url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Renato_Bracci | 2023-02-04 | Renato Bracci | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Renato Bracci (født 8. september 1904, død 2. mars 1975) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Bracci vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
| Renato Bracci (født 8. september 1904, død 2. mars 1975) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Bracci vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, åtter ITA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Renato Bracci – Olympics.com
(en) Renato Bracci – Olympic.org
(en) Renato Bracci – Olympedia
(en) Renato Bracci – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Renato Bracci – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Renato Bracci – Italias olympiske komité
(en) Renato Bracci – FISA | Renato Bracci (født 8. september 1904, død 2. | 199,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roberto_Vestrini | 2023-02-04 | Roberto Vestrini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 12. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Roberto Vestrini (født 30. januar 1908, død 12. mars 1967) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles
Vestrini vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
| Roberto Vestrini (født 30. januar 1908, død 12. mars 1967) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles
Vestrini vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, åtter ITA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Roberto Vestrini – Olympics.com
(en) Roberto Vestrini – Olympic.org
(en) Roberto Vestrini – Olympedia
(en) Roberto Vestrini – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Roberto Vestrini – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Roberto Vestrini – Italias olympiske komité
(en) Roberto Vestrini – FISA | Roberto Vestrini (født 30. januar 1908, død 12. | 199,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cesare_Milani | 2023-02-04 | Cesare Milani | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 21. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra Livorno', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Cesare Milani (født 4. januar 1905, død 21. juni 1956) var en italiensk roer som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Milani vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i roing, som styrmann på den italienske åtteren.
| Cesare Milani (født 4. januar 1905, død 21. juni 1956) var en italiensk roer som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Milani vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i roing, som styrmann på den italienske åtteren.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, åtter Italia
1936 Berlin - Sølv i roing, åtter Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cesare Milani – Olympics.com
(en) Cesare Milani – Olympic.org
(en) Cesare Milani – Olympedia
(en) Cesare Milani – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Cesare Milani – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Cesare Milani – Italias olympiske komité
(en) Cesare Milani – FISA | Cesare Milani (født 4. januar 1905, død 21. | 199,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enrico_Garzelli | 2023-02-04 | Enrico Garzelli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 16. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Enrico Garzelli (født 24. juli 1909, død 16. juli 1992) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Garzelli vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i roing, som roer på den italienske åtteren.
| Enrico Garzelli (født 24. juli 1909, død 16. juli 1992) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Garzelli vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i roing, som roer på den italienske åtteren.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, åtter Italia
1936 Berlin - Sølv i roing, åtter Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Enrico Garzelli – Olympics.com
(en) Enrico Garzelli – Olympic.org
(en) Enrico Garzelli – Olympedia
(en) Enrico Garzelli – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Enrico Garzelli – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Enrico Garzelli – Italias olympiske komité
(en) Enrico Garzelli – FISA | Enrico Garzelli (født 24. juli 1909, død 16. | 199,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guglielmo_Del_Bimbo | 2023-02-04 | Guglielmo Del Bimbo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 3. november', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra Livorno', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Guglielmo Del Bimbo (født 20. oktober 1903 i Livorno, død 3. november 1973) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Del Bimbo vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i roing, som roer på den italienske åtteren.
| Guglielmo Del Bimbo (født 20. oktober 1903 i Livorno, død 3. november 1973) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Del Bimbo vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i roing, som roer på den italienske åtteren.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, åtter Italia
1936 Berlin - Sølv i roing, åtter Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Guglielmo Del Bimbo – Olympics.com
(en) Guglielmo Del Bimbo – Olympic.org
(en) Guglielmo Del Bimbo – Olympedia
(en) Guglielmo Del Bimbo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Guglielmo Del Bimbo – Italias olympiske komité
(en) Guglielmo Del Bimbo – FISA | Guglielmo Del Bimbo (født 20. oktober 1903 i Livorno, død 3. | 199,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dino_Barsotti | 2023-02-04 | Dino Barsotti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 12. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Personer fra Livorno', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dino Barsotti (født 1. januar 1903, død ukjent) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Barsotti vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i roing, som roer på den italienske åtteren.
| Dino Barsotti (født 1. januar 1903, død ukjent) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Barsotti vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i roing, som roer på den italienske åtteren.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, åtter Italia
1936 Berlin - Sølv i roing, åtter Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dino Barsotti – Olympics.com
(en) Dino Barsotti – Olympic.org
(en) Dino Barsotti – Olympedia
(en) Dino Barsotti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dino Barsotti – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Dino Barsotti – Italias olympiske komité
(en) Dino Barsotti – FISA | Dino Barsotti (født 1. januar 1903, død ukjent) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. | 199,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_vil_helst_g%C3%A5_godt | 2023-02-04 | Det vil helst gå godt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1945', 'Kategori:Bøker om Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Norske sakprosabøker', 'Kategori:Selvbiografier', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Det vil helst gå godt er en selvbiografisk bok skrevet av motstandsmannen Max Manus. I boken forteller han om sin frivillige innsats under vinterkrigen, motstandskampen i Norge, utdannelsen som sabotør i Storbritannia, og livet som ettersøkt av Gestapo. Boken følger Max frem til 1943–44, og fortsettelsen er i boka Det blir alvor. Boka kom ut første gang i 1945 på Steenstrup forlag. Boka har kommet ut i mange utgaver og opplag siden den ble utgitt første gang. Den ble oversatt til dansk allerede i 1946 og kom på svensk i 1957.
Den norske manusforfatteren Thomas Nordseth-Tillers film om Max Manus var basert på Det vil helst gå godt og Det blir alvor.
| Det vil helst gå godt er en selvbiografisk bok skrevet av motstandsmannen Max Manus. I boken forteller han om sin frivillige innsats under vinterkrigen, motstandskampen i Norge, utdannelsen som sabotør i Storbritannia, og livet som ettersøkt av Gestapo. Boken følger Max frem til 1943–44, og fortsettelsen er i boka Det blir alvor. Boka kom ut første gang i 1945 på Steenstrup forlag. Boka har kommet ut i mange utgaver og opplag siden den ble utgitt første gang. Den ble oversatt til dansk allerede i 1946 og kom på svensk i 1957.
Den norske manusforfatteren Thomas Nordseth-Tillers film om Max Manus var basert på Det vil helst gå godt og Det blir alvor.
== Eksterne lenker ==
Det vil helst gå godt, Steensballe, 1945. Tilgang for norske IP-adresser | Det vil helst gå godt er en selvbiografisk bok skrevet av motstandsmannen Max Manus. I boken forteller han om sin frivillige innsats under vinterkrigen, motstandskampen i Norge, utdannelsen som sabotør i Storbritannia, og livet som ettersøkt av Gestapo. | 199,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Renato_Barbieri | 2023-02-04 | Renato Barbieri | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Personer fra Livorno', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Renato Barbieri (født 15. januar 1903, død 11. november 1980) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Barbieri vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
| Renato Barbieri (født 15. januar 1903, død 11. november 1980) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Barbieri vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andreplass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, åtter ITA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Renato Barbieri – Olympics.com
(en) Renato Barbieri – Olympic.org
(en) Renato Barbieri – Olympedia
(en) Renato Barbieri – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Renato Barbieri – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Renato Barbieri – Italias olympiske komité
(en) Renato Barbieri – FISA | Renato Barbieri (født 15. januar 1903, død 11. | 199,007 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_det_nedre_sioux-agenturet | 2023-02-04 | Slaget ved det nedre sioux-agenturet | ['Kategori:1862 i USA', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Indianerkrigene', 'Kategori:Konflikter i 1862', 'Kategori:Minnesotas historie', 'Kategori:Redwood County'] | Slaget ved det nedre siouxagenturet var åpningsslaget i siouxopprøret i august 1862. Etter den innledende konflikten ved Acton den 17. august, hvor fem hvite nybyggere ble drept, var spenningen svært høy hos indianerne i området. Siouxene fryktet at mordene ville bringe represalier fra den amerikanske hær. Høvdingene Shakopee og Red Middle Voice samlet sammen til et rådsmøte der hvor Lille Kråke bodde for å diskutere situasjonen. Lille Kråke hadde svært liten lyst til å gå til krig, men etter lengre diskusjoner ble han med på å lede indianerne i en krig som skulle drive de hvite vekk fra området.
På morgenen den 18. august ankom og omringet en stor gruppe med krigsklare indianere bygningene ved det nedre sioux-agenturet, ett tettsted befolket av indianeragenten og flere av myndighetenes utsendinger. Siouxene gav signal og de utførte et overraskelsesangrep. Indianeragenten Andrew Myrick klarte å rømme fra stasjonens lagerbygning gjennom et vindu i andre etasje, men ble drept før han nådde dekning. Liket hans ble ifølge vitner senere funnet med munnen full av gress i hevn for hans merknad om at indianerne kunne spise gress om de var sultne. Tilsammen ble 20 mennesker drept, ti tilfangetatt og 47 klarte å stikke av. Når flyktingene nådde Fort Ridgely, ble en unnsetningsstyrke på 40 mann sendt ut, men de skulle bli slått i slaget ved Redwood Ferry. | Slaget ved det nedre siouxagenturet var åpningsslaget i siouxopprøret i august 1862. Etter den innledende konflikten ved Acton den 17. august, hvor fem hvite nybyggere ble drept, var spenningen svært høy hos indianerne i området. Siouxene fryktet at mordene ville bringe represalier fra den amerikanske hær. Høvdingene Shakopee og Red Middle Voice samlet sammen til et rådsmøte der hvor Lille Kråke bodde for å diskutere situasjonen. Lille Kråke hadde svært liten lyst til å gå til krig, men etter lengre diskusjoner ble han med på å lede indianerne i en krig som skulle drive de hvite vekk fra området.
På morgenen den 18. august ankom og omringet en stor gruppe med krigsklare indianere bygningene ved det nedre sioux-agenturet, ett tettsted befolket av indianeragenten og flere av myndighetenes utsendinger. Siouxene gav signal og de utførte et overraskelsesangrep. Indianeragenten Andrew Myrick klarte å rømme fra stasjonens lagerbygning gjennom et vindu i andre etasje, men ble drept før han nådde dekning. Liket hans ble ifølge vitner senere funnet med munnen full av gress i hevn for hans merknad om at indianerne kunne spise gress om de var sultne. Tilsammen ble 20 mennesker drept, ti tilfangetatt og 47 klarte å stikke av. Når flyktingene nådde Fort Ridgely, ble en unnsetningsstyrke på 40 mann sendt ut, men de skulle bli slått i slaget ved Redwood Ferry. | Slaget ved det nedre siouxagenturet var åpningsslaget i siouxopprøret i august 1862. Etter den innledende konflikten ved Acton den 17. | 199,008 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinz_Hax | 2023-02-04 | Heinz Hax | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 1. september', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Moderne femkjempere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Tyske moderne femkjempere', 'Kategori:Tyske skyttere'] | Heinz Hax (født 24. januar 1900 i Berlin, død 1. september 1969) var en tysk sportsskytter som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Hax kom på femteplass i moderne femkamp under sommer-OL 1928 i Amsterdam.
Hak vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i 25 m silhuettpistol bak italienske Renzo Morigi. Det var 18 skyttere fra åtte nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 12. august 1932.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i skyting 25 m silhuettpistol.
| Heinz Hax (født 24. januar 1900 i Berlin, død 1. september 1969) var en tysk sportsskytter som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Hax kom på femteplass i moderne femkamp under sommer-OL 1928 i Amsterdam.
Hak vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i 25 m silhuettpistol bak italienske Renzo Morigi. Det var 18 skyttere fra åtte nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 12. august 1932.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i skyting 25 m silhuettpistol.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Sølv i skyting, 25 meter silhuettpistol Tyskland
1936 Berlin – Sølv i skyting, 25 meter silhuettpistol Tyskland
== Eksterne lenker ==
(en) Heinz Hax – Olympedia
(en) Heinz Hax – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Heinz Hax – databaseOlympics.com (arkivert) | Heinz Hax (født 24. januar 1900 i Berlin, død 1. | 199,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fangarmer | 2023-02-04 | Fangarmer | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Italienske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Italienske TV-serier fra 1990-årene', 'Kategori:Italienske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Italienske dramaserier', 'Kategori:Italienske krimserier', 'Kategori:Mafia', 'Kategori:TV-produksjoner på RAI'] | Fangarmer (orig: La piovra) er en italiensk kriminalserie som gikk på RAI fra 1984 til 2001. Serien er en blanding av krim og drama og handler om en italienske politietterforsker og hans kamp mot den italienske mafiaen.
Hovedpersonene har blitt skiftet ut etterhvert, men kampen har alltid stått mot mafiaen. Den første serien ble meget populær i Italia og så mye som 67% av de italienske TV-seerne så den da den gikk på RAI i 1984.De to første sesongene ble vist på NRK i 1984 og 1989. Senere sesonger ble vist på TV1000 i Norge.
| Fangarmer (orig: La piovra) er en italiensk kriminalserie som gikk på RAI fra 1984 til 2001. Serien er en blanding av krim og drama og handler om en italienske politietterforsker og hans kamp mot den italienske mafiaen.
Hovedpersonene har blitt skiftet ut etterhvert, men kampen har alltid stått mot mafiaen. Den første serien ble meget populær i Italia og så mye som 67% av de italienske TV-seerne så den da den gikk på RAI i 1984.De to første sesongene ble vist på NRK i 1984 og 1989. Senere sesonger ble vist på TV1000 i Norge.
== Handling ==
Serien handler om den standhaftige italienske politietterforskeren Corrado Cattani som blir sendt til Sicilia i forbindelse med etterforskningen av en mafia-sak. Her blir han etterhvert dypt involvert i etterforskningen av mafiaen og begynner å operere både på det offisielle og det private plan. Ting kompliseres og han blir usikker på hvem av sine overordnede og underordnede han han stole på. Snart blir hans egen familie også dradd inn i det hele.
== I rollene ==
Michele Placido ... Corrado Cattani
Patricia Millardet ... Silvia Conti
Remo Girone ... Tano Cariddi
Raoul Bova ... Gianni Breda
Vittorio Mezzogiorno ... Davide Licata
Florinda Bolkan ... Countess Olga Camastra
Nicole Jamet ... Else Cattani
Cariddi Nardulli ... Paola Cattani
== Sesongoversikt ==
I sesong 5-7 er det to etterfølgere som fører kampen videre. Sesong 8 og 9 består av tilbakeblikk på Carrado Cattanis barne- og ungdomstid i 1950-årenes Italia.
== Trivia ==
I 1994 tok Silvio Berlusconi, som var statsminister på den tiden, til orde for at det ikke burde lages flere episoder av serien fordi han mente den skadet Italias omdømme i utlandet. Den italienske filmregissøren Franco Zeffirelli mente det samme.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fangarmer på Internet Movie Database
Åpningsvignett for serie nr. 3 (YouTube) | Fangarmer (orig: La piovra) er en italiensk kriminalserie som gikk på RAI fra 1984 til 2001. Serien er en blanding av krim og drama og handler om en italienske politietterforsker og hans kamp mot den italienske mafiaen. | 199,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boedromia | 2023-02-04 | Boedromia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Religiøse festivaler i antikkens Hellas'] | Boedromia (gresk Βοηδρόμια) var en antikk gresk festival som ble holdt i Athen den 7. boedromion (sommer) til ære for Apollon Boedromios («Apollon som-hjelper-den-nød»).
Festivalen hadde en militær bibetydning, og guden ble takket for hans støtte når athenerne var i krig. Den kunne også feire en bestemt mellomkomst ved festivalens begynnelse. Denne hendelsen, i henhold til antikkens forfattere, kunne være den hjelp som ble gitt til Thesevs i hans krig mot amasonene, eller den støtte som ble gitt kong Erechteus i løpet av hans kamp mot Eumolpos. I løpet av denne hendelsen ble det også ofret til Artemis Agrotera («Artemis jegerinnen»).
| Boedromia (gresk Βοηδρόμια) var en antikk gresk festival som ble holdt i Athen den 7. boedromion (sommer) til ære for Apollon Boedromios («Apollon som-hjelper-den-nød»).
Festivalen hadde en militær bibetydning, og guden ble takket for hans støtte når athenerne var i krig. Den kunne også feire en bestemt mellomkomst ved festivalens begynnelse. Denne hendelsen, i henhold til antikkens forfattere, kunne være den hjelp som ble gitt til Thesevs i hans krig mot amasonene, eller den støtte som ble gitt kong Erechteus i løpet av hans kamp mot Eumolpos. I løpet av denne hendelsen ble det også ofret til Artemis Agrotera («Artemis jegerinnen»).
== Litteratur ==
Smith, William (1870): Dictionary of Greek and Roman Antiquities Arkivert 18. desember 2005 hos Wayback Machine., side 204 | Boedromia (gresk Βοηδρόμια) var en antikk gresk festival som ble holdt i Athen den 7. boedromion (sommer) til ære for Apollon Boedromios («Apollon som-hjelper-den-nød»). | 199,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Domenico_Matteucci | 2023-02-04 | Domenico Matteucci | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Italienske skyttere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Personer fra Ravenna', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1932'] | Domenico Matteucci (født 1. mars 1895, død 19. juli 1976) var en italiensk sportsskytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Matteucci vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i 25 m silhuettpistol bak italienske Renzo Morigi og Heinz Hax fra Tyskland. Det var 18 skyttere fra åtte nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 12. august 1932.
| Domenico Matteucci (født 1. mars 1895, død 19. juli 1976) var en italiensk sportsskytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Matteucci vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i 25 m silhuettpistol bak italienske Renzo Morigi og Heinz Hax fra Tyskland. Det var 18 skyttere fra åtte nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 12. august 1932.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Bronse i skyting, 25 meter silhuettpistol
== Eksterne lenker ==
(en) Domenico Matteucci – Olympedia
(en) Domenico Matteucci – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Domenico Matteucci – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Domenico Matteucci – Italias olympiske komité | Domenico Matteucci (født 1. mars 1895, død 19. | 199,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bertil_R%C3%B6nnmark | 2023-02-04 | Bertil Rönnmark | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Olympiske mestere for Sverige', 'Kategori:Personer fra Olofströms kommun', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Svenske skyttere'] | Bertil Vilhelm Rönnmark (født 24. desember 1905, død 1. april 1967) var en svensk sportsskytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Rönnmark ble olympisk mester i skyting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant 50 meter rifle liggende foran Gustavo Huet fra Mexico, begge med 294 poeng. Det var 26 skyttere fra ni nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 13. august 1932.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, kom han på åttendeplass i 50 meter rifle, liggende.
| Bertil Vilhelm Rönnmark (født 24. desember 1905, død 1. april 1967) var en svensk sportsskytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Rönnmark ble olympisk mester i skyting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant 50 meter rifle liggende foran Gustavo Huet fra Mexico, begge med 294 poeng. Det var 26 skyttere fra ni nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 13. august 1932.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, kom han på åttendeplass i 50 meter rifle, liggende.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Gull i skyting, 50 meter rifle, liggende
== Eksterne lenker ==
(en) Bertil Rönnmark – Olympedia
(en) Bertil Rönnmark – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bertil Rönnmark – databaseOlympics.com (arkivert)
(sv) Bertil Rönnmark – Sveriges olympiske komité
(en) Bertil Rönnmark – ISSF | Bertil Vilhelm Rönnmark (født 24. desember 1905, død 1. | 199,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sonja_Erlenkamp | 2023-02-04 | Sonja Erlenkamp | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Trier', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Tyske professorer'] | Sonja Erlenkamp (født 30. juni 1972) har vært Norges første og eneste professor i tegnspråk. Hun ble tilsatt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i februar 2007 og sa opp stillingen sin med virkning 1. august 2012. Sonja Erlenkamp ble født i Trier (Tyskland) og er tysk statsborger. 2007- august 2012 jobbet hun med tegnspråktolkeutdanningen Høgskolen i Sør-Trøndelag. Fra og med 1. august 2012 jobber hun med prosjektet "Bruk av gester og kroppsspråk i Afasirehabilitering" på Sunnaas Sykehus, Oslo. Siden 1. mai 2013 jobber hun også som innovasjonsrådgiver på Sunnaas sykehus. I tillegg holder hun på med å lage en barnebok sammen med en fotograf og en illustratør og lager fantasidukker og modelleringer til boksprosjekter og film.
Erlenkamp studerte allmenn og sammenlignende språkvitenskap, fonologi og psykologi ved Christian-Albrechts-Universität i Kiel hvor hun også i 1999 avla sin doktorgrad med tema "Syntaktische Kategorien und lexikalische Klassen. Typologische Aspekte der Deutschen Gebärdensprache".
Erlenkamp har vært i Norge siden 1998 og har forsket på både tysk tegnspråk (Deutsche Gebaerdensprache) og norsk tegnspråk og norske gester.
Hun har blant annet forsket på og jobbet med følgende emner:
Ordstilling i norsk tegnspråk (en norsk artikkel om resultatene finnes i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011: http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf)
hva såkalte "klassifikatoriske" verb eller "profomer" har til felles med gester (en engelsk artikkel om dette finner du her: http://cognitextes.revues.org/250)
utvikling av en språkmodell for norsk tegnspråk ((en norsk artikkel om modellen finnes i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011: http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdfErlenkamp var grunnlegger og første leder av FONTS - Forening for norsk tegnspråk juni 2006 - februar 2013.
| Sonja Erlenkamp (født 30. juni 1972) har vært Norges første og eneste professor i tegnspråk. Hun ble tilsatt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i februar 2007 og sa opp stillingen sin med virkning 1. august 2012. Sonja Erlenkamp ble født i Trier (Tyskland) og er tysk statsborger. 2007- august 2012 jobbet hun med tegnspråktolkeutdanningen Høgskolen i Sør-Trøndelag. Fra og med 1. august 2012 jobber hun med prosjektet "Bruk av gester og kroppsspråk i Afasirehabilitering" på Sunnaas Sykehus, Oslo. Siden 1. mai 2013 jobber hun også som innovasjonsrådgiver på Sunnaas sykehus. I tillegg holder hun på med å lage en barnebok sammen med en fotograf og en illustratør og lager fantasidukker og modelleringer til boksprosjekter og film.
Erlenkamp studerte allmenn og sammenlignende språkvitenskap, fonologi og psykologi ved Christian-Albrechts-Universität i Kiel hvor hun også i 1999 avla sin doktorgrad med tema "Syntaktische Kategorien und lexikalische Klassen. Typologische Aspekte der Deutschen Gebärdensprache".
Erlenkamp har vært i Norge siden 1998 og har forsket på både tysk tegnspråk (Deutsche Gebaerdensprache) og norsk tegnspråk og norske gester.
Hun har blant annet forsket på og jobbet med følgende emner:
Ordstilling i norsk tegnspråk (en norsk artikkel om resultatene finnes i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011: http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdf)
hva såkalte "klassifikatoriske" verb eller "profomer" har til felles med gester (en engelsk artikkel om dette finner du her: http://cognitextes.revues.org/250)
utvikling av en språkmodell for norsk tegnspråk ((en norsk artikkel om modellen finnes i Norsk Lingvistisk Tidsskrift 2011: http://web.novus.no/NLT/NLT_2011-1.pdfErlenkamp var grunnlegger og første leder av FONTS - Forening for norsk tegnspråk juni 2006 - februar 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Sonja Erlenkamp i BIBSYS
(no) Publikasjoner av Sonja Erlenkamp i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin | Sonja Erlenkamp (født 30. juni 1972) har vært Norges førsteFONTS og eneste professor i tegnspråk. | 199,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amfiktyoni | 2023-02-04 | Amfiktyoni | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Religiøse festivaler i antikkens Hellas'] | Amfiktyoni (gresk: ἀμφικτυονία, amphi «rundtom» og ktizo «bebo», «befolke») var en form for religiøst-politisk stammeforbund, «et forbund av naboer», i den arkaisk tidsperioden i gresk historie. Det ble samlet vanligvis rundt en helligdom for å utøve en felles religiøs kult. Mest kjent er amfiktyonin i Delfi og festivalen Delia på øya Delos i Egeerhavet.
Forbundet ble opprettet i den uklare fortiden, i tiden før opprettelsen av de greske polis. Seks doriske byer langs kysten av sørvestlige Anatolia var i et forbund, og tolv joniske byer i nord, et dodekapolis som utgjorde det joniske forbundet som oppsto i kjølvannet av et uklart minne om en krig i Melia på midten av 600-tallet f.Kr., noe som allerede var i en betydelig oldtid da de første skriftlige nedtegnelser oppsto.
Thukydid gjorde et tilbakeblikk på den lelantinske krigen som ble utkjempet i Euboea en gang mellom slutten av 700- og første halvdel av 600-tallet f.Kr.: «Krigen mellom Khalkis og Eretria var en hvor de fleste byer som tilhørte resten av Hellas var delt inn i allianser med den ene siden eller den andre.» Moderne historikere har undret seg over den bredere meningen av «allianse» eller «forbund» i slike gamle tider. «Men forholdsvis storstilte sammenslutninger fører raskere til kontakter, til vennskap og fiendskap ved en distanse, enn mindre med bylike enheter,» har George Forrest merket seg, og kommenterer at Frygia og Assyria var i krig med hverandre i tiden rundt 720-710 f.Kr., hvilket kan ha økt spenningen blant grekerne.
| Amfiktyoni (gresk: ἀμφικτυονία, amphi «rundtom» og ktizo «bebo», «befolke») var en form for religiøst-politisk stammeforbund, «et forbund av naboer», i den arkaisk tidsperioden i gresk historie. Det ble samlet vanligvis rundt en helligdom for å utøve en felles religiøs kult. Mest kjent er amfiktyonin i Delfi og festivalen Delia på øya Delos i Egeerhavet.
Forbundet ble opprettet i den uklare fortiden, i tiden før opprettelsen av de greske polis. Seks doriske byer langs kysten av sørvestlige Anatolia var i et forbund, og tolv joniske byer i nord, et dodekapolis som utgjorde det joniske forbundet som oppsto i kjølvannet av et uklart minne om en krig i Melia på midten av 600-tallet f.Kr., noe som allerede var i en betydelig oldtid da de første skriftlige nedtegnelser oppsto.
Thukydid gjorde et tilbakeblikk på den lelantinske krigen som ble utkjempet i Euboea en gang mellom slutten av 700- og første halvdel av 600-tallet f.Kr.: «Krigen mellom Khalkis og Eretria var en hvor de fleste byer som tilhørte resten av Hellas var delt inn i allianser med den ene siden eller den andre.» Moderne historikere har undret seg over den bredere meningen av «allianse» eller «forbund» i slike gamle tider. «Men forholdsvis storstilte sammenslutninger fører raskere til kontakter, til vennskap og fiendskap ved en distanse, enn mindre med bylike enheter,» har George Forrest merket seg, og kommenterer at Frygia og Assyria var i krig med hverandre i tiden rundt 720-710 f.Kr., hvilket kan ha økt spenningen blant grekerne.
== Referanser == | Amfiktyoni (gresk: ἀμφικτυονία, amphi «rundtom» og ktizo «bebo», «befolke») var en form for religiøst-politisk stammeforbund, «et forbund av naboer», i den arkaisk tidsperioden i gresk historie. Det ble samlet vanligvis rundt en helligdom for å utøve en felles religiøs kult. | 199,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustavo_Huet | 2023-02-04 | Gustavo Huet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 20. november', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Meksikanske skyttere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i skyting', 'Kategori:Personer fra Mexico by', 'Kategori:Skyttere under Sommer-OL 1932'] | Gustavo Huet Bobadilla (født 22. november 1912 i Mexico by, død 20. november 1951) var en meksikansk sportsskytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Huet vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass på 50 meter rifle liggende bak Bertil Rönnmark fra Sverige, begge med 294 poeng. Det var 26 skyttere fra ni nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 13. august.
| Gustavo Huet Bobadilla (født 22. november 1912 i Mexico by, død 20. november 1951) var en meksikansk sportsskytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Huet vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass på 50 meter rifle liggende bak Bertil Rönnmark fra Sverige, begge med 294 poeng. Det var 26 skyttere fra ni nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 13. august.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles – Sølv i skyting, 50 meter rifle, liggende
== Eksterne lenker ==
(en) Gustavo Huet – Olympedia
(en) Gustavo Huet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Gustavo Huet Bobadilla (født 22. november 1912 i Mexico by, død 20. | 199,016 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josephine_McKim | 2023-02-04 | Josephine McKim | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Venango County i Pennsylvania', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Josephine Eveline McKim (født 4. januar 1910 i Oil City i Pennsylvania, død 10. desember 1992 i Woodstock i New York) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
McKim ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske stafett-laget som vant 4 x 100 meter fri foran Nederland. De andre på laget var Helen Johns, Eleanor Saville og Helene Madison. McKim kom på fjerdeplass på 100 meter fri.
Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, kom hun på tredjeplass på 400 meter fri. Hun deltok også på det amerikanske stafett-laget på 4 x 100 meter fri men hun deltok ikke i finalen som USA vant.
| Josephine Eveline McKim (født 4. januar 1910 i Oil City i Pennsylvania, død 10. desember 1992 i Woodstock i New York) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
McKim ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske stafett-laget som vant 4 x 100 meter fri foran Nederland. De andre på laget var Helen Johns, Eleanor Saville og Helene Madison. McKim kom på fjerdeplass på 100 meter fri.
Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, kom hun på tredjeplass på 400 meter fri. Hun deltok også på det amerikanske stafett-laget på 4 x 100 meter fri men hun deltok ikke i finalen som USA vant.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i svømming, 4 x 100 meter fri kvinner USA
1928 Amsterdam - Bronse i svømming, 400 meter fri kvinner
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Josephine McKim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Josephine McKim på Internet Movie Database
(sv) Josephine McKim i Svensk Filmdatabas
(en) Josephine McKim på AllMovie
(en) Josephine McKim hos The Movie Database
(en) Josephine McKim – Olympics.com
(en) Josephine McKim – Olympic.org
(en) Josephine McKim – Olympedia
(en) Josephine McKim – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Josephine McKim – FINA
(en) Josephine McKim – Swimming Hall of Fame | Josephine Eveline McKim (født 4. januar 1910 i Oil City i Pennsylvania, død 10. | 199,017 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helen_Johns | 2023-02-04 | Helen Johns | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 23. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Helen Eileen Johns gift Carroll (født 25. september 1914 i East Boston, død 23. juli 2014 i Sumter) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Johns ble olympisk mester i svømming i OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske stafett-laget som vant 4 x 100 meter fri foran Nederland. De andre på laget var Josephine McKim, Eleanor Saville og Helene Madison.
Johns døde den 23. juli 2014 i en alder av 99 år.
| Helen Eileen Johns gift Carroll (født 25. september 1914 i East Boston, død 23. juli 2014 i Sumter) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Johns ble olympisk mester i svømming i OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske stafett-laget som vant 4 x 100 meter fri foran Nederland. De andre på laget var Josephine McKim, Eleanor Saville og Helene Madison.
Johns døde den 23. juli 2014 i en alder av 99 år.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i svømming, 4 x 100 meter fri kvinner USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Helen Johns – Olympedia
(en) Helen Johns – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Helen Eileen Johns gift Carroll (født 25. september 1914 i East Boston, død 23. | 199,018 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Delia_(festival) | 2023-02-04 | Delia (festival) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Religiøse festivaler i antikkens Hellas'] | Delia (gresk Δήλια) var i den klassiske antikken festivaler og leker feiret ved store sammenkomster (gresk πανήγυρις, panegyris) på øya Delos, et sentrum for et amfiktyoni (religiøst-politisk stammeforbund) som øygruppen Kykladene og naboene jonerne på kysten av Lilleasia tilhørte. Denne amfiktyonin synes opprinnelig å ha vært ha kommet i gang med den hensikt for dyrkelsen i den felles helligdommen til Apollon Delios, jonerne var av den overbevisning at Apollon, deres skytsgud, (θεὸς πατρῷος, theos patroos), var født på Delos.
Delia, slik det fremstår i henhold til de homeriske hymner til Apollon (147), har eksistert fra svært langt tilbake i tid, og ble feiret hvert fjerde år, muligens i den athenske måneden til Hieros, eller i Thargelion overført til Delos i henhold til den athenske kalender. Medlemmene av amfiktyonin samlet seg ved disse anledningene (ὲθεώρουν) i Delos i lange klesdrakter med deres hustruer og barn for ære guden med atletiske leker og musikalske konkurranser, korsanger og dans. Det er åpenbart at athenere deltok fra tidlig av i henhold til Deliastoi (senere kalt for Theoroi, Θεωροί), hellige sendebud, nevnt i lovverket til Solon; det hellige fartøy (θεωρίς) som ble sendt til Delos hvert år skal etter sigende ha vært det samme som Thesevs hadde budsendt etter at han kom tilbake fra Kreta. Folket på Delos i løpet av disse høytidene tjente blant annet som kokker for å bespise de som besøkte deres øy, og ble derfor kalt Έλεοδύται.I løpet av tiden ebbet feiringen av denne antikke panegyris på Delos ut, og ble ikke gjenoppvekket før i løpet av det sjette året av Peloponneskrigen i det 88. olympiske året 3 (det vil år 426 f.Kr.) etter at athenerne hadde ekspropriert øya Delos, fjernet alt innhold fra deres graver der til Rheneia, og innført bestemmelsen at fra da av skulle ingen bli hverken født eller dø på øya. Athenerne gjeninnførte den antikke høytidene og la til hesteveddeløp som aldri tidligere hadde blitt oppført ved Delia. Etter dette tok Athen, ved å ha ledelsen av den joniske forbundet, den mest prominente delen av feiringen av Delia, og sammen med øyboerne, skaffet de kor og ofringer. Lederen (ὰρχιθέωρος), som førte an i høytiden, var fra Athen, og athenerne hadde overoppsyn med den felles helligdommen (se Amfiktyoni).
| Delia (gresk Δήλια) var i den klassiske antikken festivaler og leker feiret ved store sammenkomster (gresk πανήγυρις, panegyris) på øya Delos, et sentrum for et amfiktyoni (religiøst-politisk stammeforbund) som øygruppen Kykladene og naboene jonerne på kysten av Lilleasia tilhørte. Denne amfiktyonin synes opprinnelig å ha vært ha kommet i gang med den hensikt for dyrkelsen i den felles helligdommen til Apollon Delios, jonerne var av den overbevisning at Apollon, deres skytsgud, (θεὸς πατρῷος, theos patroos), var født på Delos.
Delia, slik det fremstår i henhold til de homeriske hymner til Apollon (147), har eksistert fra svært langt tilbake i tid, og ble feiret hvert fjerde år, muligens i den athenske måneden til Hieros, eller i Thargelion overført til Delos i henhold til den athenske kalender. Medlemmene av amfiktyonin samlet seg ved disse anledningene (ὲθεώρουν) i Delos i lange klesdrakter med deres hustruer og barn for ære guden med atletiske leker og musikalske konkurranser, korsanger og dans. Det er åpenbart at athenere deltok fra tidlig av i henhold til Deliastoi (senere kalt for Theoroi, Θεωροί), hellige sendebud, nevnt i lovverket til Solon; det hellige fartøy (θεωρίς) som ble sendt til Delos hvert år skal etter sigende ha vært det samme som Thesevs hadde budsendt etter at han kom tilbake fra Kreta. Folket på Delos i løpet av disse høytidene tjente blant annet som kokker for å bespise de som besøkte deres øy, og ble derfor kalt Έλεοδύται.I løpet av tiden ebbet feiringen av denne antikke panegyris på Delos ut, og ble ikke gjenoppvekket før i løpet av det sjette året av Peloponneskrigen i det 88. olympiske året 3 (det vil år 426 f.Kr.) etter at athenerne hadde ekspropriert øya Delos, fjernet alt innhold fra deres graver der til Rheneia, og innført bestemmelsen at fra da av skulle ingen bli hverken født eller dø på øya. Athenerne gjeninnførte den antikke høytidene og la til hesteveddeløp som aldri tidligere hadde blitt oppført ved Delia. Etter dette tok Athen, ved å ha ledelsen av den joniske forbundet, den mest prominente delen av feiringen av Delia, og sammen med øyboerne, skaffet de kor og ofringer. Lederen (ὰρχιθέωρος), som førte an i høytiden, var fra Athen, og athenerne hadde overoppsyn med den felles helligdommen (se Amfiktyoni).
== Det mindre Delia ==
Fra disse høytidene som tilhørte de store delianske panegyris må de mindre Delia-festivalene skilles ut, kalt Apollonia av øyfolket som ble feiret hvert år, sannsynligvis den 6. thargelion. Athenerne sendte det hellige fartøy (θεωρίς) ved disse anledningene med Apollons prest, smykket med laurbærblander, til Delos. Sendebudene ble kalt for θεωρία og de som seilte for θεωροί, og før de satte seil ble et høytidelig offer gitt i Delion ved Marathon for å få hell på sjøreisen.I løpet av den tiden som fartøyet var fraværende, som ved en anledning varte i tretti dager, var byen Athen renset og det var ikke tillatt å henrette kriminelle. Det mindre Delia ble etter sigende påbegynt av Thesevs etter at han hadde drept Minotauros på Kreta, skjønt en del legender nevner festivalen ved en langt tidligere periode, og Plutark redegjør at det antikke skipet ble benyttet av grunnleggeren selv, skjønt ofte reparert, ble bevart og brukt av Athen helt fram til retorikeren Demetrios fra Phalerons tid.
== Referanser == | Delia (gresk Δήλια) var i den klassiske antikken festivaler og leker feiret ved store sammenkomster (gresk πανήγυρις, panegyris) på øya Delos, et sentrum for et amfiktyoni (religiøst-politisk stammeforbund) som øygruppen Kykladene og naboene jonerne på kysten av Lilleasia tilhørte. Denne amfiktyonin synes opprinnelig å ha vært ha kommet i gang med den hensikt for dyrkelsen i den felles helligdommen til Apollon DeliosCyclopaedia, eller Universal Dictionary of Arts and Sciences. | 199,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A1clav_Vorl%C3%AD%C4%8Dek | 2023-02-04 | Václav Vorlíček | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 3. juni', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Praha', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske regissører'] | Václav Vorlíček (født 3. juni 1930 i Praha, død 5. februar 2019 i Praha) var en tsjekkisk filmregissør.
Han har en stor del av æren for den suksessrike utviklingen tsjekkislovakisk filmindustri har hatt innen genrene eventyrfilmer og komedier. Etter endt utdannelse ved filmfakultetet ved Akademiet for utøvende kunst i Praha, arbeidet han ved filmstudioet Barrandov som regissør og dreiebokforfatter. Han var blant annet filmskaperen bak juleklassikeren Tre nøtter til Askepott fra 1973, som også er godt kjent for det norske publikum.
| Václav Vorlíček (født 3. juni 1930 i Praha, død 5. februar 2019 i Praha) var en tsjekkisk filmregissør.
Han har en stor del av æren for den suksessrike utviklingen tsjekkislovakisk filmindustri har hatt innen genrene eventyrfilmer og komedier. Etter endt utdannelse ved filmfakultetet ved Akademiet for utøvende kunst i Praha, arbeidet han ved filmstudioet Barrandov som regissør og dreiebokforfatter. Han var blant annet filmskaperen bak juleklassikeren Tre nøtter til Askepott fra 1973, som også er godt kjent for det norske publikum.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Václav Vorlíček på Internet Movie Database
(sv) Václav Vorlíček i Svensk Filmdatabas
(da) Václav Vorlíček på Filmdatabasen
(fr) Václav Vorlíček på Allociné
(en) Václav Vorlíček på AllMovie
(en) Václav Vorlíček hos The Movie Database | Václav Vorlíček (født 3. juni 1930 i Praha, død 5. | 199,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyrkias_geografi | 2023-02-04 | Tyrkias geografi | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Tyrkias geografi'] | Tyrkia ligger i Anatolia og Sørøst-Europa (Tyrkia vest for Bosporos regnes geografisk som en del av Europa, og Anatolia som en del av sørvestlige Asia). Landet grenser til Svartehavet, mellom Bulgaria og Georgia, og til Egeerhavet og Middelhavet, mellom Hellas og Syria.
Tyrkia strekker seg mer enn 1600 kilometer fra vest til øst, men generelt mindre enn 800 kilometer fra nord til syd. Totalt landområde er om lag 779 452 kvadratkilometer, hvorav 755 688 kvadratkilometer er i Asia og 23 764 kvadratkilometer i Europa (Thrakia).
Anatolia er en stor, omtrent rektangulær halvøy som ligger som en bro mellom Sørøst-Europa og Asia. Denne delen av Tyrkia står for 97% av landets areal. Det er også kjent som Lilleasia, asiatiske Tyrkia eller Det anatoliske plateå. Begrepet Anatolia er hyppigst brukt i konkrete referanser til de store, sentrale platået, som er omgitt av åser og fjell som mange steder begrenser tilgangen til de frodige, tett befolkede kystregionene.
Den europeiske delen av Tyrkia, kjent som Thrakia (tyrkisk: Trakya), omfatter 3% av det totale området, men er hjem for mer enn 10% av den totale befolkningen. Thrakia er adskilt fra den asiatiske delen av Tyrkia ved Bosporos (İstanbul Boğazı), Marmarahavet (Marmara Denizi) og Dardanellene (Çanakkale Boğazı).
| Tyrkia ligger i Anatolia og Sørøst-Europa (Tyrkia vest for Bosporos regnes geografisk som en del av Europa, og Anatolia som en del av sørvestlige Asia). Landet grenser til Svartehavet, mellom Bulgaria og Georgia, og til Egeerhavet og Middelhavet, mellom Hellas og Syria.
Tyrkia strekker seg mer enn 1600 kilometer fra vest til øst, men generelt mindre enn 800 kilometer fra nord til syd. Totalt landområde er om lag 779 452 kvadratkilometer, hvorav 755 688 kvadratkilometer er i Asia og 23 764 kvadratkilometer i Europa (Thrakia).
Anatolia er en stor, omtrent rektangulær halvøy som ligger som en bro mellom Sørøst-Europa og Asia. Denne delen av Tyrkia står for 97% av landets areal. Det er også kjent som Lilleasia, asiatiske Tyrkia eller Det anatoliske plateå. Begrepet Anatolia er hyppigst brukt i konkrete referanser til de store, sentrale platået, som er omgitt av åser og fjell som mange steder begrenser tilgangen til de frodige, tett befolkede kystregionene.
Den europeiske delen av Tyrkia, kjent som Thrakia (tyrkisk: Trakya), omfatter 3% av det totale området, men er hjem for mer enn 10% av den totale befolkningen. Thrakia er adskilt fra den asiatiske delen av Tyrkia ved Bosporos (İstanbul Boğazı), Marmarahavet (Marmara Denizi) og Dardanellene (Çanakkale Boğazı).
== Grensene ==
Tyrkia er omgitt av åtte land og seks forskjellige havområder. Omringet av vann på tre sider og beskyttet av høye fjell langs sin østlige grense har landet generelt veldefinerte naturlige grenser. Grensene mot nabolandene ble avgjort gjennom forskjellige traktater tidlig i det tjuende århundre og har siden holdt seg stabile.
Grensen mot Hellas ble bekreftet ved Lausannetraktaten i 1923, som løste en vedvarende tvist om grenser og territorielle krav som omfattet områder i Thrakia, og ga åpning for en befolkningsutveksling. Avtalen gjorde at de fleste greske innbyggerne i det vestlige Tyrkia ble tvunget til å flytte tilbake til Hellas, mens majoriteten av de tyrkisk-talende innbyggerne i Thrakia som ikke var tvunget ut under Balkankrigene ble flyttet til Tyrkia.
Grensen mot Bulgaria ble også bekreftet ved Lausannetraktaten i 1923.
Siden 1991 har den mer enn 500 kilometer lange grensen mot det tidligere Sovjetunionen, som ble definert i Moskvatraktaten og Karstraktaten i 1921, dannet Tyrkias grenser mot de uavhengige landene Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. Til tross forat Armenia tapte territorium som følge av avtalen, har Armenia etter sin selvstendighet, som en juridisk etterfølger til det armenske SSR, erklært sin lojalitet til Karstraktaten, og alle avtaler som den tidligere sovjetiske armenske regjeringen inngikk.Grensen mot Iran ble bekreftet av Kasr-i Sirin traktaten i 1638.
Grensen mot Irak ble bekreftet ved traktaten i Angora (Ankara) i 1926. Tyrkias to naboer i sør, Irak og Syria, hadde vært en del av Det ottomanske riket frem til 1918. I henhold til bestemmelsene i Lausannetraktaten, oppga Tyrkia alle sine krav i disse to landene, som hadde vært organisert som mandater i Folkeforbundet under Storbritannias og Frankrikes styre. Tyrkia og Storbritannia ble enige om grensen i traktaten av Angora (Ankara).
Tyrkias grense mot Syria har ikke blitt anerkjent av Syria. Som følge av Lausannetraktaten ble den tidligere ottomanske provinsen Alexandretta (i dag Hatayprovinsen) avstått til Syria. Men i juni 1939 dannet folket i Hatay en ny, selvstendig stat, og umiddelbart etter dette stemte parlamentet der for å forene den med Tyrkia. Siden Syrias uavhengighet i 1946 har landet næret et langvarig sinne over tapet av provinsen og dens viktigste byer Antiokia og Iskenderun (tidligere Antiokia og Alexandretta). Dette problemet har fortsatt å være et irritasjonsmoment i syrisk-tyrkiske forbindelser.
Tyrkia har tilsammen rundt 7 200 km kystlinje. Langs Svartehavet og Middelhavet er landets maritime krav på 12 nautiske mil, langs Egeerhavet strekker landets territorialfarvann seg, etter en avtale med det tidligere Sovjetunionen, kun 6 nautiske mil ut fra kysten.
== Topografi ==
Tyrkias varierte landskap er produktet av en rekke tektoniske prosesser som har formet Anatolia over millioner av år og som fortsetter i dag, noe som kan ses ved hyppige jordskjelv og sporadiske vulkanske utbrudd. Bortsett fra en relativt liten del av territoriet langs grensen til Syria, som er en fortsettelse av den arabiske plattform, er Tyrkia geologisk sett en del av det store alpine belte som strekker seg fra Atlanterhavet til Himalayafjellene. Dette beltet ble dannet i løpet av tertiærtiden (ca. 65 millioner til 1,6 millioner f.Kr.), da den arabiske, afrikanske og indiske kontinentalsokkelen begynte å kollidere med den eurasiske platen. Denne prosessen er fremdeles pågående i dag når den afrikanske plate konvergerer med den eurasiske plate og den anatoliske plate glir mot vest og sørvest langs forkastningene. Som et resultat av dette ligger Tyrkia i en av verdens mest aktive seismologiske regioner.
Jordskjelvene som rammer Tyrkia i dag varierer fra knapt merkbare skjelvinger til store bevegelser som måler fem eller høyere på Richters skala. Tyrkias mest alvorlige jordskjelv i det tjuende århundret skjedde i Erzincan om natten mellom 28. og 29. desember 1939; det ødela det meste av byen og forårsaket rundt 160 000 dødsfall. Jordskjelv av moderat intensitet fortsetter ofte med sporadiske etterskjelv over perioder på flere dager eller til og med uker. Den mest jordskjelvutsatte delen av Tyrkia er et bueformet område som strekker seg fra området i nærheten av Kocaeli til området nord for Vansjøen på grensen til Armenia og Georgia.
Tyrkias terreng er strukturelt komplekst. Et sentralt massiv fremstår som et platå med ujevnt terreng, klemt mellom to fjellkjeder som kommer sammen i øst. Lavlandet er begrenset til Ergenesletten i Thrakia, som strekker seg langs elver som renner inn i Egeerhavet eller i Marmarahavet, og til et par smale kyststrimler langs Svartehavet og Middelhavet kyster.
Nesten 85% av landet har en høyde på minst 450 meter; medianen er 1128 meter. Mer enn 80% av landets overflate er ujevn og fjellrik, og derfor av begrenset verdi for landbruksformål. Terrenget er spesielt røft i den østlige delen av landet, hvor to fjellkjeder kommer sammen i en oppløftet region med en medianhøyde på mer enn 1500 meter, som når sitt høyeste punkt langs grensene mot Armenia, Aserbajdsjan og Iran. Tyrkias høyeste punkt er fjellet Ararat (Agri Dağı) – 5137 meter høyt – som ligger i nærheten av punktet hvor grensene mellom de fire landene møtes.
== Klima ==
Tyrkia har et ganske så variert klima, fra bitende kulde til steikende varme. Det kuperte terrenget langs kysten i vest og i sør har middelhavsklima, og her kommer det så godt som ingen nedbør fra juni til september, mens det kan bli nokså vått om vinteren. På kysten fra Izmir via Antalya til Adana er den normale maksimumstemperaturen 32ºC, mens den om vinteren er omtrent 12ºC. Izmir har en årlig nedbørsnormal på 652 mm, der bare 20 mm kjem fra juni til august.
Anatolia, har et tørt innlandsklima med kalde og snørike vintre og varme og tørre somre. Tordenvær er ikke uvanlig sent på våren. Fra juli av kommer det nesten ingen nedbør før i september. Siden Antaolia er såpass tørr er det ofte store temperatursvingninger her. Bare i august har Ankara hatt temperaturer på både 4ºC og over 40ºC. Ankara har en normal årsnedbør 346 mm.
Lavlandet som grenser mot Syria og Irak er litt varmere enn resten av Anatolia, og temperaturene midtsommers kommer ofte over 38-40ºC i Diyarbakir ved den øvre delen av Tigris.
Fjellområdet i den nordøstlige delen av Tyrkia, der flere av byene ligger over 1500 m over havet, er ofte svært kalde om vinteren. Både Kars og Erzurum ligger godt under 0ºC i januar. Været skifter derimot mellom sol og snø, og snødekket øker jevnt og trutt gjennom vinteren. Etter at tordenbygene har gitt seg om våren, får det nordøstlige området behagelige temperaturer på dagtid, med kjølige netter. Kars har en årlig nedbørsnormal på 521 mm.
Langs Svartehavet, inkludert Bosporos og Istanbul, er et temperert maritimt klima. Dette er Tyrkias våteste, mest overskyete og tempererte område med regelmessig, regn gjennom hele året. Kalde luftmasser fra Europa og Asia tar til seg fukt og varme fra Svartehavet, så vintrene her er kjølige med regn. Enkelte uker kan nedbøren falle som snø, men temperaturene blir sjelden så lave som i innlandet. Somrene er som regel varme med regn. De kraftigste regnbygene kan man vente seg på våren, på sommeren og tidlig på høsten, og tordenvær er vanlig . Samsun har en normal årsnedbør på 739 mm, mens Istanbul har 816 mm og Rize har 2,171 mm.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Geography of Turkey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | grenseland = Armenia 268 kmBulgaria 240 kmGeorgia 252 kmHellas 206 kmNakhitsjevan (Aserbajdsjan) 9 kmIran 499 kmIrak 331 kmSyria 822 km | 199,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Eye_(King_Diamond-album) | 2023-02-04 | The Eye (King Diamond-album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1990', 'Kategori:Roadrunner Records-album'] | The Eye er det femte studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum og ble utgitt av Roadrunner Records i 1990. I motsetning til tidligere konseptalbum fra King Diamond er denne basert på en sann historie, og er historisk korrekt unntatt delen om Eye-kjedet, som er oppdiktet. Handlingen er basert på hendelser som utspilte seg under den franske inkvisisjonen 1450–1670. Følgene personer i handlingen har levd og er fra den perioden:
Nicholas de la Reymie: Hovedetterforsker i «the Christian Burning Court» (Chambre Ardante), i Paris, Frankrike.
Jeanne Dibasson: Påstått heks
Madeleine Bavent: 18 år gammel nonne som gikk i klosteret i Louviers i 1625, etter å ha blitt forført av en prest. Døde i 1647 i fengsel.
Father Pierre David: Chaplain i klosteret Louviers frem til sin død i 1628
Father Mathurin Picard: Chaplain i klosteret Louviers fra 1628 til hans død i 1642. Han voldtok bl.a Madeleine Bavent.Handlingen begynner med at en person finner halskjedet som blir kalt «The Eye». Den som bærer kjedet kan se ting som kjedet har sett i fortiden. Hun ser heksen Jeanne Dibasson bli torturert og brent, samt seksuelt misbruk, voldtekt, og fengslingen av Madeleine Bavent.
| The Eye er det femte studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum og ble utgitt av Roadrunner Records i 1990. I motsetning til tidligere konseptalbum fra King Diamond er denne basert på en sann historie, og er historisk korrekt unntatt delen om Eye-kjedet, som er oppdiktet. Handlingen er basert på hendelser som utspilte seg under den franske inkvisisjonen 1450–1670. Følgene personer i handlingen har levd og er fra den perioden:
Nicholas de la Reymie: Hovedetterforsker i «the Christian Burning Court» (Chambre Ardante), i Paris, Frankrike.
Jeanne Dibasson: Påstått heks
Madeleine Bavent: 18 år gammel nonne som gikk i klosteret i Louviers i 1625, etter å ha blitt forført av en prest. Døde i 1647 i fengsel.
Father Pierre David: Chaplain i klosteret Louviers frem til sin død i 1628
Father Mathurin Picard: Chaplain i klosteret Louviers fra 1628 til hans død i 1642. Han voldtok bl.a Madeleine Bavent.Handlingen begynner med at en person finner halskjedet som blir kalt «The Eye». Den som bærer kjedet kan se ting som kjedet har sett i fortiden. Hun ser heksen Jeanne Dibasson bli torturert og brent, samt seksuelt misbruk, voldtekt, og fengslingen av Madeleine Bavent.
== Sporliste ==
Alle tekster av King Diamond.
«Eye of the Witch» – 3:47 (Diamond)
«The Trial (Chambre Ardente)» – 5:13 (Diamond)
«Burn» – 3:42 (Diamond)
«Two Little Girls» – 2:41 (Diamond)
«Into the Convent» – 4:47 (LaRocque – Shaw)
«Father Picard» – 3:19 (Blakk)
«Behind these Walls» – 3:45 (Diamond)
«The Meetings» – 4:31 (LaRocque)
«Insanity» – 3:00 (LaRocque)
«1642 Imprisonment» – 3:31 (LaRocque)
«The Curse» – 5:42 (Diamond)
== Personell ==
King Diamond – Vokal, keyboard
Andy LaRocque – Gitar
Pete Blakk – Gitar
Hal Patino – Bassgitar
Snowy Shaw – Slagverk
Roberto Falcao – Keyboard
== Eksterne lenker ==
(en) The Eye på Discogs
(en) The Eye på MusicBrainz
(en) The Eye på AllMusic ' | lenke | 199,022 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Massacre_Records | 2023-02-04 | Massacre Records | ['Kategori:1991 i Tyskland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal-plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1991', 'Kategori:Tyske plateselskaper'] | Massacre Records er et uavhengig plateselskap basert i Abstatt, Tyskland.
Selskapet spesialiserer seg på heavy metal musikk.
| Massacre Records er et uavhengig plateselskap basert i Abstatt, Tyskland.
Selskapet spesialiserer seg på heavy metal musikk.
== Artister ==
Andromeda
Anvil
Atargatis
Atrocity
Avian
Axenstar
Axxis
Balance of Power
Beyond Twilight
Bleed the Sky
Bronx Casket Co.
Cage
Catamenia
Chain Collector
Chastain
Cornerstone
Crematory
Cryptic Wintermoon
Darkane
Darkseed
Das Ich
Dawnrider
Decadence
Disbelief
Distant Thunder
Dreamscape
Edenbridge
Eisregen
Evereve
Exciter
Falchion
Fates Warning
Firewind
Forté
Graveworm
Halo of Shadows
Heavenwood
Hellion
Highland Glory
Human Fortress
Illdisposed
Ivanhoe
Jack Frost
King Diamond
Lääz Rockit
Lanfear
Leatherwolf
Legion of the Damned
Lion's Share
Liv Kristine
Majestic
Metal Force
Manticora
Messiah
Metalium
Moonlight Agony
Mortal Love
My Darkest Hate
Mystic Circle
Mystic Prophecy
Narnia
Node
One Man Army and the Undead Quartet Join 2008
Paragon
Pink Cream 69
Powergod
Pretty Maids
Raven
Razorback
Rebellion
Requiem
Rob Rock
Runic
Sacred Steel
Sandalinas
Saviour Machine
Scanner
Seven Witches
Seventh Avenue
Silent Force
Skyclad
Solitude Aeturnus
Soul Cages
Spudmonsters
Steel Attack
Steel Prophet
Stormwind
Supreme Majesty
The Awakening (band)
The Duskfall
Theatre of Tragedy
Threnody
Thunderbolt
Timeless Miracle
Totenmond
Transilvanian Beat Club
Unrest
Virgin Black
Whiplash
Winterborn
Winterdome
Wolf
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Massacre Records er et uavhengig plateselskap basert i Abstatt, Tyskland. | 199,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Spider%E2%80%99s_Lullabye | 2023-02-04 | The Spider’s Lullabye | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1995'] | The Spider's Lullabye er det sjette studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet ble utgitt i 1995 og var det første King Diamond album som ble utgitt på plateselskapet Metal Blade Records. Det er det andre albumet fra King Diamond som ikke er et konseptalbum, kun halvparten av sporene har et sammenhengende tema.
| The Spider's Lullabye er det sjette studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet ble utgitt i 1995 og var det første King Diamond album som ble utgitt på plateselskapet Metal Blade Records. Det er det andre albumet fra King Diamond som ikke er et konseptalbum, kun halvparten av sporene har et sammenhengende tema.
== Sporliste ==
Alle tekster av King Diamond.
