url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Schipbeek | 2023-02-04 | Schipbeek | ['Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Nederland', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Schipbeek er en elv i Nederland og en av sideelvene til IJssel. Elven er også en fortsettelse av Buurser Beek.
Den virkelige kilden til Schipbeek ligger i Tyskland vest i Nordrhein-Westfalen, i Ahauser Aa, som Alstätter Aa, Buurser Beek som til slutt er forbundet med Schipbeek. | Schipbeek er en elv i Nederland og en av sideelvene til IJssel. Elven er også en fortsettelse av Buurser Beek.
Den virkelige kilden til Schipbeek ligger i Tyskland vest i Nordrhein-Westfalen, i Ahauser Aa, som Alstätter Aa, Buurser Beek som til slutt er forbundet med Schipbeek. | Schipbeek er en elv i Nederland og en av sideelvene til IJssel. Elven er også en fortsettelse av Buurser Beek. | 198,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Borrowdale_(Harare) | 2023-02-04 | Borrowdale (Harare) | ['Kategori:17°S', 'Kategori:31°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Forsteder til Harare', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Zimbabwestubber'] | Borrowdale er en velstående forstad nord i Harare i Zimbabwe.
| Borrowdale er en velstående forstad nord i Harare i Zimbabwe.
== Kontrovers ==
I 2006 ble flere innbyggere (inkludert britiske aristokrater) av den for det meste velstående hvite forstaden kastet ut fra sine hjem på grunn av nærheten til Mugabes nye hjem i forstaden. I 2007 kom forstaden igjen i søkelyset da det ble meldt om at 100 hovedsakelig hvite ungdommer hadde blitt arrestert under et raid mot nattklubben Glow Nightclub. De ble transportert i to politibusser og avholdt på politikammeret i sentrum av Harare. Ifølge øyevitner ble flere av ungdommene angrepet av politiet. I 2008 meldte The Guardian om stadig mer fiendtlig innstilte holdninger til det urbane hvite samfunnet i Zimbabwe.
== Referanser == | Borrowdale er en velstående forstad nord i Harare i Zimbabwe. | 198,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Federbach | 2023-02-04 | Federbach | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Federbach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og er en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 27 kilometer. Elven renner mellom Karlsruhe og Rastatt. Federbach ble i 1900 lagt om mellom Bietigheim og Durmersheim til en nytt elveleie som lå lenger øst enn det opprinnelige leiet. Denne Federbachkanalen ble utvidet i bredden i 1929. | Federbach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og er en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 27 kilometer. Elven renner mellom Karlsruhe og Rastatt. Federbach ble i 1900 lagt om mellom Bietigheim og Durmersheim til en nytt elveleie som lå lenger øst enn det opprinnelige leiet. Denne Federbachkanalen ble utvidet i bredden i 1929. | Federbach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og er en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 27 kilometer. Elven renner mellom Karlsruhe og Rastatt. | 198,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullrush | 2023-02-04 | Gullrush | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Gruvedrift', 'Kategori:Gull', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Økonomisk historie'] | Et gullrush er en periode med febrilsk migrasjon av arbeidere inn til et område med drivverdige forekomster av gull eller andre edle mineraler. Åtte gullrush fant sted i løpet av 1800-tallet, i Argentina, Australia, Brasil, Canada, Chile, New Zealand, Sør-Afrika og USA.
Et typisk tegn ved gullrushene var ideen at hvem som helst kunne finne store mengder gull, og en enkeltperson kunne bli rik over natten. Den historiske betydningen av gullrushene har gjort at begrepet også blir brukt rundt hvilke som helst kapitalistiske økonomisk foretak der deltakerne konkurrerer med hverandre i et åpenbart lukrativt nytt marked, ofte forårsaket av teknologiske nyvinninger.
| Et gullrush er en periode med febrilsk migrasjon av arbeidere inn til et område med drivverdige forekomster av gull eller andre edle mineraler. Åtte gullrush fant sted i løpet av 1800-tallet, i Argentina, Australia, Brasil, Canada, Chile, New Zealand, Sør-Afrika og USA.
Et typisk tegn ved gullrushene var ideen at hvem som helst kunne finne store mengder gull, og en enkeltperson kunne bli rik over natten. Den historiske betydningen av gullrushene har gjort at begrepet også blir brukt rundt hvilke som helst kapitalistiske økonomisk foretak der deltakerne konkurrerer med hverandre i et åpenbart lukrativt nytt marked, ofte forårsaket av teknologiske nyvinninger.
== Se også ==
Klondike-gullrushet | [Clipper 500.jpg|thumb|right|Reklameplakat for skipsbilletter til California under gullrushet der. | 198,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xi_Jinping | 2023-02-04 | Xi Jinping | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Hu-Wen-administrasjonen', 'Kategori:Kinas presidenter', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Beijing', 'Kategori:Personer fra Weinan', 'Kategori:Personer sendt opp i fjellene og ned i landsbyene', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Xi-Li-administrasjonen'] | Xi Jinping (kinesisk: 习近平, pinyin: Xí Jìnpíng, (uttales: kji djinping) IPA: [ɕǐ tɕîn.pʰǐŋ], født 1. juni 1953 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og Folkerepublikken Kinas øverste leder. Han er Folkerepublikkens president, Kommunistpartiets generalsekretær og leder for den sentrale militærkommisjon.
Før november 2012, da han overtok som partigeneralsekretær, var han Folkerepublikkens visepresident, det høyestrangerte medlemmet av kommunistpartiets sekretariat, rektor for den sentrale partiskolen og leder av politbyråets stående komité, som er Kinas i praksis viktigste politiske organ. Den 14. mars 2013 ble han dessuten landets president og enstemmig gjenvalgt av Folkekongressen i 2018.
Fersk som landets nye leder har Xi tatt til orde for en fornyet kampanje mot korrupsjon, fortsatte økonomiske markedsreformer, en åpen tilnærming til styringsreformer og en helhetlig nasjonal fornyelse under mottoet «den kinesiske drøm».
| Xi Jinping (kinesisk: 习近平, pinyin: Xí Jìnpíng, (uttales: kji djinping) IPA: [ɕǐ tɕîn.pʰǐŋ], født 1. juni 1953 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og Folkerepublikken Kinas øverste leder. Han er Folkerepublikkens president, Kommunistpartiets generalsekretær og leder for den sentrale militærkommisjon.
Før november 2012, da han overtok som partigeneralsekretær, var han Folkerepublikkens visepresident, det høyestrangerte medlemmet av kommunistpartiets sekretariat, rektor for den sentrale partiskolen og leder av politbyråets stående komité, som er Kinas i praksis viktigste politiske organ. Den 14. mars 2013 ble han dessuten landets president og enstemmig gjenvalgt av Folkekongressen i 2018.
Fersk som landets nye leder har Xi tatt til orde for en fornyet kampanje mot korrupsjon, fortsatte økonomiske markedsreformer, en åpen tilnærming til styringsreformer og en helhetlig nasjonal fornyelse under mottoet «den kinesiske drøm».
== Bakgrunn ==
Xis farsslekt stammer fra fylket Fuping i prefekturet Weinan i provinsen Shaanxi. Xi Jinping er yngste sønn av Xi Zhongxun, som var en av grunnleggerne av den kommunistiske geriljabevegelsen i provinsen og som senere ble visestatsminister i Folkerepublikken Kina. I denne forstand kunne han kalles en av «prinsene» i kommunistpartiets ledersjikt.
Under kulturrevolusjonen tapte Xis far alle sine politiske verv og ble sendt til indre eksil i Henan-provinsen – han ble fabrikkarbeider i Luoyang. Han ble ikke rehabilitert før i 1980. Xi hadde ikke lenger farens beskyttende hånd over seg, og ble sendt til arbeid på landsbygden i 1969 i fylket Yanchuan i Shaanxi. Xi ble med i kommunistpartiets ungdomsforbund i 1971 og ble han partisekretær i den arbeidsgruppen han tilhørte. Da han fikk lov til å avslutte og reise derfra i 1975, var han ennå bare 22 år.
Da han senere ble spurt om sin oppfatning av den tiden på det kinesiske statsfjernsyn, svarte han: «...det var emosjonelt. Det var en stemning. Og da kulturrevolusjonens idealer ikke kunne realiseres, ble det klart at det hele var en illusjon...».
Mellom 1975 og 1979 studerte Xi kjemiteknikk ved Tsinghuauniversitetet, og tok også juridisk doktorgrad der. Xi ble også medlem i Kinas kommunistiske parti i 1979.
Deretter arbeidet han i sin fars kanselli frem til 1982.
Xi innehadde under de påfølgende år forskjellige partiposisjoner i Fujian- og Zhejiang-provinsene. Først var han viseborgermester i Xiamen (Fujian), så ble han i 1993 medlem av Fujians provinsforvaltning og president for Folkekongressen i provinshovedstaden Fuzhou. Etter fem og et halvt år som stedfortredende partisekretær i Fujian (1995–2000) ble han guvernør av Fujian og samtidig medlem av partiledelsen i naboprovinsen Zhejiang. I 2002 ble han guvernør i Zhejiang.
Xi ble innvalgt i partiets ledersjikt i samband med en korrupsjonssak i partiapparatet i Shanghai, som rammet Jiang Zemins «Shanghaiklikk» hardt. Det skjedde i mars 2007, da Xi overtok som partisjef i Shanghai etter den avsatte borgermesteren Chen Liangyu, som provisorisk hadde fungert som partisjef der i stedet for Han Zheng.
Etter at Xi ble valgt inn i politbyråets stående komité på partikongressen i oktober 2007 har han blant annet hatt det overgripende ansvaret for De olympiske sommerleker 2008. Han besøkte også Gansu- og Shaanxi-provinsene i samband med Jordskjelvet i Wenchuan 2008. Han har ansvaret for saker vedrørende Hongkong og Macao.
== Partiets generalsekretær og landets president ==
Kombinasjonen av Xis ledende posisjoner gjorde at han siden 2007 ble antatt å være den daværende leder Hu Jintaos fremtidige presumptive arvtaker av makten når denne ble forventet å gå i pensjon på partikongressen i 2012.Det slo også til. Han ble både Partiets generalsekretær og samtidig formann for Den sentrale militærkommisjon.
Den 14. mars 2013 ble han dessuten Folkerepublikkens president.
I mars 2018 vedtok Folkekongressen, som er dominert av landets kommunistparti, en rekke grunnlovsendringer, deriblant å fjerne begrensningen på antall president- og visepresidentperioder. Samtidig ble Xi Jinping verv som president fornyet, men denne gang uten tidsbegrensning. Wang Qishan ble utpekt som visepresident.
== Ekteskap ==
I 1987 ble Xi gift med den populære folkesangeren Peng Liyuan, som var mer kjent enn Xi innen han ble forfremmet til partitoppen. Paret har en datter som studerer under pseudonym ved Harvard university i USA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Xi Jinping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 习近平 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Xi Jinping på Internet Movie Database
(en) Xi Jinping hos The Movie Database
(en) Xi Jinping hos China Vitae
Wikileaks: Amerikansk diplomatisk depeche fra Beijing vurderer Xi Jinping 26. november 2009: PORTRAIT OF VICE PRESIDENT XI JINPING: "AMBITIOUS SURVIVOR" OF THE CULTURAL REVOLUTION. Nettsted besøkt 5. september 2011 | Xi Jinping (kinesisk: 习近平, pinyin: Xí Jìnpíng, (uttales: kji djinping) IPA: [ɕǐ tɕîn.pʰǐŋ], født 1. | 198,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skromma_kraftverk | 2023-02-04 | Skromma kraftverk | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2008', 'Kategori:Kraftverk i Gildeskål', 'Kategori:Salten kraftsamband', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Småkraftverk i Nordland'] | Skromma kraftverk er en kraftstasjon eid av Sjøfossen Energi og ligger i Gildeskål kommune i Nordland, ca. 12 mil sør for Bodø. Kraftverket henter vann fra Skromdalsvatnene.
Kraftverket er et elvekraftverk, og ble bygd i 2007-2008. I desember 2008 var kraftverket under innkjøring.
Det er installert en peltonturbin med effekt på 2,5 MW. Årsproduksjon er 9,7 GWh.
Vann til kraftverket føres ned fra Nedre Skromdalsvatn gjennom en 250m lang tunnel med diameter på 77cm.
| Skromma kraftverk er en kraftstasjon eid av Sjøfossen Energi og ligger i Gildeskål kommune i Nordland, ca. 12 mil sør for Bodø. Kraftverket henter vann fra Skromdalsvatnene.
Kraftverket er et elvekraftverk, og ble bygd i 2007-2008. I desember 2008 var kraftverket under innkjøring.
Det er installert en peltonturbin med effekt på 2,5 MW. Årsproduksjon er 9,7 GWh.
Vann til kraftverket føres ned fra Nedre Skromdalsvatn gjennom en 250m lang tunnel med diameter på 77cm.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Salten kraftsamband | Skromma kraftverk er en kraftstasjon eid av Sjøfossen Energi og ligger i Gildeskål kommune i Nordland, ca. 12 mil sør for Bodø. | 198,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huayin | 2023-02-04 | Huayin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Shaanxi', 'Kategori:Weinan'] | Huayin (kinesisk: 华阴市; pinyin: Huàyīn Shì) er et byfylke i byprefekturet Weinan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
I 1999 talte det 247 771 innbyggere.Elven Luo har sitt utspring i fylket, i sørøsthellingen av det for taoismen hellige fjell Hua Shan.
| Huayin (kinesisk: 华阴市; pinyin: Huàyīn Shì) er et byfylke i byprefekturet Weinan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina.
I 1999 talte det 247 771 innbyggere.Elven Luo har sitt utspring i fylket, i sørøsthellingen av det for taoismen hellige fjell Hua Shan.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Huayin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Huayin (kinesisk: 华阴市; pinyin: Huàyīn Shì) er et byfylke i byprefekturet Weinan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. | 198,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emerald_Hill_(Harare) | 2023-02-04 | Emerald Hill (Harare) | ['Kategori:17°S', 'Kategori:31°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Forsteder til Harare', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Zimbabwestubber'] | Emerald Hill er en forstad nordvest i Harare i Zimbabwe. Forstaden kalles Emerald Hill enten på grunn av åsens farge, som kommer av de høye antallet trær, eller på grunn av forbindelser til Irland: mange gater i forstaden har irske navn.På åsen i de sentrale delene av forstaden ligger en skole for døve samt et barnehjem. I Emerald Hill finner man også St John's High School og Gateway Primary School.
Emerald Hill var opprinnelig en del av Avondale og ble innlemet i Harare i 1934. Det nordvestlige hjørnet av Emerald Hill, kjent som «New Emerald Hill», var opprinnelig en del av Marlborough og ble innlemmet i Harare i 1971, men ble ikke skikkelig bebygget før i 1990-årene.
| Emerald Hill er en forstad nordvest i Harare i Zimbabwe. Forstaden kalles Emerald Hill enten på grunn av åsens farge, som kommer av de høye antallet trær, eller på grunn av forbindelser til Irland: mange gater i forstaden har irske navn.På åsen i de sentrale delene av forstaden ligger en skole for døve samt et barnehjem. I Emerald Hill finner man også St John's High School og Gateway Primary School.
Emerald Hill var opprinnelig en del av Avondale og ble innlemet i Harare i 1934. Det nordvestlige hjørnet av Emerald Hill, kjent som «New Emerald Hill», var opprinnelig en del av Marlborough og ble innlemmet i Harare i 1971, men ble ikke skikkelig bebygget før i 1990-årene.
== Referanser == | Emerald Hill er en forstad nordvest i Harare i Zimbabwe. Forstaden kalles Emerald Hill enten på grunn av åsens farge, som kommer av de høye antallet trær, eller på grunn av forbindelser til Irland: mange gater i forstaden har irske navn. | 198,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greendale_(Harare) | 2023-02-04 | Greendale (Harare) | ['Kategori:17°S', 'Kategori:31°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Forsteder til Harare', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Zimbabwestubber'] | Greendale er en forstad øst for Harare i Zimbabwe. | Greendale er en forstad øst for Harare i Zimbabwe. | Greendale er en forstad øst for Harare i Zimbabwe. | 198,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mount_Pleasant | 2023-02-04 | Mount Pleasant | ['Kategori:Pekere'] | Mount Pleasant kan vise til:
Mount Pleasant (Harare) – forstad til Harare i Zimbabwe
RAF Mount Pleasant – britisk flystasjon på Falklandsøyene
| Mount Pleasant kan vise til:
Mount Pleasant (Harare) – forstad til Harare i Zimbabwe
RAF Mount Pleasant – britisk flystasjon på Falklandsøyene
== Byer i USA ==
Mount Pleasant (Arkansas)
Mount Pleasant (Florida)
Mount Pleasant (Indiana)
Mount Pleasant (Iowa)
Mount Pleasant (Michigan)
Mount Pleasant (Mississippi)
Mount Pleasant (Newark)
Mount Pleasant (New York)
Mount Pleasant (Nord-Carolina)
Mount Pleasant (Ohio)
Mount Pleasant (Pennsylvania)
Mount Pleasant (Sør-Carolina)
Mount Pleasant (Tennessee)
Mount Pleasant (Texas)
Mount Pleasant (Utah)
Mount Pleasant (Washington)
Mount Pleasant (Wisconsin) | Mount Pleasant er en forstad i den nordlige delen av Harare i Zimbabwe. Her ligger blant annet Mount Pleasant School og Universitetet i Zimbabwe. | 198,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Ludvig_Stoud_Platou | 2023-02-04 | Oscar Ludvig Stoud Platou | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 17. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1929', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1845', 'Kategori:Konstituerte dommere i Norges Høyesterett', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske jusprofessorer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Oscar Ludvig Stoud Platou (født 16. juli 1845 i Kristiania, død 17. januar 1929) var en norsk professor i rettsvitenskap ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo).Han studerte jus fra 1863 og ble cand. jur i 1869, deretter sorenskriverfullmektig. Han var amanuensis ved Universitetsbiblioteket 1871–76, der han i 1874 vant H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Det navngivne Handelsselskabs Retsforhold ligeoverfor Trediemand». I 1876 ble han assessor ved Kristiania byret.
Han ble dr.jur. i 1876 og var da den første som disputerte for den juridiske doktorgrad ved Det kongelige Frederiks Universitet. Han ble professor i rettsvitenskap i 1890. Han var deretter også ekstraordinær assessor i Høyesterett, medlem av aksjelovkommisjonen (1881), den nordiske sjølovkommisjonen (1882), forsikringslovkommisjonen (1883), av kommisjonen til ny lov om enkekassen (1891–92) og av nordisk kommisjon til visse tillegg til sjølovene (1911).
Han satt i direksjonen for Den Norske Enkekasse fra 1907 og var medlem av tilsynskomiteen for private forsikringsselskaper fra 1887 til 1901. Som rettsvitenskapsmann utgav han bøker om arverett, ekteskapsrett og selskapsrett. Han gikk av som professor i 1920. Han var ridder av St. Olavs Orden, kommandør av Dannebrogordenen, ridder av Nordstjerneordenen og belgiske Leopoldsordenen.
| Oscar Ludvig Stoud Platou (født 16. juli 1845 i Kristiania, død 17. januar 1929) var en norsk professor i rettsvitenskap ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo).Han studerte jus fra 1863 og ble cand. jur i 1869, deretter sorenskriverfullmektig. Han var amanuensis ved Universitetsbiblioteket 1871–76, der han i 1874 vant H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «Det navngivne Handelsselskabs Retsforhold ligeoverfor Trediemand». I 1876 ble han assessor ved Kristiania byret.
Han ble dr.jur. i 1876 og var da den første som disputerte for den juridiske doktorgrad ved Det kongelige Frederiks Universitet. Han ble professor i rettsvitenskap i 1890. Han var deretter også ekstraordinær assessor i Høyesterett, medlem av aksjelovkommisjonen (1881), den nordiske sjølovkommisjonen (1882), forsikringslovkommisjonen (1883), av kommisjonen til ny lov om enkekassen (1891–92) og av nordisk kommisjon til visse tillegg til sjølovene (1911).
Han satt i direksjonen for Den Norske Enkekasse fra 1907 og var medlem av tilsynskomiteen for private forsikringsselskaper fra 1887 til 1901. Som rettsvitenskapsmann utgav han bøker om arverett, ekteskapsrett og selskapsrett. Han gikk av som professor i 1920. Han var ridder av St. Olavs Orden, kommandør av Dannebrogordenen, ridder av Nordstjerneordenen og belgiske Leopoldsordenen.
== Familie ==
Han var sønn av overrettsjustitiarius og revisjonsminister Frederik Christian Stoud Platou (1811–1891) og Constance Henriette Reiertsen (1820–1893). I 1876 giftet Oscar Ludvig seg med Emma Collett (1850–1934), som var datter av amtmann og statsråd Johan Christian Collett. De ble foreldre til blant andre OL-fekter og jurist Harald Platou (1877–1946) og kjemiker Eilif Oscar Stoud Platou (1886–1954).
Se Platou for mer om farsslekta og Collett for ektefellens slekt
== Vitenskapelig produksjon ==
Platou, Oscar (1875). Det navngivne Handelsselskabs Retsforhold ligeoverfor Trediemand. Pedersen & Tangen. [Ga Oscar H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for 1874]
Forelæsninger over norsk Arveret (1890, 2. Udg. 1910);
Forelæsninger over norsk Søret (1900);
Forelæsninger over norsk Selskabsret, Bd I (1906);
Forelæsninger over norsk Selskabsret, Bd II (Om Aktieselskaber, Kommanditselskaber paa Aktier, og Foreninger, 1911);
Forelæsninger over udvalgte Emner af Privatrettens alm. Del (1914);
Forelæsninger over Retskildernes Teori (1915).Se også (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Oscar Ludvig Stoud Platou
== Referanser == | Oscar Ludvig Stoud Platou (født 16. juli 1845 i Kristiania, død 17. | 198,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Fang_Xingyao | 2023-02-04 | John Fang Xingyao | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. juni', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Linyi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Fang Xingyao (kinesisk: 房兴耀 , pinyin: Fáng Xìngyào; født i juni 1953 i Hedong i Shandong i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Linyi i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina, i kommunion med paven inntil 2011 og anerkjent av den kinesiske regjering.
| John Fang Xingyao (kinesisk: 房兴耀 , pinyin: Fáng Xìngyào; født i juni 1953 i Hedong i Shandong i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Linyi i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina, i kommunion med paven inntil 2011 og anerkjent av den kinesiske regjering.
== Biografi ==
Fang fullførte sine prestestudier ved det nasjonale presteseminar i Beijing i 1989 og ble presteviet i juli samme år av biskop Joseph Zong Huaide, som da var formann for de regimetro katolske biskopers bisperåd.
Han ble bispeviet den 27. juli 1997 av biskop Thomas Zhao Fengwu av Yanzhou, og ble første biskop av Linyi siden den tyske Steylermisjonæren Charles Weber måtte forlate Kina etter kommunistenes maktovertagelse. Han var da også Kinas yngste biskop, og den første «offisielle» kinesiske biskop som var blitt presteutdannet helt og holdent ved et presteseminar i Kina åpnet etter at religionene fikk anledning til å gjenoppta sitt virke i 1980-årene.
Han har objektivt sett pådratt seg automatisk (latæ sententiæ) ekskommunikasjon ved å bispevie Paul Lei Shiyin 29. juni 2011 og Joseph Huang Bingzhang 14. juli 2011 uten pavelig mandat.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Thomas Zhao Fengwu (1953-) *1997
Biskop John Fang Xingyao
== Referanser == | John Fang Xingyao (kinesisk: 房兴耀 , pinyin: Fáng Xìngyào; født i juni 1953 i Hedong i Shandong i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Linyi i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina, i kommunion med paven inntil 2011 og anerkjent av den kinesiske regjering. | 198,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Christian_Weber | 2023-02-04 | Karl Christian Weber | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 15. november', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Ikkekinesiske katolske biskoper i Kina', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra Saarpfalz-Kreis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske katolske biskoper', 'Kategori:Tyske misjonærer', 'Kategori:Tyske steylermisjonærer'] | Karl Christian Weber (født 28. juni 1886 i Mittelbexbach i Rheinpfalz i kongedømmet Bayern, død 7. august 1970 i St. Wendel i Saarland i Vest-Tyskland) var en katolsk kinamisjonær og biskop av Inchow (Linyi) i provinsen Shandong i Kina.
| Karl Christian Weber (født 28. juni 1886 i Mittelbexbach i Rheinpfalz i kongedømmet Bayern, død 7. august 1970 i St. Wendel i Saarland i Vest-Tyskland) var en katolsk kinamisjonær og biskop av Inchow (Linyi) i provinsen Shandong i Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hans fødested i Pfalz var den gang del av kongedømmet Bayern i 1898 trådte han som en av de første inn som student ved den nylig grunnlagte misjonshus for Steylermisjonærene i St. Wendel. Der fullførte han gymnaset og dro så til ordenens misjonspresteseminar St. Gabriel i Maria Enzersdorf ved Wien. Den 7. september 1910 avla han der sine evige ordensløfter.
=== Prest ===
Den 29. september 1910 ble han presteviet. I 1911 ble han sendt som misjonspater til Kina. Biskop Augustin Henninghaus sendte ham til de vestlige deler av det apostoliske vikariat Yenchowfu (Yanzhou).Ved utbruddet av første verdenskrig ble pater Weber innkalt til det militære til det tyske konsesjonsområdet Kiautschou. Der var han i tre måneder sanitetssoldat i Tsingtao.
Etter krigen var han utvist fra Kina fra 1919 til 1921. Så gikk han komme tilbake, til 1928 som rektor i Yangku og til 1936 som dekan i Tsaochowfu.
=== Biskop ===
Den 2. desember 1937 utnevnte pave Pius XI ham til apostolisk vikar av Ichow og til titulærbiskop. Bispevielsen fant sted 16. oktober 1938. Han ble ordinær biskop da Ichow ble elevert til bispedømme den 11. april 1946.Etter den kommunistiske maktovertakelse i Kina ble han plaget og forfulgt og til sist nødt til å forlate landet, men forble formelt biskop av Ichow inntil sin død i 1970. Biskop Weber ble arrestert i 1951. To år fulgte i fengsel, delvis i lenker på hender og føtter. Han underkastet ham flere runder med hjernevask.Tvangsutvisningen fra Kina i oktober 1953 avsluttet hans fangenskap. Han ble satt på en dansk kystdampbåt som seilte til Hongkong, hvor den tyske konsul kom ombord og hentet ham. Weber var avmagret til nærmest en skjelettskikkelse og måtte først pleies i fem måneder på sykehus for å komme til krefter igjen. Hjerte, lunger og kretsløpet var sterkt skadet. Via Filippinene vendte han i 1954 tilbake til det hjemlige Tyskland og bodde der i Steyler Missionshaus i St. Wendel. Fra Tyskland assisterte han som best det lot seg gjøre katolikker i sitt bispedømme, såvel som utenlandskinesere særlig på Taiwan og Filippinene. I sin gamle bispedømme hjemme i Tyskland var han iherdig i arbeid.
== Verker av biskop Weber ==
Nur noch eine Chance – Eine Schrift von der seelischen Not der Zeit und ihrer Abhilfe. Selbstverlag Missionshaus St. Wendel, ca. 1965.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921
Biskop Georg Weig (1883-1941) *1928
Biskop Karl Christian Weber (1886-1970) *1937
== Referanser ==
== Litteratur ==
Pater Weber, der neue Pfälzer Missionsbischof. In: Pilger, Speyer, nr. 2, 9. januar 1938.
Bischofsweihe eines Pfälzers in Tsingtau. In: Pilger, Speyer, nr. 50, 11. desember 1938.
Ein Bischof im schwarzen Talar; zum 20-jährigen Bischofsjubiläum von Bischof Karl Christian Weber SVD. I: Pilger, Speyer, nr. 41, 12. Oktober 1958, S. 920 des Jahrgangs.
Kreuz ohne Christus – Christus ohne Kreuz (über das Leben und die Leiden von Bischof Weber). In: Pilger, Speyer, Nr. 40, 2. Oktober 1960, S. 850 des Jahrgangs.
Wahrheit in der Liebe (zum goldenen Priesterjubiläum). In: Pilger, Speyer, Nr. 41, vom 9. Oktober 1960, S. 884 des Jahrgangs.
Die Wahrheit durch Liebe verwirklichen (zum 25-jährigen Bischofsjubiläum). In: Pilger, Speyer, Nr. 36, vom 8. September 1963, S. 798 des Jahrgangs.
Leidvoll getrennt von seiner Herde (Bericht über die Feierlichkeiten zum 25-jährigen Bischofsjubiläum, in Bexbach). In: Pilger, Speyer, Nr. 38, 22. September 1963, S. 840 des Jahrgangs.
Pilger Kalender Speyer (Jahrbuch des Bistums Speyer), 1972; Nachruf.
Isidor Markus Emanuel: Meine Bischofsjahre. Pilger-Verlag, Speyer 1974, S. 70.
Festschrift 75 Jahre Missionshaus St. Wendel, 1975, S. 60.
Johannes Fleckner: Karl Weber. Bischof von Ichowfu 1886–1970. In: Steyler Missionschronik, 1972, S. 179–180. – ebenso in: J. Fleckner: So waren sie. St. Augustin 1991, S. 175–178.
Richard Hartwich SVD: Steyler Missionare in China III. Republik China und Erster Weltkrieg 1911–1919. (Studia Instituti Missiologici SVD 40). Steyler Verlag, Nettetal 1987, ISBN 3-8050-0180-0.
Richard Hartwich: Steyler Missionare in China V. Aus Kriegsruinen zu neuen Grenzen 1920–1923. (Studia Instituti Missiologici SVD 48). Steyler Verlag, Nettetal 1989, ISBN 3-8050-0242-4.
Richard Hartwich: Steyler Missionare in China VI. Auf den Wogen des Chinesischen Bürgerkrieges 1924–1926. (Studia Instituti Missiologici SVD 53). Steyler Verlag, Nettetal 1987, ISBN 3-8050-0288-2. | Karl Christian Weber (født 28. juni 1886 i Mittelbexbach i Rheinpfalz i kongedømmet Bayern, død 7. | 198,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Gao_Hongxiao | 2023-02-04 | Joseph Gao Hongxiao | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 19. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kinesiske fransiskanere', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shaanxi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Gao Hongxiao (født i Kina i 1945, død 19. desember 2022 i Meixian i Shaanxi i Kina) var katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Kaifeng i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina.
| Joseph Gao Hongxiao (født i Kina i 1945, død 19. desember 2022 i Meixian i Shaanxi i Kina) var katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Kaifeng i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
Gao Hongxiao ble katolsk prest innen fransiskanerordenen og virket i bispedømmet Fengxiang i provinsen Shaanxi.
Han ble ordinert til koadjutorbiskop for Kaifeng 1. januar 2005. Tidligere, den 27. oktober 2000, var en annen prest, fader Zong Changfeng i Zhouzhi (også i Shaanxi) blitt ordinert til koadjutorbiskop av Kaifeng, men ettersom myndighetene motsatte seg det, kunne han ikke flytte til Kaifeng. Dermed måtte han fortsette å virke – som om han var vanlig prest – i Zhouzhi. Ettersom han tilhørte undergrunnskirken, måtte han også periodevis holde seg skjult. Også biskop Gao måtte holde seg skjult.Den 23. september 2007 døde Kaifengs ordinære «undergrunns»biskop, John Baptist Liang Xisheng i 84 års alder, og dermed ble biskop Gao automatisk ordinarius.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Casimir Wang Milu (1943-2017) *1981
Biskop Stephen Li Xinzheng (1915-1989) *1983
Biskop Anthony Yang Shao-huai (Xiaohuai) (1915-1998) *1984
Biskop John Baptist Liang Xisheng (1923-2007) *1989
Biskop Joseph Gao Hongxiao, O.F.M. (1945-) *2007
== Referanser == | Joseph Gao Hongxiao (født i Kina i 1945, død 19. desember 2022 i Meixian i Shaanxi i Kina) var katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Kaifeng i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. | 198,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Zhong_Changfeng | 2023-02-04 | Anthony Zhong Changfeng | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shaanxi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Antonius Zong Changfeng (født 13. desember 1932 i landsbyen Nanyue i Kina, død 22. november 2011 samme sted) var katolsk undergrunnsbiskop i Kina.
Den 27. oktober 2000 ble han ordinert til koadjutorbiskop av Kaifeng, men ettersom myndighetene motsatte seg det, kunne han ikke flytte til Kaifeng. Dermed måtte han fortsette å virke – som om han var vanlig prest – i Zhouzhi. Ettersom han tilhørte undergrunnskirken, måtte han også periodevis holde seg skjult.
| Antonius Zong Changfeng (født 13. desember 1932 i landsbyen Nanyue i Kina, død 22. november 2011 samme sted) var katolsk undergrunnsbiskop i Kina.
Den 27. oktober 2000 ble han ordinert til koadjutorbiskop av Kaifeng, men ettersom myndighetene motsatte seg det, kunne han ikke flytte til Kaifeng. Dermed måtte han fortsette å virke – som om han var vanlig prest – i Zhouzhi. Ettersom han tilhørte undergrunnskirken, måtte han også periodevis holde seg skjult.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Casimir Wang Milu (1943-2017) *1981
Biskop Stephen Li Xinzheng (1915-1989) *1983
Biskop Anthony Yang Shao-huai (Xiaohuai) (1915-1998) *1984
Biskop John Baptist Liang Xisheng (1923-2007) *1989
Biskop Anthony Zhong Changfeng (Zong Changfeng, Song Changfeng) (1932-2011) *1998
== Referanser == | Antonius Zong Changfeng (født 13. desember 1932 i landsbyen Nanyue i Kina, død 22. | 198,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Vogel | 2023-02-04 | Charles Vogel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 13. april', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Franske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Ikkekinesiske katolske biskoper i Kina', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Medlemmer av Det parisiske misjonsselskap', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra departementet Bas-Rhin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Vogel (født 3. november 1878 i Bischwihr i Alsace i Tyskland [senere fransk], død 13. april 1958 i Montbeton i Frankrike) var katolsk kinamisjonær tilhørende det parisiske ytremisjonsselskap og biskop av Shantou i Kina.
| Charles Vogel (født 3. november 1878 i Bischwihr i Alsace i Tyskland [senere fransk], død 13. april 1958 i Montbeton i Frankrike) var katolsk kinamisjonær tilhørende det parisiske ytremisjonsselskap og biskop av Shantou i Kina.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han begynte på det parisiske ytremisjonsselskap den 14. september 1897 og ble presteviet 23. juni 1901. Han reiste til Guangdong i Kina den 24. juli samme år. Først studerte han kantonesisk i Kanton samtidig som han underviste ved seminaret der. Han studerte senere hakka og virket blant hakkaene i Laolong i syv år, og lærte seg også hokkien og virket i fire år i Chaozhou dit han ble sendt i 1910.
I 1915 ble han misjonsprokurator.
=== Biskop ===
Den 10. desember 1934 ble han utnevnt av pave Pius XI titulærbiskop og koadjutor av Shantou.
Han ble bispeviet 1. mai 1935 av titulærbiskop Adolphe Rayssac, M.E.P., apostolisk vikar av Swauow/Shantou; medkonsekratorer var Gustave-Joseph Deswazières, M.E.P., emeritrert ap. vikar av Pakhoi/Beihai og Jean-Baptiste-Michel-Marie-Louis Pénicaud, M.E.P., ap. vikar av Pakhoi.
Da biskopen Adolphe Rayssac, trakk seg tilbake i 1935, overtok Vogel som apostolisk vikar der. Da Shantou ble elevert til bispedømme i 1946 ble Vogel ordinær biskop der.
Under sitt episkopat var han særlig opptatt av formasjonen av det kinesiske presteskap, og utviklet skoler og pastoralt arbeid, ikke minst i byen Shantou.Han ble utvist fra Kina i desember 1952, ankom Frankrike 3. april 1953 og trakk seg tilbake til Montbeton der han døde fem år etter.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
Pave Pius VI (1717-1799) *1775
Kardinal Carlo Bellisomi (1736-1808) *1775
Biskop Marcelino José Da Silva (1749-1830) *1790
Biskop Roque José Carpegna Díaz, (1760-1845) *1803
Biskop François-Alexis Rameaux (1802-1845) *1840
Biskop Bernard-Vincent Laribe (1802-1850) *1845
Biskop Jean-Henri Baldus (1811-1869) *1845
Biskop Louis-Gabriel Delaplace (1820-1884) *1852
Biskop François-Ferdinand Tagliabue (1822-1890) *1870
Biskop Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou (1840-1899) *1885
Biskop Jules Bruguière (Brughiero) (1851-1906) *1891
Biskop Pierre-Marie-Alphonse Favier (1837-1905) *1898
Biskop Stanislas-François Jarlin (1856-1933) *1900
Biskop Giovanni Menicatti, P.I.M.E. (1866-1943) *1903
Biskop Domenico Pozzoni, P.I.M.E. (1861-1924) *1905
Biskop Adolphe Rayssac, M.E.P. (1866-1941) *1915
Biskop Charles Vogel (1878-1958) *1900
== Referanser == | Charles Vogel (født 3. november 1878 i Bischwihr i Alsace Notice nécrologique MEP i Tyskland [senere fransk], død 13. | 198,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal | 2023-02-04 | Arendal | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Arendal', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Aust-Agder'] | Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857.
Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.
| Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857.
Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.
== Geografi og natur ==
=== Topografi ===
Arendals topografi er preget av kystlinja som går i retning fra nordøst mot sørvest. Landskapet domineres av sprekkesoner som dels går parallelt med kystlinja, dels nord–sør. Dalene i sprekkesonene har bratte skråninger opp til heier som ligger på omtrent 100 moh.
Motorveien østover fra Harebakken følger hovedsakelig kote 50 moh. som ligger nær den marine grense for området. Arkeologiske undersøkelser i forkant av veibyggingen avdekket en rekke boplasser fra eldre steinalder. Ved istidens slutt for 10 000 år siden lå disse boplassene i strandkanten, og omgivelsene var et skjærgårdslandskap.
De høyeste toppene er Høgsteinsheia (268,5 moh.), som ligger lengst NV i kommunen, nær grensepunktet mellom kommunene Arendal, Grimstad og Froland; også Rindefjell (254 moh.) ligger sørvest i kommunen, mens Skrattereidknuten (222 moh.) er grensepunktet mellom kommunene Arendal, Tvedestrand og Froland nordvest i kommunen.
=== Øyene ===
Tre store øyer ligger langs Arendals kystlinje, fra vest Hisøy og Tromøy adskilt av Galtesund, og lengst i øst Flosterøya. Utenfor og mellom disse ligger en rekke mindre øyer: Utenfor Galtesund ligger Merdø og Torungene samt Havsøya, utenfor Nedenes ligger Jerkholmen og Gjervoldsøy. Tilsammen danner øyene i kommunen en fantastisk skjærgård. I 1960 utgjorde de tre store øyene hver sin kommune: Flosta, Tromøy og Hisøy.
«Nordens Venedig» er en mye brukt karakteristikk av Arendal. Man tenkte da på det gamle bysenteret der bebyggelsen ifølge tradisjonen ble reist på syv holmer. Når holmene ble bebygd ble det kanaler mellom dem, som i Venezia. «Byen med vannveiene» heter det i nyere turistbrosjyrer, og da tenker man på de mange farbare leder for fritidsflåten i sjø eller ferskvann. Diskusjonen går stadig om byen bør grave opp en eller flere av de gjenfylte kanalene, og Kanalplassen er et av byens samlingspunkter. Canal Street er byens jazz og blues-festival.
=== Vannveier og vassdrag ===
Den gode havna og utløpet for en av landets største elver har skapt Arendal by. Havnebassenget, som gjerne kalles «Byfjorden», er et lukket og rent sjøområde og er omkranset av gammel bebyggelse på alle sider. Herfra fører to sund ut til åpent hav, nemlig Tromøysund mot øst, og Galtesund mot sør.
Fra vest renner Nidelva, som er en del av Arendalsvassdraget, ut i Byfjorden. Nidelva har to utløp, ett på hver side av Hisøy; på innsiden av øya danner elva en liten sjø, Hølen. Mindre fartøyer kan trafikkere elveløpet opp til Helle, og de kan gå begge elveutløpene sør eller vest for Hisøy. Her faller også en idyllisk sideelv, Lillelv, ut i Nidelva. Den danner fossefall som tidligere ble utnyttet. Området omkring Nidelva nedenfor Rygenefossen utgjorde Øyestad kommune. Omkring Rygenefossen ble det på 1800-tallet etablert et lite industristed, Rygene.
Lenger øst i kommunen er det to mindre vassdrag. Barbuvassdraget har et ganske lite nedbørfelt omkring Longumvannet og dreneres gjennom Barbuelva. Denne elva har små fossefall, og hadde betydning for næringsutviklingen i Arendal helt fra 1500-tallet. Molandsvassdraget begynner med flere små vann og bekker i skogene nordligst i kommunen. Molandsvannet er oppsplittet i flere fjorder atskilt av smale sund. Vassdraget dreneres gjennom Sageneelva, som har flere fossefall; også her var det oppgangssager, kverndrift og møllevirksomhet omkring elva. Fra Sagene er det farbar vannvei gjennom kanaler og vann, Rånene, ut til Neskilen ved Tromøysund. Området omkring disse to vassdragene på innsiden av Tromøysund utgjorde tidligere kommunene Austre Moland og Stokken.
=== Klima ===
Arendal har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Åpent hav, også om vinteren, gjør at vintertemperaturen er relativt høy. Normalen på Store Torungen fyr, målt fra 1960 til 1990, viser at kaldeste måned er februar med gjennomsnitt −0,8 og varmeste måned er juli med 15,5; mens oktober vanligvis er måneden med størst nedbør, 112 mm. April har vanligvis minst nedbør med 42 mm.
Enkelte år kan det komme store snømengder på Sørlandet, og Arendal er da ofte den kommunen som får mest.
=== Geologi ===
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noen ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Gneis er dominerende i Arendal. Den geologiske formasjon som kalles Arendalsfeltet har vært viktig for næringslivet i en lang periode; her finnes landets reneste jernmalm. De første jerngruvene ble åpnet nær Arendal omkring 1585, og et av landets første jernverk ble etablert, Barbu Jernverk. Gruvene ligger i sprekkesoner nesten parallelt med kystlinja. Bråstad gruver ble drevet helt fram til 1970-årene. Malmen ble brukt ved de fleste jernverk i Norge. Etter at disse var nedlagt, ble malmen eksportert. Omkring 1640 ble det funnet gull i Barbu, og på Hisøy ble det drevet både gull- og sølvgruve på 1600-tallet.
