url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3686 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3686 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Gjerstad'] | Fylkesvei 3686 går mellom Rød og Auslandshaugen i Gjerstad kommune. Veien er 4,5 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 75 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3686 går mellom Rød og Auslandshaugen i Gjerstad kommune. Veien er 4,5 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 75 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Gjerstad
418Fylkesvei 418 Rød
Fv3694Fylkesvei 3694 Auslandshaugen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3686
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3686 går mellom Rød og Auslandshaugen i Gjerstad kommune. Veien er 4,5 km lang. | 198,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nystad | 2023-02-04 | Nystad | ['Kategori:1610-årene i Finland', 'Kategori:21°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1617', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Byer i Västra Finlands län', 'Kategori:Kommuner i Egentliga Finland', 'Kategori:Sider med kart'] | Nystad (finsk: Uusikaupunki) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Byen ble grunnlagt av Gustav II Adolf i 1617, og har i dag 15 878 innbyggere (2010). Byen er enspråklig finsk.
Freden i Nystad, en fredsavtale mellom Sverige og Russland, ble underskrevet her i 1721.
Siden 1960-tallet har byen hatt bilproduksjon i regi av Valmet. Valmet Automotive hadde fram til 1992 et samarbeid med SAAB, senere har det blitt produsert andre bilmerker ved fabrikken, deriblant Opel og Porsche.
| Nystad (finsk: Uusikaupunki) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Byen ble grunnlagt av Gustav II Adolf i 1617, og har i dag 15 878 innbyggere (2010). Byen er enspråklig finsk.
Freden i Nystad, en fredsavtale mellom Sverige og Russland, ble underskrevet her i 1721.
Siden 1960-tallet har byen hatt bilproduksjon i regi av Valmet. Valmet Automotive hadde fram til 1992 et samarbeid med SAAB, senere har det blitt produsert andre bilmerker ved fabrikken, deriblant Opel og Porsche.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Uusikaupunki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Uppslagsverket Finland, Nystad | Nystad (finsk: Uusikaupunki) er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Byen ble grunnlagt av Gustav II Adolf i 1617, og har i dag 15 878 innbyggere (2010). | 198,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Massinet_Sorcinelli | 2023-02-04 | Massinet Sorcinelli | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Brasilianske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra São Paulo'] | Massinet Sorcinelli (født 27. februar 1922 i São Paulo, død 12. august 1971) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Sorcinelli vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
| Massinet Sorcinelli (født 27. februar 1922 i São Paulo, død 12. august 1971) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Sorcinelli vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
== OL-medaljer ==
1948 London – Bronse i basketball Brasil
== Eksterne lenker ==
(en) Massinet Sorcinelli – Olympedia
(en) Massinet Sorcinelli – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Massinet Sorcinelli – databaseOlympics.com (arkivert)
(pt) Massinet Sorcinelli – Brasils olympiske komité
(en) Massinet Sorcinelli – FIBA | Massinet Sorcinelli (født 27. februar 1922 i São Paulo, død 12. | 198,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3696 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3696 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Gjerstad'] | Fylkesvei 3696 går mellom Østerholt og Holte i Gjerstad kommune. Veien er 595 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 81 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3696 går mellom Østerholt og Holte i Gjerstad kommune. Veien er 595 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 81 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Gjerstad
Fv3688Fylkesvei 3688 Østerholt
Endepunkt Holte
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3696
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3696 går mellom Østerholt og Holte i Gjerstad kommune. Veien er 595 meter lang. | 198,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Conspiracy | 2023-02-04 | Conspiracy | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1989', 'Kategori:Roadrunner Records-album'] | Conspiracy er det fjerde studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum utgitt på Roadrunner Records i 1988, og er andre og siste del om King Diamond og hans mentalt syke bestemor. Første del er "Them" (1988).
King returnerer som voksen til Amon for å kreve sin rettmessige arv. Ubesvarte spørsmål angående hans søster død, morens omgang med en djevelsk lege og hans bakgrunn på asyl lager problemer. Han inngår en avtale med "Them" om å gi tilbake kontrollen til "Them" for å få se sin nå døde søster Missy igjen. Han mener at hun sitter med svar på mange ubesvarte spørsmål. Avtalen inngås og Missy kommer om nettene for å svare på spørsmål om "Them". Som ånd kan hun ikke hjelpe ham ang plottet som er mot ham, men hun advarer ham. Moren og legen hennes har planer om å drepe King for å få arve huset, noe de fullfører. Da de feirer sin suksess er er de uvitende om Kings løfte om å torturere og hjemsøke dem for all tid fra graven.
| Conspiracy er det fjerde studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum utgitt på Roadrunner Records i 1988, og er andre og siste del om King Diamond og hans mentalt syke bestemor. Første del er "Them" (1988).
King returnerer som voksen til Amon for å kreve sin rettmessige arv. Ubesvarte spørsmål angående hans søster død, morens omgang med en djevelsk lege og hans bakgrunn på asyl lager problemer. Han inngår en avtale med "Them" om å gi tilbake kontrollen til "Them" for å få se sin nå døde søster Missy igjen. Han mener at hun sitter med svar på mange ubesvarte spørsmål. Avtalen inngås og Missy kommer om nettene for å svare på spørsmål om "Them". Som ånd kan hun ikke hjelpe ham ang plottet som er mot ham, men hun advarer ham. Moren og legen hennes har planer om å drepe King for å få arve huset, noe de fullfører. Da de feirer sin suksess er er de uvitende om Kings løfte om å torturere og hjemsøke dem for all tid fra graven.
== Sporliste ==
Alle tekster av King Diamond
«At the Graves» (Diamond) – 8:56
«Sleepless Nights» (LaRocque) – 5:05
«Lies» (Diamond) – 4:22
«A Visit from the Dead» (LaRocque) – 6:12
«The Wedding Dream» (Diamond) – 6:01
«“Amon” Belongs to “Them”» (LaRocque – Diamond) – 3:51
«Something Weird» (LaRocque) – 2:06
«Victimized» (LaRocque) – 5:21
«Let It Be Done» (Diamond) – 1:13
«Cremation» (Diamond) – 4:12Bonusspor på nyutgivelse«At the Graves» (alternate mix) – 7:20
«Cremation» (live show mix) – 4:12
== Personell ==
King Diamond – Vokal, keyboard
Andy LaRocque – Gitar
Pete Blakk – Gitar
Hal Patino – Bassgitar
Mikkey Dee – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Conspiracy på Discogs
(en) Conspiracy på MusicBrainz
(en) Conspiracy på Spotify
(en) Conspiracy på AllMusic | lenke | 198,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3702 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3702 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Vegårshei'] | Fylkesvei 3702 går mellom Sundet og Øygardslia i Vegårshei kommune. Veien er 7,7 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 94 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3702 går mellom Sundet og Øygardslia i Vegårshei kommune. Veien er 7,7 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 94 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Vegårshei
414Fylkesvei 414 Sundet
Endepunkt Øygardslia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3702
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3702 går mellom Sundet og Øygardslia i Vegårshei kommune. Veien er 7,7 km lang. | 198,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amund_Dr%C3%B8nen_Ringdal | 2023-02-04 | Amund Drønen Ringdal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Høyre-politikere i Hordaland', 'Kategori:Lokalpolitikere i Austevoll', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer tilknyttet fiskeoppdrett', 'Kategori:Statssekretærer fra Høyre', 'Kategori:Statssekretærer i Regjeringen Solberg', 'Kategori:Unge Høyres ledelse'] | Amund Drønen Ringdal (født 2. oktober 1979) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og lokalpolitiker for Høyre. Han var nestleder i Unge Høyre 2002–2004. Ringdal var statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet (2013–2014), for fiskerisaker i Nærings- og fiskeridepartementet (2014–2015) og i Samferdselsdepartementet (2015–2016).Ringdal er nestleder i Kysten inn i EU og prosjektleder for samfunnskontakt i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). Han var i perioden 2002–2004 medlem av kommunestyret i Austevoll kommune. Han var også varamedlem til formannskapet. Han ble i 2005 rådgiver for Høyres næringsfraksjon på Stortinget.
Ringdal er utdannet havbruksingeniør fra Høgskolen i Bergen og har fagbrev som maskinarbeider. Han har arbeidserfaring fra fiskeri- og havbruksnæringen.
| Amund Drønen Ringdal (født 2. oktober 1979) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og lokalpolitiker for Høyre. Han var nestleder i Unge Høyre 2002–2004. Ringdal var statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet (2013–2014), for fiskerisaker i Nærings- og fiskeridepartementet (2014–2015) og i Samferdselsdepartementet (2015–2016).Ringdal er nestleder i Kysten inn i EU og prosjektleder for samfunnskontakt i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). Han var i perioden 2002–2004 medlem av kommunestyret i Austevoll kommune. Han var også varamedlem til formannskapet. Han ble i 2005 rådgiver for Høyres næringsfraksjon på Stortinget.
Ringdal er utdannet havbruksingeniør fra Høgskolen i Bergen og har fagbrev som maskinarbeider. Han har arbeidserfaring fra fiskeri- og havbruksnæringen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Amund Drønen Ringdal hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Austevoll Høgre: Ringdal nestleiar i Kysten inn i EU | Amund Drønen Ringdal (født 2. oktober 1979) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og lokalpolitiker for Høyre. | 198,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Eye | 2023-02-04 | The Eye | ['Kategori:Pekere'] | The Eye har flere betydninger:
The Eye (KUKL album) – musikkalbum av KUKL
The Eye (King Diamond album) – musikkalbum av King Diamond
The Eye – en film fra 2002
The Eye – en film fra 2008
London Eye – pariserhjul i London | The Eye har flere betydninger:
The Eye (KUKL album) – musikkalbum av KUKL
The Eye (King Diamond album) – musikkalbum av King Diamond
The Eye – en film fra 2002
The Eye – en film fra 2008
London Eye – pariserhjul i London | The Eye har flere betydninger: | 198,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3466 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3466 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Tvedestrand'] | Fylkesvei 3466 går mellom Gjeving og Risøya i Tvedestrand kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 103 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3466 går mellom Gjeving og Risøya i Tvedestrand kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 103 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
TvedestrandRotaveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3466
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldingerVegvesenets vegkart | Fylkesvei 3466 går mellom Gjeving og Risøya i Tvedestrand kommune. | 198,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Minnekirken | 2023-02-04 | Minnekirken | ['Kategori:41°N', 'Kategori:87°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Illinois', 'Kategori:Chicago', 'Kategori:Kirker i USA', 'Kategori:Norsk-amerikansk kultur'] | Norwegian Lutheran Memorial Church (norsk Den Norske Lutherske Minnekirke), bedre kjent som Minnekirken, er en luthersk kirke i Chicago i USA i Illinois. Den er en av to amerikanske kirker som fremdeles bruker norsk som det primære liturgispråk, den andre er Mindekirken i Minneapolis i Minnesota.
| Norwegian Lutheran Memorial Church (norsk Den Norske Lutherske Minnekirke), bedre kjent som Minnekirken, er en luthersk kirke i Chicago i USA i Illinois. Den er en av to amerikanske kirker som fremdeles bruker norsk som det primære liturgispråk, den andre er Mindekirken i Minneapolis i Minnesota.
== Bakgrunn ==
Minnekirken ligger på 2614 N. Kedzie Boulevard i et område som er kjent for Chicago-beboere som Logan Square. Området er typisk for Chicagos North Side-område som er flerspråklig og flerkulturelt. I dag snakkes spansk i ulike dialekter som representerer ulike spanskspråklige kulturer. Minnekirken minner om fortiden da skandinaver utgjorde en stor del av befolkningen. I første del av 1900-tallet var det flere norskspråklige kirker i Logan Square-området og over 20 norske kirker i regionen. I dag er Minnekirken den siste gjenværende, norskspråklige kirke innenfor en radius av 650 kilometer.
Kirken har fortsatt forskjellige aktiviteter, i tillegg til gudstjenester, slik som kurs i norsk matlaging og en årlig julebasar.
== Historie ==
Minnekirken ble bygget av norske immigranter i 1912 som gav den navnet Christ Church. I 1934 ble navnet endret til dagens, delvis på grunn av et krigsminnesmerke som ligger ved kirken.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Evangeliske Lutherske kirker i Amerika
Mindekirken- Norskspråklig kirke i Minneapolis
Sjømannskirken Drifter kirker i San Francisco, Los Angeles, Houston, New Orleans, Miami og New York
Norwegian National League Arkivert 28. september 2008 hos Wayback Machine. | Norwegian Lutheran Memorial Church (norsk Den Norske Lutherske Minnekirke), bedre kjent som Minnekirken, er en luthersk kirke i Chicago i USA i Illinois. Den er en av to amerikanske kirker som fremdeles bruker norsk som det primære liturgispråk, den andre er Mindekirken i Minneapolis i Minnesota. | 198,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mandy_Moore_(koreograf) | 2023-02-04 | Mandy Moore (koreograf) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra St. Louis', 'Kategori:So You Think You Can Dance-koreografer'] | Mandy Moore (født i St. Louis, Missouri) er en amerikansk koreograf innen jazz og moderne dans. Hun har vært koreograf for So You Think You Can Dance, siden sesong 3 i 2007, og ble nominert for Emmy for Outstanding Choreography for "the table"-nummeret hun koreograferte i sesong 3 med Neil Haskell og Sabra Johnson.
| Mandy Moore (født i St. Louis, Missouri) er en amerikansk koreograf innen jazz og moderne dans. Hun har vært koreograf for So You Think You Can Dance, siden sesong 3 i 2007, og ble nominert for Emmy for Outstanding Choreography for "the table"-nummeret hun koreograferte i sesong 3 med Neil Haskell og Sabra Johnson.
== Eksterne lenker ==
(en) Mandy Moore (koreograf) på Internet Movie Database
(en) Mandy Moore (koreograf) hos The Movie Database | Mandy Moore (født i St. Louis, Missouri) er en amerikansk koreograf innen jazz og moderne dans. | 198,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Rygnestad | 2023-02-04 | Ragnar Rygnestad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. mai', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Personer fra Ullensaker kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ragnar Rygnestad (født 22. mai 1931) er en norsk offiser som i 1989 ble utnevnt til leder av Flyhavarikommisjonen. Rygnestad fikk utdanning som befal i Hæren og deretter som flynavigatør i Luftforsvaret. Han har tatt Luftkrigsskolen og også fullført sivil utdanning i trafikkflygerteori. Han hadde tjeneste ved transportseksjonen i Luftforsvaret fra 1956 til 1969, da han ble ansatt i luftfartsinspeksjonen i Luftfartsverket. Her var han til 1977, da han ble leder av sekretariatet i Flyhavarikommisjonen. Etter å ha ledet sekretariatet i 12 år ble han i 1989 utnevnt til leder av Havarikommisjonen for sivil luftfart for et åremål på seks år. Han etterfulgte generalløytnant Wilhelm Mohr som leder for kommisjonen, som tidligere hadde gransket ulykker både med militære og sivile fly. Rygnestad var bosatt på Jessheim før han døde 29. Mars 2017
| Ragnar Rygnestad (født 22. mai 1931) er en norsk offiser som i 1989 ble utnevnt til leder av Flyhavarikommisjonen. Rygnestad fikk utdanning som befal i Hæren og deretter som flynavigatør i Luftforsvaret. Han har tatt Luftkrigsskolen og også fullført sivil utdanning i trafikkflygerteori. Han hadde tjeneste ved transportseksjonen i Luftforsvaret fra 1956 til 1969, da han ble ansatt i luftfartsinspeksjonen i Luftfartsverket. Her var han til 1977, da han ble leder av sekretariatet i Flyhavarikommisjonen. Etter å ha ledet sekretariatet i 12 år ble han i 1989 utnevnt til leder av Havarikommisjonen for sivil luftfart for et åremål på seks år. Han etterfulgte generalløytnant Wilhelm Mohr som leder for kommisjonen, som tidligere hadde gransket ulykker både med militære og sivile fly. Rygnestad var bosatt på Jessheim før han døde 29. Mars 2017
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1990 side 147 ISBN 82-516-1267-5 | Ragnar Rygnestad (født 22. mai 1931) er en norsk offiser som i 1989 ble utnevnt til leder av Flyhavarikommisjonen. | 198,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Labret-piercing | 2023-02-04 | Labret-piercing | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Labret-piercing'] | Labret-piercing (fra latin: labrum), også kjent som Mao-piercing (etter føflekken til Mao Zedong), er en leppe-piercing, der piercingen går gjennom underleppene. Navet Labret-piercing kommer fra latin, men det er likevel vanlig å uttale ordet fransk.
| Labret-piercing (fra latin: labrum), også kjent som Mao-piercing (etter føflekken til Mao Zedong), er en leppe-piercing, der piercingen går gjennom underleppene. Navet Labret-piercing kommer fra latin, men det er likevel vanlig å uttale ordet fransk.
== Historie ==
Labret-piercing har blitt brukt i flere hundre år av urbefolkninger, og ble blant annet brukt av menn i de høyere kastene i Aztekerriket og Mayaerriket. Labret er likevel funnet oftest på Nordvest-amerikanske mannlige indianere fra kysten.
== Systematikk ==
Det finnes fire beslektede piercinger av labret-piercingen. Det er frowny-piercingene vertikal labret og ashley, og lowbret-piercingene horisontal lowbret og vertikal lowbret.
Alternative piercingstiler av labret-piercingen er cyberbitt, slangebitt, edderkoppbitt og hoggormbitt.
== Behandling ==
=== Utføring ===
Labret-piercingen blir vanligvis tatt fra huden inn i munnhulen av skjønnhetsgrunner, likevel er det minst smertefullt å ta piercingen fra munnhulen og ut av huden. Piercingen gror vanligvis til etter mellom to til tre måneder.
Det er også viktig å ikke treffe noen arterier under piercingen som er av stort antall i underleppen.
=== Risiko ===
Risikoen ved denne piercingen er at den gror inn i leppen. Dette kan hindres ved riktig piercing og riktig smykke.
Piercing-hullet kan også bli for stort, slik at smykket ikke fyller igjen hullet, noe som kan føre til lekkasjer. En måte å minske den faren på er å la piercingen være i ro. Et annet problem med denne piercingen er at den gjør skader på tennene, ved at ringen sliter på tennene. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE.
=== Etterbehandling ===
For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig væske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blod og lymfeubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen.
== Smykket ==
Det vanligste smykket er å ha et 14gram (1,6mm) på menn eller 16gram (1,2mm) på kvinner. 12gram piercinger er uvanlig, men kan også lages.
Det vanligste smykket er labretknott men det brukes også ballukkingsring.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Labret hos Encyclopedia BMEzine | Labret-piercing (fra latin: labrum), også kjent som Mao-piercing (etter føflekken til Mao Zedong), er en leppe-piercing, der piercingen går gjennom underleppene. Navet Labret-piercing kommer fra latin, men det er likevel vanlig å uttale ordet fransk. | 198,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3480 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3480 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Tvedestrand'] | Fylkesvei 3480 går mellom Dalane og Hagefjord kai i Tvedestrand kommune. Veien er 661 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 110 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3480 går mellom Dalane og Hagefjord kai i Tvedestrand kommune. Veien er 661 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 110 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Tvedestrand
Fv3478Fylkesvei 3478 Dalane
Endepunkt Hagefjord kai
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3480
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3480 går mellom Dalane og Hagefjord kai i Tvedestrand kommune. Veien er 661 meter lang. | 198,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Virtual_Control_Program_Interface | 2023-02-04 | Virtual Control Program Interface | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:DOS-utvidere'] | Virtual Control Program Interface (VCPI) er en standardisert spesifikasjon for DOS-utvidere som ble publisert av Phar Lap i 1989. Dens rolle i markedet ble erstattet av DOS Protected Mode Interface like etter sin introduksjon, hovedsakelig fordi den var inkompatibel med beskyttet modus i Windows 3.0.
VCPI ble opprinnelig utviklet av Quarterdeck Office Systems som en spesifikasjon for utvidet hukommelse i MS-DOS programmene CEMM, QEMM og EMM386. VCPI kjørte i 80386-prosessorens ring 0. Av denne grunn kom VCPI i konflikt med OS/2 2.x, 3.x og 4.x og beskyttet modus i Windows 3.0 (kalt 386 enhanced mode). Windows 3.x hadde støtte for VCPI i reell modus og standard modus, men ikke i 32-bit beskyttet modus.
Windows/386 2.10 var ikke kompatibel med noen DOS-utvider.
VCPI kunne bare kjøre programmer for DOS-utvidere, etter at MS-DOS (og beslektede systemer) ble startet i virtuell 8086 modus. Programmene CEMM, QUEMM og EMM386 fungerte som prosessorens kontroll-programmer i denne modus.
På slutten av 1980-tallet kom det en utvidet versjon av spesifikasjonen kalt XVCPI (eXtended VCPI), som ble benyttet av INTERACTIVE UNIX og DR-DOS. | Virtual Control Program Interface (VCPI) er en standardisert spesifikasjon for DOS-utvidere som ble publisert av Phar Lap i 1989. Dens rolle i markedet ble erstattet av DOS Protected Mode Interface like etter sin introduksjon, hovedsakelig fordi den var inkompatibel med beskyttet modus i Windows 3.0.
VCPI ble opprinnelig utviklet av Quarterdeck Office Systems som en spesifikasjon for utvidet hukommelse i MS-DOS programmene CEMM, QEMM og EMM386. VCPI kjørte i 80386-prosessorens ring 0. Av denne grunn kom VCPI i konflikt med OS/2 2.x, 3.x og 4.x og beskyttet modus i Windows 3.0 (kalt 386 enhanced mode). Windows 3.x hadde støtte for VCPI i reell modus og standard modus, men ikke i 32-bit beskyttet modus.
Windows/386 2.10 var ikke kompatibel med noen DOS-utvider.
VCPI kunne bare kjøre programmer for DOS-utvidere, etter at MS-DOS (og beslektede systemer) ble startet i virtuell 8086 modus. Programmene CEMM, QUEMM og EMM386 fungerte som prosessorens kontroll-programmer i denne modus.
På slutten av 1980-tallet kom det en utvidet versjon av spesifikasjonen kalt XVCPI (eXtended VCPI), som ble benyttet av INTERACTIVE UNIX og DR-DOS. | Virtual Control Program Interface (VCPI) er en standardisert spesifikasjon for DOS-utvidere som ble publisert av Phar Lap i 1989. Dens rolle i markedet ble erstattet av DOS Protected Mode Interface like etter sin introduksjon, hovedsakelig fordi den var inkompatibel med beskyttet modus i Windows 3. | 198,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_881 | 2023-02-04 | Europavei 881 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E80', 'Kategori:Referanser til E90', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Tyrkia'] | Europavei 881 går mellom İzmit og Çeşme i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 540 km.
| Europavei 881 går mellom İzmit og Çeşme i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 540 km.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 198,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skalden_Skurres_historier | 2023-02-04 | Skalden Skurres historier | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Harry Potter-bøker'] | Skalden Skurres historier (engelsk: The Tales of Beedle the Bard) er en eventyrbok av den britiske forfatteren J.K. Rowling. Den er ment til å være den samme boken som ble nevnt i Harry Potter og dødstalismanene, den siste boken i Harry Potter-serien. Boken hadde stor betydning i Harry Potter og dødstalismanene i forbindelse med Dødstalismanene. Boken inneholder fem eventyr, samt Albus Humlesnurrs kommentarer til disse.
Boken ble originalt bare produsert i syv eksemplarer, hvert av disse håndskrevet og illustrert av J.K. Rowling. Én av dem ble solgt for 50 000 £ på auksjon i 2007: hvoretter den ble kjøpt av Amazon.com for 1,95 millioner £. Pengene fra auksjonen ble donert til The Children's Voice veldedighetskampanje. Boken ble siden trykt i en vanlig utgave og en samler-utgave (som kostet 100 US dollar i USA) og ble utgitt den 4. desember 2008. Inntektene fra disse bøkene går til Children's High Level Group.
| Skalden Skurres historier (engelsk: The Tales of Beedle the Bard) er en eventyrbok av den britiske forfatteren J.K. Rowling. Den er ment til å være den samme boken som ble nevnt i Harry Potter og dødstalismanene, den siste boken i Harry Potter-serien. Boken hadde stor betydning i Harry Potter og dødstalismanene i forbindelse med Dødstalismanene. Boken inneholder fem eventyr, samt Albus Humlesnurrs kommentarer til disse.
Boken ble originalt bare produsert i syv eksemplarer, hvert av disse håndskrevet og illustrert av J.K. Rowling. Én av dem ble solgt for 50 000 £ på auksjon i 2007: hvoretter den ble kjøpt av Amazon.com for 1,95 millioner £. Pengene fra auksjonen ble donert til The Children's Voice veldedighetskampanje. Boken ble siden trykt i en vanlig utgave og en samler-utgave (som kostet 100 US dollar i USA) og ble utgitt den 4. desember 2008. Inntektene fra disse bøkene går til Children's High Level Group.
===== Trollmannen og Hoppegryta =====
Denne historien handler om arven etter en gammel mann som i sin sjenerøsitet brukte en gryte for å brygge forskjellige magiske motgifter til andre mennesker når de trengte hans hjelp. Etter sin død overlater han alle sine eiendeler til sin eneste sønn, som ikke har noen av de dyder (blant annet generøsitet eller hjelpsomhet) som faren hans hadde. Etter farens død finner sønnen farens gryte og en enkelt tøffel sammen med en beskjed fra faren hans, hvor faren skriver at han håper sønnen aldri behøver å bruke tøffelen.
