bergjegerdivisjon stasjonert langs Lyngen-linjen. Divisjonen hadde sitt hovedkvarter på Lyngenfjord hotell.
=== Markedet på Skibotn ===
Skibotn hadde i flere århundrer det største markedet i Nord-Troms, hvor kjøpmenn fra Norge, Sverige og Finland kom med varene sine. Markedet daterer seg muligens tilbake til 1500-tallet eller tidligere.
I dag drives markedet videre som en handelsmesse, men fortsatt med fokus på små utstillere, multinasjonalitet og husflidsprodukter.
Nord-Troms museum har nå et av sine hovedanlegg på området hvor markedshandelen foregikk på 1800- og 1900-tallet.
Plassen rommet tidligere en rekke store og små markedsbuer. To av de originale buene er bevart: Aunebua og Kjøttbua. Sammen med to rekonstruerte handelsboder danner disse museumsområdet.
I tillegg til disse bodene står Rasch-gården, det gamle posthuset og Beck-butikken i nærheten, som er i privat eie.
Dette området gir et unikt innblikk i markedshistorien, og de to bevarte buene er trolig de eneste bygningene som er bevart etter markedshandelen på Nordkalotten.
Markedet ble valgt til kommunens tusenårssted, og for å markere dette er det bygget ei smie og en vippebrønn på stedet.
=== Kirkehistorie og læstadianisme ===
Storfjord kommune er en del av Lyngen prosti. Kommunen har en kirke på Hatteng og et bedehus på Skibotn.
Menighetslivet i Storfjord har lenge vært preget av læstadianisme. De første predikantene for læstadianismen kom til Skibotn i 1848, og de ble etterhvert et fast innslag på det årlige Skibotnmarkedet. Til tross for initiell skepsis hos befolkningen vokste læstadianismen kraftig, og var lenge den kraftigste retningsgivende påvirkningen på religiøst og lokalpolitisk virken.
Læstadianerne rundt Lyngenfjorden er i hovedsak mer vennligstilt overfor statskirken enn andre steder, og Luthers tekster er ofte brukt i stedet for Læstadius' tekster i dette området.
== Kommunevåpen ==
Storfjords kommunevåpen er i rødt, med tre gullvalmuer stilt i tre pass. Våpenet ble godkjent 9. februar 1990, året for kommunens 60-årsjubileum. Læstadiusvalmue i våpenet representerer i hovedsak to ting; «tre stammers møte», det vil si hvor norsk, kvensk og samisk kultur møtes og blandes sammen, og at Treriksrøysa i kommunen er stedet hvor de tre landene Norge, Sverige og Finland møtes.
Læstadiusvalmuen, oppkalt etter botanikeren og predikanten
Lars Levi Læstadius, er gitt en spesiell tilknytning til kommunen og finnes i grenseområdene ved Treriksrøysa.
== Samfunn ==
=== Skolekretser ===
Skolestrukturen i Storfjord består i dag av to grunnskoler beliggende på Hatteng og Skibotn. Storfjord har ikke videregående skoler.
== Kjente personer fra Storfjord ==
Leonhard Seppala (1877-1967), kjent norsk-amerikansk hundekjører i Alaska
Nils-Aslak Valkeapää (1943-2001), samisk multikunstner
Bjørnar Seppola (1945-), forkjemper for kvensk språk og kultur, leder av Kvenlandsforbundet
Bente Pedersen (1961-), forfatter
Caroline Knutsen (1983-), fotballspiller
== Se også ==
Tusenårssted
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Storfjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Skibotn i Store norske leksikon
(no) Skibotn Markedsplass - Nord-Troms Museum
(no) Opplev Storfjord - turistinformasjon
(no) Utforsk Storfjord - turer og hytter
(no) Kommunefakta Storfjord - Statistisk sentalbyrå | Storfjord, på nordsamisk Omasvuotna og på kvensk Omasvuono,https://kartverket.no/kart/stedsnavn/stadnamn-og-rettskriving/Fastsetting av samisk og kvensk navn på Storfjord kommune, Troms. | 2,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rreisa | 2023-02-04 | Sørreisa | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sørreisa'] | Sørreisa kommune (nordsamisk: Ráisavuona suohkan) er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Den grenser i nord til Senja, i øst til Målselv og Bardu, i sør til Salangen, og i vest til Dyrøy.
Kommunen har 3 390 innbyggerer pr. 3. kvartal 2022. Kommunens administrasjonssenter er tettstedet Sørreisa, som har 1 245 innbyggere per 1. januar 2022.
| Sørreisa kommune (nordsamisk: Ráisavuona suohkan) er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Den grenser i nord til Senja, i øst til Målselv og Bardu, i sør til Salangen, og i vest til Dyrøy.
Kommunen har 3 390 innbyggerer pr. 3. kvartal 2022. Kommunens administrasjonssenter er tettstedet Sørreisa, som har 1 245 innbyggere per 1. januar 2022.
== Etymologi ==
Gården Reisu i sudra bothnenom har fått navn etter elva med samme navn. Elvenavnet Reisa betegner ei elv som på kort tid får stor vannføring og dermed ofte gjør stor skade i flomtiden. Navnet har sin rot i det gammelnorske ordet risa, som betyr å reise eller stige. Mye tyder på at denne gården er den samme som i 1567 har navnet Skadelffuinn, senere skrevet Schodelffen og Skøelv. Etter svartedauden har sannsynligvis elvenavnet Reisa gått over til å bli navn på fjorden. Det grunne partiet av fjorden fikk navnet Grunnreisa. Bygda rundt fjorden fikk også navnet Reisa. Prefikset Sør- kom til senere for å skille denne bygda fra bygda med sammen navn lenger nord, som fikk navnet Nordreisa.
== Historie ==
Sørreisa ble etablert som egen kommune i 1886 da Tranø herred ble delt i tre. Den tredje kommunen var Dyrø herred (Dyrøy). Den delen av Sørreisa kommune som lå på Senja ble overført til Lenvik kommune i 1964. Kommunens nåværende grenser er følgelig fra samme år. Sørreisas kommunevåpen er fra 1984 og består av tre gullstjerner mot en rød bakgrunn. Det henspiller på Sørreisas eldste segl og symboliserer vilje, visdom og kjærlighet. Motivet er hentet fra seglet til Jacob Hansen Kinnapel, som var lensmann i området i første halvdel av 1700-tallet.
== Næringsliv ==
Over halvparten av arbeidsplassene i Sørreisa kommune er knyttet til offentlig administrasjon, offentlig servicevirksomhet og Forsvaret. Forsvaret er en viktig arbeidsgiver i kommunen. Det gjelder i særlig grad Luftforsvarets stasjon Sørreisa og Hærens intendantur. I tillegg kommer bygge- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyrning og en del industrivirksomhet knyttet til trevare- og trelastvirksomhet, verksteder og næringsmiddelsvirksomhet. Primærnæringene utgjør en forholdsvis liten andel av arbeidsplassenen i kommunen og er i hovedsak knyttet til husdyrhold. Nesten halvparten av den yrkesaktive befolkningen arbeider utenfor kommunen.
== Politikk ==
Se også utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Sørreisa.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Delområder ==
Sørreisa kommune består av to statistiske delområder (innbyggertall 1. januar 2015):
Sørreisa sør (1208)
Sørreisa nord (2233)Bosted ikke oppgitt (10)
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Kramvigbrygga, et tidligere forretningslokale i Sørreisa som i dag er museum og en del av Midt-Troms Museum. Bygningen ble i 1998 overdratt vederlagsfritt fra M.A. Kramvig A/S til Sørreisa kommune, med sikte på at kommunen og regionmuseet skulle restaurere brygga.
== Kjente personer fra Sørreisa ==
Willy Ovesen (1924-2015) jurist, skattedirektør 1982-1995.
Odd Furøy (1930-1994), skuespiller
Alf Storelvmo (1938-2014), langrenn- og kombinert skiløper
Herborg Finnset (1961-), biskop av Nidaros fra 2017
Tore Rismo (1961-), norsk fotballspiller norgesmester i fotball med Tromsø IL 1986
Trond Johansen (1962-), norsk fotballspiller
Siri Pettersen (1971-), forfatter og tegneserieskaper
Torgeir Sæverud Higraff (1972-), forfatter og eventyrer
Erik Valnes (1994-), langrennsløper
== Se også ==
Grunnkretser i Sørreisa kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sørreisa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Sørreisa - Statistisk sentralbyrå
(no) Sørreisa i Store norske leksikon
(no) Kramvigbrygga - Sørreisa
(no) Svein Hanssen: Sørreisa bygdebok - Gård og slekt (1994) | Sørreisa kommune (nordsamisk: Ráisavuona suohkan) er en kommune i Troms og Finnmark fylke. Den grenser i nord til Senja, i øst til Målselv og Bardu, i sør til Salangen, og i vest til Dyrøy. | 2,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torsken | 2023-02-04 | Torsken | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Senja kommune', 'Kategori:Fiskevær i Troms og Finnmark', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2019', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1902', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Troms', 'Kategori:Tidligere tettsteder i Troms og Finnmark', 'Kategori:Torsken', 'Kategori:Torsken kommune'] | Torsken (nordsamisk: Doaskku suohkan) er en tidligere kommune i Troms fylke med navn etter tettstedet på øya Senja i Troms. Administrasjonssentrum for kommunen var Gryllefjord. Den grenset i nord og øst mot Berg, og i sør mot Tranøy. Kommunens høyeste fjell Kvænan ligger i sør. Dette var også grensepunkt for Ånderdalen nasjonalpark. Den 1. januar 2020 ble Torsken slått sammen med de tre nabokommunene Berg, Lenvik og Tranøy til Senja kommune - slik at hele Senja ble samlet i en kommune.
| Torsken (nordsamisk: Doaskku suohkan) er en tidligere kommune i Troms fylke med navn etter tettstedet på øya Senja i Troms. Administrasjonssentrum for kommunen var Gryllefjord. Den grenset i nord og øst mot Berg, og i sør mot Tranøy. Kommunens høyeste fjell Kvænan ligger i sør. Dette var også grensepunkt for Ånderdalen nasjonalpark. Den 1. januar 2020 ble Torsken slått sammen med de tre nabokommunene Berg, Lenvik og Tranøy til Senja kommune - slik at hele Senja ble samlet i en kommune.
== Skrivemåte ==
1306: «Thoskar»; 1490: «Toskana»; 1567: «Thoskenn»; 1661: «Torschen»; 1865: «Thorsken»
== Politikk ==
Ved valget til nytt kommunestyre i 2015 fikk Arbeiderpartiet ni mandater og Senterpartiet fikk seks mandater. Det var også de to eneste partiene som stilte lister ved valget. Ordfører ble dermed Fred Ove Flakstad fra Arbeiderpartiet.
Torsken kommune var siden 2001 registrert i det statlige Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), med hjemmel i Kommuneloven § 60, nr. 1, bokstav c og d, grunnet kommuneøkonomi i ubalanse. Det var det lengste noen norsk kommune hadde vært registrert i registeret.
== Grunnkretser ==
Torsken kommune besto kun av et delområde, som var delt inn i følgende 7 grunnkretser (folketall 2015):
Ballesvik (1)
Gryllefjord (370)
Torsken (171)
Grunnfarnes (86)
Kaldfarnes (125)
Sifjord (95)
Flakstadvåg (*) (34)Bosted ikke oppgitt (2)
Utvikling i folketallet de senere år:
(*) I statistikkbanken bruker SSB den feilaktige/utdaterte navneformen Flakkstadvåg.
== Kommunevåpenet ==
Kommunevåpenet var et ankerkors i gult på svart bakgrunn. Ankerkorset har særlig blitt brukt i kirker på kysten, og er et eldgammelt kristent symbol. Det symboliserer på den ene siden kampen for tilværelsen (korset) og på den annen side ei trygg havn (ankeret). Kommunevåpenet sa dermed noe om kommunens beliggenhet og om utfordringene folket sto overfor i de omgivelsene de lever i. Ivar Enoksen sto bak både idé og utforming for kommunevåpenet.
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted var Grunnfarnesbotn, som er en plass med mye historie, tilbake fra vikingtiden.
I forbindelse med 100-årsmarkeringen for unionsoppløsningen ble det fremført et sagaspill på tusenårsstedet, skrevet av Ivar Enoksen.
== Bygda Torsken ==
Fiskeværet Torsken (ca. 150 innbyggere, 2011) var bygda som kommunen hadde sitt navn fra. Rett ovenfor fiskeværet ligger en fjellformasjon som tidligere lignet litt på en torsk med hode og spole. Dette fjellet er ifølge tradisjonen opphavet til navnet på bygda og kirkestedet, senere også kommunen. Denne formasjonen har nå rast ut.
Den fiskerike fjorden med samme navn har til alle tider gitt et godt livsgrunnlag for folk her og har trukket mange fiskere til stedet. På stedet finnes matfiskoppdrett (laks og ørret), lakseslakteri, fiskebruk som tar mot sild og hvitfisk og isoporkassefabrikk som leverer til Midt-Troms.
Midt i bygda ligger det et grendehus. Der møtes man i spesielle anledninger som 17. mai, juletrefest og bygdefester. Det er også en stor gymsal i dette grendehuset, hvor barn fra Torsken fra tid til annen møtes til forskjellige aktiviteter, som for eksempel fotball. Bygda hadde skole og barnehage i samme bygg, men det ble nedlagt for noen år siden. Nå har bygda familiebarnehage. Skolebarn må dra over skaret til Gryllefjord med buss. Tettstedet Torsken har også en matbutikk og en kiosk.
Senja by Heart med Senja Fjordcamp og TorskenSenteret tilbyr overnatting og har restaurant inne på Senja Fjordcamp. Rorbuanlegget Eidebrygga tilbyr også overnatting.
=== Torsken grunnkrets ===
Torsken grunnkrets består av området rundt Torskenfjorden, Osterfjorden, Ostervatnet, samt Torskenøya og øvre del av Kaperdalen. Grunnkretsen grenser i sør til Sifjord, Kaldfarnes og Grunnfarnes, i nord til Gryllefjord, i nordøst til Strømsnes og i sørøst til Sørli.
Alle grunnkretsens innbyggere bor i selve bygda Torsken. Torsken grunnkrets dekker et areal på 60,65 km².
Folketall i grunnkretsen:
== Torsken kirke ==
Torsken kirke har en spesiell historie. Mye tyder på at det først fantes en fiskerkirke her, reist av bygdefolk og fiskere en gang i middelalderen. Senere ble det reist en kirke som sto like bortenfor dagens kirkebygg. Denne ble revet og gjenreist i 1784. Her fins mange klenodier fra 1400-tallet og frem til vår tid.
Presterekka har bestått av mange personligheter som har satt sitt preg på omgivelsene. Mest kjent er kanskje Svend Pellar, som skulle være utdannet i Wittenberg, Peter Ursin, som hadde mange beskrivelser på vers fra den tida han praktiserte og Ingrid Bjerkås, landets første kvinnelige prest.
Sommeren 2006 ble en sanggudstjeneste i Torsken kirke filmet.
== Kjente personer med tilknytning til Torsken ==
Ingrid Bjerkås (1901−1980), landets første kvinnelige prest
Leif Bothner (1905−1986), lokal milorg-leder under krigen, forretningsmann, ordfører (H) i Harstad 1951-1963
Ivar Alver (1930−2021), pressemann, reality-tv-deltaker (Eldrebølgen)
Ottar Brox (1932− ), professor (sosiologi) ved Universitetet i Tromsø, stortingsrepresentant (SV) 1973-1977
Per Kleiva (1933−2017), billedkunster
Knut Almestad (1934− ), norsk diplomat, president og leder for EFTAs overvåkingsorgan for EØS 1993-2001
Tove Karoline Knutsen (1951- ), musiker, festspilldirektør Festspillene i Nord-Norge 1996-2001, stortingsrepresentant (Ap) 2005-2017
Pål Moddi Knutsen (1987− ), musiker
== Se også ==
Grunnkretser i Torsken kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Senja kommunes hjemmeside
Torsken - Store norske leksikon
Torsken kirke (Torsken Church) - Arktekturguide for Nord-Norge og Svalbard
Torsken kirke | Torsken (nordsamisk: Doaskku suohkan) er en tidligere kommune i Troms fylke med navn etter tettstedet på øya Senja i Troms. Administrasjonssentrum for kommunen var Gryllefjord. | 2,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABTran%C3%B8y%C2%BB_(1990) | 2023-02-04 | MF «Tranøy» (1990) | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bastø Fosen-ferger', 'Kategori:Bastøfergen', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Sjøfart i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sjøfart i Viken', 'Kategori:Skip bygget ved Trondheim verft', 'Kategori:Skip fra 1990', 'Kategori:TTS-ferger'] | MF «Tranøy» er en bilferge bygd i 1990 som «Nordkapphorn» og levert til Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap samme år for trafikk på sambandet mellom Honningsvåg og Kåfjord på europavei 69.
Fergen ble solgt til Rogaland Trafikkselskap i 1992 og ble omdøpt til «Rennesøy» og gikk fram til 2006 i trafikk på sambandet Mortavika–Arsvågen. Videre solgt til Torghatten Nord i desember 2011 og satt i rute mellom Stangnes i Harstad og Sørrollnes i Ibestad under navnet «Tranøy».
Ferga ble igjen solgt, og overtatt av Bastø Fosen AS i oktober 2012. Hun ble satt rute mellom Horten og Moss under navnet «Bastø V» i januar 2013. Overført tilbake til Torghatten Nord april 2017, og går i dag som reserveferje på sambandet Bognes–Lødingen.Ombygd til lukket ferge i 1994.
| MF «Tranøy» er en bilferge bygd i 1990 som «Nordkapphorn» og levert til Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap samme år for trafikk på sambandet mellom Honningsvåg og Kåfjord på europavei 69.
Fergen ble solgt til Rogaland Trafikkselskap i 1992 og ble omdøpt til «Rennesøy» og gikk fram til 2006 i trafikk på sambandet Mortavika–Arsvågen. Videre solgt til Torghatten Nord i desember 2011 og satt i rute mellom Stangnes i Harstad og Sørrollnes i Ibestad under navnet «Tranøy».
Ferga ble igjen solgt, og overtatt av Bastø Fosen AS i oktober 2012. Hun ble satt rute mellom Horten og Moss under navnet «Bastø V» i januar 2013. Overført tilbake til Torghatten Nord april 2017, og går i dag som reserveferje på sambandet Bognes–Lødingen.Ombygd til lukket ferge i 1994.
== Sambands- og rederihistorikk ==
1990–1992: Honningsvåg–Kåfjord (Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap).
1991 Vinter: Kort peride på Flakk–Rørvik og Molde–Vestnes
1993–2006: Mortavika–Arsvågen (Rogaland Trafikkselskap / Boknafjorden Ferjeselskap AS).
2007–2010: Stavanger–Tau (Stavangerske og Tide Sjø).
2010: Hufthamar–Krokeide.
2011: Opplag på Vedholmen.
Sommersesongene 2011 og 2012: Svolvær–Skutvik via Skrova.
Desember 2011: Solgt til Torghatten Nord og omdøpt til «Tranøy».
2012: Stangnes–Sørrollnes på fylkesvei 848.
januar 2013: Verkstedopphold i Fredrikshavn i Danmark.
20. januar 2013: Beregnet oppstart i sambandet Horten–Moss
2016: Februar: Omdøpt «Bastø VIII»
2017: April/Mai Overført til Torghatten Nord får tilbake sitt gamle navn «Tranøy»
2017 Sommer: Bodø–Moskenes
Sommer 2018/19/20/21 Sommer: Bodø–Moskenes.
Vinter 2022/23 og vår 2023: Reserveferje Bognes–Lødingen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) MF «Tranøy» (1990) – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(de) «Bastø V». fjordfaehren. Besøkt 21. juli 2011. Arkivert 16. desember 2012 hos Wayback Machine. | Tranøy kommune (nordsamisk: Ránáidsullo suohkan) er en tidigere kommune i Troms på øya Senja. Den grenset i nord mot kommunene Torsken og Berg, og i øst mot Lenvik. | 2,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Troms%C3%B8_%E2%80%93_Norges_arktiske_universitet | 2023-02-04 | Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:1968 i Norge', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Norske navigasjonsmaler utdanning', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universitetet i Tromsø', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1968'] | Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (forkortet UiT) (nordsamisk: Romssa universitehta – Norgga árktalaš universitehta) er det tredje største av Norges ti universiteter og verdens nordligste universitet. Med nesten 18 000 studenter og rundt 3 800 ansatte er det Nord-Norges største forsknings- og utdanningsinstitusjon. Universitetet er organisert i syv fakulteter. Universitetet er også medeier i det statlige forskningsinstituttet Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsorganisasjoner.
| Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (forkortet UiT) (nordsamisk: Romssa universitehta – Norgga árktalaš universitehta) er det tredje største av Norges ti universiteter og verdens nordligste universitet. Med nesten 18 000 studenter og rundt 3 800 ansatte er det Nord-Norges største forsknings- og utdanningsinstitusjon. Universitetet er organisert i syv fakulteter. Universitetet er også medeier i det statlige forskningsinstituttet Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsorganisasjoner.
== Historie ==
Idéen om å legge et universitet i Tromsø ble lansert i 1918 av Hans A. Meyer, en politiker og næringslivsmann fra Mo i Rana. Hensikten var å sikre bedre dekning av leger og prester til landsdelen. Tromsø museum (1872) og Nordlysobservatoriet (1928) drev tidlig vitenskapelig forskning i byen, noe som ble grunnstammen til universitetsetableringen. I 1962 kom opprettelsen av et universitet i Nord-Norge på dagsordenen. Narvik og Tromsø var blant byene som ble diskutert. I 1968 organiserte Universitetet i Oslo prøver i examen philosophicum i Tromsø, noe som var startskuddet for akademisk utdanning i byen.
Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Tromsø 28. mars 1968. I 1969 fikk universitetet et interimsstyre, ledet av Peter F. Hjort. Kong Olav V foretok den offisielle åpningen i 1972 i Tromsø domkirke, og de første studentene begynte studiene sine i leide lokaler. Fiskerikandidatstudiet ble etablert dette første året, og profesjonsstudiet i medisin ble etablert året etter. De første årene var kontorer og undervisning i Tromsø sentrum, men i 1978 sto det første permanente bygget på universitetsområdet i Breivika ferdig. Tomten er 1 500 mål. I løpet av de neste ti årene ble det reist flere nye bygg, og studentene fikk tilbud om nye studier. I 2005 ble hele universitetet samlokalisert i Breivika ved Kong Harald Vs åpning av Teorifagbygget. Dette varte helt til sammenslåingen med Høgskolen i Tromsø i 2009.
Jusstudiet og sivilingeniørstudiet ble etablert i 1987. Året etter ble Norges fiskerihøgskole opprettet som permanent vitenskapelig høgskole under Universitetet i Tromsø. I 1991 sto Medisin- og helsefagbygget (MH-bygget) ferdig. Regionsykehuset i Tromsø (RiTø, nå Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN), da Nord-Europas mest moderne universitetsklinikk, ble også i bruk. Samme år ble profesjonsstydiet i psykologi etablert. Byggetrinn 2 for Medisin- og helsefagbygget er under prosjektering i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
I 1994 sto nytt bygg for Norges Fiskerihøgskole ferdig. Bygget er kjent på for sin rike arkitektoniske utsmykning. Bygget ser ut som et skip vendt opp-ned, og ved inngangen er det bygget en brygge med vann under. Profesjonsstudiet i odontologi ble opprettet i 2004. Både universitetet og Høgskolen i Tromsø vedtok i 2007 å søke Kunnskapsdepartementet om å bli fusjonert. Regjeringen godkjente fusjonen 26. september 2008, og institusjonene ble fusjonert 1. januar 2009.
I perioden 2003–2012 hadde universitet CASTL (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics) som senter for fremragende forskning. Siden 2007 har det deltatt i Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi, og siden 2013 har det drevet Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima.Det daværende Universitetet i Tromsø fusjonerte med Høgskolen i Tromsø i 2009. I 2013 inngikk det nye fusjonerte Universitetet i Tromsø i en ny fusjon med Høgskolen i Finnmark og fikk navnet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. De fleste av universitetets opprinnelige fakulteter samt universitetets ledelse er lokalisert ved Breiviklia nordøst på Tromsøya. Det kunstfaglige fakultet og Tromsø Museum er lokalisert på sørlige Tromsøya. Etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark fikk universitetet campuser i byene Hammerfest og Alta. Sistnevnte er hovedcampus for det nyetablerte Finnmarksfakultetet hvor den tidligere Høgskolen i Finnmark hadde hovedsete. Hovedtyngden av utdanning og forskning ved Finnmarksfakultetet er sosialfaglig utdanning og idrettsutdanning i tillegg til reiseliv og nordlige studier. Fra 1. januar 2016 ble Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik fusjonert inn i UiT. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fakultetet) ble opprettet som en del av fusjonen og administreres fra UiT i Narvik.
Forskning og utdanning i helsefag er på flere felt tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge. Universitetet driver Norges arktiske universitetsmuseum og Universitetsbiblioteket i Tromsø.
=== Rektorer ===
Peter F. Hjort 1972–1973
Olav Holt 1973–1977
Yngvar Løchen 1977–1981
Helge Stalsberg 1981–1985
Narve Bjørgo 1985–1989
Ole Danbolt Mjøs 1989–1995
Tove Bull 1996–2001
Jarle Aarbakke 2001–2013
Anne Husebekk 2013–2021
Dag Rune Olsen 1. august 2021–Universitetsstyret ved UiT gikk sommeren 2020 inn for at rektor fra og med 2021 skal ansettes i stedet for å bli valgt. Styrets avgjørelse ble oppfattet som kontroversielt, da signalene fra ansatte, studenter og fagforeninger var overveldende i favør av ordningen med valgt rektor.Rektoratet ved UiT har tradisjonelt bestått av rektor, prorektor utdanning og prorektor forskning. Som følge av fusjonen med Høgskolen i Finnmark og etableringen av UiT Norges arktiske universitet, ble det opprettet en viserektorstilling med kontorsted ved campus Alta, og som følge av fusjonene med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik ble det opprettet en tilsvarende stilling for de sørlige campusene. I inneværende rektoratperiode innehas stillingene av følgende personer:
Prorektor forskning: Camilla Brekke
Prorektor utdanning: Kathrine Tveiterås
Viserektor for Nord-Troms og Finnmark: Bente Haug
Viserektor for Sør-Troms og Nordland: Rikke Gürgens Gjærum
=== Universitetsdirektører ===
Willy Haugli (1969–1978)
Harald Overvaag (1978–2000)
Arne Benjaminsen (2001–2004)
Jan Larsen (fungerende) (2004–2005)
Lasse Lønnum (åremål) (2006–2018)
Jørgen Fossland (åremål) (2018–2024 (-2021) (konstituert universitetsdirektør fra april 2017)I forbindelse med overgangen fra valgt rektor til ansatt rektor (todelt til enhetlig ledelse) ble universitetsdirektørstillingen omgjort til stillingen administrasjonsdirektør.
== Organisering ==
Ettersom Universitetet i Tromsø ble opprettet i samfunnsvitenskapens «glanstid» på 1970-tallet, hadde institusjonen lenge en annen organisering enn det som er vanlig ved andre universiteter. Blant annet var arkeologi, historie og filosofi organisert som samfunnsfag, ikke humaniora. Økonomifag lå lenge under Norges fiskerihøgskole. Frem til universitetet vedtok ny organisasjonsstruktur og opprettelse av fakulteter i 1997, ble fakultetene kalt institutter, og instituttene seksjoner. Etter sammenslåingen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø ble det vedtatt ny fakultetsstruktur, gjeldende fra 1. august 2009.
=== Fakulteter ===
Etter fusjonen i 2016 hadde Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet følgende fakulteter:
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (med Norges Fiskerihøgskole og Handelshøgskolen)
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
Fakultetet for naturvitenskap og teknologi
Det helsevitenskapelige fakultet
Det juridiske fakultet
Det kunstfaglige fakultet
Avdeling for vernepleie ble midlertidig plassert utenfor fakultetsstrukturenFakultetsstrukturen ble endret fra og med 1. januar 2018
HelseFak - Det helsevitenskapelige fakultet ( inkluderer Avdeling for vernepleie + Idrettshøgskolen)
NT - Fakultet for naturvitenskap og teknologi (inkluderer fagmiljø i samfunnssikkerhet, sikkerhet og beredskap
IVT - Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
JurFak - Det juridiske fakultet
BFE - Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
HSL - Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (inkluderer institutt for reiseliv og nordlige studier + Institutt for barnevern og sosialt arbeid.)
UMAK - Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (inkluderer tidligere Tromsø Museum + Kunstakademiet + Musikkonservatoriet)I tillegg ligger UB - Universitetsbiblioteket som en enhet på nivå 2 i organisasjonen.
=== Sentre ved UiT ===
KVINNFORSK - Senter for kvinne- og kjønnsforskning
SESAM - Senter for samiske studier
BAI - Barentsinstituttet
CPS - Senter for fredsstudier
RKBU Nord - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge
RESULT - Ressurssenter for undervisning og læringsteknologi
ARC - Arctic Centre for Sustainable Energy
LSC - Lie-Størmer Center for Fundamental Structures in Computational and Pure Mathematics
=== Andre sentre tilknyttet UiT ===
UiT er medeier i det statlige forskningsinstituttet Norwegian Research Centre (NORCE), en av Norges største forskningsorganisasjoner. NORCE er en videreføring av blant annet UiTs tidligere datterselskap Norut og er majoritetseid av Universitetet i Bergen.
=== Tidligere sentre ved UiT ===
Amundsen-senteret Roald Amundsens senter for arktisk forskning. Amundsensenteret er et kortnavn for Roald Amundsens senter for arktisk forskning, som ble opprettet i 1989. Dette er en nettverksorganisasjon for alle ved Universitetet i Tromsø som jobber med arktisk forskning fra ulike fagfelt og fakulteter. Amundsensenteret deler årlig ut Polarstatuetten, som er en årlig utmerkelse til personer som har utmerket seg innen arktisk forskning og/eller på annen måte i særlig grad har bidratt til å profilere og styrke Tromsø som arktisk forskningssenter.
SEMUT Senter for miljø og utviklingsstudier
U-VETT Universitetets videre- og etterutdanning. Arrangerer fjernundervisningskurs og supporterer universitetet LMS. Ble i 2013 splittet opp i RESULT - Ressursenter for undervisning og læringsteknologi, organisert under Universitetsbiblioteket og Senter for karriere og arbeidsliv, organisert under sentraladministrasjonen.
== Forskningsprofil ==
De fleste felt hvor Universitetet i Tromsø spisskompetanse er knyttet til nordområdeforskning. På følgende felt er UiT regnet for å være på høyt internasjonalt nivå:
Teoretisk lingvistikk CASTL-senteret er av de fremste i verden på sitt felt og er et av Forskningsrådets sentre for fremragende forskning.
Samfunnsmedisin, gode registerdata fra helsestatistiske panelundersøkelser som Tromsø-undersøkelsen og et stort forskningsmiljø har ISM internasjonalt anerkjent.
Fiskeriforskning, Fiskerihøyskolen har et stort fagmiljø for fiskeribiologi, og har embetsutdanning i fiskehelse (se fiskehelsebiolog) og utdanner kandidater i fiskeriøkonomi).
Polarforskning, kompetanseklynge sammen med Norsk polarinstitutt som også ligger i Tromsø. Internasjonal ekspertise på felt som arktisk marinøkologi og polarhistorie.
Samisk og kvensk språk og litteratur.
Nordlysforskning, satellittovervåkning og fjernmåling. Tromsø har utmerkede mottakerforhold for satellittsignaler på grunn av nordlig beliggenhet. To av EISCAT-radarene ligger utenfor Tromsø, og stasjonen i Tromsø er tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Telemedisin, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er lokalisert her.
Matematikk
== Rangeringer ==
Universitetet i Tromsø er rangert slik på forskjellige internasjonale rangerlingslister:
- = Ikke rangert blant verdens beste universiteter.
• = Undersøkelsen ikke utført dette året.
== Studentliv i Tromsø ==
Studentpolitikken er organisert gjennom Studentparlamentet ved UiT som blant annet deler ut midler fra semesteravgiften til studentorganisasjoner. Noen av organisasjonene ved UiT er omhandlet nedenfor.
=== Studentsamfunnet Driv ===
Studentsamfunnet Driv AS er eid av Studentsamskipnaden og drevet av studenter som arrangerer konserter og kulturarrangementer.
=== Tromsø Akademiske Kvinnekor ===
Tromsø Akademiske Kvinnekor (TAKk) er et akademisk kvinnekor ved Universitetet i Tromsø. TAKk ble stiftet 20. mars 2010 og er medlem av Studentsamfunnet. TAKk er kvinnelige studenter, ansatte, og andre kvinner med akademisk tilknytning. Koret blir dirigert av conducteur supreme Bjarne Isaksen og ledet av abbedisse Christel M. Domaas. TAKk har mottoet Aliquantulum meliores sumus (norsk: noen er bedre enn)
=== Det Norske Mannskor av 1995 ===
Det Norske Mannskor av 1995 (DNM95) er et akademisk kor for mannlige studenter. Det er åpent også for ansatte ved UiT og andre akademikere i Tromsø.
=== Mannskoret Ultralyd ===
Mannskoret Ultralyd er koret for mannlige studenter ved medisin- og tannlegeutdanningen ved UiT. Koret ble stiftet i mai 1994.
=== Det Gode SELskab ===
Det Gode SELskab blander både gutter og jenter, studieretninger, erfaring og nivåer, og blander også musikksjanger og har et variert repertoar. Korets maskot er en sel, derav SELskab i navnet, og har drikkevisa «Selsangen» som kjenningsmelodi. De het tidligere Fullt På Høyde. Det Gode SELskab er «koret for alle sangglade s(j)eler».
==== Aktiviteter ====
Orkesteret har sine tradisjonelle aktiviteter, i form av deltakelse på SMASH, Studentsamfunnet i Tromsøs årlige julekonsert, og Circus Maximus, 17. mai-spillinger og diverse temafester i løpet av året.
=== Ompagniet ===
Ompagniet er studentenes janitsjarkorps ved Universitetet i Tromsø. Ompagniet ble etablert i 1984 og er medlem av Studentsamfunnet Driv. Orkesteret er verdens nordligste studentorkester.
=== Norges Arktiske Studentkor ===
Norges arktiske studentkor er et blandakor som fokuserer både på godt sosialt miljø og kormusikk av høy kvalitet. Koret er livssynsnøytralt og åpent for studenter uavhengig kjønn og studieretning. Koret er også åpent for unge voksne som ikke er studenter, mellom 18 og 32 år. Koret har som mål å ha en større konsert per semester i tillegg til flere mindre fremføringer gjennom semesteret .
=== Tromsøstudentenes Idrettslag ===
Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) er et av Nord-Norges største idrettslag med over 25 underorganisasjoner for forskjellige idretter og treningshallen Kraft.
=== Studentuka ===
Studentuka i Tromsø er en studentuke, en kulturfestival i Tromsø arrangert av studenter på frivillig basis. Studentuka har eksistert siden 1985 og har som formål å lage Norges beste studentuke.
=== DebutUKA ===
Studiestartfestivalen DebutUKA er mottaksprogrammet ved UiT, drevet på frivillig basis av studentene siden 1996. Studiestartfestivalen arrangeres de ti første dagene hvert høstsemester, og programmet består av turer, foredrag, konserter og fester. DebutUKA har ansvaret for fadderordningen ved universitetet.
==== Ledere av DebutUKA ====
Tobias Hjermann 2019–d.d.
Sondre Kaland 2018Chris Alexander Stokvik 2015
Maya Åsli 2014
Ove Petter Sørheim 2012–2013
Lena Fjellvang 2010–2011
Claus Svensby 2009
Tone Myklevold 2007–2008
Frode Henriksen 2006
=== Imladris ===
Imladris er studentenes spillklubb ved UiT. Med sentral beliggenhet i HSL-bygget er det en lett tilgjengelig klubb og en av de største foreningene på universitetet med over 50 medlemmer. Lederen kalles for Mørkefyrste, og alle andre styreverv har titler i samme sjanger.
==== Aktiviteter ====
Imladris har flere ukentlige spillkvelder, og det foregår stort sett spilling på klubbens lokaler hver dag til alle døgnets tider. De vanligste typene spill er samlekortspill (hovedsakelig magic), brettspill og rollespill.
== Studentliv i Alta ==
Studenthuset CITY (ekstern lenke)
Studentsamskipnaden i Finnmark
== Rettsmedisin ==
Relatert til rettsmedisin har Stortinget bevilget penger til at «second opinion»-analyser av DNA-prøver fra politi, skal utføres i regi av universitetet.
== Kjente studenter ved Universitetet i Tromsø ==
Sandra Borch
Ine Marie Eriksen Søreide
Geir Lundestad
Per-Mathias Høgmo
Frank Bakke-Jensen
Torgeir Knag Fylkesnes
Rasmus Hansson
Elisabeth Aspaker
Anne Husebekk
Pål Julius Skogholt
Monica Kristensen Solås
Jonas Stein
== Se også ==
Liste over æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø
== Referanser ==
== Litteratur ==
Narve Fulsås: Universitetet i Tromsø 25 år.
Tove Bull og Tore O. Vorren (red.) Universitetet i Tromsø glimt fra de første 30 år Ravnetrykk 1998
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Universitetet i Tromsø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Universitetet i Tromsø, oversiktskart
(no) Nyheter fra UiT. Ansvarlig: Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt
(no) Munin – UiTs vitenarkiv masteroppgaver, doktoravhandlinger og vitenskapelige artikler i fulltekst utgitt av forskere og studenter ved UiT.
(no) Studentsamfunnet i Tromsø
(no) Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI)
(no) Hjemmeside Ompagniet
(no) DebutUKA | | type = Universitet | 2,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Audnedal | 2023-02-04 | Audnedal | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Audnedal kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Audnedal er en tidligere innlandskommune i tidligere Vest-Agder fylke. Den grenset til Åseral i nord, til Evje og Hornnes i Aust-Agder og Marnardal i øst, til Lindesnes i sør og til Lyngdal og Hægebostad i vest. Audnedalen er også benevnelsen på dalen som vassdraget Audna skaper, hvorav Sør-Audnedal inngår i kommunen Lindesnes, mens Nord-Audnedal utgjorde Audnedal kommune.
Audnedal kommune ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av Grindheim, Konsmo og litt av Bjelland kommune. 1. januar 2020 ble Audnedal slått sammen med Lyngdal kommune. Den nye kommuner heter Lyngdal.
Ifølge nyere undersøkelser som tar hensyn til grunnskole, pleie, omsorg, barnehage og økonomi var Audnedal den sjette beste norske kommunen å bo i. Audnedal ble i 2011 kåret til å være den beste kommunen i Norge ut ifra «kommunebarometeret».
| Audnedal er en tidligere innlandskommune i tidligere Vest-Agder fylke. Den grenset til Åseral i nord, til Evje og Hornnes i Aust-Agder og Marnardal i øst, til Lindesnes i sør og til Lyngdal og Hægebostad i vest. Audnedalen er også benevnelsen på dalen som vassdraget Audna skaper, hvorav Sør-Audnedal inngår i kommunen Lindesnes, mens Nord-Audnedal utgjorde Audnedal kommune.
Audnedal kommune ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av Grindheim, Konsmo og litt av Bjelland kommune. 1. januar 2020 ble Audnedal slått sammen med Lyngdal kommune. Den nye kommuner heter Lyngdal.
Ifølge nyere undersøkelser som tar hensyn til grunnskole, pleie, omsorg, barnehage og økonomi var Audnedal den sjette beste norske kommunen å bo i. Audnedal ble i 2011 kåret til å være den beste kommunen i Norge ut ifra «kommunebarometeret».
== Natur og geografi ==
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1.450–1.600 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1.000–1.250 millioner år gammelt, og stedvis 1.480–1.550 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.Om Skarstadfjellet het det på folkemunne at det er gull der, og at man aldri trenger å lide nød på gården. Skarstadhola er en dyp heller. Vest for helleren finnes en storsteinet ur. Fra fjellet over springer en kilde som risler ned over uren året igjennom. Stedsnavnet Innvordalen er tolket som norrønt inn-vördr (= vokter, portvakt). Lokalt ble Innvordalen regnet som et hjemsøkt sted. Her fant John Sveinall i mai 2007 en korsformet jernspenne fra folkevandringstiden. Geografisk ligner Innvordalen andre offersteder der man foretok rituelle nedleggelser. Det er ur og vann, og stedet har ligget i overgangen mellom gårdens inn- og utmark.Elva Audna, som nå igjen byr på godt fiske etter laks og sjøørret, går fra nord til sør i kommunen. Ytre Øydnavatnet og Øvre Øydnavatnet er to vann i kommunen.
== Kommunikasjon ==
Fylkesvei 460 har sin trasé i elvedalen. Sørlandsbanen krysser kommunen og alle Vys regiontog stopper på Audnedal stasjon. Vest for stasjonen går banen gjennom Hægebostadtunnelen som er blant de lengste jernbanetunnelene i Norge.
== Befolkningsutvikling ==
I 1875 hadde (dagens) Audnedal 2 159 innbyggere – det høyeste som er registrert. Innbyggertallet sank jevnt frem mot andre verdenskrig. I 1930 lå tallet på 1 622. Nedgangen hadde blant annet sammenheng med at en rekke heiegårder ble for tunge å drive. Minst 50 heiegårder i Audnedal ble avfolka i tiden fra 1890 til 1940.
Mange utvandret også til Amerika for å finne et nytt utkomme. Over 1 200 personer med «Undal» som bosted er registrert som emigranter bare i årene fra 1877 til 1907. Sannsynligvis var det omkring 2 500 personer fra Audnedalen som dro over Atlanteren permanent eller for kortere eller lengre tid frem til andre verdenskrig brøt ut.
== Historikk ==
Fra 1837 til 1843 bestod Audnedal (Undal) formannskapsdistrikt av kretsene Vigmostad, Konsmo, Spangereid og Valle.
I 1844 ble Vigmostad og Konsmo skilt ut og dannet Nord-Audnedal kommune. Samtidig ble Spangereid og Valle slått sammen til Sør-Audnedal kommune. Bjelland og Grindheim kommune som var opprettet i 1837, ble delt i 1902 i Bjelland kommune og Grindheim kommune. (Byremo)
I 1910 ble Nord-Audnedal delt i Vigmostad kommune og Konsmo kommune. Som ledd i den store norske kommuneendringen i 1964 ble til slutt Konsmo kommune slått sammen med Grindheim kommune og litt av Bjelland kommune til Audnedal kommune.
Audnedal var landets siste kommune til å tillate salg av alkohol. Først i 2002 ble det mulig å kjøpe alkohol i kommunen.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
=== Kommunesammenslutning ===
I forbindelse med kommunereformen ble det avholdt folkeavstemning hvor 59% stemte ja til å gå sammen med Lyngdal og Hægebostad i det såkalte Lyngdal 3-alternativet.
== Kultur ==
Barnevandrersenteret på Konsmoer viet historie om barnevandrerne.
De eldre arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller og skoleprotokoller.
=== Tusenårssted ===
Kommunen valgte ikke eget tusenårssted. Det statlige tilskuddet ble fordelt til de ulike grendeutvalgene i kommunen med det formål at grendeutvalgene skulle bruke de tildelte midlene til forskjønnende tiltak i kommunen. Bl.a. ble midlene som ble tildelt utvalgene i de to sentrumsområdene i kommunene brukt til å etablere grøntanlegg/liten park i sentrumsområdene.
Kommunen plantet en rekke tusenårsstrær, blant annet ved skolene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettsted Arkivert 24. juli 2011 hos Wayback Machine.
Barnevandrersenteret på Konsmo
(no) Sør-Audnedal kommune på Arkivportalen
(no) Nord-Audnedal kommune på Arkivportalen
[1] | Audnedal er en tidligere innlandskommune i tidligere Vest-Agder fylke. Den grenset til Åseral i nord, til Evje og Hornnes i Aust-Agder og Marnardal i øst, til Lindesnes i sør og til Lyngdal og Hægebostad i vest. | 2,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farsund | 2023-02-04 | Farsund | ['Kategori:58°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Farsund', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Farsund er en kommune sørvest i Agder fylke. Farsund er en kystkommune med Nordsjøen i sør og i vest, og grenser mot Kvinesdal i nordvest og Lyngdal i sørøst. Kommunen er den tredje sørligste kommunen i Norge. Kommunen har 9 695 innbyggere (2019). Dagens kommune ble etablert i 1965, da bykommunen Farsund ble slått sammen med nabokommunene Lista, Herad og Spind, og den nye kommunen fikk navn etter byen.
| Farsund er en kommune sørvest i Agder fylke. Farsund er en kystkommune med Nordsjøen i sør og i vest, og grenser mot Kvinesdal i nordvest og Lyngdal i sørøst. Kommunen er den tredje sørligste kommunen i Norge. Kommunen har 9 695 innbyggere (2019). Dagens kommune ble etablert i 1965, da bykommunen Farsund ble slått sammen med nabokommunene Lista, Herad og Spind, og den nye kommunen fikk navn etter byen.
== Geografi ==
=== Topografi ===
Farsund ligger mellom Rosfjorden i øst og Fedafjorden i vest. Mellom disse fjordene ligger et landskap som består av halvøyer, øyer, fjorder og sund. Listalandet danner den vestlige del av kommunen.
Lyngdalsfjorden er sammen med Åptafjorden og sidefjorden Drangsfjorden et sentralt landskapselement. Fjorden munner ut gjennom et trangt, men seilbart sund, og her ligger byen Farsund. Sellegrodsfjorden, Helvikfjorden og Framvaren danner en vannvei nordover fra Farsund. Innerst i Framvaren er det bare et eid, Listeid, som skiller mot Eidsfjorden. Her er det mulig å transportere båter over, og slik kan småbåtfolket unngå seilas på yttersiden av det værharde Listalandet. Dette er virksomhet med historiske røtter som trolig går langt tilbake i tid.
Spindfjorden ligger øst for Farsund, sentralt i gamle Spind kommune. Utenfor denne fjorden er det en stor skjærgård, og Langøy er en av mange vakre øyene. Kommunen har også om lag en mil med sandstrender på Listahalvøya.
Det høyeste punktet i Farsund kommune er Lyfjellet, 487 m høyt.
=== Geologi ===
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet. Den består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1450–1600 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1000–1250 millioner år gammelt, og stedvis 1480–1550 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.
=== Naturvern ===
I Lista er det landskapsvernområder, naturreservater og fuglefredningsområder.
Lista – et av de sørligste punkter i Norge – har spesiell betydning for trekkfuglene. Lista våtmarksystem er et Ramsar-område bestående av i alt ti separate naturreservater. Området omfatter blant annet grunne viker ved kysten, sanddynelandskap, myr- og sumpområder og grunne og næringsrike innsjøer. Området har en spesiell vegetasjon, blant annet i tilknytning til sanddynene ut mot havet. Områdene har siden 1996 hatt status som Ramsar-område.
Prestvannet (Vanse)
Slevdalsvannet
Nordhasselvika fuglefredningsområde
Røyrtjønn naturreservat
Listeid naturreservat
Nesheimvann naturreservat
Einarsneset plante- og dyrefredningsområde
Hanangervann og Kråkenesvann landskapsvernområde
Steinodden dyrefredningsområde
Kviljo plantefredningsområde
Fuglevika dyrefredningsområde
== Samfunn ==
=== Tettsteder i Farsund ===
I Farsund kommune ligger tre tettsteder: Farsund by, Vanse og Vestbygda.
Farsund er kommunesenter og det største tettstedet med 3 422 innbyggere per 1. januar 2022. Stedet ved det farbare sundet vokste fram som en uthavn på 1500- og 1600-tallet. Her søkte utenlandske handelsskip ly, eller de måtte inn og få reparert skader etter seilas i de værharde farvannene omkring Lista og Lindesnes. Etter hvert ble handel, særlig med hummer, en viktig næring. I 1795 fikk Farsund bystatus som ladested.
Vanse er det nest største tettstedet i kommunen med 2 016 innbyggere og var tidligere sentrum i Lista kommune. Vanse var et senter allerede i middelalderen, og den første kirka i vestre Agder, Vanse kirke, ble bygget omkring år 1000. Tettstedet Vanse hadde særlig stor vekst i årene etter andre verdenskrig.
Vestbygda er det vestligste og sørligste tettstedet, med 1 138 innbyggere. Stedet kalles også Borhaug, etter en av gardene i Vestbygda. Kartverket og kommunen bruker konsekvent tettstedsnavnet Vestbygda, mens Statens vegvesen bruker Borhaug på stedsnavnskiltet.
=== Samferdsel i Farsund ===
Så lenge sjøen var den viktigste kommunikasjonsåren fra Sørlandet til Vestlandet, lå Farsund sentralt til. Lista fyr og viste skipene vei rundt det farlige Listalandet. Vestlandske hovedvei, i dag Europavei 39, ble lagt gjennom Lyngdal og Kvinesdal, og jernbanen, Sørlandsbanen, fulgte også en indre linje. Overgangen til landbasert kommunikasjon betydde at Farsund ble et mer avsides sted. Sivil luftfart på Lista flyplass oppveide for dette, men da rutetrafikken ble nedlagt i 2002, ble dette kompensert med en omfattende utbygging av veier, etter en samlet plan som kalles Listerpakken.
Fylkesvei 43 er kommunens hovedveiforbindelse til Europavei 39. Fylkesvei 43 går gjennom kommunen fra Lista fyr gjennom Farsund by og videre gjennom Spind til Lyngdal og Europavei 39.
Fylkesvei 465 forbinder Farsund med Europavei 39 i vestlig retning. På denne veien ligger Ravneheitunnelen som er Agders lengste veitunnel med 3340 meter. Tunnelen ble åpnet 2009 og går fra Hanesund til Kjerringdalen i Farsund kommune. Tunnelen avløste den svingete og smale veien over Ravneheia.
Lista flyplass eller Farsund lufthavn, Lista, ble anlagt som en militær flyplass under andre verdenskrig. Fra 1955 til 2002 ble flyplassen benyttet til sivil ruteflyging og taxitrafikk. I dag utvikles flyplassområdet som næringspark.
== Næringsliv og media ==
Farsund kommunes viktigste næring er i dag industri, med store bedrifter som Alcoa Norway (tidligere Elkem Aluminium) og bildelefabrikken Aludyne Norway (tidligere Alcoa). Kommunen er fylkets største jordbrukskommune. I tillegg er turisme en økende næring.
Lister er lokalavisen som kommer ut fire dager i uka. Kommunen er også kjent fra Andreas Viestads sommerserie «Livet på landet» i Dagbladet Magasinet, fra innslag på NRKs Sommeråpent og internasjonalt gjennom TV-serien New Scandinavian Cooking som har hatt fire programmer fra området.
== Kultur ==
Hvert år, «last weekend in June», holdes det en stor festival som kalles American Festival i Vanse. Festivalen feirer det amerikanske og forholdet mellom Norge og USA. Festivalen feires den siste helga i juni hvert år. En scene er montert i midten av Brooklyn Square, og det er et mindre tivoli satt opp like ved. Festivalen starter på en torsdag og avsluttes søndag morgen. Lørdag er det en stor utendørs gatedans til levende musikk. Det er også en stor parade tilknyttet festivalen. Festivalen het tidligere Lista-festivalen, men skiftet navn i 2007.
Nordsjøfestivalen er en musikkfestival i Farsund. Den ble etablert i 1999 og retter fokus mot tradisjonsmusikk i landene rundt Nordsjøen, vår egen tradisjonsmusikk og folkedans og tilsvarende uttrykk fra andre land.
De eldre kommunale arkivkildene for Farsund kommune oppbevares i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer blant annet protokoller fra kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
=== Museer ===
Lista museum er en avdeling av Vest-Agder museum og har flere visningssteder i kommunen. Ved Vanse kirke er et mindre friluftsmuseum med et gårdstun. Listerskøyta kystkultursenter holder til i et nedlagt båtbyggeri og har ei listerskøyte fra 1906 som hovedattraksjon. Østhassel redningsstasjon, Hervoll mølle, Hetland skolemuseum og Nordberg fort er alle kulturminner som forvaltes og formidles.
=== Kulturminner ===
Farsund har kulturminner og kulturmiljøer i så stort omfang og med så stort spenn i tid og ulike typer at kommunen kan karakteriseres som en av landets viktigste kulturminne-kommuner. Kommunen har utarbeidet en omfattende kulturminneplan; dette er en temaplan.
==== Vedtaksfredede kulturminner ====
Husan fredet 1924, men opphevet 1952 etter brann i 1940.
Kaperhuset i Loshavn eller Sundtehuset fredet 1970
Jonas Lunds hus i Eikvåg, fredet 1981.
Huseby kongsgård
Sigersvoll med listahus og sjøbu på Sigersvollstrand.
Gjestgiveri på Elle fredningssak pågår 2022.
Listahus på Frøysti fredningssak pågår 2022.Nordberg fort på Lista er i dag et fredet kulturminne og forvaltes og formidles av Lista museum. Fortet er et kystartillerianlegg, bygd i 1942 av den tyske okkupasjonsmakt, som del av Festung Norwegen. Fortet er et av få tyske kystfort som er bevart i sin opprinnelige form. I 2009 ble et nytt museumsbygg åpnet på Nordberg fort, med kafé, butikk og utstilling.
== Kirker i Farsund ==
Vest i kommunen, på Lista, ligger Vanse kirke. Dette er en middelalderkirke, og regionens eldste og muligens også fylkets. Lokalt har man ønsket å datere denne kirka på Lista slik at den ble eldre enn Oddernes kirke. Nyere vurderinger av bygningsarkeologer tyder på at den nåværende kirka ble påbegynt på 1200-tallet, mens andre vurderinger tyder rundt 1037.
Øst i kommunen ligger Spind kirke, en korskirke fra 1776, bygd i tre med 500 plasser.
Frelserens kirke er en langkirke fra 1785 som ligger i Farsund by. Den er bygd av stein og har 380 sitteplasser. Kirka ble gjenoppbygd etter bybrannen i 1901.
Herad kirke er kommunens yngste kirke, bygd 1957 som en langkirke i mur etter brann i den forrige kirka. Selve kirkestedet er sannsynligvis fra før reformasjonen.
== Kommunens navn og våpen ==
Navnet Farsund kommer av det farbare sundet, bynavnet på kommunesenteret av samme navn.
Dagens kommunenavn ble gitt av Kongen i statsråd. Etter sammenslåingen av Lista, Herad, Spind og Farsund i 1965 krevde det nyvalgte kommunestyret med stort flertall at den nye bykommunen skulle hete Lista. De gikk derfor til rettssak mot staten, men tapte.Farsund kommunes kommunevåpen viser fire lindetrær. Trærne representerer Lund-familien som grunnla Farsund by. De fire lindetrærne har nå blitt et symbol for de fire tidligere kommunene Farsund, Herad, Lista og Spind.
Farsund har også kallenavnet «båtbyen».
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er Farsund torv med paviljongen. Paviljongen ble gitt som en gave fra Farsund byforening til Farsund kommune. På torvet arrangeres blant annet det årlige Kaperspillet, båt- og matmesse, sommerdans og ligende arrangementer.
I Farsund var det en privat tusenårskomité som i samarbeid med Farsund hagelag og Bondekvinnelaget, plantet tusenårstrær i Farsund på følgende steder:
Ett tre ved Frelserens kirke
Fire trær ved Vestbygda kapellI tillegg ble det plantet trær ved alle grunnskolene i kommunen.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Etter valget i 2019 dannet Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet et valgteknisk samarbeid med 16 av 29 kommunestyrerepresentanter. Arbeiderpartiet beholdt ordføreren, mens Kristelig Folkeparti beholdt varaordføreren. De tre partiene har fire plasser i formannskapet, mens de øvrige tre plassene skal fordeles av opposisjonen i løpet av høsten 2019.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente personer fra Farsund ==
Jochum Brinch Lund (1744–1807), kjøpmann verftseier og skipsreder (Farsunds bys grunnlegger)
Thomas Fasting (1769–1841), statsråd i 1814, marineminister, hærminister
Gabriel Lund (1773–1832), kjøpmann og eidsvollsmann
Eilert Sundt (1817–1875), samfunns- og kulturforsker, grunnlegger av faget sosiologi i Norge
James Denoon Reymert (1821–1889), norskamerikansk pioner, bl.a. redaktør av første norske avis i USA. Nordlyset (norsk-amerikansk avis) [1]
Abraham Berge (1851–1936), politiker (Frisinnede Venstre), statsråd, statsminister 1923-1924
Frederik Macody Lund (1863–1943), historiker og profilert kulturpersonlighet
Berge Sigval Nathanael Bergesen (1863–1956), skipsreder
Olav Selvaag (1912–2002), sivilingeniør og bygningsentreprenør
Otto Jespersen (1954–), komiker og skuespiller
== Dialekt ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Farsund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Farsund – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kultur i Farsund på kart fra Kulturnett.no
(no) Miljøstatus.no: Advarsler mot fisk og sjømat fra Farsund | Farsund er en kommune sørvest i Agder fylke. Farsund er en kystkommune med Nordsjøen i sør og i vest, og grenser mot Kvinesdal i nordvest og Lyngdal i sørøst. | 2,021 |
null | 2023-02-04 | Flekkefjord | null | null | null | Flekkefjord er en kommune og by i Agder fylke. Kommunen grenser til Sokndal og Lund i Rogaland fylke i vest, til Sirdal i nord og til Kvinesdal i øst. | 2,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A6gebostad | 2023-02-04 | Hægebostad | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hægebostad', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hægebostad er en innlandskommune i Agder fylke som grenser til Kvinesdal i vest og nord, Åseral og Lyngdal i sør og øst. Hægebostad har ca. 1 600 innbyggere, og det er omkring 800 hytter i kommunen.
| Hægebostad er en innlandskommune i Agder fylke som grenser til Kvinesdal i vest og nord, Åseral og Lyngdal i sør og øst. Hægebostad har ca. 1 600 innbyggere, og det er omkring 800 hytter i kommunen.
== Natur og geografi ==
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.Elva Lygna, som er varig verna mot kraftutbygging, renner fra nord til sør i kommunen. Elva og vannet Lygne har som følge av kalking godt fiske. Alt i alt er det 988 små og store vann i kommunen.
Kommunen har et rikt dyreliv med elg, bever, rådyr, hare, rype, ørn og gaupe. Nord i kommunen er det beiteområde for landets sørligste villreinstamme.
Nord i kommunen ligger Hekkfjell (705 moh).
Fylkesvei 42 krysser kommunen i retning øst-vest, og fylkesvei 43 som går sørover gir forbindelse til E39. Sørlandsbanen har stoppested i Hægebostad på Snartemo stasjon. Stasjonen ligger midt mellom to av de lengste jernbanetunnelene i Norge, Kvinesheitunnelen og Hægebostadtunnelen.
Meteorologisk institutt, Avinor og Statens vegvesen driver i samarbeid en stor værradar på Staksteinliknuten (631 moh) i Hægebostad. Radaren stod ferdig i 2000 og dekker sørlige deler av Norge og de nære havområdene utenfor.
== Historikk ==
Dagens Hægebostad kommune omfatter de tidligere kommunene Hægebostad og Eiken. De ble slått sammen i 1963. De to kommunene utgjorde én kommune også fra 1837 til 1915. Fra 1916 til 1962 var Hægebostad og Eiken selvstendige kommuner.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Severdigheter ==
Snartemosverdet er en del av Snartemofunnene fra gården Snartemo. Sverdet er fra folkevandringstiden og ble funnet høsten 1933. Richard og Olav Kjellingland var i ferd med å bryte ny åkerjord da det under en stor steinhelle ble funnet et hulrom. Under steinhellen var en stasgrav fra tidlig på 500-tallet med et sverd som senere ble kjent som Snartemosverdet.
== Kjente personer ==
Aasulv Bryggesaa (1856–1922), stortingsrepresentant (V), statsråd 1913-1915
Leiv Lea (1895-1942), motstandsmann
Sigurd Verdal (1927-2010), stortingsrepresentant (Ap) 1981-1993
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hægebostad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hægebostad – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kultur i Hægebostad på kart fra Kulturnett.no | Hægebostad er en innlandskommune i Agder fylke som grenser til Kvinesdal i vest og nord, Åseral og Lyngdal i sør og øst. Hægebostad har ca. | 2,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvinesdal | 2023-02-04 | Kvinesdal | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kvinesdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kvinesdal er en kommune i Agder fylke med nær 6 000 innbyggere. 46 % av dem bor i tettbygde strøk. Kommunens administrasjonssentrum heter Liknes. Her møtes de to elvene Kvina og Litleåna som renner ut i Fedafjorden.
Kvinesdal har kontakt til kysten via Fedafjorden og grenser til Bygland i Aust-Agder i nord. I vest grenser den til Flekkefjord og Sirdal, i øst til Åseral og Hægebostad, i sør til Lyngdal og Farsund.
De fleste innbyggerne bor på Kvinlog, Liknes, Hamrebakkene, Øye, Feda, Austerdalen og Vesterdalen.
Kommunen har navn etter elva Kvina, som til forskjell fra kommunenavnet uttales med trykk på i-en. Navnet kommer av norrønt «hvín», som betyr elvebrus.
Kvinesdal kommune har i perioden 2010-2011 satt i gang en rekke tiltak for at innbyggerne skal ha et best mulig nærmiljø.
Etter Terra-skandalen i 2007, har kommunen dog tatt seg rikt opp. I 2010 hadde Kvinesdal kommune et overskudd på 33 millioner
norske kroner. Kvinesdal har satt i gang et omdømmeprosjekt som innebærer at Kvinesdal skal ha en sentral plass på kartet
i Norge, og resten av Skandinavia. Kommunen ble tildelt Agderrådets Likestillingspris i 2011 og fikk anerkjennelsen som Vest-Agders beste servicekommune av Forbrukerrådet i perioden 2005-2011.
| Kvinesdal er en kommune i Agder fylke med nær 6 000 innbyggere. 46 % av dem bor i tettbygde strøk. Kommunens administrasjonssentrum heter Liknes. Her møtes de to elvene Kvina og Litleåna som renner ut i Fedafjorden.
Kvinesdal har kontakt til kysten via Fedafjorden og grenser til Bygland i Aust-Agder i nord. I vest grenser den til Flekkefjord og Sirdal, i øst til Åseral og Hægebostad, i sør til Lyngdal og Farsund.
De fleste innbyggerne bor på Kvinlog, Liknes, Hamrebakkene, Øye, Feda, Austerdalen og Vesterdalen.
Kommunen har navn etter elva Kvina, som til forskjell fra kommunenavnet uttales med trykk på i-en. Navnet kommer av norrønt «hvín», som betyr elvebrus.
Kvinesdal kommune har i perioden 2010-2011 satt i gang en rekke tiltak for at innbyggerne skal ha et best mulig nærmiljø.
Etter Terra-skandalen i 2007, har kommunen dog tatt seg rikt opp. I 2010 hadde Kvinesdal kommune et overskudd på 33 millioner
norske kroner. Kvinesdal har satt i gang et omdømmeprosjekt som innebærer at Kvinesdal skal ha en sentral plass på kartet
i Norge, og resten av Skandinavia. Kommunen ble tildelt Agderrådets Likestillingspris i 2011 og fikk anerkjennelsen som Vest-Agders beste servicekommune av Forbrukerrådet i perioden 2005-2011.
== Natur og geografi ==
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.Kommunen er en del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold. For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kapp over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket på enkelte topper helt nord i kommunen.Siste istid avsatte både bunnmorener og eskere i Setesdalsheiene. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent jord-dekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu opp til tregrensen på drøye 900 moh. Høyeste punkt er Venehei 993 moh. nordøst i kommunen.
Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rødrev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. Sur nedbør har også redusert mange ørret-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer kommunen.Nord for Liknes deler kommunen seg opp i to dalfører: Austerdalen med Litleåna eller Lille-Kvina og Vesterdalen med Storåna eller Store-Kvina. Bebyggelsen og hovedvegnettet innover i landet ligger langs elvene. Sørlandsbanen går på tvers av dalene mellom Gylandstunnelen i vest og Kvinesheitunnelen i aust. Fra gammelt av var der to stasjoner: Storekvina og Sandvatn.
== Kommunens historie ==
Fra 1837 til 1840 utgjorde områdene Liknes og Feda Kvinesdal formannskapsdistrikt. I 1841 ble også Fjotland en del av dette. I 1858 ble Fjotland igjen egen kommune – og var det helt frem til 1963.
Fra 1858 til 1899 utgjorde Liknes og Feda Kvinesdal kommune. Fra 1900 skilte de to kommunene lag. Fra 1900 til 1916 var navnet Liknes i bruk, men i 1917 skiftet Liknes kommune navn til Kvinesdal.
Fra 1963 ble de tre kommunene igjen slått sammen til Kvinesdal kommune.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
== Gruvesamfunnet Knaben ==
Nord i Kvinesdal ligger det nedlagte gruvesamfunnet Knaben. Molybden-gruvene var i drift fra 1885 til 1973. Molybden brukes blant annet i stållegeringer til våpenproduksjon. Under andre verdenskrig var derfor 1 000 tyske soldater satt til bevoktning av anlegget. De allierte gjennomførte bombetokt mot Knaben, men lyktes ikke i sine forsøk på å stoppe gruvedriften.
I 2006 var det planer om å starte opp driften igjen på grunn av økende priser på molybden på verdensmarkedet.
== Sarons Dal ==
Sarons Dal ved Litlåna i Kvinesdal er hovedsenteret for stiftelsen Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE), som er en misjonsorganisasjon bygd opp av evangelisten Aril Edvardsen. I Sarons Dal er det bibelskole, badeland, campinghytter og en møtehall med plass til over 4 000 mennesker. Fra senteret styres 1 000 misjonærer i mange land og 24 timer i døgnet sendes kristne programmer til seere over hele verden.
== Amerika-kontakt ==
Mange i Kvinesdal har tydelig preg av nærkontakt med USA. Man ser det på byggeskikk, på juledekorasjoner i hager, på bilparken og hører det i språklige detaljer. Bagasjerommet på bilen kaller enkelte for «trunk». Guttenavn som Andy, Stanley og Steven og jentenavn som Alice, Cindy, Gladys og Sherry er nok mer utbredt her enn gjennomsnitt for Norge. 10% av alle bosatte i Kvinesdal er amerikanske statsborgere, og hvert år avholdes Kvinesdal utvandrerfestival.
Diakonissen Elizabeth Fedde (1855–1921) var fra Kvinesdal og startet på 1880-tallet flere sykehus i USA.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Bygdebøkene ==
Bygdebøkene er skrevet av Ånen Årli (1902 - 1982) og består av 3 bøker. De forteller om gårdene på kvinesdal og går langt tilbake når det gjelder slektsgranskning. Ånen Årli kom selv fra gården Årli i Kvinesdal.
1964 – Kvinesdal : ei bygdebok : Første del : Gards- og ættesoga
1965 – Kvinesdal : ei bygdebok : 2 : Gards- og ættesoga
1972 – Kvinesdal : ei bygdebok : 3 : Kultursoga
== Kjente personer fra Kvinesdal ==
Peder Jacobsen Bøgvald (1762-1829), skipsreder, gårdbruker, stortingsmann
Ludvig Daae (1834-1910), norsk historiker og professor
Elizabeth Fedde (1855-1921), diakonisse og sykehuspioner
Bernhard Hanssen (1864-1939), skipsreder, politiker (V), initiativtaker til Norges fredsforening, medlem av Den Norske Nobelkomite
Gunnuf Eiesland (1876-1936), stortingsmann (V) 1916-1936
Sigbjørn Hølmebakk (1922-1981), forfatter
Anne Gullestad (1925-1998), skuespiller og teatersjef
Gordon Hølmebakk (1928-2018), forlagsredaktør
Alv Egeland (1932-), nordlysforsker, professor i fysikk ved UiO
Johan Arild Aarli (1936-), professor i nevrologi ved UiB
Aril Edvardsen (1938-2008), predikant, grunnlegger av misjonsforeningen Troens Bevis
Noralv Veggeland (1941-2020), professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Innlandet)
Ragnar Kvam jr. (1942-), journalist, forfatter og globetrotter
Andreas Hompland (1946-), journalist og forfatter
Arnfinn Moland (1951-), leder for Norges Hjemmefrontmuseum 1995-2017
Trond Moi (1969-), kokk og vinkelner
Silvia Moi (1978-), operasangerinne
== Motiver fra Kvinesdal ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kvinesdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kvinesdal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) (no) Kvinesdal kommune på Arkivportalen | . Kartverket. | 2,024 |
null | 2023-02-04 | Lindesnes (kommune 1964–2019) | null | null | null | Lindesnes var en kommune i Vest-Agder. Kommunen hadde en kystlinje på vel 90 km. | 2,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngdal | 2023-02-04 | Lyngdal | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Lyngdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Lyngdal er en kommune og by i Agder fylke og er landets nest sørligste kommune. Lyngdal grenser til Farsund og Kvinesdal i vest, Hægebostad, Åseral og Evje og Hornnes i nord og Lindesnes i øst. 1. januar 2020 ble gamle Lyngdal kommune slått sammen med sin nordøstlige nabokommune Audnedal.
| Lyngdal er en kommune og by i Agder fylke og er landets nest sørligste kommune. Lyngdal grenser til Farsund og Kvinesdal i vest, Hægebostad, Åseral og Evje og Hornnes i nord og Lindesnes i øst. 1. januar 2020 ble gamle Lyngdal kommune slått sammen med sin nordøstlige nabokommune Audnedal.
== Natur og geografi ==
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1450–1600 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1000–1250 millioner år gammelt, og stedvis 1480–1550 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.Lyngdal strekker seg bokstavelig talt fra hav til hei. Det sørligste punktet i kommunen er Bispen helt ytterst i skjærgården, ikke langt fra Lindesnes fyr, mens det nordligste punktet ligger like nord for grenda Sveindal ved grensen til Åseral kommune. I luftlinje er dette en distanse på rundt 65 kilometer. I øst–vestlig retning strekker kommunen seg over to mil, fra Stangelifjellet ved Åptafjorden i vest til Storevatn ved Homeland i øst.
Kommunen har tre tettsteder: Lyngdal med 5 271, Skomrak med 279, Svenevik med 333 med innbyggere per 1. januar 2022.
Etter sammenslåingen av de tre kommunene Lyngdal, Kvås og Austad, samt Spangereid vest for Lenefjorden i 1963, fikk kommunen et areal på 391 km². De tre opprinnelige kommunene hadde følgende utbredelser: Lyngdal kommune hadde et areal på ca. 230 km², Austad ca. 45 km² og Kvås ca. 105 km². I 2020 slo kommunen seg sammen med Audnedal (251 km²), og kommunens nåværende areal er nå 642,8 – eller 878 km² om en tar med kommunens havområder. Kommunen har en strandlinje på omtrent 75 km.
Et av de mer spesielle geografiske forholdene ved Lyngdal, er de tre store fjordene i kommunen. Lyngdalsfjorden (ofte feilaktig kalt Kvavikfjorden) er delt opp i flere armer, og har en samlet lengde på 32 kilometer. Grønsfjorden, som i det trange Jåsund forbindes med Lenefjorden, er på det dypeste 179 meter. Det er en utbredt misforståelse at Lenefjorden heter Grønsfjorden, men dette skyldes trolig algene som tidvis farger Lenefjorden helt grønn sommertid. Begge fjordene er 12 km lange. Rosfjorden, som på grunn av sitt høye saltinnhold sjelden fryser, er 11 km lang og dermed den korteste av de tre fjordene. På sitt dypeste, i nærheten av Bærøy, er den 188 meter dyp. Dette er svært gunstig med tanke på skipsanløp og er nok en av grunnene til at havna i Holmsundet har blitt en av Agders største havner.
Kommunens høyeste punkt er Ørnemyrfjellet med sine 578,1 meter. I gamle Lyngdal kommune var Kalåsknipen det høyeste punktet, med 504,4 meter over havet. Andre høye punkter er: Skyldalsheia (488 moh.) Homsknipen (475 moh.) og Fagerhei, helt nord i gamle Kvås kommune (465 moh.).
Skreli er Lyngdals mest kjente turområde. Det er her høyfjellet møter havet. Det er reint snaufjell, bart og slett. Det er lett å gå der. Det er tilrettelagt parkeringsplass, og det er merket tursti innover.
== Historie ==
Man regner med at det bosatte seg folk langs Sørlandskysten ganske raskt etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Det er usikkert når de første menneskene kom til Lyngdal, men funn fra steinalderen viser at det har bodd mennesker mellom elvene Lygna og Litleåne da. Området, som kalles Å, ble tidlig et knutepunkt for samferdsel, og var blitt et maktsentrum på 500–600 tallet. Bak Lyngdal kirke ligger ligger fortsatt sju store gravhauger som man regner med stammer fra eldre jernalder og vikingtid.
Det ble også reist en steinkirke i dette området i middelalderen, men denne ble revet da en ny kirke skulle bygges i 1847. Det var også på den tiden at veksten i Lyngdal skjøt fart. Fram til begynnelsen av 1700-tallet hadde kommunen bare vært et jordbruksområde med noen få store og flere mindre gårder. Fra en folketelling i 1801 til den neste i 1835 hadde befolkningen vokst fra 3364 til 4249, og en foreløpig topp ble nådd i 1865 med 5046 innbyggere. Etter dette bremset utvandringen til Amerika befolkningsveksten kraftig, og det ble en negativ befolkningsutvikling. I 1930 var folketallet nede i 3684.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
== Samfunn ==
Kommunens nåværende grenser fikk den etter sammenslåingen av Lyngdal og Audnedal kommuner i 2020. I 1963 ble daværende Lyngdal kommune slått sammen med kommunene Austad, Kvås og deler av Spangereid (vest for Lenefjorden).
Lyngdal kommune har fem offentlige barneskoler, samt én privatskole, og to ungdomsskoler. I tillegg er det tre videregående skoler i kommunen: Byremo videregående skole, Eilert Sundt videregående skole avdeling Lyngdal, samt den offentlig godkjente friskolen KVS-Lyngdal i regi av Indremisjonsforbundet.
== Politikk ==
Valget i september 2019 var det første lokalvalget for nye Lyngdal kommune. Resultatet under er sammenlignet med de samlede resultatene for Audnedal og Lyngdal ved valget i 2015.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Etter valget i 2019 inngikk Høyre og Kristelig Folkeparti et nytt samarbeid og fikk flertall med 18 av 35 mandater. Høyre beholdt ordføreren, mens Kristelig Folkeparti fikk varaordføreren. De to partiene har fire plasser i formannskapet, mens de øvrige tre plassene innehas av opposisjonen.
== Næringsliv ==
Lyngdal har tradisjonelt vært en landbrukskommune, og jordbruk preger fortsatt kommunen i stor grad. I tillegg har kommunen flere mellomstore industribedrifter, og har i de siste årene også blitt et handelssentrum for Listerregionen.
Lyngdals Avis er en ukesavis som har sitt hovedkontor i Lyngdal.
== Kjente lyngdøler ==
Teis Lundegaard (1774–1856), bonde og politiker, eidsvollsmann
Gabriel Kirsebom Kielland (1796–1854), prest og misjonspioner
Gustava Kielland (1800–1889), dikter og misjonsforeningspioner.
Ole Vollan (1837–1907), journalist og politiker
Abraham Berge (1851–1936), stortingsmann, statsminister 1923-1924
Kjell Elvis Bjørnestad, 1968, artist, Elvis-imitator
Torolv Kandahl (1899-1982), pressemann og politiker (H), sjefredaktør i Aftenposten 1961-1970
Trygve Haugeland (1914–1998), stortingsmann (Sp), statsråd, medlem av Den Norske Nobelkomite
Paul Gerhardt Birkeland (1918–2008), tidligere prost og dikter
Peder Reinert Refstie (f. 1943), kommandør og tidl. territorialleder for Frelsesarmeen i Sør-Amerika
Richard Olsen (f. 1958), norsk idrettsutøver og NM-mester (sleggekast)
Harald Dag Jølle (f. 1971), historiker, Nansen-biograf og fjellklatrer
Mirjam Kristensen (f. 1978), forfatter
Ingvild Stensland (f. 1981), fotballspiller (norsk landslagsspiller i fotball)
Terje Lohndal (f. 1985), professor i engelsk lingvistikk ved NTNU i Trondheim
Stefan Strandberg (f. 1990), fotballspiller (norsk landslagsspiller i fotball)
Zlatko Tripic (f. 1992), fotballspiller
Jakob Ertzeid Toft (f. 1996), fotballspiller
Julian Ryerson (f. 1997), fotballspiller
Mathias Rasmussen (f. 1997), fotballspiller
Lila Elveseter Abrahamsen (f. 2002), artist
== Festivaler og større arrangementer ==
Lyngdal Cup, fotball-turnering
Dyrskuet, fesjå med tivoli
Sommerdansen i Lyngdal, dansefestival med mye annet
Qlan, Sørlandets største Dataparty (Sammenslått av tidligere: Synapse og Ridiky)
Lyngdal Rock festival, Lyngdal Rock festival
Lyngdal-Bibelcamp, Kristent arrangement
== Foreninger, lag, organisasjoner ==
Lyngdal Kristelige Ungdomslag, Ungdomslag som holder til på bedehuset og har forskjellige kristne sammenkomster
Lyngdal Idrettslag, Idrettslag
Lyngdal Historielag
Qvaas Traktorlag Forening for bevaring av eldre traktorer og landbruksutstyr
== Bygninger og anlegg i Lyngdal ==
Lyngdal Stadion
Lyngdal kirke
Kvås kirke
Austad kirke
Korshamn kapell
Sørlandsbadet
Lyngdal Kulturhus
Lyngdal Stadion
Lyngdal Handelspark
== Geografiske deler ==
Alléen, administrativt sentrum
Austad
Kvås
Korshamn
== Severdigheter ==
Skreli, naturområde
Sælør Øygruppe utenfor Korshamn med gammel bebyggelse
Kua, statue midt i sentrum
Hausvikodden fort Festningsanlegg fra krigen
Markøy Gammel nedlagt fyrlykt
Bukkesteinen
Oftedal bro
Kvåsfossen
Undeland misjonsgård Naturområde med merkede turstier
Kongeparken Gravhauger like ved Lyngdal Kirke
Lyngdal kirke Norges nest største trekirke
Klokkergården bygdetun Museum med blant annet Norges minste posthus
== Fritidsaktiviteter ==
Lucky Strike, bowlingarena med servering fra morgen til kveld.
Sørlandsbadet, badeland som åpnet i februar 2007.
Lyngdal Kulturhus rommer både folkebibliotek og kino.
Lyngdal Idrettslag. Driver med mange sportsgrener som fotball, håndball, friidrett m.m
Rocky Ungdomsklubb som holder åpent for ungdom fra 7. klasse og oppover hver mandag og onsdag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Lyngdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lyngdal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Tall og figurer om Lyngdal fra Statistisk sentralbyrå
(no) Oldtidsmiljøet ved Lyngdal kirke
(no) Lyngdal kommune på Arkivportalen | Lyngdal er en kommune og by i Agder fylke og er landets nest sørligste kommune. Lyngdal grenser til Farsund og Kvinesdal i vest, Hægebostad, Åseral og Evje og Hornnes i nord og Lindesnes i øst. | 2,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marnardal | 2023-02-04 | Marnardal | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Lindesnes' historie", 'Kategori:Marnardal kommune', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Marnardal var en innlandskommune i tidligere Vest-Agder fylke med et innbyggertall på ca. 2 150 og et areal på 396 km². I 2020 ble Marnardal slått sammen med Mandal og Lindesnes til én kommune. Navnet på den nye kommunen er Lindesnes.Marnardal ligger 17 km fra Mandal og 45 km fra Kristiansand. Marnardal har ikke noe entydig sentrum, men tettsteder i Øyslebø, Marnardal, Laudal og Bjelland. Kommuneadministrasjonen var lagt til Heddeland. Det er over 400 gårds- og småbruk i Marnardal. Mandalselva slynger seg gjennom området.
Kommunen grenset til Lindesnes og Audnedal i vest, Evje og Hornnes i nord, Vennesla og Songdalen i øst og Søgne og Mandal i sør.
| Marnardal var en innlandskommune i tidligere Vest-Agder fylke med et innbyggertall på ca. 2 150 og et areal på 396 km². I 2020 ble Marnardal slått sammen med Mandal og Lindesnes til én kommune. Navnet på den nye kommunen er Lindesnes.Marnardal ligger 17 km fra Mandal og 45 km fra Kristiansand. Marnardal har ikke noe entydig sentrum, men tettsteder i Øyslebø, Marnardal, Laudal og Bjelland. Kommuneadministrasjonen var lagt til Heddeland. Det er over 400 gårds- og småbruk i Marnardal. Mandalselva slynger seg gjennom området.
Kommunen grenset til Lindesnes og Audnedal i vest, Evje og Hornnes i nord, Vennesla og Songdalen i øst og Søgne og Mandal i sør.
== Natur og geografi ==
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning. Høyeste topp i Marnardal kommune er Ørteknappknuten (511,7 meter over havet).
== Kommunikasjon ==
Det er gode veiforbindelser i kommunen og mye arbeidspendling både til Mandal og Kristiansand. Sørlandsbanen går gjennom kommunen og det er togstopp på Marnardal stasjon.
== Historie ==
Marnardal kommune omfattet områder fra de tidligere kommunene Bjelland, Grindheim, Laudal og Øyslebø.
Bjelland og Grindheim var én kommune fra 1837 til 1901 med navnet Bjelland og Grindheim kommune. I 1902 ble de delt i to kommuner Bjelland kommune og Grindheim kommune.
I 1964 ble Grindheim og litt av Bjelland slått sammen med Konsmo til Audnedal kommune. Resten av Bjelland kommunen gikk inn i Marnardal kommune.
Laudal kommune ble opprettet i 1899 ved utskillelse fra Øyslebø og Laudal kommune. I 1964 Laudal ble slått sammen med Øyslebø og det meste av Bjelland kommune samt litt av Finsland til Marnardal kommune. Resten av Finsland gikk inn i Songdalen kommune.
De eldre kommunale arkivkildene for Marnardal (og tidligere kommuner) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS(IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Marnardals tusenårssted er Høgtun kultursenter. Anlegget ble opprinnelig bygget som en folkehøgskole i 1922, og lå da i Øyslebø kommune. Det består av fire bygninger; hovedhus, verksted- og uthusbygning, festsal kombinert med gymnastikksal og styrerbolig med to leiligheter. Da skolen opplevde fall i søkertilgangen, ble anlegget tatt over av daværende Øyslebø kommune.
Stedet brukes som kultursenter med lokaler for organisasjoner og utleie til private, samt lokale for kunst- og museumsutstillinger. Styrerboligen er i dag museumslokale.
Anlegget ligger på en høyde med ustikt over bygda Øyslebø og elven.
== Personer fra Marnardal kommune ==
Erich Haagensen Jaabech (1761-1848), bonde og eidsvollsmann
Ole Høiland (1797-1848), kjent tyv og straffange fra Bjelland
Aasa Helgesen (1877-1968), Norges første kvinnelige ordfører (ordfører på Utsira 1926-1928)
Haakon Skjævesland (1892–1967), lokalhistoriker
John Nome (1904-1980), teolog og filosof, professor ved Menighetsfakultetet i Oslo
Jens Haugland (1910-1991), jurist og politiker (Ap) fra Bjelland, statsråd 1955-1965
Sigurd Nome (1911-1979), billedhugger
Olaf Øyslebø (1926-1999), filolog og professor ved Universitetet i Oslo
Øystein Aasan (f. 1972), billedkunstner
Martin Ramsland (f. 1993), fotballspiller for Start
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Marnardal - Store norske leksikon
Høgtun kultursenter | Marnardal var en innlandskommune i tidligere Vest-Agder fylke med et innbyggertall på ca. 2 150 og et areal på 396 km². | 2,027 |
null | 2023-02-04 | Sirdal | null | null | null | Sirdal er en innlandskommune som utgjør den nordvestlige delen av Agder fylke. Sirdal er i utstrekning fylkets største kommune. | 2,028 |
null | 2023-02-04 | Songdalen | null | null | null | Songdalen er en tidligere landkommune i tidligere Vest-Agder fylke som ligger vest for Kristiansand. Kommunesenteret ligger på Nodeland, hvor det også er stasjon på Sørlandsbanen. | 2,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8gne | 2023-02-04 | Søgne | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Søgne'] | Søgne (uttales Søŋne) er et område vest i Kristiansand kommune, og var tidligere en selvstendig kystkommune i Vest-Agder fylke. Den grenset mot kommunene Mandal i vest og Kristiansand i øst, samt mot Songdalen i nord og Marnardal i nordvest. Kommunesenteret lå på Tangvall. Søgne hadde 11 582 innbyggere per 1. januar 2020. Kommunen ble slått sammen med kommunene Kristiansand og Songdalen den 1. januar 2020. I 2023 skal det holdes folkeavtemning om Søgne kommune skal gjenoppstå (fra 2028).Det meste av arealet benyttes til skogbruk. Nærmere 40 % av befolkningen sysselsettes innen privat og offentlig tjenesteyting, og 20 % innen varehandel. Sysselsettingen innen jord- og skogbruk og fisking, begrenser seg til ca. 2 % av befolkningen.
Søgne er kjent for sin skjærgård og den relaterte turismen til bl.a. Olavsundet og kystfortet i Ny-Hellesund.
Fra Høllen havn, sør for Tangvall, går det rutebåt til de bebodde øygruppene Ny-Hellesund og Borøya.
| Søgne (uttales Søŋne) er et område vest i Kristiansand kommune, og var tidligere en selvstendig kystkommune i Vest-Agder fylke. Den grenset mot kommunene Mandal i vest og Kristiansand i øst, samt mot Songdalen i nord og Marnardal i nordvest. Kommunesenteret lå på Tangvall. Søgne hadde 11 582 innbyggere per 1. januar 2020. Kommunen ble slått sammen med kommunene Kristiansand og Songdalen den 1. januar 2020. I 2023 skal det holdes folkeavtemning om Søgne kommune skal gjenoppstå (fra 2028).Det meste av arealet benyttes til skogbruk. Nærmere 40 % av befolkningen sysselsettes innen privat og offentlig tjenesteyting, og 20 % innen varehandel. Sysselsettingen innen jord- og skogbruk og fisking, begrenser seg til ca. 2 % av befolkningen.
Søgne er kjent for sin skjærgård og den relaterte turismen til bl.a. Olavsundet og kystfortet i Ny-Hellesund.
Fra Høllen havn, sør for Tangvall, går det rutebåt til de bebodde øygruppene Ny-Hellesund og Borøya.
== Natur og geografi ==
Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.
== Historikk ==
Søgne har vært eget formannskapsdistrikt/kommune fra 1837. Opprinnelig omfattet området også Greipstad som ble skilt ut som egen kommune med 822 innbyggere 1. juli 1913. Søgne hadde 2 609 innbyggere etter at Greipstad var fradelt.
1. januar 1964 ble Stubstadområdet i Holum med ni innbyggere og Brunvatne krets i Øyslebø med 44 innbyggere tillagt Søgne kommune. 1. januar 1965 ble Svalemyren, en ubebodd del av Mandal kommune, overført til Søgne.
Søgnes administrasjonssentrum fra ca. 1775 til 1974 lå på Lunde (Søgne), som ligger noe lenger vest i forhold til dagens sentrum beliggende på Tangvall.
Ved en brygge på Hummervikholmen utenfor Søgne ble det i 1996-97 funnet skjelettrester av en kvinne, som er datert tilbake til om lag 6500 f Kr. Skjelettet ble avdekket ved rydding av sjøbunnen på én meters dyp i et tynt mudder- og skjellag. Dette er de eldste levninger etter mennesker som er funnet i Norge. Hun har fått navnet Sol, og omtales ofte som Søgnekvinnen.
I Høllen og i Ny-Hellesund lå det tidligere båtbyggerier/verft.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
== Areal og sysselsetting ==
Ca. 2/3 av kommunens areal er produktiv skog. Bygging av boligfelt og næringsområder reduserer dette, da Søgne samtidig med utbyggingen har ført en politikk for å bevare jordbruksområdene (ca. 3 %) til jordbruk.
Sysselsettingen preges av nærhet til bysentrum og ca. 40 % av befolkningen jobbpendlet til Kristiansand kommune.
== Politikk ==
Det var 8 440 stemmeberettigede ved kommunevalget 2015 i Søgne, og fremmøteprosenten var 60,5 %. Ved kommunevalget ble det talt opp 5 095 avgitte stemmer hvorav 26 var blanke og 9 ble forkastet.
== Søgne gamle kirke ==
Søgne gamle kirke, «Gamlekjerka», fra 1640 regnes som severdighet. Sannsynligvis har det vært en kirke her også tidligere. Prest og prestegård omtales i skriftlige kilder fra 1344 og Søgne prestegjeld fikk egen sogneprest 10. juli 1604.
Kirken er en langskipskirke i bindingsverk. Den har 350 sitteplasser. Kirkeskipet har rike vegg- og takdekorasjoner fra 1600- til 1700-årene. Disse ble overmalt med blågrå og hvit oljemaling i to omganger, først i 1833. Fra 1954 til 1957 ble overmalingen fjernet og dekorasjonene restaurert.
Koret er bygd i 1643. Altertavlen er fra 1665. Kirken fikk galleri i 1726 og sakristi i 1743. Våpenhus og tårn er bygd 1760.
Bak kirka er det reist et minne om Syvert Amundsen Eeg som var fra Søgne og representerte Mandal Amt under riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
== Kultur ==
Genius Loci er et kunstprosjekt som ble gjennomført både i 2000 og 2002. I 2002 ble det oppført kunstverk innen en rekke sjangere i Ny-Hellesund. Flere av disse er fortsatt mulig å se.
Bjørnstjerne Bjørnson var på besøk på prestegården i Søgne noen ganger i de 16 årene faren var sogneprest. Vilhelm Krag hadde en eiendom i Ny-Hellesund fra 1904 til 1906. I 1917 fikk han en annen eiendom i gave av venner og bodde her store deler av året frem til sin død i 1933.
Punkrockbandet Honningbarna er herfra.
== Bjørnsonfamilien i Søgne ==
Peder Bjørnson (f. 1798) (faren til Bjørnstjerne Bjørnson) ble utnevnt til sogneprest i Søgne 18. september 1852 og flyttet til prestegården i juni 1853. Han var prest i bygda frem til 1869.
Prestens datter, Mathilde Bjørnson, døde i Søgne 26. juni 1865. Broren skrev da disse ordene som står å lese på gravstøtten: «Hun holdt den lange uge i sygdoms trængsel ud, gik saa en søndags morgen sin kirkegang til Gud.»
I de årene faren var sogneprest i Søgne oppholdt Bjørnstjerne Bjørnson seg flere ganger på prestegården. Fra mai til september 1855 var han formannskapssekretær for faren. Han oppholdt seg her også i 1856. Han forlovet seg med Karoline Reimers den 16. mai 1858 og faren viet dem i sin sognekirke den 11. september 1858. Bjørnson var tilbake i Søgne i 1859, 1860, 1863 og 1867.
Skuespillet «Mellem Slagene», deler av skuespillet «Halte-Hulda» og novellen «Faderen» er skrevet i Søgne, og motiver til bl.a. bondefortellingen «Arne» er hentet herfra.
== Kjente søgnesokninger ==
Søgnekvinnen, steinalderkvinne fra ca. 6500 f.Kr.
Syvert Amundsen Eeg (1757-1838), eidsvollsmann
Ingvar Kristensen (1865-1947), direktør for Vassdragsvesenet 1907-1920
Ole Tjomsland (1895-1961), oppfinner av Tjomslands-dieselmotoren på 1930-tallet
Sturla Ertzeid (1927-2013), lærer og lokalhistoriker
Anne Marie Rasmussen (f. 1938), giftet seg med Steven C. Rockefeller i 1959
Kristen Fløgstad (f. 1947), norgesmester i tresteg
Tor Harald Lund (f. 1968), skytterkonge i 1987
Mette Elisabeth Finnestad (f. 1970), Norges første skytterdronning, 2006
Karin Bredland (f. 1978), norgesmester fotball med Røa i 2004, 2006 og 2008 og seriemester i 2004, 2007 og 2008
Inge André Olsen (f. 1978), fotballspiller
Edvard Valberg (f. 1992), vokalist i Honningbarna
== Dialekt ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Søgne kommune
N247.no - Nettavis for Søgne og Songdalen
Nettavisen for Søgne og Songdalen Budstikke | Søgne (uttales Søŋne) er et område vest i Kristiansand kommune, og var tidligere en selvstendig kystkommune i Vest-Agder fylke. Den grenset mot kommunene Mandal i vest og Kristiansand i øst, samt mot Songdalen i nord og Marnardal i nordvest. | 2,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vennesla | 2023-02-04 | Vennesla | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Personer fra Vennesla kommune', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Rv9', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vennesla'] | Vennesla er en innlandskommune i Agder. Den grenser til Kristiansand i sør, Lindesnes i vest, Evje og Hornnes i nord og Iveland og Birkenes i øst.
| Vennesla er en innlandskommune i Agder. Den grenser til Kristiansand i sør, Lindesnes i vest, Evje og Hornnes i nord og Iveland og Birkenes i øst.
== Befolkning ==
Vennesla kommune har 14 935 innbyggere, hvorav ca. 75 % er bosatt i kommunens to tettsteder, Vennesla og Skarpengland. Tettstedet Vennesla, kommunens administrasjonssentrum, har 13 617 innbyggere per 1. januar 2022, og er med dette det fjerde største tettstedet i Agder, etter Kristiansand, Arendal og Grimstad. Vennesla er også det nest største tettstedet i landet som ikke har bystatus, etter Askøy. Tettstedet Skarpengland hadde på samme tidspunkt 587 innbyggere.
Innbyggertallet i kommunen økte sterkt i årene etter 1. verdenskrig som følge av at kommunens industribedrifter hadde et stort behov for arbeidskraft. I de senere årene har veksten avtatt. I perioden 1995-2005 økte folkemengden med 6,0 %.
== Natur og geografi ==
Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600–1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250–1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550–1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.
== Historie ==
De første venndølene bosatte seg på Kvarstein, den sydligste bygda i kommunen, allerede i steinalderen. Siden bosatte det seg også mennesker lenger nord i kommunen. Fram til industrialiseringen på slutten av 1800-tallet, livnærte venndølene seg av jordbruk, skogbruk og laksefisking. Otra, elva som renner gjennom de sentrale delene av Vennesla på sin vei fra Hovden til Kristiansand, var grunnlaget for den etter hvert ganske betydelige tømmereksporten fra Vennesla, ved at man fra 1500-tallet tok i bruk oppgangssager til å sage opp tømmeret til planker, for deretter å fløte det langs elva til ladesteder på Lund og Kristiansand, for utskipning, i hovedsak til Holland.
Venneslas bønder levde av trelasthandelen fram til 1800-tallet, hvor den moderne industrien etter hvert tok over som viktigste næringsvei, ved siden av jordbruket. Industrien omfattet i første rekke Hunsfos Fabrikker, og senere også aluminiumfabrikken på det tidligere sagbruket Vikeland Brug. Setesdalsbanen, anlagt i 1896 mellom Kristiansand og Byglandsfjord, gikk gjennom Vennesla, med stasjoner på Vikeland (nå Vennesla stasjon) og Grovane, og banen medførte økt handel. Den største vekst i trafikk kom likevel med Sørlandsbanen som ble framført til Vennesla og Kristiansand i 1938. Jernbanen ga mulighet for å frakte papir østover i landet, eller ned til Kristiansand havn hvor det fortsatt utskipes.
Laksen har også hatt betydning for Vennesla, og den trakk tidlig utlendinger til bygda for å fiske, noe den også gjør i dag. De mest kjente utenlandske laksefiskerne fra tidligere tider er den engelske adelsfamilien Hawkshaw som overtok Vikeland Hovedgård fra den sveitsiske Wild-slekten som tidligere hadde eid storgården ved Vikelandsfossen (hovedbygningen på eiendommen er en fredet sveitservilla oppført av Wild-familien en gang på 1800-tallet). Hawkshaw-familien brukte gården som sommerhus, og engelskmennene tilbrakte mang en sommer her, fram til laksen forsvant på begynnelsen av 1960-tallet som følge av at elva ble forurenset av utslipp fra Hunsfos Fabrikker. Elva ble imidlertid renset på begynnelsen av 90-tallet, og man kan nå igjen fiske laks ved Vikeland Hovedgård, men kun ved kjøp av fiskekort.
Vennesla ble «storkommune» i 1964 da de tre kommunene Vennesla, Hægeland og Øvrebø ble slått sammen til én. Denne sammenslåingen er i kommunevåpenet symbolisert med en gullfarget krone over det opprinnelige våpenskjoldet.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de sammenslåtte kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Næringsliv ==
Elva Otra renner gjennom Vennesla og har gitt naturlige forutsetninger for en rekke industribedrifter i kommunen. Noen var opprinnelig basert på tømmeret som ble fløtet på elva, andre på elektrisk kraft. Hovednæringene i kommunen er skogbruk og industri. 77 % av arealet er dekket av skog.
Huntonit (Byggma ASA) er den største arbeidsplassen i kommunen. Ellers er Reber Schindler Heis A/S, VEF Entreprenør AS, Vigeland Metal Refinery AS, CG Glass, Norgesplaster og Scan Trade AS viktige arbeidsplasser. Hunsfos fabrikker har vært en av de største arbeidsplassene i Vennesla, men september 2011 ble fabrikken begjært konkurs etter 125 års drift.
== Kommunikasjon ==
Vennesla har to jernbanestasjoner tilknyttet Sørlandsbanen. Vennesla stasjon på Vikeland har fortsatt togstopp med avganger til og fra Stavanger, Kristiansand, Arendal og Oslo, men stasjonen er fjernstyrt og har ikke billettsalg. I tillegg ligger den nå nedlagte Grovane stasjon (utgangsstasjon for Setesdalsbanen) ca. 2 km nord for kommunesenteret. Stasjonene ble opprinnelig bygd til Setesdalsbanen og stod ferdige i 1895. Vennesla stasjon er kilometrert til 350,1 km fra Oslo V.
Riksvei 9 (Setesdalsvegen) som forbinder Kristiansand med Setesdal går gjennom kommunen. I tillegg er det gode veiforbindelser til Kristiansand – de mest brukte er 405Fylkesvei 405 (Venneslavegen) og fylkesvei 1 (Torridalsvegen). Østover er det forbindelse til Europavei 18 over 453Fylkesvei 453 (Ålefjærveien).
Den smalsporede museumsjernbanen Setesdalsbanen er en turistattraksjon i Vennesla. Det kjøres båre ordinære tog og chartertog på den gamle traseen fra Grovane til Røyknes stasjon fra april til desember.
== Miljø ==
Mens Otra i en årrekke var sterkt forurenset og «livløs», pga. av kloakk, utslipp fra industrien oa., er elvevannet renset og elva er igjen lakseførende helt opp til Vikeland Brug i Vennesla, en strekning på ca. 15 km.
== Kjente venndøler ==
Gabriel Moseid (1882–1961), gårdbruker og politiker (Bondepartiet), stortingsrepresentant 1922–1953
Ole Jørgensen (1897–1966), ordfører 1945–1955, stortingsrepresentant (Ap) 1954–1965
Engly Lie (1919–2011), ordfører 1959–1973, stortingsrepresentant (Ap) 1973–1985
Stein Tveite (1930–), professor i økonomisk historie
Børre Knudsen (1937–2014), prest og abortmotstander
Jon Lilletun (1945–2006), stortingsrepresentant (KrF) 1989–2006, statsråd 1997–2000
Erling Kittelsen (1946–), forfatter, lyriker, dramatiker
Jan A. Oksum (1950–), tidl. konsernsjef i Norske Skog
Kristen Gislefoss (1954–), statsmeteorolog
Torhild Bransdal (1956–2022), ordfører (KrF) 1999–2015, stortingsrepresentant (KrF) 2017–2021
Erlend Ropstad (1974–), artist
Jorun Stiansen (1984–), vinner av Idol i 2005
Maria Arredondo (1985–), sanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Vennesla – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vennesla – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vennesla i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Vennesla - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Vennesla | thumb|En del av tettstedet Hægeland sett fra sør over Hægelandsvannet. | 2,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85seral | 2023-02-04 | Åseral | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Åseral'] | Åseral er en innlands-kommune i Agder fylke med store hei- og fjellområder. Åseral grenser til Hægebostad og Kvinesdal i vest, til Bygland og Evje og Hornnes i nord og øst, og til Lyngdal i sør.
| Åseral er en innlands-kommune i Agder fylke med store hei- og fjellområder. Åseral grenser til Hægebostad og Kvinesdal i vest, til Bygland og Evje og Hornnes i nord og øst, og til Lyngdal i sør.
== Natur og geografi ==
Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.Kommunen er en del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold. For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kapp over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket på enkelte topper helt nord i kommunen.Siste istid avsatte både bunnmorener og eskere i Setesdalsheiene. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent jord-dekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu opp til tregrensen på drøye 900 moh. Det høyeste punktet i kommunen er Skoræ, 1041,4 meter over havet.Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rødrev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. Sur nedbør har også redusert mange ørret-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer kommunen.Den øvre delen av Mandalsvassdraget ligger i Åseral og består her av tre hovedløp: Skjerka, Monn og Logna. Disse møtes i vatnet Øre, og fra Øres utløp er navnet Mandalselva. Gyvatn, Nåvatnet og Rundatjønn er andre vatn i kommunen.
== Historie ==
I 1837 var Åseral et annekssogn til Bjelland prestegjeld. Men siden det var adskilt fra sitt hovedsogn av en fylkesgrense: Åseral tilhørte Nedenes amt (fra 1919 kjent som Aust-Agder), mens Bjelland hovedsogn lå i Lister og Mandals amt (mellom 1919 og 2019 kjent som Vest-Agder). Det måtte derfor opprettes et eget formannskapsdistrikt (for lignende problemstillinger se også Bakke, Bindal, Birkenes, Røldal og Strømm – samt Hemne). Den 1. september 1880 ble imidlertid Åseral overført fra Aust-Agder til daværende Vest-Agder fylke.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kraftkommune og annet næringsliv ==
Jord- og skogbruk er viktige næringer og 23% av de sysselsatte arbeider i disse primærnæringene. Turisme er et satsingsområde i kommunen som har tre hytteområder og tre alpinsentre: Bortelid, Ljosland og Eikerapen. Disse områdene er i sterk utvikling med stor byggeaktivitet.
Åseral er en kraftkommune med flere damanlegg og fem kraftverk: Håverstad, Longa, Skjerka (gammel/ny) og Smeland. De har en samlet produksjon årlig på 1 522GWh.
== Kultur ==
Åseral er ei bygd med et aktivt kulturliv; 26. juni 2010 ble Minne Åseral kultursenter åpnet i Kyrkjebygda i Åseral med stor bistand til etableringen fra fylkeskommunen. Kulturhuset rommer faste og skiftende utstillinger, bygdemuseum, turistkontor og kafé. Hver sommer trekker Eikerapen Roots Festival og Bygdeutstillinga mange tilreisende.
== Dialekt ==
Åseralsdialekta deler noen av trekkene til setesdalsdialekta, blant annet blir mange ord som oftest er monoftong uttalt med diftong som: beil (bil), nøy (ny), trei (tre) og foyreløybig (foreløpig).
I tillegg blir dobbel ll om til dd som adde (alle) og fjedd (fjell).
== Aktiviteter og turisme ==
I Åseral er det tre alpinanlegg: Eikerapen, Ljosland og Bortelid.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Åseral – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Åseral – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Åseral - Store norske leksikon
(no) Eikerapen Roots Festival
(no) Minne Åseral kultursenter | Åseral er en innlands-kommune i Agder fylke med store hei- og fjellområder. Åseral grenser til Hægebostad og Kvinesdal i vest, til Bygland og Evje og Hornnes i nord og øst, og til Lyngdal i sør. | 2,032 |
null | 2023-02-04 | Lagrange | null | null | null | Lagrange eller LaGrange kan referere til: | 2,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Netscape | 2023-02-04 | Netscape | ['Kategori:Pekere'] | Netscape har flere betydninger:
Netscape Navigator er en nettleser.
Netscape Communications Corporation er det fulle navnet på en bedrift med hovedkvarter i USA, og som står bak forannevnte Netscape Navigator. | Netscape har flere betydninger:
Netscape Navigator er en nettleser.
Netscape Communications Corporation er det fulle navnet på en bedrift med hovedkvarter i USA, og som står bak forannevnte Netscape Navigator. | Netscape har flere betydninger: | 2,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1982 | 2023-02-04 | 1982 | ['Kategori:1982'] | 1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
| 1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
ETSI begynner arbeidet med å utvikle mobilstandarden GSM.
==== Januar ====
1. januar – Pave Johannes Paul II gir i sin nyttårstale sterk støtte til de uavhengige polske fagorganisasjonene.
12. januar – Storflom i Polen.
13. januar – Flyulykke krevde 80 menneskeliv i Washington D.C..
14. januar – Den britiske statsministerens sønn, Mark Thatcher, funnet etter å ha vært savnet ved et uhell i billøpet Paris-Dakar.
16. januar – 40 000 mennesker demonstrerer mot USAs rustningspolitikk i Lisboa.
18. januar – Mauno Koivisto vinner presidentvalget i Finland.
18. januar – USAs militærattasje i Paris Charles Ray blir skutt ned og drept utenfor sin bolig.
19. januar – Miljøvernaktivister beskyter en fransk atomreaktor med panservern-raketter.
28. januar – Den amerikanske generalen James Lee Dozier frigis av italiensk politi, etter å ha vært fanger hos Røde Brigader siden 17. desember 1981.
==== Februar ====
1. februar – Senegal og Gambia kunngjør opprettelsen av unionen Senegambia.
2. februar – Honduras får sin første sivile president på mange år, dr Roberto Suazo Cordova.
5. februar – Harde kamper mellom hæren i El Salvador og geriljaen.
11. februar – Harde kamper i byen Hama mellom hæren i Syria og det forbudte «Muslimske Brorskapet».
15. februar – Boreriggen «Odeco Ocean Rangers» synker under et kraftig uvær utenfor Newfoundland-kysten. Alle 84 om bord omkommer.
17. februar – 3500 mennesker arresteres i en bølge av razziaer i Polen.
17. februar – Korsikanske separatister gjennomfører 19 bombe-attentater mot banker og offentlige bygninger i Paris.
23. februar – Tolv mennesker blir drept av to bilbomber i Beirut.
26. februar – FNs sikkerhetsråd vedtar å utvide UNIFIL med 1000 soldater.
==== Mars ====
1. mars – Den sovjetrussiske romsonden Venera 13 lander på Venus.
5. mars – Den sovjetrussiske romsonden Venera 14 lander på Venus.
6. mars – Fem av mennene bak attentatet mot Egypts president Anwar Sadat dømmes til døden.
9. mars – Amnesty International anklager regjeringen i El Salvador for systematisk tortur og massedrap på sivile.
10. mars – Alle planetene i solsystemet befinner seg samtidig innenfor samme 90 graders sektor, noe som bare skjer en gang på 500 år.
14. mars – ca. 200 SWAPO-medlemmer blir drept under et sydafrikansk angrep mot organisasjonens baser inne i nabolandet Angola.
17. mars – Fire nederlandske journalister blir skutt og drept i El Salvador.
19. mars – Falklandskrigen: Argentinske styrker går i land på Sør-Georgia.
23. mars – Militærkupp i Guatemala.
24. mars – PIRA-medlemmer angrep og drepte tre britiske soldater i Belfast.
28. mars – Valget på ny nasjonalforsamling starter i El Salvador, samtidig med harde kamper inne i hovedstaden.
30. mars – En demonstrasjon med ukjent omfang mot Argentinas militær-regime, slås ned av tusenvis av politifolk med køller og tåregass.
==== April ====
2. april – Falklandskrigen bryter ut, når en argentinsk styrke på 8 000 mann invaderer de britiske Falklandsøyene uten forvarsel.
3. april – Falklandskrigen: FN krever at Argentina trekker seg ut av Falklandsøyene. Argentina nekter, og Storbritannia velger å gå til krig.
5. april – Falklandskrigen: En britisk flåtestyrke på 40 skip seiler ut med kurs for Falklandsøyene.
12. april – Falklandskrigen: Sovjetiske kommentarer støtter Argentina i konflikten.
15. april – President Anwar Sadat sine attentatmenn blir henrettet.
16. april – Falklandskrigen: Den amerikanske utenriksministeren Alexander Haig ankommer Buenos Aires for å mekle i konflikten. Han drar videre til London tre dager senere.
25. april – Falklandskrigen: Britiske styrker går i land og tar tilbake Syd-Georgia.
27. april – En politimann i Sør-Korea går amok og dreper 53 mennesker med rifleskudd og deretter seg selv med en håndgranat.
29. april – Nelson Mandela forlater øya Robben Island etter over 18 år i fangenskap.
30. april –
Falklandskrigen: Storbritannia erklærer en 200 mils krigssone rundt sin flåte og Falklandsøyene.
Iran–Irak-krigen: Iran innleder en storoffensiv.
==== Mai ====
1. mai – Falklandskrigen: Britiske fly bomber flyplassen ved Port Stanley.
2. mai – Falklandskrigen: Den britiske ubåten «HMS Conqueror» skyter to Tigerfish-torpedoer mot den argentinske krysseren ARA «General Belgrano», og senker denne. 368 mister livet.
4. mai – Falklandskrigen: Argentinske Dassault Super Etendards fly angriper og senker det britiske skipet HMS «Sheffield», som ble truffet midtskips og sank.
5. mai – Portforbudet gjeninnføres i Warszawa.
9. mai – Israelske fly bomber palestinske geriljabaser i Libanon. 16 blir drept.
12. mai –
Paven utsettes for et attentat-forsøk i Fatima i Portugal, men skades ikke.
Falklandskrigen: Tre argentinske jagerfly skytes ned over øygruppen.
13. mai – Polsk politi må bruke makt for å spre demonstranter.
21. mai – Falklandskrigen: Det britiske fregatten HMS «Ardent», blir senket av et argentinsk angrep. 2500 britiske soldater går i land på Falklandsøyene. FN gir opp forsøkene på å oppnå en fredelig løsning på konflikten.
24. mai –
Falklandskrigen: Det britiske fregatten HMS «Antelope», blir senket av et argentinsk angrep.
Jurij Andropov utnevnes til sekretær for det sovjetiske kommunistpartis sentralkomite.
Iran–Irak-krigen: Iranske styrker gjenerobrer havnebyen Khorramshahr som har vært okkupert av Irak siden krigen brøt ut.
25. mai – Falklandskrigen: Argentinske Skyhawk fly angriper det britiske krigsskipet HMS «Coventry», som ble truffet midtskips og kantrer. 21 soldater omkommer. Det britiske lasteskipet «Atlantic Conveyor» blir også angrepet og senket.
30. mai – Spania tas offisielt opp som NATO-medlem.
==== Juni ====
3. juni – Israels ambassadør i London, Shlomo Argov blir skutt og alvorlig såret.
4. juni – Israels invasjon av Libanon starter med flyangrep.
6. juni – Israelske styrker invaderer de sørlige delene av Libanon.
7. juni – Borgerkrigen i Tsjad nærmer seg avgjørelsen når opprørslederen Hissen Habre erobrer hovedstaden N'Djamena.
8. juni –
Falklandskrigen: Argentinske Skyhawks fly angriper det britiske skipet HMS «Sir Galahad», som tar fyr. Minst 50 britiske soldater omkommer.
Israelske og syriske styrker i kamper øst for Beirut.
9. juni –
Iran–Irak-krigen: Irak tilbyr øyenblikkelig våpenhvile og tilbaketrekning fra alt iransk territorium.
Israel angriper og ødelegger Syrias batterier av sovjetiske SAM-raketter i Øst-Libanon.
11. juni – Premiere på Steven Spielbergs film «E.T.».
12. juni –
Falklandskrigen: Flere slag raser: Slaget ved Mount Harriet, ved Two Sisters og ved Mount Longdon.
Over 500 000 mennesker demonstrerer i New York mot atomvåpen og opprustning.
14. juni –
Falklandskrigen: Slaget ved Mount Tumbledown.
Falklandskrigen avsluttes når det inngåes våpenhvile mellom Argentina og Storbritannia.
15. juni – Israelske styrker omringer Vest-Beirut.
17. juni –
Argentinas president Leopoldo Galtieri går av som statsoverhode og øverstkommanderende for de argentinske styrkene.
Israelske styrker melder at de har tatt minst 6000 PLO-fanger i Libanon.
18. juni – Falklandskrigen: Argentinske styrker overgir seg til britene.
21. juni – Diana og prins Charles får en sønn, prins William.
25. juni – Den amerikanske utenriksministeren Alexander Haig går av i protest og retter sterk offentlig kritikk mot president Ronald Reagan, og erstattes av George Shultz.
28. juni – USA og Sovjetunionen begynner START-forhandlingene i Genève.
==== Juli ====
1. juli – Geriljaen i El Salvador angriper flere mål inne i hovedstaden San Salvador.
2. juli – Uroligheter i Sør-Afrika der ca. 13000 sorte arbeidere ved kullgruvene ved Johannesburg streiker mot lønns- og arbeidsvilkår.
9. juli – Et passasjerfly styrter utenfor New Orleans, 156 omkommer.
14. juni – Falklandskrigen: Argentina mottar en meddelelse fra Storbritannia om at krigshandlingene mellom de to landene er avsluttet de facto.
16. juni – En spionskandale avsløres i Storbritannia, der regjeringens hemmelig kommunikasjonssentral i Cheltenham har vært infiltrert.
14. juli –
Iran–Irak-krigen: Iranske styrker rykker inn i Irak på en 10 km bred front.
Verdenspremiere i London på Pink Floyds film «The Wall»
16. juli – Iran–Irak-krigen: Et stort slag med så mange som 200 000 soldater utkjempes på grensen mellom Irak og Iran.
20. juli –
Ti soldater og flere hester i dronning Elisabeths livgarde blir drept av et bombeattentat i Hyde Park i London, iverksatt av IRA.
15 mennesker blir skadde i et bombeattentat mot en kafe i Paris. Armenske undergrunnsorganisasjoner tar ansvaret.
21. juli – Iran–Irak-krigen: Irakiske styrker klarer å stoppe den iranske offensiven.
23. juli – Den internasjonale hvalfangstkommisjonen vedtar på sitt møte i Brighton at all hvalfangst skal opphøre fra 1985/86. Norge stemmer imot.
25. juli –
Beirut utsettes for intens artilleribeskyting av israelske styrker for fjerde dag på rad.
200 omkommer og 190 er meldt savnet etter en enorm flomkatastrofe i Japan.
27. juli – PLO-lederen Yasir Arafat anmoder om hjelp til sine styrker i Beirut fra Cuba, Sovjetunionen og Saudi-Arabia.
29. juli – Iran–Irak-krigen: Ny iransk offensiv starter.
==== August ====
1. august – Et militærkupp i Kenya slås ned.
7. august – En gruppe armenske nasjonalister tar gisler på flyplassen i Ankara. I aksjonen som følger, blir et gissel, tre politimenn og en terrorist drept.
9. august – Fire terrorister fra terrorgruppen Direct Action skyter med maskingevær i en jødisk restaurant i Paris. & blir drept og 22 såret.
10. august – 10 000 deltar i en støttedemonstrasjon for Solidaritet i byen Szczecin.
10. august – Sørafrikanske styrker angriper SWAPO-styrker inne i det sørlige Angola.
11. august – En bombe detonerer utenfor Irak sin ambassade i Paris. 4 blir skadd.
12. august – Israelske styrker beskyter Beirut med artilleri. Svært mange sivile blir drept og dette vekker internasjonal fordømmelse.
13. august – Tusenvis av demonstranter marsjerer mot de polske kommunistene sitt hovedkvarter i Gdańsk. Det ender med sammenstøt med politiet som svarer med gummikuler og tåregass.
19. august – Israel godtar planen for å evakuere PLO-styrkene fra Beirut, som en amerikanske utsending har lagt frem.
19. august – Sovjetiske Svetlana Savitskaja skytes opp med Soyuz T-7 og blir historiens andre kvinnelige romfarer.
20. august – Franske soldater fra Fremmedlegionen landsettes i Beirut for å overvåke evakueringen av PLO-soldatene.
21. august – Evakueringen av PLO-soldatene starter.
24. august – Kamper mellom syriske og israelske styrker øst for Beirut.
25. august – 119 geriljasoldater blir drept i kamper med hæren fra El Salvador.
31. august – Store demonstrasjoner på toårsdagen for Gdańsk-avtalen. Minst to blir drept av politiet i Lublin.
31. august – Evakueringen av 11 000 PLO-soldater fra Beirut er ferdig.
==== September ====
1. september – Etter den israelske invasjonen av Sør-Libanon blir det opplyst av libanesiske kilder at krigen hadde kostet 17 825 døde og over 30 000 sårede.
4. september – Mexico nasjonaliserer landets banker
6. september – PLO-lederen Yasir Arafat ankommer Tunisia etter å ha blitt evakuert fra Beirut.
10. september – Poul Schlüter danner en borgerlig regjering av fire partier i Danmark.
13. september – Israelske fly bomber flere syriske stillinger i Libanon.
14. september – Libanons påtroppende president Bashir Gemayel blir drept i et bombeattentat.
14. september – Fyrstinne Grace av Monaco omkommer i en bilulykke.
15. september – Israelske styrker rykker inn i Vest-Beirut.
16.–18. september – Massakrene i Sabra og Shatila: Libanesiske kristen falangist-styrker massakrerer i løpet av to dager minst 1 390 sivile palestinere i flyktningleirene Sabra og Shatila i Vest-Beirut, selv om leirene var beskyttet av israelske styrker.
28. september – En væpnet gruppe, tilhørende tronpretendenten Leka I, blir nedkjempet like etter landgang i Albania.
29. september – Amerikanske styrker i den internasjonale fredsstyrken rykker inn i Vest-Beirut etter at Israel trekker seg ut.
==== Oktober ====
1. oktober – Den svenske marinen starter en omfattende jakt på en fremmed ubåt i skjærgården utenfor den svenske marinebasen ved Muskö. Fire dager senere slippes det flere dypvannsbomber mot ubåten som en tror befinner seg der.
9. oktober – Ni terrorister angriper en synagoge i Roma med håndgranater og automatvåpen. En to år gammel gutt blir drept og 34 andre såret.
11. oktober – Arbeiderne ved Lenin-verftet i Gdańsk går til proteststreik mot den polske regjeringens tvangsoppløsning av fagforeningen Solidaritet.
16. oktober – RadiOrakel grunnlagt.
==== November ====
2. november – Iran–Irak-krigen: Irak påstår at de har slått tilbake et iransk angrep i grenseområdene.
6. november – Andrej Sakharov advares av sovjetiske myndigheter mot å komme med flere offentlige erklæringer. Han anklaget nemlig noen dager tidligere det hemmelige politiet KGB for å ha bedøvet han og stjålet flere dokumenter fra han.
7. november – Statskupp i Øvre Volta. Det sittende militær-regimet styrtes.
7. november – Iran–Irak-krigen: Iran påstår at de har rykket 10 km inn i Irak.