Også feltspat til porselensindustrien er utvunnet i Arendal. Kvarts fra Gloserhei gruve ble lenge benyttet av bedriften Arendal Smelteverk.
Hele Arendal ligger under den marine grense, derfor er det store arealer med leirjord. Omkring nedre del av Nidelva er store sletter med sand- og leirjord, og leira ble lenge utnyttet til teglverk. Elveavsetninger fra Nidelva dekker også store arealer. Kvartærgeologien langs kyststripa preges av israndavsetningene i raet.
=== Dyreliv ===
Selv om Arendal er en urban kommune er det store arealer med skog. De fleste norske treslag finnes i kommunen. Det finnes pattedyr som elg, hjort, rådyr, grevling og rev. Bever finnes flere steder langs vassdragene. Gaupe kan forekomme. Flere ganger har kommunen hatt besøk av ulv på vandring, ifølge troverdige observasjoner.
Arendal er den kommunen i landet hvor det er registrert funn av flest ulike arter sommerfugler. Mange insektarter som bare er kjent fra mer sørlige breddegrader har sin nordligste forekomst her.
Laks fiskes i Nidelva, i Molandsvannet fiskes ørret og i Longumvannet gjedde. Sudre eller suter er en ferskvannsfisk som på norsk område ikke finnes så mange andre steder enn i Arendal. Den er utsatt i Solbergvann og har spredd seg derfra, blant annet til Molandsvannet.
Arendal har en unik amfibiefauna ifølge Statens naturoppsyn: padde, liten salamander, vanlig frosk, spissnutet frosk og damfrosk.
=== Naturvern ===
Raet nasjonalpark omfatter hele kystlinjen og havområdet utenfor Arendal. Molandsvassdraget og Lillelv (en sideelv til Nidelva) er vernede vassdrag.
Damfrosk er en amfibieart som i Norge hittil bare er funnet i Arendal. Det gjennomføres vernetiltak for at arten skal overleve. I forbindelse med oppgaven å bevare det biologiske mangfoldet i Norge har miljøvernminister Solheim i 2008 oppfordret Arendal kommune til å påta seg et spesielt ansvar nettopp for denne arten. Det gjennomføres tiltak for å forbedre og sikre levekårene for denne arten.Statens biologiske forskningsstasjon ligger i Flødevigen på Hisøy og er en avdeling av Havforskningsinstituttet.
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Innbyggertallet i Arendal kommune er i vekst, og det positive i dette blir ofte understreket av kommunens ledelse. Folketallet i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021.
=== Byen Arendal ===
Byen Arendal er i vanlig tale ikke det samme som kommunen Arendal eller tettstedet med samme navn. Med byen Arendal tenker folk som bor i kommunen helst på den gamle bykjernen, slik byen Arendal var avgrenset fra 1723 til 1902, samt de aller nærmeste områdene rundt.
Arendal by er bygd på syv holmer, forteller tradisjonen. Tyholmen er den største av holmene, og den hever seg i terrenget. Den flate Tollbodholmen lå ved siden av med en liten kanal mellom, mens Friholmen ligger innenfor. De fire andre var mindre holmer og skjær. Pollen er en del av byens idylliske havn. Tidligere het det Pollen der Torvet er i dag. Her var sjø til midt på 1800-tallet, med kanaler der Havnegata og Strandgata er i dag. Peder Thomassons gate var lenge kaifront mot Kittelsbukt. Malmbryggen lå også mot Kittelsbukt, og her lå det skuter og lastet malm fra gruvene. I slutten av 1940-åra ble Kittelsbukt gjenfylt med sand, og lenge het området Sanden. Nå ligger byens nye kulturrådhus og kjøpesenteret Amfi Arendal her. Sam Eydes plass ligger mellom kulturrådhuset og Trefoldighetskirken.
Bebyggelsen i Arendal har fasaden vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som var gjevest. Ikke for å nyte utsikten, men fordi alt som skulle transporteres måtte i båt.
En rekke store bybranner har herjet med den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, fra Torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen. Etter den siste brannen ble det innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene.
All grunn i Arendal sentrum er utskilt fra gårdene Langsæ, Strømsbu gård og Nedre Barbugård. Disse tre gårdene har sine tunområder utenfor sentrum.
Allerede tidlig på 1800-tallet strakte den urbane bebyggelsen seg langt utenfor byens grenser; Arendal hadde forsteder i kommunene Østre Moland (seinere Barbu) og i Øyestad samt i Hisøy.
=== Tettsteder i Arendal ===
Tettstedet Arendal omfatter den urbane del av Arendal kommune - ifølge SSBs definisjoner. Tettstedet strekker seg langs kystlinja og den ytre riksveien i nesten hele kommunens lengde og inn i nabokommunen Grimstad. Fra 2014 regnes også Kongshavn på Tromøy som en del av Arendal. Det tidligere tettstedet Eydehavn er østre ytterkant. Tettstedet Arendal har per 1. januar 2022 et folketall på 44 352 (mot 31 442 1. januar 2007), (av disse bor 6 198 i Grimstad kommune). I dag regnes dette som ett sammenhengende tettsted med mange eldre sentra: Nedenes og Strømmen i tidligere Øyestad kommune, Kolbjørnsvik, Gullsmedenga og Sandviga på Hisøy, og lenger øst Saltrød og Eydehavn i Moland kommune, og på Tromøy blant annet Færvik, Revesand, Skilsøy og Brattekleiv. Strømsbu, Barbu og Havstad, vest og øst for Arendal sentrum må også nevnes. Det nyere industri- og handelsområdet Stoa, ved E18, defineres også av Statistisk sentralbyrå som en del av tettstedet Arendal. I en periode ble også tettstedet Fevik medregnet.
Innenfor Arendals kommunegrense ligger også tettstedene Rygene med 763 mennesker, (av disse bor 28 i Grimstad), Longum i Austre Moland med 255 innbyggere og Kilsund i Flosta med 667 innbyggere; stadig i overensstemmelse med SSBs tall for 1. januar 2022.
=== Politikk ===
Se: Liste over ordførere i ArendalArendal kommune ledes av et bystyre med 39 medlemmer. Forberedende arbeid foregår i tre komiteer, for omsorg, oppvekst og kultur, miljø, næring. Ordfører Robert Nordli representerer Arbeiderpartiet.
==== Kommunestyrevalgresultat 2019 ====
==== Kommunestyrevalgresultat 2015 ====
=== Den norske kirke ===
Arendal prosti (Den norske kirke) omfatter kommunene Arendal og Froland. Innen Arendal kommune ligger ni prestegjeld, ni kirker, to kapell og elleve kirkegårder som kirkevergen i Arendal har ansvar for.
Følgende kirkebygg tilhørende den norske kirke ligger innenfor Arendal kommune: Trefoldighetskirken (menighetskirke for Arendal sentrum), Barbu kirke, Austre Moland kirke, Flosta kirke, Stokken kirke, Tromøy kirke, Færvik kirke, Hisøy kirke, Øyestad kirke, Bjorbekk kirke og Engene kirke.
Av kirkegårdene må Arendal kirkegård spesielt fremheves. Den regnes som en av landets vakreste kirkegårder. I tilknytning til kirkegården er det et eget gravkapell.
=== Andre trossamfunn ===
I Arendal kommune er det utenfor statskirken en rekke trossamfunn:
Arendal Misjonsmenighet (Det Norske Misjonsforbund)
St. Franciskus Xaverius kirke (Den katolske kirke)
Sørlandskirken
Adventist menigheten
Arendal Baptistmenighet (Det Norske Baptistsamfunn)
Den evangelisk lutherske frikirke, Frikirken (Frikirke)
Arendal Frimenighed
Arendal Metodistkirke (Metodisme)
Filadelfia (Pinsemenighet)
Jehovas vitner
De frie evangeliske forsamlinger, Betania
Filadelfia Eydehavn, (Pinsemenighet)
FrelsesarmeenFiladelfia fikk sterkt fotfeste i Arendal i mellomkrigstiden og har menigheter i både Arendal sentrum og på Eydehavn. Metodistkirken og Frikirken i Arendal var blant de første menighetene av sitt slag i Norge. Frelsesarmeen kom til Arendal i 1888 som den første by utenfor hovedstaden.
Human-Etisk Forbund har eget lokallag i Arendal.
=== Skoler ===
Arendal kommune har ansvar for 17 skoler med undervisning fra 1. til 7. trinn. Ved 8 av disse skolene drives også undervisning for 8. til 10. trinn. En av dem er Arendal internasjonale skole som startet virksomheten i FN-huset på Tyholmen og seinere flyttet virksomheten til Hiis. Arendal internasjonale skole har siden 2014 vært drevet som en privatskole. I tillegg er det Steinerskole og katolsk skole.
Det er to store videregående skoler i Arendal. Arendal videregående skole er den største og har sine bygninger på toppen av Tyholmen og i Barbu. Skolebygningen på Tyholmen fra 1881 er en viktig del av bybildet i Arendal sentrum. Skolen feiret år 2005 sitt 200-årsjubileum. Skolen er et resultat av sammenslåing av tidligere Arendal Gymnas (Tyholmen videregående skole) og Barbu videregående skole (handelsskolen).
Sam Eyde videregående skole ble tatt i bruk skoleåret 2012-2013 og driver yrkesfaglig undervisning. Skolen er lokalisert til Myra innenfor E18. Skolen erstatter Strømsbu videregående skole som bærer i seg tradisjoner fra byens sjømannskole, yrkesskolen og husmorskolen.
Arendal var tidligere campus for sykepleieundervisning som foregikk i regi av Universitetet i Agder. Undervisningen ble i 2010 flyttet til Campus Grimstad.
=== Media ===
Dagsavisen Agderposten kommer ut i Arendal. Agderposten var lenge byens eneste avis og har kommet ut i over hundre år, mens Arendals Tidende som utgis av Tvende Media kommer ut en gang per uke som tradisjonell papiravis og med et helgemagasin.
Agderposten var en periode medeier i Kanal 24 og aktiv innen lokal-TV. TV-A produserer lokale sendinger for Arendal og Aust-Agder og distribusjonen foregår på TV-Norges sendere.
I 2010 overtok produksjonsselskapet Media Service konsesjonen til å drive lokal-TV i Aust-Agder og startet Kanal Lokal. I 2013 skiftet de navn til TV Agder og utvidet konsesjonen til Vest-Agder. De dekker nå Agder, Telemark og Vestfold samt det øvrige Norge gjennom Altibox. Alle programmer kan også sees på nett (http://www.tvagder.no TV Agder).
Radio P5 ble startet etter en sammenslåing av de to tidligere radiostasjonene Radio Pollen og Radio Agder (Radio 3). I forbindelse med overgang til DAB fra FM valgte eieren Agderposten å legge ned Radio P5 høsten 2016.
=== Kommunikasjon ===
Byen Arendal er blitt til fordi det var gode muligheter for utvikling av kommunikasjon på vannveiene. Byen har en god havn ved utløpet av en stor elv og det er kort vei fra byen til skipsleia utenfor kysten. Arendals Dampskipsselskap ADS ble etablert i 1857, og trafikkerte i ca. 100 år en dampskipsrute mellom Christiania / Oslo og Bergen. ADS satset også tidlig på rutebiler, og Nettbuss Sør har sin opprinnelse i ADS.
Arendal er den byen i Norge som har kortest overfart til havnebyen Hirtshals på Jylland i Danmark. Arendal hadde en stund fergeforbindelse til Grenå, Hirtshals og Hanstholm.
Noe lokaltrafikk til Arendal sentrum går stadig sjøveien. Motorbåtene «Kolbjørn III» og «Skilsø II» trafikkerer hver sin rute i havnebassenget til stedene Kolbjørnsvik på Hisøy og Skilsø på Tromøy. Motorbåten «Trau» hadde inntil 2014 helårlig rute til Merdø. I sommersesongen er denne strekningen trafikkert av flere rutebåter.
Arendal sentrum ligger sammenklemt på små arealer mellom bratte "heier" som lenge hindret videre utvikling i sentrum. Disse fjellmassivene er gjennom de siste 15 år utnyttet til å etablere tre store parkeringshus i fjell, slik at byen nå har fire parkeringshus rundt sentrum. Arena parkeringshus ligger bak Alti med innkjøring fra Myrene og Pollen parkeringshus har innkjøring fra Barbu. Tyholmen parkeringshus har innkjøring fra Kittelsbukt.
E18 går gjennom Arendal kommune, med avkjøring på Harebakken til bysenteret og til Tromøy. Riksvei 42 forbinder fylkeshovedstaden Arendal med nabokommunen Froland og med Setesdal. I 1995 fikk Arendal sin ringvei utenom sentrum da Blødekjærtunnelen ble åpnet. Viktige sentrumsgater kunne da bli bilfrie.
Byen har buss- og jernbaneforbindelse til Oslo flere ganger hver dag. Tre busselskaper konkurrerer om trafikantene mellom Sørlandet og hovedstaden. Sørlandsekspressen har flest avganger og drives av Nettbuss. Arendalsbanen forbinder Arendal med Sørlandsbanen.
Lokal busstrafikk i Arendal er organisert som pendelruter med korrespondanse i Arendal sentrum. Den viktigste kollektivaksen er pendelruten mellom Eydehavn og Grimstad. Agder Kollektivtrafikk har ansvar for alle lokal og regional kollektivtrafikk i Aust-Agder og Vest-Agder. Selskapet inngår kontrakter med busselskaper og andre transportører. Fra 2015 overtok Setesdal Bilruter alle lokalruter i Arendal og regionale ruter til byene Kristiansand, Grimstad, Tvedestrand og Risør. Fra før kjørte selskapet ruter mellom Arendal og Kristiansand til Hovden og Haukeliseter. Bussruta til Kristiansand har korrespondanse til Kjevik flyplass. Selskapets rute til Åmli korresponerer med Telemark Bilruter som har forbindelse til Seljord.
Arendal og Froland bygger ut en lokal flyplass, Gullknapp, beliggende i Froland kommune.
Arendal havn er fra 2008 lokalisert til Eydehavn. Et gammelt industriområde er omgjort til en moderne havn, og erstatter det gamle havneområdet i byens sentrum. Over Arendal havn, som lå i Barbu, ble det tidligere utskipet store mengder trelast og malm. Fra Arendal skipes stadig trelast fra Bergene-Holms sagbruk i Åmli og tremasse fra Rygene - Smith & Thommesen.
=== Fyr ===
Innseilingen til Arendal markeres av kystfyret Store Torungen fyr og det nå nedlagte Lille Torungen fyr. Arendal var fra 1844, da disse to fyrene ble satt i drift, Byen med de tvende Fyrtårn. Midt på 1800-tallet hadde fyrlyktene lys som lyste kontinuerlig, og det måtte derfor to fyr for å gi en sikker identifikasjon på hvilket fyr. Fyret på Lille Torungen er i dag er nedlagt og kun et kulturminne. Det ytterste av fyrene, Store Toungen, er i drift, men som alle andre fyr langs kysten er det i dag uten bemanning. Også det fredede Sandvigodden fyr på Hisøy er erstattet av en lykt, men markerer stadig innseilingen til Galtesund. Ytre Møkkalasset fyr ligger i Flosta, helt øsligst i Arendal, og markerer innseilingen til Oksefjorden og Tvedestrand.
== Næringsliv ==
Arendal er administrativt senter for Aust-Agder fylke med Fylkeshuset i Aust-Agder plassert på Fløyheia over byen. Her holder også fylkesmannen for begge Agder-fylkene til.
Sørlandet sykehus, avd. Arendal er det nest største sykehuset i landsdelen, og en av byens største arbeidsplasser.
UNEP/GRID-Arendal er Arendals FN-avdeling, informasjonssenter om internasjonale miljøproblemer, spesielt i nordområdene. Avdelingen ble opprettet i 1989, og holder til i eget hus på Tyholmen.
Arendal er en viktig handelsby. I Arendal sentrum er det i 2005 åpnet et stort kjøpesenter, Amfi Arendal. Ved siden av det gamle Arendal sentrum er det bygd ut et betydelig område med store forretninger på Stoa, like ved E18. Dette regnes som et avlastningsområde for sentrum, og defineres som en del av Arendal sentrum. Her er blant annet noen av landets største varehus i kjedene Biltema og Coop OBS!.
Arendal har plastbåtindustri, elektronikkindustri og mekanisk industri, og dessuten et av verdens største og mest avanserte raffinerier for silisiumkarbid. Bedriften Arendal Smelteverk eies i dag av det franske konsernet Saint-Gobain CM, og avdelingen på Eydehavn foredler råsika produsert i Brasil og Kina.
Arendals Fossekompani er et børsnotert selskap etablert i 1896, som driver kraftproduksjon i Nidelva. Selskapet hadde i 2006 13 ansatte og en omsetning på 191 millioner kroner. Selskapet har hovedkkontor på Langbrygga i Arendal sentrum. Selskapet har datterselskaper i 27 land med til sammen ca. 2200 ansatte. Fra 1960-tallet utviklet selskapet seg mer i retning av et internasjonalt investeringsselskap. Etter dereguleringen av elektrisitetsmarkedet etablerte AFK datterselskapet Markedskraft.Advanced Production and Loading, forkortet til APL, var lenge kommunens mest ekspansive firma. De utvikler og produserer lastesystemer for maritim oljevirksomhet.
McGregor Pusnes, tidligere Aker Pusnes, er et av verdens ledende firmaer innen design og produksjon av dekksmaskiner for skip og plattformer.
Om sommeren er Arendal et populært turiststed med et aktivt uteliv. Utelivsbransjen er særlig lokalisert i det gamle havneområdet rundt Pollen.
== Historie ==
=== Forhistorisk tid ===
E18 øst for Arendal passerer Sagene bru 50 – 55 m.o.h.; det er omtrent samme nivå som marin grense i området. Ved istidens slutt sto havet på dette nivået fordi landet var trykket ned av ismassene. Før byggingen av motorvei ble det gjennomført arkeologiske utgravinger, og ved begge brukarene ble det gjort funn fra eldre steinalder; ett av funnene hører til de eldste spor etter mennesker i Norge. Med havet 50 m.o.h. var det et sund her, med havet utenfor, og en stor bukt innenfor der Molandsvannet er i dag. Kanskje var isbreen fremdeles synlig i nord. Ved det østre brokaret fant arkeologene en "aktivitetsplass" (Sagene B2) med flint, bl.a. pilspisser, som er datert til om lag 11000 år før vår tid. Funnet tolkes slik at jegere har holdt til her en kort periode. Der det vestlige brokaret ligger i dag fant man en "basisboplass" (Sagene B1) som dateres til ca 10800 før vår tid. Her har det oppholdt seg både barn og voksne. Vest for Hesthag tunnel ble det gjort funn fra steinalder som i tidsdybde strekker seg over mer enn 5000 år.
På Krøgenes ble det gjort svært interessante funn fra siste del av steinalderen. Her ble det funnet et "økseverksted", hvor det har foregått en omfattende og spesialisert produksjon av nøstvedt-økser. Bl.a. ble det funnet en stor slipestein. Nøstvedtøksfasen dateres til ca. 5600 - 4500 f.Kr.Gravhauger fra jernalderen finner en blant annet på øya Jerkholmen og på Hove.
Snorre forteller at Halvdan Svartes mor het Åsa og var datter av småkongen Harald Granraude på Tromøy. Åsa fra Tromøy skulle dermed være farmor til Harald Hårfagre.
=== Middelalderen ===
I borgerkrigstiden på 1100-tallet er det tydelig at området som utgjør Arendal kommune i dag var et grenseland mellom øst og vest. I Agder fantes stormenn som tilhørte baglerne så vel som birkebeinerne.
De eldste kirkene i kommunen er på Tromøy og i Øyestad. Mye tyder på at Tromøy kirke er bygd under innflytelse østfra, og det er nærliggende å peke på Tønsberg.
De østre deler av dagens Arendal kommune sognet i middelalderen til Holt kirkesogn, mens de vestre deler av kommunen hørte til Øyestad sogn som den gang også omfattet deler av Froland og Grimstad. Stedet der det lille bysamfunnet Arendal skulle vokse fram var nær en sognegrense, og dermed i utkanten av de etablerte gamle bygdesentrene og kirkestedene.
=== 1500-tallet ===
Da skipstrafikken i Skagerrak tok seg opp i seinmiddelalderen, ble økte betydningen av kysten langs Agder. Tyske, hollandske og engelske skip trafikkerte i området. Havnene på kysten av Agder ble viktige for skipstrafikken. De ble benyttet til å vente på god vind for videre seilas, og til å kjøpe tømmer og trelast. Det er nå uthavnene blir små samfunn med tett bebyggelse. De vokste fram der det var havnemuligheter, og med havnene som de naturlige sentra. Noen av de eldste tettbebyggelsene i Arendal kommune finner vi i uthavnene. Uthavnene er et karakteristisk trekk ved bebyggelsen på kysten av Agder og henger nøye sammen med landsdelens sentrale plassering ved skipsleia gjennom Skagerrak, med fortsettelse gjennom Kattegat og Øresund. Disse uthavnene var skagerrakkystens første urbane samfunn, før ladestedene og byene ble etablert.
Uthavna Merdø omfattet mye mer enn øya med dette navnet. Havneområdet innbefattet både Merdøfjorden, Revesandsfjorden og ytre del av Galtesund. Det var vind og strøm som avgjorde hvilken del av denne havna som skipene til en hver tid foretrakk å bruke. Bebyggelsen rundt uthavna omfattet derfor både Merdø, Revesand og Sandviga på Hisøy. På nederlandske sjøkart benevnes hele området rundt dagens Arendal som "Merdø". Rygenefossen heter Merdøfoss.
=== Ladestedet ===
Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av 1500-tallet og er dermed det eldste bysamfunn på Agder. Navnet ble da skrevet Arendall. I 1610 nevnes at Arendal var ladested, sannsynligvis under kjøpstaden Tønsberg. Fra 1. mars 1690 til 1. januar 1935 hadde byen et eget byfogdembete, Arendal byfogd.
Den første kirken ble bygd i Arendal i 1670 og den lutherske menigheten, Trefoldighet, var del av Holt prosti fram til 1705, da Arendal ble avdelt som eget prosti.
Kongens bestemmelse om å anlegge by innenfor marinebasen Flekkerøy hadde negativ virkning på Arendal. Borgerne i Arendal ble først pålagt å flytte til Kristiansand. Ladestedet Arendal ble underlagt kjøpstaden ved Otra, til stor forbitrelse for borgerne i byen på de syv holmene. Ved forhandlinger slapp borgerne i Arendal å flytte til Kristiansand; i stedet måtte de betale en årlig avgift til byen Kristiansand. Selv etter at byen Arendal fikk egne kjøpstadsprivilegier i 1723 måtte avgiften betales i yttrligere ca. 120 år. Byens budsjett i 1724 var på 1083 Riksdaler, og av disse var 750 avgift til Kristiansand, resten var til politi, vektere og lønn til organisten.
I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på Neset. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som Batteriet.
Trelasteksport ble tidlig en viktig inntekstkilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Seinere måtte man lenger inn i landet for å finne skog for hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og trelasthandel. På 1500-tallet kom oppgangssaga i bruk i Norge. Ganske tidlig må det ha blitt slike sager ved Rygenefossen i Nidelva og Fosså i Austre Moland.
Jerngruver og jernverk har vært viktig næring i Arendalsområdet. Arendalsfeltet er landets rikeste jernmalmforekomst, og malmen er av usedvanlig god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca. 1585 i Barbu med navnet Barbu Jernverk. Jernverket ble flyttet, men gruvene var i drift til siste halvdel av 1900-tallet, og leverte malm til de fleste norske jernverk, blant andre Fritzøe Jernverk i Larvik. Flere lokaliteter omkring Arendal sentrum ble brukt til utskiping av malm, blant annet Malmbryggen i Arendal sentrum, Barbu og Biestø ved Strømmen i Øyestad.
I 1645 meldte lensherren Christopher Gøye til kong Christian IV at det var funnet gullholdige bergarter på hans eiendom, i jerngruvene på Langsæ og på Hisøy. En gullgruve ble åpnet på Hisøy i 1645-46, men det er lite trolig at det virkelig ble funnet gull, verken der eller på Langsæ. Kongen kjøpte Barbu jernverk, og det ble produsert gullmynter, de såkalte brilledukatene, som angivelig skulle bestå av gull fra gruvene i Arendal. Driften på Hisøy varte bare ganske kort tid. Ikke langt unna er det drevet en sølvgruve med bedre resultat.
=== Kjøpstad fra 1723 ===
I 1807 var Arendal landets nest største sjøfartsby etter Bergen med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krig og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. I 1884 var Arendal Norges fremste sjøfartsby med ca. 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 % av landets tonnasje). Da var imidlertid glansperiode over, og Arendal og de daværende nabokommunene gikk sammen med hele regionen inn i en stagnasjonsperiode som med kortere avbrudd varte frem til 1945.Kornoppløpet i 1813 er en episode som ofte trekkes fram fra byens historie. Bønder fra Aust-Agder troppet opp i byen og forlangte korn utlevert fra kjøpmennenes lagre. Folket sultet, men kjøpmennene i Arendal klarte seg. Byens mest velstående Morten Michael Kallevig, kunne samtidig bygge sitt vakre pale i empirestil, i dag er kjent som Arendal gamle rådhus.
I 1819 fikk folk i Arendal en spesiell opplevelse: Et dampskip besøkte byen. Det amerikanske «Savannah» var innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang et dampskip anløp norsk havn.
Navigasjonsakten ble opphevet i 1849, og dette ga skipsfartsnæringen i Arendal et løft. Arendals store flåte av seilskip kunne nå frakte varer til England; ikke bare fra Norge, men også fra tredjeland. Omkring 1880 var Arendal landets største skipsfartsby målt i tonnasje, og denne tiden var byens gullalder framfor noen. Velstanden ga seg uttrykk i byggverk som Trefoldighetskirken og den store skolebygningen på toppen av Tyholmen. En stor del av den gamle trehusbebyggelsen Arendal er kjent for ble oppført i denne perioden midt på 1800-tallet.
Arendalskrakket i 1886 rammet byen hardt. Det startet med at banken Arendals Privatbank gikk konkurs etter at medeieren Axel Nicolai Herlofson hadde begått underslag og regnskapssvindel. Dette førte til et ras av konkurser. Særlig ble befolkningen utenfor selve byen, i omegnkommunen Barbu, rammet av stor arbeidsløshet, opp mot 50 % . Mange valgte å emigrere til USA. Krakket førte til at Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Barbu kommune i 1887. Krakket var trolig en viktig årsak til at Arendalsrederne ikke klarte å følge med da skipsfartsnæringen gikk fra seil til dampskip noen år seinere.
=== Byen utvides 1902 ===
Krakket førte også til en byutvidelse, som skjedde mot arendalsborgernes vilje: I 1902 ble nabokommunen Barbu innlemmet i Arendal, dette var et tidlig tilfelle av kommunesammenslåing i Norge. En rekke utbygginger på begynnelsen av 1900-tallet skjedde i Barbu. Her fikk Arendal sin jernbanestasjon i naboskap og tilknytning til Arendal havn og ny tollbod. Hit kom også byens eldreomsorg med Margrethestiftelsen som sikret seg plass ved oppkjøp av arealer.
Arendal Fossekompani ble etablert i 1896 og sikret seg fallrettigheter i Nidelva, og utbyggingen av Bøylefoss var grunnlag for stor industriutbygging tidlig på 1900-tallet. Industrigründeren Sam Eyde, som grunnla blant annet Norsk Hydro og Elkem, var født i Arendal, og han grunnla både aluminiumsmelteverk og et silisiumkarbidverk på det nye industristedet Eydehavn, som har fått navn etter ham. Lenge var Eydehavn sentrum i Stokken kommune, og denne kommunen ble lenge betegnet som sosialdemokratiets utstillingsvindu.
Skipsfart var fortsatt en viktig næring. I 1939 hadde Arendal landets 4. største tankskipsflåte; bare Oslo, Bergen og Stavanger var større. Sin siste glanstid som skipsfartsby hadde Arendal i 1970-årene.
=== Andre verdenskrig ===
Kl 5:15 tysk tid (kl 4:15 norsk tid) var satt som Weserzeit (= «Weser-tid», etter invasjonens tyske navn, Weserübung; tidspunktet da alle tyske invasjonstropper skulle gå i land i Norge); men torpedobåten som hadde i oppdrag å innta Arendal i morgentimene 9. april 1940, ble forsinket av den tette tåken og fant ikke frem til Arendal før rundt kl 8:30. Det norske geværkompaniet som skulle vært satt opp i byen, rakk ikke å mobilisere før tyskerne la til kai, like foran den norske torpedobåten «Jo» som lå i havn for å beskytte Arendal. Lokale forsvarsvenner hadde også kurset frivillige ved Blågestadvannet; men nå landsatte nitti tyskere sine medbrakte sykler på dampskipskaien og tok seg derfra til telegrafstasjonen. De fikk kuttet telegrafkabelen til England som gikk ut fra Hisøy, uten at noen prøvde å forhindre det.
Arendalsgruppen var den første organiserte illegale motstand mot tysk okkupasjon av Norge etter at de militære kampene i Sør-Norge var avsluttet. Gruppen ble avslørt allerede høsten 1940 og de involverte ble sendt til Tyskland.
=== Storkommunen fra 1992 ===
I 1992 ble den og de tidligere kommunene Moland, Øyestad, Tromøy og Hisøy slått sammen til storkommunen Arendal.
== Kultur ==
Arendal kommune har tatt to store økonomiske løft etter kommunesammenslåingen i 1992: Den nye bibliotekbygningen ved torvet, Arendal bibliotek, ble ferdig i 1998, og Arendal rådhus og kulturhus sto ferdig høsten 2004.
Arendal Dramatiske Selskab er byens amatørteater med tradisjoner tilbake til 1796. I over 100 år hadde selskapet sitt eget teater «Comediehuset», ytterst på Tyholmen, der det i dag heter Teaterplassen.
Byens gamle Frikirke ble i 2004 til Kjerka kulturverksted.
Kilden aktivitetssenter er et aktivitetssenter med blant annet fritidsklubb for ungdom, og holder til ved Kanalplassen i Arendal sentrum.
Kjæmpestaden er historisk festival og «skuespill» med motiv fra kornopprøret i 1814.
Kunstmaleren Leonard Rickhard bor på Tyholmen i Arendal og har bidratt til Bomuldsfabriken Kunsthall.
Internasjonalt marked i Arendal arrangeres hver sommer på Kanalplassen. Her er det markedsboder med etnisk mat, varehandel og underholdning. Markedet har 15-årsjubileum i 2008.
Arendalsuka midt i august hvert år er en politisk festival.
=== Musikk ===
Byens eget orkester; Arendal Byorkester, ble stiftet i 1884. Ellers har byen flere musikkorps, som Arendal Guttemusikkorps etablert i 1921 og Arendal Ungdomsmusikkorps fra 1922. Arendal Rock Klubb har vært svært aktive siden oppstarten i 1981. Theo var et rockeband fra 1980-tallet hvor to av medlemmene senere var med og startet Clawfinger, mens bassisten har spilt i flere andre band, inkludert Go-Go Gorilla og The Beat Tornados. Heavy metal-bandene Bulk og Rockebandet Ændal, som synger på arendalsk, deler samme vokalist, mens innen death og gothic metal har bandene V:28 og Ancestral Legacy gitt ut flere album. Jazzmusikerne Inger Marie Gundersen og Espen Larsen er profilerte musikere i byen, samme som den avdøde «Knutta» som var byens profesjonelle trubadur. Ellers så var Fatal med Cathy Ryen et danseband som hold på i mange år. Innen sjangeren country er bandet ClutterBillies en god representant.
Arendal kulturhus har et variert musikktilbud med konserter, hvor både internasjonale band og lokale band får vist seg frem, i tillegg til lokale rockemusikkscener.
==== Musikkfestivaler ====
Canal Street er Arendals årlige jazz- og bluesfestival om sommeren, og har holdt på siden 1996.
Hovefestivalen ble holdt første gang sommeren 2007, og ble allerede første året Norges største festival.
Arendal korfestival holdes i juni hvert år.
Griegfestivalen ble arrangert i februar fra 1993 til 2008. Hensikten var å gi et tilbud med kultur og klassisk musikk til Arendals befolkning vinterstid.
=== Ungdomslivet ===
Ungdomslivet i Arendal er svært variert. På ungdomsklubben «Kilden» treffes de unge til diskotek, spill, kafe og prating hver ukedag. Det finnes også flere store idrettsklubbe. I regi av de forskjellige kirkene i Arendal finnes også flere ungdomstiltak, som for eksempel «Alfred» (alternativ fredag) i Stokken kirke.
=== Museer ===
KUBEN, ble etablert allerede i 1832 som ett av de eldste museer i Norge, opprinnelig med navnet Arendals Museum. Kuben er lokalisert til Langsæ gård rett utenfor bysenteret, og inneholder både museum og arkiv. Til Kubens attraksjoner er utstillingen om det store Arendalskrakket i 1886 og utstillingen om slaveskipet SS «Fredensborg» som sank utenfor Tromøy i 1768.
Merdøgaard museum ligger på øya Merdø i havgapet utenfor Galtesund og er et gammelt skipperhjem. Huset og innboet har stått så godt som urørt i nærmere 200 år. Museet er åpent i sommersesongen, og her er det også badestrand og kafe. Merdøgaard er en avdeling av AAma.
Kløckers hus er et gammelt byborgerhjem sentralt beliggende på Tyholmen midt i Arendal sentrum.
Bomsholmen Museum er et tømmerfløtingsanlegg i Nidelva; i dag vernet som et kulturminne og formidles som et museum, ivaretatt av Øystad Historielag.
Eydehavnmuseet er et industriarbeidermuseum i en arbeiderbolig nær Eydehavn torv. Museet presenterer industrien på Eydehavn og hvordan industriarbeiderne bodde i mellomkrigstida.
Bomuldsfabriken Kunsthall er Arendal kommunes kunstmuseum som holder til i byens nedlagte veveri.
Vitensenteret Sørlandet er et vitensenter som ble etablert 2010 i midleretidige lokaler på Tyholmen.
På Øvre Tyholmen, nabo med St. Franciskus Xaverius kirke og St. Franciskus skole, ligger Sløyden, en av landets eldste bevarte bygninger som har vært museum.
Sløyden ble oppført som museumsbygning i 1840, og det opprinnelige navnet var Doctor Alexander Møllers Minde. Alexander Møller var i mange år distriktslege, og byens representant på Eidsvoll i 1814. Ved hans 50-års embedsjubileum ble det samlet inn et vesentlig beløp som ble brukt ved byggingen.
=== Idrett ===
Arendal kommune har rik og allsidig idrettsaktivitet, med lang historie. Flere av landets eldste klubber holder til i byen. I dag har kommunen mange idrettsforeninger fordi hver av de fem tidligere kommunene alle hadde ett eller flere idrettslag.
==== Idrettslag ====
Arendal Turnforening ble stiftet i 1857 og er landets nest eldste idrettslag, bare Oslo Turnforening er eldre. Det var en bokbinder fra Østerrike som introduserte turnsporten i Norge. Joseph Stockinger stiftet først Christiania Turnforening; to år seinere Arendal Turnforening.
Arendal Skøiteklub fra 1877 er en forening som har aktører i landslagssammenheng.
Arendal seilforening ble stiftet 1878 og har klubbhus på en av holmene utenfor Galtesund. På fjorden innenfor Torungene og i Galtesund arrangeres ofte seilaser.
Arendal Fotball er byens fotballag, og ble etablert for å gi byen et elitelag som kunne hevde seg i de øvre divisjonene.
Øyestad IF har et av Norges beste beste håndballag. Laget rykket opp i eliteserien i håndball for menn i sesongen 2009/2010. ØIF Arendal vant Eliteserien i håndball for menn 2014/15 og 2015/16. Øyestad Håndball har siden midten av 80-tallet hatt et av Norges beste G16/G18 lag, men begrensede utdanningstilbud i distriktet har gjort at mange talenter forsvinner til andre klubber når de når studentalder.
Grane er en av byens eldste idrettsklubber, og har ca. 1300 medlemmer. Den driver aktivt innen fotball, håndball, friidrett, orientering og ski. Klubben arrangerer årlig en egen revy, Granerevyen.
Trauma IF er det største idrettslaget på Tromøya og har aktivitet innen fotball, håndball og orientering. Trauma har fotballbane på Hove og ved Kjenna. Håndball spilles i Tromøyhallen.
==== Idrettsarenaer ====
På Myra-Bråstad ved Stoa er det i 2005 anlagt skøytebane med kunstis. Her ble norgesmesterskapet All round på skøyter arrangert i 2005. Norgesmestere ble Eskil Ervik og Maren Haugli. Banen har åpent for publikum fra november til mars.
Bjønnes stadion var tidligere Arendals hovedarena for idrett. Her ble norgesmesterskapet på skøyter arrangert i 1963. Den er idrettsklubben Granes hjemmearena for fotball. Grane IK eier og driver dessuten Granehallen og Granestua.
Sørlandsbyen Arendal har skiterreng og utfartsområder ved Granestua nord for byen, og på Øyna, der Øynastua er det sentrale punkt.
Norwegian Grand Prix offshore båtrace er flere ganger arrangert i Arendal, med byens naturskapte vannveier Galtesund og Tromøysund som arena.
=== Ord og våpen ===
Folk i Arendal kalles vanligvis for arendalitter, men byens avis påstod hårdnakket på 1970-tallet at de burde hete arendøler. Kommuneblomsten er en villtulipan.
Kommunevåpenet har som motiv en tremastet sølv fregatt for fulle seil på tre sølv bølger. Bakgrunnen er blå, og det er en gull murkrone på øvre skjoldkant. Fra 1723 til 1766 hadde Arendals borgervæpning en fane med et liknende skipsmotiv, men uten bølger, og hvor skipet var i gull. Fra 1820-årene finnes et bysegl med skip og sjø i bakgrunnen og en forgrunn av grantrær og fjellknauser, nærmest som et landskapsbilde. Innfelt i denne fremstillingen var riksvåpenet med kongekrone over. Seglet var byfogdens, og som statlig embetsmann han hadde riksvåpenet med. Dette seglmotivet ble også byens kommunale våpen. Arendals 200-årsjubileum i 1923 ga tilskyndelsen til å få en offisiell utførelse av byvåpenet til bruk for byens myndigheter. Det er tegnet av frk. C. Aubert etter utkast av Fred. Barth, og ble godkjent ved kgl. res. 7. november 1924. I desember 1991 ble det besluttet i bystyret at våpenet også skulle gjelde for den nye storkommunen etter kommunesammenslåingen i 1992.
=== Tusenårssted ===
Arendal torv ble valgt til Arendal kommunes tusenårssted. Den offisielle markering av det nye tusentallet ble markert nettopp her med taler og festivitas. Torvet er den naturlige storstua utendørs i byens sentrum. Ikke minst på 17. mai tas torvet i bruk. Byens nye bibliotek er fondvegg, og har balkong med plass til talerstol.
Fra Fløyheia rett ovenfor skytes salutt.
=== Severdigheter ===
Arendal har et severdig bysentrum med den indre havn Pollen, som et naturlig midtpunkt. Folkelivet omkring Pollen en sommerdag er en attraksjon. Den gamle bebyggelsen på Tyholmen er vel verdt å rusle rundt i. Kløckers hus, Arendal gamle rådhus og Trefoldighetskirken er høydepunktene i sentrum.
Besøkende i Arendal sommerstid anbefales en tur til øya Merdø hvor et besøk på Merdøgaard Skjærgårdsmuseum er obligatorisk. Arendal har et av landets eldste museer, som i dag bærer navnet Kuben (Arendal) og har sitt hovedsete på Langsæ gård, like ved lyskrysset mellom bysenteret og E18.
Arendal Bymuseum har verdens større samling av flaskeskuter på 656 flaskeskuter.
=== Kulturminner ===
Hovedartikkel:Kulturminner i Arendal og Liste over kulturminner i Arendal
I Arendal kommune er det en rekke fredede kulturminner, det finner både automatisk fredede kulturminner og kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. Arendal gamle rådhus, våningshuset på Merdøgaard, fyrlyktene på Torungene, Sandvigodden og Møkkalasset er fredet.
To private gravsteder på Hisøy ble fredet i 1999. Det dreier seg i begge tilfelle om gravsteder uten tilknytning til kirkegårder, men med beliggenhet nær ved borgerlige lystgårder i byens omegn. Arendal har i prinsippet vedtatt at all bebyggelse fra før år 1900 skal vernes. Tyholmen i Arendal fikk i 1991 tildelt prisen kulturvernprisen Europa Nostra.
I Arendal finnes det en rekke viktige kulturminner fra etterreformatorisk tid som ikke er vernet, verken ved fredning eller ved regulering. En rekke av landets eldste jerngruver hører til denne kategori kulturminner.
Store deler av Arendal sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Vennskapsbyer ===
Arendal er vennskapsby med:
Silkeborg i Danmark
Kalmar i Sverige
Nyslott i Finland
Árborg på Island
Mwanza i TanzaniaSilkeborg tok initiativet til etableringen av vennskapsbyene i 1947. Et fast innslag har vært de såkalte vennskapsleker med deltakere fra idrettsklubbene i vennskapsbyene. Første gang ble dette arrangert i Silkeborg 1948.Samarbeidsby:
Rezekne i Latvia
== Kjente arendalitter ==
Erik Munk (død 1594), lensherre på Nedenes
Jens Munk (1579–1628), sjøfarer og oppdagelsesreisende
Alexander Christian Møller (1762–1847), eidsvollsmann
Anton Christian Houen (1823-1894), forretningsmann
Axel Nicolai Herlofson (1845–1910), banksjef og forretningsmann
Gunnar Knudsen (1848–1928), statsminister og Venstre-leder
Sam Eyde (1866–1940), industrigründer
Gabriel Scott (1874–1958), forfatter
Svenn Stray (1922–2012), politiker (H), utenriksminister
Einar Gelius (1959-), sogneprest og samfunnsdebattant
Jon Gelius (1964-), journalist og nyhetsanker
Bent Stiansen (1963-), mesterkokk
Karl Ove Knausgård (1967-), forfatter
== Dialekt ==
Arendalittene har som ellers på Sørlandet bløte konsonanter, hvor konsonantene p – t – k blir uttalt b – d – g, som i kage, bide og gabe.
