url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Malin | 2023-02-04 | Malin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn', 'Kategori:Navn med svensk opprinnelse', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Malin er en opprinnelig svensk variant av det greske kvinnenavnet Magdalene, som betyr «fra Magdala». Magdala (nå Majdal) var ifølge Bibelen en liten by i Galilea, og navnet ble blant annet brukt av Maria Magdalena.
| Malin er en opprinnelig svensk variant av det greske kvinnenavnet Magdalene, som betyr «fra Magdala». Magdala (nå Majdal) var ifølge Bibelen en liten by i Galilea, og navnet ble blant annet brukt av Maria Magdalena.
== Utbredelse ==
Navnet Malin ble dannet i Sverige på 1500-tallet. Malin var i Sverige mest populært som døpenavn på 1970- og 1980-tallet. Det var i 2005 over 40 000 svenske kvinner som het Malin.
Malin var svært lite brukt i Norge før ca. 1960, men har vært blant de mest populære døpenavnene i Norge fra ca. 1990, og var på ti på topp-listen i perioden 1996–2000. Det var i 2005 over 7500 norske kvinner som het Malin.
I 2014 forbød innenriksdepartementet i Saudi-Arabia å gi nyfødte navnet Maline.Malin er i dag et vanlig navn i Sverige og Norge. Formen Malina er vanlig i Serbia.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Malin og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Malin Akerman (1978–), svensk skuespiller, modell og sanger
Malin Schavenius (1979–), norsk sanger og musikalskuespiller
Malin Reitan (1995–), norsk sanger
=== Oppdiktede personer ===
Malin Melkerson i Vi på Saltkråkan
== Se også ==
Malin Head – Irlands nordligste punkt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Malin
(en) Think Baby Names: Malin | (Malin) | 199,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sleepytime_Gorilla_Museum | 2023-02-04 | Sleepytime Gorilla Museum | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Rockegrupper fra USA'] | Sleepytime Gorilla Museum (ofte forkortet til SGM) er et eksperimentelt rockband fra Oakland i California i USA.
Bandet ble dannet i 1999.
Bandets offisielle forklaring på navnet er at det kommer fra en liten gruppe dadaister, futurister og kunstnere kalt the Sleepytime Gorilla Press som eide og drev hva de kalte et fremtidsmuseum. Dette «museet» åpnet 22. juni 1916, og bandet holdt sin første konsert på denne datoen, 83 år senere.
Konsertopptredenene deres har inneholdt dukketeater, pseudovitenskapelige presentasjoner og performance-opptredener.
Bandet bruker mange hjemmelagde instrumenter.
Perkusjonistens instrumenter består av restaurantkjøkkenutstyr, søppelbokslokk og andre gjenbrukte metallgjenstander, i tillegg til tradisjonelle perkusjonsinstrumenter.
SGMs musikk kan sammenlignes med avant-rock, avant-prog eller avant-metal.
| Sleepytime Gorilla Museum (ofte forkortet til SGM) er et eksperimentelt rockband fra Oakland i California i USA.
Bandet ble dannet i 1999.
Bandets offisielle forklaring på navnet er at det kommer fra en liten gruppe dadaister, futurister og kunstnere kalt the Sleepytime Gorilla Press som eide og drev hva de kalte et fremtidsmuseum. Dette «museet» åpnet 22. juni 1916, og bandet holdt sin første konsert på denne datoen, 83 år senere.
Konsertopptredenene deres har inneholdt dukketeater, pseudovitenskapelige presentasjoner og performance-opptredener.
Bandet bruker mange hjemmelagde instrumenter.
Perkusjonistens instrumenter består av restaurantkjøkkenutstyr, søppelbokslokk og andre gjenbrukte metallgjenstander, i tillegg til tradisjonelle perkusjonsinstrumenter.
SGMs musikk kan sammenlignes med avant-rock, avant-prog eller avant-metal.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
Grand Opening and Closing (2001)
Of Natural History (2004)
Grand Opening and Closing (2006) [gjenutgivelse]
In Glorious Times (2007)
=== Konsertalbum ===
Live (2003)
=== DVD ===
The Face (2005)
=== Samlere ===
Mimicry CD Sampler (2004) — med en annen miks av 'Bring Back the Apocalypse'
Knormalities V.3: Posthumorites (2005) — med SGM som spiller en cover-versjon av This Heats 'S.P.Q.R.'
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sleepytime Gorilla Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sleepytime Gorilla Museum – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sleepytime Gorilla Museum på Internet Movie Database
(en) Sleepytime Gorilla Museum på Discogs
(en) Sleepytime Gorilla Museum på MusicBrainz
(en) Sleepytime Gorilla Museum på Songkick
(en) Sleepytime Gorilla Museum på Last.fm
(en) Sleepytime Gorilla Museum på AllMusic | Sleepytime Gorilla Museum (ofte forkortet til SGM) er et eksperimentelt rockband fra Oakland i California i USA. | 199,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Punta_del_Este | 2023-02-04 | Punta del Este | ['Kategori:34°S', 'Kategori:54°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Punta del Este', 'Kategori:Sider med kart'] | Punta del Este er et celebert feriested på den sørligste del av Uruguay, sørøst for byen Maldonado og omkring 140 km øst for Montevideo. Selv om byen har en fast befolkning bare på 10 506 (2005), så fører sterk høytidsturisme i perioden mellom desember og februar til at omkring en million mennesker kommer til.
Byen er internasjonalt kjent blant annet som den viktigste og mest eksklusive resort i Sør-Amerika.
| Punta del Este er et celebert feriested på den sørligste del av Uruguay, sørøst for byen Maldonado og omkring 140 km øst for Montevideo. Selv om byen har en fast befolkning bare på 10 506 (2005), så fører sterk høytidsturisme i perioden mellom desember og februar til at omkring en million mennesker kommer til.
Byen er internasjonalt kjent blant annet som den viktigste og mest eksklusive resort i Sør-Amerika.
== Befolkning ==
Punta del Este har 12 423 innbyggere (beregning 2011)
Kilde:
== Kommune ==
Byens ordfører (alcalde) er Martín Laventure.
== Transport ==
Ruta 10 forbinder Punta del Este med Canelones, Cabo Polonio og Rocha.
Ruta 39 forbinder Punta del Este med Aiguá og Lavalleja.
=== Fly ===
Punta del Este har en flyplass, Punta del Este internasjonale lufthavn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Punta del Este – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Punta del Este – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Webside om Punta del Este
Bilder fra Punta del Este og omgivelser
Bilder fra Punta del Este | | kommune = Punta del Este | 199,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Vogt | 2023-02-04 | Joseph Vogt | ['Kategori:Antisemittisme', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 14. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oldtidshistorikere', 'Kategori:Personer fra Ostalbkreis', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SA-personell', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske historikere', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Joseph Vogt (født 23. juni 1895 i Schechingen ved Aalen, død 14. juli 1986 i Tübingen) var en tysk klassisk historiker.
| Joseph Vogt (født 23. juni 1895 i Schechingen ved Aalen, død 14. juli 1986 i Tübingen) var en tysk klassisk historiker.
== Liv og virke ==
Vogt studerte historie i Tübingen og Berlin, og tok doktorgraden i 1921. Han ble professor i klassisk historie ved Universitetet i Tübingen i 1923. Etter å ha virket ved universitetene i Würzburg, Breslau og Freiburg im Breisgau, var han igjen professor i Tübingen fra 1946 til han ble pensjonert i 1963.
Vogt er særlig kjent for sin forskning på romersk historie. Hans verk om den romerske republikk, som først utkom i 1932, og om det romerske samfunnet på Konstantin den stores tid, som først utkom i 1949, regnes som standardverk. Han startet også et omfattende forskningsprosjekt på slaveri i antikken ved vitenskapsakademiet i Mainz i 1950, som var tenkt som et svar på tilsvarende aktiviteter i østblokken.Vogts navn vil innen klassisk historie fremfor alt bli knyttet til det monumentale verket Aufstieg und Niedergang der römischen Welt, som startet som et festskrift til hans 75-årsdag i 1972.
Under det tredje rike var Vogt en overbevist nasjonalsosialist og medlem av flere nasjonalsosialistiske organisasjoner.
== Utvalgte publikasjoner ==
Die römische Republik. Herder, Freiburg 1932; Taschenbuchausgabe Heyne, München 1979, ISBN 3-453-48059-7.
Constantin der Große und sein Jahrhundert. Münchner Verlag, München 1949 (2. oppdaterte opplag 1960); Taschenbuchausgabe König, München 1973, ISBN 3-8082-0046-4.
Sklaverei und Humanität im klassischen Griechentum. Steiner, Wiesbaden 1953.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Karl Christ: Joseph Vogt (1895–1986). I: Karl Christ: Neue Profile der Alten Geschichte. Wiss. Buchgesellschaft, Darmstadt 1989, S. 63–124, ISBN 3-534-10289-4.
Diemuth Königs: Joseph Vogt. Ein Althistoriker in der Weimarer Republik und im Dritten Reich. Helbing & Lichtenhahn, Basel 1995 (Basler Beiträge zur Geschichtswissenschaft, 168), ISBN 3-7190-1436-3.
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Joseph Vogt i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Joseph Vogt (født 23. juni 1895 i Schechingen ved Aalen, død 14. | 199,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klassisk_historie | 2023-02-04 | Klassisk historie | ['Kategori:Antikken', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Klassisk historie er en historiefaglig disiplin som studerer Romerriket og Antikkens Hellas («den klassiske verden») gjennom deres skriftlige etterlevninger. Faget er dermed nært beslektet med klassisk arkeologi. | Klassisk historie er en historiefaglig disiplin som studerer Romerriket og Antikkens Hellas («den klassiske verden») gjennom deres skriftlige etterlevninger. Faget er dermed nært beslektet med klassisk arkeologi. | Klassisk historie er en historiefaglig disiplin som studerer Romerriket og Antikkens Hellas («den klassiske verden») gjennom deres skriftlige etterlevninger. Faget er dermed nært beslektet med klassisk arkeologi. | 199,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Davidsharpen | 2023-02-04 | Davidsharpen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Jødedom', 'Kategori:Kristendom'] | Davidsharpen er et symbol i jødisk og kristen salmetradisjon. Kong David skal ifølge Det gamle testamente ha muntret opp Saul med å spille på harpe.
«Men Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham. Da sa Sauls tjenere til ham: Vi ser at en ond ånd fra Gud forferder dig. Herre, byd bare dine tjenere som står for ditt ansikt, å opsøke en mann som er kyndig i å spille på harpe. Når da en ond ånd fra Gud kommer over dig, skal han spille på sin harpe; da vil det bli bedre med dig. Da sa Saul til sine tjenere: Ja, finn mig en mann som spiller godt, og før ham hit til mig! En av de unge menn svarte og sa: Jeg har sett en sønn av betlehemitten Isai som er kyndig i å spille, en djerv mann og en stridsmann, god til å tale for sig og en vakker mann, og Herren er med ham. Da sendte Saul bud til Isai og lot si: Send hit til mig din sønn David, han som er med småfeet! Så tok Isai et asen, som han lesste brød på, og en skinnsekk med vin og et kje og sendte det med sin sønn David til Saul. Således kom David til Saul, og han blev i hans tjeneste; og Saul fikk ham meget kjær, og han blev hans våbensvenn. Og Saul sendte bud til Isai og lot si: Kjære, la David bli i min tjeneste! For han har funnet nåde for mine øine. Når da den onde ånd fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte på den, og Saul fikk lindring, og det blev bedre med ham, og den onde ånd vek fra ham.» (1. Sam 16,14-23)Instrumentet det dreier seg om kalles kinnor på hebraisk og hører til gruppen av lyreinstrumenter. Det ble brukt under fremføring av salmer i tempelet i Jerusalem. Instrumentet kom senere til Antikkens Hellas, der det ble kalt kinyra. | Davidsharpen er et symbol i jødisk og kristen salmetradisjon. Kong David skal ifølge Det gamle testamente ha muntret opp Saul med å spille på harpe.
«Men Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham. Da sa Sauls tjenere til ham: Vi ser at en ond ånd fra Gud forferder dig. Herre, byd bare dine tjenere som står for ditt ansikt, å opsøke en mann som er kyndig i å spille på harpe. Når da en ond ånd fra Gud kommer over dig, skal han spille på sin harpe; da vil det bli bedre med dig. Da sa Saul til sine tjenere: Ja, finn mig en mann som spiller godt, og før ham hit til mig! En av de unge menn svarte og sa: Jeg har sett en sønn av betlehemitten Isai som er kyndig i å spille, en djerv mann og en stridsmann, god til å tale for sig og en vakker mann, og Herren er med ham. Da sendte Saul bud til Isai og lot si: Send hit til mig din sønn David, han som er med småfeet! Så tok Isai et asen, som han lesste brød på, og en skinnsekk med vin og et kje og sendte det med sin sønn David til Saul. Således kom David til Saul, og han blev i hans tjeneste; og Saul fikk ham meget kjær, og han blev hans våbensvenn. Og Saul sendte bud til Isai og lot si: Kjære, la David bli i min tjeneste! For han har funnet nåde for mine øine. Når da den onde ånd fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte på den, og Saul fikk lindring, og det blev bedre med ham, og den onde ånd vek fra ham.» (1. Sam 16,14-23)Instrumentet det dreier seg om kalles kinnor på hebraisk og hører til gruppen av lyreinstrumenter. Det ble brukt under fremføring av salmer i tempelet i Jerusalem. Instrumentet kom senere til Antikkens Hellas, der det ble kalt kinyra. | thumb|[[Kong David|David spiller på harpen for Saul (Rembrandt, ca. 1658)]] | 199,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_van_Hoof | 2023-02-04 | Harry van Hoof | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske dirigenter', 'Kategori:Nederlandske komponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Harry van Hoof (født 16. mars 1943) er en nederlandsk dirigent, komponist og arrangør.Gjennom årene har han fått et godt omdømme i musikk- og TV-verden, og han har satt sitt navn på mange vellykkede produksjoner. Han har sitt eget produksjonsselskap. Han hadde sin første suksess som arrangør med Sofietje 'av Johnny Lion. I Nederland har han jobbet lenge sammen med BZN.
Van Hoof er i Nederland best kjent som dirigent av de nederlandske bidragene til Melodi Grand Prix. Han stod for bidragene fra 1972 til 1979, 1986, 1988 og 1990 og 1992 og 1994. I 1975 var han også involvert i seieren med Teach-In med låten Ding dinge dong. Arrangementene til sangene i 1972 («Als het om de liefde gaat» av Sandra & Andres), 1973 («De oude muzikant» av Ben Cramer) og 1976 («The party's over» av Sandra Reemer) var alle laget av Van Hoof.
Internasjonalt er van Hoof kjent for sitt mangeårige samarbeid med artisten Gheorghe Zamfir, og svært mange av panfløyte-artistens innspillinger er arrangert og dirigert av Van Hoof. På utgivelsen Harmony fra 1984 spiller Zamfir også van Hoofs egen komposisjon Themanuel.
16. mars 1967, giftet han seg med Trea Dobbs, som han senere har skilt seg fra.
| Harry van Hoof (født 16. mars 1943) er en nederlandsk dirigent, komponist og arrangør.Gjennom årene har han fått et godt omdømme i musikk- og TV-verden, og han har satt sitt navn på mange vellykkede produksjoner. Han har sitt eget produksjonsselskap. Han hadde sin første suksess som arrangør med Sofietje 'av Johnny Lion. I Nederland har han jobbet lenge sammen med BZN.
Van Hoof er i Nederland best kjent som dirigent av de nederlandske bidragene til Melodi Grand Prix. Han stod for bidragene fra 1972 til 1979, 1986, 1988 og 1990 og 1992 og 1994. I 1975 var han også involvert i seieren med Teach-In med låten Ding dinge dong. Arrangementene til sangene i 1972 («Als het om de liefde gaat» av Sandra & Andres), 1973 («De oude muzikant» av Ben Cramer) og 1976 («The party's over» av Sandra Reemer) var alle laget av Van Hoof.
Internasjonalt er van Hoof kjent for sitt mangeårige samarbeid med artisten Gheorghe Zamfir, og svært mange av panfløyte-artistens innspillinger er arrangert og dirigert av Van Hoof. På utgivelsen Harmony fra 1984 spiller Zamfir også van Hoofs egen komposisjon Themanuel.
16. mars 1967, giftet han seg med Trea Dobbs, som han senere har skilt seg fra.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harry van Hoof – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Harry van Hoof på Discogs
(en) Harry van Hoof på MusicBrainz
(en) Harry van Hoof på AllMusic | Harry van Hoof (født 16. mars 1943) er en nederlandsk dirigent, komponist og arrangør. | 199,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gheorghe_Zamfir | 2023-02-04 | Gheorghe Zamfir | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dâmbovița', 'Kategori:Rumenske musikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gheorghe Zamfir (født 6. april 1941) er en rumensk panfløyte-musiker som har solgt 120 album til Gull eller Platinum og totalt solgt over 40 millioner album. Han er viden kjent som "Zamfir, Pan Fløytas mester".
Zamfir er kjent for å spille en utvidet versjon av den tradisjonelle rumenske panfløyta Nai av 20 piper til 22, 25, 28 og 30 piper for å øke sitt repertoar, og lage så mange som ni toner fra hver pipe ved å endre munnstilling.
| Gheorghe Zamfir (født 6. april 1941) er en rumensk panfløyte-musiker som har solgt 120 album til Gull eller Platinum og totalt solgt over 40 millioner album. Han er viden kjent som "Zamfir, Pan Fløytas mester".
Zamfir er kjent for å spille en utvidet versjon av den tradisjonelle rumenske panfløyta Nai av 20 piper til 22, 25, 28 og 30 piper for å øke sitt repertoar, og lage så mange som ni toner fra hver pipe ved å endre munnstilling.
== Karriere ==
Zamfir havnet i rampelyset da han ble "oppdaget" av sveitsiske Marcel Cellier som i stor utstrekning studerte Rumensk musikk i 1960. Hovedsakelig gjennom TV-reklame, der han ble omtalt som Zamfir, Pan Fløytas mester, introduserte han sitt folkeinstrument til et moderne publikum, og brakte panfløyta frem fra glemselsen. I USA ble hans reklamefilmer kringkastet på CNN fra 1980.
== Filmmusikk ==
Et av hans mest bemerkelsesverdige bidrag var filmmusikken til de klassiske australske filmen Picnic at Hanging Rock. Hans musikk har også blitt hørt på mange Hollywood filmer. Han ble spurt av Ennio Morricone om å utføre låtene "Childhood Memories" og "Cockeye's Song" på filmmusikken til Sergio Leones klassiske gangsterfilm Ondt blod i Amerika fra 1984. Hans musikk høres gjennom filmen The Karate Kid fra 1984, og hans innspilling The Lonely Shepherd, komponert av James Last og innspilt med James Last Orchestra, fremføres i Quentin Tarantinos film Kill Bill vol. 1 .
== Bibliografi ==
Zamfir har skrevet en veiledende bok, Traitė Du Naï Roumain: méthode de flûte de pan, Paris: Chappell SA, 1975, ISBN 88-8291-286-8, og en selvbiografi Binecuvântare Si blestem («Velsignelser og forbannelser»), Arad: Mirador, 2000, ISBN 973-9284-56-6.
== Personlig liv ==
Zamfir ble født 6. april 1941 i Găești, Romania. Fra begynnelsen av ønsket han å spille trekkspill, men i en alder av 14 begynte han å spille panfløyte. Han fortsatte sin utdanning ved Bucharest Academy of Music der han var elev av Fanica Luca på Konservatoriet i București, Romania i (1968). Han bor for tiden i București hvor han også underviser i musikk.
Han har en sønn, Teo Zamfir, som for tiden er bosatt i Montréal, Canada, også han er musiker.
== Utvalgt diskografi ==
Flute de Pan et orgue (2007)
Gheorghe Zamfir and friends (2007)
König der Panflöte (2007)
TOTUS TUUS – In memoriam Ioan Paul II (2005)
Doina de l'amour (2004)
Magic of the panpipes (2004)
20 panpipe favourites (2003)
Colinde
Sunetul românesc – Colecția de Aur, Vol. 1 (2002)
Anii 70 – Colecția de Aur Vol. 2 (2002)
Anii 70 În lume – Colecția de Aur Vol. 3 (2002)
Melodii Celebre – Colecția de Aur, Vol. 4 (2002)
Opere nemuritoare – Colecția de Aur, Vol. 5 (2002)
Cele mai frumoase Doine – Colecția de Aur, Vol. 6 (2002)
Murmures de la Foret (Forest Murmers) (2002)
Music from the movies (2002)
Legenda Românească (2001)
Love Story Of The Panpipe – Classical – 60 Years Jubilee (2001)
Love Story Of The Panpipe – Folklore – 60 Years Jubilee (2001)
En France (2001)
A feeling of romance (2000)
Flutes romatines 1 (2000)
In Scandinavia (2000)
Millenium collection (2000)
A feeling of Christmas (1999)
Glorious pipes (1999)
Die goldene Panflöte (1998)
Lonely shepherd (1997)
Songs of Romance, Vol. 1 (1997)
Like a breaze (1997)
Gheorghe Zamfir – Collection (1997)
Panflöte und Orgel, Vol. 1 (1997)
Panflöte und Orgel, Vol. 2 (1997)
Panflute hits (1997)
Comme une brise (1995)
Panpipe moods (1995)
Das Klagende Lied des Einsamen Hirten (1995)
Der zauber der Panflöte (1995)
King of the Pan Flute – and Other Favorites – (1994)
Comme une brise (1994)
L'ame roumaine (1994)
Das klagende lied das ein (1994)
Romanian Flute (1993)
Love songs (1991)
Greatest hits (1990)
Fantasy (1990)
Beautiful dream (1988)
Classics by candlelight (1988)
Harmony (1987)
Picnic at Hanging Rock (1977)
Impressions (1977)
The Fantastic Gheorghe Zamfir (1971)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gheorghe Zamfir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gheorghe Zamfir på Internet Movie Database
(sv) Gheorghe Zamfir i Svensk Filmdatabas
(en) Gheorghe Zamfir på AllMovie
(en) Gheorghe Zamfir hos The Movie Database
(en) Gheorghe Zamfir på Apple Music
(en) Gheorghe Zamfir på Discogs
(en) Gheorghe Zamfir på MusicBrainz
(en) Gheorghe Zamfir på SoundCloud
(en) Gheorghe Zamfir på Spotify
(en) Gheorghe Zamfir på Songkick
(en) Gheorghe Zamfir på AllMusic
Gheorghe Zamfir på Twitter
Gheorghe Zamfir på Facebook
Gheorghe Zamfir på Myspace | Gheorghe Zamfir (født 6. april 1941) er en rumensk panfløyte-musiker som har solgt 120 album til Gull eller Platinum og totalt solgt over 40 millioner album. | 199,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kong_Oscar_IIs_medalje_til_bel%C3%B8nning_for_fortjenstlig_virksomhet | 2023-02-04 | Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske utmerkelser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1882'] | Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet (etter tidligere rettskrivning også: Kong Oscar II.s Medaille til Belønning for fortjenstlig Virksomhed) var en norsk kongelig utmerkelse innstiftet av kong Oscar II i forbindelse med feiringen av hans sølvbryllup 6. juni 1882. Medaljen ble tildelt i to valører, gull og sølv. Den var en av flere fortjenstmedaljer innstiftet av Oscar II og ble utdelt så lenge Bernadotte-dynastiet satt på Norges trone. I 1908 innstiftet kong Haakon VII en ny fortjenstmedalje, som stadig utdeles, Kongens fortjenstmedalje.
| Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet (etter tidligere rettskrivning også: Kong Oscar II.s Medaille til Belønning for fortjenstlig Virksomhed) var en norsk kongelig utmerkelse innstiftet av kong Oscar II i forbindelse med feiringen av hans sølvbryllup 6. juni 1882. Medaljen ble tildelt i to valører, gull og sølv. Den var en av flere fortjenstmedaljer innstiftet av Oscar II og ble utdelt så lenge Bernadotte-dynastiet satt på Norges trone. I 1908 innstiftet kong Haakon VII en ny fortjenstmedalje, som stadig utdeles, Kongens fortjenstmedalje.
== Utforming ==
Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet hadde først Oscar IIs monogram på avers. Baksiden har omskriften «BELØNNING FORFORTJENSTLIG VIRKSOMHED» sammen med «INDSTIFTET 6 JUNI 1882» og innenfor dette danner en krans et felt der mottakernes navn er inngravert. Noen år etter innstiftelsen, trolig i 1885, ble aversmotivet byttet ut, mens reversen forble uendret. Etter dette hadde forsiden av medaljen Oscar IIs brystbilde sammen med hans navn og tittel, «OSCAR II NORGES OG SVERIGES KONGE», og valgspråket «BRODERFOLKENES VEL». I 1888 graverte Ivar Throndsen medaljens motiver på nytt og ornamentene under kronen ble endret.Medaljen er opphengt i et bånd som er mørk rødt, men det kjennes også medaljer med rødfiolett bånd.Medaljen ble først produsert av firmaet Berliner Medaillen-Münze, deretter fra 1888 av Den Kongelige Mynt på Kongsberg.
== Tildeling ==
Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet var en fortjenstmedalje som ble tildelt for innsats i både offentlig eller privat virksomhet, i Norge eller i utlandet. Medaljen ble også tildelt svenske og andre utenlandske statsborgere.
== Se også ==
Kong Oscar IIs belønningsmedalje
Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk
== Referanser ==
== Kilder ==
Hallberg, Harald: Norske dekorasjoner. Tildelt med bånd til å bæres på uniform eller sivilt antrekk, Ålgård: Dreyer bok, 2012
Norges statskalender for aaret 1906, efter offentlig foranstaltning redigeret af N. R. Bull, Kristiania: Alb. Cammermeyers Forlag, 1906, sp. 907-908. | Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet (etter tidligere rettskrivning også: Kong Oscar II.s Medaille til Belønning for fortjenstlig Virksomhed) var en norsk kongelig utmerkelse innstiftet av kong Oscar II i forbindelse med feiringen av hans sølvbryllup 6. | 199,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hugak%C3%B8llen | 2023-02-04 | Hugakøllen | ['Kategori:61°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Vang (Valdres)', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Hugakøllen er et fjell i Vang i Valdres i Innlandet. Det har en høyde på 1 132 meter over havet. Fra toppen er det utsikt blant annet mot tettstedet Vang og Vangsmjøsa med fjellandskapet omkring opp til Øye, Rundemellen, Vestre Slidre, Nørdre Syndin og Gilafjellet.
| Hugakøllen er et fjell i Vang i Valdres i Innlandet. Det har en høyde på 1 132 meter over havet. Fra toppen er det utsikt blant annet mot tettstedet Vang og Vangsmjøsa med fjellandskapet omkring opp til Øye, Rundemellen, Vestre Slidre, Nørdre Syndin og Gilafjellet.
== Referanser == | Hugakøllen er et fjell i Vang i Valdres i Innlandet. Det har en høyde på meter over havet. | 199,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Bowie | 2023-02-04 | David Bowie | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:David Bowie', 'Kategori:Dødsfall 10. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Engelske komponister', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske plateprodusenter', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Glamrock', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Multiinstrumentalister', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Rockemusikere', 'Kategori:Sider med feil i referanser', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2023-01'] | David Bowie (født David Robert Haywood Jones; 8. januar 1947 i Brixton i London, død 10. januar 2016 på Manhattan i New York City) var en britisk sanger, komponist, multi-instrumentalist, musikkprodusent, arrangør, maler og skuespiller. Han var involvert i musikkbransjen i over fem tiår, og ble betraktet av kritikere og andre musikere som en innovatør, særskilt for sitt arbeid på 1970-tallet.
Bowie ble født og oppvokst i sørlige London, og utviklet tidlig en interesse for musikk. Han studerte kunst, musikk og design, ble dyktig på saksofon, og dannet sitt først band da han var 15 år. Han begynte en profesjonell karriere som musiker i 1963. Sangen «Space Oddity» ble hans første listeplassering på den britiske hitlisten etter at singelen ble utgitt 11. juli 1969. Etter periode på tre år med eksperimentering innen musikksjangere, kunstformer og klesstiler, omskapte han seg i glamrocktiden med sitt oppsiktsvekkende og androgyne alter ego Ziggy Stardust. Denne scenefiguren ble ytterligere utviklet i singelen «Starman» og albumet The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars.
I 1975 fikk Bowie sin første betydelig amerikanske suksess med både singelen «Fame» og albumet Young Americans, i en sjanger som Bowie kalte for «plastikk-soul». Både singelen og albumet nådde førsteplassen på hver sin respektive hitliste. Lydbildet markerte et radikalt stilskifte som innledningsvis fremmedgjorde mange av hans britiske tilhengere. Han forvirret og forbløffet forventningene til både sitt plateselskap og sitt amerikanske publikum ved å spille inn elektronisk musikk med albumet Low (1977). Samarbeidsprosjektene med Brian Eno ble senere kjent som «Berlin-trilogien» og besto av Low, etterfulgt av "Heroes" (1977) og Lodger (1979) som begge nådde øverst på den britiske hitlistene og ble kritiker-rost. Etter ujevn kommersiell suksess på slutten av 1970-tallet, fikk Bowie igjen en topplassering på den britiske singellisten med singelen «Ashes to Ashes» (1980), og albumet Scary Monsters (and Super Creeps), som var mindre eksperimentell og besto av et mer kommersielt tilgjengelig lydbilde enn de foregående utgivelsene. I samarbeid med gruppa Queen i 1981 utga han sangen «Under Pressure». Bowie var på sitt mest kommersielle og tilgjengelige for et bredere publikum i 1983 med albumet Let's Dance og de to første singlene fra albumet, «Let's Dance» og «China Girl». Gjennom hele 1990- og 2000-tallet fortsatte Bowie å eksperimentere med musikalske stiler, inkludert drum & bass («jungelmusikk») og industrimusikk. Bowie hadde også en vellykket, men sporadisk filmkarriere. Blant hans roller var hovedrollefiguren i The Man Who Fell to Earth (1976), major Celliers i Merry Christmas, Mr. Lawrence (1983), nissekongen Jareth i Labyrinth (1986), Pontius Pilatus i The Last Temptation of Christ (1988), og som Nikola Tesla i The Prestige (2006), dessuten mindre roller og opptredener i andre spillefilmer og TV-filmer.
Bowies virkning, som beskrevet av hans biograf David Buckley, var at han utfordret kjerneverdiene i rockemusikken i sin tid. Musikkanmelderen Brad Filicky skrev at i over fem tiår var Bowie «en musikalsk kameleon, utfordret og dikterte trendene like mye som han tilpasset seg til dem, påvirket mote og popkulturen.» Gjennom sin karriere solgte han beregnet 140 millioner plater verden over. I Storbritannia ble han belønnet med ni platina-plater, elleve gull-plater og åtte sølv-plater, og i USA mottok han fem platina og sju gull. Han ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame i 1996. Bowie toppet den norske singellista Topp 20 med singlene «Cat People (Putting Out Fire)» og «Let's Dance» og albumlista Topp 40 med albumene Let's Dance i 1983, The Next Day i 2013 og hans siste album Blackstar i 2016.Bowie sluttet å turnere og gi konserter etter 2004, og hans siste sceneopptreden fant sted under en veldedighetskonsert i 2006. I 2013 kom albumet The Next Day etter en pause på ti år fra plateinnspilling. Bowie forble musikalsk aktiv til det siste; hans siste album, Blackstar, kom fødselsdagen 8. januar 2016, to dager før han døde av leverkreft. Bowie etterlot seg kona Iman, deres datter Alexandria Zara Jones (født 2000), og sønnen Duncan Jones (født 1971) fra hans første ekteskap med Angie Bowie.
| David Bowie (født David Robert Haywood Jones; 8. januar 1947 i Brixton i London, død 10. januar 2016 på Manhattan i New York City) var en britisk sanger, komponist, multi-instrumentalist, musikkprodusent, arrangør, maler og skuespiller. Han var involvert i musikkbransjen i over fem tiår, og ble betraktet av kritikere og andre musikere som en innovatør, særskilt for sitt arbeid på 1970-tallet.
Bowie ble født og oppvokst i sørlige London, og utviklet tidlig en interesse for musikk. Han studerte kunst, musikk og design, ble dyktig på saksofon, og dannet sitt først band da han var 15 år. Han begynte en profesjonell karriere som musiker i 1963. Sangen «Space Oddity» ble hans første listeplassering på den britiske hitlisten etter at singelen ble utgitt 11. juli 1969. Etter periode på tre år med eksperimentering innen musikksjangere, kunstformer og klesstiler, omskapte han seg i glamrocktiden med sitt oppsiktsvekkende og androgyne alter ego Ziggy Stardust. Denne scenefiguren ble ytterligere utviklet i singelen «Starman» og albumet The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars.
I 1975 fikk Bowie sin første betydelig amerikanske suksess med både singelen «Fame» og albumet Young Americans, i en sjanger som Bowie kalte for «plastikk-soul». Både singelen og albumet nådde førsteplassen på hver sin respektive hitliste. Lydbildet markerte et radikalt stilskifte som innledningsvis fremmedgjorde mange av hans britiske tilhengere. Han forvirret og forbløffet forventningene til både sitt plateselskap og sitt amerikanske publikum ved å spille inn elektronisk musikk med albumet Low (1977). Samarbeidsprosjektene med Brian Eno ble senere kjent som «Berlin-trilogien» og besto av Low, etterfulgt av "Heroes" (1977) og Lodger (1979) som begge nådde øverst på den britiske hitlistene og ble kritiker-rost. Etter ujevn kommersiell suksess på slutten av 1970-tallet, fikk Bowie igjen en topplassering på den britiske singellisten med singelen «Ashes to Ashes» (1980), og albumet Scary Monsters (and Super Creeps), som var mindre eksperimentell og besto av et mer kommersielt tilgjengelig lydbilde enn de foregående utgivelsene. I samarbeid med gruppa Queen i 1981 utga han sangen «Under Pressure». Bowie var på sitt mest kommersielle og tilgjengelige for et bredere publikum i 1983 med albumet Let's Dance og de to første singlene fra albumet, «Let's Dance» og «China Girl». Gjennom hele 1990- og 2000-tallet fortsatte Bowie å eksperimentere med musikalske stiler, inkludert drum & bass («jungelmusikk») og industrimusikk. Bowie hadde også en vellykket, men sporadisk filmkarriere. Blant hans roller var hovedrollefiguren i The Man Who Fell to Earth (1976), major Celliers i Merry Christmas, Mr. Lawrence (1983), nissekongen Jareth i Labyrinth (1986), Pontius Pilatus i The Last Temptation of Christ (1988), og som Nikola Tesla i The Prestige (2006), dessuten mindre roller og opptredener i andre spillefilmer og TV-filmer.
Bowies virkning, som beskrevet av hans biograf David Buckley, var at han utfordret kjerneverdiene i rockemusikken i sin tid. Musikkanmelderen Brad Filicky skrev at i over fem tiår var Bowie «en musikalsk kameleon, utfordret og dikterte trendene like mye som han tilpasset seg til dem, påvirket mote og popkulturen.» Gjennom sin karriere solgte han beregnet 140 millioner plater verden over. I Storbritannia ble han belønnet med ni platina-plater, elleve gull-plater og åtte sølv-plater, og i USA mottok han fem platina og sju gull. Han ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame i 1996. Bowie toppet den norske singellista Topp 20 med singlene «Cat People (Putting Out Fire)» og «Let's Dance» og albumlista Topp 40 med albumene Let's Dance i 1983, The Next Day i 2013 og hans siste album Blackstar i 2016.Bowie sluttet å turnere og gi konserter etter 2004, og hans siste sceneopptreden fant sted under en veldedighetskonsert i 2006. I 2013 kom albumet The Next Day etter en pause på ti år fra plateinnspilling. Bowie forble musikalsk aktiv til det siste; hans siste album, Blackstar, kom fødselsdagen 8. januar 2016, to dager før han døde av leverkreft. Bowie etterlot seg kona Iman, deres datter Alexandria Zara Jones (født 2000), og sønnen Duncan Jones (født 1971) fra hans første ekteskap med Angie Bowie.
== Liv og virke ==
=== Første år ===
Bowie ble født i Brixton, en bydel midt i London. Hans mor, Margaret Mary «Peggy» (pikenavn Burns), kom fra Kent fra fattige irske innvandrere som først hadde bosatt seg i Manchester, og jobbet som servitør. Hans far, Haywood Stenton «John» Jones, kom fra Yorkshire, og arbeidet med markedsføring av en veldedighetsforening for barn. Familien bodde i 40 Stansfield Road, i nærheten av grensen for det sørlige Londons områder Brixton og Stockwell. Bowie gikk på barneskole i Stockwell til han var seks år og fikk et omdømme som et begavet og målbevisst barn, og en trassig bråkmaker.I 1953 flyttet familien til forstaden Bromley, hvor han to år senere begynte på Burnt Ash Junior School, en grunnskole for elever i alderen 7-11 år. Hans stemme ble betraktet som «tilstrekkelig» av skolekoret, og ble ansett som over gjennomsnittlig på blokkfløyte. I en alder av ni år ble hans dans under det nylig introduserte faget for musikk og bevegelse betraktet som påfallende fantasifullt; lærerne kalte hans tolkninger for «livlig kunstnerisk» og hans balanse for «forbausende» for et barn. Det samme året ble hans interesse i musikk ytterligere stimulert da hans far kom hjem med en samling av amerikanske singelplater av musikere som Frankie Lymon & the Teenagers, The Platters, Fats Domino, Elvis Presley og Little Richard. Han hørte sangen «Tutti Frutti», og fortalte senere at: «Jeg hadde hørt Gud!» Elvis Presleys innflytelse på ham var tilsvarende ettertrykkelig: «jeg så en kusine av meg danse til ... «Hound Dog» og jeg hadde aldri sett henne stå opp og bevege så mye til noe annet. Musikkens kraft gjorde et stort inntrykk på meg. Jeg begynte å skaffe meg plater umiddelbart etter det.» Ved slutten av det påfølgende året han skaffet seg en ukulele og baljebass og begynt å spille skiffle sammen med venner. Han begynte også å øve seg på piano. Hans framtoning på scenen var basert på en blanding av både Presley og Chuck Berry, inkludert bevegelsene til forbildene. Derimot strøk han til avslutningseksamen ved sisteåret Burnt Ash, og begynte deretter på yrkesskole, i dag hetende Ravens Wood School.Det var en uvanlig yrkesskole, som biografen Christopher Sandford skrev:
På den tiden da David begynte i 1958 var skolen like rik på hemmelighetsfulle ritualer som hvilken som helst privatskole. Det var skolebygg oppkalt etter statsmenn fra 1700-tallet som Pitt og Wilberforce. Det var en skoleuniform og et detaljert system med belønning og straff. Det var også en betoning på språk, vitenskap og særlig formgivning, hvor en likeverdig atmosfære blomstret under lederskapet til Owen Frampton. Ifølge David var Frampton leder gjennom sin personlighet, ikke sitt intellekt; hans kollegaer ved Bromley Tech var ikke kjent for noen av delene, og friga de mest begavede elevene til kunstartene, et regime så liberalt at Frampton aktivt oppmuntret sin egen sønn Peter til å forfølge en musikkarrière med David, et kompaniskap kortvarig intakt tretti år senere.
Bowie studerte kunst, musikk og design, inkludert layout og skriftdesign. Etter at hans halvbror Terry Burns introduserte ham til moderne jazz førte hans entusiasme for musikere som Charles Mingus og John Coltrane til at hans mor ga ham en altsaksofon av plast i 1961; han tok snart musikktimer hos en lokal musiker.Bowie fikk en alvorlig skade på skolen i 1962 da hans venn George Underwood slo ham i øyet under en slåsskamp om ei jente. Legene fryktet at han ville bli blind på dette øyet. Etter en rekke med operasjoner i løpet av en sykehusperiode på fire måneder, konkluderte legene at skaden kunne ikke bli helt leget, og Bowie fikk varig dårlig dybdeoppfattelse og en fast utvidet pupill (anisokori). Til tross for deres krangel, forble Underwood og Bowie gode venner. Underwood lagde senere omslagene til de første albumene fra Bowie.
=== 1962–67: Tidlig karriere til debutalbum ===
Etter å ha gått over fra sin plastikksaksofon til et skikkelig instrument i 1962, dannet Bowie sitt første band da han var 15 år. The Konrads spilte gitarbasert rock ved lokale ungdomstreff og bryllup, og hadde en besetning på mellom fire og åtte medlemmer, Underwood var blant dem. Da Bowie forlot yrkesskolen det påfølgende året, informerte han foreldrene om sine ambisjoner om å bli popstjerne. Hans mor sørget straks for å få ham ansatt som assistent hos en elektriker. Frustrert over at de andre medlemmene i gruppa ikke var like målbevisste, forlot Bowie The Konrads og ble med i et annet band, The King Bees. Han skrev til den nylig suksessfulle maskinentreprenøren John Bloom og inviterte ham til «å gjøre for oss hva Brian Epstein gjorde for The Beatles — og tjene enda en million.» Bloom svarte ikke på tilbudet, men det var hans henvisning til Dick James' partner Leslie Conn som førte til Bowies første personlige kontrakt.Conn begynte raskt å promotere Bowie. Sangerens debutsingel, «Liza Jane», kreditert Davie Jones og The King Bees, hadde ingen kommersiell suksess. Misfornøyd med The King Bees og deres repertoar av bluessanger fra Howlin' Wolf og Willie Dixon, oppga Bowie gruppa mindre enn en måned senere for isteden å bli medlem av bluesbandet Manish Boys med elementer av folkemusikk og soul. «Jeg drømte om å bli bandets Mick Jagger,» kunne Bowie senere minnes. «I Pity the Fool» ble ingen større suksess enn «Liza Jane» og Bowie fortsatte videre til et annet band, The Lower Third. Det var en bluestrio sterkt påvirket av The Who. Den neste singelen, «You've Got a Habit of Leaving», gjorde det ikke noe bedre og signaliserte slutten på Conns kontrakt. Bowie erklærte at han ville slutte med popmusikk for heller å «studere pantomime hos Sadler's Wells», men fortsatte uansett med The Lower Third. Hans nye manager, Ralph Horton, ble senere viktig for hans overgang til solomusiker. Bowie var straks over i en ny gruppe, The Buzz, og førte til sangerens femte singelutgivelse, «Do Anything You Say», som gjorde det like dårlig som de tidligere. Mens han spilte med The Buzz, ble Bowie også sammen med The Riot Squad; deres innspillinger, som inkluderte en sang av Bowie og en del sanger fra Velvet Underground, ble ikke utgitt. Ken Pitt, introdusert av Horton, overtok som Bowies manager.Han var misfornøyd med sitt scenenavn Davy (også stavet Davie) Jones, som på midten av 60-tallet ledet til forvekslinger med Davy Jones fra den populære popgruppa The Monkees. Han bestemte seg for å ta et nytt navn; David Bowie, etter den amerikanske nybyggerpioneren Jim Bowie fra 1800-tallet og den kniven han populariserte. På hans solosingel «The Laughing Gnome» fra april 1967, benyttes raskere innspilling av hans stemme, som fikk den til høres ut som den lå i et høyt og skingrende toneleie. Singelen klarte ikke å gjøre seg bemerket på hitlistene. Seks uker senere ble hans debutalbum utgitt, den selvtitulerte David Bowie. Albumet var en blanding av ulike musikalske sjangere; popmusikk, psykedelisk musikk og varietémusikk. Albumet fikk samme skjebne som singelen, og det ble hans siste utgivelse på to år.
=== 1968–71: Space Oddity til Hunky Dory ===
Bowie møtte danseren Lindsay Kemp i 1967 og begynte i hans danseklasse i London Dance Centre. Det var da han møtte Kemp at hans interesse for image «virkelig blomstret», fortalte han i 1972. «Han levde på sine følelser, han var en vidunderlig innflytelse. Hans liv dag for dag var de meste teatralske jeg noen gang hadde sett, noensinne. Det var alt jeg tenkte bohemen antagelig var. Jeg ble medlem av et sirkus.» Under studiet av dramatisk kunst under Kemp, fra avantgardeteater og pantomime til commedia dell'arte, ga Bowie tankene om å skape en figur han kunne presentere for verden. Bowie skrev sangen «Over the Wall We Go», en satire over livet i et britisk fengsel. Sangen ble i 1967 utgitt på singel med sangeren Oscar, som senere ble kjent som musikalskuespilleren Paul Nicholas. En annen komposisjon, «Silly Boy Blue», ble utgitt av Billy Fury det påfølgende året. I januar 1968 koreograferte Kemp en dansescene for BBC-dramaet The Pistol Shot i sceneantologien Theatre 625. Han benyttet Bowie sammen med en av de andre danserne, Hermione Farthingale. De to begynte å henge sammen og flytte deretter sammen i en leilighet i London. Farthingale spilte akustisk gitar og dannet en gruppe sammen med Bowie og gitaristen John Hutchinson; mellom september 1968 og tidlig i 1969 ga trioen et lite antall konserter som kombinerte folkemusikk, merseybeat, poesi og pantomime. Bowie og Farthingale gikk fra hverandre tidlig i 1969 da hun dro til Norge for å delta i en film, Song of Norway, Dette gikk sterkt inn på ham og flere sanger, blant annet «Letter to Hermione» og «Life on Mars?», er referanser til henne, og i videoen for sangen «Where Are We Now?» bar han en T-skjorte med ordene «Song for Norway». De ble sist gang sett sammen i januar 1969 for filmingen av Love You till Tuesday, en 30 minutter lang film som først ble vist i 1984 med hensikt å promotere talentet Bowie, og viste framføringer av Bowies sanger, inkludert en den gang ennå ikke utgitt utgave av «Space Oddity».Etter at Farthingale gikk fra ham, flyttet Bowie inn hos Mary Finnigan som hennes leieboer. I løpet av denne perioden opptrådte han i en reklame for iskrem, og ble vraket for en annen reklame for sjokolademerket Kit Kat. I februar og mars 1969 dro han på en kort turne med Marc Bolans duo Tyrannosaurus Rex, som tredjemann på plakaten med pantomime. 11. juli 1969 ble singelen «Space Oddity» utgitt, fem dager før oppskytningen av Apollo 11. Singelen nådde topp fem på den britiske hitlisten. Bowie fortsatte å bevege seg bort fra rock og blues, som begynte med hans samarbeid med Farthingale, ved at han slo seg sammen med Mary Finnigan, Christina Ostrom og Barrie Jackson for å drive en klubb for folkemusikk på søndagskveldene ved puben Three Tuns i Beckenhams High Street.Bowie ble inspirert og påvirket av bevegelsen Arts Lab, som utviklet seg til det populære Beckenham Arts Lab. Arts Lab drev en fri konsertfestival i en lokal park, noe som ble emnet for hans sang «Memory of a Free Festival». Bowies andre album utkom i november; opprinnelig utgitt i Storbritannia som David Bowie, noe som skapte forvirring med hans første album som hadde samme tittel, og den tidlige amerikanske utgivelsen ble isteden titulert Man of Words/Man of Music; det ble gjenutgitt internasjonalt i 1972 av plateselskapet RCA som Space Oddity. Albumet hadde filosofiske post-hippie-tekster om fred, kjærlighet og moral, dens akustiske folkrock ble tidvis beleiret av hardere rock, men albumet ble ingen kommersiell suksess ved sin første utgivelse.Bowie møtte modellen Angela Barnett i april 1969. De giftet seg innen et år. Hennes innflytelse på ham var umiddelbar, og hennes medvirkning i hans karriere var omfattende. Dette førte til at hans manager Ken Pitt fikk begrenset innflytelse, noe Pitt ble frustrert av. Etter å ha etablert seg selv som soloartist med «Space Oddity» begynte Bowie å føle at han manglet «et band på heltid for opptredener og innspillinger — folk han kunne relatere til personlig.» Denne mangelen ble framhevet av hans kunstneriske rivalisering med Marc Bolan som på denne tiden fungerte som hans gitarist på innspillinger. Et band ble satt sammen: John Cambridge, en trommeslager som Bowie møtte ved Arts Lab, sammen med Tony Visconti på bass og Mick Ronson på gitar. Som bandet The Hype skapte gruppas medlemmer karakterer for seg selv og kledte seg i omfattende kostymer. Dette bebudet glamstilen, og The Hype skiftet etter hvert navn til Spiders from Mars. Etter en katastrofal premierekonsert ved London Roundhouse, gikk de bort fra band-konseptet og presenterte Bowie som soloartist. Deres innledende arbeid i studioet ble skjemmet av en opphisset krangel mellom Bowie og Cambridge over sistnevntes trommestil og som endte med at Bowie rasende anklaget ham for å ødelegge albumet. Cambridge sluttet og ble erstattet av Mick Woodmansey. Ikke lenge etter sparket han sin manager Pitt og erstattet ham med Tony Defries, noe som kom til føre til år med rettstvist og hvor Bowie til sist ble tvunget til å betale kompensasjon.Innspillingen fortsatte og resulterte i Bowies tredje album, The Man Who Sold the World (1970), og som inneholdt referanser til schizofreni, paranoia, og vrangforestillinger. Albumets tunge rockestil og med et nytt backingband ble albumet en markant avskjed fra stilen med akustisk gitar og folkrock som var blitt etablert med Space Oddity. For å promotere albumet i USA, finansierte plateselskapet Mercury Records en reklameturne fra kyst til kyst mellom januar og februar 1971, bestående av intervjuer med radiostasjoner og øvrig media. Bowie utnyttet sin androgyne framtoning til å sjokkere og å skape interesse. På det opprinnelige omslaget på den britiske utgaven av The Man Who Sold the World som kom to måneder senere, var Bowie avbilde i en kjole. Bowie tok kjolen med seg og hadde den på seg under intervjuer, noe som appellerte til kritikerne, inkludert magasinet Rolling Stones John Mendelsohn som beskrev ham som en «henrivende, bortimot forvirrende minnende om Lauren Bacall». Han bar også kjolen på gaten til blandet reaksjon fra folk, fra latter og ved et tilfelle en fotgjenger som trakk en pistol og ba Bowie om å «kysse seg bak». Han møtte også Lou Reed og Iggy Pop:
Vet du hvordan jeg møtte Iggy – og Lou Reed? Jeg var i et RCA-selskap ved Max’s Kansas City i New York og ble introdusert til Lou. Han begynte øyeblikkelig å fortelle meg en slags historie om en fyr som injiserte smack gjennom forhodet – det er typisk for Lou. Uansett, det dukket opp denne merkelig, rufsete, rufsete lille furen med ødelagte tenner og Lou sier: «Ikke snakk til ham, han er en junkie» – det var Iggy. Du kan ikke annet enn å elske ham, han er så sårbar.
Disse to særegne musikerne, to råe og urpønk-lignende personligheter, inspirerte Bowie til å utvikle et konsept som til sist fant sin form i figuren Ziggy Stardust, bestående av personligheten til Iggy Pop med musikken til Lou Reed. Det frambrakte «det ultimate popidol». En venninne husket at Bowie «skriblet notater på en serviett om en sinnssyk rockestjerne ved navn Iggy eller Ziggy», og da han hadde kommet tilbake til England erklærte han at han ville skape en figur «som så ut som om han kom fra Mars».Bowies fjerde album, Hunky Dory ble innspilt sommeren 1971 og utgitt av RCA Records i desember samme år. Bandet besto nå av Bowie, Mick Ronson, Mick Woodmansey og den nye bassisten Trevor Bolder. Denne besetningen skulle etter hvert bli kjent som The Spiders from Mars. På albumet medvirker også tangent-virtuosen Rick Wakeman. Hunky Dory var Bowies første utgivelse på RCA, som ble hans plateselskap det neste tiåret. Albumet inneholdt blant annet singlen «Changes» og sangen «Life on Mars?» og var en delvis tilbakevending til den visjonære popsangeren på «Space Oddity». Sangen «Kooks» ble skrevet til den nyfødte sønnen Duncan Zowie Haywood Jones, født den 30. mai 1971. Foreldrene David og Angie Bowie ga sønnen et «kooky (= sprø) navn», og han brukte navnet Zowie, etter det greske ordet zoe, «liv», til han ble tolv år og foretrakk i tenårene å bli kalt Joey eller Joe. Han er nå best kjent som Duncan Jones. I andre sanger på albumet utforsket Bowie mer alvorlige temaer, og ga en uvanlig direkte hyllest til de som hadde inspirert ham med «Song for Bob Dylan», «Andy Warhol» og «Queen Bitch», en Velvet Underground-pastisj.
Albumet ble kun en måtelig kommersiell suksess da den ble utgitt, men i ettertid har albumet solgt til platina og regnes som et av Bowies og rockens beste og viktigste album. Det har blitt beskrevet som «en kaleidoskopisk oppstilling av popstiler, knyttet sammen bare av Bowies følelse av visjon: en feiende, filmatisk blanding av høy- og lavkultur, tvetydig seksualitet, kitsch og klasse.» Albumet ble godt mottatt av anmelderne og magasinet Time hadde albumet med på deres liste over de «100 beste album gjennom alle tider» i januar 2010.
