url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Heineman | 2023-02-04 | Jean Heineman | ['Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike)', 'Kategori:Dødsfall 24. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Medlemmer av Milorg', 'Kategori:Menn'] | Jean Oluf Heineman (født 11. april 1919 i Paris, død 24. februar 2003) var en norsk motstandsmann.
Heineman avtjente verneplikten i Hans Majestet Kongens Garde. Høsten 1940 gikk han med i motstandsbevegelsen, der han ble sjef for våpentjenesten i sitt område i Oslo. Heineman deltok i Milorgs overtakelse av Akershus festning 11. mai 1945. Under krigen var Heineman også med i Franskehjelpen. For sin innsats under krigen i Norge ble Heineman tildelt Deltagermedaljen. Heineman ble i 1993 utnevnt til ridder av den franske ordenen Den nasjonale fortjenstorden for sin innsats for franskmenn på flukt fra tyske arbeidsleirer i Norge under den andre verdenskrig.
Etter den andre verdenskrig arbeidet Heineman som generalagent i Frankrike for Mesna Kartongfabrikk og drev med internasjonal megling i jern og stål. Den siste delen av sitt yrkesaktive liv arbeidet han ved fylkesskattekontoret i Oslo.
| Jean Oluf Heineman (født 11. april 1919 i Paris, død 24. februar 2003) var en norsk motstandsmann.
Heineman avtjente verneplikten i Hans Majestet Kongens Garde. Høsten 1940 gikk han med i motstandsbevegelsen, der han ble sjef for våpentjenesten i sitt område i Oslo. Heineman deltok i Milorgs overtakelse av Akershus festning 11. mai 1945. Under krigen var Heineman også med i Franskehjelpen. For sin innsats under krigen i Norge ble Heineman tildelt Deltagermedaljen. Heineman ble i 1993 utnevnt til ridder av den franske ordenen Den nasjonale fortjenstorden for sin innsats for franskmenn på flukt fra tyske arbeidsleirer i Norge under den andre verdenskrig.
Etter den andre verdenskrig arbeidet Heineman som generalagent i Frankrike for Mesna Kartongfabrikk og drev med internasjonal megling i jern og stål. Den siste delen av sitt yrkesaktive liv arbeidet han ved fylkesskattekontoret i Oslo.
== Referanser == | Jean Oluf Heineman (født 11. april 1919 i ParisThorleif Andreassen: «Jean O. | 198,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sherlock_Holmes | 2023-02-04 | Sherlock Holmes | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Arthur Conan Doyle', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive personer', 'Kategori:Personer i kriminallitteraturen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sherlock Holmes er en fiktiv romanfigur og mesterdetektiv skapt av den britiske forfatteren Arthur Conan Doyle. Den fantastiske London-baserte «konsulterende detektiven» er berømt for sin skarpe logiske bevisførsel, hans dyktighet i å løse enhver gåte, og hans bruk av tekniske bevis for å løse vanskelige kriminalsaker.
Sherlock Holmes, som første gang dukket opp i en trykksak 1. desember 1887, var emne for fire romaner og 56 noveller. Den første romanen, A Study in Scarlet, «En studie i rødt», ble trykket i Beeton's Christmas Annual i 1887 og den andre, The Sign of the Four, «De fires tegn», i Lippincott's Monthly Magazine i 1890. Figuren fikk etter hvert en enorm popularitet med den første serien med noveller i Strand Magazine som begynte med A Scandal in Bohemia, «Skandale i Bøhmen», i 1891; ytterligere serier med noveller og to romaner som ble utgitt i føljetong ført mellom da og 1927. Fortellingene dekker en periode fra rundt 1880 og fram til 1914 som var utbruddet av den første verdenskrig.
Alle, unntatt fire fortellinger, er fortalt av Holmes venn og biograf, doktor John H. Watson. To av fortellingene er fortalt av Holmes selv (The Blanched Soldier og The Lion's Mane) og to andre er skrevet i tredje person (The Mazarin Stone og His Last Bow). I to av historiene (The Musgrave Ritual og The Gloria Scott) forteller Holmes til Watson hovedfortellingen fra sine memoarer mens Watson blir fortelleren i rammefortellingen. Den første og den fjerde av romanene, A Study in Scarlet og The Valley of Fear, inkluderer begge et langt mellomrom av en allvitende fortelling som redegjør for hendelser som er ukjente for enten Holmes eller Watson.
| Sherlock Holmes er en fiktiv romanfigur og mesterdetektiv skapt av den britiske forfatteren Arthur Conan Doyle. Den fantastiske London-baserte «konsulterende detektiven» er berømt for sin skarpe logiske bevisførsel, hans dyktighet i å løse enhver gåte, og hans bruk av tekniske bevis for å løse vanskelige kriminalsaker.
Sherlock Holmes, som første gang dukket opp i en trykksak 1. desember 1887, var emne for fire romaner og 56 noveller. Den første romanen, A Study in Scarlet, «En studie i rødt», ble trykket i Beeton's Christmas Annual i 1887 og den andre, The Sign of the Four, «De fires tegn», i Lippincott's Monthly Magazine i 1890. Figuren fikk etter hvert en enorm popularitet med den første serien med noveller i Strand Magazine som begynte med A Scandal in Bohemia, «Skandale i Bøhmen», i 1891; ytterligere serier med noveller og to romaner som ble utgitt i føljetong ført mellom da og 1927. Fortellingene dekker en periode fra rundt 1880 og fram til 1914 som var utbruddet av den første verdenskrig.
Alle, unntatt fire fortellinger, er fortalt av Holmes venn og biograf, doktor John H. Watson. To av fortellingene er fortalt av Holmes selv (The Blanched Soldier og The Lion's Mane) og to andre er skrevet i tredje person (The Mazarin Stone og His Last Bow). I to av historiene (The Musgrave Ritual og The Gloria Scott) forteller Holmes til Watson hovedfortellingen fra sine memoarer mens Watson blir fortelleren i rammefortellingen. Den første og den fjerde av romanene, A Study in Scarlet og The Valley of Fear, inkluderer begge et langt mellomrom av en allvitende fortelling som redegjør for hendelser som er ukjente for enten Holmes eller Watson.
== Konsulterende detektiv ==
Sherlock Holmes er hovedperson i 60 historier, hvorav fire er romaner. Holmes synes å være født i begynnelsen av 1854. Han startet som privatdetektiv i 1878 og trakk seg tilbake i 1903. Hans partnerskap med dr. John Watson begynte i 1881.
Holmes er den deduktive oppdager par excellence, han angriper enhver kriminalgåte som et vitenskapelig problem. Hans metode kjennetegnes ved å finne sammenhenger og spor i dagligdagse ting og gjenstander som andre synes å overse. Sherlock Holmes beskriver seg selv som en «konsulterende detektiv», med hvilket menes at han blir kontaktet i en sak når den har vist seg å være for vanskelig for andre etterforskere.
Holmes er blant annet inspirert av Edgar Allan Poes figur C. August Dupin, og i tillegg av Emile Gaboriaus romaner om detektiven Lecoq. I romanen A Study in Scarlet (En studie i rødt) konfronterer Watson selv Holmes med disse ovenstående sammenligninger. Sherlock Holmes er på ingen måter imponert:
«– De minner meg om Edgar Allan Poes helt, Dupin. Jeg ante ikke at slike personer fantes annet enn i oppdiktede historier.Sherlock Holmes reiste seg og tente pipen. – De tror vel De gir meg en kompliment når de sammenligner meg med Dupin, sa han. – Nå, etter min mening var Dupin en nokså undermåls person. (...) Han hadde utvilsomt en smule analytiske evner, men han var på ingen måte det fenomenen Poe synes å tro.– Har De lest Gaboriaus verker? spurte jeg. – Svarer Lecoq til deres oppfatning av en riktig detektiv?Sherlock Holmes snøftet forakterlig. – Lecoq var en håpløs rotekopp, sa han sint. – Han hadde bare et forsonende trekk, og det var hans energi. Boken gjorde meg formelig syk. Oppgaven gjaldt å få identifisert en ukjent fange. Jeg kunne ha gjort det på fireogtyve timer. Lecoq brukte over seks måneder. Man kunne bruke den som en lærebok i hva en detektiv ikke skal gjøre ...»Selv om Sherlock Holmes ikke er den første skjønnlitterære detektiv, men påvirket av de nevnte forløpere som C. Auguste Dupin og monsieur Lecoq, er hans navn mer enn andre blitt et eksempel på den fiktive privatdetektiv. Fortellinger om ham omfatter også den lojale, men ikke like smarte assistenten, en rolle hvor doktor Watson har blitt arketypen. Den undersøkende detektiv ble en populær sjanger hos mange forfattere, blant annet Agatha Christie og Dorothy Sayers med henholdsvis figurer som Hercule Poirot og Lord Peter Wimsey. De vitenskapelige metodene til rettsmedisinen ble dog mindre betydningsfulle til fordel for innsikt i den kriminelles psykologi, til tross for sterk vekst i bruken av rettsmedisinske metoder hos politiet tidlig på 1900-tallet.
== Sherlock Holmes samlede romaner og fortellinger ==
En studie i rødt
De fires tegn
Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr
Den greske tolk og andre Sherlock Holmes-memoarer
Hunden fra Baskerville
Det tomme hus og andre Sherlock Holmes-bedrifter
Hans siste bedrift og andre Sherlock Holmes-fortellinger
Fryktens dal
Den krypende mann og andre Sherlock Holmes-saker
== Dr. Watson ==
Med i nesten alle historierne om Sherlock Holmes er også hans trofaste venn, doktor Watson, som ofte har sine egne, skjønt ikke alltid helt gode teorier om de mysterier som de to undersøker. Watson er alltid full av beundring når Holmes endelig avslører tingenes riktige sammenheng. I historiene er det dr. Watson som er fortellerstemmen ved at Watson er Holmes kronikør. De fleste fortellingene blir fortalt som rapporter notert av Watson om Holmes' løsninger på reelle forbrytelser. I noen senere historier blir Watson kritisert av Holmes fordi han forteller dem som spennende og unnlater å være detaljert og objektiv.
Forholdet Holmes og Watson er en kriminalteknisk variant som er svært vanlig. Den norske Sherlock Holmes-eksperten Nils Nordberg har nevnt at det egentlig bare er Watson som minner om et levende menneske. Holmes er bare en samling egenskaper: «det geniale var ikke at Conan Doyle oppfant Holmes, men at han oppfant Watson. Holmes alene ville virke irriterende med sin allvitenhet, sin intellektuelle kapasitet som så langt overgår ens egen, og sin ikke alltid sympatiske karakter.»
== Udødelig ==
I samtiden var fortellingene om Sherlock Holmes så ekstremt populære at mange ikke oppfattet ham som en fiktiv person. Sherlock Holmes gjorde sin adresse på Baker Street 221 B like så udødelig som han selv ble. Selv om adressen var fiktiv, er den grunnet bøkenes popularitet blitt opprettet, og Baker Street er således en av de mest kjente gater i verden og et populært turistmål. I 1990 åpnet Sherlock Holmes Museum i Baker Street, i en bygning fra 1815. Over døren står den fremdeles like fiktive adressen «221B». Det har også vært et lokomotiv oppkalt etter Holmes.
Det er utallige foreninger hvor studier av Sherlock Holmes og hans skaper er formålet. Fans foretar fortsatt pilegrimsferder til Reichenbach-fossen i Sveits, hvor Holmes lenge så ut til å ha møtt sin endelige skjebne i møte med sin erkefiende professor Moriarty. Og fortsatt strides de lærde om Holmes studerte ved Oxford eller Cambridge.
Holmes har også en eldre bror, Mycroft Holmes, som opptrer i tre noveller; «The Greek Interpreter» («Den greske tolk»), «The Final Problem» («Det siste problem») og «The Bruce-Partington Plans» («Den stjålne statshemmelighet»), men blir også omtalt i en rekke andre.
Den mest innflytelsesrike «biografi» om Holmes er Sherlock Holmes of Baker Street skrevet av William Stuart Baring-Gould. Ettersom Holmes er reservert om sin familiebakgrunn og tidlige liv har Baring-Gould skaffet ham en. Ifølge Baring-Gould ble Sherlock Holmes født i Yorkshire som den yngste av tre sønner til ekteparet Siger Holmes og Violet Sherrinford, men det er selvsagt holmesiansk spekulasjon. De dedikerte tilhengere av slike fabuleringer ser på Holmes og Watson som ekte mennesker, og at Doyle ganske enkelt bare var en litterære agent for den virkelige forfatteren, nemlig dr. Watson.
I 2002 ble Sherlock Holmes valgt inn som æresmedlem av Royal Society of Chemistry («Det kongelige kjemiske selskap»), en påskjønnelse for sine bidrag til teknisk etterforskning. Noen vil si som eneste fiktive person som har oppnådd en sådan anerkjennelse.
== Opprinnelsen ==
Conan Doyle forteller i sine memoarer at da han fikk ideen til å skrive en fortelling om en detektiv kom minnene om hans gamle lærer Joseph Bell (1837–1911) tilbake. Joseph Bell var foreleser på Det medisinske fakultet på Edinburgh University og var også personlig kirurg for dronning Victoria når hun besøkte Skottland. Bell mente at kunsten å oppklare forbrytelser burde være like eksakt som vitenskapen. Han la alltid vekt på tett observasjon før man trakk en konklusjon eller stilte en diagnose. For å illustrere dette pleide han under sine forelesninger å trekke fram en ukjent og ved å observere ham, dedusere hans yrke og siste aktiviteter.Doyle møtte Bell i 1877 og var hans assistent ved Det kongelige hospital i Edinburgh. Dr. Bell var oppmerksom på at figuren Sherlock Holmes var løst basert på ham selv og var noe stolt av det. Slik kunsten møter virkeligheten ble det sistnevte kunst igjen da (oppdiktete) fortellinger om Joseph Bell ble filmatisert som TV-serie av BBC: Murder Rooms: The Dark Beginnings of Sherlock Holmes, hvor Bell ble spilt av Ian Richardson. Hans assistent var en ung mann ved navn Conan Doyle.
Henry Littlejohn, foreleser i rettsmedisin og offentlig helse ved Royal College of Surgeons, er også sitert som en mulig inspirasjon for Holmes. Littlejohn fungerte som politilege i Edinburgh, og skaffet Doyle en forbindelse mellom medisinsk undersøkelse og oppklarning av forbrytelser.Fornavnet «Sherlock» var avledet fra en cricketspiller, skjønt noen tidlige notater indikerte at Conan Doyle en stund tenkte å kalle ham for Sherrinford Holmes. Etternavnet kom fra Oliver Wendell Holmes, en amerikansk medisiner, men mest kjent som poet, og som Conan Doyle beundret.
Dr. John H. Watson er for øvrig bygget på en kompis og kollega av Conan Doyle: Dr. James Watson fra Southsea. Pussig nok, da Rudyard Kipling gratulerte Conan Doyle med hans suksess spurte han: «Kan dette være min gamle venn, dr. Joe?»
== Film ==
Figuren Sherlock Holmes er en av de som har blitt hyppigst filmatisert med over 200 filmer i det 20. århundre. 79 forskjellige skuespillere har prøvd krefter med den berømte detektiv, deriblant danske Viggo Larsen, som var med i hele seks filmer. Den aller første kjente filmen med Holmes er «Sherlock Holmes Baffled» fra 1900, laget av American Edison Company, som varte i knapt ett minutt. Mange tilsvarende filmer ble produsert i begynnelsen av århundret, og de mest bemerkelsverdige fra de første årene var faktisk de 13 filmene som ble produsert av det norske selskapet Nordisk Film Company mellom 1908 og 1911.
Den kanskje mest berømte historien er The Hound of the Baskervilles (Hunden fra Baskerville) fra 1902, som er blitt filmatisert utallige ganger og regnes av mange for en av de beste kriminalromaner noensinne. En tysk versjon, Der Hund von Baskerville (1937), var den ene av to filmer som ble funnet i Førerbunkeren (Hitlers bunker) i 1945 da de allierte inntok den. Den andre var også om Sherlock Holmes: Der Mann, der Sherlock Holmes war (1937).
I 1930-årene spilte Arthur Wontner Sherlock Holmes i en del britiske filmatiseringer. Minneverdig er også Basil Rathbones innsats i en rekke amerikanske filmatiseringer for 20th Century Fox og Universal i 1930- og 1940-årene. Dr. Watson ble spilt av Nigel Bruce.
Nevnes kan også filmen Without a Clue fra 1988 med Ben Kingsley som Watson. Det var en intelligent komedie hvor Watson var det sanne geniet av duoen og Holmes var en fiktiv figur diktet opp for å skjule egen kamp mot kriminalitet. Krav fra publikum tvang ham til leie en håpløs skuespiller, både alkoholisert og en damenes venn, spilt av Michael Caine, til å forestille Holmes.
Skuespilleren som trolig har nådd det største publikummet som Sherlock Holmes er Jeremy Brett gjennom fjernsynsserien The Adventures of Sherlock Holmes (1984–94).
I nyere tid har det blitt gitt ut flere filmer som Sherlock Holmes i 2009 og Sherlock Holmes: A Game of Shadows i 2011 med Robert Downey Jr som Holmes og Jude Law som dr. Watson. BBC har også laget tv-serien Sherlock som ble vist første gang i 2010 hvor handlingen foregår i dagens London med Benedict Cumberbatch som en moderne versjon av Holmes og Martin Freeman som dr. Watson.
== Holmes på trykk ==
Conan Doyle skrev fire romaner og 56 noveller om Sherlock Holmes. Nær alle ble fortalt av dr. Watson, med unntak av to som blir fortalt av Holmes selv og ytterligere to som blir fortalt av en tredje person. De første fortellingene ble utgitt som føljetonger i tidsskrifter, spesielt The Strand, i løpet av et tidsrom på 40 år. Det var en vanlig form for utgivelse i de dager; Charles Dickens skrev litteratur i tilsvarende form. Fortellingene om Holmes dekker en periode fra rundt 1878 og opp til 1903, foruten en aller siste kriminalsak i 1914.
Også senere forfattere har skrevet historier med Sherlock Holmes-lignende karakterer, som Colin Dexter og Umberto Eco.
En norsk Sherlock Holmes-pastisj er Skrinet av Helge Fauskanger (Baskerville, 2012). Romanen bygger videre på en replikk av Holmes til slutt i Conan Doyle-novellen The Adventure of Black Peter (1904), der Holmes faktisk sier han skal til å dra til Norge. Ifølge Fauskangers roman var Holmes innom både Kristiania og Bergen, og oppsporet det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva.
== Se også ==
Tidenes 100 beste kriminalromaner
Mesterdetektiven Basil Mus, Disney-film fra 1986
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arthur Conan Doyle. Sherlock Holmes – Syv hendelser fra hans liv og virke. Innledning ved Nils Nordberg. Gyldendal, 1972. ISBN 82-05-05333-2
Adrian Conan Doyle og John Dickson Carr. The Exploits of Sherlock Holmes. London, 1954
== Eksterne lenker ==
(en) Sherlock Holmes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sherlock Holmes – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Sherlock Holmes – sitater
Sherlock Holmes æres posthumt – Erik Tunstad i Forskning.no
Sherlock Holmes Museet i Danmark – om Sherlock Holmes på dansk.
The Quotable Sherlock Holmes: Complete Copy in PDF – sitater fra Sherlock Holmes i PDF-format
The Sherlock Holmes Museum – Det offisielle Sherlock Holmes-nettstedet.
Adventures of Sherlock Holmes – Wikibooks' egen studieorientering.
Full text of Conan Doyle's Sherlock Holmes stories – Komplett tekst med Holmes-fortellinger, inklusive illustrasjoner
Sherlock Holmes Books in HTML format – Holmes i HTML-format.
A timeline of Sherlock's life as given by various sources – Holmes' livsløp.
The Sherlock Holmes Society of London – Sherlock Holmes-forening i London.
Sherlock Holmes Public Library Arkivert 11. september 2019 hos Wayback Machine. – Sherlock Holmes offentlige bibliotek.
Sherlockian.Net
The Sherlockian Connection
Sherlock Holmes information
Our Virtual Holmes. Sherlock Holmes Website (tysk) | Sherlock Holmes er en figur skapt av Arthur Conan Doyle. | 198,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kamilla_og_tyven | 2023-02-04 | Kamilla og tyven | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1988', 'Kategori:Filmer lagt til Sørlandet', 'Kategori:Filmer satt til 1900-tallet', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske familiefilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1980-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Kamilla og tyven er en norsk drama- og familiefilm fra 1988 regissert av Grete Salomonsen (hennes spillefilmdebut). Filmen er basert på boka Den vesle jenta og den store tyven av Kari Vinje. Den ble også innspilt på engelsk og ble solgt til 33 land.
I 1989 kom oppfølgeren, Kamilla og tyven II.
| Kamilla og tyven er en norsk drama- og familiefilm fra 1988 regissert av Grete Salomonsen (hennes spillefilmdebut). Filmen er basert på boka Den vesle jenta og den store tyven av Kari Vinje. Den ble også innspilt på engelsk og ble solgt til 33 land.
I 1989 kom oppfølgeren, Kamilla og tyven II.
== Handling ==
Handlingen er lagt til Sørlandet rundt 1913. Kamilla blir foreldreløs og flytter til sin rike onkel Ole i Kristiansand. Men hans kone har ikke særlig sans for barn og vil sende henne på en kostskole i Danmark. Dette synes han er hjerteløst og ønsker å smugle henne til storesøster Sofie som jobber som kjøkkenhjelp på en storgård på landet. Men underveis blir hun mobbet og robbet. Heldigvis kommer Sebastian henne til unnsetning, selv om han risikerer mye, vet ikke Kamilla at redningsmannen hennes er en tyv på rømmen.
== Om filmen ==
Anmelderne var i hovedsak positive. Den fikk terningkast fire av både Dagbladet, VG og Aftenposten.Det var den første spillefilmen for Dennis Storhøi og Agnete Haaland.
== Rolleliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kamilla og tyven på Internet Movie Database
(no) Kamilla og tyven i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Kamilla og tyven hos Filmfront
(nl) Kamilla og tyven på MovieMeter
(en) Kamilla og tyven på AllMovie | 10. juni 1993 (Video) (salg)1. | 198,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litauens_kommuner | 2023-02-04 | Litauens kommuner | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Litauen', 'Kategori:Lister over kommuner', 'Kategori:Litauen-relaterte lister'] | Litauens kommuner er de 60 enhetene Litauen er delt inn i på laveste nivå, fordelt på 10 fylker.
| Litauens kommuner er de 60 enhetene Litauen er delt inn i på laveste nivå, fordelt på 10 fylker.
== Kart ==
På dette kartet over Litauens kommuner er også fylkene markert med fargekode. Åtte bykommuner og to landkommuner er merket med nummer.
== Liste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Municipalities in Lithuania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Litauens kommuner er de 60 enhetene Litauen er delt inn i på laveste nivå, fordelt på 10 fylker. | 198,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siouxoppr%C3%B8ret | 2023-02-04 | Siouxopprøret | ['Kategori:1862 i Dakotaterritoriet', 'Kategori:1862 i Minnesota', 'Kategori:1862 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Blue Earth County', 'Kategori:Brown County (Minnesota)', 'Kategori:Indianerkrigene', 'Kategori:Konflikter i 1862', 'Kategori:Kriger med deltagelse av USA', 'Kategori:Le Sueur County', 'Kategori:Minnesotas historie', 'Kategori:Nicollet County'] | Siouxopprøret av 1862 var en væpnet konflikt mellom USA og flere stammer av Sioux-indianere som utspilte seg langs Minnesota-elven i Sørvest-Minnesota i tidsrommet mellom 17. august 1862 og 26. desember 1862. Situasjonen for indianerne i Minnesota hadde forverret seg drastisk utover 1850-tallet da amerikanske myndigheter gang på gang brøt avtaler inngått med indianerne. De lovte årlige avdragene i form av mat, utstyr og penger til indianerne som betaling for det landet de hvite hadde kjøpt av dakotaindianerne i territoriet uteble, eller kom i minimale mengder, og det kombinert med en stadig minkende viltbestand gjorde at indianerne sultet.
De påfølgende forhandlingene mellom myndighetenes utsendinger og indianerne brøt sammen, og den 17. august ble de første nybyggerne i området drept av rasende og sultende, unge indianerkrigere. Avdelinger fra den amerikanske hær ble satt inn for å knuse opprøret, og 26. desember overgav indianerne seg. Antallet nybyggere som ble drept varierer fra kilde til kilde, men det er antatt at 400 til 800 døde. Konsekvensene ble at 38 indianere ble hengt, tusenvis tvangsflyttet til reservater og indianerne ble utvist fra staten Minnesota.
| Siouxopprøret av 1862 var en væpnet konflikt mellom USA og flere stammer av Sioux-indianere som utspilte seg langs Minnesota-elven i Sørvest-Minnesota i tidsrommet mellom 17. august 1862 og 26. desember 1862. Situasjonen for indianerne i Minnesota hadde forverret seg drastisk utover 1850-tallet da amerikanske myndigheter gang på gang brøt avtaler inngått med indianerne. De lovte årlige avdragene i form av mat, utstyr og penger til indianerne som betaling for det landet de hvite hadde kjøpt av dakotaindianerne i territoriet uteble, eller kom i minimale mengder, og det kombinert med en stadig minkende viltbestand gjorde at indianerne sultet.
De påfølgende forhandlingene mellom myndighetenes utsendinger og indianerne brøt sammen, og den 17. august ble de første nybyggerne i området drept av rasende og sultende, unge indianerkrigere. Avdelinger fra den amerikanske hær ble satt inn for å knuse opprøret, og 26. desember overgav indianerne seg. Antallet nybyggere som ble drept varierer fra kilde til kilde, men det er antatt at 400 til 800 døde. Konsekvensene ble at 38 indianere ble hengt, tusenvis tvangsflyttet til reservater og indianerne ble utvist fra staten Minnesota.
== Bakgrunn ==
=== Tidligere traktater ===
Den 23. juli 1851 var en traktat mellom Dakota-høvdingene og myndighetenes utsendinger forhandlet frem. Den innebar at store deler av Minnesota skulle tilfalle USA. Indianerne ble lovt et årlig avdrag som skulle bli utbetalt i penger og varer. Indianerne hadde gått med på å bo i et 32 km bredt og 240 km langt indianerreservat langs den øvre delen av Minnesota-elven. Dessverre for indianerne ble deler av traktaten kjent ugyldig av det amerikanske senatet, og dette innebar at mye av den betalingen var blitt lovet uteble. Enda mer forsvant på grunn av korrupsjon i det amerikanske indianeragenturet.
=== Inngripen i Dakota-land ===
Den 11. mai 1858 ble Minnesota delstat i den amerikanske unionen, og som følge av dette dro flere indianske utsendinger under ledelse av høvdingen Lille Kråke til Washington, DC, for å forhandle om traktatens videre holdbarhet. Resultatet ble at Dakotaene mistet den nordlige delen av reservatet sitt. Dette skadet Lille Kråkes navn og rykte i Dakota-samfunnet. Landet amerikanerne hadde underlagt seg ble delt opp og etter hvert bebodd av nybyggere, hvorav mange var fra Skandinavia og Norge. For indianerne betød dette at deres allerede begrensede jaktmarker ble delt opp og lagt under plogen, skogene ble hogd ned og det viltet som var ble raskt felt eller jaget vekk av nybyggerne. Indianerne var ikke bare avhengig av viltet som mat, men de hadde også inntekter på salg av skinn til handelsmenn i området.
12. april 1861 brøt den amerikanske borgerkrig ut. Det førte til at pengene og matvarene den føderale regjeringen hadde lovet indianerne uteble. Siden indianerne stadig ble fordrevet fra sine områder av hvite nybyggere, ikke hadde nok vilt å leve av og nå mistet sin eneste kilde til inntekt og mat herjet sulten i indianerlandsbyene, og misnøyen var svært stor hos Dakota-folket.
=== Sammenbrudd i forhandlinger ===
4. august 1862 var situasjonen så prekær blant indianerne at flere tusen av dem red til det øvre indianeragenturet i Yellow Medicine og krevde å få det årlige avdraget på kjøpet av deres land. De ble bedt om å vente, men indianerne visste at de hvite hadde forsyninger av mat og ble stadig mer desperate ettersom sultedøden truet. Til tross for at indianeragenten Thomas Galbraith nektet indianerne mat, bestemte kommandanten for troppene på stedet, løytnant Timothy Sheenan, å dele ut en del forsyninger for å roe gemyttene og forhindre stridigheter.
Den 15. august satte Sheenan og de andre amerikanske embetsmennene ved agenturet seg ned for å forhandle videre med indianerne med Lille Kråke som leder. Lille Kråke prøvde å få stand en avtale hvor agenturet sammen med handelsmennene i området skulle gi indianerne den maten de hadde. Dette ville ikke de hvite gå med på før også pengene som indianerne skulle ha var kommet. Ifølge vitner sa Myrick følgende som skulle sette indianernes raseri i kok: ”Jeg gir blaffen. Hvis de er sultne kan de spise gress.” Om han faktisk ytret seg slik er uvisst.
== Krig ==
16. august 1862 kom pengene som ifølge traktaten skulle være betaling for det sioux-landet de hvite hadde kjøpt. Samme dag ble pengene bragt til Fort Ridgely. Pengene kom allikevel for sent til å forhindre vold. Den 17. august var fire unge siouxkrigere på vei hjem etter en mislykket jakt da de passerte huset til en hvit nybygger. De tok noen hønseegg, men begynte å diskutere om de skulle ta eggene eller la dem ligge. I diskusjonen som fulgte anklaget en av krigerne en annen for å være feig, og for å motbevise denne beskyldningen dro denne for å drepe de hvite for på den måten bevise at han ikke var feig. Tre menn og to kvinner ble drept før de unge krigerne vendte tilbake til Lille Kråkes leir. I den opphetede diskusjonen som der fulgte om hendelsen var Lille Kråke svært skuffet over sine stammebrødres handling, men besluttet å lede indianerne i en videre, nå uunngåelig kamp mot de hvite.
=== Tidlig kamp ===
Det første stedet indianerne angrep var det nedre indianeragenturet. Der fant de omtrent 80 hvite, deriblant Andrew Myrick. Rundt 20 hvite ble drept og 10 tatt til fange. Da Lille Kråke kom til stedet fant han etter sigende Myrick liggende død på marken med munnen full av gress. Bygningene ble brent, selv om dette gjorde at mange hvite klarte å flykte mens indianerne var opptatt med å sette hus i brann. Da de som hadde klart å flykte nådde frem til Fort Ridgely, ble det sendt styrker bestående av militsavdelinger og kompani B fra 5. Minnesota infanteriregiment for å slå ned oppstanden. Denne styrken ble imidlertid angrepet og slått i slaget ved Redwood Ferry. 24 soldater ble drept, inkludert kommandanten, kaptein John Marsh. Resten av dagen herjet indianerne i området og drepte og plyndret nybyggere. Mange norske immigranter ble drept i disse urolighetene.
=== Videre offensiver ===
Selvsikre og med seieren ved Redwood-agenturet i ryggen, begynte Lille Kråke å planlegge videre offensiver. Han innså at om indianerne skulle gjenvinne kontrollen over området måtte Fort Ridgely erobres. Dette var ikke fullt så populært blant de unge krigerne som heller ville plyndre nybyggergårder og angripe byen New Ulm. En gruppe angrep byen 19. august og den ble igjen angrepet den 23. Innbyggerne hadde klart å forskanse seg i kjernen av byen, men i løpet av slagene ble mye av byen svidd av, og mange ble såret eller drept. Den 23. august ankom forsterkninger til byen bestående av 5. Minnesota frivillige infanteri. Etter dette gjorde indianerne ingen flere forsøk på å angripe byen.
I mellomtiden hadde indianerne ledet av Lille Kråke prøvd å angripe Fort Ridgely den 20. og 22. august. De klarte aldri å innta fortet på grunn av amerikanernes overlegne ildkraft med kanoner.
Plyndringen av gårdsbruk og landsbyer fortsatte, og de amerikanske militsstyrkene som ble sendt ut for å prøve å stoppe dem, ble slått i slaget ved Birch Coulee den 2. september 1862. Slaget begynte da omkring 350 indianerkrigere angrep amerikanernes leir tidlig om morgenen. I den amerikanske leiren var det omkring 150 soldater. I løpet av tre timer ble 13 amerikanere drept og 47 såret. Antagelig ble to dakotaindianere drept. Etter slaget ble de hvite forsterket med 240 nye tropper som hadde ankommet Fort Ridgely noen dager tidligere.
=== Amerikanske forsterkninger ===
Grunnet den amerikanske borgerkrigen tok det tid før de amerikanske myndighetene innså omfanget av opprøret og sendte forsterkninger. President Abraham Lincoln utnevnte general John Pope til å lede de amerikanske troppene i området og kvele oppstanden. Pope var nettopp slått i et slag mot sørstatstropper og så det som en forvisning og en skam å bli sendt til Minnesota. Guvernøren i Minnesota Alexander Ramsey, sørget også for at den forrige guvernøren, oberst Henry Hastings Sibley ble satt inn i kampen mot indianerne.
Etter at en større hærstyrke ledet av Sibley hadde ankommet området, stod det siste større sammenstøtet ved Wood Lake den 23. september 1862.
== Overgivelsen ==
Etter salget ved Wood Lake overgav de aller fleste dakotaindianerne seg ved Camp Release den 26.september 1862. Stedet ble kalt dette fordi dakotaene overgav 269 hvite fanger til oberst Sibley, fanger de hadde tatt i løpet av de foregående ukene. Disse fangene inkluderte 106 hvite og 162 halvblodsindianere, hovedsakelig kvinner og barn. Sibley satte i gang en aksjon for å ta alle dakotaene til fange for å stille dem for retten. De fleste indianerne som faktisk hadde utført krigsforbrytelser hadde dog dratt før Sibley hadde ankommet leiren. De tilfangetatte indianerne ble holdt fanget til rettssakene begynte i november 1862.
=== Lille Kråkes skjebne ===
Lille Kråke var blitt tvunget til å stikke av i september 1862 etter slaget ved Wood Lake. Sammen med et mindre gruppe dro han til indianere som holdt til lenger vest, blant annet lakotaindianerne, og prøvde å overtale dem til å gå sammen i kampen mot de hvite. Han ble avvist av alle stammene og dro videre inn i Canada for å be engelskmennene om hjelp, ettersom Lille Kråkes forfedre hadde hjulpet engelskmennene mot amerikanerne under krigen av 1812. Myndighetene i Canada ville imidlertid ikke risikere konflikt med USA og kunne bare tilby indianerne mat.
Etter dette returnerte Lille Kråke med sin sønn Wowinapa til Minnesota. Her ble han skutt den 2. juli 1863 av den hvite nybyggeren Nathan Lamson som ville sikre seg de 25 dollarene amerikanske myndigheter hadde utlovet for indianerskalper tatt i Minnesota. Da man fant ut at det var Lille Kråke som var skutt, mottok Lamson i tillegg også en sum på 500 dollar som var prisen satt på Lille Kråkes hode. Liket hans ble utstilt i St. Paul i Minnesota. Sønnen hans unnslapp med nød og neppe, men ble etter flere dagers flukt gjennom ødemarken fanget av noen hvite og idømt dødsstraff. Denne ble etter hvert omgjort til fengsel, og Wowinapa levde som en hvit mann etter å ha ble satt fri. Lille Kråkes levninger ble utlevert til hans barnebarn i 1971.
=== Rettssaker ===
Innen starten av desember 1862 var 303 siouxindianere tatt til fange ved Camp Release dømt til døden av et militærtribunal. Ingen av de tiltalte indianerne fikk lov til å ha en forsvarer. Noen rettssaker varte mindre enn 5 minutter. Ingenting ble forklart de tiltalte som i mange tilfeller ikke en gang skjønte engelsk. Sibley hadde imidlertid ikke spesielt lyst til å være den som ble sittende igjen med ansvaret for at 303 mennesker skulle henrettes. Han sendte derfor sakene videre til guvernør Ramsey, men heller ikke han hadde lyst til å være den som stadfestet dødsdommene. Dermed endte saken opp i Washington, og president Abraham Lincoln satte to advokater til å gjennomgå alle sakspapirene. Lincoln var blitt sterkt påvirket av Henry Whipple, den episkopale biskopen av Minnesota, som tok til orde for en mer human behandling av indianerne. Det endte med at de satt igjen med 39 dødsstraffer. Resten ble omgjort til fengselsstraffer av forskjellig lengde.
En av de dømte ble benådet, men de 38 andre ble henrettet ved hengning 26. desember i Mankato i Minnesota, i den største massehenrettelsen i USAs historie.
=== Henrettelsen ===
Massehenrettelsen ble utført offentlig på en stor plattform, og de døde ble begravd i en massegrav i sanden ved elvebredden. Det fortelles at før de ble gravlagt skal en ukjent person ved navn "dr. Sheardown" ha fjernet hud fra likene for senere å selge den i Mankato.
=== Internering ===
Resten av de dømte indianerne ble sittende i fengsel gjennom vinteren. Den påfølgende våren i 1863 ble de flyttet til Rock Island i Illinois hvor de satt i fengsel i nesten fire år. Da de ble satt fri var nesten en fjerdedel døde av sykdom. De resterende ble sendt tilbake til familiene sine i Nebraska hvor de bodde etter å ha blitt utvist av Minnesota.
=== Pike Island-interneringen ===
I løpet av disse årene hadde 1600 dakotaer, hvor de fleste var barn, kvinner og gamle, blitt holdt i en interneringsleir på Pike Island nær Fort Snelling i Minnesota. Levekårene var dårlige og over 300 døde av sykdom. I april 1863 fjernet de amerikanske myndighetene reservatene i Minnesota, erklærte alle avtaler med dakotaene for ugyldige og utviste alle indianere fra staten. For at dette skulle bli fullført ble det satt en pris på 25 dollar per indianerskalp tatt i staten. Det eneste unntaket gjaldt 208 Mdewakanton-indianere som hadde vært nøytrale gjennom hele konflikten eller som hadde hjulpet hvite nybyggere. De resterende siouxindianerne i Minnesota som ikke satt i interneringsleir eller fengsel, ble først fraktet til Crow Creek i det sørøstlige Dakota-territoriet, et sted hvor det da var tørke. De overlevende ble flyttet derfra tre år senere til Santee-reservatet i Nebraska.
=== Senere sammenstøt ===
Noen dakotaindianere flyktet vestover inn i lakota-land, og her fortsatte kamper mellom siouxindianere ettersom oberst Sibley forfulgte dem. Indianerne ble slått tre større trefninger: kampene ved Dead Buffalo Lake 26. juli 1863, slaget ved Stony Lake 28. juli 1863 og slaget ved Whitestone Hill 23. september 1863. Indianerne trakk seg videre tilbake, men stod overfor den amerikanske hæren på ny i 1864, og de ble slått i slaget ved Killdeer Mountain 28. juni 1864.
Dette skulle ikke bli den siste konflikten mellom siouxindianere og de hvite, for to år etter det siste slaget førte de hvites inntrenging i lakota-land til Røde Skys krig og enda senere i 1876, Black Hills-krigen. I 1881 hadde majoriteten av siouxindianerne overgitt seg og var blitt plassert i reservater. I 1890 gjorde massakren ved Wounded Knee slutt på all motstand fra indianerne i Dakota-territoriet og var det siste væpnede sammenstøt mellom USA og siouxene.
== Se også ==
Indianerkrigene
Black Hills krigen
Lakota | Siouxopprøret av 1862 var en væpnet konflikt mellom USA og flere stammer av Sioux-indianere som utspilte seg langs Minnesota-elven i Sørvest-Minnesota i tidsrommet mellom 17. august 1862 og 26. | 198,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_P._Sandnes | 2023-02-04 | Knut P. Sandnes | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i sølv', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Bygland', 'Kategori:Personer fra Bygland kommune', 'Kategori:Sp-ordførere i Aust-Agder'] | Knut P. Sandnes (født 1931 i Bygland) var ordfører i Bygland kommune fra 1975 til 1985 og deretter varaordfører fra 1985 til 1987. Samtidig hadde han en rekke andre kommunale tillitsverv, blant annet som representant for Bygland kommune i LVK. Han var også medlem av fylkestinget og med i fylkesutvalget en periode og var leder av hovedstyret da Aust-Agder Sparebank ble til Sparebanken Sør. For sin egen kommune var han svært aktiv for å få til bedre veier til de grendene i kommunen som ikke ligger direkte til riksvei 9, som Åraksbø og grendene på vestsiden av Byglandsfjorden.
For sin innsats ble han i desember 2008 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.
| Knut P. Sandnes (født 1931 i Bygland) var ordfører i Bygland kommune fra 1975 til 1985 og deretter varaordfører fra 1985 til 1987. Samtidig hadde han en rekke andre kommunale tillitsverv, blant annet som representant for Bygland kommune i LVK. Han var også medlem av fylkestinget og med i fylkesutvalget en periode og var leder av hovedstyret da Aust-Agder Sparebank ble til Sparebanken Sør. For sin egen kommune var han svært aktiv for å få til bedre veier til de grendene i kommunen som ikke ligger direkte til riksvei 9, som Åraksbø og grendene på vestsiden av Byglandsfjorden.
For sin innsats ble han i desember 2008 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.
== Kilder ==
Sigurd Haugsgjerd: Kongeleg heider til Knut P. Artikkel i Setesdølen 15. desember 2008 side 7. | Knut P. Sandnes (født 1931 i Bygland) var ordfører i Bygland kommune fra 1975 til 1985 og deretter varaordfører fra 1985 til 1987. | 198,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Bj%C3%B8rnebye | 2023-02-04 | John Bjørnebye | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike)', 'Kategori:Dødsfall 3. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges ambassadører til Belgia', 'Kategori:Norges ambassadører til Japan', 'Kategori:Norges ambassadører til Luxembourg'] | John Bjørnebye (født 12. januar 1941 i Tromsø, død 3. mai 2017 i Oslo) var en norsk diplomat og ambassadør.Bjørnebye var cand. philol. med fransk hovedfag fra Universitetet i Oslo (1970). Han var sendelektor i norsk ved Universitetet i Lyon fra 1961 til 1969.
I sitt virke som diplomat var Bjørnebye først stasjonert ved den norske ambassaden i Bangkok fra 1972 og deretter ved ambassaden i Paris. Han var leder for utenriksministerens sekretariat under utenriksminister Knut Frydenlund 1979-1981 og deretter presse- og kulturråd ved ambassaden i Washington, DC 1981-1983. Fra 1983 til 1984 var han direktør for Europa- og Nord-Amerika-avdelingen i UNESCO i Paris. Fra 1989 til 1994 var han norsk generalkonsul i New York. Han var Norges ambassadør i Tokyo fra 1994 til 1999. Fra 1999 til 2001 var han assisterende utenriksråd for økonomiske spørsmål og fra 2001 Norges ambassadør till Belgia og Luxemburg.
Etter sin tid i utenrkstjenesten var Bjørnebye tilknyttet Oslosenteret for fred og menneskerettigheter som seniorrådgiver.Bjørnebye var kommandør av St. Olavs Orden, innehaver av den franske nasjonale fortjenstorden og den thailandske Den hvite elefants orden.
| John Bjørnebye (født 12. januar 1941 i Tromsø, død 3. mai 2017 i Oslo) var en norsk diplomat og ambassadør.Bjørnebye var cand. philol. med fransk hovedfag fra Universitetet i Oslo (1970). Han var sendelektor i norsk ved Universitetet i Lyon fra 1961 til 1969.
I sitt virke som diplomat var Bjørnebye først stasjonert ved den norske ambassaden i Bangkok fra 1972 og deretter ved ambassaden i Paris. Han var leder for utenriksministerens sekretariat under utenriksminister Knut Frydenlund 1979-1981 og deretter presse- og kulturråd ved ambassaden i Washington, DC 1981-1983. Fra 1983 til 1984 var han direktør for Europa- og Nord-Amerika-avdelingen i UNESCO i Paris. Fra 1989 til 1994 var han norsk generalkonsul i New York. Han var Norges ambassadør i Tokyo fra 1994 til 1999. Fra 1999 til 2001 var han assisterende utenriksråd for økonomiske spørsmål og fra 2001 Norges ambassadør till Belgia og Luxemburg.
Etter sin tid i utenrkstjenesten var Bjørnebye tilknyttet Oslosenteret for fred og menneskerettigheter som seniorrådgiver.Bjørnebye var kommandør av St. Olavs Orden, innehaver av den franske nasjonale fortjenstorden og den thailandske Den hvite elefants orden.
== Referanser == | John Bjørnebye (født 12. januar 1941 i Tromsø, død 3. | 198,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_May | 2023-02-04 | Michael May | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stuttgart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske Formel 1-førere'] | Michael May (født 18. august 1934 i Stuttgart i Tyskland) er en sveitsisk tidligere racerfører som i 1961 kjørte Formel 1 for Lotus. Han deltok i tre løp, men startet bare to av dem, ettersom han ble skadet under treningen til Tysklands Grand Prix det året. Han hadde en ellevteplass som beste resultat, og fikk dermed ingen poeng.
Etter ulykken i Tyskland konsentrerte han seg om ingeniørvitenskap, og hjalp å utvikle et system for drivstoffinnsprøyting i Porsche og Ferrari.
| Michael May (født 18. august 1934 i Stuttgart i Tyskland) er en sveitsisk tidligere racerfører som i 1961 kjørte Formel 1 for Lotus. Han deltok i tre løp, men startet bare to av dem, ettersom han ble skadet under treningen til Tysklands Grand Prix det året. Han hadde en ellevteplass som beste resultat, og fikk dermed ingen poeng.
Etter ulykken i Tyskland konsentrerte han seg om ingeniørvitenskap, og hjalp å utvikle et system for drivstoffinnsprøyting i Porsche og Ferrari.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Referanser == | Sveitsisk | 198,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordvesten_undervannsklubb | 2023-02-04 | Nordvesten undervannsklubb | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2004', 'Kategori:Idrettslag i Møre og Romsdal', 'Kategori:Sport i Averøy'] | Nordvesten undervannsklubb er en dykkerklubb på Ekkilsøya i Averøy kommune. Klubben ble etablert i 2004 og har fritidsdykking med vanlig pusteluft som hovedaktivitet. I tillegg tilbys snorkling, vannski, båtutleie, kanopadling, luftfylling og utstyrsleie.
| Nordvesten undervannsklubb er en dykkerklubb på Ekkilsøya i Averøy kommune. Klubben ble etablert i 2004 og har fritidsdykking med vanlig pusteluft som hovedaktivitet. I tillegg tilbys snorkling, vannski, båtutleie, kanopadling, luftfylling og utstyrsleie.
== Eksterne lenker ==
Klubbens hjemmeside | Nordvesten undervannsklubb er en dykkerklubb på Ekkilsøya i Averøy kommune. Klubben ble etablert i 2004 og har fritidsdykking med vanlig pusteluft som hovedaktivitet. | 198,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_Brendel | 2023-02-04 | Jakob Brendel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 13. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Speyer', 'Kategori:Tyske brytere'] | Jakob Brendel (født 18. september 1907 i Speyer, død 13. februar 1964) var en tysk bryter som deltok i De olympiske leker i 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Brendel ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i gresk-romersk stil. Det var sju vektklasser i gresk-romersk stil og konkurransen ble avviklet 4. til 7. august 1932.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, kom han på tredjeplass i gresk-romersk stil bantamvekt.
| Jakob Brendel (født 18. september 1907 i Speyer, død 13. februar 1964) var en tysk bryter som deltok i De olympiske leker i 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Brendel ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i gresk-romersk stil. Det var sju vektklasser i gresk-romersk stil og konkurransen ble avviklet 4. til 7. august 1932.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, kom han på tredjeplass i gresk-romersk stil bantamvekt.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i bryting, bantamvekt gresk-romersk stil
1936 Berlin - Bronse i bryting, bantamvekt gresk-romersk stil
== Eksterne lenker ==
(en) Jakob Brendel – Olympedia
(en) Jakob Brendel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jakob Brendel – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Jakob Brendel – FILA | Jakob Brendel (født 18. september 1907 i Speyer, død 13. | 198,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EM_i_friidrett_1946_%E2%80%93_800_meter_menn | 2023-02-04 | EM i friidrett 1946 – 800 meter menn | ['Kategori:800 meter under EM i friidrett', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Øvelser under EM i friidrett 1946'] | Øvelsen 800 meter menn ved EM i friidrett 1946 ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge 22. og 24. august 1946.Dag Fløisand og Kaare Vefling representerte Norge i øvelsen. Ingen av dem kom videre fra innledende heat.
| Øvelsen 800 meter menn ved EM i friidrett 1946 ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge 22. og 24. august 1946.Dag Fløisand og Kaare Vefling representerte Norge i øvelsen. Ingen av dem kom videre fra innledende heat.
== Resultater ==
=== Finalen ===
=== Kvalifisering (norsk deltager) ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater
Norske EM-deltakere | Øvelsen 800 meter menn ved EM i friidrett 1946 ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge 22. og 24. | 198,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Timmy_Mayer | 2023-02-04 | Timmy Mayer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Dødsfall i motorsportsulykker', 'Kategori:Formel 1-førere fra USA', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Menn'] | Timmy Mayer (født 22. februar 1938, død 28. februar 1964) var en amerikansk racerfører som i 1962 kjørte Formel 1 for Cooper. Det var USAs Grand Prix 1962, et løp som han kvalifiserte seg til med en 12.-plass, men måtte bryte grunnet tenningproblemer og fikk dermed ingen poeng.
Mayers eldre bror, Teddy, var en av grunnleggerne av McLaren-teamet. Begge brødrene flyttet fra Amerika til Europa tidlig på 1960-tallet sammen med den fremtidige vinneren av Formel 1-løp Peter Revson.
Mayer omkom i en ulykke under trening før et løp i Tasmania i 1964.
| Timmy Mayer (født 22. februar 1938, død 28. februar 1964) var en amerikansk racerfører som i 1962 kjørte Formel 1 for Cooper. Det var USAs Grand Prix 1962, et løp som han kvalifiserte seg til med en 12.-plass, men måtte bryte grunnet tenningproblemer og fikk dermed ingen poeng.
Mayers eldre bror, Teddy, var en av grunnleggerne av McLaren-teamet. Begge brødrene flyttet fra Amerika til Europa tidlig på 1960-tallet sammen med den fremtidige vinneren av Formel 1-løp Peter Revson.
Mayer omkom i en ulykke under trening før et løp i Tasmania i 1964.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere | |Sesonger = | 198,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3916 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3916 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Vennesla'] | Fylkesvei 3916 går mellom Smimoen og Rønningen i Vennesla kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 68 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 3916 går mellom Smimoen og Rønningen i Vennesla kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 68 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Vennesla
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3916
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3916 går mellom Smimoen og Rønningen i Vennesla kommune. | 198,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sherlock_Holmes | 2023-02-04 | Sherlock Holmes | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Arthur Conan Doyle', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive personer', 'Kategori:Personer i kriminallitteraturen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sherlock Holmes er en fiktiv romanfigur og mesterdetektiv skapt av den britiske forfatteren Arthur Conan Doyle. Den fantastiske London-baserte «konsulterende detektiven» er berømt for sin skarpe logiske bevisførsel, hans dyktighet i å løse enhver gåte, og hans bruk av tekniske bevis for å løse vanskelige kriminalsaker.