Men sønnen velger umiddelbart å lukke døren for hver eneste person som ber om hans hjelp. Men hver gang han nekter å hjelpe noen, utvikler gryta hans de samme symptomene som de menneskene som hadde bedt ham om hjelp. Gryta begynner å forstyrre sønnen, og hindrer livet og søvnen hans. Dette fortsetter helt til sønnen endelig gir opp, og han begynner å gi hjelp til alle de andre innbyggerne. Etter hvert som sønnen gjør dette, fjernes grytens plager en etter en, og sønnens prøvelser ender når tøffelen han mottok fra faren, faller ut av gryta. Han setter tøffelen på gryta, og de to går sammen ut i solnedgangen.
===== Fontenen for fryd og fremgang =====
I denne historien er det en berømt fontene hvor en person kan bade en gang per år, i håp om å oppdage en løsning på hans eller hennes problemer. Slik møtes tre hekser. Den første heksen, Asha, lider av en uhelbredelig sykdom. Den andre heksen, Altheda, opplever stor fattigdom og maktesløshet etter å ha blitt utsatt for et ran. Den tredje heksen, Amata, er fortvilet etter å ha blitt forlatt av hennes elskede. De tre heksene bestemmer seg for å slå seg sammen, i håp om å komme seg helt frem til den berømte Fontenen sammen. Men underveis får de også selskap av en fattig ridder, Sir Luckless.
På vei til fontenen møter de forskjellige utfordringer. Den første prøven involverer en gigantisk orm som krever bevis på deres smerte. Den andre prøven, en veldig lang og bratt skråning, hvor de må vise frukten av deres arbeid. Den tredje utfordringen, å krysse en stri elv, krever at de betaler med skatten fra deres fortid. Fremme ved fontenen kollapser Asha av utmattelse. For å redde henne, brygger Altheda raskt en oppkvikkende drikke - som også kurerer Asha for sykdommen hennes, og hun behøver derfor ikke fontenen lenger. Altheda innser at ferdighetene hennes er et middel til å tjene penger, så hun trenger heller ikke fontenen lenger. Amata innser at hennes elsker egentlig var grusom og falsk, og hun behøver heller ikke fontenen. Derfor får Sir Luckless muligheten til å bade der.
===== Heksemesteren med hår-hjertet =====
Historien handler om en ung og kjekk kriger som bestemmer seg for å aldri bli forelsket, så han bruker sine magiske krefter for å forhindre seg selv fra å bli forelsket. Men en dag overhører han imidlertid ett par tjenere som hvisker om at krigeren ikke klarer å finne seg noen kjæreste eller kone, og hva som kan være galt med ham. Så mannen bestemmer seg for å finne en veldig talentfull, rik og vakker heks og gifte seg med henne for å få alles misunnelse.
Mannen møter en slik vakker kvinne allerede en dag senere. Kvinnen deltar ved en middag ved det enorme slottet hans. I løpet av sammenkomsten viser mannen henne hans eget bankende hårete hjerte som han mange år tidligere hadde fjernet fra kroppen sin for å holde trygg i en kiste i fangehullet hans. Heksen ber mannen om å plassere hjertet tilbake i hans egen kropp. Imidlertid har hjertet hans koblet fra kroppen hans i så mange år, og mannen må derfor skaffe seg et annet menneskelig hjerte i steden. Han forsøker derfor å få tak i heksens hjerte, for å bytte med sitt eget hjerte.
===== Klumpedumpe og kaklestubben =====
Denne historien handler om en konge som ønsker å beholde all magi selv. For å gjøre dette må han løse to problemer: Han må arrestere og fengsle alle trollmenn og hekser i hele kongeriket, og han må lære magi selv. Han oppretter derfor en «Brigade of Witch Hunters», og etterlyser en instruktør i magi. Men bare en listig sjarlatan uten fnugg av magi kommer til slottet. Sjarlatanen viser noen få enkle triks for å overbevise kongen om at han kan magi, før han begynner å be om verdisaker og penger før han kan fortsette undervisningen. Imidlertid ler Babbitty, kongens vaskekone, av kongen når han forsøker å gjennomføre magi med en vanlig kvist.
Dette får kongen til å kreve at sjarlatanen blir med ham i en offentlig demonstrasjon av magi, og advarer om at sjarlatanen kommer til å bli halshugget hvis noen ler mer av kongen. Sjaratanen blir deretter vitne til at Babbitty utfører magi i huset hennes. Han truer med å avsløre hennes magi, med mindre hun hjelper ham. I løpet av forestillingen blir kongen bedt om å bringe en død hund tilbake til livet. Fordi Babbitty ikke kan bruke magi for å gjenopprette de døde, tror publikum at kongen ikke kan magi i det hele tatt. Sjarlatanen forsøker deretter å avsløre Babbitty, og anklager henne for å ha hindret kongens magi.
===== Historien om de tre brødrene =====
Denne historien handler om tre brødre som reiser sammen, og må forsøke å krysse en voldsom elv. De lager en magisk bro over elven. Men når de krysser elven møter de en personifiseringen av Døden, som er sint fordi han mistet tre potensielle ofre i elven. Døden gir derfor hver av brødrene et ønske, som belønning. Den eldste broren ber om en uslåelig tryllestav som kan vinne enhver duell for tryllestavens eier. Den andre broren ber om muligheten til å gjenoppreise andre døde som tidligere har dødd, så Døden gir ham oppstandelsessteinen.
Den yngste broren stoler ikke på Døden, og ber om en metode for å hindre døden fra å følge etter ham. Så Døden gir ham motvillig sin egen usynlighetskappe. Etterpå går brødrene hver sin vei. Den eldste broren løser en tidligere konflikt mot en fiende, ved å bruke tryllestaven til å drepe mannen som han kranglet med. Senere skryter han av tryllestavens utrolige kraft, som ender med at noen andre dreper ham for å stjele den mektige tryllestaven fra ham.
I mellomtiden løser den mellomste broren et tidligere dødsfall, ved å bruke steinen for å bringe kvinnen som han ønsket å bli gift med tilbake til livet. Men dette fungerer ikke som broren ønsket, og broren ender snart med å begå selvmord. Døden klarer aldri å finne den yngste broren uansett hvor mye han lever, fordi broren klarer å holde seg skjult ved hjelp av usynlighetskappen. Mange år senere velger broren å fjerne usynlighetskappen frivillig, og gir den til sønnen sin. Fornøyd med det lange livet han har levd, hilser han på Døden som en gammel venn og likemann.
== Referanser == | Skalden Skurres historier (engelsk: The Tales of Beedle the Bard) er en eventyrbok av den britiske forfatteren J.K. | 198,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3470 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3470 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Tvedestrand'] | Fylkesvei 3470 går mellom Sandvad og Skjerkholt i Tvedestrand kommune. Veien er 3,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 105 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3470 går mellom Sandvad og Skjerkholt i Tvedestrand kommune. Veien er 3,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 105 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Tvedestrand
420Fylkesvei 420 Sandvad
Endepunkt Skjerkholt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3470
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldingerVegvesenets vegkart | Fylkesvei 3470 går mellom Sandvad og Skjerkholt i Tvedestrand kommune. Veien er 3,2 km lang. | 198,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pasja_(elv) | 2023-02-04 | Pasja (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Leningrad oblast', 'Kategori:Nevas vassdragsområde'] | Pasja (russisk: Паша́) er en elv øst i Leningrad oblast i Russland og en av sideelvene til Svir fra venstre. Elven er 242 kilometer lang og har en middelvannføring på 69 m³/s.
Elven er den største av sideelvene til Svir og munner ut i Svir bare 8 kilometer før munningen til denne. Den største sideelven til Pasja er Kapsja.
| Pasja (russisk: Паша́) er en elv øst i Leningrad oblast i Russland og en av sideelvene til Svir fra venstre. Elven er 242 kilometer lang og har en middelvannføring på 69 m³/s.
Elven er den største av sideelvene til Svir og munner ut i Svir bare 8 kilometer før munningen til denne. Den største sideelven til Pasja er Kapsja.
== Litteratur ==
Mikkonen, Pirjo (2006). Venäjän federaation paikannimiä: oikeinkirjoitus- ja painotusopas. Kotimaisten kielten tutkimuskeskus. ISBN 978-9525446180. | Pasja (russisk: Паша́) er en elv øst i Leningrad oblast i Russland og en av sideelvene til Svir fra venstre. Elven er 242 kilometer lang og har en middelvannføring på | 198,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_001 | 2023-02-04 | Europavei 001 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Armenia', 'Kategori:Veier i Georgia'] | Europavei 001 går mellom Tbilisi i Georgia og Vanadzor i Armenia. Veiens lengde er rundt 160 km.
| Europavei 001 går mellom Tbilisi i Georgia og Vanadzor i Armenia. Veiens lengde er rundt 160 km.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 198,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk-canadiere | 2023-02-04 | Norsk-canadiere | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiere av norsk opphav'] | Det bor 1,2 millioner skandinav-canadiere i Canada, noe som utgjør omtrent 3,9 % av landets befolkning. Ved folketellingen i 2006 var det 432 515 canadiske statsborgere med norsk avstamning, noe som utgjør 1,4 % av den canadiske befolkning. Betydelig norsk immigrasjon fant sted fra midten av 1880-tallet til 1930.Norge spiller en viss rolle i canadisk historie. De aller første europeere som kom til Nord-Amerika var nordmenn, som opprettet minst en bosetning i Newfoundland (L'Anse aux Meadows) omkring 1000 AD. Snorri Guđriđsson, sønn av Thorfinn Karlsefni og hans kone Guđriđ, regnes for første europeiske baby født i Nord-Amerika. Canada er også hjemsted til Little Norway og Camp Norway, som var norske militære øvingsområder under andre verdenskrig.
| Det bor 1,2 millioner skandinav-canadiere i Canada, noe som utgjør omtrent 3,9 % av landets befolkning. Ved folketellingen i 2006 var det 432 515 canadiske statsborgere med norsk avstamning, noe som utgjør 1,4 % av den canadiske befolkning. Betydelig norsk immigrasjon fant sted fra midten av 1880-tallet til 1930.Norge spiller en viss rolle i canadisk historie. De aller første europeere som kom til Nord-Amerika var nordmenn, som opprettet minst en bosetning i Newfoundland (L'Anse aux Meadows) omkring 1000 AD. Snorri Guđriđsson, sønn av Thorfinn Karlsefni og hans kone Guđriđ, regnes for første europeiske baby født i Nord-Amerika. Canada er også hjemsted til Little Norway og Camp Norway, som var norske militære øvingsområder under andre verdenskrig.
== Liste over enkelte canadiere av norsk avstamning ==
=== Skuespillere ===
Melody Anderson, skuespiller og sosialarbeider og talsmann for familier med avhengighetsproblemer.
Melyssa Ford, modell/skuespillerinne.
Natassia Malthe Norsk modell/skuespillerinne som vokste opp i Canada.
John Qualen - skuespiller [2]
Rachel Skarsten, skuespillerinne.
=== Sportsutøvere ===
Glenn Anderson, tidligere profesjonell hockeyspiller.
Jeff Friesen, profesjonell hockeyspiller.
Kristina Groves, olympisk hurtigløper på skøyter.
Rick Hansen, rullestolkjendis og filantrop.
Anne Heggtveit, alpinist.
Herman «Jackrabbit» Smith-Johannsen (1875–1987), norskfødt canadisk langrennsløper, som ble 111 år gammel.
Cindy Klassen, olympisk hurtigløper på skøyter.
George Knudson, CM, var en profesjonell golfspiller, som sammen med Mike Weir innehar canadisk rekord for flest seire under PGA Tour, med åtte seire i karrieren.
Karen Magnussen, olympisk isdanser fra North Vancouver, BC.
Tom Mobraaten, olympisk skihopper (og kombinertløper, langrennsløper).
Nels Nelson, skihopper, verdensrekordholder.
Christine Nordhagen, olympisk bryter.
Pat Onstad, profesjonell fotballmålvakt.
Terry Puhl, tidligere profesjonell baseballspiller. Han har siden januar 2007 vært hovedtrener for University of Houston - Victorias baseballag.
Cliff Ronning, profesjonell hockeyspiller.
Ryder Hesjedal, syklist
Svein Tuft, syklist
=== Utforskere ===
Henry Larsen Norskfødt sjømann og utforsker i arktisk Canada. Den første til å seile Nordvestpassasjen fra vest til øst i den berømte St. Roch-ekspedisjonen, den andre totalt etter Roald Amundsen.
=== Filmmakere ===
Torill Kove, norsk-canadisk filmregissør og animatør. Oscarvinner for animert kortfilm Den danske dikteren.
=== Journalister ===
Dawna Friesen, utenrikskorrespondent for NBC News.
Roger Petersen, reporter for CTV Toronto.
=== Musikere ===
Endre Johannes Cleven, musiker/komponist og grunnlegger av Canadian Viking Regiment (197. Bataljon, Canadian Expeditionary Force)
Mitch Dorge, musiker.
Bruce Haack, norsk-canadisk musiker og komponist.
Joni Mitchell, sanger/låtskriver.
=== Politikere ===
Ione Christensen, CM, tidligere senator.
Nellie Cournoyea, tidligere kanadisk politiker, som var statsminister for Nordvestterritoriene fra 1991 til 1995.
David Eggen, Alberta NDP MLA for Edmonton Calder.
Colin Hansen, minister for økonomisk utvikling i Britisk Columbia, og slik ansvarlig for blant annet Vinter-OL 2010.
Hans Lars Helgesen, MLA for Esquimalt, 1878-1886. Første ikke-brite i den lovgivende forsamlingen i Britisk Columbia og fremtredende i etablering av kommersielt fiske i Queen Charlotte Islands.
Carolyn Stewart-Olsen, pressesekretær for den canadiske statsminister Stephen Harper.
Chuck Strahl, MP for Fraser Valley East og landbruksminister.
=== Forfattere ===
Holly Nelson, poet, forfatter og politisk aktivist.
Sonja Skarstedt, poet, novellist, skuespillforfatter, maler og illustratør.
Fred Stenson, forfatter av historisk fiksjon og non-fiksjon i forhold til Vest-Canada.
Martha Ostenso, romanforfatter
=== Andre ===
Gerda Hnatyshyn, president og leder av Hnatyshyn Foundation, en ideell kunstorganisasjon.
George Pedersen, akademisk administrator, Officer of the Order of Canada for arbeid for høyere utdannelse.
Norman Wolfred Kittson, var kveghandler, dampbåt-linje operatør, og jernbaneentreprenør.
Paul Thorlakson, var en kanadisk fysiker og Chancellor ved University of Winnipeg.
== Norske bosetninger i Canada ==
Ifølge folketellingen i 2006, oppga 432 515 canadiere at de hadde norsk etnisk bakgrunn (det var anledning til å oppgi flere). Dette utgjør 1,38% av befolkningen. Disse fordelte seg geografisk som følger:
Britisk Columbia: 129 425 (3,18%)
Alberta: 144 585 (4,44%)
Saskatchewan: 68 650 (7,20%)
Manitoba: 18 395 (1,62%)
Ontario: 53 840 (0,45%)
Quebec: 6 350 (0,09%)
New Brunswick: 2 625 (0,36%)
Nova Scotia: 4 675 (0,52%)
Prince Edward Island: 390 (0,29%)
Newfoundland og Labrador: 1 510 (0,30%)
Yukon: 1 340 (4,44%)
Nordvestterritoriene: 670 (1,63%)
Nunavut: 55 (0,19%)Svært mange norske kvinner som har fått barn med folk fra annen etnisk bakgrunn og hvor disse ikke er blitt registret som etnisk ulikhet, fører til at andelen med norsk bakgrunn blir noe lavere i statistikken.
== Referanser ==
Statistics Canada (2003). «Ethno-Cultural Portrait of Canada, Table 1». Arkivert fra originalen 9. april 2013. Besøkt 4. januar 2006. | Norsk-canadiere Norwegian-canadian | 198,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3472 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3472 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Veier i Tvedestrand'] | Fylkesvei 3472 går mellom Sandvad og Fosstveit i Tvedestrand kommune.
Angelstadveien var del av Vestlandske hovedvei, med Østre Angelstad som skysstasjon. Ved Fosstveit fortsatte veien videre over Fosstveit bru mot Brekka i Arendal.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 106 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3472 går mellom Sandvad og Fosstveit i Tvedestrand kommune.
Angelstadveien var del av Vestlandske hovedvei, med Østre Angelstad som skysstasjon. Ved Fosstveit fortsatte veien videre over Fosstveit bru mot Brekka i Arendal.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 106 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
TvedestrandAngelstadveien
Bergeveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3472
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldingerVegvesenets vegkart | Fylkesvei 3472 går mellom Sandvad og Fosstveit i Tvedestrand kommune. | 198,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Passer_(elv) | 2023-02-04 | Passer (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Italia', 'Kategori:Nedbørfelt til Adriaterhavet', 'Kategori:Syd-Tirol'] | Passer (italiensk: Passirio) er en 42,6 kilometer lang elv nord i Syd-Tirol og en av sideelvene til Etsch fra venstre. Elven har sitt utspring i Alpene ved en fjellovergang mellom Italia og Østerrike kalt Timmelsjoch.
Elven renner gjennom dalen Passeier der den viktigste landsbyen er St. Leonhard in Passeier. Elven munner ut i Etsch ved Meran der den er et populær mål for kanopadling.
| Passer (italiensk: Passirio) er en 42,6 kilometer lang elv nord i Syd-Tirol og en av sideelvene til Etsch fra venstre. Elven har sitt utspring i Alpene ved en fjellovergang mellom Italia og Østerrike kalt Timmelsjoch.
Elven renner gjennom dalen Passeier der den viktigste landsbyen er St. Leonhard in Passeier. Elven munner ut i Etsch ved Meran der den er et populær mål for kanopadling.
== Eksterne lenker ==
Passer på nettsidene til Syd-Tirol | Passer (italiensk: Passirio) er en 42,6 kilometer lang elv nord i Syd-Tirol og en av sideelvene til Etsch fra venstre. Elven har sitt utspring i Alpene ved en fjellovergang mellom Italia og Østerrike kalt Timmelsjoch. | 198,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_692 | 2023-02-04 | Europavei 692 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til E70', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Georgia'] | Europavei 692 går mellom Samtredia og Batumi i Georgia. Veiens lengde er rundt 100 km.
| Europavei 692 går mellom Samtredia og Batumi i Georgia. Veiens lengde er rundt 100 km.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 198,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3524 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3524 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Arendal'] | Fylkesvei 3524 går mellom Staubø og Holmesund i Arendal kommune. Veien er 1,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 137 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3524 går mellom Staubø og Holmesund i Arendal kommune. Veien er 1,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 137 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Arendal
Endepunkt Vika brygge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3524
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3524 går mellom Staubø og Holmesund i Arendal kommune. Veien er 1,6 km lang. | 198,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pastaza | 2023-02-04 | Pastaza | ["Kategori:Amazonas' vassdragsområde", 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Ecuador', 'Kategori:Elver i Peru'] | Pastaza (tidligere Sumatara) er ei stor sideelv til Marañón. Den har utspring fra høylandet i Ecuador, og en hovedgren fra Latacungabassenget i nord slutter seg til en annen hovedgren fra Riobambadalen i sør og tar med seg flere sideelver mot øst gjennom Pastazadalen ned til Pastazaprovinsen og Amazonasregnskogen. Elva er 710 km lang.
Ved regnskogen snur elva retning mot sørøst og deretter mot sør til den munner ut i elva Marañón. Pastaza er ikke farbar for ferdsel med større båter enn kano. Den er stri, grunn og full av sandbanker og andre hindringer, samt at den er uberegnelig ved flom. Veien mellom Macas og Puyo krysser elva med ei bru. | Pastaza (tidligere Sumatara) er ei stor sideelv til Marañón. Den har utspring fra høylandet i Ecuador, og en hovedgren fra Latacungabassenget i nord slutter seg til en annen hovedgren fra Riobambadalen i sør og tar med seg flere sideelver mot øst gjennom Pastazadalen ned til Pastazaprovinsen og Amazonasregnskogen. Elva er 710 km lang.
Ved regnskogen snur elva retning mot sørøst og deretter mot sør til den munner ut i elva Marañón. Pastaza er ikke farbar for ferdsel med større båter enn kano. Den er stri, grunn og full av sandbanker og andre hindringer, samt at den er uberegnelig ved flom. Veien mellom Macas og Puyo krysser elva med ei bru. | Pastaza (tidligere Sumatara) er ei stor sideelv til Marañón. Den har utspring fra høylandet i Ecuador, og en hovedgren fra Latacungabassenget i nord slutter seg til en annen hovedgren fra Riobambadalen i sør og tar med seg flere sideelver mot øst gjennom Pastazadalen ned til Pastazaprovinsen og Amazonasregnskogen. | 198,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torfinn_Karlsevne | 2023-02-04 | Torfinn Karlsevne | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Islendinger', 'Kategori:Islendinger fra vikingtiden', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Torfinn Karlsevne (norrønt Þorfinnr Karlsefni, islandsk Þorfinnur Karlsefni), sønn av Tord Hestehovde, var en islandsk stormann og oppdager fra Reynistað i Skagafjörður som levde rundt år 1000. Karlsevne er en sentral skikkelse i Vinland-sagaene om de norrøne ekspedisjonene til Nord-Amerika og de eneste kildene til Karlsevnes liv. Kildene som omtaler Torfinn er Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga. Det er liten grunn til å tvile på at Karlsevne har eksistert, men da beretningene om ham inneholder vesensforskjeller selv om de beskriver de samme hendelsene, er det viktig å merke seg de to sagaene innbyrdes motsigelser. Følgelig er det nødvendig å anse Karlsevne som en litterær skikkelse basert på en ekte person, og behandle kildematerialet deretter.
Karlsevne er hovedsakelig kjent for å ha ledet ett av de norrøne forsøkene på kolonisering av Vinland, stedet som i dag antas å ligge i enten Newfoundland eller Labrador.
| Torfinn Karlsevne (norrønt Þorfinnr Karlsefni, islandsk Þorfinnur Karlsefni), sønn av Tord Hestehovde, var en islandsk stormann og oppdager fra Reynistað i Skagafjörður som levde rundt år 1000. Karlsevne er en sentral skikkelse i Vinland-sagaene om de norrøne ekspedisjonene til Nord-Amerika og de eneste kildene til Karlsevnes liv. Kildene som omtaler Torfinn er Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga. Det er liten grunn til å tvile på at Karlsevne har eksistert, men da beretningene om ham inneholder vesensforskjeller selv om de beskriver de samme hendelsene, er det viktig å merke seg de to sagaene innbyrdes motsigelser. Følgelig er det nødvendig å anse Karlsevne som en litterær skikkelse basert på en ekte person, og behandle kildematerialet deretter.
Karlsevne er hovedsakelig kjent for å ha ledet ett av de norrøne forsøkene på kolonisering av Vinland, stedet som i dag antas å ligge i enten Newfoundland eller Labrador.
== Vinteropphold i Grønland ==
I både Eirik Raudes saga og Grønlendingenes saga beskrives Karlsevne som en rik og dyktig sjøfarer som drar til Grønland i handelsforretninger. Her overvintrer han hos høvdingen Eirik Raude i Brattalid. De to blir gode venner, og Karlsevne ber Eirik om å få gifte seg med Gudrid Torbjørnsdatter, enke etter Eiriks sønn Torstein Eiriksson, noe Eirik godtar.
== Vinlandsekspedisjonen ==
Under vinteroppholdet på Grønland hører Karlsevne om Vinland og kommer i snakk med Leiv Eiriksson, den første nordbo som satte sin fot på Vinland. Karlsevne bestemmer seg for å lede en ekspedisjon dit med full buskap og enten 160 mann (Eirik Raudes saga) eller 60 menn og 5 kvinner (Grønlendingenes saga) mann, med hensikt i å bosette seg permanent. I Grønlendingenes saga gjøres det et poeng ut av at det er Karlsevnes kone, Gudrid, som oppildner Karlsevne til å dra, mens det i Eirik Raudes saga heller er Vinlands rykte som frodig som motiverer ham.
En annen vesensforskjell mellom sagaene består i at det i Eirik Raudes saga fremgår at Karlsevnes ekspedisjon er det andre norrøne forsøket på bosetning på Vinland, mens det i Grønlendingesagaen fremstilles som det fjerde.
På Vinland finner Karlsevne gode forhold for både jordbruk, jakt og fiske, i god tråd med landets tilnavn «det gode». Her føder også Gudrid en sønn, Snorre Torfinnsson, som skal være den første kjente europeer født i Amerika.
== Flukten fra Vinland ==
Det påfølgende året traff nordboene på Vinlands innfødte som de kalte det samme som de kalte inuitene på Grønland, «skrælinger». Arkeologiske funn tilsier at de innfødte beskrevet i Vinland-sagaene kan ha vært både beothuk- og thule-indianere.Innledningsvis var forholdet mellom nordboene og skrælingene godt, og artet seg som fredelig byttehandel, men etterhvert brøt det ut strid. Selv om nordboene sies å ha drept langt flere enn de selv mistet, ble de drevet på flukt. Snart besluttet Karlsevnes flokk å dra hjemover, og bosetningen ble forlatt. Flere forsøk på bosetning i Vinland er ikke kjent. En biskop som kom til Grønland i 1112, sies å ha seilt videre til Vinland, men hans ærend er ikke kjent, og han kom ikke tilbake.