9. november – 2700 sovjetiske soldater og afghanske sivile omkommer i en tunellbrann nær Kabul etter at en lastebil eksploderer inne i den.
10. november – Leonid Bresjnev dør.
10. november – Briten Geoffrey Prime dømmes til 35 års fengsel for spionasje for Sovjetunionen (pluss 3 år for seksuelt misbruk av barn).
10. november – De israelske styrkenes hovedkvarter i den libanesiske byen Tyr sprenges av en bombe, som dreper 90 soldater.
12. november – Jurij Andropov utnevnes til ny generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet.
12. november – To medlemmer av Baader-Meinhof-banden, Adelheid Schultz og Brigitte Mohnhaupt arresteres nær Frankfurt am Main.
14. november – Lech Wałęsa løslates og returnerer til Gdańsk.
14. november – Kosmonautene Anatolij Berezvoj og Valentin Lebedev setter ny langtidsrekord med 185 døgn i verdensrommet om bord på romstasjonen Saljut-7
14. november – Spilldatamaskinen Commodore 64 lanseres
30. november – Et kunstig hjerte opereres inn i en 61 år gammel amerikaner.
==== Desember ====
5. desember – En FN-rapport melder at Sovjetunionen sannsynligvis har brukt kjemiske våpen i Afghanistan.
9. desember – Sørafrikanske styrker går inn i Lesotho på jakt etter ANC-medlemmer. 37 mennesker, fem kvinner og to barn, blir drept.
10. desember – 115 land undertegner i en seremoni på Jamaica FNs havrettskonvensjon.
10. desember – Kosmonautene Anatolij Berezvoj og Valentin Lebedev vender tilbake til Jorden etter historiens lengste opphold i rommet, hele 211 døgn.
10. desember – Alva Myrdal og Alfonso Garcia Robles overrekkes Nobels fredspris for 1982.
24. desember – Forskere ved Princeton-universitetet har gjennomført en kontrollert kjernefysisk fusjon.
=== Norge ===
==== Januar ====
6. januar – Stein Winge ny teatersjef ved Torshovteatret i Oslo.
8. januar – Brann på sørlandsekspressen krever fire dødsofre.
14. januar – Omfattende ungdomsopptøyer har funnet sted i Tromsø flere kvelder på rad.
20. januar – Svalbard museum innvies.
==== Februar ====
5. februar – To diplomater i den sovjetrussiske handelsdelegasjonen i Oslo bes forlate landet fordi de har drevet etterretningsvirksomhet, blant annet mot Forsvarets nye F-16-fly.
7. februar – 37 unge husokkupanter i Stavanger fjernes og bøtelegges.
9. februar – Sjarken «Manito» forliser i Stjernsundet. To omkommer.
13. februar – Hummeren Hotell og Restaurant i Tananger brenner ned.
20. februar – Omfattende ungdomsopptøyer i Tromsø. Butikker plyndres.
==== Mars ====
11. mars – Mehamn-ulykken: Et Twin Otter fly fra Widerøe styrter i havet underveis fra Berlevåg til Mehamn, alle 15 om bord omkommer.
20. mars – Et forsøk på å sprenge en bro over Tverrelven i Alta mislykkes.
==== April ====
10. april – To 17 år gamle gutter går seg bort på ski i Snøhetta-området og omkommer.
17. april – To ungdommer omkommer når et gammelt hus i Stavanger brenner ned.
==== Mai ====
1. mai – Nesten 100 mennesker arresteres og bøtelegges for gateuorden og hærverk i Oslo Sentrum natt til 1. mai.
3. mai – Jimmy Carter kommer til Norge under sin rundreise i Europa.
3. mai – Et Cessna sjøfly styrter i Ytre Sogn, tre omkommer.
4. mai – Falklandskrigen: Odelstinget vedtar at regjeringen kan vedta økonomiske boikott mot Argentina som reaksjon på invasjonen.
6. mai – Et stort dynamitt-lager ved Ammerud i Oslo blir sprengt i luftet midt på natten. Flere tusen vinduer i bydelen knuses.
12. mai – Falklandskrigen: To norske journalister blir utvist fra Argentina som «uønskede personer».
22. mai – Falklandskrigen: Argentina stanser importen av norske varer.
==== Juni ====
1. juni – Nei til atomvåpen overleverer Stortinget nesten 400 000 underskrifter med krav om et atomvåpenfritt Norden
1. juni – Tre polske musikere fra Kraków filharmoniske orkester hopper av under Festspillene i Bergen og søker politisk asyl.
9. juni – Stortinget vedtar å forlenge den norske deltagelsen i UNIFIL.
10. juni – To kvinnelige løytnanter, Grete Kristiansen og Vigdis Fjeldstad, er de første kvinner som uteksamineres fra Krigsskolen.
25. juni – Flere hundre homofile og sympatisører fra hele Skandinavia går i demonstrasjonstog i Oslo.
==== Juli ====
2. juli – En bombe eksploderer i en oppbevaringsboks på Oslo Sentralstasjon. En ung kvinne omkommer og elleve andre blir skadd.
9. juli – En ueksplodert bombe blir funnet i godsoppbevaringen på Oslo sentralstasjon og uskadeliggjort.
26. juli – Den afghansk-sovjetiske krig: Nordmannen og journalisten Ståle Gundhus meldes omkommet i Afghanistan
==== August ====
3. august – 34,2 grader måles på Blindern, det er det varmeste siden 1936.
7. august – Kong Olav V innleder sin jubileumsreise langs kysten ombord i kongeskipet «Norge».
14. august – Hundrevis av ungdommer beleirer politistasjonen i Hønefoss under omfattende ungdomsbråk på en lørdagsnatt.
16. august – Svært langvarig tørke fører til at Gudbrandsdalen, Valdres, Etnedal, Søndre Land og Nordre Land erklæres som katastrofeområder.
31. august – Elleve personer må til sykehus etter en ammoniakk-lekkasje ved en bedrift på Ulven i Oslo.
==== September ====
23. september – Harde og store sammenstøt mellom demonstranter og politi utenfor Israels ambassade i Oslo.
==== Oktober ====
4. oktober – Reketråleren «Langtind» kantrer ved Silda i Finnmark etter å ha kjørt trålen fast i et vrak. To omkommer.
9. oktober – En 18-år gammel skolegutt tilstår at det var han som stod bak bombeattentatet på Oslo S.
11. oktober – Sameaktivisten Nils A. Somby som er tiltalt for å ha forsøkt å sprenge bruen over Tverrelven i Alta 20. mars, har flyktet til Canada der han ber om politisk asyl.
11. oktober – Åtte malerier til en antatt verdi på 25 millioner kr blir stjålet fra Nasjonalgalleriet i Oslo.
18. oktober – Straffesaken mot Arnfinn Nesset, som står tiltalt for 25 drap på pasienter ved Orkdal syke- og aldershjem starter.
==== November ====
5. november – Sjarken «Heidi-Beate» kantrer i sterk vind. To omkommer.
5. november – Den nyplantede Kongebjørken i Molde blir ødelagt av ukjente gjerningsmenn.
15. november – 11 000 deltar i en antiatomvåpen-demonstrasjon i Oslo.
17. november – Tre ungdommer omkommer når skolebuss på vei til Flekkfjord kjører av veien.
22. november – Mistillitsforslagene fra Arbeiderpartiet og SV mot forsvarsminister Anders Sjaastad faller i Stortinget.
== Fødsler ==
=== Januar ===
1. – Mah-Rukh Ali, norsk journalist
5. – Kjersti Buaas, norsk snøbrettkjører
5. – Janica Kostelić, kroatisk alpinist
7. – Camilo Villegas, colombiansk golfspiller
7. – Andreas Matzbacher, østerriksk syklist (d. 2007)
12. – Diego Cavalieri, brasiliansk fotballspiller
12. – Madiou Konate, senegalesisk fotballspiller
16. – Martin Høyem, norsk fotballspiller
19. – Maria Solheim, norsk musiker
20. – Fredrik Strømstad, norsk fotballspiller
20. – Pierre Webó, kamerunsk fotballspiller
22. – Martin Koch, østerriksk skihopper
22. – Fabricio Coloccini, argentinsk fotballspiller
25. – Noemi, italiensk pop-sanger
=== Februar ===
1. – Dag Frode Hornseth, norsk fotballspiller
2. – Sofie Cappelen, norsk skuespillerinne
2. – John Pelu, svensk fotballspiller
9. – Zersenay Tadese, eritreisk friidrettsutøver
10. – Justin Gatlin, amerikansk friidrettsutøver
11. – Neil Robertson, australsk snooker-spiller
15. – Helge Haugen, norsk fotballspiller
16. – Rickie Lambert, engelsk fotballspiller
17. – Eunice Jepkorir, kenyansk friidrettsutøver
18. – Kristian Ystaas, norsk fotballspiller
19. – Yssouf Koné, burkinsk-ivoriansk fotballspiller
22. – Siaka Tiéné, ivoriansk fotballspiller
=== Mars ===
6. – Inga Abitova, russisk friidrettsutøver
11. – Vidar Martinsen, norsk fotballspiller
15. – Daniel Rickardsson, svensk langrennsløper
19. – Brad Jones, australsk fotballspiller
21. – Anthar Yahia, algerisk fotballspiller
=== April ===
1. – Andreas Thorkildsen, norsk spydkaster
5. – John André Fredriksen, norsk fotballspiller
5. – Thomas Hitzlsperger, tysk fotballspiller
6. – Adam Raga, spansk trialkjører (verdensmester)
14. – Samuel Isaksen, norsk fotballspiller
19. – Ola Vigen Hattestad, norsk langrennsløper
24. – Kelly Clarkson, amerikansk sangerinne
25. – Tommy Runar, norsk fotballspiller
26. – Joanne Gobure, naurisk poet
26. – John B. Holmes, amerikansk golfspiller
30. – Kirsten Dunst, amerikansk skuespillerinne
=== Mai ===
15. – Veronica Campbell, jamaicansk friidrettsutøver
15. – Stefan Ishizaki, svensk fotballspiller
17. – Dylan Macallister, australsk fotballspiller
18. – Jason Brown, walisisk fotballspiller
20. – Petr Čech, tsjekkisk fotballspiller
23. – Eirik Tage Johansen, norsk golfspiller
25. – Daniel Braaten, norsk fotballspiller
25. – Ezekiel Kemboi, kenyansk friidrettsutøver
31. – Jonathan Tucker, amerikansk hockeyspiller
=== Juni ===
1. – Justine Henin-Hardenne, belgisk tennisspiller
3. – Jelena Isinbajeva, russisk stavhopper
4. – Abel Kirui, kenyansk friidrettsutøver
5. – Achille Emana, kamerunsk fotballspiller
9. – Sindre Marøy, norsk fotballspiller
10. – Madeleine av Sverige, svensk prinsesse
11. – Håkon Opdal, norsk fotballspiller
11. – Eldar Rønning, norsk langrennsløper
13. – Kenenisa Bekele, etiopisk friidrettsutøver
18. – Nadir Belhadj, algerisk fotballspiller
19. – Ragnar Bergheim, norsk friidrettsutøver
21. – William, hertug av Cambridge, britisk tronarving
22. – Trond Fredrik Ludvigsen, norsk fotballspiller
23. – Einar Tørnquist, norsk trommeslager
=== Juli ===
8. – Jonas Krogstad, norsk fotballspiller
10. – Tom Richard Tokle, norsk tegneserieskaper
18. – Samir Bouguerra, algerisk bryter
28. – Silvía Nótt, islandsk sangerinne
29. – Olaf Solstrand, norsk tegneserieforfatter og låtskriver
31. – Mira Craig, norsk-amerikansk musiker
=== August ===
10. – Devon Aoki, amerikansk supermodell og skuespillerinne
10. – Olof Hvidén-Watson, svensk fotballspiller
10. – Dag Ole Teigen, norsk politiker
10. – Shaun Murphy, engelsk snookerspiller
12. – Even Wetten, norsk skøyteløper
13. – Shani Davis, amerikansk skøyteløper
15. – Johnnie Jackson, engelsk fotballspiller
17. – Karim Ziani, algerisk fotballspiller
19. – Amara Diané, ivoriansk fotballspiller
28. – Anders Bardal, norsk skihopper
28. – Elin Gunnarsdotter Sandvik, norsk skuespiller
31. – José Reina, spansk fotballspiller
=== September ===
2. – Joey Barton, engelsk fotballspiller
5. – Sondre Lerche, norsk musiker
15. – Per Nilsson, svensk fotballspiller
18. – Mikael Flygind Larsen, norsk skøyteløper
22. – Linn Githmark, norsk curlingspiller
27. – Lil Wayne, Amerikansk Rapper
=== Oktober ===
3. – Vincent Péricard, kamerunsk fotballspiller
6. – Levon Aronjan, armensk sjakkspiller
6. – Michael Frater, jamaicansk friidrettsutøver
6. – Alexander Lund Hansen, norsk fotballspiller
7. – Madjid Bougherra, algerisk fotballspiller
7. – Jermain Defoe, engelsk fotballspiller
13. – Ian Thorpe, australsk svømmer
15. – Saif Saaeed Shaheen, kenyansk friidrettsutøver
21. – Jeremiah Rutherford, naurisk vektløfter
=== November ===
2. – Johan Wissman, svensk friidrettsutøver
2. – Charles Itandje, fransk fotballspiller
3. – Jevgenij Pljusjtsjenko, russisk kunstløper
4. – Christian A. Olasveengen, norsk ishockeyspiller
4. – Neil Mellor, engelsk fotballspiller
8. – Lynndie England, amerikansk soldat og krigsforbryter
11. – Asafa Powell, jamaicansk sprinter
12. – Maksim Tsjudov, russisk skiskytter
26. – Magnus Børmark, norsk musiker
29. – John Mensah, ghanesisk fotballspiller
29. – Marthe Valle, norsk sanger og låtskriver
=== Desember ===
2. – Siren Sundby, norsk seiler
3. – Michael Essien, ghanesisk fotballspiller
6. – Alberto Contador, spansk syklist
1. – Francis Dickoh, ghanesisk fotballspiller
15. – Shahzad Tanweer, britisk terrormistenkt (d. 2005)
19. – Tero Pitkämäki, finsk friidrettsutøver
20. – David Cook, amerikansk sanger
23. – Nikolaj Pankratov, russisk fotballspiller
25. – Janez Zavrl, slovensk fotballspiller
26. – Aksel Lund Svindal, norsk alpinist
26. – Aleksander Hetland, norsk svømmer
30. – Kristin Kreuk, kanadisk modell og skuespillerinne
30. – Razak Pimpong, ghanesisk fotballspiller
== Dødsfall ==
=== Første kvartal ===
14. januar – Ragnar Nikolay Larsen, norsk fotballspiller og landslagstrener (f. 1925)
22. januar – Arne Lie, norsk skuespiller (f. 1921)
17. februar – Thelonious Monk, amerikansk jazzmusiker (f. 1917)
17. februar – Lee Strasberg, amerikansk teaterregissør, teaterprodusent, skuespiller og skuespillerinstruktør (f. 1901)
2. mars – Philip K. Dick, amerikansk forfatter (f. 1928)
3. mars – Georges Perec, fransk forfatter (f. 1936)
3. mars – Sepp Bradl, østerriksk skihopper og trener (f. 1918)
5. mars – John Belushi, amerikansk skuespiller og komiker (f. 1949)
15. mars – Elis Wiklund, svensk langrennsløper (f. 1909)
19. mars – Randy Rhoads, amerikansk gitarist (f. 1956)
29. mars – Carl Orff, tysk komponist (f. 1895)
=== Andre kvartal ===
6. april – Henry Nyrén, norsk skuespiller (f. 1923)
25. april – William Riley Burnett, amerikansk forfatter og filmprodusent (f. 1899)
10. juni – Rainer Werner Fassbinder, vesttysk filmregissør og skuespiller (f. 1945)
27. juni – Ingvar Bakken, norsk politiker (f. 1920)
29. juni – Pierre Balmain, fransk motedesigner (f. 1914)
=== Tredje kvartal ===
21. juli – Bishweshwar Prasad Koirala, nepalsk politiker (f. 1914)
29. august – Ingrid Bergman, svensk skuespillerinne (f. 1915)
2. september – Tom Baker, amerikansk skuespiller (f. 1940)
14. september – Grace av Monaco, fyrstinne i Monaco (f. 1929)
14. september – Kristján Eldjárn, islandsk president (f. 1916)
=== Fjerde kvartal ===
4. oktober – Glenn Gould, canadisk musiker (f. 1932)
4. oktober – Ahmad Hasan al-Bakr, irakisk president (f. 1914)
14. oktober – Otto von Porat, norsk bokser (f. 1903)
21. oktober – Radka Toneff, norsk jazzmusiker og komponist (f. 1952)
26. oktober – Giovanni Benelli, italiensk kardinal (f. 1921)
10. november – Leonid Bresjnev, sovjetisk president (f. 1907)
18. desember – Hans-Ulrich Rudel, tysk flyver (f. 1916)
19. desember – Karen Grønn-Hagen, norsk politiker (f. 1903)
== Idrett ==
Phil Mahre, USA, vinner verdenscupen i alpint.
Liverpool FC blir engelsk seriemester og vinner den engelske Ligacupen.
Aston Villa vinner den gjeveste europacupen i fotball.
Italia blir verdensmester i fotball, de vinner finalen med 3–1 over Vest-Tyskland under fotball-VM i Spania
Brann blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Molde 3–2 i finalen.
Viking blir seriemester i fotball for menn foran Bryne og Lillestrøm.
BUL blir Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Sprint/Jeløy 2-1 i finalen.
18. – 28. februar: Ski-VM 1982 arrangeres i Oslo.
25. februar – Stafetten under VM på ski i Oslo der Norge og Sovjetunionen delte seieren etter at Oddvar Brå brakk staven på siste etappe.
Curling-VM for herrer arrangeres i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland, og Canada vinner foran Sveits.
Curling-VM for damer arrangeres i Genève i Sveits, og Danmark vinner foran Sverige.
12. juni: Larry Holmes slår utfordreren Jerry Cooney og beholder verdensmestertittelen i tungvektsboksing.
4. juli: Jimmy Connors slår John McEnroe i Wimbledon-finalen.
29. august: De norske roerne Alf Hansen og Rolf Thorsen (dobbeltsculler) og Magnus Grepperud og Sverre Løken (styrmannløs toer) vinner to gullmedaljer under VM i roing i Luzern.
23. oktober: Første V6-løp avholdes på Bjerkebanen.
24. oktober: Grete Waitz vinner sitt fjerde New York-maraton.
Alex Higgins vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Ray Reardon 18–15 i finalen.
== Musikk ==
=== Utgivelser ===
Supertramp – Famous Last Words
20. mars – Jahn Teigen og Anita Skorgan vinner den norske finalen i Melodi Grand Prix med sangen «Adieu».
6. mai – Camel gir ut The Single Factor
Beranek gir ut årets mest omtalte singel, Dra til Hælvete som blir totalforbudt i NRK.
Iron Maiden gir ut The Number Of The Beast som topper de fleste lister.
Peter Gabriel – Peter Gabriel (Fjerde album med samme navn)
Bruce Springsteen – Nebraska
Genesis – Three Sides Live
Stevie Wonder og Paul McCartney – singelen Ebony and Ivory
Paul McCartney – platen Tug of War
Mike Oldfield – Five Miles Out
29. mars – Iron Maiden – The Number Of The Beast
Gjenforening av Paul Simon og Art Garfunkel i en konsert i New York med 500 000 tilskuere
Vazelina Bilopphøggers – Blå lys
Eldar Vågan – Trøbbel
Metallica – No Life Till Leather (Demo)
Michael Jackson – Thriller
The Who gir ut det som var ment som det siste albumet deres, It's Hard
== Nobelprismottakere ==
Fysikk – Kenneth G Wilson
Kjemi – Aaron Klug
Medisin – Sune K. Bergström, Bengt I. Samuelsson, John R. Vane
Litteratur – Gabriel García Márquez
Fred – Alva Myrdal og Alfonso Garcia Robles
Økonomi – George Stigler
== Litteratur ==
=== Utlandet ===
Doris Lessing – Sirkus-eksperimentene
Elie Wiesel – Testamentet
=== Norge ===
Lars Saabye Christensen – Paraply
Tove Nilsen – Skyskraperengler
Dag Solstad – Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land
== Referanser == | 1982 (MCMLXXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag. | 2,035 |
null | 2023-02-04 | 1979 | null | null | null | 1979 (MCMLXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag. | 2,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1978 | 2023-02-04 | 1978 | ['Kategori:1978', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1978 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
| 1978 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
16. februar – Den første elektroniske oppslagstavlen («Bulletin Board System») blir opprettet i Chicago, Illinois.
17. februar – Garnbåten «Utvik Senior» forsvinner utenfor Senja. Ni omkommer. En granskningskommisjon finner ikke vraket, men kommer med teorier om årsaken til ulykka, som de etterlatte ikke godtar. Et tv-team fra NRK finner båtens hovedmotor i 2002, og viser at granskningskommisjonens konklusjon var feil.
19. februar – Egyptiske commando-soldater og gresk-kypriotiske soldater havner i kamp på flyplassen på Larnaca på Kypros. Dette skjer i forbindelse med en kapring av et egyptisk passasjerfly, der egyptiske commando-soldater angrep flyet på egen hånd, og dermed kom i kamp. Minst 10 egyptiske soldater ble drept.
2. mars – Den tsjekkoslovakiske kosmonauten Vladimír Remek blir den første romfarer som ikke er fra Sovjetunionen eller USA i verdensrommet på romferden Sojuz 28.
14. mars – Israelske styrker okkuperer områder sør i Libanon som en hevn for et terrorangrep tre dager tidligere. Okkupasjonen resulterer i evakueringen av minst 100 000 libanesere, 2 000 omkomne, i tillegg til opprettelsen av UNIFIL.
16. mars – Italias statsminister, Aldo Moro, ble kidnappet av Røde Brigader.
22. mars – Norge svarer positivt på å delta med en norsk styrke i UNIFIL.
23. mars – De første UNIFIL-styrkene ankommer Libanon.
=== Andre kvartal ===
3. april – Den norske hovedstyrken i UNIFIL ankommer Libanon for første gang.
29. april – Over tjue hus og gårdsbruk raste ut og én person omkom i Rissaraset, det største kvikkleireskredet i Norge på 1900-tallet.
1. mai – Japanske Naomi Uemura blir den første personen som når Nordpolen alene.
6. mai – Apenes-drapet finner sted.
24. mai – I England blir prinsesse Margaret Rose skilt fra Lord Snowdon.
=== Tredje kvartal ===
7. juli – Salomonøyene blir en selvstendig stat.
11. juli – En tankbil med ca. 23 tonn propylen eksploderte nær en campingplass mellom Barcelona og Valencia i Spania. 215 mennesker døde og 67 ble skadet.
6. august – Statfjord A-streiken starter.
26. august – Albino Luciani blir valgt som pave og tar navnet Johannes Paul I
7. september – Rullebrett blir totalforbudt i Norge.
17. september – Camp David-avtalen ble underskrevet av Israel og Egypt.
21. september – Se og Hør publiserer sitt første magasin i Norge.
28. september – Pave Johannes Paul I dør bare 33 dager etter at han ble valgt.
=== Fjerde kvartal ===
1. oktober – Tuvalu blir en selvstendig stat
16. oktober – Karol Józef Wojtyła blir valgt som pave og tar navnet Johannes Paul II.
22. oktober – Pave Johannes Paul II innsettes som pave.
18. november – Pastor Jim Jones leder sin menighet «Folkets tempel» til kollektivt selvmord i Guyana.
== Fødsler ==
=== Januar ===
4. – Martin Knudsen, norsk fotballspiller
4. – Stian Ohr, norsk fotballspiller
6. – Marius Tobias Hoven, norsk jazzmusiker
7. – Jean Charles de Menezes, brasiliansk elektriker som ble tatt for selvmordsbomber og skutt og drept av britisk politi (d. 2005)
8. – Marco Fu, hongkongkinesisk snookerspiller
10. – Lars Joakim Ringom, norsk realitydeltaker
12. – Bonaventure Kalou, ivoriansk fotballspiller
15. – Gisle Grimstad, norsk–islandsk fotballspiller
15. – Franco Pellizotti, italiensk syklist
17. – Frode Kippe, norsk fotballspiller
17. – Lars Tormod Jenset, norsk jazzmusiker
17. – Patrick Suffo, kamerunsk fotballspiller
18. – Thor Hushovd, norsk syklist
18. – Katja Kipping, tysk politiker
21. – Inge André Olsen, norsk fotballspiller
25. – Denis Mensjov, russisk syklist
28. – Gianluigi Buffon, italiensk fotballspiller
28. – Jamie Carragher, engelsk fotballspiller
29. – Martin Schmitt, tysk skihopper
=== Februar ===
1. – Claudia Künzel, tysk langrennsløper
7. – Péter Kovács, ungarsk fotballspiller
7. – Ashton Kutcher, amerikansk skuespiller
8. – Nabil Lasmari, algerisk badmintonspiller
9. – Gro Marit Istad Kristiansen, norsk skiskytter
12. – Susanne Wigene, norsk friidrettsutøver
16. – Tia Hellebaut, belgisk friidrettsutøver
17. – Anders Nordberg, norsk orienteringsløper
20. – Julia Jentsch, tysk skuespillerinne
21. – Jannike Irene Østby, norsk langrennsløper
25. – Yazid Mansouri, algerisk fotballspiller
25. – Amund Skiri, norsk fotballspiller
27. – Emelie Öhrstig, svensk langrennsløper
28. – Benjamin Raich, østerriksk alpinist
=== Mars ===
1. – Jensen Ackles, amerikansk skuespiller
1. – Runar Normann, norsk fotballspiller
11. – Didier Drogba, ivoriansk fotballspiller
15. – Ali Saïdi-Sief, algerisk friidrettsutøver
21. – Kevin Federline, amerikansk danser
21. – Jukka Nevalainen, finsk musiker
21. – Charmaine Dragun, australsk nyhetsoppleser (d. 2007)
22. – Björn Lind, svensk langrennsløper
27. – Marius Bakken, norsk friidrettsutøver
=== April ===
5. – Arild Stokkan-Grande, norsk politiker
12. – Brynhild Marie Foss, norsk politiker
15. – Jøran André Kallmyr, norsk politiker
17. – Bjørn Dahl, norsk fotballspiller
17. – Hannu Manninen, finsk kombinertløper
17. – Arild Sundgot, norsk fotballspiller
18. – Luciano Pagliarini, brasiliansk syklist
19. – Gabriel Heinze, argentinsk fotballspiller
25. – Malalai Joya, afghansk politiker
27. – Jakub Janda, tsjekkisk skihopper
27. – Knut Dørum Lillebakk, norsk fotballspiller
=== Mai ===
6. – Riitta-Liisa Roponen, finsk langrennsløper
9. – Joscha Sauer, tysk tegneserieskaper
12. – Annette Bjelkevik, norsk skøyteløper
17. – Mirjam Kristensen, norsk forfatter
17. – Christian Berg, norsk fotballspiller
17. – Paddy Kenny, irsk fotballspiller
18. – Charles Kamathi, kenyansk friidrettsutøver
22. – Katie Price, britisk modell
25. – Christian Petersen, norsk fotballspiller
27. – Adin Brown, amerikansk fotballspiller
28. – Jimmy Casper, fransk syklist
30. – Heinz Müller, tysk fotballspiller
31. – Éric Moussambani, ekvatorialguineansk svømmer
=== Juni ===
5. – Suleiman Bilali, kenyansk bokser
6. – Aslak Borgersrud, norsk rapper
9. – Dirk Nowitzki, tysk basketballspiller
10. – Brian West, amerikansk fotballspiller
13. – Richard Kingson, ghanesisk fotballspiller
16. – Daniel Brühl, tysk skuespiller
19. – Dagny Mellgren, norsk fotballspiller
20. – Frank Lampard, engelsk fotballspiller
22. – Thomas Mork, norsk fotballspiller
24. – Luis García, spansk fotballspiller
24. – Juan Román Riquelme, argentinsk fotballspiller
24. – Emppu Vuorinen, finsk gitarist
29. – Håvard Tvedten, norsk håndballspiller
=== Juli ===
3. – Kim Kirchen, luxembourgsk syklist
4. – Olga Moskalenko-Rotsjeva, russisk langrennsløper
5. – Shane Filan, irsk musiker
5. – Miika Koppinen, finsk fotballspiller
7. – Kaia Varjord, norsk skuespillerinne
7. – Juan Miguel Mercado, spansk syklist
12. – Michelle Rodríguez, amerikansk skuespillerinne
13. – Marcus Andreasson, svensk fotballspiller
=== August ===
1. – Björn Ferry, svensk skiskytter
6. – Andreas Öberg, svensk jazzmusiker
7. – Michael Holt, engelsk snookerspiller
8. – Louis Saha, fransk fotballspiller
9. – Toni Kallio, finsk fotballspiller
9. – Audrey Tautou, fransk skuespillerinne
17. – Mehdi Baala, fransk friidrettsutøver
22. – Trond Viggo Toresen, norsk fotballspiller
23. – Kobe Bryant, amerikansk basketballspiller (d. 2020)
23. – Julian Casablancas, amerikansk sanger
26. – Sveinung Fjeldstad, norsk fotballspiller
27. – Sebastian Haseney, tysk kombinertløper
31. – Morten Qvenild, norsk jazzmusiker
=== September ===
2. – Jonas Kullhammar, svensk jazzmusiker
3. – Valfar, norsk musiker (d. 2004)
6. – Karin Park, svensk/norsk sanger
12. – Benjamin McKenzie, amerikansk skuespiller
12. – Ruben Studdard, amerikansk sanger
16. – Michael Uhrmann, tysk skihopper
17. – Martine Aurdal, norsk redaktør og feminist
18. – Ritary Gaguenetti, fransk musiker
19. – Mariano Puerta, argentinsk tennisspiller
21. – Jarl André Storbæk, norsk fotballspiller
22. – Harry Kewell, australsk fotballspiller
25. – Jan Egil Andresen, norsk langrennsløper
25. – Martin Koukal, tsjekkisk langrennsløper
26. – Martin Arup, svensk ishockeyspiller
29. – Kurt Nilsen, norsk musiker og Idol-vinner
=== Oktober ===
2. – Ayumi Hamasaki, japansk musiker
3. – Inger Bråtveit, norsk forfatter
3. – Christian Coulson, britisk skuespiller
3. – Gerald Asamoah, tysk fotballspiller
3. – Claudio Pizarro, peruansk fotballspiller
9. – Nicky Byrne, irsk musiker
10. – Kenneth Dokken, norsk fotballspiller
11. – Reinfried Herbst, østerriksk alpinist
12. – Georg Hettich, tysk kombinertløper
14. – Paul Hunter, engelsk snookerspiller (d. 2006)
15. – Truls Wickholm, norsk politiker
16. – Abdelaziz Toulbini, algerisk bokser
17. – Lars Hirschfeld, kanadisk fotballspiller
17. – Kevin Lisbie, jamaicansk fotballspiller
20. – Venke Knutson, norsk musiker
23. – Stian M. Landgaard, norsk forfatter
25. – Robert Mambo Mumba, kenyansk fotballspiller
27. – Hugo Mikal Skår, norsk skuespiller
=== November ===
1. – Sonja Elen Kisa, kanadisk lingvist
2. – Noah Ngeny, kenyansk friidrettsutøver
7. – Line Østvold, norsk snøbrettkjører (d. 2004)
7. – Rio Ferdinand, engelsk fotballspiller
8. – Erling Sande, norsk politiker
12. – Eric Addo, ghanesisk fotballspiller
12. – Alexandra Maria Lara, tysk skuespillerinne
12. – Lars Ivar Moldskred, norsk fotballspiller
13. – Nikolai Fraiture, amerikansk musiker
22. – Francis Obikwelu, portugisisk friidrettsutøver
24. – Katherine Heigl, amerikansk skuespillerinne
28. – Siri Hall Arnøy, norsk politiker
=== Desember ===
1. – Trygve Slagsvold Vedum, norsk politiker
2. – Nelly Furtado, canadisk sangerinne
4. – Lars Bystøl, norsk skihopper
7. – Shiri Appleby, amerikansk skuespiller
20. – Japheth Kimutai, kenyansk friidrettsutøver
20. – Geremi Njitap, kamerunsk fotballspiller
25. – Camilla Holth, norsk curlingspiller
== Dødsfall ==
18. januar – John Lyng, norsk tidligere statsminister og utenriksminister (f. 1905)
27. mars – Sverre Farstad, norsk skøyteløper (f. 1920)
18. april – Alex Brinchmann, norsk forfatter og lege (f. 1888)
9. mai – Aldo Moro, italiensk statsminister (f. 1916)
20. mai – Bjarne Brustad, norsk komponist (f. 1895)
22. juni – Jens Otto Krag, dansk statsminister (f. 1914)
4. juli – Carola Braunbock, tysk skuespillerinne (f. 1924)
22. juli – Sándor Kocsis, ungarsk fotballspiller (f. 1929)
30. juli – Umberto Nobile, italiensk luftfartsingeniør og polfarer. (f. 1885)
4. august – Johan Øian, norsk musiker og komponist (f. 1915)
6. august – Paul VI, italiensk pave (f. 1897)
22. august – Jomo Kenyatta, kenyansk president (f. 1894)
27. august – Gordon Matta-Clark, amerikansk kunstner (f. 1943)
28. august – Kofi Busia, ghanesisk statsminister (f. 1913)
7. september – Keith Moon, britisk musiker (f. 1947)
28. september – Johannes Paul I, italiensk pave (f. 1912)
9. oktober – Jacques Brel, belgisk dikter og sanger (f. 1929)
15. oktober – Rolf Stenersen, norsk forfatter og kunstsamler (f. 1899)
17. oktober – Sigurd Evensmo, norsk forfatter (f. 1912)
19. oktober – Gig Young, amerikansk skuespiller (f. 1913)
4. desember – Tancred Ibsen, norsk offiser, filmregissør og forfatter (f. 1893)
8. desember – Golda Meir, israelsk politiker (f. 1898)
27. desember – Houari Boumédiènne, algerisk politiker og president (f. 1932)
== Idrett ==
Liverpool FC vinner Serievinnercupen.
Ingemar Stenmark, Sverige, vinner verdenscupen i alpint.
Argentina blir verdensmester i fotball for menn.
Lillestrøm Sportsklubb blir Norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Brann 2-1 i finalen.
Start blir seriemester i fotball for menn.
BUL blir første Norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Trondheims-Ørn 6-5 på straffer i finalen, etter at kampen endte 1-1.
Curling-VM for herrer arrangeres i Winnipeg i Canada, og USA vinner foran Norge.
Ray Reardon vinner verdensmesterskapet i snooker etter å ha slått Perrie Mans 25–18 i finalen.
23. juli – Den 23 år gamle debutanten Bernhard Hinault vinner Tour de France.
== Musikk ==
=== Utgivelser ===
Alice Cooper – From the inside
Neil Young – Comes a Time
Camel – Breathless
The Clash – Give 'Em Enough Rope
Kate Bush – Lionheart
Bruce Springsteen – Darkness on the Edge of Town
Peter Gabriel – Peter Gabriel (Andre album med samme tittel)
Genesis – ...And Then There Were Three...
David Gilmour – David Gilmour
Mike Oldfield – Incantations
Alan Parsons Project – Pyramid
Jean-Michel Jarre – Équinoxe (engelsk tittel: Equinoxe)
Tina Turner gir ut albumet Rough
Toto gir ut albumet Toto
Queen Gir ut albumet "Jazz" Som inneholder topp-låtene "Fat Bottomed Girls","Bicycle Race" og "Don't stop me now"
== Litteratur ==
Nordisk råds litteraturpris tildeles Kjartan Fløgstad for: Dalen Portland
Lars Saabye Christensen – Kamelen i mitt hjerte
Karin Fossum – Med ansiktet i skyggen
Axel Jensen – Junior, eller Drømmen om pølsefabrikken som bibliotek
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Pyotr Kapitsa, Arno Penzias, Robert Woodrow Wilson
Kjemi – Peter D. Mitchell
Medisin – Werner Arber, Daniel Nathans, Hamilton O Smith
Litteratur – Isaac Bashevis Singer
Fred – Anwar Sadat og Menachem Begin
Økonomi – Herbert Simon | 1978 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag. | 2,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1976 | 2023-02-04 | 1976 | ['Kategori:1976'] | 1976 (MCMLXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
| 1976 (MCMLXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
5. januar – Fiskerbåten «Fritz Erik» kantrer utenfor Senja. Syv omkommer.
7. januar –
«Berge Istra» går ned i Stillehavet. 30 av en besetning på 32 omkommer.
Torskekrigen: Et britisk marinefartøy og et kystvaktfartøy fra Island kolliderer på et fiskefelt i Atlanterhavet i nok en episode imellom de to landene.
15. januar – Odvar Nordli tar over som statsminister etter Trygve Bratteli.
18. januar – Jordskjelv på Svalbard med styrke 5,5.
20. januar – Torskekrigen: Storbritannia trekker krigsskip og fly ut av Islands 200-milssone.
4. februar – Jordskjelv i Guatemala. Flere tusen omkommer.
12. februar – Jøtulstreiken starter i Oslo.
19. februar – Torskekrigen: Island bryter de diplomatiske forbindelsene med Storbritannia.
25. februar – Skøyta «Minka» forsvinner utenfor Persfjorden i Finnmark. Tre omkommer.
27. februar – Vest-Sahara erklærer seg selvstendig.
3. mars – En sjark forliser utenfor Loppa på grensen mellom Troms og Finnmark. To omkommer.
24. mars – Militærkupp i Argentina.
25. mars – Fraktefartøy «Anton» går ned i storm i Laksefjorden i Finnmark. To omkommer.
=== Andre kvartal ===
1. april – Datafirmaet Apple Computer blir grunnlagt av Steve Jobs og Steve Wozniak.
4. april – Prins Norodom Sihanouk trekker seg som leder i Kambodsja og blir plassert i husarrest.
12. april – Syriske styrker besetter grenseområder i Libanon.
23. april – Linjegodsstreiken starter i Oslo.
26. april – Kvinner får adgang til praktikum på Menighetsfakultetet.
6. mai – Et jordskjelv på 6.5 rammer nordøstlige deler av Italia. Minst 60 ble drept av jordskjelvet.
24. mai – Concorde begynner sine kommersielle flyvninger mellom London og Washington, D.C..
25. mai – Vernepliktsalderen i Norge senkes fra 20 til 19 år.
1. juni – 40 000 syriske soldater går inn i Libanon.
1. juni – Torskekrigen: Storbritannia og Island undertegner en avtale som gir Island nasjonal råderett innen 200-milssonen.
13. juni – Leggingen av verdens hittil lengste undersjøiske kabel mellom Kristiansand og Hirtshals fullføres.
16. juni – Soweto-oppstanden. Skolebarn i Soweto Sør-Afrika begynner et opprør mot skolemyndighetene som vil tvangsinnføre afrikaans på skolen. Flere hundre blir drept, og det blir ikke fred før apartheidsstaten går i oppløsning.
19. juni – Kong Karl XVI Gustaf av Sverige gifter seg med Dronning Silvia av Sverige.
25. juni – I Uganda lar Idi Amin seg utrope til president på livstid.
26. juni – Seychellene blir uavhengig.
27. juni – Palestinske terrorister kaprer et passasjerfly fra Air France med 246 passasjerer og 12 besetningsmedlemmer i Hellas. Flyet blir tvunget til Entebbe i Uganda.
30. juni – Norges største skogbrann etter andre verdenskrig på Elverum.
=== Tredje kvartal ===
2. juli – Nord-Vietnam og Republikken Sør-Vietnam slås sammen til Den sosialistiske republikken Vietnam.
3. juli – Operasjon Entebbe: Israelske kommandosoldater befrir passasjerer og besetning fra det kaprede Air France-flyet på Entebbe internasjonale lufthavn.
6. juli – NORSAT kommer i drift. Oljeplattformene i Nordsjøen får telefon- og data-forbindelse til land.
20. juli – EFs utenriksministre blir enige om at medlemslandene skal innføre 200-mils økonomiske soner.
27. juli – Et voldsomt jordskjelv rammer Tangshan i Kina. 255 000 omkommer.
17. august – En flodbølge rammer Filippinene. 8000 omkommer.
15. september – Brann i Jotun Fabrikker i Sandefjord. Seks omkommer.
15. september – Forskningsfartøyet «Helland-Hansen» kantrer og synker utenfor Svinøy fyr. To omkommer.
=== Fjerde kvartal ===
1. oktober – Telex-forbindelse mellom fastlandet og Svalbard opprettes.
1. oktober – La Paz, Mexico rammes av orkan. Over 1000 omkommer.
6. oktober – Studenter som demonstrerer på Thammasat-universitetet i Thailand massakreres av politi og paramilitære.
11. oktober – I Kina blir Maos enke Jiang Qing og tre andre, den såkalte firerbanden, arrestert anklaget for å ha planlagt statskupp.
11. oktober – Programposten Norge Rundt blir vist for første gang på NRK.
15. oktober – Visumtvang for pakistanske borgere innføres.
25. oktober – Washingtonkonvensjonen trår i kraft i Norge.
21. november – Europas første tre-trinns rakett skytes opp fra Andøya Rakettskytefelt.
22. november – Israelske styrker marsjeres opp langs grensen til Libanon.
24. november – Jordskjelv i Tyrkia. Over 4000 omkommer.
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Jens Nyström, svensk ishockeyspiller
6. – Daniel Tynell, svensk langrennsløper
5. – Kim Rune Borgersen, norsk fotballdommer
10. – Ian Poulter, engelsk golfspiller
13. – Felix Gottwald, østerriksk kombinertløper
17. – Kjetil Tefke, norsk skuespiller, sanger og danser
19. – Christoph Sumann, østerriksk skiskytter
20. – Gretha Smit, nederlandsk skøyteløper
22. – Sivert Høyem, norsk musiker
=== Februar ===
1. – Bernard Ngumba Irungu, kenyansk bokser
3. – Isla Fisher, australsk skuespillerinne, modell og forfatterinne
12. – Sylvia Saint, tsjekkisk pornoskuespillerinne
13. – Thomas Hansen, norsk musiker (d. 2007)
14. – Jens Arne Svartedal, norsk langrennsløper
24. – Simen Vangen, norsk trommeslager
26. – Hilde Hagerup, norsk forfatter
=== Mars ===
1. – Anna Dahlberg, svensk langrennsløper
6. – Antoine Dénériaz, fransk alpinist
6. – Ben Crane, amerikansk golfspiller
6. – Robert Milkins, engelsk snookerspiller
9. – Anier García, kubansk friidrettsutøver
9. – Francisco Mancebo, spansk syklist
10. – Ane Brun, sanger og låtskriver
10. – Ola Buan Øien, gitarist, sanger og låtskriver
15. – Ole Andreas Nilsen, norsk fotballspiller
16. – Susanne Ljungskog, svensk syklist
16. – Kjetil Wæhler, norsk fotballspiller
17. – Pål Johnsen, norsk ishockeyspiller
17. – Álvaro Recoba, uruguayansk fotballspiller
17. – Stephen Gately, irsk skuespiller og vokalist, en av de to hovedsangerne i Boyzone (d. 2009)
18. – Charlie Miller, skotsk fotballspiller
20. – Chester Bennington, amerikansk musiker (d. 2017)
20. – Kristian Hammer, norsk kombinertløper
22. – Reese Witherspoon, amerikansk skuespillerinne
22. – Trond Iversen, norsk langrennsløper
26. – Eirik Verås Larsen, norsk kajakkpadler
30. – Obadele Thompson, barbadisk friidrettsutøver
30. – Bernardo Corradi, italiensk fotballspiller
31. – Anette Young, norsk realitydeltaker
=== April ===
2. – Rory Sabbatini, sørafrikansk golfspiller
5. – Kim Collins, sanktkittisk friidrettsutøver
5. – Fernando Morientes, spansk fotballspiller
5. – Henrik Stenson, svensk golfspiller
10. – Bonaventure Maruti, kenyansk fotballspiller
10. – Sara Renner, kanadisk langrennsløper
14. – Françoise Mbango Etone, kamerunsk friidrettsutøver
17. – Sizzla, jamaicansk musiker
18. – Melissa Joan Hart, amerikansk skuespillerinne
24. – Steve Finnan, irsk fotballspiller
25. – Tim Duncan, amerikansk basketballspiller
27. – Olaf Tufte, norsk konkurranseroer
28. – Ivar Johansen, norsk musiker
=== Mai ===
2. – Ine Marie Eriksen Søreide, norsk politiker
5. – Markus Ringberg, svensk fotballspiller
5. – Suraju Saka, brazzavillekongolesisk bordtennisspiller
5. – Juan Pablo Sorín, argentinsk fotballspiller
7. – Anders Juliussen, norsk fotballspiller
8. – Kim Christiansen, norsk snøbrettkjører
17. – Daniel Komen, kenyansk friidrettsutøver
18. – Jan-Are Larsen, norsk golfspiller
19. – Kevin Garnett, amerikansk basketballspiller
20. – Virpi Kuitunen, finsk langrennsløper
21. – Stuart Bingham, engelsk snookerspiller
22. – Ingrid Storholmen, norsk lyriker
25. – Stefan Holm, svensk friidrettsutøver
31. – Roar Ljøkelsøy, norsk skihopper
=== Juni ===
1. – Marlon Devonish, britisk friidrettsutøver
1. – Henrik Horge, norsk skuespiller og artist
6. – Ola Borten Moe, norsk politiker
10. – Prins Georg Friedrich av Preussen, tysk overhode for huset Hohenzollern
12. – Thomas Sørensen, dansk fotballspiller
14. – Igor Lukšić, montenegrinsk statsminister
15. – Øystein Greni, norsk musiker
17. – Pjotr Svidler, russisk sjakkspiller
21. – Jarle Bernhoft, norsk musiker
22. – Silja Ekeland Bjørkly, norsk politiker
23. – Patrick Vieira, fransk fotballspiller
26. – Bård Steine, norsk skuespiller og artist
28. – Hans Sarpei, ghanesisk fotballspiller
30. – Zahid Ali, norsk komiker
=== Juli ===
1. – Ruud van Nistelrooy, nederlandsk fotballspiller
1. – Ribort Song, kamerunsk fotballspiller
2. – Inga Marte Thorkildsen, norsk politiker
4. – Jevgenija Medvedeva-Abruzova, russisk langrennsløper
5. – Nuno Gomes, portugisisk fotballspiller
9. – Jochem Uytdehaage, nederlandsk skøyteløper
14. – Shabana Rehman, norsk komiker (d. 2022)
15. – Fredrick Canon, naurisk friidrettsutøver
15. – Diane Kruger, tysk skuespillerinne
15. – Guri Solberg, norsk journalist og programleder
16. – Bobby Lashley, amerikansk fribryter
21. – Tatjana Lebedeva, russisk friidrettsutøver
23. – Judit Polgar, ungarsk sjakkspiller
28. – Johannes Hardarson, islandsk fotballspiller
29. – Fernando de Ornelas, venezuelansk fotballspiller
=== August ===
1. – Nwankwo Kanu, nigeriansk fotballspiller
2. – Kati Wilhelm, tysk skiskytter
3. – Fredric Lundqvist, svensk fotballspiller
6. – Fabienne Feraez, beninsk friidrettsutøver
8. – Hans Erik Ramberg, norsk fotballspiller
8. – Kristian Sørli, norsk fotballspiller
12. – Wednesday 13, amerikansk musiker
15. – Boudewijn Zenden, nederlandsk fotballspiller
17. – Anders Rambekk, norsk fotballspiller
18. – Michael Greis, tysk skiskytter
24. – Sondre Krogtoft Larsen, norsk skuespiller
26. – Fabian Vidalon, fransk fotballspiller
29. – Jon Dahl Tomasson, dansk fotballspiller
=== September ===
2. – Aziz Zakari, ghanesisk friidrettsutøver
3. – Samuel Kuffour, ghanesisk fotballspiller
7. – Kim Larsen, norsk fotballspiller
10. – Gustavo Kuerten, brasiliansk tennisspiller
13. – Tami Kiuru, finsk skihopper
15. – Rasmus Daugaard, dansk fotballspiller
17. – Lars-Erik Andersen, dansk, dømt i NOKAS-saken
20. – Stephanie McMahon-Levesque, amerikansk fribryter
21. – Jonas Bjerre, dansk musiker
22. – Ronaldo, brasiliansk fotballspiller
26. – Michael Ballack, tysk fotballspiller
26. – Sami Vänskä, finsk musiker
29. – Andrij Sjevtsjenko, ukrainsk fotballspiller
30. – Jon Øystein Flink, norsk forfatter og kritiker
=== Oktober ===
2. – Freddy dos Santos, norsk fotballspiller
3. – Seann William Scott, amerikansk skuespiller
4. – Mauro Camoranesi, italiensk fotballspiller
8. – Lars Blixt, norsk fotballspiller
8. – Renate Groenewold, nederlandsk skøyteløper
12. – Kajsa Bergqvist, svensk friidrettsutøver
14. – Andreas Widhölzl, østerriksk skihopper
17. – Espen Johnsen, norsk politiker
17. – Kjartan Salvesen, norsk musiker og idoldeltaker
23. – Ryan Reynolds, canadisk skuespiller
26. – Jeremy Wotherspoon, kanadisk skøyteløper
30. – Stern John, trinidadisk fotballspiller
31. – Piper Perabo, amerikansk skuespiller
=== November ===
1. – Herman Bruserud, norsk jurist
10. – Steffen Iversen, norsk fotballspiller
13. – Albina Akhatova, russisk skiskytter
13. – Dmitrij Dorofejev, russisk skøyteløper
13. – David Hanssen, norsk fotballspiller
13. – Bob de Jong, nederlandsk skøyteløper
16. – Øyvind Alapnes, norsk fotballdommer
16. – Juha Pasoja, finsk fotballspiller
22. – Ville Valo, finsk musiker
22. – Torsten Frings, tysk fotballspiller
=== Desember ===
2. – Kim Deinoff, norsk fotballspiller
4. – Kristina Groves, kanadisk skøyteløper
8. – Dominic Monaghan, britisk skuespiller
13. – Viola Bauer, tysk langrennsløper
14. – Knut Henry Haraldsen, norsk fotballspiller
15. – Steve Woods, engelsk fotballspiller
23. – Julija Tsjepalova, russisk langrennsløper
28. – Rolf Martin Snustad, norsk musiker
29. – Steve Cooreman, belgisk fotballspiller
== Dødsfall ==
8. januar – Zhou Enlai, kinesisk statsminister (f. 1898)
12. januar – Agatha Christie, britisk forfatter (f. 1890)
30. januar – Håkon Nilsen, norsk soldat (f. 1913)
1. februar – Werner Heisenberg, tysk fysiker (f. 1901)
5. februar – Adolph Wold, norsk fotballspiller (f. 1892)
7. mars – Tove Ditlevsen, dansk forfatter (f. 1917)
13. mars – Max Tau, tysk filosof og dikter (f. 1887)
24. mars – Bernard Montgomery, britisk general (f. 1887)
24. mars – Arvid Nilssen, norsk skuespiller (f. 1913)
9. april – Phil Ochs, amerikansk musiker (f. 1940)
9. mai – Jens Bjørneboe, norsk forfatter (f. 1920)
9. mai – Ulrike Meinhof, tysk terrorist (f. 1934)
11. mai – Alvar Aalto, finsk arkitekt og formgiver (f. 1898)
17. mai – Lars Gullin, svensk jazzmusiker (f. 1928)
26. mai – Martin Heidegger, tysk filosof (f. 1889)
6. juni – Ragnar Danielsen, norsk komponist, pianist og dirigent (f. 1917)
1. juli – Anneliese Michel, tysk katolikk (f. 1952)
4. juli – Jonathan Netanyahu, israelsk offiser (f. 1946)
13. juli – Joachim Peiper, tysk SS-offiser (f. 1915)
24. juli – Julius Döpfner, tysk kardinal (f. 1913)
30. juli – Sverre Løberg, norsk motstandsmann og politiker (f. 1905)
2. august – Fritz Lang, tysk filmregissør (f. 1890)
25. august – Eyvind Johnson, svensk forfatter (f. 1900)
9. september – Mao Zedong, kinesisk diktator (f. 1893)
23. oktober – Rolf Bengtson, svensk skuespiller (f. 1931)
4. desember – Tommy Bolin, amerikansk gitarist (f. 1951)
4. desember – Benjamin Britten, britisk komponist (f. 1913)
6. desember – João Goulart, brasiliansk president (f. 1918)
== Idrett ==
Ingemar Stenmark, Sverige, vinner verdenscupen i alpint.
Liverpool FC blir engelsk seriemester og vinner UEFA-cupen.
17. oktober – Lillestrøm blir norske seriemester i fotball.
24. oktober – Brann blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Sogndal (da i 3. divisjon) 2-1 i finalen.
Curling-VM for herrer arrangeres i Duluth i USA, og USA vinner foran Skottland.
== Musikk ==
=== Hendelser ===
Storbritannia vinner Eurovision Song Contest med «Save Your Kisses for Me» fremført av Brotherhood of Man.
Phil Collins tar over som vokalist i Genesis.
Toto blir grunnlagt i USA.
The Clash startes i Storbritannia.
=== Utgivelser ===
23. april: The Rolling Stones: Black And Blue
Alice Cooper: Goes to hell
10. desember: Queen: A Day at the Races
Genesis: A Trick of the Tail
Finn Kalvik: Fyll mine seil
Camel: Moonmadness
The Eagles: Hotel California
Rush: 2112
Led Zeppelin: Presence
Jean-Michel Jarre: Oxygène
Øystein Sunde: På sangens vinger
ABBA: Arrival
== Litteratur ==
Nordisk råds litteraturpris tildeles Ólafur Jóhann Sigurðsson for: Du minns en brunn
Agatha Christie – Sleeping Murder: Miss Marple's Last Case (Miss Marples siste sak)
Colin Dexter – Last Seen Wearing (Savnede var iført …)
Lars Saabye Christensen – Historien om Gly (diktsamling)
Herbjørg Wassmo – Vingeslag (diktsamling)
== Film og teater ==
Svend Wam og Petter Vennerød – kritikerprisen for Lasse & Geir
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Burton Richter, Samuel C C Ting
Kjemi – William Lipscomb
Medisin – Baruch S Blumberg, D Carleton Gajdusek
Litteratur – Saul Bellow
Fred – Ingen utdeling.
Økonomi – Milton FriedmanÅrhundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre
Tiår: 1920-årene – 1930-årene – 1940-årene – 1950-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene
År: 1971 – 1972 – 1973 – 1974 – 1975 – 1976 – 1977 – 1978 – 1979 – 1980 – 1981 | 1976 (MCMLXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag. | 2,038 |
null | 2023-02-04 | 1975 | null | null | null | 1975 (MCMLXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag, som startet på en onsdag. | 2,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1974 | 2023-02-04 | 1974 | ['Kategori:1974'] | 1974 (MCMLXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
| 1974 (MCMLXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
Terrakottakrigerne ble funnet i Kina.
=== Januar ===
17. januar – Watergate-skandalen: I USA får FBI i oppdrag å finne ut hvem som har destruert båndopptak av samtaler mellom president Richard Nixon og Bob Haldemann.
20. januar – Kinesiske styrker inntar tre sørvietnamesiske byer.
25. januar – Israelske styrker innleder tilbaketrekning fra Suezkanalen.
27. januar – Flom i Nord-Australia.
=== Februar ===
1. februar – Fem israelske agenter dømmes til fengselsstraffer for drapet på Ahmed Bouchikhi, den sk. Lillehammer-saken.
5. februar – I USA kidnappes Patricia Hearst av Symbionese Liberation Army.
13. februar – Alexander Solsjenitsyn utvises fra Sovjetunionen etter først å ha blitt tiltalt for landsforræderi.
27. februar – Riksdagen i Sverige vedtar en ny grunnlov. Kongen mister all makt.
28. februar – Etter syv år bestemmer USA og Egypt seg for å gjenoppta de diplomatiske forbindelsene.
=== Mars ===
3. mars – Et McDonnell Douglas DC-10 med Turkish Airlines Flight 981 styrter utenfor Orly-flyplassen i Paris. 346 menneskeliv gikk tapt.
8. mars – Charles de Gaulle internasjonale lufthavn åpner i Paris, Frankrike.
18. mars – Oljekrisen: De fleste OPEC-landene gjør slutt på den fem måneder lange oljeboikotten mot USA, Europa og Japan.
28. mars – Flom i Brasil. 5000 omkommer.
29. mars – NASAs romsonde Mariner 10 blir det første fartøy til å fly forbi Merkur. Den ble skutt opp 3. november 1973.
=== April ===
3. april – Hele 148 tornadoer slår til i tilsammen tretten amerikanske delstater i løpet av 26 timer. Aldri har så mange tornadoer herjet Jorden samtidig.
25. april – Militærkupp i Portugal.
=== Mai ===
7. mai – Vest-Tysklands forbundskansler Willy Brandt søker avskjed etter at hans personlige sekretær er avslørt som østtysk spion.
16. mai – Israel bomber flyktningleirer i Sør-Libanon. 27 blir drept og 138 såret.
18. mai – India foretar sin første kjernefysiske prøvesprengning.
29. mai – Den britiske regjeringen gjeninnfører direkte styre av Nord-Irland.
30. mai – Andry Rajoelina, madagassisk president.
=== Juni ===
2. juni – Jigme Singye Wangchuck blir kronet til konge i Bhutan.
17. juni – Bombeattentat mot det britiske Underhuset.
27. juni – USAs president Richard Nixon besøker Sovjetunionen.
=== Juli ===
1. juli – Isabel Martínez de Perón overtar som president i Argentina, når hennes mann Juan Perón dør.
15. juli – Gresk-ledet militærkupp på Kypros.
20. juli – Tyrkia invaderer Kypros.
30. juli – En fredsavtale for Kypros blir signert av utenriksministrene fra Storbritannia, Hellas og Tyrkia.
=== August ===
8. august – Watergate-skandalen: Richard Nixon går av som USAs president under trussel om riksrettssak. Han etterfølges av Gerald Ford.
11. august – Flom i Bangladesh. 30 millioner rammet.
14. august – Full krig bryter ut på Kypros.
=== September ===
8. september – Gerald Ford benåder eks-president Richard Nixon.
10. september – Guinea-Bissau blir anerkjent som selvstendig (fra Portugal) (erklært selvstendig 1973).
12. september – Militærkupp i Etiopia. Keiser Haile Selassie avsettes.
=== Oktober ===
1. oktober – Watergate-skandalen: Rettssaken mot Richard Nixons medarbeidere starter.
5. oktober – Det provisoriske IRA sprengte en bombe i Guildford, England. Fem omkom, mer enn hundre skadet. Guildford Four ble senere uskyldig dømt for terroraksjonen.
=== November ===
2. november – Hellas eks-president Georgios Papadopoulos og medlemmer av den tidligere militærjuntaen tiltales for høyforræderi.
=== Desember ===
8. desember – Folkeavstemning i Hellas gir flertall for republikk.
25. desember – Syklonen «Tracy» rammer den australske byen Darwin. 65 ble drept, 16 ble aldri gjenfunnet og tusenvis ble gjort hjemløse.
28. desember – Jordskjelv i Pakistan. 5000 omkommer.
=== Norsk historie ===
2. januar – Boreriggen «Transocean 3» synker i Nordsjøen.
7. januar – Oljekrisen: Regjeringen vedtar bensinrasjonering for alle motorkjøretøyer fra 25. januar til 8. mars.
30. januar – Oljekrisen: Bensinrasjoneringen utsettes «inntil videre».
6. februar – Lillehammer-saken: Utenriksminister Knut Frydenlund protesterer overfor Israels ambassadør.
8. februar – Den britiske fabrikktråleren «Gaul» forsvinner i storm på Nordkappbanken. 36 omkommer. Trålerens forsvinning blir et stort mysterium. Vraket blir funnet på 300 meters dyp av et tv-team i 1997.
11. februar – Kombinert ringnotsnurper og selfanger «Lance II» er på vei fra Vadsø til fiskefeltet da den grunnstøter og blir knust ved Syltefjordstaurene i Finnmark. Elleve omkommer mens to redder seg i land.
22. februar – Miljøavgift på bæreposer av plast.
20. april – «Aprilkonferansen» der det blir bestemt at Sosialistisk Valgforbund skal bli ett parti, Sosialistisk Venstreparti, og at de deltagende organisasjonene/partiene skal legges ned i løpet av 1975.
25. april – Framtiden i våre hender stiftet.
7. juni – Ny odelslov som likestiller begge kjønn vedtatt.
21. juni – Dovrefjell nasjonalpark vedtas opprettet.
9. juli – Ulriksbanen falt ned og 4 omkom.
14. september – Longyearbyen flyplass på Svalbard åpnet.
15. september – Vraket av slaveskipet «Fredensborg» med en last av gull, mahogni og elfenben funnet utenfor Tromøya ved Arendal.
25. oktober – Lov om forbud mot tobakksreklame vedtatt.
29. oktober – Fraktefartøy «Øyfinn» er på reise fra Raudsand til Steinshamn med sandlast da det forsvinner ved Bjørnsund på Hustadvika. Besetningen på fire omkommer.
31. oktober – Stortinget forkaster lovforslag om selvbestemt abort.
4. desember – Totalfredning av isbjørn.
12. desember – Fraktefartøy «Hadarvaag» er på reise fra Orkanger til Sortland med stykkgods da den forsvinner på Folda (Trøndelag) i storm med orkanbyger. Besetningen på tre (tre for lite i henhold til bemanningsforskriftene) omkommer.
20. desember – Kirsten Ohm blir Norges første kvinnelige ambassadør.
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Petter Andersen, norsk skøyteløper
3. – Robert-Jan Derksen, nederlandsk golfspiller
3. – Alessandro Petacchi, italiensk syklist
8. – Beckie Scott, kanadisk langrennsløper
11. – Jens Nowotny, tysk fotballspiller
12. – Melanie Chisholm, britisk sangerinne
12. – Tor-Arne Hetland, norsk langrennsløper
16. – Kate Moss, britisk modell
16. – Hans Petter Sjøli, norsk journalist og forfatter
18. – Claire Coombs, belgisk prinsesse
19. – Natassia Malthe, skuespiller og fotomodell
24. – William Hanes, amerikansk hundekjører
26. – Geir Jordet, norsk idrettspsykolog
27. – Ole Einar Bjørndalen, norsk skiskytter
28. – Kari Traa, norsk fristilalpinist
29. – Helle Beck Figenschow, bulgarsk–norsk skuespillerinne
31. – Marianne Haslum, norsk curlingspiller
=== Februar ===
1. – Roberto Heras, spansk syklist
4. – Iben Tinning, dansk golfspiller
11. – Sébastien Hinault, fransk syklist
13. – Robbie Williams, britisk sanger
15. – Lars Ramslie, norsk forfatter
15. – Alexander Wurz, østerriksk formel 1-fører
18. – Jevgenij Kafelnikov, russisk tennisspiller
21. – Ivan Campo, spansk fotballspiller
26. – Sébastien Loeb, fransk rallyfører
27. – Hiroyasu Shimizu, japansk skøyteløper
=== Mars ===
4. – Simen Hestnæs («ICS Vortex»), norsk heavy metal-musiker
5. – Matt Lucas, britisk komiker
10. – Jörgen Brink, svensk langrennsløper
10. – Lasse Sætre, norsk skøyteløper
13. – Franziska Schenk, tysk skøyteløper
17. – Bjarte Breiteig, norsk forfatter
17. – Frode Johnsen, norsk fotballspiller
21. – Ronaldinho, brasiliansk fotballspiller
24. – Alyson Hannigan, amerikansk skuespillerinne
28. – Mark King, engelsk snookerspiller
=== April ===
1. – Paolo Bettini, italiensk syklist
2. – Håvard Bakke, norsk skuespiller og musiker
2. – Håkan Hellström, svensk musiker
8. – Holger Hott Johansen, norsk orienteringsløper
8. – Lasse Ottesen, norsk skihopper
9. – Jenna Jameson, amerikansk pornoskuespillerinne
11. – Riikka Sirviö, finsk langrennsløper
12. – Kristian Ødegård, norsk komiker
13. – Martin Höllwarth, østerriksk skihopper
17. – Victoria Beckham, britisk sangerinne
18. – Edgar Wright, britisk regissør
22. – Shavo Odadjian, amerikansk musiker
24. – Robert Eriksson, norsk politiker
=== Mai ===
4. – Ingrid Bergstrøm, norsk skuespillerinne
6. – Bernard Barmasai, kenyansk friidrettsutøver
10. – Sylvain Wiltord, fransk fotballspiller
15. – Sveinung Eide, norsk lege og musiker
16. – Morten Christiansen, norsk syklist
16. – Laura Pausini, italiensk musiker
22. – Geir Svendsberget, norsk ishockeyspiller
22. – Daniel Nannskog, svensk fotballspiller
24. – Florence Baverel-Robert, fransk skiskytter
31. – Chad Campbell, amerikansk golfspiller
=== Juni ===
1. – Alanis Morissette, kanadisk musiker
1. – Michael Rasmussen, dansk syklist
3. – Peter Werni, amerikansk fotballspiller
5. – Lionel Baguissi, gabonsk taekwondoutøver
7. – Per-Anders Elvertrø, norsk gitarist
8. – Pål Arne Fagernes, norsk spydkaster (d. 2003)
12. – Stylianos Giannakopoulos, gresk fotballspiller
26. – Thomas Hansvoll, norsk bokser
26. – Rodney Omdal Karlsen, norsk programleder og realitydeltaker
=== Juli ===
3. – Robert Boateng, ghanesisk fotballspiller
7. – Liv Grete Skjelbreid Poirée, norsk skiskytter
12. – Sharon den Adel, nederlandsk sanger
12. – Axel Smeets, belgisk fotballspiller
13. – Jarno Trulli, italiensk formel 1-fører
19. – Ole Martin Årst, norsk fotballspiller
22. – Franka Potente, tysk skuespillerinne
23. – Maurice Greene, amerikansk friidrettsutøver
26. – Håvard Flatmo, norsk musiker
30. – Hilary Swank, amerikansk skuespillerinne
31. – Emilia Fox, britisk skuespiller
31. – Leona Næss, amerikansk sangerinne
=== August ===
5. – Knut Magne Valle, norsk gitarist, platestudioeier og lydtekniker
6. – Morten Hagen, norsk golfspiller
7. – Sek Loso, thailandsk artist
7. – Hjørdis Kurås, norsk kunstner
9. – Bala Garba, nigeriansk fotballspiller
9. – Raphaël Poirée, fransk skiskytter
9. - Cecilie Skog, norsk fjellklatrer
11. – Martin Hollund, norsk fotballspiller
13. – Joe Perry, engelsk snookerspiller
14. – Christopher Kosgei, kenyansk friidrettsutøver
23. – Benjamin Limo, kenyansk friidrettsutøver
=== September ===
4. – Bora Zivkovic, dansk fotballspiller
9. – Felix Ademola, nigeriansk fotballspiller
12. – Raymond Robertsen, norsk politiker
14. – Hicham El Guerrouj, marokkansk friidrettsutøver
17. – Tormod Granheim, norsk eventyrer
18. – Sol Campbell, engelsk fotballspiller
23. – Matt Hardy, amerikansk fribryter
24. – Kenneth Braaten, norsk kombinertløper
24. – Daniel Novak, norsk fotballspiller
24. – Kabwe Zuberi Zitto, tanzaniansk politiker
26. – Fredrik Jacobson, svensk golfspiller
=== Oktober ===
1. – Terje Håkonsen, norsk snøbrettkjører
2. – René Sommerfeldt, tysk langrennsløper
3. – Marianne Timmer, nederlandsk skøyteløper
5. – Heather Headley, trinidadisk sangerinne
6. – Chris Coleman, walisisk fotballtrener
12. – Thomas Alsaker, norsk programleder
12. – Stephen Lee, engelsk snookerspiller
13. – Kristian Valen, norsk programleder og komiker
19. – Peter Evrard, belgisk idoldeltaker
28. – Magnus Powell, svensk fotballspiller
28. – Joaquin Phoenix, amerikansk skuespiller
=== November ===
4. – Robbie Winters, skotsk fotballspiller
5. – Ryan Adams, amerikansk musiker og låtskriver
8. – Masashi Kishimoto, japansk tegneserietegner
8. – Raymond Kvisvik, norsk fotballspiller
8. – Koji Murofushi, japansk sleggekaster
9. – Alessandro Del Piero, italiensk fotballspiller
9. – Sven Hannawald, tysk skihopper
14. – Evarist Menkouande, kamerunsk fotballdommer
16. – Paul Scholes, engelsk fotballspiller
17. – Eunice Barber, fransk friidrettsutøver
18. – Petter Solberg, norsk rallyfører
20. – Daniela Anschütz-Thoms, tysk skøyteløper
20. – Tommy Rødningsby, norsk soldat (d. 2004)
26. – Roman Šebrle, tsjekkisk friidrettsutøver
29. – Cyril Dessel, fransk syklist
=== Desember ===
4. – Manuela Henkel, tysk langrennsløper
5. – Frøydis Grorud, norsk musiker
7. – Nicole Appleton, kanadisk musiker
9. – Tone Mostraum, norsk skuespillerinne
9. – Daniel Franck, norsk snøbrettkjører
11. – Maarten Lafeber, nederlandsk golfspiller
11. – Rey Mysterio, amerikansk fribryter
11. – Julien Robert, fransk skiskytter
12. – Bernard Lagat, kenyansk friidrettsutøver
15. – Chad Kroeger, Canadisk musiker
18. – Knut Schreiner, norsk musiker
19. – Kwame Nkrumah-Acheampong, ghanesisk skiløper
19. – Jasmila Žbanić, bosnisk regissør
20. – Pietro Piller Cottrer, italiensk langrennsløper
21. – Karrie Webb, australsk golfspiller
22. – Christian Hoffmann, østerriksk langrennsløper
24. – Paal Nilssen-Love, norsk jazzmusiker
27. – Mihály Tóth, ungarsk fotballspiller
30. – Khalilou Fadiga, senegalesisk fotballspiller
30. – Johanna Sällström, svensk skuespillerinne (d. 2007)
== Dødsfall ==
23. januar – Olaf Hillestad, norsk prest og salmedikter (f. 1923)
2. februar – Imre Lakatos, ungarsk matematiker og filosof (f. 1922)
11. februar – Frank Herbert, amerikansk forfatter (f. 1920)
22. februar – David Monrad Johansen, norsk musiker (f. 1888)
8. mars – Wim Sonneveld, nederlandsk skuespiller (f. 1917)
2. april – Georges Pompidou, president i Frankrike (f. 1911)
3. april – Cora Sandel, norsk forfatter (f. 1880)
24. mai – Duke Ellington, amerikansk musiker (f. 1899)
9. juni – Miguel Ángel Asturias, guatemalansk forfatter, diplomat og nobelprisvinner i litteratur (f. 1899)
19. juni – Aasmund Brynildsen, norsk forfatter og oversetter (f. 1917)
30. juni – Roger Staub, sveitsisk alpinist (f. 1936)
1. juli – Juan Perón, argentinsk president (f. 1895)
4. juli – Francis Bull, norsk litteraturviter (f. 1887)
11. juli – Pär Lagerkvist, svensk forfatter (f. 1891)
12. juli – Sonja Aase Ludvigsen, norsk politiker (f. 1928)
24. juli – Erich Kästner, tysk forfatter (f. 1899)
8. august – Baldur von Schirach, tysk nazileder (f. 1907)
9. august – Else Alfelt, dansk kunstmaler (f. 1910)
26. august – Charles Lindbergh, amerikansk flyger (f. 1902)
1. oktober – Spyridon Marinatos, gresk arkeolog (f. 1901)
9. oktober – Oskar Schindler, tysk forretningsmann (f. 1908)
9. november – Holger Meins, tysk terrorist (f. 1941)
== Idrett ==
17. februar – Per Bjørang blir sprintverdensmester på skøyter i Innsbruck, Østerrike.
Liverpool FC blir engelsk FA-cup-mester
Piero Gros, Italia, vinner verdenscupen i alpint.
7. juli – Finale i fotball-VM, Vest-Tyskland blir verdensmestere i fotball, de slår Nederland med 2-1 (2-1).
Polen vinner bronsefinalen i VM 1–0 over Brasil.
Skeid blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Viking 3-1 i finalen.
Viking blir seriemester i fotball.
Curling-VM for herrer arrangeres i Bern i Sveits, og USA vinner foran Sverige.
== Musikk ==
=== Hendelser ===
6. april: ABBA vinner Eurovision Song Contest med låten «Waterloo».
=== Utgivelser ===
Kiss – KISS
Supertramp – Crime Of The Century
Camel – Mirage
Leonard Cohen – New Skin for the Old Ceremony
Genesis – The Lamb Lies Down on Broadway
Mike Oldfield – Hergest Ridge
Odd Børretzen – Odd Børretzen
Howards – La oss leve livet her
Øystein Sunde – Ikke bare tyll
Øystein Sunde – Klå )
Ike & Tina Turner gir ut albumet The Gospel According To Ike & Tina
Tina Turner gir ut albumet Tina Turns the Country On
Bob Dylan & The Band gir ut live-albumet Before The Flood
George Harrison: Dark Horse
Deep Purple: Burn
The Rolling Stones gir ut albumet It's Only Rock 'n Roll
ABBA gir ut albumet Waterloo
== Litteratur ==
=== Hendelser ===
Nordisk råds litteraturpris tildeles Villy Sørensen for: Uden mål – og med
=== Bokutgivelser ===
Agatha Christie – Poirot's Early Cases (Poirot løser gåten)
Alexander Solsjenitsyn – Gulag-arkipelet, bok 1
Kjell Askildsen – Kjære, kjære Oluf
Jens Bjørneboe – Haiene
Tor Åge Bringsværd – Den som har begge bena på jorda, står stille
Karin Fossum – Kanskje i morgen
Edvard Hoem – Kjærleikens ferjereiser
Bergljot Hobæk Haff – Heksen
Kåre Holt – Kappløpet
Axel Jensen – Mor India
Øyvind Myhre – Aster
Dag Solstad – 25. septemberplassen
Bjørg Vik – To akter for fem kvinner
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Martin Ryle, Antony Hewish
Kjemi – Paul J Flory
Medisin – Albert Claude, Christian de Duve, George Emil Palade
Litteratur – Eyvind Johnson, Harry Martinson
Fred – Sean MacBride og Eisaku Sato
Økonomi – Gunnar Myrdal, Friedrich Hayek | 1974 (MCMLXXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. | 2,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1973 | 2023-02-04 | 1973 | ['Kategori:1973', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Begivenheter ==
Internett: Første internasjonale forbindelse til ARPANET: NORSAR, i Norge og London.
Nazi-organisasjonen «Nasjonal Ungdomsfylking» (senere Norsk Front) stiftes.
=== Første kvartal ===
1. januar –
Danmark, Storbritannia og Irland blir medlemmer av EF, som dermed får ni medlemsland.
ISO 8601 ukenummerering innføres i Norge, Sverige og Danmark.
5. januar – Nederland anerkjenner Øst-Tyskland.
8. januar – Watergate-skandalen: Rettssaken mot sju menn som er tiltalt for å plassert avlyttingsutstyr i hovedkvarteret til Det demokratiske partiet begynner.
15. januar – Vietnamkrigen: Fredsforhandlingene fører frem, og den amerikanske presidenten Richard Nixon annonserer at de offensive aksjonene i Nord-Vietnam skal avsluttes.
23. januar – Vulkanutbrudd på Vestmannaeyjar, Island.
21. februar – Et israelsk kampfly skyter ned et libysk passasjerfly over Sinaiørkenen. 108 mennesker omkommer.
28. februar 200 indianere okkuperer Wounded Knee i Sør-Dakota, USA i protest mot undertrykking av den indianske minoriteten.
13. mars – Ageo-opptøyene i Japan.
21. mars – Lønnsforhandlingene i Danmark bryter sammen, 750 000 arbeidere går ut i streik eller rammes av lockout.
29. mars – Vietnamkrigen: De siste amerikanske soldatene forlater Vietnam.
=== Andre kvartal ===
3. april – Verdens første mobiltelefonsamtale blir foretatt i New York.
4. april – World Trade Center blir åpnet i New York.
5. april – Pierre Messmer blir statsminister i Frankrike.
6. april – Romsonden Pioneer 11 blir skutt opp.
10. april – Israel angriper mål i Beirut, Libanon.
30. april – Watergate-skandalen: USAs president Richard Nixon erklærer at han påtar seg ansvar, men ikke skyld.
6. mai – Fredsavtale inngås mellom indianerne i Wounded Knee og myndighetene.
14. mai – Den amerikanske romstasjonen Skylab skytes opp.
19. mai – Torskekrigen: Den britiske marinen får ordre om å beskytte britiske fiskefartøy som fisker innenfor den islandske 50-milsgrensen.
20. mai – Torskekrigen: Island utestenger britiske militærfly fra Keflavik flyplass.
1. juni – Militærjuntaen i Hellas avskaffer kongedømmet og innfører republikk.
3. juni – Det sovjetiske overlydsflyet flyet Tupolev 144 krasjer på et flystevne i Paris, og tar livet av 15 mennesker.
22. juni – Haag-domstolen gir Australia og New Zealand medhold i krav om å forby franske atomprøvesprengninger i Stillehavet. Frankrike nekter å anerkjenne vedtaket.
=== Tredje kvartal ===
1. juli – Norges frihandelsavtale med EF trer i kraft.
10. juli – Bahamas blir uavhengig fra Storbritannia.
11. juli – Det oppnås enighet om fiskeriavtale Norge-Island.
17. juli – statskupp i Afghanistan da Mohammed Daoud Khan tar makten fra kong Zahir Shah.
21. juli –
Nye franske atomprøvesprengninger i Stillehavet.
Lillehammer-saken: På Lillehammer myrdes den marokkanske kelneren Ahmed Bouchikhi av agenter fra israelske Mossad.
17. august – Flom i Pakistan.
23.–28. august – Norrmalmstorgranet: En bankraner forskanset seg og tok gisler i en bank på Norrmalmstorg i Stockholm. Dette gav navn til Stockholmsyndromet.
11. september – Militærkupp i Chile. Med støtte fra CIA styrter general Augusto Pinochets styrker president Salvador Allende og innfører et brutalt militærdiktatur.
15. september – Carl XVI Gustaf av Sverige blir konge i Sverige.
=== Fjerde kvartal ===
2. oktober – Storbritannia trekker marinen ut av den islandske fiskerisonen etter trusler om diplomatisk brudd mellom de to statene.
6. oktober – Jom kippur-krigen: Egypt og Syria går til angrep på Israel.
20. oktober – Sydney Opera House offisielt åpnet av Elizabeth II.
24. oktober – Jom kippur-krigen: Våpenhvile Israel-Egypt etter at israelske styrker har slått seg fram til Suez.
4. november – Oljekrisen: OPEC-landene vedtar oljeboikott og prisøkning som straffereaksjon overfor land som støttet Israel i Jom kippur-krigen.
5. november – Det største stemmeskred i landets historie finner sted ved Folketingsvalget i Danmark. De etablerte partiene mister et stort antall mandater, og hele fem nye partier får inn representanter. Valgets store vinnere er Fremskridspartiet som går fra 0 til 28 mandater. Centrum-Demokraterne går fra 0 til 14 mandater.
9. desember – Sunningdaleavtalen ble undertegnet i et forsøk på å få ende på konflikten i Nord-Irland.
17. desember – I Roma kaprer palestinske terrorister et vesttysk passasjerfly etter å ha drept 32 mennesker. Flyet blir ført til Athen, der to fengslede palestinere blir frigitt etter at ytterligere tre gisler er drept.
20. desember – I Madrid, Spania drepes statsminister Luis Carrero Blanco i et bombeattentat.
=== Norsk historie ===
30. januar – Fornebu-ulykken: En Douglas DC-9-21 fra SAS havnet ut på den islagte fjorden etter en avbrutt avgang fra Oslo lufthavn, Fornebu. Ingen ble fysisk skadet.
18. februar –
Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), AKP(m-l) blir erklært stiftet.
Ringnotsnurper «Håkon Hatløy» fra Vedavågen er på vei til Jøvik i Ullsfjord med full loddelast, da den synker i Magerøysundet i Finnmark etter karbideksplosjon ombord. Seks omkommer, mens fire reddes av ringnotsnurper «Ringo».
22. mars –
Det norske lasteskipet MS «Anita» er på reise Newport News–Europa med kull i storm da det forsvinner i Atlanterhavet nordøst for Cape Henry i Virginia. Hele besetningen på 32 omkommer.
Det norske lasteskipet MS «Norse Variant» er på reise Norfolk-Glasgow med kull i storm da det forliser i Atlanterhavet nordøst for Cape May i New Jersey. 29 personer omkommer, men en overlever etter tre døgn på en flåte.
6. april – Sjoavassdraget blir vernet.
8. april – «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» (senere Fremskrittspartiet) stiftes.
15. mai – Ulv og bjørn totalfredes i Norge.
1. juni – Lieråsen jernbanetunnel, 10,7 km og på dette tidspunktet Nord-Europas lengste, åpnes.
30. juni – Evenes flyplass åpnes.
1. juli – Norges frihandelsavtale med EF trer i kraft.
11. juli – Det oppnås enighet om fiskeriavtale Norge-Island.
10. september – Stortingsvalget gir sosialistisk flertall.
16. oktober – En arbeiderparti-regjering under Trygve Bratteli overtar etter den borgerlige samlingsregjeringen.
15. november – Kronen skrives opp fem prosent på grunn av kraftig prisstigning.
20. november – Oljekrisen: Det innføres prisstopp på elektrisk kraft.
22. november – Oljekrisen: Regjeringen vedtar helgestengning av alle bensinstasjoner. Leveranser av parafin og fyringsolje skal reduseres med en fjerdedel i fyringssesongen 1973-1974.
5. desember – Oljekrisen: Det innføres kjøreforbud for private motorkjøretøyer i helgene.
12. desember – Linebåten «Vaarland» forsvinner under fiske utenfor Vardø. Fem omkommer.
25. desember – Tråleren «Ian Fleming» renner på land på Havøygavlen i Finnmark. Tre omkommer.
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Lucy Davis, britisk skuespiller
8. – Jan Frode Nornes, norsk fotballspiller
8. – Henning Solberg, norsk rallyfører
13. – Helga Pedersen, norsk politiker
14. – Giancarlo Fisichella, italiensk formel 1-fører
20. – Mathilde av Belgia, dronning
20. – Markus Mustonen, svensk musiker
23. – Eivind Gulliksen, norsk illustratør
26. – Brendan Rodgers, nordirsk fotballspiller og manager
29. – Lena Jensen, norsk politiker
=== Februar ===
6. – Cecilie Lundgreen, norsk golfspiller
10. – Gunn-Rita Dahle Flesjå, norsk terrengsyklist
11. – Varg Vikernes, norsk musiker
11. – Mathias Fredriksson, svensk langrennsløper
12. – Celina Midelfart, norsk forretningskvinne
12. – Gianni Romme, nederlandsk skøyteløper
15. – Kateřina Neumannová, tsjekkisk langrennsløper
22. – Claus Lundekvam, norsk fotballspiller
26. – Ole Gunnar Solskjær, norsk fotballspiller
=== Mars ===
1. – Anna Carin Olofsson-Zidek, svensk skiskytter
5. – Eva Kristin Hansen, norsk politiker
14. – Rick Casillo, amerikansk hundekjører
19. – Sergej Makarov, russisk spydkaster
23. – Jerzy Dudek, polsk fotballspiller
24. – Peter Sørensen, dansk fotballspiller
25. – Michaela Dorfmeister, østerriksk alpinist
26. – Bård André Hoksrud, norsk politiker
26. – Larry Page, amerikansk forretningsmann
27. – Kim Hiorthøy, norsk billedkunstner, illustratør og musiker
=== April ===
5. – Pharrell Williams, amerikansk produsent og låtskriver
7. – Carole Montillet, fransk alpinist
7. – Paul Oyuga, kenyansk fotballspiller
10. – Roberto Carlos, brasiliansk fotballspiller
14. – Adrien Brody, amerikansk skuespiller
14. – Roberto Ayala, argentinsk fotballspiller
18. – Haile Gebrselassie, etiopisk friidrettsutøver
18. – Kristin Kirkemo, norsk, dømt i Orderud-saken
18. – Trude Marstein, norsk forfatter
22. – Espen Eckbo, norsk komiker og skuespiller
=== Mai ===
1. – Chris Couch, amerikansk golfspiller
2. – Florian Henckel von Donnersmarck, tysk regissør
4. – Katrin Apel, tysk skiskytter
7. – Paolo Savoldelli, italiensk syklist
8. – Arakawa Hiromu, japansk tegneserieskaper
9. – Tegla Loroupe, kenyansk friidrettsutøver
11. – Sabine Völker, tysk skøyteløper
17. – Josh Homme, amerikansk musiker
21. – Stewart Cink, amerikansk golfspiller
22. – Kjetil Ruthford Pedersen, norsk fotballspiller
24. – Steffen Kjærgaard, norsk syklist
24. – Peter Heine Nielsen, dansk sjakkspiller
24. – Vladimír Šmicer, tsjekkisk fotballspiller
24. – Ruslana Lyzhychko, ukrainsk sanger
28. – Aslak Sira Myhre, norsk politiker
=== Juni ===
1. – Heidi Klum, tysk modell og skuespiller
12. – Daron Rahlves, amerikansk alpinist
12. – Thomas Pereira, norsk fotballspiller
15. – Tore André Flo, fotballspiller
17. – Jan Fredrik Karlsen, norsk dommer i Idol
17. – Paulina Rubio, meksikansk sangerinne og skuespillerinne
22. – Carson Daly, amerikansk programleder
29. – George Hincapie, amerikansk syklist
30. – Ulf Isak Leirstein, norsk politiker
=== Juli ===
3. – Aasmund Bjørkan, norsk fotballspiller
4. – Michael Johnson, engelsk–jamaicansk fotballspiller
12. – Christian Vieri, italiensk fotballspiller
15. – John Dolmayan, amerikansk musiker
20. – Kronprins Haakon
20. – Peter Forsberg, svensk ishockeyspiller
22. – Rufus Wainwright, kanadisk–amerikansk musiker og låtskriver
23. – Monica Lewinsky, amerikansk kvinne
23. – Gunn Margit Andreassen, norsk skiskytter
24. – Lee Westwood, britisk golfspiller
26. – Kate Beckinsale, britisk skuespiller
=== August ===
6. – Stuart O'Grady, australsk syklist
9. – Brett Wetterich, amerikansk golfspiller
10. – Andy Hicks, britisk snookerspiller
11. – Tommy Svindal Larsen, norsk fotballspiller
11. – Harald Rønneberg, norsk programleder
19. – Kronprinsesse Mette-Marit
27. – Dietmar Hamann, tysk fotballspiller
31. – Elin Ek, svensk langrennsløper
=== September ===
2. – Mark A. Shield, australsk fotballdommer
3. – Eli Sol Vallersnes, norsk forfatter
4. – Rune Buer Johansen, norsk fotballspiller
5. – Heidi Tjugum, tidligere norsk håndballspiller
9. – Frode Andresen, norsk skiskytter
11. – Tanja Hansen, norsk pornoskuespiller
12. – Paul Walker, amerikansk skuespiller og modell (d. 2013)
13. – Christine Arron, fransk friidrettsutøver
13. – Fabio Cannavaro, italiensk fotballspiller
15. – Daniel Westling, svensk forretningsmann
16. – Alexander Vinokourov, kasakhstansk syklist
17. – Petter Rudi, norsk fotballspiller
21. – Lars Lauvik, norsk tegneserieskaper
21. – Zuzana Čaputová, slovakisk politiker, tiltredende president 2019−
26. – Maria Bonnevie, norsk–svensk skuespiller
26. – Chris Small, britisk snookerspiller
27. – Kristoffer Zetterstrand, svensk billedkunstner
29. – Eddy Mazzoleni, italiensk syklist
29. – Vibeke Stensrud, norsk golfspiller
=== Oktober ===
3. – Eirik Hegdal, norsk musiker
6. – Wilson Boit Kipketer, kenyansk friidrettsutøver
7. – Sami Hyypiä, finsk fotballspiller
10. – Karl Johan Rasmussen, norsk friidrettsutøver
14. – Steven Bradbury, australsk skøyteløper
15. – Maria Hjorth, svensk golfspiller
15. – Alex Nyarko, ghanesisk fotballspiller
16. – Thomas Myhre, norsk fotballspiller
18. – Josef Miso, slovakisk fotballspiller
24. – Levi Leipheimer, amerikansk syklist
25. – Magnus Kihlberg, svensk fotballspiller
28. – Lars M. Aurtande, norsk illustratør
28. – Tor Edvin Strøm, norsk illustratør
29. – Torjus Hansén, norsk fotballspiller
30. – Edge, amerikansk fribryter
=== November ===
3. – Terje Hilanmo, norsk musiker
3. – Ippolito Sanfratello, italiensk skøyteløper
8. – Iñigo Idiakez, spansk fotballspiller
15. – Javier Zanetti, argentinsk fotballspiller
12. – Egil Gjelland, norsk skiskytter
12. – Gerard Greene, britisk snookerspiller
13. – Paulo dos Santos, kappverdisk fotballspiller
15. – Sverre Molandsveen, norsk politiker
17. – Bernd Schneider, tysk fotballspiller
18. – Vidar Furholt, norsk visesanger
18. – Lasse Olsen, norsk fotballspiller
19. – Stian Heimlund Skjæveland, norsk billedskaper
20. – Matias Faldbakken, norsk forfatter og billedkunstner
20. – Vegard Olsen, norsk programleder
22. – Souleymanou Hamidou, kamerunsk fotballspiller
29. – Ryan Giggs, walisisk fotballspiller
30. – Kai Røberg, norsk fotballspiller
=== Desember ===
2. – Monica Seles, jugoslavisk tennisspiller
2. – Jan Ullrich, tysk syklist
4. – Tyra Banks, amerikansk modell
7. – Karen Jo Fields, norsk–amerikansk musiker
9. – Vénuste Niyongabo, burundisk friidrettsutøver
15. – Pål Gitmark Eriksen, norsk forfatter
17. – Paula Radcliffe, britisk friidrettsutøver
18. – Tommy Berntsen, norsk fotballspiller
18. – Larisa Kurkina, russisk langrennsløper
19. – Eric Wainaina, kenyansk friidrettsutøver
21. – Hideharu Miyahira, japansk skihopper
21. – Tomasz Sikora, polsk skiskytter
23. – Daniel Chopra, svensk golfspiller
27. – Sophie Gustafson, svensk golfspiller
28. – Ids Postma, nederlandsk skøyteløper
28. – Herborg Kråkevik, norsk sanger og skuespiller
29. – Maja Ratkje, norsk komponist og musiker
30. – Jason Behr, amerikansk skuespiller
== Dødsfall ==
20. januar – Amílcar Cabral, kappverdisk–bissauguineansk geriljaleder (f. 1924)
22. januar – Lyndon B. Johnson, amerikansk president (f. 1908)
31. januar – Ragnar Frisch, norsk økonom (f. 1895)
14. mars – Howard Aiken, amerikansk pioner innenfor informatikk (f. 1900)
8. april – Pablo Picasso, spansk kunstner (f. 1881)
1. mai – Asger Jorn, dansk kunstner (f. 1914)
11. juni – Claes Gill, norsk lyriker (f. 1910)
20. juni – Robert Smithson, amerikansk kunstner (f. 1938)
2. juli – Betty Grable, amerikansk skuespiller, sanger og danser (f. 1916)
6. juli – Otto Klemperer, tysk dirigent (f. 1885)
20. juli – Bruce Lee, kinesisk-amerikansk kampsportutøver og skuespiller (f. 1940)
21. juli – Ahmed Bouchikhi, marokkansk drapsoffer (f. 1943)
8. august – Gösta Frändfors, svensk bryter (f. 1915)
18. august – François Bonlieu, fransk alpinist (f. 1937)
2. september – John Ronald Reuel Tolkien, britisk forfatter (f. 1892)
11. september – Salvador Allende, chilensk president (f. 1908)
15. september – Gustav VI Adolf, svensk konge (f. 1882)
23. september – Pablo Neruda, chilensk poet (f. 1904)
2. oktober – Paavo Nurmi, finsk idrettsutøver (f. 1897)
18. oktober – Bernt Balchen, norsk-amerikansk flypioner og oppdager (f. 1899)
25. oktober – Abebe Bikila, etiopisk friidrettsutøver (f. 1932)
28. oktober – Mikkjel Fønhus, norsk forfatter (f. 1894)
28. oktober – Lars Nordrum, norsk skuespiller (f. 1921)
16. november – Alan Wilson Watts, britisk filosof (f. 1915)
1. desember – Conrad Vogt-Svendsen, norsk prest (d. 1914)
20. desember – Bobby Darin, amerikansk sanger (f. 1936)
== Sport ==
Gustavo Thöni, Italia, vinner verdenscupen i alpint.
Liverpool FC blir engelsk seriemester og vinner UEFA-cupen
Strømsgodset blir norgesmester (cupmester) i herrefotball etter å ha slått Rosenborg 1-0 i finalen.
Viking blir seriemester i fotball.
Curling-VM for herrer arrangeres i Regina i Canada; Sverige vinner foran Canada.
== Musikk ==
=== Hendelser ===
Norges musikkhøgskole opprettes.
Det australske rockebandet AC/DC blir etablert
Det amerikansk glamrockbandet Twisted Sister blir etablert
Led Zeppelin spiller konserter på Madison Square Garden på sin turné i Nord-Amerika
=== Utgivelser ===
5. januar: Bruce Springsteen og The E Street Band gir ut sitt første album: Greetings from Asbury Park, N.J.
Alice Cooper – Billion Dollar Babies og Muscle of love siste album som band
Leonard Cohen gir ut albumet Live Songs
Saft gir ut Stev, sull, rock og rull
Ike & Tina Turner: Nutbush City Limits
24. mars: Pink Floyd: The Dark Side of the Moon
Mike Oldfield debuterer med albumet Tubular Bells
Genesis gir ut Selling England by the Pound og konsertalbumet Genesis Live
Camel debuterer med albumet Camel
Jetro Tull gir ut A Passion Play
Yes gir ut Tales from Topographic Oceans
King Crimsons gir ut Larks' Tongues in Aspic
Elton John gir ut albumet Goodbye Yellow Brick Road
Wings gir ut albumet Band on the Run
Uriah Heep gir ut albumet Sweet Freedom
Queen gir ut albumet Queen
23. april: David Bowie utgir albumet Aladdin Sane
19. oktober: David Bowie utgir albumet Pin Ups
== Litteratur ==
=== Hendelser ===
Nordisk råds litteraturpris tildeles Veijo Meri for Sergeantens pojke
Første nummer av det feministiske magasinet Sirene utgis
=== Bokutgivelser ===
Agatha Christie – Akhnaton
Agatha Christie – Postern of Fate (Gamle synder ruster ikke)
Wole Soyinka – Season of Anomy
Jens Bjørneboe – Stillheten
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Leo Esaki, Ivar Giæver, Brian D Josephson
Kjemi – Ernst Otto Fischer, Geoffrey Wilkinson
Medisin – Karl von Frisch, Konrad Lorenz, Nikolaas Tinbergen
Litteratur – Patrick White
Fred – Henry Kissinger og Le Duc Tho
Økonomi – Wassily Leontief
== Referanser == | 1973 (MCMLXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag. | 2,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1972 | 2023-02-04 | 1972 | ['Kategori:1972', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1972 (MCMLXXII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
| 1972 (MCMLXXII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
Internett:
Elektronisk post ble introdusert på ARPANET. @-tegnet ble introdusert som «at» i e-postadressene.
ARPA starter programmet Internetting. Behover for å koble sammen flere nett basert på ulik teknologi (tele, radio, satellitt) skapte et behov for en overliggende nettverksarkitektur «open-architecture networking».
Utviklingen av TCP/IP ble startet.
UNESCO-konvensjonen om vern av verdens kultur og naturarv vedtas.
=== Første kvartal ===
5. januar – Den amerikanske presidenten Richard Nixon setter igang romferge-programmet.
9. januar – RMS «Queen Elizabeth» brenner og synker i havnen i Hongkong.
11. januar – Øst-Pakistan løsriver seg og skifter navn til Bangladesh.
13. januar – Militærkupp i Ghana.
14. januar – Kong Frederik IX av Danmark dør. Han etterfølges av dronning Margrethe II.
24. januar – Shoichi Yokoi, en japansk soldat fra 2. verdenskrig, blir funnet på Guam. Der hadde han gjemt seg siden 1944, da allierte styrker gjenerobret øya fra japanerne.
30. januar – 14 fredelige demonstranter blir skutt av britisk militær under Bloody Sunday-massakren i Bogside Nord-Irland.
30. januar – Pakistan forlater Samveldet av nasjoner.
15. februar – Torskekrigen: Island kunngjør at landets fiskerigrense vil bli utvidet fra 12 til 50 nautiske mil fra og med 1. september.
17. februar –
Ping Pong-diplomatiet: USAs president Richard Nixon reiser til Folkerepublikken Kina.
Salget av «Bobla» overstiger salget av Ford Model T.
21. februar – Det sovjetiske ubemannede romfartøyet Luna 20 lander på Månen.
2. mars – Romsonden Pioneer 10 blir skutt opp fra Cape Canaveral, Florida. Romsondens oppgave blir å utforske de ytterste planetene.
10. mars – Statskupp i Kambodsja.
19. mars – India og Bangladesh signerer en vennskapspakt.
=== Andre kvartal ===
==== April ====
2. april – Charlie Chaplin returnerer til USA for første gang etter å ha blitt stemplet som kommunist tidlig på 1950-tallet.
16. april – Oppskytingen av Apollo 16.
21. april – Apollo 16 lander på Månen.
29. april – Borgerkrig mellom hutuer og tutsier i Burundi
30. april – Storbritannia overtar direkte styre av Nord-Irland.
==== Mai ====
2. mai – Vietnamkrigen: Hemmelige samtaler mellom USAs utenriksminister Henry Kissinger og den nordvietnamesiske diplomaten Le Duc Tho i Paris
9. mai –
Vietnamkrigen: Nixon beordrer fullstendig blokade av Nord-Vietnam
Israelske commando-soldater stormer et kapret Boeing fly fra selskapet Sabena på flyplassen i Tel Aviv. To kaprere blir drept, to blir fanget. 6 passasjerer blir såret i kampene ombord i flyet.
22. mai – Ceylon godkjente en ny grunnlov, skiftet navn til Sri Lanka.
24. mai – Rote Armee Fraktion (RAF) terrorbomber den amerikanske hærens hovedkvarter i Europa, beliggende i Heidelberg. Tre soldater blir drept.
26. mai – Richard Nixon og generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti Leonid Bresjnev undertegner SALT-avtalen om begrensning av strategiske atomvåpen.
==== Juni ====
1. juni – RAF-lederen Andreas Baader arresteres i Frankfurt
15. juni – Okinawa og 72 andre av USA okkuperte øyer gis formelt tilbake til Japan
16. juni – RAF-lederen Ulrike Meinhof arresteres i Langenhagen
19. juni – Ping Pong-diplomatiet: Henry Kissinger besøker Beijing
=== Tredje kvartal ===
5. august – Ugandas president Idi Amin befaler at alle asiater med britisk pass må forlate landet i løpet av tre måneder
10. august – Meteoritten US19720810 passerer Jorden på 57 km avstand
17. august – Torskekrigen: Den internasjonale domstolen i Haag nekter Island å utvide fiskerigrensen
1. september – Torskekrigen: Island utvider fiskerigrensen til 50 nautiske mil.
5. september – Münchenmassakren: Terrorister fra Sort September tar Israels OL-tropp i München som gisler. 11 israelere, 2 tyske politimenn og 5 av terroristene blir drept.
8. september – Münchenmassakren: Israel gjengjelder gisseldrapene med bombeangrep mot palestinske baser i Libanon og Syria
17. september – Tanzanianske styrker rykker inn i Uganda
23. september – President Ferdinand Marcos erklærte unntakstilstand på Filippinene.
29. september – Japan etablerte diplomatiske bånd med Folkerepublikken Kina og brøt samtidig med Republikken Kina.
=== Fjerde kvartal ===
2. oktober – Danmark sier ja til EF-medlemskap.
5. oktober – Fredsavtale Uganda – Tanzania.
13. oktober – Flyulykken i Andes-fjellene.
2. november – I Washington, USA okkuperer 500 indianere innenriksdepartementet i protest mot dårlige økonomiske og sosiale forhold.
18. desember – Vietnamkrigen: USA innleder intense bombeangrep mot Nord-Vietnam.
23. desember – Jordskjelv i Nicaragua, mellom 5000 og 10000 omkommer.
=== Norsk historie ===
1. januar – Faste prøvesendinger med fargefjernsyn starter i Norge.
15. januar – Enighet om fiskeriavtale mellom Norge og EF
19. januar – Fraktefartøy «Hystein» fra Stavanger er på reise Bamble-Skogn med cellulose da det synker i Hjeltefjorden etter kollisjon med hurtigruteskip «Vesterålen» i tett snøkave. Av besetningen på 7 omkommer 2.
22. januar – Norge avslutter medlemskapsforhandlingene med EF.
1. februar – Norsk språkråd opprettes.
27. februar – Fraktefartøy «K. L.» fra Mosterhamn gikk med stykkgodslast da det synker ved innløpet til Måløy etter kollisjon med hurtigruteskip «Polarlys». 1 mann omkommer.
21. april – Straffeloven § 213 som kriminaliserte homofile handlinger mellom menn og straffeloven § 379 som forbød ugift samliv blir opphevet.
25. april –
Lov om bedriftsdemokrati for private selskaper vedtas.
Drivverdige forekomster av naturgass oppdages på Friggfeltet
5. mai – Vern av vassdrag vedtas. 93 vassdrag varig vernet, 57 vernes i ti år.
8. mai – Forbruker- og administrasjonsdepartementet og Miljøverndepartementet opprettes. Olav Gjærevoll blir landets første miljøvernminister
14. juni – Regjeringen vedtar at Statoil og Oljedirektoratet skal lokaliseres til Stavanger.
15. juni – Den norske pensjonsalderen senkes til 67 år.
16. juli – Dykkere finner vraket av Akerendam som i 1725 forliste utenfor Runde. Skipet har en stor gull- og sølvskatt ombord.
22. juli – Sulitjelmabanen ble nedlagt.
26. juli – Fiskeskøyte «Rossøy» fra Hidra er på vei inn fra Lille Fiskebank til Abelsnes da den synker sørvest av Lista som følge av eksplosjon ombord. Besetningen på fire omkommer.
1. september – Universitetet i Tromsø åpnes.
15. september – Prisstopp innføres.
25. september – Folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap gir 53,5% nei og 46,5% ja.
18. oktober – Regjeringen Bratteli går av. Lars Korvald blir statsminister.
27. oktober – Inger Louise Valle blir Norges første forbrukerombud.
15. november – Venstre splittes. Utbryterpartiet får navnet Folkepartiet Nye Venstre (senere endret til Det Nye Folkepartiet).
23. desember – Et passasjerfly fra Braathens SAFE styrter under innflygning til Fornebu. Etter 7 timers leting lokaliseres flyet i Vestmarka i Asker klokken 23:00. 40 av de 45 ombord omkommer.
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Egil Østenstad, norsk fotballspiller
5. – Sakis Rouvas, gresk artist
7. – Akira Higashi, japansk skihopper
10. – Thomas Alsgaard, norsk langrennsløper
12. – Espen Knutsen, norsk ishockeyspiller
12. – Sami Mahlio, finsk fotballspiller
13. – Stefan Faldbakken, norsk regissør
15. – Tom Henning Hovi, norsk fotballspiller
17. – Benno Fürmann, tysk skuespiller
20. – Oscar Dronjak, svensk musiker
21. – Sabina Valbusa, italiensk langrennsløper
24. – Muriel Baumeister, østerriksk skuespillerinne
25. – Frode Birkeland, norsk fotballspiller og trener
27. – Dave Stewart, britisk musiker (Camel)
=== Februar ===
2. – Todi Jónsson, færøysk fotballspiller
3. – Hanne Staff, norsk orienteringsløper
3. – Mart Poom, estisk fotballspiller
4. – Per Heimly, norsk fotograf
5. – Mary av Danmark, dansk kronprinsesse
12. – Tomas Norvoll, norsk politiker
13. – Virgilijus Alekna, litauisk friidrettsutøver
14. – Ketil Solvik-Olsen, norsk politiker
17. – Billie Joe Armstrong, amerikansk musiker
17. – Helge Brendryen, norsk skihopper
21. – Marius von Mayenburg, tysk dramatiker, dramaturg, oversetter og instruktør
22. – Claudia Pechstein, tysk skøyteløper
24. – Delilah Asiago, kenyansk friidrettsutøver
24. – Richard Chelimo, kenyansk friidrettsutøver (d. 2001)
24. – Chris Fehn, amerikansk musiker
25. – Jaak Mae, estisk langrennsløper
28. – Jo Tessem, norsk fotballspiller
=== Mars ===
6. – Shaquille O'Neal, amerikansk basketballspiller
8. – Fergal O'Brien, irsk snookerspiller
9. – Ingrid Lorentzen, norsk ballettdanser
11. – Tarik Filipović, kroatisk skuespiller
15. – Mark Hoppus, amerikansk musiker
17. – Harald Simonnæs, norsk lyriker
17. – Mia Hamm, amerikansk fotballspiller
19. – Cathrine Sandnes, norsk journalist, kvinnesakskvinne og kickbokser
25. – Phil O'Donnell, skotsk fotballspiller (d. 2007)
27. – Anne-Kat. Hærland, komiker
27. – Jimmy Floyd Hasselbaink, nederlandsk fotballspiller
28. – Nick Frost, britisk komiker og skuespiller
28. – Nathalie Santer, italiensk skiskytter
=== April ===
1. – Sergej Rozjkov, russisk skiskytter
6. – Sissel Grytå, norsk illustratør
8. – Paul Gray, amerikansk musiker (d. 2010)
12. – Morten Pedersen, fotballspiller
13. – Emerson Thome, brasiliansk fotballspiller
16. – Arild Stavrum, norsk fotballspiller og trener
17. – Muttiah Muralitharan, srilankisk cricketspiller
20. – Carmen Electra, amerikansk modell, skuespillerinne og sangerinne
20. – Svetlana Isjmuratova, russisk skiskytter
21. – Vidar Riseth, norsk fotballspiller
29. – Roman Dirge, amerikansk tegneserieskaper
29. – Niclas Fasth, svensk golfspiller
=== Mai ===
2. – Dwayne Johnson, amerikansk skuespiller og fribryter
3. – Gard Kristiansen, norsk fotballspiller
4. – Mike Dirnt, amerikansk musiker
5. – Brit Sandaune, norsk fotballspiller
8. – Guillaume Kigbafori Soro, ivoriansk statsminister
9. – Christian Holter, norsk fotballspiller
10. – Katja Seizinger, tysk alpinist
11. – Anita Hegh, australsk skuespillerinne
13. – Arne Schau-Knudsen, norsk musiker
16. – Frank Strandli, norsk fotballspiller
19. – Aleksandr Golubev, russisk skøyteløper
20. – Bård Borgersen, norsk fotballspiller
21. – Notorious B.I.G., amerikansk musiker (d. 1997)
21. – Rubens Barrichello, brasiliansk formel 1-fører
28. – Manuel Beltran, spansk syklist
28. – Michael Boogerd, nederlandsk syklist
30. – Tore Sandvik, norsk orienteringsløper
31. – Frode Estil, norsk langrennsløper
=== Juni ===
2. – Wentworth Miller, amerikansk skuespiller
6. – Noriaki Kasai, japansk skihopper
8. – Roosevelt Skerrit, dominikisk politiker
8. – Boris Floricic, tysk hacker (d. 1998)
13. – Stig Johansen, norsk fotballspiller
15. – Justin Leonard, amerikansk golfspiller
15. – Marcus Hahnemann, amerikansk fotballspiller
16. – Synnøve Konglevoll, norsk politiker
17. – Bjørn Tore Kvarme, norsk fotballspiller
20. – Craig Thomson, skotsk fotballdommer
23. – Zinedine Zidane, fransk fotballspiller
24. – Robbie McEwen, australsk syklist
26. – Marius Røvde, norsk fotballspiller
28. – Heikki Holmås, norsk politiker
=== Juli ===
1. – Bruno Kernen, sveitsisk alpinist
1. – Steffi Nerius, tysk friidrettsutøver
1. – Svetlana Zjurova, russisk skøyteløper
2. – Matthew Birir, kenyansk friidrettsutøver
10. – Peter Serafinowicz, britisk skuespiller
17. – Jaap Stam, nederlandsk fotballspiller
20. – Ken Anderson, amerikansk hundekjører
24. – Stian Grimseth, norsk vektløfter
25. – Espen Myrvang, norsk musiker
30. – Jon Olav Hjelde, norsk fotballspiller
31. – Catherine Ndereba, kenyansk friidrettsutøver
=== August ===
1. – Christer Basma, norsk fotballspiller
2. – Corinne Rey-Bellet, sveitsisk alpinist (d. 2006)
3. – Tore Renberg, norsk forfatter
8. – Axel Merckx, belgisk syklist
9. – Marcos Serrano, spansk syklist
13. – Torbjørn Hansen, norsk politiker
14. – Cristian Zorzi, italiensk langrennsløper
15. – Ben Affleck, amerikansk skuespiller
17. – Andreas Schlütter, tysk langrennsløper
18. – B. Andreas Bull-Hansen, norsk forfatter
19. – Roberto Abbondanzieri, argentinsk fotballspiller
23. – Petter Christian Singsaas, norsk fotballspiller
24. – Olga Zavjalova, russisk langrennsløper
24. – Fritz Strobl, østerriksk alpinist
24. – Adrian Gunnell, engelsk snookerspiller
26. – Thalía, meksikansk sangerinne og skuespillerinne
30. – Cameron Diaz, amerikansk skuespiller
30. – Pavel Nedvěd, tsjekkisk fotballspiller
=== September ===
4. – Svante Samuelsson, svensk fotballspiller
9. – Sigurd Grytten, norsk politiker
10. – Bente Skari, norsk langrennsløper
12. – Anders Aukland, norsk langrennsløper
13. – Thomas Breen, norsk politiker
15. – Letizia, fyrstinne av Asturias, spansk kronprinsesse
16. – Vebjørn Rodal, norsk mellomdistanseløper
19. – Kristoffer Joner, norsk skuespiller
20. – Victor Ponta, rumensk statsminister
21. – Liam Gallagher, britisk musiker
26. – Mohamed Benouza, algerisk fotballdommer
27. – Clara Hughes, kanadisk syklist og skøyteløper
27. – Truls Svendsen, en norsk programleder, stuntreporter og humorist
28. – Gwyneth Paltrow, amerikansk skuespillerinne
28. – Dita Von Teese, amerikansk burlesk artist, modell og skuespiller.
29. – Jon Eirik Ødegaard, norsk fotballspiller
30. – Ari Behn, forfatter, tidligere gift med prinsesse Märtha Louise (d. 2019)
=== Oktober ===
2. – Øyvind Torseter, norsk illustratør og forfatter
4. – Vanessa Borgli, norsk skuespillerinne
7. – Giorgio Di Centa, italiensk langrennsløper
7. – Loek van Wely, nederlandsk sjakkspiller
10. – Tomas Evjen, norsk filmprodusent (d. 2012)
16. – Tomasz Hajto, polsk fotballspiller
17. – Eminem, amerikansk musiker
22. – Carl-Christian Ferner, sønn av prinsesse Astrid
24. – Bertrand Besigye, norsk forfatter
27. – Santiago Botero, colombiansk syklist
27. – Maria Mutola, mosambikisk friidrettsutøver
29. – Camilla av Rosenborg, dansk adelskvinne
29. – Andreas Goldberger, østerriksk skihopper
29. – Josephine av Rosenborg, dansk adelskvinne
=== November ===
1. – Jenny McCarthy, amerikansk modell og skuespillerinne
1. – Paul Dickov, skotsk fotballspiller
3. – Hubertus Heil, tysk politiker
4. – Luís Figo, portugisisk fotballspiller
10. – Jonas Norgren, norsk ishockeyspiller
12. – Jani Soininen, finsk skihopper
17. – Kimya Dawson, amerikansk sangerinne og låtskriver
19. – Henrik H. Langeland, norsk forfatter
21. – Galina Kukleva, russisk skiskytter
23. – Knut Arild Hareide, politiker (KrF) og tidligere miljøvernminister
23. – Alf Inge Håland, norsk fotballspiller
24. – Vidar Johnsen, norsk musiker
25. – Fabian Bengtsson, svensk forretningsmann
27. – Maya Pedersen-Bieri, sveitsisk skeletonutøver
=== Desember ===
1. – Svetlana Bazjanova, russisk skøyteløper
7. – Hermann Maier, østerriksk alpinist
9. – Dagfinn Enerly, norsk fotballspiller
10. – Odd Nordstoga, norsk musiker
11. – Sigurd Rushfeldt, norsk fotballspiller
12. – Wilson Kipketer, kenyansk–dansk friidrettsutøver
20. – Anders Odden, norsk sanger og gitarist
21. – Trine Lise Nedreaas, norsk kunster
22. – Vanessa Paradis, fransk skuespillerinne
24. – Marc Edworthy, engelsk fotballspiller
28. – Patrick Rafter, australsk tennisspiller
== Dødsfall ==
1. januar – Maurice Chevalier, fransk artist (f. 1888)
10. januar – Sverre Jordan, komponist (f. 1889)
14. januar – Frederik 9., dansk konge (f. 1899)
31. januar – Mahendra Bir Bikram Shah, nepalisk konge (f. 1920)
7. april – Abeid Karume, tanzaniansk politiker (f. 1905)
27. april – Kwame Nkrumah, ghanesisk politiker (f. 1909)
2. mai – John Edgar Hoover, amerikansk FBI-leder (f. 1895)
10. mai – Georg Richter, norsk skuespiller (f. 1915)
13. mai – Gjendine Slålien, norsk seterjente og folkesanger som inspirerte Edvard Grieg (f. 1871)
27. mai – Maurits Cornelis Escher, nederlandsk kunstner (f. 1898)
9. august – Ernst von Salomon, tysk forfatter og attentatmann (f. 1902)
15. august – Alf Hurum, norsk komponist og kunstmaler (f. 1882)
6. september – Terje Wold, norsk høyesterettsjustitiarius og justisminister (f. 1899)
26. desember – Harry S. Truman, amerikansk president (f. 1884)
== Idrett ==
Gustavo Thöni, Italia, vinner verdenscupen i alpint.
Sportsklubben Brann blir Norgesmester i fotball med 1-0 over Rosenborg i finalen.
Et allnorsk seriesystem blir innført i norsk fotball. Nord-norske lag får mulighet til å rykke opp i den øverste divisjonen.
Curling-VM for herrer arrangeres i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland, Canada vinner foran USA.
== Musikk ==
=== Hendelser ===
Popgruppen ABBA dannes
Kiss dannes i New York
Deep Purple spiller rockekonsertene Made in Japan (15., 16. og 17. august). De konsertene var det store gjennombruddet for Deep Purple. Og inneholder «Smoke on the Water»
Paul McCartney og Wings holdt konsert i Norge (Oslo, Njårdhallen).
=== Utgivelser ===
Neil Young gir ut albumet Harvest
David Bowie – The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars
Genesis – Foxtrot
Deep Purple - Machine Head
Thin Lizzy – Shades of a Blue Orphanage
Alice Cooper – Schools Out
Pink Floyd - Live at Pompeii
Christiania Fusel & Blaagress – Som varmt hvetebrød i tørt gress
Ike & Tina Turner gir ut albumene Feel Good og Live! The World Of Ike & Tina
Tobben & Ero gir ut debutalbumet Fordums frukter, friske frø.
Jethro Tull gir ut Thick as a Brick
Yes gir ut Close to the Edge
Prudence gir ut sitt første album Tomorrow May Be Vanished
== Litteratur ==
=== Hendelser ===
Nordisk råds litteraturpris tildeles Karl Vennberg for Sju ord på tunnelbanan
J.R.R. Tolkiens Hobbiten blir utgitt på norsk
=== Utgivelser ===
Agatha Christie: Elephants Can Remember (Elefanter glemmer ikke)
Günter Grass: Aus dem Tagebuch einer Schnecke
Isaac Bashevis Singer: The Wicked City
Jens Bjørneboe: Politi og anarki
Knut Faldbakken: Insektsommer
Liv Køltzow: Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?
Bjørg Vik: Kvinneakvariet
== Film ==
Filmen Gudfaren med Marlon Brando og Al Pacino kommer ut.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – John Bardeen, Leon N. Cooper, Robert Schrieffer
Kjemi – Christian Anfinsen, Stanford Moore, William H. Stein
Medisin – Gerald M. Edelman, Rodney R. Porter
Litteratur – Heinrich Böll
Fred – Ingen utdeling dette året
Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – John R. Hicks, Kenneth J. Arrow | 1972 (MCMLXXII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag. | 2,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1971 | 2023-02-04 | 1971 | ['Kategori:1971', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1971 (MCMLXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
| 1971 (MCMLXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Første kvartal ===
==== Januar ====
1. januar – Sveriges apotekmonopol innføres.
2. januar – 66 trampes i hjel og 145 skades alvorlig under fotballkampen «Old Firm» mellom Celtic og Rangers i Glasgow i Skottland.
7. januar – Banklinebåten «Seilfjell» forsvinner i storm i Norskerenna. Ni omkommer.
15. januar – Aswandammen åpnes.
22. januar – Vietnamkrigen – Nordvietnamesiske styrker angriper flyplassen utenfor Phnom Penh i Kambodsja.
25. januar
Charles Manson og tre kvinnelige «familiemedlemmer» blir funnet skyldig i drap og dømmes til livstid i fengsel.
Ugandas president Milton Obote styrtes i et militærkupp. General Idi Amin tar makten i landet.
26. januar – Statsminister Per Borten innrømmer at han har vist en fortrolig rapport om EF-forhandlingene til Arne Haugestad, formann i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EF. Dette utløser en krise i det borgerlige regjeringssamarbeidet, som en uke senere bryter sammen.
28. januar – Etter ni års forhandlinger om en dansk-tysk-nederlandsk avgrensning av kontinentalsokkelen i Nordsjøen, ble det i København underskrevet en overenskomst.
31. januar – Apollo 14, den tredje bemannede måneferden, skytes opp fra Cape Kennedy.
==== Februar ====
5. februar – Apollo 14 lander på Månen.
7. februar – I en folkeavstemning der bare menn får delta i Sveits får kvinner stemmerett.
8. februar – Nasdaq-indeksen introduseres.
9. februar –
Et jordskjelv som måler 6,4 på Richters skala ryster San Fernando Valley, California.
Apollo 14 returnerer til Jorden etter den tredje bemannede månelandingen.
11. februar – USA, Storbritannia og Sovjetunionen underskriver en avtale som forbyr atomvåpen i internasjonalt farvann.
13. februar – Vietnamkrigen: Sørvietnamesiske styrker med amerikansk krysser grensen til Laos.
