url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/MATLAB | 2023-02-04 | MATLAB | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Matematikkprogrammer'] | MATLAB (Matrix Laboratory) er et omfattende matematikkprogram med eget scriptspråk basert på C. Cleve Moler, leder for computer science ved University of New Mexico, startet utviklingen av MATLAB på slutten av 1970-tallet. Moler ønsket å gi studentene tilgang til LINPACK og EISPACK uten å måtte lære seg Fortran. MATLAB ble raskt etterspurt av andre universiteter som også ønsket å benytte MATLAB i undervisningen. MATLAB tillater enkel matrisemanipulering, plotting av funksjoner og data, implementasjon av algoritmer, opprettelse av brukergrensesnitt og har grensesnitt mot andre programmeringsspråk. MATLAB kan utvides med verktøykasser (toolboxes). I prinsippet kan man gjøre alt med MATLAB som en kan gjøre med C. Programmet er et av de mest brukte matematiske programvarene blant ingeniører.
| MATLAB (Matrix Laboratory) er et omfattende matematikkprogram med eget scriptspråk basert på C. Cleve Moler, leder for computer science ved University of New Mexico, startet utviklingen av MATLAB på slutten av 1970-tallet. Moler ønsket å gi studentene tilgang til LINPACK og EISPACK uten å måtte lære seg Fortran. MATLAB ble raskt etterspurt av andre universiteter som også ønsket å benytte MATLAB i undervisningen. MATLAB tillater enkel matrisemanipulering, plotting av funksjoner og data, implementasjon av algoritmer, opprettelse av brukergrensesnitt og har grensesnitt mot andre programmeringsspråk. MATLAB kan utvides med verktøykasser (toolboxes). I prinsippet kan man gjøre alt med MATLAB som en kan gjøre med C. Programmet er et av de mest brukte matematiske programvarene blant ingeniører.
== Versjoner ==
Nyeste versjon er Matlab R2020b. Den er tilgjengelig for Windows, Mac og Linux.
== Eksempel på verktøykasser ==
Communications Toolbox
Control System Toolbox
Curve Fitting Toolbox
DSP System Toolbox
Financial Derivatives Toolbox
Filter Design Toolbox
Fixed-Point Toolbox
Image Acquisition Toolbox
Image Processing Toolbox
Instrument Control Toolbox
Optimization Toolbox
Partial Differential Equation Toolbox
Phased Array System Toolbox
RF Toolbox
Robust Control Toolbox
Signal Processing Toolbox
Spline Toolbox
Statistics Toolbox
Symbolic Math Toolbox
System Identification Toolbox
Wavelet Toolbox
== Støttede filformater ==
MATLAB støtter en rekke filformater.
ImportMATLAB M-File, Hierarchical Data Format, MAT-fil, MAT-fil, nivå 4, MAT-fil (nivå 5), MAT-file, Level 5, version 7, MAT-file, Level 5, version 7.3, BigTIFF, MATLAB Simulink model Template, MATLAB license passcode, MATLAB Mac 64bit compiled function, MATLAB Linux 64bit compiled function, MATLAB support package, MATLAB app installer, MATLAB Compiler Project, Live Code File Format.
EksportMATLAB M-File, Hierarchical Data Format, MATLAB Simulink model Template, MATLAB Mac 64bit compiled function, MATLAB Linux 64bit compiled function, MATLAB support package, MATLAB app installer, MATLAB Compiler Project, Live Code File Format.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) MATLAB – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | MATLAB (Matrix Laboratory) er et omfattende matematikkprogram med eget scriptspråk basert på C. Cleve Moler, leder for computer science ved University of New Mexico, startet utviklingen av MATLAB på slutten av 1970-tallet. | 198,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abigail_(album) | 2023-02-04 | Abigail (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:King Diamond-album', 'Kategori:Konseptalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1987', 'Kategori:Roadrunner Records-album'] | Abigail er det andre studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet regnes som bandets beste utgivelse, og ble sluppet av Roadrunner Records i juni 1987. Det er et konseptalbum og handler om dødfødte Abigail.
Miriam Natias og Jonathan La'Fey flytter på sommeren 1845 inn inn i et gammelt herskapshus som La'Fey har arvet. De blir advart av syv ryttere om å ikke flytte inn. De trosser advarselen, og allerede første natten møter Jonathan familie-spøkelset Greven La'Fey (The Family Ghost). Han viser Johathan en kiste med et dødfødt barn; Abigail. Greven drepte sin kone og ufødte barn ved å dytte henne ned en trapp i 1777, da han oppdaget at hun ikke bar hans barn. Greven forteller Jonathan at hans kone Miriam er gravid og barnet er Abigail som gjenfødes på nytt. Han ber Jonathan drepe kona og barnet, men Miriam dreper Jonathan istedenfor, og dør senere under fødselen. De syv rytterne vender tilbake for å drepe Abigail for andre gang.
Albumet ble utgitt på nytt i 1997 med fire bonusspor, hvor tre er grovmikser, og sporet «Shrine» som er fra b-siden av EP-en The Family Ghost. I 2005 ble albumet utgitt for tredje gang med en medfølgende DVD.
| Abigail er det andre studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond.
Albumet regnes som bandets beste utgivelse, og ble sluppet av Roadrunner Records i juni 1987. Det er et konseptalbum og handler om dødfødte Abigail.
Miriam Natias og Jonathan La'Fey flytter på sommeren 1845 inn inn i et gammelt herskapshus som La'Fey har arvet. De blir advart av syv ryttere om å ikke flytte inn. De trosser advarselen, og allerede første natten møter Jonathan familie-spøkelset Greven La'Fey (The Family Ghost). Han viser Johathan en kiste med et dødfødt barn; Abigail. Greven drepte sin kone og ufødte barn ved å dytte henne ned en trapp i 1777, da han oppdaget at hun ikke bar hans barn. Greven forteller Jonathan at hans kone Miriam er gravid og barnet er Abigail som gjenfødes på nytt. Han ber Jonathan drepe kona og barnet, men Miriam dreper Jonathan istedenfor, og dør senere under fødselen. De syv rytterne vender tilbake for å drepe Abigail for andre gang.
Albumet ble utgitt på nytt i 1997 med fire bonusspor, hvor tre er grovmikser, og sporet «Shrine» som er fra b-siden av EP-en The Family Ghost. I 2005 ble albumet utgitt for tredje gang med en medfølgende DVD.
== Sporlliste ==
«Funeral» – 1:30
«Arrival» – 5:26
«A Mansion in Darkness» – 4:34
«The Family Ghost» – 4:05
«The 7:th Day of July 1777» – 4:50
«Omens» – 3:56
«The Possession» – 3:26
«Abigail» – 4:50
«Black Horsemen» – 7:39
== Personell ==
King Diamond – Vokal
Andy LaRocque – Gitar
Michael Denner – Gitar
Timi Hansen – Bassgitar
Mikkey Dee – Slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Abigail på Discogs
(en) Abigail på MusicBrainz
(en) Abigail på AllMusic | lenke | 198,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fabeldyr_og_hvor_de_er_%C3%A5_finne_(film) | 2023-02-04 | Fabeldyr og hvor de er å finne (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske eventyrfilmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Eventyrfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer basert på verk av J.K. Rowling', 'Kategori:Filmer fra 2016'] | Fabeldyr og hvor de er å finne (originaltittel Fantastic Beasts and Where to Find Them) er en amerikansk-britisk eventyrfilm fra 2016. Filmen er regissert av David Yates, skrevet av J.K. Rowling og har Eddie Redmayne, Katherine Waterston, Ezra Miller og Colin Farrell i hovedrollene.
Filmen er basert på boken Fabeldyr og hvor de er å finne av J.K. Rowling og er en spin-off fra filmserien om Harry Potter. Historien tar for seg eventyrene til Newt Scamander (Eddie Redmayne) i New Yorks hemmelige samfunn med hekser og trollmenn, 70 år før Harry Potter leser boken til Scamander på skolen. Filmens oppfølger er Fabeldyr: Grindelwalds Forbrytelser,. Det er planlagt at det skal bli en serie på fem filmer.
| Fabeldyr og hvor de er å finne (originaltittel Fantastic Beasts and Where to Find Them) er en amerikansk-britisk eventyrfilm fra 2016. Filmen er regissert av David Yates, skrevet av J.K. Rowling og har Eddie Redmayne, Katherine Waterston, Ezra Miller og Colin Farrell i hovedrollene.
Filmen er basert på boken Fabeldyr og hvor de er å finne av J.K. Rowling og er en spin-off fra filmserien om Harry Potter. Historien tar for seg eventyrene til Newt Scamander (Eddie Redmayne) i New Yorks hemmelige samfunn med hekser og trollmenn, 70 år før Harry Potter leser boken til Scamander på skolen. Filmens oppfølger er Fabeldyr: Grindelwalds Forbrytelser,. Det er planlagt at det skal bli en serie på fem filmer.
== Handling ==
I 1926 ankommer den britiske trollmannen og zoolog Newton «Newt» Scamander til New York City. Han observerer Mary Lou Barebone, den ikke-magiske lederen for New Salem Philanthropic Society, som forkynner at hekser og trollmenn er ekte - men veldig farlige. I et forsøk på å få tak i en Niffler, som hadde stukket av fra kofferten hans som inneholder magiske skapninger. Newt møter Jacob Kowalski, en aspirerende baker - og de bytter kofferter uten å være klar over det. Porpentina «Tina» Goldstein, en degradert Auror fra Magical Congress of the United States (MACUSA) som arresterer Newt for å ha brutt magiske lover.
Men ettersom kofferten i hans besittelse nå kun inneholder Jakobs bakevarer, blir Newt løslatt. Hjemme åpner Jacob den egentlige kofferten hans, og frigjør utilsiktet flere magiske skapninger i byen. Etter at Tina og Newt har funnet Jacob og kofferten, tar Tina dem med til leiligheten hennes og introduserer dem for Queenie - hennes søster. Jacob og Queenie blir umiddelbart romantisk tiltrukket av hverandre. Newt tar med seg Jacob inn i kofferten sin, som har blitt utvidet på magisk vis til å romme forskjellige skapninger - inkludert en Obscurus, en parasitt som utvikler seg inne i begavede barn når deres magiske evner blir undertrykket. Barn som blir rammet av dette, lever sjelden til de er over 10 år gamle.
Etter at de har gjenfanget to av de tre rømte dyrene, returnerer Tina kofferten til MACUSA. Men de blir arrestert, fordi tjenestemenn mener at en av Newts skapninger er ansvarlig for å drepe senator Henry Shaw Jr., som egentlig ble angrepet av en annen Obscurus. Direktøren for magisk sikkerhet, Percival Graves, anklager Newt for å ha konspirert med den beryktede mørke trollmannen Gellert Grindelwald, og bestemmer seg for å ødelegge Newts koffert. Newt og Tina blir dømt til døden. Men Queenie oppdager dette, og hjelper Newt og Tina med å rømme - og får tak i Newts koffert igjen.
== Rolleliste ==
Eddie Redmayne som Salmander Fisle, en introvert britisk trollmann og magizoolog. Fisle er en fremtidig forfatter av tekstboken for Galtvort-studenter: Fabeldyr og hvor de er å finne.
Katherine Waterston som Porpentina Goldstein, er en amerikansk halvblods heks og storesøster til Queenie. Hun gikk på den amerikanske skolen Ilvermorny og er nå en Auror.
Ezra Miller som Credence Barebone, er en amerikansk trollmann og den eldste som ble adobert av Mary Lou Barebone. Credence var en obscurus.
Colin Farrell som Percival Graves
Jon Voight som Henry Shaw Sr.
Samantha Morton som Mary Lou Barebone, er en amerikansk maggløss. Hun har adobert tre barn og var leder av en maggløss anti-heksekunst organisasjon.
Dan Fogler som Jacob Kowalski, er en maggløs (amerikanske begrepet for gomp) som tilfeldigvis treffer på Salmander Fisle og får sett magien.
Alison Sudol som Queenie Goldstein, er en amerikansk halvblods heks som har gått på Ilvermorny. Hun er lillesøster til Tina Goldstein.
Gemma Chan som Madam Ya Zhou
Carmen Ejogo som Seraphina Picquery
Jenn Murray som Chastity Barebone, er den eldste av Mary Lou sine adopterte barn.
Ron Perlman som stemmen til Gnarlack.
== Fabeldyr ==
Liste over fabeldyr som er med i filmen:
Småtler
Månenaut
Tretryting
Hippogriff
Grumhorn
Nundu
Føniks (kun nevnt)
Enhjørning
Drage (kun nevnt)
Griff (kun nevnt)
Stubbsvans (kun nevnt)
Snurretvist
Hippokamp
Askesnog (kun nevnt)
Demidølg
Smygspore (kun ekstra materiale, slettet scene)
Teve
Fnåle
Uffel
Vådelapp
Dunderunt
Snaredraug
Møll
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rowling, J. K. (2016): Fabeldyr og hvor de er å finne det opprinnelige filmmanuskriptet. ISBN 9788202544683
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Fantastic Beasts and Where to Find Them – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Fabeldyr og hvor de er å finne på Internet Movie Database
(sv) Fabeldyr og hvor de er å finne i Svensk Filmdatabas
(da) Fabeldyr og hvor de er å finne i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Fabeldyr og hvor de er å finne på Allociné
(nl) Fabeldyr og hvor de er å finne på MovieMeter
(en) Fabeldyr og hvor de er å finne på AllMovie
(en) Fabeldyr og hvor de er å finne på Turner Classic Movies
(en) Fabeldyr og hvor de er å finne på Rotten Tomatoes
(en) Fabeldyr og hvor de er å finne på Metacritic
(en) Fabeldyr og hvor de er å finne på Box Office Mojo | lenke | 198,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Brevik | 2023-02-04 | Tor Brevik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Lyn Fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Steinkjer FK', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tor «Emil» Brevik (født 27. juni 1955 i Steinkjer) er en norsk tidligere fotballspiller. Brevik var forsvarsspiller og spilte i Steinkjer FK, Vålerenga IF, Abildsø og Lyn. Brevik spilte elleve landskamper og var med i troppen som skulle til OL i Moskva i 1980. Han vant seriemesterskapet tre ganger og cupfinalen i 1980 for Vålerenga. Brevik jobber som gymlærer ved Steinkjer videregående skole.
| Tor «Emil» Brevik (født 27. juni 1955 i Steinkjer) er en norsk tidligere fotballspiller. Brevik var forsvarsspiller og spilte i Steinkjer FK, Vålerenga IF, Abildsø og Lyn. Brevik spilte elleve landskamper og var med i troppen som skulle til OL i Moskva i 1980. Han vant seriemesterskapet tre ganger og cupfinalen i 1980 for Vålerenga. Brevik jobber som gymlærer ved Steinkjer videregående skole.
== Meritter ==
Seriemester i Norge: 1981, 1983 og 1984
Cupmester i Norge: 1980
11 A-landskamper
11 Vasalopp
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tor Brevik – Transfermarkt
(en) Tor Brevik – EU-Football.info
(no) Tor Brevik – Norges Fotballforbund | }} | 198,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_60_(Telemark) | 2023-02-04 | Fylkesvei 60 (Telemark) | ['Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Tidligere veinummer i Telemark'] | Fylkesvei 60 (Fv60) i Telemark gikk mellom Nøklegård i Porsgrunn og fylkesgrensen ved Mørjefjorden. Veien var 4,4 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 2980.
| Fylkesvei 60 (Fv60) i Telemark gikk mellom Nøklegård i Porsgrunn og fylkesgrensen ved Mørjefjorden. Veien var 4,4 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 2980.
== Kommuner og knutepunkter ==
PorsgrunnMørjevegen
Fv30Fylkesvei 30 Larviksvegen fra Nøklegård til fylkesgrensen ved Solumsletta → Fv30Fylkesvei 30 (Vestfold) til Europavei 18 Skykrysset i Larvik, og mot Europavei 18 Skjelsvik
Endepunkt fylkesgrensen ved Mørje → Fv60Fylkesvei 60 (Vestfold) til 302Fylkesvei 302 Dolven i Larvik
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | | strekning = Nøklegård – fylkesgrensen, Porsgrunn | 198,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allmenngj%C3%B8ring | 2023-02-04 | Allmenngjøring | ['Kategori:Arbeidsliv i Norge'] | Allmenngjøring er vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for uorganiserte og utenlandske arbeidstakere. Allmenngjøring er hjemlet i lov av 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. og vedtas av Tariffnemnda etter krav fra en fagforening eller arbeidsgiverforening.
Formålet med allmenngjøring er å hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.
For at allmenngjøring skal bli gjennomført, må det kunne dokumenteres at utenlandske arbeidstakere har – eller kommer til å få – dårligere lønn eller arbeidsforhold enn sine norske kolleger. Per 2015 er åtte bransjeområder allmenngjort: bygg, skips- og verftsindustri, jordbruk og gartneri, renhold, fiskeindustri, elektrofagene (unntatt offshore), godstransport på vei og turbussjåfører.
| Allmenngjøring er vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for uorganiserte og utenlandske arbeidstakere. Allmenngjøring er hjemlet i lov av 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. og vedtas av Tariffnemnda etter krav fra en fagforening eller arbeidsgiverforening.
Formålet med allmenngjøring er å hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.
For at allmenngjøring skal bli gjennomført, må det kunne dokumenteres at utenlandske arbeidstakere har – eller kommer til å få – dårligere lønn eller arbeidsforhold enn sine norske kolleger. Per 2015 er åtte bransjeområder allmenngjort: bygg, skips- og verftsindustri, jordbruk og gartneri, renhold, fiskeindustri, elektrofagene (unntatt offshore), godstransport på vei og turbussjåfører.
== Se også ==
Sosial dumping
== Referanser == | Allmenngjøring er vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for uorganiserte og utenlandske arbeidstakere. Allmenngjøring er hjemlet i lov av 4. | 198,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tariffnemnda | 2023-02-04 | Tariffnemnda | ['Kategori:Arbeidsliv i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske statlige nemnder'] | Tariffnemnda er et norsk statlig organ som fatter vedtak i krav om allmenngjøring av tariffavtaler. Nemnda ble opprettet ved lov av 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. og er underlagt Arbeidsdepartementet.
Tariffnemnda består av en leder og fire andre faste medlemmer med varamedlemmer. Ett av medlemmene skal representere arbeidstakerinteresser, og ett arbeidsgiverinteresser.
I tillegg oppnevner departementet for den enkelte sak ett medlem fra den organisasjonen som fremmer krav overfor nemnda og ett medlem fra dennes tariffmotpart, såfremt ikke begge partene er blant de faste medlemmene.
| Tariffnemnda er et norsk statlig organ som fatter vedtak i krav om allmenngjøring av tariffavtaler. Nemnda ble opprettet ved lov av 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. og er underlagt Arbeidsdepartementet.
Tariffnemnda består av en leder og fire andre faste medlemmer med varamedlemmer. Ett av medlemmene skal representere arbeidstakerinteresser, og ett arbeidsgiverinteresser.
I tillegg oppnevner departementet for den enkelte sak ett medlem fra den organisasjonen som fremmer krav overfor nemnda og ett medlem fra dennes tariffmotpart, såfremt ikke begge partene er blant de faste medlemmene.
== Eksterne lenker ==
Tariffnemnda | Tariffnemnda er et norsk statlig organ som fatter vedtak i krav om allmenngjøring av tariffavtaler. Nemnda ble opprettet ved lov av 4. | 198,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3264 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3264 | ['Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Veier i Porsgrunn'] | Fylkesvei 3264 går mellom Lillegården og Bjønnes brygge i Porsgrunn kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 4 (Telemark).
| Fylkesvei 3264 går mellom Lillegården og Bjønnes brygge i Porsgrunn kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 4 (Telemark).
== Kommuner og knutepunkter ==
PorsgrunnBergsbygdavegen
Bjønnesvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3264
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3264 går mellom Lillegården og Bjønnes brygge i Porsgrunn kommune. | 198,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allmenngj%C3%B8ringsloven | 2023-02-04 | Allmenngjøringsloven | ['Kategori:Arbeidsliv i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske lover'] | Lov av 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (kortnavn allmenngjøringsloven) er en norsk lov som hjemler og regulerer allmenngjøring av tariffavtaler. Loven ble vedtatt av Stortinget 4. juni 1993 og trådte i kraft 1. januar 1994.Formålet er uttrykt i lovens første paragraf:
«Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette for å hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som samlet sett er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.»Loven etablerer Tariffnemnda for å behandle krav og fatte vedtak om almengjøring.
| Lov av 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (kortnavn allmenngjøringsloven) er en norsk lov som hjemler og regulerer allmenngjøring av tariffavtaler. Loven ble vedtatt av Stortinget 4. juni 1993 og trådte i kraft 1. januar 1994.Formålet er uttrykt i lovens første paragraf:
«Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette for å hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som samlet sett er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.»Loven etablerer Tariffnemnda for å behandle krav og fatte vedtak om almengjøring.
== Referanser == | Lov av 4. juni 1993 nr. | 198,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_33_(Telemark) | 2023-02-04 | Fylkesvei 33 (Telemark) | ['Kategori:Tidligere veinummer i Telemark'] | Fylkesvei 33 (Fv33) i Telemark gikk mellom Buer og Riis i Skien kommune. Veien var 1,2 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 3272.
| Fylkesvei 33 (Fv33) i Telemark gikk mellom Buer og Riis i Skien kommune. Veien var 1,2 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 3272.
== Kommuner og knutepunkter ==
SkienBuerjordet
Fv31Fylkesvei 31 BuerLangerødvegen
Fv34Fylkesvei 34 Riis
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 33 (Fv33) i Telemark gikk mellom Buer og Riis i Skien kommune. Veien var 1,2 km lang. | 198,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3286 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3286 | ['Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Skien'] | Fylkesvei 3286 går mellom Jønnevall og Hoppestad i Skien kommune. Veien er 2,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 47 (Telemark).
| Fylkesvei 3286 går mellom Jønnevall og Hoppestad i Skien kommune. Veien er 2,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 47 (Telemark).
== Kommuner og knutepunkter ==
SkienÅshammeren
Hoppestadvegen
Bratsbergbanen (3,2 m)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3286
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | bildeliste = | 198,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3276 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3276 | ['Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Skien'] | Fylkesvei 3276 går mellom Høgset og Hørta i Skien kommune. Veien er 3,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 36 (Telemark).
| Fylkesvei 3276 går mellom Høgset og Hørta i Skien kommune. Veien er 3,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 36 (Telemark).
== Kommuner og knutepunkter ==
Skien
Fv3274Fylkesvei 3274 Høgset
Fv3272Fylkesvei 3272 Hørta
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3276
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3276 går mellom Høgset og Hørta i Skien kommune. Veien er 3,6 km lang. | 198,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_L%C3%BCtzow-Holm | 2023-02-04 | Finn Lützow-Holm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje', 'Kategori:Luftfartspionerer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske flyvere', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Personer fra Nesseby kommune', 'Kategori:Personer fra Risør kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Æreslegionen'] | Finn Lützow-Holm (født 28. mai 1890 i Nesseby i Finnmark, død 4. mai 1950 i Oslo) var en norsk marineoffiser og flyger som var med blant andre Roald Amundsen på flere pionertokt i Arktis.
| Finn Lützow-Holm (født 28. mai 1890 i Nesseby i Finnmark, død 4. mai 1950 i Oslo) var en norsk marineoffiser og flyger som var med blant andre Roald Amundsen på flere pionertokt i Arktis.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Etter oppveksten i Risør tok han examen artium 1907 og Sjøkrigsskolen 1912.
=== Militær ===
Med flysertifikat fra 1916 var han i Marinens flyvåpen, sjef ved lufthavna i Kristiansand sommeren 1918, offiser ved Marinens flyfabrikk i Horten 1919. I 1920 var han patruljerende ved Marinens flystasjon i Haugesund sammen med flyger Hjalmar Riiser-Larsen og to Sopwith Baby (F.112 og F.116). Med tittelen premierløytnant fløy de to 12. juli 1922 på den 47 timer lange ferden Horten-Kirkenes og tilbake med hvert sitt Hansa-Brandenburg W.33 sjøfly (F.56 og F.58). Landets første legeflygning var del av turen.Lützow-Holm ledet an med to Hansa W.33 (F.18 og F.22 på D/S Ingertre) i leteekspedisjonene etter Roald Amundsen i juni 1925 og førte det første postflyet (flybåten N-25) til England, fra Oslo til Harwich, i mars 1927. Året etter fløy han det første toktet etter at Umberto Nobile ble meldt savnet nordom Svalbard i 1928, og da Roald Amundsen på Latham forsvant var Lützow-Holm også med og fløy Hansa-Brandenburg W.33 (F.36) på den leteaksjonen. Derpå hentet han Lars Christensens nye «Quartssiluni», et Lockheed Vega fra USA, til bruk på den tredje Norvegia-ekspedisjonen i 1929-1930 med Riiser-Larsen, hvor Bouvetøya ble kartlagt med et Hansa-Brandenburger W.33 (F.18), og de to pilotene plantet et norsk flagg på Enderby Land den 22. desember 1929.
Innlagt i Cape Town med blindtarmbetennelse kunne han ikke fortsette på den fjerde i 1930.
I tiden 1931-34 var han på nytt ved Marinens flyfabrikk, før han gikk til Marinens flyvåpen og i desember 1935 mistet foten under krasj i Italia med et Breda Ba.28-fly de hadde anskaffet.
Han ble kommandør og sjef for Marinens flyvåpen i 1938, samtidig med at han fortsatte som prøveflyger for flyfabrikken.
Under andre verdenskrig flyktet han til Sverige i 1941 og fløy til Skottland og var i London ut krigen som leder i eksil, sammen med Hjalmar Riiser-Larsen.
Etter krigen gikk han til marinen og var ved Sjøforsvarets overkommando.
Hans sønn Ole Lützow-Holm (1922-42) var cand.jur. drev illegal pengehjelp og nyhetsformidling og var blant 17 som ble henrettet ved Trandumskogen.
== Utmerkelser ==
ridder av 1. klasse AV St. Olavs Orden 1929 for innsats i leteekspedisjonen etter luftskipet «Italia»
Deltakermedaljen med rosett
Haakon VIIs 70-årsmedalje
Lützow-Holmbukta i Dronning Maud Land er oppkalt etter ham
Norsk Aero Klubbs gullmedalje
Gunnerusmedaljen i sølv
ridder av den franske Æreslegionen
den italienske Al Valore Aeronautica
== Referanser == | Finn Lützow-Holm (født 28. mai 1890 i Nesseby i Finnmark, død 4. | 198,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3326 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3326 | ['Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Referanser til Rv36', 'Kategori:Veier i Kviteseid', 'Kategori:Veier i Seljord'] | Fylkesvei 3326 går mellom Sandnes i Seljord og Kilen i Kviteseid. Veien er 15,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 501 (Telemark).
| Fylkesvei 3326 går mellom Sandnes i Seljord og Kilen i Kviteseid. Veien er 15,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 501 (Telemark).
== Kommuner og knutepunkter ==
SeljordHeivegen
Trollebotn
KviteseidKilenvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3326
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3326 går mellom Sandnes i Seljord og Kilen i Kviteseid. Veien er 15,4 km lang. | 198,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storbakken | 2023-02-04 | Storbakken | ['Kategori:63°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Kristiansund', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tettsteder i Møre og Romsdal'] | Storbakken er et tettsted i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har 642 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger på sørsiden av Freiøya, vendt mot Freifjorden. Storbakken ble etablert som byggefelt om lag 1970.
Det er etablert en bensinstasjon ved lokalbutikken i tilknytning til byggefeltet.
| Storbakken er et tettsted i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har 642 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger på sørsiden av Freiøya, vendt mot Freifjorden. Storbakken ble etablert som byggefelt om lag 1970.
Det er etablert en bensinstasjon ved lokalbutikken i tilknytning til byggefeltet.
== Referanser == | | befolkning = | 198,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Solsletta | 2023-02-04 | Solsletta | ['Kategori:63°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Kristiansund', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Tettsteder i Møre og Romsdal'] | Solsletta er et tettsted i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har 749 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger på østsiden av Freiøya, vendt mot Freifjorden og Halsafjorden.
| Solsletta er et tettsted i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har 749 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger på østsiden av Freiøya, vendt mot Freifjorden og Halsafjorden.
== Referanser == | | befolkning = | 198,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansund | 2023-02-04 | Kristiansund | ['Kategori:63°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Kristiansund', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal'] | Kristiansund (tidligere også Lille-Fosen, Fosna og Christianssund) er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med 24 099 innbyggere. Kommunen består av fem større øyer i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Kristiansund er omgitt av hav og fjorder: I nordøst, over Trondheimsleia, ligger Smøla kommune; øst for Talgsjøen ligger Aure; sørøst for Freifjorden Tingvoll og i sør Gjemnes kommune. Vest for Bremsnesfjorden ligger Averøy kommune og mot nord, nordvest ligger Norskehavet.
I historieverket som ble utgikk til byens jubileum i 1942 omtales Kristiansund som byen på de tre øyene: Kirkelandet, Innlandet og Nordlandet. Men kristiansundere snakker om byens fire land; i tillegg til de tre nevnte regnes da Gomalandet som er forbundet med Kirkelandet ved et eide og på den måten ikke er ei øy.
Omkring den gode naturlige havna som disse øyene danner vokste ladestedet Lille-Fosen fram på 1600-tallet. Ladestedet fikk i 1742 status som kjøpstad og nytt kongelig navn, Christianssund.
Etter kommunesammenslåingen i 2008 ble Frei kommunens største øy.
Tettstedet Kristiansund ligger helt ut mot havet og har 18 047 innbyggere per 1. januar 2022.
Den gode naturlige havna og plasseringen ved skipsleia er sammen med fjordene mot bygdene på Nordmøre bakgrunnen for at en by ble etablert nettopp her. Kristiansund vokste fram basert på trelasteksport, fiskeri og klippfiskproduksjon, mens næringslivet i dag er sentrert rundt olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken.
| Kristiansund (tidligere også Lille-Fosen, Fosna og Christianssund) er en by og kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal med 24 099 innbyggere. Kommunen består av fem større øyer i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Kristiansund er omgitt av hav og fjorder: I nordøst, over Trondheimsleia, ligger Smøla kommune; øst for Talgsjøen ligger Aure; sørøst for Freifjorden Tingvoll og i sør Gjemnes kommune. Vest for Bremsnesfjorden ligger Averøy kommune og mot nord, nordvest ligger Norskehavet.
I historieverket som ble utgikk til byens jubileum i 1942 omtales Kristiansund som byen på de tre øyene: Kirkelandet, Innlandet og Nordlandet. Men kristiansundere snakker om byens fire land; i tillegg til de tre nevnte regnes da Gomalandet som er forbundet med Kirkelandet ved et eide og på den måten ikke er ei øy.
Omkring den gode naturlige havna som disse øyene danner vokste ladestedet Lille-Fosen fram på 1600-tallet. Ladestedet fikk i 1742 status som kjøpstad og nytt kongelig navn, Christianssund.
Etter kommunesammenslåingen i 2008 ble Frei kommunens største øy.
Tettstedet Kristiansund ligger helt ut mot havet og har 18 047 innbyggere per 1. januar 2022.
Den gode naturlige havna og plasseringen ved skipsleia er sammen med fjordene mot bygdene på Nordmøre bakgrunnen for at en by ble etablert nettopp her. Kristiansund vokste fram basert på trelasteksport, fiskeri og klippfiskproduksjon, mens næringslivet i dag er sentrert rundt olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken.
== Navn og etymologi ==
De sentrale deler av byen Kristiansund var fra 1600-tallet et ladested med navnet Lille-Fosen. Fosen eller Fosna betyr sannsynligvis et sted man finner ly eller ei god havn. Man antar Fosen kommer av det gammelnorske folskn (skjulested). Da ladestedet i 1742 fikk status som kjøpstad gjennom kongelig resolusjon ble det gitt navnet Christianssund, etter den dansk-norske kongen Christian VI. På starten av 1900-tallet gikk man inn for en fornorsking av danske stedsnavn i Norge, og byens navn fikk en alternativ skrivemåte: Kristiansund, fremfor Christianssund. Skrivemåten Kristiansund ble brukt i Statskalenderen fra 1877.Byvåpenets motiv viser at navnet Fosen ikke ble forstått i København i 1742, og byvåpenets motiv ble en foss.
I 1929 ble det avholdt folkeavstemning over om byen skulle ta tilbake sitt gamle navn, Fosna. Av 4740 stemmer var kun 41 for navneendringen. Bystyret valgte derfor å beholde navnet Kristiansund.
== Historie ==
=== Steinalder og vikingtid ===
Det første funnet fra eldre steinalder i Norge ble gjort ved Voldvatnet på Nordlandet i Kristiansund så tidlig som i 1909 av Anders Nummedal. Fosnakulturen fikk sitt navn etter byen på Nordmøre og går helt tilbake til 8000 år f.Kr. Disse ytre distriktene var tidlig isfrie, og i havet fantes rikelig med føde. Folk kan ha bodd på Nordmørskysten før istiden var slutt. Dessuten var det tilgang på flint og andre harde bergarter. I Kristiansund er det også hellere med spor etter veidefolk fra yngre steinalder.Slaget på Rastarkalv er kjent fra Snorres kongesagaer. Slagstedet fra år 955 ligger på sørsiden av øya Frei. Kong Håkon den gode kjempet mot Eirikssønnene som hadde støtte fra Danmark. Det står tre bautasteiner på Raskarkalv, på haugen bak Frei kirke, til minne om dette slaget.Det er 15 meter lange skipsrøyser på Rastarkalv.
=== Middelalderen ===
Tørrfisk var et viktig eksportprodukt fra Norge i middelalderen, gjennombruddet foregikk på 1100-tallet. Fiskeværet Grip var et av produksjonsstedene. Kysten utenfor Nordmøre var et viktig gyteområde for skrei, og var naturgrunnlaget for et viktig fiskeri på seinvinteren. Det er grunn til å tro at fiskeværet på denne tiden hadde fast bosetning, og at tilreisende fiskere fra fjordene innenfor var sesongarbeidskraft i den viktigste fisketiden. I middelalderen var Grip den eneste tettbebyggelsen i det som i dag er Kristiansund kommune med blant annet erkebiskopen i Nidaros som væreier. Stavkirken er et viktig kulturminne fra denne tiden og blant annet alterskapet forteller om handelsforbindelsene til Hansabyene i Nord-Tyskland. Men fiskeværet hadde ingen plassering som kunne utvikles til en by, og på 1500-tallet ble det stadig dårligere lønnsomhet i fiskeriene. Nå var det fjordbygdene som hadde den mest etterspurte ressurs, nemlig skog.
Skipsleia og ei god havn er grunnlaget for byens eksistens, og havna i Lille-Fosen er kjent så langt tilbake som det finnes kilder. Fosna gård i Vågen regnes for å være byens vugge, men det er usikkert i hvilken grad det var fast bosetning rundt havna allerede i middelalderen.
=== Ladestedet Lille-Fosen ===
På 1600-tallet utviklet det seg en liten tettbebyggelse ved havna mellom de tre øyene. Fremveksten av stedet hadde særlig bakgrunn i økende eksport av råvarer (særlig trelast) til resten av Europa. Det var særlig hollandske skip som årvisst kom til Nordmøre. Vågen i Fosna ble fast oppankrings- og samlingssted for fartøy som besøkte distriktet. Her opprettet staten tollstasjon (i 1630) for å kontrollere trelasthandelen på Nordmøre. Fra Fosna var det lett for tollerne å holde oppsyn med leden og de fleste fartøy som passerte. Nordmøre bla tolldistrikt i 1606 eller tidligere. Stedet fikk status som ladested underlagt Trondheim, en by med en tillatelse til å drive handel med begrenset utvalg varer. 1600-tallet kalles for hollendertiden i Kristiansunds historie. Nederlandske sjøkart fra denne tiden har mange navn langs fjordene på Nordmøre. Det var trelast nederlenderne var interessert i. Tollstedet ble først og fremst opprettet for å kontrollere trelasthandelen. De første kjøpmennene i Lille-Fosen handlet med trelast, tørrfisk og sild.
I 1690-årene brakte nederlenderen Jappe Ippes med seg kunnskaper om produksjon av klippfisk til Norge. Den 11. august 1691 fikk han et kongelig privilegiebrev som gav ham tillatelse til å drive med tilvirkning og eksport av klippfisk i ladestedet Lille-Fosen og på Tustna. Etter noen år måtte han gi opp.
I 1733 hadde Lille-Fosen besøk av Christian VI og dronning Sophie. Noen år senere skulle han, tross protester fra kjøpmennene i Trondheim og Bergen, gi status som kjøpstad og bynavn til ladestedet på Nordmøre.
=== Kjøpstaden Christianssund ===
Den 29. juni 1742 fikk ladestedet status som kjøpstad og nytt navn, Christianssund, av kong Christian VI. Byen utviklet seg hurtig og ble en viktig by for fiskehandel. Dette trakk utenlandske kjøpmenn til byen, spesielt britiske.