«From the Other Side» – 3:47 (Diamond)
«Killer» – 4:14 (LaRocque)
«The Poltergeist» – 4:27 (Diamond)
«Dreams» – 4:37 (Diamond)
«Moonlight» – 4:30 (Diamond)
«Six Feet Under» – 4:02 (LaRocque)
«The Spider's Lullabye» – 3:40 (Diamond)
«Eastmann's Cure» – 4:30 (Diamond)
«Room 17» – 8:17 (Diamond)
«To the Morgue» – 5:00 (LaRocque)
== Personell ==
King Diamond – Vokal, keyboard
Andy LaRocque – Gitar, keyboard
Herb Simonsen – Gitar
Chris Estes – Bassgitar
Darrin Anthony – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) The Spider's Lullabye på Discogs
(en) The Spider's Lullabye på MusicBrainz
(en) The Spider's Lullabye på Spotify
(en) The Spider's Lullabye på AllMusic | lenke | 199,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Music_from_%22The_Elder%22 | 2023-02-04 | Music from "The Elder" | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Kiss-album', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1981', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Bob Ezrin'] | Music from "The Elder" er det niende studioalbumet fra hard rock-bandet Kiss. Det er bandets eneste konseptalbum, og salget av albumet var så dårlig at de droppet den planlagte promoteringsturneen, med unntak av noen få TV-opptredener sent i 1981 og tidlig 1982.
Etter en periode preget av disco-eksperimentering som kostet bandet en del fans, lovte Kiss å komme tilbake med et hardere, mer gitarpreget rockealbum. Men etter at den anerkjente produceren Bob Ezrin kom inn i produksjonen, bestemte bandet seg i stedet for å lage et konseptalbum basert på manuset til "The Elder", en film som aldri ble gitt ut. Dette gjorde det vanskelig for folk å henge med i handlingen i historien, noe som var med på å gjøre albumet til en flopp.
Avgjørelsen om å lage konseptalbumet var ikke enstemmig. Både nykommer Eric Carr, men hovedsakelig originalmedlem Ace Frehley, ville holde seg til planen om å lage mer rett-frem-rock. Men siden forrige trommeslager, og Ace Frehleys gode venn Peter Criss hadde forlatt bandet, og Carr bare var en erstatter, hadde ikke Carr en fullverdig stemme i avgjørelsen, noe som flere ganger ble et frustrasjonsmoment for Frehley. Dette gjorde at "The Elder" ble det siste studioalbumet Ace Frehley medvirket på før Psycho Circus i 1998.
Ace var i realiteten ferdig i Kiss allerede da "The Elder" kom ut, men holdt seg på grunn av kontrakten sin i bandet ett år til. Da neste plate, Creatures of the Night ble gitt ut året etter, var Aces ansikt med på coveret, uten at han hadde bidratt på albumet i det hele tatt.
Nesten ingenting fra albumet er noen gang blitt fremført av bandet, da TV-promoteringene stort sett var playback. Unntaket er singelen A World Without Heroes, som ble spilt på en rekke akustiske konserter i 1995, etter ønske fra fans. En konsertversjon kan høres på Kiss Unplugged.
| Music from "The Elder" er det niende studioalbumet fra hard rock-bandet Kiss. Det er bandets eneste konseptalbum, og salget av albumet var så dårlig at de droppet den planlagte promoteringsturneen, med unntak av noen få TV-opptredener sent i 1981 og tidlig 1982.
Etter en periode preget av disco-eksperimentering som kostet bandet en del fans, lovte Kiss å komme tilbake med et hardere, mer gitarpreget rockealbum. Men etter at den anerkjente produceren Bob Ezrin kom inn i produksjonen, bestemte bandet seg i stedet for å lage et konseptalbum basert på manuset til "The Elder", en film som aldri ble gitt ut. Dette gjorde det vanskelig for folk å henge med i handlingen i historien, noe som var med på å gjøre albumet til en flopp.
Avgjørelsen om å lage konseptalbumet var ikke enstemmig. Både nykommer Eric Carr, men hovedsakelig originalmedlem Ace Frehley, ville holde seg til planen om å lage mer rett-frem-rock. Men siden forrige trommeslager, og Ace Frehleys gode venn Peter Criss hadde forlatt bandet, og Carr bare var en erstatter, hadde ikke Carr en fullverdig stemme i avgjørelsen, noe som flere ganger ble et frustrasjonsmoment for Frehley. Dette gjorde at "The Elder" ble det siste studioalbumet Ace Frehley medvirket på før Psycho Circus i 1998.
Ace var i realiteten ferdig i Kiss allerede da "The Elder" kom ut, men holdt seg på grunn av kontrakten sin i bandet ett år til. Da neste plate, Creatures of the Night ble gitt ut året etter, var Aces ansikt med på coveret, uten at han hadde bidratt på albumet i det hele tatt.
Nesten ingenting fra albumet er noen gang blitt fremført av bandet, da TV-promoteringene stort sett var playback. Unntaket er singelen A World Without Heroes, som ble spilt på en rekke akustiske konserter i 1995, etter ønske fra fans. En konsertversjon kan høres på Kiss Unplugged.
== Sporliste ==
«Fanfare» (Paul Stanley, Bob Ezrin) – 1:21 Instrumental
«Just a Boy» (Stanley, Ezrin) – 2:25
«Odyssey» (Tony Powers) – 5:36
«Only You» (Gene Simmons) – 4:17
«Under the Rose» (Simmons, Eric Carr) – 4:51
«Dark Light» (Ace Frehley, Simmons, Anton Fig, Lou Reed) – 4:18
«A World Without Heroes» (Stanley, Simmons, Ezrin, Reed) – 2:40
«The Oath» (Stanley, Ezrin, Powers) – 4:31
«Mr. Blackwell» (Simmons, Reed) – 4:52
«Escape from the Island» (Frehley, Carr, Ezrin) – 2:52 Instrumental
«I» (Simmons, Ezrin) – 5:03
== Personell ==
KissPaul Stanley – Vokal og gitar
Gene Simmons – Vokal og bassgitar
Ace Frehley – Gitar
Eric Carr – SlagverkAndreBob Ezrin – keyboard & bassgitar på «The Oath», «Dark Light» & «Escape from the Island»
Allan Schwartzberg – trommer på «I» & «Odyssey»
Anton Fig – trommer på «The Oath»
== Eksterne lenker ==
(en) Music from "The Elder" på Discogs
(en) Music from "The Elder" på MusicBrainz | lenke | 199,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shuriken | 2023-02-04 | Shuriken | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Blankvåpen', 'Kategori:Japansk kultur', 'Kategori:Kastevåpen', 'Kategori:Primitive våpen'] | Shuriken (japansk: 手裏剣, «kniv gjemt i hånden»), også kjent som kastestjerne i Vesten, er et tradisjonelt japansk våpen.
| Shuriken (japansk: 手裏剣, «kniv gjemt i hånden»), også kjent som kastestjerne i Vesten, er et tradisjonelt japansk våpen.
== Beskrivelse ==
Shuriken er et skjult våpen som benyttes primært ved å kastes mot fienden. De finnes i flere varianter, den vanligste er det vi kaller for kastestjerner eller ninjastjerner. Det er lite historisk dokumentasjon om bruk av kastestjerner og hittil ingen tilkobling til ninjaen. Ellers kan shuriken være utformet som nagler, små kniver eller nåler. Våpenet var et supplement til det japanske sverd (katana), og ble mye brukt for å forvirre eller distrahere fienden. Kunsten å kaste shuriken heter «shurikenjutsu».
== Typer ==
Det er to hovedtyper av shuriken med flere undertyper:
Shaken (flate metallskiver)
Hira shuriken (stjerneformet)
Senban shuriken (rombeformet)
Bo Shuriken (metallpiler)
Hari gata (nålformet)
Kugi gata (nagleformet)
Tanto gata (knivformet)
== Norge ==
Shuriken er ikke tillatt å eie, erverve eller selge i Norge uten tillatelse, etter våpenforskriftens § 9-1:
Det er forbudt å erverve, eie eller inneha elektrosjokkvåpen, pepperspray og andre selvforsvarsmidler med tilsvarende virkning, springkniver, batangakniver, stiletter, slåsshansker, batonger, karatepinner, shuriken (kastestjerne), blåserør for utskyting av piler eller andre gjenstander, spretterter eller andre tilsvarende særlig farlige gjenstander uten aktverdig formål og som fremstår som voldsprodukter.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Shuriken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Secrets of shuriken | Shuriken (japansk: 手裏剣, «kniv gjemt i hånden»), også kjent som kastestjerne i Vesten, er et tradisjonelt japansk våpen. | 199,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Springkniv | 2023-02-04 | Springkniv | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kniver'] | Springkniv, også kalt sprettkniv, er en automatisk kniv.
| Springkniv, også kalt sprettkniv, er en automatisk kniv.
== Beskrivelse ==
Kniven er utformet slik at bladet er skjult inni grepet og kommer automatisk ut ved å trykke eller skyve på en knapp. Bladet kan komme ut enten sideveis (hengslet som en foldekniv) eller direkte rett ut av enden på grepet.
== Norsk lov ==
Springkniver er ikke tillatt å eie, erverve eller selge i Norge uten aktverdig formål, etter våpenforskriftens § 9-1:
Det er forbudt å erverve, eie eller inneha elektrosjokkvåpen, pepperspray og andre selvforsvarsmidler med tilsvarende virkning, springkniver, batangakniver, stiletter, slåsshansker, batonger, karatepinner, kastestjerner, blåserør for utskyting av piler eller andre gjenstander, spretterter eller andre tilsvarende særlig farlige gjenstander uten aktverdig formål og som fremstår som voldsprodukter.
== Referanser == | Springkniv, også kalt sprettkniv, er en automatisk kniv. | 199,027 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Browning_Arms_Company | 2023-02-04 | Browning Arms Company | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Browning Arms Company', 'Kategori:Etableringer i 1927', 'Kategori:Industriselskaper fra USA'] | Browning Arms Company er en våpenprodusent i USA.
| Browning Arms Company er en våpenprodusent i USA.
== Historie ==
Browning ble etablert i Utah i 1880. De tilbyr en rekke typer skytevåpen, som hagler, rifler, pistoler og randtente skytevåpen. De har også buer for skytesport. Firmaet ble opprettet for å tilby sivile våpen designet av John Moses Browning. De fleste av Brownings design har blitt produsert av andre selskap, som Winchester Repeating Arms, Colt, Remington Arms, Fabrique Nationale og Miroku. Browning Arms Company er idag (2008) fullt eid av Fabrique Nationale.
== Produkter ==
=== Pistoler ===
Browning Hi-Power
Browning Buck Mark
=== Rifler ===
Browning A-Bolt
Browning T-Bolt
Browning X-bolt
Browning BLR
Browning BAR
=== Hagler ===
Browning Auto-5
Browning BPS
Browning Cynergy
Browning Citori
Browning BT-99
Browning Silver
Browning Gold
== Eksterne lenker ==
Brownings offisielle nettsted | Browning Arms Company er en våpenprodusent i USA. | 199,028 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fabrique_d%E2%80%99armes_%C3%89mile_et_L%C3%A9on_Nagant | 2023-02-04 | Fabrique d’armes Émile et Léon Nagant | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Belgiske industriselskaper', 'Kategori:Etableringer i 1859', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Våpenprodusenter', 'Kategori:Våpenstubber'] | Fabrique d'armes Émile et Léon Nagant var et firma stiftet av brødrene Émile og Léon Nagant i Liège Belgia i 1859. Firmaet ble tatt over av Impéria i 1931
| Fabrique d'armes Émile et Léon Nagant var et firma stiftet av brødrene Émile og Léon Nagant i Liège Belgia i 1859. Firmaet ble tatt over av Impéria i 1931
== Våpenproduksjon ==
Firmaet er mest kjent for design og produksjon av Mosin-Nagant M91/30 riflene samt nagantrevolverene.
== Bilproduksjon ==
Nagant lagde biler på lisens av det franske firmaet Rochet-Schneider. Bilene ble produsert fra 1900 til ca. 1928. | Fabrique d'armes Émile et Léon Nagant var et firma stiftet av brødrene Émile og Léon Nagant i Liège Belgia i 1859. Firmaet ble tatt over av Impéria i 1931 | 199,029 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glock_17 | 2023-02-04 | Glock 17 | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Glock', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm', 'Kategori:Østerrikske skytevåpen'] | Glock 17 (også kalt G17 og Glock P-80) er en halvautomatisk pistol i kaliber 9 x 19 mm Luger produsert av det østerrikske selskapet Glock.
| Glock 17 (også kalt G17 og Glock P-80) er en halvautomatisk pistol i kaliber 9 x 19 mm Luger produsert av det østerrikske selskapet Glock.
== Begynnelsen ==
Pistolen var produsentens første pistol, og utviklingen ble påbegynt i 1980 som en del av et program for ny tjenestepistol for den østerrikske hæren, da Walther P38 skulle skiftes ut. I 1982 ble en ny prototype ferdig. Den fikk navnet Glock 17, fordi den er Glocks syttende patent. Glock fikk kontrakt for 4000 pistoler etter å ha blitt utvalgt i konkurranse med 7 andre pistoler. De første ferdige pistolene ble utlevert i 1983. Den ble antatt i det militære under navnet P80. I 1985 ble pistolen tatt i bruk i som standard tjenestepistol i den svenske hæren under navnet Pistol 88, og i det norske forsvaret under navnet P-80.
Da den ble introdusert til det amerikanske markedet var det hard motstand mot at våpenet skulle bli tillatt importert. Rykter ble satt ut om at våpenet ikke kunne sees på røntgen på flyplasser, og at det var solgt et større parti til Libya, et land som har store problemer med terrorisme. Ryktene ble etterhvert avkreftet. Om disse ryktene ble skapt grunnet reell frykt eller for å beskytte amerikanske arbeidsplasser, er uvisst.
I 1992 var mer enn 350 000 pistoler solgt til mer enn 45 land, hvorav 250 000 gikk til USA.
== Oppbygning ==
Pistolen er konstruert av kun 34 deler (33 på de tidlige modellene), noe som er unikt for en halvautomatisk pistol. Alle delene er 100% tilpasset, hvilket gjør at man kan skifte ut hvilken som helst del uten å at det må tilpasses av en børsemaker. Dette er ikke vanlig på pistoler, og gjør den særdeles godt egnet i kampsituasjoner, hvor soldaten eller annet personell uten børsemakerutdanning og spesialverktøy kan reparere pistolene ved enkelt å skifte ut deler. Privatpersoner kan også enkelt skifte deler uten å måtte ty til børsemaker, noe som er svært økonomisk gunstig.
=== Ramme ===
Rammen er laget av polymer, noe som gjør pistolen fleksibel og gjør at den tar opp rekyl, som igjen gjør den enklere å kontrollere under ildgivning. Polymer er også bedre egnet mot temperaturpåvirking enn pistolrammer i stål og aluminium. Tester har også vist at polymer tåler mer ytre påvirkning enn stål, noe som gjør at hvis en pistol blir f.eks kjørt over av en bil så går rammen tilbake til sin opprinnelige form, mens en stålramme i de fleste tilfeller vil bli skjev, og mest sannsynlig ubrukelig. De fleste våpenprodusenter har i 2013 pistolmodeller bygget på polymerrammer, men GLOCK var den første som tok polymer i utstrakt bruk.
I 1989 kom Glock med en ny ramme til G17 (2. generasjon). Denne rammen hadde bedre grep takket være serratering foran og bak, samt grovere overflate på sidene av grepet. I 1997 kom 3. generasjonsrammen med fingerriller.
I 2010 kom 4. generasjonsrammen med forbedring av rekylfjøren, samt en forbedring av magasinutløseren. Den er blitt større, og kan skiftes mellom venstrehendt og høyrehendt utløser. Siste forbedring på fjerde generasjons Glock 17, er at grepet er gjort mindre, slik at det skal passe mindre hender. Ved kjøp av ny Glock 17 (4. generasjon) følger det med 2 grepsforlengere, slik at det skal passe flere brukere.
=== Glidestykke ===
Glidestykket er laget av ett stykke stål som blir CNC-maskinert, og som så får en Tenifer-behandling. Behandlingen gjør at stålet blir bedre beskyttet mot rust enn rustfritt stål, samt at det blir ekstremt hardt (64 på Rockwell-skalaen).
=== Løp ===
Løpet er hammersmidd og har polygonal rifling. Løpet får også Tenifer-behandling, noe som gjør det egnet til å tåle ekstremt utstrakt bruk; opptil 300 000 skudd er avfyrt i GLOCK-løp uten at det er blitt utslitt. Normalt tåler et Glock-løp omtrent 100 000 skudd uten problemer.
=== Magasiner ===
Magasinene er også laget av polymer, og har kapasitet på 17 patroner. Det finnes også 32 patroners magasiner til pistolen, både originale og uoriginale. Magasinene til Glock 17 passer i de mindre 9 mm utgavene (Glock 19 og Glock 26).
== Bruk ==
Glock har etter hvert laget en serie pistoler i forskjellige kalibre og størrelser. Glock 17 er mye brukt av sivile og politistyrker rundt i verden, store antall verserer, og det sies at mer enn 75% av politistyrkene i USA bruker en eller annen modell av Glock. Det ble bygget en egen fabrikk i Smyrna, Georgia (USA) i 1990, tillegg til fabrikken i Østerrike. Denne fabrikken tar seg av sammensetning av deler, og testing for det amerikanske markedet. Glock 19 er en mellomstor versjon av Glock 17, og Glock 26 er den minste versjonen av Glock 17.
== Se også ==
Glock – om firmaet
== Litteratur ==
The Complete Glock Reference Guide, Ptooma Productions (2004)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Glock 17 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Glock Ges.m. | 199,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruno_Vattovaz | 2023-02-04 | Bruno Vattovaz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 5. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra Koper', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bruno Vattovaz (født 20. februar 1912, død 5. oktober 1943) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Vattovaz vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på andreplass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann.
| Bruno Vattovaz (født 20. februar 1912, død 5. oktober 1943) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Vattovaz vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på andreplass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, firer med styrmann ITA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bruno Vattovaz – Olympics.com
(en) Bruno Vattovaz – Olympic.org
(en) Bruno Vattovaz – Olympedia
(en) Bruno Vattovaz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bruno Vattovaz – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Bruno Vattovaz – Italias olympiske komité
(en) Bruno Vattovaz – FISA | Bruno Vattovaz (født 20. februar 1912, død 5. | 199,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abigar | 2023-02-04 | Abigar | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kuraser'] | Abigar er en afrikansk kurase med geografisk utbredelse i grenselandet mellom Etiopia og Sudan. I 1999 var det registrert 500 000 dyr av rasen i Etiopia. Dyrene kan veie opp til 550 kg. Melkemengden er imidlertid lav sammenlignet med norske kyr, med en gjennomsnittlig melkemengde per laktasjon på 750 kg. Fettprosenten er imidlertid høy (6,5%).
| Abigar er en afrikansk kurase med geografisk utbredelse i grenselandet mellom Etiopia og Sudan. I 1999 var det registrert 500 000 dyr av rasen i Etiopia. Dyrene kan veie opp til 550 kg. Melkemengden er imidlertid lav sammenlignet med norske kyr, med en gjennomsnittlig melkemengde per laktasjon på 750 kg. Fettprosenten er imidlertid høy (6,5%).
== Kilder ==
Abigar
== Se også ==
Ku
Liste over kuraser | Abigar er en afrikansk kurase med geografisk utbredelse i grenselandet mellom Etiopia og Sudan. I 1999 var det registrert 500 000 dyr av rasen i Etiopia. | 199,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Plazzer | 2023-02-04 | Giovanni Plazzer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 23. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Giovanni Plazzer (født 30. september 1909, død 23. juni 1983) var en italienske roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Plazzer vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på andreplass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av roerne; Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann.
| Giovanni Plazzer (født 30. september 1909, død 23. juni 1983) var en italienske roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Plazzer vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på andreplass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av roerne; Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, firer med styrmann ITA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Giovanni Plazzer – Olympics.com
(en) Giovanni Plazzer – Olympic.org
(en) Giovanni Plazzer – Olympedia
(en) Giovanni Plazzer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Giovanni Plazzer – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Giovanni Plazzer – Italias olympiske komité
(en) Giovanni Plazzer – FISA | Giovanni Plazzer (født 30. september 1909, død 23. | 199,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riccardo_Divora | 2023-02-04 | Riccardo Divora | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 10. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Fødsler 22. desember', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Riccardo Divora (født 22. desember 1908, død 10. januar 1951) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Divora vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på andreplass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av roerne; Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann.
| Riccardo Divora (født 22. desember 1908, død 10. januar 1951) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Divora vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på andreplass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av roerne; Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, firer med styrmann ITA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Riccardo Divora – Olympics.com
(en) Riccardo Divora – Olympic.org
(en) Riccardo Divora – Olympedia
(en) Riccardo Divora – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Riccardo Divora – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Riccardo Divora – Italias olympiske komité
(en) Riccardo Divora – FISA | Riccardo Divora (født 22. desember 1908, død 10. | 199,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruno_Parovel | 2023-02-04 | Bruno Parovel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra Koper', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bruno Parovel (født 6. oktober 1913 i Capodistria) var en italienske roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Parovel vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på andreplass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av roerne; Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann.
| Bruno Parovel (født 6. oktober 1913 i Capodistria) var en italienske roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Parovel vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på andreplass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av roerne; Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, firer med styrmann ITA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bruno Parovel – Olympics.com
(en) Bruno Parovel – Olympic.org
(en) Bruno Parovel – Olympedia
(en) Bruno Parovel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bruno Parovel – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Bruno Parovel – Italias olympiske komité
(en) Bruno Parovel – FISA | Bruno Parovel (født 6. oktober 1913 i Capodistria) var en italienske roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. | 199,035 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Scher | 2023-02-04 | Giovanni Scher | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Giovanni Scher (født 21. oktober 1915, død 1992) var en italienske roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Scher vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske båten som kom på andreplass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av roerne; Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann.
| Giovanni Scher (født 21. oktober 1915, død 1992) var en italienske roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Scher vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske båten som kom på andreplass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av roerne; Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i roing, firer med styrmann ITA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Giovanni Scher – Olympedia
(en) Giovanni Scher – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Giovanni Scher – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Giovanni Scher – Italias olympiske komité
(en) Giovanni Scher – FISA | Giovanni Scher (født 21. oktober 1915, død 1992) var en italienske roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. | 199,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_mange_intelligenser | 2023-02-04 | De mange intelligenser | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Livsferdigheter', 'Kategori:Nøyaktighet', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-02', 'Kategori:Psykologi'] | De mange intelligenser, (ofte forkortet til DMI eller MI) ble opprinnelig introdusert som en læringsteori av den amerikanske psykolog Howard Gardner. Gardner har funnet frem til at mennesker har minst 7 ulike intelligenser.
| De mange intelligenser, (ofte forkortet til DMI eller MI) ble opprinnelig introdusert som en læringsteori av den amerikanske psykolog Howard Gardner. Gardner har funnet frem til at mennesker har minst 7 ulike intelligenser.
== Språklig intelligens ==
Dette er evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord. Denne intelligensen er typisk høyt utviklet hos forfattere, poeter, talere, politiske ledere, journalister mv. Gode historiske eksempler kan være Shakespeare og Churchill. Hos mennesker med godt utviklet språklig intelligens er selvsnakking vanlig. Den språklige intelligensen kan deles i fire underdeler:
- Fonologi, som er ordspill og rytme i språket
- Syntaks, som omhandler struktur og oppbygning av språket
- Semantikk, som berører betydning og innhold i språket
- Pragmatikk, som er den daglige bruken av språket
Typiske kjennetegn ved mennesker med høy språklig intelligens er at de liker å lytte/ lese/ skrive, de har evne til å argumentere, er systematiske ordensmennesker, staver uten vansker, og har en god hukommelse for detaljer.
== Logisk/ matematisk intelligens ==
Dette er evnen til å tenke logisk og regne. Denne intelligensen finner vi typisk hos matematikere, vitenskapsfolk og ingeniører. Einstein er et godt eksempel på en person med høyt utviklet matematisk intelligens.
Logisk/ matematisk intelligens blir sterkt vektlagt i skoleverket og vårt samfunn rent generelt. Logisk/ matematisk intelligens danner sammen med språklig intelligens grunnlaget for de tradisjonelle IQ-testene. Her dreier det seg ofte om riktig svar, men riktig svar gir også lite rom for videre vurdering, tenkning og kreativitet.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy logisk/ matematisk intelligens er at de liker abstrakt tenkning, liker å regne og bruke logiske strukturer, foretrekker å ta lineære notater og liker problemløsning.
== Visuell - spatial intelligens ==
Dette er vår visuelle sansekanal, dvs. de sanseinntrykkene vi tar inn gjennom øynene våre. Personer med visuell sansepreferanse har ofte dette høyt utviklet. Denne intelligensen er egentlig todelt:
- Visuell uttrykksform som kommer til syne i maling, fotografering, skulpturering mv.
- Rom- og 3D-følelse som er noe f.eks. navigatører, orienteringsløpere, jagerpiloter i luftkamp benytter i stor grad.
Visuell - spatial intelligens preges av sanseskarphet for å se detaljer via synsinntrykket, samtidig som evnen til å se rom og avstand er godt utviklet. Noen vil raskt orientere seg i en fremmed by og finne frem til ukjente steder. Andre leser kart hurtig samme om det snus på hodet eller ei. Dette er eksempler på visuell - spatial intelligens. Samenes evne til å se størrelsen på reinsdyret ut fra reinsdyrsporet er et annet eksempel.
Typiske faggrupper med høy visuell – spatial intelligens kan være malere, arkitekter, sjakkspillere, innfødte stillehavsseilere som navigerte etter stjernene mv. Et godt eksempel på en historisk person med denne type intelligens er Picasso.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy visuell - spatial intelligens er at de tenker i bilder og lager seg mentale forestillinger, bruker et billedlig språk, husker i bilder, har god fargesans og leser kart og diagrammer uten problemer.
== Musikalsk intelligens ==
Denne intelligensen er knyttet til hørselen, vår auditive sansekanal. Musikalsk intelligens er evnen til auditiv sanseskarphet. Det vil si å kunne synge, spille, komponere og ha et godt gehør for musikk. Denne intelligensen er godt utviklet hos komponister, dirigenter, musikere mv. Vi finner den også godt utviklet i kulturer som mangler skriftspråk, hvor overlevering av viten skjer via rim og regler som understøttes av musikk.
Et eksempel på en person med høy musikalsk intelligens er G. F. HändelMusikalsk intelligens er noe mange mennesker sier de ikke har. Dette er ikke riktig. De har bare ikke øvd opp denne intelligensen slik at den har blitt (bevisst?) forsømt.
Typiske kjennetegn for mennesker med høy musikalsk intelligens er at de er følsomme overfor tonehøyde, rytme, klangfarge, emosjonelt uttrykk i musikken og musikkens oppbygning.
== Kroppslig/ kinestetisk intelligens ==
Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender. Typiske eksempler på dette er idrettsfolk, dansere, skuespillere, håndverkere mv. Når fotballspillere driver artisteri med "verdens mest følsomme ben" og turnere gjør stadig nye "umulige" ting er vi vitne til velutviklet kroppslig – kinestetisk intelligens opparbeidet gjennom et langt liv med trening og atter trening. Denne intelligensen er tradisjonelt underutviklet hos de fleste av oss, og ofte nedvurdert i dagens moderne samfunn.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy kroppslig/ kinestetisk intelligens er at de har meget god kroppskontroll, har gode reflekser, kontroll over ting, lærer best ved å røre på seg, husker best det som gjøres, liker fysisk sport, er dyktige på håndverk, liker å bruke hendene, fingrer med ting mens de lytter, og liker å ta på ting.
== Sosial intelligens ==
Dette er kort og godt evnen til å omgås andre mennesker. 90% av all kommunikasjon mellom mennesker er ikke-verbal, og et menneske kan sende ut svært mange fysiske tegn med kroppen sin. Mennesker med høy sosial intelligens har evnen til å fornemme nyanser og oppfatte slike signaler fra andre mennesker. De har en egen evne til å lese andre. Ut av denne intelligensen springer også det å være sosial og kunne kunsten å omgås andre.
Den tradisjonelle selgertypen, karismatiske ledere, dyktige diplomater og kort og godt "folk som folk liker" er eksempler på dette. Mor Theresa er en personifisering av en person med høy sosial intelligens. (Mange er etterhvert blitt kritiske til Mor Theresas gjerninger og som kan rokke ved dette begrepet, f.eks Christopher Hitchens i boka: The Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice)
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy sosial intelligens er at de er gode forhandlere, forstår andres situasjon, har lett for å omgås andre, forstår andres intensjoner, liker å være sammen med andre, har mange venner, kommuniserer godt, og liker samarbeide og arbeide i grupper.
== Selvinnsikt - intuitiv intelligens ==
Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap, men den krever at det settes av tid til egenrefleksjon og tid til seg selv. Du må få klarhet på din indre bane og ha en selvforståelse: "Hvem er jeg?". (Evnen til å nå sitt indre).
