url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Rayna_Foss | 2023-02-04 | Rayna Foss | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bassister fra USA', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Heavy metal-musikere', 'Kategori:Kvinner'] | Rayna Foss (født 26. august 1970) er en amerikansk bassist, spesielt kjent fra Nu metal-bandet Coal Chamber.
| Rayna Foss (født 26. august 1970) er en amerikansk bassist, spesielt kjent fra Nu metal-bandet Coal Chamber.
== Biografi ==
Reyna spilte med bandet Coal Chamber på deres to første album og turnéer. Like etter deres debutalbum var innspilt, turnerte hun med hardrockbandet Sevendust. Der møtte hun trommeslager Morgan Rose. De to fikk senere et forhold og giftet seg.
Under innspillingen av bandets andre album Chamber Music ble Reyna gravid. Det førte til at Nadja Peulen tok over bassjobben i perioder på konsertopptredener. Like etter at datteren Kayla Moray Rose var født 5. oktober 1999 gikk Reyna ut av bandet Coal Chamber for godt da hun og hennes mann hadde blitt religiøse. | Atlanta, USA | 198,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leo_Jogiches | 2023-02-04 | Leo Jogiches | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1867', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede politikere', 'Kategori:Personer fra Vilnius', 'Kategori:Personer i arbeiderbevegelsen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske kommunister', 'Kategori:Tyske politikere'] | Leo Jogiches, også Tyszka (født 17. juli 1867 i Vilna (i dag Vilnius) i Tsarrussland, død 10. mars 1919 i Berlin), var en sosialistisk polsk-tysk politiker som var med på grunnleggelsen av Det tyske kommunistpartiet KPD.
| Leo Jogiches, også Tyszka (født 17. juli 1867 i Vilna (i dag Vilnius) i Tsarrussland, død 10. mars 1919 i Berlin), var en sosialistisk polsk-tysk politiker som var med på grunnleggelsen av Det tyske kommunistpartiet KPD.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jogiches kom fra en velstående jødisk kjøpmannsslekt. Han vokste opp i Vilna, som er det jiddische navnet på det som i dag er den litauiske hovedstaden Vilnius. På den tiden var Vilnius et senter for den rike, jødiske kulturen i Øst-Europa, men byen var også en del av Tsarriket.
I ungdomsårene vanket han i sosialrevolusjonære kretser i Vilnius. I 1888 ble han arrestert og fengslet. Etter løslatelsen skulle han gjøre russisk militærtjeneste i generalguvernementet Turkestan, men i stedet flyktet han til Sveits tidlig i 1890.
=== I landflyktighet ===
Han studerte ved Universitetet i Zürich og søkte om sveitsisk statsborgerskap. Jogiches søkte kontakt med marxisten Georgij Plekhanov, som også var i landflyktighet. To år etter kom han imidlertid såpass på kant med ham at det førte til en rettsprosess innad i partiet. Plekhanovs tilhengere angrep Jogiches på det skarpeste, og også Friedrich Engels ytret seg negativt om ham i et brev.
=== Aktivist i Tyskland ===
Jogiches stod Rosa Luxemburg nært og var medlem av partiet Sosialdemokratiet i kongeriket Polen og Litauen (SDKPIL). Han var skeptisk til bolsjevikenes linje i det russiske sosialdemokratiet. Under første verdenskrig levde han i skjul i Berlin, og sammen med blant andre Franz Mehring, Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg var han med å grunnlegge først Spartakusforbundet, og den 1. januar 1919 Kommunistische Partei Deutschlands (KPD).
Etter den tyske novemberrevolusjonen under spartakistopprøret i Berlin, ble Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht myrdet av høyreekstreme frikorpssoldater. Dette skjedde den 15. januar 1919. Etter mordene ble Jogiches leder i partiet, men i mars 1919 ble han arrestert, og den 10. mars ble han selv myrdet i fengselet i Berlin-Moabit.
Jogiches hadde i likhet med den fremste teoretikeren i partiet, Rosa Luxemburg, vendt seg imot en ledende rolle for det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene) i internasjonal arbeiderbevegelse.
Først etter hans død begynte KPD å bli mer avhengig av Moskva, og på grunn av misnøye med denne innvirkningen fra Moskva så etterfølgeren til Jogiches, Paul Levi, seg nødt til å trekke seg som partileder i februar 1921. Både Jogiches og Levi var eksempler på en type tidlige «luxemburgske» kommunister som var annerledes enn den bolsjevikiske typen som siden ble de førende i kommunistiske organisasjoner og grupperinger overalt.
== Litteratur ==
Luxemburg, Rosa (1971). Briefe an Leo Jogiches. Mit einer Einleitung von Feliks Tych. Frankfurt am Main: Büchergilde Gutenberg. ISBN 3-7632-1497-6.
Luxemburg, Rosa (1995). BilderLeseBuch. Berlin: Elefanten-Press. ISBN 3-88520-570-X.
Seidemann, Maria (1998). Rosa Luxemburg und Leo Jogiches. Die Liebe in den Zeiten der Revolution. Berlin: Rowohlt. ISBN 3-87134-295-5.
== Referanser == | Leo Jogiches, også Tyszka (født 17. juli 1867 i Vilna (i dag Vilnius) i Tsarrussland, død 10. | 198,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coal_Chamber | 2023-02-04 | Coal Chamber | ['Kategori:Alternativ metal-band fra USA', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1994', 'Kategori:Heavy metal-bandstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Nu metal-band fra USA', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Coal Chamber er et Amerikansk Nu metal band.
Vokalisten Dez Fafara og Meegs Rascon startet bandet, og begynte planleggingen alt i 1992. I 1994 startet de med trommeslager John Thor som raskt ble byttet ut med Mikey Cox, så ble bassisten Rayna Foss medlem og bandet var nå komplett.
| Coal Chamber er et Amerikansk Nu metal band.
Vokalisten Dez Fafara og Meegs Rascon startet bandet, og begynte planleggingen alt i 1992. I 1994 startet de med trommeslager John Thor som raskt ble byttet ut med Mikey Cox, så ble bassisten Rayna Foss medlem og bandet var nå komplett.
== Medlemmer ==
=== Siste medlemmer ===
Dez Fafara – Vokal
Mikey Cox – Trommer
Meegs Rascon – Gitar
Nadja Peulen – Bass
=== Tidligere medlemmer ===
Rayna Foss – Bass
John Thor – Trommer
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
Coal Chamber
Chamber Music
Dark Days
=== Samlealbum ===
Giving the Devil His Due
The Best of Coal Chamber
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Coal Chamber – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Coal Chamber på Apple Music
(en) Coal Chamber på Discogs
(en) Coal Chamber på MusicBrainz
(en) Coal Chamber på Spotify
(en) Coal Chamber på Songkick
(en) Coal Chamber på Last.fm
(en) Coal Chamber på AllMusic
(en) Coal Chamber hos MySpace | Los Angeles, USA | 198,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Petty | 2023-02-04 | Tom Petty | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gainesville i Florida', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tom Petty', 'Kategori:Traveling Wilburys'] | Thomas Earl Petty (født 20. oktober 1950 i Gainesville i Florida i USA, død 2. oktober 2017) var en amerikansk låtskriver og gitarist.
Han var frontmann i Tom Petty & the Heartbreakers og medlem av bandet Mudcrutch. Han var også medlem av supergruppen The Traveling Wilburys, hvor han hadde pseudonymet Charlie T. Wilbury, Jr. Han stod bak en rekke hit-singler, mange som fortsatt spilles på radiostasjoner dedikert til klassisk rock. Petty var også en kritiker av dagens musikkindustri og at antallet uavhengige radiostasjoner er blitt redusert.Petty spilte hovedsakelig i The Heartbreakers det meste av sin karriere, men ga også ut solomateriale, eksempelvis albumet Highway Companion fra 2006, hvor han spilte de fleste instrumentene selv. Noen medlemmer fra The Heartbreakers spilte også på hans soloalbumer, og bandet backet ham alltid på turneer. Han turnerte også med Mudcrutch for å promotere debutalbumet. Den 3. februar 2008 spilte Tom Petty & the Heartbreakers i hovedpausen på Super Bowl XLII.I 2017 dro Tom Petty & the Heartbreakers på 40-årsjubileumsturné, turneen ble avsluttet 25. september med en opptreden på Hollywood Bowl. Denne konserten skulle bli Tom Petty sin siste, han døde 2. oktober 2017.
| Thomas Earl Petty (født 20. oktober 1950 i Gainesville i Florida i USA, død 2. oktober 2017) var en amerikansk låtskriver og gitarist.
Han var frontmann i Tom Petty & the Heartbreakers og medlem av bandet Mudcrutch. Han var også medlem av supergruppen The Traveling Wilburys, hvor han hadde pseudonymet Charlie T. Wilbury, Jr. Han stod bak en rekke hit-singler, mange som fortsatt spilles på radiostasjoner dedikert til klassisk rock. Petty var også en kritiker av dagens musikkindustri og at antallet uavhengige radiostasjoner er blitt redusert.Petty spilte hovedsakelig i The Heartbreakers det meste av sin karriere, men ga også ut solomateriale, eksempelvis albumet Highway Companion fra 2006, hvor han spilte de fleste instrumentene selv. Noen medlemmer fra The Heartbreakers spilte også på hans soloalbumer, og bandet backet ham alltid på turneer. Han turnerte også med Mudcrutch for å promotere debutalbumet. Den 3. februar 2008 spilte Tom Petty & the Heartbreakers i hovedpausen på Super Bowl XLII.I 2017 dro Tom Petty & the Heartbreakers på 40-årsjubileumsturné, turneen ble avsluttet 25. september med en opptreden på Hollywood Bowl. Denne konserten skulle bli Tom Petty sin siste, han døde 2. oktober 2017.
== Tidlig liv ==
Tom Petty ble født og vokste opp i Gainesville, Florida. Han gikk på Gainesville High School. Hans interesse for rock & roll begynte i en alder av 10 da han møtte Elvis Presley. Det var sommeren 1961, onkelen hans jobbet på settet på Presleys film Follow That Dream i nærheten av Ocala, Florida og inviterte Petty til å komme ned på settet. Han ble en Elvis Presley-fan og byttet sin Wham-O sprettert mot en boks med Elvis plater. I et intervju fra 2006 på National Public Radio-programmet Fresh Air, fortalte Petty at han visste han ville være i et band da han så The Beatles på The Ed Sullivan Show. En av hans første gitarlærere var Don Felder, som senere skulle bli med i The Eagles.Som ung mann jobbet Petty på Universitetet i Florida, men var aldri en student. Et tre som han plantet da han jobbet på universitetet er nå kalt «The Tom Petty tree».
== Plateartist ==
=== Tom Petty & the Heartbreakers (1976–1987) ===
For mer utdypende artikkel, se Tom Petty & the Heartbreakers
Etter å ha jobbet med hans tidlige band The Sundowners, The Epics og Mudcrutch (den tredje med trommeslageren Randall Marsh, og fremtidige medlem av the Heartbreakers Mike Campbell og Benmont Tench). Han begynte innspillingskarrieren med the Heartbreakers (Mike Campbell, Benmont Tench, Ron Blair, Stan Lynch) med debutalbumet Tom Petty & the Heartbreakers i 1976. Albumet fikk i begynnelsen ingen spesiell popularitet i USA. Men sangen «American Girl» er i ettertid blitt en av gruppens klassikere og den er coveret av over 40 andre artister og benyttet i filmer og tv-serier som en referanse på musikk fra denne tiden. Singelen Breakdown ble gjenutgitt i 1977 og nådde #40 tidlig i 1978 etter at bandet hadde turnert i England sammen med Nils Lofgren. Debutalbumet ble gitt ut av Shelter Records, som på den tiden ble distribuert av ABC Records.
Gruppas andre album, You're Gonna Get It!, ble bandets første Top 40-album og inneholdt singlene «I Need to Know» og «Listen to Her Heart». Deres tredje album, Damn the Torpedoes solgte til platina, hvilket tilsvarte nesten to millioner solgte kopier; og inneholder singlene «Don't Do Me Like That» og «Refugee».I september 1979 spilte Tom Petty and the Heartbreakers på en konsert i Madison Square Garden i New York kalt «Forente musikere for trygg energi». Deres fremførelse av «Cry To Me» endte opp på det offisielle albumet fra konserten, No Nukes (Nei til atomkraft).Hard Promises fra 1981 ble en topp-ti hit, den gikk til platina og inneholdt hitsingelen «The Waiting». Albumet hadde også Pettys første duet, «Insider» med Stevie Nicks.
Bassisten Ron Blair sluttet i gruppen og ble erstattet på det femte albumet (Long After Dark fra 1982) av Howie Epstein; denne daværende oppsetningen varte fram til 1994. I 1985 deltok bandet på Live Aid, der de spilte fire sanger på John F. Kennedy Stadium i Philadelphia. Samme året ga de ut platen Southern Accents, som hadde hitsingelen «Don't Come Around Here No More», som var produsert av Dave Stewart. Videoen hadde Petty utkledt som den gale hattemakeren fra filmen Alice i Eventyrland, som ertet og jagde Alice, deretter kuttet de henne opp og spiste henne som om hun var en kake. Den følgende turneen ble til et konsertalbum, Pack Up the Plantation: Live! og en invitasjon til å turnere med Bob Dylan. Tom Petty & the Heartbreakers ble med Dylan på hans True Confessions-turne og spilte også noe sammen med Grateful Dead i 1986 og 1987. I 1987 ga gruppen ut albumet Let Me Up (I've Had Enough). Den inneholder sangen «Jammin' Me» hvor Petty sang sammen med Dylan.
=== Traveling Wilburys, solokarriere, og med Heartbreakers (1988–1991) ===
I 1988 ble Petty et av medlemmene i sammensetningen The Traveling Wilburys, sammen med Bob Dylan, George Harrison, Roy Orbison, og Jeff Lynne. Bandets første sang «Handle with Care» var ment som en B-side på en av Harrisons singler, men musikerne mente at den var for god og at det var så moro å spille den slik at de fortsette. De spilte deretter inn ytterligere ni sanger til de hadde et helt album, Traveling Wilburys Vol. 1. Deres andre album, sluppet i 1990, Traveling Wilburys Vol. 3 ble spilt inn uten den da nylig avdøde Orbison. Albumet ble hetende Vol. 3 som et svar på piratkopier fra studioinnspillinger som ble solgt som «Travelling Wilburys Vol. 2». I senere år har Petty begynt å spille Travelling Wilburys-sanger på turneene sine, blant annet «Handle with Care» på konserter i 2003–2006 og «End of the Line» i 2008.
I 1989 ga Petty ut Full Moon Fever, som hadde sanger som «I Won't Back Down», «Free Fallin'» og «Runnin' Down a Dream». Det var hans første soloalbum, selv om flere Heartbreakers og andre kjente musikere spilte: Mike Campbell produserte albumet sammen med Petty og Jeff Lynne kjent fra Electric Light Orchestra, musikere på platen var blant annet Campbell, Lynne, og Roy Orbison og George Harrison. (Ringo Starr dukker opp på trommer i videoen for «I Won't Back Down», men Phil Jones var den som egentlig spilte). Ettersom alle originale medlemmene fra The Traveling Wilburys med unntak av Bob Dylan deltok på albumet er albumet stundom blitt sett på som en uoffisiell oppfølger til Wilburys debutalbum.
Petty kom sammen med the Heartbreakers igjen for sitt neste album, Into the Great Wide Open, i 1991. Det ble produsert sammen med Lynne og hadde hitsinglene «Learning to Fly» og «Into The Great Wide Open», den siste hadde Johnny Depp, Gabrielle Anwar, Faye Dunaway, og Matt LeBlanc i videoen.
=== Overgang til Warner Bros. Records (1991 – 2017) ===
I 1989, mens han var under kontrakt med plateselskapet MCA signerte Petty i hemmelighet en lønnsom kontrakt med Warner Bros. Records. Hans første album på det nye selskapet var Wildflowers fra 1994, det hadde singlene «You Don't Know How It Feels», «You Wreck Me», «It's Good to Be King» og «A Higher Place». Albumet, som var produsert av Rick Rubin ble en stor suksess og solgte 3 millioner eksemplarer i USA.
I 1996 ble Petty gjenforent med the Heartbreakers og ga ut plate med musikken fra filmen She's the One (Cameron Diaz og Jennifer Aniston. Albumets singler var «Walls (Circus)» (sammen med Lindsey Buckingham), «Climb that Hill» og en sang skrevet av Lucinda Williams, «Change the Locks». Albumet inneholdt også en coverversjon av låten «Asshole», en sang av gruppa Beck. Samme år spilte bandet sammen med Johnny Cash på Unchained, som Cash vant en Grammy for Beste country-album (Cash kom senere til å spille inn sin versjon av Pettys sang «I Won't Back Down» på American III: Solitary Man).
I 1999 slapp Tom Petty & the Heartbreakers sitt siste album med Rubin som produser, Echo. To sanger ble gitt ut som singler i USA, «Room at the Top» og «Free Girl Now». Albumet nådde 10.-plass på de amerikanske musikklistene.
Tom Petty & the Heartbreakers spilte inn sangen «I Won't Back Down» på America: A Tribute to Heroes, en veldedighetskonsert for ofrene av 11. september-angrepene. Det følgende året spilte de «Taxman», «I Need You», og «Handle With Care» (den siste sammen med Jeff Lynne, Dhani Harrison (George Harrisons sønn), og Jim Keltner) på Concert for George, en hyllestkonsert til Pettys venn George Harrison.
Sangen The Last DJ fra 2002 hadde flere angrep på musikkindustrien, kritikk av grådighet, utvanning av musikken, og tåpelige popmusikkutgivelser av altfor unge jenter. Albumet nådde 9.-plass på de amerikanske musikklistene.
I 2005 startet Tom Petty sitt eget radioshow, «Buried Treasure» på XM Radio hvor han fremmet egen musikksmak og utvalg fra sin personlige platesamling.
I februar 2006 ble Tom Petty & The Heartbreakers hovedbandet på den femte årlige Bonnaroo Music Festival Music and Arts Festival. I juli 2006 ga Petty ut et nytt soloalbum, Highway Companion, som inneholdt hitlåten «Saving Grace». Albumet debuterte som nummer 4 på Billboard-listene, dette ble Pettys høyeste listeplassering siden introduksjonen av Nielsen SoundScan-systemet for sporing av albumsalg i 1991. I 2006 hyret American Broadcasting Company Petty for å lage musikk til dekningen av National Basketball Association playoffs.
I løpet av sommeren 2007 ble Tom Petty igjen forent med sine gamle bandkompiser Tom Leadon og Randall Marsh sammen med Heartbreakers Benmont Tench & Mike Campbell for å gjenforene bandet Mudcrutch. De fire spilte inn et nytt album sammen som ble sluppet 29. april 2008 og ble kalt Mudcrutch. Albumet inneholdt 14 sanger. «Vi spilte sammen og deretter begynte vi å prate om gamle dager», har Tom Leadon sagt.
I januar 2008 ble det kunngjort at Tom Petty & The Heartbreakers skulle holde en turne i USA og Canada som skulle begynne 30. mai.3. februar 2008 opptredte Tom Petty & the Heartbreakers i hovedpausen på Super Bowl XLII (Super Bowl 42) på University of Phoenix Stadium. I løpet av showet spilte de «American Girl», «I Won't Back Down», «Free Fallin'», og «Runnin' Down a Dream», i den rekkefølgen. «I Won't Back Down» ble brukt i rulleteksten i BBC2s kringkasting.
I april 2008 slapp Mudcrutch albumet de hadde spilt inn da de gjenforente i 2007. Bandet ble dannet i 1967 i Gainesville, Forida før de flyttet til California, hvor de ga ut en single i 1974 før de skilte lag. Bandet hadde Petty på bassgitar og vokal, fremtidige Heartbreakere Mike Campbell på gitar og Benmont Tench på keyboard pluss andre. Bandet promoterte albumet med en kort turne i California tidlig i 2008 før Petty gjenopptok en planlagt turne med Heartbreakers i løpet av juni-august 2008.
I 2010 kom bandets tolvte album Mojo, som nådde nummer to på Billboard 200 albumlisten. Utgivelsen av Mojo ble etterfulgt av en nordamerikansk sommerturné. I 2012 dro bandet på en verdensturné som inkluderte deres første europeiske opptreden på 20 år.Tom Petty and the Heartbreakers sitt trettende studioalbum, Hypnotic Eye, kom i 2014. Albumet debuterte som nummer én på Billboard 200, og ble det første Tom Petty and the Heartbreakers-albumet som noensinne har toppet listen.I 2017 la The Heartbreakers ut på en 40-årsjubileumsturné i USA. Turneen begynte 20. april i Oklahoma City og ble avsluttet 25. september med en opptreden på Hollywood Bowl i Hollywood, California. Hollywood Bowl-konserten, som skulle bli Heartbreakers' siste show, ble avsluttet med en fremføring av "«American Girl».28. september 2018 ga Reprise Records ut An American Treasure, et 60-spors karrierespennende bokssett med dusinvis av tidligere uutgitte innspillinger, alternative versjoner av klassiske sanger, rariteter og historiske liveopptredener.
== Utmerkelser ==
Petty har blitt hedret med 18 Grammy Award-nominasjoner siden 1982. Det året fikk han sin første nominasjon for «Stop Draggin' My Heart Around» i kategorien «Beste rockeframførelse av duo eller gruppe med vokal». Som medlem av Traveling Wilburys fikk han en tilsvarende Grammy i 1989for Traveling Wilburys Volume One. I 1995 fikk han ytterligere en Grammy for «Beste mannlige rockevokal» for sangen «You Don't Know How It Feels».
Han fikk utmerkelsen Wildflowers for «Beste mannlige video» for sangen med videoen «You Don't Know How It Feels» på MTV Video Music Awards for 1995. Tom Petty & The Heartbreakers vant den samme prisen i 1994 for videoen til låten «Mary Jane's Last Dance».
I 1994 ble You Got Lucky, et hyllestalbum for Tom Pettys sanger gitt ut, med musikere som Everclear og Silkworm.
I april 1996 fikk Petty UCLAs «George and Ira Gershwin Award» for «Livslang musikalsk utførelse». Neste måned vant Petty American Society of Composers, Authors and Publishers' Golden Note Award.
I 1999 fikk Tom Petty & the Heartbreakers en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sitt bidrag til musikkindustrien.
I 2002 ble Tom Petty and the Heartbreakers innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. 6. desember 2005 fikk Petty «Billboard Century Award» for sitt livslange arbeid. Samme år ble Conversations with Tom Petty, en muntlig historie og biografi satt sammen av intervjuer gjort i årene 2004 og 2005 med Petty av musikkjournalisten Paul Zollo utgitt. (ISBN 1-84449-815-8).
21. september 2006 fikk Tom Petty and the Heartbreakers nøklene til byen Gainesville, Florida, hvor han og hans bandvenner enten vokste opp eller hadde bodd. Fra juli 2006 til 2007 hadde ock and Roll Hall of Fame i Cleveland, Ohio en utstilling av Tom Pettys gjenstander verdt å se. Mange av disse var gitt av Petty. 14. oktober 2007, hadde Peter Bogdanovichs dokumentarfilm om Pettys karriere, (Runnin' Down A Dream premiere på New York Film Festival. 2. februar, 2008 spilte Tom Petty and the Heartbreakers i løpet av Super Bowl XLII halftime show.
Petty ble hedret som Årets person i MusiCares i februar 2017 for sine bidrag til musikk og for sin filantropi.En uke etter hans død i 2017 ble en hyllest til Petty malt på Gainesvilles Southwest 34th Street Wall. Den lyder "Elsker deg alltid, Gainesville nr. 1 sønn, takk, Tommy".I oktober 2018, på det som ville vært Pettys 68-årsdag, ga byen Gainesville nytt navn til den tidligere Northeast Park, en park der en ung Petty ofte hadde vært, til Tom Petty Park.I desember 2021 bestemte University of Floridas styre å posthumt tildele Petty en æresdoktor fra skolen.Tre av Tom Petty & the Heartbreakers sine album er på Rolling Stone magazines sin liste 500 Greatest Albums of All Time-liste, Wildflowers (nr. 214), Damn the Torpedoes (nr. 231) og Full Moon Fever (nr. 298). Gruppen har også en sanger på samme magasins 500 Greatest Songs of All Time-liste. «American Girl» (nr. 169), og Tom Petty har som soloartist en sang, «Free Fallin'» (nr. 219) på samme liste.
== Syn på kunstnerisk kontroll ==
Petty er kjent som en beskytter av sin kreative kontroll og kunstneriske frihet. I 1979 ble han dratt inn rettslig uenighet da ABC Records ble solgt til MCA Records. Han nektet å bli overflyttet til et annet plateselskap uten sitt samtykke. I mai 1979 slo han seg selv konkurs og signerte deretter på MCAs underselskap Backstreet Records. Tom Petty holdt samtidig på med et nytt album med The Heartbreakers, Damn the Torpedoes, en tittel som viste til det harde presset fra MCA. En mindre USA turne som ble gjennomført mens Tom Petty var i rettstvist med MCA gikk under navnet "Why MCA? The Lawsuit Tour". For at MCA ikke skulle få kloa i de originale lydopptaka til Damn the Torpedoes, fikk Petty produsenten Jimmy Iovine til å kjøre rundt med disse under den pågående rettssaken, slik at Petty kunne sverge at han ikke visste hvor de befant seg.