Sherlock Holmes, som første gang dukket opp i en trykksak 1. desember 1887, var emne for fire romaner og 56 noveller. Den første romanen, A Study in Scarlet, «En studie i rødt», ble trykket i Beeton's Christmas Annual i 1887 og den andre, The Sign of the Four, «De fires tegn», i Lippincott's Monthly Magazine i 1890. Figuren fikk etter hvert en enorm popularitet med den første serien med noveller i Strand Magazine som begynte med A Scandal in Bohemia, «Skandale i Bøhmen», i 1891; ytterligere serier med noveller og to romaner som ble utgitt i føljetong ført mellom da og 1927. Fortellingene dekker en periode fra rundt 1880 og fram til 1914 som var utbruddet av den første verdenskrig.
Alle, unntatt fire fortellinger, er fortalt av Holmes venn og biograf, doktor John H. Watson. To av fortellingene er fortalt av Holmes selv (The Blanched Soldier og The Lion's Mane) og to andre er skrevet i tredje person (The Mazarin Stone og His Last Bow). I to av historiene (The Musgrave Ritual og The Gloria Scott) forteller Holmes til Watson hovedfortellingen fra sine memoarer mens Watson blir fortelleren i rammefortellingen. Den første og den fjerde av romanene, A Study in Scarlet og The Valley of Fear, inkluderer begge et langt mellomrom av en allvitende fortelling som redegjør for hendelser som er ukjente for enten Holmes eller Watson.
| Sherlock Holmes er en fiktiv romanfigur og mesterdetektiv skapt av den britiske forfatteren Arthur Conan Doyle. Den fantastiske London-baserte «konsulterende detektiven» er berømt for sin skarpe logiske bevisførsel, hans dyktighet i å løse enhver gåte, og hans bruk av tekniske bevis for å løse vanskelige kriminalsaker.
Sherlock Holmes, som første gang dukket opp i en trykksak 1. desember 1887, var emne for fire romaner og 56 noveller. Den første romanen, A Study in Scarlet, «En studie i rødt», ble trykket i Beeton's Christmas Annual i 1887 og den andre, The Sign of the Four, «De fires tegn», i Lippincott's Monthly Magazine i 1890. Figuren fikk etter hvert en enorm popularitet med den første serien med noveller i Strand Magazine som begynte med A Scandal in Bohemia, «Skandale i Bøhmen», i 1891; ytterligere serier med noveller og to romaner som ble utgitt i føljetong ført mellom da og 1927. Fortellingene dekker en periode fra rundt 1880 og fram til 1914 som var utbruddet av den første verdenskrig.
Alle, unntatt fire fortellinger, er fortalt av Holmes venn og biograf, doktor John H. Watson. To av fortellingene er fortalt av Holmes selv (The Blanched Soldier og The Lion's Mane) og to andre er skrevet i tredje person (The Mazarin Stone og His Last Bow). I to av historiene (The Musgrave Ritual og The Gloria Scott) forteller Holmes til Watson hovedfortellingen fra sine memoarer mens Watson blir fortelleren i rammefortellingen. Den første og den fjerde av romanene, A Study in Scarlet og The Valley of Fear, inkluderer begge et langt mellomrom av en allvitende fortelling som redegjør for hendelser som er ukjente for enten Holmes eller Watson.
== Konsulterende detektiv ==
Sherlock Holmes er hovedperson i 60 historier, hvorav fire er romaner. Holmes synes å være født i begynnelsen av 1854. Han startet som privatdetektiv i 1878 og trakk seg tilbake i 1903. Hans partnerskap med dr. John Watson begynte i 1881.
Holmes er den deduktive oppdager par excellence, han angriper enhver kriminalgåte som et vitenskapelig problem. Hans metode kjennetegnes ved å finne sammenhenger og spor i dagligdagse ting og gjenstander som andre synes å overse. Sherlock Holmes beskriver seg selv som en «konsulterende detektiv», med hvilket menes at han blir kontaktet i en sak når den har vist seg å være for vanskelig for andre etterforskere.
Holmes er blant annet inspirert av Edgar Allan Poes figur C. August Dupin, og i tillegg av Emile Gaboriaus romaner om detektiven Lecoq. I romanen A Study in Scarlet (En studie i rødt) konfronterer Watson selv Holmes med disse ovenstående sammenligninger. Sherlock Holmes er på ingen måter imponert:
«– De minner meg om Edgar Allan Poes helt, Dupin. Jeg ante ikke at slike personer fantes annet enn i oppdiktede historier.Sherlock Holmes reiste seg og tente pipen. – De tror vel De gir meg en kompliment når de sammenligner meg med Dupin, sa han. – Nå, etter min mening var Dupin en nokså undermåls person. (...) Han hadde utvilsomt en smule analytiske evner, men han var på ingen måte det fenomenen Poe synes å tro.– Har De lest Gaboriaus verker? spurte jeg. – Svarer Lecoq til deres oppfatning av en riktig detektiv?Sherlock Holmes snøftet forakterlig. – Lecoq var en håpløs rotekopp, sa han sint. – Han hadde bare et forsonende trekk, og det var hans energi. Boken gjorde meg formelig syk. Oppgaven gjaldt å få identifisert en ukjent fange. Jeg kunne ha gjort det på fireogtyve timer. Lecoq brukte over seks måneder. Man kunne bruke den som en lærebok i hva en detektiv ikke skal gjøre ...»Selv om Sherlock Holmes ikke er den første skjønnlitterære detektiv, men påvirket av de nevnte forløpere som C. Auguste Dupin og monsieur Lecoq, er hans navn mer enn andre blitt et eksempel på den fiktive privatdetektiv. Fortellinger om ham omfatter også den lojale, men ikke like smarte assistenten, en rolle hvor doktor Watson har blitt arketypen. Den undersøkende detektiv ble en populær sjanger hos mange forfattere, blant annet Agatha Christie og Dorothy Sayers med henholdsvis figurer som Hercule Poirot og Lord Peter Wimsey. De vitenskapelige metodene til rettsmedisinen ble dog mindre betydningsfulle til fordel for innsikt i den kriminelles psykologi, til tross for sterk vekst i bruken av rettsmedisinske metoder hos politiet tidlig på 1900-tallet.
== Sherlock Holmes samlede romaner og fortellinger ==
En studie i rødt
De fires tegn
Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr
Den greske tolk og andre Sherlock Holmes-memoarer
Hunden fra Baskerville
Det tomme hus og andre Sherlock Holmes-bedrifter
Hans siste bedrift og andre Sherlock Holmes-fortellinger
Fryktens dal
Den krypende mann og andre Sherlock Holmes-saker
== Dr. Watson ==
Med i nesten alle historierne om Sherlock Holmes er også hans trofaste venn, doktor Watson, som ofte har sine egne, skjønt ikke alltid helt gode teorier om de mysterier som de to undersøker. Watson er alltid full av beundring når Holmes endelig avslører tingenes riktige sammenheng. I historiene er det dr. Watson som er fortellerstemmen ved at Watson er Holmes kronikør. De fleste fortellingene blir fortalt som rapporter notert av Watson om Holmes' løsninger på reelle forbrytelser. I noen senere historier blir Watson kritisert av Holmes fordi han forteller dem som spennende og unnlater å være detaljert og objektiv.
Forholdet Holmes og Watson er en kriminalteknisk variant som er svært vanlig. Den norske Sherlock Holmes-eksperten Nils Nordberg har nevnt at det egentlig bare er Watson som minner om et levende menneske. Holmes er bare en samling egenskaper: «det geniale var ikke at Conan Doyle oppfant Holmes, men at han oppfant Watson. Holmes alene ville virke irriterende med sin allvitenhet, sin intellektuelle kapasitet som så langt overgår ens egen, og sin ikke alltid sympatiske karakter.»
== Udødelig ==
I samtiden var fortellingene om Sherlock Holmes så ekstremt populære at mange ikke oppfattet ham som en fiktiv person. Sherlock Holmes gjorde sin adresse på Baker Street 221 B like så udødelig som han selv ble. Selv om adressen var fiktiv, er den grunnet bøkenes popularitet blitt opprettet, og Baker Street er således en av de mest kjente gater i verden og et populært turistmål. I 1990 åpnet Sherlock Holmes Museum i Baker Street, i en bygning fra 1815. Over døren står den fremdeles like fiktive adressen «221B». Det har også vært et lokomotiv oppkalt etter Holmes.
Det er utallige foreninger hvor studier av Sherlock Holmes og hans skaper er formålet. Fans foretar fortsatt pilegrimsferder til Reichenbach-fossen i Sveits, hvor Holmes lenge så ut til å ha møtt sin endelige skjebne i møte med sin erkefiende professor Moriarty. Og fortsatt strides de lærde om Holmes studerte ved Oxford eller Cambridge.
Holmes har også en eldre bror, Mycroft Holmes, som opptrer i tre noveller; «The Greek Interpreter» («Den greske tolk»), «The Final Problem» («Det siste problem») og «The Bruce-Partington Plans» («Den stjålne statshemmelighet»), men blir også omtalt i en rekke andre.
Den mest innflytelsesrike «biografi» om Holmes er Sherlock Holmes of Baker Street skrevet av William Stuart Baring-Gould. Ettersom Holmes er reservert om sin familiebakgrunn og tidlige liv har Baring-Gould skaffet ham en. Ifølge Baring-Gould ble Sherlock Holmes født i Yorkshire som den yngste av tre sønner til ekteparet Siger Holmes og Violet Sherrinford, men det er selvsagt holmesiansk spekulasjon. De dedikerte tilhengere av slike fabuleringer ser på Holmes og Watson som ekte mennesker, og at Doyle ganske enkelt bare var en litterære agent for den virkelige forfatteren, nemlig dr. Watson.
I 2002 ble Sherlock Holmes valgt inn som æresmedlem av Royal Society of Chemistry («Det kongelige kjemiske selskap»), en påskjønnelse for sine bidrag til teknisk etterforskning. Noen vil si som eneste fiktive person som har oppnådd en sådan anerkjennelse.
== Opprinnelsen ==
Conan Doyle forteller i sine memoarer at da han fikk ideen til å skrive en fortelling om en detektiv kom minnene om hans gamle lærer Joseph Bell (1837–1911) tilbake. Joseph Bell var foreleser på Det medisinske fakultet på Edinburgh University og var også personlig kirurg for dronning Victoria når hun besøkte Skottland. Bell mente at kunsten å oppklare forbrytelser burde være like eksakt som vitenskapen. Han la alltid vekt på tett observasjon før man trakk en konklusjon eller stilte en diagnose. For å illustrere dette pleide han under sine forelesninger å trekke fram en ukjent og ved å observere ham, dedusere hans yrke og siste aktiviteter.Doyle møtte Bell i 1877 og var hans assistent ved Det kongelige hospital i Edinburgh. Dr. Bell var oppmerksom på at figuren Sherlock Holmes var løst basert på ham selv og var noe stolt av det. Slik kunsten møter virkeligheten ble det sistnevte kunst igjen da (oppdiktete) fortellinger om Joseph Bell ble filmatisert som TV-serie av BBC: Murder Rooms: The Dark Beginnings of Sherlock Holmes, hvor Bell ble spilt av Ian Richardson. Hans assistent var en ung mann ved navn Conan Doyle.
Henry Littlejohn, foreleser i rettsmedisin og offentlig helse ved Royal College of Surgeons, er også sitert som en mulig inspirasjon for Holmes. Littlejohn fungerte som politilege i Edinburgh, og skaffet Doyle en forbindelse mellom medisinsk undersøkelse og oppklarning av forbrytelser.Fornavnet «Sherlock» var avledet fra en cricketspiller, skjønt noen tidlige notater indikerte at Conan Doyle en stund tenkte å kalle ham for Sherrinford Holmes. Etternavnet kom fra Oliver Wendell Holmes, en amerikansk medisiner, men mest kjent som poet, og som Conan Doyle beundret.
Dr. John H. Watson er for øvrig bygget på en kompis og kollega av Conan Doyle: Dr. James Watson fra Southsea. Pussig nok, da Rudyard Kipling gratulerte Conan Doyle med hans suksess spurte han: «Kan dette være min gamle venn, dr. Joe?»
== Film ==
Figuren Sherlock Holmes er en av de som har blitt hyppigst filmatisert med over 200 filmer i det 20. århundre. 79 forskjellige skuespillere har prøvd krefter med den berømte detektiv, deriblant danske Viggo Larsen, som var med i hele seks filmer. Den aller første kjente filmen med Holmes er «Sherlock Holmes Baffled» fra 1900, laget av American Edison Company, som varte i knapt ett minutt. Mange tilsvarende filmer ble produsert i begynnelsen av århundret, og de mest bemerkelsverdige fra de første årene var faktisk de 13 filmene som ble produsert av det norske selskapet Nordisk Film Company mellom 1908 og 1911.
Den kanskje mest berømte historien er The Hound of the Baskervilles (Hunden fra Baskerville) fra 1902, som er blitt filmatisert utallige ganger og regnes av mange for en av de beste kriminalromaner noensinne. En tysk versjon, Der Hund von Baskerville (1937), var den ene av to filmer som ble funnet i Førerbunkeren (Hitlers bunker) i 1945 da de allierte inntok den. Den andre var også om Sherlock Holmes: Der Mann, der Sherlock Holmes war (1937).
I 1930-årene spilte Arthur Wontner Sherlock Holmes i en del britiske filmatiseringer. Minneverdig er også Basil Rathbones innsats i en rekke amerikanske filmatiseringer for 20th Century Fox og Universal i 1930- og 1940-årene. Dr. Watson ble spilt av Nigel Bruce.
Nevnes kan også filmen Without a Clue fra 1988 med Ben Kingsley som Watson. Det var en intelligent komedie hvor Watson var det sanne geniet av duoen og Holmes var en fiktiv figur diktet opp for å skjule egen kamp mot kriminalitet. Krav fra publikum tvang ham til leie en håpløs skuespiller, både alkoholisert og en damenes venn, spilt av Michael Caine, til å forestille Holmes.
Skuespilleren som trolig har nådd det største publikummet som Sherlock Holmes er Jeremy Brett gjennom fjernsynsserien The Adventures of Sherlock Holmes (1984–94).
I nyere tid har det blitt gitt ut flere filmer som Sherlock Holmes i 2009 og Sherlock Holmes: A Game of Shadows i 2011 med Robert Downey Jr som Holmes og Jude Law som dr. Watson. BBC har også laget tv-serien Sherlock som ble vist første gang i 2010 hvor handlingen foregår i dagens London med Benedict Cumberbatch som en moderne versjon av Holmes og Martin Freeman som dr. Watson.
== Holmes på trykk ==
Conan Doyle skrev fire romaner og 56 noveller om Sherlock Holmes. Nær alle ble fortalt av dr. Watson, med unntak av to som blir fortalt av Holmes selv og ytterligere to som blir fortalt av en tredje person. De første fortellingene ble utgitt som føljetonger i tidsskrifter, spesielt The Strand, i løpet av et tidsrom på 40 år. Det var en vanlig form for utgivelse i de dager; Charles Dickens skrev litteratur i tilsvarende form. Fortellingene om Holmes dekker en periode fra rundt 1878 og opp til 1903, foruten en aller siste kriminalsak i 1914.
Også senere forfattere har skrevet historier med Sherlock Holmes-lignende karakterer, som Colin Dexter og Umberto Eco.
En norsk Sherlock Holmes-pastisj er Skrinet av Helge Fauskanger (Baskerville, 2012). Romanen bygger videre på en replikk av Holmes til slutt i Conan Doyle-novellen The Adventure of Black Peter (1904), der Holmes faktisk sier han skal til å dra til Norge. Ifølge Fauskangers roman var Holmes innom både Kristiania og Bergen, og oppsporet det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva.
== Se også ==
Tidenes 100 beste kriminalromaner
Mesterdetektiven Basil Mus, Disney-film fra 1986
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arthur Conan Doyle. Sherlock Holmes – Syv hendelser fra hans liv og virke. Innledning ved Nils Nordberg. Gyldendal, 1972. ISBN 82-05-05333-2
Adrian Conan Doyle og John Dickson Carr. The Exploits of Sherlock Holmes. London, 1954
== Eksterne lenker ==
(en) Sherlock Holmes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sherlock Holmes – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Sherlock Holmes – sitater
Sherlock Holmes æres posthumt – Erik Tunstad i Forskning.no
Sherlock Holmes Museet i Danmark – om Sherlock Holmes på dansk.
The Quotable Sherlock Holmes: Complete Copy in PDF – sitater fra Sherlock Holmes i PDF-format
The Sherlock Holmes Museum – Det offisielle Sherlock Holmes-nettstedet.
Adventures of Sherlock Holmes – Wikibooks' egen studieorientering.
Full text of Conan Doyle's Sherlock Holmes stories – Komplett tekst med Holmes-fortellinger, inklusive illustrasjoner
Sherlock Holmes Books in HTML format – Holmes i HTML-format.
A timeline of Sherlock's life as given by various sources – Holmes' livsløp.
The Sherlock Holmes Society of London – Sherlock Holmes-forening i London.
Sherlock Holmes Public Library Arkivert 11. september 2019 hos Wayback Machine. – Sherlock Holmes offentlige bibliotek.
Sherlockian.Net
The Sherlockian Connection
Sherlock Holmes information
Our Virtual Holmes. Sherlock Holmes Website (tysk) | The Adventures of Sherlock Holmes var en britisk kriminalserie som gikk på TV-kanalen ITV fra 1984 til 1994 og som ble skapt av Michael Cox. Rollen som Sherlock Holmes ble spilt av Jeremy Brett, mens Dr. | 198,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pierce_Brosnan | 2023-02-04 | Pierce Brosnan | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Gjesteskuespillere i Simpsons', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire', 'Kategori:Irske skuespillere', 'Kategori:James Bond', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Drogheda', 'Kategori:Razzie-vinnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pierce Brendan Brosnan (født 16. mai 1953 i Drogheda i Leinster) er en irsk filmskuespiller og -produsent. Han er best kjent for å ha fremstilt spesialagent James Bond i fire filmer: GoldenEye, Tomorrow Never Dies, The World Is Not Enough og Die Another Day samt for rollen som Harry i Dante's Peak (1996). Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame, og i 2003 ble han tildelt Order of the British Empire.
| Pierce Brendan Brosnan (født 16. mai 1953 i Drogheda i Leinster) er en irsk filmskuespiller og -produsent. Han er best kjent for å ha fremstilt spesialagent James Bond i fire filmer: GoldenEye, Tomorrow Never Dies, The World Is Not Enough og Die Another Day samt for rollen som Harry i Dante's Peak (1996). Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame, og i 2003 ble han tildelt Order of the British Empire.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Brosnan vokste opp hos sine besteforeldre. Etter deres død bodde han sammen med en tante og deretter en onkel, men han ble senere sendt for å bo hos en kvinne som het Eileen. Brosnan vokste opp hos en romersk-katolsk familie, og han ble utdannet ved en lokal skole drevet av Christian Brothers der han tjenestegjorde som altergutt. Etter å ha forlatt skolen i en alder av 16 år, ville Brosnan bli maler og tok opplæring i kommersiell illustrasjon, og i tre år ble han utdannet i drama og teater i London.
=== Karriere ===
Brosnan opptrådte på teater før han fikk stor popularitet med TV-serien Remington Steele (1982–1987). Etter Remington Steele, tok Brosnan hovedrollen i filmer som Dante's Peak og Eventyreren Thomas Crown. I 1995 ble han den femte skuespilleren som fikk portrettere den hemmelige britiske agenten James Bond, og han hadde hovedrollen i fire filmer mellom 1995 og 2002. Brosnan inngikk en avtale om tre James Bond-filmer, med mulighet for en fjerde film. Den første, GoldenEye fra 1995, spilte inn 350 millioner dollar på verdensbasis. Brosnan spilte også i Tomorrow Never Dies (1997) og The World Is Not Enough (1999), som også var vellykkede.
I 2002 dukket Brosnan opp i sin fjerde film som James Bond i filmen Die Another Day, som fikk blandede kritikker, men ble en suksess på amerikanske kinoer. Skuespiller Daniel Craig overtok rollen som James Bond den 14. oktober 2005. Brosnan ga også stemmen til videospillet James Bond 007: Everything or Nothing som kom ut i 2004. Etter James Bond, hadde Brosnan hovedrollen i filmsuksesser som The Matador som ble nominert til en Golden Globe i 2005, Mamma Mia! (National Movie Award i 2008), og The Ghost Writer (2010). I 1996 dannet Brosnan sitt eget produksjonsselskap som hadde base i Los Angeles.
I de senere år har Brosnan blitt kjent for sitt omfattende veldedige arbeid og miljø-aktivisme. Brosnan var gift med den australske skuespillerinnen Cassandra Harris fra 1980 til hennes død av eggstokkreft i 1991. Han adopterte datteren hennes, Charlotte Emily, i 1985 etter at faren hennes døde. Hun døde i 2003, også av eggstokkreft. I 2001 giftet Brosnan seg med den amerikanske journalisten og forfatteren Keely Shaye Smith. Han ble naturalisert amerikansk statsborger i september 2004, men beholdt sitt irske statsborgerskap. I 2004 spilte Brosnan i filmen After the Sunset sammen Salma Hayek og Woody Harrelson. Filmen fikk generelt negative anmeldelser. Brosnans neste film var The Matador i 2005.
I 2008 spilte Brosnan mot Meryl Streep i ABBA-musikalen Mamma Mia!. Brosnan støttet John Kerry under presidentvalget i 2004, og han er tilhenger av likekjønnet ekteskap. Brosnan skal ha blitt oppmerksom på kjernefysisk nedrustning i en alder av ni år da hele verden uttrykte fordømmelse over amerikanske prøvesprengninger i Nevada, som fant sted i 1962. Brosnan boikottet premieren av GoldenEye i Frankrike for å støtte miljøorganisasjonen Greenpeace sin protest mot det franske programmet mot atomprøvesprengninger. I mai 2007 donerte Brosnan 100 000 dollar for å bygge en lekeplass på den hawaiiske øya Kauai, hvor han eier en bolig.
== Filmografi ==
(1980) Gangsterkrigen
(1980) The Mirror Crack'd
(1982–1987) Remington Steele (TV-serie)
(1986) Nomads
(1987) Taffin
(1987) The Fourth Protocol
(1988) The Deceivers
(1988) Noble House (miniserie)
(1989) Around the World in 80 Days (miniserie)
(1990) Mister Johnson
(1992) The Lawnmower Man
(1992) Live Wire
(1993) Mrs. Doubtfire
(1993) Death Train
(1994) Love Affair
(1995) Night Watch
(1995) GoldenEye
(1996) Mars Attacks!
(1996) The Mirror Has Two Faces
(1997) Robinson Crusoe
(1997) Tomorrow Never Dies
(1997) Dante's Peak
(1998) Quest for Camelot
(1998) The Nephew
(1999) Grey Owl
(1999) The World Is Not Enough
(1999) Eventyreren Thomas Crown
(2001) The Tailor of Panama
(2002) Die Another Day
(2002) Evelyn
(2004) After the Sunset
(2004) Laws of Attraction
(2005) The Matador
(2007) Seraphim Falls
(2007) Butterfly on a Wheel
(2007) Married Life
(2008) Mamma Mia!
(2010) Percy Jackson Og Lyntyven
(2010) Remember Me
(2012) Sommerbryllup i Italia
(2013) The World's End
(2013) The Love Punch
(2014) A Long Way Down
(2014) The November Man
(2014) Some Kind of Beautiful
(2015) Survivor
(2015) No Escape
(2016) Urge
(2016) I.T.
(2017) A Christmas Star
(2017) The Only Living Boy in New York
(2017) The Foreigner
(2018) Mamma Mia! Here We Go Again
(2018) Spinning Man
(2018) Final Score
== Utmerkelser ==
Order of the British Empire, 2003
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Pierce Brosnan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pierce Brosnan – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pierce Brosnan på Internet Movie Database
(sv) Pierce Brosnan i Svensk Filmdatabas
(da) Pierce Brosnan på Filmdatabasen
(da) Pierce Brosnan på danskefilm.dk
(da) Pierce Brosnan på danskfilmogtv.dk
(da) Pierce Brosnan på Scope
(fr) Pierce Brosnan på Allociné
(en) Pierce Brosnan på AllMovie
(en) Pierce Brosnan hos Turner Classic Movies
(en) Pierce Brosnan hos Rotten Tomatoes | En piercer er en person som arbeider ved et piercing studio med å lage piercinger på andre personer som en form for levebrød. Piercere lærer ofte arbeidet sitt gjennom å gå i lære hos en erfaren piercer. | 198,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Programteller | 2023-02-04 | Programteller | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Prosessorer'] | Programtelleren eller instruksjonspekeren er et spesielt prosessorregister som brukes for å angi hvor langt prosessoren har kommet i utføringen av en instruksjonssekvens. Den angir enten adressen til instruksjonen som utføres eller adressen til neste instruksjon som skal utføres.
For hver instruksjon som utføres, så avanserer vanligvis programtelleren én instruksjon fremover i minnet. Unntak fra denne regelen er ved prosedyrekall, hopp og forgrening av instruksjonsflyt. I disse tilfellene blir en ny minneadresse lastet inn i programtelleren, noe som får prosessoren til å begynne å hente instruksjoner fra en annen del av minnet. | Programtelleren eller instruksjonspekeren er et spesielt prosessorregister som brukes for å angi hvor langt prosessoren har kommet i utføringen av en instruksjonssekvens. Den angir enten adressen til instruksjonen som utføres eller adressen til neste instruksjon som skal utføres.
For hver instruksjon som utføres, så avanserer vanligvis programtelleren én instruksjon fremover i minnet. Unntak fra denne regelen er ved prosedyrekall, hopp og forgrening av instruksjonsflyt. I disse tilfellene blir en ny minneadresse lastet inn i programtelleren, noe som får prosessoren til å begynne å hente instruksjoner fra en annen del av minnet. | Programtelleren eller instruksjonspekeren er et spesielt prosessorregister som brukes for å angi hvor langt prosessoren har kommet i utføringen av en instruksjonssekvens. Den angir enten adressen til instruksjonen som utføres eller adressen til neste instruksjon som skal utføres. | 198,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3938 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3938 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Kristiansand', 'Kategori:Veier i Lindesnes'] | Fylkesvei 3938 går mellom Mannflå i Lindesnes og Frikstad i Kristiansand.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 109 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 3938 går mellom Mannflå i Lindesnes og Frikstad i Kristiansand.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 109 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
LindesnesManflåveien
Endepunkt Mannflå
KristiansandFløystølvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3938
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3938 går mellom Mannflå i Lindesnes og Frikstad i Kristiansand. | 198,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3930 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3930 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Vennesla'] | Fylkesvei 3930 går mellom Reiarsdal og Ropstad i Vennesla kommune. Veien er 2,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 56 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 3930 går mellom Reiarsdal og Ropstad i Vennesla kommune. Veien er 2,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 56 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Vennesla
Fv3942Fylkesvei 3942 Reiarsdal
Endepunkt Ropstad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3930
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3930 går mellom Reiarsdal og Ropstad i Vennesla kommune. Veien er 2,6 km lang. | 198,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcello_Nizzola | 2023-02-04 | Marcello Nizzola | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 22. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1947', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Italienske brytere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Genova'] | Marcello Nizzola (født 17. desember 1900 i Genova, død 22. februar 1947 i Genova) var en italiensk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Nizzola vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i gresk-romersk stil bak Jakob Brendel fra Tyskland. Det var sju vektklasser i gresk-romerske stil og konkurransen ble avviklet i perioden 4. til 7. august 1932.
| Marcello Nizzola (født 17. desember 1900 i Genova, død 22. februar 1947 i Genova) var en italiensk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Nizzola vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i gresk-romersk stil bak Jakob Brendel fra Tyskland. Det var sju vektklasser i gresk-romerske stil og konkurransen ble avviklet i perioden 4. til 7. august 1932.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv bryting, bantamvekt gresk-romersk stil
== Eksterne lenker ==
(en) Marcello Nizzola – Olympedia
(en) Marcello Nizzola – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marcello Nizzola – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Marcello Nizzola – Italias olympiske komité
(en) Marcello Nizzola – FILA | Marcello Nizzola (født 17. desember 1900 i Genova, død 22. | 198,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Gozzi | 2023-02-04 | Giovanni Gozzi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 11. august', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 19. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Italienske brytere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra Milano'] | Giovanni Gozzi (født 19. oktober 1902, død 11. august 1976) var en italiensk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Gozzi ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg, i gresk-romersk stil. Det var sju vektklasser i gresk-romersk stil og konkurransen ble avviklet 4. til 7. august 1932.
Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, kom han på tredjeplass i bryting gresk-romersk stil bantamvekt.
| Giovanni Gozzi (født 19. oktober 1902, død 11. august 1976) var en italiensk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Gozzi ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg, i gresk-romersk stil. Det var sju vektklasser i gresk-romersk stil og konkurransen ble avviklet 4. til 7. august 1932.
Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, kom han på tredjeplass i bryting gresk-romersk stil bantamvekt.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i bryting, fjærvekt gresk-romersk stil
1928 Amsterdam - Bronse i bryting, bantamvekt gresk-romersk stil
== Eksterne lenker ==
(en) Giovanni Gozzi – Olympics.com
(en) Giovanni Gozzi – Olympic.org
(en) Giovanni Gozzi – Olympedia
(en) Giovanni Gozzi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Giovanni Gozzi – Italias olympiske komité
(en) Giovanni Gozzi – FILA | Giovanni Gozzi (født 19. oktober 1902, død 11. | 198,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3966 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3966 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Kristiansand'] | Fylkesvei 3966 går mellom Lunde og Vaglen i Kristiansand kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 159 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 3966 går mellom Lunde og Vaglen i Kristiansand kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 159 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Kristiansand
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3966
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3966 går mellom Lunde og Vaglen i Kristiansand kommune. | 198,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Chen_Cangbao | 2023-02-04 | John Chen Cangbao | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Personer fra Hebei'] | John Chen Cangbao er en kinesisk katolsk undergrunnsbiskop i Yixian i Hebei i Folkerepublikken Kina.
Han ble arrestert og holdt fanget i en periode på 1990-tallet. | John Chen Cangbao er en kinesisk katolsk undergrunnsbiskop i Yixian i Hebei i Folkerepublikken Kina.
Han ble arrestert og holdt fanget i en periode på 1990-tallet. | John Chen Cangbao er en kinesisk katolsk undergrunnsbiskop i Yixian i Hebei i Folkerepublikken Kina. | 198,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miley_Cyrus | 2023-02-04 | Miley Cyrus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Personer fra Williamson County i Tennessee', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Miley Ray Cyrus (født Destiny Hope Cyrus 23. november 1992 i Franklin i Tennessee) er en amerikansk skuespiller, sanger og låtskriver. Cyrus ble kjent for sin rolle som Miley Stewart/Hannah Montana i TV-serien Hannah Montana på Disney Channel.
Miley Cyrus ble kjent etter Hannah Montana fra mars 2006 som følge av suksessen med fjernsynsserien. I oktober 2006 ble en CD utgitt hvor hun sang åtte sanger fra serien. Mileys egen sangerkarriere startet da hun slapp debutalbumet Meet Miley Cyrus den 23. juni 2007. Denne CD-en hadde også hennes første topp-10 singel, «See You Again». I 2008 kom den andre platen til Miley Cyrus, Breakout. Dette var den første CD-en som hun utga som ikke hadde noe med Hannah Montana å gjøre. Både Meet Miley Cyrus og Breakout debuterte på førsteplass på Billboard 200-listen. Den 28. august 2009 slapp Miley Cyrus sin første EP og het The Time of our Lives. Hovedsingelen fra dette albumet het «Party in the USA», og den ble hennes høyeste rangerte og Hollywood Records' raskest selgende singel. Den havnet på en andreplass på Billboard 200-listen, og topp 10 i mange andre land. I 2008 var hun med i filmen Hannah Montana & Miley Cyrus: Best of Both Worlds Concert. Miley Cyrus var deretter på en turne i Europa i 2009, og da spilte hun blant annet i London, Dublin, Birmingham, Manchester og flere steder.
Cyrus har også vært med i den animerte filmen Bolt der hun hadde stemmen til Penny. Miley spilte også inn «I Thought I Lost You», sammen med John Travolta for soundtracket til filmen, og hvor hun ble nominert for en Golden Globe. Den 1. mai 2009 hadde Hannah Montana: The Movie premiere i Norge, og den 2. september kom publikumsfavoritten ut på DVD i norske butikker. Sommeren 2009 kom også kleskolleksjonen hennes i samarbeid med Max Azria ut i alle Walmart-butikkene. I 2008 ble hun listet opp i avisen The Times som en av de hundre mest innflytelsesrike personer i verden. Forbes ranket henne som 35.-plass på en liste over hundre kjendiser som tjente over 25 millioner dollar i 2008. I 2009 hadde hun klatret opp til plass nummer 29. Hun er også en stor fan av Michael Jackson og laget musikkvideoen «Fly On The Wall» som var inspirert av Jacksons klassiker «Thriller».
| Miley Ray Cyrus (født Destiny Hope Cyrus 23. november 1992 i Franklin i Tennessee) er en amerikansk skuespiller, sanger og låtskriver. Cyrus ble kjent for sin rolle som Miley Stewart/Hannah Montana i TV-serien Hannah Montana på Disney Channel.
Miley Cyrus ble kjent etter Hannah Montana fra mars 2006 som følge av suksessen med fjernsynsserien. I oktober 2006 ble en CD utgitt hvor hun sang åtte sanger fra serien. Mileys egen sangerkarriere startet da hun slapp debutalbumet Meet Miley Cyrus den 23. juni 2007. Denne CD-en hadde også hennes første topp-10 singel, «See You Again». I 2008 kom den andre platen til Miley Cyrus, Breakout. Dette var den første CD-en som hun utga som ikke hadde noe med Hannah Montana å gjøre. Både Meet Miley Cyrus og Breakout debuterte på førsteplass på Billboard 200-listen. Den 28. august 2009 slapp Miley Cyrus sin første EP og het The Time of our Lives. Hovedsingelen fra dette albumet het «Party in the USA», og den ble hennes høyeste rangerte og Hollywood Records' raskest selgende singel. Den havnet på en andreplass på Billboard 200-listen, og topp 10 i mange andre land. I 2008 var hun med i filmen Hannah Montana & Miley Cyrus: Best of Both Worlds Concert. Miley Cyrus var deretter på en turne i Europa i 2009, og da spilte hun blant annet i London, Dublin, Birmingham, Manchester og flere steder.
Cyrus har også vært med i den animerte filmen Bolt der hun hadde stemmen til Penny. Miley spilte også inn «I Thought I Lost You», sammen med John Travolta for soundtracket til filmen, og hvor hun ble nominert for en Golden Globe. Den 1. mai 2009 hadde Hannah Montana: The Movie premiere i Norge, og den 2. september kom publikumsfavoritten ut på DVD i norske butikker. Sommeren 2009 kom også kleskolleksjonen hennes i samarbeid med Max Azria ut i alle Walmart-butikkene. I 2008 ble hun listet opp i avisen The Times som en av de hundre mest innflytelsesrike personer i verden. Forbes ranket henne som 35.-plass på en liste over hundre kjendiser som tjente over 25 millioner dollar i 2008. I 2009 hadde hun klatret opp til plass nummer 29. Hun er også en stor fan av Michael Jackson og laget musikkvideoen «Fly On The Wall» som var inspirert av Jacksons klassiker «Thriller».
== Første år og bakgrunn ==
Cyrus ble født i Franklin i Tennessee, som datter av Leticia «Tish» (født Finley) og countrysangeren Billy Ray Cyrus. Hun vokste opp på sine foreldres gård utenfor Nashville og gikk på Heritage Middle School, men har nå en privat lærer. Mileys gudmor er sangerinnen Dolly Parton.
Mileys bestefar på farsiden er den avdøde Ron Cyrus, politiker for demokratene i Kentucky. Hun har to eldre halvbrødre, Christopher Cody og Trace, sistnevnte er sanger og gitarist i et elektronisk rockeband i California kalt for Metro Station. Hun har også en eldre halvsøster Brandi, en yngre bror Braison og en yngre søster Noah Cyrus.
Miley ble døpt Destiny Hope (norsk: «skjebne-håpet») da hennes foreldre mente at hun ville oppnå noe stort. Cyrus fikk sitt kjælenavn «Smiley» ettersom hun smilte stadig vekk da hun var yngre. Senere, i 2008 offentliggjorde hun at hun skiftet navnet sitt offisielt til Miley Ray Cyrus. Faren hennes heter Billy Ray, dermed har de begge Ray i navnet. Navneskiftet var gjeldende fra 1. mai 2008.Da Miley skulle gå til audition for rollen som Hannah Montana var hun egentlig for ung, men fikk lov likevel. De neste årene ville produsentene at hun skulle bli kvitt sin dialekt, men de endret mening i siste øyeblikk. Da Hannah Montana kom på skjermer over hele verden ble hun øyeblikkelig kjent. Fjerde sesong er ferdig innspilt og vil bli den siste sesongen.
== Karriere ==
Miley Cyrus var med i Disney Channel Games i 2006 og 2007. Hun har gitt ut en CD-plate under navnet Hannah Montana. Den inneholder alle de kjente sangene fra TV-serien Hannah Montana, pluss en ny sang som er en duett hun synger med sin far, kalt «I Learned From You». I forbindelse med det andre studioalbumet til rollefiguren Hannah Montana, var også debutalbumet til Cyrus med. CD-en het Meet Miley Cyrus. 22. juli 2008 ga hun også ut en CD, som het Breakout. I 2009 ga hun ut sitt andre studioalbum The Time of Our Lives. Sangene «When I Look At You» og «The Climb» kom fra dette albumet.
== 2010: Can't Be Tamed ==
Miley Cyrus avslørte i 2009 at hun kom til å gi ut sitt tredje studioalbum. Deretter kommer hun til å konsentrere seg mer med filmkarrieren. Den første singelen fra det tredje albumet Can't Be Tamed ble utgitt 18. mai. Musikkvideoen til singelen, som heter det samme som tittelen på albumet, ble vist på nettsiden til E! Online 4. mai. I musikkvideoen ser man en mer villere og sexy side av Miley. Albumet Can't Be Tamed ble utgitt 22. juni og var en enkel CD og CD+DVD der det vil være usette bilder fra Cyrus turne «Wonder World Tour». Miley Cyrus har selv sagt dette om albumet at «Det kommer til å være en fin eksplosjon i bilen din» og «Det kommer til å være mer rock og techno-vibe i albumet».
== Filmbiografi ==
Filmer
TV
-
2012
Punked
punker
-
2012
Two and a Half Men
TBA
Gjesteopptredener
== Musikk ==
Studioalbum
Konsertalbum
Turnéer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Miley Cyrus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Miley Cyrus på Internet Movie Database
(sv) Miley Cyrus i Svensk Filmdatabas
(da) Miley Cyrus på Filmdatabasen
(da) Miley Cyrus på Scope
(fr) Miley Cyrus på Allociné
(en) Miley Cyrus på AllMovie
(en) Miley Cyrus hos Turner Classic Movies
(en) Miley Cyrus hos Rotten Tomatoes
(en) Miley Cyrus hos TV Guide
(en) Miley Cyrus hos The Movie Database
(en) Miley Cyrus på Apple Music
(en) Miley Cyrus på Boomplay
(en) Miley Cyrus på Discogs
(en) Miley Cyrus på MusicBrainz
(en) Miley Cyrus på SoundCloud
(en) Miley Cyrus på Spotify
(en) Miley Cyrus på Spotify
(en) Miley Cyrus på Songkick
(en) Miley Cyrus på Last.fm
(en) Miley Cyrus på Genius — sangtekster
Miley Cyrus på Twitter
Miley Cyrus på Facebook
Miley Cyrus på Instagram
Miley Cyrus på YouTube
Miley Cyrus på Myspace
Miley Cyrus på Tumblr
Miley Cyrus på TikTok | USA | 198,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eigil_Lehmann | 2023-02-04 | Eigil Lehmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 29. januar', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske hundreåringer', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Nynorskforkjempere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Eigil Lehmann (født 29. januar 1907 i Bergen, død 28. mars 2009) var en norsk prest, dikter og målmann.
| Eigil Lehmann (født 29. januar 1907 i Bergen, død 28. mars 2009) var en norsk prest, dikter og målmann.
== Virke som prest ==
I 1930 ble han hjelpeprest i Modum, og fra 1937 prest i Skjold i Ryfylke. I 1958 dro han til Bergen og ble residerende kapellan i Birkeland prestegjeld i Fana. Han ble sogneprest i Nordås prestegjeld i Fana i 1971 og tok avskjed i 1976.
== Språkstrid ==
Lehmann var æresmedlem i Vestmannalaget og Vestlandske Mållag, og var med på skapingen av Ivar Aasen-sambandet i 1965. Han har vært i styret for Norsk bokreidingslag og Halldor O. Opedals fond, og var med i Norsk Måldyrkingslag. Han var tildelt Islands 'Falke-orden'.
== Utvalgt bibliografi ==
Dikt i utval Utval ved Jarle Bondevik. 2007 «Utgjeve til 100-årsdagen åt forfattaren 29. januar 2007». ISBN 978-82-7834-033-2
Ettirrakstur 1990 ISBN 82-90186-76-2
Atturljóm 1983 ISBN 82-90186-31-2
Lilja i Dal 1981 ISBN 82-90186-23-1
I eit anna ljos 1977 ISBN 82-90186-11-8
Rette det som rengt er : Eit ord til dei som hev Noregs mål kjært. 1938
Islandsk-norsk ordbok, Viglundsson og Lehmann, Bergen 1967
Færøysk-norsk ordbok, med hjelp frå J H W Poulsen, Bjørgvin (Bergen) 1987
Ordbok for det Nye Testamentet, 'nynorsk med tilvising til gresk grunntekst', Bergen 1988. (Ei utgåve utan gresk grunntekst kom i 1955).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Diktarprest og målkunstnar www.bt.no om 100-årsdagen til Lehmann | Eigil Lehmann (født 29. januar 1907 i Bergen, død 28. | 198,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruter | 2023-02-04 | Ruter | ['Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Ruter'] | Ruter AS er et offentlig eid selskap som er ansvarlig for kollektivtrafikken i Oslo og det som tidligere var Akershus. Ruter avgjør takster og rutetilbud for T-bane, trikk, buss og ferjer i de to fylkene, som deretter bestilles fra ulike operatørselskaper. For buss og båt tildeles kontraktene etter anbudskonkurranser. For T-bane og trikk forhandles årlige kontrakter med Sporveien T-banen og Sporveien Trikken.Ruters ansvar omfatter også investeringer, og pengestrømmene i kollektivtrafikken som Oslo kommune og Viken fylkeskommune har ansvar for går igjennom selskapet. Regionens jernbanetrafikk faller også inn under Ruters takstsystem, men driftes i sin helhet av Vy på oppdrag fra Jernbanedirektoratet. Ruter eies av Oslo kommune (60 prosent) og Viken fylkeskommune (40 prosent).
| Ruter AS er et offentlig eid selskap som er ansvarlig for kollektivtrafikken i Oslo og det som tidligere var Akershus. Ruter avgjør takster og rutetilbud for T-bane, trikk, buss og ferjer i de to fylkene, som deretter bestilles fra ulike operatørselskaper. For buss og båt tildeles kontraktene etter anbudskonkurranser. For T-bane og trikk forhandles årlige kontrakter med Sporveien T-banen og Sporveien Trikken.Ruters ansvar omfatter også investeringer, og pengestrømmene i kollektivtrafikken som Oslo kommune og Viken fylkeskommune har ansvar for går igjennom selskapet. Regionens jernbanetrafikk faller også inn under Ruters takstsystem, men driftes i sin helhet av Vy på oppdrag fra Jernbanedirektoratet. Ruter eies av Oslo kommune (60 prosent) og Viken fylkeskommune (40 prosent).
== Selskapsstruktur ==
Ruters datterselskap Konsentra selger, administrerer og planlegger persontransport for mennesker som ikke kan benytte det ordinære kollektivtrafikktilbudet.Disse to selskapene er «sovende selskaper» som er opprettet «kun for å ivareta foretaksnavn, logoer og varemerker». I tillegg er Ruter majoritetseier i Interoperabilitetstjenester AS og Oslo og Akershus trafikkservice AS (Trafikanten). Sistnevnte selskap ble fra januar 2012 et heleid Ruter-selskap og fortsatte etter dette sin virksomhet under Ruter-navnet.
== Statistikk ==
I 2008 ble det foretatt 242 millioner reiser med Ruter, noe som er rundt 50 % av den totale kollektivtrafikken i Norge. I 2010 hadde antall reiser steget til 271 millioner, og i 2013 hadde antall reiser steget ytterligere til 309 millioner.
Det er klart flere enn de andre fylkestrafikkselskapene tilsammen. Reisene fordelte seg slik (alle tall i millioner):
Den relative veksten i kollektivtreiser i Ruters trafikkområde fra 2009 til 2013 er høyere enn befolkningsveksten, høyere enn veksten i biltrafikken og høyere enn produksjonsøkningen i kollektivtrafikken.
I hele Ruters trafikkområde er kollektivtrafikkens andel av all motorisert trafikk 33 % (2013), en økning fra 29 % i 2009.I regi av Ruter kjøres det 1 526 millioner personkilometer i året, noe som tilsvarer cirka 38 000 ganger rundt jorda. I 2010 var 68 % av befolkningen i Oslo og Akershus tilfreds med kollektivtrafikken, en økning på 5 prosentpoeng fra 2009. Befolkningen i Oslo er mest tilfreds med kollektivtrafikken, hvor 82 % av befolkningen tilfreds med kollektivtrafikken (noe som er en økning på 6 prosentpoeng sammenlignet med 2009). Tilfredsheten med kollektivtrafikken er lavere i Akershus, hvor 53 % av befolkningen tilfreds med kollektivtrafikken (noe som er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med 2009). 91 % av Ruters kunder er fornøyd med reisen.
== Historie ==
Målet var å etablere et felles kollektivtrafikkselskap for Oslo og Akershus allerede da Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) ble opprettet i 1974 med Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten som eiere. SL skulle i utgangspunktet overta ansvaret for all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus (inkludert togtrafikken), men sent i prosessen valgte Oslo kommune å beholde styring med kollektivtrafikken i Oslo gjennom det kommunalt eide selskapet Oslo Sporveier. Tilsvarende valgte Samferdselsdepartementet å la staten beholde ansvaret for togtrafikken i det samme området. Etter dette var det i flere tiår ønskelig fra både myndigheter og andre involverte parter å etablere et felles kollektivtrafikkselskap, og dette selskapet ble så etablert 23. oktober 2007 gjennom en sammenslåing av Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk. Selskapet ble etablert som Oslo og Akershus Kollektivtrafikk AS, men navnet ble endret til Ruter på det nye selskapets generalforsaming 14. desember 2007. Virksomheten til de to selskapene ble overtatt av det nye selskapet 1. januar 2008.
=== Tvistesak om T2000-vognene ===
Ruter leier trikker og T-banevogner fra Oslo Vognselskap, og leier disse videre ut til Sporveien Trikken og Sporveien T-banen. For T-banevognene av typen T2000 endte det med en tvistesak mellom Ruter og Oslo Vognselskap. Vogntypen ble tatt ut av trafikk pga. stadige problemer med vognene (samtidig som de ble erstattet med MX3000-vogner), og av den grunn sa Ruter opp leien av vognene med virkning fra og med 1. januar 2010. I 2011 ble leien for T2000 betalt direkte fra Oslo kommune til Oslo Vognselskap. Ruter ble trukket 22 millioner kr i tilskuddet fra Oslo kommune, og disse pengene gikk med til å betale vognleien for T2000 i 2011.
=== Korrupsjonssaken i Unibuss ===
I september 2011 ble det tatt ut siktelse for korrupsjon mot to sentrale personer i ledelsen til Unibuss. Utgangspunktet for korrupsjonssaken var en rettsprosess mot den tyske bussprodusenten MAN, som hadde betalt ut bestikkelser, blant annet til ansatte i Unibuss, i den hensikt å tilegne seg kontrakter på leveranse av bussmateriell. Etter at politiet startet sin etterforskning økte «Unibuss-saken» stadig i omfang. I alt var per januar 2012 tilsammen 13 personer blitt siktet, deriblant administrerende direktør i Unibuss som ble avskjediget.På samme tid foregikk det en abudskonkurranse om busstjenester i Oslo vest. I alt seks tilbydere var prekvalifisert til konkurransen. Unibuss ble i kjølvannet av korrupsjonsavsløringene avvist med hjemmel i anskaffelsesforskriften § 20-12. Denne bestemmelsen gir oppdragsgiver adgang til å avvise et tilbud fra en leverandør som «i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje». Ruter vurderte det slik at Unibuss hadde «begått alvorlige forsømmelser mot faglige og bransjeetiske krav av en karakter som er relevant for anskaffelsen av busstjenester Oslo vest». Ruter påpekte også at selskapet er underlagt regelverk om offentlige anskaffelser, og derfor konsekvent må følge regelverket for å sikre likebehandling av tilbyderne. I samråd med ekstern advokat ble det ansett riktig å avvise Unibuss. Avvisningen ble også behandlet av styret i Ruter og tiltrådt 14. november 2011.Anbudet ble til slutt tildelt Nobina Norge 9. januar 2012 dagen før sakens foreløpig siktelse kommer, en av Ruters egne ansatte som jobber direkte med anbudsprosessen. Tildelingen av anbudet ble påklaget av flere av søkerne, men alle er avvist.
== Eierskap ==
Selskapet eies av Oslo kommune (60 prosent) og Viken fylkeskommune (40 prosent), og administrerer og planlegger all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus med unntak av Vys togvirksomhet. Fra politisk hold i Oslo og Akershus er det imidlertid ytret ønske om at lokaltogene i regionen også skal legges inn under selskapet.Ruter har 126 ansatte (per juni 2011). Styreleder er Ragnar Søegaard, mens administrerende direktør er Bernt Reitan Jenssen.
== Endringer ==
Ruter viderefører Oslo Sporveier og Stor-Oslo lokaltrafikks arbeid med implementering av nytt elektronisk billettsystem (NBB, «Nytt billett- og betalingssystem», eller EBIR, «Elektronisk billettering i Ruter») som inkluderer Flexus for periodekort og reisepenger samt Impuls for enkeltreiser, og arbeider for flere og hyppigere avganger, nye direkte linjer og kortere reisetid. Noen endringer ble innført allerede i løpet av 2008, men de største kom først i 2009.Blant endringene som kom allerede i 2008 var at reisende med enkeltbillett fra Akershus kan bruke billetten til overgang i Oslo fra 1. januar 2008. Motsatt kan også reisende med enkeltbillett i Oslo bruke denne til overgang hvis de vil fortsette reisen ut i Akershus. Fra samme dato startet også linje 151 (Rykkinn-bussen), som går via E18 Sjølystveien og Ring 1, å ta med lokalreisende innen Oslo. Andre endringer som innføres gradvis innebærer omprofilering av transportmidler underlagt selskapet (buss, båt, trikk, og T-bane vil alle bære Ruters logo) og en samordnet utforming av stasjoner og holdeplasser i hele regionen (særlig gjennom det såkalte «TID-prosjektet»).