Skotten John Ramsay var en av de som igjen tok til med klippfiskproduksjon. Midt på 1700-tallet utviklet dette seg til en stor virksomhet. De mest driftige av kjøpmennene i Kristiansund skaffet seg kontroll over alle ledd i klippfiskproduksjonen: De kjøpte opp fiskeværene og innførte et system som ble kalt for værtvang. De tok imot fangsten og sto for produksjonen av klippfisk, og de var eksportører. Klippfisk var på denne tiden ukjent i norsk matstell. Klippfiskproduksjonen var arbeidsintensiv og krevde mange hender i tørkesesongen på våren og sommeren. Fisken skulle saltes og vaskes før den skulle saltes igjen og vekselvis tørkes og presses på «fiskbergan». Milnbrygga og Milnbergan, midt i Kristiansund sentrum, er viktige kulturminner fra denne tiden.
Klippfisken skulle eksporteres, og de mest velstående kjøpmennene kunne skaffe seg egne skip. I årene etter 1776 bygde byen opp en stor skipsflåte med flere skipsverft og reperbaner. Kompetanse på skipsbygging ble hentet fra København. Videre fram mot 1806 hadde næringslivet i Kristiansund en eksplosjonsartet utvikling, hvor byen ble tilført store rikdommer.
I Napoleonskrigene var Danmark-Norge alliert med Frankrike. Den 7. juli 1808 ble Kristiansund angrepet av engelske krigsskip, «Cygnet» og korvetten «Tartar». Angrepet ble slått tilbake fra byens kanonbatterier. Flere hus i byen fikk skader, og én ble drept. En 11 meter høy bautastein ble reist til minne om slaget i anledning hundreårsmarkeringen i 1908.
Kjøpstaden sorterte under Bremsnes sogn i Kvernes til Kristiansund prestegjeld ble opprettet ved kongelig resolusjon av 20. august 1827.
=== Spansketida ===
Spansketida kalles perioden fra 1830 og utover på 1800-tallet da spanske skip kom til Kristiansund for å kjøpe klippfisk direkte fra kjøpmennene i Kristiansund. Denne perioden var viktig for utviklingen av byens næringsliv. Det var de spanske sjøfolkene som besøkte Kristiansund som gis æren av å ha innført bacalao til byen. Den opprinnelig danske Christian Johnsen hadde lært seg klippfiskhandelens prinsipper i Bilbao, og i 1854 etablerte han seg i Kristiansund etter å ha besøkt byen flere ganger som utsending fra sin spanske arbeidsgiver Gurtubay. I Kristiansund bygget han opp en blomstrende handelsvirksomhet som strakte seg til både Asia og Sør-Amerika foruten ut i Europa. Han bygget også opp en lokal industrivirksomhet som ga arbeidsplasser til svært mange gjennom flere tiår.Midt på 1800-tallet ekspanderte klippfiskproduksjonen ut over det fiskeriene på Nordmøre, Romsdal og Trøndelag ga av råstofftilgang. Byens kjøpmenn måtte satse på oppkjøp av råfisk i Lofoten og Finnmark for å tilfredsstille etterspørselen. Byen fikk en stor flåte av små seilfartøyer, jakter og galeaser til denne trafikken. Markedet ble også utvidet, blant annet til Amerika. Byens klippfiskkjøpmenn tjente godt og Nicolai H. Knudtzon ble på slutten av 1800-tallet regnet som Norges rikeste mann.I 1884 ble klippfisknæringen rammet av et økonomisk krakk som rammet alle firmaer i bransjen hardt. Krakket skyldtes en plutselig fall i prisene på markedet i Spania, med det resultat at alle klippfiskeksportører, med ett unntak, gikk konkurs.
=== Navnestrid ===
Byens navn var en periode et stridstema; det ble tatt til orde for at det gamle norske Fosna, byens navn som ladested, skulle erstatte Kristiansund, et navn byen fikk i dansketiden. Allerede i midten av 1890-årene ble navnebyttet foreslått av enkelte i lokalavisene, men særlig hard ble striden etter første verdenskrig. Dette er samtidig med at mange andre norske byer og steder fikk tilbake tidligere norske navn. I Kristiansund kulminerte navnestriden i 1929 med folketog hvor halve byen befolkning deltok og til sist folkeavstemning. Resultatet var overveldende: 4699 (99,1 % ) stemte mot navneendring, kun 41 for. Bystyret gjorde kuvending i saken og byen beholdt navnet den hadde hatt siden 1742.I postal sammenheng ble betegnelsen «Kristiansund N» brukt for å skille byen fra Kristiansand S. Spesielt håndskrevne adresser kunne ellers lett lage problemer dersom a eller u var slurvet skrevet. Problemet opphørte etter innføring av postnumre.
=== Byen før krigen ===
Kristiansund var på slutten av 1800-tallet en særdeles vakker by med mange store kjøpmannsgårder og sjøboder eller brygger. Byen var likevel preget av at det ikke var noen spesiell reguleringsplan for oppføring av bygninger. Dette skulle vise seg å være upraktisk da bilene på 1900-tallet gjorde sitt inntog i bybildet.
Byen besto i hovedsak av trehus med stående panel. I første halvdel av 1900-tallet ble det bygget flere murhus og større bygårder. Blant nevneverdige bygg som preget Kristiansund på den tiden, var Festiviteten, Norges Banks filial, Grand Hotell og Nordlandet kirke.
=== Bombing og krigstid ===
I april 1940 ble Kristiansund bombet av tyske fly. Etter bombingen var store deler av byen totalskadd. Rundt 800 av byens 1300 bygninger ble helt eller delvis ødelagt, noe som tilsvarer 28 prosent av landets samlede krigsskader på bygninger under 2. verdenskrig. Omkring 290.000 m2 bygninger ble ødelagt (sammenlignet med 80.000 m2). Under krigen startet Brente steders regulering planleggingen av gjenreisingen, men lite kunne likevel bli bygget i krigstid. De fleste innbyggerne som hadde blitt bostedsløse måtte bo i brakker til krigens slutt.
Den tyske okkupasjonsmakten hadde også vesentlige anlegg i kommunen, blant annet Kvalvik fort østligst på øya Frei.
=== Gjenreisingen ===
Gjenreisingen ble innledet i 1940 i regi av Brente steders regulering og professor Sverre Pedersen. Pedersen hadde skisse reguleringsplan klar i august 1940 og endelig reguleringsplan fra 1941 ble vedtatt etter krigen uten vesentlige endringer. Pedersen la særlig vekt på ny oppfartsgate fra havna. Kristiansund ble etter krigen gjenoppbygd med en markant gjenreisningsarkitektur i en nøktern funkisstil. De sentrale deler av Kirkelandet og Nordlandet ble totalt endret. Den gamle trebyen med en selvgrodd struktur på ferdselsårer og eiendomsgrenser ble erstattet av rette gateløp. Kirkelandet ble nå dominert av Kaibakken, en bred ny gate som forbinder kaiene med øvre bydel. Arkitekturens akser er rettet mot storslagne naturmotiver som Freikollen og Jørgenvågsalen i nabokommunen Aure. I sentrale boligstrøk ble enkelte hus utstyrt med klassistiske detaljer som for eksempel dørportalene. I enkelte gater, som (Vuggaveien), ble det oppført ferdighus sendt fra Sverige som nødhjelp. Reisingen av Kirkelandet kirke i 1964 markerte at gjenreisingen var sluttført.
Innen 1950 var 68 % byen gjenreist, målt i areal.Gjenreisningsbyen Kristiansund er trukket fram som et av de 20. århundrets mest verneverdige kulturmiljøer i Norge. Dette begrunnes med at byens sentrum er et av de best bevarte eksemplene på etterkrigsarkitektur.1950-årene var preget av gjenreising og et rikt sildefiske om vintrene. Byen hadde på denne tiden også en trålerflåte som skaffet råstoff til klippfiskproduksjonen.
=== Kommunegrensene justeres ===
1. januar 1964 skjedde store endringer i kommunegrensene i Norge som et resultat av Schei-komiteens arbeid. Grensene ble endret som følge av overgang fra sjøveis til landeveis kommunikasjon. Dessuten ble mindre kommuner slått sammen til større enheter. Grip som da var landets minste kommune, ble innlemmet i Kristiansund. Deler av Nordlandet hadde fram til nå vært en del av daværende Bremsnes kommune, men ble nå overført til Kristiansund. Samtidig ble Bolga og Vadsteinsvik på Frei overført fra Bremsnes til Frei kommune.
Kommunene Kristiansund og Frei ble 1. januar 2008 slått sammen etter folkeavstemning. I Kristiansund ble resultatet 95,5 % ja-stemmer og 4,5 % nei-stemmer, og på Frei ble resultatet 1330 ja-stemmer (51,5& %) og 1252 nei-stemmer (48,5 % ).
== Naturgitte forhold ==
=== Geografi ===
Frei er den største øya i Kristiansund kommune, med 63,08 km². Omkring Frei er det flere mindre øyer som Flatsetøya, Husøya, Fugløya, Hansøya, Rensvikholmen, Amundøya, Brattøya, Flatøya og Kattholmen. På Frei ligger kommunens høyeste punkt, Freikollen, 629 moh.Kristiansund sentrum ligger fordelt på en øya Kirkelandet: Nordlandet er den største øya og tilhørende Kvernberget. Den nest største øya består av to sammenhengende «land»: Kirkelandet og Gomalandet som er geografisk adskilt ved Vågen og et dalsøkk i forlengelsen av denne. Broen Viadukten forbinder «landene». Innlandet er den minste av de tre øyene i byen Kristiansund. Frei er den største øya i Kristiansund kommune
Innlandet og Kirkelandet er forbundet med Sørsundbrua, mens Gomalandet og Nordlandet er forbundet med Nordsundbrua. Den gamle bybebyggelsen er fordelt på alle de tre øyene, mens selve forretningssenteret ligger på Kirkelandet. Et nytt sentrum har vokst fram på Nordlandet, blant annet med Futurasenteret, et stort kjøpesenter. Omsundbrua forbinder Nordlandet med Frei.
Også øya Skorpa er en del av byen. Skorpa har broforbindelse over til Gomalandet via Meløya. På Skorpa planlegges stor utbygging med nye boliger.
Mindre øyer: Eaholmen i Brunsvika, Eaholmen i Dalabukta, Meldalsholmen, Meløya og Nordholmen.
Øya Grip som ligger ute i havet, nord for byen, er også en del av Kristiansund kommune. Fiskeværet Grip hadde tettbebyggelse og kirke allerede i middelalderen.
I byhistorien omtales Kristiansund som byen på de tre øyene. En kristiansunder omtaler hjembyen som byen med fire land: Kirkelandet, Gomalandet, Nordlandet og Innlandet. Omkring havna ligger fire markante land. At to av dem er forbundet ved et smalt eid (slik at de tilsammen utgjør en øy) forhindrer ikke at de omtales som to land.
=== Fjorder og vann ===
Bremsnesfjorden ligger vest for Kristiansund kommune, i øst ligger Talgsjøen, og Freifjorden ligger i sør og sørøst. Nord for Kristiansund er det vestlige utløpet av Trondheimsleia.
Bolgsvaet og Omsundet skiller øya Frei fra Innlandet og Nordlandet. De tre innløpene til Kristiansund havn går gjennom Sørsundet, Markussundet og Nordsundet. En viktig del av havneområdet i Kristiansund by var Vågen.
=== Klima ===
Kristiansund kommune har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Været varierer en god del fra ytre og nordligste del av kommunen til den indre og sørligste del som ligger skjermet fra havet av høye fjell. For perioden 1985–2015 er august gjennomsnittlig den varmeste måneden med en middeltemperatur på 14 °C, mens januar var kaldest med 1 °C. Desember var i samme perioden den mest nedbørrike måneden med gjennomsnittlig 77,5 mm, mens april var tørrest med 30,3 mm nedbør. Målestasjonen ligger sentralt i gamle Kristiansund kommune.
== Samfunn ==
=== Demografi ===
Kristiansund har 24 334 innbyggere (24. mai 2018), og er med det den mest folkerike kommunen på Nordmøre. Innbyggertallet er stigende, og befolkningsframskrivinger anslår at over 29 500 vil bo i kommunen i 2040 ved middels nasjonal vekst.
=== Tettsteder ===
Tettbebyggelsen i byen danner tettstedet Kristiansund, og ligger fordelt på øyene Kirkelandet, Innlandet, Skorpa og Nordlandet. Dette defineres av SSB som ett sammenhengende tettsted med en befolkning på 18 047.På Frei er det ett større og to mindre tettsteder. Det største, Rensvik, som tidligere var administrasjonssenter for Frei kommune, har 2 484 innbyggere. På østsiden av øya ligger Solsletta med 749, mens 642 bor på Storbakken som ligger på sørsiden av Frei. Kvalvåg regnes ikke lenger som et eget tettsted.
=== Kirker ===
Grip stavkirke er kommunens eldste kirke og ligger i det tidligere fiskeværet Grip, Nordmøres eneste tettbebyggelse i middelalderen. Stavkirken er fra 1400-tallet.
Kirkelandet kirke er kommunens nyeste kirke, og den er bygd sentralt på hovedøya Kirkelandet som siste brikke i gjenreisingen av byen etter ødeleggelsene under annen verdenskrig. Kirkelandet kirke er et hovedverk i moderne norsk kirkearkitektur, og den ligger plassert øverst i en akse gjennom Øverparken med Freikollen som fondmotiv. Dagen kirke på Kirkelandet er den tredje i rekken. En kirke fra 1700-tallet ble revet midt på 1800-tallet for å gi plass til en stor kirke i nygotisk stil i Øverparken. Denne brant under bombingen i 1940.
Nordlandet kirke ligger på øya Nordlandet, og er en av de få bygningene i denne bydelen som ikke brant ned i aprildagene 1940. Kirken er i huggensten og er oppført 1914.
Frei kirke er bygd 1897 i nygotisk stil og ligger sørligst på øya Frei.
Misjonssalen Kristiansund er en menighet tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband. Menigheten ligger sentralt på Løkkemyra og ble startet i 2018.
Betania Kristiansund er en frikirkelig menighet tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Kristiansund ble stiftet 1936.
St. Eystein kirke er en katolsk kirke som ligger sentralt på Kirkelandet. Den første kirka brant ned ved bombingen i 1940, mens dagens kirke ble bygd i 1958. St. Eysteins menighet ble opprettet i 1934 og dekker den katolske kirke på Nordmøre.
=== Utdanning og media ===
Totalt er det ni barneskoler i Kristiansund. Allanengen barneskole og Dalabrekka barneskole ligger på Kirkelandet, Gomalandet barneskole ligger på Gomalandet, Nordlandet barneskole og Dale barneskole ligger på Nordlandet, Innlandet barneskole ligger på Innlandet, mens Rensvik skole, Frei skole og Bjerkelund barneskole ligger på Frei.
Det finnes tre ungdomsskoler innenfor kommunens grenser. Nordlandet ungdomsskole og den nyere Atlanten ungdomsskole ligger begge innenfor den gamle bygrensen til Kristiansund, mens Frei ungdomsskole ligger i tettstedet Rensvik på Freiøya.
Byen har to videregående skoler: Den studieforberedende Atlanten vgs. og den yrkesfaglige Kristiansund vgs..
Avisen Tidens Krav ble etablert i 1906 og er enerådende på papir i byen etter at Romsdalsposten gikk inn på 80-tallet.
Mediehuset KSU 24/7 startet opp i april 2016 og har i dag en nettside for nyheter og sender lokalradio i Kristiansund og på Nordmøre. NRK Møre og Romsdal har også et lokalkontor med tre ansatte på Kongens plass i sentrum.
=== Samferdsel ===
Havna er byens egentlige sentrum og grunnlaget for byens eksistens. Havna har tre innseilingsløp. Sundbåten driver lokal passasjertrafikk mellom de fire landene i byen.
Kristiansund har anløp av hurtigruta to ganger hver dag. Kystekspressen trafikkerer strekningen Kristiansund-Trondheim med hurtigbåt.
En undersjøisk tunnel, Atlanterhavstunnelen, forbinder Kristiansund med nabokommunen Averøy. Tunnelen gir forbindelse til Atlanterhavsveien til Hustadvika. Til nabokommunen i nordøst, Aure, går det stadig bilferge.
Kristiansund hadde lenge ingen fast veiforbindelse til riksvegnettet. Tidlig i 1950-åra ble ideen om en undersjøisk tunnel lansert, og høsten 1992 kunne Krifast åpne. Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse består av Freifjordtunnelen under fjorden fra Fladsetøya i Frei til Bergsøy i Gjemnes, derfra hengebru over fjorden til Gjemnes i retning Molde. Fra Bergsøya er det flytebru østover mot Tingvoll i retning Sunndalsøra og Trondheim.
Fra Kristiansund er det bussforbindelse blant annet til Trondheim, Sunndalsøra, Oppdal, Molde, Ålesund, Ørsta og Volda.
Fra Kristiansund lufthavn, Kvernberget er det daglige flyvninger til Oslo, Bergen, Haugesund, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Kvernberget lufthavn har også en helikopterbase for oljevirksomheten på Haltenbanken.Første gang Kristiansund fikk flybesøk var 3. september 1919, da et sjøfly besøkte byen.
=== Dialekt ===
Kristiansundsdialekten er et bymål med sterke trekk fra fosenmålet. Dativ mangler, diftongene ei/øy/au er i all hovedsak bevarte; svake hunkjønnsord har -a i bundet form entall.
== Næringsliv ==
Næringslivet i Kristiansund domineres i dag av olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken. Oljeforsyningsbasen Vestbase er viktig i denne sammenheng, sammen med flyplass og helikopterbase. Den oljebaserte næringen er i dag i kraftig vekst, og en analyse fra 2013 anslår at næringen har behov for 1600 nye stillinger i tiden fram mot 2020.Skipsbygging, fiske, og fiskeforedling har vært viktige virksomheter i byen. Kristiansund hadde i 1980 tre store skipsverft.
Klippfiskproduksjon var lenge hovednæringen i Kristiansund og det som gjorde byen kjent. Firmaet Lorentz A. Lossius AS produserte og eksporterte fram til om lag 2010 klippfisk fra Kristiansund og hadde produksjonslokaler og kontorer på Innlandet. Klippfisken har også inspirert byens kulturliv, og Operaen Donna Bacalao, som ble satt opp i Kristiansund for første gang i 2008, har sitt motiv fra arbeidslivet og klassemotsetningene på klippfeskbergan.
Fiskefett ga grunnlag for varig industrivirksomhet med produksjon av margarin og såpe. Goma fabrikker startet margarinproduksjon fra Vågen i 1900. I 1930 ble produksjonen lagt om til såpeprodukter. Margarinproduksjonen ble senere faset ut og i 1976 flyttet fabrikken til det nye industriområdet på Løkkemyra. Selskapet skiftet navn til Ello før det i 1995 fusjonerte med Lilleborg, og navnet er i dag Lilleborg AS, avd. Ello. Fabrikken produserte fram til 2016 produkter som Lano og Solidox og Pepsodent. Produksjonen i Kristiansund ble nedlagt i 2016 og foregår i dag i Sverige.
Jonas Eriksen AS var en tradisjonsrik skipshandel og jernvareforretning i bysenteret. Firmaet ble etablert i 1902. Driften nedlagt i 2014.
== Politikk ==
Kommunestyret i den nye Kristiansund kommune har fra 2008 i alt 45 representanter. Kjell Neergaard fra Arbeiderpartiet ble i 2015 valgt til Kristiansunds ordfører.
Kristiansund var i en lengre periode midt på 1900-tallet styrt av et rent arbeiderpartiflertall. I 1990-årene ble Høyre det dominerende partiet. Ved det første valget til den nye storkommunen i 2007 fikk Arbeiderpartiet igjen ordføreren, og over 46 % av stemmene. Partiets popularitet ble bekreftet ved valget i 2011. Ved kommunevalget i 2015 gikk Arbeiderpartiet sterkt tilbake, men var fortsatt det største partiet. Senterpartiet hadde stor framgang og fikk 24,5 prosent av stemmene, en økning på 21,7 prosent. Valget i 2019 bekreftet Arbeiderpartiets sterke stilling i byen.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur ==
Til Kristiansunds 200-årsjubileum i 1942 kunne første bind i den store byhistorien (som i dag er på seks bind) presenteres. Boken var forfattet av historikeren Arne Odd Johnsen. Jubileet for byen på de tre øyene ble ellers feiret under trøstesløse forhold. Hele sentrum lå fremdeles i ruiner etter bombingen i 1940.
=== Byvåpen, byflagg, bysang og maskot ===
Byvåpenet blasoneres slik: «I blått en kløyvd spiss over bjelker i bølgesnitt. På dette tre fisker, alt sølv.» I beskrivelsen privilegiebrevet fra 1742 heter det Hvori forestilles et Vandløp af en høi Klippe, imot hvilket springer laks. Året for grunnleggelsen av kjøpstaden Christiansund (1742) er også inkludert i byvåpenet, hvilket er svært uvanlig i norsk sammenheng. På byvåpenets øvre rand er det en femtindet murkrone i gull. Våpenet er laget i København, og heraldikerens manglende geografikunnskap om Kristiansund og omlandet er trolig forklaringen på at kommunen uten en eneste lakseførende foss har fått dette i kommunevåpenet.Byens flagg har byens våpen på en hvit flaggduk, og flagget er i størrelsesforhold 8:11.
I anledning 250-årsjubileet til Kristiansund i 1992, fikk Kristiansund sin egen maskot. Maskoten kalles klippfiskkjerringa, og ble tegnet av grafiker Tor Johansen. En statue av klippfiskkjerringa er å finne på piren i Kristiansund sentrum på Kirkelandet. Den ble laget av billedhuggeren Tore Bjørn Skjølsvik, og ble avduket av Dronning Sonja den 29. juni 1992.
Kristiansund har en egen bysang, «By ved hav», skrevet av Paul Ohrvik og satt til musikk av Edvard Bræin.
=== Matkultur ===
Kristiansunderne har lang tradisjon for matretter som bacalao, blandaball og fishan. Innbyggernes kjærlighet til blandaball har gitt byen tilnavnet Baillsund.
=== Musikk og opera ===
Christian Bræin var organist i Molde i 10 år og flyttet deretter til Kristiansund der han fikk fart på musikklivet. Edvard Bræin (1887-1957), Edvard Fliflet Bræins far, var også den ledende figuren i musikklivet i Kristiansund og medvirket sammen med faren Christian Bræin til at byen fikk symfoniorkester i 1919. I 1927 ble Christoph Willibald Glucks Orfeo ed Euridice og etablerte Kristiansund som operaby. Edvard Bræin reiste rundt på Nordmøre og samlet inn folkemusikk. I Kristiansund er det minnesmerker over tre generasjoner Bræin i «Bræin-lunden».Helt siden 1928, da komponisten Edvard Bræin skapte den norske folkeoperaen i Kristiansund, har byen vært kjent for sin opera. Kristiansund hadde opera i 32 år før den norske opera ble etablert i Oslo. Hvert år i februar arrangeres operafestukene i Festiviteten. I 2002 mottok festivalen Reiselivsbedriftenes Landsforening i Møre og Romsdal sin heiderspris. I mange år ble det arrangert revy i Kristiansund. En av byens kjente var revyforfattere var Paul Ohrvik. Etter krigen gikk han under oppnavnet «Puck».
=== Festivaler ===
Hvert år arrangeres bacalaofestival i Norsk klippfiskmuseum, der byens bacalaokokker konkurrerer om å by på byens beste bacalao.
Musikkfestivalen Tahitifestivalen foregår på øya Innlandet. Ildsjelen bak festivalen er Frode Alnæs, som arrangerte den for første gang sommeren 1999. Alnæs kjøpte cafeen «Dødeladen» på Innlandet på slutten av 1990-tallet, og ønsket i den forbindelse å skape entusiasme rundt bydelen, som tidligere ble kalt Tahiti. I 2006 var det konserter med blant andre Madrugada, Åge Aleksandersen og Sambandet, Kari Bremnes Trio, Lynni og Frode, D'Sound, Bigbang og Di Derre.Nordic light er en fotofestival som arrangeres i Kristiansund. Festivalen ble for første gang arrangert sommeren 2006.
=== Museer ===
Nordmøre Museum har hovedsete i Kristiansund, og er senter for den konsoliderte museumsvirksomheten på hele Nordmøre. Museet har sine røtter i Kristiansund Museum som ble opprettet 1894. Museet har flere formidlingsarenaer i Kristiansund, blant annet Norsk klippfiskmuseum som holder til i en autentisk klippfiskbrygge fra 1700-tallet. Her vises alle sider ved byens klippfiskproduksjon. Mye av museumsvirksomheten i Kristiansund er lokalisert til det gamle havneområdet Vågen, der Mellemværftet er et bevart seilskuteskipsverft i tilknytning til klippfiskvirksomheten. Nordmøre Museum har flere bygninger omkring Vågen.
Kristiansund brannmuseum er byens brannvesens eget museum, der en kjørbar brannbil er hovedattraksjonen.
Viken gård er et museum som viser et tradisjonelt småbruk fra øya Frei.
=== Gallerier ===
Arnulf Øverlands Galleri i Wirum-brygga på Innlandet viser internasjonal kunst, men hovedvekten ligger på salgsutstillinger med norske malere. I tillegg til de temporære utstillingene viser galleriet arbeider av og arbeidsplassen til Arnulf Øverland. Lokalet er et restaurert bøkkerverksted.
Utvalg av separatutstillinger:
Aksel Waldemar Johannessen (2007)
John Andreas Savio (2008)
Odd Nerdrum (2009)
Reinhardt Søbye (2010)
=== Sport ===
Kristiansund har flere klubber og foreninger innenfor idretten, sentralt står Idrettslaget Braatt fra 1914. Klubben er en av norges fremste innen bryting sendte blant annet Karl Pedersen og brødrene Arne og Robert Gaupseth til Sommer-OL i mellomkrigstiden. Kristiansund har også en lang tradisjon for svømming med flere rene svømmeklubber og svømmeaktiviteter i idrettslag som driver organisert svømming i Atlanterhavsbadet.
De største lokale fotbalklubbene er Clausenengen Fotballklubb, som har fostret talenter som Ole Gunnar Solskjær, Arild Stavrum og Øyvind Leonhardsen (som alle senere har havnet i utlandet), samt Kristiansund Fotballklubb som har fostret spillere som Anders Giske og Bronselagets Magnar Isaksen.
=== Severdigheter ===
Det fraflyttede fiskeværet Grip er et av Kristiansunds populære turistmål. Turistbåter til Grip går jevnlig fra kaia i Kristiansund sentrum om sommeren.
Sundbåtene er en passasjerferge som går i rute mellom de fire øyene/landene. Sundbåtene er nå verdens eldste kollektive transportselskap i kontinuerlig drift. Båten tar omkring 40 personer, og er stadig et populært transportmiddel i Kristiansund. I 1876 ble sundbåtselskapet opprettet i Kristiansund.
Varden er en gammel vaktpost og utkikksplass, og ligger sentralt plassert på en høyde midt i friluftsområdet Kringsjå i sentrum av byen. Like ved ligger Vanndamman, opprinnelig gamle vannsamlingsanlegg som i dag er omgjort til park med oppbygde stier. Området er kjennetegnet av usedvanlig rik vegetasjon og kalles en botanisk kysthage.
Atlanterhavsbadet er et moderne badeanlegg som inneholder en rekke basseng, sklier og sauna.
Stormvarselet på Bjørnehaugen er Norges eneste stormvarsel i daglig drift. Det varsler om kuling eller storm for byens befolkning, og kan sees fra store deler av Kristiansund tettsted. Opprinnelig var varslet først og fremst beregnet på mannskap ombord i skip på havna.
En årlig tradisjon før jul er pepperkakebyen i Kristiansund, som er en av de største i landet. Husene i byen blir da bygget av pepperkake, og i 2011 besto pepperkakebyen av cirka 300 produserte hus. I 2007 ble den satt opp i gamle Langveien ungdomsskole. De senere årene har utstillingen hatt sin faste plass i Folkets Hus i sentrum av byen. Initiativtaker er aksjeselskapet By'n oss Kristiansund.
=== Kulturminner ===
Liste over kulturminner i Kristiansund
Vågen i Kristiansund er et havneområde med mange interessante kulturminner og museer fra byens store periode som fiskeriby. Her ligger blant annet de gamle kjøpmannsgårdene Brodtkorbgården og Christiegården, bøkkerverkstedet Woldbrygga og klippfiskbrygga Hjelkrembrygga; her finner man Mellemværftet og Milnbrygga med Norsk klippfiskmuseum.
Gamlebyen på Innlandet ble skånet av bombene under krigen og gir et bilde på hvordan resten av byen så ut tidligere, kjennetegnet av trange smug og bygninger tilfeldig satt opp uten særlig regulering. I dag er området et verneverdig kulturområde med blant annet Dødeladen Café, brygger, Lossiusgården og Thon Hotel. Hønebukta, Sjursvika og Lossiusgården er bebyggelse som er vernet.
Gjenreisningsbyen med Kaibakken er Kristiansunds gamle sentrum og byens tusenårssted, planlagt gjenreist under 2.verdenskrig og oppført i årene etter krigen i funkisstil. Kirkelandet kirke var siste brikke i gjenoppbyggingen av byen.
Atlanterhavsvegen Bud–Kristiansund er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren, og ligger en halvtimes kjøretur utenfor byen. Den ble i 2005 kåret til århundrets byggverk 1905–2005Deler av Kristiansund sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
== Internasjonale kontakter ==
Kristiansund var gjennom mange år sterkt knyttet til middelhavslandene og Sør-Amerika på grunn av den store klippfiskeksporten til disse områdene. Derfor har en rekke land hatt konsulær representasjon i byen. I dag er er kontakt med utenriksmarkedet fra Kristiansunds side i hovedsak knyttet til olje-, gass- og logistikknæringen.
Latvia og Finland opprettholder i dag begge generalkonsulat i Kristiansund.
=== Vennskapsbyer ===
Samarbeidet mellom de fire nordiske byene startet i 1948, og en viktig del av samarbeidet har vært Nordiske Dager; en idrettsturnering som alternerner mellom byene. Barn og ungdommer fra de fire byene er deltakere. Turneringen hadde 60-årsjubileum i 2008, og ble feiret med Nordiske Dager i Kristiansund.
== Kjente kristiansundere ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente kristiansundere
Jappe Ippes (1655-ca. 1720), nederlandsk klippfiskeksportør, introduserte klippfiskproduksjon i Norge i 1690-åra
Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849), eidsvollsmann 1814
Nicolai H. Knudtzon (1816–1895), klippfisk-kjøpmann
Christian Johnsen (1828–1893), klippfisk-produsent, skipsreder og forretningsmann
Caroline Knudtzon (1849–1935), samfunnsbygger og mesèn
Arnulf Øverland (1889–1968), forfatter
Kaare Fostervoll, (1891–1981), kringkastingssjef (NRK) 1948–1962
Ulrik Olsen, (1885–1963), stortingsmann (Ap) i 27 år, Norges første kommunalminister
Tordis Maurstad (1901–1997) sentral skuespiller i norsk teaterhistorie
Alv Jakob Fostervoll (1932–2015), stortingsrepresentant (Ap), forsvarsminister, fylkesmann i Møre og Romsdal
Sigurd Frisvold (1947-2022), general, forsvarssjef 1999-2005
Sigrun Vågeng (1950-), NAV-direktør 2015-2020
Solveig Fiske (1952-), biskop i Hamar bispedømme 2006-2022
Frode Alnæs (1959-), musiker, gitarist
Øyvind Elgenes (1958-), vokalist, gitarist
Ole Gunnar Solskjær (1973-), fotballspiller, fotballtrener
== Se også ==
Liste over Kristiansunds gater
Grunnkretser i Kristiansund kommune
== Litteratur ==
Arne Odd Johnsen (I-IV), Eivind Aass (V og VI), Egil Husby (VI) (1942–1991). Kristiansunds historie. I–VI. Oslo. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Aage Georg Sivertsen (red.) (1992). Kristiansund 250 år i stormkast og stille. Cappelens Forlag. ISBN 82-02-13573-7.
Egil Husby (1985). En bank for by og bygd. Nordmøre Sparebank 150 år. 1835-1985. Nordmøre Sparebank, Kristiansund.
Egil Husby. Reperbaner og repslageri i Kristiansund. Nordmøre Museum. ISBN 82-990789-0-3.
Marit Holme Mehlum (1995). «Historien om oppdagelsen av de første Fosnaboplassene i Kristiansund». I: Årbok for Nordmøre Museum 1995. Nordmøre Museum. ISBN 82-990789-0-3.
Svein Erik og Tor Olsen (2005). Sundbåten. Folk over havna – fra fergemenn til Angvik.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kristiansund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kristiansund i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Kristiansund - Statistisk sentralbyrå
(no) Kristiansund - Klippfisk- og Atlanterhavsbyen - Turistinformasjon
(no) Morotur Byen slik den var
(no) Historiske bilder fra Kristiansund
(no) Nordic Light International Festival of Photography, Internasjonal fotofestival i Kristiansund
(no) Arnulf Øverlands Galleri | Kvalvåg er en bygd i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal som ligger på sørøstsiden av Freiøya, vendt mot Freifjorden. Kvalvåg ble regnet av Statistisk sentralbyrå som et tettsted inntil 2012, da beregningsmetodikken ble endret. | 198,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgensdag | 2023-02-04 | Jørgensdag | ['Kategori:Dager i april', 'Kategori:Kristne høytider', 'Kategori:Norske merkedager', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-04', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Jørgensdag (23. april) er en minnedag som er avmerket på den norske primstaven som et kors eller en hest. Markeringen er til minne om Sankt Georg (også kjent som Sankt Georg av Kappadokia, Sankt Jøran og Sankt Jørgen), som etter legenden bekjempet en drage. Han ble deretter katolsk helgen som led martyrdøden under kristenforfølgelsene på begynnelsen av 300-tallet.
| Jørgensdag (23. april) er en minnedag som er avmerket på den norske primstaven som et kors eller en hest. Markeringen er til minne om Sankt Georg (også kjent som Sankt Georg av Kappadokia, Sankt Jøran og Sankt Jørgen), som etter legenden bekjempet en drage. Han ble deretter katolsk helgen som led martyrdøden under kristenforfølgelsene på begynnelsen av 300-tallet.
== Kilder ==
Ekrem, Randi (1992). Primstaven: tradisjonar og merkedagar. Ålesund: R. Ekrem. s. 74. ISBN 8299269105. | Jørgensdag (23. april) er en minnedag som er avmerket på den norske primstaven som et kors eller en hest. | 198,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lager_Briesen | 2023-02-04 | Lager Briesen | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fangeleirer i Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Larviks historie', 'Kategori:Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Stavern'] | Lager Briesen var okkupasjonsmaktens navn på Fredriksvern Verft i Stavern under den andre verdenskrig. Tyskerne benyttet område som depot og forlegning, men også som fange- og konsentrasjonsleir.Lager Briesen skal ha vært Norges tredje største fangeleir under krigen, etter Grini og Falstad. Opptil 1 800 fanger skal ha vært internert i leiren på en gang.Fra 1942 til 1944 ble Lager Briesen også brukt som transittleir for norske studenter og lærere før det ble sendt videre til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Frankrike.Fangeleiren huset også sovjetiske krigsfanger og i øvre del av leiren var det en massegrav. Et russisk gravminne med stjerne var plassert oppå graven, men ble fjernet under Operasjon Asfalt. Levningene etter fangene ble flyttet til Vestre Gravlund i Oslo.
| Lager Briesen var okkupasjonsmaktens navn på Fredriksvern Verft i Stavern under den andre verdenskrig. Tyskerne benyttet område som depot og forlegning, men også som fange- og konsentrasjonsleir.Lager Briesen skal ha vært Norges tredje største fangeleir under krigen, etter Grini og Falstad. Opptil 1 800 fanger skal ha vært internert i leiren på en gang.Fra 1942 til 1944 ble Lager Briesen også brukt som transittleir for norske studenter og lærere før det ble sendt videre til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Frankrike.Fangeleiren huset også sovjetiske krigsfanger og i øvre del av leiren var det en massegrav. Et russisk gravminne med stjerne var plassert oppå graven, men ble fjernet under Operasjon Asfalt. Levningene etter fangene ble flyttet til Vestre Gravlund i Oslo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Vil ikke glemme den dystre historien», artikkel fra Østlands-Posten | Lager Briesen var okkupasjonsmaktens navn på Fredriksvern Verft i Stavern under den andre verdenskrig. Tyskerne benyttet område som depot og forlegning, men også som fange- og konsentrasjonsleir. | 198,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tingvoll | 2023-02-04 | Tingvoll | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Halvøyer i Møre og Romsdal', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Tingvoll'] | Tingvoll er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke.
Tingvoll kommune grenser i sørøst til Sunndal kommune. Ellers ligger kommunene Aure og Heim i nord, Surnadal i øst, Molde i sørvest, og Gjemnes og Kristiansund i vest. Tingvoll kommune ble sterkt berørt av kommunerevisjonen i 1965. Etter denne revisjonen ble Tingvoll kommune nær identisk med halvøya.