== Litteratur ==
Arendal Byleksikon. Arendal 1998.
Birger Dannevig: Arendal gjennom skiftende tider. 1528 – 1723 – 1973. Arendal 1973.
Frithjof Foss: Arendals Byes Historie. Arendal 1893 / 1998.
Kristen Taraldsen: Industrieventyret. Fra jernmalm til høyteknologi. 1999.
Alf M. Sandberg: Lokalidrett i 100 år
Skiklubben Truma, Tromø skiklub, Trauma sportsklub, Idrettsforeningen Trauma. B. 1 : 1896–1946 fra 1997, ISBN 8299455219
Idrettsforeningen Trauma. B. 2 : 1946–1971 fra 1998, ISBN 8299455227
Idrettsforeningen Trauma. B. 3 : 1971–1986 fra 1999, ISBN 8299455235Begrepet Janteloven ble skapt av den Norsk/Danske forfatteren Aksel Sandemose i hans roman En flyktning krysser sitt spor (1933). I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet (s.13) om Jante: «Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Tromsø og Viborg».
== Se også ==
Liste over kulturminner i Arendal
Liste over vernede bygninger i Arendal kommune
Liste over skulpturer i Arendal kommune
Liste over ordførere i Arendal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Arendal, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arendal hos Wikivoyage
(no) Kart over Arendal kommune
(no) Statistikk for Arendal kommunev
(no) Turistinformasjon Arendal
(no) Arendal havn- uten havna ingen by på Kystreise.no
(no) Historiske bilder fra Arendal i Galleri Nor
(no) ScenicNorway, bilder fra Arendal
(no) Gamle bilder fra Arendal fra Aust-Agder kulturhistoriske senter
(no) Historiske arkiver etter Arendal kommune på Arkivportalen | | navn = Torvet | 198,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Graveyard | 2023-02-04 | The Graveyard | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1996'] | The Graveyard er det syvende studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum og det første av King Diamond på Massacre Records. Albumet ble utgitt 30. september 1996
Hovedpersonen (King) i historien er ansatt hos en pervers kjeltring av en ordfører, Mayor McKenzie. En kveld kommer King over at ordføreren seksuelt misbruker sin datter Lucy. King sladrer, og ordføreren vitner om at King er sinnssyk og får ham innlagt på Black Hill Sanitarium. Etter flere år klarer King å rømme. Han gjemmer seg på den lokale kirkegården og planlegger sin hevn mot ordfører Mckenzie mens han myrder alle som kommer igjennom kirkegården om natten. King er overbevist om at legenden om at hvis du dør på en kirkegård og får hodet avkappet, så vil ikke sjelen unnslippe, men vil være i hodet i all tid, er sann. Han kidnapper derfor datteren Lucy for å bruke henne som lokkemat for å få ordføreren ut på kirkegården. Lucy blir begravet i en av sju graver, og ordføreren får tre forsøk på å finne henne, ellers så vil King drepe dem begge. Ordføreren feiler, og King slår ham bevisstløs og graver opp Lucy. Det ender med at Lucy klarer å få hodet til King avkappet av glass fra et knust vindu i kapellet, og hun tar med deg hodet til King da legenden viser seg å være sann.
| The Graveyard er det syvende studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum og det første av King Diamond på Massacre Records. Albumet ble utgitt 30. september 1996
Hovedpersonen (King) i historien er ansatt hos en pervers kjeltring av en ordfører, Mayor McKenzie. En kveld kommer King over at ordføreren seksuelt misbruker sin datter Lucy. King sladrer, og ordføreren vitner om at King er sinnssyk og får ham innlagt på Black Hill Sanitarium. Etter flere år klarer King å rømme. Han gjemmer seg på den lokale kirkegården og planlegger sin hevn mot ordfører Mckenzie mens han myrder alle som kommer igjennom kirkegården om natten. King er overbevist om at legenden om at hvis du dør på en kirkegård og får hodet avkappet, så vil ikke sjelen unnslippe, men vil være i hodet i all tid, er sann. Han kidnapper derfor datteren Lucy for å bruke henne som lokkemat for å få ordføreren ut på kirkegården. Lucy blir begravet i en av sju graver, og ordføreren får tre forsøk på å finne henne, ellers så vil King drepe dem begge. Ordføreren feiler, og King slår ham bevisstløs og graver opp Lucy. Det ender med at Lucy klarer å få hodet til King avkappet av glass fra et knust vindu i kapellet, og hun tar med deg hodet til King da legenden viser seg å være sann.
== Sporliste ==
Alle tekster av King Diamond.
«The Graveyard» – 1:22 (Diamond)
«Black Hill Sanitarium» – 4:28 (LaRocque)
«Waiting» – 4:26 (Diamond)
«Heads on the Wall» – 6:20 (LaRocque)
«Whispers» – 0:31 (LaRocque)
«I'm Not a Stranger» – 4:03 (Diamond)
«Digging Graves» – 6:55 (Diamond)
«Meet Me at Midnight» – 4:46 (LaRocque)
«Sleep Tight Little Baby» – 5:38 (Diamond)
«Daddy» – 3:22 (Diamond)
«Trick or Treat» – 5:09 (Diamond)
«Up from the Grave» – 3:18 (Diamond)
«I Am» – 5:50 (Diamond)
«Lucy Forever» – 4:56 (LaRocque)
== Personell ==
King Diamond – Vokal, keyboard
Andy LaRocque – Gitar
Herb Simonsen – Gitar
Chris Estes – Bassgitar
Darrin Anthony – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) The Graveyard på Discogs
(en) The Graveyard på MusicBrainz
(en) The Graveyard på AllMusic | lenke | 198,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_He_Zeqing | 2023-02-04 | Paul He Zeqing | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den katolske kirke i Sichuan', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chongqing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul He Zeqing (født 1968 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Wanzhou i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina.
Han kom fra en katolsk bondefamilie og begynte på presteseminaret for Sichuan i Chengdu i 1989, som en av det tredje årskullet etter seminaret ble gjenåpnet etter den relative liberalisering av religionspolitikken etter kulturrevolusjonen.
Fader He Zeqing ble bispeviet med pavelig mandat som koadjutor-biskop av Wanzhou 18. oktober 2005 av den 89 år gamle biskop Joseph Xu Zhixuan av Wanzhou.
Da biskop Xu døde den 8. desember 2008 etterfulgte biskop He ham automatisk.
Han har objektivt sett pådratt seg automatisk (latæ sententiæ) ekskommunikasjon ved å bispevie Paul Lei Shiyin 29. juni 2011 og Joseph Huang Bingzhang 14. juli 2011 uten pavelig mandat.
| Paul He Zeqing (født 1968 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Wanzhou i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina.
Han kom fra en katolsk bondefamilie og begynte på presteseminaret for Sichuan i Chengdu i 1989, som en av det tredje årskullet etter seminaret ble gjenåpnet etter den relative liberalisering av religionspolitikken etter kulturrevolusjonen.
Fader He Zeqing ble bispeviet med pavelig mandat som koadjutor-biskop av Wanzhou 18. oktober 2005 av den 89 år gamle biskop Joseph Xu Zhixuan av Wanzhou.
Da biskop Xu døde den 8. desember 2008 etterfulgte biskop He ham automatisk.
Han har objektivt sett pådratt seg automatisk (latæ sententiæ) ekskommunikasjon ved å bispevie Paul Lei Shiyin 29. juni 2011 og Joseph Huang Bingzhang 14. juli 2011 uten pavelig mandat.
== Referanser == | Paul He Zeqing (født 1968 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Wanzhou i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. | 198,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois-Ferdinand_Tagliabue | 2023-02-04 | François-Ferdinand Tagliabue | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1890', 'Kategori:Franske katolske biskoper', 'Kategori:Franske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Franske vincentinere', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1822', 'Kategori:Ikkekinesiske katolske biskoper i Kina', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra departementet Aisne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | François-Ferdinand Tagliabue (kinesisk: 戴世濟, pinyin: Dai Shiji; født 29. november 1822 i Coincy-l'Abbaye i Frankrike, død 13. mars 1890) var katolsk kinamisjonær og biskop blant annet i Beijing.
Han ble presteviet den 17. juni 1848 for lasaristene og sendt til Kina. Den 24. september 1868 ble han utnevnt til koadjutor apostolisk vikar av Jiangxi og til titulærbiskop, men allerede 22. juni 1869 ble han apostolisk vikar i Sørvest-Zhili. Bispevielsen fulgte 11. desember 1870.
Den 5. august 1884 ble han forflyttet til det apostoliske vikariat Nord-Zhili (eller Beijing), og der var han inntil sin død i 1890.
Det var under biskop Tagliabue at Beitangkirken i Beijing ble flyttet fra sitt tradisjonelle område som følge av en omfattende palassutbygging i Keiserbyen, og bygd opp på et mer romslig område i 1887, noe lenger vest i Beijing sentrum, men fremdeles på i keiserlige bydeler.
| François-Ferdinand Tagliabue (kinesisk: 戴世濟, pinyin: Dai Shiji; født 29. november 1822 i Coincy-l'Abbaye i Frankrike, død 13. mars 1890) var katolsk kinamisjonær og biskop blant annet i Beijing.
Han ble presteviet den 17. juni 1848 for lasaristene og sendt til Kina. Den 24. september 1868 ble han utnevnt til koadjutor apostolisk vikar av Jiangxi og til titulærbiskop, men allerede 22. juni 1869 ble han apostolisk vikar i Sørvest-Zhili. Bispevielsen fulgte 11. desember 1870.
Den 5. august 1884 ble han forflyttet til det apostoliske vikariat Nord-Zhili (eller Beijing), og der var han inntil sin død i 1890.
Det var under biskop Tagliabue at Beitangkirken i Beijing ble flyttet fra sitt tradisjonelle område som følge av en omfattende palassutbygging i Keiserbyen, og bygd opp på et mer romslig område i 1887, noe lenger vest i Beijing sentrum, men fremdeles på i keiserlige bydeler.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
Pave Pius VI (1717-1799) *1775
Kardinal Carlo Bellisomi (1736-1808) *1775
Biskop Marcelino José Da Silva (1749-1830) *1790
Biskop Roque José Carpegna Díaz (1760-1845) *1803
Biskop François-Alexis Rameaux (1802-1845) *1840
Biskop Bernard-Vincent Laribe (1802-1850) *1845
Biskop Jean-Henri Baldus (1811-1869) *1845
Biskop Louis-Gabriel Delaplace (1820-1884) *1852
Biskop François-Ferdinand Tagliabue
== Referanser == | François-Ferdinand Tagliabue (kinesisk: 戴世濟, pinyin: Dai Shiji; født 29. november 1822 i Coincy-l'Abbaye i Frankrike, død 13. | 198,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Kong_Lingzhong | 2023-02-04 | Paul Kong Lingzhong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sulpicianere'] | Paul Kong Lingzhong (født i 1905 i Kina, død 30. oktober 1992 i Kunming) var regjeringsapprobert katolsk biskop av Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina.
Han ble bispeviet uten pavelig mandat, skjønt det er noe uklart om når og av hvem han ble bispeviet. Det kan ha vært 15. juni 1958 i Xiangyang i Hubei, med Francis Yi Xuanhua som oppgitt mulig hovedkonsekrator. Men det er kanskje met sannsynlig at det var den 24. januar 1962, med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.Han ble biskop for erkebispedømmet Kunming, som en av de første «selvvalgte og selvordinerte» etter at den katolske kirke ble tvunget til å bryte organisatorisk med Pavestolen. Han døde i oktober 1992.
De fleste av de da 30 000 katolikker i bispedømmet Kunming bodde i småbyer og særlig landsbyer.
| Paul Kong Lingzhong (født i 1905 i Kina, død 30. oktober 1992 i Kunming) var regjeringsapprobert katolsk biskop av Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina.
Han ble bispeviet uten pavelig mandat, skjønt det er noe uklart om når og av hvem han ble bispeviet. Det kan ha vært 15. juni 1958 i Xiangyang i Hubei, med Francis Yi Xuanhua som oppgitt mulig hovedkonsekrator. Men det er kanskje met sannsynlig at det var den 24. januar 1962, med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator.Han ble biskop for erkebispedømmet Kunming, som en av de første «selvvalgte og selvordinerte» etter at den katolske kirke ble tvunget til å bryte organisatorisk med Pavestolen. Han døde i oktober 1992.
De fleste av de da 30 000 katolikker i bispedømmet Kunming bodde i småbyer og særlig landsbyer.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi var:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Erkebiskop Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Paul Kong Lingzhong (1905-1986) *1962
== Referanser == | Paul Kong Lingzhong (født i 1905 i Kina, død 30. oktober 1992 i Kunming) var regjeringsapprobert katolsk biskop av Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. | 198,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St._Olaf_Church | 2023-02-04 | St. Olaf Church | ['Kategori:31°N', 'Kategori:97°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosque County i Texas', 'Kategori:Byggverk i Texas', 'Kategori:Kirker i USA', 'Kategori:Norsk-amerikansk kultur', 'Kategori:Olav den hellige'] | St. Olaf Church (St. Olaf kirke), vanligvis referert til som The Rock Church (steinkirken), er en liten luthersk kirke utenfor Cranfills Gap, Texas, USA, nær byen Clifton. Kirken ligger i et område som kalles for «Norse», etter de norske immigrantene som slo seg ned der på midten av det 19. århundre.
Kirken ble tegnet og bygget i 1886 av Andrew Mickelson, og St. Olaf kirke tjente et samfunn av norsk-amerikanere som var nybyggere i området. Med hjelp av Mickelsons brødre, Christian og Ole, og mange flere bønder, ble kalkstein brutt fra omkringliggende åser for å bygge kirken.
Spesielle begivenheter, slik som bryllup og begravelser, holdes fortsatt i kirken. | St. Olaf Church (St. Olaf kirke), vanligvis referert til som The Rock Church (steinkirken), er en liten luthersk kirke utenfor Cranfills Gap, Texas, USA, nær byen Clifton. Kirken ligger i et område som kalles for «Norse», etter de norske immigrantene som slo seg ned der på midten av det 19. århundre.
Kirken ble tegnet og bygget i 1886 av Andrew Mickelson, og St. Olaf kirke tjente et samfunn av norsk-amerikanere som var nybyggere i området. Med hjelp av Mickelsons brødre, Christian og Ole, og mange flere bønder, ble kalkstein brutt fra omkringliggende åser for å bygge kirken.
Spesielle begivenheter, slik som bryllup og begravelser, holdes fortsatt i kirken. | St. Olaf Church (St. | 198,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Augustine_Zhao_Jingnong | 2023-02-04 | Augustine Zhao Jingnong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 16. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Longnan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Augustine Zhao Jingnong (født 29. juni 1909 i Chenxian i Longnan i Gansu i Kina, død 16. mai 2004) var katolsk biskop av Tianshui i provinsen Gansu i Kina.
| Augustine Zhao Jingnong (født 29. juni 1909 i Chenxian i Longnan i Gansu i Kina, død 16. mai 2004) var katolsk biskop av Tianshui i provinsen Gansu i Kina.
== Liv og virke ==
Zhao Jingnong ble oppdratt av en misjonsprest fra Belgia ettersom begge hans foreldre døde da han var barn. Han begynte på presteseminar og ble presteviet i 1937. Han ble utnevnt til administrator av bispedømmet Tianshui i 1951.
Den 24. juli 1966, under kulturrevolusjonen, ble han arrestert og dømt til 15 års fengsel for «kontrarevolusjære forbrytelser». Han tilbragte tretten år i straffearbeidsleirer med harde forhold i Tianshui og i naboprovinsen Qinghai.I 1979 ble han som 70-åring erklært «politisk rehabilitert» og løslatt.Den 24. juli 1981 ble han ordinert til biskop av Tianshui i Beijing, uten pavelig mandat, av den «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide.
Han gjorde en rekke fremstøt overfor myndighetene for å få tilbakeført konfiskert, kirkelig eiendom. Han grunnla også et juniorseminar og gjenoppbygde katedralen i Tianshui.
Ifølge en artikkel fra 1987 i Zhongguo Tianzhujiao, angivelig forfattet av ham selv, var han i 1956 en av de 36 katolske delegater som møttes i Beijing og som gikk inn for opprettelsen av den kinesiske patriotiske katolske forening. Men i 1988 var han en av fire biskoper som uttrykte tilslutning til et skriv fra biskop Philippe Ma Ji av Pingliang som fordømte det myndighetsstyrte kirkestyre, inklusive den patriotiske forening.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Augustine Zhao Jingnong (1909-2004) *1981
== Referanser == | Augustine Zhao Jingnong (født 29. juni 1909 i Chenxian i Longnan i Gansu i Kina, død 16. | 198,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Voodoo_(album) | 2023-02-04 | Voodoo (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1998'] | Voodoo er det åttende studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum og ble utgitt 30. september 1998. Albumomslaget er tegnet av Kristian Wåhlin.
Handlingen i Voodoo finner sted i 1932 og er om familien Lafayette, Sarah som er gravid, David og bestefar. De flytter til et gammelt kolonihus ved Mississippielven, rett nord for Baton Rouge og ved siden av en voodookirkegård. Tjeneren i huset, Salem, driver med voodoo, noe familien er ukjent med. De hører trommer om natten ifra voodoo-messer på kirkegården og bestemmer seg for ødelegge kirkegården. Salem sier ifra, og det blir bestemt at Lafayette-familien må drepes. Sarah blir besatt av en vooodoo-ånd, og David og bestefaren blir meget syke. En prest blir tilkalt for å drive eksorsisme, men mislykkes. Familien rømmer huset og kommer seg på sykehus og blir friske. Sarah føder barnet, og det viser seg at det snakker baklengs.
| Voodoo er det åttende studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum og ble utgitt 30. september 1998. Albumomslaget er tegnet av Kristian Wåhlin.
Handlingen i Voodoo finner sted i 1932 og er om familien Lafayette, Sarah som er gravid, David og bestefar. De flytter til et gammelt kolonihus ved Mississippielven, rett nord for Baton Rouge og ved siden av en voodookirkegård. Tjeneren i huset, Salem, driver med voodoo, noe familien er ukjent med. De hører trommer om natten ifra voodoo-messer på kirkegården og bestemmer seg for ødelegge kirkegården. Salem sier ifra, og det blir bestemt at Lafayette-familien må drepes. Sarah blir besatt av en vooodoo-ånd, og David og bestefaren blir meget syke. En prest blir tilkalt for å drive eksorsisme, men mislykkes. Familien rømmer huset og kommer seg på sykehus og blir friske. Sarah føder barnet, og det viser seg at det snakker baklengs.
== Sporliste ==
Alle tekster av King Diamond.
«Louisiana Darkness» – 1:43 (Diamond)
«LOA House» – 5:33 (LaRocque)
«Life after Death» – 5:40 (Diamond)
«Voodoo» – 4:34 (Diamond)
«A Secret» – 4:04 (LaRocque)
«Salem» – 5:18 (Diamond)
«One Down Two to Go» – 3:45 (Estes – Diamond)
«Sending of Dead» – 5:40 (Diamond)
«Sarah's Night» – 3:22 (Diamond)
«The Exorcist» – 4:52 (LaRocque)
«Unclean Spirits» – 1:49 (Estes)
«Cross of Baron Samedi» – 4:29 (Diamond)
«If They Only Knew» – 0:32
«Aftermath» – 1:39 (Diamond)
== Besetning ==
King Diamond – vokal, keyboard
Andy LaRocque – gitar, keyboard
Herb Simonsen – gitar
Chris Estes – bassgitar
John Luke Hébert – slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Voodoo på Discogs
(en) Voodoo på MusicBrainz
(en) Voodoo på AllMusic | lenke | 198,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margrethe_Parms_vei_(Oslo) | 2023-02-04 | Margrethe Parms vei (Oslo) | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier i Oslo oppkalt etter kvinner', 'Kategori:Veier i bydel Stovner'] | Margrethe Parms vei (4–20, 25–35) er en vei på Rommen i Bydel Stovner i Oslo.Veien går fra Haavard Martinsens vei og leder inn på Rommenfeltet, der den går over i Karen Platous vei, som fører til Rommen skole. Veien fikk sitt navn i 1977 etter Margrethe Parm (1882–1966), ungdomsleder og sosialarbeider, sekretær i KFUKs verdensforbund og direktør for Bredveit fengsel 1946–49.
| Margrethe Parms vei (4–20, 25–35) er en vei på Rommen i Bydel Stovner i Oslo.Veien går fra Haavard Martinsens vei og leder inn på Rommenfeltet, der den går over i Karen Platous vei, som fører til Rommen skole. Veien fikk sitt navn i 1977 etter Margrethe Parm (1882–1966), ungdomsleder og sosialarbeider, sekretær i KFUKs verdensforbund og direktør for Bredveit fengsel 1946–49.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om Margrethe Parm i Norsk Speiderhistorisk leksikon | Margrethe Parms vei (4–20, 25–35) er en vei på Rommen i Bydel Stovner i Oslo. | 198,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Cusack | 2023-02-04 | John Cusack | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bloggere', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Evanston i Illinois', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | John Paul Cusack (født 28. juni 1966 i Evanston i Illinois) er en amerikansk skuespiller. Han begynte som skuespiller i 1980-årene med filmer som Better Off Dead, The Sure Thing, One Crazy Summer og Sixteen Candles.
| John Paul Cusack (født 28. juni 1966 i Evanston i Illinois) er en amerikansk skuespiller. Han begynte som skuespiller i 1980-årene med filmer som Better Off Dead, The Sure Thing, One Crazy Summer og Sixteen Candles.
== Karriere innen film og TV ==
Cusack gjorde en cameo i musikkvideoen til Trip At The Brain fra 1988 som ble produsert av Suicidal Tendencies. Året etter hadde Cusack hovedrollen som Lloyd Dobler i Cameron Crowe have Said Something. 1990-tallet begynte med True Colors og thrilleren The Grifters. Han ble senere tilbudt hovedrollen som Fred i filmen Drop Dead Fred, men han trakk seg fra prosjektet på grunn av et dødsfall i familien.Cusack hadde en stor suksess med sine roller i komedien Grosse Pointe Blank og regissør Jerry Bruckheimers blockbuster Con Air. Andre filmer er Being John Malkovich, High Fidelity, skrekkfilmen 1408, basert på en novelle av Stephen King med samme navn, Grace Is Gone og som leiemorder Brand Hauser i War, Inc., sammen med Hilary Duff og Marisa Tomei.
== Blogging og politisk engasjement ==
Mellom 2005 og 2009 var John Cusack en av bloggerne på bloggen til The Huffington Post, og gjorde blant annet et intervju med Naomi Klein. Han blogget blant annet om sin motstand mot krigen i Irak og sin forakt for George W. Bush og hans regjering. I juni 2008 var Cusack med i et reklameinnslag hvor han hevdet at George W. Bush og John McCain hadde de samme holdningene og prioriteringene.
== Familie ==
John Cusacks eldre søstre Ann Cusack (født i 1961) og Joan Cusack (født i 1962) er begge skuespillere. Også søsknene Bill Cusack (født i 1964) og Susie Cusack (født i 1971) har arbeidet som skuespillere.
== Annet ==
I mars 2008 arresterte politiet en kvinne som befant seg utenfor Cusacks hjem i Malibu. Hun ble anklaget for ha fulgt etter skuespilleren over en lengre periode. Kvinnen fikk en dom på fem års prøvetid, og måtte møte til psykiatrisk rådgivning, samt at hun ble beordret til å holde seg unna Cusack, hans hjem, familie og virksomhet i de neste ti årene.Cusack er fan av Chicago Cubs og Chicago White Sox. Han har nivå 6 i kickboksing.
== Filmografi (utvalg) ==
Navnet på rollefiguren er oppført til sist på hver linje.
=== Film ===
1984: Å, for en bursdag! – Bryce
1986: Venner for livet – Denny Lachance
1991: True Colors – Peter Burton
1994: Kuler over Broadway – David Shayne
1997: Midnight in the Garden of Good and Evil – John Kelso
1997: Anastasia – Dmitri
1997: Con Air – Vince Larkin
1998: Fear and Loathing in Las Vegas
1998: Den tynne røde linjen – kaptein John Gaff
1999: Being John Malkovich – Craig Schwartz
1999: Pushing Tin – Nick Falzone
2000: High Fidelity – Rob Gordon
2001: America’s Sweethearts – Eddie Thomas
2003: Runaway Jury – Nicholas Easter
2007: 1408 – Mike Enslin
2008: Igor – Igor
2009: 2012 – Jackson Curtis
2012: The Raven – Edgar Allan Poe
2013: The Frozen Ground – Robert Hansen
2013: Grand Piano – Clem
2014: Love & Mercy – Brian Wilson
2015: Dragon Blade – Lucius
2022: Pursuit – John Calloway
=== TV ===
2014: Doll & Em – John
2020: Utopia – Dr. Kevin Christie
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Cusack – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Cusack – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Cusack på Internet Movie Database
(sv) John Cusack i Svensk Filmdatabas
(da) John Cusack på Filmdatabasen
(da) John Cusack på Scope
(fr) John Cusack på Allociné
(en) John Cusack på AllMovie
(en) John Cusack hos Turner Classic Movies
(en) John Cusack hos Rotten Tomatoes
(en) John Cusack hos The Movie Database
(en) John Cusack hos Behind The Voice Actors
John Cusack på Twitter | John Paul Cusack (født 28. juni 1966 i Evanston i Illinois) er en amerikansk skuespiller. | 198,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Muskego_kirke | 2023-02-04 | Muskego kirke | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Minnesota', 'Kategori:Kirker i USA', 'Kategori:Kulturminnevern', 'Kategori:Norsk-amerikansk kultur'] | Muskego kirke eller Norway Lutheran Church ble oppført i 1844 av de tidligste norsk-amerikaner Luthersk immigranter i Waterford, Wisconsin; den ble flyttet til Saint Paul, Minnesota i 1904. Den er erklært som National Register of Historic Places. Kirken ligger i dag på området for Luther Seminary.
| Muskego kirke eller Norway Lutheran Church ble oppført i 1844 av de tidligste norsk-amerikaner Luthersk immigranter i Waterford, Wisconsin; den ble flyttet til Saint Paul, Minnesota i 1904. Den er erklært som National Register of Historic Places. Kirken ligger i dag på området for Luther Seminary.
== Referanser == | Muskego kirke eller Norway Lutheran Church ble oppført i 1844 av de tidligste norsk-amerikaner Luthersk immigranter i Waterford, Wisconsin; den ble flyttet til Saint Paul, Minnesota i 1904. Den er erklært som National Register of Historic Places. | 198,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppstryn_kirke | 2023-02-04 | Oppstryn kirke | ['Kategori:1863 i Norge', 'Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bispedømme forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor byggeår mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kirker i Nordfjord prosti', 'Kategori:Kirker i Stryn', 'Kategori:Kulturminner i Stryn', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Langkirker i Bjørgvin bispedømme', 'Kategori:Religiøse byggverk fra 1863', 'Kategori:Sider med kart'] | Oppstryn kirke (Oppstryn kyrkje) er en langkirke fra 1863 i Stryn kommune i Vestland fylke.
Byggverket er i tre og har 300 sitteplasser. Som nabokirken Nedstryn kirke er den tegnet av kaptein Ludolph Rolfsen med støtte i typetegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow.
Kirken ligger i Nordfjord prosti i Bjørgvin bispedømme.
| Oppstryn kirke (Oppstryn kyrkje) er en langkirke fra 1863 i Stryn kommune i Vestland fylke.
Byggverket er i tre og har 300 sitteplasser. Som nabokirken Nedstryn kirke er den tegnet av kaptein Ludolph Rolfsen med støtte i typetegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow.
Kirken ligger i Nordfjord prosti i Bjørgvin bispedømme.
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Aaraas, Margrethe Henden; Djupedal, Torkjell; Vengen, Sigurd; Førsund, Finn Borgen (2000). På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane 1. Nordfjord og Sunnfjord. Førde: Selja. s. 126–129. ISBN 82-91722-13-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Oppstryn kyrkje 100 år : 1863-1963. 1963.
== Eksterne lenker ==
Stryn kyrkjelege fellesråd
(no) «Oppstryn kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
«Oppstryn kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Oppstryn er en bosetning i Stryn kommune, øst for kommunesenteret Stryn, mot fylkesgrensen til Innlandet. Bygdene Flo, Fosnes, Hjelle og Folven ligger rundt Oppstrynsvatnet. | 198,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3676 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3676 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Lillesand'] | Fylkesvei 3676 går mellom Ålebekk og Breiviga i Lillesand kommune. Veien er 3,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 238 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3676 går mellom Ålebekk og Breiviga i Lillesand kommune. Veien er 3,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 238 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Lillesand
Endepunkt Breiviga
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3676
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3676 går mellom Ålebekk og Breiviga i Lillesand kommune. Veien er 3,2 km lang. | 198,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3680 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3680 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Lillesand'] | Fylkesvei 3680 går mellom Langdalstjenn og Dypvig i Lillesand kommune. Veien er 887 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 241 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3680 går mellom Langdalstjenn og Dypvig i Lillesand kommune. Veien er 887 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 241 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Lillesand
Fv3674Fylkesvei 3674 Langdalstjenn
Endepunkt Dypvig
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3680
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3680 går mellom Langdalstjenn og Dypvig i Lillesand kommune. Veien er 887 meter lang. | 198,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Segestad | 2023-02-04 | Segestad | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gårder i Stryn', 'Kategori:Sider med kart'] | Segestad, eller Sigdestad, er en fjellgård som ligger 314 meter over havet ved Oppstrynsvatnet.
Gården er i dag under restaurering av stiftelsen «Segestads vener». Stiftelsen ble startet i 1983 etter at taket blåste av hovedhuset. Husene er fra ca. 1908 og var i bruk fram til 1961 da den siste gårdbrukeren døde. Gården er åpen for besøkende.
Veien til Segestad er via en bratt, svingete sti fra Glomnes ved Oppstrynsvatnet, og nær 300 høydemeter opp fjellsida langs Glomnesfossen. Gården ligger nær fjellkanten i munningen av Glomsdalen, med flott utsikt ut over Oppstryn.
| Segestad, eller Sigdestad, er en fjellgård som ligger 314 meter over havet ved Oppstrynsvatnet.
Gården er i dag under restaurering av stiftelsen «Segestads vener». Stiftelsen ble startet i 1983 etter at taket blåste av hovedhuset. Husene er fra ca. 1908 og var i bruk fram til 1961 da den siste gårdbrukeren døde. Gården er åpen for besøkende.
Veien til Segestad er via en bratt, svingete sti fra Glomnes ved Oppstrynsvatnet, og nær 300 høydemeter opp fjellsida langs Glomnesfossen. Gården ligger nær fjellkanten i munningen av Glomsdalen, med flott utsikt ut over Oppstryn.
== Eksterne lenker ==
Nordfjord.no: Segestad | Segestad, eller Sigdestad, er en fjellgård som ligger 314 meter over havet ved Oppstrynsvatnet. | 198,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jysk_(firma) | 2023-02-04 | Jysk (firma) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Danske hoffleverandører', 'Kategori:Danske selskaper', 'Kategori:Detaljistselskaper', 'Kategori:Møbelselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1979', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jysk A/S (markedsført som JYSK), opprinnelig kalt Jysk Sengetøjslager, er et dansk firma som selger blant annet sengetøy, madrasser, møbler og husholdningsartikler.
| Jysk A/S (markedsført som JYSK), opprinnelig kalt Jysk Sengetøjslager, er et dansk firma som selger blant annet sengetøy, madrasser, møbler og husholdningsartikler.
== Historie ==
Firmaet het frem til 2001 Jysk Sengetøjslager; jysk er i denne sammenhengen adjektivet av Jylland. Jysk er eid av familien bak Lars Larsen Group. Grunnleggeren, Lars Larsen, er kjent som landets ledende kjøpmann i Danmark.I 1979 åpnet han den første butikken i Danmark, i landets nest største by Århus i Jylland, der butikken ligger fremdeles. Larsen åpnet flere vellykkede Jysk Sengetøjslager (det opprinnelige butikknavnet frem til 2001) over hele Danmark, og i 1984 åpnet han sin første butikk utenfor landet, i nabolandet Tyskland.I dag består Jysk-gruppen av mer enn 3 000 butikker i følgende 52 land over hele verden: Danmark, Norge, Sverige, Finland, Polen, Tsjekkia, Ungarn, Nederland, Slovakia, Tyskland, Østerrike, Sveits, Island, Canada, Grønland, Færøyene, Estland, Latvia, Litauen, Ukraina, Kosovo, Bulgaria, Kasakhstan, Romania, Frankrike, Storbritannia, Slovenia, Nord-Makedonia, Kroatia, Italia, Spania, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Armenia, Indonesia, Montenegro, Hellas, Albania, Vietnam, Malta, Portugal, Georgia, Belarus, Tadsjikistan, Moldova, Belgia, Kuwait, Dubai, Thailand, Irland, Kypros og Aserbajdsjan.
Gruppens årlige omsetning er 3,79 milliarder euro. Firmaet har ca. 26 500 ansatte.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) JYSK – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) JYSK – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Jysk A/S (markedsført som JYSK), opprinnelig kalt Jysk Sengetøjslager, er et dansk firma som selger blant annet sengetøy, madrasser, møbler og husholdningsartikler. | 198,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Absaloms_grav | 2023-02-04 | Absaloms grav | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Jerusalem', 'Kategori:Minnesmerker', 'Kategori:Verifiserbarhet'] | Absaloms grav er et monument i Kedrondalen utenfor Jerusalem som ifølge noen tradisjoner er et minnesmerke over Davids sønn Absalom, men etter alt å dømme stammer det fra et langt senere tidspunkt.
En gang var det skikk og bruk at innbyggere i byen tok med seg uskikkelige barn til monumentet og advarte dem om hvordan det går med en opprørsk sønn.
Ifølge 2. Samuelsbok 18:17,18 hadde Absalom reist et minnesmerke for seg selv utenfor Jerusalem. Han ble imidlertid ikke gravlagt der, men et sted i skogen.
Steinmonumentet består blant annet av et spisst tårn. Det kan dateres til omkring det første århundret etter Kristus. Muligens er det et sted hvor en prest er gravlagt.
| Absaloms grav er et monument i Kedrondalen utenfor Jerusalem som ifølge noen tradisjoner er et minnesmerke over Davids sønn Absalom, men etter alt å dømme stammer det fra et langt senere tidspunkt.
En gang var det skikk og bruk at innbyggere i byen tok med seg uskikkelige barn til monumentet og advarte dem om hvordan det går med en opprørsk sønn.
Ifølge 2. Samuelsbok 18:17,18 hadde Absalom reist et minnesmerke for seg selv utenfor Jerusalem. Han ble imidlertid ikke gravlagt der, men et sted i skogen.
Steinmonumentet består blant annet av et spisst tårn. Det kan dateres til omkring det første århundret etter Kristus. Muligens er det et sted hvor en prest er gravlagt.
== Eksterne lenker ==
(en) Tomb of Absalom – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tomb of Absalom – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Virtual Tour of Jerusalem. Offers 360-degree view from front of Absalom's Pillar. | thumb|250px|right | 198,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3748 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3748 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Rv41', 'Kategori:Veier i Birkenes', 'Kategori:Veier i Kristiansand'] | Fylkesvei 3748 går mellom Urdalen i Birkenes og Krageboen i Kristiansand.
Strekningen ble fastlagt 2019, og består av de tidligere Fylkesvei 254 (Aust-Agder) og Fylkesvei 5 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 3748 går mellom Urdalen i Birkenes og Krageboen i Kristiansand.
Strekningen ble fastlagt 2019, og består av de tidligere Fylkesvei 254 (Aust-Agder) og Fylkesvei 5 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
BirkenesRugslandsveien
Fylkesgrensen ved Raen
KristiansandFosseveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Fv. 254 på Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3748
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3748 går mellom Urdalen i Birkenes og Krageboen i Kristiansand. | 198,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lewis_Fry_Richardson | 2023-02-04 | Lewis Fry Richardson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske matematikere', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Engelske fysikere', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Kartografer', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Meteorologer', 'Kategori:Pasifister', 'Kategori:Personer fra Newcastle upon Tyne', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lewis Fry Richardson (født 11. oktober 1881, død 30. september 1953) var en engelsk matematiker, fysiker, meteorolog, psykolog og pasifist. Han var en foregangsmann innen moderne matematiske teknikker for værmelding, og for bruken av lignende teknikker i studiet av årsakene til kriger og hvordan de kan forebygges. Han er også kjent for sitt pionerarbeid innen fraktaler.
| Lewis Fry Richardson (født 11. oktober 1881, død 30. september 1953) var en engelsk matematiker, fysiker, meteorolog, psykolog og pasifist. Han var en foregangsmann innen moderne matematiske teknikker for værmelding, og for bruken av lignende teknikker i studiet av årsakene til kriger og hvordan de kan forebygges. Han er også kjent for sitt pionerarbeid innen fraktaler.
== Familie og utdanning ==
Lewis Fry Richardson var den yngste av syv barn av foreldrene Catherine Fry (1838–1919) og David Richardson (1835–1913). De var en velstående kvekerfamilie, og David Richardson drev en fremgangsrik virksomhet innen garveri- og lærbransjen.Da han var tolv ble han sendt til Bootham skole i York, en internatskole for kvekere, hvor han fikk en utmerket utdannelse innen vitenskap, noe som stimulerte en aktiv interesse for naturhistorie. I 1898 fortsatte han til Durham College of Science (nå Universitetet i Newcastle) hvor han studerte matematisk fysikk, kjemi, botanikk og zoologi. To år senere fikk han et stipendiat til King's College i Cambridge, hvor han ble uteksaminert med toppkarakterer innen naturvitenskap i 1903.I 1909 giftet han seg med Dorothy Garnett (1885–1956), datter av matematikeren og fysikeren William Garnett. På grunn av inkompatible blodtyper kunne de ikke få barn, men de adopterte to sønner og en datter mellom 1920 og 1927.
== Karriere ==
Richardsons yrkeskarriere reflekterer hans uensartede interesser:
National Physical Laboratory (1903–1904)
University of Wales, Aberystwyth (1905–1906)
Kjemiker, National Peat Industries (1906–1907)
National Physical Laboratory (1907–1909)
Leder for fysikk- og kjemilaboratoriet, Sunbeam Lamp Company (1909–1912)
Manchester College of Technology (1912–1913)
Meteorological Office (Met Office) – som bestyrer ved Eskdalemuir Observatory (1913–1916)
Friends Ambulance Unit i Frankrike (1916–1919)
Met Office – ved Benson i Oxfordshire (1919–1920)
Leder for fysikkavdelingen ved Westminster Training College (1920–1929)
Bestyrer ved Paisley Technical College, nå en del av University of the West of Scotland (1929–1940)I 1926 ble han innvalgt som medlem av Royal Society
== Værvarsling ==
Som matematiker og fysiker viet han seg til spørsmålet om hvorvidt man kunne lage meteorologiske varsler ved hjelp av matematisk modeller basert på differensialligninger. Med dette for øye utviklet han metoder som i nyere tid har fått stor betydning ved simulering av komplekse fenomener ved hjelp av parallell databehandling. Ved dette blir området hvor hendelsen finner sted inndelt i flere mindre seksjoner, og ideen er å beregne tilstanden til hver seksjon gjennom en enkel modell. I neste steg blir så resultatene fra de enkelte seksjonene sett i sammenheng med resultatet fra naboseksjonene. På denne måten blir det svært komplekse simuleringsproblemet delt opp i en mengde mindre problemer, som i stor grad kan løses uavhengig av hverandre. I dag blir beregningene gjort med datamaskiner, men dette var ikke tilgjengelig da Richardson i 1922 publiserte Weather Prediction by Numerical Process, og selv relativt enkle simuleringer ville ha krevd en stort antall personer som arbeidet med papir og blyant.
Han var også interessert i atmosfærisk turbulens og utførte mange eksperimenter innen dette feltet. Richardson-tallet, et dimensjonsløst parameter innen turbulensteori, er oppkalt etter han.
== Pasifisme ==
Richardsons kvekertro medførte en lidenskapelig pasifisme, som fritok han fra militærtjeneste under første verdenskrig som militærnekter, selv om dette også diskvalifiserte han fra å inneha akademiske embeter for fremtiden. Richardson arbeidet fra 1916 til 1919 for en frivillig ambulansetjeneste av kvekere (Friends' Ambulance Unit) tilknyttet Den 16. franske infanteridivisjon.
I 1920 ble det meteorologiske instituttet (Met Office) han arbeidet for underlagt det britiske Air Ministry (som kontrollerte Royal Air Force). Han ble like etter kontaktet av militære representanter, som ønsket å bruke hans meteorologiske modeller i forbindelse med spredning av giftgass i atmosfæren. Richardson nektet, sa opp sin stilling, og avsluttet alt arbeid innen dette feltet og ødela resultater som han ennå ikke hadde publisert.Etter dette fortsatte han med en karriere i utkanten av den akademiske verden, før han i 1940 trakk seg tilbake for å utforske sine egne ideer.
== Matematisk analyse av krig ==
Richardson benyttet også sine matematiske evner i tjeneste for sine pasifistiske prinsipper, spesielt innen studier av årsakene til internasjonale konflikter. Av denne grunn anses han i dag som en av grunnleggerne (sammen med Quincy Wright og Pitirim Sorokin, samt andre som Kenneth Boulding, Anatol Rapaport og Adam Curle) av vitenskapelig konfliktanalyse; et interdisiplinært felt innen kvantitativ og matematisk sosial vitenskap, dedikert til systematisk undersøkelse av årsakene til krig og betingelser for fred. Som han hadde gjort med været analyserte han krig hovedsakelig gjennom bruk av differensialligninger og sannsynlighetsteori. Når han vurderte bevæpningen av to stater antok Richardson et idealisert system av ligninger hvorved økningen i en stats våpenmakt er direkte proporsjonalt med våpenmengden som dens rival har, og også med hvor sterkt stridsspørsmålene ovenfor rivalen føles, og negativt proporsjonalt med mengden av våpen som staten selv )allerede har. Løsningen av dette systemet av ligninger gjør det mulig å trekke innsiktsfulle konklusjoner vedrørende karakteren og stabiliteten (eller ustabiliteten), til forskjellige hypotetiske betingelser som kan oppstå mellom stater.