Av 140 nye busser som ble satt i trafikk i Asker og Bærum i 2010 hadde 14 biogass som drivstoff. Fra før dette var det 21 bioetanolbusser i trafikk for Ruter, og det ble i 2010 bestilt fem hydrogenbusser til bruk i Ruters trafikk. Disse fem vil bli satt i drift fra 2012. Blant Ruters miljømål er utfasing av alt fossilt brensel innen 2020. Derfor testes 6 el-busser fra 2017 for å kunne kjøpe 100 el-busser i 2020.Ruter utvidet fra 1. februar 2010 sin reisegaranti, som ble innført av Oslo Sporveier i Oslo i 1994, til å også gjelde reiser i Akershus. I april 2010 satte Ruter i drift et nytt morgenbusstilbud i Oslo. Morgenbussene kjører avganger langs de viktigste kollektivtraséene før det ordinære driftsdøgnet starter. I oktober 2010 satte Ruter i drift et nytt og forbedret nattbusstilbud i Oslo og Akershus. Dette innebar bl.a. innføring av heldøgnsdrift på linjene 31 og 37 alle ukedager. I tillegg ble nattbusslinjenettet i helgene endret slik at det er mer likt dagbusslinjenettet. Busstilbudet på Øvre Romerike ble også lagt om i oktober 2010. De viktigste endringene ble gjennomført for å styrke tilgjengelighet på tvers av det sentrumsrettede tilbudet. Ruter mente det var særlig viktig å gi et bedre lokalt reisetilbud mot Gardermoen. Samtidig ble det gjort tilbudsreduksjoner på linjer med lite kundegrunnlag, og tilbudet mot Oslo ble noe redusert og bedre samordnet med togtilbudet. Tilbudsreduksjonene skapte reaksjoner hos en del av de reisende.
Ruter er også en av de ansvarlige, sammen med sine eiere og NSB, for den nye pris- og sonestrukturen for Oslo og Akershus som ble innført 2. oktober 2011.
== Økonomi ==
Ruters omsetning var i 2008 på 4,478 milliarder kroner. I 2010 steg den totale omsetningen i selskapet til 5,2 milliarder kroner, og av dette utgjorde offentlige tjenestekjøp 45 % mens billettinntektene dekket 55 %. I 2011 var omsetningen i selskapet på 5,595 milliarder kroner. Offentlig tjenestekjøp fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune finansierte i 2011 35,9 % av kollektivtrafikken i regionen. Inklusive driftsdelen av Oslopakke 3 ble 46,1 % av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus finansiert gjennom tilskudd i 2011.En rapport utarbeidet på oppdrag fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune i 2011 konkluderte med at «Det fremgår at Ruter i dag leverer mer kollektivtrafikk for pengene». Dette gjennom bl.a. at:
Passasjerveksten har vært større enn veksten i kommunale tilskudd i perioden etter etableringen av Ruter.
Belegget er høyere enn før etableringen av Ruter, noe som medfører at kapasiteten utnyttes bedre.
Kostnadene per kjørte kilometer har gått ned. Beregninger viser at Ruter måtte ha økt inntektene med 350 millioner for å levere samme tilbud som selskapet gjør per 2011 dersom denne utviklingen ikke hadde skjedd.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ruter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ikke i rute er en episode i den norske drama-komedie serien Uti vår hage. Det er den andre episoden i den andre sesongen. | 198,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lowbret-piercing | 2023-02-04 | Lowbret-piercing | ['Kategori:Labret-piercing', 'Kategori:Stubber 2019-03', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Lowbret-piercing er en labret-piercing, der piercingen er plassert så lavt som absolutt mulig på innsiden av underleppen.
Vertikal lowbret-piercing kommer fra denne piercingen.
Mange finner denne piercingen som forstyrrende i et ansiktsuttrykk.
| Lowbret-piercing er en labret-piercing, der piercingen er plassert så lavt som absolutt mulig på innsiden av underleppen.
Vertikal lowbret-piercing kommer fra denne piercingen.
Mange finner denne piercingen som forstyrrende i et ansiktsuttrykk.
== Eksterne lenker ==
Lowbret-piercing hos Encyclopedia BMEzine | Lowbret-piercing er en labret-piercing, der piercingen er plassert så lavt som absolutt mulig på innsiden av underleppen. | 198,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanessa-Mae | 2023-02-04 | Vanessa-Mae | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske fiolinister', 'Kategori:Britiske musikere', 'Kategori:Deltakere for Thailand under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kinesiske musikere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Singapore', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Thailandske alpinister', 'Kategori:Thailandske musikere'] | Vanessa Mae Vanakorn Nicholson (født 27. oktober 1978 i Singapore), kjent som Vanessa-Mae (kinesisk: 陳美, Chén Měi), er en internasjonalt kjent engelsk musiker innenfor sjangrene pop og klassisk. Hun er kjent for å spille fiolin.
| Vanessa Mae Vanakorn Nicholson (født 27. oktober 1978 i Singapore), kjent som Vanessa-Mae (kinesisk: 陳美, Chén Měi), er en internasjonalt kjent engelsk musiker innenfor sjangrene pop og klassisk. Hun er kjent for å spille fiolin.
== Barndom ==
Vanessa-Mae ble født i Singapore. Hennes far (Varaprong Vanakorn) er fra Thailand og hennes mor (Pamela Tan) er fra Kina. Etter at foreldrene skilte seg, giftet moren seg med briten Graham Nicholson og familien flyttet til England da Vanessa-Mae var fire år. Hun vokste opp i London og har britisk og thailandsk statsborgerskap.
Hun ble født 27. oktober 1978.
== Profesjonelt liv ==
Vanessa-Mae startet å spille piano da hun var tre år gammel og fiolin da hun var fem.
I barndommen var hun særlig kjent i Storbritannia, da hun gjennom hele barndommen opptrådte på fjernsynet (for eksempel i programmet Blue Peter). Hun spilte da mest klassisk musikk i konservativ stil. Ifølge Guinness rekordbok, er hun den yngste soloartisten som har spilt inn både Beethoven og Tchaikovskys fiolinkonserter, noe hun gjorde før hun fylte tretten år. På denne tiden begynte hun også på Francis Holland School i London.
Vanessa-Mae fikk sin internasjonale debut på Schleswig-Holstein Musik Festival i Tyskland i 1988. I 1988 hadde hun også sin debutkonsert på scenen sammen med Philharmonia Orchestra i London.
I ungdomsårene gikk Vanessa-Mae bort fra den tradisjonelle klassiske musikken hun var kjent for, og hun ble kjent for sin prangende stil i musikkvideoer hvor hun hadde på seg stilfulle klær. Hennes første popalbum, The Violin Player, ble gitt ut i 1996. I 1997 deltok hun på Janet Jacksons album The Velvet Rope, hvor hun hadde en fiolinsolo på låten Velvet Rope.
Hun opptrådte som pauseinnslag i Eurovision Song Contest 1998 i Birmingham.
I april 2006 ble Vanessa-Mae rangert som den rikeste unge artisten under 30 i Storbritannia på Sunday Times Rich List 2006.
== Alpinist ==
Vanessa-Mae deltok i storslalåm i OL i Sotsji i 2014, der hun ble sist av de 67 deltakerne som fullførte begge omgangene. Hun ville ikke hatt mulighet til å kvalifisere seg til det britiske OL-laget, og konkurrerte derfor for Thailand. Resultatene hennes i fire renn i Krvavec i Slovenia i januar 2014 var tilsynelatende gode nok til at hun kvalifiserte seg til mesterskapet. I ettertid har FIS utestengt henne i 4 år fra idretten etter at de har funnet bevis for manipulasjon av resultatlistene. Rennlederen og fire andre funksjonærer ble samtidig dømt til henholdsvis to og et års utestengelse fra FIS arrangementer.
== Diskografi ==
=== Album ===
Violin (1990)
Kids' Classics (1991)
Tchaikovsky & Beethoven Violin Concertos (1991/1992)
The Violin Player (13. februar 1995)
The Alternative Record from Vanessa-Mae (1996)
The Classical Album 1 (21. oktober 1996)
China Girl: The Classical Album 2 (august 1997)
Storm (Storbritannia: 27. oktober 1997; USA: 14. juli 1998)
The Original Four Seasons and the Devil's Trill Sonata: The Classical Album 3 (Storbritannia: 9. november 1998; USA: 9. mars 1999)
The Classical Collection: Part 1 (25. september 2000)
Subject to Change (14. mai 2001)
Xpectation (Jazz collaboration with Prince) (2003)
Choreography (18. oktober 2004)
=== Samlealbum ===
The Best of Vanessa-Mae (2002)
The Ultimate Vanessa-Mae (23. desember 2003)
Platinum Collection (19. februar 2007)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Vanessa-Mae – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vanessa-Mae på Internet Movie Database
(en) Vanessa-Mae hos The Movie Database
(en) Vanessa-Mae på Discogs
(en) Vanessa-Mae på MusicBrainz
(en) Vanessa-Mae på Spotify
(en) Vanessa-Mae på Songkick
(en) Vanessa-Mae på Last.fm
(en) Vanessa-Mae på AllMusic
(en) Vanessa-Mae – Olympedia
(en) Vanessa-Mae – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Vanessa-Mae – FIS (alpint)
(en) Vanessa-Mae – ski-db.com
(en) Vanessa-Mae: Saying Power On Strings | Virginia, USA | 198,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oksoniumion | 2023-02-04 | Oksoniumion | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Ioner'] | Oksoniumion er et oksygenkation med tre bindinger. Det enkleste oksoniumionet kalles hydronium med kjemisk formel H3O+, men i henhold til IUPAC nomenklatur skal denne refereres til som oksonium.
| Oksoniumion er et oksygenkation med tre bindinger. Det enkleste oksoniumionet kalles hydronium med kjemisk formel H3O+, men i henhold til IUPAC nomenklatur skal denne refereres til som oksonium.
== Hydronium ==
Hydronium er et trivialnavn for kationet oksonium, med kjemisk formel H3O+. Det dannes ved protolyse av vann, og en syre er vanligvis giveren av protonet.
H+ + H2O
→
{\displaystyle \rightarrow }
H3O+ H3O+ har en trigonal pyramideform, med oksygenatomet som toppunkt. H-O-H bindingen har en vinkel på om lag 107°, og massesenter nær oksygenatomet.
=== pH ===
Et pH-meter måler konsentrasjonen av hydroniumioner i en væske. Skalaen er logaritmisk, og er definert som
pH = –log[H3O+]Rent vann ved 25°C har en pH på 7,00. Dette betyr at konsentrasjonen av hydroniumioner i vannet må være 10-7mol/dm³. Tilstedeværelsen av hydroniumioner i rent vann, kan bare komme fra autoprotolyse.
H2O + H2O ⇌ H3O+(aq) + OH-(aq)I denne reaksjonen opptrer ett vannmolekyl som syre, og det andre opptrer som base.
== Andre oksoniumioner ==
Et oksoniumion som ofte opptrer innen organisk kjemi, dannes ved protonering eller alkylering av en karbonylgruppe, for eksempel R-C=O+-R'.
Andre hydrokarbon oksoniumioner dannes ved protonering eller alkylering av alkoholer eller etere (R-C-O+-R1R2).
== Referanser == | Oksoniumion er et oksygenkation med tre bindinger. Det enkleste oksoniumionet kalles hydronium med kjemisk formel H3O+, men i henhold til IUPAC nomenklatur skal denne refereres til som oksonium. | 198,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B6rentrup | 2023-02-04 | Dörentrup | ['Kategori:52°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Dörentrup er kommune i kretsen Lippe; del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kommunen ligger midt i åslandskapet Lipper Bergland, som grenser i nord til høydedraget Wiehengebirge og i sør mot Teutoburger Wald. Landskapet har betegnelsen Mittelgebirge i det sentrale Tyskland.
Næringsveine er hovedsakelig jordbruk og treforedling.
| Dörentrup er kommune i kretsen Lippe; del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kommunen ligger midt i åslandskapet Lipper Bergland, som grenser i nord til høydedraget Wiehengebirge og i sør mot Teutoburger Wald. Landskapet har betegnelsen Mittelgebirge i det sentrale Tyskland.
Næringsveine er hovedsakelig jordbruk og treforedling.
== Historie ==
Kommunens historie går tilbake til tiden for den germanske folkegruppen Saksere. Tettsteder i regionen ble grunnlagt på den tid og har ending -trup forgjengeren til den skandinavisk formen Torp.
Slottet utenfor tettsted Wendlinghausen ble grunnlagt av bror av Baron von Münchhausen, Hilmar von Münchhausen i 1613.
Tredveårskrigen hadde tatt hardt på Lemgo-regionen ved innkvarteringer og kontribusjoner. Tettstedene kom seg så seint som 1800-årene. Befolkningsveksten etter andre verdenskrig påvirket den videre sosiale og strukturelle utvikling.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Dörentrup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Renessanseslottet Wendlinghausen | Dörentrup er kommune i kretsen Lippe; del av den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Kommunen ligger midt i åslandskapet Lipper Bergland, som grenser i nord til høydedraget Wiehengebirge og i sør mot Teutoburger Wald. | 198,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vertikal_lowbret-piercing | 2023-02-04 | Vertikal lowbret-piercing | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Labret-piercing'] | Vertikal lowbret-piercing er en labret-piercing, der piercingen starter fra innsiden av munnen mellom underleppen og tennene (men ikke bak tennene som i mandible-piercingen) og rett ned, slik at den står ut under haken.
Piercingen er en vertikal versjon av en lowbret-piercing.
| Vertikal lowbret-piercing er en labret-piercing, der piercingen starter fra innsiden av munnen mellom underleppen og tennene (men ikke bak tennene som i mandible-piercingen) og rett ned, slik at den står ut under haken.
Piercingen er en vertikal versjon av en lowbret-piercing.
== Smykket ==
Smykket som brukes her er en rett rett barbell. Men det kan også brukes en krummet barbell mellom 1.5" til 2", avhenger av hva som passer.
== Risikoer ==
Denne piercingen gror vanligvis regelmessig, likevel kan den være svært sår i starten. Erosjoner i tannkjøttet er også en stor risiko og avhengig av plasseringen.
Det kan også forekomme at man lekker veske gjennom piercingen.
== Eksterne lenker ==
Vertikal lowbret-piercing hos Encyclopedia BMEzine | Vertikal lowbret-piercing er en labret-piercing, der piercingen starter fra innsiden av munnen mellom underleppen og tennene (men ikke bak tennene som i mandible-piercingen) og rett ned, slik at den står ut under haken. | 198,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guapor%C3%A9 | 2023-02-04 | Guaporé | ["Kategori:Amazonas' vassdragsområde", 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Bolivia', 'Kategori:Elver i Brasil'] | For den brasilianske kommunen med samme navn, se Guaporé (Rio Grande do Sul).Guaporé (i Brasil: Rio Guaporé, i Bolivia: Río Iténez) er ei grenseelv mellom Brasil og Bolivia. Den er 1530 kilometer lang, med et nedbørfelt på 266 460 km².
Elva har utspring i fjellkjeden Serra dos Parecis i den brasilianske delstaten Mato Grosso, rundt 150 km nordøst for Pontes e Lacerda. Elva renner først mot sør til denne byen, og deretter vestover rundt 120 km, til den løper sammen med Alegre ved Vila Bela da Santíssima Trindade. Herfra renner elva mot nordøst, og etter 180 km danner den grensa mellom Brasil og Bolivia. Den munner ut i elva Mamoré ved Sorpresa, og er dermed en del av Amazonasvassdraget.
De største sideelvene er, fra venstre: Alegre, Verde, Paraguá, Blanco og Machupo, og fra høyre: Guatire, Branco o Cabixi, Corumbiara, Colorado og Massaco. | For den brasilianske kommunen med samme navn, se Guaporé (Rio Grande do Sul).Guaporé (i Brasil: Rio Guaporé, i Bolivia: Río Iténez) er ei grenseelv mellom Brasil og Bolivia. Den er 1530 kilometer lang, med et nedbørfelt på 266 460 km².
Elva har utspring i fjellkjeden Serra dos Parecis i den brasilianske delstaten Mato Grosso, rundt 150 km nordøst for Pontes e Lacerda. Elva renner først mot sør til denne byen, og deretter vestover rundt 120 km, til den løper sammen med Alegre ved Vila Bela da Santíssima Trindade. Herfra renner elva mot nordøst, og etter 180 km danner den grensa mellom Brasil og Bolivia. Den munner ut i elva Mamoré ved Sorpresa, og er dermed en del av Amazonasvassdraget.
De største sideelvene er, fra venstre: Alegre, Verde, Paraguá, Blanco og Machupo, og fra høyre: Guatire, Branco o Cabixi, Corumbiara, Colorado og Massaco. | Guaporé (i Brasil: Rio Guaporé, i Bolivia: Río Iténez) er ei grenseelv mellom Brasil og Bolivia. Den er 1530 kilometer lang, med et nedbørfelt på 266 460 km². | 198,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schussen | 2023-02-04 | Schussen | ['Kategori:47°N', 'Kategori:48°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Schussen er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 59 kilometer. Elven har sitt utspring nord for Bad Schussenried og renner hovedsakelig sørover og gjennom byene Bad Schussenried, Aulendorf, Ravensburg og Weingarten. Elven munner ut i Bodensjøen ved Eriskirch.
| Schussen er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 59 kilometer. Elven har sitt utspring nord for Bad Schussenried og renner hovedsakelig sørover og gjennom byene Bad Schussenried, Aulendorf, Ravensburg og Weingarten. Elven munner ut i Bodensjøen ved Eriskirch.
== Eksterne lenker ==
(en) Schussen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | munning = Bodensjøen | 198,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isispynten | 2023-02-04 | Isispynten | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:79°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Nordaustlandet'] | Isispynten er en øy på østkysten av Nordaustlandet, Svalbard.
Stedet har sitt navn etter en del av elven Themsen ovenfor Iffley Lock som renner gjennom byen Oxford. Navnet blir gitt av briten George Binney og hans ekspedisjon The Oxford University Arctic Expedition som gjorde topografiske observasjoner i området 4. august 1924.
I 2008 ble det avdekket at Isispynten ikke er en del av Nordaustlandet, men en øy.
| Isispynten er en øy på østkysten av Nordaustlandet, Svalbard.
Stedet har sitt navn etter en del av elven Themsen ovenfor Iffley Lock som renner gjennom byen Oxford. Navnet blir gitt av briten George Binney og hans ekspedisjon The Oxford University Arctic Expedition som gjorde topografiske observasjoner i området 4. august 1924.
I 2008 ble det avdekket at Isispynten ikke er en del av Nordaustlandet, men en øy.
== Referanser == | Isispynten er en øy på østkysten av Nordaustlandet, Svalbard. | 198,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Malmberg | 2023-02-04 | Erik Malmberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 9. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Sverige', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Svenske brytere'] | Eric Malmberg (født 15. mars 1897, død 9. mai 1964) var en svensk bryter som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Malmberg ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den tredje letteste vektklassen, lettvekt opp til 66,0 kg, i gresk-romersk stil. Det var sju vektklasser i gresk-romerske stil og konkurransen ble avviklet 4. til 7. august 1932.
Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, kom han på andreplass i bryting gresk-romersk stil fjærvekt bak Voldemar Väli fra Estland.
| Eric Malmberg (født 15. mars 1897, død 9. mai 1964) var en svensk bryter som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Malmberg ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den tredje letteste vektklassen, lettvekt opp til 66,0 kg, i gresk-romersk stil. Det var sju vektklasser i gresk-romerske stil og konkurransen ble avviklet 4. til 7. august 1932.
Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, kom han på andreplass i bryting gresk-romersk stil fjærvekt bak Voldemar Väli fra Estland.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i bryting, lettvekt gresk-romersk stil Sverige
1928 Amsterdam - Sølv i bryting, fjærvekt gresk-romersk stil Sverige
1924 Paris - Bronse i bryting, fjærvekt gresk-romersk stil Sverige
== Eksterne lenker ==
(en) Erik Malmberg – Olympedia
(en) Erik Malmberg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Erik Malmberg – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Erik Malmberg – FILA | Eric Malmberg (født 15. mars 1897, død 9. | 198,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gims%C3%B8y_(kommune) | 2023-02-04 | Gimsøy (kommune) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1964', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1856', 'Kategori:Tidligere kommuner i Nordland', 'Kategori:Vågans historie'] | Gimsøy var en kommune i Lofoten fra 1856 til 1963.
| Gimsøy var en kommune i Lofoten fra 1856 til 1963.
== Historie ==
Kommunen ble skilt ut fra Vågan kommune i 1856, under navnet Gimsøy kommune. Ved opprettelsen hadde Gimsøy kommune 987 innbyggere. 1. januar 1964 ble Gimsøy, Vågan og bykommunen Svolvær slått sammen igjen til nye Vågan kommune. Ved sammenslåingen hadde Gimsøy kommune 1 551 innbyggere.Gimsøy kommune bestod av Gimsøya, Vikerøya, bygdene i Strauman-området og Laukvik. Strauman-området ligger i likhet med Laukvika på Austvågøya og består av bygdene Sundlandsfjorden (nå fraflyttet), Brenna, Gravermarka, Sydal, Rystad, Kleppstad og Lyngvær. På selve Gimsøya finnes bygdene Barstrand og Vinje. Siste ordfører i Gimsøy kommune var Konrad Høydal (Venstre) fra Gravermark.
== Politikk i Gimsøy kommune ==
Listevalget i Gimsøy kommune var mellom apolitiske bygdelister. Etter andre verdenskrig var det hovedsakelig tre lister som stilte, basert på de tre geografiske områdene i kommunen: Gimsøy, Strauman og Laukvik.
=== Det siste kommunestyret i Gimsøy kommune ===
Georg Andreassen, Laukvik for Laukviklista
Roland Barstrand, Gimsøy for Gimsøylista
Harald Dreyer, Jørndalen for Gimsøylista
Fredrik Fredriksen, Gravermark for Straumanlista
Ordfører Konrad Høydal, Gravermark for Straumanlista
Anny Jensen, Gimsøy for Gimsøylista
Magnar Johansen, Sundlandsfjord for Straumanlista
Adolf Mo, Saupstad for Gimsøylista
Karl Ottesen, Gimsøy for Gimsøylista
Johan Sørensen, Rystad for Straumanlista
Asløv Pettersen, Laukvik for Laukviklista
ukjent
== Referanser ==
== Les også ==
Liste over tidligere norske kommuner
Gimsøya
Vågan kommune | Gimsøy var en kommune i Lofoten fra 1856 til 1963. | 198,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bod%C3%B8_Radioskole | 2023-02-04 | Bodø Radioskole | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Maritim utdanning', 'Kategori:Sjøfart i Nordland', 'Kategori:Skoler i Bodø', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1959', 'Kategori:Videregående skoler i Nordland'] | Bodø Radioskole var en skole som først og fremst utdannet telegrafister primært til den norske handelsflåten, men hadde også utdanning i elektrofag. De siste årene hadde skolen 6–7 klasser, derav to klasser – ettårig og toårig kurs – i telegrafistutdanning.
Skolen som var den første radioskole i Nord-Norge ble i 1959 etablert i lokalene til Salten Yrkesskole i Amtmann Hegges vei i Bodø (hvor Bodø videregående skoles avdeling nå ligger), og var på dette tidspunktet underlagt Handels- og skipsfartsdepartementet. Det pedagogiske innholdet ble styrt av Telegrafstyret. Skolen ble ikke integrert i yrkesskolen siden den var underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Den første perioden utdannet skolen ca. 50 elever i året.Fra og med skoleåret 1963–64 og frem til 1984 lå skolen i forretningsbygget Norbygg i Sjøgata 3 og hadde lokalfellesskap med Bodø Maskinistskole. Fra 1. januar 1965 overtok Nordland fylkeskommune som eier av skolen, men Telegrafstyret hadde fremdeles det pedagogiske ansvaret.
Radioskolen ble i 1984 slått sammen med flere andre yrkesskoler som inngikk i den nye Bodin videregående skole på Mørkved. Rektor ved Bodø Radioskole i 20 år, Fritz Leif Jeppesen var med fra planleggingsfasen og ledet også oppbyggingen av avdelingene for elektronikk og nautikk som ble opprettet ved Bodin.
Det siste kullet telegrafister i Bodø ble trolig utdannet skoleåret 1988–89), og den tidligere radioskolen ble fra skoleåret 1984-85 integrert som en del av Bodin videregående skole med videregående kurs II kommunikasjonsteknikk.
| Bodø Radioskole var en skole som først og fremst utdannet telegrafister primært til den norske handelsflåten, men hadde også utdanning i elektrofag. De siste årene hadde skolen 6–7 klasser, derav to klasser – ettårig og toårig kurs – i telegrafistutdanning.
Skolen som var den første radioskole i Nord-Norge ble i 1959 etablert i lokalene til Salten Yrkesskole i Amtmann Hegges vei i Bodø (hvor Bodø videregående skoles avdeling nå ligger), og var på dette tidspunktet underlagt Handels- og skipsfartsdepartementet. Det pedagogiske innholdet ble styrt av Telegrafstyret. Skolen ble ikke integrert i yrkesskolen siden den var underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Den første perioden utdannet skolen ca. 50 elever i året.Fra og med skoleåret 1963–64 og frem til 1984 lå skolen i forretningsbygget Norbygg i Sjøgata 3 og hadde lokalfellesskap med Bodø Maskinistskole. Fra 1. januar 1965 overtok Nordland fylkeskommune som eier av skolen, men Telegrafstyret hadde fremdeles det pedagogiske ansvaret.
Radioskolen ble i 1984 slått sammen med flere andre yrkesskoler som inngikk i den nye Bodin videregående skole på Mørkved. Rektor ved Bodø Radioskole i 20 år, Fritz Leif Jeppesen var med fra planleggingsfasen og ledet også oppbyggingen av avdelingene for elektronikk og nautikk som ble opprettet ved Bodin.
Det siste kullet telegrafister i Bodø ble trolig utdannet skoleåret 1988–89), og den tidligere radioskolen ble fra skoleåret 1984-85 integrert som en del av Bodin videregående skole med videregående kurs II kommunikasjonsteknikk.
== Ledere ==
1959–61: Bestyrer Peter André Hjelmervik
1961–64: Bestyrer Gudmund Solstad
1964–84: Bestyrer/rektor Fritz Leif Jeppesen
== Referanser == | Bodø Radioskole var en skole som først og fremst utdannet telegrafister primært til den norske handelsflåten, men hadde også utdanning i elektrofag. De siste årene hadde skolen 6–7 klasser, derav to klasser – ettårig og toårig kurs – i telegrafistutdanning. | 198,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Pearce | 2023-02-04 | Robert Pearce | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere fra USA', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 15. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 29. februar', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for USA'] | Robert Pearce (født 29. februar 1908, død 15. mars 1996) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Pearce ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
| Robert Pearce (født 29. februar 1908, død 15. mars 1996) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Pearce ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i bryting, bantamvekt fristil
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Pearce – Olympedia
(en) Robert Pearce – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Robert Pearce – FILA | Robert Pearce (født 29. februar 1908, død 15. | 198,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6drelandsvennen | 2023-02-04 | Fædrelandsvennen | ['Kategori:1875 i Norge', 'Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aviser etablert i 1875', 'Kategori:Aviser i Agder', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Fædrelandsvennen', 'Kategori:Kultur i Kristiansand', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Fædrelandsvennen (kalles lokalt også for Fevennen) er en dagsavis som blir utgitt av Polaris Media i Kristiansand i Vest-Agder. Regionavis for Sørlandet. Avisen har 235 ansatte, og papirversjonen har 116 000 lesere hver dag. Ansvarlig redaktør Finn Holmer-Hoven fratrådte 1. oktober 2007 og han ble etterfulgt av Hans-Christian Vadseth. Fra juni 2010 er Eivind Ljøstad sjefredaktør.
Lørdag 16. september 2006 gikk avisen over fra fullformat til tabloid. Avisen ble grunnlagt i 1875.
| Fædrelandsvennen (kalles lokalt også for Fevennen) er en dagsavis som blir utgitt av Polaris Media i Kristiansand i Vest-Agder. Regionavis for Sørlandet. Avisen har 235 ansatte, og papirversjonen har 116 000 lesere hver dag. Ansvarlig redaktør Finn Holmer-Hoven fratrådte 1. oktober 2007 og han ble etterfulgt av Hans-Christian Vadseth. Fra juni 2010 er Eivind Ljøstad sjefredaktør.
Lørdag 16. september 2006 gikk avisen over fra fullformat til tabloid. Avisen ble grunnlagt i 1875.
== Eierinteresser ==
Fædrelandsvennen har direkte eierinteresser i en rekke andre aviser og medier.
Fædrelandsvennen har eierskap i følgende bedrifter:
Aust-Agder Lokal-TV AS (5,8 %)
AS Farsunds Aktieboktrykkeri (86,2 %)
Lindesnes (100 %)
Lindesnes Nærradio A/L (20,8 %)
Radio Kristiansand AS (40 %)
Radio Søgne BA (56 %)
Radio Sør SUS (100 %)
TV Sør (nå FvnTV (100 %))
Søgne og Songdalen Budstikke AS (57,6 %)
Tvedestrand Risør Holding AS (25 %)
== Historie ==
Petrus Emilius Johanssen og Ole Christian Tangen startet avisen Fædrelandsvennen i 1875.
Den 27. februar 1972 ble Fædrelandsvennens avishus på torvet i Kristiansand sprengt i luften og brant ned til grunnen (se Bombeangrepet mot Fædrelandsvennen).
Fædrelandsvennen har siden 1, januar 2020 vært eid av Polaris Media, som overtok avisen fra Schibsted-konsernet.
== Redaktører ==
Finn Holmer-Hoven 1995 - 2007
Hans-Christian Vadseth 2007 - 2010
Eivind Ljøstad 2010 -
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fædrelandsvennens nettutgave, fvn.no
Finn Holmer-Hoven intervjuet i Magasinet | Hans-Christian Vadseth (født 9. januar 1963 i Ålesund) er en norsk mediemann og kommunikasjonsrådgiver. | 198,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tj%C3%B8me_Historielag | 2023-02-04 | Tjøme Historielag | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historielag', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1981', 'Kategori:Tjøme'] | Tjøme Historielag ble stiftet den 23. september 1981. Ved starten var det 22 medlemmer. Frem til 1988 lå medlemstallet på ca. 100, for så å stige til vel 150 i 2003. Utover på 2000-tallet har Tjøme Historielag opplevd en stor medlemsvekst, og har per 2020 om lag 400 medlemmer. Laget har som formål å fremme interessen for, og øke kjennskapen til historie, kulturvern og tradisjoner.
Lagets aktiviteter består blant annet av arrangering møter med foredrag, lokalhistoriske utstillinger, ekskursjoner og kurs, slektsgransking, transkribering av kildemateriale og registrering og publisering av gamle fotografier, utgivelse av årboken Tjúma, medlemsbladet og andre historiske skrifter, vedlikehold og videreutvikling av Øvre Haug gård og å arbeide for vern av kulturminner. Laget er medlem av Landslaget for lokalhistorie (LLH).
Mangeårig styremedlem og leder Bjørn Holt Jacobsen ble i 2009 utnevnt til lagets første æresmedlem.
| Tjøme Historielag ble stiftet den 23. september 1981. Ved starten var det 22 medlemmer. Frem til 1988 lå medlemstallet på ca. 100, for så å stige til vel 150 i 2003. Utover på 2000-tallet har Tjøme Historielag opplevd en stor medlemsvekst, og har per 2020 om lag 400 medlemmer. Laget har som formål å fremme interessen for, og øke kjennskapen til historie, kulturvern og tradisjoner.
Lagets aktiviteter består blant annet av arrangering møter med foredrag, lokalhistoriske utstillinger, ekskursjoner og kurs, slektsgransking, transkribering av kildemateriale og registrering og publisering av gamle fotografier, utgivelse av årboken Tjúma, medlemsbladet og andre historiske skrifter, vedlikehold og videreutvikling av Øvre Haug gård og å arbeide for vern av kulturminner. Laget er medlem av Landslaget for lokalhistorie (LLH).
Mangeårig styremedlem og leder Bjørn Holt Jacobsen ble i 2009 utnevnt til lagets første æresmedlem.
== Museet ==
Skipsreder Ole Larsen Røed reiste på 1800-tallet en bygning som skulle huse kirkeinteriøret fra gamle Tjøme kirke, en kirke fra middelalderen som hadde blitt revet i 1865. Røed-familien skjenket bygningen til Tjøme kommune i 1901. I 2005 var huset i meget slett stand, og historielaget inngikk en avtale med kommunen om å overta og flytte bygget. Historielaget flyttet den fra tomten syd for Tjøme kirke til tunet på gårdsbruket «Victor» på Øvre Haug, der laget fra før disponerte et forsamlingshus.
Bygningen er på ca. 55 m², og planen var å benytte den til lagets utstillinger. Historielaget restaurerte huset gjennom iherdig dugnadsinnsats over flere år. Under ledelse av Gøthe Gøthesen lyktes historielaget i å presentere en permanent utstilling til Tjømes kulturuke i oktober 2010. Museet inneholder per 2020 en fast utstilling av skipsmodeller, maritime gjenstander og bilder fra Tjøme.
== Årboken Tjúma ==
Tjúma er Tjøme Historielags årsskrift. Ifølge bygdebokforfatteren Lorens Berg er «Tjúma» det gammelnorske navnet for Tjøme.
I 2000 utga laget sin første årbok. Frem til 2006 ga laget ut årboken annet hvert år. Initiativtageren til årbokutgivelsene var forfatteren og lokalhistorikeren Gøthe Gøthesen, som også var redaktør for mange av de første utgivelsene. Fra 2006 har årboken blitt utgitt hvert år. I Tjúma finner en lokalhistoriske stoff både fra fjern og nær fortid skrevet både av «glade amatører» og mer drevne skribenter. I årene 2001, 2003 og 2005 har vi hatt bøker med spesielle emner. Bøkene har gitt laget en del inntekter, men det viktigste er å få dokumentert den lokale historien.
== Bokutgivelser ==
Gøthe Gøthesen (2001): Tjøme. Bilder for en nær fortid.
Gerd Brantenberg og Gøthe Gøthesen( red. ) (2003): "Bilder fra Tjøme." Utvalgte malerier og tegninger fra Tjøme.
Kirstine Dybvik (2005): "Barndomsminner fra Tjøme."
Svein Morten Olaussen (red.), Frank Andersen, Geir Sætevik og Bjørn E. Bjørgan (2020): Milorg på øyene
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tjøme Historielags hjemmesider
Digitalbygdebok | Tjøme Historielag ble stiftet den 23. september 1981. | 198,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hermanni_Pihlajam%C3%A4ki | 2023-02-04 | Hermanni Pihlajamäki | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Finske brytere', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Finland', 'Kategori:Personer fra Nurmo'] | Hermanni Pihlajamäki (født 11. november 1903, død 4. juni 1982) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Pihlajamäki ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, kom han på tredjeplass i bryting fristil i vektklassen lettvekt.
| Hermanni Pihlajamäki (født 11. november 1903, død 4. juni 1982) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Pihlajamäki ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, kom han på tredjeplass i bryting fristil i vektklassen lettvekt.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i bryting, fjærvekt fristil Finland
1936 Berlin - Bronse i bryting, lettvekt fristil Finland
== Eksterne lenker ==
(en) Hermanni Pihlajamäki – Olympics.com
(en) Hermanni Pihlajamäki – Olympic.org
(en) Hermanni Pihlajamäki – Olympedia
(en) Hermanni Pihlajamäki – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hermanni Pihlajamäki – FILA | Hermanni Pihlajamäki (født 11. november 1903, død 4. | 198,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Reservistforbund | 2023-02-04 | Norsk Reservistforbund | ['Kategori:1896 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske militærorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1896', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skytterorganisasjoner i Norge'] | Norsk Reservistforbund er en politisk uavhengig organisasjon. Den ble stiftet i 1896 under navnet Vernepligtige Officerers Forening. I 1975 skiftet forbundet navn til Norsk Reserveoffiserers Forbund, og i 2022 skiftet de til dagens navn, men beholdt den gamle forkortelsen NROF. Kong Harald V er foreningens høye beskytter. Det er 57 lokale avdelinger og 7000 medlemmer.
NROFs formål er å støtte Forsvaret og forankre forsvarsviljen gjennom å arrangere virksomhet som vedlikeholder reservens kompetanse og fremmer medlemmenes aktive forhold til Forsvaret.
Forbundet ønsker å støtte Forsvaret gjennom å bidra til at reserven brukes som aktiv ressurs for Forsvaret, og ved å ivareta reservistenes interesser. NROF har gjennom sin lange historie, tilpasset seg endrede forsvarsstrukturer og på den måten forblitt relevant og troverdig. Som organisasjon befinner NROF seg i grensesnittet mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. I tillegg utgjør medlemmene et betydelig potensial (ambassadørfunksjon) for å forankre forsvarsviljen i befolkningen.
| Norsk Reservistforbund er en politisk uavhengig organisasjon. Den ble stiftet i 1896 under navnet Vernepligtige Officerers Forening. I 1975 skiftet forbundet navn til Norsk Reserveoffiserers Forbund, og i 2022 skiftet de til dagens navn, men beholdt den gamle forkortelsen NROF. Kong Harald V er foreningens høye beskytter. Det er 57 lokale avdelinger og 7000 medlemmer.
NROFs formål er å støtte Forsvaret og forankre forsvarsviljen gjennom å arrangere virksomhet som vedlikeholder reservens kompetanse og fremmer medlemmenes aktive forhold til Forsvaret.
Forbundet ønsker å støtte Forsvaret gjennom å bidra til at reserven brukes som aktiv ressurs for Forsvaret, og ved å ivareta reservistenes interesser. NROF har gjennom sin lange historie, tilpasset seg endrede forsvarsstrukturer og på den måten forblitt relevant og troverdig. Som organisasjon befinner NROF seg i grensesnittet mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. I tillegg utgjør medlemmene et betydelig potensial (ambassadørfunksjon) for å forankre forsvarsviljen i befolkningen.
== Generalsekretærer (og daglig leder) (ufullstendig) ==
Erik Gustavson (2019- )
Jørgen Berggrav (2012-2019 )
Jon Rogstad (2001-2011)
== Presidenter (ufullstendig) ==
Jørn Buø (2018- )
Terje Surdal (2016-2018)
Jon Erling Tenvik (2012-2016)
Sigurd Hellstrøm (2006-2012)
Hans J. Røsjorde (2002–2006)
Jan Harald Thørud (1998-2002)
Torgeir Stensrud (1992-1998)
== Se også ==
Liste over skytterorganisasjoner
Dynamisk Sportsskyting Norge
Forsvarets Skyteutvalg
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NROFs offisielle webside
Forsvarets offisielle webside
Heimevernets offisielle webside
Forsvarets medaljer | Norsk Reservistforbund er en politisk uavhengig organisasjon. Den ble stiftet i 1896 under navnet Vernepligtige Officerers Forening. | 198,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Pac%C3%B4me | 2023-02-04 | Charles Pacôme | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 1. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Franske brytere', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra departementet Nord', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Pacôme (født 5. november 1903 i Bergues, død 1. oktober 1978) var en fransk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Pacôme ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den tredje letteste vektklassen, lettvekt opp til 66,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
Fire år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, kom han på andreplass i bryting frisril i lettvekt bak Osvald Käpp fra Estland.
| Charles Pacôme (født 5. november 1903 i Bergues, død 1. oktober 1978) var en fransk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Pacôme ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den tredje letteste vektklassen, lettvekt opp til 66,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
Fire år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, kom han på andreplass i bryting frisril i lettvekt bak Osvald Käpp fra Estland.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i bryting, lettvekt fristil Frankrike
1928 Amsterdam - Sølv i bryting, lettvekt fristil Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Pacôme – Olympics.com
(en) Charles Pacôme – Olympic.org
(en) Charles Pacôme – Olympedia
(en) Charles Pacôme – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Pacôme – FILA | Charles Pacôme (født 5. november 1903 i Bergues, død 1. | 198,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_van_Bebber | 2023-02-04 | Jack van Bebber | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere fra USA', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 13. april', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for USA'] | Jack van Bebber (født 27. juli 1907, død 13. april 1986) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Van Bebber ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant vektklassen, weltervekt opp til 72,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
| Jack van Bebber (født 27. juli 1907, død 13. april 1986) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Van Bebber ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant vektklassen, weltervekt opp til 72,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i bryting, weltervekt fristil USA
== Eksterne lenker ==
(en) Jack van Bebber – Olympedia
(en) Jack van Bebber – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Jack van Bebber (født 27. juli 1907, død 13. | 198,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Mehringer | 2023-02-04 | Peter Mehringer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere fra USA', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 27. august', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Joseph Mehringer (født 15. juli 1910 i Kansas, død 27. august 1987) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Mehringer ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
| Peter Joseph Mehringer (født 15. juli 1910 i Kansas, død 27. august 1987) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Mehringer ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i bryting, lett tungvekt fristil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Mehringer – Olympedia
(en) Peter Mehringer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Peter Mehringer – Kansas Sports Hall of Fame | Peter Joseph Mehringer (født 15. juli 1910 i Kansas, død 27. | 198,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilze_Burkovska_Jacobsen | 2023-02-04 | Ilze Burkovska Jacobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Latviske regissører'] | Ilze Burkovska Jacobsen (født 13. desember 1971) er en latvisk filmregissør og journalist som har vært bosatt i Norge siden 1990. I 2020 mottok hun Vestfold og Telemarks fylkeskulturpris.
| Ilze Burkovska Jacobsen (født 13. desember 1971) er en latvisk filmregissør og journalist som har vært bosatt i Norge siden 1990. I 2020 mottok hun Vestfold og Telemarks fylkeskulturpris.
== Utdannelse og virke ==
Ilze B. Jacobsen har blant annet studert TV-regi ved Høgskolen i Lillehammer. Som filmskaper har hun særlig laget dokumentarer, og dokumentarserier for barn, i samarbeid med ektemannen Trond Jacobsen. Sammen driver de filmproduksjonsselskapet Bivrost Film & TV as i Tønsberg i Vestfold der de har bodd siden 1995.
Ilze B. Jacobsens debutfilm, dokumentaren Klassebildet fra 2001, fikk internasjonal oppmerksomhet og ble vist i flere land. Min mammas gård fra 2008 ble valgt ut til Den internasjonale dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam (IDFA) høsten samme år. Filmen har vært nominert til en rekke festivaler og vunnet prisen for beste dokumentarfilm i Norge (Gullruten - 2010), Latvia (Latvian National Film award - 2009) og Polen (ART of the Document - 2009). Det er en dokumentarfilm om de historiske omveltningene i Latvia, og en personlig skildring av Jacobsens mor Tale Kalna og hennes liv på et latvisk småbruk.
De senere årene har Burkovska Jacobsen laget barnedokumentarserien Sånn er Jeg, og sånn er Det, som består av 20 portretter av barn med ulike funksjonsnedsettelser som selv forteller om sine liv, utfordringer, sorger og gleder. Serien er nominert til en rekke priser og festivaler. Sånn er Jeg... er co-produsert med NRK Super, med finansiering fra BUFdir. Den er laget i samarbeid med regissør Marianne Müller og produsent Trond Jacobsen. Trioen laget også barnedokumentarserien Norge +, som ble første gang sendt på NRK i 2014.
Ilze B. Jacobsens første langfilm er My Favorite War fra 2020. Det er en animert dokumentarfilm om regissørens oppvekst i Sovjetunionen under den kalde krigen. Filmen er en samproduksjon mellom hovedprodusent Bivrost film&tv (Norge) og Ego-Media (Latvia) og bygger på tegninger av Svein Nyhus. My Favorite vant Prix Contrechamp i klassen for langfilm under Annecy International Animated Film Festival 2020.
== Priser og utmerkelser ==
Ilze B. Jacobsen mottok i årene 2011–2013 Statens Arbeidsstipend fra Norsk kulturråd.
I 2020 ble hun tildelt Vestfold og Telemarks fylkeskulturpris. Juryens begrunnelse for tildelingen var at Jacobsen som filmskaper setter «viktige samfunnstemaer på dagsorden i sine filmer og serier» og videre utviser et sosialt engasjement som når et bredt publikum.
== Filmografi (regi på dokumentarfilmer og -serier, utvalg) ==
2001: Klassebildet (The Class Photography) - Regissørens portrett av fem klassekamerater. En historie om Latvia fra 1980 til 2000, NRK.
2004: Arret fra Norge (The Scar from Norway) - Journalistisk dokumentarfilm om en litauer som mistet hånden i en arbeidsulykke, for Dokument 2
2005: Gutta på broen (Boys on the Bridge) - Journalistisk dokumentarilm om de første balterne som meldte seg inn i Fellesforbundet etter en arbeidskonflikt i Norge, for Dokument 2
2006: Barn møter kunst – i Den kulturelle skolesekken (Children Meets Art). Laget for Norsk kulturråd.
2007: Nord & Fram – 5 kvinner fra Sør – dokumentarfilm om fem nordiske karrierekvinner med innvandrerbakgrunn. Laget for Nordisk informasjonskontor Sør-Norge.
2008: SolvangNytt (Solvang Times) – dokumentarfilm for barn om tre venninner som lager en skoleavis på Solvang i Tønsberg.
2008: Min mammas gård (My Mothers Farm) – dokumentarfilm om en kvinnes liv på et småbruk i Latvia. Prisvinnende dokumentarfilm (Gullruten i Norge, Latvian National Film award).
2010: Mothers, Daughters, Dresses - dokumentarfilm om to tenåringsjenter og deres mødre i Norge og Latvia.
2011: Klassebildet - Ti år klokere (The Class Photography - Ten years wiser) - Vi møter igjen klassekameratene fra den første filmen, NRK. Vinner av Dienas Cultural Award 2012.
2010–2020 Sånn er Jeg og sånn er Det - (It's Me, you see) - 4. Sesonger. Portretter av barn med ulike funksjonsnedsettelser som selv forteller om sine liv, utfordringer, sorger og gleder. Serien er nominert til en rekke priser og festivaler. Co-produsert med NRK Super, med finansiering fra BUFDIR Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine..
2013 - My Favorite War - Utviklingsprosjekt for en helaftens animert dokumentarfilm om regissørens oppvekst i Sovjetunionen under den kalde krigen. Co-produksjon mellom hovedprodusent Bivrost film&tv as (Norge), Ego-Media (Latvia). Tegninger av Svein Nyhus.
2020 Ferdigstilling og premiere av My Favorite War.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ilze Burkovska Jacobsen på Internet Movie Database
(en) Bivrost film & TV | Ilze Burkovska Jacobsen (født 13. desember 1971) er en latvisk filmregissør og journalist som har vært bosatt i Norge siden 1990. | 198,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%96d%C3%B6n_Zombori | 2023-02-04 | Ödön Zombori | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Ungarn', 'Kategori:Ungarske brytere'] | Ödön Zombori (født 22. september 1906, død 29. november 1989 i Budapest) var en ungarsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Zombori vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i fristil bak amerikanerten Robert Pearce. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, ble Zombori olympisk mester i bryting fristil i bantamvekt.
| Ödön Zombori (født 22. september 1906, død 29. november 1989 i Budapest) var en ungarsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Zombori vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i fristil bak amerikanerten Robert Pearce. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, ble Zombori olympisk mester i bryting fristil i bantamvekt.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i bryting, bantamvekt fristil
1932 Los Angeles - Sølv i bryting, bantamvekt fristil
== Eksterne lenker ==
(en) Ödön Zombori – Olympedia
(en) Ödön Zombori – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(hu) Ödön Zombori – Ungarns olympiske komité
(en) Ödön Zombori – FILA | Ödön Zombori (født 22. september 1906, død 29. | 198,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Harrison | 2023-02-04 | George Harrison | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Apple Records-artister', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2022-06', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:George Harrison', 'Kategori:Gjesteskuespillere i Simpsons', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (MBE)', 'Kategori:Personer fra Liverpool', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:The Beatles', 'Kategori:Traveling Wilburys'] | George Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. november 2001 i Los Angeles i California i USA) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles.
Harrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev eller sang førstestemmen på et fåtall på hvert eneste album. Blant sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something».
I løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro til en økt interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv.
Harrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den første rock-veldighetskonserten i store dimensjoner, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid.
Han ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965. Som soloartist ble han æret med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.
Harrison bidro også til en del betydningsfulle prosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.
| George Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. november 2001 i Los Angeles i California i USA) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles.
Harrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev eller sang førstestemmen på et fåtall på hvert eneste album. Blant sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something».
I løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro til en økt interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv.
Harrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den første rock-veldighetskonserten i store dimensjoner, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid.
Han ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965. Som soloartist ble han æret med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.
Harrison bidro også til en del betydningsfulle prosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.
== De første årene ==
George Harrison ble født i Liverpool i England. Hans søster Louise har sagt at deres mor skrev i sin dagbok at han ble født ti minutter etter midnatt den 25. februar, men Harrison selv hevdet at han ble født den 24. februar om formiddagen. Hans fulle navn blir noen steder oppgitt til å være George Harold Harrison, men Harrison hadde ikke noe mellomnavn, noe som framgår av hans fødselsattest. Harold var hans fars navn.
Harrisons barndomshjem hadde adresse Arnold Grove 12. Hans første skole var Dovedale Infants, rett ved Penny Lane, men senere begynte han på Liverpool Institute for Boys (som nå er blitt Liverpool Institute for Performing Arts), som ble regnet som en skole for flinke elever. Selv ble han derimot oppfattet som en dårlig elev av sine samtidige, og dessuten som «en som foretrakk å sitte alene i et hjørne». På midten av 1950-tallet ble han kamerat med en annen elev ved Liverpool Institute, Paul McCartney, og i begynnelsen av februar 1958 spilte han sologitar i et lokalt band som opprinnelig kalte seg The Quarry Men, men som til slutt skulle bli The Beatles.
I 1959 jobbet Harrison i en kort periode som elektrikerlærling ved Blacklers Stores i Liverpool. Dette medvirket til at han ble den i gruppen som visste mest om hvordan man kobler opp musikkutstyr. Senere installerte han flerspors innspillingsutstyr i sitt hjem «Kinfauns» i Esher utenfor London, der han produserte demoer (prøveinnspillinger) av låter for seg selv og The Beatles.
== Rolle i The Beatles ==
Harrison spilte solo- og rytmegitar, og hans forbilder var Chuck Berry, Carl Perkins og Chet Atkins. Selv om han var en kreativ sologitarist, var flere av hans mest kjente gitarsoloer innspilt etter nøyaktige instruksjoner av Paul McCartney, som også ved enkelte anledninger forlangte at Harrison skulle spille nøyaktig hva McCartney selv forestilte seg, note for note. Andre av Harrisons soloer ble instruert og modifisert av produsenten George Martin, som også ved en rekke anledninger la ned veto mot Harrisons bidrag til sang og instrumentering. Martin ga flere år senere uttrykk for at han alltid var «for hard (rather beastly) mot George».