Tom Pettys plateutgivelse sammen med Heartbreakers i 1981, det som skulle bli Hard Promises, var den neste MCA utgivelsen med en standardpris på $9.98. Denne såkalte «superstjerneprisingen» var 1 dollar dyrere enn den vanlige standardprisen på plater på $8.98. Petty fortalte hva han mente om prisforskjellen til pressen og saken ble populær blant musikkfans. Det ble vurdert å ikke distribuere albumet og muligens kalle det for Eight Ninety-Eight, men MCA bestemte seg da for å bruke vanlig pris.I 1987 saksøkte Petty dekkbedriften B.F. Goodrich for 1 millioner dollar for bruk av en sang som lignet veldig på hans egen sang «Mary's New Car» i en TV-reklame. Reklamebyrået som produserte reklamen hadde tidligere søkt tillatelse for å bruke Pettys sang, men det ble avslått. En dommer dømte et forbud mot å bruke reklamenDet ble hevdet at Red Hot Chili Peppers' single Dani California, utgitt i mai 2006, er veldig lik Pettys Mary Jane's Last Dance. Petty fortalte til magasinet Rolling Stone, «Jeg tviler seriøst på at det er noen negativ hensikt der. Og en mengde rockesanger høres like ut. Spør Chuck Berry. The Strokes brukte 'American Girl' for sin sang 'Last Nite' og jeg så et intervju med dem hvor de faktisk innrømmet det. Det fikk meg til å le høyt. Jeg tenkte, 'Okei, bra fra for dere'... Om noen tok en av mine sanger, note for note, og stjal den ondskapsfullt vil jeg saksøke. Men jeg tror ikke så mye på rettssaker. Jeg tror det er nok meningsløse rettssaker i dette landet uten at folk trenger å slåss over popmusikk».
== Film opptrender ==
Pettys første opptreden i film var i FM i 1978 hvor han hadde en cameo. Han hadde senere en liten rolle i Made in Heaven fra 1987 og dukket opp i flere episoder av It's Garry Shandling's Show mellom 1987 og 1990, og spilte seg selv som en av Garry Shandlings naboer.Petty dukket også opp i 1997-filmen The Postman, regissert av og med Kevin Costner i hovedrollen, som Bridge City ordføreren (fra dialogen antydes det at han spiller en fremtidig versjon av seg selv).I 2002 var han med i Simpsons i episoden "How I Spent My Strummer Vacation", sammen med Mick Jagger, Keith Richards, Lenny Kravitz, Elvis Costello og Brian Setzer. Petty gjør narr av seg selv som lærer for Homer Simpson i kunsten å skrive tekst, og han komponerte en kort sang om en full jente som kjører nedover veien mens hun bekymret seg over tilstanden til den offentlige skolen. Senere i episoden mister han en tå under et opprør.Petty hadde en rolle som stemmen til Elroy "Lucky" Kleinschmidt i flere episoder i den animerte komedieserien King of the Hill fra 2004 til 2009.I 2010 gjorde Petty en fem-sekunders cameo opptreden med komikeren Andy Samberg i en musikalsk video med tittelen "Great Day" på bonus-DVDen som en del av The Lonely Islands album Turtleneck & Chain.
== Personlig liv ==
Tom Pettys første ekteskap var med Jane Benyo og varte i 22 år. Han brukte mesteparten av de årene til å jobbe, enten på turne eller i studio. Han har to døtre, Adria og Anna Kim, fra dette ekteskapet. Siden 2001 har han vært gift med Dana York, som han møtte noen år tidligere da hun kom til en av hans konserter.I 1987 satt en brannstifter fyr på Pettys hus i Encino, California. Brannen kostet 1 million dollar i skader, men brannmannskapet klarte å redde kjellerstudioet og de originale tapene lagret der, såvel som Pettys Gibson Dove akustiske gitar. Petty gjenbygde huset senere.Petty ble funnet bevisstløs i hjemmet sitt, med hjertestans, tidlig på morgenen 2. oktober 2017. Han ble gjenopplivet og ført til UCLA Medical Center i Santa Monica, California, hvor han døde klokken 20:40, allerede før hans død hadde flere nyhetsmedier meldt om hans død.En minnegudstjeneste ble avholdt ved Self-Realization Fellowship Lake Shrine i Pacific Palisades, Los Angeles, 16. oktober 2017, fire dager før hans 67-årsdag.Dødsårsaken var flerorgansvikt på grunn av en overdose av en kombinasjon av medikamenter. På hans offisielle nettside uttalte Pettys kone, Dana Petty, og datter, Adria Petty, at han hadde en rekke medisinske problemer, inkludert emfysem, kneproblemer og en hofteskade, han hadde fått foreskrevet smertestillende medisiner for disse problemene og hofteskaden hans var forverret slik at smerten rett og slett var uutholdelig. Rettsmedisineren fant at det var en uheldig ulykke.
== Utstyr ==
Tom Petty eide og hadde brukt en god del musikkutstyr opp gjennom årene. Fra 1976 til 1982 var hans hovedinstrument en Sunburst 1963 Fender Stratocaster. I løpet av Highway Companion-turneen i 2006 brukte Tom den gamle gitaren sin for et par sanger. Han har også brukt et antall Rickenbacker gitarer fra 1979 og oppover, blant andre Rose Morris-modellene 1993 og 1997 og 360/12- og 660/12-modellene. Rickenbacker 660/12 var designet av Petty selv (gitarhalsen) og hadde hans signatur fra 1991 til 1998. Petty har også brukt flere Gibson Firebirds, Fender Telecasters, Gibson SGs, en Vox Mark III og en del ulike Gretsch-gitarer. Av akustiske gitarer har Petty hatt en signatur på C.F. Martin HD-40, og har praktisk talt skrevet alle sine sanger på en Gibson Dove akustisk gitar. Petty brukte også en Vox AC-30 og Vox Super Beatle amp.
== Diskografi ==
Studioalbum med The HeartbreakersFor komplett liste over album med The Heartbreakers, se Tom Petty and the Heartbreakers diskografi
Tom Petty and the Heartbreakers (1976)
You're Gonna Get It! (1978)
Damn the Torpedoes (1979)
Hard Promises (1981)
Long After Dark (1982)
Southern Accents(1985)
Let Me Up (I've Had Enough) (1987)
Into the Great Wide Open (1991)
Echo (1999)
The Last DJ (2002)Mojo (2010)
Hypnotic Eye (2014)
Nobody's Children (2015)SoloalbumFull Moon Fever (1989)
Wildflowers (1994)
Highway Companion (2006)Live, samlealbum og andre utgivelserPack Up the Plantation: Live! (1985)
Greatest Hits (1993)
Playback (1995)
Songs and Music from "She's the One" (1996)
Anthology: Through the Years (2000)Med The Traveling WilburysTraveling Wilburys Vol. 1 (1988)
Traveling Wilburys Vol. 3 (1990)
The Traveling Wilburys Collection (2007)Med MudcrutchMudcrutch (2008)
Extended Play Live (2008) (EP)Posthumt utgitte albumAn American Treasure (2018)
The Best of Everything (2019)
Wildflowers & All the Rest (2020)
Finding Wildflowers: Alternate Versions (2021)
Angel Dream (Songs and Music from the Motion Picture 'She's the One') (2021)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tom Petty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tom Petty på Internet Movie Database
(en) Tom Petty hos Rotten Tomatoes
(en) Tom Petty hos The Movie Database
(en) Tom Petty hos Behind The Voice Actors
(en) Tom Petty på Apple Music
(en) Tom Petty på Discogs
(en) Tom Petty på Discogs
(en) Tom Petty på Discogs
(en) Tom Petty på MusicBrainz
(en) Tom Petty på Spotify
(en) Tom Petty på Songkick
(en) Tom Petty på Last.fm
(en) Tom Petty på AllMusic
Tom Petty på Twitter
Tom Petty på Facebook
Tom Petty på Instagram
Tom Petty på YouTube
Offisiell Fan klubb
Mudcrutch Farm – Fan Community
Tom Petty på Myspace
Tom Petty på YouTube Wikiquote: Tom Petty – sitater | lenke | 198,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_b%C3%B8rsindekser | 2023-02-04 | Liste over børsindekser | ['Kategori:Aksjeindekser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder'] | Liste over børsindekser
Sifferet etter forkortningen angir hvor mange underliggende aksjer det finnes i indeksen.
| Liste over børsindekser
Sifferet etter forkortningen angir hvor mange underliggende aksjer det finnes i indeksen.
== Europa ==
OSEBX (Oslo)
AFGX (Stockholm)
OMXS (Stockholm)
OMXS30, 30 (Stockholm)
CAC 40 (Paris)
DAX, 30 (Frankfurt)
FTSE 100 (London)
RTS (Moskva)
== Amerika ==
Dow Jones Industrial Average (New York)
Nasdaq Composite, Nasdaq (New York)
Nasdaq-100, Nasdaq (New York)
S&P 500, 500 (USA)
Índice Bovespa, Bovespa (São Paulo)
IPC (Mexico)
IGBVL (Peru)
ISBVL (Peru)
== Asia ==
Nikkei (Tokyo)
Hang Seng (Hongkong)
KSE (Karachi)
BSE Sensex, 30 (Bombay)
== Oseania ==
Sydney All Ordinaries
Sydney ASX 200 | Liste over børsindekser | 198,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sophus_Clausen | 2023-02-04 | Sophus Clausen | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medlemmer av Milorg', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske antroposofer', 'Kategori:Norske bedriftsledere', 'Kategori:Norske gründere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Sophus Clausen (født 3. mai 1911 i Bergen, død 29. mars 1999 på Lillehammer) var direktør i kontormaskinfirmaet Sophus Clausen AS. Han var også antroposof og viet det meste av livet til å styrke bevegelsen både gjennom rause pengegaver, forlags- og tidsskriftsvirksomhet, generalsekretær og som fødselshjelper til flere initiativ, blant annet Cultura Sparebank.
| Sophus Clausen (født 3. mai 1911 i Bergen, død 29. mars 1999 på Lillehammer) var direktør i kontormaskinfirmaet Sophus Clausen AS. Han var også antroposof og viet det meste av livet til å styrke bevegelsen både gjennom rause pengegaver, forlags- og tidsskriftsvirksomhet, generalsekretær og som fødselshjelper til flere initiativ, blant annet Cultura Sparebank.
== Møtte Rudolf Steiner ==
Sophus tilbrakte sine første barneår i Bergen. Faren Sophus Garman Clausen hadde agentur på kontormaskiner, og da virksomheten grep om seg, flyttet familien til Oslo. Allerede i barndommen fikk Sophus Clausen møte Rudolf Steiner på et av hans mange besøk i Norge. Faren ønsket at sønnen skulle gå på skole for å kunne overta familiefirmaet, men antroposofen Christian Smit fikk overtalt faren til å sende gutten til Friedwartschule ved Goetheanum i Sveits da Sophus var 16 år. Dette skulle få varig betydning for ham, og Sophus Clausen sa senere; Hver biografi er synliggjort karma i sin individuelle utforming. Det er karmalære i praksis.
== Samarbeidet med Max Manus ==
Da Sophus kom tilbake til Oslo arbeidet han i farens firma. Men under krigen tilhørte han motstandsbevegelsen og kom i tett kontakt med Oslogjengen. I lengre perioder fungerte leiligheten som dekkleilighet for sentrale skikkelser, blant annet Gregers Gram.
Etter frigjøringen på høsten i 1945 dro Sophus Clausen og Max Manus til USA for å skaffe agentur på kontormaskiner, og de etablerte firmaet Clausen og Manus sammen. Dette var i konkurranse med farens firma, men han hadde under krigen valgt tyskernes side. I 1952 ble firmaet splittet opp i Sophus Clausen AS og Max Manus AS. I 2011 ble Sophus Clausen AS kjøpt opp av svenske Scan Coin AS.
== Mysteriedramaene ==
I 1936 ble sveitseren Curt Englert generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge, og det ble dannet en Oslogruppe hvor Sophus Clausen var en sentral person. I femitårene startet arbeidet med å sette opp mysteriedramaene av Rudolf Steiner. Også her var Sophus var en viktig pådriver, og da det nordiske antroposofiske sommerstevnet ble holdt på Lillehammer i 1960 og i Oslo 1976, ble dette oppført.
== Forlag og tidsskrift ==
Sophus Clausen var også blant initiativtakerne for å skaffe lokaler til Oslogruppen, og i 1955 ble Josefines gate 12 i Homansbyen ervervet for 165 000 kr. Huset ble bygget om i ”antroposofisk” stil og rommer blant annet Antropos forlag og bokhandel, som Clausen grunnla i 1960. Forlaget skulle arbeide med oversettelse og utgi Rudolf Steiners verk.
Allerede etter krigen hadde Clausen vært en ivrig bidragsyter til tidsskriftene Spektrum (1946–54) og Horisont (1955–67). I samarbeid med Leif Wærenskjold startet han i 1972 tidsskriftet Libra. Dette skulle ha et antroposofisk innhold, og dets mange årganger representerer i dag et slags ”leksikon” over sentrale antroposofiske temaer, biografiske artikler og debatter.
== Fond og bankvirksomhet ==
Sophus Clausen var generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge fra 1975 til 1981. Han og kona Betty Clausen etablerte Rudolf Steinerstiftelsen i 1978 for å støtte opp om antroposofisk orienterte initiativer i Norge og gi støtte til studier innenfor dette.
I 1982 var Sophus Clausen med i en gruppe som ønsket å etablere en ny type bankvirksomhet i Norge etter mønster av Gemeinschaftsbank i Tyskland. Et hovedspørsmål var hvordan få dette til når egenkapitalen var for liten i forhold til Finansloven. Økonomiprofessor Leif Holbæk-Hanssen, som også var med i gruppen, tok initiativ til Fondet for frie initiativ. Dette skulle senere bli startskuddet til at Cultura lånesamvirke i 1986 og Cultura Sparebank som startet opp 1. januar 1997.
Sophus Clausen døde 1999 på Lillehammer som hadde vært hans bosted den siste delen av livet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi Sophus Clausen, tysk Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
Om kontormaskinfirmaet Clausen og Manus
Sophus Clausen as
Oversikt alle artikler i Libra fra 1972
Biografi Rudolf Steiner av Sophus Clausen
Antroposofisk Selskap i Norge | Sophus Clausen (født 3. mai 1911 i Bergen, død 29. | 198,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OMXS | 2023-02-04 | OMXS | ['Kategori:Aksjeindekser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stockholmsbörsen'] | OMXS, forkortning for OMX Stockholm, er fra og med den 3. oktober 2005 benevningen på indeks over samtlige aksjer på Stockholmsbørsens A- og O-liste (tidigere benevnt SAX-indeks). Indeksen innbefatter samtlige aksjer, notert på den nordiske børsen i Stockholm. Basis for OMXS er 31. desember 1995, som fått basisverdien 100. Det revideres to ganger per år.
Sektorindeksen innen OMXS bygger GICS klassifisering (Global Industry Classification Standard) (GICS) som ble utviklet av Morgan Stanley Capital International Inc og Standard & Poor's.
| OMXS, forkortning for OMX Stockholm, er fra og med den 3. oktober 2005 benevningen på indeks over samtlige aksjer på Stockholmsbørsens A- og O-liste (tidigere benevnt SAX-indeks). Indeksen innbefatter samtlige aksjer, notert på den nordiske børsen i Stockholm. Basis for OMXS er 31. desember 1995, som fått basisverdien 100. Det revideres to ganger per år.
Sektorindeksen innen OMXS bygger GICS klassifisering (Global Industry Classification Standard) (GICS) som ble utviklet av Morgan Stanley Capital International Inc og Standard & Poor's.
== Se også ==
OMXS30
Børsindikator
VINX
== Referanser == | OMXS, forkortning for OMX Stockholm, er fra og med den 3. oktober 2005 benevningen på indeks over samtlige aksjer på Stockholmsbørsens A- og O-liste (tidigere benevnt SAX-indeks). | 198,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christine_Dolce | 2023-02-04 | Christine Dolce | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 31. august', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Modeller fra USA', 'Kategori:Personer fra Long Beach', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christine Dolce (født 31. august 1981 i Long Beach, død 6. februar 2017) var en amerikansk modell, også kjent under navnet ForBiddeN. Hun ble oppdaget gjennom nettstedet MySpace, og fikk derfor tilnavnet «The Queen of MySpace» av magasinet Vanity Fair og i The Tyra Banks Show.Hun drev motebyrået Destroyed Denim., og dyrket på den tiden hobbyen sin som var foto. Hun tok senere bilder for Playboy magasinet, der hun opptrådte i utgaven oktober 2006. Hun ble også omtalt i bladene Stuff, FHM og Rolling Stone.
Fra 2006 deltok hun i TV-serien Blowin' Up. Hun var også en karakter i videospillet Def Jam: Icon. Dolce ble avbildet på Gothic rock bandet The 69 Eyes sitt album Angels.
| Christine Dolce (født 31. august 1981 i Long Beach, død 6. februar 2017) var en amerikansk modell, også kjent under navnet ForBiddeN. Hun ble oppdaget gjennom nettstedet MySpace, og fikk derfor tilnavnet «The Queen of MySpace» av magasinet Vanity Fair og i The Tyra Banks Show.Hun drev motebyrået Destroyed Denim., og dyrket på den tiden hobbyen sin som var foto. Hun tok senere bilder for Playboy magasinet, der hun opptrådte i utgaven oktober 2006. Hun ble også omtalt i bladene Stuff, FHM og Rolling Stone.
Fra 2006 deltok hun i TV-serien Blowin' Up. Hun var også en karakter i videospillet Def Jam: Icon. Dolce ble avbildet på Gothic rock bandet The 69 Eyes sitt album Angels.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christine Dolce på Internet Movie Database
(en) Christine Dolce hos The Movie Database
(en) Christine Dolce på MySpace | Christine Dolce (født 31. august 1981 i Long Beach, død 6. | 198,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_industrielle_revolusjon | 2023-02-04 | Den industrielle revolusjon | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historie', 'Kategori:Industri', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Teknologihistorie'] | Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri. I begynnelsen var det snakk om manuelt drevne maskiner, som spinnemaskinen «Spinning Jenny», men utviklingen tok særlig fart etter oppfinnelsen av dampmaskinen, seinere også med elektrisitet og stadig mer automatisert maskineri. Man pleier ofte å dele den industrielle revolusjon i to perioder: Den første, som stort sett er knyttet til Storbritannia mot slutten av 1700-tallet, og den andre, som spredte seg videre til Belgia og Frankrike utover 1800-tallet og deretter Tyskland og USA i siste halvdel 1800-tallet. På slutten av 1800-tallet ble industrialisering preget av kjemi, olje, elektrisitet samt bruk av forbrenningsmotoren, og Storbritannia ble forbigått av Tyskland og USA.Den industrielle revolusjon regnes av mange historikere for å være den mest omfattende endring i menneskehetens historie siden jordbruksrevolusjonen i det gamle Mesopotamia for omtrent 10 000 år siden.
Betegnelsen industrial revolution var utbredt i Storbritannia fra rundt 1840 og skrev seg trolig fra franske kommentatorer som beskrev de økonomoiske og sosiale endringene i samtiden. Friedrich Engels brukte betegnelsen for å beskrive en dramatisk hendelse. Arnold Toynbees forelesninger ved Oxford (publisert 1884) førte til at begrepet ble fast etablert blant historikere. Toynbee satt startpunktet til 1760 og mente at prosessen var fullendt rundt 1850.
| Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri. I begynnelsen var det snakk om manuelt drevne maskiner, som spinnemaskinen «Spinning Jenny», men utviklingen tok særlig fart etter oppfinnelsen av dampmaskinen, seinere også med elektrisitet og stadig mer automatisert maskineri. Man pleier ofte å dele den industrielle revolusjon i to perioder: Den første, som stort sett er knyttet til Storbritannia mot slutten av 1700-tallet, og den andre, som spredte seg videre til Belgia og Frankrike utover 1800-tallet og deretter Tyskland og USA i siste halvdel 1800-tallet. På slutten av 1800-tallet ble industrialisering preget av kjemi, olje, elektrisitet samt bruk av forbrenningsmotoren, og Storbritannia ble forbigått av Tyskland og USA.Den industrielle revolusjon regnes av mange historikere for å være den mest omfattende endring i menneskehetens historie siden jordbruksrevolusjonen i det gamle Mesopotamia for omtrent 10 000 år siden.
Betegnelsen industrial revolution var utbredt i Storbritannia fra rundt 1840 og skrev seg trolig fra franske kommentatorer som beskrev de økonomoiske og sosiale endringene i samtiden. Friedrich Engels brukte betegnelsen for å beskrive en dramatisk hendelse. Arnold Toynbees forelesninger ved Oxford (publisert 1884) førte til at begrepet ble fast etablert blant historikere. Toynbee satt startpunktet til 1760 og mente at prosessen var fullendt rundt 1850.
== Den første industrielle revolusjonen ==
Den første, industrielle revolusjon strekker seg over en drøy hundreårsperiode fra omkring 1760 til 1850, og er først og fremst knyttet til Storbritannia, og da særlig Nord- og Midt-England samt sørlige deler av Skottland og Wales.
Den industrielle revolusjon oppstod av mange årsaker. At visse reformer i jordbruket begynte før de industrielle, kan ha lagt forholdene til rette for dem. Et mer avansert jordbruk med blant annet nye typer ploger og såmaskiner, dyrking av nye grønnsaker som poteter og turnips, og økt kunnskap bidro til større produktivitet og vekst. Dette gjorde mange av bøndene, husmennene og landarbeiderne overflødige, og mange av dem ble tvunget til industriområdene for å ta seg arbeid på fabrikker.
En annen viktig faktor var at folketallet hadde vokst betydelig før den industrielle revolusjon og fortsatte å øke i perioden. Dette skyldtes blant annet høyere gjennomsnittsalder som følge av mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier. Dermed ble tilgangen på arbeidskraft til å betjene fabrikkene større.
Transportsystemene ble kraftig forbedret i perioden og utbyggingen av kanaler og senere jernbaner gav tilgang til større markedsområder. På denne tiden hadde Storbritannia dessuten god tilgang på råvarer. For det første, rike forekomster av kull, som var blitt industriens viktigste energikilde, og for det andre, handelskontrakter som sikret god tilgang på blant annet bomull og silke.
Tilgangen på kapital var en annen viktig faktor. Noen måtte investere i de nye fabrikkene. Storbritannia viste stor kreativitet når det gjaldt investering, deriblant leie av lokaler, betaling i avdrag og et bruktmarked for maskiner. Handelsmenn og jordeiere var sosiale grupper med penger til å investere og bidro blant annet til investeringer i kanalselskaper og finansiering av kullutvinning, samt kapital til lån, ofte basert på personlig tillit. Storbritannia hadde også etter hvert utviklet et egnet bank- og finanssystem for overføring av kapital mellom næringssektorer, og under den industrielle revolusjon vokste antall banker i England fra en håndfull til flere hundre.
Innovasjoner preget dessuten den industrielle revolusjon og noen av disse var banebrytende. To eksempler er «Spinning Jenny», en hånddrevet spinnemaskin, og dampmaskinen, som gjorde at kull ble en viktig energikilde. Nye måter å produsere på, såkalte prosessinnovasjoner, dukket også opp, ofte ved hjelp av eksperimentering med nye metoder. Damptog som «The Rocket», ble brukt til transport av både kull og folk. Dette var en revolusjonerende måte å transportere materialer på.
Omtrent på denne tiden ble også kullkraft den viktigste kraftkilden i samfunnet. Frem til da hadde treverk vært ryggraden i nær sagt alle industrigrener i sivilisasjonen, og som brensel forøvrig. Avskogingen som følge av dette foregikk etterhvert raskere enn nye trær kunne vokse til. For å unngå en kollaps var det tvingende nødvendig å komme opp med et alternativ for trevirke, noe kullet egnet seg utmerket til.
De nye metodene var ikke alltid populære blant arbeidsfolk, som så arbeidsplassene sine forsvinne. Luddittene utgjorde en bevegelse som førte til opprørslignende tilstander omkring 1810.
== Den andre industrielle revolusjonen ==
Den andre, industrielle revolusjon spredte seg fra omkring 1850 til 1920 og var preget av at en hel rekke land gjennomgikk en industriell omstillingsprosess. Tyskland og USA var i spissen og overtok Storbritannias posisjon som ledende industriland.