I Arms and Insecurity (1949), og Statistics of Deadly Quarrels (1950), søkte han å statistisk analysere årsakene til krig. Faktorer han vurderte var blant annet økonomi, språk og religion. I forordet til den siste boka skrev han: «Det foregår i verden mye brilliant, intelligent politisk diskusjon som ikke fører til noen faste løsninger. Mitt siktemål har vært et annet: nemlig å undersøke noen forestillinger ved hjelp av kvantitative teknikker i håp om å komme fram til et pålitelig svar.»
== Forskning om lengden på kystlinjer og grenser ==
Under sine studier av årsakene til krig mellom to land, bestemte Richardson seg for å undersøke hvorvidt det var en sammenheng mellom sannsynligheten for at to land skulle gå til krig, og lengden på deres felles grense. Mens han samlet inn data, innså han at det var betydelig variasjon i de oppgitte lengdene på internasjonale grenser i de forskjellige kildene. For eksempel var grensen mellom Spania og Portugal oppgitt å være enten 987 eller 1214 km, og grensen mellom Nederland og Belgia enten 380 eller 449 km.
Som en del av sitt forskningsarbeid undersøkte Richardson hvordan den oppmålte lengden på en grense endres når måleenheten endres. Han publiserte empirisk statistikk som indikerte en antatt sammenheng. Dette forskningsarbeidet ble sitert av matematikeren Benoît Mandelbrot i hans avhandling fra 1967: How Long Is the Coast of Britain? Statistical Self-Similarity and Fractional Dimension.
Anta at kysten av Storbritannia blir målt med en 200 km lang linjal, under forutsetning at begge endene av linjalen må berøre kysten. Kutt nå linjalen i to og gjenta målingen, og gjenta deretter en gang til:
Legg merke til at desto kortere linjalen er, desto lengre blir resultatet. Det kunne antas at disse verdiene ville konvergere til et endelig tall som uttrykte kystens «egentlige» lengde. Richardson viste imidlertid at den oppmålte lengden til kystlinjer og andre naturlige former ser ut til å øke uten grense etterhvert som måleenheten gjøres mindre. Dette er i dag kjent som Richardson-effekten.
På den tid ble Richardsons forskning ignorert av den vitenskapelige verden. I dag blir den imidlertid sett på som et element i framveksten i studiet av fraktaler.
== Bibliografi ==
(ufullstendig)
Richardson, L.F. Weather Prediction by Numerical Process. (1922)
Richardson, L.F. «Generalized foreign politics». (1939), The British Journal of Psychology, monograph supplement #23.
Richardson, L.F. Statistics of deadly quarrels. (1960), Pacific Grove, CA: Boxwood Press.
Richardson, L F. The Collected Papers of Lewis Fry Richardson. (1993), (red: Ashford, Oliver M; Charnock H; Drazin, P G; Hunt, J C R; Smoker, P, Sutherland, Ian)
Vol. 1: Meteorology and numerical analysis (ISBN 978-0521382977, 1030pp.)
Vol. 2: Quantitative psychology and studies of conflict. (ISBN 978-0521382984, 778pp.), Cambridge University Press, Cambridge.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lynch, Peter: «Richardson's forecast: What went wrong?», juni 2004, National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA)
Lynch, Peter: «The Emergence of Numerical Weather Prediction: Richardson's Dream», 2006, Cambridge University Press, ISBN 978-0521857291
O'Connor, John J.; Robertson, Edmund F., «Lewis Fry Richardson», MacTutor History of Mathematics archive | Lewis Fry Richardson (født 11. oktober 1881, død 30. | 198,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3762 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3762 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Referanser til Rv41', 'Kategori:Veier i Birkenes', 'Kategori:Veier i Vennesla'] | Fylkesvei 3762 går mellom Samkom i Vennesla og Trongedal i Birkenes og fylkesgrensen ved Steinsland.
Strekningen ble fastlagt 2019, og består av de tidligere fylkesvei 70 (Vest-Agder) og fylkesvei 261 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3762 går mellom Samkom i Vennesla og Trongedal i Birkenes og fylkesgrensen ved Steinsland.
Strekningen ble fastlagt 2019, og består av de tidligere fylkesvei 70 (Vest-Agder) og fylkesvei 261 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
VenneslaHonnemyrvegen
BirkenesSteinslandsveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3762
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3762 går mellom Samkom i Vennesla og Trongedal i Birkenes og fylkesgrensen ved Steinsland. | 198,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taj_Mahal | 2023-02-04 | Taj Mahal | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1654', 'Kategori:Byggverk i India', 'Kategori:Historiske byggverk', 'Kategori:Kunsthistorie', 'Kategori:Mausoleer', 'Kategori:Mogulriket', 'Kategori:Verdens sju nye underverk', 'Kategori:Verdensarven i India'] | For luksushotellet i Mumbai, se Taj Mahal Palace & Tower.Taj Mahal er et mausoleum i byen Agra som ligger i nord-India. Det ble bygget av stormogulen og muslimen Shah Jahan til minne om hans yndlingskone Arjumand Banu Begum med tilnavnet Mumtaz Mahal (Palassets pryd). Mausoleet ble påbegynt i 1632 og stod ferdig i 1648, det resterende arbeidet med anlegget rundt var ferdig i 1653.Mausoleet ligger i et flatt og rolig landskap ved elven Jamuna (Yamna) i Agra og er bygget i hvit marmor. Byggverket kombinerer elementer fra persisk, tyrkisk, indisk og islamsk arkitektur og regnes blant det ypperste av arkitektur fra Mogulriket, som varte fra tidlig på 1500-tallet til midt på 1700-tallet og på det største omfattet noe av dagens Afghanistan og mye av Pakistan, Bangladesh og India.
Lord Curzon iverksatte restaureringsarbeider i årene 1899-1905 mens han var britisk visekonge over India.Bygget regnes for å være en muslimsk gravkammer. I 1983 ble Taj Mahal ført opp på UNESCOs verdensarvsliste som «et universelt beundret mesterverk blant verdensarv.» Den 7. juli 2007 ble mausoleet også utpekt til et av verdens sju nye underverk.
På persisk betyr ordet taj krone og mahal palass. Man kan oversette Taj Mahal til «palasset der kronen ligger».
| For luksushotellet i Mumbai, se Taj Mahal Palace & Tower.Taj Mahal er et mausoleum i byen Agra som ligger i nord-India. Det ble bygget av stormogulen og muslimen Shah Jahan til minne om hans yndlingskone Arjumand Banu Begum med tilnavnet Mumtaz Mahal (Palassets pryd). Mausoleet ble påbegynt i 1632 og stod ferdig i 1648, det resterende arbeidet med anlegget rundt var ferdig i 1653.Mausoleet ligger i et flatt og rolig landskap ved elven Jamuna (Yamna) i Agra og er bygget i hvit marmor. Byggverket kombinerer elementer fra persisk, tyrkisk, indisk og islamsk arkitektur og regnes blant det ypperste av arkitektur fra Mogulriket, som varte fra tidlig på 1500-tallet til midt på 1700-tallet og på det største omfattet noe av dagens Afghanistan og mye av Pakistan, Bangladesh og India.
Lord Curzon iverksatte restaureringsarbeider i årene 1899-1905 mens han var britisk visekonge over India.Bygget regnes for å være en muslimsk gravkammer. I 1983 ble Taj Mahal ført opp på UNESCOs verdensarvsliste som «et universelt beundret mesterverk blant verdensarv.» Den 7. juli 2007 ble mausoleet også utpekt til et av verdens sju nye underverk.
På persisk betyr ordet taj krone og mahal palass. Man kan oversette Taj Mahal til «palasset der kronen ligger».
== Shah Jahan og Mumtaz Mahal ==
Taj Mahal ble bygget av mogulherskeren og muslimske Shah Jahan, som hersket fra 1628 til 1658, til minne om hans yndlingskone Arjumand Banu Begum med tilnavnet Mumtaz Mahal (Palassets pryd). Hun døde i 1631 i forbindelse med at hun fødte en datter, hennes fjortende barn Guahara Begum. Det ryktes at Shah Jahan ville bygge et tilsvarende mausoleum i sort marmor over seg selv på motsatt side av elven, men han ble satt i fangenskap av sin sønn Aurangzeb, som beskyldte sin far for stormannsgalskap og unødvendig pengebruk, før han rakk å realisere disse planene.
== Hagen og muren ==
Bygningskomplekset ligger inntil en cirka 300 × 300 meter stor, strengt formet hage med opphøyede ganger som deler inn hver fjerdedel i seksten nedsenkede blomsterrabatter. Et opphøyet basseng midt i hagen, fra porten til mausoleet, reflekterer bygningen. Hagen inneholder også alléer og fontener. Da britene overtok styret i India, reduserte de det tidligere mangfoldet av vakre trær og blomster i hagen, til fordel for plener.
Taj Mahal omgis av en mur i rød sandsten på tre kanter, mens den fjerde siden mot elven ikke er beskyttet.
== Gravbygningen ==
Gravbygningen måler ca. 57 x 57 meter, og ligger på en marmorsåle som måler cirka 100 x 100 meter. I hjørnene av sålen står fire 42 meter høye minareter som lener litt utover og er med på å gi bygningen et preg av letthet. Minaretene heller svakt utover fra hovedbygningen, slik at de under et eventuelt jordskjelv vil falle bort fra denne. Kuppelen rager 70 meter opp med et spir som frem til 1800-tallet var dekket av gull, nå av bronse. Spiret toppes av en halvmåne hvis spisser peker mot himmelen, et typisk islamsk motiv. Halvmånen danner sammen med toppen av spiret en trefork (trident), et typisk Shiva-symbol i hinduismen.
På hele bygningen finnes sitater fra Koranen som dekorasjon. I det indre rommet finnes gravmonumenter over Mumatz-i-Mahal og Shah Jahan.
== Verdensarv og underverk ==
Taj Mahal har siden 1983 stått på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven»). I en global avstemning som ble avsluttet 6. juli 2007 ble stedet valgt som ett av de moderne underverkene.
== Politiske kontroverser rundt bygget ==
Påstander om at Taj Mahal er et hinduistisk tempel, har blitt diskutert periodisk av revisjonister eller hinduistiske ekstremist grupper. P.N. Oaks, en indisk forfatter, publiserte 1989-boken Taj Mahal: "den sanne historien", der han hevdet at Taj Mahal ble bygget før muslimene kom til India. Mange deler av denne teorien misliker at æren til Taj Mahal tilhører Indias "muslimske arv" og argumenterer at noen av Mughal-inntengerne ødela hinduistiske templer og konverterte dem til moskeer, og at det er naturlig å anta at Taj Mahal må ha opprinnelig vært en hinduistisk struktur. Man tok opp denne saken i den Indiske høyeste retten.
Indiske høyesteretten avviste dette kravet om å erklære det berømte byggverket som en hinduisk – og ikke muslimsk – helligdom i den 13. juli 2000. Kravet ble fremsatt av P. N. Oaks, men hans bøker og studier ble beskrevet som det reneste tøv av indisk høyesterett. Oak hører til de såkalte revisjonistene blant indiske historikere. Han har brukt flere år av sitt liv til å forsøke å bevise at mange bygninger fra den muslimske perioden i Indias historie, blant dem Taj Mahal og Det røde fort i Delhi, ble reist av hindufyrster og ikke muslimer.
== Bilder ==
== Se også ==
Mogularkitektur
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(hi) Offisielt nettsted
(en) Taj Mahal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Taj Mahal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | The Taj Mahal Palace & Tower er et 5-stjernes luksushotell i Taj-hotellkjeden, som ligger i den sydlige del av Mumbai i India, nær den pompøse triumfbue Gateway of India. Hotellet, hvis opprinnelige del er grunnlagt i 1903, er oppført i en arkitektonisk blanding av orientalske, mauriske og italienske (florentinske) stilarter, som har vært med på å gjøre Taj Mahal Palace & Tower i Mumbai til Taj-kjedens flaggskip. | 198,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/P4s_radiofrokost | 2023-02-04 | P4s radiofrokost | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske nyhets- og aktualitetsprogrammer på radio', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 1990-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2000-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2010-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2020-årene', 'Kategori:Radioprogrammer på P4', 'Kategori:Vinnere av Prix Radio'] | P4s radiofrokost er et norsk radioprogram som har gått daglig på P4 siden 1997. Programmet sendes hverdager mellom 06 og 10. Programledere er Bjørn Faarlund, Elisabeth Carew og Øystein Røe Larsen. Sendingen er meget variert og består av prat, musikk, nyheter, trafikkmeldinger, værmelding og andre faste innslag. Programmet har nyhetsoppdateringer hver hele og halve time. I tillegg til sendingen er de også å høre i P4s Radiofrokost podcast, hvor alle høydepunktene av dagens sending er klippet til.
P4s radiofrokost hadde rundt 500 000 daglige lyttere i 2001. Noe som gjorde det til Norges nest mest hørte program. Kun slått av P1s Nitimen.
| P4s radiofrokost er et norsk radioprogram som har gått daglig på P4 siden 1997. Programmet sendes hverdager mellom 06 og 10. Programledere er Bjørn Faarlund, Elisabeth Carew og Øystein Røe Larsen. Sendingen er meget variert og består av prat, musikk, nyheter, trafikkmeldinger, værmelding og andre faste innslag. Programmet har nyhetsoppdateringer hver hele og halve time. I tillegg til sendingen er de også å høre i P4s Radiofrokost podcast, hvor alle høydepunktene av dagens sending er klippet til.
P4s radiofrokost hadde rundt 500 000 daglige lyttere i 2001. Noe som gjorde det til Norges nest mest hørte program. Kun slått av P1s Nitimen.
== Konkurranser ==
Kl. 06:35 Spilles "Fem Kjappe". En konkurranse med Fem spørsmål basert på ett dagsaktuelt tema. Man må svare på inngangsspørsmålet på SMS med kodeord "Frokost" til 1904 man får rett før P4-Nyhetene kl. 06:30. Man må svare på på fem spørsmål for å vinne ett 6 måneders Viaplay Medium abonnement, men med ingen til fire riktige får man ett 3 måneders Viaplay abonnement
Kl. 07:50 Spilles "Jackpot". Inngangsspørsmålet får man ca. kl. 06:15 og ca. kl. 07:20 og man må sende svaret på en SMS med løsningsordet med kodeord "JP" til 1904. Premiestigen går fra 3 rette (1000 kr eller 1000 kr i gavekort), 7 rette (10 000 kr eller 10 000 kr + 1000 kr i gavekort) og 10 rette (100 000 kr)
Kl. 07:15 og 09:15 er også konkurransen «Lyden av Norge» med i programmet der man kan vinne 200 000 kr
== Bakgrunn ==
Radiofrokost etterfulgte God morgen Norge, som gikk frem til 24. desember 1996.Sendetiden var bare på 1,5 timer de første årene.
== Programledere ==
Tidligere programledersammensetninger (kronologisk rekkefølge):
Leif Erik Forberg (1998-1999)
Bjørn Faarlund (fra 2000) og Tor Andersen
Bjørn Faarlund og Jan Norman (fra mars 2008)
Bjørn Faarlund, Silje Stang og Jan Norman
Bjørn Faarlund og Jan Norman
Bjørn Faarlund, Victoria Bryde og Jan Norman (til desember 2013)
Bjørn Faarlund, Victoria Bryde og Terje Sporsem (fra 1. januar 2012)
Bjørn Faarlund, Victoria Bryde og Daniel Høglund (fra 1. januar 2013)
Bjørn Faarlund, Daniel Høglund og Silje Stang (fra 1. september 2014)
Bjørn Faarlund, Øystein Røe Larsen og Silje Stang (fra september 2015)
Bjørn Faarlund, Øystein Røe Larsen og Marte Kaasa Arntsen (fra september 2017)
Bjørn Faarlund, Øystein Røe Larsen og Elisabeth Carew (fra 9. august 2022)I tillegg har Lise Askvik vikariert som programleder ved en rekke anledninger.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | P4s radiofrokost er et norsk radioprogram som har gått daglig på P4 siden 1997. Programmet sendes hverdager mellom 06 og 10. | 198,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kennel_Collective | 2023-02-04 | Kennel Collective | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Larvik', 'Kategori:Kultur i Vestfold og Telemark'] | Kennel Collective er et norsk musikkollektiv. Tyve unge profesjonelle musikere er med i Kennel Collective, flere av musikerne kommer fra Vestfold. Målet til Kennel Collective er å lage bra musikk med bra folk.
Kennel Collective arrangerte konsertserien «Kennel Nights» på Soria Moria i Oslo våren 2008.
Kennel Collective arrangerer festivalen Kennel Connects siste helgen i oktober.
| Kennel Collective er et norsk musikkollektiv. Tyve unge profesjonelle musikere er med i Kennel Collective, flere av musikerne kommer fra Vestfold. Målet til Kennel Collective er å lage bra musikk med bra folk.
Kennel Collective arrangerte konsertserien «Kennel Nights» på Soria Moria i Oslo våren 2008.
Kennel Collective arrangerer festivalen Kennel Connects siste helgen i oktober.
== Medlemmer ==
=== Band ===
Følgende band er med i Kennel Collective:
Andreas Løwe (Luddekram)
Blokk 5
Splashgirl
Lasse Passage
Philco Fiction
Ontz
Xtet Project
Kristin Minde
Nancy Drew
=== Musikere ===
Følgende musikere er med i Kennel Collective:
Jonas Kilmork Vemøy
Jo Berger Myhre
Håkon Sagen
Alexander Bosrup Karlsen
Lasse Passage Nøsted
Lars Holmen Kurverud
Glenn Phillip Nilsen
Andreas S. Løwe
Håvard Skaset
Gunnar Sæter
Bjarne Cristian Berget
Bjørnstad Gustavsen
Andreas Lønmo Knudsrød
Kristin Minde
Torkild Sannes Søby
Steinar Aarsland
Mai Elise Solberg
Turid Alida Soberg
Christian Skaugen
Nina Mortvedt
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside (engelsk) | Kennel Collective er et norsk musikkollektiv. Tyve unge profesjonelle musikere er med i Kennel Collective, flere av musikerne kommer fra Vestfold. | 198,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Murg | 2023-02-04 | Murg | ['Kategori:48°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | For elven i Sør-Schwarzwald, se Murg (Sør-Schwarzwald)Murg er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og er en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 96 kilometer. Elven har sitt utspring i Obertal i Schwarzwald som er en del av Baiersbronn der elvene Rechtmurg (Høyre Murg) og Rotmurg (Røde Murg), begge med kilde i Schliffkopf i byen Baiersbronn, renner sammen.
Elven renner gjennom Baiersbronn, Forbach, Gernsbach og Gaggenau før den munner ut i Rhinen ved Rastatt. Munningen ble flyttet 1,5 km vestover etter at den ble rettet opp av ingeniøren Johann Gottfried Tulla. I tidligere tider var Murg en viktig elv for tømmerfløting. Tømmeret ble transportert til Steinmauern hvor det ble tørket og satt sammen til større flåter. Fra Steinmauern ble tømmeret fløtet videre til Mannheim og herfra videre til Nederland.
| For elven i Sør-Schwarzwald, se Murg (Sør-Schwarzwald)Murg er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og er en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 96 kilometer. Elven har sitt utspring i Obertal i Schwarzwald som er en del av Baiersbronn der elvene Rechtmurg (Høyre Murg) og Rotmurg (Røde Murg), begge med kilde i Schliffkopf i byen Baiersbronn, renner sammen.
Elven renner gjennom Baiersbronn, Forbach, Gernsbach og Gaggenau før den munner ut i Rhinen ved Rastatt. Munningen ble flyttet 1,5 km vestover etter at den ble rettet opp av ingeniøren Johann Gottfried Tulla. I tidligere tider var Murg en viktig elv for tømmerfløting. Tømmeret ble transportert til Steinmauern hvor det ble tørket og satt sammen til større flåter. Fra Steinmauern ble tømmeret fløtet videre til Mannheim og herfra videre til Nederland.
== Litteratur ==
Scheifele Max, Casimir Katz, Eckart Wolf (1995). Schriftenreihe der Landesforstverwaltung Baden-Württemberg (Bind 66). 2 opplag. Gernsbach: Katz. s. 521. ISBN 3-925825-20-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Murg (Northern Black Forest) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | munning = Samløp med Rhinen ved Rastatt | 198,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3758 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3758 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Birkenes'] | Fylkesvei 3758 går mellom Teinefoss og Flakk i Birkenes kommune. Veien er 1,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 258 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3758 går mellom Teinefoss og Flakk i Birkenes kommune. Veien er 1,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 258 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Birkenes
Fv3756Fylkesvei 3756 Teinefoss
Endepunkt Flakk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3758
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3758 går mellom Teinefoss og Flakk i Birkenes kommune. Veien er 1,2 km lang. | 198,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Acher | 2023-02-04 | Acher | ['Kategori:48°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Acher er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 40 kilometer. Elven har sitt utspring i Schwarzwald nær toppen av Schliffkopf i en høyde på over 1 000 meter over havet, over Ottenhöfen. Elven renner mot Rhinen mellom elvene Rench i sør og Oos i nord gjennom Acherdalen før den renner ut på den øvre Rhinsletta nær Achern. Acher munner ut i Rhinen nær Lichtenau.
| Acher er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 40 kilometer. Elven har sitt utspring i Schwarzwald nær toppen av Schliffkopf i en høyde på over 1 000 meter over havet, over Ottenhöfen. Elven renner mot Rhinen mellom elvene Rench i sør og Oos i nord gjennom Acherdalen før den renner ut på den øvre Rhinsletta nær Achern. Acher munner ut i Rhinen nær Lichtenau.
== Eksterne lenker ==
Deheim.de – Informasjon og bilder av Acher | | munning = Samløp med Rhinen nær Lichtenau | 198,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jackson_Brundage | 2023-02-04 | Jackson Brundage | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. januar', 'Kategori:Fødsler i 2001', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Jackson Brundage (født 21. januar 2001 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Han spilte James Lucas Scott i TV-serien One Tree Hill.
Han har og så hatt en del gjesteroller i andre kjente serier, som for eksempel Las Vegas.
| Jackson Brundage (født 21. januar 2001 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Han spilte James Lucas Scott i TV-serien One Tree Hill.
Han har og så hatt en del gjesteroller i andre kjente serier, som for eksempel Las Vegas.
== Eksterne lenker ==
(en) Jackson Brundage på Internet Movie Database
(fr) Jackson Brundage på Allociné
(en) Jackson Brundage hos The Movie Database | Jackson Brundage (født 21. januar 2001 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. | 198,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3760 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3760 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Birkenes'] | Fylkesvei 3760 går mellom Myrvang og Tjønntveit i Birkenes kommune. Veien er 2,7 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 259 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3760 går mellom Myrvang og Tjønntveit i Birkenes kommune. Veien er 2,7 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 259 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Birkenes
Fv3756Fylkesvei 3756 Myrvang
Endepunkt Tjønntveit
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3760
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3760 går mellom Myrvang og Tjønntveit i Birkenes kommune. Veien er 2,7 km lang. | 198,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarpsborg | 2023-02-04 | Sarpsborg | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer ved Glomma', 'Kategori:Sarpsborg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Sarpsborg er en by og kommune i Viken fylke, tidligere Østfold, Norge. Sarpsborg har 58 000 innbyggere og er en del av regionen Nedre Glomma, der Fredrikstad/Sarpsborg har vokst sammen til Norges femte største tettsted. Kommunen grenser i nord mot Våler og Skiptvet, i øst mot Rakkestad og Halden, i vest mot Fredrikstad og Råde og i sør mot Hvaler.
Elva Glomma og Sarpsfossen, Europas største foss, har vært avgjørende for byens vekst. I 2016 fylte Sarpsborg 1000 år, og byens navn er satt sammen av fossens navn og Borg, som var navnet grunnleggeren kong Olav den hellige brukte i 1016. Kongen seilte oppover Glomma, men måtte stanse da han kom til fossen. Borg var Norges hovedstad fra grunnleggelsen til Nidaros (Trondheim) overtok i 1030. Senere ble fossen grunnlag for Borregaards og Hafslunds sagbruk og fabrikker, og byen ble kjent som en industriby. Øst for Sarpsborg sentrum slynger Borregaards fabrikker seg langs 4 km av elvebredden.
| Sarpsborg er en by og kommune i Viken fylke, tidligere Østfold, Norge. Sarpsborg har 58 000 innbyggere og er en del av regionen Nedre Glomma, der Fredrikstad/Sarpsborg har vokst sammen til Norges femte største tettsted. Kommunen grenser i nord mot Våler og Skiptvet, i øst mot Rakkestad og Halden, i vest mot Fredrikstad og Råde og i sør mot Hvaler.
Elva Glomma og Sarpsfossen, Europas største foss, har vært avgjørende for byens vekst. I 2016 fylte Sarpsborg 1000 år, og byens navn er satt sammen av fossens navn og Borg, som var navnet grunnleggeren kong Olav den hellige brukte i 1016. Kongen seilte oppover Glomma, men måtte stanse da han kom til fossen. Borg var Norges hovedstad fra grunnleggelsen til Nidaros (Trondheim) overtok i 1030. Senere ble fossen grunnlag for Borregaards og Hafslunds sagbruk og fabrikker, og byen ble kjent som en industriby. Øst for Sarpsborg sentrum slynger Borregaards fabrikker seg langs 4 km av elvebredden.
== Geografi ==
=== Topografi ===
Sarpsborg ligger sør i tidligere Østfold fylke. Selve bykjernen er bygget på åsryggen Østfoldraet, og ligger derfor litt høyere enn omgivelsene. Kommunens høyeste punkt er Gastgiveren i Trøsken, 216 meter over havet. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis. Sarpsborg består av 184 km² produktiv skog, 79 km² med henholdsvis dyrket mark og uproduktiv mark, 27 km² med tettstedsbebyggelse og 25 km² ferskvann. Rundt 8 km² av kommunen er vernet gjennom de sju naturreservatene Skjebergkilen (4 km²), Skinnerflo (2 km²), Vestvannet (1 km²), Jørstadmyra (0,3 km²), Hansemakerkilen (0,2 km²), Ågårdselva (0,1 km²) og Solgårdhavna (0,03 km²) samt landskapsvernområdet Valbrekke (0,1 km²).
=== Vann ===
Kommunen har åtte mil kystlinje mot Oslofjorden, fordelt på milelange Tosekilen inn til tettstedet Skjærvika, den halv mil lange Skjebergkilen inn til Høysand og E6 og 3 km lange Grimsøykilen og Røsneskilen, begge under en halv mil fra Sverige. Elva Glomma renner langs østsiden av Tunøya, som Sarpsborg sentrum ligger på. Glomma demmes opp av raet og presses over en bergterksel der den danner Sarpsfossen, Europas største foss etter vannføring. Like vest for Sarpsfossen er en rasgrop etter det store leirraset i 1702. En drøy kilometer nedenfor fossen er ikke elva striere enn at man kan kjøre skip fra Oslofjorden og opp til Sarpsborgs havn. Vestsiden av Tunøya omsluttes av Mingevannet, Vestvannet, Ågårdselva og Visterflo, som til sammen utgjør et to mil langt sideløp til Glomma. Raet demmer også opp sjøene Tunevannet (2 km²), Isesjø (6 km²) og Tvetervann (1 km²) som ligger på rekke og rad i den nordlige delen av Sarpsborgs bebyggelse. Til tross for at Tunevannet og Isesjø er angrepet av alger, nekter Fredrikstad sarpinger å bade i Tvetervann, som Fredrikstad har kontrollert siden 1906. Sarpsborg har også mange mindre tjern. De som er større enn en fotballbane i areal er fem tjern vest for Glomma i Trøsken (Tjernetjern, Isebakketjern, Sætretjern, Søndre Svarttjern og Skogtjernet), to i Sarpsborgmarka (Landemyra og Ørretdammen) og fjorten i Skjebergmarka (Børtevann, Oppsjø, Langen, Ingridtjernet, Svarttjern, Grøvletjern, Galtetjern, Krysstjern, Grinderødtjerna, Morttjerna, Syverstadvannet og Tulletjern).
=== Natur ===
Spesielt for Sarpsborgs fauna er tuneflua, som bekjempes med kommunale midler fordi den opptrer i store horder hver sommer. Tuneflua er en knott som har fått sitt navn etter Tune i Sarpsborg. Tuneflua klekkes i nedre deler av Glommavassdraget, spesielt i området rundt Sølvstufoss. Prestekrage er valgt ut til Sarpsborgs kommuneblomst.
=== Klima ===
Sarpsborg har et temperert klima, hvor middeltemperaturen er lavest i februar (-4 °C) og høyest i juli (16 °C). Temperaturen passerer som regel 20 grader på dagtid fra juni til august, mens det normalt er nattefrost fra desember til mars.
Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Sarpsborg fra 1948. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i Sarpsborg er henholdsvis 33,5 grader 10. august 1975 på Kalnes og −32,5 grader 9. februar 1966 på Kalnes. Sarpsborg har også norgesrekorden for høyeste målte temperatur i april. På Sarpsborg brannstasjon ble det målt 27,0 grader 29. april 2000.
== Historie ==
=== Forhistorisk tid ===
Sarpsborgområdet er rikt på minner fra steinalderen, og man kjenner mange boplasser fra eldre og yngre steinalder. Skjeltorpdyssen i Skjeberg er en av de ytterst få megalittgravene som er funnet i Norge. Det er funnet mange helleristningsfelt innenfor kommunegrensene. Disse er av typen jordbruksristninger, og stammer fra bronsealderen.
=== Vikingtiden ===
Sarpsborg er en av Norges eldste byer, grunnlagt med navnet Borg i 1016 av kong Olav den hellige. Kongen seilte med sine langskip opp Glomma, men måtte stanse da Sarpefossen forhindret videre ferdsel på elven. Like ovenfor fossen grunnla kong Olav byen og bygde seg en kongsgård. Sarpsborg ble Norges første hovedstad og sete for Borgartinget, og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsysla) ble styrt herfra. Kongene tilbrakte ofte vinteren i Borg. I 1030 overtok Nidaros igjen som hovedstad, og de neste hundreårene var Konghelle (Kungälv) og Bjørgvin (Bergen) hovedstad i Norge, inntil Oslo ble landets siste hovedstad på norsk jord i 1314.
Fra 1200-tallet ble det vanligere å kalle byen Sarpsborg. Helt fra vikingtiden til i dag har Hafslund hovedgård og Borregaard Hovedgård på hver sin side av Sarpsfossen preget Sarpsborgs utvikling. Hafslund og Borregaard er fortsatt blant landets største industrikonsern. Tidlig på 1300-tallet eide kong Håkon 5. Borregaard. Hans svigersønn Havtore Jonsson overtok eierskapet etter ham. Gården ble en del av Det smålenske gods på linje med Elingaard og andre gårder. Han eide en rekke eiendommer i Østfold.
Det opprinnelige navnet, Borg, har gitt navn til Borg bispedømme og Borg bryggeri.
=== Dansketiden ===
Under den nordiske sjuårskrig mellom Danmark-Norge og Sverige satte svenskene fyr på den daværende byen Borg i 1567. Dette var ikke første gangen, og byens befolkning følte seg så utrygge at de søkte kongen om å flytte byen lenger ut mot kysten. Ønsket ble oppfylt av daværende kong Fredrik II av Danmark-Norge, som besluttet å gjenreise byen 14 kilometer lenger ned langs Glomma, for å gjøre den lettere å forsvare mot angrep fra svenskene. I 1567 ble den nye byen grunnlagt ved utløpet av elva der det var et lite tettsted fra før. I 1569 skiftet byen navn til Fredrikstad, som første by oppkalt etter en konge i Norge. En del av innbyggerne i Sarpsborg ble boende på tettstedet Gleng, omtalt som «Gammelby» eller «Gamleby» som i dag er en bydel nord i Sarpsborg sentrum (ikke å forveksle med Gamlebyen i Fredrikstad). Et stort leirras i 1702 utslettet nesten alle spor etter den gamle byen, med unntak av ruinene etter St. Nicolas-kirken, deler av vollen rundt byen og Gleng.
=== Unionstiden ===
I 1839 fikk Sarpsborg fornyet bystatus (feiret med jubileum i 1939), med basis i tettstedet Gleng og fergestedet Sandesund. Sagbrukene Hafslund og Borregaard lå på hver sin side av Sarpsfossen, og den hadde gitt grunnlag for noen av Norges rikeste og mektigste familier i flere århundrer. Sagbruksdriften utgjorde det industrielle grunnlaget for den fornyede bystatusen. I samme retning trakk det at det var blitt mulig å seile med havgående skip helt inn til Sandesund, nærmere sagbrukene Sanne og Solli, for å nevne noen. Den nasjonale euforien etter at vi fikk vår grunnlov i 1814 spilte nok også inn, med kong Olav den hellige som en vesentlig historisk markør. Alternativet til gjenopprettelse av Sarpsborg kunne vært en utvidelse av Fredrikstad kommune, som på denne tiden hadde myndighet over området. I tillegg hadde ladestedene Halden og Moss ligget under Fredrikstads myndighet, Halden frem til 1665 og Moss fra 1670 og frem til 1720, da stedet fikk bystatus av kong Frederik IV. I stedet ble Sarpsborg i 1845 landets nest største trelasthavn. Fra 1860 mistet imidlertid sagbrukene betydning i sterk konkurranse med dampsagbrukene rundt Fredrikstad.
=== Industritiden ===
Fra 1890-årene ble Borregaard bygd ut med cellulose- og papirindustri, og Sarpsborg begynte å vokse. Innbyggertallet i tettstedet steg fra 7 000 i 1890 til 18 000 i 1910. I 1909 var Borregaard blitt Norges største industribedrift med nesten 2 000 ansatte. Sarpsborg hadde gjennom 1900-tallet flere store fabrikker som lagde emballasje, barberblader og komfyrer, men Borregaard forble hjørnestensbedriften. Fram til 1970-årene var Borregaard et av Norges største industrikonsern, og anlegget ved Sarpsborg et av Norges største industrianlegg. I 1984 ble Borregaard en del av konsernet Orkla ASA. Borregaard har nå rundt 850 ansatte i Sarpsborg, og er fortsatt en viktig del av byen, med fabrikkområder langs hele vestsiden av Glomma gjennom byen. Borregaardspipa var et kjempemessig landemerke på 147 meter fra byggingen i 1976 til den ble revet og erstattet av en mindre pipe i 2008.
=== Storkommunetiden ===
I 1992 ble Sarpsborg kommune kraftig utvidet gjennom en kommunesammenslåing av de tidligere kommunene Sarpsborg, Tune, Varteig og Skjeberg. Dette synliggjorde i større grad enn tidligere Sarpsborgs størrelse, da bare drøyt 10 000 innbyggere bodde i den tidligere Sarpsborg kommune som stoppet like utenfor bykjernen, og dermed ikke omfattet de mange boligfeltene som var bygget ut i Tune og Skjeberg i etterkrigstiden. Etter kommunesammenslåingen er noen av de viktigste begivenhetene i Sarpsborg etableringen av Quality Hotel & Badeland i 2000 og ombyggingen av E6 gjennom Sarpsborg til motorvei, som åpnet i 2008. I 2015 ble Østfolds sentralsykehus flyttet fra Fredrikstad til Kalnes utenfor Sarpsborg, og i 2016 feiret Sarpsborg 1000 år.
=== Fremtiden ===
Etter tusenårsjubileet blir starten på neste historiske epoke trolig at ringen sluttes med at Sarpsborg og Fredrikstad på et tidspunkt forenes i én stor administrativ enhet som vil bli en av Norges åtte fremtidsbyer med over 100 000 innbyggere, sammen med Grenland, Drammen, Kristiansand, Stavanger/Sandnes, Bergen, Trondheim og Oslo. Fremtidig oppgradering av togforbindelsen mot Oslo har også kraft til å forandre Sarpsborgs fremtid. Dagens reisetid med tog til Oslo er 85 minutter, men reisetiden med dobbeltspor via Fredrikstad vil reduseres til 65 minutter. En mer direkte høyhastighetslinje utenom Fredrikstad og Moss vil gi en reisetid på 25 minutter til Oslo, eller 45 minutter via Moss. Debatten nå går mest rundt om fremtidig dobbeltspor via Fredrikstad skal ligge på motorveisiden av sentrum eller ei. Borregaards fabrikker opptar 4,5 km av elvebredden, kun avbrutt av et 100 meter bredt og 600 meter langt nes der det går bilvei, jernbane og sykkelvei fram til bruer over Glomma. Ytterligere 7 felt med veier og jernbanespor planlegges lagt på neset i en milliardutbygging som skal være ferdig i 2026. Alternativet er å legge dette på samme side av sentrum som E6, eventuelt helt utenfor kommunen.
== Samfunn ==
=== Bydeler og tettsteder ===
De fleste av kommunens innbyggere bor i tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg, en sammenvokst bebyggelse som hadde 118 992 innbyggere per 1. januar 2022, hvorav 48 831 i Sarpsborg kommune. Av de sju øvrige tettstedene i kommunen ligger de tre største i skjærgården: Skjeberg 1 522 med innbyggere, Skjærvika med 1 075 innbyggere hvorav 25 i Sarpsborg og Høysand med 737 innbyggere. I skogene nord for byen ligger villaforstedene Ise med 718 innbyggere, Hasle med 694 innbyggere, Jelsnes med 326 innbyggere og Stikkaåsen med 209 innbyggere (2022). Lengst sør i skjærgården ligger Skjebergkilens to større fritidsbyggområder. Området vest for Skjebergkilen har om lag 900 fritidsbygg, og er sentrert rundt Karlsøysund, som har restaurant. Området på østsiden av Skjebergkilen har over 1 500 fritidsbygg og strekker seg milelangt helt fra Høysand via Løkkevika til Grimsøy, med en rekke sommeråpne restauranter og kiosker.
Sammenliknet med andre byer i Norge bor en veldig liten del av sarpingene under to kilometer fra byens sentrum, fordi bykjernen avgrenses av Glomma, jernbanelinjen, industriarealer og jorder. Dette illustreres eksempelvis av at sentrum bare har tre dagligvarebutikker, og alle søndagsåpne matbutikker ligger ute i bydelene, i store byggefelt som ble bygget opp i etterkrigstiden. Siden 1990-tallet har det pågått en fortetting for å øke innbyggertallet i sentrum.
E6 og Glomma danner barrierer i Sarpsborg, og befolkningen kan deles i tre. Vest for E6 i retning Fredrikstad bor 12 000 mennesker i boligfeltene på Greåker, Grålum, Alvim og Yven. Øst for Glomma bor 20 000 mennesker i de tidligere kommunene Skjeberg og Varteig i retning Halden og Rakkestad. De resterende 19 000 innbyggerne bor øst for E6, vest for Glomma, hvorav rundt 8 000 i sentrumskjernen, 9 000 i boligområdene Kurland og Lande og knapt 2 000 i nordre og vestre Tune i retning Askim og Moss.Administrativt er Sarpsborg inndelt i 13 delområder: Sarpsborg vest, Sarpsborg øst, Kurland, Lande (i sentrum av byen); Yven, Greåker (vest for E6, mot Fredrikstad); Vest-Tune (i retning Moss og Askim); Borgen, Hafslund, Hafslundsøy, Ullerøy, Søndre og østre Skjeberg, Varteig (Øst for Glomma, i retning Halden og Rakkestad).
=== Politikk ===
Sarpsborg var en egen valgkrets til stortingsvalgene 1853-1918. Fra 1885 representerte mandatet et parti, og de som hadde mandatet lengst var Karl Julius Arnesen (Høyre), Carl Berner (Venstre) og Ludvig Enge (Arbeiderpartiet). Det desidert største politiske partiet i Sarpsborg er Arbeiderpartiet, som har hatt ordføreren sammenhengende siden 1913.
I 1991 ble bystyret for den nye storkommunen etablert, og 1995 startet Jan Engsmyr en 16-årig ordførerepoke med økende oppslutning valg for valg, fra 33 til 49 prosent. Etter 1995-valget var det nødvendig å tilby Høyres Per Olaf Toftner å bli varaordføreren for å sikre videre Ap-styre, grunnet suksessen til en protestliste som ville hindre nedleggelse av lokalsykehuset i Sarpsborg. I 1999 lyktes Engsmyr med å få tilbake sykehuset, ved at sykehuset i Fredrikstad ble vedtatt erstattet med et nybygd i Sarpsborg, som åpnet i 2015. Fra 1999 har Ap og SV hatt flertall, og Sarpsborg utmerket seg i Engsmyr-epoken med å si nei til bompenger, samtidig som kommunen hadde relativt stabil økonomi uten behov for store økninger i eiendomsskatten. Etter valget i 2011 behøvde Aps nye ordfører Sindre Martinsen-Evje kun støtte fra SVs ene mandat for å sikre flertall, men Senterpartiet og Venstre ble også innlemmet i samarbeidet.I 2015-valget økte Ap med ett mandat og fikk flertall alene. Men i denne perioden skulle plankorridorene for fremditig jernbane gjennom byen fastsettes. Ap og Høyre gikk da inn for å kun utrede korridorer som forutsatte kryssing av Glomma ved Greåker og Sarpsfossen, og minimum to stasjoner i Nedre Glomma: Én i Fredrikstad og én i Sarpsborg. På et bystyremøte i 2016 var det grunnet sprikende stemmegiving i Aps gruppe et flertall for også å utrede korridorer med felles stasjon mellom byene (ved E6 eller nær Østfoldhallen), men Ap fikk etter en lengre pause overtalt en kongolesisk innvandrerrepresentant til å stemme for å utsette saken. Før saken skulle behandles på ny året etter hadde Høyre snudd. Jernbanesaken førte til enorm uro og avskalling. To Ap-representanter, Høyres partileder og representanter for KrF og Frp meldte seg ut og ble uavhengige representanter. Tre av representantene samlet seg i "Sammen For Sarpsborg", mens Høyres partileder etablerte "Det Rette Parti" sammen Frps tidligere stortingsrepresentant Jon Gåsvatn og Toftner som var Høyres varaordfører da de styrte med Ap på 1990-tallet. Den siste delen av bystyreperioden var Ap på grunn av avskallingen derfor avhengig av støtte fra både SVs og Miljøpartiet De Grønnes representant, eller én av de to Senterparti-representantene. Venstres representant gikk inn i Høyre midtveis i bystyreperioden.