Nordligste del av kommunen, Straumsnes, preges av nærhet til Kristiansund og Molde, mens den sørlige del ligger nær industristedet Sunndalsøra. Riksvei 70 og E39 går gjennom kommunen, og det utvikler seg et nytt handelssenter på Aspøya der disse veiene møtes. Krifast berører Tingvoll med Bergsøysundbrua.
Kommunen omfatter mesteparten av Tingvollhalvøya, som ligger mellom Tingvollfjorden i vest, Halsafjorden og Trangfjorden i øst og Freifjorden i nordvest.
Kommunen har gitt navn til Tingvollhalvøya.
| Tingvoll er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke.
Tingvoll kommune grenser i sørøst til Sunndal kommune. Ellers ligger kommunene Aure og Heim i nord, Surnadal i øst, Molde i sørvest, og Gjemnes og Kristiansund i vest. Tingvoll kommune ble sterkt berørt av kommunerevisjonen i 1965. Etter denne revisjonen ble Tingvoll kommune nær identisk med halvøya.
Nordligste del av kommunen, Straumsnes, preges av nærhet til Kristiansund og Molde, mens den sørlige del ligger nær industristedet Sunndalsøra. Riksvei 70 og E39 går gjennom kommunen, og det utvikler seg et nytt handelssenter på Aspøya der disse veiene møtes. Krifast berører Tingvoll med Bergsøysundbrua.
Kommunen omfatter mesteparten av Tingvollhalvøya, som ligger mellom Tingvollfjorden i vest, Halsafjorden og Trangfjorden i øst og Freifjorden i nordvest.
Kommunen har gitt navn til Tingvollhalvøya.
== Navnets opprinnelse ==
Gården Tingvoll, sentralt plassert midt på halvøya, har gitt navn til kommunen. Allerede i forhistorisk tid har dette vært et sentralt sted, ikke bare for lokalsamfunnet, men for hele Nordmøre.
== Historie ==
På Straumsnes er det funnet flere fosnaboplasser fra eldre steinalder. Bergmalerier på Hindhammar og arkeologiske funn tyder på at Tingvoll har hatt bosetning langt tilbake i historien. På Aspa er det høye bautasteiner.
Det er gravrøyser fra vikigtid på Røttingnes, og andre steder.
Tingvoll ligger sentralt til på Nordmøre og stedsnavnet Tingvoll tyder på at dette har vært tingsted for Nordmøre. Man tror at det gamle tingstedet lå hvor Tingvoll kirke ligger idag.
Aspa-ætten, som blant annet fostret erkebiskop Olav Trondsson, hadde hovedsete på gårdene Aspa og Boksaspa i middelalderen.
== Geografi ==
Tingvollhalvøya er fire mil lang og om lag tyve kvadratkilometer i flate. Halvøya når ikke inn i fjellene i Trollheimen, og heller ikke ut til storhavet.
=== Topografi ===
Tingvoll ligger på ei stor halvøy som strekker seg fra fastlandet mot havet i retning nordnordvest. Halvøya har høye fjell, men er flere steder gjennomskåret på tvers, med dalsøkk og eid som binder landet sammen og skaper ferdselsårer mellom fjellene.
Tingvollhalvøya har flere fjelltopper på mer enn 1 000 meter over havet. Smisetnebba er Tingvoll kommunes høyeste punkt med 1175 meter over havet. I midtre del av halvøya er Høgfjellet det høyeste, med 689 moh. I Straumsnes er Fløystadfjellet med 660 moh. høyest. Kamsvågfjellet er 670 moh. og reknes til midtre del. Magnhildberget helt nordligst på halvøya er det mest karakteristiske og et kjennemerke i landtoningen, synlig langt til havs. Bratte fjellsider som stuper rett i fjorden er mange steder karakteristisk for landskapet i Tingvoll. Slike steder begrenset kommunikasjon over land, og hemmet lenge veibyggingen.
Ved Straumsnes er det tre øyer som bør nevnes. Den største er Aspøya som ligger ytterst i Tingvollfjorden. Mellom Aspøya og Straumsnes dannes en poll, med navnet Karihavet. Den er på den ene siden stengt av et smalt eid, på den andre siden er en trang åpning mot Tingvollfjorden. Gjennom eidet ble det i 1901 åpnet en kanal, Nålsundkanalen.
De to andre øyene er Årsundøya og Langøya, som begge ligger nord for Straumsnes, mot Talgsjøen.
=== Fjorder og vann ===
Tingvollhalvøya er nesten helt omgitt av lange og dype fjorder. De skjærer gjennom landet fra havet og inn mot fjellene i nabokommunene. På vestsiden av halvøya ligger Tingvollfjorden som fortsetter mot sør under navnet Sunndalsfjorden. På østsiden av halvøya ligger Halsafjorden og Trangfjorden som fortsetter mot sør under navnene Stangvikfjorden, Todalsfjorden og Ålvundfjorden. I nordvest ligger Freifjorden, og i nord Talgsjøen. Fjordene var tidligere enerådende som kommunikasjonsårer gjennom landskapet. Det var sjøen og fjordene som bandt bygdelagene på Nordmøre sammen, og ga identitet til dem.
Det fins flere mindre innsjøer i Tingvoll. Storvatnet i Straumsnes er størst, og dette er drikkevannskilde for Kristiansund kommune. Bergemsvatnet var lenge preget av forurensning fra landbruk.
Rimstadelva renner fra Stølsvannet til Tingvollvågen. Elva ga kraft til kverner, sager og en ullvarefabrikk.
=== Klima ===
Tingvoll har mindre nedbør enn kystlandskapet lenger nord, og mindre kulde enn innlandsbygdene lenger sør.
For perioden 1960 – 1990 er juli gjennomsnittlig den varmeste måneden med 13,6 grader C, mens januar var kaldest med -1,6 grader. September var i samme perioden den mest nedbørsrike måneden med gjennomsnittlig 141 mm, mens mai var tørrest med 51 mm nedbør. Målestasjonen ligger på Hanem i Tingvoll kommune.
=== Geologi ===
=== Dyreliv ===
Hjort og rådyr opptrer ofte i flokker i Tingvoll, og elgen trives stadig bedre. Bestanden av rødrev, mink og røyskatt er stor, og grevling finnes også. Rype, tiur og orrfugl er nokså vanlig. Oter og mår er heller ikke sjeldent. Gaupe ser man spor etter og yngling forekommer. Det er observert flere gauper på viltkamera, også mor-dyr med sine unger.
Av rovfugl er det kongeørn og havørn. Det er også hønsehauk, spurvehauk, dvergfalk, tårnfalk og fjellvåk.
Flokker av sangsvane og gjess besøker årlig Tingvoll, mens traner hekker årlig i kommunen. Ærfugl er det store flokker av.
Tingvollfjordene besøkes fra tid til annen av niser.
=== Naturvern ===
Det er fire naturreservater i Tingvoll, alle i ytre del av kommunen:
Langvatnet naturreservat var det første som ble opprettet i kommunen. Her er verneformålet i hovedsak våtmarskfugl og vegetasjon.
Einsetmyra er opprettet for å verne et spesielt myrområde.
Boksaspa er et lite naturreservat for å sikre den nordligste eikeskogen i verden.
Gylhamran er ei bratt fjordli med mangfoldig varmekjær vegetasjon.
== Samfunn ==
=== Tettsteder og bygdesentra ===
Tingvollvågen er administrasjonssted for kommunen, og det eneste stedet i Tingvoll kommune som har et folketall stort nok til å regnes som tettsted av Statistisk sentralbyrå. Om lag en tredel av innbyggerne i kommunen bor i kommunesenteret omkring Vågen, som er det lokale navnet på Tingvollvågen. Butikksenteret og samvirkelaget er de sentrale møteplasser. Her er dessuten sparebank, bokhandel, kunstgalleri og en kafe, ved siden av kommunehus og helsesenter. Sør for vågen ligger Sellgrens Veveri, kommunens største industriarbeidsplass. På Stykkesflata, sør for sentrum, er det flere butikker.
Meisingset er et bygdesentrum lenger sør i kommunen.
Torjulvågen er Tingvolls største tettbebyggelse mot Halsafjorden. Dette er et av de mange strandstedene som var sentrale den gang da dampbåtene trafikkerte fjordene, men som har blitt mer avsides etter at veitrafikken overtok.
I Straumsnes ble området rundt Beiteråsen regnet som sentrum med skole,frisø,aldershjem,sagbruk, trelasthandel, bank, bensinstasjon, postkontro, idrettsanlegg og butikk. Handelssentrum i Straumsnes er etter Krifastbygginen flyttet til Einset på Aspøya der man finner et lite kjøpesenter med butikker, kafeteria, frisør, bank, ol.
På sørsiden av Tingvollfjorden ligger de gamle bygdesentrene Angvik og Flemma, steder som forsvant ut av Tingvoll kommune i 1964, og i dag er innenfor Gjemnes kommunegrenser.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Ved kommunevalget i 2015 var det 2425 stemmeberettigede i kommunen. Av dem stemte 1572, dvs. 64,9 prosent. Sju partier i representert i kommunestyret som har 25 medlemmer.
Arbeiderpartiet - 7 mandater (28,0 prosent)
Senterpartiet - 6 mandater (22,4 prosent)
Kristelig Folkeparti - 5 mandater (18,2 prosent)
Fremskrittspartiet - 3 mandater (11,6 prosent)
Høyre - 2 mandater (9,5 prosent)
Venstre - 1 mandat (5,4 prosent)
Miljøpartiet De Grønne - 1 mandat (4,9 prosent)Kilde: Regjeringen.no - kommunevalget 2015
=== Kirker i Tingvoll ===
Tingvoll kirke, også kalt "Nordmørsdomen", stammer fra høymiddelalderen, og er trolig bygget engang mellom 1150 og 1200. Kirka ble restaurert i 1928/29. Tingvoll kirke byr på helt spesielle fenomener som et gangsystem inne i muren rundt hele kisterommet. Det er helt spesielt at en norsk sognekirke er utformet slik.
Straumsnes kirke ligger på Grimstadhøgda, ved veien fra det gamle fergestedet Kvisvik. Kirken er av tømmer og bygd 1864. Langøy kapell ligger på Langøya nord for Straumsnes, og er oppført 1935.
=== Skoler ===
Tingvoll vidaregåande skole (TVS) er den eldste distriktsskolen på Nordmøre. Møre og Romsdal fylke har flere ganger foreslått nedlegging av TVS, men med store protester lokalt hver gang dette har blitt foreslått. Skolen har i skoleåret 2005/2006 omkring 150 elevplasser, et varierende antall kursdeltakere og rundt 40 ansatte. Skolen er med dette en viktig hjørnesteinsbedrift for Tingvoll kommune.
=== Media ===
Tingvoll ligger midt mellom Kristiansund og Sunndalsøra, og aviser fra begge disse stedene leses i kommunen. Tidens Krav kommer ut i Kristiansund og Aura Avis kommer ut på Sunndalsøra.
=== Kommunikasjon ===
Riksvei 70 er livsnerven langs Tingvollhalvøya. Mot øst forbinder veien Tingvoll kommune med industristedet Sunndalsøra i nabokommunen Sunndal og med Dovrebanen på Oppdal. Fra Tingvollvågen fortsetter riksvei 70 vestover til Gyl, Straumsnes og Aspøya og videre gjennom Krifast til Frei og byen Kristiansund med Kvernberget flyplass.
Ytre del av Tingvollhalvøya er blitt et av de mest sentrale steder på Nordmøre etter at Krifast ble åpnet. E39, kyststamveien fra Trondheim til Kristiansand, følger felles trasé med riksvei 70 et stykke fra Straumsnes til Bergsøya og gir Tingvoll rask fergefri vei også til Molde. Fra Kanestraum på Straumsnes er det fergestrekning på E39 til Halsanaustan i Heim kommune i Trøndelag.
== Næringsliv ==
Tingvolls næringsliv er tradisjonelt sett preget av å være et tekstilsamfunn, men har siden midten av 1900tallet utviklet seg i stadig flere og mer avanserte retninger. Kommunens sentrale plassering i forhold til både byen Kristiansund og industristedet Sunndalsøra, gjør at mange bor i Tingvoll og har sin daglige arbeidsplass utenom kommunegrensene. Raskere transport via Krifast samt utbygging av Rv70 mellom Saghøgda, sør i Tingvoll sentrum, og Meisingset har bidratt i denne retning.
Norsol AS er Tingvolls største arbeidsgiver, bedriften sysselsetter om lag 80 personer lokalt, og har samtidig avdelinger flere steder rundt i Norge. Bedriften har fabrikk for produksjon av ulike, innovative typer solskjerming på Saghøgda ved Tingvoll næringspark. Her ligger også tekstilbedrifta Krivi vev, entreprenør Geir Vågen, Geostikk landmåling og maskineringsverkstedet Sito mek. Tingvoll næringspark er preget av optimisme og vekst.
Bioforsk Økologisk (Tidligere NORSØK) ligger på Tingvoll og er et najonalt kompetansesenter innen økologisk landbruk. Bioforsk Økologisk driver forskning og utvikling innen økologisk mat- og landbruksproduksjon, og er det eneste av sitt slag i Norge.
Landbruk er en næring som preger kulturlandskapet i Tingvoll.
=== Trelast og trevarer ===
Fra 1500-tallet ble det eksportert store mengder trelast fra fjordbygdene på Nordmøre, også fra Tingvoll. Oppgangssager har det vært mange av langs fjordene.
De viktigste kundene var lenge hollandske kjøpmenn, og de hentet trelast i Norge med egne fartøyer. 1600-tallet kalles gjerne hollendertiden i Nordmøres historie. Samtidige hollandske kart over Norge forteller at de var interessert i mange små steder langs fjordene. Lille-Fosen ble etablert som ladested på denne tiden, med tollstasjon som skulle kontrollere virksomheten.
Ved forrige århundreskifte var det et større sagbruk på Meisingset, Nordmøre Trelastforetning og Dampsagbruk hadde over hundre ansatte. Sagbruket brant 1904. Nordmøre Bruk ble seinere etablert like ved, og hadde sytti ansatte. Trelasten gikk til eksport, og ble transportert sjøveien.
På 18- og 1900-tallet har stavskurd (skjæring av tønnestav) vært en viktig virksomhet på mange sagbruk i Tingvoll. Disse ble dels brukt på lokale bedrifter, dels solgt til tønnefabrikker og bøkkere i byene og fiskeridistriktene. Det var tønnefabrikker i Tingvoll, Flemma og Angvik. I Angvik ble det etablert møbelfabrikk i 1906. Den utviklet seg til en betydelig bedrift og eksisterer fremdeles.
=== Prestegjeld på Tingvollhalvøya ===
Det var fjordene som var ferdselsårene mellom gård og grend på Nordmøre før 1900-tallet. Veiene førte fra gårdstunet til sjøen der naustet og eventuelle andre sjøhus sto plassert. Klinkbygde åpne båter var framkomstmiddel. Der det var større bygder kunne mange ha sine sjøhus samlet i en naustrekke, der det var egnet terreng og en lun våg. Kirkeveien kunne gå langs fjorden, eller på tvers av fjorden.
Det var fjorden som bandt et kirkesogn sammen. Tingvollfjorden var kirkevei for de fleste som hørte til Tingvoll kirke. Angvik, Raudsand, Eidsøra og Flemma på sørsiden av fjorden hørte til Tingvoll. Østsiden av Tingvollhalvøya, Torjulvågen, Vågbø og Meisingset var knyttet til østsiden (eller nordsiden) av fjorden. En del av Meisingset hørte til Stangvik kirkesogn. Nordvestsiden av Aspøya hørte til Frei kirkesogn.
=== Fra sjøvei til landevei ===
Veier og fergesamband ble i første omgang bygd ut for å supplere det vannbaserte kommunikasjonssystem som eksisterte fra før. Men veiene knyttet etterhvert sammen kommunen på en helt ny måte. Biltrafikken skapte etterhvert et helt nytt samferdselsystem, og ga etterhvert støtet til en kommunerevisjon.
I 1927 fikk Tingvoll veiforbindelse til Sunndalsøra og ble dermed knyttet til veisystemet i resten av landet. Gylhamrene skapte lenge et skille mellom sør og nord på Tingvollhalvøya. Først i 1929 ble det kjørbar vei forbi Gyl. Fergestrekningen mellom Angvik og Tingvoll ble etablert i 1929, og nedlagt i 1992. Det har også gått ferger på strekningene Fjøseid – Eidsøra og Flemma – Gyl. Med veier og bilferger kom rutebilene og erstattet de gamle dampbåtrutene langs fjordene. I 1929 ble det etablert bilrute til Molde.
=== Kommunens historie ===
Grensene for Tingvold prestegjeld var bestemmende for hvordan kommunens grenser ble trukket i 1837. Den gang var det først og fremst fjorden og sjøveien som bandt sammen, mens landeveien var av mindre betydning. Tingvoll kommune var den gang på begge sider av Tingvollfjorden. Sørlandet ble det kalt, den del av Tingvoll som lå sør om fjorden. I 1866 ble Straumsnes, den vestlige del av Tingvollhalvøya, utskilt som egen kommune.
1. januar 1964 skjedde den store omleggingen av kommunegrensene på Nordmøre. Nå var det kommet en ny tid da alle helst skulle nå sitt kommunesenter på landeveien, uavhengig av ferge eller båt. Den del av Tingvoll som lå sør for fjorden ble overført til Gjemnes kommune. Til gjengjeld ble Straumsnes igjen forent med Tingvoll. I tillegg ble Aspøya overført fra Frei kommune, og gårdene Åsprong-Sandnes ble overført fra Stangvik kommune.
== Kultur ==
=== Museer ===
I Tingvollia ovenfor Tingvollvågen ligger Tingvoll museum som ble etablert i 1954 som lokalmuseum for den gamle del av Tingvoll kommune, mens Straumsnes bygdemuseum dekker den ytre delen av halvøya.
=== Ord og våpen ===
Gårdsnavnet Tingvoll sammen med den geografiske beliggenheten tyder på at stedet har vært tingsted og det sentrale sted på Nordmøre helt fra forhistorisk tid. Folk langs Tingvollfjorden, Sunndalsfjorden, Batnfjorden og Kvernesfjorden kunne ta seg fram til Tingvoll med båt, og folk som soknet til Halsafjorden, Stangvikfjorden og Ålvundfjorden kunne ta seg fram til Vågbø med båt. Herfra var det noen kilometers gange over eidet til Tingvoll.
Tingvolls kommunevåpen har fem eikeblader. Tingvoll er nordligste lokalitet for det varmekjære treslaget eik i Norge.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er kirketunet som tingsted. Man tror at det gamle tingstedet lå hvor Tingvoll kirke ligger idag, og man anser det «nye» tingstedet Tingvollvågen med kommunehuset og det omliggende området.
Mottoet for tusenårsmarkeringen var Tingvoll som tingsted – fortid og framtid.
En stor utbedring ble utført av området med kirketunet, prestegårdsalleen og kulturlandskapet. Det ble blant annet anlagt en vei fra kirketunet ned til det gamle båttillegget ved Sørlandsporten, gangvei mellom Vågakaia og kirketunet, samt forlengelse av gangveien til Rimstad.
=== Severdigheter ===
=== Kulturminner ===
På Hindhammar i Tingvoll ligger landets største samling av bergmalinger. Bergmalingene viser blant annet fisk og hjortedyr og er fra den yngre steinalder, men kan være opptil 5000 år gamle.
== Kjentfolk fra Tingvoll ==
Olav Trondsson ca. 1405–1474), erkebiskop i Nidaros
Edvard Langset (1867–1924), lærer, forfatter, folkeminnesamler
Lars Sverkeson Romundstad (1885–1961), stortingsrepresentant (Bondepartiet) 1928–1949
Asmund Kristoffersen (født 1944), stortingsrepresentant (Ap) 1993–2009, født i Flakstad,Nordland
Gunvor Hals (født 1953), programleder og kanalvert (NRK)
Tormod Løvold (født 1971), skuespiller, født i Bergen
Snorre Storset (født 1972) administrerende direktør for Nordea Bank Norge 2016-2020
Unni Boksasp (født 1972) folkemusiker
Morten W. Gjul (født 1973), billedkunstner
Nils Erik Ulset (født 1983), langrennsløper og skiskytter
Anja Ulset (født 1981), billedkunstner
Mari Ulset (født 1980), forfatter
Synnøve Solemdal (født 1989), skiskytter
== Referanser ==
== Litteratur ==
Magnar Fjørtoft: Tingvoll – ut mellom fjordane lange. Tingvoll 2002. ISBN 82-7780-045-2.
Ingunn Bergheim: Rimstadelva i Tingvoll og virksomheten den har skapt. Årsskrift for Nordmøre Historielag. 1980.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tingvoll – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Tingvoll i Store norske leksikon
(no) Tingvoll Museum
(no) Forskningssenteret Bioforsk Økologi Tingvoll
(no) Tingvoll vidaregåande skole Arkivert 9. mars 2008 hos Wayback Machine. og Tingvoll vidaregåande skole | | befolkning = | 198,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maastricht | 2023-02-04 | Maastricht | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Limburg (Nederland)', 'Kategori:Maastricht', 'Kategori:Provinshovedsteder i Nederland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Maastricht (limburgisk dialekt: Mestreech) er navnet på en kommune og også en by i provinsen Limburg i Nederland.
| Maastricht (limburgisk dialekt: Mestreech) er navnet på en kommune og også en by i provinsen Limburg i Nederland.
== Beliggenhet ==
Byen befinner seg på begge sider av elven Maas, (fransk: Meuse), i den sørøstlige delen av Nederland, mellom Belgia og Tyskland, omtrent på samme breddegrad som Brussel (som ligger lengre vest). Rett sør for Maastricht ligger den belgiske byen Liège. Øst-sørøst ligger den tyske byen Aachen. Stedsnavnet er avledet av de latinske benevnelsene Traiectum Ad Mosam og Mosae Traiectum («kryssing over elven Maas»), og refererer til broen som ble bygd av romerne i Augustus' regjeringstid.
== Historie ==
Keltere levde i Maastrichtområdet frem til romerne erobret området omkring 50 år før Kristi fødsel. Elven Maas var relativt grunn der hvor Maastricht nå ligger og derfor lettere å krysse. Romerne bygget en bro over elven. Dermed laget de en sammenhengende vei fra byen Bavay i Nord-Frankrike, som i romertiden var et viktig trafikknutepunkt, med Tongeren i Belgia (vest for Maastricht) via Maastricht og derfra videre opp til Köln i Tyskland. Ved broen ble det bygget en liten festning for å beskytte denne. Denne lille bosetningen ble utgangspunktet for dagens Maastricht. Sammen med Nijmegen, som også ble grunnlagt på denne tiden, regnes Maastricht som en av Nederlands to eldste byer. Utgravningsgjenstander fra keltisk (blant annet en myntskatt funnet i 2008) og romersk periode finnes idag i Bonnefantenmuseum i Maastricht.
På 300-tallet etablerte den kristne biskopen St. Servatius (død i 384, nederlandsk: Sint Servaas) et bispedømme i Maastricht. Den eldste broen over Maas er oppkalt etter ham, St. Servatiusbroen (Sint Servaasbrug). Likeledes den eldste kirken: St. Servatiuskirken (Sint Servaaskerk).
I de følgende århundrer var byen underlagt ulike herskere. I en periode var det frankerne som hadde kontrollen. Senere var byen en periode underlagt bispedømmet i Liege (nederlandsk: Luik) i det fransktalende Belgia. Senere var Maastricht en del av Karl den stores rike med sin nærhet til Aachen. Mot slutten av 1100-tallet inngikk Maastricht i hertugdømmet Brabant (grunnlagt 1183-84) og fikk formelle rettigheter som by i 1204. Det var først og fremst ull- og lærhandel som dominerte. Senere kom Maastricht under Kongedømmet Burgund. På 1500-tallet hadde spanierne kontroll over Nederland inkludert Maastricht. Det var opprør mot det spanske herredømmet både i 1576 og 1579 uten at det førte til noen fristilling fra spansk overherredømme. Først i 1632 kom Maastricht igjen under nederlandsk styre og befestningene omkring byen ble ytterligere utbygget.
Under den fransk-nederlandske krigen ble Maastricht beleiret (1673) fordi den franske hærs forsyningslinjer var truet. Den 25. juni skal ifølge historien kaptein i Ludvig den 14's musketerkorps, Charles de Batz de Castelmore, også kjent som grev d'Artagnan, ha blitt drept foran festningsmurene. Man antar at forfatteren Alexandre Dumas blant annet var inspirert av denne personen og hendelsen da han skrev sine bøker om De tre musketerer. Franskmennene styrte byen til 1678 og igjen fra 1748 etter en ny beleiring. Den tredje okkupasjonen fant sted i 1794, da Maastricht ble en fransk by og hovedstaden i det franske fylket (département) nedre Maas (Meuse-Inférieure). Først i 1815 ble Maastricht igjen en del av det nederlandske kongedømmet og regional hovedstad for området Limburg. Men omgitt som Maastricht og området rundt var av Belgia og Tyskland var det mye strid om tilhørigheten, inntil avtalen i London av 1839, hvor Maastricht og Limburg permanent ble en del av Nederland. Men på mange måter forble Maastricht og Limburg-området atypisk for et nederlandsk område, noe man også kan se idag når man vandrer rundt i byen. Blant annet begynte industrialiseringen tidligere her enn i de øvrige deler av Nederland, ikke minst på grunn av Maastrichts nærhet til industriområdene i Belgia omkring Liège.
Maastricht ble okkupert av tyske tropper i mai 1940, men var også den første nederlandske byen som ble befridd av de allierte styrkene 14. september 1944 samtidig med at den tyske byen Aachen, som ligger like østnordøst for Maastricht, ble befridd av de allierte fra nazistenes herredømme.
I løpet av det 20. århundre fant det sted en stadig reduksjon av tradisjonell industriell virksomhet i Maastricht. Ikke minst hadde nedleggelse av den tidligere så viktige gruveindustrien store konsekvenser. Man valgte derfor å skifte fokus mot en mer tjenesteytende økonomi. En helt sentral hendelse i byens historie var i den forbindelse etablering av et nytt universitet.
=== Maastricht-traktaten ===
Maastricht har også fått en sentral plass i Europas nyere historie ved at man her, i 1992, underskrev Maastricht-traktaten som omdannet Det europeiske fellesskap (EF) til Den europeiske union (EU). Det ble enighet om ikke bare å ha en politisk, men også en økonomisk og monetær union som blant annet la grunnlaget for innføring av en felles valuta, euro (€).
== Utdanning ==
Universiteit Maastricht, universitetet ble grunnlagt i 1976 med fokus på utdanning av leger (medisinsk fakultet). Sentralt var innføring av en ny undervisningform kalt problembasert læring (som også ble adoptert av Universitetet i Tromsøs legeutdanning og senere innført også ved Universitetet i Oslo). I 1981 ble det opprettet et juridisk fakultet og i 1984 et økonomisk fakultet. I 1990-årene tilkom fakulteter for ulike humanistiske fag, heri inkludert også naturvitenskap og ingeniørfag såvel som for psykologi.
Opprinnelig ble universitetet kalt Riksuniversitetet Limburg (Rijksuniversiteit Limburg), men skiftet navn til Universiteit Maastricht i 1996. Men fra og med 2008 har man valgt å bruke den engelske betegnelsen University of Maastricht og UM er nå den offisielle forkortelsen for universitetet. En vesentlig grunn til denne endringer er at universitetet har satset på en internasjonal profil, for eksempel har man nå en «European Law School». De fleste master og PhD-programmer foregår på engelsk, og innenfor bachelor er det fortsatt bare omkring halvparten av undervisningen som foregår på nederlandsk. Pr. 2011 er omkring 40 % av studentene fra land utenom Nederland. Universitetet tilbyr 17 bachelorprogrammer; 56 masterprogrammer og flere ulike Ph.D. programmer.
== Transport ==
Kortest avstand til flyplass med direkte forbindelse til Norge er det fra Brussel. Herfra er reisetiden med tog 1 time og 15 minutter. Omtrent 10 km øst for byen er det en liten flyplass (Maastricht Aachen flyplass).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nl) Offisielt nettsted
(en) Maastricht – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Maastricht – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisielt nettsted for turister til Maastricht (engelsk) | Beleiringen av Maastricht var et særs viktig ledd i kong Ludvig XIV av Frankrikes planer om å erobre De forente Nederlandene for å hevne de ydmykende vilkårene han måtte godta fra Trippelalliansen da han prøvde å erobre De spanske Nederlandene. Etter å ha gjort en skinnmanøver mot Gent og Brussel marsjerte Ludvig og hæren hans i mai 1672 forbi Maastricht, som ble styrt av både De forente Nederlandene og fyrstbispedømmet Liége, og lot byen få være i fred. | 198,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksandr_Moisejev | 2023-02-04 | Aleksandr Moisejev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 9. september', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske basketballspillere'] | Aleksandr Ivanovisj Moisejev russisk: Александр Иванович Моисеев (født 28. mai 1927, død 2003 eller 2004) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Moisejev vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Moisejev spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
Han ble europamester i basketball tre ganger med Sovjetunionen, 1947, 1951 og 1953.
| Aleksandr Ivanovisj Moisejev russisk: Александр Иванович Моисеев (født 28. mai 1927, død 2003 eller 2004) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Moisejev vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Moisejev spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
Han ble europamester i basketball tre ganger med Sovjetunionen, 1947, 1951 og 1953.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Sølv i basketball Sovjetunionen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aleksandr Moisejev – Olympedia
(en) Aleksandr Moisejev – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aleksandr Moisejev – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Aleksandr Moisejev – FIBA
(en) Aleksandr Moisejev – FIBA | Aleksandr Ivanovisj Moisejev russisk: Александр Иванович Моисеев (født 28. mai 1927, død 2003 eller 2004) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. | 198,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joann_L%C3%B5ssov | 2023-02-04 | Joann Lõssov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 3. august', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 10. september', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Tallinn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske basketballspillere'] | Joann Lõssov (russisk: Иоанн Фёдорович Лысов; (født 10. september 1921 i Tallinn, død 3. august 2000 i Tallinn) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Lõssov vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Lõssov spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
Han ble europamester i basketball to ganger med Sovjetunionen, 1947 og 1951.
| Joann Lõssov (russisk: Иоанн Фёдорович Лысов; (født 10. september 1921 i Tallinn, død 3. august 2000 i Tallinn) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Lõssov vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Lõssov spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
Han ble europamester i basketball to ganger med Sovjetunionen, 1947 og 1951.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Sølv i basketball Sovjetunionen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joann Lõssov – Olympedia
(en) Joann Lõssov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joann Lõssov – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Joann Lõssov – FIBA
(en) Joann Lõssov – FIBA | Joann Lõssov (russisk: Иоанн Фёдорович Лысов; (født 10. september 1921 i Tallinn, død 3. | 198,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Organisasjonen_av_ukrainske_nasjonalister | 2023-02-04 | Organisasjonen av ukrainske nasjonalister | ['Kategori:1929 i Polen', 'Kategori:1929 i Ukraina', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalisme', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1929', 'Kategori:Polen under andre verdenskrig', 'Kategori:Ukrainas historie'] | Organisasjonen av ukrainske nasjonalister OUN (Ukrainsk: Організація українських націоналістів) var en ukrainsk politisk bevegelse grunnlagt i Vest-Ukraina som var under Polen i 1929. OUN arbeidet mot det de oppfattet som utenlandske og innenlandske motstandere. I 1942 ble det også grunnlagt en militær gren av bevegelsen kalt UPA.
OUNs erklærte mål var å skape en nasjonalstat på etnisk ukrainsk område. Dette skulle skje ved en nasjonal revolusjon basert på disiplin og diplomatisk linje overfor fiender. De gikk ikke imot demokrati. Idéene var mye av det samme som i de andre nasjonalistiske bevegelsene i Øst-Europa, selvstendighet og frihet fra bolsjevikregimet og moskovittisk imperialisme i Ukraina». De gikk også til massedrap på den polske befolkningen som hadde beslaglagt Vest-Ukraina og som hånet og misbrukte ukrainere.
Etter krigen holdt OUN frem blant ukrainere i utlandet og siden 1991, da kommunismen bukket under og Ukraina ble selvstendig.
| Organisasjonen av ukrainske nasjonalister OUN (Ukrainsk: Організація українських націоналістів) var en ukrainsk politisk bevegelse grunnlagt i Vest-Ukraina som var under Polen i 1929. OUN arbeidet mot det de oppfattet som utenlandske og innenlandske motstandere. I 1942 ble det også grunnlagt en militær gren av bevegelsen kalt UPA.
OUNs erklærte mål var å skape en nasjonalstat på etnisk ukrainsk område. Dette skulle skje ved en nasjonal revolusjon basert på disiplin og diplomatisk linje overfor fiender. De gikk ikke imot demokrati. Idéene var mye av det samme som i de andre nasjonalistiske bevegelsene i Øst-Europa, selvstendighet og frihet fra bolsjevikregimet og moskovittisk imperialisme i Ukraina». De gikk også til massedrap på den polske befolkningen som hadde beslaglagt Vest-Ukraina og som hånet og misbrukte ukrainere.
Etter krigen holdt OUN frem blant ukrainere i utlandet og siden 1991, da kommunismen bukket under og Ukraina ble selvstendig.
== Litteratur ==
Bruder, Franziska (2007). Den ukrainischen Staat erkämpfen oder sterben!" Die Organisation Ukrainischer Nationalisten (OUN) 1929-1948. Berlin: Metropol Verlag. ISBN 978-3-938690-33-8.
Golczewski, Frank (1993). Geschichte der Ukraine. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht. ISBN 3-5253-6232-3.
Grelka, Frank (2005). Die ukrainische Nationalbewegung unter deutscher Besatzungsherrschaft 1918 und 1941/42. Wiesbaden: Harrassowitz. ISBN 3-4470-5259-7.
Kappeler, Andreas (1994). Kleine Geschichte der Ukraine. München: C.H. Beck. ISBN 3-4063-7449-2.
Magocsi, Paul R. (1996). A history of Ukraine. Toronto: University of Washington Press. ISBN 0-2959-7580-6. | Organisasjonen av ukrainske nasjonalister OUN (Ukrainsk: Організація українських націоналістів) var en ukrainsk politisk bevegelse grunnlagt i Vest Ukraina som var under Polen i 1929. OUN arbeidet mot de oppfattet som utenlandske og innenlandske motstandere. | 198,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Larsen | 2023-02-04 | Nils Larsen | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Nils Larsen er navnet til flere personer:
Nils Larsen (pianist) – norsk pianist, komponist og pedagog (1888−1937).
Nils Larsen (kaptein) – norsk kaptein og hvalfanger (1900−1976). | Nils Larsen er navnet til flere personer:
Nils Larsen (pianist) – norsk pianist, komponist og pedagog (1888−1937).
Nils Larsen (kaptein) – norsk kaptein og hvalfanger (1900−1976). | Nils Larsen er navnet til flere personer: | 198,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Justinas_Lagunavi%C4%8Dius | 2023-02-04 | Justinas Lagunavičius | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 15. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 4. september', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Kaunas', 'Kategori:Sovjetiske basketballspillere'] | Justinas Lagunavičius (født 4. september 1924, død 15. juli 1997) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Lagunavičius vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Lagunavičius spilte fem kamper i OL-turneringen.
Han ble europamester i basketball tre ganger med Sovjetunionen, 1947, 1951 og 1953.
| Justinas Lagunavičius (født 4. september 1924, død 15. juli 1997) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Lagunavičius vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Lagunavičius spilte fem kamper i OL-turneringen.
Han ble europamester i basketball tre ganger med Sovjetunionen, 1947, 1951 og 1953.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Sølv i basketball Sovjetunionen
== Eksterne lenker ==
(en) Justinas Lagunavičius – Olympedia
(en) Justinas Lagunavičius – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Justinas Lagunavičius – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Justinas Lagunavičius – FIBA
(en) Justinas Lagunavičius – FIBA | Justinas Lagunavičius (født 4. september 1924, død 15. | 198,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vision_Heaven | 2023-02-04 | Vision Heaven | ['Kategori:TV-kanaler', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 2008'] | Vision Heaven er en kristen TV-kanal eid av TV Visjon Norge i Drammen. Kanalen har sendinger 24 timer i døgnet og har vært på lufta siden 1. april 2008. Programmene på Vison Heaven er engelskspråklige og klassisk evangeliske. Grunnlegger er Jan Hanvold.
Etter at nytt playoutanlegg ble innkjøpt er kanalen operativ via Hotbirdsatellitten Europa og Galaxy 25 USA (Nord-Amerika).
| Vision Heaven er en kristen TV-kanal eid av TV Visjon Norge i Drammen. Kanalen har sendinger 24 timer i døgnet og har vært på lufta siden 1. april 2008. Programmene på Vison Heaven er engelskspråklige og klassisk evangeliske. Grunnlegger er Jan Hanvold.
Etter at nytt playoutanlegg ble innkjøpt er kanalen operativ via Hotbirdsatellitten Europa og Galaxy 25 USA (Nord-Amerika).