== Etter ekspedisjonen ==
Etter tilbakekomsten til Grønland dro Karlsevne og Gudrid til Norge og solgte varene sine, overvintret for så å reise hjem til Island den påfølgende våren. Her kjøpte de gården Glaumgård som skal ha ligget nord på Island. En gang rundt 1025 fikk Gudrid sin andre sønn, Torbjørn Torfinnsson. Kort tid etter dette døde Karlsevne. Gudfrid dro siden på pilegrimsferd til Roma, og ble nonne da hun kom tilbake.Det nøyaktige stedet for Karlsevnes bosetning i Nord-Amerika er ikke kjent, men kan ha vært den utgravde norrøne bosetningen som Helge Ingstad påviste ved L'Anse aux Meadows i Newfoundland i Canada.. I tuften etter Karlsevnes gård Sandnes på Grønland er det funnet en kullklump av en type som ikke finnes på Grønland, antrasitt. På Rhode Island går en antrasitt-forekomst opp i dagen like ved kysten. Slik forklares også at de reisende angivelig fant både ville vinbær og selvsådd hvete, for her finnes begge deler.Det står en bronsestatue av Torfinn Karlsevne i Philadelphia, utformet i 1915-19 av den islandske skulptøren Einar Jónsson (1874–1954). En tvillingstatue står i Reykjavík. I oktober 2018 rev en gruppe unge menn statuen i Philadelphia ned og veltet den ut i Schuylkill-elven. Statuen ble heist opp igjen og sendt til restaurering. Angrepet skal ha vært motivert av at hvite nasjonalister har brukt statuen som samlingspunkt på den årlige Leif Erikson-dagen (9. oktober).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Makoto Yukimura: Vinland Saga (japansk: ヴィンランド・サガ Hepburn: Vinrando Saga) (2005 – present)
== Eksterne lenker ==
Biografi hos Dictionary of Canadian Biography Online
James C. Brogan (1889): «Thorfinn» i Appletons' Cyclopædia of American Biography (WikiSource) | Torfinn Karlsevne (norrønt Þorfinnr Karlsefni, islandsk Þorfinnur Karlsefni), sønn av Tord Hestehovde, var en islandsk stormann og oppdager fra Reynistað i Skagafjörður som levde rundt år 1000. Karlsevne er en sentral skikkelse i Vinland-sagaene om de norrøne ekspedisjonene til Nord-Amerika og de eneste kildene til Karlsevnes liv. | 198,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pauzjetka | 2023-02-04 | Pauzjetka | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Kamtsjatka kraj'] | Pauzjetka (russisk: Паужетка) er en elv sør på Kamtsjatkahalvøya i Russland med en lengde på 25 kilometer.
Elven har sin kilde fra siden av vulkanen Kambalnyj og munner ut i Oziornaja. | Pauzjetka (russisk: Паужетка) er en elv sør på Kamtsjatkahalvøya i Russland med en lengde på 25 kilometer.
Elven har sin kilde fra siden av vulkanen Kambalnyj og munner ut i Oziornaja. | Pauzjetka (russisk: Паужетка) er en elv sør på Kamtsjatkahalvøya i Russland med en lengde på 25 kilometer. | 198,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peene | 2023-02-04 | Peene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Mecklenburg-Vorpommern', 'Kategori:Nedbørfelt til Østersjøen'] | Peene (polsk: Piana) er en elv nordøst i Tyskland. Westpeene, Kleine Peene og Ostpeene munner ut i Kummerower og fra her renner selve Peene til Anklam og ut i Stettiner Haff.
Den vestlige grenen av elven Oder som skiller øya Usedom fra det tyske fastlandet blir ofte kalt Peene, men er egentlig en del av Østersjøen som heter Peenestrom. Elven er en av tre kanaler som knytter Stettiner Haff til Pommernbukten i Østersjøen, hvor de to andre er Świna og Dziwna.
| Peene (polsk: Piana) er en elv nordøst i Tyskland. Westpeene, Kleine Peene og Ostpeene munner ut i Kummerower og fra her renner selve Peene til Anklam og ut i Stettiner Haff.
Den vestlige grenen av elven Oder som skiller øya Usedom fra det tyske fastlandet blir ofte kalt Peene, men er egentlig en del av Østersjøen som heter Peenestrom. Elven er en av tre kanaler som knytter Stettiner Haff til Pommernbukten i Østersjøen, hvor de to andre er Świna og Dziwna.
== Byer langs elven ==
Demmin
Anklam
Usedom
Wolgast
Peenemünde | Peene (polsk: Piana) er en elv nordøst i Tyskland. Westpeene, Kleine Peene og Ostpeene munner ut i Kummerower og fra her renner selve Peene til Anklam og ut i Stettiner Haff. | 198,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pegnitz | 2023-02-04 | Pegnitz | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Bayern', 'Kategori:Mains vassdragsområde'] | Pegnitz er en elv i Franken i Bayern i Tyskland med en lengde på 115 kilometer. Elven har sitt utspring ved byen Pegnitz i en høyde på 425 meter over havet, og møter elven Rednitz like nordvest for Fürth. Fra dette punktet blir elven kalt Regnitz. Langs elven lever det and, sothøne, svane og måse.
Innenfor bygrensen ved Nürnberg etter om lag 14 km danner elven flere grener. Flere bruer og gangbruer krysser elven, slik som hengebruen Kettensteg fra 1824. Vest for Maxbrücke er det en demning, og vest i byen har elven blitt ført tilbake til sitt naturlige elveleie. Etter en stor flom i februar 1909 førte opprettingen av elveleiet til at elven ble fire kilometer kortere i Nürnberg. Siden 1996 har en derimot arbeidet med å få elven tilbake til sitt naturlige elveleie.
| Pegnitz er en elv i Franken i Bayern i Tyskland med en lengde på 115 kilometer. Elven har sitt utspring ved byen Pegnitz i en høyde på 425 meter over havet, og møter elven Rednitz like nordvest for Fürth. Fra dette punktet blir elven kalt Regnitz. Langs elven lever det and, sothøne, svane og måse.
Innenfor bygrensen ved Nürnberg etter om lag 14 km danner elven flere grener. Flere bruer og gangbruer krysser elven, slik som hengebruen Kettensteg fra 1824. Vest for Maxbrücke er det en demning, og vest i byen har elven blitt ført tilbake til sitt naturlige elveleie. Etter en stor flom i februar 1909 førte opprettingen av elveleiet til at elven ble fire kilometer kortere i Nürnberg. Siden 1996 har en derimot arbeidet med å få elven tilbake til sitt naturlige elveleie.
== Byer langs Pegnitz ==
Pegnitz
Neuhaus an der Pegnitz
Hersbruck
Lauf an der Pegnitz
Röthenbach an der Pegnitz
Nürnberg
Fürth | Pegnitz er en elv i Franken i Bayern i Tyskland med en lengde på 115 kilometer. Elven har sitt utspring ved byen Pegnitz i en høyde på 425 meter over havet, og møter elven Rednitz like nordvest for Fürth. | 198,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Woody_Allen | 2023-02-04 | Woody Allen | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2016-02', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:BAFTA-vinnere', 'Kategori:Fødsler 1. desember', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Komikere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oscar-vinnere (originalmanus)', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Standupkomikere', 'Kategori:Utdaterte artikler', 'Kategori:Woody Allen'] | Woody Allen (født Allen Stewart Konigsberg 1. desember 1935 i Brooklyn i New York), formelt navn Heywood Allen, er en amerikansk filmregissør, manusforfatter, stand up-komiker, novelleforfatter og skuespiller, hvis arbeider har gjort ham til en av de mest respekterte og profilerte filmskapere i moderne tid. Han skriver manus for og regisserer sine egne filmer, og har også spilt i mange av dem.
Allen henter inspirasjon fra litteratur, filosofi, psykologi, europeisk film og byen New York, hvor han ble født og har bodd hele sitt liv. På lerretet fremstår han som en intellektuell newyorker, nevrotisk og selvopptatt, urban med manglende selvtillit og med god humor.
I 1977 vant Allen to Oscar-priser med filmen Annie og jeg (Annie Hall): for beste regi og beste originalmanus. I 1986 vant han Oscar for beste originalmanus med filmen Hannah og hennes søstre. Ikke mindre enn tolv av Allens øvrige filmer har oppnådd å bli nominert til én eller flere Oscar-priser; sist filmen Match Point fra 2005, som ble nominert til prisen for beste originalmanus.
| Woody Allen (født Allen Stewart Konigsberg 1. desember 1935 i Brooklyn i New York), formelt navn Heywood Allen, er en amerikansk filmregissør, manusforfatter, stand up-komiker, novelleforfatter og skuespiller, hvis arbeider har gjort ham til en av de mest respekterte og profilerte filmskapere i moderne tid. Han skriver manus for og regisserer sine egne filmer, og har også spilt i mange av dem.
Allen henter inspirasjon fra litteratur, filosofi, psykologi, europeisk film og byen New York, hvor han ble født og har bodd hele sitt liv. På lerretet fremstår han som en intellektuell newyorker, nevrotisk og selvopptatt, urban med manglende selvtillit og med god humor.
I 1977 vant Allen to Oscar-priser med filmen Annie og jeg (Annie Hall): for beste regi og beste originalmanus. I 1986 vant han Oscar for beste originalmanus med filmen Hannah og hennes søstre. Ikke mindre enn tolv av Allens øvrige filmer har oppnådd å bli nominert til én eller flere Oscar-priser; sist filmen Match Point fra 2005, som ble nominert til prisen for beste originalmanus.
== Filmografi ==
=== Skuespiller ===
1965 Hva nytt, Pussycat (orig. What's New Pussycat)
1966 What's Up, Tiger Lily?
1967 Casino Royale, «Jimmy Bond»/«Dr. Noah»
1969 Ta pengene og løp (orig. Take the Money and Run)
1971 Bananas, «Fielding Mellish»
1972 Prøv igjen, Sam (orig. Play It Again Sam)
1972 Alt du vil vite om sex (men ikke våger spørre om) (orig. Everything You Always Wanted to Know About Sex, But Were Afraid To Ask)
1973 Dypfryst for fremtiden (orig. Sleeper)
1975 Kjærlighet og død (orig. Love and Death), «Boris Gruschenko»
1976 Svartelisten (orig. The Front), «Howard Prince»
1977 Annie og jeg (orig. Annie Hall – A Nervous Romance), «Alvy Singer» [Oscarnominasjon]
1979 Manhattan
1980 Stardust Memories
1982 En midtsommernatts sex-komedie (orig. A Midsummer Night's Sex Comedy), «Andrew»
1983 Zelig
1984 Broadway Danny Rose
1986 Hannah og hennes søstre (orig. Hannah and her Sisters)
1987 King Lear
1989 New York Stories (orig. New York Stories – One City, Three Stories Tall)
1989 Mord og andre misforståelser (orig. Crimes and Misdemeanors)
1990 Ekteskap for åpen scene (orig. Scenes from a Mall)
1991 Skygger og tåke (orig. Shadows and Fog)
1992 Hustruer og ektemenn (orig. Husbands and Wives)
1993 Manhattan mord-mysteriet (orig. Manhattan Murder Mystery), «Larry Lipton»
1994 Don't Drink the Water
1995 Sunshine Boys
1995 Frodige Afrodite (orig. Mighty Aphrodite)
1996 Alle sier «I Love You» (orig. Everyone says I love You), «Joe»
1997 Liv Ullmann - scener fra et liv
1997 Harry - Bit for bit (orig. Deconstructing Harry), «Harry Block»
1997 En vill manns blues (orig. Wild Man Blues)
1998 På dypt vann (orig. The Impostors), «Theater Director»
1998 Antz
1999 Tekkelig og tarvelig (orig. Sweet and Lowdown)
2000 Småkjeltringer (orig. Small Time Crooks), «Ray Winkler»
2000 Picking Up The Pieces
2000 Ljuset håller mig sällskap
2001 The Curse of the Jade Scorpion, «CW Briggs»
2001 Stanley Kubrick - A Life in Pictures (orig. Stanley Kubrick: A Life in Pictures)
2001 Fellini
2001 Company Man, «Lowther»
2002 Hollywood Ending, «Val Waxman»
2003 Charlie: The Life & Art of Charlie Chaplin (orig. Charlie: The Life and Art of Charles Chaplin)
2003 Anything Else
2006 Scoop
=== Regi ===
1966 What's Up, Tiger Lily?
1969 Ta pengene og løp (orig. Take the Money and Run)
1971 Bananas
1972 Alt du vil vite om sex (men ikke våger spørre om) (orig. Everything You Always Wanted to Know About Sex, But Were Afraid To Ask)
1973 Dypfryst for fremtiden (orig. Sleeper)
1975 Kjærlighet og død (orig. Love and Death)
1977 Jeg og Annie - en nervøs romanse (orig. Annie Hall – A Nervous Romance)[Oscar]
1978 Når demninger brister (orig. Interiors) [Oscarnominasjon]
1979 Manhattan
1980 Stardust Memories
1982 En midtsommernatts sex-komedie (orig. A Midsummer Night's Sex Comedy)
1984 Broadway Danny Rose [Oscarnominasjon]
1983 Zelig
1985 Kairos røde rose (orig. The Purple Rose of Cairo)
1986 Hannah og hennes søstre (orig. Hannah and her Sisters) [Oscarnominasjon]
1987 September
1987 Radiodager (orig. Radio Days)
1988 Den andre kvinnen (orig. Another Woman)
1989 New York Stories (orig. New York Stories – One City, Three Stories Tall)
1989 Mord og andre misforståelser (orig. Crimes and Misdemeanors)[Oscarnominasjon]
1990 Alice
1991 Skygger og tåke (orig. Shadows and Fog)
1992 Hustruer og ektemenn (orig. Husbands and Wives)
1993 Manhattan mord-mysteriet (orig. Manhattan Murder Mystery)
1994 Don't Drink the Water
1995 Kuler over Broadway (orig. Bullets Over Broadway) [Oscarnominasjon]
1995 Frodige Afrodite (orig. Mighty Aphrodite)
1996 Alle sier "I Love You" (orig. Everyone says I love You)
1997 Harry - Bit for bit (orig. Deconstructing Harry)
1998 Celebrity
1999 Tekkelig og tarvelig (orig. Sweet and Lowdown)
2000 Småkjeltringer (orig. Small Time Crooks)
2001 The Curse of the Jade Scorpion
2002 Hollywood Ending
2003 Anything Else
2004 Melinda og Melinda (orig. Melinda and Melinda)
2005 Match Point
2006 Scoop
2007 Cassandra's Dream
2008 Vicky Cristina Barcelona
=== Forfatter ===
1969 Don't Drink the Water
1972 Prøv igjen, Sam (orig. Play It Again Sam)
=== Manus ===
1965 Hva nytt, Pussycat (orig. What's New Pussycat)
1969 Ta pengene og løp (orig. Take the Money and Run)
1971 Bananas
1972 Prøv igjen, Sam (orig. Play It Again Sam)
1972 Alt du vil vite om sex (men ikke våger spørre om) (orig. Everything You Always Wanted to Know About Sex, But Were Afraid To Ask)
1973 Dypfryst for fremtiden (orig. Sleeper)
1975 Kjærlighet og død (orig. Love and Death)
1977 Jeg og Annie - en nervøs romanse (orig. Annie Hall – A Nervous Romance)[Oscar]
1978 Når demninger brister (Interiors) [Oscarnominasjon]
1979 Manhattan [Oscarnominasjon]
1980 Stardust Memories
1982 En midtsommernatts sex-komedie (orig. A Midsummer Night's Sex Comedy)
1983 Zelig
1984 Broadway Danny Rose [Oscarnominasjon, Den Britiske filmpris]
1985 Kairos røde rose (orig. The Purple Rose of Cairo) [Den Britiske filmpris]
1986 Hannah og hennes søstre (orig. Hannah and her Sisters) [Oscar]
1987 September
1987 Radiodager (orig. Radio Days) [Oscarnominasjon]
1988 Den andre kvinnen (orig. Another Woman)
1989 New York Stories (orig. New York Stories – One City, Three Stories Tall)
1989 Mord og andre misforståelser (orig. Crimes and Misdemeanors)[Oscarnominasjon]
1990 Alice [Oscarnominasjon]
1991 Skygger og tåke (orig. Shadows and Fog)
1992 Hustruer og ektemenn (orig. Husbands and Wives) [Oscarnominasjon, Den Britiske filmpris]
1993 Manhattan mord-mysteriet (orig. Manhattan Murder Mystery)
1995 Kuler over Broadway (orig. Bullets Over Broadway) [Oscarnominasjon]
1995 Frodige Afrodite (orig. Mighty Aphrodite) [Oscarnominasjon]
1996 Alle sier «I Love You» (orig. Everyone says I love You)
1997 Harry - Bit for bit (orig. Deconstructing Harry) [Oscarnominasjon]
1998 Celebrity
1999 Tekkelig og tarvelig (orig. Sweet and Lowdown)
2000 Småkjeltringer (orig. Small Time Crooks)
2001 The Curse of the Jade Scorpion
2002 Hollywood Ending
2004 Melinda og Melinda (orig. Melinda and Melinda)
2005 Match Point [Oscarnominasjon]
2006 Scoop
2007 Cassandra's Dream
2008 Vicky Cristina Barcelona
2009 Whatever Works
2010 You Will Meet a Tall Dark Stranger
2011 Midnight in Paris
2012 To Rome With Love
2013 Blue Jasmine
2014 Magic in the Moonlight
2015 Irrational Man
=== Musikk ===
1973 Dypfryst for fremtiden (orig. Sleeper)
== Bibliografi ==
Noveller
Getting Even (1971), ISBN 0-394-47348-5
Without Feathers (1975), ISBN 0-394-49743-0
Side Effects (1980), ISBN 0-394-51104-2
Woody Allen on Woody Allen: In Conversation With Stig Bjorkman (1995), ISBN 0-8021-1556-X
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Woody Allen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Woody Allen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Woody Allen på Internet Movie Database
(sv) Woody Allen i Svensk Filmdatabas
(da) Woody Allen på Filmdatabasen
(da) Woody Allen på Scope
(fr) Woody Allen på Allociné
(en) Woody Allen på AllMovie
(en) Woody Allen hos Rotten Tomatoes
(en) Woody Allen hos The Movie Database
(en) Woody Allen hos Internet Broadway Database
(en) Woody Allen på Internet Broadway Database
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata
(en) Woody Allen hos Rotten Tomatoes
The Whore of Mensa – En novelle av Woody Allen | Woody Allen er en amerikansk regissør, forfatter, skuespiller, jazz-musiker, komiker og dramatiker. Han har bidratt til mange prosjekter som enten forfatter, regissør, skuespiller eller en kombinasjon av de tre. | 198,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rednitz | 2023-02-04 | Rednitz | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Bayern', 'Kategori:Mains vassdragsområde'] | Rednitz er en elv i Bayern i Tyskland og er en av kildeelvene til Regnitz med en lengde på 48 kilometer. Elven har sitt utspring der elvene Fränkische Rezat og Schwäbische Rezat renner sammen i Georgensgmünd (Roth). Rednitz renner nordover gjennom Roth, Schwabach og de sørlige delene av Nürnberg. Rednitz møter Pegnitz i Fürth og disse danner sammen elven Regnitz.
| Rednitz er en elv i Bayern i Tyskland og er en av kildeelvene til Regnitz med en lengde på 48 kilometer. Elven har sitt utspring der elvene Fränkische Rezat og Schwäbische Rezat renner sammen i Georgensgmünd (Roth). Rednitz renner nordover gjennom Roth, Schwabach og de sørlige delene av Nürnberg. Rednitz møter Pegnitz i Fürth og disse danner sammen elven Regnitz.
== Litteratur ==
Bogner, Franz X. (2007). Rednitz und Regnitz. Eine Luftbildreise von Weißenburg bis Bamberg. Bamberg: Verlag Fränkischer Tag. ISBN 978-3-936897-47-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Rednitz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Rednitz er en elv i Bayern i Tyskland og er en av kildeelvene til Regnitz med en lengde på 48 kilometer. Elven har sitt utspring der elvene Fränkische Rezat og Schwäbische Rezat renner sammen i Georgensgmünd (Roth). | 198,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Regnitz | 2023-02-04 | Regnitz | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Bayern', 'Kategori:Mains vassdragsområde'] | Regnitz er en elv i Bayern i Tyskland og er en av sideelvene til Main fra venstre med en lengde på 58 kilometer. Elven har sitt utspring der elvene Rednitz og Pegnitz renner sammen i byen Fürth, og derfra renner Regnitz nordover gjennom byene Erlangen og Forchheim før den munner ut i Main ved byen Bamberg.
Små deler av Regnitz nær Bamberg er en del av Main-Donaukanalen, som knytter Main til elven Donau.
| Regnitz er en elv i Bayern i Tyskland og er en av sideelvene til Main fra venstre med en lengde på 58 kilometer. Elven har sitt utspring der elvene Rednitz og Pegnitz renner sammen i byen Fürth, og derfra renner Regnitz nordover gjennom byene Erlangen og Forchheim før den munner ut i Main ved byen Bamberg.
Små deler av Regnitz nær Bamberg er en del av Main-Donaukanalen, som knytter Main til elven Donau.
== Litteratur ==
Bogner, Franz X. (2007). Rednitz und Regnitz. Eine Luftbildreise von Weißenburg bis Bamberg. Bamberg: Verlag Fränkischer Tag. ISBN 978-3-936897-47-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Regnitz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Regnitz er en elv i Bayern i Tyskland og er en av sideelvene til Main fra venstre med en lengde på 58 kilometer. Elven har sitt utspring der elvene Rednitz og Pegnitz renner sammen i byen Fürth, og derfra renner Regnitz nordover gjennom byene Erlangen og Forchheim før den munner ut i Main ved byen Bamberg. | 198,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolph_Dirks | 2023-02-04 | Rudolph Dirks | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. april', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1877', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kreis Dithmarschen', 'Kategori:Personer fra USA født i Tyskland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tegneserieskapere fra USA'] | Rudolph Dirks (født 26. februar 1877 i Heide, død 20. april 1968 i New York) var en tysk-amerikansk tegneserieskaper, og kjent som opphavmannen til Knoll og Tott (The Katzenjammer Kids). Han ble født i byen Heide i Ditmarsken i Schleswig-Holstein, og utvandret, sammen med Morthen Greitsh, fra Schleswig-Holstein til Chicago i USA i en alder av syv år. I 1894 solgte han allerede tegneserier til diverse magasiner, og i 1897 ble han ansatt i The New York Times. Redaktøren som ansatte Dirks håpet at Dirks kunne nå samme høyder som Richard Outcaults The Yellow Kid hadde nådd i New York World. Dirks skapte serien Knoll og Tott, en av de første seriene som hadde faste karakterer. Den var også tidlig ute med snakkebobler, og benyttet mye tysk slang.
| Rudolph Dirks (født 26. februar 1877 i Heide, død 20. april 1968 i New York) var en tysk-amerikansk tegneserieskaper, og kjent som opphavmannen til Knoll og Tott (The Katzenjammer Kids). Han ble født i byen Heide i Ditmarsken i Schleswig-Holstein, og utvandret, sammen med Morthen Greitsh, fra Schleswig-Holstein til Chicago i USA i en alder av syv år. I 1894 solgte han allerede tegneserier til diverse magasiner, og i 1897 ble han ansatt i The New York Times. Redaktøren som ansatte Dirks håpet at Dirks kunne nå samme høyder som Richard Outcaults The Yellow Kid hadde nådd i New York World. Dirks skapte serien Knoll og Tott, en av de første seriene som hadde faste karakterer. Den var også tidlig ute med snakkebobler, og benyttet mye tysk slang.
== Bibliografi ==
The Katzenjammer Kids. Utgitt 1908, gjenutgitt 1974. ISBN 0-486-23005-8.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Richard Marschall: America's Great Comic-Strip Artists. New York: Abbeville Press, 1989.
Martin Sheridan: Comics and Their Creators. Westport, Connecticut: Hyperion Press, 1977.
== Eksterne lenker ==
(en) Rudolph Dirks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rudolph Dirks på Internet Movie Database
(en) Rudolph Dirks hos The Movie Database
(en) Rudolph Dirks på lambiek.net | Heide, Tyskland | 198,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3530 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3530 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Arendal'] | Fylkesvei 3530 går mellom Bråvoll og Røydalsbekken i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 140 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3530 går mellom Bråvoll og Røydalsbekken i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 140 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
ArendalOtterslandveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3530
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3530 går mellom Bråvoll og Røydalsbekken i Arendal kommune. | 198,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Armand_Coidelle | 2023-02-04 | Armand Coidelle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn'] | Armand Coidelle var en fransk turner. Han representerte klubben The Nantes one i Nantes.I 1909 vant han bronse i mangekampen sammenlagt, under VM i Luxembourg, bak Marco Torrès og Josef Čada. I tillegg fikk det franske laget gull i lagkonkurransen.
| Armand Coidelle var en fransk turner. Han representerte klubben The Nantes one i Nantes.I 1909 vant han bronse i mangekampen sammenlagt, under VM i Luxembourg, bak Marco Torrès og Josef Čada. I tillegg fikk det franske laget gull i lagkonkurransen.
== Referanser == | }} | 198,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Penzjina | 2023-02-04 | Penzjina | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Kamtsjatka kraj'] | Penzjina (russisk: Пенжина) er en elv i Kamtsjatka kraj i Russland som munner ut i Penzjinskajabukten. Elven er 713 kilometer lang og har et nedbørfelt på 73 500 km². Elven har en middelvannføring på 680 m³/s.
Elven springer ut fra Kolymafjellene og munner ut i Penzjinskajabukta ved Okhotskhavet. Det er for øvrig stor forskjell på tidevannet i dette havområdet og tidevannsbølgene slår langt oppover elven. Penzjina fryser til i november og blir isfri igjen mai eller tidlig juni måned.
| Penzjina (russisk: Пенжина) er en elv i Kamtsjatka kraj i Russland som munner ut i Penzjinskajabukten. Elven er 713 kilometer lang og har et nedbørfelt på 73 500 km². Elven har en middelvannføring på 680 m³/s.