I løpet av perioden som blir kalt Beatlemania (fra høsten 1963), ble Harrison av media ofte karakterisert som «den stille Beatle» på grunn av sitt innadvendte vesen og tendens til ikke å ta ordet på pressekonferanser. Han var den i The Beatles som var mest opptatt av gruppens finanser, og som ofte stilte spørsmål om dem til manageren Brian Epstein.
Harrison skrev sin første sang, «Don't Bother Me», i løpet av en dag da han var syk i 1963, som en øvelse for «å se om jeg hadde evnen til å skrive en sang», som han sa. «Don't Bother Me» er innspilt på The Beatles' andre studioalbum, With The Beatles, som kom senere det samme året. Etter dette spilte ikke The Beatles inn flere sanger av Harrison før i 1965 da han bidro med «I Need You» og «You Like Me Too Much» til albumet Help!.
Et vendepunkt i Harrisons karriere kom i løpet av en amerikansk turné i 1965, da vennen David Crosby i gruppen The Byrds introduserte ham for indisk klassisk musikk og innspillingene til sitarspilleren Ravi Shankar. Harrison ble snart fascinert av instrumentet, fordypet seg i indisk musikk og ble selv sentral i populariseringen spesielt av sitaren, og indisk musikk generelt, i Vesten.
Gjennom selv å kjøpe med seg en sitar da The Beatles vendte hjem etter en turné i Asia, kom han til å bli den første vestlige populærmusiker som spilte sitar på en poplåt – John Lennons «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)». Harrison tok kontakt med Shankar og sørget blant annet for at den indiske musikeren fikk lov til å spille på Monterey Pop Festival i juni 1967. Shankar selv var ikke spesielt imponert av Harrisons første forsøk på sitarspill, men de to ble venner, og Harrison fikk sin første formelle musikkundervisning under Shankars ledelse.
Et personlig vendepunkt for Harrison kom under innspillingen av filmen Help! på Bahamas, da en hindu ga hvert av medlemmene i The Beatles en bok om reinkarnasjon. Harrisons interesse for indisk kultur utvidet seg dermed til å omfatte hinduismen. En pilegrimsreise sammen med kona Pattie Boyd til India, der Harrison studerte sitar, møtte flere guruer og besøkte en rekke hellige steder, fylte månedene mellom den siste Beatles-turneen og de første forsøkene på innspillingen av albumet Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band.
Gjennom sin kone Harrison møtte Harrison Maharishi Mahesh Yogi i England. Han introduserte alle Beatles-medlemmene, samt deres koner og kjærester, til transcendental meditasjon. Mens de ble skuffet og desillusjonert med Maharishi etter noen måneder, fortsatte Harrison sin søken etter østlig åndelighet.
Sommeren 1969 produserte han singelen «Hare Krishna Mantra», der han selv spilte sammen med medlemmer av London Radha-Krishna Temple. Singelen havnet høyt på hitlistene i Storbritannia, Europa og Asia. Det samme året møtte han og Beatles-kollega John Lennon A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada, grunnleggeren av International Society for Krishna Consciousness (ISKCON). Etter kort tid omfavnet Harrison tradisjonene i Hare Krishna-bevegelsen, (spesielt japa-yoga, en form for messing med bedekrans. Han forble assosiert med denne bevegelsen resten av sitt liv. Mens han ennå var i live, testamenterte Harrison herskapshuset Letchmore Heath nord for London til ISKCON (som omdøpte stedet til Bhaktivedanta Manor). Dette utløste spekulasjoner om at han ville testamentere store deler av formuen sin til bevegelsen. Mens noen kilder hevder at dette ikke skjedde, finnes det andre som hevder at Harrison etterlot 20 millioner britiske pund til bevegelsen.
=== Friksjoner i The Beatles ===
På slutten av 1960-tallet knyttet Harrison et vennskap med gitaristen Eric Clapton, og sammen skrev de sangen «Badge» som ble utgitt på Creams avskjedsalbum i 1969. Sangen ble senere basis for Harrisons komposisjon på The Beatles' Abbey Road-album, «Here Comes the Sun». Harrison skrev sangen i Claptons hage.
Friksjonen mellom Harrison og McCartney økte merkbart under innspillingen av The Beatles’ dobbeltalbum i 1968, og Harrison truet med å forlate gruppen ved flere anledninger. Mellom 1967 og 1969 uttrykte McCartney flere ganger misnøye med Harrisons gitarspill. Som et resultat av kritikken ble et antall av Beatles’ sanger fra denne perioden spilt inn med enten McCartney eller Lennon som sologitarist. Spenningen mellom Harrison og McCartney kommer til syne i flere scener i Let It Be-dokumentarfilmen. Forholdet mellom dem var så anspent under filmingen at Harrison sluttet i gruppen for en kortere periode.
=== Låtskriveren ===
Harrisons egne sanger ble gradvis møtt med større respekt fra både publikum og de andre i The Beatles. Ved en anledning i 1969 sa Lennon til McCartney at «Georges sanger i år er omtrent like bra som våre». Uansett sa Harrison selv i ettertid at han alltid måtte kjempe for å få de andre til å spille inn hans sanger.
Kjente Harrison-sanger fra Beatles-tiden inkluderer «If I Needed Someone», «I Want to Tell You», den indiskinfluerte «Love You To», den sarkastiske «Taxman» (som senere influerte Cheap Tricks «Taxman, Mr. Thief» og The Jams «Start»), den innovative, men ofte baktalte «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», som hadde en sterk innflytelse på musikken til hans venn Roy Orbison og hvor Clapton spilte gitarsoloen, og «Piggies», som senere kom til å spille en rolle i mordsaken mot Charles Manson, noe McCartneys låt «Helter Skelter» også gjorde.
«Something» og «Here Comes the Sun» (begge fra albumet Abbey Road) er antakelig hans mest kjente Beatles-sanger. «Something» blir ofte betegnet som hans aller beste verk og har blant annet blitt spilt inn av Elvis Presley og Frank Sinatra – sistnevnte beskrev den som «den aller største kjærlighetssangen fra de siste 50 årene». På samme tid ble «Something» også et symbol på Harrisons manglende anerkjennelse som komponist – Frank Sinatra kalte sangen for sin «favorittlåt av Lennon-McCartney»! Harrisons økende produktivitet parret med hans vanskeligheter med å få The Beatles til å spille inn hans sanger, medførte at han hadde en betydelig samling med sanger og komposisjoner da gruppen ble oppløst.
Se også: Liste over Beatles-sanger skrevet av George Harrison
== Som soloartist ==
Etter at The Beatles ble oppløst i 1970 utga George Harrison et antall album som ble kritikerroste, kommersielle suksesser. Det første var trippelalbumet All Things Must Pass som besto av to plater med Harrison-sanger og en tilleggsplate med vokalløse improviserte opptak med en rekke musikere. Albumet var også det aller første trippelalbumet av en enkeltartist i rockehistorien.
Det inkluderte listetoppen «My Sweet Lord», men Harrison ble senere saksøkt for å ha plagiert en The Chiffons-singel fra 1963 ved navn «He's So Fine». Harrison har benektet at det var et bevisst tyveri, men han tapte i retten i 1976. Kjennelsen bygget på at Harrison hadde brukt en «ubevisst plagiat» av Chiffons melodi som basis for sin sang. Krangling over skadeserstatningen trakk inn på 1990-tallet, da manager Allen Klein skiftet side og kjøpte Bright Tunes, som hadde utgitt «He’s So Fine», og deretter fortsatte sakene mot Harrison. Tilsist endte Harrison opp som eier av begge sangene.
=== Veldedighetskonsert for Bangladesh ===
Harrison var sannsynligvis den første rockmusikeren som organiserte en stor veldedighetskonsert i og med The Concert for Bangladesh, som gikk av stabelen den 1. august 1971 og trakk over 40 000 mennesker til to konserter i New Yorks Madison Square Garden i den hensikt å skaffe nødhjelp til ti millioner flyktninger fra krigen i Bangladesh. Ravi Shankar, som selv kom fra Bengal-området, og hadde vært sentral i å gjøre Harrison oppmerksom på den humanitære katastrofen som var i ferd med å utfolde seg, åpnet konserten. Avslutningen var en opptreden av Bob Dylan, som etter en motorsykkelulykke i 1966 knapt spilte offentlig; dette var første gang på to år. Blant andre medvirkende fant man Eric Clapton, Leon Russell, Badfinger, Billy Preston og Harrisons gamle kompis fra The Beatles, Ringo Starr.
Skatteproblemer og omstridte utgifter førte til at mye av pengene fra konsertene ble forsinket, men tross dette genererte konserten og den etterfølgende platen og filmen millioner av dollar til hjelpearbeidet. Plateselskapet Apple Records har i 2005 utgitt en nyprodusert utgave av konsertene på DVD og CD med en god del ikke tidligere utgitt materiale, blant annet en øving av «If Not for You» med Harrison og Dylan. Alle honorarer fra salget går fortsatt til UNICEF.I tillegg til sine egne sanger fra denne tiden skrev eller produserte Harrison en rekke sanger for Ringo Starr («It Don't Come Easy», «Photograph») og spilte også på flere sanger for John Lennon («How Do You Sleep?»), Harry Nilsson («You're Breakin' My Heart»), Badfinger («Day After Day»), Billy Preston («That's The Way God Planned It») og Cheech og Chong («Basketball Jones»).
=== Turnévirksomhet ===
Harrisons neste album var Living in the Material World i 1973. «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» ble en hit, og «Sue Me, Sue You Blues» omhandlet hans erfaringer med jussen, men generelt syntes de fleste at albumets religiøse tone ble litt i meste laget.
I 1974 utga Harrison albumet Dark Horse, og på samme tid begynte en omfattende konsertturné i USA, som ble kritisert for sitt lange åpningsnummer med Ravi Shankar & Friends, for Harrisons hese stemme og for hans stadige religiøse prekener til publikum. Albumet nådde høyt opp på listene i USA, men var en fiasko i Storbritannia, som en følge av kombinasjonen dalende interesse og negativ kritikk. Singelen «Ding Dong, Ding Dong» fikk en viss oppmerksomhet, særlig for sin enkle sangtekst som stort sett besto av tittelen sunget om og om igjen, men den ble en radiofavoritt som ofte spilles i tilknytning til nyttårsfestlighetene.
Ring out the old/Ring in the new
Ring out the old/Ring in the new
Ding-dong, ding-dong/Ding-dong, ding-dong
=== Ekteskap med Olivia Harrison ===
Mens Harrison forberedte sin 1974-turné i Los Angeles, innviet han kontorene til sitt nye plateselskap Dark Horse Records (distribuert av A&M Records) på La Brea Avenue. Her møtte han Olivia Trinidad Arias, som var rekruttert til å arbeide i selskapet sammen med Terry Doran fra Apple og Jack Oliver, som var hentet over fra London for å styre Dark Horse Records. Forholdet mellom Harrison og Arias utviklet seg under tiden mens bandet øvet, og det endte med at Arias slo følge med George på turneen.
Harrisons kone Pattie Boyd hadde forlatt ham til fordel for hans gamle venn Eric Clapton. Harrison skrev en satirisk sang om paret, som ble innspilt uten medmusikere på albumet Dark Horse. Etter at Harrison møtte Olivia og hun ble boende fast hos ham i Friar Park ved Henley-on-Thames i England, ble etterhvert forholdet til Clapton og Boyd bedre.
Etter turneen dro Harrison tilbake til England og pendlet de neste årene mellom hjemmet og Los Angeles, mens Dark Horse utga et lite antall innspillinger med artister som Splinter, Attitudes og Ravi Shankar. Harrison planla også å utgi sine egne plater på Dark Horse når hans kontrakt med EMI utløp.
=== Helseproblemer ===
Stilt overfor mediaspekulasjoner om en mulig gjenforening av The Beatles, var George Harrison den som var minst villig til å kommentere teoriene, og han fortalte pressen i 1974 at selv om han ikke hadde noe imot å jobbe sammen med John Lennon og Ringo Starr, kunne han ikke tenke seg å være i band sammen med Paul McCartney igjen.
Hans siste album for plateselskapet EMI (og Apple Records) var Extra Texture (Read All About It) som hadde omslag i tekstil og inneholdt to singler «You» og «This Guitar (Can’t Keep From Crying)» som ble Apples siste singelutgivelse i 1975.
Etter at Harrison tidlig i 1975 ble løst fra sin amerikanske kontrakt med Capitol Records, sto plateselskapet fritt å benytte både innspillinger fra Beatles-tiden og innspillinger fra solokarrieren på Apple på samme plate. The Best of George Harrison kombinerte musikerens beste Beatles-sanger med en lite utvalg av hans beste soloarbeider. Harrison gjorde klart at han var irritert over utvalget av låter og det faktum at han ikke ble spurt om sine synspunkter. Platen kom ikke inn på listene i Storbritannia.
Personlige og forretningsmessige problemer hopet seg opp for Harrison i løpet av 1976, og da fristen for hans første Dark Horse-album, oppkalt etter hans alder på det tidspunkt – Thirty Three & 1/3 – nærmet seg, led han av hepatitt og maktet ikke å fullføre produksjonen. Etter at A&M truet med å saksøke ham, kjøpte Warner Brothers Records ut Harrisons Dark Horse-kontrakt fra A&M, noe som ga ham tid til å gjenvinne helsen.
Thirty Three & 1/3 ble hans mest suksessrike album fra slutten av 1970-tallet og inneholdt sangene «This Song» (en satire over rettssaken om «My Sweet Lord») og «Crackerbox Palace» (en humoristisk og surrealistisk selvbiografisk tilbakeskuende sang, der tittelen refererte til navnet på komikeren Lord Buckleys tidligere lille hjem i Hollywood i California, som Harrison hadde besøkt, og der ‘Mr. Grief’ i sangen hadde vært Buckleys manager).
Etter Harrison andre giftemål og fødselen til sønnen Dhani Harrison fikk hans neste album (1979) tittelen George Harrison. Det inneholdt sanger som «Blow Away», «Love Comes to Everyone» og «Faster». Den første sangen hadde en elektrisk slidegitar i introduksjonen og ble en populær singel sist på 1970-tallet.
== Filmprodusent (1980-tallet) ==
=== Bokutgivelse ===
I 1980 ble George Harrison den første av Beatles-medlemmene som skrev en selvbiografisk bok; I Me Mine. Tittelen kom fra en Beatles-sang han skrev i 1969. Tidligere informasjonsmedarbeider for The Beatles, Derek Taylor, hjalp til med å skrive boken som opprinnelig kun ble utgitt som en svært kostbar luksusutgave i begrenset opplag. Boken fortalte lite om The Beatles, men fokuserte heller på Harrisons hobbyer som hagearbeid og racerbilkjøring. I tillegg hadde den også tekstene til alle sangene han hadde skrevet med sjeldne fotografier, skisser og egne kommentarer til opprinnelsen.
I kjølvannet av mordet på hans venn og tidligere bandmedlem John Lennon i desember 1980, modifiserte han teksten til en sang han opprinnelig hadde skrevet for Ringo Starr for heller å hylle til Lennon. «All Those Years Ago» fikk betydelig spilletid i radioen og fortsatte å bli et fast innslag i radiokanaler for «klassisk rock». Alle de tre gjenlevende Beatles-medlemmene spilte på sangen, selv om det uttrykkelig var en Harrison-singel. «Teardrops» ble etterfulgt som singel, men var ikke tilsvarende suksessrik.
Begge singlene ble tatt fra albumet Somewhere in England, utgitt i 1981. Albumet var opprinnelig planlagt å bli utgitt på slutten av 1980, men Warner Brothers vraket det og ga Harrison beskjed om å erstatte en del av sangene med nye.
=== Traveling Wilburys ===
Bortsett fra en sang på Porky's Revenge!-soundtracket i 1984, Harrisons versjon av en lite kjent Bob Dylan-sang, «I Don't Want to Do It», utga Harrison ikke noen plater på fem år etter at Gone Troppo i 1982 ble møtt med likegyldighet. Han kom tilbake i 1987 med det svært suksessfulle albumet Cloud Nine, medprodusert av Jeff Lynne fra Electric Light Orchestra Hans versjon av James Rays tidlige 1960-sang «Got My Mind Set on You» ble nummer én i USA og nummer to i Storbritannia. En annen singel, «When We Was Fab», ble også en mindre hit. MTV spilte jevnlig de to videoene. Albumet nådde en åttendeplass.
Harrison tok i løpet av slutten på 1980-årene initiativ til å stifte Traveling Wilburys med Roy Orbison, Jeff Lynne, Bob Dylan og Tom Petty. De mættes i Dylans garasje for raskt å spille inn en ekstrasang for en planlagt europeisk George Harrison-utgivelse. Plateselskapet mente at sangen «Handle with Care» var for god for sin opprinnelige hensikt som en B-side og spurte om det kunne lages et helt album med samme besetning. Ettersom Bob Dylan skulle ut på konsertturné, hadde de kun to uker til å fullføre prosjektet. Albumet ble utgitt i oktober 1988 og musikerne opptrådte med pseudonymer som halvbrødre (de antatte sønnene til den fiktive Charles Truscitt Wilbury sr.). Magasinet Rolling Stone omtalte som Traveling Wilburys Vol. 1 et av de hundre beste album noensinne.
=== Filmproduksjon ===
En av Harrison mest suksessrike satsinger i denne perioden var hans engasjement i hans filmproduksjonsselskap Handmade Films. Siden barndommen hadde The Beatles vært tilhengere av den tøylesløse humoren til The Goons, og Harrison ble ivrig tilhenger av deres arvtagere, Monty Python. Harrison skaffet den finansielle støtten til Python-filmen Profeten Brians liv og historie etter at den opprinnelige støtten, EMI Films, trakk seg fordi filmen kunne bli for kontroversiell. Eric Idle fant på å be Harrison fordi han var den rikeste personen Idle kjente. Harrison hadde en en liten, ukreditert rolle i filmen.Andre filmer som ble produsert av Handmade Films var Mona Lisa, Time Bandits, Shanghai Surprise, Gangsterkrig og Withnail og jeg. Harrison hadde flere cameo-opptredener i disse filmene, inkludert som nattklubbsanger i Shanghai Surprise og som Mr. Papadopolous i Life of Brian. og som reporter i filmen The Rutles, en Beatles-parodi Eric Idle hadde skapt.
I 1989 ble Best of Dark Horse 1976–1989, som besto av senere soloarbeider, utgitt. Dette albumet inkluderte også de tre nye sangene «Poor Little Girl», «Cheer Down», og «Cockamamie Business».
== Senere karriere, sykdom og død ==
Harrison ble rammet av kreft og led under sykdommen gjennom 1990-årene. Han fikk først fjernet en svulst fra strupen og deretter fra lungene.
I løpet av 90-tallets første år kom det et nytt Traveling Wilburys-album, på tross av Roy Orbisons tidlige død. Gruppa hadde tenkt å erstatte ham med Del Shannon, men også han døde i samme tidsrom. Bandet var derfor kvartett da albumet ble innspilt.
Albumet slo ikke like godt an som det første, men klarte likevel å holde seg på salgslistene og inneholdt singlene «She’s My Baby» og «Wilbury Twist».
I 1991 dro George Harrison på sin siste konsertturné. Den fant sted i Japan sammen med Eric Clapton, og var hans første siden USA-turneen i 1974. Resultatet ble albumet Live in Japan. I oktober 1992 opptrådte han med to sanger, («If Not for You» og «Absolutely Sweet Marie») ved den store hyllestkonsert for Bob Dylan i Madison Square Garden i New York City.
I sin siste fjernsynsopptreden, hvor John Fugelsang var intervjuer, deltok Harrison for å promotere Chants of India, som ble utgitt i 1997, et annet samarbeidsprosjekt med Ravi Shankar. Harrison avsluttet programmet med å fremføre «All Things Must Pass».
Han ble utsatt for et attentat 30. desember 1999. En psykotisk tilhenger, Michael Abram, brøt seg inn i Harrisons hjem i Friar Park ved Henley-on-Thames og knivstakk Harrison flerfoldige ganger. Harrison og hans kone Olivia sloss med inntrengeren og klarte å holde ham fast til politiet kom. Den 35-årige Abram lot til å tro at han var besatt av Harrison og hadde «fått i oppdrag av Gud» å drepe musikeren. Han unnslapp straff fordi retten fant at han hadde vært utilregnelig i gjerningsøyeblikket.
I 2001 opptrådte Harrison som gjestemusiker på Electric Light Orchestras album Zoom. Han skrev en ny sang, «Horse to the Water», som skulle bli hans siste innspilling et par uker før han døde, i samarbeid med Jools Holland til hans album Small World, Big Band.
=== Død ===
George Harrison døde i hjemmet til en venn, sikkerhetsspesialist Gavin de Becker, i Los Angeles i California den 29. november 2001 i en alder av 58 år. Dødsårsaken ble oppgitt å være lungekreft som hadde spredd seg til hjernen.
Han ble kremert, og selv om det ble rapportert at hans aske ble spredt over elven Ganges i India ble ingen slik seremoni holdt, og det er ikke kjent hvor asken blir oppbevart.
Etter hans død ga Harrison-familien følgende uttalelse: «Han har forlatt denne verden slik han levde i den: bevisst på Gud, fryktløs overfor døden og i fred, omgitt av sin familie og venner. Han sa ofte: Alt annet kan vente, men søken etter Gud og kjærlighet overfor hverandre kan ikke vente.»
Harrison og Aaliyah Haughton begikk engelsk pophistorie da de skapte det første (og ennå de eneste) paret som fikk listetopper etter sin død med Aaliyahs «More Than a Woman» (utgitt den 7. januar 2002 og toppet listene den 13. januar 2002) og med Harrisons «My Sweet Lord» (gjenutgitt den 14. januar 2002 og toppet listene den 20. januar 2002).
=== Siste album ===
Harrisons siste album, Brainwashed, ble fullført av Dhani Harrison og Jeff Lynne og utgitt den 18. november 2002. En av låtene, «Stuck Inside a Cloud», ble ofte spilt på engelsk radio, og den offisielle singelen «Any Road», utgitt i mai 2003, ble en Top 40-hit.
Den 29. november 2002, årsdagen for George Harrisons død, ble en minnekonsert, Concert for George, arrangert i Royal Albert Hall i London (inntektene gikk til Material World Charitable Foundation). De to gjenlevende Beatles-medlemmene Ringo Starr og Paul McCartney opptrådte, i tillegg til en rekke andre venner.
Harrison ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame som soloartist 15. mars 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.
Fra mars 2005 til februar 2006 ble det holdt en avstemning på George Harrisons nettsted, hvor folk kunne stemme på hver eneste George Harrison-sang, inkludert dem fra The Beatles- og Traveling Wilburys-tiden. Over 3 200 stemmer ble avgitt, og den 25. februar 2006, som ville ha vært Harrisons 63. fødselsdag, ble de 50 beste kunngjort på en nettradio. Sangen «Here Comes the Sun» kom på førsteplass.
== Hollywood Walk of Fame ==
4. april 2009 kunngjorde Hollywood Chamber of Commerce at Harrison 14. april 2009 skulle få tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame, foran Capitol Records Tower. Musikerne og vennene Tom Petty, Jeff Lynne og Paul McCartney var tilstede. Samme dag kunngjorde EMI/Capitol Records at et nytt karrieredekkende album ville bli utgitt senere samme år.
== Familie ==
Harrison giftet seg med Pattie Boyd i 1966. Det hevdes at han skrev sangen «Something» for henne i 1969, men han har selv senere benektet dette og henviste til at han hadde Ray Charles' musikk i tankene. Mot slutten av 1960-tallet ble Eric Clapton forelsket i Boyd. Kort tid etter forlot Boyd sin ektemann og giftet seg senere med Clapton.
Harrison ble i 1978 gift for andre gang med Olivia Trinidad Arias (født 18. mai 1948). Bryllupet fant sted den 2. september i deres hjem, med gitarist og sanger Joe Brown som forlover. De fikk en sønn, Dhani Harrison, født måneden etter.
== Pseudonymer ==
Harrison tok i bruk pseudonymer og dekknavn lenge før han opptrådte med Traveling Wilburys. Noen av dem ble brukt på grunn av kontrakter som forhindret ham i å delta under eget navn i mange samarbeidsprosjekter, selv på hans eget plateselskap. De fleste dekknavna hadde en humoristisk vri, og blant de som ble brukt finner man Arthur Wax, Bette Y El Mysterioso, Carl Harrison, George H., George Harrysong, George O'Hara, George O'Hara-Smith, The George O'Hara-Smith Singers, George Ohnothimagen Harrison, Hari Georgeson, Jai Raj Harisein, L'Angelo Mysterioso, P. Roducer og Son of Harry.
== Plateutgivelser ==
For ei detaljert liste, se George Harrisons plateutgivelser
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) George Harrison – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) George Harrison på Internet Movie Database
(sv) George Harrison i Svensk Filmdatabas
(da) George Harrison på Filmdatabasen
(da) George Harrison på Scope
(fr) George Harrison på Allociné
(en) George Harrison på AllMovie
(en) George Harrison hos Turner Classic Movies
(en) George Harrison hos Rotten Tomatoes
(en) George Harrison hos TV Guide
(en) George Harrison hos The Movie Database
(en) George Harrison på Apple Music
(en) George Harrison på Discogs
(en) George Harrison på Discogs
(en) George Harrison på Discogs
(en) George Harrison på MusicBrainz
(en) George Harrison på SoundCloud
(en) George Harrison på Spotify
(en) George Harrison på Songkick
(en) George Harrison på Last.fm
(en) George Harrison på Genius — sangtekster
George Harrison på Twitter
George Harrison på Facebook
George Harrison på Instagram
George Harrison på YouTube
George Harrison på YouTube
George Harrison på Dailymotion
Den Norske Beatles-klubben | Liste over George Harrison-sanger. | 198,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bohumil_Honz%C3%A1tko | 2023-02-04 | Bohumil Honzátko | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Böhmen under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Deltakere for Böhmen under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Böhmen under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 12. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1936', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Fødsler 30. desember', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1906', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1912', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Okres Praha-východ', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske turnere'] | Bohumil «Boris» Honzátko (født 30. desember 1875 i Brandýs nad Labem-Stará Boleslav nær Praha, død 12. desember 1936) var en turner og friidrettsutøver fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han representerte Ceská AAU.
Han deltok i fire OL i turn og maraton, og ett VM i turn. Under verdensmesterskapet i turn 1907 vant det bøhmiske laget gull i lagkonkurransen, foran Frankrike og Belgia.
I olympisk sammenheng har han ingen medaljer, men deltok i turn under OL i 1906 («Ekstralekene») og 1908. I 1912 deltok han i turn og maraton, og i 1924 kun maraton. Hans beste plassering var en 7.-plass i 5-kamp turn i 1906. Da han deltok i maraton i 1924 var han 48 år gammel.
| Bohumil «Boris» Honzátko (født 30. desember 1875 i Brandýs nad Labem-Stará Boleslav nær Praha, død 12. desember 1936) var en turner og friidrettsutøver fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han representerte Ceská AAU.
Han deltok i fire OL i turn og maraton, og ett VM i turn. Under verdensmesterskapet i turn 1907 vant det bøhmiske laget gull i lagkonkurransen, foran Frankrike og Belgia.
I olympisk sammenheng har han ingen medaljer, men deltok i turn under OL i 1906 («Ekstralekene») og 1908. I 1912 deltok han i turn og maraton, og i 1924 kun maraton. Hans beste plassering var en 7.-plass i 5-kamp turn i 1906. Da han deltok i maraton i 1924 var han 48 år gammel.
== Eksterne lenker ==
(en) Bohumil Honzátko – Olympics.com
(en) Bohumil Honzátko – Olympic.org
(en) Bohumil Honzátko – Olympedia
(en) Bohumil Honzátko – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Bohumil Honzátko – Tsjekkias olympiske komité | }} | 198,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indianapolis_500 | 2023-02-04 | Indianapolis 500 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-løp', 'Kategori:Indianapolis', 'Kategori:Motorsport i USA', 'Kategori:Sport i Indiana', 'Kategori:Sportsarrangementer i USA'] | Indianapolis 500, Indy 500, er en amerikansk motorsportskonkurranse som kjøres på Indianapolis Motor Speedway i Indianapolis i USA. Løpet varer i 200 runder og har en total lengde på 500 engelske mil, noe som tilsvarer 805 km. Konkurransen inngår i IRL-serien.
Konkurransen har gått hvert år siden 1911 med noen unntak grunnet første og andre verdenskrig. Konkurransen har siden starten vært en del av en amerikansk formelbil-serie.
Siden begynnelsen i 1911 til 1955 var Indy 500, en konkurranse i AAA- Det drevne amerikanske mesterskapet for formelbiler, som startet i 1909.
Mellom 1950 og 1960 var Indianapolis 500 også en del av Formel 1, men løpene ble ikke kjørt med Formel 1-biler.
Indy 500 ble organisert av USAC fra 1956 til 1997 og var under flere år en del av det amerikanske mesterskaper før Formel-biler, Gold Crown Series/Championship Series. Mellom 1978 og 1995 var Indy 500 en del konkurranse i den daværende serien CART PPG IndyCar World Series, som senere byttet navn til Champ Car World Series. Indianapolis 500 inngår nå i Indy Racing League, som siden 2003 har blitt kalt IndyCar.
| Indianapolis 500, Indy 500, er en amerikansk motorsportskonkurranse som kjøres på Indianapolis Motor Speedway i Indianapolis i USA. Løpet varer i 200 runder og har en total lengde på 500 engelske mil, noe som tilsvarer 805 km. Konkurransen inngår i IRL-serien.
Konkurransen har gått hvert år siden 1911 med noen unntak grunnet første og andre verdenskrig. Konkurransen har siden starten vært en del av en amerikansk formelbil-serie.
Siden begynnelsen i 1911 til 1955 var Indy 500, en konkurranse i AAA- Det drevne amerikanske mesterskapet for formelbiler, som startet i 1909.
Mellom 1950 og 1960 var Indianapolis 500 også en del av Formel 1, men løpene ble ikke kjørt med Formel 1-biler.
Indy 500 ble organisert av USAC fra 1956 til 1997 og var under flere år en del av det amerikanske mesterskaper før Formel-biler, Gold Crown Series/Championship Series. Mellom 1978 og 1995 var Indy 500 en del konkurranse i den daværende serien CART PPG IndyCar World Series, som senere byttet navn til Champ Car World Series. Indianapolis 500 inngår nå i Indy Racing League, som siden 2003 har blitt kalt IndyCar.
== Vinnere av Indianapolis 500 i IRL ==
== Vinnere av Indianapolis 500 i Formel 1 ==
== Se også ==
Liste over Formel 1-løp.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Indianapolis 500 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Indianapolis 500, Indy 500, er en amerikansk motorsportskonkurranse som kjøres på Indianapolis Motor Speedway i Indianapolis i USA. Løpet varer i 200 runder og har en total lengde på 500 engelske mil, noe som tilsvarer 805 km. | 198,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aatos_Jaskari | 2023-02-04 | Aatos Jaskari | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Brytere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Finland under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 16. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Finske brytere', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Seinäjoki'] | Aatos Jaskari (født 26. april 1904, død 16. mars 1962) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Jaskari vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i fristil bak amerikanerten Robert Pearce og Ödön Zombori. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
| Aatos Jaskari (født 26. april 1904, død 16. mars 1962) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Jaskari vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i fristil bak amerikanerten Robert Pearce og Ödön Zombori. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Bronse i bryting, bantamvekt fristil
== Eksterne lenker ==
(en) Aatos Jaskari – Olympedia
(en) Aatos Jaskari – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aatos Jaskari – FILA | Aatos Jaskari (født 26. april 1904, død 16. | 198,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsarens_kur%C3%A9r_(TV-serie) | 2023-02-04 | Tsarens kurér (TV-serie) | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Eventyrserier', 'Kategori:Franske TV-serier fra 1970-årene', 'Kategori:Franske dramaserier', 'Kategori:Historieserier', 'Kategori:Miniserier', 'Kategori:TV-produksjoner basert på verk av Jules Verne', 'Kategori:TV-produksjoner på TF1', 'Kategori:TV-produksjoner på ZDF', 'Kategori:Tyske TV-serier fra 1970-årene', 'Kategori:Tyske dramaserier'] | Tsarens kurér (orig: Michel Strogoff) er en fransk-tysk dramaserie som gikk på TF1 i 1975. Handlingen er lagt til tsar-tidens Russland der en av tsarens kurer Michel Strogoff må legge ut på en farefull ferd med et viktig budskap til en storhertug. Serien er basert på Jules Vernes roman med samme navn. Hovedrollen spilles av Raimund Harmstorf, mens andre sentrale roller spilles av Lorenza Guerrieri, Valerio Popesco, Pierre Vernier og Vernon Dobtcheff. Serien ble regissert av Jean-Pierre Decourt og omskrevet til TV av Claude Desailly.
Tsarens kurér berører sjangere som historisk drama, eventyr og romantikk. De nasjonale krinkastingsselskapene i Østerrike, Sveits og Belgia var også involvert i produksjonen.
Den ble sendt på NRK i 1979 og i 1993.
| Tsarens kurér (orig: Michel Strogoff) er en fransk-tysk dramaserie som gikk på TF1 i 1975. Handlingen er lagt til tsar-tidens Russland der en av tsarens kurer Michel Strogoff må legge ut på en farefull ferd med et viktig budskap til en storhertug. Serien er basert på Jules Vernes roman med samme navn. Hovedrollen spilles av Raimund Harmstorf, mens andre sentrale roller spilles av Lorenza Guerrieri, Valerio Popesco, Pierre Vernier og Vernon Dobtcheff. Serien ble regissert av Jean-Pierre Decourt og omskrevet til TV av Claude Desailly.
Tsarens kurér berører sjangere som historisk drama, eventyr og romantikk. De nasjonale krinkastingsselskapene i Østerrike, Sveits og Belgia var også involvert i produksjonen.
Den ble sendt på NRK i 1979 og i 1993.
== Handling ==
Året er 1875. Michel Strogoff får i oppdrag av tsar Alexander II å ta seg fram til Sibir for å komme tsarens bror, storhertug Dimitri, til unnsetning. Oppdraget skal utføres i all hemmelighet. Dimitris posisjon trues av et opprør blant tartarene, som vil løsrive seg og danne en selvstendig republikk. Strogoff begir seg av gårde med en eneste formaning: at han for enhver pris skal unngå å avsløre at han er tsarens kurer. Tidlig på reisen møter Michel den unge Nadia på Sibirekspressen. Om bord er også to vestlige journalister – og rebellederen Ivan.
== I rollen ==
Raimund Harmstorf ... Michel Strogoff, Tsarens kurer
Lorenza Guerrieri ... Nadia Fedor
Pierre Vernier ... Jolivet
Vernon Dobtcheff ... Blount
Rada Rassimov ... Sangarre
Valerio Popesco ... Iwan Ogareff
József Madaras ... Feofar Khan
Peter Korbuly ... Taizis
János Kovács ... Tzingos
Tibor Patassy ... General Kissof
Tibor Tánczos ... Tzar
László Csurka ... 1er marchand
Irén Sütö ... Bohémienne
Géza Polgár ... Chef tartaro
Endre Kátay ... Policier
Tibor Kenderesi ... Fedor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tsarens kurér på Internet Movie Database
Åpningsvignett (YouTube) | Tsarens kurér (orig: Michel Strogoff) er en fransk-tysk dramaserie som gikk på TF1 i 1975. Handlingen er lagt til tsar-tidens Russland der en av tsarens kurer Michel Strogoff må legge ut på en farefull ferd med et viktig budskap til en storhertug. | 198,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustavo_Marzi | 2023-02-04 | Gustavo Marzi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 14. november', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fektere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Fektere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Fektere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Italienske fektere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fekting', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia'] | Gustavo Marzi (født 25. november 1908 i Livorno, død 14. november 1966) var en italiensk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Under Sommer-OL 1928 i Amsterdam var han med på det italienske laget som tok sølvmedalje i fekting, sabel.Gaudini ble olympisk mester i fekting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den individuelle konkurransen i florett. Han var også med på de italienske lagene som kom på andreplass i både florett og sabel.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin vant han sin andre olympiske tittel, lagkonkurransen i florett, han vant også to sølvmedaljer, med det italienske sabellaget og sabel individuelt.
| Gustavo Marzi (født 25. november 1908 i Livorno, død 14. november 1966) var en italiensk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Under Sommer-OL 1928 i Amsterdam var han med på det italienske laget som tok sølvmedalje i fekting, sabel.Gaudini ble olympisk mester i fekting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den individuelle konkurransen i florett. Han var også med på de italienske lagene som kom på andreplass i både florett og sabel.
Fire år senere, under OL 1936 i Berlin vant han sin andre olympiske tittel, lagkonkurransen i florett, han vant også to sølvmedaljer, med det italienske sabellaget og sabel individuelt.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i fekting, florett Italia
1936 Berlin - Gull i fekting, florett lag Italia
1936 Berlin - Sølv i fekting, sabel Italia
1928 Amsterdam - Sølv i fekting, sabel lag Italia
1932 Los Angeles - Sølv i fekting, florett lag Italia
1932 Los Angeles - Sølv i fekting, sabel lag Italia
1936 Berlin - Sølv i fekting, sabel lag Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gustavo Marzi – Olympedia
(en) Gustavo Marzi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Gustavo Marzi – Italias olympiske komité | Gustavo Marzi (født 25. november 1908 i Livorno, død 14. | 198,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudsbygd | 2023-02-04 | Rudsbygd | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Lillehammer'] | Rudsbygd er en bygd nord i Lillehammer kommune. Det bor omtrent 600 mennesker på stedet. Rudsbygd var tidligere del av Fåberg kommune, men da Fåberg og Lillehammer ble slått sammen, fulgte også Rudsbygd med. Nabosteder er Follebu, Auggedal, Øyer og Fåberg.
Rudsbygd er delt opp i tre deler: Baklia vest for fylkesvei 255, Midtbygda langs Fv255 og Øverbygda mot øst/nord. Fylkesvei 255 går langs midtbygda og til Vinstra.
Rudsbygd er også kjent for proffsyklisten Edvald Boasson Hagen som har vunnet mange proffsykkelritt, inkludert to etappeseiere i Tour de France 2011.
Den lokale avisen Siste Post kommer ut tre-fire ganger i året. I Rudsbygd ligger Buvollen skole og Buvollen barnehage.
Idrettslaget heter Rudsbygd IL og har ca 230-240 medlemmer. 27. februar 2016 arrangerer Rudsbygd IL det tradisjonsrike Rudsbygdrennet. Rennet er åpent for alle mellom 8 og 16 år og foregår ved Buvollen skole.
Bygda har også et eget nettsted.
| Rudsbygd er en bygd nord i Lillehammer kommune. Det bor omtrent 600 mennesker på stedet. Rudsbygd var tidligere del av Fåberg kommune, men da Fåberg og Lillehammer ble slått sammen, fulgte også Rudsbygd med. Nabosteder er Follebu, Auggedal, Øyer og Fåberg.
Rudsbygd er delt opp i tre deler: Baklia vest for fylkesvei 255, Midtbygda langs Fv255 og Øverbygda mot øst/nord. Fylkesvei 255 går langs midtbygda og til Vinstra.
Rudsbygd er også kjent for proffsyklisten Edvald Boasson Hagen som har vunnet mange proffsykkelritt, inkludert to etappeseiere i Tour de France 2011.
Den lokale avisen Siste Post kommer ut tre-fire ganger i året. I Rudsbygd ligger Buvollen skole og Buvollen barnehage.
Idrettslaget heter Rudsbygd IL og har ca 230-240 medlemmer. 27. februar 2016 arrangerer Rudsbygd IL det tradisjonsrike Rudsbygdrennet. Rennet er åpent for alle mellom 8 og 16 år og foregår ved Buvollen skole.
Bygda har også et eget nettsted.
== Litteratur ==
Vandreboka for Fåberg og Lillehammer (2. utg.). Lillehammer: Fåberg historielag. 1991. s. 172. ISBN 82-90385-11-0.
Inger Bjørnhaug (2000). Lillehammer og Fåbergs historie, bind 3: Dølaby, verdensby. Lillehammer: Thorsrud. ISBN 8278470596.
Fåberg og Lillehammer – gjennom 100 år. Lillehammer: Fåberg og Lillehammer historielag. 1999. ISBN 82-90385-52-8.
Tord Buggeland og Jakob E. Ågotnes, red. (1977). Lillehammer: by og bygd – gate og grend. Lillehammer: De Sandvigske Samlinger. ISBN 8290241011.
== Eksterne lenker ==
(en) Rudsbygd – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kart hos Lillehammer kommune | Rudsbygd er en bygd nord i Lillehammer kommune. Det bor omtrent 600 mennesker på stedet. | 198,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mabelreign | 2023-02-04 | Mabelreign | ['Kategori:17°S', 'Kategori:31°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Forsteder til Harare', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Zimbabwestubber'] | Mabelreign er en forstad i det nordvestlige Harare, hovedstaden i Zimbabwe. Det ligger et antall kjøpesentre i området. Mabelreign postkontro, Mabelreign politikammer, kommunekontorer og en lokal klinikk ligger på Stortford parade på kjøpesenteret Mabelreign shopping centre. Ungdomsskoler i området inkluderer Ellis Robins School og Mabelreign Girls High School. Hallingbury Primary School og Alfred Beit School ligger også i området.
Områder innenfor Mabelreigns grenser omfatter Greencroft, Haig Park, Sunridge, Ashdown Park, Meyrick Park, St. Andrews Park, Haig Park, Sentosa og Cotswold Hills. Mabelreign grenser til forstedene Marlborough, Avondale og Belvedere. | Mabelreign er en forstad i det nordvestlige Harare, hovedstaden i Zimbabwe. Det ligger et antall kjøpesentre i området. Mabelreign postkontro, Mabelreign politikammer, kommunekontorer og en lokal klinikk ligger på Stortford parade på kjøpesenteret Mabelreign shopping centre. Ungdomsskoler i området inkluderer Ellis Robins School og Mabelreign Girls High School. Hallingbury Primary School og Alfred Beit School ligger også i området.
Områder innenfor Mabelreigns grenser omfatter Greencroft, Haig Park, Sunridge, Ashdown Park, Meyrick Park, St. Andrews Park, Haig Park, Sentosa og Cotswold Hills. Mabelreign grenser til forstedene Marlborough, Avondale og Belvedere. | Mabelreign er en forstad i det nordvestlige Harare, hovedstaden i Zimbabwe. Det ligger et antall kjøpesentre i området. | 198,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2._divisjon_fotball_for_menn_2022 | 2023-02-04 | 2. divisjon fotball for menn 2022 | ['Kategori:2. divisjon fotball for herrer', 'Kategori:Fotball i Norge i 2022', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL'] | 2. divisjon fotball for menn 2022 (også kalt PostNord-ligaen 2022) bestod av 28 lag fordelt på to avdelinger. Ligaen startet 9. april 2022 og ble avsluttet 22. oktober 2022.
| 2. divisjon fotball for menn 2022 (også kalt PostNord-ligaen 2022) bestod av 28 lag fordelt på to avdelinger. Ligaen startet 9. april 2022 og ble avsluttet 22. oktober 2022.
== Opp- og nedrykk ==
Opprykk: Moss og HøddNedrykk: Odd 2, Staal Jørpeland, Øygarden, Eidsvold Turn, Asker og Frigg
== Avdelingene ==
=== Avdeling 1 ===
=== Avdeling 2 ===
== Lagene ==
=== Avdeling 1 ===
=== Avdeling 2 ===
== Statistikk ==
=== Tilskuertall ===
=== Målskårere ===
== Referanser == | 2. divisjon fotball for menn 2008, avdeling 3 | 198,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Chamberlin | 2023-02-04 | Harry Chamberlin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 29. september', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 19. mai', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Ryttere fra USA', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Harry D. Chamberlin (født 1887, død 29. september 1944) var en amerikansk rytter som deltok i De olympiske leker i 1932 i Los Angeles.
Chamberlin ble olympisk mester i hestesport under OL i 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på laget var Chamberlain på hesten «Pleasant Smiles», Edwin Argo på «Honolulu Tomboy» og Earl Foster Thomson på «Jenny Camp». I den individuelle konkurransen i feltritt kom han på fjerdeplass.
Chamberlin ble nummer to i sprangridning med hesten «Show Girl».
| Harry D. Chamberlin (født 1887, død 29. september 1944) var en amerikansk rytter som deltok i De olympiske leker i 1932 i Los Angeles.
Chamberlin ble olympisk mester i hestesport under OL i 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på laget var Chamberlain på hesten «Pleasant Smiles», Edwin Argo på «Honolulu Tomboy» og Earl Foster Thomson på «Jenny Camp». I den individuelle konkurransen i feltritt kom han på fjerdeplass.
Chamberlin ble nummer to i sprangridning med hesten «Show Girl».
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i hestesport, feltritt lag
1932 Los Angeles - Sølv i hestesport, sprangridning
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harry Chamberlin – Olympedia
(en) Harry Chamberlin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Harry D. Chamberlin (født 1887, død 29. | 198,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skauen_kristelige_skole | 2023-02-04 | Skauen kristelige skole | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Kristne skoler i Norge', 'Kategori:Lutherske utdanningsinstitusjoner', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Skien'] | Skauen kristelige skole (kalt "Skauen-skolen") er en 10-årig grunnskole i Skien som eies og drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Skolen har ca. 190 elever (2016) som kommer fra hele Grenland og har SFO-tilbud for elever i 1.-4. klasse.
| Skauen kristelige skole (kalt "Skauen-skolen") er en 10-årig grunnskole i Skien som eies og drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Skolen har ca. 190 elever (2016) som kommer fra hele Grenland og har SFO-tilbud for elever i 1.-4. klasse.
== Historie ==
Skauen kristelige skole ble bygget på Ballestadhøyda ca. 3 km fra Skien sentrum i 1977. Etter noen års drift ble elevtilgangen så stor, at bygningsmassen ble for liten.
I forbindelse med skolereformen i 1997, som innebar at elevene skulle starte på skolen når de var 6-år; ble skolen for liten. I 1998 ble skolen derfor utvidet med en ny ungdomsskolefløy og en utvidet gymsal.
I 2016 fikk skolen et ekstra utbygg, ettersom klassene på småskolen blir større og større. Skolen leier dette bygget på en periode over 5 år, av Cramo AS.
== Målsetting ==
Skolens mål er et skolemiljø som kristent fellesskap, preget av omsorg, trygghet og ekte livsglede. Skolen skal legge tilrette for at elevene i møte med Guds ord og et kristent miljø kan vinnes for Kristus, få næring og vekstvilkår for troen og få et evig liv. Bibelen og de lutherske bekjennelsesskrifter er det faste og forpliktene grunnlaget for skoledriften. Skauen kristelige skole er åpen for alle som deler skolens mål for opplæring av barna.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Skauen kristelige skole (kalt "Skauen-skolen") er en 10-årig grunnskole i Skien som eies og drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Skolen har ca. | 198,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ryenberget_skole | 2023-02-04 | Ryenberget skole | ['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Oslo', 'Kategori:Kristne skoler i Norge', 'Kategori:Lutherske utdanningsinstitusjoner', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1986'] | Ryenberget skole er en kristen friskole som eies og drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Skolen er et privat alternativ til den offentlige grunnskolen, og er en barne- og ungdomsskole.
Skolen ble bygd i 1986 og ligger på Ryen i Oslo. Skolen er en fortsettelse av Den lutherske skole som lå i St. Olavs gate 12 fra 1910 til 1986.
Skoleåret 2017/2018 var det 174 aktive elever jevnt fordelt over 10 trinn, 28 lærere av begge kjønn, hvorav 18 som hadde kontaktlærerstilling.
| Ryenberget skole er en kristen friskole som eies og drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Skolen er et privat alternativ til den offentlige grunnskolen, og er en barne- og ungdomsskole.
Skolen ble bygd i 1986 og ligger på Ryen i Oslo. Skolen er en fortsettelse av Den lutherske skole som lå i St. Olavs gate 12 fra 1910 til 1986.
Skoleåret 2017/2018 var det 174 aktive elever jevnt fordelt over 10 trinn, 28 lærere av begge kjønn, hvorav 18 som hadde kontaktlærerstilling.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside | Ryenberget skole er en kristen friskole som eies og drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Skolen er et privat alternativ til den offentlige grunnskolen, og er en barne- og ungdomsskole. | 198,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Holst-S%C3%B8rensen | 2023-02-04 | Niels Holst-Sørensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske mellomdistanseløpere', 'Kategori:Danske mestere i friidrett', 'Kategori:Deltakere for Danmark under EM i friidrett 1946', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Europamestere i friidrett for Danmark', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Fødsler 19. desember', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:IOK-medlemmer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Herning kommune'] | Niels Holst-Sørensen (født 19. desember 1922 i Sønder Felding) er en tidligere dansk friidrettsutøver på internasjonalt plan, generalmajor i flyvåpenet og IOC-medlem.
Holst-Sørensen var aktiv mellomdistanseløper i friidrett. Han begynte å drive friidrett i Herning GF inntil 1943 og byttet til Københavns IF hvor han avsluttet sin friidrettskarriere i 1947. Han var som aktiv sportsutøver 178 cm høy og veide 70 kg.
| Niels Holst-Sørensen (født 19. desember 1922 i Sønder Felding) er en tidligere dansk friidrettsutøver på internasjonalt plan, generalmajor i flyvåpenet og IOC-medlem.
Holst-Sørensen var aktiv mellomdistanseløper i friidrett. Han begynte å drive friidrett i Herning GF inntil 1943 og byttet til Københavns IF hvor han avsluttet sin friidrettskarriere i 1947. Han var som aktiv sportsutøver 178 cm høy og veide 70 kg.
== Friidrettsresultater ==
Verdens beste tid på 400 meter i 1943
Hadde verdens nest raskeste tiden på 800 meter i 1944
Hadde den danske rekord på 400 meter i 27 år
Europamester på 400 meter i 1946
Nummer 2 ved europamesterskapet på 800 meter i 1946
Deltok ved OL i London i 1948, ble nummer ni på 800 meter.
== Karriere ==
Dansk medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC) fra 1977 til 2001. Han ble avløst av Kai Holm.
Utdannet jagerpilot.
Pensjonert fra flyvåpenet som generalmajor.
Har mottatt seks ordener og utmerkelser.