== Kanalens visjon og oppdrag ==
Vision Heavens mening er å drive kristen vekkelse og misjonering i Europa.
== Eksterne lenker ==
Vision Heavens nettside | Vision Heaven er en kristen TV-kanal eid av TV Visjon Norge i Drammen. Kanalen har sendinger 24 timer i døgnet og har vært på lufta siden 1. | 198,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kazys_Petkevi%C4%8Dius | 2023-02-04 | Kazys Petkevičius | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Dødsfall 14. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Pakruojis kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske basketballspillere'] | Kazys Petkevičius (født 1. januar 1926, død 14. oktober 2008 i Kaunas) var en sovjetisk basketballspiller fra Litauen som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne.
Petkevičius vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Petkevičius spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i basketball med Sovjetunionen.
| Kazys Petkevičius (født 1. januar 1926, død 14. oktober 2008 i Kaunas) var en sovjetisk basketballspiller fra Litauen som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne.
Petkevičius vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Petkevičius spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i basketball med Sovjetunionen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Sølv i basketball Sovjetunionen
1956 Melbourne – Sølv i basketball Sovjetunionen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kazys Petkevičius – Olympedia
(en) Kazys Petkevičius – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kazys Petkevičius – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Kazys Petkevičius – FIBA
(en) Kazys Petkevičius – FIBA
(en) Kazys Petkevičius – FIBA | Kazys Petkevičius (født 1. januar 1926, død 14. | 198,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salar_de_Uyuni | 2023-02-04 | Salar de Uyuni | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bolivias geografi'] | Salar de Uyuni er verdens største saltslette med en overflate på 10 582 km². Den ligger på punaen sørvest i Bolivia i departementene Potosí og Oruro omtrent 3650 meter over havet. De rikeste mineralforekomstene i saltsletten er halitt og gips. Saltsletten er omtrent 25 ganger større enn Bonneville Salt Flats.
I regntiden kan saltsletten i noen områder være dekt av vann på overflaten, opp til flere desimeter dypt. Fra slutten av juni til starten på regntiden i begynnelsen av desember er sjøen tørr. Kjøretøy kan da ferdes på Salar de Uyuni, med unntak fra sølete strandsoner og individuelle vannøyer.
Området er et viktig habitat og hekkeområde for tre søramerikanske flamingoarter: Chileflamingo, punaflamingo og andesflamingo.
| Salar de Uyuni er verdens største saltslette med en overflate på 10 582 km². Den ligger på punaen sørvest i Bolivia i departementene Potosí og Oruro omtrent 3650 meter over havet. De rikeste mineralforekomstene i saltsletten er halitt og gips. Saltsletten er omtrent 25 ganger større enn Bonneville Salt Flats.
I regntiden kan saltsletten i noen områder være dekt av vann på overflaten, opp til flere desimeter dypt. Fra slutten av juni til starten på regntiden i begynnelsen av desember er sjøen tørr. Kjøretøy kan da ferdes på Salar de Uyuni, med unntak fra sølete strandsoner og individuelle vannøyer.
Området er et viktig habitat og hekkeområde for tre søramerikanske flamingoarter: Chileflamingo, punaflamingo og andesflamingo.
== Dannelse ==
For omtrent 40 000 år siden var området en del av en gigantisk forhistorisk innsjø kalt Minchin. Da innsjøen tørket ut, etterlot den seg to moderne innsjøer, Poopósjøen og Uru Uru-sjøen, samt to store saltsletter, Salar de Coipasa og den større Salar de Uyuni.
== Økonomisk betydning ==
Det antas at Salar de Uyuni inneholder 10 milliarder tonn salt, derav under 25 000 tonn utvinnes årlig. Salar de Uyuni tiltrekker seg et stort antall turister på grunn av landskapet, og det har blitt bygget et salthotell midt på saltsletten. Den isolerte øya Isla del Pescado er en av flere indivuelle øyer der, og er et viktig turistmål. Siden sletten er så flat er det også en viktig transportrute over det bolivianske Altiplano.Salar de Uyuni inneholder halvparten av verdens kjente reserver av litium, et metall som brukes i litium- og litium-ionbatterier. Det foregår i dag ingen utvinningsanlegg der og den bolivianske regjeringen ønsker ikke å la utenlandske selskaper utnytte ressursene, men ønsker i stedet å bygge sitt eget pilotanlegg.
== Kalibrering av satellitter ==
På grunn av Salar de Uyunis størrelse, jevne overflate, høy grad av refleksjon på vanndekte områder og minimal høydeforskjell gjør saltsletten til et ideelt mål for å teste og kalibrere utstyr på satellitter som brukes for å studere Jorda. I tillegg til å være en utmerket overflate, er også atmosfæren så klar, og luften så tørr, at overflaten virker opp til fem ganger bedre for kalibrering av satellitter enn bruk av havområder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Salar de Uyuni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Salar de Uyuni – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Salar de Uyuni er verdens største saltslette med en overflate på 10 582 km². Den ligger på punaen sørvest i Bolivia i departementene Potosí og Oruro omtrent 3650 meter over havet. | 198,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Angelo_Mazzoncini | 2023-02-04 | Angelo Mazzoncini | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Italienske turnere'] | Angelo Mazzoncini var en italiensk turner. Han var elev av Terzilio Bizzarri, som startet turnforeningen Libertas i 1896.Han deltok i VM 1909, som var første gangen Italia stilte et nasjonalt landslag. Her ble det bronse i lagkonkurransen, og han fikk også bronse individuelt, i ringer, et halvt poeng bak Marco Torrès og Giorgio Romano.
| Angelo Mazzoncini var en italiensk turner. Han var elev av Terzilio Bizzarri, som startet turnforeningen Libertas i 1896.Han deltok i VM 1909, som var første gangen Italia stilte et nasjonalt landslag. Her ble det bronse i lagkonkurransen, og han fikk også bronse individuelt, i ringer, et halvt poeng bak Marco Torrès og Giorgio Romano.
== Referanser == | }} | 198,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ostankinot%C3%A5rnet | 2023-02-04 | Ostankinotårnet | ['Kategori:37°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1967', 'Kategori:Byggverk i Moskva', 'Kategori:Severdigheter i Moskva', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tårn'] | Ostankinotårnet (russisk: Останкинская телебашня, Ostankinskaja telebasjnja) er et frittstående fjernsyn– og radiotårn i Moskva i Russland. Det er 540 meter høyt, har en roterende restaurant i 300 meters høyde og ble tegnet av arkitekten Nikolaj Nikitin.
Byggingen ble startet i 1963 og tårnet stod ferdig i 1967. Det var da den høyeste frittstående bygningen i verden de neste åtte årene før CN Tower ble bygget i Toronto i Canada i 1976. I 1994 var det planer om å sette på en ny antenne som ville gjøre tårnet rundt 561 meter høyt, men på grunn av manglende finansiering ble ikke dette utført.Etter Ostankinotårnet stod ferdigbygget ble det bygget en rekke tilsvarende høye tårn i andre sosialistland, som i Kiev, Tasjkent, Almaty, Riga, Berlin, Vilnius, Tallinn, Jerevan, St. Petersburg og Baku. Selv om disse var over 300 meter høye var de ikke like høye som Ostankino. I de siste årene har det vært flere branner i tårnet, og den 27. august 2000 mistet tre mennesker livet i en brann like over restauranten.
Den 1. juli 2004 ble den østerrikske fallskjermshoppersken Christina Grubelnik skadet da hun slo mot tårnet under et hopp.Den 25. mai 2007 fattet tårnet atter igjen ild, ingen kom til skade. Årsaken til brannene antas være kortslutting i alderdommelig elektronikk.
| Ostankinotårnet (russisk: Останкинская телебашня, Ostankinskaja telebasjnja) er et frittstående fjernsyn– og radiotårn i Moskva i Russland. Det er 540 meter høyt, har en roterende restaurant i 300 meters høyde og ble tegnet av arkitekten Nikolaj Nikitin.
Byggingen ble startet i 1963 og tårnet stod ferdig i 1967. Det var da den høyeste frittstående bygningen i verden de neste åtte årene før CN Tower ble bygget i Toronto i Canada i 1976. I 1994 var det planer om å sette på en ny antenne som ville gjøre tårnet rundt 561 meter høyt, men på grunn av manglende finansiering ble ikke dette utført.Etter Ostankinotårnet stod ferdigbygget ble det bygget en rekke tilsvarende høye tårn i andre sosialistland, som i Kiev, Tasjkent, Almaty, Riga, Berlin, Vilnius, Tallinn, Jerevan, St. Petersburg og Baku. Selv om disse var over 300 meter høye var de ikke like høye som Ostankino. I de siste årene har det vært flere branner i tårnet, og den 27. august 2000 mistet tre mennesker livet i en brann like over restauranten.
Den 1. juli 2004 ble den østerrikske fallskjermshoppersken Christina Grubelnik skadet da hun slo mot tårnet under et hopp.Den 25. mai 2007 fattet tårnet atter igjen ild, ingen kom til skade. Årsaken til brannene antas være kortslutting i alderdommelig elektronikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ostankino Tower – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ostankinotårnet (russisk: Останкинская телебашня, Ostankinskaja telebasjnja) er et frittstående fjernsyn– og radiotårn i Moskva i Russland. Det er 540 meter høyt, har en roterende restaurant i 300 meters høyde og ble tegnet av arkitekten Nikolaj Nikitin. | 198,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stasys_Stonkus | 2023-02-04 | Stasys Stonkus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Dødsfall 19. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Telšiai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sovjetiske basketballspillere'] | Stanislovas «Stasys» Stonkus (født 29. desember 1931 i Telšiai, død 19. februar 2012) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og OL 1956 i Melbourne.
Stonkus vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Stonkus spilte en kamp i OL-turneringen.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i basketball med Sovjetunionen.
Han ble europamester i basketball i 1957 med Sovjetunionen.
| Stanislovas «Stasys» Stonkus (født 29. desember 1931 i Telšiai, død 19. februar 2012) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og OL 1956 i Melbourne.
Stonkus vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Stonkus spilte en kamp i OL-turneringen.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i basketball med Sovjetunionen.
Han ble europamester i basketball i 1957 med Sovjetunionen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Sølv i basketball Sovjetunionen
1956 Melbourne – Sølv i basketball Sovjetunionen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stasys Stonkus – Olympedia
(en) Stasys Stonkus – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Stasys Stonkus – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Stasys Stonkus – FIBA
(en) Stasys Stonkus – FIBA | Stanislovas «Stasys» Stonkus (født 29. desember 1931 i Telšiai, død 19. | 198,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3312 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3312 | ['Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Drangedal'] | Fylkesvei 3312 går mellom Nås og Singusdal i Drangedal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 302 (Telemark).
| Fylkesvei 3312 går mellom Nås og Singusdal i Drangedal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 302 (Telemark).
== Kommuner og knutepunkter ==
DrangedalSingusdalsveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3312
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3312 går mellom Nås og Singusdal i Drangedal kommune. | 198,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jurij_Ozerov | 2023-02-04 | Jurij Ozerov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Dødsfall 25. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 5. juli', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sovjetunionen', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Sovjetiske basketballspillere'] | Jurij Viktorovitsj Ozerov (russisk: Юрий Викторович Озеров; født 9. juli 1928, død 25. februar 2004) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og OL 1956 i Melbourne.
Ozerov vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Ozerov spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i basketball med Sovjetunionen.
Han ble europamester i basketball to ganger med Sovjetunionen, 1953 og 1957.
| Jurij Viktorovitsj Ozerov (russisk: Юрий Викторович Озеров; født 9. juli 1928, død 25. februar 2004) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og OL 1956 i Melbourne.
Ozerov vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Ozerov spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i basketball med Sovjetunionen.
Han ble europamester i basketball to ganger med Sovjetunionen, 1953 og 1957.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Sølv i basketball Sovjetunionen
1956 Melbourne – Sølv i basketball Sovjetunionen
== Eksterne lenker ==
(en) Jurij Ozerov – Olympedia
(en) Jurij Ozerov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jurij Ozerov – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Jurij Ozerov – FIBA
(en) Jurij Ozerov – FIBA
(en) Jurij Ozerov – FIBA
(en) Jurij Ozerov – FIBA | Jurij Viktorovitsj Ozerov (russisk: Юрий Викторович Озеров; født 9. juli 1928, død 25. | 198,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjeld_Rimberg | 2023-02-04 | Kjeld Rimberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske sivilingeniører', 'Kategori:Personer tilknyttet Norges Statsbaner', 'Kategori:Personer tilknyttet SINTEF', 'Kategori:Personer tilknyttet Vinmonopolet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Kjeld Rimberg (født 25. november 1943) er en norsk sivilingeniør og næringslivsleder som i 1989 ble administrerende direktør i NSB. Han har studert ved ETH i Zürich og ved NTH, hvor han tok 2. avdeling bygg i 1969. Siden ble han konsulent i byggteknikk, men fra 1971 var han forsker, først ved NTH, siden ved Sintef til 1976, da han ble forskningsadministrator hos NTNF. Fra 1982 og til han begynte i NSB var han administrerende direktør i Asplan. Han har også hatt styreverv i private og statlige bedrifter, blant annet Norconsult og Aker ASA. Fra 1987 var han styreformann i Vinmonopolet. Han har også vært styreformann for Nationaltheatret, og driver nå som selvstendig konsulent firmaet Kjeld Rimberg Consulting, som han stiftet i 1990.Kjeld Rimberg ledet utvalget som avga NOU 1995:21 Organisering av forbrukerapparatet.
| Kjeld Rimberg (født 25. november 1943) er en norsk sivilingeniør og næringslivsleder som i 1989 ble administrerende direktør i NSB. Han har studert ved ETH i Zürich og ved NTH, hvor han tok 2. avdeling bygg i 1969. Siden ble han konsulent i byggteknikk, men fra 1971 var han forsker, først ved NTH, siden ved Sintef til 1976, da han ble forskningsadministrator hos NTNF. Fra 1982 og til han begynte i NSB var han administrerende direktør i Asplan. Han har også hatt styreverv i private og statlige bedrifter, blant annet Norconsult og Aker ASA. Fra 1987 var han styreformann i Vinmonopolet. Han har også vært styreformann for Nationaltheatret, og driver nå som selvstendig konsulent firmaet Kjeld Rimberg Consulting, som han stiftet i 1990.Kjeld Rimberg ledet utvalget som avga NOU 1995:21 Organisering av forbrukerapparatet.
== Bibliografi ==
Organisering av forbrukerapparatet 1995 ISBN 82-583-0348-1
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1990 side 147 ISBN 82-516-1267-5
== Eksterne lenker ==
Rimberg Consultings hjemmeside. | Kjeld Rimberg (født 25. november 1943) er en norsk sivilingeniør og næringslivsleder som i 1989 ble administrerende direktør i NSB. | 198,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3332 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3332 | ['Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Referanser til Rv36', 'Kategori:Veier i Midt-Telemark kommune'] | Fylkesvei 3332 går mellom Jønnbu og Tjønntveit i Midt-Telemark kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 153 (Telemark).
| Fylkesvei 3332 går mellom Jønnbu og Tjønntveit i Midt-Telemark kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 153 (Telemark).
== Kommuner og knutepunkter ==
Midt-TelemarkLifjellvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3332
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | kvalitet = | 198,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henricus_Thyssen | 2023-02-04 | Henricus Thyssen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske turnere'] | Henricus Thyssen var en nederlandsk turner.
I 1903 ble han Nederlands første verdensmester, da han vant gull i bøylehest under VM i Antwerpen. Han fikk 18 poeng, og delte gullet med de to franskmennene Georges Dejaeghere og Joseph Lux.
Nederlands neste VM-gull i turn ble vunnet av Yuri van Gelder i 2005, 102 år senere, da han vant ringer under VM i Melbourne.
| Henricus Thyssen var en nederlandsk turner.
I 1903 ble han Nederlands første verdensmester, da han vant gull i bøylehest under VM i Antwerpen. Han fikk 18 poeng, og delte gullet med de to franskmennene Georges Dejaeghere og Joseph Lux.
Nederlands neste VM-gull i turn ble vunnet av Yuri van Gelder i 2005, 102 år senere, da han vant ringer under VM i Melbourne.
== Referanser == | }} | 198,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leppepiercing | 2023-02-04 | Leppepiercing | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Leppepiercing'] | Leppepiercing er en ansiktspiercing der piercingen går gjennom leppen eller er området rundt leppen.
| Leppepiercing er en ansiktspiercing der piercingen går gjennom leppen eller er området rundt leppen.
== Historie ==
=== Eldre ===
Leppepiercing har blitt brukt av mange folkegrupper, men mest kjent er det likevel blant afrikanske stammer som brukte store leppeplater i underleppen. Dette var forbeholdt kvinner. Mens i Amerika ble labret-piercingen brukt av menn i Aztekerriket og Mayaerriket.
=== Nyere ===
I det moderne samfunnet er leppepiercing den mest vanlige piercingen, spesielt blant ungdom.
Siden har flere typer av leppepiercingen blitt utviklet etter et mislykket forsøk på andre piercinger som resulterte i Vertikal labret og Ashley, sammen med aktiv eksperimentering som resulterte i blant annet Lowbret.
== Systematikk ==
Det er mange typer leppepiercinger, til tross for navnet er det likevel sjeldent de går gjennom selve overflaten i leppen. De vanligste leppepiercingene er Monroe-piercing og Labret-piercing.
Det finnes også forskjellige stiler innen disse piercingene som for eksempel bittene: slangebitt, edderkoppbitt, cyberbitt, engelbitt, hoggormbitt og crayfish.
== Behandling ==
=== Utføring ===
Leppepiercingen blir vanligvis tatt fra huden inn i munnhulen av skjønnhetsgrunner selv om det er minst smertefullt å ta piercingen fra munnhulen og ut av huden. Piercingen gror vanligvis til etter mellom to til tre måneder.
=== Risikoer ===
De fleste leppepiercinger kan potensielt skade både tenner og tannkjøtt. Den saltholdige væsken som vanligvis blir laget hjemme kan også lage skade ved at man bruker feil blanding eller blander alkoholer, peroksid, jod, tea tree oil, eller sterke såper, som kan irritere piercingen og skape hevinger, eller drepe huden i og rundt piercingen slik at legetiden blir mye lenger.
=== Etterbehandling ===
Gjennomsnittlig legetid etter innsettingen av piercingen er mellom tre og fire uker. Etter denne tiden kan det forekomme vev arr, mens fistel er vanlig.
For etterbehandling av slike piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig væske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blod og ubehag på lymfen på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen.
Noen piercere anbefaler også at man bruker alkoholfritt munnvann, som en fin måte å rense piercingen på innsiden regelmessig.
Generelt er leppepiercinger raske og lette å lege hvis man utfører riktig etterbehandling og common sense.
== Smykket ==
Piercingsmykket burde uavhengig av smykkevalg ha en diameter eller lengde større en normalt i starten for å gi plass for at såret kan heve. Etter at såret har grodd bytter man ut smykket med et smykke som sitter fastere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Orale piercing etterbehandling hos APP
Orale piercing Risikoer hos APP
Leppepiercing hos Encyclopedia BMEzine | Leppepiercing er en ansiktspiercing der piercingen går gjennom leppen eller er området rundt leppen. | 198,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3358 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3358 | ['Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Bamble'] | Fylkesvei 3358 går mellom Høn og Skaudalen i Bamble kommune. Veien er 5,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 207 (Telemark).
| Fylkesvei 3358 går mellom Høn og Skaudalen i Bamble kommune. Veien er 5,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 207 (Telemark).
== Kommuner og knutepunkter ==
Bamble
Fv3356Fylkesvei 3356 Høn
Kommunal vei fra Skaudalen til Nenset (3,2 km)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3358
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3358 går mellom Høn og Skaudalen i Bamble kommune. Veien er 5,2 km lang. | 198,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Bauer | 2023-02-04 | Otto Bauer | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 5. september', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:Personer i arbeiderbevegelsen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenriksministre', 'Kategori:Østerrikske filosofer', 'Kategori:Østerrikske politikere'] | Otto Bauer (født 5. september 1881 i Wien, død 4. juli 1938 i Paris) var en østerriks jurist og sosialistisk ideolog. Han var av de viktigste sosialistiske tenkerne og politikerne etter Karl Marx. Han var en fremtredende personlighet i det sosialdemokratiske arbeiderpartiet (SDAP, nå SPÖ) i flere tiår. Fra november 1918 til juli 1919 grunnla det østerrikske sosialdemokratiske partiet en koalisjonsregjering med det kristne sosialpartiet, noe som gjorde at Otto Bauer ble valgt til utenriksminister.
| Otto Bauer (født 5. september 1881 i Wien, død 4. juli 1938 i Paris) var en østerriks jurist og sosialistisk ideolog. Han var av de viktigste sosialistiske tenkerne og politikerne etter Karl Marx. Han var en fremtredende personlighet i det sosialdemokratiske arbeiderpartiet (SDAP, nå SPÖ) i flere tiår. Fra november 1918 til juli 1919 grunnla det østerrikske sosialdemokratiske partiet en koalisjonsregjering med det kristne sosialpartiet, noe som gjorde at Otto Bauer ble valgt til utenriksminister.
== Liv og virke ==
Otto Bauer var av jødisk ætt og kom som intellektuell til å slutte seg til den sosialistiske bevegelsen. Sammen med andre intellektuelle sosialister som Max Adler, Rudolf Hilferding og Karl Renner utviklet han den såkalte austromarxismen som et teoretisk begrunnet venstresosialistisk standpunkt. Et «tredje standpunkt» annerledes enn både høyresosialdemokrati og leninisme/bolsjevisme. Bauer kom også til å bli en ledende praktisk politiker i det sterke og radikale østerrikske sosialdemokratiet i mellomkrigstiden.
Sammenhengen mellom den gamle austromarxismen på den ene siden og den reformerte eurokommunismen og den moderne demokratiske venstresosialismen på den andre er helt klar. Otto Bauers teori og praksis er en viktig del av den demokratisk-sosialistiske tradisjonen i Europa. Bauer er i dag aktuell på mange politikkområder, og han kom før den berømte britiske økonomen John Maynard Keynes med forslag om å bekjempe massearbeidsløshet med offentlige investeringer i stor stil samt allmenn arbeidstidsforkortning.
Bauer kritiserte de negative miljøvirkningene av kapitalistisk jordbruk og foreslo etiske klausuler i utenrikshandelen. Hans betydelige teoretiske arbeid om nasjonalitetsspørsmålet i det flerkulturelle samfunnet og hans forslag til demokratiske løsninger på dette er svært aktuelle i dagens politikk.
Bauer døde i eksil i Paris i 1938 på flukt fra den fascistiske terroren i hjemlandet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Leser, Norbert (1968). Zwischen Reformismus und Bolschewismus. Der Austromarxismus in Theorie und Praxis. Wien: Boehlau Verlag. ISBN 978-3205063506.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Otto Bauer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Nationalitätenfrage und die Sozialdemokratie, 1924 | 198,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enrique_Bali%C3%B1o | 2023-02-04 | Enrique Baliño | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 14. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Uruguay', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske basketballspillere'] | Enrique Baliño Pavón (født 20. juni 1928, død 14. oktober 2018) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1952 i Helsingfors.
Pavón vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL i 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang basketball sto på det olympiske programmet. 23 lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen 57–61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen 68–59. Baliño spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
| Enrique Baliño Pavón (født 20. juni 1928, død 14. oktober 2018) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1952 i Helsingfors.
Pavón vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL i 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang basketball sto på det olympiske programmet. 23 lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen 57–61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen 68–59. Baliño spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Bronse i basketball Uruguay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Enrique Baliño – Olympics.com
(en) Enrique Baliño – Olympic.org
(en) Enrique Baliño – Olympedia
(en) Enrique Baliño – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Enrique Baliño – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Enrique Baliño – FIBA | Enrique Baliño Pavón (født 20. juni 1928, død 14. | 198,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Petter_Moen | 2023-02-04 | Hans Petter Moen | ['Kategori:Artikler av tvilsom relevans', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske musikere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Askim kommune'] | Hans Petter Moen (født 1977 i Askim) er en norsk skuespiller og musiker.
Han er mest kjent som sanger i den norske showgruppa Cheezy Keys. Han har danset ballett i to år og har vært med i Melodi Grand Prix 2005 med låta «Feel the Beat» (3.-plass), i 2006 med låten «I Hear Music» (2.-plass) og i 2007 skrev han sangen «Are You Ready» sammen med Kim Arne Hagen, som ble sunget av Stian Joneid. Han har vært med i barne-TV-programmet Skrimmel Skrammel fra 2007 sammen med resten av gutta i Cheezy Keys og Anders Kjepperud.
| Hans Petter Moen (født 1977 i Askim) er en norsk skuespiller og musiker.
Han er mest kjent som sanger i den norske showgruppa Cheezy Keys. Han har danset ballett i to år og har vært med i Melodi Grand Prix 2005 med låta «Feel the Beat» (3.-plass), i 2006 med låten «I Hear Music» (2.-plass) og i 2007 skrev han sangen «Are You Ready» sammen med Kim Arne Hagen, som ble sunget av Stian Joneid. Han har vært med i barne-TV-programmet Skrimmel Skrammel fra 2007 sammen med resten av gutta i Cheezy Keys og Anders Kjepperud.
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Petter Moen på Internet Movie Database
(no) Hans Petter Moen hos Sceneweb | Petter Moen (født 24. april 1963) er en norsk pedagog og sanger. | 198,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petrus_martyr | 2023-02-04 | Petrus martyr | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Kristne høytider', 'Kategori:Norske merkedager', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Petrus martyr eller Per pekk i vatn (18. mars) er en merkedag til minne om dominikaneren og inkvisitoren, den hellige Peter av Verona (1205–1252) som ble drept på grunn av sin fanatiske holdning til katarene og senere kanonisert. Dagen er avmerket på den norske primstaven som en piggstav/pigghakke.
Ifølge gammel tradisjon kunne man på denne dagen se hull i isen etter Pers stav.
| Petrus martyr eller Per pekk i vatn (18. mars) er en merkedag til minne om dominikaneren og inkvisitoren, den hellige Peter av Verona (1205–1252) som ble drept på grunn av sin fanatiske holdning til katarene og senere kanonisert. Dagen er avmerket på den norske primstaven som en piggstav/pigghakke.
Ifølge gammel tradisjon kunne man på denne dagen se hull i isen etter Pers stav.
== Se også ==
Primstav
Georg ridderen | Petrus martyr eller Per pekk i vatn (18. mars) er en merkedag til minne om dominikaneren og inkvisitoren, den hellige Peter av Verona (1205–1252) som ble drept på grunn av sin fanatiske holdning til katarene og senere kanonisert. | 198,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A9ctor_Costa | 2023-02-04 | Héctor Costa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Dødsfall 23. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Uruguay', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske basketballspillere'] | Héctor J. Costa Massironi (født 30. juli 1929, død 23. mai 2010) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i flere olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma.
Costa vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske bronsemedalje i basketball med Uruguay.
| Héctor J. Costa Massironi (født 30. juli 1929, død 23. mai 2010) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i flere olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma.
Costa vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske bronsemedalje i basketball med Uruguay.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Bronse i basketball Uruguay
1956 Melbourne – Bronse i basketball Uruguay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Héctor Costa – Olympedia
(en) Héctor Costa – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Héctor Costa – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Héctor Costa – FIBA | Héctor J. Costa Massironi (født 30. | 198,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sergio_Matto | 2023-02-04 | Sergio Matto | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Dødsfall 23. november', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Uruguay', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske basketballspillere'] | Sergio Armando Matto Suárez (født 13. oktober 1930) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i flere olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma.
Suárez vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske bronsemedalje i basketball med Uruguay.
| Sergio Armando Matto Suárez (født 13. oktober 1930) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i flere olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma.
Suárez vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59.
Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske bronsemedalje i basketball med Uruguay.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Bronse i basketball Uruguay
1956 Melbourne – Bronse i basketball Uruguay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sergio Matto – Olympedia
(en) Sergio Matto – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sergio Matto – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Sergio Matto – FIBA
(en) Sergio Matto – FIBA | Sergio Armando Matto Suárez (født 13. oktober 1930) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i flere olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. | 198,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bolivia | 2023-02-04 | Bolivia | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bolivia', 'Kategori:De søramerikanske lands union', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1825'] | Bolivia (quechua: Bulibya; aymara: Wuliwya; guarani: Volívia), offisielt Den flernasjonale stat(en) Bolivia (spansk: Estado Plurinacional de Bolivia), er et land i Sør-Amerika. Det grenser til Chile, Peru, Brasil, Paraguay og Argentina. Over halvparten av landet ligger øst for Andes og denne østlige delen ligger i hovedsak i Amazonasbekkenet. Bolivia har tørt og kjølig klima på Altiplano, varmt og fuktig i det nordlige lavlandet og tørt på Gran Chaco-sletten i sør. Mellom regnskogen i Amazonas og høysletten Altiplano (omkring 4000 meter over havet) ligger fruktbare daler på opp mot 2800 meters høyde. La Paz er verdens høyst beliggende hovedstad på 3600 meter. I Andes på grensen mot Chile er Nevado Sajama landets høyeste punkt på 6542 meter. Omkring to tredjedeler av Bolivia er varmt lavland. Bolivia har ikke kyst og lånte fra 1993 et lite område av Peru til frihandelsområde.Hovedstaden er Sucre. Presidentembedet og parlamentet ligger i La Paz, mens høyesterett ligger i Sucre, hvor de spanske conquistadorene grunnla de første domstolene i Latin-Amerika. Dagens deling av hovedstadsrollen er resultatet av en borgerkrig mellom Sucre og La Paz. De største byene er Santa Cruz de la Sierra, El Alto og La Paz. Bolivia er det fattigste landet i Sør-Amerika og majoriteten av befolkningen er urbefolkning eller av blandet opphav. Hovedspråket er spansk, i tillegg tales aymara og quechua. Romersk-katolsk religion dominerer. Jordbruk er den dominerende næringsveien med dyrking av poteter, mais, ris, og hvete; i høylandet holdes lama og sau, i lavlandet storfe. Bolivia er verdens største produsent av antimon og den nest største produsent av tinn (per 1992).Landområdet inngikk i inkariket fra 1200-tallet. Fra 1533 erobret spanske styrker under Francisco Pizzaro Cuzco og Alto Peru («Øvre Peru»). Øvre Peru ble til republikken Bolivia i 1825 etter Simon Bolivars erobring. Etter krig med Chile fra 1879 mistet Bolivia adkomst til havet.
| Bolivia (quechua: Bulibya; aymara: Wuliwya; guarani: Volívia), offisielt Den flernasjonale stat(en) Bolivia (spansk: Estado Plurinacional de Bolivia), er et land i Sør-Amerika. Det grenser til Chile, Peru, Brasil, Paraguay og Argentina. Over halvparten av landet ligger øst for Andes og denne østlige delen ligger i hovedsak i Amazonasbekkenet. Bolivia har tørt og kjølig klima på Altiplano, varmt og fuktig i det nordlige lavlandet og tørt på Gran Chaco-sletten i sør. Mellom regnskogen i Amazonas og høysletten Altiplano (omkring 4000 meter over havet) ligger fruktbare daler på opp mot 2800 meters høyde. La Paz er verdens høyst beliggende hovedstad på 3600 meter. I Andes på grensen mot Chile er Nevado Sajama landets høyeste punkt på 6542 meter. Omkring to tredjedeler av Bolivia er varmt lavland. Bolivia har ikke kyst og lånte fra 1993 et lite område av Peru til frihandelsområde.Hovedstaden er Sucre. Presidentembedet og parlamentet ligger i La Paz, mens høyesterett ligger i Sucre, hvor de spanske conquistadorene grunnla de første domstolene i Latin-Amerika. Dagens deling av hovedstadsrollen er resultatet av en borgerkrig mellom Sucre og La Paz. De største byene er Santa Cruz de la Sierra, El Alto og La Paz. Bolivia er det fattigste landet i Sør-Amerika og majoriteten av befolkningen er urbefolkning eller av blandet opphav. Hovedspråket er spansk, i tillegg tales aymara og quechua. Romersk-katolsk religion dominerer. Jordbruk er den dominerende næringsveien med dyrking av poteter, mais, ris, og hvete; i høylandet holdes lama og sau, i lavlandet storfe. Bolivia er verdens største produsent av antimon og den nest største produsent av tinn (per 1992).Landområdet inngikk i inkariket fra 1200-tallet. Fra 1533 erobret spanske styrker under Francisco Pizzaro Cuzco og Alto Peru («Øvre Peru»). Øvre Peru ble til republikken Bolivia i 1825 etter Simon Bolivars erobring. Etter krig med Chile fra 1879 mistet Bolivia adkomst til havet.
== Naturgeografi ==
I vest strekker Bolivia seg inn i Andesfjellene, hvor Nevado Sajama er det høyeste fjellet på 6542 moh. De sentrale delene av landet ligger på et høyfjellsplatå, Altiplano, hvor mesteparten av befolkningen bor. De østre deler av landet er et lavlandsområde kalt Gran Chaco, som er delvis dekket av Amazonasregnskogen. Her ligger også landets laveste punkt, ved elva Paraguay, 90 meter over havnivå. Titicacasjøen ligger på grensen mellom Bolivia og Peru. Helt i vest ligger Salar de Uyuni, som er verdens største saltørken.
=== Geologi ===
Fjellkjedene og fjellområdene i Bolivia består av massive kompakte klipper av magmatiske bergarter, sedimentære og metamorfe bergarter. De lavere platåene og vassdragsområdene består hovedsakelig av leire, sand og grus.
Blant naturressurserne finnes tinn, naturgass, petroleum, sink, litium, wolfram, antimon, sølv, jern, bly, gull, tømmer og vannkraft.
=== Vann og vassdrag ===
Bolivia har tre store nedbørsfelter: Amazonas, La Plata og Altiplano. Bolivias største elv er Bolva som strekker seg 15 km fra Andesfjellene til Amazonas.
==== Amazonas nedbørfelt ====
Amazonas nedbørfelt dekker et areal på 724 000 km² som er 65,9 prosent av Bolivias arealet. Området deles med Brasil, Guyana, Venezuela, Colombia og Peru. Amazonas største sideelv i Bolivia er Mamoré som er 2 000 kilometer lang. Den går sammen med den 1 113 kilometer lange Beni og former Amazonas største sideelv, Madeira. Andre viktige elver er Madre de Dios, Guaporé, Río Blanco, Río Negro, Yata, Tahuamanu, Orthon, Itonomas og Paragúa.
==== La Platas nedbørfelt ====
La Platas nedbørfelt dekker et areal på 229 500 km² som er 20,9 prosent av Bolivias areal. De bolivianske sideelvene til Río de la Plata er generelt mindre enn Amazonas. Hovedelven i området er Pilcomayo som har sin kilde i Oruro på 5 200 meters høyde og renner sørøstlig innen den går ihop med Paraguay i Asunción. Elva er omkring 1 590 kilometer lang hvorav 789 kilometer går gjennom Bolivia. Andre viktige elver i området er Bermejo, Río Grande de Tarija, Tarijafloden, Guadalquivir og Itaú.
==== Altiplanos nedbørfelt ====
Altiplanos nedbørfelt er 145 081 km² stort og dekker 13,2 prosent av Bolivias areal. Det finnes fire store innsjøer i området. Den største er Titicacasjøen som omfatter 8 562 km² hvorav 3 790 ligger i Bolivia. Øvrige innsjøer er Poopósjøen på 1 337 km², som får vann fra Titicacasjøöen, Uru Uru, som har et areal på 260 km² og ligger nord for Poopósjøen samt den tredje største sjøen, Coipasa, som er 806 km².
=== Klima ===
Bolivia ligger på tropiske breddegrader, men klimaet varierer fra tropisk i lavlandet til polarklima i de høyere delene av Andes. Temperaturen skyldes i hovedsak høyden over havet med mindre variasjoner mellom årstidene. På de fleste steder faller det mest regn om sommeren på den søndre halvkulen, og årsnedbøren er større i sør enn i nord.Det nordlige lavlandsområdet har tropisk fuktig klima med høye temperaturer året rundt, høy luftfuktighet og rikelig med regn. Middeltemperaturen om dagen overstiger 30 grader celsius på de fleste steder året rundt. De nordøstlige passatvindene som blåser over Amazonas' nedbørfelt innebærer store mengder regn. Regn faller ofte under mindre tordenvær, ofte sammen med sterke vinder og hagl.Det sentrale lavlandet har et tropisk fuktig og tørt klima. Mellom oktober og april dominerer nordøstlige passatvinder, og været er da varmt, fuktigt og regnfullt. Mellom mai og september tar tørre sørøstlige vinder kontrollen, og nedbøren i den perioden er liten. I denne årstiden gjør klare dager og skyfrie netter at dagstemperaturene er høyere, og nattemperaturene er lavere enn i regnperioden. Tilfellige sterke vinder fra sør, kallet surazos, kan blåse om vinteren og gi lave temperaturer i flere dager.Chaco har ett subtropiskt steppeklima. De nordøstlige passatvindene innebærer regn og varmt fuktig vær mellom januar og mars. Øvrige måneder er tørre med varme dager og kalde netter. Bolivias høyeste temperatur, 47 grader, ble målet i dette område.