Sammenliknet med gjennomsnittet for Østfold og Norge bruker Sarpsborg kommune mindre penger på administrasjon, og mer penger på grunnskole og omsorgssektoren. Kvinneandelen i kommunestyret er klart høyere enn landssnittet, men valgdeltakelsen er klart lavere, særlig i valgkretsen Alvim som har landets laveste valgdeltakelse med ned mot 30 prosent.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
=== Media ===
Sarpsborg Arbeiderblad utkommer seks ganger i uken og er byens viktigste avis. I tillegg utgis gratisavisen Nedre Glomma Avis. Base i byen har også P5 Østfold. Sarpsborg Arbeiderblad har 53 % av husstandene som abonnenter. VG kjøpes av 12 % av husstandene, mens Aftenposten har en dekning på 8 % og Fredriksstad Blad på 4 %.
=== Utdanning ===
Sarpsborg har det laveste utdanningsnivået av Norges 20 største byer. Sarpsborg har heller ikke noe tilbud om høyere utdanning, som den største av de fem større byer i Norge som mangler dette tilbudet. De andre er Arendal, Skien, Sandefjord og Moss. Sarpsborg har derimot 4 av Østfolds 11 offentlige videregående skoler: St. Olav (i sentrum av byen), Borg (øst for Glomma), Greåker (nær grensen til Fredrikstad) og Kalnes (langs E6 i retning Moss). Det er også flere fagskoler i byen, som AOF, Østfold Fagskole og Utdanningshuset Sarpsborg. Skjeberg Folkehøyskole har ulike typer medieundervisning.
Sarpsborg har seks ungdomsskoler: Grålum, Tindlund og Kruseløkka på vestsiden av Glomma, Sandbakken, Hafslund og Varteig på østsiden. Videre finnes det 15 barneskoler: Vest for Glomma ligger Alvimhaugen, Grålum, Hannestad, Jelsnes, Kurland, Lande, Sandesundsveien og Tindlund, mens øst for Glomma finner vi Hafslund, Hafslundsøy, Borgen, Hornnes, Navestad, Sandbakken, Ullerøy og Varteig.
Kommunen har en barnehagedekning på knapt 90 prosent i alderen 3 til 5 år, og over 40 forskjellige barnehager.
=== Samferdsel ===
Sarpsborgs viktigste veier er E6, som nå har blitt utbygd til firefelts motorvei, riksvei 111, samt fylkesveiene 109, 130, 114 og 118. Disse er dessuten viktige gjennomfartsårer. De mest trafikkerte områdene er bruene over Glomma – Sarpsborgbrua, langs fylkesvei 118, og Sandesund bru, som en del av E6 – der henholdsvis 25 000 og 27 000 kjøretøy passerer hver dag.
Det er ofte kø på fylkesvei 118 over til boligfeltene på østsiden av Glomma, ettersom det bare er to innfartsårer til Sarpsborg fra denne siden, over bruene. På vestsiden av byen er det sjelden kø, fordi det er mange innfartsårer til sentrum. Trafikken fra E6 sørfra og fylkesvei 109 fra Fredrikstad deler seg under Sandesund bru og fordeler sentrumstrafikken via Borregård og Torsbekkdalen. Dessuten kommer trafikken fra E6 nordfra og fylkesvei 114 fra Askim inn i sentrum via fylkesvei 118 som går opp den stupbratte Sykehusbakken, mens trafikken fra Kurland har sin egen innfartsvei via Hansa Borg Bryggerier.
Det er ingen bomveier i Sarpsborg, men det pågår politiske debatter rundt temaet, fordi mange vil ha bomstasjoner for å finansiere en fjerde bro over Glomma. For tiden er det ingen større veiprosjekter i Sarpsborg, men det planlegges en ny fylkesvei 114 fra Greåker til E6 ved Grålum, fordi dagens vei er bratt og svingete og har mange avkjøringer til boliger, noe som er upraktisk når dette er en av hovedveiene mellom Fredrikstad og både E6 og sentralsykehuset.
Buss utgjør det meste av kollektivtrafikken i Sarpsborg. Ringruta Glommaringen, som kjører fram og tilbake i ring mellom Sarpsborg og Fredrikstad, er det mest populære kollektivtilbudet, med rundt 2 800 passasjerer om dagen.
I tillegg går det daglig en rekke lokale bussruter internt i kommunen, alle med utgangspunkt i Sarpsborg bussterminal i sentrum og endepunkter i ulike delområder av kommunen. Internt i byen brukes ofte Grevling-busser, som er noe mindre i størrelse enn vanlige busser. Antall avganger er uten unntak lavere i helgene.
Sarpsborg har dessuten daglige direkteforbindelser med større buss til en rekke andre byer og kommuner, ofte privat basert. Ekspressrutene går hovedsakelig til nabokommuner, svenske byer samt til Oslo.
Togtilbudet med Østfoldbanen fra Sarpsborg stasjon er også relativt populært, 550 passasjerer om dagen benytter Sarpsborg stasjon. En del sarpinger benytter også bil til Råde stasjon når de skal reise med tog nordover mot Oslo. Fra Sarpsborg er det flere daglige togavganger til byer langs banen, som i Norge går fra Halden til Oslo, samt noen avganger til svenske byer (Ed, Öxnered, Trollhättan og Göteborg).
Det var tidligere direkte bussforbindelse til Moss lufthavn, Rygge, men lufthavnen er nå nedlagt. Man kan også reise direkte med buss til Københavns lufthavn, Kastrup noen ganger om dagen.
== Næringsliv ==
=== Største selskaper ===
Målt etter driftsinntekter er de ti største bedriftene med kontoradresse i Sarpsborg per 2007 regionkontoret Coop Øst (3,7 mrd. kr.), Borregaard (2,4 mrd.), Hansa Borg Bryggerier (1,4 mrd.), strømleverandøren Fortum (1 mrd.), børsnoterte Faktor Eiendom (1 mrd.), treforedlingsfabrikkene Peterson Emballasje og Nordic Paper (begge 0,8 mrd.), kjøpesenteret Storbyen (0,7 mrd., fordelt på butikkene), strømprodusenten Hafslund Produksjon (0,6 mrd.) og hage- og skogsutstyrsprodusenten Husqvarna (0,6 mrd.). De fleste andre større bedrifter i Sarpsborg driver innen bransjene bilsalg, detaljvarehandel og bygg og anlegg. De eneste selskapene med over 100 millioner i omsetning som ikke først og fremst selger eller produserer fysiske produkter er programvareleverandørene Compusoft og Infotjenester og transportselskapene Kingsrød Transport, Utne Transport og Nettbuss Østfold. Sarpsborgs kanskje mest kjente merkevare er Borg, et landsdekkende ølmerke. Innen mote har Sarpsborg-klesmerkene Kingsland og Sefa oppnådd internasjonal utbredelse, spesielt innen klær til idrettslig bruk.
=== Lokalisering ===
Sarpsborgs næringsliv er i stor grad lokalisert i Sarpsborg sentrum og langs innfartsårene mellom byens sentrum og E6. Kommunen tilbyr næringstomter på Kampenes i utkanten av tettstedsbebyggelsen i retning Rakkestad, og mange bedrifter er lokalisert dit det siste tiåret. De siste årene har Sarpsborg blitt forhindret fra å tilrettelegge sentrumsnære næringstomter fordi landbruksmyndighetene verner om dyrket mark. Dette har forhindret en planlagt vekst i lokaliseringer nær Amfi Borg ved E6. Hafslund-konsernet har derimot fått aksept for å anlegge en egen miljøbydel på dyrket mark mellom Hafslund hovedgård og E6.
Flyttingen av Østfolds sentralsykehus til Kalnes, 6 kilometer nord for Sarpsborg sentrum, har ført til at mange nå tror fremtidig vekst i Sarpsborg i stedet vil komme i områdene mellom Kalnes og tettstedsbebyggelsen ved E6-avkjøringen på Grålum, hvor Quality Hotel ligger. Her åpnet det i august 2011 også et vitensenter, Inspiria Science Center.
=== Varehandel ===
Handelen i Sarpsborg er tredelt. Lokale servicesentre på Hafslundsøy, Borgen, Skjeberg, Greåker, Kurland, Grålum og Lande har dagligvarebutikker og en del andre lokale tilbud. I Sarpsborg sentrum ligger gågaten St. Marie gate som inneholder byens nisjebutikker, utesteder og restauranter. Disse er også spredt utover i tverrgatene Glengsgata og Jernbanegata og parallellgatene Pellygata og Kirkegata.
Store deler av detaljhandelen har imidlertid flyttet inn i sentrumskjøpesenteret Storbyen (ved byens torg) og kjøpesenteret Amfi Borg på Alvim, ved en avkjøring fra E6. Mye handel er også konsentrert rundt Tunejordet, med de litt mindre kjøpesentrene Stopp Tune, Coop Obs, Sørlie Torget og en rekke bilforhandlere.
Sarpsborg har et stort handelsmessig omland. Storbyen og Amfi Borg (begge med over 70 butikker) er nærmeste større kjøpesentre også for mange innbyggere i Råde, Skiptvet og Rakkestad. På den annen side har Sarpsborg selv en stor handelslekkasje, særlig til Nordby Shopping Center i Sverige og Østfoldhallene like over kommunegrensen til Fredrikstad. Sarpsborg er den eneste kommunen utenom Bergen, Trondheim, Oslo, Lørenskog og Lillestrøm som har to kjøpesentre med mer enn 70 butikker.
=== Arbeidsmarked ===
Med utbyggingen av E6 ble reisetiden til Moss og Halden like kort som til Fredrikstad, og Sarpsborg har utviklet seg til å bli regionsenter for et av landets tre største arbeidsmarkeder. Defineres arbeidsmarkedet som alle innen 45 minutters radius er Sarpsborg kjernen i landets femte største byregion og arbeidsmarked med drøyt 280 000 innbyggere, kun slått av Stor-Oslo (1,3 millioner), Bergen (380 000), Sandefjord (340 000) og Stavanger (310 000). Da regnes imidlertid kommuner med kortere vei til Oslo ikke med. Hvis man også teller med Vestby, Ås, Frogn, Spydeberg og Hobøl er det reelle rekrutteringsgrunnlaget for næringslivet i Sarpsborg 343 000 innbyggere, noe bare Bergen og Oslo slår. Fram til sykehuset ble flyttet til Sarpsborg hadde byen likevel underskudd av arbeidsplasser, slik at nesten 1 700 flere arbeidstakere pendler ut av kommunen enn inn i kommunen. Flest sarpinger jobber i Sarpsborg (cirka 16 000), Fredrikstad (drøyt 4 000) og Oslo (drøyt 1 000). Flest pendlere til Sarpsborg kommer fra Fredrikstad (3 600), Halden (800) og Rakkestad (400).
== Kultur ==
=== Kulturliv ===
Det vurderes å samle kino, bibliotek og konsertsaler i et nytt kulturhus. De mest brukte konsertscenene er inntil videre Sarpsborg Scene (tidligere kjent som Folkets hus) nær Sarpsfossen og Glenghuset ved bussterminalen, med plass til noen få hundre personer. Sarpsborg profilerer seg derfor mest med utendørskonserter, særlig godt besøkt er konserter i Kulåsparken, Hafslundparken og på Navestad. I 2008 og 2009 samlet CC-konsertene i Hafslundparken henholdsvis 7 000 og 10 000 tilskuere, hvilket gjør dem til de mest besøkte konsertene. I Kulåsparken har flere konserter dessuten samlet noen tusen tilskuere, blant annet Tomas Ledin (i 2002 og 2006), Queen-hyllesten The Show Must Go On (i 2008) og Deep Purple (2010).
Andre kulturbygg i Sarpsborg er kinoen Verdensteateret i Jernbanegata og ungdomshuset Epa i gågata med øvingslokaler. Sarpsborg hovedbibliotek ligger like ved Sarpsborg Bussterminal. I tillegg finnes det tre mindre biblioteker i bydelene: Tune bibliotek, Skjeberg bibliotek og Skjebergsletten filial. Leseselskapet Borg får ofte kjente forfattere til byen. Litteraturuka i Sarpsborg har i 2009 blitt arrangert i 60 år, som en av Norges eldste litteraturfestivaler.
Byens største kulturfestival er Olavsdagene, som hvert år i august inneholder vikingaktiviteter og et historisk utendørsteater, Sverdet. De største musikkfestivalene i kommunen er Glengfestivalen og Bedemarten. Bilfestivalen Gatebil like over kommunegrensen til Rakkestad har også bidratt til å fylle Sarpsborgs hoteller de siste årene. Kulturlivet i Sarpsborg er ellers kjennetegnet av et svært stort antall idrettslag, korps og kor. Blant annet er det 16 fotballklubber, over 20 korps og over 50 kor i byen. I 2010 vant Sarpsborg den landsdekkende konkurransen Det store korslaget. I 2010 og 2011 gikk en av delfinalene i Melodi Grand Prix i Sarpsborghallen.
Sarpsborg har fem fritidsklubber for ungdom. Ungdommens Kulturhus på Sarpsborg Scene, Huset på Hafslund, Hannestad fritdsklubb, Hornnes fritidsklubb og Valaskjold fritidsklubb.
=== Uteliv ===
Utelivet i Sarpsborg kjennetegnes av et stort innslag av puber. Både 1016, Olsen's, Sportspuben, Neptune Edvarts og Olavs er rendyrkede puber. De eneste mer typiske utesteder er Oppe & Nede og Dickens.
Byen har drøyt 10 restauranter med servitører. Mest gourmetpreget er Festiviteten og Østfoldstuene. Dickens og Big Horn er spesialisert på biff. Middelhavskjøkkenet dominerer på Libanon Palace, Sarpen og Fratelli, mens Kampan, Oscar's Indiske, Lykkens Mathus og China Plaza alle satser asiatisk. På sommerstid er skjærgårdsrestaurantene Bukten, Skjærgården, Ramsalt og Salt også åpne. I tillegg finnes over 20 rene pizzautsalg og mange gatekjøkken og kafeer hvor man bestiller ved disken.
På grunn av den korte avstanden til nabobyen Fredrikstad reiser mange sarpinger dit når de skal nyte utelivet og badelivet, spesielt om sommeren og i helgene.
=== Idrett ===
Sarpsborg er den eneste norske byen utenom hovedstaden som har to klubber som har blitt Norgesmester i fotball, både Sarpsborg FK og IL Sparta, som i tillegg har tre Arbeidermesterskap. Før sesongen 2008 trakk begge klubber A-lagene sine fra henholdsvis 2. divisjon og 1. divisjon og lot nystiftede Sarpsborg Sparta Fotballklubb overta plassen i 1. divisjon, mens de gamle storhetene ble breddeklubber med A-lag i 4. og 6. divisjon. I 2009 skiftet den nye klubben navn til Sarpsborg 08 Fotballforening og i 2011 ble Sarpsborg 08 byens første representant i eliteserien på 37 år. Sarpsborg 08 hadde i snitt 5 526 tilskuere på sine hjemmekamper i serie i 2019. Greåker Innebandyklubb er Norges mestvinnende innebandyklubb gjennom tidene, og Sarpsborg Sharks vant seriegull i 2011. NM-finalen mellom klubbene i 2009 trakk 2 000 tilskuere.
Flere olympiske medaljører kommer fra Sarpsborg. Svein Thøgersen tok sølv i roing i OL i 1972, Jens Arne Svartedal tok sølv i langrenn i OL i 2006 og Ragnhild Aamodt tok gull i håndball i OL i 2008. Av de ti nordmennene som har hatt fast plass på Europatouren i golf, kommer fem fra Sarpsborg: Per Haugsrud, Øyvind Rojahn, Jan-Are Larsen, Cecilie Lundgreen og Marianne Skarpnord.
Sarpsborgs tradisjoner som idrettsby har sterke britiske aner. Peter Bretteville etablerte tennisklubben i byen under navnet Kullås Lawn-Tennisklubb allerede i 1897. Hugh Kenworthy dro igang fotballen i 1903, mens Borregaard Golfklubb åpna i 1927 med Alfred Chappel som kaptein, bare to år etter landets første bane i Oslo. Charles Stanley Davis fikk på plass skihytta i Sarpsborgmarka i 1917. Den sveitsiske kjøpmannen Abraham Knobel innvandret fra den sveitsiske landsbyen Ennenda og i hans bydel navngitt etter barndommens alpeparadis fant man plass til Sarpsborg stadion i 1929. Nå er stadionet et av de ti i landet hvor det er spilt flest toppseriekamper.
=== Kirker ===
Sarpsborg prosti i Den norske kirke består av prestegjeldene Sarpsborg, Skjeberg, Varteig, Tune, Greåker, Idd og Halden. I Sarpsborg kommune ligger 13 av kirkene i Sarpsborg prosti. Disse kirkene er Greåker, Hafslund, Hafslundsøy, Holleby, Ingedal, Kurland, Sarpsborg, Skjeberg, Skjebergdalen, Solli, Tune, Ullerøy og Varteig.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Sarpsborg torg, som har en sentral plass i byen, i enden av byens gågate. Fra 2007 til 2011 ble torget gravd opp og anlagt på nytt, med parkeringshus under bakken, ny kafé og offentlig toalett. Torgets fontene og parkeringsplasser på gateplan ble fjernet som en del av ombyggingen.
=== Arkitektur ===
Sarpsborg har som de fleste andre norske byer en svært blandet byggestil. De ulike byggefeltene i Sarpsborg bærer tydelig preg av hvilket tiår de ble anlagt. Sarpsborg sentrum kjennetegnes av en kvadratisk kvartalsstruktur. Et annet kjennetegn er at svært mange sentrumshus ut mot veikryssene har avrundede hjørner for å myke opp kvartalsstrukturen noe.
=== Byvåpen ===
Sarpsborg kommunevåpen blir beskrevet som «På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg», og ble utformet av Hallvard Trætteberg. Utformingen er basert på byens historiske tilknytning til Borg og merket til Alv Erlingsson, jarl av Sarpsborg fra 1285, som var en bjørn. Fredrikstads byvåpen er basert på samme historiske tilknytning.
=== Vennskapsbyer ===
Sarpsborgs vennskapsbyer er Betlehem (Palestina), Berwick-Upon-Tweed (Storbritannia), Södertälje (Sverige), Grand Forks (USA), Struer (Danmark) og Forssa (Finland).
== Severdigheter ==
Dette er noen av de stedene som trekker flest utenbys besøkende i Sarpsborg:
== Kjente sarpinger ==
Arnt Pedersen (1892–1983), sanger og eventyrer
Oscar Torp (1893–1958), formann i Arbeiderpartiet, statsminister 1951–1955
Arne Otto Lorang Andersen (1912–1995), sirkusdirektør kjent som Arnardo
Robert Normann (1916–1998), gitarist, jazzmusiker og komponist
Arne Sveen (1916–2005), sanger og motstandsmann
Arnold Haukeland (1920–1983), billedhugger
Erling Stordahl (1923–1994), musiker og helsesportleder
Kjell Karlsen (1931–2020), musiker og orkesterleder
Nils Ole Oftebro (1944–), skuespiller
Harald Norvik (1946–), tidl. konsernsjef i Statoil
Kai Eide (1949–), ambassadør, tidl. FNs spesialutsending til Afghanistan
Åge Sten Nilsen (1969–), sanger og medlem av Wig Wam
Marte Stokstad (1978–), programleder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sarpsborg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sarpsborg i Store norske leksikon
(no) Sarpsborg hos Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Sarpsborgs nettsider, turistorganisasjon for Sarpsborg | Verdensteatret er en kinobygning i Sarpsborg sentrum. Den ble åpnet i 1916. | 198,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beni_(departement) | 2023-02-04 | Beni (departement) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bolivias departementer', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1842'] | Beni (også kalt El Beni) er et departement nordøst i Bolivia. Beni ligger i lavlandsområdet i landet og har en befolkning på 422 008 innbyggere (2012). Departementet ble opprettet i 1842. Hovedstaden ligger i byen Trinidad.
| Beni (også kalt El Beni) er et departement nordøst i Bolivia. Beni ligger i lavlandsområdet i landet og har en befolkning på 422 008 innbyggere (2012). Departementet ble opprettet i 1842. Hovedstaden ligger i byen Trinidad.
== Provinser i Beni ==
Beni er inndelt i åtte provinser (provincias):
== Referanser == | Beni kan vise til: | 198,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rench | 2023-02-04 | Rench | ['Kategori:48°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Rench er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 59 kilometer. Elven har sitt utspring nær fjellet Kniebis ikke langt ifra Bad Griesbach i Schwarzwald. Rench munner ut i Rhinen nær Rheinau/Lichtenau.
Rench renner gjennom Renchdalen og byene Bad Peterstal, Oppenau, Lautenbach, Oberkirch og Renchen. I Oppenau munner Lierbach ut i Rench. Området rundt de øvre delene av Rench er for øvrig et populært turområde. | Rench er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 59 kilometer. Elven har sitt utspring nær fjellet Kniebis ikke langt ifra Bad Griesbach i Schwarzwald. Rench munner ut i Rhinen nær Rheinau/Lichtenau.
Rench renner gjennom Renchdalen og byene Bad Peterstal, Oppenau, Lautenbach, Oberkirch og Renchen. I Oppenau munner Lierbach ut i Rench. Området rundt de øvre delene av Rench er for øvrig et populært turområde. | | munning = Samløp med Rhinen nær Rheinau | 198,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyamuragira | 2023-02-04 | Nyamuragira | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fjell i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Vulkaner i Afrika'] | Nyamuragira er et vulkansk aktivt fjell i Den demokratiske republikken Kongo, omkring 25 km nord for Kivusjøen.
Det har hatt en rekke utbrudd i løpet av de siste hundre år, og det har vært utbrudd både fra toppen og fra sidene på fjellet, noe som blant annet førte til at den midlertidige toppen Murara ble dannet. Fjellet var sist aktivt i 2006. | Nyamuragira er et vulkansk aktivt fjell i Den demokratiske republikken Kongo, omkring 25 km nord for Kivusjøen.
Det har hatt en rekke utbrudd i løpet av de siste hundre år, og det har vært utbrudd både fra toppen og fra sidene på fjellet, noe som blant annet førte til at den midlertidige toppen Murara ble dannet. Fjellet var sist aktivt i 2006. | thumb|320px|Fjellene Nyiragongo og Nyamuragira; datakonstruert bilde på bakgrunn av flere satellittbilder. | 198,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strauman | 2023-02-04 | Strauman | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Vågan'] | Strauman er et bygdeområde på Austvågøy i Lofoten i Vågan kommune. Navnet Strauman kommer av Gimsøystraumen som skiller Austvågøy og Gimsøy (i vest). Området har en lang fiskeritradisjon og har fremdeles en del næringsvirksomhet, selv om mye er blitt lagt ned de siste årne. I dag er det Strauman Handel i Gravermarka, smoltanlegg i Brenna, smoltanlegg på Kleppstad, fiskemottak på Kleppstad og en god del jordbruk som utgjør næringsvirksomheten i området.
Hele bygdeområdet er i Sydal skolekrets og har idrettslaget Strauman IL. Postnummeret er 8313 Kleppstad, men var tidligere delt i to og hadde også postområdet 8334 Gravermark frem til postnummerreformen i 1997. Det er to ungdomslag i området, UL Nøkkåsen som har ungdomshuset Nøkkåsheimen i Gravermarka og UL Dønning som har ungdomshuset Straumanstua på Kleppstad.
| Strauman er et bygdeområde på Austvågøy i Lofoten i Vågan kommune. Navnet Strauman kommer av Gimsøystraumen som skiller Austvågøy og Gimsøy (i vest). Området har en lang fiskeritradisjon og har fremdeles en del næringsvirksomhet, selv om mye er blitt lagt ned de siste årne. I dag er det Strauman Handel i Gravermarka, smoltanlegg i Brenna, smoltanlegg på Kleppstad, fiskemottak på Kleppstad og en god del jordbruk som utgjør næringsvirksomheten i området.
Hele bygdeområdet er i Sydal skolekrets og har idrettslaget Strauman IL. Postnummeret er 8313 Kleppstad, men var tidligere delt i to og hadde også postområdet 8334 Gravermark frem til postnummerreformen i 1997. Det er to ungdomslag i området, UL Nøkkåsen som har ungdomshuset Nøkkåsheimen i Gravermarka og UL Dønning som har ungdomshuset Straumanstua på Kleppstad.
== Bygder i Strauman ==
Brenna
Gravermarka
Sydalen
Rystad
Kleppstad
Olderfjord
Lyngvær
=== Fraflyttede ===
Sundlandsfjord
Festvåg
== Kjente personer fra Strauman ==
Cato André Hansen
Rolf Pedersen | Strauman er et bygdeområde på Austvågøy i Lofoten i Vågan kommune. Navnet Strauman kommer av Gimsøystraumen som skiller Austvågøy og Gimsøy (i vest). | 198,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/RMS_%C2%ABEmpress_of_Asia%C2%BB | 2023-02-04 | RMS «Empress of Asia» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Krigsforlis', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1912', 'Kategori:Skip fra andre verdenskrig', 'Kategori:Skip sluttseilt 1942'] | RMS «Empress of Asia» var et canadisk passasjerskip, bygget i 1912-1913 av Fairfield Shipbuilding and Engineering ved Govan i Skottland for Canadian Pacific Steamships.
Under første verdenskrig og andre verdenskrig ble skipet brukt for troppetransport og bestykket som hjelpekrysser. RMS «Empress of Asia» ble senket av japanske fly under seilas fra Bombay til Singapore den 5. februar 1942.
| RMS «Empress of Asia» var et canadisk passasjerskip, bygget i 1912-1913 av Fairfield Shipbuilding and Engineering ved Govan i Skottland for Canadian Pacific Steamships.
Under første verdenskrig og andre verdenskrig ble skipet brukt for troppetransport og bestykket som hjelpekrysser. RMS «Empress of Asia» ble senket av japanske fly under seilas fra Bombay til Singapore den 5. februar 1942.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Empress of Asia (ship, 1912) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) RMS «Empress of Asia» – Krigsseilerregisteret
(en) empressofasia.com Empress web site
(en) Description, RMS Empress of Asia at theShipsList.com
(en) Merchantnavy officers.com Arkivert 7. januar 2009 hos Wayback Machine. | | register = | 198,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Song_Weili | 2023-02-04 | Paul Song Weili | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 20. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske vincentinere', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baoding', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul Song Weili (født i 8. mai 1917 nær Anguo i Hebei i Kina, død 20. juli 1996 i Hebei) var katolsk biskop i Langfang i Hebei.
| Paul Song Weili (født i 8. mai 1917 nær Anguo i Hebei i Kina, død 20. juli 1996 i Hebei) var katolsk biskop i Langfang i Hebei.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han stammet fra en katolsk familie i bispedømmet Anguo og begynte på juniorseminar som 15-åring. I 1937 begynte han på presteseminaret i Jiaxing i provinsen Zhejiang. Han sluttførte utdannelsen i 1945 og sluttet seg da til lasaristenes kongregasjon, en misjonsorden virksom i Kina.
=== Prest ===
Det påfølgende år ble han presteviet av en biskop i Zhejiang. Hans kongregasjon sendte ham til Beijing, og der ble han sendt til en lokal menighet av erkebiskop Thomas Tien Keng-hsin, som senere ble den første kinesiske kardinal.
I juli 1951 ble fader Song fengslet for å ha «assistert imperialister» og sendt til en reform ved arbeid-leir i Heilongjiang nordøst i Kina.Vinteren 1979 ble han løslatt etter 28 års hardt straffearbeid. Han var syk, vekket og arret etter tortur og vedvarende bruk av håndjern. Han ble bedt om å holde seg i en landsby i fylket Yongqing nær Langfang, og innledet et pastoralt arbeid som snart omfattet alle ni fylker i området.
=== Biskop - hemmelig bispevielse ===
Song Weili ble hemmelig bispeviet 7. februar 1982 av Baodings undergrunnsbiskop Joseph Fan Xueyan. Biskop Fan ble den gang betraktet som undergrunnskatolisismens leder.
Han ble holdt fengslet i flere perioder tidlig i 1990-årene og pålagt av myndighetene til ikke å være pastoralt aktiv utenfor byprefekturet Langfang. Grunnen til arrestasjonene var primært hans avvisning av å registrere seg i den kinesiske patriotiske katolske forening og hans intense arbeid for privat opplæring av hemmelige preste- og søsterkandidater i Hebei.I 1993 organiserte undergrunnskatolikkene Langfang som et nytt undergrunnsbispedømme, utskilt fra de tre bispedømmer Beijing, Tianjin og Xianxian, bestående av fylkene Baxian, Dachang, Dacheng, Gu'an, Sanhe, Wen'an, Xianghe, Yongqing og distriktene som utgjør byen Langfang. Det nye bispedømmet ble sagt å omfatte 75 000 katolikker og ha ni presteseminarister, elleve juniorseminarister, 22 søstre og rundt 20 noviser. De hadde ni åpne kirker, men arbeidet for å få åpnet ti til.For å lykkes i å få etablert arbeid og få tilbake konfiskerte kirker, nyttet det ikke å være undergrunnskirke. Biskop Song lot seg dermed registrere i den offisielle registrerte kirkelige struktur i 1993/94.
Myndighetene anerkjente ham da som en hjelpebiskop av Cangzhou (deres navn på bispedømmet Xianxian), men en del katolikker anså ham som ordinarius for «det nyopprettede bispedømme Langfang», med sete i Baxian. Vatikanet anså¨at han tok seg av Langfang av pastorale hensiktsmessighetsårsaker, men at Langfang ikke var noe nytt bispedømme.Etter alvorlig sykdom døde biskop Song 20. juli 1996, og ble begravet i landsbyen Xigao i Bazhou i Hebei.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Paul Song Weili (1913-1996) *1982
== Referanser == | Paul Song Weili (født i 8. mai 1917 nær Anguo i Hebei i Kina, død 20. | 198,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beni_(elv) | 2023-02-04 | Beni (elv) | ["Kategori:Amazonas' vassdragsområde", 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Bolivia'] | Beni (spansk: Río Beni) er ei elv i den nordlige delen av Bolivia. Den er ei tilløpselv til Madeira, som igjen munner ut i Amazonas, og er 1559 kilometer lang, med et nedbørfelt på 133 000 km².
Den har utspring i Andesfjellene øst for La Paz, og renner deretter mot nord og senere nordøst, til den løper sammen med elva Mamoré og danner elva Madeira. 30 km før samløpet med Mamoré, nær grensa mellom Bolivia og Brasil, ligger et større strykparti ved byen Cachuela Esperanza, som hindrer båttrafikk videre opp over elva. Det er planer om bygging av vannkraftverk ved strykene, hovedsakelig beregnet for eksport til Brasil.
| Beni (spansk: Río Beni) er ei elv i den nordlige delen av Bolivia. Den er ei tilløpselv til Madeira, som igjen munner ut i Amazonas, og er 1559 kilometer lang, med et nedbørfelt på 133 000 km².
Den har utspring i Andesfjellene øst for La Paz, og renner deretter mot nord og senere nordøst, til den løper sammen med elva Mamoré og danner elva Madeira. 30 km før samløpet med Mamoré, nær grensa mellom Bolivia og Brasil, ligger et større strykparti ved byen Cachuela Esperanza, som hindrer båttrafikk videre opp over elva. Det er planer om bygging av vannkraftverk ved strykene, hovedsakelig beregnet for eksport til Brasil.
== Se også ==
Liste over verdens lengste elver | Beni (spansk: Río Beni) er ei elv i den nordlige delen av Bolivia. Den er ei tilløpselv til Madeira, som igjen munner ut i Amazonas, og er 1559 kilometer lang, med et nedbørfelt på 133 000 km². | 198,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3712 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3712 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Åmli'] | Fylkesvei 3712 går mellom Valle og Tveit i Åmli kommune. Veien er 2,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 275 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3712 går mellom Valle og Tveit i Åmli kommune. Veien er 2,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 275 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Åmli
Fv3710Fylkesvei 3710 Valle
Endepunkt Tveit
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3712
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3712 går mellom Valle og Tveit i Åmli kommune. Veien er 2,2 km lang. | 198,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schwarzwald | 2023-02-04 | Schwarzwald | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Baden-Württembergs geografi', 'Kategori:Fjellkjeder i Europa', 'Kategori:Skoger', 'Kategori:Tysklands geografi'] | Schwarzwald er en skogkledd fjellkjede i Baden-Württemberg sørvest i Tyskland. Området grenser til Rhindalen i vest og sør. Den høyeste toppen i Schwarzwald er Feldberg (1493 moh.). Schwarzwald var tidligere dominert av bøk og edelgran. Begge arter kaster skygge og det betydde at skogen var tett og mørk, og derav navnet Schwarzwald – den svarte skogen.
| Schwarzwald er en skogkledd fjellkjede i Baden-Württemberg sørvest i Tyskland. Området grenser til Rhindalen i vest og sør. Den høyeste toppen i Schwarzwald er Feldberg (1493 moh.). Schwarzwald var tidligere dominert av bøk og edelgran. Begge arter kaster skygge og det betydde at skogen var tett og mørk, og derav navnet Schwarzwald – den svarte skogen.
== Geografi ==
Geologisk består Schwarzwald av et sandsteinlag over en kjerne av gneis. I siste istid ble Schwarzwald formet av isbreer, og flere dalgryter, bl.a. Mummelsee, har sitt opphav fra denne perioden. Av elver i Schwarzwald finner man Donau (som har sitt utspring her), Enz, Kinzig, Murg, Neckar og Rench. Schwarzwald er en del av det kontinentale vannskillet mellom Atlanterhavet (Rhinen) og Svartehavet (Donau).
Skogene består hovedsakelig av furu og gran, noe blir dyrket i kommersielle monokulturer. Hovednæringen i området er derimot turisme. På grunn av trehogst og arealbruk er skogen i dag bare en brøkdel av den en gang har vært. Skogen er i tillegg hardt rammet av sur nedbør. Orkanen Lothar rotveltet flere kvadratkilometer med skog på fjelltoppene i 1999. Dermed ble mange av de høye toppene helt bare, og i dag finner man bare kratt og unge furutrær her.
== Attraksjoner ==
Byene Freiburg og Baden-Baden er populære turistmål på vestsiden av Schwarzwald. I skogen finner man byer og landsbyer som Bad Herrenalb, Baiersbronn, Freudenstadt, Gengenbach, Schramberg, Staufen, Titisee-Neustadt, Hausach og Wolfach. Andre populære destinasjoner er fjell som Feldberg, Belchen, Kandel og Schauinsland, innsjøene Titisee og Schluchsee og fossen Triberg (ikke den høyeste, men den mest kjente fossen i Tyskland).
Vogtsbauernhöfe er et friluftsmuseum som viser livet til bønder i området på 1500- og 1600-tallet. Deutsches Uhrenmuseum (det tyske klokkemuseet) i Furtwangen viser historien til klokkeindustrien og urmakerne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Black Forest – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Schwarzwald – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Turistinformasjon Arkivert 28. januar 2011 hos Wayback Machine.
Bildelenke Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
blackforestinfo.com
Bildelenke
Webkamera i Schwarzwald | | munning = Samløp med Rhinen nær Kehl | 198,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hessen | 2023-02-04 | Hessen | ['Kategori:50°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Hessen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hessen er en delstat i Tyskland. Den har et areal på 21 110 km² og over seks millioner innbyggere. Hovedstaden er Wiesbaden, og statsminister er Boris Rhein (CDU).
Hessen grenser mot de tyske stater Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Thüringen, Bayern, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. De viktigste byer inkluderer Frankfurt am Main, Wiesbaden, Darmstadt, Marburg, Kassel, Gießen, Wetzlar, Offenbach og Fulda.
| Hessen er en delstat i Tyskland. Den har et areal på 21 110 km² og over seks millioner innbyggere. Hovedstaden er Wiesbaden, og statsminister er Boris Rhein (CDU).
Hessen grenser mot de tyske stater Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Thüringen, Bayern, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. De viktigste byer inkluderer Frankfurt am Main, Wiesbaden, Darmstadt, Marburg, Kassel, Gießen, Wetzlar, Offenbach og Fulda.
== Historie ==
I den tidlige middelalder var Hessen en del av Thüringen, men etter den thüringske arvefølgekrig (1247–64) ble Hessen et uavhengig grevskap innenfor det tysk-romerske rike. Staten eksisterte inntil 1567, da Philipp I av Hessen døde, og Hessen ble inndelt i fire småstater: Hessen-Kassel, Hessen-Marburg, Hessen-Rheinfels og Hessen-Darmstadt.
Hessen-Rheinfels ble annektert av Hessen-Darmstadt i 1583. Hessen-Marburg av Hessen-Kassel i 1604. En utbryterlinje fra Hessen-Darmstadt førte til opprettelsen av Hessen-Homburg i 1622, slik at Hessen bestod av tre stater i slutten av det syttende århundre.
Hessen-Kassel ble kalt et kurfystedømme (Kurhessen) fra 1803, og ble i 1866 sammen med Hessen-Homburg og hertugdømmet Nassau annektert av Preussen, som etablerte provinsen Hessen-Nassau.
Landsgrevskapet Hessen-Darmstadt ble til storhertugdømmet Hessen fra 1806, og bevarte sin uavhengighet.
Etter første verdenskrig ble storhertugdømmet Hessen en folkestat (Volksstaat Hessen), mens Hessen-Nassau fortsatte å være del av republikken Preussen. I 1929 ble fristaten Waldeck og i 1932 også kretsen Wetzlar fra den prøyssiske Rhinprovinsen innlemmet i Hessen-Nassau. I 1944 ble Hessen-Nassau delt i provinsene Kurhessen og Nassau. Provinsen Nassau omfattet imidlertid også det tidligere kurhessiske Main-Kinzig-området (Hanau, Gelnhausen, Schlüchtern). Etter annen verdenskrig ble provinsene Nassau, Kurhessen og folkestaten Hessen slått sammen under navnet Storhessen (senere bare Hessen), bortsett fra deler av områder vest for Rhinen, som ble innlemmet i Rheinland-Pfalz.
== Økonomi ==
Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.
== Rettsvesen ==
Hessen er den eneste av de tyske delstatene som fremdeles har dødsstraff, i henhold til statens grunnlov. Denne blir imidlertid ikke praktisert. Det er likevel ikke gjort noe forsøk på å fjerne dødsstraffen, siden grunnlovsendringer i Hessen krever folkeavstemning, og flertall for en avskaffelse av dødsstraffen ikke har vært regnet som sikkert.
== Demografi ==
Den største delen av befolkningen lever i den sydlige delen av staten i områdene ved Rhinen og Main (Rhein-Main-området), som er et av de mest folkerike metropolområder i Europa. I Nord-Hessen er området omkring Kassel det mest folkerike.
Ca. 43 % av befolkningen i Hessen er protestantisk, mens 26 % er katolsk. Den protestantiske befolkningen tilhører landskirkene for Hessen-Nassau, Kurhessen-Waldeck og Rhinlandet, mens katolikkene tilhører de katolske bispedømmene Fulda, Limburg og Mainz.
Hessisk, det vil si de nordlige dialekter av rhinfrankisk, tilhører den midttyske dialektgruppe. Dialektene varierer meget i de forskjellige landsdelene. Hessisk tales nord for linjen Wiesbaden-Aschaffenburg opp til Siegen og Kassel i nord. Sydlig for det dette området tales sydlige dialekter av rhinfrankisk. I tettbefolkede områder tales imidlertid sjelden dialekt, men snarere høytysk.
== Administrasjon ==
Hessen er inndelt i tre distrikter (Regierungsbezirke): Kassel, Gießen og Darmstadt. De består av tilsammen 21 Landkreise og fem uavhengige byer som ikke tilhører noen Landkreis (med kjennetegn):
Frankfurt am Main var tidligere riksby.
== Ministerpresidenter ==
1945: Ludwig Bergsträsser
1945–1946: Karl Geiler
1946–1950: Christian Stock (SPD)
1950–1969: Georg-August Zinn (SPD)
1969–1976: Albert Osswald (SPD)
1976–1987: Holger Börner (SPD)
1987–1991: Walter Wallmann (CDU)
1991–1999: Hans Eichel (SPD)
1999–2010: Roland Koch (CDU)
2010–2022: Volker Bouffier (CDU)
2022–: Boris Rhein (CDU)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Hesse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hessen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Kinzig er en elv sør i Hessen i Tyskland og en av sideelvene til Main fra høyre med en lengde på 86 kilometer. Elven har sitt utspring i Spessart nær Schlüchtern og munner ut i Main ved Hanau. | 198,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3714 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3714 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Referanser til Rv41', 'Kategori:Veier i Åmli'] | Fylkesvei 3714 går mellom Gjøvland og Åmfoss bru i Åmli kommune. Veien er 4,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 277 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3714 går mellom Gjøvland og Åmfoss bru i Åmli kommune. Veien er 4,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 277 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
ÅmliGjøvland
Gamle Gjøvdalsvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3714
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3714 går mellom Gjøvland og Åmfoss bru i Åmli kommune. Veien er 4,1 km lang. | 198,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isabella_den_katolskes_orden | 2023-02-04 | Isabella den katolskes orden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Isabella den katolskes orden', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1815'] | Isabella den katolskes orden (spansk: Orden de Isabel la Católica) er en spansk orden. Den ble innstiftet 24. mars 1815 av kong Ferdinand VII. Ordenen er oppkalt etter dronning Isabella I av Castilla. Isabella den katolskes orden er en sivil fortjenstorden. Den kan tildeles både spanske og utenlandske statsborgere. Regjerende monark er ordenens stormester. Ordenskanselliet for Isabella den katolskes orden befinner seg i Spanias utenriksdepartement og utenriksministeren er ordenskansler.
| Isabella den katolskes orden (spansk: Orden de Isabel la Católica) er en spansk orden. Den ble innstiftet 24. mars 1815 av kong Ferdinand VII. Ordenen er oppkalt etter dronning Isabella I av Castilla. Isabella den katolskes orden er en sivil fortjenstorden. Den kan tildeles både spanske og utenlandske statsborgere. Regjerende monark er ordenens stormester. Ordenskanselliet for Isabella den katolskes orden befinner seg i Spanias utenriksdepartement og utenriksministeren er ordenskansler.