== Personlige Rekorder ==
400 m – 47,6 (1944)
800 m – 1.48,9 (1943)
1 000 m – 2.23,6 (1944)
== Eksterne lenker ==
(en) Niels Holst-Sørensen – Olympics.com
(en) Niels Holst-Sørensen – Olympic.org
(en) Niels Holst-Sørensen – Olympedia
(en) Niels Holst-Sørensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
Niels Holst-Sørensens mesterskaper | }} | 198,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edwin_Argo | 2023-02-04 | Edwin Argo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Ryttere fra USA', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1932'] | Edwin «Ed» Yancey Argo (født 22. september 1895, død 10. mars 1962) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Argo ble olympisk mester i hestesport under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på laget var Harry Chamberlin på hesten «Pleasant Smiles», Argo på «Honolulu Tomboy» og Earl Foster Thomson på «Jenny Camp». I den individuelle konkurransen i feltritt kom Argo og «Honolulu Tomboy» på åttendeplass.
| Edwin «Ed» Yancey Argo (født 22. september 1895, død 10. mars 1962) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Argo ble olympisk mester i hestesport under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på laget var Harry Chamberlin på hesten «Pleasant Smiles», Argo på «Honolulu Tomboy» og Earl Foster Thomson på «Jenny Camp». I den individuelle konkurransen i feltritt kom Argo og «Honolulu Tomboy» på åttendeplass.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i hestesport, feltritt
== Eksterne lenker ==
(en) Edwin Argo – Olympedia
(en) Edwin Argo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edwin Argo – databaseOlympics.com (arkivert) | Edwin «Ed» Yancey Argo (født 22. september 1895, død 10. | 198,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freaky_Styley | 2023-02-04 | Freaky Styley | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1985', 'Kategori:Red Hot Chili Peppers-album'] | Freaky Styley er det andre albumet av Red Hot Chili Peppers. Det ble gitt ut 16. august 1985 på EMI. Med på albumet var også gitarist Hillel Slovak, som tidligere hadde sluttet i bandet. Fire singler ble gitt ut fra albumet: «Jungle Man», «American Ghost Dance», «Catholic School Girls Rule» og «Hollywood (Africa)». Coveret viser bandmedlemmene som hopper foran Michelangelos Giudizio universale.
Albumet ble produsert av George Clinton fra Parliament-Funkadelic, som var en viktig inspirasjonskilde for Red Hot Chili Peppers. Freaky Styley solgte dårlig og nådde ikke albumlista Billboard 200. De fleste profesjonelle anmeldere ignorerte albumet og har gjort det siden. Til tross for dette ser mange fans på det som et klassisk Red Hot Chili Peppers-album og et kroneksempel på 1980-tallets funkrockbevegelse.
I sangen «Yerte the Turtle» siteres flere vers direkte fra Dr. Seuss' dikt med samme navn. I sin selvbiografi Scar Tissue forteller Kiedis at det talte delene av sangen i begynnelsen og gjennom sporet ble fremsagt av George Clintons dopselger. Dopselgeren krevde penger av George Clinton, men da han ikke var i stand til å betale tilbø han ham å få være med på albumet.
| Freaky Styley er det andre albumet av Red Hot Chili Peppers. Det ble gitt ut 16. august 1985 på EMI. Med på albumet var også gitarist Hillel Slovak, som tidligere hadde sluttet i bandet. Fire singler ble gitt ut fra albumet: «Jungle Man», «American Ghost Dance», «Catholic School Girls Rule» og «Hollywood (Africa)». Coveret viser bandmedlemmene som hopper foran Michelangelos Giudizio universale.
Albumet ble produsert av George Clinton fra Parliament-Funkadelic, som var en viktig inspirasjonskilde for Red Hot Chili Peppers. Freaky Styley solgte dårlig og nådde ikke albumlista Billboard 200. De fleste profesjonelle anmeldere ignorerte albumet og har gjort det siden. Til tross for dette ser mange fans på det som et klassisk Red Hot Chili Peppers-album og et kroneksempel på 1980-tallets funkrockbevegelse.
I sangen «Yerte the Turtle» siteres flere vers direkte fra Dr. Seuss' dikt med samme navn. I sin selvbiografi Scar Tissue forteller Kiedis at det talte delene av sangen i begynnelsen og gjennom sporet ble fremsagt av George Clintons dopselger. Dopselgeren krevde penger av George Clinton, men da han ikke var i stand til å betale tilbø han ham å få være med på albumet.
== Sporliste ==
Alle sanger ble skrevet av Flea, Anthony Kiedis, Cliff Martinez og Hillel Slovak, unntatt hvor annet oppgis.
«Jungle Man» – 4:09
«Hollywood (Africa)» (The Meters) – 5:03
«American Ghost Dance» – 3:44
«If You Want Me to Stay» (Stewart) – 4:07
«Nevermind» (Flea, Kiedis, Jack Irons, Slovak) – 2:48
«Freaky Styley» – 3:39
«Blackeyed Blonde» – 2:39
«The Brothers Cup» – 3:27
«Battle Ship» – 1:53
«Lovin' and Touchin'» – 0:36
«Catholic School Girls Rule» (Flea, Kiedis, Martinez) – 1:55
«Sex Rap» (Flea, Kiedis, Irons, Slovak) – 1:54
«Thirty Dirty Birds» – 0:14
«Yertle the Turtle» – 3:38
=== Bonusspor på gjenutgivelsen fra 2003 ===
«Nevermind» (demo) (Flea, Kiedis, Irons, Slovak) – 2:17
«Sex Rap» (demo) (Flea, Kiedis, Irons, Slovak) – 1:37
«Freaky Styley» (originalversjon) – 8:49
«Millionaires Against Hunger» – 3:28
== Bidragsytere ==
Anthony Kiedis – vokal
Hillel Slovak – gitar
Flea – bass
Cliff Martinez – trommer
== Eksterne lenker ==
(en) Freaky Styley på Discogs
(en) Freaky Styley på MusicBrainz
(en) Freaky Styley på Spotify
(en) Freaky Styley på AllMusic | lenke | 198,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skyvefly | 2023-02-04 | Skyvefly | ['Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Luftfartøytyper', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skyvefly', 'Kategori:Språkvask 2021-09'] | Skyvefly er en betegnelse på propelldrevede fly som har propellen montert bak, slik at denne skyver flyet istedenfor å trekke det. Utseendet på skyvefly er karakteristisk, med propellen montert enten på flykroppen eller på baksiden av utvendig monterte motorer, såkalte naceller. Relativt få moderne skyvefly er blitt utviklet, men flytypen var populær i England og Frankrike i begynnelsen av den første verdenskrigen.
De aller fleste propellfly i dag er traktorfly, med propellene montert foran. Aerodynamisk gir dette en bedre utnyttelse av energien enn hos skyvefly, noe som har gjort at traktorflyene har utkonkurrert skyveflyene.
| Skyvefly er en betegnelse på propelldrevede fly som har propellen montert bak, slik at denne skyver flyet istedenfor å trekke det. Utseendet på skyvefly er karakteristisk, med propellen montert enten på flykroppen eller på baksiden av utvendig monterte motorer, såkalte naceller. Relativt få moderne skyvefly er blitt utviklet, men flytypen var populær i England og Frankrike i begynnelsen av den første verdenskrigen.
De aller fleste propellfly i dag er traktorfly, med propellene montert foran. Aerodynamisk gir dette en bedre utnyttelse av energien enn hos skyvefly, noe som har gjort at traktorflyene har utkonkurrert skyveflyene.
== De første skyveflyene ==
Verdens første motordrevne fly som foretok kontrollert flygning, Wright Flyer, var også det aller første skyveflyet, med propellene innstilt slik at flyet ble skjøvet opp i luften ved avgang. Denne metoden hadde allerede vært benyttet av luftpioneerne for kontrollert flygning med motordrevne ballonger, som var forgjengeren for luftskipet i den siste halvdelen av 1800-tallet.
For de ulike flyvere i løpet av de neste årene etter Wright-brødrenes suksessfulle flygning i 1903 som testfløyet en rekke forskjellige flytypene for å eksperimentere seg fram til de rette konfigurasjoner og konstruksjoner for flygning, var skyvepropellene en naturlige fortsettelse. Men allerede ikke lenge etterpå hadde man kommet fram til den konklusjonen om at traktorflyet med propellmotoren montert foran på flyskroget der propellen trekker flyet etter seg, var bedre med høyere hastighet, bedre stabilitet og lettere kontroll for piloten.
Skyveflyets gjennombruddet på en rekke ulike europeiske nasjoner inkludert Norge allikevel kom som et resultat av det etablerte flytekniske miljøet i Frankrike som satt deres preg på flere lands spirende flymiljøer inkludert det norske i tiden fram til den første verdenskrigens utbruddet i 1914. Flyskolene og ingeniørskolene med henblikk på utdannelse for både flygere og mekanikere samt flykonstruktører var allerede etablert og utbygget slik at et stort antall fremtidige flymiljøer derfor har sitt utspring fra det franske flytekniske miljøet som raskt ble det meste utbygget og deretter meste innflytelsesrikt. Brødrene Henri og Maurice Farman som var blant de første flypionerene i Europa, startet fabrikasjon av fly som i tiden etter 1907 var blant de fremste på området i verden forøvrig.
Et slik typisk Farman-fly er en biplan eller en todekker med to fagverkskonstruksjoner kalt «broen» fra vingene som utgjorde halen med styrefinner. Mellom vingene i midten ble skroget, kalt «gondol», plassert med plass for en besetning med doble sett kontroller for både instruktør og elev, deretter motoren med skyvepropellen bakover. Det genialt ved den sparsomme, men gjennomtenkte konstruksjon gjorde Farman-flyene til naturlige skolefly for innføring av flytrening. Derfor var Farman-flyene de meste foretrukkende i diverse flymiljøer verden rundt og av naturlige årsaker er militærflygningens første år i Norge kalt «Farmanalderen». Denne suksessen fulgt ikke bare til en rekke ulike flytyper produsert hos Farman, men også til etterligninger i flere nasjoner som startet med deres egne flyproduksjon for både sivile og militære formål.
== Skyveflyene under den første verdenskrig ==
Ved krigsutbruddet i august 1914 idet alle stormaktene hadde erklært krig mot hverandre, var flere flyvåpener allerede etablert med både skyvefly og traktorfly for militære hensikter som et støtteapparat for de ulike hærene i speiding (oppklaring, rekognosering) og kommunikasjon over lengre avstander. Traktorflyets uovertreffelige egenskaper i forhold til skyveflyene fulgt til en luftmilitær utvikling av det såkalte «enhetsflyet», et toseteres speiderfly og dermed stakket ut vegen for den fremtidige utvikling av nyere flytyper i krigsårene. Men skyveflyets verdi som et rent skolefly var ikke undervurdert, heller ikke at deres konfigurasjon gav fri oversikt fra observatørplassen foran med propellfeltet bakover i skroget. Dermed fortsetter de fleste krigførende partene å bruke skyvefly helt fram til slutten på den store krigen.
Frankrike spesielt skal ha vært særskilt ivrig i bruk av skyvefly med to fabrikker som kan omstilles for masseproduksjon, Voisin og Farman- og det skyldes ikke bare et behov for kvantiteter av fly etter krigsutbruddet. Voisin flyfabrikk hadde kommet fram til en suksessrike oppskrift på et meget pålitelige fly med gondolen i stål som kan tålte juling i større grad enn samtidige fly i sin samtid. Voisin skyveflyene ble selve arbeidshesten i de franske bombeflyskvadronene utover krigsårene med en betydelig bombelast tross sitt skrøpelige utseendet. Det var endog en versjon, Voisin 4, med tung bestykking i form av en 47mm Hotchkiss-kanon primært for angrep på bakkemål.
Mens franskmennene produserte et stort antall skyvefly for speiding, bombeoppdrag og skole- og treningsoppdrag av nyere piloter og besetning, så hadde engelskmennene blitt oppmerksomt på behovet for mer egnede speiderfly med kapasitet for selvforsvar og evne til å bekjempe fiendtlige oppklaring som aggresjon mot egne fly. Stridsflyet måtte få full utnyttelse av deres maskingevær i fartsretning og på et traktorfly vil propellfeltet være i veien for kulene som vil hakket av propellbladene. Det fulgt til en kortvarig generasjon stridsfly som besto av skyvefly i 1915-1917, spesielt i det britiske flyvåpenet Royal Flying Corps tilknyttet den britiske hæren.
Berømte skyvefly som Airco DH.2 så strid på flere kontinenter både mot fiendtlige fly og bakkemål, men de ble hurtig utdatert i slutten av 1916 mot tyskernes nyere stridsfly av type Albatros med deres større hastighet og et synkroniseringsgear som gjorde det mulig å skyte med maskingeværet gjennom propellfeltet uten å skade propellbladene. Deretter overtok traktorflyene, og skyveflyene ble i resten av krigsårene bare brukt til mindre viktige oppdrag med synlig unntak av de franske Voisin bombeflyene for nattbombing som først i 1918 var erstattet av nyere flytyper.
Men prinsippet bak skyvepropellen spesielt for tyngre flykonstruksjoner fortsatte over i flermotors strategiske bombefly som tyskernes beryktede Gotha bombeflyene som bombet flere byer i Storbritannia deriblant London i 1917 og 1918 i ly av det nattlige mørkret. Et typisk Gotha-bombefly aerodynamisk sett skilt ikke seg fra andre flermotors traktorflyene i både konstruksjon og utseende, men har store propellmotorer anbrakt på de nederste bæreplaner av underste vingespennen med skyvepropeller bakover. Denne konfigurasjonen gav bombeflyet bedre ytelser og dermed de nødvendige egenskaper for lengre bombetokter. Fordi et så stort fly trengte mye større motorytelser og dermed ikke trengte så høy hastighet som mulig, var det mulig å ha skyvepropeller montert på en rekke flytyper i Italia, Frankrike og Tyskland samt Storbritannia. Men bare de tyske Gotha-bombeflyene blant annet teknisk sett kan betraktes som et rent skyvefly, de andre hadde både traktor- og skyvemotorer i kombinerte konfigurasjon.
== Etter den første verdenskrigen ==
Etter krigens slutt i november 1918 hadde traktorflyene overtatt de fleste roller av både sivile og militære sort, at skyveflyene hadde blitt skjøvet til siden i den flyteknologiske utviklingen med unntak noen få felter som sjøfly og flybåt. En ren aerodynamiske utformet flybåt med flykroppen som et båtskrog plages ikke av de samme svakheter som enmotors skyvefly, og kan som en biplan ha propellmotoren montert mellom vingene over flykroppen. Denne konfigurasjonen hadde produserte en rekke dynamiske flybåter i løpet av krigsårene, og denne tendensen omkring enmotors flybåter fortsatte fram til den andre verdenskrigen i flere land. Mot slutten overtok også traktorflyene slik at skyveflyene like etter 1945 ikke lenge var sett i større antall, og dermed bare begrenset til et lite antall flytyper som det svenske jagerflyet Saab 21 som var innført i tjeneste for det svenske flyvåpenet i 1945 og senere ombygget til jetdrift.
Men det meste imponerende skyveflyet som noensinne er sett i historien, hadde oppstått som et resultat av den andre verdenskrigens strategiske bombingen som tvunget flykonstruktørene i USA til å planlegge flere prosjekter for nye flytyper med mye større bombelast, større rekkevidde med full last og større flyhøyde. Bare et av disse prosjekter så begrensede masseproduksjon i etterkjølet av avslutningen på krigen- Convair B-36 Peacemaker, som er det største krigsflyet som noensinne er bygget med en vekt på 120,7 tonn med last og seks store radialstempelmotorer montert i vingens bakkant for at propellenes turbulens ikke skulle interferere med vingenes løftekraft. Med en størrelse på 49,4 m i lengde og vingespenn på 70,1 m er «Peacemaker» historiens største skyvefly med propelldrift noensinne, Wright Flyver i 1903 bare er på 340 kg vekt med en lengde på 6,43 m og vingespenn på 12,29 m.
Skyveflyene returnerte på nytt med innføringen av de mikrolette flyene med lav styrbar hastighet, liten startsmasse opptil 300–450 kg og propellmotor i 1970-årene. De allerste minste og letteste mikroflyene i et stort antall ulike versjoner og ulike motorløsninger nesten uten unntak kan teknisk sett betegnes som skyvefly ved å ha propellmotoren montert bakover for skyveeffekten av propelldriften uansett hva slags farkost det skulle være tale om. Fordelene ved skyvemotoren i en slik konfigurasjon er ikke bare ved å ha fri utsikt med propellfeltet flyttet bakover, men også for bedre styringsegenskaper og redusert dragning. Et traktorfly er unødvendige komplisert i forhold til et skyvefly som kan blir mye mindre uten at det påvirket flyegenskapene i negativ virkning. Dermed blir skyvefly populært for de minste versjonene av mikroflyene.
== Skyveflyene ==
=== Skyveflyene 1903-1910 ===
Wright Flyver
Wright Flyver II
Wright Flyver III
Wright Model A
Wright Model B
Wright Model R
Voisin-Farman I
Farman III
AEA June Bug
AEA Silver Dart
Curtiss Golden Flyver
Short No.3
Cody Michelin Cup Biplane
Asteria No. 3
Walden III
Sopwith Bat Boat II
Benoist XIV
=== Skyveflyene 1910-1920 ===
==== Frankrike ====
Farman HF.6
Farman HF.16
Farman HF.20
Farman HF.27
Farman HF.30
Farman MF.7 Longhorn
Farman MF. 11 Shorthorn
Farman F.40
Farman F.43
Voisin Type L
Voisin 3
Voisin 4
Voisin 5
Voisin 7
Voisin 8
Voisin 9
Voisin 10
Donnet-Lévêque Type A
Donnet-Lévêque DD.2
Donnet-Lévêque DD.8
FBA Type A
FBA Type B
FBA Type C
FBA Type H
FBA Type S
==== Storbritannia ====
Airco DH.1
Airco DH.2
Airco DH.3
Royal Aircraft Factory F.E.1
Royal Aircraft Factory F.E.2
Vickers F.B.5 Gunbus
Vickers F.B.12
==== Italia ====
Macchi L.1
Macchi L.2
Macchi M.3
Macchi M.4
Macchi M.5
Macchi M.6
Macchi M.7
Macchi M.8
Macchi M.9
Savoia Pomillo SP.1
Savoia Pomillo SP.2
Savoia Pomillo SP.3
Savoia Pomillo SP.4
SIAI S.8
SIAI S.9
SIAI S.12
==== Tyskland ====
Brandenburg CC
Brandenburg FB 1915
Albatros G.III
Albatros W 5
Ago C I
Ago C II
Ago C III
Friedrichshafen G.III
Gotha G.II
Gotha G.III
Gotha G.IV
Gotha G.V
Rumpler G.I
Rumpler G.II
Rumpler G.III
==== Østerrike-Ungarn ====
Lohner E
Lohner L
Lohner M
Lohner R
=== Skyveflyene 1920-1970 ===
==== Sivile skyvefly ====
Cant 10ter
Lévy-Lepen R
Beriev MP-1
Savoia Marchetti S.59
Savoia Marchetti S.66
SECAN SUC.10 Courlis
Piaggio P.166
==== Konkurransesflyene i Mellomkrigsårene ====
Macchi M.7bis
Supermarine Sea Lion I
Supermarine Sea Lion II
Supermarine Sea Lion III
Savoia S.12bis
Savoia S.13bis
Savoia Marchetti SM.64
SIAI S.17
SIAI S.19
SIAI S.21
==== Militære skyvefly ====
SIAI S.13
SIAI S.16
Savoia-Marchetti SM.62
SCAN 20
Grigorovich M-5
Grigorovich M-24
Beriev MBR-2
Miles M.35 (prototype)
Supermarine Walrus
Saab 21
Convair B-36 Peacemaker
Northrop YB-35 (prototype)
Piaggio P.136-L
=== Skyveflyene 1970- ===
RFB Fantrainer
Piaggio P.180 Avanti
AASI Jetcruzer
Beechcraft Starship
LearAvia Lear Fan (prototype)
==== Mikrolette fly ====
Rutan VariViggen (1972)
Rutan VariEze
Rutan Long-EZ
Cozy MK IV
Freedom Aviation Phoenix
Steve Wright Stagger-Ez
Velocity SE
Velocity XL
Berkut 360
Quad City Challenger
== Litteratur ==
Forsvarets luftflaade 1912-1982, Finn Lillevik, Forsvarsmuseet 1984 ISBN 82-991167-0-8
Alverdens fly i Farver: Krigsfly 1914-1918, Lennart Ege, Politikens Forlag, København 1968
World Encyclopedia of Civil Aircraft, Enzo Angelucci, 1982 ISBN 0-517-54724-4
World Encyclopedia of Military Aircraft, Enzo Angelucci, 1983 ISBN 0-517-41021-4
The Encyclopedia of World Aircraft, David Donald 1997 ISBN 1-85605-375-X | [Rutan Long-EZ] skyvefly. | 198,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinsgrenda | 2023-02-04 | Steinsgrenda | ['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Averøy', 'Kategori:Sider med kart'] | Steinsgrenda er en liten bygd som ligger på innersiden i Averøy kommune. På Steinsgrenda er det en liten Matkroken butikk. Nærmeste byer er Molde og Kristiansund. | Steinsgrenda er en liten bygd som ligger på innersiden i Averøy kommune. På Steinsgrenda er det en liten Matkroken butikk. Nærmeste byer er Molde og Kristiansund. | Steinsgrenda er en liten bygd som ligger på innersiden i Averøy kommune. På Steinsgrenda er det en liten Matkroken butikk. | 198,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europa_Nostra | 2023-02-04 | Europa Nostra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Europeiske organisasjoner', 'Kategori:Kulturminnevern'] | Europa Nostra, som betyr «Vårt Europa», er en europeisk samlingsorganisasjon for frivillige kulturvernorganisasjoner. Europa Nostra ble stiftet i 1963 av en gruppe frivillige kulturvernforeninger, ledet av Italia Nostra, i kontoret til Europarådet i Paris. Europa Nostra har i tillegg til kulturvernorganisasjoner også mange lokale kommuner, byer og personer som medlemmer. Organisasjonens formål er å fremme den arkitektoniske og landskapskulturelle arv, forbedre standarden i by- og landskapsplanlegning og å fremme kvaliteten i kulturhåndverket.
Europa Nostra forsøker å være opinionsdannende. Det skjer gjennom prisutdelinger, seminarer, publikasjoner og artikler, utstillinger, studieturer og vitenskapelige tidsskrifter. En aktivitet, der skaper stor oppmerksomhet er Europa Nostra-prisen, som hvert år deler ut diplomer og i særlige tilfeller medaljer for bevaringsprosjekter til arkitektonisk og kulturelt verdifulle anlegg, bygninger og kulturhistoriske landskaper i Europa.
| Europa Nostra, som betyr «Vårt Europa», er en europeisk samlingsorganisasjon for frivillige kulturvernorganisasjoner. Europa Nostra ble stiftet i 1963 av en gruppe frivillige kulturvernforeninger, ledet av Italia Nostra, i kontoret til Europarådet i Paris. Europa Nostra har i tillegg til kulturvernorganisasjoner også mange lokale kommuner, byer og personer som medlemmer. Organisasjonens formål er å fremme den arkitektoniske og landskapskulturelle arv, forbedre standarden i by- og landskapsplanlegning og å fremme kvaliteten i kulturhåndverket.
Europa Nostra forsøker å være opinionsdannende. Det skjer gjennom prisutdelinger, seminarer, publikasjoner og artikler, utstillinger, studieturer og vitenskapelige tidsskrifter. En aktivitet, der skaper stor oppmerksomhet er Europa Nostra-prisen, som hvert år deler ut diplomer og i særlige tilfeller medaljer for bevaringsprosjekter til arkitektonisk og kulturelt verdifulle anlegg, bygninger og kulturhistoriske landskaper i Europa.
== Den europeiske kulturarvsprisen, Europa Nostra-prisen ==
I 2002 gjorde EU Europa Nostra Awards til hele EU’s kulturarvsutmerkelse, innenfor rammen for Kultur 2000-programmet. Hvert år belønnes innsats innen europeisk kulturvern i følgende kategorier:
1. Bevaring
arkitekturarvenkulturlandskapetkunstsamlingerarkeologiske områder2. Studie
Studie som har som mål å føre til håndfaste resultater for å fremme og bevare områdene nevnt i Kategori 1.
3. Særskilt innsats for bevaring utført av individer eller grupper.
== Norske mottakere av Europa Nostra utmerkelsen ==
Diplom til arkitekt Louis Kloster for bevaringen av De røde sjøhus i Stavanger (1979).
Diplom for restaureringen av Danckert Krohns stiftelse, ledet av arkitektene J. L. Andersen og K. H. Irgens i 1971 (1980).
Diplom til arkitekt Øivind Maurseth for gjenreisningen i 1978-1982 av sjøhusene til Bryggen i Bergen som hadde brent ned i 1955 (1983).
Restaureringsprisen til Drammen rådhus (1987).
Diplom til Farsund rådhus, Husan (1988).
Diplom til arkitekt Øivind Maurseth for rehabiliteringen av Bergens Kreditbank i Bergen (1990).
Medalje til Tyholmen i Arendal (1991).
Medalje for restaureringen av Telemarkskanalen (1994)
Sølvmedalje for restaureringen av Dalen Hotel i Telemark i 1988–1994, ledet av arkitektene Børve og Borchsenius (2000)
Pris til Stiftelsen Kjell Holm for bevaringen av Sandbu i Vågå (2002).
Medalje til Arne Berg og Håkon Christie for deres bidrag i forståelsen for middelalderens trearkitektur i Skandinavia (2004).
Topp-premie (€ 10000) til Lyngheisenteret på Lygra for bevaring av kulturlandskapet i Hordaland (2005).
Diplom for restaureringen av urbygningen (Domus Academica), Universitetet i Oslo (2006). Rehabilitert av NAV v/Ola Natvig og Per Arne Bjørnstad, Berentsen Interiørarkitekter v/Anne Berentsen samt kunstner Søren Ubisch.
Pris til Hovelsrud gård på Helgøya i Hedmark for restaurering (2014).
bevaring av gamle arbeiderboliger for gruvearbeidere i Rørros (2015)
Storfjord i Sundmøre (2017)
Norsk Fyrhistorisk Forening (2017)
Tone Sinding Steinsvik for hennes arbeid knyttet til Blaafarveværket i Buskerud (2018)
Pris til Fortidsminneforeningen for deres arbeid med kulturvern gjennom 175 år (2019)
2022 Pris til Riksantikvaren og NTNU ved professor emerita Eir Grytli for deres internasjonale kurs i trekonservering, som har vært holdt ved Fakultet for arkitektur og design, NTNU, siden 1980-årene.
== Organisasjon ==
Plácido Domingo er president for Europa Nostra, Denis de Kergorlay er executive president. President for Europa Nostra Norge er Thomas Willoch. Willoch er også rådsmedlem i Europa Nostra.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Europa Nostra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Europa Nostra, som betyr «Vårt Europa», er en europeisk samlingsorganisasjon for frivillige kulturvernorganisasjoner. Europa Nostra ble stiftet i 1963 av en gruppe frivillige kulturvernforeninger, ledet av Italia Nostra, i kontoret til Europarådet i Paris. | 198,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Larsen_(kaptein) | 2023-02-04 | Nils Larsen (kaptein) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. september', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske hvalfangere', 'Kategori:Norske kapteiner', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune'] | Nils Larsen (født 19. juni 1900 i Sandar (nå Sandefjord), død 29. september 1976 i Sandefjord) var en norsk kaptein og hvalfanger.
Nils Larsen var førstestyrmann på Den første Norvegia-ekspedisjonen som annekterte Bouvetøya for Norge 1. desember 1927 og Den andre Norvegia-ekspedisjonen som annekterte Peter I Øy 2. februar 1929. Nils Larsen var også kaptein på Den tredje Norvegia-ekspedisjonen og Den fjerde Norvegia-ekspedisjonen. Den fjerde Norvegia-ekspedisjonen foretok en omseiling av hele Antarktika, hvor blant annet kartleggingsarbeidet førte til at Prinsesse Ragnhild Kyst ble oppdaget.
Nils Larsen var første førstestyrmann på den tredje Thorshavn-ekspedisjonen i Antarktis 1933-34 og kaptein på norske hvalkokerier i Sørishavet. I 1946–47 førte han «Brategg» på Brategg-ekspedisjonen til stillehavssektoren av Antarktis.
Han var gift med Aslaug Marie Larsen (f. 1911, d. 2005).
| Nils Larsen (født 19. juni 1900 i Sandar (nå Sandefjord), død 29. september 1976 i Sandefjord) var en norsk kaptein og hvalfanger.
Nils Larsen var førstestyrmann på Den første Norvegia-ekspedisjonen som annekterte Bouvetøya for Norge 1. desember 1927 og Den andre Norvegia-ekspedisjonen som annekterte Peter I Øy 2. februar 1929. Nils Larsen var også kaptein på Den tredje Norvegia-ekspedisjonen og Den fjerde Norvegia-ekspedisjonen. Den fjerde Norvegia-ekspedisjonen foretok en omseiling av hele Antarktika, hvor blant annet kartleggingsarbeidet førte til at Prinsesse Ragnhild Kyst ble oppdaget.
Nils Larsen var første førstestyrmann på den tredje Thorshavn-ekspedisjonen i Antarktis 1933-34 og kaptein på norske hvalkokerier i Sørishavet. I 1946–47 førte han «Brategg» på Brategg-ekspedisjonen til stillehavssektoren av Antarktis.
Han var gift med Aslaug Marie Larsen (f. 1911, d. 2005).
== Utmerkelser ==
Larsen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1931 for sin innsats på Norvegia-ekspedisjonene.
Nils Larsenfjellet i Dronning Maud Land, Mount Nils i Enderby Land og Nils Larsenbreen på Peter I Øy er oppkalt etter ham.
== Eksterne lenker ==
Nils Larsen i Norsk biografisk leksikon | Nils Larsen (født 19. juni 1900 i Sandar (nå Sandefjord), død 29. | 198,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Uplift_Mofo_Party_Plan | 2023-02-04 | The Uplift Mofo Party Plan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1987', 'Kategori:Red Hot Chili Peppers-album'] | The Uplift Mofo Party Plan er det tredje studioalbumet av det amerikanske rockebandet Red Hot Chili Peppers. Albumet ble produsert av Michael Beinhorn og gitt ut i 1987 på EMI America. Albumet er det første og eneste hvor samtlige av de opprinnelige medlemmene bidrar; Anthony Kiedis, Flea, Hillel Slovak og Jack Irons. Året etter utgivelsen, den 25. juni 1988, døde Hillel Slovak av en heroinoverdose, noe som også fikk Jack Irons til å slutte i bandet. The Uplift Mofo Party Plan er det første albumet av Red Hot Chili Peppers som nådde albumlista Billboard 200, med plass nummer 148 som høyeste plassering. Det har siden blitt sertifisert med gull.
| The Uplift Mofo Party Plan er det tredje studioalbumet av det amerikanske rockebandet Red Hot Chili Peppers. Albumet ble produsert av Michael Beinhorn og gitt ut i 1987 på EMI America. Albumet er det første og eneste hvor samtlige av de opprinnelige medlemmene bidrar; Anthony Kiedis, Flea, Hillel Slovak og Jack Irons. Året etter utgivelsen, den 25. juni 1988, døde Hillel Slovak av en heroinoverdose, noe som også fikk Jack Irons til å slutte i bandet. The Uplift Mofo Party Plan er det første albumet av Red Hot Chili Peppers som nådde albumlista Billboard 200, med plass nummer 148 som høyeste plassering. Det har siden blitt sertifisert med gull.
== Sporliste ==
Alle sanger ble skrevet av Flea, Jack Irons, Anthony Kiedis og Hillel Slovak, unntatt hvor annet oppgis.
«Fight Like a Brave» – 3:53
«Funky Crime» – 3:00
«Me & My Friends» – 3:09
«Backwoods» – 3:08
«Skinny Sweaty Man» – 1:16
«Behind the Sun» (Beinhorn, Flea, Irons, Kiedis, Slovak) – 4:40
«Subterranean Homesick Blues» (Bob Dylan) – 2:34
«Special Secret Song Inside» (omdøpt til «Party on Your Pussy» da albumet ble gjenutgitt) – 3:16
«No Chump Love Sucker» – 2:42
«Walkin' on Down the Road» (Flea, Irons, Kiedis, Cliff Martinez, Slovak) – 3:49
«Love Trilogy» – 2:42
«Organic Anti-Beat Box Band» – 4:10
=== Bonusspor på gjenutgivelsen fra 2003 ===
«Behind the Su» (instrumental demo) (Beinhorn, Flea, Irons, Kiedis, Slovak) – 2:55
«Me & My Friends» (instrumental demo) – 1:56
== Bidragsytere ==
Anthony Kiedis – vokal
Hillel Slovak – gitar, vocoder, backup-vokal, sitar (på Behind the Sun)
Flea – bass, backup-vokal
Jack Irons – trommer
Michael Beinhorn – backup-vokal, produsent
Angelo Moore – backup-vokal
John Norwood Fisher – backup-vokal
David Kenoly – backup-vokal
Annie Newman – backup-vokal
Judy Clapp – lydtekniker
== Eksterne lenker ==
(en) The Uplift Mofo Party Plan på Discogs
(en) The Uplift Mofo Party Plan på MusicBrainz
(en) The Uplift Mofo Party Plan på Spotify
(en) The Uplift Mofo Party Plan på AllMusic | lenke | 198,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Vikestad | 2023-02-04 | Robert Vikestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FK Bodø/Glimt', 'Kategori:Fotballspillere for Ranheim Fotball', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert Vikestad (født 15. desember 1983) er en norsk fotballspiller som er spillende trener for 3.-divisjonsklubben Charlottenlund Sportsklubb. Vikestad spilte tidligere ving for Bodø/Glimt, etter at han ble hentet til Glimt fra Ranheim i 2008-sesongen av sin tidligere trener Kåre Ingebrigtsen. Vikestad fikk noen innhopp for Glimt i løpet av sesongen, men spilte mest for Bodø/Glimt 2 og var med å sikre opprykk til andredivisjon for andrelaget. I sesongoppkjøringen 2009 sa Vikestad opp i Glimt på grunn av manglende motivasjon.
| Robert Vikestad (født 15. desember 1983) er en norsk fotballspiller som er spillende trener for 3.-divisjonsklubben Charlottenlund Sportsklubb. Vikestad spilte tidligere ving for Bodø/Glimt, etter at han ble hentet til Glimt fra Ranheim i 2008-sesongen av sin tidligere trener Kåre Ingebrigtsen. Vikestad fikk noen innhopp for Glimt i løpet av sesongen, men spilte mest for Bodø/Glimt 2 og var med å sikre opprykk til andredivisjon for andrelaget. I sesongoppkjøringen 2009 sa Vikestad opp i Glimt på grunn av manglende motivasjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Vikestad – Transfermarkt
(en) Robert Vikestad – WorldFootball.net
(no) Robert Vikestad – Norges Fotballforbund
(en) Robert Vikestad – FBref | Robert Vikestad (født 15. desember 1983) er en norsk fotballspiller som er spillende trener for 3. | 198,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abbey_Road_(album) | 2023-02-04 | Abbey Road (album) | ['Kategori:Apple Records-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1969', 'Kategori:Musikkalbum produsert av George Martin', 'Kategori:The Beatles-plater'] | Abbey Road er det ellevte albumet fra The Beatles, utgitt 26. september 1969 i Storbritannia og 1. oktober 1969 i USA. Dette er bandets siste innspilte album, men nest siste utgivelse. Albumet ble produsert og orkestrert av George Martin for Apple Records. Let It Be ble utgitt i 1970, men ble hovedsakelig innspilt under Get Back-innspillingene i forkant av Abbey Road.
Musikken på Abbey Road består av låter fra forskjellige musikksjangere, som pop, rock, blues og progressiv rock. Albumets side to inneholder blant annet den 16 minutter lange «Abbey Road-medleyen», der korte og uferdige sanger tilsammen danner et sammenhengende stykke. Innspillingene til The Beatles (The White Album) og Get Back/Let It Be hadde vært preget av krangling og uenigheter innad i bandet. Til tross for at det fremdeles var enkelte uenigheter, ble albumet innspilt med en mer vennlig atmosfære. Bandet ble samlet for å lage et album på «godt gammeldags vis», noe George Martin også satte som betingelse for at han skulle delta som produsent.
Albumet blir ofte nevnt som en av tidenes beste utgivelser innen rock, og i ettertid nevnes det ofte som The Beatles' beste utgivelse. I 1997 ble Abbey Road kåret til å være tidenes 12. beste album i en «Musikk gjennom et millennium»-avstemning utført av HMV, Channel 4, The Guardian og Classic FM. Albumet fikk også tolvteplass i en tilsvarende avstemning av leserne av Q Magazine i 1998. I november 2003 ble albumet kåret til å være tidenes 13. beste rockealbum i en avstemning av kritikere, journalister og andre i musikkbransjen i musikkmagasinet Rolling Stone. I 2003 kåret TV-stasjonen VH1 albumet til det 8. beste noensinne. Musikkmagasinet Rolling Stone har per 2013 plassert albumet på 14.-plass på sin liste over tidenes 500 beste album. Albumet ble i 2006 anmeldt og karakterisert som en klassiker av den norske musikkavisen Panorama.
| Abbey Road er det ellevte albumet fra The Beatles, utgitt 26. september 1969 i Storbritannia og 1. oktober 1969 i USA. Dette er bandets siste innspilte album, men nest siste utgivelse. Albumet ble produsert og orkestrert av George Martin for Apple Records. Let It Be ble utgitt i 1970, men ble hovedsakelig innspilt under Get Back-innspillingene i forkant av Abbey Road.
Musikken på Abbey Road består av låter fra forskjellige musikksjangere, som pop, rock, blues og progressiv rock. Albumets side to inneholder blant annet den 16 minutter lange «Abbey Road-medleyen», der korte og uferdige sanger tilsammen danner et sammenhengende stykke. Innspillingene til The Beatles (The White Album) og Get Back/Let It Be hadde vært preget av krangling og uenigheter innad i bandet. Til tross for at det fremdeles var enkelte uenigheter, ble albumet innspilt med en mer vennlig atmosfære. Bandet ble samlet for å lage et album på «godt gammeldags vis», noe George Martin også satte som betingelse for at han skulle delta som produsent.
Albumet blir ofte nevnt som en av tidenes beste utgivelser innen rock, og i ettertid nevnes det ofte som The Beatles' beste utgivelse. I 1997 ble Abbey Road kåret til å være tidenes 12. beste album i en «Musikk gjennom et millennium»-avstemning utført av HMV, Channel 4, The Guardian og Classic FM. Albumet fikk også tolvteplass i en tilsvarende avstemning av leserne av Q Magazine i 1998. I november 2003 ble albumet kåret til å være tidenes 13. beste rockealbum i en avstemning av kritikere, journalister og andre i musikkbransjen i musikkmagasinet Rolling Stone. I 2003 kåret TV-stasjonen VH1 albumet til det 8. beste noensinne. Musikkmagasinet Rolling Stone har per 2013 plassert albumet på 14.-plass på sin liste over tidenes 500 beste album. Albumet ble i 2006 anmeldt og karakterisert som en klassiker av den norske musikkavisen Panorama.
== Bakgrunn ==
=== Innspilling ===
Etter de bortimot katastrofale innspillingene for det utsatte Get Back-albumet, som senere ble utgitt med tittelen Let It Be, foreslo Paul McCartney overfor produsenten George Martin at The Beatles burde komme sammen og lage et album «akkurat som i gamle dager... akkurat som de pleide å gjøre», fri for alle de konflikter som startet under innspillingsøkten for dobbeltalbumet The Beatles, ofte referert til som «The White Album» (Det hvite albumet). Martin sa seg enig om bandet ville oppføre seg «på den måten de pleide å være», og det endelige resultat ble Abbey Road, oppkalt etter gaten der innspillingstudioet Abbey Road Studios ligger i.
Platens to sider er svært ulike i sitt vesen ettersom både Paul McCartney og John Lennon hadde sine ulike meninger om musikkuttrykket: for å tilfredsstille Lennon er det en samling med enkeltsanger på side en, mens side to, for å tilfredsstille McCartney, er en lang medley bestående av korte og ikke fullt så korte komposisjoner som sklir over i hverandre. Abbey Road gir også gode eksempler på at George Harrisons rolle som låtskriver ble anerkjent av Lennon og McCartney. Harrisons «Here Comes the Sun» og «Something» regnes som av hans beste bidrag til bandet, sistnevnte låt ble også utgitt som singel. «Here Comes the Sun» ble basert på en tidligere komposisjon som Harrison og Eric Clapton skrev for bandet Cream, «Badge», hvor sangens versovergang («bridge») ble videreutviklet.
Andre høydepunkter er Lennons rock-hymne «Come Together»; McCartneys «Oh! Darling», innspilt om morgenen hvor stemmen var på sitt mest rustne og hvor skrikingen hans nesten fikk ham til å miste den; McCartneys «Maxwell's Silver Hammer», som handlet om en morder med en hammer; Lennons blytunge rocker «I Want You (She's So Heavy)»; og dessuten bidro Ringo Starr med «Octopus's Garden».
==== Abbey Road-medleyen ====
Abbey Roads klimaks er den 16 minutter lange medleyen som består av flere korte sanger, både ferdige og mindre endelige, slått sammen og samkjørt av McCartney. De fleste sangene var skrevet og opprinnelig innspilt i demoform i løpet av innspilingsøktene til The Beatles (White Album) og Let It Be.
McCartneys «You Never Give Me Your Money», løst basert på The Beatles' finansielle problemer med Apple Records, leder inn i en lengre suite, fulgt av tre komposisjoner av Lennon: «Sun King» (som sammen med «Because» fra tidligere på albumet framviser de overdubbete vokalharmoniene til Lennon, McCartney og Harrison); «Mean Mr. Mustard», som ble skrevet på The Beatles' reise til India; og «Polythene Pam».
Deretter fulgte fire sanger av McCartney: «She Came in Through the Bathroom Window», skrevet etter at ivrig tilhenger tok seg inn i leiligheten til McCartney bokstavelig talt gjennom vinduet på badet; «Golden Slumbers», basert på Thomas Dekkers dikt til skuespillet «Patient Grissel», førstegang utgitt i 1603, og som McCartney satte musikk til; «Carry That Weight», en av få sanger som har sangharmonier med samtlige fire medlemmer. Helt til slutt fulgte medleyens klimaks med «The End». Den hadde Ringo Starrs første og eneste trommesolo som er innspilt, og i tillegg skarpe, alternerende gitarsoloer fra Lennon, McCartney og Harrison. En alternativ versjon av sangen finnes på albumet Anthology 3 hvor Harrisons gitarsolo er spilt opp mot Starrs trommesolo.
Den korte sangen «Her Majesty», som dukker opp helt til slutt etter omtrent 20 sekunders pause, var opprinnelig ment som en del av medleyen. McCartney fjernet sangen da han mente at den ikke passet inn i medleyens struktur. Assisterende lydtekniker John Curlander hadde fått strenge instruksjoner om å aldri kaste noe som The Beatles hadde spilt inn, og plasserte derfor sangen etter medleyen. «Her Majesty» var opprinnelig ment å komme rett etter «Mean Mr. Mustard», og derfor høres den siste noten av «Mean Mr. Mustard» i begynnelsen. The Beatles likte disse tilfeldige effektene og lot de forbli på albumet. På noen versjoner av albumdesignet er ikke «Her Majesty» listet, men den er vist på plateetikettens liste. Denne sangen er derfor muligens det første «skjulte spor» på et musikkalbum.
== Plateomslaget ==
Plateomslaget viser de fire medlemmene i The Beatles som krysser fotgjengerovergangen utenfor EMI Studios. Det ble ikke referert til hverken bandet eller albumets navn på omslagets forside. På omslagets bakside finnes opplysninger om band og albumtittel samt sporliste. Bandets navn skrives forøvrig uten The, altså bare Beatles.
«På et tidspunkt var albumet ment å bli kalt Everest etter det sigarettmerket som jeg pleide å røyke», minnes Geoff Emerick. Ideen inkluderte et bilde av The Beatles i Himalaya, men på den tiden da gruppen skulle ta bildet, 8. august 1969, hadde de ikke tid til å reise til Asia. Ringo Starr som også var lite lysten på en lang utenlandsreise, kom med forslaget om «hvorfor ikke bare gå ut i gaten og ta et bilde og kalle albumet Abbey Road». Dermed gikk de rett utenfor studioet og tok bildet mens de krysser gaten på fotgjengerovergangen. Deretter fikk albumet rett og slett navn etter gaten; Abbey Road. Omslagsbildet har siden blitt et av de mest berømte i historien og det mest imiterte.
Mannen som står på fortauet i bakgrunnen er Paul Cole, en amerikansk turist som var uoppmerksom på at han ble fotografert inntil han så omslagsbildet måneder senere. Omslaget skal tilsynelatende også innholde «skjulte spor» som fulgte fenomenet «Paul-er-død»-teoriene: Paul er barfot, ikke i takt med de andre, og holder en sigarett i sin høyre hånd. Bilen i bakgrunnen har nummerskiltet «281F» som tilsynelatende viser til det faktum at McCartney ville ha vært 28 år om han fortsatt levde. «I» for «jeg» er egentlig et ett-tall, og egentlig var han 27 år.
Plateomslaget har blitt «tolket» og parodiert flere ganger, blant andre av Booker T. & the M.G.'s på McLemore Avenue og av Red Hot Chili Peppers på deres The Abbey Road E.P., hvor hele gruppen opptrer nakne - kun tildekket av strategisk plasserte sokker. McCartney gjorde selv en ny versjon av omslaget til sitt konsertalbum Paul Is Live, hvor tittelen også er et spark til «Paul-er-død»-teoriene. Skiltet på bilen er også endret til «51IS» som var McCartneys alder da Paul Is Live kom ut i 1993, som et svar på «28IF».
Omslagsfotoet har også gjort Abbey Road til et spesielt populært turistmål. Hver dag kan man se turister posere som The Beatles, uten hensyn til trafikken i gaten som fortsatt er i normalt bruk.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet og komponert av Lennon-McCartney, unntatt hvor annet er notert.
=== Side en ===
«Come Together» – 4:19
«Something» (Harrison) – 3:02
«Maxwell's Silver Hammer» – 3:27
«Oh! Darling» – 3:27
«Octopus's Garden» (Starkey) – 2:51
«I Want You (She's So Heavy)» – 7:47
=== Side to ===
«Here Comes the Sun» (Harrison) – 3:05
«Because» – 2:45
«You Never Give Me Your Money» – 4:03
«Sun King» – 2:26
«Mean Mr. Mustard» – 1:06
«Polythene Pam» – 1:13
«She Came in Through the Bathroom Window» – 1:58
«Golden Slumbers» – 1:31
«Carry That Weight» – 1:36
«The End» – 2:05
«Her Majesty» – 0:23Noter:
Richard Starkey er Ringo Starrs egentlige navn.
På en kassettversjon utgitt i USA ble sangene «Come Together» og «Here Comes the Sun» forbyttet slik at Harrisons sang faktisk åpnet albumet. Alle senere versjoner, inkludert CD-en har hatt sangene restaurert tilbake til sin opprinnelig rangordning.
== Personell ==
=== Musikere ===
John Lennon – vokal, elektrisk gitar, akustisk gitar, elektrisk piano, piano, Hammondorgel, Moog, perkusjon, tamburin, maracas, lydeffekter
Paul McCartney – vokal, bass, elektrisk gitar, akustisk gitar, elektrisk piano, piano, Hammondorgel, Moog, perkusjon, lydeffekter
George Harrison – vokal, elektrisk gitar, akustisk gitar, bass, Hammondorgel, tråorgel, Moog, perkusjon
Ringo Starr – trommer, perkusjon, vokal, piano, timpani, hammer og sang på «Maxwell's Silver Hammer»
=== Andre medvirkende ===
George Martin – piano, elektrisk cembalo, tråorgel og perkusjon
Billy Preston – Hammondorgel på «Something» og «I Want You (She's So Heavy)»
Mal Evans – ambolt på «Maxwell's Silver Hammer»
=== Produksjon ===
«Something» og «Here Comes the Sun» ble orkestrert og dirigert av George Martin (sammen med George Harrison)
«Golden Slumbers», «Carry That Weight» og «The End» ble orkestrert og dirigert av George Martin (sammen med Paul McCartney)
Produsert av George Martin (sammen med the Beatles)
Innspilt av Geoff Emerick og Phil McDonald
Assisterende lydtekniker: Alan Parsons
Lydmiks av Geoff Emerick, Phil McDonald og George Martin (med the Beatles)
Moog-programmering av Mike Vickers
== Coverversjoner ==
En måned etter den originale utgivelsen spilte George Benson inn sin versjon av albumet kalt The Other Side of Abbey Road.
Booker T. & the M.G.'s spilte inn de fleste av sangene fra Abbey Road på deres album McLemore Avenue, navngitt etter gaten til Stax Records' studio.
I 1998 lagde Phil Collins sin versjon av medleyen «Golden Slumbers/Carry That Weight/The End» for hyldestplaten til George Martin/Beatles med tittelen In My Life.
Aerosmith har laget en versjon av «Come Together», innspilt for filmversjonen av The Beatles' tidligere album Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band.
The Legendary Pink Dots etterlignet et mindre stykke fra «Here Comes the Sun» i sangen «I Love You In Your Tragic Beauty».
Elliott Smith lagde sin versjon av «Because» for filmmusikken til American Beauty.
Tenacious D er kjent for å inkludere «You Never Give Me Your Money» som en del av deres konserter.
Dream Theater spilte inn «Golden Slumbers/Carry That Weight/The End»-medleyen som en del av deres 1988-utgivelse kalt Xmas Demos.
Transatlantic spilte også store deler av medleyen, foruten andre Beatles-sanger, på deres Live in Europe-DVD, som ble utgitt i 2003.
Trey Anastasio har spilt inn medleyen fra «Mean Mr. Mustard» til «The End» med sin gruppe 70 Volt Parade. Den første fremføringen av denne fant sted på New Yorks Hammerstein Ballroom den 12. mai 2005.
Coroner spilte «I Want You (She's So Heavy)» som siste spor på deres album Mental Vortex (1991).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Abbey Road på Discogs
(en) Abbey Road på MusicBrainz
(en) Abbey Road på Spotify
(en) Abbey Road på Genius — sangtekster
(en) Abbey Road på AllMusic
Album Lyrics – teksten til albumets sanger
Overview of Abbey Road – Soundstream – gjennomgang av albumet | lenke | 198,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mother%E2%80%99s_Milk | 2023-02-04 | Mother’s Milk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1989', 'Kategori:Red Hot Chili Peppers-album'] | Mother's Milk er det fjerde albumet av Red Hot Chili Peppers. Det ble utgitt 22. august 1989 på EMI og ble produsert av Michael Beinhorn. Albumet har hittil solgt i to millioner eksemplarer og har dermed oppnådd platinastatus. Det ble laget musikkvideoer for sangene «Knock Me Down», «Higher Ground», «Taste the Pain» og «Good Time Boys».
Før albumet ble gitt ut døde gitaristen Hillel Slovak av en heroinoverdose, noe som fikk trommeslageren Jack Irons til å forlate bandet. De ble erstattet av trommeslager Chad Smith og gitaristen John Frusciante. Albumet skulle opprinnelig hete The Rockin' Freakapotamus, men etter Hillels bortgang ble det endret til Mother's Milk. «The Rockin' Freakapotamus» er i dag navnet på Red Hot Chili Peppers' fanklubb.