Telegrafen, telefonen og bilen er eksempler på nyvinninger som satte sitt preg på denne perioden, og utnyttelse av elektrisiteten ble på mange måter et symbol, slik som dampmaskinen hadde blitt det under den første industrielle revolusjon. Perioden var også preget av serie- og masseproduksjon, og det kom ny industri og nye produksjonsmåter, deriblant fremstilling av stål og kunstige fargestoffer. I denne nye industrien foregikk produksjonen i store enheter med flere tusen ansatte. Store fabrikker med et stort antall mennesker skapte grobunn for fremveksten av den moderne arbeiderbevegelsen. Man fikk organisering av streiker, og etter hvert bedre arbeidsforhold.
Den amerikanske og engelske kapitalismen utviklet seg forskjellig i løpet av den andre industrielle revolusjon. Det ligger mange faktorer til grunn for denne utviklingen, men man kan si at Storbritannia ikke hadde en tilstrekkelig viril og omstillingsdyktig elite da de økonomiske utfordringene kom fra USA og Tyskland. Dette viste seg blant annet i den storstilte utbyggingen av jernbaner i hele USA. Jernbanen bandt USA fysisk sammen og det amerikanske næringslivet drog nytte av at det åpnet seg et stort innenlandsmarked. Stor innvandring bidrog dessuten til å forstørre dette markedet ytterligere.
En annen grunn til at USA fikk en særstilling som verdens ledende land økonomisk sett, var at myndighetene førte en næringspolitikk som gjorde at initiativrike entreprenører møtte få hindringer når de ville starte ny næringsvirksomhet. Denne perioden brakte også frem nye organisasjonsmessige innovasjoner, som etter hvert fikk sitt utspring i amerikanske storbedrifter. Dette ble gjort ved å slå sammen mindre bedrifter til større konsern, noe som ikke var vanlig i Storbritannia. Storbedriftene hadde en høy produktivitetsgevinst og dermed også et konkurransefortrinn. Amerikansk kapitalisme skilte seg dessuten ut ved å dele eierskapet og ledelsen i virksomhetene. Dette førte til at man fikk børsnoterte aksjeselskaper der aksjene som regel ble spredd på en rekke investorer.
Som en oppsummering kan man si at den amerikanske formen for kapitalisme var preget av konkurranseorientering, og en stor grad av markedsøkonomi. I Storbritannia var det derimot mye vanligere med små bedrifter som var uavhengig av hverandre, ofte eid av personer eller familier. Personlig kapitalisme er ofte brukt som betegnelse på kapitalismen som fantes i Storbritannia på denne tiden.
I denne perioden ble England styrt av dronning Victoria. Den blir derfor også kalt for Victoriatiden.
== Den industrielle revolusjon i Norge ==
Storbritannia var det klart førende industrilandet gjennom mesteparten av 1800-tallet. Belgia fulgte etter på 1820-tallet, siden Frankrike og fra 1850-tallet også Tyskland og USA. Industrialiseringen av Norge begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. De første dampdrevne tekstilfabrikkene ble opprettet rundt 1850. I perioden 1840-1870 ble teknologi til tekstilindustrien hentet fra Storbritannia både i form av maskiner og fagfolk, noen av fagfolkene ble værende og sto for driften samt opplæring av norske arbeidere. Også i verkstedindustrien var det betydelig innflytelse fra Storbritannia. Fra rundt 1870 begynte norske tekstilfabrikker å importere maskiner fra tyske produsenter, særlig i Chemnitz. På slutten av 1800-tallet ble norske handelsmøller sterkt modernisert særlig med maskiner fra Tyskland. Dampsagbruk og høvlerier kom på 1860-tallet, tremasse-industrien på 1870-tallet, cellulose- og papirindustrien fra 1880-tallet og den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industrien begynte rundt 1900. Ved århundreskiftet var omkring 9 % sysselsatt i industrien. Først ved inngangen til første verdenskrig i 1914 kunne Norge kalles et industrisamfunn. Industrialiseringen var sterkest i Kristiania (Oslo), Drammen, Grenland og Østfold. Etterhvert ble det også skapt lokalsamfunn dominert av industri, som Rjukan og Årdal.Den industrielle revolusjon førte til sosiale og demografiske endringer i Norge. Mange søkte til byene og folketallet der økte ekspansivt. Arbeidsfolk i byene som jobbet på fabrikker levde ofte i dårlige kår og industrialiseringen førte med seg fattigdom og sykdom, bl.a. skildret i Oskar Braatens romaner.
Utbredt leseferdighet og generelt godt utdanningsnivå antas å være viktig grunn vellykket industrialisering og rask økonomisk vekst i Skandinavia på 1800-tallet. I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits; i 1913 var tallene henholdsvis 735 og 765 dollar. Den «andre industrielle revolusjon» på slutten av 1800-tallet var særlig viktig for Norge og Tyskland ble fra rundt 1900 (til andre verdenskrig) den viktigste kilden til teknologi i Norge; kjemi, elektrisitet og etterhvert forbrenningsmotoren spilte viktige roller i denne perioden.
== Forskning og analyser ==
Ifølge Katrine Bruland, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, bør industrialiseringen betraktes som en langvarig og bred utvikling som begynte i England rundt år 1400. Dette beskrives heller som en evolusjon enn en revolusjon. I Brulands perspektiv var ikke maskinene (som dampmaskinen og tekstilmaskin) i seg selv avgjørende, men verktøymaskiner som brukes til å lage andre maskiner.
Statistikk fra tiden 1750-1850 viser at endringene var gradvise med relativ langsom vekst i industriproduksjon og produktivitet, investeringer anlegg endret seg langsomt, og det var en gradvis overgang fra sysselsetting dominert av landbruk til andre sektorer. Vekst i brutto nasjonalprodukt på slutten av 1700-tallet var relativt liten. Det er anslått at produktiviteten 1760-1800 vokste 0,2 % årlig mens 1830-1860 var veksten på 1 %. Maxine Berg og Pat Hudson fremholder samtidig at i sum var det omfattende og radikale endringer som var åpenbare i samtiden. Fokuset på disse gradvise endringene kalles på engelsk til dels gradualist perspective.Den britiske historikeren Phyllis Deane (1918-2012) skrev at industrielle revolusjoner typisk inkluderer flere relaterte prosesser:
systematisk og utbredt bruk av vitenskap og empirisk kunnskap produksjonsprosesser
spesialisering av økonomisk virksomhet for produksjon for et stort marked (nasjonalt eller internasjonalt) snarere enn privat eller lokal bruk
urbanisering: flytting fra landdistrikter til byer
«upersonlige» produksjonsmidler slik at de er knyttet til bedrifter i stedet for familier eller stammer
vekst i produksjon av foredlete produkter
utstrakt bruk av kapitalvarer (maskiner) som et supplement eller substitutt for mennesker
fremvekst av en samfunnsklasse kjennetegnet ved eierskap til produksjonsmidler (i stedet for eierskap til jord)Den britiske historikeren Arnold Toynbee introduserte begrepet industriell revolusjon i en forelesningsrekke ved University of Oxford i 1880-1881. Toynbee brukte årstallet 1760 startpunkt. Professor J.U. Nef mente at de teknologiske endringene og storskala industriproduksjon hadde utgangspunkt på 1500-tallet og tidlig 1600-tall. Nef mente industrialiseringen ikke var en plutselig og distinkt endring på slutten av 1700-tallet. Andre forskere (blant andre Walther G. Hoffmann og Walt Rostow) mener at tall for industriproduksjon og trafikk i britiske havner viser årene 1780-1800 som de avgjørende.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kapittelet Den industrielle revolusjon i Kåre D. Tønnesson (1985). To revolusjoner: 1750-1815. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203105947. bind 10 i Aschehougs verdenshistorie
Historiens folk og riker : 1800-1850 : Den industrielle revolusjon 1800-1850. Oslo: Gyldendal. 1991. ISBN 8205190542.
Kapittel 4 Den industrielle revolusjon i Rolv Petter Amdam (red.) (2000). Markedsøkonomiens utvikling. Bergen: Fagbokforl. s. 51-66. ISBN 8276746691.
T.S. Ashton (1948): The Industrial Revolution (1760-1830), Oxford University Press, ISBN 0-19-500252-0 Nettutgave
David S. Landes (1969). The Unbound Prometheus: Technological Change and Industrial Development in Western Europe from 1750 to the Present University of Cambridge ISBN 0-521-09418-6
Paul Mantoux: Den industrielle revolusjon. Nisus Forlag. 2018.Den industrielle revolusjon og NorgeFritz Hodne og Ola Honningdal Grytten (2000). Norsk økonomi i det nittende århundre. Bergen: Fagbokforl. ISBN 8276743528.
Kjeldstadli, Myklebust og Thue (red.) (1994). Formingen av industrisamfunnet i Norden fram til 1920. Oslo: TMV. ISBN 8213001044. | Den andre industrielle revolusjonen er navnet på alle endringene som skjedde i perioden fra 1871 til 1914. I 1871 vant Tyskland den fransk-tyske krigen og det industrialiserte området Lorraine ble en del av Tyskland. | 198,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mutya_Buena | 2023-02-04 | Mutya Buena | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Rosa Isabel Mutya Buena er en engelsk vokalist og låtskriver og tidligere BRIT Awards-nominert. Hun er kjent for at hun en gang var med i popbandet Sugababes.
| Rosa Isabel Mutya Buena er en engelsk vokalist og låtskriver og tidligere BRIT Awards-nominert. Hun er kjent for at hun en gang var med i popbandet Sugababes.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mutya Buena – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mutya Buena på Internet Movie Database
(en) Mutya Buena hos The Movie Database
(en) Mutya Buena på Discogs
(en) Mutya Buena på MusicBrainz
(en) Mutya Buena på Songkick
(en) Mutya Buena på AllMusic
Mutya Buena på Instagram
Mutya Buena på Myspace | London, England | 198,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elkhovo_(kommune) | 2023-02-04 | Elkhovo (kommune) | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bulgariastubber', 'Kategori:Jambol oblast', 'Kategori:Kommuner i Bulgaria', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Elkhovo kommune (bulgarsk: Община Елхово) er en kommune i Jambol oblast i Bulgaria. Administrasjonssenteret er byen Elkhovo. I tillegg omfatter kommunen 21 mindre landsbyer og har tilsammen over 20 000 innbyggere. | Elkhovo kommune (bulgarsk: Община Елхово) er en kommune i Jambol oblast i Bulgaria. Administrasjonssenteret er byen Elkhovo. I tillegg omfatter kommunen 21 mindre landsbyer og har tilsammen over 20 000 innbyggere. | Elkhovo kommune (bulgarsk: Община Елхово) er en kommune i Jambol oblast i Bulgaria. Administrasjonssenteret er byen Elkhovo. | 198,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Straldzja_(kommune) | 2023-02-04 | Straldzja (kommune) | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgariastubber', 'Kategori:Jambol oblast', 'Kategori:Kommuner i Bulgaria', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Straldzja kommune (bulgarsk: Община Стралджа) er en kommune i Jambol oblast i Bulgaria. Administrasjonssenteret er byen Straldzja. I tillegg omfatter kommunen 21 mindre landsbyer og har tilsammen over 14 000 innbyggere. | Straldzja kommune (bulgarsk: Община Стралджа) er en kommune i Jambol oblast i Bulgaria. Administrasjonssenteret er byen Straldzja. I tillegg omfatter kommunen 21 mindre landsbyer og har tilsammen over 14 000 innbyggere. | Straldzja kommune (bulgarsk: Община Стралджа) er en kommune i Jambol oblast i Bulgaria. Administrasjonssenteret er byen Straldzja. | 198,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boljarovo_(kommune) | 2023-02-04 | Boljarovo (kommune) | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bulgariastubber', 'Kategori:Jambol oblast', 'Kategori:Kommuner i Bulgaria', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Boljarovo kommune (bulgarsk: Община Болярово) er en kommune i Jambol oblast i Bulgaria. Administrasjonssenteret er byen Boljarovo. I tillegg omfatter kommunen 19 mindre landsbyer og har tilsammen over 4 500 innbyggere. | Boljarovo kommune (bulgarsk: Община Болярово) er en kommune i Jambol oblast i Bulgaria. Administrasjonssenteret er byen Boljarovo. I tillegg omfatter kommunen 19 mindre landsbyer og har tilsammen over 4 500 innbyggere. | Boljarovo kommune (bulgarsk: Община Болярово) er en kommune i Jambol oblast i Bulgaria. Administrasjonssenteret er byen Boljarovo. | 198,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europa | 2023-02-04 | Europa | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Eurasia', 'Kategori:Europa', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Verdensdeler', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia. Arealet er på størrelse med land som Canada, Kina, og USA. Folketallet er omtrent halvparten av det indiske og det kinesiske, men det doble av USAs.
Europa grenser mot Amerika vest for Island og Asorene i Atlanterhavet, og nord for Svalbard og Frans Josefs land i Nordishavet. Gibraltarstredet og Middelhavet danner den sørlige grensen mot Afrika. Grensen mot Asia går ved Dardanellene, Marmarahavet, Bosporos, Svartehavet, Azovhavet, Kuma-Manytsjsenkningen, Det kaspiske hav, Embaelven, Uralfjellene og Karahavet.Europas territorium fordeler seg på 46 suverene stater, i tillegg regnes Kypros ofte til Europa selv om det geografisk ligger i Asia. Fem av statene er såkalte mikrostater med svært lite areal og folketall: Andorra, Liechtenstein, Monaco, San Marino og Vatikanstaten. I tillegg er det fem biland i Europa: Gibraltar, Guernsey, Jersey og Man som tilhører Storbritannia, og Færøyene som tilhører Danmark. Russland og Tyrkia har størstedelen av sitt territorium i Asia. En del andre europeiske land har også territorier i andre verdensdeler, for det meste øyer i Amerika og Oseania, som er gjenværende rester fra den historiske europeiske koloniseringen av verden.
Rundt 75 % av befolkningen definerte seg som kristne i 2010. Samme undersøkelse viste at nærmere 19 % definert seg som ikke-troende, nær 6 % som muslimer og resten (under 1 %) var fordelt på andre religioner.Den europeiske union (EU) er et traktatfestet mellomstatlig samarbeide som har sitt utspring i perioden etter den annen verdenskrig og som gradvis har utviklet seg til å bli stadig mer omfattende. Medregnet EUs 27 medlemsstater har Europarådet 46 medlemsland.
| Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia. Arealet er på størrelse med land som Canada, Kina, og USA. Folketallet er omtrent halvparten av det indiske og det kinesiske, men det doble av USAs.
Europa grenser mot Amerika vest for Island og Asorene i Atlanterhavet, og nord for Svalbard og Frans Josefs land i Nordishavet. Gibraltarstredet og Middelhavet danner den sørlige grensen mot Afrika. Grensen mot Asia går ved Dardanellene, Marmarahavet, Bosporos, Svartehavet, Azovhavet, Kuma-Manytsjsenkningen, Det kaspiske hav, Embaelven, Uralfjellene og Karahavet.Europas territorium fordeler seg på 46 suverene stater, i tillegg regnes Kypros ofte til Europa selv om det geografisk ligger i Asia. Fem av statene er såkalte mikrostater med svært lite areal og folketall: Andorra, Liechtenstein, Monaco, San Marino og Vatikanstaten. I tillegg er det fem biland i Europa: Gibraltar, Guernsey, Jersey og Man som tilhører Storbritannia, og Færøyene som tilhører Danmark. Russland og Tyrkia har størstedelen av sitt territorium i Asia. En del andre europeiske land har også territorier i andre verdensdeler, for det meste øyer i Amerika og Oseania, som er gjenværende rester fra den historiske europeiske koloniseringen av verden.
Rundt 75 % av befolkningen definerte seg som kristne i 2010. Samme undersøkelse viste at nærmere 19 % definert seg som ikke-troende, nær 6 % som muslimer og resten (under 1 %) var fordelt på andre religioner.Den europeiske union (EU) er et traktatfestet mellomstatlig samarbeide som har sitt utspring i perioden etter den annen verdenskrig og som gradvis har utviklet seg til å bli stadig mer omfattende. Medregnet EUs 27 medlemsstater har Europarådet 46 medlemsland.
== Etymologi og begrepshistorie ==
Det greske begrepet Europa har trolig blitt avledet fra de greske ordene eurys (= «bred») og ops (= «ansikt»), hvor ‘bred’ er blitt et beskrivende ord for jorden i seg selv i den (rekonstruerte) urindoeuropeisk religionen. Enkelte språkforskere har derimot antydet at Europa er basert på et semittisk ord som det akkadiske erēbu i betydningen «solnedgang». Sett fra Midtøsten går solen ned over Europa, landene i vest. Likeledes antas det at ordet Asia kan tenkes å komme fra et semittisk ord som det akkadiske asu, «soloppgang».
For den greske geografen Hekataios besto den kjente verden av to verdensdeler: Europa og Asia. Grensen gikk ved Egeerhavet, Azovhavet og Marmarahavet og elva Don. For historieskriveren Herodot var Asia identifisert med det store Perserriket, mens Europa var den Greske sivilisasjon.
Alminnelig bruk av ordet som vanligste betegnelse for det vi i dag oppfatter som Europa, hører til moderne tid. I antikken omtalte man det romerske rike som «Roma» eller «Imperium Romanum». Det fantes da ikke noe geografisk uttrykk som inkluderte riket nord for Middelhavet og som dessuten inkluderte områdene bebodd av germanske og slaviske stammer i Nord- og Øst-Europa.
Ordet spredte seg fra gresk til Europas romanske språk gjennom en berømt myte som ble gjenfortalt i senantikken. I gresk mytologi var Europa en fønikisk prinsesse som ble forført av Zevs i form av en hvit okse og ført til øya Kreta hvor hun fødte Minos, Rhadamantys, og Sarpedon. For Homer var Europé (gresk Ευρωπη) den mytologiske dronning av Kreta, og ikke stedet hun ble ført til. Som andre greske myter er nok denne myten ikke opphavet til ordet Europa i seg selv, men skapt i ettertid for å gi ordet en spennende forhistorie. Senere ble Europa ensbetydende med fastlandet Hellas, og rundt 500 f.Kr. hadde betydningen også begynt å omfatte landene nord for Hellas.
Denne myten er blitt overbrakt av tre av senantikkens historiefortellere: St. Augustin, Isidor av Sevilla og Orosius. Det er usikkert hvor de regnet grensen mellom verdensdelene (orbis terrarum). For Orosius gikk grensen mellom Asia og Europa gjennom elva Don og Azovhavet. Orosius ble kilde for 900-tallets frankiske lærde Richter av St. Rémy som fremstilte verden som tre orbis plaga der Mare Nostrum (Middelhavet) var skillet mellom verdensdelene. Richter regnet flere av folkeslagene som slo seg ned i Europa i Folkevandringstiden for å komme fra Asia. Lombardenes historieskriver Paulus Diaconus (død 797?) regnet lombardene for å ha flyttet fra øya Scandinavia på grunn av overbefolkning. Det virker som om Scandinavia da ikke ble regnet som en del av Europa. Dette fordi grad av siviliserthet var blitt introdusert som et kriterium for å være en del av «Europa».I senantikken og middelalderen var det vanligere å skille mellom «Kristenheten» og hedenske områder enn å bruke betegnelsen Europa. Men innen «Kristenheten» begynte begrepet Europa gradvis å få den betydningen det har i dag. Ved å referere til «Europa» i hyllingsdikt til Frankiske konger viste de både at de var lærde og belest i den antikke arven, samtidig som referanser til Kongen som «Europas konge» gav aspirasjoner om fremtidige landerobringer. Om makten ikke strakte seg langt utover Frankerriket, kunne skaldene i det minste smigre kongen med at han var berømt i «hele Europa». I hoffet til Karl den store ble referanser til Europa-begrepet hyppigere. For eksempel priste Catwulf Kong Karl i 775 for å ha blitt utpekt til å bli Europas konge (Regni Europae). Hoffet til Karl den store brukte imidlertid helst begrepet Imperium Christianum, ikke det geografiske begrepet Europa som betegnelse på sitt rike. Karolingerne oppfattet hovedstaden Aachen som det andre Roma, og sitt rike som Romerrikets gjenkomst i Europa. Det er blitt overlevert flere kilder der Karl omtales som rex, pater Europe (konge, Europas far).En annen terminologi som i middelalderen ble brukt for å skille det som vi i dag regner som (Vest-)Europa fra verden for øvrig er skillet Oksidenten / Orienten. Oksidenten, av latin Oc + cadere ~ (dit solen) faller ned = Vesten. Oksidenten var da den vestlige kristenhet, som utgjorde mesteparten av Europa.
Lærde kristne på 600-tallet som Isidor av Sevilla regnet ut fra sitt bibelske historiesyn verdens befolkning for å stamme fra Noahs etterkommere: Jafet, Sem, og Kam. Europeerne stammet fra Jafet, derfor hadde folkeslag som frankerne, alemannerne, latinerne og britene alle samme opphav.
=== Skillet mellom Øst- og Vest-Europa ===
Det begrepsmessige skillet mellom Vest-Europa og Øst-Europa ble introdusert av opplysningsfilosofen Voltaire i en biografi over den svenske kong Karl 12. fra 1731.
Dette skillet ble sementert under den kalde krigen, da de østeuropeiske landene ble sovjetiske vasallstater. Etter Berlinmurens fall, ville enkelte gjenopplive uttrykket Østmiddel-Europa for å skape kontinuitet til historien før verdenskrigene. Imidlertid ser det ut til at ordet Sentral-Europa er blitt det hyppigst brukte begrep for å beskrive de eks-kommunistiske statene som ikke var en del av Sovjetunionen.
I geografisk forstand utgjøres den østlige halvdelen av Europa (4 985 678 km²) av statene Belarus, Estland, Latvia, Litauen, Moldova, Ukraina og den europeiske del av Russland, alle hovedsakelig beliggende på den østeuropeiske slette og tidligere en del av Sovjetunionen. Landene vest for dette ligger i den vestlige halvdelen av Europa (4 931 804 km²) og har 76,2 % av folkemengden. Språklig og kulturelt kan Europa grovt inndeles i et germansk og protestantisk nord, et romansk og katolsk sør og et slavisk katolsk og ortodoks øst. Geopolitisk er mye av Europa i nyere tid blitt forent gjennom samarbeidet i EU og NATO, som er utvidet østover etter jernteppets fall.
== Historie ==
=== Forhistorisk Europa ===
==== Paleolittisk ====
Homo erectus og neandertalerne slo seg ned i Europa lenge før det moderne mennesket, Homo sapiens sapiens viste seg. De eldste menneskebeinene er funnet i Dmanisi, Georgia, datert 2 000 000 år tilbake. De tidligste spor av det moderne mennesket kan stammes 35 000 år tilbake i tid. Spor etter permanente bosetninger kan dateres til det 7. millennium f. Kr, i Bulgaria, Romania og Hellas.
==== Neolittisk ====
Den neolittiske tidsepoken nådde Sentral-Europa i det 6. millennium f.Kr. og Nord-Europa i det 5. og 4. millennium. Det er ingen prehistorisk kultur som dekker hele Europa.
==== Bronsealderen ====
Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder kobberalderen) og jernalderen. Perioden har fått sitt navn fordi bronse var det mest avanserte materialet man hadde for tilvirkning av redskap, våpen og smykker på den tiden. Bronse er en legering som består av ca. 90 % kobber og 10 % tinn. Den var svært kostbar, og man brukte derfor fortsatt en mengde steinredskaper helt fram til romersk jernalder.(Oppdelingen av oldtiden i tre perioder; stein-, bronse- og jernalder, ble opprinnelig formulert av den danske arkeologen Christian Jürgensen Thomsen.)
Bronsealderen inntreffer til forskjellige tider, avhengig av hvilke steder man snakker om. De eldste kjente bronsegjenstander er fra Midtøsten (Egypt og Mesopotamia) ca. 3500 f.Kr. Herfra brer det seg til Hellas 3200 f.Kr., Øst-Europa 2500 f.Kr., Vest-Europa 2200 f.Kr., Kina 2000 f.Kr., og Skandinavia 1800 f.Kr.
=== Jernalderen ===
Jernalderen er i arkeologien regnet som den tidsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap. I Norge begynte jernalderen fra om lag år 500 f.Kr., men de tidligste sporene av jernutvinning er mye eldre, kanskje så tidlig som år 3000 f.Kr. Det tok bortimot 1000 år fra menneskeheten oppdaget jernutvinning til kunnskapen nådde Norden. Jernalderen begynte på ulike tider på ulike steder i Europa.
I Europa og Asia etterfølger jernalderen bronsealderen, mens den i resten av verden etterfølger steinalderen direkte. Det er vanskelig å tidfeste jernalderen nøyaktig for en enkelt region, men det refererer til den tidsepoken hvor bruken av jern er det mest avanserte metallarbeidet til en sivilisasjon.
=== Antikkens Hellas og Romerriket ===
Antikkens Hellas var enerådende og nyskapende innen forskjellige styreformer (det athenske demokrati), filosofi, vitenskap, politikk, sport, teater og musikk. De greske bystatene grunnla flere kolonier ved Svartehavet, Middelhavet, Lilleasia, Sicilia og i Sør-Italia. Den greske verden fikk et grunnskudd ved Peloponneskrigen, og det senere Makedonias ekspansjon i det 4. århundre f.Kr.