== Bakgrunn og utvikling ==
Opprinnelig hadde ordenen navnet Real y Americana Orden de Isabel la Católica. Den ble etablert for å kunne gi belønning for innsats ytt for å bevare Spanias imperium i Amerika, land som på innstiftelsestidspunktet var i opprør mot Spanias herredømme. Tilknytningen til Amerika gjenspeiles også i ordenens navn. Dronning Isabella I av Castilla, som sammen med kong Ferdinand II utgjorde de to katolske majesteter, støttet ekspedisjonen Christofer Columbus la ut på i 1492. I 1847 ble ordenen reorganisert og fikk sitt nåværende navn. Den republikanske regjeringen avskaffet ordenen i 1873, men den ble gjenopprettet i 1875. Da den republikanske regjeringen i 1931 avskaffet de fleste ordener, lot den Isabella den katolskes orden fortsette å eksistere som republikkens fornemste utmerkelse. Under borgerkrigen hevdet begge sider sin rett til ordenen. Den seirende nasjonalistiske siden reorganiserte ordenen og fortsatte tildelingen av den. Isabella den katolskes orden ble i 1996 reorganisert. Ordenens statutter ble sist revidert i 1998.
== Inndeling ==
Opprinnelig hadde Isabella den katolskes orden tre grader. Dette er senere utvidet:
Storkorskjede (Collar)
Storkors (Gran Cruz)
Kommandør av nummer (Encomienda de Número)
Kommandør (Encomienda)
Offiserskors (Cruz de Oficial)
Kors (Cruz)Ordenen har i tillegg tilknyttet et sølvkors (Cruz de Plata), og en medalje i to valører, sølv og bronse.
== Insignier ==
Ordenstegnet for Isabella den katolskes orden består av et rødemaljert malteserkors med stråler i korsvinklene. Midtmedaljongen bærer to søyler, som også finnes i Spanias riksvåpen, og to glober som representerer verdensdelene. Søylene er forent av et bånd, mens de to globene bærer en krone med stråler. Båndet rundt midtmedaljongen bærer innskriften «A LA LEALTAD ACRISOLADA», «for fullkommen lojalitet». Baksiden bærer de katolske majestetene Ferdinand og Isabellas monogram sammen med innskriften «POR ISABEL LA CATÓLICA». Korset er opphengt i båndet i et ledd bestående av en laurbærkrans.
Ordenskjedets midtledd består av de katolske majestetenes kronede våpenskjold holdt av ørnen for Evangelisten Johannes. Kjedets øvrige ledd består av Ferdinand og Isabellas monogram, initialene kombinert med et åk og en bunt piler, vekselvis med motivet fra ordenstegnets midtmedaljong.
Ordensbåndet er gult med smale hvite striper.
Til institusjonelle enheter tildeles kravat eller plakett.
== Tildeling ==
Siden 1998 tildeles Isabella den katolskes orden på bakgrunn av sivile fortjenester til fordel for den spanske nasjon eller for innsats for fremme av vennskapelige forbindelser og vennskap mellom Spania og det internasjonale samfunn. Ordenen kan tildeles spanske eller utenlandske borgere. Isabella den katolskes orden benyttes også som diplomatisk orden. Ordenen kan også tildeles institusjonelle enheter eller organisasjoner. Det er ikke lenger begrensninger på antallet utnevnelser. Kvinner har hatt tilgang til ordenen side 1927.
For spanske borgere innebærer utnevnelse til ordenen innebærer personlig adelskap. Medlemmer av Isabella den katolskes orden skal tiltales med formen eksellense.
Medlemmer av regjeringen, presidentskapet i nasjonalforsamlingen og i konstitusjonsdomstolen, hoffsjefen og presidentene i de autonome regionenes regjeringer har, ambassadører, sammen med innehavere av visse andre ledende embeter, rett til å nominere.
== Norske innehavere ==
En rekke nordmen er utnevnt til Isabella den katolskes orden. Dronning Sonja er innehaver av ordenens storkors, det samme er kronprinsesse Mette-Marit og Prinsesse Astrid. Norges tidligere ambassadører, Jan Edmund Nyheim og Helge Vindenes, er også tildelt ordenens storkors. Andre norske innehavere er Christian Langaard, Svenn Stray, Fritz Wedel Jarlsberg og Jakob Schøning.
== Kilder ==
(en) Alfonso de Ceballos-Escalera y Gila og Fernando García-Mercadal y García-Loygorri: Las Ordenes y Condecoraciones Civiles del Reino de España, andre reviderte utgave, Madrid: Boletín Oficial del Estado, 2003, s. 131–139
(en) Alfonso de Ceballos-Escalera y Gila: «Royal American Order of Isabella the Catholic» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 483–489.
(da) Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
== Eksterne lenker ==
Condecoraciones: Las órdenes dependientes del Ministerio, Spanias utenriksdepartement.
Normas básicas sobre Protocolo y Condecoraciones, Spanias utenriksdepartement, s. 35–57. | Isabella den katolskes orden (spansk: Orden de Isabel la Católica) er en spansk orden. Den ble innstiftet 24. | 198,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stab%C3%A6k_Fotball_(menn) | 2023-02-04 | Stabæk Fotball (menn) | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fotballag etablert i 1912', 'Kategori:Fotballag i Bærum', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Stabæk Fotball'] | Stabæk Fotball (stiftet 16. mars 1912) er et fotballag fra Bærum kommune som per 2022 spiller i OBOS-ligaen for menn. Laget spiller sine hjemmekamper på Nadderud stadion. Klubben har blant annet vunnet ett seriegull (2008), én sølvmedalje (2007) og fire bronsemedaljer (1998, 2003, 2009, 2015). Klubben har også ett NM-gull fra 1998, ett NM-sølv fra 2008 og ett superfinalegull fra 2009. Bærumslaget har siden debuten i 1995 spilt i den øverste fotballdivisjonen alle sesonger utenom tre.
Stabæk har også et kvinnefotballag i toppen, etter at Asker Fotball Kvinner foran 2009-sesongen ble innlemmet i klubben under navnet Stabæk Fotball Kvinner.
| Stabæk Fotball (stiftet 16. mars 1912) er et fotballag fra Bærum kommune som per 2022 spiller i OBOS-ligaen for menn. Laget spiller sine hjemmekamper på Nadderud stadion. Klubben har blant annet vunnet ett seriegull (2008), én sølvmedalje (2007) og fire bronsemedaljer (1998, 2003, 2009, 2015). Klubben har også ett NM-gull fra 1998, ett NM-sølv fra 2008 og ett superfinalegull fra 2009. Bærumslaget har siden debuten i 1995 spilt i den øverste fotballdivisjonen alle sesonger utenom tre.
Stabæk har også et kvinnefotballag i toppen, etter at Asker Fotball Kvinner foran 2009-sesongen ble innlemmet i klubben under navnet Stabæk Fotball Kvinner.
== Eliteserien 2023 ==
== Historie ==
Stabæk IF ble stiftet 16. mars 1912 i Løkkeveien 6 i Bærum og er blitt kalt en askeladd i norsk toppfotball. Klubben deltok i illegale mesterskap i Vestre Aker under andre verdenskrig, uoffisielle landskamper mot Aston Villa og Partick Thistle og hadde en liten storhetsperiode på slutten av 1960-årene med nesten opprykk til Eliteserien og kvartfinaletap 2-4 mot Strømsgodset i cupfinalen i 1970. 1980-tallet var det mørkeste kapitlet i klubbens historie, med 1984 som det absolutte bunnpunktet hvor Stabæk rykket ned til 5. divisjon med 5 poeng på 18 kamper og 21 røde kort - den eneste gangen i norgeshistorien at et lag har samlet flere røde kort enn poeng på en hel sesong.Fotballeventyret Stabæk startet onsdag 28. november 1990 da en gruppe ledere møttes i Parkveien 35, Ingebrigt Steen Jensen, Peder Stian Madsen, Knut Harlem, Knut Berg, Jan Økern, Ottar Samuelsen, Morten Hornburg og Colin Borgen bestemte seg for å gjøre Stabæk til en stormakt i norsk fotball med mottoet «Ullevaal 95». Navnet henspilte på at man skulle spille cupfinale i 1995. Laget gikk raskt fra 4. divisjon til Tippeligaen, og debuterte der i 1995. Noen cupfinale ble det ikke det året, men i 1998, da Rosenborg ble beseiret 3–1 etter ekstraomganger. 5000 mennesker møtte opp på Bekkestua en høstkald søndag ettermiddag for å feire cupgullet.Etter å ha rykket ned i 2004, vant Stabæk 1. divisjon og rykket dermed opp igjen til Tippeligaen i 2005. I 2006 kom laget på femteplass i Tippeligaen og Daniel Nannskog ble ligaens toppscorer. Året etter vant klubben sølv, bak Brann som tok gullet.
Stabæk vant Tippeligaen 2008 og tok sitt første seriegull ved å slå Brann 1-2 på Brann stadion i Bergen. Gullet ble feiret etter 6-2-seieren mot Vålerenga på et fullsatt Nadderud stadion i nest siste serierunde. Dette var planlagt å være klubbens siste kamp på Nadderud stadion; heretter skulle klubben spille på nye Fornebu stadion, som etter en avtale med Telenor ble hetende Telenor Arena. Sesongen ble avsluttet med NM-sølv etter å ha blitt slått av Vålerenga i finalen på Ullevaal stadion. I 2009 begynte Stabæk sesongen ved å vinne nok en tittel ved å slå Vålerenga 3-1 i superfinalen rett før seriestart i Telenor Arena. Sesongen begynte langt dårligere i serien, hvor Stabæk lå på nest sisteplass med 7 poeng etter 8 runder. Tre runder senere, borte mot Aalesund FK, kom det absolutte bunnpunktet prestasjonsmessig, noe som skulle vise seg å markere starten på en lang opptur, - en opptur som til slutt sendte Stabæk inn i sølvstriden mot Molde, og endte med bronse. 2010-sesongen ga en historisk svak 12.-plass, Stabæks dårligste plassering noensinne sett bort fra nedrykksåret 2004. Sesongen var preget av skader samt usikkerhet rundt trenersituasjonen.
Før 2011-sesongen ble Jørgen Lennartsson ansatt som trener. Åpningskampen endte med 0-7 i tap mot LSK. Klubben måtte etter sesongen flytte "tilbake" til Nadderud stadion på grunn av ekstremt fall i inntekter. Lennartsson fikk lov til å fratre og Petter Belsvik overtok det dødsdømte laget. 2012-sesongen endte med at Stabæk rykket ned etter sin dårligste sesong i Tippeligaen noen gang. I 2013 spilte laget i Adeccoligaen. De havnet på andreplass, som ga direkte opprykk. Petter Belsvik trak seg etter opprykket og ble trener i Larvik og inn fra Intet kom USAs tidliger landslagssjef, Bob Bradley. Dermed spilte Stabæk 2014-sesongen i Tippeligaen. i 2015 ble det 3 plass, men Bob Badley forlenget ikke kotrakten og gikk til franske LeHavre. Før 2016 Sesongen ble Billy McKinlay ansatt som ny trener. Dette fungerte ikke og han fikk i juli sparken, som den 2 trener i Stabæks historie. Spanjolen Antoni Ordinas som var ansatt i Jr avdelingen overtok ansvaret. Det ble 14 plass på Stabæk og dermed kvalik kamp, på grunn av en elendig bane hos Jerv i Grimstad kombinert med landslagspause, ble første kvalik kamp spilt mot Jerv i grimstad 30.11 kl 12 på en steinhard og frossen bane som manglet både lys og undervarme. Jerv vant denne 1-0 I returoppgjøret på Nadderud 04.12 vant Stabæk 2-0 Begge mål scoret av Ohi Omoijuanfo i det 82 og 86 minutt.
=== Telenor Arena ===
Nesten på dagen ti år etter at ideen om den ble klekket, sto Stabæks nye hjemmebane (Norges første innendørs Tippeliga-arena), Telenor Arena på Fornebu, klar til sesongen 2009. Det er en innendørs multibruksarena som kan huse over 15 000 mennesker på fotballkamper og andre sportsarrangement, og inntil 23 000 mennesker på konserter. Telenor betalte 115 millioner kroner i en større sponsorpakke hvor stadionnavnet inngår. Den første treningskampen var mot IFK Gøteborg 24. januar 2009, kampen endte 0-0. Det første målet laget Rosenborgs Trond Olsen i en treningskamp 27. februar 2009. 8. mars 2009, i den første offisielle kampen, Supercupfinalen mellom Stabæk og Vålerenga, kom hjemmelagets første seier på eget kunstgress med 3-1. I serien startet det litt tyngre på den nye arenaen, med tre uavgjorte og ett tap på de fire første. Med sin første seier i serien på Telenor Arena (4-1 mot Sandefjord 16. mai 2009) innledet Stabæk en imponerende statistikk på ti seire på elleve seriekamper.
Den nye arenaen ble aldri utsolgt i løpet av det første året – i sterk kontrast til Nadderud, som året før var utsolgt til tolv av tretten seriekamper. Med sin betydelig større tilskuerkapasitet sørget Telenor Arena likevel for en kraftig økning i tilskuerantallet for Stabæk, fra et rekordsnitt på ca. 5 800 i 2008 til knappe 9 500 i 2009. Og det i et år hvor de fleste konkurrentene opplevde en nedgang i besøkstallene. I 2010 gikk imidlertid tallene ned igjen til rundt 8000, og foran 2011-sesongen var det lenge usikkert om Stabæk i det hele tatt ville spille på Telenor Arena etter krangel om leiepriser og eierett. Mange supportere av klubben har uttrykt stor skepsis til arenaen, og mener den blir for stor og kunstig, og ønsker seg et nytt stadion eller utbygget Nadderud.Etter 2011-sesongen ble det bestemt at Stabæk skulle vende tilbake til Nadderud stadion på Bekkestua, etter at man ikke fant noen løsning på Fornebu.
Telenor Arena er regulert som innendørs arena med fast dekke av kunstgress. Dagens eier nekter å etterkomme kravet fra bygningssjefen i Bærum kommune som krever at gresset blir lagt tilbake.
== Spillerstall ==
Oppdatert 31. januar 2023.
=== Utlånte spillere ===
== Trenere ==
== Resultater ==
Eliteserien i fotball:
Gull: 2008
Sølv: 2007
Bronse: 1998, 2003, 2009 og 2015
Cupen:
Cupmestere: 1998 (3-1 over Rosenborg)
Sølv: 2008 (Vålerenga vant 4-1)
Superfinalen:
Gull: 2009 (3-1 over Vålerenga)
=== Øvrige ===
Adeccoligaen:
Vunnet: 2005
Sølv: 2013
1. divisjon:
Andreplass: 1994 (avdeling 1), 1969 (avdeling 1)
== Europa ==
MesterligaenEuropaligaen
== Statistikk ==
Spillerne med flest mål gjennom tidene:
Daniel Nannskog 118 mål
Veigar Páll Gunnarsson 100 mål
Petter Belsvik 75 mål
Thomas Finstad 54 mål
Tom Fodstad 54 målStørste seier: 14–0 borte mot Vestfossen IF 12. mai 2008 (cupen, 1.runde)
Største tap: 1–8 borte mot Brann 24. mai 2001, 0-7 hjemme mot Lillestrøm 20. mars 2011
Raskeste mål: 23 sekunder (Veigar Páll Gunnarsson borte mot FK Haugesund 8. mai 2011)
Franck Boli scoret klubbens mål nummer 1000 i den øverste divisjonen i Norge hjemme mot Ranheim, 23. september 2018.
== Kjente tidligere spillere ==
Alanzinho – 2005–2009, 2016
Martin Andresen - 1998-1999, 2001-2004, 2013
Christer Basma - 1995-1998
Petter Belsvik - 1996-2000, assistenttrener 2007-2008, hovedtrener 2012-2013
Pontus Farnerud - 2008-2012 Tidligere Stabæk kaptein
André Flem - 1990-2003 nå ansatt i NFF
Jan Åge Fjørtoft - 2001
Veigar Páll Gunnarsson - 2004-2008, 2010-2011, 2012
Mike Kjølø - 2000-2008 kaptein på gullaget
Tommy Svindal Larsen spilte for Odd Grenland
Tobias Linderoth - 1999-2001
Karl-Petter Løken 1997-1999
Daniel Nannskog - 2005-2010 klubbens toppscorer
Frode Olsen - 1997-1999
Somen A. Tchoyi 2006-2008 spilte for engelske West Bromwich Albion.
Ingebrigt Steen Jensen toppscorer 1975 i 3.divisjon
Christian «Chippen» Wilhelmsson - 2000-2003
Anthony Annan 2008; 2015
Henning Hauger 2002-2011
Jon Knudsen 2000-2012
Arild Stavrum 1997
== Kjente Stabæk-supportere ==
Ingebrigt Steen Jensen
Øystein Olsen
Bjørn Einar Romøren
Jan Tore Sanner
Ivar Dyrhaug
Morgan Sulele
Thomas Hayes
== Resultater år for år ==
== Referanser ==
Ingebrigt Steen Jensen om Stabæk i årene 1990-1998
== Litteratur ==
Ingebrigt Steen Jensen (2008). Alltid, uansett: om klokskapen og galskapen som må til for å skape eventyr. Dinamo forlag. ISBN 9788280711977.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Stabæk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Stabæk Support
Fornebu Arena | Kim André Pedersen| | 198,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elz | 2023-02-04 | Elz | ['Kategori:Pekere'] | Elz er et geografisk navn ved flere tilfeller i Tyskland.
Elz (Rhinen), en elv med kilde fra Schwarzwald og utløp i Rhinen.
Elz (Neckar), en elv med kilde fra Odenwald og utløp i Neckar.
Elzbach, også kjent som Elz er en mindre vannvei med kilde fra Eifel og utløp i Mosel.
Elz (Westerwald) en kommune i Hessen ved elven Lahn. | Elz er et geografisk navn ved flere tilfeller i Tyskland.
Elz (Rhinen), en elv med kilde fra Schwarzwald og utløp i Rhinen.
Elz (Neckar), en elv med kilde fra Odenwald og utløp i Neckar.
Elzbach, også kjent som Elz er en mindre vannvei med kilde fra Eifel og utløp i Mosel.
Elz (Westerwald) en kommune i Hessen ved elven Lahn. | Elz er et geografisk navn ved flere tilfeller i Tyskland. | 198,758 |
null | 2023-02-04 | St. Knut | null | null | null | St. Knut eller knutsok kan vise til en merkedag til minne om den danske helgenen Knut Lavard, enten: | 198,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhinen | 2023-02-04 | Rhinen | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:46°N', 'Kategori:47°N', 'Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Elver i Frankrike', 'Kategori:Elver i Hessen', 'Kategori:Elver i Nederland', 'Kategori:Elver i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Elver i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Elver i Sveits', 'Kategori:Grand Ests geografi', 'Kategori:Rhinen', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa. Den begynner i Sveits og renner siden gjennom, eller er grense til, Liechtenstein, Østerrike, Frankrike, Tyskland og Nederland. Det norske navnet bygger på det franske (bestemt form av Rhin, le Rhin). Elvens keltiske navn var Renos, med grunnbetydningen «som flyter», som i den greske filosofens ord «panta rhei» (= alt flyter).
Elven er den største elven i Vest-Europa, og er totalt 1 233 km lang. Den kommer fra de sveitsiske alper, passerer Bodensjøen og renner fra Basel nordover gjennom Tyskland. Mellom Wiesbaden og Rüdesheim ligger den smale og maleriske Rheingau, kjent for Riesling-vinen. Regionen som ligger mellom Trier/Koblenz og det tyske området i Belgia kalles Rhinland.
Enkelte av byene langs elven er tvillingbyer med naboen på den andre bredden. Dette viser ofte igjen i navnet, som enten er likt, men med forskjellig fornevning, eller bindestrek-navn der elven står for bindestreken.
Rhinen munner ut i Nederland i et vidstrakt deltaområde, og er seilbar til Basel. På denne strekningen er den en viktig europeisk trafikkåre. Mange kanaler er knyttet til denne indre vannveien. Elven er sårbar for forurensninger, grunnet mye industrivirksomhet og stor befolkningstetthet. Rhinen renner ut i Nordsjøen.
Rhinen og Donau dannet det meste av den nordlige grensen i Romerriket, og siden de dager har Rhinen vært en viktig transportåre, der varer ble fraktet langt innover på kontinentet. Elven har mange ganger vært grunnlaget for regionale og internasjonale landegrenser. De mange historiske slottene og festningene som ligger langs elven vitner om at den lenge har vært en viktig vannvei. Elvetrafikken kunne stoppes på disse stedene, vanligvis for at myndigheten som kontrollerte den delen av elven ville kreve toll.
| Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa. Den begynner i Sveits og renner siden gjennom, eller er grense til, Liechtenstein, Østerrike, Frankrike, Tyskland og Nederland. Det norske navnet bygger på det franske (bestemt form av Rhin, le Rhin). Elvens keltiske navn var Renos, med grunnbetydningen «som flyter», som i den greske filosofens ord «panta rhei» (= alt flyter).
Elven er den største elven i Vest-Europa, og er totalt 1 233 km lang. Den kommer fra de sveitsiske alper, passerer Bodensjøen og renner fra Basel nordover gjennom Tyskland. Mellom Wiesbaden og Rüdesheim ligger den smale og maleriske Rheingau, kjent for Riesling-vinen. Regionen som ligger mellom Trier/Koblenz og det tyske området i Belgia kalles Rhinland.
Enkelte av byene langs elven er tvillingbyer med naboen på den andre bredden. Dette viser ofte igjen i navnet, som enten er likt, men med forskjellig fornevning, eller bindestrek-navn der elven står for bindestreken.
Rhinen munner ut i Nederland i et vidstrakt deltaområde, og er seilbar til Basel. På denne strekningen er den en viktig europeisk trafikkåre. Mange kanaler er knyttet til denne indre vannveien. Elven er sårbar for forurensninger, grunnet mye industrivirksomhet og stor befolkningstetthet. Rhinen renner ut i Nordsjøen.
Rhinen og Donau dannet det meste av den nordlige grensen i Romerriket, og siden de dager har Rhinen vært en viktig transportåre, der varer ble fraktet langt innover på kontinentet. Elven har mange ganger vært grunnlaget for regionale og internasjonale landegrenser. De mange historiske slottene og festningene som ligger langs elven vitner om at den lenge har vært en viktig vannvei. Elvetrafikken kunne stoppes på disse stedene, vanligvis for at myndigheten som kontrollerte den delen av elven ville kreve toll.
== Geografi ==
=== Sveits ===
Rhinens utspring er i de sveitsiske Alpene i Graubünden, og elva kalles Alpenrhein/Rhinen der de to første sideelvene, Vorderrhein og Hinterrhein renner sammen. Vorderrhein, som regnes som Rhinens fjerneste kilde, har sitt utspring fra Tomasjøen nær Oberalppasset og passerer det imponerende Ruinaulta-området. Hinterrhein har sitt utspring fra Paradiesbreen nær Rheinquellhorn ved den sørlige grensen av Sveits. Begge disse elvene møtes ved Reichenau, i Graubünden. Fra Reichenau renner Rhinen nordover som Alpenrhein, passerer Chur og danner grense med Liechtenstein og så Østerrike før den renner ut i Bodensjøen. Videre fra Bodensjøen renner den vestover som Hochrhein og passerer Rhinfallet. Her møter den elven Aare, og vannføringen dobles til nesten 1 000 kubikkmeter per sekund. Den danner grense mot Tyskland før den snur nordover ved Basel.
=== Tyskland og Frankrike ===
Etter Basel, her betegnet som Øvre Rhinen, danner elven den sørlige delen av grensen mellom Tyskland og Frankrike i en bred dal, før den går innover i Tyskland ved Rheinstetten, nær Karlsruhe.
Med over 1 000 kilometer er Rhinen den lengste elven innenfor Tyskland, og det er her Rhinen møter de fleste sideelvene sine, slik som Neckar, Main og senere Mosel, som medvirker med en vannføring på over 300 kubikkmeter per sekund.
Mellom Bingen og Bonn kalles elva Middelrhinen, og renner gjennom Rhinkløften (på tysk: die Rheinecke), med Lorelei-klippen. Denne kløften er ganske dyp, og området er kjent for slottene og vingårdene som ligger her. Området er på UNESCOs Verdensarvliste og er kjent som «den romantiske Rhinen» med mer enn 40 slott og festninger fra middelalderen og mange vakre vinlandsbyer. Den renner derfra hovedsakelig nordlig, mot fra øst til vest før Bingen.
Selv om det finnes mye industri langs Rhinen helt opp til Sveits, er det langs Nedre Rhinen, i Ruhrområdet at mesteparten ligger, der elven renner gjennom storbyer som Köln, Düsseldorf og Duisburg. Ruhr, som renner ut i Rhinen nær Duisburg er overraskende ren med tanke på industrien som ligger langs bredden av elven, og blir brukt som drikkevann. Den bidrar med ytterligere 70 kubikkmeter vann per sekund. Andre elver fra Ruhrområdet, og særlig Emscher, fører derimot med seg forurenset vann. Når den nærmer seg den nederlandske grensen har Rhinen nå en middelvannsføring på 2 290 kubikkmeter per sekund og en bredde på mer enn 300 meter.
=== Nederland ===
Rhinen snur så vestover og går inn i Nederland der den sammen med elvene Maas og Schelde danner et stort elvedelta. Den krysser grensen til Nederland ved Spijk, og nær Nijmegen og Arnhem er Rhinen på sitt bredeste, men elven deler seg så i tre deler: Waal, Nederrijn («Nedre Rhinen») og IJssel.
Herfra blir situasjonen mer komplisert, siden navnet Rhinen ikke lenger brukes på noen av elvene. Det meste av vannet fra elven (to tredjedeler) renner videre vestover gjennom Waal og så, via Merwede og Nieuwe Merwede, renner den inn i Maas, gjennom Hollandsch Diep og Haringvliet og ut i Nordsjøen. Beneden-Merwede forgrener seg nær Hardinxveld-Giessendam og fortsetter som Noord. Denne delen av elven slår seg sammen med Lek nær landsbyen Kinderdijk og danner elven Nieuwe Maas, som så renner forbi Rotterdam og via Het Scheur og Nieuwe Waterweg til Nordsjøen. Oude Maas forgrener seg nær Dordrecht, og lenger ned møter den Nieuwe Maas og danner Het Scheur.
Den andre tredjedelen av vannet renner gjennom Pannerdens Kanaal og fordeler seg i IJssel og Nederrijn. IJssel fører en niendedel av vannvolumet nordover og inn i IJsselmeer (en tidligere bukt), mens Nederrijn renner vestover parallelt med Waal og fører omtrent to niendedeler av strømmen. Ved Wijk bij Duurstede endrer Nederrijn så navn til Lek. Den renner videre vestover og renner tilbake igjen i Noord og Nieuwe Maas og så ut i Nordsjøen.
Navnet Rhinen blir herfra brukt for mindre elver lenger nord, som i romertiden sammen dannet hovedelven Rhinen. Selv om de har samme navn inneholder ikke disse elvene lenger vann fra Rhinen, men blir brukt for å føre vann bort fra de omkringliggende landområdene og dikelandskapet. Fra Wijk bij Duurstede, den gamle nordlige delen av Rhinen, blir elven kalt Kromme Rijn («Den krumme Rhinen»), og etter Utrecht først Leidse Rijn («Rhinen i Leiden») og så Oude Rijn («Gamle Rhinen»). Den siste delen renner vestover og ut i en sluse ved Katwijk, og så ut i Nordsjøen.
== Store byer ==
Basel, Strasbourg, Karlsruhe, Mannheim, Ludwigshafen, Wiesbaden, Mainz, Koblenz, Bonn, Köln, Düsseldorf, Neuss, Krefeld, Duisburg, Arnhem (Nederrijn), Nijmegen (Waal), Utrecht (Kromme Rijn), Rotterdam (Nieuwe Maas).
== Mindre byer ==
Konstanz, Schaffhausen, Breisach, Speyer, Worms, Bingen, Rüdesheim, Neuwied, Andernach, Bad Honnef, Königswinter, Niederkassel, Wesseling, Dormagen, Zons, Monheim, Wesel, Xanten, Emmerich, Zutphen (IJssel), Deventer (IJssel), Zwolle (IJssel), Kampen (IJssel).
== Sideelver ==
Sideelver fra utspring til munning:
Fra venstre
Vorderrhein
Thur
Töss
Aare (Aar)
Birs
Birsig
Ill
Moder
Lauter
Nahe
Mosel (Moselle)
Nette
Ahr
Erft
Maas (Meuse, renner sammen med Rhinen i Rhindeltaet)Fra høyre
Hinterrhein
Ill
Schussen
Wutach
Alb
Wiese
Elz
Kinzig
Rench
Acher
Murg
Pfinz
Neckar
Main
Lahn
Wied
Sieg
Wupper
Düssel
Ruhr
Emscher
Lippe
Oude IJssel
Berkel
== Bielver ==
IJssel
Waal
Lek
== Kanaler ==
Amsterdam-Rhinen-kanalen
Rhinen-Main-Donau-kanalen
Schelde-Rhinen-kanalen
Rhinen-Herne-kanalen som knytter sammen Dortmund-Ems-kanalen og Mittellandkanal.
== Prehistorisk ==
Det har bodd mennesker, neandertalere og Cro-Magnon-mennesker i Rhinedalen så langt tilbake som til kanskje for 100 000 år siden. I jernalderen var begge sider av Rhinen befolket av keltiske stammer, men rundt 600 f.Kr. krysset proto-germaniske stammer elvene Weser og Aller, og kom etter hvert til bredden av Rhinen. Dette er vist arkeologisk i form av Jastorfkulturen. Fra omtrent 500 f.Kr. ble Rhinen grensen mellom de keltiske og de germanske stammene.
== Historisk og militær relevans ==
Historien om Rhinen begynte da forfattere fra Romerriket begynte å skrive om Rhinen, og nesten alle de klassiske kildene omtaler elven. Navnet er alltid det samme: Rhenus på latin, Rhenos på gresk. Romerne så på Rhinen som yttergrensen for sivilisasjon og fornuft, og på den andre siden var det mytiske skapninger og ville germanske stammefolk, som romerne så på som udyr. Siden dette var villmark ønsket romerne å utforske det. Dette er blant annet skildret i Res Gestae Divi Augusti, en lang offentlig inskripsjon av Augustus der han (eller forfatteren hans) skryter av dådene sine, inkludert en ekspedisjon nord for Rhinen til Jylland, der ingen romere tidligere hadde vært (ifølge han selv).
Gjennom den lange historien til Romerriket ble Rhinen regnet som grensen mellom Gallia eller kelterene og det germanske folket, selv om grensen ofte ble brutt, som da germanerne krysset den og slo seg sammen med kelterne og dannet belgerne (som var opphavet til Belgia). I tidlige kilder var Rhinen alltid en gallisk elv.
Da konflikten mellom romerne og germanerne tiltok, så romerne seg nødt til å stasjonere tropper langs Rhinen. De hadde to armégrupper (exercitus) her, en underordnet (nedre), og en overordnet (øvre), og dette er første gang man kan skille mellom nedre og øvre Germania. Opprinnelig betydde dette antageligvis bare oppstrøms og nedstrøms.
Romerne holdt åtte legionar i fem baser langs Rhinen. Hvor mange legioner det var i området var avhengig av om det var krig eller trussel om krig eller ikke. De to militære distriktene påvirket de omkringliggende stammene, som senere respekterte betydningen av alliansene og forbundene sine. De øvre germanske folkene slo seg for eksempel sammen til allamanner. I en periode fungerte ikke Rhinen lenger som en grense, da en union av alle de vestlige germanerne, frankerne, krysset elven og okkuperte det romerdominerte keltiske Gallia så langt som til Paris.
Etter hvert begynte språket å spille en stor politisk rolle. De vest-germanske språkene dissimilerte til tidlige utgaver av saksisk, fransk og tysk språk. Charlemagne samlet alle frankerne i Det hellige romerriket, men han rådde ikke over et folk med samme språk. Etter at han døde delte riket seg mer eller mindre opp langs språklinjene, der det tidlige franske språket ble snakket i Nederland, og det saksiske og tyske i det som skulle bli Tyskland. De romaniserte frankerne ble franskmenn. Rhinen ble igjen en politisk grense.
Rhinen som grense har vært og er et mystisk og politisk symbol. Tyske forfattere og komponister har skrevet mye om den. Under andre verdenskrig ble den fremdeles regnet som en hellig grense for Tyskland, og var fremdeles en forsvarsbarriere som tyskerne kjempet spesielt hardt for å forsvare.
Rhinen er nært knyttet til mange viktige historiske hendelser — særlig militære hendelser — i tillegg til mytiske. For eksempel:
Slaget i Teutoburgskogen som omsider etablerte Rhinen som den nordlige grensen til Romerriket.Den var lenge et grenseproblem mellom Frankrike og Tyskland. Franskmennene hadde hatt et ønske siden middelalderen om at vestsiden av Rhinen skulle være fransk, og franske ledere som Louis XIV og Napoléon Bonaparte prøvde med varierende hell og annektere landene vest for Rhinen. I 1840 brøt Rhinkrisen ut, da den franske statsministeren Adolphe Thiers begynte å snakke om Rhingrensen. Som svar ble diktet og sangen Die Wacht am Rhein (Vakta på Rhinen) komponert, som ropte på forsvar på den vestlige siden av Rhinen mot Frankrike. Under den fransk-prøyssiske krig ble sangen nærmest en nasjonalsang i Tyskland. Sangen var også populær under første verdenskrig og ble brukt i filmen CasablancaMot slutten av første verdenskrig var Rhinland underlagt Versaillestraktaten. Traktaten gjorde at området kunne okkuperes av de allierte frem til 1935, og etter dette skulle det være en demilitarisert sone, der den tyske hæren var forbudt. Tyskerne følte seg krenket av Versaillestraktaten, og særlig denne delen av den, og dette er utpekt som et av forholdene som ga Adolf Hitler makt. De allierte forlot Rhinland i 1930 og den tyske hæren okkuperte området i 1936, noe som var særdeles populært i Tyskland.Under andre verdenskrig ble det klart at Rhinen kom til å bli en enorm naturlig hindring da de allierte fra vest skulle invadere Tyskland. Flere broer over Rhinen ble spesielt viktige og strategiske punkter.Mainzkatedralen er mer enn 1000 år gammel og er setet til Biskopen i Mainz. Katedralen var viktig innen Det hellige romerriket, og rommer mange historiske gravmonumenter og religiøse legemer.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rhine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rhine – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | nedbørfelt = 1418 | 198,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avfaredag | 2023-02-04 | Avfaredag | ['Kategori:Pekere'] | Avfaredag refererer til ulike merkedager og datoer:
Trettendedagen, 6. januar
Eldbjørgdag, 7. januar
Tjuendedagen, 13. januar | Avfaredag refererer til ulike merkedager og datoer:
Trettendedagen, 6. januar
Eldbjørgdag, 7. januar
Tjuendedagen, 13. januar | Avfaredag refererer til ulike merkedager og datoer: | 198,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elz_(Neckar) | 2023-02-04 | Elz (Neckar) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Elz er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Neckar fra høyre med en lengde på 34 kilometer. Elven har sitt utspring i Odenwald og renner gjennom byene Mudau, Limbach og Mosbach før den munner ut i Neckar i Neckarelz, som hører til Mosbach. | Elz er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Neckar fra høyre med en lengde på 34 kilometer. Elven har sitt utspring i Odenwald og renner gjennom byene Mudau, Limbach og Mosbach før den munner ut i Neckar i Neckarelz, som hører til Mosbach. | Elz er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Neckar fra høyre med en lengde på 34 kilometer. Elven har sitt utspring i Odenwald og renner gjennom byene Mudau, Limbach og Mosbach før den munner ut i Neckar i Neckarelz, som hører til Mosbach. | 198,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pascual_P%C3%A9rez | 2023-02-04 | Pascual Pérez | ['Kategori:Argentinske boksere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 22. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske mestere for Argentina', 'Kategori:Personer fra provinsen Mendoza', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pascual Nicolás Pérez (født 4. mars 1926 i provinsen Mendoza, død 22. januar 1977) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Pérez ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 51,0 kg. I finalen beseiret han italienske Spartaco Bandinelli.
| Pascual Nicolás Pérez (født 4. mars 1926 i provinsen Mendoza, død 22. januar 1977) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Pérez ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 51,0 kg. I finalen beseiret han italienske Spartaco Bandinelli.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull boksing, fluevekt Argentina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pascual Pérez – Olympedia
(en) Pascual Pérez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Pascual Pérez – BoxRec | Pascual Nicolás Pérez (født 4. mars 1926 i provinsen Mendoza, død 22. | 198,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elzbach | 2023-02-04 | Elzbach | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Elzbach er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Mosel fra venstre med en lengde på 56 kilometer. Elven har sitt utspring i Eifel nær Kelberg. Elzbach renner gjennom Monreal og forbi slottet Burg Eltz. Elzbach munner ut i Mosel i Moselkern ved Verbandsgemeinde Treis-Karden. | Elzbach er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Mosel fra venstre med en lengde på 56 kilometer. Elven har sitt utspring i Eifel nær Kelberg. Elzbach renner gjennom Monreal og forbi slottet Burg Eltz. Elzbach munner ut i Mosel i Moselkern ved Verbandsgemeinde Treis-Karden. | Elzbach er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Mosel fra venstre med en lengde på 56 kilometer. Elven har sitt utspring i Eifel nær Kelberg. | 198,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tibor_Csik | 2023-02-04 | Tibor Csik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 22. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 2. september', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske mestere for Ungarn', 'Kategori:Ungarske boksere'] | Tibor Csík (født 2. september 1927 i Jászberény, død 22. juni 1976 i Sydney i Australia) var en ungarsk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Csík ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 54,0 kg. I finalen beseiret han italienske Giovanni Zuddas.
| Tibor Csík (født 2. september 1927 i Jászberény, død 22. juni 1976 i Sydney i Australia) var en ungarsk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Csík ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 54,0 kg. I finalen beseiret han italienske Giovanni Zuddas.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i boksing, bantamvekt Ungarn
== Eksterne lenker ==
(en) Tibor Csik – Olympedia
(en) Tibor Csik – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tibor Csik – databaseOlympics.com (arkivert) | Tibor Csík (født 2. september 1927 i Jászberény, død 22. | 198,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernesto_Formenti | 2023-02-04 | Ernesto Formenti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 5. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Italienske boksere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ernesto Formenti (født 2. august 1927 i Milano, død 5. oktober 1989) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Formenti ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 58,0 kg. I finalen beseiret han Dennis Shepherd fra Sør-Afrika.
| Ernesto Formenti (født 2. august 1927 i Milano, død 5. oktober 1989) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Formenti ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 58,0 kg. I finalen beseiret han Dennis Shepherd fra Sør-Afrika.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i boksing, fjærvekt Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ernesto Formenti – Olympedia
(en) Ernesto Formenti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ernesto Formenti – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Ernesto Formenti – Italias olympiske komité
(en) Ernesto Formenti – BoxRec | Ernesto Formenti (født 2. august 1927 i Milano, død 5. | 198,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerald_Dreyer | 2023-02-04 | Gerald Dreyer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Sør-Afrika under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 5. september', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske mestere for Sør-Afrika', 'Kategori:Personer fra Pretoria', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sørafrikanske boksere'] | Gerald Dreyer (født 22. september 1929, død 5. september 1985) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Dreyer ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt opp til 62,0 kg. I finalen beseiret han belgiske Joseph Vissers.
| Gerald Dreyer (født 22. september 1929, død 5. september 1985) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Dreyer ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt opp til 62,0 kg. I finalen beseiret han belgiske Joseph Vissers.
== OL-medaljer ==
1948 Storbritannia - Gull i boksing, lettvekt Sør-Afrika
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gerald Dreyer – Olympedia
(en) Gerald Dreyer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gerald Dreyer – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Gerald Dreyer – BoxRec | Gerald Dreyer (født 22. september 1929, død 5. | 198,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wiese_(elv) | 2023-02-04 | Wiese (elv) | ['Kategori:47°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Elver i Sveits', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Wiese er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og Basel-Stadt i Sveits og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 57 kilometer. Elven har sitt utspring i Schwarzwald ved Feldberg og renner gjennom Todtnau, Schönau im Schwarzwald, Schopfheim og Lörrach.
Etter å ha krysset grensen til Sveits renner Wiese gjennom deler av Basel og munner ut i Rhinen vis-à-vis den franske byen Saint-Louis. | Wiese er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og Basel-Stadt i Sveits og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 57 kilometer. Elven har sitt utspring i Schwarzwald ved Feldberg og renner gjennom Todtnau, Schönau im Schwarzwald, Schopfheim og Lörrach.
Etter å ha krysset grensen til Sveits renner Wiese gjennom deler av Basel og munner ut i Rhinen vis-à-vis den franske byen Saint-Louis. | | munning = Rhinen | 198,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Augustine_Hu_Daguo | 2023-02-04 | Augustine Hu Daguo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 15. mai', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Qiannan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Augustine Hu Daguo (født 15. mai 1921 i Tongzhou i provinsen Guizhou i Kina, død 17. februar 2011) var katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.
| Augustine Hu Daguo (født 15. mai 1921 i Tongzhou i provinsen Guizhou i Kina, død 17. februar 2011) var katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
Augustine Hu Daguo inntrådte i 1934 i forberedelsesseminaret, og i 1939 i presteseminaret i bispedømmet Guiyang. Han ble presteviet 29. juni 1951. Etter en kortcarig virksomhet som kapellan i menigheten i Youtangkou, underviser ved seminaret, og utnevnelse til biskopskoadjutor ble han et av ofrene for den kommunistiske maktovertagelse også i hans del av landet, og ble arrestert den 4. april 1955 av kinesiske myndigheter. Han ble så dømt for «kontrarevolusjonære forbrytelser». Etter tre år i fangeanstalt i Guizhou ble han i 1958 atter døpmt, nå til tolv års tvangsarbeid og omskolering i tre fabriukker i regionen. I 1968 ble ham som utesonende sendt til en fabrikk i Fuquan.
Etter sin løslatelse etter 27 åt kunne han atter virke som prest; han underviste også ved det teologiske seminar i Chengdu i provinsen Sichuan.