"Vise" eldre mennesker, filosofer, rådgivere, guruer, forfattere mv. er ofte mennesker med høy grad av selvinnsikt. Filosofen Platon er et godt historisk eksempel.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy selvinnsikt – intuitiv intelligens er at de har stor selvinnsikt, er følsomme overfor egne verdier, er meget bevisste på egne følelser, er selvmotiverte, klar over egne sterke og svake sider, og har en velutviklet selvfølelse. Ofte er det personer som ønsker å skille seg ut fra mengden. Visjonær intelligens knyttes ofte til dette.
Gardner er åpen for at det kan finnes flere intelligenser enn de 7 man har funnet frem til hittil. Forskningsarbeidet går videre, og det er spesielt tre områder som benevnes som nye mulige intelligenser: Intuisjon, telepati og evnen til å sortere – forenkle og sammenfatte. Disse er imidlertid enda ikke beskrevet ved hjelp av vitenskapelige metoder.
== Eksterne lenker ==
Howard Gardner
Mange intelligenser
Læringsstil generelt
Bibliotek for læringsstil og intelligens
Mensa | De mange intelligenser, (ofte forkortet til DMI eller MI) ble opprinnelig introdusert som en læringsteori av den amerikanske psykolog Howard Gardner. Gardner har funnet frem til at mennesker har minst 7 ulike intelligenser. | 199,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ola_Johan_Gjengedal | 2023-02-04 | Ola Johan Gjengedal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Gjengedal (slekt)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune', 'Kategori:Personer fra Herøy kommune i Møre og Romsdal', 'Kategori:Personer fra Ørsta kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Møre og Romsdal', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra KrF'] | Ola Johan Gjengedal (født 14. februar 1900 i Hyen i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane, død 15. mai 1992) var en norsk lærer og politiker (Krf), Stortingsrepresentant for Møre og Romsdal fra 1965–1969.
| Ola Johan Gjengedal (født 14. februar 1900 i Hyen i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane, død 15. mai 1992) var en norsk lærer og politiker (Krf), Stortingsrepresentant for Møre og Romsdal fra 1965–1969.
== Bakgrunn ==
Gjengedal var sønn av husmann Arne Hansson Gjengedal (1865–1959) og Inger Olsdotter Rundshaug (1860–1918). Han vokste opp i Hyen, men flyttet til Sunnmøre og tok eksamen ved Volda lærarhøgskule i 1922. Han var lærer i Ørsta fra 1922 til 1948 med et opphold som lærer i Haram i skoleåret 1932–1933. Fra 1948 ble han skoleinspektør i Herøy frem til pensjonsalder i 1969. Han ble etter dette aktiv innen Sunnmøre Indremisjon, Det Norske Misjonssamband, Santalmisjonen samt Den Norske Israelsmisjonen i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.
== Politisk karriere ==
Gjengedal var en aktiv politiker for Kristelig Folkeparti. Han satt som vararepresentant til stortinget i fem påfølgende perioder fra 1945 til 1965, før han fra 1965 til 1969 møtte til Stortinget som fast representant for Møre og Romsdal.
Han var også Kristelig Folkepartis fylkeslagsleder i Møre og Romsdal fra 1945 til 1956.
== Se også ==
Liste over stortingsrepresentanter 1965–1969
Liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune
Liste over kjente personer fra Gloppen kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Ola Johan Gjengedal hos Stortinget
(no) Ola Johan Gjengedal hos Norsk senter for forskningsdata | Ola Johan Gjengedal (født 14. februar 1900 i Hyen i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane, død 15. | 199,038 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tiet%C3%AA | 2023-02-04 | Tietê | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Brasil'] | For den brasilianske kommunen med samme navn, se Tietê (São Paulo).Tietê er ei venstre sideelv til Paraná i Brasil. Den er 1 130 km lang.
Elva har utspring ved Salesópolis i Serra do Mar, bare 22 km fra Atlanterhavet, og renner gjennom delstaten São Paulo i vestlig retning til munningen i elva Paraná.
Under elvas løp gjennom byen São Paulo blir den sterkt forurenset, og det er ikke lenger mulig for fisk å leve i elva. Rensingen av elva og elvebredden i São Paulo har i lang tid vært et mammutprosjekt for byen og delstatsregjeringen. | For den brasilianske kommunen med samme navn, se Tietê (São Paulo).Tietê er ei venstre sideelv til Paraná i Brasil. Den er 1 130 km lang.
Elva har utspring ved Salesópolis i Serra do Mar, bare 22 km fra Atlanterhavet, og renner gjennom delstaten São Paulo i vestlig retning til munningen i elva Paraná.
Under elvas løp gjennom byen São Paulo blir den sterkt forurenset, og det er ikke lenger mulig for fisk å leve i elva. Rensingen av elva og elvebredden i São Paulo har i lang tid vært et mammutprosjekt for byen og delstatsregjeringen. | Tietê er ei venstre sideelv til Paraná i Brasil. Den er lang. | 199,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyacinthia | 2023-02-04 | Hyacinthia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Religiøse festivaler i antikkens Hellas', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sparta'] | Hyacinthia (gresk Ὑακίνθια, Hyakínthia) var en antikk gresk festival som ble holdt til minne om Hyacinthos’ død i Amyklai og var den nest betydningsfulle festivalen som ble holdt i Sparta. Den foregikk i den spartanske måneden Hyacinthios tidlig på sommeren.
| Hyacinthia (gresk Ὑακίνθια, Hyakínthia) var en antikk gresk festival som ble holdt til minne om Hyacinthos’ død i Amyklai og var den nest betydningsfulle festivalen som ble holdt i Sparta. Den foregikk i den spartanske måneden Hyacinthios tidlig på sommeren.
== Fremgangsmåte ==
Hyacinthia varte i tre dager. Detaljene har blitt formidlet via beskrivelser via antikke forfattere som Athenaios og Didymus Chalcenterus. Den første dagen var forbeholdt sorg for den døde helt: ofringer ble gitt den døde, festmåltidene var enkle og uten prakt eller dekorasjon. Brødet som ble ofret var av enkleste sort.
Den andre dagen feiret heltens gjenfødsel. Ungdommen spilte musikkinstrumenter som kithara og aulos, og de sang hymner til Apollons storhet. Andre deltok i hesteveddeløp. Tallrike kor konkurrerte i byen, de sang landlige sanger og danset. Amyklai var også stedet for parader av vogner som var dekorert av kvinner og piker fra Sparta. Tallrike ofringer ble gitt, innbefattet geiter med anledningen κοπίς, kopis. Banketter ble holdt av borgerne som inviterte deres venner og slektninger. Helotene, de ufrie borgerne, hadde lov til å delta i feiringene, det samme hadde utlendinger: «de spanderte ikke bare på deres egne landsmenn, men på enhver utlending som kom til å være der» (Athenaios, IV, 138F). Kopis skjedde under spesielle telt kjent som σκηναί (skēnaí), et karakteristisk trekk for antikkens landlige festivaler.
Den tredje dagen er derimot ikke beskrevet i detalj, og det er mulig at den var mer høytidelig, eller at det ble framført mysterier. Det er også kjent at for denne høytiden vevde kvinnene i Sparta en chiton (χιτών, chitōn, eller «tunika») som ble deretter gitt til guden — en tradisjon tilsvarende som ble gitt til Athene av athenerne ved Panathenaia, de panathenske leker.
Hyacinthia var en betydelig spartansk fridag. Xenofon, i Hellenics IV, 5, 11, rapporterer at spartanerne avbrøt deres militærkampanje for å kunne dra tilbake til Lakonia slik at de kunne delta i høytidene. Pausanias skriver at de faktisk forhandlet fram en fredsavtale spesielt for denne hensikten. I henhold til Thukydid lovte athenerne ved freden i Nikias — for å vise sin gode vilje overfor spartanerne — å støtte feiringene.
== Se også ==
Karneia
Gymnopaediae
== Litteratur ==
Pettersson, Michael: Cults of Apollo at Sparta: The Hyakinthia, the Gymnopaidiai, and the Karneia, Paul Åströms Forlag, Stockholm, 1992 (ISBN 91-7916-027-1) ;
Wayte, William & Marindin, G.E.: A Dictionary of Greek and Roman Antiquities, éditions William Smith, 1890. | Hyacinthia (gresk Ὑακίνθια, Hyakínthia) var en antikk gresk festival som ble holdt til minne om Hyacinthos’ død i Amyklai og var den nest betydningsfulle festivalen som ble holdt i Sparta. Den foregikk i den spartanske måneden Hyacinthios tidlig på sommeren. | 199,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Festskrift | 2023-02-04 | Festskrift | ['Kategori:Akademisk terminologi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskning', 'Kategori:Litterære sjangre'] | Et festskrift (lånt fra tysk, Festschrift) er en bok som utgis som en lykkeønskning til en respektert akademiker i dennes levetid. En lignende bok som utgis posthumt kalles minneskrift (tysk, Gedenkschrift). De tyske betegnelsene brukes også på engelsk og andre språk.
Det utgis som regel ved en rund fødselsdag, for eksempel 60-årsdagen eller 65-årsdagen, når den som æres går av med pensjon, eller ved en annen viktig karrièremessig begivenhet. Et festskrift inneholder som regel vitenskapelige artikler forfattet av andre akademikere, særlig nære kolleger av den som festskriftet er tilegnet. I Norge har det også blitt vanlig at også etablerte skjønnlitterære forfattere får festskrift til runde fødselsdager.Artiklene i et festskrift vil gjerne på en eller annen måte relatere seg til, eller reflektere over, mottagerens akademiske arbeid, men kan også være original forskning uten noen spesiell tilknytning til mottagerens arbeid. Et festskrift kan bestå både av vitenskapelige artikler og mer uhøytidelige bidrag, som regel hver for seg (for eksempel de vitenskapelige bidragene først og andre typer bidrag som en egen del etterpå). Mange festskrift omfatter også et tabula gratulatoria, en utvidet liste over akademiske kolleger og venner som vil sende sine lykkeønskninger til mottageren. «Festskriftet må være litteraturens mest forfengelige sjanger. Festskriftet fordeler heder og ære etter et utstudert system der gratulasjonene peker tilbake på gratulantene.»Dersom det dreier seg om en veldig fremstående akademiker hender det at forskjellige grupper forbereder hvert sitt festskrift, særlig hvis akademikeren er kjent for bidrag innen flere fag. Et festskrift kan være alt fra en liten bok til et stort verk i mange bind. Det monumentale verket Aufstieg und Niedergang der römischen Welt startet i 1972 som et festskrift til 75-årsdagen til Joseph Vogt, en tysk klassisk historiker. Verket var planlagt i fire bind, men har nå blitt til 89 bind, med planer om flere.
I Tyskland regnes det som en stor ære å være redaktør for et festskrift, og det kan være et viktig steg i den akademiske karrièren.
Den canadiske nevrologen Endel Tulving har dog uttalt at «a Festschrift frequently enough also serves as a convenient place in which those who are invited to contribute find a permanent resting place for their otherwise unpublishable or at least difficult-to-publish papers».Selv om den tyske betegnelsen Festschrift brukes internasjonalt om denne typen publikasjoner, er det vanlig for eksempel på engelsk å gi selve publikasjonene titler som for eksempel «Essays in Honor of...» eller lignende. På de skandinaviske språkene og tysk vil tittelen gjerne inneholde «festskrift til...» eller lignende.
| Et festskrift (lånt fra tysk, Festschrift) er en bok som utgis som en lykkeønskning til en respektert akademiker i dennes levetid. En lignende bok som utgis posthumt kalles minneskrift (tysk, Gedenkschrift). De tyske betegnelsene brukes også på engelsk og andre språk.
Det utgis som regel ved en rund fødselsdag, for eksempel 60-årsdagen eller 65-årsdagen, når den som æres går av med pensjon, eller ved en annen viktig karrièremessig begivenhet. Et festskrift inneholder som regel vitenskapelige artikler forfattet av andre akademikere, særlig nære kolleger av den som festskriftet er tilegnet. I Norge har det også blitt vanlig at også etablerte skjønnlitterære forfattere får festskrift til runde fødselsdager.Artiklene i et festskrift vil gjerne på en eller annen måte relatere seg til, eller reflektere over, mottagerens akademiske arbeid, men kan også være original forskning uten noen spesiell tilknytning til mottagerens arbeid. Et festskrift kan bestå både av vitenskapelige artikler og mer uhøytidelige bidrag, som regel hver for seg (for eksempel de vitenskapelige bidragene først og andre typer bidrag som en egen del etterpå). Mange festskrift omfatter også et tabula gratulatoria, en utvidet liste over akademiske kolleger og venner som vil sende sine lykkeønskninger til mottageren. «Festskriftet må være litteraturens mest forfengelige sjanger. Festskriftet fordeler heder og ære etter et utstudert system der gratulasjonene peker tilbake på gratulantene.»Dersom det dreier seg om en veldig fremstående akademiker hender det at forskjellige grupper forbereder hvert sitt festskrift, særlig hvis akademikeren er kjent for bidrag innen flere fag. Et festskrift kan være alt fra en liten bok til et stort verk i mange bind. Det monumentale verket Aufstieg und Niedergang der römischen Welt startet i 1972 som et festskrift til 75-årsdagen til Joseph Vogt, en tysk klassisk historiker. Verket var planlagt i fire bind, men har nå blitt til 89 bind, med planer om flere.
I Tyskland regnes det som en stor ære å være redaktør for et festskrift, og det kan være et viktig steg i den akademiske karrièren.
Den canadiske nevrologen Endel Tulving har dog uttalt at «a Festschrift frequently enough also serves as a convenient place in which those who are invited to contribute find a permanent resting place for their otherwise unpublishable or at least difficult-to-publish papers».Selv om den tyske betegnelsen Festschrift brukes internasjonalt om denne typen publikasjoner, er det vanlig for eksempel på engelsk å gi selve publikasjonene titler som for eksempel «Essays in Honor of...» eller lignende. På de skandinaviske språkene og tysk vil tittelen gjerne inneholde «festskrift til...» eller lignende.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Festschrift – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Festskrift; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil) | Et festskrift (lånt fra tysk, Festschrift) er en bok som utgis som en lykkeønskning til en respektert akademiker i dennes levetid. En lignende bok som utgis posthumt kalles minneskrift (tysk, Gedenkschrift). | 199,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aufstieg_und_Niedergang_der_r%C3%B6mischen_Welt | 2023-02-04 | Aufstieg und Niedergang der römischen Welt | ['Kategori:Antikkens Roma', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Aufstieg und Niedergang der römischen Welt, forkortet ANRW (norsk oversettelse «Vekst og fall i den romerske verden»), er en omfattende serie av vitenskapelige bøker om Romerrikets historie og kultur. På samme måte som et tidsskrift består hver bok av vitenskapelige artikler skrevet av forskjellige forfattere. Artiklene er på tysk, engelsk, fransk og italiensk, de fleste på tysk eller engelsk. Godt over tusen forskere har hittil bidratt til serien innenfor en rekke fagområder som knytter an til antikken, slik som historie, språkvitenskap, arkeologi, kunsthistorie, jus og religionsvitenskap.
| Aufstieg und Niedergang der römischen Welt, forkortet ANRW (norsk oversettelse «Vekst og fall i den romerske verden»), er en omfattende serie av vitenskapelige bøker om Romerrikets historie og kultur. På samme måte som et tidsskrift består hver bok av vitenskapelige artikler skrevet av forskjellige forfattere. Artiklene er på tysk, engelsk, fransk og italiensk, de fleste på tysk eller engelsk. Godt over tusen forskere har hittil bidratt til serien innenfor en rekke fagområder som knytter an til antikken, slik som historie, språkvitenskap, arkeologi, kunsthistorie, jus og religionsvitenskap.
== Historie ==
Aufstieg und Niedergang der römischen Welt begynte i 1972 som et festskrift til den tyske klassiske historikeren Joseph Vogts 75-årsdag, og var opprinnelig planlagt i fire bind. Det har etterhvert blitt 89 bind. Selv om flere bind da var påtenkt, ble det fra 1998 av et opphold – kanskje en stans – i utgivelsene, ettersom forlaget, Verlag Walter de Gruyter, ikke lenger var innstilt på å fortsette serien på samme måte.
== Struktur ==
Hver del er utgitt i flere bind over seks systematiske seksjoner:
Politisk historie;
Lover;
Religion;
Språk og litteratur;
Filosofi og vitenskaper;
Kunstartene.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Wolfgang Haase, Hildegard Temporini, red. (1972ff): Aufstieg und Niedergang der römischen Welt (ANRW)/Rise and Decline of the Roman World. Geschichte und Kultur Roms im Spiegel der neueren Forschung. Berlin/New York: de Gruyter, ISBN 3-11-001885-3 (1 bind). | Aufstieg und Niedergang der römischen Welt, forkortet ANRW (norsk oversettelse «Vekst og fall i den romerske verden»), er en omfattende serie av vitenskapelige bøker om Romerrikets historie og kultur. På samme måte som et tidsskrift består hver bok av vitenskapelige artikler skrevet av forskjellige forfattere. | 199,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjelpebiskop | 2023-02-04 | Hjelpebiskop | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Katolisisme'] | En hjelpebiskop er i den katolske kirke en ekstra biskop tilordnet et bispedømme for å avlaste den ordinære biskop. Utnevnelsen av hjelpebiskoper, som bispevies på samme måte som andre katolske biskoper og fra sakramentalteologien er fullverdige biskoper, motiveres gjerne av at et bispedømme har meget stor eller sammensatt medlemsmasse, er geografisk stort, eller er svært sammensatt, eller at den ordinære biskop av andre grunner har behov for avlastning med en rekke oppgaver.
Ettersom katolsk kirkelov krever at ingen biskop ordineres uten å tituleres med en distinkt bispestol, og samtidig at intet bispesete kan være besatt av to biskoper på samme tid, har det blitt slik at hjelpebiskoper er titulærbiskoper med tittel til historiske, men senere nedlagte katolske bispeseter, såkalte titulærbispedømmer.
| En hjelpebiskop er i den katolske kirke en ekstra biskop tilordnet et bispedømme for å avlaste den ordinære biskop. Utnevnelsen av hjelpebiskoper, som bispevies på samme måte som andre katolske biskoper og fra sakramentalteologien er fullverdige biskoper, motiveres gjerne av at et bispedømme har meget stor eller sammensatt medlemsmasse, er geografisk stort, eller er svært sammensatt, eller at den ordinære biskop av andre grunner har behov for avlastning med en rekke oppgaver.
Ettersom katolsk kirkelov krever at ingen biskop ordineres uten å tituleres med en distinkt bispestol, og samtidig at intet bispesete kan være besatt av to biskoper på samme tid, har det blitt slik at hjelpebiskoper er titulærbiskoper med tittel til historiske, men senere nedlagte katolske bispeseter, såkalte titulærbispedømmer.
== Se også ==
Catholic Encyclopedia – Auxiliary Bishop | En hjelpebiskop er i den katolske kirke en ekstra biskop tilordnet et bispedømme for å avlaste den ordinære biskop. Utnevnelsen av hjelpebiskoper, som bispevies på samme måte som andre katolske biskoper og fra sakramentalteologien er fullverdige biskoper, motiveres gjerne av at et bispedømme har meget stor eller sammensatt medlemsmasse, er geografisk stort, eller er svært sammensatt, eller at den ordinære biskop av andre grunner har behov for avlastning med en rekke oppgaver. | 199,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/I_Am%E2%80%A6_Sasha_Fierce | 2023-02-04 | I Am… Sasha Fierce | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Beyoncé-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008'] | I Am... Sasha Fierce er det tredje solo studioalbumet til den amerikanske R&B-sangeren Beyoncé Knowles (best kjent under artistnavnet Beyoncé). Albumet ble utgitt i USA den 18. november 2008. Det gikk inn på nummer én på Billboard 200-listen den første uken etter lanseringsdatoen, og ble dermed hennes tredje album på rad som gikk rett inn på førsteplass på denne listen. I Am... Sasha Fierce ble kåret til nummer to på Entertainment Weeklys liste over de 10 beste albumene i 2008.
| I Am... Sasha Fierce er det tredje solo studioalbumet til den amerikanske R&B-sangeren Beyoncé Knowles (best kjent under artistnavnet Beyoncé). Albumet ble utgitt i USA den 18. november 2008. Det gikk inn på nummer én på Billboard 200-listen den første uken etter lanseringsdatoen, og ble dermed hennes tredje album på rad som gikk rett inn på førsteplass på denne listen. I Am... Sasha Fierce ble kåret til nummer to på Entertainment Weeklys liste over de 10 beste albumene i 2008.
== Produksjon ==
=== Bakgrunn ===
Beyoncé brukte nesten ett år lengre tid på dette albumet enn hun hadde gjort på sine to forrige soloalbum, B'Day og Dangerously In Love. Heller ikke på noen av albumene hun ga ut med gruppa Destiny's Child, før hun startet sin solokarriere, brukte hun like lang tid. Hun opplyste at hun og hennes samarbeidspartnere hadde skrevet og produsert over sytti låter til dette albumet.Hennes far og manager Mathew Knowles kommenterte arbeidet med platen slik: «Beyoncé var steinhard og hun hadde fullstendig kreativ kontroll under innspillingen. Hun følte hun ikke kunne blande sangene sammen. Hun er på et helt annet sted nå enn hun var ett år siden. Hun er gift, og dette albumet reflekterer dette.» Sangen «Halo», skrevet av Ryan Tedder, ble opprinnelig tilbudt den britiske sangeren, Leona Lewis, men ble så gitt til Beyoncé Knowles fordi Lewis ikke hadde tid til å spille inn sangen.
=== Sasha Fierce ===
Albumet introduserer Beyoncés alter ego «Sasha Fierce». Hun uttalte at Sasha ble «født» under produksjonen av hennes hitsingle fra 2003, Crazy in Love. I et intervju med Entertainment Weekly magazine erklærte hun imidlertid at hennes alter ego eksisterte «kun på scenen».
Beyoncé hadde også på seg en robothanske av titan i offentlig sammenheng når hun opptrådte som «Sasha Fierce». Hansken var hennes eget konsept, og den ble laget av gullsmeden Lorraine Schwartz i New York. Robothansken bestod av flere deler; en ring, selve hansken og en separat komponent som dekket overarmen. Hansken dukket først opp i musikkvideoen til «Single Ladies (Put a Ring on It)». Beyoncé brukte den senere på den røde løperen på MTV Europe Music Awards i 2008, på TV-programmet Saturday Night Live – hvor hun fremførte «Single Ladies» – og på et bilde som ble tatt til omslaget på Gotham Magazine.
== Sporliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) I Am… Sasha Fierce på Discogs
(en) I Am… Sasha Fierce på MusicBrainz
(en) I Am… Sasha Fierce på Spotify
(en) I Am… Sasha Fierce på AllMusic | I Am... Sasha Fierce er det tredje solo studioalbumet til den amerikanske R&B-sangeren Beyoncé Knowles (best kjent under artistnavnet Beyoncé). | 199,044 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trades_Union_Congress | 2023-02-04 | Trades Union Congress | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Britiske fagforeninger', 'Kategori:Etableringer i 1868', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Trades Union Congress (TUC) er en nasjonal hovedsammenslutning av fagforeninger i Storbritannia som ble grunnlagt i 1868. Den omfattet i 2008 58 fagforeninger med totalt 6,5 millioner medlemmer.Dens høyeste besluttende organ er en årlig kongress som finner sted i september. I tillegg møtes dets rådsforsamling annenhver måned. En utøvende komite velges av rådets medlemmer.
| Trades Union Congress (TUC) er en nasjonal hovedsammenslutning av fagforeninger i Storbritannia som ble grunnlagt i 1868. Den omfattet i 2008 58 fagforeninger med totalt 6,5 millioner medlemmer.Dens høyeste besluttende organ er en årlig kongress som finner sted i september. I tillegg møtes dets rådsforsamling annenhver måned. En utøvende komite velges av rådets medlemmer.
== Generalsekretær ==
TUCs generalsekretær er lederen for Trades Union Congress (TUC) og en sentral skikkelse i Storbritannias fagforeningsbevegelse.
Generalsekretæren er ansvarlig for organisasjonens drift og iverksettelsen av dens politikk som årlig fastsettes av organisasjonens årlige kongress og rådsforsamling. Han er også organisasjonens representant i det offentlige liv og under dens samkvem med andre organisasjoner.
Stillingen ble opprettet i 1921, da den parlamentariske komite av TUC ble erstattet av det øverste råd. Stillingen har vært en permanent fulltids-jobb siden 1904. Før 1904 ble generalsekretæren valgt årlig av kongressen.
=== Sekretærer for den parlamentariske komité i TUC ===
== Generalsekretærer ==
1 Fungerende frem til 11. september 19262 Fungerende frem til 2. september 1969
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Trades Union Congress – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Trades Union Congress (TUC) er en nasjonal hovedsammenslutning av fagforeninger i Storbritannia som ble grunnlagt i 1868. Den omfattet i 2008 58 fagforeninger med totalt 6,5 millioner medlemmer. | 199,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98relys | 2023-02-04 | Ørelys | ['Kategori:Alternativ behandling', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Levende lys', 'Kategori:Øre'] | Ørelys eller otopati er en omstridt form for alternativ behandling med formål å fjerne ørevoks. Behandlingen består av å tenne et hult lys i den ene enden, og sette den andre enden inn i pasientens øre. Tilhengere av metoden hevder at bruken av ørelys fjerner ørevoks og utligner trykk i øret. Ifølge medisinske undersøkelser er metoden både ineffektiv og farlig, og kan gjøre mer skade enn nytte, f.eks. ved at voks fra lyset havner i pasientens øre.
Tilhengere hevder at avfallet som kan ses i lyset etter bruk, er avfallsstoffer fra pasientens øre, men flere studier har påvist at lysene produserer de samme avfallsstoffene når de brennes alene, og at materialet simpelthen består av voks fra lyset og sot.Til tross for at ørelysprodusenter ofte hevder at metoden er en urgammel indiansk behandling, med utspring fra Hopi-stammen, finnes det ingen slik behandlingsmetode hos Hopi-indianerne. Hopi-stammens pressetalskvinne, Vanessa Charles, har uttalt at bruken av ørelys «ikke er, og har aldri vært, noen praksis utført av Hopi-stammen, eller Hopi-indianere».Hopi-stammen har gjentatte ganger bedt Biosun, produsenten av Hopi Ear Candles, om å stoppe misbruket av navnet deres. Biosun har ikke gitt etter for indianernes anmodning, og fortsetter å hevde at lysene har sitt utspring fra Hopi-stammen.
| Ørelys eller otopati er en omstridt form for alternativ behandling med formål å fjerne ørevoks. Behandlingen består av å tenne et hult lys i den ene enden, og sette den andre enden inn i pasientens øre. Tilhengere av metoden hevder at bruken av ørelys fjerner ørevoks og utligner trykk i øret. Ifølge medisinske undersøkelser er metoden både ineffektiv og farlig, og kan gjøre mer skade enn nytte, f.eks. ved at voks fra lyset havner i pasientens øre.
Tilhengere hevder at avfallet som kan ses i lyset etter bruk, er avfallsstoffer fra pasientens øre, men flere studier har påvist at lysene produserer de samme avfallsstoffene når de brennes alene, og at materialet simpelthen består av voks fra lyset og sot.Til tross for at ørelysprodusenter ofte hevder at metoden er en urgammel indiansk behandling, med utspring fra Hopi-stammen, finnes det ingen slik behandlingsmetode hos Hopi-indianerne. Hopi-stammens pressetalskvinne, Vanessa Charles, har uttalt at bruken av ørelys «ikke er, og har aldri vært, noen praksis utført av Hopi-stammen, eller Hopi-indianere».Hopi-stammen har gjentatte ganger bedt Biosun, produsenten av Hopi Ear Candles, om å stoppe misbruket av navnet deres. Biosun har ikke gitt etter for indianernes anmodning, og fortsetter å hevde at lysene har sitt utspring fra Hopi-stammen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Øyrelysbehandling (otopati) – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB)
James Randi on Ear Candling
Norsk oversettelse av James Randi-artikkelen
Photo Gallery – Ear Candling Session
TIME magazine – Ear Candling. Janice Horowitz, June 2000 Arkivert 11. desember 2011 hos Wayback Machine. | Ørelys eller otopati er en omstridt form for alternativ behandling med formål å fjerne ørevoks. Behandlingen består av å tenne et hult lys i den ene enden, og sette den andre enden inn i pasientens øre. | 199,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Aitken_(fotballspiller) | 2023-02-04 | John Aitken (fotballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dumfries', 'Kategori:Skotske fotballspillere'] | John Aitken (født 1870 i Skottland) var en fotballspiller for Newton Heath LYR (senere omdøpt til Manchester United).