=== 1972–73: Ziggy Stardust ===
Bowie sjokkerte med iøynefallende kostymer og med håret farget rødbrunt da han første gang presenterte Ziggy Stardust-figuren og backingbandet Spiders from Mars (Ronson, Bolder og Woodmansey) i puben Toby Jug i Tolworth den 10. februar 1972. Showet ble enormt populært, og sendte ham opp til stjernestatus etter hvert som han turnerte over hele Storbritannia de neste seks månedene. Det ble skapt, som biografen David Buckley kalte det, en «Bowie-kult» som var «unik — dens innflytelse varte lengre og har vært mer kreativ enn kanskje bortimot alle andre krefter innenfor popens fandom». Albumet The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars (1972) kombinerte hardrock-elementene fra The Man Who Sold the World med den lettere, eksperimentelle musikken fra Hunky Dory. Albumets første singel, «Starman», ble utgitt i april 1972 og kom til å befeste Bowies gjennombrudd i Storbritannia: både singelen og albumet som ble utgitt i juni 1972 klatret raskt som følge av hans opptreden med sangen på TV-programmet Top of the Pops i juli. Albumet, som ble værende på hitlistene i to år, dro også med seg det seks måneder gamle albumet Honky Dory oppover på albumlistene. På samme tid ble en annen sang som ikke var på albumet, «John, I'm Only Dancing», og «All the Young Dudes», en sang han skrev og produserte for gruppa Mott the Hoople også suksessfull i Storbritannia. Ziggy Stardust-turnen fortsatte i USA.Bowie bidro med backingvokaler og som produsent sammen med Mick Ronson på Lou Reeds gjennombruddsalbum som soloartist, Transformer i 1972. Bowies sjette album, Aladdin Sane (1973) gikk til topps på de britiske hitlistene, hans første album som erobret førsteplassen. Bowie beskrev albumet som «Ziggy drar til Amerika», og inneholdt sanger han skrev mens han reiste rundt i USA under den tidlige delen av Ziggy-turnen, en turne som fortsatte til Japan. Fra Aladdin Sane' ble det utgitt to singler som gikk øverst på hitlistene: «The Jean Genie» og «Drive-In Saturday».
Bowies dragning til skuespill førte til at han fordypet seg i figurene han skapte for sin musikk. «Utenfor scenen er jeg en robot. På scenen oppnår jeg følelser. Det er antagelig derfor jeg foretrekker å kle meg opp som Ziggy framfor å være David.» Men med tilfredsstillelsen ved rollespillet fulgte alvorlige vanskeligheter: å spille den samme rollen over en lengre periode gjorde det stadig vanskeligere for ham å adskille Ziggy Stardust — og senere Thin White Duke (Den Tynne Hvite Hertugen) — fra hans egen personlighet utenfor scenen. «Ziggy ville ikke la meg være i fred i årevis,» uttalte Bowie. «Det var da det hele begynte å gå galt ... Hele min personlighet ble påvirket. Det ble meget farlig. Jeg tvilte virkelig på min egen tilregnelighet.» Hans senere Ziggy-show, som omfattet sanger fra både Ziggy Stardust og Aladdin Sane, var ultra-teatralske affærer fylt med sjokkerende sceneøyeblikk, som da Bowie strippet ned til kun lendekledet til en sumobryter, eller som da han simulerte oralsex med Ronsons gitar. Bowie turnerte og ga pressekonferanser som Ziggy, før han på dramatisk vis fra scenen på Londons Hammersmith Odeon den 3. juli 1973 annonserte at dette ikke bare var turneens siste konsert, men hans aller siste konsert noensinne. Opptak fra det siste showet ble utgitt det samme året i filmen Ziggy Stardust and the Spiders from Mars, en dokumentar og konsertfilm. Men Bowie hadde ikke tenkt å gi seg, han ville bare avslutte Ziggy-perioden.
Etter å ha oppløst Spiders from Mars, forsøkte Bowie å bevege seg unna Ziggy-personligheten. Hans tidligere album var det nok stor etterspørsel etter: The Man Who Sold the World hadde blitt utgitt på nytt i 1972 sammen med Space Oddity. «Life on Mars?» fra Hunky Dory ble utgitt som singel i juni 1973 og klatret til nummer tre på den britiske singelhitlisten. Bowies sære sang fra 1967, «The Laughing Gnome», ble gjenutgitt og nådde sjetteplass. Pin Ups fulgte i oktober og besto av coverversjoner av hans favorittsanger fra 1960-tallet, og nådde en tredjeplass på albumlisten, mens «Sorrow» nådde førsteplassen på singellisten. Dette gjorde David Bowie til den mestselgende musikeren i Storbritannia i 1973 og førte til at han hadde seks album på albumlisten samtidig.
=== 1974–76: Soul, funk og den tynne hvite hertugen ===
Bowie flyttet til USA i 1974, først til New York City før han bosatte seg i Los Angeles. Albumet Diamond Dogs (1974), som delvis viste en dreining mot soul og funk, var produktet av to separate ideer: en musikal basert på en vill framtid i en etter-apokalyptisk by, samt låter som var ment for en musikal om George Orwells dystre framtidsroman 1984. Albumet gikk til topps i Storbritannia, og til femteplass i USA, og sangene «Rebel Rebel» og «Diamond Dogs» ble sluppet som singler. For å promotere albumet lanserte Bowie Diamond Dogs Tour og besøkte nordamerikanske byer mellom juni og desember 1974. Teatralske innslag ble koreografert av Toni Basil, og en det ble presentert en høybudsjettert sceneproduksjon. Alan Yentob filmet det hele, som resulterte i dokumentaren Cracked Actor. Filmen viser en sliten og utmagret Bowie: turnen sammenfalt med at han var blitt avhengig av kokain. Han ble fysisk svekket, ble paranoid og utviklet følelsesmessige problemer. Han kommenterte at det påfølgende konsertalbumet David Live burde ha hatt tittelen «David Bowie Is Alive and Well and Living Only in Theory». Konsertalbumet befestet uansett Bowies status som en superstjerne og gikk rett til andreplass i Storbritannia og på åttendeplass i USA. Den ga også tiendeplass på singellisten for Bowies versjon av «Knock on Wood». Etter et avbrudd i Philadelphia, hvor Bowie spilte inn nytt materiale, fortsatte konsertturnen med en større vektlegging på soul.
Resultatet av innspilningene i Philadelphia var albumet Young Americans (1975). Biografen Christopher Sandford skrev at «I årenes løp hadde de fleste britiske rockere forsøkt, på den ene eller den andre måten, å bli black-by-extension («svart-ved-forlengelse»). Få hadde lyktes som Bowie gjorde nå». Albumets lydbilde, som Bowie selv karakteriserte som «plastikk-soul», var et radikalt skifte i stil som innledningsvis igjen fremmedgjorde mange av hans britiske tilhengere. Fra Young Americans kom Bowies første topplasserte singel i USA, sangen «Fame», skrevet sammen med Carlos Alomar og John Lennon, som også bidro på låten med koring. På sitt eget vis kalte Lennon verket for «flott, det er jo rock'n'roll bare med leppestift på.» Etter å ha fått distinksjonen av være den første hvite musikeren som opptrådte på det amerikanske TV-showet Soul Train, mimet Bowie «Fame» samt «Golden Years», som ble utgitt som singel i november, og som ble først tilbudt til Elvis Presley, men som avslo. Young Americans ble en kommersiell suksess i både USA og Storbritannia, og en nyutgivelse av «Space Oddity», singelen fra 1969, ble Bowies første nummer en-hit i Storbritannia noen få måneder etter at «Fame» oppnådde det samme i USA. Til tross for at han nå var blitt etablert som stjerne, levde Bowie, slik Sandford formulerte det, «til tross for hans platesalg (over en million solgte kopier av Ziggy Stardust alene), i all vesentlighet på småpenger.» I 1975 sparket Bowie sin manager, en beslutning som var et ekko av Ken Pitts bitre oppsigelse fem år tidligere. Ved avslutningen av den påfølgende rettstvisten, som varte i flere måneder, kunne han se, som Sandford beskrev det, «millioner av dollar av hans framtidige inntjening bli overdratt» i hva som var «enestående sjenerøse betingelser for Defries», og deretter «stengte seg inne i West 20th Street hvor hans hyl kunne i over en uke bli hørt gjennom den stengte loftsdøra.» Michael Lippman, Bowies advokat under forhandlingene, ble hans nye manager; Lippmann ble deretter belønnet med en betydelig kompensasjon da Bowie sparket ham året etter.På albumet Station to Station (1976) introduserte Bowie en ny personlighet, The Thin White Duke («Den tynne hvite hertugen»). Visuelt var figuren en videreutvikling av Thomas Jerome Newton, det utenomjordiske vesenet som han spilte i filmen The Man Who Fell to Earth som kom det samme året. Stilen med funk og soul fra Young Americans ble utviklet videre, men albumet varslet også om den Krautrock- og synthesizerbaserte musikken som skulle prege hans neste tre utgivelser. Misbruket og avhengigheten av narkotika påvirket Bowie og ble gjort offentlig da Russell Harty intervjuet sangeren for talkshowet London Weekend Television før Isolar-turneen. Kort før det satellittoverførte intervjuet ble oppsatt for sending ble nyheten om at den spanske diktatoren general Franco var død. Bowie ble bedt om å frafalle bestillingen av satellittoverføringen for gi plass til den spanske regjeringens direkteoverføring. Han nektet å gjøre det og intervjuet med ham fortsatte som planlagt. I den påfølgende samtalen med Harty, ble det beskrevet av biografen David Buckley at sangeren knapt ga noe fornuftig fra seg i hva som var et ganske omfattende intervju: «Bowie virket fullstendig usammenhengende og greide knapt å ytre en logisk setning.» Hans mentale helse, slik han selv innrømmet senere, hadde blitt fullstendig forvridd av kokain; han tok flere overdoser det samme året, og forvitret fysisk i en alarmerende grad. I en annen sammenheng førte kommentarer fra Bowie og andre i 1976 til etableringen av Rock Against Racism.
Station to Station ble fulgt opp i februar 1976 med en tre og en halv måned lang turne i Europa og Nord-Amerika. Isolar – 1976 Tour fremhevet sangene fra albumet, inkludert den dramatiske og over ti minutter lange tittelsangen samt balladene «Wild Is the Wind» og «Word on a Wing», foruten de mer funkpregede «TVC 15» og «Stay». Kjernen i bandet for albumet og konsertene var satt sammen rundt rytmegitaristen Alomar, bassisten George Murray, og trommeslageren Dennis Davis. De fortsatte som en stabil enhet resten av 1970-tallet. Turnen var meget vellykket, men ble smusset til i en politisk kontrovers da Bowie ble sitert i Sverige på at «Storbritannia kunne dra fordel av en fascistisk leder», og ble holdt igjen ved grensen mellom Russland og Polen for å være i besittelse av nazi-gjenstander.Det ble tilspisset i London i mai i hva som ble kjent som «Victoria Station-hendelsen»: Bowie ankom i en Mercedes uten tak og vinket til publikum i noe som kunne se ut som en nazihilsen, noe som ble fanget opp av et kamera og publisert i musikkavisen NME. Bowie unnskyldte seg med at fotografen bare hadde fanget ham midtveis mens han vinket. Han ga senere stoffavhengigheten og figuren Thin White Duke, som nå hadde «overtatt» hans personlighet, skylden for hans pro-fascistiske kommentarer og oppførsel. «Jeg var fullstendig hodeløs, absolutt sprø. Hovedsakelig var det tankene rundt mytologi ... hele den greia med Hitler og høyreekstremisme ... jeg hadde oppdaget kong Arthur.» I henhold til dramatikeren Alan Franks, senere skrev i The Times, var han «virkelig sinnsforvirret. Han hadde fått erfare en del av de skikkelige dårlige virkningene av hard narkotika.»
=== 1976–79: Berlin-tiden ===
Bowie flyttet til Sveits i 1976 hvor han kjøpte et seterhus i fjellene nord for Genfersjøen. I det nye miljøet minsket han sitt inntak av kokain og han fant tid til andre sysler utenfor musikkarrièren. Han benyttet mer tid på sine malerier, og framstilte en rekke postmodernistiske stykker. Under turneer begynte han å skisse tegninger i en notatbok, og fotograferte scener for senere referanser. Han besøkte billedgallerier i Genève og Brücke-Museum i Berlin og ble, som biografen Christopher Sandford uttrykte det, «en profilert produsent og samler av samtidskunst. ... Ikke bare ble han en velkjent patrón av ekspresjonistisk kunst: innestengt i Clos des Mésanges [i Belgia] begynte han en omfattende selvforbedringskurs i klassisk musikk og litteratur, og begynte å arbeide på en selvbiografi.»Før 1976 ebbet ut hadde Bowies interesse for det spirende tyske musikkmiljøet, foruten også hans narkotikaavhengighet, fått ham til å flytte til Vest-Berlin i et forsøk på å bli kvitt narkotikaproblemene og å revitalisere sin karriere. Han ble ofte sett mens han syklet mellom sin leilighet på Hauptstraße i Schöneberg og Hansa Tonstudio, innspillingsstudioet som han benyttet. Studioet var lokalisert på Köthener Straße i Kreuzberg, ikke langt fra Berlinmuren. Mens han arbeidet sammen med Brian Eno og delte leilighet med Iggy Pop, begynte han å fokusere på minimalistisk og luftig musikk til det første, av det som kom til å bli tre album produsert sammen med Tony Visconti. Albumene ble siden kjent som hans «Berlin-trilogi». I løpet av samme periode fullførte Iggy Pop, med Bowie som medkomponist og som musiker, sitt første soloalbum, The Idiot, og dets oppfølger Lust for Life og turnerte i Storbritannia, Europa og USA i mars og april 1977.Bowies eget album, Low (1977), var delvis påvirket av krautrocklyden til Kraftwerk og Neu!. Dette var et steg vekk fra beretterstilen i Bowies låtskrivning til en mer abstrakt musikalsk form hvor sangteksten var sporadisk og mer tilfeldig. Selv om han fullførte albumet i november 1976, tok det hans urolige plateselskap ytterligere tre måneder å utgi det. Det fikk betydelig negativ kritikk ved utgivelsen, en utgivelse som RCA ikke ønsket velkommen. Plateselskapet ønsket å videreføre den allerede etablerte kommersielle kraften i hans navn, som Bowies tidligere manager Tony Defries, som fortsatt hadde en betydelig finansiell interesse i sangerens affærer, forsøkte å forhindre. Til tross for disse motkreftene, gikk en singel fra albumet, «Sound and Vision» inn på tredjeplass på den britiske singellisten. Albumet selv gikk forbi Station to Station på den britiske albumlisten hvor den nådde andreplassen. Den ledende samtidskomponisten Philip Glass beskrev Low som «et verk av et geni» i 1992 da han benyttet som grunnlag for sin Symphony No. 1 "Low"; deretter benyttet Glass i 1996 Bowies neste album som grunnlag for hans Symphony No. 4 "Heroes". Glass har siden rost Bowies evner til å skape «rimelig komplekse musikkstykker, forkledd som enkle stykker».
I et ekko av Lows minimalistiske og instrumentale tilnærming, inkorporerte det neste albumet i trilogien, "Heroes" (1977), pop og rock i større grad. Bowie fikk med seg gitaristen Robert Fripp, kjent fra King Crimson. Som med det første albumet i trilogien, var dette albumet preget av den kalde krigens zeitgeist, tidsånd, symbolisert ved delingen av Berlin. Ved å benytte seg av luftige lyder fra et mangfold av kilder, inkludert maskiner som genererte hvit støy, synthesizere og det tradisjonelle japanske musikkinstrumentet koto, ble albumet enda en suksess. Det nådde tredjeplassen på den britiske hitlisten. Albumets tittelspor kom ikke lengre opp en på 24.-plass på singellisten, men ble snart en Bowie-«klassiker» og i løpet av noen måneder hadde det blitt utgitt på både fransk og tysk. Mot slutten av året framførte Bowie sangen under Marc Bolans TV-show Marc, og på nytt ved Bing Crosbys siste julespesial for CBS. Han sang «Peace on Earth/Little Drummer Boy» i duett med Crosby, en annen versjon av «The Little Drummer Boy» med et nytt kontrapunktisk vers. Fem år senere ble denne duetten en julehit verden over, og havnet på tredjeplass i Storbritannia på første juledag i 1982.Etter å ha fullført Low og "Heroes" tilbrakte Bowie det meste 1978 på verdensturnéen Isolar II, hvor han framførte musikken fra de to første albumene i Berlin-trilogien til rundt en million mennesker i løpet av 70 konserter i 12 land. Ved dette tidspunktet hadde han brutt med sin stoffavhengighet. Biografen David Buckley skrev om Isolar II at «Bowies første turne på fem år hvor han antagelig ikke hadde bedøvd seg selv med rike kvanta med kokain før han gikk på scenen. ... Uten den glemselen som stoff hadde ført med seg, var han nå i frisk nok mental tilstand til å skaffe seg venner.» Innspillinger fra turneen utgjorde materialet for konsertalbumet Stage som ble sluppet det samme året.Det siste stykket i hva Bowie kalte for sin «triptyk», Lodger (1979), unngikk den minimalistiske, luftige preget til de andre to albumene, og vendte delvis tilbake til trommer- og gitar-basert rock og pop fra hans tid før Berlin. Resultatet var en kompleks blanding av new wave og verdensmusikk som tidvis inkorporerte Hijaz ikke-vestlige skalaer. En del spor var komponert ved å benytte Brian Enos og Peter Schmidts skråstilte strategikort: «Boys Keep Swinging» ble gjennomført ved at hele bandet byttet instrumenter, «Move On» benyttet skalaene fra Bowies tidligere komposisjon «All the Young Dudes», men spilt baklengs, og «Red Money» tok backingsporene fra «Sister Midnight», et stykke han hadde komponert sammen med Iggy Pop. Albumet ble innspilt i Sveits. I forkant av utgivelsen hadde Mel Ilberman fra plateselskapet RCA uttalt: «Det vil være rimelig å kalle det for Bowies Sergeant Pepper ... et konseptalbum som portretter leieboeren som en hjemløs vandrer, uglesett og gjort til offer for livets press og teknologi.» Christopher Sandford mente at «Albumet skapte slike høye forventninger med tvilsomme valg, og produksjonen som stavet slutten — for femten år — av Bowies samarbeid med Eno.» Lodger nådde fjerdeplass i Storbritannia og nummer 20 i USA med singlene «Boys Keep Swinging» og «DJ», som ble sluppet fra albumet. Mot slutten av året hadde Bowie og Angela begynt forhandlinger om skilsmisse, og etter måneder med strid i rettsvesenet ble ekteskapet avsluttet tidlig i 1980.
=== 1980–88: New Wave- og pop-perioden ===
Den første singelen fra albumet Scary Monsters (and Super Creeps) (1980), «Ashes to Ashes» gikk til topps på hitlistene. Sangen bar preg av det tekstuelle arbeidet fra gitarsynthesizeren til Chuck Hammer og vendte tematisk tilbake til major Tom fra «Space Oddity». Sangen ga en internasjonal eksponering av den britiske undergrunnsbevegelsen New Romantic da Bowie besøkte Londonklubben «Blitz», det fremste tilholdsstedet for bevegelsen. Han ville rekruttere flere av de faste gjestene der, inkludert Steve Strange fra synthpopbandet Visage) til å delta i låtens musikkvideo. Videoen ble berømmet som en av de mest innovative gjennom alle tider. Mens Scary Monsters benyttet seg av de samme prinsippene som ble etablert av Berlin-albumene, ble det betraktet av kritikerne som musikalsk og tekstmessig langt mer direkte i uttrykksformen. Albumets hardrock-innpakning inkluderte de iøynefallende gitarbidragene til Robert Fripp, Pete Townshend og Chuck Hammer. Da «Ashes to Ashes» tok førsteplassen på de britiske hitlistene, hadde Bowie den 24. september et tre måneders opphold som skuespiller på Broadway i Bernard Pomerances drama Elefantmannen.Bowie gikk sammen med Queen i 1981 for en enkel singelutgvielse, «Under Pressure», sunget i duett med Freddie Mercury. Dette ble Bowies tredje singel som gikk øverste på den britiske singellisten. Bowie fikk i 1982 hovedrollen i BBCs fjernsynsutgave av Bertolt Brechts drama Baal. Sammenfallende med stykket ble det utgitt en EP med fem sanger fra dramaet, innspilt tidligere i Berlin, utgitt som David Bowie in Bertolt Brecht's play Baal. I mars 1982, måneden før Paul Schraders film Cat People kom ut, ble Bowies tittelsang, «Cat People (Putting Out Fire)», utgitt på singel og ble en mindre hit i USA og kom inn på topp 30 i den britiske hitlisten.Bowie nådde en ny topp i popularitet og kommersiell suksess i 1983 med Let's Dance som var samprodusert av Nile Rodgers fra Chic. Albumet solgte til platina i både Storbritannia og USA. Albumets tre singler ble topp 20 hiter i begge land, og tittelsangen nådde førsteplassen. «Modern Love» og «China Girl» havnet på andreplass i Storbritannia, fulgt av et par kritikerroste musikkvideoer: «Let's Dance», med dens fortelling om det unge aboriginerparet, og «China Girl», med dens nakenscene (og senere delvis sensurerte) med elskov på standen, en referanse og hyllest til filmen Herfra til evigheten fra 1953. Dette var tilstrekkelig seksuelt provoserende til å være garantert gjentatt rotasjon på MTV. Stevie Ray Vaughan var gjestegitarist og spilte gitarsolo på «Let's Dance», skjønt videoen viser Bowie som mimer denne delen. I 1983 hadde Bowie framstått som en av de aller viktigste videoartistene i sin tid. Let's Dance ble fulgt opp med Serious Moonlight Tour, hvor Bowie ble akkompagnert av gitaristen Earl Slick og backupvokalistene Frank og George Simms fra Simms Brothers Band. Verdensturneen varte i seks måneder og ble meget vellykket.
På albumet Tonight (1984) samarbeidet Bowie med Tina Turner og på nytt med Iggy Pop. Dette var i likhet med Let's Dance et dansevennlig album. Det hadde et antall coversanger, blant dem The Beach Boys' hit fra 1966, «God Only Knows». Albumet ga den transatlantiske hiten «Blue Jean», som var inspirasjonen for kortfilmen Jazzin' for Blue Jean, som vant Grammy for beste musikkvideo. Bowie opptrådte på Wembley i 1985 under veldedighetskonserten Live Aid til støtte for sultende i Etiopia. Under begivenheten ble en innsamlingsvideo lansert hvor Bowie sang duett med Mick Jagger. Denne sangen, «Dancing in the Street», gikk raskt til nummer en kort tid etter utgivelsen. Det samme året samarbeidet Bowie med jazzgitaristen Pat Metheny med innspillingen av «This Is Not America» for lydsporet til filmen Kodenavn: Falken. Singelen ble en topp 40 hit i både Storbritannia og USA.Bowie spilte hovedrollen i filmen og rockemusikalen Absolute Beginners i 1986. Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne, men Bowies temasang havnet likevel på andreplass på den britiske hitlisten. Han spilte også Jareth, nissekongen i Jim Hensons film Labyrinth fra samme år. Han skrev fem sanger til den. Hans siste album på 1980-tallet var Never Let Me Down (1987) hvor pop-lydbildet fra hans to tidligere album var borte og Bowie satset nå på en hardere rockelyd med et hint av industri-techno. Albumet nådde sjetteplassen i Storbritannia og tre sanger fra albumet, «Day-In, Day-Out» (hans singel nummer 60), «Time Will Crawl», og «Never Let Me Down», ble utgitt som singler. Bowie beskrev det senere som hans «nadir», og kalte det for «et forferdelig album». Til støtte for albumet ga han ni promoterende presseshow, og konsertturneen Glass Spider Tour begynte den 30. mai med et backupband med Peter Frampton som gitarist. Pressen var ikke like imponert og mente turneen var overprodusert og at den hang seg på samtidens stadion-rock med spesialeffekter og dansing.
=== 1989–91: Tin Machine ===
Bowie la solokarrieren på hylla i 1989 og trakk seg tilbake til relativ anonymitet som bandmedlem for første gang siden tidlig på 1970-tallet. Den hardrockende kvartetten Tin Machine kom i gang etter at Bowie begynte å jobbe eksperimentelt med gitaristen Reeves Gabrels. Bandet ble komplettert med Tony og Hunt Sales som Bowie hadde kjent siden slutten av 1970-tallet. De bidro, henholdsvis på bass og trommer, på Iggy Pops album Lust for Life fra 1977.Selv om Bowie hadde til hensikt at Tin Machine skulle fungere som et demokratisk band, ble det likevel han som dominerte både låtskrivingen og beslutningene. Bandets debutalbum, Tin Machine (1989), ble innledningsvis populært, skjønt dets politiske tekster fikk ikke allmenn aksept: Bowie beskrev en av sangene som «enkel, naiv, radikal og rett fram om framveksten av nynazisme»; noe biografen Christopher Sandford beskrev som «Det var dristig å fordømme narkotika, fascisme og TV ... i begreper som nådde det litterære nivået til en tegneserie.» Plateselskapet EMI klagde på «misjonerende sangtekster» samt «repetetive sanger» og «minimalistisk eller ingen produksjon». Albumet nådde uansett tredjeplass i Storbritannia.Tin Machines første verdensturne ble en kommersiell suksess, men det syntes vanskelig for tilhengerne og kritikerne å akseptere Bowie som kun et gruppemedlem. En rekke singler fra albumet greide ikke å markere seg på hitlistene og etter en uenighet med EMI, forlot Bowie plateselskapet. Som sitt publikum og kritikere, ble Bowie selv i økende grad misfornøyd med sin rolle som kun et bandmedlem. Tin Machine begynte å jobbe med et nytt album, men Bowie la opplegget på vent og vendte tilbake til å arbeide solo. Han framførte sin tidlige sanger under en sju måneder land turne kalt Sound+Vision Tour hvor han atter fikk suksess og god omtale fra kritikerne.I oktober 1990, ti år etter hans skilsmisse fra Angela, ble han introdusert for den somaliskfødte supermodellen Iman via en felles venn. Bowie minnet at «Jeg ga navn til barna den kvelden vi møttes ... det var absolutt umiddelbart.» De ble gift i 1992. Tin Machine fortsatte arbeidet med deres andre album, men deres publikum og kritikerne som viste seg misfornøyd med det første albumetm, viste liten interesse. Neste album, Tin Machine II, ble kritisert for platecoveret: etter at produksjonen hadde begynt, hevdet det nye plateselskapet Victory at de fire antikke og nakne kouroistatuene var «forkjærte, obskøne bilder». Bowie selv mente de var «utsøkt smakfulle». Plateselskapet krevde at coveret skulle retusjeres. Tin Machine dro på turne igjen, men etter at konsertalbumet Tin Machine Live: Oy Vey, Baby ikke gjorde det kommersielt bra, gikk bandet i oppløsning. Bowie gjenopptok sin solokarriere, men fortsatte å samarbeide med Gabrels.
=== 1992–98: Den elektroniske perioden ===
Den 20. april 1992 opptrådte Bowie på hyllestkonserten for Freddie Mercury etter at sangeren fra Queen døde året før. Foruten å framføre «Heroes» og «All the Young Dudes», sang han «Under Pressure» sammen med Annie Lennox, som tok Mercurys andel av vokalen. Under sin framføring på Wembley knelte Bowie og resiterte Fader vår. Fire dager senere giftet han seg med Iman i Sveits. De ønsket å flytte sammen til Los Angeles, og fløy dit for å finne en egnet eiendom. Det brøt ut opptøyer i byen den samme dagen de ankom, og de holdt seg innendørs i hotellet. De bosatte seg etter hvert i New York City.I 1993 utga Bowie sitt første soloalbum siden oppløsningen av Tin Machine. Det var Black Tie White Noise (1993), preget av soul, jazz og hiphop, og av elektroniske instrumenter. Albumet gjenforente Bowie med produsent Nile Rodgers fra samarbeidet med Let's Dance, og bekreftet at Bowie vendte tilbake den musikkstilen som hadde gjort ham populær. Dette ble bekreftet med en førsteplass på de britiske hitlistene og en tredjeplass på Topp 40, inkludert topp 10-sangen «Jump They Say». Bowie utforsket nye stilretninger med The Buddha of Suburbia (1993). Albumet inneholder musikk til TV-serien med samme navn, en BBC-filmatisering av romanen av Hanif Kureishi fra 1990 med samme tittel. Albumet inneholdt en del nye elementer som ble introdusert på Black Tie White Noise, og signaliserte også en tilnærming til alternativ rock. Albumet ble godt omtalt, men en lavmælt utgivelse ga kun 87.-plass på de britiske salgslistene.Bowie ble gjenforent med Eno med albumet Outside. Det bar preg av kvasi-industrimusikk, og var opprinnelig tenkt som første del i en ikke-lineær fortelling om kunst og mord, og inneholdt figurer fra en novelle skrevet av Bowie. Albumet fikk suksess på salgslistene på begge sider av Atlanterhavet, og det ble sluppet tre singler. Deretter valgte Bowie gruppa Nine Inch Nails som backingband på sin neste turne, noe som fikk blandet mottakelse hos både fans og kritikere, men han hadde også med Gabrels på gitar. Han besøkte byer i Nord-Amerika og Europa mellom september 1995 og februar 1997. Han feiret sin karriere med en 50-års fødselsdagkonsert på Madison Square Garden i New York City den 7. januar 1997. På scenen var gjestemusikere som Lou Reed, Dave Grohl og Foo Fighters, Robert Smith fra The Cure, Billy Corgan fra Smashing Pumpkins, Frank Black fra The Pixies og Sonic Youth.Bowie ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame den 17. januar 1996. Året etter var Bowie ute med et nytt album, Earthling, som slo godt an hos både fansen og hos kritikerne i USA og Storbritannia. To singler fra albumet ble hits på britiske topp 40. Bowies sang «I'm Afraid of Americans» fra Paul Verhoevens film Showgirls (1995) ble innspilt for albumet og mikset på nytt av Trent Reznor for utgivelse som singel. Den tunge rotasjonen av den medfølgende videoen, som også hadde bidrag fra Reznor, bidro til at sangen ble værende i 16 uker på amerikanske Billboard Hot 100. Turneen for albumet, Earthling Tour, dekket Nord-Amerika og Europa mellom juni og november 1997. I november 1997 framførte Bowie «Perfect Day», en veldedighetssingel for BBCs Children in Need, og som nådde førsteplassen på de britiske singellistene. Bowie ble gjenforent med Visconti da de spilte inn sangen «(Safe in This) Sky Life» med tanke på inklusjon i animasjonsfilmen Rugratsfilmen (1998), men sangen ble ikke tatt med i den ferdige filmen. Bowie spilte den senere inn på nytt og utga den som «Safe» og benyttet den på B-siden av singelen «Everyone Says 'Hi'» i 2002. Samarbeidet med Visconti førte også til en singel utgitt i begrenset opplag, en versjon av gruppa Placebos sang «Without You I'm Nothing», produsert sammen med Visconti og med Bowies harmonivokal lagt på den opprinnelige innspillingen.
=== 1999–2012: Nyklassisistisk Bowie ===
Bowie komponerte lydsporet for Omikron: The Nomad Soul (1999), et videospill hvor han selv og Iman også opptrådte som figurer. Hans album Hours ble utgitt samme år og inneholdt nyinnspillinger av sanger fra Omikron. Albumet inneholdt også en sang med tekst av Alex Grant, vinneren av Bowies sang-konkurranse «Cyber Song Contest». Med omfattende bruk av ordinære musikkinstrumenter, vendte Bowie nå ryggen til tung elektronisk musikk. Sesjoner for det planlagte albumet Toy skulle inneholde nye versjoner av noen av Bowies eldre sanger samt tre nye. Hensikten var først å utgi albumet i 2001, men det skjedde ikke. En versjon lekket senere ut på Internett i 2011, Toy har aldri blitt offisielt utgitt. Bowie og Visconti fortsatte samarbeidet og produserte et nytt album med fullstendig nye sanger. Resultatet var Heathen i 2002.Den 25. juni 2000 gjorde Bowie sin andre opptreden på Glastonburyfestivalen i England, tretti år etter forrige gang. Den 27. juni framførte han en konsert for BBCs Radioteater i London som ble spilt inn og utgitt på et samlealbum, Bowie at the Beeb. Det hadde også sanger fra innspillinger gjort av BBC fra 1968 til 1972. Bowie og Imans datter ble født den 15. august samme år.I oktober 2001 åpnet Bowie Konsert for New York City, en veldedighetskonsert for ofrene i terrorangrepet 11. september 2001, med en minimalistiske framføring av Simon & Garfunkels sang «America», deretter fulgt av «Heroes» med fullt band. I 2002 ble albumet Heathen utgitt, fulgt av en turne det neste halv året i Europa og Nord-Amerika. Turneen åpnet ved Londons årlige Meltdownfestival, hvor Bowie var blitt utnevnt til kunstnerisk direktør for dette året. Blant artistene han valgte for festivalen var Philip Glass, Television og Dandy Warhols. Foruten sanger fra det nye albumet, framførte han også sanger fra tiden rundt Low. Deretter fulgte albumet Reality (2003) som også ble fulgt av en konsertturne, og med et beregnet totalt antall publikummere på rundt 722 000, langt mer enn noen annen i 2004. En hendelse utenom det vanlige var under Norwegian Wood-konserten i Oslo den 18. juni da en kjærlighet på pinne fløy gjennom luften og ulykkeligvis rammet Bowie i øyet. En sjokkert Bowie ble stående og vri seg i smerte mens han ropte ukvemsord: «Jeg har bare ett øye, din jævla idiot. Heldigvis traff du det riktige!» Det var en kvinne i 30-åra som ved et uhell var årsaken: «Det er som en sakte film, som går om igjen og om igjen. Jeg ser kjærligheten fly ut av handa mi og fremover, rett mot David Bowie. Sakte, sakte, men i virkeligheten veldig fort. Akkurat like før prosjektilet treffer, vrir Bowie litt på hodet. Det er maksimal uflaks. Jeg ser kjærligheten slå inn i øyet på ham.» Det gikk bra for Bowie, men en uke senere da han spilte på en festival i Scheeßel i nordlige Tyskland fikk han brått smerter i brystet. Smerten ble senere diagnostisert til å være en akutt blokkert åre i koronarkretsløpet, noe som krevde en rask angioplastikk i Hamburg. De gjenværende 14 konsertene av turneen ble avvlyst. Det samme året førte hans interesse i buddhisme til at han ga sin støtte til tibetanernes sak til at han holdt en konsert til støtte for Tibet House i New York.
I de neste årene som følge rekonvalesensen etter hjerteanfallet, reduserte Bowie sin musikalske aktivitet. Han gjorde kun en opptreden på scenen og et i platestudioet. Bowie sang inn en duett av sin sang fra 1972, «Changes», med Butterfly Boucher for animasjonsfilmen Shrek 2 (2004). I løpet av det som for ham ble et relativt stille 2005 spilte han inn vokalene for sangen «(She Can) Do That», som han hadde skrevet i samarbeid med Brian Transeau for filmen Stealth. Han vendte tilbake til scenen den 8. september 2005 med å opptre sammen med Arcade Fire på fjernsynsbegivenheten Fashion Rocks, og opptrådte med det canadiske bandet for andre gang den samme uken under CMJ Music Marathon. Han bidro også med koring på gruppa TV on the Radios sang «Province» på deres album Return to Cookie Mountain, gjorde en reklame med Snoop Dogg for XM Satellite Radio og deltok sammen med Lou Reed på det danske alternativrockebandet Kashmirs album Balance Palace (2005).Bowie ble belønnet med en Grammy for livslang tjeneste den 8. februar 2006. I april annonserte han at «Jeg tar et år fri, ingen konsertturne, intet album.» Han gjorde en overraskende gjesteopptreden under David Gilmours konsert den 29. mai i Royal Albert Hall i London. Hendelsen ble spilt inn og et utvalg av sanger som han hadde bidratt med vokal på ble deretter utgitt. Han opptrådte på nytt i november sammen med Alicia Keys under Black Ball, en veldedighetskonsert i New York for Keep a Child Alive, en framføring som skulle bli den siste gangen han sang på scene.Bowie var kurator for High Line-festivalen i 2007 hvor han valgte musikere og artister for evenementet i Manhattan, og deltok på Scarlett Johanssons album Anywhere I Lay My Head (2008) hvor hun gjorde sine versjoner av Tom Waits' sanger. På førtiårsjubileet for månelandingen i juli 1969, som Bowie hadde ledsaget med sitt kommersielle i form av «Space Oddity», utga EMI de enkelte sporene fra den opprinnelige 8-sporsinnspilningen av sangen. Det var i forbindelse med en konkurranse i 2009 hvor medlemmer av offentligheten ble invitert til å gjøre sin egen remiks. Et dobbeltalbum med opptak fra konsertturneen i 2003 ble utgitt i januar 2010.I slutten av mars 2011 lekket det ikke utgitte albumet Toy fra 2001 ut på Internett. Det inneholdt materiale som Bowie benyttet på Heathen, sanger som dukket opp som B-sider på singlene, samt en del ikke tidligere hørte nye utgaver av hans eldre sanger.
=== 2013–16: Siste år ===
Den 8. januar 2013, på Bowies 66. fødselsdag, annonserte hans nettsted et nytt album med tittelen The Next Day med utgivelse i midten av mars. Det var Bowies første albumutgivelse på et tiår, og inneholdt 14 sanger foruten tre bonusspor. Hans nettsted erkjente lengden på hans pause. Albumets produsent, Tony Visconti, fortalte at 29 sanger var innspilt for albumet, og en del av disse ville komme på neste album, et arbeid som ville begynne senere i 2013. Uttalelsen ble fulgt av en utgivelse av en singel, «Where Are We Now?», skrevet og innspilt av Bowie i New York og produsert av hans langvarige samarbeidspartner Visconti.En musikkvideo for «Where Are We Now?» ble utgitt på Vimeo den samme dagen, regissert av New York-kunstneren Tony Oursler. Singelen toppet iTunes-listen i Storbritannia innen få timer av utgivelsen, og debuterte på den britiske singellisten på sjetteplass, hans første singel på topp ti på to tiår (siden «Jump They Say» i 1993). En annen video, «The Stars (Are Out Tonight)», ble utgitt den 25. februar, og regissert av Floria Sigismondi. Den framstilte Bowie og skuespilleren Tilda Swinton som et ektepar. Den 1. mars ble albumet gjort tilgjengelig fra fri strømming via iTunes. Albumet The Next Day debuterte på førsteplassen på den britiske albumlisten, hans første siden Black Tie White Noise (1993), og ble det albumet som på denne tiden solgte raskest i 2013. Musikkvideoen for «The Next Day» skapte en del kontrovers med sin religiøse tematikk, og ble innledningsvis fjernet fra YouTube etter at den tilsynelatende hadde brutt nettstedets betingelser, men ble gjenopprettet med en advarsel om at den bare kunne bli sett av de over 18 år.Ifølge avisen The Times hadde Bowie utelukket å gi intervju noen gang igjen. En utstilling av ulike gjenstander som har tilhørt Bowie, kalt for «David Bowie Is», ble vist på Victoria and Albert Museum i London i 2013. Senere det samme året ble utstillingen sendt på en verdensturne, begynnende i Toronto i Canada, og siden i Chicago, Paris, Melbourne, og Groningen i Nederland. Bowie deltok for øvrig på vokalen til indierockebandet Arcade Fires sang «Reflektor», som ble utgitt i begynnelsen av september 2003 ettersom han likte den så godt da han overhørte gruppens innspillinger i studio. En avstemning som ble utført av BBC History Magazine i oktober slo fast at Bowie ble ansett som den beste kledde briten i historien.Ved BRIT Awards 2014 den 19. februar ble Bowie den eldste mottaker av prisen i seremoniens historie da han vant prisen for beste britisk mannlige utøver. Prisen ble tatt imot på hans vegne av modellen Kate Moss som leste opp hans tale: «Jeg er fullstendig begeistret for å ha fått en BRIT som beste mannlige utøver, men jeg er, er jeg ikke, Kate? Ja, jeg tror det er en flott måte å avslutte dagen. Mange, mange takk og Skottland, bli værende hos oss.» Bowies referanse til den kommende avstemningen i september 2014 om skotsk uavhengighet fikk betydelig oppmerksomhet i sosiale media over hele Storbritannia.Den 18. juli indikerte Bowie at han ville komme med framtidig musikk, men han ville ikke nevne detaljer. Ny informasjon kom dog i september 2014 om neste album, Nothing Has Changed, som ble et samlealbum. Det inneholdt eldre og sjeldne sanger, men også en ny sang kalt «Sue (Or in a Season of Crime)». I mai 2015 ble det annonsert at «Let's Dance» ville bli utgitt på nytt i en spesialutgivelse i begrenset opplag på gul vinylsingel den 16. juli 2015 i forbindelse med utstillingen «David Bowie is» ved et kunstsenter i Melbourne, Australia.I august 2015 ble det annonsert at Bowie skrev på sanger for en musikal på Broadway basert på den animerte TV-serien Svampebob Firkant. Bowie skrev og spilte inn åpningssangen for TV-serien The Last Panthers, en dramaserie som ble sendt i november 2015. Temaet for denne serien ble også tittelsporet på hans album Blackstar som ble utgitt i januar 2015. Det ble sagt at dette albumet hadde stikkord og hentydninger fra hans tidligere krautrock-inspirerte verk. I henhold til The Times ville Blackstar bli «... det merkeligste verket hittil fra Bowie.».Blackstar ble utgitt den 8. januar 2016, Bowies 69. fødselsdag, og det ble møtt med positiv omtale. To dager senere, den 10. januar, kom meldingen om at David Bowie var død. Produsent Tony Visconti avslørte at Bowie hadde planlagt at albumet ville bli hans svanesang, og en «avskjedsgave» til hans fans før hans død. Flere journalister og musikkritikere merket seg deretter at de fleste sangtekstene på albumet synes å hentyde og omhandle hans kommende død, særlig sangen og videoen «Lazarus», og CNN merket seg at albumet «avslører en mann som tilsynelatende var forankret i sin egen dødelighet.» Visconti uttalte senere at Bowie hadde planlagt et post-Blackstar-album, og hadde skrevet og innspilt demoversjoner av fem sanger i sine siste uker, noe som antyder at Bowie trodde at han ennå hadde noen få måneder igjen å leve. Dagen etter at han var død gikk interessen på Bowies musikk online rett til værs, og brøt Vevos mest sette musiker på en enkelt dag.
Den 15. januar debuterte Blackstar på førsteplass på den britiske albumlisten, nitten av hans album var på den britiske topp 100 albumlisten, og tretten av hans singler var den britiske topp 100 singellisten. Blackstar debuterte også på førsteplass på albumlistene i andre land i verden, blant annet Australia, Frankrike, Tyskland, Italia, New Zealand og på amerikanske Billboard 200.
== Skuespillerkarriere ==
Bowies karriere som skuespiller begynte før hans kommersielle gjennombrudd som musiker. Mens han studerte avantgarde-teater og pantomime under Lindsay Kemp, spilte han Cloud i Kemps teaterproduksjon Pierrot in Turquoise i 1967 (senere gjort til TV-filmen Looking Glass Murders i 1970). I kortfilmen i svarthvit, The Image (1969), spilte han en spøkelsegutt som framsto fra en plaget kunstners maleri for å hjemsøke ham. Det samme året hadde Bowie en kort opptreden i filmatiseringen av Leslie Thomas' humoristiske roman The Virgin Soldiers (1966). I 1976 ble han kritikerrost for sin første hovedrolle da han framstilte Thomas Jerome Newton, en utenomjordisk figur fra en dødende planet, i The Man Who Fell to Earth, regissert av Nicolas Roeg. Just a Gigolo (1979) var en engelsk-tysk samproduksjon regissert av David Hemmings hvor Bowie hadde hovedrollen som den prøyssiske offiseren Paul von Przygodski. Etter å ha kommet tilbake fra den første verdenskrigen ble offiseren oppdaget av en baronesse, spilt av Marlene Dietrich og ble dratt inn i hennes rekke av gigoloer.Bowie spilte Joseph Merrick i The Elephant Man på Broadway hvor han ikke benyttet teatersminke og fikk ros for sin ekspressive framtoning. Han spilte denne rollen 157 ganger mellom 1980 and 1981. Bowie medvirket som seg selv i filmen Christiane F. – Å være ung er for jævlig (1981), en dramatisering av den bestselgende tyske biografiske romanen Å være ung er for jævlig. Historien fokuserer på en ung pikes narkomani og barneprostitusjon. Den virkelige Christiane F. hadde vært til stede ved en konsert han holdt i Berlin. Disse scenene med David Bowie ble gjenskapt spesielt for filmen. Soundtracket fra filmen, Christiane F. (1981), inneholder mye av musikken fra hans «Berlin-trilogi». Bowie spilte også i den erotiske skrekkfilmen The Hunger (1983), med Catherine Deneuve og Susan Sarandon. I Nagisa Oshimas film det samme året, Merry Christmas, Mr. Lawrence, basert på den amerikanske forfatteren Laurens van der Posts roman Sæden og såmannen fra 1963. Bowie spilte major Jack Celliers, krigsfange i en japansk interneringsleir. Bowie spilte seg selv i Yellowbeard (1983), en piratkomedie gjort av medlemmer fra Monty Python, og hadde også en liten rolle som Colin, en leiemorder i filmen Into the Night (1985). Han fikk tilbud om å spille skurken Max Zorin i James Bond-filmen Med døden i sikte (1985), men avslo.Absolute Beginners (1986), en rockemusikal basert på Colin MacInnes' roman fra 1959 om utelivet i London, benyttet Bowies musikk, og han medvirket selv i en mindre rolle. Det samme året hadde han en rolle i Jim Hensons mørke fantasifilm Labyrinth som Jareth, konge av goblinene (smånisser). To år senere spilte han Pontius Pilatus i Martin Scorseses dramafilm The Last Temptation of Christ (Jesu siste fristelse, 1988), basert på en roman av Nikos Kazantzakis.
Bowie framstilte deretter en misfornøyd ansatt med Rosanna Arquette som medskuespiller i komedien The Linguini Incident (1991), og som den mystiske FBI-agenten Phillip Jeffries i David Lynchs Twin Peaks: Fire Walk with Me (1992), en oppfølger til TV-serien Twin Peaks. Han spilte Andy Warhol i den biografiske dramafilmen Basquiat (1996). Han hadde en rolle som en fryktinngytende revolvermann i Giovanni Veronesis spaghetti-western Il Mio West (1998; utgitt som Gunslinger's Revenge i USA i 2005). Han spilte den aldrende gangsteren Bernie i Andrew Goths Everybody Loves Sunshine (1999), og dukket opp TV-serie-utgaven av spillefilmen The Hunger med samme tittel. I Mr. Rice's Secret (2000) framstilte han tittelrollen som naboen til en uhelbredelige syk tolvåring, og året etter opptrådte han som seg selv i komedien Zoolander.Bowie portretterte fysikeren Nikola Tesla i Christopher Nolans film The Prestige (2006), som handlet om den bitre rivaliseringen mellom to tryllekunstnere på slutten av 1800-tallet. Det samme året var han stemmeskuespiller i den franskproduserte, men engelskspråklige animasjonsfilmen Arthur og Minimoyene (2006) i rollen som den mektige skurken Maltazard. Han spilte seg selv i en episode av Ricky Gervais' TV-serie Extras. I 2007 lånte han sin stemme til figuren «Lord Royal Highness» i TV-filmen med tegneseriefiguren Svampebob Firkant. I filmen August (2008), regissert av Austin Chick, hadde han en mindre rolle som Ogilvie, sammen med Josh Hartnett og Rip Torn, som han hadde arbeidet sammen med i 1976 i tidligere omtalte The Man Who Fell to Earth.
== Ettermæle og innflytelse ==
Bowies sanger og sceneteknikk brakte en ny dimensjon til populærmusikken på begynnelsen av 1970-tallet og hadde både en umiddelbar og mer langsiktig påvirkning på den. Ifølge musikkhistorikere som Schinder og Schwartz er pionerer som Bowie og Marc Bolan skapere av glam-rock sjangeren. Samtidig var Bowie en inspirator for punkrock-bevegelsen. Mens punk-musikerne forkastet popstjerne-konvensjonene, fortsatte Bowie med en mer abstrakt musikkstil som fikk innflytelse på sjangeren. Hans biograf David Buckley skriver: «I ei tid da punkrocken vendte tilbake til tre-minutters popsanger, forlot Bowie den tradisjonelle rock-instrumenteringen nesten fullstendig. Bowies plateselskap søkte å formidle hans unike status innen populærmusikken med slagordet: «Det er gammel bølge, det er ny bølge, og det er Bowie.»
Musikkviter James Perone berømmer ham for å ha «brakt raffinement til rockemusikken», og musikkritikere anerkjenner gjerne den intellektuelle dybden av hans arbeid og innflytelse.Buckley skriver at pop-musikken på tidlig 1970-tall var «Oppblåst, selvhøytidelig, skinnkledt, selvtilfreds,... Bowie utfordret selve kjernen i troen på sin tids rockmusikk.» Som John Peel beskriver: «Et særtrekk ved det tidlige 70-tallets progressive rock var at den ikke hadde fremgang. Før Bowie kom, ønsket ikke folk noen særlig endring.» Buckley sier at Bowie undergravde hele oppfatningen av hva det ville si å være en rockstjerne,» med det resultatet at
Etter Bowie har det ikke vært noen andre popikon av et slikt kaliber, fordi popverden som produserer disse rockegudene ikke eksisterer lenger. ... Den voldsomme dyrkingen av Bowie var også unik - innflytelsen varte lenger og var mer kreativ enn kanskje noen annen kraft blant tilhengerskarene.
Buckley konkluderer med at «Bowie er både stjerne og ikon. Den enorme produksjonen hans ... har kanskje skapt den største kulten i populærkulturen. ... Hans innflytelse har vært unik i populærkulturen - han har gjennomsyret og endret flere liv enn noen sammenliknbar figur.»På grunn av en stadig nyorientering, har han erfart at innflytelsen hans har fortsatt å utvide seg. Biografen Thomas Forges legger til: «Fordi han har lykkes i så mange ulike musikkstiler, er det nesten umulig å finne en popartist i dag som ikke har blitt påvirket av David Bowie.» I 2000 kåret NME Bowie som «den mest innflytelsesrike artisten gjennom alle tider.»Bowie var hovedinspirasjonskilden for den biseksuelle glam-rockeren Brian Slade i filmen Velvet Goldmine fra 1998. I 2015 ble han kåret som en av magasinet GQs 50 mest velkledde britiske menn. Hans alter ego, Ziggy Stardust, var hovedinspirasjonskilden for Tilda Svindons rollefigur i filmen A Bigger Splash, rocksangeren Marianne Lane.
== Priser og utmerkelser ==
Bowie fikk sitt kommersielle gjennombrudd i 1969 med sangen «Space Oddity». For denne vant han Ivor Novellos «Special Award For Originality».For sin opptreden i science fiction-filmen The Man Who Fell to Earth fra 1976 vant han «Saturn Award» for beste skuespiller. I de påfølgende tiårene har han blitt beæret med talløse priser for sin musikk og videoene som fulgte den, og han har mottatt to «Grammy Awards», tre «Brit Awards» - der han blant annet har vunnet pris for beste britiske mannlige artist to ganger, og i 1996 prisen for «Outstanding Contribution to Music» (Fremragende bidrag til musikk).i 1999 ble Bowie utnevnt til «Commander of the Ordre des Arts et des Lettres» av den franske regjeringen. Samme år mottok han et æresdoktorat fra Berklee College of Music. Han avslo den kongelige æresbevisningen «Commander of the Order of the British Empire» (CBE) i 2000, og ønsket heller ikke å slås til ridder i 2003. Bowie uttalte senere «Jeg har aldri hatt en intensjon om å akseptere noe sånt. Jeg skjønner ikke hva som er hensikten med det. Det er ikke det jeg har arbeidet for i livet mitt.»Gjennom sin karriere har han solgt om lag 140 millioner album. I Storbritannia ble han tildelt 9 platina-, 11 gull- og 8 sølv-album, og i USA 5 album i platina og 7 i gull.I BBCs meningsmåling fra 2002, der de 100 mest fremstående briter skulle kåres, ble han nummer 29. I 2004 rangerte Rolling Stones magazine ham som nr. 39 på sin liste over de 100 største rockartister gjennom tidene. 17. januar 1996 ble Bowie inkludert i Rock and Roll Hall of Fame og også utpekt som medlem av Science Fiction and Fantasy Hall of Fame i juni 2013. Edderkoppen Heteropoda davidbowie er oppkalt etter ham.
== Diskografi ==
Soloalbum – med høyeste listeplassering på engelske, amerikanske og norske albumlister.