15. februar – Storbritannia og Irland går over til et desimalbasert pengesystem.
20. februar – Mississippi, USA rammes av flere tornadoer. 74 omkommer.
22. februar – Rago nasjonalpark opprettes.
28. februar – Liechtensteins mannlige velgere forkaster ved en folkeavstemning et forslag om å gi kvinner stemmerett.
==== Mars ====
2. mars – Statsminister Per Borten leverer sin avskjedssøknad etter feilaktige påstander om at han har lekket konfidensiell informasjon om Norge i forhandlingene om EF-medlemskap. Trygve Bratteli overtar som statsminister 17. mars.
4. mars – Den pakistanske hæren tar kontroll over Dhaka i Øst-Pakistan.
9. mars – Forhandlingene om en ny borgerlig samlingsregjering med Kjell Bondevik som statsminister bryter sammen.
17. mars – Trygve Brattelis første regjering (Ap) tiltrer. Han overtar som statsminister etter skandalen med Per Borten ifm. avsløringene rundt Norges søknad om EF-medlemskap.
22. mars – Militærkupp i Argentina.
26. mars – Øst-Pakistan erklærer seg uavhengig fra Pakistan under navnet Bangladesh. Det bryter ut borgerkrig mellom Bangladesh og det tidligere Øst-Pakistan.
29. mars – En jury i Los Angeles dømmer Charles Manson og tre av hans kvinnelige tilhengere til døden.
31. mars – Vietnamkrigen: Den amerikanske løytnanten William Calley kjennes skyldig i drap på minst 22 sivile i My Lai-massakren og dømmes til fengsel på livstid.
=== Andre kvartal ===
==== April ====
19. april
Sierra Leone blir uavhengig.
Regjeringen i Bangladesh flykter til India.
Sovjetunionen skyter opp historiens første romstasjon, Saljut 1.
24. april – Vietnamkrigen: I USA protesterer 500 000 mennesker i Washington D.C. og 125 000 i San Francisco mot Vietnamkrigen.
29. april
Vietnamkrigen: Det meldes at de amerikanske tapstallene har oversteget 45 000.
Det opplyses at det er funnet olje på Friggfeltet.
30. april – Regjeringen går inn for opprettelse av Statoil.
==== Mai ====
3. mai – Walter Ulbricht avløses av Erich Honecker i posten som SEDs Førstesekretær.
22. mai – Det norske skipet «Meteor» kommer i brann utenfor Vancouver, Canada. 32 omkommer.
28. mai – Ulv totalfredes. Bjørn fredes i Buskerud og Oppland.
==== Juni ====
9. juni – Ekofiskfeltet ble offisielt åpnet av statsminister Trygve Bratteli.
10. juni – USA opphever en 21 år gammel handelsboikott av Folkerepublikken Kina.
17. juni – Stortinget vedtar å fortsette EF-forhandlingene.
30. juni – Alle tre ombord i det sovjetiske romskipet Sojuz 11 omkommer under tilbakevending til jorden etter et opphold på romstasjonen Saljut 1.
=== Tredje kvartal ===
==== Juli ====
9. juli – Øvre Dividal nasjonalpark og Femundsmarka nasjonalpark åpnes.
13. juli – I Jordan bryter det ut harde kamper mellom den jordanske hæren og palestinsk gerilja.
16. juli – Verdens befolkning når 4 milliarder.
26. juli – Apollo 15, den fjerde bemannede måneferden, skytes opp fra Cape Kennedy i USA.
==== August ====
14. august – Bahrain erklærer seg selvstendig.
15. august – President Richard Nixon opphever gullstandarden.
18. august – Vietnamkrigen: Australia og New Zealand vedtar å trekke sine styrker ut av Vietnam.
25. august – Bangladesh rammes av en voldsom flom.
==== September ====
1. september – Distriktshøgskolene i Nordland og Telemark åpnes.
2. september – Den forente arabiske republikk tar tilbake navnet Egypt.
3. september – Qatar blir uavhengig.
9. september – Opprør i Attica-fengslet i New York, USA. Etter at politiet og Nasjonalgarden stormer fengslet fire dager senere er 32 fanger og ti gisler døde.
13. september – Kinas forsvarsminister Lin Biao forsøker å flykte til Sovjetunionen etter et mislykket kuppforsøk. Han omkommer idet flyet han er ombord i styrter.
22. september – Prinsesse Märtha Louise blir født.
=== Fjerde kvartal ===
==== Oktober ====
1. oktober – Flom i Namdal og på Vestlandet gjør store skader de følgende dagene. Fire omkommer.
25. oktober – Folkerepublikken Kina blir medlem av FN.
28. oktober – Storbritannia skyter opp sin første satellitt, Prospero X-3, fra Woomera i Australia.
==== November ====
Norges Luftsportforbund (NLF) blir stiftet.
10. november – Røde Khmer angriper Phnom Penh i Kambodsja.
13. november – Den amerikanske romsonden Mariner 9 blir den første i omløp rundt Mars.
15. november – Intel lanserer verdens første mikroprosessor, Intel 4004.
22. november – Pakistan beskylder India for å ha invadert Øst-Pakistan.
23. november – Folkerepublikken Kina overtar Republikken Kina (Taiwan)s plass i FNs Sikkerhetsråd.
==== Desember ====
1. desember
Hamar Dagblad utkommer for første gang.
I Kambodsja innleder Røde Khmer en offensiv mot regjeringsstyrkene, som tvinges tilbake mot Phnom Penh.
2. desember – Emiratene Abu Dhabi, Dubai, Sharjah, Umm al-Qaiwain, Ras al-Khaimah, Ajman og Fujairah går sammen i De forente arabiske emirater.
3. desember – Det bryter ut krig mellom Pakistan og India idet Pakistan bomber åtte militære flyplasser i India.
4. desember – Indiske styrker går inn i Øst-Pakistan.
6. desember – India anerkjenner Bangladesh. Krigshandlinger bryter ut på grensen mellom India og Vest-Pakistan.
16. desember – De pakistanske styrkene i Bangladesh kapitulerer for India. India erklærer våpenhvile på øst-fronten i krigen med Pakistan.
17. desember – Våpenhvile på vest-fronten i krigen mellom India og Pakistan.
20. desember – Leger Uten Grenser blir grunnlagt i Paris av unge franske leger.
21. desember – I EF-forhandlingene oppnås det enighet om varige særordninger for norsk landbruk.
== Fødsler ==
=== Januar ===
1. – Andre Marriner, engelsk fotballdommer
2.- Peder Madsen, dansk tegner
5. – Bjørn Otto Bragstad, norsk fotballspiller
6. – Joey Lauren Adams, amerikansk skuespiller
8. – Jesper Jansson, svensk fotballspiller
14. – Lasse Kjus, norsk alpinist
17. – Richard Burns, britisk rallyfører (d. 2005)
21. – Per-Willy Amundsen, norsk politiker
21. – Alan McManus, skotsk snookerspiller
25. – Luca Badoer, italiensk formel-1 sjåfør
=== Februar ===
1. – Harald Martin Brattbakk, norsk fotballspiller
4. – Ulrikke Hansen Døvigen, norsk skuespiller
8. – Big Show, amerikansk fribryter
8. – Steinar Hoen, norsk høydehopper
8. – Andrus Veerpalu, estisk langrennsløper
15. – Alex Borstein, amerikansk komiker og skuespiller
18. – Thomas Bjørn, dansk golfspiller
21. – Pierre Fulke, svensk golfspiller
23. – Carin Koch, svensk golfspiller
25. – Sean Astin, amerikansk skuespiller og regissør
=== Mars ===
1. – Allen Johnson, amerikansk friidrettsutøver
3. – Ewan McGregor, skotsk skuespiller
3. – Bjarte Engen Vik, norsk kombinertløper
7. – Rachel Weisz, engelsk skuespiller
10. – Timbaland, amerikansk musiker
11. – Johnny Knoxville, amerikansk skuespiller
15. – Joachim Björklund, svensk fotballspiller
22. – Desiree Bjerke, norsk skeletonutøver
27. – David Coulthard, skotsk formel 1-fører
28. – Marina av Rosenborg, dansk adelskvinne
30. – Trond Amundsen, norsk fotballtrener
=== April ===
3. – Ingvild Vaggen Malvik, norsk politiker
3. – Picabo Street, amerikansk alpinist
6. – Jesper Malm, svensk skuespiller
9. – Jacques Villeneuve, canadisk formel 1-fører
10. – Tina B. Christensen, norsk realitydeltaker og programleder
12. – Anders Horn, norsk redaktør (Ny Tid)
12. – Christophe Moreau, fransk syklist
13. – Steven Lustü, dansk fotballspiller
16. – Sven Fischer, tysk skiskytter
16. – Selena Quintanilla Pérez, texansk sangerinne
21. – Ekin Deligöz, tysk politiker
29. – Roar Christensen, norsk fotballspiller
=== Mai ===
1. – Stuart Appleby, australsk golfspiller
4. – Bent Høie, norsk politiker
7. – Eagle-Eye Cherry, svensk–amerikansk sanger
7. – Ronny Nilsen, norsk spydkaster
10. – Ådne Søndrål, norsk skøyteløper
17. – Máxima Zorreguieta, nederlandsk kronprinsesse
18. – Brad Friedel, amerikansk fotballspiller
25. – Paul Peschisolido, kanadisk fotballspiller
25. – Georg Totschnig, østerriksk syklist
26. – Stine Buer, norsk komiker og programleder
31. – Irene Dalby, norsk svømmer
=== Juni ===
2. – Anthony Hamilton, engelsk snookerspiller
4. – Joseph Kabila, kongolesisk president
4. – Peter Jöback, svensk musiker
5. – Mark Wahlberg, amerikansk skuespiller
8. – Chris Estes, amerikansk bassist
10. – Solveig Kloppen, norsk journalist, skuespiller og programleder
12. – Mark Henry, amerikansk fribryter
16. – Tupac Amaru Shakur, amerikansk musiker (d. 1996)
27. – Dipendra Bir Bikram Shah Dev, konge i Nepal (d. 2001)
28. – Steinar Opstad, norsk lyriker
28. – Fabien Barthez, fransk fotballspiller
28. – Dagrun Eriksen, norsk politiker
=== Juli ===
1. – Melissa Arnette Elliott, amerikansk musiker
3. – Geir Hasund, norsk fotballspiller
4. – Thomas Giertsen, norsk komiker
5. – Denis Clement, canadisk musiker (Camel)
6. – Sune Wentzel, norsk frisbeeutøver
7. – Ståle Stensaas, norsk fotballspiller
12. – Robert Allenby, australsk golfspiller
12. – Unni Wilhelmsen, norsk musiker
16. – Mark Anthony Awere, ghanesisk friidrettsutøver
21. – Erik Mykland, norsk fotballspiller
28. – Ian McCulloch, engelsk snookerspiller
=== August ===
1. – Juan Camilo Mouriño, meksikansk politiker (d. 2008)
5. – Valdis Dombrovskis, latvisk statsminister
5. – Karina Krawczyk, tysk skuespiller
10. – Roy Keane, irsk fotballspiller
12. – Pete Sampras, amerikansk tennisspiller
13. – Moritz Bleibtreu, tysk skuespiller
18. – Erlend Eide, norsk musiker
19. – João Pinto, portugisisk fotballspiller
20. – Ole Klemetsen, norsk bokser
25. – Gilberto Simoni, italiensk syklist
25. – Glenn Leif Ståhl, svensk fotballspiller
26. – Sverre Myrli, norsk politiker
31. – Padraig Harrington, irsk golfspiller
=== September ===
2. – Kjetil André Aamodt, norsk alpinist
2. – Nicolette Krebitz, tysk skuespiller
7. – Tomomi Okazaki, japansk skøyteløper
7. – Kjersti Grini, norsk håndballspiller
8. – Brooke Burke, amerikansk modell og skuespiller
8. – Martin Freeman, britisk skuespiller
13. – Ann-Elen Skjelbreid, norsk skiskytter
17. – Jens Voigt, tysk syklist
18. – Lance Armstrong, amerikansk syklist
20. – Henrik Larsson, svensk fotballspiller
20. – Elin Sogn, norsk skuespiller
21. – Pavel Rostovtsev, russisk skiskytter
22. – Prinsesse Märtha Louise
28. – Alan Wright, engelsk fotballspiller
=== Oktober ===
4. – Knut Anders Fostervold, norsk syklist og fotballspiller
6. – Alan Stubbs, engelsk fotballspiller
9. – Atle Hansson, norsk illustratør og avistegner
13. – André Bergdølmo, norsk fotballspiller
14. – Jyrki Katainen, finsk statsminister
15. – Andy Cole, britisk fotballspiller
18. – Line Henriette Holten Hjemdal, norsk politiker
20. – Snoop Dogg, amerikansk musiker
20. – Dannii Minogue, australsk musiker og skuespiller
21. – Thomas Ulsrud, norsk curlingspiller (d. 2022)
21. – Steve Tanner, engelsk fotballdommer
27. – Mike Kjølø, norsk fotballspiller
28. – André Kvakkestad, norsk politiker
28. – Siri Pettersen, norsk tegneserieskaper
29. – Winona Ryder, amerikansk skuespiller
=== November ===
3. – Dylan Moran, irsk skuespiller
3. – Jill Moursund, norsk illustratør og billedkunstner
5. – Jonny Greenwood, britisk musiker
7. – Robin Finck, amerikansk musiker
8. – Svein Inge Haagenrud, norsk fotballspiller
8. – Øyvind Rojahn, norsk golfspiller
9. – David Duval, amerikansk golfspiller
18. – Bobby Julich, amerikansk syklist
19. – Lene Elise Bergum, norsk skuespiller
22. – Gunnar Wærness, norsk lyriker
27. – Roger Reigstad, norsk rallysjåfør
29. – Gerard van Velde, nederlandsk skøyteløper
=== Desember ===
5. – Karl-Theodor Freiherr zu Guttenberg, tysk politiker
6. – Alex Callier, belgisk musiker
7. – Stine Varvin, norsk skuespiller
12. – Philip Boit, kenyansk skiløper
15. – Jeev Milkha Singh, indisk golfspiller
22. – Bård Vegar Solhjell, norsk politiker
24. – Emmanuel Nchimbi, tanzaniansk politiker
26. – Jared Leto, amerikansk skuespiller
27. – Falko Zandstra, nederlandsk skøyteløper
27. – Duncan Ferguson, skotsk fotballspiller
28. – Roberto Cecon, italiensk skihopper
28. – Jan Derek Sørensen, norsk fotballspiller
28. – Dominic Dale, walisisk snookerspiller
30. – Paras Shah, nepalsk kronprins
== Dødsfall ==
27. januar – Jacobo Arbenz Guzmán, guatemalansk president (f. 1913)
6. april – Igor Stravinskij, russisk komponist (f. 1882)
22. mai – Frank Ottersen, norsk musiker (f. 1921)
3. juli – Jim Morrison, amerikansk musiker (f. 1943)
6. juli – Louis Armstrong, amerikansk jazzmusiker (f. 1901)
18. juli – Helge Fladby, norsk tømrer og byggmester (f. 1894)
26. juli – Diane Arbus, amerikansk fotograf (f. 1923)
14. august – Mak Dizdar, jugoslavisk poet (f. 1917)
11. september – Nikita Khrusjtsjov, sovjetisk statsleder (f. 1894)
20. september – Giorgos Seferis, gresk poet (f. 1900)
22. november – Rolf Gerhardsen, norsk presse- og etterretningsmann (f. 1902)
10. oktober – Lester Germer, amerikansk fysiker (f. 1896)
29. oktober – Duane Allman, amerikansk musiker (f. 1946)
== Idrett ==
Gustavo Thöni, Italia, vinner verdenscupen i alpint.
8. mars – Joe Frazier bekjemper Muhammad Ali i det som var den første av tre legendariske boksekamper.
Rosenborg blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Fredrikstad 4-1 i finalen.
Rosenborg blir også seriemester i fotball.
Curling-VM for herrer arrangeres i Megève i Frankrike, og Canada vinner foran Skottland.
== Musikk ==
Progrockgruppen Camel ble grunnlagt.
Øystein Sunde ga ut Det året det var så bratt som lå tilsammen 16 uker øverst på VG-lista i 1971 og 1972, noe ingen andre norske artister har klart i ettertid.
Sølvguttene vinner korkonkurransen BBC: Let the People's Sing.
=== Utgivelser ===
Alice Cooper – Love it to Death og Killer
Deep Purple - Fireball
Leonard Cohen - Songs of Love and Hate.
Genesis - Nursery Cryme
Jethro Tull - Aqualung
Pink Floyd - Meddle
Led Zeppelin gir ut sitt utitulerte fjerde album, ofte beskrevet som Led Zeppelin IV, med klassikeren «Stairway to Heaven»
The Rolling Stones - Sticky Fingers
Supertramp - Indelibly Stamped
Øystein Sunde – Det året det var så bratt
Ike & Tina Turner gir ut albumene Live In Paris – Olympia 1971, Live At Carnegie Hall – What You Hear Is What You Get og Nuff Said
== Litteratur ==
Nordisk råds litteraturpris tildeles Thorkild Hansen for Slavernes øer
Heinrich Böll – Gruppenbild mit Dame
Agatha Christie – Nemesis (Nemesis)
Agatha Christie – The Golden Ball and Other Stories
Aleksander Solsjenitsyn – August 1914
Torborg Nedreaas – Ved neste nymåne
Dag Solstad – Arild Asnes, 1970
== Film og teater ==
Federico Fellini – Roma
Roman Polański – Macbeth
Jacques Tati – Trafic
Luchino Visconti – Døden i Venedig
Nationaltheatret setter opp Svartkatten
Carnal knowledge
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Dennis Gabor
Kjemi – Gerhard Herzberg
Medisin – Earl W Sutherland Jr.
Litteratur – Pablo Neruda
Fred – Willy Brandt
Økonomi – Simon Kuznets
== Referanser == | 1971 (MCMLXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag. | 2,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1970 | 2023-02-04 | 1970 | ['Kategori:1970', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1970 (MCMLXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1970 (MCMLXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
12. januar – Biafra kapitulerer, noe som markerer slutten på den nigerianske borgerkrigen.
14. januar – Eisaku Sato blir valgt til sin tredje periode som statsminister i Japan.
15. januar –
Etter en 32 måneder lang krig for selvstendighet overgir Biafra seg til Nigeria.
Muammar al-Gaddafi blir libysk statsoverhode.
21. februar – Hele bestningen på ni, samt 38 passasjerer, blir drept da et Swissair eksploderer i nærheten av Zürich, Sveits.
17. mars – «My Lai-massakren»: 14 amerikanske soldater blir tiltalt for å ha holdt tilbake informasjon ifm. massakren.
31. mars – Åtte japanske terrorister utstyrt med samuraisverd og en bombe kaprer en Japan Airlines Boeing 727 i Tokyo.
=== Andre kvartal ===
6. april – Arbeidet med et nordisk økonomisk fellesområde (NORDØK) havarerer.
11. april – Apollo-programmet: Apollo 13 skytes opp.
17. april – Apollo-programmet: Apollo 13 returnerer til Jorden etter et oppdrag som nesten resulterte i en katastrofe.
14. mai – Rote Armee Fraktion (RAF) blir grunnlagt.
9. juni – Jordans kong Hussein overlever et attentat.
25. juni – Stortinget vedtar at Norge opptar forhandlinger om medlemskap i EF.
=== Tredje kvartal ===
29. august – Prototypen av McDonnell Douglas DC-10-10 flyr for første gang.
Tresorten Szaferibjørk dør ut i Polen.
=== Fjerde kvartal ===
10. oktober – Fiji erklærer seg uavhengig av Storbritannia
12.-13. november – Tidenes dødligste syklon treffer nåværende Bangladesh og dreper 300 000-500 000 mennesker.
=== Norsk historie ===
1. januar – En merverdiavgift («moms») på 20 % erstatter den tidligere omsetningsavgiften (oms) på 13,64 %.
13. januar – Ringnotsnurperen «Trønderbas» springer lekk og synker under fiske i Nordsjøen 12 nm vest for Lista. En person omkommer.
22. januar – Prisstoppen fra 26. september 1969 oppheves.
6. februar – Øvre Pasvik nasjonalpark opprettes.
16. februar – Jøsenfjord Rutelags lokalrutebåt «Fisterfjord» overnatter ved Foreneset i Ryfylke da brann bryter ut og båten totalskades. Besetningen redder seg i land.
17. februar – En ny privatskolelov som sikrer skolene offentlige tilskudd vedtas.
17. mars – Studentstreik ved Universitetet i Oslo med krav om momskompensasjon og økte studielån.
18. mars – Studentstreik ved Universitetet i Bergen.
6. april – Norgasstreiken starter i Oslo.
6. april – Arbeidet med et nordisk økonomisk fellesområde (NORDØK) havarerer.
27. april – Oljeselskapet Phillips Petroleum gjør et nytt funn (Ekofiskfeltet) i Nordsjøen.
7. mai – Norges Hjemmefrontmuseum åpnes i Oslo.
12. mai – Bergen feirer sitt 900-årsjubileum.
17. mai – Thor Heyerdahl starter sin ferd med sivbåten Ra II.
2. juni – Saudastreiken starter, og varer nesten fem uker.
12. juni – Reketråleren «Veiflu» forsvinner i Nordsjøen, to personer omkommer.
19. juni – Naturvernloven vedtas.
20. juni – Norsk varmerekord: 35,6 °C på Nesbyen i Buskerud.
25. juni – Stortinget vedtar at Norge opptar forhandlinger om medlemskap i EF.
30. juni – Kristiansund lufthavn, Kvernberget ved Kristiansund åpner.
12. juli – Ra II ankommer Barbados
27. juli – Mardøla-aksjonen: Aksjonister oppretter teltleir i traseen for anleggsvei for den planlagte utbyggingen av Mardølavassdraget.
31. juli – Mardøla-aksjonen: Det blir gitt konsesjon til utbygging av Mardølavassdraget. Politiet gir aksjonistene forelegg og pålegg om å fjerne seg, men teltleiren fortsetter å vokse.
5. august – Mardøla-aksjonen: Mardølas grunneiere vedtar å gå til sak mot staten.
6. august – Mardøla-aksjonen: Lokale innbyggere går til motaksjon og gir naturvernerne et ultimatum om å fjerne seg. Motaksjonistene blir hørt.
10. september – Seisnurperen «Jøviktind» forsvinner ved Sørøya i Finnmark, syv personer omkommer.
20. september – Vulkan-utbrudd på Jan Mayen. Øya evakueres.
19. oktober – Sporveisstreiken starter i Oslo. Størstedelen av kollektivtransporten lammes.
1. november – Folketelling, 3 874 133 innbyggere i Norge.
18. november – Fraktefartøyet «O. Larsen» er på reise Rønne-Stavanger med fasadestein da den forsvinner med hele besetningen på 6 mann utenfor Songvår fyr ved Kristiansand.
8. desember – Regjeringen innfører prisstopp med øyeblikkelig virkning.
Nyfeministene organiserer seg.
Veøy i Romsdal blir landets første landskapsvernområde.
== Fødsler ==
=== Januar ===
4. – Carl Frode Tiller, norsk forfatter
8. – Dave Eggers, amerikansk forfatter
12. – Frode Nyeng, norsk filosof
13. – Dan Eggen, norsk fotballspiller
13. – Marco Pantani, italiensk syklist (d. 2004)
15. – Shane McMahon, amerikansk fribryter
15. – Geir Tangen, norsk forfatter
17. – James Wattana, thailandsk snookerspiller
25. – Rune Djurhuus, norsk sjakkspiller
29. – Heather Graham, amerikansk skuespillerinne
30. – Espen Haug, norsk fotballspiller
=== Februar ===
2. – Roar Strand, norsk fotballspiller
2. – Jevgenij Redkin, russisk skiskytter
3. – Warwick Davis, britisk skuespiller
6. – Tim Herron, amerikansk golfspiller
9. – Eldbjørg Raknes, norsk musiker
10. – Åsne Seierstad, norsk journalist og forfatter
13. – Karoline Krüger, norsk sangerinne
14. – Giuseppe Guerini, italiensk syklist
14. – Simon Pegg, britisk skuespiller
14. – Heidi Sørensen, norsk politiker
16. – Peter Schlickenrieder, tysk langrennsløper
17. – Tommy Moe, amerikansk alpinist
17. – Christer Torjussen, norsk komiker
18. – Knut A.G. Hauge, norsk tegneserieskaper
18. – Junko Iwao, japansk skuespiller
20. – Julia Franck, tysk forfatter
21. – Trond Einar Elden, norsk kombinertløper
21. – Jess Thorup, dansk fotballspiller og trener
23. – Heidi Marie Kriznik, norsk forfatter
26. – Hans Frode Asmyhr, norsk politiker
27. – Jørn Lier Horst, norsk forfatter
28. – Noureddine Morceli, algerisk friidrettsutøver
28. – Thomas Numme, norsk programleder
=== Mars ===
5. – John Frusciante, amerikansk gitarist
5. – Yû Watase, japansk tegneserieskaper
12. – Mathias Grönberg, svensk golfspiller
14. – Thomas Fogdö, svensk alpinist
15. – Derek Parra, amerikansk skøyteløper
16. – Joakim Berg, svensk sanger og låtskriver
22. – Geirmund Brendesæter, norsk fotballspiller
22. – Live Maria Roggen, norsk jazzmusiker
24. – Egil Hegerberg, norsk musiker og låtskriver
=== April ===
3. – Anne Sandvik Lindmo, norsk programleder
4. – Håvard Flo, norsk fotballspiller
7. – Leif Ove Andsnes, norsk klassisk pianist
11. – KC Boutiette, amerikansk skøyteløper
13. – Rintje Ritsma, nederlandsk skøyteløper
16. – Margreth Olin, norsk filmregissør og manusforfatter
25. – Jason Lee, amerikansk skuespiller og skateboardutøver
25. – Kjersti Stubø, norsk jazzmusiker
29. – Andre Agassi, amerikansk tennisspiller
29. – Uma Thurman, amerikansk modell og skuespillerinne
=== Mai ===
4. – Bo Hamburger, dansk syklist
12. – Jim Furyk, amerikansk golfspiller
12. – Mike Weir, canadisk golfspiller
14. – Mohammad Konjic, bosnisk fotballspiller
22. – Naomi Campbell, engelsk modell
28. – Gry Blekastad Almås, norsk programleder
28. – Sami Sirviö, svensk musiker
30. – Espen Stueland, norsk lyriker
=== Juni ===
4. – Deborah Compagnoni, italiensk alpinist
4. – Mark Kirchner, tysk skiskytter
7. – Cafu, brasiliansk fotballspiller
10. – Reidar Kjelsen, norsk illustratør og forfatter
11. – Hilde Magnusson Lydvo, norsk politiker
13. – Rivers Cuomo, amerikansk musiker
16. – Phil Mickelson, amerikansk golfspiller
22. – Kim Kolstad, norsk skuespiller og musiker
30. – Stephan Christiansen, norsk kristen forkynner
=== Juli ===
1. – Moses Kiptanui, kenyansk friidrettsutøver
7. – Susann Goksør Bjerkrheim, norsk håndballspiller
7. – Erik Zabel, tysk syklist
8. – Beck, amerikansk musiker
13. – Roman Dostal, tsjekkisk skiskytter
14. – Yngve Brox, norsk politiker
24. – Christian Freiherr von Stetten, tysk politiker
25. – Stein Arne Ingelstad, norsk fotballspiller
31. – Harri Mänty, svensk musiker
=== August ===
1. – Fabio Casartelli, italiensk syklist (d. 1995)
6. – M. Night Shyamalan, indisk regissør og filmprodusent
8. – Björn Rosenström, svensk musiker
11. – Gianluca Pessotto, italiensk fotballspiller og direktør
12. – Kristopher Schau, norsk komiker og artist
13. – Alan Shearer, britisk fotballspiller
17. – Jim Courier, amerikansk tennisspiller
17. – Øyvind Leonhardsen, norsk fotballspiller
18. – Harald Rosenløw Eeg, norsk forfatter
21. – Erik Dekker, nederlandsk syklist
22. – Ricco Groß, tysk skiskytter
27. – Jeff Kenna, irsk fotballspiller
27. – Peter Ebdon, engelsk snookerspiller
28. – Loïc Leferme, fransk dykker (d. 2007)
31. – Debbie Gibson, amerikansk skuespiller og sanger
31. – Nikola Gruevski, makedonsk statsminister
=== September ===
3. – Tom Stiansen, norsk alpinist
9. – Vidar Kvalshaug, norsk forfatter og journalist
10. – Dean Kiely, irsk fotballspiller
14. – Steven Reineke, amerikansk komponist
23. – Ole Bjerkebakke, norsk trommeslager
27. – Jan Erik Larssen, norsk programleder
=== Oktober ===
2. – Martin Sköld, svensk musiker
6. – Olga Danilova, russisk langrennsløper
7. – Runar Berg, norsk fotballspiller
8. – Matt Damon, amerikansk skuespiller
9. – Annika Sörenstam, svensk golfspiller
15. – Pernilla Wiberg, svensk alpinist
15. – Atle Maurud, norsk fotballspiller
15. – Synnøve Skarbø, norsk programleder
19. – Nouria Mérah-Benida, algerisk friidrettsutøver
24. – Stephen Kipkoreri, kenyansk friidrettsutøver (d. 2008)
24. – Kjell Storelid, norsk skøyteløper
26. – Carlos Arecio Amarilla, paraguayansk fotballdommer
29. – Edwin van der Sar, nederlandsk fotballspiller
=== November ===
3. – Geir Frigård, norsk fotballspiller
5. – Tamzin Outhwaite, britisk skuespillerinne
5. – Mario Reiter, østerriksk alpinist
6. – Siri M. Kalvig, norsk meteorolog og værmelder
8. – Johann Mühlegg, tysk langrennsløper
15. – Uschi Disl, tysk skiskytter
24. – Trond Strande, norsk fotballspiller
28. – Jan Michaelsen, dansk fotballspiller
=== Desember ===
9. – Kara DioGuardi, amerikansk låtskriver, produsent og sanger
15. – Michael Garrett Shanks, canadisk skuespiller
18. – Rob Van Dam, amerikansk fribryter
23. – Catriona Le May Doan, canadisk skøyteløper
== Dødsfall ==
26. januar – Fredrik Vogt, norsk ingeniør, forsker, professor, rektor ved NTH og generaldirektør i NVE (f. 1892)
2. februar – Bertrand Russell, britisk matematiker og filosof (f. 1872)
7. februar – Ole Landmark, norsk arkitekt (f. 1885)
8. mars – Hans Hansen, færøysk maler (f. 1920)
15. mars – Tarjei Vesaas, norsk forfatter (f. 1897)
19. mai – Halvard Lange, norsk politiker (f. 1902)
8. juni – Abraham Maslow, amerikansk psykolog (f. 1908)
11. juli – Agustín Muñoz Grandes, spansk general (f. 1896)
18. september – Jimi Hendrix, amerikansk gitarist (f. 1942)
25. september – Erich Maria Remarque, tysk-amerikansk forfatter (f. 1898)
28. september – Gamal Abdel Nasser, egyptisk president (f. 1918)
4. oktober – Janis Joplin, amerikansk sanger (f. 1943)
3. november – Kong Petar II av Jugoslavia (f. 1923)
5. november – Albert Ayler, amerikansk jazzmusiker (f. 1936)
14. november – Ernst Diesen, norsk skuespiller (f. 1913)
23. november – Alf Prøysen, norsk visesanger og forfatter (f. 1914)
30. desember – Sonny Liston, amerikansk bokser (f. 1932)
== Idrett ==
Karl Schranz, Østerrike, vinner verdenscupen i alpint.
Strømsgodset blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Lyn 4-2 i finalen.
Strømsgodset blir også seriemester i fotball.
Curling-VM for herrer arrangeres i Utica i USA, og Canada vinner foran Skottland.
Jan Stenerud vant Super Bowl med Kansas City Chiefs.
== Musikk ==
Weather Report dannet
Hoola Bandoola Band dannet
Emerson, Lake & Palmer dannet og debuterer med Emerson, Lake & Palmer
Visefestivalen i Haugesund arrangeres for første gang
Edvard Fliflet Bræin: Anne Pedersdotter, opera
Ole Paus debuterer med Der ute – der inne
Øystein Sunde har sin debut med 1001 fnatt
10. april – Paul McCartney annonserer at The Beatles har blitt oppløst.
=== Utgivelser ===
The Band – Stage Fright
Alice Cooper – Easy Action
Syd Barrett – The Madcap Laughs og Barrett
The Beatles – Let it be
James Brown – Sex Machine
Black Sabbath – Black Sabbath og Paranoid
Crosby, Stills, Nash & Young – Déjà Vu
Miles Davis – Bitches Brew
Deep Purple - Deep Purple in Rock, med klassikeren «Child in Time»
Bob Dylan – New Morning
Genesis – Trespass
Led Zeppelin – Led Zeppelin III
George Harrison – All Things Must Pass
John Lennon – Imagine
Paul McCartney - McCartney
Joni Mitchell – Ladies of the Canyon
Van Morrison – Moondance
Roxy Music – Roxy Music, debutalbum
Pink Floyd – Atom Heart Mother
The Rolling Stones - Get Yer Ya-Ya's Out! The Rolling Stones in Concert
Carlos Santana – Abraxas
Simon & Garfunkel – Bridge over Troubled Water
Supertramp – Supertramp
The Who – Live at Leeds
Paul McCartney – McCartney
Ike & Tina Turner gir ut albumene The Hunter og Workin' Together
== Litteratur ==
Nordisk råds litteraturpris tildeles Klaus Rifbjerg for Anna, jeg, Anna
Agatha Christie – Passenger to Frankfurt
Maja Ekelöf – Rapport från en slaskhink
Germaine Greer – Den kvinnelige evnukk
Thorkild Hansen – Slavernes øer
Tomas Tranströmer – Mörkerseende
Patrick White – The Vivisector
Tarjei Vesaas – Liv ved straumen
Sigbjørn Hølmebakk – Jentespranget
== Teater ==
Hair får norgespremiere i Bergen
== Kunst ==
Kunstnerkollektivet Gras-gruppa blir dannet.
== Film ==
Robert Altman – MASH
Mike Nichols – Catch 22
Pål Løkkeberg – Exit
== Massemedier ==
NRK Radio får sitt nye pausesignal, komponert av Arne Nordheim
«Pensjonistene» med Odd Børretzen og Julius Hougen opptrer i NRK TV
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Hannes Alfvén, Louis Néel
Kjemi – Luis Leloir
Medisin – Bernard Katz, Ulf von Euler, Julius Axelrod
Litteratur – Aleksandr Solzjenitsyn
Fred – Norman Ernest Borlaug
Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – Paul SamuelsonÅrhundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre
Tiår: 1920-årene – 1930-årene – 1940-årene – 1950-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene
År: 1965 – 1966 – 1967 – 1968 – 1969 – 1970 – 1971 – 1972 – 1973 – 1974 – 1975 | 1970 (MCMLXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1967 | 2023-02-04 | 1967 | ['Kategori:1967', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1967 (MCMLXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
| 1967 (MCMLXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første kvartal ====
12. januar – Kulturrevolusjonen: Mao setter inn sin kone Jiang Qing i en kontrollerende posisjon i kulturrevolusjonskomiteen.
13. januar – Militærkupp i Togo.
27. januar – En brann ombord på romfartøyet Apollo 1 dreper tre astronauter ombord.
23. februar – Kulturrevolusjonen: Mao utkommanderer alle offiserer og menige i hæren til kroppsarbeide i våronna.
9. mars – Josef Stalins datter Svetlana Alliluyeva hopper av til USA.
==== Andre kvartal ====
9. april – Boeing 737 tar av for sin jomfrutur.
21. april – Militærkupp i Hellas.
23. april – Kosmonauten Vladimir Komarov omkommer i en ulykke under Sojuz 1-romferden.
28. april – De amerikanske flyprodusentene Douglas Aircraft Company og McDonnell Aircraft Corporation fusjonerte til McDonnell Douglas.
23. mai – Egypt stenger Akababukta for israelske skip, og legger med dét grunnlaget for seksdagerskrigen.
30. mai – Øst-Nigeria erklærer seg selvstendig under navnet Biafra.
5. juni –
Pittsburgh Penguins blir stiftet og tatt inn i NHL.
Seksdagerskrigen: Krig bryter ut mellom Israel og Egypt. Jordan og Syria går med i krigen på Egypts side.
6. juni – Israelske styrker erobrer Sinaihalvøya.
7. juni –
Seksdagerskrigen: Israelske styrker erobrer Jerusalem.
Seksdagerskrigen: Våpenhvile mellom Israel og Jordan.
8. juni –
Seksdagerskrigen: Israelske styrker inntar Sinaihalvøya.
Seksdagerskrigen: Det amerikanske etterretningsskipet USS Liberty angripes av israelske fly. 34 omkommer, mens 171 blir såret.
Seksdagerskrigen: Våpenhvile mellom Israel og Egypt.
9. juni – Seksdagerskrigen: Israelske styrker inntar Golanhøyden.
10. juni – Seksdagerskrigen: Våpenhvile mellom Israel og Syria.
17. juni – Kina sprenger sin første hydrogenbombe.
27. juni – Verdens første minibank blir satt opp i Enfield Town, London.
==== Andre halvår ====
7. juli – Nigerianske styrker angriper Biafra.
5. august – Kulturrevolusjonen: I Beijing oppfordres det til «folkekrig» mot Kinas president Liu Shaoqi.
9. august – Biafranske styrker angriper Nigeria og erobrer Benin.
17. august – Kulturrevolusjonen: Demonstranter stormer den sovjetiske ambassaden i Beijing.
30. august – Algerie nasjonaliserer amerikanskeid oljeindustri.
3. september – Sverige innfører høyrekjøring.
2. november – Sikkerhetsrådets resolusjon 242, som oppfordrer til fred i Midtøsten, blir vedtatt av FN i ettertid av Seksdagerskrigen.
7. november – USA får sine to første fargede borgermestre.
3. desember – Dr. Christiaan Barnard utfører den første vellykkede hjertetransplantasjon. Pasienten dør 18 dager senere.
==== Uten dato ====
Internett: Plan for ARPANET ble publisert.
=== Norge ===
1. januar – Folketrygden innføres.
3. januar – Lasteskip «Raagan» fra Haugesund er på reise fra Jøssinghamn til Dordrecht med titanmalm, da det synker utenfor Terschelling etter å ha sprunget lekk dagen før. Besetningen reddes.
4. januar – Storbrann i Ålesund sentrum.
24. mai – Esso er først ute med å påvise olje på norsk sokkel, i brønn 25/11-1.
17. juni – Jens Bjørneboe dømmes for utuktige skriverier (romanen Uten en tråd).
18. oktober – Brann i Trondheim. Seks bryggegårder ble totalskadd.
22. oktober – Tjeldsundbrua åpnes.
29. oktober – Tolv hus gikk med og fire mennesker omkom i ras i Trøgstad.
3. november – Fraktefartøy «Dux» fra Oslo er på reise fra Glomfjord til Oslo med gjødning da den kantrer og synker etter at lasten forskyver seg på Boknafjorden Av besetningen på 17 omkommer 14, mens tre reddes av hydrofoil «Sleipner» i flaggruten.
24. november – Stemmerettsalderen settes ned til 20 år.
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Tia Carrere, amerikansk modell, sangerinne og skuespillerinne
4. – David Toms, amerikansk golfspiller
6. – Craig Perks, newzealandsk golfspiller
7. – Ole Kristian Furuseth, norsk alpinist
8. – R. Kelly, amerikansk sanger, låtskriver og musikkprodusent
10. – Jan Åge Fjørtoft, norsk fotballspiller
11. – Nina Woxholtt, norsk skuespillerinne
12. – Vendela Thommessen, svenskfødt norsk–tyrkisk modell
23. – Magdalena Andersson, svensk statsminister
30. – Sergej Tsjepikov, russisk skiskytter
31. – Chad Channing, amerikansk trommeslager
=== Februar ===
1. – Kjetil Storesletten, norsk økonom
3. – Gisle Kverndokk, norsk komponist
4. – Trond-Arne Bredesen, norsk kombinertløper
10. – Laura Dern, Amerikansk skuespillerinne
12. – Anita Wachter, østerriksk alpinist
14. – Mark Rutte, nederlandsk statsminister
15. – Trond Egil Soltvedt, norsk fotballspiller
17. – Roberto Sighel, italiensk skøyteløper
18. – Roberto Baggio, italiensk fotballspiller
18. – Colin Jackson, britisk friidrettsutøver
20. – Kurt Cobain, amerikansk grunge-rocker. (d. 1994)
20. – Paul Accola, sveitsisk alpinist
21. – Marianne Aasen, norsk politiker
=== Mars ===
9. – Eric Flaim, amerikansk skøyteløper
15. – Päivi Laakso, norsk forfatter
17. – Billy Corgan, amerikansk musiker
18. – Kjetil Bjørklund, norsk politiker
21. – Chris Benoit, amerikansk fribryter
22. – Mario Cipollini, italiensk syklist
22. – Brage Sandmoen, norsk fotballdommer
26. – Fredrik Græsvik, norsk journalist
26. – Ivan Iskrov, bulgarsk sentralbanksjef
27. – Sølvi Olsen Meinseth, norsk sprinter
=== April ===
5. – Erland Johnsen, norsk fotballspiller
6. – Eirin Kristin Sund, norsk politiker
16. – Dj Falk, norsk diskjockey
20. – Mike Portnoy, amerikansk trommeslager
23. – Charlotte Cruse, dansk adelskvinne
23. – Melina Kanakaredes, amerikansk skuespillerinne
26. – Kane, amerikansk fribryter
26. – Alf Kåre Tveit, norsk fotballspiller
27. – Bjørnar Valstad, norsk orienteringsløper
27. – Kong Willem Alexander av Nederland
=== Mai ===
6. – Heidi Grande Røys, norsk politiker
9. – Brynjar Meling, norsk advokat
10. – Antje Harvey, tysk langrennsløper og skiskytter
12. – Espen Berntsen, norsk fotballdommer
15. – Simen Agdestein, norsk sjakkspiller og fotballspiller
20. – Patrick Ortlieb, østerriksk alpinist
21. – Chris Benoit, canadisk fribryter (d. 2007)
22. – Bahati Ali Abeid, tanzaniansk politiker
27. – Kristen Skjeldal, norsk langrennsløper
27. – Paul Gascoigne, engelsk fotballspiller
29. – Noel Gallagher, britisk gitarist og låtskriver
31. – Stig Elvis Furset, norsk forfatter og Elvis-imitator
=== Juni ===
8. – Jasmin Tabatabai, iransk–tysk skuespillerinne
19. – Bjørn Dæhlie, norsk langrennsløper
19. – Mia Sara, amerikansk skuespillerinne
20. – Nicole Kidman, australsk skuespillerinne, regissør og sangerinne
21. – Yingluck Shinawatra, thailandsk statsminister
23. – Boris Aljinovic, tysk skuespiller
23. – Jenista Mhagama, tanzaniansk politiker
24. – Richard Z. Kruspe, tysk musiker
27. – Runar Søgaard, norsk predikant
28. – Lars Riedel, tysk friidrettsutøver
29. – Hildegard Müller, tysk politiker
30. – Lars Vågberg, norsk curlingspiller
=== Juli ===
1. – Pamela Anderson, kanadisk skuespillerinne
2. – John Christian Elden, norsk forsvarsadvokat
8. – Klaus Tschütscher, liechtensteinsk statsminister
10. – Arne Svingen, norsk forfatter
15. – Adam Savage, amerikansk programleder
17. – Peter Lonard, australsk golfspiller
23. – Philip Seymour Hoffman, amerikansk skuespiller (d. 2014)
25. – Magdalena Forsberg, svensk skiskytter
25. – Matt LeBlanc, amerikansk skuespiller
26. – Gunn Karin Gjul, norsk politiker
26. – Bjarte Paul Tjøstheim, norsk programleder
31. – Peter Rono, kenyansk friidrettsutøver
=== August ===
1. – Stuart Little, engelsk golfspiller
3. – Mathieu Kassovitz, fransk skuespiller regissør og manusforfatter
18. – Daler Mehndi, indisk sanger
20. – Elisabeth Matheson, norsk skuespillerinne
21. – Serj Tankian, amerikansk/armensk musiker (System Of A Down)
21. – Carrie-Anne Moss, kanadisk skuespillerinne
22. – Adewale Akinnuoye-Agbaje, britisk modell og skuespiller
22. – Paul Ereng, kenyansk friidrettsutøver
22. – Layne Staley, amerikansk musiker (d. 2002)
29. – Jon Almaas, norsk programleder
29. – Jiří Růžek, tsjekkisk fotograf
30. – Catrin Nilsmark, svensk golfspiller
31. – Anita Moen, norsk langrennsløper
=== September ===
5. – Jesper Koch, dansk komponist
11. – Harry Connick jr., amerikansk sanger, pianist og skuespiller
13. – Michael Johnson, amerikansk friidrettsutøver
17. – Wolfgang Perner, østerriksk skiskytter (d. 2019)
28. – Mira Sorvino, amerikansk skuespillerinne
=== Oktober ===
2. – Petter Belsvik, norsk fotballspiller
5. – William Ngeleja, tanzaniansk politiker
7. – Toni Braxton, amerikansk sangerinne
9. – Eddie Guerrero, amerikansk fribryter
11. – Erik Pedersen, norsk fotballspiller
12. – Frode Olsen, norsk fotballspiller
13. – Javier Sotomayor, kubansk friidrettsutøver
20. – Petter Schjerven, norsk programleder
21. – Paul Ince, engelsk fotballspiller
23. – Dale Crover, amerikansk trommeslager
27. – Scott Weiland, amerikansk musiker (d. 2015)
28. – Julia Roberts, amerikansk skuespillerinne
=== November ===
7. – David Guetta, fransk dj
17. – Mons Ivar Mjelde, norsk fotballspiller og trener.
22. – Boris Becker, tysk tennisspiller
22. – Bart Veldkamp, nederlandsk–belgisk skøyteløper
28. – Anna Nicole Smith, amerikansk modell (d. 2007)
29. – John Bradshaw Layfield, amerikansk fribryter
30. – Bent Ånund Ramsfjell, norsk curlingspiller
=== Desember ===
5. – Frank Luck, tysk skiskytter
9. – Coffi B. Codjia, beninsk fotballdommer
11. – Idar Vollvik, norsk forretningsmann
13. – Jamie Foxx, amerikansk skuespiller og musiker
14. – Hanne Haugland, norsk høydehopper
16. – Donovan Bailey, kanadisk friidrettsutøver
21. – Mikheil Saakasjvili, georgisk president
== Dødsfall ==
=== Første kvartal ===
3. januar – Jack Ruby, amerikansk attentatmann (f. 1911)
27. januar – Roger B. Chaffee, amerikansk astronaut (f. 1935)
27. januar – Virgil I. Grissom, amerikansk astronaut (f. 1926)
27. januar – Edward H. White II, amerikansk astronaut (f. 1930)
11. februar – Simon Brehm, svensk musiker (f. 1921)
18. februar – Robert Oppenheimer, amerikansk fysiker (f. 1904)
20. februar – Ulderico Sergo, italiensk bokser (f. 1913)
3. mars – Mons Lid, norsk politiker og finansminister (f. 1897)
4. mars – Muhammed Mossadegh, iransk politiker (f. 1882)
6. mars – Zoltán Kodály, ungarsk komponist (f. 1882)
16. mars – Jakob Sande, norsk forfatter (f. 1906)
=== Andre kvartal ===
5. april – Johan Falkberget, norsk forfatter (f. 1879)
22. mai – Langston Hughes, amerikansk poet (f. 1901)
23. mai – Carl-Henrik Norin, svensk jazzmusiker (f. 1920)
2. juni – Benno Ohnesorg, tysk student (f. 1940)
10. juni – Spencer Tracy, amerikansk skuespiller (f. 1900)
29. juni – Jayne Mansfield, amerikansk skuespillerinne, sangerinne og modell (f. 1933)
=== Tredje kvartal ===
4. juli – Stieg Trenter, svensk forfatter (f. 1914)
16. juli – Arthur Omre, norsk forfatter (f. 1887)
17. juli – John Coltrane, amerikansk musiker (f. 1926)
15. august – René Magritte, fransk maler (f. 1898)
27. august – Brian Epstein, britisk forretningsmann (f. 1934)
28. august – Nils Langhelle, norsk visepresident i Stortinget (f. 1907)
31. august – Haydée Tamara Bunke Bider, argentinsk-østtysk spion (f. 1937)
15. september – Frank Stenton, britisk historiker (f. 1880)
=== Fjerde kvartal ===
8. oktober – Clement Attlee, britisk politiker (f. 1883)
9. oktober – Che Guevara, argentinsk revolusjonær (f. 1928)
5. november – Erling Johnson, norsk kjemiingeniør (f. 1893)
7. november – John N. Garner, USAs 32. visepresident (f. 1868)
16. november – Robert O. Wilson, amerikansk lege (f. 1906)
28. november – Léon M'ba, gabonsk politiker (f. 1902)
10. desember – Otis Redding, amerikansk sanger (f. 1941)
12. desember – Alf Larsen, norsk forfatter (f. 1885)
== Idrett ==
Jean-Claude Killy, Frankrike, vinner verdenscupen i alpint.
Bodø/Glimt blir nordnorsk mester i fotball.
Lyn blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Rosenborg 4-1 i finalen.
Rosenborg blir seriemester i fotball.
Scotch Cup i curling arrangeres i Perth i Skottland, og Skottland vinner foran Sverige.
== Musikk ==
Leonard Cohen – Songs of Leonard Cohen
Pink Floyd – The Piper at the Gates of Dawn (debutalbum)
1. juni – The Beatles gir ut Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, en av musikkhistoriens viktigste og mest anerkjente plater.
The Beatles – Magical Mystery Tour
Bob Dylan John Wesley Harding
The Doors The Doors og Strange Days
The Byrds Younger Than Yesterday
The Jimi Hendrix Experience Are You Experienced?
Fleetwood Mac dannet
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Hans Bethe
Kjemi – Manfred Eigen, Ronald G W Norrish, George Porter
Medisin – Ragnar Granit, Haldan K Hartline, George Wald
Litteratur – Miguel Ángel Asturias
Fred – Ingen pris ble utdelt
== Litteratur ==
Nordisk råds litteraturpris tildeles Johan Borgen for Nye noveller
=== Utlandet ===
Agatha Christie – Endless Night (Evig natt)
Ira Levin – Rosemary's Baby
Gabriel García Márquez – Cien años de soledad (Hundre års ensomhet)
Chaim Potok – The Chosen
=== Norge ===
Johan Borgen – Den røde tåken
Knut Hauge – Kross og kvitsymre
Kåre Holt – Fredløse menn
Felix Thoresen – Jomfruen på Harm
== Referanser ==
Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre
Tiår: 1920-årene – 1930-årene – 1940-årene – 1950-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene
År: 1962 – 1963 – 1964 – 1965 – 1966 – 1967 – 1968 – 1969 – 1970 – 1971 – 1972 | 1967 (MCMLXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag. | 2,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1966 | 2023-02-04 | 1966 | ['Kategori:1966', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1966 (MCMLXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
| 1966 (MCMLXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første halvår ====
1. januar – Militærkupp i Den sentralafrikanske republikk.
12. januar – Lyndon B. Johnson uttaler at amerikanske styrker bør holde seg i Sør-Vietnam til det blir slutt på «den kommunistiske aggresjonen».
15. januar – Militærkupp i Nigeria.
17. januar – Et amerikansk B-52 bombefly med fire 20-megatonn hydrogenbomber krasjlander ved Palomeres i Spania. En av bombene forsvinner i Middelhavet.
24. januar – En Air India Boeing 707 styrter på Mont Blanc på grensen mellom Frankrike og Italia. 117 mennesker omkommer.
3. februar – Den sovjetiske sonden Luna 9 myklander på månen.
23. februar – Militærkupp i Syria.
24. februar – Statskupp i Ghana.
1. mars – Den sovjetiske sonden Venera 3 gjennomfører en kontrollert krasjlanding på Venus.
4. mars – John Lennon sier at «vi (The Beatles) er mer populære enn Jesus». Dette går ikke upåaktet hen i USA.
8. mars – Vietnamkrigen: Australia sier de skal øke antallet tropper i Vietnam betydelig.
10. mars – Dronning Beatrix av Nederland gifter seg med Claus von Amsberg.
17. mars – Man finner en savnet amerikansk hydrogenbombe ved kysten av Spania i Middelhavet, tapt 17. januar.
31. mars – Sovjetunionen skyter opp Luna 10.
3. april – Den sovjetiske sonden Luna 10 blir første kunstige satellitt i bane rundt månen.
7. april – En forsvunnet amerikansk hydrogenbombe hentes opp fra 950 meters dyp i Middelhavet.
1. mai – Natt til 1. mai (valborgsnatt) ble Church of Satan grunnlagt av Anton Szandor LaVey i San Francisco.
26. mai – Guyana får uavhengighet fra Storbritannia.
28. juni – Militærkupp i Argentina.
==== Andre halvår ====
28. juli – Hæren gjør opprør i Nigeria.
12. august:
Kulturrevolusjonen: I Kina går Sentralkomiteen inn for å starte en «kulturrevolusjon».
Tre politimenn ble drept i Braybrook Street-massakren i London.
19. august – Jordskjelv i Tyrkia. 3000 omkommer.
6. september – Sør-Afrikas statsminister Hendrik Verwoer myrdes i parlamentet.
30. september – Botswana blir selvstendig stat.
4. oktober – Lesotho blir selvstendig stat.
21. oktober – Ras i Aberfan, Wales. 160, de fleste barn, omkommer.
22. oktober – Dobbeltspionen George Blake rømmer fra fengselet i Storbritannia. Han lykkes i å ta seg til Sovjetunionen.
8. november – Rekordstor flom i Italia. 150 omkommer, kulturskatter ødelegges.
15. november – Gemini 12, det siste romfartøyet i Geminiprogrammet, lander.
23. november – Kulturrevolusjonen: I Beijing rettes voldsomme verbale angrep mot president Liu Shaoqi og generalsekretær Deng Xiaoping.
28. november – Burundis konge Ntare V styres.
30. november – Barbados får sin uavhengighet fra Storbritannia.
=== Norge ===
De første Bislett Games ble arrangert på Bislett stadion i Oslo.
3. januar – Trikken i Bergen nedlegges.
2. februar – Det er rekordkaldt over hele landet, og Karasjok måler −50,0 grader i minimumstemperatur.
4. februar – Den Norske Forfatterforeningen og Forfatterforeningen av 1952 slås sammen.
8. februar – Ringnotsnurper «Tressund» kantrer og synker under fiske utenfor Smøla. Tre omkommer.
2. mars – Munken i Nidarosdomen hørt av filosofimagister Jon Medbøe. Jakten på munken blir vårens store føljetong i avisene.
5. mars – Fraktefartøy «Bergsvik» er på reise fra Svelgen til Oslo med rujern, da det synker etter kollisjon med Bergenskes godsruteskip «Corvus» ved Mefjordbåen i Oslofjorden. Fire omkommer.
23. mars – Vogt-komitéen leverer sin endelige vurdering av språksituasjonen i Norge.
26. mars – Ringnotsnurper «Ocean Senior» er på reise fra Honningsvåg til Tromsø med lodde da den brekkes ned av sjø utenfor Brynilen i Finnmark. To omkommer.
22. mai – T-banen i Oslo åpner, med Jernbanetorget som siste stasjon.
3. juni – Øst-Grønland-forhandlingene mellom Danmark og Norge avsluttes. Restriksjoner på norsk jakt og fangst.
9. juni – Esso får tillatelse til oljeboring i Nordsjøen.
17. juni – Stortinget vedtar lov om folketrygd.
19. juli – Norsk oljeboring begynte i Nordsjøen.
7. august – Sovjetunionen åpner grensen ved Boris Gleb.
14. august – Ringnotsnurper «Skomvær» fra Austevoll kantrer og synker under fiske ved Shetland. Skipperen omkommer.
10. september – Norsk Forsøksgymnas stiftes.
11. oktober – Jens Bjørneboes bok «Uten en tråd» beslaglegges av politiet.
== Fødsler ==
=== Januar ===
1. – Nikolaj Guljajev, russisk skøyteløper
4. – Stig Sæterbakken, norsk forfatter (d. 2012)
8. – Trude Dybendahl Hartz, norsk langrennsløper
8. – Andy Wood, amerikansk musiker (d. 1990)
13. – Leo Visser, nederlandsk skøyteløper
19. – Stefan Edberg, svensk tennisspiller
20. – Tracii Guns, amerikansk gitarist
24. – Matti Røssland, norsk musiker
=== Februar ===
1. – Kyros Vasaras, gresk fotballdommer
4. – Marjut Rolig, finsk langrennsløper
5. – Øyvind Rimbereid, norsk lyriker
5. – José María Olazábal, spansk golfspiller
6. – Rick Astley, britisk sanger
7. – Claudia Nolte, tysk politiker
8. – Hristo Stoitsjkov, bulgarsk fotballspiller
9. – Harald Eia, norsk komiker
17. – Atle Skårdal, norsk alpinist
18. – Ane Sofie Tømmerås, norsk politiker
20. – Cindy Crawford, amerikansk supermodell
=== Mars ===
4. – Emese Hunyady, ungarsk skøyteløper
10. – Petter Thoresen, norsk orienteringsløper
18. – Jerry Cantrell, amerikansk musiker
21. – Abraham Afewerki, eritreisk musiker (d. 2006)
21. – Benito Armando Archundia, mexicansk fotballdommer
22. – Trond Erik Henriksen, skuespiller
22. – Jan Lundgren, svensk musiker
25. – Jeff Healey, kanadisk gitarist og låtskriver
31. – Roger Black, britisk friidrettsutøver
=== April ===
2. – Teddy Sheringham, engelsk fotballspiller
4. – Finn Christian Jagge, norsk alpinist (d. 2020)
4. – Mike Starr, amerikansk musiker (d. 2011)
7. – Morgan Andersen, norsk ishockeyspiller
7. – Michela Figini, sveitsisk alpinist
7. – Gary Wilkinson, britisk snookerspiller
8. – Kjell Alrich Schumann, norsk, dømt i NOKAS-saken
8. – Robin Wright, amerikansk skuespiller
10. – Dick Harrison, svensk historiker
11. – Goldust, amerikansk fribryter
12. – Nils-Olav Johansen, norsk jazzmusiker
14. – Jan Boklöv, svensk skihopper
15. – Samantha Fox, britisk sanger.
16. – Shamsul Maidin, singaporsk fotballdommer
16. – Jarle Vespestad, norsk jazzmusiker
16. – Sture Sivertsen, norsk langrennsløper
17. – Carina Moberg, svensk politiker (d. 2012)
18. – Trine Hattestad, norsk spydkaster
19. – Henrik Syse, norsk filosof
26. – Brita Møystad Engseth, norsk programleder og filmkritiker
28. – Jean-Luc Crétier, fransk alpinist
28. – John Daly, amerikansk golfspiller
28. – Vegard Skogheim, norsk fotballspiller
=== Mai ===
1. – Olaf Thon, tysk fotballspiller
3. – Darren Morgan, britisk snookerspiller
4. – Harald T. Nesvik, norsk politiker
5. – Ljubov Jegorova, russisk langrennsløper
5. – Sergej Stanisjev, bulgarsk politiker
6. – Knut Jørgen Røed Ødegaard, norsk astrofysiker
7. – Gard B. Eidsvold, norsk skuespiller
10. – Jonathan Edwards, britisk friidrettsutøver
14. – Mike Inez, amerikansk musiker
16. – Janet Jackson, amerikansk sanger
18. – Bent Skammelsrud, norsk fotballspiller
21. – Lisa Edelstein, amerikansk skuespilklr
24. – Eric Cantona, fransk fotballspiller
25. – Prinsesse Laurentien av Nederland
26. – Helena Bonham Carter, britisk skuespiller
27. – Sean Kinney, amerikansk musiker
30. – Thomas Hässler, tysk fotballspiller
=== Juni ===
4. – Cecilia Bartoli, italiensk mezzosopran
6. – Faure Gnassingbé, togolesisk president
6. – Tony Yeboah, ghanesisk fotballspiller
14. – Hans Petter Laberg, norsk forfatter
16. – Per Sundnes, norsk trendekspert
16. – Jan Železný, tsjekkisk spydkaster
26. – Tom Henning Øvrebø, norsk fotballdommer
27. – J.J. Abrams, amerikansk regissør
30. – Mike Tyson, amerikansk bokser
=== Juli ===
1. – Frank De Bleeckere, belgisk fotballdommer
5. – Siri Dokken, norsk avistegner og illustratør
10. – Geir Emanuelsen, norsk bassist
14. – Matthew Fox, amerikansk skuespiller
17. – Lou Barlow, amerikansk musiker
20. – Stone Gossard, amerikansk gitarist
21. – Lars Fiske, norsk tegneserieskaper og illustratør
22. – Hilde Hodnefjeld, norsk illustratør
28. – Roger Strøm, norsk skøyteløper
=== August ===
7. – Jimmy Wales, amerikansk forretningsmann
14. – Halle Berry, amerikansk skuespiller
14. – Karl-Petter Løken, norsk fotballspiller
14. – Rodney Mullen, amerikansk skater
16. – Tim Petrovic, amerikansk golfspiller
20. – Dimebag Darrell, amerikansk musiker (d. 2004)
27. – Juhan Parts, estisk politiker
28. – Torgrim Holte, norsk illusjonist og hypnotisør
=== September ===
2. – Salma Hayek, meksikansk-amerikansk skuespiller
2. – Fredrik Skavlan, norsk journalist og programleder
7. – Gunda Niemann-Stirnemann, tysk skøyteløper
8. – Carola Häggkvist, svensk sanger
9. – David Bennent, sveitsisk skuespiller
9. – Adam Sandler, amerikansk skuespiller
10. – Ragnar Aalbu, norsk illustratør og forfatter
11. – Rita Ottervik, norsk politiker (Ap)
16. – Kevin Young, amerikansk friidrettsutøver
21. – Kerrin Lee-Gartner, kanadisk alpinist
=== Oktober ===
1. – George Weah, liberisk fotballspiller og president i Liberia
2. – Thor Gjermund Eriksen, norsk journalist og redaktør
8. – Rudy Claes, norsk skuespiller
9. – David Cameron, britisk politiker
9. – Olaf Zinke, tysk skøyteløper
11. – George Weah, liberisk fotballspiller
11. – Kenneth Slotterøy Elvebakk, norsk regissør
18. – Inger Johanne Beisland, norsk musiker, sanger og korist
18. – Gjertrud L. Jynge, norsk skuespiller
20. – Stefan Raab, tysk komiker og programleder
20. – Abu Musab al-Zarqawi, jordansk terrorist
21. – Arne Sandstø, norsk fotballtrener
23. – Leif Nordli, norsk fotballspiller
24. – Roman Abramovitsj, russisk forretningsmann
=== November ===
5. – Alexander Lambsdorff, tysk politiker
5. – Svein Størksen, norsk illustratør
7. – Trond Giske, norsk politiker
11. - Benedicta Boccoli, italiensk skuespiller
12. – David Schwimmer, amerikansk skuespiller
17. – Jeff Buckley, amerikansk musiker og låtskriver
19. – Gail Devers, amerikansk friidrettsutøver
20. – Kevin Gilbert, amerikansk musiker og plateprodusent (d. 1996)
23. – Vincent Cassel, fransk skuespiller
25. – Tim Armstrong, amerikansk musiker
25. – Hans Olav Syversen, norsk politiker
30. – Kipkemboi Kimeli, kenyansk friidrettsutøver (d. 2010)
=== Desember ===
5. – Torger Ødegaard, norsk politiker
9. – Dave Harold, britisk snookerspiller
13. – Anders Aa. Morken, norsk redaktør
14. – Helle Thorning-Schmidt, dansk politiker
15. – Katja von Garnier, tysk regissør
16. – Paul McGinley, irsk golfspiller
18. – Mille Petrozza, tysk musiker
19. – Sylvia Brustad, norsk politiker
19. – Alberto Tomba, italiensk alpinist
21. – Martin Bayfield, engelsk rugbyspiller
21. – Kiefer Sutherland, canadisk skuespiller
31. – Bjørn Lynne, norsk komponist og musiker
== Dødsfall ==
11. januar – Alberto Giacometti, italiensk skulptør (f. 1901)
11. januar – Hannes Kolehmainen, finsk friidrettsutøver (f. 1889)
1. februar – Buster Keaton, amerikansk stumfilm-skuespiller og regissør (f. 1895)
18. mars – Einar Skjæraasen, norsk dikter (f. 1900)
30. mai – Wäinö Aaltonen, finsk skulptør (f. 1894)
23. juli – Montgomery Clift, amerikansk skuespiller (f. 1920)
31. juli – Bud Powell, amerikansk jazzmusiker (f. 1924)
6. september – Hendrik Verwoerd, sørafrikansk politiker (f. 1901)
25. november – Hans Reidar Holtermann, norsk offiser (f. 1895)
15. desember – Walt Disney, amerikansk tegnefilmskaper (f. 1901)
== Idrett ==
30. juli – VM i fotball 1966: England blir verdensmester i fotball.
Liverpool FC blir engelsk seriemester.
Fredrikstad blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Lyn 3-2 i finalen.
Skeid blir seriemester i fotball.
Mjølner blir nordnorsk mester i fotball.
Scotch Cup i curling arrangeres i Vancouver i Canada, og Canada vinner foran Skottland.
VM på ski i Oslo.
== Musikk ==
=== Utlandet ===
17. januar – Simon and Garfunkel slipper albumet Sounds of Silence
5. august – The Beatles slipper albumet Revolver
Musicalen Cabaret har urpremiere i New York
Ike & Tina Turner gir ut albumet River Deep - Mountain High
=== Norge ===
Åse Kleveland får tredjeplass i Eurovision Song Contest med «Intet er nytt under solen».
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Alfred Kastler
Kjemi – Robert S. Mulliken
Medisin – Peyton Rous, Charles B. Huggins
Litteratur – Shmuel Yosef Agnon, Nelly Sachs
Fred – Ingen pris ble utdelt
== Litteratur ==
Nordisk råds litteraturpris tildeles Gunnar Ekelöf for Diwán över Fursten av Emgión
=== Utlandet ===
Mikail Bulgakov – Мастер и Маргарита (Mesteren og Margarita), publisert posthumt
Truman Capote – In Cold Blood (Med kaldt blod)
Agatha Christie – Taken at the Flood (Mannen fra Cape Town)
Agatha Christie – Third Girl (Den tredje piken)
Leonard Cohen – Beautiful Losers (Skjønne tapere)
Bernard Malamud – The Fixer (Mannen fra Kiev)
=== Norge ===
Profilgruppa etablerer seg
Jens Bjørneboe – Frihetens øyeblikk
Jens Bjørneboe – Fugleelskerne
Jens Bjørneboe – Uten en tråd
Olav H. Hauge – Dropar i austavind
Tarjei Vesaas – Bruene
Bjørg Vik – Nødrop fra en myk sofa | 1966 (MCMLXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. | 2,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1965 | 2023-02-04 | 1965 | ['Kategori:1965', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1965 (MCMLXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
| 1965 (MCMLXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
== Hendelser ==
=== Utlandet ===
==== Første kvartal ====
14. januar – Vietnamkrigen: Amerikanske bombeangrep i Laos. Hensikten er å ødelegge FNLs forsyningslinjer.
26. januar – Hindi blir det offisielle språket i India.
1. februar – Martin Luther King jr. og 300 øvrige borgerrettsaktivister arresteres i Alabama, USA
7. februar – Vietnamkrigen: Amerikanske fly bomber Dong Hoi i Nord-Vietnam
9. februar – Vietnamkrigen: De første amerikanske styrkene blir sendt til Sør-Vietnam.
18. februar – Gambia blir selvstendig med Dawda Jawara som statsminister.
21. februar – Malcolm X blir drept i et attentat i New York.
2. mars – Vietnamkrigen: USA innleder regulære krigshandlinger mot Nord-Vietnam med massiv bombing av militære mål
8. mars – Vietnamkrigen: 3 500 amerikanske marinesoldater ankommer Sør-Vietnam, og blir dermed de første amerikanske bakkestyrkene i Vietnam.
18. mars – Den sovjetiske kosmonauten Aleksej Leonov gjennomfører som den første en spasertur i rommet
21. mars – Martin Luther King jr. begynner borgerrettsmarsjen i Alabama.
22. mars – Vietnamkrigen: USA benytter for første gang kjemiske stridsmidler i Vietnam
23. mars – Gemini 3 skytes opp fra John F. Kennedy Space Center
28. mars – Vietnamkrigen: Kina lover assistanse til Nord-Vietnam i kampen mot USA
30. mars – Vietnamkrigen: En bilbome eksploderer ved den amerikanske ambassaden i Saigon. 22 mennesker blir drept, og 183 skadet.
==== Andre kvartal ====
11. april – Vietnamkrigen: USA landsetter 1400 marinesoldater i Vietnam
23. april – Radioprogrammet Ti i skuddet ble sendt for første gang.
2. mai – Den første kommersielle kommunikasjonssatellitt, Early Bird, kommer i drift
10. mai – Vietnamkrigen: FNL erobrer provinshovedstaden Song Be i Sør-Vietnam
12. mai – Syklon herjer Øst-Pakistan. 12 000 omkommer, mer enn 5 millioner husløse
26. mai – I USA vedtar senatet stemmerett for alle borgere, uansett rase
3. juni – Edward White blir den første amerikanske astronauten som går i rommet, ved å gå ut av romskipet Gemini 4
5. juni – De første Festspillene i Nord-Norge blir åpnet.
==== Andre halvår ====
15. juli – Den amerikanske romsonden Mariner IV passerer Mars.
16. juli – Etter 6 års arbeid åpnes den 11,6 km lange Mont Blanc-tunnelen mellom Frankrike og Italia.
26. juli – Maldivene blir selvstendig
28. juli – Vietnamkrigen: USAs president Lyndon B. Johnson erklærer at USA vil bygge opp sine styrker i Vietnam til 125 000 mann
11. august – Raseopptøyer i Los Angeles, USA. Over de neste seks dagene omkommer 34
6. september – Pakistan erklærer krig mot India
7. september – India bomber mål i Pakistan
22. september – Våpenhvile Pakistan-India
8. november – Storbritannia avskaffer dødsstraff
18. november – Vietnamkrigen: Slaget ved Ia Drang avsluttes – første større trefning mellom Nord-Vietnam og USA.
25. november – Militærkupp i Kongo
11. november – Rhodesia erklærer seg selvstendig fra Storbritannia (anerkjent som Zimbabwe 1980).
15. desember – En ny syklon rammer Øst-Pakistan. 10 000 omkommer
=== Norge ===
31. januar – Fiskefartøy «Boye Nilsen» var på vei fra Myre til fiskefeltet på Svensgrunnen da det forsvinner på Fugløybanken utenfor Troms. 14 omkommer.
4. februar – 1. april – Granatmannen sprer frykt i Oslo.
10. mars delelinjeavtalen mellom Norge og Storbritannia underskrevet
19. mars – Stortinget vedtar «loven om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner» (militærnekterloven)
5. juni – De første Festspillene i Nord-Norge åpner i Harstad
21. juni – Stortinget vedtar lov om folkepensjon
23. juli – Trollveggen ble første gang besteget da et norsk klatrelag som bestod av Leif-Norman Patterson, Ole Daniel Enersen, Jon Teigland og Odd Eliassen nådde toppen.
3. august – Et maleri av Kjartan Slettemark med brodd mot den amerikanske krigføringen i Vietnam angripes av en mann med øks i Oslo
18. august – Åtte selskaper får konsesjon for oljeboring på norsk sokkel
13. september – Stortingsvalget gir borgerlig flertall
12. oktober – Per Borten blir statsminister i en borgerlig regjeringskoalisjon
Viseklubben Dolphin åpner i Oslo
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Petter Bjørheim, norsk politiker
5. – Patrik Sjöberg, svensk høydehopper
12. – Marina Kiehl, tysk alpinist
13. – Kenny Harrison, amerikansk friidrettsutøver
14. – Sjamil Basajev, tsjetsjensk opprørsleder (d. 2006)
15. – Karita Bekkemellem, norsk politiker og minister
18. – Magne Johansen, norsk skihopper
20. – Sophie av Wessex, britisk grevinne
22. – Steven Adler, amerikansk trommeslager
=== Februar ===
3. – Terje Langli, norsk langrennsløper
3. – Marjo Matikainen-Kallström, finsk langrennsløper
5. – Gheorghe Hagi, rumensk fotballspiller
9. – Igor Malkov, sovjetisk skøyteløper
13. – Peter O'Neill, papuansk statsminister
15. – Sergej Tarasov, russisk skiskytter
15. – Terje Lien Aasland, norsk politiker
16. – Dave Lombardo, cubansk musiker
18. – Dr. Dre, (f. Andrè Young) amerikansk musiker og produsent
20. – Per Haugsrud, norsk golfspiller
22. – Marit Mikkelsplass, norsk langrennsløper
23. – Michael Dell, amerikansk forretningsmann
23. – Nous'che Rosenberg, nederlandsk musiker
=== Mars ===
1. – Booker T, amerikansk fribryter
3. – Helga Mjeldheim, norsk skuespiller
7. – Jesper Parnevik, svensk golfspiller
9. – Antonio Saca, salvadoransk politiker
14. – Marita Fossum, norsk forfatter
15. – Alexander Ferner, sønn av prinsesse Astrid
15. – Lars Arvid Nilsen, norsk friidrettsutøver
24. – Undertaker, amerikansk fribryter
30. – Jacqueline Börner, tysk skøyteløper
=== April ===
2. – Rodney King, amerikaner utsatt for rasisme (d. 2012)
5. – Mike McCready, amerikansk skuespiller
6. – Bjarte Askeland, norsk jusprofessor
9. – Helen Alfredsson, svensk golfspiller
15. – Ole Christian Eidhammer, norsk skihopper
16. – Manuel E. M. Gonzalez, spansk fotballdommer
26. – Kevin James, amerikansk skuespiller og komiker
29. – Ola Haldorsen, norsk fotballspiller og trener
=== Mai ===
1. – Marianne Dahlmo, norsk langrennsløper
6. – Jan Tore Sanner, norsk politiker
16. – Lubos Michel, slovakisk fotballdommer
16. – Krist Novoselic, amerikansk musiker
18. – Dennis Schiller, svensk fotballspiller
23. – Tom Tykwer, tysk regissør
23. – Jon Inge Kjørum, norsk skihopper
24. – John C. Reilly, amerikansk skuespiller
25. – Yahya Jammeh, gambisk president
26 – Bernt G. Apeland, generalsekretær i UNICEF Norge
31. – Brooke Shields, amerikansk skuespiller
=== Juni ===
1. – Larisa Lazutina, russisk langrennsløper
6. – Erik Fosnes Hansen, norsk forfatter
8. – Karin Alvtegen, svensk forfatter
13. – Prinsesse Cristina av Spania
15. – Karim Massimov, kasakhstansk statsminister
17. – Dan Jansen, amerikansk skøyteløper
21. – Yang Liwei, kinesisk taikonaut
30. – Gary Pallister, engelsk fotballspiller
=== Juli ===
1. – Harald Zwart, norsk filmregissør
2. – Norbert Röttgen, tysk politiker
3. – Connie Nielsen, dansk skuespiller
3. – Bertrand Layec, fransk fotballdommer
4. – Erik Johnsen, norsk skihopper
7. – Mick Foley, amerikansk fribryter
9. – Valdemar av Rosenborg, dansk greve
10. – Paul Chaffey, norsk politiker
15. – Alistair Carmichael, skotsk politiker
16. – Morten Høglund, norsk politiker
22. – Shawn Michaels, amerikansk fribryter
24. – Merete Morken Andersen, norsk forfatter
26. – Frøydis Arnesen, norsk forfatter
26. – Håkon Wium Lie, norsk ingeniør
31. – J.K. Rowling, britisk forfatter
=== August ===
1. – Sam Mendes, britisk regissør
4. – Fredrik Reinfeldt, svensk statsminister
6. – Luc Alphand, fransk alpinist
6. – Juliane Köhler, tysk skuespillerinne
6. – David Robinson, amerikansk basketballspiller
11. – Gunnar Halle, norsk fotballspiller
15. – Julie Erlandsen, norsk billedkunstner
15. – Frederic Hauge, norsk miljøverner
17. – Per Joar Hansen, norsk fotballtrener
20. – Moses Tanui, kenyansk friidrettsutøver
24. – Marlee Matlin, amerikansk skuespiller
27. – André Nikolai Skjelstad, norsk politiker
28. – Olav Akselsen, norsk politiker (d. 2021)
=== September ===
3. – Charlie Sheen, amerikansk skuespiller
3. – Carlos Simon, brasiliansk fotballdommer
4. – Øyvind Mund, norsk programleder på TV2
10. – Pål Lydersen, norsk fotballspiller
11. – Bashar al-Assad, syrisk president
11. – Moby, amerikansk musiker
11. – David Roe, engelsk snookerspiller
14. – Dmitrij Medvedev, russisk president
15. – Lidija Jusupova, russisk menneskerettighetsforkjemper
15. – Rick Larson, amerikansk hundekjører
15. – Thomas Stangassinger, østerriksk alpinist
17. – Bryan Singer, amerikansk regissør
21. – Zafer Gözet, norsk politiker
22. – Tony Drago, maltesisk snookerspiller
24. – Lena Wisborg svensk skuespiller
25. – Børge Brende, norsk politiker og minister
25. – Jan Erik Fåne, norsk politiker
27. – Maria Schrader, tysk skuespiller
29. – Bjørn Arild Ersland, norsk forfatter
29. – Nikolaj Frobenius, norsk forfatter
=== Oktober ===
3. – Jan-Ove Waldner, svensk bordtennisspiller
5. – Terje Hauge, norsk fotballdommer
6. – Annlaug Auestad, norsk illustratør
8. – Ardal O'Hanlon, irsk skuespiller
8. – Per H. V. Schreiner, norsk dramatiker
10. – Chris Penn, amerikansk skuespiller (d. 2006)
14. – Karyn White, Amerikansk sanger.
16. – Magne Magler Wiggen, norsk arkitekt
18. – Todd Hamilton, amerikansk profesjonell golfspiller
28. – Jami Gertz, amerikansk skuespiller
29. – Petronella Barker, norsk skuespiller
31. – Denis Irwin, irsk fotballspiller
=== November ===
7. – Petter Wavold, norsk musiker
8. – Mini Jakobsen, TV-reporter og tidl. fotballspiller
15. – Nigel Bond, engelsk snookerspiller
18. – Eckart von Klaeden, tysk politiker
21. – Björk, islandsk artist
22. – Mads Mikkelsen, dansk skuespiller
=== Desember ===
10. – Hippolyt Kempf, sveitsisk kombinertløper
10. – Alain Hamer, luxembourgsk fotballdommer
19. – Iren Reppen, norsk skuespiller, sanger og programleder
21. – Cem Özdemir, tysk politiker
24. – Steinulf Tungesvik, norsk jurist og politiker
27. – Rita Endestad, norsk illustratør
30. – Essam Abd El Fatah, egyptisk fotballdommer
== Dødsfall ==
4. januar – T.S. Eliot, britisk forfatter (f. 1888)
24. januar – Winston Churchill, britisk politiker (f. 1874)
17. januar – C. Douglass Buck, amerikansk republikansk politiker (f. 1890)
1. februar – Johan Scharffenberg, norsk psykiater og sosialpolitiker (f. 1869)
15. februar – Nat King Cole, amerikansk musiker og skuespiller (f. 1919)
21. februar – Malcolm X, amerikansk borgerrettsaktivist (f. 1925)
7. mars – Louise Mountbatten dronning av Sverige (f. 1889
8. mars – Tadd Dameron, amerikansk jazzpianist, komponist og arrangør (f. 1917)
3. juni – Hjalmar Riiser-Larsen, norsk offiser (f. 1890)
7. juni – Judy Holliday, amerikansk skuespiller (f. 1921)
24. juli – Constance Bennett, amerikansk skuespiller og filmprodusent (f. 1904)
6. august – Aksel Sandemose, dansk-norsk forfatter (f. 1899)
8. september – Dorothy Dandridge, amerikansk skuespiller (f. 1922)
27. september – Clara Bow, amerikansk skuespiller (f. 1905)
7. november – Henry A. Wallace, USAs 33. visepresident (f. 1888)
12. desember – Halvdan Koht, norsk historiker og politiker (f. 1873)
13. desember – Jens Hundseid, norsk politiker og statsminister (f. 1883)
16. desember – Sālote Tupou III, dronning av Tonga (f. 1900)
== Idrett ==
Liverpool FC blir engelsk FA-cup-mester for første gang.
Skeid blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Frigg 2-1 i finale-omkamp. (Første og andre kamp: 2-2 og 1-1)
Vålerenga blir seriemester i fotball.
Mjølner blir nordnorsk mester i fotball.
Scotch Cup i curling arrangeres i Perth i Skottland, og USA vinner foran Canada.
== Musikk ==
=== Utlandet ===
6. august – The Beatles gir ut albumet Help!
3. desember – The Beatles gir ut albumet Rubber Soul
Hep Stars slår gjennom i Sverige og Norge med bl.a. «Cadillac», «Farmer John» og «Bald Headed Woman»
Premiere på musicalen Man of La Mancha i New York
Bob Dylan gir ut Bringing It All Back Home, Highway 61 Revisited og «Like a Rolling Stone»
The Rolling Stones gir ut Out of Our Heads og monsterslageren «(I Can't Get No) Satisfaction»
The Doors blir dannet i California
The Velvet Underground blir dannet i New York
Ike & Tina Turner gir ut albumene Live! The Ike & Tina Turner Show og The Ike & Tina Turner Show - Vol. II
=== Norge ===
24. juni – The Rolling Stones spiller i konsert i Oslo
The Pussycats reiser på norgesturné og skaper oppstyr . Er oppvarmere for The Rolling Stones i juni
Geirr Tveitt – Jeppe på Bjerget, opera
Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen jr. fornyer norsk revy med Jeg elsker deg på Lysthuset
== Litteratur ==
Nordisk råds litteraturpris tildeles:
William Heinesen – Det gode Håb
Olof Lagercrantz – Från Helvetet till Paradiset
Agatha Christie – At Bertram's Hotel (Den forsvunne domprost)
John Fowles – The Magus
Maj Sjöwall og Per Wahlöö – Roseanna
Wole Soyinka – The Interpreters
Jan Erik Vold – debuterer med samlinga mellom speil og speil
Johan Borgen – Barndommens rike (memoarer)
Alfred Hauge – Cleng Peerson: Ankerfeste
Kåre Holt – Mannen fra utskjæret
Axel Jensen – Epp
Agnar Mykle – Rubicon
Dag Solstad – debuterer med novellesamlinga Spiraler
== Film ==
Richard Lester – Help! (med The Beatles)
== Kunst ==
Kjartan Slettemarks Vietnam-bilde stilles ut foran Stortinget og blir ødelagt av mann med øks
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Sin-Itiro Tomonaga, Julian Schwinger, Richard Feynman
Kjemi – Robert Burns Woodward
Medisin – François Jacob, André Lwoff, Jacques Monod
Litteratur – Mikhail Sjolokhov
Fred – FNs barnefond (UNICEF) | 1965 (MCMLXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag. | 2,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1964 | 2023-02-04 | 1964 | ['Kategori:1964', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
| 1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første kvartal ====
1. januar – Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland ble oppløst.
8. januar – USAs president Lyndon B. Johnson erklærer «krig mot fattigdommen» i landet.
12. januar – Opprørere i Zanzibar starter Zanzibar-revolusjonen og erklærer seg som republikk.
30. januar – Ranger 6 blir skutt opp av NASA. Oppdraget går ut på å føre med seg TV-kameraer og krasjlande på Månen.
2. februar – Den amerikanske romsonden Ranger VI lander på månen.
11. februar –
Krig bryter ut i Limassol, Kypros, mellom grekerne og tyrkerne.
Taiwan bryter diplomatiske relasjoner med Frankrike.
6. mars – Paul I konge av Hellas dør og etterfølges av Konstantin II.
9. mars – På Kypros angriper greskkypriotiske styrker tyrkiske støttepunkter.
14. mars – En jury i Dallas finner Jack Ruby skyldig i å ha drept John F. Kennedys attentatmann, Lee Harvey Oswald.
20. mars – Forløperen til European Space Agency, ESRO (European Space Research Organization), blir opprettet.
27. mars – Langfredagsjordskjelvet i Alaska: Det kraftigste jordskjelvet i USAs historie rammer Alaska. Skjelvet, med en styrke på 9,2, tar livet av 125 mennesker og forårsaker store ødeleggelser i Anchorage.
31. mars – Diktaturet i Brasil, under general Castello Branco, begynner.
==== Andre kvartal ====
1. april – João Belchior Marques Goulart blir avsatt som Brasils president etter et statskupp.
2. april – Saab starter prosjektet som fører til produksjonen av en ny og større bil; Saab 99.
26. april – Tanganyika og Zanzibar slår seg sammen til Tanzania.
24. mai – Over 300 tilskuere døde under en fotballandskamp mellom Peru og Argentina i Lima.
29. mai – Den palestinske frihetsorganisasjonen (PLO) blir opprettet.
12. juni – I Sør-Afrika dømmes Nelson Mandela, som allerede har sittet fengslet siden 1961, til fengsel på livstid for forræderi og spionasje.
30. juni – FNs militære styrker forlater Kongo.
==== Tredje kvartal ====
26. juli – Unntakstilstand i Rochester, New York etter raseopptøyer.
2. august – Amerikanske krigsskip angripes av nordvietnamesiske torpedobåter i Tonkinbukta.
13. august – Siste henrettelsen i Storbritannia.
3. september – Indonesiske styrker går i land i Malaysia.
4. september – Britiske styrker kommer Malaysia til hjelp.
13. september – Statskupp i Sør-Vietnam.
21. september – Malta blir uavhengig.
27. september – Warren-kommisjonen konkluderer med at Lee Harvey Oswald alene drepte president John F. Kennedy.
==== Fjerde kvartal ====
15. oktober – I Sovjetunionen avsettes statsminister og partisekretær Nikita Khrusjtsjov.
3. november – Lyndon B. Johnson vinner over Barry Goldwater i det amerikanske presidentvalget.
4. november – En militærjunta tar makten i Bolivia.
8. november – Våpenhvile i borgerkrigen i Jemen.
12. november – OPEC opprettes.
24. november – Belgiske og amerikanske styrker befrir 1300 hvite gisler i Stanleyville, Kongo.
12. desember – Kenya blir selvstendig.
25. desember – En flodbølge rammer Ceylon og India. 7000 omkommer.
=== Norge ===
19. januar – Skøyta «Einar 1» grunnstøter og synker i Varanger. Fire omkommer.
20. januar – Fraktefartøy «Norvarp» er på reise fra Finnmark til Trondheim med minkfor, da den grunnstøter og synker utenfor Andenes fyr.
25. januar – Banklinebåten «Nysjø» rennes i senk av den østtyske tankeren «Trattendorf» utenfor Hjelmsøy i Finnmark. 14 omkommer.
3. februar – Fraktefartøy «Norhals» med tørrfisklast forliser i uvær mellom Buholmråsa fyr og Nord-Rødøy i Trøndelag. Besetningen på tre omkommer.
26. februar – Sildebåten «Norna» forliser. En omkommer.
2. mars – Femkronesedlene erstattes med mynter.
12. mars – En sjark forsvinner utenfor Arnøya i Troms. Tre omkommer.
12. april – Ridderrennet arrangeres for første gang.
4. mai – Retten til fri religionsutøvelse grunnlovsfestes.
14. september – Langnes flyplass, Tromsø, åpnes.
26. september – Rombakbrua ved Narvik, Norges til da lengste hengebru, åpnes.
1. desember – Omsetningsavgiften økes fra 10 til 12 prosent.
10. desember – Amnesty Internationals norske avdeling blir etablert.
11. desember – Stortinget vedtar å opprette Norsk kulturfond.Omtrent en fjerdedel av Norges kommuner forsvinner ved kommunesammenslåing.
== Fødsler ==
=== Januar ===
5. – Miguel Angel Jiménez, spansk golfspiller
7. – Nicolas Cage, amerikansk skuespiller
10 – Berit Solbakken, norsk politiker
11. – Torstein Aagaard-Nilsen, norsk komponist
17. – Michelle Obama, USAs førstedame
18. – Anne Oterholm, norsk forfatter
20. – Željko Komšić, bosnisk president
23. – Mariska Hargitay, amerikansk skuespillerinne
27. – Per Dybvig, norsk tegner og illustratør
27. – Trond Sverre Hansen, norsk jazzmusiker
31. – Cato Erstad, norsk fotballspiller
31. – Jeff Hanneman, amerikansk gitarist (d. 2013)
=== Februar ===
1. – Bugge Wesseltoft, norsk musiker
2. – Helge Fjeld, norsk fotballspiller (d. 2017)
5. – Laura Linney, amerikansk skuespillerinne
5. – Duff McKagan, amerikansk musiker
12. – Geir Andersen, norsk kombinertløper
14. – Sigrid Wolf, østerriksk alpinist
15. – Chris Farley, amerikansk skuespiller og komiker (d. 1997)
16. – Bebeto, brasiliansk fotballspiller
18. – Matt Dillon, amerikansk skuespiller
19. – Doug Aldrich, amerikansk gitarist
19. – Jonathan Lethem, amerikansk forfatter
20. – Iain Ballamy, engelsk musiker
20. – Jeff Maggert, amerikansk golfspiller
22. – William Tanui, kenyansk friidrettsutøver
=== Mars ===
1. – Luis Medina Cantalejo, spansk fotballdommer
7. – Vladimir Smirnov, kasakhstansk langrennsløper
7. – Bret Easton Ellis, amerikansk forfatter
9. – Juliette Binoche, fransk skuespillerinne
14. – Per Øivind Houmb, norsk musiker
18. – Bonnie Blair, amerikansk skøyteløper
25. – Aleksej Prokurorov, sovjetisk og russisk langrennsløper (d. 2008)
29. – Tommy Sydsæter, norsk tegneserieskaper
29. – Jill Goodacre, amerikansk skuespiller
=== April ===
2. – Goran Karan, kroatisk sanger
3. – Bjarne Riis, dansk syklist
6. – David Woodard, amerikansk forfatter og dirigent
7. – Russell Crowe, newzealandsk skuespiller
8. – Dordi Nordby, norsk curlingspiller
10. – Alan Wren, britisk trommeslager
13. – Davis Love III, amerikansk golfspiller
16. – Esbjörn Svensson, svensk musiker (d. 2008)
18. – Carl Øyvind Apeland, norsk musiker
19. – Mika Kojonkoski, finsk hopptrener
19. – Frank-Peter Roetsch, tysk skiskytter
21. – Rob Styles, engelsk fotballdommer
24. – Djimon Hounsou, beninsk-amerikansk skuespiller
27. – Truls Birkeland, norsk musikkprodusent
28. – Stephen Ames, canadisk–trinidadisk golfspiller
=== Mai ===
1. – Yvonne van Gennip, nederlandsk skøyteløper
5. – Tom Gulbrandsen, norsk fotballspiller
6. – Arild Midthun, norsk tegneserieskaper
10. – Kristine Næss, norsk forfatter
11. – John Parrott, engelsk snookerspiller
13. – Njål Sparbo, norsk sanger
14. – Rosen Plevneliev, bulgarsk president
15. – Levi Henriksen, norsk forfatter
19. – Jonny Ditlefsen, norsk fotballdommer
21. – Gunn-Vivian Eide, norsk politiker
26. – Jon Gelius, norsk journalist
30. – Ola Honningdal Grytten, norsk historiker
31. – Billy Davies, skotsk fotballspiller
=== Juni ===
1. – Greve Gottfried von der Goltz, tysk-norsk musiker
2. – Caroline Link, tysk regissør
3. – Kerry King, amerikansk gitarist
4. – Sean Pertwee, britisk skuespiller
5. – Augustin Matata Ponyo, kongolesisk statsminister
6. – Jay Bentley, amerikansk musiker
8. – Butch Reynolds, amerikansk friidrettsutøver
11. – Peter Finestone, amerikansk musiker
11. – Karen Ramstead, canadisk hundekjører
13. – Tamara Tikhonova, sovjetisk langrennsløper
15. – Courteney Cox, amerikansk skuespillerinne
15. – Michael Laudrup, dansk fotballspiller
16. – Marianne Røhme, norsk redaktør
22. – Henrik Mestad, norsk skuespiller og forfatter
25. – Ernst Vettori, østerriksk skihopper
30. – Prinsesse Alexandra av Danmark
=== Juli ===
3. – Yeardley Smith, amerikansk skuespiller
9. – Linda Lillevik, norsk barnebokforfatter
9. – Courtney Love, amerikansk musiker
9. – Gianluca Vialli, italiensk fotballspiller (d. 2023)
9. – Paul Allaerts, belgisk fotballdommer
10. – Marit Synnøve Berg, norsk skuespillerinne
16. – Miguel Indurain, spansk syklist
16 – Phil Hellmuth, amerikansk pokerspiller
20. – Chris Cornell, amerikansk musiker og låtskriver (d. 2017)
20. – Martin Engeset, norsk politiker
21. – Jens Weißflog, tysk skihopper
22. – Anneke von der Lippe, norsk skuespillerinne
24. – Pedro Passos Coelho, portugisisk statsminister
25. – Siv Kristin Rotevatn, norsk forfatter
26. – Sandra Bullock, amerikansk skuespillerinne
26 – Anne Provoost, belgisk forfatter
30. – Jürgen Klinsmann, tysk fotballspiller og trener
=== August ===
1. – Adam Duritz, amerikansk musiker
5. – Adam Yauch, amerikansk musiker (d. 2012)
9. – Mette Hellenes, norsk tegneserieskaper
17. – Eirik Newth, norsk forfatter
17. – Aleksandr Smirnov, russisk ishockeyspiller
18. – Torgeir Bryn, norsk basketballspiller
22. – Mats Wilander, svensk tennisspiller
=== September ===
2. – Stephen Bråthen, norsk politiker
5. – Anna Fiske, svenskfødt illustratør og tegneserieskaper
7. – Andrine Sæther, norsk skuespillerinne
8. – Joachim Nielsen, norsk musiker (d. 2000)
14. – Paoletta Magoni, italiensk alpinist
15. – Robert Fico, slovakisk statsminister
15. – Berge Østenstad, norsk sjakkspiller
16. – Cathy Ryen, norsk sanger
17. – Franck Piccard, fransk alpinist
18. – Åge Skinstad, norsk langrennsløper
19. – Bjarne Brøndbo, norsk sanger
28. – Paul Jewell, engelsk fotballtrener
30. – Monica Bellucci, italiensk skuespillerinne
=== Oktober ===
1. – Christopher Titus, amerikansk komiker og skuespiller
3. – Jostein Flo, norsk fotballspiller
3. – Clive Owen, britisk skuespiller
5. – Magnus Johansson, svensk fotballspiller
6. – Knut Storberget, norsk politiker
8. – Odd Emil Ingebrigtsen, norsk politiker
11. – Tor Bach, norsk journalist (d. 2020)
20. – Kamala Harris, amerikansk visepresident
20. – Einar Rossbach, norsk fotballspiller
23. – Robert Trujillo, amerikansk musiker
24. – Frode Grodås, norsk fotballspiller
27. – Dawit Isaak, svensk-eritreisk journalist, forfatter og dramatiker
31. – Marco van Basten, nederlandsk fotballspiller
31. – Eilert Sundt (d.y.), norsk filosof
=== November ===
8. – Hilde Gjermundshaug Pedersen, norsk langrennsløper
11. – Calista Flockhart, amerikansk skuespiller
11. – Steven Madsen, amerikansk hundekjører
15. – Abédi Pelé, ghanesisk fotballspiller
16. – Valeria Bruni Tedeschi, fransk-italiensk skuespillerinne
19. – Petr Nečas, tsjekkisk statsminister
27. – Roberto Mancini, italiensk fotballtrener
26. – Vreni Schneider, sveitsisk alpinist
29. – Don Cheadle, amerikansk skuespiller
=== Desember ===
4. – Lars Bremnes, norsk musiker og låtskriver
4. – Marisa Tomei, amerikansk skuespillerinne
8. – Teri Hatcher, amerikansk skuespillerinne
9. – Paul Landers, tysk musiker
10. – Ellen Chr. Christiansen, norsk politiker
10. – Andreas Heldal-Lund, internasjonal aktivist mot Scientologikirken
11. – Helene Uri, norsk forfatter og språkforsker
12. – Terry Brunk, amerikansk fribryter
14. – Erik Skjoldbjærg, norsk regissør
16. – Anfisa Reztsova, russisk langrennsløper og skiskytter
16. – Rune Tangen, norsk fotballspiller
18. – Stone Cold Steve Austin, amerikansk fribryter
18. – Pierre Nkurunziza, burundisk president (d. 2020)
19. – Hallgeir Elstad, norsk teolog
20. – Ulf Erik Knudsen, norsk politiker
23. – Eddie Vedder, amerikansk musiker (Pearl Jam)
25. – Gary McAllister, skotsk fotballspiller
25. – Torbjørn Økland, norsk musiker
27. – Tor Mikkel Wara, norsk politiker
29. – Erik Nordbrenden, norsk landslagstrener i bandy
== Dødsfall ==
24. februar – Hinrich Lohse, tysk nazist (f. 1896)
6. mars – Paul I, gresk konge (f. 1901)
15. mars – Glenn Dunnaway, amerikansk NASCAR-fører (f. 1915)
20. mars – Brendan Behan, irsk forfatter (f. 1923)
5. april – Douglas MacArthur, amerikansk general (f. 1880)
27. mai – Jawaharlal Nehru, indisk politiker (f. 1889)
18. juni – Egil Rasmussen, norsk forfatter (f. 1903)
29. juli – Gunnar Reiss-Andersen, norsk forfatter (f. 1896)
31. juli – Jim Reeves, amerikansk countryartist (f. 1923)
12. august – Ian Fleming, britisk forfatter (f. 1908)
20. oktober – Herbert Hoover, amerikansk president (f. 1874)
11. desember – Sam Cooke, amerikansk sanger (f. 1931)
15. desember – Carl J. Hambro, norsk politiker (f. 1885)
21. desember – Emil Stang d.y., norsk politiker og høyesterettsjustitiarius (f. 1882)
== Idrett ==
Liverpool FC blir engelsk seriemester.
2. september – Terje Pedersen setter verdensrekord i spydkast med 91,72 meter på Bislett stadion i Oslo. Dette er verdens første kast over 90 meter og en forbedring av Pedersens egen verdensrekord med hele 4,60 meter.
Bodø/Glimt blir nordnorsk mester i fotball.
Rosenborg blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Sarpsborg 2-1 i finalen.
Lyn blir seriemester i fotball.
Scotch Cup i curling arrangeres i Calgary i Canada, og Canada vinner foran Skottland
10. oktober – Sommer-OL i Tokyo starter
== Musikk ==
7. februar – The Beatles drar på sin første turné til USA
16. april – The Rolling Stones gir ut sitt debutalbum The Rolling Stones
Ann-Margret gir ut albumet Beauty and the Beard
Ike & Tina Turner gir ut albumene It's Gonna Work Out Fine og Ike & Tina Turner Revue - Live
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Charles H. Townes, Nicolay G. Basov, Aleksandr M. Prokhorov
Kjemi – Dorothy Crowfoot Hodgkin
Medisin – Konrad Bloch, Feodor Lynen
Litteratur – Jean-Paul Sartre (avslo)
Fred – Martin Luther King jr.
== Litteratur ==
Tarjei Vesaas vinner Nordisk råds litteraturpris
=== Utlandet ===
Saul Bellow – Herzog
Agatha Christie – A Caribbean Mystery (Mysterium i Vestindia)
Roald Dahl – Charlie and the Chocolate Factory
=== Norge ===
Jens Bjørneboe – Drømmen og hjulet
Johan Borgen – Blåtind
Sigbjørn Hølmebakk – Fimbulvinteren
== Referanser == | 1964 (MCMLXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag. | 2,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1963 | 2023-02-04 | 1963 | ['Kategori:1963', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1963 (MCMLXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
| 1963 (MCMLXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
11. januar – Nattklubben Whisky A Go-Go, USAs første diskotek, åpner.
8. februar – John F. Kennedy forbyr all reise og økonomiske transaksjoner gjort av amerikanske borgere til Cuba.
4. mars – I Paris blir seks mennesker dømt til døden for å ha planlagt et attentat mot president Charles de Gaulle.
17. mars – Vulkanen på Balis høyeste fjell, Gunung Agung bryter ut. 11 000 mennesker omkommer.
21. mars – Alcatrazfengselet blir stengt på grunn av forfall og uforholdsmessig høye vedlikeholdskostnader.
4. april – Fredskorpset blir opprettet.
7. april – Jugoslavia blir sosialistrepublikk, og Josip Broz Tito blir president på livstid.
10. april – Den amerikanske ubåten USS «Thresher» synker. 129 mennesker omkommer.
16. juni – Første kvinne i verdensrommet, Valentina Tereshkova, skytes opp med Vostok 6.
26. juli – Jordskjelvet i Skopje i Jugoslavia tar livet av over tusen mennesker og skader 3–4 000.
8. august – Det store togrøveriet – Nattposttoget mellom Glasgow og London blir plyndret for 2,8 millioner pund, av bl.a. Ronnie Biggs som dømmes til 30 års fengsel.
28. august – Martin Luther King jr. holder sin berømte tale «I Have a Dream» foran Lincolnmonumentet i Washington, D.C.
2. november – Den sørvietnamesiske presidenten Ngô Đình Diệm ble drept i et statskupp ledet av Dương Văn Minh.
22. november – Attentatet mot John F. Kennedy: John F. Kennedy, amerikansk president blir skutt i Dallas og dør.
TV-serien "Doctor who" starter.
=== Norge ===
2. januar – VG gikk over til tabloidformat.
21. mars – MS «Høegh Aronde» forliser utenfor Marokko. 19 sjømenn omkommer.
1. april – Den første James Bond-filmen Dr. No har norgespremiere på Eldorado kino.
29. mai – Munchmuseet åpnes, 100 år etter Edvard Munchs fødsel.
31. mai – Gjennom kongelig resolusjon proklamerte Norge overherredømme over kontinentalsokkelen utenfor Norges kyst. Dette var en viktig begivenhet i forbindelse med fremtidig utvikling av petroleumsvirksomhet i Norge.
21. juni – Lov om Norges overherredømme over kontinentalsokkelen utenfor Norges kyst. Dette var en viktig begivenhet i forbindelse med fremtidig utvikling av petroleumsvirksomhet i Norge.
28. august. Einar Gerhardsens tredje regjering går av. John Lyngs regjering blir utnevnt.
25. september – Einar Gerhardsens fjerde regjering overtok etter John Lyngs regjering.
25. oktober – Regjeringen Gerhardsen gav Harry Lindstrøm avskjed fra stillingen som byråsjef.
21. november – Linebåten «Hildur» går ned i snøstorm på Tyfjorden i Finnmark. Tre omkommer.
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Tove Sparvath Holmøy, norsk illustratør og grafisk designer
4. – Christian Carion, fransk regissør
4. – Till Lindemann, tysk musiker
6. – Paul Kipkoech, kenyansk friidrettsutøver (d. 1995)
6. – Saad Mane, kuwaitisk fotballdommer
9. – Eric Erlandson, amerikansk gitarist
11. – Dean Reynolds, britisk snookerspiller
11. – Jason Connery, britisk skuespiller
14. – Steffen Kverneland, norsk tegneserieskaper og illustratør
14. – Steven Soderbergh, amerikansk regissør
15. – Erling Kagge, norsk polfarer og fjellklatrer
16. – Anne Lorentzen, norsk komponist, musiker og sanger (d. 2013)
16. – James May, britisk journalist, forfatter og programleder
23. – Frode Løberg, norsk skiskytter
26. – José Mourinho, portugisisk fotballtrener
29. – Hardcore Holly, amerikansk fribryter
31. – Manuela Di Centa, italiensk langrennsløper
=== Februar ===
2. – Eva Cassidy, amerikansk sanger (d. 1996)
2. – Vigleik Storaas, norsk jazzmusiker
3. – Liv Heløe, norsk skuespiller og dramatiker
3. – Jørn Andersen, norsk-tysk fotballspiller
4. – Sergej Fokitsjev, sovjetisk skøyteløper
4. – Pirmin Zurbriggen, sveitsisk alpinist
8. – Siri A. Meling, norsk politiker
9. – Gabriel Tiacoh, ivoriansk friidrettsutøver (d. 1992)
17. – Michael Jordan, amerikansk basketballspiller
18. – Anders Frisk, svensk fotballdommer
19. – Laurell K. Hamilton, amerikansk forfatter
19. – Seal, britisk sanger
22. – Vijay Singh, fijiansk golfspiller
=== Mars ===
10. – Jeff Ament, amerikansk bassist
12. – Joaquim Cruz, brasiliansk friidrettsutøver
16. - Per-Olav Sørensen, norsk regissør
20. – David Thewlis, britisk skuespiller
22. – Roy N. Wetterstad, norsk politiker
22. – John Ringo, amerikansk forfatter
24. – Diann Roffe, amerikansk alpinist
27. – Quentin Tarantino, amerikansk skuespiller og regissør
30. – Tsakhiagijn Elbegdorzj, mongolsk president
31. – Justyna Nyka, polsk-norsk billedkunstner og illustratør
=== April ===
3. – Tove Lie, norsk redaktør
4. – Béla Anda, tysk journalist
6. – Rafael Correa, ecuadoriansk president
7. – Jaime de Marichalar, hertug av Lugo, spansk kongelig
10. – Rune Christiansen, norsk forfatter
10. – Mark Oliver Everett, amerikansk musiker
13. – Garri Kasparov, russisk-armensk sjakkspiller
14. – Gunvor Eldegard, norsk politiker
17. – Lauren Waaktaar-Savoy, amerikansk vokalist og låtskriver i Savoy
20. – Christopher Nielsen, norsk tegneserieskaper
24. – Beate Gangås, norsk jurist
25. – David Moyes, skotsk fotballtrener
28. – Beate Grimsrud, norsk forfatter, dramatiker og regissør (d. 2020)
28. – Annine Qvale, norsk maler, illustratør og barnebokforfatter (d. 2014)
=== Mai ===
6. – Gerhard Helskog, norsk journalist
25. – Mike Myers, canadisk skuespiller
26. – Merethe Lindstrøm, norsk forfatter
27. – Ivar Morten Normark, norsk fotballspiller og trener
29. – Blaze Bayley, britisk sanger
31. – Viktor Orbán, ungarsk politiker
=== Juni ===
4. – Elin Brodin, norsk forfatter
8. – Anja Hajduk, tysk politiker
8. – Toru Kamikawa, japansk fotballdommer
9. – Johnny Depp, amerikansk skuespiller
9. – Gisle Fenne, norsk skiskytter
14. – Chris DeGarmo, amerikansk gitarist
15. – Helen Hunt, amerikansk skuespiller
15. – Scott Rockenfield, amerikansk trommeslager
17. – Rolf Woods, norsk spillmaker
18. – Dizzy Reed, amerikansk musiker
20. – Anne Jahren, norsk langrennsløper
23. – Atle Hamar, norsk politiker
23. – Colin Montgomerie, britisk golfspiller
28. – Torbjørn Løkken, norsk kombinertløper
29 – Anne-Sophie Mutter, tysk musiker
30. – Yngwie Malmsteen, svensk gitarist
=== Juli ===
1. – Naser Khader, dansk politiker
1. – Igor Zjelezovskij, hviterussisk skøyteløper (d. 2021)
6. – Rolf Terje Klungland, norsk politiker
7. – Geir Karlstad, norsk skøyteløper
17. – Anne Bjørkedal, norsk forfatter
17. – Letsie III, konge av Lesotho
17. – Matti Nykänen, finsk skihopper (d. 2019)
18. – Marc Girardelli, luxemburgsk alpinist
19. – Geir Overskeid, norsk psykolog
21. – Manu Chao, fransk musiker
21. – Kevin Poole, engelsk fotballspiller
22. – Emilio Butragueño, spansk fotballspiller
24. – Karl Malone, amerikansk basketballspiller
26. – Torgny Mogren, svensk langrennsløper
28. – Elmar Mäder, kommandant for sveitsergarden
29. – Graham Poll, engelsk fotballdommer
30. – Lisa Kudrow, amerikansk skuespiller
=== August ===
1. – Coolio, amerikansk musiker (d. 2022)
1. – Mark Wright, engelsk fotballspiller
3. – James Hetfield, amerikansk musiker (Metallica)
7. – Harold Perrineau jr., amerikansk skuespiller
8. – Christian Tybring-Gjedde, norsk politiker
9. – Arne Hjeltnes, norsk programleder
9. – Whitney Houston, amerikansk sanger (d. 2012)
10. – Madeleine Cederström, svensk programleder
19. – Joey Tempest, svensk musiker
21. – Mohammed VI av Marokko, konge av Marokko
22. – Tori Amos, amerikansk sanger
23. – Waldemar Legień, polsk judoutøver
23. – Park Chan-wook, sørkoreansk regissør
28. - Jennifer Coolidge, amerikansk skuespiller
31. – Reb Beach, amerikansk musiker
=== September ===
4. – Jan Kristian Fjærestad, norsk fotballspiller
4. – Marek Woloszyn, polsk – norsk illustratør og håndverker
7. – Eazy-E, amerikansk rapper
9. – Markus Wasmeier, tysk alpinist
15. – Fredrik Hossmann, norsk forfatter, poet og gateartist
15. – Kari Slaatsveen, norsk journalist og humorist
16. – Vidar Kleppe, norsk politiker
16. – Magne Havnå, norsk bokser (d. 2004)
23. – Peter Prendergast, jamaicansk fotballdommer
26. – Douglas Wakiihuri, kenyansk friidrettsutøver
27. – Benedikte Ferner, norsk forretningsperson
=== Oktober ===
5. – Michael Hadschieff, østerriksk skøyteløper
10. – Vegard Ulvang, norsk langrennsløper
19. – Prins Laurent av Belgia
20. – Betty Johnsen, norsk musiker
23. – Erling Fossen, norsk forfatter og rikssynser
29. – Hilde Frafjord Johnson, norsk politiker
31. – Mikkey Dee, svensk musiker
31. – Geir Gulliksen, norsk forfatter
31. – Rob Schneider, amerikansk skuespiller
=== November ===
1. – Mark Hughes, walisisk fotballspiller og trener
1. – Katja Riemann, tysk skuespiller
4. – Horacio Marcelo Elizondo, argentinsk fotballdommer
5. – Tatum O'Neal, amerikansk skuespiller
5. – Jean-Pierre Papin, fransk fotballspiller og trener
7. – John Barnes, engelsk fotballspiller
10. – Antoni Martí, andorransk statsminister
14. – Peter Fröjdfeldt, svensk fotballdommer
17. – Roy Waage, norsk politiker
18. – Peter Schmeichel, dansk fotballspiller
24. – Paal Fredheim, norsk fotballspiller
27. – Prinsesse Désirée av Hohenzollern
30. – Einar Gausel, norsk sjakkspiller
=== Desember ===
3. – Aasne Linnestå, norsk forfatter
3. – Terri Schiavo, amerikansk, gjenstand for politisk debatt (d. 2005)
5. – Eddie Edwards, britisk skihopper
6. – Debbie Armstrong, amerikansk alpinist
8. – Éric Poulat, fransk fotballdommer
8. – Brian McClair, skotsk fotballspiller og trener
9. – Kronprinsesse Masako av Japan
13. – Uwe-Jens Mey, tysk skøyteløper
14. – Serhij Bubka, ukrainsk stavhopper
18. – Brad Pitt, amerikansk skuespiller
19. – Jennifer Beals, amerikansk skuespiller
19. – Til Schweiger, tysk skuespiller
20. – Prinsesse Elena av Spania
25. – Jan-Erik Aalbu, norsk fotballspiller og idrettsleder
26. – Lars Ulrich, dansk-amerikansk musiker
29. – Ulf Kristersson, svensk statsminister
== Dødsfall ==
23. januar – Józef Gosławski, polsk billedhugger og gravør (f. 1908)
30. januar – Francis Poulenc, fransk komponist (f. 1899)
6. februar – Piero Manzoni, italiensk kunstner (f. 1933)
11. februar – Sylvia Plath, amerikansk forfatter (f. 1932)
5. mars – Patsy Cline, amerikansk musiker (f. 1932)
11. april – Arvid Gram Paulsen, norsk jazzmusiker (f. 1922)
3. juni – Johannes XXIII, italiensk pave (f. 1881)
11. oktober – Édith Piaf, fransk sanger (f. 1915)
22. november – John Fitzgerald Kennedy, amerikansk president (f. 1917)
22. november – C. S. Lewis, britisk forfatter (f. 1898)
22. november – Aldous Huxley, britisk forfatter (f. 1894)
24. november – Lee Harvey Oswald, amerikansk attentatsmann (f. 1939)
== Idrett ==
.Bodø/Glimt blir nordnorsk mester i fotball.
NM i fotball for menn (cupen) blir allnorsk, lag fra Nord-Norge får delta. Bodø/Glimt og Norild kvalifiserer seg som de første nord-norske lag til turneringen. Glimt når kvartfinalen der det blir tap mot Frigg.
Skeid blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Fredrikstad 2-1 i finalen.
Brann blir seriemester i fotball.
Scotch Cup i curling arrangeres i Perth i Skottland og Canada vinner foran Skottland.
== Musikk ==
11. februar – The Beatles spiller inn 10 spor til sitt første album, deriblant «Please, Please Me».
The Beatles – gir ut albumet With The Beatles
Ann-Margret gir ut albumet Bachelors' Paradise
Ike & Tina Turner gir ut albumene Dynamite! og Don't Play Me Cheap
== Nobelprismottagere ==
Fysikk — Eugene Wigner, Maria Goeppert-Mayer, J. Hans D. Jensen
Kjemi — Karl Ziegler, Giulio Natta
Medisin — John Eccles, Alan L Hodgkin, Andrew F Huxley
Litteratur — Giorgos Seferis
Fred — Carl Linus Pauling for 1962 og Det internasjonale Røde Kors delt med Røde Kors Ligaen for 1963.
== Litteratur ==
Väinö Linna fra Finland vinner Nordisk råds litteraturpris
=== Utlandet ===
Heinrich Böll — Ansichten eines Clowns
Agatha Christie – The Clocks (Klokkene)
=== Norge ===
Finn Alnæs – Koloss
Tarjei Vesaas – Is-slottetÅrhundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre
Tiår: 1920-årene – 1930-årene – 1940-årene – 1950-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene
År: 1958 – 1959 – 1960 – 1961 – 1962 – 1963 – 1964 – 1965 – 1966 – 1967 – 1968
== Referanser == | 1963 (MCMLXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. | 2,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1962 | 2023-02-04 | 1962 | ['Kategori:1962', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1962 (MCMLXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 1962 (MCMLXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første halvår ====
4. januar – New York tar ibruk et ubetjent tog.
11. januar – Vulkanen Huascarán i Peru har utbrudd. Mer enn 4 000 omkommer.
5. februar – Den franske presidenten Charles de Gaulle sier seg villig til å gi Algerie sin selvstendighet.
17. februar – Flodbølge på den vesttyske nordsjøkysten. 500 omkommer, 40 000 blir hjemløse.
20. februar – John Glenn gjennomfører USAs første bemannede romferd.
2. mars – Hæren, ledet av general Ne Win, tar makten i Burma.
19. mars –
Våpenhvile mellom Frankrike og Algerie.
Bob Dylan gir ut sitt første album Bob Dylan.
26. mars – «PURSC» (Partido Unido de la Revolución Socialista de Cuba / Det forende parti for Cubas sosialistiske Revolusjon) dannes.
29. mars – European Launcher Development Organisation (ELDO) blir opprettet.
1. april – Arlanda flyplass utenfor Stockholm åpnes.
14. april – Georges Pompidou blir statsminister i Frankrike.
1. juni – Adolf Eichmann ble henrettet ved hengning i Israel etter å ha blitt dømt for forbrytelser mot menneskeheten året før.
3. juni – 130 mennesker omkommer da et Air France Boeing 707 styrter like etter avgang fra Orly-flyplassen i Paris.
==== Andre halvår ====
1. juli –
Burundi og Rwanda blir selvstendige.
5. juli –
Algerie blir uavhengig.
Oversvømmelse i Sør-Kina.
10. juli – USA skyter opp verdens første telekommunikasjonssatellitt, Telstar.
18. juli – Militærkupp i Peru.
6. august – Jamaica blir uavhengig.
1. september – Jordskjelv i Iran. 20 000 omkommer.
26. september – Flom i Spania. 8 000 omkommer.
27. september – Militærkupp i Jemen.
9. oktober – Uganda blir uavhengig.
14. oktober – Cubakrisen: Amerikanske spionfly fotograferer sovjetiske rakettsiloer på Cuba.
22. oktober – Cubakrisen: USA innleder militær blokade av Cuba.
24. oktober – Cubakrisen: Krisen når sitt høydepunkt, da sovjetiske fartøyer på kurs mot blokadesonen snur i siste øyeblikk.
25. oktober – Nelson Mandela blir dømmes til 5 års fengsel for ulovlige utenlandsreiser og oppfordring til streik.
26. oktober –
Cubakrisen: Sovjetunionen tilbyr å trekke tilbake atomrakettene fra Cuba.
Kinesiske styrker går over grensen inn i India. India innfører unntakstilstand.
4. november – Jemen og Egypt angriper Saudi-Arabia.
20. november –
Cuba-blokaden heves.
Våpenhvile India-Kina.Internett: Visjonen om et "intergalactic network" – et verdensomspennende nettverk av datamaskiner hvor alle raskt kunne aksessere data og programmer fra er hvilket som helst sted – ble skapt av J.C.R. Licklider, leder av Information Processing Techniques Office ved ARPA.
Monaco får ny grunnlov.
=== Norsk historie ===
1. januar – Herredene Hegra, Stjørdal, Lånke og Skatval slås sammen til Stjørdal kommune.
2. februar – Garnbåten «Nordbakken» slås ned av en brottsjø i innseilingen til Værøy. Seks omkommer.
8. mars – Stortinget vedtar paragraf 93 i Norges Grunnlov, som gir Stortinget rett til å overføre statsmyndighet til overnasjonale organer forutsatt tre fjerdedels flertall.
7. juni – Bodø stasjon og Nordlandsbanen til Bodø blir offisielt åpnet av kong Olav.
18. august – Den første raketten, Ferdinand I, blir skutt opp fra Andøya Rakettskytefelt.
1. september – Setesdalsbanen blir nedlagt.
11. september – Tryvannstårnet innvies.
14. september – Stort leirras i Skjelstadmark i Stjørdal.
21. oktober – Stavangerskes hurtigruteskip «Sanct Svithun» går i nordgående hurtigrute, kommer dramatisk ut av kurs på Folla og grunnstøter og forliser ved Nordøyan fyr. 41 omkommer, mens 48 reddes.