Han spilte i angrep, og kom til Manchester-klubben fra 5th King's Rifle Volunteers (i Dumfries). Han ligadebuterte for Newton Heath 7. september 1895 hjemme mot Crewe Alexandra. Dette var i 2. divisjon i sesongens første kamp. Aitken scoret 1 mål i 5-0 seieren. Tilsammen fikk han 2 kamper for Newton Heath i løpet av perioden han spilte i klubben fra juli 1895 til 1896.
| John Aitken (født 1870 i Skottland) var en fotballspiller for Newton Heath LYR (senere omdøpt til Manchester United).
Han spilte i angrep, og kom til Manchester-klubben fra 5th King's Rifle Volunteers (i Dumfries). Han ligadebuterte for Newton Heath 7. september 1895 hjemme mot Crewe Alexandra. Dette var i 2. divisjon i sesongens første kamp. Aitken scoret 1 mål i 5-0 seieren. Tilsammen fikk han 2 kamper for Newton Heath i løpet av perioden han spilte i klubben fra juli 1895 til 1896.
== Eksterne lenker ==
MUFCInfo.com profile | John Aitken (født 1870 i Skottland) var en fotballspiller for Newton Heath LYR (senere omdøpt til Manchester United). | 199,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dadukou | 2023-02-04 | Dadukou | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Chongqing'] | Dadukou (kinesisk: 大渡口区; pinyin: Dàdùkǒu Qū) er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Den er en del av selve storbyen Chongqing.
Arealet er på 103 km². Befolkningen var på 240 000 innbyggere i 2004.
| Dadukou (kinesisk: 大渡口区; pinyin: Dàdùkǒu Qū) er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Den er en del av selve storbyen Chongqing.
Arealet er på 103 km². Befolkningen var på 240 000 innbyggere i 2004.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Beskrivelse (Phoer.net)
Offisielt nettsted
(en) Dadukou District – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Dadukou (kinesisk: 大渡口区; pinyin: Dàdùkǒu Qū) er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Den er en del av selve storbyen Chongqing. | 199,048 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aberdeen_Harbour | 2023-02-04 | Aberdeen Harbour | ['Kategori:114°Ø', 'Kategori:22°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hongkong', 'Kategori:Sider med kart'] | Aberdeen Harbour (香港仔, Xiāng Gǎng Zǎi) er et område sør på Hongkongøya, i Hongkongs sørligste distrikt. Området hadde et folketall på 171.000 innbyggere den 1. januar 2005.
Aberdeen Harbour fikk sitt navn i 1845 etter den britiske statssekretær for krig og kolonier, George Hamilton-Gordon, 4. Earl of Aberdeen.
| Aberdeen Harbour (香港仔, Xiāng Gǎng Zǎi) er et område sør på Hongkongøya, i Hongkongs sørligste distrikt. Området hadde et folketall på 171.000 innbyggere den 1. januar 2005.
Aberdeen Harbour fikk sitt navn i 1845 etter den britiske statssekretær for krig og kolonier, George Hamilton-Gordon, 4. Earl of Aberdeen.
== Referanser == | Aberdeen Harbour (香港仔, Xiāng Gǎng Zǎi) er et område sør på Hongkongøya, i Hongkongs sørligste distrikt. Området hadde et folketall på 171. | 199,049 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tony_Young | 2023-02-04 | Tony Young | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Charlton Athletic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for York City FC', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Trafford i Stor-Manchester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Terence Anthony «Tony» Young (født 24. desember 1952 i Urmston) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han kunne spille i alle posisjoner på midtbane og i forsvar. Han startet som lærling i Manchester United i 1968, før han fikk profesjonell kontrakt i desember 1969. Tilsammen fikk han 83 ligakamper (1 mål) for Manchester-klubben. Ligadebuten kom 19. september 1970 da klubben tapte 0-4 borte mot Ipswich Town foran 27 776 tilskuere. Han kom inn som innbytter etter 49 minutter for Tony Dunne.
Young fikk ikke spille FA-cupfinalen i 1976 mot Southampton FC, men han fikk medalje for seieren i 2. divisjon i 1974/75. Han gikk på fri transfer til Charlton Athletic i januar 1976. I september samme år ble han overført til York City, der tidligere United-kjenning Wilf McGuinness var manager. Klubben endte på sisteplass i 3. divisjon i 1977/77 og rykket dermed ned. I november 1978 ga han seg i York. I februar 1980 fikk han kontrakt med Bangor City i Alliance Premier League.
| Terence Anthony «Tony» Young (født 24. desember 1952 i Urmston) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han kunne spille i alle posisjoner på midtbane og i forsvar. Han startet som lærling i Manchester United i 1968, før han fikk profesjonell kontrakt i desember 1969. Tilsammen fikk han 83 ligakamper (1 mål) for Manchester-klubben. Ligadebuten kom 19. september 1970 da klubben tapte 0-4 borte mot Ipswich Town foran 27 776 tilskuere. Han kom inn som innbytter etter 49 minutter for Tony Dunne.
Young fikk ikke spille FA-cupfinalen i 1976 mot Southampton FC, men han fikk medalje for seieren i 2. divisjon i 1974/75. Han gikk på fri transfer til Charlton Athletic i januar 1976. I september samme år ble han overført til York City, der tidligere United-kjenning Wilf McGuinness var manager. Klubben endte på sisteplass i 3. divisjon i 1977/77 og rykket dermed ned. I november 1978 ga han seg i York. I februar 1980 fikk han kontrakt med Bangor City i Alliance Premier League.
== Referanser == | Terence Anthony «Tony» Young (født 24. desember 1952 i Urmston) er en tidligere engelsk fotballspiller. | 199,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Congtai | 2023-02-04 | Congtai | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hebei'] | Congtai (kinesisk: 丛台区; pinyin: Cóngtái Qū) er et sentralt bydistrikt i byprefekturet Handan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 28 km² og teller 330 000 innbyggere (2004).
| Congtai (kinesisk: 丛台区; pinyin: Cóngtái Qū) er et sentralt bydistrikt i byprefekturet Handan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 28 km² og teller 330 000 innbyggere (2004).
== Eksterne lenker ==
Regjeringsside | Congtai (kinesisk: 丛台区; pinyin: Cóngtái Qū) er et sentralt bydistrikt i byprefekturet Handan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 28 km² og teller 330 000 innbyggere (2004). | 199,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beishi | 2023-02-04 | Beishi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Hebei'] | Beishi (kinesisk: 北市区; pinyin: Běishì Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Hebei i provinsen Baoding i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 75,6 km² og teller 242 700 innbyggere (2002).
| Beishi (kinesisk: 北市区; pinyin: Běishì Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Hebei i provinsen Baoding i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 75,6 km² og teller 242 700 innbyggere (2002).
== Eksterne lenker ==
Infoside | Beishi (kinesisk: 北市区; pinyin: Běishì Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Hebei i provinsen Baoding i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 75,6 km² og teller 242 700 innbyggere (2002). | 199,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chikan | 2023-02-04 | Chikan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Guangdong'] | Chikan (kinesisk: 赤坎区; pinyin: Chìkǎn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhanjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Chikan har et areal på 79 km² og teller 220 000 innbyggere (2003). Det er sentrum og sete for lokalregjeringen for Zhanjiang.
| Chikan (kinesisk: 赤坎区; pinyin: Chìkǎn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhanjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Chikan har et areal på 79 km² og teller 220 000 innbyggere (2003). Det er sentrum og sete for lokalregjeringen for Zhanjiang.
== Eksterne lenker ==
Infoside | Chikan (kinesisk: 赤坎区; pinyin: Chìkǎn Qū) er et bydistrikt i byprefekturet Zhanjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. | 199,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yu%E2%80%99an | 2023-02-04 | Yu’an | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Anhui'] | Yu'an (kinesisk: 裕安区; pinyin: Yù'ān Qū) er et distrikt i byprefekturet Lu'an i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 526 km² og ca. 930 000 innbyggere.
| Yu'an (kinesisk: 裕安区; pinyin: Yù'ān Qū) er et distrikt i byprefekturet Lu'an i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 526 km² og ca. 930 000 innbyggere.
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens side | Yu'an (kinesisk: 裕安区; pinyin: Yù'ān Qū) er et distrikt i byprefekturet Lu'an i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 526 km² og ca. | 199,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucheng | 2023-02-04 | Lucheng | ['Kategori:Pekere'] | Lucheng kan være:
Byfylket Lucheng (潞城) i byprefekturet Changzhi i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina;
Distriktet Lucheng (鹿城) i byprefekturet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Kina. | Lucheng kan være:
Byfylket Lucheng (潞城) i byprefekturet Changzhi i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina;
Distriktet Lucheng (鹿城) i byprefekturet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Kina. | Lucheng kan være: | 199,055 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucheng_(Changzhi) | 2023-02-04 | Lucheng (Changzhi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Shanxi'] | Lucheng (kinesisk: 潞城; pinyin: Lùchéng) er et byfylke i byprefekturet Changzhi i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 203 866 innbyggere i 1999.
| Lucheng (kinesisk: 潞城; pinyin: Lùchéng) er et byfylke i byprefekturet Changzhi i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 203 866 innbyggere i 1999.
== Kulturminner ==
Yuanqitempelet (Yuanqi si, 原起寺) og Dragekongetempelet i landsbyen (Dongyi longwang miao, 东邑龙王庙) er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens sider | Lucheng (kinesisk: 潞城; pinyin: Lùchéng) er et byfylke i byprefekturet Changzhi i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. | 199,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Junlian | 2023-02-04 | Junlian | ['Kategori:104°Ø', 'Kategori:28°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Sichuan'] | Junlian (kinesisk: 筠连县; pinyin: Jūnlián Xiàn) er et fylke i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina.
Fylket hadde 376 547 innbyggere i 1999.
| Junlian (kinesisk: 筠连县; pinyin: Jūnlián Xiàn) er et fylke i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina.
Fylket hadde 376 547 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens sider
Beskrivelse | Junlian (kinesisk: 筠连县; pinyin: Jūnlián Xiàn) er et fylke i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. | 199,057 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apostolisk_prefektur | 2023-02-04 | Apostolisk prefektur | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolisisme'] | Et apostolisk prefektur er en organisasjonsstruktur i den katolske kirke. Den brukes i misjonsområder og dannes fra misjoner sui iuris, hvis antallet troende tilsier dette. Et apostolisk prefektur kan i sin tur bli elevert til apostolisk vikariat.
Et apostolisk prefektur blir ledet av en apostolisk prefekt, som vanligvis er en prest som ikke er blitt bispeviet, skjønt det av og til har forekommet at vedkommende er blitt utnevnt til titulærbiskop.
Apostoliske prefekturer hører hjemme i den katolske kirkes latinske delkirke. Før 1896 fantes de også innen østkirkene, men den nomenklaturen ble da avskaffet av pave Leo XIII.
Norge var fra 1869 til 1892 et apostolisk prefektur, hvorpå Sør-Norge ble opphøyet til Det apostoliske vikariat Oslo. De nåværende stiftene Trondheim og Tromsø hadde status som apostoliske prefekturer mellom 1944 og 1953 resp. 1955. 1856-1869 fantes det et apostolisk prefektur, Nordpolmisjonen, som en tid hadde hovedkvarter i Alta.
På verdensbasis har den katolske kirke (per 2010) 39 apostoliske prefekturer, hvorav de fleste (29, alle vakante) er i Folkerepublikken Kina – et land der Vatikanet ikke har kunnet foreta offisielle territorielle moderniseringer siden 1949.
| Et apostolisk prefektur er en organisasjonsstruktur i den katolske kirke. Den brukes i misjonsområder og dannes fra misjoner sui iuris, hvis antallet troende tilsier dette. Et apostolisk prefektur kan i sin tur bli elevert til apostolisk vikariat.
Et apostolisk prefektur blir ledet av en apostolisk prefekt, som vanligvis er en prest som ikke er blitt bispeviet, skjønt det av og til har forekommet at vedkommende er blitt utnevnt til titulærbiskop.
Apostoliske prefekturer hører hjemme i den katolske kirkes latinske delkirke. Før 1896 fantes de også innen østkirkene, men den nomenklaturen ble da avskaffet av pave Leo XIII.
Norge var fra 1869 til 1892 et apostolisk prefektur, hvorpå Sør-Norge ble opphøyet til Det apostoliske vikariat Oslo. De nåværende stiftene Trondheim og Tromsø hadde status som apostoliske prefekturer mellom 1944 og 1953 resp. 1955. 1856-1869 fantes det et apostolisk prefektur, Nordpolmisjonen, som en tid hadde hovedkvarter i Alta.
På verdensbasis har den katolske kirke (per 2010) 39 apostoliske prefekturer, hvorav de fleste (29, alle vakante) er i Folkerepublikken Kina – et land der Vatikanet ikke har kunnet foreta offisielle territorielle moderniseringer siden 1949.
== Eksterne lenker ==
Fullstendig liste over og informasjon om alle nåværende apostoliske prefekturer (engelsk) | Et apostolisk prefektur er en organisasjonsstruktur i den katolske kirke. Den brukes i misjonsområder og dannes fra misjoner sui iuris, hvis antallet troende tilsier dette. | 199,058 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_norske_tannlegeforenings_Tidende | 2023-02-04 | Den norske tannlegeforenings Tidende | ['Kategori:1890 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nivå 1-tidsskrifter', 'Kategori:Norske fagblader', 'Kategori:Norske vitenskapelige tidsskrifter', 'Kategori:Odontologi', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1890', 'Kategori:Vitenskap i 1890'] | Den norske tannlegeforenings Tidende, eller bare Tidende, ble grunnlagt i 1890 og er det eneste norske uavhengige fagtidsskrift for tannhelsepersonell. Tidsskriftet, som utgis av Den norske tannlegeforening (NTF), har som oppgave å presentere vitenskapelige artikler og fagstoff som ledd i etterutdanningen av tannleger. Det skal dessuten fungere som debattorgan og omtale helse-, og tannhelsepolitisk stoff samt stands- og foreningspolitisk stoff av interesse for tannleger og annet tannhelsepersonell.
De faglige artiklene i bladet er gjenstand for fagfellevurdering. Presentasjonen av det vitenskapelige stoffet følger retningslinjene fra International Committee of Medical Journal Editors.
Tidsskriftet utgis med 11 hefter per år.
Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten. Den norske tannlegeforenings Tidende parallellpubliseres åpent på internett kl. 0000 på utgivelsesdato.
| Den norske tannlegeforenings Tidende, eller bare Tidende, ble grunnlagt i 1890 og er det eneste norske uavhengige fagtidsskrift for tannhelsepersonell. Tidsskriftet, som utgis av Den norske tannlegeforening (NTF), har som oppgave å presentere vitenskapelige artikler og fagstoff som ledd i etterutdanningen av tannleger. Det skal dessuten fungere som debattorgan og omtale helse-, og tannhelsepolitisk stoff samt stands- og foreningspolitisk stoff av interesse for tannleger og annet tannhelsepersonell.
De faglige artiklene i bladet er gjenstand for fagfellevurdering. Presentasjonen av det vitenskapelige stoffet følger retningslinjene fra International Committee of Medical Journal Editors.
Tidsskriftet utgis med 11 hefter per år.
Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten. Den norske tannlegeforenings Tidende parallellpubliseres åpent på internett kl. 0000 på utgivelsesdato.
== Eksterne lenker ==
Den norske tannlegeforenings tidendes nettsted | | link2-name = BIBSYS | 199,059 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enon | 2023-02-04 | Enon | ['Kategori:Alternative rockegrupper', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1999', 'Kategori:Rockegrupper fra USA'] | Enon er et amerikansk indie-band fra Brooklyn, New York. Det består av følgende band-medlemmer: John Schmersal (gitar/vokal), Toko Yasuda (bass/vokal) (ex Blonde Redhead) og Matt Schultz (trommer). Gruppen har gitt ut syv album, og er blitt kritikerfavoritter, særlig i indie-kretser.
| Enon er et amerikansk indie-band fra Brooklyn, New York. Det består av følgende band-medlemmer: John Schmersal (gitar/vokal), Toko Yasuda (bass/vokal) (ex Blonde Redhead) og Matt Schultz (trommer). Gruppen har gitt ut syv album, og er blitt kritikerfavoritter, særlig i indie-kretser.
== Diskografi ==
1998 Long Play
1999 Believo!
2002 High Society
2003 Hocus Pocus
2004 Onhold
2005 Lost Marbles and Exploded Evidence (compilation album + DVD set)
2007 Grass Geysers...Carbon Clouds
=== 7" ===
1998 "Fly South"
1999 "Motor Cross"
2001 "Listen (While You Talk)"
2001 "Marbles Explode"
2001 "The Nightmare Of Atomic Men"
2002 Enon [Self-Titled]
2002 "Drowning Appointment"
2003 "In This City"
2003 "Evidence"
2003 "Because Of You"
2003 "Starcastic"
== Se også ==
Blonde Redhead
== Kilder ==
Allmusic.com Bio Enon
== Eksterne lenker ==
(en) Enon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Enon på Discogs
(en) Enon på MusicBrainz
(en) Enon på Spotify
(en) Enon på Songkick
(en) Enon på AllMusic | New York City, USA | 199,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tetrametylammoniumhydroksid | 2023-02-04 | Tetrametylammoniumhydroksid | ['Kategori:Ammoniumforbindelser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hydroksider', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Organiske nitrogenforbindelser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Tetrametylammoniumhydroksid (TMAH) er en kvartær ammoniumforbindelse med kjemisk formel (CH3)4NOH. Stoffet er mye brukt i halvlederindustrien til anisotrop etsing av silisium og som løsemiddel av organiske stoffer. Stoffet kommer i 3 varianter: vannfri, trihydrat og pentahydrat.
| Tetrametylammoniumhydroksid (TMAH) er en kvartær ammoniumforbindelse med kjemisk formel (CH3)4NOH. Stoffet er mye brukt i halvlederindustrien til anisotrop etsing av silisium og som løsemiddel av organiske stoffer. Stoffet kommer i 3 varianter: vannfri, trihydrat og pentahydrat.
== Helsefare ==
TMAH er en sterk base og den er etsende dersom den kommer i kontakt med huden og øynene. Stoffet kan kan lamme muskler og nerver og kan være dødelig selv i mindre doser. | Tetrametylammoniumhydroksid (TMAH) er en kvartær ammoniumforbindelse med kjemisk formel (CH3)4NOH. Stoffet er mye brukt i halvlederindustrien til anisotrop etsing av silisium og som løsemiddel av organiske stoffer. | 199,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sykehuspartner | 2023-02-04 | Sykehuspartner | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2003', 'Kategori:Helse Sør-Øst', 'Kategori:Norske helseforetak', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sykehuspartner HF er et helseforetak som eies av Helse Sør-Øst. Sykehuspartner ble etablert i 2003 som felles tjenesteleverandør for hele det regionale helseforetaket innen områdene IKT, HR og innkjøp/logistikk. Avdelingen ble etablert som en egen virksomhet i tidligere Helse Sør.
Sykehuspartner leverer tjenester til Helse Sør-Øst. Sykehuspartner har som mål å redusere kostnadene til administrasjon, og frigjøre mest mulig ressurser til pasientbehandling. Sykehuspartner har hovedkontor i Drammen, og avdelinger i Gjøvik (IKT), Lillehammer (IKT), Grimstad (HR, IKT og kundesenter), Porsgrunn (HR/IKT), Hamar (HR/IKT), Fredrikstad (HR/IKT) og Oslo (HR/IKT). Sykehuspartner hadde per april 2015 1362 medarbeidere. Styreleder er Herlof Nilssen.
| Sykehuspartner HF er et helseforetak som eies av Helse Sør-Øst. Sykehuspartner ble etablert i 2003 som felles tjenesteleverandør for hele det regionale helseforetaket innen områdene IKT, HR og innkjøp/logistikk. Avdelingen ble etablert som en egen virksomhet i tidligere Helse Sør.
Sykehuspartner leverer tjenester til Helse Sør-Øst. Sykehuspartner har som mål å redusere kostnadene til administrasjon, og frigjøre mest mulig ressurser til pasientbehandling. Sykehuspartner har hovedkontor i Drammen, og avdelinger i Gjøvik (IKT), Lillehammer (IKT), Grimstad (HR, IKT og kundesenter), Porsgrunn (HR/IKT), Hamar (HR/IKT), Fredrikstad (HR/IKT) og Oslo (HR/IKT). Sykehuspartner hadde per april 2015 1362 medarbeidere. Styreleder er Herlof Nilssen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | }} | 199,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julie_von_Hausmann | 2023-02-04 | Julie von Hausmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. august', 'Kategori:Dødsfall i 1901', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1826', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Latviere', 'Kategori:Personer fra Jelgava', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske salmediktere'] | Julie von Hausmann (født 7. marsjul./ 19. mars 1826greg. i Riga i Latvia, død 2. augustjul./ 15. august 1901greg. i kur- og feriebyen Võsu, Estland) var en baltertysk dikter. Det er hovedsakelig gjennom salmen Så ta da mine hender at hun er blitt kjent. Friedrich Silcher laget melodien til salmen, som er den eneste av en baltisk dikter i Norsk Salmebok. Hun er også representert i Norsk salmebok 2013.
| Julie von Hausmann (født 7. marsjul./ 19. mars 1826greg. i Riga i Latvia, død 2. augustjul./ 15. august 1901greg. i kur- og feriebyen Võsu, Estland) var en baltertysk dikter. Det er hovedsakelig gjennom salmen Så ta da mine hender at hun er blitt kjent. Friedrich Silcher laget melodien til salmen, som er den eneste av en baltisk dikter i Norsk Salmebok. Hun er også representert i Norsk salmebok 2013.
== Biografi ==
Julie von Hausmann var nummer fem i en søskenflokk på seks, men med stor avstand både til eldre søsken og til sin yngre søster, noe som førte til at hun ble noe innesluttet. Hun tilbrakte sin barndom i Jelgava, men kom til Riga og St. Petersburg som lærer og guvernante.
Flere kilder forteller at hun forlovet seg med en tysker som reiste ut som misjonær til Sør-Afrika. Da hun kom etter for å gifte seg med ham, ble hun møtt med beskjeden om at han var død noen uker tidligere av tropisk feber. Hun returnerte da til hjemlandet og hadde flere forskjellige stillinger som guvernante, men svak helse med mye hodepine gjorde at hun ofte byttet jobber. En periode bodde hun hos sin søster som var organist i Biarritz i Frankrike, men hun bodde også i perioder i Berlin og flere andre steder i Tyskland, i saksiske Sveits, i Rhindalen, Tyrol og Pyreneene.
I stille stunder skrev hun dikt, og disse ble oppdaget av presten Gustav Knak i Berlin. Han bidro til at hun fikk dem utgitt, først anonymt, som sanger av en av de stille i landet. Etter hvert ble hennes navn kjent, noe hun egentlig ikke ønsket. Men med melodien av Friedrich Silcher fikk hennes bønnesalme So nimm denn meine Hände stor utbredelse og ble oversatt til flere språk. Den er oversatt til bokmål av Peter Waage og til nynorsk av Peter Hognestad.
== Bibliografi ==
Maiblumen. Lieder einer Stillen im Lande, 2 bind, 1862 (6. Auflage um 1880: Digitalisering av bind 1 på Commons)
Bilder aus dem Leben der Nacht im Lichte des Evangeliums, 1868
Hausbrot. Schlichte Morgen- und Abend-Andachten, 1899
Blumen aus Gottes Garten. Lieder und Gedichte, 1902 (posthumt utgitt samling av diktene hennes)
== Referanser ==
== Kilder ==
Ivar Holsvik: Salmediktere i våre salmebøker 1950 side 115 – 117
Anne Kristin Aasmundtveit: Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok 1995 side 102, nr. 484
== Eksterne lenker ==
Så ta da mine hender på bloggen til Leif Haugen | Julie von Hausmann (født i Riga i Latvia, død i kur- og feriebyen Võsu, Estland) var en baltertysk dikter. Det er hovedsakelig gjennom salmen Så ta da mine hender at hun er blitt kjent. | 199,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Puppet_Master | 2023-02-04 | The Puppet Master | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 2003'] | The Puppet Master er det ellevte studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum og ble utgitt i 2003. En limited edition ble utgitt med bonus-DVD hvor King Diamond forteller historien om «The Puppet Master».
Historien er om et ungt par som ser et dukketeater i Budapest, og som til slutt ender opp som levende døde dukker under kontroll av dukkemesteren og hans kone.
| The Puppet Master er det ellevte studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum og ble utgitt i 2003. En limited edition ble utgitt med bonus-DVD hvor King Diamond forteller historien om «The Puppet Master».
Historien er om et ungt par som ser et dukketeater i Budapest, og som til slutt ender opp som levende døde dukker under kontroll av dukkemesteren og hans kone.
== Sporliste ==
Alle tekster av King Diamond.
«Midnight» – 1:55 (Diamond)
«The Puppet Master» – 4:41 (Diamond)
«Magic» – 4:57 (LaRocque)
«Emerencia» – 5:19 (Diamond)
«Blue Eyes» – 4:24 (Diamond)
«The Ritual» – 5:02 (LaRocque)
«No More Me» – 3:16 (Diamond – Thompson)
«Blood to Walk» – 5:32 (Diamond)
«Darkness» – 4:37 (LaRocque)
«So Sad» – 4:38 (Diamond)
«Christmas» – 5:18 (Diamond)
«Living Dead» – 6:04 (Diamond)
== Personell ==
King Diamond – Vokal, keyboard
Andy LaRocque – Gitar, keyboard
Mike Wead – Gitar
Hal Patino – Bassgitar
Matt Thompson – Slagverk
Livia Zita – Vokal
== Eksterne lenker ==
(en) The Puppet Master på Discogs
(en) The Puppet Master på MusicBrainz
(en) The Puppet Master på AllMusic | lenke | 199,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fynsletta | 2023-02-04 | Fynsletta | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Badeplasser i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Hvassers geografi', 'Kategori:Landformer i Færder', 'Kategori:Strender i Norge'] | Fynsletta ligger rett syd for Sandøsund på Hvasser i Færder kommune og er en offentlig badestrand med gode parkeringsforhold. Det er langgrunt og flere små skjær å vasse ut til. Parkering er gratis, men det er ikke tillatt å parkere over natten. Ønsker man å besøke Sandøsund sommerstid, kan det være lurt å parkere på Fynsletta. | Fynsletta ligger rett syd for Sandøsund på Hvasser i Færder kommune og er en offentlig badestrand med gode parkeringsforhold. Det er langgrunt og flere små skjær å vasse ut til. Parkering er gratis, men det er ikke tillatt å parkere over natten. Ønsker man å besøke Sandøsund sommerstid, kan det være lurt å parkere på Fynsletta. | Fynsletta ligger rett syd for Sandøsund på Hvasser i Færder kommune og er en offentlig badestrand med gode parkeringsforhold. Det er langgrunt og flere små skjær å vasse ut til. | 199,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Best_of_King_Diamond | 2023-02-04 | The Best of King Diamond | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Roadrunner Records-album', 'Kategori:Samlealbum fra 2003'] | The Best of King Diamond er et samlealbum fra heavy metal-bandet King Diamond
| The Best of King Diamond er et samlealbum fra heavy metal-bandet King Diamond
== Sporliste ==
«The Candle» – 6:42
«Charon» – 4:17
«Halloween» – 4:15
«No Presents for Christmas» – 4:22
«Arrival» – 5:26
«A Mansion in Darkness» – 4:35
«The Family Ghost» – 4:08
«Abigail» – 4:52
«Welcome Home» – 4:37
«The Invisible Guests» – 5:04
«Tea» – 5:15
«At the Graves» – 8:57
«Sleepless Nights» – 5:05
«Eye of the Witch» – 3:48
«Burn» – 3:44
== Personell ==
King Diamond – Vokal, keyboard
Andy LaRocque – Gitar
Michael Denner – Gitar
Pete Blakk – Gitar
Timi Hansen – Bassgitar
Hal Patino – Bassgitar
Mikkey Dee – Slagverk
Snowy Shaw – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) The Best of King Diamond på Discogs
(en) The Best of King Diamond på MusicBrainz
(en) The Best of King Diamond på AllMusic | The Best of King Diamond er et samlealbum fra heavy metal-bandet King Diamond | 199,066 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommisjonen_for_gjenopptakelse_av_straffesaker | 2023-02-04 | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 2004', 'Kategori:Norsk strafferett', 'Kategori:Norske statlige kommisjoner', 'Kategori:Rettssikkerhet', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum'] | Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, også kalt Gjenopptakelseskommisjonen, er en norsk, uavhengig statlig etat som avgjør om en straffesak skal behandles på nytt i retten. Krav (begjæring) om gjenopptakelse kan fremsettes av domfelte eller av påtalemyndigheten.
Kommisjonen utreder sakens faktiske og rettslige sider. Den kan innkalle vitner til avhør, gi utleveringspålegg, avholde muntlige høringer og oppnevne sakkyndige. Den kan også fremme begjæring til retten om personundersøkelse og bruk av tvangsmidler.