=== Studioalbum ===
=== Konsertalbum ===
=== Samlealbum ===
== Filmografi (utvalg) ==
1976 - The Man Who Fell to Earth
1978 - Just a Gigolo
1983 - The Hunger
1983 - Merry Christmas, Mr Lawrence
1986 - Labyrinth
1988 - The Last Temptation of Christ
1992 – Twin Peaks – Fire Walk with Me
2008 - The Prestige
== Konserter i Norge ==
The Stage Tour: Ekeberghallen Oslo – Ekeberghallen – 5. juni 1978
Sound and Vision World Tour: Jordal Amfi Oslo – Jordal Stadion – 22. august 1990
The Tin Machine «It's My Life» Tour: Oslo Konserthus Oslo – Oslo Konserthus – 22. oktober 1991
The Outside Tour: Oslo Spektrum Oslo – Oslo Spektrum – 22. januar 1996
The Earthling World Tour: Kalvøyafestivalen Oslo – Kalvøyafestivalen – 28. juni 1997
The Searching for Jackolopes Tour: Quartfestivalen Kristiansand – Quartfestivalen – 3. juli 2002
A Reality Tour: Oslo Spektrum Oslo – Oslo Spektrum – 12. oktober 2003
A Reality Tour: Koengen Bergen – Koengen – 17. juni 2004
A Reality Tour: Norwegian Wood Oslo – Norwegian Wood – 18. juni 2004
== Referanser ==
== Litteratur ==
Buckley, David ([1999] 2000): Strange Fascination — David Bowie: The Definitive Story. London: Virgin. ISBN 0-7535-0457-X.
Buckley, David (2004): David Bowie: The Complete Guide To His Music. Omnibus Press. ISBN 978-1-84449-423-1.
Campbell, Michael (2008): Popular Music in America: And The Beat Goes On. Schirmer. ISBN 978-0-495-50530-3.
Carr, Roy; Murray, Charles Shaar (1981): Bowie: An Illustrated Record. New York: Avon. ISBN 0-380-77966-8.
Cole, Shaun (2000): «Don We now our Gay Apparel»: Gay Men's Dress in the Twentieth Century. London: Berg. ISBN 1-85973-415-4.
Ditmore, Melissa Hope (2006): Encyclopedia of Prostitution and Sex Work, Volume 2. Greenwood Publishing Group. ISBN 0-313-32970-2.
Doggett, Peter (2011): The Man Who Sold the World: David Bowie and the 1970s. The Bodley Head. ISBN 978-1-84792-145-1.
Gillman, Peter; Gillman, Leni ([1986] 1987): Alias David Bowie. New English Library. ISBN 0-450-41346-2.
Pegg, Nicholas ([2000] 2004): The Complete David Bowie. London: Reynolds & Hearn. ISBN 1-903111-73-0.
Perone, James E. (2007): The Words and Music of David Bowie. Praeger. ISBN 978-0-275-99245-3.
Sandford, Christopher ([1996] 1997): Bowie: Loving the Alien. Time Warner. ISBN 0-306-80854-4.
Schinder, Scott; Schwartz, Andy (2007): Icons of Rock: An Encyclopedia of the Legends Who Changed Music Forever. Westport, Connecticut: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-33845-8.
Thomson, Elizabeth (1993): The Bowie Companion. Macmillan. ISBN 0-283-06262-2.
Thompson, Dave (2006): Hallo Spaceboy: The Rebirth of David Bowie. Ecw Press. ISBN 978-1-55022-733-8.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) David Bowie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) David Bowie – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) David Bowie på Internet Movie Database
(sv) David Bowie i Svensk Filmdatabas
(da) David Bowie på Filmdatabasen
(da) David Bowie på Scope
(fr) David Bowie på Allociné
(en) David Bowie på AllMovie
(en) David Bowie hos Turner Classic Movies
(en) David Bowie hos Rotten Tomatoes
(en) David Bowie hos TV Guide
(en) David Bowie hos The Movie Database
(en) David Bowie på Apple Music
(en) David Bowie på Discogs
(en) David Bowie på Discogs
(en) David Bowie på MusicBrainz
(en) David Bowie på SoundCloud
(en) David Bowie på Spotify
(en) David Bowie på Songkick
(en) David Bowie på Last.fm
(en) David Bowie på Genius — sangtekster
(en) David Bowie på AllMusic
(en) David Bowie på Twitter
(en) David Bowie på Facebook
(en) David Bowie på Instagram
(en) David Bowie på YouTube
(en) David Bowie på Myspace
(en) David Bowie på TikTok
(en) David Bowies på Vimeo
(en) David Bowie: Sound and Vision, dokumentarfilm
(en) Verk av eller om David Bowie i bibliotekene i (WorldCatkatalog) | Hvem er David? (dansk originaltittel: David) er en roman beregnet på barn og ungdommer, men også med en voksen leserkrets, av den danske forfatterinnen Anne Holm (1922–1998), som utkom på det danske forlaget Gyldendal i 1963. | 199,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anne_Holm | 2023-02-04 | Anne Holm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske barnebokforfattere', 'Kategori:Danske journalister', 'Kategori:Dødsfall 27. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Varde kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anne Holm (født 10. september 1922 i Oksbøl, død 27. desember 1998; fødenavn Else Annelise Jørgensen) var en dansk journalist og forfatter av barnelitteratur. Bøkene hennes er beregnet på barn og ungdommer, men har også en voksen leserkrets. Hun er mest kjent for Hvem er David?, en sterk roman om et barn på flukt fra 1963.
| Anne Holm (født 10. september 1922 i Oksbøl, død 27. desember 1998; fødenavn Else Annelise Jørgensen) var en dansk journalist og forfatter av barnelitteratur. Bøkene hennes er beregnet på barn og ungdommer, men har også en voksen leserkrets. Hun er mest kjent for Hvem er David?, en sterk roman om et barn på flukt fra 1963.
== Referanser == | Anne Holm (født 10. september 1922 i Oksbøl, død 27. | 199,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kong_Oscar_IIs_medalje_til_bel%C3%B8nning_for_det_norske_landbruk | 2023-02-04 | Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk | ['Kategori:Norske utmerkelser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1877'] | Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk (etter tidligere rettskrivning også: Kong Oscar II.s Medaille til Belønning for det norske Landbrug) var en norsk kongelig utmerkelse innstiftet av kong Oscar II i forbindelse landbruksutstillingen i Kristiania i oktober 1877. Medaljen ble tildelt i to valører, gull og sølv. Den var en av flere fortjenstmedaljer innstiftet av Oscar II. Medaljen ble utdelt så lenge Bernadotte-dynastiet satt på Norges trone.
| Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk (etter tidligere rettskrivning også: Kong Oscar II.s Medaille til Belønning for det norske Landbrug) var en norsk kongelig utmerkelse innstiftet av kong Oscar II i forbindelse landbruksutstillingen i Kristiania i oktober 1877. Medaljen ble tildelt i to valører, gull og sølv. Den var en av flere fortjenstmedaljer innstiftet av Oscar II. Medaljen ble utdelt så lenge Bernadotte-dynastiet satt på Norges trone.
== Utforming ==
Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk bærer på forsiden Oscar IIs brystbilde sammen med hans navn og tittel, «OSCAR II NORGES OG SVERIGES KONGE», samt valgspråk «BRODERFOLKENES VEL». Baksiden prydes av et landlig motiv der Oscarshall synes i bakgrunnen og har innskriften «BELØNNING FOR DET NORSKE LANDBRUG».Medaljen er opphengt i et bånd som er mørk rødt.Medaljen ble framstilt av firmaet Berliner Medaillen-Münze i Tyskland.
== Tildeling ==
Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk ble tildelt gårdbrukere, men også personer som arbeidet i næringsmiddelindustrien og i offentlig landbruksforvaltning eller på annen måte hadde ytt en fortjenstfull innsats for landbruket i Norge. Det ble utdelt sju gullmedaljer og 93 sølvmedaljer.
== Se også ==
Kong Oscar IIs belønningsmedalje
Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet
== Referanser ==
== Kilder ==
Hallberg, Harald: Norske dekorasjoner. Tildelt med bånd til å bæres på uniform eller sivilt antrekk, Ålgård: Dreyer bok, 2012.
Norges statskalender for aaret 1906, efter offentlig foranstaltning redigeret af N. R. Bull, Kristiania: Alb. Cammermeyers Forlag, 1906, sp. 919–920. | Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk (etter tidligere rettskrivning også: Kong Oscar II.s Medaille til Belønning for det norske Landbrug) var en norsk kongelig utmerkelse innstiftet av kong Oscar II i forbindelse landbruksutstillingen i Kristiania i oktober 1877. | 199,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phnom_Bakheng | 2023-02-04 | Phnom Bakheng | ['Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Templer'] | Phnom Bakheng (khmer: ប្រាសាទភ្នំបាខែង) ved Angkor i Kambodsja, er et hinduistisk tempel i form av et tempelfjell. Det ble bygget på slutten av det 9. århundre, under kong Yasovarman (889-910 e.Kr.), og dedikert til Shiva. Plassert øverst på en ås er det i dag en populær turistattraksjon, med utsikt over det mye større tempelet Angkor Vat, som ligger midt i jungelen omtrent 1,5 km mot sørøst. Det store antallet besøkende gjør Phnom Bakheng et av de mest utsatte monumentene i Angkor.Historikere mener at tempelet, som ble konstruert mer enn to århundrer før Angkor Wat, i sin tid var det viktigste tempelet i Angkorområdet. Det var det arkitektoniske midtpunktet i en ny hovedstad, Yasodharapura, som Yasovarman bygget da han flyttet hoffet fra hovedstaden Hariharalaya i Roluosområdet som ligger mot sørøst.
En inskripsjon datert 1052 e.Kr. og funnet på Sdok Kak Thom-tempelet i det nåværende Thailand forteller i sanskrit: «Når Sri Yasovardhana ble konge under navnet Yasovarman, fortsatte Vamasiva som hans guru. Ved kongens ordre, satte han opp en linga på Sri Yasodharagiri, et fjell like vakkert som kongen av fjell.» Forskere mener at denne passasjen refererer til innvielsen av Phnom Bakheng-tempelet omtrent et og et halvt århundre tidligere.
Rundt fjellet og templet bygget arbeidere en ytre, 200 meter bred vollgrav på omtrent fire km²; de sørvestre delene av denne er fortsatt synlige fra luften. Trolig lå en stor del av den nye byen innenfor rammen av denne vollgraven. En mindre indre vollgrav som måler 650 gange 436 meter ble også konstruert. Avenyer gikk ut i de fire himmelretningene fra fjellet.
Phnom Bakheng er en symbolsk representasjon av Merufjellet, de hinduistiske gudenes hjem, en status understreket ved at tempelet befinner seg på toppen av en bratt bakke. Tempelet vender mot øst, måler 76 kvadratmeter ved bunnen og er bygget i en pyramideform med seks nivåer. På øverste nivå står fem sandsteinsstrukturer – en i midten og en på hvert hjørne av plan-plassen. Opprinnelig ble 108 små tårn plassert rundt tempelet på bakken og på de forskjellige avsatsene; de fleste av dem har nå kollapset.Phnom Bakheng er ett av tre fjelltempler i Angkor området som er tillagt Yasovarmans regjeringstid. De to andre er Phnom Krom i sør, nær Tonle Sap, og Phnom Bok nordøst for Østre Baray-reservoaret.
Etter at Angkor ble gjenoppdaget av verden utenfor på midten av det 19. århundre gikk det flere tiår før arkeologene innså Phnom Bakhengs historiske betydning. I mange år var konsensus blant historikere at Bayon, et tempel plassert midt i byen Angkor Thom, var byggverket som Sdok Kak Thom-inskripsjonen refererte til. Senere arbeider identifiserte Bayon som et buddhistisk tempel, bygget nesten tre århundrer senere enn opprinnelig antatt, i slutten av 12. århundre, og Phnom Bakheng som kong Yasovarmans statstempel.
| Phnom Bakheng (khmer: ប្រាសាទភ្នំបាខែង) ved Angkor i Kambodsja, er et hinduistisk tempel i form av et tempelfjell. Det ble bygget på slutten av det 9. århundre, under kong Yasovarman (889-910 e.Kr.), og dedikert til Shiva. Plassert øverst på en ås er det i dag en populær turistattraksjon, med utsikt over det mye større tempelet Angkor Vat, som ligger midt i jungelen omtrent 1,5 km mot sørøst. Det store antallet besøkende gjør Phnom Bakheng et av de mest utsatte monumentene i Angkor.Historikere mener at tempelet, som ble konstruert mer enn to århundrer før Angkor Wat, i sin tid var det viktigste tempelet i Angkorområdet. Det var det arkitektoniske midtpunktet i en ny hovedstad, Yasodharapura, som Yasovarman bygget da han flyttet hoffet fra hovedstaden Hariharalaya i Roluosområdet som ligger mot sørøst.
En inskripsjon datert 1052 e.Kr. og funnet på Sdok Kak Thom-tempelet i det nåværende Thailand forteller i sanskrit: «Når Sri Yasovardhana ble konge under navnet Yasovarman, fortsatte Vamasiva som hans guru. Ved kongens ordre, satte han opp en linga på Sri Yasodharagiri, et fjell like vakkert som kongen av fjell.» Forskere mener at denne passasjen refererer til innvielsen av Phnom Bakheng-tempelet omtrent et og et halvt århundre tidligere.
Rundt fjellet og templet bygget arbeidere en ytre, 200 meter bred vollgrav på omtrent fire km²; de sørvestre delene av denne er fortsatt synlige fra luften. Trolig lå en stor del av den nye byen innenfor rammen av denne vollgraven. En mindre indre vollgrav som måler 650 gange 436 meter ble også konstruert. Avenyer gikk ut i de fire himmelretningene fra fjellet.
Phnom Bakheng er en symbolsk representasjon av Merufjellet, de hinduistiske gudenes hjem, en status understreket ved at tempelet befinner seg på toppen av en bratt bakke. Tempelet vender mot øst, måler 76 kvadratmeter ved bunnen og er bygget i en pyramideform med seks nivåer. På øverste nivå står fem sandsteinsstrukturer – en i midten og en på hvert hjørne av plan-plassen. Opprinnelig ble 108 små tårn plassert rundt tempelet på bakken og på de forskjellige avsatsene; de fleste av dem har nå kollapset.Phnom Bakheng er ett av tre fjelltempler i Angkor området som er tillagt Yasovarmans regjeringstid. De to andre er Phnom Krom i sør, nær Tonle Sap, og Phnom Bok nordøst for Østre Baray-reservoaret.
Etter at Angkor ble gjenoppdaget av verden utenfor på midten av det 19. århundre gikk det flere tiår før arkeologene innså Phnom Bakhengs historiske betydning. I mange år var konsensus blant historikere at Bayon, et tempel plassert midt i byen Angkor Thom, var byggverket som Sdok Kak Thom-inskripsjonen refererte til. Senere arbeider identifiserte Bayon som et buddhistisk tempel, bygget nesten tre århundrer senere enn opprinnelig antatt, i slutten av 12. århundre, og Phnom Bakheng som kong Yasovarmans statstempel.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sak-Humphry, Chhany. The Sdok Kak Thom Inscription. The Edition of the Buddhist Institute. 2005Higham, Charles. The Civilization of Angkor. University of California Press. 2001Rooney, Dawn. Angkor. Fourth Edition. Airphoto International Ltd. 2002
== Eksterne lenker ==
(en) Phnom Bakheng – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Phnom Bakheng (khmer: ប្រាសាទភ្នំបាខែង) ved Angkor i Kambodsja, er et hinduistisk tempel i form av et tempelfjell. Det ble bygget på slutten av det 9. | 199,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storevar | 2023-02-04 | Storevar | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Bosetninger i Sandefjord', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stokke', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tidligere tettsteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Vestfold og Telemarkstubber'] | Storevar er et sted i Sandefjord kommune i Vestfold. Det ble av Statistisk sentralbyrå regnet som et eget tettsted fram til 2015, da det etter kriteriene ble å betrakte som en del av Melsomvik tettsted. Storevar ligger ved Tønsbergfjorden, tre kilometer sør for Melsomvik.
Skrivemåtene Storevar og Storevahr brukes om hverandre.
| Storevar er et sted i Sandefjord kommune i Vestfold. Det ble av Statistisk sentralbyrå regnet som et eget tettsted fram til 2015, da det etter kriteriene ble å betrakte som en del av Melsomvik tettsted. Storevar ligger ved Tønsbergfjorden, tre kilometer sør for Melsomvik.
Skrivemåtene Storevar og Storevahr brukes om hverandre.
== Referanser == | Storevar er et sted i Sandefjord kommune i Vestfold. Det ble av Statistisk sentralbyrå regnet som et eget tettsted fram til 2015, da det etter kriterienehttp://www. | 199,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Chung_Hoan_Ting | 2023-02-04 | Peter Chung Hoan Ting | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Ikkemalaysiske katolske biskoper i Malaysia', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Malaysia', 'Kategori:Personer fra Xiangfan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Chung Hoan Ting (kinesisk: 鍾萬庭, født 10. september 1928 i Luinchi nær Laohekou i Hubei i Kina) er en emeritert kinesisk-malaysisk katolsk biskop med ansvar for Kuching i Malaysia fra 1975 til 2003.
| Peter Chung Hoan Ting (kinesisk: 鍾萬庭, født 10. september 1928 i Luinchi nær Laohekou i Hubei i Kina) er en emeritert kinesisk-malaysisk katolsk biskop med ansvar for Kuching i Malaysia fra 1975 til 2003.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han studerte ved det sørkinesiske regionale presteseminar i Aberdeen i Hongkong fra 1949, og ble presteviet i Macao 26. september 1954.
Han dro så samme år til Borneo og virket som misjonær i Sarawak.
I 1963 sendte biskopen av Kuching ham til Det pavelige universitet Urbaniana i Roma, der han i 1966 tok doktorgrad i kirkerett.
Han vendte så tilbake til Sarawak og ble rektor for juniorseminaret der.
=== Apostolisk vikar, så biskop, av Kota Kinabalu ===
Den 1. september 1970 ble han utnevnt til titulærbiskop og koadjutor apostolisk vikar av det apostoliske vikariat Kota Kinabalu i Sabah i Malaysia. Han ble bispeviet 15. november samme år i Jesselton. Dette var under en vanskelig periode for den katolske kirke i Malaysia. Mange misjonærer, blant dem nonneordenen St. Pauls døtre), ble utvist. Kirken mistet styringsretten over undervisningen på sine mange misjonsskoler. Selv om Chung var malaysisk statsborger, ble han nektet oppholdstillatelse i Sabah. Senere ble hans nærvær i provinsen likevel tolerert, og han klarte etterhvert å mestre utfordringene ganske godt.Han overtok som apostolisk vikar av Kota Kinabalu 1972.
=== Erkebiskop av Kuching ===
I 1975 ble han forflyttet til det apostoliske vikariat Kuching, og ble erkebiskop da Kuching den 31. mai 1976 ble elevert til metropolitanerkebispedømme.
Han ble pensjonert 21. juni 2003.
== Referanser == | right|200px | 199,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_353_(Vest-Agder) | 2023-02-04 | Fylkesvei 353 (Vest-Agder) | ['Kategori:Referanser til Rv9', 'Kategori:Tidligere veinummer i Vest-Agder'] | Fylkesvei 353 (Fv353) i Vest-Agder går mellom fylkesgrensen ved Presthomman og Røynli bru i Åseral kommune. Veien er 8,9 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 3788.
| Fylkesvei 353 (Fv353) i Vest-Agder går mellom fylkesgrensen ved Presthomman og Røynli bru i Åseral kommune. Veien er 8,9 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 3788.
== Kommuner og knutepunkter ==
Åseral
Endepunkt fylkesgrensen ved Presthomman → Fv302Fylkesvei 302 (Aust-Agder) til Riksvei 9 42Fylkesvei 42 Dåsnes i Evje og Hornnes
Fv351Fylkesvei 351 Røynli bru
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 353 (Fv353) i Vest-Agder går mellom fylkesgrensen ved Presthomman og Røynli bru i Åseral kommune. Veien er 8,9 km lang. | 199,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4036 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4036 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Åseral'] | Fylkesvei 4036 går mellom Lonevatn or Espelid i Åseral kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 359 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4036 går mellom Lonevatn or Espelid i Åseral kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 359 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
ÅseralAustegardsvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4036
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4036 går mellom Lonevatn or Espelid i Åseral kommune. | 199,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freden_i_%C3%85bo | 2023-02-04 | Freden i Åbo | ['Kategori:1740-årene i Sverige', 'Kategori:1743 i Europa', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fredsavtaler', 'Kategori:Svenske fredsavtaler', 'Kategori:Traktater av 1743'] | Freden i Åbo var en fredsavtale signert mellom Russland og Sverige i Åbo den 7. augustjul./ 18. august 1743greg. etter «lilla ofreden» 1741–1743.
Mot slutten av krigen okkuperte den russiske hær det meste av Finland, og dette fikk feltmarskalk Ivan Trubetskoj (Иван Трубецкой) og kansler Aleksej Bestuzjev (Алексей Бестужев) til å kreve at uti possidetis-prinsippet skulle oppfylles, dvs at landene skulle skulle tildeles de territoriene som de hadde besatt ved våpenstillstanden. Ved å kreve Finland ønsket de russiske myndighetene å flytte den svenske landegrensen langt lenger nord og dermed redusere faren for et svensk angrep på den russiske hovedstaden St. Petersburg. I håp om å oppnå selvstendighet tilbød landdagen i Finland tronen til hertug Peter av Holstein-Gottorp, den russiske kronprinsen.
Et annet parti ved det russiske hoffet, representert ved den prosvenske grev Lestocq og Peters slektninger fra Holstein, foreslo å gi Finland tilbake til svenskene mot at hans onkel Adolf Fredrik av Holstein-Gottorp ble valgt som arving til den svenske tronen. Tsarinne Elisabeth av Russland gav støtte til dette forslaget ettersom Adolf Fredriks bror hadde vært hennes blivende ektemann før han døde noen måneder før bryllupet (i juni 1727).
Resultatet av avtalen var at Sverige avstod områdene øst for Kymmene älv til Russland med byene Fredrikshamn, Villmanstrand og Nyslott (med festningen Olofsborg). Dermed ble den svenske grensen flyttet nordover slik som Bestuzjev ønsket. Samtidig avtalte Sverige å velge Adolf Fredrik til kronprins. Dette gjorde at landet kom i fare for krig mot Danmark-Norge, og Østersjøflåten ble flyttet til Stockholm for å verne den svenske hovedstaden mot et dansk angrep. De russisk-erobrede områdene ble innlemmet i Viborgs guvernement.
Etter avtalen tok Russland kontroll over den sørlige delen av Karelen, men Elisabeth garanterte religion, eiendommer, lover og privilegier til innbyggerne i de nye russiske områdene.
| Freden i Åbo var en fredsavtale signert mellom Russland og Sverige i Åbo den 7. augustjul./ 18. august 1743greg. etter «lilla ofreden» 1741–1743.
Mot slutten av krigen okkuperte den russiske hær det meste av Finland, og dette fikk feltmarskalk Ivan Trubetskoj (Иван Трубецкой) og kansler Aleksej Bestuzjev (Алексей Бестужев) til å kreve at uti possidetis-prinsippet skulle oppfylles, dvs at landene skulle skulle tildeles de territoriene som de hadde besatt ved våpenstillstanden. Ved å kreve Finland ønsket de russiske myndighetene å flytte den svenske landegrensen langt lenger nord og dermed redusere faren for et svensk angrep på den russiske hovedstaden St. Petersburg. I håp om å oppnå selvstendighet tilbød landdagen i Finland tronen til hertug Peter av Holstein-Gottorp, den russiske kronprinsen.
Et annet parti ved det russiske hoffet, representert ved den prosvenske grev Lestocq og Peters slektninger fra Holstein, foreslo å gi Finland tilbake til svenskene mot at hans onkel Adolf Fredrik av Holstein-Gottorp ble valgt som arving til den svenske tronen. Tsarinne Elisabeth av Russland gav støtte til dette forslaget ettersom Adolf Fredriks bror hadde vært hennes blivende ektemann før han døde noen måneder før bryllupet (i juni 1727).
Resultatet av avtalen var at Sverige avstod områdene øst for Kymmene älv til Russland med byene Fredrikshamn, Villmanstrand og Nyslott (med festningen Olofsborg). Dermed ble den svenske grensen flyttet nordover slik som Bestuzjev ønsket. Samtidig avtalte Sverige å velge Adolf Fredrik til kronprins. Dette gjorde at landet kom i fare for krig mot Danmark-Norge, og Østersjøflåten ble flyttet til Stockholm for å verne den svenske hovedstaden mot et dansk angrep. De russisk-erobrede områdene ble innlemmet i Viborgs guvernement.
Etter avtalen tok Russland kontroll over den sørlige delen av Karelen, men Elisabeth garanterte religion, eiendommer, lover og privilegier til innbyggerne i de nye russiske områdene.
== Litteratur ==
Artikkel om lilla ofreden i Nordisk familjebok, bind 16, spalte 516, 1912 | thumb|200px|Kart fra 1747 | 199,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lambertseter_Idrettsforening | 2023-02-04 | Lambertseter Idrettsforening | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag i Oslo', 'Kategori:Lambertseter', 'Kategori:Sport i bydel Nordstrand'] | Lambertseter Idrettsforening (stiftet 10. april 1945) er en friidretts- og fotballklubb på Lambertseter i Oslo. Klubben ble stiftet i 1945 som Høgda Idrettsforening. Navnet spilte på stedene klubben opprinnelig rekrutterte fra, Bekkelagshøgda og Nordstrandshøgda. 1. oktober 1952 ble det vedtatt å endre navn til Lambertseter Idrettsforening for å knytte seg til drabantbyen og idrettsanlegget som ble laget for drabantbyens første innbyggere.
Lambertseter IF er tilknyttet Norges Idrettsforbund, og har siden oppstart representert de fleste grener innen friidrett og fotball. I dag driver klubben idrettene Sprintløp (60m, 100m, 200m og hekkeøvelser), lengdehopp, høydehopp og kulestøt, sammen med fotball for alle årsklasser.
Klubben bruker Lambertseter stadion som treningsarena, sammen med en gruppe fotballbaner i Lambertseterparken.
Lambertseter Flerbrukshall ble åpnet i desember 2017. https://lambertseterif.no/
| Lambertseter Idrettsforening (stiftet 10. april 1945) er en friidretts- og fotballklubb på Lambertseter i Oslo. Klubben ble stiftet i 1945 som Høgda Idrettsforening. Navnet spilte på stedene klubben opprinnelig rekrutterte fra, Bekkelagshøgda og Nordstrandshøgda. 1. oktober 1952 ble det vedtatt å endre navn til Lambertseter Idrettsforening for å knytte seg til drabantbyen og idrettsanlegget som ble laget for drabantbyens første innbyggere.
Lambertseter IF er tilknyttet Norges Idrettsforbund, og har siden oppstart representert de fleste grener innen friidrett og fotball. I dag driver klubben idrettene Sprintløp (60m, 100m, 200m og hekkeøvelser), lengdehopp, høydehopp og kulestøt, sammen med fotball for alle årsklasser.
Klubben bruker Lambertseter stadion som treningsarena, sammen med en gruppe fotballbaner i Lambertseterparken.
Lambertseter Flerbrukshall ble åpnet i desember 2017. https://lambertseterif.no/
== Tabell ==
== Kjente utøvere ==
Friidrettsfamilien Rooth fra Lambertseter
Anders Gjeldnes – 400 meter
Gøte Lundblad – 800-meterløper
Marit Wold (nå Mikkelsplass) ski
== Referanser ==
== Se også ==
Lambertseter Svømmeklubb
Lambertseter Skøyteklubb
Eker'n
== Eksterne lenker ==
Lambertseter IF
Lambertseter Stadion - Nordic Stadiums | Lambertseter Idrettsforening (stiftet 10. april 1945) er en friidretts- og fotballklubb på Lambertseter i Oslo. | 199,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lambertseter_Sv%C3%B8mmeklubb | 2023-02-04 | Lambertseter Svømmeklubb | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1965', 'Kategori:Idrettslag i Oslo', 'Kategori:Kongepokalvinnere i svømmesport', 'Kategori:Lambertseter', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sport i bydel Nordstrand', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Svømmeklubber i Norge', 'Kategori:Svømmingstubber'] | Lambertseter Svømmeklubb (stiftet 30. september 1965) er en norsk svømmeklubb på Lambertseter i Oslo. Klubbens hjemmebane er Lambertseter bad, et anlegg klubben har driftet selv siden 2004.
Klubben ble kåret til «årets idrettslag 2005» av Kultur- og idrettsetaten i Oslo.
| Lambertseter Svømmeklubb (stiftet 30. september 1965) er en norsk svømmeklubb på Lambertseter i Oslo. Klubbens hjemmebane er Lambertseter bad, et anlegg klubben har driftet selv siden 2004.
Klubben ble kåret til «årets idrettslag 2005» av Kultur- og idrettsetaten i Oslo.
== Kjente svømmeutøvere ==
Erik Clasen
Sara Nordenstam
Vibeke Olsen
Henrik Christiansen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Lambertseter Svømmeklubb (stiftet 30. september 1965) er en norsk svømmeklubb på Lambertseter i Oslo. | 199,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4034 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4034 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Åseral'] | Fylkesvei 4034 går mellom Åseral kirke og Åsland i Åseral kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 356 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4034 går mellom Åseral kirke og Åsland i Åseral kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 356 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
ÅseralGardsvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4034
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4034 går mellom Åseral kirke og Åsland i Åseral kommune. | 199,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/CGG | 2023-02-04 | CGG | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske selskaper', 'Kategori:Seismikk', 'Kategori:Selskaper notert på New York Stock Exchange'] | CGG (NYSE: CGV) er et fransk-basert seismikkselskap, som ble dannet ved sammenslåing i 2007 av Compagnie Générale de Géophysique (CGG) og Veritas DGC Inc.
| CGG (NYSE: CGV) er et fransk-basert seismikkselskap, som ble dannet ved sammenslåing i 2007 av Compagnie Générale de Géophysique (CGG) og Veritas DGC Inc.
== Historie ==
=== CGG ===
CGG ble etablert i 1931 av Conrad Schlumberger og samlet sin første seismiske survey i 1932. I 1966 åpnet CGG sitt første seismiske dataprosesseringssenter i Massy, Frankrike.
=== Veritas DGC ===
Digital Consultants Inc. ble etablert i Houston, Texas i 1965 med visjon om å anvende digitial databehandling i seismikkindustrien. I 1969 ble Digital Consultants reetablert som Digicon Inc. (DGC) og ble notert på American Stock Exchange. Digicon utførte både seismisk innsamling og seismisk prosessering.
I 1974 ble Veritas Energy Services etablert i Calgary, Canada med kjøp av selskapet Rafael B. Cruz and Associates Ltd. av D. B. Robson.
I 1996 ble Veritas DGC dannet av Digicon og Veritas.
=== Sammenslåing av selskaper ===
I 2007 overtok CGG Veritas DGC og endret navnet til CGGVeritas.
I 2009 kjøpte CGGVeritas opp det norske selskapet Wavefield Inseis.
== Virksomheter ==
CGGVeritas' aktiviteter rangerer fra innsamling av data på land/gruntvann, dypt vann, havbunn, borehull og til prosessering og tolking av seismiske data og borehullslogger.
I tillegg driver selskapet utvikling og produksjon/salg av seismikkutstyr som streamere, obc-kabler og luftkanoner (G-gu) i regi av sitt heleide datterselskap Sercel i Frankrike.
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) CGG – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | CGG () er et fransk-basert seismikkselskap, som ble dannet ved sammenslåing i 2007 av Compagnie Générale de Géophysique (CGG) og Veritas DGC Inc. | 199,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Israel | 2023-02-04 | Israel | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:31°N', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år', 'Kategori:Israel', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Israel (hebraisk: יִשְרָאֵל Yisra'el; arabisk: إسرائيل Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: מְדִינַת יִשְרָאֵל , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel. Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv.Dagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne.Israel er et representativt demokrati med et parlamentarisk system og universell stemmerett.Statsministeren er regjeringssjef og Knesset er Israels lovgivende myndighet. Ifølge det nominelle bruttonasjonalproduktet, er nasjonens økonomi estimert til å være den 39. største i verden, og Israel rangeres høyt blant landene i Midtøsten hva HDI-indeksen, trykkefrihet og økonomi angår.
| Israel (hebraisk: יִשְרָאֵל Yisra'el; arabisk: إسرائيل Isrā'īl), offisielt Staten Israel (hebraisk: מְדִינַת יִשְרָאֵל , Medinat Yisra'el; arabisk: دَوْلَةْ إِسْرَائِيل, Dawlat Isrā'īl), er et land i Sørvest-Asia, på den sørøstlige middelhavskysten. Landet regnes også som en del av Midtøsten. Landet grenser mot Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest, og består av et geografisk variert landskap innenfor sitt relativt begrensede landområde. Landet grenser også til Vestbredden og Gazastripen, som delvis administreres av Den palestinske selvstyremyndigheten og delvis fremdeles okkuperes av Israel. Med et folketall på omkring 7,26 millioner, hvor brorparten er jøder, er Israel den eneste jødiske staten i verden. Israels befolkning inkluderer også arabiske muslimer, arabiske kristne, drusere og samaritaner i tillegg til andre religiøse og etniske minoriteter. Jerusalem er nasjonens selvproklamerte hovedstad, men få land anerkjenner dette, og med to unntak har de lagt ambassadene sine til Tel Aviv.Dagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et «nasjonalt hjem for det jødiske folk». I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende arabisk-israelske krig førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan. Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter. Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan. Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser overfor palestinerne.Israel er et representativt demokrati med et parlamentarisk system og universell stemmerett.Statsministeren er regjeringssjef og Knesset er Israels lovgivende myndighet. Ifølge det nominelle bruttonasjonalproduktet, er nasjonens økonomi estimert til å være den 39. største i verden, og Israel rangeres høyt blant landene i Midtøsten hva HDI-indeksen, trykkefrihet og økonomi angår.
== Etymologi ==
Navnet «Israel» har de siste tre tusen årene blitt brukt om både Israels land og hele den jødiske nasjonen, både i vanlig og religiøs sammenheng. Navnet stammer fra et vers i Bibelen (Første mosebok 32,28) hvor Jakob får navnet Israel etter en vellykket kamp mot én av Guds engler. Det er ulike meninger om hva navnet betyr. Noen mener at navnet kommer fra verbet śarar («å herske, bli sterk, ha autoritet over»), og betydningen blir dermed «Gud hersker» eller «Gud dømmer». Andre mulige betydninger er «Guds prins/fyrste» (fra King James Version) eller «El (Gud) kjemper/strider». Uavhengig av navnets nøyaktige betydning, har den bibelske nasjonen etter Jakob blitt kalt «Barn av Israel» eller «israelitter».
Ordet «Israel» ble første gang brukt Merneptah-stelen i oldtidens Egypt (datert tilbake til begynnelsen av 1200-tallet f.Kr.). Farao Merneptah er således den første som benytter begrepet «Israel» utenfor Bibelen. Inskripsjonen har et særskilt tegn for å indikere at det er et folk framfor kun et sted, og benyttes i omtalen av militær kampanje i Kanaan hvor folket var lokalisert. Nåtidens landområde ble gitt navnet Medinat Yisrael (Staten Israel) etter at andre foreslåtte navn, inkludert Eretz Israel («Israels land»), Sion og Judea hadde blitt forkastet. I løpet av den første tiden som selvstendig stat bestemte regjeringen at uttrykket «israelere» skulle betegne Israels borgere, ved en formell kunngjøring av utenriksministeren Moshe Sharett.
== Naturgeografi ==
Israel ligger i Sørvest-Asia, på østkysten av Middelhavet, og grenser til Libanon i nord, Syria og Jordan i øst og Egypt i sørvest. Israels suverene område, utenom områdene som ble erobret under Seksdagerskrigen i 1967, er 20 770 km², hvorav 2 % er vann. Arealet som er under israelsk styre, inkludert Jerusalem og Golanhøyden, er 22 000 km².
Det totale arealet under israelsk kontroll, inkludert Palestinaområdet på Vestbredden, som er under militær kontroll og som delvis er selvstyrt, er 27 799 km².
=== Landskap ===
I forhold til landets begrensede landområde, er Israels fysiske geografi meget variert. Landområdet blir oppdelt i fire regioner: Kystsletten ved Middelhavet, innlandsområdene med fjell og åser, Jordandalen og Negevørkenen.Kystslettene ved Middelhavet består av en tynn landstripe like ved kysten, fra grensa til Libanon i nord til Gaza i sør. Området har behagelig middelhavsklima og fruktbare jordområder, velegnet for jordbruk, og er kjent for sine sitronfrukthager og vinkultur. Omtrent 70 % av befolkningen er bosatt her. Området har en utstrekning på 187 km, og blir krysset av flere mindre elver, men kun to er permanente: Yarkon, som går fra Petah Tiqwa til Middelhavet, og Kishon, som munner ut i Haifabukta nord for Haifa. Øst for kystslettene ligger høylandsområdene, med en gjennomsnittshøyde på 610 moh. Nord i dette området ligger Galileafjellene, hvor høyden for det meste er rundt 500 og 700 moh., med fjellet Har Meron på 1 208 som høyeste punkt. Dersom en ikke regner Golanhøyden som israelsk territorium, er dette Israels høyeste punkt.
Litt lenger øst ligger Golanhøyden, hvis nasjonalitet er omdiskutert, med Hermonfjellet som høyeste punkt. Dersom en regner Golanhøyden som israelsk territorium, er Hermonfjellet også Israels høyeste fjell, med høyde på 2 814 moh. Sør for Galileafjellene ligger Samaria, med talløse små, fruktbare daler. Enda lenger sør ligger de stort sett ufruktbare Judeafjellene, med Hebron-fjellet som høyeste punkt.
Øst for høylandene ligger Jordandalen, som er en del av den 6 500 km lange Riftdalen. Området er dominert av elva Jordan, Genesaretsjøen og Dødehavet. Jordanelva er Israels lengste elv, 322 km lang, får sin vannføring fra tre mindre elver – Dan, Hasbani og Banias – og er den viktigste ferskvannskilden i områdene den flyter igjennom. Den munner ut i Dødehavet, det laveste punkt på jorda. Fra Dødehavet fortsetter dalen til Arabahkløften, hvor det ikke er noen permanent elv, 170 km ned til Akababukten.
Negevørkenen utgjør 13 000 km², eller 66 % av Israel, mer enn halvparten av Israels totale landområde. Geografisk er den en del av Sinaihalvøya, formet som et triangel mellom Beersheba, Dødehavet og de sørligste Judeafjellene. Dens høydepunkt ligger i Eilat. Unikt for dette området er kraterformede maktesher, hvor de største er Ramon-krateret, Gadol-krateret og Katan-krateret. Ramon-krateret er også verdens største, med areal på førti ganger åtte kilometer.
=== Klima ===
Selv om Israel er et forholdsvis lite land, er klimatiske forhold ganske varierte, spesielt om vinteren. Landet har temperert klima, og er solrikt med en regnperiode fra november til april. Kystområdene i nord, herunder også kystbyene som Tel Aviv og Haifa, har typisk middelhavsklima med nedbør om vinteren, med 500–1500 mm. De sørlige områdene er betydelig tørrere; ved grensen til Egypt ligger årsnedbøren på 200 mm i året, mens kysten av Akababukten helt sør i Israel får nesten aldri nedbør (Eilat som ligger her har en normal årsnedbør på 29 mm), og dette er også det varmeste området i Israel.
Fra mai til september er det svært lite nedbør i Israel. På grunn av de begrensede vannressursene har Israel utviklet forskjellige vannsparende teknologier, deriblant dryppvanning. Israel benytter seg også av mulighetene for solenergi, og er det landet i verden som bruker mest solenergi per innbygger.De vidt forskjellige klimatiske forholdene fører til at kystområdene har varme, fuktige somre og regnfylte vintre, mens fjellområdene har tørre, varme somre og moderate vintre med regn, begge deler preget av vind og lav temperatur. Til tider kan det også falle snø her; toppen av Hermon er dekket av snø store deler av året og Jerusalem får vanligvis minst ett snøfall i året. I den sørlige delen av landet hersker det ørkenaktige betingelser med varme til hete dager og kjølige netter. Av og til, særlig sent på våren eller tidlig på høsten, kan temperaturene ved østavind være opp mot 40 °C over hele landet. Kysten av Dødehavet, verdens mest lavtliggende område, er som regel mye varmere enn de omliggende områdene. Vinteren er mild og solrik, men om sommeren kan temperaturene her bli svært høye, og de fuktige sommernettene kan være trykkende.
== Demografi ==
I 2007 var Israels befolkning 7,22 millioner. Av disse har 75,79 % av disse jødisk opphav, 19,86 % er israelske arabere og 4,35 % utilsluttet, hvorav de fleste komme fra tidligere Sovjet, men også fra Libanon (2 500) og kristne fra Romania, Bulgaria og Etiopia. Omtrent 68 % av de etniske jødene er født i Israel, 22 % er immigranter fra Europa og Amerika og ti prosent er immigranter fra Asia og Afrika (inkludert Den arabiske verden).Folketallet på 7,22 millioner inkluderer de over 260 000 israelske statsborgere på Vestbredden, i israelske byer som Ma'ale Adumim og Ariel, og i samfunn som eksisterte før grunnleggelsen av staten, men ble gjenoppført etter seksdagerskrigen, slik som Hebron og Gush Etzion. I tillegg bor det 18 000 etniske jøder på Golanhøyden og 250 000 i Øst-Jerusalem (2006). Det totale antallet jødiske bosettere er over 500 000 (6,5 % av den israelske befolkningen). Omtrent 7 800 levde i bosetninger på Gazastripen inntil de ble evakuert av staten som en del av frigjøringsplanen. I 2019 levde det omtrent 140 000 mennesker med etiopisk opphav i Israel.
== Språk ==
Israels to offisielle språk er hebraisk og arabisk. Hebraisk er hovedsakelig statens språk og tales av flertallet av befolkningen. Arabisk snakkes av den arabiske minoriteten og jøder som immigrerte til Israel fra arabiske land. De fleste israelere kan kommunisere godt på engelsk siden mange TV-program er på engelsk, og engelskundervisningen starter tidlig på mange skoler. Ettersom det er et land fullt av innvandrere kan dusinvis av språk høres på gatene i Israel. En stor tilstrømning av mennesker fra tidligere Sovjetunionen og Etiopia har gjort det vanlig å høre russisk og amharisk i Israel. Mellom 1990 og 1994 økte Israels befolkning med tolv prosent på grunn av immigrasjon fra det tidligere Sovjet.
== Historie ==
=== Tidlige røtter ===
Israels land, også Oldtidens Israel, Det lovede land eller Det gamle Israel, kjent på hebraisk som Eretz Yisrael, har vært hellig for troende jøder fra de bibelske patriarkers tid: Abraham, Isak og Jakob. Bibelen har plassert denne perioden tidlig i det andre årtusen f.Kr. Ifølge Toraen ble landet Israel lovt til jødene som deres hjemland, og jødedommens helligste steder er lokalisert her. Rundt det ellevte århundre f.Kr. ble den første av en rekke jødiske kongeriker og stater etablert for å styre regionen. Disse jødiske kongerikene regjerte periodevis det påfølgende millenniet.I tiden mellom de jødiske kongerikene og de islamske erobringene på 700-tallet kom Israel under assyrisk, babylonisk, persisk, gresk, romersk, sasanideisk og østromersk herredømme. Antall jøder bosatt i regionen ble mindre etter det mislykkede Bar Kokhba-opprøret mot Romerriket i år 132 og den etterfølgende bortvisningen av jøder. Likevel ble det bevart en jødisk bosetning i Palestina, selv om brorparten av jødebefolkningen flyttet fra Judea til Galilea. Misjná og deler av Talmud, som er blant jødedommens viktigste religiøse tekster, ble utarbeidet i denne perioden. Israels land ble skilt fra Østromerriket rundt år 636 e.Kr. under de første muslimske erobringene. Kontrollen over regionen gikk frem og tilbake mellom umayyaderne, abbasiderne og korsfarerne de neste seks århundrene, før det falt i hendene på mamelukkene i 1260. I 1516 ble landet Israel en del av Det osmanske riket som regjerte i regionen frem til det tyvende århundre.
=== Sionisme og det britiske mandatet ===
Jøder som bodde i diasporaen hadde en sterk lengsel etter å returnere til Sion og Israels lovede land. Håpet og lengselen kom tydelig frem i Bibelen og er et sentralt tema i den jødiske bønneboken. Fra begynnelsen av det tolvte århundre begynte en liten, men stabil strøm av jøder å forlate Europa for å bosette seg i Det hellige landet. Innvandringen økte etter at jødene ble utvist fra Spania i 1492. I løpet av det 16. århundre slo store samfunn rot i de fire hellige byene, og i andre halvdel av det 18. århundre bosatte hele hasidiske samfunn fra Øst-Europa seg i Det hellige landet.
Den første store bølgen av moderne immigrasjon, kjent som første aliyah (hebraisk: עלייה), begynte i 1881, da jødene flyktet fra pogromer i Øst-Europa. Sionistbevegelsen eksisterte i teorien, men Theodor Herzl har i ettertid blitt kreditert som grunnlegger av den politiske sionismen, en bevegelse som forsøkte å etablere en jødisk stat i Israels land ved å løfte jødespørsmålet til et internasjonalt nivå. I 1896 publiserte Herzl Der Judenstaat (Den jødiske staten), og fremsatte sin visjon om en kommende stat. Det påfølgende året ledet han den første sionistkongressen.Den andre aliyah (1904–1914) begynte etter Kishinev-pogromen. Omtrent 40 000 jøder bosatte seg i Palestina. Både den første og den andre bølgen av innvandrere var hovedsakelig ortodokse jøder, mens de under den andre aliyah også inkluderte sosialistpionerene som etablerte Kibbutz-bevegelsen. I 1917, under første verdenskrig utstedte Storbritannias utenriksminister Arthur Balfour det som ble kjent som Balfourerklæringen, som «… ser med velvilje på etableringen i Palestina av et nasjonalhjem for det jødiske folket, …» Den jødiske legionen, en gruppe bataljoner som i hovedsak var dannet av frivillige sionister, assisterte under den britiske erobringen av det som senere ble Israel. Arabisk motstand mot planen førte til Palestinaopprøret i 1920 og til dannelsen av den jødiske forsvarsorganisasjonen, kjent som Haganah, hvorfra Irgun og Stern-gjengen sprang ut. I 1922 innvilget Folkeforbundet Storbritannia Palestinamandatet. Dette ble begrunnet med ønsket om å «plassere landet i en slik politisk, administrativ og økonomisk tilstand at det vil sikre etableringen av det jødiske nasjonalhjem».Den jødiske innvandringen fortsatte med den tredje (1919–1923) og fjerde aliyah (1924–1929), som tilsammen førte 100 000 jøder til Palestina. I kjølvannet av Jaffa-opptøyene, i mandatets tidlige dager, forbød britene jødisk innvandring, og territoriet som ble igjen til en jødisk stat ble plassert i Transjordan. Nazismens oppblomstring på 1930-tallet førte til den femte aliyah, med en tilstrømning på en kvart million jøder. Tilstrømningen resulterte i det arabiske opprøret i 1936–1939, og førte til at britene forsøkte å begrense immigrasjonen med Hvitboka av 1939. Ettersom mange land over hele verden avviste jødiske flyktninger som flyktet fra holocaust, ble en hemmelig bevegelse, nå kjent som Aliyah Bet, organisert for å bringe jøder til Palestina. Ved slutten av andre verdenskrig stod jødene for 33 % av Palestinas befolkning, elleve prosent høyere enn i 1922.
=== Selvstendighet og de første årene ===
Se også Midtøsten-konflikten og NakbaI 1947 trakk det britiske styret seg tilbake fra Palestinamandatet og slo fast at de var ute av stand til å fatte en beslutning som ville være akseptabel for både araberne og jødene. Det nylig etablerte FN vedtok FNs delingsplan (FNs sikkerhetsråds resolusjon 181) den 29. november 1947, og delte landområdet i to stater; én arabisk og én jødisk. Jerusalem ble utpekt som en internasjonal by – en corpus separatum – administrert av FN for å unngå konflikter om byens status. Det jødiske samfunnet godtok planen, men Den arabiske ligaen og Den høyere arabiske komité avslo.Til tross for dette ble staten Israel erklært selvstendig den 14. mai 1948, én dag før slutten på det britiske mandatet over Palestina. Ikke lenge etter gikk fem av medlemmene av Den arabiske liga – Egypt, Syria, Jordan, Libanon og Irak – til angrep på Israel, og startet den såkalte selvstendighetskrigen. Etter nesten ett år med kamper ble det erklært våpenhvile og etablert midlertidige grenser, kjent som den grønne linje. Jordan inkluderte det som senere ble kjent som Vestbredden og Øst-Jerusalem i sitt domene, og Egypt tok kontroll over Gazastripen. Israel ble anerkjent som medlem av de De forente nasjoner den 11. mai 1949. Under fiendtlighetene flyktet 711 000 arabere fra Israel, ifølge FN. Skjebnen til de palestinske flyktningene er et av de viktigste stridsspørsmålene i Palestina-Israel-konflikten.I statens tidlige år dominerte sosialsionismen israelsk politikk, som i denne perioden var ledet av statsminister David Ben-Gurion. Disse årene var preget av masseimmigrasjon av holocaust-overlevende og utvandrende jøder fra arabiske land. Den ble forsterket av vold mot jøder og konfiskering av jødisk eiendom, støttet av Den arabiske liga. Omtrent 850 000 jøder flyktet fra sine hjem i arabiske land fra 1948 til tidlig på 70-tallet, hvorav 600 000 fant sitt hjem i Israel. Israels befolkning økte fra 800 000 til to millioner mellom 1948 og 1958. De fleste ankom som flyktninger uten eiendeler. De ble huset i midlertidige leirer kjent som ma'abaroter. I 1952 levde over 200 000 immigranter i disse teltbyene. Behovet for å bedre forholdene fikk Ben-Gurion til å signere en avtale om krigsskadeserstatning med Vest-Tyskland som utløste masseprotester fra jøder som ikke likte tanken på at Israel «gjorde forretninger» med Tyskland.På 1950-tallet ble Israel ofte angrepet av den arabiske fedayeen, først og fremst fra den Egypt-okkuperte Gazastripen. I 1956 sluttet Israel seg til en hemmelig allianse med Storbritannia og Frankrike hvor europeerne hadde målsatt seg å gjenvinne Suezkanalen, som egypterne hadde nasjonalisert (se Suezkrisen). Til tross for at de erobret Sinaihalvøya høsten 1956, ble Israel tvunget til retrett utpå våren 1957 på grunn av press fra Amerikas forente stater og Sovjetunionen som gjenytelse for garantier om israelske skipsfartsrettigheter i Rødehavet og kanalen, samt utplasseringen av FN-styrker på Sinai.I begynnelsen av det påfølgende tiåret pågrep Israel Adolf Eichmann, en av de som implementerte Den endelige løsning og senere holdt seg skjult i Argentina, og stilte ham for retten. Rettssaken gjorde et større inntrykk på den offentlig bevisstheten om holocaust og frem til dags dato er Eichmann den eneste som har blitt henrettet etter å ha blitt dømt til døden ved en israelsk domstol.
=== 1967–2021 ===
I 1967 samlet Egypt, Jordan og Syria sine tropper ved de israelske grensene, utviste FNs fredsstyrker og blokkerte Israels adgang til Rødehavet. Israel anså disse handlingene som en casus belli for et forkjøpsangrep og innledet seksdagerskrigen, en krig hvor de tok kontroll over Vestbredden, Gazastripen, Sinaihalvøya og Golanhøyden. Grensene fra 1949 ble de administrative grensene mellom Israel og de okkuperte områdene. Jerusalems grenser ble utvidet, og Øst-Jerusalem ble innlemmet i Israel. Med Jerusalem-loven, som gikk igjennom i 1980, bekreftet Israel denne oppfatningen og startet en ny, internasjonal kontrovers om Jerusalems status.
Tidlig på 1970-tallet startet palestinske grupper en bølge av angrep rettet mot israelske mål rundt om i verden, inkludert en massakre av israelske atleter under Sommer-OL 1972. Israel svarte med Operasjon Guds vrede, hvor de som var ansvarlig for München-massakren ble sporet opp og drept. Den 6. oktober 1973, på jom kippúr, den helligste dagen i den jødiske kalenderen, gikk den egyptiske og syriske hæren til et overraskende angrep mot Israel. Krigen endte den 26. oktober da Israel hadde drevet de angripende styrkene tilbake, men de led store tap. En intern granskning fritok regjeringen fra ansvaret for krigen, men allmennhetens sinne tvang statsminister Golda Meir til å gå av.
Knesset-valget i 1977 markerte et stort vendepunkt i Israels politiske historie da Menachem Begins parti, Likud, tok kontrollen fra det israelske Arbeiderpartiet. Senere samme år besøkte Egypts president, Anwar Sadat, Israel etter invitasjon fra Menachem Begin. Sadat talte i Knesset. Anwar Sadat var den første arabiske lederen som anerkjente Israel. I de to etterfølgende årene skrev Sadat og Begin under på Camp David-avtalen og
fredstraktaten mellom Israel og Egypt. Israel trakk seg tilbake fra Sinaihalvøya og besluttet å gå til forhandlinger om selvstyre for palestinere på den andre siden av den grønne linjen, en plan som hittil ikke er iverksatt.