Ikke alt gikk enkelt under innspillingen av albumet. Vokalisten Anthony Kiedis skrev i sin selvbiografi Scar Tissue at John Frusciante og produsenten Michael Beinhorn ofte havnet i krangel om hvordan gitarspillet skulle låte. Gitarspillet er noe som bemerker albumet da lyden fra bassen og trommene, og spesielt Kiedis' stemme, nesten drukner i lyden fra gitaren. Dette høres tydelig i slutten på sangen «Nobody Weird Like Me».
Generelt lyder albumet ganske mye som stadiumrock fra 1980-tallet, noe som ikke ble aktuelt etter at bandet byttet produsent til Rick Rubin da de spilte inn Blood Sugar Sex Magik.
Mother's Milk nådde 52.-plass på albumlista Billboard 200 og fikk gullstatus på midten av 1990-tallet.
| Mother's Milk er det fjerde albumet av Red Hot Chili Peppers. Det ble utgitt 22. august 1989 på EMI og ble produsert av Michael Beinhorn. Albumet har hittil solgt i to millioner eksemplarer og har dermed oppnådd platinastatus. Det ble laget musikkvideoer for sangene «Knock Me Down», «Higher Ground», «Taste the Pain» og «Good Time Boys».
Før albumet ble gitt ut døde gitaristen Hillel Slovak av en heroinoverdose, noe som fikk trommeslageren Jack Irons til å forlate bandet. De ble erstattet av trommeslager Chad Smith og gitaristen John Frusciante. Albumet skulle opprinnelig hete The Rockin' Freakapotamus, men etter Hillels bortgang ble det endret til Mother's Milk. «The Rockin' Freakapotamus» er i dag navnet på Red Hot Chili Peppers' fanklubb.
Ikke alt gikk enkelt under innspillingen av albumet. Vokalisten Anthony Kiedis skrev i sin selvbiografi Scar Tissue at John Frusciante og produsenten Michael Beinhorn ofte havnet i krangel om hvordan gitarspillet skulle låte. Gitarspillet er noe som bemerker albumet da lyden fra bassen og trommene, og spesielt Kiedis' stemme, nesten drukner i lyden fra gitaren. Dette høres tydelig i slutten på sangen «Nobody Weird Like Me».
Generelt lyder albumet ganske mye som stadiumrock fra 1980-tallet, noe som ikke ble aktuelt etter at bandet byttet produsent til Rick Rubin da de spilte inn Blood Sugar Sex Magik.
Mother's Milk nådde 52.-plass på albumlista Billboard 200 og fikk gullstatus på midten av 1990-tallet.
== Sporliste ==
«Good Time Boys»
«Higher Ground»
«Subway to Venus»
«Magic Johnson»
«Nobody Weird Like Me»
«Knock Me Down»
«Taste the Pain»
«Stone Cold Bush»
«Fire»
«Pretty Little Ditty»
«Punk Rock Classic»
«Sexy Mexican Maid»
«Johnny, Kick a Hole in the Sky»
== Bandmedlemmer ==
Anthony Kiedis, vokal
Flea, bass
John Frusciante, gitar
Chad Smith, trommer
Hillel Slovak, gitar, kun medvirkende på «Fire»
Jack Irons, trommer, kun medvirkende på «Fire»
== Eksterne lenker ==
(en) Mother's Milk på Discogs
(en) Mother's Milk på MusicBrainz
(en) Mother's Milk på Spotify
(en) Mother's Milk på AllMusic | lenke | 198,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Argen | 2023-02-04 | Argen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Elver i Bayern', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Argen er en elv i Baden-Württemberg og Bayern i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 78 kilometer. Elven har sitt utspring der elvene Untere Argen (Nedre Argen) og Obere Argen (Øvre Argen) renner sammen. Untere Argen har sin kilde øst for Missen-Wilhams og Obere Argen nordvest for Oberstaufen, begge i Allgäu. Argen renner igjennom byene Wangen im Allgäu og Isny før den munner ut i Bodensjøen ved Langenargen.
| Argen er en elv i Baden-Württemberg og Bayern i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 78 kilometer. Elven har sitt utspring der elvene Untere Argen (Nedre Argen) og Obere Argen (Øvre Argen) renner sammen. Untere Argen har sin kilde øst for Missen-Wilhams og Obere Argen nordvest for Oberstaufen, begge i Allgäu. Argen renner igjennom byene Wangen im Allgäu og Isny før den munner ut i Bodensjøen ved Langenargen.
== Litteratur ==
Vogelmann, Hermann: Die Argen. Von den Quellen bis zur Mündung. Eppe, Bergatreute 1988, ISBN 3-89089-009-1
== Eksterne lenker ==
(en) Argen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Argen er en elv i Baden-Württemberg og Bayern i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 78 kilometer. Elven har sitt utspring der elvene Untere Argen (Nedre Argen) og Obere Argen (Øvre Argen) renner sammen. | 198,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Montsi%C3%A0 | 2023-02-04 | Montsià | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Comarques i Catalonia', 'Kategori:Tarragona (provins)'] | Montsià er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Amposta.
Det grenser i nord til Baix Ebre, i øst til Middelhavet, i sør til Baix Maestrat, og i vest til Matarranya.
Montsià har 64 181 innbyggere og et areal på 735,37 km².
| Montsià er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Amposta.
Det grenser i nord til Baix Ebre, i øst til Middelhavet, i sør til Baix Maestrat, og i vest til Matarranya.
Montsià har 64 181 innbyggere og et areal på 735,37 km².
== Kommuner ==
Montsià er delt inn i følgende 12 kommuner (municipis):
Alcanar (9 311 innbyggere)
Amposta (20 359)
Freginals (406)
La Galera (818)
Godall (749)
Mas de Barberans (683)
Masdenverge (1 052)
Sant Carles de la Ràpita (13 181)
Sant Jaume d'Enveja (3 355)
Santa Bàrbara (3 613)
La Sénia (5 969)
Ulldecona (6 325)
== Eksterne lenker ==
Consell Comarcal del Montsià | Montsià er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Amposta. | 198,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haakon_Tranberg | 2023-02-04 | Haakon Tranberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under EM i friidrett 1946', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:EM-sølvmedaljevinnere i friidrett for Norge', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Kongepokalvinnere i friidrett', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske lengdehoppere', 'Kategori:Norske sprintere', 'Kategori:Personer fra Kristiansand kommune'] | Haakon W. Tranberg (født 2. mars 1917 på Kaldvell i Vestre Moland, død 24. april 1991 i Kristiansand) var en norsk sprinter som spesialiserte seg på 100, 200 meter og lengde. Han representerte Kristiansands IF.
Han vant sølvmedaljer både på 100 m og 200 m ved EM i friidrett i 1946 i Oslo. Han deltok aldri i Sommer-OL. Han ble norsk mester på 100 m i 1939, 1946 og 1947, på 200 m i 1939 og 1946 og i lengdehopp i 1946 og 1947. Hans karriere ble avbrudt av den andre verdenskrig i Norge 1940-1945, og han vant den første kongepokal satt opp etter krigen i 1946.
Hans endelige personlige rekord på 100 m var 10,4 sekunder, oppnådd i september 1939 på Bislett stadion. På samme bane en måned tidligere, oppnådde han sin beste tid på 200 m på 21,5 sekunder. Ett år seinere, igjen på Bislett, hoppet han 7,26 m i lengde som forble hans personlige rekord.
| Haakon W. Tranberg (født 2. mars 1917 på Kaldvell i Vestre Moland, død 24. april 1991 i Kristiansand) var en norsk sprinter som spesialiserte seg på 100, 200 meter og lengde. Han representerte Kristiansands IF.
Han vant sølvmedaljer både på 100 m og 200 m ved EM i friidrett i 1946 i Oslo. Han deltok aldri i Sommer-OL. Han ble norsk mester på 100 m i 1939, 1946 og 1947, på 200 m i 1939 og 1946 og i lengdehopp i 1946 og 1947. Hans karriere ble avbrudt av den andre verdenskrig i Norge 1940-1945, og han vant den første kongepokal satt opp etter krigen i 1946.
Hans endelige personlige rekord på 100 m var 10,4 sekunder, oppnådd i september 1939 på Bislett stadion. På samme bane en måned tidligere, oppnådde han sin beste tid på 200 m på 21,5 sekunder. Ett år seinere, igjen på Bislett, hoppet han 7,26 m i lengde som forble hans personlige rekord.
== NM-medaljer i friidrett ==
== Se også ==
Liste over norske idrettspersoner på sokkel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Resultater | | fødested = | 198,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Noguera | 2023-02-04 | Noguera | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Comarques i Catalonia', 'Kategori:Lleida (provins)'] | Noguera er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Balaguer.
Det grenser i nord til Pallars Jussà og Alt Urgell, i øst til Solsonès og Segarra, i sør til Urgell, Pla d'Urgell og Segrià, og i vest til Llitera.
Noguera har 38 596 innbyggere og et areal på 1784,06 km².
| Noguera er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Balaguer.
Det grenser i nord til Pallars Jussà og Alt Urgell, i øst til Solsonès og Segarra, i sør til Urgell, Pla d'Urgell og Segrià, og i vest til Llitera.
Noguera har 38 596 innbyggere og et areal på 1784,06 km².
== Kommuner ==
Noguera er delt inn i følgende 30 kommuner (municipis):
Àger (485 innbyggere)
Albesa (1 561)
Algerri (482)
Alòs de Balaguer (179)
Artesa de Segre (3 696)
Les Avellanes i Santa Linya (467)
Balaguer (15 281)
La Baronia de Rialb (277)
Bellcaire d'Urgell (1 274)
Bellmunt d'Urgell (228)
Cabanabona (122)
Camarasa (926)
Castelló de Farfanya (583)
Cubells (395)
Foradada (213)
Ivars de Noguera (353)
Menàrguens (845)
Montgai (780)
Oliola (254)
Os de Balaguer (885)
Penelles (523)
Ponts (2 378)
Preixens (498)
La Sentiu de Sió (486)
Térmens (1 503)
Tiurana (46)
Torrelameu (590)
Vallfogona de Balaguer (1 577)
Vilanova de l'Aguda (242)
Vilanova de Meià (436)
== Eksterne lenker ==
Consell Comarcal de la Noguera | Noguera er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Balaguer. | 198,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strauman_Idrettslag | 2023-02-04 | Strauman Idrettslag | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag i Nordland', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1959', 'Kategori:Idrettslag i Nordland', 'Kategori:Sport i Vågan'] | Strauman Idrettslag (grunnlagt 23. august 1959) er et allidrettslag med fokus på ski og fotballaktiviteter for Strauman-området i Vågan kommune i Lofoten. Strauman ILs herrelag i fotball har vært variert mellom 4. og 5. divisjon i Hålogaland Fotballkrets og spiller nå i 5. divisjon. Laget spiller sine hjemmekamper på Strauman stadion i Sydalen. Tidligere Bodø/Glimt-kaptein Cato André Hansen er eneste Tippeligaspiller som har fortid fra Strauman IL. Cato Hansen spilte også fem kamper på U-15 landslaget mens han var i Strauman. Lisa Johannesen spilte på Døvelandslaget for kvinner i VM på midten av 2000-tallet og scoret mot Russland.
| Strauman Idrettslag (grunnlagt 23. august 1959) er et allidrettslag med fokus på ski og fotballaktiviteter for Strauman-området i Vågan kommune i Lofoten. Strauman ILs herrelag i fotball har vært variert mellom 4. og 5. divisjon i Hålogaland Fotballkrets og spiller nå i 5. divisjon. Laget spiller sine hjemmekamper på Strauman stadion i Sydalen. Tidligere Bodø/Glimt-kaptein Cato André Hansen er eneste Tippeligaspiller som har fortid fra Strauman IL. Cato Hansen spilte også fem kamper på U-15 landslaget mens han var i Strauman. Lisa Johannesen spilte på Døvelandslaget for kvinner i VM på midten av 2000-tallet og scoret mot Russland.
== Historie ==
Idrettslaget ble stiftet i 1959 med intiativtaker Tormod Fjellvoll som første styreleder. Selv om det ble påbegynt arbeid med en fotballøkke ved skolen i Sydal allerede i 1962, var det ikke baneforhold for å drive organisert fotball. Fra 1959 til 1972 dominerte derfor skiidretten i idrettslaget. Fra 1972 til 1977 var laget omtrent inaktivt. Konrad Magnussen sørget for å betale kontingent hvert år så klubben ikke ble slettet.
=== Fotballaget ===
I 1977 tok Arne Albertsen tak og begynte arbeidet med å få igang ordentlig fotballsatsing. Det ble for første gang organisert jevnlige fotballtreninger på løkka ved skolen og klubben opp lån for å få utvidet banen til full størrelse. I 1979 ble Strauman medlem av Norges Fotballforbund og startet med miniputte og guttelag. I 1981 silte klubben for første gang A-lag i 6. divisjon. Arne Albertsen trente A-laget og ulike juniorlag samtidig som han organiserte dugnader og bygget klubben ut over 1980-tallet.
Med spillere hovedsakelig fra egene juniorlag og noen hjemflyttende spillere fra lag om Svolvær IL og Kabelvåg IL gjorde laget seg stadig mer gjeldende utover 1980-tallet. I 1986 vant Strauman sin avdeling i 6. divisjon, men tapte kvalifiseringskampene og rykket ikke opp. Etter en middelmådig 1987-sesong ble opprykket sikret i 1988 med andreplass i serien og seier i kvalifiseringskampene. I 1989 ble kampen mellom Bø og Strauman i 5. divisjon valgt ut som «Århundrets kamp» av Verdens Gang, siden det var en kamp mellom to naboer og en kamp mellom Lofoten og Vesterålen. VG trykket opp et eget bilag til kampen, satte opp to busser med Strauman-supportere, organiserte med fiskerne at de tok med folk til Bø ifm kampen, trykket opp egne billetter og lagde et stort opplegg rundt kampen. Blant annet ankom matchballen kampen med fallskjerm og det var verdensrekordforsøk på lengdespark dødball i pausen. Strauman vant kampen 3-0.
Utover 1990-tallet førte synkende folketall og ungdomskull til nedgang i aktiviteten i idrettslaget. Det førte til at Strauman etterhvert ble avhengig av spillere fra andre bygder for å stille lag. På slutten av 1990-tallet inngikk Strauman IL en avtale med FK Lofoten som ga straumanspillerne mulighet til å prøve seg hos FK Lofoten, og spilletid i Strauman for FK Lofotens talenter. Siste sesongen til Strauman IL fungerte laget som FK Lofoten 3 og spilte ikke lengre hjemmekampene i Strauman. A-laget ble lagt ned, men gjenoppsto tre sesonger fra 2002 til 2004 i 4. divisjon.
2013-sesongen vil være første gang siden 2004-sesongen Strauman IL stiller A-lag og skal spille i 5. divisjon. Laget har i tillegg flere aldersbestemte lag.
== Statistikk nyere tid ==
== Kjente spillere ==
Cato André Hansen
Lisa Johannesen
== Eksterne lenker ==
Norges Fotballforbund: Strauman IL
Strauman IL på Facebook
Strauman.no | Strauman Idrettslag (grunnlagt 23. august 1959) er et allidrettslag med fokus på ski og fotballaktiviteter for Strauman-området i Vågan kommune i Lofoten. | 198,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Industrialiseringen_i_Norge | 2023-02-04 | Industrialiseringen i Norge | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk økonomisk historie'] | Industrialiseringen i Norge omfatter tiden fra omtrent 1850 og fram til 1900 i en periode der det norske samfunn forandret seg drastisk innen urbanisering, utvandring, industrialisering, utvikling innen jordbruk og en rekke sosiale felter. Perioden er gjerne assosiert med dikteren Inge Krokanns begrep «det store hamskiftet», i tiden som gjerne plasseres rundt 1850.
Den store utviklingen i Norge kom omtrent ti år etter at Grunnloven var på plass. Norge hadde da gjennomgått en tøff økonomisk periode med devaluering, stor gjeld og nederlag i en smuglersak som medførte at staten måtte betale store omkostninger takket være svak utenrikspolitisk dekning fra Sverige. Etter hvert ble økonomien stabilisert, Norge gikk med overskudd og handelen med utlandet gikk bedre.
Fra 1850 av skjedde også en rekke teknologiske utviklinger, deriblant utvikling av jernbanen. Jernbanen fikk påvirkning på samfunnet fordi avstander ble markant kuttet ned og landet ble mindre isolert. Veinettet ble også bedret, slik at transport og spesielt tungtransport gikk enklere. Med transporten beveget også ideer seg, og disse fikk en stor påvirkning på norsk kultur og ideologi. Andre viktige teknologiske nyvinninger i denne epoken er landbruksteknologi, damp- og senere motorskip i skipsfarten, fremvekst av fabrikker og mekaniske verksteder. Det var også stor befolkningsøkning og økonomisk vekst.
| Industrialiseringen i Norge omfatter tiden fra omtrent 1850 og fram til 1900 i en periode der det norske samfunn forandret seg drastisk innen urbanisering, utvandring, industrialisering, utvikling innen jordbruk og en rekke sosiale felter. Perioden er gjerne assosiert med dikteren Inge Krokanns begrep «det store hamskiftet», i tiden som gjerne plasseres rundt 1850.
Den store utviklingen i Norge kom omtrent ti år etter at Grunnloven var på plass. Norge hadde da gjennomgått en tøff økonomisk periode med devaluering, stor gjeld og nederlag i en smuglersak som medførte at staten måtte betale store omkostninger takket være svak utenrikspolitisk dekning fra Sverige. Etter hvert ble økonomien stabilisert, Norge gikk med overskudd og handelen med utlandet gikk bedre.
Fra 1850 av skjedde også en rekke teknologiske utviklinger, deriblant utvikling av jernbanen. Jernbanen fikk påvirkning på samfunnet fordi avstander ble markant kuttet ned og landet ble mindre isolert. Veinettet ble også bedret, slik at transport og spesielt tungtransport gikk enklere. Med transporten beveget også ideer seg, og disse fikk en stor påvirkning på norsk kultur og ideologi. Andre viktige teknologiske nyvinninger i denne epoken er landbruksteknologi, damp- og senere motorskip i skipsfarten, fremvekst av fabrikker og mekaniske verksteder. Det var også stor befolkningsøkning og økonomisk vekst.
== Bakgrunn ==
=== Folk og samfunn 1800 til 1850 ===
Perioden fra 1800 til 1850 var en markant endring. Befolkningen vokste med omtrent 50 % fra 880 000 til 1,38 millioner, mye på grunn av reduksjon i barnedødelighet. Rundt 1820 var levealderen 45 år for menn og 48 for kvinner. Den relativt høye dødeligheten skyldtes flere årsaker, fra død på havet til dårlige levevilkår, dårlig hygiene og hyppige epidemier. Dette igjen kan ha vært etterlevninger av Kanonbåtkrigen, der engelske skip gjennomførte en blokade av norskekysten som utsultet mange nordmenn. I tillegg var det mangel på både leger og «kloke koner», og sykehus ofte manglet nødvendigheter som vakthavende leger og bad. Spedalske fikk imidlertid god behandling, men dette var også delvis for å isolere dem fra befolkningen.
==== Jordbruk - fra stendersamfunn til modernisering ====
På inngangen til 1800-tallet var Norge i en form for mellomting mellom et stendersamfunn og et klassesamfunn. Det eksisterte knapt noen adel, og bare tre adelsgods; grevskapene Laurvig og Jarlsberg og baroniet Rosendal. Mesteparten av jorden ble eid av bønder. Omtrent 80 % av befolkningen drev med jordbruk, men dette er som oftest en samlebetegnelse. Gårdbrukere kunne ofte være husbyggere, jegere, fiskere med mer.Om man grovdeler bondesamfunnet, kan man se på fem hovedgrupper: Proprietærer - som eide flere bruk og ofte bodde i toetasjershus, selvstendige gårdbrukere - som eide eller leide jorden de jobbet på, husmenn - som jobbet på en jordlapp eid av jordeier og måte gjennomføre pliktarbeid, tjenestefolk og daglønnere - som gjorde jobber som trengtes på forskjellige gårder. De tre siste gruppene, husmenn, tjenestefolk og daglønnere, var politisk umyndige, og hadde ikke stemmerett. De var underlagt jordeierne, som oftest proprietærer eller byfolk, og gjerne omtalt som husbonder. Husmenn var i flertall i forhold til selvstendige gårdbrukere, men det var stor variasjon innen husmenn også. På Østlandet kunne husmannsplassen være stor nok til at husmannen hadde plass til flere kyr og hest, og noen av disse husmannsplassene var større enn selvstendige gårdsbruk på Vestlandet. Til gjengjeld hadde husmennene på Vestlandet nesten ikke pliktarbeid. Den typiske norske husmann hadde langt større friheter enn en leilending eller livegen i form av frihet utenom pliktarbeidet - på Vestlandet stort sett hele tiden. Tjenestefolk var langt mer ufrie, og så lenge de var i tjenesten, var de underlagt husbondens disiplin, og fysisk avstraffelse var innenfor husbondens rettigheter.Økonomisk hadde bøndene som regel en blanding mellom selvforsyningshushold og pengehushold der selvforsyning var overraskende godt utbredt med tanke på hvor avansert samfunnet var. Handelen gikk oftest i å selge overskudd av egne varer og å kjøpe kaffe, tobakk, bomullsplagg, suppleringsvarer som kjøtt, korn og mel og i noen grad også luksusvarer. For bøndene var det likevel et prinsipp å bruke så lite som mulig av penger. Denne nøysomheten var ikke bare noe som tilhørte bondestanden, også i det offentlige var sparepolitikk normen, delvis etter en inflasjonspolitikk fra rundt 1814.
==== Liberalisering av yrker ====
De mektigste mennene i Norge tilhørte handelsmenn og embetsmenn. Samtidig hadde en rekke grupper fordeler. Byborgerne hadde enerett på å drive handel, laugene hadde langt på vei monopol på håndverk og verks- og brukseiere hadde flere privilegier knyttet til gruvedrift, jernverk, sagbruk og liknende. Bøndene på sin side hadde odelsretten som sikret at jorden gikk i arv. Stemmeretten per 1814 var begrenset til menn over 25 år som var embetsmenn, tidligere embetsmenn, jordeiere eller jordleiere for mer enn fem år, folk med borgerskap i kjøps- eller ladested eller folk som eide jord eller grunn av en viss verdi i kjøps- eller ladestedene.Rettighetene begynte å forvitre. Allerede i 1816 forsvant byenes enerett til å produsere brennevin, og bøndene fikk lovfestet rett til egenbrenning. Ny bergverkslov og handelslov var i teorien friere, men den første fikk liten praktisk betydning, og den andre byttet geografisk enerett med krav om utdannelse og startkapital, noe som var en alvorlig hindring for flere. På 1830-tallet skjedde store forandringer. I 1837 ble formannskapsloven innført, og den åpnet for mer lokalt selvstyre. I 1839 kom håndverksloven, som medførte at laugene skulle oppløses. Laugene hadde allerede begynt å tape terreng, så det ble en lov som passet med utviklingen. I 1842 kom handelsloven som gjorde det lettere å drive handel, spesielt innenlands.
==== Kunst, litteratur og utdannelse ====
I 1811 ble Det kongelige Frederiks universitet dannet. Dette ble starten på en stor bølge av norske vitenskapsmenn, akademikere og andre forskere. Ivar Aasen studerte folkespråkets grammatikk ute i bygdene. Christopher Hansteen var en ledende norsk astronom og geofysiker. Niels Henrik Abel var en banebrytende matematiker på et internasjonalt plan. Peder Andreas Munch og Rudolf Keyser var ledende historikere som så på norsk fortid. Universitetet var imidlertid også i stor grad tenkt på som produsent av embetsmenn.
== Folkevekst og flytting ==
Norge hadde fra 1814 til 1880 den raskeste, relative veksten i folketallet blant landene i Europa, tross stor emigrasjon til USA. Mellom 1815 og 1865, altså i løpet av kun femti år, økte befolkningen fra 885 000 til 1 702 000 innbyggere. Giftemålsalderen var fortsatt høy (26-27 år) men barnedødeligheten sank drastisk. Sannsynligvis hadde dette sammenheng med bedre tilgang på mat, både innenlandsprodusert og import, som førte til mindre hungersnød og bedre immunforsvar. Økt kunnskap om hygiene hadde også betydning. Vaksine mot kopper og et mildere epidemisk klima trekkes også frem som årsaker til befolkningsveksten.
Befolkningsveksten førte til overskudd av arbeidskraft i bygdene, økning i antall husmenn og tjenestefolk samt jordmangel. Det store flertallet bodde på landsbygda; hele 76 % i 1875. De fleste som hadde sitt virke innenfor landbruket levde ikke bare av jorda, men drev fiske og tømmerhogst i tillegg der det var mulig. Arbeidet var tungt og først og fremst manuelt, det var få tekniske hjelpemidler, og i onnearbeidet måtte også barn gjøre en innsats. Fra 1850 økte befolkningen sterkt og det ble utviklet nye næringer i byene, noe som førte til forandringer.
=== Byene ===
Som følge av både befolkningsvekst og industrialisering, vokste også byene i omfang. Kun hovedstaden Christiania kunne på midten av 1800-tallet kalles for en storby, men flere mindre byer opplevde også økning. Byene var enten kjøpsteder eller ladesteder. I 1800 fantes det 34 kjøp- eller ladesteder med byrettigheter i 1800, og i 1870 hadde antallet økt til 60. De fleste byene lå ved kysten. Kongsberg var den første innlandsbyen som fikk bystatus i 1802, og i løpet av århundret fulgte Lillehammer, Hamar, Kongsvinger, Hønefoss og Gjøvik. Byene ved kysten, spesielt på Sørlandet, hadde mange sjøfolk, som matroser og skipsloser. Herfra foregikk det også ulovlig virksomhet som kaperfart og smugling. Mot 1900-tallet gikk havnebyene inn i en periode med dårligere økonomi, og mange utvandret til USA.Bergen var landets største by med sine rundt 20 000 innbyggere frem til rundt 1830, da Christiania passerte i antall innbyggere. Rundt 1900 hadde Christiania 250 000 innbyggere, Bergen 79 000, Trondheim 39 000, Stavanger 32 000 og Fredrikstad 30 000, alle med forsteder.Noen byer var først og fremst handels- og administrasjonssentra; som Christiania, Bergen, Trondheim, Hamar og Tromsø. De største industribyene var Fredrikstad, Sarpsborg, Skien og Stavanger. Byer som Haugesund og Tønsberg satset på skipsfart. Også tettsteder uten bystatus vokste raskt, som Lillestrøm og Mjøndalen.
I bygdene stagnerte veksten fra 1860-årene. Alle byer hadde fødselsoverskudd, men den sterke veksten skyldtes først og fremst tilflytting fra bygdene. I mange byer utgjorde innflyttere over halvparten av befolkningen rundt 1900.
== Næringsliv og økonomi ==
Storbritannia var det klart førende industrilandet gjennom mesteparten av 1800-tallet. Belgia fulgte etter på 1820-tallet, siden Frankrike og fra 1850-tallet også Tyskland og USA. Industrialiseringen av Norge begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. De første dampdrevne tekstilfabrikkene ble opprettet rundt 1850. I perioden 1840-1870 ble teknologi til tekstilindustrien hentet fra Storbritannia både i form av maskiner og fagfolk, noen av fagfolkene ble værende og sto for driften samt opplæring av norske arbeidere. Også i verkstedindustrien var det betydelig innflytelse fra Storbritannia. Fra rundt 1870 begynte norske tekstilfabrikker å importere maskiner fra tyske produsenter, særlig i Chemnitz. På slutten av 1800-tallet ble norske handelsmøller sterkt modernisert særlig med maskiner fra Tyskland. Dampsagbruk og høvlerier kom på 1860-tallet, tremasse-industrien på 1870-tallet, cellulose- og papirindustrien fra 1880-tallet og den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industrien begynte rundt 1900. Ved århundreskiftet var omkring 9 % sysselsatt i industrien. Først ved inngangen til første verdenskrig i 1914 kunne Norge kalles et industrisamfunn. Industrialiseringen var sterkest i Kristiania (Oslo), Drammen, Grenland og Østfold. Etterhvert ble det også skapt lokalsamfunn dominert av industri, som Rjukan og Årdal.Utbredt leseferdighet og generelt godt utdanningsnivå antas å være viktig grunn vellykket industrialisering og rask økonomisk vekst i Skandinavia på 1800-tallet. I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits; i 1913 var tallene henholdsvis 735 og 765 dollar. Den «andre industrielle revolusjon» på slutten av 1800-tallet var særlig viktig for Norge og Tyskland ble fra rundt 1900 (til andre verdenskrig) den viktigste kilden til teknologi i Norge; kjemi, elektrisitet og etterhvert forbrenningsmotoren spilte viktige roller i denne perioden.I løpet av 1800-tallet gikk retten til å drive med handel og håndverk fra å være et privilegium til en rettighet. Med Grunnloven i 1814 ble næringsfrihet grunnlovsfestet i § 101. I tillegg kom handelsloven av 1842 og håndverksloven av 1866, som åpnet for at alle, også kvinner, kunne drive handel og håndverk.
Fra rundt 1850 til 1875 hadde antall sysselsatte i industrien steget fra 12 000 til 45 000. Dampsager og –høvlerier var viktige elementer i industrialiseringen. Tekstilfabrikker var viktige og ble bygd opp fra rundt 1850. Disse stod for en stor del av sysselsettingen av kvinner. Enda viktigere var de mekaniske verkstedene rundtom i landet. Teknologi og maskiner ble importert fra Storbritannia og nordmenn ble sendt til utlandet for å skaffe seg kunnskap og utdannelse om industrielle maskiner og teknikker.Også den norske eksporten økte. I årene 1865-1875 var den norske eksporten fordelt slik:
44 % – skipsfart
21 % – fiske og fangst
21 % – tømmer og treforedling
9 % – industri og bergverk
5 % – annetDe viktigste importvarene var korn og mel, sukker, salt, kaffe, tobakk og bomull, men også kull, koks, jern og stål.
=== Jordbruk ===
Den økende befolkningen fant i første omgang arbeid i jordbruket som var basert på manuelt arbeid, noe som økte nyryddingen og antallet bruk. Produktiviteten i jordbruket steg, først på grunn av gjødsling og at poteten var en mer hardfør og stabil vekst, men senere kom teknologien til å spille en større rolle.Jordbruket stod foran en stor omlegging og modernisering. Lavere transportkostnader førte til økt konkurranse fra utlandet, og Norge og Europa ble fra 1870-årene oversvømt av billig korn fra USA. Dette førte til en omlegging av jordbruket hvor melkeproduksjon, med kjøtt som biprodukt, ble et nytt hovedområde. Hest og hesteredskaper erstattet i stadig større grad menneskelig arbeidskraft og ny teknologi som slåmaskin, ploger, harver, hesterive, potetopptaker og hesjetråd av jern betød en teknologisk revolusjon i jordbruket.
=== Trelast ===
Etter Napoleonskrigene i Europa ble trelastnæringen hardt rammet av toll og andre handelshindringer. Dette bedret seg etterhvert og eksporten av trelast kom til å skyte fart etter 1840-årene. I 1870 sto trelastnæringen for godt og vel halvparten av eksportinntektene til Norge.
=== Sjøfart ===
Skipsfartsnæringen var avhengig av eksportvolumet og opplevde en kortvarig krise etter nedgangen i trelasteksporten etter Napoleonskrigene. Fisket veiet noe opp for dette, men fra 1820-tallet startet en lengre vekstperiode og i 1878 hadde Norge verdens tredje største flåte. Ekspansjonen skjøt fart fra 1830 som en følge av økt trelastindustri i Sverige og norsk frakt av denne, men veksten ble spesielt stor fra 1850, drevet av større skip som hadde lengre «sjøtid». Storbritannia og andre land fjernet også sine restriksjoner mot utenlandsk sjøtransport, noe som åpnet nye markeder for norske skip. Frakt over atlanteren betød etterhvert mye, og i 1878 kom 45 % av bruttofrakten fra denne farten. I 1870 hadde Norge den tredje største tonnasjen i verden, langt etter Storbritannia, men rett etter USA.På 1880-tallet kom dampskipene for alvor til å true fraktvirksomheten til den norske flåten som i hovedsak bestod av seilskip. Investering i dampskip måtte til. Rundt 1915 utgjorde dampskipene halvparten av handelsflåten. Omleggingen førte til en markante forskyvninger i næringen, og skipseiere på sørlandet så ikke endringene som kom raskt nok, og mange ble sittende med seilskip da de ikke rakk å investere i nye skip før kapitalen var oppbrukt. Men nesten en tredjedel av dampskipene ble bygget innenlands, noe som førte til en liten renessanse for skipsverftene.
=== Fiske ===
Fiskeriene fikk en blomstringstid etter krigene i Europa. Mesteparten gikk til eksport, og saltsild, tran og tørrfisk var hovedproduktene, men etterhvert økte også klippfiskandelen. Selv om garn og line ble brukt i stadig større utstrekning, var økt deltakelse og mer fisk de viktigste grunnene til at fiskeeksporten økte. På havet kunne dessuten en eiendomsløs person fra bygdene komme til ettersom havet var fritt for alle og kapitalbehovet lite. Heltidsfiskere fantes, men de fleste drev også jordbruk ved siden av. Torskefisket var stort i Trøndelag og i Nord-Norge, og sildefisket på Vestlandet.Fiskedamperen var riktignok et tungvint fartøy og motoriseringen tok aldri helt av før bensin- og dieselmotoren kom etter århundreskiftet. En liten revolusjon skjedde i løpet av 15 år, og mange fiskere fikk installert motor på sine seilbåter. Dette førte til et bedre og mer effektivt fiske.
Eksporten av frosset sild økte sterkt etter at kuldeteknologien gjorde dette mulig. Andre fiskeforedlingsteknologier som fiskemel, sildeolje og sild som hermetikk gjorde sitt til at eksporten økte. I løpet av 10 år rundt århundreskiftet var eksporten 14 ganger større. Sildeindustrien ga store ringvirkninger i samfunnet.
=== Økonomi ===
Det er mange grunner til at økonomien vokste så mye som den gjorde på 1800-tallet. I tillegg til eksportvekst endret også rammebetingelsene for å etablere seg. Her hadde staten stor innvirkning. Først og fremst på grunn av etableringen av Norges Bank og dens oppgave om å begrense inflasjonen slik at pengene ble konvertible. Etterhvert økte også pengemengden, noe som gjorde pengene lettere tilgjengelig, og at det dermed var lettere å ekspandere økonomisk. Etableringen av sparebanker på begynnelsen av 1820- tallet bidro til at folk kunne ta opp lån og etablere forretningsmessig virksomhet. I nedgangstider tok staten opp lån fra utlandet og formidlet dette videre til næringslivet. Skattesystemet var næringsvennlig.
Norge sluttet seg til sølvstandarden i 1842 og gullstandarden i 1875. Samme år gikk man over fra spesidaler til kroner.Hvordan de sosiale levekårene utviklet seg er vanskelig å si ettersom kildene blir dårligere lenger tilbake. Fra 1850 til 1870 vet man at det var en kraftig vekst i Norges bruttonasjonalprodukt. Perioden før er vanskelig å si noe om, men nedgangstidene etter Napoleonskrigen var utvilsomt harde, og sannsynligvis kom ikke økonomien, hvertfall pr. hode, tilbake til det nivået den var rundt århundreskiftet før rundt 1850. Frem til 1850 var det stort sett jordbruk og fiske som økte i forhold til førkrigsnivå. Mens trelastnæringen og skipsfarten fikk større betydning etterhvert. Norsk økonomi rundt 1870 var ikke spesielt langt bak andre land i Europa. Den var omtrent jevnstor med Danmark og noe foran Sverige i BNP per innbygger. BNP ble omtrent tre ganger større i perioden, og mer enn fordoblet regnet per innbygger.Levestandarden til den enkelte er vanskelig å finne entydige data for. Alt i alt var forskjellene store, og husmenn og dagarbeidere var nok de som hadde det trangest. Blant husmennene var forskjellene store og de ved kysten, som hadde tilgang på fiske, hadde det nok romsligere enn husmenn på Østlandet hvor det var trangt om plassen. Det norske samfunnet var mer egalitært enn i andre europeiske land, selv om det også var store forskjeller mellom folk. Adelsskapet ble opphevet i 1821, og de fleste bøndene eide selv jorden de dyrket. Embetsmenn og handelsdrivende borgere utgjorde den sosiale og økonomiske eliten.Forventet levealder var under 50 år, og mange bodde dårlig, spesielt i byene. En betydelig andel levde på stønad fra fattigvesenet. De fleste selveiende bønder hadde utsikter til et stabilt liv med et noenlunde sikkert utkomme, mens husmenn, tjenestefolk og andre arbeidere måtte ofte flytte på seg for å få arbeid. Det var «flyttedag» 14. april og 14. oktober, da nye arbeidskontrakter kunne inngås.
=== Infrastruktur ===
Infrastrukturen med veier, linjenett (1855–70) og jernbane fremmet handelsmulighetene, vekst og markedsintegrasjon, hvor jernbanen symboliserte den nye tiden aller best. Første jernbane åpnet i 1854 (Christiania-Eidsvoll) og innen 1883 var 1000 km bane utbygd. Rutebåter ble også opprettet, og allerede i 1841 gikk det rutebåt fra Christiania til Hammerfest. Telegrafen ble åpnet i 1855, og Finnmark ble koblet på i 1870. I tillegg ble postverket kraftig utbygget. I 1848 ble det sendt omkring én million brev i Norge, i 1900 var antallet økt til 44 millioner.
== Politikk og administrasjon ==
=== Sivil inndeling ===
Norge var på 1800-tallet inndelt i 20 amt (tilsvarer dagens fylker). Amtene var inndelt i 55 fogderier (en administrativ enhet mellom amt og kommune) med alt fra ett til fem fogderier i hvert amt. Det var også rundt 500 kommuner (486 i 1866, 533 i 1900), delt inn i herreder (landkommuner) og bykommuner. Formannskapet, og dermed det kommunale selvstyret, ble opprettet i 1838.
=== Kirkelig inndeling ===
Landet var delt inn i seks stift (nå bispedømmer) - Christiania, Hamar, Christiansand, Bergen, Trondhjem og Tromsø - og 77 prostier. Disse var igjen inndelt i 416 prestegjeld som stort sett tilsvarte kommunegrensene. Prestegjeldene var igjen inndelt i mellom ett og fem forskjellige sogn.
=== Rettslig inndeling ===
Landet var inndelt i fem lagdømmer (områdene for de ulike lagmannsrettene). Rettssystemets øverste organ, Høyesterett, ble opprettet i 1815. Bygdene var oppdelt i 77 sorenskriverier og 377 tinglag, mens byene hadde egne ting.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Danielsen, Dyrvik, Grønlie, Helle, Hovland: Grunntrekk i norsk historie – fra viktingtid til våre dager, Universitetsforlaget 1991
== Eksterne lenker ==
Norgeshistorie.no 1870–1914: industrialisering og demokrati | Industrialiseringen i Norge omfatter tiden fra omtrent 1850 og fram til 1900 i en periode der det norske samfunn forandret seg drastisk innen urbanisering, utvandring, industrialisering, utvikling innen jordbruk og en rekke sosiale felter. Perioden er gjerne assosiert med dikteren Inge Krokanns begrep «det store hamskiftet», i tiden som gjerne plasseres rundt 1850. | 198,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dornbirner_Ach | 2023-02-04 | Dornbirner Ach | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Vorarlberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Dornbirner Ach er en elv i Vorarlberg i Østerrike og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven har sitt utspring nær alpelandsbyen Ebnit og renner gjennom det kjente gjelen Rappenlochschlucht og rett til Dornbirn før den snor seg ut på en bred slette kalt Lauterach Ried. Dornbirner Ach munner til slutt ut i Bodensjøen parallelt og ganske nær munningen til Rhinen.
| Dornbirner Ach er en elv i Vorarlberg i Østerrike og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven har sitt utspring nær alpelandsbyen Ebnit og renner gjennom det kjente gjelen Rappenlochschlucht og rett til Dornbirn før den snor seg ut på en bred slette kalt Lauterach Ried. Dornbirner Ach munner til slutt ut i Bodensjøen parallelt og ganske nær munningen til Rhinen.
== Litteratur ==
Niederstätter, Alois: Alois Negrelli von Moldelbe. In: Land Vorarlberg: Vorarlberg Chronik. 3. opplag, 2005, ISBN 3-85430-327-0
== Eksterne lenker ==
(en) Dornbirner Ach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dornbirner Ach – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Dornbirner Ach er en elv i Vorarlberg i Østerrike og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven har sitt utspring nær alpelandsbyen Ebnit og renner gjennom det kjente gjelen Rappenlochschlucht og rett til Dornbirn før den snor seg ut på en bred slette kalt Lauterach Ried. | 198,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juletrefot | 2023-02-04 | Juletrefot | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Juledekorasjoner', 'Kategori:Juletrær'] | En juletrefot er en innretning som holder et juletre stående. En slik holder kan være laget av tre, metall eller plast. Juletrefoten skal holde treet stødig, og skal være liten nok til at man kan gå rundt treet.
Juletrefoten er blitt tillagt en kristen symbolikk ved det at den opprinnelig gjerne var formet av to korslagte plankebiter. Om Jesus er treet som er hentet på sin plass hos Gud, endte det på et kors her på jord.
| En juletrefot er en innretning som holder et juletre stående. En slik holder kan være laget av tre, metall eller plast. Juletrefoten skal holde treet stødig, og skal være liten nok til at man kan gå rundt treet.
Juletrefoten er blitt tillagt en kristen symbolikk ved det at den opprinnelig gjerne var formet av to korslagte plankebiter. Om Jesus er treet som er hentet på sin plass hos Gud, endte det på et kors her på jord.
== Noen utforminger ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christmas tree stands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Det svenske barnebladet Jultomten 1898 med forsideillustrasjon av Gerda Tirén viser nisse som spikker til [[juletre som skal settes i en enkel korsformet fot av tre]] | 198,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Offset_(informatikk) | 2023-02-04 | Offset (informatikk) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dataminne'] | Innenfor informatikk er et offset innenfor en tabell eller en annen datastruktur navnet på et heltall som indikerer avstanden fra objektets begynnelse frem til et gitt element eller punkt. Alle elementer i objektet må være av samme størrelse i byte eller ord.
Dersom en tabell A inneholder bokstavene abcdef, vil elementet som inneholder bokstaven c ha en offset på 2 fra starten av A.
I lavnivå programmering (som f.eks. assembler), er et offset vanligvis antall adresser som adderes en baseadresse for å komme frem til en absolutt adresse. I denne opprinnelige betydningen av ordet, er en 8 bit byte benyttet til å spesifisere størrelsen på offset. I denne sammenheng er offset noen ganger kalt en relativ adresse.
I instruksjoner for IBM System/360, er et 12-bit offset innbakt innenfor bestemte instruksjoner med en skala mellom 0 og 4096 bytes. Ved instruksjonen for et ubetinget hopp (X'47F0Fxxx'), sørger en xxx 12 bit hexadesimal offset for å spesifisere antall byte fra base-registeret som programmet skal hoppe til. | Innenfor informatikk er et offset innenfor en tabell eller en annen datastruktur navnet på et heltall som indikerer avstanden fra objektets begynnelse frem til et gitt element eller punkt. Alle elementer i objektet må være av samme størrelse i byte eller ord.
Dersom en tabell A inneholder bokstavene abcdef, vil elementet som inneholder bokstaven c ha en offset på 2 fra starten av A.
I lavnivå programmering (som f.eks. assembler), er et offset vanligvis antall adresser som adderes en baseadresse for å komme frem til en absolutt adresse. I denne opprinnelige betydningen av ordet, er en 8 bit byte benyttet til å spesifisere størrelsen på offset. I denne sammenheng er offset noen ganger kalt en relativ adresse.
I instruksjoner for IBM System/360, er et 12-bit offset innbakt innenfor bestemte instruksjoner med en skala mellom 0 og 4096 bytes. Ved instruksjonen for et ubetinget hopp (X'47F0Fxxx'), sørger en xxx 12 bit hexadesimal offset for å spesifisere antall byte fra base-registeret som programmet skal hoppe til. | Innenfor informatikk er et offset innenfor en tabell eller en annen datastruktur navnet på et heltall som indikerer avstanden fra objektets begynnelse frem til et gitt element eller punkt. Alle elementer i objektet må være av samme størrelse i byte eller ord. | 198,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ill_(%C3%98sterrike) | 2023-02-04 | Ill (Østerrike) | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:47°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Vorarlberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | For elven med samme navn i Frankrike, se Ill.Ill (iLL) er en elv vest i Vorarlberg i Østerrike og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 75 kilometer. Elven har sitt utspring på nordsiden av fjellet Silvretta og renner nordvestover gjennom Vorarlberg. Ill passerer gjennom dalene Montafon og Walgau samt byen Feldkirch.
Ill munner ut i Rhinen et par kilometer nordvest for Feldkirch («Illspitz») ved grensen til Sveits. Det er bygd flere demninger langs elven i sammenheng med vannkraftproduksjon. | For elven med samme navn i Frankrike, se Ill.Ill (iLL) er en elv vest i Vorarlberg i Østerrike og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 75 kilometer. Elven har sitt utspring på nordsiden av fjellet Silvretta og renner nordvestover gjennom Vorarlberg. Ill passerer gjennom dalene Montafon og Walgau samt byen Feldkirch.
Ill munner ut i Rhinen et par kilometer nordvest for Feldkirch («Illspitz») ved grensen til Sveits. Det er bygd flere demninger langs elven i sammenheng med vannkraftproduksjon. | | munning = Samløp med Rhinen | 198,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erft | 2023-02-04 | Erft | ['Kategori:50°N', 'Kategori:51°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Erft er en elv i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra venstre. Elven har sitt utspring i Eifel nær Nettersheim og munner ut i Rhinen ved Neuss. Elven er 103 kilometer lang, noe som er mye kortere enn det den opprinnelig var. På grunn av et dagbrudd for brunkull i Hambacher Loch har elveleiet blitt endret.
Erft har gitt navn til byen Erftstadt, som den renner igjennom, i tillegg til kreisen Rhein-Erft-Kreis. Erft renner også gjennom byene Bad Münstereifel, Euskirchen, Bergheim, Bedburg og Grevenbroich.
| Erft er en elv i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra venstre. Elven har sitt utspring i Eifel nær Nettersheim og munner ut i Rhinen ved Neuss. Elven er 103 kilometer lang, noe som er mye kortere enn det den opprinnelig var. På grunn av et dagbrudd for brunkull i Hambacher Loch har elveleiet blitt endret.
Erft har gitt navn til byen Erftstadt, som den renner igjennom, i tillegg til kreisen Rhein-Erft-Kreis. Erft renner også gjennom byene Bad Münstereifel, Euskirchen, Bergheim, Bedburg og Grevenbroich.
== Litteratur ==
Holterman, Dirk & Herzog, Harald: Der Erft-Radweg, Von der Quelle bis zur Mündung, Bouvier-Verlag Bonn, 2. opplag 2004, ISBN 3-416-03029-X | | munning = Samløp med Rhinen ved Neuss | 198,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brunkull | 2023-02-04 | Brunkull | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kull'] | Brunkull, også kjent som lignitt, er en sedimentær bergart bestående av kull, hydrogen, oksygen og nitrogen. Brunkull tilhører en gruppe kull hvor innkullingsgraden er svakest.
Brunkull oppstår gjennom fossilisering av organisk materiale, primært plantedeler. En del av brunkullet som finnes i dag ble dannet i neogen. Vanninnholdet i brunkull er opp til 50 %. Utvinningen av brunkull skjer blant annet fra tidligere innsjøer. Brunkull anvendes hovedsakelig som brensel til produksjon av elektrisitet og fremstilling av parafin. En stor del av verdens brunkullproduksjon skjer i Tyskland, men utvinnes også i USA, Russland og Australia som har store forekomster av brunkull.
Sett fra et miljømessig synspunkt er brunkull den mest problematiske kulltypen på grunn av at den produserer et høyt nivå av karbondioksid per energienhet ved forbrenning. I tillegg frigis det større mengder svoveldioksid og nitrogenoksider samt tungmetaller som kvikksølv og kadmium. Et annet problem er at brunkull for det meste utvinnes i dagbrudd, som betyr store inngrep ikke bare i natur, men også i bebyggelsen. I utvinningsområdene i Vest-Tyskland har flere landsbyer og også motorveier blitt flyttet på grunnen av utvinningen. Utvidelsen av dagbruddene Garzweiler og Hambach har medført store protester fra både beboere og miljøvernaktivister.
| Brunkull, også kjent som lignitt, er en sedimentær bergart bestående av kull, hydrogen, oksygen og nitrogen. Brunkull tilhører en gruppe kull hvor innkullingsgraden er svakest.
Brunkull oppstår gjennom fossilisering av organisk materiale, primært plantedeler. En del av brunkullet som finnes i dag ble dannet i neogen. Vanninnholdet i brunkull er opp til 50 %. Utvinningen av brunkull skjer blant annet fra tidligere innsjøer. Brunkull anvendes hovedsakelig som brensel til produksjon av elektrisitet og fremstilling av parafin. En stor del av verdens brunkullproduksjon skjer i Tyskland, men utvinnes også i USA, Russland og Australia som har store forekomster av brunkull.
Sett fra et miljømessig synspunkt er brunkull den mest problematiske kulltypen på grunn av at den produserer et høyt nivå av karbondioksid per energienhet ved forbrenning. I tillegg frigis det større mengder svoveldioksid og nitrogenoksider samt tungmetaller som kvikksølv og kadmium. Et annet problem er at brunkull for det meste utvinnes i dagbrudd, som betyr store inngrep ikke bare i natur, men også i bebyggelsen. I utvinningsområdene i Vest-Tyskland har flere landsbyer og også motorveier blitt flyttet på grunnen av utvinningen. Utvidelsen av dagbruddene Garzweiler og Hambach har medført store protester fra både beboere og miljøvernaktivister.
== Se også ==
Liste over bergarter
Kull
Drivhuseffekt
== Eksterne lenker ==
Teknisk Ukeblad.no – Energilink om brunkull | Brunkull, også kjent som lignitt, er en sedimentær bergart bestående av kull, hydrogen, oksygen og nitrogen. Brunkull tilhører en gruppe kull hvor innkullingsgraden er svakest. | 198,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Aa_Djupvik | 2023-02-04 | Roger Aa Djupvik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske motbakkeløpere', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Roger Aa Djupvik (født 23. mars 1981 i Hyen i Gloppen) er en norsk langrennsløper som representerer Lillehammer Skiklub.
| Roger Aa Djupvik (født 23. mars 1981 i Hyen i Gloppen) er en norsk langrennsløper som representerer Lillehammer Skiklub.
== Bakgrunn ==
Djupvik er født og oppvokst i Hyen, og bosatt på Sandane. Han er yngre bror av tidligere landslagstrener i langrenn og nåværende Generalsektretær i Norges Skiskytterforbund Morten Aa Djupvik.