5. november – Gruveulykken i Kongsfjord på Svalbard som senere fører til Kings Bay-saken. 21 omkommer.
Avisen Dag og Tid blir startet.
Rondane nasjonalpark, Norges første nasjonalpark blir opprettet.
1. november – Bergenskes godsruteskip «Capella» er på reise Bergen-Oslo i rute da den grunnstøter på Kløvningsbåen syd for Hvasser. Besetningen redder seg i livbåtene. Vraket glir av og synker 15. november.
== Fødsler ==
=== Januar ===
4. – Peter Steele, amerikansk vokalist (d. 2010)
12. – Gunde Svan, svensk langrennsløper
14. – Roald Bruun-Hanssen, norsk fotballspiller og trener
16. – Bjørn Ingvaldsen, norsk forfatter
23. – Svein og Egil Nyhus, norsk tegnere
25. – Kari Kjønaas Kjos, norsk politiker
28. – Brit Bildøen, norsk forfatter
30. – Kong Abdullah II av Jordan
=== Februar ===
2. – Jan Magne Førde, norsk jazzmusiker
6. – Thomas Hylland Eriksen, norsk antropolog
6. – Axl Rose, amerikansk musiker
7. – Garth Brooks, amerikansk musiker
10. – Cliff Burton, amerikansk musiker (d. 1986)
11. – Sheryl Crow, amerikansk sanger
15. – Milo Đukanović, montenegrinsk politiker
21. – Chuck Palahniuk, amerikansk forfatter
21. – David Foster Wallace, amerikansk forfatter (d. 2008)
22. – Steve Irwin, australsk tv-personlighet og naturvitenskapsmann (d. 2006)
23. – Michael Wilton, amerikansk gitarist
28. – Hege Duckert, norsk journalist
=== Mars ===
2. – Tom Nordlie, norsk fotballtrener
3. – Jackie Joyner-Kersee, amerikansk friidrettsutøver
6. – Erika Hess, sveitsisk alpinist
6. – Andreas Felder, østerriksk skihopper
14. – Tsvetanka Khristova, bulgarsk diskokaster (d. 2008)
15. – Markus Merk, tysk fotballdommer
23. – Steve Redgrave, britisk roer
25. – Marcia Cross, amerikansk skuespillerinne
25. – Lene Therese Teigen, norsk forfatter
29. – Kirk Triplett, amerikansk golfspiller
30. – Andrew Ian Henry Russell, 15. hertug av Bedford
=== April ===
5. – Prins Carl Christian av Hohenzollern
5. – Kirsan Iljumzjinov, russisk politiker
8. – Massimo De Santis, italiensk fotballdommer
13. – Hillel Slovak, amerikansk gitarist (d. 1988)
16. – Ian MacKaye, amerikansk musiker
19. – Pål Trulsen, norsk curlingspiller
22. – Anne Aasheim, norsk redaktør (d. 2016)
25. – Ole Edvard Antonsen, norsk musiker
30. – Egil Johansen, norsk fotballspiller
=== Mai ===
2. – Mick Quinn, engelsk fotballspiller
2. – Jimmy White, engelsk snookerspiller
4. – Marit Arnstad, norsk politiker
10. – David Fincher, amerikansk regissør
10. – Arne Lyngstad, norsk politiker
10. – John Ngugi, kenyansk friidrettsutøver
12. – Brett Gurewitz, amerikansk gitarist
15. – Gro Dahle, norsk dikter og forfatter
17. – Craig Ferguson, skotsk-amerikansk talkshow-vert
18. – Alf van der Hagen, norsk redaktør
25. – Ingeborg Hungnes, norsk sangerinne
31. – Børge Ousland, norsk polfarer
=== Juni ===
5. – Prinsesse Astrid av Belgia
10. – Gina Gershon, amerikansk skuespillerinne
19. – Paula Abdul, amerikansk musiker
19. – Stefano Farina, italiensk fotballdommer
26. – Hubert Strolz, østerriksk alpinist
27. – Ollanta Humala, peruansk president
30. – Predrag Bjelac, serbisk skuespiller
30. – Lars Lillo-Stenberg, norsk musiker
=== Juli ===
2. – Monika Hohlmeier, tysk politiker
3. – Tom Cruise, amerikansk skuespiller
10. – Trond Helleland, norsk politiker
12. – John-Anker Zwart, nederlandsk lege
14. – Kerstin Lorenz, tysk politiker (d. 2005)
16. – Gøran Sørloth, norsk fotballspiller
17. – Øystein Stray Spetalen, norsk forretningsmann
22. – Steve Albini, amerikansk musiker og plateprodusent
22. – Cathrine Ferner, datter av prinsesse Astrid, fru Ferner
25. – Sabina Guzzanti, italiensk skuespillerinne
=== August ===
1. – Petter Steen jr, norsk politiker
10. – Per-Erik Skramstad, norsk forfatter
14. – Ikililou Dhoinine, komorisk president
14. – Per Elvestuen, norsk avistegner og illustratør
18. – Felipe Calderón, meksikansk president
20. – Sophie Aldred, britisk skuespillerinne
20. – James Marsters, amerikansk skuespiller og musiker
20. – Duffy Waldorf, amerikansk golfspiller
26. – Roger Kingdom, amerikansk friidrettsutøver
27. – Sigurjón Birgir Sigurðsson, islandsk forfatter
29. – Idar Kreutzer, norsk næringslivsleder
=== September ===
1. – Ruud Gullit, nederlandsk fotballspiller og trener
8. – Carlos Rio, norsk frisbeeutøver
9. – Liza Marklund, svensk forfatter
24. – Ally McCoist, skotsk fotballspiller
30. – Frank Rijkaard, nederlandsk fotballspiller og trener
=== Oktober ===
3. – Tommy Lee, amerikansk musiker
10. – Amadou Colley, gambisk økonom
12. – Jonny Halberg, norsk forfatter
12. – Mads Eriksen, norsk gitarist
15. – Morten Abel, norsk musiker
16. – Elisabeth Aspaker, norsk politiker
16. – Michael Balzary, amerikansk musiker
16. – Helge Lund, konsernsjef i Statoil
28. – Erik Thorstvedt, norsk fotballspiller
=== November ===
1. – Bjarne Håkon Hanssen, norsk politiker
1. – Magne Furuholmen, norsk musiker og komponist
1. – Anthony Kiedis, amerikansk vokalist
5. – Tone Hødnebø, norsk forfatter
5. – Turid Birkeland, norsk politiker (d. 2015)
5. – Geir Rønning, norsk musiker
6. – Fedon Lindberg, norsk–gresk lege
11. – Demi Moore, amerikansk skuespiller
15. – Lori Townsend, amerikansk hundekjører
18. – Bart Bryant, amerikansk golfspiller (d. 2022)
18. – Kirk Hammett, amerikansk gitarist
19. – Jodie Foster, amerikansk skuespillerinne
22. – Jim Matheos, amerikansk gitarist og låtskriver
28. – Matt Cameron, amerikansk trommeslager
28. – Marvin Halleraker, norsk billedkunstner, avistegner og illustratør
28. – Jon Rønningen, norsk bryter
28. – Jon Stewart, amerikansk komiker
29. – Petter Stordalen, norsk forretningsmann
=== Desember ===
8. – Steve Elkington, australsk golfspiller
8. – Marty Friedman, amerikansk musiker
9. – Felicity Huffman, amerikansk skuespillerinne
12. – Max Raabe, tysk musiker
17. – Rocco Mediate, amerikansk golfspiller
18. – Dorthe Skappel, norsk journalist og programleder
20. – Paal-André Grinderud, norsk forfatter
21. – Lars Petter Einarsson, norsk redaktør
22. – Ralph Fiennes, britisk skuespiller
25. – Christian Fennesz, østerriksk musiker
30. – Alessandra Mussolini, italiensk politiker og skuespillerinne
== Dødsfall ==
26. januar – Lucky Luciano, amerikansk gangster (f. 1897)
24. februar – Henrik Sørensen, norsk maler (f. 1882)
2. mars- Wall Doxey, amerikansk politiker (f. 1892)
15. mars – Arthur Compton, amerikansk fysiker (f. 1892)
10. april – Stuart Sutcliffe, britisk maler og bassist i The Beatles (f. 1940)
28. mai – Hamid Idris Awate, eritreisk opprører (f. 1911)
1. juni – Adolf Eichmann, tysk nazist (f. 1906)
6. juni – Yves Klein, fransk kunstner (f. 1928)
6. juli – William Faulkner, amerikansk forfatter (f. 1897)
16. juli – Sverre Brandt, norsk dramatiker og teatermann (f. 1880)
5. august – Marilyn Monroe, amerikansk skuespiller (f. 1926)
9. august – Hermann Hesse, tysk forfatter (f. 1877)
17. august – Peter Fechter, østtysk murerlærling (f. 1944)
7. september – Karen Blixen, dansk forfatter (f. 1885)
10. oktober – Trygve Gulbranssen, norsk forfatter (f. 1894)
18. november – Niels Bohr, dansk fysiker (f. 1885)
19. november – Edy Reinalter, sveitsisk alpinist (f. 1920)
7. november – Eleanor Roosevelt, amerikansk førstedame (f. 1884)
7. desember – Kirsten Flagstad, norsk sangerinne (f. 1895)
15. desember – Charles Laughton, britisk-amerikansk skuespiller (f. 1899)
27. desember – Inge Krokann, norsk forfatter (f. 1893)
== Idrett ==
Gjøvik-Lyn blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Vard 2-0 i finalen.
Brann vinner maratonserien og blir seriemester i fotball.
Harstad I.L. blir nordnorsk mester i fotball.Scotch Cup i curling arrangeres i Falkirk og Edinburgh i Skottland, Canada vinner foran USA og Skottland.
== Musikk ==
12. juli – The Rolling Stones debuterer på The Marquee Club i London
The Beatles erstatter Pete Best med Ringo Starr
The Beatles får sitt gjennombrudd med singelen Love me Do
Jimi Hendrix starter karrieren som studiomusiker
Otis Redding starter karrieren
Stevie Wonder starter karrieren
Ann-Margret gir ut albumene On the Way Up og The Vivacious One
Ike & Tina Turner gir ut albumet Festival of Live Performances
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Lev Landau
Kjemi – Max F. Perutz, John C Kendrew
Medisin – Francis Crick, James Watson, Maurice Wilkins
Litteratur – John Steinbeck
Fred – Prisen ble reservert til 1963.
== Litteratur ==
Eyvind Johnson fra Sverige vinner Nordisk råds litteraturpris
Anthony Burgess – A Clockwork Orange
Heinrich Böll – Ein Schluck Erde
Agatha Christie – The Mirror Crack'd from Side to Side (Mord som medisin)
Ken Kesey – One Flew Over the Cuckoo's Nest
J.R.R. Tolkien – The Adventures of Tom Bombadil
Mikkjel Fønhus – Gullgraverne på Finnmarksvidda
Bergljot Hobæk Haff – Bålet
Vera Henriksen – Jærtegn | 1962 (MCMLXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag. | 2,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1961 | 2023-02-04 | 1961 | ['Kategori:1961', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1961 (MCMLXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
| 1961 (MCMLXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første kvartal ====
12. januar – I provinsen Katanga i Kongo bryter president Moise Tshombe med FN-kommandoen, og retter bombeangrep mot byen Manono der Patrice Lumumbas tilhengere har proklamert en selvstendig stat.
17. januar – Mobutu deporterer eks-president Lumumba til Katanga, som kontrolleres av Lumumbas fiende Moise Tshombe. Han blir sannsynligvis myrdet samme dag.
31. januar – USA lykkes i å skyte en sjimpanse ut i rommet og bringe den levende tilbake.
11. februar – Rettssaken mot Adolf Eichmann startet i Jerusalem.
13. februar – Lumumbas død blir kjent.
14. februar – Sovjetunionen krever at FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld må gå av som følge av mordet på Lumumba. Videre kreves det at FN-troppene skal trekkes ut av Kongo innen en måned og Mobutu, Tshombe og statsoverhodet Kasavubu arresteres.
21. februar – FNs sikkerhetsråd avviser Sovjetunionens krav, men godkjenner at FN-styrkene kan bruke våpenmakt for å hindre borgerkrig i Kongo.
3. mars – Hassan II blir konge i Marokko.
12. mars – I Kongo oppnås enighet om å erstatte republikken Kongo med en føderasjon av selvstendige stater.
15. mars – Sør-Afrika trekker seg fra Samveldet av nasjoner.
==== Andre kvartal ====
12. april – Sovjetiske Jurij Gagarin i romkapselen Vostok 1 gjennomfører ett jordomløp, og blir det første menneske i verdensrommet.
17. april – Invasjonen i Grisebukta på Cuba begynner. Eksilkubanere med støtte fra USA går i land på sørkysten.
19. april – USA oppretter en militærmisjon i Laos.
20. april – Invasjonen i Grisebukta ender med katastrofe for eksilkubanerne og CIA.
22. april – Opprør blant franske militære i Algerie. Borgerkrig truer i Frankrike.
24. april – Gustav II Adolfs orlogsskip «Vasa» heves.
26. april – Militæroppstanden i Algerie slås ned. I Kongo arresteres Moise Tshombe.
27. april – Sierra Leone blir uavhengig fra Storbritannia.
3. mai – I Storbritannia dømmes diplomaten George Blake til 42 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen.
5. mai – Alan Shepard i Freedom 7 blir USAs første romfarer. Mercury-kapselen skytes ut i en ballistisk bane, amerikanerne har enda ikke gjennomført et jordomløp.
21. mai – Voldsomme raseopptøyer i Alabama, USA.
24. mai – Kypros blir medlem av Europarådet.
25. mai – John F. Kennedy forteller i en tale at USA skulle få mennesker til månen innen slutten av 1960-tallet.
31. mai – Sør-Afrika blir selvstendig republikk og trer ut av Samveldet av nasjoner.
19. juni – Kuwait blir selvstendig stat.
22. juni – I Kongo blir Katangas president Moise Tshombe løslatt mot å love fullt samarbeide med regjeringen.
==== Tredje kvartal ====
17. juli – Tunis erklærer det franske nærværet i Bizerte uønsket, og gjør krav på deler av fransk Sahara.
19. juli – Kamper mellom franske og tunisiske styrker ved Bizerte.
21. juli – Franske styrker besetter Bizerte.
23. juli – FNs sikkerhetsråd fremmer en kompromissresolusjon om Bizerte. Partene inngår våpenhvile.
13. august – Øst-Tyskland starter byggingen av Berlinmuren gjennom Berlin.
13. september – FN-styrkene i Kongo innleder kraftige angrep mot Katanga.
8. september – Et attentat mot Frankrikes president Charles de Gaulle mislykkes.
17. september – FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld omkommer i en flyulykke i Rhodesia.
20. september – Katangas president Moise Tshombe undertegner våpenhvileavtale med FN.
==== Fjerde kvartal ====
30. oktober – Partikongressen i Moskva vedtar at Stalin skal fjernes fra mausoleet på Den røde plass.
30. oktober – Sovjetunionen foretar en prøvesprengning av verdens største hydrogenbombe, Tsar Bomba.
3. november – U Thant velges til ny generalsekretær i FN.
15. november – Kongos visestatsminister Antoine Gizenga gjør opprør og danner egen regjering i Kindu.
5. desember – FN gir igjen sine styrker i Kongo ordre om å angripe Katanga.
10. desember – Brudd i de diplomatiske forbindelsene mellom Sovjetunionen og Albania. Albania trekker seg ut av Warszawapakten.
15. desember – Adolf Eichmann dømt til døden i Israel.
21. desember – Katangas president Moise Tshombe undertegner en avtale som gjør slutt på provinsens ambisjoner om selvstendighet fra Kongo.
31. desember – Marshallhjelpen opphører.
=== Norge ===
12. januar – Prinsesse Astrid gifter seg med Johan Martin Ferner.
19. mars – Norges første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, ordineres i Vang kirke.
28. mars – Store demonstrasjoner mot atomvåpen over hele landet.
7. april – John F. Kennedy lover regjeringen i Sør-Vietnam støtte i kampen mot kommunistisk gerilja.
15. april – Sosialistisk Folkeparti stiftes.
17. april – Linebåten «Godthåp» går ned på Haltenbanken. Ni omkommer.
21. april – Fraktefartøy «Steffen Næss» fra Haugesund er på reise fra Moss til Stavanger med blikk og korn i bulk, da den kantrer og synker utenfor Kristiansand. Besetningen på tre, -eier og to sønner, -omkommer.
27. april – Svinepest i Svelvik.
12. mai – Stortinget vedtar oppdemming av Mjøsa.
16. mai – Distriktenes Utbyggingsfond opprettes.
8. juni – Essos raffineri på Slagentangen åpnes. Dette er Norges første raffineri.
1. august – Norge søker medlemskap i Det europeiske fellesskap.
3. august – Norsk Målungdom ble stiftet.
9. august – Holtaheia-ulykken: Et britisk passasjerfly styrter i Strand kommune. Alle 39 ombord, deriblant 34 skolebarn, omkommer.
11. september – Stortingsvalg. Arbeiderpartiet mister sitt rene flertall, Sosialistisk Folkeparti kommer i vippeposisjon.
14. september – Håkonshallen gjenåpnes.
18. oktober – Tråleren «Arctic Viking» kantrer i storm. Fem omkommer.
13. november – Banklinebåten «Peder Vinje» brekkes ned av brottsjø under fiske på nordkappbanken. Hele besetningen på 15 omkommer.
1. desember – Siste del av Nordlandsbanen, strekningen Bodø–Fauske åpnes for godstrafikk.
9. desember – Snurper «Spjutvik» er på vei til Bodø fra sildefeltet med fangst, da den grunnstøter og synker ved Landego. Besetningen på 20 redder seg i doryene og blir tatt opp av redningsskøyte RS «Biskop Hvoslef».
26. desember – Fiskerigrensen utvides til 12 nautiske mil.
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Frank Willy Bjørneseth, norsk lokalpolitiker
3. – Susanne Riess-Passer, østerriksk politiker
7. – Irene Johansen, norsk politiker
7. – John Thune, amerikansk senator
8. – Tore Hagebakken, norsk politiker
11. – Carl Morten Amundsen, norsk dramaturg og regissør
11. – Karl von Habsburg-Lothringen, tysk erkehertug
13. – Julia Louis-Dreyfus, amerikansk skuespillerinne
13. – Line Baugstø, norsk forfatter
15. – Guttorm Schjelderup, norsk økonom
16. – Kenneth Sivertsen, norsk artist, komponist og humorist (d. 2006)
18. – Peter Beardsley, engelsk fotballspiller
18. – Robert Sætervik, programleder NRK radio
24. – Nastassja Kinski, tysk skuespillerinne
28. – Arnaldur Indriðason, islandsk forfatter
29. – Eddie Jackson, amerikansk bassist
=== Februar ===
4. – Gilbert Houngbo, togolesisk statsminister
10. – Paolo Fresu, italiensk musiker
11. – Hroar Stjernen, norsk skihopper
12. – Janne Marie Kokkin, norsk skuespiller
12. – Michel Martelly, haitisk president
13. – Henry Rollins, amerikansk sanger og tekstforfatter
14. – Raymond Johansen, norsk politiker
16. – Carl-Eduard von Bismarck, tysk politiker
17. – Andrej Korotajev, russisk antropolog, økonomisk historiker, demograf og sosiolog
21. – Per Arne Olsen, norsk politiker
21. – Yobes Ondieki, kenyansk friidrettsutøver
24. – Erna Solberg, norsk politiker
=== Mars ===
2. – Leif Nilsen, norsk musiker
3. – Knut Nærum, norsk komiker, forfatter, tegneserietegner og TV-underholder
3. – Anita Hegerland, norsk sangerinne
15. – Max Julen, sveitsisk alpinist
16. – Steingrim Wolland, norsk advokat
17. – Dana Reeve, amerikansk skuespillerinne og sangerinne
19. – Rune Bratseth, norsk fotballspiller
19. – Inger Lise Belsvik, norsk grafiker og illustratør
20. – Trevor Morley, engelsk fotballspiller
21. – Lothar Matthäus, tysk fotballspiller
23. – Eivind Aarset, norsk jazzmusiker
24. – Thomas Frydenlund, norsk skuespiller
=== April ===
1. – Susan Boyle, skotsk sangerinne
12. – Torfinn Opheim, norsk politiker
25. – Truls Mørk, norsk musiker
29. – Pål Gunnar Mikkelsplass, norsk langrennsløper
30. – Thomas Schaaf, tysk fotballspiller og trener
=== Mai ===
2. – Stephen Daldry, britisk regissør
2. – Hein Vergeer, nederlandsk skøyteløper
2. – Steve James, engelsk snookerspiller
3. – Steve McClaren, tidl. engelsk landslagstrener
3. – Asle Sudbø, norsk fysiker
3. – Jon Sudbø, norsk lege og tannlege
6. – George Clooney, amerikansk skuespiller
8. – Janet McTeer, britisk skuespillerinne
16. – Anette Hoff, norsk skuespillerinne
17. – Enya, irsk sangerinne
21. – Akin Düzakin, norsk-tyrkisk illustratør
21. – Vida Vencienė, litauisk langrennsløper
26. – Anne-Karin Furunes, norsk billedkunstner
=== Juni ===
1. – John Huston, amerikansk golfspiller
1. – Gabi Zange, tysk skøyteløper
3. – Lawrence Lessig, amerikansk professor
4. – Ferenc Gyurcsány, ungarsk statsminister
5. – Kjetil Osvold, norsk fotballspiller
6. – Tom Araya, amerikansk musiker
9. – Michael J. Fox, kanadisk skuepiller
12. – Julius Kariuki, kenyansk friidrettsutøver
13. – Kjetil Rolness, norsk musiker, sosiolog og forfatter
14. – Boy George, britisk sanger
15. – Halvor Asphol, norsk skihopper
20. – Karin Enke, tysk skøyteløper
21. – Kip Winger, amerikansk musiker
25. – Ricky Gervais, britisk skuespiller
26. – Greg LeMond, amerikansk syklist
=== Juli ===
1. – Lady Diana Spencer, fyrstinne av Wales (d. 1997)
1. – Carl Lewis, amerikansk friidrettsutøver
4. – Valentin Ivanov, russisk fotballdommer
18. – Eindride Eidsvold, norsk skuespiller
18. – Alan Pardew, engelsk fotballtrener
21. – Morris Iemma, australsk politiker
30. – Laurence Fishburne, amerikansk skuespiller
30. – Richard Linklater, amerikansk regissør
=== August ===
1. – Brad Faxon, amerikansk golfspiller
4. – Barack Obama, amerikansk 44. president
7. – Maggie Wheeler, amerikansk skuespillerinne
8. – Vidar Lande, norsk politiker
8. – The Edge, irsk musiker
9. – John Key, nyzealandsk statsminister
9. – Amy Stiller, amerikansk skuespillerinne
11. – André Hoffmann, tysk skøyteløper
12. – Kristin Krohn Devold, norsk politiker
12. – Ingrid Heggø, norsk politiker
=== September ===
6. – Paul Waaktaar-Savoy, norsk gitarist og låtskriver
6. – Scott Travis, amerikansk trommeslager
11. – Morten Myklebust, norsk illustratør og tegneserieskaper
13. – Dave Mustaine, amerikansk musiker
13. – Leif Johan Sevland, norsk ordfører
13. – Bård Torstensen, norsk gitarist
15. – Dan Marino, amerikansk NFL – spiller
25. – Heather Locklear, amerikansk skuespillerinne
28. – Jo Lunder, norsk konsernsjef
29. – Julia Gillard, australsk statsminister
29. – Erling Johannes Husabø, norsk juss professor
=== Oktober ===
6. – Ib Thomsen, norsk politiker
7. – Matthias Brandt, tysk skuespiller
7. – Robert Varkonyi, amerikansk pokerspiller
20. – Billy Konchellah, kenyansk friidrettsutøver
20. – Ian Rush, walisisk fotballspiller
23. – Knut Erik Sundquist, norsk musiker
30. – Jan Fougner, norsk advokat
31. – Peter Jackson, newzealandsk regissør
31. – Larry Mullen, irsk musiker
=== November ===
3. – Jan Toft, norsk musiker
11. – Vegard Opaas, norsk skihopper
15. – Pål Øie, norsk filmregissør
19. – Meg Ryan, amerikansk skuespillerinne
23. – Reidar Vinje Stensvold, norsk musiker
24. – Brit Pettersen, norsk langrennsløper
28. – Alfonso Cuarón, mexicansk regissør
=== Desember ===
6. – Anne G. Holt, norsk illustratør
8. – Ann Coulter, amerikansk forfatter
11. – Macky Sall, senegalesisk president
13. – Harry Gregson-Williams, amerikansk komponist
13. – Per Øystein Sørensen, norsk sanger
19. – Reggie White, amerikansk NFL-spiller (d. 2004)
20. – Sean Hannity, amerikansk programleder
24. – Gaute Larsen, norsk fotballtrener
24. – İlham Əliyev, aserbajdsjansk president
25. – Grete Ingeborg Nykkelmo, norsk langrennsløper og skiskytter
27. – Guido Westerwelle, tysk politiker (d. 2016)
== Dødsfall ==
4. januar – Erwin Schrödinger, østerriksk fysiker (f. 1887)
10. januar – Dashiell Hammett, amerikansk forfatter (f. 1894)
17. januar – Patrice Lumumba, kongolesisk politiker (f. 1925)
13. mai – Gary Cooper, amerikansk skuespiller (f. 1901)
8. juni – Olav Bjaaland, norsk sydpolfarer (f. 1873)
1. juli – Louis-Ferdinand Céline, fransk forfatter (f. 1894)
2. juli – Ernest Hemingway, amerikansk forfatter (f. 1899)
20. juli – Wilson McCoy, amerikansk tegneserieskaper (f. 1902)
12. august – Ingolf Hysing Olsen, norsk skipsreder (f. 1883)
18. september – Dag Hammarskjöld, svensk FN-generalsekretær (f. 1905)
6. desember – Frantz Fanon, fransk forfatter (f. 1925)
26. desember – Kristoffer Uppdal, norsk forfatter (f. 1878)
29. desember – Anton Flettner, tysk ingeniør (f. 1885)
== Idrett ==
Fredrikstad blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Haugar 7–0 i finalen.
Fredrikstad blir også seriemester i fotball etter å ha slått Eik 2–0 i seriefinalen.
Mjølner blir nordnorsk mester i fotball.Scotch Cup i curling arrangeres i Falkirk i Skottland, Canada vinner over Skottland, og USA kommer på 3.-plass.
Laila Schou Nilsen vant sin hundrede NM-tittel, da hun vant tennis-NM i august.
17. september – Thorbjørn Svenssen spiller sin landskamp nr. 100 mot Danmark på Ullevaal stadion.
== Musikk ==
21. mars – The Beatles' første opptreden på The Cavern Club
april – Bobby Darin og Johnny Mercer gir ut albumet Two of a Kind
6. september – Bob Dylans første opptreden, på Gaslight Cafe, New York
Ann-Margret gir ut sitt første album And Here She Is
Ike & Tina Turner gir ut albumet Dance with Ike & Tina Turner & Their Kings of Rhythm Band
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Robert Hofstadter, Rudolf Mössbauer
Kjemi – Melvin Calvin
Medisin – Georg von Békésy
Litteratur – Ivo Andric
Fred – Albert Lutuli for 1960 og Dag Hammarskiöld for 1961 (post mortem)
== Litteratur ==
Agatha Christie – The Pale Horse (Den fjerde rytter)
Joseph Heller – Catch-22
Harper Lee – To Kill a Mockingbird
Stanislaw Lem – Solaris
Gabriel García Márquez El coronel no tiene quien le escriba (Ingen skriver til obersten)
Evelyn Waugh – Unconditional Surrender
Robert A. Heinlein – Stranger in a strange land
Alfred Hauge – Cleng Peerson: Hundevakt
Vera Henriksen – Sølvhammeren
Axel Jensen – Joacim
Tarjei Vesaas – Brannen
Aksel Sandemose – Felicias bryllup
== Referanser == | 1961 (MCMLXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag. | 2,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1960 | 2023-02-04 | 1960 | ['Kategori:1960', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1960 (MCMLX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en fredag.
| 1960 (MCMLX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første kvartal ====
SI-systemet ble utformet.
1. januar – Kamerun selvstendig.
4. januar – Frihandelsorganisasjonen EFTA etableres (Norge, Danmark, Sverige, Storbritannia, Portugal, Sveits og Østerrike).
9. januar – Konstruksjonen av den andre Aswandammen i Egypt begynner.
11. januar – Tsjad erklærer seg selvstendig.
23. januar – Jacques Piccard og Don Walsh i batyskafen USS «Trieste» når bunnen av Challenger-dypet i Marianegropen i Stillehavet (10 750 meter dypt).
9. februar – Joanne Woodward får den første stjernen på Hollywood Walk of Fame.
13. februar – Frankrike tester sin første atombombe i Gerboise bleue.
21. februar – Fidel Castro gjør all industri på Cuba til nasjonal eiendom.
29. februar – et jordskjelv ødelegger byen Agadir i Marokko, mer enn 10 000 mennesker mister livet.
6. mars – USA annonserer at de skal sende 3 500 soldater til Vietnam.
21. mars – Politiet åpner ild mot en gruppe ubevæpnede svarte demonstranter i Sharpeville i Sør-Afrika, og dreper 69 og skader 180.
22. mars – A.L. Schawlow og C.H. Townes får det første patentet på laser.
==== Andre kvartal ====
1. april –
USA sender opp sin første vær-satellitt, TIROS-1.
Tuanku Abdul Rahman, Malaysias første konge, dør på sitt kontor og erstattes av Hisamuddin Alam Shah ibni Almarhum Sultan Alaeddin Sulaiman Shah, sultan i Selangor (stat i Malaysia).
21. april – Brasil bytter hovedstad fra Rio de Janeiro til Brasília.
27. april – Togo blir uavhengig fra fransk administrasjon under FN-mandat.
1. mai – U-2-affæren: Sovjetunionen skyter ned et amerikansk U-2 spionfly på vei fra Pakistan til Bodø, og piloten Francis Gary Powers dømmes senere til 10 års fengsel for spionasje.
9. mai – amerikanske FDA godkjenner salg av P-pillen.
10. mai – Atom-ubåten USS Nautilus gjennomfører den første jordomseilingen under vann.
11. mai – Fire Mossad-agenter pågrep den rømte krigsforbryteren og nazisten Adolf Eichmann, som hadde tatt navnet Ricardo Klement.
21. mai – Adolf Eichmann ble fløyet fra Argentina til Israel.
13. mai – første bestigning av verdens 7. høyeste fjell, Dhaulagiri.
15. mai – Sputnik 4 sendes i bane rundt jorden.
16. mai – Nikita Khrusjtsjov forlanger en unnskyldning fra USAs president Dwight D. Eisenhower etter at spionflyet U-2 fløy over Sovjetunionen. Dette endte med toppmøtet «Big Four» i Paris.
22. mai – Et jordskjelv som målte 9,5 på Richters skala, senere kjent som Det store jordskjelvet i Chile, rammet det sørlige Chile. Det er det kraftigste jordskjelvet som noensinne er blitt registrert.
23. mai – Israels statsminister David Ben-Gurion annonserer at den rømte krigsforbryteren og nazisten Adolf Eichmann er fanget igjen.
27. mai – I Tyrkia gjennomfører general Cemal Gürsel et statskupp mot presidenten Celal Bayar og resten av den demokratiske regjeringen.
20. juni – Mali og Senegal blir uavhengige.
23. juni – Kongos første demokratisk valgte regjering med Patrice Lumumba som statsminister tiltrer.
24. juni – Flyet Avro 748 gjennomfører sin første flyvning, over Woodword, Storbritannia.
30. juni – Zaïre (nå Den demokratiske republikken Kongo) ble selvstendig.
==== Tredje kvartal ====
1. juli –
En sovjetisk MiG jagerfly skyter ned et amerikansk RB-47 nord for Murmansk. To amerikanske offiserer overlever, og havner i fengselet i Lubjanka.
Somalia blir selvstendig.
4. juli – USAs flagg med 50 stjerner lanseres i Philadelphia, Pennsylvania, etter at Hawaii tidligere på året anerkjennes som USAs 50. stat.
11. juli – Niger og Benin ble uavhengige.
20. juli – Ceylon, i dag Sri Lanka, velger Sirimavo Bandaranaike som statsminister, verdens første kvinnelige regjeringssjef.
1. august – Benin blir selvstendig stat.
5. august – Øvre Volta blir selvstendig stat.
6. august – Cuba nasjonaliserer all amerikanske og annen utenlandsk eiendom, som respons på USAs handelsforbud.
7. august – Elfenbenskysten blir uavhengig.
16. august – Joseph Kittinger hopper i fallskjerm fra en ballong over New Mexico, fra 31 333 meters høyde. Dette hoppet ga to rekorder står den dag i dag (pr. 2003): Lengste frie fall før han åpnet fallskjermen (25,7 km) og høyeste ikke-motoriserte hastighet for et menneske: 982 km/t.
17. august – Gabon blir uavhengig fra Frankrike.
19. august – Sovjetunionen skyter opp Sputnik 5, med hundene Belka og Strelka (russisk for "ekorn" og "lille pil"), samt 40 mus, 2 rotter og en del planter. Alle dyrene overlevde turen.
20. august – Senegal løsriver seg fra Mali og erklærer seg uavhengig.
1. september – Hisamuddin Alam Shah ibni Almarhum Sultan Alaeddin Sulaiman Shah, sultan i Selangor (stat i Malaysia) og konge i Malaysia, dør på sitt kontor, og erstattes av Tuanku Syed Putra ibni Almarhum Syed Hassan Jamalullail, Raja i Paris.
14. september – Oberst Joseph Mobutu begår statskupp i Kongo.
==== Fjerde kvartal ====
4. oktober – Oversvømmelse i Midt-Frankrike.
16. oktober – Flodbølge i Pakistan. 5000 omkommer.
25. oktober – Frankrike vedtar å utvikle egne atomvåpen.
8. november – John F. Kennedy vinner presidentvalget i USA.
21. november – Mobutus styrker angriper FN-troppene i Kongo.
1. desember – I Kongo tas Lumumba tas til fange av Mobutus tropper.
14. desember – Statskupp i Etiopia.
16. desember – Opprøret i Etiopia slås ned av styrker som er lojale mot keiser Haile Selassie. Tusener omkommer i de harde kampene.
27. desember – Frankrike sprenger sin tredje atombombe i Sahara-ørkenen i det sørvestlige-Algerie.Desember – OECD etableres, og overtar for OEEC.
=== Norge ===
3. april – Banklinebåten «Bell» kommer i brann vest for Shetland. To omkommer.
24. mai – Reketråleren «Captiva» slås ned av en brottsjø utenfor Karmøy. Tre omkommer.
25. juni – Kraftig uvær på Fladengrunn i Nordsjøen. En brottsjø feier bort hele styrhuset til reketråleren «Platina». Men mannskapet blir berget.
29. juni – Reketråleren «Rekefjord» forsvinner i det samme uværet. Tre omkommer.
Juli – Norske FN-styrker sendes til Kongo (ONUC).
20. august – Kong Olav V erklærer fjernsynet offisielt åpnet i Norge.
29. august – Tråleren «St. Hubert» fisker opp en sylinder utenfor norskekysten. Sylinderen eksploderer tre døgn senere. Båten synker, og fire omkommer.
10. september – Hvalfangstbåten «Rodny» forsvinner i Grønlandsstredet. Syv omkommer.
1. oktober – Bilrasjoneringsordningen opphører.
6. oktober – Sentralsykehuset for Akershus fylke åpnes.
1. november – Folketelling, 3 591 234 innbyggere i Norge.
9. desember – Regjeringen bestemmer – i strid med råd fra den militære ledelse – at Norge ikke skal anskaffe atomvåpen.
23. desember – Svinepest i Hedrum.
== Fødsler ==
=== Januar ===
4. – Michael Stipe, amerikansk musiker
6. – Paul Azinger, amerikansk golfspiller
17. – Mark Lillis, engelsk fotballspiller og trener
22. – Lars Fredrik Beckstrøm, norsk musiker
26. – Road Warrior Animal, amerikansk fribryter (d. 2020)
29. – Tigran Sargsian, armensk statsminister
31. – Øyvind Korsberg, norsk politiker
=== Februar ===
6. – Per Sandberg, norsk politiker
7. – Rolf Lunheim, norsk professor
8. – Benigno Aquino III, filippinsk president (d. 2021)
9. – He Dong, kinesisk forfatter
13. – Pierluigi Collina, italiensk fotballdommer
14. – Meg Tilly, amerikansk skuespiller
15. – Bjørg Eva Jensen, norsk skøyteløper
19. – Andrew, hertug av York
19. – Tore Strømøy, norsk friidrettsutøver og programleder
21. – Rolf Falk-Larssen, norsk skøyteløper
23. – Gloria von Thurn und Taxis, tysk fyrstinne og skuespiller
=== Mars ===
4. – Axel Hellstenius, norsk forfatter
7. – Ivan Lendl, tsjekkisk tennisspiller
8. – Hilde Kramer, norsk illustratør
9. – Thierry Vigneron, fransk friidrettsutøver
11. – Christophe Gans, fransk regissør
12. – Claus Wiese, norsk journalist og programleder
13. – Adam Clayton, irsk musiker
14. – Per Rune Henriksen, norsk politiker
17. – Arild Rein, norsk forfatter
18. – Steve Kloves, amerikansk manusforfatter
20. – Lars Tjærnås, norsk fotballtrener
21. – Ole Gunnar Fidjestøl, norsk skihopper
21. – Ayrton Senna, brasiliansk formel 1–fører (d. 1994)
23. – Espen Beranek Holm, norsk musiker
24. – Lene Kaaberbøl, dansk forfatter
28. – José Maria Neves, kappverdisk statsminister
29. – Sonja Mandt, norsk politiker
29. – Jo Nesbø, norsk forfatter og musiker
30. – Bill Johnson, amerikansk alpinist (d. 2016)
=== April ===
2. – Linford Christie, britisk friidrettsutøver
3. – Solgull Klette, norsk lokalpolitiker
4. – Hugo Weaving, nigeriansk–britisk–australsk skuespiller
7. – James Buster Douglas, amerikansk bokser
11. – Jeremy Clarkson, britisk journalist og programleder
15. – Philippe av Belgia, konge av Belgia
16. – Rafael Benítez, spansk fotballtrener
16. – Pierre Littbarski, tysk fotballspiller
18. – Chris Stevens, amerikansk jurist og diplomat (d. 2012)
21. – Julius Korir, kenyansk friidrettsutøver
25. – Paul Baloff, amerikansk sanger (d. 2002)
28. – Ian Rankin, britisk forfatter
30. – Svein Eikeseth, norsk psykolog
=== Mai ===
2. – Gjorge Ivanov, makedonsk president
4. – Werner Faymann, østerriksk kansler
5. – Øystein Djupedal, norsk politiker
5. – Knut Hagen, norsk fotballspiller og trener
10. – Bono, irsk musiker
10. – Merlene Ottey, jamaicansk friidrettsutøver
20. – Tore Brunborg, norsk jazzmusiker
20 – Øyvind Staveland, norsk musiker og komponist
21. – Jeffrey Dahmer, amerikansk seriemorder (d. 1994)
24. – Jan Jönsson, svensk fotballtrener
25. – Trygve Aas Olsen, norsk redaktør
26. – Tom Eddie Brudvik, norsk skuespiller
31. – Marco Albarello, italiensk langrennsløper
=== Juni ===
4. – Åse Michaelsen, norsk politiker
6. – Steve Vai, amerikansk gitarist, låtskriver og plateprodusent
10. – Scott McCloud, amerikansk tegneserieskaper
11. – Bjørn Jacobsen, norsk politiker
12. – Mark Calcavecchia, amerikansk golfspiller
17. – Thomas Haden Church, amerikansk skuespiller
25. – Randi Karlstrøm, norsk politiker
26. – Vilde Bjerke, norsk musiker
27. – Trude Teige, norsk forfatter
28. – John Elway, amerikansk NFL-spiller
30. – Jack McConnell, britisk politiker
=== Juli ===
3. – Perrine Pelen, fransk alpinist
14. – Angélique Kidjo, beninsk musiker
15. – Stig Hvalryg, norsk jazzmusiker
17. – Toril Marie Øie, norsk høyesterettsdommer
21. – Brynjar Aa, norsk forfatter og dramatiker
=== August ===
1. – Chuck D, amerikansk musiker
4. – José Luis Rodríguez Zapatero, spansk statsminister
6. – Erik Solér, norsk fotballspiller og agent
7. – Stine Kjelland-Mørdre, norsk skuespiller og komiker (d. 1990)
10. – Øystein Alme, norsk forfatter
10. – Kenny Perry, amerikansk golfspiller
12. – Laurent Fignon, fransk syklist (d. 2010)
12. – Tor Arne Granerud, norsk fotballspiller og trener
14. – Tom Sterri, norsk skuespiller, revyforfatter, instruktør, teatersjef og TV-produsent
15. – Morten Harry Olsen, norsk forfatter
16. – Timothy Hutton, amerikansk skuespiller
17. – Jorodd Asphjell, norsk politiker
17. – Sean Penn, amerikansk skuespiller og regissør
20. – Tone Krohn, norsk musiker
23. – Jukkis Uotila, finsk jazzmusiker
25. – Tore Oksholen, norsk forfatter
25. – Jonas Gahr Støre, norsk statsminister
25. – Svein Roger Karlsen, norsk skuespiller
=== September ===
2. – Kristin Halvorsen, norsk politiker
2. – Vetle Lid Larssen, norsk forfatter
9. – Hugh Grant, britisk skuespiller
10. – Colin Firth, britisk skuespiller
13. – Kevin Carter, sørafrikansk fotograf (d. 1994)
14. – Christian Petzold, tysk regissør og manusforfatter
18. – Bjørn Olaf Bratz, norsk ishockeyspiller
20. – Peter Phelps, australsk skuespiller
21. – David James Elliott, kanadisk skuespiller
24. – Mona Bentzen, norsk kunstner og dokumentarfilmskaper
29. – Hubert Neuper, østerriksk skihopper
29. – Kjetil Siem, norsk direktør
29. – Astrid Alma Aakra, norsk illustratør, animatør og regissør
=== Oktober ===
5. – Careca, brasiliansk fotballspiller
6. – Pål Atle Skjervengen, norsk politiker
14. – Steve Cram, britisk friidrettsutøver
16. – Guy Le Blanc, canadisk musiker (Camel)
18. – Jean-Claude van Damme, belgisk skuespiller
19. – Dawn Coe-Jones, canadisk golfspiller
19. – Beate Eriksen, norsk skuespiller og regissør
23. – Randy Pausch, amerikansk informatikkprofessor (d. 2008)
30. – Diego Maradona, argentinsk fotballspiller (d. 2020)
=== November ===
1. – Knut Torbjørn Eggen, norsk fotballtrener (d. 2012)
3. – Paul Ruto, kenyansk friidrettsutøver
5. – Tilda Swinton, britisk skuespiller
10. – Neil Gaiman, britisk forfatter og tegneserieskaper
10. – Arve Juritzen, norsk journalist, forfatter og TV-produsent
14. – Torunn Borge, norsk forfatter
14. – Ola By Rise, norsk fotballspiller og trener
27. – Julija Tymosjenko, ukrainsk politiker
28. – Aslag Haugen, norsk musiker
30. – Gary Lineker, engelsk fotballspiller
=== Desember ===
1. – Andrea Ehrig-Mitscherlich, tysk skøyteløper
3. – Kurt Allan Hansen, norsk illustratør
3. – Julianne Moore, amerikansk skuespiller
4. – Tania Kjeldset, norsk forfatter og illustratør
8. – Inger Helene Nybråten, norsk langrennsløper
10. – Kenneth Branagh, nordirsk skuespiller og regissør
11. – Frode Grytten, norsk forfatter og journalist
12. – Volker Beck, tysk politiker
15. – Tom Sundby, norsk fotballspiller
18. – Niels Chr. Geelmuyden, norsk forfatter og journalist
22. – Jean-Michel Basquiat, amerikansk kunstner (d. 1988)
31. – Steve Bruce, engelsk fotballspiller og trener
== Dødsfall ==
4. januar – Albert Camus, fransk forfatter (f. 1913)
12. januar – Nevil Shute, britisk forfatter (f. 1899)
14. januar – Yngvar Wang, norsk orkesterleder og jazzmusiker (f. 1904)
24. januar – Edwin Fischer, sveitsisk pianist og dirigent (f. 1886)
7. februar – Gilbert Vernam, amerikansk ingeniør (f. 1890)
23. februar – Macken W. Aas, norsk fotballspiller (f. 1886)
13. juli – Joy Gresham, amerikansk forfatter (f. 1915)
16. juli – Albert Kesselring, tysk nazist (f. 1881)
28. september – Gabriel Kielland, norsk maler, glassarbeider og arkitekt (f. 1871)
14. oktober – Sigurd Hoel, norsk forfatter (f. 1890)
11. november – Red Byron, amerikansk NASCAR-fører (f. 1915)
16. november – Clark Gable, amerikansk skuespiller (f. 1901)
== Idrett ==
Rosenborg blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Odd 3–2 i finale-omkamp. (Første kamp: 3–3)
Fredrikstad blir seriemester i fotball etter å ha slått Lillestrøm 6–2 i seriefinalen.
Mjølner blir nordnorsk mester i fotball.
Abebe Bikila vinner OL i maraton i Roma barfødt med ny verdensrekord på tiden 2.15.16,2
26. januar – USA, De 8. olympiske vinterleker starter i Squaw Valley.
18.-25. september – de første paralympiske sommerlekene arrangeres i Roma.
18. november – Stjernen Hockey blie etablert som en ishockeygruppe under Idrettslaget StjernenScotch Cup i curling arrangeres i Falkirk i Skottland, Canada vinner over Skottland
== Musikk ==
Utlandet:
Ike & Tina Turner gir ut sitt første album The Soul of Ike and Tina TurnerNorge:
Wenche Myhre gir ut sin førte singel Åh, det er søndag
The Pussycats
Junipher Greene
Aunt Mary
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Donald Arthur Glaser
Kjemi – Willard Frank Libby
Medisin – Frank Macfarlane Burnet og Peter Brian Medawar
Litteratur – Saint-John Perse
Fred – Prisen ble reservert til 1961.
== Litteratur ==
Agatha Christie – The Adventure of the Christmas Pudding (Den mystiske plumpuddingen)
Torborg Nedreaas – Musikk fra en blå brønn
Jens Bjørneboe – Den onde hyrde | 1960 (MCMLX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en fredag. | 2,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1959 | 2023-02-04 | 1959 | ['Kategori:1959', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1959 (MCMLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1959 (MCMLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
1. januar – 26. juli-bevegelsen og dens allierte styrter Fulgencio Batista på Cuba.
3. januar – Alaska blir USAs 49. stat.
7. januar – USA anerkjenner Cubas nye regjering med Fidel Castro i spissen.
8. januar – Michel Debré blir statsminister i Frankrike.
31. januar – Den første amerikanske satellitten, Explorer 1, skytes opp.
2. juli – Albert II av Belgia gifter seg med Paula Ruffo di Calabria
14. februar – På Cuba utropes Fidel Castro til statsminister.
17. februar – Den første værsatellitten, Vanguard 2, blir skutt opp for å måle fordelingen av skyer.
19. februar – Kypros blir selvstendig.
9. mars – Barbiedukken blir lagt ut for salg.
17. mars – Opprør mot de kinesiske okkupantene i Tibet.
29. mars –
Dalai Lama flykter fra Tibet til India.
Den legendariske filmkomedien Noen har det hett har verdenspremiere.
31. mars – Den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso, krysser grensen til India og får innvilget politisk asyl.
31. juli – Opprør i Laos.
21. august – Hawaii blir USAs 50. stat.
12. september – Den sovjetrussiske romsonden Luna 2 krasjlander på Månens overflate, like øst for Mare Serenitatis. Dette var den første «landingen» av et menneskeskapt romfartøy på et annet himmellegeme.
27. september – I Japan omkommer om lag 5000 i en tyfon.
4. oktober – Sovjetunionen skyter opp månesonden Luna 3.
6. oktober – Luna 3 tar de første fotografiene av månens bakside.
18. november – Ben-Hur har premiére i New York.
1. desember – I Washington, D.C., USA undertegner 12 stater Antarktistraktaten om fredelig utnyttelse av Antarktis.
31. desember – Militærkupp i Laos.
=== Norge ===
7. januar – Linebåten «Amor» forsvinner i storm på Fugløybanken utenfor Nord-Troms. Ni omkommer. Flere andre båter kommer i havsnød i det samme uværet.
12. januar – Fiskebåten «Meteor» forsvinner utenfor Kamøyvær i Finnmark. Seks omkommer.
16. januar – To fiskere skylles over bord fra linebåten «Skjærodden» i storm utenfor Havøysund i Finnmark.
16. februar – Den Norske Opera holder sin første forestilling, i Folketeateret i Oslo.
6. mars – Lov om folkeskolen vedtas som felles skolelov med 9 års skolegang for hele Norge.
1. mars– 45 timers arbeidsuke innføres.
9. mars – Hadelandsporten ble åpnet.
11. mars – Et mistillitsforslag mot Einar Gerhardsens tredje regjering på bakgrunn av Cuba-saken falt med 71 mot 79 stemmer.
15. mars – Norge gjeninnfører sommertid for første gang siden andre verdenskrig.
8. april – En sjark forsvinner ved Sørøya i Finnmark. Tre omkommer.
30. april – Høyesterett forbyr Henry Millers roman «Sexus» som utuktig.
7. mai – Leirskred i Sokkelvika i Nordreisa. Ni omkommer.
4. juni – Streikeforbud for politiet innføres.
13. juni – Øvre Rendal rammes av en stor skogbrann.
22. juni – Stalheim Turisthotell på Voss brenner. 25 hotellgjester omkommer.
26. juni – Bondepartiet skifter navn til Senterpartiet.
29. juni – Atomreaktoren i Halden, verdens første kokende tungtvannsreaktor settes i drift.
30. juni – Norge og Nederland melder seg ut av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen.
19. juli – Nikita Khrusjtsjov avlyser et planlagt besøk i blant annet Norge på grunn av påstått sovjetfiendtlige presseoppslag.
4. september – Sildebåten «Myrnes» går ned utenfor Island. Ni omkommer.
30. september – Norges første kvinnelige politikonstabler kommer i tjeneste.
23. oktober – Seibåten "Fritjof" kantrer ved Rødøy i Nordland. Seks omkommer.
5. november – Fjernsynsteatret begynner prøvesendinger.
16. november – Flom på Sørlandet.
1. desember – Norge undertegner traktat om Antarktis' nøytralitet.
9. desember – Lasteskip «Elfrida» fra Trondheim er på reise fra Arkhangelsk til København med trelast i full storm da den får omfattende lekkasje i maskinrommet og kantrer i Nordsjøen. 20 omkommer.
10. desember – Stortinget vedtar å lagre NATO-materiell i Norge.
29. desember – Regjeringen undertegner EFTAs frihandelstraktat. Norge blir dermed EFTA-medlem.
== Fødsler ==
=== Januar ===
9. – Rigoberta Menchú, guatemalsk politiker og menneskerettighetsforkjemper
12. – Per Gessle, svensk vokalist og låtskriver
12. – Cato Zahl Pedersen, norsk idrettsutøver
14. – Øyvind Berg, norsk lyriker
14. – Geoff Tate, amerikansk vokalist
15. – Josip Juratovic, kroatiskfødt tysk politiker
16. – Sade Adu, britisk sangerinne
17. – Jørn L. Stang, norsk politiker
18. – Gunnar Iversen, norsk professor i filmvitenskap
29. – Elizabeth Norberg-Schulz, norsk operasangerinne
31. – Mickey Simmonds, britisk musiker (Camel)
=== Februar ===
4. – Lawrence Taylor, amerikansk NFL-spiller
9. – Ali Bongo Ondimba, gabonsk president
16. – John McEnroe, amerikansk tennisspiller
16. – Célio de Carvalho, brasiliansk–norsk jazzmusiker
20. – Håkon Gullvåg, norsk billedkunstner
22. – Tom Erik Oxholm, norsk skøyteløper
24. – Nils Johan Semb, norsk fotballtrener og ekspertkommentator
25. – Mikhail Devjatjarov, sovjetisk langrennsløper
=== Mars ===
7. – Tom Lehman, amerikansk golfspiller
9. – Giovanni di Lorenzo, tysk journalist og TV-programleder
16. – Jens Stoltenberg, norsk politiker og statsminister
18. – Irene Cara, amerikansk sanger og skuespiller
20. – Sting, amerikansk fribryter
23. – Catherine Keener, amerikansk skuespiller
28. – Laura Chinchilla, kostarikansk president
=== April ===
3. – Hanne Bramness, norsk forfatter
4. – Snorre Tønset, norsk journalist og TV-producer
5. – Annette Mattsson, norsk forfatter
5. – Elin Rosseland, norsk jazzmusiker
10. – Stanislaw Tillich, tysk konservativ politiker
10. – Finn Bjelke, norsk humorist, forfatter og radioprater
13. – Dag Jakob Opedal, norsk konsernsjef i Orkla ASA
15. – Emma Thompson, britisk skuespillerinne
17. – Sean Bean, britisk skuespiller
18. – Susan Faludi, amerikansk – ungarsk forfatterinne
26. – John Corabi, amerikansk heavy metal-sanger og gitarist
29. – Trond Sollied, norsk fotballtrener og spiller
30. – Stephen Harper, canadisk statsminister
=== Mai ===
3. – Ben Elton, britisk komiker og forfatter
8. – Tor Jakob Klette, norsk økonom (d. 2003)
9. – János Áder, ungarsk president
14. – Bjørn Ousland, norsk tegneserieskaper og illustratør
15. – Einar Gelius, norsk sokneprest
15. – Knut Heidelberg, norsk unitarprest og buddhistmunk
15. – Ronald Pofalla, tysk politiker
15. – John Arch, amerikansk vokalist
22. – Morrissey, britisk musiker
30. – Phil Brown, britisk fotballmanager
=== Juni ===
6. – Dag Erik Pedersen, norsk sportskommentator og syklist
10. – Bent Hegna, norsk politiker
13. – Boǐko Borisov, bulgarsk statsminister
15. – Eileen Davidson, amerikansk skuespiller
17. – Mark Williams, britisk skuespiller, komiker og manusforfatter
19. – Christian Wulff, tysk politiker
22. – Steffen Tangstad, norsk proffbokser
23. – Stephen Foyn, norsk ishockeyspiller
25. – Jari Puikkonen, finsk skihopper
27. – Thure Erik Lund, norsk forfatter
29. – Harald Tveit Alvestrand, norsk leder for IETF
30. – Daniel Goldhagen, amerikansk historiker
=== Juli ===
2. – Mike Hallett, engelsk snookerspiller
7. – Frode Rønning, norsk skøyteløper og trener
8. – Pauline Quirke, britisk skuespillerinne
11. – Suzanne Vega, amerikansk tekstforfatter og sanger
12. – Kong Tupou VI av Tonga
14. – Peter Angerer, tysk skiskytter
16. – Kari Härkönen, finsk langrennsløper
22. – Sverre Brandhaug, norsk fotballspiller
23. – Trond Amlie, norsk humorist og musiker
24. – Viktor Uspaskikh, litauisk politiker
26. – Kevin Spacey, amerikansk regissør
28. – Morten Dæhlen, norsk professor i informatikk
=== August ===
10. – Rosanna Arquette, amerikansk skuespillerinne, filmregissør og filmprodusent
11. – Ellen Belsom, norsk lokalpolitiker i Bodø
13. – Mikael Niemi, svensk forfatter
14. – Marcia Gay Harden, amerikansk skuespillerinne
14. – Magic Johnson, amerikansk basketballspiller
17. – David Koresh, amerikansk sektleder (d. 1993)
26. – Bill Gwatney, amerikansk politiker (d. 2008)
27. – Frode Fjellheim, norsk–samisk musiker
=== September ===
4. – Armin Kogler, østerriksk skihopper
12. – Sigmar Gabriel, tysk politiker
14. – Morten Harket, norsk musiker
18. – Rune Selmar, norsk siviløkonom, finansanalytiker og fondsmekler
23. – Jason Alexander, amerikansk skuespiller
25. – Kai Erik Herlovsen, norsk fotballspiller
27. – Beth Heiden, amerikansk skøyteløper og syklist
29. – Jon Fosse, norsk forfatter og dramatiker
=== Oktober ===
3. – Fred Couples, amerikansk profesjonell golfspiller
3. – Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, norsk politiker
9. – Giorgio Vanzetta, italiensk langrennsløper
15. – Sarah Ferguson, britisk kongelig
15. – Todd Solondz, amerikansk regissør
16. – Thomas Eriksson, svensk langrennsløper
18. – Mauricio Funes, salvadoransk president
18. – Torild Skogsholm, norsk statsråd
20. – Morten Andreas Meyer, norsk statsråd
21. – Åslaug Haga, norsk politiker og statsråd
23. – «Weird Al» Yankovic, amerikansk musiker
26. – Evo Morales, boliviansk president
30. – Glenn Hysén, svensk fotballspiller og trener
=== November ===
1. – Pål Gerhard Olsen, norsk forfatter og litteraturkritiker
2. – Said Aouita, marokkansk friidrettsutøver
5. – Bryan Adams, canadisk musiker
13. – Øyvind Brunvoll, norsk redaktør
13. – José Carlos Somoza, spansk forfatter
16. – Corey Pavin, amerikansk profesjonell golfspiller
25. – Charles Kennedy, skotsk politiker (d. 2015)
28. – Stephen Roche, irsk syklist
28. – Baronesse Anne Michelle de Massy, norsk modell (d. 2001)
=== Desember ===
1. – Per-Mathias Høgmo, norsk fotballtrener og spiller
4. – Christa Luding-Rothenburger, tysk skøyteløper
13. – Staffan William-Olsson, svensk musiker
20. – Arne Erlandsen, norsk fotballtrener og spiller
21. – Florence Griffith Joyner, amerikansk friidrettsutøver (d. 1998)
25. – Eirik Kvalfoss, norsk skiskytter
28. – Tomas Gustafson, svensk skøyteløper
28. – Andy McNab, engelsk forfatter
29. – Jørn Christensen, norsk musiker
30. – Tom Egeland, norsk forfatter og nyhetssjef i TV2
30. – Hallgeir Grøntvedt, norsk lokalpolitiker i Sør-Trøndelag
== Dødsfall ==
3. februar – Buddy Holly, amerikansk musiker (f. 1936)
3. februar – J. P. Richardson (The Big Bopper), amerikansk musiker (f. 1930)
3. februar – Ritchie Valens, amerikansk musiker (f. 1941)
11. februar – Marshall Teague, amerikansk racerfører (f. 1922)
26. mars – Raymond Chandler, amerikansk forfatter (f. 1888)
9. april – Frank Lloyd Wright, amerikansk skuespiller (f. 1867)
14. mai – Sidney Bechet, amerikansk musiker (f. 1897)
18. mai – Apsley Cherry-Garrard, engelsk polarforsker (f. 1886)
16. juni – George Reeves, amerikansk skuespiller (f. 1914)
3. juli – Johan Bojer, norsk forfatter (f. 1872)
15. juli – Peter Egge, norsk forfatter (f. 1869)
17. juli – Billie Holiday, amerikansk sangerinne (f. 1915)
27. september – Herman Wildenvey, norsk forfatter (f. 1885)
18. oktober – Boughera El Ouafi, algerisk friidrettsutøver (f. 1898)
28. oktober – Camilo Cienfuegos, cubansk revolusjonær (f. 1932)
22. november – Gérard Philipe, fransk skuespiller (f. 1922)
13. desember – Ingrid Vang Nyman, dansk illustratør (f. 1916)
== Idrett ==
Viking blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Sandefjord Ballklubb 2-1 i finalen.
Lillestrøm blir seriemester i fotball etter å ha slått Fredrikstad 4-1 i seriefinale-omkamp. (Første kamp: 2-2)
Narvik/Nor blir nordnorsk mester i fotball.
Oscarløpet, minneløpet for skøyteløperen Oscar Mathisen, arrangeres for første gang på Frogner Stadion i Oslo,
Scotch Cup i curling arrangeres i Falkirk og Edinburgh i Skottland, Canada vinner over Skottland
== Musikk ==
Bobby Darin – That's All
Miles Davis – Kind of Blue
Margaret Ann & The Ja-Da Quartet gir ut albumet It's The Most Happy Sound
Vidar Sandbeck – «Pengegaloppen»
Alf Prøysen – «Kjærest på en stol» (Prøysen, Bjarne Amdahl)
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Emilio Segrè, Owen Chamberlain
Kjemi – Jaroslav Heyrovsky
Medisin – Severo Ochoa, Arthur Kornberg
Litteratur – Salvatore Quasimodo
Fred – Philip John Noel-Baker
== Litteratur ==
Jens Bjørneboe – Blåmann
Johan Borgen – Jeg
Heinrich Böll – «Billard um halb zehn»
Agatha Christie – «Cat Among the Pigeons» («Katt i dueslaget»)
Johan Falkberget – Nattens Brød IV. Kjærlighetens veier
Günter Grass – «Die Blechtrommel» («Blikktrommen»)
Axel Jensen – Line
Aimée Sommerfelt – Veien til Agra | 1959 (MCMLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1958 | 2023-02-04 | 1958 | ['Kategori:1958', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | For den norske spillefilmen, se 1958 (film)
1958 (MCMLVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag. Året begynte på en onsdag.
| For den norske spillefilmen, se 1958 (film)
1958 (MCMLVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag. Året begynte på en onsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første kvartal ====
I Folkerepublikken Kina iverksetter Mao Zedong «det store spranget»
1. januar – Det europeiske fellesskap (EF) trer i virksomhet.
4. januar – Sputnik 1 returnerer til jorden (skutt opp 4. oktober 1957).
8. januar – Bobby Fischer vinner United States Chess Championship som fjortenåring.
23. januar – Etter to dagers generalstreik flykter Venezuelas president Marcos Pérez Jiménez fra landet.
24. januar – En militærjunta overtar makten i Venezuela.
31. januar – Explorer I, USAs første satellitt, skytes opp.
1. februar – Egypt og Syria slås sammen som Den forente arabiske republikk (Al Džumhuriya Al Arabia Al Mutahiba).
5. februar –
Gamel Abdel Nasser blir annonsert som den første presidenten i Den forente arabiske republikk.
Det amerikanske luftforsvaret mister en hydrogenbombe i havet utenfor Savannah, Georgia. Bomben blir aldri funnet.
6. februar – Et britisk passasjerfly styrter ved avgang fra München. 23 omkommer, deriblant åtte fotballspillere fra Manchester United.
14. februar – Irak og Jordan undertegner en intensjonsavtale om å slå de to statene sammen.
21. februar – Folkeavstemning i Egypt og Sudan gir flertall for å slå de to statene sammen.
22. februar –Egypt og Syria slår seg sammen og danner Den Forente Arabiske Republikk.
2. mars – Jemen slutter seg til Den forente arabiske republikk.
3. mars – Nuri as-Said blir statsminister i Irak for 14. gang.
17. mars – Regjeringen i Sør-Afrika forbyr African National Congress.
22. mars – Faisal blir konge av Saudi-Arabia.
27. mars – Nikita Khrusjtsjov blir statsleder i Sovjetunionen.
==== Andre kvartal ====
8. april – En sovjetisk sildedriver grunnstøter ved Kiberg i Finnmark. To omkommer.
2. mai – Kvinner får tilgang til det britiske parlamentets overhus.
12. mai — Fridtjof Nansens Institutt grunnlegges på Polhøgda.
13. mai –
Borgerkrigen i Libanon bryter ut.
Pierre Pflimlin blir fransk statsminister.
15. mai – Sovjetunionen skyter opp satellitten Sputnik 3.
24. mai – United Press International blir dannet.
16. juni – Ungarns tidligere statsminister Imre Nagy henrettes ved hengning.
==== Tredje kvartal ====
14. juli – Statskupp i Irak. Kong Faisal II henrettes, en militærjunta erklærer landet som republikk.
15. juli – 5000 amerikanske marinesoldater ankommer Libanon for å støtte landets regjering.
17. juli – 2000 britiske soldater ankommer Jordan for å støtte landets regjering.
24. juli – Storbritannia setter inn 4000 soldater for å slå ned opprør på Kypros.
3. august – Den amerikanske atomdrevne ubåten USS «Nautilus» blir den første som krysser Nordpolen under vann.
23. august – Folkerepublikken Kina innleder bombardement av Quemoy, som er under kontroll av Republikken Kina (Taiwan-regjeringen).
29. august – Kongen av Pop, Michael Jackson blir født i (Gary_Indiana), Indiana.
30. august – Raseopptøyer i Notting Hill, London.
1. september – Island utvider fiskerigrensen til 12 nautiske mil.
28. september – Ved en folkeavstemning i Frankrike vedtas Charles de Gaulles grunnlovsforslag («Den femte republikk») med 79 prosents flertall.
==== Fjerde kvartal ====
1. oktober – Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA blir opprettet.
9. oktober – Pave Pius XII dør.
2. oktober – Guinea erklærer seg uavhengig fra Frankrike.
14. oktober – Byggingen av Knesset-bygningen, den israelske regjerings hovedkvarter, starter.
23. oktober – Boris Pasternak får nobelprisen i litteratur.
25. oktober – Kardinal Angelo Giuseppe Roncalli blir valgt til pave og tar navnet Johannes XXIII.
28. oktober – Boris Pasternak ekskluderes fra den sovjetiske forfatterforeningen og presses til å gi avkall på nobelprisen.
17. november – Militærkupp i Sudan.
1. desember – Den sentralafrikanske republikk blir uavhengig fra Frankrike.
31. desember – Cubas president Fulgencio Bastia flykter fra landet og opprørerne overtar makten.
=== Norge ===
2. januar – Norsk språknemnd legger fram den nye læreboknormalen, og utløser språkstrid.
6. januar – Bryggen i Bergen brenner.
8. januar – Det bryter ut brann i hurtigruteskipet MS «Erling Jarl» mens det ligger ved kai i Bodø. 14 omkommer.
11. januar – En båt går ned på Tanafjorden. Tre omkommer.
29. januar – Lokalrutebåt «Hadsel» er på vei til Bodø i rute da den grunnstøter og synker ved Nakkmean ved Mølnarodden. Besetning og passasjerer redder seg i livbåtene.
8. februar – Februar innledes med svært lave temperaturer. På Tynset blir det målt −44,5 grader.
5. april – Under det såkalte «Påskeopprøret» i Arbeiderpartiet undertegner 45 stortingsrepresentanter en resolusjon med krav om at Norge skal nedlegge veto i Nato mot utplassering av atomvåpen i Vest-Tyskland.
8. april – En sovjetisk sildedriver grunnstøter ved Kiberg i Finnmark. To omkommer.
5. mai – En båt går rundt utenfor Skjervøy. To omkommer.
6. mai – En båt synker ved Ingøy i Finnmark. En omkommer.
9. mai – Høyesterett opphever dommen i saken mot Gyldendal og Agnar Mykle. Beslaget av romanen «Sangen om den røde rubin» oppheves.
29. mai – 5000 hvalfangere sies opp på grunn av sviktende marked for hvalolje.
2. juni – Demonstrasjon mot atomvåpen i Oslo.
22. juni – Kong Olav 5. signes i Nidarosdomen.
22. juli – I lønnsoppgjøret varsler LO plassfratredelse for 220 000 medlemmer. Konflikten ender i Rikslønnsnemnda.
1. september – Et ammunisjonslager på Trondenes Fort ved Harstad eksploderer. Fem omkommer.
3. oktober – En båt blir pårent og knust i Tromsøysundet av en snurper. To omkommer.
7. oktober – Stortinget vedtar den nye skoleboknormalen.
9. oktober – Fiskefartøy «Steggen» går ned. To omkommer.
30. november – Nordlandsbanen ferdig fram til Fauske.
Arbeidsløsheten stiger til 40 000, en nær fordobling fra tidligere år
Det er krise i tankmarkedet. 40 norske tankskip ligger i opplag.
== Fødsler ==
=== Januar ===
1. – Ren Woods, amerikansk skuespillerinne og sangerinne
4. – Vidar Davidsen, norsk fotballspiller og trener
9. – Mehmet Alì Agça, tyrkisk dømt terrorist
15. – Boris Tadić, serbisk president
24. – Frank Ullrich, tysk skiskytter
25. – Alessandro Baricco, italiensk forfatter
=== Februar ===
4. – Kjell Ola Dahl, norsk forfatter
8. – Paul Barker, amerikansk musiker
9. – Sandy Lyle, britisk golfspiller
10. – Pinklon Thomas, amerikansk bokser
15. – Tony Tubbs, amerikansk bokser
18. – Peter Koech, kenyansk friidrettsutøver
26. – Michel Houellebecq, fransk forfatter
26. – Hanne Marthe Narud, norsk statsviter og professor (d. 2012)
=== Mars ===
2. – Ian Woosnam, britisk golfspiller
3. – Miranda Richardson, britisk skuespillerinne
4. – Per Egil Ahlsen, norsk fotballspiller
7. – Jan Faye Braadland, norsk forfatter
7. – Rik Mayall, britisk skuespiller (d. 2014)
10. – Mona Høiness, norsk advokat
10. – Sharon Stone, amerikansk skuespillerinne
12. – Dileita Mohamed Delita, djiboutisk statsminister
14. – Albert II, fyrste av Monaco
14. – Leonhard Stock, østerriksk alpinist
18. – Andreas Wenzel, liechtensteinsk alpinist
20. – Holly Hunter, amerikansk skuespillerinne
21. – Gary Oldman, britisk filmskuespiller
24. – Roland Koch, tysk politiker
29. – Jon Bøe Paulsen, norsk billedkunstner
30. – Bjarte Flem, norsk fotballspiller
=== April ===
1. – Anton Innauer, østerriksk skihopper og trener
3. – Alec Baldwin, amerikansk skuespiller
4. – Greg Foster, amerikansk friidrettsutøver
8. – Lars Vik, norsk skuespiller og dramatiker
11. – Luísa Diogo, mosambikisk statsminister
12. – Trond Buland, norsk forfatter
15. – Abu Hamza al-Masri, britisk imam
16. – Ulf Wakenius, svensk jazzmusiker
25. – Derek William Dick, skotsk sanger og skuespiller
28. – Hal Sutton, amerikansk golfspiller
29. – Arne Johannessen, norsk politimann og fagforeningsleder
=== Mai ===
10. – Gaétan Boucher, canadisk skøyteløper
10. – Harri Kirvesniemi, finsk langrennsløper
12. – Peter Madsen, dansk tegneserieskaper
12. – Eric Singer, amerikansk musiker
13. – Henning Kvitnes, norsk musiker
15. – Regina van Dinther, tysk politiker
17. – Paul Di'Anno, britisk sanger
17. – Paul Whitehouse, britisk skuespiller
23. – Drew Carey, amerikansk komiker
29. – Annette Bening, amerikansk skuespillerinne
=== Juni ===
7. – Prince, amerikansk artist (d. 2016)
9. – Inghill Johansen, norsk forfatter
15. – Eric Heiden, amerikansk skøyteløper
17. – Mohammed Abdi Abdulaziz, tanzaniansk politiker
19. – Espen Gangvik, norsk billedhugger
22. – Bruce Campbell, amerikansk skuespiller, regissør og produsent
30. – Tor Nystuen, norsk skytter
=== Juli ===
5. – Bill Watterson, amerikansk tegneserieskaper
10. – Fiona Shaw, irsk skuespiller
17. – Wong Kar-wai, kinesisk regissør
30. – Kate Bush, britisk musiker
30. – Daley Thompson, britisk friidrettsutøver
=== August ===
1. – Tor Håkon Holte, norsk langrennsløper
7. – Bruce Dickinson, britisk sanger (vokalist i Iron Maiden)
10. – Michael Dokes, amerikansk bokser (d. 2012)
16. – Madonna (Louise Veronica Ciccone), amerikansk musiker
16. – Angela Bassett, amerikansk skuespillerinne
17. – Belinda Carlisle, amerikansk sanger
20. – Marius Müller, norsk musiker (d. 1999)
25. – Tim Burton, amerikansk regissør
26. – Klaus Ostwald, østtysk skihopper
26. – Jonathan Tisdall, norsk sjakkspiller
29. – Michael Jackson, amerikansk musiker (d. 2009)
=== September ===
10. – Chris Columbus, amerikansk regissør
15. – May Britt Vihovde, norsk politiker
16. – Neville Southall, walisisk fotballspiller
16. – Jennifer Tilly, amerikansk skuespillerinne og pokerspiller
17. – Janez Janša, slovensk statsminister
19. – Lita Ford, amerikansk musiker
21. – Rolf Rune Forsberg, norsk næringslivsleder
22. – Andrea Bocelli, italiensk operasanger
23. – Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha, norsk programleder
24. – Kim Haugen, norsk skuespiller
24. – Bjørg Tørresdal, norsk politiker
27. – Inger Haldis Løite, norsk politiker
=== Oktober ===
1. – Roger Ruud, norsk skihopper
7. – Siv Nordrum, norsk journalist (d. 2021)
8. – Ursula von der Leyen, tysk politiker
9. – Jan Arild Ellingsen, norsk politiker
10. – Tanya Tucker, amerikansk musiker
16. – Tim Robbins, amerikansk skuespiller
17. – Alan Jackson, amerikansk sanger
20. – Mark King, britisk musiker
20. – Viggo Mortensen, dansk skuespiller, poet, fotograf og maler
21. – Julio Medem, spansk regissør
22. – Jan Gunnar Hoff, norsk jazzmusiker
23. – Liv Signe Navarsete, norsk politiker
25. – Kjell Inge Røkke, norsk finansmann
25. – Greg Page, amerikansk bokser
27. – Finn Skårderud, norsk forfatter og psykiater
29. – Torgrim Eggen, norsk forfatter, journalist og musiker
29. – Bjørn Skaare, norsk ishockeyspiller (d. 1989)
30. – Martin Adler, svensk journalist (d. 2006)
31. – Jeannie Longo, fransk syklist
=== November ===
1. – Johannes Joner, norsk skuespiller
13. – Anita Skorgan, norsk musiker
16. – Anne Holt, norsk forfatter
25. – Kjerstin Andersen, norsk håndballspiller
=== Desember ===
4. – Maria Thommessen, norsk TV-personlighet (d. 2006)
8. – Robert Mood, norsk offiser
8. – Bird Thongchai McIntyre, thailandsk musiker
10. – Cornelia Funke, tysk forfatter
12. – Hans Christian Doseth, norsk fjellklatrer (d. 1984)
14. – Harald Haave, norsk redaktør
27. – Tony Tucker, amerikansk bokser
== Dødsfall ==
6. februar – Geoff Bent, britisk fotballspiller (f. 1932)
6. februar – Eddie Colman, britisk fotballspiller (f. 1936)
6. februar – Mark Jones, britisk fotballspiller (f. 1933)
6. februar – David Pegg, britisk fotballspiller (f. 1935)
6. februar – Tommy Taylor, britisk fotballspiller (f. 1932)
6. februar – Liam Whelan, irsk fotballspiller (f. 1935)
6. februar – Roger Byrne, engelsk fotballspiller (f. 1929)
6. februar – Frank Swift, engelsk fotballspiller (f. 1913)
6. februar – Walter Crickmer, engelsk klubbsekretær og manager i Manchester United (f. ca. 1900)
21. februar – Duncan Edwards, britisk fotballspiller (f. 1936)
27. februar – Harry Cohn, amerikansk filmprodusent og studiosjef (f. 1891)
10. mars – Karl Wazulek, østerriksk skøyteløper (f. 1914)
1. mai – Oscar Torp, norsk politiker (f. 1893)
26. mai – Ruth Smith, færøysk maler (f. 1913)
29. mai – Juan Ramón Jiménez, spansk forfatter (f. 1881)
16. juni – Imre Nagy, ungarsk politiker (f. 1896)
27. juni – Ragna Wettergren, norsk skuespiller (f. 1866)
9. juli – Gabriel Scott, norsk forfatter (f. 1874)
14. august – Frédéric Joliot-Curie, fransk fysiker (f. 1900)
26. august – Ralph Vaughan Williams, engelsk komponist (f. 1872)
9. oktober – Pius XII, italiensk pave (f. 1876)
14. oktober – Douglas Mawson, australsk polfarer (f. 1882)
4. november – Gilbert Thomas Walker, britisk fysiker og meteorolog (f. 1868)
5. november – Gunnar Larsen, norsk forfatter (f. 1900)
== Idrett ==
29. juli – Finale i fotball-VM i Stockholm, Brasil–Sverige 5–2
Pelé kun 17 år scorer to mål i finalen mot Sverige. I semifinalen mot Frankrike scorer han tre mål, Brasil–Frankrike 5–2.
Frankrike får bronse etter å ha beseiret Vest-Tyskland med 6–3, Just Fontaine scorer fire mål i kampen.
Frankrikes Just Fontaine blir toppscorer i turneringen med 13 mål.Skeid blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Lillestrøm 1-0 i finalen.
Viking blir seriemester i fotball etter å ha slått Skeid 2-0 i seriefinalen.
Harstad I.L. blir nordnorsk mester i fotball.
== Musikk ==
Ike & Tina Turner utgir sin første singel Boxtop under navnet Ike Turner, Carlson Olover og Little Ann.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Pavel A Cherenkov, Il´ja M Frank, Igor Y Tamm
Kjemi – Frederick Sanger
Medisin – George Beadle, Edward Tatum, Joshua Lederberg
Litteratur – Boris Pasternak
Fred – Georges Pire
== Litteratur ==
Jens Bjørneboe – Den store by
Truman Capote – Breakfast at Tiffany's
Graham Greene – Our Man in Havana
Aksel Sandemose – Varulven | 1958 (MCMLVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag. Året begynte på en onsdag. | 2,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1956 | 2023-02-04 | 1956 | ['Kategori:1956', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
| 1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
1. januar – Sudan blir selvstendig stat.
16. januar – Den egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser lover å gjenerobre Palestina.
13. februar – Indonesia trer ut av unionen med Nederland.
15. februar – Urho Kekkonen president i Finland.
16. februar – Underhuset i det britiske parlamentet vedtar å oppheve dødsstraff.
22. februar – Elvis Presley kommer inn på hitlistene for første gang med låta «Heartbreak Hotel».
2. mars – Marokko erklærer seg selvstendig fra Frankrike.
20. mars – Tunisia blir selvstendig.
23. mars – Pakistan blir islamsk republikk.
4. mai – Opprør mot kineserne i Tibet.
21. mai – Atomprøvesprengning: I Stillehavet blir Bikiniatollen nesten tilintetgjort av den første sprengningen av en hydrogenbombe foretatt over bakken.
24. mai – Melodi Grand Prix arrangeres for første gang, under navnet Eurovision Song Contest. Sveits vinner den første finalen.
26. juli – Suezkrisen: Egypt nasjonaliserer Suezkanalen.
18. august – Kommunistpartiet erklæres ulovlig i Vest-Tyskland.
15. september – Det amerikanske skipet SS «Pelagia» går ned 40 km SSV av Skomvær fyr. 32 mennesker omkommer.
22. oktober – Statskupp i Honduras.
24. oktober – Opprør i Ungarn.
29. oktober – Suezkrisen: Israelske tropper angriper Egypt. Gaza og store deler av Sinai erobres innen 8 dager.
31. oktober – Suezkrisen: Storbritannia og Frankrike bomber mål i Egypt.
4. november – Sovjetiske styrker angriper Ungarn.
5. november – Suezkrisen: Britiske falskjermsoldater tar brohoder i Egypt.
6. november – Suezkrisen: Storbritannia invaderer sonen omkring Suezkanalen («kanalsonen»).
7. november – Suezkrisen: Våpenhvile i Egypt.
9. desember – Ungarns sovjet-innsatte regjering innfører unntakstilstand, standrett og interneringsleire.
=== Norge ===
10. januar – Fraktefartøy «Sirabuen» fra Utsira er på reise fra Dunkerque til Malmö med poteter, da det synker etter kollisjon med brasiliansk skip «Loide-Venezuela» utenfor Den Helder. Av besetningen på 8 omkommer 7.
24. januar – Heggedal og Blakstad skolekorps stiftet.
12. februar – Fraktefartøy «Sagvaag» er på reise fra Odda til Oslo med karbid i fat, da det forsvinner på Sørlandet (trolig ved Lindesnes) med hele besetningen på 9.
24. februar – Finn Gustavsen ekskluderes fra AUF.
7. mars – Flere snøras dreper 21 personer og forårsaker store skader i Nordland og Troms.
12. mars – Snurperen «Brenning» er på reise fra Bergen via Ålesund til Lofoten da den kantrer på Stadhavet etter at en brottsjø fyller styrbord dory. Av besetningen på 20 omkommer 19.
9. april – Human-Etisk Forbund blir stiftet.
2. mai – Jarlsbergosten blir introdusert.
4. september - ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) blir stiftet.
20. september – Rockeopptøyene i Oslo etter premiere på filmen «Rock Around the Clock».
28. september – Banklinebåten «Heimdal I» er på vei fra Måløy til fiskefeltet ved Shetland da der oppstår brann i maskinrommet. Livbåten vil ikke bære hele besetningen og én mann omkommer da livbåten kantrer.
10. oktober – Trikkehallen i Trondheim brenner. Tre omkommer, 42 trikker ødelegges.
12. oktober – Den første norskproduserte bilen Troll i Telemark.
16. oktober – Første vaksinering av barn mot poliomyelitt i Norge.
15. desember – Syketrygden utvides til å omfatte alle landets borgere.
== Fødsler ==
=== Januar ===
1. – Sheila McCarthy, canadisk skuespiller
3. – Mel Gibson, amerikansk skuespiller og regissør
5. – Frank Walter Steinmeier, tysk utenriksminister
9. – Imelda Staunton, britisk skuespiller
9. – Thorhild Widvey, norsk olje– og energiminister
15. – Torun Lian, norsk forfatter og regissør
21. – Geena Davis, amerikansk skuespiller
24. – Hanne Krogh, norsk sanger
=== Februar ===
6. – Jeff King, amerikansk hundekjører
7. – Mark St. John, amerikansk musiker (d. 2007)
8. – Kjersti Holmen, norsk skuespiller (d. 2021)
10. – Line Charlotte With, norsk kunstner
16. – Hallvard T. Bjørgum, norsk folkemusiker
16. – Stein Kollshaugen, norsk fotballspiller
22. – Harald Aabrekk, norsk fotballspiller og trener
25. – Michel Friedman, tysk advokat, politiker og programleder
26. – Milan Babić, kroatisk politiker og krigsforbryter (d. 2006)
28. – Tommy Remengesau, tidl. palauisk president
=== Mars ===
1. – Dalia Grybauskaitė, litauisk president
2. – Ralf Isau, tysk forfatter
2. – Eduardo Rodríguez, boliviansk president
11. – Willie Banks, amerikansk friidrettsutøver
12. – Ove Aunli, norsk langrennsløper
12. – Steve Harris, britisk musiker
13. – Geir-Ketil Hansen, norsk politiker
18. – Ingemar Stenmark, svensk alpinist
20. – Minken Fosheim, norsk skuespiller og forfatter (d. 2018)
21. – Ingrid Kristiansen, norsk friidrettsutøver
23. – José Manuel Durão Barroso, portugisisk statsminister og president for europakommisjonen
24. – Steve Ballmer, amerikansk direktør
24. – Pia Ibsen, norsk forfatter
24. – Peter Waterhouse, østerriksk forfatter
25. – Anders Rogg, norsk musiker, skuespiller og regissør
25. – Olav Martin Vik, norsk ordfører
27. – Thomas Wassberg, svensk langrennsløper
=== April ===
11. – Truls Gjefsen, norsk forfatter
14. – Rune Belsvik, norsk forfatter
15. – Arturo Kinch, costaricansk langrennsløper
15. – Jim Marthinsen, norsk ishockeyspiller
18. – Olemic Thommessen, norsk politiker
19. – Trond Bredesen, norsk illustratør
22. – Jukka-Pekka Saraste, finsk dirigent
29. – Morgan Lindstrøm, norsk musiker
29. – Ketil Stokkan, norsk sanger
30. – Lars von Trier, dansk regissør
=== Mai ===
4. – David Guterson, amerikansk forfatter
7. – Jan Peter Balkenende, nederlandsk statsminister
13. – Vjekoslav Bevanda, bosnisk statsminister
19. – Hellmut Krug, tysk fotballdommer
20. – Ingvar Ambjørnsen, norsk forfatter
20. – Pål Jacobsen, norsk fotballspiller
21. – Gunnar Gundersen, norsk politiker
22. – Viggo Jønsberg, norsk skuespiller
22. – Natasja Sjnajder, sovjetisk musiker (d. 2008)
23. – Antoinette Batumubwira, burundisk politiker
23. – Ursula Plassnik, østerriksk utenriksminister
27. – Rubina Rana, norsk politiker (d. 2003)
27. – Giuseppe Tornatore, italiensk regissør
28. – Michael Musyoki, kenyansk friidrettsutøver
=== Juni ===
3. – George Burley, skotsk fotballspiller og trener
4. – Reeves Gabrels, amerikansk gitarist
4. – Bernd Posselt, tysk politiker
5. – Kenny G, amerikansk musiker
6. – Björn Borg, svensk tennisspiller
9. – Berit Aunli, norsk skiløper
10. – Rolandas Paksas, litauisk president
11. – Joe Montana, amerikansk NFL–spiller
11. – Ray Nagin, amerikansk borgermester
14. – Fred Funk, amerikansk golfspiller
15. – Linda Haglund, svensk friidrettsutøver (d. 2015)
16. – Martin Jol, nederlandsk fotballspiller og trener
19. – Nils Johnson, norsk skuespiller
23. – Randy Jackson, amerikansk musiker og plateprodusent
28. – Per Bergerud, norsk skihopper
28. – Inger Giskeødegård, norsk billedkunstner
29. – Bakir Izetbegović, bosnisk president
=== Juli ===
4. – Rita H. Roaldsen, norsk politiker
5. – Morten Vinje, norsk fotballspiller
6. – Dag Olav Hessen, norsk biolog
7. – Mulla Krekar, irakisk kurder
9. – Anne Bøe, norsk lyriker
9. – Tom Hanks, amerikansk skuespiller
13. – Michael Spinks, amerikansk bokser
15. – Joe Satriani, amerikansk gitarist
16. – Rupert Jee, amerikansk forretningsmann
19. – Marit Sandvik, norsk jazzmusiker
22. – Stein Erik Hagen, norsk forretningsmann
27. – Maria João, portugisisk jazzsanger
28. – Guadalupe Larriva, ecuadoriansk statsminister (d. 2007)
30. – Georg Gänswein, tysk katolsk prest
=== August ===
8. – Michael Momyr, norsk politiker
9. – Ole Rikard Høisæther, norsk redaktør og forfatter
15. – Inge Ryan, norsk politiker (SV)
15. – Lisbet Hiide, norsk forfatter
18. – Ivar Kristiansen, norsk politiker
20. – Joan Allen, amerikansk skuespiller
23. – Valgerd Svarstad Haugland, norsk politiker
26. – Tor Karseth, norsk visesanger og forfatter
28. – Cindy Haug, norsk forfatter (d. 2018)
28. – Raimundo Pereira, bissauguineansk president
31. – Jan Eirik Finseth, norsk generalinspektør for sjøforsvaret
31. – Masashi Tashiro, japansk fjernsynskomiker
=== September ===
5. – Eva Lian, norsk politiker
12. – Dag Otto Lauritzen, norsk syklist
17. – Bjørn Rune Gjelsten, norsk forretningsmann
23. – Johannes H. Berg jr., norsk science fiction-entusiast (d. 2004)
23. – Paolo Rossi, italiensk fotballspiller (d. 2020)
26. – Linda Hamilton, amerikansk skuespiller
29. – Sebastian Coe, britisk friidrettsutøver
30. – Sven-Roald Nystø, norsk-samisk politiker
=== Oktober ===
1. – Andrus Ansip, estlandsk statsminister
1. – Terje Krokstad, norsk skiskytter
2. – Jan-Henrik Fredriksen, norsk politiker (d. 2020)
4. – Helge Førde, norsk jazzmusiker
4. – Jarle Førde, norsk jazzmusiker
10. – Taur Matan Ruak, østtimorsk president
11. – Nicanor Duarte Frutos, paraguayansk president
14. – Chris Bangle, amerikansk bildesigner
18. – Martina Navrátilová, tsjekkisk-amerikansk tennisspiller
19. – Steve Doocy, amerikansk programleder
20. – Danny Boyle, britisk regissør
21. – Carrie Fisher, amerikansk skuespiller (d. 2016)
22. – Olav Gunnar Ballo, norsk politiker
23. – Katrin Sass, tysk skuespiller
28. – Mahmoud Ahmadinejad, iransk president
=== November ===
8. – Mari Boine, norsk-samisk sanger
8. – Richard Curtis, britisk regissør
12. – Eileen Collins, amerikansk astronaut
26. – Dale Jarrett, amerikansk racerfører
29. – Pavel Pegov, sovjetisk skøyteløper
=== Desember ===
3. – Morten Søgård, norsk curlingspiller
6. – Randy Rhoads, amerikansk gitarist (d. 1982)
7. – Larry Bird, amerikansk basketballspiller
8. – Andrius Kubilius, litauisk statsminister
9. – Kari Bremnes, norsk sanger og låtskriver
9. – Jean-Pierre Thiollet, fransk forfatter
10. – Rod Blagojevich, amerikansk guvernør
10. – Øystein Hauge, norsk forfatter
12. – Geir Holmsen, norsk jazzmusiker
14. – Hanni Wenzel, liechtensteinsk alpinist
19. – Jens Fink-Jensen, dansk forfatter og komponist
20. – Mohamed Ould Abdel Aziz, mauritansk president
21. – Bjarne Berntsen, norsk fotballspiller og trener
23. – Dave Murray, britisk gitarist
25. – Isak Arne Refvik, norsk fotballspiller
31. – Pius Ncube, zimbabwisk katolsk erkebiskop
31. – Ahmed Salah, djiboutisk friidrettsutøver
31. – Paramanga Ernest Yonli, burkinsk statsminister og ambassadør
== Dødsfall ==
29. februar – Elpidio R. Quirino, filippinsk president (f. 1890)
26. juni – Clifford Brown, amerikansk jazzmusiker (f. 1930)
2. august – Helmer Hanssen, norsk polfarer (f. 1870)
14. august – Bertolt Brecht, tysk forfatter og dramatiker (f. 1898)
6. september – Michael Ventris, britisk filolog (f. 1922)
29. september – Herman Scheel, norsk høyesterettsjustitiarius og justisminister (f. 1859)
== Idrett ==
De 7. olympiske vinterleker i Cortina d'Ampezzo, Italia
Hallgeir Brenden tar gull i 15 km langrenn.
Sverre Stenersen tar gull i kombinert.
Knut Johannesen tar sølv på 10000 meter skøyter.
Alv Gjestvang tar bronse på 500 meter skøyterDe 16. olympiske sommerleker i Melbourne, Australia
Egil Danielsen tar OL-gull i spyd.
Audun Boysen tar bronse på 800 meter.
Ernst Larsen tar bronse på 3000 meter hinder.Skeid blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Larvik Turn 2-1 i finalen.
Larvik Turn blir seriemester etter å ha slått Fredrikstad 3-2 i seriefinalen.
Tromsø IL blir nordnorsk mester i fotball.
== Musikk ==
15. mars – Urpremiere på musikalen My Fair Lady.
24. mai – Eurovision Song Contest arrangeres for første gang. Sveits vinner den første finalen.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – William B. Shockley, John Bardeen, Walter H. Brattain
Kjemi – Cyril Hinshelwood, Nikolaj Semjonov
Medisin – André F. Cournand, Werner Forßmann, Dickinson W. Richards
Litteratur – Juan Ramón Jiménez
Fred – Ingen pris ble utdelt
== Litteratur ==
Isaac Asimov – The Naked Sun
Johan Borgen – De mørke kilder
Agatha Christie – Dead Man's Folly (Leken blir alvor)
Agnar Mykle – Sangen om den røde rubin
== Referanser == | 1956 (MCMLVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag.Kalender 1956 med svenske helligdager (besøkt 15. | 2,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1955 | 2023-02-04 | 1955 | ['Kategori:1955', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1955 (MCMLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
| 1955 (MCMLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
2. januar – President i Panama, Jose Antonio Remon, blir drept i et attentat.
8. februar – Sovjetunionens statsminister Georgij Malenkov går av. Han etterføles av Nikolaj Bulganin.
13. februar – Israel finner 4 av de sju Dødehavsrullene.
17. februar – Christian Pineau blir statsminister i Frankrike.
23. februar – Edgar Faure blir statsminister i Frankrike.
3. mars – Elvis Presley dukker opp på TV for første gang.
5. april – Winston Churchill går av som statsminister i Storbritannia.
7. april – Anthony Eden blir Storbritannias statsminister.
5. mai – Vest-Tyskland får full selvråderett.
9. mai – Vest-Tyskland blir NATO-medlem.
14. mai – Militæralliansen Warszawapakten ble undertegnet (formelt oppløst 1991).
18. juli – verdens første sivile atomkraftverk i staten New York, USA.
6. august – 25 personer, derav ti norske kvinner, omkom i Voronezj-ulykken, en flyulykke i Sovjetunionen.
5. september – store oversvømmelser i Asia.
6. oktober –
* En DC-4 styrter i Wyoming, USA, 66 mennesker omkom.
* Tilbakesending av tyske krigsfanger fra Sovjetunionen starter.
29. november – Sovjetunionen detonerer sin første hydrogenbombe
1. desember – Rosa Parks nekter å flytte seg når hun sitter i den hvite delen av en bus i Montgomery, Alabama.
14. desember – Albania og Bulgaria blir medlem av FN.
=== Norge ===
14. januar – Statsminister Oscar Torp søker avskjed.
19. januar – Linebåten «Anker» forsvinner. Tre omkommer.
22. januar – Einar Gerhardsen danner ny regjering.
24. februar – Tre ukers streik i NRK starter.
10. mars – Motorkutteren «Stortind» forsvinner utenfor Finnmark. To omkommer.
30. mars – Fraktefartøy «Anna Alida» forliser utenfor Berlevåg med loddelast. Hele besetningen på fem omkommer.
25. april – Norsk Jernverk i Mo i Rana starter produksjonen.
3. juli – Bryggen i Bergen brenner.
25. juli – Det oppstår brann i maskinrommet til snurperen «Risfjord» utenfor Magerøya. Tre omkommer.
1. september – strømrasjonering på Østlandet.
11. september – Norsk Bondelag erklærer to dagers melkestreik i protest mot regjeringens prispolitikk.
2. oktober – Amerikalinjens passasjerskip «Stavangerfjord» kolliderer med fraktefartøy «Varstein» fra Mosterhamn i innseilingen til Kristiansand. «Varstein» går ned og en omkommer.
14. oktober – Flesland flyplass åpnes.
7. november – Den britiske sidetråleren «Stella Orion» grunnstøter og synker ved Skarholmen fyr i Vestfjorden. Alle 19 ombord berges.
25. november – Sør-Norge lammes av to ukers transportarbeiderstreik.
3. desember – Osvald Harjo kommer tilbake til Norge etter 13 år i sovjetiske fangeleirer.
4. desember – En hummerbåt går ned ved Håsteinene utenfor Stavanger. En omkommer.
23. desember – Den britiske sidetråleren «Prince Charles» grunnstøter i Sørøysundet i Finnmark. Ti omkommer. Tråleren heves og gjenoppbygges året etter.
==== Ukjent dato ====
Nedre Røssåga kraftverk settes i drift. Kraftverket var planlagt for å levere kraft til Norsk Jernverk.
== Fødsler ==
=== Januar ===
4. – Bror Yngve Rahm, norsk politiker
4. – Wolfgang Tiefensee, tysk politiker
6. – Rowan Atkinson, britisk komiker og skuespiller
6. – Inge Staldvik, norsk politiker
10. – Yasmina Khadra, algerisk forfatter
16. – Geir Sverre Braut, norsk lege
18. – Kevin Costner, amerikansk skuespiller
18. – Marilyn Mazur, dansk jazzmusiker
18. – Erik Solheim, norsk politiker
20. – Ingjerd Schou, norsk politiker
26. – Eddie Van Halen, amerikansk musiker (d. 2020)
27. – John Roberts, amerikansk dommer
28. – Nicolas Sarkozy, fransk politiker
29. – John Tate, amerikansk bokser (d. 1998)
=== Februar ===
1. – Fartein Horgar, norsk forfatter
2. – Steinar Kyrvestad, norsk ordfører
4. – Mikuláš Dzurinda, slovakisk statsminister
8. – John Grisham, amerikansk forfatter
8. – Svein Grøndalen, norsk fotballspiller
10. – Greg Norman, australsk golfspiller
14. – Jan Hansen, norsk fotballspiller
16. – Jens Edvin A. Skoghøy, norsk høyesterettsdommer
19. – Siri Hustvedt, amerikansk forfatter
24. – Steve Jobs, amerikansk datagründer (d. 2011)
24. – Alain Prost, fransk formel 1–fører
=== Mars ===
2. – Sven Mollekleiv, norsk generalsekretær i Norges Røde Kors
6. – Jarle Råum, norsk fotballspiller og trener
6. – Cyprien Ntaryamira, burundisk president (d. 1994)
6. – Friedbert Pflüger, tysk politiker
7. – Lasse Lindtner, norsk skuespiller
12. – Reidar Larsen, norsk bluesartist
17. – Cynthia McKinney, amerikansk politiker
17. – Gary Sinise, amerikansk skuespiller og regissør
18. – Lars Rise, norsk ordfører
19. – Bruce Willis, amerikansk skuespiller
27. – Mark Boone Junior, amerikansk skuespiller
27. – Mariano Rajoy, spansk statsminister
29. – Brendan Gleeson, irsk skuespiller
29. – Alan Snoddy, engelsk fotballdommer
30. – Frode Viken, norsk musiker (d. 2018)
31. – Angus Young, australsk gitarist
=== April ===
5. – Anthony Horowitz, britisk barnebokforfatter
8. – Haakon Blankenborg, norsk politiker
8. – Gerrie Coetzee, sørafrikansk bokser (d. 2023)
12. – Nils Gaup, norsk–samisk regissør
13. – Ole von Beust, tysk politiker
13. – Kjell Habbestad, norsk komponist
13. – Marit Kaldhol, norsk forfatter og lyriker
15. – Dodi Al-Fayed, egyptisk filmprodusent (d. 1997)
16. – Henri av Luxembourg, luxemburgsk storhertug
18. – Ola Bremnes, norsk musiker
19. – Rolf Løvland, norsk komponist
22. – Anne Helgesen, norsk forfatter
22. – Norulv Øvrebotten, norsk redaktør og statssekretær
25. – John Nunn, britisk sjakkspiller
29. – Raino Malnes, norsk statsviter
=== Mai ===
5. – Christian Rugstad, norsk oversetter
8. – Meles Zenawi, etiopisk statsminister (d. 2012)
10. – Mark David Chapman, amerikansk drapsmann
14. – Hans Erik Matre, norsk redaktør
15. – Hege Skjeie, norsk professor i statsvitenskap (d. 2018)
16. – Debra Winger, amerikansk skuespillerinne
18. – Reidar Johansen, norsk politiker
20. – Jan Fossen, norsk redaktør
21. – Ansgar Gabrielsen, norsk helseminister og nærings– og handelsminister
27. – Erik Henning Edvardsen, norsk museumsleder
29. – Sut Jhally, kanadisk-amerikansk-kenyansk professor
29. – John Hinckley jr., amerikansk attentatmann
29. – Tom Kristensen, norsk forfatter
30. – Topper Headon, engelsk trommeslager
31. – Marianne Mjaaland, norsk lege, forsker, journalist og forfatter
=== Juni ===
1. – Tony Snow, amerikansk journalist (d. 2008)
2. – Dana Carvey, amerikansk skuespiller
4. – Val McDermid, skotsk forfatter
7. – Bill Koch, amerikansk langrennsløper
8. – Tim Berners-Lee, britisk datatekniker
10. – Annette Schavan, tysk politiker
13. – Tony Knowles, engelsk snookerspiller
16. – Grete Faremo, norsk justisminister
18. – Torstein Hilt, norsk forfatter og forlegger (d. 2018)
21. – Michel Platini, fransk fotballspiller
24. – Lars Gule, norsk filosof; tidligere generalsekretær i Human–Etisk Forbund
24. – Loren Roberts, amerikansk golfspiller
26. – Mick Jones, britisk gitarist
26. – Mervyn Day, engelsk fotballspiller
28. – Jón Sveinbjørn Jónsson, islandsk-norsk forfatter og oversetter (d. 2008)
28. – Nikolaj Zimjatov, sovjetisk langrennsløper
=== Juli ===
5. – Arne Hugo Stølan, norsk lyriker
9. – Steve Coppell, engelsk fotballtrener
16. – Knut Westad, norsk tegneserietegner
19. – Foss Patterson, britisk musiker (Camel)
22. – Willem Dafoe, amerikansk skuespiller
26. – Asif Ali Zardari, pakistansk president
=== August ===
1. – Trevor Berbick, jamaicansk–canadisk bokser (d. 2006)
4. – Billy Bob Thornton, amerikansk skuespiller
5. – Lise Christoffersen, norsk politiker
6. – Tom Sandberg, norsk kombinertløper
7. – Wayne Knight, amerikansk skuespiller
8. – Barbara Petzold, østtysk langrennsløper
13. – Arne Bugge Amundsen, norsk professor i folkloristikk
13. – Betsy King, amerikansk golfspiller
16. – Åse Lill Kimestad, norsk ordfører
17. – Eva Jensen, norsk forfatter
19. – Peter Gallagher, amerikansk skuespiller
20. – Gloria Brame, amerikansk forfatter
27. – Arne Dokken, norsk fotballspiller
30. – Petter Jansen, norsk administrerende direktør
31. – Edwin Moses, amerikansk friidrettsutøver
=== September ===
1. – Vidar Bjørnstad, norsk politiker
2. – Natalja Petrusiova, sovjetisk skøyteløper
3. – Geir Henæs, norsk fotballspiller
6. – Anne Henning, norsk skøyteløper
10. – Marja-Liisa Kirvesniemi, finsk skiløper
14. – Tore Vigerust, norsk historiker og lokalpolitiker
17. – Charles Martinet, amerikansk skuespiller
22. – Eli Rygg, norsk forfatter og programleder
25. – Karl-Heinz Rummenigge, tysk fotballspiller
30. – Håkon Rege, norsk ordfører
=== Oktober ===
1. – Morten Gunnar Larsen, norsk pianist
8. – Lars Peder Brekk, norsk politiker
9. – Steve Ovett, britisk friidrettsutøver
12. – Ante Gotovina, kroatisk general
12. – Einar Jan Aas, norsk fotballspiller
18. – Lasse Mørch, norsk fekter
19. – Øyvind Vaksdal, norsk politiker
25. – Stella East, norsk–canadisk illustratør og billedkunstner
28. – Bill Gates, amerikansk forretningsmann og grunnleggeren av Microsoft
28. – Indra Nooyi, indisk administrerende direktør i PepsiCo
29. – Kevin DuBrow, amerikansk musiker (d. 2007)
=== November ===
3. – Andrej Dugin, russisk illustratør
4. – Matti Vanhanen, finsk politiker
11. – Friedrich Merz, tysk politiker
11. – Kong Jigme Singye Wangchuck av Bhutan
13. – Whoopi Goldberg, amerikansk skuespillerinne
14. – Hallgeir H. Langeland, norsk politiker
17. – Randi Flesland, norsk siviløkonom
21. – Svein Borkhus, norsk politiker
22. – Sverre Knudsen, norsk forfatter og musiker
28. – Odd Johan Nelvik, norsk redaktør
30. – Andy Gray, skotsk fotballspiller og kommentator
=== Desember ===
6. – Kurt Aust, norsk forfatter
6. – Johnny Yen, norsk rockemusiker og kunstner
6. – Tony Woodcock, engelsk fotballspiller
10. – Harrison Mwakyembe, tanzaniansk politiker
15. – Paul Simonon, engelsk bassist
16. – Roman Gotsiridze, georgisk økonom og politiker
16. – Kari Økland, norsk politiker
20. – Martin Schulz, tysk politiker
21. – Erling Ragnar Eriksen, norsk musiker og professor
== Dødsfall ==
12. mars – Charlie Parker, amerikansk jazzmusiker (f. 1920)
18. april – Albert Einstein, tysk-amerikansk vitenskapsmann (f. 1879)
21. mai – Constance Collier, britisk-amerikansk skuespillerinne og skuespillerinstruktør (f. 1878)
12. august – Thomas Mann, tysk forfatter (f. 1875)
30. september – James Dean, amerikansk skuespiller (f. 1931)
13. november – Buddy Shuman, amerikansk NASCAR-fører (f. 1915)
== Idrett ==
Skeid blir Norgesmester (cupmester) etter å ha slått Lillestrøm 5-0 i finalen.
Larvik Turn blir seriemester etter å ha slått Fredrikstad 4-2 i seriefinalen.
Harstad I.L. blir nordnorsk mester i fotball.
== Musikk ==
=== Utlandet ===
Rosemary Clooney – «This Ole House»
Bing Crosby – Merry Christmas, tidenes mestselgende julealbum
Frank Sinatra – «Three Coins in the Fountain»
=== Norge ===
Nora Brockstedt – «En liten pike i lave sko»
Søstrene Bjørklund – «Vildrose»
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Willis E Lamb, Polykarp Kusch
Kjemi – Vincent du Vigneaud
Medisin – Hugo Theorell
Litteratur – Halldór Kiljan Laxness
Fred – FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for 1954. Prisen for 1955 ble reservert til 1956.
== Litteratur ==
Jens Bjørneboe – Jonas
Johan Borgen – Lillelord
Agatha Christie – Destination Unknown (Mot ukjent mål)
Agatha Christie – Hickory Dickory Dock (Huset i Hickory Road)
Graham Greene – The Quiet American
Vladimir Nabokov – Lolita
J.R.R. Tolkien – The Lord of the Rings – bok 3, The Return of the King
Evelyn Waugh – Officers and Gentlemen
Allen Ginsberg leser Howl offentlig for første gang på Six Gallery; slik innledes beat-generasjonen | 1955 (MCMLV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. | 2,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1954 | 2023-02-04 | 1954 | ['Kategori:1954', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1954 (MCMLIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
| 1954 (MCMLIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første kvartal ====
1. januar – Første regulære kringkasting av fargefjernsyn i USA.
21. januar – USS «Nautilus», verdens første atomdrevne ubåt sjøsettes.
10. februar – President Dwight D. Eisenhower advarer mot amerikansk innblanding i Vietnam.
23. februar – Den første massevaksinasjonen mot polio begynner i Pittsburgh, Pennsylvania.
25. februar –
Statskupp i Egypt. Gamal Abdel Nasser blir statsminister i Egypt.
Militærkupp i Syria.
28. februar – General Mohammed Naguib gjeninnsettes som president i Egypt etter 3 dager.
13. mars–7. mai – Slaget ved Dien Bien Phu: Det avgjørende slaget i den første indokinesiske krig ender med tap for Frankrike.
19. mars – Den amerikanske regjeringen beordrer brenningen av alle Wilhelm Reichs bøker.
30. mars – Canadas første undergrunnsbane blir åpnet (Toronto).
==== Andre kvartal ====
7. april – Den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower lanserer sin «dominoteori».
18. april – Gamal Abdel Nasser tar makten i Egypt.
6. mai – Statskupp i Paraguay.
7. mai – Slaget ved Dien Bien Phu avsluttes, det avgjørende slaget i den første indokinesiske krig ender med tap for Frankrike.
17. mai – Raseskille i skolene forbys av USAs høyesterett.
27. juni – Verdens første atomkraftverk settes i drift i Obninsk i Russland.
==== Tredje kvartal ====
1. juli –
Den nordiske passunionen ble etablert.
Fjernkontrollen blir oppfunnet.
7. juli – WHBQ i Mephis, Tennessee blir den første radiokanalen til å sende en sang med Elvis.
21. juli – Våpenhvile for Indokina. Vietnam deles i Nord-Vietnam og Sør-Vietnam.
16. august – Kommunistpartiet forbys i USA.
24. august – Bank of Israel blir grunnlagt.
30. september – USS «Nautilus», verdens første atomdrevne ubåt blir operasjonell.
==== Fjerde kvartal ====
23. oktober – Vest-Tyskland anerkjennes som suveren stat av 15 nasjoner og gis medlemskap i NATO.
14. november – President Mohammed Naguib av Egypt avsettes. Han etterfølges av Gamal Abdel Nasser.
23. desember – Første nyretransplantasjon mellom levende pasienter, av Joseph Murray og andre i Boston.
=== Norge ===
1. januar – Prisreguleringen av 1939 oppheves.
12. januar – Første sending av fjernsynsbilder fra Tryvann.
8. februar – Den britiske sidetråleren «Laforey» grunnstøter ved Ytterøyane ved Florø. 21 omkommer.
13. februar – Dom faller i Høyesterett vedrørende Nortraships hemmelige fond. Staten frikjennes, og krigsseilerne får ikke medhold i sitt krav om utbetaling av tilbakeholdt hyre.
25. februar – Snurperen «Norddønna» går ned ved Marflesa lykt på Trøndelagskysten. To omkommer.
17. mars – 16 måneders verneplikt innføres.
28. mars – Bjørnøya-ulykken.
3. mai – Asbjørn Sunde og Erling Nordby dømmes for landsforræderi for spionasje til fordel for Sovjetunionen.
31. mai – Solobservatoriet på Harestua åpnes.
30. juni – Solformørkelse i Norge.
1. juli – Lov om barnvern iverksatt. (Erstattet av lov om barneverntjenester, vedtatt i Stortinget 17. juni 1992.)
22. september – Hurtigruteskipet DS «Nordstjernen» grunnstøter og forliser ved Hanøya i Raftsundet. Fem omkommer.
== Fødsler ==
=== Januar ===
4. – Dave Ulliott, engelsk pokerspiller (d. 2015)
6. – Anthony Minghella, britisk regissør (d. 2008)
9. – Thorvald Steen, norsk forfatter
12. – Jan-Olav Ingvaldsen, norsk politiker (d. 2021)
17. – Bascha Mika, tysk redaktør
19. – Katey Sagal, amerikansk skuespillerinne, sangerinne og forfatter
19. – Cindy Sherman, amerikansk kunstner
20. – Ray Weston, britisk musiker (Wishbone Ash)
21. – Thomas de Maizière, tysk konservativ politiker
21. – Phil Thompson, engelsk fotballspiller
22. – Bernd Heynemann, tysk fotballdommer
22. – Rita Tveiten, norsk politiker
23. – Rune J. Skjælaaen, norsk politiker
29. – Oprah Winfrey, amerikansk talkshow-vertinne
29 – Vera Lysklætt, norsk politiker
31. – Michael Melchior, dansk–norsk jødisk rabbiner og israelsk politiker
=== Februar ===
12. – Philip Zimmermann, amerikansk kryptograf
14. – Per Christian Ellefsen, norsk skuespiller
15. – Matt Groening, amerikansk tegneserieskaper
16. – Iain Banks, britisk forfatter (d. 2013)
17. – Rene Russo, amerikansk skuespillerinne
18. – John Travolta, amerikansk skuespiller
18. – Helen Bjørnøy, norsk miljøvernminister
18. – Bertil Palmar Johansen, norsk musiker og komponist
20. – Cato Sanden, norsk musiker (d. 2005)
20. – Patty Hearst, amerikansk terrorist
23. – Viktor Jusjtsjenko, ukrainsk president
26. – Recep Tayyip Erdoğan, tyrkisk statsminister
26. – Prins Ernst August V av Hannover, tysk adelsmann
=== Mars ===
1. – Ron Howard, amerikansk skuespiller og regissør
1. – Monika Pflug, tysk skøyteløper
4. – Peter Jacobsen, amerikansk golfspiller
4. – Willie Thorne, engelsk snookerspiller
8. – Marie-Therese Nadig, sveitsisk alpinist
8. – Karl Schnabl, østerriksk skihopper
13. – Sergej Sidorskij, hviterussisk statsminister
17. – Tom Jacobsen, norsk fotballspiller og trener
26. – Udo Di Fabio, tysk jurist
=== April ===
1. – Knut Værnes, norsk jazzmusiker
3. – Mille-Marie Treschow, norsk forretningskvinne (d. 2018)
4. – ʾAbd al-Ilah Binkiran, marokkansk statsminister
7. – Jackie Chan, kinesisk skuespiller
9. – Eberhard Rösch, tysk skiskytter
10. – Percy Pringle, amerikansk fribryter (d. 2013)
10. – Jouko Törmänen, finsk skihopper (d. 2015)
12. – Jean-Baptiste Compaore, burkinsk økonom
15. – Roar Hagen, norsk avistegner og bokillustratør
23. – Rune Hauge, norsk fotballagent
23. – Michael Moore, amerikansk regissør og forfatter
27. – Frank Bainimarama, fijiansk offiser og statsminister
29. – Jerry Seinfeld, amerikansk skuespiller og komiker
=== Mai ===
2. – Kristen Gislefoss, norsk værmelder og meteorolog
3. – Alvin Jensvoll, norsk grafiker og billedkunstner
11. – John Gregory, engelsk fotballspiller og trener
12. – Nenad Bogdanović, serbisk politiker (d. 2007)
19. – Phil Rudd, australsk musiker
26. – Baburam Bhattarai, nepalsk politiker
31. – Arne Larsen Økland, norsk fotballspiller og trener
=== Juni ===
4. – Luc-Adolphe Tiao, burkinsk statsminister
6. – Miroslav Deronjić, serbisk offiser (d. 2007)
12. – Jesper Lundgaard, dansk musiker
14. – Andrej Nebb, polsk musiker og kunstner
15. – James Belushi, amerikansk skuespiller
16. – Stein Erik Johansen, norsk filosof
17. – Per Egil Nygård, norsk fotballspiller
19. – Jon Jæger Gåsvatn, norsk politiker
20. – Michael Anthony, amerikansk bassist
22. – Wolfgang Becker, tysk regissør
22. – Al Di Meola, amerikansk gitarist
23. – Herman Willis, norsk forfatter
30. – Pierre Charles, dominikansk statsminister (d. 2004)
30. – Kathy Kreiner, canadisk alpinist
30. – Serzj Sargsian, armensk president
=== Juli ===
1. – Dang Van Ty, vietnamesisk–norsk maler, tegner og grafiker
4. – Erik Jacobsen, norsk programleder
8. – Hallstein Bøgseth, norsk kombinertløper
9. – Herodes Falsk, norsk komiker
14. – Morten Skallerud, norsk regissør
16. – Einar O. Risa, norsk forfatter
17. – Angela Merkel, tysk kansler
17. – J. Michael Straczynski, amerikansk forfatter
19. – Cecilie Ore, norsk komponist
21. – Otto Jespersen, norsk komiker, skuespiller og programleder
25. – Walter Payton, amerikansk NFL–spiller (d. 1999)
26. – Kjell E. Midthun, norsk tegner og illustratør
27. – Peter Mueller, amerikansk skøyteløper og trener
28. – Hugo Chávez, venezuelansk president (d. 2013)
=== August ===
2. – Sammy McIlroy, nordirsk fotballspiller
2. – Kenneth Svendsen, norsk politiker
7. – Jonathan Pollard, amerikansk spion
7. – Valerij Gazzajev, russisk fotballtrener
9. – Karin S. Woldseth, norsk politiker
12. – François Hollande, fransk president
12. – Pat Metheny, amerikansk jazzmusiker
15. – Stieg Larsson, svensk forfatter og journalist
16. – Egil Svartdahl, forstander i pinsemenigheten Filadelfia Oslo, kjent som TV-pastor i TV2.
16. – James Cameron, canadisk–amerikansk regissør
17. – Eric Johnson, amerikansk gitarist
21. – Bodil Niska, norsk jazzmusiker
22. – Gudny Hagen, norsk forfatter
23. – Haakon Lorentzen, norsk
25. – Elvis Costello, engelsk musiker
25. – Jim Wallace, skotsk politiker
28. – Torgeir Schjerven, norsk forfatter
30. – Aleksandr Lukasjenko, hviterussisk president
=== September ===
1. – Filip Vujanović, montenegrinsk president
15. – Hrant Dink, armensk menneskerettighetsforkjemper (d. 2007)
18. – Einar Már Guðmundsson, islandsk forfatter
20. – Harriet Nordlund, svensk skuespillerinne, regissør og teatersjef
22. – Rene Villanueva, filippinsk forfatter (d. 2007)
23. – Idar Lind, norsk forfatter
25. – Odd Roger Enoksen, norsk politiker
27. – Larry Wall, amerikansk programmerer
28. – Åge Konradsen, norsk politiker
28. – Margot Wallström, svensk politiker
=== Oktober ===
3. – Stevie Ray Vaughan, amerikansk gitarist (d. 1990)
5. – Frank Krog, norsk skuespiller (d. 2008)
7. – Kjell Grandhagen, norsk generalløytnant i Hæren og sjef for Etterretningstjenesten (d. 2019)
8. – Ole Henrik Hjartøy, norsk lokalpolitiker
14. – Mordechai Vanunu, israelsk atomtekniker
15. – Jere Burns, amerikansk skuespiller
15. – Hans Lindahl, svensk tegneserietegner
17. – Hans Kristian Hogsnes, norsk politiker (d. 2010)
23. – Ang Lee, taiwansk–amerikansk regissør
24. – Gard Erik Sandbakken, norsk forfatter
24. – Mike Rounds, amerikansk guvernør
30. – Piero Gros, italiensk alpinist
=== November ===
5. – Jeffrey Sachs, amerikansk økonom
6. – Karin Fossum, norsk forfatter
8. – Rickie Lee Jones, amerikansk musiker og komponist
9. – Morten Røhrt, norsk skuespiller (d. 2019)
14. – Bernard Hinault, fransk syklist
14. – Jerry Mateparae, nyzealandsk statsminister
14. – Condoleezza Rice, amerikansk utenriksminister
15. – Aleksander Kwaśniewski, polsk president
15. – Uli Stielike, tysk fotballspiller
16. – Bruce Edwards, amerikansk caddie (d. 2004)
18. – Atle Hansen, norsk forfatter
29. – Joel Coen, amerikansk regissør
29. – Peter N. Myhre, norsk politiker
=== Desember ===
3. – Ola Snortheim, norsk musiker
9. – Jean-Claude Juncker, luxembourgsk statsminister
12. – Amy Lightfoot, norsk–amerikansk kunstner
15. – Kine Hellebust, norsk skuespillerinne og sangerinne
19. – Per Eide, norsk fotograf
21. – Kai Arne Engelstad, norsk skøyteløper
21. – Chris Evert, amerikansk tennisspiller
21. – Grethe Fossli, norsk politiker
26. – Roy Jacobsen, norsk forfatter
28. – Denzel Washington, amerikansk skuespiller
29. – Lars Erik Eriksen, norsk langrennsløper
30. – Solveig Torsvik, norsk politiker
== Dødsfall ==
19. februar – Axel Pehrsson-Bramstorp, svensk politiker (f. 1883)
5. april – Märtha, svensk prinsesse (senere norsk kronprinsesse) (f. 1901)
10. april – Oscar Mathisen, skøyteløper (f. 1888)
10. april – Auguste Lumière, fransk oppfinner (f. 1862)
10. april – Ludwig Curtius, tysk arkeolog og kunsthistoriker (f. 1874)
12. april – Prins Nikola av Jugoslavia (f. 1928)
7. juni – Alan Turing, britisk matematiker (f. 1912)
13. juli – Frida Kahlo, meksikansk maler (f. 1907)
3. november – Henri Matisse, fransk maler (f. 1869)
29. november – Enrico Fermi, italiensk-amerikansk fysiker (f. 1901)
30. november – Wilhelm Furtwängler, tysk dirigent og komponist (f. 1886)
19. desember – Frans G. Bengtsson, svensk forfatter (f. 1894)
== Idrett ==
7. mars – Sovjetunionen blir verdensmestere i ishockey, de slår sensasjonelt Canada med 7-2 i Stockholm
6. mai – Roger Bannister, løper som første mann i verden en engelsk mil under 4 minutter, drømmemilen, han får tiden 3.59,4 og slår dermed Gunder Häggs 10 år gamle verdensrekord med to sekunder.