Kommisjonen har en egen stab av fast ansatte etterforskere. Dersom en sak besluttes gjenopptatt, skal skyldspørsmålet og/eller straffeutmålingen prøves på nytt ved en annen domstol enn den som avsa den opprinnelige dommen.
Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet ved revisjon av straffeprosessloven med virkning fra 1. januar 2004. Før den tid hadde begjæringer om gjenopptakelse blitt behandlet av domstolene.
| Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, også kalt Gjenopptakelseskommisjonen, er en norsk, uavhengig statlig etat som avgjør om en straffesak skal behandles på nytt i retten. Krav (begjæring) om gjenopptakelse kan fremsettes av domfelte eller av påtalemyndigheten.
Kommisjonen utreder sakens faktiske og rettslige sider. Den kan innkalle vitner til avhør, gi utleveringspålegg, avholde muntlige høringer og oppnevne sakkyndige. Den kan også fremme begjæring til retten om personundersøkelse og bruk av tvangsmidler.
Kommisjonen har en egen stab av fast ansatte etterforskere. Dersom en sak besluttes gjenopptatt, skal skyldspørsmålet og/eller straffeutmålingen prøves på nytt ved en annen domstol enn den som avsa den opprinnelige dommen.
Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet ved revisjon av straffeprosessloven med virkning fra 1. januar 2004. Før den tid hadde begjæringer om gjenopptakelse blitt behandlet av domstolene.
== Grunnlag for gjenopptakelse ==
Gjenopptakelse kan kreves både til gunst og til skade for siktede.De viktigste grunner til å kreve gjenopptakelse til gunst for siktede er:
Når en dommer eller lagrettemedlem (jurymedlem) har vært inhabil ved behandlingen av saken.
Dersom noen som har hatt sentral befatning med saken (aktor, dommer, sakkyndig, forsvarer, vitne), har gjort seg skyldig i en straffbar handling som kan ha hatt innvirkning på dommen.
Avgjørelsen eller saksbehandlingen er i strid med folkeretten, slik at det er grunn til å regne med at en ny behandling av straffesaken vil føre til et annet resultat.
Når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller gi mildere straff (straffeprosessloven § 391 nr. 3).
Når Høyesterett har fraveket en rettsoppfatning som dommen bygget på.
Når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny (straffeprosessloven § 392 annet ledd).Saker kan gjenopptas til skade for siktede dersom
noen som har hatt sentral befatning med saken (aktor, dommer, sakkyndig, forsvarer, vitne), har gjort seg skyldig i en straffbar handling som kan ha hatt innvirkning på dommen, og
når det på grunn av siktedes egen tilståelse eller andre nye opplysninger eller bevis må antas at han er skyldig i den straffbare handling eller en vesentlig grovere straffbar handling enn den han er dømt for.
=== Nye omstendigheter eller bevis som synes egnet til frifinnelse ===
Etter straffeprosessloven § 391 nr. 3 skal krav om gjenåpning til gunst for domfelte tas til følge «når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge». En rimelig mulighet har vært ansett tilstrekkelig.Omstendigheter og bevis er nye når de ikke har vært fremme for den dømmende rett, og dermed ikke har kunnet påvirke dommens innhold. Vurderingstemaet vil være betydningen av de nye omstendigheter eller bevis dersom de hadde foreligget for retten da saken ble pådømt, sett i sammenheng med de øvrige bevis og omstendigheter som forelå for den dømmende rett.Nye undersøkelser av teknisk materiale vil kunne anses som nye bevis. Det samme gjelder nye vurderinger av tidligere avgitte sakkyndige uttalelser, og da særlig hvis de nye vurderingene baserer seg på ny innsikt som har alminnelig faglig tilslutning.Det at enkeltpersoner har nye teorier, «analyser» og argumentasjoner knyttet til bevisene som ble ført for retten, er ikke å anse som nye bevis eller omstendigheter som skal vurderes etter straffeprosessloven § 391 nr. 3. Slike forhold kan imidlertid inngå i vurderingen av om det foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig, jf. det som er en sikkerhetsventil i straffeprosessloven § 392 annet ledd.
== Gjenopptakelseskommisjonens medlemmer ==
Kommisjonen har fem faste medlemmer og tre varamedlemmer, som utnevnes av Kongen i statsråd. Lederen er heltidsansatt embedsmann.
Kommisjonen har hatt tre ledere siden 2004:
2004–2009 Janne Kristiansen, tidligere advokat
2009–2017 Helen Sæter, tidligere tingrettsdommer
2017– Siv Hallgren, tidligere advokat, politijurist/kriminalsjefI 2018 består kommisjonen foruten lederen av følgende faste medlemmer:
Sven Ole Fagernæs, nestleder, advokat, Oslo
Anne Britt Flemmen, professor i sosiologi, Universitetet i Tromsø.
Tor Ketil Larsen, overlege Stavanger Universitetssykehus, professor II, Universitetet i Bergen.
Dag Jodaa, tingrettsdommer, Rana tingrett.Kommisjonen har et sekretariat på elleve ansatte, hvorav ni er utredere. To av utrederne har politifaglig bakgrunn og syv er jurister. Utrederne har erfaring fra blant annet Kripos, Rettsmedisinsk institutt, Innsynsutvalget, Sivilombudsmannen og Justisdepartementet, samt domstolene. [1]
== Saker for kommisjonen (utvalg) ==
Blant personene som har søkt om gjenopptagelse har særlig de følgende fått mye oppmerksomhet (noen har søkt gjenopptagelse flere ganger):
Fritz Moen – gjenopptagelse – frikjennelse.
Fredrik Fasting Torgersen I (2006) – ikke gjenopptatt
Fredrik Fasting Torgersen II (2010) – ikke gjenopptatt
Fredrik Fasting Torgersen III (2015) – ikke gjenopptatt
Fredrik Fasting Torgersen IV (2017) – ikke gjenopptatt
Arne Treholt I (2008) – ikke gjenopptatt
Arne Treholt II (2011) – ikke gjenopptatt
Harry Lindstrøm – ikke avgjort
Viggo Kristiansen – gjenopptatt i 2021 etter femte begjæring. Frifinnelse.
== Kritikk av kommisjonens arbeid og berettigelse ==
Etter at kommisjonen avviste fornyet behandling av Torgersen-saken, har den fått kraftig kritikk av Torgersens støttespillere for at den ikke har vært interessert i å reelt fremme rettssikkerheten for norske borgere, og heller ikke være interessert i å avdekke justismord som er «pinlige» for det norske kollektive samfunnet.
I 2008 underskrev 279 forskere innen medisin og naturvitenskap et brev til justisminister Knut Storberget, der det bl.a. uttales:
Gjenopptakelseskommisjonens holdning reiser ubehagelige spørsmål, både om rettssikkerheten og om rettsvesenets kompetanse i bevisvurdering. Vi ber Justisministeren ta initiativ for å sikre at rettsvesenet fungerer på en slik måte at oppdatert og kritisk vitenskapelig metode sikres en plass i bevisvurderinger. Bare da kan eksperter fra medisin og naturvitenskap ta ansvar for å medvirke som sakkyndige.
Etter at Statsadvokaten konkluderte med at Viggo Kristiansen skulle frifinnes først etter fem begjæringer og to påklaginger, ble kommisjonen kraftig kritisert for sitt arbeid ved tidligere behandlinger av saken.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Oversikt over behandlede saker
Advokater: Lav tillit til at justismord oppdages | | nettside = gjenopptakelse.no | 199,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tytteb%C3%A6rsyltet%C3%B8y | 2023-02-04 | Tyttebærsyltetøy | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Syltetøy'] | Tyttebærsyltetøy lages av tyttebær som blandes med sukker.
Tilsetting av konserveringsmidler eller fortykningsmidler er ikke nødvendig siden tyttebær naturlig inneholder benzosyre som har en konserverende effekt og pektin som gjør at syltetøyet geler seg.
| Tyttebærsyltetøy lages av tyttebær som blandes med sukker.
Tilsetting av konserveringsmidler eller fortykningsmidler er ikke nødvendig siden tyttebær naturlig inneholder benzosyre som har en konserverende effekt og pektin som gjør at syltetøyet geler seg.
== Varianter ==
=== Kokt tyttebærsyltetøy ===
Tyttebærene kan kokes med en liten mengde vann og tilsettes deretter sukker. Til slutt gis syltetøyet et oppkok og skummes av.
=== Rørte tyttebær ===
Man kan også lage tyttebærsyltetøy uten koking. Da tilsettes kun sukker til bærene og det røres helt til sukkeret har løst seg opp.
== Anvendelse ==
Tyttebærsyltetøy anvendes ofte som tilbehør til middag, som viltretter, kjøttkaker ol. | Tyttebærsyltetøy lages av tyttebær som blandes med sukker. | 199,068 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suzuki_TS50X | 2023-02-04 | Suzuki TS50X | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kjøretøymodeller introdusert i 1984', 'Kategori:Mopeder', 'Kategori:Suzuki-modeller'] | Suzuki TS50X (Suzuki X) er en moped produsert i Japan av Suzuki i perioden 1984 til 2001.
Mopeden ble levert med en luftkjølt ensylindret motor på 49 cm3, denne gav 2,9 HK. Den hadde 5 trinns manuell gir, og våtclutch.
Suzuki TS50X var svært populær og er Norges mest solgte moped igjennom tidene. Den mest solgte TSX’n er modellen med utsende fra år 1996 til år 2001. (mørkegrå ramme, svarte kåper/tank med lilla og gule dekaler, gul sadel m/svart suzuki tekst)Mopeden var kjent for å være svært slitesterk, å var et veldig populært valg blandt ungdom på 80 og 90 tallet. Mange av disse syklene ble særdeles godt brukt, det er få igjen i forhold til hvor mange som ble solgt.
Nyprisen på en TS50X var 16.000kr i 1984.
Rammen er pulverlakkert og sykkelen bærer preg av kjent japansk kvalitet.
De norske modellene hadde kun en sitteplass, andre modeller kunne ha fothvilere bak og lang-sal for 2 personer.
Den eneste store forandringen som ble gjort mellom 1984 til 2001 var hovedsakelig utsendemessig.
TSX’n fikk ny farge på rammen, tetting av hullene i rammen like ved sallås, farge på kåper og forskjellig motiv på dekalene.
De tidligste modellene fra 1984 til 1986 hadde færre eiker på bakfelg og en sal med en skrå avslutning.
Det ble også en endring i lyssystemet. Etter 1996 til 2001 så hadde du bare fulltlys, ikke nær og langlys slik som på tidligere modeller. Mopeden fikk også støttesensor.
Vanlige feil er: sprekk/rifter i saltrekk, oljelekkasje/svetting på motor, skade i motorblokk over kjede, defekt smøresystem til 2taks olje, slakke i multi-link til bakdemper, problemer med spenningsregulator og ladeanlegg.
Forgjengeren av TS50X var Suzuki ER50 og etterkommeren var Suzuki RMX 50.
| Suzuki TS50X (Suzuki X) er en moped produsert i Japan av Suzuki i perioden 1984 til 2001.
Mopeden ble levert med en luftkjølt ensylindret motor på 49 cm3, denne gav 2,9 HK. Den hadde 5 trinns manuell gir, og våtclutch.
Suzuki TS50X var svært populær og er Norges mest solgte moped igjennom tidene. Den mest solgte TSX’n er modellen med utsende fra år 1996 til år 2001. (mørkegrå ramme, svarte kåper/tank med lilla og gule dekaler, gul sadel m/svart suzuki tekst)Mopeden var kjent for å være svært slitesterk, å var et veldig populært valg blandt ungdom på 80 og 90 tallet. Mange av disse syklene ble særdeles godt brukt, det er få igjen i forhold til hvor mange som ble solgt.
Nyprisen på en TS50X var 16.000kr i 1984.
Rammen er pulverlakkert og sykkelen bærer preg av kjent japansk kvalitet.
De norske modellene hadde kun en sitteplass, andre modeller kunne ha fothvilere bak og lang-sal for 2 personer.
Den eneste store forandringen som ble gjort mellom 1984 til 2001 var hovedsakelig utsendemessig.
TSX’n fikk ny farge på rammen, tetting av hullene i rammen like ved sallås, farge på kåper og forskjellig motiv på dekalene.
De tidligste modellene fra 1984 til 1986 hadde færre eiker på bakfelg og en sal med en skrå avslutning.
Det ble også en endring i lyssystemet. Etter 1996 til 2001 så hadde du bare fulltlys, ikke nær og langlys slik som på tidligere modeller. Mopeden fikk også støttesensor.
Vanlige feil er: sprekk/rifter i saltrekk, oljelekkasje/svetting på motor, skade i motorblokk over kjede, defekt smøresystem til 2taks olje, slakke i multi-link til bakdemper, problemer med spenningsregulator og ladeanlegg.
Forgjengeren av TS50X var Suzuki ER50 og etterkommeren var Suzuki RMX 50.
== Tekniske spesifikasjoner ==
Sylindere : 1
Sylindervolum : 49 cm³
Boring/slaglengde : 42mm
Takt : 2-takt
Turtall : 7000
Dreiemoment Kgm : 3,9 Nm
Effekt : 2,9 HK
Svinghjulseffekt : 1,85 KW
Forgasser : Mikuni 15mm
Startsystem : Kick
Drivsystem : 420 Kjede
Kjøling : Luft
Bremser foran : Trommel
Bremser bak : Trommel
Antall gir : 5
Akselavstand : 134 cm
Lengde : 210 cm
Bredde : 82 cm
Setehøyde: 94 cm
Tørrvekt: 99 kg
Tankvolum drivstoff: 8 liter (bensin)
reservetank: 1,5 L (bensin)
Tankvolum smøring: 1 liter (olje)
Tankvolum smøring: 0,85 liter (motorolje)
Dekkdimensjon forhjul: 2.50-21
Dekkdimensjon bakhjul: 3.00-3.50-18
== Eksterne lenker ==
50cc-motorcycles.com Teknisk informasjon og bilde | Suzuki TS50X (Suzuki X) er en moped produsert i Japan av Suzuki i perioden 1984 til 2001. | 199,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C4%B0skenderun | 2023-02-04 | İskenderun | ['Kategori:36°N', 'Kategori:36°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byer i Tyrkia', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Hatay (provins)', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | İskenderun er en by sør i Tyrkia med 177 294 innbyggere i slutten av 2007. Den ligger ved İskenderunbukta i Middelhavets nordøstre hjørne i provinsen Hatay.
Byen ble grunnlagt av Aleksander den store i 333 f.Kr, og var tidligere kjent i vesten under det opprinnelige navnet Alexandretta, gresk Ἀλεξανδρέττα, 'Alexandrétta, på arabisk al-ʼIskandarūn med flere varierende stavemåter. Som en følge av Moskvatraktaten i 1921 ble byen og provinsen avstått til Syria, da Fransk Mandatområde under Folkeforbundet. Men provinsen løsrev seg og slo seg sammen med Tyrkia igjen kort tid etter. Syria ønsker fortsatt provinsen og byen tilbake, noe som har ført til at de aldri har anerkjent grensene mot Tyrkia.
| İskenderun er en by sør i Tyrkia med 177 294 innbyggere i slutten av 2007. Den ligger ved İskenderunbukta i Middelhavets nordøstre hjørne i provinsen Hatay.
Byen ble grunnlagt av Aleksander den store i 333 f.Kr, og var tidligere kjent i vesten under det opprinnelige navnet Alexandretta, gresk Ἀλεξανδρέττα, 'Alexandrétta, på arabisk al-ʼIskandarūn med flere varierende stavemåter. Som en følge av Moskvatraktaten i 1921 ble byen og provinsen avstått til Syria, da Fransk Mandatområde under Folkeforbundet. Men provinsen løsrev seg og slo seg sammen med Tyrkia igjen kort tid etter. Syria ønsker fortsatt provinsen og byen tilbake, noe som har ført til at de aldri har anerkjent grensene mot Tyrkia.
== Referanser == | mini|Fra İskenderun | 199,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Leon_Cornelius_Montaigne | 2023-02-04 | Paul Leon Cornelius Montaigne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Franske vincentinere', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Ikkekinesiske katolske biskoper i Kina', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra departementet Nord', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul Leon Cornelius Montaigne (kinesisk: 满德胎, pinyin: Man Detai; født 29. august 1883 i Terdeghem i Frankrike, død 9. januar 1962) var katolsk biskop i Kina, først i Baoding og senere i Beijing.
Han ble presteviet 25. mai 1907 for lasaristene og sendt som misjonær til Kina. Der ble han 25. november 1924 til titulærbiskop og 18. desember rett etter til apostolisk vikar av Baoding i Hebei. Bispevielsen fant sted 19. april 1925.
Allerede 25. januar 1930 ble han overført til Beijing som koadjutor apostolisk vikar, og han ble ordinarius (apostolisk vikar) der den 27. januar 1933.
Han fratrådte i april 1946 og døde i 1962.
| Paul Leon Cornelius Montaigne (kinesisk: 满德胎, pinyin: Man Detai; født 29. august 1883 i Terdeghem i Frankrike, død 9. januar 1962) var katolsk biskop i Kina, først i Baoding og senere i Beijing.
Han ble presteviet 25. mai 1907 for lasaristene og sendt som misjonær til Kina. Der ble han 25. november 1924 til titulærbiskop og 18. desember rett etter til apostolisk vikar av Baoding i Hebei. Bispevielsen fant sted 19. april 1925.
Allerede 25. januar 1930 ble han overført til Beijing som koadjutor apostolisk vikar, og han ble ordinarius (apostolisk vikar) der den 27. januar 1933.
Han fratrådte i april 1946 og døde i 1962.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921
Biskop Paul Leon Cornelius Montaigne (1886-1962) *1925
== Referanser == | Paul Leon Cornelius Montaigne (kinesisk: 满德胎, pinyin: Man Detai; født 29. august 1883 i Terdeghem i Frankrike, død 9. | 199,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NAV-loven | 2023-02-04 | NAV-loven | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Lover av 2006', 'Kategori:Nav', 'Kategori:Norske lover'] | Lov av 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (kortnavn arbeids- og velferdsforvaltningsloven) er en norsk lov som hjemler og regulerer Arbeids- og velferdsforvaltningen og samordner anvendelsen av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven og andre lover på velferdsområdet. Loven ble vedtatt av Stortinget 16. juni 2006 og trådte i kraft 1. juli 2007.
Lovens uttrykte formål fremkommer i § 1:
«Formålet med loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.»Andre bestemmelser i loven omhandler blant annet brukermedvirkning, taushetsplikt og behandling av personopplysninger, statens partsstilling og beordring ved krise i freds- og krigstid. | Lov av 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (kortnavn arbeids- og velferdsforvaltningsloven) er en norsk lov som hjemler og regulerer Arbeids- og velferdsforvaltningen og samordner anvendelsen av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven og andre lover på velferdsområdet. Loven ble vedtatt av Stortinget 16. juni 2006 og trådte i kraft 1. juli 2007.
Lovens uttrykte formål fremkommer i § 1:
«Formålet med loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.»Andre bestemmelser i loven omhandler blant annet brukermedvirkning, taushetsplikt og behandling av personopplysninger, statens partsstilling og beordring ved krise i freds- og krigstid. | Lov av 16. juni 2006 nr. | 199,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_van_Eijk | 2023-02-04 | Stig van Eijk | ['Kategori:Adopterte nordmenn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av colombiansk opphav', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske soulsangere', 'Kategori:Personer fra Cali', 'Kategori:Vinnere av Melodi Grand Prix'] | Stig André van Eijk (født 21. mars 1981) er en norsk sanger, komponist og tekstforfatter. Han er mest kjent for å ha vunnet Melodi Grand Prix i 1999 med «Living My Life Without You». | Stig André van Eijk (født 21. mars 1981) er en norsk sanger, komponist og tekstforfatter. Han er mest kjent for å ha vunnet Melodi Grand Prix i 1999 med «Living My Life Without You».
== Bakgrunn ==
I 1999 vant han den norske finalen av Melodi Grand Prix med «Living My Life Without You», skrevet og komponert av ham selv sammen Mikkel S. Eriksen fra Stargate. I Eurovision Song Contest i Israel ble han nummer 14 av 23 med 35 poeng.
Albumet Where I Belong ble gitt ut samme året. Albumet solgte til platina (over 30 000 eksemplarer) og nådde sjetteplass på den norske albumlisten. I 2000 ble han kåret til årets mannlige artist under Hit Awards.
I 2001 skrev han den kolombianske fredslåten «Constructors of Peace», som ble etterfulgt av turné og TV-show i samme periode. Samme året åpnet han også B:underground Club i Bergen. Klubben var et livekonsept med et husband som spilte reggae, soul og funk, og hvor gjesteartister opptrådte.
I 2002 skrev han låten som vant talentkonkurransen Idol i Sør-Afrika. «Once in a Lifetime» ble fremført av Heinz Winckler. Låten solgte til dobbel platina (200 000 eksemplarer) og ble en stor hit i Afrika.I 2003 startet han reggaebandet The Soul Express Orchestra, hvor han var frontfigur.Stig van Eijk slapp sin foreløpig siste plate, Presentation, i 2013 med grunnbasis innen sjangrene reggae, hiphop og soul. I 2023 deltok han i Melodi Grand Prix på nytt, med reggaelåten «Someday».
Han ble adoptert fra Colombia til Norge da han var 9 måneder gammel.
== Diskografi ==
=== Soloalbum ===
Where I Belong (1999)
Time for a Change (2010)
Presentation (2013)
=== Singler ===
1999 «Living My Life Without You»
1999 «Breakout»
2002 «Growin' Pains»
2002 «Once In a Lifetime»
2007 «Constructors Of Peace»
2010 «Come»
2010 «Beautiful feat. Cesca»
2010 «En God Dag feat. Akeron»
2010 «Beautiful feat. Cesca»
2011 «Let´s Make a Change feat. Beate H.Thunes»
2011 «Live for Today feat. Kingsley Anowi»
2012 «Never Say Never»
2013 «Always a Solution»
2013 «Down to Earth feat. Haisam»
2013 «No 1. feat DZ Dioniziz.»
2014 «Gonna make it feat KastAway» (USA)
2014 «Ordinary Day»
2016 «What she said feat Frank Nitt» (USA)
2017 «Like a Freak feat. 2ugly2hold»
2017 «Without Faith feat. Nuno Barroso» (Portugal)
2017 «Vinteren er kommet – Trollala»
2017 «Words unsaid feat KastAway» (USA)
2018 «Faith in Us»
2018 «Rainy Town feat. Black Ballroom»
2019 «Ser på»
2023 «Someday»
=== Samarbeider ===
2010: The Soul Express Orchestra Time For A Change (Lill'-Bit Records)
2015: Trollala, den underlige vidunderlige (Good Vibes Entertainment)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stig van Eijk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Stig van Eijk på Internet Movie Database
Stig van Eijk på Twitter | Never Say Never er det andre albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood. | 199,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antarktisk_perleurt | 2023-02-04 | Antarktisk perleurt | ["Kategori:Antarktis' flora", 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biologistubber', 'Kategori:Nellikfamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-07', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Antarktisk perleurt (Colobanthus quitensis) er utenom antarktisk hårgress den eneste blomsterplanten som finnes i Antarktis. Den forekommer på Antarktishalvøya og på øygruppene Sør-Orknøyene og Sør-Shetlandsøyene. Den største kjente forekomsten av planten befinner seg i de geotermiske områdene på Deceptionøya.
Planten er teppedannende og bærer hvite blomster. Den blir ca. 5 cm høy.
Populasjonen av antarktisk perleurt femdoblet seg i perioden 1964–1990. Den usedvanlige raske økningen tillegges høyere sommertemperaturer eller lengre sesong, noe som øker plantens evne til reproduksjon.
| Antarktisk perleurt (Colobanthus quitensis) er utenom antarktisk hårgress den eneste blomsterplanten som finnes i Antarktis. Den forekommer på Antarktishalvøya og på øygruppene Sør-Orknøyene og Sør-Shetlandsøyene. Den største kjente forekomsten av planten befinner seg i de geotermiske områdene på Deceptionøya.
Planten er teppedannende og bærer hvite blomster. Den blir ca. 5 cm høy.
Populasjonen av antarktisk perleurt femdoblet seg i perioden 1964–1990. Den usedvanlige raske økningen tillegges høyere sommertemperaturer eller lengre sesong, noe som øker plantens evne til reproduksjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Antarktisk perleurt i Encyclopedia of Life
(en) Antarktisk perleurt i Global Biodiversity Information Facility
(en) Antarktisk perleurt hos NCBI
(en) Antarktisk perleurt hos The International Plant Names Index
(en) Antarktisk perleurt hos Tropicos
(en) Kategori:Colobanthus quitensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Colobanthus quitensis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Colobanthus quitensis – detaljert informasjon på Wikispecies | Antarktisk perleurt (Colobanthus quitensis) er utenom antarktisk hårgress den eneste blomsterplanten som finnes i Antarktis. | 199,074 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kong_Oscar_IIs_bel%C3%B8nningsmedalje | 2023-02-04 | Kong Oscar IIs belønningsmedalje | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske utmerkelser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1873'] | Kong Oscar IIs belønningsmedalje var en norsk kongelig utmerkelse innstiftet i forbindelse med kong Oscar IIs kroning som Norges konge i Nidarosdomen i Trondheim i 1873. Medaljen var til belønning av fortjenester av det kongelige hus, kunst, vitenskap, litteratur, med videre. Medaljen ble tildelt i svært begrenset antall og ble regnet som særdeles eksklusiv. Den ble tildelt både norske og utenlandske borgere. Også kvinner ble tildelt Kong Oscar IIs belønningsmedalje. Den ble siste gang tildelt i 1902. Medaljen var en av flere fortjenstmedaljer innstiftet av Oscar II.
| Kong Oscar IIs belønningsmedalje var en norsk kongelig utmerkelse innstiftet i forbindelse med kong Oscar IIs kroning som Norges konge i Nidarosdomen i Trondheim i 1873. Medaljen var til belønning av fortjenester av det kongelige hus, kunst, vitenskap, litteratur, med videre. Medaljen ble tildelt i svært begrenset antall og ble regnet som særdeles eksklusiv. Den ble tildelt både norske og utenlandske borgere. Også kvinner ble tildelt Kong Oscar IIs belønningsmedalje. Den ble siste gang tildelt i 1902. Medaljen var en av flere fortjenstmedaljer innstiftet av Oscar II.
== Utforming ==
Kong Oscar IIs belønningsmedalje er utformet som en oval medaljong av gull. Medaljongen har en kongekrone på toppen. På framsiden bærer medaljongen Oscar IIs kongemonogram sammen med innskriften «broderfolkenes vel», kongens valgspråk, begge deler satt inn i en eikekrans. Baksiden bærer innskriften «til Belønning» og «1873», årstallet for medaljens innstiftelse. Medaljebåndet er mørkerødt.
== Tildeling ==
Kong Oscar IIs belønningsmedalje ble tildelt 23 personer i tidsrommet 1873 til 1902. Medaljen ble tildelt 16 nordmenn, 5 svensker, 1 danske og 1 franskmann. Blant mottakerne var 6 kvinner.
1873 Hartvig Lassen, Norge
1873 Jonas Lie, Norge
1874 Christian Holst, Norge
1875 Henrik Ibsen, Norge
1875 Andreas Munch, Norge
1877 Johan Svendsen, Norge
1878 Johan Behrens, Norge
1880 Johanne Louise Heiberg, Danmark
1882 Carl David af Wirsén, Sverige
1882 Yngvar Nielsen, Norge
1884 Carl Rupert Nyblom, Sverige
1884 Helgo Nikolaus Zettervall, Sverige
1885 Christina Casa de Miranda (Christina Nilsson), Sverige
1889 Lorentz Dietrichson, Norge
1889 Magdalene Thoresen, Norge
1889 I. Chr. Hallström, Sverige
1892 Camilla Collett, Norge
1895 Anton Christian Bang, Norge
1897 Olaus A. Grøndahl, Norge
1900 Eva Nansen, Norge
1902 Marcelin Berthelot, Frankrike
1902 Gina Oselio, Norge
1902 Magnus Synnestvedt, Norge
== Se også ==
Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet
Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk
== Referanser == | Kong Oscar IIs belønningsmedalje var en norsk kongelig utmerkelse innstiftet i forbindelse med kong Oscar IIs kroning som Norges konge i Nidarosdomen i Trondheim i 1873. Medaljen var til belønning av fortjenester av det kongelige hus, kunst, vitenskap, litteratur, med videre. | 199,075 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brandy_(album) | 2023-02-04 | Brandy (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Brandy-album', 'Kategori:Debutalbum fra 1994', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Brandy er debutalbumet til R&B-sangerinnen Brandy, utgitt i 1994.
| Brandy er debutalbumet til R&B-sangerinnen Brandy, utgitt i 1994.