== Idrettskarriere ==
Djupvik var med på de norske lagene under junior-VM i 2000 og i 2001. Begge ganger vant stafettlaget bronsemedaljer. Hans beste individuelle plassering i junior-VM var sjetteplass på 10 kilometer i Karpacz-Szklarska Poręba i Polen, i februar 2001.
Han fikk sin verdenscupdebut i Holmenkollen, 16. mars 2002. Da ble han nummer 64 på 30 kilometer. Sin beste plassering i verdenscupen har han fra 13. desember 2006 med en syvendeplass på 15 kilometer i Cogne/Val d'Aosta i Italia.
Beste plassering fra NM er femteplass på 15 kilometer klassisk fra 2008.
Under NM i Steinkjer januar 2011 endte han med 16.-plass på 15 km klassisk. Han brøt 30 km (m/skibytte), etter å ha ligget på 26.-plass etter 15 km.
== Se også ==
Liste over kjente personer fra Gloppen kommune
Liste over kjente elever ved Firda videregående skole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Roger Aa Djupvik – FIS (langrenn)
Roger Aa Djupvik i NRKs fylkesleksikon | }} | 198,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Hellstr%C3%B8m | 2023-02-04 | Sigurd Hellstrøm | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske brigaderer', 'Kategori:Personer fra Bamble kommune'] | Sigurd Hellstrøm (født 8. mars 1945 i Langesund) var president i Norske Reserveoffiserers Forbund fra 2006 til 2012. Han er brigader av reserven og arbeider til daglig som rådgiver ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum.
Hellstrøm har vært kompanisjef ved garnisonen i Porsanger og nestkommanderende ved H. M. Kongens Garde. Han har vært forsvarsattaché ved den norske ambassaden i Paris. Fra 1993 til 1995 var han stabssjef ved 6. Divisjon Bardufoss og fra 1993 til 1995 første sjef for Forsvarets Stabsskole. Han har også vært stabssjef i Heimevernsstaben og nestkommanderende for Heimevernet på landsbasis. | Sigurd Hellstrøm (født 8. mars 1945 i Langesund) var president i Norske Reserveoffiserers Forbund fra 2006 til 2012. Han er brigader av reserven og arbeider til daglig som rådgiver ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum.
Hellstrøm har vært kompanisjef ved garnisonen i Porsanger og nestkommanderende ved H. M. Kongens Garde. Han har vært forsvarsattaché ved den norske ambassaden i Paris. Fra 1993 til 1995 var han stabssjef ved 6. Divisjon Bardufoss og fra 1993 til 1995 første sjef for Forsvarets Stabsskole. Han har også vært stabssjef i Heimevernsstaben og nestkommanderende for Heimevernet på landsbasis. | Sigurd Hellstrøm (født 8. mars 1945 i Langesund) var president i Norske Reserveoffiserers Forbund fra 2006 til 2012. | 198,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Felde | 2023-02-04 | Rasmus Felde | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske politikerstubber', 'Kategori:Ordførere i Fjaler', 'Kategori:Personer fra Fjaler kommune', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sp-ordførere i Sogn og Fjordane', 'Kategori:Stubber 2020-06'] | Rasmus Felde (født 10. november 1945 på Byrkjelo i Breim) er en norsk veterinær. Han bosatte seg i Fjaler i Sogn, og virket der som ordfører fra 1989–1995 for Senterpartiet.
Felde var blant annet medlem av fylkestinget i Sogn og Fjordane og leiar av næringsutvalet.
| Rasmus Felde (født 10. november 1945 på Byrkjelo i Breim) er en norsk veterinær. Han bosatte seg i Fjaler i Sogn, og virket der som ordfører fra 1989–1995 for Senterpartiet.
Felde var blant annet medlem av fylkestinget i Sogn og Fjordane og leiar av næringsutvalet.
== Se også ==
Liste over kjente personer fra Gloppen kommune
== Eksterne lenker ==
NRKs fylkelseksikon | Byrkjelo i Gloppen kommune | 198,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Villeroy_%26_Boch | 2023-02-04 | Villeroy & Boch | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Keramikk', 'Kategori:Tyske industriselskaper'] | Villeroy & Boch AG, ofte forkortet V&B, er en tysk produsent av keramikkvarer, med sete i Mettlach i delstaten Saarland. Selskapets historie begynte i 1748, og det er oppkalt etter sine grunnleggere François Boch og Nicolas Villeroy. I sin over 270 år lange historie har selskapet hovedsakelig vært i familieeie. I 2020 omsatte det for ca. 800 millioner euro.
| Villeroy & Boch AG, ofte forkortet V&B, er en tysk produsent av keramikkvarer, med sete i Mettlach i delstaten Saarland. Selskapets historie begynte i 1748, og det er oppkalt etter sine grunnleggere François Boch og Nicolas Villeroy. I sin over 270 år lange historie har selskapet hovedsakelig vært i familieeie. I 2020 omsatte det for ca. 800 millioner euro.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Villeroy & Boch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Villeroy-Boch.com; kunderettet nettside | Villeroy & Boch AG, ofte forkortet V&B, er en tysk produsent av keramikkvarer, med sete i Mettlach i delstaten Saarland. Selskapets historie begynte i 1748, og det er oppkalt etter sine grunnleggere François Boch og Nicolas Villeroy. | 198,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pavel_Tr%C3%A1vn%C3%AD%C4%8Dek | 2023-02-04 | Pavel Trávníček | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Okres Prostějov', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske skuespillere'] | Pavel Trávníček (født 26. oktober 1950 i Konice ved Prostějov i Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk skuespiller og dubber.
Han har tatt musikkutdannelse ved Janáček-akademiet for musikk og utøvende kunst i Brno. I 1997 grunnla han sitt eget teater i Praha, hvor han er både skuespiller og teatersjef. I Norge er han først og fremst kjent for rollen som prinsen i juleklassikeren Tre nøtter til Askepott fra 1973.
Trávníček krevde drøye 10 000 dollar for å komme til Norge i desember 2015 for å overvære premieren på den digitaliserte versjonen av Tre nøtter til Askepott. Nasjonalbiblioteket og Utenriksdepartementet avslo kravet, og Trávníček var ikke tilstede på premieren.
| Pavel Trávníček (født 26. oktober 1950 i Konice ved Prostějov i Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk skuespiller og dubber.
Han har tatt musikkutdannelse ved Janáček-akademiet for musikk og utøvende kunst i Brno. I 1997 grunnla han sitt eget teater i Praha, hvor han er både skuespiller og teatersjef. I Norge er han først og fremst kjent for rollen som prinsen i juleklassikeren Tre nøtter til Askepott fra 1973.
Trávníček krevde drøye 10 000 dollar for å komme til Norge i desember 2015 for å overvære premieren på den digitaliserte versjonen av Tre nøtter til Askepott. Nasjonalbiblioteket og Utenriksdepartementet avslo kravet, og Trávníček var ikke tilstede på premieren.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Pavel Trávníček – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pavel Trávníček på Internet Movie Database
(sv) Pavel Trávníček i Svensk Filmdatabas
(da) Pavel Trávníček på Filmdatabasen
(en) Pavel Trávníček hos The Movie Database | }} | 198,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ignatius_C._Wang | 2023-02-04 | Ignatius C. Wang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Ikkeamerikanske katolske biskoper i USA', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Beijing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ignatius Cheng Wang (født 1934 i Beijing i Kina) er pensjonert katolsk hjelpebiskop i erkebispedømmet San Francisco i USA. Han var den første østasiat som ble utnevnt til det katolske bispeembede i De forente stater.
| Ignatius Cheng Wang (født 1934 i Beijing i Kina) er pensjonert katolsk hjelpebiskop i erkebispedømmet San Francisco i USA. Han var den første østasiat som ble utnevnt til det katolske bispeembede i De forente stater.
== Liv og virke ==
Han ble født Wang Cheng i Beijing som den femte av åtte barn i en familie som hadde vært katolsk i tolv generasjoner. Han gikk på katolske skoler og begynte på presteseminar i Aberdeen i Hongkong. Prestevielsen fulgte i 1959 i Hongkong.
På grunn av det kommunistiske styre kunne han ikke vende tilbaketil Fastlands-Kina for å virke som prest, og ble sendt for videre studier til Roma. I 1962 tok han doktorgrad i kirkerett.
Veien tilbake til prestetjeneste i hjemlandet var fremdeles sperret, og han tok da en stilling i øystaten Grenada i Karibia som sogneprest. Senere ble han også generalvikar for stedet bispedømme.
I 1974 flyttet han til San Francisco for å være nær sin søster som var blitt enke, hadde svekket helse og hadde små barn. Da hun døde, ble han barnas verge.
Han tjenestegjorde i en rekke menigheter, i det erkebiskoppelige tribunal og som koordinator for det kinesiske apostolat. San Francisco har en meget stor kinesisk-amerikansk befolkning.
Han ble utnevnt og ordinert til titulærbiskop og hjelpebiskop for San Francisco i 2002, og fratrådte av aldersgrunner 16. mai 2009.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1767
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775–1856) *1822
Kardinal Carlo Sacconi (1808–1889) *1851
Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829–1892) *1872
Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843–1913) *1882
Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865–1930) *1900
Kardinal Giovanni Vincenzo Bonzano (1867–1927) *1912
Erkebiskop Edward Joseph Hanna (1860-1944) *1912
Erkebiskop John Joseph Cantwell (1874-1947) *1917
Biskop Joseph Thomas McGucken (1902-1983) *1941
Kardinal Timothy Finbar Manning (1909 -1989) *1946
Kardinal William Joseph Levada (1936–2019) *1983
Biskop Ignatius C. Wang (1934–) *2002
== Referanser == | Ignatius Cheng Wang (født 1934 i Beijing i Kina) er pensjonert katolsk hjelpebiskop i erkebispedømmet San Francisco i USA. Han var den første østasiat som ble utnevnt til det katolske bispeembede i De forente stater. | 198,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mongauzy | 2023-02-04 | Mongauzy | ['Kategori:0°Ø', 'Kategori:44°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Gironde', 'Kategori:Sider med kart'] | Mongauzy er en kommune i departementet Gironde i regionen Nouvelle-Aquitaine i det sørvestlige Frankrike.
| Mongauzy er en kommune i departementet Gironde i regionen Nouvelle-Aquitaine i det sørvestlige Frankrike.
== Befolkningsutvikling ==
Antall innbyggere i kommunen Mongauzy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Mongauzy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Mongauzy er en kommune i departementet Gironde i regionen Nouvelle-Aquitaine i det sørvestlige Frankrike. | 198,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A9ctor_Herrera | 2023-02-04 | Héctor Herrera | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cubanske mellomdistanseløpere', 'Kategori:Deltakere for Cuba under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Cuba under VM i friidrett 1993', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Cuba', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Héctor Herrera Ortiz (født 23. mai 1959) er en pensjonert 800 meter-løper fra Cuba. Han vant en olympisk sølvmedalje på 4 x 400 meter stafett i Barcelona 1992, sammen med lagkameratene Lazaro Martínez, Norberto Téllez og Roberto Hernández.
Herrera vant også en sølvmedalje på 800 meter i 1993 i de Sentralamerikanske og karibiske leker.
| Héctor Herrera Ortiz (født 23. mai 1959) er en pensjonert 800 meter-løper fra Cuba. Han vant en olympisk sølvmedalje på 4 x 400 meter stafett i Barcelona 1992, sammen med lagkameratene Lazaro Martínez, Norberto Téllez og Roberto Hernández.
Herrera vant også en sølvmedalje på 800 meter i 1993 i de Sentralamerikanske og karibiske leker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Héctor Herrera – Olympedia
(en) Héctor Herrera – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Héctor Herrera – World Athletics | Héctor Herrera Ortiz (født 23. mai 1959) er en pensjonert 800 meter-løper fra Cuba. | 198,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slut | 2023-02-04 | Slut | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Tyske musikkgrupper'] | Slut er et indierock-band fra Ingolstadt, Bayern. Selv om bandet er fra Tyskland synger bandet på engelsk.
Bandet ble grunnlagt i 1995 av Christian Neuburger (vokal, gitar), Matthias Neuburger (trommer), Rainer Schaller (gitar) og Gerd Rosenacker (bassgitar). Etter å ha spilt inn sine første album, startet også Rene Arbeithuber (piano, vokal) i bandet.
Fra 1997 til 1998 bodde de og spilte i et slott i nærheten av Ingolstadt med Arbeithubers og Schallers sideprosjekt-band, Pelzig.
I februar 2005 deltok de i en Bundesvision sangkonkurranse, hvor de spilte sin sang "Why Pourquoi?" De fikk få stemmer og kom på tolvteplass ut av seksten konkurrenter.
Så langt har de ennå ikke spilt i verken Storbritannia eller USA, til tross for flere omfattende turneer i Romania, Tsjekkia, Italia og Frankrike.
| Slut er et indierock-band fra Ingolstadt, Bayern. Selv om bandet er fra Tyskland synger bandet på engelsk.
Bandet ble grunnlagt i 1995 av Christian Neuburger (vokal, gitar), Matthias Neuburger (trommer), Rainer Schaller (gitar) og Gerd Rosenacker (bassgitar). Etter å ha spilt inn sine første album, startet også Rene Arbeithuber (piano, vokal) i bandet.
Fra 1997 til 1998 bodde de og spilte i et slott i nærheten av Ingolstadt med Arbeithubers og Schallers sideprosjekt-band, Pelzig.
I februar 2005 deltok de i en Bundesvision sangkonkurranse, hvor de spilte sin sang "Why Pourquoi?" De fikk få stemmer og kom på tolvteplass ut av seksten konkurrenter.
Så langt har de ennå ikke spilt i verken Storbritannia eller USA, til tross for flere omfattende turneer i Romania, Tsjekkia, Italia og Frankrike.
== Album ==
For Exercise And Amusement, 1996
Sensation (EP), 1997
Interference, 1998
Lookbook, 2000
Teardrops (EP), 2001
Nothing Will Go Wrong, 2002
ready, slut, go! (EP), 2003
All We Need Is Silence, 2004
Songs aus Die Dreigroschenoper (sanger fra The Threepenny Opera), 14. juli, 2006
Still No. 1, 2008
== Singler ==
Welcome 2 (fra Lookbook), 2000
It Was Easier (fra Lookbook), 2000
Andy (fra Lookbook), 2000
Easy To Love (fra Nothing Will Go Wrong), 2002
Time Is Not A Remedy (fra Nothing Will Go Wrong), 2002
Lost Emotion (fra All We Need Is Silence), 2004
Why Pourquoi (fra All We Need Is Silence), 2005
Free Bird (fra Lynyrd Skynyrd) 2007
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Slut (German band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Slut på Internet Movie Database
(en) Slut på Apple Music
(en) Slut på Discogs
(en) Slut på MusicBrainz
(en) Slut på SoundCloud
(en) Slut på Spotify
(en) Slut på Songkick
(en) Slut på Last.fm
(en) Slut på AllMusic
(en) Offisiell hjemmeside | Slut er et indierock-band fra Ingolstadt, Bayern. Selv om bandet er fra Tyskland synger bandet på engelsk. | 198,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linkin_Park | 2023-02-04 | Linkin Park | ['Kategori:1996 i USA', 'Kategori:Alternative rockegrupper', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1996', 'Kategori:Fort Minor', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Linkin Park', 'Kategori:Nu metal-band fra USA'] | Linkin Park (kan forkortes med LP) er et alternativ rock/nu metal-band fra Agoura Hills, California. Bandet består av Mike Shinoda, Rob Bourdon, Joseph Hahn, Brad Delson og David "Phoenix" Farrell. Linkin Parks fremgang startet i 2000, da de ga ut debutalbumet Hybrid Theory som solgte 24 millioner kopier verden over. Meteora kom i 2003 og deretter Minutes to Midnight i 2007. A Thousand Suns kom ut i 2010 og to år senere, altså i 2012 kom Living Things ut. Deres neste album The Hunting Party kom ut i 2014. Deres hittil siste album, One More Light, kom ut 19. mai 2017. Vokalist Chester Bennington begikk selvmord 20. juli 2017.
| Linkin Park (kan forkortes med LP) er et alternativ rock/nu metal-band fra Agoura Hills, California. Bandet består av Mike Shinoda, Rob Bourdon, Joseph Hahn, Brad Delson og David "Phoenix" Farrell. Linkin Parks fremgang startet i 2000, da de ga ut debutalbumet Hybrid Theory som solgte 24 millioner kopier verden over. Meteora kom i 2003 og deretter Minutes to Midnight i 2007. A Thousand Suns kom ut i 2010 og to år senere, altså i 2012 kom Living Things ut. Deres neste album The Hunting Party kom ut i 2014. Deres hittil siste album, One More Light, kom ut 19. mai 2017. Vokalist Chester Bennington begikk selvmord 20. juli 2017.
== Historie ==
Linkin Park kalte seg «Xero» da de begynte i 1996, samme år som Mike Shinoda og Brad Delson var ferdig på skolen. Shinoda møtte Joseph Hahn i California. Han ble medlem av bandet. I mellomtiden studerte Delson ved UCLA og han delte leilighet med bassisten Dave «Phoenix» Farrell. Farrell ble senere med i Xero.
Xero ble ikke så populære. De ble avvist av flere plateselskaper som mente at noe manglet. Mark Wakefield ble kastet ut fra bandet. De begynte å søke etter ny vokalist og Jeff Blue hadde hørt rykter om en ung og lovende vokalist. Ryktene kom imidlertid fra en av Farrels kamerater. Navnet på vokalisten var Chester Bennington. Bennington fikk en pakke i posten. Den inneholdt to Xero-demoer, en med Mark Wakefield som vokalist, og den andre med kun instrumenter. Bennington begynte å skrive deler til låtene basert på sin egen tolkning, og dro til et lokalt platestudio for å legge på vokaler i melodiene. Han dukket opp tre dager senere med det ferdige produktet, og tapen ble sendt tilbake til Blue. To dager senere var han i Hollywood på audition for den ledige vokaliststillingen, og ble valgt inn i bandet.
Etter at Bennington ble med, skiftet bandet navn til Hybrid Theory (som også ble navnet på Linkin Parks debutalbum). De begynte å produsere musikk for første gang som et samlet band, og ga senere ut Hybrid Theory EP som inneholdt seks sanger.
Hybrid Theory forsøkte å få innpass hos et plateselskap, men ingen var interesserte. Blue hadde forlatt Zomba til fordel for Warner Bros. Records i 2000. Bandet skiftet navn og ble til Linkin Park. Grunnen var at Hybrid Theory ble saksøkt av det engelske techno-bandet Hybrid, og at mange av bandets medlemmer ofte passerte parken «Lincoln Park» i California, og uttalen av ordet «Lincoln» kan minne om uttalen av ordet «Linkin». De fant senere Warner Bros. Records, og fikk kontrakt med dem.
== Album ==
=== Hybrid Theory ===
Linkin Park lanserte Hybrid Theory 24. oktober 2000. Albumet, som var resultat av mange år med arbeid, ble redigert og polert ved hjelp fra Don Gilmore. Hybrid Theory ble godt mottatt og bare i løpet av 2000 hadde Hybrid Theory solgt fler enn 4,8 millioner kopier tilsammen.
Singlen Crawling, vant en Grammy mens Hybrid Theory ble nominert til en Grammy i 2002. Mange av Linkin Parks sanger ble brukt som lydspor i flere filmer, blant andre Dracula 2000 og Valentine. Hybrid Theory ble også nominert for tre Grammy-priser, som beste nykommergruppe, det beste debutalbumet, og det beste hardrock-sang. In The End vant en MTV-pris for beste musikkvideo.
I løpet av denne perioden mottok Linkin Park invitasjon til å holde konserter på Ozzfest, en årlig turné i USA med mange forskjellige hardrockband. Bandet organiserte også en egen årlig turné som de kalte Projekt Revolution, og med seg hadde de forskjellige musikere som Adema, Cypress Hill, Snoop Dogg, og Mudvayne. I løpet av et år hadde Linkin Park gjennomført over 320 konserter, noe som blant annet ble dokumentert på deres første DVD-utgivelse, Frat Party at the Pankake Festival.
=== Reanimation ===
I 2002 lanserte Linkin Park remixalbumet Reanimation som inneholdt remixer av sanger som kom fra Hybrid Theory EP og Hybrid Theory. Reanimation fikk dårlig mottagelse, og fansen var skuffet over hvor lite tilstedeværende Chester Bennington var på albumet, da Mike Shinoda hadde samlet flere rap/hiphopartister for å spille inn nye tekster. Fra Reanimation kom det til sammen tre singler, men bare en av dem, «Pts.OF.Athrty», ble spilt inn som musikkvideo. De to andre singlene var «Enth E Nd / Frgt/10».
=== Meteora ===
For å følge opp Hybrid Theory og Reanimation brukte Linkin Park mye tid på turneene sine i USA. Bandet sa at det skulle lage et nytt studioalbum i desember 2002. Navnet på albumet ble inspirert av klippene i regionen av Meteora i Hellas hvor det er bygd klostre på toppen av klippene. I Meteora brukte de samme stil/genre som i Hybrid Theory, samt å introdusere en shakuhachi (en japansk fløyte) og andre instrumenter. Linkin Parks andre studioalbum ble lansert den 25. mars, 2003.
Meteora solgte fler enn 800.000 kopier i løpet av dets første uke. Det ble gitt ut fem singler fra Meteora, «Somewhere I Belong», «Breaking the Habit», «Faint», «From the Inside» og «Numb». Alle disse singlene fikk oppmerksomhet. Meteora solgte nær tre millioner kopier i USA innen oktober 2003. Albumets suksess tillot Linkin Park å gå i gang med enda en lang turné.
I 2003 lanserte Linkin Park deres første livealbum, Live in Texas. Albumet ble spilt inn fra to konserter i Houston og Dallas i Texas. Sammen med CD-en, kom også en DVD, spilt inn på konsertene. Albumet innholdt sanger fra alle tre albumene.
=== Collision Course ===
Collision Course er det andre remix/samarbeidsalbumet utgitt av Linkin Park. Albumet er et produkt av MTVs "mash-ups". I dette albumet samarbeidet de med den kjente rapperen Jay-Z. Albumet ble en stor suksess og vant en Grammy i 2004. Albumet kom også på førsteplass på Billboard 200. Albumet inneholder sanger fra Jay-Zs Black Album og Linkin Parks Hybrid Theory og Meteora, mikset sammen. Et eksempel på dette er sangen «Numb/Encore». Numb/Encore ble fremført på Grammyutdelingen sammen med Paul McCartney. Albumet har solgt til platina i USA.
Sammen med CD-en, ble det også utgitt en DVD med livekonsert fra Roxy Studios.
=== Minutes to Midnight ===
I sitt nye album, samarbeidet de med den kjente produsenten Rick Rubin. Det var planlagt å utgi albumet tidlig i 2006, men datoen ble forskjøvet til 2007. I løpet av august 2006 hadde de mengder av sanger klare. Albumet Minutes to Midnight solgte over 600.000 kopier i løpet av den første uka.
Albumets første singel, «What I've Done» ble gitt ut 2. april og har blitt en av Linkin Parks mest kjente sanger, sammen med In the End og Numb. «Bleed It Out» var albumets andre singel og ble ikke tatt like godt i mot som What I've Done, men kom likevel på andreplass på Modern Rock Tracks og tredjeplass på Mainstream Rock Tracks. «Shadow of the Day», den tredje singlen, ble gitt ut i Storbritannia den 8. oktober og ble en stor suksess og kom på andreplass på Modern Rock Tracks og sjetteplass på Mainstream Rock Tracks. Den fjerde singlen var «Given Up» og ble gitt ut den 3. mars. «Leave Out All the Rest» var den femte singlen fra Minutes to Midnight.
=== Road to Revolution ===
Road to Revolution er det andre Live albumet fra Linkin Park. Albumet er live fra Milton Keynes. Under "Project Revolution". Dette var en del av europaturneen. I Milton Keynes var 50 000 tilskuere samlet for og Linkin Park. Albumet inneholder noen av de beste sangene Linkin Park har gitt ut, blant andre Numb, One step Closer osv. inkludert sanger med andre artister som Jay-Z. Albumet inneholder også en DVD med opptak av Project Revolution.
=== A Thousand Suns ===
Linkin Parks fjerde studioalbum heter A Thousand Suns. Den ble utgitt i september 2010. Albumets første singel, «The Catalyst» ble gitt ut 2. august. «Waiting for the End» var albumets andre singel, og «Burning in the Skies», tredje singlen. Den fjerde singlen var «Iridescent» og ble gitt ut den 27. mai 2011. Det er også Transformers: Dark of the Moon filmen kjenningsmelodien.
== Musikkstil ==
Debutalbumet Hybrid Theory er det tyngste albumet lagd av Linkin Park. Albumet er drevet med tunge gitarrytmer og rapping. Mange av sangene handler om angst og frustrasjon.
Deres andre studioalbum Meteora er mer inspirert av rap metal, elektronika og alternativ metal. De tunge gitarrytmene man hørte på Hybrid Theory er borte og nå byttet med mer roligere og melodiøse sanger som f.eks. «Numb» og «Breaking the Habit».
Xero, Hybrid Theory EP, Hybrid Theory, Reanimation, Meteora, Live in Texas og Collision Course var alle preget av rap metal, nu metal, hard rock og alternativ metal. Deres nyeste album er ganske annerledes enn de forrige. Grunnen til dette, er at de før produserte sanger som om de var et hiphopband. Rick Rubin ville gjøre noe med dette, og fikk dem til å tenke helt nytt. Derfor har Minutes to Midnight et annet preg enn de forrige albumene. Hovedforandringen er at det er mer sang, og at sjangeren ligner mer på rock. Mike Shinoda har lagt rappingen på hylla for dette albumet (Unntatt i sangene Bleed It Out og Hands Held High), da det er det første albumet han har synget på.
== Sideprosjekt ==
Etter Meteoras utgivelse begynte Chester på sitt soloprosjekt Dead By Sunrise. Han begynte med en gang å jobbe på albumet og albumet skulle egentlig bli gitt ut i 2006. Men det ble ikke gitt ut fordi Chester var opptatt med Linkin Parks oppkommende studioalbum Minutes to Midnight. Chester er nå ferdig med debutalbumet Out Of Ashes som ble gitt ut 13. Oktober 2009.
I 2004 begynte Mike på soloprosjektet Fort Minor. Shinoda jobbet hardt med albumet og fikk mange forskjellige artister til og hjelpe han med albumet. Grunnen til at Mike begynte med en solokarriere var at Jay-Z oppmuntret han, så Jay-Z hjalp til med og produsere albumet. I 2005 gav han ut albumet The Rising Tied. Det ble gitt ut fire singler: Remember the Name, Petrified, Believe Me og Where'd You Go. Where'd You Go sammen med Remember the Name ble de mest populære sangene fra albumet og Remember the Name ble brukt på the NBA i 2006.
I 2008 ga de ut singelen «We made it» med Busta Rhymes. Singelen oppnådde relativt stor suksess.
== Diskografi ==
Studioalbum
Hybrid Theory (2000)
Meteora (2003)
Minutes to Midnight (2007)
A Thousand Suns (2010)
Living Things (2012)
The Hunting Party (2014)
One More Light (2017)Konsertalbum
Live in Texas (2003)
Road to Revolution: Live at Milton Keynes (2008)
== Turnéer ==
Hybrid Theory World Tour (2001)
Projekt Revolution (2002–2008, 2011)
LP Underground Tour (2003)
Meteora World Tour (2004)
Minutes to Midnight World Tour (2007–08)
International Tour (2009)
A Thousand Suns World Tour (2010–11)
Living Things World Tour (2012–13)
The Hunting Party Tour (2014–15)
One More Light Tour (2017)
Linkin Park and Friends: Celebrate Life in Honor of Chester Bennington (2017)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Linkin Park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Linkin Park – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Linkin Park på Internet Movie Database
(en) Linkin Park på Apple Music
(en) Linkin Park på Discogs
(en) Linkin Park på Discogs
(en) Linkin Park på MusicBrainz
(en) Linkin Park på SoundCloud
(en) Linkin Park på Spotify
(en) Linkin Park på Songkick
(en) Linkin Park på Last.fm
(en) Linkin Park på Genius — sangtekster
(en) Linkin Park på AllMusic
Linkin Park på Twitter
Linkin Park på Facebook
Linkin Park på Instagram
Linkin Park på YouTube
Linkin Park på Myspace
Linkin Park på Tumblr
(en) Linkin Park på TikTok
Linkin Park Association
Linkin Park Underground – offisiell fanklubbside | Road to Revolution: Live at Milton Keynes er Linkin Parks andre konsertalbum og ble lansert 24. november 2008. | 198,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yukos | 2023-02-04 | Yukos | ['Kategori:1993 i Russland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Russiske industriselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1993'] | Yukos (russisk: ЮКОС; norsk transkripsjon: Jukos) var et oljeselskap i Russland som til 2006 ble kontrollert av forretningsmannen Mikhail Khodorkovskij. Etter at Khodorkovskij ble arrestert i 2003 og i 2005 dømt til fengsel for skatteunndragelse ble Yukos erklært konkurs av en domstol i 2006 og selskapets eiendom ble overtatt av den russiske staten.
Yukos ble dannet i 1993 etter en beslutning fra den russiske regjeringen. Navnet Yukos (ЮКОС) er dannet av navnene på de selskapene som opprinnelig utgjorde selskapet.
Før Khodorkovskij ble arrestert var Yukos et av verdens største private oljeselskaper, og stod for 20 % av Russlands oljeproduksjon og 2 % av verdensproduksjonen. | Yukos (russisk: ЮКОС; norsk transkripsjon: Jukos) var et oljeselskap i Russland som til 2006 ble kontrollert av forretningsmannen Mikhail Khodorkovskij. Etter at Khodorkovskij ble arrestert i 2003 og i 2005 dømt til fengsel for skatteunndragelse ble Yukos erklært konkurs av en domstol i 2006 og selskapets eiendom ble overtatt av den russiske staten.
Yukos ble dannet i 1993 etter en beslutning fra den russiske regjeringen. Navnet Yukos (ЮКОС) er dannet av navnene på de selskapene som opprinnelig utgjorde selskapet.
Før Khodorkovskij ble arrestert var Yukos et av verdens største private oljeselskaper, og stod for 20 % av Russlands oljeproduksjon og 2 % av verdensproduksjonen. | Yukos (russisk: ЮКОС; norsk transkripsjon: Jukos) var et oljeselskap i Russland som til 2006 ble kontrollert av forretningsmannen Mikhail Khodorkovskij. Etter at Khodorkovskij ble arrestert i 2003 og i 2005 dømt til fengsel for skatteunndragelse ble Yukos erklært konkurs av en domstol i 2006 og selskapets eiendom ble overtatt av den russiske staten. | 198,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Mohr | 2023-02-04 | Josef Mohr | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1848', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1792', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Salzburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske katolske prester', 'Kategori:Østerrikske salmediktere'] | Josef Franz Mohr (født 11. desember 1792 i Salzburg i Østerrike, død 4. desember 1848 i Wagrain) var en katolsk prest i fyrsterkebispedømmet Salzburg. Sammen med komponisten Franz Gruber er han opphavsmann til den velkjente julesalmen Stille Nacht, heilige Nacht, som ble fremført første gang i 1818 i Oberndorf, ikke langt fra Salzburg.
| Josef Franz Mohr (født 11. desember 1792 i Salzburg i Østerrike, død 4. desember 1848 i Wagrain) var en katolsk prest i fyrsterkebispedømmet Salzburg. Sammen med komponisten Franz Gruber er han opphavsmann til den velkjente julesalmen Stille Nacht, heilige Nacht, som ble fremført første gang i 1818 i Oberndorf, ikke langt fra Salzburg.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Josef Mohr var ett av flere uekte barn av musketeren Franz Mohr og hans senere hustru Anna (født Schoiber). Han vokste opp i huset Steingasse Nr. 31 i Salzburg. Faren deserterte snart både fra det militære og fra kone og barn. Med finansiell støtte fra Salzburgs domvikar Johann Nepomuk Hiernle, som innså Mohrs musikalske talent, kunne han studere først ved Akademisches Gymnasium i Salzburg og fra 1808 til 1810 ved benediktinerstiftet Kremsmünsters gymnasium i Oberösterreich. Han avsluttet med et treårig teologisk studium.
=== Prest ===
Den 21. august 1815 ble han med pavelig tillatelse (da nødvendig for uekte barn) presteviet av bispedømmet Passaus hjelpebiskop Karl Kajetan von Gaisruck.
Fra 1815 til 1817 var Mohr koadjutor i Ramsau bei Berchtesgaden og så Mariapfarr, og forfattet der i 1816 teksten til julehymnen Stille Nacht, heilige Nacht. I august 1817 kom Mohr til Oberndorf bei Salzburg for å assistere Pfarrprovisor Josef Kessler.
Tidlig i oktober klaget Pfarrprovisor Georg Heinrich Joseph Nöstler, Kesslers etterfølger, i et brev til konsistoriet i Salzburg, på koadjutor Joseph Mohr. Konsistoriet bad dekanen i Sankt Georgen ved Oberndorf om en rapport om klagen fra Nöstler. Johann Felix Perner, dekan og sogneprest i Sankt Georgen, fremla de virkelige saksforhold, og dermed forble Mohr i Oberndorf. For julenattsmessen 24. desember 1818 tonesatte Franz Xaver Gruber Joseph Mohrs dikt Stille Nacht, heilige Nacht.
I september 1819 forlot Mohr Oberndorf. Senere stillinger hadde han i menighetene Kuchl, Golling, Vigaun, Anthering, Eugendorf, Hof og Hintersee (1827–1837). Fra 1837 virket Mohr som vicarius ved den gotiske sognekirken i Wagrain.
Fader Josef Mohr var sterkt sosialt engasjert, noe han hadde utløst variende reaksjoner allerede i Oberndorf. Men det er særlig fra Wagrain, der han virket i over ti år, at han etterlot seg de tydeligste spor. Han utvidet den alt for lille skolen, opprettet et utligningsfond for å muliggjøre at barn fra ubemidlede kår skulle kunne betale skolepengene, og tok seg av fattige og eldre. Han tok også initiativet til det fattig- og eldrehjem som skulle stå ferdig etter hans død. Mesteparten av sin prestelønn gav han til slike prosjekter.
== Arkivfunn i 2006 ==
Frem til 2006 ble det antatt at Mohr og Gruber hadde samarbeidet om bare én hymne. Men da ble det funnet enda en i Wagrains sognearkiv, som var innlevert til Salzburgs bispedømmearkiv. Det dreier deg om ren versjon av «Te Deum» med tekst av Joseph Mohr og melodi av Franz Xaver Gruber.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi på All Music | Josef Franz Mohr (født 11. desember 1792 i Salzburg i Østerrike, død 4. | 198,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smooth_Criminal | 2023-02-04 | Smooth Criminal | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Michael Jackson-sanger', 'Kategori:Sangstubber', 'Kategori:Stubber 2017-09', 'Kategori:Veldig små stubber'] | «Smooth Criminal» er en sang av Michael Jackson, og den syvende singelen på albumet Bad (1987). | «Smooth Criminal» er en sang av Michael Jackson, og den syvende singelen på albumet Bad (1987). | «Smooth Criminal» er en sang av Michael Jackson, og den syvende singelen på albumet Bad (1987). | 198,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bregenzer_Ache | 2023-02-04 | Bregenzer Ache | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Vorarlberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Bregenzer Ache er en elv i Vorarlberg i Østerrike og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 80 kilometer. Elven har sitt utspring i Lechquellengebirge og er den største elven i Bregenzerwald. Bregenzer Ache renner gjennom Bregenz og munner ut i Bodensjøen like øst for Rhinen og Dornbirner Ache.
| Bregenzer Ache er en elv i Vorarlberg i Østerrike og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 80 kilometer. Elven har sitt utspring i Lechquellengebirge og er den største elven i Bregenzerwald. Bregenzer Ache renner gjennom Bregenz og munner ut i Bodensjøen like øst for Rhinen og Dornbirner Ache.
== Eksterne lenker ==
(en) Bregenzer Ache – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Bregenzer Ache er en elv i Vorarlberg i Østerrike og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 80 kilometer. Elven har sitt utspring i Lechquellengebirge og er den største elven i Bregenzerwald. | 198,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Final_Cut | 2023-02-04 | The Final Cut | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1983', 'Kategori:Pink Floyd-album', 'Kategori:Progressiv rock-album'] | The Final Cut (A Requiem for the Post War Dream) er et konseptalbum fra Pink Floyd og bandets siste album under Roger Waters' ledelse, utgitt i 1983. Dette er også det eneste Pink Floyd-albumet der Richard Wright ikke deltar på. I 2004 utkom en ny remastret utgave av albumet med det ekstra sporet «When the Tigers Broke Free», opprinnelig kjent fra filmen Pink Floyd: The Wall (1982) og utgitt som singel.
Platen var i utgangspunktet konsentrert omkring materiale som ble til overs under produksjonen av The Wall med arbeidstittelen Spare Bricks, men under Falklandskrigen omskrev Roger Waters disse låtene og skrev nytt materiale som passet inn i hans nye konsept. Verket er dedisert til hans far, Eric Fletcher Waters, som ble drept i Anzio, Italia under annen verdenskrig (i 1944) og konseptet er basert på Roger Waters' oppfatning om at Falklandskrigen var et svik mot hans fars innsats under annen verdenskrig.
The Final Cut anses også de facto som den første soloplaten til Roger Waters, grunnet hans totale kontroll over den kreative prosessen. Albumet er da også kreditert «by Roger Waters, performed by Pink Floyd». De andre gjenværende medlemmene Nick Mason og David Gilmour var i realiteten redusert til studiomusikere uten kreativ makt på dette tidspunktet.
Teksten i sangen «Not Now John» måtte gjøres om i singleversjonen som ble sendt ut til radiostasjonene, ettersom originalversjonen som man hører på albumet inneholdt banneordet fuck.
| The Final Cut (A Requiem for the Post War Dream) er et konseptalbum fra Pink Floyd og bandets siste album under Roger Waters' ledelse, utgitt i 1983. Dette er også det eneste Pink Floyd-albumet der Richard Wright ikke deltar på. I 2004 utkom en ny remastret utgave av albumet med det ekstra sporet «When the Tigers Broke Free», opprinnelig kjent fra filmen Pink Floyd: The Wall (1982) og utgitt som singel.
Platen var i utgangspunktet konsentrert omkring materiale som ble til overs under produksjonen av The Wall med arbeidstittelen Spare Bricks, men under Falklandskrigen omskrev Roger Waters disse låtene og skrev nytt materiale som passet inn i hans nye konsept. Verket er dedisert til hans far, Eric Fletcher Waters, som ble drept i Anzio, Italia under annen verdenskrig (i 1944) og konseptet er basert på Roger Waters' oppfatning om at Falklandskrigen var et svik mot hans fars innsats under annen verdenskrig.
The Final Cut anses også de facto som den første soloplaten til Roger Waters, grunnet hans totale kontroll over den kreative prosessen. Albumet er da også kreditert «by Roger Waters, performed by Pink Floyd». De andre gjenværende medlemmene Nick Mason og David Gilmour var i realiteten redusert til studiomusikere uten kreativ makt på dette tidspunktet.
Teksten i sangen «Not Now John» måtte gjøres om i singleversjonen som ble sendt ut til radiostasjonene, ettersom originalversjonen som man hører på albumet inneholdt banneordet fuck.
== Sporliste ==
Tekster og musikk av Roger Waters.
=== Side 1 ===
«The Post War Dreams» (2:58)
Hovedvokal: Roger Waters
«Your Possible Pasts» (4:36)
Hovedvokal: Roger Waters
«One of the Few» (1:14)
Hovedvokal: Roger Waters
«When the Tigers Broke Free»
Hovedvokal: Roger Waters
«The Hero's Return» (2:37)
Hovedvokal: Roger Waters
«The Gunner's Dream» (5:27)
Hovedvokal: Roger Waters
«Paranoid Eyes» (3:35)
Hovedvokal: Roger Waters
=== Side 2 ===
«Get Your Filthy Hands off My Desert» (1:19)
Hovedvokal: Roger Waters
«The Fletcher Memorial Home» (4:10)
Hovedvokal: Roger Waters
«Southampton Dock» (2:14)
Hovedvokal: Roger Waters
«The Final Cut» (4:44)
Hovedvokal: Roger Waters
«Not Now John» (5:02)
Hovedvokal: David Gilmour og Roger Waters
«Two Suns in the Sunset» (5:17)
Hovedvokal: Roger Waters(Nyutgivelsen fra 2004 inkluderer låten «When the Tigers Broke Free» som spor 4.)
== Personell ==
Roger Waters – vokal, bass, akustisk gitar, synthesizer, lydeffekter, produsent
David Gilmour – gitarer, bass, vokal på «Not Now John»
Nick Mason – trommer, perkusjonAndre medvirkendeMichael Kamen – piano, trøorgel, orkesterarrangør, dirigent, produsent
Andy Bown – Hammondorgel
Ray Cooper – perkusjon
Andy Newmark – trommer på «Two Suns in the Sunset»
Raphael Ravenscroft – tenorsaksofon
National Philharmonic Orchestra
James Guthrie – lydtekniker, produsent
Andy Jackson – lydtekniker
Andy Canelle – lydteknikerassistent
Mike Nocito – lydteknikerassistent
Jules Bowen – lydteknikerassistent
Willie Christie – fotograf
Artful Dodgers – kunstbidrag (2004-utgave)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Final Cut på Discogs
(en) The Final Cut på MusicBrainz
(en) The Final Cut på AllMusic | lenke | 198,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjell_festning | 2023-02-04 | Fjell festning | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byggverk i Øygarden', 'Kategori:Festningsverk i Vestland', 'Kategori:Fort i Norge fra andre verdenskrig', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kultur i Vestland', 'Kategori:Kulturminner i Norge fra andre verdenskrig', 'Kategori:Kulturminner i Øygarden', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Kystfort i Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Fjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp.
Arbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt.
Etter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen.
Anlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.
| Fjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanontårnet kom opprinnelig fra slagkrysseren «Gneisenau» der tårnet het «bruno» og var det andre tårnet fra baugen. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: FLugAbwehrKanone: Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp.
Arbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men hovedsakelig fra Sovjetunionen. Også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt.
Etter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon på stedet til 2004. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen.
Anlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest. Flere deler av området er bygget opp som museum og åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004.
== Bakgrunn ==
Slagkrysseren «Gneisenau» ble, sammen med sitt søsterskip «Scharnhorst», bygget med tre kanontårn hvori hvert var plassert tre 28,3 cm kanoner, betegnet 28 cm Schnell-Lade-Kanone, Constructionsjahr 1934, forkortet 28 cm SK C/34. (Tysk: 28 cm Hurtigskytende kanon, konstruksjonsår 1934.) Kanonene kunne rettes individuelt i elevasjon (høyde), mens sideretting var parallell og fulgte dreiingen av kanontårnet. Tårnet ble dreiet ved hjelp av elektriske motorer, men kunne i nødsfall dreies for hånd ved hjelp av sveiver og gir med store utvekslinger. Kanonløpene kunne avfyres individuelt, eller samtidig. Ved samtidig avfyring, var det lagt inn en kort forsinkelse mellom hvert skudd, på grunn av den voldsomme rekylen, men også for å forhindre at granatene kolliderte i luften.
«Gneisenau» og «Scharnhorst» ble sjøsatt i 1936, og opererte sammen frem til 1942, da «Gneisenau» ble sterkt skadet i et alliert flyangrep mens det lå i havn i Kiel. Skadene var så omfattende at skipet ble tatt ut av operativ tjeneste, men planen var opprinnelig å sette skipet i stand igjen og installere kraftigere hovedskyts. Våpen og utstyr ble demontert, og fordelt på andre skip og til fort. Hovedbestykningen, de tre pansertårnene, ble plassert på landfort: Fjell festning og Austrått fort. Det siste tårnet, A-tårnet, som var sterkt skadet, ble demontert, og de enkelte kanonene ble plassert ved Hoek van Holland i Nederland.
Tårnet Bruno (B) ble bestemt plassert i Bergensområdet for å beskytte innseilingen mot Bergen.
Flaten kanonen ble plassert på ligger på 176 meter over havet, like over bygden Fjell. «Fjedlafjedle'» som det blir kalt lokalt, ligger bratt opp bak selve Fjell gard. Lokalbefolkningen hadde torvmyrer, beiteland og slåttemark der, og det var også stølsdrift her oppe. Bilder fra krigen viser at lokalbefolkningen hentet torv i myrene, selv om området var besatt av tyskerne. I dag ligger rester av gamle torvhus like ved bunkere i området. Plassering såpass høyt og fritt gjorde at kanonen fikk et bredt skuddfelt, og i tillegg slapp en de store problemene med adkomst. Plasseringen gav fremdeles fri horisont mot havet, og kunne samtidig skyte mot skip i innseilingen mot Bergen både fra nord og sør. Selve kanonen var plassert på en liten høyde, 176 meter over havet, og totalt beslagla tyskerne et område på 750 dekar.
== Forarbeid ==
Et enormt arbeid ble igangsatt våren 1942 for å få kanontårnet og de tilhørende forsvarsverkene på plass så raskt som mulig. Én ting var å få kanonløpene og pansertårnet til Bergen fra Kiel, men en måtte også frakte et totalt 1000 tonns kanontårn fra Kiel til Bergen, og derfra opp til «Fjellsfjedle'» De eksisterende veiene var ikke i stand til å tåle belastningen av de tunge kanonene og anleggsmaskinene; nye veier var påkrevet. Organisation Todt ble gitt oppdraget med å konstruere og bygge festningen og kanonfundamentet, og fant etter hvert ut at ved å bygge en kai som kunne tåle de tunge kanonene på Tellnes i Fjell kommune, og bygge en vei derfra opp langs Bjørkedalen, kunne en frakte kanonløpene til sitt bestemmelsessted. Tellnes har gode havneforhold, og stedet ble derfor valgt som utgangspunkt for kanonenes videre ferd mot platået over Fjell gard.
Det går mange historier om veien som ble bygget opp fra Tellnes. Enkelte hevder at veien ble bygget på tre uker, men dette er nok en overdrivelse. At veien ble bygget på svært kort tid i forhold til de byggtekniske utfordringene og tilgangen på materialer er i alle fall sant. Veien er ca. 10 kilometer lang og gikk fra Tellnes og opp til det som i dag er riksvei 555. Antagelig har den her fulgt den tidligere bygdeveien og deretter brutt av mot øst og inn til Bjørkedalen like etter Kongsåsen, en kolle på 95 meters høyde. Veien gikk her oppover langs Bjørkedalen, med ganske jevn stigning opp mot Gyravatnet, langs dette og deretter opp til Buskvatnet, som senere gav navn til et flakbatteri på haugene rundt. Veien ble bygget helt fram til kanonbrønnen; arbeidet med brønnen ble startet om lag samtidig som veien ble påbegynt.
25 fanger mistet livet i løpet av byggeperioden, enten som følge av forfrysninger, utmattelse eller ved henrettelse – sammenlignet med arbeidet som blant annet utført på Nordlandsbanen, er dette relativt sett lave dødstall.
Veien ble bygget meget solid for å tåle påkjenningen av de tre tunge kanonene, men også belastningen fra lang tids anleggsarbeider med tunge kjøretøyer den tid festningen skulle bygges. Veien ble flere steder murt opp med tørrmurer, men også anlagt som ren fylling hvor terrenget var for ulendt til å takle steinmur. Andre steder hvor slike veier ble bygget, fundamenterte Organisation Todt ofte med treverk – det var raskere enn stein og steinfyllinger. Antagelig har en også spart tid på å fylle ut i stedet for å mure opp, og veien har overlevd frem til i dag med minimalt vedlikehold, selv om den nå bærer preg av sin alder. Bilder av anleggsarbeidet viser at det var skinnegang på veien, antagelig kun for mindre steintraller og tipper, som ble brukt til fylling og transport av stein. I dag (2018) er veien asfaltert, mens den tidligere var gruslagt.
Helt nede mot det som i dag er riksvei 555 ligger det en stridsvognsperre. Denne består av åtte store steinblokker, plassert oppå et fundament av betong. Steinene ble opprinnelig holdt på plass av tykke wirer, som kunne kappes om det ble behov for det. Steinene ville da falle ned på veien og effektivt sperre denne for kjøretøyer av hvilket som helst slag. I sør ligger det en bratt kolle, som ikke kan forseres av kjøretøyer, mens det i nord ligger en myr, som heller ikke er farbar for kjøretøyer.
Samtidig med at kanonene skulle på plass, begynte man å planlegge og bygge ut et omfattende nær- og luftforsvarsanlegg. Dette bestod av flere titalls maskingeværstillinger, flammekasterstillinger, observasjonsposter, bombekasterstillinger og større bunkere. Bunkerne inkluderte sanitetsbunkere, rene boligbunkere, kombinerte bolig/flakbunkere og kommandobunkere. Mye var forbundet med et nettverk av 2-3 meter dype løpegraver. Disse var dekket av trelemmer og/eller kamuflasjenetting, for å hindre observasjon fra luften. Luftforsvarsanlegget ble i hovedsak plassert sør for selve kanonstillingen, dog var det en del flak av lavere kaliber også øst og nord for kommandobunkeren og kanonen. I tillegg var det en del flak-kanoner på treplattinger, som i dag er råtnet bort. Dette gjør det vanskelig å avgjøre nøyaktig hvor disse har stått, og ikke minst om de i det hele tatt eksisterte annet enn på papiret. Byggepapirer kan ha gått tapt, og kart som er tegnet, inneholder også planlagte, men ikke fullførte stillinger.
Etterretningskart sendt over til de alliertes hovedkvarterer i Storbritannia, viser at enkelte av disse må ha vært basert på informasjon samlet gjennom spionasje på høyt plan – kartene er svært nøyaktig tegnet og må være laget av eller ved hjelp av noen med tilgang til anlegget over lang tid - muligens av norske arbeidere på anlegget. Arbeidet var godt betalt, og flere norske entreprenører deltok.
Sammen med dette forsvarsanlegget, som skulle beskytte kanonen mot å bli overtatt, la man ut minefelt og strakk mange kilometer piggtråd i flere rekker rundt hele anlegget. Minefeltene førte til en del ulykker, og i alle fall to sivile har blitt drept som følge av minesprengninger. En bygget også tre radarstilinger; én for Funkmessortungsgerät (Radar für Seeartillerie) 214 «Würzburg-Riese», en for en forminsket versjon av Würzburg-Riese, og en tredje stilling for Freya-Gerät.
I tillegg til alle disse installasjonene i dagen, begynte man byggingen av et stort tunnelkompleks med plass til flere hundre mann. Dette ble bygget i tilknytning til kanonen og kommandobunkeren, samt et par mindre bunkere, så som en R633. Inne i fjellet hadde man både messe, kjøkken, soverom, ammunisjonslager og et påbegynt sanitetskompleks. I tillegg fantes der et generatorrom med store generatorer som kunne forsyne anlegget med strøm dersom hovedforsyningen skulle bli brutt. To av disse generatorene står fremdeles, selv om den ene ikke stod her opprinnelig, men er hentet fra et annet anlegg i Hordaland.