Elven springer ut fra Kolymafjellene og munner ut i Penzjinskajabukta ved Okhotskhavet. Det er for øvrig stor forskjell på tidevannet i dette havområdet og tidevannsbølgene slår langt oppover elven. Penzjina fryser til i november og blir isfri igjen mai eller tidlig juni måned.
== Referanser == | | nedbørfelt = 73 500 | nedbørfelt_ref = | 198,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3516 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3516 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Arendal'] | Fylkesvei 3516 går mellom Haugereid og Helleheia i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 133 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3516 går mellom Haugereid og Helleheia i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 133 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Arendal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3516
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3516 går mellom Haugereid og Helleheia i Arendal kommune. | 198,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3512 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3512 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Arendal'] | Fylkesvei 3512 går mellom Haugereid og Mørfjær i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 131 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3512 går mellom Haugereid og Mørfjær i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 131 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
ArendalHaugereidveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3512
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3512 går mellom Haugereid og Mørfjær i Arendal kommune. | 198,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otello_Capitani | 2023-02-04 | Otello Capitani | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Dødsfall 20. september', 'Kategori:Dødsfall i 1912', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Italienske turnere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Modena'] | Otello Capitani (født 1890) var en italiensk turner.
I 1908 deltok han i turn under Sommer-OL 1908, men fikk ingen offisiell plassering. Året etter fikk han 4.-plass i mangekampen sammenlagt, under VM i Luxembourg. Her fikk det italienske laget bronse i lagkonkurransen, bak Frankrike og Tsjekkoslovakia.
| Otello Capitani (født 1890) var en italiensk turner.
I 1908 deltok han i turn under Sommer-OL 1908, men fikk ingen offisiell plassering. Året etter fikk han 4.-plass i mangekampen sammenlagt, under VM i Luxembourg. Her fikk det italienske laget bronse i lagkonkurransen, bak Frankrike og Tsjekkoslovakia.
== Eksterne lenker ==
(en) Otello Capitani – Olympedia
(en) Otello Capitani – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | }} | 198,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pfinz | 2023-02-04 | Pfinz | ['Kategori:48°N', 'Kategori:49°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Pfinz er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 60 kilometer.
Elven har sitt utspring nord i Schwarzwald nær Pfinzweiler i Straubenhardt. Nær Durlach renner elven ut på den øvre elvesletten til Rhinen og holder frem i flere grener og kanaler. Pfinz renner hovedsakelig nordvestover gjennom flere byer og landsbyer nord for Karlsruhe, blant andre Staffort. Pfinz munner ut i Rhinen nær Dettenheim-Rußheim og blir krysset av to kanaler, en nær Hagsfeld i Karlsruhe og en ved Dettenheim-Rußheim.
Pfinz har gitt navn til byen Pfinztal, og byen ble dannet da fire tidligere selvstendige landsbyer nær Pfinz ble slått sammen på 1970-tallet. Området rundt elven har tradisjonelt blitt kalt Pfinzgau.
| Pfinz er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 60 kilometer.
Elven har sitt utspring nord i Schwarzwald nær Pfinzweiler i Straubenhardt. Nær Durlach renner elven ut på den øvre elvesletten til Rhinen og holder frem i flere grener og kanaler. Pfinz renner hovedsakelig nordvestover gjennom flere byer og landsbyer nord for Karlsruhe, blant andre Staffort. Pfinz munner ut i Rhinen nær Dettenheim-Rußheim og blir krysset av to kanaler, en nær Hagsfeld i Karlsruhe og en ved Dettenheim-Rußheim.
Pfinz har gitt navn til byen Pfinztal, og byen ble dannet da fire tidligere selvstendige landsbyer nær Pfinz ble slått sammen på 1970-tallet. Området rundt elven har tradisjonelt blitt kalt Pfinzgau.
== Referanser == | | nedbørfelt = 450 | 198,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Bollet | 2023-02-04 | Joseph Bollet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Bollet var en fransk turner.
Han var med på det franske laget som vant gull under verdensmesterskapet i turn 1903, i Antwerpen.
| Joseph Bollet var en fransk turner.
Han var med på det franske laget som vant gull under verdensmesterskapet i turn 1903, i Antwerpen.
== Referanser == | }} | 198,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3518 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3518 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Arendal'] | Fylkesvei 3518 går mellom Eydehavn og Breivik i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 134 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3518 går mellom Eydehavn og Breivik i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 134 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Arendal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3518
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3518 går mellom Eydehavn og Breivik i Arendal kommune. | 198,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alb_(elv) | 2023-02-04 | Alb (elv) | ['Kategori:48°N', 'Kategori:49°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Alb er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 51 kilometer. Elven har sitt utspring sør for Bad Herrenalb og renner gjennom Ettlingen, Marxzell og Waldbronn før den munner ut i Rhinen ved Karlsruhe.
| Alb er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 51 kilometer. Elven har sitt utspring sør for Bad Herrenalb og renner gjennom Ettlingen, Marxzell og Waldbronn før den munner ut i Rhinen ved Karlsruhe.
== Litteratur ==
Scheifele, Max (1993). Die Flößerei auf der Ettlinger Alb. Aus der Geschichte des Albtales. Gernsbach: Katz. ISBN 3-925825-60-6.
Kirchenbauer, S. & Warda, R. (2001). Die Alb: Ein Fluß im Wechselspiel zwischen Mensch und Natur. Karlsruhe: Badenia Verlag. ISBN 978-3-89735-357-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) | | munning = Samløp med Rhinen ved Karlsruhe | 198,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stend_hovedg%C3%A5rd | 2023-02-04 | Stend hovedgård | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fana', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Kultur i Bergen', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Lyststeder i Bergen', 'Kategori:Setegårder i Norge', 'Kategori:Sider med kart'] | Stend hovedgård er en tidligere lystgård som ligger i Fanavegen 247 i Fana bydel i Bergen kommune. Gården har tidligere blitt kalt Steen eller Steene gård. Stend ble offisielt navn i 1890.
| Stend hovedgård er en tidligere lystgård som ligger i Fanavegen 247 i Fana bydel i Bergen kommune. Gården har tidligere blitt kalt Steen eller Steene gård. Stend ble offisielt navn i 1890.
== Nonneseter kloster og Vincens Lunge ==
Gården Stend tilhørte Nonneseter kloster i middelalderen. Vincens Lunge overtok Nonneseter og Stend i 1528. Stend var adelig setegård og i Lungefamiliens eie fram til Kirsten Blidt, gift med oberst Otto Marqvard Mangelsen, solgte herregården i 1680.
== Hans Kristoffersen Hiorts setegård ==
Stend, som den gang var delt i fire bruk, ble overtatt av landkommissær, og senere generaltollforvalter, Hans Kristoffersen Hiort (1630–1691) og frue Anne Marie Heidemann. Rundt 1682 ble hovedbygningen oppført i tømmer som en enetasjes bygning med valmet tak tekket med røde teglpanner. Bygningen har tre fløyer, en hovedfløy på 27 x 9,5 meter og to sidefløyer på 16,5 x 6,5 meter. Mot hagen var fasaden preget av en utkraget midtark støttet av stolper, erstattet av søyler i 1921.
=== Riddersalen ===
En av de største attraksjonene på Stend er «Riddersalen» i hovedfløyen. I forbindelse med at Hiort ble adlet i 1682 fikk Stend igjen status som setegård. Bakgrunnen for at salen ble dekorert skal ha vært at Hiort ønsket seg en riddersal slik danske adelsgods hadde på denne tiden. Riddersalen er en av få eksempel av sitt slag i Norge. Salen er rundt 10 x 6 meter og har dekor utført som stukkimitasjon grått i grått på sinoberrød bunn. En lav brystning har dekor med imitasjon av fasetthuggen stein, bosser, og akantusornamenter. I takbjelkene er bossene variert med fruktfestonger flankert med volutter. Den øvrige veggdekoren er ukjent.
Barokkdekorasjonene på Stend er blitt sammenlignet med dekoren på Hiorts lystgård på Landås hovedgård. Riddersalens dekorasjoner er også blitt sammenlignet med de man finner på stattholder Gyldenløves Herregård i Larvik.
I forbindelse med restaureringen på 1920-tallet ble riddersalens vegger utsmykket med malte lerretstapeter med bibelske motiver fra 1700-tallet, satt opp i store felt på grå bakgrunn. Tapetene er svært sjeldne og stilmessig er de blitt sammenlignet med tilsvarende tapeter på «skrivergaarden» Østre Hovin i Ullensaker, som henger på sin opprinnelige plass.
== Eierskifter ==
Hiort døde i 1691 og fem år etter solgte enken Stend til kommerseråd og tollforvalter Henrik Rye. Etter at Rye døde i 1702 overtok Wilhelm Hansen gården. Hansen var stiftsskriver og assessor i Overhofretten i Norge. Oppgaven hans i stiftet var å kreve inn kongelige skatter og inntekter. På grunn av økonomiske «misligheder» ble han avsatt i 1732 og gården tilfalt Kongen. I 1741 ble Stend solgte uten adelige privilegier til kanselliråd Wollert Danckertsen.
== Wollert Krohns Stend i louis seize-stil ==
Wollert Danckertsens nevøer, Wollert og Danckert Danckertsen Krohn, arvet så Stend i 1782. Siden ble Wollert eneeier av Stend da Danckert fikk Lungegården. Johan F. L. Dreier laget i 1816 et prospekt av «Steene Gaard» som viser hovedgården i louis seize-stil, slik bygningen i stor grad er bevart fram til i dag. Hagen på Stend var på denne tiden også en av de flotteste og mest stilrene i Bergen. Familien Krohn eide Stend i fire generasjoner.
I 1842 kjøpte dr.philos. Wollert Konow (1809–1881) Stend hovegård. Konow var gift med Marie Louise Oehlenschläger (1818–1910), datter av den kjente danske forfatteren Adam Oehlenschlager. Oehlenschlager skal ha fullført tragedien Erik Glipping under et opphold på Stend i 1843.
== Jordbruksskolen ==
I 1861 ble Stend kjøpt av Søndre Bergenhus amtskommune, det som nå er Hordaland fylkeskommune. Siden den tid har det blitt drevet jordbruksskole på Stend. Huset har i denne perioden blitt brukt som internat for elever og bolig for ansatte ved jordbruksskole.
== Ombygning, restaurering og fredning ==
Under ledelse av arkitekt Erlend Tryti (1885–1962) ble det gjennomført omfattende ombygnings- og restaureringsarbeider årene 1921–1922. Sidefløyenes kobbhus stammer fra denne tiden og er trolig inspirert av Ole Landmarks sidefløy til Store Milde (1917). Stend hovedgård ble fredet av Riksantikvaren i 1924.
Hovedgården ble restaurert på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. I perioden 2004–2008 ble inngangshallen, en salong i hovedfløyen og Riddersalen satt i stand. Dagligstuen ble restaurert under ledelse av arkitekt Elin Thorsnes. I forbindelse med restaureringen ble det avdekket en liten dør som kan ha vært benyttet som «likdør». Tradisjonen med å benytte en egen utgang for de døde (likluke, likdør, e.l.) var en forsiktighetsregel man hadde for å unngå gjengangere. Skikken er kjent fra vikingtiden og har i ulike former vart frem til et stykke inn på 1700-tallet.
Hordaland Teater disponerer i dag huset til administrasjonslokale og Hordaland fylkeskommune bruker bygningen som representasjonslokale.
== Litteratur ==
Hvinden-Haug, Lars Jacob, Den eldre barokken i Norge Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733, Doktoravhandling, AHO, 2008. S. 393-397, rekonstruksjon av plan (ca. 1682), s. 700-701
== Eksterne lenker ==
Stend – frå høvdingsetet til representasjonsstad
Nettstaden Stend
Kulturnett Hordaland
3D-visualisering og rekonstruksjon av hagene på Stend
«Stend hovedgård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Stend hovedgård er en tidligere lystgård som ligger i Fanavegen 247 i Fana bydel i Bergen kommune. Gården har tidligere blitt kalt Steen eller Steene gård. | 198,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atlantic_Cod_Farms | 2023-02-04 | Atlantic Cod Farms | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiskeoppdrett', 'Kategori:Norske næringsmiddelprodusenter', 'Kategori:Norske sjømatselskaper', 'Kategori:Næringsliv i Vestland', 'Kategori:Selskaper etablert i 2002', 'Kategori:Stad'] | Atlantic Cod Farms AS er en norsk bedrift for oppdrett av torsk som har hovedkontor på Stadlandet i Selje kommune, men med virksomhet fra Sognefjorden i sør til Fosen i nord.
Selskapet ble stiftet i 2002, startet oppdrettsvirksomhet i 2005, «har ambisjoner om å bli ett av de ledende innen torskeoppdrett» og hentet i løpet av 2007 og 2008 inn 132 millioner kroner i ny egenkapital.Selskapet har 14 konsesjoner for oppdrett av torsk til matfisk og konsesjoner for yngel og matfisk. Yngelproduksjonen, som foregår ved det heleide datterselskapet Atlantic Cod Juveniles AS i Rissa i Trøndelag, hadde ved inngangen til 2008 en årlig kapasitet på mer enn 8 millioner yngel.
| Atlantic Cod Farms AS er en norsk bedrift for oppdrett av torsk som har hovedkontor på Stadlandet i Selje kommune, men med virksomhet fra Sognefjorden i sør til Fosen i nord.
Selskapet ble stiftet i 2002, startet oppdrettsvirksomhet i 2005, «har ambisjoner om å bli ett av de ledende innen torskeoppdrett» og hentet i løpet av 2007 og 2008 inn 132 millioner kroner i ny egenkapital.Selskapet har 14 konsesjoner for oppdrett av torsk til matfisk og konsesjoner for yngel og matfisk. Yngelproduksjonen, som foregår ved det heleide datterselskapet Atlantic Cod Juveniles AS i Rissa i Trøndelag, hadde ved inngangen til 2008 en årlig kapasitet på mer enn 8 millioner yngel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside
NRK: Torsken kommer nå | Atlantic Cod Farms ASEnhetsregisteret: er en norsk bedrift for oppdrett av torsk som har hovedkontor på Stadlandet i Selje kommune, men med virksomhet fra Sognefjorden i sør til Fosen i nord. | 198,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3508 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3508 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Arendal'] | Fylkesvei 3508 går mellom Vika og Myra i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 129 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3508 går mellom Vika og Myra i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 129 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
ArendalEskestølveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3508
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3508 går mellom Vika og Myra i Arendal kommune. | 198,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rn_Barlaup | 2023-02-04 | Asbjørn Barlaup | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Journalister i norske lokalaviser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Asbjørn Barlaup (født 31. januar 1902 i Trondheim, død 4. februar 1989) var sønn av Lars Barlaup. Asbjørn Barlaup var en norsk journalist og forfatter. Han var også kjent som motstandsmann under andre verdenskrig.
Barlaup begynte som journalist i Adresseavisen i 1919. Fra 1927 til 1930 var han redaksjonssekretær i Morgenavisen i Bergen. Deretter kom han til Tidens Tegn i Oslo og var der til krigen begynte. Barlaup skrev om jødeforfølgelsen i Ungarn i 1939 og han reiste ut i Europa for å skildre hva som skjedde med jødene. Under okkupasjonen av Norge forsøkte han å dra til Shetland den 30. juni 1941, men forsøket mislyktes . Etter hvert kom han seg til Stockholm og London hvor han arbeidet i den norske presse- og informasjonstjeneste.
Etter krigen fikk han jobb i VG, og i 1954 mottok han Narvesenprisen som journalist i VG, men fra 1957 gikk han over til Elektrokemisk A/S som informasjonssjef, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1970.
| Asbjørn Barlaup (født 31. januar 1902 i Trondheim, død 4. februar 1989) var sønn av Lars Barlaup. Asbjørn Barlaup var en norsk journalist og forfatter. Han var også kjent som motstandsmann under andre verdenskrig.
Barlaup begynte som journalist i Adresseavisen i 1919. Fra 1927 til 1930 var han redaksjonssekretær i Morgenavisen i Bergen. Deretter kom han til Tidens Tegn i Oslo og var der til krigen begynte. Barlaup skrev om jødeforfølgelsen i Ungarn i 1939 og han reiste ut i Europa for å skildre hva som skjedde med jødene. Under okkupasjonen av Norge forsøkte han å dra til Shetland den 30. juni 1941, men forsøket mislyktes . Etter hvert kom han seg til Stockholm og London hvor han arbeidet i den norske presse- og informasjonstjeneste.
Etter krigen fikk han jobb i VG, og i 1954 mottok han Narvesenprisen som journalist i VG, men fra 1957 gikk han over til Elektrokemisk A/S som informasjonssjef, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1970.
== Bibliografi ==
(no) Publikasjoner av Asbjørn Barlaup i BIBSYS
5 år for friheten – Norges kamp utenfor Norges grenser 1945
Det stod i avisen – Glimt fra Oslo-pressen september 1946-1947 1948
Norway calling 1951
Norges teknisk- naturvitenskapelige forskningsråd – Ti-årsberetning 1946-1956 1958
Oslo turnforening – Festskrift utg. i anledning av 100-års jubileet 13. april 1955 1956
Widerøe's flyveselskap gjennom 25 år 1958
The Metallurgical industries of Norway – published on the occasion of the 25th anniversary of Norsk metallurgisk selskap 1961
Det Norske Veritas 1864-1964 – Sikkerhet til sjøs! 1964
Det Norske meteorologiske institutt – 1866-1966 1966
Festskrift til Odd Dahl – I anledning av hans fylte 70 år 3.nov. 1968 1968Han oversatte også noen bøker fra engelsk.
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1990 side 125 ISBN 82-516-1267-5
Store norske leksikon Bind 1 1978 side 657 ISBN 82-573-0037-3 | Asbjørn Barlaup (født 31. januar 1902 i Trondheim, død 4. | 198,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/A_Dangerous_Meeting | 2023-02-04 | A Dangerous Meeting | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Mercyful Fate-album', 'Kategori:Roadrunner Records-album', 'Kategori:Samlealbum fra 1992'] | A Dangerous Meeting er et samlealbum av de danske heavy metal-bandene King Diamond og Mercyful Fate.
Albumet ble utgitt i 1992 av Roadrunner Records. LP-versjonen har sporet «Satan's Fall», som ikke kom med på CD-en på grunn av plassmangel.
| A Dangerous Meeting er et samlealbum av de danske heavy metal-bandene King Diamond og Mercyful Fate.
Albumet ble utgitt i 1992 av Roadrunner Records. LP-versjonen har sporet «Satan's Fall», som ikke kom med på CD-en på grunn av plassmangel.
== Sporliste ==
«Doomed by the Living Dead» – 5:08
«A Corpse without Soul» – 6:56
«Evil» – 4:45
«Curse of the Pharaohs» – 3:58
«A Dangerous Meeting» – 5:11
«Gypsy» – 3:08
«Come to the Sabbath» – 5:18
«The Candle» – 6:42
«Charon» – 4:17
«Halloween»" – 4:14
«No Presents for Christmas» – 4:21
«Arrival» – 5:28
«Abigail» – 4:51
«Welcome Home» – 4:37
«Sleepless Nights» – 5:04
«Eye of the Witch» – 3:49
== Eksterne lenker ==
(en) A Dangerous Meeting på Discogs
(en) A Dangerous Meeting på MusicBrainz
(en) A Dangerous Meeting på Encyclopaedia Metallum
(en) A Dangerous Meeting på AllMusic | lenke | 198,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3510 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3510 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Veier i Arendal'] | Fylkesvei 3510 går mellom Bjørka og Midtstøl i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 130 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3510 går mellom Bjørka og Midtstøl i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 130 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
ArendalMidtstølveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3510
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3510 går mellom Bjørka og Midtstøl i Arendal kommune. | 198,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oropos | 2023-02-04 | Oropos | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer i antikkens Hellas'] | Oropos (gresk Ωρωπός, latin Oropus) består av den greske sjøhavnen Skala Oropu og landsbyen Oropos ved Notios Evvoikos-bukta i Attika. Oropos ligger 4 km fra kysten og ca. 50 km nord for Athen, øst for Theben og sørøst for Khalkis. Oropos er knyttet til vegforbindelsen mellom Nea Palatia og Sikamino. Området rundt Oropos har gårdsbruk med skogholt og med en del fjell i sør. Sør for motorvegen ligger også fjellet Parnes.
Landsbyen Oropos hadde en befolkning på 860 mennesker i 2001 og er setet for kommunen som også omfatter landsbyene Kámpos Oropoú (237 beboere) og Platánia Oropoú (155 beboere). Kommunen dekker et landområde på 11 967 km² og en total befolkning på 1 252 innbyggere.
Forskjellige forretninger danner industrien i Oropos, og jordbruk dominerer områdene rundt.
| Oropos (gresk Ωρωπός, latin Oropus) består av den greske sjøhavnen Skala Oropu og landsbyen Oropos ved Notios Evvoikos-bukta i Attika. Oropos ligger 4 km fra kysten og ca. 50 km nord for Athen, øst for Theben og sørøst for Khalkis. Oropos er knyttet til vegforbindelsen mellom Nea Palatia og Sikamino. Området rundt Oropos har gårdsbruk med skogholt og med en del fjell i sør. Sør for motorvegen ligger også fjellet Parnes.
Landsbyen Oropos hadde en befolkning på 860 mennesker i 2001 og er setet for kommunen som også omfatter landsbyene Kámpos Oropoú (237 beboere) og Platánia Oropoú (155 beboere). Kommunen dekker et landområde på 11 967 km² og en total befolkning på 1 252 innbyggere.
Forskjellige forretninger danner industrien i Oropos, og jordbruk dominerer områdene rundt.
== Nærmeste steder ==
Chalkoutsi, nord
Skala Oropou, nordøst
Milessi, øst
Avlona, sør
Oinofyta, vest
== Historie ==
I antikken var det hovedsakelig havnen som var av betydning, ettersom det var korteste forbindelsen mellom øya Evia og Oropos. Storfe og kornproduksjon gjorde stedet strategisk betydningsfullt. Aristoteles’ student Dikaiarchos fortalte at innbyggerne i byen var spesielt utspekulerte og grådige. Inntil 402 f.Kr. var stedet stort sett bosetningen rundt havnen, deretter ble en del av byen i nærheten den nåværende landsbyen i innlandet.
I antikk tid var Oropos også en grenseby mellom Boiotia og Attika, og dens besittelser var et stadig emne for strid mellom de to statene. I år 425 f.Kr. foregikk det et slag mellom thebanerne og athenerne som førstnevnte vant, men i 456 f.Kr. var det en kamp 12 km nord for Oropos hvor Athen sto seierrike igjen. Oropos kom deretter inn under Athen, og var siden alltid en attisk by, selv under Romerriket. Havnen, som ble kalt Delphinium i romersk tid, lå ved munningen av elven Asopos (også et navn på en mindre gresk guddom, navnets betydning er «som aldri tier»), omtrent 1,6 km nord for byen.
I moderne tid lå Oropos inn under det greske militærdiktaturet, og i 1967 ble det reist en konsentrasjonsleir hvor blant annet den kjente musikeren Mikis Theodorakis ble internert.
== Arkeologiske funn ==
Det er få gamle ruiner fra antikken i området, men de viktigste er Apollontempelet og dets orakel. Siden 1884 har det blitt gjort arkeologiske utgravninger fra tempelet og en dorisk hall fra 300-tallet f.Kr. Det er også avdekket et teater, et stadion og en akropolis med flere inskripsjoner.
== Severdigheter ==
Arkeologisk Museum
Et privat bilmuseum
Det er en liten kirke fra 1600-tallet | Oropos (gresk Ωρωπός, latin Oropus) består av den greske sjøhavnen Skala Oropu og landsbyen Oropos ved Notios Evvoikos-bukta i Attika. Oropos ligger 4 km fra kysten og ca. | 198,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3722 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3722 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Froland'] | Fylkesvei 3722 går mellom Hurv og Lyngrott i Froland kommune. Veien er 3,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 153 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3722 går mellom Hurv og Lyngrott i Froland kommune. Veien er 3,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 153 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Froland
Fv3718Fylkesvei 3718 Hurv
Endepunkt Lyngrott
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3722
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3722 går mellom Hurv og Lyngrott i Froland kommune. Veien er 3,8 km lang. | 198,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_emigrasjon_til_Argentina | 2023-02-04 | Norsk emigrasjon til Argentina | ['Kategori:Argentina', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Utvandring fra Norge'] | Norsk emigrasjon til Argentina representerer bare en prosentvis liten del av immigrasjon til Argentina. De fleste nordmenn som emigrerte til Argentina drev med hvalfangst og fiskeindustri. Den norske samfunnet i Argentina er Latin-Amerikas største. | Norsk emigrasjon til Argentina representerer bare en prosentvis liten del av immigrasjon til Argentina. De fleste nordmenn som emigrerte til Argentina drev med hvalfangst og fiskeindustri. Den norske samfunnet i Argentina er Latin-Amerikas største. | Norsk emigrasjon til Argentina representerer bare en prosentvis liten del av immigrasjon til Argentina. De fleste nordmenn som emigrerte til Argentina drev med hvalfangst og fiskeindustri. | 198,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3728 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3728 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Froland'] | Fylkesvei 3728 går mellom Mjølhusmoen og Risland i Froland kommune. Veien er 2,5 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 156 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3728 går mellom Mjølhusmoen og Risland i Froland kommune. Veien er 2,5 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 156 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Froland
Fv3720Fylkesvei 3720 Mjølhusmoen
Endepunkt Risland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3728
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3728 går mellom Mjølhusmoen og Risland i Froland kommune. Veien er 2,5 km lang. | 198,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Hartly_Andreassen | 2023-02-04 | Geir Hartly Andreassen | ['Kategori:Amanda for beste foto', 'Kategori:Amandaprisen 2009', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 22. november', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmfotografer', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Vinnere av Kanonprisen'] | Geir Hartly Andreassen (født i Bergen 22. november 1971) er en norsk filmfotograf med base i Stockholm. Han har vært sjeffotograf på de svenske filmene Babas bilar og Darling og de norske filmene Lange flate ballær, Lange flate ballær II, Max Manus og Kon-Tiki. Han har også medvirket som filmfotograf på en rekke kortfilmer.