Pave Johannes Paul II utnevnte ham i 1987 til biskop av Shiqian. Bispevielsen mottok han i hemmeliget fra biskopen av Baoding, Peter Joseph Fan Xueyan. Ledelsen av sitt bispedømme kunne han imidlertid aldri overta, ettersom dette bispedømmet i 1983 ble «offisielt» oppløst fra de kinesiske myndigheters side. Han virket som vanlig sogneprest, i byfylket Fuquan, ettersom myndighetene ikke heller aksepterte at han var biskop.
I 1999, i en alder av nesten 80 år, fikk biskop Hu en benskade som han aldri helt kom seg fra.Den 20. februar 2011 ble han etter en requiemmesse begravet i katedralen i Shiqui.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934
Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936
Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946
Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951
Biskop Augustine Hu Daguo (1888-1961) *1946
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Death of Mgr. Hu Daguo underground bishop of Shiqian, asianews.it, sist lest 26. november 2017 | Augustine Hu Daguo (født 15. mai 1921 i Tongzhou i provinsen Guizhou i Kina, død 17. | 198,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Hunter | 2023-02-04 | George Hunter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Sør-Afrika under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 14. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 22. juli', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske mestere for Sør-Afrika', 'Kategori:Personer fra City of Ekurhuleni Metropolitan Municipality', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sørafrikanske boksere'] | George Hunter (født 22. juli 1927 i Gauteng, død 14. desember 2004) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Hunter ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 80,0 kg. I finalen beseiret han britiske Donald Scott.
| George Hunter (født 22. juli 1927 i Gauteng, død 14. desember 2004) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Hunter ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 80,0 kg. I finalen beseiret han britiske Donald Scott.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i boksing, lett tungvekt Sør-Afrika
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) George Hunter – Olympedia
(en) George Hunter – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) George Hunter – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) George Hunter – BoxRec | George Hunter (født 22. juli 1927 i Gauteng, død 14. | 198,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fuquan | 2023-02-04 | Fuquan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byfylker i Guizhou'] | Fuquan (福泉; pinyin: Fúquán) er et byfylke i det autonome prefektur Qiannan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 288 000 innbyggere i 1999.
| Fuquan (福泉; pinyin: Fúquán) er et byfylke i det autonome prefektur Qiannan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 288 000 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens sider | Fuquan (福泉; pinyin: Fúquán) er et byfylke i det autonome prefektur Qiannan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. | 198,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wehra | 2023-02-04 | Wehra | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Wehra er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 18 kilometer. Elven har sitt utspring i Berglewald øst for Todtmoos og munner ut i Rhinen ved Wehr. 3 km ovenfor denne byen reguleres elven av den 40 meter høye og 220 meter lange Wehrademningen, som fungerer som nedre reservoar for Hotzenwald kraftverk | Wehra er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 18 kilometer. Elven har sitt utspring i Berglewald øst for Todtmoos og munner ut i Rhinen ved Wehr. 3 km ovenfor denne byen reguleres elven av den 40 meter høye og 220 meter lange Wehrademningen, som fungerer som nedre reservoar for Hotzenwald kraftverk | Wehra er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 18 kilometer. Elven har sitt utspring i Berglewald øst for Todtmoos og munner ut i Rhinen ved Wehr. | 198,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rafael_Iglesias | 2023-02-04 | Rafael Iglesias | ['Kategori:Argentinske boksere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske mestere for Argentina', 'Kategori:Personer fra Avellaneda', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Argentino Rafael Iglesias (født 25. mai 1924, død 1. januar 1999) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Iglesias ble olympisk mester i boksing i OL 1948 i London. Han vant gull i den tyngste vektklassen, tungvekt over 80,0 kg. I finalen beseiret han svenske Gunnar Nilsson.
| Argentino Rafael Iglesias (født 25. mai 1924, død 1. januar 1999) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Iglesias ble olympisk mester i boksing i OL 1948 i London. Han vant gull i den tyngste vektklassen, tungvekt over 80,0 kg. I finalen beseiret han svenske Gunnar Nilsson.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull boksing, tungvekt Argentina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rafael Iglesias – Olympedia
(en) Rafael Iglesias – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rafael Iglesias – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Rafael Iglesias – BoxRec | Argentino Rafael Iglesias (født 25. mai 1924, død 1. | 198,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schwarzwald | 2023-02-04 | Schwarzwald | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Baden-Württembergs geografi', 'Kategori:Fjellkjeder i Europa', 'Kategori:Skoger', 'Kategori:Tysklands geografi'] | Schwarzwald er en skogkledd fjellkjede i Baden-Württemberg sørvest i Tyskland. Området grenser til Rhindalen i vest og sør. Den høyeste toppen i Schwarzwald er Feldberg (1493 moh.). Schwarzwald var tidligere dominert av bøk og edelgran. Begge arter kaster skygge og det betydde at skogen var tett og mørk, og derav navnet Schwarzwald – den svarte skogen.
| Schwarzwald er en skogkledd fjellkjede i Baden-Württemberg sørvest i Tyskland. Området grenser til Rhindalen i vest og sør. Den høyeste toppen i Schwarzwald er Feldberg (1493 moh.). Schwarzwald var tidligere dominert av bøk og edelgran. Begge arter kaster skygge og det betydde at skogen var tett og mørk, og derav navnet Schwarzwald – den svarte skogen.
== Geografi ==
Geologisk består Schwarzwald av et sandsteinlag over en kjerne av gneis. I siste istid ble Schwarzwald formet av isbreer, og flere dalgryter, bl.a. Mummelsee, har sitt opphav fra denne perioden. Av elver i Schwarzwald finner man Donau (som har sitt utspring her), Enz, Kinzig, Murg, Neckar og Rench. Schwarzwald er en del av det kontinentale vannskillet mellom Atlanterhavet (Rhinen) og Svartehavet (Donau).
Skogene består hovedsakelig av furu og gran, noe blir dyrket i kommersielle monokulturer. Hovednæringen i området er derimot turisme. På grunn av trehogst og arealbruk er skogen i dag bare en brøkdel av den en gang har vært. Skogen er i tillegg hardt rammet av sur nedbør. Orkanen Lothar rotveltet flere kvadratkilometer med skog på fjelltoppene i 1999. Dermed ble mange av de høye toppene helt bare, og i dag finner man bare kratt og unge furutrær her.
== Attraksjoner ==
Byene Freiburg og Baden-Baden er populære turistmål på vestsiden av Schwarzwald. I skogen finner man byer og landsbyer som Bad Herrenalb, Baiersbronn, Freudenstadt, Gengenbach, Schramberg, Staufen, Titisee-Neustadt, Hausach og Wolfach. Andre populære destinasjoner er fjell som Feldberg, Belchen, Kandel og Schauinsland, innsjøene Titisee og Schluchsee og fossen Triberg (ikke den høyeste, men den mest kjente fossen i Tyskland).
Vogtsbauernhöfe er et friluftsmuseum som viser livet til bønder i området på 1500- og 1600-tallet. Deutsches Uhrenmuseum (det tyske klokkemuseet) i Furtwangen viser historien til klokkeindustrien og urmakerne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Black Forest – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Schwarzwald – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Turistinformasjon Arkivert 28. januar 2011 hos Wayback Machine.
Bildelenke Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
blackforestinfo.com
Bildelenke
Webkamera i Schwarzwald | Murg er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 21 kilometer. Elven har sitt utspring sør for Wehrhalden i Herrischried og munner ut i Rhinen ved Murg. | 198,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_sivile_fortjenstorden_(Spania) | 2023-02-04 | Den sivile fortjenstorden (Spania) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Spanske ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1926'] | Den sivile fortjenstorden (spansk: Orden del Mérito Civil) er en spansk orden. Den ble innstiftet 25. juni 1926 av kong Alfonso XIII for belønning av statstjenestemenns fortjenstfull innsats og for belønning av spanske og andre lands borgeres tjenester for nasjonens beste. Ordenen har blitt reformert gjentatte ganger, og fikk siste nye statutter 6. november 1998. Regjerende monark er ordenens stormester. Ordenskanselliet for Den sivile fortjenstorden befinner seg i Spanias utenriksdepartement og utenriksministeren er ordenskansler.
| Den sivile fortjenstorden (spansk: Orden del Mérito Civil) er en spansk orden. Den ble innstiftet 25. juni 1926 av kong Alfonso XIII for belønning av statstjenestemenns fortjenstfull innsats og for belønning av spanske og andre lands borgeres tjenester for nasjonens beste. Ordenen har blitt reformert gjentatte ganger, og fikk siste nye statutter 6. november 1998. Regjerende monark er ordenens stormester. Ordenskanselliet for Den sivile fortjenstorden befinner seg i Spanias utenriksdepartement og utenriksministeren er ordenskansler.
== Inndeling ==
Den sivile fortjenstorden er inndelt i sju grader:
Storkorskjede (Collar)
Storkors (Gran Cruz)
Kommandør av nummer (Encomienda de Número)
Kommandør (Encomienda)
Offiserskors (Cruz de Oficial)
Kors (Cruz)
Sølvkors (Cruz de Plata).
== Insignier ==
Ordenstegnet for Den sivile fortjenstorden består av et andreaskors i blå emalje med hvite kanter. Det har stråler av gull i korsvinklene, den øverste strålegruppen er besatt med en krone, symbol for kongeriket. Midtmedaljongen er oval, og har en hvitkantet blå bord. Motivet i midtmedaljongen er en kvinnefigur stående ved en søyle. Kvinnen herder et sverd i offerets ild, et symbol på de sivile dyder. Borden bærer innskriften «AL MÉRITO CIVIL» («for sivile fortjenester»). Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd bestående av en grønnemaljert laurbærkrans. Ordensbåndet er blått med en smal hvit midtstripe.
Ordensstjernen er i hovedsak identisk med ordenstegnet, men mangler bæreleddet for oppheng i ordensbåndet. Størrelsen på ordensstjernen varierer etter grad.
Ordenskjedets midtledd består av Spanias riksvåpen, og ledd som vekselvis består av ordensmedaljongen og andreaskorset i kombinasjon med laurbærkranser.
Til institusjonelle enheter tildeles kravat eller plakett.
== Tildeling ==
Etter statuttene av 1998 tildeles Den sivile fortjenstorden for innsats av sivil karakter, både blant ansatte i statsadministrasjonen og blant dem utenfor offentlig sektor som har ytt vesentlige, ekstraordinære bidrag til statens virksomhet, eller til tjenester av relevans for staten, eller som har utført sine plikter på en eksemplarisk måte. Den sivile fortjenstorden kan også tildeles utlendinger som har ytt fremragende tjenester for Spania eller som på en fremragende måte har bidratt i samarbeid til beste for landet.
== Norske innehavere ==
Prinsesse Märtha Louise er innehaver av storkors av Den sivile fortjenstorden. Andre norske innehavere er Rolf Trolle Andersen, Lars Petter Forberg, Egil Vindorum, Eivinn Berg og Sven Erik Svedman.
== Kilder ==
(en) Alfonso de Ceballos-Escalera y Gila og Fernando García-Mercadal y García-Loygorri: Las Ordenes y Condecoraciones Civiles del Reino de España, andre reviderte utgave, Madrid: Boletín Oficial del Estado, 2003, s. 148–151
== Eksterne lenker ==
Condecoraciones: Las órdenes dependientes del Ministerio, Spanias utenriksdepartement.
Normas básicas sobre Protocolo y Condecoraciones, Spanias utenriksdepartement, s. 35–57. | Den sivile fortjenstorden (spansk: Orden del Mérito Civil) er en spansk orden. Den ble innstiftet 25. | 198,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Zuddas | 2023-02-04 | Giovanni Zuddas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Italienske boksere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Giovanni Battista Zuddas (1928–1996) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Zuddas vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andreplass i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 54,0 kg. I finalen tapte han til ungarske Tibor Csik.
| Giovanni Battista Zuddas (1928–1996) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Zuddas vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andreplass i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 54,0 kg. I finalen tapte han til ungarske Tibor Csik.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv i boksing, bantamvekt Italia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Giovanni Zuddas – Olympedia
(en) Giovanni Zuddas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Giovanni Zuddas – databaseOlympics.com (arkivert)
(it) Giovanni Zuddas – Italias olympiske komité
(en) Giovanni Zuddas – BoxRec | Giovanni Battista Zuddas (1928–1996) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 198,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DAB | 2023-02-04 | DAB | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Digital radio'] | DAB (Digital Audio Broadcasting) er et kringkastingssystem utviklet for å kunne sende radio med digital lyd og tilhørende datatjenester. DAB-teknologien og funksjoner er standardisert av European Telecommunications Standards Institute (ETSI).
DAB er tatt i bruk i en rekke land og er den teknologien som bransjeorganisasjonen Den europeiske kringkastingsunion (EBU) anbefaler for digital kringkasting av radio.I Norge startet de første prøvesendingene med DAB i 1995, og i 2011 besluttet Stortinget å slukke FM-nettet. I 2017 ble riksdekkende FM-nettet slukket, mens lokalradio inntil videre kan sende på FM eller gå over på regionale DAB-sendenett. Norge er det første landet i Europa som har slukket det nasjonale FM-nettet. Sveits vil slukke den siste delen av FM-nettet i januar 2023.. Andre land, som Italia, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Danmark, med et stort utbygd DAB-sendernett har fremdeles en betydelig del lytting på FM-radio og har ikke vedtatt nedstengning av FM-nettet.Selve DAB-standarden, ETSI EN 300 401, er supplert med en rekke tilhørende standarder som omfatter tjenester, funksjoner, overføring og mottakere.
| DAB (Digital Audio Broadcasting) er et kringkastingssystem utviklet for å kunne sende radio med digital lyd og tilhørende datatjenester. DAB-teknologien og funksjoner er standardisert av European Telecommunications Standards Institute (ETSI).
DAB er tatt i bruk i en rekke land og er den teknologien som bransjeorganisasjonen Den europeiske kringkastingsunion (EBU) anbefaler for digital kringkasting av radio.I Norge startet de første prøvesendingene med DAB i 1995, og i 2011 besluttet Stortinget å slukke FM-nettet. I 2017 ble riksdekkende FM-nettet slukket, mens lokalradio inntil videre kan sende på FM eller gå over på regionale DAB-sendenett. Norge er det første landet i Europa som har slukket det nasjonale FM-nettet. Sveits vil slukke den siste delen av FM-nettet i januar 2023.. Andre land, som Italia, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Danmark, med et stort utbygd DAB-sendernett har fremdeles en betydelig del lytting på FM-radio og har ikke vedtatt nedstengning av FM-nettet.Selve DAB-standarden, ETSI EN 300 401, er supplert med en rekke tilhørende standarder som omfatter tjenester, funksjoner, overføring og mottakere.
== DAB-teknologien ==
DAB-teknologien og standardene omfatter to hovedområder:
Tjenester og koding, det vil si radiokanaler med lyd og ulike datatjenester som blandes sammen til en datastrøm.
Kringkasting av en datastrøm via radiosendere gjennom luft, til DAB-radiomottakere.
=== Utvikling av DAB-standardene ===
Den tidligste forskningen for å komme fram til et robust og effektivt system for digital radio-kringkasting ble påbegynt på 1980-tallet. Utviklingen ble formalisert i det europeiske prosjektet Eureka 147 i 1987, som igjen ledet fram til DAB-standarden slik vi kjenner den og som ble en ETSI-standard i 1997. Det var spesielt robust mobilt mottak, frekvenseffektivitet og lydkvalitet som ble vektlagt og skulle forbedres med et nytt, digitalt radiosystem som erstatning for AM- og FM-radio. Senere er standarden blitt ledsaget av en rekke tilleggsstandarder som muliggjør både forbedringer og nye funksjoner. Dermed kan man utvikle enkle mottakere med bare basisfunksjonalitet, eller mer avanserte med flere funksjoner, alt støttet av samme grunnleggende, avanserte kringastingsstandard som ikke blir endret. Utviklingsarbeidet er organisert i WorldDabForums Technical Committee.I 2007 ble en ny lydkoding introdusert basert på AAC som et tillegg, kjent under navnet DAB+. Den medførte ingen endringer i sendernettene, men krever støtte for DAB+ i mottakerne. Eldre mottakere uten DAB+ kan dermed ikke gjengi kanaler med DAB+.
Oversikt over de forskjellige standardene og informasjon om disse, er publisert av ETSI under Guide to DAB Standards.
== Tjenester og koding ==
=== Lydkoding – behovet for bitreduksjon ===
Radioproduksjon foregår ideelt i lineær PCM (LPCM) med bitrate på 2304 kbps (stereo, 48 kHz sampling, 24 bit). Til sammenligning er bitraten i en CD 1411 kbps (stereo, 44,1 kHz sampling, 16 bit). I DAB er den totale overføringskapasiteten 1152 kbps. Altså trengs det en effektiv metode for å redusere bitraten for DAB. Vanlig tapsfri datakompresjon (for eksempel ZIP) er lite effektivt på digital lyd. I stedet brukes såkalte perseptuelle enkodere, som reduserer bitraten basert på psykoakustikk.
==== Lydkoding i DAB og DAB+ ====
DAB benytter MPEG 1 lag 2 bitreduksjon med 48 kHz sampling og MPEG 2 lag 2 med 24 kHz sampling. Bitraten for hver lydtjeneste (radiokanal) i DAB ligger mellom 8 og 384 kbps. I Norge skal denne standarden fases ut. Det er bare 128 kbit/s som brukes i dag.
DAB+ benytter MPEG 4 HE-AAC bitreduksjon med 48, 32, 24 eller 16 kHz sampling. Bitraten for hver lydtjeneste (radiokanal) i DAB+ ligger mellom 8 og 192 kbps. Typiske bitrater i bruk i Norge er mellom 48 og 96 kbps. HE-AAC (High Efficiency Advanced Audio Coding) har i tillegg to teknikker for enda mer effektiv bitreduksjon: SBR (Spectral Band Replication) og PS (Parametric Stereo). Med SBR overføres kun den nedre halvdelen av lydfrekvenser (0 til 12 kHz), den øvre halvdelen (12 til 24 kHz) syntetiseres i mottakeren basert på metadata. PS overfører kun mono, stereo gjenskapes i mottakeren ved hjelp av metadata. PS brukes kun ved svært lave bitrater (48 kbps og lavere).
Merk at det er brutto bitrater i DAB og DAB+ som er oppgitt. Tilleggstjenester reduserer tilgjengelig bitrate for lydkoding. I DAB+ går det dessuten bort ca. 10 % til ekstra feilkorreksjon (FEC, Forward Error Correction).
==== Lydkvalitet ====
I MPEG standardene er det ikke beskrevet hvordan enkoding skal foretas. Det er kun bitstrømformatet og dekoder som er beskrevet. Dette er gjort for å kunne forbedre den psykoakustiske modellen i enkoderen uten å måtte endre på dekoder. Resultatet av dette er at man kan forbedre lydkvaliteten, uten å redusere bitraten.
Lydkvaliteten måles i kontrollerte subjektive tester etter MUSHRA metoden. Eksempler på slike tester finnes i de 4 referansene nedenfor.
Overgangen til MPEG 4 HE-AAC i DAB+ muliggjør en halvering av bitrate i forhold til MPEG 1 lag 2, men sammenlignbar lydkvalitet. På DAB i Norge har det gjennom årene vært fire generasjoner med MPEG 1 lag 2 enkodere.
=== Tilleggstjenester ===
Sammen med lyddataene i hver radiokanal kan man også sende andre data. Vanligst er tekst via Dynamic Label Segment og Dynamic Label Plus, i tillegg til bilder via MOT SlideShow. Typisk informasjon som sendes i DLS er navn på programmet man hører på og artist-tittelinformasjon på musikk som spilles. Typiske bilder i SlideShow er bilder av programledere, albumcover og grafikk. Det kan også opprettes egne datakanaler, som er uavhengig av lydkanalene. Et eksempel er trafikkinformasjon rettet mot GPS-navigasjonssystemer i bil. Standarden for det heter TPEG. TPEG er ikke en åpen standard. Flere eksempler er nyhetsmeldinger, for eksempel Journaline, filoverførring, programoversikter med kanallogoer via EPG, med flere.
=== Datastrøm ===
Datastrømmen som bærer selve DAB-signalet er bygget opp av blokker som ligger etter hverandre. Disse blokkene har lik størrelse, og er bygget opp av to hovedkomponenter (FIC og MSC), også omtalt som transportmekanismer. FIC (Fast Information Channel), inneholder informasjon om hvilke data som ligger i MSC (Main Service Channel). FIC er nødvendig for at en mottaker skal kunne gjøre seg nytte av de dataene som ligger i MSC. Dataene i MSC er lyd og tilleggstjenester, som beskrevet under DAB tilleggstjenester.
Disse blir organisert og satt sammen i en multiplekser. Brutto data-kapasiteten i MSC er 2304 kbps. For at signalet skal kringkastes og gjøres robust, settes en del av datastrømmen av til feilkorreksjon for å sikre at nok data kommer frem til mottaker. Standarden omfatter forskjellige nivåer av feilkorreksjon, eller feilkorreksjonprofiler, tilpasset forskjellige formål. For lydkringkasting er det vanlig at man bruker en feilkorreksjonprofil som benytter halvparten av brutto datakapasitet til feilkorreksjon. I et slikt tilfelle blir netto datakapasitet 1152 kbps. Eksempelvis gir dette 18 radiokanaler à 64 kbps.
Den komplette DAB-strømmen har forskjellig form, avhengig av hvor den er i et DAB-nettverk. Et typisk DAB-nettverk består av en eller flere tjenesteleverandører, en ensembleleverandør, en nettverksleverandør og til slutt DAB-mottakere. En radio-stasjon er en tjenesteleverandør som multiplekser en eller flere radiokanaler (lyd) og tilleggstjenester sammen til en STI-strøm (Service Transport Interface). Dette grensesnittet definerer hvordan dataene skal organiseres for transport fra tjenesteleverandør til ensembleleverandør. Det består av en datadel (STI-D) og en kontrolldel (STI-C). Datadelen er synkron og kan transporteres over forskjellige fysiske kommunikasjonslinjer definert av standarden. STI-C kan være synkron eller asynkron, og brukes for å kommunisere med ensembleleverandør, slik at dataene fra tjenesteleverandør til ensembleleverandør kommer frem korrekt. Ensembleleverandør mottar slike strømmer fra flere forskjellige tjenesteleverandører, og setter de forskjellige strømmene sammen til en komplett DAB-strøm for videre distribusjon til nettverksleverandør. På samme måte må datastrømmen via et nytt grensesnitt, ETI (Ensemble Transport Interface), som gjør tilsvarende organisering av strømmen. Denne strømmen inneholder lyd-tjenester og data for tilleggstjenester fra alle radiokanalene, og transporteres til nettverksleverandør, og omtales også som en DAB-blokk eller DAB-ensemble. Hos nettverksleverandøren leses ETI-strømmen, som klargjøres for kringkasting.
=== Multipleksing ===
En radiokanal er en typisk tjenesteleverandør, som kan ha flere lyd- og datatjenester. Disse tjenestene sendes til en multiplekser, som organiserer de forskjellige elementene sammen innenfor tildelt datakapasitet. En tjenesteleverandør får tildelt hele eller deler av den totalt kapasiteten som ligger i en DAB-blokk. Ved flere tjenesteleverandører, kan den totale kapasiteten ikke overskride maks kapasitet. Innenfor tildelt kapasitet, organiseres kapasitet til hver lyd- og datatjeneste. De forskjellige lydtjenestene kan ha forskjellig kapasitet, avhengig av behov. En musikk-tjeneste for klassisk musikk (illustrert som «Radio Klassisk») trenger høyere kapasitet for å overføre lyd i god kvalitet, sammenliknet med en lydtjeneste for tale (illustrert som «Radio Nyheter»). Den tildelte kapasiteten for hver tjeneste innenfor en multiplekser må til en hver tid være lik hos tjenesteleverandør og ensembleleverandør. Kapasiteten kan allikevel være dynamisk, og endres ved behov, så lenge man holder seg innenfor tildelt kapasitet. Hvis det gjøres endringer hos en tjenesteleverandør, må tilsvarende endring gjøres hos ensembleleverandør. Dette må skje samtidig. Det er ikke noe i veien for at tjenester blir levert direkte til ensembleleverandør. Det komplette signalet inneholder til slutt alle tjenester, som sendes via STI til ensembleleverandør, hvis oppgave har å samle alle tjenestene som skal sendes videre til nettverksleverandør.
== Kringkasting ==
ETI-strømmen kan overføres til DAB-senderne på ulike måter via radiolinje, fiberkabel eller satellitt. På hver sender mates ETI-strømmen inn i en COFDM-modulator. ETI signalet fordeles i den på 1532 bærebølger (frekvenser) som til sammen benytter 1,5 MHz båndbredde. Dataene fra en lydkanal spres utover disse bærebølgene som moduleres med en metode kalt QPSK (Quadrature phase-shift keying) som sikrer et mest mulig robust signal. Selv om noen av bærebølgene blir utsatt for interferens vil nok data komme frem slik at det opprinnelige signalet kan gjenskapes med hjelp av feilrettende kode som ble lagt på før dataene ble kringkastet. I tillegg blir dataene blandet i tid og frekvens (interleaving). Denne prosesseringen tar tid på sendersiden, og mottakeren trenger også noe tid på å ordne informasjonen på rett plass igjen før den kan dekodes til lyd. Men fordelen er at overføringen blir veldig robust. Systemet tåler også at mottakeren beveger seg i høy hastighet. Et DAB-nett kan enten være et SFN (Single Frequency Network) der alle senderne sender på samme frekvens, eller MFN (Multi Frequency Network).
Kringkasting over DAB har egenskaper som gjør systemet svært godt egnet fordi reflekterte radiobølger kan nyttiggjøres i mottakeren. For eksempel har både Norge og Sveits med mye bratte fjellsider nytte av disse egenskapene, som i noen tilfeller sørger for radiodekning der det ellers ville være vanskelig å få til.
=== Frekvenser ===
Bruken av frekvenser blir regulert av ITU gjennom den internasjonale konferansen WRC (World Radiocommunication Conferences). Den gjeldende, europeiske planen Regional Agreement GE06 ble forhandlet fram under ITUs Regional Radiocommunication Conference RRC-06 i Genève i 2006.DAB benytter VHF bånd III. Dette er frekvenser fra 174 til 230 MHz. Dette båndet ble tidligere brukt til analog TV, og var oppdelt i 8 TV-kanaler (kanal 5 til 12), hver på 7 MHz båndbredde. I DAB blir hver TV-kanal oppdelt i 4 DAB-kanaler, som hver har en båndbredde på 1,5 MHz. Disse blir omtalt som Kanal 5A, 5B, 5C, 5D, 6A osv. I noen land i Europa, deriblant Norge, er også frekvensområdet fra 230-240MHz tatt i bruk til DAB. Dette blir ofte omtalt som Kanal 13, og er oppdelt i 6 DAB-kanaler (13A til 13F). Kanal 13 er regulert og avtalt i Constanta i 2007 og beskrevet i WI95revCO07 Special Arrangement
=== Sendernett ===
Sendernettene for DAB planlegges og beregnes basert på «Final Acts of the Regional Radiocommunication Conference for planning of the digital terrestrial broadcasting service in parts of Regions 1 and 3, in the frequency bands 174-230 MHz and 470-862 MHz (RRC-06)», som ble en internasjonal avtale og plan etter forhandlinger i Genève 15. mai til 16. juni 2006. Avtalen beskriver i detalj planleggingsparameterne for DAB. De typiske planleggingskonfigurasjonene (Referance Planning Configurations) som benyttes er RPC4 (mobile) or RPC5 (portable indoor).
Flere selskaper har utviklet dataprogramvare som benytter disse parameterne i avanserte beregningsmodeller. Disse hensyn tar geografiske forhold der ikke minst topografi er viktig siden refleksjoner er en viktig egenskap i SFN. Nkom drøfter beregningsmodeller og programvare i sin dekningsrapport september 2016.
==== SFN (Single Frequency Network) ====
Alle senderne i et «Single Frequency Network» sender med samme frekvens. Mottaker som er stilt inn på en radiokanal i et SFN vil kunne motta og nyttiggjøre seg signaler fra flere sendere samtidig, selv om de ikke kommer på nøyaktig samme tid. Det blir som på sportsarenaen der man hører lyden fra flere høyttalere «samtidig» og opplever et ekko. I DAB benytter man derfor i forbindelse med COFDM, guard intervall for å skille ønskede fra uønskede signaler. Selv om DAB-signalene fra flere sendere og refleksjoner er litt forsinket i forhold til hverandre, kan mottakeren likevel nyttiggjøre dem.
DAB-senderne i et SFN-nett sender på samme frekvens, og må være synkroniserte. En rimelig måte å gjøre dette på er å bruke GPS, men det er ingen krav til å ha GPS for at det skal fungere. Så lenge alt utstyr benytter signaler fra samme kilde (eventuelt fra flere kilder som er synkronisert med hverandre) vil det fungere. Det finnes flere måter å lage slike synk-signaler, f.eks. GPS, atomur og krystall-baserte oscillatorer.
==== MFN (Multi Frequency Network) ====
I motsetning til SFN, bruker man flere frekvenser i et «Multi Frequency Network». Eks. kan en radiokanal ha forskjellige frekvenser for samme kanal, som overlapper hverandre. Mottakeren må derfor bytte frekvens, hvis man beveger seg fra en sender til en annen, med forskjellig frekvens. Dette er aktuelt hvis man f. eks. kjører bil, eller om man tar med seg en mottaker fra et geografisk sted til et annet, hvor mottakeren er stilt inn på en radio-kanal i et MFN.
==== DAB i tunneler ====
I tunneler som skal ha DAB-dekning, settes det opp en egen lokal multiplekser, som mater en egen sender og antenneanlegg inne i tunnelen. Antennen er typisk en strålekabel, som deles opp avhengig av lengden på tunnelen. Den lokale multiplekseren tar inn DAB-signalet utenfor tunnelen, og kopierer det inn på det lokale anlegget, slik at det er likt med signalet utenfor tunnelen. Man kan ved behov bryte inn med talemeldinger, som nødmeldinger, trafikkinformasjon eller annen informasjon, via den lokale multiplekseren. Disse meldingene går da til alle kanalene i den DAB-blokken, som blir kopiert inn i tunnelen. Dette gjør det mulig å bryte inn i sendingen til alle kanalene i tunnelen, slik at eventuelle nødmeldinger når bilister uavhengig av hvilken DAB-kanal man lytter til. Hvis det er flere DAB-blokker utenfor tunnelen, må det legges inn et tilsvarende lokalt system for hver DAB-blokk som skal videresendes.
== Mottakere ==
=== Mange typer radioer ===
DAB-radiomottakere finnes i mange varianter og størrelser i form av flere hundre ulike modeller fra en lang rekke produsenter. En DAB-radio er i utgangspunktet en mottaker for digital lyd, men har vanligvis i tillegg andre egenskaper og funksjoner som valg av radiokanal via kanal-navn, tekstvindu eller fargeskjerm med programinformasjon som låt og artist og programoversikt, tilbakespoling og opptaksmulighet. Det finnes også mottakere som kan kobles til PC og mobiltelefon med DAB-mottaker inkludert.DAB+ ble standardisert som et nytt lydformat i 2007 i tillegg til det opprinnelige, og er basert på Advanced Audio Coding (AAC). (Lydkoding i DAB og DAB+) Radioer som fungerer med DAB+ fungerer også med det opprinnelige lydformatet som er basert på Mpeg1 Layer II, men ikke omvendt.
Radiokanalene sender ulik informasjon som kan nyttiggjøres i radioene. Den mest vanlige er tekst via Dynamic Label Segment, som er meldinger med opp til 128 tegn. Bilder via SlideShow kan benyttes både redaksjonelt og med reklamebudskap.Noen mottakere, særlig i bil, viser program- og musikk-informasjon på en annen måte basert på den kategoriserte Dynamic Label+ (DL+).
==== Hybridradio ====
DAB-teknologien er spesielt godt egnet når mange skal lytte til samme kanal samtidig. Hybridradioer der DAB suppleres med internettilkobling gir nye muligheter for interaktivitet mellom kringkaster og den enkelte lytteren og lytting via IP-streaming. Det er ulike internasjonale initiativ for hybridradio, blant annet RadioDNS. Den hittil eneste smarttelefonen med DAB innebygget er lansert av LG. Avhengig av hvilken app som benyttes kan den fungere som hybridradio.
De tre standardene for RadioDNS som er publisert, er RadioDNS core look-up, Hybrid SlideShow, Hybrid Service and Programme Info.
==== Antenne ====
Alle radiomottakere må ha en antenne, også DAB-radio. Mindre bordradioer har som regel en piskantenne, en bilradio en antenne i en av glassrutene eller en pisk på taket. Riktig tilkobling og plassering av antennen er uansett avgjørende for godt mottak. Selv om DAB er et svært robust system med solid feilkorreksjon, kan nyttesignalet og dermed lyden bli ødelagt ved ugunstig plassering av antennen. Avstanden til metalliske gjenstander som skjermer kan være avgjørende for godt radiomottak.
DAB-signaler er vertikalt polarisert. Derfor må antennen på en DAB-radio også være vertikal. Noen antennetyper må jordes på riktig måte. Dette er spesielt aktuelt når antenner ettermonteres i bil.Antennen må også plasseres med avstand til annet utstyr som avgir uønsket elektromagnetisk forstyrrelse. Det er kjent at det i markedet finnes for eksempel LED-pærer og USB-batteripakker som forstyrrer mer enn EU/CE merking tillater. En del annet elektronisk utstyr kan og forstyrre både radio, TV, mobiltelefoni og så videre om avstanden til antennen er for liten. EBU er en av aktørene som er engasjert i å medvirke til internasjonale tiltak for å beskytte både VHF- og UHF-båndene mot uønskede forstyrelser.
==== Automatisk søk og frekvensvalg ====
I DAB-standarden er det definert metoder for hvordan mottakere skal søke opp radiokanaler. Etter et kanalsøk skal alle radiokanaler presenteres i en liste hvor lytteren kan velge radiokanal etter navn på radiokanalen. I tillegg er det en definert metode på hvordan bilmottakere skal velge best frekvens automatisk etter at lytteren har valgt en kanal. Funksjonen heter ServiceFollowing og er beskrevet i detalj i standarden. Mange bilradioer har denne funksjonen, mens andre har den ikke.
=== Utviklingen av mottakere ===
De elektroniske komponentene i DAB-radioer er blitt utviklet gjennom flere år og har vært gjenstand for liknende forbedringer som andre elektronikkprodukter, som for eksempel lavere strømforbruk, lydkvalitet, funksjonalitet og ikke minst brukergrensesnitt. Det er en rekke produsenter av DAB-komponenter/chipset.En av ambisjonene med DAB var å lage en teknologi som var bedre egnet i bil enn FM. De første DAB-radioene var nettopp for bil. De var kostbare og ble i stor grad benyttet profesjonelt ifm testing av de nye DAB-sendernettene. Etter at Ofcom etablerte det nye konsesjonsregimet for radio i England, igangsatte flere aktører i radiobransjen et arbeid med å bidra til at det ble utviklet mottakere til lavere pris. I 2004 ble den første DAB-radioen til under 100 engelske pund lansert, en Pure Evoke-1. Den ble toneangivende for utviklingen de påfølgende år, og førte til at det snart kom radioer av alle typer til lavere priser. Prisnivået er i 2016 fra NOK 200 og oppover avhengig av funksjonalitet og kvalitet, og produktene er godt distribuert i vanlig handel.
Ulike radioer har ulike egenskaper. Noen sentrale egenskaper er likevel avgjørende for at en radio skal fungere. International Electrotechnical Commission (IEC) har definert «Characteristics of DAB receivers».Fordi DAB-standarden medfører så mange nye muligheter og dermed radioer med ulike egenskaper og funksjoner besluttet EBU, EICTA (nå Digitaleurope ) og World DAB å definere tre profiler for ulike kategorier mottakere.
Receiver Profile 1 - Standard Radio Receiver Mottaker for lyd, med enkelt, alfanummerisk tegnvindu.
Receiver Profile 2 - Rich Media Radio Receiver Mottaker for lyd og bilde, med fargeskjerm med minimum 320 x 240 piksler.
Receiver Profile 3 - Multimedia Receiver Mottaker for lyd og bilde, med fargeskjerm og kapasitet til å vise video.
== DAB-teknologi, egenskaper, fordeler og ulemper i forhold til FM ==
Ifølge NRK bør man ikke forvente at DAB+ vil være en kvalitetsbærer av lyd. Dette skyldes at DAB-nettet har en begrenset båndbredde og at NRK og P4 har prioritert å få plass til radiokanaler i DAB-nettet på bekostning av lydkvaliteten. De ulike DAB-kanalene har begynt å sende i varierende bitrate, avhengig av om de formidler musikk eller tale. I en forbrukertest utført hos NRK ble musikk på DAB+ beskrevet som "en slags avmatting av lyden i toppen og gnisten i lyden blir borte. Det er ikke helt dit vi vil når det gjelder kvalitet, men det er sannsynligvis ”godt nok” for de enhetene som skal avspille DAB.".Der hvor FM-nettet er avviklet vil radiolyttingen kunne fordele seg på flere digitale platformer, som strømming over internett/IP, smarthøytalere, podkast, digital-TV og DAB. DAB kan derfor være en av flere erstatninger for FM. Per oktober 2018 har kun Norge besluttet avvikling av det nasjonale FM-nettet. Med utvikling av DAB er det oppnådd et kringkastingssystem som har andre egenskaper og fordeler.
=== Frekvenseffektivitet ===
En frekvensblokk for DAB beslaglegger 1,5 MHz og benyttes i praksis til i størrelsesorden 15 radiokanaler. Innen samme DAB-nett kan det etableres flere sendere uten å beslaglegge ytterligere frekvensressurser. På FM vil en ny sender beslaglegge mer frekvensressurser.
Som eksempel gir FM-båndet (87,5 og 108 MHz) på ca 20 MHz i Norge plass til 5 riksdekkende radiokanaler og om lag 150 lokalradiokanaler. I frekvensbåndet som brukes til DAB (VHF Band III) er ca 3 MHz disponert til to riksdekninger som gir plass til mer enn 30 DAB-kanaler. I tillegg er 7,5 MHz disponert til et regionsoppdelt riksnett med plass til 7 x 15 kanaler. Ytterligere 20 MHz gir plass til mer enn 600 lokalradiokanaler.
=== Mobilt mottak ===
DAB er designet for å gi stabilt, støyfritt, mottak ikke minst i bil. FM ble designet for å gi god lyd med fastmontert antenne på taket av hus. Moderne FM-radioer er imidlertid blitt veldig gode og leverer bra kvalitet med enklere antenneutstyr enn opprinnelig planlagt. FM blir imidlertid forstyrret av refleksjoner fra fjellsider og bygninger som gir skurr og skrap i lyden, blir dårligere og skjemmet med støy når signalet blir svakt, og mottakeren går over til mono. DAB-lyden blir ikke forstyrret av refleksjoner og leverer stabilt mottak så lenge signalstyrken er over minimum nivå. Når signalstyrken kommer under minimum, blir imidlertid lyden borte, til forskjell fra på FM, der hørbar lyd opprettholdes ved lavere signalstyrker som etter hvert blir borte i støy.
=== Interferens ===
Lyden i FM-radioen blir forstyrret dersom samme eller nærliggende frekvenser når samme radio-mottaker. Frekvenser blir gjenbrukt mange steder rundt i landet, og kan interferere selv om planleggingen søker å unngå det. DAB er konstruert slik at denne type interferens med forstyrrelser i lyden ikke oppstår.
=== Dekning og mottak ===
DAB-nett kan planlegges og bygges med den dekningen operatøren ønsker iht. frekvenstillatelsen. NRKs nett i Norge har bedre befolkningsdekning enn NRK P1 hadde på FM, det kommersielle nettet har større dekning enn de kommersielle FM-nettene hadde. I ytterkant av dekningsområdet vil imidlertid en god FM-radio gjengi lyd selv når signalstyrken kommer under minimumskravet til dekning. Med DAB blir lyden borte når mottaket er utenfor minimumskravet til dekning.
=== Fleksibilitet ===
På FM er det én radiokanal per sender, og det må finnes ledige frekvenser på FM hvis en ny sender skal settes opp. I DAB-nett sendes det mange kanaler via samme sender. Antall kanaler, datatjenester og kvaliteten på hver enkelt av DAB-nettene kan endres dynamisk. For eksempel kan det etableres en kanal som skal eksistere bare noen dager, uten at det krever arbeid utenfor radiostasjonens lokaler. Et annet eksempel er NRK som endrer datakapasiteten på sine kanaler når de samsender NRK P1. På den måten kan f.eks. NRK P2 få mer plass til høyere kvalitet på tider av døgnet.
=== Energiforbruk ===
FM-senderne sender én kanal, men trekker mer strøm, spesielt de store, enn DAB-sendere som sender mange kanaler. Et konkret eksempel er de riksdekkende DAB-nettene i Norge med om lag 30 radiokanaler, som bruker mindre energi enn de riksdekkende FM-nettene med 5 kanaler.De tidligste DAB-mottakerne trakk relativt mye strøm og langt mer enn en FM-mottaker. Etter at DAB-radioer i 2004 ble tilgjengelige i større antall til lavere priser er komponentene i mottakerne blitt videreutviklet gjennom flere generasjoner med lavere forbruk. I England gjennomførte Department for culture, media and sports i forbindelse med sin DigitalRadio Action Plan i 2013 en undersøkelse om energiforbruk i DAB-radioer sammenlignet med FM-radioer. De konkluderte med at energiforbruk var marginalt høyere på DAB og at det var sannsynlig at DAB-radioer kom til å bruke like lite eller mindre strøm enn tilsvarende FM-radio.
=== Lydkvalitet ===
Med DAB kan kringkasteren velge hvilken kvalitet man vil sende og tilpasse den til innholdet på den enkelte kanal. Siden signal/støyforholdet er mye høyere enn på FM og konstant, kan lyd sendes med større dynamikk. En talekanal vil ofte sendes med lavere kvalitet enn en musikkanal. Den kvaliteten som er valgt vil nå mottakeren uten at den blir forstyrret på veien. Helhetsinntrykket for mange er derfor at lyden over DAB oppleves som bedre enn med FM så lenge bitraten er høy nok, noe som bekreftes i lytterundersøkelser. Samtidig er det andre som liker den analoge lyden bedre.FM har god lydkvalitet når mottaksforholdene er gode. Lyden på FM-radio har en øvre grense frekvens på 15 kHz, men de fleste mener det er godt nok. Fordi mye av lyttingen foregår der det er dårlige mottaksforhold, f.eks. i bil, er opplevd lydkvalitet mange steder ofte ikke så god. Refleksjoner forstyrrer, når signalstyrken blir lav forsvinner stereobildet, og støynivå øker. Av den grunn blir ofte lyden på FM komprimert, dvs. at den har begrenset dynamikk.