I 1982 grep Israel inn i den libanesiske borgerkrigen for å tilintetgjøre baser Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) hadde brukt for å skyte ut prosjektiler mot Nord-Israel. Situasjonen utviklet seg til den første Libanon-krigen. Krigen førte til at PLO ble tvunget til å forlate Libanon, og at den multinasjonale styrken i Libanon ble utplassert for å overvåke våpenhvilen. En avtale mellom Israel og Libanon våren 1983 la forholdene til rette for Israel tilbaketrekning, men ble aldri implementert. Israel trakk seg gradvis ut i perioden 1983-85, men forble stående i Sør-Libanon for å patruljere den såkalte «Enklaven» sammen med Den sørlibanesiske armé. Dette førte til 15 år med lavintensitets geriljakrig med libanesiske militser, først og fremst Hizbollah.
Den første intifada, et palestinsk opprør mot israelske regler, brøt ut i 1987 med voldshandlinger i de okkuperte områdene. I løpet av de neste seks årene ble mer enn tusen mennesker drept i voldshandlinger, mye av dette var intern palestinsk vold. Under Gulfkrigen angrep Saddam Hussein Israel med prosjektiler, noe mange palestinere støttet. Israel avstod, etter amerikansk oppfordring, fra å gjengjelde de irakiske angrepene.
I 1992 ble Yitzhak Rabin statsminister etter et valg hvor hans parti frontet kompromiss med Israels naboer. Året etter signerte Shimon Peres og Mahmoud Abbas, på vegne av Israel og PLO, Oslo-avtalen, som ga den palestinske selvstyremyndigheten rettighetene til å styre deler av Vestbredden og Gazastripen selv, til gjengjeld for anerkjennelse av Israels rett til å eksistere og få en slutt på terrorismen. I 1994 ble fredsavtalen mellom Israel og Jordan signert, og dermed ble Jordan det andre arabiske landet som normaliserte forholdet til Israel. Allmennhetens støtte til forliket avtok da Israel ble rammet av en angrepsbølge fra palestinerne. En høyreekstremistisk jøde utførte et vellykket attentat og drepte Yitzhak Rabin i november 1995, i det han forlot en fredsdemonstrasjon til støtte for Oslo-prosessen. Dette sjokkerte hele nasjonen. Mot slutten av 1990-tallet trakk Israel seg tilbake fra Hebron, under Benjamin Netanyahus styre, og signerte Wye-avtalen som ga den palestinske selvstyremyndigheten større kontroll.Ehud Barak, som ble valgt til statsminister i 1999, begynte et nytt årtusen med å trekke tilbake styrker fra Sør-Libanon og han avholdt forhandlinger med formannen i selvstyremyndigheten, Yasir Arafat og USAs daværende president Bill Clinton under Camp David-forhandlingene i 2000. Under forhandlingene fremla Barak en plan for etablering av en palestinsk stat, men Yasir Arafat avslo. Etter at forhandlingene brøt sammen, innledet palestinerne den andre intifada.
Under en særskilt avstemning i 2001 ble Ariel Sharon ny statsminister. I løpet av sin funksjonstid gjennomførte Sharon en ensidig tilbaketrekning fra Gazastripen og gikk også i spissen for byggingen av Israels barriere på Vestbredden. I januar 2006, etter at Ariel Sharon fikk et kraftig slag som etterlot ham i koma, ble makten ført videre til Ehud Olmert. Israelske soldater ble kidnappet av Hamas og Hizbollah og avskallingen av bosetninger ved Israels nordligste grenser førte til en fem uker lang krig, kjent i Israel som andre Libanon-krig. Konflikten endte med at FN meklet frem en våpenhvile, og at FN-styrker og den libanesiske hæren ble utplassert i Sør-Libanon.
Den 27. november 2007 ble den israelske statsministeren Ehud Olmert og den palestinske presidenten Mahmoud Abbas enige om å forhandle uten betingelser, og på alle måter arbeide for å oppnå enighet innen slutten av 2008. I april 2008 fortalte den syriske presidenten Bashar al-Assad en Qatar-avis at Syria og Israel hadde diskutert en fredsavtale i over et år, med Tyrkia som mekler. Dette ble bekreftet av Israel i mai 2008.I desember 2008 opphørte en våpenhvile mellom Hamas og Israel. Hamas sa at det skyldtes at Israel ikke hadde opphevet en blokade mot Gazastripen, mens Israel sa det var fordi Hamas avfyrte raketter inn i Israel fra Gaza. Israel svarte med å iverksette «Operasjon Støpt Bly» med en rekke luftangrep. Den 3. januar 2009 gikk israelske tropper inn i Gaza, som markerte starten på en landoffensiv. Krigen førte til store skader på enklavens infrastruktur, og et stort antall sivile ble drept. Det ble både under og etter krigen fremsatt flere harde beskyldninger om at Israel hadde begått krigsforbrytelser i Gaza. Hamas ble på sin side kritisert for å bruke sivilbefolkningen i Gaza som sivile skjold. Lørdag 17. januar annonserte Israel en ensidig våpenhvile, som var betinget av elimineringen av ytterligere rakett- og bombeangrep fra Gaza. Israel begynte å trekke seg tilbake i løpet av de neste dagene. Hamas annonserte senere deres egen våpenhvile. Denne inneholdt deres egne betingelser om de israelske styrkers tilbaketrekning innen minst én uke og åpningen av grenseovergangene. Angrep fra begge parter har fortsatt etter våpenhvilen.Benjamin Netanyahu ble statsminister 31. mars 2009 etter valget i februar 2009 og satt som statsminister til 2021.
I 2020 inngikk Israel flere avtaler med ulike land. Denne serien med avtaler er kjent som Abraham-avtalene.
De sunni-muslimske landene De forente arabiske emirater, Bahrain, Sudan og Marokko har undertegnet normaliseringsavtaler med Israel.
I tillegg inngikk landet en avtale med Bhutan i samme tidsrom. Denne avtalen har imidlertid ingenting med Abraham-avtalene å gjøre.
== Stat og styring ==
Israel er et demokratisk land med allmenn stemmerett og parlamentarisk system. Israels president er statssjef, men presidentens oppgaver er hovedsakelig seremonielle. Et parlamentsmedlem støttet av majoriteten i parlamentet blir statsminister, vanligvis formannen i det største partiet. Statsministeren er landets regjeringssjef.Israel styres av Knesset, et parlament på 120 medlemmer. Representasjon i Knesset er proporsjonal med stemmeantallet for de politiske partiene. Parlamentsvalg avholdes hvert fjerde år, men Knesset kan løse opp regjeringen når som helst ved et mistillitsvotum. Man har ikke blitt enige om noen grunnlov i vanlig forstand, men Israels grunnleggende lover fungerer som en uskreven grunnlov. I 2003 begynte Knesset å skissere en formell grunnlov basert på disse lovene.
Israel har et rettssystem med tre nivåer. Nederst er magistratrettene, som finnes i de fleste byer rundt om i landet. Over dem er distriktsdomstolene, som tjener både som ankedomstoler og rettssaksdomstoler og de finnes i fem av Israels seks distrikter. Det tredje og høyeste nivået i rettssystemet er høyesterett, som er plassert i Jerusalem. Retten har en dobbel rolle, som både høyeste appellrett og overordnede rettsinstans. I sistnevnte rolle er høyesterett første rettsinstans, noe som gir enkeltpersoner, både statsborgere og ikke-statsborgere, muligheten å gå til sak mot myndighetsinstanser. Israel er ikke medlem av Den internasjonale straffedomstolen da de frykter at retten vil kunne være partisk på grunn av politisk press. Israels lovverk er en blanding av engelsk rett, sivilrett og jødisk rett. Det er basert på stare decisis-prinsipper (presedens) og er et akkusatorisk system hvor partene bringer frem bevis for retten. Rettssaker blir avgjort av profesjonelle dommere og ikke av juryer. Ekteskapsinngåelse og ekteskapsbrudd er de religiøse domstolenes juridiske område: Jødisk, muslimsk, drusisk og kristent. Et utvalg med Knesset-medlemmer, høyesterettsdommere og medlemmer av den israelske advokatforeningen velger dommere. Den israelske, grunnleggende loven: Menneskelig verdighet og frihet, forsøker å forsvare menneskerettigheter og -friheter. Israel er det eneste landet i regionen som er rangert som «fritt» av Freedom House, basert på nivået for borgerrettigheter og politiske rettigheter; de «Israel-okkuperte territorier» eller de palestinske selvstyremyndighetene er rangert som «ikke fri» Samtidig rangerte Reportere uten grenser Israel som 50. av 168 land når det gjelder trykkefrihet og dermed høyest av alle land i Midtøsten. Likevel har grupper som Amnesty International og Human Rights Watch ikke alltid gått god for Israels praksis hva menneskerettigheter angår. Israels sivile frihet gir også rom for selvkritikk fra grupper som B'Tselem, en israelsk menneskerettsorganisasjon. På The Economists rangering av land etter demokrati, finnes det fire kategorier: fullt demokrati, mangelfullt demokrati, hybridregime og autoritært regime. Israel ble i rangeringen for 2010 karakterisert som et mangelfullt demokrati og rangert som nr 37 av de 168 landene som var vurdert. Dette var den beste rangeringen på noe land i Midtøsten. Den palestinske selvstyremyndigheten ble satt på 93.-plass som et hybridregime, og var tredje best i Midtøsten etter Israel og Libanon. Palestina ble frem til 2008 også regnet som et mangelfullt demokrati, men ble nedgradert på grunn av menneskerettighetsbrudd utført av Hamas.
Israel er en velferdsstat der helsetjenester er garantert alle landets innbyggere. Dette ble lovfestet i 1995.
=== Administrative distrikter ===
Staten Israel er delt inn i seks administrative distrikter, kjent som mechozot (מחוזות; entall: machoz) – Sentraldistriktet, Haifa-distriktet, Jerusalem-distriktet, Norddistriktet, Sørdistriktet og Tel Aviv-distriktet. Distriktene er videre delt inn i femten subbdistrikter kjent som nafot (נפות; entall: nafa), som så er delt inn i 50 naturlige regioner. Av statistiske hensyn er landet delt inn i tre metropolområder: Tel Aviv og Gush Dan (befolkning 3 150 000), Haifa (befolkning 996 000), og Beersheba (befolkning 531 600). Israels største by, både når det gjelder befolkning og areal, er Jerusalem med 732 100 innbyggere i et område på 126 kvadratkilometer. Tel Aviv, Haifa, og Rishon LeZion er ranget som Israels nest mest befolkede byer, med innbyggertall på henholdsvis 384 600, 267 000 og 222 300.
=== Okkuperte områder ===
Se også: Vestbredden og Gazastripens politiske status, Israelske bosetninger og Midtøsten-konflikten
De israelskokkuperte områdene – Vestbredden, Øst-Jerusalem, Gazastripen og Golanhøydene – er områdene Israel erobret fra Egypt, Jordan og Syria under av seksdagerskrigen. Uttrykket er også brukt for å beskrive Sinaihalvøya, som ble tilbakelevert som en del av fredsavtalen mellom Israel og Egypt i 1979. Etter Israels erobring av disse områdene ble de bosatt av israelere. Israel har egne sivile lover for Golanhøydene og Øst-Jerusalem. Lovene implementerer områdene som en del av landets territorium og tilbyr innbyggerne israelsk statsborgerskap. I motsetning til dette er Vestbredden forblitt under militær kontroll, og er bredt ansett – av Israel, palestinerne og det internasjonale samfunnet – som område for en fremtidig, palestinsk stat. De fleste forhandlingene relatert til områdene er basert på FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 242, som anmoder Israel om å trekke seg tilbake fra okkuperte områder i bytte mot fred med arabiske stater.Befolkningen på Vestbredden er primært arabiske palestinere, inkludert historiske bosetninger i områdene og flyktningene fra den arabisk-israelske krig i 1948. Fra okkupasjonen i 1967 frem til 1993 har palestinerne som bodde i disse områdene vært under israelsk, militært styre. Etter en brevveksling mellom Israels regjering, statsminister Yitzhak Rabin og Palestinas frigjøringsorganisasjons formann Yasir Arafat, datert 9. september 1993, kom det meste av den palestinske befolkningen og de palestinske byene under den palestinske selvstyremyndighetens embetsområde, kun med delvis israelsk militærkontroll, selv om Israel ved mange anledninger har omplassert sine tropper og gjeninnført full militær styring i krisesituasjoner. Som svar på stadig flere angrep som en del av andre intifada startet Israels regjering byggingen av Israels barriere på Vestbredden, som ifølge Israels motstandere for det meste er bygd innenfor Vestbredden. I 2005 trakk Israel alle israelske sivile og soldater ut av Gazastripen, samt fire bosetninger på Vestbredden.
Israel har blitt anklaget av flere menneskerettighetsorganisasjoner for apartheid, deriblant av den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B'Tselem og av de internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene Amnesty International og Human Rights Watch. I 2022 utga Amnesty International en rapport hvor de beskriver Israels fremferd overfor palestinerne, både i de okkuperte områdene og i Israel ellers, som apartheid.
=== Militærvesen ===
Israels forsvar består av den israelske hæren, det israelske flyvåpenet og den israelske marinen. Forsvaret ble bygd opp under den arabisk-israelske krig i 1948 på grunnlag av paramilitære organisasjoner – hovedsakelig Haganah – som hadde medvirket til opprettelsen av staten Israel. Israels forsvar drar også nytte av ressurser i det israelske militære etterretningsdirektoratet, Aman, som samarbeider med Mossad og Shin Bet. Forsvarets engasjement i større kriger og grensekonflikter har gjort det til en av de mest kamptrente forsvarsstyrkene i verden.De fleste israelere blir innrullert i forsvaret når de er 18 år. Menn tjenestegjør i tre år, mens kvinner tjenestegjør i to år. Etter den obligatoriske førstegangstjenesten, blir israelske menn oppsatt i reservestyrkene og har flere ukers repetisjonsøvelser årlig frem til de runder 40 år. De fleste kvinner er fritatt fra repetisjonsøvelser. Israelske arabere og de som er opptatt med fulltids religionsstudier er fritatt fra militærtjeneste, selv om denne bestemmelsen har vært gjenstand for mye uenighet og debatt i det israelske samfunnet i mange år. Et alternativ for de som får fritak av forskjellige grunner er Sherut Leumi, som innebærer tjeneste ved sykehus, skoler og andre samfunnsinstitusjoner. Som et resultat av verneplikten har Israels forsvar omtrent 168 000 menn og kvinner i aktiv tjeneste og ytterligere 408 000 reservesoldater.Landets militærvesen er avhengig av høyteknologiske våpensystemer utviklet og produsert i Israel så vel som import fra utlandet. Amerikas forente stater er en spesielt nevneverdig utenlandsk bidragsyter. Det er forventet at USA kommer til å bidra med 30 milliarder USD i militærbistand mellom 2008 og 2017. Den Israel- og USA-utformede Arrow-missilen er et av verdens eneste, operasjonelle, antiballistiske missilsystem. Siden Jom kippur-krigen har Israel utviklet et nettverk av rekognoseringssatellitter. Ofeq-programmets suksess har gjort Israel til ett av de syv landene som kan sende opp satellitter. Landet har utviklet sin egen stridsvogn, merkavaen. Israel har investert en betydelig del av sitt bruttonasjonalprodukt i forsvaret siden det ble opprettet. I 1984 brukte landet eksempelvis 24 % av sitt BNP på forsvar. I dag har tallet falt til 7,3 %.Etter Gulfkrigen i 1991, da Israel ble angrepet av irakiske scud-missiler, ble det innført en lov som krevde at alle leiligheter og hjem i Israel måtte ha en mamad; et forsterket sikkerhetsrom, ugjennomtrengelig for kjemiske og biologiske substanser.Innad den israelske hæren finnes det organiserte fredsbevegelser. Den mest fremtredende er Ometz LeSarev (Hebraisk: אומץ לסרב, Mot til å nekte) som ikke er en pasifistisk organisasjon, men et forbund av reserveoffiserer og soldater som nekter å tjenestegjøre på okkuperte områder utenfor grensene fra 1967.
==== Atomvåpen ====
Israel har ikke underskrevet ikkespredningsavtalen og har en politikk med forsettlig tvetydighet i forhold til landets kjernefysiske arsenal. Landet er viden ansett for å være i besittelse av atomvåpen. Eksperter anslår at Israel har mellom 100 og 200 sofistikerte atomvåpen. Mistanken om at landet har atomvåpen har eksistert i flere tiår og ble ytterligere styrket da den israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu i 1986 lot seg intervjue av London-avisen The Sunday Times. Han mente da å påvise at landet hadde produsert tilstrekkelig plutonium til 100 atombomber. I 2003 opplyste en amerikansk tjenestemann til The Los Angeles Times at israelerne hadde modifisert krysser-raketter slik at de kan skytes ut fra ubåter med atomstridshode. Amerikanernes motiv for å lekke informasjonen ble oppgitt til å være et ønske om å gi Israels fiender en advarsel i en tid med økt spenning.Den israelske historikeren Michael Bar-Zohar hevdet i 2007 at det var med fransk hjelp at israelerne ble en atommakt. Bar-Zohar hevdet videre at Frankrike hadde et nærmere forhold til Israel enn noen av de andre vestlige stormaktene på 1950- og 1960-årene. Han hevdet videre at franske politikere og generaler i 1950-årene følte sympati for Israel i landets konflikt med araberlandene, spesielt fordi Frankrike på denne tiden sloss mot et væpnet opprør i Algerie, som da var en del av Frankrike.
=== Utenrikspolitikk ===
Israel har diplomatiske relasjoner med 161 nasjoner og har 94 ambassader rundt om i verden. Bare tre medlemmer av Den arabiske liga har normale forbindelser med Israel; Egypt og Jordan skrev under fredsavtaler i henholdsvis 1979 og 1994, og Mauritania valgte å åpne for fulle, diplomatiske forbindelser med Israel i 1999. To andre medlemmer av Den arabiske liga, Marokko og Tunisia, hadde delvise diplomatiske relasjoner med Israel, men oppå grunn av disse i starten av den andre intifadaen i 2000. Imidlertid har forbindelsene med Marokko blitt styrket siden 2003, og Israels utenriksminister har besøkt landet. I henhold til israelsk lov er Libanon, Syria, Saudi-Arabia, Irak og Jemen fiendtlige stater og israelske innbyggere har ikke lov til å besøke dem uten tillatelse fra innenriksdepartementet. Israel har siden 1995 vært med i Middelhavsdialogen, som arbeider for samarbeid mellom syv land i middelhavsområdet og medlemmer av NATO.Amerikas forente stater, Tyrkia, Tyskland, Storbritannia og India er blant Israels nærmeste allierte. USA var det første landet som anerkjente staten Israel, etterfulgt av Sovjetunionen. USA kan anse Israel som dets fremste allierte i Midtøsten, basert på felles politiske og religiøse verdier. Til tross for at Tyrkia og Israel ikke opprettet fulle, diplomatiske forbindelser før 1991, har Tyrkia samarbeidet med Israel siden anerkjennelsen av landet i 1949. Tyrkias forbindelser med andre arabiske stater har likevel påvirket landets forbindelser med Israel. Tysklands sterke bånd til Israel kan komme av et ønske om å rette opp etter holocaust. De to landene har samarbeidet om naturvitenskapelige og utdanningsrelaterte spørsmål og har etablert sterke, økonomiske forbindelser. India opprettet fulle diplomatiske forbindelser med Israel i 1992 og har siden bygd opp sterke militære og kulturelle forbindelser. Storbritannia har opprettholdt fulle diplomatiske forbindelser med Israel siden landets opprettelse og hadde to statsbesøk i 2007. Det har også en sterk handelsforbindelse, hvor Israel er det 23. største markedet. Forbindelser mellom de to landene ble også sterkere etter at den tidligere statsministeren, Tony Blair, arbeidet med å få til en løsning med to stater. Storbritannia anses som å ha et «naturlig» forhold til Israel på grunn av Palestinamandatet. Iran hadde diplomatiske forbindelser med Israel under Pahlavi-dynastiet, men trakk tilbake anerkjennelsen av Israel under den iranske revolusjonen.
=== Relasjoner mellom Norge og Israel ===
Relasjoner mellom Norge og Israel har eksistert siden Palestina-spørsmålet oppstod i 1947, og mest sentralt i forholdet står Norges tilrettelegging for fredsforhandlinger mellom Israel og Palestinas frigjøringsorganisasjon med den påfølgende Oslo-avtalen i 1993.Norge stemte for at Israel skulle bli tatt opp i FN etter andre verdenskrig og hadde på den tiden en pro-israelsk, internasjonal politikk, med Arbeiderpartiet, som hadde regjeringsmakten, i spissen. Denne enigheten ble avløst av en viss splittelse fra 1947 til 1949, da det ble uenighet mellom UD og den politiske ledelsen, anført av Halvard Lange.Etter andre verdenskrig hadde jødene sympati i Norge. En flyulykke på Hurum, hvor 27 jødiske barn var involvert og kun én overlevde, var med på å styrke disse følelsene. På denne tiden ble det startet en innsamlingsaksjon med mål om å bygge opp en israelsk landsby ved navn «Moshav Norge». Aksjonen ble ledet av Arbeiderpartiets partisekretær, Haakon Lie.
Norge var på 40- og 50-tallet den nest største brukeren av Suez-kanalen, og det å kunne ferdes fritt der var viktig for de norske rederiene. Dette førte til sterkt samarbeid mellom ledelsen i UD og lederne i Norges Rederiforbund. Norge markerte senere sin motstand i forhold til Storbritannia, Frankrike og Israels håndtering av den såkalte Suezkrisen. Her gikk Norge i ettertid inn for å finne fredsløsninger.
Fra slutten av 50-tallet/begynnelsen av 60-tallet begynte en stigende misnøye til Israels politikk i befolkningen og hos UD. Utover 70- og 80-tallet vokste også nordmenns forståelse for palestinernes krav og situasjon, og solidaritetsgrupper oppsto. Knut Frydenlund, tidligere utenriksminister, var blant de som tok opp palestinernes problemer. Ovennevnte hadde, med flere, et uoffisielt møte med Yasir Arafat, og i 1989 hadde Thorvald Stoltenberg et offisielt møte med Arafat. Dette signaliserte en større norsk forståelse for palestinernes grunnleggende krav.
I 1993 ble den såkalte Oslo-avtalen kjent. Den ble fremforhandlet gjennom en rekke hemmelige møter mellom PLO og Israel. Møtene ble avholdt i Oslo og ble ledet av Terje Rød-Larsen og Johan Jørgen Holst med flere. Avtalen førte til at PLO og Israel anerkjente hverandre, og la grunnlag for videre fredsforhandlinger. Senere ble initiativet fulgt opp av «Oslo II-avtalen» som hadde som mål å utvide palestinernes selvstyre på Vestbredden.
Norge har i ettertid fulgt opp disse fredsavtalene med politisk innsats på flere forskjellige områder.
== Næringsliv ==
Se også: Diamantindustri i Israel, Turisme i Israel
Israel er ansett som et av de mest utviklede landene i Midtøsten innen økonomi og industri. Landet er rangert på toppen i regionen på verdensbankens Ease of Doing Business-indeks så vel som i Verdens økonomiske forums globale konkurransedyktighetsrapport. Landet har det nest største antallet oppstartsfirmaer i verden (etter Amerikas forente stater) og det høyeste antallet NASDAQ-listede firmaer utenfor Nord-Amerika. I 2007 hadde Israel det 44. høyeste bruttonasjonalprodukt og 22. høyeste bruttonasjonalprodukt per innbygger (ved kjøpekraftsparitet) med henholdsvis 232,7 milliarder USD og 33.299 USD. I 2007 ble Israel invitert til å delta i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, som fremmer samarbeid mellom land som holder fast ved demokratiske prinsipper og som har en fri markedsøkonomi.Til tross for begrensede naturressurser, har intensiv utvikling av landbruks- og industrisektoren det siste tiåret gjort Israel til, stort sett, selvforsynt innen matproduksjon, bortsett fra korn og storfekjøtt. Andre større importvarer til Israel – som utgjorde 47,8 milliarder USD i 2006 – inkluderer fossilt brensel, råvarer og militært utstyr. Israels største eksportvarer er frukt, grønnsaker, medisinske preparater, programvare, kjemikalier, militær teknologi og diamanter; i 2006 ga israelsk eksport en inntekt på 42,86 milliarder USD. Israel er internasjonalt ledende innen vannvern og geotermisk energi, og landets utvikling av ny teknologi innen programvare, kommunikasjon og biovitenskap har ført til at det blir sammenlignet med Silicon Valley. Intel og Microsoft bygde deres første oversjøiske forsknings- og utviklingssenter i Israel, og andre høyteknologiske, multinasjonale konsert, som IBM, Cisco Systems og Motorola, har åpnet utviklings- og fabrikkanlegg i landet. I juli 2007 kjøpte den amerikanske milliardæren Warren Buffetts Berkshire Hathaway det israelske selskapet Iscar, deres første ikke-amerikanske ervervelse, for fire milliarder USD. Fra 1970-tallet har Israel mottatt økonomisk støtte fra Amerikas forente stater, som også låner Israel penger til betaling av utenlandsgjeld. I 2007 vedtok USA å gi 30 milliarder dollar i bistand til Israel over de neste ti årene.Turisme, spesielt religiøs turisme, er en annen viktig industri i Israel, med landets tempererte klima, strender, arkeologiske og historiske steder, og unik geografi, som også trekker turister. Israels sikkerhetsproblemer har gjort turisme vanskeligere, men antallet turister er på vei opp igjen.
=== Bankvesen ===
Israels bankvesen har sine røtter i sionistbevegelsen på begynnelsen av det 20. århundre, før etableringen av staten Israel i 1948. World Zionist Organization etablerte i 1903 Den anglopalestinske bank (som senere ble omdøpt til Bank Leumi). De to største bankene, Bank Hapoalim og Bank Leumi, kontrollerer over 60 % av markedet, og de fem største over 90 % av bankaktiviteten. Bank of Israel fører tilsyn med all bankaktivitet.
== Samfunn ==
=== Utdanning og forskning ===
Israel har den høyeste forventende utdanningstiden i den arabiske verden og Sørvest-Asia, og har sammen Japan nest høyest forventet utdanningstid på det asiatiske kontinentet (etter Sør-Korea). Israel har på også den høyeste lesekyndigheten i MidtØsten, ifølge De forente nasjoner. The State Education Law, som kom i 1953, etablerte fem skoletyper: Statlig sekulær, statlig religiøs, ultraortodoks, kommunal bosetningsskole og arabisk skole. De offentlige, sekulære er den største skolegruppen, og majoriteten av jødiske og ikke-arabiske elevenei Israel går ved disse. De fleste arabere sender barna sine til skoler hvor undervisningen foregår på arabisk.
I Israel er det skoleplikt for barn mellom tre og atten år. Opplæringen er delt inn i tre nivåer – Forberedende skole (1.–6. klasse), mellomskole (7.–9. klasse) og videregående skole (10.–12. klasse) – som toppes med Bagrut-opptakseksamener. Gode resultater i kjernefag som matematikk, Bibelen, hebraisk, hebraisk og generell litteratur, engelsk, historie og høflighet er nødvendig for å oppnå Bagrut-sertifikatet. I arabiske, kristne og drusiske skoler er eksamen i bibelske studier erstattet med en eksamen i islam, kristendom og drusisk arv. I 2003 hadde halvparten av alle israelske tolvteklassinger avlagt avgangseksamenen.Israel har åtte offentlige universiteter. Det hebraiske universitetet i Jerusalem, Israels eldste universitet, huser det jødiske nasjonale universitetsbibliotek, verdens største med bøker om jødiske emner. I 2006 var det hebraiske universitetet rangert som det 60. og 119. i to undersøkelser over verdens beste universiteter. Andre store universiteter i landet er Technion – Israels institutt for teknologi, Weizmann-instituttet for vitenskap, Universitetet i Tel Aviv, Bar-Ilan-universitetet, Universitetet i Haifa og Ben-Gurion-universitetet i Beersheba. Israel rangeres som nr. 3 i verden når det gjelder antall innbyggere med universitetsgrad (20 % av befolkningen). På 90-tallet ga en tilstrøming på en million immigranter fra det tidligere Sovjet (40 % hadde universitetsgrader) en økning i Israels høyteknologisektor.
Fire vitenskapsmenn som har vunnet nobelprisen kommer fra Israel, og landet publiserer flest vitenskapelige artikler i verden per innbygger. Ilan Ramon ble i 2003 Israels første astronaut som nyttelastspesialist på STS-107, i det som ble tragedien med romfergen Columbia.
Israel har satset stort på solenergi, og deres ingeniører er blant de mest oppdaterte innen solenergiteknologi i verden. De israelske solfirmaene arbeider på prosjekter over hele verden. Over 90 % av de israelske bostandene bruker solenergi for varmtvann, noe som er det høyeste per innbygger i verden. Ifølge departementet for nasjonal infrastruktur sparer landet ca. to millioner fat olje i året på grunn av solenergi.
=== Massemedier ===
Massemedia i Israel har eksistert siden 1863, da avisene Halevanon og Havatselet ble etablert i Jerusalem, som var de første avisene på moderne hebraisk i Israel. Etter bare ett år ble disse avisene lagt ned av osmanske myndigheter, men allerede seks år senere, i 1869, begynte aviser å synes regelmessig i Jerusalem, til tross for streng sensur og små opplag.Som i Europa er aviser utgitt av politiske partier på vei ut i Israel. Idag er det kun tre slike aviser som utgis: Hatsofeh, Hamodia og Yated Ne'eman. De tre store, hebraiske avisene er nå eid av private konglomerater med tilhold i Tel Aviv, som dominerer det israelske mediabildet. Israel gikk også ned fra 37.- til 67.-plass på Reportere uten grensers pressefrihetsrangering i 2005. Sammen med International Press Institute fordømte de tilfeller av sjikanering av journalister, begått av den israelske hæren, spesielt i palestinske territorier. Samtidig beskriver Reportere uten grenser de israelske massemedier som «tradisjonelt robust og uavhengig», og pressen er anerkjent for å gjengi et bredt spekter av meninger og partier.Israel har også en rekke aviser og tidsskrifter som utgis på andre språk, som følge av landets mange minoriteter. Disse inkluderer utgivelser på arabisk, jiddisch, russisk, tysk, ungarsk, polsk og rumensk. I tillegg utgis den engelskspråklige The Jerusalem Post, grunnlagt i 1932. Avisen utgis også daglig i Nord-Amerika og ukentlig på fransk i Vest-Europa.
=== Kriminalitet ===
Vanlige former for kriminalitet i Israel er narkotikahandel, hvitvasking, områdebestemte innbrudd, utpressing, leiemord, bedrageri, biltyveri, menneskehandel, korrupsjon og svartebørshandel. Blant disse er kokain- og heroinmisbruk er stadig økende i Israel. Narkotika kommer inn i landet fra Libanon og Jordan.Kriminalitetsstatistikk for 2003 viste at det var 484 688 kriminalsaker og saker hvor det ikke var tatt ut tiltale. Dette var en økning på 4,5 % i forhold til året før. På grunn av stort fokus på bekjempelse av palestinske selvmordsbombere har det israelske politiet til tider mistet kontrollen med den organiserte kriminaliteten i Israel, og flere større, organiserte miljøer tjener stort på hasardspill, prostitusjon og narkotika. Den tidligere israelske politisjefen, Asaf Heretz, fremholdt i 2004 at 2,5 milliarder USD med «skitne penger» hadde blitt investert i Israel de senere årene.Den israelske mafiaen har vært involvert i en rekke saker, blant annet mordet på narkotikalangeren Simon Turkov, som ble drept i London i mars 2004, og Hazel Crane som ble skutt og drept i Sør-Afrika i november 2003, mens han arbeidet med beviser mot mafiasjefen Lior Saat. Talsmann for det israelske politiet, Gil Kleiman, sa samme året: «Vi har ikke organisert kriminalitet i Israel. Vi har kriminelle som er organisert». Han mente forskjellen på organisert kriminalitet i Israel var at det var en infiltrasjon ved etableringen, og at det var blitt gjort forsøk på å få kontroll over politikere i Israel, men at de hadde mislykkes så langt. Det har i senere tid blitt satt inn større ressurser på bekjemping av kriminalitet enn før.
Mange av de kriminelle i Israel har tjenestegjort i den israelske hæren, og bruker sin kunnskap for å bedrive kriminalitet. Mafiasjefer bruker ofte militære midler som makt- og utpressing. Disse mafiasjefene er nesten alltid pensjonerte offiserer. Mange av våpnene stammer også fra Israels forsvar. De er stjålet av soldater som har tjenestegjort. Disse våpnene er også bredt tilgjengelig på svartebørsen.
=== Organisasjonsliv ===
Israels organisasjonsliv innbefatter blant annet av fagforeninger, miljøaktivistgrupper, idrettsorganisasjoner, veldedighetsorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, religiøse organisasjoner og organisasjoner for å ta imot innvandrere. Størst av alle fagforeningene er Histadrut – etablert i desember 1920 i Haifa – som er den israelske fagforeningskongressen og den største frivillige organisasjonen i Israel. Den ble grunnlagt som en jødisk fagforening som skulle forsikre sine medlemmer arbeidsformidling, sykepenger og forbrukerfordeler. Dens opprinnelige mål var å være et forbund for alle jødiske arbeidere under Palestinamandatet og befordre bosetning i området, arbeidernes rettigheter mot ledelsene og jødisk sysselsetting. I dag har foreningen 650 000 medlemmer.Det finnes en rekke veldedighetsorganisasjoner i Israel, hvorav den største er Yad Sarah, som arbeider for å gjøre livet enklere for syke, handikappede og eldre samt deres familier. De har i dag 103 avdelinger i Israel med mer enn 6000 frivillige. Blant andre veldedighetsorganisasjoner er Efrat som kjemper mot abort blant israelske kvinner; Hazon Yeshaya Soup Kitchens, et suppekjøkken som serverer omtrent 400 000 varme måltider hver måned ved 60 forskjellige utleveringsstasjoner;Blant religiøse organisasjoner er Edah Haredit (også kjent som Badatz) blant de største, som er en haredisk kommunal organisasjon i dagens Jerusalem. Organisasjonen forsyner det jødiske samfunnet med alle påkrevde fasiliteter, som kasjrut, mikveer og en rabbinerdomstol. De er kjent for å være antisionistiske, og de har fordømt sionisme som kjettersk og det motsatte av jødedom.
De to største idrettene i Israel er fotball og basketball, som styres av henholdsvis Det israelske fotballforbundet og Det israelske basketballforbundet. Det israelske fotballforbundet (IFA) ble etablert i 1928 og har vært medlem av FIFA siden 1929. De organiserer rundt tusen fotballag med unge barn, ungdom, voksne menn og kvinner, som innbefatter omtrent 30 000 registrerte spillere. Det israelske basketballforbundet organiserer Ligat Ha'al, den israelske toppbasketballigaen.
Den største og eldste av alle menneskerettighetsorganisasjonene i Israel er The Association for Civil Rights in Israel (ACRI), etablert i 1972 av akademikere fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem. ACRI er den eneste organisasjonen som arbeider med alle aspekter innen menneskerett og borgerrettighetsspørsmål i Israel og de okkuperte områdene.
=== Samferdsel ===
Transportsektoren i Israel er godt utviklet, og infrastrukturen blir fortløpende oppgradert for å imøtekomme kravene til befolkningsveksten, politiske faktorer, Israels forsvar, turisme og økt trafikk. Veinettet har en samlet lengde på 17 446 km, hvorav 144 km er motorvei.
Busstilbudet i Israel er godt utviklet, med Egged som det største busselskapet (nest størst i verden). Busstasjoner finnes i to typer, terminaler og sentrale terminaler, hvorav førstnevnte kan dekke ca. et dusin ruter og sistnevnte opptil hundre ruter. Den største, sentrale terminalen i landet er Tel Aviv Central Bus Station, som også er den største bussterminalen i verden. Israels jernbane består av 949 km spor (2008). Jernbanenettverket er mest utbygd ved kystslettene i vest, med sidespor til andre deler av landet. Jernbanen er statseid.
Israel har en total handelsflåte på 18 skip, hvorav én lastebåt, én kjemikalietanker og 16 containerskip. Per 2006 hadde Israel en sivil flyflåte på 53 fly (47 passasjerfly, fem transportfly og ett konvertibelt).Det er to internasjonale flyplasser i landet, der den største og mest kjente flyplassen er Ben Gurion internasjonale lufthavn (TLV) som ligger like ved Tel Aviv, destinasjon for de fleste internasjonale flygninger til Israel. Den andre, Ovda lufthavn, ligger lenger sør, i nærheten av Eilat. I tillegg er det flere mindre flyplasser rundt om i landet. Israels største flyselskap er El Al som tidligere var statseid, men som nylig ble privatisert. Fly går fra Israel til Nord-Amerika, Europa, Det fjerne østen og naboland i Midtøsten.
== Kultur ==
Israels varierte kultur kommer av den mangfoldig sammensatte befolkningen. Jøder fra hele verden har tatt med seg sine kulturelle og religiøse tradisjoner og dermed laget en smeltedigel av jødiske vaner, uttrykk og trosretninger. Israel er det eneste landet i verden hvor den hebraiske kalenderen er i bruk. Skole- og arbeidsferier reguleres etter de jødiske helligdagene, og den offentlige hviledagen er lørdag, den jødiske sabbaten. Israels store arabiske minoritet har etterlatt seg spor i den israelske kulturen innen områder som arkitektur, musikk og kokekunst.
=== Religion ===
Israel ble etablert som hjemland for det jødiske folket og er ofte referert til som den jødiske staten. Landets tilbakevendingslov gir alle jøder og alle av jødisk slekt retten til å få israelsk statsborgerskap. Det er full religionsfrihet i landet, men majoriteten – 76,1 % – av befolkningen bekjenner seg til jødedommen. Åtte prosent av de israelske jødene definerer seg selv som «harediske jøder» og 20 % anser seg selv som «sekulære jøder». Majoriteten av israelske jøder, 55 %, sier de er «tradisjonelle». De gjenværende 17 prosentene definerer seg selv som ortodokse jøder.Muslimer utgjør 16,2 % av befolkning, og er dermed Israels største religiøse minoritet. Israelske arabere, som utgjør 19,8 % av befolkningen, bidrar betydelig til denne andelen siden over fire femtedeler (82,6 %) av dem er muslimer. Av de gjenværende israelske araberne er 8,8 % kristne og 8,4 % drusere. Medlemmer av andre religiøse grupper, som buddhister og hinduister, er også representert i Israel, dog i et lite antall.Kristne utgjør totalt (per desember 2006) 2,1 % av den totale befolkningen i Israel, og består av både arabiske kristne og messaniske jøder.Byen Jerusalem er spesiell for jøder, muslimer og kristne, og mange viktige religiøse steder ligger her, som Vestmuren, Tempelberget, Al-Aqsa-moskéen og Den hellige gravs kirke. Ingen av disse stedene ligger riktignok i den delen av Jerusalem som er anerkjent som israelsk. Det ligger flere viktige, religiøse landemerker på Vestbredden, blant dem Jesu fødested og Rakels hvilested, Betlehem, og patriarkenes hule i Hebron. Det administrative sentrum for Bahai og Bábs gravmæle er lokalisert i Bahais verdenssenter i Haifa, og troslederen er begravet i Akko. Hvis man ser bort fra vedlikeholdspersonalet er det ikke noe Bahai-samfunn i Israel, selv om det er en pilegrimsdestinasjon.
=== Kunst og museer ===
Det israelske museet i Jerusalem er en av Israels viktigste, kulturelle institusjoner og huser Dødehavsrullene, sammen med en stor samling av jødisk og europeisk kunst. Israels nasjonale holocaustmuseum, Yad Vashem, huser verdens største arkiv av holocaustrelatert informasjon. På området til universitetet i Tel Aviv ligger Beth Hatefutsoth (Diaspora-museet), et interaktivt museum viet historien til jødiske samfunn rundt om i verden. Ved siden av de store museene i de større byene er det også gode kunstgallerier i mange landsbyer og kibbutzer.
=== Israelsk litteratur ===
Israelsk litteratur er hovedsakelig poesi og prosa skrevet på hebraisk, som en del av den hebraiske renessansen som et talt språk fra midten av det 19. århundre. Bare en liten del av litteraturen utgis på andre språk, slik som arabisk og engelsk. Ifølge israelsk lov må to eksemplarer av alt utgitt, trykket materiale i Israel oppbevares i det jødiske, nasjonale universitetsbiblioteket ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. I 2001 ble loven revidert til å innbefatte lyd- og videoopptak også, samt annet elektronisk utgitt media. I 2006 var 85 % av de 8 000 bøkene som var levert til biblioteket på hebraisk. Den hebraiske bokuka avholdes i juni hvert år og har blant annet bokbasarer, offentlig høytlesning og besøk av en rekke forfattere fra hele landet. I løpet av uka blir Israels øverste litteraturpris, Sapir-prisen, utdelt. I 1966 ble nobelprisen i litteratur tildelt Samuel Josef Agnon og den tysk-jødiske forfatteren Nelly Sachs.
=== Musikk ===
Israelsk musikk er påvirket av musikk fra hele verden. Jemenittisk musikk, hasidiske melodier, arabisk musikk, gresk musikk, jazz og pop-rock er alt en del av det israelske musikkbildet. Nasjonens religiøse folkemusikk, kjent som «Israels lands sanger», handler om pionerenes opplevelser da de bygget det jødiske hjemlandet. Blant Israels verdenskjente orkestre er Israel Philharmonic Orchestra, som har holdt på i over 70 år og som i dag holder over 200 konserter årlig. Det kommer også en rekke kjente musikere fra Israel. Noen har oppnådd internasjonal stjernestatus. Itzhak Perlman og Pinchas Zukerman er blant de internasjonalt anerkjente musikerne som er født i Israel. Israel har deltatt i Eurovision Song Contest nærmest hvert år siden 1973, vunnet konkurransen tre ganger og vært vertskap to ganger. Eilat har vært vertskap for sin egen internasjonale musikkfestival, Red Sea Jazz Festival (Rødehavsjazz-festivalen), hver sommer siden 1987. Som en fortsettelse på de sterke teatralske tradisjonene fra det jiddiske teateret i Øst-Europa, bevarer Israel den dynamiske teaterscenen. Israels eldste teatergruppe og nasjonale teater er Habima-teateret i Tel Aviv som ble grunnlagt i 1918.
=== Idrett ===
Sport og trening har ikke alltid vært spesielt viktig i jødisk kultur. Fysisk fostring var ansett som viktig i antikkens Hellas, men ble sett ned på som en uvelkommen forstyrrelse fra hellenismen. Maimonides, som både var rabbiner og lege, understrekte derimot viktigheten av fysisk aktivitet og å holde kroppen i form. Denne tilnærmingen fikk stor innflytelse i det 19. århundre i Max Nordaus kampanje for fysisk aktivitet, og i det 20. århundre da palestinernes sjefsrabbi, Abraham Isaac Kook, erklærte at «kroppen tjener sjelen og kun en frisk kropp kan sikre en frisk sjel».Maccabiah Games, en olympisk-lignende konkurranse for jødiske atleter, ble startet på 1930-tallet, og har blitt avholdt hvert fjerde år siden. De mest populære tilskuersportene i Israel i dag er fotball og basketball. Ligat ha'Al er landets øverste fotballdivisjon, og Ligat Winner er den største basketballigaen. Maccabi Tel Aviv B.C. har vunnet europamesterskapet i basketball fem ganger. Beersheba har blitt et nasjonalt sjakksenter og hjem for mange sjakkmestere fra tidligere Sovjetunionen. Byen var vertskap for verdensmesterskapet i lagsjakk i 2005, og det gis sjakkundervisning i byens barnehager. To år senere, i 2007, endte israeleren Boris Gelfand på delt andreplass i verdensmesterskapet i sjakk. Per dags dato har Israel vunnet seks olympiske medaljer, inkludert gullmedalje i brettseiling under Sommer-OL i 2004.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Norsk
Engelsk
== Eksterne lenker ==
Styresett(hebraisk) Israel Government Portal (Med lenker til engelsk, arabisk versjon)
(hebraisk) Prime Minister's Office, offisiell side (med lenker til engelsk, arabisk versjon)
(hebraisk) President of the State of Israel, offisiell side (med lenker til engelsk, arabisk versjon)
(engelsk) Knesset, den offisielle siden til Israels parlament
(hebraisk) The Supreme Court, offisiell side (med lenker til engelsk, arabisk versjon)
(engelsk) Ministry of Foreign Affairs, offisiell side
(hebraisk) Central Bureau of Statistics, offisiell side (med lenker til engelsk, arabisk versjon)
(engelsk) Ministry of Tourism, offisiell side
(engelsk) Ministry of Industry Trade & Labor Offisiell side
(engelsk) Ministry of Religion
(engelsk) Ministry of construction and HousingGenerelle referanser(engelsk) Encyclopædia Britannicas oppføring om Israel
(engelsk) BBCs landsprofil for Israel
(engelsk) Library of Congress Country Studies' oppføring om Israel
(engelsk) Columbia University-bibliotek, relatert til Israel
(engelsk) hWeb - Israel–Palestina i kart
(engelsk) Israels ambassade i Norge
(norsk) FN og konflikten i Israel og Palestina
(no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no(no) Statistikk og andre data om Israel i FN-sambandets nettsted Globalis.no
Media(engelsk) The Jerusalem Post
(engelsk) Ynet News, basert på Tel Aviv
(hebraisk) Israels offentlige kringkastingsselskap, statlig allmennkringkaster [1]
(engelsk) Israel National News
(engelsk) Kol Israel Voice of IsraelAnnet(engelsk) Israel hos WikiMapia
(norsk) Historiske og nåværende kart over Israel | Israels økonomi er preget av stor variasjon, stort statseierskap og en høyteknologisk sektor i hurtig utvikling. Landet er fattig på naturressurser, og er avhengig av import av råolje, kull, mat, uhuggede diamanter, andre produksjonstilførsler og militærutstyr. | 199,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4052 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4052 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Lindesnes'] | Fylkesvei 4052 går mellom Gåseland og Eikedal i Lindesnes kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 441 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4052 går mellom Gåseland og Eikedal i Lindesnes kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 441 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
LindesnesGåselandsveien
Endepunkt Gåseland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4052
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4052 går mellom Gåseland og Eikedal i Lindesnes kommune. | 199,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/WesternGeco | 2023-02-04 | WesternGeco | ['Kategori:2000 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske selskaper', 'Kategori:Seismikk', 'Kategori:Selskaper etablert i 2000'] | WesternGeco er verdens største seismikkselskap. Det er heleid datterselskap av det internasjonale oljeservice selskapet Schlumberger Limited.
| WesternGeco er verdens største seismikkselskap. Det er heleid datterselskap av det internasjonale oljeservice selskapet Schlumberger Limited.
== Virksomhet ==
WesternGeco utfører verden over reservoir imaging, måling, og utviklingstjenester, og dataprosessering.
== Historie ==
WesternGeco ble dannet ved sammenslåing i 2000 av to av verdens største seismikkselskaper, Western Geophysical og Geco-Prakla. Schlumberger, eier av Geco-Prakla, betalte kontant til Baker Hughes, som da eide Western, for en 70% andel i et joint venture av de sammenslåtte selskapene. I mai 2006 kjøpte Schlumberger ut Baker Hughes sin 30% andel for 2,4 milliarder dollar, og gjorde WesternGeco til ett av sine datterselskaper.
WesternGecos hovedkvarter ligger i Gatwick, England.
== Avslutning ==
I januar 2018 ble det annonsert at WesternGeco skal trekke seg ut av seismikk. Både marin og landbasert innsamling avsluttes.Schlumberger ser ikke lenger noen økonomisk fremtid i å være verdens ledende aktør. Hele flåten skal selges, og produktutviklingen legges ned.
I november 2018 ble marinseismikken overtatt av Shearwater GeoServices, et selskap dannet av GC Rieber og Rasmussengruppen as.
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | WesternGeco er verdens største seismikkselskap. Det er heleid datterselskap av det internasjonale oljeservice selskapet Schlumberger Limited. | 199,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4082 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4082 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Lyngdal'] | Fylkesvei 4082 går mellom Austad og Austadstranda i Lyngdal kommune. Veien er 858 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 567 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4082 går mellom Austad og Austadstranda i Lyngdal kommune. Veien er 858 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 567 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Lyngdal
Fv4080Fylkesvei 4080 Austad
Endepunkt Austadstranda
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4082
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4082 går mellom Austad og Austadstranda i Lyngdal kommune. Veien er 858 meter lang. | 199,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4088 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4088 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Lyngdal'] | Fylkesvei 4088 går mellom Meland og Røyseland i Lyngdal kommune. Veien er 1,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 583 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4088 går mellom Meland og Røyseland i Lyngdal kommune. Veien er 1,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 583 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Lyngdal
Fv4086Fylkesvei 4086 Meland
Fv4102Fylkesvei 4102 Røyseland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4088
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4088 går mellom Meland og Røyseland i Lyngdal kommune. Veien er 1,8 km lang. | 199,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Stafford | 2023-02-04 | Harry Stafford | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Crewe Alexandra FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1869', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Cheshire East'] | Harry Stafford (født 1869 i Crewe, Cheshire, England, død 1940) var en engelsk fotballspiller. Han spilte 200 kamper for Newton Heath (senere Manchester United) etter overgangen fra Crewe Alexandra i mars 1896. Han ble kaptein for laget.
Harry Stafford er blant de mest framtredende personlighetene i Manchester Uniteds historie. I 1902 hadde Newton Heath fått konkurstrussel og han kan takke sin St. Bernhardshund Major for det. Klubben avholdt en basar for å få inn midler og Major forsvant under basaren. Leteaksjon ble satt i gang, og Major ble funnet av en intetanende mann som var ute og gikk seg en tur. Mannen som var ute og gikk var bryggerieieren John Henry Davies. Stafford fortalte Davies om den mulige skjebnen for klubben og Davies bestemte seg for å investere penger i Newton Heath. Betingelsen var at han fikk være styreformann. Det ble han.
Newton Heath bytta navn til Manchester United i 1902 og Stafford var kaptein til han la opp i juni 1903. Etter at han la opp drev han et hotell i Wrexham i Wales og senere et hotell i Canada.
Sønnen hans, Harry Stafford jr., som døde 17. desember 1988, 87 år gammel, ble i 2002 identifisert som et mulig offer for seriemorderen Harold Shipman.
| Harry Stafford (født 1869 i Crewe, Cheshire, England, død 1940) var en engelsk fotballspiller. Han spilte 200 kamper for Newton Heath (senere Manchester United) etter overgangen fra Crewe Alexandra i mars 1896. Han ble kaptein for laget.
Harry Stafford er blant de mest framtredende personlighetene i Manchester Uniteds historie. I 1902 hadde Newton Heath fått konkurstrussel og han kan takke sin St. Bernhardshund Major for det. Klubben avholdt en basar for å få inn midler og Major forsvant under basaren. Leteaksjon ble satt i gang, og Major ble funnet av en intetanende mann som var ute og gikk seg en tur. Mannen som var ute og gikk var bryggerieieren John Henry Davies. Stafford fortalte Davies om den mulige skjebnen for klubben og Davies bestemte seg for å investere penger i Newton Heath. Betingelsen var at han fikk være styreformann. Det ble han.
Newton Heath bytta navn til Manchester United i 1902 og Stafford var kaptein til han la opp i juni 1903. Etter at han la opp drev han et hotell i Wrexham i Wales og senere et hotell i Canada.
Sønnen hans, Harry Stafford jr., som døde 17. desember 1988, 87 år gammel, ble i 2002 identifisert som et mulig offer for seriemorderen Harold Shipman.
== Referanser ==
== Kilder ==
Profil hos United.no | Harry Stafford (født 1869 i Crewe, Cheshire, England, død 1940) var en engelsk fotballspiller. Han spilte 200 kamper for Newton Heath (senere Manchester United) etter overgangen fra Crewe Alexandra i mars 1896. | 199,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Krog | 2023-02-04 | Frank Krog | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frank Krog (født 5. oktober 1954, død 23. desember 2008) var en norsk skuespiller.
Krog ble født i Bergen og vokste opp i Schnitlerhuset i Slettebakksveien. Han startet som scenearbeider og statist ved Den Nationale Scene i Bergen i 1969, men flyttet senere til Oslo der han gikk på Teaterhøgskolen. Han gikk ut fra Teaterhøgskolen i 1979 og ble kjent over hele landet med roller i filmene Hard Asfalt (1986), Brun bitter og Blücher (begge 1988).
| Frank Krog (født 5. oktober 1954, død 23. desember 2008) var en norsk skuespiller.
Krog ble født i Bergen og vokste opp i Schnitlerhuset i Slettebakksveien. Han startet som scenearbeider og statist ved Den Nationale Scene i Bergen i 1969, men flyttet senere til Oslo der han gikk på Teaterhøgskolen. Han gikk ut fra Teaterhøgskolen i 1979 og ble kjent over hele landet med roller i filmene Hard Asfalt (1986), Brun bitter og Blücher (begge 1988).