For Max Manus vant han både Amandaprisen 2009 og Kanonprisen 2008, begge i klassen beste foto. For Kon-Tiki vant han Kanonprisen 2012 og ble nominert til Amandaprisen 2013 i foto-klassen. I 2008 vant han en Guldbagge for beste foto for Darling.
| Geir Hartly Andreassen (født i Bergen 22. november 1971) er en norsk filmfotograf med base i Stockholm. Han har vært sjeffotograf på de svenske filmene Babas bilar og Darling og de norske filmene Lange flate ballær, Lange flate ballær II, Max Manus og Kon-Tiki. Han har også medvirket som filmfotograf på en rekke kortfilmer.
For Max Manus vant han både Amandaprisen 2009 og Kanonprisen 2008, begge i klassen beste foto. For Kon-Tiki vant han Kanonprisen 2012 og ble nominert til Amandaprisen 2013 i foto-klassen. I 2008 vant han en Guldbagge for beste foto for Darling.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
ghfilm.com – Offisiell side
(en) Geir Hartly Andreassen på Internet Movie Database
(sv) Geir Hartly Andreassen i Svensk Filmdatabas
(da) Geir Hartly Andreassen på Filmdatabasen
(da) Geir Hartly Andreassen på Scope
(fr) Geir Hartly Andreassen på Allociné
(en) Geir Hartly Andreassen på AllMovie
(en) Geir Hartly Andreassen hos The Movie Database | Geir Hartly Andreassen (født i Bergen 22. november 1971) er en norsk filmfotograf med base i Stockholm. | 198,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3730 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3730 | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Froland'] | Fylkesvei 3730 går mellom Eivindstad gård og Prestkleiva i Froland kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 157 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3730 går mellom Eivindstad gård og Prestkleiva i Froland kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 157 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
FrolandEivindstadveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3730
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | bildeliste = }} | 198,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leppeplatepiercing | 2023-02-04 | Leppeplatepiercing | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasiliansk kultur', 'Kategori:Etiopias historie', 'Kategori:Leppepiercing', 'Kategori:Tanzanias historie', 'Kategori:Tsjads historie'] | Leppeplatepiercing, også kjent som leppepluggpiercing og leppediskpiercing, er en type leppepiercing der man har plassert en større plate i enten overleppen eller underleppen. Det gjennomføres ved å strekke ut piercinghullet.
Denne piercingen finner man mest hos de afrikanske folkegruppene: Mursi i Etiopia, Sara i Tsjad, Makonde og Botocudo i Brasil.
| Leppeplatepiercing, også kjent som leppepluggpiercing og leppediskpiercing, er en type leppepiercing der man har plassert en større plate i enten overleppen eller underleppen. Det gjennomføres ved å strekke ut piercinghullet.
Denne piercingen finner man mest hos de afrikanske folkegruppene: Mursi i Etiopia, Sara i Tsjad, Makonde og Botocudo i Brasil.
== Kultur ==
I eldre kilder hevdes det at i noen stammer viser størrelsen på platen tegn på din sosiale eller økonomiske viktighet. Likevel er det fysiske begrensninger og det viser seg at størrelsen på platen avhenger av evnen til å strekke ut huden.
Hos Surma- og Mursi-folket ble piercingen tidligere satt inn omkring 6-12 måneder før giftemål, vanligvis i en alder av 15 til 16 år. I dag velger jentene i Mursi-folket selv i 13- til 16-årsalderen selv om de ønsker å bære en leppeplate eller ikke.
== Smykke ==
Smykket er vanligvis sirkelrundt og laget av tre, spesielt i Sør-Afrika. Smykket minner noe om en plugg
== Skader ==
En slik piercing fører til store skader på tennene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lip plate – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Youtube video showing Sara Kaba women with the double lip plates they used to wear | Leppeplatepiercing, også kjent som leppepluggpiercing og leppediskpiercing, er en type leppepiercing der man har plassert en større plate i enten overleppen eller underleppen. Det gjennomføres ved å strekke ut piercinghullet. | 198,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Garrigues | 2023-02-04 | Garrigues | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Comarques i Catalonia', 'Kategori:Lleida (provins)'] | Garrigues er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Les Borges Blanques.
Det grenser i nord til Pla d'Urgell og Urgell, i øst til Conca de Barberà, i sør til Priorat og Ribera d'Ebre, og i vest til Segrià.
Garrigues har 19 979 innbyggere og et areal på 797,61 km².
| Garrigues er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Les Borges Blanques.
Det grenser i nord til Pla d'Urgell og Urgell, i øst til Conca de Barberà, i sør til Priorat og Ribera d'Ebre, og i vest til Segrià.
Garrigues har 19 979 innbyggere og et areal på 797,61 km².
== Kommuner ==
Garrigues er delt inn i følgende 24 kommuner (municipis):
L'Albagés (490 innbyggere)
L'Albi (839)
Arbeca (2 431)
Bellaguarda (353)
Les Borges Blanques (5 734)
Bovera (364)
Castelldans (1 002)
Cervià de les Garrigues (865)
El Cogul (214)
L'Espluga Calba (438)
La Floresta (191)
Fulleda (115)
La Granadella (748)
Granyena de les Garrigues (163)
Juncosa (520)
Juneda (3 222)
Els Omellons (246)
La Pobla de Cérvoles (251)
Puiggròs (299)
El Soleràs (407)
Tarrés (109)
Els Torms (182)
El Vilosell (205)
Vinaixa (591)
== Eksterne lenker ==
Consell Comarcal de les Garrigues | Garrigues er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Les Borges Blanques. | 198,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3732 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3732 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Froland'] | Fylkesvei 3732 går mellom Skarsbru og Vestre Dale i Froland kommune. Veien er 2,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 158 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3732 går mellom Skarsbru og Vestre Dale i Froland kommune. Veien er 2,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 158 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Froland
Fv3720Fylkesvei 3720 Skarsbru
Endepunkt Vestre Dale
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3732
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3732 går mellom Skarsbru og Vestre Dale i Froland kommune. Veien er 2,1 km lang. | 198,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_002 | 2023-02-04 | Europavei 002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Armenia', 'Kategori:Veier i Aserbajdsjan'] | Europavei 002 går mellom Alat og Sadarak i Aserbajdsjan via Armenia. Veiens lengde er rundt 540 km.
| Europavei 002 går mellom Alat og Sadarak i Aserbajdsjan via Armenia. Veiens lengde er rundt 540 km.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 198,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Garrotxa | 2023-02-04 | Garrotxa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Comarques i Catalonia'] | Garrotxa er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Olot.
Det grenser i nord til Vallespir, i øst til Alt Empordà, Pla de l'Estany og Gironès, i sør til La Selva, og i vest til Osona og Ripollès.
Garrotxa har 53 507 innbyggere og et areal på 735,39 km².
| Garrotxa er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Olot.
Det grenser i nord til Vallespir, i øst til Alt Empordà, Pla de l'Estany og Gironès, i sør til La Selva, og i vest til Osona og Ripollès.
Garrotxa har 53 507 innbyggere og et areal på 735,39 km².
== Kommuner ==
Garrotxa er delt inn i følgende 21 kommuner (municipis):
Argelaguer (423 innbyggere)
Besalú (2 265)
Beuda (153)
Castellfollit de la Roca (997)
Maià de Montcal (378)
Mieres (320)
Montagut i Oix (940)
Olot (32 337)
Les Planes d'Hostoles (1 809)
Les Preses (1 686)
Riudaura (429)
Sales de Llierca (133)
Sant Aniol de Finestres (306)
Sant Feliu de Pallerols (1 335)
Sant Ferriol (205)
Sant Jaume de Llierca (794)
Sant Joan les Fonts (2 697)
Santa Pau (1 567)
Tortellà (749)
La Vall de Bianya (1 304)
La Vall d'en Bas (2 680)
== Eksterne lenker ==
Consell Comarcal de la Garrotxa | Garrotxa er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Olot. | 198,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3580 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3580 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Arendal'] | Fylkesvei 3580 går mellom Sandum og Spornesstranda på Hove i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 201 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3580 går mellom Sandum og Spornesstranda på Hove i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 201 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
ArendalHoveveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3580
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3580 går mellom Sandum og Spornesstranda på Hove i Arendal kommune. | 198,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3570 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3570 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Arendal'] | Fylkesvei 3570 går mellom Skare og Skarestranda i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 195 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3570 går mellom Skare og Skarestranda i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 195 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Arendal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3570
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3570 går mellom Skare og Skarestranda i Arendal kommune. | 198,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giron%C3%A8s | 2023-02-04 | Gironès | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Comarques i Catalonia', 'Kategori:Girona (provins)'] | Gironès er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Girona.
Det grenser i nord til Pla de l'Estany og Alt Empordà, i øst til Baix Empordà, i sør til La Selva, og i vest til Garrotxa.
Gironès har 169 624 innbyggere og et areal på 575,40 km².
| Gironès er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Girona.
Det grenser i nord til Pla de l'Estany og Alt Empordà, i øst til Baix Empordà, i sør til La Selva, og i vest til Garrotxa.
Gironès har 169 624 innbyggere og et areal på 575,40 km².
== Kommuner ==
Gironès er delt inn i følgende 27 kommuner (municipis):
Aiguaviva (614 innbyggere)
Bescanó (4 121)
Bordils (1 625)
Campllong (400)
Canet d'Adri (599)
Cassà de la Selva (8 994)
Celrà (3 947)
Cervià de Ter (850)
Flaçà (1 018)
Fornells de la Selva (1 971)
Girona (92 186)
Juià (297)
Llagostera (7 314)
Llambilles (641)
Madremanya (219)
Quart (2 618)
Salt (27 763)
Sant Andreu Salou (161)
Sant Gregori (3 006)
Sant Joan de Mollet (513)
Sant Jordi Desvalls (622)
Sant Julià de Ramis (2 866)
Sant Martí de Llémena (527)
Sant Martí Vell (232)
Sarrià de Ter (4 144)
Vilablareix (2 266)
Viladasens (200)
== Eksterne lenker ==
Consell Comarcal del Gironès | Gironès er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Girona. | 198,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toyota_RAV4 | 2023-02-04 | Toyota RAV4 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1994', 'Kategori:Toyota-modeller'] | Toyota RAV4 er en kompakt SUV fra Toyota. Modellen ble lansert i 1994 og kom til Norge i 1996. RAV4 var ved lanseringen en helt ny biltype som kombinerte flere av fordelene ved de store, konvensjonelle SUV-modellene som høyt plassert førerplass, god bakkeklaring og firehjulstrekk med smidigheten og drivstofføkonomien til mindre biler. RAV4 betyr «Recreational Activity Vehicle, 4-wheel drive», men første og annen generasjon er også levert med 4x2. På det norske markedet gikk RAV4 trått i starten.
Den mottagelsen RAV4 fikk i store og viktige bilmarkeder, gjorde at det etter hvert kom en rekke konkurrenter i segmentet slik som Honda CR-V, Subaru Forester og Land Rover Freelander.
| Toyota RAV4 er en kompakt SUV fra Toyota. Modellen ble lansert i 1994 og kom til Norge i 1996. RAV4 var ved lanseringen en helt ny biltype som kombinerte flere av fordelene ved de store, konvensjonelle SUV-modellene som høyt plassert førerplass, god bakkeklaring og firehjulstrekk med smidigheten og drivstofføkonomien til mindre biler. RAV4 betyr «Recreational Activity Vehicle, 4-wheel drive», men første og annen generasjon er også levert med 4x2. På det norske markedet gikk RAV4 trått i starten.
Den mottagelsen RAV4 fikk i store og viktige bilmarkeder, gjorde at det etter hvert kom en rekke konkurrenter i segmentet slik som Honda CR-V, Subaru Forester og Land Rover Freelander.
== Første generasjon (1994–2000) ==
RAV4 ble lansert i med to karosserityper – en kort med 3 dører og en lang med 5 dører. 3 dørs modellen ble også levert som 4x2. I Norge ble første generasjon RAV4 bare levert med bensinmotor.
== Andre generasjon (2000–2005) ==
Ved lanseringen av andre generasjon RAV4 i Norge fantes fortsatt en kort 4x2 versjon med 3 dører. Denne hadde en 1,8 l bensinmotor med 16 ventiler og VVT-i som utviklet 125 HK og hadde et maksimalt dreiemoment på 161 Nm. Hovedmodellen hadde 2,0 l bensinmotor med 16 ventiler og VVT-i. Effekten var 150 HK og dreiemomentet 192 Nm.
I 2003 kom RAV4 med facelift som inkluderte runde tåkelys, hvite blinklys og dieselmotor, en 2,0 l med common rail. Effekten var 116 HK og dreiemomentet 250 Nm. Andre generasjon hadde kontinuerlig firehjulstrekk med 50/50 fordeling av kraften på for- og bakaksel via en viskosekobling.
Andre generasjon RAV4 er blitt en av topp 10 modellene totalt både i 2004 og 2005 med et salg på vel 2 600 biler begge år, og den er Norges mest solgte SUV. Totalt er det vel 14 000 RAV4 på norske veier.
== Tredje generasjon (2005–2012) ==
Den tredje generasjonen er fullstendig fornyet både karosserimessig og teknisk. Modellen er 14,5 centimeter lengre enn forgjengeren. Fleksibiliteten i kupéen er økt ved at baksetene nå kan legges flatt ned i bagasjeromsgulvet. Ny teknologi sørger for at kraften nå fordeles trinnløst variabelt mellom for- og bakaksel varierende fra 100-0 til 55-45% avhengig av vei- og føreforhold. 55-45 fordeling kan også velges manuelt. I tillegg til 2,0 l bensinmotor, tilbys nå to dieselmotorer på 2,2 l med henholdsvis 137 og 177 HK. Toyota solgte 3.070 RAV4 i Norge i 2006.
== Fjerde generasjon (2012–2018) ==
Den fjerde generasjon ble lansert i Norge i 2013.
== Femte generasjon (2018–) ==
Den femte generasjonen debuterte på New York International Auto Show i mars 2018. I 2020 ble det lansert en ladbar versjon (PHEV) som i Europa også kom i en variant, kalt Suzuki Across. Den ladbare hybriden har en systemeffekt på 306 hestekrefter, og hadde en elektrisk rekkevidde på 75 kilometer.
== Elbil ==
Toyota RAV4 er levert som elbil, RAV4 EV, som ble produsert i 1 575 eksemplarer – i alt vesentlig i California. De fleste ble leaset, og noen også solgt i en 7 måneders periode. Mange av leasingbilene er demontert, men flere hundre er fortsatt i daglig drift.
== Referanser == | thumb|300px|right|Første generasjonen Toyota RAV4 EV | 198,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zander_Kaaes_stiftelse | 2023-02-04 | Zander Kaaes stiftelse | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Hoteller i Bergen', 'Kategori:Johan Joachim Reichborn', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Zander Kaaes stiftelse er en bygning i senbarokk byggestil i Kong Oscars gate 67 i Bergen som opprinnelig ble bygget som bolig for «eldre trengende». I 2017 startet nye eiere hotelldrift i bygningen under navnet Villa Terminus.
| Zander Kaaes stiftelse er en bygning i senbarokk byggestil i Kong Oscars gate 67 i Bergen som opprinnelig ble bygget som bolig for «eldre trengende». I 2017 startet nye eiere hotelldrift i bygningen under navnet Villa Terminus.
== Historikk ==
Bygningen ble tegnet av Johan Joachim Reichborn og oppført i 1769–1770. Den «milde stiftelsen» ble opprettet av kjøpmann og legatstifter Zander (egentlig Alexander) Kaae (1712–1765). Senbarokkbygningen har en hovedbygning og to sidefløyer. Bygget hadde ifølge Reichborns tegning en rikt utformet ark i rokokkostil, men denne arken ble bygget om.
Christopher Frimanns bok «Almindelig Samling af Stiftelser og Gavebreve i Kongeriget Norge : med fornødne Oplysninger», fra 1774-1777, beskrev «Zander Kaaes Huus» på følgende måte:Bygningen bestaaer af 16 rummelige Kammere, eet til hver person, et Værelse til Portneren, en Liigstue, en Bønnestue, et Forsamlings=Værelse for Inspecteurerne, og et dito Værelse ledigt for hvem der for Penge vil lade sig indlemme. Ved Huuset er en smuk og rummelig kiøkken=have til fælles Brug og Nytte for Lemmerne, ligesom og for hver Person er indrettet ved afdelinger en liden Kielder under Huuset, og et Brændekammer oven paa med Laase og Lukkelser for.Det opprinnelige aldershjemmet framstår som en bygning i en europeisk palé- eller herregårdstradisjon, og skiller seg de institusjonsbygg for syke eller fattige som allerede eksisterte da bygget ble reist, som St. Jørgens Hospital eller Stranges stiftelse. Like ved Zander Kaaes ble Danckert Krohns stiftelse oppført i 1789. Denne stiftelsen ble også bygget som aldershjem for folk av borgerlig stand.
Zander Kaaes stiftelse ble fredet av Riksantikvaren i 1927. I 1978 ble bygningen tilpasset ny bruk. I første etasje ble den opprinnelige bygningsplanen i stor grad behold, men det ble skåret ut åpninger for nye dører mellom to og to kammers og installert små baderom. I andre etasje ble det også gjort endringer i grunnplanen, og innredet med noen større rom. Mellom 1983 og 2002 ble bygningen brukt av Bergen kommune som eldreboliger og flyktningemottak. Senere ble bygningen leid ut som studentboliger. Zander Kaaes stiftelse la i juni 2011 bygningen ut for salg med en prisantydning på 10. millioner kroner.
== Villa Terminus ==
Bygningen ble i 2017 kjøpt av hotelleier Kjetil Smørås, renovert og innredet til hotell med 18 rom under navnet Villa Terminus. Renoveringen kostet omkring 36 millioner kroner.
== Litteratur ==
Indahl, Trond, og Torvanger, Åse Moe; Hus i Bergen, Bergen 2005 ISBN 82-419-0367-7. S. 57
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Zander Kaaes stiftelse». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
BT -Spekulanter ingen adgang
BT -Stor interesse for staselig hus | Zander Kaaes stiftelse er en bygning i senbarokk byggestil i Kong Oscars gate 67 i Bergen som opprinnelig ble bygget som bolig for «eldre trengende». I 2017 startet nye eiere hotelldrift i bygningen under navnet Villa Terminus. | 198,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3590 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3590 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Arendal'] | Fylkesvei 3590 går mellom Rennebakken (Kolbjørnsvik) og Hisøy kirke i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 214 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3590 går mellom Rennebakken (Kolbjørnsvik) og Hisøy kirke i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 214 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Arendal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3590
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3590 går mellom Rennebakken (Kolbjørnsvik) og Hisøy kirke i Arendal kommune. | 198,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3588 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3588 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Arendal'] | Fylkesvei 3588 går mellom Hisøy kirke og Havsøy brygge i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 213 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3588 går mellom Hisøy kirke og Havsøy brygge i Arendal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 213 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Arendal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3588
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | kart = | 198,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3648 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3648 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Lillesand'] | Fylkesvei 3648 går mellom Hesthagen og Åmlandsneset i Lillesand kommune. Veien er 1,7 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 224 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3648 går mellom Hesthagen og Åmlandsneset i Lillesand kommune. Veien er 1,7 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 224 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Lillesand
Fv3642Fylkesvei 3642 Hesthagen
Endepunkt Åmlandsneset
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3648
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3648 går mellom Hesthagen og Åmlandsneset i Lillesand kommune. Veien er 1,7 km lang. | 198,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salar_de_Coipasa | 2023-02-04 | Salar de Coipasa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bolivias geografi'] | Salar de Coipasa er en saltslette i departementet Oruro i Bolivia, omtrent 160 km sør for byen Oruro nær grensen mot Chile. Saltsletten ligger på punaen øst i Andesfjellenes altiplano 3680 meter over havet. Den er omtrent 70 km lang og 50 km bred og har et areal på 2218 km².På det tykkeste er saltlaget 100 m dypt, og det er den nest største saltsletten i Bolivia etter Salar de Uyuni. Saltsletten er også habitat og hekkeområde for flamingoer.
| Salar de Coipasa er en saltslette i departementet Oruro i Bolivia, omtrent 160 km sør for byen Oruro nær grensen mot Chile. Saltsletten ligger på punaen øst i Andesfjellenes altiplano 3680 meter over havet. Den er omtrent 70 km lang og 50 km bred og har et areal på 2218 km².På det tykkeste er saltlaget 100 m dypt, og det er den nest største saltsletten i Bolivia etter Salar de Uyuni. Saltsletten er også habitat og hekkeområde for flamingoer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Salar de Coipasa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Salar de Coipasa er en saltslette i departementet Oruro i Bolivia, omtrent 160 km sør for byen Oruro nær grensen mot Chile. Saltsletten ligger på punaen øst i Andesfjellenes altiplano 3680 meter over havet. | 198,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3646 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3646 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Lillesand'] | Fylkesvei 3646 går mellom Hellenes og Langholmsund i Lillesand kommune. Veien er 900 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 223 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3646 går mellom Hellenes og Langholmsund i Lillesand kommune. Veien er 900 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 223 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Lillesand
Fv3644Fylkesvei 3644 Hellenes
Endepunkt Langholmsund
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3646
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3646 går mellom Hellenes og Langholmsund i Lillesand kommune. Veien er 900 meter lang. | 198,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vertikal_labret-piercing | 2023-02-04 | Vertikal labret-piercing | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Labret-piercing'] | Vertikal labret-piercing er en labret- og leppe frenulum-piercing, der piercingen går vertikalt fra ytterhuden i underleppen og ut gjennom underleppen, så begge sider av smykket syntes.
Det vanligste smykket som brukes til denne piercingen er en krummet barbell.
Alternative piercingstiler av vertikal labret-piercing er slangebitt, edderkoppbitt, hoggormbitt og Cyberbitt.
| Vertikal labret-piercing er en labret- og leppe frenulum-piercing, der piercingen går vertikalt fra ytterhuden i underleppen og ut gjennom underleppen, så begge sider av smykket syntes.
Det vanligste smykket som brukes til denne piercingen er en krummet barbell.
Alternative piercingstiler av vertikal labret-piercing er slangebitt, edderkoppbitt, hoggormbitt og Cyberbitt.
== Historie ==
Denne piercing-typen var først en labret-piercinger som var utført feil.
Senere fant jeg ut at personen som hadde sent de første bildene, hadde gått til en uerfaren piercer som prøvde på å lage en labret-piercing men mislykket med plasseringen, hun kalte den vertikal «labret-piercing» for å skjule feilen
Etter dette tipset om denne feilen ble den i 1995 godkjente Body Modification Ezine denne piercingen som en egen type piercing. Siden har denne piercingen blitt stadig mer populær blant kvinner.
== Behandling ==
=== Utføring ===
Denne piercingen er relativt lett å utføre. Grotiden er fra seks til åtte uker. Det er viktig å ikke treffe noen arterier under piercingen som er av stort antall i underleppen.
=== Risiko ===
Risikoen ved denne piercingen er at den ene siden kan gro inn i leppen. Dette kan hindres ved riktig piercing og riktig smykke.
Et problem med denne piercingen er at den gjøre skader på tennene, ved at ringen eller barbellen sliter på tennene. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE.
=== Etterbehandling ===
For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig væske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blod og lymfeubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen.
Andre ting man kan gjøre er å unngå røyking, alkohol og mat med mye krydder til piercingen har grodd helt til.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vertikal labret-piercing hos Encyclopedia BMEzine | Vertikal labret-piercing er en labret- og leppe frenulum-piercing, der piercingen går vertikalt fra ytterhuden i underleppen og ut gjennom underleppen, så begge sider av smykket syntes. | 198,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alex_Soler-Roig | 2023-02-04 | Alex Soler-Roig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Barcelona', 'Kategori:Spanske Formel 1-førere'] | Alex Soler-Roig (født 29. oktober 1932) er en tidligere racerfører fra Spania som kjørte i Formel 1 fra 1970 til 1972. Han deltok i 10 løp, men kvalifiserte seg bare til seks av dem. Han kom aldri til mål i noen av løpene og fikk følgelig heller ingen poeng.
| Alex Soler-Roig (født 29. oktober 1932) er en tidligere racerfører fra Spania som kjørte i Formel 1 fra 1970 til 1972. Han deltok i 10 løp, men kvalifiserte seg bare til seks av dem. Han kom aldri til mål i noen av løpene og fikk følgelig heller ingen poeng.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alex Soler-Roig – eWRC-results.com
(en) Alex Soler-Roig – eWRC-results.com | |Sesonger = - | 198,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3668 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3668 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Veier i Lillesand'] | Fylkesvei 3668 går mellom Borkedalen og Furulunden i Lillesand kommune. Veien er 1,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 234 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3668 går mellom Borkedalen og Furulunden i Lillesand kommune. Veien er 1,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 234 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Lillesand
Fv3670Fylkesvei 3670 Borkedalen → Europavei 18
Endepunkt Furulunden
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3668
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3668 går mellom Borkedalen og Furulunden i Lillesand kommune. Veien er 1,1 km lang. | 198,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_tre_kl%C3%B8fters_demning | 2023-02-04 | De tre kløfters demning | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:111°Ø', 'Kategori:30°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Demninger i Folkerepublikken Kina', 'Kategori:Hubei', 'Kategori:Hubeis historie', 'Kategori:Kraftverk i Hubei', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Vannkraftverk i Chang Jiang', 'Kategori:Vannkraftverk i Folkerepublikken Kina'] | De tre slukters demning eller De tre kløfters demning (forenklet kinesisk: 长江三峡大坝, tradisjonell kinesisk: 長江三峽大壩, pinyin: Chángjiāng Sānxiá Dàbà) i Hubei, Kina er et av verdens største demninger og vannkraftverk. Det ligger langs verdens tredje lengste elv, Chang Jiang. Reservoaret dekker området som heter de tre kløfter, som ligger mellom byene Yichang og Fuling. Bare 40 km nedenfor demningen ligger et annet stort reservoar - Gezhoubademningen nesten helt inne i byen Yichang.