27. juni: Fredrikstad blir seriemester i Hovedserien 1953-54 etter å ha slått Skeid 2-1 i seriefinalen.
4. juli – Vest-Tyskland vinner verdensmesterskapet i fotball, de slår Ungarn i finalen med 3-2 i Bern
Tennis: Jaroslav Drobný, Tsjekkoslovakia vinner Wimbledon-finalen over Ken Rosewall, Australia (13-11, 4-6, 6-2, 9-7) og Maureen Conolly USA vinner damfinalen, hun slår Louise Brough, USA (6-2, 7-5)
24. oktober: Skeid blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Fredrikstad 3-0 i finalen.
Harstad I.L. blir nordnorsk mester i fotball.
== Musikk ==
15. februar - Wenche Myhre holder sin aller første konsert sammen med faren; Kjell Myhre og broren; Reidar.
10. mai – Bill Haley and his Comets' slipper «Rock Around the Clock»
5. juli – Elvis Presley spiller inn «That's All Right, Mama» og starter sin karriere
Glenn Miller Moonlight serenade
Harry James O Mein Papa
Alice Babs Käre John
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Max Born, Walther Bothe
Kjemi – Linus Pauling
Medisin – John F Enders, Thomas H Weller, Frederick C Robbins
Litteratur – Ernest Miller Hemingway
Fred – FNs høykommissær for flyktninger (men utdelt i 1955).
== Litteratur ==
Isaac Asimov – The Caves of Steel
Simone de Beauvoir – Les Mandarins
Pierre Boulle – Le pont de la rivière Kwai
Finn Carling – Skyggen
William Golding – Lord of the Flies
Sigurd Hoel – Stevnemøte med glemte år
Kåre Holt – Mennesker ved en grense
Yasunari Kawabata – Yama no Oto (eng. overs. The Sound of the Mountain)
Agnar Mykle – Lasso rundt fru Luna
Pauline Réage – Histoire d'O
Francoise Sagan – Bonjour tristesse
Dylan Thomas – Under Milk Wood
J.R.R. Tolkien – The Lord of the Rings – bok 1, The Fellowship of the Ring
J.R.R. Tolkien – The Lord of the Rings – bok 2, The Two Towers.
Tarjei Vesaas – Vårnatt
== Film og teater ==
Michael Forlong – Shetlandsgjengen, spillefilm
Edith Carlmar – Aldri annet enn bråk, spillefilm
Agatha Christie – Witness for the Prosecution, skuespill
== Referanser == | 1954 (MCMLIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag. | 2,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1953 | 2023-02-04 | 1953 | ['Kategori:1953'] | 1953 (MCMLIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1953 (MCMLIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første kvartal ====
7. januar – President Harry Truman avslører at USA har utviklet en hydrogenbombe.
8. januar – René Mayer blir statsminister i Frankrike.
13. januar – Marskalk Josip Broz Tito blir utnevnt til president i Jugoslavia.
16. januar – Egypts leder general Mohammed Naguib innfører diktatur etter avsløring av kupp-planer
19. januar – Øst-Berlin blir en del av den sovjetiske okkupasjons-sonen i Tyskland
31. januar – 130 mennesker omkommer da fergen «Princess Victoria» synker i Irskesjøen.
2. februar — Flom i Nederland etter at dikene bryter sammen under en voldsom springflod. 1500 omkommer og 100 000 må evakueres. Store jordbruksarealer ødelegges.
5. februar — Filmen Peter Pan har premiére i New York.
11. februar — Sovjetunionen bryter alle diplomatiske bånd til Israel.
21. februar — Francis Crick og James D. Watson kartlegger strukturen i DNA-molekylet.
5. mars – Josef Stalin dør.
6. mars – Georgij Maksimilianovitsj Malenkov overtar som sovjetisk statsminister etter Stalins død.
18. mars – Et jordskjelv rammer vestre Tyrkia. 250 mennesker omkommer.
26. mars – Jonas Salk annonserer sin vaksine mot polio.
29. mars – Danmark får ny grunnlov. Parlamentarismen blir grunnlovfestet, Folketinget får bare ett kammer, Folketingets medlemmer får rett til å kreve folkeavstemning, kvinnelig arverett til tronen innføres og Grønland blir en del av kongeriket Danmark med representasjon i Folketinget.
==== Andre kvartal ====
7. april – Den svenske viseutenriksminister Dag Hammarskjöld blir ny generalsekretær i FN.
20. mai – En ny russiskbygget MIG-jager fra det polske flyvåpen lander på Bornholm.
29. mai – Edmund Hillary og Tenzing Norgay er de to første som vellykket klatrer til topps på Mount Everest.
2. juni – I Storbritannia krones Elisabeth II til dronning
16. juni – Arbeideroppstand i Øst-Berlin mot den østtyske regjeringen
17. juni – Oppstanden i Øst-Berlin blir knust av sovjetiske stridsvogner
18. juni – Egypt blir republikk. Landets diktator, general Mohammed Naguib, blir president.
27. juni – Joseph Laniel blir statsminister i Frankrike.
28. juni – Voldsomme oversvømmelser i Japan.
==== Andre halvår ====
27. juli – Koreakrigen: Avtale om våpenhvile tar til å gjelde.
11. august – Jordskjelv i Hellas. Mer enn 1000 omkommer.
13. september – Nikita Khrusjtsjov blir ny førstesekretær i Sovjetunionen.
15. oktober – Qibya-massakren utført av israelske styrker under ledelse av Ariel Sharon i den palestinske landsbyen Qibya på Vestbredden .
9. november – Kambodsja blir selvstendig (fra Frankrike).
25. desember – En stor Viet Minh-offensiv i julen deler i praksis Indokina i to.
=== Norge ===
21. januar – Ole Hallesbys senere berømte dommedagspreken i NRK, Helvetestalen, ryster nasjonen.
19. mars – I Kings Bay-ulykken på Svalbard omkommer 19 gruvearbeidere.
7. april – Sjarken «Knut» forliser i Sørøysundet i Finnmark. Tre omkommer.
10. april – Motorkutteren «Judith» blir rent i senk av den engelske tråleren «Barnett» i Magerøysundet i Finnmark. En omkommer.
11. april – Norges okkupasjon av Tyskland avsluttes formelt.
10. mai – Prins Harald konfirmeres av biskop Eivind Berggrav i Slottskapellet.
15. mai – Prinsesse Ragnhild blir viet av biskop Eivind Berggrav i Aker kirke.
1. juni – De første Festspillene i Bergen åpner.
29. juni – Et voldsomt lokalt uvær over Kviteseid i Telemark forårsaker jordras og flomskader.
4. juli – Under et voldsomt lokalt uvær finner man på Eidskog og i områdene rundt Mjøsa hagl større enn egg.
16. juli – Stortinget vedtar å flytte Marinens hovedbase fra Horten til Bergen.
17. juli – Lov om barnevern vedtatt i Stortinget (erstattet i 1992 av Lov om barneverntjenester).
11. september – Forbrukerrådet opprettes.
7. oktober – Bekkelagsraset i Oslo krever 5 menneskeliv.
12. oktober – Ved stortingsvalget får Arbeiderpartiet fortsatt rent flertall.
25. oktober –
Viking blir norgesmestere i fotball for første gang.
Lasteskip «Rimfrost» avgår Rieme i Belgia for Oslo med superfosfat i sekk og forsvinner i uvær i Nordsjøen med hele besetningen på 13 mann.
15. november – I Kirkenes arresteres 4 menn mistenkt for spionasje til fordel for Sovjetunionen.
3. desember – Styrmennene i handelsflåten går til streik. Streiken varer i fire dager.
Mosjøen Veveri startes.
== Fødsler ==
=== Januar ===
3. – Mohammed Waheed Hassan, maldivsk president
5. – Glenn Lockwood, amerikansk hundekjører
6. – Jon Eberson, norsk gitarist og komponist
6. – Manfred Kaltz, tysk fotballspiller
6. – Malcolm Young, australsk gitarist (d. 2017)
11. – Jeyaraj Fernandopulle, srilankisk politiker og minister (d. 2008)
14. – Denzil Douglas, sanktkittisk statsminister
14. – Tor Milde, norsk journalist (d. 2014)
16. – Harald Bjørkøy, norsk tenor
21. – Paul Allen, amerikansk datagründer (d. 2018)
22. – Jim Jarmusch, amerikansk skuespiller og regissør
26. – Anders Fogh Rasmussen, dansk statsminister
=== Februar ===
8. – Mary Steenburgen, amerikansk skuespillerinne
9. – Ciarán Hinds, irsk skuespiller
10. – Svein-Tore Kleppan, norsk kunstner
11. – Jeb Bush, amerikansk guvernør
12. – Des Smyth, irsk golfspiller
18. – Erling Aksdal, norsk jazzmusiker
19. – Cristina Fernández de Kirchner, argentinsk president
20. – Tom R. Jacobsen, norsk fotballspiller
25. – José María Aznar, spansk statsminister
27. – Ian Khama, botswansk politiker
=== Mars ===
1. – Carlos Queiroz, portugisisk fotballtrener
3. – Jan Simonsen, norsk politiker (d. 2019)
3. – Zico, brasiliansk fotballspiller
5. – Harald Stenvaag, norsk skytter
6. – Jan Kjærstad, norsk forfatter
10. – Paul Haggis, canadisk regissør
12. – Carl Hiaasen, amerikansk forfatter
12. – Ernst Nordtveit, norsk jusprofessor
16. – Richard M. Stallman, grunnleggeren av GNU-prosjektet
19. – Ian Blair, britisk embetsmann
21. – Per Inge Torkelsen, norsk humorist og forfatter (d. 2021)
27. – Jørn Goldstein, norsk ishockeyspiller
27. – Annemarie Moser-Pröll, østerriksk alpinist
=== April ===
2. – Oddvar Ruud, norsk komponist og musiker
2. – Eivind Reiten, norsk politiker
3. – James Smith, amerikansk bokser
4. – Geir Pollen, norsk forfatter
4. – Morten Steenstrup, norsk politiker
7. – Jørn Kolsrud, norsk komponist og programleder
8. – Kjell Kosberg, norsk arkitekt
11. – Guy Verhofstadt, belgisk statsminister
15. – Trond Skauen, norsk travkusk (d. 2006)
17. – Joakim Lystad, norsk embetsmann
18. – Per Olaf Lundteigen, norsk politiker
=== Mai ===
2. – Domitien Ndayizeye, burundisk president
6. – Tony Blair, britisk politiker
6. – Graeme Souness, skotsk fotballspiller og trener
8. – May Hansen, norsk politiker
8. – Alex Van Halen, amerikansk trommeslager
11. – Helma Orosz, tysk politiker
14. – Kong Norodom Sihamoni av Kambodsja
14. – Doug Swingley, amerikansk hundekjører
15. – Mike Oldfield, britisk musiker
15. – George Brett, amerikansk baskettballspiller
16. – Pierce Brosnan, irsk skuespiller
16. – Ivar Skulstad, norsk politiker
18. – Morten Juvet, norsk maler
25. – D.A. Weibring, amerikansk golfspiller
30. – Colm Meaney, irsk skuespiller
=== Juni ===
4. – Paul Samson, britisk gitarist (d. 2002)
6. – Nils-Petter Enstad, norsk forfatter
8. – Ivo Sanader, kroatisk statsminister
13. – Susanne Fuhr, norsk jazzmusiker
15. – Gro Isachsen, norsk sexolog og forfatter
20. – Ulrich Mühe, tysk skuespiller (d. 2007)
21. – Benazir Bhutto, pakistansk statsminister (d. 2007)
23. – Nicola Calipari, italiensk agent (d. 2005)
23. – Eva Bratholm, norsk journalist og informasjonssjef
25. – Svein Tindberg, norsk skuespiller
30. – Hal Lindes, engelsk–amerikansk gitarist
=== Juli ===
1. – Lawrence Gonzi, maltesisk statsminister
1. – Jadranka Kosor, kroatisk journalist
1. – Lyonpo Sangay Ngedup, bhutansk statsminister
6. – Nanci Griffith, amerikansk musiker (d. 2021)
8. – Terje Nyberget, norsk politiker
10. – Lasse Myrvold, norsk musiker (d. 2006)
11. – Leon Spinks, amerikansk bokser (d. 2021)
13. – Sigurd Ulveseth, norsk jazzmusiker
15. – Jostein Wilmann, norsk syklist
23. – Nikolaj Bazjukov, sovjetisk langrennsløper
23. – Therese Nortvedt, norsk billedkunstner
23. – Najib Razak, malaysisk statsminister
27. – Hildegunn Eggen, norsk skuespillerinne
31. – Trond Brænne, norsk skuespiller og forfatter (d. 2013)
=== August ===
9. – Kay Stenshjemmet, norsk skøyteløper
11. – Hulk Hogan, amerikansk fribryter og skuespiller
11. – Bror Hagemann, norsk forfatter
12. – Carlos Mesa, boliviansk president
14. – James Horner, amerikansk komponist (d. 2015)
24. – Brit Elisabeth Haagensli, norsk skuespiller og sanger
26. – Edward Lowassa, tanzaniansk statsminister
27. – Jørn Didriksen, norsk skøyteløper
27. – Peter Stormare, svensk skuespiller
=== September ===
3. – Jean-Pierre Jeunet, fransk regissør
8. – Stu Ungar, amerikansk pokerspiller (d. 1998)
9. – Dag Alveng, norsk fotograf og billedkunstner
12. – Bernt Ivar Eidsvig, norsk katolsk biskop
18. – Einar Busterud, norsk ordfører
21. – Lars Saabye Christensen, norsk forfatter
23. – Åge Hareide, norsk fotballtrener
28. – Otmar Hasler, liechtensteinsk statsminister
=== Oktober ===
1. – Grete Waitz, norsk langdistanseløper (d. 2011)
1. – Klaus Wowereit, tysk politiker
2. – Ernest Bai Koroma, sierraleonsk president
4. – Andreas Vollenweider, sveitsisk musiker
8. – Tommy Sørbø, norsk kunsthistoriker, humorist og dramatiker
21. – Peter Mandelson, britisk politiker
23. – Guri Hjeltnes, norsk journalist og kvinnesakskvinne
25. – Bjarne Rønning, norsk fotballspiller, trener og forfatter
=== November ===
2. – Stein Erik Tafjord, norsk jazzmusiker
4. – Ola Røtvei, norsk ordfører
6. – Bentein Baardson, norsk skuespiller og regissør
13. – Andrés Manuel López Obrador, mexicansk politiker
14. – Tor Ulven, norsk forfatter (d. 1995)
14. – Dominique de Villepin, fransk statsminister
16. – Brigitte Zypries, tysk politiker
18. – Gerd Janne Kristoffersen, norsk politiker
20. – Kit Watkins, amerikansk musiker (Camel og Happy the Man)
22. – Ellen Stensrud, norsk fagforeningssekretær
25. – Gunnar Kvassheim, norsk politiker
30. – June Pointer, amerikansk sangerinne (d. 2006)
=== Desember ===
2. – Jay Haas, amerikansk golfspiller
3. – Franz Klammer, østerriksk alpinist
8. – Norman Finkelstein, amerikansk statsviter
8. – Kim Basinger, amerikansk skuespillerinne
8. – Sam Kinison, amerikansk standupkomiker (d. 1992)
9. – John Malkovich, amerikansk skuespiller
11. – Guðmundur Jónsson, islandsk arkitekt
12. – Bruce Kulick, amerikansk gitarist
13. – Ben Bernanke, amerikansk økonom
17. – Aleksander Beljavskij, ukrainsk sjakkspiller
17. – Bill Pullman, amerikansk skuespiller
19. – Per Danielsen, norsk advokat
20. – DeeDee Jonrowe, amerikansk hundekjører
24. – Kalonzo Musyoka, kenyansk politiker
26. – Leonel Fernández, dominikansk president
26. – Toomas Hendrik Ilves, estisk president
29. – Matthias Platzeck, tysk politiker
30. – Diego Della Valle, italiensk foretaksmann
== Dødsfall ==
1. januar – Hank Williams, amerikansk musiker (f. 1923)
9. januar – Hans Aanrud, norsk forfatter (f. 1863)
18. januar – Sigurd Kloumann, norsk ingeniør og industrileder (f. 1879)
28. januar – Derek Bentley, engelsk, utsatt for justismord (f. 1933)
3. mars – James J. Jeffries, amerikansk bokser (f. 1875)
5. mars – Sergej Prokofjev, russisk komponist (f. 1891)
5. mars – Josef Stalin, sovjetisk diktator (f. 1878)
14. mars – Klement Gottwald, tsjekkisk president (f. 1896)
19. juni – Ethel Rosenberg, amerikansk kommunist og spion (f. 1915)
19. juni – Julius Rosenberg, amerikansk kommunist og spion (f. 1918)
30. juni – Elsa Beskow, svensk forfatter og skulptør (f. 1874)
== Idrett ==
Viking blir Norgesmester (cupmester) etter å ha slått Lillestrøm 2-1 i finalen.
Larvik Turn blir seriemester i fotball etter å ha slått Skeid 3-2 i seriefinalen.
Harstad I.L. blir nordnorsk mester i fotball.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Frits Zernike
Kjemi – Hermann Staudinger
Fysiologi eller medisin – Hans Adolf Krebs, Fritz Lipmann
Litteratur – Winston Leonard Spencer Churchill
Fred – Albert Schweitzer for 1952 og George Catlett Marshall for 1953.
== Litteratur ==
Agatha Christie – A Pocket Full of Rye (Sort knekt)
Agatha Christie – After the Funeral (Etter begravelsen) | 1953 (MCMLIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1952 | 2023-02-04 | 1952 | ['Kategori:1952', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1952 (MCMLII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
| 1952 (MCMLII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
6. februar – Prinsesse Elizabeth ble britisk dronning etter sin fars død.
21. februar – Mange unge og studenter blir drept av politiet da de krever anerkjennelse av bengali som nasjonalspråk i Øst-Pakistan.
29. februar – New Yorks fotgjengere får et eget lyssignal på Times Square. Ordene «Walk» og «Don't Walk» i grønt og rødt lys regulerer overgangene.
8. mars – Antoine Pinay blir statsminister i Frankrike.
10. mars – Fulgencio Batista foretar et kupp på Cuba.
16. mars – Offisiell nedbørsrekord: 1870 mm på et døgn i Cilaos på Réunion.
20. mars – Det amerikanske senatet godkjenner en fredsavtale med Japan.
25. april – De tyske delstatene Baden og Württemberg slås sammen til Baden-Württemberg.
28. april – San Francisco-traktaten trådte i kraft, og den amerikanske okkupasjonen av Japan opphørte.
2. mai – Verdens første faste jetflyrute åpnes mellom London og Johannesburg.
23. juli – Militærkupp i Egypt.
25. juli – Den europeiske kull- og stålunionen trer i kraft.
1. oktober – Valg på nasjonalforsamling i Japan.
3. oktober – Storbritannia sprenger sin første atombombe utenfor Australia.
31. oktober – USA sprenger verdens første hydrogenbombe i Stillehavet.
23. november – Militærkupp i Irak.
=== Norge ===
1. januar – Munn- og klovsyke i Østfold.
7. januar – 15 omkommer i gruveeksplosjon på Svalbard.
24. januar – Snurperen «Linesøy» grunnstøter utenfor Fosnavåg på Sunnmøre. Ni omkommer.
15. februar – De 6. olympiske vinterleker åpnes i Oslo
5. april – Fem norske selfangstskuter går ned i Vestisen. 78 omkommer.
25. juni – Stortinget vedtar norsk tilslutning til Nordisk råd.
4. juli – Thor Heyerdahl mottok Oscar for Kon-Tiki-filmen.
1. september – Rasjonering av kaffe og sukker oppheves.
24. november – Folketeateret åpnes i Oslo.
8. desember – Fraktefartøy «Eira» med sildelast driver på land ved Skjervøy i Troms etter motorhavari. Besetningen reddes.
== Fødsler ==
=== Januar ===
1. – Hamad ibn Khalifa Al Thani, qatarsk emir
3. – Odd Berg, norsk fotballspiller
5. – Ulrich Hoeneß, tysk fotballspiller
5. – Johan Sætre, norsk skihopper
9. – Marek Belka, polsk statsminister
14. – Teitur Þórðarson, islandsk fotballtrener
15. – Sialeʻataongo Tuʻivakanō, tongansk statsminister
17. – Karen Høie, norsk skuespiller og tekstforfatter
20. – Paul Stanley, amerikansk musiker
21. – Frank A. Jenssen, norsk forfatter og journalist (d. 2017)
31. – Bård Langsåvold, norsk ordfører
=== Februar ===
1. – Lars Sølvberg, norsk offiser
5. – Henrik Scheele, norsk skuespiller (d. 2019)
10. – Lee Hsien Loong, singaporsk statsminister
15. – Tomislav Nikolić, serbisk president
16. – Ivo Papazov, bulgarsk musiker
18. – Per Ramvi, norsk universitetsdirektør
19. – Danilo Türk, slovensk president
21. – Marianne Koch Knudsen, norsk redaktør
29. – Oswaldo Payá, kubansk politisk aktivist og regimekritiker (d. 2012)
29. – Raisa Smetanina, russisk langrennsløper
=== Mars ===
1. – Jan Bøhler, norsk politiker
4. – Terje Andersen, norsk politiker
4. – Erik Håker, norsk alpinist
4. – Umberto Tozzi, italiensk musiker
6. – Nils Johan Ringdal, norsk historiker og forfatter (d. 2008)
9. – Amir Peretz, israelsk politiker
10. – Morgan Tsvangirai, zimbabwisk statsminister (d. 2018)
11. – Douglas Adams, britisk forfatter (d. 2001)
11. – Vigdis Karen Giltun, norsk politiker
11. – Ricardo Martinelli, panamansk president
14. – Jaime Caruana, spansk sentralbanksjef
14. – Karl Erik Solgård, norsk regissør
19. – Harvey Weinstein, amerikansk filmprodusent
25. – Jung Chang, britisk forfatter
28. – Mohamed Rished Abdallah, tanzaniansk politiker
30. – Anne-Lise Bakken, norsk politiker
=== April ===
1. – Abdul Baset Ali al-Megrahi, libysk etterretningsoffiser (d. 2012)
6. – Udo Dirkschneider, tysk musiker
6. – Kjell Samkopf, norsk komponist og trommeslager
15. – Ragnar Hovland, norsk forfatter
17. – Željko Ražnatović, serbisk militærleder (d. 2000)
22. – Kamla Persad-Bissessar, trinidadisk statsminister
25. – Ketil Bjørnstad, norsk musiker og forfatter
26. – Jo Eggen, norsk lyriker
=== Mai ===
1. – Martin O'Neill, nordirsk fotballtrener
3. – Henning Sommerro, norsk musiker og komponist
6. – Tor-Arne Strøm, norsk politiker
10. – Kikki Danielsson, svensk sangerinne
13. – Lars Amund Vaage, norsk forfatter
14. – Robert Zemeckis, amerikansk regissør
20. – Roger Milla, kamerunsk fotballspiller
25. – Hannele Pokka, finsk politiker
29. – Pia Tafdrup, dansk forfatter
31. – Frank Ulrich Montgomery, tysk lege
=== Juni ===
4. – Stein Rosenlund, norsk skuespiller og regissør (d. 2007)
4. – Bronisław Komorowski, polsk president
5. – Thor-Inge Gullvåg, norsk skuespiller
5. – Nicko McBrain, britisk trommeslager
7. – Liam Neeson, nordirsk skuespiller
7. – Orhan Pamuk, tyrkisk forfatter
8. – Håvard Vikhagen, norsk maler
11. – Trond Halle, norsk musiker
11. – Anote Tong, kiribatisk president
14. – Trond-Viggo Torgersen, norsk komiker og lege
18. – Isabella Rossellini, svensk–italiensk skuespillerinne
19. – Sidsel Endresen, norsk jazzmusiker
25. – Péter Erdő, ungarsk kardinal
25. – Radka Toneff, norsk jazzmusiker og komponist (d. 1982)
29. – Joe Johnson, engelsk snookerspiller
=== Juli ===
1. – Dan Aykroyd, canadisk komiker og skuespiller
1. – Yayi Boni, beninsk president
2. – Ahmed Ouyahia, algerisk statsminister
3. – Torvald Sund, norsk forfatter
4. – Álvaro Uribe Vélez, colombiansk president
7. – Mike Weaver, amerikansk bokser
8. – Ahmed Nazif, egyptisk politiker
8. – Ulrich Wehling, østtysk kombinertløper
15. – Pierluigi Pairetto, italiensk fotballdommer
17. – David Hasselhoff, amerikansk skuespiller
18. – Per Petterson, norsk forfatter
23. – John Rutsey, kanadisk musiker (d. 2008)
=== August ===
1. – Zoran Đinđić, serbisk statsminister (d. 2003)
3. – Osvaldo Ardiles, argentinsk fotballspiller
5. – Hun Sen, kambodsjansk statsminister
6. – Ton Scherpenzeel, nederlandsk musiker (Camel og Kayak)
6. – Vinnie Vincent, amerikansk gitarist
6. – Wojciech Fortuna, polsk skihopper
8. – Jostein Gaarder, norsk forfatter
11. – Finn Sletten, norsk jazzmusiker
13. – Yan Friis, norsk komiker og forfatter
14. – Tom Mathisen, norsk komiker og skuespiller
15. – Olaf Leon Roald, norsk billedkunstner og maler
15. – Arild Wærness, norsk forlegger
19. – Lillian Müller, norsk modell og skuespiller
21. – Joe Strummer, britisk musiker (d. 2002)
22. – Terje Strømdahl, norsk skuespiller
27. – Laurie Wisefield, britisk musiker (Wishbone Ash)
31. – Tomas Colin Archer, norsk generalløytnant
=== September ===
2. – Jimmy Connors, amerikansk tennisspiller
10. – Kåre Lilleholt, norsk jusprofessor
12. – Neil Peart, canadisk musiker (d. 2020)
16. – Mickey Rourke, amerikansk skuespiller
18. – Gunn Olsen, norsk politiker (d. 2013)
21. – Anneliese Michel, tysk katolikk (d. 1976)
24. – Jonas Fjeld, norsk musiker
24. – Ivar Hartviksen, norsk forfatter og regissør
25. – Christopher Reeve, amerikanske skuespiller (d. 2004)
28. – Andy Ward, britisk musiker (Camel)
28. – Sylvia Kristel, nederlandsk skuespillerinne
30. – Svein Mathisen, norsk fotballspiller (d. 2011)
=== Oktober ===
3. – Øyvind Rauset, norsk grafiker, illustratør og musiker
5. – Emomalii Rahmon, tadsjikisk president
7. – Ralf Edström, svensk fotballspiller
7. – Vladimir Putin, russisk president
9. – Dennis Stratton, britisk gitarist
25. – Tove Nilsen, norsk forfatter
27. – Roberto Benigni, italiensk skuespiller
=== November ===
5. – Oleg Blokhin, sovjetisk fotballspiller
7. – Geraldo Alckmin, brasiliansk politiker
11. – Christopher Loeak, marshallesisk president
11. – Ole Robert Sunde, norsk forfatter
14. – Metin Kaplan, tyrkisk islamistleder
16. – Berge Gerdt Larsen, norsk styreleder
16. – Shigeru Miyamoto, japansk spillprodusent
17. – Leikny Haga Indergaard, norsk bibliotekar
21. – Janne Kristiansen, norsk advokat
25. – Jørgen Norheim, norsk forfatter
=== Desember ===
1. – Amund Sjøbrend, norsk skøyteløper
8. – Wenche-Britt Hagabakken, norsk forfatter
9. – Michael Dorn, amerikansk skuespiller
16. – Karin Andersen, norsk politiker
24. – Hilkka Riihivuori, finsk langrennsløper
== Dødsfall ==
6. februar – Georg VI, britisk konge (f. 1895)
19. februar – Knut Hamsun, norsk forfatter (f. 1859)
13. mars – Johan Nygaardsvold, norsk politiker (f. 1879)
26. juli – Eva Perón, argentinsk presidentfrue (f. 1919)
14. desember – Fartein Valen, norsk komponist (f. 1887)
== Idrett ==
De 6. olympiske vinterleker i Oslo (avsluttes 25. februar)
17. februar – Hjalmar Andersen blir olympisk mester på 5000 meter skøyter i Oslo, Norge.
18. februar – Hjalmar Andersen blir olympisk mester på 1500 meter skøyter i Oslo, Norge.
19. februar – Hjalmar Andersen blir olympisk mester på 10000 meter skøyter i Oslo, Norge.
Norge vinner flest medaljer (16), og flest gullmedaljer (7).
2. mars – Hjalmar Andersen blir allroundverdensmester på skøyter i Hamar, Norge.
De 15. olympiske sommerleker i Helsingfors
Bodø/Glimt blir nordnorsk mester i fotball.
Sparta blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Solberg 3–2 i finalen.
Fredrikstad blir seriemester i fotball etter å ha slått Brann 3–1 i seriefinalen.
WWE blir stiftet.
== Musikk ==
DJ-en Alan Freed arranger den første rock and roll-konserten, The Moondog Coronation Ball
Les Paul finner opp Gibson-gitaren
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Felix Bloch, E M Purcell
Kjemi – Archer J P Martin, Richard L M Synge
Medisin – Selman A Waksman
Litteratur – François Mauriac
Fred – Albert Schweitzer (men utdelt i 1953).
== Litteratur ==
Jens Bjørneboe – Før hanen galer
Finn Carling – Piken og fuglen
Friedrich Dürrenmatt – Der Richter und Sein Henker
Johan Falkberget – Nattens Brød III. Johannes
Tore Hamsun – Knut Hamsun – min far
Ernest Hemingway – The Old Man and the Sea
Yasunari Kawabata – Senbazuru (eng. overs. Thousand Cranes)
Torborg Nedreaas – De varme hendene
John Steinbeck – East of Eden
Tarjei Vesaas – Vindane
Evelyn Waugh – Men at Arms
== Film og teater ==
Agatha Christie – The Mousetrap, teaterstykke, spilles fremdeles per 2005
Agatha Christie – Mrs McGinty's Dead (Fru McGinty er død)
Agatha Christie – They Do It with Mirrors (Lek med speil) | 1952 (MCMLII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag. | 2,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1951 | 2023-02-04 | 1951 | ['Kategori:1951', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1951 (MCMLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag. Det etterfulgte 1950 og ble etterfulgt av 1952.
| 1951 (MCMLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag. Det etterfulgte 1950 og ble etterfulgt av 1952.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første kvartal ====
4. januar – Koreakrigen: Kinesiske og nordkoreanske styrker tar kontroll over Seoul.
9. januar – FN åpner hovedkvarteret i New York City.
15. januar – Ilse Koch, kona til kommandanten over Buchenwald konsentrasjonsleir, dømmes til fengsel på livstid for mord begått under andre verdenskrig.
17. januar – Koreakrigen: Kinesiske og Nord-Koreanske styrker inntar Seoul.
20. januar – Snøskred i alpene. 240 døde og 45 000 begravet i Sveits, Østerrike og Italia.
2. februar – Vitenskapsmenn i København demonstrerer mot vitenskapens dårlige vilkår i Danmark.
8. februar – SAS avtalen undertegnes.
12. februar – Sjahen av Iran, Mohammed Reza, gifter seg.
18. februar – Ras katastrofer i mellom-Europa.
27. februar – Grunnlovsendring i USA. Ingen president kan etter dette sitte mer enn 10 år.
5. mars – Viktig stormaktsmøte i Paris angående den alvorlige verdenssituasjonen.
7. mars – Koreakrigen: Amerikanske styrker, ledet av general Matthew Ridgeway, angriper kinesiske styrker.
10. mars – Henri Queuille blir statsminister i Frankrike.
11. mars – Det danske hospitalskipet «Jutlandia» kom til Korea etter en reise som hadde strukket seg over halve jordkloden.
12. mars –
* 300 000 streiker i Barcelona i protest mot forhøyelsen av matvareprisene.
* Tegneserien Dennis blir publisert i aviser over hele USA.
14. mars – FN-styrkene gjenerobrer Seoul for andre gang.
31. mars – Amerikanske styrker krysser den 38. breddegrad og går inn i Nord-Korea.
29. mars – I USA blir Julius Rosenberg og hans kone Ethel funnet skyldig i spionasje til fordel for Sovjetunionen.
==== Andre kvartal ====
5. april – Straffeutmåling i saken mot Julius og Ethel Rosenberg. Begge dømmes til døden.
11. april – Mac Arthur blir avskjediget som leder av FN styrkene i Korea. Matthew Ridgway blir utnevnt til hans etterfølger med øyeblikkelig virkning.
14. april – Voldsomme oversvømmelser i Sør-og Vest-Sverige.
17. april – Den engelske ubåten «Affray» forsvinner sporløst i Den engelske kanal med 75 manns besetning.
24. april – Den amerikanske skuespilleren Rita Hayworth skilles fra prins Ali Khan.
3. mai – Festival of Britain åpnes.
6. mai – Kong Faruk av Egypt gifter seg med den 17 år gamle Narriman Sadek.
13. mai – Jordskjelv i byen Jucapa i El Salvador.
18. juni – FN-generalforsamling i Paris.
19. juni – bokseren Joe Louis gjør comeback.
==== Tredje kvartal ====
1. juli – Nord-Korea ber om våpenhvileforhandlinger.
1. juli – Ny tellemåte innført (fra syv-og-tyve til tjuesju).
19. juli – Den første Miss World konkurransen arrangeres i London og svenske Kerstin Håkansson blir kåret til Miss World.
20. juli – 69 år gamle Kong Abdullah av Jordan blir snikmyrdet.
16. august – Voldsomme oversvømmelser i Kansas, Missouri og Oklahoma.
24. august – Kvinnelige tobakksarbeidere protesterer i Danmark.
8. september – Representanter fra 48 land samles i San Francisco for å undertegne fredstraktaten med Japan.
21. september – Underoffiser i den svenske marinen Ernst Hilding Andersson arresteres for spionasje til fordel for Sovjetunionen.
21. september – 12 personer blir drept da ekspresstoget mellom Liverpool og London sporer av.
==== Fjerde kvartal ====
6. oktober – Josef Stalin annonserer at Sovjetunionen har sprengt sin første atombombe.
2. november – 6000 britiske tropper blir flydd til kanalsonen i Egypt.
24. desember – Libya blir selvstendig stat.
=== Norge ===
1. januar – Agnes Vold får som første kvinne i Norge fullmakt til å forvalte sakramentene.
5. januar – Norges første sjøspeiderkurs.
7. januar – Fraktefartøy «Monty» er på reise fra Herøya til Trondheim med gjødning da det springer lekk, kantrer og synker utenfor Torungen fyr ved Arendal. Hele besetningen på 11 omkommer.
12. januar – Kongen åpner det 95. storting.
12. januar – Dwight D. Eisenhower besøker Oslo.
16. januar – Nordens utenriksministre møtes for å drøfte de tre lands stilling til Korea-konflikten.
20. januar – Uvær i Troms og Finnmark. Motorkutteren «Dagny» sliter fortøyningene og knuses mot land i Skjervøy havn. Syv omkommer. Kutteren «Vårbris» forliser utenfor Vanna. En omkommer. En motorbåt blir knust ved Karlsøy. En omkommer.
Januar – Skøyta «Jolly» forliser ved Bulandet. Seks omkommer, mens en blir reddet.
10. februar — Fiskefartøy «Margit» fra Moi blir pårent i Karmsundet av lasteskip «Kronprinsen». Seks omkommer.
21. februar – Lasteskip/Libertyskip «Florentine» fra Tønsberg er på reise fra Manila til San Pedro med kobberkonsentrat og gravemaskiner, da den synker i Stillehavet etter at lasten forskjøv seg. Besetningen reddes.
23. februar – Et amerikansk Douglas DC-3 fly krasjlander i snøen på Fornebu flyplass.
5. mars – Fiskefartøy «Dagny» fra Vedavågen på vårsildfiske får drivgarn i propellen og driver på land på Seiskjær ved Utsira. Tre omkommer, mens tre blir reddet fra skjæret.
11. mars – Motorkutteren «Bamse» kolliderer med et isflak og forliser utenfor Finnsnes. To omkommer.
27. mars – Godstog i kollisjon ved Kambo.
9. april –Omsetningsavgiften økes fra 6,25% til 10%.
3. mai – Oslo-toget som kjører mellom Malmö og Oslo, kolliderer med et godstog. En svensk lokomotivfører blir drept og flere passasjerer skadet.
11. mai – Fire nordmenn får utdelt høye britiske utmerkelser ved den britiske ambassaden i Oslo.
Skipsreder Anders Jahre blir Commander of the Order of the British Empire for sitt arbeid for å fremme anglo-norsk kulturelt samkvem.
Rittmester Tancred Ibsen får Military Cross for å ha utvist stor tapperhet under tilbaketrekningen av Leicaster regiment fra Lillehammer i april 1940.
Kaptein Jan Staubo får Mention in Dispatch for tapperhet under flere forsøk på å flykte fra fangeleirer i Frankrike og Tyskland.
Jacob Kristian Slaato får King's Commandation for Brave Conduct.
21. mai – Stortinget vedtar å utvide førstegangstjenesten til 12 måneder.
24. mai – Husmødre fra hele landet marsjerer i demonstrasjonstog til Stortinget hvor Alette Engelhart legger fram husmødrenes krav om økt boligbygging.
14. juni – Norsk Speidergutt-Forbunds 40-årsjubileum.
14. juni – Kongsvingerbanen blir elektrisk.
13. juli – Krigstilstanden med Tyskland oppheves.
12. august – Fred. Olsen & Co.s Linjeskip «Bess» er på reise fra Antwerpen til Oslo med stykkgods da det kantrer og synker i Nordsjøen i tung sjø. Av besetningen på 31 omkommer 22.
20. august – Eigerøy bru ved Egersund blir åpnet.
5. september – Kirsten Flagstad holder sin første konsert i Norge etter frigjøringen.
10. september – Luftforsvaret får sine fem første Thunderjet jagere.
13. september – Den 60 tonn tunge kjempehvalen «Mrs. Harøy» reiser fra Norge til Danmark med en spesialkonstruert boggivogn og blir senere en stor attraksjon ved Zoologisk museum i København.
20. september – Et demonstrasjonstog med 170 000 Oslobeboere krever at det bygges nye boliger.
13. november – Einar Gerhardsen går av som statsminister. Han etterfølges av Oscar Torp.
1. desember – Tekstilrasjoneringen oppheves.
5. desember – Stavangerskes lokalrutebåt «Sandeid» er på vei i rute fra Skjoldavik til Stavanger med passasjerer og levende husdyr i full storm, da den synker i nordre innløpet til Mastrafjorden etter at brottsjø får lasten av livdyr til å forskyve seg. Syv av besetningen og en passasjer omkommer.
== Fødsler ==
=== Januar ===
4. – Barbara Cochran, amerikansk alpinist
8. – Kenny Anthony, sanklusiansk statsminister
8. – John McTiernan, amerikansk regissør
11. – Anne Hustad, norsk bibliotekar
14. – Tove Karoline Knutsen, norsk kunstner og politiker
18. – Bob Latchford, engelsk fotballspiller
20. – Marvin Wiseth, tidligere ordfører i Trondheim
22. – Cajus Julius Caesar, tysk politiker
27. – Ingvild Sælid Gilhus, norsk professor i religionshistorie
30. – Phil Collins, britisk musiker (Genesis)
=== Februar ===
1. – Ellen Horn, norsk skuespillerinne og kulturminister
3. – Blaise Compaoré, burkinsk president
3. – Byron Erickson, amerikansk tegneserieskaper
7. – Patrick Allen, jamaikansk generalguvernør
9. – Ingvar Stadheim, norsk landslagstrener i fotball
10. – Trond Pedersen, norsk fotballspiller
14. – Kevin Keegan, engelsk fotballspiller og manager
15. – Jane Seymour, engelsk skuespillerinne
15. – Walter Steiner, sveitsisk skihopper
17. – Barzan Ibrahim al-Tikriti, irakisk etterretningsleder (d. 2007)
20. – Gordon Brown, britisk statsminister
20. – Phil Neal, engelsk fotballspiller
21. – Vince Welnick, amerikansk musiker (d. 2006)
27. – Steve Harley, britisk musiker
28. – Gustav Thöni, italiensk alpinist
=== Mars ===
1. – Susanne Albrecht, tysk terrorist
2. – Dean Barrow, belizisk statsminister
4. – Kenny Dalglish, skotsk fotballspiller og trener
5. – Jurij Kravtsjenko, ukrainsk innenriksminister (d. 2005)
5. – Ferhat Mehenni, algerisk sanger og politisk aktivist
6. – Karl Arne Utgård, norsk høyesterettsdommer
12. – Bente Bing Kleiva, norsk bibliotekar
13. – Marit Tusvik, norsk forfatter og dramatiker
16. – Oddvar Brå, norsk langrennsløper
23. – Vinci Clodumar, naurisk politiker
24. – Svein Bjørkøy, norsk sanger
29. – Elisabeth Røbekk Nørve, norsk politiker
29. – Hans-Wilhelm Steinfeld, norsk journalist og historiker
31. – Bodvar Moe, norsk komponist
=== April ===
3. – Tom Gundersen, norsk grafiker og tegner
8. – Geir H. Haarde, islandsk statsminister
10. – Steven Seagal, amerikansk skuespiller
13. – Peter Davison, britisk skuespiller
13. – Kaci Kullmann Five, norsk politiker (d. 2017)
19. – Jóannes Eidesgaard, færøysk statsminister
20. – Luther Vandross, amerikansk sanger (d. 2005)
21. – Tony Danza, amerikansk skuespiller
24. – Enda Kenny, irsk statsminister
26. – Tor Bomann-Larsen, norsk forfatter og tegner
27. – Ace Frehley, amerikansk gitarist
27. – Geir Rommetveit, norsk journalist
27. – Freundel Stuart, barbadisk statsminister
29. – Dale Earnhardt, amerikansk racerfører (d. 2001)
=== Mai ===
3. – Jan Bielecki, polsk politiker
3. – Christopher Cross, amerikansk musiker
4. – Colin Bass, britisk musiker (Camel)
6. – Samuel Doe, liberisk president (d. 1990)
7. – Mickey Droy, engelsk fotballspiller
9. – Steinar Lem, norsk forfatter
12. – Morten Wetland, norsk politiker
13. – Wenche Lyngholm, norsk politiker
14. – Terje Tysland, norsk musiker
15. – Frank Wilczek, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk
16. – Gerd-Ragna Bloch Thorsen, norsk lege (d. 2006)
19. – Dianne Holum, amerikansk skøyteløper
19. – Joey Ramone, amerikansk sanger (d. 2001)
23. – Anatolij Karpov, russisk sjakkspiller
23. – Antonis Samaras, gresk statsminister
26. – Sally Ride, amerikansk astronaut (d. 2012)
30. – Fernando Lugo, paraguayansk president
=== Juni ===
5. – Sigrun Eng, norsk politiker
7. – Georg Müller, tysk katolsk biskop (d. 2015)
8. – Bonnie Tyler, walisisk sangerinne
9. – Bendiks H. Arnesen, norsk politiker
9. – Geir Bøhren, norsk musiker og komponist
9. – James Newton Howard, amerikansk filmkomponist
11. – Erik Vea, norsk skøyteløper
12. – Andranik Margarjan, armensk statsminister (d. 2007)
15. – Ada Einmo Jürgensen, norsk kunstner
18. – Arne Ruset, norsk forfatter
19. – Ayman al-Zawahiri, egyptisk Al-Qaida-medlem (d. 2022)
20. – Billy McEwan, skotsk fotballspiller (d. 2022)
23. – Borghild Tenden, norsk politiker
24. – Ivar Formo, norsk langrennsløper (d. 2006)
24. – Willy B., norsk kulturhistoriker (d. 2010)
26. – Jürgen Rüttgers, tysk politiker
27. – Ulf Andersson, svensk sjakkspiller
28. – Olav Fjell, norsk konsernsjef
29. – Marianne Fastvold, norsk forfatter
29. – Don Rosa, amerikansk tegneserieskaper
=== Juli ===
3. – Jean-Claude Duvalier, haitisk president (d. 2014)
5. – Brad Daugherty, amerikansk pokerspiller
6. – Geoffrey Rush, australsk skuespiller
8. – Anjelica Huston, amerikansk skuespillerinne og regissør
9. – Chris Cooper, amerikansk skuespiller
10. – Peter Engelbrektsson, svensk fotballtrener
18. – Elio Di Rupo, belgisk statsminister
21. – Robin Williams, amerikansk komiker og skuespiller (d. 2014)
26. – Sabine Leutheusser-Schnarrenberger, tysk politiker
=== August ===
1. – Tommy Bolin, amerikansk gitarist (d. 1976)
4. – Per Knutsen, norsk forfatter og dramatiker (d. 2022)
8. – Louis van Gaal, nederlandsk fotballtrener
10. – Michael Charles Evans, engelsk katolsk biskop (d. 2011)
10. – Juan Manuel Santos, kolombiansk president
14. – Torstein Rudihagen, norsk politiker
16. – Umaru Yar'Adua, nigeriansk president
19. – John Deacon, britisk musiker
20. – Helge Torvund, norsk lyriker, forfatter og psykolog
21. – Cecilie Løveid, norsk dramatiker, lyriker og forfatter
21. – Glenn Hughes, britisk vokalist og bassist
24. – Orson Scott Card, amerikansk forfatter
26. – Edward Witten, amerikansk fysiker
=== September ===
5. – Paul Breitner, tysk fotballspiller
12. – Bertie Ahern, irsk statsminister
13. – Salva Kiir Mayardit, sørsudansk president
14. – Joe McDonnell, nordirsk medlem av PIRA (d. 1981)
16. – Kenneth Rosén, svensk fotballspiller og trener (d. 2004)
17. – Magnhild Bruheim, norsk forfatter
17. – Piet Kleine, nederlandsk skøyteløper
19. – Daniel Lanois, canadisk musiker og produsent
21. – Kari Lise Holmberg, norsk politiker
21. – Aslan Maskhadov, tsjetsjensk opprørsleder (d. 2005)
22. – Eilert Hægeland, norsk komponist og organist (d. 2004)
22. – Wolfgang Petry, tysk musiker
24. – Astri Kleppe, norsk forfatter
24. – Jan Birger Medhaug, norsk politiker
25. – Mark Hamill, amerikansk skuespiller
26. – Stuart Tosh, britisk musiker (Camel)
29. – Michelle Bachelet, chilensk president
29. – Magnus Matningsdal, norsk høyesterettsdommer
30. – Barry Marshall, australsk lege og nobelprisvinner i medisin
=== Oktober ===
2. – Sting, britisk musiker
5. – Bob Geldof, irsk musiker, kunstner, skuespiller og politisk aktivist
15. – Anne-Karine Strøm, norsk sangerinne
17. – Annie Borckink, nederlandsk skøyteløper
20. – Hans-Georg Aschenbach, tysk skihopper
23. – Charly Garcia, argentinsk musiker
27. – Øyvind Halleraker, norsk politiker
29. – Terje Granerud, norsk politiker
=== November ===
4. – Traian Băsescu, rumensk president
8. – Heidi Larssen, norsk politiker
12. – Hill-Marta Solberg, norsk sosialminister
17. – Czeslaw Kozon, polsk katolsk biskop
26. – Terje Nilsen, norsk musiker og låtskriver (d. 2019)
30. – Torild Wardenær, norsk lyriker og dramatiker
30. – Rønnaug Kleiva, norsk forfatter
=== Desember ===
1. – Jaco Pastorius, amerikansk bassist (d. 1987)
2. – Anne Berit Andersen, norsk politiker
8. – Knut Hjeltnes, norsk diskoskaster og kulestøter
8. – Jan Eggum, norsk sanger og gitarist
8. – Mick Lyons, engelsk fotballspiller
10. – Ellen Nikolaysen, norsk sangerinne og skuespillerinne
11. – Ida Lorentzen, norsk maler
12. – Anatolij Aljabjev, sovjetisk skiskytter (d. 2022)
13. – Anita Apelthun Sæle, norsk politiker
14. – Jan Timman, nederlandsk sjakkspiller
22. – Vasilij Rotsjev, sovjetisk langrennsløper
27. – Ernesto Zedillo, mexicansk president
== Dødsfall ==
10. januar – Sinclair Lewis, amerikansk forfatter (f. 1885)
30. januar – Ferdinand Porsche, tysk bilkonstruktør (f. 1875)
19. februar – André Gide, fransk forfatter (f. 1869)
29. april – Ludwig Wittgenstein, østerriksk filosof (f. 1889)
9. april – Vilhelm Bjerknes, norsk fysiker og meteorolog (f. 1862)
13. juli – Arnold Schönberg, østerriksk-amerikansk komponist (f. 1874)
== Idrett ==
13. januar – Hjalmar Andersen setter verdensrekord på 5000 m skøyter i Trondheim med 8.07,3
28. januar – Hjalmar Andersen blir europamester på skøyter på Bislett.
11. februar – Hjalmar Andersen blir verdensmester på skøyter i Davos .
Sarpsborg blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Asker 3–2 i finalen.
Fredrikstad blir seriemester i fotball etter å ha slått Odd sammenlagt i seriefinaler. (4–2 og 3–1)
Mjølner blir nordnorsk mester i fotball.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – John Cockcroft, Ernest T S Walton
Kjemi – Edwin M McMillan, Glenn T Seaborg
Medisin – Max Theiler
Litteratur – Pär Fabian Lagerkvist
Fred – Léon Jouhaux
== Litteratur ==
Karen Blixen – Daguerreotypier
Agatha Christie – The Under Dog and Other Stories
Agatha Christie – They Came to Baghdad (De kom til Bagdad)
Kawabata Yasunari – Meijin (eng. trans. The Master of Go)
Carson McCullers – The Ballad of the Sad Café
J. D. Salinger – The Catcher in the Rye
Herman Wouk – The Caine Mutiny | 1951 (MCMLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag. Det etterfulgte 1950 og ble etterfulgt av 1952. | 2,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1950 | 2023-02-04 | 1950 | ['Kategori:1950'] | 1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag. Det etterfulgte 1949 og ble etterfulgt av 1951.
| 1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag. Det etterfulgte 1949 og ble etterfulgt av 1951.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første halvår ====
6. januar – Storbritannia anerkjenner Kina.
26. januar – India forandrer styreform fra monarki til republikk, og Rajendra Prasad blir den første indiske presidenten.
1. mars – Klaus Fuchs dømmes til 14 års fengsel for å ha utlevert britiske atomhemmeligheter til Sovjetunionen.
7. mars – Sovjetunionen benekter at Klaus Fuchs fungerte som en sovjetisk spion.
8. mars – Sovjetunionen påstår at de har en atombombe.
9. mars – Island blir medlem av Europarådet.
23. mars – Verdens meteorologiorganisasjon ble opprettet.
3. juni – Første franske ekspedisjon til fjellet Annapurna i Himalaya, Nepal.
22. juni – Den svenske vikingskipkopien «Ormen Friske» havarerte ved Helgoland. Hele mannskapet på 15 omkom.
25. juni – Koreakrigen startet.
27. juni – USA beslutter å sende tropper for å kjempe i Koreakrigen.
==== Andre halvår ====
19. juli – Zentralrat der Juden in Deutschland opprettes i Tyskland.
15. september – Koreakrigen: FN-styrker gjennomfører et amfibieangrep mot Incheon.
19. september – De vestallierte opphever krigstilstanden med Vest-Tyskland.
25. september – Koreakrigen: FN-styrker inntar Seoul.
8. oktober – Koreakrigen: FN-styrker krysser grensen til Nord-Korea. Folkerepublikken Kinas leder Mao Zedong mobiliserer.
19. oktober – Koreakrigen: FN-styrker inntar Pyongyang.
24. oktober – Kinesiske tropper går inn i Tibet.
25. oktober – Koreakrigen: Kinesiske tropper for første gang i kamp med (amerikanske) FN-styrker.
27. november – Koreakrigen: Kinesiske styrker jager FN-styrkene vekk fra grensen mellom Kina og Nord-Korea.
5. desember – Koreakrigen: Pyongyang erobres av kinesiske og nordkoreanske styrker når FN-styrker forlater byen.
=== Norge ===
2. januar – Norges Postsparebank starter sin virksomhet.
26. januar – Uvær i Nord-Norge. Motorkutteren «Harmon» forliser på Nygrunnen utenfor Nord-Troms, hvor ti omkommer. Kutteren «Brodd I» forsvinner utenfor Makkaur i Finnmark, og seks omkommer.
16. februar – Oslo og Akershus Gardistforening ble stiftet.
3. mars – Fettrasjoneringen oppheves for første gang etter andre verdenskrig.
24. mars – Sjokoladerasjoneringen og sukkertøyrasjoneringen oppheves.
15. mai – Oslo rådhus innvies.
1. juli – Kjøttrasjoneringen oppheves.
21. august – Statlige subsidier på kjøtt og flesk fjernes. Resultatet blir sterk prisstignig.
24. august – Ekstremt regnvær forårsaker oversvømmelser i Sandefjord.
8. oktober – Leirras i Trondheim.
27. oktober – Oslo tingrett forbyr framvisning av filmen To mistenkelige personer.
2. november – Snurperen «Torulf» kantrer utenfor Sværholt i Finnmark. Tre omkommer.
15. november – 14 personer mister livet i Hjuksebøulykken.
20. november – Stortinget vedtar ny tellemåte.
1. desember – Folketelling, 3 278 546 innbyggere i Norge.
== Fødsler ==
=== Januar ===
1. – Davy Wathne, norsk forfatter og programleder
5. – Halvdan Sivertsen, norsk visesanger
7. – Kirsten Marie Bråten Berg, norsk folkemusiker
12. – Göran Lindblad, svensk politiker
14. – Morten Bing, norsk musiker
20. – Marianne Havdal, norsk forfatter (d. 2018)
21. – Colin Murphy, engelsk fotballtrener
22. – Tomm Kristiansen, norsk journalist (d. 2022)
23. – Richard Dean Anderson, amerikansk skuespiller
23. – Danny Federici, amerikansk musiker (d. 2008)
25. – Jean-Marc Ayrault, fransk statsminister
25. – Svein Gjedrem, norsk sentralbanksjef
26. – Jörg Haider, østerriksk politiker (d. 2008)
27. – Francine av Montenegro, montenegrinsk prinsesse og fransk moteskaper (d. 2008)
27. – Pedro Juan Gutiérrez, cubansk forfatter
28. – Hamad ibn Isa al-Khalifah, konge i Bahrain
28. – Gro Anita Schønn, norsk sangerinne og skuespillerinne (d. 2001)
31. – Odd-Tore Fygle, norsk ordfører
31. – Nikolaj Kruglov, sovjetisk skiskytter
31. – Rune Timberlid, norsk forfatter
=== Februar ===
2. – Svein Gjelseth, norsk politiker
2. – Barbara Sukowa, tysk skuespillerinne
6. – Natalie Cole, amerikansk sangerinne og skuespillerinne (d. 2015)
10. – Mark Spitz, amerikansk svømmer
12. – Steve Hackett, britisk musiker (Genesis)
12. – Ingunn van Etten, norsk illustratør og billedkunstner
13. – Peter Gabriel, britisk musiker (Genesis)
13. – Helge Bjørnestad, norsk jurist
19. – Andy Powell, britisk musiker (Wishbone Ash)
21. – Håkan Nesser, svensk forfatter
21. – Oddmund Hagen, norsk forfatter
21. – Alf R. Jacobsen, norsk journalist og forfatter
21. – Erling Pettersen, norsk biskop og direktør for Kirkerådet
22. – Julie Walters, britisk skuespillerinne
25. – Francisco Fernández Ochoa, spansk alpinist (d. 2006)
25. – Néstor Kirchner, argentinsk president (d. 2010)
25. – Morten Ruud, norsk sysselmann på Svalbard
25. – Per Erik Wallum, norsk musiker (d. 1990)
26. – Helen Clark, newzealandsk statsminister
27. – Åsmund Huser, norsk skuespiller
=== Mars ===
4. – Rick Perry, amerikansk guvernør
7. – Eva M. Nielsen, norsk politiker
9. – Tore Antonsen, norsk fotballspiller
10. – Arne Samuelsen, norsk maler
11. – Bobby McFerrin, amerikansk jazzmusiker
12. – Javier Clemente, spansk fotballtrener
20. – William Hurt, amerikansk skuespiller (d. 2022)
20. – Carl Palmer, britisk musiker (Emerson, Lake & Palmer)
21. – Anders Linderoth, svensk fotballspiller og trener
22. – Goran Bregović, bosnisk komponist
22. – Mary Tamm, britisk skuespiller (d. 2012)
27. – Tony Banks, britisk musiker (Genesis)
28. – Lornts Mørkved, norsk komiker
30. – Robbie Coltrane, skotsk skuespiller (d. 2022)
=== April ===
1. – Samuel Alito, amerikansk dommer
1. – Åge Åleskjær, norsk pastor
3. – Steinar Løding, norsk forfatter
5. – Agnetha Fältskog, svensk sangerinne
9. – Ole Bjørn Støle, norsk høyesterettsdommer (d. 2010)
11. – Audun Sjøstrand, norsk forfatter
12. – Joyce Banda, malawisk president
13. – William Sadler, amerikansk skuespiller
14. – Péter Esterházy, ungarsk forfatter (d. 2016)
17. – Åse Hedstrøm, norsk komponist
20. – Inger Elisabeth Hansen, norsk lyriker
20. – Jan Sahl, norsk politiker
22. – Finn Jebsen, norsk konsernsjef
22. – Jan-Erik Lehn, norsk taekwondoutøver (d. 2001)
23. – Maria Böhmer, tysk politiker
24. – Per Oddvar Hildre, norsk kordirigent og korpedagog
28. – Martin Asphaug, norsk filmskaper
29. – Bjarne Reuter, dansk forfatter
=== Mai ===
3. – Dag Arnesen, norsk jazzmusiker
3. – Mary Hopkin, britisk sangerinne
7. – Tim Russert, amerikansk journalist (d. 2008)
11. – Jan Erik Langangen, norsk forretningsmann
11. – Jan A. Oksum, norsk konsernsjef
12. – Gabriel Byrne, irsk skuespiller
13. – Stevie Wonder, amerikansk musiker
19. – Austin Stevens, sørafrikansk herpetolog
24. – Sissel Rønbeck, norsk politiker og minister
25. – Jevgenij Kulikov, sovjetisk skøyteløper
27. – Ingebrigt S. Sørfonn, norsk politiker
28. – Anne Margrethe Larsen, norsk politiker
29. – Frederick Sumaye, tanzaniansk statsminister
=== Juni ===
9. – Trevor Bolder, britisk musiker (Uriah Heep) (d. 2013)
10. – Mimmi Bæivi, norsk politiker
14. – Rowan Douglas Williams, britisk erkebiskop av Canterbury
19. – Elisabeth Rue Strencbo, norsk politiker
22. – Helga Haugland Byfuglien, norsk biskop
25. – Tatjana Averina, sovjetisk skøyteløper (d. 2001)
26. – Makgatho Mandela, sørafrikansk advokat (d. 2005)
28. – Guttorm Guttormsen, norsk jazzmusiker
30. – Monica Kristensen Solås, norsk polfarer og forfatter
=== Juli ===
4. – Torbjørn Pluggen Johansen, norsk trommeslager (d. 2009)
9. – Viktor Janukovytsj, ukrainsk statsminister
12. – Eric Carr, amerikansk musiker (d. 1991)
13. – Ma Ying-jeou, taiwansk president
13. – Iben Sandemose, norsk billedkunstner, tegner, illustratør og forfatter
15. – Geoff Richardson, engelsk musiker
19. – Per-Kristian Foss, norsk finansminister
20. – Nouri al-Maliki, irakisk statsminister
25. – Leif Davidsen, dansk forfatter
=== August ===
2. – Ted Turner, britisk musiker (Wishbone Ash)
3. – John Landis, amerikansk skuespiller, regissør og produsent
5. – Rosi Mittermaier, tysk alpinist (d. 2023)
6. – John Pål Inderberg, norsk jazzmusiker
8. – Einar Holstad, norsk politiker
8. – Tor Egil Johansen, norsk fotballspiller
11. – Steve Wozniak, amerikansk datagründer
14. – Gary Larson, amerikansk tegneserieskaper
15. – Andres Serrano, amerikansk tegner og fotograf
18. – Per Arne Dahl, norsk biskop og forfatter
19. – Kari Bøge, norsk forfatter, maler og tegneserieskaper
19. – Arne Roar Lund, norsk karikaturtegner og illustratør
22. – Lewis Libby, amerikansk politiker
25. – Karen-Marie Ellefsen, norsk sportsjournalist
25. – Jógvan Isaksen, færøysk forfatter
=== September ===
1. – Mikhail Fradkov, russisk statsminister
1. – Phil McGraw, amerikansk programleder
4. – Sigbjørn Molvik, norsk politiker
5. – Bjørn Skagestad, norsk skuespiller
7. – Julie Kavner, amerikansk skuespillerinne
8. – Øivind S. Jorfald, norsk illustratør (d. 2021)
10. – Tom Lund, norsk fotballspiller og trener
13. – Lars Heikensten, svensk sentralbanksjef
21. – Charles Clarke, britisk politiker
21. – Sigvald Oppebøen Hansen, norsk politiker
21. – Bill Murray, amerikansk skuespiller
28. – Paul Burgess, britisk musiker (Camel)
29. – Maurilio De Zolt, italiensk langrennsløper
29. – Jan Olav Olsen, norsk politiker
=== Oktober ===
1. – Sigbjørn Johnsen, norsk politiker og finansminister
1. – Randy Quaid, amerikansk skuespiller
1. – Tom Ruud, norsk forretningsmann
2. – Mike Rutherford, Engelsk bassist i gruppa Genesis
7. – Jakaya Kikwete, tanzaniansk politiker og president
9. – Jody Williams, amerikansk nobelprisvinner (fred)
9. – Alf Tande-Petersen, norsk programleder
10. – Charlie George, engelsk fotballspiller
12. – Morten Borgersen, norsk skuespiller
12. – Knut Knudsen, norsk syklist
12. – Gualberto do Rosário, kappverdisk statsminister
14. – Anne Helen Rui, norsk politiker
14. – Sheila Young, amerikansk skøyteløper og syklist
17. – Philippe Barbarin, fransk kardinal
20. – Jorge Carlos Fonseca, kappverdisk president
20. – Tom Petty, amerikansk musiker (d. 2017)
23. – Johanne Gaup, norsk politiker
23. – Rolf Skogstrand, norsk musiker
29. – Abdullah Gül, tyrkisk president
31. – Zaha Hadid, britisk arkitekt (d. 2016)
=== November ===
2. – Ljubomir Ljubojevic, serbisk sjakkspiller
5. – Thorbjørn Jagland, norsk statsminister, utenriksminister og stortingspresident
6. – Torben Lund, dansk politiker
10. – Jan Birkelund, norsk fotballspiller (d. 1983)
11. – Ivar Johansen, norsk politiker
16. – Alexander Stepanov, russisk dataprogrammerer
21. – Alberto Juantorena, cubansk friidrettsutøver
28. – Ed Harris, amerikansk skuespiller, regissør og produsent
29. – Juliane Freifrau von Friesen, tysk politiker
30. – Jan-Kåre Øien, norsk illustratør, tegner og grafiker
=== Desember ===
1. – Otto Pérez Molina, guatemalansk president
4. – Bjørn Kjellemyr, norsk jazzmusiker
5. – Berit Brørby, norsk politiker
8. – Ulf Ekman, svensk pastor
11. – Harald Ellefsen, norsk politiker
21. – Lillebjørn Nilsen, norsk musiker
25. – Karl Rove, amerikansk politiker
25. – Bartholomew Ulufa'alu, salomonsk statsminister (d. 2007)
26. – Raja Pervez Ashraf, pakistansk statsminister
28. – Øivind Blunck, norsk skuespiller
30. – Bjarne Stroustrup, dansk dataprogrammerer
== Dødsfall ==
3. januar – Emil Jannings, tysk skuespiller (f. 1884)
21. januar – George Orwell, britisk forfatter (f. 1903)
12. mars – Heinrich Mann, tysk forfatter (f. 1871)
30. mars – Léon Blum, fransk politiker (f. 1872)
8. april – Vatslav Nizjinskij, polsk-russisk ballettdanser (f. 1890)
6. juli – Fats Navarro, amerikansk jazzmusiker (f. 1923)
29. oktober – Gustaf V, svensk konge (f. 1858)
25. november – Johannes Vilhelm Jensen, dansk forfatter (f. 1873)
31. desember – Karl Renner, østerriksk politiker (f. 1870)
== Idrett ==
19. februar – Hjalmar Andersen, populært kalt Hjallis, blir allroundverdensmester på skøyter i Eskilstuna, Sverige.
13. mai – Tidenes første Formel 1-løp arrangeres på Silverstone Circuit i England.
16. juli – Uruguay vinner finalen i fotball-VM i Rio de Janeiro med 2-1 over Brasil.
Finalen ses av hele 199 854 tilskuere
Sverige får bronse, de vinner kampen om tredjeplassen og slår Spania med 3-1
England er med i VM for første gang, de blir overraskende slått ut av det amerikanske laget. USA – England 1-0.
Fredrikstad blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Brann 3-0 i finalen.
Fram Larvik blir seriemester i fotball etter å ha slått Fredrikstad sammenlagt i seriefinaler. (1-1 og 1-0)
Narvik/Nor blir nordnorsk mester i fotball.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Cecil Powell
Kjemi – Otto Diels, Kurt Alder
Medisin – Edward C Kendall, Tadeus Reichstein, Philip S Hench
Litteratur – Earl (Bertrand Arthur William) Russell
Fred – Ralph Bunche
== Litteratur ==
Bernhard Borge – Skjult mønster
Karen Blixen – Babettes gjestebud
Agatha Christie – A Murder is Announced (Invitasjon til mord)
Agatha Christie – Three Blind Mice and Other Stories (Tre blinde mus og andre historier)
Graham Greene – The Third Man
Pär Lagerkvist – Barabbas
Torborg Nedreaas – Trylleglasset
== Referanser == | 1950 (MCML) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag. Det etterfulgte 1949 og ble etterfulgt av 1951. | 2,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1949 | 2023-02-04 | 1949 | ['Kategori:1949', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. Det etterfulgte 1948 og ble etterfulgt av 1950.
| 1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. Det etterfulgte 1948 og ble etterfulgt av 1950.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
1. januar – Kampene i Kashmir ophører. India og Pakistan oppnår enighet om å avgjøre områdets tilhørighet ved folkeavstemning.
5. januar – President Harry S. Truman lanserte i sin State of the Union-tale sitt Fair Deal-program med bl.a. offentlig helseforsikring.
11. januar – Første kjente tilfelle av snø i Los Angeles, California.
25. januar – David Ben-Gurion blir valgt til statsminister i Israels første valg.
14. februar – Knesset (det israelske parlamentet) har sitt første møte.
24. februar – Våpenhvile Israel–Egypt i den arabisk-israelske krig i 1948.
26. februar – 2. mars – En Boeing B-50 Superfortress påbegynner den første non-stop flyvningen jorden rundt. Flyet gjennomfører flyvningen på 4 dager.
18. mars – NATO vedtas opprettet.
29. mars – Stortinget vedtar at Norge skal slutte seg til NATO.
30. mars – Militærkupp i Syria.
31. mars – Newfoundland-dominionen opphørte da Newfoundland ble en del av Canada.
=== Andre kvartal ===
1. april – Newfoundland blir Canadas 10. provins.
3. april – Våpenhvile Israel–Jordan i den arabisk-israelske krig i 1948.
4. april – NATO formelt opprettet. Norge underskriver Atlanterhavspakten og blir med i NATO.
13. april – Våpenhvile Israel–Syria i den arabisk-israelske krig i 1948.
18. april – Irland blir republikk.
5. mai – Europarådet opprettet.
11. mai – Israel blir medlem av FN.
23. mai – Forbundsrepublikken Tyskland («Vest-Tyskland») opprettes.
7. juni – Skøyta «Hernes» forsvinner utenfor Hammerfest. Fire omkommer.
=== Tredje kvartal ===
16. juli – Kuomintang innleder evakueringen til Taiwan.
23. juli – Skotøyrasjoneringen oppheves.
5. august – Jordskjelv i Ecuador.
8. august – Rasjoneringen av ost, melk og fløte oppheves.
14. august – Militærkupp i Syria.
18. august – Kronen devalueres.
7. september – Konrad Adenauer valgt til Vest-Tysklands første forbundskansler.
12. september – Theodor Heuss valgt til Vest-Tysklands første president.
30. september – Luftbroen til Vest-Berlin innstilles.
=== Fjerde kvartal ===
1. oktober – Folkerepublikken Kina opprettet.
7. oktober – Den tyske demokratiske republikk («Øst-Tyskland») opprettes.
10. oktober – Arbeiderpartiet får rent flertall ved stortingsvalget.
16. oktober – Borgerkrigen i Hellas slutter.
26. oktober – Peder Furubotn og 170 andre ekskluderes fra Norges Kommunistiske Parti. Partiet overtas av den Moskva-tro fløyen.
20. november – Et nederlandsk fly med 29 jødiske flyktningebarn ombord styrter under innflyvning til Fornebu. Bare ett av barna overlever.
8. desember – Kuomintangs nasjonalråd erklærer Taipei på Taiwan som Kinas nye hovedstad.
9. desember – FN vedtar at Jerusalem skal være under permanent internasjonalt styre.
30. desember – Grenseovernskomst med Sovjetunionen undertegnes.
== Fødsler ==
=== Januar ===
5. – Tom Prahl, svensk fotballtrener
10. – George Foreman, amerikansk bokser
12. – Ḥamādī al-Ǧibālī, tunisisk statsminister
12. – Haruki Murakami, japansk forfatter
17. – Heini Hemmi, sveitsisk alpinist
17. – Andy Kaufman, amerikansk komiker (d. 1984)
18. – Philippe Starck, fransk designer
19. – Dennis Taylor, nordirsk snookerspiller
20. – Göran Persson, svensk statsminister
21. – Trương Tấn Sang, vietnamesisk president
24. – John Belushi, amerikansk skuespiller og komiker (d. 1982)
25. – Margaret Skjelbred, norsk forfatter
26. – David Strathairn, amerikansk skuespiller
27. – Galina Stepanskaja, sovjetisk skøyteløper
=== Februar ===
5. – Kurt Beck, tysk politiker
13. – Jan Egil Storholt, norsk skøyteløper
15. – Gunvald Ludvigsen, norsk politiker
17. – Fred Frith, britisk gitarist
24. – Erling Gjelsvik, norsk forfatter og dramatiker
24. – Dag Hareide, norsk naturverner, organisasjonsleder og forfatter
24. – Martin Kolberg, norsk politiker
25. – Ric Flair, amerikansk fribryter
25. – Amin Maalouf, libanesisk–fransk forfatter og journalist
26. – Elizabeth George, amerikansk forfatter
27. – Magnar Lund Bergo, norsk politiker
=== Mars ===
3. – Guttorm Rogdaberg, norsk kulturvernarbeider
4. – Iver Gjelstenli, norsk fjellklatrer (d. 2020)
5. – Franz Josef Jung, tysk forsvarsminister
9. – Kalevi Aho, finsk komponist
9. – Michel Roger, monegaskisk statsminister
10. – Edvard Hoem, norsk forfatter
11. – Lars Borgersrud, norsk historiker
14. – Lodve Solholm, norsk politiker
17. – Patrick Duffy, amerikansk skuespiller
18. – Åse Kleveland, norsk kulturpolitiker og forretningskvinne
18. – Alex Higgins, nordirsk snookerspiller (d. 2010)
19. – Eli Bergsvik, rektor ved Høgskolen i Bergen
20. – Josip Bozanić, kroatisk kardinal
20. – Kjell Bertel Nyland, norsk generalsekretær i sjømannskirken
20. – Søren Fredrik Voie, norsk politiker
21. – Åge Aleksandersen, norsk musiker
23. – Aslaug Dahl, norsk langrennsløper
24. – Reidar Sandal, norsk politiker og minister
26. – Patrick Süskind, tysk forfatter
29. – Michael Brecker, amerikansk jazzmusiker (d. 2007)
=== April ===
7. – Zygmunt Zimowski, polsk katolsk biskop (d. 2016)
10. – Ingolf Håkon Teigene, norsk journalist (d. 2007)
12. – Scott Turow, amerikansk forfatter
20. – Massimo D'Alema, italiensk statsminister
20. – Jessica Lange, amerikansk skuespillerinne
26. – Werner Christie, norsk helseminister
=== Mai ===
11. – Børre Rønningen, norsk politiker
13. – Anitra Steen, svensk embetskvinne
18. – Rick Wakeman, britisk musiker
19. – Dusty Hill, amerikansk musiker (d. 2021)
19. – Inga Kvalbukt, norsk politiker
23. – Alan García, peruansk president (d. 2019)
23. – Thore A. Nistad, norsk politiker
24. – Jim Broadbent, britisk skuespiller
25. – Rauno Miettinen, finsk kombinertløper
26. – Lars E. Hanssen, norsk helsedirektør
27. – Harald Nordberg, norsk illustratør og forfatter
27. – Kjell Arild Pollestad, norsk katolsk prest og forfatter
30. – Ove Thorsheim, norsk ambassadør
31. – Pål Steigan, norsk leder i AKP(m-l) og kulturarbeider
=== Juni ===
1. – Ola D. Gløtvold, norsk politiker
4. – Gwendolyn von Ambesser, tysk forfatter, regissør og skuespillerinne
5. – Ken Follett, britisk forfatter
6. – Sonja Irene Sjøli, norsk politiker
10. – Ivar Dyrhaug, norsk programleder
11. – Frank Beard, amerikansk musiker
12. – John Wetton, britisk musiker (King Crimson, Asia) (d. 2017)
12. – Jens Böhrnsen, tysk politiker
13. – Ulla Schmidt, tysk politiker
15. – Erling Folkvord, norsk politiker (RV) og korrupsjonsjeger
18. – Lech Kaczyński, polsk president (d. 2010)
18. – Jarosław Kaczyński, polsk statsminister
20. – Lionel Richie, amerikansk musiker
22. – Linda av Jugoslavia
22. – Meryl Streep, amerikansk skuespillerinne
24. – Toril Brekke, norsk forfatter
24. – Brigitte Mohnhaupt, tysk terrorist
26. – Sissel Gjersum, norsk illustratør og maler
=== Juli ===
2. – Roy Bittan, amerikansk musiker
4. – Horst Seehofer, tysk politiker
7. – Toralv Nordbø, norsk offiser
7. – Odd Reidar Solem, norsk journalist
8. – Jan Elvheim, norsk politiker (d. 2019)
11. – Petter Løvik, norsk politiker (d. 2007)
15. – Carl Bildt, svensk statsminister
17. – Geezer Butler, britisk bassist
19. – Solveig Aareskjold, norsk forfatter
22. – Mohammed bin Rashid Al Maktoum, emiratarabisk statsminister
22. – Lasse Virén, finsk langdistanseløper
24. – Michael Richards, amerikansk skuespiller
26. – Thaksin Shinawatra, thailandsk statsminister
26. – Roger Taylor, britisk trommeslager
29. – Nils Christian Stenseth, norsk biolog
29. – Joan-Enric Vives i Sicília, spansk biskop og fyrste av Andorra
30. – Anders F. Kaardahl, norsk tegner og illustratør
31. – Leif Helge Kongshaug, norsk politiker
=== August ===
1. – Kurmanbek Bakijev, kirgisisk president
1. – Bruno Forte, italiensk erkebiskop
2. – Truls Frogner, norsk forretningsmann (d. 2006)
5. – May B. Lund, norsk forfatter, lege og forsker
12. – Fernando Affonso Collor de Mello, brasiliansk president
12. – Mark Knopfler, britisk musiker
13. – Bartholomäus Kalb, tysk politiker
14. – Morten Olsen, dansk fotballspiller og trener
15. – Eli Sollied Øveraas, norsk politiker
17. – Karin Sveen, norsk forfatter
20. – Svein Roald Hansen, norsk politiker
20. – Phil Lynott, irsk musiker (d. 1986)
25. – Gene Simmons, amerikansk musiker
27. – Liv Nysted, norsk forfatter
31. – Richard Gere, amerikansk skuespiller
31. – Ragnar Ingvaldsen, norsk lokalpolitiker
31. – Arnulf Paulsen, norsk trommeslager
31. – David Politzer, amerikansk fysiker
=== September ===
2. – Knut Borge, norsk programleder, journalist, komiker og forfatter (d. 2017)
2. – Hans-Hermann Hoppe, tysk økonom
3. – Henry John Mæland, norsk jussprofessor
4. – Tom Watson, amerikansk golfspiller
9. – Susilo Bambang Yudhoyono, indonesisk president
10. – Stephanie Tubbs Jones, amerikansk politiker (d. 2008)
10. – Bill O'Reilly, amerikansk journalist
18. – Peter Shilton, engelsk fotballspiller
18. – Mo Mowlam, britisk politiker (d. 2005)
22. – Ludwig Schick, tysk katolsk erkebiskop
23. – Bruce Springsteen, amerikansk musiker
24. – Anders Arborelius, svensk katolsk biskop
26. – Minette Walters, britisk forfatter
27. – Jahn Teigen, norsk musiker (d. 2020)
29. – Sverre Erik Jebens, norsk jurist
30. – Tore Nordtun, norsk politiker
=== Oktober ===
2. – Annie Leibovitz, amerikansk fotograf
2. – Eldar Myhre, norsk fagforeningsmann
4. – Linda McMahon, direktør i World Wrestling Entertainment
8. – Sigourney Weaver, amerikansk skuespiller
12. – Ilich Ramírez Sánchez, venezuelansk terrorist
13. – Egil Olli, norsk politiker
15. – Gudmund Vindland, norsk forfatter
20. – James Michael Harvey, amerikansk katolsk biskop
21. – Anne-Grete Strøm-Erichsen, norsk politiker og forsvarsminister
21. – Benjamin Netanyahu, israelsk statsminister
21. – Carlos Veiga, kappverdisk statsminister
22. – Arsène Wenger, fransk fotballtrener
23. – Kaj Skagen, norsk forfatter
28. – Bruce Jenner, amerikansk friidrettsutøver
29. – David Paton, britisk musiker
29. – Anne Tryti, norsk billedkunstner og illustratør
=== November ===
1. – Sebastian Freiherr von Rotenhan, tysk politiker
3. – Larry Holmes, amerikansk bokser
5. – Armin Shimerman, amerikansk skuespiller
8. – Clement Endresen, norsk høyesterettsdommer
10. – Aud Gaundal, norsk politiker (A)
17. – Nguyễn Tấn Dũng, vietnamesisk statsminister
18. – Sverre Diesen, norsk forsvarssjef
20. – Ulf Lundell, svensk musiker og forfatter
20. – Juha Mieto, finsk langrennsløper
23. – Gunilla von Bismarck, tysk adelskvinne
24. – Pierre Buyoya, burundisk president (d. 2020)
24. – Erwin Neutzsky-Wulff, dansk forfatter
26. – Marí Alkatiri, østtimoresisk statsminister
28. – Paul Shaffer, kanadiansk-amerikansk musiker, skuespiller og komponist
30. – Petter Henriksen, norsk musiker og leksikonredaktør
=== Desember ===
1. – Sebastián Piñera, chilensk president
1. – Pablo Escobar, colombiansk narkotikakonge (d. 1993)
6. – Terje Formoe, norsk musiker, låtskriver og forfatter
6. – Maria Michalk, tysk politiker
7. – Tom Waits, amerikansk musiker og skuespiller
9. – Anne Enger Lahnstein, norsk politiker (Sp)
11. – Ludvig Nessa, norsk prest
11. – Tomm Thorkildsen, norsk friidrettsutøver
12. – Bill Nighy, britisk skuespiller
12. – Marc Ravalomanana, madagassisk president
14. – Cliff Williams, britisk bassist
14. – Inger Lise Rypdal, norsk artist
16. – Billy Gibbons, amerikansk musiker
17. – Paul Rodgers, britisk musiker
20. – Alan Parsons, britisk plateprodusent, lydtekniker og artist
20. – Yves Sahinguvu, burundisk politiker
21. – Thomas Sankara, burkinsk president (d. 1987)
25. – Sissy Spacek, amerikansk skuespillerinne
26. – José Ramos-Horta, østtimoresisk politiker og nobelprisvinner (fred)
== Dødsfall ==
4. mai – Valentino Mazzola, italiensk fotballspiller (f. 1919)
6. mai – Maurice Maeterlinck, belgisk forfatter (f. 1862)
10. juni – Sigrid Undset, norsk forfatter (f. 1882)
8. september – Richard Strauss, tysk komponist (f. 1864)
15. november – Nathuram Godse, skjøt Mahatma Gandhi (f. 1910)
== Sport ==
23. oktober – Sarpsborg blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Skeid 3-1 i finalen.
Fredrikstad blir seriemester i fotball etter å ha slått Vålerenga sammenlagt i seriefinaler. (3-1 og 3-0)
Tromsø I.L. blir nordnorsk mester i fotball.
Tennis:
USA vant Davis Cup de slo Australia med 4-1 i finalen.
Ted Schroeder, USA vant Wimbledon for herrer og Louise Brough, USA vant damesingelturneringen.
== Litteratur ==
Agatha Christie – Crooked House (Morder i huset)
George Orwell – 1984
Thorbjørn Egner – Karius og Baktus
Knut Hamsun – Paa gjengrodde stier
Kåre Holt – Det store veiskillet
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Hideki Yukawa
Kjemi – William F Giauque
Medisin – Walter Hess, Egas Moniz
Litteratur – William Faulkner
Fred – Baron John Boyd Orr of Brechin
== Referanser == | 1949 (MCMXLIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. Det etterfulgte 1948 og ble etterfulgt av 1950. | 2,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1948 | 2023-02-04 | 1948 | ['Kategori:1948', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag. Det etterfulgte 1947 og ble etterfulgt av 1949.
| 1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag. Det etterfulgte 1947 og ble etterfulgt av 1949.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
1. januar – Italia får ny grunnlov.
4. januar – Burma blir selvstendig fra Storbritannia.
30. januar – Mohandas Mahatma Gandhi blir drept ved et attentat i New Delhi.
24. februar – Den kalde krigen: Kommunistpartiet tar kontroll over Tsjekkoslovakia.
17. mars – Benelux, Frankrike og Storbritannia signerer Brusselpakten, som dannet grunnlaget for Den vesteuropeiske union (og NATO).
23. mars – Det danske Folketinget vedtok en lov som endrer Færøyenes status fra et amt til et selvstyrede folkesamfunn i det danske riket.
3. april – USAs president Harry S. Truman undertegner Marshallplanen.
7. april – Verdens helseorganisasjon (WHO) etableres.
1. mai – Den demokratiske folkerepublikk Korea (Nord-Korea) etableres med Kim Il-sung som president.
14. mai – staten Israel blir proklamert.
15. mai – Egypt, Transjordan, Libanon, Syria, Irak og Saudi-Arabia angriper Israel, Den arabisk-israelske krig 1948 bryter ut.
24. juni – Berlinblokaden: Militære styrker, under ledelse av den sovjet-kontrollerte regjeringen i Øst-Tyskland, setter opp en blokade mellom Vest-Berlin og Vest-Tyskland.
4. juli - Northwood-ulykken i London, Storbritannia. To fly kolliderte i luften og 39 personer omkom.
15. august – staten Sør-Korea blir proklamert.
9. september – staten Nord-Korea blir proklamert.
17. september – grev Folke Bernadotte blir myrdet i Jerusalem av jødiske terrorister.
5. oktober – Et voldsomt jordskjelv rammer Turkmenistan. 110 000 omkommer.
10. desember – Erklæringen om menneskerettighetene blir vedtatt.
21. desember – Irland melder seg ut av Det britiske samveldet.
=== Norge ===
1. januar – Aker kommune innlemmes i Oslo.
11. januar – Institutt for atomenergi opprettes.
29. februar – Kråkerøy-talen: I en dramatisk tale på Kråkerøy angriper statsminister Einar Gerhardsen kommunistene.
13. mars – Norsk Tippings første spilleomgang.
7. april – Flere kvartaler brenner ned i Tromsø.
21. mai – Voldsom skogbrann i Stor-Elvdal.
20. juni – Tunsberg bispedømme gjenopprettes.
7. juni – Kong Haakon VII mottar kongeskipet Norge som gave av folket.
3. juli – Stortinget sier ja til Marshall-hjelpen.
5. juli –
Odelstinget vedtar en amnestilov for landssvikere.
16 sørsamer på vei hjem til Helgeland og Nord-Trøndelag fra stiftelsesmøte i Norske Reindriftssamers Landsforbund i Tromsø omkom i Dunderlandsdalen-ulykken.
26. juli – Det vedtas å ikke reise riksrettssak mot Johan Nygaardsvolds regjering for forløpet til den tyske invasjonen 9. april 1940.
15. august – Norges Bondelag vedtar produksjons- og leveringsstans inntil det oppnås enighet i de pågående prisforhandlingene.
16. august – Ansatte på Vinmonopolet går ut i ulovlig streik.
28. august – Ragnar Skancke blir som den foreløpig siste i Norge henrettet.
30. august – Universitetet i Bergen åpnes.
6. september – Et av luftforsvarets Catalina-fly styrter sør for Bergen og 13 mennesker omkommer.
29. september – Ansatte ved Norsk Hydro på Herøya går ut i ulovlig streik for 42 timers arbeidsuke.
2. oktober – Bukken Bruse-ulykken ved Hommelvik. 19 mennesker omkommer i en flyulykke.
13. oktober – Norsk Tipping starter sin virksomhet.
november – Svalbardposten utgis første gang.
desember – Første Donald Duck & Co blad utgitt i Norge.
9. desember – Riksteatret opprettes.
== Fødsler ==
=== Januar ===
9. – Zhou Xiaochuan, kinesisk sentralbanksjef
12. – Gordon Campbell, canadisk statsminister
12. – Reidun Gravdahl, norsk politiker
14. – Lisbeth Korsmo, norsk skøyteløper (d. 2017)
15. – Liv Marit Moland, norsk politiker (d. 2008)
16. – Gregor Gysi, tysk politiker
16. – Cliff Thorburn, kanadisk snookerspiller
17. – Jens Braarvig, norsk professor
24. – Michael Des Barres, britisk skuespiller og musiker
25. – Gerd-Liv Valla, justisminister og leder for LO
26. – Sven-Åke Lundbäck, svensk langrennsløper
27. – Mikhail Barysjnikov, sovjetisk–amerikansk danser
28. – Charles Taylor, liberisk president
31. – Per Bjørang, norsk skøyteløper
=== Februar ===
3. – Carlos Filipe Ximenes Belo, østtimoresisk katolsk biskop og nobelprisvinner (fred)
3. – Henning Mankell, svensk forfatter (d. 2015)
4. – Alice Cooper, amerikansk musiker
5. – Sven-Göran Eriksson, svensk fotballtrener
5. – Tom Wilkinson, britisk skuespiller
9. – Pim Fortuyn, nederlandsk politiker (d. 2002)
11. – Fanny Duckert, norsk psykolog
12. – Raymond Kurzweil, amerikansk datapionér
15. – Art Spiegelman, amerikansk tegneserieskaper
15. – Radislav Krstić, bosnisk general
15. – Bernd Pischetsrieder, tysk bedriftsleder
19. – Tony Iommi, britisk gitarist
24. – Modulf Aukan, norsk politiker (d. 2021)
26. – Sergej Saveljev, sovjetisk langrennsløper (d. 2005)
27. – Michael Baigent, newzealandsk forfatter (d. 2013)
28. – Mercedes Ruehl, amerikansk skuespillerinne
=== Mars ===
1. – Konrad Kaspersen, norsk jazzmusiker
4. – Ernst Håkon Jahr, norsk professor og rektor
5. – Tore Tønne, norsk politiker, helseminister og næringslivsleder (d. 2002)
8. – Mel Galley, britisk musiker (d. 2008)
8. – Sune Nordgren, svensk museumsdirektør
11. – Jan Schelhaas, britisk musiker (Camel)
12. – Rolf Reikvam, norsk politiker
12. – James Taylor, amerikansk musiker
13. – Ali Mohamed Shein, tanzaniansk visepresident og president på Zanzibar
14. – Gregorio B. Honasan, filippinsk offiser
18. – Ola T. Lånke, norsk politiker
19. – Henning Gravrok, norsk jazzmusiker
22. – Andrew Lloyd Webber, britisk komponist
26. – Steven Tyler, amerikansk musiker
27. – Dele Charley, sierraleonsk forfatter og politiker (d. 1993)
28. – Dianne Wiest, amerikansk skuespillerinne
30. – Morten M. Kristiansen, norsk illustratør og avistegner
31. – Al Gore, amerikansk visepresident
=== April ===
3. – Jaap de Hoop Scheffer, nederlandsk politiker og generalsekretær i NATO
3. – Carlos Salinas, mexicansk president
4. – Arne Moslåtten, norsk musiker
5. – Roy McFarland, engelsk fotballspiller
5. – Dave Holland, engelsk trommeslager (d. 2018)
6. – Philip Øgaard, norsk filmfotograf
6. – Jo Leinen, tysk politiker
11. – Niels Hartmann, norsk illustratør og billedkunstner (d. 2009)
12. – Marcello Lippi, italiensk fotballspiller og trener
12. – Joschka Fischer, tysk politiker
15. – Michael Kamen, amerikansk komponist, orkesterarrangør og orkesterleder (d. 2003)
22. – George Abela, maltesisk president
25. – Gerhard Stoltz, norsk billedkunstner, illustratør og forfatter
27. – Hans van Helden, nederlandsk skøyteløper
28. – Terry Pratchett, britisk forfatter (d. 2015)
=== Mai ===
1. – Bård Tønder, norsk høyesterettsdommer
6. – Jamie Nelson, amerikansk hundekjører
15. – Brian Eno, britisk musiker og plateprodusent
17. – Finn Schjøll, norsk TV-personlighet
25. – Per Oskar Kjølaas, norsk biskop
25. – Arild Stubhaug, norsk forfatter
25. – Klaus Meine, tysk musiker og sanger
31. – John Bonham, britisk musiker (d. 1980)
=== Juni ===
2. – Jørgen Gunnerud, norsk forfatter
6. – Richard Sinclair, britisk musiker (Camel)
6. – Rocco Buttiglione, italiensk politiker
6. – Knut Kjeldstadli, norsk historiker
7. – Sondre Kåfjord, norsk fotballpresident
9. – Gudrun Schyman, svensk politiker
15. – Henry McLeish, skotsk førsteminister
16. – Bjørn Sundquist, norsk skuespiller
18. – Audun Briseid, norsk forfatter
19. – Nick Drake, britisk sanger (d. 1974)
19. – Erik Schinegger, østerriksk alpinist
20. – Ludwig Scotty, naurisk president
21. – Ian McEwan, britisk forfatter
21. – Inge Myrvoll, norsk politiker (d. 2020)
28. – Kathy Bates, amerikansk skuespillerinne
30. – Dag Fornæss, norsk skøyteløper
=== Juli ===
4. – Andreas von Schoeler, tysk politiker
5. – Julie Nixon Eisenhower, amerikansk
6. – Inger S. Enger, norsk politiker
21. – Cat Stevens (Yusuf Islam), britisk sanger
22. – Oddbjørg Ausdal Starrfelt, norsk politiker
23. – Steinar Tjomsland, norsk høyesterettsdommer
26. – Annelise Høegh, norsk politiker (d. 2015)
=== August ===
3. – Jean-Pierre Raffarin, fransk statsminister
5. – Ray Clemence, engelsk fotballspiller (d. 2020)
7. – Wolfgang Haas, liechtensteinsk erkebiskop
9. – Kim Hwang-sik, sørkoreansk statsminister
11. – Laila Dåvøy, norsk politiker og minister
12. – Mizengo Pinda, tanzaniansk statsminister
13. – ASA, norsk rockemusiker og visesanger
16. – Barry Hay, nederlandsk musiker
20. – Robert Plant, britisk musiker
20. – Bernhard Russi, sveitsisk alpinist
24. – Jean-Michel Jarre, fransk musiker
24. – Sauli Niinistö, finsk politiker
=== September ===
1. – Stein Karlsen, norsk fotballspiller
3. – Levy Mwanawasa, zambisk president (d. 2008)
5. – Benita Ferrero-Waldner, østerriksk politiker
7. – Khalifa bin Zayed Al-Nahyan, emiratarabisk president (d. 2022)
18. – Geir Karlsen, norsk fotballspiller
19. – Jeremy Irons, britisk skuespiller
24. – Phil Hartman, amerikansk komiker (d. 1998)
25. – Arnfinn Haram, norsk prest (d. 2012)
25. – Petter Vennerød, norsk regissør (d. 2021)
26. – Erling Borgen, norsk journalist
26. – Olivia Newton-John, britisk–australsk sangerinne og skuespillerinne (d. 2022)
29. – Theo Jörgensmann, tysk jazzmusiker
=== Oktober ===
2. – Avery Brooks, amerikansk skuespiller
3. – Hans Rotmo, norsk musiker og forfatter
4. – Roy Evans, engelsk fotballspiller og trener
4. – Steinar Ofsdal, norsk musiker
6. – Gerry Adams, nordirsk politiker
8. – Claude Jade, fransk skuespiller (d. 2006)
8. – Johnny Ramone, amerikansk gitarist (d. 2004)
8. – Baldwin Spencer, antiguansk statsminister
9. – Jackson Browne, amerikansk musiker
11. – Peter Kodwo Appiah Turkson, ghanesisk katolsk erkebiskop
13. – Jorun Gulbrandsen, norsk politiker
15. – Chris de Burgh, irsk sanger og låtskriver
17. – Robert Jordan, amerikansk forfatter (d. 2007)
17. – Margot Kidder, canadisk-amerikansk skuespillerinne (d. 2018)
20. – Jeff MacKay, amerikansk skuespiller (d. 2008)
22. – Håkon Austbø, norsk pianist
29. – Feliks Kulov, kirgisisk statsminister
29. – Billy Johansson, norsk musiker (d. 2007)
30. – Rune E. Kristiansen, norsk politiker
31. – Matti Yrjänä Joensuu, finsk forfatter (d. 2011)
=== November ===
3. – Elsa Skarbøvik, norsk politiker
4. – Amadou Toumani Touré, malisk president (d. 2020)
6. – Glenn Frey, amerikansk musiker og skuespiller (d. 2016)
6. – David Montgomery, britisk medieinvestor
9. – Bille August, dansk regissør
9. – Joe Bouchard, amerikansk musiker
11. – Vincent Schiavelli, amerikansk skuespiller (d. 2005)
11. – Richard Fell, britisk embetsmann
11. – Ole Christian Kvarme, norsk biskop
12. – Magnhild Meltveit Kleppa, norsk politiker og sosialminister
14. – Charles III av Storbritannia, britisk konge
16. – Norbert Lammert, tysk politiker
18. – Eivind Reinertsen, norsk forfatter (d. 2001)
19. – Jon Gisle, norsk dommer
21. – Michel Suleiman, libanesisk president
22. – Trond Bakkevig, norsk prest
23. – Ian Hodder, britisk arkeolog
29. – Ingar Pettersen, norsk fotballspiller
29. – Geir Ellingsrud, norsk rektor ved Universitetet i Oslo
30. – Hans Moravec, amerikansk professor
=== Desember ===
3. – Ozzy Osbourne, britisk musiker
7. – Mads Vinding, dansk jazzmusiker
10. – Jens-Petter Johnsen, norsk direktør i Kirkerådet
11. – Bjørn Arve Brusdal, norsk maler
12. – Colin Todd, engelsk fotballspiller og trener
13. – Ted Nugent, amerikansk gitarist
15. – Olaf Gjedrem, norsk politiker
20. – Giuliana Sgrena, italiensk journalist
21. – Samuel L. Jackson, amerikansk skuespiller
22. – Stein Ove Berg, norsk musiker (d. 2002)
22. – Nicolae Timofti, moldovsk president
27. – Gérard Depardieu, fransk skuespiller
31. – Donna Summer, amerikansk sanger (d. 2012)
== Dødsfall ==
30. januar – Mahatma Gandhi, indisk politiker (f. 1869)
11. februar – Sergej Eisenstein, russisk filmskaper (f. 1898)
16. mars – Siegfried Wolfgang Fehmer, tysk gestaposjef i Oslo (f. 1911)
15. april – Manuel A. Roxas, filippinsk president (f. 1892)
6. juni – Louis Lumière, fransk oppfinner (f. 1864)
28. august – Ragnar Skancke, norsk krigsforbryter (f. 1890)
24. oktober – Franz Lehár, ungarsk komponist (f. 1870)
26. oktober – Elsa Ehrich, tysk krigsforbryter (f. 1914)
22. desember – Emanuel Vigeland, norsk billedkunstner (f. 1875)
== Idrett ==
30. januar – De 5. olympiske vinterleker blir åpnet i St. Moritz
Norge tar fire gull, tre i skøyter og en i hopp; Finn Helgesen (500m), Sverre Farstad (1500m), Reidar Liaklev (5000m) og Petter Hugsted (hopp)
Sverige og Norge tar like mange medaljer; 4 gull-, 3 sølv- og 3 bronsemedaljer hver.
29. juli – De 14. olympiske sommerleker blir åpnet i London
Ingen gull til Norge men tre sølvmedaljer
USA beste nasjon med 38 gull-, 27 sølv- og 19 bronsemedaljer.
Sverige blir nest beste nasjon med medaljefordelingen; 16 gull, 11 sølv og 17 bronse.
Sarpsborg blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Fredrikstad 1-0 i finalen.
Sportsklubben Freidig blir seriemester i fotball etter å ha slått Sparta 2-1 i seriefinalen. Freidig er første klubb fra Trondheim som vinner serien i fotball.
Mjølner blir nordnorsk mester i fotball.
Norsk fotball 1948
== Musikk ==
Folkways Records blir grunnlagt
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Patrick M S Blackett
Kjemi – Arne Tiselius
Medisin – Paul Müller
Litteratur – Thomas Stearns Eliot
Fred – Ingen pris ble utdelt
== Litteratur ==
Agatha Christie – There is a Tide
Agatha Christie – Witness for the Prosecution and Other Stories
Norman Mailer – The Naked and the Dead
== Referanser == | 1948 (MCMXLVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag. Det etterfulgte 1947 og ble etterfulgt av 1949. | 2,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1944 | 2023-02-04 | 1944 | ['Kategori:1944', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag. Det etterfulgte 1943 og ble etterfulgt av 1945.
| 1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag. Det etterfulgte 1943 og ble etterfulgt av 1945.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
==== Januar ====
4. januar – Sovjetiske styrker krysser (den tidligere) grensen mot Polen.
7. januar – 700 av Oslo-studentene som ble arrestert 30. november 1943 sendes til Tyskland.
17. januar – Slaget om Monte Cassino starter.
22. januar – Amerikanske styrker går i land ved Anzio og Nettuno i Italia.
25. januar – Sovjetiske styrker erobrer Tsjerkassy og truer deler av den tyske armégruppe Syd med omringning.
28. januar – Sovjetiske styrker erobrer Svenigorodka og omringer to tyske armékorps på tilsammen 50 000 mann.
29. januar – Slagskipet USS «Missouri» blir sjøsatt.
30. januar –
Amerikanske styrker invaderer Majuro, Marshalløyene.
De allierte styrkene ved Anzio (operasjon Shingle) forsøker å bryte ut av brohodet etter åtte dagers styrkeoppbygning, men blir stanset av sterke tyske styrker.
31. januar – Amerikanske styrker inntar Marshalløyene.
==== Februar ====
2. februar – Gestapo innleder massearrestasjoner av involverte i den illegale pressen.
13. februar – Norske MTB-er stasjonert på Shetland senker hurtigruteskipet DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» ved Hestskjæret fyr på Hustadvika. 61 ombord i hurtigruten og fire i lasteskipet omkommer.
14. februar – Innbyggerne på Java gjør opprør mot de japanske okkupasjonsstyrkene.
17. – 22. februar – Slaget om Eniwetokatollen pågår, og ender med amerikanske seier.
20. februar – Fergen DF «Hydro» senkes på Tinnsjø i Telemark. Ombord er restbeholdningen av tungtvann fra Norsk Hydros anlegg på Vemork. 18 omkommer.
26. februar – Sovjetunionen bomber Helsingfors.
==== Mars ====
18. mars – Andre verdenskrig: Amerikanske bombefly angriper Friedrichshafen.
19. mars – Tyskland okkuperer Ungarn etter at landet har åpnet forhandlinger med de allierte. Ungarske jøder blir sendt til utryddelsesleiren Auschwitz.
24. mars – D/S «Nordnorge», på vei fra Fredrikstad til Tromsø for å settes i hurtigrutetrafikk, torpederes av en britisk ubåt ved Stad. Elleve omkommer.
=== Andre kvartal ===
==== April ====
1. april – Sovjetiske styrker går over grensen til Romania.
3. april – «Tirpitz» bombes i Altafjorden.
4. april – Amerikanske bombefly angriper București.
14. april – En eksplosjon ryster Bombay havn. 300 mennesker omkommer.
20. april – Eksplosjonen på Vågen: Det nederlandske lasteskipet «Vorboode» fullastet med ammunisjon eksploderer utenfor kai i Bergen og påfører byen store ødeleggelser.
21. april – Kvinner får stemmerett i Frankrike.
==== Mai ====
16. mai – I London undertegner den norske regjeringen avtaler med Storbritannia, USA og Sovjetunionen om frigjøringen av Norge. Det slås fast at straks krigshandlingene er over, skal frigjorte områder være under direkte norsk styre.
18. mai – Andre verdenskrig: Slaget om Monte Cassino – Tyske styrker evakuerer Monte Cassino, og de allierte styrkene erobrer stedet etter kamper som krevde 20 000 menneskeliv.
21. mai – En folkeavstemning på Island vedtar å oppløse unionen med Danmark.
==== Juni ====
4. juni – Allierte styrker inntar Roma.
6. juni – D-dagen: Frigjøringen av Vest-Europa innledes under kodenavnet Operasjon Overlord, og begynner med ilandsettingen av 155 000 allierte soldater på strendene i Normandie i Frankrike.
17. juni –
Allierte styrker erobrer Elba.
Island blir selvstendig republikk.
25. juni – Den tyske okkupasjonsmakten i Danmark innfører portforbud som svar på motstandsbevegelsens sabotasje.
30. juni – Danskene går ut i folkestreik etter henrettelsen av åtte motstandsmenn.
=== Tredje kvartal ===
==== Juli ====
3. juli – Sovjetiske styrker inntar Minsk.
20. juli – Attentat mot Adolf Hitler.
21. juli – Andre verdenskrig: Slaget ved Guam starter.
23. juli – Sovjetiske styrker befrir konsentrasjonsleiren Majdanek.
==== August ====
1. august – Folkereisning og oppstand i Warszawa.
17. august – De allierte går i land i Sør-Frankrike.
23. august – Store deler av Vardø og Vadsø utraderes i sovjetiske bombeangrep.
25. august – Allierte styrker inntar Paris.
31. august – Sovjetiske styrker inntar București.
==== September ====
3. september – Allierte styrker inntar Brussel.
4. september – Allierte styrker inntar Antwerpen.
7. september – Sovjetiske styrker når grensen til Jugoslavia og etablerer kontakt med Titos partisaner.
8. september – V2-bombardementet av London innledes.
17. september – Operasjon Market Garden iverksettes.
19. september –
Våpenhvile Finland-Sovjetunionen.
Det danske politiet arresteres av okkupasjonsmakten. 2000 sendes til leirer i Tyskland.
22. september – Sovjetiske styrker inntar Tallinn.
26. september – Operasjon Market Garden: Polske og britiske tropper trekker seg tilbake fra Arnhem i Nederland.
27. september – Skipet MS «Knute Nelson» sank ved Jærens rev den sammen med flere av skipene i konvoien.
=== Fjerde kvartal ===
==== Oktober ====
3. oktober –
Sovjetiske styrker krysser grensen til Norge.
Etter 63 dager med kamper overgir Warszawa seg til de tyske okkupasjonsstyrkene.
4. oktober –
Ubåtbunkeren «Bruno» på Laksevåg, Bergen bombes av britiske fly. 194 sivile, deriblant 60 skolebarn på Holen skole, omkommer.
Britiske styrker går i land i Hellas.
11. oktober – 51 mennesker omkom da et tysk Focke-Wulf Fw 200 styrtet i Lavangen underveis fra Rovaniemi til Værnes.
14. oktober – Britiske styrker inntar Athen.
16. oktober – De første sovjetiske styrkene krysser grensen til Tyskland.
18. oktober – Sovjetiske styrker krysser grensen til Tsjekkoslovakia.
24. oktober – Lokalruteskipet DS «Eira» blir angrepet av allierte fly ved Lepsøya på Sunnmøre. 13 mennesker omkommer.
28. oktober –
Hitler beordrer tysk tilbaketrekning fra Nord-Norge. Styrkene skal trekke seg tilbake til Lyngen-området. Befolkningen skal evakueres, buskap slaktes, alle bygninger og all infrastruktur jevnes med jorden.
De allierte inngår våpenhvile med Bulgaria.
29. oktober – Laksevåg bombes på nytt. 52 sivile omkommer.
==== November ====
1. november – Hellas befridd fra de tyske okkupantene.
10. november –
De første norske styrkene (300 mann fra Brigaden i Skottland) ankommer Finnmark.
Luftforsvaret blir opprettet som egen våpengren i Forsvaret.
12. november – «Tirpitz» senkes utenfor Tromsø.
13. november – Kystruteskip DS «Saude» synker i Vatlestraumen ved Bergen uten tap av menneskeliv etter å ha blitt pårent av tysk ubåt U-1052.
21. november – Albanske partisaner inntar Tirana.
27. november – Verdenshistoriens 3. verste skipsforlis, Rigel-katastrofen inntreffer idet allierte styrker senker MS "Rigel" utenfor Sandnessjøen i Nordland. 2578 omkommer. Av de 2838 personene ombord var 2248 russiske krigsfanger, 455 tyske desertører og soldater, og 15 norske fanger. De allierte hevdet i ettertid at angrepet ble utført i den tro at det var et tysk troppetransportfartøy.
==== Desember ====
2. desember – Amerikanske styrker rykker inn i Saar-dalen.
9. desember – Kystruteskip DS «Havda» er på vei fra Trondheim til Bergen i rute da allierte fly går til angrep og senker skipet ved Askvoll. Seks omkommer.
16. desember – Ardenneroffensiven: Tyskland setter inn en voldsom motoffensiv mot de Allierte i Ardennene.
17. desember – Malmedymassakren fant sted under den tyske Ardenneroffensiven.
31. desember –
Bombingen av Victoria terrasse: Victoria terrasse, Gestapos hovedkvarter i Oslo, bombes. 79 sivile omkommer.
Ungarn gikk til krig mot sin tidligere allierte, Tyskland.
=== Uten dato ===
Andre verdenskrig – Dette året akselererte okkupasjonsmyndighetenes bruk av dødsstraff i Norge, også avretting av gisler eller represalier mot arresterte patrioter. 105 motstandsmenn og -kvinner ble henrettet. I tillegg kom noen tilfelle av dødsstraff for kriminelle forhold.
Andre verdenskrig – Antallet sabotasjeaksjoner i Norge øker sterkt i omfang. Fra sommeren av får Milorg endelig tillatelse til å sette inn sine sabotasjelag, samtidig som aktiviteten fra innsendte grupper og den kommunistiske motstandsbevegelsen øker. Blant annet Arbeidsmobiliseringens kontorer, tyske skip i havn, krigsviktige industrianlegg, drivstofflagre, lagre av tysk krigsmateriell og jernbanen blir prioriterte mål.
== Fødsler ==
=== Januar ===
1. – Omar al-Bashir, sudansk statsleder
5. – Eystein Eggen, norsk forfatter (d. 2010)
5. – Eirin Faldet, norsk politiker
5. – Ørnulf Opdahl, norsk billedkunstner
7. – Arne Scheie, norsk sportsjournalist
9. – Jimmy Page, britisk musiker (Led Zeppelin)
12. – Joe Frazier, amerikansk bokser (d. 2011)
12. – Inge Viett, tysk terrorist (d. 2022)
14. – Peter Fechter, østtysk murerlærling (d. 1962)
18. – Thorodd Presberg, norsk fotballspiller
18. – Kjersti Ericsson, norsk forfatter og politiker
18. – Paul Keating, australsk statsminister
19. – Knut Andreas Olsen, norsk trubadur (d. 2008)
22. – Oddbjørn Jonstad, norsk politiker
22. – Angela Winkler, tysk skuespillerinne
23. – Rutger Hauer, nederlandsk skuespiller (d. 2019)
24. – Klaus Nomi, tysk musiker (d. 1983)
25. – Tom Koenigs, tysk politiker
27. – Nick Mason, britisk musiker (Pink Floyd)
27. – Mairead Corrigan, nordirsk fredsaktivist og nobelprisvinner (fred)
=== Februar ===
2. – Oqil Oqilov, tadsjikisk statsminister
6. – Arne Hanssen, norsk fotballspiller
7. – Bjørn Morisse, norsk musikkunstner og tegneserieskaper (d. 2006)
8. – Roger Lloyd Pack, britisk skuespiller (d. 2014)
13. – Lasse Efskind, norsk skøyteløper
14. – Alan Parker, britisk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter (d. 2020)
16. – António Monteiro, kappverdisk president (d. 2016)
18. – Henry Newton, engelsk fotballspiller
20. – Willem van Hanegem, nederlandsk fotballspiller og trener
21. – Harald Sunde, norsk fotballspiller
22. – Jonathan Demme, amerikansk regissør (d. 2017)
22. – Benny Hansen, dansk skuespiller (d. 1998)
24. – Nicky Hopkins, britisk musiker (d. 1994)
24. – Terje Sandkjær, norsk politiker
24. – Bjørn Aamodt, norsk forfatter (d. 2006)
27. – Eli Anne Linnestad, norsk skuespiller
29. – Dennis Farina, italiensk–amerikansk skuespiller (d. 2013)
=== Mars ===
1. – Roger Daltrey, britisk musiker
5. – Svein Gusrud, norsk jazzmusiker
7. – Townes Van Zandt, amerikansk countryartist og låtskriver (d. 1997)
14. – Nils Georg Fosland, norsk offiser
15. – Josef Joffe, tysk journalist
17. – Pattie Boyd, britisk modell og fotograf
22. – Rigmor Kofoed-Larsen, norsk politiker
24. – Vojislav Koštunica, jugoslavisk president og serbisk statsminister
30. – Bjarne Hope, norsk skattedirektør (d. 2006)
=== April ===
4. – Bassam Tibi, syrisk–tysk statsviter
4. – Craig T. Nelson, amerikansk skuespiller
7. – Jorunn Kjellsby, norsk skuespiller
7. – Gerhard Schröder, tysk kansler
8. – Odd Nerdrum, norsk maler
13. – Jack Casady, amerikansk musiker
14. – Harald Mæle, norsk TV-personlighet og oversetter
15. – Dzjokhar Dudajev, sovjetisk luftforsvarsgeneral og tsjetsjensk separatistleder (d. 1996)
18. – Åse Gunhild Woie Duesund, norsk politiker
20. – Frank Olafsen, norsk fotball–, bandy– og ishockeyspiller
22. – Remo Caprino, norsk regissør og filmprodusent
22. – Steve Fossett, amerikansk eventyrer (erklært død 2008)
23. – Tore Sandberg, norsk privatetterforsker og forfatter
25. – Berit Berthelsen, norsk friidrettsutøver (d. 2022)
25. – Einar Steen-Nøkleberg, norsk klassisk pianist
27. – Siri Austeng, norsk fylkesordfører (d. 2017)
28. – Günter Verheugen, tysk politiker
28. – Magne Aarøen, norsk politiker (d. 2003)
29. – Prinsesse Benedikte av Danmark
30. – Jon Bing, norsk forfatter og jusprofessor (d. 2014)
=== Mai ===
3. – Peter John Haworth Doyle, britisk katolsk biskop
4. – Paul Gleason, amerikansk skuespiller (d. 2006)
5. – John Rhys-Davies, britisk skuespiller
6. – Carl I. Hagen, norsk politiker
7. – Eva Norvind, norsk–meksikansk skuespillerinne (d. 2006)
8. – Gary Glitter, britisk musiker
9. – Petra Roth, tysk politiker
10. – Kalle Fürst, norsk regissør
11. – John Fredriksen, norsk skipsreder
14. – George Lucas, amerikansk filmregissør, filmprodusent og manusforfatter
16. – Jørgen Holte, norsk politiker
17. – David Kelly, britisk mikrobiolog (d. 2003)
20. – Boudewijn de Groot, nederlandsk artist og låtskriver
28. – Jean-Pierre Léaud, fransk skuespiller
31. – Iyad Allawi, irakisk statsminister
=== Juni ===
6. – Tommie Smith, amerikansk friidrettsutøver
7. – Kjartan Fløgstad, norsk forfatter
7. – Erling Wicklund, norsk jazzmusiker (d. 2019)
8. – Marc Ouellet, canadisk kardinal
8. – Babik Reinhardt, fransk jazzmusiker (d. 2001)
8. – Knut Erik Andersen, norsk lege (d. 2007)
9. – Christine Goitschel, fransk alpinist
13. – Ban Ki-moon, sørkoreansk utenriksminister, tidligere generalsekretær i FN
16. – Annie Famose, fransk alpinist
18. – Ailo Gaup, samisk forfatter (d. 2014)
18. – Torstein Bugge Høverstad, norsk forfatter
19. – Peter Bardens, britisk musiker (Camel) (d. 2002)
21. – Tony Scott, britisk regissør og produsent (d. 2012)
28. – Ellen Auensen, norsk avistegner og illustratør
29. – Lars Grini, norsk skihopper
29. – Siri Myrvoll, norsk arkeolog (d. 2012)
29. – Sean Patrick O'Malley, amerikansk kardinal
30. – Terry Funk, amerikansk fribryter
=== Juli ===
7. – Emanuel Steward, amerikansk boksetrener (d. 2012)
12. – Mercedes Bresso, italiensk politiker
12. – Kjell Kristian Rike, norsk sportsjournalist (d. 2008)
14. – Jon Michelet, norsk forfatter (d. 2018)
18. – Sverre Anker Ousdal, norsk skuespiller
19. – Göran Stangertz, svensk skuespiller og regissør (d. 2012)
21. – John Atta Mills, ghanesisk president (d. 2012)
24. – Jan-Carl Raspe, tysk terrorist (d. 1977)
25. – Caio Koch-Weser, tysk forfatter
26. – Louise Lake-Tack, antiguansk generalguvernør
27. – Johan C. Løken, norsk politiker (d. 2017)
28. – Michael Bloomfield, amerikansk musiker (d. 1981)
30. – Adriano Galliani, italiensk visepresident i AC Milan
30. – Frances de la Tour, britisk skuespiller
=== August ===
4. – Bobo Stenson, svensk jazzmusiker
5. – Lars Myraune, norsk ordfører og offiser
5. – Polycarp Pengo, tanzaniansk kardinal
6. – Terje Dalby, norsk journalist (d. 2006)
11. – Ian McDiarmid, britisk skuespiller
16. – James Michel, seychellisk president
17. – Rexhep Meidani, albansk president
20. – Rajiv Gandhi, indisk politiker (d. 1991)
20. – Michael B. Tretow, svensk musiker og plateprodusent
21. – Perry Christie, bahamansk statsminister
26. – Richard, hertug av Gloucester (Windsor), medlem av den britiske kongefamilien
27. – Jan Bols, nederlandsk skøyteløper og syklist
=== September ===
12. – Leonard Peltier, amerikansk indianeraktivist
13. – Peter Cetera, amerikansk musiker
13. – Halvor Moxnes, norsk professor i teologi
16. – Ard Schenk, nederlandsk skøyteløper
19. – Edmund Joensen, færøysk politiker
20. – Siri Frost Sterri, norsk politiker
21. – Hamilton Jordan, amerikansk politiker (d. 2008)
25. – Michael Douglas, amerikansk skuespiller
26. – Jean-Pierre Ricard, fransk kardinal
27. – Villy Haugen, norsk skøyteløper
=== Oktober ===
1. – Antti Tuuri, finsk forfatter
2. – Vernor Vinge, amerikansk forfatter
7. – Donald Tsang, hongkongkinesisk regjeringssjef
9. – John Entwistle, britisk musiker (d. 2002)
14. – Svein Flåtten, norsk politiker
15. – Sali Berisha, albansk statsminister
15. – Peter Porsch, tysk politiker
15. – David Trimble, nordirsk politiker og nobelprisvinner (fred) (d. 2022)
16. – Jim Warren, amerikansk hundekjører
18. – Finn Seemann, norsk fotballspiller (d. 1985)
20. – Clive Hornby, britisk skuespiller (d. 2008)
28. – Dennis Franz, amerikansk skuespiller
30. – Ahmed Chalabi, irakisk politiker (d. 2015)
=== November ===
1. – Rafiq Hariri, libanesisk statsminister (d. 2005)
2. – Keith Emerson, britisk musiker (Emerson, Lake & Palmer) (d. 2016)
2. – Kevin Hector, engelsk fotballspiller
5. – Asmund Kristoffersen, norsk politiker
7. – Luigi Riva, italiensk fotballspiller
11. – Per Ivar Moe, norsk skøyteløper
11. – Tore Berger, norsk kajakkpadler
11. – Andreas E. Furtwängler, tysk arkeolog
14. – Tom McEvoy, amerikansk pokerspiller
17. – Gene Clark, amerikansk musiker (d. 1991)
17. – Rem Koolhaas, nederlandsk arkitekt
18. – Ibrahim Böhme, tysk politiker (d. 1999)
18. – Suzanne Brøgger, dansk forfatter
18. – Unni Wikan, norsk professor i sosialantropologi
19. – Johnny Pevik, norsk motstandsmann (f. 1913)
25. – Maarten 't Hart, nederlandsk forfatter
26. – Kjellbjørg Lunde, norsk politiker
26. – Ans Schut, nederlandsk skøyteløper
=== Desember ===
1. – Eric Bloom, amerikansk musiker
1. – John Densmore, amerikansk musiker
2. – Ibrahim Rugova, kosovoalbansk president (d. 2006)
4. – Ernst Wroldsen, norsk politiker
9. – Neil Innes, britisk musiker og komiker (d. 2019)
10. – Andris Bērziņš, latvisk president
13. – Ursula Evje, norsk politiker
14. – Michael Glos, tysk politiker
16. – Bjørn Ransve, norsk maler
19. – Arne Lindtner Næss, norsk skuespiller og regissør
23. – Ingar Knudtsen, norsk forfatter
23. – Olav Hagen, norsk illustratør
24. – Erhard Keller, tysk skøyteløper
== Dødsfall ==
4. januar – Kaj Munk, dansk forfatter og prest (f. 1898)
11. januar – Galeazzo Ciano, italiensk fascist (f. 1903)
23. januar – Edvard Munch, norsk maler (f. 1863)
1. februar – Piet Mondrian, nederlandsk maler (f. 1872)
30. april – Einar Hoff Hansen, norsk matematiker og fjellklatrer (f. 1923)
16. juni – Karl Rasmussen, norsk motstandsmann (f. 1916)
26. juli – Reza Pahlavi, persisk sjah (f. 1877)
10. august – Berthold Schenk von Stauffenberg, tysk jurist og nazi-motstander (f. 1905)
14. oktober – Erwin Rommel, tysk generalfeltmarskalk (f. 1891)
21. oktober – Alois Kayser, tysk misjonær (f. 1877)
13. november – Gregers Gram, norsk motstandsmann og fenrik i Kompani Linge under andre verdenskrig (f. 1917)
19. november – Johnny Pevik, norsk motstandsmann, gjorde tjeneste i Kompani Linge under andre verdenskrig (f. 1913)
29. november – Edvard Tallaksen, norsk motstandsmann og fenrik i Kompani Linge under andre verdenskrig (f. 1917)
== Litteratur ==
Karen Blixen – Gengældelsens veje
Agatha Christie – Sparkling Cyanide (Giftige krystaller)
Pär Lagerkvist – Dvärgen
Aksel Sandemose – Det svundne er en drøm (Utgitt i Sverige)
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Isidor Isaac Rabi
Kjemi – Otto Hahn
Medisin – Joseph Erlanger, Herbert S Gasser
Litteratur – Johannes V. Jensen
Fred – Den internasjonale Røde Kors-komiteen
== Referanser == | 1944 (MCMXLIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag. Det etterfulgte 1943 og ble etterfulgt av 1945. | 2,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1943 | 2023-02-04 | 1943 | ['Kategori:1943', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag. Det etterfulgte 1942 og ble etterfulgt av 1944.
| 1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag. Det etterfulgte 1942 og ble etterfulgt av 1944.