Temperaturer og nedbør i fjellene varierer mye. Yungas, der de fuktige nordøstlige passatvindene treffer på fjellene er det mest overskyede, fuktigste og regntette området med en årsnedbør på 152 centimeter. Skyete daler og nedbørfeltet i hele Cordillera Oriental har milde temperaturer og en nedbør på mellom 64 og 76 centimeter per år. Snø kan falle på høyder over 2 000 meter over havet. Området over 5 500 meter har polarklima.Altiplano, som også utsettes for sterke og kalde vinder, har et tørt og kaldt klima med forskjeller i dagstemperaturer og nedbør mellom nord og sør. Den gjennomsnittlige høyeste dagtemperaturen ligger mellom 15 og 20 grader, men om sommeren kan den overstige 27 grader. Kveldstid kan temperaturen falle ned mot null grader. Titicacasjøen lindrer kulde, men langs sjøens strender kan det forekomme frost året rundt, og snøfall er ikke uvanlig.
== Demografi ==
Bolivia har blant annet befolkningsgruppene quechua (30 % av befolkningen), aymara (25 %) og afrobolivianere. Befolkningens gjennomsnittsalder er 20,8 år (2002). Gjennomsnittlig levetid er 64,8 år (2003), mens spedbarnsdødeligheten på 5,6 % (2003).
I 2003 var om lag 13 % av den voksne befolkningen analfabeter
Religiøs tilhørighet: katolikker 95 %, protestanter 3 % og naturreligioner 95 % (sterke synkretistiske tendenser mellom katolisismen og de eldre religionene hvor innbyggerne går gjerne i kirken og ofrer til moder jord (Pacha mama) eller Solguden (Inti) om hverandre)
Santa Cruz de la Sierra er landets største og mest velstående by og har vokst fra Byen hadde 43 000 innbyggere i 1950 til omkring 1,6 millioner i 2012. Departementet Santa Cruz er det største, mest folkerike og rikeste i Bolivia.
== Historie ==
Andesregionen har vært bosatt i om lag 20 000 år. Først av befolkning som hadde vandret over Beringstredet fra Asia og befolket Amerika. Rundt 1450 innlemmet inkaene det som i dag er Bolivia i sitt rike. Inkaene kontrollerte området frem til 1535, da Spania hærtok og koloniserte området.
I 1809 var La Paz den første byen i Latin-Amerika som gjorde opprør mot kolonimakten og krevde selvstendighet. Bolivia ble i 1825 likevel det siste landet i Sør-Amerika til å få selvstendighet. De valgte å kalle opp landet etter frihetskjempen Simón Bolívar, som i utgangspunktet var mot et selvstendig Bolivia. Han mente det burde være en del av Peru, men ledelsen i Bolivia antok, med rette, at det var mindre sannsynlig at han ville motsette seg selvstendigheten til en nasjon som bar hans navn.
Siden den offisielle statsopprettelsen i 1825 frem til 1980-tallet har Bolivia hatt 188 statskupp. Noe som har gjort dem fortjent til en plass i Guinness rekordbok. Til tross for et gjennomgående svakt militærvesen, har landet i brorparten av sin historie blitt styrt av skiftende militærdiktaturer. Flere har begitt seg ut på kriger landet ikke har vært forberedt på. Bolivia har tapt alle kriger det har vært involvert i og siden statsopprettelsen har det mistet over halvparten av sitt territorum. Landet mistet sin tilgang til kysten under Salpeterkrigen mot Chile 1879–1883, og mistet to tredeler av Gran Chaco-regionen til Paraguay under Chacokrigen mellom 1932 og 1935.
Che Guevara medvirket i geriljakrig på 1960-tallet og han ble henrettet i La Higuera.
=== Demokratisk styre 1982–2005 ===
Et demokratisk styre ble opprettet i 1982, men landet hadde store problemer med utbredt fattigdom, sosial uro og narkotikaproduksjon. President Sánchez de Lozada flyktet fra landet i 2003 etter å ha privatisert nasjonens eiendommer mot bestikkelser fra internasjonale selskaper, noe som nesten drev landet til ruin. Før han flyktet, ranet han og flere andre ministre nasjonalbanken. Etter dette ble visepresident Carlos Mesa innsatt som ny president i Bolivia.
Mesa gikk av i juni 2005 etter veiblokader og sosial uro. Høyesterettsjustitiarius Eduardo Rodriguez overtok som midlertidig president og utlyste valg som ble holdt i desember 2005.
=== Morales' presidentperiode 2005–2019 ===
Sosialisten Evo Morales vant valget i 2005 med 54 % av stemmene. Morales var den første indianske presidenten i Sør-Amerika. Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia landets olje- og gassfelt gjennom en ordre til hæren om å okkupere feltene. De tidligere eiere ble kjøpt ut i en nasjonaliseringsprosess. Statens andel av oljeinntektene steg fra 13 % til 84 %.Den 2. juni 2006 lovte Morales en landreform hvor 20 000 km² land skulle overføres til fattige indianere. Uttalelsen kom etter at forhandlingene om landbruksrevolusjonen med de rike landeierne ble brutt. Under disse forhandlingene fremmet Morales forslag om omfordeling av hele 200 000 km² land, men dette ble for mye for lederne i landbruksindustrien å godta. 4. juni 2006 begynte så Morales å dele ut land fra landeierne til lokale bønder. I alt 30 000 km² ble fordelt under en seremoni i Santa Cruz.
Landet hadde frem til 1954 føydalt landeierskap med livegenskap, og har fortsatt en meget sterk «landadel». Det mistenkes at livegenskap fortsatt eksisterer i store avsidesliggende gods i det østlige lavland.Bolivia hadde i Morales' første år bak roret hatt den høyeste veksten på 50 år, cirka 4 % i 2006. En rekke europeiske land økte sin bistand til landet.
Regjeringen begynte å dele ut stipender til skoleelever for å hindre at de skulket skolen, eller måtte jobbe for familien sin. Alle offentlige skoler skal tilby skolemat, noe som er nødvendig i et land hvor 615 000 barn går sultne til sengs hver kveld. I tillegg skal universitetssystemet utvides og desentraliseres, og bli gjort tilgjengelig for alle. Det skal bygges flere store veiprosjekter hvor det i dag er dårlig fremkommelighet, en skal reparere forfalne togstrekninger, og elektrisitet og telefon skal bygges ut til utkantstrøk.
Morales ble gjenvalgt i 2009 og 2014 og satt som president til 2019, noe som gjorde han til den lengstsittende president i Bolivias historie. I sin tredje valgperiode ønsket Morales å endre grunnloven slik at han kunne velges til en fjerde periode. En folkeavstemning om dette fikk ikke flertall, men grunnlovsdomstolen avviste dette resultatet, og Morales stilte til valg igjen i 2019. Etter at observatører fra OAS hadde påvist uregelmessigheter ved valget, dro Morales i eksil, først til Mexico, deretter til Argentina. Senatsmedlem Jeanine Áñez overtok som midlertidig president.I presidentvalget i oktober 2020 fikk tidligere finansminister Luis Arce fra Movimiento al Socialismo rent flertall. Tidligere president Carlos Mesa fikk ca. 30 % av stemmene.
== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
Bolivia er inndelt i ni departementer (departamentos):
Chuquisaca
Cochabamba
Beni
La Paz
Oruro
Pando
Potosí
Santa Cruz
Tarija
== Næringsliv ==
De viktigste næringene i Bolivia har i alle år vært jordbruk og gruvedrift. I gruvene har sølv og tinn vært de viktigste råvarene, men det finnes også gruvedrift innen andre råstoffer. I siste halvdel av 1900-tallet gjorde petroleumsforekomstene i Bolivia seg mer gjerldende. Det siste tiåret har de kjente naturgassreservene i Bolivia blitt mangedoblet.
Det nasjonale petroleumsselskapet i Bolivia ble nasjonalisert etter Gass-krigen i 2003.
Naturressurser: tinn, naturgass, petroleum, sink, wolfram, antimon, sølv, jern, bly, gull, litium, tømmer, vannkraft.
== Oppføring på UNESCO sine lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Byen Potosí
Jesuittenes misjonsstasjoner i Chiquitos
Den historiske byen Sucre
El Fuerte de Samaipata
Noel Kempff Mercado nasjonalpark
Tiahuanaco, spirituelt og politisk senter for Tiwanaku-kulturen
Qhapaq Ñan, veisystem i AndesMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Karnevalet i Oruro
2003 – Kallawaya-folkets kosmiske verdensanskuelse (myter, ritualer og medisin)
2012 – Ichapekene Piesta, festivalen i San Ignacio de Moxos
2014 – Pujllay og Ayarichi, musikk og danser hos Yama-kulturen
2019 – Festivalen Santísima Trinidad del Señor Jesús del Gran Poder i La Paz
2021 – Den store festivalen i Tarija
== Se også ==
Cubansk utviklingsarbeid i Bolivia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statistikk og andre data om Bolivia i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Bolivia | [Departments.png|thumb|Kart over Bolivias departementer] | 198,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_Rosell%C3%B3 | 2023-02-04 | Carlos Roselló | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Uruguay', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske basketballspillere'] | Carlos Roselló Betbeze (født 2. mai 1922) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Roselló vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Roselló spilte fire kamper i OL-turneringen.
| Carlos Roselló Betbeze (født 2. mai 1922) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Roselló vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Roselló spilte fire kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Bronse i basketball Uruguay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carlos Roselló – Olympedia
(en) Carlos Roselló – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carlos Roselló – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Carlos Roselló – FIBA | Carlos Roselló Betbeze (født 2. mai 1922) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. | 198,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Moen_(motstandsmann) | 2023-02-04 | Petter Moen (motstandsmann) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P7717 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. september', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune'] | Petter Moen (født 14. februar 1901, død 8. september 1944) var en aktiv motstandsmann i Norge under andre verdenskrig, sentral i arbeidet med den illegale pressa.
| Petter Moen (født 14. februar 1901, død 8. september 1944) var en aktiv motstandsmann i Norge under andre verdenskrig, sentral i arbeidet med den illegale pressa.
== Bakgrunn ==
Moen ble født i Drammen av foreldre Erik Moen (født 1860) og Hansine Johannessen (født 1867). Han giftet seg 2. november 1940 med Bergliot Svanhild Fjeld Gundersen (født 20. februar 1908), datter av glassmester Bernhard Fjeld Gundersen og Mathilde Karoline Jacobsen Seveland. Han flyttet i 1920 etter bestått examen artium til Kristiania, hvor han tok seg arbeid hos forsikringsselskapet Idun. Han ble senere aktuar i samme selskap.
== Andre verdenskrig ==
Han var involvert i produksjonen og distribusjon av de illegale avisene Fri Presse, Rex Rotary og London-Nytt, som var en av de største illegale aviser under den tyske okkupasjonen av Norge. Denne ble han etter hvert redaktør for. Han ledet også en gruppe som tok initiativet til Aula-brannen i Oslo høsten 1943.
=== Petter Moens dagbok ===
I februar 1944 ble Moen arrestert og satt i enecelle på Møllergata 19. Der skrev han dagbok ved å stikke hull i fengselets toalettpapir med en stift fra blendingsgardinen. Til sammen 1 400 ark ble skrevet, rullet sammen og gjemt under cellegulvet via en luftekanal.
Etter 7 måneder i fengsel ble Moen sendt om bord i fangeskipet «Westphalen» og omkom, sammen med 45 av de 50 norske fangene ombord, da skipet gikk på en mine og sank i Skagerrak 8. september 1944. Om bord på «Westfalen» hadde Moen fortalt om dagboken til noen av sine medfanger. En av disse var blant de fem overlevende, og da krigen var over, meldte han fra. Cellegulvet ble brutt opp og hele dagboken ble funnet i behold.
Petter Moens dagbok ble utgitt i bokform i 1949. Den har kommet i flere opplag, og er oversatt til flere språk.
Petter Moen ble bisatt høsten 1945 fra Gamle Aker kirke i Oslo.
== Bibliografi ==
Moen, Petter: Petter Moens dagbok, J.W. Cappelens Forlag, 1949
== Referanser == | Petter Moen (født 14. februar 1901, død 8. | 198,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mart%C3%ADn_Acosta_y_Lara | 2023-02-04 | Martín Acosta y Lara | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 5. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 12. mars', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Uruguay', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske basketballspillere'] | Martín Acosta y Lara Díaz (født 12. mars 1925, død 5. januar 2005) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Acosta y Lara vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Acosta y Lara spilte sju kamper i OL-turneringen.
| Martín Acosta y Lara Díaz (født 12. mars 1925, død 5. januar 2005) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Acosta y Lara vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Acosta y Lara spilte sju kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Bronse i basketball Uruguay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martín Acosta y Lara – Olympics.com
(en) Martín Acosta y Lara – Olympic.org
(en) Martín Acosta y Lara – Olympedia
(en) Martín Acosta y Lara – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Martín Acosta y Lara – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Martín Acosta y Lara – FIBA
(en) Martín Acosta y Lara – FIBA | Martín Acosta y Lara Díaz (født 12. mars 1925, død 5. | 198,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Victorio_Cieslinskas | 2023-02-04 | Victorio Cieslinskas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 19. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Uruguay', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske basketballspillere'] | Victorio Cieslinskas Zinevicaite (født 27. oktober 1922, død 19. juni 2007) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Cieslinskas vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Cieslinskas spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
| Victorio Cieslinskas Zinevicaite (født 27. oktober 1922, død 19. juni 2007) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Cieslinskas vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Cieslinskas spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Bronse i basketball Uruguay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Victorio Cieslinskas – Olympedia
(en) Victorio Cieslinskas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Victorio Cieslinskas – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Victorio Cieslinskas – FIBA | Victorio Cieslinskas Zinevicaite (født 27. oktober 1922, død 19. | 198,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adesio_Lombardo | 2023-02-04 | Adesio Lombardo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Uruguay', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske basketballspillere'] | Adesio Rafael Lombardo Rossi (født 2. februar 1925, død 2004) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Lombardo vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Lombardo spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
| Adesio Rafael Lombardo Rossi (født 2. februar 1925, død 2004) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Lombardo vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Lombardo spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Bronse i basketball Uruguay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adesio Lombardo – Olympics.com
(en) Adesio Lombardo – Olympic.org
(en) Adesio Lombardo – Olympedia
(en) Adesio Lombardo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Adesio Lombardo – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Adesio Lombardo – FIBA | Adesio Rafael Lombardo Rossi (født 2. februar 1925, død 2004) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. | 198,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roberto_Lovera | 2023-02-04 | Roberto Lovera | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 22. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Uruguay', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske basketballspillere'] | Roberto José Lovera Vidal (født 14. november 1922, død 22. juni 2016) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Lovera vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Lovera spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
| Roberto José Lovera Vidal (født 14. november 1922, død 22. juni 2016) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Lovera vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Lovera spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Bronse i basketball Uruguay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Roberto Lovera – Olympics.com
(en) Roberto Lovera – Olympic.org
(en) Roberto Lovera – Olympedia
(en) Roberto Lovera – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Roberto Lovera – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Roberto Lovera – FIBA | Roberto José Lovera Vidal (født 14. november 1922, død 22. | 198,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_402_(Telemark) | 2023-02-04 | Fylkesvei 402 (Telemark) | ['Kategori:Referanser til Rv41', 'Kategori:Tidligere veinummer i Telemark'] | Fylkesvei 402 (Fv402) i Telemark gikk mellom Løkedalen i Fyresdal og fylkesgrensen ved Nesvatn. Veien var 16,0 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 3384.
| Fylkesvei 402 (Fv402) i Telemark gikk mellom Løkedalen i Fyresdal og fylkesgrensen ved Nesvatn. Veien var 16,0 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 3384.
== Kommuner og knutepunkter ==
Fyresdal
Fv401Fylkesvei 401 Løkedalen
Endepunkt fylkesgrensen ved Nesvatn → Fv271Fylkesvei 271 (Aust-Agder) til Riksvei 41 Javenesmoen i Åmli
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 402 (Fv402) i Telemark gikk mellom Løkedalen i Fyresdal og fylkesgrensen ved Nesvatn. Veien var 16,0 km lang. | 198,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tabar%C3%A9_Larre_Borges | 2023-02-04 | Tabaré Larre Borges | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Uruguay', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske basketballspillere'] | Tabaré Larre Borges Gallarreta (født 6. januar 1922) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Larre Borges vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Larre Borges spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
| Tabaré Larre Borges Gallarreta (født 6. januar 1922) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Larre Borges vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Larre Borges spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Bronse i basketball Uruguay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tabaré Larre Borges – Olympedia
(en) Tabaré Larre Borges – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tabaré Larre Borges – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Tabaré Larre Borges – FIBA | Tabaré Larre Borges Gallarreta (født 6. januar 1922) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. | 198,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8lge | 2023-02-04 | Bølge | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bølger', 'Kategori:Differensialregning', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi. Mens lydbølger og vannbølger brer seg i et medium, kan elektromagnetisk stråling og gravitasjonsbølger spre seg gjennom vakuum med lyshastigheten.
De fleste bølger lar seg klassifisere som «longitudinalbølger» eller «transversalbølger» avhengig av om utslaget er langs eller vinkelrett på utbredelsesretningen. En lydbølge i en gass er longitudinal, mens en elektromagnetisk bølge er transversal. Lydbølger i et fast stoff kalles for seismiske bølger og er en blanding av både transversal og longitudinal bevegelse.
Utbredelsen til alle bølger beskrives ved en bølgeligning. For bølger med en konstant utbredelseshastighet, har denne vanligvis samme, matematiske form og beskriver «ikke-dispersive bølger». Når dette ikke er tilfelle, snakker man om «dispersive bølger». Havbølger er et viktig eksempel på slike. Mer abstrakte bølger av denne typen benyttes i kvantemekanikken og deres utbredelse er gitt ved Schrödingerligningen.
Spesielt viktig er harmoniske bølger hvor forstyrrelsen i hvert punkt i rommet varierer med tiden som for en harmonisk oscillator. En slik bølge har derfor en bestemt frekvens og får dermed også en bestemt bølgelengde. Den har en form i tid og rom som er gitt ved en sinuskurve. En hvilken som helst annen bølge kan fremstilles som en sum (eller integral) av harmoniske bølger, hver med sin egen frekvens. Dette danner grunnlaget for Fourier-analysen som er av meget stor betydning innen fysikk og teknologi.
| En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi. Mens lydbølger og vannbølger brer seg i et medium, kan elektromagnetisk stråling og gravitasjonsbølger spre seg gjennom vakuum med lyshastigheten.
De fleste bølger lar seg klassifisere som «longitudinalbølger» eller «transversalbølger» avhengig av om utslaget er langs eller vinkelrett på utbredelsesretningen. En lydbølge i en gass er longitudinal, mens en elektromagnetisk bølge er transversal. Lydbølger i et fast stoff kalles for seismiske bølger og er en blanding av både transversal og longitudinal bevegelse.
Utbredelsen til alle bølger beskrives ved en bølgeligning. For bølger med en konstant utbredelseshastighet, har denne vanligvis samme, matematiske form og beskriver «ikke-dispersive bølger». Når dette ikke er tilfelle, snakker man om «dispersive bølger». Havbølger er et viktig eksempel på slike. Mer abstrakte bølger av denne typen benyttes i kvantemekanikken og deres utbredelse er gitt ved Schrödingerligningen.
Spesielt viktig er harmoniske bølger hvor forstyrrelsen i hvert punkt i rommet varierer med tiden som for en harmonisk oscillator. En slik bølge har derfor en bestemt frekvens og får dermed også en bestemt bølgelengde. Den har en form i tid og rom som er gitt ved en sinuskurve. En hvilken som helst annen bølge kan fremstilles som en sum (eller integral) av harmoniske bølger, hver med sin egen frekvens. Dette danner grunnlaget for Fourier-analysen som er av meget stor betydning innen fysikk og teknologi.
== Bølgeligningen ==
Utbredelsen av en bølge er beskrevet ved bølgeligningen. Vanligvis tenker man seg en bølge med uendelig utstrekning, men den kan også bestå av en enkel forstyrrelse eller «bølgepakke» som brer seg utover med konstant hastighet. Et typisk eksempel er en havbølge med form av en tsunami. Beveger bølgen seg i en dimensjon, vil den matematisk være beskrevet ved en funksjon F(t,x) hvor t er tiden og x koordinaten i utbredelsesretningen. Er v bølgens hastighet, vil en person som forflytter seg med samme hastighet, oppleve å se at bølgeformen ikke forandrer seg med tiden. Da denne observatøren har koordinaten x' , vil han derfor si at bølgen er beskrevet ved en konstant funksjonen f (x' ). Men nå er x' = x - vt hvis observatøren begynner sin reise ved tidspunktet t = 0. Derfor er bølgen beskrevet ved «bølgefunksjonen» F = f (x - vt) når den beveger seg i positiv x-retning. Hadde den beveget seg i motsatt retning, ville man benytte en funksjon F = g (x + vt). Argumentet x ± vt kalles bølgens fasefunksjon og størrelsen v blir da mer nøyaktig omtalt som fasehastigheten.
De aller fleste bølger «lineære» i den forstand at hvis to kilder forårsaker bølgene F1(t,x) og F2(t,x), så vil den totale forstyrrelsen i punktet x ved tidspunktet t være F1(t,x) + F2(t,x). Dette gir opphav til interferens som er en fundamental egenskap ved all bølgebevegelse. Det betyr at når bølgene F1 og F2 oppfyller bølgeligningen, må også summen F = F1 + F1 oppfylle den.
Som alle andre bevegelsesligninger må også bølgeligningen være en differensialligning som inneholder deriverte med hensyn på de to variable t og x. Denne ligningen kan finnes ved å betrakte den resulterende bølgen
F
(
t
,
x
)
=
f
1
(
x
−
v
t
)
+
f
2
(
x
+
v
t
)
{\displaystyle F(t,x)=f_{1}(x-vt)+f_{2}(x+vt)}
som oppstår i møtet mellom to motgående bølger. Ved å innføre u1 = x - vt og u2 = x + vt, blir da ∂F/∂x = f 1' + f 2' og ∂F/∂t = - v f 1' + v f 2' hvor apostrofen betyr den deriverte med hensyn på det ene argumentet u1 eller u2. For dispersive bølger kan man ikke finne noen generell forbindelse mellom disse to partiellderiverte som er avhengig av bølgeformene f 1 og f 2. Derimot hvis utbredelseshastigheten til bølgene er uavhengig av deres form, vil de tilsvarende andrederiverte ∂2F/∂t 2 og ∂2F/∂x 2 være forbundet ved sammenhengen
∂
2
F
∂
t
2
−
v
2
∂
2
F
∂
x
2
=
0
{\displaystyle {\partial ^{2}F \over \partial t^{2}}-v^{2}{\partial ^{2}F \over \partial x^{2}}=0}
Dette er bølgeligningen i en dimensjon for en ikke-dispersiv bølge. For en bølge F(t,x,y,z) som kan bre seg ut i tre dimensjoner med samme hastighet i alle retninger, vil da bølgeligningen bli
∂
2
F
∂
t
2
−
v
2
(
∂
2
F
∂
x
2
+
∂
2
F
∂
y
2
+
∂
2
F
∂
z
2
)
=
0
{\displaystyle {\partial ^{2}F \over \partial t^{2}}-v^{2}{\Big (}{\partial ^{2}F \over \partial x^{2}}+{\partial ^{2}F \over \partial y^{2}}+{\partial ^{2}F \over \partial z^{2}}{\Big )}=0}
Kombinasjonen av partiellderiverte inni parentesen er Laplace-operatoren. Den kan skrives mer kompakt ved bruk av nabla-symbolet slik at bølgeligningen i tre dimensjoner kan skrives på den alternative formen
∇
2
F
−
1
v
2
∂
2
F
∂
t
2
=
0
{\displaystyle \nabla ^{2}F-{1 \over v^{2}}{\partial ^{2}F \over \partial t^{2}}=0}
Denne partielle differensialligningen for en svingende streng ble først utledet av Jean le Rond d'Alembert på midten av 1700-tallet. Kort tid etterpå fant Leonhard Euler bølgeligningen i tre dimensjoner.
== Harmoniske bølger ==
Formen til en bølge som beveger seg til høyre langs x-aksen, er gitt ved bølgefunksjon f(u) hvor u = x - vt. Når denne funksjonen er en sinuskurve, sies bølgen å være harmonisk. Da er f(u) = A cos(k(x - vt)) hvor konstanten A kalles amplituden til den harmoniske bølgen og konstanten k er dens bølgetall. Betrakter man bølgen ved et gitt tidspunkt t0, vil da utslaget variere som A cos(kx - φ0) hvis man skriver φ0 = kvt0. Det vil derfor være det samme i et punkt x som i et punkt x + λ hvor kλ = 2π da sinusfunksjonen er periodisk med periode 2π . Dette gir sammenhengen
k
=
2
π
λ
{\displaystyle k={2\pi \over \lambda }}
mellom bølgetallet k og bølgelengden λ. Ved et gitt tidspunkt er derfor utslaget til bølgen det samme i alle punkt med en gjensidig avstand som er et helt antall bølgelengder.
På samme måte, hvis man betrakter bølgen i et punkt x0 i rommet, så vil utslaget der variere som A cos(kvt - θ0) der θ0 = kx0. Det tilsvarer at i dette punktet varierer utslaget harmonisk med vinkelfrekvensen
ω
=
k
v
=
2
π
v
λ
{\displaystyle \omega =kv={2\pi v \over \lambda }}
Den normale frekvensen f = ω/2π er derfor relatert til bølgelengden ved den viktige sammenhengen
v
=
λ
f
{\displaystyle v=\lambda f}
som kan betraktes som en definisjon av fasehastigheten. Her er den like stor som bølgehastigheten.
Bølgefunksjonen for en harmonisk bølge som beveger seg mot høyre, kan nå skrives på den generelle formen
F
(
t
,
x
)
=
A
cos
(
k
x
−
ω
t
−
ϕ
)
{\displaystyle F(t,x)=A\cos(kx-\omega t-\phi )}
hvor fasevinkelen φ avhenger av hvordan bølgen ser ut ved tidspunktet t = 0. Vanligvis kan denne settes lik null. Men hvis flere slike bølger opptrer samtidig, er disse relative fasevinklene avgjørende som ved interferens.
=== Stående bølger ===
Harmoniske bølger kan klassifiseres i to hovedtyper. Enten beveger de seg med jevn hastighet eller så svinger de synkront om samme likevektsposisjon. En bølge av den ene typen kan uttrykkes som en kombinasjon av bølger av den andre typen. Det ser man fra uttykket som beskriver bølgen som beveger seg mot høyre. Det kan omformes til
A
cos
(
k
x
−
ω
t
−
ϕ
)
=
A
cos
k
x
cos
(
ω
t
+
ϕ
)
+
A
sin
k
x
sin
(
ω
t
+
ϕ
)
{\displaystyle A\cos(kx-\omega t-\phi )=A\cos kx\cos(\omega t+\phi )+A\sin kx\sin(\omega t+\phi )}
når man benytter den trigonometriske identiteten som uttrykker cosinus til en differanse av to vinkler ved sinus og cosinus til hver av vinklene. Hvert av de to leddene her på høyre side representerer en stående bølge hvor alle punktene svinger synkront «i fase». Det betyr at hvert punkt på bølgen når sitt maksimale utslag samtidig, og alle punktene går samtidig gjennom likevektsposisjonen med null utslag.
En slik stående bølge vil alltid ha punkter som ikke beveger seg i det hele tatt. Disse kalles noder eller «knuter». For eksempel, den stående bølgen
2
sin
k
x
sin
ω
t
=
cos
(
k
x
−
ω
t
)
−
cos
(
k
x
+
ω
t
)
{\displaystyle 2\sin kx\sin \omega t=\cos(kx-\omega t)-\cos(kx+\omega t)}
kan derfor også betraktes som en kombinasjon av to motgående bølger med motsatt like store amplituder. Den har noder i punktene bestemt ved kxn = nπ hvor n = 0,1,2,3, etc. Ved å innføre bølgelengden λ = 2π/k, kan lokaliseringen til nodene skrives xn = nλ/2.
Stående bølger benyttes til å gi musikkinstrumenter bestemte toner. Mens en svingende streng har noder der den blir holdt fast og dermed ikke kan svinge, vil luftsøylen i et blåseinstrument ha noder som er bestemt ved ventilenes plassering. Ved å åpne og lukke disse, eksiteres forskjellige stående bølger som gir musikalske toner.
=== Plane bølger ===
Den harmoniske bølgen F(t,x) = A cos(kx - ωt) kan også betraktes som en plan bølge som beveger seg mot høyre og fyller hele rommet. Ved et gitt tidspunkt er da utslaget det samme i hvert plan x = konstant. Alternativt kan den skrives som F(t,x) = A cos(k⋅x - ωt) når man innfører bølgevektoren som her er k = k ex og viser at bølgen beveger seg langs x-aksen angitt ved enhetsvektoren ex. Bølgevektoren står vinkelrett på bølgefronten som her er et plan. Den kalles derfor også ofte for bølgenormalen. Alle punkt i bølgefronten har samme fase.
En slik plan bølge
F
(
t
,
x
)
=
A
cos
(
k
⋅
x
−
ω
t
)
{\displaystyle F(t,\mathbf {x} )=A\cos(\mathbf {k} \cdot \mathbf {x} -\omega t)}
med samme bølgetall, men som beveger seg i en vilkårlig retning gitt ved enhetsvektoren n, vil ha en fast bølgevektor k = k n = (kx, ky, kz). Ved et gitt tidspunkt vil den ha samme utslag i alle punkt i rommet som ligger på planet k⋅x = kxx + kyy + kzz = konstant. Dette planet beveger seg med konstant hastighet v i retning av bølgevektoren k. Den er en løsning av den tredimensjonale bølgeligningen når betingelsen
k
x
2
+
k
y
2
+
k
z
2
=
ω
2
v
2
{\displaystyle k_{x}^{2}+k_{y}^{2}+k_{z}^{2}={\omega ^{2} \over v^{2}}}
er oppfylt. Størrelsen til bølgevektoren er derfor fremdeles gitt ved bølgetallet k = |k| = 2π /λ.
I mange sammenhenger er det praktisk å beregne egenskaper ved bølger som om utslagene kunne ta komplekse verdier. Ved bruk av Eulers formel kan man da skrive en plan bølge som
F
(
t
,
x
)
=
Re
A
e
i
(
k
⋅
x
−
ω
t
)
{\displaystyle F(t,\mathbf {x} )={\text{Re}}\,Ae^{i(\mathbf {k} \cdot \mathbf {x} -\omega t)}}
hvor man tar «realdelen» av den komplekse eksponensialfunksjonen. Ofte er dette underforstått slik at bølgefunksjonen skrives uten at Re angis. Den sies da å være gitt som en kompleks fasevektor. Mange forskjellige beregninger kan dermed forenkles.
== Dispersive bølger ==
Når lys beveger seg gjennom et materiale med brytningsindeks n, er fasehastigheten v = ω/k = c/n hvor c er lyshastigheten i vakuum. Lyset blir dermed brutt ved at det blir splittet opp i sine forskjellige spektrale komponenter, hver med sin farge. Det skyldes at brytningsindeksen er en funksjon av bølgelengden λ og fenomenet omtales ofte som «dispersjon». Da k = 2π/λ, betyr det derfor at vinkelhastigheten er en funksjon ω(k) som ikke lenger er lineær som i vakuum. En slik bølge sies derfor å være «dispersiv».
Dispersive bølger oppfyller ikke den vanlige bølgeligningen da hver frekvenskomponent vil bevege seg med forskjellig fasehastighet. I stedet er de beskrevet ved mer kompliserte ligninger som også kan være ikke-lineære. Slike bølger kan kombineres til bølgepakker som beveger seg med gruppehastigheten vg = ∂ω/∂k. Dette er også den hastigheten som energien til bølgen forplanter seg med. I kvantemekanikken brukes slike bølgepakker til å beskrive en lokalisert partikkel hvis hastighet er lik med gruppehastigheten til bølgene den består av.
=== Vannbølger ===
Se egne artikkel om havbølge.
Bølger i vann er beskrevet ved Euler-ligningene. De er meget komplisert og kan ikke generelt løses eksakt. Det tilsvarer at en nøyaktig beskrivelse av for eksempel havbølger alltid har vært en stor utfordring. Men ved små bølgebevegelser kan ligningene lineæriseres og dermed løses på en forhåldsvis enkel måte. For en bølge som beveger seg langs x-aksen er da bølgehøyden
h
(
t
,
x
)
=
A
sin
(
k
x
−
ω
t
)
{\displaystyle h(t,x)=A\sin(kx-\omega t)}
hvor amplituden A karakteriserer bølgens energi. Er dypden til vannet D, har denne bølgen fasehastigheten
v
=
ω
k
=
g
k
tanh
k
D
{\displaystyle v={\omega \over k}={\sqrt {{g \over k}\tanh kD}}}
hvor g er tyngdeakselerasjonen. Vannbølger er derfor i alminnelighet dispersive. Mer nøyaktige beregninger gir korreksjoner til dette laveste ordens resultat.
Der er to hovedklasser av vannbølger avhengig av hvor stor bølgelengden λ = 2π/k er i forhold til dybden D. Når λ << D, kan man sette tanh kD = 1 i uttrykket for fasehastigheten som dermed blir v = √(g/k). Man snakker da om dype bølger som har en fasehastighet som øker med bølgelengden. Det kan man observere ved å kaste en sten ut i et vann. Da blir det dannet bølger med mange forskjellige bølgelengder. Etter kort tid vil man se at de med størst bølgelengde beveger seg raskest bort fra sentrum.
I den motsatte grensen λ >> D er dypden mye mindre enn bølgelengden og man har grunne bølger. Da kan man sette tanh kD = kD i formelen for fasehastigheten slik at den blir v = √(gD). Den er derfor uavhengig av bølgelengden slik at grunne bølger ikke er utsatt for dispersjon i denne tilnærmelsen. Eksempel på bølger av denne typen er en tsunami som er en bølge med meget stor bølgelengde. Blir den skapt langt ute i havet som kan være flere kilometer dypt, vil den kunne bevege seg med en hastighet som blir flere hundre kilometer i timen, det vil si omtrent så raskt som et fly.
=== Kvantemekanikk ===
Mens fysiske bølger er beskrevet ved reelle bølgefunksjoner, benyttes komplekse bølgefunksjoner Ψ = Ψ(t,x) i kvantemekanikken til å beskrive partikler. Disse har i seg selv ingen direkte fysisk betydning, men produktet Ψ*Ψ angir sannsynligheten for å finne en partikkel i punktet x ved tidspunktet t. Her er Ψ* den komplekskonjugerte av funksjonen Ψ. Disse abstrakte bølgene omtales ofte som materiebølger og er beskrevet ved Schrödinger-ligningen. For en fri partikkel med masse m er den
i
ℏ
∂
∂
t
Ψ
(
t
,
x
)
=
−
ℏ
2
2
m
∇
2
Ψ
(
t
,
x
)
{\displaystyle i\hbar {\partial \over \partial t}\Psi (t,\mathbf {x} )=-{\hbar ^{2} \over 2m}\nabla ^{2}\Psi (t,\mathbf {x} )}
hvor i = √-1 er den imaginær enhet og
ℏ
{\displaystyle \hbar }
er Planck-Dirac-konstanten. Denne bølgeligningen har en annen form da disse bølgene ikke uten videre kan tilordnes en bestemt fasehastighet slik at de i alminnelighet er dispersive.
Den plane bølgen
Ψ
(
t
,
x
)
=
A
e
i
(
k
⋅
x
−
ω
t
)
{\displaystyle \Psi (t,\mathbf {x} )=Ae^{i(\mathbf {k} \cdot \mathbf {x} -\omega t)}}
er den enkleste løsningen av Schrödinger-ligningen. Her er igjen k bølgevektoren og ω er vinkelfrekvensen som ikke lenger er forbundet via en konstant bølgehastighet. Derimot er partikkelens impuls gitt som
p
=
ℏ
k
{\displaystyle \mathbf {p} =\hbar \mathbf {k} }
og dens energi
E
=
ℏ
ω
{\displaystyle E=\hbar \omega }
som nå i stedet oppfyller den klassiske sammenhengen
E
=
p
2
/
2
m
{\displaystyle E=\mathbf {p} ^{2}/2m}
.
For denne løsningen av Schrödinger-ligningen er produktet Ψ*Ψ uavhengig av posisjonen x til partikkelen. Det betyr at når den har en bestemt impuls p, er sannsynligheten den samme for å finne den i hvilket som helst punkt i rommet. Dette er et uttrykk for Heisenbergs uskarphetsrelasjon som gjør kvantemekanikk så vanskelig å sammenholde med klassisk fysikk.
En mer lokalisert partikkel beskrives ved en bølgepakke. Dens gruppehastighet er lik med den klassiske hastigheten v = p/m. I motsetning til den tidligere beskrivelsen av partikkelen som en plan bølge, vil denne bølgepakken inneholde mange forskjellige impulskomponenter sentrert rundt den klassiske verdien p slik at Heisenbergs uskarphetsrelasjon fortsatt er oppfylt.