== Filmografi ==
2008 – Kautokeino-opprøret
2001 – Morgan Kane: Døden er en ensom jeger
1998 – Red Indian
1996 – Tashunga
1996 – Offshore (TV-serie) - TV-serie
1995 – I de beste familier - TV-serie
1994: - Afrika - TV-film
1993 – Der gudene er døde
1993 – Solens sønn og månens datter
1992 – Dødelig kjemi
1990 – Landstrykere
1990 – Haakon Haakonsen
1988 – Brun bitter
1988 – Blücher
1986 – Hard asfalt
1980 - Nummer tolv - TV-film
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Frank Krog i Scenewebarkivet(en) Frank Krog på Internet Movie Database
(no) Frank Krog hos Sceneweb
(sv) Frank Krog i Svensk Filmdatabas
(en) Frank Krog på AllMovie
(en) Frank Krog hos The Movie Database | Frank Krog (født 5. oktober 1954, død 23. | 199,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Zheng_Changcheng | 2023-02-04 | Joseph Zheng Changcheng | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 18. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fuzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Zheng Changcheng (født i 14. mai 1912 i landsbyen Longtian i Guhuai i fylket Changle i provinsen Fujian i Kina, død 18. desember 2006 i Fuzhou i Fujiang) var katolsk biskop av Fuzhou i Fujian i Kina.
Zheng Changcheng stammet fra en snekkerfamilie. Han trådte inn i juniorseminaret i Fuzhou i 1926 og begynte to år etter i presteseminaret i Shanghai. Han studerte så til prest ved det sørkinesiske regionale presteseminar i Aberdeen i Hongkong fra 1930 og ble presteviet i 1937. Han ble så sendt til å forkynne i fylket Changle. Året etter ble han sendt for videre studier ved det katolske Fu Jen-universitetet i Beijing. Han underviste ved Fujians seminar fra 1942, året før han tok slutteksamen fra Fu Jen.
I 1951 ble han valgt til erkebispedømmets kapitularvikar. Fra 1955 til 1983 var han fengslet og gjennomgikk reform gjennom arbeid. Noen av haqns medfanger ble konvertert etter å ha blitt kjent med ham.Den 5. februar 1991 ble han lokalt valgt til biskop av Fuzhou, og ble bispeviet den 25. februar 1991. Han overtok etter biskop Joseph Lin Quan, som hadde gått av i 1990.
Biskop Zheng arbeidet for å få forsont de sterke stridende fraksjonene mellom katolikker knyttet til «den åpne kirke» og «undergrunnskirken», men uten helt å lykkes. En kompliserende faktor var at undergrunnskirken var blitt splittet, med én fraksjon ledet av undergrunnsbiskop John Yang Shudao av Fuzhou, og en annen av presten Lin Yuntuan.Som biskop fikk han bygd eller restaurert 28 kirker, og ordinert 23 prester. Han var med på å få utdannet mer enn 40 prester og om lag 60 nonner i Fujian.Han fikk bygd mariavalfartsstedet Rosa Mystica-helligdommen i Changle, og innviet det i 1993. Det har en kirke, et bibliotek og et gjestehus. Ført han døde, bad han pave Benedikt XVI om å gi det pavelig anerkjennelse som pilegrimssted og gjøre kirken til basilika.Biskop Zheng døde av kreft i 2006. Da hadde bispedømmet Fuzhou ca. 200.000 katolikker.
| Joseph Zheng Changcheng (født i 14. mai 1912 i landsbyen Longtian i Guhuai i fylket Changle i provinsen Fujian i Kina, død 18. desember 2006 i Fuzhou i Fujiang) var katolsk biskop av Fuzhou i Fujian i Kina.
Zheng Changcheng stammet fra en snekkerfamilie. Han trådte inn i juniorseminaret i Fuzhou i 1926 og begynte to år etter i presteseminaret i Shanghai. Han studerte så til prest ved det sørkinesiske regionale presteseminar i Aberdeen i Hongkong fra 1930 og ble presteviet i 1937. Han ble så sendt til å forkynne i fylket Changle. Året etter ble han sendt for videre studier ved det katolske Fu Jen-universitetet i Beijing. Han underviste ved Fujians seminar fra 1942, året før han tok slutteksamen fra Fu Jen.
I 1951 ble han valgt til erkebispedømmets kapitularvikar. Fra 1955 til 1983 var han fengslet og gjennomgikk reform gjennom arbeid. Noen av haqns medfanger ble konvertert etter å ha blitt kjent med ham.Den 5. februar 1991 ble han lokalt valgt til biskop av Fuzhou, og ble bispeviet den 25. februar 1991. Han overtok etter biskop Joseph Lin Quan, som hadde gått av i 1990.
Biskop Zheng arbeidet for å få forsont de sterke stridende fraksjonene mellom katolikker knyttet til «den åpne kirke» og «undergrunnskirken», men uten helt å lykkes. En kompliserende faktor var at undergrunnskirken var blitt splittet, med én fraksjon ledet av undergrunnsbiskop John Yang Shudao av Fuzhou, og en annen av presten Lin Yuntuan.Som biskop fikk han bygd eller restaurert 28 kirker, og ordinert 23 prester. Han var med på å få utdannet mer enn 40 prester og om lag 60 nonner i Fujian.Han fikk bygd mariavalfartsstedet Rosa Mystica-helligdommen i Changle, og innviet det i 1993. Det har en kirke, et bibliotek og et gjestehus. Ført han døde, bad han pave Benedikt XVI om å gi det pavelig anerkjennelse som pilegrimssted og gjøre kirken til basilika.Biskop Zheng døde av kreft i 2006. Da hadde bispedømmet Fuzhou ca. 200.000 katolikker.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Joseph Zheng Changcheng (1913-2006) *1991
== Referanser == | Joseph Zheng Changcheng (født i 14. mai 1912 i landsbyen Longtian i Guhuai i fylket Changle i provinsen Fujian i Kina, død 18. | 199,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4112 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4112 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Farsund'] | Fylkesvei 4112 går mellom Hananger og Kviljo i Farsund kommune. Veien er 1,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 662 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4112 går mellom Hananger og Kviljo i Farsund kommune. Veien er 1,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 662 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Farsund
470Fylkesvei 470 Hananger
Endepunkt Kviljo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4112
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4112 går mellom Hananger og Kviljo i Farsund kommune. Veien er 1,4 km lang. | 199,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Burgess | 2023-02-04 | Herbert Burgess | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for AC Milan', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1869', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Manchester'] | Herbert Larry Burgess (født 1883 i Openshaw i Manchester, død 1954) var en engelsk fotballspiller og trener. Han spilte for Manchester City før han ble suspendert og kjøpt av Manchester United i desember 1906. I perioden i City var han med på å vinne FA-cupen i 1904. Han fikk også fire landskamper i denne perioden.
I 1908, som var hans beste sesong i United, vant United ligaen og i 1909 vant dem FA-cupen. Han ble atter at han la opp i juni 1910 manager for AC Milan (1926–1928) og AS Roma (1930–1932) i Italia.
| Herbert Larry Burgess (født 1883 i Openshaw i Manchester, død 1954) var en engelsk fotballspiller og trener. Han spilte for Manchester City før han ble suspendert og kjøpt av Manchester United i desember 1906. I perioden i City var han med på å vinne FA-cupen i 1904. Han fikk også fire landskamper i denne perioden.
I 1908, som var hans beste sesong i United, vant United ligaen og i 1909 vant dem FA-cupen. Han ble atter at han la opp i juni 1910 manager for AC Milan (1926–1928) og AS Roma (1930–1932) i Italia.
== Kilder ==
Profil hos United.no | Herbert Larry Burgess (født 1883 i Openshaw i Manchester, død 1954) var en engelsk fotballspiller og trener. Han spilte for Manchester City før han ble suspendert og kjøpt av Manchester United i desember 1906. | 199,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4124 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4124 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Farsund'] | Fylkesvei 4124 går mellom Penne og Pennefeltet i Farsund kommune. Veien er 600 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 688 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4124 går mellom Penne og Pennefeltet i Farsund kommune. Veien er 600 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 688 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Farsund
Fv4122Fylkesvei 4122 Penne
Endepunkt Pennefeltet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4124
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4124 går mellom Penne og Pennefeltet i Farsund kommune. Veien er 600 meter lang. | 199,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anno_7603 | 2023-02-04 | Anno 7603 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – skriftlig verk', 'Kategori:Komedier', 'Kategori:Norske skuespill', 'Kategori:Skuespill fra 1781'] | Anno 7603 er et skuespill (komedie) i seks akter skrevet av Johan Herman Wessel i 1781.
Stykkets to hovedpersoner – Leander og Julia – blir flyttet til fremtiden (nærmere bestemt år 7603) av en vennlig fe.
I denne fremtiden er kjønnsrollene blitt fullstendig byttet om: Mennene er kvinneaktige og estetiserer og koketterer – mens kvinnene er mannhaftige (de er de eneste som har lov til å være soldater og bære våpen), og de slåss og drikker.
Stykket har liten litterær verdi, og det har aldri vært oppført. Det har imidlertid en kuriøs interesse siden det trolig er det første eksempelet i verdenslitteraturen på en virkelig tidsreise. | Anno 7603 er et skuespill (komedie) i seks akter skrevet av Johan Herman Wessel i 1781.
Stykkets to hovedpersoner – Leander og Julia – blir flyttet til fremtiden (nærmere bestemt år 7603) av en vennlig fe.
I denne fremtiden er kjønnsrollene blitt fullstendig byttet om: Mennene er kvinneaktige og estetiserer og koketterer – mens kvinnene er mannhaftige (de er de eneste som har lov til å være soldater og bære våpen), og de slåss og drikker.
Stykket har liten litterær verdi, og det har aldri vært oppført. Det har imidlertid en kuriøs interesse siden det trolig er det første eksempelet i verdenslitteraturen på en virkelig tidsreise. | Anno 7603 er et skuespill (komedie) i seks akter skrevet av Johan Herman Wessel i 1781. | 199,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milde_stiftelser | 2023-02-04 | Milde stiftelser | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filantropi'] | Milde stiftelser er en eldre betegnelse på filantropiske stiftelser som driver veldedighet. Slike milde stiftelser ble gjerne grunnlagt av rike borgere og stiftelsene var i hovedsak beregnet for respektable borgere og enker som var svekket av alderdom. I Bergen finner man i dag fire bevarte anlegg: St. Jørgens Hospital er den eldste institusjonen med røtter tilbake til middelalderen, Stranges stiftelse fra 1600-tallet, Zander Kaaes stiftelse og Danckert Krohns stiftelse fra 1700-tallet. I Trondheim fikk Thomas Angells Stiftelser reist en bolig for ”fattige, men aktverdige kvinner utenfor borgerstanden”. Huset ble ferdigstilt i 1770 og fikk navnet Thomas Angells stuer. Thomas Angells hus ble oppført 1772 og gav opprinnelig husrom til 16 eldre damer ”av stand”. I Oslo ble den veldedige stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde opprettet i 1809 av en gruppe av byens velstående borgere i den hensikt å hjelpe fattige og arbeidsløse.
| Milde stiftelser er en eldre betegnelse på filantropiske stiftelser som driver veldedighet. Slike milde stiftelser ble gjerne grunnlagt av rike borgere og stiftelsene var i hovedsak beregnet for respektable borgere og enker som var svekket av alderdom. I Bergen finner man i dag fire bevarte anlegg: St. Jørgens Hospital er den eldste institusjonen med røtter tilbake til middelalderen, Stranges stiftelse fra 1600-tallet, Zander Kaaes stiftelse og Danckert Krohns stiftelse fra 1700-tallet. I Trondheim fikk Thomas Angells Stiftelser reist en bolig for ”fattige, men aktverdige kvinner utenfor borgerstanden”. Huset ble ferdigstilt i 1770 og fikk navnet Thomas Angells stuer. Thomas Angells hus ble oppført 1772 og gav opprinnelig husrom til 16 eldre damer ”av stand”. I Oslo ble den veldedige stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde opprettet i 1809 av en gruppe av byens velstående borgere i den hensikt å hjelpe fattige og arbeidsløse.
== Se også ==
Legat
Stiftelse
== Eksterne lenker ==
SNL om milde stiftelser | Milde stiftelser er en eldre betegnelse på filantropiske stiftelser som driver veldedighet. Slike milde stiftelser ble gjerne grunnlagt av rike borgere og stiftelsene var i hovedsak beregnet for respektable borgere og enker som var svekket av alderdom. | 199,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4096 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4096 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Farsund'] | Fylkesvei 4096 går mellom Eikvåg og Grønnslettvika i Farsund kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 665 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4096 går mellom Eikvåg og Grønnslettvika i Farsund kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 665 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
FarsundSkjolnesveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4096
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4096 går mellom Eikvåg og Grønnslettvika i Farsund kommune. | 199,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cliff_%E2%80%99Em_All | 2023-02-04 | Cliff ’Em All | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Metallica', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Musikkvideoer og DVD-er', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Cliff 'Em All er en konsert-video fra metal-bandet Metallica, utgitt i 1987 som en hyllest til bassisten Cliff Burton som døde året før. Videoen er et tilbakeblikk på de 3 1/2 årene Burton var med i bandet. Den inneholder også en opptreden med Dave Mustaine.
| Cliff 'Em All er en konsert-video fra metal-bandet Metallica, utgitt i 1987 som en hyllest til bassisten Cliff Burton som døde året før. Videoen er et tilbakeblikk på de 3 1/2 årene Burton var med i bandet. Den inneholder også en opptreden med Dave Mustaine.
== Sporliste ==
«Creeping Death»
«Am I Evil?»
«Damage, Inc»
«Master of Puppets»
«Whiplash»
«The Four Horsemen»
«Fade to Black»
«Seek and Destroy»
«Welcome Home (Sanitarium)»
«For Whom the Bell Tolls»
«Metal Militia»
«No Remorse»
== Eksterne lenker ==
(en) Cliff 'Em All på Internet Movie Database
(en) Cliff 'Em All på AllMovie
(en) Cliff 'Em All på Rotten Tomatoes | Cliff 'Em All er en konsert-video fra metal-bandet Metallica, utgitt i 1987 som en hyllest til bassisten Cliff Burton som døde året før. Videoen er et tilbakeblikk på de 3 1/2 årene Burton var med i bandet. | 199,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4174 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4174 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Kvinesdal'] | Fylkesvei 4174 går mellom Kalvstøl og Nygård bru i Kvinesdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 829 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4174 går mellom Kalvstøl og Nygård bru i Kvinesdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 829 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
KvinesdalKalvstølveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4174
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4174 går mellom Kalvstøl og Nygård bru i Kvinesdal kommune. | 199,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Huang_Ziyu | 2023-02-04 | Joseph Huang Ziyu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 8. april', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Putian', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Huang Ziyu (kantonesisk: Joseph Wong Tze-Yuk; født i 5. november 1911 i landsbyen Yangwei i Yuanzhuangxiang i fylket Xianyou i Fujian i Kina, død 8. april 1991 samme sted) var katolsk biskop av Xiamen i Fujian i Kina fra 1986 til sin død.
| Joseph Huang Ziyu (kantonesisk: Joseph Wong Tze-Yuk; født i 5. november 1911 i landsbyen Yangwei i Yuanzhuangxiang i fylket Xianyou i Fujian i Kina, død 8. april 1991 samme sted) var katolsk biskop av Xiamen i Fujian i Kina fra 1986 til sin død.
== Liv og virke ==
Han studerte til prest ved presteseminaret i Aberdeen i Hongkong fra 1931 til 1934 og deretter ved det pavelige universitet Urbaniana i Roma, der han ble presteviet i 1938,
Han ble generalvikar for bispedømmet Xiamen, og ble i 1952 valgt til bispedømmets kapitularvikar. Han tilbragte mange år i fangenskap i reform gjennom arbeid-leirer under kulturrevolusjonen. Han fikk varig fysisk men på grunn av den tortur han ble utsatt for da.Han ble bispeviet i Beijing for bispedømmet Xiamen 30. november 1986, av biskop Joseph Zong Huaide, sammen med en rekke andre som også ble biskoper av den regimelojale «åpne» kirke.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Joseph Huang Ziyu (1911-1991) *1986
== Referanser == | Joseph Huang Ziyu (kantonesisk: Joseph Wong Tze-Yuk; født i 5. november 1911 i landsbyen Yangwei i Yuanzhuangxiang i fylket Xianyou i Fujian i Kina, død 8. | 199,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4172 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4172 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Kvinesdal'] | Fylkesvei 4172 går mellom Sandvatn stasjon og Voreskaret i Kvinesdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 828 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4172 går mellom Sandvatn stasjon og Voreskaret i Kvinesdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 828 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
KvinesdalSandvann
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4172
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4172 går mellom Sandvatn stasjon og Voreskaret i Kvinesdal kommune. | 199,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4170 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4170 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Kvinesdal'] | Fylkesvei 4170 går mellom Gjemlestad bru og Jerstad i Kvinesdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 827 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4170 går mellom Gjemlestad bru og Jerstad i Kvinesdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 827 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
KvinesdalJerstadveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4170
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4170 går mellom Gjemlestad bru og Jerstad i Kvinesdal kommune. | 199,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_827_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Fylkesvei 827 (andre betydninger) | ['Kategori:Fylkesveipekere', 'Kategori:Pekere'] | I Norge finnes fylkesvei 827 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 827 (Vest-Agder) | I Norge finnes fylkesvei 827 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 827 (Vest-Agder) | I Norge finnes fylkesvei 827 i de følgende fylkene: | 199,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FK_V%C4%97tra | 2023-02-04 | FK Vėtra | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1996', 'Kategori:Fotballag i Litauen', 'Kategori:Idrettslag opphørt i 2010', 'Kategori:Sport i Vilnius'] | Futbolo Klubas Vėtra var en litauisk fotballklubb fra hovedstaden Vilnius. Klubben spilte i den litauiske eliteserien. Den ble etablert i 1996, men ble oppløst i 2010 etter finansielle problemer. Klubben var opprinnelig lokalisert i Rūdiškės, et tettsted i Vilnius landkommune, men flyttet til hovedstaden i 2003 da de kjøpte eget stadion, Vėtra Stadium.
I 2004 spilte Vėtra i Intertoto Cupen og tok seg helt til tredje runde. I 2005 gikk det ikke fullt så bra, og klubben ble slått ut etter å ha tapt begge de to kampene i første runde mot CFR Cluj fra Romania. I 2006 ble klubben slått ut av Shelbourne FC i andre runde. I 2007 kom klubben nok en gang til tredje runde hvor de tapte for Blackburn Rovers FC.
| Futbolo Klubas Vėtra var en litauisk fotballklubb fra hovedstaden Vilnius. Klubben spilte i den litauiske eliteserien. Den ble etablert i 1996, men ble oppløst i 2010 etter finansielle problemer. Klubben var opprinnelig lokalisert i Rūdiškės, et tettsted i Vilnius landkommune, men flyttet til hovedstaden i 2003 da de kjøpte eget stadion, Vėtra Stadium.
I 2004 spilte Vėtra i Intertoto Cupen og tok seg helt til tredje runde. I 2005 gikk det ikke fullt så bra, og klubben ble slått ut etter å ha tapt begge de to kampene i første runde mot CFR Cluj fra Romania. I 2006 ble klubben slått ut av Shelbourne FC i andre runde. I 2007 kom klubben nok en gang til tredje runde hvor de tapte for Blackburn Rovers FC.
== Plasseringer i A lyga ==
==== Sesonger ====
== Trenere ==
Vladimiras Buzmakovas, 2000–2001
Vytautas Jančiauskas, 2001–2003
Valdas Ivanauskas, 2004
Sergej Borovskij, 2005
Aleksandr Tarchanov, 2007
Virginijus Liubšys, 2008–2010
== Referanser == | | supporterklubb = | 199,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4158 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4158 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Veier i Kvinesdal'] | Fylkesvei 4158 går mellom Birkelandsstranda og Sande i Kvinesdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 843 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4158 går mellom Birkelandsstranda og Sande i Kvinesdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 843 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Kvinesdal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4158
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4158 går mellom Birkelandsstranda og Sande i Kvinesdal kommune. | 199,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sportsklubben_Nessegutten | 2023-02-04 | Sportsklubben Nessegutten | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1929', 'Kategori:Fotballag i Trøndelag', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1929', 'Kategori:Idrettslag i Trøndelag', 'Kategori:Lag i amerikansk fotball i Norge', 'Kategori:Skøyteklubber i Trøndelag', 'Kategori:Sport i Levanger', 'Kategori:Sport i Norge i 1929'] | Sportsklubben Nessegutten (stiftet 20. april 1929) er et norsk idrettslag fra Levanger i Trøndelag, som driver med fotball, håndball, skiidrett og turn. Tidligere drev de også med friidrett, orientering, skøyter og tennis.
| Sportsklubben Nessegutten (stiftet 20. april 1929) er et norsk idrettslag fra Levanger i Trøndelag, som driver med fotball, håndball, skiidrett og turn. Tidligere drev de også med friidrett, orientering, skøyter og tennis.
== Fotball ==
Det mest kjente fotballaget deres er «'59-laget», som nessebyggen kaller dem. Nessegutt-laget overrasket hele Norges fotballeksperter da de tok seg helt til kvartfinalen i 1959-NM. Der møtte de Viking og spilte uavgjort 1-1 foran nesten 25.000 tilskuere på et fullsatt Ullevaal Stadion. Minst like mange tilskuere så omkampen på Lerkendal stadion tapte de 0-4.Til sesongen 2014 startet Så.Kl. Nessegutten sitt første seniorlag på herresiden siden høsten 1995 da Sp.Kl. Nessegutten og IL Sverre slo seg sammen til Levanger FK. Laget måtte starte i 6. divisjon, som er det laveste nivået i Trøndelag Fotballkrets. Sesongen 2014 startet med serieåpning på Moan Fritidspark mot erkefiende IL Sverre (som også for anledning ikke kunne være noe dårligere og fikk etablert sitt seniorlag). Kampen endte 2-2 etter en sen utligning fra Nessegutten, 5 minutter på overtid. Sesongen endte med tabelltopp og direkte opprykk til 5. divison med 32 poeng på 14 spilte kamper og 37 - 15 i målforskjell.
== Håndball ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nessegutten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | hjemmebane = Nesseguttbanen, Levanger | 199,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4136 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4136 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Flekkefjord'] | Fylkesvei 4136 går mellom Eide og Kirkehamn i Flekkefjord kommune. Veien er 2,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 916 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4136 går mellom Eide og Kirkehamn i Flekkefjord kommune. Veien er 2,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 916 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Flekkefjord
Fv4134Fylkesvei 4134 Eide
Fv4134Fylkesvei 4134 Kirkehamn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4136
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4136 går mellom Eide og Kirkehamn i Flekkefjord kommune. Veien er 2,6 km lang. | 199,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myst | 2023-02-04 | Myst | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Videospill fra 1993', 'Kategori:Videospill utviklet i Storbritannia', 'Kategori:Videospill utviklet i USA'] | Myst er et grafisk eventyr-videospill designet og regissert av brødrene Robyn og Rand Miller. Det ble utviklet av Cyan (nå Cyan Worlds), et Spokane, Washington – baserte studio, og utgitt og distribuert i 1993, av Brøderbund. Brødrene Miller begynte å arbeide på Myst i 1991 og utga det for Macintosh-datamaskiner den 24. september 1993, noe som til da var utvikleren Cyans største prosjekt. Forskjellige utgaver av spillet har siden blitt relansert for Saturn, Microsoft Windows, Jaguar CD, 3DO, CD-i, PlayStation, AmigaOS, PSP, Nintendo DS, og iOS av utgivere Midway Games, SunSoft, og Mean Hamster Software.
I Myst settes spilleren inn i rollen som "The Stranger" (Den fremmede), som bruker en spesiell bok for å reise til øya Myst. Der bruker spilleren andre spesielle bøker skrevet av en håndverker og oppdagelsesreisende kalt Atrus for å reise til flere verdener kjent som "ages" (aldre). Ledetråder som finnes i hver av disse aldrene bidrar til å avsløre den bakenforliggende historien til spillets karakterer. Spillet har flere avslutninger, avhengig av hvilke beslutninger spilleren tar.
Etter utgivelsen ble Myst en suksess. Kritikere hyllet spillets evner til å la spilleren fordype seg i den fiktive verden. Spillet var lenge det bestselgende videospillet gjennom tidene før det ble slått av The Sims i 2002.Myst sin suksess hjalp adopsjonen av det da gryende CD-ROM-formatet. Spillets suksess avlet fire direkte oppfølgende videospill samt flere spin-off-spill og -romaner.
| Myst er et grafisk eventyr-videospill designet og regissert av brødrene Robyn og Rand Miller. Det ble utviklet av Cyan (nå Cyan Worlds), et Spokane, Washington – baserte studio, og utgitt og distribuert i 1993, av Brøderbund. Brødrene Miller begynte å arbeide på Myst i 1991 og utga det for Macintosh-datamaskiner den 24. september 1993, noe som til da var utvikleren Cyans største prosjekt. Forskjellige utgaver av spillet har siden blitt relansert for Saturn, Microsoft Windows, Jaguar CD, 3DO, CD-i, PlayStation, AmigaOS, PSP, Nintendo DS, og iOS av utgivere Midway Games, SunSoft, og Mean Hamster Software.
I Myst settes spilleren inn i rollen som "The Stranger" (Den fremmede), som bruker en spesiell bok for å reise til øya Myst. Der bruker spilleren andre spesielle bøker skrevet av en håndverker og oppdagelsesreisende kalt Atrus for å reise til flere verdener kjent som "ages" (aldre). Ledetråder som finnes i hver av disse aldrene bidrar til å avsløre den bakenforliggende historien til spillets karakterer. Spillet har flere avslutninger, avhengig av hvilke beslutninger spilleren tar.
Etter utgivelsen ble Myst en suksess. Kritikere hyllet spillets evner til å la spilleren fordype seg i den fiktive verden. Spillet var lenge det bestselgende videospillet gjennom tidene før det ble slått av The Sims i 2002.Myst sin suksess hjalp adopsjonen av det da gryende CD-ROM-formatet. Spillets suksess avlet fire direkte oppfølgende videospill samt flere spin-off-spill og -romaner.
== Handling ==
Spillet handler om en mann uten navn kalt Stranger som har blitt transportert til en verden kalt age i serien som heter Age of Myst. Spilleren må finne en manglende side til en bok som tilhører Atrus som er hans venn.
Under reisen på øya skjer det mye. I biblioteket finnes to bøker, en rød og en blå. Hvis man åpner dem vil man se to ødelagte levende bilder, hver med en mann i. Begge ber Stranger om å reise til to andre Ages fordi det ligger noen andre sider der. Når man samler arkene og setter dem i bøkene kan de snakke tydeligere og tydeligere til de kan fortelle at de har blitt fanget i Dn'i.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Myst på Steam
(en) Myst på GOG.com
(en) Myst hos MobyGames
(en) Myst hos MobyGames
(en) Myst på Internet Movie Database
(en) Myst på Internet Movie Database
(en) Myst på Internet Movie Database
(en) Myst hos Giant Bomb
(en) Myst hos Internet Game Database
(en) Myst hos GameSpot | Myst er et grafisk eventyr-videospill designet og regissert av brødrene Robyn og Rand Miller. Det ble utviklet av Cyan (nå Cyan Worlds), et Spokane, Washington – baserte studio, og utgitt og distribuert i 1993, av Brøderbund. | 199,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Whitney_Houston | 2023-02-04 | Whitney Houston | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 9. august', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra East Orange', 'Kategori:Personer fra Newark', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Soulmusikere fra USA', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Whitney Elizabeth Houston (født 9. august 1963 i Newark i New Jersey, død 11. februar 2012 i Los Angeles) var en amerikansk blues-, soul- og pop-sangerinne. Hun vokste opp i en svært musikalsk familie, Cissy Houston var hennes mor og Dionne Warwick hennes kusine. Aretha Franklin var hennes gudmor.
| Whitney Elizabeth Houston (født 9. august 1963 i Newark i New Jersey, død 11. februar 2012 i Los Angeles) var en amerikansk blues-, soul- og pop-sangerinne. Hun vokste opp i en svært musikalsk familie, Cissy Houston var hennes mor og Dionne Warwick hennes kusine. Aretha Franklin var hennes gudmor.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Whitney Houston begynte som liten å synge i koret i kirken sin, The New Hope Baptist Church i Newark. Allerede da hun var 15 år gammel var hun backingvokalist sammen med sin mor på Chaka Khan's hit fra 1978, «I'm Every Woman». Hun fortsatte å være backingvokalist for Lou Rawls, Jermaine Jackson og sin egen mor og jobbet en kort stund som modell.
I løpet av hennes korte modellkarriere, kunne man se henne på forsiden av magasinet «Seventeen» i 1981.
=== Karriere ===
Hun begynte å jobbe som en funksjonsrik vokalist for det New York-baserte funk bandet «Material» og det var kvaliteten på dette vokale samarbeidet med bandet som tiltrakk seg oppmerksomheten til de store plateselskapene, inkludert Arista, som hun signerte en avtale med i 1983 og samarbeidet med resten av sin karriere.
Houston fikk sitt musikalske gjennombrudd i 1985 med det selvtitulerte debutalbumet, Whitney Houston. Albumet inneholder blant annet hitsinglene «How Will I Know», «Greatest Love of All» og «Saving All My Love for You», en sang hun vant Grammy med i kategorien «Beste kvinnelige pop-vokal». Selve albumet solgte 3 millioner eksemplarer i USA det første året, og senere 25 millioner eksemplarer på verdensbasis. Oppfølgeren Whitney kom i 1987, med hitlåter som «I Wanna Dance with Somebody», «Didn't We Almost Have It All», «So Emotional» og «Where Do Broken Hearts Go» som alle kom på 1.-plass på Billboard Hot 100 i USA. Hun vant nok en Grammy i kategorien «Beste kvinnelige pop-vokal» med sangen «I Wanna Dance with Somebody».
Houston spilte mot Kevin Costner i filmen The Bodyguard fra 1992. Gjennomgangslåta til filmen, «I Will Always Love You», en coverlåt som opprinnelig ble skrevet og fremført av Dolly Parton, ble svært populær og solgte 44 millioner eksemplarer verden over. Albumet med musikken i filmen, med flere av låtene fremført av Houston, ble tidenes nest mest solgte lydspor. Albumet vant dessuten tre Grammy-priser i 1994.
I 1998 sang Houston duetten «When You Believe» med Mariah Carey til animasjonsfilmen Prinsen av Egypt. Sangen finnes på Houstons albumutgivelse fra 1998, My Love Is Your Love.
Houston gjorde comeback i 2009 med albumet I Look to You. Albumet ble godt mottatt og solgte bra, men salgsfremmende opptredener begrenset seg grunnet hennes svekkede stemme.
Hennes siste prestasjoner innen skuespill var i filmen Sparkle (2012), som var en gjenskapning av filmen fra 1976 med samme navn. Filmen ble utgitt etter hennes død.
== Privatliv ==
Houston giftet seg med Bobby Brown 18. juli 1992, og hun fødte året etter deres datter Bobbi Kristina Houston Brown. Etter hvert ble det kjent at hun misbrukte narkotika. Albumsalgene stagnerte og hennes image ble kraftig endret med hennes merkelige offentlige opptredener. Hun innrømmet at hun misbrukte kokain, marihuana og piller, og stemmen hennes ble raspete og hes. Hun ble skilt fra Brown 24. april 2007, og fikk foreldreretten til deres datter, hennes eneste barn, som døde 26. juli 2015.Houston tilkjennegav et kristen livssyn.Den 11. februar 2012 ble hun funnet død på The Beverly Hilton i Beverly Hills, California.
== Diskografi ==
Studioalbum1985: Whitney Houston
1987: Whitney
1990: I'm Your Baby Tonight
1998: My Love Is Your Love
2002: Just Whitney
2003: One Wish: The Holiday Album
2009: I Look to YouFilmmusikk/lydspor1992: The Bodyguard
1995: Waiting to Exhale
1996: The Preacher's WifeSamlealbum2000: Whitney: The Greatest Hits
2001: Love, Whitney
2004: Artist Collection: Whitney Houston
2007: The Ultimate CollectionVideo/DVD1991: Welcome Home Heroes with Whitney Houston
1997: Classic Whitney Concert
1999: VH1 Divas Live '99
2000: The Greatest Hits
2000: Fine
2002: Whatchulookinat Video/Whatchulookinat Behind-the-Scenes Footage/Love to Infinity Megamix Video
2004: Artist Collection: Whitney Houston
== Filmografi (som skuespiller) ==
1992: The Bodyguard
1995: Waiting to Exhale
1996: The Preacher's Wife
1997: Rodgers & Hammerstein's Cinderella
2004: Nora's Hair Salon (Som seg selv, direkte på video)
2007: The Last Days of Left Eye (Dokumentar)
2012: Sparkle
2013: CrazySexyCool: The TLC Story
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Whitney Houston – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Whitney Houston på Internet Movie Database
(no) Whitney Houston hos Filmfront
(sv) Whitney Houston i Svensk Filmdatabas
(da) Whitney Houston på Filmdatabasen
(da) Whitney Houston på Scope
(fr) Whitney Houston på Allociné
(en) Whitney Houston på AllMovie
(en) Whitney Houston hos Turner Classic Movies
(en) Whitney Houston hos Rotten Tomatoes
(en) Whitney Houston hos TV Guide
(en) Whitney Houston på Apple Music
(en) Whitney Houston på Boomplay
(en) Whitney Houston på Discogs
(en) Whitney Houston på MusicBrainz
(en) Whitney Houston på SoundCloud
(en) Whitney Houston på Spotify
(en) Whitney Houston på Songkick
(en) Whitney Houston på Last.fm
(en) Whitney Houston på Genius — sangtekster
(en) Whitney Houston på AllMusic | lenke | 199,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4154 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4154 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Veier i Flekkefjord'] | Fylkesvei 4154 går mellom Drangeid og Litledranga i Flekkefjord kommune. Veien er 6,7 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 933 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4154 går mellom Drangeid og Litledranga i Flekkefjord kommune. Veien er 6,7 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 933 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Flekkefjord
Stordrange
Lilledrange
Endepunkt Litledranga
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4154
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4154 går mellom Drangeid og Litledranga i Flekkefjord kommune. Veien er 6,7 km lang. | 199,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacques_van_Egmond | 2023-02-04 | Jacques van Egmond | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske syklister', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i sykling', 'Kategori:Olympiske mestere for Nederland', 'Kategori:Personer fra Haarlem', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 1932'] | Jacobus Johannes Jacques van Egmond (født 17. februar 1908 i Haarlem, død 8. januar 1969 samme sted) var en nederlandsk banesyklist.
Høydepunktet i Van Egmonds karriere fant sted i 1932, da han ble olympisk mester i sykling under OL 1932 i Los Angeles. 1. august tok han sølv på 1000 meter tempo, bare slått av australske Edgar Laurence Gray, og samme kveld vant han kvalifikasjonsrunden i tandem sammen med Bernhard Leene, som sammen med Daniel van Dijk vant denne grenen under OL i 1928. Dagen etter tok Van Egmond kvalifikasjonsrittet og kvartfinalen i banesprinten. 3. august fant semifinalene og sluttfinalen i sprint sted, Louis Chaillot fra Frankrike vant første runde, mens Van Egmond vant begge de neste og tok dermed gull foran Chaillot og Bruno Pellizzari fra Italia. Samme dag fant semi-finalen i tandem sted, men han deltok ikke i den. I 1933 ble han verdensmester i sprint for amatører, og nederlandsk mester i 1931, '32 og '33. Etter dette ble han profesjonell, og tok gull i det nederlandske sprintmesterskapet tre ganger, i 1934, 1935 og 1936. Han la opp i 1940.
Etter at han la opp åpnet han en kafé i kleine Houtstraat i Haarlem. Etter at han døde ble den overtatt av sønnen, Paul van Egmond, som skapte seg et navn som fotballspiller og kaptein for fotballklubben Telstar på 1960- og '70-tallet.
| Jacobus Johannes Jacques van Egmond (født 17. februar 1908 i Haarlem, død 8. januar 1969 samme sted) var en nederlandsk banesyklist.
Høydepunktet i Van Egmonds karriere fant sted i 1932, da han ble olympisk mester i sykling under OL 1932 i Los Angeles. 1. august tok han sølv på 1000 meter tempo, bare slått av australske Edgar Laurence Gray, og samme kveld vant han kvalifikasjonsrunden i tandem sammen med Bernhard Leene, som sammen med Daniel van Dijk vant denne grenen under OL i 1928. Dagen etter tok Van Egmond kvalifikasjonsrittet og kvartfinalen i banesprinten. 3. august fant semifinalene og sluttfinalen i sprint sted, Louis Chaillot fra Frankrike vant første runde, mens Van Egmond vant begge de neste og tok dermed gull foran Chaillot og Bruno Pellizzari fra Italia. Samme dag fant semi-finalen i tandem sted, men han deltok ikke i den. I 1933 ble han verdensmester i sprint for amatører, og nederlandsk mester i 1931, '32 og '33. Etter dette ble han profesjonell, og tok gull i det nederlandske sprintmesterskapet tre ganger, i 1934, 1935 og 1936. Han la opp i 1940.
Etter at han la opp åpnet han en kafé i kleine Houtstraat i Haarlem. Etter at han døde ble den overtatt av sønnen, Paul van Egmond, som skapte seg et navn som fotballspiller og kaptein for fotballklubben Telstar på 1960- og '70-tallet.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i sykling, sprint Nederland
1932 Los Angeles - Sølv i sykling, 1000 meter temporitt Nederland
== Litteratur angitt i den tyske wikipedia-artikkelen ==
Volker Kluge: Olympische Sommerspiele. Die Chronik I. Berlin 1997 ISBN 3-328-00715-6
Pascal Sergent, Guy Crasset, Hervé Dauchy: Mondial Encyclopedie Cyclisme. Band 3 P-Z herausgegeben 2000 von der UCI ISBN 90-74128-74-2
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jacques van Egmond – Olympedia
(en) Jacques van Egmond – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jacques van Egmond – Cycling Archives
(en) Jacques van Egmond – CycleBase
Filmopptak av Van Egmond fra 1932 | | død = 8. januar 1969 | 199,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deilig_er_den_himmel_bl%C3%A5 | 2023-02-04 | Deilig er den himmel blå | ['Kategori:1810 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske salmer', 'Kategori:Julesanger', 'Kategori:Salmer av N.F.S. Grundtvig', 'Kategori:Sanger fra 1810', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | «Deilig er den himmel blå» er en julesalme av Nikolai Frederik Severin Grundtvig med opprinnelig tekst fra 1810 på 19 vers med tittel «De hellige tre Konger». I 1853 redigerte Grundtvig den selv ned til de sju vers som brukes i dag. I Norsk salmebok 2013 står den på nr. 90 (nr. 93 i Norsk Salmebok fra 1985). Melodien er av Jacob Gerhard Meidell fra 1853. Salmen «Kjære Gud, jeg har det godt» bruker den samme melodien.
Dette er den første salmen som Grundtvig skrev. Den omtales som en forløper til hans bibelhistoriske salmer. Den ble skrevet midt mellom to av hans psykoser, da han en ukes tid hadde fred i sinnet. I teksten fjerner han seg fra snusfornuft og rasjonalisme, og åpner for å ta imot julens mysterium som et lite barn.
| «Deilig er den himmel blå» er en julesalme av Nikolai Frederik Severin Grundtvig med opprinnelig tekst fra 1810 på 19 vers med tittel «De hellige tre Konger». I 1853 redigerte Grundtvig den selv ned til de sju vers som brukes i dag. I Norsk salmebok 2013 står den på nr. 90 (nr. 93 i Norsk Salmebok fra 1985). Melodien er av Jacob Gerhard Meidell fra 1853. Salmen «Kjære Gud, jeg har det godt» bruker den samme melodien.
Dette er den første salmen som Grundtvig skrev. Den omtales som en forløper til hans bibelhistoriske salmer. Den ble skrevet midt mellom to av hans psykoser, da han en ukes tid hadde fred i sinnet. I teksten fjerner han seg fra snusfornuft og rasjonalisme, og åpner for å ta imot julens mysterium som et lite barn.
== Tekst ==
== Innspillinger (i utvalg) ==
Alfred Helgeby. Innspilt i Kristiania 5. september 1913. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 2-282514 og Gramopohne X 1249.
Erling Krogh med orkester. Innspilt i Oslo 29. august 1930. Utgitt på 78-platene His Master's Voice X 3570 og His Master's Voice A.L. 2161.
Ragnvald Ilen med strykekvintett. Innspilt i oktober 1932. Utgitt på 78-platen Parlophon B 41155
Olav Werner med orkester. Arr.: Sverre Bergh. Innspilt 20. september 1952. Utgitt på 78-platen Odeon ND 7097, på singlen Odeon 45-ND 7097 og på EP-platen Odeon GEON 5.
Sølvguttene med orgel (Dagfinn Moe), dir: Torstein Grythe. Arr.: P. Steenbeerg. Innspilt 14. mai 1954. Utgitt på 78-platen Columbia GN 1502 og på LP-platen Glade jul (Odeon MOCN 1001).
Arne Hendriksen, tenor, med Robert Levins orkester. Innspilt 18. august 1954. Utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3429.
Jens Book-Jenssen med pikekor og orkester. Utgitt på 78-platen RCA NA 1010 i 1957 og på EP-platen RCA 1313.
Olav Werner med Rolf Holger, orgel. Innspilt 27. september 1961. Utgitt på EP-platen Odeon GEON 55 og på LP-platen Glade jul (Odeon SMOCN 1001).
Valens Solistkor. Innspilt i Sandefjord kirke 22. mai 1967. Utgitt på LP-platen His Master's Voice SNCLP 101.
Nidarosdomens Guttekor på Frelsesarmeens Juleplate 2004
== Referanser ==
== Kilder ==
Tobias Salmelid: Lundes sang- og salmeleksikon Oslo 1997 ISBN 82-5204425-5 | «Deilig er den himmel blå» er en julesalme av Nikolai Frederik Severin Grundtvig med opprinnelig tekst fra 1810 på 19 vers med tittel «De hellige tre Konger». I 1853 redigerte Grundtvig den selv ned til de sju vers som brukes i dag. | 199,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tabell_(datastruktur) | 2023-02-04 | Tabell (datastruktur) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Datastrukturer', 'Kategori:Programmeringselementer'] | En tabell (engelsk: array) i informatikk er en datastruktur bestående av en samling objekter som kan indekseres. I de fleste programmeringsspråk tilhører hvert element den samme datatypen og tabellen okkuperer et sammenhengende minneområde.
De fleste programmeringsspråk har en innebygget tabell-datatype, selv om denne i noen tilfeller egentlig er en assosiativ tabell. Tabell-datatypen kan også gå under andre navn som vektor og liste.
Tabeller kan enten ha en fast størrelse som ikke kan endres når de først har blitt allokert, eller de kan være dynamiske og endre størrelse etter behov.
De kan også være én-, to- eller flerdimensjonale. Det kreves da én indeks for hver dimensjon.
| En tabell (engelsk: array) i informatikk er en datastruktur bestående av en samling objekter som kan indekseres. I de fleste programmeringsspråk tilhører hvert element den samme datatypen og tabellen okkuperer et sammenhengende minneområde.
De fleste programmeringsspråk har en innebygget tabell-datatype, selv om denne i noen tilfeller egentlig er en assosiativ tabell. Tabell-datatypen kan også gå under andre navn som vektor og liste.
Tabeller kan enten ha en fast størrelse som ikke kan endres når de først har blitt allokert, eller de kan være dynamiske og endre størrelse etter behov.
De kan også være én-, to- eller flerdimensjonale. Det kreves da én indeks for hver dimensjon.
== Egenskaper ==
Tabeller tillater vilkårlig tilgang til de enkelte elementene i konstant tid (O(1)). Dette er optimalt, men flytting av elementer tar tid som er proporsjonal med antall elementer som flyttes. Avhengig av maskinvaren, for eksempel dersom maskinen har en cache, vil sekvensiell iterering over tabellen være raskere enn å hente ut tilfeldige elementer. Dette skyldes at tabeller har god lokalitet ettersom de opptar et kontinuerlig stykke minne.
Tabeller er også kompakte datastrukturer med ikke noe overhead per element, men det kan være noe ekstra data tilknyttet tabellen i sin helhet i enkelte programmeringsspråk. Noen ganger kan man oppleve at størrelsen på en tabell er mindre enn det summen av størrelse til elementene hadde vært om objektene ikke var del av en tabell. Dette fordi flere objekter kan lagres i det samme ordet når de er elementer i en tabell, mens de ellers blir tildelt ett ord hver.
== Bruksområder ==
Tabeller blir brukt til å implementere vektorer og matriser, samt tabeller i hverdagslig forstand.
På grunn av sin ytelse blir tabeller ofte brukt til å implementere andre datastrukturer, slik som heaper, hashtabeller, køer, stakker og strenger.
Vanligvis kan hele dataminnet ses på som én stor tabell av byte eller ord. Et program kan tilsvarende allokere én eller flere store tabeller fra operativsystemet og selv allokere ytterligere minne den trenger fra disse tabellene.
== Indeksering ==
En avgrenset mengde med heltall utgjør de gyldige indeksene til en tabell. I noen tilfeller blir indeksene sjekket for gyldighet før de benyttes, mens det i andre tilfeller er opp til programmereren å ikke bruke ugyldige indekser. Bruk av ugyldige indekser fører til udefinert oppførsel fra programmets side.
Indeksen til det første elementet varierer fra programmeringsspråk til programmeringsspråk. Stort sett har man tre kategorier: første indeks er 0, første indeks er 1, eller så kan første indeks være hva nå enn programmereren vil at den skal være.
Null-basert indeksering anses som den mest naturlige og har sitt opphav i maskinkode. Denne indekseringsmåten ble utbredt med programmeringsspråket C, som er et veldig maskinnært programmeringsspråk. Indeksen i en én-dimensjonal tabell er dermed en offset fra adressen til det første (nulte) elementet.
Én-basert indeksering har sitt opphav i tradisjonell matematikk, hvor indeksen 1 står får det første elementet. n-basert indeksering gjør det mulig for programmereren å velge den nedre grensen for gyldige indekser som passer best for problemet som skal løses.
Hvordan siste gyldige indeks defineres varierer også fra programmeringsspråk til programmeringsspråk. Ved opprettelse av en tabell angir man i noen språk størrelsen på tabellen og siste gyldige indeks beregnes ut fra det. I andre programmeringsspråk er det motsatt.
== Flerdimensjonale tabeller ==
Vanlige tabeller indekseres med ett enkelt heltall og kalles derfor én-dimensjonale. I noen sammenhenger kan det være nyttig med tabeller med flere dimensjoner, for eksempel i numeriske applikasjoner og innen bildebehandling. I disse tilfellene vil det være nødvendig med flere indekser for å indeksere et element, slik som a[3,1,5]. Antallet indekser vil være det samme som antall dimensjoner. To-dimensjonale tabeller er egnet til å representere matriser og bilder. Tabeller med flere dimensjoner er sjeldnere.
Hvordan man legger ut en én-dimensjonal tabell i minnet er ganske rett fram. Man bare plasserer alle elementene etterhverandre i minnet i den rekkefølgen de ligger i tabellen. For flerdimensjonale tabeller blir løsningen mindre åpenbar. Ta for eksempel den følgende enkle to-dimensjonale tabellen:
A
=
[
1
2
3
4
5
6
7
8
9
]
{\displaystyle \mathbf {A} ={\begin{bmatrix}1&2&3\\4&5&6\\7&8&9\end{bmatrix}}}
Her finnes følgende løsninger for hvordan elementene plasseres i minnet:
Radvis: Man lagrer alle elementene i en rad etter hverandre, så fortsetter man man elementene på neste rad. Dette blir brukt for statiske tabeller i C.Kolonnevis: Man lagrer alle elementene i en kolonne etterhverandre, så fortsetter man med elementene i neste kolonne. Dette blir brukt i Fortran.Tabeller med tabeller: Man oppretter en èn-dimensjonal tabell som inneholder referanser til andre tabeller. Disse undertabellene kan enten utgjøre rader eller kolonner.
De første to løsningene er mer kompakte og har bedre lokalitet. Ulempen er at tabellene må være rektangulære, altså at alle radene må inneholde like mange elementer. Tabeller med tabeller gjør det derimot mulig å gi hver rad eller hver kolonne ulik lengde. Dette gjør at mengden med gyldige indekser i de høyere dimensjonene avhenger av indeksene i lavere dimensjoner. Tabeller med tabeller er også den eneste mulige løsningen i programmeringsspråk uten innebygget støtte for flerdimensjonale tabeller. Dersom data i tabellform skal overføres mellom to programmer, er det viktig at begge programmene er enig hvordan flerdimensjonale tabeller legges ut i minnet.
I enkelte tilfeller kan der være nyttig å legge ut tabellelementene i den rekkefølgen de vanligvis brukes av programmet. For eksempel vil man i matrisemultiplikasjonen AB gå igjennom matrisen A rad for rad og matrisen B kolonne for kolonne. Det vil da kunne være raskest å lagre A radvist og B kolonnevist, noe en kompilator kan finne på å gjøre automatisk. Andre mer eksotiske måter å legge ut elementene i minnet finnes, for eksempel dersom man vanligvis itererer diagonalt over matrisen. | En tabell (engelsk: array) i informatikk er en datastruktur bestående av en samling objekter som kan indekseres. I de fleste programmeringsspråk tilhører hvert element den samme datatypen og tabellen okkuperer et sammenhengende minneområde. | 199,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrikssons_fabrikk | 2023-02-04 | Fredrikssons fabrikk | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Norske komiserier', 'Kategori:Svenske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Svenske komiserier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK', 'Kategori:TV-produksjoner på SVT'] | Fredrikssons fabrikk er en svensk-norsk komiserie som gikk på NRK-TV fra 1990 til 1993. Handlingen i serien var lagt til en mindre norsk klesfabrikk der den svenske sjefen hadde sine daglige disputter og episoder med sine late og streikelystne ansatte.
Serien ble en stor seersuksess og er også blitt vist på svensk fjernsyn.
| Fredrikssons fabrikk er en svensk-norsk komiserie som gikk på NRK-TV fra 1990 til 1993. Handlingen i serien var lagt til en mindre norsk klesfabrikk der den svenske sjefen hadde sine daglige disputter og episoder med sine late og streikelystne ansatte.
Serien ble en stor seersuksess og er også blitt vist på svensk fjernsyn.
== Handling ==
Serien handler om den lille norske klesfabrikken «Fredrikssons fashion», som drives av den oppgitte svensken, direktør Fredriksson. Syerskene hans er fire norske kvinner, som er mer opptatt av å skravle og sysle med egne ting enn å arbeide. De ansatte – med den tillitsvalgte Pia i spissen – er heller ikke sene med å gå til streik hvis det er noe de er misfornøyde med, og det oppstår stadig vekk disputter og humoristiske situasjoner mellom dem og deres svenske sjef.
== Rollefigurer ==
Direktør Hans «Hasse» Fredriksson (spilt av Magnus Härenstam) er klesfabrikkens svenske sjef, og sliter stadig vekk med å få sine ansatte til å arbeide.Pia Andersen (spilt av Anne Marie Ottersen) er tillitsvalgt for de ansatte. Hun er i konstant opposisjon til Fredriksson, og maner svært ofte til streik for å tvinge direktøren og hans forslag for effektivisering i kne. Hun har vært gift med Roger, men gjennomgår skilsmisse allerede tidlig i første sesong. Man kan også i enkelte episoder se antydninger til en viss fascinasjon for Fredriksson.Kari Jensen (spilt av Brit Elisabeth Haagensli) er den yngste av Fredrikssons syersker og istedenfor å jobbe bruker hun som regel tiden på å sminke og pynte seg, eller å lengte etter kjæresten Bjarne.Oddveig (spilt av Elsa Lystad) er gift og middelaldrende. Hun er like lat som Pia og Kari, og sitter for det meste og beklager seg over den håpløse ektemannen Einar, sønnen Geir-Ove og den ufordragelige svigerdatteren Solveig. Hun har en generell smågretten, klagende og spydig tone overfor de andre, men dog med glimt i øyet.Margit (spilt av Aud Schønemann) er den eldste av syerskene, og har jobbet på fabrikken i mange år. I motsetning til de andre jentene,er Margit svært samvittighetsfull og forsiktig, og hun bruker faktisk arbeidstiden til å jobbe. Hun føler seg til tider oppgitt over de andre jentenes oppførsel, og er svært begeistret for direktør Fredriksson. Allikevel stiller hun alltid opp for de andre damene enten det er i streik eller for å skjule ting for Fredriksson. Hun er enke, og snakker stadig om sin avdøde mann Håvard.Tommy (spilt av Geir Kvarme) er klipper på fabrikken, og eneste hane i kurven inne på arbeidsrommet. Tommy er langt mer ansvarbevisst enn jentene, men lar seg som regel overtale til å bli med på de til dels ville planene deres fordi han ikke tør å motsi dem. Tommy medvirker bare i første og tredje sesong, og i julespesialen.Ulla Fredriksson (spilt av Birgitta Andersson) er Fredrikssons egenrådige kone. Hun er ofte innom fabrikken og har sine egne meninger om hvordan driften av fabrikken bør foregå – noe som gjør henne svært upopulær blant de ansatte. Fru Fredriksson er kun med i den første sesongen, og i julespesialen. I begynnelsen av sesong 2 får vi vite at hun har forlatt Fredriksson.