== Hendelser ==
=== Januar ===
2. januar – Hvalbåten «Bodø» går på en mine etter å ha landsatt en avdeling fra Kompani Linge under Odd Starheim ved Flekkefjord. 33 omkommer.
7. januar – Quisling-regjeringen vedtar lov til værn om folkeætten, bl.a. med forskrifter om at lege, politimester, edruelighetsnemnd, skolestyrer o.a. kunne kreve abort dersom den gravide eller faren har «defekttilstander» – f.eks er handikapet.
11. januar – USA og Storbritannia gir opp sine territoriale rettigheter i Kina.
14. januar –
Odd Starheims avdeling forsøker å kapre en tysk konvoi ved Abelsnes. Angrepet mislykkes.
Churchill og Roosevelt møtes i Casablanca. De alliertes mål for krigføringen skal heretter være betingelsesløs tysk kapitulasjon.
15. januar – Andre verdenskrig: Japanerne blir drevet vekk fra Guadalcanal.
17. januar – I alle kirker leses det opp en advarsel til foreldre om å la barna møte til NS tvungne ungdomstjeneste.
18. januar – Luftwaffe innleder nye bombeangrep mot London.
24. januar – Norske MTBer landsetter britiske og norske kommandosoldater ved Sagvåg på Stord. Målet er produksjonsanlegget ved Stord kisgruver, som blir ødelagt.
25. januar – Sovjetiske styrker erobrer Armavir.
26. januar – Frie franske styrker under ledelse av general Leclerc når Tripoli i Libya etter en 1500 kilometer lang marsj, og slutter seg til allierte styrker.
27. januar – Første amerikanske bombeangrep på Tyskland i dagslys.
30. januar – Britiske Mosquito-fly angriper Berlin.
=== Februar ===
2. februar – De tyske styrkene ved Stalingrad kapitulerer.
5. februar – Den norske ubåten «Uredd» forsvinner med 39 mann ombord.
8. februar – Sovjetiske styrker gjenerobrer Kursk.
9. februar – Amerikanerne erobrer Guadalcanal.
11. februar –
Tyske skoleelever over 15 år beordres til tjeneste som bakkesoldater for Luftwaffe.
General Dwight Eisenhower blir valgt som øverstkommanderende for de allierte styrkene i Europa.
14. februar –
Sovjetiske styrker gjenerobrer Rostov.
Den tyske generalen Erwin Rommel angriper allierte forsvarsstillinger i Tunisia.
16. februar –
Vemork-aksjonen: Operasjon Gunnerside – seks mann under Joachim Rønneberg – hopper ut over Hardangervidda.
Russland gjenerobrer Kharkov.
22. februar – Quisling-regjeringen vedtar lov om nasjonal arbeidsinnsats. Menn mellom 18 og 55 år, og kvinner mellom 21 og 40, pålegges å la seg innrullere.
25. februar – 158 norske jøder deporteres fra Oslo havn til tyske tilintetgjørelsesleirer med skipet MS «Gotenland».
27. februar –
Vemork-aksjonen: Tungtvannsfabrikken på Vemork sprenges.
Den norske minesveiperen «Harstad» blir senket. 21 omkommer.
Britiske bombefly angriper Köln og slipper 1000 tonn bomber over byen.
28. februar – Kystruteskipet DS «Tromøsund» kapres i Rekefjord av 17 mann fra Kompani Linge ledet av Odd Starheim. Under flukten over Nordsjøen mot Skottland, oppdages skipet neste dag av tyske fly og senkes. Alle 44 ombord omkommer.
=== Mars ===
1. mars – 17 kommunistiske motstandsmenn henrettes ved Trandumskogen.
2. mars – Et tre dager langt sjøslag mellom japanske og amerikanske flåteenheter ved Bismarckøyene innledes, og stanser en japansk troppetransport på vei mot Ny-Guinea.
3. mars – Britiske fly bomber gruveanlgget på Knaben ved Kvinesdal. Produksjonen av molybden stanses.
5. mars – En tysk ubåt klarer å senke 4 handelsskip, på i alt 16 000 tonn, i en alliert konvoi på vei fra Storbritannia til Gibraltar.
13. mars – Holocaust: Tyske styrker likviderer den jødiske ghettoen i Kraków.
14. mars – En norsk MTB går på grunn ved Florø etter å ha senket et tysk lasteskip. Tysk ettrretning sikrer seg materiale fra vraket.
18. mars – 16 tyske ubåter senker 4 handelsskip i en konvoi på vei til Gibraltar. 1 ubåt blir senket av de allierte.
20. mars – Siste frist for innskrivning til «nasjonal arbeidinnsats». Det viser det seg at mange har fulgt oppfordringen om å sabotere.
25. mars – Quisling-regjeringen vedtar lov om Norges arbeidstjeneste. Tjenesten skal omfatte alle norske ungdommer, og får også et islett av ideologisk indoktrinering.
30. mars –
MK «Brattholm» med tre mann fra Kompani Linge ombord angis og angripes av et tysk skip utenfor Tromsø. To mann omkommer. De andre tas til fange, med unntak av Jan Balsrud som unnslipper.
Natt til 30. mars angriper britiske bombefly Berlin.
=== April ===
2. april – De åtte tilfangetagne fra «Brattholm» henrettes på Tromsøya.
4. april – Andre verdenskrig: Britiske bombefly angriper Essen.
12. april – En sovjetisk ubåt angriper norske fiskebåter utenfor Senja. Ni omkommer, sju blir ført i fangenskap til Murmansk.
13. april – Hjemmefrontens ledelse oppfordrer til boikott av arbeidsmobiliseringen.
14. april – Den norske jageren «Eksdale» senkes. 25 omkommer.
15. april – Utgivelsen av Dagbladet og Morgenbladet stoppes pga. papirmangel.
16. april – Isbryteren «Pasvik» forsvinner i Varangerfjorden, antatt senket av en sovjetisk ubåt. Ni mann omkommer.
19. april –
Norske undervannssabotører senker lastebåten «Sanev» på havnen i Moss.
Jødene i Warszawagettoen gjorde opprør da SS-styrker trengte inn for å ekspedere de siste 60 000 til konsentrasjonsleirer.
21. april – Osvald-gruppen angriper arbeidskontoret i Pilestredet i Oslo og setter det i brann.
25. april – Påsken faller på den senest mulige dato. Forrige gang dette inntraff var 1886, neste gang er 2038.
28. april – Undervannssabotører senker «Ortelsburg», «Tugela» og en oljelekter i Oslo havn.
=== Mai ===
8. mai – Et protestbrev fra Den midlertidige kirkeledelse mot arbeidsmobiliseringen leses opp i alle landets kirker. Brevet er undertegnet av Ole Hallesby og Ludvig Hope, som begge arresteres.
13. mai – Det tyske Afrikakorpset og italienske tropper i Nord-Afrika overgir seg til de allierte styrkene.
16. mai – Opprøret i Warszawagettoen slått ned. Omkring 20 000 mennesker sendes til tilintetgjørelsesleiren Treblinka.
19. mai – Elleve motstandsmenn henrettes på Kristiansten festning i Trondheim.
24. mai – Holocaust – Josef Mengele blir engasjert som lege i konsentrasjonsleiren Auschwitz.
=== Juni ===
4. juni – Militærkupp i Argentina.
11. juni – Heinrich Himmler beordrer likvidasjon av alle innbyggere i samtlige polske ghettoer.
=== Juli ===
1. juli – De første 20 rikspolitisoldatene begynner opplæringen i Sverige. I løpet av denne måneden åpner den svenske regjeringen for trening av 1500 mann.
5. juli – Slaget ved Kursk: Historiens største panserslag mellom Tyskland og Sovjetunionen innledes. Den sovjetiske seiren kommer etter nesten to uker og er ødeleggende for tyskernes stilling på Østfronten.
9. juli – Operasjon Husky, den allierte invasjonen av Sicilia innledes.
10. juli – Allierte styrker landsettes på Sicilia.
12. juli – Tyskerne innleder operasjon Mitternachtsonne på Varangerhalvøya, en storstilt jakt på norske partisaner sendt inn fra Sovjetunionen. Tre partisaner blir drept, tre som var drevet på flukt blir senere tatt og drept.
14. juli – Krigsfangen Milos Banjac blir skutt ved Rognan av en Wehrmacht-vaktpost. Hans bror tegner et kors på berget med den dødes blod, noe som senere gjør veien kjent som Blodveien.
24. juli –
Amerikanske B-17 bomber Norsk Hydros anlegg på Herøya og ubåtbasen Dora i Trondheim. 64 sivile omkommer.
Operasjon Gomorrah: Kontinuerlig områdebombing av Hamburg innledes. Når den avsluttes etter flere måneder, vil 30 000 innbyggere av byen være døde.
25. juli – Mussolini avsettes og arresteres.
27. juli – Mannskapet på en norsk MTBer som ligger i skjul i ved land i Solund blir overrasket og nedkjempet. Syv tas til fange.
28. juli – Engelske og amerikanske flyvere bombarderer Hamburg og dreper på få timer minst 50 000 mennesker.
31. juli – De syv tilfangetatte fra Solund henrettes på Ulven ved Bergen.
=== August ===
2. august – Opprør i konsentrasjonsleiren Treblinka.
5. august – Sverige innstiller transittrafikken av tyske soldater og krigsmateriell.
14. august – Quisling-regjeringen setter politiet under militær straffelov.
15. august – 1100 norske offiserer arresteres av den tyske okkupasjonsmakten og sendes til krigsfangenskap i Polen.
16. august – Politifullmektig Gunnar Eilifsen henrettes for å ha nektet å arrestere to jenter som ikke møtte til arbeidstjeneste.
16. august – 470 politimenn arresteres og føres til Grini. 200 blir senere løslatt, de resterende sendes til Stutthof konsentrasjonsleir i desember.
17. august – Sicilia erobret av de allierte.
18. august – Ved Bjørnevatn blir elleve sivile henrettet, mistenkt for å ha assistert partisaner.
28. august – På Arnøya tar tre norske partisaner, den ene en kvinne, sine liv etter å ha vært beleiret av tyske soldater. 22 tyskere faller under aksjonen.
29. august – Tyskerne innfører militær unntakstilstand i Danmark. Den danske hæren og marinen avvæpnes og interneres. Marinen senker en del av sine skip heller enn å la tyskerne overta dem. En rekke samfunnstopper tas som gisler. Det innføres sensur.
30. august – Den danske regjeringen går av.
=== September ===
3. september – Italia overgir seg.
8. september – Tyske styrker med dekning fra slagskipene «Tirpitz», Scharnhorst og krysseren Lützow angriper Svaldbard-garnisonen.
10. september – Tyskland okkuperer Roma.
12. september – Mussolini befris av tyske kommandosoldater.
15. september – Mussolini erklærer en ny italiensk republikk.
20. september – Frie franske styrker går i land på Korsika.
22. september – i Kåfjord angripes «Tirpitz» av britiske dvergubåter og blir midlertidig satt ut av drift.
25. september – Sovjetiske styrker erobrer Smolensk.
30. september – Ved Stad senkes hurtigruteskipet DS «Sanct Svithun» av britiske fly. Omkring 55, hvorav 45 nordmenn, omkommer.
=== Oktober ===
2. oktober – Tyskerne innleder arrestasjon av alle danske jøder. Kun 500 av 7000 blir tatt, de resterende blir hjulpet over til Sverige.
4. oktober – I Ålesund senkes skipet «Jantje Fritzen» av undervannssabotører.
5. oktober – Korsika kommer under alliert kontroll.
7. oktober – Osvald-gruppen saboterer Sørlandstoget ved Mjøndalen.
14. oktober – Tre gisler fra Drammen og to fra Mjøndalen henrettes som hevn for jernbanesabotasjen uken før.
18. oktober – I Krøbærsletta fangeleir ved Tromsø blir 16 sivile fra Arnøya dømt til døden for ikke å ha angitt partisanene som døde to måneder tidligere. Åtte sivile dømmes til tukthus. Åtte av dødsdommene omgjøres senere til 15 års tukthus.
18. oktober – Amerikanske fly bomber Kjeller flyplass.
23. oktober – De åtte dødsdømte fra Arnøya henrettes.
=== November ===
6. november – Sovjetiske styrker erobrer Kiev.
16. november – Amerikanske bombefly bomber Vemork, Rjukan og Knaben gruver. 21 sivile omkommer.
18. november – 440 fly fra Royal Air Force bomber Berlin, men forårsaker bare mindre skade; 131 tyskere omkommer, mens RAF mistet ni fly og 53 menn.
22. november –
Den norske ubåten «Ula» senker det norske handelsskipet «Arcturus», i lastefart for tyskerne. Fem omkommer.
Churchill, Roosevelt og Chiang Kai-shek møtes til Kairokonferansen i Kairo for å planlegge etterkrigstidens Asia.
28. november – Churchill, Roosevelt og Stalin møtes til Teherankonferansen i Teheran for å kooridnere strategien for invasjon av det europeiske kontinentet.
28. november – Aula-brannen på Universitetet i Oslo, som fører til massearrestasjoner og deportasjoner til Tyskland.
30. november – 1200 studenter arresteres i Oslo. Ytterligere 2000 går i dekning, omkring 1000 lykkes i å ta seg over grensen til Sverige. Universitetet i Oslo stenges.
=== Desember ===
3. desember – Dev svenske regjeringen gir tillatelse til trening av 8000 reservepoliti-soldater og 1500 rikspoliti.
9. desember – 300 av de arresterte studentene sendes til Tyskland.
19. desember – Filipstad-ulykken: 47 nordmenn og et ukjent antall tyskere omkommer ved en voldsom eksplosjon på Filipstadkaien i Oslo, sannsynligvis pga. en ulykke.
26. desember – Slagskipet «Scharnhorst» senkes utenfor Nordkapp. 1600 omkommer.
== Fødsler ==
=== Januar ===
4. – Nils Bernstein, dansk sentralbanksjef
9. – Scott Walker, amerikansk musiker (d. 2019)
13. – Roald «Kniksen» Jensen, norsk fotballspiller (d. 1987)
14. – Mariss Jansons, latvisk dirigent (d. 2019)
19. – Janis Joplin, amerikansk musiker (d. 1970)
19. – Prinsesse Margriet Francisca av Nederland
20. – Kolbjørn Kværum, lokalpolitiker
20. – Torkjell Berulfsen, norsk journalist, komiker og forfatter
20. – Einar Førde, norsk politiker, minister og kringkastingssjef (d. 2004)
20. – Armando Guebuza, mosambikisk president
24. – Eliot Shimoff, amerikansk psykolog (d. 2004)
24. – Peter Struck, tysk politiker (d. 2012)
25. – Tobe Hooper, amerikansk regissør (d. 2017)
28. – Håkon Steinar Giil, norsk politiker
28. – Liv Solbjørg Nilsson, norsk fagforbundsleder (d. 1994)
31. – Ragnhild Nilstun, norsk forfatter
=== Februar ===
4. – Hallvard Bakke, norsk politiker og statsråd
5. – Jostein Berntsen, norsk politiker
5. – Michael Mann, amerikansk regissør
9. – Jonny Nilsson, svensk skøyteløper (d. 2022)
9. – Terje Pedersen, norsk friidrettsutøver
9. – Joe Pesci, amerikansk skuespiller
12. – Cowboy-Laila, norsk musiker
12. – Nils M. Knutsen, norsk filolog
15. – Griselda Blanco, kolombiansk narkonettverksleder (d. 2012)
17. – Jens P. Heyerdahl, norsk forretningsmann
22. – Horst Köhler, tysk politiker og økonom
24. – Ola Bauer, norsk forfatter (d. 1999)
25. – George Harrison, britisk musiker (d. 2001)
26. – Johnny Höglin, svensk skøyteløper
27. – Carlos Alberto Parreira, brasiliansk fotballtrener
=== Mars ===
5. – Inger Stolt-Nielsen, norsk politiker
9. – Bobby Fischer, amerikansk sjakkspiller (d. 2008)
9. – Sven Trygve Falck, norsk politiker (d. 2019)
9. – Jef Raskin, amerikansk informatiker (d. 2005)
19. – Mario Monti, italiensk statsminister
23. – Nils-Aslak Valkeapää, finsk-samisk kunster, musiker og forfatter (d. 2001)
23. – Tore Tvedt, norsk grunnlegger av organisasjonen Vigrid
26. – Bob Woodward, amerikansk journalist
27. – Iacob Heiberg, norsk interiørarkitekt og designer (d. 2007)
29. – Eric Idle, britisk komiker
29. – John Major, britisk statsminister
31. – Christopher Walken, amerikansk skuespiller
=== April ===
3. – Finn Sandmæl, norsk arkitekt
5. – Jean-Louis Tauran, fransk kardinal (d. 2018)
6. – Gerhard Grimmer, tysk langrennsløper
11. – Harley Race, amerikansk fribryter (d. 2019)
12. – Tore Frost, norsk forfatter og filosof
13. – Tim Krabbé, nederlandsk forfatter
13. – Ahmed Bouchikhi, marokkansk drapsoffer (d. 1973)
14. – Britt Hildeng, norsk politiker (d. 2022)
15. – Hugh Thompson jr., amerikansk helikopterpilot (d. 2006)
23. – Finn Aurdal, norsk lokalpolitiker
23. – Knut T. Storbukås, norsk musiker
=== Mai ===
2. – Jon-Roar Bjørkvold, norsk professor i musikkvitenskap
2. – Arne Paus, norsk maler
5. – Michael Palin, britisk komiker
6. – Andreas Baader, tysk terrorist (d. 1977)
8. – Tomas von Brömssen, svensk skuespiller
11. – Nancy Greene, canadisk alpinist
11. – Rolf Groven, norsk maler
14. – Ólafur Ragnar Grímsson, islandsk president
21. – Werner Grossmann, tysk–norsk illustratør og forfatter
22. – Betty Williams, nordirsk fredsforkjemper og nobelprisvinner (fred) (d. 2020)
24. – Gary Burghoff, amerikansk skuespiller
29. – Nina Karin Monsen, norsk filosof og forfatter
=== Juni ===
2. – Crescenzio Sepe, italiensk kardinal
7. – Jakob Margido Esp, norsk skuespiller
8. – Colin Baker, britisk skuespiller
8. – William Calley, amerikansk offiser
11. – Sven Kærup Bjørneboe, norsk forfatter
15. – Poul Nyrup Rasmussen, dansk statsminister
17. – Vibeke Sæther, norsk programleder
22. – Gordon Matta-Clark, amerikansk kunstner (d. 1978)
23. – Wenche Blomberg, norsk forfatter
23. – Vinton G. Cerf, amerikansk forsker
25. – Sture Janson, norsk jazzmusiker
27. – Kjersti Døvigen, norsk skuespillerinne (d. 2021)
27. – Prinsesse Kira av Preussen (d. 2004)
28. – Klaus von Klitzing, tysk fysiker
=== Juli ===
4. – Mary Kvidal, norsk politiker og statsråd
4. – Heide Simonis, tysk politiker
5. – Ivar Skei, norsk ordfører
6. – Trond Nordby, norsk professor i statsvitenskap
6. – Jan Fridthjof Bernt, norsk professor i juss
10. – Arthur Ashe, amerikansk tennisspiller (d. 1993)
14. – Eldbjørg Løwer, norsk politiker og statsråd
17. – Shlomo Ben-Ami, israelsk politiker og statsråd
17. – Ola Solum, norsk regissør (d. 1996)
18. – Per Malde, norsk forfatter (d. 2001)
22. – Nils Utsi, norsk skuespiller (d. 2019)
25. – Erika Steinbach, tysk politiker
26. – Mick Jagger, britisk musiker
28. – Richard Wright, britisk musiker (Pink Floyd) (d. 2008)
30. – Magne Myrmo, norsk langrennsløper
=== August ===
3. – Prinsesse Christina av Sverige
4. – Bjørn Wirkola, norsk skihopper og fotballspiller
4. – Tom Martinsen, norsk pressefotograf (d. 2007)
8. – James F. Dunnigan, amerikansk historiker
8. – Esma Redzepova, makedonsk sanger, skuespiller og menneskerettighetsforkjemper (d. 2016)
9. – Ken Norton, amerikansk bokser (d. 2013)
11. – Pervez Musharraf, pakistansk president
12. – Herta Däubler-Gmelin, tysk politiker
13. – Dagfinn Hjertenes, norsk politiker (d. 2006)
13. – Inge Grødum, norsk avistegner og illustratør
17. – Kjersti Scheen, norsk forfatter
17. – Yukio Kasaya, japansk skihopper
17. – Robert De Niro, amerikansk skuespiller
18. – Bjørn Krokfoss, norsk jazzmusiker
21. – Herman Friele, norsk politiker og forretningsmann
22. – Nahas Angula, namibisk statsminister
30. – Jean-Claude Killy, fransk alpinist
=== September ===
1. – Kirsti Kolle Grøndahl, norsk politiker og statsråd
3. – Valerie Perrine, amerikansk skuespillerinne
3. – Jorunn Ringstad, norsk politiker (d. 2018)
3. – Dagmar Schipanski, tysk politiker (d. 2022)
6. – Roger Waters, britisk musiker (Pink Floyd)
10. – Tor Edvin Dahl, norsk forfatter
12. – Michael Ondaatje, canadisk–singalesisk forfatter
16. – Oskar Lafontaine, tysk forsvarsminister
16. – Einar Niemi, norsk historiker
19. – Christl Haas, østerriksk alpinist (d. 2001)
20. – Sani Abacha, nigeriansk president og offiser (d. 1998)
21. – Jerry Bruckheimer, amerikansk filmprodusent
23. – Julio Iglesias, spansk musiker
24. – Antonio Tabucchi, italiensk forfatter (d. 2012)
25. – Robert Gates, amerikansk CIA-direktør og utenriksminister
29. – Muhammed Khatami, iransk president
29. – Lech Wałęsa, polsk president
30. – Thore Langfeldt, norsk psykolog og sexolog
=== Oktober ===
6. – Erik Foseid, norsk illustratør
6. – Trygve Hegnar, norsk forretningsmann og redaktør
6. – Sverre Mauritzen, norsk politiker
8. – Chevy Chase, amerikansk skuespiller
8. – Ingrid I. Willoch, norsk politiker (d. 2017)
9. – Erling Mæland, offiser i Frelsesarméen
12. – Odd Einar Dørum, norsk politiker og statsråd
20. – Chris Lawler, engelsk fotballspiller
22. – Catherine Deneuve, fransk skuespillerinne
24. – Seppo Paakkunainen, finsk jazzmusiker
26. – Ståle Dyrvik, norsk historiker (d. 2022)
27. – Finn Sjue, norsk psykolog, politiker og journalist
=== November ===
7. – Silvia Cartwright, newzealandsk generalguvernør
13. – Kronprinsesse Katarina av Jugoslavia
14. – Peter Norton, amerikansk programvareprodusent
22. – Torill Thorstad Hauger, norsk forfatter og illustratør (d. 2014)
22. – Billie Jean King, amerikansk tennisspiller
30. – Terrence Malick, amerikansk filmskaper
=== Desember ===
1. – Ortrun Enderlein, østerriksk aker
3. – Ingmar Ljones, norsk politiker
5. – Eva Joly, norsk–fransk dommer
8. – Jim Morrison, amerikansk musiker, låtskriver og poet (The Doors) (d. 1971)
11. – John Kerry, amerikansk politiker (senator og presidentkandidat 2004)
18. – Keith Richards, britisk musiker
22. – Paul Wolfowitz, amerikansk direktør for Verdensbanken
23. – Dronning Silvia av Sverige
23. – Bárður Jákupsson, færøysk forfatter og maler
23. – Harry Shearer, amerikansk skuespiller
24. – Tarja Halonen, finsk president
27. – Sam Hinds, guyansk president og statsminister
28. – Juan Luis Cipriani Thorne, peruansk kardinal
29. – Geir Kaufmann, norsk professor (d. 2022)
30. – Jahn-Arill Skogholt, norsk forfatter (d. 2007)
31. – John Denver, amerikansk musiker (d. 1997)
31. – Ben Kingsley, britisk skuespiller
== Dødsfall ==
22. februar – Hans Scholl, tysk opposisjonell (f. 1918)
12. mars – Gustav Vigeland, skulptør (f. 1869)
28. mars – Sergej Rachmaninov, russisk komponist (f. 1873)
5. april – Evald Hansen, norsk motstandsmann (f. 1916)
27. april – Arvid Storsveen, norsk motstandsmann (f. 1915)
1. mai – Johan Oscar Smith, norsk marineoffiser, predikant og grunnlegger av Brunstad Christian Church (f. 1871)
14. mai – Henri Marie La Fontaine, belgisk politiker (f. 1854)
19. mai – Henry Thingstad, norsk motstandsmann (f. 1916)
20. mai – Ludwig Sebastian, tysk biskop (f. 1862)
13. juli – Alexander Schmorell, tysk motstandsmann (f. 1917)
14. juli – Krigsfangen Milos Banjac blir skutt noe som gir opphav til navnet Blodveien
17. november – Oskar Hoddø, norsk musiker og motstandsmann (f. 1916)
24. november – Doris Miller, amerikansk krigshelt (f. 1919)
2. desember – Nordahl Grieg, norsk dikter (f. 1902)
9. desember – Georges Dufrénoy, fransk post-impresjonistisk maler (f. 1870)
== Litteratur ==
Antoine de Saint-Exupéry – Le Petit Prince
Hermann Hesse – Das Glasperlenspiel
Sigrid Undset – Sigurd and his brave companions. A tale of medieval Norway (norsk utgave 1955)
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Otto Stern
Kjemi – George de Hevesy
Medisin – Henrik Dam, Edward A Doisy
Litteratur – Ingen pris ble utdelt
Fred – Ingen pris utdelt
== Referanser == | 1943 (MCMXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag. Det etterfulgte 1942 og ble etterfulgt av 1944. | 2,065 |
null | 2023-02-04 | 1942 | null | null | null | 1942 (MCMXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. Det etterfulgte 1941 og ble etterfulgt av 1943. | 2,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1941 | 2023-02-04 | 1941 | ['Kategori:1941', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | For den am. filmkomedien fra 1979 med samme navn, se Unnskyld, hvor er Hollywood?1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
| For den am. filmkomedien fra 1979 med samme navn, se Unnskyld, hvor er Hollywood?1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
==== Januar ====
9. januar –
Regiment Nordland opprettes med 800 frivillige frontkjempere under tysk kommando. Regiment Nordland blir satt til SS Division Wiking, som senere ble den berømte elitedivisjonen 5. SS-Panzer-Division «Wiking».
Det britiske bombeflyet Avro Lancaster flyr for første gang.
22. januar – Britiske og frie franske styrker erobrer Tobruk i italiensk Libya.
28. januar – Heinrich Himmler besøker Norge.
30. januar – Sørafrikanske styrker tar britisk Kenya fra Italia.
==== Februar ====
1. februar – Det innføres registreringsplikt for alle foreninger.
6. februar – Biskopene sender ut et hyrdebrev til landets menigheter med protest mot Hirdens voldsbruk, statens inngrep som førte til at Høyesterett trådte tilbake og grep inn i prestenes taushetsplikt.
10. februar – Storbritannia bryter de diplomatiske forbindelsene med Romania.
11. februar – Vinterkrigen: Sovjetunionen foretar et massivt angrep langs hele fronten, men finnene klarer å holde stand. Samtidig opprettholder Sovjetunionen sitt krav om finsk overgivelse av det karelske nes og områder nord for Lagoda for at det skal inngås fred.
15. februar – Innenriksdepartementet bestemmer at medlemskap i NS skal ha avgjørende betydning ved ansettelse og forfremmelse i offentlig tjeneste. NS personalkontor for offentlig tjeneste opprettes.
17. februar – Skolestreik i Bergen i protest mot Hirdens framferd.
19. februar –
Britiske styrker går inn i italiensk Somalia.
Det tyske Afrikakorpset blir opprettet.
==== Mars ====
1. mars – Bulgaria slutter seg til aksemaktene.
2. mars – Tyskland invaderer Romania.
4. mars – Britiske styrker går i land i Hellas for å støtte landet mot Italia.
7. februar – Britiske styrker går inn i italiensk-okkupert Etiopia.
4. mars – Operasjon Claymore: Britiske kommandosoldater raider Lofoten og ødelegger sildeoljefabrikker og trankokerier. 213 tilfangetagne tyske soldater og 12 norske nazister samt 314 frivillige til de norske utestyrkene tas med tilbake til England.
4. mars – Hurtigruteskipet D/S «Mira» senkes ved Brettesnes i Lofoten. Til sammen syv omkommer.
11. mars – Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt signerer «Lend-lease»-avtalen som gjør det mulig for de allierte å låne krigsmateriell fra USA.
15. mars – Den norske brigaden i Skottland blir opprettet.
24. mars – Tyske og italienske styrker under Erwin Rommel innleder en motoffensiv mot britene i Libya. En uke senere har britene mistet alle støttepunkter med unntak av Tobruk.
25. mars – Kongeriket Jugoslavia slutter seg til tremaktspakten med aksemaktene Tyskland, Italia og Japan.
27. mars –
17 år gamle Peter II ble satt inn som konge etter et militærkupp i kongedømmet Jugoslavia.
Soldater fra den norske brigaden i Skottland oppretter en norsk garnison på Jan Mayen.
Den japanske spionen Takeo Yoshikawa ankommer Honolulu, Hawaii, og begynner å studere den amerikanske flåten ved Pearl Harbor.
28. mars – Marinens flygevåpen og Hærens flygevåpen samordnes under Flygevåpnenes Felleskommando.
30. mars –
Adolf Hitler trekker opp retningslinjene for felttoget i Sovjetunionen, i et møte med de øverstkommanderende for de forskjellige forsvarsgrenene.
USA beslaglegger tyske, italienske og danske skip som befinner seg i amerikanske havner.
Verdens første jetdrevne jagerfly, Heinkel He 280 tar til vingene.
=== Andre kvartal ===
==== April ====
1. april – Det innføres legitimasjonsplikt i Norge.
3. april –
Ungarske og tyske soldater marsjerer inn i Jugoslavia.
22 organisasjoner protesterer til Terboven mot det nye tjenestereglementets bestemmelser om medlemskap i NS.
3. april – Tyskvennlig statskupp i Irak.
6. april –
Tyskland invaderer Hellas, som allerede er i krig med Italia.
Tyskland og Italia invaderer Jugoslavia.
Britiske styrker erobrer Addis Abeba i Etiopia.
Lokalrutebåten «Lysefjord I», i rute Stavanger-Årdalsfjorden, grunnstøter i Årdalsfjorden. Besetning og passasjerer redder seg i land før båten sklir av skjæret og synker på dypt vann.
10. april – Kroatia erklærer seg selvstendig under et fascistisk Ustaša-regime.
12. april – Den norske jageren «Mansfield» raider Øksfjord. En sildeoljefabrikk blir sprengt.
14. april –
Fangeleiren Grini opprettes.
330 (N) Squadron settes opp på Island. Den blir operativ i september.
17. april – Den jugoslaviske hæren kapitulerer for Tyskland.
18. april – Terboven innkaller lederne for 43 organisasjoner til møte i Stortingssalen, hvor han skjeller dem ut, erklærer at NS-medlemmer selvsagt skal foretrekkes ved ansettelse og lar fem av de frammøtte arrestere.
23. april – Den greske hæren kapitulerer.
25. april – De tyske og italienske styrkene i Nord-Afrika avanserer til grensen mot Egypt.
27. april – Tyske styrker går inn i Athen.
==== Mai ====
10. mai – Rudolf Hess fløy i hemmelighet til Storbritannia og ble tatt til fange.
15. mai – 43 organisasjoner protesterer til Terboven mot det nye tjenestereglementet, etter at den første protesten ikke ble besvart.
20. mai – Tyske fallskjermjegere angriper Kreta.
21. mai – Heinrich Himmler besøker igjen Norge.
23. mai – Den norske utmerkelsen Krigskorset blir innstiftet ved kongelig resolusjon.
24. mai – Det tyske slagskipet «Bismarck» senker den britiske stoltheten HMS «Hood» utenfor Island. 1 412 britiske sjømenn omkommer, kun 3 overlever.
27. mai – Det tyske slagskipet «Bismarck» senkes i Atlanterhavet. 2 091 tyske sjømenn omkommer.
28. mai – I London undertegnes militæravtalen mellom Norge og Storbritannia.
31. mai – Tyskland erobrer Kreta.
==== Juni ====
1. juni – Britiske styrker erobrer Bagdad i Irak.
8. juni – Britiske og frie franske styrker går inn i Vichy-fransk kontrollert Syria.
22. juni –
Tyskland invaderer Sovjetunionen.
USA okkuperer Island, etter en avtale med den tidligere okkupanten, Storbritannia.
I Ålesund forsøker en folkemengde å stanse en fangetransport med 70 gisler. De blir drevet bort av soldater med bajonetter.
23. juni – Omkring 60 jøder arresteres i Oslo.
25. juni – Finland erklærer krig mot Sovjetunionen i det som kalles fortsettelseskrigen.
26. juni – Mesteparten av Nationaltheatrets styre arresteres, etter å ha avvist et krav om lisens fra Josef Terbovens kommissariske statsråder.
29. juni – De tyske styrkene under Eduard Dietl innleder kampene på Murmanskfronten.
=== Tredje kvartal ===
27. juli – Japanske tropper okkuperer Fransk Indo-Kina.
31. juli – Den endelige løsning: I Tyskland får SS-offiseren Reinhard Heydrich ordre om å planlegge «den endelige løsning på det jødiske problem».
1. august – USA stopper all oljeeksport til Japan.
2. august – Inndragning av radioapparater begynner i store deler av Norge. Fra 10. september er det i hele landet forbudt for andre enn NS-medlemmer å ha radio.
10. september – Alle nordmenn på Svalbard evakueres til Storbritannia.
25. august – Iran besatt av britiske og sovjetiske styrker.
1. september – Tyske jøder beordres til å bære en gul davidsstjerne.
8. september – Den tyske beleiringen av Leningrad begynner.
8. september – Streik (den s.k. Melkestreiken) i Oslo i protest mot at arbeidere ikke lenger skal få sin tilvante melkerasjon på arbeidsplassene.
10. september – Unntakstilstand innføres i Oslo. LO-lederen Viggo Hansteen og klubbformann Rolf Wickstrøm henrettes.
11. september – Rektor ved Universitetet i Oslo, Didrik Arup Seip, flere professorer og organisasjonsledere avsettes og arresteres. Det innsettes «kommissariske ledere» i fagorganisasjonene.
13. september –
Hurtigruteskipet DS «Barøy» torpederes av britiske fly ved Bremnesodden i Vestfjorden. 77 nordmenn og ca. 45 tyske soldater omkommer.
Hurtigruteskipet DS «Richard With» torpederes av en britisk ubåt ved Rolfsøya i Finnmark. Ca. 100 omkommer.
=== Fjerde kvartal ===
1. oktober – Tankskipet «Borgny» senkes av en norsk MTB i Korsfjorden. 14 omkommer.
2. oktober – Tyske styrker innleder offensiven mot Moskva.
17. oktober – Hurtigruteskipet DS «Vesteraalen» torpederes ved Øksfjord. 60 omkommer.
24. oktober – Den tyske framrykkingen mot Moskva stanser opp.
27. oktober – HMS «Cossack» synker under tauing til Gibraltar for reparasjon, etter å ha blitt truffet av en tysk torpedo seks dager tidligere.
30. oktober – Lend-lease utvides til å omfatte Sovjetunionen.
12. november – Utenfor Moskva innleder sovjetiske ski-tropper motangrep mot de tyske styrkene.
14. november – HMS «Ark Royal» synker, etter å ha blitt torpedert dagen før.
14. november – Studentstreik i Oslo mot nazifiseringen av studentutvalgene.
20. november – Milorg anerkjennes som en del av den norske hæren.
26. november – Josef Terboven innfører dødsstraff for å forlate Norge uten tillatelse.
27. november – De italienske styrkene i Etiopia kapitulerer.
28. november – Sovjetiske styrker gjenerobrer Rostov.
7. desember – Angrepet på Pearl Harbor: Japan angriper den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor.
8. desember – Japan angriper Guam og Singapore.
9. desember – Japan invaderer Burma.
10. desember – Japan invaderer Filippinene.
11. desember – Tyskland og Italia erklærer USA krig.
13. desember – Kulderekord i Sverige, med −53° C i Västerbotten.
16. desember – De tyske styrkene ved Moskva slår retrett.
19. desember – Hitler tar direkte kommando over den tyske hæren.
24. desember – Hongkong kapitulerer for japanerne.
26. desember – Operasjon Anklet: Britiske kommandosoldater raider Moskenes og Reine. 266 norske frivillige blir med tilbake til England.
26. desember – Frakteskipet «Kong Ring» går på en mine i Ullsfjorden ved Lyngen. Omkring 250 tyske soldater og 30 nordmenn omkommer.
27. desember – Operasjon Archery: Britiske kommandosoldater raider Vågsøy og Måløy. Tyske batterier og forlegninger blir ødelagt, 9 skip senket. 98 fanger og 77 norske frivillige blir tatt med tilbake til England. 150 tyske soldater og 20 fra landgangsstyrken faller. Martin Linge, leder for Kompani Linge, er blant de falne.
27. desember – Herdla flyplass ved Bergen bombes.Klima: Vinteren 1941-1942 ble i snitt den kaldeste i Europa i det 20. århundre. Dette var den første av tre krigsvintre med særlig streng vinterkulde.I løpet av 1941 ble 118 av Nortraships skip senket. Omkring 800 sjømenn omkom og omkring 700 ble tatt til fange.
I det okkuperte Norge ble 35 nordmenn henrettet.
== Fødsler ==
=== Januar ===
5. – Kjell Almskog, norsk forretningsmann
5. – Hayao Miyazaki, japansk filmregissør, animatør og tegneserieskaper
8. – Graham Chapman, britisk komiker (Monty Python) (d. 1989)
9. – Joan Baez, amerikansk musiker
14. – Faye Dunaway, amerikansk skuespillerinne
15. – Captain Beefheart, amerikansk musiker og maler (d. 2010)
21. – Plácido Domingo, spansk operasanger (tenor)
23. – Erik Egeberg, norsk professor i russisk litteratur
24. – Neil Diamond, amerikansk musiker
30. – Dick Cheney, amerikansk visepresident
=== Februar ===
1. – Franco Nones, italiensk langrennsløper
4. – Jiří Raška, tsjekkoslovakisk skihopper (d. 2012)
17. – Heidi Biebl, tysk alpinist (d. 2022)
19. – David Gross, amerikansk fysiker
19. – Karin Maria Bruzelius, norsk høyesterettsdommer
20. – Buffy Sainte-Marie, canadisk sanger
27. – Gabriel Zubeir Wako, sudansk kardinal
=== Mars ===
6. – Peter Brötzmann, tysk jazzmusiker
6. – Palle Mikkelborg, dansk jazzmusiker
8. – Turid Farbregd, norsk filolog, leksikograf og oversetter
8. – Wilfrid Fox Napier, sørafrikansk kardinal
9. – Per Granberg, norsk musiker (d. 1980)
11. – Slobodan Milošević, jugoslavisk-serbisk politiker (d. 2006)
13. – Mahmoud Darwish, palestinsk dikter og forfatter (d. 2008)
14. – Wolfgang Petersen, tysk filmregissør (d. 2022)
16. – Bernardo Bertolucci, italiensk filmregissør (d. 2018)
16. – Heidrun Kringen, norsk kunstner
17. – Magnus Stangeland, norsk politiker
18. – Wilson Pickett, amerikansk sanger (d. 2006)
25. – Gudmund Hernes, norsk politiker og statsråd
26. – Richard Dawkins, britisk vitenskapsmann
26. – Rolf Graff, norsk billedkunstner og illustratør
27. – Ivan Gašparovič, slovakisk president
29. – Bruno Simma, tysk jurist
=== April ===
12. – Bobby Moore, engelsk fotballspiller (d. 1993)
17. – Petter Thomassen, norsk politiker (d. 2003)
18. – Michael D. Higgins, irsk president
19. – Eugene Schoulgin, norsk forfatter
20. – Åshild Hauan, norsk politiker (d. 2017)
20. – Ryan O'Neal, amerikansk skuespiller
23. – Paavo Lipponen, finsk politiker
24. – Richard Holbrooke, amerikansk diplomat (d. 2010)
25. – Walter Mixa, tysk katolsk biskop
28. – Ann-Margret, svensk–amerikansk skuespillerinne
29. – Kjell Engebretsen, norsk politiker
=== Mai ===
1. – Magne Thomassen, norsk skøyteløper
7. – Lars Sjösten, svensk jazzmusiker (d. 2011)
10. – Sissel Calmeyer, norsk tekstilkunstner (d. 2012)
11. – Eric Burdon, britisk musiker
12. – Egil Teige, norsk journalist (d. 2006)
16. – Ivar Nørve, norsk skuespiller
19. – Ritt Bjerregaard, dansk politiker (d. 2023)
19. – Nora Ephron, amerikansk regissør (d. 2012)
24. – Bob Dylan, amerikansk musiker og dikter
15. – Jan Vincents Johannessen, norsk lege og administrerende direktør ved Radiumhospitalet
29. – Inger Aufles, norsk langrennsløper
=== Juni ===
2. – Stacy Keach, amerikansk skuespillerinne og forfatter
2. – Charlie Watts, britisk musiker (d. 2021)
5. – Gjermund Eggen, norsk langrennsløper (d. 2019)
8. – George Pell, australsk kardinal (d. 2023)
9. – Jon Lord, britisk musiker (d. 2012)
10. – Jürgen Prochnow, tysk skuespiller
12. – Chick Corea, amerikansk jazzmusiker (d. 2021)
15. – Harry Nilsson, amerikansk låtskriver og sanger (d. 1994)
16. – Aldrich Ames, amerikansk CIA-agent og spion
19. – Magnus Härenstam, svensk skuespiller (d. 2015)
19. – Václav Klaus, tsjekkisk president
19. – Finn Wagle, norsk biskop
20. – Odd Bondevik, norsk biskop (d. 2014)
21. – Even Hovdhaugen, norsk professor i lingvistikk (d. 2018)
22. – Ed Bradley, amerikansk journalist (d. 2006)
23. – Thor Otto Steen, norsk lokalpolitiker
26. – Omar Ali Juma, tanzaniansk visepresident (d. 2001)
27. – Krzysztof Kieslowski, polsk filmregissør (d. 1996)
28. – David Lloyd Johnston, kanadisk generalguvernør
29. – Kjell Risvik, norsk oversetter (d. 2021)
=== Juli ===
7. – Michael Howard, britisk politiker
14. – Asbjørn Andersen, norsk politiker (d. 1994)
16. – Dag Solstad, norsk forfatter
16. – Desmond Dekker, jamaicansk musiker (d. 2006)
22. – Ole Jørgen Benedictow, norsk historiker
23. – Jan Johnsen, norsk politiker (d. 2000)
24. – Julia Kristeva, bulgarsk lingvist, psykoanalytiker, filosof, feminist og forfatter
=== August ===
3. – Hans-Peter von Kirchbach, tysk offiser
4. – Kaija Mustonen, finsk skøyteløper
8. – Earl Boen, amerikansk skuespiller (d. 2023)
12. – Egil Tynæs, norsk lege (d. 2004)
12. – Håkon Helle, norsk advokat (d. 2007)
14. – David Crosby, amerikansk musiker (d. 2023)
16. – Ahmed al-Mirghani, sudansk president (d. 2008)
20. – Slobodan Milošević, jugoslavisk og serbisk president (d. 2006)
21. – Andreas Hamnes, norsk ordfører
21. – Jackie DeShannon, amerikansk musiker
21. – John Stuart Gray, britisk professor i marinbiologi (d. 2007)
23. – Odd Reinsfelt, norsk ordfører (d. 2022)
31. – Knut Faldbakken, norsk forfatter
31.– Terje Johansen, norsk politiker
=== September ===
9. – Otis Redding, amerikansk sanger (d. 1967)
9. – Lars Velsand, norsk politiker
10. – Stephen Jay Gould, amerikansk paleontolog (d. 2002)
15. – Signe Anderson, amerikansk musiker (d. 2016)
16. – Rees Jones, amerikansk arkitekt
17. – Nils Arne Eggen, norsk fotballspiller og trener (d. 2022)
18. – Inger-Marie Ytterhorn, norsk politiker og nobelkomitémedlem (d. 2021)
19. – Umberto Bossi, italiensk politiker
23. – Hans Magnus Ystgaard, norsk forfatter
24. – Linda McCartney, amerikansk musiker (d. 1998)
27. – Peter Bonetti, engelsk fotballspiller (d. 2020)
28. – Edmund Stoiber, tysk politiker
=== Oktober ===
1. – Vjatsjeslav Vedenin, sovjetisk langrennsløper (d. 2021)
3. – Chubby Checker, amerikansk musiker
3. – Ole D. Hagesæther, norsk biskop
4. – Anne Rice, amerikansk forfatter (d. 2021)
8. – Edzard Schmidt-Jortzig, tysk politiker
8. – Johannes Ulltveit-Moe, norsk statstjenestemann, direktør i Kirkerådet 1979–1990 (d. 2012)
13. – Tore Lindholt, norsk administrerende direktør i Folketrygdfondet 1990–2004 (d. 2021)
13. – Paul Simon, amerikansk musiker
26. – Torgeir Brandtzæg, norsk skihopper
26. – Holger Meins, tysk terrorist (d. 1974)
27. – Gerd Brantenberg, norsk forfatter
28. – Hank Marvin, engelsk gitarist
30. – Theodor W. Hänsch, tysk fysiker og nobelprisvinner (fysikk)
=== November ===
5. – Art Garfunkel, amerikansk sanger
7. – Knut Einar Schrøder, norsk sykehusdirektør
7. – Angelo Scola, italiensk kardinal
9. – Harald Johan Berg, norsk fotballspiller
9. – Tom Fogerty, amerikansk musiker (d. 1990)
9. – John Persen, norsk komponist (d. 2014)
11. – Hans J. Røsjorde, norsk politiker
19. – Ragna Berget Jørgensen, norsk politiker
24. – Pete Best, britisk musiker (The Beatles)
26. – Arild Wikstrøm, norsk jazzmusiker (d. 1985)
=== Desember ===
4. – Giovanni Tonucci, italiensk katolsk erkebiskop
6. – Bruce Nauman, amerikansk kunstner
14. – Per Jansen, norsk skuespiller (d. 2022)
16. – Lesley Stahl, amerikansk journalist
16. – Kent R. Weeks, amerikansk egyptolog
17. – Fritz Moen, norsk mann utsatt for justismord (d. 2005)
19. – Lee Myung-bak, sørkoreansk president
31. – Alex Ferguson, skotsk fotballspiller og trener
== Dødsfall ==
4. januar – Henri Bergson, fransk filosof (f. 1859)
8. januar – Robert Baden-Powell, grunnleggeren av speiderbevegelsen (f. 1857)
28. februar – Alfonso XIII av Spania, spansk konge (f. 1886)
14. mai – Maurice Bavaud, sveitsisk opposisjonell (f. 1916)
4. juni – Vilhelm II, tysk keiser (f. 1859)
10. juli – Jelly Roll Morton, amerikansk jazzpianist (f. 1890)
10. september –
Viggo Hansteen, norsk politiker (f. 1900)
Rolf Wickstrøm, norsk fagforeningsleder (f. 1912)
1. oktober – Palle Rosenkrantz, Danmarks første krimforfatter (f. 1867)
15. november – Fredrik Stang d.y., norsk professor og politiker (f. 1867)
3. desember – Christian Sinding, norsk komponist (f. 1856)
27. desember – Martin Linge, leder av Kompani Linge (f. 1894)
== Musikk ==
Dmitrij Sjostakovitsj – Leningradsymfonien.
== Litteratur ==
Agatha Christie – Evil Under the Sun (Solen var vitne).
Agatha Christie – N or M? (N eller M).
Agatha Christie – One, Two, Buckle My Shoe (Siste time hos tannlegen).
Tove Ditlevsen – Man gjorde et barn fortræd.
Bernhard Borge – Nattmennesket.
== Film ==
Citizen Kane– regi Orson Welles.
The Maltese Falcon – regi John Huston.
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Ingen pris ble utdelt.
Kjemi – Ingen pris ble utdelt.
Medisin – Ingen pris ble utdelt.
Litteratur – Ingen pris ble utdelt.
Fred – Ingen pris ble utdelt. | 1941 (MCMXLI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og begynte på en onsdag. | 2,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1939 | 2023-02-04 | 1939 | ['Kategori:1939', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
| 1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
15. januar – Deler av nåværende Dronning Maud Land i Antarktis blir norsk biland.
24. januar – Jordskjelv i Chile dreper omkring 30 000.
26. januar – Den spanske borgerkrig: Nasjonalistene erobrer Barcelona.
10. februar – Japan okkuperer Hainan og flere kinesiske havnebyer.
2. mars – Kardinal Eugenio Pacelli blir valgt til pave og tar navnet Pius XII.
15. mars – Tyske styrker okkuperer den gjenværende delen av Böhmen og Mähren. Tsjekkoslovakia opphører å eksistere.
17. mars – Kong Haakon VII innstifter St. Olavsmedaljen.
22. mars – Tyskland annekterer Memel, Litauen.
28. mars – Den spanske borgerkrig: Nasjonalistene erobrer Madrid
29. mars – Den spanske borgerkrig: De siste republikanerne kapitulerer. Francos nasjonalister går seirende ut av borgerkrigen.
=== Andre kvartal ===
4. april – Faisal II blir konge av Irak.
7. april – Italia invaderer Albania.
12. mai – Lotteriloven vedtas.
17. mai – Tyskland inngår en ikkeangrepsavtale med Danmark, Estland og Latvia.
22. mai – Hitler og Mussolini inngår Stålpakten.
1. juni – Oslo lufthavn Fornebu åpnes.
=== Tredje kvartal ===
2. august – Albert Einstein skriver til USAs president Franklin D. Roosevelt om muligheten til å utvikle en atombombe.
23. august – Tyskland og Sovjetunionen inngår en ikkeangrepsavtale.
25. august – Omfattende luftvern-øvelser igangsettes.
25. august – Storbritannia og Polen inngår en forsvarsavtale.
27. august – Total mørklegging av Oslo som del av pågående luftvernøvelser.
27. august – Verdens første turbojetdrevne fly, Heinkel He 178, tar til vingene.
1. september – Invasjonen av Polen: Tyskland invaderer Polen.
2. september – Bensinrasjonering og forbud mot privat bilkjøring innføres.
3. september – Frankrike, Storbritannia, Australia og New Zealand erklærer Tyskland krig.
3. september – St. Torfinns kirke i Hamar blir innviet.
10. september – HMS «Oxley» ble senket sør for Skudeneshavn av en annen britisk ubåt.
14. september – De japanske styrkene i Kina slås tilbake ved Changsha.
16. september – Sovjetunionen invaderer Polen.
28. september – Polen kapitulerer. Tyskland og Sovjetunionen deler landet mellom seg.
30. september – En polsk eksilregjering etableres i Paris.
=== Fjerde kvartal ===
3. oktober – USA erklærer seg nøytralt i forhold til konflikten i Europa.
10. oktober – Sudetenland overføres til Tyskland.
20. oktober – «SS City of Flint», et kapret amerikansk skip med tysk prisemannskap og britiske krigsfanger ombord ankommer Tromsø. Skipet blir utvist fra norsk territorialfarvann.
30. oktober – «SS City of Flint» kommer igjen til Tromsø etter å ha vært internert, deretter frigitt til prisemannskapet, i Murmansk. Skipet får seilingstillatelse sørover under eskorte av norske krigsskip.
3. november – SS City of Flint anløper uten tillatelse Haugesund. Norske myndigheter tar kontroll over skipet, frigir det og internerer det tyske prisemannskapet.
15. november – Japanske styrker invaderer Sør-Kina.
18. november – Fantomet utgis første gang i Norge, i Aftenpostens A-magasin.
30. november – Vinterkrigen: Sovjetunionen invaderer Finland.
=== Ukjent dato ===
– Time Magazine kårer Josef Stalin til «Årets person».
== Fødsler ==
=== Januar ===
1. – Lars Oftedal Broch, norsk høyesterettsdommer (d. 2017)
2. – Fai-Nan Perng, kinesisk sentralbanksjef
3. – Bobby Hull, canadisk ishockeyspiller (d. 2023)
8. – Laila Kaland, norsk politiker (d. 2007)
10. – Scott McKenzie, amerikansk sanger (d. 2012)
11. – Anne Heggtveit, canadisk alpinist
12. – Dagfinn Ripnes, norsk ordfører
13. – Norbert Geis, tysk politiker
13. – Guri Vesaas, norsk redaktør
16. – Kiki Sørum, norsk journalist, redaktør og forfatter (d. 2009)
19. – Phil Everly, amerikansk musiker (d. 2014)
20. – Philip Newth, britisk-norsk forfatter
21. – Grete Roede, norsk forretningskvinne (d. 2019)
29. – Germaine Greer, australsk forfatter
=== Februar ===
3. – Michael Cimino, amerikansk regissør (d. 2016)
6. – Mike Farrell, amerikansk skuespiller
8. – Jose Maria Sison, filippinsk kommunistleder (d. 2022)
8. – Egon Zimmermann, østerriksk alpinist (d. 2019)
10. – Adrienne Clarkson, canadisk generalguvernør
15. – Ole Ellefsæter, norsk langrennsløper og friidrettsutøver (d. 2022)
=== Mars ===
6. – Peter Glotz, tysk politiker (d. 2005)
8. – Ole Danbolt Mjøs, norsk lege og leder for Den norske Nobelkomité (d. 2013)
8. – Lidija Skoblikova, sovjetisk skøyteløper
8. – Per A. Utsi, norsk politiker
9. – Egil Torin Næsheim, norsk billedkunstner og illustratør
14. – Finn Jon, norsk tryllekunstner
14. – William B. Lenoir, amerikansk astronaut (d. 2010)
16. – Ken Morgans, walisisk fotballspiller (d. 2012)
17. – Ola B. Johannessen, norsk skuespiller og regissør
17. – Lars Lefdal, norsk politiker
20. – Brian Mulroney, canadisk statsminister
27. – Per Ove Width, norsk politiker
27. – Cale Yarborough, amerikansk NASCAR–fører
28. – Toppen Bech, norsk journalist, redaktør og programleder
29. – Terence Hill, italiensk skuespiller
30. – Levi Fragell, norsk styreleder og generalsekretær i Human–Etisk Forbund
31. – Volker Schlöndorff, tysk regissør
=== April ===
2. – Marvin Gaye, amerikansk musiker (d. 1984)
4. – Ragnhild Queseth Haarstad, norsk politiker (d. 2017)
4. – Ernie Terrell, amerikansk bokser (d. 2014)
7. – Francis Ford Coppola, amerikansk regissør
7. – Kjell Kaspersen, norsk fotballspiller
8. – Solveig Bøhle, norsk forfatter og journalist
10. – Claudio Magris, italiensk forfatter
13. – Christodoulos Christodoulou, kypriotisk sentralbanksjef
13. – Seamus Heaney, irsk forfatter (d. 2013)
19. – Solveig Sollie, norsk politiker
20. – Gro Harlem Brundtland, norsk politiker og lege
25. – Patrick Anson, britisk jarl og fotograf (d. 2005)
27. – Stanisław Dziwisz, polsk kardinal
27. – João Bernardo Vieira, bissauguineansk president (d. 2009)
=== Mai ===
4. – Amos Oz, israelsk forfatter og journalist (d. 2018)
7. – Volker Braun, tysk forfatter
8. – Tore A. Liltved, norsk politiker (d. 2004)
13. – Harvey Keitel, amerikansk skuespiller
14. – Rupert Neudeck, tysk journalist (d. 2016)
17. – Gary Paulsen, amerikansk forfatter og hundekjører (d. 2021)
18. – Hark Bohm, tysk skuespiller og regissør
18. – Giovanni Falcone, italiensk dommer (d. 1992)
19. – Jānis Lūsis, latvisk friidrettsutøver (d. 2020)
21. – Petter Pettersson, norsk jazzjournalist
22. – Steinar Eriksen, norsk politiker
23. – Gunnar Breimo, norsk politiker
25. – Ian McKellen, britisk skuespiller
=== Juni ===
15. – Steinar Supphellen, norsk professor
17. – Lise Fjeldstad, norsk skuespillerinne
19. – Manuel Vázquez Montalbán, spansk forfatter (d. 2003)
25. – Ernst Ulrich von Weizsäcker, tysk politiker
=== Juli ===
1. – Geir Helljesen, norsk journalist
2. – Per Spook, norsk klesdesigner
2. – Monna Tandberg, norsk skuespillerinne
4. – Thea Stabell, norsk skuespiller, instruktør og pedagog
7. – Egil Kraggerud, norsk forfatter i klassisk filologi
15. – Aníbal Cavaco Silva, portugisisk statsminister og president
15. – Eilert Stang Lund, norsk høyesterettsdommer
17. – Ali Khamenei, iransk ayatollah
18. – Kåre Svebak, norsk teolog og kirkehistoriker
18. – Dion, amerikansk musiker
21. – John Negroponte, amerikansk etterretningsdirektør
21. – Magnar Norderhaug, norsk ornitolog (d. 2006)
24. – Robert Trent Jones jr., amerikansk arkitekt
25. – Arne L. Haugen, norsk politiker
26. – John Winston Howard, australsk statsminister
30. – Syver Berge, norsk politiker
=== August ===
9. – Romano Prodi, italiensk statsminister
18. – Harald Heide-Steen jr., norsk skuespiller (d. 2008)
21. – Festus Mogae, botswansk politiker
23. – Teddy Nelson, norsk countrymusiker (d. 1992)
=== September ===
2. – Jack Lang, fransk politiker
4. – Janne Halldoff, svensk filmregissør (d. 2010)
4. – Fritz Huitfeldt, norsk politiker (d. 2022)
4. – Erwin Teufel, tysk politiker
7. – Donnie Allison, amerikansk NASCAR–fører
8. – Arne Kielland, norsk politiker og redaktør (d. 2003)
14. – Jack Sarfatti, amerikansk fysiker
18. – Jorge Sampaio, portugisisk president (d. 2021)
19. – Babben Enger Damon, norsk langrennsløper
23. – Rolf Birger Pedersen, norsk fotballspiller og trener (d. 2001)
29. – Larry Linville, amerikansk skuespiller (d. 2000)
=== Oktober ===
2. – Göran Sonnevi, svensk forfatter
3. – Anneliese Dørum, norsk politiker (d. 2000)
8. – Harvey Pekar, amerikansk tegneserieskaper (d. 2010)
11. – Zenon Grocholewski, polsk kardinal (d. 2020)
12. – Paula Gosling, amerikansk–britisk forfatter
13. – Edgeir Benum, norsk historiker
15. – Telesphore Placidus Toppo, indisk kardinal
18. – Lee Harvey Oswald, amerikansk attentatmann (d. 1963)
18. – Jan Erik Vold, norsk forfatter
20. – Rosemarie Köhn, norsk biskop (d. 2022)
21. – Kjell Borgen, norsk politiker (d. 1996)
22. – Joaquim Chissano, mosambikisk president
23. – Ingar Skrede, norsk forfatter (d. 1996)
24. – F. Murray Abraham, amerikansk skuespiller
27. – John Cleese, britisk komiker og skuespiller
29. – Sølve Grotmol, norsk sportsjournalist (d. 2010)
31. – Rolf Myhre, norsk politiker
=== November ===
1. – Bernard Kouchner, fransk politiker og statsråd
9. – Björn Engholm, tysk politiker
9. – Stein Viksveen, norsk journalist
11. – Klavdija Bojarskikh, sovjetisk langrennsløper (d. 2009)
16. – Tor Åge Bringsværd, norsk forfatter
19. – Mona Levin, norsk journalist
23. – Betty Everett, amerikansk musiker (d. 2001)
26. – Tina Turner, amerikansk sangerinne, sangforfatter, danser og skuespillerinne
29. – Meco, amerikansk musiker og plateprodusent
30. – Jon Eikemo, norsk skuespiller
=== Desember ===
4. – Oskar Stein Bjørlykke, norsk forfatter
6. – Franco Carraro, italiensk medlem av IOK
14. – Arthur Cox, engelsk fotballtrener
15. – Antonio Delgado, kappverdisk fotballspiller (d. 2022)
18. – Michael Moorcock, britisk forfatter
26. – Phil Spector, amerikansk plateprodusent (d. 2021)
27. – Olav Jordet, norsk skiskytter
29. – Cotty Stenby, norsk skuespiller og ballettdanser
== Dødsfall ==
9. januar – Johann Strauss III, østerriksk dirigent (f. 1866)
23. september – Sigmund Freud, østerriksk nevrolog (f. 1856)
== Jubiléer ==
100-årsjubileet for Sarpsborgs gjenopprettelse
== Sport ==
Bodø/Glimt blir nordnorsk mester i fotball etter 3–0 over Kirkenes i finalen.
Sarpsborg blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Skeid 2–1 i finalen.
Fredrikstad blir seriemester i fotball etter å ha slått Skeid 2–1 i seriefinalen.
Norsk fotball 1939
== Litteratur ==
Raymond Chandler – The Long Sleep (Den lange søvnen)
Agatha Christie – Ten Little Niggers (Ti små negerunger)
Agatha Christie – Hercule Poirot's Christmas (Guds kvern maler langsomt)
Agatha Christie – Murder is Easy (Mord er ingen sak)
Agatha Christie – Regatta Mystery and Other Stories
James Joyce – Finnegans Wake
John Steinbeck – The Grapes of Wrath (Vredens Druer)
Dalton Trumbo – Johnny Got His Gun (Johnny fikk gevær)
Cora Sandel – Bare Alberte
Sigrid Undset – Madame Dorthea
Henriette Schønberg Erken – Trygg kost for norske hjem
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Ernest Lawrence
Kjemi – Adolf Butenandt, Leopold Ruzicka
Medisin – Gerhard Domagk
Litteratur – Frans Eemil Sillanpää
Fred – Ingen pris ble utdelt | 1939 (MCMXXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag. | 2,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1938 | 2023-02-04 | 1938 | ['Kategori:1938', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
| 1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første halvår ====
4. februar – I Tyskland overtar Adolf Hitler formelt ledelsen av hæren.
12. mars – Anschluss: Tyske styrker går inn i Østerrike uten å møte motstand.
13. mars – Anschluss: Østerrike forenes med Tyskland til ett rike.
10. april – Édouard Daladier blir statsminister i Frankrike.
19. mai – Tsjekkoslovakia mobiliserer etter at tyske tropper har marsjert opp langs landets grense.
7. juni – Flyet og protomodellen Douglas DC-4E flyr for første gang.
==== Andre halvår ====
3. juli – Verdensrekorden for damplokomotiv blir satt i England, av damplokomotivet: Mallard, som nåde en hastighet på: 203 km/h.
12. august – Tyskland mobiliserer.
12. september – Hitler krever selvbestemmelsesrett for sudettyskerne i Tsjekkoslovakia, som svarer med å erklære unntakstilstand.
15. september – Storbritannias statsminister Neville Chamberlain møter Hitler i Berchtesgaden.
25. september – Norges og Nordens berømte santalmisjonær, Paul Olaf Bodding, dør i India/Dumka 73 år gammel. Han er berømt både som misjonær, lingvist og folklorist.
30. september – Hitler, Chamberlain, Frankrikes statsminister Edouard Daladier og Benito Mussolini undertegner Münchenavtalen, som lar Tyskland okkupere Sudetenland mot at Hitler lover å ikke angripe resten av Tsjekkoslovakia.
1. – 10. oktober – Tyskland okkuperer Sudetenland.
25. oktober – Libya blir formelt en del av Italia.
30. oktober – Orson Welles radiohørespil etter H. G. Wells roman War of the Worlds skaper panikk i USA.
9. november – Krystallnatten: I Tyskland angripes jøder og jødisk eiendom i stor skala. Omkring 7 500 forretninger, 170 boliger og 270 synagoger brennes. Mellom 25 000 og 30 000 jøder sendes i konsentrasjonsleirer, 91 myrdes.
==== Uten dato ====
Time Magazine kårer Adolf Hitler til «Årets person».
=== Norge ===
7. januar – Ny rettskrivningsreform vedtas av Stortinget og utløser heftig språkstrid.
23. februar – Nansenskolen åpnes.
3. april – Rokta-forliset på Hustadvika. Seks av besetningen og to av redningsmannskapet omkom.
5. april – Stortinget vedtar å utvide valgperioden fra 3 til 4 år.
21. juni – Sørlandsbanen åpnes.
24. juni –
Kvinner kunne bli ansatt i statens embeter.
Lov om arbeidsledighetstrygd vedtas av Stortinget.
6. november – Hegdehaugsveien 32 i Oslo brant og 29 mennesker omkom.
20. november – Dronning Maud får hjerteslag og dør i London.
9. desember – Dronning Maud bisettes i Oslo.
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Hans Herbjørnsrud, norsk forfatter
2. – Robert Smithson, amerikansk kunstner (d. 1973)
3. – Ove Andersson, svensk rallyfører (d. 2008)
5. – Kong Juan Carlos I av Spania
5. – Herbert Schimetschek, østerriksk sentralbanksjef
9. – Agnar Sandmo, norsk økonom og professor (d. 2019)
10. – Donald Knuth, amerikansk professor i informatikk
13. – Tord Grip, svensk fotballtrener
17. – Toini Gustafsson, svensk langrennsløper
18. – Rolf Ketil Bjørn, norsk politiker (d. 2008)
18. – Anthony Giddens, britisk sosiolog
19. – Anne Karin Elstad, norsk forfatter (d. 2012)
19. – John Klemetsen, norsk musiker, bokser og boksetrener (d. 2008)
20. – Derek Dougan, nordirsk fotballspiller (d. 2007)
25. – Magne Hagen, norsk kabinettsekretær
30. – Islom Karimov, usbekisk president (d. 2016)
31. – Dronning Beatrix av Nederland
=== Februar ===
1. – Jimmy Carl Black, amerikansk musiker (d. 2008)
3. – Marjatta Kajosmaa, finsk langrennsløper
5. – Steinar Kvale, norsk psykolog (d. 2008)
12. – Tor Obrestad, norsk forfatter (d. 2020)
13. – Oliver Reed, engelsk skuespiller (d. 1999)
18. – Louis-Marie Billé, fransk kardinal (d. 2002)
19. – Josef Duchač, tysk politiker
20. – Inge Lønning, norsk professor i teologi, politiker og visepresident på Stortinget (d. 2013)
22. – Taha Yassin Ramadan, irakisk politiker (d. 2007)
24. – Julius Hemphill, amerikansk jazzmusiker (d. 1995)
25. – Viktor Kositsjkin, sovjetisk skøyteløper (d. 2012)
27. – Marie Brenden, norsk politiker (d. 2012)
=== Mars ===
2. – Ricardo Lagos, chilensk president
4. – Magnar Lundemo, norsk langrennsløper og friidrettsutøver (d. 1987)
8. – Leif Silbersky, svensk advokat og forfatter
9. – Lill-Babs, svensk sangerinne (d. 2018)
15. – Charles Lloyd, amerikansk jazzmusiker
17. – Rudolf Nurejev, russisk ballettdanser (d. 1993)
17. – Keith Michael Patrick O'Brien, britisk kardinal (d. 2018)
18. – Øystein Dahle, norsk forretningsmann og styreleder i Den Norske Turistforening
18. – Álfrún Gunnlaugsdóttir, islandsk forfatter (d. 2021)
19. – Marit Løvvig, norsk politiker
24. – David Irving, britisk forfatter
=== April ===
2. – John Larsson, svensk offiser i Frelsesarméen (d. 2022)
5. – Magnar Mikkelsen, norsk forfatter
5. – Åge Storhaug, norsk turner (d. 2012)
6. – Arne Solli, norsk general og forsvarssjef (d. 2017)
7. – Spencer Dryden, amerikansk musiker (d. 2005)
7. – Freddie Hubbard, amerikansk musiker (d. 2008)
8. – Kofi Annan, ghanesisk generalsekretær i FN (d. 2018)
9. – Ivar Medaas, norsk visesanger (d. 2005)
12. – Rolf Bendiksen, norsk politiker
26. – Duane Eddy, amerikansk musiker
28. – Madge Sinclair, jamaicansk skuespillerinne (d. 1995)
=== Mai ===
8. – Lucie Paus Falck, norsk politiker
11. – Carla Bley, amerikansk jazzmusiker
13. – Giuliano Amato, italiensk statsminister og utenriksminister
16. – Ivan Sutherland, amerikansk informatiker
20. – Lars Walløe, norsk lege og professor
20. – Stien Baas-Kaiser, nederlandsk skøyteløper (d. 2022)
22. – Susan Strasberg, amerikansk skuespillerinne (d. 1999)
26. – Inger Lise Gjørv, norsk politiker (d. 2009)
29. – Karsten Alnæs, norsk forfatter
29. – Jan Gulbrandsen, norsk friidrettsutøver og statssekretær (d. 2007)
31. – John Prescott, britisk politiker og visestatsminister
=== Juni ===
1. – Carlo Caffarra, italiensk kardinal (d. 2017)
2. – Désirée, baronesse Silfverschiöld, svensk prinsesse
3. – Thor Listau, norsk politiker og fiskeriminister (d. 2014)
3. – Turid Dørumsgaard Varsi, norsk politiker
7. – Ian St John, skotsk fotballspiller og trener (d. 2021)
9. – Eje Thelin, svensk jazzmusiker (d. 1990)
10. – Alexander von Stahl, tysk politiker og riksadvokat
15. – Roger Gudmundseth, norsk politiker
18. – Marit Tingelstad, norsk politiker
23. – Unn Aarrestad, norsk politiker
=== Juli ===
3. – Knut Th. Gleditsch, norsk sportsjournalist (d. 2001)
3. – Oddbjørn Evenshaug, norsk fagpedagog
7. – Trygve Hoff, norsk musiker (d. 1987)
13. – Yngve Hågensen, norsk leder for LO
13. – Michael Verhoeven, tysk regissør
18. – Bjørn Myhre, norsk professor i arkeologi (d. 2015)
20. – Roger Hunt, engelsk fotballspiller (d. 2021)
23. – Götz George, tysk skuespiller (d. 2016)
28. – Alberto Fujimori, peruansk president
28. – Robert Hughes, australsk-amerikansk kunstkritiker og dokumentarfilmskaper (d. 2012)
29. – Klaus Töpfer, tysk politiker
31. – Ulf Stabell, norsk psykolog
=== August ===
1. – Edward Sokoine, tanzaniansk statsminister (d. 1984)
2. – Yvonne Rüegg, sveitsisk alpinist
3. – John Bevan, britisk musiker (d. 2020)
3. – Svein Erik Sogge, norsk skøyteløper
9. – Rod Laver, australsk tennisspiller
9. – Leonid Kutsjma, ukrainsk president
12. – Aase Gjerdrum, norsk forlegger og oversetter
12. – Karin Lüttichau, dansk adelskvinne
18. – Arvid Torgeir Lie, norsk lyriker (d. 2020)
24. – Elmar Altvater, tysk statsviter (d. 2018)
26. – Grete Haagenrud, norsk forfatter
28. – Paul Martin, canadisk statsminister
29. – Elliott Gould, amerikansk skuespiller
=== September ===
1. – Per Kirkeby, dansk maler, dikter, forfatter, grafiker og billedhugger (d. 2018)
6. – Dagfinn Røsberg, norsk lokalpolitiker
8. – Sam Nunn, amerikansk senator
11. – Sondre Bratland, norsk folkemusiker
18. – Lars Gunnar Lie, norsk politiker og samferdselsminister
21. – Per Harald Hartvig, norsk musiker (d. 1980)
23. – Solveig Bernhoft, norsk politiker
23. – Ingeborg Moræus Hanssen, norsk kinosjef
28. – Huang Ju, kinesisk politiker (d. 2007)
=== Oktober ===
1. – Gerhard Schwenzer, tysk katolsk biskop
2. – Kjell Bartholsen, norsk jazzmusiker (d. 2009)
9. – Heinz Fischer, østerriksk politiker
17. – Grethe Kathrine Værnø, norsk politiker
17. – Evel Knievel, amerikansk stuntmann (d. 2007)
28. – Kari Sørby, norsk journalist (d. 1987)
29. – Ellen Johnson Sirleaf, liberisk president
=== November ===
2. – Pat Buchanan, amerikansk politiker
2. – Dronning Sofia av Spania
2. – Oddvar Torsheim, norsk maler
2. – David Lane, amerikansk nynazist (d. 2007)
4. – Inger Kvarving, norsk billedkunstner (d. 2007)
11. – Ants Antson, sovjetisk skøyteløper (d. 2015)
12. – Benjamin Mkapa, tanzaniansk politiker og president (d. 2020)
13. – Jan Groth, norsk billedkunstner (d. 2022)
13. – Per Brinch Hansen, dansk informatiker (d. 2007)
15. – Aril Edvardsen, norsk predikant (d. 2008)
18. – Karl Schranz, østerriksk alpinist
19. – Ted Turner, amerikansk forretningsmann
24. – Oscar Robertson, amerikansk basketballspiller
26. – Porter Goss, amerikansk politiker og CIA–direktør
=== Desember ===
8. – John Kufuor, president i Ghana
9. – Waris Hussein, indisk regissør
9. – Astrid Marie Nistad, norsk politiker
11. – McCoy Tyner, amerikansk jazzmusiker (d. 2020)
14. – Leonardo Boff, brasiliansk katolsk teolog
15. – Fred Anton Maier, norsk skøyteløper og syklist (d. 2015)
16. – Liv Ullmann, norsk skuespiller, forfatter og filmregissør
19. – Karel Svoboda, tsjekkisk komponist (d. 2007)
23. – Robert E. Kahn, amerikansk informatiker
25. – Finn Graff, norsk avistegner og illustratør
29. – Jon Voight, amerikansk skuespiller
31. – Atje Keulen-Deelstra, nederlandsk skøyteløper (d. 2013)
== Dødsfall ==
10. september – Fredrikke Marie Qvam, norsk kvinnesaksforkjemper (f. 1843)
25. september – Paul Olaf Bodding, norsk misjonær og lingvist (f. 1865)
10. november – Kemal Atatürk, tyrkisk feltmarskalk og statsmann (f. 1881)
20. november – Maud av Norge, norsk dronning (f. 1869)
23. november – Erik Werenskiold, norsk maler (f. 1855)
11. desember – Christian Lous Lange, norsk Nobel fredsprisvinner 1921 (f. 1869)
== Idrett ==
Fredrikstad blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Mjøndalen 3–2 i finalen.
Fredrikstad blir også seriemester, etter å ha slått Lyn 4–0 i seriefinale-omkamp. (Første kamp: 0–0)
Harstad I.L. blir nordnorsk mester i fotball.
Norsk fotball 1938
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Enrico Fermi
Kjemi – Richard Kuhn
Medisin – Corneille Heymans
Litteratur – Pearl Buck
Fred – Det internasjonale Nansenkontoret
== Litteratur ==
Agatha Christie – Appointment with Death (Stevnemøte med døden)
Olav Duun Menneske og maktene
Graham Greene – Brighton Rock
Erich Maria Remarque – Drei Kameraden
Jean-Paul Sartre – La Nausée (Kvalmen) | 1938 (MCMXXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. | 2,069 |
null | 2023-02-04 | 1937 | null | null | null | 1937 (MCMXXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag. | 2,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1936 | 2023-02-04 | 1936 | ['Kategori:1936', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
| 1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
18. januar – Universitetet i Oslos nye bygninger på Blindern innvies.
20. januar – Kong Georg V av Storbritannia dør. Han etterfølges av Edvard VIII.
24. januar – Albert Sarraut blir statsminister i Frankrike.
5. februar – Filmen Modern Times av og med Charlie Chaplin har premiere i USA.
17. februar – Første Fantomet-stripe kommer på trykk i amerikanske aviser.
25. februar – Den britiske jageren HMS «Hunter» blir sjøsatt.
5. mars – Prototypen til det senere så berømte jagerflyet Supermarine Spitfire flyr for første gang.
7. mars – Tyskland rykker inn i Rhinland, og bryter dermed Versaillestraktaten.
Nøyaktig dato ikke kjent; Ullern VGS arrangerte Ullernrevyen for første gang.
=== Andre kvartal ===
1. april – Østerrike gjeninnfører militær verneplikt.
3. april – Richard Bruno Hauptmann blir henrettet for kidnappingen og drapet av Charles Augustus Lindbergh III, sønnen til den verdensberømte piloten Charles Lindbergh.
5. april – En tornado tar livet av 233 mennesker i Tupelo i Mississippi.
6. april – En større tornado rammer Gainesville, Georgia, USA. 203 mennesker omkommer.
2. mai – Etiopias keiser Haile Selassie flykter i utlendighet.
4. mai –
En sjøflyrute mellom Bergen og Oslo åpnes.
Landlaget for Norske Jordbruksklubber, senere Norske 4H stiftes.
5. mai – Italienske styrker inntar Addis Abeba og fullfører dermed okkupasjonen av Etiopia.
9. mai – Italia annekterer Etiopia.
16. juni – Lov om alderstrygd vedtas. Alle over 70 år mottar heretter kroner 360 pr. år.
16. juni – Havørn-ulykken: Norges til da største flyulykke inntreffer idet passasjerflyet Havørn flyr inn i en fjellvegg i Sognefjorden. Ni omkommer.
18. juni – IRA erklæres ulovlig i Den irske fristaten.
19. juni – Lov om arbeidervern og Vanføreloven vedtas.
26. juni – Focke-Wulf Fw 61, verdens første kontrollerbare helikopter, fløy for første gang.
30. juni – Haile Selassie bad Folkeforbundet om hjelp mot Italias invasjon av Etiopia.
=== Tredje kvartal ===
16. juli – Lov om folkeskole i by og land vedtas. Skolen blir 7-årig. På landet undervises det heretter inntil 30 uker i året, i byene 38 uker. Fysisk avstraffelse avskaffes.
18. juli – Et offisersopprør i Marokko innleder den spanske borgerkrig.
25. juli – Bolivar, kjent som hunden til Donald Duck ble «født» på denne datoen.
31. juli – Trollstigvegen åpnes av kong Haakon VII.
24. august – Tyskland innfører to års militær verneplikt.
26. august – Adolf Hitler framlegger en fireårsplan, som blant annet befaler at hæren innen 4 år må være «innsatsklar».
27. august – Norges veterinærhøgskole i Oslo innvies.
13. september – Et ras i Loen krever 74 liv.
20. september – Norges Sildesalgslag dannes ved sammenslåing av Storsildlaget og Stor- og Vårsildlaget.
=== Fjerde kvartal ===
19. oktober – Høyre har først framgang med 6 representanter. Bondepartiet taper fem representanter. Johan Nygaardsvolds regjering blir sittende.
2. november – BBC starter daglige fjernsynssendinger.
18. november – Den spanske borgerkrig: Nasjonalistene utroper general Francisco Franco til statsoverhode.
5. november – Franklin D. Roosevelt gjenvelges som president i USA.
6. november – Den spanske borgerkrig: Nasjonalistene innleder beleiringen av Madrid.
18. november – Den spanske borgerkrig: Tyskland og Italia anerkjenner Francisco Franco og hans regjering.
25. november – Antikominternpakten inngås mellom Japan og Tyskland.
11. desember – Kong Edvard VIII av Storbritannia abdiserer.
12. desember – Edvard VIII etterfølges av kong Georg VI.
19. desember – Leo Trotskij forlater Norge etter at han ikke får fornyet oppholdstillatelse.
Den siste pungulven dør i fangenskap i Hobart Zoo.
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Roger Miller, amerikansk musiker (d. 1992)
2. – Kjell Opseth, norsk politiker og statsråd (d. 2017)
6. – Carl Julius Norstrøm, norsk bedriftsøkonom (d. 2012)
7. – Jean-Pierre Thystère Tchicaya, brazzavillekongolesisk president (d. 2008)
13. – Jan Brøgger, norsk psykolog og sosialantropolog (d. 2006)
23. – Jon Østeng Hov, norsk fotograf og forfatter (d. 2019)
26. – Gerhard Bjelland, norsk skuespiller
28. – Ismail Kadare, albansk forfatter
28. – Alan Alda, amerikansk skuespiller
31. – Nils Aaness, norsk skøyteløper
=== Februar ===
4. – Ole Johs. Brunæs, norsk politiker (d. 2019)
8. – Francis Sejersted, norsk historiker og formann i den norske nobelkomitéen (d. 2015)
11. – Burt Reynolds, amerikansk skuespiller (d. 2018)
12. – Richard Lynch, amerikansk skuespiller (d. 2012)
18. – Jean M. Auel, amerikansk forfatter
22. – Henny Moan, norsk skuespiller
26. – Adem Demaçi, kosovoalbansk menneskerettighetsaktivist (d. 2018)
26. – Liv Hatle, norsk kardiolog
26. – José da Cruz Policarpo, portugisisk kardinal (d. 2014)
27. – Roger Michael Mahony, amerikansk kardinal
28. – Ole-Jørgen Nilsen, norsk skuespiller (d. 2008)
29. – Jack Robert Lousma, amerikansk astronaut
=== Mars ===
5. – Lars Roar Langslet, norsk politiker, statsråd og forfatter (d. 2016)
6. – Choummaly Sayasone, laotisk president
6. – Finn-Erik Vinje, norsk professor i moderne nordiske språk
7. – Georges Perec, fransk forfatter (d. 1982)
7. – Julio Terrazas Sandoval, boliviansk kardinal (d. 2015)
10. – Sepp Blatter, sveitsisk FIFA-president
14. – Bob Charles, newzealandsk golfspiller
15. – Howard Greenfield, amerikansk musiker (d. 1986)
17. – Thomas K. Mattingly II, amerikansk astronaut
17. – Svein Wickstrøm, norsk skuespiller (d. 2006)
18. – Kirsten Holst, dansk forfatter (d. 2008)
18. – Frederik Willem de Klerk, sørafrikansk president (d. 2021)
19. – Ursula Andress, sveitsisk skuespiller
20. – Lee Perry, jamaicansk musiker (d. 2021)
21. – Margaret Mahy, nyzealandsk forfatter (d. 2012)
22. – Roger Whittaker, britisk sanger
=== April ===
3. – Reginald Hill, britisk forfatter (d. 2012)
7. – Jelisaveta Karađorđević, serbisk menneskerettighetsforkjemper
8. – Olav Hoaas, norsk antisemitt
12. – Øystein Lønn, norsk forfatter (d. 2022)
14. – Ivan Dias, indisk kardinal (d. 2017)
14. – Astrid Nøklebye Heiberg, norsk politiker og statsråd (d. 2020)
15. – Gunnar Aasland, norsk høyesterettsdommer
17. – Dagny Hald, norsk kunstner (d. 2001)
20. – Pauli Ellefsen, færøysk revisor og politiker (d. 2012)
21. – Hans Chr. Alsvik, norsk naturjournalist (d. 2011)
21. – Unni-Lise Jonsmoen, norsk maler, illustratør og tegner
22. – Glen Campbell, amerikansk musiker (d. 2017)
23. – Roy Orbison, amerikansk musiker (d. 1988)
=== Mai ===
2. – Engelbert Humperdinck, britisk balladesanger
3. – Inger Pedersen, norsk politiker
9. – Glenda Jackson, britisk skuespiller
11. – Nils O. Golten, norsk politiker (d. 1999)
11. – Arne Emil Christensen, norsk arkeolog
14. – Bobby Darin, amerikansk sanger (d. 1973)
15. – Mai Bente Bonnevie, norsk billedkunstner
15. – Ralph Steadman, britisk tegneserieskaper og illustratør
16. – Karl Lehmann, tysk kardinal (d. 2018)
21. – Günter Blobel, tyskamerikansk biomedisiner og nobelprisvinner (medisin) (d. 2018)
22. – Hans Olav Tungesvik, norsk politiker (d. 2017)
23. – Heribert Thallmair, tysk politiker
27. – Louis Gossett jr., amerikansk skuespiller
=== Juni ===
6. – Mompati Merafhe, botswansk politiker (d. 2015)
6. – Levi Stubbs, amerikansk musiker (d. 2008)
8. – Karin Hafstad, norsk politiker (d. 2019)
15. – Reidun Andreassen, norsk politiker
15. – William Joseph Levada, amerikansk kardinal (d. 2019)
16. – Anthony Olubunmi Okogie, nigeriansk kardinal
17. – Ken Loach, britisk regissør
17. – Thomas McMahon, britisk katolsk biskop
17. – Georg Maximilian Sterzinsky, tysk kardinal (d. 2011)
18. – Ronald Venetiaan, surinamsk president
18. – Reidar Thomassen, norsk forfatter
18. – Denny Hulme, newzealandsk formel 1-fører (d. 1992)
19. – Peter Corterier, tysk politiker (d. 2017)
21. – Kjell Furnes, norsk politiker
22. – Hermeto Pascoal, brasiliansk jazzmusiker
22. – Kris Kristofferson, amerikansk musiker og skuespiller
26. – Jean-Claude Turcotte, canadisk kardinal (d. 2015)
30. – Assia Djebar, algerisk forfatter, oversetter og filmskaper (d. 2015)
=== Juli ===
1. – Roger Staub, sveitsisk alpinist (d. 1974)
2. – Omar Suleiman, egyptisk politiker og offiser (d. 2012)
5. – Frederick Ballantyne, sanktvinsentisk generalguvernør (d. 2020)
12. – Otto Hageberg, norsk professor i nordisk litteratur (d. 2014)
13. – Albert Ayler, amerikansk jazzmusiker (d. 1970)
14. – Robert F. Overmyer, amerikansk astronaut (d. 1996)
18. – Knut Rose, norsk maler og professor (d. 2002)
23. – Christian Tomuschat, tysk jurist
24. – Finn Kristensen, norsk politiker og statsråd
26. – Tsutomu Koyama, japansk volleyballspiller (d. 2012)
29. – Elizabeth Dole, amerikansk senator
29. – Rolf Presthus, norsk politiker og statsråd (d. 1988)
=== August ===
1. – Yves Saint-Laurent, fransk moteskaper (d. 2008)
18. – Robert Redford, amerikansk skuespiller og regissør
20. – Antonio María Rouco Varela, spansk kardinal
21. – Wilt Chamberlain, amerikansk basketballspiller (d. 1999)
29. – John McCain, amerikansk senator (d. 2018)
=== September ===
3. – Zine El Abidine Ben Ali, tunisisk president (d. 2019)
7. – Buddy Holly, amerikansk musiker (d. 1959)
10. – Peter Lovesey, britisk forfatter
14. – Harry Danielsen, norsk politiker (d. 2011)
14. – Walter Koenig, amerikansk skuespiller
17. – Rolv Wesenlund, norsk skuespiller (d. 2013)
19. – Al Oerter, amerikansk friidrettsutøver (d. 2007)
24. – Ingvard Sverdrup, norsk politiker (d. 1997)
29. – Silvio Berlusconi, italiensk statsminister og mediemogul
29. – Peter B. Kierulf, norsk lege
=== Oktober ===
1. – Duncan Edwards, engelsk fotballspiller (d. 1958)
1. – Toralf Engan, norsk skihopper
4. – Bjarne Mørk-Eidem, norsk politiker og fiskeriminister (d. 2022)
4. – Hannu Salama, finsk forfatter
5. – Václav Havel, tsjekkisk forfatter og president i Tsjekkoslovakia og Tsjekkia (d. 2011)
11. – C. Gordon Fullerton, amerikansk astronaut (d. 2013)
12. – Audun Reksten, norsk skipsreder (d. 2007)
13. – Hans-Joachim Meyer, tysk politiker
16. – Arne Olav Brundtland, norsk statsviter
18. – Jaime Lucas Ortega y Alamino, cubansk kardinal (d. 2019)
25. – Alf Cranner, norsk forfatter og musiker (d. 2020)
31. – Nicolás de Jesús López Rodríguez, dominikansk kardinal
=== November ===
1. – Eddie Colman, engelsk fotballspiller (d. 1958)
5. – Ivan Stambolić, serbisk statsminister og president (d. 2000)
6. – Helge Stangnes, norsk lyriker
9. – Mikhail Tal, latvisk sjakkspiller (d. 1992)
14. – Sven O. Høiby, norsk journalist (d. 2007)
16. – Joaquín Navarro-Valls, spansk direktør for Den hellige stol (d. 2017)
18. – Ennio Antonelli, italiensk kardinal
18. – Kajsa Zetterquist, svensk–norsk billedkunstner
20. – Don DeLillo, amerikansk forfatter
23. – Bjørn Hernæs, norsk politiker
29. – Torild Skard, norsk politiker
29. – Reidun Brusletten, norsk politiker, landets første bistandsminister
=== Desember ===
2. – Aagot Vinterbo-Hohr, norsk forfatter
5. – James Lee Burke, amerikansk forfatter
11. – Ingvar Moe, norsk forfatter (d. 1993)
14. – Arve Tellefsen, norsk musiker
17. – Frans, pave
17. – Klaus Kinkel, tysk politiker, statsråd og visekansler (d. 2019)
18. – Ulla Trenter, svensk forfatter (d. 2019)
30. – Fredrik Skagen, norsk forfatter (d. 2017)
31. – Ivar Simastuen, norsk musiker
31. – Odd Haakensveen, norsk grafiker (d. 2007)
== Dødsfall ==
9. januar – John Gilbert, amerikansk skuespiller (f. 1899)
20. januar – Georg V av Storbritannia, britisk konge (f. 1865)
6. februar – Wilhelm Heinrich Solf, tysk diplomat og politiker (f. 1862)
8. februar – Charles Curtis, USAs 31. visepresident (f. 1860)
7. april – Marilyn Miller, amerikansk skuespiller (f. 1898)
18. april – Ottorino Respighi, italiensk komponist (f. 1879)
28. april – Faud av Egypt, egyptisk konge (f. 1868)
18. juni – Maksim Gorkij, russisk forfatter (f. 1868)
19. august – Federico García Lorca, spansk dikter (f. 1898)
== Sport ==
De 4. olympiske vinterleker i Garmisch-Partenkirchen
Ivar Ballangrud tar olympisk skøytegull på 500, 5000 og 10000 meter.
Charles Mathisen tar olympisk skøytegull på 1500 meter.
Sonja Henie tar olympisk kull i kunstløp.
Birger Ruud tar olympisk gull i hopp.
De 11. olympiske sommerleker i Berlin
Jesse Owens setter verdensrekord i lengde med 8,13.
Det norske fotballandslaget («Bronselaget») tar olympisk bronse etter bla. å ha slått Tyskland.
Fredrikstad blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Mjøndalen 2–0 i finalen.
I.F. Fløya blir nordnorsk mester i fotball.
== Musikk ==
Elektrisk gitar blir oppfunnet.
== Litteratur ==
Karel Čapek – Válka s mloky (Salamanderkrigen)
Agatha Christie – Cards on the Table (Kortene på bordet)
Agatha Christie – Murder in Mesopotamia (Hvem skrev til Louise?)
Agatha Christie – The A.B.C. Murders (Mord etter alfabetet)
William Faulkner – Absalom, Absalom!
Margaret Mitchell – Gone With the Wind (Tatt av vinden)
17. februar – Første dagsstripe av Fantomet publiseres i USA
Knut Hamsun – Ringen Sluttet
Aksel Sandemose – Vi pynter oss med horn
Nordahl Grieg – Til Ungdommen
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Victor F Hess, Carl D Anderson
Kjemi – Peter Debye
Medisin – Henry Dale, Otto Loewi
Litteratur – Eugene Gladstone O'Neill
Fred – Carl von Ossietzky (for 1935) og Carlos Saavedra Lamas (for 1936)Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels fredspris for 1935.
Det Norske Stortings Nobelkomite delte ikke ut fredspris i 1935, men reserverte den til 1936.
== Referanser == | 1936 (MCMXXXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en onsdag. | 2,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1935 | 2023-02-04 | 1935 | ['Kategori:1935', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
| 1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første halvår ====
11. januar – Amelia Earhart blir den første kvinnen som flyr alene fra Hawaii til California.
13. januar – En folkeavstemning i Saarland viser at 90,3 % av befolkningen ønsker å slutte seg til det nasjonalsosialistiske Tyskland.
28. januar – Island blir det første landet som legaliserer abort.
26. februar – Det tyske flyvåpenet Luftwaffe blir gjenopprettet.
28. februar – Nylon blir oppdaget av Wallace Carothers.
16. mars – Adolf Hitler beordrer gjenoppbyggingen av det tyske militæret, stikk i strid med Versaillestraktaten.
21. mars – Sjah Reza Pahlavi ber det internasjonale samfunnet slutte å bruke navnet Persia og i stedet bruke befolkningens eget navn, Iran, på landet sitt.
23. mars – Grunnloven for Det filippinske samveldet blir signert.
24. mai – Kronprins Frederik IX av Danmark gifter seg med prinsesse Ingrid.
7. juni – Pierre Laval blir fransk statsminister.
12. juni – Chacokrigen ender med paraguayansk seier mot Bolivia.
==== Andre halvår ====
15. september – Nürnberglovene eller Raselovene fra Nürnberg ble vedtatt.
3. oktober – Den andre italiensk-abessinske krig: Italia angrep Etiopia.
=== Norge ===
20. mars – Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering går av etter at dens økonomiske politikk har fått mistillit i Stortinget. Johan Nygaardsvolds AP-regjering overtar.
30. mars – Hardangerbanen blir åpnet.
9. april – Hovedavtalen mellom LO og NAF undertegnes.
1. juli – Det innføres en allmenn omsetningsavgift på 1 %.
1. september – Nesttun-Osbanen nedlegges.
== Fødsler ==
=== Januar ===
1. – Dave Martin, britisk manusforfatter (d. 2007)
2. – Gunvald Opstad, norsk kulturjournalist og forfatter
3. – Meinhard von Gerkan, tysk arkitekt (d. 2022)
4. – Floyd Patterson, amerikansk bokser (d. 2006)
8. – Elvis Presley, amerikansk musiker (d. 1977)
8. – Robert Littell, amerikansk journalist og forfatter
28. – Reimund Kvideland, norsk folklorist (d. 2006)
31. – Kenzaburo Oe, japansk forfatter og nobelprisvinner (litteratur)
=== Februar ===
6. – Peter Angelsen, norsk politiker
6. – Anne-Lise Tangstad, norsk skuespiller (d. 1981)
10. – Gunnar Stålsett, norsk biskop
15. – Roger B. Chaffee, amerikansk astronaut (d. 1967)
16. – Sonny Bono, amerikansk musiker og politiker (d. 1998)
26. – Artur Rasizadə, aserbajdsjansk statsminister
=== Mars ===
4. – Bent Larsen, dansk sjakkspiller (d. 2010)
13. – Per Bronken, norsk forfatter, skuespiller og regissør (d. 2002)
21. – Brian Clough, britisk fotballspiller og manager (d. 2004)
26. – Mahmoud Abbas, palestinsk president
27. – Lars Andreas Larssen, norsk skuespiller (d. 2014)
31. – Herb Alpert, amerikansk musiker
=== April ===
1. – Liam Whelan, irsk fotballspiller (d. 1958)
4. – Muḥammad Basindawa, jemenittisk statsminister
6. – Harald Tusberg, norsk journalist og programleder
8. – Tore Austad, norsk politiker og kirke- og utdanningsminister
10. – Percival Patterson, jamaicansk statsminister
13. – Thorbjørn Berntsen, norsk politiker og miljøvernminister
14. – Terrance Dicks, britisk forfatter (d. 2019)
19. – Justin Francis Rigali, amerikansk kardinal
20. – Oddbjørn Sverre Langlo, norsk politiker (d. 2004)
24. – Leif Terje Løddesøl, norsk forretningsmann (d. 2021)
=== Mai ===
1. – Arve Berg, norsk politiker
7. – Nils-Aksel Mjøs, norsk teolog
8. – Elisabeth av Danmark, dansk prinsesse (d. 2018)
16. – Stein Mehren, norsk forfatter og billedkunstner (d. 2017)
20. – José Mujica, uruguayansk president
27. – Karen-Christine Friele, norsk organisasjonsleder, forfatter og homoaktivist (d. 2021)
31. – Liv Thorsen, norsk skuespiller (d. 2021)
=== Juni ===
1. – Percy Adlon, tysk regissør
1. – Norman Foster, britisk arkitekt
3. – Anne-Lise Steinbach, norsk politiker
13. – Christo og Jeanne-Claude, amerikanske kunstnere (d. henholdsvis 2020 og 2009)
19. – Arne Haugestad, høyesterettsadvokat (d. 2008)
24. – Terry Riley, amerikansk komponist
=== Juli ===
8. – Roar Johansen, norsk fotballspiller (d. 2015)
9. – Wim Duisenberg, nederlandsk president i Den europeiske sentralbanken (d. 2005)
17. – Donald Sutherland, canadisk skuespiller
19. – Magne Sandøy, norsk maler (d. 2012)
=== August ===
18. – Hifikepunye Pohamba, namibisk president
22. – Finn Tschudi, norsk professor i psykologi
24. – Elisabeth Aasen, norsk historiker
29. – William Friedkin, amerikansk regissør
=== September ===
3. – Assar Rönnlund, svensk langrennsløper (d. 2011)
11. – Bjørg Vik, norsk forfatter (d. 2018)
11. – German Titov, sovjetisk kosmonaut (d. 2000)
12. – Roald Karlsen, norsk forfatter (d. 2002)
16. – Carl Andre, amerikansk kunstner
18. – John Spencer, engelsk snookerspiller (d. 2006)
20. – David Pegg, engelsk fotballspiller (d. 1958)
25. – Maj Sjöwall, svensk forfatter (d. 2020)
28. – Lars Storhaug, norsk politiker
29. – Jerry Lee Lewis, amerikansk musiker (d. 2022)
29. – Ingrid Noll, tysk forfatter
=== Oktober ===
1. – Julie Andrews, britisk skuespillerinne
5. – Johan Buttedahl, norsk politiker
9. – Edward, hertug av Kent
10. – Albert Scanlon, engelsk fotballspiller (d. 2009)
12. – Luciano Pavarotti, italiensk tenorsanger (d. 2007)
20. – Frans Lasson, dansk operasanger og forfatter (d. 2009)
22. – Terry Bly, engelsk fotballspiller (d. 2009)
=== November ===
1. – Gary Player, sørafrikansk golfspiller
1. – Edward Said, palestinsk–amerikansk forfatter (d. 2003)
2. – Arne Myrdal, norsk høyre–ekstremist (d. 2007)
3. – Paulos, patriark av den etiopisk-ortodokse kirke (d. 2012)
8. – Peer Hultberg, dansk forfatter (d. 2007)
8. – Alfonso López Trujillo, colombiansk kardinal (d. 2008)
11. – Bibi Andersson, svensk skuespillerinne (d. 2019)
14. – Kong Hussein av Jordan (d. 1999)
15. – Arve Solstad, norsk redaktør (d. 2016)
15. – Stein Ørnhøi, norsk politiker
17. – Toni Sailer, østerriksk alpinist (d. 2009)
24. – Khalifah Bin Sulman al-Khalifah, bahrainsk statsminister (d. 2020)
27. – Verity Lambert, britisk TV- og filmprodusent (d. 2007)
=== Desember ===
1. – Woody Allen, amerikansk skuespiller og regissør
1. – Lou Rawls, amerikansk musiker (d. 2006)
4. – Reidar Bakke, norsk redaktør
9. – Karl Ingebrigtsen, norsk politiker (d. 2021)
10. – Ludvig Karlsen, norsk grunnlegger av stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter (d. 2004)
15. – Birgitte Grimstad, norsk visesanger
21. – John G. Avildsen, amerikansk regissør (d. 2017)
21. – Olav Vesaas, norsk forfatter og journalist
25. – Henk van der Grift, nederlandsk skøyteløper
30. – Omar Bongo, gabonsk president (d. 2009)
== Dødsfall ==
11. januar – Gottlieb von Jagow, tysk diplomat og politiker (f. 1863)
11. januar – Marcelina Sembrich-Kochańska, polsk operasangerinne (f. 1858)
5. april – Achille Locatelli, italiensk kardinal (f. 1856)
21. mai – Hugo de Vries, nederlandsk biolog og genetiker (f. 1848)
12. juni – Arne Hovde, norsk skihopper (f. 1914)
29. august – Astrid, belgisk dronning (f. 1905)
4. desember – Johan Halvorsen, norsk komponist og musiker (f. 1864)
== Idrett ==
20. mars – Norge vinner med 4–0 i fotball over Østerrike i Norges landskamp nummer 100.
Fredrikstad blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Sarpsborg 4–0 i finalen.
Fløya blir nordnorsk mester i fotball.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – James Chadwick
Kjemi – Frédéric Joliot, Irène Joliot-Curie
Medisin – Hans Spemann
Litteratur –
Fred – Carl von Ossietzky (men utdelt 1936).
== Litteratur ==
Karen Blixen – Syv fantastiske Fortællinger
Agatha Christie – Death in the Clouds (Døden i flyet)
Agatha Christie – Three Act Tragedy (Tragedie i tre akter)
Agatha Christie – Why Didn't They Ask Evans? (Hvorfor spurte de ikke Evans?)
John Dickson Carr – The Hollow Man (Den hule mannen)
Johan Falkberget – Christianus Sextus III. Tårnvekteren
Gabriel Scott – Skipper Terkelsens levnedsløp
Herman Wildenvey – Stjernenes speil
== Referanser == | 1935 (MCMXXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. | 2,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1934 | 2023-02-04 | 1934 | ['Kategori:1934', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Begivenheter ==
14. januar – Stabssjef Fulgencio Batista avsetter Ramón Grau San Martín og innsetter Carlos Hevía som president på Cuba.
17. februar – Kong Albert I av Belgia omkommer i en klatreulykke.
23. februar – Leopold III blir konge av Belgia.
7. april – 41 mennesker omkommer i Tafjord i Møre og Romsdal da en fjellside raser i fjorden og skaper store flodbølger.
23. mai – Bonnie & Clyde; Bonnie Parker og Clyde Barrow blir skutt og drept av Texas Rangers.
9. juni – Donald Duck dukker for første gang opp i filmen Den kloke lille høna (The Wise Little Hen).
29. juni – De lange knivers natt.
22. juli – Den amerikanske bankraneren John Dillinger blir dødelig skadet av FBI utenfor en kino i Chicago.
25. juli – Nasjonalsosialistiske kuppmakere myrder Østerrikes kansler og fascistiske diktator Engelbert Dollfuß.
5.-18. oktober – Asturiasrevolusjonen i Spania.
9. oktober – Alexander I konge av Jugoslavia blir drept i Marseille av en kroat.
10. oktober – Sognsvannsbanen åpnes.
== Fødsler ==
=== Januar ===
4. – Rudolf Schuster, slovakisk president
7. – Tassos Papadopoulos, kypriotisk president (d. 2008)
8. – Jacques Anquetil, fransk syklist (d. 1987)
8. – Georg Riedel, tsjekkisk-svensk jazzmusiker
11. – Jean Chrétien, canadisk statsminister
11. – Egil Johansen, svensk-norsk jazzmusiker (d. 1998)
17. – Sydney Schanberg, amerikansk journalist (d. 2016)
20. – Tom Baker, britisk skuespiller
30. – Giovanni Battista Re, italiensk kardinal
=== Februar ===
2. – Alan Bates, britisk skuespiller (d. 2003)
5. – Hank Aaron, amerikansk baseballspiller (d. 2021)
9. – Ingeborg Botnen, norsk politiker (d. 2022)
11. – Mary Quant, engelsk moteskaper
12. – Bill Russell, amerikansk basketballspiller (d. 2022)
15. – Tinius Nagell-Erichsen, norsk forretningsmann (d. 2007)
18. – Ketil Gjessing, norsk lyriker
22. – Mahbub ul Haq, pakistansk økonom (d. 1998)
24. – Bingu wa Mutharika, malawisk president (d. 2012)
24. – George Ryan, amerikansk guvernør
27. – Ralph Nader, amerikansk politiker
=== Mars ===
5. – Jean-Baptiste Pham Minh Man, vietnamesisk kardinal
9. – Jurij Gagarin, sovjetisk kosmonaut (d. 1968)
14. – Eugene Cernan, amerikansk astronaut (d. 2017)
14. – Dionigi Tettamanzi, italiensk kardinal (d. 2017)
31. – Shirley Jones, amerikansk skuespillerinne
=== April ===
5. – Roman Herzog, tysk president (d. 2017)
8. – Frans Widerberg, norsk billedkunstner (d. 2017)
10. – David Halberstam, amerikansk journalist og forfatter (d. 2007)
16. – Vicar, chilensk tegneserieskaper (d. 2012)
19. – John Malecela, tanzaniansk visepresident og statsminister
24. – Shirley MacLaine, amerikansk skuespillerinne
29. – Åse-Marie Nesse, norsk lyriker (d. 2001)
29. – Pedro Pires, kappverdisk president
=== Mai ===
1. – Shirley Horn, amerikansk jazzmusiker (d. 2005)
1. – Mette Janson, norsk journalist (d. 2004)
3. – Jahn Otto Johansen, norsk journalist og forfatter (d. 2018)
5. – Alfred Freiherr von Oppenheim, tysk bankier (d. 2005)
6. – Leiv Stensland, norsk politiker
15. – John Keegan, norsk historiker, journalist og forfatter (d. 2012)
=== Juni ===
4. – Pierre Étienne Louis Eyt, fransk kardinal (d. 2001)
6. – Albert II av Belgia, belgisk konge
9. – Helga Haase, tysk skøyteløper (d. 1989)
11. – Prins Henrik av Danmark (d. 2018)
20. – Sergio Balanzino, italiensk generalsekretær i NATO (d. 2018)
21. – Bente Børsum, norsk skuespillerinne
=== Juli ===
1. – Jamie Farr, amerikansk skuespiller
1. – Sydney Pollack, amerikansk skuespiller og regissør (d. 2008)
8. – Ole Lund, norsk høyesterettsadvokat
11. – Giorgio Armani, italiensk motedesigner
13. – Wole Soyinka, nigeriansk forfatter og nobelprisvinner
14. – Ian Crawford, skotsk fotballspiller og trener (d. 2007)
20. – Uwe Johnson, tysk forfatter (d. 1984)
22. – Louise Fletcher, amerikansk skuespillerinne (d. 2022)
24. – Declan Kennedy, irsk–tysk arkitekt
24. – Lino Vombömmel, brasiliansk biskop (d. 2007)
26. – Jean Balland, fransk kardinal (d. 1998)
=== August ===
8. – Cláudio Hummes, brasiliansk kardinal
16. – Edgar Quine, mansk politiker
20. – Hans E. Strand, norsk politiker (d. 2000)
21. – John L. Hall, amerikansk fysiker og nobelprisvinner (fysikk)
22. – Norman Schwarzkopf, amerikansk general (d. 2012)
23. – Carlos Amigo Vallejo, spansk kardinal (d. 2022)
23. – Leif Frode Onarheim, norsk politiker (d. 2021)
24. – Kenny Baker, britisk skuespiller (d. 2016)
25. – Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, iransk president (d. 2017)
=== September ===
1. – Mikhail Lapsjin, russisk politiker (d. 2006)
4. – Jan Švankmajer, tsjekkisk regissør og animatør
7. – Omar Karami, libanesisk statsminister (d. 2015)
8. – Sigurd Holemark, norsk politiker (d. 2004)
9. – Nicholas Liverpool, dominikisk president (d. 2015)
16. – George Chakiris, amerikansk skuespiller
16. – Ronnie Drew, irsk musiker (d. 2008)
19. – Brian Epstein, britisk forretningsmann (d. 1967)
20. – Sophia Loren, italiensk skuespillerinne
21. – Leonard Cohen, canadisk forfatter, låtskriver og vokalist (d. 2016)
23. – Arild Rypdal, norsk forfatter (d. 2015)
23. – Per Olov Enquist, svensk forfatter (d. 2020)
23. – Franc Rodé, slovensk kardinal
24. – Manfred Wörner, tysk forsvarsminister og generalsekretær i NATO (d. 1994)
28. – Brigitte Bardot, fransk skuespillerinne
28. – Rolf Aamot, norsk maler og regissør
29. – Ragnhild Barland, norsk politiker (d. 2015)
=== Oktober ===
1. – Fredrik Fasting Torgersen, norsk, dømt for drap (d. 2015)
7. – Ulrike Meinhof, tysk terrorist (d. 1976)
9. – Harald Grønningen, norsk langrennsløper (d. 2016)
12. – Lucy Smith, norsk professor i jus (d. 2013)
13. – Nana Mouskouri, gresk sanger
17. – Johnny Haynes, engelsk fotballspiller (d. 2005)
26. – Jacques Loussier, fransk pianist og komponist (d. 2019)
26. – Ingvald Godal, norsk politiker (d. 2019)
26. – Ulrich Plenzdorf, tysk forfatter (d. 2007)
27. – Johan Fredrik Grøgaard, norsk forfatter
29. – Fridtjof Frank Gundersen, norsk professor i rettsvitenskap (d. 2011)
31. – Prinsesse Margaretha av Sverige
31. – Dronning Nariman Sadiq av Egypt (d. 2005)
=== November ===
5. – Kjell Hallbing, norsk forfatter (d. 2004)
7. – Jan Allan, svensk jazzmusiker
9. – Ingvar Carlsson, svensk statsminister
9. – Carl Sagan, amerikansk astronom og forfatter (d. 1996)
12. – Charles Manson, amerikansk seriemorder (d. 2017)
14. – Dave Mackay, skotsk fotballspiller og trener (d. 2015)
15. – Jens Johannessen, norsk maler
19. – Kurt Hamrin, svensk fotballspiller
19. – Kurt Stille, dansk skøyteløper
22. – Östen Warnerbring, svensk musiker (d. 2006)
30. – Björn Gustafson, svensk skuespiller
=== Desember ===
2. – Tarcisio Bertone, italiensk kardinal
7. – Frank Pais, cubansk politiker (d. 1957)
9. – Judi Dench, britisk skuespillerinne
12. – Miguel de la Madrid, meksikansk president (d. 2012)
12. – Hilla Limann, ghanesisk president (d. 1998)
13. – Richard D. Zanuck, amerikansk filmprodusent (d. 2012)
15. – Mohamed Farrah Aidid, somalisk politiker (d. 1996)
17. – Ray Wilson, engelsk fotballspiller (d. 2018)
19. – Pratibha Patil, indisk president
20. – Julius Darmaatmadja, indonesisk kardinal
23. – Dag Halvorsen, norsk journalist (d. 2007)
24. – Stjepan Mesić, kroatisk president
28. – Maggie Smith, britisk skuespillerinne
29. – Geirmund Ihle, norsk politiker (d. 2016)
30. – Del Shannon, amerikansk musiker (d. 1990)
== Dødsfall ==
10. januar – Marinus van der Lubbe, nederlandsk kommunist (f. 1909)
17. februar – Albert I av Belgia, belgisk konge (f. 1875)
23. februar – Edward Elgar, britisk komponist (f. 1857)
21. mars – Franz Schreker, østerriksk komponist (f. 1878)
25. mai – Gustav Holst, svensk-britisk komponist (f. 1874)
11. juni – Lev Vygotskij, russisk psykolog (f. 1896)
30. juni – Erich Klausener, tysk jurist, politiker og antinazist (f. 1885)
1. juli – Ernst Röhm, tysk nazist (f. 1887)
4. juli – Marie Curie, polsk-fransk kjemiker og fysiker (f. 1867)
2. august – Paul von Hindenburg, tysk politiker (f. 1847)
9. oktober – Aleksandar I av Jugoslavia, konge av Jugoslavia (f. 1888)
12. desember – Thorleif Haug, norsk skiløper (f. 1894)
== Idrett ==
10. juni – Italia vant VM i fotball, de vant finalen med 2–1 i Roma over Tsjekkoslovakia etter ekstraomganger.
Birger Halvorsen tar EM-sølv i høyde med et hopp på 1,97 m som er norsk og skandinavisk rekord.
Bodø/Glimt blir nordnorsk mesteri fotball etter å ha vunnet 3–0 over Kirkenes Idrettsforening i finalen.
Mjøndalen blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Sarpsborg 2–1 i finalen.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Ingen pris ble utdelt
Kjemi – Harold C Urey
Medisin – George H Whipple, George R Minot, William P Murphy
Litteratur – Luigi Pirandello
Fred – Norman Angell for 1933 og Arthur Henderson for 1934.
== Litteratur ==
Agatha Christie – Murder on the Orient Express (Mord på Orientekspressen)
Agatha Christie – Parker Pyne Investigates (Parker Pyne ordner opp)
Agatha Christie – The Listerdale mystery (Listerdale-mysteriet)
Walt Disney – The Wise little Hen (Den kloke lille høna) Første tegnefilm med Donald Duck.
Trygve Gulbranssen – Det blåser fra Dauingfjell
Sigrid Undset – Elleve år
Ester Mejdell – Jeg er en kvinne | 1934 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag. | 2,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1933 | 2023-02-04 | 1933 | ['Kategori:1933', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
| 1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første kvartal ====
5. januar – Konstruksjonen av Golden Gate Bridge begynner i San Francisco.
29. januar – Tysklands president Paul von Hindenburg utnevner Adolf Hitler til tysk kansler.
30. januar – Adolf Hitler blir tatt i ed som Tysklands kansler.
17. februar –
Det amerikanske tidsskriftet Newsweek blir publisert for første gang.
Forbudstiden i USA tar slutt.
27. februar – Riksdagsbygningen i Berlin stikkes i brann. Gjerningsmannen var en pyroman uten politisk tilknytning, men Adolf Hitler kunne senere bruke brannen som påskudd til et hardt slag mot hele den politiske opposisjonen.
2. mars – Filmen King Kong har verdenspremiere i New York.
5. mars – NSDAP får 44 % av stemmene i parlamentsvalget i Tyskland.
10. mars – Et jordskjelv i Long Beach, California, tar livet av 120 mennesker.
13. mars – Adolf Hitlers parti NSDAP vinner valget i Frankfurt am Main.
21. mars – Den første tyske konsentrasjonsleiren, Dachau, blir påbegynt.
23. mars – Den tyske riksdagen gir Adolf Hitler uinnskrenket makt over Tyskland.
==== Andre kvartal ====
1. april – De nylig valgte nasjonalsosialistene, under ledelse av Julius Streicher, organiserer en boikott av alle jødiske butikker i Tyskland.
26. april – Det offisielle sikkerhetspolitiet Gestapo etableres i Tyskland.
2. mai – Adolf Hitler forbyr sosialistiske og uavhengige fagforeninger i Tyskland.
8. mai – Mohandas Gandhi starter en 21 dagers faste i protest mot britenes undertrykking i India.
10. mai – Nasjonalsosialistiske studenter arrangerer bokbrenning i tyske universitetsbyer. Over 25000 bøker blir brent under offentlige seremonier.
==== Tredje kvartal ====
14. juli – I Tyskland blir alle partier bortsett fra Hitlers NSDAP forbudt.
22. juli – Wiley Post blir førstemann til å fly alene jorden rundt. Han bruker 7 dager, 18 timer og 45 minutt på 25.099,32 kilometer.
12. august – Diktator Gerardo Machado avsettes og flykter fra Cuba.
10. september – Stabssjef Fulgencio Batista innsetter Ramón Grau San Martín som president på Cuba.
==== Uten dato ====
Fuglearten hedehøne dør ut på Martha's Vineyard i USA.
Edwin H. Armstrong finner opp FM-radio.
Filmen King Kong har premiere.
Franklin D. Roosevelt, president i USA, lanserer New Deal-programmet.
Fem millioner mennesker sulter ihjel i Ukraina.
Bøker av jødiske forfattere blir brent av tyske studenter i Berlin.
=== Norge ===
Aftenpostens gullmedalje blir innstiftet.
24. mars – Peter 1.s øy får status som norsk biland.
25. mars – Forfatteren Arnulf Øverland blir i lagmannsretten frikjent for anklager om blasfemi.
5. april – Norge taper en sak Danmark hadde reist om okkupasjonen av Øst-Grønland ved Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie.
13. mai – Vidkun Quisling og Johan Bernhard Hjort stifter det nasjonalsosialistiske partiet Nasjonal Samling.
17. mai – Hakekors-brannen i Tønsberg.
1. juli – NRK blir grunnlagt.
24. juli – Stortinget gir Norsk rikskringkasting monopol på radiosendinger i Norge.
4. september – Kristelig Folkeparti blir stiftet.