== Sfæriske bølger ==
Mens en sten som kastes ut i et vann, forårsaker bølger som brer seg radielt utover med bølgetopper som danner sirkler, vil en lydkilde skape lydbølger som brer seg utover i luften med bølgetopper som danner kuleflater. Disse bølgene kalles «sfæriske bølger» eller kulebølger og har mange praktiske anvendelser.
De beskrives mest naturlig ved bruk av kulekoordinater slik at den generelle bølgefunksjonen for en harmonisk bølge har formen F(t,x) =U(r,θ,φ) cosωt. Innsatt i den vanlige bølgeligningen vil derfor den romlige delen av funksjonen måtte oppfylle
(
∇
2
+
k
2
)
U
(
r
,
θ
,
ϕ
)
=
0
{\displaystyle (\nabla ^{2}+k^{2})U(r,\theta ,\phi )=0}
hvor bølgetallet k = ω/v. Dette er Helmholtz-ligningen. For de mest symmetriske bølgene avhenger denne funksjonen bare av den radielle variable r. Ved å benytte Laplace-operatoren i kulekoordinater, kan da ligningen forenkles til
(
d
2
d
r
2
+
k
2
)
r
U
(
r
)
=
0
{\displaystyle {\Big (}{d^{2} \over dr^{2}}+k^{2}{\Big )}rU(r)=0}
Funksjonen rU oppfyller derfor svingeligningen for en harmonisk oscillator slik at den generelle løsningen har formen
F
(
t
,
r
)
=
1
r
(
A
sin
k
r
+
B
cos
k
r
)
cos
ω
t
{\displaystyle F(t,r)={1 \over r}{\Big (}A\sin kr+B\cos kr{\Big )}\cos \omega t}
Den beskriver i alminnelighet en sum av «inngående» og «utgående» kulebølger av formen (1/r) cos(kr ± ωt). Kan utslaget ta komplekse verdier, vil den utgående bølgen ha formen
F
u
t
(
t
,
r
)
=
A
r
e
i
k
r
−
ω
t
{\displaystyle F_{ut}(t,r)={A \over r}e^{ikr-\omega t}}
når den har en gitt frekvens. Mer generelt vil den kunne skrives som
F
u
t
(
t
,
r
)
=
A
r
f
(
r
−
c
t
)
{\displaystyle F_{ut}(t,r)={A \over r}f(r-ct)}
når c er fasehastigheten og f(r) er en vilkårlig funksjon. Amplituden avtar derfor med avstanden fra kilden. På samme måte forklares blant annet hvorfor signalet fra en radiosender blir svakere etterhvert som man beveger seg bort fra den. Dette kan forstås ved at energien som sendes ut i bølger, spres over et stadig større område slik at intensiteten gradvis svekkes.
== Se også ==
Lydbølger
Elektromagnetiske bølger
Mikrobølger
Radiobølger
Hjernebølger
Vannbølger
Seismiske bølger
Fjellbølger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Arnt Inge Vistnes, Svingninger og bølger, forelesninger i FYS2130, Universitetet i Oslo (2016).
BCAM, History of waves, historisk fremstilling. | Stående bølger er et fenomen i antennekabelen for radiosenderantenner. Dimensjonene på en antenne bestemmer hvilken frekvens som antennen er i resonans med. | 198,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilfredo_Pel%C3%A1ez | 2023-02-04 | Wilfredo Peláez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 22. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 27. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Uruguay', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske basketballspillere'] | Wilfredo Andrés Peláez Esmite (født 27. oktober 1930, død 23. mai 2019) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Peláez vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Peláez spilte fire kamper i OL-turneringen.
| Wilfredo Andrés Peláez Esmite (født 27. oktober 1930, død 23. mai 2019) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Peláez vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Peláez spilte fire kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Bronse i basketball Uruguay
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wilfredo Peláez – Olympedia
(en) Wilfredo Peláez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Wilfredo Peláez – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Wilfredo Peláez – FIBA | Wilfredo Andrés Peláez Esmite (født 27. oktober 1930, død 23. | 198,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_von_Schrader | 2023-02-04 | Otto von Schrader | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1888', 'Kategori:Medlemmer av frikorps', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors', 'Kategori:Personer fra Ełk fylke', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Keiserrike)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Reichswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Wehrmacht)', 'Kategori:Tysk militærpersonell i det tyskokkuperte Norge', 'Kategori:Tyske admiraler', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske ubåtkommandører', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Otto von Schrader(født 18. mars 1888 i Lyck i Østpreussen i keiserriket Tyskland, død 19. juli 1945 i Bergen) var en tysk offiser (admiral) og øverstkommanderende for Kriegsmarine på vestkysten av Norge under andre verdenskrig. Han ble kjent som Admiral der norwegischen Westküste. Han var ubåtkaptein under første verdenskrig.
Schrader hadde tittelen Admiral der norwegischen Westküste fra april 1940 til 31. januar 1943, og fra februar 1943 til mai 1945 hadde han tittelen Kommandierender Admiral der norwegischen Westküste, eller kommanderende admiral for den norske vestkysten. I ly av sine stillinger hadde han sitt hovedkvarter i Bergen.
I 1943 godkjente han ved tre tilfeller henrettelser av kommandosoldater (som påkrevd i den beryktede «Kommandobefalingen» fra 18. oktober 1942).Schrader tok sitt eget liv med pistol den 19. juli 1945 i en bunker i Sandviken i Bergen.
| Otto von Schrader(født 18. mars 1888 i Lyck i Østpreussen i keiserriket Tyskland, død 19. juli 1945 i Bergen) var en tysk offiser (admiral) og øverstkommanderende for Kriegsmarine på vestkysten av Norge under andre verdenskrig. Han ble kjent som Admiral der norwegischen Westküste. Han var ubåtkaptein under første verdenskrig.
Schrader hadde tittelen Admiral der norwegischen Westküste fra april 1940 til 31. januar 1943, og fra februar 1943 til mai 1945 hadde han tittelen Kommandierender Admiral der norwegischen Westküste, eller kommanderende admiral for den norske vestkysten. I ly av sine stillinger hadde han sitt hovedkvarter i Bergen.
I 1943 godkjente han ved tre tilfeller henrettelser av kommandosoldater (som påkrevd i den beryktede «Kommandobefalingen» fra 18. oktober 1942).Schrader tok sitt eget liv med pistol den 19. juli 1945 i en bunker i Sandviken i Bergen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Sperbund, Halvor (2004). Brennpunkt Westküste. Bergen: Vigmostad & Bjørke. ISBN 978-8241903151.
== Eksterne lenker ==
Deutsche-marinesoldaten.de – Admiral Otto von Schrader | Otto von Schrader(født 18. mars 1888 i Lyck i Østpreussen i keiserriket Tyskland, død 19. | 198,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3428 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3428 | ['Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Referanser til Ev134', 'Kategori:Veier i Hjartdal'] | Fylkesvei 3428 går mellom Tuddal og Bondal i Hjartdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 652 (Telemark).
| Fylkesvei 3428 går mellom Tuddal og Bondal i Hjartdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 652 (Telemark).
== Kommuner og knutepunkter ==
HjartdalBondalsvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3428
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3428 går mellom Tuddal og Bondal i Hjartdal kommune. | 198,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3460 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3460 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Risør'] | Fylkesvei 3460 går mellom Hopestrand og Nipe i Risør kommune. Veien er 2,5 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 12 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3460 går mellom Hopestrand og Nipe i Risør kommune. Veien er 2,5 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 12 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Risør
Fv3438Fylkesvei 3438 Hopestrand
Kommunal vei fra Nipe til Gloppe (1,2 km)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3460
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3460 går mellom Hopestrand og Nipe i Risør kommune. Veien er 2,5 km lang. | 198,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jesper_Edvardsen | 2023-02-04 | Jesper Edvardsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Norske radiojournalister', 'Kategori:Personer fra Naustdal kommune', 'Kategori:TV 2-journalister'] | Jesper Edvardsen (født 29. oktober 1970 i Lillehammer og oppvokst i Naustdal i Sunnfjord) er en norsk journalist og komiker.
Som journalist har han arbeidet i NRK, TV 2, TVNorge, P4, og i norsk radio i Spania. I desember 2008 laget han for God kveld Norge i TV 2 et portrettprogram om sin slektning Liv Ullmann.
Edvardsen har fått Lillehammer kommunes Kulturpris for arbeidet med humor i OL-byen. Siden 1993 har han arrangert sommerrevyene på Lillehammer. Edvardsen driver per 2012 som artist på heltid primært med underholdning og arrangementer for næringslivet.
| Jesper Edvardsen (født 29. oktober 1970 i Lillehammer og oppvokst i Naustdal i Sunnfjord) er en norsk journalist og komiker.
Som journalist har han arbeidet i NRK, TV 2, TVNorge, P4, og i norsk radio i Spania. I desember 2008 laget han for God kveld Norge i TV 2 et portrettprogram om sin slektning Liv Ullmann.
Edvardsen har fått Lillehammer kommunes Kulturpris for arbeidet med humor i OL-byen. Siden 1993 har han arrangert sommerrevyene på Lillehammer. Edvardsen driver per 2012 som artist på heltid primært med underholdning og arrangementer for næringslivet.
== Eksterne lenker ==
TV 2.no God kveld Norge spesial om Liv Ullmann
Journalisten.no om Jesper Edvardsen | Jesper Edvardsen (født 29. oktober 1970 i Lillehammer og oppvokst i Naustdal i Sunnfjord) er en norsk journalist og komiker. | 198,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barnedag | 2023-02-04 | Barnedag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dager i desember', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske merkedager', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Barnedag eller barnemesse (av lat. Innocentum festum martyris) feires den 28. desember og er en merkedag på den norske primstaven til minne om barna som Herodes lot drepe i Betlehem for å komme Jesubarnet til livs. Primstavmerket et lite kors eller (av og til) et sverd.
Dagen er også en festdag for barna, som kunne gå på besøk til hverandre og ha det moro på de voksnes bekostning. Ifølge norsk folketradisjon vil været på denne dagen avspeile vært kommende sommer. Barnedagen hørte også ifølge folketradisjonen med til årets «uheldige dager», dager da man ikke måtte foreta seg noe viktig. Barnedagen, som ikke må forveksles med FNs barnedag, er trolig opphavet til våre tiders juletrefesttradisjoner.
| Barnedag eller barnemesse (av lat. Innocentum festum martyris) feires den 28. desember og er en merkedag på den norske primstaven til minne om barna som Herodes lot drepe i Betlehem for å komme Jesubarnet til livs. Primstavmerket et lite kors eller (av og til) et sverd.
Dagen er også en festdag for barna, som kunne gå på besøk til hverandre og ha det moro på de voksnes bekostning. Ifølge norsk folketradisjon vil været på denne dagen avspeile vært kommende sommer. Barnedagen hørte også ifølge folketradisjonen med til årets «uheldige dager», dager da man ikke måtte foreta seg noe viktig. Barnedagen, som ikke må forveksles med FNs barnedag, er trolig opphavet til våre tiders juletrefesttradisjoner.
== Andre betydninger ==
I Norge blir Den internasjonale barnedagen markert første mandag i oktober, mens FN feirer dagen 20. november. Barnas dag er kallenavn på ulike temadager og arrangementer for barn.
== Se også ==
Primstav
Barnas dag
== Referanser == | Barnedag eller barnemesse (av lat. Innocentum festum martyris) feires den 28. | 198,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alberto_Marson | 2023-02-04 | Alberto Marson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Brasilianske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 25. april', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra São Paulo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alberto Marson (født 24. februar 1923 i São Paulo, død 25. april 2018) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1948 i London.
Marson vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL i 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet. 23 lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen, men tapte semifinalen til Frankrike 33–45, som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen 52–47.
| Alberto Marson (født 24. februar 1923 i São Paulo, død 25. april 2018) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1948 i London.
Marson vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL i 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet. 23 lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen, men tapte semifinalen til Frankrike 33–45, som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen 52–47.
== OL-medaljer ==
1948 London – Bronse i basketball Brasil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alberto Marson – Olympics.com
(en) Alberto Marson – Olympic.org
(en) Alberto Marson – Olympedia
(en) Alberto Marson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alberto Marson – databaseOlympics.com (arkivert)
(pt) Alberto Marson – Brasils olympiske komité
(en) Alberto Marson – FIBA | Alberto Marson (født 24. februar 1923 i São Paulo, død 25. | 198,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Li_Jing | 2023-02-04 | Joseph Li Jing | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bayan Nur', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Li Jing (født 15. november 1968 i Bameng i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Yinchuan/Ningxia i provinsen Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina.
| Joseph Li Jing (født 15. november 1968 i Bameng i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Yinchuan/Ningxia i provinsen Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Li stammer fra en tradisjonell katolsk familie i Indre Mongolia (bispedømmet Bameng). Han begynte sine prestestudier i 1985 ved det nasjonale presteseminar i Beijing. Fra 1994 studerte han i Tyskland.
=== Prest ===
Han ble presteviet i 1996, og gjorde seg ferdig med studiene i Tyskland med en mastergrad i pastoralteologi i 1998. Etter tilbakekomsten til Kina var han spiritual, studierektor og assisterende rektor ved det nasjonale presteseminar. I 2005 ble han overført til bispedømmet Ningxia.
=== Biskop ===
Han ble ordinert med pavelig mandat til koadjutorbiskop av Ningxia den 21. desember 2007 i katedralen i Yinchuan av stedets ordinarius, biskop John Liu Jingshan.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop John Baptist Liu Jingshan (1913-2013) *1993
Biskop Joseph Li Jing (1913-2013) *1993
== Referanser == | Joseph Li Jing (født 15. november 1968 i Bameng i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Yinchuan/Ningxia i provinsen Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. | 198,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nilton_Pacheco_de_Oliveira | 2023-02-04 | Nilton Pacheco de Oliveira | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Brasilianske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 26. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra São Salvador'] | Nilton Pacheco de Oliveira (født 26. juli 1920 i Salvador i Bahia, død 26. juni 2013 i Rio de Janeiro) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Pacheco de Oliveira vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
| Nilton Pacheco de Oliveira (født 26. juli 1920 i Salvador i Bahia, død 26. juni 2013 i Rio de Janeiro) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Pacheco de Oliveira vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
== OL-medaljer ==
1948 London – Bronse i basketball Brasil
== Eksterne lenker ==
(en) Nilton Pacheco de Oliveira – Olympedia
(en) Nilton Pacheco de Oliveira – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nilton Pacheco de Oliveira – databaseOlympics.com (arkivert)
(pt) Nilton Pacheco de Oliveira – Brasils olympiske komité
(en) Nilton Pacheco de Oliveira – FIBA | Nilton Pacheco de Oliveira (født 26. juli 1920 i Salvador i Bahia, død 26. | 198,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klikklisens | 2023-02-04 | Klikklisens | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Dataterminologi', 'Kategori:Juridisk terminologi'] | En klikklisens er noe som vises før en bruker for første gang tar i bruk et dataprogram eller en nettjeneste. Den består som regel av en plakat som viser vilkårene for bruk, inklusive de vilkårene som regulerer innsamling, bruk og distribusjon av data om brukeren. Brukeren skal indikere at han eller hun har lest vilkårene og aksepterer dem ved å «klikke» på en knapp på skjermen med teksten «Jeg aksepterer» eller tilsvarende. | En klikklisens er noe som vises før en bruker for første gang tar i bruk et dataprogram eller en nettjeneste. Den består som regel av en plakat som viser vilkårene for bruk, inklusive de vilkårene som regulerer innsamling, bruk og distribusjon av data om brukeren. Brukeren skal indikere at han eller hun har lest vilkårene og aksepterer dem ved å «klikke» på en knapp på skjermen med teksten «Jeg aksepterer» eller tilsvarende. | En klikklisens er noe som vises før en bruker for første gang tar i bruk et dataprogram eller en nettjeneste. Den består som regel av en plakat som viser vilkårene for bruk, inklusive de vilkårene som regulerer innsamling, bruk og distribusjon av data om brukeren. | 198,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leppe_frenulum-piercing | 2023-02-04 | Leppe frenulum-piercing | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Leppepiercing'] | Leppe frenulum-piercing er en labret-piercinger, der piercingen går gjennom vevet i leppen.
| Leppe frenulum-piercing er en labret-piercinger, der piercingen går gjennom vevet i leppen.
== Historie ==
Denne piercingtypen i underleppen var først en labret-piercing som var utført feil.
Senere fant jeg ut at personen som hadde sendt de første bildene, hadde gått til en uerfaren piercer som prøvde på å lage en labret-piercing som feilet med plasseringen, hun kalte den vertikal «labret-piercing» for å skjule feilen
Etter dette tipset om denne feilen ble den i 1995 godkjente Body Modification Ezine vertikal labret som en egen type piercing. Siden har denne piercingen blitt stadig mer oppulær blant kvinner.
Overleppevarianten av denne piercingen ble først vist i et tysk magasin av pioner Steve Haworth på 1990-tallet.
== Systematikk ==
En slik piercing gjennom vevet i overleppen kan også bli kalt scrumper-piercing eller smiley-piercing, fordi den blir synlig når man smiler.
Alternative piercingstiler av labret-piercingen er cyberbitt, slangebitt, edderkoppbitt og hoggormbitt.
Det finnes forskjellige typer frenulum-piercinger:
== Behandling ==
=== Risiko ===
Disse piercingene er relativt lette å utføre. Grotiden er fra seks til åtte uker. Det er viktig å ikke treffe noen arterier under piercingen som er av stort antall i underleppen.
Risikoen ved denne piercingen er at den ene siden kan gro inn i leppen. Dette kan hindres ved riktig piercing og riktig smykke.
Et problem med noen av disse piercingen er at den gjøre skader på tennene, ved at ringen eller barbellen sliter på tennene. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE.
=== Etterbehandling ===
For etterbehandling av en slik piercing er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig væske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blood og lymfe ubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen.
Andre ting man kan gjøre er å skylles piercingen med antibaktriell munnvann to til tre ganger daglig, så såret gror fortere. Det er her viktig at munnvannet ikke inneholder alkohol. Man bør også unngå røyking, alkohol og mat med mye krydder til piercingen har grodd helt til.
== Smykke ==
Både labretknottsmykke og ballukkingsringsmykke kan brukes i denne piercingen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Frenulum-piercing hos Encyclopedia BMEzine | Leppe frenulum-piercing er en labret-piercinger, der piercingen går gjennom vevet i leppen. | 198,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matthias_Du_Jiang | 2023-02-04 | Matthias Du Jiang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Indre Mongolia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Matthias Du Jiang (født 20. november 1963 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Bameng i den autonome regionen Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina.
Han ble presteviet i 1989. Han ble i 1997 sogneprest i kirken i Sanshenggong, og Bamengs generalvikar i 2000. Han ble «hemmelig» bispeviet 7. mai 2004, som etterfølger etter biskop Francis Guo Zhengji, som døde fire dager før, den 3. mai.
Han ble åpent innsatt i embedet 8. april 2010, altså seks år etter, – etter at de kinesiske myndigheter hadde signalisert at de aksepterte hans status som biskop.Det er om lag 40.000 katolikker (2010) i «den åpne kirke» i Bameng. I samme område er det dessuten et antall «undergrunnskatolikker» ledet av den etnisk mongolske biskop Joseph Ma Zhongmu.
| Matthias Du Jiang (født 20. november 1963 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Bameng i den autonome regionen Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina.
Han ble presteviet i 1989. Han ble i 1997 sogneprest i kirken i Sanshenggong, og Bamengs generalvikar i 2000. Han ble «hemmelig» bispeviet 7. mai 2004, som etterfølger etter biskop Francis Guo Zhengji, som døde fire dager før, den 3. mai.
Han ble åpent innsatt i embedet 8. april 2010, altså seks år etter, – etter at de kinesiske myndigheter hadde signalisert at de aksepterte hans status som biskop.Det er om lag 40.000 katolikker (2010) i «den åpne kirke» i Bameng. I samme område er det dessuten et antall «undergrunnskatolikker» ledet av den etnisk mongolske biskop Joseph Ma Zhongmu.
== Referanser == | Matthias Du Jiang (født 20. november 1963 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Bameng i den autonome regionen Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. | 198,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antarktisk_pelssel | 2023-02-04 | Antarktisk pelssel | ["Kategori:Antarktis' fauna", 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Wilhelm Peters', 'Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1875', 'Kategori:Seler', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Antarktisk pelssel (Arctocephalus gazella) er en sel i øreselfamilien og en av åtte arter i sydlige pelsseler. Arten ble navngitt (vitenskapelig) etter det tyske marineskipet SMS «Gazelle», som oppdaget den første antarktiske pelsselen på øya Kerguelen.
| Antarktisk pelssel (Arctocephalus gazella) er en sel i øreselfamilien og en av åtte arter i sydlige pelsseler. Arten ble navngitt (vitenskapelig) etter det tyske marineskipet SMS «Gazelle», som oppdaget den første antarktiske pelsselen på øya Kerguelen.
== Beskrivelse ==
Antarktisk pelssel kan bli opp til 2 meter lang og veie fra 91 kg til 209 kg. Dietten består av like deler blekksprut, fisk og krill.
== Utbredelse ==
Antarktisk pelssel finnes sør for den antarktiske konvergens og 95% av verdensbestanden finnes på den britiske øya Sør-Georgia.
== Bestandsutvikling ==
Før starten på selfangsten i Sørishavet på slutten av 1700-tallet fantes det mange millioner antarktiske pelsseler. I fangstsesongen 1800/1801 ble det fanget 112 000 antarktiske pelsseler på Sør-Georgia og bestanden ble til slutt utryddet på øya. På Sør-Shetlandsøyene, som ble oppdaget i 1819, tok det kun to år før alle 400 000 seler var fanget. I 1830 ble arten ansett som nær utdødd, kun noen individer var igjen på avsidesliggende øyer. På begynnelsen av 1900-tallet var bestanden på Sør-Georgia på 100 individer. På 1960-tallet økte bestanden med 16 % i året og i 1976 hadde bestanden økt til 100 000. Bestanden fortsetter å øke og er nå passert 2,5 millioner. Den største tettheten av antarktisk pelssel er på Birdøya (en liten øy tilhørende Sør-Georgia) hvor det er en sel for hver sjette kvadratmeter, totalt 65 000.
== Slektstre ==
Kladogrammet over viser slektskapet i øreselfamilien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Antarktisk pelssel – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Antarktisk pelssel i Global Biodiversity Information Facility
(en) Antarktisk pelssel hos Fossilworks
(en) Antarktisk pelssel hos ITIS
(en) Antarktisk pelssel hos NCBI
(en) Kategori:Arctocephalus gazella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Arctocephalus gazella – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Arctocephalus gazella – detaljert informasjon på Wikispecies | | vitenskapsnavn=Arctocephalus gazella | 198,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vulvular_frenulum-piercing | 2023-02-04 | Vulvular frenulum-piercing | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Medisin', 'Kategori:Piercing'] | Vulvular frenulum-piercing er en kjønnspiercing hos kvinner. Det er en piercing gjort på bakkanten av vulva, i området av frenulum labiorum pudendi. Mange kvinner har ikke en knipet hudklaff i området, og er ikke egnet for denne piercing. Hvis riktig anatomi er til stede, har plassering og piercing en tendens til å være relativt enkel.
| Vulvular frenulum-piercing er en kjønnspiercing hos kvinner. Det er en piercing gjort på bakkanten av vulva, i området av frenulum labiorum pudendi. Mange kvinner har ikke en knipet hudklaff i området, og er ikke egnet for denne piercing. Hvis riktig anatomi er til stede, har plassering og piercing en tendens til å være relativt enkel.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Frenulum-piercing kan sikte til: | 198,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_98 | 2023-02-04 | Europavei 98 | ['Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Tyrkia'] | Europavei 98 går mellom Topbogazi i Tyrkia og grensen mot Syria. Veiens lengde er rundt 60 km.
| Europavei 98 går mellom Topbogazi i Tyrkia og grensen mot Syria. Veiens lengde er rundt 60 km.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | kart = | 198,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyr%C3%B8ysa | 2023-02-04 | Nyrøysa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bouvetøya'] | Nyrøysa er et område på nordvestkysten av den norske øya Bouvetøya i Sør-Atlanteren.
Nyrøysa er det største isfrie stedet på øya og ble dannet mellom 1955 og 1958 av en rasmorene. Nyrøysa er ca. 700 meter lang og med en gjennomsnittshøyde på mellom 25 og 40 meter. Overflaten er ujevn og består av steinblokker, lavastein og grus. Erosjon har gjort at Nyrøysa har mistet 50-100 meter land i perioden 1966-1979, og 6-9 meter forsvant i perioden 1996-1999.Alle forskningstokt til Bouvetøya i senere tid har vært basert på Nyrøysa, siden dette området er den mest tilgjengelige delen av øya. Norsk Polarinstitutt satte i 1996 opp en feltstasjon på 36m² på i Nyrøysa. 19. oktober 2007 meldte Norsk Polarinstitutt at feltstasjonen var forsvunnet. I 2006 var det et jordskjelv i havet utenfor som ble registrert til 5,5 på Richters skala av European-Mediterranean Seismological Centre i Strasbourg i Frankrike. En mulig årsak til at feltstasjonen ble borte er at jordskjelvet har svekket barduneringen og fundamenteringen og at ekstreme vinterstormer kan ha blåst feltstasjonen på havet. I statsbudsjettet for 2009 er det satt av 8,8 millioner for å sette opp en ny feltstasjon.
Fem arter av mose, fem lav, en sopp og 20 alger har vært registrert i Nyrøysa.Pelsselkolonien i Nyrøysa økte fra ca. 7 900 individer til ca. 65 000 individer mellom 1990 og 1997. Etter dette har utviklingen stabilisert seg, trolig på grunn av mangel på egnet areal. I samme perioden var det en bestandsnedgang i pingvinkoloniene, hvor spesielt ringpingvinen er utsatt. I 1990 ble det registrert henholdsvis 2 700 og 5 900 ring- og gulltoppingvin. I 1997 var antallet redusert til 422 og 4 700. Endringene i pingvinbestandene kan sannsynligvis ses i sammenheng med den store økningen i pelsselbestanden, hvor pelsselen har overtatt pingvinenes territorium. Pelsselbestanden i hele Antarktis er i vekst, og bestanden synes å ha kommet seg etter opphøret av selfangsten.I perioden fra 1. november til 15. mars skal ferdsel og opphold i Nyrøysaområdet kun skje i forbindelse med miljøovervåkingsvirksomhet godkjent av Norsk Polarinstitutt. I perioden fra 1. november til 1. mai skal luftfartøy holde en vertikal og horisontal avstand på 500 meter til Nyrøysaområdet.
| Nyrøysa er et område på nordvestkysten av den norske øya Bouvetøya i Sør-Atlanteren.
Nyrøysa er det største isfrie stedet på øya og ble dannet mellom 1955 og 1958 av en rasmorene. Nyrøysa er ca. 700 meter lang og med en gjennomsnittshøyde på mellom 25 og 40 meter. Overflaten er ujevn og består av steinblokker, lavastein og grus. Erosjon har gjort at Nyrøysa har mistet 50-100 meter land i perioden 1966-1979, og 6-9 meter forsvant i perioden 1996-1999.Alle forskningstokt til Bouvetøya i senere tid har vært basert på Nyrøysa, siden dette området er den mest tilgjengelige delen av øya. Norsk Polarinstitutt satte i 1996 opp en feltstasjon på 36m² på i Nyrøysa. 19. oktober 2007 meldte Norsk Polarinstitutt at feltstasjonen var forsvunnet. I 2006 var det et jordskjelv i havet utenfor som ble registrert til 5,5 på Richters skala av European-Mediterranean Seismological Centre i Strasbourg i Frankrike. En mulig årsak til at feltstasjonen ble borte er at jordskjelvet har svekket barduneringen og fundamenteringen og at ekstreme vinterstormer kan ha blåst feltstasjonen på havet. I statsbudsjettet for 2009 er det satt av 8,8 millioner for å sette opp en ny feltstasjon.
Fem arter av mose, fem lav, en sopp og 20 alger har vært registrert i Nyrøysa.Pelsselkolonien i Nyrøysa økte fra ca. 7 900 individer til ca. 65 000 individer mellom 1990 og 1997. Etter dette har utviklingen stabilisert seg, trolig på grunn av mangel på egnet areal. I samme perioden var det en bestandsnedgang i pingvinkoloniene, hvor spesielt ringpingvinen er utsatt. I 1990 ble det registrert henholdsvis 2 700 og 5 900 ring- og gulltoppingvin. I 1997 var antallet redusert til 422 og 4 700. Endringene i pingvinbestandene kan sannsynligvis ses i sammenheng med den store økningen i pelsselbestanden, hvor pelsselen har overtatt pingvinenes territorium. Pelsselbestanden i hele Antarktis er i vekst, og bestanden synes å ha kommet seg etter opphøret av selfangsten.I perioden fra 1. november til 15. mars skal ferdsel og opphold i Nyrøysaområdet kun skje i forbindelse med miljøovervåkingsvirksomhet godkjent av Norsk Polarinstitutt. I perioden fra 1. november til 1. mai skal luftfartøy holde en vertikal og horisontal avstand på 500 meter til Nyrøysaområdet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nyrøysa Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt | Nyrøysa er et område på nordvestkysten av den norske øya Bouvetøya i Sør-Atlanteren. | 198,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frowny-piercing | 2023-02-04 | Frowny-piercing | ['Kategori:Labret-piercing'] | Frowny-piercing er en labret- og leppe frenulum-piercing, der piercingen går horisontelt gjennom underleppen på innsiden av den. Den er derfor regnet som en privat piercing, siden den ikke er synlig.
Smykket som vanligvis brukes er en ballukkingsring.
Frowny likner mest på Ashley-piercing, bare at den ikke er vertikal og går ikke gjennom leppen.
| Frowny-piercing er en labret- og leppe frenulum-piercing, der piercingen går horisontelt gjennom underleppen på innsiden av den. Den er derfor regnet som en privat piercing, siden den ikke er synlig.
Smykket som vanligvis brukes er en ballukkingsring.
Frowny likner mest på Ashley-piercing, bare at den ikke er vertikal og går ikke gjennom leppen.
== Historie ==
Frowny er en videreutvikling av smiley-piercingen.
Den fikk navnet sitt fra den Israelske pierceren Sarai Bismuth, og fikk navnet frowny som det motsatte av smiley-piercingen.
== Behandling ==
=== Utføring ===
Frowny-piercingen trenger aldri gjennom huden fra munnhulen til ytterhuden (eller motsatt). Ved feilpiercing kan gjennompiercing lage stygge skader.
Det er også viktig å ikke treffe noen arterier under piercingen som er av stort antall i underleppen.
=== Risiko ===
Et stort problem med frowny-piercingen er at den gjøre skader på tennene, ved at ringen sliter bort på tennene og tannkjøttet. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE.
== Eksterne lenker ==
Frowny hos Encyclopedia BMEzine | Frowny-piercing er en labret- og leppe frenulum-piercing, der piercingen går horisontelt gjennom underleppen på innsiden av den. Den er derfor regnet som en privat piercing, siden den ikke er synlig. | 198,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Voulez-Vous | 2023-02-04 | Voulez-Vous | ['Kategori:ABBA-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1979'] | Voulez-Vous (fransk,vil du) er sjette studioalbum fra den svenske popgruppen ABBA, og ble utgitt i 1979. Det var det første albumet av ABBA som ble spilt inn på Polar Music Studios i Stockholm, og det eneste ABBA-albumet som inkludere et studio-opptak gjort utenfor Sverige. Voulez-vous solgte mer enn 400 000 eksemplarer i Storbritannia i den første utgaven. Voulez-Vous ble først utgitt på CD i 1997, og senere i 2001.
| Voulez-Vous (fransk,vil du) er sjette studioalbum fra den svenske popgruppen ABBA, og ble utgitt i 1979. Det var det første albumet av ABBA som ble spilt inn på Polar Music Studios i Stockholm, og det eneste ABBA-albumet som inkludere et studio-opptak gjort utenfor Sverige. Voulez-vous solgte mer enn 400 000 eksemplarer i Storbritannia i den første utgaven. Voulez-Vous ble først utgitt på CD i 1997, og senere i 2001.
== Sporliste ==
=== Side 1 ===
«As Good As New» 3:24
«Voulez-Vous» 5:09
«I Have a Dream» 4:45
«Angeleyes» 4:20
«The King Has Lost His Crown» 3:32
=== Side 2 ===
«Does Your Mother Know» 3:13
«If It Wasn't for the Nights» 5:09
«Chiquitita» 5:26
«Lovers (Live a Little Longer)» 3:30
«Kisses of Fire» 3:16
=== Bonuslåter i 2001-versjon ===
«Summer Night City» 3:34
«Lovelight» 3:46
«Gimme! Gimme! Gimme! (a Man After Midnight)» 4:52
== Personell ==
=== ABBA ===
Benny Andersson
Agnetha Fältskog
Anni-Frid Lyngstad
Björn Ulvaeus
=== Ekstra personell ===
Rolf Alex
Ola Brunkert
Lars Carlsson
Anders Eljas
Joe Galdo
Malando Gassama
Rutger Gunnarsson
Paul Harris
Janne Kling
Nils Landgren
Ish Ledesma
Roger Palm
Halldor Palsson
Arnold Paseiro
Jan Risberg
Janne Schaffer
Johan Stengård
Åke Sundqvist
George Terry
Lasse Wellander
Kajtek Wojciechowski
== Produksjon ==
Produsenter: Benny Andersson, Björn Ulvaeus
Arrangører: Benny Andersson, Björn Ulvaeus, Anders Eljas, Rutger Gunnarsson
Design: Rune Söderqvist
Fotografi: Ola Lager
== Eksterne lenker ==
(en) Voulez-Vous på Discogs
(en) Voulez-Vous på MusicBrainz
(en) Voulez-Vous på Spotify
(en) Voulez-Vous på Genius — sangtekster
(en) Voulez-Vous på AllMusic | Voulez-Vous (fransk,vil du) er sjette studioalbum fra den svenske popgruppen ABBA, og ble utgitt i 1979. Det var det første albumet av ABBA som ble spilt inn på Polar Music Studios i Stockholm, og det eneste ABBA-albumet som inkludere et studio-opptak gjort utenfor Sverige. | 198,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emilio_de_Villota | 2023-02-04 | Emilio de Villota | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Madrid', 'Kategori:Spanske Formel 1-førere'] | Emilio de Villota Ruíz (født 26. juli 1946 i Madrid) er en tidligere racerfører fra Spania. Han deltok i 15 Formel 1-løp, men han kvalifiserte seg bare til to av dem. Han oppnådde en 13.-plass som beste resultat og fikk dermed ingen mesterskapspoeng.
De Villota ble sponset av bankindustrien, hvor han tidligere hadde jobbet, til å kjøre en McLaren M23 under 1977- og 1978-sesongene. Etter dette gikk han til den mindre serien Aurora AFX, som ble startet i 1978. Han fullførte på en tredjeplass sammenlagt i 1979 før han i 1980 ble mester med en RAM Racing Williams FW07. Han kom tilbake til Formel 1 for March, men han slet veldig og klarte ikke å kvalifisere til noen av de fem løpene han deltok i. Han gikk så til sportsbilracing på 1980-tallet, hvor han vant løp sammen med Guy Edwards.
De Villota eier nå en racingskole og driver et team i det spanske Formel 3-mesterskapet under navnet EmilioDeVillota.com. Hans sønn Emilio de Villota jr. og datter María de Villota er også racerførere.
| Emilio de Villota Ruíz (født 26. juli 1946 i Madrid) er en tidligere racerfører fra Spania. Han deltok i 15 Formel 1-løp, men han kvalifiserte seg bare til to av dem. Han oppnådde en 13.-plass som beste resultat og fikk dermed ingen mesterskapspoeng.
De Villota ble sponset av bankindustrien, hvor han tidligere hadde jobbet, til å kjøre en McLaren M23 under 1977- og 1978-sesongene. Etter dette gikk han til den mindre serien Aurora AFX, som ble startet i 1978. Han fullførte på en tredjeplass sammenlagt i 1979 før han i 1980 ble mester med en RAM Racing Williams FW07. Han kom tilbake til Formel 1 for March, men han slet veldig og klarte ikke å kvalifisere til noen av de fem løpene han deltok i. Han gikk så til sportsbilracing på 1980-tallet, hvor han vant løp sammen med Guy Edwards.