Mye av den greske kunnskapen ble assimilert av romerne og spredt utover det europeiske kontinentet. Romerriket hadde sitt sentrum ved Middelhavet, og kontrollerte alle de nærliggende landene rundt havet. Den nordlige grensen var i hovedsak naturlige hindringer, som elvene Rhinen og Donau. Under keiser Trajan, i det andre århundre, nådde riket sitt territorielle høydepunkt, der Storbritannia, Dakia (dagens Romania) og deler av Mesopotamia var inkludert. Keiserrikets første periode, Pax Romana, brakte med seg fred, sivilisasjon, og effektive sentraliserte regjeringer til de underlagte områdene, men i det 3. århundre begynte riket å skrante gjennom en serie av borgerkriger og økonomiske, samt sosiale kriser.
=== Vikingtiden ===
Vikingtiden er en epoke i nordeuropeisk historie som strekker seg fra siste del av 700-tallet til første del av 1000-tallet.
=== Middelalderen ===
Middelalderen regnes i Europa som tiden mellom 500 og 1500 e.Kr. eller mellom Romerrikets fall og Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet. Det er også vanlig å anse middelalderen som slutt i 1492, da Columbus ankom Amerika.
=== Svartedauden ===
Svartedauden, en byllepest, er den største katastrofen verden har opplevd i fredstid. Italia ble rammet i 1347, og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige Afrika og Midtøsten gjennom 1348. Videre spredte den seg til Mesopotamia, Sør-Spania, Nord-Europa (bl.a. Norge) og til sist Russland i 1351. Polen stengte grensene sine, og ble spart for pesten. Island ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram. Ca. 1/3 av befolkningen her døde.
=== Reformasjonen ===
Reformasjonen var en religiøs omveltning fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet, utløst av Martin Luther. Reformasjonen spredte seg etter hvert fra Nord-Tyskland til Skandinavia, Sveits og Frankrike. I England oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etter hvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet.
=== Kolonitiden ===
=== Napoleonskrigene ===
Napoleonskrigene utspant seg fra 1800 til 1815 i kjølvannet av den franske revolusjon. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom Napoléon Bonapartes Frankrike på den ene siden og Storbritannia, de tyske statene og Russland på den andre. Frankrike led det endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815.
=== Restaurasjonstiden ===
Wienerkongressen ble avholdt fra 1814 til 1815 og hadde som mål å gjenskape maktforholdene i Europa før de 25 år lange revolusjons- og Napoleonskrigene. Kongressen fastslo de politiske grensene som kom til å vedvare til 1914, og slo fast at prinsippet om fyrstesuvereniteten skulle diktere maktforholdene, ikke folkesuvereniteten.
=== Første og andre verdenskrig ===
Første verdenskrig er en av de blodigste krigene noensinne utkjempet i Europa. Den varte fra august 1914 til 11. november 1918, og medførte vesentlige endringer av europakartet. Nye stater oppsto etter nasjonalstatsprinsippet; Østerrike-Ungarn forsvant og ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater (mens Tyskland ble omformet fra monarki til republikk.
Andre verdenskrig var den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien, og involverte en stor del av verdens land og ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler. Selv om det hadde vært krig i Asia siden 1931; er mest utbredte oppfatning blant faghistorikere og folk flest at andre verdenskrig brøt ut i Europa i 1939, da Tyskland invaderte Polen 1. september med påfølgende krigserklæringer fra Storbritannia og Frankrike.
Den andre verdenskrig raste fram til 1945, og endte med aksemaktenes totale nederlag. I løpet av krigen hadde hele 60 millioner mennesker mistet livet, noe som gjør andre verdenskrig til historiens blodigste konflikt.
Mot slutten av 1944 var Tyskland hardt presset på alle fronter. Krigen til sjøs var tapt, Øst-Europa var falt i sovjeternes hender, og på vestfronten var de allierte overlegne så vel i luften som på bakken. Den 8. mai 1945 undertegnet Tyskland en betingelsesløs kapitulasjon overfor de allierte, og dagen etter ble dette gjentatt overfor de sovjetiske styrkene.
=== Den russiske revolusjon ===
=== Den kalde krigen ===
Den kalde krigen (1948–1989) var rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom gruppene av nasjoner som praktiserte ulike ideologier og politiske systemer. På den ene siden var Sovjetunionen (U.S.S.R.) og dens allierte, ofte referert til som Øst-blokken. På den andre siden var USA og dens allierte, ofte referert til som Vest-blokken. Man sier gjerne at den kalde krigen endte i 1989, da Berlinmuren falt, eller i 1991, da Sovjetunionen ble oppløst.
=== Den europeiske union ===
Den europeiske union har trinnvis utviklet seg siden 1953 fra å være et regjeringssamarbeid på avgrensede politiske områder, til å bli en vidtgående statssammenslutning der beslutningskompetanse på flere lovområder er overført til fellesorganene.
== Geografi ==
Geografisk er Europa en del av den større landmassen kjent som Eurasia. Landmassen er sterkt innskåret av bukter og viker, og har følgelig svært lang kystlinje. De mange og varierende høydeforholdene skaper også sterkt varierende klima og mikroklima. En stor mengde halvøyer, øyer og atskilte elvedaler har også skapt meget stor språklig og nasjonal variasjon. Ideen om at Europa er et eget kontinent er derfor ikke universelt godtatt. Noen ikke-europeiske tekster refererer til et Eurasia-kontinent, eller til et europeisk underkontinent, fordi Europa ikke er helt omgitt av sjø. I geologisk forstand er Europa derimot en landplate, som ofte har vært løsrevet fra andre landplater i geologisk tid, avhengig av kontinentaldriften.
=== Landformer og geologi ===
De to største landformene er «hoved-Europa» og Skandinavia i nord, skilt fra hverandre av Østersjøen. Tre mindre halvøyer, Den iberiske halvøy, Italia og Balkan, springer ut i Middelhavet fra sør. Østover vider Europa seg ut inntil grensen mot Asia ved Uralfjellene. Landskapet i Europa varierer mye over relativt små områder. De sørlige områdene består av fjell. Beveger en seg oppover synker terrenget fra de høye Alpene, Pyreneene og Karpatene gjennom høye fjellområder inn til de lave områdene i nord. Høye fjell eksisterer også langs den nordvestlige sjøgrensen, begynnende vest på De britiske øyer, og fortsetter langs hele Norge.
Europas landformer består i tillegg til den generelle beskrivelsen også av en rekke avvik. Underregioner slik som Den iberiske halvøy og Italia har sine egne komplekse geologiske strukturer, på samme måte som «hoved-Europa» også inneholder avvik slik som fjellplatåer, elvedaler og kratre. Island og De britiske øyer har egne geologiske strukturer. De britiske øyer var knyttet til fastlandet, inntil det stigende havnivået etter siste istid adskilte området til en øy for om lag 6 000 år siden.
Europas geologi preges av fire prosesser. Inntil 1 700 millioner år siden dannet det seg stabile grunnfjell («skjold») som har lite geologisk aktivitet. Det dekker store deler av Nord-Europa men stikker bare opp til overflaten i Sverige, Finland og Nordvest-Russland, kjent som det baltiske skjold. Etter grunnfjellstiden var dagens Europa utenom Norden i mange perioder dekket av hav, og det ble avsatt sedimentære bergarter på havbunnen i form av sandstein og skifer. Disse myke, sedimentære lagene dekker store deler av lavlandet i Nord- og Sentral-Europa. For 400 millioner år siden ble en tredje hovedstruktur dannet, da kollisjon med Nord-Amerikas landplate skapte Den kaledonske fjellkjedefolding med oppbygging av nordøstgående foldefjell i Skottland og store deler av Norge. Den fjerde større landskapsdannelsen skjedde for om lag 320 millioner år siden, da Afrika-platen (Gondwanaland) støtte mot Europa fra sør og foldet opp noe lavere fjellområder, i dagens Spania, sørlige Frankrike, sørlige Tyskland, vestre Tsjekkia, Belgia, Wales og sørlige Irland. Disse såkalte hyrceneiske fjellkjedene er høyest i sør nærmest kollisjonssonen, og gradvis lavere når man kommer lenger nord. Ardennene i Belgia er de nordligste.
=== Elver ===
Europas lengste elv er Volga med 3531 kilometer. Deretter kommer Donau med 2850 kilometer, Ural (2428 km), Dnepr (2290 km), Don (1950 km), Petsjora (1809 km), Kama (1805 km), Oka (1500 km), Belaja (1430 km) og Dnestr (1352 km).
=== Fjell ===
Europas høyeste fjell:
Elbrus (5642 m) Kaukasus, Russland.
Mont Blanc / Monte Bianco (4808 m; med iskappe), grensen Frankrike–Italia, Alpene
Dufourspitze (4634 m; Monte Rosa-massivet), grensen Sveits–Italia, Alpene
Dom (4545 m), Sveits, Alpene
=== Innsjøer ===
Den største innsjøen er Ladoga i Russland, den nest største er Onega i Russland og den tredje største Vänern i Sverige.
=== Øyer ===
Den største øya er Storbritannia. Andre store øyer er Island, Irland, Sicilia, Sardinia, Korsika, Kreta, Kypros, Sjælland, Spitsbergen, Novaja Semlja og Mallorca.
== Klima ==
Mesteparten av Europa ligger i vestavindsbeltet. I disse områdene preges klimaet av vandrende lavtrykk, som gir nedbør og ofte sterk vind – og mellomliggende høytrykksrygger, som gir tørt vær. Av og til forsterkes slike høytrykk og blir liggende, og dette kan gi lange perioder med tørt og rolig vær. Europa har like fullt flere ulike klima. Mesteparten har et temperert klima, med nedbør hele året, dog avtagende nedbør østover. Lengst nord i Norden og Russland er klimaet arktisk, mens de høyeste fjellene har et alpint klima. Disse klimaformene kjennes ved at nedbøren kommer som snø mye av året, og enkelte steder har evig snø og is. Områdene lengst sør, og særlig ved Middelhavet, har et subtropisk klima som har fått navnet middelhavsklima. Det kjennes ved lange, varme og tørre somre, og milde og oftest nedbørrike vintre hvor mesteparten av nedbøren kommer som regn selv midtvinters.
Vest-Europa, særlig nær kysten, har et utpreget maritimt klima, med ekstremt milde vintre for breddegraden. Dette skyldes både nærheten til havet, hovedsakelig milde luftstrømmer fra vest og sørvest, og varmt havvann pga. Golfstrømmen. Til gjengjeld er somrene kjølige i disse strøkene, men ikke kjøligere enn at klimaet som helhet blir usedvanlig mildt. Disse områdene får rikelig med nedbør, særlig der hvor luften presses opp mot høye fjell som på Vestlandet og den skotske vestkysten. Mot øst blir klimaet mer kontinentalt – med kjøligere vintre, noe varmere somre, og stort sett med avtagende nedbør. Fjellkjedene skaper store variasjoner i nedbøren avhengig av hvorvidt et område ligger på losiden eller lesiden av fjellene. I Norge er dette særlig markert på begge sider av Jotunheimen, hvor Brekke i Sogn på vestsiden får over 3000 mm årlig mens de tørreste strøkene på østsiden får under 300 mm. Nord–sør-gående fjellkjeder, som Alpene og Kaukasus, skaper også betydelig klimaskiller ved at områdene på sørsiden beskyttes mot kald luft fra nordlig kant.
== Fauna ==
Dyregeografisk tilhører Europa den palearktiske sone. Istiden, så vel som menneskets sameksistens med dyrene, har hatt mye å si for Europas fauna. Hos mange dyregrupper avtar artsmangfoldet mot nord og oppover mot høyfjellet – typiske eksempler er reptiler, amfibier, flaggermus og svært mange insektgrupper. Dette skyldes dels at det er mer krevende å tilpasse seg et kaldere klima, dels at mange arter ble utryddet under siste istid og ikke har klart å gjenerobre det tapte. Fjellkjeder og andre barrierer bidrar til det siste.
=== Pattedyr ===
I store deler av Europa er mange av de største artene utryddet. Mammuter og urokser ble utryddet allerede før den yngre steinalderen; senere ble også løven utryddet. Mens to av Europas største rovdyr, ulv og brunbjørn, fantes i store deler av Europa, er de nå på grunn av avskoging og jakt utryddet i mesteparten av verdensdelen. I middelalderen ble brunbjørnenes naturlige habitat begrenset til utilgjengelige strøk med tilstrekkelig skogdekke. I dag lever brunbjørnen primært kun i Balkan-områdene, Skandinavia, Finland og Russland. Ellers er den utryddet, eller i beste fall sjelden. I tillegg til dette finnes isbjørn, Europas største rovdyr, på Svalbard. Ulv finnes i Sverige, Norge (svært få), Finland, i Øst-Europa inkl. Balkan, i tillegg til en meget liten bestand i Spania.
Blant kattedyr er gaupe og europeisk villkatt vidt utbredt i Europa, selv om gaupa er utryddet mange steder. Av hundedyr er rødreven svært vanlig; sjakalen forekommer i sør. Mår, røyskatt, snømus og sobel er mårdyr som forekommer naturlig i mye av Europa; minken er innført fra Nord-Amerika og er svært vanlig enkelte steder.
Av de store planteeterne er elgen er vidt utbredt i nordlige strøk, mens visenten (europeisk bison) er blitt sjelden og finnes bare i Øst-Europa. Moskusfeet er innført til Norge og finnes i og ved Dovrefjell. Villsvinet, alteteren fremfor noen blant Europas store pattedyr, er vanlig mange steder og har også spredt seg fordi dyr har rømt fra fangenskap.
Hvaler er godt representert langs Europas kyster, men mange arter er sterkt desimert pga. hvalfangsten, delfiner også fordi de ofte går seg fast og omkommer i garn og nøter.
=== Reptiler og amfibier ===
Reptiler og amfibier forekommer overalt i Europa unntatt i arktiske og høyalpine strøk, men med flest arter i sør.
=== Fisk ===
Europa har en rik fiskefauna, men mange bestander har gått tilbake eller blitt helt utryddet pga. overfiske og/eller forurensninger, bl.a. sur nedbør. Langs norskekysten og i Norskehavet drives noen av verdens største fiskerier. Middelhavet og atlanterhavskysten sør for Kanalen er mer artsrike, da en rekke arter har en sørlig utbredelse. Bestandene er imidlertid mindre. En rekke arter – f.eks. makrell, ansjos og torsk – har de siste tiår skjøvet utbredelsesområdene nordover. Dette antas å skyldes global oppvarming, i tillegg til at saltvannsfisk som lever pelagisk gjerne har stor evne til å forflytte seg og spre seg. Brugden, verdens nest største fisk (hvalhaien er større, men mangler i Europa), hører hjemme i europeiske farvann fra Nordkapp til Middelhavet, men bestanden er avtagende, og arten regnes som sårbar.Typisk for ferskvannsfaunaen, særlig i Sentral- og Øst-Europas lavtliggende vassdrag, er de mange artene av karpefisk (litt av denne artsrikdommen finnes også lengst sørøst i Norge – for eksempel i Øyeren, Vannsjø og nedre Glomma). Mange av disse finnes bare i Europa; noen også i Asia. Flere karpefisk, deriblant karpen (som er innført fra Asia), har spredt seg ved menneskenes hjelp ved at de ble satt ut i klosterdammer for å tjene som mat i fastetiden. Også bygging av kanaler har gjort det lettere for enkelte fersksvannfisk å spre seg. I slekt med karpefiskene er mallen, Europas største rene ferskvannsfisk, som finnes i Øst- og Sentral-Europa inkl. Sør-Sverige og Sør-Finland. En annen viktig gruppe, laksefiskene, er mest utbredt i nordlige strøk og i vassdragenes øvre løp – dels fordi en del arter foretrekker kjølig vann, dels fordi laksefisk er følsomme for forurensninger (for eksempel sur nedbør) og eutrofiering.
Sjødyr er også en viktig del av den europeiske faunaen. Viktige dyr som lever i europeiske vann er plankton, bløtdyr, pigghuder, krabber, reker, blekksprut, samt ulike fisker, delfiner og hvaler.
== Demografi ==
=== Befolkningsutvikling ===
Folketallet i Europa og Russland økte fra 549 722 000 innbyggere i 1950 til sitt høyeste nivå noensinne på 746 225 000 innbyggere i 2020, en vekst på 35,75 %.
Etter 2020 er folketallet synkende. I juli 2022 er det på 743 556 000 innbyggere. Det ventes en nedgang i folketallet på 21 %, til 586 515 000 innbyggere i år 2100. Samtidig ventes folketallet i verden totalt å øke med 30 %, fra 7 975 105 000 innbyggere i 2022 til 10 349 323 000 innbyggere i 2100.
Europa og Russlands andel av verdens befolkning vil dermed ha sunket fra 21,99 % i 1950 til 9,32 % i 2022 og ned til 5,67 % i 2100. Disse tallene fremgår av FNs prognose for befolkningsutviklingen i verden publisert i juli 2022.
I FNs inndeling av verden i subregioner er verdensdelen Europa inndelt i en nordlig, en sørlig, en vestlig og en østlig del, samt Russland som i sin helhet i statistisk sammenheng er lagt til Europa (78,17 % av Russlands areal ligger i Asia).
Den nordlige delen estimeres å få en liten økning i folketallet på 5,84 % fra 106 550 000 innbyggere i 2022 til 112 768 000 i 2100. Økningen kommer i Danmark, Færøyene, Irland, Jersey, Man, Norge, Storbritannia og Sverige, mens det blir nedgang i Estland, Finland, Guernsey, Island, Latvia og Litauen.
Den sørlige delen estimeres å få en markant nedgang i folketallet på 38,07 % fra 151 760 000 innbyggere i 2022 til 93 985 000 i 2100. Det blir nedgang i Albania, Andorra, Bosnia-Hercegovina, Gibraltar, Hellas, Italia, Kosovo, Kroatia, Malta, Montenegro, Nord-Makedonia, Portugal, San Marino, Serbia, Slovenia og Spania.
Den vestlige delen estimeres å få en moderat nedgang i folketallet på 9,39 % fra 195 620 000 innbyggere i 2022 til 177 246 000 i 2100. Det blir nedgang i Belgia, Frankrike, Nederland, Tyskland og Østerrike, og økning i Liechtenstein, Luxembourg, Monaco og Sveits.
Den østlige delen utenom Russland ventes å få en markant nedgang i folketallet på 37,59 % fra 144 913 000 innbyggere i 2022 til 90 447 000 i 2100. Det blir økning i Tsjekkia, og nedgang i Belarus, Bulgaria, Moldova, Polen, Romania, Slovakia, Ukraina og Ungarn.
I Russland ventes det en nedgang i folketallet på 22,56 % fra 144 713 000 innbyggere i 2022 til 112 069 000 i 2100.
I de andre verdensdelene er utviklingstrekkene for folkemengden i perioden fra 2022 til 2100 estimert slik:
I Afrika ventes det en økning både i den nordlige (89 %), i den sentrale (301 %), i den sørlige (30 %), i den vestlige (199 %) og i den østlige (190 %) delen.
I Amerika ventes det en økning i den nordlige (19 %) og i den sentrale (2 %) delen, og en nedgang i Karibia (10 %) og i den sørlige (2 %) delen.
I Asia ventes det en nedgang i den østlige (45 %) delen, og en økning i den sentrale (66 %), i den vestlige (60 %), i den sørlige (22 % ) og i den sørøstlige (10 %) delen.
I Oseania ventes det en økning både i Australia (46 %), i Melanesia (85 %), i Mikronesia (22 %) og i Polynesia (18 %).
I antall individer øker da folkemengden i Afrika med 2 497 685 000 mennesker, i Amerika med 58 286 000 mennesker, og i Oseania med 23 673 000 mennesker.
I det østlige Asia reduseres folkemengden med 751 923 000 mennesker, i resten av Asia øker den med 703 539 000 mennesker.
I Europa og Russland reduseres folkemengden med 157 041 000 mennesker.
I verden totalt øker folkemengden ifølge prognosen med 2 374 218 000 mennesker fra 2022 til 2100.
I perioden fra 1950 til 2022 økte folkemengden med 5 475 783 000 mennesker.
Merk at tallene for 1950 og 2022 er realiteter, mens prognosen frem mot 2100 er basert på gitte forutsetninger og trender som kan endre seg. Den nåværende prognosen avviker en god del fra den forrige, som ble publisert i 2015.
Tabellen under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Europa og verden:
1Europa og Russland. FNs statistikk inkluderer Russlands asiatiske deler i Europa. Tyrkia og Kypros er lagt til Asia.
Tabellen nedenfor viser befolkningsutviklingen i verdensdelene og i deres subregioner og FNs prognose:
1Europa og Russland. FNs statistikk inkluderer Russlands asiatiske deler i Europa. Tyrkia og Kypros er lagt til Asia.
=== Største byer ===
Europas største byområder (urban agglomerations), folketall estimert av CIA for 2022::
Moskva, Russland 12 641 000
Paris, Frankrike 11 142 000
London, Storbritannia 9 426 000
Madrid, Spania 6 714 000
Barcelona, Spania 5 658 000
St. Petersburg, Russland 5 536 000
Roma, Italia 4 298 000
Berlin, Tyskland 3 571 000
Athen, Hellas 3 154 000
Milano, Italia 3 149 000
Kyiv, Ukraina 3 010 000
Lisboa, Portugal 2 986 000
Manchester, Storbritannia 2 750 000
Birmingham, Storbritannia 2 626 000
Napoli, Italia 2 180 000
Brussel, Belgia 2 110 000
Minsk, Belarus 2 049 000
Wien, Østerrike 1 960 000
== Økonomi ==
I 2012 var Europas samlede nominelle bruttonasjonalprodukt 23 % av verdens totale verdiskapning. Europa har også rundt en tredjedel av verdens økonomiske eiendeler. EU er verdens største økonomiske område, og 18 av 28 medlemstater har euroen som sin felles valuta. Fem av verdens topp ti største økonomier er i Europa: Tyskland (5), Storbritannia (6), Russland (7), Frankrike (8), og Italia (10).
Internt i Europa er det store forskjeller i inntekt i de forskjellige landene. I 2012 var årlig BNP pr. innbygger lavest i Moldova med 3,424 USD, mens Monaco var høyest med 132,177 USD. BNP per innbygger i Norge i 2012 var 65,640 USD, og er det høyeste i Europa blant land med mer enn en million innbyggere.
Kapitalismen har vært det ledende økonomiske systemet i Europa siden slutten av føydalismen. den industrielle revolusjonen startet i Storbritannia på slutten av det 18. århundre, og i løpet av det 19. århundre ble Vest-Europa industrialisert. Denne utviklingen ble avbrutt av første verdenskrig, men Europa kom tilbake i mellomkrigstiden og var på høyde med USA. Etter dette ble mange industrier i Europa igjen nedbrutt, denne gang av andre verdenskrig. På 50-tallet var Storbritannia og Italia preget av økonomisk ruin og nedgangstider, mens Vest-Tyskland, Frankrike, og senere Spania kom seg rakst tilbake med vekst og modernisering. De landene som hadde et fritt marked fikk mye støtte fra USA i form av Marshallplanen. Disse landene i vest samarbeidet godt, og fokuserte på å bygge opp Vest-Tyskland, som passerte Storbritannia som Europas største økonomi. Store deler av Sentral- og Øst-Europa var en del av Sovjetunionens økonomiske samarbeidsorganisasjon, COMECON. Landene i øst ble skadelidende økonomisk som følge av Sovjetunionens styre og den kalde krigen.
Etter Sovjetunionens fall i 1991 begynte de tidligere sosialistiske statene i øst å gå over til det kapitalistiske systemet. Noen land, som Polen, Ungarn, og Slovenia gjorde dette relativt hurtig, mens land som Ukraina og Russland fremdeles er i overgangsfasen. Berlinmurens fall og med det sammenslåingen av Vest- og Øst-Tyskland førte til at Vest slet økonomisk da de måtte bygge opp store deler av infrastrukturen i Øst. Rundt millenniumsskiftet dominerte EU økonomien i Europa, og i 1999 dannet 12 av de 15 medlemslandene eurosonen, og skiftet med det ut sin lokale valuta til fordel for den felles valutaen euro. De tre landene i EU som valgte å ikke gå over til euro var Storbritannia, Danmark, og Sverige.
I tredje kvartal i 2008 gikk eurosonen inn i sin første resesjon. Finanskrisen som hadde startet i USA spredde seg raskt til Europa, som så gikk inn i Eurokrisen. I begynnelsen av 2010 oppstod det stor frykt da det viste seg at enkelte land i Europa kanskje ikke var i stand til å betjene utenlandsgjelden sin. Dette gjaldt spesielt Irland, Spania, Portugal, og Hellas. Og i 2012 ble sistnevnte erklært konkurs. På dette tidspunktet var arbeidsledigheten i EU 10,3 %, og ungdomsarbeidsledigheten på 22,4 % i snitt. På tross av dette er Europa fortsatt en økonomisk supermakt.