== Fødsler ==
=== Januar ===
12. – Kamal al-Ganzuri, egyptisk statsminister (d. 2021)
14. – Stan Brakhage, amerikansk regissør (d. 2003)
16. – Susan Sontag, amerikansk forfatter (d. 2004)
18. – John Boorman, britisk regissør
18. – Jean Vuarnet, fransk alpinist (d. 2017)
25. – Corazon C. Aquino, filippinsk president (d. 2009)
26. – Javier Lozano Barragán, mexicansk kardinal (d. 2022)
31. – Bernardo Provenzano, italiensk mafiamedlem (d. 2016)
=== Februar ===
11. – Arne Husveg, norsk formann i Norges Blindeforbund (d. 2004)
13. – Paul Biya, kamerunsk president
18. – Yoko Ono, japansk–amerikansk kunstner og musiker
18. – John Boorman, amerikansk skuespiller
19. – Kåre Øvregard, norsk politiker
21. – Nina Simone, amerikansk sanger (d. 2003)
22. – Tor Erling Staff, norsk forsvarsadvokat (d. 2018)
22. – Katharine, hertuginne av Kent
24. – Runa Førde, norsk maler, grafiker og illustratør (d. 2017)
26. – Ljubomyr Huzar, ukrainsk kardinal (d. 2017)
=== Mars ===
5. – Walter Kasper, tysk kardinal
7. – Jackie Blanchflower, nordirsk fotballspiller (d. 1998)
7. – Hannelore Kohl, tysk kanslerfrue (d. 2001)
14. – Michael Caine, britisk skuespiller
14. – Quincy Jones, amerikansk musiker og plateprodusent
18. – Severino Poletto, italiensk kardinal (d. 2022)
19. – Philip Roth, amerikansk forfatter (d. 2018)
28. – Tete Montoliu, spansk jazzmusiker (d. 1997)
28. – Juan Sandoval Íñiguez, mexicansk kardinal
29. – Edvard Grimstad, norsk politiker (d. 2014)
=== April ===
2. – Sonja Lid, norsk forfatter og skuespillerinne
4. – Hans Kristian Eriksen, norsk forfatter (d. 2014)
7. – Wayne Rogers, amerikansk skuespiller (d. 2015)
16. – Finn Gundersen, norsk fotballspiller (d. 2014)
19. – Jayne Mansfield, amerikansk skuespillerinne, sangerinne og modell (d. 1967)
21. – Nils Aas, norsk skulptør (d. 2004)
25. – Herbjørn Sørebø, norsk journalist og forfatter (d. 2003)
26. – Carol Burnett, amerikansk skuespillerinne
29. – Willie Nelson, amerikansk countrymusiker
30. – Magne Bleness, norsk skuespiller og regissør (d. 1992)
=== Mai ===
5. – Vidar Theisen, norsk meteorolog (d. 2012)
16. – Tor Henriksen, norsk politiker (d. 2017)
20. – Sven Sønsteby, norsk tegner og illustratør (d. 2014)
22. – Ray Straw, engelsk fotballspiller (d. 2001)
=== Juni ===
4. – Godfried Danneels, belgisk kardinal (d. 2019)
5. – Per Ung, norsk billedhugger og grafiker (d. 2013)
15. – Mark Jones, engelsk fotballspiller (d. 1958)
28. – Gusty Spence, nordirsk politiker (d. 2011)
30. – Derek Bentley, engelsk, utsatt for justismord (d. 1953)
=== Juli ===
11. – Else Kveine, norsk forfatter (d. 2013)
13. – Piero Manzoni, italiensk kunstner (d. 1963)
14. – Prins Frans av Bayern
26. – Edmund Phelps, amerikansk professor i økonomi
28. – Jan «Jonas» Gulbrandsen, norsk fotballspiller (d. 2016)
28. – Normann Aanesland, norsk professor i landbruksøkonomi (d. 2021)
31. – Cees Nooteboom, nederlandsk forfatter
=== August ===
1. – William Engseth, norsk politiker og statsråd
5. – Richard Dahl, svensk friidrettsutøver (d. 2007)
6. – Eva R. Finstad, norsk politiker (d. 1998)
7. – Elinor Ostrom, amerikansk statsviter og nobelprisvinner (d. 2012)
10. – Doyle Brunson, amerikansk pokerspiller
11. – Jerzy Grotowski, polsk regissør (d. 1999)
11. – Jerry Falwell, amerikansk pastor (d. 2007)
11. – David Kvebæk, familieterapeut, forfatter, foredragsholder og kunstmaler (d. 2013)
15. – Stanley Milgram, amerikansk psykolog (d. 1984)
16. – Dagfinn Bakke, norsk billedkunstner, avistegner og illustratør (d. 2019)
16. – Reiulf Steen, norsk politiker og statsråd (d. 2014)
18. – Just Fontaine, fransk fotballspiller og trener
18. – Roman Polański, polsk–fransk regissør og skuespiller
19. – Asmund Bjørken, norsk musiker (d. 2018)
21. – Jim Shepherd, australsk forlegger/redaktør (d. 2013)
25. – Rune Gustafsson, svensk jazzmusiker (d. 2012)
25. – Wayne Shorter, amerikansk jazzmusiker
25. – Tom Skerritt, amerikansk skuespiller
27. – Kerstin Ekman, svensk forfatter
=== September ===
2. – Mathieu Kérékou, beninsk president (d. 2015)
5. – Francisco Javier Errázuriz Ossa, chilensk kardinal
8. – Michael Frayn, britisk forfatter
20. – Dennis Viollet, engelsk fotballspiller (d. 1999)
20. – Olav Dille, norsk kunstmaler (d. 2020)
29. – Samora Machel, mosambikisk president (d. 1986)
=== Oktober ===
5. – Thomas Mathiesen, norsk sosiolog (d. 2021)
9. – Marit Bockelie, norsk billedkunstner og musiker
10. – Ragnar Udjus, norsk politiker
19. – Geraldo Majella Agnelo, brasiliansk kardinal
25. – Hartvig Sætra, norsk skribent (d. 2004)
28. – Garrincha, Brasiliansk fotballspiller (d. 1983)
30. – Johanna von Koczian, tysk skuespillerinne
=== November ===
3. – Michael Dukakis, amerikansk politiker og guvernør
3. – Amartya Sen, indisk økonom
5. – Kåre Aglen, norsk lokalpolitiker
6. – Knut Johannesen, norsk skøyteløper
8. – Eli Kristiansen, norsk politiker
9. – Egil Danielsen, norsk friidrettsutøver (d. 2019)
12. – Jalal Talabani, irakisk president (d. 2017)
16. – Johan Henrik Schreiner, norsk professor i historie (d. 2022)
19. – Larry King, amerikansk journalist (d. 2021)
20. – Hermann von Richthofen, tysk diplomat (d. 2021)
21. – Henry W. Hartsfield jr., amerikansk astronaut (d. 2014)
29. – James Rosenquist, amerikansk kunstner (d. 2017)
=== Desember ===
1. – Gerhard Ludwig Goebel, tysk katolsk biskop (d. 2006)
1. – Vladimir Melanin, sovjetisk skiskytter (d. 1994)
1. – James Wolfensohn, amerikansk president i Verdensbanken (d. 2020)
2. – Kent Andersson, svensk skuespiller, manusforfatter og dramatiker (d. 2005)
6. – Henryk Górecki, polsk komponist (d. 2010)
13. – John Newman, engelsk fotballspiller og trener
19. – Kolbein Falkeid, norsk lyriker (d. 2021)
23. – Keiser Akihito av Japan
24. – Renée Colliard, sveitsisk alpinist
24. – Godwin Obasi, nigeriansk generalsekretær i Verdens meteorologiorganisasjon (d. 2007)
25. – Joachim Meisner, tysk kardinal (d. 2017)
28. – Inger Bjørnbakken, norsk alpinist (d. 2021)
== Dødsfall ==
5. januar – Calvin Coolidge, amerikansk president (f. 1872)
18. februar – James J. Corbett, amerikansk bokser (f. 1866)
29. juni – Olaf Bull, dikter (f. 1883)
== Idrett ==
Bodø/Glimt blir nordnorsk mester i fotball etter å ha slått Mjølner fra Narvik i finalen.
Mjøndalen blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Viking 3–1 i finalen.
Sportsklubben Høken blir stiftet.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Erwin Schrödinger, Paul A M Dirac
Kjemi – Ingen pris ble utdelt
Medisin – Thomas H Morgan
Litteratur – Ivan Aleksejevitsj Bunin
Fred – Norman Angell (men utdelt 1934).
== Litteratur ==
Agatha Christie – Lord Edgware Dies (Tretten til bords)
Agatha Christie – The Hound of Death
Agatha Christie – The Thirteen Problems (Tretten mysterier)
Johan Bojer – Huset og havet
Oskar Braaten – Masken
Waldemar Brøgger – Annen akt
Sigurd Christiansen – Agner i stormen
Olav Duun – Siste leveåret
Peter Egge – Det er moro å leve
Ronald Fangen – En kvinnes vei
Mikkjel Fønhus – Varg
Kari Gløersen – Guds vei
Trygve Gulbranssen – Og bakom synger skogene
Ingeborg Refling Hagen – Lørdagskveld
Finn Halvorsen – En mann uten ansikt
Knut Hamsun – Men livet lever
Andreas Haukland – Landeveiens folk
Sigurd Hoel – Veien til verdens ende
Rolf Jacobsen – Jern og jord
Helge Krog – Trekland
Pär Lagerkvist – Bödeln
Halldis Moren – Strender
Barbra Ring – Elven strømmer
Jakob Sande – Frå Sunnfjord til Rio
Aksel Sandemose – En flyktning krysser sitt spor
Gabriel Scott – Alkejegeren
Tarjei Vesaas – Sandeltreet
Tore Ørjasæter – Uppheimen på Sandnes | 1933 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en søndag. | 2,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1931 | 2023-02-04 | 1931 | ['Kategori:1931'] | 1931 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1931 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
6. januar – Thomas Edison leverer inn sin siste patent.
16. januar – NSDAP-medlem valgt til president i Bremen.
10. februar – New Delhi blir Indias hovedstad.
3. mars – USA tar offisielt i bruk «The Star-Spangled Banner» som sin nasjonalsang.
31. mars – Et jordskjelv ødelegger Managua, Nicaragua, 2 000 mennesker omkommer.
14. april – Alfonso XIII av Spania abdiserer.
=== Norge ===
5. mars – Lagtingets vedtak om at Nidaros skal bytte navn til Trondheim
17. mars – Hurtigruteskipet DS «Hera» grunnstøter ved Havøygavlen i Finnmark. Seks omkommer.
8. april – Stor-lockout, den til da største arbeidskonflikten i landet (avsluttes 11. september).
8. juni – En arbeidskonflikt ved Norsk Hydros anlegg på Menstad fører til Menstadslaget.
27. juni – Fem norske fangstmenn med Hallvard Devold i spissen annekterte Eirik Raudes Land
26. desember – Norges første lydfilm, Den store barnedåpen, har premiere i Oslo.
== Fødsler ==
=== Januar ===
5. – Robert Duvall, amerikansk skuespiller
9. – Algis Budrys, amerikansk forfatter (d. 2008)
10. – Per Lekang, norsk skuespiller (d. 1986)
16. – Johannes Rau, tysk president (d. 2006)
17. – James Earl Jones, amerikansk skuespiller
22. – Sam Cooke, amerikansk sanger (d. 1964)
25. – Paavo Haavikko, finsk forfatter (d. 2008)
26. – Bernard Panafieu, fransk kardinal (d. 2017)
29. – Ferenc Mádl, ungarsk president (d. 2011)
31. – Ole Gabriel Ueland, norsk politiker (d. 2009)
=== Februar ===
1. – Iajuddin Ahmed, bangladeshisk president (d. 2012)
1. – Lionel Batiste, amerikansk jazzmusiker (d. 2012)
1. – Madeleine Berthod, sveitsisk alpinist
1. – Boris Jeltsin, russisk president (d. 2007)
2. – Walter Burkert, tysk professor i klassisisme (d. 2015)
2. – Marija Gusakova, sovjetisk langrennsløper (d. 2022)
2. – Arthur O. Sandved, norsk professor i engelsk litteratur (d. 2021)
4. – Isabel Martínez de Perón, argentinsk president
5. – Olav Djupvik, norsk politiker (d. 2016)
6. – Ricardo Vidal, filippinsk kardinal (d. 2017)
8. – James Dean, amerikansk skuespiller (d. 1955)
9. – Thomas Bernhard, østerriksk forfatter (d. 1989)
12. – Janwillem van de Wetering, nederlandsk-amerikansk forfatter (d. 2008)
18. – Toni Morrison, amerikansk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2019)
19. – Camillo Ruini, italiensk kardinal
22. – Georg Johannesen, norsk forfatter og professor i retorikk (d. 2005)
=== Mars ===
1. – Lamberto Dini, italiensk statsminister
2. – Mikhail Gorbatsjov, sovjetisk statsleder (d. 2022)
2. – Tom Wolfe, amerikansk forfatter og journalist (d. 2018)
4. – William Henry Keeler, amerikansk kardinal (d. 2017)
8. – Neil Postman, amerikansk medieviter (d. 2003)
9. – Thore Skogman, svensk musiker (d. 2007)
11. – Janosch, tysk forfatter og illustratør
12. – Knut Bohwim, norsk skuespiller og regissør (d. 2020)
18. – Harald Synnes, norsk politiker (d. 2012)
22. – William Shatner, amerikansk skuespiller
23. – Jevgenij Grisjin, sovjetisk skøyteløper (d. 2005)
26. – Ragnhild Mikkelsen, norsk skøyteløper (d. 2008)
26. – Leonard Nimoy, amerikansk skuespiller (d. 2015)
=== April ===
1. – Rolf Hochhuth, tysk forfatter (d. 2020)
5. – Peter Røwde Holm, norsk forfatter
11. – Sergio Sebastiani, italiensk kardinal
15. – Tomas Tranströmer, svensk forfatter (d. 2015)
18. – Klas Lestander, svensk skiskytter (d. 2023)
18. – Dan Olweus, norsk professor i personlighetspsykologi (d. 2020)
28. – Karen Sogn, norsk politiker (d. 2013)
=== Mai ===
9. – Knut Andersen, norsk regissør (d. 2019)
9. – Vance D. Brand, amerikansk astronaut
9. – Erik Dammann, norsk miljøforkjemper
18. – Don Martin, amerikansk tegneserieskaper (d. 2000)
26. – Sven Delblanc, svensk forfatter (d. 1992)
29. – Berit Søder, norsk skuespillerinne
31. – Johanna Schwarz, norsk forfatter (d. 1996)
=== Juni ===
3. – Raúl Castro, kubansk politiker og revolusjonær
5. – Ellen Einan, norsk lyriker (d. 2013)
5. – Jacques Demy, fransk regissør (d. 1990)
6. – Rolf Bengtson, svensk skuespiller (d. 1976)
10. – João Gilberto, brasiliansk musiker (d. 2019)
11. – Ray Wood, engelsk fotballspiller (d. 2002)
12. – Sigmund Lillebjerka, norsk komponist (d. 2015)
13. – Georges Arvanitas, fransk jazzmusiker (d. 2005)
14. – Michael Grundt Spang, norsk journalist og forfatter (d. 2003)
18. – Fernando Henrique Cardoso, brasiliansk president
20. – Arne Nordheim, norsk komponist og musikkritiker (d. 2010)
20. – Olympia Dukakis, amerikansk skuespillerinne (d. 2021)
23. – Ola Ullsten, svensk statsminister (d. 2018)
28. – Hans Alfredson, svensk skuespiller (d. 2017)
=== Juli ===
7. – David Eddings, amerikansk forfatter (d. 2009)
7. – Arne Aas, norsk skuespiller (d. 2000)
8. – Thorvald Stoltenberg, norsk politiker og diplomat (d. 2018)
15. – Clive Cussler, amerikansk forfatter (d. 2020)
24. – Sverre Holm, norsk skuespiller (d. 2005)
=== August ===
8. – Halvor Bergan, norsk biskop (d. 2015)
9. – Birgit Strøm, norsk skuespillerinne (d. 2007)
20. – Don King, amerikansk boksepromotor
23. – Erling Selvig, norsk jussprofessor
25. – Regis Philbin, amerikansk TV-programleder (d. 2020)
31. – Rolf Just Nilsen, norsk skuespiller (d. 1981)
=== September ===
3. – Samir Amin, egyptisk statsviter (d. 2018)
8. – Egil Sinding-Larsen, norsk kulturminneverner (d. 2000)
16. – Jan Johansson, svensk jazzmusiker (d. 1968)
17. – Anne Bancroft, amerikansk skuespiller (d. 2005)
21. – Larry Hagman, amerikansk skuespiller (d. 2012)
23. – Ignatius Kutu Acheamphong, ghanesisk president (d. 1979)
29. – Anita Ekberg, svensk modell og skuespillerinne (d. 2015)
=== Oktober ===
1. – Tore Haugen, norsk politiker
4. – Richard Rorty, amerikansk filosof (d. 2007)
6. – Johan M. Nyland, norsk politiker (d. 2007)
7. – Desmond Tutu, sørafrikansk anglikansk biskop og nobelprisvinner (fred) (d. 2021)
12. – Ole-Johan Dahl, norsk professor i informatikk (d. 2002)
15. – Avul Pakir Jainulabdeen Abdul Kalam, indisk president og ingeniør (d. 2015)
16. – Hans Hammond Rossbach, norsk økonom og politiker (d. 2012)
17. – Anatolij Pristavkin, russisk forfatter (d. 2008)
19. – John le Carré, britisk forfatter (d. 2020)
20. – Brita Borge, norsk politiker (d. 2013)
30. – Tom Tellefsen, norsk skuespiller (d. 2012)
31. – Dan Rather, amerikansk journalist
=== November ===
1. – Oddvar Tegnander, norsk misjonær og forfatter (d. 2018)
4. – Bernard Francis Law, amerikansk kardinal (d. 2017)
5. – Ike Turner, amerikansk musiker (d. 2007)
6. – Bjartmar Gjerde, norsk politiker, statsråd og kringkastingssjef (d. 2009)
6. – Mike Nichols, amerikansk regissør (d. 2014)
8. – Morley Safer, amerikansk journalist (d. 2016)
12. – Norman Mineta, amerikansk politiker og transportminister
15. – Mwai Kibaki, kenyansk president (d. 2022)
15. – Pascal Lissouba, brazzavillekongolesisk president (d. 2020)
24. – Per-Aslak Ertresvåg, norsk journalist
26. – Erik Otto Larsen, dansk forfatter og billedkunstner (d. 2008)
26. – Adolfo Pérez Esquivel, argentinsk menneskerettighetsforkjemper og nobelprisvinner (fred)
26. – Adrianus Johannes Simonis, nederlandsk kardinal (d. 2020)
28. – Tomi Ungerer, fransk illustratør (d. 2019)
=== Desember ===
1. – George Maxwell Richards, trinidadisk president (d. 2018)
5. – Tommy Johnson, svensk skuespiller (d. 2005)
7. – Nicolas Cheong Jin-suk, sørkoreansk kardinal (d. 2021)
7. – Bjørg Lødøen, norsk maler og komponist (d. 2009)
11. – Rita Moreno, amerikansk skuespillerinne
15. – Alf Nordvang, norsk skuespiller og teatersjef (d. 2007)
15. – Klaus Rifbjerg, dansk forfatter (d. 2015)
17. – Constantin Freiherr Heereman von Zuydtwyck, tysk politiker (d. 2017)
18. – Allen Klein, amerikansk forretningsmann (d. 2009)
18. – John S. Tveit, norsk politiker
24. – Mauricio Kagel, argentinsk komponist (d. 2008)
27. – Tommy Lapid, israelsk journalist og politiker (d. 2008)
27. – Scotty Moore, amerikansk musiker (d. 2016)
28. – Guy Debord, fransk filosof (d. 2004)
30. – Skeeter Davis, amerikansk musiker (d. 2004)
== Dødsfall ==
3. oktober – Carl Nielsen, dansk komponist (f. 1865)
18. oktober – Thomas Alva Edison, amerikansk oppfinner (f. 1847)
11. februar – Charles Algernon Parsons, britisk oppfinner, ingeniør og industrimann (f. 1854)
== Idrett ==
Odd blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Mjøndalen 3–1 i finalen.
Fotballklubben Tor (dagens Tromsø I.L.) blir nordnorsk mester i fotball.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Kim André Jørgensen
Kjemi – Carl Bosch, Friedrich Bergius
Medisin – Otto Warburg
Litteratur – Erik Axel Karlfeldt
Fred – Jane Addams og Nicholas Murray Butler
== Litteratur ==
Agatha Christie – The Sittaford Mystery (Sittaford-mysteriet)
Olav Duun – Ragnhild
Johan Falkberget – Christianus Sextus II. I hammerens tegn
Erich Maria Remarque – Der Weg zurück (Tider som fulgte)
Cora Sandel – Alberte og friheten | 1931 (MCMXXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1930 | 2023-02-04 | 1930 | ['Kategori:1930', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1930 (MCMXXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
| 1930 (MCMXXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første halvår ====
Januar – Frank Whittle tar patent på prinsippene for en jetmotor.
6. januar – Clessie Cummins gjennomfører den første turen med et dieseldrevet kjøretøy (fra Indianapolis til New York).
23. januar – Wilhelm Frick ble innenriksminister i Thüringen.
18. februar – Pluto blir oppdaget av amerikaneren Clyde Tombaugh mens han studerer fotografier tatt i januar.
23. februar – NSDAP-aktivisten Horst Wessel døde av skuddskader.
28. mars – I Tyrkia bytter Konstantinopel og Angora navn til Istanbul og Ankara.
29. mars – Heinrich Brüning blir tysk rikskansler.
2. april – Haile Selassie blir keiser i Etiopia.
16. mai – Stockholmsutstillingen åpner og varer frem til 29. september.
24. mai – Amy Johnson blir første kvinne til å fly fra England til Australia.
30. juni – Franske styrker trakk seg ut av Rhinland.
==== Andre halvår ====
2. september – Adolf Hitler utnevnte seg selv til øverste leder for SA.
14. september – Riksdagsvalg i Tyskland; NSDAP fikk med 18 % av stemmene 107 av 577 representanter.
5. oktober – 48 mennesker omkom da det britiske luftskipet R101 styrtet i Frankrike.
17. oktober – Linje B på Buenos Aires’ undergrunnsbane ble åpnet.
31. desember – SS Sentralkontor for rase og omplassering ble opprettet av Richard Walther Darré.
=== Norge ===
27. februar – Bouvetøya blir norsk biland.
26. april – Oslo og Aker kommuner aksjonerer for å utrydde rottene i Oslo. 18 tonn rottegift blir lagt ut i gårdsrom og kjellere. Aksjonen lykkes likevel bare delvis.
1. juni–5. oktober – Næringslivet i Norge viser seg fram på Trøndelagsutstillingen i Trondheim
1. desember – Folketelling, 2 814 194 innbyggere i Norge.
Krisen i verdensøkonomien når Norge og skaper stor arbeidsløshet.
Norsk Luftseiladsforening slås sammen med Norsk Aero Klubb.
== Fødsler ==
=== Januar ===
8. – Gunvor Margaret Schnitler, norsk politiker
9. – Pavel Koltsjin, sovjetisk langrennsløper (d. 2010)
20. – Buzz Aldrin, amerikansk astronaut
23. – Derek Walcott, sanktluciansk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2017)
24. – Terence Bayler, newzealandsk skuespiller (d. 2016)
24. – Kjell Laugerud, guatemalansk president (d. 2009)
25. – Rise Grønoset, norsk journalist
27. – Aloysius Matthew Ambrozic, slovensk–canadisk kardinal (d. 2011)
27. – Bobby Bland, amerikansk musiker (d. 2013)
28. – Kurt Biedenkopf, tysk politiker (d. 2021)
30. – Gene Hackman, amerikansk skuespiller
30. – Alfred Herrhausen, tysk bankmann (d. 1989)
=== Februar ===
6. – Rikard Olsvik, norsk politiker (d. 2017)
13. – Israel Kirzner, amerikansk økonom
17. – Ruth Rendell, britisk forfatter (d. 2015)
19. – Knut Risan, norsk skuespiller (d. 2011)
20. – Else Repål, norsk politiker (d. 2015)
26. – Zacharias Backer, norsk offiser (d. 2003)
27. – Joanne Woodward, amerikansk skuespillerinne
=== Mars ===
3. – Ion Iliescu, rumensk president
4. – Anne-Lisa Amadou, norsk professor i fransk litteratur (d. 2002)
9. – Stephen Fumio Hamao, japansk kardinal (d. 2007)
9. – Ornette Coleman, amerikansk jazzmusiker (d. 2015)
18. – Hector Bianciotti, argentinsk-fransk forfatter og journalist (d. 2012)
18. – Adam Joseph Maida, amerikansk kardinal
26. – Gregory Corso, amerikansk forfatter (d. 2001)
20. – Thomas Stafford Williams, newzealandsk kardinal
26. – Sivuca, brasiliansk jazzmusiker (d. 2006)
28. – Albert S. Ruddy, canadisk filmprodusent
31. – Julián Herranz Casado, spansk kardinal
=== April ===
1. – Grace Lee Whitney, amerikansk skuespillerinne (d. 2015)
3. – Helmut Kohl, tysk kansler (d. 2017)
10. – Paul Thyness, norsk politiker (d. 2016)
14. – Martin Bormann den yngre, tysk katolsk prest (d. 2013)
15. – Vigdís Finnbogadóttir, islandsk president
23. – Mikkel Flagstad, norsk jazzmusiker (d. 2005)
24. – José Sarney, brasiliansk president
27. – Aase Moløkken, norsk politiker
=== Mai ===
5. – Hans Abramson, svensk regissør og manusforfatter (d. 2012)
6. – Kjell Bækkelund, norsk musiker (d. 2004)
10. – Jens Bugge, norsk høyesterettsdommer (d. 2014)
11. – Per Knudsen, norsk fotballspiller (d. 2006)
15. – Jasper Johns, amerikansk kunstner
16. – Karl Heinz Beckurts, tysk fysiker (d. 1986)
21. – John Alvheim, norsk politiker (d. 2005)
29. – Liv Stubberud, norsk politiker (d. 1997)
31. – Clint Eastwood, amerikansk skuespiller og regissør
=== Juni ===
1. – Edward Woodward, britisk skuespiller (d. 2009)
2. – Pete Conrad, amerikansk astronaut (d. 1999)
8. – Robert Aumann, amerikansk matematiker
9. – Ragnhild, norsk prinsesse (d. 2012)
9. – Bernard Blatch, britisk illustratør (d. 2019)
11. – Elisabeth Granneman, norsk skuespillerinne (d. 1992)
12. – Adolf Born, tsjekkisk maler, illustratør, karikaturtegner og animatør (d. 2016)
22. – Walter Bonatti, italiensk fjellklatrer (d. 2011)
28. – Itamar Franco, brasiliansk president (d. 2011)
29. – Robert Evans, amerikansk skuespiller og filmprodusent (d. 2019)
=== Juli ===
1. – Gonzalo Sánchez de Lozada, boliviansk president
4. – Thea Knutzen, norsk politiker (d. 2016)
7. – Theodore Edgar McCarrick, amerikansk kardinal
9. – Elsa Lystad, norsk skuespillerinne
9. – Håkon Randal, norsk politiker (d. 2012)
11. – Harold Bloom, amerikansk litteraturprofessor og kritiker (d. 2019)
15. – Jacques Derrida, fransk filosof og forfatter (d. 2004)
17. – Sigvard Ericsson, svensk skøyteløper (d. 2019)
25. – Jurij Mikhajlov, sovjetisk skøyteløper (d. 2008)
=== August ===
1. – Pierre Bourdieu, fransk sosiolog (d. 2002)
5. – Neil Armstrong, amerikansk astronaut og første menneske på månen (d. 2012)
8. – Terry Nation, britisk forfatter (d. 1997)
12. – George Soros, amerikansk forretningsmann
15. – Tom Mboya, kenyansk politiker (d. 1969)
21. – Margaret av Storbritannia, britisk prinsesse (d. 2002)
25. – Sean Connery, skotsk skuespiller (d. 2020)
27. – Aase Foss Abrahamsen, norsk forfatter
29. – Atef Sedki, egyptisk statsminister (d. 2005)
30. – Warren Buffett, amerikansk forretningsmann
30. – Paul Poupard, fransk kardinal
=== September ===
6. – Salvatore De Giorgi, italiensk kardinal
7. – Baudouin I av Belgia, belgisk konge (d. 1993)
7. – Sonny Rollins, amerikansk jazzmusiker
8. – Mario Adorf, sveitsisk skuespillerinne
12. – Gunder Gundersen, norsk kombinertløper (d. 2005)
17. – Thomas Stafford, amerikansk astronaut
18. – Ignace Moussa Daoud, syrisk kardinal (d. 2012)
23. – Ray Charles, amerikansk musiker (d. 2004)
24. – John Young, amerikansk astronaut (d. 2018)
26. – Michele Giordano, italiensk kardinal (d. 2010)
28. – Pål Hougen, norsk kunsthistoriker (d. 2007)
29. – Colin Dexter, britisk forfatter (d. 2017)
=== Oktober ===
1. – Richard Harris, irsk skuespiller (d. 2002)
1. – Philippe Noiret, fransk skuespiller (d. 2006)
3. – Austin Amissah, ghanesisk advokat, dommer og akademiker (d. 2001)
5. – Pavel Popovitsj, sovjetisk kosmonaut (d. 2009)
5. – Reinhard Selten, tysk matematiker og økonom (d. 2016)
6. – Hafez al-Assad, syrisk president (d. 2000)
9. – Otto von der Gablentz, tysk diplomat (d. 2007)
10. – Harold Pinter, britisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2008)
14. – Kirsti Birkeland, norsk forfatter (d. 2019)
14. – Mobutu Sese Seko, president i Zaire (d. 1997)
15. – Christian Wiyghan Tumi, kamerunsk kardinal (d. 2021)
17. – Sverre M. Fjelstad, norsk naturfotograf og forfatter
18. – Frank Carlucci, amerikansk politiker (d. 2018)
24. – The Big Bopper, amerikansk musiker (d. 1959)
24. – Johan Galtung, norsk samfunnsforsker
30. – Clifford Brown, amerikansk musiker (d. 1956)
31. – Michael Collins, amerikansk astronaut (d. 2021)
=== November ===
1. – Marie Lovise Widnes, norsk politiker (d. 2021)
11. – Hank Garland, amerikansk musiker (d. 2004)
11. – Alevtina Koltsjina, sovjetisk langrennsløper (d. 2022)
11. – Minako Oba, japansk forfatter (d. 2007)
14. – Jānis Pujats, latvisk kardinal
14. – Edward H. White II, amerikansk astronaut (d. 1967)
14. – Erik Øksnes, norsk skuespiller (d. 1998)
15. – Olene Walker, amerikansk guvernør (d. 2015)
16. – Orvar Bergmark, svensk fotballspiller, bandyspiller og trener (d. 2004)
16. – Salvatore Riina, italiensk mafiasjef (d. 2017)
19. – Christian Schwarz-Schilling, tysk politiker og statsråd
21. – Lewis Binford, amerikansk arkeolog (d. 2011)
22. – Ferdinand von Bismarck, tysk fyrste (d. 2019)
25. – Jan P. Syse, norsk statsminister (d. 1997)
28. – Audun Nilsskog, norsk lyriker (d. 2002)
=== Desember ===
3. – Jean-Luc Godard, fransk–sveitsisk regissør (d. 2022)
6. – Rolf Hoppe, tysk skuespiller (d. 2018)
8. – Maximilian Schell, østerriksk–sveitsisk skuespiller og regissør (d. 2014)
13. – Ivar Alver, norsk realitydeltaker (d. 2021)
14. – Tor Jacobsen, norsk forfatter (d. 2021)
19. – Knut Helle, norsk historiker (d. 2015)
22. – Per Bredesen, norsk fotballspiller (d. 2022)
28. – Ed Thigpen, amerikansk jazzmusiker (d. 2010)
31. – Frédéric Etsou-Nzabi-Bamungwabi, kongolesisk kardinal (d. 2007)
31. – Odetta, amerikansk musiker (d. 2008)
== Dødsfall ==
23. februar – Horst Wessel, tysk nazist (f. 1907)
8. mars – William Howard Taft, amerikansk president (f. 1857)
2. april – Zewditu av Etiopia. etiopisk keiserinne (f. 1876)
13. mai – Fridtjof Nansen, norsk polarfarer, diplomat og vitenskapsmann (f. 1861)
7. juli – Arthur Conan Doyle, britisk lege og forfatter (f. 1859)
29. september – Iljá Répin, russisk maler (f. 1844)
28. november – Erik Henningsen, dansk maler og illustratør (f. 1855)
== Idrett ==
Bodø/Glimt slår Harstad IL 3–0, og blir nordnorsk mester mester i fotball.
Ørn-Horten blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Drammens BK 4–2 i finalen.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Venkata Raman
Kjemi – Hans Fischer
Medisin – Karl Landsteiner
Litteratur – Sinclair Lewis
Fred – Nathan Söderblom
== Litteratur ==
Agatha Christie – The Murder at the Vicarage (Mordet i prestegården)
Agatha Christie – The Mysterious Mr. Quin (De dødes advokat)
Knut Hamsun – August
== Referanser == | 1930 (MCMXXX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. | 2,076 |
null | 2023-02-04 | 1928 | null | null | null | 1928 (MCMXXVIII) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en søndag. | 2,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1927 | 2023-02-04 | 1927 | ['Kategori:1927', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
| 1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
7. januar – Første transatlantiske telefonsamtale; fra New York til London.
10. januar – Fritz Langs film Metropolis har premiére.
10. mars – Taleforbudet som var pålagt Adolf Hitler blir opphevet.
14. april – Volvo serietilvirker sin første personbil, ÖV4 med klengenavnet «Jakob», produksjonen er fem bilder pr. dag og prisen 4 800 SEK. Den overbygde PV4 oppstod det samme året.
20 – 21. mai – Charles Lindbergh flyger som den første, solo non-stop over Atlanteren fra New York til Paris, på 33½ time.
22. mai – Et voldsomt jordskjelv, 8.6 på Richterskalaen, rammer Tsinghai i Kina. 200 000 omkommer.
12. november – Lev Trotskij blir ekskludert fra kommunistpartiet i Sovjet, noe som ga Stalin fullstendig kontroll over partiet.
Byggingen av Oakland internasjonale flyplass i Amerikas forente stater begynner.
Time Magazine kårer for første gang «Årets person», det blir Charles Lindbergh.
=== Norge ===
En komité som skulle se nærmere på omstreiferspørsmålet ble offentlig oppnevnt. Blant medlemmene var overlege Johan Scharffenberg.
Thor Bjørklund fra Lillehammer starter produksjon av ostehøvelen (oppfunnet og patentert i 1925)
Lilleby smelteverk grunnlegges på Lademoen i Trondheim.
Pyramiden, en svensk kullgruve på Svalbard, selges til Sovjetunionen.
5. april – Brennevinsforbudet blir opphevet.
13. august – Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) blir stiftet i Bodø.
== Fødsler ==
=== Januar ===
9. – Thorkild Hansen, dansk forfatter (d. 1989)
15. – Ulf Wengård, norsk skuespiller (d. 2003)
17. – Eartha Kitt, amerikansk sanger og skuespiller (d. 2008)
19. – Carlos Oviedo Cavada, chilensk kardinal (d. 1997)
25. – Antônio Carlos Jobim, brasiliansk musiker (d. 1994)
30. – Olof Palme, svensk politiker, statsminister (d. 1986)
=== Februar ===
1. – Günter Guillaume, østtysk spion (d. 1995)
2. – Stan Getz, amerikansk jazzmusiker (d. 1991)
14. – Lois Maxwell, britisk skuespillerinne (d. 2007)
15. – Norvald Losnegard, norsk forfatter (d. 2017)
15. – Carlo Maria Martini, italiensk kardinal (d. 2012)
16. – Botho Prinz zu Sayn-Wittgenstein-Hohenstein, tysk politiker (d. 2008)
17. – Juan Almeida, cubansk politiker (d. 2009)
20. – Sidney Poitier, amerikansk skuespiller (d. 2022)
20. – Ibrahim Ferrer, cubansk musiker (d. 2005)
=== Mars ===
1. – Harry Belafonte, jamaicansk–amerikansk sanger
6. – Gordon Cooper, amerikansk astronaut (d. 2004)
6. – Gabriel García Márquez, colombiansk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2014)
12. – Ragne Tangen, norsk forfatter (d. 2015)
16. – Gunnar Vada, norsk politiker (d. 2018)
21. – Hans-Dietrich Genscher, tysk utenriksminister (d. 2016)
22. – Vera Henriksen, norsk forfatter (d. 2016)
24. – Martin Walser, tysk forfatter
27. – Mstislav Rostropovitsj, russisk musiker (d. 2007)
28. – Marianne Fredriksson, svensk forfatter (d. 2007)
29. – Bjørge Lillelien, norsk sportsjournalist (d. 1987)
31. – Knut Frydenlund, norsk politiker (d. 1987)
31. – Eduardo Martínez Somalo, spansk kardinal (d. 2021)
=== April ===
2. – Ferenc Puskás, ungarsk fotballspiller (d. 2006)
3. – Arne Johansen, norsk skøyteløper (d. 2013)
15. – Carl August Veigård, norsk lokalpolitiker (d. 2018)
16. – Pave Benedikt XVI (d. 2022)
17. – Margot Honecker, østtysk minister (d. 2016)
18. – Samuel P. Huntington, amerikansk statsviter (d. 2008)
24. – Ingerid Vardund, norsk skuespillerinne (d. 2006)
25. – Albert Uderzo, fransk tegneserietegner (d. 2020)
29. – Harald U. Lied, norsk politiker (d. 2002)
=== Mai ===
8. – László Paskai, ungarsk kardinal (d. 2015)
10. – Eva Knardahl, norsk pianist (d. 2006)
17. – Leif Mæhle, norsk professor i litteratur (d. 2016)
19. – Sivert Langholm, norsk historiker (d. 2022)
19. – Einar Schanke, norsk musiker og komponist (d. 1992)
19. – Varkey Vithayathil, indisk kardinal (d. 2011)
20. – Franciszek Macharski, polsk kardinal (d. 2016)
22. – György A. Oláh, ungarsk–amerikansk kjemiker og nobelprisvinner (kjemi) (d. 2017)
24. – Eivind Otto Hjelle, norsk forfatter og journalist (d. 2019)
25. – Robert Ludlum, amerikansk forfatter (d. 2001)
26. – Christian Graf von Krockow, tysk historiker og forfatter (d. 2002)
30. – Thor Knudsen, norsk politiker (d. 2006)
=== Juni ===
4. – Henning Carlsen, dansk filmregissør (d. 2014)
4. – Sigurd Verdal, norsk politiker (d. 2010)
8. – Jerry Stiller, amerikansk skuespiller (d. 2020)
10. – László Kubala, ungarsk-spansk fotballspiller og -trener (d. 2002)
13. – Franco Maria Malfatti, italiensk president i EU–kommisjonen (d. 1991)
17. – Lucio Fulci, italiensk regissør (d. 1996)
23. – Bob Fosse, amerikansk regissør (d. 1987)
28. – Boris Sjilkov, sovjetisk skøyteløper (d. 2015)
=== Juli ===
2. – Kees Broekman, nederlandsk skøyteløper og trener (d. 1992)
3. – Ken Russell, britisk regissør (d. 2011)
11. – Herbert Blomstedt, svensk dirigent
15. – Håkon Brusveen, norsk langrennsløper (d. 2021)
19. – Jan Myrdal, svensk forfatter (d. 2020)
20. – Knut Andersen, norsk fotballspiller
20. – Asbjørn Sjøthun, norsk politiker (d. 2010)
22. – Johan Martin Ferner, norsk forretningsmann (d. 2015)
30. – Martin Nag, norsk litteraturforsker og forfatter (d. 2015)
=== August ===
2. – Fredrik Bull-Hansen, norsk offiser og forsvarssjef (d. 2018)
3. – Otto Blehr, norsk folkeminnegransker
5. – Carl Fredrik Lowzow, norsk politiker (d. 2009)
12. – Porter Wagoner, amerikansk musiker (d. 2007)
17. – Knut Sverre, norsk diplomat (d. 2005)
23. – Allan Kaprow, amerikansk kunster (d. 2006)
23. – Dick Bruna, nederlandsk forfatter og illustratør (d. 2017)
27. – Appapillai Amirthalingam, srilankisk politiker (d. 1989)
=== September ===
2. – Trude Beiser, østerriksk alpinist
2. – Hans Frette, norsk politiker (d. 1989)
9. – Elvin Jones, amerikansk jazzmusiker (d. 2004)
14. – Edmund Casimir Szoka, amerikansk kardinal (d. 2014)
16. – Peter Falk, amerikansk skuespiller (d. 2011)
20. – Red Mitchell, amerikansk jazzmusiker (d. 1992)
23. – Egil Undrum, norsk forretningsmann (d. 2007)
25. – Helge Jektvik, norsk lokalpolitiker (d. 2006)
25. – Gordon Wilson, nordirsk fredsaktivist (d. 1995)
27. – Romano Scarpa, italiensk tegneserieskaper (d. 2005)
=== Oktober ===
6. – Christel Guillaume, østtysk spion (d. 2004)
7. – R. D. Laing, britisk psykiater (d. 1989)
8. – Torbjørn Falkanger, norsk skihopper (d. 2013)
10. – Dana Elcar, amerikansk skuespiller (d. 2005)
11. – Prinsesse Josephine-Charlotte av Belgia (d. 2005)
13. – Lee Konitz, amerikansk jazzmusiker (d. 2020)
14. – Roger Moore, britisk skuespiller (d. 2017)
16. – Günter Grass, tysk forfatter (d. 2015)
18. – George C. Scott, amerikansk skuespiller (d. 1999)
25. – Lawrence Kohlberg, amerikansk psykolog (d. 1987)
27. – Hermann Oxfort, tysk politiker (d. 2003)
31. – Lee Grant, amerikansk skuespillerinne
=== November ===
3. – Odvar Nordli, norsk statsminister (d. 2018)
3. – Roar Nøstvik, norsk ordfører (d. 2015)
8. – Ingrid Bjoner, norsk operasangerinne (d. 2006)
8. – Kåre Øistein Hansen, norsk politiker (d. 2012)
14. – McLean Stevenson, amerikansk skuespiller (d. 1996)
17. – Frank Bjerkholt, norsk teolog og utenriksredaktør (d. 2013)
20. – Brit Holgersen, svensk forfatter
20. – Estelle Parsons, amerikansk skuespillerinne
23. – Angelo Sodano, italiensk kardinal (d. 2022)
30. – Ivar Eskeland, norsk forfatter (d. 2005)
=== Desember ===
3. – Hermund Eian, norsk politiker (d. 1983)
5. – Kong Rama IX av Thailand (d. 2016)
7. – José Ivo Lorscheiter, brasiliansk katolsk biskop (d. 2007)
11. – Stein Eriksen, norsk alpinist (d. 2015)
19. – Arne Martin Klausen, norsk professor i sosialantropologi (d. 2018)
21. – Åge Hovengen, norsk politiker (d. 2018)
22. – Skule Waksvik, norsk kunstner (d. 2018)
25. – Ram Narayan, indisk sarangispiller
== Dødsfall ==
22. mars – Ingebrigt Vik, norsk billedhugger (f. 1867)
27. mars – Klaus Berntsen, dansk politiker (f. 1844)
29. april – Werner Hosewinckel Christie, norsk landbruksvitenskapsmann (f. 1877)
9. november – Ole Olsen, norsk komponist (f. 1850)
20. november – Wilhelm Stenhammar, svensk komponist (f. 1871)
== Idrett ==
Ørn-Horten blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Drafn 4–0 i finalen.
== Film ==
11. mai – Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS) stiftes for å fremme film-kunnskap og -vitenskap. Akademiet er mest kjent for å dele ut Oscar-prisen.
6. oktober – «The Jazz Singer» med Al Jolson, har premiere. Den er ikke første langfilm med synkronisert dialog, men den første med stor suksess og den gjorde lydfilm populært. Så nevnes ofte som den første lydfilm.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Arthur H Compton, C T R Wilson
Kjemi – Heinrich Wieland
Medisin – Julius Wagner-Jauregg
Litteratur – Henri Bergson
Fred – Ferdinand Edouard Buisson og Ludwig Quidde
== Litteratur ==
Hermann Hesse – Der Steppenwolf
Agatha Christie – The Big Four (De fire store)
Johan Falkberget – Christianus Sextus I. De første geseller
Knut Hamsun – Landstrykere
Sigrid Undset – Olav Audunssøn og hans barn | 1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. | 2,078 |
null | 2023-02-04 | 1926 | null | null | null | 1926 (MCMXXVI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag. | 2,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1925 | 2023-02-04 | 1925 | ['Kategori:1925', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
3. januar – Benito Mussolini utroper seg til italiensk diktator.
5. januar – Nellie Tayloe Ross blir USAs første kvinnelige guvernør.
26. februar – NSDAP ble grunnlagt på nytt.
29. mars – Presidentvalg i Tyskland. Den naziststøttede kandidaten Erich Ludendorff fikk bare 211 000 av 27 millioner stemmer.
26. april – Feltmarskalk Paul von Hindenburg valgt til president i Tyskland i annen valgomgang.
14. juli – Allierte okkupasjonsstyrker begynte tilbaketrekningen fra Ruhr.
18. juli – Første bind av Mein Kampf ble utgitt.
21. juli – I Dayton, Tennessee blir biologilæreren John T. Scopes dømt for å ha undervist om evolusjon, noe han får 100 dollar i bot for.
16. oktober – Locarnoavtalen ble undertegnet.
12. desember – Reza Pahlavi blir utropt til sjah i Iran.
=== Norge ===
Normalplan for byfolkeskolen.
1. januar – Kristiania skifter navn til Oslo.
27. februar – Thor Bjørklund får patent på ostehøvelen
30. mars – Det første nummeret av Hamar Arbeiderblad blir lagt ut for salg.
10. april – Bybrann i Bergen.
29. april – Kringkastingsselskapet startet regulære kringkastingssendinger.
14. august – Norge overtar suvereniteten over Svalbard.
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Francesco Colasuonno, italiensk kardinal (d. 2003)
3. – Johnny Stenberg, norsk politiker (d. 1990)
4. – Veikko Hakulinen, finsk langrennsløper (d. 2003)
6. – John DeLorean, amerikansk bilkonstruktør (d. 2005)
7. – Ragnar Nikolay Larsen, norsk fotballspiller og landslagstrener (d. 1982)
8. – Arnold Juklerød, norsk aksjonist (d. 1996)
14. – Tor Oftedal, norsk politiker (d. 1980)
14. – Rod Steiger, amerikansk skuespiller (d. 2002)
15. – Ernst Benda, tysk innenriksminister (d. 2009)
18. – Gilles Deleuze, fransk filosof (d. 1995)
20. – Ernesto Cardenal, nicaraguansk dikter, politiker og katolsk prest (d. 2020)
22. – Reidar Warme, norsk danser og koreograf (d. 2007)
26. – Paul Newman, amerikansk skuespiller (d. 2008)
=== Februar ===
1. – Nils Braanaas, norsk pedagog og sakprosaforfatter (d. 2012)
8. – Jack Lemmon, amerikansk skuespiller (d. 2001)
11. – Leif «Smoke Rings» Anderson, svensk jazzjournalist (d. 1999)
16. – François-Xavier Ortoli, fransk president for EU–kommisjonen (d. 2007)
18. – George Kennedy, amerikansk skuespiller (d. 2016)
20. – Robert Altman, amerikansk regissør (d. 2006)
24. – Fritz Christian Holte, norsk økonom (d. 2015)
=== Mars ===
1. – Alexandre do Nascimento, angolansk kardinal
4. – Randi Thorvaldsen, norsk skøyteløper (d. 2011)
5. – Paul Vergès, fransk politiker (d. 2016)
12. – Leo Esaki, japansk fysiker og nobelprisvinner (fysikk)
12. – Harry Harrison, amerikansk forfatter (d. 2012)
15. – Bert Bolin, svensk meteorolog (d. 2007)
18. – Antonio José González Zumárraga, ecuadoriansk kardinal (d. 2008)
26. – Pierre Boulez, fransk komponist og dirigent (d. 2016)
26. – John Baptist Wu Cheng-chung, kinesisk kardinal (d. 2002)
=== April ===
2. – Gunhild Støver, norsk ordfører (d. 2018)
3. – Tony Benn, britisk politiker (d. 2014)
6. – Margit Hansen-Krone, norsk politiker
10. – Idris Abdul Wakil, tanzaniansk politiker og president på Zanzibar (d. 2000)
14. – Ingebrigt Davik, norsk forfatter (d. 1991)
18. – Bjarne A. Waaler, norsk professor i medisin (d. 2007)
23. – Sverre Ingolf Haugli, norsk skøyteløper (d. 1986)
24. – Egil A. Wyller, norsk professor i filosofi (d. 2021)
28. – Anne-Olaug Ingeborgrud, norsk politiker (d. 2003)
29. – Iwao Takamoto, amerikansk tegneserieskaper (d. 2007)
=== Mai ===
1. – Bergljot Hobæk Haff, norsk forfatter (d. 2016)
1. – Scott Carpenter, amerikansk astronaut (d. 2013)
2. – Inga Gill, svensk skuespillerinne (d. 2000)
4. – Harry William Kvebæk, norsk musiker (d. 2012)
6. – Harriet Andreassen, norsk kommunalminister (d. 1997)
8. – Ali Hassan Mwinyi, tanzaniansk politiker og president
14. – Arnie Norse, norsk musiker (d. 2016)
19. – Malcolm X, amerikansk borgerrettighetsforkjemper (d. 1965)
19. – Pol Pot, kambodsjansk statsminister (d. 1998)
21. – Olof Thunberg, svensk skuespiller (d. 2020)
23. – Randi Kolstad, norsk skuespillerinne (d. 1999)
25. – Reidar Bøe, norsk musiker (d. 1969)
27. – Tony Hillerman, amerikansk forfatter (d. 2008)
28. – Dietrich Fischer-Dieskau, tysk operasanger (d. 2012)
30. – Haakon Bjørklid, norsk illustratør, maler og grafiker (d. 2020)
=== Juni ===
3. – Tony Curtis, amerikansk skuespiller (d. 2010)
3. – Thomas Joseph Winning, skotsk kardinal (d. 2001)
5. – Arne Skjølsvold, norsk arkeolog (d. 2007)
10. – Lennart Bergelin, svensk tennisspiller (d. 2008)
11. – Emanuel Minos, norsk teolog (d. 2014)
18. – Arnold Weiberg-Aurdal, norsk politiker (d. 2016)
19. – Arnstein Johansen, norsk musiker (d. 2013)
21. – Maureen Stapleton, amerikansk skuespillerinne (d. 2006)
22. – Peter Seeberg, dansk forfatter (d. 1999)
25. – Robert Venturi, amerikansk arkitekt (d. 2018)
29. – Kjell Holler, norsk industriminister (d. 2000)
29. – Giorgio Napolitano, italiensk president
=== Juli ===
2. – Patrice Lumumba, kongolesisk politiker (d. 1961)
5. – Olaf Øen, norsk politiker (d. 2009)
6. – Bill Haley, amerikansk musiker (d. 1981)
6. – Merv Griffin, amerikansk programleder (d. 2007)
8. – Bjørn Lyng, norsk gründer (d. 2006)
8. – Marco Cé, italiensk kardinal (d. 2014)
14. – Francisco Álvarez Martínez, spansk kardinal (d. 2022)
20. – Jacques Delors, fransk president i EU–kommisjonen
20. – Frantz Fanon, fransk forfatter (d. 1961)
28. – Haldis Havrøy, norsk politiker (d. 2000)
29. – Mikis Theodorakis, gresk komponist og politiker (d. 2021)
=== August ===
1. – Gunnar Haugan, norsk skuespiller (d. 2009)
4. – Knut Berg, norsk kunsthistoriker (d. 2007)
7. – Armand Gaétan Razafindratandra, madagassisk kardinal (d. 2010)
8. – Alija Izetbegović, bosnisk president (d. 2003)
12. – Werner Nachmann, tysk politiker (d. 1988)
12. – Thor Vilhjálmsson, islandsk forfatter (d. 2011)
15. – Oscar Peterson, canadisk jazzpianist (d. 2007)
20. – Henning Larsen, dansk arkitekt (d. 2013)
23. – Robert Mulligan, amerikansk regissør (d. 2008)
27. – Andrea Cordero Lanza di Montezemolo, italiensk kardinal (d. 2017)
=== September ===
4. – Kurt Foss, norsk musiker (d. 1991)
8. – Peter Sellers, britisk skuespiller (d. 1980)
16. – B. B. King, amerikansk blues-musiker (d. 2015)
16. – Charlie Byrd, amerikansk komponist og jazzmusiker (d. 1999)
16. – Charles J. Haughey, irsk statsminister (d. 2006)
16. – Einar Kvamme, norsk maler (d. 2014)
16. – Lucas Moreira Neves, brasiliansk kardinal (d. 2002)
29. – Roy Bjørnstad, norsk skuespiller (d. 2005)
=== Oktober ===
1. – Finn Carling, norsk forfatter (d. 2004)
5. – Bill Dixon, amerikansk jazzmusiker (d. 2010)
6. – Sven-Agne Larsson, svensk fotballtrener (d. 2006)
8. – Olle Hellbom, svensk regissør (d. 1981)
11. – Elmore Leonard, amerikansk forfatter (d. 2013)
13. – Margaret Thatcher, britisk statsminister (d. 2013)
22. – Robert Rauschenberg, amerikansk kunstner (d. 2008)
23. – Johnny Carson, amerikansk entertainer (d. 2005)
23. – José Freire Falcão, brasiliansk kardinal (d. 2021)
29. – Robert Hardy, britisk skuespiller (d. 2017)
=== November ===
7. – William Wharton, amerikansk forfatter (d. 2008)
10. – Harald Trefall, norsk fysiker og politiker (d. 2008)
16. – Stane Dolanc, jugoslavisk politiker (d. 1999)
19. – Zygmunt Bauman, polsk–britisk filosof (d. 2017)
20. – Robert F. Kennedy, amerikansk politiker (d. 1968)
29. – Ernst Happel, østerriksk fotballspiller og trener (d 1992)
=== Desember ===
3. – Kim Dae-jung, sørkoreansk president (d. 2009)
4. – Albert Bandura, canadisk psykolog (d. 2021)
5. – Henri Oreiller, fransk alpinist (d. 1962)
8. – Sammy Davis jr., amerikansk sanger, danser og skuespiller (d. 1990)
16. – Geir Hallgrímsson, islandsk statsminister (d. 1990)
20. – Benito Lorenzi, italiensk fotballspiller (d. 2007)
23. – Pierre Bérégovoy, fransk statsminister (d. 1993)
25. – Ossi Reichert, tysk alpinist (d. 2006)
27. – Michel Piccoli, fransk skuespiller (d. 2020)
== Dødsfall ==
3. februar – Oliver Heaviside, engelsk elektroingeniør, matematiker og fysiker (f. 1850)
1. juni – Thomas R. Marshall, USAs 28. visepresident (f. 1854)
1. juli – Erik Satie, fransk komponist (f. 1866)
29. juni – Christian Michelsen, norsk politiker (f. 1857)
26. juli – Gottlob Frege, tysk matematiker og filosof (f. 1848)
16. oktober – Christian Krohg, norsk maler, forfatter og journalist (f. 1852)
6. november – Olaf Nordhagen, norsk arkitekt, ingeniør og kunstner (f. 1883)
26. november – Johannes Haarklou, norsk komponist, organist og dirigent (f. 1847)
== Idrett ==
10. april – Randaberg blir stiftet.
Brann blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Sarpsborg 3–0 i finalen.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – James Franck, Gustav Hertz
Kjemi – Richard Zsigmondy
Medisin – Ingen pris ble delt ut
Litteratur – George Bernard Shaw
Fred – Austen Chamberlain og Charles Gates Dawes
== Litteratur ==
Theodore Dreiser – An American Tragedy
Franz Kafka – Der Prozess
Agatha Christie – The Secret of Chimneys (Brevet som drepte)
Sigrid Undset – Olav Audunssøn i Hestviken | 1925 (MCMXXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1924 | 2023-02-04 | 1924 | ['Kategori:1924', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | 1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
| 1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
7. januar – George Gershwin gjør seg ferdig med Rhapsody in Blue.
24. januar – St. Petersburg, Russland blir omdøpt fra Petrograd til Leningrad.
8. februar – Den første dødsstraffen i USA ved hjelp av gass blir gjennomført i Nevada.
12. februar – Calvin Coolidge blir den første amerikanske presidenten som overfører en politisk tale på radio.
14. februar – IBM blir grunnlagt.
22. februar – Calvin Coolidge blir den første amerikanske presidenten som sender en tale via radio fra Det hvite hus.
26. februar – Rettssaken mot Adolf Hitler for hans rolle i et kuppforsøk året før starter.
9. mars – Italia annekterer Rijeka.
1. april – Adolf Hitler blir dømt til fem års fengsel, som blir sonet i Landsbergfestningen.
15. april – Adolf Hitler begynner å skrive Mein Kampf omkring denne datoen.
4. mai – Riksdagsvalg i Tyskland. NSDAP får 6,4 prosent av stemmene.
24. mai – 11 norske selfangstskuter forliser i Kvitsjøen, men ingen omkommer. Til sammen 18 skuter skrus ned i isen og forliser i Kvitsjøen dette året, uten tap av menneskeliv.
7. desember – Nytt riksdagsvalg i Tyskland. NSDAP får denne gang bare tre prosent av stemmene.
20. desember – Adolf Hitler blir løslatt fra fengsel.
=== Norge ===
21. mai – Norges Automobil-Forbund (NAF) blir stiftet.
17. juni – Hurtigruteskipene DS «Haakon Jarl» og DS «Kong Harald» kolliderer nord for Landegode i Vestfjorden. DS «Haakon Jarl» synker, og 17 mennesker omkommer.
20. oktober – Et leirskred i Gjerdrum tok ett menneskeliv.
21. november – Lokalrutebåtene «Oscar II» og «Riskafjord I» kolliderer i tett tåke på Stavanger havn. «Riskafjord I» synker, men ingen kommer til skade.
29. november – Raumabanen blir offisielt åpnet av Kong Håkon.
20. desember – Lørdagsbarnetimen kringkastes for første gang.
== Fødsler ==
=== Januar ===
1. – Alf Haugland, norsk dikter (d. 2012)
1. – Francisco Macías Nguema, ekvatorialguineansk president (d. 1979)
2. – Åse Wentzel, norsk sangerinne (d. 2009)
3. – André Franquin, belgisk tegneserieskaper (d. 1997)
5. – Ottar Dahl, norsk historiker (d. 2011)
9. – Carola Braunbock, tysk skuespillerinne (d. 1978)
10. – Max Roach, amerikansk jazzmusiker (d. 2007)
13. – Paul Feyerabend, østerriksk filosof (d. 1994)
15. – Georg Ratzinger, tysk organist og katolsk prest (d. 2020)
19. – Josef Angenfort, tysk politiker (d. 2010)
21. – Arne Nilsen, norsk politiker (d. 2020)
22. – Ján Chryzostom Korec, slovakisk kardinal (d. 2015)
24. – Gunnar Thorleif Hvashovd, norsk politiker (d. 2001)
26. – Alice Babs, svensk jazzmusiker (d. 2014)
30. – Dorothy Malone, amerikansk skuespiller (d. 2018)
=== Februar ===
3. – Johan Syrstad, norsk politiker (d. 2019)
5. – Durasamy Simon Lourdusamy, indisk kardinal (d. 2014)
6. – Billy Wright, engelsk fotballspiller (d. 1994)
17. – Lasse Sandberg, svensk illustratør og forfatter (d. 2008)
19. – Lee Marvin, amerikansk skuespiller (d. 1987)
19. – Borghild Niskin, norsk alpinist (d. 2013)
20. – Gloria Vanderbilt, amerikansk skuespillerinne (d. 2019)
21. – Robert Mugabe, zimbabwisk president (d. 2019)
21. – Silvano Piovanelli, italiensk kardinal (d. 2016)
28. – Bettye Ackerman, amerikansk skuespiller (d. 2006)
29. – Andrzej Maria Deskur, polsk kardinal (d. 2011)
29. – Vladimir Krjutsjkov, russisk politiker (d. 2007)
=== Mars ===
1. – Claus Wiese, norsk skuespiller (d. 1987)
1. – Deke Slayton, amerikansk astronaut (d. 1993)
5. – Johan Østby, norsk politiker (d. 2005)
11. – Jozef Tomko, slovakisk kardinal (d. 2022)
18. – Alexandre José Maria dos Santos, mosambisk kardinal (d. 2021)
20. – Per Jacobsen, norsk fotballspiller (d. 2012)
21. – Håkon Mjelva, norsk arkitekt (d. 2004)
24. – Rolf Ødegaard, norsk generalsekretær i Norges Skøyteforbund (d. 2006)
25. – Frank Cook, norsk jazzmusiker (d. 1982)
27. – Sarah Vaughan, amerikansk jazzmusiker (d. 1990)
=== April ===
3. – Marlon Brando, amerikansk skuespiller (d. 2004)
7. – Espen Skjønberg, norsk skuespiller (d. 2022)
10. – Erik Himle, norsk minister (d. 2008)
11. – Norihei Miki, japansk skuespiller (d. 1999)
11. – Helge Mæhlum, norsk professor i teologi (d. 2007)
12. – Raymond Barre, fransk statsminister (d. 2007)
14. – Hjalmar Torp, norsk professor i klassisk arkeologi
16. – Henry Mancini, amerikansk komponist (d. 1994)
19. – Mary Eide, norsk politiker (d. 2013)
22. – Thorbjørn Svenssen, norsk fotballspiller (d. 2011)
23. – Margit Sandemo, norsk forfatter (d. 2018)
28. – Kenneth Kaunda, zambisk president (d. 2021)
=== Mai ===
5. – Gunvor Stornes, norsk forfatter (d. 2013)
6. – Patricia Kennedy Lawford, amerikansk (d. 2006)
11. – Jackie Milburn, engelsk fotballspiller (d. 1988)
13. – Trond Johansen, norsk politiker og etterretningsoffiser
16. – Daida Kairaba Jawara, gambisk president (d. 2019)
20. – Henry Valen, norsk statsviter (d. 2007)
22. – Charles Aznavour, fransk sanger og skuespiller (d. 2018)
28. – Gunnar Johnsen, norsk politiker (d. 2001)
=== Juni ===
3. – Ingrid Espelid Hovig, norsk programleder og forfatter (d. 2018)
4. – Dennis Weaver, amerikansk skuespiller (d. 2006)
7. – Donald W. Davies, britisk informatiker (d. 2000)
8. – Dagfinn Vårvik, norsk minister (d. 2018)
12. – George H.W. Bush, amerikansk president (d. 2018)
15. – Ezer Weizman, israelsk president (d. 2005)
20. – Chet Atkins, amerikansk musiker (d. 2001)
20. – Rainer Barzel, tysk politiker (d. 2006)
21. – Pontus Hultén, svensk kurator og museumsdirektør (d. 2006)
28. – George Morgan, amerikansk musiker (d. 1975)
30. – Mattis Mathiesen, norsk fotograf og regissør (d. 2010)
=== Juli ===
4. – Julius Paltiel, norsk fange i Auschwitz under andre verdenskrig (d. 2008)
4. – Eva Marie Saint, amerikansk skuespillerinne
5. – Edward Idris Cassidy, australsk kardinal (d. 2021)
11. – Eleonore Bjartveit, norsk lege og politiker (d. 2002)
15. – Marianne Lindberg, svensk skuespillerinne
30. – Leon Bodd, norsk advokat og politiker (d. 2014)
=== August ===
1. – Kong Abdullah av Saudi-Arabia (d. 2015)
10. – Jean-François Lyotard, fransk filosof (d. 1998)
12. – Muhammad Zia-ul-Haq, pakistansk president (d. 1988)
13. – Serafim Fernandes de Araújo, brasiliansk kardinal (d. 2019)
13. – Prins Aleksandar av Jugoslavia (d. 2016)
14. – Bernt Henrik Lund, norsk tjenestemann og diplomat
15. – Jo Benkow, norsk politiker og stortingspresident (d. 2013)
19. – Willard Boyle, kanadisk fysiker (d. 2011)
20. – Hermod Tuft, Norsk frontkjemper under andre verdenskrig (d. 1997)
24. – Ahmadou Ahidjo, kamerunsk president (d. 1989)
25. – Allan Edwall, svensk skuespiller (d. 1997)
=== September ===
1. – Arne Worren, norsk professor i spansk (d. 2011)
2. – Egil Bergsland, norsk politiker (d. 2007)
2. – Daniel arap Moi, kenyansk president (d. 2020)
10. – Putte Wickman, svensk jazzmusiker (d. 2006)
16. – Lauren Bacall, amerikansk skuespiller (d. 2014)
17. – Randi Bratteli, norsk journalist og forfatter (d. 2002)
17. – Arne Heli, norsk sosionom og homopolitisk aktivist (d. 2006)
18. – Sverre Helland, norsk politiker (d. 2007)
21. – Amílcar Cabral, kappverdisk–bissauguineansk geriljaleder (d. 1973)
27. – Magnar Estenstad, norsk langrennsløper (d. 2004)
27. – Bud Powell, amerikansk jazzmusiker (d. 1966)
27. – Kolbjørn Stordrange, norsk politiker (d. 2004)
30. – Truman Capote, amerikansk forfatter (d. 1984)
=== Oktober ===
1. – Jimmy Carter, amerikansk president
1. – William Rehnquist, amerikansk høyesterettsjustitiarius (d. 2005)
8. – Aloísio Lorscheider, brasiliansk kardinal (d. 2007)
9. – Halvard Bjørkvik, norsk historiker (d. 2021)
18. – Egil Hovland, norsk komponist (d. 2013)
=== November ===
19. – William Russell, britisk skuespiller
20. – Benoît Mandelbrot, polsk–fransk matematiker (d. 2010)
21. – Christopher Tolkien, britisk forfatter (d. 2020)
22. – Geraldine Page, amerikansk skuespillerinne (d. 1987)
=== Desember ===
3. – John Backus, amerikansk informatiker (d. 2007)
8. – Lucio Colletti, australsk politiker og filosof (d. 2001)
8. – Hans Haga, norsk bondelagsleder (d. 2008)
11. – Giovanni Saldarini, italiensk kardinal (d. 2011)
18. – Gunnar Alme, norsk scenograf og maler (d. 2000)
20. – Arne Domnérus, svensk jazzmusiker (d. 2008)
25. – Moktar Ould Daddah, mauritansk president (d. 2003)
27. – Ulf Dreyer, norsk kunstner (d. 2010)
== Dødsfall ==
14. januar – Arne Garborg, norsk forfatter (f. 1851)
21. januar – Vladimir Lenin, sovjetisk politiker (f. 1870)
3. februar – Woodrow Wilson, amerikansk president (f. 1856)
5. februar – Joseph M. Carey, amerikansk jurist (f. 1845)
21. april – Eleonora Duse, italiensk skuespiller (f. 1858)
3. juni – Franz Kafka, tsjekkisk forfatter (f. 1883)
8. juni – George Mallory, britisk fjellklatrer (f. 1886)
13. juli – Alfred Marshall, britisk økonom (f. 1842)
3. august – Joseph Conrad, polsk-britisk forfatter (f. 1857)
7. oktober – John Abercromby, 5. baron Abercromby, britisk arkeolog (f. 1841)
12. oktober – Anatole France, fransk forfatter (f. 1844)
4. november – Gabriel Fauré, fransk komponist (f. 1845)
29. november – Giacomo Puccini, italiensk komponist (f. 1858)
29. desember – Carl Spitteler, sveitsisk forfatter (f. 1845)
== Idrett ==
25. januar – De første olympiske vinterleker åpner i Chamonix, Frankrike.
Odd blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Mjøndalen 3–0 i finalen.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Manne Siegbahn
Kjemi – Ingen pris ble delt ut
Medisin – Willem Einthoven
Litteratur – Wladyslaw Stanislaw Reymont
Fred – Ingen pris ble delt ut
== Litteratur ==
Agatha Christie – Poirot Investigates (Det egyptiske gravkammeret og andre Poirot-mysterier)
Agatha Christie – The Man in the Brown Suit (Mannen i brun dress)
Adolf Hitler – Mein Kampf
== Referanser == | 1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag. | 2,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1923 | 2023-02-04 | 1923 | ['Kategori:1923'] | 1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
10. januar – Klaipėdaopprøret: Litauen annekterer Memel.
11. januar – Ruhr okkuperes av franske og belgiske styrker.
16. februar – Howard Carter åpner gravkammeret til faraoen Tutankhamon.
3. mars – Time nyhetsmagasin kommer ut med sitt første nummer.
8. mai – Åpning av jubileumsutstilling i Göteborg i anledning byens 300-års markering. Tivoliområdet blir permanent, kjent som Liseberg.
24. mai – Den irske borgerkrigen ender med republikansk nederlag.
26. mai – Albert Leo Schlageter henrettes som sabotør av franskmennene i Rhinland, og blir en av nasjonalsosialismens viktigste martyrer.
18. juni – Vulkanen Etna har utbrudd, 60 000 ble hjemløse.
1. september – Kanto-jordskjelvet: Et voldsomt jordskjelv rammer Kanto i Japan. 143 000 omkommer.
29. oktober – Tyrkia blir republikk i og med oppløsningen av Det osmanske riket.
8. november – Ølkjellerkuppet, et kuppforsøk i München, starter. Det blir slått ned neste dag.
11. november – Adolf Hitler arresteres for sin rolle i kuppforsøket to dager tidligere
15. november – Rentenmark innføres i Tyskland for å stoppe den eksplosive inflasjonen
General Primo de Rivera diktator i Spania.
Sveriges befolkning passerer 6 millioner.
International Criminal Police Commission (ICPC), som senere byttet navn til Interpol blir dannet i Wien.
=== Norge ===
9. januar – Voldgiftsretten setter ned sjømannslønnen med fem prosent.
9. januar – Tollen økes med 20 prosent på grunn av sviktende skatteinntekter.
6. mars – Otto Albert Blehrs andre regjering (V) går av etter å ha lidd nederlag i Stortinget angående en handelsavtale med Portugal. Otto Bahr Halvorsens andre regjering (H, FV) tiltrer.
7. april – Storbrann i Hemnesberget i Nordland. 400 mennesker blir husløse.
11. april – Storbrann i Evanger i Hordaland.
26. april – Stortinget vedtar at konkurstruede banker kan settes under administrasjon av regjeringen.
30. mai – Abraham Berges regjering (H, FV) tiltrer etter at statsminister Otto Bahr Halvorsen døde tidligere i måneden.
5. oktober – Jernarbeiderstreik etter at arbeidsgiverne har satt ned lønnene. Streiken fortsetter til mai 1924.
4. november – Norges Kommunistiske Parti blir stiftet.
Grøtøy gamle handelssted blir slått konkurs.
== Fødsler ==
=== Januar ===
1. – Kristin Lønningdal, norsk politiker (d. 2010)
3. – Nils Peter Bernhard Hjelmberg, dansk medlem av Gestapo (d. 1946)
11. – Ernst Nolte, tysk historiker (d. 2016)
11. – Carroll Shelby, amerikansk racerfører (d. 2012)
16. – Martin Stokken, norsk langrennsløper og friidrettsutøver (d. 1984)
19. – Markus Wolf, tysk stasileder (d. 2006)
20. – Nora Brockstedt, norsk artist (d. 2015)
23. – Chang Do-yong, sørkoreansk offiser og statsviter (d. 2012)
28. – Erling Lorentzen, norsk forretningsmann (d. 2021)
31. – Jorge María Mejía, argentinsk kardinal (d. 2014)
31. – Norman Mailer, amerikansk forfatter og journalist (d. 2007)
31. – Maurice Michael Otunga, kenyansk kardinal (d. 2003)
=== Februar ===
9. – Brendan Behan, irsk forfatter (d. 1964)
10. – Peder I. Ramsrud, norsk politiker (d. 2014)
11. – Olof Huddén, svensk skuespiller (d. 2006)
13. – Jens P. Flå, norsk politiker (d. 2002)
15. – Jelena Bonner, sovjetisk menneskerettighetsaktivist (d. 2011)
16. – Henry Nyrén, norsk skuespiller (d. 1982)
17. – Jun Fukuda, japansk regissør (d. 2000)
17. – Hwang Jang-yop, nordkoreansk politiker (d. 2010)
22. – Bill Strutton, britisk manusforfatter (d. 2003)
=== Mars ===
2. – George Basil Hume, britisk kardinal (d. 1999)
3. – Barney Martin, amerikansk skuespiller (d. 2005)
7. – Johannes Vågsnes, norsk politiker (d. 2012)
10. – Hedy Schlunegger, sveitsisk alpinist (d. 2003)
12. – Hjalmar «Hjallis» Andersen, norsk skøyteløper (d. 2013)
12. – Wally Schirra, amerikansk astronaut (d. 2007)
14. – Diane Arbus, amerikansk fotograf (d. 1971)
23. – John Baptist Liang Xisheng, kinesisk katolsk biskop (d. 2007)
24. – Wim van der Voort, nederlandsk skøyteløper (d. 2016)
28. – Thad Jones, amerikansk jazzmusiker (d. 1986)
29. – Torgeir Havgar, norsk prest (d. 2006)
=== April ===
5. – Nguyen Van Thieu, sørvietnamesisk president (d. 2001)
5. – Rolf Henningsen, norsk offiser (d. 2007)
9. – Albert Decourtray, fransk kardinal (d. 1994)
20. – Sten Andersson, svensk minister (d. 2006)
22. – Bettie Page, amerikansk modell (d. 2008)
22. – Aaron Spelling, amerikansk filmprodusent (d. 2006)
=== Mai ===
1. – Anders Aune, norsk politiker (d. 2011)
2. – Albert Nordengen, norsk politiker (d. 2004)
7. – Anne Baxter, amerikansk skuespillerinne (d. 1985)
10. – Heydər Əliyev, aserbajdsjansk president (d. 2003)
20. – Ingvar Kjellson, svensk skuespiller (d. 2014)
22. – Max Velthuijs, nederlandsk illustratør og forfatter (d. 2005)
23. – Alicia de Larrocha, spansk pianist (d. 2009)
26. – James Arness, amerikansk skuespiller (d. 2011)
26. – Horst Tappert, tysk skuespiller (d. 2008)
27. – Henry Kissinger, tysk-amerikansk diplomat og politiker
28. – György Ligeti, ungarsk komponist (d. 2006)
29. – Harald Sverdrup, norsk lyriker (d. 1992)
31. – Rainier III av Monaco, fyrste (d. 2005)
=== Juni ===
10. – Aase Nordmo Løvberg, norsk operasangerinne (d. 2013)
13. – Mia Berner, norsk–svensk sosiolog, filosof og forfatter (d. 2009)
14. – Jakob Weidemann, norsk kunstner (d. 2001)
17. – Anthony Joseph Bevilacqua, amerikansk kardinal (d. 2012)
17. – Adolfo Antonio Suárez Rivera, mexicansk kardinal (d. 2008)
23. – George Russell, amerikansk jazzmusiker (d. 2009)
25. – Tønnes Madsson Andenæs, norsk politiker (d. 1975)
25. – Sam Francis, amerikansk kunstner (d. 1994)
29. – Olav Thon, norsk forretningsmann
=== Juli ===
1. – Kornél Pajor, ungarsk skøyteløper (d. 2016)
2. – Wisława Szymborska, polsk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2012)
5. – Gustaaf Joos, belgisk kardinal (d. 2004)
6. – Wojciech Jaruzelski, polsk statsminister (d. 2014)
8. – Olaf Hillestad, norsk prest og salmedikter (d. 1974)
11. – Arnt Aamodt, norsk geolog (d. 2007)
19. – Soini Nikkinen, finsk spydkaster (d. 2012)
21. – Oskar Bodøgaard, norsk kunstner (d. 2011)
22. – Bob Dole, amerikansk politiker (d. 2021)
24. – Albert Vanhoye, belgisk kardinal (d. 2021)
25. – Estelle Getty, amerikansk skuespiller (d. 2008)
25. – Maria Gripe, svensk forfatter (d. 2007)
26. – Ole Frithjof Klemsdal, norsk politiker (d. 2008)
30. – Berent Andreas Moe, norsk arkitekt og professor (d. 2008)
31. – Ahmet Ertegün, tyrkisk–amerikansk forretningsmann (d. 2006)
31. – Bjarne Nerem, norsk jazzmusiker (d. 1991)
=== August ===
1. – Einar Hoff Hansen, norsk matematiker og fjellklatrer (d. 1944)
8. – Eduardo Francisco Pironio, argentinsk kardinal (d. 1998)
8. – Antonio Quarracino, italiensk–argentinsk kardinal (d. 1998)
13. – Arnljot Eggen, norsk lyriker (d. 2009)
17. – Bjørn Erling Ytterhorn, norsk politiker (d. 1987)
19. – Odd Børresen, norsk forkynner, språkmann og misjonær (d. 2010)
20. – Jim Reeves, amerikansk countryartist (d. 1964)
21. – Carsten Klouman, norsk jazzmusiker (d. 2004)
21. – Shimon Peres, israelsk statsminister, president og nobelprisvinner (fred) (d. 2016)
24. – Samuel Steinmann, norsk konsentrasjonsleirfange under andre verdenskrig (d. 2015)
25. – Stephan Tschudi-Madsen, norsk kunsthistoriker og riksantikvar (d. 2007)
27. – Idrees Sulieman, amerikansk jazzmusiker (d. 2002)
29. – Richard Attenborough, britisk skuespiller og regissør (d. 2014)
=== September ===
1. – Rocky Marciano, italiensk-amerikansk bokser (d. 1969)
3. – Mort Walker, amerikansk tegneserieskaper (d. 2018)
6. – Kong Petar II av Jugoslavia (d. 1970)
7. – Peter Lawford engelsk-amerikansk skuespiller (d. 1984)
9. – Carleton Gaidusek, amerikansk lege og nobelprisvinner (d. 2008)
9. – Cliff Robertson, amerikansk skuespiller (d. 2011)
10. – Uri Avnery, israelsk journalist og fredsaktivist (d. 2018)
17. – Hank Williams, amerikansk musiker (d. 1953)
17. – Björn Berg, svensk tegner, maler og grafiker (d. 2008)
17. – Paal Brekke, norsk forfatter (d. 1993)
23. – Bert Mozley, engelsk fotballspiller (d. 2019)
24. – Fats Navarro, amerikansk jazzmusiker (d. 1950)
27. – John Morris, engelsk fotballspiller (d. 2011)
=== Oktober ===
4. – Charlton Heston, amerikansk skuespiller (d. 2008)
8. – Reidar T. Larsen, norsk politiker (d. 2012)
13. – Eivind Bolle, norsk fiskeriminister (d. 2012)
13. – Felix Ermacora, østerriksk jurist og politiker (d. 1995)
17. – Henryk Roman Gulbinowicz, polsk kardinal (d. 2020)
18. – Elisabeth Schweigaard Selmer, norsk justisminister (d. 2009)
25. – Achille Silvestrini, italiensk kardinal (d. 2019)
27. – Roy Lichtenstein, amerikansk kunstner (d. 1997)
=== November ===
1. – Gordon R. Dickson, canadisk forfatter (d. 2001)
2. – Jan Ekström, svensk forfatter (d. 2013)
2. – Mao Anqing, kineser (d. 2007)
8. – Jack Kilby, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (d. 2005)
10. – Alf Martin Bjørnø, norsk politiker (d. 1991)
12. – Loriot, tysk forfatter og skuespiller (d. 2011)
15. – Rüdiger von Wechmar, tysk president for FNs generalforsamling (d. 2007)
17. – Hubertus Brandenburg, tysk katolsk biskop (d. 2009)
17. – Aristides Pereira, kappverdisk president (d. 2011)
18. – Alan Shepard, amerikansk astronaut (d. 1998)
20. – Nadine Gordimer, sørafrikansk forfatter (d. 2014)
24. – Johan Vestly, norsk billedkunstner og illustratør (d. 1993)
25. – Mauno Koivisto, finsk president (d. 2017)
28. – Gloria Grahame, amerikansk skuespillerinne (d. 1981)
=== Desember ===
1. – Morris, belgisk tegneserieskaper (d. 2001)
3. – Paul Shan Kuo-hsi, kinesisk kardinal (d. 2012)
9. – Pio Taofinu'u, samoansk kardinal (d. 2006)
13. – Antoni Tàpies, spansk maler (d. 2012)
13. – Edward Bede Clancy, australsk kardinal (d. 2014)
15. – Petter Furberg, norsk politiker (d. 1999)
15. – Jon Ola Norbom, norsk finansminister (d. 2020)
16. – Hallstein Myklebost, norsk professor i geografi (d. 2000)
17. – Jürgen Ponto, tysk banksjef (d. 1977)
18. – Sossen Krohg, norsk skuespillerinne (d. 2016)
21. – Hans Lindkjølen, norsk pedagog og forfatter (d. 2009)
22. – Betsy Frøseth, norsk amatørteaterentusiast (d. 2008)
23. – James Stockdale, amerikansk admiral (d. 2005)
26. – Rolf Hellem, norsk politiker (d. 2021)
28. – Georg Hille, norsk biskop
30. – Sara Lidman, svensk forfatter (d. 2004)
== Dødsfall ==
9. januar – Katherine Mansfield, newzealandsk forfatter (f. 1888)
10. februar – Wilhelm Conrad Röntgen, tysk fysiker (f. 1845)
8. mars – Johannes Diderik van der Waals, nederlandsk fysiker (f. 1837)
26. mars – Sarah Bernhardt, fransk teater- og filmskuespiller (f. 1844)
23. mai – Otto Bahr Halvorsen, Norges statsminister (H) (f. 1872)
26. mai – Albert Leo Schlageter, tysk Frikorps-medlem (f. 1894)
24. juni – Edith Södergran, finsk forfatter (f. 1892)
20. juli – Pancho Villa, mexicansk general og revolusjonær (f. 1878)
2. august – Warren G. Harding, amerikansk president 1921-1923 (f. 1865)
27. desember – Gustave Eiffel, fransk ingeniør (f. 1832)
== Idrett ==
Liverpool FC blir engelsk seriemester.
Brann blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Lyn 2–1 i finalen.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Robert A. Millikan
Kjemi – Fritz Pregl
Medisin – Frederick G. Banting, John Macleod
Litteratur – William Butler Yeats
Fred – ingen pris ble delt ut
== Litteratur ==
Agatha Christie – Murder on the Links (Den åpne graven)
Olav Duun – I stormen
Johan Falkberget – Den fjerde nattevakt | 1923 (MCMXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag. | 2,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1922 | 2023-02-04 | 1922 | ['Kategori:1922', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | 1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
| 1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
==== Første halvår ====
10. januar – Arthur Griffith blir valgt til president i Den irske fristaten.
11. januar – Insulin blir brukt mot diabetes for første gang.
22. januar – Pave Benedikt XV dør.
6. februar – Achille Ratti blir pave under navnet Pius XI.
28. februar – Egypt blir selvstendig stat ettersom Storbritannia avstår sitt protektorat over landet.
15. mars – Fuad I blir konge i Egypt.
18. mars – I India blir Mahatma Gandhi dømt til seks års fengsel for sivil ulydighet. Han soner bare to av årene.
24. juni – Walther Rathenau, tysk politiker av jødisk avstamning, blir myrdet av høyreekstremister.
28. juni – Den irske borgerkrig bryter ut.
==== Andre halvår ====
13. september – Offisiell varmerekord: 58,0 ºC i Al'Aziziyah i Libya.
28. oktober – Omtrent femti tusen svartskjorter gjennomfører den fascistiske revolusjon i Italia gjennom det som blir kalt «marsjen mot Roma». Benito Mussolini erklærer revolusjonen for gjennomført.
31. oktober – Mussolini blir yngste statsminister gjennom tidene i Italia etter at fascistene hadde gjennomført «marsjen mot Roma».
4. november – Howard Carter og Lord Carnarvon finner graven av Tutankhamon i Kongenes dal.
14. november – BBC (British Broadcasting Company) stiftes, fra 1927 statseid som British Broadcasting Corporation.
6. desember – Den irske fristaten blir opprettet som følge av at den anglo-irske traktat hadde blitt undertegnet nøyaktig ett år tidligere.
30. desember – Sovjetunionen blir dannet ved at Russland, Ukraina, Hviterussland og Transkaukasia går sammen i Unionen av sovjetiske sosialistrepublikker.
=== Norge ===
Normalplan for landsfolkeskolen.
Karen Platou (1879–1950) (Høyre) blir første kvinne med fast plass på Stortinget.21. februar – Unge Høyres Landsforbund blir stiftet.
1. juli – Randaberg blir egen kommune, utskilt fra Hetland herred.
22. juli – 3 menn omkommer i en flyulykke ved Rørvik. Dette er den første større sivile flyulykken i Norge.
30. november – Vinmonopolet blir opprettet.
== Fødsler ==
=== Januar ===
1. – Rocky Graziano, amerikansk bokser (d. 1990)
4. – Arvid Gram Paulsen, norsk jazzmusiker (d. 1963)
6. – Finn Mortensen, norsk komponist (d. 1983)
10. – Lasse Kolstad, norsk skuespiller (d. 2012)
10. – Billy Liddell, skotsk fotballspiller (d. 2001)
17. – Luis Echeverría, mexicansk president (d. 2022)
18. – Antonio Bibalo, italiensk-norsk musiker (d. 2008)
19. – Miguel Muñoz, spansk fotballspiller og -trener (d. 1990)
21. – Paul Scofield, britisk skuespiller (d. 2008)
25. – Kåre Tveter, norsk maler (d. 2012)
28. – Jan Herman Linge, norsk ingeniør og båtkonstruktør (d. 2007)
=== Februar ===
9. – Kathryn Grayson, amerikansk skuespillerinne og sangerinne (d. 2010)
11. – Svenn Stray, norsk utenriksminister (d. 2012)
13. – Jørgen Sønstebø, norsk politiker (d. 2013)
17. – Marshall Teague, amerikansk racerfører (d. 1959)
18. – Helen Gurley Brown, amerikansk forretningskvinne og forfatter (d. 2012)
22. – Erik Gjems-Onstad, norsk politiker (d. 2011)
24. – Richard Hamilton, britisk kunstner (d. 2011)
24. – Jeremy Swan, irsk lege (d. 2005)
=== Mars ===
1. – Yitzhak Rabin, israelsk general og statsminister (d. 1995)
5. – Håkon Karlsen, norsk journalist (d. 2007)
5. – Pier Paolo Pasolini, italiensk forfatter (d. 1975)
8. – Cyd Charisse, amerikansk skuespiller (d. 2008)
12. – Jack Kerouac, amerikansk forfatter (d. 1969)
15. – Karl-Otto Apel, tysk filosof (d. 2017)
18. – Jan Pande-Rolfsen, norsk skuespiller (d. 2002)
21. – Russ Meyer, amerikansk regissør (d. 2004)
30. – Virgilio Noè, italiensk kardinal (d. 2011)
31. – Lionel Davidson, engelsk forfatter (d. 2009)
=== April ===
2. – Dino Monduzzi, italiensk kardinal (d. 2006)
3. – Doris Day, amerikansk skuespillerinne og sangerinne (d. 2019)
4. – Bjørn Larsen, norsk sosialøkonom og embetsmann (d. 2007)
5. – Tom Finney, engelsk fotballspiller (d. 2014)
8. – Odd Steinar Holøs, norsk politiker (d. 2001)
13. – Julius Nyerere, Tanzanias første president (d. 1999)
15. – Peter Moffatt, britisk regissør (d. 2007)
22. – Charles Mingus, amerikansk jazzmusiker (d. 1979)
25. – Georges Cottier, sveitsisk kardinal (d. 2016)
28. – Alistair MacLean, skotsk forfatter (d. 1987)
=== Mai ===
8. – Bernardin Gantin, beninsk kardinal (d. 2008)
8. – Stephen Kim Sou-hwan, sørkoreansk kardinal (d. 2009)
14. – Franjo Tuđman, kroatisk president (d. 1999)
18. – Birgit Gjernes, norsk programleder (d. 2018)
21. – Pio Laghi, italiensk kardinal (d. 2009)
23. – Edith Ranum, norsk forfatter og dramatiker (d. 2002)
26. – Øivind Johnssen, norsk skuespiller og sportsjournalist (d. 2005)
27. – Christopher Lee, britisk skuespiller (d. 2015)
29. – Edith Roger, norsk danser og regissør
=== Juni ===
1. – Povel Ramel, svensk musiker, komponist, forfatter, revyartist og skuespiller (d. 2007)
10. – Edvard Hagerup Bull, norsk komponist (d. 2012)
10. – Judy Garland, amerikansk sangerinne og skuespillerinne (d. 1969)
11. – Alberto Bovone, italiensk kardinal (d. 1998)
19. – Aage Niels Bohr, dansk fysiker og nobelprisvinner (fysikk) (d. 2009)
28. – Terje Stigen, norsk forfatter (d. 2010)
=== Juli ===
6. – Thorolf Rafto, norsk professor i økonomisk historie (d. 1986)
12. – Michael Ventris, britisk filolog (d. 1956)
18. – Thomas Kuhn, amerikansk filosof (d. 1996)
19. – George McGovern, amerikansk politiker (d. 2012)
22. – Eberhart Jensen, norsk professor i astronomi (d. 2003)
24. – Hans-Jürgen Wischnewski, tysk politiker (d. 2005)
24. – Bernard Ładysz, polsk operasanger (d. 2020)
26. – Gilberto Agustoni, sveitsisk kardinal (d. 2017)
26. – Jason Robards, amerikansk skuespiller (d. 2000)
27. – Ambjørg Sælthun, norsk politiker (d. 2012)
28. – Jacques Piccard, sveitsisk dypvannsforsker (d. 2008)
31. – Lorenzo Antonetti, italiensk kardinal (d. 2013)
=== August ===
4. – Luís Aponte Martínez, puertoricansk kardinal (d. 2012)
8. – Alberto Granado, argentinsk forsker (d. 2011)
11. – Ron Grainer, australsk komponist (d. 1981)
18. – Alain Robbe-Grillet, fransk forfatter (d. 2008)
24. – Howard Zinn, amerikansk historiker og statsviter (d. 2010)
30. – Donald Hewlett, britisk skuespiller (d. 2011)
=== September ===
4. – Rosalio José Castillo Lara, venezuelansk kardinal (d. 2007)
4. – Per Olof Sundman, svensk forfatter og politiker (d. 1992)
7. – Bodil Aakre, norsk jurist og politiker (d. 2008)
10. – Yma Sumac, peruansk musiker (d. 2008)
12. – Omar Andréen, norsk tegner, grafiker og illustratør (d. 2010)
14. – Michel Auclair, fransk skuespiller (d. 1988)
16. – Thomas Christian Wyller, norsk professor i norsk politisk historie (d. 2012)
19. – Pierre Magnan, fransk forfatter (d. 2012)
19. – Emil Zátopek, tsjekkoslovakisk friidrettsutøver (d. 2000)
25. – Hammer DeRoburt, naurisk president (d. 1992)
25. – Roger Etchegaray, fransk kardinal (d. 2019)
28. – Liv Dommersnes, norsk skuespillerinne (d. 2014)
=== Oktober ===
1. – Chen Ning Yang, kinesisk fysiker og nobelprisvinner
8. – Nils Liedholm, svensk fotballspiller og trener (d. 2007)
15. – Preben Munthe, norsk økonom (d. 2013)
27. – Poul Bundgaard, dansk skuespiller og sanger (d. 1998)
=== November ===
4. – Benno Besson, sveitsisk skuespiller og regissør (d. 2006)
4. – Reidar Due, norsk politiker (d. 2021)
8. – Christiaan Barnard, sørafrikansk hjertekirurg (d. 2001)
9. – Dorothy Dandridge, amerikansk skuespillerinne (d. 1965)
9. – Imre Lakatos, ungarsk matematiker og filosof (d. 1974)
9. – Augusto Vargas Alzamora, peruansk kardinal (d. 2000)
11. – Kurt Vonnegut, amerikansk forfatter (d. 2007)
11. – Charles Boyd Gentzel, amerikansk mystiker og esoteriker (d. 1981)
12. – André Buffière, fransk basketballspiller (d. 2014)
12. – Kim Hunter, amerikansk skuespillerinne (d. 2000)
13. – Aud Schønemann, norsk skuespiller (d. 2006)
14. – Boutros Boutros-Ghali, egyptisk generalsekretær i FN (d. 2016)
16. – José Saramago, portugisisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2010)
17. – Olle Mattson, svensk forfatter (d. 2012)
19. – Elisabeth Dørdal, norsk misjonær
26. – Charles M. Schulz, amerikansk tegneserieskaper (d. 2000)
=== Desember ===
3. – Sven Nykvist, svensk filmfotograf (d. 2006)
4. – Gérard Philipe, fransk skuespiller (d. 1959)
8. – Lucian Freud, tysk maler (d. 2011)
8. – Marius Eriksen, norsk alpinist og jagerflyver (d. 2009)
22. – Peter Lorenz, tysk politiker (d. 1987)
22. – Odd Wang Sørensen, norsk fotballspiller (d. 2004)
28. – Ragnar Christiansen, norsk minister (d. 2019)
28. – Stan Lee, amerikansk manusforfatter, tegneserieskaper og redaktør (d. 2018)
29. – Arnljot Norwich, norsk politiker (d. 1994)
== Dødsfall ==
4. januar – Albert Møller også kjent som Snipp-Møller, xylograf og byoriginal (f. 1864)
22. januar – Benedikt XV, født Giacomo della Chiesa, pave 1914–1922 (f. 1854)
24. juni – Walther Rathenau, tysk politiker (f. 1867)
2. august – Alexander Graham Bell, amerikansk oppfinner (f. 1847)
20. august – Willy Kükenthal, tysk zoolog (f. 1861)
21. august – Jørgen Løvland, norsk politiker (den første norske utenriksminister) (f. 1848)
22. august – Michael Collins, irsk opprørsleder og politiker, snikmyrdet (f. 1890)
== Idrett ==
19. mars – Vasaloppet arrangeres for første gang.
Liverpool FC blir engelsk seriemester.
Odd blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Kvik Halden 5–1 i finalen.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Niels Bohr
Kjemi – Francis W Aston
Medisin – Archibald V Hill, Otto Meyerhof
Litteratur – Jacinto Benavente
Fred – Fridtjof Nansen
== Litteratur ==
James Joyce – Ulysses
Agatha Christie – The Secret Adversary (Den hemmelige fiende)
Olav Duun – I ungdommen
Sigrid Undset – Kristin Lavransdatter: Korset
== Referanser == | 1922 (MCMXXII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en søndag. | 2,083 |
null | 2023-02-04 | 1921 | null | null | null | 1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag. | 2,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1920 | 2023-02-04 | 1920 | ['Kategori:1920', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
| 1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
10. januar – Versaillestraktaten trer i kraft og dermed er Folkeforbundet formelt stiftet.
16. januar – Forbudstiden trer i kraft i USA, noe som baner vei for gangstersyndikatene.
9. februar – Svalbardtraktaten inngås, som gir Norge suvereniteten over Svalbard.
24. februar – NSDAP holder sitt første massemøte på Hofbräuhaus i München. Adolf Hitler presenterer partiprogrammet.
4. mars – Stortinget vedtar å melde Norge inn i Folkeforbundet.
12. mars – Kappkuppet, et monarkisk kuppforsøk i Berlin, starter. Det blir slått ned 17. mars.
19. mars – Det amerikanske senatet avviser Versaillestraktaten for andre gang (den første gangen var 19. november 1919).
31. mars – Adolf Hitler dimitterer fra militæret for å egne seg til politikk på heltid.
=== Andre kvartal ===
7. mai – Polen erobrer Kiev.
16. mai – Jeanne d’Arc helgenforklares av pave Benedikt XV.
20. mai – Verdens første kommersielle radiostasjon, XWA-AM i Montréal i Canada, begynner regulære sendinger.
4. juni – Fredsavtalen i Trianon.
19. juni – Bondepartiet stiftes på Norsk Landmandsforbunds landsmøte.
21. juni – Otto Bahr Halvorsen blir statsminister.
=== Tredje kvartal ===
5. juli – Sønderjylland ble igjen dansk.
13. august – Den polsk-sovjetiske krig: Slaget ved Warszawa starter.
25. august – Den polsk-sovjetiske krig: Slaget ved Warszawa ender med sovjetisk nederlag.
26. august – Matthias Erzeberger, Tysklands finansminister, myrdes av høyreekstremister.
=== Fjerde kvartal ===
25. november – Stemmerettsalderen blir satt ned fra 25 til 23 år.
1. desember – Folketelling, 2 649 775 innbyggere i Norge.
16. desember – Et voldsomt jordskjelv rammer Gansu i Kina. 200 000 omkommer.
=== Uten dato ===
Fuglearten huia dør ut på New Zealand.
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Isaac Asimov, russisk–amerikansk forfatter (d. 1992)
2. – Anne-Sofie Østvedt, norsk leder av XU (d. 2009)
3. – Siegfried Buback, tysk riksadvokat (d. 1977)
7. – Joe Adamov, russisk journalist (d. 2005)
7. – Anders Bratholm, norsk jurist (d. 2010)
10. – Rut Brandt, norsk–tysk førstedame (d. 2006)
11. – Ole Henrik Moe, norsk pianist og kunsthistoriker (d. 2013)
15. – John Joseph O'Connor, amerikansk kardinal (d. 2000)
16. – Stephanos II Ghattas, egyptisk kardinal (d. 2009)
19. – Javier Pérez de Cuéllar, peruansk generalsekretær i FN (d. 2020)
20. – Federico Fellini, italiensk regissør (d. 1993)
20. – Thorleif Schjelderup, norsk skihopper og forfatter (d. 2006)
20. – DeForest Kelley, amerikansk skuespiller (d. 1999)
22. – Alf Ramsey, engelsk fotballspiller og trener (d. 1999)
30. – Delbert Mann, amerikansk regissør (d. 2007)
=== Februar ===
7. – Erling Utnem, norsk biskop (d. 2006)
8. – Sverre Farstad, norsk skøyteløper (d. 1978)
15. – Anne-Cath. Vestly, norsk forfatter (d. 2008)
17. – Ivo Caprino, norsk filmregissør og forfatter (d. 2001)
19. – Jaan Kross, estisk forfatter (d. 2007)
19. – Beat Rüedi, sveitsisk ishockeyspiller (d. 2009)
21. – Leo Scheffczyk, tysk kardinal (d. 2005)
25. – Moon Sun-myung, koreansk religionsstifter (d. 2012)
=== Mars ===
1. – Simon Ignatius Pimenta, indisk kardinal (d. 2013)
3. – James Doohan, irsk–canadisk skuespiller (d. 2005)
6. – Heinz-Herbert Karry, tysk politiker (d. 1981)
11. – Kåre Kristiansen, norsk politiker (d. 2005)
11. – Ola Hanche-Olsen, norsk forfatter, arkitekt, og XU-agent (d. 1998)
16. – Traudl Junge, tysk, Hitlers privatsekretær (d. 2002)
17. – Jose Tomas Sanchez, filippinsk kardinal (d. 2012)
19. – Kjell Aukrust, norsk tegner og forfatter (d. 2002)
25. – Patrick Troughton, britisk skuespiller (d. 1987)
27. – Carl-Henrik Norin, svensk jazzmusiker (d. 1967)
=== April ===
4. – Dagfinn Grønoset, norsk forfatter og journalist (d. 2008)
5. – John Willem Gran, norsk katolsk biskop (d. 2008)
5. – Arthur Hailey, britisk–canadisk forfatter (d. 2004)
7. – Ravi Shankar, indisk musiker (d. 2012)
9. – Art van Damme, amerikansk jazzmusiker (d. 2010)
10. – Jakob Aano, norsk politiker (d. 2016)
15. – Richard von Weizsäcker, tysk politiker (d. 2015)
20. – Knut Mykland, norsk historiker (d. 2005)
24. – Jørgen Clevin, dansk illustratør og tegneserieskaper (d. 1993)
28. – Egil Endresen, norsk justisminister og høyesterettsdommer (d. 1992)
=== Mai ===
3. – John Lewis, amerikansk jazzmusiker (d. 2001)
8. – Tom of Finland, finsk tegner (d. 1991)
9. – Celia Sánchez, cubansk politiker (d. 1980)
11. – Per Jorsett, norsk sportsjournalist (d. 2019)
15. – Nasrallah Pierre Sfeir, libanesisk kardinal (d. 2019)
17. – Lydia Wideman, finsk langrennsløper (d. 2019)
18. – Johannes Paul II, polsk pave (d. 2005)
30. – Olav Rasch, norsk lokalpolitiker (d. 2002)
30. – Franklin J. Schaffner, amerikansk regissør (d. 1989)
30. – George London, canadisk musiker (d. 1985)
=== Juni ===
10. – Ruth Graham, amerikansk forfatter (d. 2007)
11. – Mahendra Bir Bikram Shah, nepalsk konge (d. 1972)
14. – Aboud Jumbe, tanzaniansk politiker og president på Zanzibar (d. 2016)
16. – Willie Hoel, norsk skuespiller (d. 1986)
16. – José López Portillo, mexicansk president (d. 2004)
22. – Hillary Waugh, amerikansk forfatter (d. 2008)
30. – Zeno Colò, italiensk alpinist (d. 1993)
=== Juli ===
2. – Lars T. Platou, norsk politiker (d. 2003)
9. – Ragnhild Magerøy, norsk forfatter (d. 2010)
10. – Owen Chamberlain, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (d. 2006)
12. – Keith Andes, amerikansk skuespiller (d. 2005)
15. – Gudmund Grytøyr, norsk politiker (d. 2001)
17. – Juan Antonio Samaranch, spansk president i IOK (d. 2010)
21. – Gunnar Thoresen, norsk fotballspiller (d. 2017)
22. – Ingvar Bakken, norsk politiker (d. 1982)
23. – Rolf Hansen, norsk minister (d. 2006)
27. – Olaf Poulsen, norsk idrettsleder (d. 2008)
31. – Per Hysing-Dahl, norsk stortingspresident (d. 1989)
=== August ===
3. – P. D. James, britisk forfatter (d. 2014)
4. – Adolph Dubs, amerikansk ambassadør (d. 1979)
13. – Jean Honoré, fransk kardinal (d. 2013)
16. – Charles Bukowski, amerikansk forfatter (d. 1994)
18. – Shelley Winters, amerikansk skuespiller (d. 2006)
20. – Charlie Parker, amerikansk musiker (d. 1955)
20. – Palle Nielsen, dansk tegner og illustratør (d. 2000)
20. – Vincentas Sladkevičius, litauisk kardinal (d. 2000)
22. – Ray Bradbury, amerikansk forfatter (d. 2012)
23. – Birger Rasmussen, norsk motstandsmann og forretningsmann (d. 2007)
28. – Rowland Greenberg, norsk jazzmusiker (d. 1994)
28. – Leo Strøm, norsk oversetter (d. 2018)
29. – Charlie Parker, amerikansk jazzmusiker (d. 1955)
=== September ===
11. – Stig Olin, svensk skuespiller (d. 2008)
18. – Jack Warden, amerikansk skuespiller (d. 2006)
20. – Rolf Kirkvaag, norsk journalist og programleder (d. 2003)
=== Oktober ===
1. – Walter Matthau, amerikansk skuespiller (d. 2000)
8. – Frank Herbert, amerikansk forfatter (d. 1986)
8. – Nils Werenskiold, norsk forfatter og oversetter (d. 1991)
9. – Jens Bjørneboe, norsk forfatter (d. 1976)
10. – Jacqueline Mazéas, fransk friidrettsutøver (d. 2012)
11. – James Aloysius Hickey, amerikansk kardinal (d. 2004)
15. – Mario Puzo, amerikansk forfatter (d. 1999)
17. – Montgomery Clift, amerikansk skuespiller (d. 1966)
22. – Timothy Leary, amerikansk psykolog (d. 1996)
23. – Tetsuya Theodore Fujita, japansk forsker (d. 1998)
23. – Gianni Rodari, italiensk forfatter (d. 1980)
24. – Robert Coffy, fransk kardinal (d. 1995)
24. – Per Saugstad, norsk professor i psykologi (d. 2010)
29. – Václav Neumann, tsjekkisk musiker og dirigent (d. 1995)
31. – Dick Francis, britisk forfatter (d. 2010)
31. – Dedan Kimathi, kenyansk opprørsleder (d. 1957)
=== November ===
3. – Guttorm Hansen, norsk stortingspresident (d. 2009)
4. – Jack Lee, engelsk fotballspiller (d. 1995)
8. – Eugênio de Araújo Sales, brasiliansk kardinal (d. 2012)
11. – Roy Jenkins, britisk president for EU-kommisjonen (d. 2003)
14. – Hans Hansen, færøysk maler (d. 1970)
15. – Robert Drinan, amerikansk representant, katolsk prest og jesuitt (d. 2007)
22. – Paul Erickson, britisk manusforfatter (d. 1991)
=== Desember ===
6. – Dave Brubeck, amerikansk jazzmusiker (d. 2012)
8. – Ivar Martinsen, norsk skøyteløper (d. 2018)
9. – Carlo Azeglio Ciampi, italiensk statsminister og president (d. 2016)
9. – Mikal Kirkholt, norsk langrennsløper (d. 2012)
10. – Alfred Dregger, tysk politiker (d. 2002)
10. – Lillemor Johnsen, norsk fysioterapeut (d. 1997)
14. – Clark Terry, amerikansk jazzmusiker (d. 2015)
20. – Ludvig Eikaas, norsk maler (d. 2010)
20. – Väinö Linna, finsk forfatter (d. 1992)
24. – Edy Reinalter, sveitsisk alpinist (d. 1962)
== Dødsfall ==
20. februar – Robert Peary, amerikansk oppdager (f. 1856)
16. mai – Levi P. Morton, USAs 22. visepresident (f. 1824)
14. juni – Max Weber, tysk økonom og sosiolog (f. 1864)
17. juli – Christopher Arnt Bruun, norsk prest (f. 1839)
24. september – Peter Carl Fabergé, russisk juvelér (f. 1846)
8. oktober – Amos Whitney, amerikansk ingeniør og oppfinner (f. 1832)
== Idrett ==
Ørn-Horten blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Frigg 1–0 i finalen.
== Litteratur ==
Karel Čapek – R.U.R
Agatha Christie – The Mysterious Affair at Styles (Styles-mysteriet)
Olav Duun – Storbryllope
Johan Falkberget – Bør Børson – Olderdalens største sønn
Knut Hamsun – Konerne ved Vandposten
Sigrid Undset – Kristin Lavransdatter: Kransen
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Charles Edouard Guillaume
Kjemi – Walther Nernst
Medisin – August Krogh
Litteratur – Knut Hamsun
Fred – Léon Bourgeois prisen for 1920.Thomas Woodrow Wilson, USAs president ble tildelt Nobels fredspris for 1919.
== Referanser == | 1920 (MCMXX) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en torsdag. | 2,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1918 | 2023-02-04 | 1918 | ['Kategori:1918'] | 1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
| 1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender.
== Hendelser ==
=== Januar ===
8. januar – USAs president Woodrow Wilson presenterer sine «14 punkter» for oppgjøret etter 1. verdenskrig.
15. januar – Fløibanen i Bergen åpnet.
28. januar – Borgerkrig bryter ut i Finland, den varer til 15. mai.
=== Februar ===
6. februar – I Storbritannia får kvinner over 30 år stemmerett.
14. februar – Sovjetunionen tar i bruk den gregorianske kalenderen.
16. februar – Litauen erklærer seg selvstendig ifra både Russland og Tyskland.
24. februar – Estland erklærer seg selvstendig.
=== Mars ===
3. mars – Brest-Litovsk-freden: Tyskland, Østerrike og Russland signerer en avtale som gjør slutt på Russlands deltakelse i 1. verdenskrig. Avtalen fører også til at Finland, Estland, Latvia, Litauen og Polen blir uavhengige.
5. mars – Russland flytter sin hovedstad fra Petrograd til Moskva.
7. mars – Første verdenskrig: Finland allierer seg med Tyskland.
8. mars – Det første tilfellet av spanskesyken blir oppdaget.
19. mars – Den amerikanske kongressen oppretter tidssoner og tar i bruk sommertid.
27. mars – Moldova og Bessarabia slår seg sammen med Romania.
31. mars – Sommertid blir tatt i bruk for første gang i USA.
=== April ===
1. april – I Storbritannia blir Royal Flying Corps erstattet av Royal Air Force. Royal Air Force Police blir opprettet samtidig.
=== Mai ===
2. mai – GM (General Motors) kjøper Chevrolet.
15. mai – Borgerkrigen i Finland avsluttes.
=== Juni ===
1.–26. juni – Første verdenskrig: Slaget i Bois Belleau raser mellom amerikanske, franske, britiske og tyske styrker.
=== Tredje kvartal ===
15. juli–6. august – Første verdenskrig: Det andre slaget ved Marne var den siste større tyske offensiven på Vestfronten. Den ble stanset og slått tilbake av en alliert motoffensiv ledet av de franske styrkene, med støtte fra amerikanske og britiske styrker.
17. juli – Den russiske revolusjon: Den abdiserte tsar Nikolaj II blir brutalt myrdet sammen med hans familie av bolsjevikene i Jekaterinburg, etter ordre fra Lenin. De blir først gravlagt 17. juli 1998.
4. august – Adolf Hitler ble tildelt Jernkorset av første klasse.
5. august – Brennevin kun på resept.
10. august – Hamarkameratene ble stiftet.
=== Fjerde kvartal ===
1. oktober – Jernbaneulykken i Getå, Sveriges verste jernbaneulykke.
13. oktober – Den norske barken «Stifinder» senkes av en tysk ubåt nord i Atlanterhavet.
15. oktober – Adolf Hitler ble såret for andre gang, og denne gang midlertidig blindet av skader fra gass.
28. oktober – Tsjekkoslovakia erklærer seg selvstendig fra Østerrike-Ungarn.
3. november – Polen erklærer seg selvstendig fra Russland.
3. november – Novemberrevolusjonen brøt ut i Tyskland
11. november – Første verdenskrig endte da våpenhvile ble inngått.
14. november – Tsjekkoslovakia blir republikk.
16. november – Ungarn erklærer seg selvstendig fra Østerrike.
17. november – Mannskapet endelig reddet, 17 dager etter forliset ved Lítla Dímun.
18. november – Latvia erklærer seg selvstendig.
=== Uten dato ===
En alvorlig influensaepidemi, spanskesyken, rammer verden. Mellom 20 og 40 millioner mennesker antas å omkomme.
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Odd Vattekar, norsk politiker (d. 1992)
8. – Sepp Bradl, østerriksk skihopper og trener (d. 1982)
10. – Arthur Chung, guyansk president (d. 2008)
11. – Gunnar Sønsteby, norsk motstandsmann (d. 2012)
15. – Gamal Abdel Nasser, egyptisk president (d. 1970)
15. – Edouard Gagnon, canadisk kardinal (d. 2007)
16. – Marcelo González Martín, spansk kardinal (d. 2004)
19. – Joseph Marie Anthony Cordeiro, indisk kardinal (d. 1994)
25. – Philip Jose Farmer, amerikansk filosof (d. 2009)
26. – Nicolae Ceaușescu, rumensk diktator (d. 1989)
29. – John Forsythe, amerikansk skuespiller (d. 2010)
30. – André Bjerke, norsk forfatter og lyriker (d. 1985)
=== Februar ===
5. – Vincenzo Fagiolo, italiensk kardinal (d. 2002)
6. – Lothar-Günther Buchheim, tysk forfatter (d. 2007)
11. – Anne Stine Ingstad, norsk arkeolog (d. 1997)
11. – Gabriel Øidne, norsk geograf (d. 1991)
26. – Dan Fosse, norsk skuespiller (d. 1987)
=== Mars ===
1. – João Goulart, brasiliansk president (d. 1976)
5. – James Tobin, amerikansk økonom (d. 1995)
5. – Artur Erikson, svensk artist (d. 2000)
9. – Mickey Spillane, amerikansk forfatter (d. 2006)
15. – Rolf Brahde, norsk astronom (d. 2009)
17. – Mercedes McCambridge, amerikansk skuespiller (d. 2004)
17. – Siri Rom, norsk skuespiller (d. 2002)
=== April ===
5. – Salo Grenning ("Pedro"), norsk avistegner og bokillustratør (d. 1986)
9. – Jørn Utzon, dansk arkitekt (d. 2008)
14. – Margit Tøsdal, norsk politiker (d. 1993)
14. – Scott Young, canadisk forfatter og sportsjournalist (d. 2005)
17. – William Holden, amerikansk skuespiller (d. 1981)
18. – Gabriel Axel, dansk skuespiller og regissør (d. 2014)
20. – Kai Siegbahn, svensk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (d. 2007)
25. – Ella Fitzgerald, amerikansk jazzsanger (d. 1996)
26. – Fanny Blankers-Koen, nederlandsk friidrettsutøver (d. 2004)
29. – Hans Nordahl, norsk fotballspiller (d. 1993)
=== Mai ===
1. – Leif B. Lillegaard, norsk journalist og forfatter (d. 1994)
4. – Kakuei Tanaka, japansk statsminister (d. 1993)
6. – Eva Kolstad, statsråd og likestilligngsombud (d. 1999)
9. – Mike Wallace, amerikansk journalist (d. 2012)
10. – Peter Poreku Dery, ghanesisk kardinal (d. 2008)
11. – Wenche Klouman, norsk skuespiller (d. 2009)
11. – Richard Feynman, amerikansk fysiker (d. 1988)
15. – Eddy Arnold, amerikansk musiker (d. 2008)
15. – Julius Rosenberg, amerikansk kommunist og spion (d. 1953)
17. – Birgit Nilsson, svensk operasanger (d. 2005)
25. – Fredrik Kayser, norsk offiser (d. 2009)
30. – Martin Lundström, svensk langrennsløper (d. 2016)
=== Juni ===
4. – Rolf Johannes Berntzen, norsk skuespiller (d. 2005)
10. – Gerd Kirste, norsk politiker (d. 2014)
13. – Ben Johnson, amerikansk skuespiller (d. 1996)
27. – Reidar Morset, norsk programleder (d. 2001)
30. – Susan Hayward, amerikansk skuespiller (d. 1975)
=== Juli ===
4. – Rolf Søder, norsk skuespiller (d. 1998)
14. – Ingmar Bergman, svensk filmprodusent (d. 2007)
18. – Nelson Mandela, sørafrikansk politiker og samvittighetsfange (d. 2013)
21. – Vidar Sandbeck, norsk visesanger og forfatter (d. 2005)
21. – Elsa Kobberstad, norsk politiker (d. 2007)
24. – Simon Slåttvik, kombinertløper (d. 2001)
30. – Elna Kimmestad, norsk skuespiller (d. 1997)
=== August ===
13. – Jo Tenfjord, norsk forfatter (d. 2007)
13. – Frederick Sanger, britisk biokjemiker og nobelprisvinner i kjemi (d. 2013)
17. – Edvard Tallaksen, norsk motstandsmann og fenrik i Kompani Linge under andre verdenskrig (d. 1944)
18. – Elsa Morante, italiensk forfatter (d. 1985)
19. – Bjørn Egge, norsk offiser (d. 2007)
24. – Avery Dulles, amerikansk kardinal (d. 2008)
29. – Tony Crosland, britisk utenriksminister (d. 1977)
=== September ===
8. – Derek Harold Richard Barton, britisk kjemiker og nobelprisvinner i kjemi (d. 1998)
8. – Kjølv Egeland, norsk kirke- og undervisningsminister (d. 1999)
15. – Torbjørn Hystad, norsk kommunist og motstandsmann (d. 2004)
22. – Henryk Szeryng, polsk musiker (d. 1988)
22. – Hans Scholl, tysk opposisjonell (d. 1943)
23. – Salvatore Pappalardo, italiensk kardinal (d. 2006)
26. – Ólafur Jóhann Sigurðsson, islandsk forfatter (d. 1988)
30. – Giovanni Canestri, italiensk kardinal (d. 2015)
=== Oktober ===
4. – Giovanni Cheli, italiensk kardinal (d. 2013)
5. – Jimmy Blanton, amerikansk jazzmusiker (d. 1942)
8. – Halfdan Hegtun, norsk politiker og forfatter (d. 2012)
9. – Lila Kedrova, russisk skuespiller (d. 2000)
12. – Frank Robert, norsk skuespiller (d. 2007)
16. – Louis Althusser, fransk filosof (d. 1990)
17. – Rita Hayworth, amerikansk skuespiller, danser og pinup (d. 1987)
24. – Robert Esdaile, norsk-canadisk arkitekt (d. 1987)
26. – Marc Hodler, sveitsisk idrettsleder (d. 2006)
27. – Teresa Wright, amerikansk skuespiller (d. 2005)
=== November ===
4. – Art Carney, amerikansk skuespiller (d. 2003)
5. – Regin Dahl, færøysk forfatter og komponist (d. 2007)
7. – Billy Graham, amerikansk baptistpastor og evangelist (d. 2018)
9. – Spiro Agnew, amerikansk visepresident (d. 1996)
9. – Choi Hong-hi, sørkoreansk kampsportutøver (d. 2002)
9. – Aslaug Fredriksen, norsk politiker (d. 2000)
26. – Patricio Aylwin, chilensk president (d. 2016)
=== Desember ===
2. – Jackie Stamps, engelsk fotballspiller (d. 1991)
8. – Hans Børli, norsk dikter (d. 1989)
8. – Carsten Byhring, norsk skuespiller (d. 1990)
11. – Aleksandr Solzjenitsyn, russisk forfatter og historiker (d. 2008)
21. – Kurt Waldheim, østerriksk president og generalsekretær i FN (d. 2007)
23. – Helmut Schmidt, tysk kansler (d. 2015)
25. – Ahmed Ben Bella, algerisk president (d. 2012)
25. – Anwar Sadat, egyptisk president (d. 1981)
31. – Gunder Hägg, svensk friidrettsutøver (d. 2004)
== Dødsfall ==
9. januar – Émile Reynaud, fransk vitenskapsmann (f. 1844)
2. februar – John L. Sullivan, amerikansk bokser (f. 1858)
25. mars – Claude Debussy, fransk komponist (f. 1862)
4. april – Hermann Cohen, tysk filosof (f. 1842)
4. juni – Charles W. Fairbanks, USAs 26. visepresident (f. 1852)
17. juli – Nikolai II, russisk tsar (f. 1868)
10. august – Olaus Henrici, tysk matematiker (f. 1840)
20. november – Samuel Liddell MacGregor Mathers, britisk okkultist (f. 1854)
== Idrett ==
16. juni – Norge vinner sin første landskamp i fotball, de slår Danmark med 3–1 i Kristiania.
Kvik Fredrikshald blir norgesmester (cupmester) etter å ha slått Brann 4–0 i finalen.
Prøveligaen i fotball 1917–18 ender med fire avdelingsvinnere: Brann, Brage Trondhjem, Odd og Fram Larvik.