Byggingen av demningen ble ferdigstilt 1. juni 2006. Vannmagasinet er 660 km langt og lagrer i snitt 39,3 kubikkilometer vann. Kraftproduksjonen i tilknytning til vannmagasinet skal gi ca. 85 TWh. I dag består dammen av 32 hovedgeneratorer, hver på 700 MW. Det gjenstår fremdeles å installere 6 mindre generatorer, som trolig kommer i løpet av 2011. Når dammen blir fullt operativ vil den ha en samlet installert effekt på 21 515 MW (21,5 GW), en ytelse som tilsvarer effekten i 150 Alta-kraftverk. Demningen som skaper vannmagasinet er 101 meter høy og 2 309 m lang. Ved basen er demningen 115 meter tykk, mot 40 meter på toppen (kronen).
Byggingen av demningen har tatt 10 år, og vært svært omdiskutert. For å gi plass til vannmagasinet har både den omkringliggende natur og befolkningen i området måttet vike. 13 mindre byer er blitt flyttet for å gi plass til vannmagasinet. Mange av dem som har måttet finne nye bosteder er blitt flyttet til øya Chongming nord for Shanghai. Mange landsbyer hvor befolkningen har blitt tvunget til å flytte, ligger idag som spøkelsesbyer under vann.
I tillegg til kraftproduksjon skal også anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn.
De historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998.
| De tre slukters demning eller De tre kløfters demning (forenklet kinesisk: 长江三峡大坝, tradisjonell kinesisk: 長江三峽大壩, pinyin: Chángjiāng Sānxiá Dàbà) i Hubei, Kina er et av verdens største demninger og vannkraftverk. Det ligger langs verdens tredje lengste elv, Chang Jiang. Reservoaret dekker området som heter de tre kløfter, som ligger mellom byene Yichang og Fuling. Bare 40 km nedenfor demningen ligger et annet stort reservoar - Gezhoubademningen nesten helt inne i byen Yichang.
Byggingen av demningen ble ferdigstilt 1. juni 2006. Vannmagasinet er 660 km langt og lagrer i snitt 39,3 kubikkilometer vann. Kraftproduksjonen i tilknytning til vannmagasinet skal gi ca. 85 TWh. I dag består dammen av 32 hovedgeneratorer, hver på 700 MW. Det gjenstår fremdeles å installere 6 mindre generatorer, som trolig kommer i løpet av 2011. Når dammen blir fullt operativ vil den ha en samlet installert effekt på 21 515 MW (21,5 GW), en ytelse som tilsvarer effekten i 150 Alta-kraftverk. Demningen som skaper vannmagasinet er 101 meter høy og 2 309 m lang. Ved basen er demningen 115 meter tykk, mot 40 meter på toppen (kronen).
Byggingen av demningen har tatt 10 år, og vært svært omdiskutert. For å gi plass til vannmagasinet har både den omkringliggende natur og befolkningen i området måttet vike. 13 mindre byer er blitt flyttet for å gi plass til vannmagasinet. Mange av dem som har måttet finne nye bosteder er blitt flyttet til øya Chongming nord for Shanghai. Mange landsbyer hvor befolkningen har blitt tvunget til å flytte, ligger idag som spøkelsesbyer under vann.
I tillegg til kraftproduksjon skal også anlegget hindre de årlige oversvømmelsene langs Yangtze-elva. Den bestod en dramatisk prøve på dette i juli 2010, da et voldsomt uvær fikk vannstanden foran demningen til å stige med fire meter i løpet av mindre enn et døgn.
De historisk mest dødbringende oversvømmelsene i Yangtzebassenget hundreåret før demningen ble bygd, var i 1931, 1945 og 1998.
== Produksjon og distribusjon ==
=== Total produksjonskapasitet ===
De tre kløfters demning er verdens mestproduserende kraftstasjon med tjueni turbiner på 700 MW hver og en total kapasitet på 20 300 MW. Etter hvert vil det ha 32 generatorer: 30 hovedgeneratorer, hver med en kapasitet på 700 MW, og to interne generatorer, hver med kapasitet på 50 MW, noe som gir en samlet kapasitet på 22 500 MW. Av disse er 14 installert på nordsiden av dammen, 12 på sørsiden, og de resterende seks i det underjordiske kraftverket i fjellet sør for demningen. Den forventede årlige kraftproduksjonen vil være over 100 TWh. [27]
=== Generatorer ===
Hver av hovedgeneratorerne veier 6000 tonn og er designet for å kunne produsere minst 700 MW, nok til å kunne forsyne en storby med strøm. Generatorene er designet for et hydraulisk trykk på 80,6 meter. Flow-raten varierer mellom 600 m³ og 950 m³, avhengig av det hydrauliske trykket som er til rådighet. De tre kløfters demning bruker francisturbiner. Francisturbinen er den mest effektive turbinen i verden. Diameteren i turbinene er 9,709-10,427 meter (VGS design / Alstoms design). De roterer med en hastighet på 75 o/min. Den nominelle effekten fra generatorene er 778 MVA, den maksimale effekten er 840 MVA. Effektfaktoren er 0,9. Generatorene produserer elektrisk effekt med spenning på 20 kV. Den ytre diameteren på generatorstatorene er 21,42-20.9 meter, den indre diameteren er 18,5-18,8 meter. Statorenes høyde er 3,13-2,95 meter, noe som gjør dem til verdens største statorer. Vekten er mellom 5 050-5 500 tonn. Generatorenes effektivitet er på over 90%.
Generatorene er produsert i to joint ventures. Et av dem omfatter Alstom, ABB, Kværner og det kinesiske selskapet Haerbin Motor. Det andre omfatter Voith, General Electric, Siemens (forkortet til VGS) og det kinesiske selskapet Oriental Motor. Teknologioverførselsavtalen ble underskrevet sammen med kontrakten. Mer enn 8 av de 32 generatorene er laget i Kina. De fleste av generatorene er vannavkjølte. Noen av de nyere er luftavkjølte, noe som gjør dem enklere i design, fremstilling og vedlikehold.
=== Installasjonen av generatorene ===
De 14 generatorene på demningens nordside ble installert i perioden 2003-2005. Den første (nr. 2) ble startet den 10. juli 2003. Den siste (nr. 9) kom i drift den 7. september 2005. Alle de 14 generatorene kjørte på full kraft (9800 MW) første gang den 18. oktober 2006 etter at vannivået var øket til 156 meter.De 12 generatorene i sørenden av demningen kom i drift et par år senere. Den første (nr. 22) begynte produksjon den 11. juni 2007. Det underjordiske kraftverket og dets 6 generatorer er ferdigstilt etter 2008. De tre kløfters demning setter også rekord ved å ha fått det største antall generatorer installert på ett år (2007), det vil si syv enheter med en kapasitet på mer enn 5000 MW.
== Miljøkatastrofe? ==
Per 13. oktober 2007 hadde om lag 1 400 000 mennesker måttet flytte til andre deler av Kina for å lage plass for demningen. 13. oktober 2007 annonserte kinesisk media at anslagsvis 4 000 000 mennesker nær demningen ville bli tvunget til å forlate sine hjem grunnet en «mulig miljøkatastrofe». Vannkvaliteten i Yangtze-elva faller hurtig; alger blomstrer og jorderosjon fører til at elveleier faller sammen og forårsaker jordras. Rapporten som fastslo dette ble lagt fram allerede i september 2007. Kinesiske forskere og embetsmenn uttalte av demningen kunne føre til en «enorm katastrofe ... om ikke noe ble gjort omgående». De samme personene hadde tidligere argumentert for demningen.
Miljødebatten ble ført i kinesiske massemedier fra sommeren og høsten 2007. Lokale politikere i Chongqing og andre områder i den kunstige innsjøens nærhet har åpent hevdet at demningen vil føre til en økologisk katastrofe.
Lokale miljøaktivister i området har lenge hevdet at store deler av de økonomiske bidrag fra Beijing, for eksempel til bygging av nye hjem til de tvangsflyttede, er blitt underslått av lokale politikere.
Regjeringen i Beijing har svart med flere slags tiltak. Flere lokale partifunksjonærer er blitt knepet i korrupsjon og blitt avskjediget og/eller rettsforfulgt. Flere spesialister er kommet for å kvalitetssikre det arbeid som er blitt utført. De økonomiske bidrag til området er gått opp, om enn ikke så meget som lokalpolitikerne først krevde. Men rapporteringen i kinesiske medier angående prosjektet er samtidig blitt underlagt strengere kontroll fra sensurmyndighetene.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dai Qing: The river dragon has come! The Three Gorges Dam and the fate of China's Yangtze River and its people, Sharpe, Armonk NY 1997, ISBN 0-7656-0205-9
Achim Gutowski: Der Drei-Schluchten-Staudamm in der VR China: Hintergründe, Kosten-Nutzen-Analyse und Durchführbarkeitsstudie eines großen Projektes unter Berücksichtigung der Entwicklungszusammenarbeit, Institut für Weltwirtschaft und Internationales Management, Bremen 2000
Jens-Philipp Keil: Das Drei-Schluchten-Projekt und seine Auswirkungen auf die sozio-ökonomische Entwicklung im Xiangxi-Einzugsgebiet in der Provinz Hubei, VR China (Diplomarbeid), Universität Gießen 2002
Alexandra Rigos og Zeng Nian: «Die Zähmung des 'Langen Flusses'», i GEO tysk hefte 6/2003, s. 20-46, ISSN 0342-8311
Weiwei Xian, Bin Kang og Ruiyu Liu: Jellyfish blooms in the Yangtze estuary, i Science 307(5706), s. 41 (2005), ISSN 0036-8075
Ute Wörner: «Staudamm gefährdet chinesische Fischbestände», i Naturwissenschaftliche Rundschau, nr. 58, 2005, hefte 6, s. 330-331, ISSN 0028-1050
== Eksterne lenker ==
(en) Three Gorges Dam – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Three Gorges Dam – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | De tre kløfter, eller raviner eller slukter (kinesisk: 三峡; pinyin: Sānxiá) er navnet på det idylliske berg- og naturskjønne landskapet som floden Chang Jiang renner igjennom ca. 200 km på vei fra Chongqing til Hubei. | 198,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kraichbach | 2023-02-04 | Kraichbach | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Kraichbach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 50 kilometer. Elven har sitt utspring ved Sternenfels mellom Schwarzwald og Odenwald, og renner igjennom Kraichtal og Hockenheim før den munner ut i Rhinen ved Ketsch. | Kraichbach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 50 kilometer. Elven har sitt utspring ved Sternenfels mellom Schwarzwald og Odenwald, og renner igjennom Kraichtal og Hockenheim før den munner ut i Rhinen ved Ketsch. | Kraichbach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 50 kilometer. Elven har sitt utspring ved Sternenfels mellom Schwarzwald og Odenwald, og renner igjennom Kraichtal og Hockenheim før den munner ut i Rhinen ved Ketsch. | 198,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vora | 2023-02-04 | Vora | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Gloppen', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Vora er et fjell beliggende i Myklebustdalen i Breim i Gloppen kommune. Det har en høyde på 1 450 meter over havet.
| Vora er et fjell beliggende i Myklebustdalen i Breim i Gloppen kommune. Det har en høyde på 1 450 meter over havet.
== Hekseprosessene ==
I likhet med fjellet Hornelen i Bremanger, gikk det historier om at Vora var et samlingssted for heksesabbater.
På 1600-tallet ble tre navngitte kvinner, Ragnhild Myklebust, Lussi Hole og Brite Veiteberg, brent for å ha vært med på heksesabbat på Vora. De skulle ha vært sammen med flere andre hekser fra Nordfjord og Sunnfjord. Etter dommen hadde de møtt djevelen på fjellet. Det er i senere tid reist et minnesmerke for de brente heksene ved Anda. Minnesmerket er laget av billedkunstneren Stig Eikaas og avduket 9.juni 2002.
== Se også ==
For mer om temaet, se Hekseprosessene.
== Referanser == | Vora er et fjell beliggende i Myklebustdalen i Breim i Gloppen kommune. Det har en høyde på 1 450 meter over havet. | 198,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saalbach_(Rhinen) | 2023-02-04 | Saalbach (Rhinen) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Saalbach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre. Elven har sitt utspring ved Bretten der elvene Weißach og Salzach renner sammen. Ved byen Philippsburg munner Saalbach ut i Rhinen. | Saalbach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre. Elven har sitt utspring ved Bretten der elvene Weißach og Salzach renner sammen. Ved byen Philippsburg munner Saalbach ut i Rhinen. | Saalbach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre. Elven har sitt utspring ved Bretten der elvene Weißach og Salzach renner sammen. | 198,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ashley-piercing | 2023-02-04 | Ashley-piercing | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Labret-piercing'] | Ashley-piercing er en labret- og leppe frenulum-piercing, der piercingen går vertikalt fra munnhulen og ut gjennom underleppen (istedenfor fra ytterhuden hos vertikal labret). Denne piercingen er sjelden og unik, da bare en side av piercingen delevis vises.
Det eneste smykket som passer til dette er en krummet barbell.
Alternative piercingstilerer av Ashley-piercing er slangebitt, edderkoppbitt og hoggormbitt.
| Ashley-piercing er en labret- og leppe frenulum-piercing, der piercingen går vertikalt fra munnhulen og ut gjennom underleppen (istedenfor fra ytterhuden hos vertikal labret). Denne piercingen er sjelden og unik, da bare en side av piercingen delevis vises.
Det eneste smykket som passer til dette er en krummet barbell.
Alternative piercingstilerer av Ashley-piercing er slangebitt, edderkoppbitt og hoggormbitt.
== Historie ==
Denne piercingen er en videreutvikling av vertikal labret-piercingen som i utgangspunktet ble utført feil.
== Behandling ==
=== Utføring ===
Denne piercingene er relativt lett å utføre. Grotiden er fra seks til åtte uker. Det er viktig å ikke treffe noen av de mange arteriene i underleppen under piercingen.
=== Risiko ===
Risikoen ved denne piercingen er at den ene siden kan gro inn i leppen. Dette kan hindres ved riktig piercing og riktig smykke.
Et problem med denne piercingen er at den gjøre skader på tennene, ved at ringen eller barbellen sliter på tennene. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE.
=== Etterbehandling ===
For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig væske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blod og lymfeubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen.
Andre ting man kan gjøre er å skylles piercingen med antibakterielt munnvann to til tre ganger daglig, så såret gror fortere. Det er her viktig at munnvannet ikke inneholder alkohol. Man bør også unngå røyking, alkohol og mat med mye krydder til piercingen har grodd helt til.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ashley-piercing hos Encyclopedia BMEzine | Ashley-piercing er en labret- og leppe frenulum-piercing, der piercingen går vertikalt fra munnhulen og ut gjennom underleppen (istedenfor fra ytterhuden hos vertikal labret). Denne piercingen er sjelden og unik, da bare en side av piercingen delevis vises. | 198,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Weschnitz | 2023-02-04 | Weschnitz | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Hessen', 'Kategori:Kreis Bergstraße', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Weschnitz er en elv i Baden-Württemberg og Hessen i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 60 kilometer. Den har sitt utspring i Odenwald i kommunen Grasellenbach.
Elven renner først nordover et lite stykke før den snur sørvestover og gjennom Fürth, Rimbach, Mörlenbach, Birkenau og Weinheim, hvor den snur nordvestover og deler seg i to grener. Ved Lorsch renner de to grenene sammen igjen. Nordvest for atomkraftverket Kernkraftwerk Biblis munner Weschnitz ut i Rhinen. | Weschnitz er en elv i Baden-Württemberg og Hessen i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 60 kilometer. Den har sitt utspring i Odenwald i kommunen Grasellenbach.
Elven renner først nordover et lite stykke før den snur sørvestover og gjennom Fürth, Rimbach, Mörlenbach, Birkenau og Weinheim, hvor den snur nordvestover og deler seg i to grener. Ved Lorsch renner de to grenene sammen igjen. Nordvest for atomkraftverket Kernkraftwerk Biblis munner Weschnitz ut i Rhinen. | Weschnitz er en elv i Baden-Württemberg og Hessen i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 60 kilometer. Den har sitt utspring i Odenwald i kommunen Grasellenbach. | 198,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Modau | 2023-02-04 | Modau | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Darmstadt', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Elver i Hessen', 'Kategori:Landkreis Darmstadt-Dieburg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Modau er en elv sør i Hessen i Tyskland og er en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven har sitt utspring i Odenwald ved Neunkircher Höhe og renner nordover gjennom flere landsbyer i kommunen Modautal, for så å renne videre gjennom Ober-Ramstadt og vestover til Stockstadt. Her renner Modau langs ytterkanten av naturreservatet Kühkopf-Knoblochsaue, hvor den så munner ut i Rhinen. | Modau er en elv sør i Hessen i Tyskland og er en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven har sitt utspring i Odenwald ved Neunkircher Höhe og renner nordover gjennom flere landsbyer i kommunen Modautal, for så å renne videre gjennom Ober-Ramstadt og vestover til Stockstadt. Her renner Modau langs ytterkanten av naturreservatet Kühkopf-Knoblochsaue, hvor den så munner ut i Rhinen. | Modau er en elv sør i Hessen i Tyskland og er en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven har sitt utspring i Odenwald ved Neunkircher Höhe og renner nordover gjennom flere landsbyer i kommunen Modautal, for så å renne videre gjennom Ober-Ramstadt og vestover til Stockstadt. | 198,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giro_d%E2%80%99Italia | 2023-02-04 | Giro d’Italia | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Giro d'Italia", 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1909', 'Kategori:Sport i Italia i 1909', 'Kategori:Sykkelritt i Italia'] | Giro d’Italia (norsk: Italia rundt) er et tre-ukers etapperitt på sykkel. Det arrangeres i mai og utgjør sammen med Tour de France og Vuelta a España Grand Tours. Sammen med Tour de France og VM utgjør Giro d’Italia Triple Crown of Cycling.
Rittet regnes for å være den tøffeste av de tre Grand Tour fordi stigningene i Giroen vanligvis er brattere og lengre enn stigningene i Tour de France og Vuelta a España. Berømte harde stigninger som ofte er med på Giro d’Italia er Passo di Gavia, Passo del Mortirolo og Passo dello Stelvio (2 758 moh.). Det høyeste punktet på Giro d’Italia kalles Cima Coppi etter den italienske syklisten Fausto Coppi som vant Giroen fem ganger.
| Giro d’Italia (norsk: Italia rundt) er et tre-ukers etapperitt på sykkel. Det arrangeres i mai og utgjør sammen med Tour de France og Vuelta a España Grand Tours. Sammen med Tour de France og VM utgjør Giro d’Italia Triple Crown of Cycling.
Rittet regnes for å være den tøffeste av de tre Grand Tour fordi stigningene i Giroen vanligvis er brattere og lengre enn stigningene i Tour de France og Vuelta a España. Berømte harde stigninger som ofte er med på Giro d’Italia er Passo di Gavia, Passo del Mortirolo og Passo dello Stelvio (2 758 moh.). Det høyeste punktet på Giro d’Italia kalles Cima Coppi etter den italienske syklisten Fausto Coppi som vant Giroen fem ganger.
== Historie ==
Den første utgaven av Giro d’Italia startet 13. mai 1909 med åtte etapper fordelt på 2448 km. Luigi Ganna vant rittet. Giroen var inspirert av Tour de France, og på samme måte som det franske rittet var tenkt å promotere L'Auto, hadde Emilio Camillo Costamagna, redaktøren i La Gazzetta dello Sport håp om å bedre opplaget.
== Trøyene i Giro d’Italia ==
Mens sammenlagtlederen av Tour de France kjører med en gul trøye, har lederen i Giro d’Italia siden 1931 kjørt i Maglia rosa (rosa trøye), etter sponsorens rosa avis. Fra 1989 til 2006 var det også med en blå trøye, Maglia azzurra. Den ble båret av lederen i intergiro-konkurransen som var basert på passeringstider på gitte spurtpriser underveis på etappene. I 2012 kom den blå trøya med igjen, da den grønne klatretrøya ble blå.
Maglia rosa – sammenlagt
Maglia ciclamino – poengkonkurransen
Maglia azzurra – klatretrøye
Maglia bianca – ungdomskonkurransen (fra 2007)
== Etappeseire ==
Ingen har vunnet flere etapper i Giro d’Italia enn Mario Cipollini. Han tok 42 etappeseire i perioden 1989–2003. Alessandro Petacchi har rekorden med flest etappeseire i en og samme utgave; i 2004 vant han ni av etappene.
Fem nordmenn har vunnet etapper i Giro d’Italia: Knut Knudsen (seks etapper), Dag Erik Pedersen (tre etapper), Kurt Asle Arvesen (to etapper), Thor Hushovd (en etappe) og Edvald Boasson Hagen (en etappe + lagtempo).
=== Flest etappeseire ===
== Sammenlagtvinnere ==
Alfredo Binda, Fausto Coppi og Eddy Merckx har vunnet rittet sammenlagt fem ganger hver. Italieneren Felice Gimondi har rekorden i antall pallplasseringer: ni totalt, tre seire, to andreplasser og fire tredjeplasser.
Beste norske sammenlagtplassering er 9.-plass til Tobias Foss i 2021.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Giro d'Italia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Giro d'Italia 2009 var den 92. utgaven av Giro d'Italia. | 198,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vuelta_a_Espa%C3%B1a_2009 | 2023-02-04 | Vuelta a España 2009 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sport i Belgia i 2009', 'Kategori:Sport i Nederland i 2009', 'Kategori:Sport i Spania i 2009', 'Kategori:Vuelta a España 2009'] | Vuelta a España 2009 var den 64. utgaven av sykkelrittet Vuelta a España. Rittet startet 29. august i Assen i Nederland, og de fire første etappene foregikk i Nederland. Fjerde etappe endte i Belgia. Rittet ble avsluttet i Madrid 20. september. André Greipel vant fire etapper, og Alejandro Valverde vant rittet sammenlagt.
| Vuelta a España 2009 var den 64. utgaven av sykkelrittet Vuelta a España. Rittet startet 29. august i Assen i Nederland, og de fire første etappene foregikk i Nederland. Fjerde etappe endte i Belgia. Rittet ble avsluttet i Madrid 20. september. André Greipel vant fire etapper, og Alejandro Valverde vant rittet sammenlagt.
== Deltakere ==
Se også Liste over utøvere i Vuelta a España 200929 lag søkte om deltakelse, av dem ble 21 invitert. Katjusja og Fuji-Servetto var de eneste ProTour-lagene som ikke ble invitert, men Fuji-Servetto anket til CAS og fikk medhold.
Fabian Cancellara (Saxo Bank), Tyler Farrar, David Millar og Julian Dean (Garmin-Slipstream) og Charlie Wegelius (Silence-Lotto) stilte alle til start i sin tredje Grand Tour for sesongen, men det var bare de to sistnevnte som hadde fullført de to foregående rittene. Wegelius brøt underveis, og Dean ble dermed den eneste rytteren som fullførte alle de tre Grand Tours i 2009. Totalt var det 198 ryttere fra 32 nasjoner til start.
== Etapper ==
== Trøyene dag for dag ==
== Resultater ==
=== Sammenlagt ===
=== Poengkonkurransen ===
=== Klatrekonkurransen ===
=== Kombinasjonskonkurransen ===
=== Lagkonkurransen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Vuelta a España 2009 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Assen | 198,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oruro | 2023-02-04 | Oruro | ['Kategori:1606 i Sør-Amerika', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1606', 'Kategori:Byer i Bolivia'] | For departementet med samme navn, se Oruro (departement)
Oruro er hovedstaden i departementet Oruro i Bolivia og har 216 706 innbyggere. Byen ligger omtrent midt mellom La Paz og Sucre, om lag 3710 meter over havet.
| For departementet med samme navn, se Oruro (departement)
Oruro er hovedstaden i departementet Oruro i Bolivia og har 216 706 innbyggere. Byen ligger omtrent midt mellom La Paz og Sucre, om lag 3710 meter over havet.