== Om serien ==
Fredrikssons fabrikk hadde premiere på NRK Fjernsynet 15. september 1990, og ble sendt på lørdagskveldene i tre omganger – i 1990, 1992 og 1993. Serien består av 17 halvtimes lange episoder, pluss en julespesial på rundt 45 minutter. Etter seriens slutt i 1993 fulgte kinofilmen Fredrikssons fabrikk – The movie, som hadde premiere i 1994.
Serien er basert på den britiske komiserien The Rag Trade, med manus av Ronald Wolfe og Ronald Chesney. Handlingen ble oversatt og tilrettelagt norske forhold av Andreas Markusson og Bo Hermansson. Hermansson hadde også regien på alle episodene.
Musikken stod Egil Monn-Iversen for. Kjenningsmelodien til serien var den gamle slageren Hva var vel livet uten deg? fra filmen Vi gifter oss fra 1951, og sangen ble fremført av Anne Marie Ottersen, Brit Elisabeth Haagensli, Elsa Lystad og Aud Schønemann.
Opptakene til Fredrikssons fabrikk ble spilt inn på Conventum Kongressenters 3. sal i Stovner Senter. Salen hadde inntil 588 publikumsplasser. Lokalene til Conventum Kongressenter ble senere revet da Stovner Senter skulle bygges ut.
== Mottakelse ==
VGs anmelder Jan Ovind var svært lunken etter første episode. Han betegnet serien som «tørr» og skrev at: «Skal dette holde som lørdagsunderholdning i beste sendetid, må det bli fart på både syerskene og symaskinene til neste lørdag. Ellers er vi redd det går mot en rask konkurs for den finansielt truede fabrikken». Slik gikk det imidlertid ikke. Serien ble raskt svært populær blant seerne, og den siste episoden av sesong 1 ble sett av hele 2,3 millioner seere – en økning på oppimot en halv million seere fra uken før. Dette var før TV 2 startet opp, og NRK var i prinsippet uten konkurranse. Men også da serien gikk i 1992 og 1993, var den blant ukas mest sette TV-programmer, med seertall som lå jevnt på mellom 1,3 og 1,5 millioner.Også da Fredrikssons fabrikk gikk i reprise i 1997 var serien en stor publikumsmagnet for NRK. Med over én million seere var serien blant NRKs mest sette TV-programmer for 1997.
== Episodeoversikt ==
Sesong 1 (1990)
Julespesial (1990)
Sesong 2 (1992)
Sesong 3 (1993)
== DVD-utgivelser ==
Julespesialen O jul med din glede ble gitt ut på DVD av NRK i 2005. DVD-en inneholder også tre episoder fra første sesong.
Filmen Fredrikssons fabrikk – The movie er sluppet på DVD som en del av DVD-serien Norske klassikere.
Resten av serien har ikke blitt utgitt på DVD.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fredrikssons fabrikk på Internet Movie Database
(no) Fredrikssons fabrikk hos Filmfront
(no) Fredrikssons fabrikk på NRK TV | Fredrikssons fabrikk – The movie er en norsk spillefilm basert på samme rollefigurer som komiserien Fredrikssons fabrikk, som gikk på NRK TV på begynnelsen av 1990-tallet. Filmen ble lansert i Norge 26. | 199,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Attilio_Pavesi | 2023-02-04 | Attilio Pavesi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 2. august', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Hundreåringer', 'Kategori:Italienske syklister', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i sykling', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 1932'] | Attilio Pavesi (født 1. oktober 1910, død 2. august 2011) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Pavesi ble olympisk mester i sykling to ganger under OL 1932 i Los Angeles. Han vant både det individuelle landeveisrittet over 100 kilometer og lagkonkurransen. De andre to syklistene på laget var Guglielmo Segato og Giuseppe Olmo.
| Attilio Pavesi (født 1. oktober 1910, død 2. august 2011) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Pavesi ble olympisk mester i sykling to ganger under OL 1932 i Los Angeles. Han vant både det individuelle landeveisrittet over 100 kilometer og lagkonkurransen. De andre to syklistene på laget var Guglielmo Segato og Giuseppe Olmo.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i sykling, 100 kilometer landevei ITA
1932 Los Angeles - Gull i sykling, 100 kilometer landevei lag ITA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Attilio Pavesi – Olympedia
(en) Attilio Pavesi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Attilio Pavesi – Italias olympiske komité
(en) Attilio Pavesi – ProCyclingStats
(en) Attilio Pavesi – Cycling Archives
(en) Attilio Pavesi – CycleBase
(en) Attilio Pavesi – TheSports.org | Attilio Pavesi (født 1. oktober 1910, død 2. | 199,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4150 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4150 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Flekkefjord'] | Fylkesvei 4150 går mellom Loga og Øvre Loga i Flekkefjord kommune. Veien er 1,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 936 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 4150 går mellom Loga og Øvre Loga i Flekkefjord kommune. Veien er 1,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 936 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Flekkefjord
Fv4152Fylkesvei 4152 Loga
Kommunal vei fra Øvre Loga til Skygnebakkan (0,7 km)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4150
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4150 går mellom Loga og Øvre Loga i Flekkefjord kommune. Veien er 1,8 km lang. | 199,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_936_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Fylkesvei 936 (andre betydninger) | ['Kategori:Fylkesveipekere', 'Kategori:Pekere'] | I Norge finnes fylkesvei 936 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 936 (Vest-Agder) | I Norge finnes fylkesvei 936 i de følgende fylkene:
Fylkesvei 936 (Vest-Agder) | I Norge finnes fylkesvei 936 i de følgende fylkene: | 199,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giuseppe_Olmo | 2023-02-04 | Giuseppe Olmo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Italienske syklister', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i sykling', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra provinsen Savona', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 1932'] | Giuseppe Olmo (født 22. november 1911 i Celle Ligure i Savona provinsen, død 5. mars 1992 i Milano) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Olmo ble olympisk mester i sykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen 100 kilometer landeveisritt foran Danmark. De andre to syklistene på laget var Guglielmo Segato og Attilio Pavesi.
| Giuseppe Olmo (født 22. november 1911 i Celle Ligure i Savona provinsen, død 5. mars 1992 i Milano) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Olmo ble olympisk mester i sykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen 100 kilometer landeveisritt foran Danmark. De andre to syklistene på laget var Guglielmo Segato og Attilio Pavesi.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i sykling, 100 kilometer landevei lag ITA
== Eksterne lenker ==
(en) Giuseppe Olmo – Olympedia
(en) Giuseppe Olmo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Giuseppe Olmo – Italias olympiske komité
(en) Giuseppe Olmo – ProCyclingStats
(en) Giuseppe Olmo – Cycling Archives
(en) Giuseppe Olmo – CycleBase | Giuseppe Olmo (født 22. november 1911 i Celle Ligure i Savona provinsen, død 5. | 199,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristin_Aase | 2023-02-04 | Kristin Aase | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:KrFUs ledelse', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske samfunnsvitere', 'Kategori:Organisasjonsledere', 'Kategori:Personer fra Naustdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kristin Aase (født 1961) er norsk organisasjonsarbeider og tidligere politiker for KrF. Hun var politisk aktiv i KrF i 1980-årene, men trakk seg fra partiet i 1989 etter interne stridigheter. Hun har etter sin politiske karriere arbeidet for flere ideelle organisasjoner, blant annet Kirkens Bymisjon og Fretex. Hun var ansatt som spesialrådgiver ved Oslosenteret i perioden 2006 til 2008.
Aase var leder for KrFU i perioden 1984–1986 og medlem av KrFs sentralstyret i perioden 1987–1989. Hun var fylkestingkandidat i 1979, som den yngste i KrF til da.
| Kristin Aase (født 1961) er norsk organisasjonsarbeider og tidligere politiker for KrF. Hun var politisk aktiv i KrF i 1980-årene, men trakk seg fra partiet i 1989 etter interne stridigheter. Hun har etter sin politiske karriere arbeidet for flere ideelle organisasjoner, blant annet Kirkens Bymisjon og Fretex. Hun var ansatt som spesialrådgiver ved Oslosenteret i perioden 2006 til 2008.
Aase var leder for KrFU i perioden 1984–1986 og medlem av KrFs sentralstyret i perioden 1987–1989. Hun var fylkestingkandidat i 1979, som den yngste i KrF til da.
== Liv og virke ==
=== Utdannelse ===
Aase er cand.polit. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (1993). Hovedoppgaven hennes hadde tittelen Regulering av transportsektoren i gassmarknaden; kven vinn kampen om grunnrenta.
=== KrF-politiker ===
Aase markerte seg som en del av den mer liberale fløyen i KrF og hadde på slutten av 1980-årene kommet i tvil om KrFs abortstrategi var den rette for å få ned aborttallene. Hun gikk i 1989 inn for obligatorisk rådgivning for abortsøkende kvinner, men at kvinnen selv skulle avgjøre om det skulle utføres abort. Den 12. februar 1989 vedtok KrFs arbeidsutvalg en uttalelse der det ble tatt skarpt avstand fra Aases standpunkt og videre gjort klart at det ikke var aktuelt å foreslå henne til sentrale verv i partiet på landsmøtet. Uttalelsen ble støttet av blant annet partiformann Kjell Magne Bondevik.Bondevik, som da satt som partileder, har i ettertid uttalt at han burde ha taklet ha saken annerledes: «Abortsaken hadde lenge vært sentral i partiet. Da Kristin gikk offentlig ut med sine synspunkt, ble det vanskelig for oss å takle. Det var nesten vanskeligere for oss enn om et sentralstyremedlem i Senterpartiet skulle gått ut og vært for EU-medlemskap. Men vi overreagerte og vi handlet litt febrilsk. Jeg sier dette som forklaring, ikke som noe forsvar».Aase trakk seg ut av partipolitikken på begynnelsen av 1990-årene og ble på samme tid ansatt ved Kirkens Bymisjon. Midt i 1990-årene tok hun sammen med Kristin Halvorsen og Kristin Clemet, initiativ til en debatt om sorteringssamfunnet der bruken av bioteknologi, den såkalte «eugeniske indikasjonen» i abortloven og ulike typer gentesting før og etter fødselen ble diskutert. Samarbeidet resulterte blant annet i en bokutgivelse om temaet i 1996; boka bar tittelen Abort – en debatt for 90-årene.I 2006 ble det gjort kjent at hun hadde vært aktuell i en politisk stilling i begge av Bondeviks to statsministerperioder, men at hun avslo begge gangene.
=== Yrkesliv ===
Etter flere år i Kirkens Bymisjon ble hun på slutten av 1990-årene avdelingsleder i Sponsorservice og deretter daglig leder i Fretex Elevator. I perioden 2006–2008 var hun spesialrådgiver i Oslosenteret under Kjell Magne Bondevik.
I perioden 2001 til 2010 var hun leder for komiteen «Tiåret mot vold – Bygg freden!», som arbeidet med å mobilisere kirkesamfunnene i Norge til kamp mot vold. Tiåret mot vold var et initiativ fra Kirkenes Verdensråd, og falt sammen med UNESCOs tiår for ikkevoldelig oppvekstkultur for verdens barn. Hun var også styreleder for krisesenteret i Oslo (2006). I 2007 var hennes artikkel «Vi drukner i klær! Frivillig initiativ og kreativitet eller mydighetenes ansvar?» et av kapitlene i boken Bruk, kast - og bruk igjen, som ble utgitt av Norsk Folkemuseum.I 2010 begynte hun å arbeide med ledertrening, ledergruppe- og teamutvikling.
=== Programleder ===
Hun ledet sammen med Petter Nome årets TV-aksjon på NRK for Redd Barna i 1990. Jula 1997 ledet hun juleprogrammet Et annerledes juleprogram på TV 2, sammen med Ole Paus.
== Familie ==
Aase er født og oppvokst i Naustdal i Sogn og Fjordane, men har bodd mye av sitt voksne liv i Oslo.
Hun ble gift andre gang i 1989 med tidligere Start-spiller og senere landslagslege Thor Einar Andersen. Hun er mor til fotballspilleren Torstein Andersen Aase.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Kristin Aase hos Stortinget
(no) Kristin Aase hos Norsk senter for forskningsdata | Kristin Aase (født 1961) er norsk organisasjonsarbeider og tidligere politiker for KrF. Hun var politisk aktiv i KrF i 1980-årene, men trakk seg fra partiet i 1989 etter interne stridigheter. | 199,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_Callot | 2023-02-04 | Henri Callot | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Dødsfall 22. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fektere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Franske fektere', 'Kategori:Fødsler 20. desember', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fekting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ernest Henri Callot var en fransk fekter som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896.
Han kom på andreplass i fekting med florett under OL 1896 i Athen. Han tapte finalen til sin landsmann Eugène-Henri Gravelotte med 2-3.
| Ernest Henri Callot var en fransk fekter som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896.
Han kom på andreplass i fekting med florett under OL 1896 i Athen. Han tapte finalen til sin landsmann Eugène-Henri Gravelotte med 2-3.
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Sølv i fekting, florett
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henri Callot – Olympedia
(en) Henri Callot – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henri Callot – databaseOlympics.com (arkivert) | Ernest Henri Callot var en fransk fekter som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. | 199,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E2%80%A6Baby_One_More_Time | 2023-02-04 | …Baby One More Time | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1999', 'Kategori:Musikkalbum fra USA', 'Kategori:Popmusikk-album'] | …Baby One More Time er debutalbumet til den amerikanske pop-sangeren Britney Spears.
Albumet ble utgitt 12. januar 1999 i USA på Jive Records. Albumet ble en internasjonal kommersiell suksess, og gikk til 1.-plass på Billboard 200-listen. Per august 2008 har albumet solgt mer enn 26 millioner eksemplarer verden over.
| …Baby One More Time er debutalbumet til den amerikanske pop-sangeren Britney Spears.
Albumet ble utgitt 12. januar 1999 i USA på Jive Records. Albumet ble en internasjonal kommersiell suksess, og gikk til 1.-plass på Billboard 200-listen. Per august 2008 har albumet solgt mer enn 26 millioner eksemplarer verden over.
== Sporliste ==
«…Baby One More Time» (Max Martin) — 3:31
«(You Drive Me) Crazy» (Krueger, Martin, Magnusson, Elofsson) — 3:20
«Sometimes» (Jörgen Elofsson) — 4:06
«Soda Pop» (Eric Foster White, Mikey Bassie) — 3:22
«Born to Make You Happy» (Andreas Carlsson, Lundin) — 4:05
«From the Bottom of My Broken Heart» (White) — 5:12
«I Will Be There» (Martin, Carlsson) — 3:55
«I Will Still Love You» (duett med Don Philip) (White) — 4:03
«Thinkin' About You» (White, Mikey Bassie) — 3:36
«E-Mail My Heart» (White) — 3:43
«The Beat Goes On» (Sonny Bono) — 3:45
Bonusspor
«Deep In My Heart» (Krueger, Magnusson, Carlsson) — 3:36
«I'll Never Stop Loving You» — 3:43
«Autumn Goodbye» — 3:42
«...Baby One More Time» (Davidson Ospina Mix) — 3:26
«...Baby One More Time» (Boy Wunder Mix) — 3:27
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) …Baby One More Time på Discogs
(en) …Baby One More Time på MusicBrainz
(en) …Baby One More Time på Spotify
(en) …Baby One More Time på AllMusic | …Baby One More Time er debutalbumet til den amerikanske pop-sangeren Britney Spears. | 199,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Perronet | 2023-02-04 | Jean Perronet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Fektere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Franske fektere', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fekting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean Maurice Perronet (født 19. oktober 1877, død 1. april 1950) var en fransk fekter, som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896.
Perronet kom på andreplass i fekting med florett for fektmestere under OL 1896 i Athen. Han tapte finalen til Leonidas Pyrgos fra Hellas, som ble olympisk mester. Det var kun to deltakere i florett for fektmestere.
| Jean Maurice Perronet (født 19. oktober 1877, død 1. april 1950) var en fransk fekter, som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896.
Perronet kom på andreplass i fekting med florett for fektmestere under OL 1896 i Athen. Han tapte finalen til Leonidas Pyrgos fra Hellas, som ble olympisk mester. Det var kun to deltakere i florett for fektmestere.
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Sølv i fekting, florett for fektmestere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jean Perronet – Olympedia
(en) Jean Perronet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jean Perronet – databaseOlympics.com (arkivert) | Jean Maurice Perronet (født 19. oktober 1877, død 1. | 199,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4254 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4254 | ['Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Veier i Lund i Rogaland'] | Fylkesvei 4254 går mellom Skåland og Hellemork i Lund kommune. Veien er 7,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 2.
| Fylkesvei 4254 går mellom Skåland og Hellemork i Lund kommune. Veien er 7,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 2.
== Kommuner og knutepunkter ==
Lund
Fv4242Fylkesvei 4242 Skåland
Kommunal vei fra Hellemork til Elve (14,5 km)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4254
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4254 går mellom Skåland og Hellemork i Lund kommune. Veien er 7,6 km lang. | 199,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pleiadene | 2023-02-04 | Pleiadene | ['Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Messierobjekter', 'Kategori:Pleiadene'] | Pleiadene, også kjent som sjustjernene, er en stjernehop som befinner seg 440 lysår unna i stjernetegnet Tyren. Den er et iøynefallende syn på vinterhimmelen i Norge og ellers på den nordlige halvkule. Under normale forhold er seks eller sju stjerner synlige, og de kan minne litt om en forminsket utgave av Karlsvognen.
Stjernehopen er dominert av varme blå stjerner, som er blitt dannet i de siste 100 millioner år.
Den franske astronomen Charles Messier gav Pleiadene nummer M45 i sin katalog over «kometlignende objekter» som ble utgitt i 1771. Hensikten med katalogen var å liste opp lyssvake objekter som kunne forveksles med kometer. Pleiadene er lyssterke og velkjente for alle som studerer stjernehimmelen, så det er uklart hvorfor Messier inkluderte dem.
Andre nevneverdige navn på pleiadene er:
כִּימָה på hebraisk
الثريا (aṯ-ṯurayyā) på arabisk
Subaru (katakana: スバル, kanji: 昴) på japansk
Matariki på maorisk
| Pleiadene, også kjent som sjustjernene, er en stjernehop som befinner seg 440 lysår unna i stjernetegnet Tyren. Den er et iøynefallende syn på vinterhimmelen i Norge og ellers på den nordlige halvkule. Under normale forhold er seks eller sju stjerner synlige, og de kan minne litt om en forminsket utgave av Karlsvognen.
Stjernehopen er dominert av varme blå stjerner, som er blitt dannet i de siste 100 millioner år.
Den franske astronomen Charles Messier gav Pleiadene nummer M45 i sin katalog over «kometlignende objekter» som ble utgitt i 1771. Hensikten med katalogen var å liste opp lyssvake objekter som kunne forveksles med kometer. Pleiadene er lyssterke og velkjente for alle som studerer stjernehimmelen, så det er uklart hvorfor Messier inkluderte dem.
Andre nevneverdige navn på pleiadene er:
כִּימָה på hebraisk
الثريا (aṯ-ṯurayyā) på arabisk
Subaru (katakana: スバル, kanji: 昴) på japansk
Matariki på maorisk
== Stjernehop ==
Pleiadene er fysisk tilknyttede stjerner, som alle beveger seg i samme retning. Deres sammenheng er ikke en optisk illusjon, sett fra jorden. I 1767 kalkulerte John Michell at sannsynligheten for at så mange sterke stjerner utgjorde en tilfeldig hop, som 1:496 000.
== Avstanden til Pleiadene ==
Bestemmelsen av avstanden til Pleiadene er utgangspunkt for oppmålingen av avstander i hele universet. Avstanden til Pleiaderne er 135 parsec, eller 440 lysår.
Denne avstanden var også allment akseptert før Den europeiske romfartsorganisasjonen skjøt opp satellitten Hipparcos i 1989. Ved å måle stjernehopens parallakse, beregnet astronomer i 1997 en avstand på bare 118 parsec. Senere observasjoner, foretatt av blant annet Hubble-teleskopet, har påvist at avstands-beregningene gjort av Hipparcos var feil, uten at man forstår hvorfor. Andre beregninger har også bekreftet at avstanden er 135 parsec.
== Sammensetning ==
Pleiadenes radius er henholdsvis 8 og 43 lysår. Stjernehopen består av omtrent 1400 registrerte objekter, hvorav flere kan være dobbeltstjerner. Den er dominert av relativt unge og varme blå stjerner, hvorav 14 kan bli sett med det nakne øye. Stjernehopens totale masse er anslått til å være 800 solmasser.25 % av stjernene er trolig brune dverger, med en masse som utgjør 2 % av stjernehopen. Pleiadenes hvite dverger er et mysterium, på grunn av stjernehopens unge alder. Stjerner med liten og mellomstor masse behøver milliarder av år for å utvikle seg til hvite dverger.
En teori er at Pleiadenes hvite dverger opprinnelig var dobbelt-stjerner, der den ene hadde ekstremt høy masse. Overføringen av masse fra den tyngste stjernen til dens tvilling, kunne ha resultert i en ekstremt rask dannelse av en hvit dverg. Teorien forklarer ikke hvordan masse kan overføres fra en tung stjerne med sterk gravitasjon, til en lett stjerne med mindre gravitasjon.
Støvet fra stjernetåken omkring Pleiadene reflekterer det blå lyset fra de varme, unge stjernene. Tidligere trodde man at dette støvet var restene av stjernehopens dannelse. Dersom stjernehopen bare er 100 millioner år gammel, vil imidlertid hele tåken forlengst ha blitt oppløst av trykket fra de unge stjernenes stråling.
En alternativ forklaring er at stjernehopen passerer gjennom en støvrik region i galaksen, som den ikke har gitt opphav til. Støvet i tåken er fordelt i to lag. Disse to lagene kan ha blitt dannet gjennom en prosess der det ene laget har beveget seg mot stjernene.
== Navn og tekniske data ==
De 9 sterkeste stjernene blant Pleiadene er oppkalte etter de syv søstre i gresk mytologi: Sterope, Merope, Elektra, Maia, Taygete, Kelaino og Alkyone, sammen med deres foreldre Atlas og Pleione. Som døtre av Atlas, var Hyadene søstrene til pleiadene.
Navnet er av gresk opprinnelse, selv om etymologien er usikker. Navnet har vært tolket som «døtrene av Pleione», men det kan også være avledet av πλεîν plein, «å seile» (sjøfolk navigerte etter stjernene), av pleos – «full» eller «mange», eller fra peleiades som betyr «en flokk duer».
== Planet-dannelser ==
I 2007 oppdaget astronomer ved Gemini-observatoriet på Hawaii, samt astronomer i Florida (ved hjelp av romteleskopet Spitzer) en uvanlig stor mengde støvpartikler omkring stjernen HD 23514, som er litt større enn vår sol. Støvmengden omkring HD 23514, som antas å være mellom 100 og 400 millioner år gammel, ble anslått å være flere hundre tusen ganger større enn den totale mengden støvpartikler i solsystemet.Astronomene har tolket dette som kollisjoner mellom planeter på størrelse med Jorden, som er i ferd med å danne større planeter.
== Alder og fremtidig utvikling ==
Pleiadenes alder er blitt estimert til mellom 75 og 150 millioner år, ved å kombinere teoretiske modeller for stjerners evolusjon med et Hertzsprung-Russell diagram. Ulike estimater skyldes usikkerhet i stjernenes evolusjons-modeller. Noen evolusjons-modeller impliserer at en konvektiv sone innenfor en stjerne som gjennomtrenger en ellers ikke-konvektiv sone, tilsier en høyere alder.
Alderen kan også beregnes ved å studere stjernene med minst masse. I stjerner tilhørende hovedserien, blir lithium raskt nedbrutt i kjernefysiske fusjoner, mens brune dverger bevarer deres lithium lengre. På grunn av den svært lave forbrennings-temperaturen til lithium på 2,5 millioner kelvin, vil de brune dvergene med høyest masse være de siste som forbrenner stoffet. Ved å studere de brune dvergene med høyest masse som fortsatt inneholder lithium, er Pleiadenes alder blitt estimert til 115 millioner år.Pleiadene beveger seg i en slik retning at deres posisjon på himmelen om noen tusen år, sett fra Jorden, vil befinne seg under foten av stjernetegnet Orion. Beregninger anslår også at Pleiadene vil oppløses som stjernehop om ca. 250 millioner år, etterhvert som stjerner forlater hopen gjennom møtet med andre stjernehoper, tyngdekraften fra gigantiske molekylære skyer og tyngdekraften fra melkeveiens spiralarmer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pleiades (star cluster) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Messier 45 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pleiadene i SIMBAD | Pleiadene (gresk: Πλειάδες /pleiˈades/, moderne /pliˈaðes/), følgesvenner til Artemis, var ifølge gresk mytologi de syv døtrene av titanen Atlas og havnymfen Pleione, som ble født på fjellet Kyllene i Arkadia på den greske halvøya Peloponnes. De var søstrene til Kalypso, Hyas, Hyadene og Hesperidene. | 199,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tilemakhos_Karakalos | 2023-02-04 | Tilemakhos Karakalos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Dødsfall 15. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fektere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Greske fektere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fekting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Hellas', 'Kategori:Personer fra Arkadia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tilemakhos Karakalos (gresk: Τηλέμαχος Καράκαλος; født 1866, død 15. juni 1951) var en gresk fekter som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896.
Karakalos kom på andreplass i fekting med sabel under OL 1896 i Athen. Det var fem deltaktere i konkurransen og Karakalos vant tre kamper og tapte en, mot sin landsmann Ioannis Georgiadis som ble olympisk mester.
| Tilemakhos Karakalos (gresk: Τηλέμαχος Καράκαλος; født 1866, død 15. juni 1951) var en gresk fekter som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896.
Karakalos kom på andreplass i fekting med sabel under OL 1896 i Athen. Det var fem deltaktere i konkurransen og Karakalos vant tre kamper og tapte en, mot sin landsmann Ioannis Georgiadis som ble olympisk mester.
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Sølv i fekting, sabel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tilemakhos Karakalos – Olympedia
(en) Tilemakhos Karakalos – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tilemakhos Karakalos – databaseOlympics.com (arkivert)
(gr) Tilemakhos Karakalos – Hellas olympiske komité | Tilemakhos Karakalos (gresk: Τηλέμαχος Καράκαλος; født 1866, død 15. juni 1951) var en gresk fekter som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. | 199,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Perikles_Pierrakos-Mavromikhalis | 2023-02-04 | Perikles Pierrakos-Mavromikhalis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fektere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Greske fektere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Hellas', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fekting', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Perikles Pierrakos-Mavromikhalis (gresk: Περικλής Πιερράκος Μαυρομιχάλης; også kjent som Perikles Mavromikhalis-Pierrakos; født 1863, død 1938) var en gresk fekter som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896.
Pierrakos-Mavromikhalis kom på tredjeplass i fekting med florett under OL 1896 i Athen, bak de franske fekterne Eugène-Henri Gravelotte og Henri Callot. Det var åtte deltaktere i konkurransen som ble avviklet 7. april 1896.
| Perikles Pierrakos-Mavromikhalis (gresk: Περικλής Πιερράκος Μαυρομιχάλης; også kjent som Perikles Mavromikhalis-Pierrakos; født 1863, død 1938) var en gresk fekter som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896.
Pierrakos-Mavromikhalis kom på tredjeplass i fekting med florett under OL 1896 i Athen, bak de franske fekterne Eugène-Henri Gravelotte og Henri Callot. Det var åtte deltaktere i konkurransen som ble avviklet 7. april 1896.
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Bronse i fekting, florett
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Perikles Pierrakos-Mavromikhalis – Olympedia
(en) Perikles Pierrakos-Mavromikhalis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Perikles Pierrakos-Mavromikhalis – databaseOlympics.com (arkivert)
(gr) Perikles Pierrakos-Mavromikhalis – Hellas olympiske komité | Perikles Pierrakos-Mavromikhalis (gresk: Περικλής Πιερράκος Μαυρομιχάλης; også kjent som Perikles Mavromikhalis-Pierrakos; født 1863, død 1938) var en gresk fekter som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. | 199,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/International_Committee_of_Sports_for_the_Deaf | 2023-02-04 | International Committee of Sports for the Deaf | ['Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Døvhet', 'Kategori:Etableringer i 1924', 'Kategori:Handikappidrett', 'Kategori:Internasjonale idrettsforbund', 'Kategori:Sportsorganisasjoner'] | International Committee of Sports for the Deaf (ICSD) er det internasjonale idrettsforbundet for døve. Forbundet, eller komiteen, organiserer døves konkurranseidrett. ICSDs største arrangement er Deaflympics. ICD organiserer per 2008 96 nasjonale døveforbund.
Hver år deler ICSD ut prisen WIDEX Sportsman and Sportswoman of the Year. Det er en utmerkelse til årets beste døve idrettsmann og kvinne, uansett idrett.
| International Committee of Sports for the Deaf (ICSD) er det internasjonale idrettsforbundet for døve. Forbundet, eller komiteen, organiserer døves konkurranseidrett. ICSDs største arrangement er Deaflympics. ICD organiserer per 2008 96 nasjonale døveforbund.
Hver år deler ICSD ut prisen WIDEX Sportsman and Sportswoman of the Year. Det er en utmerkelse til årets beste døve idrettsmann og kvinne, uansett idrett.
== Historie ==
De første lekene for døve, The Silent Games, ble arrangert som sommerleker i 1924, i Paris, Frankrike. Det var det første offisielle arrangementet som ble arrangert for personer med handikapp.
Lekene ble initiert av Eugène Rubens-Alcais, presidenten for French Deaf Sports Federation. Han var selv døv.
I etterkant av lekene samlet en rekke av de døve sportslederne seg og etablerte Le Comité International des Sports Silencieux (the International Committee of Silent Sports – den internasjonale komité for stilles sport) (CISS). Senere endret organisasjonen navn til Le Comité International des Sports des Sourds (The International Committee of Sports for the Deaf – ICSD).
Det har vært en markant økning i deltakelse i sommerlekene siden den gang. Lekene i 1924 hadde 148 utøvere fra ni europeiske nasjoner. I Melbourne, Australia 2005 deltok 2 049 utøvere fra 64 nasjoner.
De første vinterleker for døve ble avholdt i 1949 i Seefeld, Østerrike, med 34 utøvere fra fem nasjoner. De 16. Winter Deaflympics (2007) ble arrangert i Salt Lake City i Utah, USA i med 298 utøvere fra 23 deltakernasjoner.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted (kilde til artikkelen) | International Committee of Sports for the Deaf (ICSD) er det internasjonale idrettsforbundet for døve. Forbundet, eller komiteen, organiserer døves konkurranseidrett. | 199,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Last | 2023-02-04 | James Last | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 9. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 17. april', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bremen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske komponister'] | James Last (født Hans Last 17. april 1929 i Bremen, død 9. juni 2015 i Palm Beach Gardens i Florida) var en tysk komponist og storbandleder.
| James Last (født Hans Last 17. april 1929 i Bremen, død 9. juni 2015 i Palm Beach Gardens i Florida) var en tysk komponist og storbandleder.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Last lærte å spille piano som barn, men byttet til kontrabass som tenåring. 14 år gammel ble han skrevet inn i Buckeburg militære musikkskole av det tyske riket.
=== Tidlig karriere ===
Etter nazistenes fall sluttet han seg til Hans-Gunther Österreichs Radio Bremens danseorkester i 1946. I 1948 ble han leder for Last-Becker Ensemble, hvor han var i sju år. I løpet av den tiden ble han kåret til beste bassist i landet i en tysk jazzavstemning tre år på rad, fra 1950-1952. Etter at Last-Becker Ensemble ble oppløst, ble han fast arrangør for Polydor Records, samt for en rekke europeiske radiostasjoner. Det neste tiåret hjalp han til med å arrangere treff for artister som Helmut Zacharias, Freddy Quinn, Lolita, Alfred Hause og Caterina Valente.
=== Gjennombrudd i USA og videre karriere ===
James Lasts første albumutgivelse i USA var tittelen The American Patrol på Warner Brothers rundt 1964. Han ga også ut ni album i en serie kalt Classics up to date Vols. 1-9 som satte sammen arrangementer av klassiske melodier med strengeinstrumenter, rytmer og vokal korsang fra midten av sekstitallet til begynnelsen av syttitallet. Last ga ut et album, Non-Stop Dancing, i 1965, et opptak av kortfattede gjengivelser av populære sanger, alt bundet sammen av en pågående dance beat og lyder av menneskemengde. Det ble en hit og bidro til å gi ham et stort navn i Europa. I løpet av de neste fire tiårene leverte Last over 190 utgivelser, inkludert flere utgaver av Non-Stop Dancing. Han varierte sitt repertoar ved å legge til forskjellige sanger fra forskjellige land og sjangere, så vel som gjesteartister som Richard Clayderman og Astrud Gilberto. Han hadde også sin egen vellykkede TV-serie i 1970 med gjester som ABBA og Lynsey de Paul.
Selv om hans konserter og album ga Last stor suksess – spesielt i England, hvor han slapp 52 album mellom 1967 og 1986, noe som kun Elvis Presley kan matche – hadde han bare to hit-singler med The Seduction, temaet fra American Gigolo (1980), og Biscaya fra albumet Biscaya. Låten The Lonely Shepherd, skrevet av Last og utført av Gheorghe Zamfir og James Last Orchestra, kan høres i filmen Kill Bill vol. 1 (2003). [1]
James Last mottok en rekke populære og faglige utmerkelser, inkludert Billboard Magazine's «Star of the Year» i 1976, og han ble i 1994 hedret for livslang innsats for den tyske ECHO-prisen. Hans sanger «Elizabethan Serenade» og musikk fra Across the Way (innspilt av Andy Williams i 1972) er melodier med en klassisk følelse som slo an verden over. Last hadde mange fans i Europa og verden forøvrig. Hans varemerke var storband-arrangement av hits fra popmusikken. Hans serie «Party Album» er også velkjent. I løpet av karrieren solgte han over 100 millioner album.
=== Norge ===
Platesalget var særlig bra i begynnelsen av 1970-tallet, og orkesteret hadde brukbar suksess frem til midten av 1980-tallet. På 1960-tallet var James Last produsent og arrangør for Wenche Myhre. Han avholdt konsert på Sjølystmessen i 1976, og på Konserthuset i 1982. Det var planlagt en oppfølgingskonsert i Drammen i 1983, men denne ble avlyst.
=== Privatliv ===
James Last ble enkemann i 1997 da hans kone, Waltraud, døde etter lang tids kamp mot kreft. Han giftet seg igjen i 1999 med den tretti år yngre Christine Grundner fra München.
Last bosatte seg i Miami i Florida, men oppholdt seg også en god del i Hamburg.
Han fikk to barn, datteren Catharina og sønnen Ron.
== Diskografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) James Last – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) James Last på Internet Movie Database
(fr) James Last på Allociné
(en) James Last på AllMovie
(en) James Last hos The Movie Database
(en) James Last på Discogs
(en) James Last på Discogs
(en) James Last på MusicBrainz
(en) James Last på Songkick
(en) James Last på Genius — sangtekster
(en) James Last på AllMusic | James Last (født Hans Last 17. april 1929 i Bremen, død 9. | 199,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alojz_Sokol | 2023-02-04 | Alojz Sokol | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Dødsfall 9. september', 'Kategori:Dødsfall i 1932', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Ungarn', 'Kategori:Personer fra Okres Brezno', 'Kategori:Ungarske sprintere'] | Alajos Szokolyi (født 19. juni 1871, død 9. september 1932) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen.
Szokolyi kom på delt tredjeplass i finalen på 100 meter med tiden 12,6 i OL 1896 i Athen sammen med amerikaneren Francis Lane. Thomas Burke fra USA vant og ble olympisk mester med tiden 12,0 foran Fritz Hoffmann fra Tyskland.
Szokolyi deltok også i trestegskonkurransen, han kom fjerdeplass med et hopp på 11,26.
| Alajos Szokolyi (født 19. juni 1871, død 9. september 1932) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen.
Szokolyi kom på delt tredjeplass i finalen på 100 meter med tiden 12,6 i OL 1896 i Athen sammen med amerikaneren Francis Lane. Thomas Burke fra USA vant og ble olympisk mester med tiden 12,0 foran Fritz Hoffmann fra Tyskland.
Szokolyi deltok også i trestegskonkurransen, han kom fjerdeplass med et hopp på 11,26.
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Bronse i friidrett, 800 meter Ungarn
== Eksterne lenker ==
(en) Alojz Sokol – Olympics.com
(en) Alojz Sokol – Olympic.org
(en) Alojz Sokol – Olympedia
(en) Alojz Sokol – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alojz Sokol – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Alojz Sokol – Track and Field Statistics | Alajos Szokolyi (født 19. juni 1871, død 9. | 199,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stamatios_Nikolopoulos | 2023-02-04 | Stamatios Nikolopoulos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Greske syklister', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i sykling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Hellas', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 1896'] | Stamatios Nikolopoulos (gresk: Σταμάτιος Νικολόπουλος] var en gresk syklist som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896.
Nikolopoulos kom på andreplass i sykling både på 333 meter og 2 kilometer sprint på bane under OL 1896 i Athen. Begge gangene bak Paul Masson fra Frankrike.
| Stamatios Nikolopoulos (gresk: Σταμάτιος Νικολόπουλος] var en gresk syklist som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896.
Nikolopoulos kom på andreplass i sykling både på 333 meter og 2 kilometer sprint på bane under OL 1896 i Athen. Begge gangene bak Paul Masson fra Frankrike.
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Sølv i sykling, 333 meter sprint
1896 Athen - Sølv i sykling, 2 kilometer sprint
== Eksterne lenker ==
(en) Stamatios Nikolopoulos – Olympics.com
(en) Stamatios Nikolopoulos – Olympic.org
(en) Stamatios Nikolopoulos – Olympedia
(en) Stamatios Nikolopoulos – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Stamatios Nikolopoulos – databaseOlympics.com (arkivert)
(gr) Stamatios Nikolopoulos – Hellas olympiske komité
(en) Stamatios Nikolopoulos – Cycling Archives | Stamatios Nikolopoulos (gresk: Σταμάτιος Νικολόπουλος] var en gresk syklist som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. | 199,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mengele_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Mengele (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Mengele kan vise til:
Josef Mengele, tysk nazist og lege
Mengele Zoo, en roman av Gert Nygårdshaug. | Mengele kan vise til:
Josef Mengele, tysk nazist og lege
Mengele Zoo, en roman av Gert Nygårdshaug. | Mengele kan vise til: | 199,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phnom_Krom | 2023-02-04 | Phnom Krom | ['Kategori:Angkor', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Templer'] | Phnom Krom (khmer: ប្រាសាទភ្នំក្រោម) er et fjelltempel i Angkor i Kambodsja. Tempelet ble bygd på slutten av det 9. århundre, under kong Yasovarman (889 AD-910). Det ligger 12 kilometer sørvest for Siem Reap og er en hinduistisk helligdom viet til Shiva, Vishnu og Brahma.
Rettet mot øst er templet er omgitt av en mur bygget av laterittblokker. Langs toppen av veggene går en gesims. Porter deler veggene på midten i hver av de fire himmelretningene. Rett innenfor østporten er fire små bygninger plassert i en nord-sør rad, muligens tidligere brukt som krematorium. Inne i veggene på nord og sør sidene er tre haller, nå rast sammen. Tempelets fokus er tre tårn, også på rekke fra nord til sør. De sitter øverst på en plattform som kan nås ved via sju trinns trapper. Det sørlige tårnet er dedikert til Brahma, det sentrale til Shiva, det i nord til Vishnu. De er bygget av sandstein; mye av utskjeringene og andre detaljer har gått tapt på grunn av erosjon.
Phnom Krom er den sørligste av tre fjelltempler bygget i Angkorregionen av kong Yasovarman. De to andre er Phnom Bakheng og Phnom Bok.
Åsen der Phnom Krom står er veldig steinete; lokale legender sier at bergartene ble eksponert av apegeneralen Hanuman under jakten på medisin i Ramayanaeposet. Området utenfor tempelet ved vestporten gir en spektakulær utsikt over Tonle Sap-sjøen. | Phnom Krom (khmer: ប្រាសាទភ្នំក្រោម) er et fjelltempel i Angkor i Kambodsja. Tempelet ble bygd på slutten av det 9. århundre, under kong Yasovarman (889 AD-910). Det ligger 12 kilometer sørvest for Siem Reap og er en hinduistisk helligdom viet til Shiva, Vishnu og Brahma.
Rettet mot øst er templet er omgitt av en mur bygget av laterittblokker. Langs toppen av veggene går en gesims. Porter deler veggene på midten i hver av de fire himmelretningene. Rett innenfor østporten er fire små bygninger plassert i en nord-sør rad, muligens tidligere brukt som krematorium. Inne i veggene på nord og sør sidene er tre haller, nå rast sammen. Tempelets fokus er tre tårn, også på rekke fra nord til sør. De sitter øverst på en plattform som kan nås ved via sju trinns trapper. Det sørlige tårnet er dedikert til Brahma, det sentrale til Shiva, det i nord til Vishnu. De er bygget av sandstein; mye av utskjeringene og andre detaljer har gått tapt på grunn av erosjon.
Phnom Krom er den sørligste av tre fjelltempler bygget i Angkorregionen av kong Yasovarman. De to andre er Phnom Bakheng og Phnom Bok.
Åsen der Phnom Krom står er veldig steinete; lokale legender sier at bergartene ble eksponert av apegeneralen Hanuman under jakten på medisin i Ramayanaeposet. Området utenfor tempelet ved vestporten gir en spektakulær utsikt over Tonle Sap-sjøen. | Phnom Krom (khmer: ប្រាសាទភ្នំក្រោម) er et fjelltempel i Angkor i Kambodsja. Tempelet ble bygd på slutten av det 9. | 199,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bod%C3%B8 | 2023-02-04 | Bodø | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bodø', 'Kategori:Byer grunnlagt i 1816', 'Kategori:Fergesteder i Nordland', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Nordland', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1838', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Bodø (lulesamisk: Bådåddjo; pitesamisk: Buvvda) er en by og kommune i landskapet Salten i Nordland fylke. Bodø er Nordlands største by og kommune målt etter antall innbyggere, og er administrasjonssenter i Nordland fylke.
I Nord-Norge har kun Tromsø kommune større folketall, mens Bodø er det mest folkerike byen/tettstedet i landsdelen. Byen Bodø har 42 662 innbyggere per 1. januar 2022 og er således kun såvidt større enn Nord-Norges nest største, Tromsø. Bodøregionen dekker kommunene Bodø, Gildeskål og Beiarn. Den hadde 53 257 innbyggere per 1. januar 2021, og er dermed Norges 15. mest befolkede byregion.
Bodø kommune ligger sentralt midt i fylket og ute ved kysten. Bodø er en del av landskapet og regionen Salten, som dekker ni kommuner. Fem av disse grenser til Bodø. Sørfold ligger nordøst for Bodø, Fauske grenser i øst, Saltdal ligger mot sørvest, mens Beiarn og Gildeskål grenser begge mot Bodøs sørlige kommunegrense. I nord har Bodø også en marin grense til Steigen over Folda. Den sentrale delen av kommunen ligger på Bodøhalvøya. Nord for denne ligger Kjerringøy, mens Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad ligger sør i kommunen. Disse har hvert sitt folkevalgte lokalstyre.
Bodøs historie strekker seg tilbake til steinalderen da stabile fiskefangster gjorde Saltstraumen til Bodøs eldste bosetning. Det som er indre by idag har vært strandområder. Da vannet trakk seg tilbake, ble de store flate områdene ytterst på Bodøhalvøya gradvis omgjort til dyrka mark. Det stabile fisket bidro til at Bodø fikk bystatus 20. mai 1816. Dette var for å skape en kjøpstad i nærheten av Lofoten, slik at fisken ikke måtte gå gjennom Bergen først, som foreløpig hadde et monopol på saltvannsfiskeriet. Først i 1860-årene, da sildefisket kom, ble Bodø en merkbar by på norgeskartet. Bodø ble gjenreist etter andre verdenskrig, og tettbebyggelsen har siden vokst betydelig utover det tradisjonelle sentrumsområdet. Det meste av boligbyggingen har siden 1960-årene funnet sted østover langs riksvei 80 og omkring ti kilometer østover fra sentrum. Her ligger blant annet bydelene Hunstad og Mørkved som har egne bydelssentra, men som ennå i stor grad har preg av forsteder eller sovebyer. Etter hvert har byen også vokst langs en akse nordover mot Kjerringøy, slik som tettstedsbebyggelsen i Skivika og Løpsmarka. Løding er Bodøs nest største tettsted, og ligger 15 kilometer øst for sentrum, innerst på halvøya Tverlandet.
I senere tid har Bodøs næringsliv blitt mindre basert på fiskeri, selv om det fortsatt er en viktig næring, og har gått mer over på forretningsrelaterte bedrifter og administrering. Bodø Næringsforum hadde i 2013 rundt 250 registrerte medlemsbedrifter. Blant de største arbeidsplassene er Nordland fylkeskommune, Nordlandssykehuset og Nord universitet. Bodø er også sete for en rekke nasjonale, regionale og lokale bedrifter innen offentlig og privat sektor, blant annet Statsforvalteren i Nordland, Nordland politidistrikt, Salten tingrett og Salten Brann IKS.
| Bodø (lulesamisk: Bådåddjo; pitesamisk: Buvvda) er en by og kommune i landskapet Salten i Nordland fylke. Bodø er Nordlands største by og kommune målt etter antall innbyggere, og er administrasjonssenter i Nordland fylke.
I Nord-Norge har kun Tromsø kommune større folketall, mens Bodø er det mest folkerike byen/tettstedet i landsdelen. Byen Bodø har 42 662 innbyggere per 1. januar 2022 og er således kun såvidt større enn Nord-Norges nest største, Tromsø. Bodøregionen dekker kommunene Bodø, Gildeskål og Beiarn. Den hadde 53 257 innbyggere per 1. januar 2021, og er dermed Norges 15. mest befolkede byregion.
Bodø kommune ligger sentralt midt i fylket og ute ved kysten. Bodø er en del av landskapet og regionen Salten, som dekker ni kommuner. Fem av disse grenser til Bodø. Sørfold ligger nordøst for Bodø, Fauske grenser i øst, Saltdal ligger mot sørvest, mens Beiarn og Gildeskål grenser begge mot Bodøs sørlige kommunegrense. I nord har Bodø også en marin grense til Steigen over Folda. Den sentrale delen av kommunen ligger på Bodøhalvøya. Nord for denne ligger Kjerringøy, mens Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad ligger sør i kommunen. Disse har hvert sitt folkevalgte lokalstyre.
Bodøs historie strekker seg tilbake til steinalderen da stabile fiskefangster gjorde Saltstraumen til Bodøs eldste bosetning. Det som er indre by idag har vært strandområder. Da vannet trakk seg tilbake, ble de store flate områdene ytterst på Bodøhalvøya gradvis omgjort til dyrka mark. Det stabile fisket bidro til at Bodø fikk bystatus 20. mai 1816. Dette var for å skape en kjøpstad i nærheten av Lofoten, slik at fisken ikke måtte gå gjennom Bergen først, som foreløpig hadde et monopol på saltvannsfiskeriet. Først i 1860-årene, da sildefisket kom, ble Bodø en merkbar by på norgeskartet. Bodø ble gjenreist etter andre verdenskrig, og tettbebyggelsen har siden vokst betydelig utover det tradisjonelle sentrumsområdet. Det meste av boligbyggingen har siden 1960-årene funnet sted østover langs riksvei 80 og omkring ti kilometer østover fra sentrum. Her ligger blant annet bydelene Hunstad og Mørkved som har egne bydelssentra, men som ennå i stor grad har preg av forsteder eller sovebyer. Etter hvert har byen også vokst langs en akse nordover mot Kjerringøy, slik som tettstedsbebyggelsen i Skivika og Løpsmarka. Løding er Bodøs nest største tettsted, og ligger 15 kilometer øst for sentrum, innerst på halvøya Tverlandet.
I senere tid har Bodøs næringsliv blitt mindre basert på fiskeri, selv om det fortsatt er en viktig næring, og har gått mer over på forretningsrelaterte bedrifter og administrering. Bodø Næringsforum hadde i 2013 rundt 250 registrerte medlemsbedrifter. Blant de største arbeidsplassene er Nordland fylkeskommune, Nordlandssykehuset og Nord universitet. Bodø er også sete for en rekke nasjonale, regionale og lokale bedrifter innen offentlig og privat sektor, blant annet Statsforvalteren i Nordland, Nordland politidistrikt, Salten tingrett og Salten Brann IKS.
== Navn og etymologi ==
Navnet Bodø dukket først opp i det 16. århundre som et len under lensherresetet Bodøgård, som ligger om lag tre kilometer sørøst for dagens sentrum, i Bodøsjøen bydel. Det gammelnorske navnet på denne gården var Bodin, som trolig er sammensatt av det gammelnorske boði «båe, undervannsskjær», etter båene i viken utenfor Bodøsjøen, som er gårdens nauststed, og vin, som kan oversettes med «havnegang, eller grasslette». I så fall betyr Bodin «grassletta ved båe-vika». Dette navnet, som ble uttalt «Bådin», med trykk på å-en og tonefall som i «Karin», utviklet seg i folkemålet til Bòddøya («Båddøya»). Bodø er en fordanskning av den formen. En annen etymologisk tolkning kan være at navnet kommer fra ordet Bodeiar, som betyr øya med boder. Øya kan i denne sammenheng tolkes som Bodøhalvøya, mens boder opprinnelig var synonymt med hus. Oversettelsen blir da den bebygde halvøya.
== Naturgitte forhold ==
=== Geografi ===
Bodø, som ligger ytterst på en halvøy ut mot Vestfjorden, har hatt en strategisk viktig posisjon innenfor fiskeriet og kystvirksomheten. Bodø har på den måten blitt et naturlig knutepunkt mellom havet og de omkringliggende grendene. Denne plasseringen bidro også til å gi Bodø kjøpstadrettigheter tidlige på attenhundretallet og var med på å gjøre Bodø til det viktige senteret byen er i dag.
Som resten av Nordland, dominerer fjorder og fjell kommunen, med flate og dyrkbare flater langs kyststripa, samt i daler skapt av isbreer fra siste istid. I nord avgrenses Bodø av Sørfolda, mens grensen i sør går langs fjellområdene sør for Saltenfjorden-Skjerstadfjorden, som også splitter kommunen geografisk i to deler. Innenfor kommunegrensene ligger også Misværfjorden og Misværdalen, som den sørlige enden på kommunen. Øst for byen deles Bodøhalvøya i to av Vatnvatnet, noe som har skapt en tilnærmet flat dal helt fra Hopen ved Tverlandet og nordover til Sørfjorden. Rett nordøst for Vatnvatnet ligger Heggmovatnet. Det største er Gjømmervatnet, sør i kommunen, mens det bynære Soløyvatnet er nest størst. Området rundt Soløyvatnet er preget av lange og skogkledde åser, som danner Bodømarka, som kan avgrenses mot Rønvik bydel i vest. Dette er et populært friluftsliv- og rekreasjonsområde. Saltstraumen, som er verdens sterkeste tidevannsstrøm, er sør i kommunen. Et kjent motiv er Saltstraumen bru med Børvasstindan i bakgrunnen. Bodø har også verdens tetteste populasjon av havørn.
=== Geologi ===
Bodøs geologiske underlag deles i grove trekk i to. Mesteparten av kommunen er dekt av metamorfe og magmatiske bergarter, mens vi finner unntakene helt øst på kommunens del av Bodøhalvøya, samt Landegode, Helligvær og de andre øyene i Vestfjorden. Her finner vi i stedet grunnfjell påvirket av den kaledonske fjellkjede, som en gang var en fjellkjede som oppsto ved fjellkjedefolding da Europa og Nord-Amerika kolliderte, for mer enn 400 millioner år siden. Disse to hovedgruppene av bergarter er de som dominerer norskekysten mellom Sogn og Fjordane i sør og Troms i nord.Mer detaljert består byen og Bodømarka i all hovedsak av glimmerskifer av kalk, mens vi lenger øst på halvøya finner sandstein, ryolitt og gneis, der vi også finner sistnevnte øst på Tverlandshalvøya Vestre Tverlandet, Saltstraumen og området sør for dette er preget av et større antall bergarter, der det er størst forekomst av gneis, granitt og kalkspat. Også Skjerstad kommunedel har et mangfoldig geologisk underlag, slik som er vanlig i nordlandsk innlandsterreng, og har bergartene gneis, sedimentære bergarter, kalkspat, granitt og kvartsdioritt. Nord i kommunen er kvartsitt og kalkglimmerskifer vanligst, mens Landegode og Helligvær består av ulike innslag av gneis, mens Bliksvær består av granitt.
=== Klima ===
Bodø har et subarktisk maritimt klima, og ligger rett nord for grensen til temperert klima. Klimaet er et av de mer sjeldnere klima, siden lignende klimaer kun finnes langs kysten i Nord-Europa og på sørsiden av Alaska. De fleste områdene med subarktisk klima ligger som oftest i en såpass lang avstand fra kysten at klimaet ikke blir påvirket av havstrømmer og lignende, gjerne mellom 50° og 70°N. Dette gir lange og kalde vintre, og korte, men varme somrer. Det spesielle subarktiske maritime klimaet gir mildere somre, og en vintertemperatur ikke langt under null grader slik at jordbruk er fysisk mulig i regionen på grunn av Golfstrømmen.