== Sporliste ==
== Kilder ==
(en) Brandy (album) på Discogs
== Eksterne lenker ==
(en) Brandy på Discogs
(en) Brandy på MusicBrainz
(en) Brandy på Spotify
(en) Brandy på AllMusic | Brandy er debutalbumet til R&B-sangerinnen Brandy, utgitt i 1994. | 199,076 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Full_Moon | 2023-02-04 | Full Moon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Brandy-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2002', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04'] | Full Moon er det tredje albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood.
| Full Moon er det tredje albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood.
== Sporliste ==
«B-Rocka Intro» (1:19)
«Full Moon» (Mike City) (4:08)
«I Thought» (LaShawn Daniels, Fred Jenkins III, Rodney Jerkins) (4:29)
«When You Touch Me» (Rodney Jerkins, Nora Payne, Kenisha Pratt, Robert Smith) (5:42)
«Like This» (Brandy Norwood, LaShawn Daniels, Fred Jenkins III, Rodney Jerkins) (4:32)
«All In Me» (LaShawn Daniels, Fred Jenkins III, Rodney Jerkins) (4:00)
«Apart» (Keith Crouch, Kenisha Pratt) (4:27)
«Can We» (Alexander Greggs, Rodney Jerkins, LaShawn, Daniels) (4:43)
«What About Us?» (LaShawn Daniels, Rodney Jerkins, Brandy Norwood, Nora Payne, Kenisha Pratt) (4:10)
«Anybody» (Brandy Norwood, LaShawn Daniels, Fred Jenkins III, Rodney Jerkins, Kenisha Pratt)(4:55)
«Nothing» (LaShawn Daniels, Fred Jenkins III, Kenisha Pratt)(4:48)
«It's Not Worth It» (Brandy Norwood, LaShawn Daniels, Fred Jenkins III, Rodney Jerkins)(4:23)
«He Is» (Brandy Norwood, Warryn Campbell, Harold Lilly) (4:21)
«Come A Little Closer» (Stuart Brawley, Jason Derlatka) (4:32)
«Love Wouldn't Count Me Out» (Brandy Norwood, LaShawn Daniels, Fred Jenkins III, S. Johnson) (4:19)
«Wow» (LaShawn Daniels, Nora Payne, Kenisha Pratt, Robert Smith) (4:12)Bonusspor«Die With Out You» (med Ray J) (nordamerikansk versjon) (3:56)
«Another Day In Paradise» (med Ray J) (Phil Collins, Hugh Padgham (Europa-/Oceania-/Japan-versjon) (4:32)
«I Wanna Fall In Love» (Cordes, Attrell Stephen) (Japan-versjon) (3:52)
«Full Moon (Cutfather & Joe remix)» (Mike City) (Japan-versjon) (4:08)
== Eksterne lenker ==
(en) Full Moon på Discogs
(en) Full Moon på MusicBrainz
(en) Full Moon på Spotify
(en) Full Moon på AllMusic | Full Moon er det tredje albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood. | 199,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrodisiac | 2023-02-04 | Afrodisiac | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Brandy-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2004', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Afrodisiac er det fjerde albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood.
| Afrodisiac er det fjerde albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood.
== Sporliste ==
«Who I Am» (Warryn Campbell, Joi Campbell) – 3:35
«Afrodisiac» (Kenisha Pratt, Kenneth Pratt, Tim Mosley) – 3:47
«Who Is She 2 U» (Walter Millsap III, Candice Nelson, T. Mosley, Leon Ware, Jacqueline Hilliard) – 4:43 1
«Talk About Our Love» (med Kanye West) (K. West, Harold Lilly, Carlos Wilson, Louis Wilson, Ricardo Wilson, Claude Cave II) – 3:34 2
«I Tried» (W. Millsap III, C. Nelson, T. Mosley, Will Champion, Steve Harris, Chris Martin, Guy Berryman, Johnny Buckland) – 4:45 3
«Where You Wanna Be» (med T.I.) (K. West, H. Lilly) – 3:32 4
«Focus» (W. Millsap III, C. Nelson, T. Mosley) – 4:07
«Sadiddy» (K. Pratt, K. Pratt, T. Mosley) – 4:00
«Turn It Up» (W. Millsap III, C. Nelson, T. Mosley) – 4:12
«Necessary» (Rico Wade, Patrick Brown, Ray Murray, Cee-Lo Green) – 3:59
«Say You Will» (Theron Feemster) – 3:50
«Come As You Are» (Steve «Static» Garrett, T. Mosley) – 3:44
«Finally» (W. Millsap III, C. Nelson, T. Mosley, B. Norwood, Hans Zimmer, Nick Glennie-Smith, S. Stern, Darryl Harper) – 3:53 5
«How I Feel» (W. Millsap III, C. Nelson, Erick Walls) – 4:41
«Should I Go» (W. Millsap III, C. Nelson, G. Berryman, J. Buckland, W. Champion, C. Martin, T. Mosley) – 4:56 6Spor på Limited Reissue«Sirens» (S. Garrett, T. Mosley) – 3:59
«Like It Was Yesterday» (Mike City) – 3:53
«Nodding Off» (W. Millsap III, C. Nelson, T. Mosley) – 4:10
== Eksterne lenker ==
(en) Afrodisiac på Discogs
(en) Afrodisiac på MusicBrainz
(en) Afrodisiac på Spotify
(en) Afrodisiac på AllMusic | Afrodisiac er det fjerde albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood. | 199,078 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Human_(album) | 2023-02-04 | Human (album) | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brandy-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Human er det femte albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood. Sivert stokke er også med på albumet
| Human er det femte albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood. Sivert stokke er også med på albumet
== Sporliste ==
«Human Intro» — 0:19
«The Definition» (Cristyle Johnson, Rodney «Darkchild» Jerkins) — 3:43
«Warm It Up (with Love)» (Marvin «Tony» Hemmings, Rodney Jerkins, Jordan Omley) — 4:03
«Right Here (Departed)» (Evan «Kidd» Bogart, Victoria Horn, Rodney Jerkins, Erika Nuri, David «DQ» Quiñones) — 3:39
«Piano Man» (Marvin Hemmings, Rodney Jerkins, Jordan Omley) — 3:59
«Long Distance Interlude» — 0:59
«Long Distance» (Jeff Bhasker, Rodney Jerkins, Philip Lawrence, Bruno Mars) — 3:51
«Camouflage» (Rodney Jerkins, Claude Kelly) — 4:04
«Torn Down» (James Fauntleroy, Kevin Risto, Dapo Torimiro, Waynne Nugent) — 3:32
«Human» (Brandy Norwood, Toby Gad, Jenny-Bea Englishman, Lindy Robbins) — 3:53
«Shattered Heart» (Rodney Jerkins, Crystal Johnson, LaShawn Daniels) — 3:53
«True» (Nadir Khayat, Claude Kelly) — 3:47
«A Capella (Something's Missing)» (Kenneth C. Coby, Tiyon «TC» Mack, Chad C. Roper, LeChe Martin) — 3:34
«1st & Love» (Christopher «Lonny» Breaux, Rich «TK» King, Chauncey Hollis, Jesse Woodard) — 3:20
«Fall» (Natasha Bedingfield, LaShawn Daniels, Brandy Norwood, Brian Seals) — 4:21Bonusspor på iTunes-utgivelse«Gonna Find My Love» (Brandy Norwood, Toby Gad, Lindy Robbins) — 3:27Bonusspor på iTunes Deluxe Edition«Gonna Find My Love» — 3:30
«Locket (Locked in Love)» (Christopher «Lonny» Breaux, Rich «TK» King) — 3:46
«Right Here (Departed)» (Mad Decent Right Mad Mix) — 4:34
«Long Distance» (A Capella) — 3:48
«Right Here (Departed)» (Seamus Haji & Paul Emanuel Club Mix) (kun ved forhåndsbestilling)
«Right Here (Departed)» (musikkvideo) — 3:43
Bonusspor på Walmart-utgivelse«Long Distance» (Mad Decent Right Mad Remix) — 4:56
«Right Here (Departed)» (Moto Blanco Radio Edit) — 4:32
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Human på Discogs
(en) Human på AllMusic | Human er det femte albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood. Sivert stokke er også med på albumet | 199,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teti | 2023-02-04 | Teti | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2300 f.Kr.', 'Kategori:Egyptiske oldtidsmonarker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Teti, mindre kjent som Othoes, lest som Tata og uttalt som Atat eller Athath, var farao i oldtidens Egypt i 6. dynasti i epoken det gamle rike i Egypt. Han var den første farao av sitt dynasti. Hans horusnavn var Sehetep-tawy, «Den som fredet de to land», noe som kan indikere at Øvre og Nedre Egypt igjen ble forent. Den nøyaktige lengden på hans regjeringstid har gått tapt i kongelisten på Turinpapyrusen, men det er antatt at han styrte i tiden 2347-2337 f.Kr. Han er gravlagt i en pyramide i Sakkara.
| Teti, mindre kjent som Othoes, lest som Tata og uttalt som Atat eller Athath, var farao i oldtidens Egypt i 6. dynasti i epoken det gamle rike i Egypt. Han var den første farao av sitt dynasti. Hans horusnavn var Sehetep-tawy, «Den som fredet de to land», noe som kan indikere at Øvre og Nedre Egypt igjen ble forent. Den nøyaktige lengden på hans regjeringstid har gått tapt i kongelisten på Turinpapyrusen, men det er antatt at han styrte i tiden 2347-2337 f.Kr. Han er gravlagt i en pyramide i Sakkara.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og familie ===
Teti tilhørte ikke kongeslekten, hans far var antagelig Sepsipuptah og hans mor var Sesheshet. Flere av hans døtre ble oppkalt etter moren. Hans tilknytning til Unas, siste farao av 5. dynasti, er usikker, men det er antatt at en av Tetis hustruer, Iput, var datter av Unas, som synes å ha dødd uten en mannlig arving. Etter en kort periode av politisk uro synes det som om Teti brakte orden da han kom til makten som den neste farao, noe som kanskje er reflektert i hans Horusnavn, «Horus, som forsoner Tawi». Teti hadde antagelig en bror ved navn Mehu. Det er antatt at moren Sesheshet var instrumental i hjelpe ham på tronen. At moren var av betydning antydes at hun ble gravlagt i en pyramide.Teti hadde flere hustruer. I tillegg til Iput, som antagelig var hans førstehustru, hadde han minst to andre kvinner: Khuit, som kan muligens ha vært mor til den uklare Userkare, hans etterfølger. Khuit ble gravlagt i en liten pyramide nord for Tetis pyramide, og ved siden av pyramidekomplekset til Iput. Khuits solid konstruerte underjordiske grav med en sarkofag i lyserød granitt antyder at hennes status var på høyde med Iput. En annen var Khentkaus, et navn som er ufullstendig bevart. En mulig tredje hustru kan være Weret-Imtes, skjønt det kan være en referanse til dronningens tittel framfor et personnavn. Hun omtales i en mislykket haremsammensvergelse for å velte Pepi. I en grav et det en omtale til «en hemmelig anklage i det kongelige harem mot Det store septer.»Det er kjent at Teti var far til en rekke barn. Han ble far til minst tre sønner, og antagelig minst ni eller ti døtre. Det er ikke lett å identifisere døtre og det er åpent for feiltolkninger. Minst tre av dem bar navnet Seshseshet, oppkalt etter hans mor, og gitt titlene «kongens eldste døtre». De kan tildels spores ved at de ble giftet bort til betydningsfulle embetsmenn som blant Mereruka og Kagemni.Av sønnene er to av dem godt bevitnet, og en tredje er sannsynlig: Den første er Pepi I Meryre, tredje farao av 6. dynasti, som antagelig Iput var mor til. Den andre er Tetiankhkem som Khuit antagelig var mor til. Han døde da han var rundt femten år gammel og ble gravlagt i en mastaba lokalisert på østsiden av Iputs gravkompleks. Den tredje er Nebkauhor, en mulig sønn av Teti, gravlagt i mastabaen til vesir Akhethetep/Hemi, innenfor gravkomplekset til bestefar på morssiden.
=== Regjeringstid ===
Lengden på Tetis regjeringstid er noe problematisk. På Turinpapyrusen, som lister faraoer, er kun måneder og dager av hans styre bevart, mens antallet år er lakune (hull). Det siste året av Tetis styre som har blitt bevitnet var året for 6. telling, og om disse skjer hvert andre år, vil det gi ham 11 eller 12 år. Denne informasjon på rundt 12 år er bekreftet av inskripsjoner på lokket til sarkofag, som kalles Sør-Sakkara-steinen (engelsk: South Saqqara Stone), og er datert fra tiden til Pepi II Neferkare. Manetho, en prest og historiker under det ptolemeiske kongedømme, har derimot gitt ham 30 år, noe som ganske sikkert er for mye.
=== Mektige embetsmenn ===
Teti utstedte en forordning til fordel for tempelet i Abydos, noe som gjør ham til den eldste kjente farao som var knyttet til guden Hathor i Dendera. En sistrum, et ranglelignende musikkinstrument, nå ved Metropolitan Museum of Art, har inskripsjoner med deler av Tetis kongelige titler, og understreker faraos tilknytning til Hathor, en gudinne for kjærlighet og musikk.Tetis innenrikspolitiske handlinger synes å ha vært rettet mot å gjenopprette makten til den sentrale regjeringen, noe som bidro til å gi mer makt til lokale administratorer. Mange mektige myndighetsperson var rike nok til å bygge seg graver som kunne rivalisere faraos egen i prakt og storhet. Det er forstått som at rikdommen til den egyptiske adelen hadde økt sammen med deres innflytelse og prestisje. Hans vesir Mereruka, antagelig gift med Tetis datter Watet-khet-her, også navngitt som Sesheshet, bygde seg en mastabagrav ved Sakkara bestående av 33 rikt dekorerte rom, den største kjente graven for en egyptisk adelsmann.
=== Død ===
Manetho hevder at Teti ble myrdet av sine egne livvakter under en sammensvergelse i harmet, men det kan like gjerne være at han ble myrdet av usurpator Userkare, som selv tok makten som den neste farao.
Teti ble gravlagt i den kongelige nekropolis ved Sakkara i en relativt liten pyramide. Hans pyramidekompleks er knyttet til mastabaene til myndighetspersonene fra hans regjeringstid. Tetis mor, Sesheshet, som synes aktivt medvirkende til at han kom på tronen og som forsonte to stridende fraksjoner av den kongelige familie, ble gravlagt i en mindre pyramide på rundt 14 meter. Den ble identifisert i 2008, nå kun rundt 5 meter høy og er den 118. pyramiden så langt avdekket i Egypt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kanawati, Naguib (2003): Conspiracies in the Egyptian Palace: Unis to Pepy I, Routledge
Kanawati, Naguib (2007): Mereruka and King Teti: the power behind the throne, Macquarie University, Sydney
Hawass, Zahi (1995): Silent Images: Women in Pharanoic Egypt, The America University in Cairo Press
Hobson, Christine (1997): Exploring the World of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd.
Schultz, Regine; Seidel, Matthias, red. (2007): Egypt. Faraoenes verden, Spektrum
Verner, Miroslav (1994): The Pyramids: The Mystery, Culture, and Science of Egypt's Great Monuments, Open Road + Grove/Atlantic
== Eksterne lenker ==
The South Saqqara Stone: Sixth Dynasty Annals
In pictures: New pyramid found, BBC | Teti, mindre kjent som Othoes, lest som Tata og uttalt som Atat eller Athath, var farao i oldtidens Egypt i 6. dynasti i epoken det gamle rike i Egypt. | 199,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcelo_Miorando | 2023-02-04 | Marcelo Miorando | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Odds ballklubb', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-05'] | Marcelo Miorando (født 9. oktober 1985) er en brasiliansk fotballspiller, som også har italiensk statsborgerskap, og som spilte for Odd Grenland vårsesongen 2009. Miorando ble invitert på prøvespill etter sesongen 2008 og overbeviste trenerne såpass at klubben ga ham tilbud om en lånekontrakt frem til sommeren 2009, med opsjon på kjøp etter dette. I serien fikk han imidlertid kun en drøy halvtime i åpningskampen før han ble byttet ut. Etter dette spilte han kun i to cupkamper før låneavtalen ble avsluttet etter at den gikk ut. Miorando er først og fremst tiltenkt en plass som midtstopper, men kan også spille høyreback og defensiv midtbane.
Miorando var utlånt til Odd fra den brasilianske klubben Luverdense Esporte Clube.
| Marcelo Miorando (født 9. oktober 1985) er en brasiliansk fotballspiller, som også har italiensk statsborgerskap, og som spilte for Odd Grenland vårsesongen 2009. Miorando ble invitert på prøvespill etter sesongen 2008 og overbeviste trenerne såpass at klubben ga ham tilbud om en lånekontrakt frem til sommeren 2009, med opsjon på kjøp etter dette. I serien fikk han imidlertid kun en drøy halvtime i åpningskampen før han ble byttet ut. Etter dette spilte han kun i to cupkamper før låneavtalen ble avsluttet etter at den gikk ut. Miorando er først og fremst tiltenkt en plass som midtstopper, men kan også spille høyreback og defensiv midtbane.
Miorando var utlånt til Odd fra den brasilianske klubben Luverdense Esporte Clube.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marcelo Miorando – Transfermarkt | Marcelo Miorando (født 9. oktober 1985) er en brasiliansk fotballspiller, som også har italiensk statsborgerskap, og som spilte for Odd Grenland vårsesongen 2009. | 199,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Semb_Berge | 2023-02-04 | Fredrik Semb Berge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Brøndby IF', 'Kategori:Fotballspillere for Molde FK', 'Kategori:Fotballspillere for Odds ballklubb', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Danmark', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Skien kommune'] | Fredrik Semb Berge (født 6. februar 1990) er en norsk tidligere fotballspiller.Han har tidligere spilt for Brøndby. Han er fetteren til tidligere Odd-spiller Kurt Semb.
| Fredrik Semb Berge (født 6. februar 1990) er en norsk tidligere fotballspiller.Han har tidligere spilt for Brøndby. Han er fetteren til tidligere Odd-spiller Kurt Semb.
== Karriere ==
Semb Berge spilte aldersbestemt fotball i Storm og gikk til Odd i 2005. 4. oktober 2008 fikk han sin debut for Odds A-lag mot Hønefoss. Han fikk totalt tre kamper i løpet av 2008-sesongen. I den påfølgende sesongen spilte han fem kamper i Eliteserien, samt fem kamper i cupen, der han i kvartfinalen mot Brann scoret sitt første mål for Odd. Hans første seriescoring kom i Odds 2-0-seier hjemme mot Strømsgodset 26. juli 2010.30. juni 2014 ble Semb Berge solgt til Brøndby sammen med Elbasan Rashani for en overgangssum på 10 millioner NOK. Han skrev under en fireårskontrakt med den danske klubben. Etter en periode i Brøndby med skader og lite spilletid, ble Semb Berge utlånt til Molde FK.
Semb Berge sin overgang til Molde FK i februar 2015 skapte sterke reaksjoner i Telemark. Semb Berge fikk noe tillit i første halvdel av sesongen, men når Tor Ole Skullerud fikk sparken, ble det betydelig mindre spilletid. Molde FK sin nye trener, Ole Gunnar Solskjær ønsket Semb Berge med videre, men han takket nei.
11. januar 2016 kom han hjem til Skien, og underskrev en tre år lang kontrakt for Odd.. Overgangssummen lå på rundt 3 millioner NOK. Dette er den tredje største overgangssummen Odd har betalt for en spiller
== Landslag ==
Semb Berge har totalt 16 aldersbestemte landskamper. Han debuterte for det norske U21-landslaget mot Finland 2. juni 2010.Den 8. januar 2013 fikk han sin debut på A-landslaget i en privatlandskamp mot Sør-Afrika, en kamp Norge vant 1-0. Landslagssjef Egil Olsen uttalte at Berge var en positiv overraskelse for laget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fredrik Semb Berge – Transfermarkt
(en) Fredrik Semb Berge – national-football-teams.com
(en) Fredrik Semb Berge – FootballDatabase.eu
(en) Fredrik Semb Berge – Soccerway
(en) Fredrik Semb Berge – EU-Football.info
(no) Fredrik Semb Berge – Norges Fotballforbund
(en) Fredrik Semb Berge – FBref
Spillerprofil Odds nettside
Spillerprofil altomfotball.no | | fødtsted = Skien | 199,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Baptiste-Hippolyte_Sarthou | 2023-02-04 | Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. april', 'Kategori:Dødsfall i 1899', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Franske vincentinere', 'Kategori:Fødsler 24. april', 'Kategori:Fødsler i 1840', 'Kategori:Ikkekinesiske katolske biskoper i Kina', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra departementet Landes', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou (郁世良, pinyin: Yu Shiliang; født 24. april 1840 i Doazit i Frankrike, død 13. april 1899) var katolsk kinamisjonær tilhørende lasaristene og biskop for de apostoliske vikariater Sørvest-Zhili og etterpå Nord-Zhili (eller Beijing).
| Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou (郁世良, pinyin: Yu Shiliang; født 24. april 1840 i Doazit i Frankrike, død 13. april 1899) var katolsk kinamisjonær tilhørende lasaristene og biskop for de apostoliske vikariater Sørvest-Zhili og etterpå Nord-Zhili (eller Beijing).
== Biografi ==
Sarthou ble presteviet 27. mai 1866 og ble sendt som misjonær til Kina.
Han ble utnevnt til titulærbiskop og til apostolisk vikar av Sørvest-Zhili 16. januar 1885 og ble bispeviet 16. januar 1885. Fem år etter, den 6. juni 1890, ble han flyttet til Beijing.
Han døde i april 1899, kort før bokseropprøret.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
Pave Pius VI (1717-1799) *1775
Kardinal Carlo Bellisomi (1736-1808) *1775
Biskop Marcelino José Da Silva (1749-1830) *1790
Biskop Roque José Carpegna Díaz (1760-1845) *1803
Biskop François-Alexis Rameaux (1802-1845) *1840
Biskop Bernard-Vincent Laribe (1802-1850) *1845
Biskop Jean-Henri Baldus (1811-1869) *1845
Biskop Louis-Gabriel Delaplace (1820-1884) *1852
Biskop François-Ferdinand Tagliabue (1822-1890) *1870
Biskop Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou
== Referanser == | Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou (郁世良, pinyin: Yu Shiliang; født 24. april 1840 i Doazit i Frankrike, død 13. | 199,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deadly_Lullabyes_Live | 2023-02-04 | Deadly Lullabyes Live | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Konsertalbum fra 2004'] | Deadly Lullabyes Live er et dobbelt konsertalbum fra heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet ble utgitt i 21. september 2004 og ble innspilt under The Puppet Master-turneen i USA på bandets eget utstyr da de ikke hadde noen kontrakt om utgivelse av albumet under turneen.
| Deadly Lullabyes Live er et dobbelt konsertalbum fra heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet ble utgitt i 21. september 2004 og ble innspilt under The Puppet Master-turneen i USA på bandets eget utstyr da de ikke hadde noen kontrakt om utgivelse av albumet under turneen.
== Sporliste ==
Disk 1«Funeral»
«A Mansion in Darkness»
«The Family Ghost»
«Black Horsemen»
«Spare This Life»
«Mansion in Sorrow»
«Spirits»
«Sorry Dear»
«Eye of the Witch»
«Sleepless Nights»Disk 2«The Puppet Master»
«Blood to Walk»
«So Sad»
«Living Dead»
«Welcome Home»
«The Invisible Guests»
«Burn»
«Introductions»
«Halloween»
«No Presents for Christmas»
== Personell ==
King Diamond – Vokal
Andy LaRocque – Gitar
Mike Wead – Gitar
Hal Patino – Bassgitar
Matt Thompson – Slagverk
Livia Zita – Vokal
Jody Cachia – Skuespiller
== Eksterne lenker ==
(en) Deadly Lullabyes Live på Discogs
(en) Deadly Lullabyes Live på MusicBrainz
(en) Deadly Lullabyes Live på AllMusic | Deadly Lullabyes Live er et dobbelt konsertalbum fra heavy metal-bandet King Diamond. | 199,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Seidl | 2023-02-04 | Josef Seidl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Bøhmere', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske turnere'] | Josef Seidl var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia.
Han deltok i det tredje turn-VM som ble arrangert, i 1907, der han var med på det böhmiske laget som vantgull i lagkonkurransen.
Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. | Josef Seidl var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia.
Han deltok i det tredje turn-VM som ble arrangert, i 1907, der han var med på det böhmiske laget som vantgull i lagkonkurransen.
Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. | }} | 199,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Langemyhr | 2023-02-04 | Harald Langemyhr | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske byggmestere', 'Kategori:Nøytralitet'] | Harald Karsten Maurice Langemyhr (født 1. februar 1965) er en norsk byggmester og bedriftsleder fra Tønsberg. Han er 100 prosent eier av Langemyhr Holding AS, som igjen er eneeier av bedriftene Mester-Glass AS, og Byggmester Harald Langemyhr AS (ofte kalt Langemyhr AS). Harald Langemyhr er også daglig leder for sistnevnte.(Om hvordan skillet mellom personen Harald Langemyhr og hans firma har blitt behandlet i denne artikkelen, se fotnote)
| Harald Karsten Maurice Langemyhr (født 1. februar 1965) er en norsk byggmester og bedriftsleder fra Tønsberg. Han er 100 prosent eier av Langemyhr Holding AS, som igjen er eneeier av bedriftene Mester-Glass AS, og Byggmester Harald Langemyhr AS (ofte kalt Langemyhr AS). Harald Langemyhr er også daglig leder for sistnevnte.(Om hvordan skillet mellom personen Harald Langemyhr og hans firma har blitt behandlet i denne artikkelen, se fotnote)
== Langemyhrs selskaper ==
Harald Langemyhr var anleggsleder i firmaet Heerema i Tønsberg fra 1994 til 2001.
I 2001 startet Langemyhr eget firma, og i årene frem til 2008 bygget han opp bedrifter med på det meste ca. 120 ansatte. Sommeren 2008 stanset driften i Langemyhrs firmaer tilnærmet helt opp, og Langemyhr AS sysselsatte høsten 2008 ca. 10 – 15 mann.
=== Langemyhr holding AS ===
Harald Langemyhr er styremedlem og eier 100 prosent av aksjene i Langemyhr holding AS. Langemyhr holding AS eier igjen Langemyhrs andre selskaper, Byggmester Harald Langemyhr AS, og Mester-Glass AS.
=== Byggmester Harald Langemyhr AS ===
I 2001 etablerte Harald Langemyhr entreprenørfirmaet Byggmester Harald Langemyhr AS. Langemyhr Holding AS eier selskapet, og Harald K Langemyhr er daglig leder.
I april 2008 hadde selskapet 82 ansatte, hvorav 64 var polske statsborgere. I 2006 omsatte firmaet for 50 millioner kroner.Langemyhr AS hadde fra april 2007 til januar 2008 rammeavtale med Undervisningsbygg og pusset i den perioden opp nærmere 40 skoler i Oslo. Firmaet har også hatt andre offentlige oppdrag, blant annet for Omsorgsbygg Oslo KF.
=== Mester-Glass AS ===
Gjennom Langemyhr holding AS eier Harald Langemyhr også firmaet Mester-Glass AS, som ofte er underleverandør til Byggmester Harald Langemyhr AS. Det nøyaktige antallet ansatte i Mester-Glass AS er ikke kjent. I Brønnøysundregisteret var firmaet i desember 2007 oppført med 10 ansatte, mens det i mars 2008 var minst 23 ansatte.
== Kontroverser ==
Både Harald Langemyhr og hans selskaper har fra 2004 vært involvert i flere saker som har involvert arbeidstilsyn og immigrasjonsmyndigheter. I forbindelse med disse sakene har det blitt slått rettslig fast at Harald Langemyhr står personlig ansvarlig for sitt firmas handlinger.I løpet av 2008 har Oslo kommune og Harald Langemyhr, gjennom Byggmester Harald Langemyhr AS, gjensidig gått til anmeldelse av hverandre, respektivt for bedrageri og for falske anklager.
=== 2003–2008 – byggeplasser stengt ti ganger ===
I perioden 2003—2004 stengte arbeidstilsynet Langemyhrs byggeplasser fire ganger grunnet manglende sikkerhet og andre brudd på arbeidsmiljøloven. Spesifikt fremheves manglede sikkerhet i høyden som alvorlig.
Undervisningsbygg stengte på eget initiativ Langemyhrs byggeplasser fem ganger i den perioden Langemyhr hadde rammeavtale med dem. Dette skjedde delvis på grunn av manglende arbeidstillatelser for utenlandske statsborgere, og delvis på grunn av manglende sikkerhet.
Da Arbeidstilsynet stengte byggeplassene på Økern sykehjem og Sinsen barnehage i mars 2008 (se under) var det den tiende gangen Langemyhrs byggeplasser ble stengt.
I tillegg til dette har Langemyhr flere ganger tidligere fått pålegg fra arbeidstilsynet, samt tvangsmulkt for ikke å overholde disse.