== Historie ==
Området ble bosatt i 1595 av spanjoler som var interesserte i områdets sølvforekomster, og byen ble grunnlagt av spanjoler som ønsket å gjøre den til sentrum for sølvgruvedrift i Uros-regionen. På den tiden het byen Real Villa de Don Felipe de Austria, etter den spanske monarken Filip III. Da sølvforekomstene ble oppbrukt, ble byen forlatt, men på slutten av 1800-tallet ble byen gjenopprettet, nå som et tinngruvesenter. I en periode var gruven La Salvadora den viktigste kilden for tinn i verden. Gradvis tok også denne forekomsten slutt, og Oruro opplevde igjen en nedgang. I dag har byen et årlig karneval som tiltrekker seg en stor mengde turister og anses som et av de viktigste kulturelle arrangementene i Sør-Amerika.
Byen har fått sitt navn etter indianerstammen Uru-Uru.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Oruro er hovedstaden i departementet Oruro i Bolivia og har 216 706 innbyggere. Byen ligger omtrent midt mellom La Paz og Sucre, om lag 3710 meter over havet. | 198,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odenwald | 2023-02-04 | Odenwald | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Baden-Württemberg', 'Kategori:Fjell i Hessen', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Skoger'] | Odenwald er et fjellområde sør i Hessen og nord i Bayern og Baden-Württemberg i Tyskland. Navnet kan ha sitt opphav som Odins Wald («Odins skog»), men «Odes' skog» er sannsynligvis riktigere.
Odenwald grenser til elven Neckar i sør og til elven Main i øst og heller slakt mot nord og vest. Den høyaste toppen er Katzenbuckel på 626 moh. Odenwald er et friluftsted for innbyggere i Mannheim og Frankfurt, og er kjent for den rene luften. Det har tidligere vært etne helsesanatorium her av nettopp den grunn. I skogene kan man finne blåbær, jordbær og sopp.
Det finnes flere vakre landsbyer i området, som Weinheim ved Bergstraße og Michelstadt sentralt i Odenwald. Her finner man brosteinsbelagte gater og arkitektur fra middelalderen. Området har relativt få turister, men byspredning og forurensning har blitt et økende problem i utkanten av området.
| Odenwald er et fjellområde sør i Hessen og nord i Bayern og Baden-Württemberg i Tyskland. Navnet kan ha sitt opphav som Odins Wald («Odins skog»), men «Odes' skog» er sannsynligvis riktigere.
Odenwald grenser til elven Neckar i sør og til elven Main i øst og heller slakt mot nord og vest. Den høyaste toppen er Katzenbuckel på 626 moh. Odenwald er et friluftsted for innbyggere i Mannheim og Frankfurt, og er kjent for den rene luften. Det har tidligere vært etne helsesanatorium her av nettopp den grunn. I skogene kan man finne blåbær, jordbær og sopp.
Det finnes flere vakre landsbyer i området, som Weinheim ved Bergstraße og Michelstadt sentralt i Odenwald. Her finner man brosteinsbelagte gater og arkitektur fra middelalderen. Området har relativt få turister, men byspredning og forurensning har blitt et økende problem i utkanten av området.
== Litteratur ==
Schmitthenner, Adolf (1999, første gang utgitt 1927). Das deutsche Herz. Hirschhorn: Stadt Hirschhorn. ISBN 3-927409-00-6.
Bergengrün, Werner (2002, første gang utgitt 1908). Das Buch Rodenstein. Frankfurt am Main: Insel. ISBN 3-927409-00-6.
== Eksterne lenker ==
(en) Odenwald – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Odenwald.de – Offisiell nettside til Odenwald-Regional-Gesellschaft (OREG) | Odenwald er et fjellområde sør i Hessen og nord i Bayern og Baden-Württemberg i Tyskland. Navnet kan ha sitt opphav som Odins Wald («Odins skog»), men «Odes' skog» er sannsynligvis riktigere. | 198,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_land_etter_BNP | 2023-02-04 | Liste over land etter BNP | ['Kategori:Lister over land', 'Kategori:Makroøkonomi'] | Liste over land etter BNP viser land i verden sortert etter deres bruttonasjonalprodukt (BNP), markedsverdien av alle endelige varer og tjenester produsert i et land i løpet av et år. Denne verdiskapingen angis som BNP målt i løpende amerikanske dollar ($) beregnet utfra markedskurser eller offentlige offisielle valutakurser. Tallene er altså ikke justert hverken for prisnivåer eller for kjøpekraft (PPP), men representerer snarere den direkte markedsverdien av verdiskapningen til den nominelle dollarverdien det året.
Den første listen inneholder data for 2015 fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Den andre listen viser tilsvarende tall for 2010, og den tredje listen bringer Verdensbankens estimater for 2009. Listene inkluderer også tall for hele Verden, for EU, samt for flere økonomier som ikke anses å være land og noen avhengige territorier. Disse økonomiene er ikke rangert på listene, men er oppført for sammenlikning med tall for stater.
Fra 1978 var Japan verdens nest største økonomi etter USAs økonomi som lenge har vært overlegent størst. I løpet av årene etter Finanskrisen 2007–2010 mistet Japan sin posisjon til Kina, og Japan ble notert som verdens tredje største økonomi i februar 2011. Deretter følger Tyskland og Storbritannia.
Mange land oppviser til dels sterke endringer i BNP fra 2010 til 2015, og dette skyldes bare i sjeldne tilfeller en dramatisk realøkonomisk endring - som eksempelvis den økonomiske nedgangen i Libya, Russland og Ukraina. Vel så ofte vil store avvik skyldes endringer i valutakursene, som for eksempel for oljelandene inklusive Norge som har valutaer som svinger mot dollar påvirket av oljeprisene. Ofte kan da en betydelig nedgang i BNP målt i dollar, kamuflere en økning av BNP målt i den lokale valutaen, slik man så flere år under finanskrisen for Norges del. I andre tilfeller skyldes større endringer at målemetodene har blitt bedre, eller at tidligere års tall har vært feilrapportert som i tilfellet Hellas.
| Liste over land etter BNP viser land i verden sortert etter deres bruttonasjonalprodukt (BNP), markedsverdien av alle endelige varer og tjenester produsert i et land i løpet av et år. Denne verdiskapingen angis som BNP målt i løpende amerikanske dollar ($) beregnet utfra markedskurser eller offentlige offisielle valutakurser. Tallene er altså ikke justert hverken for prisnivåer eller for kjøpekraft (PPP), men representerer snarere den direkte markedsverdien av verdiskapningen til den nominelle dollarverdien det året.
Den første listen inneholder data for 2015 fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Den andre listen viser tilsvarende tall for 2010, og den tredje listen bringer Verdensbankens estimater for 2009. Listene inkluderer også tall for hele Verden, for EU, samt for flere økonomier som ikke anses å være land og noen avhengige territorier. Disse økonomiene er ikke rangert på listene, men er oppført for sammenlikning med tall for stater.
Fra 1978 var Japan verdens nest største økonomi etter USAs økonomi som lenge har vært overlegent størst. I løpet av årene etter Finanskrisen 2007–2010 mistet Japan sin posisjon til Kina, og Japan ble notert som verdens tredje største økonomi i februar 2011. Deretter følger Tyskland og Storbritannia.
Mange land oppviser til dels sterke endringer i BNP fra 2010 til 2015, og dette skyldes bare i sjeldne tilfeller en dramatisk realøkonomisk endring - som eksempelvis den økonomiske nedgangen i Libya, Russland og Ukraina. Vel så ofte vil store avvik skyldes endringer i valutakursene, som for eksempel for oljelandene inklusive Norge som har valutaer som svinger mot dollar påvirket av oljeprisene. Ofte kan da en betydelig nedgang i BNP målt i dollar, kamuflere en økning av BNP målt i den lokale valutaen, slik man så flere år under finanskrisen for Norges del. I andre tilfeller skyldes større endringer at målemetodene har blitt bedre, eller at tidligere års tall har vært feilrapportert som i tilfellet Hellas.
== Se også ==
Liste over land etter BNP per innbygger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Data - World Bank. Database med tidsserier og grafikk for nasjonalregnskap for alle verdens land.
World Economic Outlook Database 2017 - IMF. Database som omfatter de fleste land.
Angus Maddison, Articles and papers, Historical statistics - Groningen Growth and Development Center. Samleside med tilgang til Angus Maddison's viktigste historiske data. | Vi vil oss et land var blant de første illegale avisene utgitt i Norge under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Den opprinnelige versjonen ble fulgt av en ny avis som nyttet samme navn og i stor grad brakte samme innhold. | 198,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wisper | 2023-02-04 | Wisper | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Hessen', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Wisper er en elv i Hessen vest i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven har sitt utspring vest i Taunus i Rheingau-Taunus-Kreis nær et lite tettsted kalt Wisper.
Elven renner sørvestover gjennom den tett skogkledde dalen med noen ruiner av slott fra middelalderen. Det omliggende området er et populært friluftsområde, og den kunstig innsjøen Wispersee er fylt med ørret og er et populært fiskested. Wisper munner ut i Rhinen ved Lorch. | Wisper er en elv i Hessen vest i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven har sitt utspring vest i Taunus i Rheingau-Taunus-Kreis nær et lite tettsted kalt Wisper.
Elven renner sørvestover gjennom den tett skogkledde dalen med noen ruiner av slott fra middelalderen. Det omliggende området er et populært friluftsområde, og den kunstig innsjøen Wispersee er fylt med ørret og er et populært fiskested. Wisper munner ut i Rhinen ved Lorch. | Wisper er en elv i Hessen vest i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven har sitt utspring vest i Taunus i Rheingau-Taunus-Kreis nær et lite tettsted kalt Wisper. | 198,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kolbein_Lauring | 2023-02-04 | Kolbein Lauring | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Fanger på Grini fangeleir', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:H.M. Kongens erindringsmedalje', 'Kategori:Medlemmer av Kompani Linge', 'Kategori:Medlemmer av Milorg', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra Vinterkrigen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren', 'Kategori:Stubber 2021-05'] | Kolbein Widrik Lauring (født 15. juni 1914, død 31. mai 1987) var aktiv i motstandsbevegelsen under den andre verdenskrig.
Lauring vokste opp på Ljan, utenfor Oslo, hvor han var barndomsvenn med Max Manus. De to var også sammen under førstegangstjenesten og i vinterkrigen. De deltok også sammen i kampene ved Kongsvinger under angrepet på Norge i 1940.
Sammen med Max Manus, Gregers Gram og Gunnar Sønsteby ga han ut den illegale avisen Vi vil oss et land. I 1941 ble Lauring arrestert av Gestapo, og sendt til Grini hvor han satt i to år og ni måneder. Da han slapp ut, begynte han igjen med illegal aktivitet, og sammen med Manus deltok han i flere aksjoner de siste to år av krigen. Fra 1944 var han med i sabotasjegruppa Oslogjengen.
Lauring giftet seg i 1944 med Kari Lauring, som ble tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom for sin krigsinnsats.Han var også ansatt i Manus sitt kontormaskinfirma Max Manus A/S etter krigen.Kolbein Lauring er begravet på Nordstrand kirkegård.
I filmen Max Manus fra 2008 ble han spilt av Christian Rubeck.
| Kolbein Widrik Lauring (født 15. juni 1914, død 31. mai 1987) var aktiv i motstandsbevegelsen under den andre verdenskrig.
Lauring vokste opp på Ljan, utenfor Oslo, hvor han var barndomsvenn med Max Manus. De to var også sammen under førstegangstjenesten og i vinterkrigen. De deltok også sammen i kampene ved Kongsvinger under angrepet på Norge i 1940.
Sammen med Max Manus, Gregers Gram og Gunnar Sønsteby ga han ut den illegale avisen Vi vil oss et land. I 1941 ble Lauring arrestert av Gestapo, og sendt til Grini hvor han satt i to år og ni måneder. Da han slapp ut, begynte han igjen med illegal aktivitet, og sammen med Manus deltok han i flere aksjoner de siste to år av krigen. Fra 1944 var han med i sabotasjegruppa Oslogjengen.
Lauring giftet seg i 1944 med Kari Lauring, som ble tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom for sin krigsinnsats.Han var også ansatt i Manus sitt kontormaskinfirma Max Manus A/S etter krigen.Kolbein Lauring er begravet på Nordstrand kirkegård.
I filmen Max Manus fra 2008 ble han spilt av Christian Rubeck.
== Utmerkelser ==
Lauring ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats for fedrelandet under andre verdenskrig. For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Lauring, sammen med atten andre livvakter, tildelt H.M. Kongens erindringsmedalje med spenne «1940–1945» i 1946.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oslogjengen.no - Kolbein Lauring | Ljan | 198,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Levva_livet! | 2023-02-04 | Levva livet! | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1984', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Åge Aleksandersen', 'Kategori:Åge Aleksandersen-album'] | Levva livet! er et musikkalbum fra 1984 med Åge Aleksandersen. Albumet lå i 37 uker på VG-lista i 1984/1985 med førsteplass som beste plassering. Albumet var tidenes mest solgte album i Norge med over 260 000 solgte eksemplarer. Denne rekorden er bare slått av Sissel Kyrkjebøs album Glade Jul, som kom ut i 1987.
| Levva livet! er et musikkalbum fra 1984 med Åge Aleksandersen. Albumet lå i 37 uker på VG-lista i 1984/1985 med førsteplass som beste plassering. Albumet var tidenes mest solgte album i Norge med over 260 000 solgte eksemplarer. Denne rekorden er bare slått av Sissel Kyrkjebøs album Glade Jul, som kom ut i 1987.
== Sporliste ==
«Levva livet!» (Aleksandersen) – 4:34
«Va det du, Jesus» (Aleksandersen) – 4:28
«Regnbuen og luftslottet» (Aleksandersen) – 4:45
«Æ like ikke» (Aleksandersen) – 4:26
«Café farvel» (Aleksandersen) – 4:36
«Lys og varme» (Aleksandersen) – 5:05
«Hvis du rekke ut ei hand» (Aleksandersen) – 3:52
«Fire pils og en pizza» (Aleksandersen) – 4:05
«Fremmed fugl» (Aleksandersen) – 5:44
== Medvirkende ==
=== Åge & Sambandet ===
Åge Aleksandersen – vokalist, gitar, låtskriver, produsent
Tor Evensen – bassist, kor
Lasse Hafreager – tangenter, kor
Gunnar Pedersen – gitarer, kor
Bjørn Røstad – saksofon, tamburin, kor, vokal
Kaare Skevik – trommeslager
Knut Stensholm – trommeslager
=== Andre ===
Erling Berg - grafisk design
Jens O. Sunde - administrasjon
Nils Toldnes - fotograf
Roger Valstad - tekniker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Levva livet! på Discogs
(en) Levva livet! på MusicBrainz
(en) Levva livet! på Spotify | Levva livet! er et musikkalbum fra 1984 med Åge Aleksandersen. | 198,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wied_(elv) | 2023-02-04 | Wied (elv) | ['Kategori:50°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Wied er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 102 kilometer. Elven renner hovedsakelig sørvestover gjennom Westerwald og har sitt utspring nær Dreifelden. Wied renner gjennom Altenkirchen, Neustadt og Waldbreitbach før den munner ut i Rhinen ved Neuwied.
| Wied er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 102 kilometer. Elven renner hovedsakelig sørvestover gjennom Westerwald og har sitt utspring nær Dreifelden. Wied renner gjennom Altenkirchen, Neustadt og Waldbreitbach før den munner ut i Rhinen ved Neuwied.
== Eksterne lenker ==
(en) Wied (river) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | munning = Samløp med Rhinen ved Neuwied | 198,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%BCssel | 2023-02-04 | Düssel | ['Kategori:51°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Düssel er en elv i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre. Elven har sitt utspring mellom Wülfrath og Velbert. Den renner vestover gjennom Neandertal, der de første fossilene av neandertalerne ble funnet i 1856. Düssel munner ut i Rhinen ved Düsseldorf, og navnet Düsseldorf stammer fra elven, der dorf betyr liten by.
| Düssel er en elv i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre. Elven har sitt utspring mellom Wülfrath og Velbert. Den renner vestover gjennom Neandertal, der de første fossilene av neandertalerne ble funnet i 1856. Düssel munner ut i Rhinen ved Düsseldorf, og navnet Düsseldorf stammer fra elven, der dorf betyr liten by.
== Litteratur ==
Bongard, Johann Heinrich (1835). Wanderungen zur Neandershöhle – Eine topographische Skizze der Gegend von Erkrath an der Düssel. Düsseldorf: Arnz & Comp. ISBN 3-922055-19-2. | | munning = Samløp med Rhinen ved Düsseldorf | 198,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lippe_(elv) | 2023-02-04 | Lippe (elv) | ['Kategori:51°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Lippe er en elv i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 220 kilometer. Elven har sitt utspring ved kanten av Teutoburger Wald i Bad Lippspringe nær byen Paderborn. Den renner vestover gjennom Paderborn, Lippstadt og så nordover langs kanten av Ruhrområdet gjennom byene Hamm, Lünen, Haltern og Dorsten. Elven munner ut i Rhinen ved Wesel.
På grunn av avløpsvann fra industrien og oppretting av elveløpet var Lippe i en økologisk utfordrende tilstand. For tiden blir det gjort tiltak for å gjenopprette dyrelivet i elven. Området Kreis Lippe er kalt opp etter elven, og dette var en delstat i Det tysk-romerske riket og er i dag et landkreis i Nordrhein-Westfalen.
| Lippe er en elv i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 220 kilometer. Elven har sitt utspring ved kanten av Teutoburger Wald i Bad Lippspringe nær byen Paderborn. Den renner vestover gjennom Paderborn, Lippstadt og så nordover langs kanten av Ruhrområdet gjennom byene Hamm, Lünen, Haltern og Dorsten. Elven munner ut i Rhinen ved Wesel.
På grunn av avløpsvann fra industrien og oppretting av elveløpet var Lippe i en økologisk utfordrende tilstand. For tiden blir det gjort tiltak for å gjenopprette dyrelivet i elven. Området Kreis Lippe er kalt opp etter elven, og dette var en delstat i Det tysk-romerske riket og er i dag et landkreis i Nordrhein-Westfalen.
== Eksterne lenker ==
(en) Lippe River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lippe – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | munning = Samløp med Rhinen ved Wesel | 198,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zenny_de_Azevedo | 2023-02-04 | Zenny de Azevedo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Panamerikanske leker 1951', 'Kategori:Basketballspillere under Panamerikanske leker 1955', 'Kategori:Basketballspillere under Panamerikanske leker 1959', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Brasilianske basketballspillere', 'Kategori:Bronsemedaljevinnere for Brasil under de panamerikanske leker', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Panamerikanske leker 1951', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Panamerikanske leker 1955', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Panamerikanske leker 1959', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Medaljevinnere i basketball under de panamerikanske leker', 'Kategori:Medaljevinnere under Panamerikanske leker 1951', 'Kategori:Medaljevinnere under Panamerikanske leker 1955', 'Kategori:Medaljevinnere under Panamerikanske leker 1959', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Brasil', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Rio de Janeiro', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Zenny de Azevedo kjent som Algodão (født 1. mars 1925 i Rio de Janeiro, død 10. mars 2001) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i flere olympiske leker, 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma.
Algodão vant en olympisk bronsemedalje i basketball i OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, 23 lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen, men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
Tolv år senere, i OL 1960 i Roma, vant Algodão sin andre olympiske bronsemedalje i basketball med Brasil.
| Zenny de Azevedo kjent som Algodão (født 1. mars 1925 i Rio de Janeiro, død 10. mars 2001) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i flere olympiske leker, 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma.
Algodão vant en olympisk bronsemedalje i basketball i OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, 23 lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen, men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
Tolv år senere, i OL 1960 i Roma, vant Algodão sin andre olympiske bronsemedalje i basketball med Brasil.
== OL-medaljer ==
1948 London – Bronse i basketball Brasil
1960 Roma – Bronse i basketball Brasil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zenny de Azevedo – Olympedia
(en) Zenny de Azevedo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Zenny de Azevedo – databaseOlympics.com (arkivert)
(pt) Zenny de Azevedo – Brasils olympiske komité
(en) Zenny de Azevedo – FIBA
(en) Zenny de Azevedo – FIBA
(en) Zenny de Azevedo – FIBA | Zenny de Azevedo kjent som Algodão (født 1. mars 1925 i Rio de Janeiro, død 10. | 198,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myklebustdalen_(Gloppen) | 2023-02-04 | Myklebustdalen (Gloppen) | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Gloppen', 'Kategori:Breim', 'Kategori:Bygder i Vestland', 'Kategori:Daler i Gloppen'] | Denne artikkelen gjelder Myklebustdalen i Gloppen. For andre daler med samme navn se Myklebustdalen (andre betydninger)
Myklebustdalen er en dal beliggende øst i Gloppen kommune. Dalen er en v-dal med svært bratte fjellsider, og ligger nord/sør fra Byrkjelo til Stardalen i Jølster. Sanddalsvatnet ligger i bunnen av dalen, omringet av frodige jordbruksområder.
Sandal kraftverk ligger overfor Sandalsvatnet, og nytter fallet i Sandalselva i sin produksjon. Det finnes flere elver og fossefall i området som er egnet for lokale private kraftverk, men av hensyn til naturvern lar disse planene vente på seg. Spirefossen er en slik foss med et fall fra breen på 690 meter.
En rekke av fjella i området er kjente for sine høye fall mot dalen. Myklebustbreen dekker fjella mot øst, der fjellet Snønipa utgjør det høyeste punktet. Vora er et sagnomsust fjell i området som ble knyttet til hekseprosessene i Nordfjord. Det ble fortalt at heksene møttest til sabbat på dette fjellet. Tre navngitte kvinner ble brent på bålet etter beskyldninger om at de hadde møtte selveste djevelen på Vora.
| Denne artikkelen gjelder Myklebustdalen i Gloppen. For andre daler med samme navn se Myklebustdalen (andre betydninger)
Myklebustdalen er en dal beliggende øst i Gloppen kommune. Dalen er en v-dal med svært bratte fjellsider, og ligger nord/sør fra Byrkjelo til Stardalen i Jølster. Sanddalsvatnet ligger i bunnen av dalen, omringet av frodige jordbruksområder.
Sandal kraftverk ligger overfor Sandalsvatnet, og nytter fallet i Sandalselva i sin produksjon. Det finnes flere elver og fossefall i området som er egnet for lokale private kraftverk, men av hensyn til naturvern lar disse planene vente på seg. Spirefossen er en slik foss med et fall fra breen på 690 meter.
En rekke av fjella i området er kjente for sine høye fall mot dalen. Myklebustbreen dekker fjella mot øst, der fjellet Snønipa utgjør det høyeste punktet. Vora er et sagnomsust fjell i området som ble knyttet til hekseprosessene i Nordfjord. Det ble fortalt at heksene møttest til sabbat på dette fjellet. Tre navngitte kvinner ble brent på bålet etter beskyldninger om at de hadde møtte selveste djevelen på Vora.
== Kjente myklebustdølar ==
Jakob J. Myklebust (1851–1922), ordfører i Breim kommune
Jakob J. Myklebust (1881–1974), ordfører i Breim kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Naturvernforbundet: Myklebustdalen, Sandalsvatnet og fjella | Myklebustdalen er en dal beliggende øst i Gloppen kommune. Dalen er en v-dal med svært bratte fjellsider, og ligger nord/sør fra Byrkjelo til Stardalen i Jølster. | 198,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alan_Cunningham | 2023-02-04 | Alan Cunningham | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Briter fra andre verdenskrig', 'Kategori:Briter fra første verdenskrig', 'Kategori:Britiske offiserer', 'Kategori:Distinguished Service Order', 'Kategori:Dødsfall 30. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Military Cross', 'Kategori:Order of the Bath', 'Kategori:Personer fra Dublin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alan Gordon Cunningham (født 1. mai 1887, død 30. januar 1983) var en britisk general, kjent for seieren over italienske styrker under felttoget i Øst-Afrika. Han er den yngre broren av admiralen Andrew Cunningham.
| Alan Gordon Cunningham (født 1. mai 1887, død 30. januar 1983) var en britisk general, kjent for seieren over italienske styrker under felttoget i Øst-Afrika. Han er den yngre broren av admiralen Andrew Cunningham.
== Tidlig karriere og første verdenskrig ==
Cunningham ble født i Dublin i Irland. Han ble utdannet ved Cheltenham College og Royal Military Academy før han ble hæroffiser i 1906. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i Royal Horse Artillery og mottok et Military Cross i 1915 og en Distinguished Service Order i 1918.
I 1937 ble artillerikommandør i 1. infanteridivisjon. I 1938 ble han forfremmet til Generalmajor (Major-general) og sjef for 5. luftverndivisjon.
== Andre verdenskrig ==
I begynnelsen av andre verdenskrig kommanderte, i korte perioder, Cunningham flere infanteridivisjoner i Storbritannia før han ble forfremmet til generalløytnant (lieutenant-general) og kommandør for de britiske og samveldestyrker i Britisk Øst-Afrika.
Under Felttoget i Øst-Afrika fikk Cunningham ordre av general Archibald Wavell (øverstkommanderende for Midtøstenkommandoen) å gjenerobre Britisk Somaliland og erobre Addis Abeba i Etiopia fra italienerne. Samtidig skulle generalløytnant William Platts styrker i Sudan rykke inn i Etiopia gjennom Eritrea. Cunninghams fremrykking startet med okkupasjonen av havnebyene Kismayo og Mogadishu ved kysten av Italiensk Somaliland. De italienske styrkene hadde allerede trukket seg tilbake videre inn i landet. 6. april 1941 entret Cunninghams styrker Addis Abeba. 11. mai møtte Cunninghams nordligste styrker, under ledelse av den sørafrikanske brigader Dan Pienaar, Platts styrker under generalmajor Mosley Mayne under beleiringen av Amba Alagi. 20. mai mottok Mayne den italienske hæren i Øst-Afrikas, under ledelse av Amedeo av Aosta, kapitulasjon ved Amba Alagi.