== Kanonen ==
Da arbeidet med veien var ferdig, og kanonbrønnen var ferdigstøpt, begynte arbeidet med å transportere kanonen, kanontårnet og ikke minst den store kranen som skulle løfte delene på plass ned i kanonbrønnen. Kranen ble fraktet opp på festningen 20/12-1942, og montert den 26/12-1942.
De tre kanonløpene med vugge veide hver 72 tonn, og tilsammen veide hele kanonbatteriet med pansertårn og det hele opp mot 1000 tonn. Kanonen ble installert på samme måte som den stod på «Gneisenau». Her står den i en barbette med en underbygning ned gjennom flere dekk til ammunisjonslageret i skipsbunnen. Fra magasinet er det heiser for ammunisjon opp til kanonhuset. Da B-tårnet står høyere enn A- og C-tårnet, måtte kanonbrønnen på Fjell sprenges ett dekk dypere enn tilsvarende på Austrått fort der C-tårnet ble montert. Som på «Gneisenau» hviler kanonen på et enormt kulelager langs den øvre periferien av brønnen.
Pansringen bestod av nikkelkromstål (panserstål), og var 600–700 mm tykk i fremre del av tårnet, med sidepanser på 250 mm. Opprinnelig, da tårnet var montert ombord på «Gneisenau», hadde kanontårnet 358 mm i front og 190,5 mm som sidepanser. Pansringen ble oppgradert etter at kanonen ble plassert på Fjell, og det ekstra panseret ble montert rundt den 9. juni 1943. Riktige tall for tiden kanonen stod på Fjell blir dermed 700 mm / 250 mm. Fremdeles ligger rester av panseret igjen like ved den tidligere kanonbrønnen.
En annen detalj som ble fjernet fra kanonen var kanontårnets innebygde avstandsmåler. Denne kan identifiseres fra utsiden ved to utstikkende «ører» på hver side av kanontårnet. Denne avstandsmåleren var ment som en nødløsning for kanonmannskapet dersom hovedsiktet på «Gneisenau» falt ut, og er en løsning en ser igjen på mange krigsskip fra denne tiden. Da kanonen stod på land var det ikke lenger nødvendig med en slik avstandsmåler, og sikteanretningen ble dermed fjernet.
=== Tekniske data ===
Batteriet stakk 17 meter rett ned i jorden. Siden dette originalt var B-tårnet fra «Gneisenau», var B-tårnet (kalt Bruno) høyere enn A-tårnet (Anton). På tyske skip benevnes kanoner, sett forfra, A–B–C–D og så videre, selv om kanontårnet skulle være plassert akterut. Andre nasjoner benytter ofte A–B–C forut, mens de aktre benevnes X–Y–Z. B-tårnet er dermed tårn nummer to forfra, og lå høyere enn A-tårnet for å kunne rotere fritt og skyte over dette. Kanonløpene var 15,42 meter lange, og tårnets totale lengde var 21,72 meter.Spesifikasjoner for selve kanonene, samt kanontårnet (panserverdiene er medregnet ekstra panser montert i ettertid):
Kanontårnet kunne dreies +/- 150°, og kanonløpene kunne rettes i høyde fra ÷8° til +40°. Kanonens rekkevidde var ca. 41 000 meter, men dette er med maksimal drivladning krutt. På disse kanonen var drivladning og granat adskilt og ikke samlet i en patron som er vanlig på hurtigskytende kanoner med mindre kaliber. Drivladningen var pakket som en kardus. Ved skyting kunne en dermed velge den nærmeste kardusstørrelse som passet til aktuell granattype og avstand. Med normal drivladning hadde kanonene en rekkevidde på 37 500 meter.
Kanonen ble som tidligere nevnt prøveskutt første gang den 12. juli 1943: I tyske rapporter står det å lese at en skjøt tre granater med hvert rør, altså til sammen ni skudd. Alt later til å ha gått etter planen.
Hvert kanonrør kunne levere 2-3 granater i minuttet. Granatene ble hydraulisk ladet i løpet, og de ble heist opp i kanontårnet via en mekanisk heis. Kanonløpene kunne lades uansett hvilken horisontal vinkel kanontårnet var vridd i, men kanonløpene måtte ha 2° elevasjon under lading. Kanonløpene var helt uavhengige av hverandre når det gjaldt elevasjon – det vil si at man ikke måtte bruke alle tre løpene på en gang, men kunne skyte med for eksempel bare ett løp. Man kunne også avfyre alle løpene samtidig, selv om det her var lagt inn en kort forsinkelse; Dette var mest sannsynlig for å dempe den enorme rekylen fra avfyringen, men hindret samtidig granatene i å kollidere i luften. Utgangshastigheten var rundt 900–1000 meter per sekund, avhengig av granattypen og drivladningen. Granatene som ble skutt ut veide 315–330 kilo. Den maksimale drivladningen var på 115 kg krutt, men kunne altså reduseres. En kan her legge til at forventet levetid til hvert løp var 300 avfyringer – altså regnet man med at kanonløpet var utslitt etter at 300 granater hadde passert gjennom det.
Det fantes tre typer granater, to typer sprenggranater og én type pansergranater. Sprenggranatene var 315 kilo tunge, og fylt med sprengstoff, og hadde utløser enten i tuppen (benevnt HE L/4,5) eller i bunnen (benevnt HE L/4,4). Dette betød at granaten enten eksploderte umiddelbart ved anslag, eller like etter anslag. Pansergranatene veide 330 kilo, og hadde en sterk panserbrytende enhet, spiss, som var designet for å slå gjennom skipssider og panser generelt. Pansergranatene ble benevnt APC L/4,4.
Se tabellen under for spesifikasjoner for de forskjellige granattypene.
=== Transport og montering ===
Kanonbrønnen ble anlagt på den høyeste haugen vest på «Fjedle'», men ble ikke skutt rett ned i fjellet som en tunnel. Brønnen ble gravd ut som en grøft, «dagbrudd», fra fjellanleggets hovedinngang og frem til kanonbrønnen. Her var det en naturlig høyde, som ble utnyttet for å få kanonen opp til 176 meter over havet. «Grøften» som var gravd ut ble så støpt over, og dannet med det en tunnelgang frem til kanonbrønnens begynnelse. Brønnens sider ble så støpt, og masse fylt rundt etter hvert, slik at man hevet kanonen over den naturlige forhøyningen i terrenget. I dag kan man fremdeles se det støpte taket på denne «grøften», om man ser etter på sørsiden av den uoriginale, asfalterte veien opp til kanonbrønnen.
Veien fra Tellnes kai til kanonbrønnen på toppen av «Fjedla-fjedlet» var ikke lang i kilometer, men transporten av de tunge kanonløpene ble krevende. Veien var anlagt for å unngå de bratteste stigningene, og man koblet sammen tre store halvbeltebiler, sannsynligvis Sd.Kfz 8 eller Sd.Kfz 9, for å få kanonløpene opp. Til sammen hadde bilene en motorstyrke på rundt 300-400 hk. Selve kanonløpene var plassert på spesialbygde traller. På tross av dette måtte man i enkelte av de bratteste partiene slå store trepåler ned på siden av veien, og ta i bruk store vinsjer for å hjelpe til med å trekke kanonløpene oppover. I en av de bratteste bakkene på vei opp, gikk motoren på to av halvbeltebilene i stykker. Da det viste seg umulig å få tak i reservedeler raskt nok, ble bilene løsnet fra slepet, og enkelt og greit dyttet ned en skråning, hvor de fant hvile i et nærliggende vann. Det hastet med å få kanonen på plass, og en hadde ikke tid til å få tak i verken nye deler eller nye biler. Bilene ligger i vannet den dag i dag.
Kranen som måtte til for å heise disse delene på plass, og også de tunge kanonløpene, var den første store gjenstanden som ble flyttet opp langs den nye veien. Kranen var blitt demontert i Bergen, og fraktet ut til Sotra sjøveien, og ankom altså før selve kanonløpene, nemlig 20. desember 1942. Den ble montert over kanonbrønnen den 26. desember samme år, og heiste herfra de enorme kulelagrene og de forskjellige plattformene som skilte selve tårnet fra bakkenivå i tunnelene ned på plass.
=== Siktemidler ===
Rekkevidde, tunge granater og et tykt panser var dog ikke alt. Granatene måtte treffe målet, dersom de skulle gjøre skade. Tyskerne bygget ut «hele Sotra» til en stor lytte- og peilestasjon. Der en ikke kunne observere målet fra Fjell, ble det anvendt indirekte skyting med målbestemmelse fra målanvisere på andre befestninger i området.
På Fjell var det bygget en S446-bunker, en stor kommandobunker i to etasjer, hvor hovedskytset ble dirigert fra. På bunkeren var det plassert en stor retnings- og avstandsmåler, hvor en optisk peilet seg inn på målet og fikk avstanden ved hjelp av et speilsystem. Retningen kunne enkelt leses av på en gradskive.
«Scharnhorst» var, om enn omdiskutert, det skipet som på lengst avstand har truffet et annet sjømål med kanoner, nemlig hangarskipet HMS «Glorious». «Scharnhorst» hadde samme type kanoner som sto på Fjell festning. I motsetning til skipskanoner, som er påvirket av skipets giring, rulling og stamping i sjøen, har landkanoner fordelen av et stabilt underlag. I tillegg kan en på land hente inn måldata fra andre steder lengre borte – dette gjaldt på Sotra både andre optiske peilestasjoner og radarstasjoner. Tidlige tyske radarsett opplevde til dels store forstyrrelser under skyting, men dette bedret seg i takt med den teknologiske utviklingen. Det var mulig å hente inn måldata fra radarstasjoner, og bruke dette til ildleding, både for flak-batteriet og hovedskytset.
== Donner Felix – forsvaret av kanonen ==
Ofte deler en opp anlegget i flere forskjellige deler ved beskrivelse av Fjell festning: nærforsvarsanlegget, flakbatteriet og tunnelanlegget. Tunnelanlegget forbinder kanonen med kommandobunkeren, og huser i tillegg diverse mannskapsbrakker og lignende. Nærforsvaret er maskingeværstillinger, flammekastere, bombekastere og diverse større bunkere, mens flakbatteriet er antiluftskytset. Anlegget bygget for forsvar av kanonen fikk navnet «Donner Felix».
Store mengder bunkere, løpeganger og våpen skulle på plass for å beskytte denne viktige kanonstillingen like over Fjell mot å bli inntatt og satt ut av funksjon. Fra tysk side ventet man seg en ilandstigning på Sotra kombinert med fallskjermtropper som skulle lande på en av de åpne slettene på øyen. Sotra har såkalte"hvalskrottberg", som har jevn stigning fra øst mot vest, og der vestsiden kan være svært bratt. Dette fenomenet skyldes isens skuring over svært lang tid. Sett fra vestsidene dannes det et platålandskap som er noenlunde flatt fram mot bratthengene. Fjell festning ble anlagt på et slikt platå. Store deler av dette området ble minelagt, og piggtrådgjerdene gikk rundt området, ofte tre- og firedobbelt både i høyde og bredde.
Minefeltene var nøye merket, og kartene var nøyaktig oppmålt etter diverse fastpunkter, slik at man lett skulle kunne grave opp igjen minene. Under krigen ble en hund og eieren drept da hunden gikk på en mine i et minefelt. Antagelig har hunden dradd eieren med seg inn på farlig område. Etter krigen ble minefeltene gravd opp – til dels med tyske tidligere soldater og offiserer som arbeidskraft, en praksis som norske myndigheter siden har fått kritikk for. Selv om arbeidet ble gjort grundig, ble en lokal innbygger drept i 1953, da han gikk etter sauene sine i området. Dette førte til nok en mineryddingsoperasjon, og man regner området som fritt for miner i dag. Eksplosivryddingen har dog foregått i rykk og napp siden den tid. Senest i 2015 ble det funnet 20 mm luftverngranater i et nærliggende vann, og minedykkere fra Haakonsvern ble tilkalt og uskadeliggjorde ammunisjonen.
Sammen med minefelt og piggtrådsperringer, som var de ytterste forsvarslinjene, var de ytre maskingevær- og bombekasterstillingene det som skulle hindre infanteri i å komme innenfor festningens ytterste grenser. I tillegg til dette, fantes der mange flammekasterstillinger, samt PaK-stillinger (PaK, tysk: Panzerabwher-Kanone: «anti-panserkanon»). De store luftvernbatteriene skulle hindre en eventuell angriper i å bombe festningen, og forhåpentlig skyte ned eventuelle allierte fly med fallskjermsoldater. Alle de viktigste og største bunkerne hadde stillinger for maskingevær på taket, og alle regelbau-bunkere hadde skyteskår rettet ut mot inngangen. Disse skårene, kombinert med en enkel gitterdør, ville gjøre det svært vanskelig å innta en bunker. En angriper måtte først komme seg gjennom en låst gitterdør, hvor man hele tiden ville bli beskutt om man prøvde seg. Om man kom seg forbi denne hindringen, måtte man gjennom to sett låste panserdører, før man endelig kom inn til bunkerens første rom – sannsynligvis måtte man kjempe seg vei fra rom til rom inntil bunkeren var tømt for folk, eller soldatene overgav seg.
Tunnelanlegget hadde flere innvendige skyteskår. Tunnelene var lagt opp slik at en skytter fikk fri sikt langs tunnelgangen, mens en angriper ville få store problemer med å treffe forsvareren, fordi denne ville sitte bak et smalt skyteskår. Før man kom inn i fjellanlegget, måtte man dog ha kjempet seg forbi alle de ytre forsvarspostene, de indre, større bunkerne, og ikke minst tunnelåpningenes eget forsvarssystem. Dette bestod av maskingeværer, solide panserdører og anti-stridsvogn- (anti-panser) kanoner. Disse skjøt gjennom svært små sprekker i tykk armert betong eller panserstål. I tillegg fantes der en stor flammekaster som beskyttet hovedinngangen til tunnelanlegget.
=== Tunnelene ===
Det finnes flere separate tunnelanlegg på Fjell festning.
Hovedtunnelene forbant kommandoposten med flere av de viktige elementene på området; først og fremst trippelkanonen med tilhørende, mindre, ammunisjonslagre, samt strømforsyning. Inne i fjellet, i samme tunnelkompleks, fantes også forlegninger for flere hundre mann. I tillegg var her kjøkken, sentralfyr, vaskeri, dusj, badstue og flere lagerrom. En påbegynt tunnel var også tenkt innredet som lasarett. Denne tunnelen ble aldri ferdigstilt, og raste muligens delvis sammen under første prøveskyting av kanonen 12. juli 1943. Det har lenge blitt hevdet og fortalt at fem tyske soldater ble drept da en støttevegg raste over dem inne i denne tunnelen, og arbeidet der ikke ble gjenopptatt etter dette; I tyske arkiver og rapporter etter prøveskytingen finnes det imidlertid overhodet ikke noen beskrivelser av en slik hendelse, som garantert hadde blitt rapportert og meldt. På kirkegårder hvor tyske soldater som omkom i bergensområdet ble gravlagt, finnes det heller ikke graver over tyske soldater som døde 12. juli 1943.
Blant andre tunnelanlegg finner vi stort sett ammunisjonslagere: «Hesteskoen», som den kalles, er et hesteskoformet tunnelanlegg, hvor det ble lagret ammunisjon først og fremst til hovedskytset. «Hesteskoen» ligger like ved Buskvatnet, et stykke øst for hovedinngangen til hovedtunnelene. Den ferdige delen av dette anlegget er ca. 300 meter pluss tilhørende ammunisjonsrom. Dette tunnelkomplekset var sannsynligvis under utvidelse ved krigens slutt: en nylig gjenoppdaget del, som går parallelt med den ferdige tunnelen er ikke ferdigstilt, og var antagelig ment som en utvidelse av lagerkapasiteten for ammunisjon. Disse gjenoppdagede tunnelene har ikke hatt lys og er ikke ferdigstøpt.
To andre, mindre, tunneler finnes også: dette har også vært ammunisjonslagre sprengt inn i fjellet. En siste tunnel ligger i dag kun som en råtunnel sprengt i fjellet, og går tvers gjennom en haug. Hvilket formål denne var tiltenkt er usikkert.
Det er blitt anslått at det finnes tre km med ganger og tunneler på Fjell festning; men noe offisielt mål finnes ikke. Tyske kart fra 1943 viser store, planlagte fjellanlegg som aldri har blitt påbegynt, samt en del bunkere som aldri har blitt bygget.
=== Luftvernet ===
Fjell festning hadde et stort antall luftvernkanoner. Disse var konsentrert i grupper rundt på anlegget. De største og tyngste antiluftskytskanonene var plassert i betongsirkler. Nøyaktig antall flak-kanoner er vanskelig å anslå, i og med at dette forandret seg gjennom hele krigen, og tall kan være hentet fra uferdigstilte planer og lignende. I tillegg delte man strengt inn i hvilke våpen hæren, luftvåpenet og marinen skulle betjene. Luftvernet var i første omgang tilknyttet luftforsvaret, mens marinen senere overtok ansvaret for disse stillingene.
I tillegg til faste installasjoner med bunkere og flak-stillinger i betong, bygget man flere steder treplattformer for lettere flak-stillinger. Anlegget måtte være godt beskyttet mot bombeangrep, som var den angrepsformen man ventet seg mot Fjell festning. Et flyraid etterfulgt av fallskjermtropper var den mest sannsynlige angrepsformen, og området ble sådd med luftverninstallasjoner, piggtrådgjerder og minefelt. Et stort antall maskingeværstillinger dekket til sammen hele området, sammen med flammekastere og anti-stridsvognkanoner (tysk: PaK, Panzerabwehr Kanone). Først og fremst gjaldt det å hindre en fiende å i det hele tatt få sjansen til å bombe festningen – løsningen ble et enormt antiluftskytsanlegg.
==== Batterie Buskvatn ====
Luftforsvaret var samlet under fellesnavnet «Batterie Buskvatn». Buskvatn er et lite vann som ligger inne på festningsområdet. Det er viktig å huske at de forskjellige installasjonene på anlegget ble bestyrt og bemannet av forskjellige forsvarsgrener. Luftvernet ble den første tiden drevet og administrert av marinen, som hadde ansvaret for hovedskytset, men Luftwaffe overtok senere dette ansvaret.Luftforsvaret på Fjell festning bestod av svært mange kanoner, både lette og tyngre kaliber. Grunnen til at det var så mange, er at festningen lå rimelig ensomt til på Sotra. Den var i fremste rekke for et angrep fra luften, og kunne ikke regne med støtte fra andre luftvernbatterier. Det kunne en for eksempel i Bergen, hvor flere batterier kunne skyte mot det samme luftmålet.
=== Nærforsvaret ===
Nærforsvaret var bygget opp av flere ringer av ytre og indre vern. Først og fremst bestod dette av mange forskjellige Ringstände – ringformede stillinger med plass til maskingeværer, flammekastere eller overvåkningsutstyr. Hver bunker (ikke ringstand) hadde som oftest skyteskår til beskyttelse av inngangen, samt en ringstand på toppen med plass til et maskingevær. Disse bunkerstillingene inngikk derimot ikke i det primære nærforsvaret.
Rs 58 (Rs er forkortelse for Ringstand), var en liten bunker med inngang, beskyttelsesrom og en ringformet stilling med plass til et maskingevær, en middels tung flammekaster eller observasjonsutstyr. Denne typen bunker er brukt nær sagt overalt hvor tyskerne hadde stillinger under andre verdenskrig, og Fjell festning er intet unntak. Disse stillingene er spredt rundt på anlegget, men i nøye inndelte områder, kalt støttepunkt. Som oftest lå disse bunkerne i en formasjon på tre og tre, gjerne rundt eller i nærheten av en bombekasterstilling. Bombekasterstillingene lå ofte litt tilbaketrukket fra den ytterste linjen, og gjerne senket i terrenget, slik at det var umulig for en angriper å skyte direkte på disse. Bombekasterstillingene var av en type benevnt Rs61a, også kjent som Bauform 206.
Disse mindre maskingeværstillingene lå i hovedsak dekket av en anti-panserkanon, slik at eventuelle stridsvogner kunne uskadeliggjøres. Anti-panserkanonene var stort sett mobile, og var plassert i en såkalt «PaK-garasje», hvorfra de kunne trekkes frem til en på forhånd klargjort stilling.
== Krigsfangene og fangeleirene ==
Fjell festning ble i hovedsak bygget ved hjelp av krigsfanger brukt som slavearbeidere for Organisasjon Todt. Ved begynnelsen av anleggsarbeidet ble det anlagt en provisorisk fangeleir i Horebotn (fra Orebotn, Or (treslag)) ved Krossleitet på Sotra. Denne fangeleiren var særdeles dårlig bygget, men ble opprettholdt i vel et år. I dag finnes kun rester etter pålene brakkene stod på, samt en demning som samlet opp vann fra en bekk som renner forbi området.
En annen leir ble bygget som erstatning for den provisoriske leiren på Krossleitet. Den nye leiren ble bygget mye større, og lå i Sjubotn omtrent en kilometer nordvest for den opprinnelige leiren. Her var det seks brakker og en oppstillingsplass. Noen rester finnes ennå og mellom 1000 - 1500 sovjetike krigsfanger hadde tilhold her. Leiren var i bruk til krigens slutt.
=== Steinknuseverket ===
Like nord for Kongsåsen, innenfor stridsvognsperrene, anla Organisasjon Todt et steinknuseverk. Dette verket skulle knuse utsprengt stein til grus, som igjen skulle brukes i støpingen av bunkere og ellers andre elementer i betong. Det var krigsfangene som jobbet også her. I begynnelsen produserte steinknuseverket også stein til veifylling og veier.
Steinknuseverket har en sandsilo med tre adskilte rom. Om dette er fordi en kunne produsere tre forskjellige kvaliteter/størrelser av grus, vites ikke, men det kan bare være en inndeling for å lettere kunne ta ut korrekt mengde sand og å styrke selve konstruksjonen av siloen.
=== «Russerstien» ===
En sti fra Fjell gard og opp til platået hvor festningen ligger, ble kalt «russerstien». Samlenavnet «russerne» ble brukt av den lokale befolkningen om fangene som var blitt tatt som krigsfanger på Østfronten.
Denne stien opp var veien hvor de fleste av krigsfangene gikk hver dag for å arbeide på anlegget. Stien gikk fra fangeleiren ved Sjubotnen, et stykke nordover før den svingte opp over bøene og oppover langs bergveggen mot fjellplatået.
Frem til veien opp til festningen ble bygget, gikk det en trallebane opp på Fjedlafjedle, langs stien opp på platået. Trallebanen ble brukt til å frakte bygningsmaterialer opp til toppen av fjellet, frem til veien fra Tellnes ble ferdig.
Enkelte steder i stien er det anlagt steintrapper, og langs den oppover fjellsiden var det også flere flak-stillinger, antagelig bygget på treplattformer.
Krigsfanger arbeidet også på steinknuseverket eller på bygging av andre stillinger i områdene rundt Fjell festning.
== Etterkrigstid ==
Etter krigen opprettholdt det norske forsvaret festningen som forsvarsverk og kystfort frem til 1968. En del av nærforsvaret, blant annet flere av flammekasterne, ble fjernet like etter frigjøringen, og flammekasteroljen (totalt 4000 liter) ble brent. Mye utstyr ble dumpet i nærliggende vann, og ligger der den dag i dag. Nøyaktig hva som ligger hvor, er det få som vet i dag.
Like etter 8. mai 1945 kom allierte soldater til Sotra. Det var fremdeles uvisst om alle tyske kommandanter ville gå med på kapitulasjonen, eller om noen av dem ville kjempe videre på eget initiativ. Fremrykningen mot Fjell festning ble således en svært nervepirrende affære for de allierte soldatene, som ikke visste om de ville bli beskutt straks de trådte inn i skuddlinjen for våpen fra festningen. Overtagelsen gikk imidlertid fredelig for seg, men garnisonen overgav seg ikke før den 16.5 1945.
En del tyskere ble også satt til å rydde miner – en praksis norske myndigheter har fått kritikk for i ettertid, i det krigsfanger ikke skal settes til livsfarlige oppgaver.
Nordmennene ferdigstilte en del av det halvferdige anlegget, som for eksempel telefonnett, fyringsanlegg og forlegninger. Dette ble utført med tysk materiell, som allerede var på festningen, men som ikke var montert. Kanonen ble oljet, pusset og vedlikeholdt, og testet en gang i uken (ikke prøveskutt, men prøvekjørt). Totalt ble der prøveskutt med kanonen tre ganger etter krigen, i de tilfellene ble hele Fjell gard evakuert, for å hindre skader på mennesker under prøveskytingen.
Etterhvert som trusselbildet endret seg, og våpenteknologien gjorde sine fremskritt, ble det klart at anlegget på Fjell ble for dyrt i drift og vedlikehold i forhold til nytteverdien. I 1968 ble derfor festningen nedlagt som stridsanlegg, og hovedbatteriet ble solgt til skraphandler Høvding i Sandnessjøen.
=== Kystradarstasjon ===
Etter at kanonen ble fjernet og festningen nedlagt som stridsanlegg, drev Sjøforsvaret festningen som kystradarstasjon frem til 2005. En av de opprinnelige radarene (sannsynligvis en Freya) ble solgt til skraphandler Kismuhl i 1947 eller -48, i dag ligger rester av to tyske radarsett på festningen; én Freya-radar og én FuMo 214.
Den opprinnelige kommandobunkeren ble bygget om til radarstasjon. En ny radar ble montert på toppen av bunkeren, og inne i bunkeren ble overvåkningssystemer installert. En mindre overflateradar ble også installert like under hovedradaren.
I hele perioden fra 1945 til 2005 ble taket i tunnelene rensket for løs stein. I hovedsak er tunnelene kun råsprengt, det vil si at det ikke er lagt betong som tak og vegger i dem. Dette kan føre til at små og større stein kan ramle ned, derfor blir tunnelene jevnlig vedlikeholdt, senest i 2017. Utenom dette ble det utført lite vedlikehold på anlegget ellers, utenom tunnelene. Kanonbrønnen stod åpen, men inngjerdet – et par eksempler på forsøk på innbrudd via tunnelbrønnen, førte til at gangen mellom tunnelsystemet og kanonbrønnen ble murt igjen, i likhet med mange andre dører og veier inn til tunnelene.
I tunnelene er flere mannskapslugarer (mannskapsrom, kalt lugarer, siden Fjell opprinnelig var et marinebatteri) murt igjen, etter først å ha blitt fylt med skrap. Ellers står mye igjen slik det var da krigen sluttet: på kjøkkenet står flere store dampkokere, det finnes badstue, maskinrom og så videre. Sotra og Øygarden forsvarsforening engasjerte seg sterkt i anlegget, og stod for en del vedlikehold av anlegget, i hovedsak tunnelene. Her ble bygget opp et museum, og en gang hvert år fra ca. 1992 har det vært arrangert «åpen dag» på festningen, hvor besøkende kunne komme innenfor forsvarets inngjerdede område, og besøke tunnelanlegget. I 1994 kunne ikke en slik dag gjennomføres, da løst fjell og stein inne i tunnelene falt ned fra tak og vegger.
Sjøforsvaret drev også en del øvelser på Fjell festning, men normalt sett var det lite aktivitet utenom patruljering av området og drift av radaren. I 2005 ble kystradarstasjonen nedlagt, og Forsvaret trakk seg ut. En tid var fremtiden usikker, men Sotra og Øygarden Forsvarsforening overtok mer ansvar og større deler av anlegget.
=== Fremtid ===
Etterhvert ble det større aktivitet på festningen, i og med at frivillige fikk større frihet etter at forsvaret trakk seg ut. Tunneltaket og -veggene ble sikret, og kanonbrønnen fikk et kafébygg på toppen. Dette bygget ble angivelig reist for å hindre vanninntrengning i tunnelene, vann som lakk gjennom betong og ikke minst gjennom det åpne hullet. Diverse andre arbeider ble også utført; anleggelse av parkeringsplasser og en ny vei opp til kanonstillingen utenom den opprinnelige, og en del trær hugget for å åpne landskapet og få frem løpegraver og bunkere som inntil da hadde vært skjult i skogen.
Svært mange planer og idéer har blitt lagt frem for bevaring, utnyttelse og bruk av festningsområdet. Enkelte kritiske røster har stilt spørsmålet hvorvidt man ønsker å gjøre området til et monument over festningsverk som tyskerne laget. Andre forslag til utnyttelse har gått på siden av områdets fremtreden som festningsanlegg, men heller gått på utnyttelse av de store arealene: Knut Steens statue av Olav V var en tid foreslått plassert her, det har vært snakk om åpning av billedgalleri og et nybygg med en samling hestevogner, en samling som i dag står lagret i Bergen, har vært påtenkt. Ingen av disse forslagene har hittil blitt realisert.
En stiftelse ble etablert i 2008 med det formålet å ta vare på Fjell festning. Museum Vest har ansvaret for formidlingen av festningsområdet. En del av utstyret som opprinnelig stod på Fjell festning finnes i dag ved Norsk Forsvarsmuseum, blant annet flere kanoner fra luftskytset. To tilsvarende kanoner er nå plassert ut i sine opprinnelige stillinger på Batteri Buskvann.
== Referanser og fotnoter ==
== Litteratur ==
Olav Kobbeltveit: "Fjell festning i krig og fred" , Eide Forlag
Jan Egil Fjørtoft: Tyske kystfort i Norge, Agder presse, Arendal, 1983. ISBN 82-990878-1-3
Bygdebok for Fjell
Fjell festning : et 50-års minne. Sotra og Øygarden forsvarsforening. 1995.
== Eksterne lenker ==
(en) Fjell Festning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fjell festning – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Bergens tidene – Panorama
Festung Bergen 1940 –1945 Arkivert 25. mai 2008 hos Wayback Machine.
Bilder av Schnell-Lade-Kanone C/34 ombord på Gneisenau og Scharnhorst. (engelsk)
NRK KulTur til Fjell festning (radioklipp, norsk)
Kart og bilder fra anlegget i nyere tid (engelsk)
Bilder og beskrivelse fra deler av anlegget, både tunnelanlegg og bunkere. Kystfort.com
«Fjell festning». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Fjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Donner Felix) er et tidligere kystforsvarsanlegg på Sotra i Øygarden kommune, Vestland fylke. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. | 198,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Wall | 2023-02-04 | The Wall | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1979', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Bob Ezrin', 'Kategori:Pink Floyd-album', 'Kategori:Progressiv rock-album'] | The Wall er et dobbelt konseptalbum utgitt av Pink Floyd i 1979. I tillegg utviklet det seg til å bli et konsertshow – også omtalt som rockeopera – og en film. The Wall blir regnet som Pink Floyds største suksess etter The Dark Side of the Moon fra 1973. Det regnes også som verdens mest solgte dobbeltalbum, selv om det bare nådde 3.-plass på den britiske albumlisten. I USA derimot toppet The Wall salgslistene. Pink Floyd fikk også sin første og eneste nr. 1 singel på den britiske singel-lista og Billboard Hot 100 med «Another Brick in the Wall pt. 2».
Konseptet tar for seg ensomhet, depresjon og isolasjon. Det tok utgangspunkt i Waters' misnøye med å spille konserter på store fotballarenaer, der han følte at kontakten og intimiteten mellom bandet og publikum ble borte. Foranledningen var en konsert i Montréal i 1977, der Roger Waters spyttet på en tilhenger i fremste rekke som oppførte seg temmelig utagerende. (På samme konsert nektet David Gilmour å bli med på det siste ekstranummeret fordi han var misfornøyd med bandets opptreden). Sjokkert over sin egen oppførsel og opplevelsen i Montreal, begynte Waters umiddelbart på det som skulle bli The Wall.
| The Wall er et dobbelt konseptalbum utgitt av Pink Floyd i 1979. I tillegg utviklet det seg til å bli et konsertshow – også omtalt som rockeopera – og en film. The Wall blir regnet som Pink Floyds største suksess etter The Dark Side of the Moon fra 1973. Det regnes også som verdens mest solgte dobbeltalbum, selv om det bare nådde 3.-plass på den britiske albumlisten. I USA derimot toppet The Wall salgslistene. Pink Floyd fikk også sin første og eneste nr. 1 singel på den britiske singel-lista og Billboard Hot 100 med «Another Brick in the Wall pt. 2».
Konseptet tar for seg ensomhet, depresjon og isolasjon. Det tok utgangspunkt i Waters' misnøye med å spille konserter på store fotballarenaer, der han følte at kontakten og intimiteten mellom bandet og publikum ble borte. Foranledningen var en konsert i Montréal i 1977, der Roger Waters spyttet på en tilhenger i fremste rekke som oppførte seg temmelig utagerende. (På samme konsert nektet David Gilmour å bli med på det siste ekstranummeret fordi han var misfornøyd med bandets opptreden). Sjokkert over sin egen oppførsel og opplevelsen i Montreal, begynte Waters umiddelbart på det som skulle bli The Wall.
== Musikk og tekst ==
Hovedpersonen i konseptet er Pink som mistet sin far under andre verdenskrig (slik også Waters gjorde). Han hadde en overbeskyttende oppvekst hvor både moren og samfunnet rundt ham bidrar til å gjøre ham isolert. Han begynner å lage sin egen fantasiverden der hver negative opplevelse i livet er en stein i muren som han begynner å bygge rundt seg selv i sitt eget hode. Til slutt innser han at han er innestengt bak muren, og tilkaller hjelp, men innser at det er for sent. Til slutt tror Pink at han er fascist, og må sette i gang en rettssak mot seg selv. Dommeren i hans eget hode beordrer ham til å rive ned muren slik at han kan åpne seg mot verden på utsiden igjen. Hovedpersonen Pink bygger ikke bare på Waters' egne livserfaringer. I likhet med Wish You Were Here (1975) har også dette albumet klare referanser til Pink Floyds første frontfigur Syd Barrett. Noen trekk hos Pink tar også utgangspunkt i keyboardist Richard Wrights livskrise, som han opplevd på samme tid som albumet ble laget.
Musikalsk er albumet i mindre grad preget av David Gilmours gitarer enn de to foregående albumene Wish You Were Here og Animals (1977), men inneholder likevel det som av mange regnes som hans mest berømte gitarsolo («Comfortably Numb»), i tillegg til videreutvikling av hans gitarlyd i sanger som «Another Brick In The Wall» (alle tre delene) og «Run Like Hell». Bandet hentet inn Bob Ezrin til å produsere albumet sammen med Gilmour og Waters, og han arbeidet sterkt for utstrakt bruk av symfoniorkester på albumet. Samtidig var det også Ezrin som påvirket David Gilmour til å utvikle «Another Brick in the Wall Part 2» i en nærmest discoaktig retning. Den samme sangen er også berømt for bruken av elevene fra Islington Green School til å synge det ene verset. Referansene til andre verdenskrig har i lydbildet fått et snev av militære rytmer.
Da de andre medlemmene for første gang fikk høre demoen til The Wall, presenterte også Roger Waters et annet konsept for bandmedlemmene. Han ga Gilmour, Mason og Wright valget om hvilket de ville satse på, og hvilket Waters skulle lage som et soloalbum. Konseptet som ble avvist var grunnlaget for det som skulle bli The Pros and Cons of Hitch Hiking som Waters ga ut i 1984. Dessuten ble noen av låtene som ble forkastet fra The Wall funnet frem igjen på The Final Cut.
På grunn av plassmangel måtte Pink Floyd droppe sangen «What Shall We Do Now» fra originalinnspillingen. Det var en fortsettelse av «Empty Spaces», som både er funnet plass til i filmen, og under konsertshowet.
== Innspilling og produksjon ==
Wrights problemer var medvirkende årsak til at innspillingen var preget av interne stridigheter i bandet, noe som blant annet førte til at Wright ble tvunget til å forlate bandet. Roger Waters mente at Wright ikke bidro med noe som helst til albumet. Da Wright ikke gikk med på å forkorte ferien en uke for at bandet skulle klare å bli ferdige med albumet innen sin selvpålagte deadline, ga Waters ultimatet om at Wright enten måtte slutte, eller så ville det ikke bli noe album som ville hjelpe bandet til å nedbetale den store gjelden de hadde pådratt seg etter noen uheldige økonomiske transaksjoner. Heller ikke David Gilmour var særlig fornøyd med Wrights innsats på denne tiden. Wright var likevel til en viss grad med på å gjøre albumet ferdig, selv om Gilmour, Waters, Bob Ezrin og en innleid studiomusiker måtte spille tangentinstrumenter på deler av platen.
Også da bandet la ut på turné med materialet senere, var Richard Wright med. Som betalt per konsert var han den eneste i bandet som tjente på turnéen som ellers gikk med store tap fordi den var så dyr å produsere. Først da The Final Cut ble lansert i 1983 ble det kjent for omverdenen at Wright hadde sluttet i bandet, for øvrig det eneste albumet utgitt av bandet der Wright ikke medvirker.
== Mottagelse ==
The Wall er bandets mest kjente album ved siden av The Dark Side of the Moon. Da albumet ble lansert i november 1979, nådde The Wall nummer én på Billboard 200. Albumet ga Pink Floyd internasjonal anerkjennelse. The Wall oppnådde 23 x platina-status i USA, dobbel diamant – som er det samme som 20 x platina – i Canada, og platina-status i Storbritannia og Nederland.
Stephen Thomas Erlewine ved Allmusic uttalte: «Vanligvis er de fullt utviklete sangene blant de fineste av Pink Floyds senere arbeid, men The Wall er først og fremst en triumf av en produksjon: den lukkede overflaten, blandingen av melodiske fragmenter og lydeffekter som gjør dens musikalske mangler og tvilsomme tekster lett å ignorere. Men går man The Wall nøyere etter i sømmene faller den fra hverandre, siden den ikke har nok bra sanger til å støtte sine ambisjoner, sitt budskap og sin briljante produksjon, som arter seg som et relikvie fra slutten av 70-årene.»En CD med konsertopptak av hele The Wall ble gitt ut under navnet Is There Anybody Out There? The Wall Live 1980-81. I tillegg til «What Shall We Do Now» var det også en medley fra andre sanger på The Wall som var ny. Den ble spilt mot slutten av første halvdel under konserten for at scenearbeiderne skulle bli ferdig med å bygge opp muren, og fikk navnet «The Last Few Bricks». På grunn av den omfattende produksjonen ble konsertene bare oppført i noen få større byer i 1980 og 1981. I tillegg fikk Roger Waters med seg en rekke kjente artister til å fremføre The Wall på ruinene av Berlinmuren 21. juli 1990, fem år etter at han selv hadde forlatt Pink Floyd. Konserten ble sendt direkte på TV i 35 land, og opptakene ble utgitt på CD og VHS 10. september 1990 under tittelen The Wall Live in Berlin. Dette var verdens største rockekonsert noensinne.
== Pink Floyd: The Wall ==
Pink Floyd: The Wall er en britisk film utgitt av Metro-Goldwyn-Mayer og regissert av Alan Parker i 1982 basert på albumet Pink Floyd-albumet The Wall, som ble lansert i 1979 av Pink Floyd. Filmmanuset ble skrevet av Pink Floyd-vokalisten og bassisten Roger Waters. I utgangspunktet var Waters selv tiltenkt hovedrollen, men valget ble ptilslutt på Bob Geldof. Denne rollen var mer eller mindre basert på biografien til både Roger Waters og det tidligere bandmedlemmet Syd Barrett, som begge var grunnleggende medlemmer av bandet.
Filmen baserte seg på musikken fra det opprinnelige Pink Floyd-albumet, hvor mye ble innspilt av bandet på nytt, med ekstra orkestrering ledet av Michael Kamen og med små forandringer i tekst og musikk. To sanger fra albumet ble ikke inkludert i filmen («The Show Must Go On» og «Hey You»), mens to sanger som ikke er med på albumet var inkludert i filmen: «When the Tigers Broke Free» (som ble skrevet spesielt til filmen av Roger Waters) og «What Shall We Do Now?» (som originalt var innspilt til albumet, men ikke gitt ut før filmversjonen, selv om den ble spilt på konsertene). Låten «Empty Spaces» ble utstrakt til to minutter for å passe til en animasjonssekvens.
== The Wall-turné ==
=== Pink Floyd ===
The Wall-turneen i 1980 og 1981 med Pink Floyd, konserten ble kun fremført i fire byer: Los Angeles, New York, London og Dortmund. Konsertene ble fremført mange ganger på samme stedet, og nærmest samtlige konserter var utsolgt. Konsertalbumet Is There Anybody Out There? The Wall Live 1980–81 ble utgitt i et vanlig dobbel-CD-boks og i en limited edition, der CD-ene ligger inni en bok med bilder og intervju av bandmedlemmene og crew.
=== Roger Waters ===
Konsertalbumet fra 1990, The Wall – Live in Berlin, er hentet fra Waters sin konsert Pink Floyd's The Wall i Berlin. Konserten holdt til minne om Berlinmurens fall. Den ble filmet og gitt ut på VHS og senere på DVD i 2003. Denne konserten var større enn de som ble holdt av Pink Floyd. Waters bygget en 168 meter lang, og 25 meter høy vegg på scenen under konserten, som også ble revet ned på slutten.
Waters dro på en solo- verdensturne med The Wall Live, turneen startet 15. september 2010 og varer frem til 21. september 2013. Han forsøker å gjenskape Pink Floyd showet som er delt i to deler, hvor en vegg bygges foran scenen i første halvdel av showet, deretter kommer det en pause, og etter pausen fortsetter konserten med deler fremført både bak, foran og gjennom deler av veggen i den andre halvdelen av showet. I andre halvdel av showet vises flott animasjon på veggen.
Waters besøkte Norge 4 ganger i løpet av turneen: 29. april og 1. mai 2011 og 14. og 15. august 2013, alle gangene på Telenor Arena i Oslo.
Roger Waters har også arbeidet med å få oppført The Wall som en musikal.
== Sporliste ==
== Personell ==
Pink FloydDavid Gilmour – Gitarer, bass, tangentinstrumenter, synthesizer, sequencer, vokal, perkusjon, produsent
Nick Mason – Trommer, perkusjon, lydeffekter
Roger Waters – Vokal, bass, gitar, synthesizer, lydeffekter, albumdesign, produsent
Richard Wright – Tangentinstrumenter, synthesizer, pedalbassAndre medvirkende i produksjonenBrian Christian – Lydtekniker
Nick Griffiths – Lydtekniker
Rick Hart – Lydtekniker
Robert Hrcyna – Lydtekniker
Michael McCarthy – Lydtekniker
John McClure – Lydtekniker
Patrice Quef – Lydtekniker
Gerald Scarfe – Albumdesign
== Litteratur ==
Dimery, Robert m.fl. (2006). 1001 album du må høre før du dør. Oslo: Orion Forlag AS. s. 441. ISBN 82-458-0759-1.
Fitch, Vernon og Mahon, Richard (2006). Comfortably Numb - A History og «The Wall» Pink Floyd 1978-1981. St. Petersburg, Florida: PFA Publishing. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) The Wall på Discogs
(en) The Wall på MusicBrainz
(en) The Wall på Spotify
(en) The Wall på Last.fm
(en) The Wall på AllMusic | lenke | 198,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elektromagnet | 2023-02-04 | Elektromagnet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Magnetisme', 'Kategori:Motordeler'] | En elektromagnet består av en spole der et magnetfelt blir dannet av elektrisk strøm gjennom spolen. Styrken til magnetfeltet er proporsjonal med strømmen i spolen, og magnetfeltet forsvinner når strømmen opphører. I spolen er det en kjerne, oftest av jern, som forsterker og styrer magnetfeltet. Elektromagneten ble oppfunnet av engelskmannen William Sturgeon i 1826, seks år etter at den danske fysikeren Hans Christian Ørsted påviste at det er et magnetfelt rundt en strømførende ledning.
| En elektromagnet består av en spole der et magnetfelt blir dannet av elektrisk strøm gjennom spolen. Styrken til magnetfeltet er proporsjonal med strømmen i spolen, og magnetfeltet forsvinner når strømmen opphører. I spolen er det en kjerne, oftest av jern, som forsterker og styrer magnetfeltet. Elektromagneten ble oppfunnet av engelskmannen William Sturgeon i 1826, seks år etter at den danske fysikeren Hans Christian Ørsted påviste at det er et magnetfelt rundt en strømførende ledning.
== Virkemåte ==
Når det går strøm gjennom en elektrisk leder, oppstår et magnetfelt rundt lederen. For å konsentrere magnetfeltet rundt en ledning til bruk i en elektromagnet, blir ledningen viklet til en spole, der ledningen danner mange vindinger som ligger inntil hverandre. Magnetfeltet i alle vindingene passerer gjennom midten av spolen, og skaper et sterkt magnetfelt der. En spole formet som et rett rør kalles en solenoid; en solenoid formet som en smultring, der endene møtes, kalles en toroid. Magnetfeltet kan ytterligere forsterkes ved å plassere en kjerne av ferromagnetisk materiale, for eksempel jern, inne i spolen. Kjernen kan forsterke magnetfeltet til mer enn tusen ganger styrken på magnetfeltet i spolen alene, på grunn av høy magnetisk permeabilitet i det ferromagnetiske materialet. Dette kalles en ferromagnetisk kjerne- eller en jernkjerne-magnet.
Man kan lage en elektromagnet uten en kjerne, eller med bare en blyant, for eksempel, men da vil den være veldig svak. Lengden og antall vindinger det er på ledningen, blir bestemt med tanke på spenning og strøm. Når det går elektrisk strøm gjennom spolen blir det skapt et magnetisk felt, og det blir skapt en magnetisk pol i hver ende (nord/sør). Retningen til magnetfeltet avhenger av hvilken vei elektronene går gjennom spolen.
Konklusjonen blir da at en spole som det går strøm igjennom virker på samme måte som en magnet.
Magnetismen til en elektromagnet skyldes magnetfeltet til elektroner i bevegelse. Elektronet har et magnetfelt som går i sirkel (ingen poler) i et plan som er på tvers av fartsretningen. Dette kan man utforske selv ved å holde en sterk magnet foran en TV- eller dataskjerm som har et bilderør (altså ikke nyere LCD- eller plasmaskjermer). Da kan man se at bildet «vris rundt» magneten.
I elektronikk-diagrammer representeres en spole ofte med en «L», som er symbolet for induktans, som har måleenheten henry («H»).
== Bruksområder ==
Elektromagneter brukes ofte i elektriske enheter, for eksempel i elektromotorer, generatorer, releer, høyttalere, harddisker, MRI-maskiner og vitenskapelige instrumenter. | En elektromagnet består av en spole der et magnetfelt blir dannet av elektrisk strøm gjennom spolen. Styrken til magnetfeltet er proporsjonal med strømmen i spolen, og magnetfeltet forsvinner når strømmen opphører. | 198,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nationen | 2023-02-04 | Nationen | ['Kategori:Amedia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Aviser etablert i 1918', 'Kategori:Aviser i Oslo', 'Kategori:Norske riksdekkende aviser', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Nationen er en dagsavis som kaller seg «distriktenes næringsavis». Avisen har kommet ut siden 9. desember 1918. Hovedredaksjonen ligger på Grønland i Oslo. Nationen har avdelingskontor i Trondheim. I tillegg har avisen et nettverk av frilansjournalister fordelt over store deler av landet.
Nationen har som formål å ivareta bygdefolkets og distriktenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Prioriterte stoffområder er distriktspolitikk, landbruk, matproduksjon og matsikkerhet, næringsliv og EU. Avisen var tidligere knyttet til Senterpartiet, men er i dag uavhengig av politiske partier. Nationen utgis av AS Nationen, som eies av Tun Media. Tun Medias største eiere er Amedia (66,9%), Norges Bondelag (24,8%) og AS Nord Trøndelag (8%) etter at TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri og Landkreditt solgte aksjene i 2021.I likhet med mange andre papiraviser opplevde Nationen opplagsnedgang i mange år. På to tiår ble opplaget nesten halvert, fra 23 011 i toppåret 1991 til 11 794 i bunnåret 2013. Siden 2013 har Nationen derimot hatt kontinuerlig vekst i opplaget og avisen har de siste årene vært en av opplagsvinnerne.
Papiravisen til Nationen er den 11. mest leste av de litt over 150 norske avisene som er med i oversikten og Nationen er en av svært få aviser som reelt sett er riksdekkende i form av å ha abonnenter i omtrent alle kommuner i hele landet.Nationen mottar pressestøtte. Produksjonstilskuddet for 2017 var vel 22 millioner kroner.Avisen er innklaget for Pressens faglige utvalg åtte ganger. Klagene har medført tre tilfeller av kritikk, og Nationen ble felt for brudd på god presseskikk i tre av klagene.
| Nationen er en dagsavis som kaller seg «distriktenes næringsavis». Avisen har kommet ut siden 9. desember 1918. Hovedredaksjonen ligger på Grønland i Oslo. Nationen har avdelingskontor i Trondheim. I tillegg har avisen et nettverk av frilansjournalister fordelt over store deler av landet.
Nationen har som formål å ivareta bygdefolkets og distriktenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Prioriterte stoffområder er distriktspolitikk, landbruk, matproduksjon og matsikkerhet, næringsliv og EU. Avisen var tidligere knyttet til Senterpartiet, men er i dag uavhengig av politiske partier. Nationen utgis av AS Nationen, som eies av Tun Media. Tun Medias største eiere er Amedia (66,9%), Norges Bondelag (24,8%) og AS Nord Trøndelag (8%) etter at TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri og Landkreditt solgte aksjene i 2021.I likhet med mange andre papiraviser opplevde Nationen opplagsnedgang i mange år. På to tiår ble opplaget nesten halvert, fra 23 011 i toppåret 1991 til 11 794 i bunnåret 2013. Siden 2013 har Nationen derimot hatt kontinuerlig vekst i opplaget og avisen har de siste årene vært en av opplagsvinnerne.
Papiravisen til Nationen er den 11. mest leste av de litt over 150 norske avisene som er med i oversikten og Nationen er en av svært få aviser som reelt sett er riksdekkende i form av å ha abonnenter i omtrent alle kommuner i hele landet.Nationen mottar pressestøtte. Produksjonstilskuddet for 2017 var vel 22 millioner kroner.Avisen er innklaget for Pressens faglige utvalg åtte ganger. Klagene har medført tre tilfeller av kritikk, og Nationen ble felt for brudd på god presseskikk i tre av klagene.
== Ansvarlig redaktører ==
Ansvarlige redaktører og sjefredaktører i avisa Nationen:
Irene Halvorsen 2016-
Mads Yngve Storvik 2014–2016
Pernille Huseby 2013-2014 (konstituert)
Mari Velsand 2008–2013
Tove Lie 2005–2008
Tord Langmoen 2000–2005
Lars Olav Haug 1996–2000
John Kvadsheim 1993–1996
Erling Kjekstad 1993-95
Kjell Martin Børringbo 1991–1993
Osvald Magnussen 1988–1991
Martin Vårvik 1965–1971 (vikarierte som ansvarlig redaktør mens broren Dagfinn satt i regjeringen Borten)
Dagfinn Vårvik 1963–1988
Erling Johnsen 1945–1963
Thorvald Aadahl 1918–1943
== Opplag ==
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | eiere = Tun Media | 198,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.