=== 2004 – manglende arbeidstillatelser ===
Harald Langemyhr ble i 2004 personlig dømt for å ha ansatt tre polske bygningsarbeidere som ikke hadde arbeidstillatelse i Norge. Han fikk først 25 000 i bot fra politiet, som han nektet å vedta. Boten ble hevet til 40 000 i tingretten. Harald Langemyhr anket dommen videre til lagmannsretten, hvor boten igjen ble senket til 25 000.
Harald Langemyhr forsvarte seg med at handlingene var utført av hans aksjeselskap, og at han derfor ikke kunne holdes personlig ansvarlig for handlingene. I begge dommene ble det slått fast at firmaet Langemyhr AS, som er 100% eid og under daglig ledelse av Harald Langemyhr, var å betrakte som Harald Langemyhrs personlige ansvar, og at han derfor også måtte ansvarliggjøres og dømmes personlig for firmaets handlinger.
Harald Langemyhr hevdet også til sitt forsvar at praksisen med at arbeidere fikk gå i gang og jobbe før arbeidstillatelsen hadde blitt gitt var godt kjent av politiet, og at det skjedde i forståelse med dem. Til grunn for dommen la retten at Utlendingsdirektoratet hadde gitt Langemyhr AS klar beskjed om at en slik praksis ikke var akseptabel.
=== Mars 2008 – anklager om sosial dumping ===
Langemyhrs firma kom igjen i medienes søkelys i mars 2008, da Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn ved byggeplasser, kontorer og arbeiderboliger i Stavanger, Tønsberg og Oslo. Det ble avslørt underbetaling og dårlige boforhold for firmaets polske arbeidere. Mest oppmerksomhet ble rettet mot byggeplassene ved Sinsen barnehage og Økern sykehjem, hvor Oslo kommune gjennom Omsorgsbygg Oslo KF stod ansvarlig for byggearbeidene.
Den 7. mars 2008 stanset Omsorgsbygg driften på de to byggeplassene, og erklærte samtidig at alle utbetalinger til Langemyhr AS ville bli holdt tilbake.
Grunnet mistanker om overfakturering fra Langemyhrs side hadde Omsorgsbygg allerede fra før av stanset og holdt tilbake 6 millioner kroner.I løpet av et par dager etter stengingen ble flesteparten av arbeiderne sendt tilbake til Polen av Langemyhr. Seniorinspektør Per Granerød i Arbeidstilsynet var svært kritisk til dette, og mente Langemyhr forsøkte å vanskeliggjøre etterforskningen ved å «sende bevisene ut av landet».Seks uker etter tilsynet kom Arbeidstilsynet med sin rapport. Der kom de med seks pålegg til bedriften, og uttalte samtidig at saken var en av de mer alvorlige de hadde hatt innen sosial dumping.
I juni 2008 anmeldte Arbeidstilsynet Harald Langemyhr. Arbeidstilsynet har ikke villet offentliggjøre det nøyaktige innholdet i anmeldelsen, men sier den bygger på rapportene fra tilsyn, og på gjennomgåtte dokumenter.I juli 2008 politianmeldte Utlendingsdirektoratet Langemyhr. UDI mener Langemyhr har operert med to sett arbeidskontrakter; en som ble vedlagt søknaden om arbeids og oppholdtillatelse, og en med langt dårligere betingelser som ble forelagt den ansatte etter at arbeidstillatelsen var godkjent. UDI mener dette er et grovt brudd på regelverket.Fellesforbundet mente Langemyhr AS i løpet av et år hadde betalt sine arbeidere tilsammen 4 millioner kroner under minstelønn, og at dette måtte betales tilbake. I løpet av gjennomgangen av timelistene kom det også frem påstander fra arbeiderne om at de hadde skrevet timer for arbeid på Økern sykehjem mens de i virkeligheten hadde utført arbeider på Harald Langemyhrs private bolig i Tønsberg.Etter stengingen av byggeplassene stod mange polske arbeidere igjen uten lønn og på bar bakke. Oslo kommune ble kritisert for å holde igjen penger som de var skyldig til Langemyhr, og det ble fra fagforeninger og politikere hevdet at kommunen som byggherre hadde et overordnet ansvar for arbeiderne. I desember 2008 betalte Oslo kommune ut lønn direkte til disse.Harald Langemyhr AS påstod i en pressemelding i januar 2009 at deler av anklagen, det som gjerne blir omtalt som «sosial dumping», var blitt henlagt. Dette ble raskt avkreftet av politiet.
=== Mai 2008 – bedragerisiktelse ===
I mai 2008 anmeldte Oslo kommune Langemyhr for grovt bedrageri av 17,6 millioner kroner, og for forsøk på bedrageri av ytterligere 10 millioner. Anmeldelsen ble gjort på grunnlag av granskningsrapporter fra PricewaterhouseCoopers, og fagrapporter fra OPAK (byggebransjens kompetansesenter). Bedrageriene skal ha skjedd ved overfakturering i forbindelse med rehabiliteringen av Økern sykehjem. Politiet tok ut siktelse mot Langemyhr, og siktet også fire av hans ansatte for medvirkning.
Politiet gjennomførte razzia mot Langemyhr AS, og tok også beslag i private eiendeler og i fem av Harald Langemyhrs eiendommer til en samlet verdi av 40 millioner kroner. Langemyhr og tre av de fire siktede medarbeiderne ble også varetektsfengslet, og ble sittende fengslet fra en til fem uker. Alle de siktede hevdet sin uskyld.
Langemyhrs kone fikk senere medhold av retten i at politiet ikke kunne ta pant i hennes halvdel av eiendommene.19. januar 2012 ble Harald Langemyhr frifunnet for bedrageri, men funnet skyldig i brudd i på arbeidsmiljøloven og regnskapsloven, samt momsunndragelse.
=== August 2008 – Konkursbegjæring utsatt ===
Den 11. august 2008 ble en konkursbegjæring mot Langemyhr AS behandlet ved Tønsberg tingrett. Langemyhrs advokat, Bjørn Soltvedt, ba om en utsettelse for å få anledning til å gå igjennom sakens dokumenter. Tingretten innvilget dette, og utsatte saken.
=== August 2008 – Harald Langemyhr stevner Omsorgsbygg for 30 millioner ===
Etter løslatelse fra varetekt den 9. juli 2008 engasjerte Harald Langemyhr en privat takstmann for å få en egen vurdering av arbeidet som var gjort på Økern sykehjem. Denne kom frem til helt andre tall enn de OPAK hadde gjort. Mens OPAKs rapport sier at arbeidet som hadde blitt utført tilsvarte 13 000 arbeidstimer sier takstmannens rapport at arbeidet tilsvarte 64 000 timer. Totalt utgjorde faktureringen fra Langemyhr AS 67 000 timer, noe takstmannen mener er innenfor et normalt avvik. På grunnlag av denne rapporten leverte Harald Langemyhr den 21. august 2008 et krav til Omsorgsbygg på 30 millioner kroner.
=== Desember 2008 – Langemyhr AS anmelder Oslo kommune ===
I desember 2008 gikk Langemyhr AS til politianmeldelse mot Omsorgsbygg for falske anklager, bedrageri og for å ha forledet selskapet til å utføre arbeid som er ulovlig bestilt. Både Harald Langemyhr og hans nye advokat, John Christian Elden, mener selskapet har en god sak.
Langemyhr har tidligere vist til en e-post fra Omsorgsbyggs prosjektleder som skal vise at Omsorgsbygg selv jukset for å unngå anbudsreglene. I e-posten, som skal være datert 19. april 2007, skal prosjektlederen ha bedt om at arbeidet stykkes opp så man kom under den økonomiske grensen for hva som må legges ut på anbud. Langemyhr mener denne oppstykkingen av oppdraget var med på å fordyre arbeidet.
=== Konsekvenser internt i Oslo kommune ===
Avsløringene rundt de polske arbeidernes lønns og boforhold, sammen med bedragerianklagene, har fått konsekvenser innad i Oslo kommune, og det har også kommet opp nye saker som resultat av disse.
I rapporter gjort av First Ventura og Kommunerevisjonen for Oslo kommune påpekes blant annet flere uregelmessigheter i forbindelse med kontraktstildelingen til Langemyhr. Omsorgsbygg kritiseres for manglende rutiner generelt, for manglende kontroll og oppfølgingsrutiner, og for manglende overholdelse av eksisterende rutiner. Rapportene har ført til kraftig kritikk mot Omsorgsbygg, blant annet fra medlemmer av Oslo kommunes finanskomité.Dette har ledet til en større omorganisering av Omsorgsbygg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Byggmester Harald Langemyhr AS (Hjemmeside)
NRK Østlandssendingen: Langemyhr saken (Alle Østlandssendingens artikler om Langemyhr–saken.)
Tønsbergs Blad: Kastet ut av det gode selskap (Byggemesterforbundet i Tønsberg ekskluderer Harald Langemyhr – 13. juni 2008)
First Ventura: Granskning av Omsorgsbyggs kjøp fra Byggmester Harald Langemyhr AS (granskningsrapport bestilt av Oslo kommune – juni 2008)
== Fotnoter == | Harald Karsten Maurice Langemyhr (født 1. februar 1965) er en norsk byggmester og bedriftsleder fra Tønsberg. | 199,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vest_Byggsikring | 2023-02-04 | Vest Byggsikring | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Næringsliv i Karmøy', 'Kategori:Næringsliv i Rogaland'] | Vest Byggsikring/VBS Consult er et firma som leverer tjenester, kurs og rådgivning innen helse/miljø/sikkerhet på prosjekt for større og mindre bedrifter over hele Norge, samt i Russland og Polen. Hovedkontoret til VBS Consult ligger i Skudeneshavn i Karmøy kommune. Firmaet har også kontorer i Oslo og Murmansk, Russland.
| Vest Byggsikring/VBS Consult er et firma som leverer tjenester, kurs og rådgivning innen helse/miljø/sikkerhet på prosjekt for større og mindre bedrifter over hele Norge, samt i Russland og Polen. Hovedkontoret til VBS Consult ligger i Skudeneshavn i Karmøy kommune. Firmaet har også kontorer i Oslo og Murmansk, Russland.
== Eksterne lenker ==
Vest Byggsikrings hjemmeside | Vest Byggsikring/VBS Consult er et firma som leverer tjenester, kurs og rådgivning innen helse/miljø/sikkerhet på prosjekt for større og mindre bedrifter over hele Norge, samt i Russland og Polen. Hovedkontoret til VBS Consult ligger i Skudeneshavn i Karmøy kommune. | 199,087 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Balleny%C3%B8yene | 2023-02-04 | Ballenyøyene | ['Kategori:163°Ø', 'Kategori:66°S', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Ross Dependency', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øygrupper i Antarktis'] | Ballenyøyene (engelsk Balleny Islands) er en øygruppe beliggende ca. 400 km utenfor Victoria Land i Antarktis. New Zealand gjør krav på området og det inngår i Ross Dependency. Øyene er ubebodd.
| Ballenyøyene (engelsk Balleny Islands) er en øygruppe beliggende ca. 400 km utenfor Victoria Land i Antarktis. New Zealand gjør krav på området og det inngår i Ross Dependency. Øyene er ubebodd.
== Geografi ==
Området består av tre hovedøyer og en rekke mindre øyer med et samlet areal på ca. 800 km²:
Young Island med ca. 5 mindre øyer
Buckle Island med ca. 5 mindre øyer
Sturge IslandBrown Peak på Sturge Island er øygruppens høyeste punkt med 1 524 moh. Øyene er vulkanske og 95 % dekkes av isbreer.
== Historie ==
Området ble oppdaget i 1839 av de engelske sjøfarerne John Balleny og Thomas Freeman. Freeman ble den 9. februar 1839 den første til å gå i land på øyene.
Sesongen 1929/30 fanget en hvalekspedisjon med fabrikkskipet «Kosmos» hval nordøst av Ballenyøyene. Som et forsøk hadde ekspedisjonen med et fly av typen de Havilland 80 (N-42) som skulle lete opp hval og gi melding til fangstbåtene. Flyet forsvant sporløst under en flygning 26. desember med flygeren Leif Lier og skipslegen Ingvald Schreiner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Balleny Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Om Ballenyøyene. North Dakota State University | Ross Dependency) | 199,088 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Metageitnia | 2023-02-04 | Metageitnia | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Religiøse festivaler i antikkens Hellas'] | Metageitnia (gresk μεταγείτνια) var en mindre antikk gresk festival som ble feiret i Athen av eller med attiske demos (landets folk) for å støtte godt forhold til naboene i løpet av måneden metageitnion (august-september) til ære for Apollon Metageitnios (som gud for politikk og utenlandsforhold).Den viktigste delen av høytiden besto av ofringer til guden, og det er antatt at festivalen ble holdt til minne av de grekere som hadde dratt til Melite, en antikk gresk koloni på dagens Malta. Metageitnia ble også feiret i mange joniske byer som Milet, Efesos, og øynene Samos og Delos. Kildene for denne festivalen er svake og synes tidvis å forveksle med festivalen Synoikesia som ble feiret måneden før og Ekatomvaiona som var til ære for Thesevs.
| Metageitnia (gresk μεταγείτνια) var en mindre antikk gresk festival som ble feiret i Athen av eller med attiske demos (landets folk) for å støtte godt forhold til naboene i løpet av måneden metageitnion (august-september) til ære for Apollon Metageitnios (som gud for politikk og utenlandsforhold).Den viktigste delen av høytiden besto av ofringer til guden, og det er antatt at festivalen ble holdt til minne av de grekere som hadde dratt til Melite, en antikk gresk koloni på dagens Malta. Metageitnia ble også feiret i mange joniske byer som Milet, Efesos, og øynene Samos og Delos. Kildene for denne festivalen er svake og synes tidvis å forveksle med festivalen Synoikesia som ble feiret måneden før og Ekatomvaiona som var til ære for Thesevs.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Smith, William: A Dictionary of Greek and Roman Antiquities, John Murray, London, 1875. | Metageitnia (gresk μεταγείτνια) var en mindre antikk gresk festival som ble feiret i Athen av eller med attiske demos (landets folk) for å støtte godt forhold til naboene i løpet av måneden metageitnion (august-september) til ære for Apollon Metageitnios (som gud for politikk og utenlandsforhold).«Se du på disse athenerne som fremmede og forviste folk som fjernet fra Melite til Diomea, — hvorfra de kaller måneden metageitnion, og de ofringer de byr til minne om deres fjerning av Metageitnia, være fornøyd med og gjerne aksepterer dette nye naboskap til et annet folk? | 199,089 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Give_Me_Your_Soul%E2%80%A6Please | 2023-02-04 | Give Me Your Soul…Please | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 2007'] | Give Me Your Soul...Please er det tolvte studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum og ble utgitt i 26. juni 2007 i USA av Metal Blade Records, og i Europa 29. juni samme år av Massacre Records. Sporet «Never Ending Hill» ble nominert for en 2007 Grammy Award for «Best Metal Performance». Musikkvideoen til «Give me your soul» hadde premiere på MTV2 Headbangers Ball 4. mars 2008.
Historien er om en søster og bror som blir drept av deres far med en øks. De prøver å komme inn i himmelen men «De tretten dommerne» mener at gutten tok sitt eget liv, og vil derfor ikke slippe ham inn. Søsteren søker etter en sjel fri for synd for å redde broren fra fordømmelse, og treffer på King Diamond som bor på Neverending Hill sammen med sin katt Magic. Hun prøver å kontakte ham, men det oppfattes for King som hun er der for å hjemsøke ham. Ved å bruke svartekunst klarer King tilslutt å komme i kontakt med jenta, men det viser seg at Kings sjel er ikke fri for synd, og han ber henne forlate huset og finne et annet i sin søken etter en syndfri sjel.
| Give Me Your Soul...Please er det tolvte studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum og ble utgitt i 26. juni 2007 i USA av Metal Blade Records, og i Europa 29. juni samme år av Massacre Records. Sporet «Never Ending Hill» ble nominert for en 2007 Grammy Award for «Best Metal Performance». Musikkvideoen til «Give me your soul» hadde premiere på MTV2 Headbangers Ball 4. mars 2008.
Historien er om en søster og bror som blir drept av deres far med en øks. De prøver å komme inn i himmelen men «De tretten dommerne» mener at gutten tok sitt eget liv, og vil derfor ikke slippe ham inn. Søsteren søker etter en sjel fri for synd for å redde broren fra fordømmelse, og treffer på King Diamond som bor på Neverending Hill sammen med sin katt Magic. Hun prøver å kontakte ham, men det oppfattes for King som hun er der for å hjemsøke ham. Ved å bruke svartekunst klarer King tilslutt å komme i kontakt med jenta, men det viser seg at Kings sjel er ikke fri for synd, og han ber henne forlate huset og finne et annet i sin søken etter en syndfri sjel.
== Sporliste ==
Alle tekster av King Diamond.
«The Dead» (Diamond) – 1:56
«Never Ending Hill» (LaRocque) – 4:36
«Is Anybody Here?» (Diamond) – 4:12
«Black of Night» (LaRocque) – 4:00
«Mirror Mirror» (Diamond) – 4:59
«The Cellar» (LaRocque) – 4:30
«Pictures in Red» (LaRocque) – 1:27
«Give Me Your Soul» (LaRocque) – 5:28
«The Floating Head» (LaRocque) – 4:46
«Cold as Ice» (Diamond) – 4:29
«Shapes of Black» (Diamond) – 4:22
«The Girl in the Bloody Dress» (Diamond) – 5:07
«Moving On» (Diamond) – 4:06
== Personell ==
King Diamond – Vokal, keyboard
Andy LaRocque – Gitar, keyboard
Mike Wead – Gitar
Hal Patino – Bassgitar
Matt Thompson – Slagverk
Livia Zita – Vokal
== Eksterne lenker ==
(en) Give Me Your Soul…Please på Discogs
(en) Give Me Your Soul…Please på MusicBrainz
(en) Give Me Your Soul…Please på AllMusic
«Give Me Your Soul» offisiell musikkvideo hos YouTube | lenke | 199,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teogoni | 2023-02-04 | Teogoni | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mytologi'] | For det antikke verket av Hesiod, se TheogonienTeogoni er et mytologisk begrep som viser til religiøse fortellinger eller myter om hvordan gudene ble skapt og deres avstamming.Et eksempel fra gresk mytologi er Hesiods Theogoni, hvor de greske guders tilblivelse og slektsforhold beskrives.
| For det antikke verket av Hesiod, se TheogonienTeogoni er et mytologisk begrep som viser til religiøse fortellinger eller myter om hvordan gudene ble skapt og deres avstamming.Et eksempel fra gresk mytologi er Hesiods Theogoni, hvor de greske guders tilblivelse og slektsforhold beskrives.
== Se også ==
Kosmogoni
Antropogoni
Etiologi
Eskatologi
== Referanser == | Teogoni er et mytologisk begrep som viser til religiøse fortellinger eller myter om hvordan gudene ble skapt og deres avstamming. | 199,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A9d%C3%A9ration_internationale_de_gymnastique | 2023-02-04 | Fédération internationale de gymnastique | ['Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1881', 'Kategori:Gymnastikk', 'Kategori:Internasjonale idrettsforbund'] | Fédération internationale de gymnastique (FIG) ble stiftet 23. juli 1881 i Liège som Fédération Européenne de Gymnastique og er verdens eldste internasjonale idrettsorganisasjon og det styrende internasjonale organet for gymnastikk.
| Fédération internationale de gymnastique (FIG) ble stiftet 23. juli 1881 i Liège som Fédération Européenne de Gymnastique og er verdens eldste internasjonale idrettsorganisasjon og det styrende internasjonale organet for gymnastikk.
== Disipliner ==
FIG har hovedkvarter i Lausanne i Sveits og regulerer syv disipliner innen gymnastikk:
Aerobisk gymnastikk
Akrobatisk gymnastikk
Oppvisningsgymnastikk
Rytmisk gymnastikk
Trampoline
Turn, også kjent som artistisk gymnastikk, for både menn og kvinnerGymnastikkhjul og Troppsgymnastikk er ikke anerkjente idretter av FIG, dog er førstnevnte anerkjent av Norges Gymnastikk- og Turnforbund og sistnevnte er den åttende anerkjente disiplinen til Union Européenne de Gymnastique.
== Medlemmer ==
FIG hadde opprinnelig tre medlemsland – Belgia, Frankrike og Nederland – men siden 7. april 1921 har også ikke-europeiske medlemsland vært tillatt, og organisasjonen fikk dagens navn.I 2017 var 148 nasjonale forbund medlemmer av FIG og inndelt i fire kontinentale unioner:
Union Européenne de Gymnastique (UEG)
Pan-American Gymnastic Union (PAGU)
Asian Gymnastic Union (AGU)
Union Africain de Gymnastique (UAG)
== Aldersregler ==
FIG står ansvarlig for å avgjøre om gymnaster er gamle nok til å delta i Olympiske leker. Til tross for kontroverser rundt alderen til den kinesiske turneren He Kexin og fire andre lagvenninner under Sommer-OL 2008, har IOC godtatt FIGs godkjenning av utøvernes alder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Fédération Internationale de Gymnastique – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkelen har ingen egenskaper for sportsdatabaser i Wikidata | Fédération internationale de gymnastique (FIG) ble stiftet 23. juli 1881 i Liège som Fédération Européenne de Gymnastique og er verdens eldste internasjonale idrettsorganisasjon og det styrende internasjonale organet for gymnastikk. | 199,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Auguste_van_Ackere | 2023-02-04 | Auguste van Ackere | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt'] | Auguste van Ackere var en belgisk turner.
Han deltok i det første VM som ble arrangert, i 1903, der han var med og vinne sølv i lagkonkurransen, bak Frankrike. | Auguste van Ackere var en belgisk turner.
Han deltok i det første VM som ble arrangert, i 1903, der han var med og vinne sølv i lagkonkurransen, bak Frankrike. | }} | 199,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_van_de_Roye | 2023-02-04 | Albert van de Roye | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn'] | Albert van de Roye var en belgisk turner.
Han deltok i de to første VM i turn som ble arrangert, i 1903 og 1905. I 1903 var han med og vinne sølv i lagkonkurransen, bak Frankrike. I 1905 ble det bronse i lagkonkurransen, bak Frankrike og Nederland.
| Albert van de Roye var en belgisk turner.
Han deltok i de to første VM i turn som ble arrangert, i 1903 og 1905. I 1903 var han med og vinne sølv i lagkonkurransen, bak Frankrike. I 1905 ble det bronse i lagkonkurransen, bak Frankrike og Nederland.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for sportsdatabaser i Wikidata
Sport-komplett.de – VM-deltakere | }} | 199,094 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luverdense_Esporte_Clube | 2023-02-04 | Luverdense Esporte Clube | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballag etablert i 2004', 'Kategori:Fotballag i Brasil', 'Kategori:Sport i Brasil i 2004'] | Luverdense Esporte Clube er en brasiliansk fotballklubb hjemmehørende i Lucas do Rio Verde.
| Luverdense Esporte Clube er en brasiliansk fotballklubb hjemmehørende i Lucas do Rio Verde.
== Historie ==
Klubben ble grunnlagt 24. januar 2004 av forretningsfolk og bønder. Klubbnavnet, Luverdense, henspiller på betegnelsen som benyttes på folk som er fra Lucas do Rio Verde.
I 2004 og 2007 vant klubben Copa Governador do Mato Grosso. Etter seieren i 2007, kvalifiserte klubben seg til Série C, som er det tredje nivået i brasiliansk fotball.
== Mesterskap ==
Copa Governador do Mato Grosso:
Vinnere (2): 2004, 2007
== Spillere med norsk Wikipedia-artikkel ==
Marcelo Miorando | Nestor Simeonatto| | 199,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ordensherre | 2023-02-04 | Ordensherre | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordener', 'Kategori:Titler'] | Ordensherre er den person som besitter øverste myndighet i en orden, oftest en fyrstelig person som forvalter ordenen som sitt prerogativ. Denne personen kan da også omtales som ordenenes suveren. Betegnelsen ordensherre benyttes som regel ikke om øverste leder i ordener som ikke disponeres som fyrstens personlige rettighet; i stedet betegnes vedkommende da som ordenenes stormester selv om vedkommende er en regjerende monark.
Ordensherren vil fortsette å disponere over ordenen selv om kongehuset skulle bli avsatt, da retten til å disponere over ordenen følger dynastiet og ikke staten der dette har regjert. En rekke europeiske ordener, eksempelvis Annunziataordenen, har på denne måten gått fra å være en statlig orden i tiden ordenen ble utdelt av et regjerende kongehus, til å bli en dynastisk orden etter at dynastiet tapte tronen.
I de to norske ordenene, St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, er kongen stormester, og betegnelsen ordensherre benyttes ikke. I Danmark er regjerende monark ordensherre for Elefantordenen og Dannebrogordenen.
| Ordensherre er den person som besitter øverste myndighet i en orden, oftest en fyrstelig person som forvalter ordenen som sitt prerogativ. Denne personen kan da også omtales som ordenenes suveren. Betegnelsen ordensherre benyttes som regel ikke om øverste leder i ordener som ikke disponeres som fyrstens personlige rettighet; i stedet betegnes vedkommende da som ordenenes stormester selv om vedkommende er en regjerende monark.
Ordensherren vil fortsette å disponere over ordenen selv om kongehuset skulle bli avsatt, da retten til å disponere over ordenen følger dynastiet og ikke staten der dette har regjert. En rekke europeiske ordener, eksempelvis Annunziataordenen, har på denne måten gått fra å være en statlig orden i tiden ordenen ble utdelt av et regjerende kongehus, til å bli en dynastisk orden etter at dynastiet tapte tronen.
I de to norske ordenene, St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, er kongen stormester, og betegnelsen ordensherre benyttes ikke. I Danmark er regjerende monark ordensherre for Elefantordenen og Dannebrogordenen.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Ordensvæsenets organisation» i Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 11f | Ordensherre er den person som besitter øverste myndighet i en orden, oftest en fyrstelig person som forvalter ordenen som sitt prerogativ. Denne personen kan da også omtales som ordenenes suveren. | 199,096 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%B3pavogskirkja | 2023-02-04 | Kópavogskirkja | ['Kategori:1960-årene på Island', 'Kategori:21°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor periode,arkitekturstil hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirker fra 1963', 'Kategori:Kirker på Island', 'Kategori:Kópavogur', 'Kategori:Sider med kart'] | Kópavogskirkja er den eldste kirken i byen Kópavogur på Island. Den befinner seg på åsryggen Borgarholt og tilbyr en fantastisk utsikt over Kópavogur, Reykjavík og omegn. Arbeidet på kirken startet i 1958, og den ble åpnet den 16. desember 1963. Arkitekturen er uvanlig.
| Kópavogskirkja er den eldste kirken i byen Kópavogur på Island. Den befinner seg på åsryggen Borgarholt og tilbyr en fantastisk utsikt over Kópavogur, Reykjavík og omegn. Arbeidet på kirken startet i 1958, og den ble åpnet den 16. desember 1963. Arkitekturen er uvanlig.
== Referanser == | Kópavogskirkja er den eldste kirken i byen Kópavogur på Island. Den befinner seg på åsryggen Borgarholt og tilbyr en fantastisk utsikt over Kópavogur, Reykjavík og omegn. | 199,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B4r | 2023-02-04 | Fôr | ['Kategori:Pekere'] | Fôr kan vise til:
Fôr (tekstil)
Dyrefôr
Mat | Fôr kan vise til:
Fôr (tekstil)
Dyrefôr
Mat | Fôr kan vise til: | 199,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sm%C3%A1ratorg-t%C3%A5rnet | 2023-02-04 | Smáratorg-tårnet | ['Kategori:21°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk på Island', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Smáratorg-tårnet er et kontorbygg på Island. Det er den høyeste bygningen på Island etter Hallgrímskirkja, og er den tredje høyeste arkitektoniske strukturen i landet etter Eiðar og Hellissandur. Bygningen ligger i Smárahverfi, Kópavogur. Bygningen har 20 etasjer og er 77,6 meter (256 ft) høyt. Tårnet ble tegnet av arkitekten Arkís. Det globale regnskaps- og konsulentfirmaet Deloitte holder til i tårnet. Bygningen ble åpnet 11. februar 2008. | Smáratorg-tårnet er et kontorbygg på Island. Det er den høyeste bygningen på Island etter Hallgrímskirkja, og er den tredje høyeste arkitektoniske strukturen i landet etter Eiðar og Hellissandur. Bygningen ligger i Smárahverfi, Kópavogur. Bygningen har 20 etasjer og er 77,6 meter (256 ft) høyt. Tårnet ble tegnet av arkitekten Arkís. Det globale regnskaps- og konsulentfirmaet Deloitte holder til i tårnet. Bygningen ble åpnet 11. februar 2008. | Smáratorg-tårnet er et kontorbygg på Island. Det er den høyeste bygningen på Island etter Hallgrímskirkja, og er den tredje høyeste arkitektoniske strukturen i landet etter Eiðar og Hellissandur. | 199,099 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.