Bodø er kjent for sin sterke vind. Vinden kommer vanligvis fra vest og sørvest, før den treffer Bodø. Unntaket er om vinteren, da østavind dominerer rundt halvparten av årstiden. Fallvind er også et kjent fenomen ved de bratte fjellstupene rundt om i kommunen. Statistikk viser at det er mest vind i Bodø om høsten og vinteren, mens våren og sommeren er mer vindstille. Januar er den måneden med mest kuling og storm, mens juli måned er i motsatt ende av skalaen.
Bodø ligger nord for polarsirkelen og har midnattssol i perioden 30. mai til 12. juli, selv om hele solskiven er over horisonten ved midnatt i perioden 3. juni til 8. juli. Lyse netter, som er definert når solskiven er under 18 grader under horisonten, finnes i perioden 2. april til 10. september.
Bodø har offisielt ikke mørketid, men fjell sørvest for byen gjør at solen er borte i perioden 1. desember til 10. januar. De to sistnevnte datoene er anslått, og kan variere fra år til år. Grunnen til at Bodø har midnattssol, men ikke mørketid, er på grunn av lysbrytningen gjennom atmosfæren. Brytningen av sollyset sørger for at lyset bøyes. Selv om sola er under horisonten, vil den lyse på Bodø.
== Samfunn ==
=== Demografi ===
Bodø kommune hadde 53 135 innbyggere pr. 2. kvartal 2022 og et areal på 1 393 km², hvorav 83 km² er ferskvann. Dette gir en befolkningstetthet på 38 innbyggere per kvadratkilometer, noe som gjør Bodø til den fjerde tettest befolkede kommunen i Nordland. Tettstedet Bodø har 42 662 innbyggere pr. 2022 og er det største i Nord-Norge. Tettstedet Bodøs areal er på 14,84 km², som gir en befolkningstetthet på 2 854 innbyggere per kvadratkilometer. Blant Norges 50 største tettsteder er Bodø det åttende tettest befolkede tettstedet, etter Oslo, Tromsdalen, Trondheim og Tromsø.Befolkningen i tettbebyggelsen utgjør 91 % av kommunens innbyggertall. I tillegg til tettstedet Bodø finnes det to andre tettsteder i kommunen. Disse er Løding og Løpsmarka med henholdsvis 3 140 og 2 299 innbyggere pr. 1. januar 2022. Det tidligere administrasjonssenteret i Skjerstad kommune, Misvær, var inntil for få år siden også regnet som et tettsted med 232 innbyggere (2012).
==== Sentrumsoner ====
De fem sentrumssonene i tettstedet Bodø, bykjernen, Flatvoll, Stormyra, nord på Alstad og Mørkved bydelssenter, utgjør tilsammen 0,81 km², og har et innbyggertall på 2 084 personer, som gir en befolkningstetthet på 2 573 innbyggere per kvadratkilometer. Dette ligger rett over gjennomsnittet i tettstedet Bodø som helhet, men er langt under landsgjennomsnittet på befolkningstetthet i sentrumssoner. Der er snittet, per 2003, 3 548 innbyggere per kvadratkilometer, noe som betyr at Bodø sentrum og de andre sentrumssonene i liten grad har preg av stor boligbebyggelse, og at det meste av bebyggelsen finnes i bydelene. I de samme sentrumssonene er det registrert 1 091 bedrifter, med tilsammen 7 049 sysselsatte.
==== Pendling ====
Bodø har både buss- og jernbaneforbindelse til de omkringliggende kommunene, samt flyforbindelse til de norske storbyene og de fleste nordnorske lufthavnene. Dette gjør at Bodø egner seg både for inn- og utpendling og for forretningsreiser. De fleste som pendler inn i kommunen, kommer fra Fauske kommune. Videre følger Gildeskål, Meløy og Saltdal kommuner.
=== Bydeler og bylandskap ===
Bodø er delt inn i 14 bydeler. To av disse ligger i tettstedet Løpsmarka, men blir, på grunn av sin beliggenhet rett utenfor bygrensene, medregnet som byen. Bodø deles også inn i indre og ytre by. Det finnes to definisjoner. Ifølge den ene definisjonen deles Bodø inn i to større geografisk avskilte deler, kalt satellitter. Da blir den vestre satellitten hvor sentrum ligger, kalt indre by, mens den østlige satellitten kalt ytre by. I denne definisjonen regnes sentrum og de tre bydelene Vestbyen, Østbyen og Rønvik. Den andre definisjonen tar hensyn til hva som er forstadsområder, og hva som ikke er det. Slik blir Rønvik bydel ekskludert fra indre by, og tilhører i stedet ytre by.
Ytre by kan deles inn i tre enheter. Dette er ytre nord, ytre sør og ytre øst. Blir Rønvik medregnet i ytre by, regnes den til ytre nord, sammen med Skivika og Løpsmark bydel, som ligger i tettstedet Løpsmarka. Ytre sør består av Bodøsjøen, Alstad, Grønnåsen Øvre Hunstadmoen og Nedre Hunstadmoen bydeler, mens ytre øst er Hunstad, Mørkved og Støver bydeler. Disse skillene er skapt etter hvilken skolekrets ungdomsskolene bruker, for eksempel følger ytre øst grensene til Hunstad ungdomsskoles skolekrets. I Ytre sør er det Alstad ungdomsskole og Bodøsjøen barne- og ungdomsskole, mens i ytre nord ligger det tre barne- og ungdomsskoler. Indre by, uten Rønvik, har to barneskoler og én ungdomsskole.
=== Arkitektur ===
Mye av bebyggelsen i Bodø sentrum, Østbyen og Vestbyen består av 40-, 50- og 60-tallsbebyggelse, siden hele Bodø by måtte bygges opp igjen etter bombingen under andre verdenskrig. I bykjernen er det en blanding av rekkehus av tre, til murhus og til tietasjes høyblokker. I de østre sentrumsstrøkene består gatene av rekkehus, fra tre til fem etasjer, med små butikker og boliger over. Bygårdene begynner å dominere sentrum ved Bodø stasjon, som selv er et fredet murhus. Større butikkjeder finnes i strøket, og gågata fører med seg paviljonger, benker og over fem etasjes store bygårder. Vest for torget ligger Glasshuset og kjøpesenter som Koch og Glasshuspassasjen.
I bydelen Rønvika, som ble omgjort fra store jordbruksområder til boligfelt på under et tiår, har mye 70- og 80-tallsbebyggelse. Enda er ikke hele Rønvikjordene oppspist av boligene, og de sørøstre delene av bydelen domineres av terrassehus og blokker. På Vollen er det rekkehus og villaer, mens det lenger vestover er mer villastrøk, og enkelte leiligheter og rekkehus. På Reinsletta og i Myrvoll er det tidlig 60-tallsvillaer, men det bygges store blokker i nyere deler. Flatvoll har blitt et bydelssentrum med butikker og restauranter, mens Rønvikleira er industri-, havn- og jernbaneområder, selv om det også er innslag butikker, varehus og blokker. Omtrent hele Rønvika er trehus, unntatt Rønvikleira, som er mer moderne i stilen.
Stormyra er et bisentrum og drabantby, med varehus, kjøpesentrer og verksteder, der mye av arkitekturen i de vestlige strøkene er 90-talls, husene bygd enkle og praktiske, og mye i én eller to etasjer. I de østlige strøkene ligger mange moderne kjøpesentrer som er bygget eller oppusset det siste tiåret, og som har en moderne arkitektur, med glatt og plank veggdekke.
Grønnåsen bydel har mange rekkehus oppført på slutten av 1990-tallet eller tidlig 2000-tall. Bydelen er kjent for sine mange identiske hus i de østre strøkene, hvor det er rekkehus og villaer side om side. Alle hus har møner, er av tre og er bygget i sveitserstil.
Store deler av bydelen Hunstad har identiske hus, i fargene blå, hvit, gul, grønn og rød. Husene er av tre og har flate tak, og er kubeformet, med enkle anekser. Bygningene ble oppført midt på 1970-tallet. Lenger nord i bydelen er det rekkehus i en enklere 90-tallsarkitektur av tre, med enkelte villaer. På Mørkved og Støver er det for det meste eneboliger og rekkehus fra 90-tallet. I og rundt universitetsområdet, samt mange av de nyere nabolagene i disse bydelene har innslag av blokkbebyggelse.
=== Utdanning ===
Bodø er en av byene i Nord-Norge med lengst tradisjon innen høyere utdanning. Fra 1895 hadde byen et privat gymnas, som fra 1900 var offentlig. I 1920 ble det opprettet sykepleierutdanning i Bodø, og i 1951 fikk byen høyere utdanning for allmennlærere. Utdanningstilbudet ble betydelig økt fra 1970. Da ble distriktshøgskolen i Bodø åpnet med studietilbud innen økonomi/administrasjon, fiskerifag, og sosialarbeiderutdanning.
Høgskolesenteret i Nordland ble etablert i 1986 gjennom en sammenslåing av Nordland distriktshøgskole og siviløkonomutdanningen. Det endret navn til Høgskolen i Bodø i 1994 ved en ytterligere sammenslåing av lærerutdanningen. Den 1. januar 2011 fikk høgskolen universitetsstatus, og ble til Universitetet i Nordland (UiN). Den 1. januar 2016 ble det slått sammen med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag til Nord universitet, med hovedsete i Bodø.
I 1997 åpnet Politihøgskolen i Bodø, som har avdelinger i Oslo, Kongsvinger og Stavern. Politihøgskolen er lokalisert sammen med UiN, på Mørkved, omtrent 8 km utenfor Bodø sentrum.
Det finnes en privat skole i Bodø, St. Eystein katolske skole, som er den eneste katolske skolen i Salten, og den fjerde katolske skolen i Norge. Det er en barne- og ungdomsskole lokalisert i Vestbyen, rett ved St. Eysteins katolske kirke. Den øvrige utdannelsen i byen er drevet av kommune, fylke eller stat. I bydelen Bodøsjøen ligger Alberthaugen ungdomsskole for vanskeligstilt ungdom.
I 2021 var det tilsammen 6 248 elever i den offentlige grunnskolen i Bodø kommune.
De to fylkeskommunale videregående skolene i Bodø er Bodø og Bodin videregående skole.
=== Massemedia ===
Bodøs største er dagsavisa Avisa Nordland, som kommer seks dager i uka, og har hovedkontor i Sentrum Øst i Bodø, med eget trykkeri på Stormyra. Avisa er lokalavis for hele Salten, selv om mesteparten av nyhetene kommer fra Bodøregionen. Avisa Nordland, eller AN, ble stiftet 18. februar 2002 etter at Nordlands Framtid og Nordlandsposten ble slått sammen.
Andre aviser er månedsmagasinet Bodø Nu, som deles ut til alle husstander. Avisas viktigste inntektskilde er annonser. Bodø Nu gir også ut nettavisen bodonu.no. Nor´sia er ei avis for bydelene i Ytre nord og Nordstrand, og kommer ut hvert kvartal. Rønvikavisa har også blitt utgitt av Rønvik skole i de nordlige strøkene i bydelen Rønvika, under forskjellige navn.
NRK Nordlands hovedkvarter ligger i Bodø og har egne lokaler i sentrum. NRK Nordland har lokalsendinger på TV tre ganger per dag og radiosendinger flere ganger om dagen.
Radio 3 Bodø er den største lokalradioen i Bodø og også den eldste nåværende mediebedriften i byen. Radioen ble stiftet i 1997 etter at Radio 1 la ned sin lokalsatsing og Bodø var den første som forlot franchisekonseptet. Radio 3 Bodø eies delvis av Avisa Nordland og holder til i samme lokaler som avisen.
=== Offentlige etater og institusjoner ===
Bodø er sete for en rekke etater og institusjoner. Byen var tidligere hovedsete for Bodø politidistrikt (før 2002), og deretter for Salten politidistrikt (2002–2015). Siden 1. januar 2016 er det hovedsete for Nordland politidistrikt. Også Salten tingrett er lokalisert i Bodø som også har regelmessige rettssaker for Hålogaland lagmannsrett, med hovedsete i Tromsø. Det interkommunale selskapet Salten Brann IKS, som har ansvar for beredskaps-, forebyggings- og feiertjenesten i totalt ni kommuner, og med 24 brannstasjoner. Et annet interkommunalt selskap, som dekker de samme ni kommunene som Salten Brann IKS, er Iris Salten. Avfalls- og renovasjonsselskapet har sine fire administrasjoner lokalisert på Vikan, 16 kilometer øst for Bodø sentrum.
Som fylkets største by og fylkeshovedstad huser Bodø Fylkeshuset og Fylkesmannen i Nordland. Bodø domkirke har administrasjonen i Sør-Hålogaland bispedømme, i Den norske kirke. Bispedømmet ble opprettet i 1952, og dekker Nordland. Bodø har også nasjonale etater, der Luftfartstilsynet er mest kjent. Det arbeider 4.500 personer i Bodø kommune.
=== Helsevesen ===
Nordlandssykehuset HF har størstedelen av sin administrasjon lokalisert i det somatiske sykehuset, som går under navnet Nordlandssykehuset, i Bodø. Byens psykiatriske sykehus, Rønvik sykehus, ligger ved Langåsen i Rønvik bydel, rundt tre kilometer øst for sentrum.
Helse Nord RHF er Nord-Norge og Svalbards regionale helseforetak, og har sin administrasjon i Bodø. Helse Nord RHF er en av fire regionale helseforetak, eid av Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Nord eier de offentlige helseforetakene og sykehusene i Nord-Norge og Svalbard, samt Sykehusapotek Nord. Bodø huser også Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS, bedre kjent som Luftambulansetjenesten, som holder til i Jakhelln brygge.
Tilsammen er det 12 private og offentlige legesentre og legekontorer i Bodø, i tillegg til to andre utenfor bygrensene i Bodø kommune. Legevakta i Bodø, som ikke er medregnet i listen over legesentre og legekontorer, holder til i Bodø Spektrum to kilometer sørøst for sentrum. Et interkommunalt overgrepsmottak tjener de elleve nordlandskommunene Bodø, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Steigen, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Meløy, Værøy og Røst.
=== Kirker og religiøse forhold ===
Bodø domprosti er delt inn i åtte Sokn i Bodø kommune, Bodø, Bodin, Rønvik, Innstranden, Kjerringøy, Misvær, Skjerstad og Saltstraumen. I tillegg ligger Tverlandet kirke i Saltstraumen sokn. Hovedkirka for Bodø domprosti er Bodø domkirke, som også er hovedkirka for soknet Bodø og Sør-Hålogaland bispedømme.
I Vestbyen ligger St. Eysteins katolske kirke, som også har den private barne- og ungdomsskolen St. Eystein katolske skole. Kirka ligger i Tromsø katolske stift, og har ansvar for kommunene i Salten, i tillegg til kommunene Rødøy, Værøy og Røst.
Metodistkirken ble revet i 2006. På stedet ble det bygget et sjuetasjes leilighetskompleks hvor metodistene har eget seremonirom. Ved rivingen av kirka i 2006 hadde metodistene i Bodø kun 24 medlemmer.
Bodø Frikirke er ei kirke i bydelen Rønvika. Den har egen menighetsbarnehage, som flyttet inn i moderne lokaler på Flatvoll i 2011.
=== Forsvaret ===
Bodø har en sterk tilknytning til Forsvaret, og da spesielt til Luftforsvaret. Byen huser flere viktige nasjonale luftfartsinstitusjoner, slik som Luftfartstilsynet, som er Norges tilsynsmyndighet innen sivil luftfart. Bodø hovedflystasjon er Norges største militære flystasjon. Her finnes også 132 Luftving med 331 og 332 skvadroner, samt luftvernbataljon. Stasjonsgruppe Banak ved Lakselv lufthavn, Banak tilhører også luftvingen. Stasjonen har omtrentlig 800 tilsatte. Avinor har sin kontrollsentral for Midt- og Nord-Norge lokalisert ved den sivile lufthavnen, som også styrer transatlantiske og transpolare luftfartsbevegelse. Forsvarets operative hovedkvarter er å finne i kommunen og som har ansvar for å beskytte norske interesser og å planlegge militære operasjoner. I 2012 ble det vedtatt at også Luftforsvarets øverste ledelse og Generalinspektøren skal samlokaliseres med det operative hovedkvarteret. Bodin leir er forsvarets leir i Bodø, ved siden av hovedflystasjonen.
Ved Bodø videregående skole finnes den nasjonale flylinja, som er internasjonalt godkjent. Det er 36 studieplasser for Vg2 og Vg3, og søkerne kommer fra hele landet. Utdanningen finner sted ved luftforsvarsmuseet,
== Samferdsel ==
=== Veinett ===
Bodøs hovedinnfartsåre er riksvei 80, som kommer inn fra sørøst, og passerer tilsammen 11 av Bodøs bydeler. Riksveien, som har sitt vestlige endepunkt i Bodø (hvis du ser bort ifra fergeforbindelsene til Røst, Værøy og Moskenes, som medregnes i riksveiens rute), går som en tre- og firefeltsvei til Mørkved, for så og fortsette som tofeltsvei til den møter E6 og Fauske i østenden. Olav V gate mellom Bodø lufthavn og Bodøelvkrysset bærer også Rv80-skiltene. Hovedinnfartsåren fra nordøst er fylkesvei 834, Nordstrandveien, som passerer Løpsmark, Skivika og Rønvik bydeler, og møter Rv80 ved Stadiontunet. Denne veien er tofelts hele strekningen, som går til Kjerringøy. Ved Tverlandet går Fylkesvei 17, Kystriksveien av, og går parallelt med E6 sør til Trøndelag, Fv17 langs kysten og E6 langs Nordlandsbanen i Nordlands innland.
Andre viktige hovedveier er Hålogalandsgata, som er en ringvei, som går fra Stadiontunet og Rv80 i øst, og går vestover til Aspmyra, for så å gå nordvestover til det vestlige sentrum. Veien er tofelts, og de to kjøreretningsfilene er fysisk skilt. Ved Aspmyra går Fridtjof Nansens vei sørover, og møter Olav V gate, og strekningen Bodø lufthavn - sentrum går via de tre sistnevnte gatene. Rv80 har tre viktige parallellgater. Det er Bodøsjøveien i Alstad og Bodøsjøen bydeler, Hunstadveien i Hunstad bydel og Mørkvedveien i Mørkved bydel.
Ellers i kommunen går fylkesvei 812 fra Fv17 ved Saltstraumen, og langs Misværfjorden og gjennom Misværdalen, og over til Saltdal, hvor den møter E6. Fylkesvei 813 tar av Fv812, og går som eneste bilvei inn til Beiarn, mens fylkesvei 554 tar av Fv812 og går til Skjerstad og Breivik. Fylkesvei 571 går fra Kjerringøy til Tårnvika, Soløyvannsveien gjør som navnet tilsier, og går rundt Soløyvatnet, der deler av strekningen er Fv576, mens fylkesvei 580 går fra Fv17 og vestover langs Straumøya, til dens endepunkt på Seines. Herfra går det kommunal vei videre de 5,5 kilometerne til Hella.
=== Kollektivtransport ===
Bodøs kollektivtransport består i all hovedsak av bybuss, som dekker det meste av byen og forstedene Løpsmarka og Løding.
=== Jernbaneforbindelser ===
Bodø stasjon er endestasjon for Nordlandsbanen og ble åpnet av Kong Olav V den 7. juni 1962. Fra Bodø går det et dag- og et nattog til Trondheim, regiontog til Mosjøen fire ganger om dagen og lokaltog til Rognan.
I tillegg til Bodø stasjon har Nordlandsbanen Mørkved holdeplass i Mørkved bydel, og siden august 2015 Tverlandet holdeplass i Løding. Mørkved holdeplass ligger rett sør for universitetsområdet, cirka ti kilometer øst for Bodøs hovedjernbanetasjon.
=== Flyforbindelser ===
Bodø lufthavn ligger på Hernes, ytterst på Bodøhalvøya, og den sivile delen åpnet i 1952. Flyplassterminalen ligger 1,5 kilometer sørvest for Bodø sentrum. Bodø lufthavn betjener det tradisjonelle landskapet Salten, som utgjør Bodøregionen, i tillegg til å være en av Norges stamlufthavner. I 2011 ble Bodø lufthavn trafikkert av over 1,7 millioner passasjerer og 50 000 sivile flybevegelser. Fra Bodø har SAS ruter til Oslo, Trondheim og Tromsø, Norwegian flyr til Oslo, Tromsø og Trondheim, Widerøe flyr til Andenes, Bergen, Brønnøysund, Evenes, Leknes, Mo i Rana, Mosjøen, Narvik, Røst, Sandefjord, Sandnessjøen, Stokmarknes og Svolvær. Lufttransport har helikopterrute til Værøy.
=== Havnetrafikk ===
Bodø er et regionalt havneknutepunkt, både for gods- og passasjertrafikk. Bodø har hurtigbåtforbindelse til Bliksvær, Givær, Landegode, Helligvær, Steigen, Gildeskål, Svolvær og Sandnessjøen. Hurtigruta ankommer Bodø to ganger i døgnet, klokka 01:30 på sørgående skip og 12:30 på nordgående skip. Fergeforbindelsene fra Bodøterminalen går som riksvei 80, og har destinasjonene Røst, Værøy og Moskenes. Ellers er det fergeforbindelse over Mistfjorden mellom Festvåg og Misten, på fylkesvei 834 mot Kjerringøy som fra 2012 er betjent av en ferge med kapasitet på 50 personbiler.
== Politikk ==
=== Kommunepolitikk ===
Bodø bystyre og den kommunale administrasjonen holder til i Bodø rådhus. Servicetorgene i Bodø er bindeleddet mellom innbyggerne og kommunen, og har lokaler i Postgården i sentrum, Herredshuset i Rønvik bydel og kommunehuset i Misvær, i Skjerstad kommunedel.Bodø kommune bruker formannskapsmodellen hvor elleve av de totalt 39 medlemmene sitter i formannskapet. Fire av opposisjonsmedlemmene sitter i kontrollutvalget. De to bystyrekomiteene har tretten medlemmer hver, og er komité for levekår og komité for plan, næring og miljø. Bodø kommune er i tillegg delt inn i de fire kommunedelene Kjerringøy, Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad, som alle har egne lokale folkevalgte styrer. Ellers er det en rekke andre kommunale råd og utvalg i Bodø og kommunale foretak som Bodø Spektrum og Bodø havn.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
Bystyret i Bodø består av 39 representanter. Ved kommunestyrevalget 2019 var det 40 921 stemmeberettigede. Frammøte var 25 525 (62,4 %). Stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor.
==== Bodø bystyre 2015-2019 ====
Etter kommune- og fylkestingsvalget i 2015 ble Høyre, som fra før av hadde byens ordfører i Ole Henrik Hjartøy, største parti med 13 mandater. Hovedutfordrer Arbeiderpartiet fikk tolv seter i det nye bystyret. Dermed ble det de mindre sentrumspartier som kunne velge politisk side for byen de neste fire årene. Også MDG støtter Aps Ida Maria Pinnerød som ordfører, med Synne Bjørbæk fra Rødt som varaordfører. Flertallskoalisjonen bestående av Arbeiderpartiet, Rødt, SV, Senterpartiet og MDG fikk 20 bystyreseter, mot Høyre, FrP, Venstre og KrF sine 19.
Fra 2019 fortsatte Ida Pinnerød som ordfører, med et flertall bestående av Ap, SV, Sp, Miljøpartiet De Grønne Bodø (MDG) og Bodø Kristelig folkeparti (KrF). Disse partiene har seks medlemmer i formannskapet på elleve; her er Ap, Sp og MDG representert, SV og KrF har vararepresentater.
==== Fylkestingsvalget 2015 ====
==== Stortingsvalget 2013 ====
== Næringsliv ==
Historisk sett har fiskerinæringen vært sentral i Bodø bys utvikling. Det var sildefisket på slutten av 1800-tallet som fikk befolkningsveksten til å eksplodere, kun tiår etter at Finansdepartementet ville trekke tilbake bystatusen. Fra å være en småby med 200 innbyggere, ble Bodø en by med rundt 5 000 innbyggere på under 50 år.
Etter krigen ble Bodøs næringslivstilstand snudd mer eller mindre på hodet. Først kom Bodø hovedflystasjon, som per dags dato har over 800 tilsatte, og den private næringsvirksomheten har blitt forflyttet mer til servicenæringene. Bodø har en rekke arbeidsplasser innenfor offentlig sektor på grunn av sin rolle som regionsenter for Salten, fylkeshovedstad i Nordland som Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland samt innen høyere utdanning som Universitetet i Nordland og Politihøgskolen. Det er også stor sysselsetning blant de kommunale arbeidsplassene, slik som eksempelvis hos de 24 grunnskolene i kommunen. Helsevesenet har størst økning. Mellom 2009 og 2012 ble det registrert rundt 800 flere sysselsatte innenfor helsesektoren.
Bodø huser flere nasjonale og internasjonale bedrifter, som maskin- og utstyrselskapet Rapp Marine AS med hovedkvarter i Bodø og datterselskaper i Seattle (USA), Peterhead (Skottland( og fabrikk i Serbia. Flyselskapet Widerøe holder til på Langstranda, og avviklingsselskapet Stadssalg med hovedkontor i Bodø har virkeområde over hele landet. Selskapet med størst driftsinntekter i Nord-Norge er det regionale helseforetaket Helse Nord, som er størst i landsdelen og som er lokalisert i Bodø sentrum. Videre følger helseforetaket Nordlandssykehuset, som er underlagt Helse Nord. Det største private selskapet er flyselskapet Widerøe og dagligvarekjedenCoop Nordland.
Varehandelen er spredt i flere deler, der det er spesielt bykjernen og avlastningssentrumet på Stormyra som skiller seg ut som de to store handelssentra. I sentrum finnes byens over en kilometer lange hovedgate, Storgata, som nesten utelukkende består av varehandel og forretninger. Ellers er det sentrumspreg over de fleste kvartalene mellom Bankgata i øst, Rensåsgata i sør og Hålogalandsgata i vest, samt moloområdene vest for dette igjen. De siste årene har Stormyra sørøst for sentrum tatt en stor del av handelsmarkedet i Bodø med kjøpesentret City Nord. På Stormyra finnes også de større kjøpesentrene Trekanten og Bodø storsenter. I tillegg er det også etablert et handelssentrum i bydelene Mørkved og Hunstad..
Næringsvirksomheten er hovedsakelig spredt rundt om i Bodøs indre by, som i tillegg til bysentrumet inkluderer bydelene Østbyen, Vestbyen og Rønvik. Det største sammenhengende næringsområdet finnes på Rønvikleira og Burøya, begge i Rønvik bydel. Her finnes blant annet jernbanestasjonen med tilhørende godsterminal. Plasskrevende
varehandel, slik som eksempelvis Biltema og Bygger'n, er lokalisert på Rønvikleira. Det finnes også større kontorbygg, slik som Nord-Norges-administrasjonen til Statens vegvesen og Energihuset.
I de senere åre har Bodø hatt økning i turistnæringen, selv om Bodø fortsatt i stor grad er inngangsportal til resten av Nordland, og spesielt til Lofoten. Bodø hadde 17 anløp av cruiseskip i 2018, noe som var en økning på seks skip i forhold til 2017..
Bodø har flere kjente turistattraksjoner, som Saltstraumen og Kjerringøy. Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannsstrøm. Kjerringøy er en halvøy med rundt 400 innbyggere nord i kommunen, og er kjent for Kjerringøy Handelssted som hadde sin storhetstid på 1800-tallet og som også er knyttet til Knut Hamsuns liv og romaner.
== Historie ==
=== Fra forhistorisk tid til det attende århundre ===
Trygge og gode fangstmuligheter for fiskeri i Saltstraumen gjorde området bebodd for rundt 10 000 år siden. Helleristningene og boplassene i området er landets tredje eldste, og er fra steinalderen. En spesielt kjent helleristning ved Vågan er av en elg, og symboliserer et rikt dyreliv, og er datert til år 6 000 f.kr.. Musikkinstrumentet Brummeren er nesten 5 000 år gammel og anslås å være Norges eldste instrument.Bodøregionen var et lite bygdedistrikt i århundrene som fulgte, men det som senere skulle bli by, ble i 1663 det første poststedet i Nord-Norge. Til tidlig på 1700-tallet fungerte amtmennene, som også holdt til i området, som poståpnere, siden var prestene poståpnere i cirka hundre år.
=== Handelsbyen Bodø blir til ===
— Reiseskildring av Bodø, tidlig 1800-tall
Bodø lå under Danmark ved inngangen til det attende århundre. Da ble det vurdert om det skulle grunnlegges en ny handelsby for nordnorske fiskere, slik at ikke all fisken måtte gå gjennom Bergen, som hadde hatt et handelsmonopol på lofotfisken. I forslaget, som var under sterke protester fra bergenserne, var tre alternative lokasjoner oppe til debatt. Disse var Vågan, Brønnøy og Hundholmen, der sistnevnte var navnet på stedet som idag er Bodø sentrum. Bodø, eller Hundholmen, ble valgt i 1813. Begrunnensen var at stedet lå mer sentralt enn Brønnøy, samt at det var lettere tilgang på trevirke her enn i Vågan. Jens Rathke er å regne som den viktige bidragsyteren til realiseringen av Bodø by.Napoleonskrigene og Norges overdragelse fra Danmark til Sverige utsatte bygrunleggelsen. I 1814 tok biskop Mathias Bonsach Krogh opp: «Forslag til en Kjøpstæds Anlæggelse paa Bodøe i Nordlandene». Forslaget skapte store protester fra Bergen. Stortinget opprettet en kommisjon for å utrede saken. Protestene fra Bergen førte ikke fram og Stortinget stemte over saken i 1816. 50 representanter stemte for ny by og 6 imot. Forslaget om opprettelsen av Bodø ble sanksjonert av kongen 20. mai 1816.
Bodøs funksjon som handelssentrum var langt unna det ønskelige, og handelsmønsteret fortsatte i stor grad å gå mellom Lofoten og Bergen. Bodø hadde knappe 228 innbyggere ved folketellingen i 1855. Det store vendepunktet kom med en enorm oppsving i 1864, da vintersilda årlig kom til havområdene rundt Bodø. Fisket skapte ny økonomisk grunnlag for byen og Bodø vokste raskt. I 1870-årene var Bodø et av de områdene i Norge med størst økonomisk vekst. Da sildefisket avtok på 1880-tallet var det skapt såpass mange nye næringsvirksomheter som sikret fortsatt vekst. Rundt 1900 var det om lag 6 000 innbyggere i Bodø. Den eksplosjonsartede veksten i antall innbyggere stoppet opp rundt 1900, men i tiden mellom 1865 til 1900 hadde Bodø vokst fra å være Nord-Norges minste by til å bli tredje størst etter Tromsø og Narvik.
På slutten av 1800-tallet ble en rekke nye virksomheter etablert i byen, slik som forretningsbank, hermetikkfabrikker, skipsverft og dampskipsselskap. Ved overgangen til et nytt århundre hadde Bodø etablert seg som et handels- og kommunikasjonssentrum. Kommunikasjonsrollen ble befestet i 1904 da byen fikk ferdigstilt en molo og dampskipskai. Med opprettelsen av Saltens Dampskibsselskab fikk Bodø havn en nøkkelrolle i handelen i Salten-regionen. Nødvendige varer fra inn- og utland ble fraktet med Hurtigruta til Bodø, omlastet i Bodø og transportert lokalt via det lokale dampskipsselskapet.
I tiden mellom 1900 og 1940 fikk byen en stabil, men mer moderat vekst. Den økonomiske veksten var sentrert rundt bankvirksomhet, handel, transport og fiskeindustri.
=== Andre verdenskrig ===
Bodø var en av de norske byer som ble bombet under krigshandlingene i Norge. I mai 1940 ble Bodø utsatt for en rekke små bomberaid, men det var det store bombeangrepet 27. mai 1940 som la største delen av byen i grus. Under angrepet 27. mai ble det i løpet av timene fra 18.00 til 20.30 sluppet over 200 sprengbomber og mer enn 1000 brannbomber. I alt omkom 15 personer i angrepene. Bombeangrepet førte til at 420 hus ble ødelagt, derav 380 bolighus. Av byens cirka 6 300 innbyggere ble mer enn 3 700 husløse. Det nedbrente området utgjorde et område på ca. 900 × 400 meter. De husløse bodde hos slekt i distriktet og i provisorium som telt, sommerhytter eller uthus. Enkelte bodde under forhold som var uutholdelig i vintermånedene. Alt av kommunale kontorer, skoler, banker og nesten samtlige av byens serviceinstitusjoner ble lagt i ruiner, og sykehuset ble midlertidig satt ut av drift på grunn av skadene.
Sommeren 1940 startet det første arbeidet med å skaffe de husløse tak over hodet. Statlig lån finansierte brakker, men gjenreisningen ble heftet av nazistenes innblanding. Byreguleringen ble ikke vedtatt før i 1943. Nasjonalhjelpen fikk samme år tilbud fra Svenska Røde Korset om prefabrikkerte trehus. Alt av tømmer- og snekkerarbeid var ferdig og husene var klart til montering ved leveringen. Problemet med disse husene var at disse svenske estimatene ikke var tilpasset nordnorske forhold. Dårlig vær og mangel på fagfolk sinket arbeidet. Svenskenes gave sto for nesten all sivil boligbygging i krigsårene, og den akutte boligkrisen ble løst. Men gjenreisningen ble ikke ferdigstilt før sju år etter tyskernes tilbaketrekning.
=== Gjenreisning og etterkrigstid ===
Etter freden i 1945 startet gjenreisningsarbeidet i Bodø for fullt. Administrasjons- og butikkbygg var provisoriske brakker under krigen. I løpet av 1946 sto byggearbeidet i stampe. For å få fortgang i arbeidet, ble det oppnevnt en gjenreisningsnemnd. Denne nemnden var i virke til 1952, som da kan regnes som det «offisielle» sluttåret for gjenreisningen i byen. Kommunens siste gjenreisningsbygg ble ferdigstilt i 1959 med Rådhuset. Til tross for en treg start på boligbyggingen i 1945 hadde Bodø i 1950 like mange leiligheter som før bombingen i 1940.
=== Den kalde krigen 1950-1990 ===
I etterkrigstiden fikk Bodø en spesiell stilling under den kalde krigen mellom Vest-Europa og USA (Vestblokken) mot Sovjetunionen (Østblokken). Militærflyplassen i Bodø var et ledd i NATOs forsvarsstrategi. Bodø hovedflystasjon skulle ha rolle som framskutt flyplass i et eventuelt gjengjeldelsesangrep på Sovjetunionen. I perioden 1950–1955 ble flybasen bygget ut og huset hovedkvarteret for Luftkommando Nord-Norge. Jagerfly fra blant annet Bodø skulle i en eventuell krig angripe og åpne det sovjetiske luftforsvaret, slik at amerikanske strategiske bombefly kunne komme gjennom de sovjetiske luftforsvaret med sine atomvåpen.
Fra 1958 fram til 1974 ble installasjoner i Bodø bygd ut for å huse den øverste militære ledelsen i landsdelen. På Reitan utenfor Bodø ble det sprengt ut anlegg i fjellet, og i 1963 flyttet øverstkommanderende i Nord-Norge dit. Sjøforsvarskommando Nord-Norge ble også lagt i distriktet, og i 1971, da det hele ble integrert i et felles, integrert hovedkvarter for landsdelen – Forsvarskommando Nord-Norge – så ble denne også lagt i byen. I tillegg ble det sprengt ut en atomsikker flyhangar i fjell på den militære flyplassen. Anlegget fikk navnet Anlegg 96 Arkivert 26. november 2015 hos Wayback Machine., og sto ferdig desember 1960.
Flyplassen i Bodø kom i verdens søkelys i U2-affæren, da et amerikansk U-2 spionfly på tokt fra Pakistan til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen 1. mai 1960 og den daværende leder av Sovjetunionen Nikita Khrusjtsjov truet med å bombe Bodø.
=== Kommunesammenslåinger ===
Bodø omfatter idag de tidligere kommunene Kjerringøy, Bodin og Skjerstad. Kjerringøy ble skilt ut fra den tidligere kommunen Nordfold-Kjerringøy den 1. januar 1906. Den 1. januar 1964 ble Kjerringøy innlemmet i Bodin, sammen med deler av Skjerstad og Øyjordområdet i Sørfold kommune. Den 1. januar 1968 ble deretter Bodin innlemmet i Bodø.
Den 1. januar 2005 ble Skjerstad innlemmet i Bodø. Den tidligere kommunen fikk et servicetorg for å ivareta deres behov for kommunale tjenester, lokalisert til deres tidligere administrasjonssenter på Misvær.
=== Bodø i vekst ===
Bodø er en av byene i Norge som har hatt størst vekst siden 1990-tallet. I 2004 hadde Bodø en vekst på 691 personer. (Dette inkluderer ikke kommunesammenslåingen med Skjerstad). Bodø er også kjent som en utdanningsby med Nord universitet som har over 6000 studenter.
== Kultur ==
=== Europeisk Kulturhovedstad 2024 ===
I 2019 ble Bodø med regionen Nordland tildelt status som Europeisk kulturhovedstad i 2024. Det er første gang en by nord for polarsirkelen har fått denne statusen. Det er opprettet et interkommunalt selskap kalt Bodø2024 IKS, med Bodø kommune og Nordland fylkeskommune som likeverdige eiere..
=== Byvåpenet ===
Bodøs byvåpen er en gul sol på rød bakgrunn som symboliserer midnattssola. Det er tegnet av Hallvard Trætteberg, og ble vedtatt ved regjeringens resolusjon den 24. juli 1959. Symbolikken er at Bodø er den første byen nord for polarsirkelen og følgelig den sørligste byen i Norge med midnattssol.Bodø kommunes byvåpen ble sist modernisert i 2008, med klarere farger og et moderne tekstrekk, selv om selve våpenet fortsatt er det samme som fra 1959.Det var J.C. Koch og Oscar Thue som tok initiativet til å skaffe Bodø et byvåpen. Under en fiskeriutstilling sommeren 1889 tegnet Stadsingeniør Vetlesen bymerket som ble vedtatt av bystyret 14. august 1889. Dette bymerket ble ikke tatt i bruk før mellomkrigstiden, da førstearkivar Hallvard Trætteberg omtegnet de gamle skissene med farger i 1937.Siden bymerket var et detaljrikt maleri, var det vanskelig å bruke, og ble brukt som et symbol for ordføreren og formannskapet, selv om det ikke var offisielt godkjent. Det ble ofte brukt i forskjellige former da andre kopierte merket, og rundt 1900 hadde solen et ansikt.. Debatten om hvorvidt byen skulle ha et offisielt landskapsvåpen ble tatt opp igjen i 1930-årene, uten at det førte til noe.
Etter krigen og bombingen av byen ville bystyret ha en dekorasjon både på det nye rådhusets fasade og interiør, og Trætteberg ble utnevnt til oppgaven. Siden styret villa ha et enkelt våpen, uten at det gamle våpenet skulle bli helt glemt, foreslo Trætteberg ganske enkelt en gull sol på rød bakgrunn. Dette var fordi han selv ønsket at våpenet skulle ha én farge, ett metall og ett motiv.
=== Tusenårssted ===
Bodøs tusenårssted er Nyholmen skandse, som ligger ytterst på Burøya i bydelen Rønvik. Skansen består av tre anlegg, selve skansen (1810-1835), Nyholmen fyr (1873-1907) og Kystverkets bygninger (1875-).
Fortet var bygd for å beskytte Hundholmen, datidens navn på Bodø, for britiske krigsskip under Napoleonskrigene. Dette var ett av Nord-Norges to kystfort på den tiden, sammen med et i Hammerfest. Etter krigene, i 1835, ble fortet nedlagt, og forfalt sakte, men sikkert, til det ble oppbygd etter originale tegninger på 1960-tallet. Festningen drives idag av Nyholms Skandses Compagnie, og har tolv reproduserte og velfungerende kanoner.Nyholmen fyr er fyret like ved festningen, som ligger rett ved innseilingen til Bodø havnebasseng. Fyret ble opprettet i 1875 under navnet Bodø fyr. Fyret ble nedlagt i 1907 etter endringer i Bodø havn, og har siden blitt stående som et minnesmerke på Bodø. Fyret ble fredet i 1999 og ble overrakt til Fortidsminneforeningen i Nordland i 1987, som foreningens eneste eiendom i Nordland.
=== Språk og dialekt ===
Bodødialekten har utviklet seg fra det tradisjonelle saltenmålet, også kalt «bygdemålet», som er dialekten i distriktet rundt Bodø, men som har i moderne tid blitt sterkt påvirket av bokmål.
Bygdemålet, som er spesielt kjent for sine apokope former og palatalisererte uttale, er blitt mer og mer borte med tiden, og den tjukke l-en er blitt utskiftet med mer standard østnorsk uttalelse, der også. Til tross for dette er fortsatt Bodø kjent for apokope, siden Salten tradisjonelt har vært det stedet i Norge med størst grad av dette språklige fenomenet. For eksempel sir man «Æ skal kjøøp». Apokoperingen fører til at det blir lang lyd på vokalen, som er beskrevet som å synge på vokalen. Dette er en av grunnene til at utenforstående som skal etterligne bodødialekten får vanskeligheter i uttalelsen.
Bodødialekten er kjent for å bruke «æ», «dæ» og «mæ». Spørreordene er en blanding av bokmål og nynorsk, for så å bli blandet med de lokale dialekttrekkene. De fleste spørreord som begynner med hv- blir til k-. Slik blir det «ka», «kordan» og «kordan». De eneste spesielle spørreordene er «nårti» og «kati»(når-tid og hva-tid), som brukes synonymt med når. «Ka slags» brukes for «hva slags», og er et mer vanlig spørreord i Bodø enn Norge ellers.
Den lokale dialekten skiller mellom hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, selv om hunkjønnsartikkelen ei i noen grad har blitt mindre brukt, noe som er en nasjonal utvikling. Imidlertid bøyes hankjønns- og hunkjønnssubstantivene nesten likt, og eneste unntak er bestemt entall. Det er «en gutt», «den guttn», «flere gutta» og «alle guttan», mens det er «ei jente», «den jenta», «flere jenta» og «alle jentan». Intetkjønn bøyes «et hus», «det huse», «flere hus» og «alle husan».
Innen verbene blir infinitivsformen apokopert, slik som «å spille», som blir «å spill». Videre blir det «nå spilla æ», «igår spilla æ» og «æ har spilt». Både regelrette a- og e-verb får denne bøyningen. Nå-verb blir mer eller mindre bøyd på samme måte som bokmål.
=== Bibliotek ===
Det første biblioteket i Bodø ble åpnet 22. desember 1899. Dette ble finansiert ved innsamlede midler, mens bøkene kom fra Folkeskolen, Middelskolen og frøken Nærregaards leiebibliotek. Dette utgjorde til sammen 5700 bind. Den første bibliotekaren var Christian Lie, som tidligere hadde vært lærer. Biblioteket drift ble opprettholdt ved stønad fra Sparebanken og Brændevinssamlaget. Biblioteket flyttet til museet i 1903 og fikk først kommunal støtte i 1904.
I 1945 ble nazipropaganda fjernet, og beslaglagt litteratur returnert. I 1967 flytter biblioteket til Rådhuset, og de første fagutdannede bibliotekarer ble ansatt. En egen barneavdeling ble åpnet i 1972. I 1994 kom ny struktur i biblioteket, katalog og utlånssystemer på EDB. Fire år senere ble katalogen tilgjengelig på nettet. I 2003 ble det ombygging, og i 2011 startet byggingen av Stormen, hvor det nye biblioteket og litteraturhuset nå ligger.
=== Museer og kunstgallerier ===
Bodø har et variert utvalg av museer, der den lokale kulturen og historien står sentralt i mange. Mest kjent er Norsk Luftfartsmuseum. Vitensenteret består av Luftforsvarsmuseet og et museum for sivil luftfart. Museet er lokalisert på Stormyra, der blant annet også Bodø krigshistoriske museum holder til. Nordlandsmuseet har utstillinger om kystkultur, samisk kultur, vikingkultur og en utstilling om Bodøs byhistorie.Saltstraumen Museum, som ligger ved tidevannsstrømmen Saltstraumen har en sommeråpen utstilling om strømmen, bygda og deres historie, i tillegg til flere forestillinger og rollespill. Området rundt Saltstraumen har de eldste arkeologiske funnene etter bosetning i Bodø, som kan dateres tilbake til eldre steinalder.
Kjerringøy handelssted er Norges best bevarte handelssted og ligger 50 minutter nord for Bodø sentrum med bil. Handelsstedet er fra slutten av 1700-tallet. Kjerringøy var en periode det rikeste handelsstedet i Nordland, takket være handelen og overnattingstilbudet med og for lofotfiskerne. Stedet er også kjent fra filmer som Telegrafisten og Jeg er Dina, samt TV-serien Benoni og Rosa.
Galleri Bodøgaard er Bodøs mest kjente galleri, med kulturhistorisk samling fra distriktet, ikonsamling og stor samling av nordnorske kunstnere.
=== Kulturminner ===
I Bodø er det registrert 665 kulturminner. Enkelte er datert tilbake til eldre steinalder. Mange av disse er automatisk fredet da de er fra tiden før reformasjonen. Andre er fredet på grunn av sin kulturhistoriske verdi, slik som kirker og bygg som ikke ble bombet under den andre verdenskrigen.
Av Bodøs eldste bygg finner vi flere båtstøanlegg, som tilsammen teller seks stykker på fredningslista. På den finner vi også 18 gårdstun, to skipsfunn og et sjeldent ringformet tunanlegg, alle spredd over en stor historisk epoke helt fram til vår tid.
Av andre eldre bygg i kommunen er Bodø prestegård (reist i 1510) som er Norges eldste trebygning nord for Trondheim og Kjerringøy handelssted. Bygg innenfor Bodøs daværende grenser, som sto tilnærmet i god stand etter det tyske bombeangrepet i mai 1940, inkluderer Nordlandsmuseet og Bodø tollkammer. Av nyere bygg som står på Riksantikvarens lister er de mest kjente stasjonsbygningen i Bodø, Bodø domkirke og Bodin kirkested, som har historie tilbake til henholdsvis 1961, 1956 og 1240. Andre bygg som er fredet er de to fyrtårnene ved Nyholmen og Landegode, en villa på Reinsletta og Bodø hovedflystasjon.
=== Musikk og musikkfestivaler ===
Bodø Kulturhus KF er et kommunalt foretak som blant annet eier og driver Bodø kulturhus. Kulturhuset har årlig rundt 70 000 besøkende fordelt på over 250 arrangementer. I tillegg til egen administrasjon huser også Bodø Kulturhus Nordnorsk Opera og Bodø Sinfonietta og Nordnorsk Symfoniorkester som alle er en del av Nordnorsk Opera og Symfoniorkester.
Av musikkinstitusjoner kan Hovedscenen Sinus og Kulturhuset Gimle nevnes, som har eksistert i Bodø siden 1980-tallet. På disse scenene arrangeres det jevnlig konserter i regi av blant annet Ad Lib, Bodø Bluesklubb, X Rockeklubb, Bodø Metal Klubb og Klubb Nødutgang. Sinus alene har mellom 150 og 200 konserter i året. X Rockeklubb er utgiver av musikkmagasinet Feedback.
Bodø har også en rekke musikkfestivaler som arrangeres hvert år, blant annet Nordland Musikkfestuke som sammen med Parkenfestivalen er de to mest kjente musikkfestivalene i Bodø,. Musikkfestuka er spesielt kjent for sine ulike lokasjoner på konsertene, slik som på byfjellet Keiservarden og Nyholmen. Bodø Hardcore Festival arrangeres hver høst eller vinter, mens Nødutgangfestivalen arrangeres hver sommer. Bodø Internasjonale Orgelfestival er holdes hver vår, og som ble arrangert for første gang i 2002.
== Sport ==
Bodøs mest kjente idrettsklubb er Fotballklubben Bodø/Glimt, som i flere år har vært i 1. divisjon. Også Bodøs damefotball har markert seg nasjonalt, der IK Grand Bodø har spilt 11 sesonger i Toppserien. Innen håndball er Bodø Håndballklubbs herrelag i øverste divisjon. Tidligere har I.K. Junkeren deltatt i eliteserien i håndball for kvinnerBlant aldersbestemte klasser har ungdommer markert seg innen blant annet klatring, orientering, judo og cheerleading, der samtlige har representanter som har vunnet NM-gull innen sine grener. Det er også betydelig aktivitet innen langrenn, sykling og turn, med henholdsvis tre, én og to aktive klubber. Det internasjonale sykkelrittet Arctic Race of Norway 2013, som da ble arrangert for første gang, hadde åpningsetappe i Bodø. NM i buldring ble arrangert i Bodø i 2013, mens Norgesmesterskapet på ski 2012 del 2 ble arrangert i nabobyen Fauske, der Bodø kommune samarbeidet med Fauske kommune om arrangementet.
=== Bodøs største idrettsanlegg ===
Bodø Spektrum er Bodøs største innendørs idrettsanlegg. Hallen har et areal på 12 600 m²
og benyttes av om lag 250 000 i året. Bodøhallen i Spektrum er hjemmebanen til Bodø Håndballklubb, og ligger i den nyeste delen av Spektrum. Hallen tar opp mot 2 000 tilskuere.Aspmyra stadion er Bodøs hovedfotballbane og hjemmebanen til FK Bodø/Glimt. Fotballstadionet ble bygd i 1964 og ble ombygd i 2001 for å møte UEFAs krav for Europacupspill. Fotballbanen er av kunstgress, og hadde tidligere 400 meters løpebane. Stadionets kapasitet er 7 400. Det er Bodø kommune som eier idrettsanlegget som drives av Bodø/Glimt.Mørkvedlia Idrettspark ligger i Mørkvedlia i Mørkved bydel. Første del sto ferdig i 1991. Mørkvedhallen har to idrettshaller, der begge er tilegnet ballspill. Utendørs er det komplett friidrettsarena med 400 løpebane og utstyr for høyde, lengde, diskos og spyd. Rett sør for arenaen ligger en kunstgressbane for ellevefotball med tribuner under tak, og lenger bort en mindre grusbane. I et eget bygg ligger svømmehallen Mørkvedbadet og treningsstudioet Stamina HOT. Idrettsparken var ment til å dekke bydelene Hunstad, Mørkved og Støver, samt studenter ved Bodin vgs og Universitetet i Nordland.
== Kjente personer fra Bodø ==
Bodø har med sine vel 50 000 innbyggere en rekke kjente kulturpersonligheter. Visesangeren Halvdan Sivertsen blir gjerne sett på som den typiske bodøværing,og har lenge vært kultur-Bodøs ansikt. Den andre kjente visesangeren fra byen er Terje Nilsen. Yngre musikere har også markert seg, som brødreparet Magnus og Erik Eliassen, som utgjør duoen Sirkus Eliassen. Under Spellemannprisen 2012 fikk de prisen for årets hit, etter at «Æ vil bare dans» var 28 uker på VG-lista. Bodø er også kjent for jazz og har vært oppvekststed for brødene Tore og Roger Johansen.
TV-underholdning er også en bransje flere bodøværinger har markert seg i, blant annet den tidligere Melodi Grand Prix-generalen Per Sundnes. Maria Bodøgaard har også markert seg. Innen kunsten er det mange Bodøkunstnere som har brukt den lokale naturen som inspirasjon, som eksempelvis Oscar Bodøgaard.
== Vennskapsbyer og internasjonale forbindelser ==
Vennskapsbyordningen er et prosjekt for å knytte internasjonale bånd mellom byer med noenlunde lik befolkning, næringsliv og historie. Bodø har fire vennskapsbyer. Disse er Jönköping i Sverige, Svendborg i Danmark, Kuopio i Finland og Vyborg i Russland.Bodø kommune har hatt Vyborg i Russland som vennskapsby siden 1990. Dette er en del av Nordland fylkeskommunes samarbeidsavtale med Leningrad fylke fra 1987. Avtalen med Vyborg legger stor vekt på næringssamarbeid. Det er i alt syv kommuner i Nordland som har vennskapskommune i Leningrad fylke.Bodø deltok også i prosjektet Nordic-Russian Green Growth Arena (NARFU) 2011-2013 hvor deltakerne formidlet erfaringer knyttet til bærekraftig og miljøvennlig utvikling i nordområdene med et spesielt engasjement for å bedre klimaforurensningene i det nordvestlige Russland. Bodø har også, på grunn av Bodø hovedflystasjon, hatt kontakt med flystasjonen North Weald i Epping Forest, siden deler norsk luftforsvar var stasjonert her under andre verdenskrig.
Internasjonal uke i Bodø er ei uke med ulike tiltak for å formidle om internasjonale utfordringer. Ukas mål er blant annet å gi økt kunnskap og forståelse for FNs bærekraftsmål og øke intrnasjonal forståelse gjennom kulturell mangfold.