De Villota eier nå en racingskole og driver et team i det spanske Formel 3-mesterskapet under navnet EmilioDeVillota.com. Hans sønn Emilio de Villota jr. og datter María de Villota er også racerførere.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Emilio de Villota – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | |Sesonger = - , - | 198,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mindless_Self_Indulgence | 2023-02-04 | Mindless Self Indulgence | ['Kategori:1997 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1997', 'Kategori:Musikkgrupper fra USA'] | Mindless Self Indulgence (ofte forkortet som MSI) er et band som ble opprettet i New York City i 1997. Musikken deres er en blanding av electronica, punk og industrial metal. Navnet deres kommer fra CD-en Mindless Self-Indulgence, soloalbummet som Jimmy Urine spilte inn på 1990-tallet. Bandet ble startet to år senere, da de tre andre opprinnelige medlemmene (Steve, Righ?, Vanessa Y.T. og Kitty) ble med. De har gitt ut fire album, to EP-er, et konsertalbum og en live-DVD.
| Mindless Self Indulgence (ofte forkortet som MSI) er et band som ble opprettet i New York City i 1997. Musikken deres er en blanding av electronica, punk og industrial metal. Navnet deres kommer fra CD-en Mindless Self-Indulgence, soloalbummet som Jimmy Urine spilte inn på 1990-tallet. Bandet ble startet to år senere, da de tre andre opprinnelige medlemmene (Steve, Righ?, Vanessa Y.T. og Kitty) ble med. De har gitt ut fire album, to EP-er, et konsertalbum og en live-DVD.
== Medlemmer ==
Jimmy Urine (født James Euringer) synger og programmerer for Mindless Self Indulgence. Han ble født 7. september 1969 i New York City. Han vokste opp sammen med sin eldre bror Markus J. Euringer. Det første albumet han gav ut het Mindless Self-Indulgence, som er annerledes enn de fleste av Mindless Self Indulgence sine senere album, fordi det fokuserer mest på industrial musikk. Han og Steve, Righ? har et annet prosjekt som heter "The Left Rights", som foreløpig har gitt ut et album med 39 sanger, som var selvprodusert. 18. januar 2008 ble han gift med Chantal Claret, sangeren i bandet Morningwood.Steve, Righ? (født Steven Montano) spiller gitar i Mindless Self Indulgence. Han bidro først med gitar på "Bed of Roses" på Jimmy Urine's soloalbum. Han fikk navnet "Steve, Righ?" fra da noen kontaktet han på en konsert og sa, "You're Steve, righ?...". Han har hjulpet med å produsere sanger sammen med Jimmy Urine, som f.eks. "Dicks Are for My Friends", "Seven-Eleven" og flere, og skrev de to siste sangene på albumet Frankenstein Girls Will Seem Strangely Sexy: "Whipstickagostop" og "Z", der han synger vokal på begge sangene. Han og partneren hans, Lucinda, venter barn sammen våren 2009.Kitty (født Jennifer Dunn) spiller trommer i Mindless Self Indulgence. Hun ble med i bandet i 1997 som et permanent medlem. Hun spiller på et akustisk trommesett. Kitty designet og styrte den offisielle hjemmesiden når Frankenstein Girls Will Seem Strangely Sexy kom ut. Hun giftet seg med forloveden sin, Jade, 1. august 2008.Lyn-Z (født Lindsey Anne Ballato) spiller bassgitar i Mindless Self Indulgence. Hun begynte i bandet i 2001 etter at Vanessa Y.T. forlot bandet etter utgivelsen av Frankenstein Girls Will Seem Strangely Sexy. Før det var Lyn-Z med i et punk Dolly Parton cover band. 3. september 2007 giftet hun seg med Gerard Way, vokalisten i My Chemical Romance. Hun har siden det uttrykt misnøye med at hun blir kalt "Mrs. Gerard Way", "Det er helt merkelig og jeg er fornærmet over at navnet mitt har fullstendig blitt borte og jeg blir nå kalt 'Mrs. Gerard Way'". I november ble det kjent at hun og Way venter sitt første barn våren 2009. MSI erkjente at hun vil ta seg fri en liten stund, men ikke forlate bandet.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
1999: Tight
2000: Frankenstein Girls Will Seem Strangely Sexy
2005: You'll Rebel to Anything
2008: If
2013: How I Learned To Stop giving a Shit and Love Mindless Self Indulgence
=== EP-er ===
2003: Despierta Los Niños
2006: Another Mindless Rip Off
=== Konsertopptak ===
2002: Alienating Our Audience
2007: Our Pain, Your Gain (DVD)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mindless Self Indulgence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mindless Self Indulgence på Discogs
(en) Mindless Self Indulgence på MusicBrainz
(en) Mindless Self Indulgence på Spotify
(en) Mindless Self Indulgence på Songkick
(en) Mindless Self Indulgence på Last.fm
(en) Mindless Self Indulgence på Genius — sangtekster
(en) Mindless Self Indulgence på AllMusic
Mindless Self Indulgence på Twitter
Mindless Self Indulgence på Facebook
Mindless Self Indulgence på YouTube
Mindless Self Indulgence på Myspace
Mindless Self Indulgence på Myspace
Mindless Self Indulgence på Vimeo | New York City, New York, USA | 198,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_691 | 2023-02-04 | Europavei 691 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E80', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Armenia', 'Kategori:Veier i Georgia', 'Kategori:Veier i Tyrkia'] | Europavei 691 går mellom Horasan i Tyrkia og Jerevan i Armenia. Veiens lengde er rundt 550 km.
| Europavei 691 går mellom Horasan i Tyrkia og Jerevan i Armenia. Veiens lengde er rundt 550 km.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 198,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peleaga | 2023-02-04 | Peleaga | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:45°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Karpatene', 'Kategori:Fjell i Romania', 'Kategori:Fjell over 2000 meter', 'Kategori:Sider med kart'] | Peleaga (rumensk: Vârful Peleaga) er den høyeste fjelltoppen i Retezatfjellene i Romania og er en del av Sør-Karpatene. Fjellet har en høyde på 2 509 meter over havet og er av de høyeste i Romania. Andre topper i massivet er Păpușa (Vârful Păpușa) og Retezat (Vârful Retezat).
| Peleaga (rumensk: Vârful Peleaga) er den høyeste fjelltoppen i Retezatfjellene i Romania og er en del av Sør-Karpatene. Fjellet har en høyde på 2 509 meter over havet og er av de høyeste i Romania. Andre topper i massivet er Păpușa (Vârful Păpușa) og Retezat (Vârful Retezat).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Jiuvalley.com – Kart over Retezat | Vârful Peleaga | 198,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pars%C4%99ta | 2023-02-04 | Parsęta | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Polen', 'Kategori:Nedbørfelt til Østersjøen', 'Kategori:Vestpommerske voivodskap'] | Parsęta ((IPA-uttale: /[parˈsɛnta]/), tysk: Persante) er ei elv i Vestpommerske voivodskap i Polen. Den er 139 kilometer lang, med et nedbørfelt på 3 145 km².
Den begynner på 137 moh i nærheten av byen Szczecinek (Neustettin), og renner i nordvestlig retning. I det øvre løpet faller elva relativt bratt, men den renner senere rolig mellom enger og myrer. I denne delen ligger også byene Białogard og Karlino. Elva munner ut i Østersjøen ved byen Kołobrzeg (Kolberg).
Elvenavnet er fra det gammelprøyssiske ordet perses, som betyr «et sumpete område i skogen», og Parsęta kan følgelig oversettes som «Sumpelva». Elva anses som den vestligste grensen for det tidligere baltiske språkområdet.
| Parsęta ((IPA-uttale: /[parˈsɛnta]/), tysk: Persante) er ei elv i Vestpommerske voivodskap i Polen. Den er 139 kilometer lang, med et nedbørfelt på 3 145 km².
Den begynner på 137 moh i nærheten av byen Szczecinek (Neustettin), og renner i nordvestlig retning. I det øvre løpet faller elva relativt bratt, men den renner senere rolig mellom enger og myrer. I denne delen ligger også byene Białogard og Karlino. Elva munner ut i Østersjøen ved byen Kołobrzeg (Kolberg).
Elvenavnet er fra det gammelprøyssiske ordet perses, som betyr «et sumpete område i skogen», og Parsęta kan følgelig oversettes som «Sumpelva». Elva anses som den vestligste grensen for det tidligere baltiske språkområdet.
== Litteratur ==
Wilhelm Reinhold Brauer: Baltisch-Prussische Siedlungen westlich der Weichsel. Nicolaus-Copernicus-Verlag, Münster 1988.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Parsęta-Gemeinden
Parsęta-Verband | Parsęta (, tysk: Persante) er ei elv i Vestpommerske voivodskap i Polen. Den er 139 kilometer lang, med et nedbørfelt på . | 198,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3618 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3618 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Grimstad'] | Fylkesvei 3618 går mellom Reddal og Dokkedal i Grimstad kommune. Veien er 2,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 44 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3618 går mellom Reddal og Dokkedal i Grimstad kommune. Veien er 2,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 44 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Grimstad
Fv3596Fylkesvei 3596 Reddal
Endepunkt Dokkedal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3618
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3618 går mellom Reddal og Dokkedal i Grimstad kommune. Veien er 2,4 km lang. | 198,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinheim | 2023-02-04 | Steinheim | ['Kategori:51°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Steinheim er en by og kommune i Tysklands delstaten Nordrhein-Westfalen og hører til kretsen Höxter.
| Steinheim er en by og kommune i Tysklands delstaten Nordrhein-Westfalen og hører til kretsen Höxter.
== Historie ==
Steinheim ble grunnlagt for by i 1275 og var en del av Paderborn's erkebispedømme. Fordi byen lå ved veikryss av to viktige middelalderske handelsveier og var medlem av hansaen; så byen kom til anseelig velstand.
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Steinheim (Westfalen) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fylke = Ostwestfalen-Lippe | 198,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jo%C3%A3o_Francisco_Br%C3%A1z | 2023-02-04 | João Francisco Bráz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Brasilianske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 11. september', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 25. november', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra São Paulo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | João Francisco Bráz (født 25. november 1920, død 11. september 1996) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Bráz vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
| João Francisco Bráz (født 25. november 1920, død 11. september 1996) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Bráz vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
== OL-medaljer ==
1948 London – Bronse i basketball Brasil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) João Francisco Bráz – Olympedia
(en) João Francisco Bráz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) João Francisco Bráz – databaseOlympics.com (arkivert)
(pt) João Francisco Bráz – Brasils olympiske komité
(en) João Francisco Bráz – FIBA
(en) João Francisco Bráz – FIBA | João Francisco Bráz (født 25. november 1920, død 11. | 198,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3638 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3638 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Grimstad'] | Fylkesvei 3638 går mellom Kroken og Tørvolt i Grimstad kommune. Veien er 980 meter lang.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 45.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 55 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3638 går mellom Kroken og Tørvolt i Grimstad kommune. Veien er 980 meter lang.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 45.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 55 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Grimstad
Fv3602Fylkesvei 3602 Kroken
Endepunkt Tørvolt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3638
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3638 går mellom Kroken og Tørvolt i Grimstad kommune. Veien er 980 meter lang. | 198,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruy_de_Freitas | 2023-02-04 | Ruy de Freitas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Brasilianske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 2. august', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Brasília', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ruy de Freitas (født 24. august 1916 i Brasília, død 2. august 2012) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
De Freitas vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL i 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, 23 lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike 33–45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen 52–47.
| Ruy de Freitas (født 24. august 1916 i Brasília, død 2. august 2012) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
De Freitas vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL i 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, 23 lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike 33–45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen 52–47.
== OL-medaljer ==
1948 London – Bronse i basketball Brasil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ruy de Freitas – Olympedia
(en) Ruy de Freitas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ruy de Freitas – databaseOlympics.com (arkivert)
(pt) Ruy de Freitas – Brasils olympiske komité
(en) Ruy de Freitas – FIBA | Ruy de Freitas (født 24. august 1916 i Brasília, død 2. | 198,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcus_Vin%C3%ADcius_Dias | 2023-02-04 | Marcus Vinícius Dias | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Brasilianske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Rio de Janeiro', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marcus Vinícius Dias (født 22. januar 1923 i Rio de Janeiro, død 1992) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Dias vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
| Marcus Vinícius Dias (født 22. januar 1923 i Rio de Janeiro, død 1992) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Dias vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
== OL-medaljer ==
1948 London – Bronse i basketball Brasil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marcus Vinícius Dias – Olympedia
(en) Marcus Vinícius Dias – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marcus Vinícius Dias – databaseOlympics.com (arkivert)
(pt) Marcus Vinícius Dias – Brasils olympiske komité
(en) Marcus Vinícius Dias – FIBA | Marcus Vinícius Dias (født 22. januar 1923 i Rio de Janeiro, død 1992) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 198,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Partisanskaja | 2023-02-04 | Partisanskaja | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Primorskij kraj'] | Partisanskaja (russisk: Партизанская) er en elv sør i Primorskij kraj i Russland. Den er 142 km lang og har et nedbørfelt på 4 140 km². Elven har utspring fra sørsiden av Sikhote-Alin-fjellene og munner ut i Nakhodkabukta i Japanhavet nær byen Nakhodka. Andre byer langs elven er Partizansk.
| Partisanskaja (russisk: Партизанская) er en elv sør i Primorskij kraj i Russland. Den er 142 km lang og har et nedbørfelt på 4 140 km². Elven har utspring fra sørsiden av Sikhote-Alin-fjellene og munner ut i Nakhodkabukta i Japanhavet nær byen Nakhodka. Andre byer langs elven er Partizansk.
== Referanser == | | nedbørfelt = 4 140 | nedbørfelt_ref = | 198,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myrkdalstunnelen | 2023-02-04 | Myrkdalstunnelen | ['Kategori:2008 i Norge', 'Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Riksvei 13', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunneler åpnet i 2008', 'Kategori:Veier i Voss', 'Kategori:Veitunneler i Vestland'] | Myrkdalstunnelen er en 1084 meter lang tunnel på riksvei 13 mellom Voss og Vik som ble åpnet 20. desember 2008. Hovedentreprenør for tunnelen var Kruse Smith AS og byggeperioden var fra september 2007 til 20. desember 2008.
Tunnelen ligger i Myrkdalen ved Myrkdalsvatnet på Voss i Vestland, og den ble bygget fordi dette var en rasfarlig vei. Under åpningen holdt ordføreren i Voss, Gunn Berit Lunde Aarvik tale sammen med ordføreren i nabokommunen Vik i Sogn og Fjordane, Marta Finden Halset.
| Myrkdalstunnelen er en 1084 meter lang tunnel på riksvei 13 mellom Voss og Vik som ble åpnet 20. desember 2008. Hovedentreprenør for tunnelen var Kruse Smith AS og byggeperioden var fra september 2007 til 20. desember 2008.
Tunnelen ligger i Myrkdalen ved Myrkdalsvatnet på Voss i Vestland, og den ble bygget fordi dette var en rasfarlig vei. Under åpningen holdt ordføreren i Voss, Gunn Berit Lunde Aarvik tale sammen med ordføreren i nabokommunen Vik i Sogn og Fjordane, Marta Finden Halset.
== Trafikkutvikling ==
Årsdøgntrafikken i tunnelen siden 2010.
== Se også ==
Bygd bru
Veitunneler i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Myrkdalstunnelen er en 1084 meter lang tunnel på riksvei 13 mellom Voss og Vik som ble åpnet 20. desember 2008. | 198,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_matris_Mariae | 2023-02-04 | Anna matris Mariae | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Dager i desember', 'Kategori:Kristne høytider', 'Kategori:Norske merkedager', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-05', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Anna matris Mariae (merkedag 9. desember til minne om jomfru Marias mor, den hellige Anna) er også kjent som Anna røytrauv, (Anna) pissihose og Annadagen. Dagen er som oftest avmerket som et kvinnehode, men også en kanne, grein eller kors kan være symbolet på primstaven.
I 1436 bestemte erkebiskop Aslak Bolt at den 9. desember skulle være minnedag for Anna, jomfru Marias mor. Anna matris Mariae er latinsk og betyr Anna, mor til Maria. Dagen skal ifølge norsk folketradisjon ha vært en utmerket dag for klesvask og ølbrygging. Våre forfedre ventet seg også gjerne nedbør denne dagen, noe den lite respektfulle benevnelsen pissihose vitner om.
| Anna matris Mariae (merkedag 9. desember til minne om jomfru Marias mor, den hellige Anna) er også kjent som Anna røytrauv, (Anna) pissihose og Annadagen. Dagen er som oftest avmerket som et kvinnehode, men også en kanne, grein eller kors kan være symbolet på primstaven.
I 1436 bestemte erkebiskop Aslak Bolt at den 9. desember skulle være minnedag for Anna, jomfru Marias mor. Anna matris Mariae er latinsk og betyr Anna, mor til Maria. Dagen skal ifølge norsk folketradisjon ha vært en utmerket dag for klesvask og ølbrygging. Våre forfedre ventet seg også gjerne nedbør denne dagen, noe den lite respektfulle benevnelsen pissihose vitner om.
== Se også ==
Primstav | Anna matris Mariae (merkedag 9. desember til minne om jomfru Marias mor, den hellige Anna) er også kjent som Anna røytrauv, (Anna) pissihose og Annadagen. | 198,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3626 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3626 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Grimstad'] | Fylkesvei 3626 går mellom Søm og Hasseltangen i Grimstad kommune. Veien er 1,0 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 49 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3626 går mellom Søm og Hasseltangen i Grimstad kommune. Veien er 1,0 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 49 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Grimstad
Fv3604Fylkesvei 3604 Søm
Endepunkt Hasseltangen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3626
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3626 går mellom Søm og Hasseltangen i Grimstad kommune. Veien er 1,0 km lang. | 198,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Affonso_%C3%89vora | 2023-02-04 | Affonso Évora | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Brasilianske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 2. august', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Affonso de Azevedo Évora (født 29. august 1918, død 2. august 2008) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Évora vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
| Affonso de Azevedo Évora (født 29. august 1918, død 2. august 2008) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Évora vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
== OL-medaljer ==
1948 London – Bronse i basketball Brasil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Affonso Évora – Olympedia
(en) Affonso Évora – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Affonso Évora – databaseOlympics.com (arkivert)
(pt) Affonso Évora – Brasils olympiske komité
(en) Affonso Évora – FIBA | Affonso de Azevedo Évora (født 29. august 1918, død 2. | 198,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexandre_Gemignani | 2023-02-04 | Alexandre Gemignani | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Brasilianske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 8. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 26. juni', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra São Paulo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alexandre Gemignani (født 26. juni 1925 i São Paulo, død 1998) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Gemignani vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
| Alexandre Gemignani (født 26. juni 1925 i São Paulo, død 1998) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Gemignani vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
== OL-medaljer ==
1948 London – Bronse i basketball Brasil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexandre Gemignani – Olympedia
(en) Alexandre Gemignani – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alexandre Gemignani – databaseOlympics.com (arkivert)
(pt) Alexandre Gemignani – Brasils olympiske komité
(en) Alexandre Gemignani – FIBA | Alexandre Gemignani (født 26. juni 1925 i São Paulo, død 1998) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 198,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Piercingstiler | 2023-02-04 | Piercingstiler | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Piercing'] | Piercingstiler er stiler innen piercing, også kjent som piercingbitt på leppepiercinger. De tar alle utgangspunkt i de vanlige piercingene labret, frenulum, monroe og medusa. Det finnes mange slike piercingstiler, nedenfor er noen av de vanligste beskrevet.
| Piercingstiler er stiler innen piercing, også kjent som piercingbitt på leppepiercinger. De tar alle utgangspunkt i de vanlige piercingene labret, frenulum, monroe og medusa. Det finnes mange slike piercingstiler, nedenfor er noen av de vanligste beskrevet.
== Ørespiral ==
Ørespiral, er en piercingstil av helixpiercingen. I denne stilen er det svært viktig at piercingen blir utført riktig, med riktig avstand. Dersom dette blir gjennomført feil, får man bare et stort hull eller ujevnheter. piercingsmykkene for denne stilen er ofte spesiallaget.
== Crayfish-piercing ==
Crayfish-piercing er en type monroe der det er tatt to piercinger høyt oppe ved siden av nesevingene på hver side over overleppen. Navnet kommer fra det engelske crayfish (kreps), siden piercingen ligner litt på antennene på krepsen.
== Slangebittpiercing ==
Slangebittpiercing, også kjent som snakebite-piercing, er en piercingstil der underleppen er piercet med to piercinger langt fra hverandre, som en dobbel labret-piercing. De står symmetrisk i forhold til hverandre.
== Edderkoppbittpiercing ==
Edderkoppbittpiercing, også kjent som spiderbite-piercing, er en piercingstil der underleppen er piercet med to piercinger tett inntil hverandre, som en dobbel labret-piercing. Dette står symmetrisk i forhold til hverandre.
== Cyberbitt-piercing ==
Cyberbitt-piercing, også kjent som cyberbite-piercing, er en piercingstil der to piercinger står vertikalt på hverandre over og under sentrum av leppene. Den er en kombinasjon mellom medusa-piercingen og labret-piercingen. De står symmetrisk i forhold til hverandre.
Navnet kommer fra subkulturen cyber.
== Engelbittpiercing ==
Engelbittpiercing, også kalt angelbite-piercing, er en piercingstil der overleppen er piercet med to piercinger, som en dobbel monroe-piercing. De står symmetrisk i forhold til hverandre, og er uavhengig av avstand.
== Hoggormbittpiercing ==
Hoggormbittpiercing, også kjent som Viperbite-piercing, er en piercingstil der underleppen er piercet med to piercinger i nærheten av hverandre (men ikke så tett som edderkoppbittpiercing), som en dobbel labret-piercing. De står symmetrisk i forhold til hverandre.
== Nasallang ==
Nasallang er en piercingstil som er en kombinasjon mellom nesepiercingene nostril-piercing og septum-piercing, bare at det går en rett barbell gjennom alle tre hullene.
Piercingen blir oppfattet som en vanlig nostril-piercing, noe den altså ikke er. Legetiden for en slik kombinasjonspiercing er tre måndeer, og hullene blir ofte tatt samtidig. Likevel kan også eksempelvis nostril-piercingen tas først og septum-piercingen senere. Det er uansett viktig at hullene ligger på linje av hverandre for at denne stilen skal være mulig. Piercingen er oppfunnet av pierceren Cliff Cadaver.
== Referanser == | Piercingstiler er stiler innen piercing, også kjent som piercingbitt på leppepiercinger. De tar alle utgangspunkt i de vanlige piercingene labret, frenulum, monroe og medusa. | 198,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harmonisk_oscillator | 2023-02-04 | Harmonisk oscillator | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dynamiske systemer', 'Kategori:Fysikk', 'Kategori:Klassisk mekanikk', 'Kategori:Ordinære differensialligninger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Kjente eksempel er et svingende lodd hengende i en fjær eller en pendel som går frem og tilbake. Svingningen sies å være harmonisk når den er beskrevet ved en sinuskurve med en konstant periode. En slik ideell bevegelse spiller en meget viktig rolle i klassisk mekanikk, elektriske kretser og i kvantemekanikken.
Selv om perioden til bevegelsen er konstant, behøver ikke bevegelsen være harmonisk. For eksempel vil en pendel med et stort utsving, ha en bevegelse som ikke er beskrevet ved en sinus-funksjon, men derimot ved en elliptisk funksjon. Dette kalles vanligvis for en matematisk pendel og er et eksempel på en «ikke-harmonisk» oscillator. Bevegelsen vil være uharmonisk.
I mange tilfeller vil perioden til oscillasjonen ikke være konstant, men derimot øke med tiden. For et mekanisk system vil dette skyldes friksjon eller luftmotstand. Oscillatoren sies da å være «dempet». Den kan også være påvirket av ytre krefter og er da «drevet». Hvis den ytre kraften varierer i takt med svingningen til oscillatoren, kan man få resonans.
Den harmoniske bevegelsen kan skje i mer enn en dimensjon. En pendel kan for eksempel bevege seg langs en kjegle i stedet for i et plan. Den kalles da for en todimensjonal harmonisk oscillator. I fysikken finnes det mange eksempel på tredimensjonale oscillatorer som mange ganger også kan være koblet sammen med hverandre.
I kvantemekanikken spiller den harmoniske oscillator en overraskende viktig rolle. Det skyldes først og fremst at den representerer et av meget få mekaniske system hvis bevegelse kan eksakt beregnes kvantemekanisk på en enkel måte. Denne kan derfor benyttes som utgangspunkt til å gi tilnærmede beskrivelser av andre kvantesystem som ikke har eksakte løsninger. Men denne oscillatoren er også selve grunnelementet for all kvantefeltteori da alle frie kvantefelt kan beskrives som bestående av en uendelig sum av slike sammenkoblede, tredimensjonale harmoniske oscillatorer. Kjennskap til en enkelt kvantisert harmonisk oscillator gjør det da mulig å beregne alle egenskaper til kvantefeltet.
| En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Kjente eksempel er et svingende lodd hengende i en fjær eller en pendel som går frem og tilbake. Svingningen sies å være harmonisk når den er beskrevet ved en sinuskurve med en konstant periode. En slik ideell bevegelse spiller en meget viktig rolle i klassisk mekanikk, elektriske kretser og i kvantemekanikken.
Selv om perioden til bevegelsen er konstant, behøver ikke bevegelsen være harmonisk. For eksempel vil en pendel med et stort utsving, ha en bevegelse som ikke er beskrevet ved en sinus-funksjon, men derimot ved en elliptisk funksjon. Dette kalles vanligvis for en matematisk pendel og er et eksempel på en «ikke-harmonisk» oscillator. Bevegelsen vil være uharmonisk.
I mange tilfeller vil perioden til oscillasjonen ikke være konstant, men derimot øke med tiden. For et mekanisk system vil dette skyldes friksjon eller luftmotstand. Oscillatoren sies da å være «dempet». Den kan også være påvirket av ytre krefter og er da «drevet». Hvis den ytre kraften varierer i takt med svingningen til oscillatoren, kan man få resonans.
Den harmoniske bevegelsen kan skje i mer enn en dimensjon. En pendel kan for eksempel bevege seg langs en kjegle i stedet for i et plan. Den kalles da for en todimensjonal harmonisk oscillator. I fysikken finnes det mange eksempel på tredimensjonale oscillatorer som mange ganger også kan være koblet sammen med hverandre.
I kvantemekanikken spiller den harmoniske oscillator en overraskende viktig rolle. Det skyldes først og fremst at den representerer et av meget få mekaniske system hvis bevegelse kan eksakt beregnes kvantemekanisk på en enkel måte. Denne kan derfor benyttes som utgangspunkt til å gi tilnærmede beskrivelser av andre kvantesystem som ikke har eksakte løsninger. Men denne oscillatoren er også selve grunnelementet for all kvantefeltteori da alle frie kvantefelt kan beskrives som bestående av en uendelig sum av slike sammenkoblede, tredimensjonale harmoniske oscillatorer. Kjennskap til en enkelt kvantisert harmonisk oscillator gjør det da mulig å beregne alle egenskaper til kvantefeltet.
== Anvendelser ==
Den harmoniske oscillatoren er et viktig eksempel i fysikkundervisning siden likningene er forholdsvis lett håndterlige og gir en forståelse for oscillasjoner som kan relateres til hverdagslige fenomener.
Spenningen i det norske strømnettet er ett eksempel på en størrelse som oscillerer harmonisk. Amplituden er på cirka 320 volt (med en effektivverdi av 230 volt), og frekvensen er 50 Hz. Gamle pendelur gjør seg bruk av det faktum at svingeperioden til pendelen er essensielt uavhengig av utslaget, så lenge utslaget er lite. Dette gjør at en klokke-eier slipper å tenke på hvor mye han eller hun trekker pendelen ut til sida.
== Matematisk beskrivelse ==
La oss tenke oss en partikkel eller gjenstand med masse m som kan bevege seg uten friksjon i en retning under påvirkning av en kraft F. Denne kan for eksempel skyldes en fjær. Strekkes denne et stykke x fra sin likevektsposisjon, vil den prøve å trekke massen tilbake til denne. I det enkleste tilfellet er kraften i fjæren beskrevet ved Hookes lov som sier at F = - kx hvor k er fjærkonstanten. Minustegnet tilsvarer at kraften virker i retning mot likevektsposisjonen. Bevegelsen til massen er gitt ved Newtons andre lov som her betyr at
m
d
2
x
d
t
2
=
−
k
x
{\displaystyle m{\frac {d^{2}x}{dt^{2}}}=-kx}
Dette er en differensialligning av andre orden. Løsningen vil derfor i alminnelighet inneholde to konstanter som må bestemmes ut fra grensebetingelser. Ofte velges de å være posisjon og hastighet ved et gitt tidspunkt og kan uttrykkes ved en amplitude A og fasefaktor φ. Dermed kan den generelle løsningen skrives på formen
x
=
A
cos
(
ω
t
−
ϕ
)
{\displaystyle x=A\cos(\omega t-\phi )}
Settes dette inn i differensialligningen, finner man at
ω
=
k
m
{\displaystyle \omega ={\sqrt {k \over m}}}
som er vinkelfrekvensen. Den gir også perioden T = 1/f til den sinusformete bevegelsen hvor den vanlige frekvensen f = ω/2π. Oscillatoren svinger desto raskere når massen blir mindre og fjærkonstanten større.
Fasefaktoren forteller i hvilken posisjon den starter i og amplituden er maksimalt utslag. For en fjær som trekkes
og slippes ved tiden t = 0, er φ = 0 og A er posisjonen den slippes fra. Hvis grensebetingelsene i stedet er at den starter i posisjon x = 0 ved tiden t = 0, men med en hastighet dx/dt = v, ville φ = π /2 og amplituden A = v/ω.
=== Energier ===
Den kinetiske energien til oscillatoren er
K
=
1
2
m
x
˙
2
=
1
2
k
A
2
sin
2
(
ω
t
+
ϕ
)
{\displaystyle K={\frac {1}{2}}m{\dot {x}}^{2}={\frac {1}{2}}kA^{2}\sin ^{2}(\omega t+\phi )}
når man skriver hastigheten som
d
x
/
d
t
=
x
˙
{\displaystyle dx/dt={\dot {x}}}
. Tilsvarende er den potensielle energien
V
=
1
2
k
x
2
=
1
2
k
A
2
cos
2
(
ω
t
+
ϕ
)
{\displaystyle V={\frac {1}{2}}kx^{2}={\frac {1}{2}}kA^{2}\cos ^{2}(\omega t+\phi )}
Dermed er den totale, mekaniske energien
E
=
K
+
V
=
1
2
k
A
2
{\displaystyle E=K+V={\frac {1}{2}}kA^{2}\,}
er konstant. Den avhenger av amplituden A og fjærkonstanten k, men er uavhengig av massen til den oscillerende partikkelen. Under sin bevegelse svinger energien fra å være ren stillingsenergi i de to ytterpunktene og ren bevegelsesenergi i midtpunktet mellom disse.
=== Løsning av bevegelsesligning ===
Differensialligningen som beskriver bevegelsen til oscillatoren, kan skrives som
(
d
2
d
t
2
+
ω
2
)
x
(
t
)
=
0
{\displaystyle {\Big (}{d^{2} \over dt^{2}}+\omega ^{2}{\Big )}x(t)=0}
Den vil i alminnelighet ha flere løsninger. Hvis x1(t ) er en løsning og x2(t ) er en annen løsning, så vil også summen (eller «superposisjonen»)
a x1(t ) + b x2(t ) være en løsning hvor a og b er vilkårlige konstanter. Ligningen sies derfor å være lineær med x1(t ) og x2(t ) som delløsninger.
Slike delløsninger av en lineær differensialligning finnes på enkleste måte ved å anta at de kan skrives som en eksponensialfunksjon. Da er x(t ) = exp(αt) hvor foreløbig størrelsen α er ukjent. Settes denne antagelsen inn i ligningen, finner man
(
α
2
+
ω
2
)
e
α
t
=
0
{\displaystyle (\alpha ^{2}+\omega ^{2})e^{\alpha t}=0}
Denne er kun oppfylt når α = ±iω hvor i = √-1 er den imaginære enhet. Derfor er den generelle løsningen av differensialligningen
x
(
t
)
=
a
e
i
ω
t
+
b
e
−
i
ω
t
{\displaystyle x(t)=ae^{i\omega t}+be^{-i\omega t}}
Da koordinaten x er et reelt tall, må de to integrasjonskonstantene a og b være komplekskonjugerte av hverandre. Ved å benytte Eulers formel for eksponensialfunksjonene, kan løsningen skrives på formen
x
(
t
)
=
B
cos
ω
t
+
C
sin
ω
t
{\displaystyle x(t)=B\cos \omega t+C\sin \omega t}
etter å ha erstattet de to opprinnelige integrasjonskonstantene med to andre, reelle konstanter B og C. Alternativt kan nå dette skrives på den opprinnelige formen x = A cos(ωt - φ) når man innfører B = A cosφ og C = A sinφ og gjør bruk av den trigonometriske identiteten for cosinus til en differanse av to vinkler. Maksimalt og minimalt utslag er henholdsvis xmax = A og xmin = -A.
=== Andre utledninger ===
Differensialligningen som beskriver bevegelsen til oscillatoren, kan finnes på andre måter som ved bruk av Lagrange-mekanikk eller Hamilton-mekanikk. Men den enkleste måten tar utgangspunkt i at den totale energien
E
=
1
2
m
x
˙
2
+
1
2
k
x
2
{\displaystyle E={\frac {1}{2}}m{\dot {x}}^{2}+{\frac {1}{2}}kx^{2}}
er konstant. Den deriverte med hensyn på tiden er derfor null slik at
(
x
¨
+
ω
2
x
2
)
x
˙
=
0
{\displaystyle ({\ddot {x}}+\omega ^{2}x^{2}){\dot {x}}=0}
hvor
x
¨
{\displaystyle {\ddot {x}}}
er den dobbeltderiverte av x. For at denne ligningen skal være oppfylt, må enten
x
˙
=
0
{\displaystyle {\dot {x}}=0}
eller at innholdet i parentesen er null. Det første alternativet er uinteressant da den betyr at partikkelen har null hastighet og derfor ligger i ro. Men den andre betingelsen betyr at ligningen
x
¨
+
ω
2
x
2
=
0
{\displaystyle {\ddot {x}}+\omega ^{2}x^{2}=0}
må være oppfylt. Den er den samme som tidligere funnet og kalles vanligvis for svingeligningen for vinkelfrekvens ω. Det er den fundamentale bevegelsesligningen for den harmoniske oscillator.
== Dempet oscillator ==
I praksis vil en harmonisk oscillator være utsatt for friksjon. Denne vil bevirke at hastigheten blir redusert eller «dempet» slik at utslagene blir mindre og mindre og til slutt dør helt ut. Ofte kan denne friksjonskraften antas å være proporsjonal med hastigheten. Dermed blir bevegelsesligningen for oscillatoren forandret til
m
x
¨
=
−
k
x
−
b
x
˙
{\displaystyle m{\ddot {x}}=-kx-b{\dot {x}}}
hvor b er friksjonskonstanten. Friksjonskraften er ikke konservativ, og en dempet oscillator i bevegelse vil alltid ende opp i ro ved at dens energi E er gått over i friksjonsvarme. Det følger fra
d
E
d
t
=
(
m
x
¨
+
k
x
)
x
˙
=
−
b
x
˙
2
{\displaystyle {dE \over dt}=(m{\ddot {x}}+kx){\dot {x}}=-b{\dot {x}}^{2}}
hvor leddet på høyre side alltid er negativt. Energien avtar derfor med tiden uansett hvordan oscillatoren beveger seg.Skriver man den som b = 2mγ, tar ligningen for den dempete oscillatoren standardformen
x
¨
+
2
γ
x
˙
+
ω
0
2
=
0
{\displaystyle {\ddot {x}}+2\gamma {\dot {x}}+\omega _{0}^{2}=0}
hvor nå ω0 = √(k/m) er vinkelfrekvensen for den udempete svingningen. Det er fremdeles en differensialligning av andre orden slik den generelle løsningen vil igjen involvere to integrasjonskonstanter.
Den nye bevegelsesligningen er lineær og kan igjen løses ved antagelsen x(t ) = exp(αt). Da må den ukjente størrelsen α oppfylle
α
2
+
2
γ
α
+
ω
0
2
=
0
{\displaystyle \alpha ^{2}+2\gamma \alpha +\omega _{0}^{2}=0}
Denne andregradsligningen har i alminnelighet to løsninger som er
α
±
=
−
γ
±
γ
2
−
ω
0
2
{\displaystyle \alpha _{\pm }=-\gamma \pm {\sqrt {\gamma ^{2}-\omega _{0}^{2}}}}
De fysiske egenskapene til løsningene avhenger av hvor stor friksjonskoeffisienten γ er i forhold til egenfrekvensen ω0. Man finner dermed tre kategorier av dempete svingninger.
=== Overdempning ===
Når γ > ω0 er begge verdiene for α negative. Den generelle løsningen for bevegelsen er da
x
(
t
)
=
(
A
e
β
t
+
B
e
−
β
t
)
e
−
γ
t
{\displaystyle x(t)=(Ae^{\beta t}+Be^{-\beta t})e^{-\gamma t}}
hvor igjen A og B er konstanter og
β
=
γ
2
−
ω
0
2
{\displaystyle \beta ={\sqrt {\gamma ^{2}-\omega _{0}^{2}}}}
Hvis oscillatoren starter med null hastighet, beveger den seg langsomt tilbake mot likevektspunktet som den først når etter uendelig lang tid.