== Politisk geografi ==
=== Stater og territorier ===
1Tabellen angir siste publiserte offisielle opplysninger om hvert enkelt land og dato for opplysningene.
2Tallene for Russland inkluderer ikke de fjernøstlige, sibirske og uralske føderasjonskretsene (Sibir) som geografisk ligger i Asia.
3Tallene for Frankrike inkluderer ikke regionene Fransk Guyana, Guadeloupe, Martinique, Mayotte og Réunion som geografisk ligger i andre verdensdeler.
4Tallene for Ukraina inkluderer hele Donetsk og Luhansk, samt Krim og Sevastopol som er annektert av Russland siden 2014.
5Tallene for Nederland inkluderer ikke kommunene Bonaire, Sint Eustatius og Saba som geografisk ligger i Karibia.
6Formell ratifisering av Finlands og Sveriges medlemskap i NATO pågår.
7Tallene for Norge inkluderer Svalbard og Jan Mayen som geografisk ligger på øyer i Arktis.
8Tallene for Moldova inkluderer Transnistria som er en de facto selvstyrt utbryterrepublikk på østsiden av elven Dnestr uten internasjonal anerkjennelse som egen stat.
9Kosovos løsrivelse fra Serbia som et selvstendig land anerkjennes av 97 av FNs 193 medlemsland, inkludert Norge.
10 Albania, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia, Tyrkia og Ukraina har søkt om medlemskap i EU og er innvilget kandidatstatus.I tillegg ligger 3 % av Tyrkias areal geografisk på europeisk terrirorium (Øst-Trakia med 23 764 km² og 12 179 945 innbyggere), resten av Tyrkia (Anatolia) ligger geografisk i Asia. Kypros er medlem av EU (9 251 km² med 1 295 102 innbyggere) men ligger geografisk i Asia.
=== Organisering ===
Samtidig som «Europa» (EU) internasjonalt ofte oppfattes som en enhet er de fleste landene i virkeligheten ganske ulikt organisert:
Alle land i Europa, unntatt Belarus, Kosovo og Vatikanstaten, er medlemmer av Europarådet. Russland ble suspendert 25. februar 2022 på grunn av sin invasjon av nabolandet Ukraina.
16 av dagens 47 land var ikke selvstendige i 1990. Belarus, Estland, Latvia, Litauen, Moldova, Russland og Ukraina var en del av Sovjetunionen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Kroatia, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Slovenia inngikk i Jugoslavia, mens Tsjekkia og Slovakia sammen utgjorde Tsjekkoslovakia, .
35 land er republikker. Belgia, Danmark, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia og Sverige er monarkier. Andorra, Liechtenstein og Monaco er fyrstedømmer. Luxembourg er et storhertugdømme, og Vatikanstaten er et teokrati.
27 land er medlemmer av EU. Albania, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia, Tyrkia og Ukraina har søkt om medlemskap. Storbritannia meldte seg ut i 2020 (Brexit). Andorra, Monaco, San Marino, Storbritannia og Sveits har særavtaler med EU.
30 land er tilsluttet EØS-avtalen: De 27 medlemsstatene i EU samt Island, Liechtenstein og Norge.
26 land er tilsluttet Schengen-traktaten.
28 europeiske land er medlemmer av forsvarsalliansen NATO (medregnet Tyrkia). Finland og Sverige har søkt om medlemskap. Canada og USA er også medlemmer.
23 land benytter euro som sin valuta.
4 land er EFTA-medlemmer: Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.
== Språk ==
Mer enn 90 prosent av Europas innbyggere snakker språk som tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, men det finnes også språk som hører til andre språkfamilier. Blant de indoeuropeiske er de slaviske, germanske og romanske språkgruppene mest utbredt, med en andel på ca. 30 % hver som morsmål for Europas innbyggere.
En undersøkelse i 2012 viste at 51 % av befolkningen i EU behersker engelsk, 27 % tysk, 24 % fransk, 16 % italiensk og 15 % spansk. Undersøkelsen viste at 46 % kun behersker eget morsmål, mens 54 % behersker minst ett fremmedspråk, 25 % minst to fremmedspråk og 10 % minst 3 fremmedspråk i tillegg til eget morsmål. Som morsmål var tysk (16 %), engelsk (13 %), italiensk (13 %), fransk (12 %), spansk (8 %) og polsk (8 %) mest utbredt av de 23 offisielle språkene i EU.Tabellen viser utbredelsen av de største språkene i EU i 2012 som primærspråk (morsmål) og sekundærspråk (gode eller meget gode kunnskaper i språket) i forskjellige aldersgrupper og totalt:
Språk som snakkes godt, meget godt eller flytende av mer enn 1 prosent av befolkningen i det enkelte land:
Tyskland: Tysk 94,2 %, engelsk 31,9 %, fransk 8,8 %, russisk 7,6 %, tyrkisk 2,7 %, polsk 2,6 %, spansk 2,5 %, italiensk 2,2 %, nederlandsk 1,1 %.
Storbritannia: Engelsk 94,5 %, fransk 15,8 %, tysk 5,2 %, spansk 4,7 %, urdu 2,3 %, italiensk og polsk 1,8 %, hindi og russisk 1,5 %, arabisk og portugisisk 1,4 %, walisisk 1,3 %.
Frankrike: Fransk 96,3 %, engelsk 24,2 %, spansk 9,1 %, tysk 5,3 %, italiensk 3,7 %, arabisk 2,6 %, portugisisk 2,4 %.
Italia: Italiensk 97,4 %, engelsk 13,7 %, fransk 8,5 %, spansk 6,6 %, tysk 2,1 %, baskisk 1,0 %.
Spania: Spansk 93,9 %, katalansk 15,7 %, engelsk 11,7 %, fransk 5,9 %, galisisk 5,6 %, rumensk 2,8 %, italiensk 1,9 %, portugisisk 1,6 %, baskisk 1,3 %, tysk 1,2 %.
Polen: Polsk 95,2 %, engelsk 19,9 %, russisk 13,9 %, tysk 13,3 %, fransk 2,6 %, italiensk 1,4 %.
Romania: Rumensk 94,5 %, engelsk 17,0 %, fransk 9,7 %, ungarsk 9,2 %, italiensk 4,8 %, tysk 3,1 %, spansk 2,5 %, russisk 1,5 %.
Nederland: Nederlandsk 97,5 %, engelsk 38,5 %, tysk 28,3 %, fransk 15,6 %, spansk 3,2 %.
Belgia: Nederlandsk 62,0 %, fransk 60,9 %, engelsk 28,8 %, tysk 13,7 %, italiensk og arabisk 3,8 %, spansk 3,2 %, tyrkisk 2,1 %.
Portugal: Portugisisk 95,6 %, engelsk 14,9 %, fransk 10,4 %, spansk 7,0 %, estisk 1,9 %, tsjekkisk 1,8 %, tysk 1,2 %.
Hellas: Gresk 98,7 %, engelsk 32,7 %, fransk 6,3 %, tysk 4,0 %, italiensk 2,7 %, russisk 1,6 %, bulgarsk 1,1 %.
Tsjekkia: Tsjekkisk 98,8 %, engelsk 11,8 %, tysk 8,6 %, slovakisk 7,3 %, russisk 7,1 %, polsk 1,4 %, fransk 1,1 %.
Ungarn: Ungarsk 99,1 %, engelsk 12,4 %, tysk 10,9 %, russisk 2,6 %, fransk 1,8 %, rumensk 1,0 %.
Sverige: Svensk 96,7 %, engelsk 54,0 %, tysk 18,7 %, fransk 6,9 %, spansk 4,8 %, dansk 4,5 %, finsk 1,6 %, italiensk og arabisk 1,2 %.
Østerrike: Tysk 96,9 %, engelsk 40,6 %, fransk 6,9 %, italiensk 5,5 %, spansk 2,5 %, kroatisk 2,3 %, tyrkisk 1,7 %, russisk 1,3 %, ungarsk og slovensk 1,1 %.
Bulgaria: Bulgarsk 97,8 %, engelsk 12,3 %, russisk 9,2 %, tyrkisk 4,6 %, tysk 3,4 %, gresk og spansk 1,3 %, fransk 1,0 %.
Danmark: Dansk 98,4 %, engelsk 53,0 %, tysk 30,5 %, svensk 6,8 %, fransk 6,4 %, spansk 3,3 %.
Finland: Finsk 97,5 %, engelsk 45,3 %, svensk 34,1 %, tysk 13,2 %, fransk 3,3 %, russisk 2,5 %, spansk 2,4 %, estisk 1,2 %.
Irland: Engelsk 97,5 %, irsk 17,1 %, fransk 10,6 %, spansk 3,6 %, tysk 3,3 %, polsk 3,0 %.I 2012 var det 97 % av elevene i EU som ikke hadde engelsk som morsmål som lærer det som fremmedspråk på skolen. 34 % av elevene i EU lærer fransk som fremmedspråk, og 22 % lærer tysk. Franskundervisning er mest utbredt i land som taler romanske og germanske språk. I slavisktalende land er tysken dominerende, og i enkelte land også russisk. Norge, Sverige og Frankrike skiller seg ut ved at spansk der er mest utbredt som fremmedspråk i skolen etter engelsk.
=== Indoeuropeiske språk ===
Albansk er offisielt språk i Albania, Kosovo og Nord-Makedonia.
De baltiske språkene litauisk og latvisk snakkes i Litauen og Latvia.
De germanske språkene blir i hovedsak snakket av ca. 206 millioner mennesker i Nordvest-Europa og i noen deler av Sentral-Europa. Tysk snakkes i Tyskland og Østerrike, i tysktalende deler av Sveits, Belgia og Luxembourg, i Liechtenstein og i Sør-Tirol (i Italia). Engelsk snakkes i Storbritannia og Irland, samt Malta og den britiske kolonien Gibraltar. Nederlandsk snakkes i Nederland og Flandern (i Belgia), og frisisk snakkes nord i Nederland. I Norden snakkes det dansk i Danmark, færøysk på Færøyene, islandsk på Island, norsk i Norge og svensk i Sverige og i de svenskspråklige delene av Finland.
Gresk er offisielt språk i Hellas.
Betegnelsen keltiske språk ble opprinnelig kun brukt for å beskrive de gæliske språkene i Irland. Uttrykket brukes nå også om språkene som snakkes i Skottland og Wales. Keltisk Europa betegner området der de keltiske språkene snakkes eller tidligere ble snakket. De keltiske nasjonene er Irland, Skottland, Wales, Cornwall, Isle of Man og Bretagne. Alle disse landene snakker eller snakket keltiske språk, og deler derfor fortsatt den keltiske kulturen.
Noen ganger tas også Galicia og Asturias (spanske regioner) med i de keltiske områdene, selv om keltisk språk døde ut for over 1000 år siden der. England inkluderes av og til også, selv om Englands keltiske språk døde ut i det 18. århundre i Devon.
De romanske språkene stammer alle fra Latin og blir i Europa hovedsakelig snakket av ca. 210 millioner mennesker i Sørvest-Europa og i deler av Øst-Europa. Fransk snakkes i Frankrike, Luxembourg, Monaco, Romandie (i Sveits), Vallonia og Brussel (i Belgia), på Jersey og Guernsey samt i Valle d'Aosta (i Italia). Italiensk snakkes i Italia, San Marino og Ticino (i Sveits). Spansk og katalansk snakkes i Spania og Andorra, galisisk i Galicia (i Spania), rumensk i Moldova og Romania, portugisisk i Portugal, og retoromansk i deler av Sveits..
De slaviske språkene blir i hovedsak snakket av ca. 230 millioner mennesker i Sentral-, Øst- og Sørøst-Europa. Dette inkluderer Belarus, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Nord-Makedonia, Montenegro, Polen, Russland, Serbia, Slovakia, Slovenia og Ukraina, i tillegg til betydelige minoriteter i Estland, Latvia, Litauen og Moldova.
=== Uralske språk ===
De uralske språkene er delt inn i flere undergrupper. Finsk-ugriske språk snakkes i Norge, Sverige, Finland, Estland og europeiske deler av Russland, mens ugriske språk snakkes i Ungarn og sibirske deler av Russland. Disse språkene tilhører ikke den indoeuropeiske språkgruppe.
=== Tyrkiske språk ===
I den europeiske delen av Tyrkia er tyrkisk, som tilhører de tyrkiske språk, offisielt språk. Dette språk snakkes også av minoriteter i nabolandene, spesielt i Bulgaria. Andre tyrkiske språk som gagausisk og tatarisk er minoritetsspråk i ulike deler av østre og sørøstre Europa.
Totalt sett snakkes de tyrkiske språkene i Tyrkia, det ikke-anerkjente området Nord-Kypros, deler av Bulgaria, deler av Hellas, deler av Romania, deler av Nord-Makedonia, deler av Moldova, deler av Russland, deler av Ukraina og deler av Kaukasus.
=== Andre språk ===
Baskisk, som snakkes i den nordlige delen av Spania og sørvestlige Frankrike, er et isolert språk uten noen kjente slektninger.
Maltesisk er det eneste semittiske språket som er offisielt i et europeisk land.
Kalmykisk, som snakkes ved Europas østre grense nær Volga, er det eneste mongolske språket i Europa.I tillegg snakkes det i dag mange ulike språk fra ulike språkfamilier av personer som har innvandret til verdensdelen i den senere tid.
=== Alfabet ===
Det vanligste alfabetet i Europa er det latinske alfabet, etterfulgt av det kyrilliske alfabet som benyttes i Russland, Belarus, Ukraina, Bulgaria, Serbia, Montenegro og Nord-Makedonia, samt det greske alfabetet.
== Kultur ==
=== Global innflytelse ===
Europeisk kolonisering
Europeisk innflytelse i Afghanistan
Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling
=== Kunst ===
=== Mat og drikke ===
=== Musikk ===
=== Sport ===
== Religion ==
På grunn av store folkevandringer praktiseres de aller fleste kjente religioner i større eller mindre grad i Europa. Mest utbredt er:
Romersk katolisisme: Land og områder med en betydelig katolsk populasjon er Portugal, Spania, Frankrike, Belgia, Sør-Nederland, Irland, Skottland, Nord-Irland, Sør-Tyskland, Sør-Sveits, Italia, Malta, Østerrike, Ungarn, Slovenia, Kroatia, de kroatiske delene av Bosnia-Hercegovina, Slovakia, Tsjekkia, Polen, Vest-Ukraina, Romania, Latgaleregionen i Latvia, og Litauen. Det er også store katolske minoriteter i England og Wales.
Protestantisme: Land og områder med en betydelig protestantisk populasjon er Norge, Island, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Storbritannia, Danmark, Tyskland, Nederland og Sveits. Det er betydelige minoriteter i Frankrike, Tsjekkia, Ungarn, og Irland og også små minoriteter i de fleste andre europeiske land.
Ortodoks kristendom: Land og områder med en betydelig ortodoks populasjon er Albania, Belarus, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Finland (Karelia), Hellas, Kypros, Nord-Makedonia, Moldova, Montenegro, Romania, Russland, Serbia og Ukraina.
Islam: Land og områder med en betydelig muslimsk populasjon er Albania, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Nord-Makedonia, Hellas, ikke-anerkjente Nord-Kypros og Kosovo, Montenegro, flere republikker av Russland, Krim i Ukraina og Tyrkia. I tillegg identifiserer 5 % av EU-innbyggerne seg som muslimer (pr. 2005), med mange muslimske immigranter i Tyskland, Storbritannia, Benelux, Sverige og Frankrike.Andre religioner praktiseres også i Europa, om enn i mindre grad:
Jødedom, hovedsakelig i Frankrike, Storbritannia og Russland.
Hinduisme, hovedsakelig bland indiske immigranter i Storbritannia.
Buddhisme, tynt spredt i Vest-Europa og i Kalmykia, Russland
Rekonstrusjonisme, tradisjoner og tro spredt i mange land.
Rastafari, samfunn i Storbritannia, Frankrike, Spania, Portugal, Italia og diverse andre steder.
Sikhisme og Jainisme, begge hovedsakelig bland indiske immigranter i Storbritannia.
Voodoo, hovedsakelig blant svarte karibiske etterkommere fra slaveriets tid og vestafrikanske immigranter i Storbritannia og Frankrike.
Tradisjonelle afrikanske religioner (inkluderer Muti), hovedsakelig i Storbritannia og Frankrike.Flere millioner europeere tilhører ingen religion eller de er ateister eller agnostikere. De største andelen ikke-religiøse (i prosent av innbyggertallet) finnes i Sverige, Tsjekkia og Frankrike, i tillegg til at de fleste tidligere kommunistiske land har en betydelig andel ikke-religiøse innbyggere.
=== Offisielle religioner ===
Flere europeiske land har offisielt privilegerte religioner, slik som
Liechtenstein, Malta, Monaco, Vatikanet (katolsk);
Hellas (ortodoks)
Danmark, Island, Norge og Sverige (luthersk).
England (den anglikanske kirke)I Sveits er noen av kantonene (regionene) offisielt katolske, andre reformerte protestanter. Noen sveitsiske landsbyer har faktisk navnet på sin religion skrevet på byskiltet i tillegg til bynavnet. I Georgia har den georgiske ortodokse kirke en spesiell privilegert status. I Finland er både den finske ortodokse kirke og den finske lutherske kirke status som statskirker. Skottland har presbyterianismen som nasjonal kirke, men den er ikke lenger offisiell. I Sverige er den lutherske kirke nasjonal, men ikke lenger offisiell.
Russland anerkjenner både den østortodokse, den islamske, den buddhistiske og den jødiske tro som offisielle. I de tre russiske delstatene Kalmykia, Buryatia og Tuva er buddhismen offisiell religion.
Frankrike og Tyrkia er offisielt sekulære.
=== Religion i Europa i 2010 og fram mot år 2050 ===
En prognose for den religiøse demografien i Europa, slik den forventes å være i 2050, viser at andelen kristne vil minke noe, mens andelen ikke-troende og muslimer vil øke noe. Tallene er basert på en studie som amerikanske Pew Research Center publiserte i 2015.
Tabellen viser at Europa vil være den eneste av de seks regionene i Pews undersøkelse hvor befolkningsmengden forventes å gå noe tilbake. Den viser videre at andelen kristne vil minke noe, mens andelen ikke-troende og muslimer vil øke noe. Andelen hinduer og buddhister forventes også å øke sin andel, men de vil fremdeles være små. Andelen muslimer forventes å utgjøre 10 % av befolkningen i Europa i år 2050 mens andelen kristne vil forventes å utgjøre 65 %. Veksten hos den muslimske gruppen vil i betydelig grad komme på bakgrunn av immigrasjon (ca halvparten) samt at den vil ha en noe høyere fødselrate enn gjennomsnittet av befolkningen i Europa. For øvrig er immigrasjon forventet å stå for nesten halvparten av økningen hos både muslimer, hinduer og buddhister.
Som i Nord-Amerika vil konverteringer få forholdsvis stor betydning for sammensetningen og den vil i all hovedsak skje mellom kristne og ikke-troende. Det vil i all hovedsak være gruppen ikke-troende som øker på bekosting av kristne. Siden ikke-kristne er den gruppen med lavest fødselsrate og lite migrasjon vil konverteringer ha svært mye å si for dens vekst. Disse to gruppen vil sammen utgjøre 88,5 % av befolkningen i Europa i år 2050 (mot 93 % i dag). Hos de andre gruppene forventes konvertering å ha liten betydning.
== Se også ==
Liste over stater
Den europeiske union
Europeisk geopark
Europeisk historie
Verdensarven i Europa
Liste over hovedsteder i Europa
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Europe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Europe – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Europa kan vise til: | 198,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalparksenter | 2023-02-04 | Nasjonalparksenter | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Museer i Norge'] | Et nasjonalparksenter er et besøks-, opplevelses- og vernesenter knyttet til en eller flere nasjonalparker. Nasjonalparksentrene i Norge er tematiske (eksempelvis Norsk Bremuseum), og kan fokusere på en tematikk eller en naturtype som også finnes i andre nasjonalparker enn den hvor sentret er lokalisert. De fungerer som museer og har rett på statsstøtte mot at de oppfyller visse oppgaver.
Norge har 14 nasjonalparksentra, og alle ligger på fastlandet. Men ved Svalbardmuseet, samlokalisert med UNIS, er det en informasjons- og opplevelsestjeneste knyttet til Svalbards nasjonalparker, som tjener liknende nytte.
Planene om nasjonalparksentre ble tatt opp første gang i Stortingsmelding nr. 62 (1991–92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Meldingen framhevde informasjon som et sentraltsatsingsområde:
"....en bør ta sikte på å dekke opp alle de viktigste nasjonalparkene enten med egne sentra eller gjennom regionale sentra der det gis informasjon om flere nasjonalparker".
I 1995 ble 13 nasjonalparksentra vedtatt, knyttet til landets tretten eksisterende og framtidige nasjonalparker. Senere er det kommet til et senter – Hardangervidda Nasjonalparksenter i Tinn kommune i Telemark.
Breheimsenteret
Femundsmarka nasjonalparksenter
Folgefonna nasjonalparksenter
Halti nasjonalparksenter
Hardangervidda nasjonalparksenter
Hardangervidda natursenter Eidfjord
iNasjonalparker
Jostedalsbreen nasjonalparksenter
Lierne nasjonalparksenter
Nordland nasjonalparksenter
Norsk Bremuseum
Norsk Fjellmuseum
Stabbursnes Naturhus og Museum
Øvre Pasvik nasjonalparksenter
| Et nasjonalparksenter er et besøks-, opplevelses- og vernesenter knyttet til en eller flere nasjonalparker. Nasjonalparksentrene i Norge er tematiske (eksempelvis Norsk Bremuseum), og kan fokusere på en tematikk eller en naturtype som også finnes i andre nasjonalparker enn den hvor sentret er lokalisert. De fungerer som museer og har rett på statsstøtte mot at de oppfyller visse oppgaver.
Norge har 14 nasjonalparksentra, og alle ligger på fastlandet. Men ved Svalbardmuseet, samlokalisert med UNIS, er det en informasjons- og opplevelsestjeneste knyttet til Svalbards nasjonalparker, som tjener liknende nytte.
Planene om nasjonalparksentre ble tatt opp første gang i Stortingsmelding nr. 62 (1991–92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Meldingen framhevde informasjon som et sentraltsatsingsområde:
"....en bør ta sikte på å dekke opp alle de viktigste nasjonalparkene enten med egne sentra eller gjennom regionale sentra der det gis informasjon om flere nasjonalparker".
I 1995 ble 13 nasjonalparksentra vedtatt, knyttet til landets tretten eksisterende og framtidige nasjonalparker. Senere er det kommet til et senter – Hardangervidda Nasjonalparksenter i Tinn kommune i Telemark.
Breheimsenteret
Femundsmarka nasjonalparksenter
Folgefonna nasjonalparksenter
Halti nasjonalparksenter
Hardangervidda nasjonalparksenter
Hardangervidda natursenter Eidfjord
iNasjonalparker
Jostedalsbreen nasjonalparksenter
Lierne nasjonalparksenter
Nordland nasjonalparksenter
Norsk Bremuseum
Norsk Fjellmuseum
Stabbursnes Naturhus og Museum
Øvre Pasvik nasjonalparksenter
== Eksterne lenker ==
Direktoratet for naturforvaltning – Nasjonalparksentrene – en åpen dør til natur og naturopplevelser | Et nasjonalparksenter er et besøks-, opplevelses- og vernesenter knyttet til en eller flere nasjonalparker. Nasjonalparksentrene i Norge er tematiske (eksempelvis Norsk Bremuseum), og kan fokusere på en tematikk eller en naturtype som også finnes i andre nasjonalparker enn den hvor sentret er lokalisert. | 198,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Brummer | 2023-02-04 | Johan Brummer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Ishockeyspillere for Brynäs IF', 'Kategori:Ishockeyspillere for HV71', 'Kategori:Ishockeyspillere for Vålerenga', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske ishockeyspillere', 'Kategori:Utenlandske ishockeyspillere i Norge'] | Johan Magnus Brummer (født 6. mars 1968) er en tidligere svensk ishockeyspiller. Brummer var forward, og spilte i den svenske Elitserien og senere i norske Vålerenga.