=== Konkurrerende teknologier ===
Noen land har allerede tatt i bruk alternativ teknologi for digital radio. All India Radio (AIR), som er en nasjonal radiokanal i India har bygget ut den internasjonale standarden DRM (Digital Radio Mondiale) for digital radio på kortbølge og mellombølge.
== Innføring av DAB i Norge ==
Det har vært en betydelig motstand mot stenging av FM-nettet. Mange lyttere har fremdeles FM-radioer, blant annet i biler.Det har også vakt oppsikt at ikke noe annet land i Europa har fulgt Norges eksempel – i resten av Europa lever FM parallelt med DAB.I Norge slo de riksdekkende aktørene NRK, P4 og Radio Norge av sine FM-sendere i 2017, mens nærradio kan fortsette å sende på FM til 2023.
Stortinget vedtok i 2011 at FM-nettet skulle stenges ned i løpet av 2017. Denne beslutningen har blitt kritisert og overgangen har vært omstridt. Kritikken har blant annet gått på at prosessen har vært styrt av NRK og andre radioaktører og i liten grad tatt til seg teknologiske trender og ønske fra lytterne. Andre momenter har vært konkurransesituasjonen, dekningsgrad, beredskap og sikkerhet, forbrukernes rettigheter og kostnader forbundet med overgangen.«I politisk og kommersiell har slukkingen av FM og innføring av DAB vært en merkelig reise. Det skulle være et nasjonalt fellesprosjekt fordi radio angår de fleste av oss. Men denne varslede teknologiske transformasjonen – en av de store i våre moderne medietid – endte opp i et folkelig ubehag, en usikkerhet. Ikke noe som plaget nattesøvnen, men noe vi ikke forsto, og som til og med ville koste oss penger, de tusenlappene vi kanskje ikke hadde. Et betydelig irritasjonsmoment», skriver Thor Viksveen i boken «DAB. Utdatert før det er oppdatert?».
== DAB internasjonalt ==
DAB er mest utbredt i Europa, men også land i Asia, Australia og Afrika bruker og vurderer denne teknologien som et alternativ når de skal digitalisere radio. Ingen av disse har bygget ut nasjonale nett eller har planer om å la DAB erstatte FM.
Siden 1995 har DAB blitt tatt i bruk i stadig flere land, med ulik hastighet på utbredelse og utvikling. Noen land, for eksempel Sverige, har kommet tidlig i gang, for så å bremse, mens andre land, som Nederland, har startet sent, men til gjengjeld hatt en rask utvikling. Over 400 millioner mennesker i cirka 40 land bor nå (2016) i områder med DAB-dekning.I 2018 passerte tallet på DAB-brukere tallet på FM-brukere i UK, men det er ikke planer for slokking av FM-nettet i nær framtid. Sverige har inntil videre lagt sine slokkeplaner på is. Sveits derimot vurderer å framskynde sine slokkeplaner fra 2024.. Danmark har annonsert, men ikke tidfestet slokking og kan bli det neste landet som slokker FM-nettet.
Fra 2020 må alle radioer som blir solgt i Frankrike og Italia være kompatible med DAB+. Alle tyskproduserte biler leveres med DAB+-radio som standard.DAB har vært under utvikling siden 1981 hos Institut für Rundfunktechnik (IRT). Den første laboratoriedemonstrasjonen ble utført i 1985 ved WARC-ORB i Genève, men den første DAB-overføringen ble ikke utført før i 1988 i Tyskland. DAB ble siden tatt opp som et europeisk forskningsprosjekt for EU i 1987 som en del av forskningsprogrammet EUREKA. Siden radioprosjektet var nummer 147 i rekken, refereres DAB gjerne til som Eureka147. Det var i Norge den første ordinære DAB-radiokanalen ble startet 1. juni 1995, da med NRK Alltid Klassisk. BBC og Sveriges Radio (SR) startet egne DAB-sendinger i september 1995 og danskene fulgte deretter kort tid etter. Etter flere års videreutvikling ble Eureka 147 en ETSI standard i 1997, ETSI 300401. Først i 2004 ble DAB-radioer kommersielt tilgjengelige i massemarkedet.
I 1995 ble det opprettet en organisasjon som skulle holde i utviklingen av DAB. Den fikk navnet European DAB Forum, den har siden endret navn flere ganger til World DAB Forum, via WorldDMB til WorldDAB.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Crystal clear Recommendation from the Digital Radio Summit Anbefaling fra Den europeiske kringkastingsunionen om å bruke DAB+ som radioplattform. Besøkt 11. oktober 2016.
DAB Ensembles Worldwide Oversikt over DAB ensembler med innhold fra hele verden. Besøkt 11. oktober 2016.
DigitalRadio Norge
ETSI EN 300 401 V1.4.1 Den originale DAB ETSI spesifikasjonen. Besøkt 11. oktober 2016.
Slik virker DAB. Animasjon fra forskning.no. (Krever Flash)
Offisiell MPEG web side
Service Following Factsheet. What is Service Following?
Teknisk Ukeblad: Slik virker DAB
Thor Viksveen (2019). DAB - utdatert før det er oppdatert?. Pax forlag. | Digital Radio Mondiale (DRM) er en standard for digital radio utviklet gjennom forskningsprosjektet Eureka 1559EUREKA PROJECT - 1559 NADIB NADIB - Narrow Band Digital Broadcasting. Målet med prosjektet var å utvikle og bekrefte et system som kan kringkaste digitale signaler i frekvensbånd brukt for AM-kringkasting. | 198,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/House_of_God | 2023-02-04 | House of God | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 2000'] | House of God er det niende studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum og ble utgitt i 2000 av Massacre Records i Europa og Metal Blade Records i USA. Historien på albumet utspiller seg på Rennes-le-Château i Frankrike.
| House of God er det niende studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet er et konseptalbum og ble utgitt i 2000 av Massacre Records i Europa og Metal Blade Records i USA. Historien på albumet utspiller seg på Rennes-le-Château i Frankrike.
== Sporliste ==
Alle tekster av King Diamond.
«Upon the Cross» – 1:44 (Diamond)
«The Trees Have Eyes» – 4:46 (LaRocque)
«Follow the Wolf» – 4:28 (Diamond)
«House of God» – 5:36 (LaRocque)
«Black Devil» – 4:28 (Diamond)
«The Pact» – 4:10 (LaRocque)
«Goodbye» – 2:00 (Diamond)
«Just a Shadow» – 4:37 (Diamond)
«Help!!» – 4:22 (Diamond)
«Passage to Hell» – 2:00 (Diamond)
«Catacomb» – 5:01 (LaRocque)
«This Place is Terrible» – 5:34 (Diamond)
«Peace of Mind» – 2:32 (LaRocque)
== Besetning ==
King Diamond – vokal
Andy LaRocque – gitar
Glen Drover – gitar
David Harbour – bassgitar
John Luke Hébert – slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) House of God på Discogs
(en) House of God på MusicBrainz
(en) House of God på AllMusic | lenke | 198,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stranges_stiftelse | 2023-02-04 | Stranges stiftelse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fortidsminneforeningens eiendommer', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Stranges Stiftelse ligger i Klostergaten 28 i strøket Nøstet i Bergen og er en av byens «milde stiftelser».
Rådmann Strange Jørgensen opprettet i 1609 et fattighus for kvinner. Som 7/8 av bygningene i Bergen, forsvant også Stranges bygning i bybrannen 19. mai 1702. Kort tid etter ble et nytt bygg oppført, men dette forfalt og ble revet. Nåværende bygg ble oppført i 1751. Bygningen er i hovedform lik hospitalsbygningen på St. Jørgens Hospital: et stort åpen rom med sovekammer i to etasjer på begge sider.
Fattighuset Stranges Stiftelse ga i 1751 rom til 31 beboere, det vil si at det lå to personer i hvert sovekammer. Senere ble antallet beboere redusert til 15. Bygningen beholdt sin opprinnelige bruk fram til 1972, og følgelig er interiøret er svært godt bevart. Stranges Stiftelse er formelt ikke vedtaksfredet av Riksantikvaren, men i 1975 ble det inngått en avtale om at bygget skal behandles som om det var fredet.
Fortidsminneforeningen overtok eiendommen i 1972, og bygget fungerer i dag som sekretariat for Fortidsminneforeningen i Bergen og Hordaland.
På folkemunne ble det tidligere omtalt som «Busthuset».
| Stranges Stiftelse ligger i Klostergaten 28 i strøket Nøstet i Bergen og er en av byens «milde stiftelser».
Rådmann Strange Jørgensen opprettet i 1609 et fattighus for kvinner. Som 7/8 av bygningene i Bergen, forsvant også Stranges bygning i bybrannen 19. mai 1702. Kort tid etter ble et nytt bygg oppført, men dette forfalt og ble revet. Nåværende bygg ble oppført i 1751. Bygningen er i hovedform lik hospitalsbygningen på St. Jørgens Hospital: et stort åpen rom med sovekammer i to etasjer på begge sider.
Fattighuset Stranges Stiftelse ga i 1751 rom til 31 beboere, det vil si at det lå to personer i hvert sovekammer. Senere ble antallet beboere redusert til 15. Bygningen beholdt sin opprinnelige bruk fram til 1972, og følgelig er interiøret er svært godt bevart. Stranges Stiftelse er formelt ikke vedtaksfredet av Riksantikvaren, men i 1975 ble det inngått en avtale om at bygget skal behandles som om det var fredet.
Fortidsminneforeningen overtok eiendommen i 1972, og bygget fungerer i dag som sekretariat for Fortidsminneforeningen i Bergen og Hordaland.
På folkemunne ble det tidligere omtalt som «Busthuset».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Indahl, Trond, og Torvanger, Åse Moe; Hus i Bergen, Bergen 2005 ISBN 82-419-0367-7. S. 52 | Stranges Stiftelse ligger i Klostergaten 28 i strøket Nøstet i Bergen og er en av byens «milde stiftelser». | 198,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wutach | 2023-02-04 | Wutach | ['Kategori:47°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Wutach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 91 kilometer. Elven har sitt utspring i Schwarzwald nær toppen av Feldberg som Seebach. Herfra renner den nordøstover og ut i Titisee. De øvre delene etter Titisee blir for øvrig kalt Gutach. Videre renner Wutach nær Blumberg der den så snur sørvestover før den munner ut i Rhinen ved Waldshut-Tiengen.
| Wutach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 91 kilometer. Elven har sitt utspring i Schwarzwald nær toppen av Feldberg som Seebach. Herfra renner den nordøstover og ut i Titisee. De øvre delene etter Titisee blir for øvrig kalt Gutach. Videre renner Wutach nær Blumberg der den så snur sørvestover før den munner ut i Rhinen ved Waldshut-Tiengen.
== Litteratur ==
Geographisch-Kartographisches Institut Meyer: Meyers Naturführer - Südschwarzwald Mannheim, 1989 ISBN 3-411-02775-4
Geyer, Otto F. et al.: Die Hochrhein-Regionen zwischen Bodensee und Basel = Sammlung Geologischer Führer, 94, Berlin, 2003, ISBN 3-443-15077-2
Kohlhepp, Dieter: Die Wutachschlucht – Bild einer Urlandschaft. 3. Auflage. Rombach Verlag, Freiburg 1991, ISBN 3-7930-0481-3.
Landesanstalt für Umweltschutz: Die Wutach - Naturkundliche Monographie einer Flusslandschaft = Natur- u. Landsch.-Schutzgeb. Baden-Württ., Bd. 6, Karlsruhe, 1988 ISBN 3-88251-135-4
Wilmanns, Otti: Exkursionsführer Schwarzwald – eine Einführung in Landschaft und Vegetation Stuttgart, 2001 ISBN 3-8252-2180-6 | | munning = Samløp med Rhinen ved Waldshut-Tiengen | 198,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dennis_Shepherd | 2023-02-04 | Dennis Shepherd | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Sør-Afrika under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 12. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Personer fra Johannesburg', 'Kategori:Sørafrikanske boksere'] | Dennis Shepherd (født 11. oktober 1926, død 12. juni 2006 i Johannesburg) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Shepherd vant en olympisk sølvmedalje i boksing i OL 1948 i London. Han kom på andreplass i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 58,0 kg. Shepherd vant de fire første kampene men tapte finalen til italienske Ernesto Formenti.
| Dennis Shepherd (født 11. oktober 1926, død 12. juni 2006 i Johannesburg) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Shepherd vant en olympisk sølvmedalje i boksing i OL 1948 i London. Han kom på andreplass i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 58,0 kg. Shepherd vant de fire første kampene men tapte finalen til italienske Ernesto Formenti.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv i boksing, fjærvekt Sør-Afrika
== Eksterne lenker ==
(en) Dennis Shepherd – Olympedia
(en) Dennis Shepherd – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dennis Shepherd – databaseOlympics.com (arkivert) | Dennis Shepherd (født 11. oktober 1926, død 12. | 198,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3806 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3806 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Bygland'] | Fylkesvei 3806 går mellom Austadneset og Heistad i Bygland kommune. Veien er 4,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 324 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3806 går mellom Austadneset og Heistad i Bygland kommune. Veien er 4,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 324 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Bygland
Fv3804Fylkesvei 3804 Austadneset
Austad
Kommunal vei fra Heistad til Sordal (4,2 km)
== Referanser ==
== Kilder ==
Vegvesenets vegkart
== Eksterne lenker ==
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3806
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3806 går mellom Austadneset og Heistad i Bygland kommune. Veien er 4,2 km lang. | 198,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radolfzeller_Aach | 2023-02-04 | Radolfzeller Aach | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde'] | Radolfzeller Aach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 32 kilometer. Elven har sitt utspring fra Aachtopf ved Aach, som er den største karstkilden i Tyskland. Elven renner gjennom Radolfzell og Singen før den munner ut i Bodensjøen mellom Radolfzell og Moos. | Radolfzeller Aach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 32 kilometer. Elven har sitt utspring fra Aachtopf ved Aach, som er den største karstkilden i Tyskland. Elven renner gjennom Radolfzell og Singen før den munner ut i Bodensjøen mellom Radolfzell og Moos. | Radolfzeller Aach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 32 kilometer. Elven har sitt utspring fra Aachtopf ved Aach, som er den største karstkilden i Tyskland. | 198,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Vissers | 2023-02-04 | Joseph Vissers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske boksere', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 18. april', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph «Jos» Vissers (født 28. november 1928, død 18. april 2006) var en belgisk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Vissers vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andreplass i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt opp til 62,0 kg. I finalen tapte han til sørafrikanske Gerald Dreyer.
| Joseph «Jos» Vissers (født 28. november 1928, død 18. april 2006) var en belgisk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Vissers vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andreplass i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt opp til 62,0 kg. I finalen tapte han til sørafrikanske Gerald Dreyer.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv boksing, lettvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joseph Vissers – Olympedia
(en) Joseph Vissers – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joseph Vissers – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Joseph Vissers – BoxRec | Joseph «Jos» Vissers (født 28. november 1928, død 18. | 198,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Li_Depei | 2023-02-04 | Joseph Li Depei | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Li Depei (født 1901 i Kina, død 7. juli 1991 i Beijing) var regjeringsapprobert katolsk biskop av Tianjin.
Han ble presteviet i 1925 og valgt til biskop i 1958, ett år etter at den kinesiske patriotiske katolske forening ble organisert. Men han ble ikke bispeviet før i august 1962 – uten pavelig mandat.
Biskop Li Depei var en stund visepresident for den patriotiske forening.
Han ble 90 år – de siste årene av sitt liv bodde han i Beijing, og der ble han innlagt på sykehus mot slutten.
| Joseph Li Depei (født 1901 i Kina, død 7. juli 1991 i Beijing) var regjeringsapprobert katolsk biskop av Tianjin.
Han ble presteviet i 1925 og valgt til biskop i 1958, ett år etter at den kinesiske patriotiske katolske forening ble organisert. Men han ble ikke bispeviet før i august 1962 – uten pavelig mandat.
Biskop Li Depei var en stund visepresident for den patriotiske forening.
Han ble 90 år – de siste årene av sitt liv bodde han i Beijing, og der ble han innlagt på sykehus mot slutten.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
Pave Pius XI (1857-1939) *1919
Biskop Joseph Cui Shouxun (1877-1953) *1933
Biskop Francis Xavier Zhao Zhensheng (1894-1968) *1938
Biskop Joseph Li Depei (1901-1991) *1963
== Referanser == | Joseph Li Depei (født 1901 i Kina, død 7. juli 1991 i Beijing) var regjeringsapprobert katolsk biskop av Tianjin. | 198,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shannon_Larratt | 2023-02-04 | Shannon Larratt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kroppsmodifikasjon', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Victoria i Britisk Columbia', 'Kategori:Piercere', 'Kategori:Redaktører'] | Shannon Larratt (født 29. september 1973 i Victoria i Canada, død 15. mars 2013 i Toronto i Canada) var grunnleggeren og tidligere sjefredaktøren ved det eldste og største kroppmodifikasjons magasinet Body Modification Ezine.
Shannon jobbet som piercer i Stainless Studios med Tom Brazda som mentor.
Han publiserte også flere bøker, blant annet ModCon. Videre etablerte han online-tjenester for forfattere, artister, dataprogrammerere, filmprodusent og bedriftseiere.
| Shannon Larratt (født 29. september 1973 i Victoria i Canada, død 15. mars 2013 i Toronto i Canada) var grunnleggeren og tidligere sjefredaktøren ved det eldste og største kroppmodifikasjons magasinet Body Modification Ezine.
Shannon jobbet som piercer i Stainless Studios med Tom Brazda som mentor.
Han publiserte også flere bøker, blant annet ModCon. Videre etablerte han online-tjenester for forfattere, artister, dataprogrammerere, filmprodusent og bedriftseiere.
== Shannon i media ==
=== Magasiner ===
Shannon skrev og opptrådte i mange magasiner og nyhetsaviser rund i hele verden, deriblant forsiden av den første utgaven av det britiske magasinet Bizarre. Han var også i de japanske magasinene BURST og BUBKA
Andre magasiner han var i er VideoText Journal, Wired, Tattoo Savage, The Gargoyle, The Picture, Piercing Bible, Stuff, Fetish, Friday, GQ, Details, DS, Fashion Theory, CyberZone, Biba, Unity, Tatowier, Nyan2club, Skin&Ink, NetGuide, the Net og Playgirl.
=== TV-show ===
Larratt deltok også i flere TV- og radioprogrammer, deriblant TLC, Discovery Channel og Richler Ink.
=== Filmer ===
Larratt hadde en rolle i filmen Clerks II av Kevin Smith. Der spilte han «Ear Guy» sammen med sin tidligere kone Rachel Larratt.
== Privatliv ==
Larratt var canadisk statsborger og bodde i Toronto. Shannon Larratt og hans tidligere kone Rachel Larratt har datteren Nefarious Freedom Larratt.
== Eksterne lenker ==
Shannon Larratt hos Encyclopedia BMEzine
Offisielt nettsted
(en) Shannon Larratt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons hos Body Modification Ezine
Shannon Larratt hos MySpace
News hos Body Modification Ezine
Shannon Larratt sin blog | Shannon Larratt (født 29. september 1973 i Victoria i Canada, død 15. | 198,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horace_Herring | 2023-02-04 | Horace Herring | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere fra USA', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 18. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Weltervektsboksere'] | Horace H. «Hank» Herring (født 19. juni 1922 i St. Petersburg i Florida, død 18. mai 1999 i Kings Conty i California) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Herring vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andreplass i vektklassen, weltervekt opp til 67,0 kg. I finalen tapte han til Július Torma fra Tsjekkoslovakia
| Horace H. «Hank» Herring (født 19. juni 1922 i St. Petersburg i Florida, død 18. mai 1999 i Kings Conty i California) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Herring vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andreplass i vektklassen, weltervekt opp til 67,0 kg. I finalen tapte han til Július Torma fra Tsjekkoslovakia
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv boksing, weltervekt USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Horace Herring – Olympedia
(en) Horace Herring – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Horace Herring – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Horace Herring – BoxRec | Horace H. «Hank» Herring (født 19. | 198,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Song_Sui-Wan | 2023-02-04 | José Song Sui-Wan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 15. november', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Ikkebrasilianske katolske biskoper i Brasil', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Brasil', 'Kategori:Personer fra Hongkong', 'Kategori:Personer fra Shanghai', 'Kategori:Salesianere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | José Song Sui-Wan (født 16. mai 1941 i Shanghai i Kina - 15. november 2012 i Campinas i Brasil) var katolsk misjonær i Amazonas i Brasil og biskop av São Gabriel da Cachoeira.
Song Sui-Wan kom fra en familie i Shanghai som hadde vært katolsk i fem generasjoner. Han er ett av ti barn. Faren underviste ved det jesuittledede Aurorauniversitetet, og José gikk også på jesuittskole.
Hans familie flyktet da han ennå var i barndommen fra Shanghai til Hongkong, og han trådte der inn i salesianerordenen. Han ble presteviet i 1971, og ble misjonær i Brasil. Han ble bispeviet i Brasil i 27. april 2002, og biskop for et området langt inn i landet med 23 kjente indianerstammer med hvert sitt språk.
| José Song Sui-Wan (født 16. mai 1941 i Shanghai i Kina - 15. november 2012 i Campinas i Brasil) var katolsk misjonær i Amazonas i Brasil og biskop av São Gabriel da Cachoeira.
Song Sui-Wan kom fra en familie i Shanghai som hadde vært katolsk i fem generasjoner. Han er ett av ti barn. Faren underviste ved det jesuittledede Aurorauniversitetet, og José gikk også på jesuittskole.
Hans familie flyktet da han ennå var i barndommen fra Shanghai til Hongkong, og han trådte der inn i salesianerordenen. Han ble presteviet i 1971, og ble misjonær i Brasil. Han ble bispeviet i Brasil i 27. april 2002, og biskop for et området langt inn i landet med 23 kjente indianerstammer med hvert sitt språk.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
Erkebiskop Leopoldo Duarte e Silva (1867-1938) *1904
Biskop Paulo de Tarso Campos * (1895-1970 *1935
Kardinal Agnelo Rossi (1913-1995) *1956
Kardinal Paulo Evaristo Arns, O.F.M. (1921-2016) *1966
Biskop Bishop Walter Ivan de Azevedo, S.D.B. (1926- ) *1986
Biskop José Song Sui-Wan (1941-2012) *2002
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Profil | José Song Sui-Wan (født 16. mai 1941 i Shanghai i Kina - 15. | 198,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paulo_Maluf | 2023-02-04 | Paulo Maluf | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske politikere', 'Kategori:Fødsler 3. september', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra São Paulo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paulo Salim Maluf (født 3. september 1931 i São Paulo) er en brasiliansk entreprenør, ingeniør og politikker. Han har vært ordfører i São Paulo, guvernør i delstaten São Paulo, kongressmedlem og presidentkandidat.
| Paulo Salim Maluf (født 3. september 1931 i São Paulo) er en brasiliansk entreprenør, ingeniør og politikker. Han har vært ordfører i São Paulo, guvernør i delstaten São Paulo, kongressmedlem og presidentkandidat.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paulo Maluf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Paulo Salim Maluf (født 3. september 1931 i São Paulo) er en brasiliansk entreprenør, ingeniør og politikker. | 198,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kroppsmodifikasjon | 2023-02-04 | Kroppsmodifikasjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kroppsmodifikasjon'] | Kroppsmodifikasjon, på engelsk også kalt body-mod, er en varig eller forbigående forandring av menneskekroppen påført av ikkemedisinske, kosmetiske (estetiske) og kulturelle grunner.
I moderne, vestlig tradisjon er kroppsmodifikasjon særlig populært i subkulturer, blant annet punkekulturen. Skikken med kroppsendringer og -dekorasjoner stammer imidlertid fra urbefolkninger rundt om i hele verden, og moten i nyere tid kan derfor ses på som et uttrykk for «de moderne primitive». Et eksempel er leppeplate-piercingen fra hovedsakelig Afrika.
Motivene for å påføre seg kroppmodifikasjoner som for eksempel piercinger og tatoveringer, handler ofte om identitet, sosial rolle og egen iscenesettelse, både som seksuell og religiøs markør eller av andre personlige og psykologiske grunner.
| Kroppsmodifikasjon, på engelsk også kalt body-mod, er en varig eller forbigående forandring av menneskekroppen påført av ikkemedisinske, kosmetiske (estetiske) og kulturelle grunner.
I moderne, vestlig tradisjon er kroppsmodifikasjon særlig populært i subkulturer, blant annet punkekulturen. Skikken med kroppsendringer og -dekorasjoner stammer imidlertid fra urbefolkninger rundt om i hele verden, og moten i nyere tid kan derfor ses på som et uttrykk for «de moderne primitive». Et eksempel er leppeplate-piercingen fra hovedsakelig Afrika.
Motivene for å påføre seg kroppmodifikasjoner som for eksempel piercinger og tatoveringer, handler ofte om identitet, sosial rolle og egen iscenesettelse, både som seksuell og religiøs markør eller av andre personlige og psykologiske grunner.
== Se også ==
Tatovering
Piercing
Kosmetisk kirurgi
Fotbinding, tradisjonell, kinesisk fotsnøring
Tannregulering
Korsett
Kunstig skalleforming, villet misforming av mennesklige hodeskaller
== Eksterne lenker ==
Body Modification, interessenettsted for kroppsendring | Kroppsmodifikasjon, på engelsk også kalt body-mod, er en varig eller forbigående forandring av menneskekroppen påført av ikkemedisinske, kosmetiske (estetiske) og kulturelle grunner. | 198,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Donald_Scott_(bokser) | 2023-02-04 | Donald Scott (bokser) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Britiske boksere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 13. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 23. juli', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Donald E. Scott (født 23. juli 1928 i Derby i England, død 13. februar 2013 samme sted) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Scott vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andreplass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 80,0 kg. I finalen tapte han til sørafrikanske George Hunter.
Scott døde den 13. februar 2013 i en alder av 84 år.
| Donald E. Scott (født 23. juli 1928 i Derby i England, død 13. februar 2013 samme sted) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Scott vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andreplass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 80,0 kg. I finalen tapte han til sørafrikanske George Hunter.
Scott døde den 13. februar 2013 i en alder av 84 år.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv boksing, lett tungvekt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Donald Scott – Olympedia
(en) Donald Scott – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Donald Scott – BoxRec | Donald E. Scott (født 23. | 198,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bitskifting | 2023-02-04 | Bitskifting | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Datastrukturer', 'Kategori:Matematisk logikk', 'Kategori:Programmeringselementer'] | I datamaskiner er bitskifting en operasjon som kan utføres på et ord. Den flytter alle bitverdiene én eller flere plasser til høyre eller venstre. Man skiller mellom flere forskjellige typer bitskifting ut fra hvordan man fyller på nye bitverdier en den enden man skifter fra og til en hvis grad hvor det blir av bitverdiene som forsvinner utenfor enden man skifter mot.
| I datamaskiner er bitskifting en operasjon som kan utføres på et ord. Den flytter alle bitverdiene én eller flere plasser til høyre eller venstre. Man skiller mellom flere forskjellige typer bitskifting ut fra hvordan man fyller på nye bitverdier en den enden man skifter fra og til en hvis grad hvor det blir av bitverdiene som forsvinner utenfor enden man skifter mot.
== Logisk skifting ==
Ved logisk skifting fyller man på med 0 i den enden man skifter fra. Bitverdien som forsvinner ut i enden blir enten forkastet eller lagret i et statusregister. For tall som kun er positive vil skifting mot venstre eller høyre med n plasser tilsvare henholdsvis multiplikasjon og divisjon med 2n.
== Aritmetisk skifting ==
Ved aritmetisk skifting fyller man på med 0 i høyre ende dersom man skifter mot venstre. Hvis man derimot skifter mot høyre fyller man på med fortegnsbiten til venstre. På den måten bevarer man fortegnet til den verdien man utfører operasjonen på. Dersom negative tall representeres med toerkomplement, vil skifting mot venstre eller høyre med n plasser tilsvare henholdsvis multiplikasjon og divisjon med 2n (hvor resultatet rundes av mot −∞).
== Sirkulær skifting ==
Ved sirkulær skifting lar man bitverdien som blir skjøvet utfor den ene enden komme tilbake igjen på den andre siden. I en variant av sirkulær skifting introduserer man enda en bitpositsjon, typisk menteregisteret. Bitverdien som blir skiftet ut av ordet havner i menteregisteret, men den forrige verdien av menteregisteret skiftes inn i den andre enden. | I datamaskiner er bitskifting en operasjon som kan utføres på et ord. Den flytter alle bitverdiene én eller flere plasser til høyre eller venstre. | 198,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antonio_Valencia | 2023-02-04 | Antonio Valencia | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Ecuadorianske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Club Deportivo El Nacional', 'Kategori:Fotballspillere for LDU Quito', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Querétaro FC', 'Kategori:Fotballspillere for Recreativo de Huelva', 'Kategori:Fotballspillere for Villarreal CF', 'Kategori:Fotballspillere for Wigan Athletic FC', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Spillere i Copa América 2007', 'Kategori:Spillere i Copa América 2011', 'Kategori:Spillere i Copa América 2019', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2006', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2014'] | Luis Antonio Valencia Mosquera (født 4. august 1985) er en ecuadoriansk tidligere fotballspiller.Han underskrev for Manchester United sommeren 2009 og hans daværende kontrakt varte til 2018. Han spiller også på det ecuadorianske landslaget og har fått en rekke landskamper.
| Luis Antonio Valencia Mosquera (født 4. august 1985) er en ecuadoriansk tidligere fotballspiller.Han underskrev for Manchester United sommeren 2009 og hans daværende kontrakt varte til 2018. Han spiller også på det ecuadorianske landslaget og har fått en rekke landskamper.
== Klubbkarriere ==
Han startet karrieren som barne- og ungdomsspiller i den lille klubben Caribe Juniors ikke langt fra hjemstedet. I 2003 skiftet han til El Nacional som er en av de beste klubbene i Ecuador. Han spilte seg til fast plass på laget og var en av de beste spillerne da klubben ble nummer to i den ecuadorianske toppdivisjonen i 2004/2005. Han kom til Villarreal CF sommeren 2005 og skrev en femårskontrakt med klubben. I sin første sesong ble han lånt ut til Recreativo de Huelva. De to neste sesongene ble han også lånt ut, men disse årene til Wigan Athletic i Premier League. Etter lånet ble han kjøpt opp av klubben og skrev en kontrakt som bandt ham til klubben ut 2011. Men 30. juni 2009 kjøpte Manchester United han ut av kontrakten. Han har så langt fått en god del med spilletid for de Røde Djevlene og har en kontrakt som strekker seg ut 2015.
26. mai 2017 skrev han under en ny kontrakt med Manchester United til 30. juni 2019.
== Landslaget ==
Han debuterte for A-landslaget som 18-åring i april 2004 mot Honduras, men før det har han en rekke landskamper på aldersbestemt nivå. Han ble fast på det ecuadorianske landslaget og var selvskreven i Ecuadors VM-tropp i 2006. Han storspilte ikke i VM 2006 selv om Ecuador kom til en sterk åttendedelsfinale.
== Meritter ==
El Nacional
Serie A (Ecuador) (1): 2005Manchester United
Premier League (2): 2010–11, 2012–13
FA-cupen (1): 2016
Ligacupen (2): 2009–10, 2016–17
Europaligaen (1): 2016/17
FA Community Shield (3): 2010, 2013, 2016
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Antonio Valencia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Antonio Valencia – Munzinger Sportsarchiv
(en) Antonio Valencia – FIFA
(en) Antonio Valencia – UEFA
(fr) Antonio Valencia – LÉquipe
(en) Antonio Valencia – Transfermarkt
(en) Antonio Valencia – national-football-teams.com
(en) Antonio Valencia – WorldFootball.net
(en) Antonio Valencia – Soccerbase.com
(en) Antonio Valencia – FootballDatabase.eu
(en) Antonio Valencia – Soccerway | | fødtsted = Lago Agrio | 198,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scene | 2023-02-04 | Scene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Teater', 'Kategori:Teaterstubber'] | En scene er en opphøyd eller på annen måte synliggjort plass avsett for fremføring av for eksempel teater, musikk eller dans. Ordet «scene» kommer opprinnelig fra det greske ordet skēnḗ som betyr «telt» eller «bu».
En scene er også betegnelsen på et avsnitt i en dramatisk tekst eller et manus for et teater eller en film. Slike tekster er vanligvis delt inn i flere akter som igjen er delt inn i flere scener. En scene er gjerne kjennetegnet av at den foregår ett sted (slik at man slipper å «skifte scene») og/eller at den er «befolket» av de samme rollene, det vil si at ingen ankommer eller forlater scenen.
| En scene er en opphøyd eller på annen måte synliggjort plass avsett for fremføring av for eksempel teater, musikk eller dans. Ordet «scene» kommer opprinnelig fra det greske ordet skēnḗ som betyr «telt» eller «bu».
En scene er også betegnelsen på et avsnitt i en dramatisk tekst eller et manus for et teater eller en film. Slike tekster er vanligvis delt inn i flere akter som igjen er delt inn i flere scener. En scene er gjerne kjennetegnet av at den foregår ett sted (slik at man slipper å «skifte scene») og/eller at den er «befolket» av de samme rollene, det vil si at ingen ankommer eller forlater scenen.
== Dybdevirkning og skrå bredder ==
Da teatre og operahus begynte å bli utbredt i Europa på 1600-tallet begynte også ny teknologi å innta disse nybyggene. Den italienske arkitekten Sebastiano Serlio utformet en rekke prinsipper om perspektivtegning, og ut ifra disse teoriene begynte man å lage scenografi som skulle skape illusjoner på scenen. Scenografien forestilte gjerne lange passasjer som strakte seg bakover langs midten av scenen. Ved å bygge passasjene slik at den bakre enden var smalere og lavere enn den fremste, ga de en illusjon av å være lenger enn de egentlig var. Etter hvert oppdaget man at illusjonen ble enda mer overbevisende dersom forsvinningspunktet lå høyere enn scenegulvet egentlig var, og man begynte å bygge scenegulv som skrånet oppover, vekk fra publikum. Scenens helling lå vanligvis på et høyde-til-lengde-forhold på mellom 1 til 18 (5,56 %) og 1 til 48 (2,08 %). De engelske uttrykkene up-stage og down-stage («oppscene» og «nedscene») for henholdsvis bakerst og fremst på scenen henger fortsatt igjen fra denne tiden, fordi en skuespiller som befant seg lenger bak på scenen enn en annen også befant seg høyere i rommet. Slike hellende gulv ga også fordelen at publikum, som satt på et flatt gulv i motsetning til slik publikumstribuner ofte er i dag, bedre kunne se hva som foregikk på scenen. Ulempen var at det skrå gulvet ga skuespillerne unaturlige gangmønstre, og man begynte å bygge publikums seter i en skrå formasjon slik at scenen igjen kunne bli flat, som i det greske teateret.
== Høyre og venstre ==
I og med at venstre og høyre del av scenen er forskjellig fra om man selv står på scenen eller om man ser på scenen fra publikum, er det vanlig å presisere fra hvilket ståsted man mener. På engelsk brukes ofte uttrykkene stage left og stage right («scene venstre» og «scene høyre») eller house left og house right («hus venstre» og «hus høyre») for å presisere. På fransk er det vanlig å bruke de mindre selvforklarende uttrykkene côté cour og côté jardin («borggårdssiden» og «hagesiden») som henger igjen fra Théâtre des Tuileries i Paris der borggården lå til venstre og hagen lå til høyre for scenen.
== Proscenium ==
Proscenium, som kommer fra gresk med betydningen «førscene», er den fremste delen av scenen som ofte stikker ut i mellom sceneteppet og orkesteret. Proscenium kan også referere til den imaginære, vertikale flaten som strekker seg som en film over scenens åpning. Rundt denne åpningen er det vanlig med en dekorert bue som kalles en prosceniumsbue som rammer inn scenen og gir en «tittebokseffekt». Dekorerte prosceniumsbuer er vanlig å se i teatre og operasaler fra 1800- og første halvdel av 1900-tallet, særlig i bygg med historistisk og klassisistisk arkitektur, men har siden siste halvdel av det 20. århundre blitt mindre vanlig. En gullfarget prosceniumsbue kan sees på bildet til høyre. Proscenium skiller skuespillerne og publikummet fra hverandre med en «fjerde vegg» som publikum kan se igjennom. Denne imaginære veggen har gitt opphav til uttrykket «å bryte den fjerde veggen» som vil si at skuespillerne henvender seg til publikum, enten direkte eller indirekte, ofte for å skape en komisk eller dramatisk effekt.
== Referanser == | En scene er en opphøyd eller på annen måte synliggjort plass avsett for fremføring av for eksempel teater, musikk eller dans. Ordet «scene» kommer opprinnelig fra det greske ordet skēnḗ som betyr «telt» eller «bu». | 198,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Nilsson_(bokser) | 2023-02-04 | Gunnar Nilsson (bokser) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Boksere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 13. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i boksing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sverige', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske boksere', 'Kategori:Tungvektsboksere'] | Nils Gunnar L. Nilsson (født 23. mars 1923 i Skåne, død 13. mai 2005 i Göteborg) var en svensk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Nilsson vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andreplass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 80,0 kg. I finalen tapte han til argentinske Rafael Iglesias.
| Nils Gunnar L. Nilsson (født 23. mars 1923 i Skåne, død 13. mai 2005 i Göteborg) var en svensk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Nilsson vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andreplass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 80,0 kg. I finalen tapte han til argentinske Rafael Iglesias.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv i boksing, tungvekt Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gunnar Nilsson – Olympedia
(en) Gunnar Nilsson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gunnar Nilsson – BoxRec | Nils Gunnar L. Nilsson (født 23. | 198,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3906 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3906 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Kristiansand'] | Fylkesvei 3906 går mellom Dvergsnes og Tangen i Kristiansand kommune. Veien er 1,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 9 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 3906 går mellom Dvergsnes og Tangen i Kristiansand kommune. Veien er 1,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 9 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Kristiansand
496Fylkesvei 496 Dvergsnes
Endepunkt Tangen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3906
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3906 går mellom Dvergsnes og Tangen i Kristiansand kommune. Veien er 1,8 km lang. | 198,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3900 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3900 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Kristiansand'] | Fylkesvei 3900 går mellom Frikstad og Stangenes i Kristiansand kommune. Veien er 2,3 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 14 (Vest-Agder).
| Fylkesvei 3900 går mellom Frikstad og Stangenes i Kristiansand kommune. Veien er 2,3 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 14 (Vest-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Kristiansand
Fv3902Fylkesvei 3902 Frikstad
496Fylkesvei 496 Stangenes
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3900
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3900 går mellom Frikstad og Stangenes i Kristiansand kommune. Veien er 2,3 km lang. | 198,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horisontal_philtrumpiercing | 2023-02-04 | Horisontal philtrumpiercing | ['Kategori:Ansiktspiercing', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Horisontal philtrum-piercing er en leppepiercing, der piercingen går igjennom philtrum i overleppen rett under nesen. Den går aldri inn i munnhulen.
Denne piercingen er veldig sjelden og bare en krummet barbell kan brukes som smykke til denne piercingen.
Piercingen kan likne litt om crayfish-piercingen, men de er meget forskjellige på de fleste måter.
| Horisontal philtrum-piercing er en leppepiercing, der piercingen går igjennom philtrum i overleppen rett under nesen. Den går aldri inn i munnhulen.
Denne piercingen er veldig sjelden og bare en krummet barbell kan brukes som smykke til denne piercingen.
Piercingen kan likne litt om crayfish-piercingen, men de er meget forskjellige på de fleste måter.
== Eksterne lenker ==
Horisontal philtrumpiercing hos Encyclopedia BMEzine | Horisontal philtrum-piercing er en leppepiercing, der piercingen går igjennom philtrum i overleppen rett under nesen. Den går aldri inn i munnhulen. | 198,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filtrum | 2023-02-04 | Filtrum | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10'] | Filtrum (på latin og engelsk philtrum, på gresk φιλτρον, filtron) er den medisinske betegnelsen på en loddrett grop i overleppen på mennesker og flere andre pattedyr. Filtrum dannes når ansiktsdelene vokser sammen under fosterutviklinga og har ingen annen funksjon enn det reint visuelle; den kan bidra til at mennesker kan uttrykke flere følelser i ansiktet.
Dersom et foster utvikler filtrumen feil, kan det føre til leppe- kjeve ganespalte. Barn med føtalt alkoholsyndrom har ofte glatt overleppe og utydelig filtrum. Også gutter med tilstanden Aarskogs syndrom er kjennetegnet av bredt filtrum (avstanden fra nesen til enden av overleppa).Nederste del av overleppegropa utgjør en del av amorbuen hos mennesker.
| Filtrum (på latin og engelsk philtrum, på gresk φιλτρον, filtron) er den medisinske betegnelsen på en loddrett grop i overleppen på mennesker og flere andre pattedyr. Filtrum dannes når ansiktsdelene vokser sammen under fosterutviklinga og har ingen annen funksjon enn det reint visuelle; den kan bidra til at mennesker kan uttrykke flere følelser i ansiktet.
Dersom et foster utvikler filtrumen feil, kan det føre til leppe- kjeve ganespalte. Barn med føtalt alkoholsyndrom har ofte glatt overleppe og utydelig filtrum. Også gutter med tilstanden Aarskogs syndrom er kjennetegnet av bredt filtrum (avstanden fra nesen til enden av overleppa).Nederste del av overleppegropa utgjør en del av amorbuen hos mennesker.
== Se også ==
Leppe- kjeve- ganespalte
== Referanser == | Filtrum (på latin og engelsk philtrum, på gresk φιλτρον, filtron) er den medisinske betegnelsen på en loddrett grop i overleppen på mennesker og flere andre pattedyr. Filtrum dannes når ansiktsdelene vokser sammen under fosterutviklinga og har ingen annen funksjon enn det reint visuelle; den kan bidra til at mennesker kan uttrykke flere følelser i ansiktet. | 198,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.