=== Kritisk dempning ===
I det meget spesielle tilfellet at γ = ω0 faller de to løsningene for α sammen. Dempningen er da «kritisk». Det kan da se ut til at det bare er en løsning med α = - γ. Men det vises lett at nå er også t exp(αt) en løsning. Derfor er den generelle løsningen i dette kritiske tilfellet
x
(
t
)
=
(
A
+
B
t
)
e
−
γ
t
{\displaystyle x(t)=(A+Bt)e^{-\gamma t}}
Igjen er det ingen oscillasjoner i bevegelsen. Men hvis den starter med null hastighet, kan den i dette tilfellet bevege seg litt forbi likevektspunktet x = 0 før utslaget langsomt går mot null. Dette avhenger av det relative forholdet mellom konstantene A og B.
=== Underdempning ===
Når dempningen er svak, vil γ < ω0 og begge løsningene for α er komplekse tall. Skrives disse som
α
±
=
−
γ
±
i
ω
0
2
−
γ
2
{\displaystyle \alpha _{\pm }=-\gamma \pm i{\sqrt {\omega _{0}^{2}-\gamma ^{2}}}}
,kan den generelle løsningen i dette tilfellet med «underdempning» skrives som
x
(
t
)
=
(
A
cos
ω
t
+
B
sin
ω
t
)
e
−
γ
t
{\displaystyle x(t)=(A\cos \omega t+B\sin \omega t)e^{-\gamma t}}
Dette er en harmonisk svingning med en litt redusert frekvens
ω
=
ω
0
2
−
γ
2
{\displaystyle \omega ={\sqrt {\omega _{0}^{2}-\gamma ^{2}}}}
og en amplitude som blir mindre med tiden på grunn av den eksponentielle dempningsfaktoren i løsningen.
Hvis man betrakter det generelle tilfellet at oscillatoren starter i posisjon x0 med hastighet v0, kan de to konstantene A og B bestemmes. Da blir løsningen
x
(
t
)
=
(
x
0
cos
ω
t
+
(
v
0
+
γ
x
0
)
sin
ω
t
ω
)
e
−
γ
t
{\displaystyle x(t)={\Big (}x_{0}\cos \omega t+{\big (}v_{0}+\gamma x_{0}{\big )}{\sin \omega t \over \omega }{\Big )}e^{-\gamma t}}
Hvis dempningen blir svakere slik at γ → ω0, vil frekvensen ω → 0. Benytter man da at i denne grensen vil sinωt /ω → t, finner man derved den generelle løsningen for kritisk dempning.
== Drevet oscillator ==
Av stor praktisk og teoretisk betydning er også en forståelse av hvordan en dempet oscillator bevger seg når den er påvirket av en ytre kraft F(t ) som varierer med tiden. Oscillatoren sies da å være «drevet» og beskrevet ved bevegelsesligningen
m
x
¨
+
k
x
+
b
x
˙
=
F
(
t
)
{\displaystyle m{\ddot {x}}+kx+b{\dot {x}}=F(t)}
I alminnelighet lar ikke den seg løse eksplisitt for en vilkårlig, ytre kraft. Men hvis tidsavhengigheten til denne er sinusformet med en gitt frekvens Ω, lar det seg gjøre. Etter en viss tid som er bestemt av dempningen, vil oscillatoren da begynne å svinge på en stabil måte. Når frekvensen til kraften som driver den, nærmer seg egenfrekvensen ω0 til oscillatoren, kan amplituden til utslaget bli meget stort. Oscillatoren oppfører seg da som en resonator. Denne form for resonans er spesielt viktig for elektriske svingekretser og danner grunnlaget for all radioteknologi.
== Oscillasjoner i flere retninger ==
Når oscillatoren bare kan svinge i en retning, kalles det en «endimensjonal harmonisk oscillator». Man kan lett inkludere muligheten for svingninger i flere retninger. Hvis for eksempel partikkelen med masse m er påvirket av fjærkrefter både i x- og y-retning, vil den totale kraften som virker på den være gitt ved vektoren
F
=
−
k
x
e
x
−
k
y
e
y
{\displaystyle \mathbf {F} =-kx\,\mathbf {e} _{x}-ky\,\mathbf {e} _{y}}
når man antar at fjærkonstantene i de to retningene har den samme verdien k. Skriver man ned Newtons andre lov, finner man den samme svingeligningen både i x- og i y-retning. Den totale bevegelsen er derfor gitt ved de kombinerte løsningene
x
=
A
x
cos
(
ω
t
−
ϕ
x
)
,
y
=
A
y
cos
(
ω
t
−
ϕ
y
)
{\displaystyle x=A_{x}\cos(\omega t-\phi _{x}),\;\;\;y=A_{y}\cos(\omega t-\phi _{y})}
som involverer fire integrasjonskonstanter. For passende begynnelsestidspunktet t = 0 er det alltid mulig å bestemme de slik at φx = 0. Herav følger at partikkelen følger i alminnelighet en ellipsebane i xy-planet hvor hovedaksen til ellipsen danner en vinkel med x-aksen som er bestemt av integrasjonskonstantene. Denne vinkelen er null hvis φy = π /2. Hvis i tillegg Ax = Ay , roterer partikkelen rundt på en sirkel med vinkelhastighet ω = √(k/m).
Den harmoniske kraften F som virker på partikkelen, er konservativ og kan derfor skrives som en gradient
F
=
−
∇
V
{\displaystyle \mathbf {F} =-{\boldsymbol {\nabla }}V}
hvor V er den potensielle energien eller potensialet. For denne todimensjonale oscillatoren har man derfor
V
=
1
2
k
(
x
2
+
y
2
)
{\displaystyle V={1 \over 2}k(x^{2}+y^{2})}
som fremstiller en rotasjonsparaboloide i rommet.Tilsvarende, for en harmonisk oscillator som beveger seg i tre dimensjoner med samme fjærkonstant i alle retninger, er den potensielle energien
V
=
1
2
k
(
x
2
+
y
2
+
z
2
)
=
1
2
m
ω
2
r
2
{\displaystyle V={1 \over 2}k(x^{2}+y^{2}+z^{2})={1 \over 2}m\omega ^{2}\mathbf {r} ^{2}}
hvor r er posisjonsvektoren for partikkelen som beveger seg i dette potensialet. Oscillasjonene i alle tre retninger foregår med samme vinkelfrekvens ω og partikkelen beveger seg i alminnelighet på en ellipsoide.
== Harmonisk oscillator som approksimasjon ==
Hvis et mekanisk system kommer litt ut av en likevektstilstand, vil det automatisk først søke tilbake til denne. Hvis den opprinnelige likevektstilstanden er «stabil», vil systemet da begynne å svinge harmonisk rundt denne. Dette er et generelt fenomen av stor praktisk og teoretisk betydning.Det kan illustreres ved å betrakte en partikkel med masse m som kan bevege seg i en dimensjon og er utsatt for en kraft F = -dV/dx fra et potensial V(x). En likevektsposisjon x0 er definert ved at kraften i dette punktet er null slik at partikkelen ikke får noen akselerasjon. Hvis man nå skriver potensialet som en Taylor-rekke
utviklet rundt denne posisjonen, har man
V
(
x
)
=
V
(
x
0
)
+
d
V
d
x
|
x
0
(
x
−
x
0
)
+
1
2
d
2
V
d
x
2
|
x
0
(
x
−
x
0
)
2
+
⋯
{\displaystyle V(x)=V(x_{0})+{dV \over dx}|_{x_{0}}(x-x_{0})+{1 \over 2}{d^{2}V \over dx^{2}}|_{x_{0}}(x-x_{0})^{2}+\cdots }
Men her er nå det andre leddet lik null da likevektspunktet er definert ved at dV/dx skal være null der. Hvis man nå betrakter små utslag ξ = x - x0, kan høyere ordens ledd i Taylor-rekken antas å være neglisjerbare i forhold til leddet som inneholder den andrederiverte
V
0
″
=
d
2
V
d
x
2
|
x
0
{\displaystyle V''_{0}={d^{2}V \over dx^{2}}|_{x_{0}}}
Den er positiv hvis likevektsposisjonen er stabil. Potensialet tar da den approksimative formen
V
(
x
)
=
V
(
x
0
)
+
1
2
V
0
″
ξ
2
{\displaystyle V(x)=V(x_{0})+{1 \over 2}V''_{0}\xi ^{2}}
Mens det første leddet er bare en konstant som ikke spiller noen dynamisk rolle, er det andre leddet kvadratisk i utslaget ξ. Det betyr at bevegelsen til partikkelen blir en harmonisk svingning med en fjærkonstant som er lik med den dobbeltderiverte av potensialet. Vinkelfrekvensen blir dermed
ω
=
V
0
″
m
{\displaystyle \omega ={\sqrt {V''_{0} \over m}}}
Derimot, hvis den dobbeltderiverte hadde vært negativ, ville denne frekvensen da ha blitt imaginær som betyr at likevektsposisjonen ville ha vært ustabil da partikkelen ville ha beveget seg bort fra denne med økende hastighet.
=== Eksempel ===
Et eksempel på denne approksimasjonen er en svingende pendel med lengde l. Der er potensialet
V
(
θ
)
=
m
g
l
(
1
−
cos
θ
)
{\displaystyle V(\theta )=mgl(1-\cos \theta )}
hvor θ er utslaget fra likevektsposisjonen θ0 = 0 og g er tyngdeakselerasjonen. For små utslag θ << 1 kan nå potensialet approksimeres med
V
=
1
2
m
g
l
θ
2
{\displaystyle V={1 \over 2}mgl\theta ^{2}}
Da den kinetiske energien til pendelen er
K
=
1
2
m
l
2
θ
˙
2
{\displaystyle K={1 \over 2}ml^{2}{\dot {\theta }}^{2}}
,blir derfor vinkelhastigheten for den harmoniske svingningen
ω
=
g
l
{\displaystyle \omega ={\sqrt {g \over l}}}
Perioden til pendelen er uavhengig av utslaget i denne approksimasjonen. Men det er ikke lenger tilfelle for større utslag. For dette spesielle potensialet kan perioden beregnes for vilkårlig stort utslag ved bruk av elliptiske funksjoner. Svingningen er da fremdeles periodisk, men ikke lenger harmonisk.
== Koblete oscillatorer ==
I mange sammenhenger vil en oscillator være koblet tll andre slik. Deres svingninger er derfor ikke lenger frie, men vil være påvirket av hverandre. Det enkleste eksemplet er to masser som kan bevege seg langs x-aksen og er forbundet med en fjær. Samtidig er hver av dem er koblet via to andre fjærer til hvert sitt faste punkt som vist i figuren. Her kan det antas at alle massene og fjærkonstantene er like store.
Hvis man kaller utslaget fra likevektsstillingen til den første massen for x1(t ) og utslaget til den andre for x2(t ), så blir forlengelsene til de tre fjærene henheoldsvis x1, x2 - x1 og - x2. De to massene vil derfor oppfylle bevegelsesligningene
m
x
¨
1
=
−
k
x
1
+
k
(
x
2
−
x
1
)
m
x
¨
2
=
−
k
x
2
−
k
(
x
2
−
x
1
)
{\displaystyle {\begin{aligned}m{\ddot {x}}_{1}&=-kx_{1}+k(x_{2}-x_{1})\\m{\ddot {x}}_{2}&=-kx_{2}-k(x_{2}-x_{1})\end{aligned}}}
De kan enkelt løses ved å legge dem sammen eller trekke dem fra hverandre. Da finner man de to ekvivalente ligningene
m
(
x
¨
1
+
x
¨
2
)
=
−
k
(
x
1
+
x
2
)
m
(
x
¨
1
−
x
¨
2
)
=
−
3
k
(
x
1
−
x
2
)
{\displaystyle {\begin{aligned}m({\ddot {x}}_{1}+{\ddot {x}}_{2})&=-k(x_{1}+x_{2})\\m({\ddot {x}}_{1}-{\ddot {x}}_{2})&=-3k(x_{1}-x_{2})\end{aligned}}}
Hver av dem representerer en harmonisk oscillasjon, men med forskjellige frekvenser. Setter man u1 = (x1 + x2)/√2 og u2 = (x1 - x2)/√2, har man med en gang løsningene
u
1
(
t
)
=
A
1
cos
(
ω
1
t
−
ϕ
1
)
,
ω
1
=
k
m
u
2
(
t
)
=
A
2
cos
(
ω
2
t
−
ϕ
2
)
,
ω
2
=
3
k
m
{\displaystyle {\begin{aligned}u_{1}(t)&=A_{1}\cos(\omega _{1}t-\phi _{1}),\;\;\;\omega _{1}={\sqrt {k \over m}}\\u_{2}(t)&=A_{2}\cos(\omega _{2}t-\phi _{2}),\;\;\;\omega _{2}={\sqrt {3k \over m}}\end{aligned}}}
De representerer hver en harmonisk svingning med en bestemt frekvens som er en egenfrekvens for systemet. Disse speseielle løsningene omtales derfor som egenmoder eller normalmoder.
De generelle løsningene for de to utslagene kan nå skrives som
x
1
(
t
)
=
1
2
(
u
1
+
u
2
)
=
1
2
(
A
1
cos
(
ω
1
t
−
ϕ
1
)
+
A
2
cos
(
ω
2
t
−
ϕ
2
)
)
x
2
(
t
)
=
1
2
(
u
1
−
u
2
)
=
1
2
(
A
1
cos
(
ω
1
t
−
ϕ
1
)
−
A
2
cos
(
ω
2
t
−
ϕ
2
)
)
{\displaystyle {\begin{aligned}x_{1}(t)&={\sqrt {1 \over 2}}{\big (}u_{1}+u_{2}{\big )}={\sqrt {1 \over 2}}{\big (}A_{1}\cos(\omega _{1}t-\phi _{1})+A_{2}\cos(\omega _{2}t-\phi _{2}){\big )}\\x_{2}(t)&={\sqrt {1 \over 2}}{\Big (}u_{1}-u_{2}{\Big )}={\sqrt {1 \over 2}}{\Big (}A_{1}\cos(\omega _{1}t-\phi _{1})-A_{2}\cos(\omega _{2}t-\phi _{2}){\Big )}\end{aligned}}}
og er lineærkombinasjoner av normalmodene. Man kan eksitere systemet ved tiden t = 0 i den første moden med frekvens ω1 ved å trekke begge massene like mye ut til siden. Da vil A2 = 0. Ved alle senere tidspunkt vil da x1(t ) = x2(t ). Begge masse svinger da synkront til den ene siden, så synkront sammen til den andre siden og deretter slik frem og tilbake. Denne moden sies å være «symmetrisk». Den andre moden med frekvens ω2 kan eksiteres ved å trekke de to massene ut til motsatte sider ved t = 0 slik at A1 = 0. De vil deretter fortsette å svinge med motsatte utslag slik at man alltid har x1(t ) = -x2(t ). Detter da en «antisymmetrisk mode».
=== Egenmoder fra matriser ===
Beregning av egenmoder for flere koblete oscillatorer gjøres mest systematisk ved bruk av matriser. En egensvingning er karakterisert ved at massene svinger med samme frekvens og fase. Med to masser antar man da at begge svinger som
x
i
(
t
)
=
a
i
cos
(
ω
t
−
ϕ
)
{\displaystyle x_{i}(t)=a_{i}\cos(\omega t-\phi )}
hvor i = 1,2 og ai er foreløbig to ukjente konstanter. Settes dette inn i de to bevegelsesligningene, får man ligningsettet
−
ω
2
a
1
=
−
2
ω
0
2
a
1
+
ω
0
2
a
2
−
ω
2
a
2
=
−
2
ω
0
2
a
2
+
ω
0
2
a
1
{\displaystyle {\begin{aligned}-\omega ^{2}a_{1}&=-2\omega _{0}^{2}a_{1}+\omega _{0}^{2}a_{2}\\-\omega ^{2}a_{2}&=-2\omega _{0}^{2}a_{2}+\omega _{0}^{2}a_{1}\end{aligned}}}
etter å ha kansellert den felles cosinus-faktor og innført ω0 = √(k/m). Dette kan skrives på matriseformen
M
a
=
ω
2
a
{\displaystyle M\mathbf {a} =\omega ^{2}\mathbf {a} }
ved å definere vektoren a = (a1, a2) og matrisen
M
=
ω
0
2
[
2
−
1
−
1
2
]
{\displaystyle M=\omega _{0}^{2}{\begin{bmatrix}2&-1\\-1&2\end{bmatrix}}}
Denne er symmetrisk og vil derfor ha to reelle egenverdier som er de mulige egenfrekvensene. Verdiene finnes fra betingelsen
det
(
M
−
ω
2
I
)
=
0
{\displaystyle \det(M-\omega ^{2}I)=0}
hvor I er 2 × 2 enhetsmatrisen. Skrevet ut, blir denne egenverdiligningen
(
2
ω
0
2
−
ω
)
2
−
ω
0
4
=
0
{\displaystyle (2\omega _{0}^{2}-\omega )^{2}-\omega _{0}^{4}=0}
hvis løsninger er gitt ved ω2 = 2ω02 ± ω02. Det gir de samme frekvensene ω1 og ω2 som funnet tidligere.
Etter å ha funnet egenfrekvensene kan man så beregne amplitudene a1 og a2 som inngår i vektoren a. For løsningen ω1 = ω0 blir a1/a2 = 1, mens for løsningen ω2 = √3 ω0 blir a1/a2 = -1. Det er hensiktsmessig å la disse to egenmodene være beskrevet ved enhetsvektorer slik at de dermed er
a
1
=
1
2
[
1
1
]
,
a
2
=
1
2
[
1
−
1
]
{\displaystyle \mathbf {a} _{1}={\sqrt {1 \over 2}}{\begin{bmatrix}1\\1\end{bmatrix}},\;\;\;\mathbf {a} _{2}={\sqrt {1 \over 2}}{\begin{bmatrix}1\\-1\end{bmatrix}}}
Disse to vektorene står vinkelrette på hverandre da a1⋅a2 = 0. Det er typisk for egenvektorer som tilhører forskjellige egenverdier.
Den generelle svingetilstanden for disse to massene er nå en lineærkombinasjon av disse to løsningene multipliert med vilkårlige konstanter A1 og A2. På den måten kan man skrive den som
x
(
t
)
=
A
1
a
1
cos
(
ω
1
t
−
ϕ
1
)
+
A
2
a
2
cos
(
ω
2
t
−
ϕ
2
)
=
u
1
(
t
)
a
1
+
u
2
(
t
)
a
2
{\displaystyle {\begin{aligned}\mathbf {x} (t)&=A_{1}\mathbf {a} _{1}\cos(\omega _{1}t-\phi _{1})+A_{2}\mathbf {a} _{2}\cos(\omega _{2}t-\phi _{2})\\&=u_{1}(t)\mathbf {a} _{1}+u_{2}(t)\mathbf {a} _{2}\end{aligned}}}
hvor u1 og u2 er de tidligere funne egenmodene. Denne formen til den generelle løsningen kan tas over til å gjelde for et vilkårlig antall koblete oscillatorer.
=== Tre koblete oscillatorer ===
Når tre like store masser er koblet sammen med fjærer på samme måte, blir bevegelsesligningene
x
¨
1
=
−
2
ω
0
2
x
1
+
ω
0
2
x
2
x
¨
2
=
−
2
ω
0
2
x
2
+
ω
0
2
x
1
+
ω
0
2
x
3
x
¨
3
=
−
2
ω
0
2
x
3
+
ω
0
2
x
2
{\displaystyle {\begin{aligned}{\ddot {x}}_{1}&=-2\omega _{0}^{2}x_{1}+\omega _{0}^{2}x_{2}\\{\ddot {x}}_{2}&=-2\omega _{0}^{2}x_{2}+\omega _{0}^{2}x_{1}+\omega _{0}^{2}x_{3}\\{\ddot {x}}_{3}&=-2\omega _{0}^{2}x_{3}+\omega _{0}^{2}x_{2}\end{aligned}}}
Egenverdiene blir dermed bestemt av matrisen
M
=
ω
0
2
[
2
−
1
0
−
1
2
−
1
0
−
1
2
]
{\displaystyle M=\omega _{0}^{2}{\begin{bmatrix}2&-1&0\\-1&2&-1\\0&-1&2\end{bmatrix}}}
som igjen er symmetrisk. Den gir en tredjegradsligning for egenfrekvensene som i dette tilfellet forholdsvis lett lar seg løse med resultatet
ω
1
=
ω
0
2
−
2
,
ω
2
=
ω
0
2
,
ω
3
=
ω
0
2
+
2
,
{\displaystyle \omega _{1}=\omega _{0}{\sqrt {2-{\sqrt {2}}}},\;\;\omega _{2}=\omega _{0}{\sqrt {2}},\;\;\omega _{3}=\omega _{0}{\sqrt {2+{\sqrt {2}}}},}
De tilsvarende egenvektorene blir
a
1
=
1
2
[
1
2
1
]
,
a
2
=
1
2
[
1
0
−
1
]
,
a
3
=
1
2
[
1
−
2
1
]
{\displaystyle \mathbf {a} _{1}={1 \over 2}{\begin{bmatrix}1\\{\sqrt {2}}\\1\end{bmatrix}},\;\;\mathbf {a} _{2}={\sqrt {1 \over 2}}{\begin{bmatrix}1\\0\\-1\end{bmatrix}},\;\;\mathbf {a} _{3}={1 \over 2}{\begin{bmatrix}1\\-{\sqrt {2}}\\1\end{bmatrix}}}
når de ortonormeres slik at de tilfredsstiller ai⋅aj = δij uttrykt ved Kronecker-delta. Den generelle bevegelsen til de tre massene kan nå skrives som
x
(
t
)
=
u
1
(
t
)
a
1
+
u
2
(
t
)
a
2
+
u
3
(
t
)
a
3
{\displaystyle \mathbf {x} (t)=u_{1}(t)\mathbf {a} _{1}+u_{2}(t)\mathbf {a} _{2}+u_{3}(t)\mathbf {a} _{3}}
når man innfører de tre uavhengige modefunksjonene u i(t ) = A i cos(ω it - φ i) hvor konstantene A1, A2 og A3 er bestemt av grensebetingelsene.
=== N koblete oscillatorer ===
En kjede med N koblete massepunkt hvor de to ytterste massene er koblet til faste punkt, kan tenkes som en del av en lengre kjede hvor utslagene x0 og xN+1 er lik med null. Et vilkårlig punkt i denne kjeden har da bevegelsesligningen
x
¨
n
=
ω
0
2
(
−
2
x
n
+
x
n
+
1
+
x
n
−
1
)
{\displaystyle {\ddot {x}}_{n}=\omega _{0}^{2}(-2x_{n}+x_{n+1}+x_{n-1})}
For å finne modene må man i dette tilfellet finne egenverdiene til en N×N matrise. Her lar det seg gjøre ved å skrive utslagene i en bestemt mode på den tldligere formen xn(t ) = an cos(ωt - φ) hvor nå an er n-te komponent av egenvektoren a. Bevegelsesligningen kan da oppfylles ved å sette an = A sinKn hvor K foreløbig er en ubestemt konstant. Det verifiseres ved å sette inn denne antagelsen. Resultatet kan skrives som
−
ω
2
sin
K
n
=
ω
0
2
(
−
2
sin
K
n
+
sin
K
(
n
+
1
)
+
sin
K
(
n
−
1
)
)
{\displaystyle -\omega ^{2}\sin Kn=\omega _{0}^{2}{\big (}-2\sin Kn+\sin K(n+1)+\sin K(n-1){\big )}}
og kan videre forenkles ved å bruke den trigonometriske identiteten for sinus til en sum av to vinkler. Det gir ω2 = 2ω02(1 - cos K) slik at
ω
=
2
ω
0
sin
K
2
{\displaystyle \omega =2\omega _{0}\sin {K \over 2}}
Dermed er egenfrekvensene bestemt hvis den ukjente K kan finnes. Den følger nå fra kravene a0 = aN+1 = 0 for en endelig kjede med N koblete massepunkt. Det første kravet er automatisk oppfylt med antagelsen an = A sinKn, mens det andre kravet gir K(N + 1) = mπ hvor heltallet m = 1, 2, ... ,N karakteriserer de forskjellige modene. Som ventet er det derfor ialt N egenmoder hvor hver kan tilordnes en verdi
K
m
=
m
π
N
+
1
{\displaystyle K_{m}={m\pi \over N+1}}
og tilhørende egenfrekvens
ω
m
=
2
ω
0
sin
(
m
N
+
1
π
2
)
,
m
=
1
,
2
,
…
,
N
.
{\displaystyle \omega _{m}=2\omega _{0}\sin {\Big (}{{m \over N+1}{\pi \over 2}}{\Big )},\;\;m=1,2,\ldots ,N.}
For de korteste kjedene med N = 2 og N = 3 gir denne enkle formelen de tidligere funne egenfrekvensene. Også komponentene an = A sinKn til egenvektorene a kommer ut riktig for disse to tilfellene. Den mest generelle bevegelse for det n-te massepunktet finnes nå ved å summere over bidragene fra alle modene,
x
n
(
t
)
=
∑
m
=
1
N
A
m
sin
(
K
m
n
)
cos
(
ω
m
t
−
ϕ
m
)
{\displaystyle x_{n}(t)=\sum _{m=1}^{N}A_{m}\sin(K_{m}n)\cos(\omega _{m}t-\phi _{m})}
hvor konstantene Am og φm bestemmes av grensebetingelsene til de N massepunktene som utgjør den endelige kjeden.
Tenkes de koblete massepunketene å legge veldig tett, vil kjeden i praksis være en elastisk streng som utfører longitudinale svingninger. Den generelle løsningen som her er funnet, representerer da en «stående bølge» til en svingende streng som er holdt fast i begge ytterpunktene. Størrelsen K tilsvarer «bølgetallet». Hver egenfrekvens vil kunne frembringe en tone hvis strengen er en del av et musikkinstrument.
== Referanser ==
== Litteratur ==
R. Fitzpatrick, Damped Harmonic Oscillation, forelesninger ved University of Texas.
== Eksterne lenker ==
«Svingninger. Harmonisk oscillator», Forelesning i TFY4106, en del av serien: Fysikk. Av: Jon Andreas Støvneng, NTNU | Oscillator er et mekanisk, akustisk el. elektrisk system som lager svingninger. | 198,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfredo_da_Motta | 2023-02-04 | Alfredo da Motta | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Brasilianske basketballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 22. april', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Rio de Janeiro', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alfredo Rodrigues da Motta (født 12. januar 1921 i Rio de Janeiro) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Da Motta vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
| Alfredo Rodrigues da Motta (født 12. januar 1921 i Rio de Janeiro) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Da Motta vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47.
== OL-medaljer ==
1948 London – Bronse i basketball Brasil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alfredo da Motta – Olympedia
(en) Alfredo da Motta – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alfredo da Motta – databaseOlympics.com (arkivert)
(pt) Alfredo da Motta – Brasils olympiske komité
(en) Alfredo da Motta – FIBA
(en) Alfredo da Motta – FIBA | Alfredo Rodrigues da Motta (født 12. januar 1921 i Rio de Janeiro) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 198,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3614 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3614 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Grimstad'] | Fylkesvei 3614 går mellom Jortveit og Espevig i Grimstad kommune. Veien er 1,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 40 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3614 går mellom Jortveit og Espevig i Grimstad kommune. Veien er 1,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 40 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Grimstad
Fv3610Fylkesvei 3610 Jortveit
Endepunkt Espevig
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3614
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3614 går mellom Jortveit og Espevig i Grimstad kommune. Veien er 1,2 km lang. | 198,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edvardiansk_tid | 2023-02-04 | Edvardiansk tid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Storbritannias historie'] | Edvardiansk tid, eller på engelsk Edwardian era, er en periode i Storbritannias historie som dekker Edvard VIIs regjeringstid fra 1901 til 1910.
Dronning Victorias død i januar 1901 markerte begynnelsen på et nytt århundre og slutten på viktoriansk tid. Mens Victoria hadde unngått samfunnet, var Edvard en leder av sosietetseliten som, preget av sine reiser, satte en stil påvirket av kunst og mote fra kontinentets Europa. Perioden bærer også preg av store forandringer innen politikken, fordi deler av samfunnet som tidligere hadde blitt ekskludert fra makta, slik som arbeidere og kvinner, nå fikk en viktigere rolle.Perioden blir ofte utvidet etter Edwards død i 1910 til også å omfatte årene frem til RMS «Titanic» sank i 1912 og begynnelsen på første verdenskrig i 1914, og noen ganger også til første verdenskrigs slutt i 1918.
| Edvardiansk tid, eller på engelsk Edwardian era, er en periode i Storbritannias historie som dekker Edvard VIIs regjeringstid fra 1901 til 1910.
Dronning Victorias død i januar 1901 markerte begynnelsen på et nytt århundre og slutten på viktoriansk tid. Mens Victoria hadde unngått samfunnet, var Edvard en leder av sosietetseliten som, preget av sine reiser, satte en stil påvirket av kunst og mote fra kontinentets Europa. Perioden bærer også preg av store forandringer innen politikken, fordi deler av samfunnet som tidligere hadde blitt ekskludert fra makta, slik som arbeidere og kvinner, nå fikk en viktigere rolle.Perioden blir ofte utvidet etter Edwards død i 1910 til også å omfatte årene frem til RMS «Titanic» sank i 1912 og begynnelsen på første verdenskrig i 1914, og noen ganger også til første verdenskrigs slutt i 1918.
== Klasser og samfunnet ==
I den edvardianske tiden var det britiske klassesystemet veldig strengt. Økonomiske og sosiale forandringer lagde dog et miljø hvor dette kom i forandring. Det var økt interesse for sosialisme, fokus på de fattiges og kvinners tilstand, inkludert kvinnelig stemmerett, og større økonomiske muligheter på grunn av industrialiseringen. Disse forandringene gikk raskere etter første verdenskrig.
Overklassen omfavnet sportsaktiviteter, som førte til hurtig utvikling innen mote, med mer fleksible klesplagg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edwardian era – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Edvardiansk tid, eller på engelsk Edwardian era, er en periode i Storbritannias historie som dekker Edvard VIIs regjeringstid fra 1901 til 1910. | 198,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Herman_Rudshagen | 2023-02-04 | John Herman Rudshagen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. august', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Generaler i Luftforsvaret', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moss kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | John Herman Rudshagen (født 6. august 1932) er en norsk generalløytnant. Han tok Luftkrigsskolen i 1961 og Royal Staff College året etter. I 1981 tok han Forsvarets høgskoles totalforsvarskurs. Han var sjef for 333 skvadron fra 1975 til 1978. Senere har han tjenestegjort ved Luftforsvarsstaben og i Forsvarets Overkommando. I 1983 ble han sjef for sikkerhetsstaben og i 1988 utnevnt til generalløytnant og stabssjef i Forsvarets Overkommando. I 1988 ble han også utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste.
Rudshagen er musiker i Moss Trekkspillorkester. Han har laget flere arrangementer av populære melodier for orkesteret.
| John Herman Rudshagen (født 6. august 1932) er en norsk generalløytnant. Han tok Luftkrigsskolen i 1961 og Royal Staff College året etter. I 1981 tok han Forsvarets høgskoles totalforsvarskurs. Han var sjef for 333 skvadron fra 1975 til 1978. Senere har han tjenestegjort ved Luftforsvarsstaben og i Forsvarets Overkommando. I 1983 ble han sjef for sikkerhetsstaben og i 1988 utnevnt til generalløytnant og stabssjef i Forsvarets Overkommando. I 1988 ble han også utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste.
Rudshagen er musiker i Moss Trekkspillorkester. Han har laget flere arrangementer av populære melodier for orkesteret.
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1990 side 147 ISBN 82-516-1267-5 | John Herman Rudshagen (født 6. august 1932) er en norsk generalløytnant. | 198,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3682 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3682 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Veier i Gjerstad'] | Fylkesvei 3682 går mellom Korsen og Ausland i Gjerstad kommune. Veien er 2,5 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 73 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3682 går mellom Korsen og Ausland i Gjerstad kommune. Veien er 2,5 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 73 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
Gjerstad
Aplandsveien
Apland, Sørlandsbanen (3,7 m)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3682
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3682 går mellom Korsen og Ausland i Gjerstad kommune. Veien er 2,5 km lang. | 198,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3684 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3684 | ['Kategori:Fylkesveier i Agder', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Referanser til Rv41', 'Kategori:Veier i Gjerstad'] | Fylkesvei 3684 går mellom Melås og Tveitane i Gjerstad kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 74 (Aust-Agder).
| Fylkesvei 3684 går mellom Melås og Tveitane i Gjerstad kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 74 (Aust-Agder).
== Kommuner og knutepunkter ==
GjerstadLangvei
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3684
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3684 går mellom Melås og Tveitane i Gjerstad kommune. | 198,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heide-B%C3%BCsum_flyplass | 2023-02-04 | Heide-Büsum flyplass | ['Kategori:54°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Ditmarsken', 'Kategori:Flyplasser i Tyskland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transportbyggverk i Schleswig-Holstein'] | Heide-Büsum flyplass (tysk: Flugplatz Heide-Büsum, IATA: HEI, ICAO: EDXB) er en mindre flyplass ved landsbyen Oesterdeichstrich i Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Flyplassen ligger i kort avstand fra viktige steder i området, som Heide og Büsum, som også har gitt flyplassen navn. Heide-Büsum flyplass brukes primært til transportformål. Ostfriesische Lufttransport har regelmessige flyvninger herfra og til Helgoland. Mange seilflyvere og hobbypiloter bruker flyplassen.
| Heide-Büsum flyplass (tysk: Flugplatz Heide-Büsum, IATA: HEI, ICAO: EDXB) er en mindre flyplass ved landsbyen Oesterdeichstrich i Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Flyplassen ligger i kort avstand fra viktige steder i området, som Heide og Büsum, som også har gitt flyplassen navn. Heide-Büsum flyplass brukes primært til transportformål. Ostfriesische Lufttransport har regelmessige flyvninger herfra og til Helgoland. Mange seilflyvere og hobbypiloter bruker flyplassen.
== Eksterne lenker ==
Flyplassens nettside Arkivert 23. januar 2009 hos Wayback Machine. | Heide-Büsum flyplass (tysk: Flugplatz Heide-Büsum, IATA: HEI, ICAO: EDXB) er en mindre flyplass ved landsbyen Oesterdeichstrich i Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Flyplassen ligger i kort avstand fra viktige steder i området, som Heide og Büsum, som også har gitt flyplassen navn. | 198,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tomasmesse_I | 2023-02-04 | Tomasmesse I | ['Kategori:Adventstiden', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jul i Norge', 'Kategori:Kristne høytider', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske merkedager', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Tomasmesse I, Tomas brygger eller Tomas fulltønne som dagen også kalles er merkedag den 21. desember til minne om apostelen Thomas, som led martyrdøden i år 68 eller 69. Dagen er avmerket på primstaven som ei tønne, et kors eller en hånd som symbol på den «vantro Thomas». I norrøn tid lyste man julefreden fra denne dagen, for nå skulle alle forberedelser være ferdige til jul.
I Norge har man lange tradisjoner med at juleølet skal ferdigstilles på denne dagen, etter at bryggingen gjerne tok til på Anna pissihose. Derfor har gjerne dagene mellom 9. og 21. desember blitt kalt «bryggjardøgra» eller «bryggjardøgri». I den gamle Gulatingsloven var det påbudt å brygge juleøl, ellers ble man bøtelagt.
På Tomasdagen ventet man seg av ulike grunner mildvær, eller «kakelinna» som mildværet gjerne ble kalt. Man ventet også at julebaksten skulle stå ferdig til denne dagen, og det siste man bakte var gjerne lefser. Derfor ble kakelinna noen steder kalt «lefsetøvær» eller «lefsetøyra».
| Tomasmesse I, Tomas brygger eller Tomas fulltønne som dagen også kalles er merkedag den 21. desember til minne om apostelen Thomas, som led martyrdøden i år 68 eller 69. Dagen er avmerket på primstaven som ei tønne, et kors eller en hånd som symbol på den «vantro Thomas». I norrøn tid lyste man julefreden fra denne dagen, for nå skulle alle forberedelser være ferdige til jul.
I Norge har man lange tradisjoner med at juleølet skal ferdigstilles på denne dagen, etter at bryggingen gjerne tok til på Anna pissihose. Derfor har gjerne dagene mellom 9. og 21. desember blitt kalt «bryggjardøgra» eller «bryggjardøgri». I den gamle Gulatingsloven var det påbudt å brygge juleøl, ellers ble man bøtelagt.
På Tomasdagen ventet man seg av ulike grunner mildvær, eller «kakelinna» som mildværet gjerne ble kalt. Man ventet også at julebaksten skulle stå ferdig til denne dagen, og det siste man bakte var gjerne lefser. Derfor ble kakelinna noen steder kalt «lefsetøvær» eller «lefsetøyra».
== Se også ==
Primstav
== Litteratur ==
Primstaven. Oslo: Solum. 1996. s. 38–39. ISBN 8256010347. | Tomasmesse I, Tomas brygger eller Tomas fulltønne som dagen også kalles er merkedag den 21. desember til minne om apostelen Thomas, som led martyrdøden i år 68 eller 69. | 198,599 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.