Cunninghams felttog var raskt og resulterte i 50 000 krigsfanger og kun 500 egne omkomne.På grunn av suksessen i Øst-Afrika ble Cunningham utnevnt til sjef for den nye Åttende armé i Nord-Afrika i august 1941. Hans første oppgave var fra 18. november å lede general Claude Auchinlecks offensiv igjennom den libyske ørkenen. Felttoget støtte fort på problemer som gjorde at Cunningham ville avbryte felttoget. Hans overordnede delte ikke denne oppfatningen og han ble avsatt. Han returnerte til Storbritannia og tjenestegjorde først som kommandant for forsvarshøyskolen (the Staff College) (1942), så som øverstkommanderende i Nord-Irland (1943) og Øst-England (1944).
Cunningham ble adlet i 1941. Han ble utnevnt til ridder storkors av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og ridder kommandør av Order of the Bath.
== Etter andre verdenskrig ==
Etter andre verdenskrig returnerte Cunningham, som i 1945 var blitt forfremmet til general i 1945, til Midtøsten som Høykommissær til det britiske Palestinamandatet fra 1945 til 1948. I 1948 utløp det britiske mandatet og staten Israel ble opprettet.
Cunningham døde i Tunbridge Wells i Kent i England.
== Referanser == | Alan Gordon Cunningham (født 1. mai 1887, død 30. | 198,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oude_IJssel | 2023-02-04 | Oude IJssel | ['Kategori:51°N', 'Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Elver i Nederland', 'Kategori:Elver i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Gelderland', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Oude IJssel, eller Alte Issel på tysk, (begge navnene betyr «Gamle IJssel») er en elv i Tyskland og Nederland og er en av sideelvene til IJssel fra høyre med en lengde på 80 kilometer. IJssel er en av grenene i Rhindeltaet og Oude IJssel var den øvre leien til IJssel frem til man gravde ut en kanal til Rhinen, sannsynligvis i romertiden.
Rhinen ble da det største bidraget til IJssel, selv om relativt lite av vannet i Rhinen renner denne veien og inn i IJssel–systemet. Forskjellige sideelver kan likevel gi ganske mye vann til den totale vannføringen i elven, for eksempel elvene Berkel og Schipbeek. IJssel er den eneste grenen av Rhindeltaet som mottar sideelver istedenfor å spre seg ut i flere grener. Bare nær munningen av IJssel deler den seg opp i flere grener i det mindre IJsseldeltaet.
Kilden til Oude IJssel ligger nær Borken i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Elven renner først sørvestover før den nesten når Rhinen nær Wesel, hvor den snur nordvestover. Etter Isselburg krysser elven grensen til Nederland (og provinsen Gelderland). Elven fortsetter ved å renne gjennom Doetinchem før den munner ut i IJssel ved Doesburg.
| Oude IJssel, eller Alte Issel på tysk, (begge navnene betyr «Gamle IJssel») er en elv i Tyskland og Nederland og er en av sideelvene til IJssel fra høyre med en lengde på 80 kilometer. IJssel er en av grenene i Rhindeltaet og Oude IJssel var den øvre leien til IJssel frem til man gravde ut en kanal til Rhinen, sannsynligvis i romertiden.
Rhinen ble da det største bidraget til IJssel, selv om relativt lite av vannet i Rhinen renner denne veien og inn i IJssel–systemet. Forskjellige sideelver kan likevel gi ganske mye vann til den totale vannføringen i elven, for eksempel elvene Berkel og Schipbeek. IJssel er den eneste grenen av Rhindeltaet som mottar sideelver istedenfor å spre seg ut i flere grener. Bare nær munningen av IJssel deler den seg opp i flere grener i det mindre IJsseldeltaet.
Kilden til Oude IJssel ligger nær Borken i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Elven renner først sørvestover før den nesten når Rhinen nær Wesel, hvor den snur nordvestover. Etter Isselburg krysser elven grensen til Nederland (og provinsen Gelderland). Elven fortsetter ved å renne gjennom Doetinchem før den munner ut i IJssel ved Doesburg.
== Litteratur ==
Busch, Wilhelm & Kreymann, Heinrich (1835). Die Issel und ihre Fischfauna: Erkundungen an einem Fliessgewässer in Nordrhein-Westfalen. Kleve: Boss. ISBN 3-89413-998-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) | | munning = Samløp med IJssel | 198,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panama-jernbanen | 2023-02-04 | Panama-jernbanen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jernbane i Nord-Amerika', 'Kategori:Jernbaner', 'Kategori:Jernbaneselskaper', 'Kategori:Panamakanalen', 'Kategori:Panamas historie', 'Kategori:Transportbyggverk i Panama'] | Panama-jernbanen (Panama Canal Railway Company) er en jernbanestrekning, som forbinder atlanterhavskysten med stillehavskysten gjennom Panama i Mellom-Amerika. Banen strekker seg over 77 kilometer på Panamaeidet, fra Colón til Panama by (over Gatún, Bujio, Barbacoas, Matachin og Summit).
Ved åpningen i 1855 var banen kjent som den inter-oceaniske jernbane, og den ble senere beskrevet som verdens første transkontinentale jernbane.
I mai 1850 begynte de første forberedelsene på Manzanillo-øya, og første delen av linjen ble delvis ryddet for trær og jungel på fastlandet. De første 13 km av den foreslåtte ruten gikk gjennom en jungel av geléaktige sumper befengt med alligatorer og varmen var kvelende. Stikkende mygg og sandfluer var det overalt, og nedbør opp til 2,7 meter i nesten et halvt år. Noen arbeidere måtte jobbe i vannfylte myrer opp til 1,2 meter dype. Da de prøvde å bygge jernbanen i nærheten Aspinwall var sumpene tilsynelatende uendelig dype, ofte måtte en fylle 60 m med grus og fyllmasser for å sikre et spor. Heldigvis Var det et steinbrudd i nærheten av Portobelo, slik at de kunne laste pukkstein på lektere og slepe den til Aspinwall for å etterfylle nødvendig for å bygge traséen.
Jernbanen ble bygget like før damprevolusjonen var i emning. Det maskinelle utstyret var en dampdreven pele-driver, dampdrevne taubåter og damplokomotiver for å frakte fyllmateriale. Resten av arbeidet måtte gjøres med machete, øks, hakke, spade, svartkrutt, og esler. Ettersom sporet ble lagt, måtte de kontinuerlig legge mer fyllmasse da sporet fortsatte å synke ned i sumpen. Da om lag 3,2 km av sporet var lagt nådde de fast grunn på et sted som ble kalt Monkey Hill (nå Mount Hope). Stedet ble fort omgjort til en kirkegård med nesten daglige begravelser.
| Panama-jernbanen (Panama Canal Railway Company) er en jernbanestrekning, som forbinder atlanterhavskysten med stillehavskysten gjennom Panama i Mellom-Amerika. Banen strekker seg over 77 kilometer på Panamaeidet, fra Colón til Panama by (over Gatún, Bujio, Barbacoas, Matachin og Summit).
Ved åpningen i 1855 var banen kjent som den inter-oceaniske jernbane, og den ble senere beskrevet som verdens første transkontinentale jernbane.
I mai 1850 begynte de første forberedelsene på Manzanillo-øya, og første delen av linjen ble delvis ryddet for trær og jungel på fastlandet. De første 13 km av den foreslåtte ruten gikk gjennom en jungel av geléaktige sumper befengt med alligatorer og varmen var kvelende. Stikkende mygg og sandfluer var det overalt, og nedbør opp til 2,7 meter i nesten et halvt år. Noen arbeidere måtte jobbe i vannfylte myrer opp til 1,2 meter dype. Da de prøvde å bygge jernbanen i nærheten Aspinwall var sumpene tilsynelatende uendelig dype, ofte måtte en fylle 60 m med grus og fyllmasser for å sikre et spor. Heldigvis Var det et steinbrudd i nærheten av Portobelo, slik at de kunne laste pukkstein på lektere og slepe den til Aspinwall for å etterfylle nødvendig for å bygge traséen.
Jernbanen ble bygget like før damprevolusjonen var i emning. Det maskinelle utstyret var en dampdreven pele-driver, dampdrevne taubåter og damplokomotiver for å frakte fyllmateriale. Resten av arbeidet måtte gjøres med machete, øks, hakke, spade, svartkrutt, og esler. Ettersom sporet ble lagt, måtte de kontinuerlig legge mer fyllmasse da sporet fortsatte å synke ned i sumpen. Da om lag 3,2 km av sporet var lagt nådde de fast grunn på et sted som ble kalt Monkey Hill (nå Mount Hope). Stedet ble fort omgjort til en kirkegård med nesten daglige begravelser.
=== Tropesykdommer ===
Kolera, gul feber og malaria krevde liv, og til tross for den stadige innførsel av et stort antall nye arbeidere, var det tider da fremgangen stoppet opp av den enkle grunn at det var mangel på både fagutdannede og ufaglærte arbeidere. Alle forsyninger og nesten alle matvarer måtte importeres fra tusenvis av mil unna, noe som i stor grad økte kostnadene ved byggingen. Arbeiderne kom fra USA, de Karibiske øyene, og så langt unna som Irland, India, Kina og Australia.Etter nesten 20 måneder med arbeid hadde jernbane bltt bygget med om lag 13 km, og det hadde kostet en million dollar på å krysse myrer frem til Gatun. Til prosjektets hell, i november 1851 — akkurat da den første millionen var oppbrukt, ble to store hjuldampere SS «Georgia» og SS «Philadelphia» med ca 1 000 passasjerer tvunget til å søke ly i Limón Bay, Panama, på grunn av en orkan i Karibia. Siden jernbanens
brygger var blitt fullført på denne tiden og jernbanen var bygget 13 km opp til Gatún ved Chagres River, var det mulig å losse skipenes last av passasjerene og deres bagasje og transportere dem med jernbanen i åpne godsvogner, i hvert fall den første delen av reisen opp Chagres River på vei til Panama City. Desperat etter å komme av båten og over eidet betalte de vordende gullgravere 50 cent per km og tre dollar pr. 100 kilo bagasje for å bli fraktet så langt sporet gikk. Dette tilskudded av penger hjalp slskapet og gjorde det mulig å skaffe mer kapital til å gjøre det til en fremtidig pengemaskin. Selskapets styremedlemmer bestilte straks passasjervogner, og jernbanen startet passasjer- og gods-trafikk med ca 64 km av det sporet som var lagt. Hvert år ble sporet forlenget og selskapet fikk mer inntekter. Denne økning i inntektene økte selskapets verdi, slik at det var enklere å selge flere aksjer for å finansiere resten av prosjektet som tilslutt kostet mer enn åtte millioner dollar og kom til å kreve 5 000 -10 000 liv for å fullføre.
=== Vannskillet ===
I juli 1852 var det det bygget 37 km for å få sporet frem til elven Chagres hvor en massiv bro måtte bygges. Den første trebroen var mislykket da elven økte med over 13 m på en dag og vasket bort broen. De begynte å arbeide på en mye høyere og 91 m lang massiv jernbro som det tok over et år å fullføre. I alt ble det bygget over 170 broer -
I januar 1854 begynte gravearbeidet på toppen av vannskillet ved Gaillard Cut, hvor terrenget måtte reduseres ned til 7 fra 14 m over en avstand på om lag 700 m. Flere måneder gikk med til å grave. Senere gikk det flere måneder med å grave den dyp nok for kanalen. Sporet over toppen av vannskillet ved Culebra var endelig ferdig fra atlanterhavssiden i januar 1855 etter at 37 km av sporet var blitt lagt fra Aspinwall (Colón). Andre team som arbeidet under mindre tøffe forhold med legging av sporet fikk forsyninger brakt rundt Kapp Horn med skip, fullførte de siste18 km av sporet fra Panama City til toppen fra stillehavssiden av eidet på samime tid.
En regnfull midnatt 27. januar 1855, opplyst av blafrende hvaloljelamper ble siste skinne satt på plass på furusviller. En anleggsbas drev i øsende regnvær med en ni-kilos slegge den siste skinnespiker som fullførte jernbanen. Neste dag gikk det første tog med gods- og passasjervogner fra hav til hav. Det enome prosjektet var avsluttet.
Ved ferdigstillelse var sporet strukket 76 km med en maksimal stigning på 60 meter på hver kilometer (11.4 m/km, eller 1.14%). Toppen ligger 60,16 km Atlanterhavet og 16,4 km fra Stillehavet. Sporviddenn var 1 524 mm. Denne sporvidden ble brukt av de søramerikanske jernbaner på den tiden. I USA ble denne sporvidden konvertert til Normalspor i mai 1886 etter den Amerikanske borgerkrigen.De fikk nå jobben med å lage ting permanent og oppgradering av jernbanen. I all hast ble trebroer som raskt råtnet i tropisk varme og ofte pøsende regn byttet ut med jernbroer. Trekonstruksjoner over juv måtte erstattes med grusfyllinger før de råtnet bort. De opprinnelige furusviller varte bare varte i ca et år, og måtte byttes ut med sviller laget av pokkenholt, et tre så hardt at de måtte bore hull før de kunne drive inn skinespikeren. Linjen ble til slutt bygget som dobbeltspor.
=== Trafikken begynner ===
Jernbanen ble en av de mest lønnsomme i verden. Det kostet opp til 25 dollar per passasjer for å reise over 76 km med den nye banen. Da den ferdig ble den utropt til et teknisk vidunder i tiden, frem til åpningen av Panamakanalen, den fraktet mest gods per km enn noen annen jernbane i verden. Eksistensen av jernbanen var en av nøklene til valg av Panama for den nye kanalen.
I 1881 kjøpe det franske Compagnie Universelle du Canal Interocéanique en kontrollerende eierandel i Panamajernbanen. I 1904 kjøpte den amerikanske regjeringen under Theodore Roosevelt jernbanen fra det franske kanalselskapet. På den tiden omfattet jernbanens eiendeler 121 km spor, 35 lokomotiver, 30 personvogner, og 900 godsvogner. Mye av dette utstyret var utslitt eller foreldet og måtte kasseres.
=== Finansiering ===
Jernbanen kostet om lag 8 millioner dollar for å bygge (åtte ganger det første estimat i 1850 ) og representerte betydelig tekniske og praktiske utfordringer. Den gikk over fjell og gjennom sumper. Over 300 broer og stikkrenner måtte til langs strekningen.
Den ble bygget og finansiert av private selskaper fra USA. Blant de viktigste personene i byggingen av banen var William H. Aspinwall, David Hoadley, George Muirson Totten, og John Lloyd Stephens. Jernbanen ble bygget, og var opprinnelig eiet av et børsnotert konsern basert i New York. Selskapet kjøpte eksklusive rettigheter fra regjeringen i Colombia (da kjent som Republikken Nye Granada, som Panama var en del) for å bygge jernbane over eidet.
Jernbanen fraktet betydelig trafikk selv mens det var under bygging. Dette var opprinnelig ikke ment, men personer som krysset eidet til California og tilbake østover var ivrige etter å bruke det sporet som var lagt. Da bare 11 km av banen blitt blitt fullført. Jernbanen gjorde gode forretninger. Det kostet 50 cent per km med tog og økte til 25 dollar per person da linjen endelig fullført. Etter at byggingen var offisielt avsluttet og de første togene kjørte hele lengden 28. januar 1855, var mer enn en tredjedel av de 8 millioner dollar til byggingen allerede blitt betalt av billettpriser og fraktintekter.
Billettprisen for første-klasse passasjen var satt til 25 dollar for 76 km som var en av de dyeste blant jernbaner. Høye priser for å frakte gods og passasjerer, til tross for svært store utgifter til løpende vedlikehold og oppgraderinger. Jernbanen ble en av de mest lønnsomme i verden. Tekniske og helsemessige problemer gjorde Panamajernbanen den dyreste jernbane (per km bygget på den tiden).
=== Dødstallene ===
Det er anslått at fra 5 000 til 10 000 arbeidere kan ha dødd under byggingen av jernbanen, selv om selskapet ikke holdt noen offisielle telling, kan det totale tallet ha vært høyere eller lavere. Kolera, malaria og gul feber drepte tusenvis av arbeidere som kom fra USA, Europa, Colombia, Kina, og de Karibiske øyene, og også noen afrikanske slaver. Mange av disse arbeiderne hadde kommet til Panama for å søke lykken og hadde kommet med liten eller ingen identifikasjon. Mange døde uten noen kjente pårørende, eller med permanent adresse, eller til og med et kjent etternavn.
=== Handel med lik ===
Sykdom og utmattelse krevde mange liv, delvis fordi forbindelsen mellom mygg og malaria ikke ble kjent før 40 år senere. Avhending av uidentifiserbare legemer ble en inntektskilde for selskapet. Medisinske skoler og undervisnings-sykehus trengte lik å utdanne kommende leger og betalte rikelig for et anonymt lik og organer nedlagt på spirit ble sendt fra tropene. Selskapet solgte ikke likene i utlandet, men inntekten som ble generert var tilstrekkelig til å drive selskapets eget sykehus.
== Moderniseringen i 2001 ==
I 2000 og 2001 ble banen oppgradert i et stort prosjekt med det formål å kunne håndtere store shippingcontainere, som et supplement til frakt gjennom Panamakanalen. Banen er ensporet med enkelte krysningsspor. Opprinnelig var sporvidden 1524 mm, men ved 2000-2001-prosjektet fikk den normalspor (1435 mm), for å kunne anvende standardutstyr.
I juni 1998 overførte Panamas regjering kontrollen til det private Panama Canal Railway Company (PCRC), et joint venture mellom Kansas City Southern Railroad og de private Lanigan Holdings, LLC. Det gjenoppbygde prosjektet transporterte containere som et supplement til godstrafikken. To containerterminaler ble bygget, på atlanterhavsiden nær Manzanillo International Terminal (Colón), og på stillehavsiden næ Balboa havn. Den eneste passjerteminal ligger Colón (Atlantic Passenger Station) og Corozal jernbanestasjon, 9 km fra Panama city.
=== Sporene ===
Fornyelsesprosjktet omfatettet ny ballast, sviller og skinner. Skinnene ble byttet ut med skinner 47,46 kg/m sammenhengende sveiset i tre lengder a 12 meter kjøpt fra Sydney Steel Corporation i Sydney, Nova Scotia, Canada. Tilsvarende ble pukkstein til ballast kjøpt fra Martin Marietta Materials i Auld's Cove, Nova Scotia, Bongsviller ble tatt i bruk for å unngå angrep av termitter og andre insekter . Sporet ble i en viss utstrekning rettet ut ved Gatun-sluesen. Linjen er nå enkelpsoret med noen strategiske strkninger med dobbeltspor (near Gamboa and Monte Lirio). Den gamle Miraflores Tunnel utvidet og skinnegangen senket for å tilpasse vogner med to container i høyden. Et verksted for velikehold ble bygget nær Colón.
I 2001 ble mesteparten av det rullende materiell fornyet. Jernbanen har tatt vare på flere historiske passasjervogner including PCRC #102, den første som ble bygget av Budd for Southern Pacific Railroad i 1938 og leiet fra Amtrak.Per 2009 består lokomotivparken av ti tidligere Amtrak F40PHs, fem EMD SD60 og to EMD SD40-2 fra Kansas City Southern Railroad, og en GP10, også fra Kansas
== Galleri ==
== Se også ==
Panama Canal Zone
Historie av jernbanetransport
Jernbanetransport i Panama
Jernbaner av Haiti – Kort notat om Panama Railroad Company.
Transkontinentale Jernbanen
Transport i Panama
Tramways av Panama
Panama T
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Panama Canal Railway Companys websted (på engelsk og spansk)
trainweb.org om Panama Railroad (på engelsk) | Panama-jernbanen (Panama Canal Railway Company) er en jernbanestrekning, som forbinder atlanterhavskysten med stillehavskysten gjennom Panama i Mellom-Amerika. Banen strekker seg over 77 kilometer på Panamaeidet, fra Colón til Panama by (over Gatún, Bujio, Barbacoas, Matachin og Summit). | 198,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nada_Surf | 2023-02-04 | Nada Surf | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1992', 'Kategori:Musikkgrupper fra USA'] | Nada Surf er et amerikansk band, stiftet i New York, USA i 1992 av Matthew Caws og Daniel Lorca. De er kanskje mest kjent for sangen «Popular» fra debutalbumet High/Low som ble gitt ut i 1996.
| Nada Surf er et amerikansk band, stiftet i New York, USA i 1992 av Matthew Caws og Daniel Lorca. De er kanskje mest kjent for sangen «Popular» fra debutalbumet High/Low som ble gitt ut i 1996.
== Diskografi ==
1996: High/Low
1998: The Proximity Effect
2002: Let Go
2005: The Weight Is a Gift
2008: Lucky
2010: If I Had A Hi-Fi
== Medlemmer ==
Matthew Caws – vokal/gitar
Daniel Lorca – bassgitar/bakgrunnsvokal
Ira Elliot – trommer/bakgrunnsvokal
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Nada Surf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nada Surf på Internet Movie Database
(en) Nada Surf på Discogs
(en) Nada Surf på MusicBrainz
(en) Nada Surf på SoundCloud
(en) Nada Surf på Spotify
(en) Nada Surf på Songkick
(en) Nada Surf på Last.fm
(en) Nada Surf på Genius — sangtekster
(en) Nada Surf på AllMusic
(en) Offisiell Myspace-side | New York, USA | 198,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berkel | 2023-02-04 | Berkel | ['Kategori:51°N', 'Kategori:52°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Nederland', 'Kategori:Elver i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Berkel er en elv i Nederland og en av sideelvene til IJssel. Elven har sitt utspring i Billerbeck i Tyskland nær byen Münster i Nordrhein-Westfalen, og krysser grensen til Nederland nær Vreden (Tyskland) og Rekken (Nederland). Herfra renner elven gjennom provinsen Gelderland og munner ut i IJssel ved Zutphen etter om lag 110 km.
Før jernbanen kom til området var Berkel en stor transportåre for varer fra Münster til Eibergen, Borculo og Zutphen, transportert i båter med flat bunn kalt Berkelzompen. I 1950-årene ble den nederlandske delen av elven kanalisert for å hindre flom og for å bedre dreneringen. I nyere tid har de gamle svingene i elva blitt ført tilbake i sitt naturlige leie.
| Berkel er en elv i Nederland og en av sideelvene til IJssel. Elven har sitt utspring i Billerbeck i Tyskland nær byen Münster i Nordrhein-Westfalen, og krysser grensen til Nederland nær Vreden (Tyskland) og Rekken (Nederland). Herfra renner elven gjennom provinsen Gelderland og munner ut i IJssel ved Zutphen etter om lag 110 km.
Før jernbanen kom til området var Berkel en stor transportåre for varer fra Münster til Eibergen, Borculo og Zutphen, transportert i båter med flat bunn kalt Berkelzompen. I 1950-årene ble den nederlandske delen av elven kanalisert for å hindre flom og for å bedre dreneringen. I nyere tid har de gamle svingene i elva blitt ført tilbake i sitt naturlige leie.
== Byer langs elven ==
Tyskland: Billerbeck, Coesfeld, Gescher, Stadtlohn og Vreden
Nederland: Eibergen, Borculo, Lochem, Almen og Zutphen
== Referanser == | | munning = Samløp med IJssel ved Zutphen | 198,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avondale_(Harare) | 2023-02-04 | Avondale (Harare) | ['Kategori:17°S', 'Kategori:31°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Forsteder til Harare', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Zimbabwestubber'] | Avondale er en forstad til Harare i Zimbabwe. Avondale, som ligger cirka 3,5 km nord for Harare sentrum, ble forstad i 1903 og er dermed Harares eldste forstad. Avondale besto i begynnelsen kun av en gård som produserte melk og har sitt navn etter Avondale i County Wicklow i Irland. Avondale ble innlemmet i Harare kommune i 1934.
Den første offisielle ekteskapsinngåelsen i Zimbabwe fant sted på Avondale-gården i 1894 da greve de la Panouse giftet seg med Fanny Pearson (grevinne Bilie). Grevinne Billie styrte gården og forsynte Harare (da Salisbury) med 100 flasker melk til dagen og 50 kilo smør i uken.
Avondale har vokst og omfatter i dag også et område kalt Avondale West.
I Avondale finnes et kjøpesenter, med to supermarkeder, et loppemarked, tre kinoer og flere restauranter, inkludert The Italian Bakery, Scoop, Nando's, XO, Faith Wear og andre butikker og virksomheter. | Avondale er en forstad til Harare i Zimbabwe. Avondale, som ligger cirka 3,5 km nord for Harare sentrum, ble forstad i 1903 og er dermed Harares eldste forstad. Avondale besto i begynnelsen kun av en gård som produserte melk og har sitt navn etter Avondale i County Wicklow i Irland. Avondale ble innlemmet i Harare kommune i 1934.
Den første offisielle ekteskapsinngåelsen i Zimbabwe fant sted på Avondale-gården i 1894 da greve de la Panouse giftet seg med Fanny Pearson (grevinne Bilie). Grevinne Billie styrte gården og forsynte Harare (da Salisbury) med 100 flasker melk til dagen og 50 kilo smør i uken.
Avondale har vokst og omfatter i dag også et område kalt Avondale West.
I Avondale finnes et kjøpesenter, med to supermarkeder, et loppemarked, tre kinoer og flere restauranter, inkludert The Italian Bakery, Scoop, Nando's, XO, Faith Wear og andre butikker og virksomheter. | Avondale er en forstad til Harare i Zimbabwe. Avondale, som ligger cirka 3,5 km nord for Harare sentrum, ble forstad i 1903 og er dermed Harares eldste forstad. | 198,699 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.