Som ung trente Brummer kunstløp ved siden av ishockey. Brummer var på mange måter en atypisk ishockeyspiller, og utenfor isen var han interessert i blant annet teater, filosofi, litteratur, matlaging og vin.Brummer begynte karrieren i Brynäs. Før sesongen 1991/92 gikk han til Västerås, der han ble i fire sesonger. I 1995/96 og 1996/97 spilte han for HV 71.Sommeren 1997 gikk Brummer til norske Vålerenga. I Brummers første sesong i Norge ble VIF seriemestere, og Brummer ble skytterkonge med 27 mål og 38 assists. Senere vant også Vålerenga kongepokalen etter tre strake seire over Storhamar. Brummer hadde ikke vunnet noe gjennom ti år i svensk eliteserie, og pokalene i Norge ble derfor Brummers første i karrieren. Etter sesongen ble Brummer med på årets lag, kåret av representanter fra pressen og eliteserieklubbene.Andre sesong i Vålerenga startet relativt svakt, etter blant annet overtrening og utenomsportslige problemer med jobb og familie. Sesongen endte imidlertid med ny «bøtte» til VIF, da de tok sin 20. kongepokal etter nok en gang å ha beseiret Storhamar i finalene. Året etter tok imidlertid Hamar-laget revansj, og slo erkerivalene fra Oslo 3-1 i kamper. Brummer endte 1999/00-sesongen med en fjerdeplass på poengtoppen, med 28 mål og 28 assists.Brummer la opp etter 2000/01-sesongen. Hans fjerde sesong i Vålerenga endte nok en gang med kongepokal, etter at Frisk Asker måtte gi tapt i finalerunden. Brummers siste kamp var 4-1-seieren mot Frisk på Jordal Amfi, og etter kampen uttalte VIF-trener Roy Johansen at Brummer sammen med Rune Fjeldstad og Hasse Abrahamsson «dannet kanskje tidenes VIF-rekke på 90-tallet».I 2008 kom Brummer på fjerdeplass i Aftenposten.nos kåring av tidenes beste utlendinger i norsk ishockey.
| Johan Magnus Brummer (født 6. mars 1968) er en tidligere svensk ishockeyspiller. Brummer var forward, og spilte i den svenske Elitserien og senere i norske Vålerenga.
Som ung trente Brummer kunstløp ved siden av ishockey. Brummer var på mange måter en atypisk ishockeyspiller, og utenfor isen var han interessert i blant annet teater, filosofi, litteratur, matlaging og vin.Brummer begynte karrieren i Brynäs. Før sesongen 1991/92 gikk han til Västerås, der han ble i fire sesonger. I 1995/96 og 1996/97 spilte han for HV 71.Sommeren 1997 gikk Brummer til norske Vålerenga. I Brummers første sesong i Norge ble VIF seriemestere, og Brummer ble skytterkonge med 27 mål og 38 assists. Senere vant også Vålerenga kongepokalen etter tre strake seire over Storhamar. Brummer hadde ikke vunnet noe gjennom ti år i svensk eliteserie, og pokalene i Norge ble derfor Brummers første i karrieren. Etter sesongen ble Brummer med på årets lag, kåret av representanter fra pressen og eliteserieklubbene.Andre sesong i Vålerenga startet relativt svakt, etter blant annet overtrening og utenomsportslige problemer med jobb og familie. Sesongen endte imidlertid med ny «bøtte» til VIF, da de tok sin 20. kongepokal etter nok en gang å ha beseiret Storhamar i finalene. Året etter tok imidlertid Hamar-laget revansj, og slo erkerivalene fra Oslo 3-1 i kamper. Brummer endte 1999/00-sesongen med en fjerdeplass på poengtoppen, med 28 mål og 28 assists.Brummer la opp etter 2000/01-sesongen. Hans fjerde sesong i Vålerenga endte nok en gang med kongepokal, etter at Frisk Asker måtte gi tapt i finalerunden. Brummers siste kamp var 4-1-seieren mot Frisk på Jordal Amfi, og etter kampen uttalte VIF-trener Roy Johansen at Brummer sammen med Rune Fjeldstad og Hasse Abrahamsson «dannet kanskje tidenes VIF-rekke på 90-tallet».I 2008 kom Brummer på fjerdeplass i Aftenposten.nos kåring av tidenes beste utlendinger i norsk ishockey.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Profil på Vålerenga Hockey På Nett Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (1998–99) | | fsted = | 198,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Superblink | 2023-02-04 | Superblink | ['Kategori:1882 i Norge', 'Kategori:Norsk Luthersk Misjonssamband', 'Kategori:Norsk barnekultur', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1882'] | Superblink er en kristen, norsk medieklubb for barn, utgitt av Norsk Luthersk Misjonssamband og Norea Mediemisjon i samarbeid med Indremisjonsforbundet.
Det ble stiftet under navnet Blåveisen i 1882, men skiftet i 2001 navn til Blink. Fra 2006 fikk det navnet Superblink. Redaktørenes navn er Torunn Haraldsen og Brit Kari Urdal. Bladet blir sendt ut 8-10 ganger i året med 3-4 CD-er. Innholdet står på både nynorsk og bokmål, og lenge samarbeidet de med det danske barnebladet Nådada. Hovedkontoret er på Sinsen i Oslo.
| Superblink er en kristen, norsk medieklubb for barn, utgitt av Norsk Luthersk Misjonssamband og Norea Mediemisjon i samarbeid med Indremisjonsforbundet.
Det ble stiftet under navnet Blåveisen i 1882, men skiftet i 2001 navn til Blink. Fra 2006 fikk det navnet Superblink. Redaktørenes navn er Torunn Haraldsen og Brit Kari Urdal. Bladet blir sendt ut 8-10 ganger i året med 3-4 CD-er. Innholdet står på både nynorsk og bokmål, og lenge samarbeidet de med det danske barnebladet Nådada. Hovedkontoret er på Sinsen i Oslo.
== Eksterne lenker ==
Superblinks nettside | Superblink er en kristen, norsk medieklubb for barn, utgitt av Norsk Luthersk Misjonssamband og Norea Mediemisjon i samarbeid med Indremisjonsforbundet. | 198,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Kristiansen | 2023-02-04 | Nils Kristiansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn'] | Nils Kristian Kristiansen (født 1. januar 1949) er en norsk avdelingsleder i brannvesenet.
Han er leder for forebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat, og har vært i media i forbindelse med informasjon om fyrverkeri. Kristiansen var vakthavende brannsjef under slukkingen av brannen i Urtegata i Oslo i desember 2008, der seks mennesker omkom.
Kristiansen har vært i brannvesenet siden slutten av 1960-tallet. Han er medlem av frimurerordenen. Han er også kasserer i Oslo Akershus brannbefalslag og i Oslo brannkorps' idrettslag.
| Nils Kristian Kristiansen (født 1. januar 1949) er en norsk avdelingsleder i brannvesenet.
Han er leder for forebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat, og har vært i media i forbindelse med informasjon om fyrverkeri. Kristiansen var vakthavende brannsjef under slukkingen av brannen i Urtegata i Oslo i desember 2008, der seks mennesker omkom.
Kristiansen har vært i brannvesenet siden slutten av 1960-tallet. Han er medlem av frimurerordenen. Han er også kasserer i Oslo Akershus brannbefalslag og i Oslo brannkorps' idrettslag.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oslo kommune, Brann- og redningsetaten: Brannforebyggende avdeling | Nils Kristian Kristiansen (født 1. januar 1949) er en norsk avdelingsleder i brannvesenet. | 198,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_84 | 2023-02-04 | Europavei 84 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E80', 'Kategori:Referanser til E90', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Tyrkia'] | Europavei 84 går mellom Keşan og Silivri i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 150 km.
| Europavei 84 går mellom Keşan og Silivri i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 150 km.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 198,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asgeir_Mickelson | 2023-02-04 | Asgeir Mickelson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Heavy metal-bassister', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske heavy metal-musikere', 'Kategori:Norske trommeslagere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Asgeir Mickelson (født 30. september 1969) er en norsk heavy metal-musiker, fotograf og musikkritiker.
Mickelson er kjent som trommeslager, men spiller også gitar og bassgitar. Han spiller for tiden trommer i bandet Veil of Secrets og Terra Odium.
Han spilte trommer for Testament som konsertmusiker på sommeren 2003, en konsert i San Francisco og en to ukers turne med «No Mercy festival» i Europa.
| Asgeir Mickelson (født 30. september 1969) er en norsk heavy metal-musiker, fotograf og musikkritiker.
Mickelson er kjent som trommeslager, men spiller også gitar og bassgitar. Han spiller for tiden trommer i bandet Veil of Secrets og Terra Odium.
Han spilte trommer for Testament som konsertmusiker på sommeren 2003, en konsert i San Francisco og en to ukers turne med «No Mercy festival» i Europa.
== Diskografi ==
AbyssicA Winter's Tale (album) (2016)BorknagarQuintessence (2000)
Empiricism (2001)
Epic (2004)
Origin (2006)HardingrockGrimen (album) (2007)ICS VortexStorm Seeker (album) (2011)IhsahnThe Adversary (2006)
Angl (2008)
After (album) (2010)Enslavement Of BeautyMegalomania (2001)LunarisDemo 2000 (Demo, 2000)
Creative Destruction (Demo, 2000)
The Infinite (2002)PatriaMagna Adversia (album) (2017)SarkeOldarhian (album) (2011)
Aruagint (album) (2013)ScariotMomentum Shift (album) (2007)Spiral ArchitectSpiral Architect (Demo, 1996)
A Sceptic's Universe (album) (2000)VintersorgVisions From The Spiral Generator (album) (2002)
The Focusing Blur (album) (2004)
== Referanser == | Asgeir Mickelson (født ) er en norsk heavy metal-musiker, fotograf og musikkritiker. | 198,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_89 | 2023-02-04 | Europavei 89 | ['Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E80', 'Kategori:Referanser til E90', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Tyrkia'] | Europavei 89 går mellom Gerede og Ankara i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 130 km.
| Europavei 89 går mellom Gerede og Ankara i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 130 km.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 198,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gentrifisering | 2023-02-04 | Gentrifisering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byplanlegging', 'Kategori:Samfunnsgeografi', 'Kategori:Sosiologi'] | Gentrifisering er et fysisk, sosialt, økonomisk og kulturelt fenomen i store byer, som innebærer at arbeiderklassestrøk, gjerne nær sentrum, blir forvandlet til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper. Samtidig forsvinner den opprinnelige befolkningen, bl.a. på grunn av økende boligpriser i området. Begrepet gentrifisering ble første gang brukt av sosiologen Ruth Glass i 1964, for å beskrive en slik prosess i London:
One by one, many of the working class quarters of London have been invaded by the middle-classes—upper and lower. Shabby, modest mews and cottages—two rooms up and two down—have been taken over, when their leases have expired, and have become elegant, expensive residences [...]. Once this process of ‘gentrification’ starts in a district it goes on rapidly until all or most of the original working-class occupiers are displaced and the whole social character of the district is changed.Ordet gentrifisering er avledet av det engelske ordet gentry, som betyr overklasse, som igjen kommer av det gammelfranske ordet genterise, som betyr personer av adelig stand (genterise kommer igjen fra latin gens).
| Gentrifisering er et fysisk, sosialt, økonomisk og kulturelt fenomen i store byer, som innebærer at arbeiderklassestrøk, gjerne nær sentrum, blir forvandlet til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper. Samtidig forsvinner den opprinnelige befolkningen, bl.a. på grunn av økende boligpriser i området. Begrepet gentrifisering ble første gang brukt av sosiologen Ruth Glass i 1964, for å beskrive en slik prosess i London:
One by one, many of the working class quarters of London have been invaded by the middle-classes—upper and lower. Shabby, modest mews and cottages—two rooms up and two down—have been taken over, when their leases have expired, and have become elegant, expensive residences [...]. Once this process of ‘gentrification’ starts in a district it goes on rapidly until all or most of the original working-class occupiers are displaced and the whole social character of the district is changed.Ordet gentrifisering er avledet av det engelske ordet gentry, som betyr overklasse, som igjen kommer av det gammelfranske ordet genterise, som betyr personer av adelig stand (genterise kommer igjen fra latin gens).
== Norske eksempler ==
I Oslo har det skjedd en gentrifisering flere steder, som dels er resultat av politiske beslutninger og byplanlegning. Dette gjelder ikke minst tidligere arbeiderklassestrøk som trehusforstedene Bergfjerdingen, Rodeløkka og Kampen, og den nye bebyggelsen på Aker Brygge, som har utviklet seg til byens dyreste strøk. Den sentrumsnære delen av Oslo øst har opplevd en delvis gentrifiseringsprosess.
Det gamle arbeiderklassestrøket Grünerløkka har for eksempel de siste årene opplevd økende boligpriser, som har ført til at den tradisjonelle befolkningen, arbeidere og (de siste tiårene) innvandrere, i noen grad har søkt til drabantbyene lenger øst, mens en del akademikere og andre bedre stilte har flyttet inn. På Grünerløkka har gentrifiseringsprosessen likevel ikke kommet så langt at Grünerløkka har oppnådd samme status som de tradisjonelt fine strøkene på Vestkanten. Mange vil derimot argumentere for at området de siste årene har opplevd en drastisk omveltning i kulturell status, fra å bli betraktet som lumske fattigstrøk, til nå å bli betraktet som trendy, hippe områder, og trekkplastre for personer fra kreative yrker. Lignende prosesser skjer i områder som Grønland, Tøyen og Gamlebyen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Huse, Tone (2010): Tøyengata – et stykke nyrikt Norge. Oslo: Flamme Forlag.
Sæter, Oddrun; Ruud, Marit Ekne (2005): Byen som symbolsk rom. Bypolitikk, stedsdiskurser og gentrifisering i Gamle Oslo. Oslo: Universitetet i Oslo/Byggforsk forlag.
== Eksterne lenker ==
«–Tøyen kan bli nye Grünerløkka», NRK, 10. juli 2013 | Gentrifisering er et fysisk, sosialt, økonomisk og kulturelt fenomen i store byer, som innebærer at arbeiderklassestrøk, gjerne nær sentrum, blir forvandlet til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper. Samtidig forsvinner den opprinnelige befolkningen, bl. | 198,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/West_Palm_Beach | 2023-02-04 | West Palm Beach | ['Kategori:26°N', 'Kategori:80°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Florida', 'Kategori:Byer i Palm Beach County', 'Kategori:Sider med kart'] | West Palm Beach er en by i Florida, som befinner seg i Palm Beach County og er administrativt senter der. Den viktige veien Interstate 95 går gjennom byen.
| West Palm Beach er en by i Florida, som befinner seg i Palm Beach County og er administrativt senter der. Den viktige veien Interstate 95 går gjennom byen.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) West Palm Beach, Florida – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | West Palm Beach er en by i Florida, som befinner seg i Palm Beach County og er administrativt senter der. Den viktige veien Interstate 95 går gjennom byen. | 198,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A5re_Lode | 2023-02-04 | Kåre Lode | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 5. juni', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske områdehistorikere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune'] | Kåre Lode (født 5. juni 1943) er en norsk historiker, fredsmegler, bistandsarbeider og misjonær. Han har vært tilknyttet Senter for Interkulturell Kommunikasjon ved Misjonshøgskolen i Stavanger som seniorforsker. Lode har særlig arbeidet med spørsmål knyttet til utviklingsarbeid, humanitære bistandsprosjekter og fredsprosesser i Afrika og spesielt i fransktalende land som Kamerun, Mali, Kongo og Madagaskar.
| Kåre Lode (født 5. juni 1943) er en norsk historiker, fredsmegler, bistandsarbeider og misjonær. Han har vært tilknyttet Senter for Interkulturell Kommunikasjon ved Misjonshøgskolen i Stavanger som seniorforsker. Lode har særlig arbeidet med spørsmål knyttet til utviklingsarbeid, humanitære bistandsprosjekter og fredsprosesser i Afrika og spesielt i fransktalende land som Kamerun, Mali, Kongo og Madagaskar.
== Virke ==
Lode avla i 1971 hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen med hovedoppgaven Tilhøvet mellom norske misjonærar og styresmaktene på Madagaskar 1867–1895.
Lode har arbeidet som misjonær for Det Norske Misjonsselskap. Han har også vært representant for Kirkens Nødhjelp. I sin første tid som misjonær arbeidet Lode i Kamerun. Her virket han også i bokbransjen og som leder for en radiostasjon. Han var i Kamerun også administrativ leder for folkeskoler og rektor ved College Protestant. I løpet av sin tid i landet skrev Lode også Kameruns kirkehistorie. I årene 1989 til 1997 var Lode som misjonssekretær ansvarlig for arbeidet til Det Norske Misjonsselskap i Mali og Kamerun.Lode har vært sentral i flere freds- og forsoningsprosesser i afrikanske land. Som direktør for Kirkens Nødhjelp i Mali ledet Lode i 1995-1996 arbeidet som førte til at opprørsgruppen i det nordlige Mali la ned våpnene. Innsatsen i Mali er vurdert som betydelig.
Jeg vil også fremheve den imponerende meklingsinnsatsen Kåre Lode gjorde i Mali på 1990-tallet. Med Kirkens Nødhjelp og UD i ryggen bidro Lode til å få slutt på en fryktelig krig.
Senere har Lode vært engasjert i arbeid for fred og forsoning i Den demokratiske republikken Kongo. Fra 2006 har han vært engasjert i et prosjekt i det østlige Kongo for Pinsevennenes Ytremisjon, støttet av det norske Utenriksdepartementet. Arbeidet har hatt som mål å få avvæpnet og reintegrert opprørsgruppen Forces Démocratiques de la Libération du Rwanda (FDLR). Lode regnes som en av Norges fremste eksperter på Kongo.
== Utmerkelser ==
Lode er tildelt flere utmerkelser for sitt virke. Han ble i 2006 utnevnt til ridder av Malis nasjonalorden. I 2007 ble han hedret med prisen Fangenes Testamente. Lode ble hedret med Menneskerettighetsprisen for Nordjæren-regionen 2008 «for sitt mangeårige arbeid for fred, forsoning og menneskerettigheter i Afrika.»
== Bibliografi ==
Bitomwa Lukangyu Onesiphore, Kåre Lode, Adolphe Balekembka Musafiri: Réinsertion des enfants soldat: un expérience du Congo, SIK-rapport, 2/2007, Stavanger: Misjonshøgskolens forlag, 2007
Kåre Lode og Peter Nynäs: «Intercultural communication and the use of signs in peace-building in Mali», i Øyvind Dahl, Iben Jensen og Peter Nynäs (red.): Bridges of understanding : perspectives on intercultural communication, Oslo: Unipub forlag./Oslo Academic Press, 2006, s. 271-285
Øystein Lund Johannessen og Kåre Lode: Lokal forankring og bygging av nasjonal identitet – forenlige mål i utdanningsbistanden?, SIK-rapport, 8/2006, Stavanger: Misjonshøgskolens forlag, 2006
Kåre Lode: Sport and agriculture youth project in Sierra Leone, SIK-rapport, 5/2006, Stavanger: Misjonshøgskolens forlag, 2006
Kåre Lode og Julie Sesay: Reproductive health project in Sierra Leone, SIK-rapport, 4/2006, Stavanger: Misjonshøgskolens forlag, 2006
Kåre Lode: «Le découpage administratif comme moyen de répression, de division et de contrôle: la recherche d'une solution de rechange», i Des frontières en Afrique du XIIe au XXe siècle: Bamako, 1999, Paris: UNESCO, 2005, s. s. 255-277
Kåre Lode: Fred, forsoning og reintegrering i den demokratiske republikken Kongo, SIK-rapport, 2/2004, Stavanger: Misjonshøgskolens forlag, 2004
Kåre Lode, Carol Das og Kåre Kristensen: Paix, reconciliation et reinsertion dans la Republique Democratique du Congo, SIK-rapport, 1/2004, Stavanger: Misjonshøgskolens forlag, 2004
Kåre Lode og Getachew Kassa (red.): Proceedings from a workshop on conflict resolution: organised by the Drylands Coordination Group (DCG), November 8-10, 2000 Nazareth, Ethiopia, Report, Drylands Coordination Group, nr. 12, Ås: Drylands Coordination Group, 2001
Kåre Lode, Harisoa Raoelinirina og Louis Paul Randriamarolaza: Revue de mi-parcours de SOFABA: projet de développement rural intégé dans la région de Bara, Madagascar, SIK-rapport, 6/2001, Stavanger: Centre for Intercultural Communication, 2001.
Kåre Lode: Civil society takes responsibility: popular involvement in the peace process in Mali, PRIO report, nr. 5/97, Oslo: International Peace Research Institute, 1997
Kåre Lode: Synthėse du processus des rencontres intercommunautaires du Nord du Mali (d'août 1995 à mars 1996), Stavanger/Oslo: Misjonshøgskolens forlag i samarbeid med Kirkens Nødhjelp, 1996
Kåre Lode: Appelés à la liberté: histoire de l'Eglise Evangélique Luthérienne de Cameroun, Amstelveen: IMPROCEP éditions, 1990
Kåre Lode: Mali, Stavanger: Det Norske Misjonsselskap, 1987
Kåre Lode og Finn Fuglestad: «Norske misjonærer: en ny maktgruppes framvekst og senere tilbakegang i gassisk politikk», Historisk Tidsskrift, bind 64, 1985, s. 34-69
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Steinar Brandslet: «Ridderen kjemper videre», Stavanger Aftenblad, 3. april 2008. | Kåre Lode (født 5. juni 1943) er en norsk historiker, fredsmegler, bistandsarbeider og misjonær. | 198,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paean | 2023-02-04 | Paean | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gresk mytologi', 'Kategori:Musikalske former', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-08'] | Paean eller paian er et gresk begrep som benyttes for å beskrive en form for sang som uttrykker triumf eller takknemlighet, vanligvis utført i kor, men også sunget enkeltvis. Begrepet kommer fra gammelgresk παιάν (paian), i betydningen «triumfsang», «enhver enkelt sang» eller «enstonig sang». Det ble også benyttet som navnet på legeguden i gresk mytologi og tilsvarende som tilnavn til Apollon, som i tillegg til andre egenskaper bli tilskrevet egenskapen som helbreder.
| Paean eller paian er et gresk begrep som benyttes for å beskrive en form for sang som uttrykker triumf eller takknemlighet, vanligvis utført i kor, men også sunget enkeltvis. Begrepet kommer fra gammelgresk παιάν (paian), i betydningen «triumfsang», «enhver enkelt sang» eller «enstonig sang». Det ble også benyttet som navnet på legeguden i gresk mytologi og tilsvarende som tilnavn til Apollon, som i tillegg til andre egenskaper bli tilskrevet egenskapen som helbreder.
== Antikkens greske Paean ==
Hos Homer var Paion den greske guden for helbredelse: i Iliaden V leger han den skadede Ares og Hades med kunnskap om urter. Med tiden blir Paeon kun et tilnavn for Apollon i dennes egenskap som en gud som fører med seg sykdommer og var derfor også en formidler av helbredelse. Den greske poeten Hesiod definerte også en enkeltstående Paion, og i senere poesi er Paean fremmet uavhengig som en legegud. Senere ble Paian et epitet for Asklepios, legeguden og sønn av Apollon.På samme tid skjer de tidligste tilsynekomstene av en paion eller takkehymne i Iliaden; etter at bønn er gitt i forsøket på å avverge akajerne (grekerne), blir en paean sunget, og i en bortimot identisk linje (X.391), Akilles ber myrmidonere synge paean etter at Hektor er død.For å oppdage slektskapet mellom Paean eller Paeon i forståelsen som «helbreder» og Paean i forståelsen som «sang» er det nødvendig å identifisere sammenhengen mellom rituell bønn og sjamanens utøvende helbredende praksis. Den svenske filologen Martin P. Nilsson har observert:
«Å helbrede sykdommer spiller overalt en betydelig rolle og blant primitive mennesker blir dette håndtert av trollmenn og prester. Det eksisterte i tidlige Hellas en klasse med klarsynte og renhetsprester som i alle henseende fylte denne funksjonen. Kunnskapen om helbredelse besto av magiske seremonier og besvergelser. I senere tider ble disse vanligvis kalt for έπφδαί, trolldom, men i tidligere tider ble bestemt kalt for παιάν, paeanere, for Homer snakker om guden Paieon som har tatt sitt navn fram dem. Trolldommen ble sammentrukket med gudens navn, og således ble paean en takksang og til slutt også seierssang. I senere tider hadde Apollon gjort helbredelseskunsten til sin egen, og etter ham tok hans sønn Asklepios over».Tidligere hadde forskeren L. R. Farnell referert til oldtidsassosiasjonen mellom den helbredende håndverket og syngingen med magiske besvergelser, men fant det umulig å slå fast om hva som var det opprinnelige. Ved alle tilfeller hadde betydningen «helbreder» gradvis gitt plass til meningen «hymne» fra frasen Ιή Παιάν.
Slike sanger ble opprinnelig adressert til Apollon, og senere til andre guder som Dionysos, Helios, og Asklepios. En gang på 300-tallet e.Kr. ble paean kun en formel for overdreven smisking; dets objekt var enten å bønnfalle og trygle beskyttelse mot sykdom og uhell, eller å tilby takksigelser etter at en slik beskyttelse hadde blitt gitt. Dens forbindelse med Apollon som den som drepte av Python førte til en assosiasjon til krig og seier; således ble det sedevane å synge en paean av hæren på marsj og før man gikk i kamp, når flåten forlot havnen, og dessuten etter at seieren hadde blitt sikret.