Vang Fotballag blir stiftet.
HamKam blir stiftet under navnet Freidig.
== Musikk ==
23. august – Stabekk Private Musikkforening (senere Stabekk Janitsjarorkester) stiftet.
== Litteratur ==
Olav Duun – Juvikingar
Sigrid Undset – De kloge jomfruer
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Max Planck
Kjemi – Fritz Haber
Medisin – Ingen pris ble delt ut
Litteratur – Ingen pris ble delt ut
Fred – Ingen pris ble delt ut | 1918 (MCMXVIII) var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag i den gregorianske kalender og på en onsdag i den julianske kalender. | 2,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1917 | 2023-02-04 | 1917 | ['Kategori:1917', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
| 1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender.
== Hendelser ==
=== Første halvår ===
25. januar – Dansk Vestindia blir solgt til USA for 25 millioner dollar.
5. februar – Mexico får sin grunnlov.
6. februar – Samemøtet i 1917 åpner, som det første samiske landsmøtet.
2. mars – Nikolai II av Russland abdiserer og lar sin bror, Mikhail, overta makten.
5. mars – Woodrow Wilson blir tatt i ed for sin andre periode som amerikansk president.
8. mars – Kvinnelige arbeidere i St. Petersburg tenner gnisten til februarrevolusjonen.
12. mars – Tsaren blir styrtet i Russland.
15. mars –
Åttetimersarbeidsdag innføres i USA.
Tsar Nikolaj II av Russland abdiserer.
31. mars – USA overdrar Dansk Vestindia fra Danmark, etter at de kjøpte øyene 17. januar samme år for $25 millioner dollar.
2. april – Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson ber kongressen om å erklære krig mot Tyskland.
6. april – USA erklærer krig mot Tyskland.
9. april til 12. april – Første verdenskrig: slaget om Vimyhøyden.
7. mai – Det britiske passasjerskipet RMS «Lusitania» ble torpedert av en tysk ubåt, dette trekker USA inn i første verdenskrig.
16. april – Vladimir Lenin returnerer til St. Petersburg fra eksil i Finland.
19. mai – Rosenborg Ballklub (RBK) stiftes i Trondheim under navnet Odd.
4. juni – Den første Pulitzerprisen deles ut i USA.
6. juni – Generalstreik i forbindelse med dyrtidsaksjonen 1917.
=== Andre halvår ===
15. oktober – Mata Hari blir henrettet.
26. oktober – Brasil erklærte krig mot sentralmaktene (Tyskland m.fl.) under første verdenskrig.
20. november – Ukraina erklærte seg som selvstendig republikk.
20. november til 3. desember – Første verdenskrig: slaget ved Cambrai.
6. desember – Finland erklærte seg uavhengig fra Russland (anerkjent 1918).
6. desember – Om lag 2 000 mennesker omkom i eksplosjonen i Halifax.
=== Uten dato ===
Parlamentarismen ble gjenintrodusert i Sverige.
Lions Club blir dannet i Chicago.
Vassdragsreguleringsloven og Konsesjonslovene ble vedtatt i Stortinget.
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – Vera Zorina, tysk-amerikansk balletdanserinne og skuespillerinne (d. 2003)
5. – Jane Wyman, amerikansk skuespiller (d. 2007)
5. – Adolfo Consolini, italiensk friidrettsutøver (d. 1969)
7. – Kjell Skøien, norsk skytter (d. 2003)
10. – Jerry Wexler, amerikansk musikkjournalist og -produsent (d. 2008)
24. – Ernest Borgnine, amerikansk skuespiller (d. 2012)
24. – Alf Malland, norsk skuespiller (d. 1997)
=== Februar ===
1. – Tor Aspengren, norsk fagforeningsleder (d. 2004)
3. – Arne Sucksdorff, svensk regissør (d. 2001)
21. – Tadd Dameron, amerikansk jazzpianist og komponist (d. 1965)
25. – Anthony Burgess, britisk forfatter (d. 1993)
=== Mars ===
2. – Desi Arnaz, cubansk–amerikansk skuespiller (d. 1986)
3. – Will Eisner, amerikansk tegneserieskaper (d. 2005)
20. – Vera Lynn, britisk sangerinne (d. 2020)
24. – John Kendrew, britisk biokjemkiker, krystallograf og nobelprisvinner i kjemi (d. 1997)
27. – Cyrus Vance, amerikansk utenriksminister (d. 2002)
29. – Herbert Saffir, amerikansk ingeniør (d. 2007)
=== April ===
1. – Bernardine Dong Guangqing, kinesisk katolsk biskop (d. 2007)
1. – Mark Evans Austad, amerikansk politiker og diplomat (d. 1988)
1. – Sydney Newman, canadisk produsent (d. 1997)
9. – Ole Jacob Bangstad, norsk general (d. 2010)
14. – Håkan Norlén, svensk komponist (d. 2003)
16. – Barry Nelson, amerikansk skuespiller (d. 2007)
19. – Sven Hazel, dansk forfatter (d. 2012)
25. – Ella Fitzgerald, amerikansk jazzmusiker (d. 1996)
29. – Celeste Holm, amerikansk skuespiller (d. 2012)
=== Mai ===
2. – Sverre Hartmann, norsk jurist (d. 2003)
3. – Kiro Gligorov, makedonsk president (d. 2012)
10. – Bertil Perrolf, svensk journalist (d. 2004)
21. – Raymond Burr, amerikansk skuespiller (d. 1993)
24. – John Robert Russell, engelsk hertug (d. 2002)
28. – Gerald Cash, bahamansk generalguvernør (d. 2003)
29. – John F. Kennedy, amerikansk president (d. 1963)
=== Juni ===
1. – William Standish Knowles, amerikansk kjemiker og nobelprisvinner (d. 2012)
5. – Maurice Duverger, fransk statsviter (d. 2014)
7. – Dean Martin, amerikansk sanger og skuespiller (d. 1995)
9. – Eric Hobsbawm, britisk historiker (d. 2012)
14. – Lise Nørgaard, dansk journalist og forfatter (d. 2023)
14. – Atle Selberg, norsk matematiker (d. 2007)
16. – Odd Solumsmoen, norsk forfatter (d. 1986)
19. – Karl Viktor Hall, norsk lege (d. 2001)
25. – Nils Karlsson, svensk langrennsløper (d. 2012)
28. – Wim Sonneveld, nederlandsk skuespiller (d. 1974)
30. – Susan Hayward, amerikansk skuespiller (d. 1975)
30. – Lena Horne, amerikansk jazzmusiker (d. 2010)
=== Juli ===
1. – Milada Blekastad, norsk litteraturhistoriker og oversetter (d. 2003)
2. – Ada Madssen, norsk billedhugger (d. 2009)
3. – Brita Collett Paus, norsk hjelpearbeider (d. 1998)
6. – Charlotte Blindheim, norsk arkeolog (d. 2005)
15. – Reidar Andresen, norsk musiker (d. 2000)
15. – Reidar Liaklev, norsk skøyteløper (d. 2006)
18. – Hans Raustøl, norsk prost (d. 2007)
22. – Lothar Lindtner, norsk skuespiller (d. 2005)
22. – Øyvind Vennerød, norsk regissør (d. 1991)
23. – Knut Brynildsen, norsk fotballspiller (d. 1986)
24. – Simon Slåttvik, norsk skiløper (d. 2001)
29. – Rochus Misch, tysk SS-soldat (d. 2013)
=== August ===
4. – Ragnar Danielsen, norsk komponist, pianist og dirigent (d. 1976)
4. – Torvald Moseid, norsk billedkunster (d. 2000)
6. – Robert Mitchum, amerikansk skuespiller (d. 1997)
11. – Inge Aicher-Scholl, tysk forfatter (d. 1998)
12. – Ebba Haslund, norsk forfatter (d. 2009)
12. – Eystein Fjærli, norsk offiser (d. 1985)
18. – Caspar Weinberger, amerikansk forsvarsminister (d. 2006)
20. – Kenneth E. Hagin, amerikansk predikant (d. 2003)
21. – Leonid Hurwicz, amerikansk økonom (d. 2008)
22. – John Lee Hooker, amerikansk musiker (d. 2001)
25. – Mel Ferrer, cubansk-amerikansk skuespiller (d. 2008)
26. – Gisle Straume, norsk skuespiller (d. 1988)
30. – Denis Winston Healey, baron Healey, britisk politiker (d. 2015)
=== September ===
3. – Paul Zoungrana, burkinsk kardinal (d. 2000)
6. – Philipp von Boeselager, tysk offiser og motstandsmann mot Hitler (d. 2008)
7. – Tore Gjelsvik, norsk motstandsmann og direktør ved Norsk polarinstitutt (d. 2006)
9. – Olaf T. Lindvig, norsk offiser dømt for landssvik (d. 2007)
9. – Maj Sønstevold, norsk komponist (d. 1996)
10. – Masahiko Kimura, japansk judoutøver (d. 1993)
11. – Ferdinand E. Marcos, filippinsk president (d. 1989)
15. – Odd Evensen, norsk president i Norges Fotballforbund (d. 2007)
16. – Alexander Schmorell, tysk motstandsmann (d. 1943)
18. – Phil Taylor, engelsk fotballspiller og trener (d. 2012)
19. – Ferdinand Marcos, filippinsk diktator (d. 1989)
20. – Władysław Rubin, polsk kardinal (d. 1990)
23. – Knut Haugland, norsk offiser og oppdager (d. 2009)
23. – Imre Németh, ungarsk friidrettsutøver (d. 1989)
23. – Bjørn Østring, norsk NS-politiker og frontkjemper (d. 2012)
24. – Otto Günsche, tysk offiser (d. 2003)
30. – Buddy Rich, amerikansk jazzmusiker (d. 1987)
=== Oktober ===
1. – Cahal Brendan Daly, irsk kardinal (d. 2009)
2. – Christian de Duve, belgisk lege og nobelprisvinner i medisin (d. 2013)
3. – Odd Lundberg, norsk skøyteløper (d. 1983)
4. – Jakov Pavlov, sovjetisk soldat (d. 1981)
7. – Godtfred Holmvang, norsk friidrettsutøver og langrennsløper (d. 2006)
10. – Thelonious Monk, amerikansk jazzmusiker (d. 1982)
11. – Erling Hall-Hofsø, norsk redaktør og politiker (d. 2010)
11. – Verné Lesche, finsk skøyteløper (d. 2002)
16. – Aasmund Brynildsen, norsk forfatter og oversetter (d. 1974)
17. – Mak Dizdar, jugoslavisk poet (d. 1971)
17. – Timothy Ward, engelsk fotballspiller og trener (d. 1993)
21. – Dizzy Gillespie, amerikansk jazzmusiker (d. 1993)
22. – Joan Fontaine, britisk skuespiller (d. 2013)
27. – Arne Andersson, svensk friidrettsutøver (d. 2009)
27. – Oliver Tambo, sørafrikansk politiker (d. 1993)
27. – Nils Täpp, svensk langrennsløper (d. 2000)
=== November ===
2. – Ann Rutherford, canadisk-amerikansk skuespiller (d. 2012)
5. – Jens Evensen, norsk politiker (d. 2004)
11. – Ilse Steppat, tysk skuespillerinne (d. 1969)
14. – Park Chung-hee, sørkoreansk president (d. 1979)
18. – Ragnar Kvam, norsk forfatter og journalist (d. 2006)
19. – Indira Gandhi, indisk politiker (d. 1984)
20. – Robert Carlyle Byrd, amerikansk senator (d. 2010)
25. – Luigi Poggi, italiensk kardinal (d. 2010)
=== Desember ===
1. – Francis Clifford, engelsk forfatter (d. 1975)
4. – Anne Bowes-Lyon, dansk prinsesse (d. 1980)
5. – Wenche Foss, norsk skuespiller (d. 2011)
7. – Trolle Rhodin, svensk sirkusdirektør (d. 1997)
9. – James Rainwater, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (d. 1986)
9. – Øistein Ringstad, norsk jazzmusiker (d. 1991)
12. – Joseph Albert Malula, kongolesisk kardinal (d. 1989)
13. – Werner Christie, norsk flyver og offiser (d. 2004)
13. – Jan Baalsrud, norsk motstandsmann under andre verdenskrig (d. 1988)
14. – Tove Ditlevsen, dansk forfatter (d. 1976)
15. – Gregers Gram, norsk motstandsmann og fenrik i Kompani Linge under andre verdenskrig (d. 1944)
16. – Arthur C. Clarke, britisk forfatter (d. 2008)
20. – David Bohm, britisk fysiker (d. 1992)
21. – Heinrich Böll, tysk forfatter og nobelprisvinner i litteratur (d. 1985)
24. – Frithjof Sælen, norsk illustratør, forfatter og motstandsmann (d. 2004)
== Dødsfall ==
16. februar – Octave Mirbeau, fransk forfatter (f. 1848)
8. mars – Ferdinand von Zeppelin, tysk oppfinner (f. 1838)
31. mars – Emil von Behring, tysk lege og bakteriolog (f. 1854)
1. april – Scott Joplin, amerikansk komponist (f. 1868)
15. oktober – Mata Hari, nederlandsk danser og spion (f. 1876)
12. desember – Andrew Taylor Still, amerikansk lege (f. 1828)
== Idrett ==
Sarpsborg blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Brann 4–1 i finalen.
Rosenborg Ballklub stiftes, under navnet Odd (Rosenborg Ballklub fra 1928).
27. februar – Sandefjord Ballklubb stiftes, under navnet Sportsklubben Frem (Sandefjord Ballklub fra 1918).
2. april – Lillestrøm Sportsklubb stiftes.
== Musikk ==
Den første jazzplaten ble produsert i New York med Original Dixieland Jass Band.
== Litteratur ==
Knut Hamsun – Markens Grøde
Sigrid Undset – Splinten av troldspeilet
Sigrid Undset – Tre søstre
Johan Falkberget – Brændoffer
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Charles Glover Barkla
Kjemi – Ingen pris ble delt ut
Medisin – Ingen pris ble delt ut
Litteratur – Karl Adolph Gjellerup, Henrik Pontoppidan
Fred – Det internasjonale Røde Kors | 1917 (MCMXVII) var et år uten skuddag som begynte på en mandag i den gregorianske kalender og på en tirsdag i den julianske kalender. | 2,087 |
null | 2023-02-04 | 1916 | null | null | null | 1916 (MCMXVI) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en lørdag. | 2,088 |
null | 2023-02-04 | 1915 | null | null | null | 1915 (MCMXV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag. | 2,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1914 | 2023-02-04 | 1914 | ['Kategori:1914', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
5. januar – Ford Motor Company introduserer åttetimersdagen og en minimumslønn på 5 dollar pr. dag.
26. mars – Det første flyet lettet fra Trondheim lufthavn, Værnes
=== Andre kvartal ===
21. april – Amerikanske marinesoldater inntar Vera Cruz i Mexico.
8. mai – Paramount Pictures blir grunnlagt.
14. mai – Tyrkerne begynner en etnisk rensing av grekere på den tyrkiske østkysten.
15. mai – Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 åpner (lukker 11. september)
29. mai – Det norske bulkskipet DS «Storstad» kolliderer med det britiske passasjerskipet «Empress of Ireland» i St. Lawrencebukta utenfor Canada. 1024 omkommer.
7. juni – Panamakanalen åpnes.
13. juni – Hellas annekterer de tyrkiske øyene Kios og Lesbos.
28. juni – «Skuddene i Sarajevo»: Franz Ferdinand blir skutt og drept av Gavrilo Princip i Sarajevo.
=== Tredje kvartal ===
==== Juli ====
3. juli – Stortinget vedtar 11,6 millioner kroner i ekstraordinære bevilgninger til forsvaret.
5. juli – Lov om mødreforsikring, fri jordmorhjelp og barselpenger vedtas. Barselpengene skal være minst 1 krone pr. dag.
28. juli – Første verdenskrig starter idet Østerrike-Ungarn erklærer Serbia krig.
30. juli – Tryggve Gran foretar den første flygingen over Nordsjøen.
==== August ====
1. august – Tyskland erklærer Russland krig.
1. august – Første verdenskrig: Regjeringen vedtar at Norge skal holde seg nøytralt i krigen mellom Serbia og Østerrike-Ungarn.
2. august –
Tyskland invaderer Luxembourg.
Russland invaderer Øst-Preussen.
Italia erklærer seg nøytral.
3. august – Tyskland erklærer Frankrike krig.
3. august – Norge mobiliserer.
4. august –
Tyske styrker går inn i Belgia.
Storbritannia erklærer Tyskland krig .
USA erklærer seg nøytralt.
5. august – Montenegro erklærer krig mot Østerrike-Ungarn.
6. august –
Serbia erklærer Tyskland krig.
Østerrike-Ungarn erklærer Russland krig.
8. august – Britiske og franske styrker okkuperer det tyske protektoratet Togo.
12. august –
Storbritannia erklærer Østerrike-Ungarn krig.
Frankrike erklærer Østerrike-Ungarn krig.
Styrker fra Østerrike-Ungarn går inn i Serbia.
15. august – Panamakanalen ble åpnet.
20. august – Tyske styrker inntar Brussel.
23. august –
Tyske styrker krysser grensen til Frankrike.
Japan erklærer Tyskland krig.
26. august til 2. september – Første verdenskrig: Slaget ved Tannenberg.
==== September ====
1. september – Fuglearten vandredue dør ut i USA da det siste kjente eksemplaret av arten dør i en dyrehage i Cincinnati.
3. september – Giacomo della Chiesa blir valgt til ny pave under navnet Benedikt XV.
5. – 5. september – Første verdenskrig: Slaget ved Marne stanset den tyske offensiven mot Paris.
7. september – Første verdenskrig: Det første norske krigsforliset kommer idet dampskipet «Tyskla» går på en mine utenfor Nederland. 3 omkommer.
8. september – Første verdenskrig: Norge og Sverige inngår nøytralitetsavtale.
27. september – Russiske styrker går inn i Ungarn.
=== Fjerde kvartal ===
==== Oktober ====
1. oktober – Tyrkia sperrer Dardanellene.
10. oktober – Brennevinsforbudet oppheves mellom klokken 10 og 12 hverdager unntatt mandag og lørdag.
13. oktober – I Sør-Afrika gjør Boerne opprør mot det britiske styret.
29. oktober –
Tyrkia erklærer Russland krig.
Den tyrkiske marinen bombarderer Odessa og Sevestapol.
30. oktober –
Slaget ved Ypres: Den tyske framrykkingen i Belgia stanses. Skyttergravskrigen begynner.
Tyske fly angriper Paris.
==== November ====
3. november – Storbritannia sperrer Nordsjøen.
5. november – Storbritannia annekterer Kypros.
6. november – Slaget ved Marne: Den tyske framrykkingen mot Paris stanses.
14. november – Den tyrkiske sultan Mehmet V erklærer jihad mot Storbritannia.
16. november – Den tyske hjelpekrysseren «Berlin» interneres i Hommelvik. Mannskapet avvæpnes.
==== Desember ====
17. desember – Egypt blir britisk protektorat.
21. desember – For første gang bomber tyske fly sørkysten av England.
== Fødsler ==
=== Januar ===
4. – Fredrik Stabel, norsk skribent, avistegner og humorist (d. 2001)
5. – George Reeves, amerikansk skuespiller (d. 1959)
13. – Jijé, belgisk tegneserieskaper (d. 1980)
14. – Harold Russell, amerikansk skuespiller (d. 2002)
14. – Laszlo Ladany, ungarsk sinolog og forfatter (d. 1990)
17. – Kurt Franz, tysk visekommandant i Treblinka (d. 1998)
25. – Astrid Krog Halse, norsk lyriker (d. 2007)
31. – Jersey Joe Walcott, amerikansk bokser (d. 1994)
=== Februar ===
6. – Bernd Freytag von Loringhoven, tysk offiser (d. 2007)
6. – Forrest Towns, amerikansk friidrettsutøver (d. 1991)
14. – Britt G. Hallqvist, svensk forfatter og teolog (d. 1997)
15. – Jan-Magnus Bruheim, norsk forfatter (d. 1988)
17. – Roald Halvorsen, norsk politiker (d. 2010)
25. – Kurt Johansson, svensk skytter (d. 2011)
=== Mars ===
1. – Ralph Ellison, amerikansk forfatter (d. 1994)
2. – James Robert Knox, australsk kardinal (d. 1983)
3. – Asger Jorn, dansk kunstner (d. 1973)
6. – Robert Bergsaker, norsk forfatter, predikant og misjonær (d. 2009)
6. – Conrad Vogt-Svendsen, norsk prest (d. 1973)
7. – Gabriel Hauge, amerikansk økonom (d. 1981)
7. – Knut Bergsland, norsk professor i språkvitenskap (d. 1998)
8. – Elsa Ehrich, tysk krigsforbryter (d. 1948)
15. – Ole Grepp, norsk skuespiller (d. 1976)
18. – Ernst August IV av Hannover, britisk prins (d. 1987)
18. – Trygve Haugeland, norsk miljøvernminister (d. 1998)
19. – Jiang Qing, kinesisk politiker (d. 1991)
20. – Lilly Bølviken, norsk høyesterettsdommer (d. 2011)
25. – Norman Ernest Borlaug, amerikansk agronom og vinner av Nobels fredspris (d. 2009)
26. – William Westmoreland, amerikansk general (d. 2005)
28. – Bohumil Hrabal, tsjekkisk forfatter (d. 1997)
31. – Dagmar Lange, svensk forfatter (d. 1991)
31. – Octavio Paz, meksikansk forfatter og ambassadør (d. 1998)
=== April ===
1. – Ragnar Edenman, svensk politiker (d. 1998)
2. – Alec Guinness, britisk skuespiller (d. 2000)
3. – Kay Stammers, britisk tennisspiller (d. 2005)
4. – Marguerite Duras, fransk forfatter og regissør (d. 1996)
9. – Tove Jansson, finsk forfatter og kunstner (d. 2001)
13. – Lars Leiro, norsk samferdselsminister (d. 2005)
14. – Kari Grøn, norsk skuespillerinne (d. 2006)
14. – Ugo Poletti, italiensk kardinal (d. 1997)
21. – Gunnar Randers, norsk fysiker (d. 1992)
27. – Adolf Bjerke, norsk skuespiller (d. 2001)
=== Mai ===
3. – Arild Hamsun, norsk forfatter og frontkjemper (d. 1988)
7. – Undis Blikken, norsk skøyteløper (d. 1992)
9. – Oliver Schjerven Steigan, norsk botaniker og filmprodusent (d. 1998)
12. – Bertus Aafjes, nederlandsk dikter (d. 1993)
13. – Joe Louis, amerikansk bokser (d. 1981)
15. – Tenzing Norgay, nepalsk sherpa (d. 1986)
17. – Skjalg Halmøy, norsk forretningsmann (d. 2002)
18. – Pierre Balmain, fransk motedesigner (d. 1982)
23. – Max Stiepl, østerriksk skøyteløper (d. 1992)
31. – Alfred Dahlqvist, svensk langrennsløper (d. 1983)
31. – Axel Aass, norsk NS-politiker (d. 1977)
=== Juni ===
8. – Kåre Siem, norsk musiker og forfatter (d. 1986)
15. – Jurij Andropov, sovjetisk president og generalsekretær (d. 1984)
15. – Saul Steinberg, rumensk-amerikansk illustratør (d. 1999)
24. – Kari Diesen, norsk skuespillerinne (d. 1987)
24. – Myroslav Ivan Lubachivsky, ukrainsk kardinal (d. 2000)
24. – Olaf T. Ranum, norsk musikkvelgjører (d. 2004)
28. – Aribert Heim, østerriksk lege og krigsforbryter (d. 1992?)
28. – Øistein Strømnæs, norsk motstandsmann (d. 1980)
=== Juli ===
1. – Ahmad Hasan al-Bakr, irakisk president (d. 1982)
1. – Christl Cranz, tysk alpinist (d. 2004)
2. – Axel Segelcke Seeberg, norsk oversetter (d. 1994)
2. – Hubert Cieslik, tysk misjonær og historiker (d. 1998)
4. – Nuccio Bertone, italiensk bildesigner (d. 1997)
5. – Toralf Westermoen, norsk forretningsmann og politiker (d. 1986)
6. – Glenn Dunnaway, amerikansk NASCAR-fører (d. 1964)
8. – Billy Eckstine, amerikansk jazzmusiker (d. 1993)
9. – Willi Stoph, østtysk statssjef (d. 1999)
10. – Henrik Schildt, finsk-svensk skuespiller (d. 1997)
11. – Gøril Havrevold, norsk skuespillerinne (d. 1992)
12. – Kåre Orud, norsk billedhugger (d. 1998)
15. – Hammond Innes, britisk forfatter (d. 1998)
15. – Unni Lund, norsk maler (d. 2007)
15. – Jérôme Rakotomalala, madagassisk kardinal (d. 1975)
18. – Gino Bartali, italiensk syklist (d. 2000)
20. – Ersilio Tonini, italiensk kardinal (d. 2013)
23. – Alf Prøysen, norsk visesanger og forfatter (d. 1970)
23. – Reidar Kvammen, norsk fotballspiller og trener (d. 1998)
26. – Juan Francisco Fresno Larraín, chilensk kommandant (d. 2004)
31. – Louis de Funès, fransk skuespiller og komiker (d. 1983)
=== August ===
2. – Beatrice Straight, amerikansk skuespillerinne (d. 2001)
9. – Leif Hamre, norsk forfatter (d. 2007)
9. – Tove Jansson, finsk-svensk forfatter, tegneserieskaper og maler (d. 2001)
14. – Stieg Trenter, svensk forfatter (d. 1967)
14. – Poul Hartling, dansk statsminister (d. 2000)
23. – Øivind Fragell, norsk predikant og forfatter (d. 1993)
23. – Heinz Günther Guderian, tysk general (d. 2004)
24. – Rolf Holmberg, norsk fotballspiller (d. 1979)
26. – Toralf Tollefsen, norsk musiker (d. 1994)
28. – Arne Hovde, norsk skihopper (d. 1935)
=== September ===
8. – Bishweshwar Prasad Koirala, nepalsk politiker (d. 1982)
10. – Robert Wise, amerikansk regissør (d. 2005)
12. – Desmond Llewelyn, walisisk skuespiller (d. 1999)
14. – Lída Baarová, tsjekkisk-tysk skuespillerinne (d. 2000)
15. – Jens Otto Krag, dansk statsminister (d. 1978)
17. – William Grut, svensk utøver av moderne femkamp (d. 2012)
19. – Ada Polak, norsk kunsthistoriker og forfatter (d. 2010)
28. – Luigi Dadaglio, italiensk kardinal (d. 1990)
=== Oktober ===
2. – Markus Rotvold, norsk motstandsmann (d. 2012)
3. – Einar Lundeby, norsk lingvist (d. 2011)
6. – Thor Heyerdahl, norsk arkeolog, vitenskapsmann og etnolog (d. 2002)
15. – Wilhelm Kment, østerriksk fotballspiller og trener (d. 2002)
16. – Zahir Shah, afghansk konge (d. 2007)
21. – Kazimierz Świątek, polsk-hviterussisk kardinal (d. 2011)
27. – Dylan Thomas, britisk dikter (d. 1953)
27. – Rolv Ryssdal, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 1998)
=== November ===
2. – Justinus Darmojuwono, indonesisk kardinal (d. 1994)
5. – Herbert Czaja, tysk politiker (d. 1997)
7. – Gjermund Haugen, norsk folkemusiker (d. 1976)
8. – George Bernard Dantzig, amerikansk matematiker (d. 2005)
9. – Hedy Lamarr, amerikansk skuespillerinne (d. 2000)
11. – Emmanuel Kiwanuka Nsubuga, ugandisk kardinal (d. 1991)
15. – Giuseppe Caprio, italiensk kardinal (d. 2005)
15. – Santo Trafficante jr., amerikansk mafialeder (d. 1987)
16. – Eddie Chapman, britisk spion (d. 1997)
20. – Charles Berlitz, amerikansk forfatter og lingvist (d. 2003)
24. – Agostino Casaroli, italiensk kardinal (d. 1998)
25. – Joe DiMaggio, amerikansk baseballspiller (d. 1999)
=== Desember ===
4. – George Swindin, engelsk fotballspiller og trener (d. 2005)
9. – Max Manus, norsk motstandsmann (d. 1996)
10. – Reginald John Delargey, newzealandsk kardinal (d. 1979)
10. – Jo Van Fleet, amerikansk skuespillerinne (d. 1996)
13. – Karl Wazulek, østerriksk skøyteløper (d. 1958)
14. – Karl Carstens, tysk president (d. 1992)
14. – Rainer Hildebrandt, tysk frihetskjemper, historiker og forfatter (d. 2004)
22. – Edvard Bull d.y., norsk historiker (d. 1986)
23. – Gudrun Brauti Knutslid, norsk lyriker (d. 1983)
24. – Halvard Grude Forfang, norsk pedagog (d. 1987)
25. – Steinar Hauge, norsk veterinærprofessor (d. 1976)
29. – Domènec Balmanya, spansk fotballspiller (d. 2002)
31. – Birgit Sunnaas, norsk sykehusgrunnlegger (d. 1992)
== Dødsfall ==
21. januar – Theodor Kittelsen, kunstner (f. 1857)
3. april – Suzannah Ibsen, norsk dikterhustru (f. 1836)
14. juni – Adlai E. Stevenson, USAs 23. visepresident (f. 1835)
21. juni – Bertha von Suttner, østerriksk forfatter (f. 1843)
28. juni – Franz Ferdinand, erkehertug av Østerrike (f. 1863)
20. august – Pave Pius X (f. 1835)
10. oktober – Karl I av Romania (f. 1839)
== Idrett ==
Frigg blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Gjøvik-Lyn 4-2 i finalen.
25. juni – Fotballklubben Aalesund FK dannes.
== Litteratur ==
James Joyce – Dubliners
Selma Lagerlöf – Kejsarn av Portugallien
Sigrid Undset – Vaaren
Mathias Storch – Sinnattugaq («Drømmen»)
== Nobelprisvinnere ==
Fysikk – Max von Laue
Kjemi – Theodore W Richards
Medisin – Robert Bárány
Litteratur –
Fred – ingen pris ble delt ut | 1914 (MCMXIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1913 | 2023-02-04 | 1913 | ['Kategori:1913', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
23. januar – Tyrkias statsminister Nazim Pasja ble myrdet under et statskupp.
18. februar – Raymond Poincaré ble fransk president.
12. mars – Canberra ble hovedstad i Australia.
18. mars – Kong Georg I av Hellas ble myrdet i Saloniki.
20. mars – Sung Chiao-jen, en av grunnleggerne av det kinesiske nasjonalistpartiet ble skadd i et attentatsforsøk, og døde to dager senere.
13. mai – Igor Sikorsky ble den første til å fly et firemotors fly.
16. juni – Andre Balkankrig brøt ut.
10. oktober – Woodrow Wilson fullførte Panamakanalen.
3. november – I USA fikk Mary Phelps Jacob patent på BH-en.
1. desember – Linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane ble åpnet.
21. desember – Verdens første kryssord ble trykt i New York Worlds søndagsutgave.Niels Bohr publiserte den første beskrivelsen av atomets struktur.
Max Planck ble utnevnt til rektor for Universitetet i Berlin.
Gideon Sundbäck oppfant glidelåsen.
=== Norge ===
1. januar – Trondheim kommunale pensjonskasse ble opprettet.
7. juni – Den norske Amerikalinjes første skip DS «Kristianiafjord» gikk fra Bergen mot New York.
11. juni – Stortinget vedtar enstemmig å gi kvinner allmenn stemmerett.
29. juli – Oslo Vålerengens Idrettsforening blir stiftet under navnet Spring som endres året etter.
25. oktober - Stavanger Norsk Bibliotekforening blir stifta.
== Fødsler ==
=== Januar ===
4. – Malietoa Tanumafili II, konge av Samoa (d. 2007)
5. – Pierre Veuillot, fransk kardinal (d. 1968)
6. – Edward Gierek, polsk politiker (d. 2001)
6. – Loretta Young, amerikansk skuespillerinne (d. 2000)
9. – Richard Nixon, amerikansk president (d. 1994)
15. – Lloyd Bridges, amerikansk skuespiller (d. 1998)
22. – William John Conway, irsk kardinal (d. 1977)
25. – Witold Lutosławski, polsk komponist (d. 1994)
26. – Eric Wyndham White, britisk økonom (d. 1980)
28. – Ernst Cramer, tysk journalist (d. 2010)
29. – Victor Mature, amerikansk skuespiller (d. 1999)
30. – Kristoffer Haave, norsk forfatter (d. 1973)
=== Februar ===
4. – Rosa Parks, amerikansk borgerrettsforkjemper (d. 2005)
14. – Jimmy Hoffa, amerikansk fagforeningsleder (d. 1975)
17. – Annemarta Borgen, norsk forfatter (d. 1988)
18. – Artur Axmann, tysk offiser og leder for Hitler-Jugend (d. 1996)
18. – Johnny Pevik, norsk motstandsmann (d. 1944)
20. – Rex Tucker, britisk regissør (d. 1996)
24. – Kai Holst, norsk motstandsmann (d. 1945)
27. – Paul Ricœur, fransk filosof (d. 2005)
27. – Kazimierz Sabbat, polsk eksilpresident (d. 1989)
=== Mars ===
1. – Einar Nesmoen, norsk skytter (d. 2008)
15. – Gerd Nyquist, norsk forfatter (d. 1984)
23. – Heinz Linge, tysk SS-offiser (d. 1980)
26. – Paul Erdős, ungarsk matematiker (d. 1996)
26. – Maurice Lafforgue, fransk alpinist (d. 1970)
30. – Frankie Laine, amerikansk sanger (d. 2007)
=== April ===
3. – Per Borten, norsk statsminister (d. 2005)
4. – Muddy Waters, amerikansk musiker (d. 1983)
5. – Ruth Smith, færøysk maler (d. 1958)
6. – Ernst Diesen, norsk skuespiller (d. 1970)
10. – Stefan Heym, tysk forfatter og politiker (d. 2001)
13. – Lars Brandstrup, norsk gallerieier (d. 1997)
14. – Edwin Maria Steindl, ungarsk-norsk kunstner (d. 1996)
16. – Håkon Nilsen, norsk soldat (d. 1976)
19. – Ken Carpenter, amerikansk friidrettsutøver (d. 1984)
21. – Kai-Uwe von Hassel, tysk føderal minister og forbundsdagspresident (d. 1997)
=== Mai ===
4. – Per Monsen, norsk pressemann (d. 1985)
4. – Agnelo Rossi, brasiliansk kardinal (d. 1995)
10. – Ottar Fiskum, norsk musiker (d. 1988)
12. – Barrington Moore, amerikansk sosiolog, statsviter og historiker (d. 2005)
12. – Helmut Ormestad, norsk professor i fysikk (d. 1993)
16. – Sebastiano Baggio, italiensk kardinal (d. 1993)
21. – Leonard Cottrell, britisk forfatter og arkeolog (d. 1974)
24. – John Sanness, norsk historiker (d. 1984)
26. – Peter Cushing, britisk skuespiller (d. 1994)
29. – Tony Zale, amerikansk bokser (d. 1997)
31. – Gil Evans, canadisk jazzmusiker (d. 1988)
=== Juni ===
5. – Peter Doherty, nordirsk fotballspiller og trener (d. 1990)
10. – Tikhon Khrennikov, russisk komponist (d. 2007)
12. – Helge Sivertsen, norsk friidrettsutøver og kirke- og undervisningsminister (d. 1986)
17. – Bjarne Odd Weider, norsk biskop (d. 1985)
22. – Esther-Marie Wiig, norsk journalist (d. 2007)
29. – Earle Meadows, amerikansk friidrettsutøver (d. 1992)
=== Juli ===
4. – Ulderico Sergo, italiensk bokser (d. 1967)
5. – Eline Nygaard, norsk musiker (d. 2011)
6. – Jiří Hájek, tsjekkoslovakisk utenriksminister (d. 1993)
11. – Kofi Busia, ghanesisk statsminister (d. 1978)
11. – Christopher Ironside, britisk kunstner (d. 1992)
12. – Willis Eugene Lamb, amerikansk fysiker og nobelprisvinner i fysikk (d. 2008)
14. – Gerald Ford, amerikansk president (d. 2006)
15. – Darrell Huff, amerikansk forfatter og matematiker (d. 2001)
15. – Noor Mohammed Taraki, afghansk president (d. 1979)
23. – Michael Foot, britisk politiker (d. 2010)
29. – Erich Priebke, tysk SS-offiser (d. 2013)
=== August ===
10. – Heinz von Allmen, sveitsisk alpinist (d. 2003)
10. – Kalevi Kotkas, finsk friidrettsutøver (d. 1983)
13. – Narciso Jubany Arnau, spansk kardinal (d. 1996)
16. – Menachem Begin, israelsk statsminister (d. 1992)
17. – Mark Felt, amerikansk FBI-agent (d. 2008)
19. – Philipp von Bismarck, tysk politiker (d. 2006)
21. – Cornelius Johnson, amerikansk friidrettsutøver (d. 1946)
21. – Harry Magdoff, amerikansk økonom (d. 2006)
26. – Julius Döpfner, tysk kardinal (d. 1976)
27. – John Larsen, norsk skytter (d. 1989)
27. – Nina Schenk Gräfin von Stauffenberg, tysk motstandskjemper (d. 2006)
=== September ===
2. – Bill Shankly, skotsk fotballspiller og trener (d. 1981)
6. – Leônidas da Silva, brasiliansk fotballspiller (d. 2004)
12. – Jesse Owens, amerikansk friidrettsutøver (d. 1980)
14. – Jacobo Arbenz Guzmán, guatemalansk president (d. 1971)
15. – Hans Filbinger, tysk politiker (d. 2007)
15. – John N. Mitchell, amerikansk justisminister (d. 1988)
27. – Albert Ellis, amerikansk psykolog (d. 2007)
27. – Petter Jakob Bjerve, norsk finansminister (d. 2004)
28. – Alice Marble, amerikansk tennisspiller (d. 1990)
28. – Edith Pargeter, engelsk forfatter (d. 1995)
29. – Silvio Piola, italiensk fotballspiller (d. 1996)
=== Oktober ===
1. – Otto Øgrim, norsk fysiker og forfatter (d. 2006)
6. – Meret Oppenheim, sveitsisk kunstner (d. 1985)
6. – Livio Catullo Stecchini, vitenskapshistoriker (d. 1979)
10. – Claude Simon, fransk forfatter og nobelprisvinner i litteratur (d. 2005)
13. – Wolfgang Lüth, tysk offiser (d. 1945)
18. – Arne Skouen, norsk journalist, forfatter og regissør (d. 2003)
22. – Keiser Bao Dai av Vietnam (d. 1997)
23. – Odd Eidem, norsk forfatter (d. 1988)
30. – Arne Kjelstrup, norsk motstandsmann (d. 1995)
=== November ===
2. – Burt Lancaster, amerikansk skuespiller (d. 1994)
3. – Albert Cossery, fransk forfatter (d. 2008)
4. – Gig Young, amerikansk skuespiller (d. 1978)
5. – Vivien Leigh, britisk skuespiller (d. 1967)
7. – Albert Camus, fransk forfatter (d. 1960)
9. – Ebba Lodden, norsk politiker (d. 1997)
9. – Kalla Skrøvseth, norsk maler (d. 1997)
11. – Sonja Wigert, norsk-svensk skuespillerinne og spion (d. 1980)
13. – Lon Nol, kambodsjansk general og statsminister (d. 1985)
18. – Boye Asbjørn Killingberg, norsk musiker (d. 1993)
21. – Odd Vollan, norsk historiker (d. 2003)
22. – Benjamin Britten, britisk komponist (d. 1976)
28. – Trygve Mathisen, norsk historiker og statsviter (d. 1987)
=== Desember ===
6. – John Mikaelsson, svensk friidrettsutøver (d. 1987)
7. – Paul Gruda Koht, norsk diplomat (d. 2002)
13. – Arnold Brown, canadisk frelsesarmégeneral (d. 2002)
13. – Archie Moore, amerikansk bokser (d. 1998)
18. – Willy Brandt, tysk forbundskansler (d. 1992)
18. – Johan Zeier Cappelen, norsk diplomat (d. 2007)
19. – Juan Landázuri Ricketts, peruansk kardinal (d. 1997)
21. – Horatio Carter, engelsk fotballspiller og trener (d. 1994)
25. – Henri Nannen, tysk journalist og forlegger (d. 1996)
25. – Mieczysław Moczar, polsk politiker (d. 1986)
25. – Arvid Nilssen, norsk skuespiller (d. 1976)
26. – Frank Swift, engelsk fotballspiller (d. 1958)
== Dødsfall ==
3. januar – Hjalmar Johansen, polfarer og offiser (f. 1867)
7. januar – Xavier Mertz, sveitsisk polfarer (f. 1883)
2. februar – Gustaf de Laval, svensk oppfinner (f. 1845)
10. mars – Harriet Tubman, afroamerikansk frihetsforkjemper (f. 1820)
18. mars – Georg I av Hellas konge av Hellas (f. 1845)
8. juni – Emily Davison, britisk suffragette (f. 1872)
30. september – Rudolf Diesel, tysk oppfinner (f. 1858)
15. november – Camille Armand Jules Marie Prince de Polignac, fransk aristokrat (f. 1832)
25. november – Charlotte Christiane von Krogh, dansk malerinne (f. 1827)
== Idrett ==
8. januar – IL i BUL blir stiftet.
29. juli – Vålerengens Idrettsforening, VIF, blir stiftet.
13. oktober – Odd blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Mercantile 2-1 i finalen.
Sportsklubben Manglerud/Star blir stiftet.
== Musikk ==
Igor Stravinskij setter opp Vårofferet.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Heike Kamerlingh Onnes
Kjemi – Alfred Werner
Medisin – Charles Richet
Litteratur – Rabindranath Tagore
Fred – Elihu Root for 1912 og Henri La Fontaine for 1913.
== Litteratur == | == Begivenheter == | 2,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1912 | 2023-02-04 | 1912 | ['Kategori:1912'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
1. januar – Republikken Kina anerkjennes.
6. januar – New Mexico blir USAs 47. stat.
9. januar – Amerikanske marinesoldater invaderer Honduras.
18. januar – Robert Scott når Sydpolen.
12. februar – Kina tar i bruk den gregorianske kalenderen.
14. februar –
Arizona blir USAs 48.stat.
I Groton, Connecticut, blir den første dieseldrevne ubåten tatt i bruk.
5. mars – Italia blir de første til å bruke luftskip i militær sammenheng; de blir brukt til rekognosering vest for Tripoli bak den tyrkiske grensen.
30. mars – Frankrike etablerer et protektorat over Marokko.
10. april – RMS «Titanic» legger ut fra kai i Southampton, England på sin jomfrutur over Atlanterhavet.
14. – 15. april – RMS «Titanic» treffer et isfjell i Atlanterhavet og synker etter noen timer.
13. mai – Royal Flying Corps (nå Royal Air Force) blir opprettet i Storbritannia.
30. juli – Japans keiser Mutsuhito dør og sønnen Yoshihito blir hans etterfølger.
8. oktober – Første Balkankrig: Montenegro erklærer krig mot Tyrkia.
17. oktober – Bulgaria og Serbia erklærer krig mot Tyrkia.
5. november – Woodrow Wilson blir valgt til president i USA.
28. november – Albania erklærer seg selvstendig fra Det ottomanske riket.
=== Norge ===
Norges Lærerinneforbund blir dannet.
20. februar – Jens Bratlie tiltrer stillingen som statsminister.
25. februar – Norges første billøp arrangeres på isen på Bunnefjorden.
7. mars – Roald Amundsen annonserer at hans ekspedisjon har nådd Sydpolen, selv om de egentlig hadde nådd polen 14. desember 1911.
1. juni – Marineløytnant Hans Fleischer Dons foretar den første flyturen av en nordmann i Norge, fra Borre til Øra ved Fredrikstad.
24. september – Norsk Sykepleierforbund blir stiftet.
14. november – Venstre får ved stortingsvalget flertall alene med 64 mandat.
Tromsø Arbeiderparti blir stiftet.
15. november – Norges første riksantikvar Herman Major Schirmer blir utnevnt av Kongen i statsråd.
== Fødsler ==
=== Januar ===
7. – Charles Addams, amerikansk illustratør (d. 1988)
27. – Arne Næss, norsk filosof (d. 2009)
=== Februar ===
11. – Juan Carlos Aramburu, argentinsk kardinal (d. 2004)
25. – Émile Allais, fransk alpinist (d. 2012)
=== Mars ===
6. – Tore Hamsun, norsk kunstmaler og forfatter (d. 1995)
22. – Karl Malden, amerikansk skuespiller (d. 2009)
23. – Wernher von Braun, tysk forsker (d. 1977)
=== April ===
8. – Sonja Henie, norsk kunstløper (d. 1969)
14. – Arne Brustad, norsk fotballspiller (d. 1987)
15. – Kim Il-sung, nordkoreansk diktator (d. 1994)
=== Mai ===
9. mai – Per Imerslund, norsk forfatter, nasjonalsosialist og frontkjemper (d. 1943)
=== Juni ===
4. – Robert Jacobsen dansk kunstner (d. 1993)
16. – Arne Durban, norsk billedkunstner (d. 1993)
23. – Alan Turing, britisk matematiker (d. 1954)
28. – Carl Friedrich von Weizsäcker, tysk filosof (d. 2007)
=== Juli ===
12. – Laurean Rugambwa, tanzaniansk katolsk kardinal (d. 1997)
14. – Woody Guthrie, amerikansk musiker (d. 1967)
17. – Michael Gilbert, britisk forfatter (d. 2006)
31. – Milton Friedman, amerikansk økonom (d. 2006)
=== August ===
2. – Palle Huld, dansk skuespiller (d. 2010)
5. – Abbé Pierre, fransk katolsk prest (d. 2007)
17. – Gunnvor Advocaat, norsk billedkunstner (d. 1997)
23. – Gene Kelly, amerikansk skuespiller (d. 1996)
25. – Erich Honecker, østtysk politiker (d. 1994)
=== September ===
6. – Eva Sletto, norsk skuespillerinne (d. 2006)
7. – Johannes Andenæs, norsk jurist og professor i rettsvitenskap (d. 2003)
27. – Michelangelo Antonioni, italiensk regissør (d. 2007)
=== Oktober ===
10. – John Austrheim, norsk statsråd (d. 1995)
12. – Arnardo, norsk sirkusdirektør (d. 1995)
17. – Johannes Paul I, italiensk pave (d. 1978)
=== November ===
17. – Harry Ackerman, amerikansk TV-produsent (d. 1991)
19. – George Emil Palade, rumensk-amerikansk biolog og nobelprisvinner (d. 2008)
21. – Magli Elster, norsk lyriker, oversetter og litteraturkritiker (d. 1993)
=== Desember ===
9. – Rolf Wickstrøm, norsk fagforeningsleder (d. 1941)
12. – Thorbjørn Egner, norsk tegner, forfatter, visedikter og komponist (d. 1990)
12. – Henry Armstrong, amerikansk bokser (d. 1988)
17. – Olav Selvaag, norsk entreprenør (d. 2002)
22. – Lady Bird Johnson, amerikansk førstedame (d. 2007)
== Dødsfall ==
29. januar – Herman Bang, dansk forfatter (f. 1857)
17. februar – Edgar Evans, britisk polfarer (f. 1876)
17. mars – Lawrence Oates, britisk polfarer (f. 1880)
29. mars – Robert Falcon Scott, britisk polfarer og marineoffiser (f. 1868)
29. mars – Henry Bowers, britisk polfarer (f. 1883)
29. mars – Edward Adrian Wilson, britisk polfarer (f. 1872)
20. april – Bram Stoker, irsk forfatter (f. 1847)
14. mai – August Strindberg, svensk forfatter (f. 1849)
14. mai – Fredrik 8. av Danmark, dansk konge (f. 1843)
12. juni – Frédéric Passy, fransk politiker (f. 1822)
4. juli – Emil Stang, norsk høyesterettsadvokat, politiker og statsminister (f. 1834)
13. august – Jules Massenet, fransk komponist (f. 1842)
20. august – William Booth, Frelsesarmeens grunnlegger (f. 1829)
30. oktober – James S. Sherman, USAs 27. visepresident (f. 1855)
14. november – Alfonso Capecelatro di Castelpagano, italiensk kardinal (f. 1824)
14. desember – Belgrave Edward Sutton Ninnis, australsk polfarer (f. 1887)
== Idrett ==
Oscar Mathisen vinner alle fire distansene og blir verdensmester på skøyter under VM på Frogner stadion han setter verdensrekord på 500 m og 10 000 m.
16. mars – Stabæk Fotball, blir stiftet.
5. mai – Åpningsseremoni i De 5. olympiske leker i Stockholm.
USA blir beste nasjon med 25 gull- 18 sølv- og 20 bronsemedaljer.
Sverige kom på andreplass med medaljefordelingen: 24-24-17.
1. juli – Fotballklubben Mandalskameratene blir stiftet
7. juni – Kristiansund Fotballklubb blir stiftet.
22. juli – De 5. olympiske leker avsluttes.
Mercantile blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Fram Larvik 6-0 i finale-omkamp. Første kamp endte med 2-1-seier til Fram, men det ble besluttet å spille finalen på nytt fordi Fram hadde benyttet en spiller som ikke var spilleberettiget.
Idrettsforeningen Ready vinner det første norgesmesterskap i bandy.
== Musikk ==
Arthur Rubinstein gjør sin London-debut
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Nils Gustaf Dalén
Kjemi – Victor Grignard, Paul Sabatier
Medisin – Alexis Carrel
Litteratur – Gerhart Johann Robert Hauptmann
Fred – Prisen reservert til 1913
== Litteratur ==
Knut Hamsun – Den siste glæde
Selma Lagerlöf – Körkarlen
Thomas Mann – Der Tod in Venedig
Sigrid Undset – Fattige skjebner | == Begivenheter == | 2,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1909 | 2023-02-04 | 1909 | ['Kategori:1909', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
5. januar – Colombia anerkjenner Panamas selvstendighet.
16. januar – Ernest Shackletons ekspedisjon finner den magnetiske sydpol.
28. januar – USA trekker tilbake sine tropper på Cuba.
8. februar – Frankrike og Tyskland anerkjenner Marokkos uavhengighet.
24. februar – Den første fargefilm blir vist på kino i Brighton England.
26. februar – Tyrkia godtar Østerrike-Ungarns annektering av Bosnia-Hercegovina.
8. mars – Kvinnedagen ble feiret for første gang i USA.
12. mars – Storbritannia erklærer at landet heretter har som mål å bygge to slagskip mer enn Tyskland hvert år.
26. mars – Russiske styrker intervenerer til fordel for sjahen i Nord-Persia.
31. mars – Serbia godtar Østerrike-Ungarns annektering av Bosnia-Hercegovina.
6. april – Robert Peary påstår at han har nådd Nordpolen.
13. april –
Tyrkia anerkjenner Bulgarias selvstendighet.
Militært opprør i Tyrkia.
27. april – I Tyrkia blir sultan Abdul Hamid avsatt og etterfølges av sin bror Muhammed V.
16. juli – I Tyrkia tvinges Muhammed V til å abdisere til fordel for sin sønn Ahmed.
25. juli – Franskmannen Louis Blériot blir den første som flyr over Den engelske kanal.
25. oktober – Japans prins Ito myrdes av en koreansk nasjonalist. Japan innfører japansk diktatur i Korea.
17. desember – Kong Leopold 2 av Belgia dør. Albert I blir ny konge.
19. desember – Statskupp i Venezuela.I Armenia pågår omfattende massakre av sivile.
Arnold van Gennep utgav boken Les Rites de Passage som introduserer begrepet overgangsrite.
=== Norge ===
19. februar – Den Nationale Scene i Bergen flytter inn i nye lokaler.
24. februar – Stavanger elektromontørforening blir stiftet.
5. mai – Norsk Luftseiladsforening blir stiftet.
5. mai – Norges første ubåt, Kobben, blir sjøsatt i Kiel i Tyskland.
9. august – Rjukanbanen blir innviet. Norges første jernbaneferge settes i drift på Tinnsjøen.
19. august – Stortinget vedtar sykeforsikring for alle lønnsarbeidere.
10. september – Stortinget vedtar Fabrikktilsynsloven.
18. september – Stortinget vedtar konsesjonsplikt og hjemfallsrett ved kjøp av fosser, konsesjonsplikt ved kjøp av skoger og gruvedrift.
22. oktober – Norges Blindeforbund blir stiftet.
23. oktober – Sjøgrensen mellom Norge og Sverige fastsettes av Den faste voldgiftsdomstol.
27. november – Bergensbanen blir innviet.
10. desember – Trondheim Symfoniorkester blir stiftet.Molde får elektrisk belysning.
Norges Rederforbund blir stiftet.
Psykologisk institutt ved universitetet i Oslo ble opprettet.
== Fødsler ==
9. januar – Anthony Mamo, maltesisk president (d. 2008)
15. januar – Knut Skinnarland, norsk billedhugger (d. 1993)
7. mars – Roger Revelle, amerikansk klimaforsker, statsviter og universitetsadministrator (d. 1991)
31. mars – Robert Brasillach, fransk forfatter (d. 1945)
29. april – Tom Ewell, amerikansk skuespiller (d. 1994)
18. mai – Hjørdis Ring, skuespiller (d. 2001)
30. mai – Benny Goodman, amerikansk jazzmusiker (d. 1986)
18. juli – Andrej Gromyko, sovjetisk politiker (d. 1989)
27. juli – Hilde Domin, tysk forfatter (d. 2006)
21. september – Kwame Nkrumah, ghanesisk politiker (d. 1972)
28. oktober – Francis Bacon, irsk maler (d. 1992)
16. november – Kristian Kristiansen, norsk forfatter (d. 1980)
20. november – Olav Strømme, norsk maler (d. 1978)
2. desember – Marion Dönhoff, tysk journalist (d. 2002)
12. desember – Elis Wiklund, svensk langrennsløper (d. 1982)
20. desember – Vagn Holmboe, dansk komponist (d. 1996)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
2. – Ivar Arosenius, svensk maler, illustratør og barnebokforfatter (f. 1878)
20. – Torkel Halvorsen Aschehoug, norsk rettsfilosof, sosialøkonom og politiker (f. 1822)
=== Februar ===
17. – Geronimo, apachehøvding (f. 1829)
24. – Fanny Cornforth, engelsk modell (f. 1835)
=== April ===
8. – Venceslaus Ulricus Hammershaimb, færøysk prest og filolog (f. 1819)
15. – Mathilde Andersson, svensk veverske (f. 1824)
=== Mai ===
18. – George Meredith, britisk forfatter (f. 1828)
18. – Isaac Albéniz, spansk pianist og komponist (f. 1860)
=== November ===
14. – Joshua Slocum, amerikansk sjømann og eventyrer (f. 1844)
21. – Peder Severin Krøyer, norsk-dansk maler (f. 1851)
=== Desember ===
17. – Leopold II, belgisk konge (f. 1835)
== Idrett ==
13. mai – Det første Giro d'Italia blir avholdt i Milano, Italia. Den italienske syklisten Luigi Ganna vinner løpet.
Lyn blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Odd 4-3 i finalen.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Guglielmo Marconi, Karl Ferdinand Braun
Kjemi – Wilhelm Ostwald
Medisin – Theodor Kocher
Litteratur – Selma Lagerlöf
Fred – Auguste Marie Francois Beernaert og Paul Henri Benjamin Balluet
== Litteratur ==
Karen Blixen – Tilskueren
Olav Duun – På tvert
Sigrid Undset – Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis | == Begivenheter == | 2,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1908 | 2023-02-04 | 1908 | ['Kategori:1908', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
6. januar – Opprør i Marokko. Mulai Hafid utropes til ny sultan i Fez.
12. januar – En langdistanse radiosending blir sendt fra Eiffeltårnet for første gang.
26. januar – USA, brødrene Wright leverer verdens første militære fly til US Army i februar.
1. februar – I Lisboa, Portugal myrdes kong Carlos I og hans kronprins. Kongens nest eldste sønn blir ny konge under navnet Manuel I.
5. april – Herbert Henry Asquith blir Storbritannias statsminister.
10. mai – Morsdagen feires for første gang i Grafton, Vest-Virginia, USA.
14. juni – Tyskland vedtar å ruste opp marinen med ytterlige fire slagskip.
23. juni – I Persia avsetter Muhammed Ali Shah regjeringen, innfører unntakstilstand og opphever grunnloven av 1906. Statskuppet utløser borgerkrig.
30. juni – Tunguska-eksplosjonen, antatt å skyldes en asteroide eller komets kollisjon med jorden, raserer mer enn 2000 kvadratkilometer skog i Sibir.
13. juli –
På havnen Malmö, Sverige sprenges fartøyet «Amalthea» som benyttes som herberge for engelske streikebrytere. En omkommer og 23 kommer til skade. Senere dømmes en ungsosialist til døden og to til livsvarig straffearbeide for attentatet. Dødsstraffen omgjøres til slutt til livsvarig straffearbeide.
Kvinner får for første gang delta i et moderne OL.
24. juli – I Tyrkia tvinger Ungtyrkerne sultan Abd al-Hamid II til å gjeninnføre grunnloven av 1876.
26. juli – Bureau of Investigation, senere Federal Bureau of Investigation, opprettes i USA.
20. august – Kong Leopold II av Belgia overfører kolonien Kongo, inntil da kongens private eiendom, til den belgiske staten.
23. august – I Marokko beseirer sultan Mulai Hafid den gamle sultanen Abdul Aziz ved Marrakech.
5. oktober – Bulgaria erklærer seg uavhengig fra Tyrkia.
6. oktober – Østerrike annekterer Bosnia-Hercegovina.
7. oktober – Kypros går i union med Hellas.
24. september – Den første Ford modell T bygges.
14. november – Etter at keiser Guand Xu døde dagen før innsettes den to år gamle Puyi som keiser i Kina.
28. desember – 75 000 mennesker omkommer i jordskjelv i Messina, Italia.
=== Norge ===
18. januar – Stortinget godkjenner Integritetstraktaten.
19. mars – Jørgen Løvlands regjering (V) går av og erstattes av Gunnar Knudsens første regjering (også V)
28. mars – Barken «Inglewood» eksploderer på Mandals havn. 14 mennesker omkommer.
13. mai – Det innføres forbud mot fisking med trål i norsk sjøterritorium
28. juni – Store deler av Fredrikstad sentrum brenner ned. 23 trehus går opp i flammer.
10. juli – Kong Haakon VII åpner Thamshavnbanen, Norges første elektriske jernbane.
25. juli – D/S «Gøteborg» kolliderer med lokalbåten «Bekkelaget» ved Hovedøya. Elleve mennesker drukner.
31. juli – Frankrikes president Fallières besøker Kristiania.
22. august – DS «Folgefonden» grunnstøter og synker ved Skånevik. 26 mennesker omkommer.
3. september – Menighetsfakultetet blir åpnet.
11. september – Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson feirer gullbryllup på Aulestad.
17. oktober – Gustav Vigelands Abelmonument avsløres.
Norges Skiforbund blir stiftet.En koppeepidemi bryter ut i Kristiania.
Kong Edward og dronning Alexandra av Storbritannia besøker Norge.
Norges første rutebil settes i gang på strekningen Molde–Battenfjorden.
Sportsklubben Brann blir stiftet.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
12. januar – Jean Delannoy, fransk regissør (d. 2008)
15. januar – Edward Teller, ungarsk-amerikansk fysiker (d. 2003)
26. januar – Stephane Grappelli, fransk-italiensk fiolinist (d. 1997)
23. mars – Joan Crawford amerikansk skuespiller (d. 1977)
=== Andre kvartal ===
1. april – Abraham Maslow, amerikansk psykolog (d. 1970)
5. april – Bette Davis, amerikansk skuespiller (d. 1989)
5. april – Herbert von Karajan, østerriksk dirigent (d. 1989)
11. april – Jane Bolin, USAs første svarte kvinnelige dommer (d. 2007)
9. april – Odd Bang-Hansen, norsk forfatter (d. 1984)
24. april – Józef Gosławski, polsk billedhugger og gravør (d. 1963)
28. april – Oskar Schindler; tysk forretningsmann (d. 1974)
5. mai – Alf Andersen, olympisk mester i hopp (d. 1975)
20. mai – James Stewart, amerikansk skuespiller (d. 1997)
23. mai – Max Abramovitz amerikansk arkitekt (d. 2004)
28. mai – Ian Fleming, britisk forfatter (d. 1964)
30. mai – Hannes Alfvén svensk arkitekt (d. 1995)
21. juni – Erik Brofoss, finansminister og sentralbanksjef (d. 1979)
=== Tredje kvartal ===
8. juli – Nelson Rockefeller, USAs 41. visepresident (d. 1979)
14. juli – Dagfinn Hauge, norsk biskop (d. 2007)
26. juli – Salvador Allende, chilensk president (d. 1973)
14. august – Arne Ekeland, maler (d. 1994)
18. august – Olav H. Hauge, forfatter (d. 1994)
27. august – Lyndon B. Johnson, amerikansk president (d. 1973)
7. september – Michael E. DeBakey, amerikansk kirurg (d. 2008)
13. september – Chu Berry, amerikansk jazzmusiker (d. 1941)
=== Fjerde kvartal ===
16. oktober – Enver Hoxha, albansk statsleder (d. 1985)
19. oktober – Geirr Tveitt, komponist og pianist (d. 1981)
31. desember – Simon Wiesenthal, nazi-jeger (d. 2005)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
9. – Wilhelm Busch, tysk maler (f. 1832)
9. – Peter Theodor Holst, norsk offiser, embetsmann og politiker (f. 1843)
14. – Holger Drachmann, dansk poet og dramatiker (f. 1846)
18. – Herman Snellen, nederlandsk oftalmolog (f. 1834)
20. – Heinrich Hübschmann, tysk orientalist (f. 1848)
23. – Vilhelm Dons, norsk jurist (f. 1868)
28. – Josef Freinademetz, østerriksk misjonær (f. 1852)
28. – Ragnhild Jølsen, norsk forfatter (f. 1875)
28. – François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne, fransk katolsk kardinal (f. 1844)
=== Februar ===
1. – Carlos I, portugisisk konge (f. 1863)
1. – Ludvig Filip av Portugal, portugisisk kongelig (f. 1887)
3. – Ferdinand Meldahl, dansk arkitekt og bygningsinspektør (f. 1827)
13. – David Hesser, amerikansk vannpolospiller (f. 1884)
29. – John Hope, 1. marki av Linlithgow (f. 1860)
=== Mars ===
7. – Otto Gjerdrum, norsk forretningsmann og jurist (f. 1831)
14. - Lester Allan Pelton, amerikans oppfinner, regnes som peltonturbinens far (f. 1829)
17. – Giovanni Battista Casali del Drago, italiensk katolsk kardinal (f. 1838)
31. – Barbier de Meynard, fransk historiker og orientalist (f. 1826)
=== April ===
2. – Harald Emil Høst, dansk jurist og politiker (f. 1835)
13. – Aasta Hansteen, norsk kvinnesakspioner (f. 1824)
22. – Henry Campbell-Bannerman, britisk politiker (f. 1836)
23. – Gustav Adolph Guldberg, norsk medisinprofessor (f. 1854)
25. – Gennaro Portanova, italiensk katolsk kardinal (f. 1845)
25. – Harry Storer, engelsk fotball- og cricketspiller (f. 1870)
=== Mai ===
24. – Tom Morris sr., skotsk golfpioner (f. 1821)
=== Juni ===
2. – Redvers Henry Buller, britisk general (f. 1839)
2. – Aimar Sørenssen, norsk jurist og politiker (f. 1823)
14. – Frederick Stanley, 16. jarl av Derby (f. 1841)
21. – Nikolaj Rimskij-Korsakov, russisk komponist (f. 1844)
24. – Grover Cleveland, amerikansk president (f. 1837)
=== Juli ===
2. – Wilhelm Grube, tysk sinolog (f. 1855)
5. – Jonas Lie, forfatter (f. 1833)
11. – Friedrich Adolph Traun, tysk tennisspiller (f. 1876)
15. – Olav Hurum, norsk lyriker (f. 1884)
20. – Demetrius Vikelas, gresk forretningsmann (f. 1835)
22. – Randal Cremer, engelsk politiker og nobelprisvinner (f. 1828)
22. – Carlo Nocella, italiensk katolsk kardinal (f. 1826)
23. – Wernher von Quistorp, prøyssisk jurist og politiker (f. 1856)
=== August ===
2. – Jørgen Breder Faye, norsk handelsmann, bankmann og politiker (f. 1823)
8. – Joseph Maria Olbrich, østerriksk arkitekt og designer (f. 1867)
25. – Henri Becquerel, fransk fysiker (f. 1852)
27. – Thorvald Bindesbøll, dansk arkitekt (f. 1846)
=== September ===
22. – Jacob Jonathan Aars, norsk språk- og skolemann (f. 1837)
26. – Samuel Duvall, amerikansk bueskytter (f. 1836)
28. – Pablo de Sarasate, spansk fiolinist (f. 1844)
=== Oktober ===
8. – James Stott, engelsk fotballspiller (f. 1871)
20. – Werner Werenskjold, norsk målmann (f. 1831)
21. – Charles Eliot Norton, amerikansk forfatter og kunstprofessor (f. 1827)
24. – Carl Tellefsen, norsk-amerikansk skihopper (f. 1854)
25. – Lorenz Frølich, dansk maler og illustratør (f. 1820)
26. – François-Désiré Mathieu, fransk katolsk kardinal (f. 1839)
27. – Salvador Casañas y Pagés, spansk katolsk kardinal (f. 1834)
=== November ===
4. – Tomás Estrada Palma, kubansk general (f. 1835)
8. – Victorien Sardou, fransk dramatiker og forfatter (f. 1831)
14. – Storfyrst Aleksej Aleksandrovitsj av Russland (f. 1850)
15. – Cixi, kinesisk regent (f. 1835)
25. – Guangxu-keiseren, kinesisk keiser (f. 1871)
27. – Knud Bergslien, norsk maler (f. 1827)
27. – Einar Løchen, norsk jurist og politiker (f. 1850)
=== Desember ===
2. – Franz von Sales Maria Doppelbauer, østerriksk katolsk biskop (f. 1845)
2. – John Taylor, amerikansk friidrettsutøver (f. 1882)
20. – Joseph Maria Pernter, østerriksk katolsk prest (f. 1848)
23. – Garrett Serviss, amerikansk friidrettsutøver (f. 1878)
24. – Nils Gude, norsk maler (f. 1859)
29. – Herman af Sillén, svensk sjøoffiser og maler (f. 1857)
=== Ukjent dato ===
Bille Aubert, norsk jurist (f. 1868)
Jørgen Bang, norsk skipsreder (f. 1829)
Ludvig Marinus Biørn, norsk-amerikansk prest og salmedikter (f. 1833)
Constantius Flood, norsk forfatter, sjømann og bonde (f. 1837)
Carl Hall, dansk redaktør og fjellklatrer (f. 1848)
Simon Wright Hofgaard, norsk skolemann og lærebokforfatter (f. 1843)
Ole Endresen Kolflot, norsk fjellklatrer (f. 1843)
Archibald John Little, engelsk forfatter (f. 1838)
Ole Moene, norsk treskjærer (f. 1839)
Nikolaj Petrovskij, russisk generalkonsul (f. 1837)
Peder Ferdinand Reinhardt, norsk forretningsmann og politiker (f. 1836)
Rasmus Sindre, norsk redaktør og politiker (f. 1859)
Knut Severin Spenning, norsk skolemann og forfatter (f. 1831)
Sun Yirang, kinesisk filolog og lingvist (f. 1848)
Rasmus Theisen, norsk jurist, embetsmann og politiker (f. 1837)
Gunvald Thorkildsen, norsk teolog og biskop (f. 1845)
== Idrett ==
27. april – De 4.olympiske leker åpner i London. Storbritannia blir beste nasjon med 54 gull-, 46 sølv- og 38 bronsemedaljer foran USA med medaljefordelingen; 23-12-12. Norge tar to gull, begge i frigevær; Albert Helgerud i 300 m individuelt samt 300 m lagkonkurranse.
12. juli – Norges første fotball-landskamp:
Sverige-Norge 11-3 (5-2)– Stadion: Idrottsforbundets Grusplan, Göteborg
Dommer: Charles Smith
Mål: (Norge) 1 min. Minotti Bøhn, 45 min. Hans Endrerud, 66 min. Minotti Bøhn
Lagoppstilling Norge (2-3-5) Sverre Lie-Macken W. Aas- Wilhelm Brekke- Harald Johansen – Arvid Arisholm- Poul Houmann- Victor Nystad – Minotti Bøhn, Frithjof Skonnord – Hans Endrerud – Tryggve Gran
13. juli – Kvinner får for første gang delta i et moderne OL.
26. september – Sportsklubben Brann blir stiftet i Bergen.
Lyn blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Odd 3-2 i finalen.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Gabriel Lippmann
Kjemi – Ernest Rutherford
Medisin – Ilja Metsjnikov, Paul Ehrlich
Litteratur – Rudolf Christoph Eucken
Fred – Klas Pontus Arnoldson og Fredrik Bajer
== Litteratur ==
Lenoid Andrejev – De syv hengte
E. M. Forster – A Room with a View
Jack London – The Iron Heel (Jernhælen)
Olav Duun – Marjane
Knut Hamsun – Benoni og Rosa
Sigrid Undset – Den lykkelige alder
Hans E. Kinck – Driftekaren | == Begivenheter == | 2,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1906 | 2023-02-04 | 1906 | ['Kategori:1906'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
3. februar – I St. Petersburg blir 53 revolusjonærer henrettet
3. mars – Alle skattebetalere over 24 år i Finland får stemmerett
7. april –
* Vulkanen Vesuv har et utbrudd over 100 mennesker dør og byen Ottaiano lagt i ruiner.
* Algeciras-konferansen gir Frankrike og Spania kontroll over Marokko.
18. april – Store deler av San Francisco rammes av ødeleggende jordskjelv med antatt styrke på 7,8 (Richters skala).
23. mai – Wright-brødrene får patent nr. 821 393 for deres «flyvende maskin».
18. september – En tyfon dreper ca. 10 000 mennesker i Hongkong
2. november – Leo Trotskji døms til livsvarig forvisning til Sibir
=== Norge ===
12. januar – Gruvedrift starter ved A/S Sydvaranger i Finnmark.
4. – 5. februar – Noregs mållag blir stiftet i Kristiania
1. mars – Dampskipet «Thor» forliser ved Lyngholmen i Sveio; 39 mennesker omkommer.
2. mars –
Den første norske Blå Kors-foreningen stiftes i Kristiania.
25 fiskere omkom i et uvær på Foldafjorden (den andre gjæslingulykken)
8. mars – 19 mennesker omkommer i et snøskred ved fiskeværet Steine i Lofoten.
22. juni – Kong Haakon og dronning Maud blir kronet i Nidarosdomen.
27. juni – Norges Kooperative Landsforening stiftes.
4. september – Roald Amundsen seiler med «Gjøa» gjennom Nordvestpassasjen.
== Fødsler ==
15. januar – Aristoteles Onassis gresk skipsreder (d. 1975)
4. februar – Dietrich Bonhoeffer, tysk teolog (d. 1945)
19. mars – Adolf Eichmann, tysk nazist (d. 1962)
3. juni – Josefine Baker, amerikansk sanger og danser (d. 1975)
25. september – Dmitrij Sjostakovitsj, russisk komponist (d. 1975)
19. juli – Klaus Egge, norsk komponist (d. 1979)
29. juli – Olav Lian, norsk langrennsløper kombinert (d. 2000)
5. oktober – Robert O. Wilson, amerikansk lege (d. 1967)
13. oktober – Samuel Beckett, irsk-fransk forfatter og dramatiker (d. 1989)
14. oktober – Hannah Arendt, tysk filosof (d. 1975)
26. oktober – Primo Carnera, italiensk bokser (d. 1967)
13. november – Torborg Nedreaas, norsk forfatter (d. 1987)
1. desember – Jakob Sande, norsk lyriker (d. 1967)
19. desember – Leonid Bresjnev, sovjetisk politiker (d. 1982)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
5. – Ferdinand Heribert von Galen, tysk greve og politiker (f. 1831)
10. – William Rainey Harper, amerikansk akademiker (f. 1856)
18. – Gudbrand Bøhn, norsk musiker og pedagog (f. 1839)
19. – Bartolomé Mitre, argentinsk offiser, journalist og forfatter (f. 1821)
20. – Marcelo Spínola y Maestre, spansk katolsk kardinal (f. 1835)
25. – Pierre-Lambert Goosens, belgisk katolsk kardinal (f. 1827)
25. – Joseph Wheeler, amerikansk soldat og politiker (f. 1836)
29. – Felice Beato, italiensk-britisk fotograf (f. 1832)
29. – Christian IX, dansk konge (f. 1863)
=== Februar ===
7. – Karl Bomansson, finsk historiker og statsarkivar (f. 1827)
9. – Jónatan Þorláksson, islandsk bonde og forfatter (f. 1825)
10. – Adolphe-Louis-Albert Perraud, fransk katolsk kardinal (f. 1828)
15. – Achille Manara, italiensk katolsk kardinal (f. 1827)
=== Mars ===
2 – Kristofer Hansteen, norsk anarkist (f. 1865)
4. – John Schofield, amerikansk offiser og politiker (f. 1831)
10. – Eugen Richter, tysk skribent og politiker (f. 1838)
14. – Cecil Bendall, britisk indolog (f. 1856)
23. – Makonnen Woldemikael Gudessa, etiopisk adelig (f. 1852)
31. – Haldor Midthus, norsk volapükist (f. 1840)
=== April ===
1. – Johannes Wilhelm Christian Steen, norsk statsminister (f. 1827)
5. – Wyke Bayliss, engelsk kunstner og forfatter (f. 1835)
6. – Alexander Kielland, norsk forfatter (f. 1849)
10. – Georgij Gapon, russisk prest og fagforeningsleder (f. 1870)
13. – Martin Müller, norsk politiker (f. 1835)
14. – Giuseppe Callegari, italiensk katolsk kardinal (f. 1841)
14. – Ole Irgens, norsk politiker (f. 1829)
18. – Louis Martín, spansk generalsuperior for jesuittordenen (f. 1846)
18. – Hans Hagerup-Lyngvær, norsk politiker (f. 1856)
19. – Pierre Curie, fransk vitenskapsmann (f. 1859)
21. – Joseph-Marie-Guillaume Labouré, fransk katolsk kardinal (f. 1841)
=== Mai ===
1. – Ole Peter Hansen Balling, norsk maler (f. 1823)
5. – Fredrik Waldemar Hvoslef, norsk biskop (f. 1825)
15. – Otto Christian Hiorth, norsk lege og politiker (f. 1850)
23. – Henrik Ibsen, forfatter (f. 1828)
24. – Heinrich Reimann, tysk musiker (f. 1850)
29. – Kibataro Oki, japansk forretningsmann (f. 1848)
30. – Michael Davitt, irsk republikaner, nasjonalist og journalist (f. 1846)
=== Juni ===
3. – John Maxwell, amerikansk golfspiller (f. 1871)
8. – Christian Frederik Emil Horneman, dansk komponist og dirigent (f. 1840)
11. – Jacob Bratland, norsk forretningsmann (f. 1859)
20. – Ernst Schultz, dansk friidrettsutøver (f. 1879)
=== Juli ===
11. – Tomás Regalado, salvadoransk offiser og politiker (f. 1861)
16. – Alfred Beit, britisk gull- og diamantmagnat (f. 1853)
22. – Johan Christian Lund, norsk lege (f. 1830)
23. – Kodama Gentarō, japansk general og politiker (f. 1852)
30. – Claus Nieuwejaar Worsøe, norsk embetsmann (f. 1822)
=== August ===
11. – Ole Nilsen Ravna, norsk oppdager (f. 1841)
15. – Ole Island, norsk politiker (f. 1833)
=== September ===
1. – Giuseppe Giacosa, italiensk forfatter (f. 1847)
4. – Walter Scott Dahl, norsk advokat, forfatter og politiker (f. 1839)
5. – Ludwig Boltzmann, østerriksk fysiker (f. 1844)
12. – Ernesto Cesàro, italiensk matematiker (f. 1859)
13. – Christian Christie, norsk arkitekt (f. 1832)
14. – Johan Sagadalen, norsk bjørneangrepsoffer (f. 1892)
15. – Louis Hornbeck, dansk musiker (f. 1840)
18. – Niels Alstrup, norsk prest og politiker (f. 1820)
22. – Oscar Levertin, svensk forfatter (f. 1862)
22. – Julius Stockhausen, tysk musiker (f. 1826)
29. – Victor-Auguste-Isidore Dechamps, belgisk katolsk kardinal (f. 1810)
=== Oktober ===
1. – Henrik Finne, norsk embetsmann (f. 1836)
5. – Arnt Peter Island, norsk offiser og politiker (f. 1821)
15. – Samuel Isaac Joseph Schereschewsky, russisk misjonær (f. 1831)
19. – Charles Pfizer, tysk-amerikansk kjemiker (f. 1824)
22. – Paul Cézanne, fransk maler (f. 1839)
=== November ===
3. – Egil Hartmann, norsk jurist, pressemann og akivar (f. 1859)
5. – Frits Thaulow, norsk maler (f. 1847)
22. – Ernst Josephson, svensk maler og dikter (f. 1851)
28. – Oskar Andersson, svensk humortegner (f. 1877)
=== Desember ===
7. – Elie Ducommun, sveitsisk journalist og fredsaktivist (f. 1833)
9. – Ferdinand Brunetière, fransk kritiker og litteraturhistoriker (f. 1849)
11. – Axel Lindahl, svensk fotograf (f. 1841)
11. – Charles Townsend, amerikansk fekter (f. 1873)
17. – Donato Brambani, norsk forretningsmann (f. 1834)
23. – Kong Ngungunhane (f. ca. 1850)
29. – Felice Cavagnis, italiensk katolsk kardinal (f. 1841)
29. – Luigi Tripepi, italiensk katolsk kardinal (f. 1836)
30. – Josephine Butler, engelsk feminist og forfatter (f. 1828)
=== Ukjent dato ===
Pål Olson Grøt, norsk rosemaler (f. 1812)
Henrik Hetle, norsk bonde (f. 1870)
== Idrett ==
Liverpool FC blir engelsk seriemester
Odd blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Sarpsborg 1-0 i finalen.
Moss Fotballklubb blir stiftet 28. august i Moss.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Joseph John Thomson
Kjemi – Henri Moissan
Medisin – Camillo Golgi, Santiago Ramón y Cajal
Litteratur – Giosuè Carducci
Fred – Theodore Roosevelt
== Litteratur ==
Selma Lagerlöf – Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige (del I) | == Begivenheter == | 2,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1905 | 2023-02-04 | 1905 | ['Kategori:1905', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Albert Einstein utgir sin berømte relativitetsteori.
22. januar – Den blodige søndagen i St. Petersburg under 1905-revolusjonen i Russland. (9. januar etter den julianske kalender som var i bruk i Russland).
3. mars – Tsar Nikolai II av Russland sier seg villig til å opprette en folkevalgt forsamling (dumaen).
5. mars – Russiske styrker begynner tilbaketrekningen fra Mukden, Mandsjuria, etter å ha mistet 100 000 mann på tre dager.
4. april – Et jordskjelv rammer Kangra, India. 370 000 mennesker omkommer.
29. juli – USA og Japan inngår den hemmelige Taft-Katsuraavtalen.
17. november – Japan påtvinger Korea Eulsatraktaten.
=== Norge ===
17. januar – 61 omkommer i en rasulykke i Loen.
5. mars – Folkemøter over hele landet krever oppløsning av unionen mellom Sverige og Norge.
6. mars – Stortinget vedtar å opprette eget norsk konsulatvesen.
11. mars – Francis Hagerups andre regjering går av. Christian Michelsens samlingsregjering tiltrer.
27. mai – Kong Oscar II nekter å sanksjonere den norske regjeringens forslag til lov om eget konsulatvesen. Statsrådene nektet å kontrasignere beslutningen og leverte sine avskjedssøknader, som kongen nektet å innvilge. Dermed var «den korte lovlinje» mot unionsoppløsningen ført nesten til målet. Siste etappe ble tilbakelagt 7. juni.
7. juni – Unionen mellom Norge og Sverige erklæres oppløst som følge av at kong Oscar II har erklært seg ute av stand til å danne regjering og derfor har opphørt å fungere som norsk konge.
13. august – Folkeavstemning om unionsoppløsningen med Sverige. 368 208 (menn) stemmer ja, 184 nei
13. september – Mobilisering i Norge.
23. september – Det oppnås enighet mellom Sverige og Norge om oppløsning av unionen i Karlstad-forhandlingene.
12. november – Folkeavstemning om republikk eller kongedømme gir flertall for kongedømme.
14. november – Hell–Sunnanbanen ble åpnet.
18. november – Stortinget velger enstemmig den danske prins Carl til konge (Haakon 7.).
25. november – Haakon 7. kommer til Kristiania (Oslo).
27. november – Haakon 7. avlegger sin ed til forfatningen foran et samlet Storting.
2. desember – Norsk Hydro grunnlegges.
== Fødsler ==
21. januar – Christian Dior, fransk motekunstner (d. 1957)
29. januar – Klaus Sunnanå, norsk fiskeridirektør (d. 1980)
15. mars – Berthold Schenk von Stauffenberg, tysk jurist og motstander av det nasjonalsosialistiske styret (d. 1944)
4. april – Sverre Løberg, norsk motstandsmann og politiker (d. 1976)
8. april – Hans Scherfig, dansk forfatter og billedkunstner (d. 1979)
12. april – Inger Hagerup, norsk forfatter (d. 1985)
25. juli – Elias Canetti, sefardisk-jødisk forfatter, nobelprisvinner i litteratur (d. 1994)
29. juli – Clara Bow, amerikansk skuespillerinne (d. 1965)
29. juli – Dag Hammarskjöld, svensk FN-generalsekretær (d. 1961)
4. august – Abeid Karume, tanzaniansk politiker (d. 1972)
29. august – Al Taliaferro, amerikansk tegneserieskaper (d. 1969)
22. september – Haakon Lie, norsk politiker (d. 2009)
28. september – Max Schmeling, tysk bokser (d. 2005)
15. oktober – Charles Percy Snow, britisk vitenskapsmann og forfatter (d. 1980)
18. oktober – Félix Houphouët-Boigny, ivoriansk president (d. 1993)
17. november – Astrid, belgisk dronning (d. 1935)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
1. – Benoit-Marie Langénieux, fransk kardinal (f. 1824)
2. – Anne Brandfjeld, norsk folkemedisiner (f. 1815)
6. – George van Cleaf, amerikansk vannpolospiller (f. 1880)
7. – Paul Cérésole, sveitsisk jurist og politiker (f. 1832)
9. – Louise Michel, fransk lærer og anarkist (f. 1830)
13. – Fyrst Alexander av Lippe (f. 1831)
27. – Hjalmar Stolpe, svensk entomolog, arkeolog og etnolog (f. 1841)
=== Februar ===
1. – Oswald Achenbach, tysk maler (f. 1827)
2. – Adolf Bastian, tysk filosof og forfatter (f. 1826)
6. – Niels Rye, norsk embetsmann og politiker (f. 1824)
9. – Adolph von Menzel, tysk kunstner (f. 1815)
13. – Konstantin Savitskij, russisk maler (f. 1844)
16. – Cesare Dell'Acqua, italiensk maler (f. 1821)
25. – Lars Lysgaard, norsk jernbaneingeniør (f. 1841)
27. – George S. Boutwell, amerikansk advokat, forfatter og politiker (f. 1818)
=== Mars ===
6. – Johan Storm Aubert Hjort, norsk øyenlege og kirurg (f. 1835)
10. – Harald Conradsen, dansk medaljør og billedhugger (f. 1817)
15. – Amalie Skram, norsk-dansk forfatter (f. 1846)
17. – Daagh Dehlvi, indisk dikter (f. 1831)
24. – Jules Verne, fransk forfatter (f. 1828)
28. – Jonas Smitt, norsk agronom (f. 1836)
=== April ===
4. – Pierre-Marie-Alphonse Favier, fransk katolsk biskop (f. 1837)
4. – Constantin Meunier, belgisk billedhugger og maler (f. 1831)
12. – Axel Leverin, svensk-norsk fotograf (f. 1859)
13. – Charles Renard, fransk militæringeniør (f. 1847)
23. – Joseph Edkins, britisk misjonær (f. 1823)
28. – Andrea Aiuti, italiensk katolsk kardinal (f. 1849)
=== Mai ===
2. – Christian Hirsch, norsk jurist, bankmann og politiker (f. 1831)
9. – Ann Maria Reeves Jarvis, amerikansk aktivist (f. 1832)
11. – Thorvald Niss, dansk maler (f. 1842)
16. – Christian Børs, norsk-amerikansk forretningsmann og filantrop (f. 1823)
18. – Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, norsk historiker og riksantikvar (f. 1834)
=== Juni ===
3. – Hudson Taylor, britisk misjonær (f. 1832)
6. – Jacques Picard, kanadisk politiker (f. 1828)
8. – Leopold av Hohenzollern-Sigmaringen, tysk adelig (f. 1835)
8. – Kurt Wachsmuth, tysk filolog og arkeolog (f. 1837)
13. – Tippu Tip, zanzibarsk handelsmann (f. 1837)
14. – Edvard Schønberg, norsk lege og professor (f. 1831)
15. – Carl Wernicke, tysk lege og psykiater (f. 1848)
15. – Hermann von Wissmann, tysk oppdager (f. 1853)
17. – Hartvig Andreas Munthe, norsk oberst, ingeniør og slektsforsker (f. 1845)
18. – Per Teodor Cleve, amerikansk kjemiker og geolog (f. 1840)
27. – Harold Mahony, britisk tennisspiller (f. 1867)
27. – Lasse Ellingsen, norsk lærer, lensmann og politiker (f. 1825)
=== Juli ===
1. – John Hay, amerikansk forfatter, journalist, diplomat og politiker (f. 1838)
5. – Deen Dayal, indisk fotograf (f. 1844)
11. – Muhammad Abduh, egyptisk jurist og islamreformator (f. 1849)
12. – Willem Christiaan van Manen, nederlandsk teolog (f. 1842)
16. – Mauro Fernández Acuña, kostarikansk advokat og politiker (f. 1843)
21. – Heinrich Podeus, tysk gründer (f. 1832)
24. – Kristian K. Hagemann Brandt, norsk offiser og politiker (f. 1831)
=== August ===
3. – Thomas von Westen Engelhart, norsk amtmann, statsadvokat og politiker (f. 1850)
9. – Jonas Severin Rasmussen, norsk embetsmann (f. 1850)
11. – Clara Bergsøe, dansk forfatter (f. 1837)
14. – Simeon Solomon, engelsk maler (f. 1840)
14. – Cassian Spiss, østerriksk misjonær (f. 1866)
18. – Albert Edelfelt, finsk maler (f. 1854)
19. – William Bouguereau, fransk maler (f. 1825)
=== September ===
1. – Jens Petersen, dansk fotograf (f. 1829)
7. – Raffaele Pierotti, italiensk katolsk kardinal (f. 1836)
14. – Pierre Savorgnan de Brazza, fransk-italiensk oppdager og koloniadministrator (f. 1852)
20. – Adolf Hedin, svensk politiker (f. 1834)
=== Oktober ===
6. – Ferdinand von Richthofen, tysk geograf og oppdager (f. 1833)
8. – Julius M. Smith, norsk skipsreder og forretningsmann (f. 1825)
29. – Étienne Desmarteau, kanadisk friidrettsutøver (f. 1873)
=== November ===
14. – Robert Whitehead, engelsk ingeniør (f. 1823)
17. – Storhertug Adolf av Luxembourg (f. 1817)
17. – Lev Lagorio, russisk maler (f. 1828)
23. – Ivar Cock, norsk arkitekt (f. 1861)
30. – Rasmus Flo, norsk lærer og filolog (f. 1851)
=== Desember ===
12. – William Sharp, skotsk forfatter (f. 1855)
=== Ukjent dato ===
Olaus Krogstad, norsk politiker (f. 1839)
Zou Rong, kinesisk skribent (f. 1885)
== Idrett ==
Odd blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Akademisk FK 2-1 i finalen.
19. september – Start blir stiftet.
De engelske fotballklubbene Crystal Palace, Charlton Athletic og Chelsea blir stiftet.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Philipp von Lenard
Kjemi – Adolf von Baeyer
Medisin – Robert Koch
Litteratur – Henryk Sienkiewicz
Fred – Berta Von Suttner
== Litteratur ==
Arthur Conan Doyle – The Return of Sherlock Holmes
Knut Hamsun – Stridende Liv (novellesamling)
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1904 | 2023-02-04 | 1904 | ['Kategori:1904'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
7. januar – Nødsignalet «CQD» blir innført, bare for å bli erstattet av «SOS» to år senere.
8. februar – Krigen mellom Russland og Japan brøt ut (1904 – 1905).
23. februar – USA kjøpte kontrollen over Panamakanalen for 10 millioner US$.
8. april – Frankrike og Storbritannia undertegnet Entente Cordiale.
4. mai – Den første bilen fra Rolls-Royce produsert av Henry Royce og Charles Rolls.
15. juni – Dampbåten General Slocum brant på East River i New York. Omkring 1 000 døde.
27. oktober – undergrunnsbanen i New York åpner
8. november – Theodore Roosevelt, blir gjenvalgt som USAs president
=== Norge ===
2. januar – Det Norske Aktieselskap for Elektrokjemisk Industri, Elkem, opprettes av bl.a. Sam Eyde.
8. januar – Norske kvinners nasjonalråd etableres med Gina Krog som første formann.
23. januar – Bybrann i Ålesund. 10 000 blir hjemløse
4. mai – Fotballklubben Ørn-Horten blir stiftet.
28. juni – DS Norges forlis ved Rockall 620 omkom, derav 225 norske.
2. juli – De sandvigske samlinger på Lillehammer innvies.
23. oktober – Osloskjelvet fant sted.
==== Uten dato ====
Osebergskipet graves ut
Statens reservefond etableres.
Norges første kino blir åpnet i Kristiania (Oslo).
Det Norske Nobelinstitutt etableres
Harstad fikk bystatus
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
7. januar – Ella Hval, norsk skuespiller (d. 1994)
18. januar – Cary Grant, britisk skuespiller (d. 1986)
1. mars – Glenn Miller, amerikansk musiker (d. 1944)
5. mars – Aleksej Kosygin, sovjetisk politiker (d. 1980)
7. mars – Ivar Ballangrud, norsk skøyteløper (d. 1969)
13. mars – Reidar Aulie, norsk maler (d. 1977)
=== Andre kvartal ===
6. april – Kurt Georg Kiesinger, tysk politiker (d. 1988)
22. april – Robert Oppenheimer, amerikansk fysiker (d. 1967)
11. mai – Salvador Dali, spansk maler (d. 1989)
2. juni – Johnny Weissmuller, amerikansk svømmer og skuespiller (d. 1984)
14. juni – Marion Yorck von Wartenburg, tysk jurist og dommer (d. 2007)
=== Tredje kvartal ===
12. juli – Pablo Neruda, chilensk poet (d. 1973)
21. juli – Henry 'Tippen' Johansen, norsk fotballspiller (d. 1988)
21. august – Count Basie, amerikansk musiker (d. 1984)
21. august – Yngvar Wang, norsk jazzmusiker og kapellmester (d. 1960)
=== Fjerde kvartal ===
2. oktober – Bahadur Shastri, indisk politiker (d. 1966)
22. oktober – Constance Bennett, amerikansk skuespillerinne og filmprodusent (d. 1965)
11. november – John Henry C. Whitehead, britisk matematiker (d. 1960)
6. desember – Ève Curie, fransk–amerikansk forfatter (d. 2007)
23. desember – Kolbjørn Varmann, norsk politiker (d. 1980)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
2. – James Longstreet, konføderert general (f. 1821)
4. – Anna Winlock, amerikansk astronom (f. 1857)
9. – Charles Foster, amerikansk bankmann og politiker (f. 1828)
10. – Jean-Léon Gérôme, fransk maler og skulptør (f. 1824)
24. – Hertug Fredrik I av Anhalt (f. 1831)
=== Februar ===
11. – Vladimir Markovnikov, russisk kjemiker (f. 1838)
13. – J.C. Heuch, norsk teolog og biskop (f. 1838)
16. – Claude George Bowes-Lyon, britisk greve (f. 1824)
19. – Fredrik Adam Smitt, svensk zoolog (f. 1839)
=== Mars ===
3. – Walter Anderson, engelsk fotballspiller (f. 1879)
4. – Mauritz Aarflot, norsk redaktør og politiker (f. 1821)
5. – Alfred Graf von Waldersee, tysk generalfeltmarskalk (f. 1832)
15. – Peter Oluf Klinge, norsk redaktør (f. 1848)
17. – George, hertug av Cambridge (f. 1819)
18. – Regine Olsen, dansk kvinne forlovet med Søren Kierkegaard (f. 1822)
26. – Sven Rudolf Gundersen, norsk prest og professor (f. 1844)
27. – Takeo Hirose, japansk offiser (f. 1868)
29. – Johan Bennetter, norsk maler (f. 1822)
31. – Nils Gabriel Djurklou, svensk friherre og arkeolog (f. 1829)
=== April ===
1. – Otto von Böhtlingk, russisk-tysk indolog og filolog (f. 1815)
2. – Christian Meyer Ross, norsk maler (f. 1843)
9. – James Albert Turner, engelsk fotballspiller (f. 1866)
10. – Dronning Isabella II av Spania (f. 1830)
13. – Vasilij Veresjtsjagin, russisk maler (f. 1842)
14. – Michelangelo Celesia, italiensk katolsk kardinal (f. 1814)
15. – Samuel Andrews, britisk-amerikansk kjemiker og oppfinner (f. 1836)
18. – Sumner Paine, amerikansk sportsskytter (f. 1868)
=== Mai ===
1. – Antonín Dvořák, tsjekkisk komponist (f. 1841)
2. – Per Ollén, svensk avisredaktør (f. 1845)
8. – Eadweard Muybridge, engelsk-amerikansk fotograf (f. 1830)
10. – Andrej Rjabusjkin, russisk maler (f. 1861)
10. – Henry Morton Stanley, britisk journalist og oppdagelsesreisende (f. 1841)
13. – Gabriel Tarde, fransk filosof, sosiolog og jurist (f. 1843)
26. – Georges Gilles de la Tourette, fransk nevrolog (f. 1857)
=== Juni ===
12. – Henri Lachambre, fransk luftballongprodusent (f. 1846)
16. – Eugen Schauman, finsk adelsmann og aktivist (f. 1875)
17. – Nikolaj Bobrikov, russisk offiser og politiker (f. 1839)
20. juni – Wilhelm Wurm, tysk/russisk kornettist og dirigent (f. 1826)
25. – Frederick Sandys, britisk maler og illustratør (f. 1829)
=== Juli ===
2. – Fredrik Gjertsen, norsk oversetter og forfatter (f. 1831)
3. – Theodor Herzl, østerriksk journalist og grunnlegger av den politiske sionismen (f. 1860)
6. – Abaj Qunanbajulij, kasakhisk poet, komponist og filosof (f. 1845)
8. – Ole Anton Qvam, norsk jurist og politiker (f. 1834)
14. – Paul Kruger, sørafrikansk politiker (f. 1825)
15. – Anton P. Tsjekhov, russisk forfatter (f. 1860)
17. – Wilhelm Marr, tysk agitator og publisist (f. 1819)
21. – Arthur McEvoy, fransk cricketspiller (f. 1871)
27. – Jens Christian Evensen, færøysk prest (f. 1840)
=== August ===
1. – Mikael Bratbost, norsk operasanger (f. 1861)
8. – Louis Duffoy, fransk skytter (f. 1860)
9. – Friedrich Ratzel, tysk geograf (f. 1844)
13. – Jacob Aall Bonnevie, norsk skoledirektør og politiker (f. 1838)
18. – Sivert Andreas Nielsen, norsk politiker (f. 1823)
22. – Kate Chopin, amerikansk forfatter (f. 1850)
25. – Henri Fantin-Latour, fransk maler og litograf (f. 1836)
28. – Barbara Arbuthnott, skotsk-norsk filantrop (f. 1822)
29. – Sultan Murad V (f. 1840)
=== September ===
1. – Andreas Tanberg Gløersen, norsk forstmester (f. 1836)
16. – Per Sivle, norsk forfatter (f. 1857)
18. – Herbert von Bismarck, tysk statsmann (f. 1849)
24. – Niels Ryberg Finsen, færøysk-dansk lege og forsker (f. 1860)
30. – Sigurd Lie, komponist (f. 1871)
=== Oktober ===
4. – Frédéric Auguste Bartholdi, fransk skulptør (f. 1834)
7. – Isabella Bird, britisk forfatter og oppdagelsesreisende (f. 1831)
8. – Clemens Winkler, tysk kjemiker (f. 1838)
13. – Pavlos Melas, gresk offiser (f. 1870)
15. – Kong Georg av Sachsen (f. 1832)
19. – Galen Spencer, amerikansk bueskytter (f. 1840)
21. – Isabelle Eberhardt, sveitsisk forfatter og journalist (f. 1877)
=== November ===
8. – Johan Blackstad, norsk embetsmann (f. 1832)
14. – Mario Mocenni, italiensk katolsk kardinal (f. 1823)
20. – Luigi Palma di Cesnola, italiensk-amerikansk arkeolog (f. 1832)
20. – Clément Rodier, fransk misjonær (f. 1839)
28. – Hermann de Pourtalès, sveitsisk seiler (f. 1847)
=== Desember ===
3. – David Bratton, amerikansk vannpolospiller (f. 1869)
8. – Bolette Christine Pavels Larsen, norsk forfatter (f. 1847)
9. – Aleksander Nikolajevitsj Pypin, russisk akademiker, litteraturhistoriker og etnolog (f. 1833)
13. – Johannes Nilssøn Skaar, norsk biskop (f. 1828)
19. – Julius Benthley Løffler, dansk kunstarkeolog (f. 1843)
== Idrett ==
21. mai – FIFA det internasjonale fotballforbundet blir stiftet i Paris.
1. juli De 3. olympiske leker åpner i St.Louis, Missouri USA, Norge deltar ikke, kun 13 nasjoner deltar.
Odd blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Porsgrunds FC 4-0 i finalen.
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – John William Strutt
Kjemi – William Ramsay
Medisin – Ivan Pavlov
Litteratur – Frédéric Mistral, José Echegaray y Eizaguirre
Fred – Folkerettsinstituttet
== Litteratur ==
Arne Garborg Knudaheibrev
Gunnar Heiberg Kjærlighetens tragedi
Handlinga i James Joyces Ulysses finner sted 16. juni. | == Begivenheter == | 2,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1903 | 2023-02-04 | 1903 | ['Kategori:1903'] | null |
== Hendelser ==
6. januar – Første utskipning av svensk jernmalm fra Narvik, etter at Ofotbanen åpna året før.
14. mars – Lokalavisa Valdres utkommer for første gang.
23. mars – Brødrene Wright søker om patent for sin oppfinnelse av flyet.
11. juni – Aleksander I, konge av Serbia og Dronning Draga av Serbia blir myrdet i Beograd.
15. juni – Peter I, blir valgt til ny konge av Serbia
16. juni – Henry Ford grunnlegger Ford Motor Company
16. juni – «Gjøa» legger ut fra Kristiania for, som første skip, å seile gjennom Nordvestpassasjen.
20. juni – Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund, en forløper til Arbeidernes ungdomsfylking, stiftes.
20. juli – Pave Leo XIII dør
10. august – Osebergskipet blir funnet på gården Oseberg i Slagen i Vestfold.
12. desember – Brann i hurtigruteskipet «D/S Orion» nær Vardø. Åtte omkommer.
17. desember – Brødrene Orville og Wilbur Wright utfører den første vellykkede flygning med et motordrevet fly
Holmenkollen kapell bygges
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
19. januar – Dyre Vaa, norsk skulptør (d. 1980)18. mars – Galeazzo Ciano, italiensk fascist (d. 1944)
=== Andre kvartal ===
24. april – Anders Platou Wyller, norsk humanist (d. 1940)
28. april – Egil Rasmussen, norsk forfatter (d. 1964)
2. mai – Øivin Fjeldstad, norsk dirigent og fiolinist (d. 1983)
3. mai – Bing Crosby amerikansk sanger og skuespiller (d. 1977)
25. juni – George Orwell, indiskfødt engelsk forfatter (d. 1950)
=== Tredje kvartal ===
2. juli – Olav V, norsk konge (d. 1991)
14. juli – Carlos Prío Socarrás, kubansk president (d. 1977)25. september – Sverre Daniel Husebye, norsk teolog og forfatter (d. 1977)
29. september – Otto von Porat, norsk bokser (d. 1982)
=== Fjerde kvartal ===
4. oktober – Ernst Kaltenbrunner, tysk krigsforbryter (d. 1946)
28. oktober – Hans J. Henriksen, norsk språkmann og regjeringsrådgiver (d. 1977)
28. oktober – Evelyn Waugh, britisk forfatter (d. 1966)
9. november – Léon-Etienne Duval, algerisk katolsk kardinal (d. 1996)
16. november – Jan Wessel, norsk ingeniør (d. 1980)
17. november – Dean Jagger, amerikansk skuespiller (d. 1991)
27. november – Karen Grønn-Hagen, norsk politiker (d. 1982)
=== Ukjent dato ===
Mario Boano, italiensk karosseribygger (d. 1989)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
3. – Alois Hitler, Adolf Hitlers far (f. 1837)
9. – Fredrik Petersen, norsk teolog (f. 1839)
15. – Johannes M. Norman, norsk botaniker (f. 1823)
15. – Lucido Maria Parocchi, italiensk katolsk kardinal (f. 1833)
18. – Ludvig Christian Borup, dansk jurist og politiker (f. 1836)
=== Februar ===
12. – Jose Palma, filippinsk dikter (f. 1876)
20. – Gotthard Werner, svensk maler (f. 1837)
22. – Andreas Isachsen, norsk skuespiller og dramatiker (f. 1829)
22. – Victor Meirelles, brasiliansk maler (f. 1832)
22. – Hugo Wolf, østerriksk-slovensk komponist (f. 1860)
23. – Gustav Storm, norsk historiker (f. 1845)
26. – Richard Jordan Gatling, amerikansk oppfinner (f. 1818)
=== Mars ===
2. – Rafael Zaldívar, salvadoransk politiker og medisinprofessor (f. 1834)
4. – Herbert Vaughan, engelsk katolsk kardinal (f. 1832)
5. – Gaston Paris, fransk litteraturprofessor (f. 1839)
8. – William B. Franklin, amerikansk general (f. 1823)
10. – Sophie Gengembre Anderson, fransk-britisk maler (f. 1823)
20. – Carl Anton Bjerknes, norsk matematiker og fysiker (f. 1825)
21. – Carlos Ezeta, salvadoransk president (f. 1852)
24. – Otto Theodor Kinck, norsk lege og maler (f. 1832)
25. – Joseph Stockinger, østerriksk bokbinder (f. 1828)
28. – Magdalene Thoresen, norsk-dansk forfatter (f. 1819)
=== April ===
11. – Gemma Galgani, italiensk helgen (f. 1878)
11. – Ronglu, mandsjuisk prins (f. 1836)
22. – Alexander Ramsey, amerikansk politiker (f. 1815)
28. – Josiah Willard Gibbs, amerikansk ingeniør, fysiker og kjemiker (f. 1839)
29. – Augusto Carlos Teixeira de Aragão, portugisisk lege, numismatiker, arkeolog og historiker (f. 1823)
=== Mai ===
8. – Paul Gauguin, fransk maler (f. 1848)
8. – Magnus Fredrik Lundgren, svensk språkforsker (f. 1852)
11. – Vilhelm Kyhn, dansk maler (f. 1819)
13. – Apolinario Mabini, filippinsk nasjonalhelt (f. 1864)
=== Juni ===
11. – Draga av Serbia, serbisk gemalinne (f. 1864)
11. – Aleksandar Obrenović, serbisk konge (f. 1876)
=== Juli ===
2. – Pave Leo XIII (f. 1810)
9. – Miltiades Gouskos, gresk friidrettsutøver (f. 1877)
11. – William Ernest Henley, engelsk poet og redaktør (f. 1849)
13. – Benjamin von Kalláy, østerrikskungarsk embetsmann (f. 1839)
17. – James McNeill Whistler, amerikansk kunstner (f. 1834)
24. – Adolf Thomsen, norsk komponist og musiker (f. 1852)
25. – Willie Park sr., skotsk golfpioner (f. 1833)
26. – Lina Sandell-Berg, svensk salmedikter (f. 1832)
27. – Francisco Javier de Jesús, kubansk president (f. 1821)
27. – Lina Sandell-Berg, svensk salmeforfatter (f. 1832)
=== August ===
9. – Auguste Kerckhoffs, nederlandsk lingvist (f. 1835)
17. – Hans Fredrik Gude, maler (f. 1825)
28. – Hans Nysom, norsk offiser, ingeniør og politiker (f. 1845)
=== September ===
1. – Bernard Lazare, fransk litteraturkritiker, journalist og anarkist (f. 1865)
29. – Rudolf Falb, østerriksk forsker (f. 1838)
=== Oktober ===
3. – Peder O. Mæhre, norsk bonde og politiker (f. 1845)
4. – Otto Weininger, østerriksk filosof (f. 1880)
12. – Olaus Alvestad, norsk lærer og redaktør (f. 1866)
15. – Gustaaf Schlegel, nederlandsk sinolog (f. 1840)
18. – Nils Johan Schjander, norsk ingeniør (f. 1859)
26. – János Fadrusz, ungarsk billedhugger (f. 1858)
27. – Erika Nissen, norsk musiker (f. 1845)
=== November ===
1. – Theodor Mommsen, tysk historiker, epigraf og nobelprisvinner (f. 1817)
5. – Henrik Lauritz Sørensen, norsk botaniker og lærer (f. 1842)
13. – Camille Pissarro, fransk maler (f. 1830)
13. – Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen, finsk forfatter, historiker og politiker (f. 1830)
20. – Tom Horn, amerikansk speider og revolvermann (f. 1860)
23. – Olaus Olsen Eskeland, norsk politiker (f. 1833)
23. – Anders Larsen Langbraaten, norsk felespiller (f. 1817)
24. – Johann Baptist von Anzer, tysk misjonær og biskop (f. 1851)
25. – Sabino Arana, baskisk politiker og forfatter (f. 1865)
26. – Just Gude-Smith, norsk maler (f. 1820)
28. – Jules Levy, britisk musiker (f. 1838)
=== Desember ===
8. – Edvard Skari, norsk maler (f. 1837)
8. – Herbert Spencer, engelsk filosof (f. 1820)
9. – Sebastián Herrero y Espinosa de los Monteros, spansk katolsk kardinal (f. 1822)
28. – Lars Anderssen Humlekjær, norsk politiker (f. 1810)
=== Ukjent dato ===
Tang Ching-sung, kinesisk general (f. 1841)
== Idrett ==
1. mars – Harstad Idrettslag stiftes.
7. april – Fredrikstad FK blir stiftet.
18. april – Bury vinner 6–0 over Derby County i den engelske FA-cupen. Dette er fortsatt den største seieren i turneringens historie.
26. april – Atletico Madrid blir stiftet.
8. mai – Sarpsborg fk blir stiftet.
Tour de France arrangeres for første gang.
== Musikk ==
Musikalen The wizzard fra Oz gjør suksess på Majestic Theatre i New York og blir filmatisert i 1939
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Henri Becquerel, Pierre Curie, Marie Curie
Kjemi – Svante Arrhenius
Medisin – Niels Ryberg Finsen
Litteratur – Bjørnstjerne Martinus Bjørnson
Fred – William Randal Cremer
== Litteratur ==
Alexander Kielland samlede verker | == Hendelser == | 2,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1902 | 2023-02-04 | 1902 | ['Kategori:1902'] | null |
== Hendelser ==
10. januar – Avisa Nordlys kommer ut med sin første utgave.
17. januar – Skatval Landbrukslag ble stiftet.
2. februar – Italia innkaller alle jernbanearbeidere til hærtjeneste for å unngå generalstreik
4. mars – American Automobile Association dannes
10. mars –
* Boerkrigen: Boerne vinner den siste krigen mot de britiske styrkene, og tar en britisk general og 200 mann til fange.
* En amerikansk domstol bestemmer at Thomas Edison ikke var den som fant opp filmkameraet.
15. april – Dmitrij Sipyagin, russisk innenriksminister, blir drept av en student
21. april – Johannes Steen går av som statsminister i Norge og erstattes av Otto Blehr.
30. april – Norges Fotballforbund ble stiftet
1. mai – Avisa Sunnhordland ble stiftet
8. mai – Et voldsomt vulkanutbrudd av Pelée på den karibiske øya Martinique utslettet byen St. Pierre. 28000 mennesker omkom.
14. mai – Portugal erklærer seg konkurs
20. mai – Cuba blir uavhengig
22. mai – Det norske Stortinget vedtar Almindelig borgerlig Straffelov.
28. juni – Trippelalliansen mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia fornyes for seks år.
22. juli – Det internasjonale havforskningsrådet opprettes.
9. august – Kong Edward VII og dronning Alexandra av Storbritannia krones i Westminster Abbey i London
27. oktober – Levangerbanen ble åpnet.
1. november – Entente mellom Frankrike og Italia som sier at Italia skal forholde seg nøytralt hvis Frankrike blir angrepet
Den franske presten Pére Clément skapte det vi kjenner igjen som klementin ved å krysse fruktene mandarin og pomerans.
2. november – den svenske avisen Göteborgs-Tidningen utgis første gang.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
3. februar – Rolf Gerhardsen, presse- og etterretningsmann (d. 1971)
4. februar – Charles Lindbergh, amerikansk flyger (d. 1974)
9. februar – Léon M'ba, gabonsk politiker (d. 1967)
14. februar – Thelma Ritter, amerikansk skuespillerinne (d. 1969)
27. februar – John Steinbeck, amerikansk forfatter (d. 1968)
29. mars – William Walton, britisk komponist (d. 1983)
=== Andre kvartal ===
6. april – Wilson McCoy, amerikansk tegneserieskaper (d. 1961)
25. april – Per Aabel, skuespiller (d. 1999)
28. april – Johan Borgen, forfatter (d. 1979)
=== Tredje kvartal ===
10. juli – Kurt Alder, tysk kjemiker (d. 1958)
28. juli – Karl Popper, østerriksk filosof (d. 1994)
8. august – Paul Dirac, britisk fysiker (d. 1984)
10. august– Arne Tiselius, svensk kjemiker (d. 1971)
13. august – Felix Wankel, tysk ingeniør (d. 1988)
22. august – Leni Riefenstahl, tysk regissør (d. 2003)
5. september – Darryl F. Zanuck, amerikansk filmprodusent, manusforfatter, regissør og studiosjef (d. 1979)
12. september – Malcolm de Chazal, mauritisk ingeniør, filosof og forfatter (d. 1981)
16. september – Halvard Lange, politiker (d. 1970)
25. september – Ernst von Salomon, tysk forfatter og attentatsmann (d. 1972)
=== Fjerde kvartal ===
26. oktober – Jack Sharkey, amerikansk bokser (d. 1994)
1. november – Nordahl Grieg, dikter (d. 1943)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
1. – Julius von Staudinger, tysk jurist og senatspresident (f. 1836)
3. – Pierre Marie Heude, fransk misjonær (f. 1836)
6. – Lars Hertervig, norsk maler (f. 1830)
7. – John Brett, engelsk maler (f. 1831)
9. – Gustaaf Rolin-Jaequemyns, belgisk advokat og innenriksminister
17. – Elias Blix, teolog og politiker f. 1836)
18. – Donato Maria dell'Olio, italiensk kardinal (f. 1847)
30. – Carl Johan Michelet, norsk jurist, politiker og embetsmann (f. 1826)
=== Februar ===
1. – Salomon Jadassohn, tysk musiker (f. 1831)
4. – Jacob Lindboe, norsk jurist og politiker (f. 1843)
6. – Agostino Ciasca, italiensk kardinal (f. 1835)
6. – Clémence Royer, fransk forsker (f. 1830)
10. – Francis Pratt, amerikansk ingeniør og oppfinner (f. 1827)
11. – William Copeland, norsk-amerikansk entreprenør (f. 1834)
14. – Cato Guldberg, norsk matematiker og fysiker (f. 1836)
15. – Viqar ul-Umara, hyderabadsk adels- og tjenestemann (f. 1856)
18. – Albert Bierstadt, tysk-amerikansk maler (f. 1830)
24. – Samuel Rawson Gardiner, engelsk historiker (f. 1829)
24. – Valdemar Koch, dansk arkitekt og politiker (f. 1852)
=== Mars ===
10. – Léon Feer, fransk språkforsker (f. 1830)
23. – Jakob Missia, slovensk kardinal (f. 1838)
26. – Cecil Rhodes, britisk imperialist og grunnlegger av staten Rhodesia (f. 1853)
=== April ===
8. – John Wodehouse, 1. jarl av Kimberley, engelsk statsmann (f. 1826)
11. – Johan Daniel Herholdt, dansk arkitekt (f. 1818)
13. – Thomas Cathinco Bang, norsk embetsmann og politiker (f. 1827)
25. – Agostino Gaetano Riboldi, italiensk kardinal (f. 1839)
29. – Robert Eduard von Hagemeister, tysk jurist og politiker (f. 1827)
=== Mai ===
11. – Christian Hulbert Hielm, norsk offiser, jernbanemann og politiker (f. 1834)
23. – Erik Jonsen Nonstadplass, norsk tømmermann og kirkebygger (f. 1814)
26. – Jacob Otto Lange, norsk politiker (f. 1833)
26. – Almon Strowger, amerikansk oppfinner (f. 1839)
28. – Ingebrigt Buaas, norsk advokat, banksjef og politiker (f. 1852)
=== Juni ===
2. – Axel Olof Freudenthal, finsk filolog og politiker (f. 1836)
6. – Johan Peter Qvarme, lokalpolitiker (f. 1829)
8. – Charles Ingalls, far til forfatter Laura Ingalls Wilder (f. 1836)
11. – Henry Appenzeller, amerikansk misjonær (f. 1858)
12. – Jimmy Ross, skotsk fotballspiller (f. 1866)
19. – Kong Albert I av Sachsen (f. 1828)
20. – Caspar Joseph Brambach, tysk dirigent og komponist (f. 1833)
24. – Carl Fredrik Motzfeldt, norsk jurist, politiker og embetsmann (f. 1808)
=== Juli ===
5. – Geskel Saloman, svensk maler og kunstprofessor (f. 1821)
10. – Lőrinc Schlauch, ungarsk kardinal (f. 1824)
11. – Absalon Guttormsen, færøysk bonde, lærer og politiker (f. 1830)
18. – Sultan Hamud bin Muhammad av Zanzibar (f. 1853)
22. – Mieczyslaw Halka Ledóchowski, polsk kardinal (f. 1822)
24. – Johan C. Bugge, norsk politiker og lege (f. 1847)
24. – Hans Peter Jenssen, norsk forretningsmann og politiker (f. 1848)
=== August ===
2. – Haagen Einersen, lokalpolitiker (f. 1813)
3. – Edvard Engelsaas, norsk skøyteløper (f. 1872)
6. – Oscar Jacobsen, norsk politiker (f. 1850)
6. – Even Saxlund, norsk jurist, politiker og embetsmann (f. 1811)
7. – Rudolf von Bennigsen, prøyssisk politiker (f. 1824)
8. – James Tissot, fransk maler og illustratør (f. 1836)
19. – Lars Fykerud, norsk spelemann (f. 1860)
31. – Mathilde Wesendonck, tysk forfatter og lyriker (f. 1828)
=== September ===
3. – William Craig, amerikansk sikkerhetsagent (f. 1855)
5. – Rudolf Virchow, tysk biolog og politiker (f. 1821)
16. – Konrad von Maurer, tysk professor i rettshistorie (f. 1823)
26. – Levi Strauss, tysk-amerikansk klesprodusent (f. 1829)
29. – Émile Zola, fransk forfatter (f. 1840)
29. – Henri Havret, fransk misjonær (f. 1848)
=== Oktober ===
6. – Lucie Wolf, norsk skuespiller (f. 1833)
12. – Jacob Andreas Michelsen, norsk forretningsmann og politiker (f. 1821)
24. – Carl Theodor Rode, norsk prest og politiker (f. 1833)
=== November ===
9. – Angelo Zottoli, italiensk misjonær (f. 1826)
13. – Sivert Christensen Strøm, norsk jurist og politiker (f. 1819)
15. – Benjamin Feddersen, dansk forfatter (f. 1823)
22. – Friedrich Alfred Krupp, tysk industrimann (f. 1854)
22. – Gaetano Aloisi Masella, italiensk katolsk kardinal (f. 1826)
23. – Walter Reed, amerikansk militærlege (f. 1851)
=== Desember ===
2. – Knut Eilevsson Steintjønndalen, norsk felemaker (f. 1850)
3. – Prudente José de Morais e Barros, brasiliansk president (f. 1841)
20. – Kirsten Aagaard Hansen, norsk lærer, forfatter og salmedikter (f. 1850)
31. – Cándido López, argentinsk maler og soldat (f. 1840)
=== Ukjent dato ===
Rikard Aslaksson Berge, norsk bonde (f. 1815)
Rognald Pederson Haugland, norsk lærer, lensmann og politiker (f. 1808)
John O'Hart, irsk slektsforsker og forfatter (f. 1824)
Eduard Toll, russisk geolog og polforsker (f. 1858)
Wafaei, kurdisk poet (f. 1844)
== Idrett ==
6. mars – Den spanske fotballklubben Madrid Club de Fútbol, i dag bedre kjent som Real Madrid, blir grunnlagt.
30. april – Norges Fotballforbund ble stiftet.
Grane (Nordstrand) blir første Norgesmester (cupmester) i fotball. De slår Odd 2-0 i finalen.
== Musikk ==
10. mars – den italienske tenoren Enrico Caruso spiller inn sine første gammofonplater i Milano for et britisk selskap.
Scott Joplin – The Entertainer, ragtime
Carl Nielsen – Symfoni nr. 2, De fire temperamentene
Aleksandr Nikolajevitsj Skrjabin; Symfoni nr. 2
== Nobelprismottagere ==
Fysikk – Hendrik Antoon Lorentz, Pieter Zeeman
Kjemi – Emil Fischer
Medisin – Ronald Ross
Litteratur – Theodor Mommsen
Fred – Élie Ducommun, Sveits (1833–1906) og Charles Albert Gobat, Sveits, (1843–1914)
== Litteratur ==
Joseph Conrad – Heart of Darkness
Selma Lagerlöf – Jerusalem (del II)
August Strindberg – Ett drömmespel
Arthur Conan Doyle – The Hound of Baskerville på norsk Hunden fra Baskerville
Johan Falkberget – Naar livskvelden kjem – egentlig debut!
Hans E. Kinck – Doktor Gabriel Jahr
Dikken Zwilgmeyer – Mægler Porsvold
== Referanser == | == Hendelser == | 2,099 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.