== Se også ==
Bodøsaken
== Merknader ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Yngvar Nielsen, Bodösagen, fremstillet paa grundlag af officielle og private aktstykker (1897)
Eirin Holberg og Alan Hutchinson, Lenge før byen, Bodøs historie bind 1. Tapir Akademisk Forlag, 2009. ISBN 978-82-519-2321-7
Axel Coldevin, Bodø by 1816-1966
Kjetil Skogrand, Norsk forsvarshistorie, bind 4,
Nordlandsmuseet, Byen Vårres
Turid Følling Eilertsen, Bodin kirke 750 år, ISBN 82-90412-82-7
Ulike byvandringer og hefter i regi av Nordlandsmuseet
== Litteratur ==
Coldevin, Axel (1937). Bodø bys historie. Bodø kommune.
På tur i Bodø. Bodø og omegns turistforening. 1996. ISBN 8299071151.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bodø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bodø – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bodø i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Bodø - Statistisk sentralbyrå
(no) Velkommen til Bodø og Salten - visitbodo.no
(no) Bodø - Visit Norway
(no) Bodøregionen i vinden
(no) Visit Bodø - Saltstraumen
(no) Eventyrlige Kjerringøy - nordnorge.com
(en) Bodø hos Wikivoyage | Bode er en elv i Sachsen-Anhalt i Tyskland og en av sideelvene til Saale fra venstre med en lengde på 140 kilometer. Elven har sitt utspring i fjellet Harz og renner gjennom byene Quedlinburg, Oschersleben, Egeln og Staßfurt før den munner ut i Saale nær Bernburg. | 199,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georgios_Kolettis | 2023-02-04 | Georgios Kolettis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Hellas under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Greske syklister', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i sykling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Hellas', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 1896'] | Georgios Kolettis (gresk: Γεώργιος Κωλέττης) var en gresk syklist som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896.
Kolettis kom på andreplass i sykling 100 kilometer bak Léon Flameng fra Frankrike under OL 1896 i Athen. Det var kun de to som fullførte, når Flameng passerte målstreken etter 300 runder hadde Kolettis elleve runder igjen.
Han deltok også på 10 kilometer men brøt konkonkurranse etter cirka 7 kilometer etter en kollisjon med sin landsmann Aristidis Konstantinidis.
| Georgios Kolettis (gresk: Γεώργιος Κωλέττης) var en gresk syklist som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896.
Kolettis kom på andreplass i sykling 100 kilometer bak Léon Flameng fra Frankrike under OL 1896 i Athen. Det var kun de to som fullførte, når Flameng passerte målstreken etter 300 runder hadde Kolettis elleve runder igjen.
Han deltok også på 10 kilometer men brøt konkonkurranse etter cirka 7 kilometer etter en kollisjon med sin landsmann Aristidis Konstantinidis.
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Sølv i sykling, 100 kilometer
== Eksterne lenker ==
(en) Georgios Kolettis – Olympics.com
(en) Georgios Kolettis – Olympic.org
(en) Georgios Kolettis – Olympedia
(en) Georgios Kolettis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Georgios Kolettis – databaseOlympics.com (arkivert)
(gr) Georgios Kolettis – Hellas olympiske komité
(en) Georgios Kolettis – Cycling Archives | Georgios Kolettis (gresk: Γεώργιος Κωλέττης) var en gresk syklist som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. | 199,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breitach | 2023-02-04 | Breitach | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Donaus vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Bayern', 'Kategori:Elver i Vorarlberg'] | Breitach er en elv i Allgäu-Alpene i Vorarlberg i Østerrike og Bayern i Tyskland, og den sydvestlige (venstre) kildeelven til Iller.
Elven har sitt utspring i Baad, som er en del av Mittelberg i Kleinwalsertal der flere mindre elver renner sammen. Elven renner videre herfra og nordvestover gjennom dalen, og i tidligere tider ga den navn til Breitachtal. Ved Walserschanze renner elven inn i Tyskland og gjennom den smale Breitachklamm hvor den møter Starzlach fra vest. Ved Illerursprung i Oberstdorf danner den elven Iller sammen med Stillach og Trettach som renner videre inn i Donau ved Ulm.
| Breitach er en elv i Allgäu-Alpene i Vorarlberg i Østerrike og Bayern i Tyskland, og den sydvestlige (venstre) kildeelven til Iller.
Elven har sitt utspring i Baad, som er en del av Mittelberg i Kleinwalsertal der flere mindre elver renner sammen. Elven renner videre herfra og nordvestover gjennom dalen, og i tidligere tider ga den navn til Breitachtal. Ved Walserschanze renner elven inn i Tyskland og gjennom den smale Breitachklamm hvor den møter Starzlach fra vest. Ved Illerursprung i Oberstdorf danner den elven Iller sammen med Stillach og Trettach som renner videre inn i Donau ved Ulm.
== Eksterne lenker ==
(en) Breitach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Breitach er en elv i Allgäu-Alpene i Vorarlberg i Østerrike og Bayern i Tyskland, og den sydvestlige (venstre) kildeelven til Iller. | 199,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gaoling | 2023-02-04 | Gaoling | ['Kategori:109°Ø', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Distrikter i Shaanxi'] | Gaoling (forenklet kinesisk: 高陵区; tradisjonell kinesisk: 高陵區; pinyin: Gāolíng Qū), tidligere et fylke (高陵县; Gāolíng Xiàn) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 230 733 innbyggere i 1999.
| Gaoling (forenklet kinesisk: 高陵区; tradisjonell kinesisk: 高陵區; pinyin: Gāolíng Qū), tidligere et fylke (高陵县; Gāolíng Xiàn) er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 230 733 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Det østlige Wei-brostedet (Dong Wei qiao yizhi, 东渭桥遗址) fra Tangdynastiets tid og Zhaohuipagoden (Zhaohui ta, 昭慧塔), også fra Tangtiden, er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side Arkivert 23. august 2009 hos Wayback Machine.
Dong Wei qiao yizhi
Dong Wei qiao yizhi | thumb| | 199,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rge_Brende | 2023-02-04 | Børge Brende | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Høyre-politikere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Høyre-statsråder', 'Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske miljøvernministre', 'Kategori:Norske næringsministre', 'Kategori:Norske statsråder etter 1945', 'Kategori:Norske utenriksministre', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Norges Røde Kors', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Bondevik II', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Solberg', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1997–2001', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2001–2005', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2005–2009', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Sør-Trøndelag', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre', 'Kategori:Unge Høyres ledelse'] | Børge Brende (født 25. september 1965 i Odda) er president for Verdens økonomiske forum og tidligere politiker for Høyre. Han kommer fra Trondheim. Brende var stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag 1997–2009, miljøvernminister 2001–2004, nærings- og handelsminister 2004–2005 og utenriksminister 2013–2017.
Brende hadde permisjon fra vervet som stortingsrepresentant for å være direktør i Verdens økonomiske forum 2008–2009. Han var deretter generalsekretær i Norges Røde Kors 2009–2011 og administrerende direktør i Verdens økonomiske forum 2011–2013.
Fra og med 20. oktober 2017 er Brende leder av Verdens økonomiske forum med hovedsete i Genève. Brende er fra 2018 også styremedlem i Harvard University sitt International Negotiation Program og Bilderberg-gruppen.
| Børge Brende (født 25. september 1965 i Odda) er president for Verdens økonomiske forum og tidligere politiker for Høyre. Han kommer fra Trondheim. Brende var stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag 1997–2009, miljøvernminister 2001–2004, nærings- og handelsminister 2004–2005 og utenriksminister 2013–2017.
Brende hadde permisjon fra vervet som stortingsrepresentant for å være direktør i Verdens økonomiske forum 2008–2009. Han var deretter generalsekretær i Norges Røde Kors 2009–2011 og administrerende direktør i Verdens økonomiske forum 2011–2013.
Fra og med 20. oktober 2017 er Brende leder av Verdens økonomiske forum med hovedsete i Genève. Brende er fra 2018 også styremedlem i Harvard University sitt International Negotiation Program og Bilderberg-gruppen.
== Familie, oppvekst og utdannelse ==
Han er sønn av ingeniør Knut Brende (1939–2022) og husøkonom Kari Wesche (1943–2004). Børge Brende ble født i Odda, ettersom faren var anleggsingeniør i Røldal, men familien flyttet til Trondheim da gutten var et par år gammel. Han vokste opp på Nardo. Allerede i 10–11-årsalderen leste han flere aviser fast. Han gikk Nardo barneskole og Singsaker ungdomsskole, og 15 år gammel dro han til USA som utvekslingselev.
Brende deltok fra ung alder i arbeidet i familiebedriften Brende-entreprenør AS. Han var økonomisjef i firmaet 1990–1992.
Brende er cand.mag. med mellomfag i historie og grunnfag i sosialøkonomi og rettsvitenskap fra NTNU fra 1997.
== Politisk og humanitært arbeid ==
Brende meldte seg inn i Unge Høyre som 14-åring, og gjorde tidlig inntrykk på blant andre Marvin Wiseth. Brende var politisk sekretær i Unge Høyre i 1985, 1. viseformann 1986–1988 og formann 1988–1990. Han var politisk rådgiver for Høyre-formann Rolf Presthus og Høyres stortingsgruppe 1986–1987. Han arbeidet også en tid som politisk journalist i Aftenposten under Egil Sundar.Han var nestleder i Europabevegelsen 1991–1992 og kommunalråd og gruppeleder i Trondheim bystyre og formannskap 1992–1997.
I 1994 kom han tilbake til rikspolitikken igjen for fullt, og Brende var 1. nestleder i Høyre 1994–1998. Han ble innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag i 1997 og gjenvalgt i 2001 og 2005. Før dette hadde han vært vararepresentant i et par perioder. Brende var medlem av Stortingets finanskomité 1997–2001 og 1. nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité 2005–2008. I Kjell Magne Bondeviks andre regjering var Brende miljøvernminister 2001–2004 og nærings- og handelsminister 2004–2005.
Det vakte debatt da Brende fikk permisjon fra Stortinget for å tiltre Verdens økonomiske forum i 2007, ettersom det normalt ikke gis permisjon fra vervet som stortingsrepresentant. Han var direktør med spesielt ansvar for regionale samlinger og regjeringer. Sommeren 2009 tiltrådte han som generalsekretær i Norges Røde Kors. Brende ledet Røde Kors' utplassering av et norsk feltsykehus og aksjon i Haiti etter det største jordskjelvet i regionen på over 200 år, 12. januar 2010. Fra 2009 var Brende også styreleder i Mesta. I mars 2011 gikk han over til stilling som administrerende direktør i Verdens økonomiske forum.Han har også vært styremedlem i Afghanistanhjelpen, leder av PD Burma (internasjonalt parlamentarikernettverk for å fremme demokrati i Burma), og var leder av FNs kommisjon for bærekraftig utvikling i perioden 2003–2004. Brende har tidligere vært nestleder i China Council, et rådgivende organ for den kinesiske regjering i miljøspørsmål. I årsskiftet 2005/2006 ble Brende nevnt som en mulig etterfølger etter partileder Erna Solberg av Jens Petter Ekornes og Anne Kathrine Slungård. Brende avviste problemstillingen.Fra 16. oktober 2013 til 20. oktober 2017 var Brende utenriksminister i Erna Solbergs regjering.
I september 2017 ble Brende utnevnt til president i Verdens økonomiske forum.
== Utmerkelser ==
Han ble tildelt storkorset av både Republikken Italias fortjenstorden og Føniksordenen i 2004, og i 2005 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I tillegg ble Brende i 2018 tildelt Den aztekiske ørns orden av Mexico og storkorset av San Carlos-ordenen av Colombia. Av andre priser er han blant annet tildelt Årets Fjellgeit i 2002, Årets Markapris fra Norges Naturvernforbund i 2003, Biomangfoldprisen i 2003 og Sustainability Now-prisen fra Emisoft i 2009. Han ble tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016 i 2016 da han var utenriksminister.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Børge Brende – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Børge Brende på Internet Movie Database
Børge Brende på Twitter
(no) Børge Brende hos Stortinget
(no) Børge Brende hos Norsk senter for forskningsdata | Brend er en elv i Unterfranken i Bayern i Tyskland og en av sideelvene til Fränkische Saale fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven ligger i landkreis Rhön-Grabfeld og har sitt utspring i Oberweißenbrunn, som er en del av byen Bischofsheim. | 199,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brenz | 2023-02-04 | Brenz | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Elver i Bayern', 'Kategori:Sideelver til Donau'] | Brenz er en elv i Baden-Württemberg og Bayern i Tyskland og er en av sideelvene til Donau fra venstre. Elven har sitt utspring ved byen Königsbronn og renner 55 kilometer før den munner ut i Donau ved Lauingen, et par kilometer vest for Dillingen. Elven renner for øvrig gjennom byene Königsbronn, Heidenheim, Giengen og Lauingen. | Brenz er en elv i Baden-Württemberg og Bayern i Tyskland og er en av sideelvene til Donau fra venstre. Elven har sitt utspring ved byen Königsbronn og renner 55 kilometer før den munner ut i Donau ved Lauingen, et par kilometer vest for Dillingen. Elven renner for øvrig gjennom byene Königsbronn, Heidenheim, Giengen og Lauingen. | Brenz er en elv i Baden-Württemberg og Bayern i Tyskland og er en av sideelvene til Donau fra venstre. Elven har sitt utspring ved byen Königsbronn og renner 55 kilometer før den munner ut i Donau ved Lauingen, et par kilometer vest for Dillingen. | 199,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Catch_(snusmerke) | 2023-02-04 | Catch (snusmerke) | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Snusmerker'] | Catch er et snusmerke (kun white portion) som produseres og markedsføres av Swedish Match. Catch ble for første gang lansert på det svenske markedet i 1984. Dette var det første snusmerket tilsatt smak. Siden har det blitt utviklet en rekke varianter.
Sommeren 2008 ble all snus i white-portion format hos Swedish Match lagt i et såkalt stjerneformet mønster i snusboksen.Høsten 2008 fikk samtlige Catch varianter nytt design. Dette for å skape fornyelse.Vinteren 2009 lanserte Swedish Match Catch Collection, som består av variantene Chill (mint/vanilla), Fresh (peppermint), Still (violet/licorice) og Cozy (cardamom/cinnamon). Fire ganger i løpet av året bytter snusmerket mellom de fire smakene, noe som vil si at det skiftes smak omtrent hvert kvartal.
| Catch er et snusmerke (kun white portion) som produseres og markedsføres av Swedish Match. Catch ble for første gang lansert på det svenske markedet i 1984. Dette var det første snusmerket tilsatt smak. Siden har det blitt utviklet en rekke varianter.
Sommeren 2008 ble all snus i white-portion format hos Swedish Match lagt i et såkalt stjerneformet mønster i snusboksen.Høsten 2008 fikk samtlige Catch varianter nytt design. Dette for å skape fornyelse.Vinteren 2009 lanserte Swedish Match Catch Collection, som består av variantene Chill (mint/vanilla), Fresh (peppermint), Still (violet/licorice) og Cozy (cardamom/cinnamon). Fire ganger i løpet av året bytter snusmerket mellom de fire smakene, noe som vil si at det skiftes smak omtrent hvert kvartal.
== Merker ==
Catch White, Eucalyptus (21,6g, Vekt/pose 0,9g, Nikotin 0,8%)
Catch White, Licorice
Catch Original Mini, Licorice
CatchDRY White Mini, Licorice
CatchDRY White Mini, Eucalyptus
CatchDRY White Mini, Cassis
Catch White Mini, Mint
Catch White Mini, Blackurrant
Catch Collection (Chill/Fresh/Still/Cozy) (Lansert 2009)
== Se også ==
Swedish Match
Snus
== Referanser == | Catch er et snusmerke (kun white portion) som produseres og markedsføres av Swedish Match. Catch ble for første gang lansert på det svenske markedet i 1984. | 199,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_B%C3%B6hme | 2023-02-04 | Franz Böhme | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1947', 'Kategori:Dødsfall under fengselsopphold', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Krigsforbrytelser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors', 'Kategori:Personer fra Bezirk Murtal', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessene', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tysk militærpersonell i det tyskokkuperte Norge', 'Kategori:Tyske generaler', 'Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Østerriksk-ungarere fra første verdenskrig', 'Kategori:Østerrikske generaler'] | Franz Friedrich Böhme (født 15. april 1885 i Zeltweg i Steiermark i Østerrike-Ungarn, død 29. mai 1947 i Nürnberg) var østerriksk/tysk general under andre verdenskrig.
Han ble etter krigen anklaget for krigsforbrytelser, men begikk selvmord før en eventuell dom.
Böhme ble generalmajor i 1935 og general i infanteriet 1940. Han mottok Jernkorsets ridderkors 1940. I januar 1945 ble han øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge.
Böhme var sjef for generalstaben i den østerrikske hæren de første to ukene av mars 1938, og ble overført den 15. mars 1938 til den tyske hæren. Han var sjef for 32. divisjon fra juli 1939 til juni 1940, og sjef for XVIII Arme Korps fra juni 1940 til juni 1944.
I hans tid som øverstkommanderende i Serbia, var tyske styrker involvert i brutal fremferd mot jøder, sigøynere og partisaner. Mot de sistnevnte, langt ut over de ordrer som var gitt av Wehrmachts overkommando (OKW).
Böhme ble alvorlig skadet i en flyulykke med en Fieseler Fi 156 i juli 1944 og ble dermed plassert i øverstbefalendes reserve til januar 1945. Han ble deretter øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge og samtidig sjef for 20. bergsarmé fra januar 1945 til mai 1945.
| Franz Friedrich Böhme (født 15. april 1885 i Zeltweg i Steiermark i Østerrike-Ungarn, død 29. mai 1947 i Nürnberg) var østerriksk/tysk general under andre verdenskrig.
Han ble etter krigen anklaget for krigsforbrytelser, men begikk selvmord før en eventuell dom.
Böhme ble generalmajor i 1935 og general i infanteriet 1940. Han mottok Jernkorsets ridderkors 1940. I januar 1945 ble han øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge.
Böhme var sjef for generalstaben i den østerrikske hæren de første to ukene av mars 1938, og ble overført den 15. mars 1938 til den tyske hæren. Han var sjef for 32. divisjon fra juli 1939 til juni 1940, og sjef for XVIII Arme Korps fra juni 1940 til juni 1944.
I hans tid som øverstkommanderende i Serbia, var tyske styrker involvert i brutal fremferd mot jøder, sigøynere og partisaner. Mot de sistnevnte, langt ut over de ordrer som var gitt av Wehrmachts overkommando (OKW).
Böhme ble alvorlig skadet i en flyulykke med en Fieseler Fi 156 i juli 1944 og ble dermed plassert i øverstbefalendes reserve til januar 1945. Han ble deretter øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge og samtidig sjef for 20. bergsarmé fra januar 1945 til mai 1945.
== Norge ==
Hitler utpekte Dönitz som sin etterfølger. Terboven fikk ikke gjennom sitt ønske om å holde Norge for enhver pris. I møte med Dönitz i Flensburg 3. mai fikk general Böhme kommandoen over samtlige tyske styrker i Norge. Dönitz avsatte Terboven. Böhme avviste 5. mai et svensk forslag om at tyske styrker i Norge skulle kapitulere og deretter la seg internere i Sverige. Böhme mente de tyske styrkene i Norge ikke var slått og landet var vanskelig å innta. I meldingen til de tyske soldatene i Norge 7. mai understreket han at de måtte bøye seg for ordren om å kapitulere til alles felles beste. Britene var klar over at de på det tidspunktet ikke hadde nok styrker til å overvinne væpnet tysk motstand i Norge.De allierte fryktet at den tyske hæren i Norge skulle nekte å kapitulere og sette opp et fanatisk forsvar på norsk jord. Norge var sterkt befestet og det var stasjonert over 300000 soldater, og det var usikkert om de tyske styrkene i Norge ville overgi seg. Øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten Karl Dönitz om dette. Terboven ble avsatt 7. mai og hans myndighet formelt overført til general Franz Böhme. Böhme mottok kapitulasjonsordren fra Dönitz samme dag kl 21.10.De tyske styrkene i Danmark, Nederland og det nordvestlige Tyskland kapitulerte for Montgomery på Lüneburger Heide 4. mai. De tyske styrkene i Norge var ikke med i kapitulasjonen på Lüneburger Heide noe som skyldtes uklarhet om inndeling av soner fordi både Storbritannia og USA insisterte på å frigjøre Norge samtidig som sovjetiske styrker hadde frigjort Øst-Finnmark. Avtalen om frigjøringen av Norge ble gjort hos Eisenhower.Den allierte militærkommisjonen kom med fly til Oslo på ettermiddagen 8. mai. De alliertes kommisjon overleverte kapitulasjonsbetingelsene til Böhme i hans hovedkvarter på Lillehammer sent på kvelden 8. mai.Tyske styrker ble pålagt å trekke seg ut av viktige byer og militære installasjoner senest 11. mai kl 24.00, og være samlet i avgrensete områder. Böhme godtok vilkårene klokken 1 natt til 9. mai. For å gjennomføre kapitulasjonen i Norge fikk tyske styrker opprettholde sin kommandostruktur, herunder bruke telegraf, radio og et lite antall lette våpen.
== Fangenskap og død ==
I mai 1945 ble Böhme krigsfange, og to år senere, i påvente av en rettssak mot ham for krigsforbrytelser under gisselprosessen, blant annet for massemord på serbere, begikk han selvmord ved å hoppe ut av et vindu i femte etasje i Nürnbergs fengsel.
== Referanser == | Böhme er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Aller fra høyre med en lengde på 68 kilometer. Elven har sitt utspring i Lüneburger Heide nær Schneverdingen og renner sørvestover gjennom Soltau, Bad Fallingbostel og Walsrode. | 199,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chemnitz_(elv) | 2023-02-04 | Chemnitz (elv) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Elbens vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Sachsen'] | Chemnitz er en elv i Sachsen i Tyskland og en av sideelvene til Zwickauer Mulde fra høyre med en lengde på 76 kilometer. Elven har sitt utspring sør for byen Chemnitz, som elven har gitt navn til, og der de to mindre elvene Zwönitz og Würschnitz renner sammen. Chemnitz renner gjennom byen Chemnitz og munner ut i Zwickauer Mulde nær Wechselburg, som ligger sør for Rochlitz.
| Chemnitz er en elv i Sachsen i Tyskland og en av sideelvene til Zwickauer Mulde fra høyre med en lengde på 76 kilometer. Elven har sitt utspring sør for byen Chemnitz, som elven har gitt navn til, og der de to mindre elvene Zwönitz og Würschnitz renner sammen. Chemnitz renner gjennom byen Chemnitz og munner ut i Zwickauer Mulde nær Wechselburg, som ligger sør for Rochlitz.
== Eksterne lenker ==
(en) Chemnitz (river) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | lengde = 76,5 | 199,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Wang_Wencheng | 2023-02-04 | Paul Wang Wencheng | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den katolske kirke i Sichuan', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ziyang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul Wang Wencheng (født 8. september 1881 i Kian-yun i Kina, død 28. januar 1961) var katolsk biskop av Shunqing (Nanchong) i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina).
Han ble presteviet 9. august 1911, og utnevnt til titulærbiskop og apostolisk vikar av Shunqing (Nanchong) 2. desember 1929. Bispevielsen fulgte 24. februar 1930.
Da det apostoliske vikariatet ble elevert til bispedømme den 11. april 1946, ble han samtidig ordinarie biskop av det nye bispedømmet.
Under forfølgelsene som begynte i 1950-årene gav han til en viss grad etter for myndighetenes ønsker, og bispeviet som hovedkonsekrator den 6. juli 1958 en av de prester, John Li Xiting (Chengdu), som var blitt utnevnt uten pavelig mandat. Det finnes et fotografi som viser biskop Wang mens han håndhilser på kommunistlederen Zhou Enlai.Han døde i 1961. Han ble etterfulgt i 1963 av en annen i Romas øyne illegitimt vigslet biskop, msgr. Fan Daojiang.
| Paul Wang Wencheng (født 8. september 1881 i Kian-yun i Kina, død 28. januar 1961) var katolsk biskop av Shunqing (Nanchong) i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina).
Han ble presteviet 9. august 1911, og utnevnt til titulærbiskop og apostolisk vikar av Shunqing (Nanchong) 2. desember 1929. Bispevielsen fulgte 24. februar 1930.
Da det apostoliske vikariatet ble elevert til bispedømme den 11. april 1946, ble han samtidig ordinarie biskop av det nye bispedømmet.
Under forfølgelsene som begynte i 1950-årene gav han til en viss grad etter for myndighetenes ønsker, og bispeviet som hovedkonsekrator den 6. juli 1958 en av de prester, John Li Xiting (Chengdu), som var blitt utnevnt uten pavelig mandat. Det finnes et fotografi som viser biskop Wang mens han håndhilser på kommunistlederen Zhou Enlai.Han døde i 1961. Han ble etterfulgt i 1963 av en annen i Romas øyne illegitimt vigslet biskop, msgr. Fan Daojiang.
== Referanser == | Paul Wang Wencheng (født 8. september 1881 i Kian-yun i Kina, død 28. | 199,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ettan | 2023-02-04 | Ettan | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snusmerker', 'Kategori:Stubber 2018-01', 'Kategori:Tobakkstubber'] | Ettan er et av de eldste snusmerkene som finnes. Ettan produseres og markedsføres av Swedish Match og har vært solgt i Sverige siden 1822. Produktet har hatt samme smak helt fra det ble lansert.
| Ettan er et av de eldste snusmerkene som finnes. Ettan produseres og markedsføres av Swedish Match og har vært solgt i Sverige siden 1822. Produktet har hatt samme smak helt fra det ble lansert.
== Varianter ==
Ettan Løs (lansert 1822) (inneholder 8mg/g nikotin)
Ettan Original Portion (lansert 1990)
Ettan White Portion (lansert 2006)
== Se også ==
Swedish Match
Snus
== Eksterne lenker ==
Svenskt Snus - Ettan | thumb|Ettan Løs | 199,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4252 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4252 | ['Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Veier i Sokndal'] | Fylkesvei 4252 går mellom Nedre Myssa og Orrestad i Sokndal kommune. Veien er 3,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 39.
| Fylkesvei 4252 går mellom Nedre Myssa og Orrestad i Sokndal kommune. Veien er 3,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 39.
== Kommuner og knutepunkter ==
Sokndal
Fv4242Fylkesvei 4242 Nedre Myssa
Endepunkt Orrestad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4252
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4252 går mellom Nedre Myssa og Orrestad i Sokndal kommune. Veien er 3,8 km lang. | 199,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dahme_(elv) | 2023-02-04 | Dahme (elv) | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Brandenburg', 'Kategori:Havels vassdragsområde', 'Kategori:Treptow-Köpenick'] | Dahme er en elv i Brandenburg i Tyskland og en av sideelvene til Spree fra venstre med en lengde på 95 kilometer. Elven har sitt utspring nær byen Dahme og renner nordover gjennom byene Märkisch Buchholz og Königs Wusterhausen. Dahme munner ut i Spree ved Köpenick, som er en del av Berlin.
| Dahme er en elv i Brandenburg i Tyskland og en av sideelvene til Spree fra venstre med en lengde på 95 kilometer. Elven har sitt utspring nær byen Dahme og renner nordover gjennom byene Märkisch Buchholz og Königs Wusterhausen. Dahme munner ut i Spree ved Köpenick, som er en del av Berlin.
== Eksterne lenker ==
(en) Dahme (river) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | sideelver = | 199,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4244 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4244 | ['Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Veier i Sokndal'] | Fylkesvei 4244 går mellom Åmot og Bakke bru i Sokndal kommune. Veien er 2,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 36.
| Fylkesvei 4244 går mellom Åmot og Bakke bru i Sokndal kommune. Veien er 2,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 36.
== Kommuner og knutepunkter ==
Sokndal
Fv4242Fylkesvei 4242 Åmot
Kommunal vei fra Bakke bru til Ytra Bakkatjørna (1,6 km) og til Herveland (2,1 km)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4244
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4244 går mellom Åmot og Bakke bru i Sokndal kommune. Veien er 2,6 km lang. | 199,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Ketchum | 2023-02-04 | Tom Ketchum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 26. april', 'Kategori:Dødsfall i 1901', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Henrettede amerikanere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for ran', 'Kategori:Personer fra San Saba County i Texas', 'Kategori:Personer fra USA dømt for forbrytelser', 'Kategori:Personer henrettet ved hengning', 'Kategori:Personer involvert i organisert kriminalitet', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05'] | Thomas Edward Ketchum, kjent som Black Jack Ketchum (født 31. oktober 1863, henrettet ved hengning 26. april 1901) var en amerikansk cowboy og kriminell. Han drev med ran og annen kriminalitet sammen med blant andre Butch Cassidy og Sundance Kid, de tilhørte gjengen Hole in the Wall Gang.
| Thomas Edward Ketchum, kjent som Black Jack Ketchum (født 31. oktober 1863, henrettet ved hengning 26. april 1901) var en amerikansk cowboy og kriminell. Han drev med ran og annen kriminalitet sammen med blant andre Butch Cassidy og Sundance Kid, de tilhørte gjengen Hole in the Wall Gang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi | Thomas Edward Ketchum, kjent som Black Jack Ketchum (født 31. oktober 1863, henrettet ved hengning 26. | 199,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diemel | 2023-02-04 | Diemel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Hessen', 'Kategori:Elver i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Hochsauerlandkreis', 'Kategori:Kreis Höxter', 'Kategori:Landkreis Kassel', 'Kategori:Landkreis Waldeck-Frankenberg', 'Kategori:Wesers vassdragsområde'] | Diemel er en elv i Hessen og Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Weser fra venstre med en lengde på 106 kilometer. Elven har sitt utspring nær Willingen i Sauerland og renner hovedsakelig nordøstover gjennom byene Marsberg, Warburg og Trendelburg. Elven munner for øvrig ut i Weser ved Bad Karlshafen.
| Diemel er en elv i Hessen og Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Weser fra venstre med en lengde på 106 kilometer. Elven har sitt utspring nær Willingen i Sauerland og renner hovedsakelig nordøstover gjennom byene Marsberg, Warburg og Trendelburg. Elven munner for øvrig ut i Weser ved Bad Karlshafen.
== Byer og tettsteder langs elven ==
Usseln
Diemelsee
Marsberg
Diemelstadt
Warburg
Liebenau
Trendelburg | Diemel er en elv i Hessen og Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Weser fra venstre med en lengde på 106 kilometer. Elven har sitt utspring nær Willingen i Sauerland og renner hovedsakelig nordøstover gjennom byene Marsberg, Warburg og Trendelburg. | 199,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_4260 | 2023-02-04 | Fylkesvei 4260 | ['Kategori:Fylkesveier i Rogaland', 'Kategori:Veier i Lund i Rogaland'] | Fylkesvei 4260 går mellom Handeland og Sætra i Lund kommune. Veien er 4,0 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 5.
| Fylkesvei 4260 går mellom Handeland og Sætra i Lund kommune. Veien er 4,0 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 5.
== Kommuner og knutepunkter ==
Lund
Fv4258Fylkesvei 4258 Handeland
Endepunkt Sætra
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv4260
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 4260 går mellom Handeland og Sætra i Lund kommune. Veien er 4,0 km lang. | 199,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dill_(elv) | 2023-02-04 | Dill (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Hessen', 'Kategori:Lahn-Dill-Kreis', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Dill er en elv sentralt i Hessen i Tyskland og er en av sideelvene til Lahn fra høyre. Den har sitt utspring 567 meter over havet nord for Haiger-Offdilln på østsiden av Haincher Höhe, som ligger mellom Rothaargebirge og Westerwald. Elven renner gjennom Lahn-Dill-Kreis i Hessen, som er kalt opp etter elven, og deretter sørover gjennom Dillenburg og Herborn før den munner ut i Lahn ved Wetzlar.
Dill renner forbi mange steder som er kalt opp etter den, som Offdilln, Dillbrecht og Fellerdilln.
| Dill er en elv sentralt i Hessen i Tyskland og er en av sideelvene til Lahn fra høyre. Den har sitt utspring 567 meter over havet nord for Haiger-Offdilln på østsiden av Haincher Höhe, som ligger mellom Rothaargebirge og Westerwald. Elven renner gjennom Lahn-Dill-Kreis i Hessen, som er kalt opp etter elven, og deretter sørover gjennom Dillenburg og Herborn før den munner ut i Lahn ved Wetzlar.
Dill renner forbi mange steder som er kalt opp etter den, som Offdilln, Dillbrecht og Fellerdilln.
== Sideelver ==
Roßbach
Haigerbach
Aubach
Donsbach
Dietzhölze
Nanzenbach
Schelde
Aar
Ambach
Rehbach
Lemp
Blasbach.
== Eksterne lenker ==
Hlug.de – Elvestatistikk ved Aßlar
Hlug.de – Elvestatistikk ved Dillenburg
Hlug.de – Elvestatistikk ved Haiger | Dill er en elv sentralt i Hessen i Tyskland og er en av sideelvene til Lahn fra høyre. Den har sitt utspring 567 meter over havet nord for Haiger-Offdilln på østsiden av Haincher Höhe, som ligger mellom Rothaargebirge og Westerwald. | 199,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vertigo_(snusmerke) | 2023-02-04 | Vertigo (snusmerke) | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Snusmerker'] | Vertigo var et snusmerke spesialtilpasset kvinner i mini white-portion format. Vertigo ble lansert av Swedish Match i 2007. Ett år etter, slutten av 2008, ble produksjonen av Vertigo lagt ned grunnet dårlig salg.Swedish Match ville sikte seg innpå de 500 000 norske kvinnene som røyker, med snus som et sunnere alternativ. Rusmiddelforskere mente dette kunne redde liv, men at det også kunne rekruttere flere inn i nikotinavhengighet.
| Vertigo var et snusmerke spesialtilpasset kvinner i mini white-portion format. Vertigo ble lansert av Swedish Match i 2007. Ett år etter, slutten av 2008, ble produksjonen av Vertigo lagt ned grunnet dårlig salg.Swedish Match ville sikte seg innpå de 500 000 norske kvinnene som røyker, med snus som et sunnere alternativ. Rusmiddelforskere mente dette kunne redde liv, men at det også kunne rekruttere flere inn i nikotinavhengighet.
== Merker ==
Tidligere merker
Vertigo Bahama Velvet
Vertigo Cuba Gold
== Se også ==
Swedish Match
Snus
== Referanser == | Vertigo var et snusmerke spesialtilpasset kvinner i mini white-portion format. Vertigo ble lansert av Swedish Match i 2007. | 199,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hariharalaya | 2023-02-04 | Hariharalaya | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Kambodsjas historie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hariharalaya (khmer: ហរិហរាល័យ) var en historisk by og hovedstad i Khmerriket som lå i nærheten av Siem Reap, Kambodsja i et område som i dag kalles Roluos. I dag er alt som er igjen av byen ruinene av flere kongelige templer: Preah Ko, Bakong og Lolei.
| Hariharalaya (khmer: ហរិហរាល័យ) var en historisk by og hovedstad i Khmerriket som lå i nærheten av Siem Reap, Kambodsja i et område som i dag kalles Roluos. I dag er alt som er igjen av byen ruinene av flere kongelige templer: Preah Ko, Bakong og Lolei.
== Etymologi ==
Navnet Hariharalaya er avledet fra navnet på Harihara, en Hinduguddom fremtredende i pre-Angkoriansk Kambodsja. Navnet Harihara er sammensatt av Hari (som betyr den hinduistiske guden Vishnu) og hara (som betyr den hinduistiske guden Shiva). Kambodsjanske framstillinger av Harihara var av en mannlig guddom som på én side bar attributtene til Vishnu, og på den andre siden bar attributtene til Shiva. For eksempel, guddomens hodeplagg besto av en Miter-type lue (typisk for Vishnu) på den ene siden og så krøllete hårlokker (typisk for Shiva) på den andre.
== Historie ==
Mot slutten av det 8. århundre beseiret den kambodsjanske kongen Jayavarman II enorme landområder i nærheten av den store innsjøen Tonle Sap. I alle fall deler av denne tiden hadda han sin hovedstad på Hariharalaya. Men da han erklærte seg selv for universell monark av landet i 802 gjorde han ikke dette i Hariharalaya, men på et sted på Kulenplatået. Senere returnerte han hovedstaden til Hariharalaya, der han døde i 835.Jayavarman II ble etterfulgt av Jayarvarman III og deretter Indravarman I, som var ansvarlig for byggingen av det kongelige tempelfjellet kjent som Bakong. Indravarman I innviet tempelets dominerende religiøse symbol, et lingam kalt Sri Indresvara (navnet er en kombinasjon av kongens navn med Shiva) i 881. Indravarman I konstruert også det mye mindre tempelet som i dag kalles Preah Ko («hellig okse»), innviet i 880. I 889, ble Indravarman I etterfulgt av sin sønn Yasovarman I, som bygget et tempel for Lolei (navnet kan være et moderne misoppfatning av «Hariharalaya»). Yasovarman grunnla også en ny by i området Angkor Thom nord for det moderne Siem Reap og kalte den Yasodharapura. Yasovarman gjorde den nye byen til sin hovedstad og bygde et nytt kongelig tempelfjell der, kjent som Phnom Bakheng. Yasodharapura overlevde fram til 1170-tallet, da den ble lagt i grus av en invaderende hær fra Champa.
== Se også ==
Angkor
Preah Ko
Bakong
Lolei
== Referanser ==
== Litteratur ==
Michael Freeman og Claude Jacques,Ancient Angkor(Bangkok: River Books, 1999).
Michael Falser,Pre-Angkorian Temple of Preah Ko. A Sourcebook av historie, bygging og Ornamentation av Preah Ko Style. White Lotos publikasjonen. Bangkok 2006. (200 sider, ISBN 974-4800-85-2) | Hariharalaya (khmer: ហរិហរាល័យ) var en historisk by og hovedstad i Khmerriket som lå i nærheten av Siem Reap, Kambodsja i et område som i dag kalles Roluos. I dag er alt som er igjen av byen ruinene av flere kongelige templer: Preah Ko, Bakong og Lolei. | 199,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunal_vei_1072_(Lund) | 2023-02-04 | Kommunal vei 1072 (Lund) | ['Kategori:Kommunale veier i Rogaland', 'Kategori:Referanser til Ev39', 'Kategori:Veier i Lund i Rogaland'] | Kommunal vei 1072 i Lund går mellom Eik og Handeland i Lund kommune. Veien er 2,6 km lang.
Veien har blitt omklassifisert fra fylkesvei 6 til kommunal vei.
| Kommunal vei 1072 i Lund går mellom Eik og Handeland i Lund kommune. Veien er 2,6 km lang.
Veien har blitt omklassifisert fra fylkesvei 6 til kommunal vei.
== Kommuner og knutepunkter ==
LundHoveveien
Hove
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
Vegliste Rogaland | Kommunal vei 1072 i Lund går mellom Eik og Handeland i Lund kommune. Veien er 2,6 km lang. | 199,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dosse | 2023-02-04 | Dosse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Brandenburg', 'Kategori:Havels vassdragsområde'] | Dosse er en elv i Brandenburg i Tyskland og en av sideelvene til Havel fra høyre med en lengde på 94 kilometer. Elven har sitt utspring ved grensen mellom Mecklenburg-Vorpommern og Brandenburg fra tre mindre elver som renner sammen etter fire kilometer. Den renner hovedsakelig sørover gjennom Wittstock, Wusterhausen og Neustadt an der Dosse før den munner ut i Havel nær Havelberg. Det totale nedslagsfeltet er på 1 268 km².
Med byen Wittstock langs bredden var Dosse åsted for slaget ved Wittstock i 1636 mellom Sverige og en allianse mellom Sachsen og Det tysk-romerske riket under tredveårskrigen.
| Dosse er en elv i Brandenburg i Tyskland og en av sideelvene til Havel fra høyre med en lengde på 94 kilometer. Elven har sitt utspring ved grensen mellom Mecklenburg-Vorpommern og Brandenburg fra tre mindre elver som renner sammen etter fire kilometer. Den renner hovedsakelig sørover gjennom Wittstock, Wusterhausen og Neustadt an der Dosse før den munner ut i Havel nær Havelberg. Det totale nedslagsfeltet er på 1 268 km².
Med byen Wittstock langs bredden var Dosse åsted for slaget ved Wittstock i 1636 mellom Sverige og en allianse mellom Sachsen og Det tysk-romerske riket under tredveårskrigen.
== Se også ==
Slaget ved Fehrbellin
== Eksterne lenker ==
(en) Dosse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Dosse er en elv i Brandenburg i Tyskland og en av sideelvene til Havel fra høyre med en lengde på 94 kilometer. Elven har sitt utspring ved grensen mellom Mecklenburg-Vorpommern og Brandenburg fra tre mindre elver som renner sammen etter fire kilometer. | 199,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elde_(elv) | 2023-02-04 | Elde (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elbens vassdragsområde', 'Kategori:Elver i Brandenburg', 'Kategori:Elver i Mecklenburg-Vorpommern'] | Elde er en elv i Mecklenburg-Vorpommern og Brandenburg nord i Tyskland og en av sideelvene til Löcknitz fra høyre med en lengde på 208 kilometer. Den har sitt utspring nær Altenhof, sør for Malchow og renner først sørøstover mot den sørlige enden av innsjøen Müritz som den renner ut til ved Vipperow. Elven renner videre ut av Müritz i nord, nær Waren før den så snur vestover og renner gjennom en rekke vann og gjennom byen Malchow frem til Plauer See.
Elde renner ut av Plauer See ved Plau am See og holder frem vest- og sørvestover gjennom byene Lübz, Parchim, Neustadt-Glewe og Grabow. Elde munner ut i Löcknitz (som igjen er en sideelv til Elben) i Eldenburg, en del av Lenzen. Det meste av lengden på elven (180 km) er for øvrig fremkommelig.
| Elde er en elv i Mecklenburg-Vorpommern og Brandenburg nord i Tyskland og en av sideelvene til Löcknitz fra høyre med en lengde på 208 kilometer. Den har sitt utspring nær Altenhof, sør for Malchow og renner først sørøstover mot den sørlige enden av innsjøen Müritz som den renner ut til ved Vipperow. Elven renner videre ut av Müritz i nord, nær Waren før den så snur vestover og renner gjennom en rekke vann og gjennom byen Malchow frem til Plauer See.
Elde renner ut av Plauer See ved Plau am See og holder frem vest- og sørvestover gjennom byene Lübz, Parchim, Neustadt-Glewe og Grabow. Elde munner ut i Löcknitz (som igjen er en sideelv til Elben) i Eldenburg, en del av Lenzen. Det meste av lengden på elven (180 km) er for øvrig fremkommelig.
== Eksterne lenker ==
(en) Elde – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Elde er en elv i Mecklenburg-Vorpommern og Brandenburg nord i Tyskland og en av sideelvene til Löcknitz fra høyre med en lengde på 208 kilometer. Den har sitt utspring nær Altenhof, sør for Malchow og renner først sørøstover mot den sørlige enden av innsjøen Müritz som den renner ut til ved Vipperow. | 199,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_Gyldendal | 2023-02-04 | Søren Gyldendal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Danske bokhandlere', 'Kategori:Danske forleggere', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1802', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1742', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Løgstør', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Søren Gyldendal, opprinnelig Søren Jensen (født 12. april 1742 i Giver ved Løgstør, død 8. februar 1802 i København) var en dansk forlegger. Han grunnla det danske forlaget Gyldendal i 1770.
Han er døpt Søren Jensen; etternavnet Gyldendal kom først til 15 år senere.
| Søren Gyldendal, opprinnelig Søren Jensen (født 12. april 1742 i Giver ved Løgstør, død 8. februar 1802 i København) var en dansk forlegger. Han grunnla det danske forlaget Gyldendal i 1770.
Han er døpt Søren Jensen; etternavnet Gyldendal kom først til 15 år senere.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
SørenJensen (Gyldendal) ble født i Giver ved Aars, hvor faren Jens Mortensen med antatt navn Gyldendal (født 1710 død 1771), var skoleholder; moren het Maren Sørensdatter (født 1708 død 1773). Gyldendal kom i Aalborg Latinskole, ble dimittert derfra til Københavns Universitet i 1766 og tok året etter examen philosophicum. Som student fikk han plass på Regensen, men kastet seg hurtig over praktisk virksomhet.
Allerede i skolen synes han å have tjent noe ved å handle med bøker som han fikk fra København; etter å ha blitt student forrettet han kommisjoner ved bokauksjoner.
=== Karriere ===
I 1770 har etter tradisjonen hans kjøp og salg av bøker antatt fastere former. Muligvis overtok han ved denne tid den Schiønningske bogforretning, og sikkert er det at forlag fra den Kanneworfske boghandel 1771 ble fortsaut av Gyldendal, dom i 1772 synes å ha begynt sitt selvstendige forlag. Hans første utgivelse var en fortegnelse over Trykkefrihedstidens litteratur, som utkom i tre bind i perioden 1770-73, hvortil han selv bidro med flere av anmeldelsene. Derutover skrev han også anmeldelser til Lærde efterretninger og redigerte muligvis også tidsskriftet i perioden 1778-82.Den 12. juni 1772 ektet han enken etter en lærettshandler Maren Thomasdatter (død 1776), noe som innbragte ham noe formue. Og så hurtig utviklet hans forretning seg nå at han i 1776 kunne flytte inn i sitt eget sted i Silkegade, hvor han derpå virket i 11 år, til han i 1787 kjøpte stedet i Klareboderne hvor Gyldendals forlag fortsatt er.
I 1780 var han blitt universitetsbokhandler, og i 1783 ble han utnevnt til agent. Som det fremgår, gjorde han altså raskt karriere, men den av ham utviklede forlagsvirksomhet var også noe hittil ukjent i landet, og flere enn én av datidens litterære menn roste ham som en «nasjonal» bokhandler som vesentlig bidro til «Videnskabeligheds Fremme og Læselystens Udbredelse». Han satte fart på en revolusjon på det danske bokmarked, idet han inbførte et distribusjonssystem med faste kommisjonærer.
Ved siden av et betydelig handelstalent var han i besittelse av interesse for dansk litteratur, og litt etter litt samlet han en rekke av dens beste navn på sitt forlag: Nicolai Edinger Balle og Christian Bastholm, J.S. Sneedorff og Andreas Schytte, Ove Høegh-Guldberg og Ove Malling, Peder Kofod Ancher, Tyge Rothe og andre.
=== Privat ===
Efter sin ovennevnte første hustrus død var han to ganger gift, med to søstre, døtre av professor Jens Kraft i Sorø, 1) (1779) med Bolette Cathrine (født 1758 død 1790) og 2) (1790) med Frederikke (født 1754), som var enke etter presten J.G. Halling.
I 1795 kjøpte Gyldendal landstedet Rolighed på Østerbro, og her bodde han til sin død.Han er begravet på Assistens Kirkegård.
== Gjengivelser ==
Der finnes et portrettmaleri av Erik Pauelsen fra 1780 (Gyldendal), litografert 1858, stukket av A. Neumann 1870, flere xylografier, blant annet av H.P. Hansen, samt litografi av Christian Cato etter tegning av Kristian Kongstad fra 1920. Siluett av C. Limprecht (Det Kongelige Bibliotek). Relieff på gravstenen av Nicolai Dajon, utstilt 1815, gjengitt i xylografi av H.P. Hansen, 1870, etter tegning av Magnus Petersen. Medalje av Gunner Jensen fra 1920.
I 1958 ble Søren Gyldendal Fonden stiftet til minne om forleggeren.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Godfred Hartmann: Søren Gyldendal og hans hus, Gyldendal, 1992. ISBN 87-00-12488-5.
C. Nyrop: Den danske Boghandels Hist. II.
Henrik Horstbøll: Trykkefrihedens bogtrykkere og skribenter 1770-1773 s. 9-25 i Grafiana – Årbog for Danmarks Grafiske Museum/Dansk Pressemuseum, 2001. ISBN 87-90464-16-8.
== Eksterne lenker ==
(en) Søren Gyldendal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Søren Gyldendal, opprinnelig Søren Jensen (født 12. april 1742 i Giver ved Løgstør, død 8. | 199,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moosach | 2023-02-04 | Moosach | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Bayern', 'Kategori:München'] | Moosach er en elv i Bayern og en sideelv til Isar, som den munner ut i mellom Freising og Moosburg. Moosach kan også regnes som en bielv til Amper ettersom om lag 30 % av vannet den fører med seg renner inn i denne.
Den opprinnelige kilden til Moosach finner man for øvrig i bydelen Moosach i München.
| Moosach er en elv i Bayern og en sideelv til Isar, som den munner ut i mellom Freising og Moosburg. Moosach kan også regnes som en bielv til Amper ettersom om lag 30 % av vannet den fører med seg renner inn i denne.
Den opprinnelige kilden til Moosach finner man for øvrig i bydelen Moosach i München.
== Eksterne lenker ==
(en) Moosach (Isar) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Moosach er en elv i Bayern og en sideelv til Isar, som den munner ut i mellom Freising og Moosburg. Moosach kan også regnes som en bielv til Amper ettersom om lag 30 % av vannet den fører med seg renner inn i denne. | 199,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moderat_Samling_f%C3%B6r_%C3%85land | 2023-02-04 | Moderat Samling för Åland | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1967', 'Kategori:Politiske partier på Åland'] | Moderat Samling för Åland er et liberalkonservativt politisk parti på Åland. Partiet oppstod i sin nåværende form i 2013, da Moderaterna på Åland slo seg sammen med representanter fra Obunden samling, men har en organisasjonskontinuitet tilbake til etterkrigstiden.
| Moderat Samling för Åland er et liberalkonservativt politisk parti på Åland. Partiet oppstod i sin nåværende form i 2013, da Moderaterna på Åland slo seg sammen med representanter fra Obunden samling, men har en organisasjonskontinuitet tilbake til etterkrigstiden.
== Historie ==
Partiet har sin opprinnelse i valgforbundet Åländsk Samling, som første gang stilte til valg til Finlands riksdag, der Åland har ett mandat, i 1948.I 1967 ble det innkalt til stiftelsesmøte for et fastere organisert parti, Åländska Förbundet. Det endte med splittelse, og mange representanter fra bygdene dannet i stedet Landsbygdens och skärgårdens valförbund (LoS). Et småborgerskap i Mariehamn dannet sitt eget liberale parti. Disse partidannelsene ble forløpere til Åländsk Center og Liberalerna på Åland, som avtegnet seg i løpet av 1970-årene.De urbankonservative i Mariehamn ble basis for Frisinnad Samverkan (FS), som ble etablert høsten 1967.Frisinnad Samverkan skiftet navn til Moderaterna på Åland i 2011 og slo seg sammen med Obunden samlings lagtingsgruppe og regjeringsmedlemmer i 2013.Moderat Samling för Åland og deres forløpere har i alle år vært representert i Ålands lagting og deltatt i valgforbund ved valg til Finlands riksdag.Den moderate Roger Jansson har vært både Ålands regjeringssjef (1995–1999) og riksdagsmann (2003–2007).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | forsamling1år = 2019 | 199,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sterope_(mytologi) | 2023-02-04 | Sterope (mytologi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pleiadene (gudinner)'] | I gresk mytologi var Sterope /ˈstɛrəpiː/ (Gresk: Στεροπή /steropέː/), også kalt Asterope, en av de syv Pleiadene som ble født av Atlas og Pleione på fjellet Kyllene i Arkiadia.
Sterope var i noen mytiske beretninger kone til Oenomaus. Ifølge andre nedtegnelser var Oenomaus hennes sønn, som hun fikk sammen med Ares. | I gresk mytologi var Sterope /ˈstɛrəpiː/ (Gresk: Στεροπή /steropέː/), også kalt Asterope, en av de syv Pleiadene som ble født av Atlas og Pleione på fjellet Kyllene i Arkiadia.
Sterope var i noen mytiske beretninger kone til Oenomaus. Ifølge andre nedtegnelser var Oenomaus hennes sønn, som hun fikk sammen med Ares. | I gresk mytologi var Sterope /ˈstɛrəpiː/ (Gresk: Στεροπή /steropέː/), også kalt Asterope, en av de syv Pleiadene som ble født av Atlas og Pleione på fjellet Kyllene i Arkiadia. | 199,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/WIDEX_Sportsman_and_Sportswoman_of_the_Year | 2023-02-04 | WIDEX Sportsman and Sportswoman of the Year | ['Kategori:Døvhet', 'Kategori:Handikappidrett', 'Kategori:Idrettspriser', 'Kategori:Lister over sportsutøvere', 'Kategori:Sportslister', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | WIDEX Sportsman and Sportswoman of the Year er en årlig pris som utdeles av det internasjonale idrettsforbundet for døve, International Committee of Sports for the Deaf, ICSD.
Navnet «WIDEX» kommer av den danske hovedsponsoren, Widex, produsent av høreapparater.
| WIDEX Sportsman and Sportswoman of the Year er en årlig pris som utdeles av det internasjonale idrettsforbundet for døve, International Committee of Sports for the Deaf, ICSD.
Navnet «WIDEX» kommer av den danske hovedsponsoren, Widex, produsent av høreapparater.
== Oversikt over prisvinnere - kvinner ==
== Oversikt over prisvinnere - menn ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside til Deaflympics og ICSD (kilde til artikkelen) | WIDEX Sportsman and Sportswoman of the Year er en årlig pris som utdeles av det internasjonale idrettsforbundet for døve, International Committee of Sports for the Deaf, ICSD. | 199,299 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.