== I gresk poesi og musikk ==
Poetene Bakchylides og Pindar står bak de mest paeanere. Paean ble sunget ved Apollons festivaler, særlig ved Hyacinthia, ved banketter, og senere også ved offentlige gravferder. I senere tider ble de adressert ikke bare til gudene, men også til mennesker. På dette viset feiret folk på Rhodos den egyptiske herskeren Ptolemaios I; folkene på øya Samos hyllet den spartanske hærføreren Lysander; og folkene på Delfi feiret den makedonske generalen Krateros.
Musikalsk var paean en ode for kor, og hadde opprinnelig en antifonisk karakter hvor forsangeren sang i en sørgestil og hvor koret responderte med en enkel, uformell frase; imidlertid utviklet paean til å bli fullstendig korsang. Typisk var paean i dorisk toneart (merk at antikk dorisk toneart var helt forskjellig fra moderne dorisk toneart, se Modal skala) og ble fulgt av musikkinstrumentet kithara som ble betraktet som Apollons eget instrument. Paeanere var ment å bli sunget på slagmarken akkompagnert av aulos og kithara.
To musikalske fragmenter av paeanere har blitt bevart fra den sene antikken: en av Limenius fra Athen, og den annen av en ukjent forfatter. Fragmentet fra det førstnevnte har blitt datert til 128 f.Kr.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Theoi Project – Paion | PaeanPaean uttales som de siste to stavelsene i engelske «European» eller paian er et gresk begrep som benyttes for å beskrive en form for sang som uttrykker triumf eller takknemlighet, vanligvis utført i kor, men også sunget enkeltvis. Begrepet kommer fra gammelgresk παιάν (paian), i betydningen «triumfsang», «enhver enkelt sang» eller «enstonig sang». | 198,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kefalonia_og_Ithaka | 2023-02-04 | Kefalonia og Ithaka | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Kefallonia', 'Kategori:Sider med kart'] | Kefalonia og Ithaka (gresk Κεφαλονιά και Ιθάκη) er et prefektur i Hellas. Prefekturet består av de to joniske øyene Kefalonia og Ithaka, samt noen mindre øyer, og prefekturet benevnes derfor normalt ved begge hovedøyenes navn, selv om det offisielle navnet kun er Kefallinia prefektur (Νομός Κεφαλληνίας, Nomós Kefallinías), hvor Kefallinia er en eldre skrivemåte for Kefalonia.
| Kefalonia og Ithaka (gresk Κεφαλονιά και Ιθάκη) er et prefektur i Hellas. Prefekturet består av de to joniske øyene Kefalonia og Ithaka, samt noen mindre øyer, og prefekturet benevnes derfor normalt ved begge hovedøyenes navn, selv om det offisielle navnet kun er Kefallinia prefektur (Νομός Κεφαλληνίας, Nomós Kefallinías), hvor Kefallinia er en eldre skrivemåte for Kefalonia.
== Kommuner ==
Prefekturet er delt inn i åtte bykommuner og en landkommune:
Argostoli
Eleios-Pronnoi
Erisos
Ithaka
Leivathos
Paliki
Pylaros
Sami
Omala (landkommune)Alle kommunene er på øyen Kefalonia, bortsett fra Ithaka, som er på øyen med samme navn.
== Provinser ==
Perfekturet var tidligere delt inn i 3 provinser, og en uavhengig bykommune, Ithaka:
Provinsen Krani – Argostoli
Provinsen Paliki – Lixouri
Provinsen Sami – SamiVær oppmerksom på at: Provinser benyttes ikke lenger som noe styringsnivå i Hellas.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Kefalonia og Ithaka (gresk Κεφαλονιά και Ιθάκη) er et prefektur i Hellas. Prefekturet består av de to joniske øyene Kefalonia og Ithaka, samt noen mindre øyer, og prefekturet benevnes derfor normalt ved begge hovedøyenes navn, selv om det offisielle navnet kun er Kefallinia prefektur (Νομός Κεφαλληνίας, Nomós Kefallinías), hvor Kefallinia er en eldre skrivemåte for Kefalonia. | 198,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malis_nasjonalorden | 2023-02-04 | Malis nasjonalorden | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mali', 'Kategori:Ordener', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1963'] | Malis nasjonalorden (fransk: Ordre National) er orden som tildeles i Mali. Ordenen ble innstiftet 31. mai 1963. Den er landets fremste orden. Malis nasjonalorden kan tildeles for fremragende sivile eller militære fortjenester.
| Malis nasjonalorden (fransk: Ordre National) er orden som tildeles i Mali. Ordenen ble innstiftet 31. mai 1963. Den er landets fremste orden. Malis nasjonalorden kan tildeles for fremragende sivile eller militære fortjenester.
== Inndeling ==
Malis nasjonalorden er inndelt i fem trinn:
storkors (Grand croix)
storoffiser (Grand officier)
kommandør (Commandeur)
offiser (Officier)
ridder (Chevalier)
== Insignier ==
Ordenstegnet for Malis nasjonalorden består av en stjerne med fem tagger i gull kombinert med en mindre stjerne i rødt.< ref name="wokm2"/> Midtmedaljongen bærer republikken Malis initialer «RM» i gull på rødt, omgitt av en bord med innskriften «ORDRE NATIONAL» og en krans i grønt. Malis riksvåpen er plassert på reversen sammen med innskriften «UN PEUPLE, UN BUT, UN FOI».Ordensstjernen er i sølv og er belagt med ordenstegnet.Ordenskjedet har ledd med runde medaljonger med to ulike motiv vekselvis med slyngede bånd. Midtleddet er omgitt av en grønn krans og ordenstegnet er opphengt i dette.Ordensbåndet er gult med grønn og rød kant. Dette er Malis flaggfarger.
== Norske innehavere ==
Historikeren Kåre Lode ble i 2006 utnevnt til ridder av Malis nasjonalorden. Bistandsarbeideren Johannes Sannesmoen ble samme år utnevnt til ridder av Malis nasjonalorden for sin innsats for fremme av kultur og utdanning i Mali.
== Referanser ==
== Kilder ==
«Mali» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, Buckingham: Burke's Peerage, andre bind, 2006, s. 1361–1362.
Robert Werlich: Orders and decorations of all nations, andre utgave, Washington, DC: Quaker Press, 1974, s. 304. | Malis nasjonalorden (fransk: Ordre National) er orden som tildeles i Mali. Ordenen ble innstiftet 31. | 198,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Damjan_Fras | 2023-02-04 | Damjan Fras | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Slovenia under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1999', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2001', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Slovenia', 'Kategori:Personer fra Ljubljana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Slovenske skihoppere'] | Damjan Fras (født 21. februar 1973 i Ljubljana) er en tidligere slovensk skihopper. Han deltok i verdenscupen fra 1990, og oppnådde medaljer fra både OL og junior-VM i løpet av sin langvarige karriere.
Verdenscupdebuten skjedde på hjemmebane i Planica 24. mars 1990, da Fras bare var 17 år. Bare en uke senere var han med på å ta bronse for det slovenske laget i junior-VM i Štrbské Pleso. Året etter tok han individuell bronsemedalje i junior-VM, i et renn som ble vunnet av østerrikeren Martin Höllwarth.
Fras' første hele verdenscupsesong var 1991/92. På grunn av gode resultater ble han tatt ut til Vinter-OL 1992 i Albertville, der han ble nummer 42 i storbakken. Det fulgte noen år uten med hopping i kontinentalcupen, men i 1998 var han tilbake i verdenscupsammenheng.
Han var med på å ta femteplassen med Slovenia i laghoppingen under VM 1999 i Ramsau. Han kvalifiserte seg også til finaleomgangene i både normal- og storbakkerennene.
Etter en sterk sesong kom høydepunktet i Fras' karriere under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City, der han sammen med Primož Peterka, Robert Kranjec og Peter Žonta vant bronsemedaljen for Slovenia.
| Damjan Fras (født 21. februar 1973 i Ljubljana) er en tidligere slovensk skihopper. Han deltok i verdenscupen fra 1990, og oppnådde medaljer fra både OL og junior-VM i løpet av sin langvarige karriere.
Verdenscupdebuten skjedde på hjemmebane i Planica 24. mars 1990, da Fras bare var 17 år. Bare en uke senere var han med på å ta bronse for det slovenske laget i junior-VM i Štrbské Pleso. Året etter tok han individuell bronsemedalje i junior-VM, i et renn som ble vunnet av østerrikeren Martin Höllwarth.
Fras' første hele verdenscupsesong var 1991/92. På grunn av gode resultater ble han tatt ut til Vinter-OL 1992 i Albertville, der han ble nummer 42 i storbakken. Det fulgte noen år uten med hopping i kontinentalcupen, men i 1998 var han tilbake i verdenscupsammenheng.
Han var med på å ta femteplassen med Slovenia i laghoppingen under VM 1999 i Ramsau. Han kvalifiserte seg også til finaleomgangene i både normal- og storbakkerennene.
Etter en sterk sesong kom høydepunktet i Fras' karriere under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City, der han sammen med Primož Peterka, Robert Kranjec og Peter Žonta vant bronsemedaljen for Slovenia.
=== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Damjan Fras – Olympedia
(en) Damjan Fras – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Damjan Fras – FIS (skihopping) | Damjan Fras (født 21. februar 1973 i Ljubljana) er en tidligere slovensk skihopper. | 198,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_88 | 2023-02-04 | Europavei 88 | ['Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E80', 'Kategori:Referanser til E90', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Tyrkia'] | Europavei 88 går mellom Ankara og Refahiye i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 640 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Ankara – Yozgat – Sivas – Refahiye.
| Europavei 88 går mellom Ankara og Refahiye i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 640 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Ankara – Yozgat – Sivas – Refahiye.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 198,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/NASDAQ | 2023-02-04 | NASDAQ | ['Kategori:1971 i USA', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1971', 'Kategori:Nasdaq'] | NASDAQ (opprinnelig et akronym for National Association of Securities Dealers Automated Quotations) er et amerikansk elektronisk aksjemarked. Det ble grunnlagt av National Association of Securities Dealers (NASD) og begynte virksomheten 8. februar 1971 ledet av Bernard Madoff. Markedet eies og drives nå av Nasdaq Inc.
NASDAQ er det nest største aksjemarkedet i USA og i verden. Per 13. januar 2011 var det 2 872 listinger. NASDAQ har det største handelsvolum av alle elektroniske børser i verden.
| NASDAQ (opprinnelig et akronym for National Association of Securities Dealers Automated Quotations) er et amerikansk elektronisk aksjemarked. Det ble grunnlagt av National Association of Securities Dealers (NASD) og begynte virksomheten 8. februar 1971 ledet av Bernard Madoff. Markedet eies og drives nå av Nasdaq Inc.
NASDAQ er det nest største aksjemarkedet i USA og i verden. Per 13. januar 2011 var det 2 872 listinger. NASDAQ har det største handelsvolum av alle elektroniske børser i verden.
== Historie ==
Markedet ble etablert i 1971 av National Association of Securities Dealers (NASD), som trakk seg ut i en serie av salg i 2000 and 2001. Det eies og driftes av Nasdaq, aksjen som ble listet på sin egen børs i 2002, og kontrolleres av Securities and Exchange Commission (SEC). Med oppkjøp av Norden-baserte børser OMX, etterfulgt av avtale med Borse Dubai, NASDAQ har en 67 prosent kontrollerende post i børsen, og står dermed nærmere til å overta selskapet og danne et trans-atlantisk maktsenter.
== Aksje ticker ==
NASDAQ tickere finnes på tre nivåer:
Nivå 1 viser høyest bud og lavest tilbud.
Nivå 2 viser alle offentlig sitater fra prisstiller sammen med informasjon om disses ønske om å selge eller kjøpe aksje og nylig utførte ordre.
Nivå 3 brukes av prisstiller og tillater dem å gi deres sitater og utføre ordrer.
== Indekser ==
NASDAQ Composite
NASDAQ-100
NASDAQ Biotechnology Index 6:00-9:45
== Se også ==
NASDAQ MarketSite
ACT (NASDAQ)
NASDAQ-100
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) NASDAQ – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
NASD | Nasdaq Composite er en aksjeindeks av alle aksjer og tilsvarende verdipapirer listet på NASDAQ børs med over 3,000 komponenter. Den er tett fulgt i USA som en indikator på utviklingen til teknologiselskaper og vekstselskaper. | 198,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Killarney | 2023-02-04 | Killarney | ['Kategori:52°N', 'Kategori:9°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Kerry', 'Kategori:Sider med kart'] | Killarney (gaelisk: Cill Airne, som betyr «slåpetornens kirke») er en by i County Kerry, i det sørvestlige Irland. Byen ligger på nordlige bredden av Killarneysjøen i Killarney nasjonalpark.
I byen er St. Mary's Katedral, Ross Castle, Muckross Abbey, Torc Waterfall og Gap of Dunloe.
Killarney ble tildelt pris i 2007 som den best bevarte by i Irland og Nord-Irland. På grunn av byens kulturarv, historie og plassering nær andre turistattraksjoner i det sørvestlige Irland er det mye turisttrafikk i byen.
| Killarney (gaelisk: Cill Airne, som betyr «slåpetornens kirke») er en by i County Kerry, i det sørvestlige Irland. Byen ligger på nordlige bredden av Killarneysjøen i Killarney nasjonalpark.
I byen er St. Mary's Katedral, Ross Castle, Muckross Abbey, Torc Waterfall og Gap of Dunloe.
Killarney ble tildelt pris i 2007 som den best bevarte by i Irland og Nord-Irland. På grunn av byens kulturarv, historie og plassering nær andre turistattraksjoner i det sørvestlige Irland er det mye turisttrafikk i byen.
== Transport ==
Riksvei N22 går nordover til Tralee og Castleisland, og sørover til Cork. Riksvei N72 går vestover til Killorglin og til Waterford på østkysten.
Det er togforbindelse til Tralee, Limerick, Cork og Dublin.
Bussruter går til Limerick (og videre til Dublin), Tralee, Cork, Kenmare og Skibbereen. Jernbanestasjonen i Killarney ble åpnet 15 juli 1853.
Det er stadig økende flytrafikk på Kerry flyplass i Farranfore mellom Tralee and Killarney.
En kort buss- eller togtur unna ligger Cork flyplass som betjener deler av grevskapet Kerry.
== Sport ==
Byen har to fotballklubber, (soccer/vanlig fotball) Killarney Athletic og Killarney Celtic.
Det er tre klubber som stiller lag i Gælisk fotball.
Dr. Crokes,
Killarney Legion
Spa GAAI distriktet rundt er det flere lag som spiller gaelisk fotball: Kilcummin, Fossa, Firies, Glenflesk og Gneeveguilla. Flere av idrettslagene stiller også lag i landhockey.
Roing er en populær sport i Irland. Den eldste roregattaen i Irland er Killarney Regatta som går hvertår første eller andre søndag i juli. Det er seks klubber: Commercial RC (Killarney), Flesk Valley RC, Fossa RC, Muckross RC, St. Brendan's RC and Workmen RC. Båtene er tradisjonelle trebåter med 6 roere og faste seter.
Det konkurreres også i sykling, spesielt terrengsykling og landeveissykling.
== Næringsliv og byråkrati ==
Tidligere var det flere manufaktur fabrikker og skofabrikker i byen, men mange er lagt ned i det forrige århundret. De siste årene har industrien blomstret opp i Irland. Killarney har sin del av dette.
Som del av desentralisering av irsk statlig administrasjon ut fra Dublin, er departementet for kunst, sport og turisme lagt til Killarney, sammen med deler av justisdepartementet.
== Turistindustri ==
Turistindustrien er den klart største næringsveien i Killarney. Etter Dublin er Killarney byen med flest hotellsenger i Irland. De fleste turistene kommer fra USA, Storbritannia, Tyskland og andre europeiske land. Sommermånedene er de travleste da det er flere forretninger, puber, hoteller og restauranter som har det travelt med å betjene turistene. Det er mange som tilbyr turer med hest og vogn i byen.
Killarney SummerFest er en stor festival med mange konserter med kjente artister innen og utendørs. Det er også kunstutstillinger og mange andre aktiviteter.
Killarney har flere vennskapsbyer.
== Bilder ==
== Se også ==
Byer i Irland
Ring of Kerry
County Kerry
Killarney National Park
St. Brendan's, Killarney
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Killarney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Killarney – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | status = By (town) | 198,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Warburton_(elv) | 2023-02-04 | Warburton (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australiastubber', 'Kategori:Elver i Australia', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-04'] | Warburton (også kalt Warburton Creek) er ei elv i den australske delstaten Sør-Australia. Den renner langs østsiden av Simpsonørkenen, øst for Eyresjøen. Den dannes ved samløpet av elvene Georgina (Eyre Creek) og Diamantina, som møtes i Goyderlagunen. I de uregelmessige flomperiodene renner Warburton herfra og rundt 200 kilometer mot sørvest til Eyresjøen. | Warburton (også kalt Warburton Creek) er ei elv i den australske delstaten Sør-Australia. Den renner langs østsiden av Simpsonørkenen, øst for Eyresjøen. Den dannes ved samløpet av elvene Georgina (Eyre Creek) og Diamantina, som møtes i Goyderlagunen. I de uregelmessige flomperiodene renner Warburton herfra og rundt 200 kilometer mot sørvest til Eyresjøen. | Warburton (også kalt Warburton Creek) er ei elv i den australske delstaten Sør-Australia. Den renner langs østsiden av Simpsonørkenen, øst for Eyresjøen. | 198,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brigitte_Acton | 2023-02-04 | Brigitte Acton | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske alpinister', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Algoma District'] | Brigitte Acton (født 30. november 1985 i Sault-Sainte-Marie) er en canadisk alpinist. Hun har vunnet to sølvmedaljer i junior-VM (Super-G i Hautes-Alpies 2003) og storslalåm i Bardonecchia 2005
Acton debuterte i verdenscupen i alpint|verdenscupen i 2003. Hennes foreløpig beste resultater er to tiendeplasser, fra kombinasjonsrennet i San Sicario i februar 2005 og i superkombinasjonen i Hafjell i mars 2006.
I februar 2005 i Bormio deltok Acton i sitt første alpin-VM. I kombinasjonsøvelsen ble hun nummer tolv. Hun deltok også i den nyopprettede lagkonkurransen, der det canadiske laget tok femteplass (de andre på laget var Patrick Biggs, François Bourque, Emily Brydon, Thomas Grandi og Erik Guay).
| Brigitte Acton (født 30. november 1985 i Sault-Sainte-Marie) er en canadisk alpinist. Hun har vunnet to sølvmedaljer i junior-VM (Super-G i Hautes-Alpies 2003) og storslalåm i Bardonecchia 2005
Acton debuterte i verdenscupen i alpint|verdenscupen i 2003. Hennes foreløpig beste resultater er to tiendeplasser, fra kombinasjonsrennet i San Sicario i februar 2005 og i superkombinasjonen i Hafjell i mars 2006.
I februar 2005 i Bormio deltok Acton i sitt første alpin-VM. I kombinasjonsøvelsen ble hun nummer tolv. Hun deltok også i den nyopprettede lagkonkurransen, der det canadiske laget tok femteplass (de andre på laget var Patrick Biggs, François Bourque, Emily Brydon, Thomas Grandi og Erik Guay).
== Eksterne lenker ==
(en) Brigitte Acton – Olympedia
(en) Brigitte Acton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Brigitte Acton – Canadian Olympic Committee
(en) Brigitte Acton – FIS (alpint)
(en) Brigitte Acton – ski-db.com
Brigitte Actons hjemmeside Arkivert 12. juli 2019 hos Wayback Machine. (engelsk) | | fødested = Sault-Sainte-Marie | 198,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_99 | 2023-02-04 | Europavei 99 | ['Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E80', 'Kategori:Referanser til E90', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Tyrkia'] | Europavei 99 går mellom Şanlıurfa i Tyrkia og Sədərək i Aserbajdsjan. Veiens lengde er rundt 750 km.
| Europavei 99 går mellom Şanlıurfa i Tyrkia og Sədərək i Aserbajdsjan. Veiens lengde er rundt 750 km.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 198,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyllestalbum | 2023-02-04 | Hyllestalbum | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikkalbum', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Hyllestalbum eller tribute-album er et musikkalbum med coverlåter fra et spesielt band eller en artist.
Et hyllestalbum kan både være til en eller flere artister eller gupper. | Hyllestalbum eller tribute-album er et musikkalbum med coverlåter fra et spesielt band eller en artist.
Et hyllestalbum kan både være til en eller flere artister eller gupper. | Hyllestalbum eller tribute-album er et musikkalbum med coverlåter fra et spesielt band eller en artist. | 198,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nordmenn_med_kamper_i_Premier_League | 2023-02-04 | Liste over nordmenn med kamper i Premier League | ['Kategori:Fotballister', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
| Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
== Før 1992-93 sesongen ==
Nordmenn med kamper i øverste divisjon i England før opprettelsen av Premier League, men som aldri spilte i Premier League
Einar Aas, Nottingham Forest. Debut 1981-03-2828. mars 1981 (mot Chelsea).
Åge Hareide, Manchester City, Norwich. Debut 1981-10-2424. oktober 1981 (mot Nottingham Forest).
Kjetil Osvold, Nottingham Forest, Leicester. Debut 1987-04-2525. april 1987 (mot Wimbledon).Nordmenn som debuterte i øverste divisjon i England før de spilte i Premier League
Erik Thorstvedt, Tottenham. Debut 1989-01-1515. januar 1989 (mot Nottingham Forest).
Erland Johnsen, Chelsea. Debut 1989-12-099. desember 1989 (mot QPR).
Gunnar Halle, Oldham. Debut 1991-08-1717. august 1991 (mot Liverpool).
Pål Lydersen, Arsenal. Debut 1992-03-2828. mars 1992 (mot Wimbledon).
== Liste sortert etter dato for debut ==
== Referanser == | 20. serierunde i Premier League 2008/09 begynte søndag 28. | 198,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hello_Kitty | 2023-02-04 | Hello Kitty | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Leketøy', 'Kategori:Varemerker'] | Hello Kitty (ハローキティ, Harō Kiti) er den mest kjente av mange figurer produsert av det japanske firmaet Sanrio. Hello Kitty ble registrert i 1976 og er nå et verdenskjent varemerke.
Hello Kitty er hvit med røde klær.
| Hello Kitty (ハローキティ, Harō Kiti) er den mest kjente av mange figurer produsert av det japanske firmaet Sanrio. Hello Kitty ble registrert i 1976 og er nå et verdenskjent varemerke.
Hello Kitty er hvit med røde klær.
== Eksterne lenker ==
(ja) Offisielt nettsted
(en) Hello Kitty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hello! er et ukeblad som har spesialisert seg på kjendisstoff, og publiseres i Storbritannia. | 198,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_langrenn | 2023-02-04 | Verdenscupen i langrenn | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1973', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1981', 'Kategori:Verdenscupen i langrenn'] | Verdenscupen i langrenn er en årlig serie med konkurranser i langrenn som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Den første offisielle verdenscup-sesongen for både menn og kvinner ble arrangert i 1982. Det ble arrangert uoffisielle verdenscuper for menn i sesongene fra 1973/1974 til 1980/81, og for kvinner i sesongene 1978/79 og 1980/81.
| Verdenscupen i langrenn er en årlig serie med konkurranser i langrenn som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Den første offisielle verdenscup-sesongen for både menn og kvinner ble arrangert i 1982. Det ble arrangert uoffisielle verdenscuper for menn i sesongene fra 1973/1974 til 1980/81, og for kvinner i sesongene 1978/79 og 1980/81.
== Historikk ==
Antall renn per sesong har økt fra ti i den første sesongen i 1982, til det fra midten av 2000-tallet har blitt avviklet omtrent 30 renn årlig. I de årene det ikke er vinter-OL eller verdensmesterskap, kan det bli arrangert opptil 40 verdenscuprenn. De fleste rennene gås i Europa, særlig i Nord-Europa – Norge, Sverige, Finland og Russland og i Mellom-Europa – Tyskland, Frankrike, Sveits, Østerrike, Italia og Tsjekkia. Nord-Amerika, spesielt Canada, er også jevnlige arrangører av verdenscuprenn.
Det deles ut poeng til de 50 beste i hvert individuelle renn etter en poengberegningstabell. I ordinære individuelle renn får vinneren 100 poeng, mens etappevinnere i Tour de Ski og andre mini-tourer, får 50 poeng. Sammenlagtvinneren av Tour de Ski får 300 poeng og det deles ut 200 poeng til sammenlagtvinnere av mini-tourer. Det deles også ut individuelle poeng i stafetter og lagsprinter, etter sprintprologer og det gis bonuspoeng etter innlagte spurter i enkelte renn med fellesstart. Utøverne som har samlet flest poeng gjennom sesongen, vinner verdenscupen sammenlagt og får verdenscuptrofeet, som er en krystallkule som veier 9 kg. Det kåres også vinnere av delkonkurranser, som distansecupen, sprintcupen, U23-cupen og nasjonscupene. Sammenlagtvinnere av delkonkurransene får en mindre krystallkule som veier 3,5 kg.
Dersom en sesong er avsluttet med to eller flere utøvere med lik høyeste poengsum, blir utøveren med flest seire i enkeltrenn kåret til vinner. Dette har kun skjedd én gang, da Bente Martinsen vant verdenscupen i langrenn 1998/99 sammenlagt foran Stefania Belmondo. Begge hadde 768 poeng, men Martinsen vant verdenscupen da hun hadde sju rennseire mot Belmondos to.
Tidligere ble det delt ut verdenscup-poeng i renn som ble arrangert i forbindelse med verdensmesterskap og vinter-OL, men mesterskapsrennene inngår ikke lenger i verdenscupen. Vinter-OL 1994 var siste gang det ble det utdelt verdenscup-poeng i olympiske renn, og Ski-VM 1999 var siste gang i verdensmesterskap.
== Verdenscupene ==
Det arrangeres cuper i flere kategorier for både menn og kvinner.
Sammenlagt — De utøverne som har samlet flest poeng sammenlagt i individuelle renn og sprintprologer samt individuelle poeng fra stafetter og lagsprinter gjennom hele sesongen. Samtlige individuelle renn og oppnådde individuelle poeng fra lagsprinter og stafetter (unntatt miks-stafetter) er tellende.
Distanse — De utøverne som har samlet flest poeng i distanserenn, hovedsakelig arrangeres:10 km, 20 km, 50 km og skiatlon for både kvinner og menn.
Distanserennene arrangeres enten i klassisk- eller fri teknikk.
Det varieres mellom intervallstarter, jaktstarter og fellesstarter.
Resultater fra samtlige individuelle distanserenn er tellende.Sprint — De utøverne som har samlet flest poeng i sprintrenn, hovedsakelig arrangeres:1,2 km eller 1,5 km for kvinner og menn
Sprintrennene arrangeres enten i klassisk- eller fri teknikk.
Resultater fra samtlige sprintrenn og sprintprologer er tellende.U23 — De utøverne som er 23 år eller yngre som har samlet flest poeng sammenlagt i individuelle renn og sprintprologer samt individuelle poeng fra stafetter og lagsprinter gjennom hele sesongen. Samtlige individuelle renn og oppnådde individuelle poeng fra lagsprinter og stafetter (unntatt miks-stafetter) er tellende.
Nasjonscup for menn — En nasjons tre beste mannlige utøveres poeng fra individuelle renn legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 7,5 km), sprintstafetter og miks-stafetter.
Nasjonscup for kvinner — En nasjons tre beste kvinnelige utøveres poeng fra individuelle renn legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 7,5 km), sprintstafetter og miks-stafetter.
Nasjonscup sammenlagt — Samtlige poeng oppnådd av en nasjons utøvere i individuelle renn og stafetter, både menn og kvinner, samt poeng fra miks-stafetter legges sammen.
== Verdenscupen sammenlagt ==
== Sprintcupen ==
== Distansecupen ==
== U23-cupen ==
== Nasjonscupen ==
Alle mannlige og kvinnelige utøveres resultater teller i nasjonscupen.
== Mestvinnende utøvere ==
=== Verdenscupvinnere, sammenlagt ===
=== Seiere i verdenscuprenn ===
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22
==== Nasjonsvis ====
Land som ikke lenger eksisterer
=== Statistikk, verdenscuprenn ===
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22 Aktive utøvere
=== Statistikk, beste utøvere - sesonger ===
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22
== Verdenscup-rekorder ==
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22
== Poengberegninger ==
Tabellene viser poengberegningen som ble innført sesongen 2022/2023. Den første tabellen viser beregning av individuelle poeng. I tillegg til distanse- og sprintrenn deles det ut poeng etter sprintprologene, lagsprintene og stafettene. Det beregnes dermed både individuelle poeng og nasjonscup-poeng i lagsprinter og stafetter, men miks-stafettene gir ikke individuelle poeng da de kun er tellende i nasjonscupene.Individuelle poeng
Nasjonscup-poeng
=== Tidligere poengberegninger ===
2006/2007 – 2021/2022Individuelle renn
¹Alle distanse- og sprintrenn som ikke er en del av Nordic Opening Tour, Tour de Ski eller verdenscupfinalen.
I verdenscupen totalt teller samtlige renn i alle individuelle øvelser.Bonuspoeng i fellesstarter
I fellesstarter deles det ut bonuspoeng etter innlagte spurter. Avhengig av løpets lengde er det lagt inn én til seks spurtpunkter. De ti første som passerer et spurtpunkt får ekstra verdenscuppoeng etter følgende tabell:
Stafetter
Stafetter teller kun med i nasjonscupen. Nasjonscupen inkluderer samtlige individuelle resultater og stafettresultater for begge kjønn.
Hver nasjon kan ha to tellende lag i sprintstafetter og ett i andre stafetter.Eldre poengberegninger
1981/1982 – 1984/1985, 1985/1986 – 1991/1992 og 1992/1993 – 2005/2006
== Arrangørsteder ==
=== Verdenscupfinaler ===
2007/08 – Bormio, Italia
2008/09 – Stockholm / Falun, Sverige
2009/10 – Stockholm / Falun, Sverige
2010/11 – Stockholm / Falun, Sverige
2011/12 – Stockholm / Falun, Sverige
2012/13 – Stockholm / Falun, Sverige
2013/14 – Falun, Sverige
2014/15 – ikke arrangert
2015/16 – Ski Tour Canada 2016
2016/17 – Quebec, Canada
2017/18 – Falun, Sverige
2018/19 – Quebec, Canada
2019/20 – Canmore, Canada – avlyst på grunn av koronaviruspandemien
2020/21 – Beijing, Kina – avlyst på grunn av koronaviruspandemien
2021/22 – Tjumen, Russland – avlyst på grunn av Russlands invasjon av Ukraina 2022
== Privat verdenscup 1969–1973 ==
Vladimir Pacl fra Tsjekkoslovakia hadde tidligere vært formann i FIS' langrennskomité, og ønsket at FIS skulle arrangere verdenscup i langrenn, slik de hadde startet med i 1967 i alpint. FIS stemte ned forslaget, og Pacl startet derfor en privat verdenscup i 1969.
== Se også ==
Oversikt over idrettsutøvere som har representert Norge i verdenscupen i langrenn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FIS Cross-Country World Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lister og tabeller over verdenscupen for kvinner (tysk/engelsk)
Lister og tabeller over verdenscupen for menn (tysk/engelsk) | Verdenscupen i langrenn 1999/2000 begynte 27. november 1999 i Kiruna i Sverige og ble avsluttet 19. | 198,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alpene | 2023-02-04 | Alpene | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Alpene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste'] | Alpene er Europas største fjellmassiv. Med et areal på ca. 200 000 km² utgjør Alpene det største fjellområde i Europa. Alpene er med sitt høyeste punkt 4808 moh. (Mont Blanc) Europas høyeste. Andre regner Elbrus (5642 moh. i Kaukasus), som også kan regnes til Europa, som det høyeste. Med sin sentrale beliggenhet mellom Sentral-, Syd-, Vest- og Øst-Europa har Alpene dessuten en stor historisk, økonomisk, økologisk og klimatisk betydning for verdensdelen.
Alpenes hovedkam danner en omtrent 1200 km lang bue fra Det liguriske hav i sydvest til Wien i nordøst. Massivet er opptil 225 km bredt.
| Alpene er Europas største fjellmassiv. Med et areal på ca. 200 000 km² utgjør Alpene det største fjellområde i Europa. Alpene er med sitt høyeste punkt 4808 moh. (Mont Blanc) Europas høyeste. Andre regner Elbrus (5642 moh. i Kaukasus), som også kan regnes til Europa, som det høyeste. Med sin sentrale beliggenhet mellom Sentral-, Syd-, Vest- og Øst-Europa har Alpene dessuten en stor historisk, økonomisk, økologisk og klimatisk betydning for verdensdelen.
Alpenes hovedkam danner en omtrent 1200 km lang bue fra Det liguriske hav i sydvest til Wien i nordøst. Massivet er opptil 225 km bredt.
== Avgrensning og geografi ==
Alpenes vanligste definisjoner tar utgangspunkt i geologien og topografien:
Geologisk er Alpene kjennetegnet ved bergarter som i større eller mindre grad har gjennomgått en metamorfose under orogenesen (fjelldannelsen).
Topografisk er Alpene kjennetegnet ved større høyder og et brattere relieff enn de omkringliggende landskapene.Alpenes begrensning er imidlertid ikke skarp, siden de mange steder uten entydig skille går over i åslandskap. Derfor kan grensene for Alpene trekkes på noe forskjellige måter.
=== Tilstøtende landskap ===
Den beste måten å avgrense Alpene på er kanskje ved å vise til de tilstøtende landskapene. Skillelinjene er sjelden skarpe, men ofte mer eller mindre vilkårlig definert:
Helt i syd går De liguriske Alpene over i De liguriske Appenninene, slik at Appenninene kan ses på som en fortsettelse av Alpene. Grensen trekkes vanligvis ved Cadibonapasset mellom Mondovi og Savona, som er det laveste punktet (459 moh.) i Alpe/Appennin-kammen.
De sydvestlige Alpenes østgrense og de sentrale Alpenes sydgrense mot den om lag 200 moh. høye Posletta er relativt skarp, og går omtrent langs (dvs. umiddelbart vest/nord for) linjen Cuneo–Pinerolo–Ivrea–Verbania–Como–Bergamo–Brescia–Verona–Vittorio Veneto–Gemona.
De sydvestlige Alpenes vestgrense er mindre tydelig, siden Alpene her erstattes av et åslandskap mot Rhônedalen. Kalksteinsfjellene i Provence regnes f.eks. ikke til Alpene, uten at man kan trekke et skarpt skille.
I nordvest skilles Alpene gjennom Rhône, Genèvesjøen og Sveits' Mittelland fra Jurafjellene. Grensen mellom Mittelland og Alpene er imidlertid flytende.
I nord går Alpene over i For-Alpene, som er et 400–600 moh. høyt bakkelandskap uten skarpt skille mot Alpene. Grensen trekkes her noe syd for linjen Lindau–Füssen–Bad Tölz–Salzburg–Steyr–St. Pölten.
I sydøst danner de såkalte Dinariske alper fortsettelsen av Alpene. Grensen trekkes vanligvis fra Gorizia i Italia via de slovenske byene Ajdovšcina, Postojna og Vrhnika til Ljubljana.
Helt i øst kan Karpatene ses på som Alpenes fortsettelse østover (via Leithafjellene). Det såkalte Wiener Becken («Wien-bekkenet») med Donau utgjør her imidlertid en forholdsvis klar grense.Det forekommer også strengere og videre definisjoner enn den ovennevnte avgrensningen:
Ifølge den strengeste definisjonen omfatter Alpene bare slike områder som ikke forekommer i andre landskap i nærheten, nemlig bare selve høyfjellet (dvs. den alpine og nivale høyderegionen over tregrensen).
Ifølge videre definisjoner kan også regioner regnes til Alpene som direkte eller indirekte påvirkes eller har blitt påvirket av Alpenes høyfjell. I så fall går grensen omtrent langs elvene Po i syd, Rhône i vest og Donau i nord. Påvirkningene innenfor dette området kan være geologiske (sedimenter som stammer fra Alpene), geomorfologiske (morener fra Alpenes istidsbreer), hydrologiske (vannføringen i elvene bestemmes av nedbøren i Alpene) og/eller klimatiske (f.eks. fønvind).I tillegg til slike naturgeografiske definisjoner opererer myndighetene i alpelandene og EU med økonomiske/politiske definisjoner på Alperommet. Det som står sentralt i slike definisjoner er vanligvis kompensasjonen for de økonomiske ulempene ved å utøve landbruk eller annen næring i et fjellandskap. Den vanligste definisjonen (som f.eks. brukes i Alpekonvensjonen) er nesten sammenfallende med den naturgeografiske, bare at grensen trekkes ved kommune- eller kretsgrenser. Dermed blir Alpene noe større, siden definisjonen også omfatter det ikke-alpine arealet av kommuner med andel i Alpene.
=== Stater i Alpene ===
Avhengig av definisjonen har sju eller åtte land andel i Alpene:
I tillegg regnes av og til Monaco til Alpene. Landet ligger utenfor Alpene i egentlig forstand, men er delaktig i bakkelandskapet som danner fortsettelsen av De maritime Alpene. Monaco er også det åttende landet som har undertegnet Alpekonvensjonen.
=== Statsgrenser i Alpene ===
I dag følger statsgrensene i store trekk Alpenes hovedkam eller andre alpine fjellkjeder. Således er Alpenes hovedkam stort sett sammenfallende med Italias vestgrense mot Frankrike resp. nordgrense mot Sveits og Østerrike, men flere unntak forekommer, hvorav den sveitsiske kantonen Ticino er det største. Grensen mellom Frankrike og Sveits går gjennom Chablais. Grensen mellom Sveits og Østerrike følger kammene til Rätikon og Silvretta. Også grensen mellom Østerrike og Tyskland ligger delvis på fjellkammer, nemlig til hhv. Allgäu-Alpene, Wetterstein og Berchtesgaden-Alpene. Til slutt følger grensen mellom Østerrike og Slovenia Karavankene, mens grensen mellom Italia og Slovenia ligger på De juliske Alpene.
Det har ikke alltid vært slik at Alpenes hovedkam utgjorde en statsgrense. Dagens situasjon er i et historisk perspektiv nokså ung (se under). Fra den tidlige middelalderen til midten av 1800-tallet eksisterte det en rekke passtater, som kontrollerte sammenhengende territorier på begge sider av Alpenes hovedkam. De største av disse var Savoie, Det sveitsiske edsforbund, Graubünden og Tirol. I disse statene var ikke Alpenes hovedkam noe skille, men passene dens var tvert imot passtatenes livsårer. Med unntak av Sveits ble passtatene ofret i de europeiske stormaktenes kamp om å opprette territorialstater. Disse var ikke interessert i de kulturhistoriske enhetene, men i formålstjenlige grenselinjer. Den siste grensejusteringen i så måte skjedde i 1920, da Østerrike måtte avstå de sydlige delene av Tirol (Syd-Tirol og Trentino) til Italia.
=== Byer i Alpene ===
De største byene som ligger i Alpene, er
Grenoble (158 000 innbyggere, mer enn 400 000 i byregionen, dvs. inkl. forsteder; Rhône-Alpes, Frankrike),
Innsbruck (118 000 innbyggere, ca. 250 000 inkl. forsteder; Tirol, Østerrike),
Trento (112 000 innbyggere, ca. 200 000 inkl. forsteder; Trentino, Italia),
Bolzano (101 000 innbyggere, ca. 200 000 inkl. forsteder; Syd-Tirol, Italia).I tillegg kommer flere storbyer som grenser til Alpene, og som ifølge noen definisjoner ligger innenfor, ifølge andre definisjoner utenfor Alpene. De største av disse er:
Graz (253 000 innbyggere, 320 000 inkl. forsteder; Steiermark, Østerrike),
Brescia (190 000 innbyggere, 400 000 inkl. forsteder; Lombardia, Italia),
Genève (186 000 innbyggere, 780 000 inkl. forsteder; Genève, Sveits),
Salzburg (150 000 innbyggere, 300 000 inkl. forsteder; Salzburg, Østerrike).Videre ligger tre millionbyer i umiddelbar nærhet av Alpene:
Wien (1 680 000 innbyggere, 2 300 000 inkl. forsteder; Østerrike),
Milano (1 304 000 innbyggere, 7 500 000 inkl. forsteder; Lombardia, Italia),
München (1 295 000 innbyggere, 3 000 000 inkl. forsteder; Bayern, Tyskland).Også disse storbyene og deres byregioner påvirker Alpene i stor grad på grunn av bl.a. helgeturisme, arbeidspendling, ferieleiligheter og energi- og vannbehovet.
=== Elver, innsjøer og vannskiller ===
Flere av de store sentraleuropeiske elvene får vann fra Alpene. Avløpet fra Alpene summerer seg til rundt 216 km³ per år. Dette vannet fordeler seg på de følgende tilsigsfeltene:
Donau (og dermed Svartehavet) mottar 73 km³ per år fra Alpene. De viktigste bielvene er Inn, Drau (Drava), Mur, Salzach og Enns.
Rhône (Middelhavet) mottar 49 km³ per år. Viktigste bielver: Isère og Durance.
Po (Adriaterhavet) mottar 39 km³ per år. Viktigste bielver: Adda, Ticino og Dora Baltea.
Flere mindre elver som drenerer til Adriaterhavet, mottar til sammen 31 km³ per år. De viktigste er Adige (Etsch) og Piave.
Rhinen (Nordsjøen) mottar 24 km³ per år. Viktigste bielver: Reuss og Aare.De viktige vannskillene følger i store trekk Alpenes hovedkam, nemlig i vest mellom Rhône og Po; fra Witenwasserenstock til Piz Lunghin mellom Rhinen og Po (Det europeiske hovedvannskillet); så mellom Inn og Adige. I de østlige Øst-Alpene blir vannskillene mer kompliserte og følger ikke alltid hovedkammene.
Felles for elvene i Alpene er at de har store årstidsforskjeller i vannføringen med et vinterminimum. Maksimumet ligger på våren (snøsmelting) og/eller sommeren (smeltevann fra isbreer). På grunn av brattheten og hastigheten er vannet rikt på oksygen og leire eller sand, men fattig på næring. De fleste elvene har blitt påvirket gjennom reguleringer eller kraftverk, slik at under 10 % av vassdragene kan betegnes som naturlige – derav en eneste på Alpenes nordside (Lech).
Alpenes største innsjøer ligger ved eller i Alperanden:
Alle disse sjøene er avlange og dype og ligner i formen på fjorder. Denne likheten er ikke tilfeldig, men skyldes dannelsen gjennom istidens bretunger, som grov dype og trange daler der de forlot Alpene. Etter istiden ble dalene fylt med vann. Bortsett fra disse om lag 40 store alperandsjøene forekommer flere tusen høyfjellsinnsjøer, som er mye mindre, stort sett veldig grunne og ligger i større høyder. Også disse går tilbake på istiden, men i andre beliggenheter (i botner, ved pass eller endemorener o.l.), der isbreene hadde mindre kraft. Samtlige alpesjøene er næringsfattige og har klart og kaldt vann.
Alpesjøene har vært uten eller av marginal betydning for alpebefolkningen (til dels noe fiske). Derimot har mange av innsjøene blitt viktige for turismen. De store alperandsjøene har blitt attraktive for brettseiling og til dels seiling. Mange av de mindre høyfjellssjøene er yndete turmål for sommerturister, til dels med turisthytter.
Alpene er viktig som drikkevannsreservoar for flere europeiske storbyer (deriblant Wien og Torino). Også Alpenes største kunstige innsjø, Lac de Serre-Ponçon (46 km²) i Durancedalen, er anlagt med tanke på å levere vannings- og drikkevann.
=== Isbreer ===
Nest etter Island og Norge har Alpene Europas største isbreer. De største av disse er:
Størrelsen har sunket drastisk siden midten av 1800-tallet bl.a. grunnet global oppvarming: Arealet som er dekket av isbreer i Alpene, har blitt halvert fra 1850 til 2000. Noen av de ovennevnte tallene kan derfor allerede være foreldet.
=== De høyeste fjellene i Alpene etter primærfaktor ===
Tabellen viser de ti fjellene i Alpene med høyest primærfaktor. Primærfaktor er et mål på hvor mye et fjell hever seg i forhold til terrenget omkring. Seks av de ti fjellene ligger i Øst-Alpene, mens fire ligger i Vest-Alpene.
=== Toppgalleri ===
Et lite utvalg av kjente alpetopper:
== Fjellkjeder og inndeling ==
Alpene kan inndeles på mange måter, avhengig av om kriteriene som legges til grunn er geologiske, geomorfologiske, klimatologiske, historiske, politiske eller alpinistiske. Det fins m.a.o. ikke noen anerkjent «riktig» inndeling, men ulike inndelinger med ulike formål.
=== Grovinndeling (Vest- og Øst-Alpene m.m.) ===
En veldig utbredt grovinndeling deler Alpene i to områder, Vest-Alpene og Øst-Alpene. Skillelinjen trekkes vanligvis fra Bodensjøen langs Rhinen (via Vaduz og Chur til Tamins, derfra langs Hinterrhein til Splügen), Splügenpasset og Valchiavenna til Comosjøen. Geologisk sett kan denne inndelingen rettferdiggjøres ved at de østalpine fjelldekkene (se under) slutter noen kilometer øst for denne linjen. At denne inndelingen likevel er nokså vilkårlig, blir også tydelig når man ser at Italia og Frankrike ofte opererer med en avvikende tredeling i stedet.Øst-Alpene deles på sin side i tre langsgående områder: De nordlige Kalk-Alper, Sentral-Alpene og De sydlige Kalk-Alper. Denne inndelingen er nokså akseptert, siden den i grove trekk er sammenfallende med viktige geologiske, geomorfologiske og økologiske skillelinjer.
Vest-Alpene deles likeledes av og til i tre områder: I nord, nordvest og vest ligger også her et belte der kalkstein dominerer (se De vestlige Kalk-Alpene). Syd for de østlige Vest-Alpene og øst for de (syd)vestlige Vest-Alpene ligger en gneissone, som tilsvarer Sentral-Alpene i Øst-Alpene. Mellom disse to områdene finner man et usammenhengende bånd med varisciske dypbergarter, som mangler i Øst-Alpene. Vest-Alpene syd for Mont Blanc betegnes ofte som Sydvest-Alpene.«Nord-» og «Syd-Alpene» er derimot ikke noen entydige begreper. Klimatisk og biogeografisk kan de nordlige Alpene betraktes som en enhet. Den utgjøres i så fall av en stripe langs Alpenes nordside, som strekker seg fra Genèvesjøen i vest til Wien i øst. I geologien brukes sydalpin om en tektonisk enhet som er tydelig avgrenset fra resten av Alpene (se under, geologisk inndeling). Mesteparten av dette området hører geografisk til De sydlige kalkalper (og dermed ifølge ovennevnte definisjon til Øst-Alpene).
=== Fininndelingen i fjellkjeder ===
Alpenes delgrupper omtales ofte som navngitte fjellkjeder. Selv om mange av disse navnene er kjente, er ikke definisjonene naturgitte eller entydige. Bern-Alpene betegner f.eks. både en fjellkjede og en politisk avgrensning. Den førstnevnte (vanlig alpinistisk definisjon) ligger i kantonene Wallis og Bern, den sistnevnte (offisiell sveitisisk definisjon) omfatter derimot bare andelen som ligger i Bern. Zillertal-Alpene er en fjellkjede som er velkjent blant alpinister; men mens grensen mot Stubai-Alpene i vest og Dolomittene i syd er godt begrunnet gjennom brede daler, er avgrensningen mot Tux-, Kitzbühel-Alpene og Hohe Tauern i høyeste grad vilkårlig.
Navnene på fjellkjedene er nokså nye, og har stort sett oppstått i løpet av de siste hundre år. Før den tid var det få fjellkjeder som hadde egne navn, siden det vanligvis var dalførene som utgjorde folks fokus, ikke høyfjellet. Benevnelsen av fjellkjeder gjenspeiler altså til en viss grad overgangen fra et beboer- til et turistperspektiv på Alperommet, der dalene så å si bare fungerer som skillelinjer.
Når det gjelder Øst-Alpene, har de tysktalende alpeforeningene blitt enige om en noenlunde anerkjent inndeling i fjellkjeder (se under De nordlige, sydlige Kalk- og Sentral-Alpene). I Vest-Alpene er benevnelsene noe mer flytende (se under Vest-Alpene).
== Dannelse og geologi ==
Ingen fjellkjeder er så godt undersøkt som Alpene. Likevel er det fremdeles mange åpne spørsmål om Alpenes dannelse. Grunnen er at Alpene har en usedvanlig komplisert geologisk historie, som ikke bare omfattet fjellfolding, men også overskyvningen av sedimentdekker. Alpene er altså ikke et rent foldefjell, men et «dekkefjell». I tillegg har flere perioder med sedimentasjon, erosjon, overskyvning og folding byttet på hverandre og delvis overlappet hverandre. Resultatet er en fjellkjede med veldig varierende tektoniske, sedimentologiske og mineralogiske forhold og et høyt geologisk mangfold.
=== Alpenes orogenese ===
Alpenes fjelldannelse (orogenese) var en del av den såkalte alpine fjellkjedefoldingen. Den begynte med en langvarig ansamling av marine sedimenter: Gjennom at den afrikanske og den europeiske plate drev fra hverandre, oppstod det et stort, men grunt hav mellom de to kontinentene. Dette såkalte Tethyshavet bestod av fire adskilte bassenger, som ga opphav til hver sin sedimentdekke (fra nord til syd: helvetikum, penninikum, østalpin og sydalpin). Sedimentene var nokså forskjellige i rom og tid, avhengig av bassengenes dybde og avleiringenes opphav og sammensetning (døde havdyr, elveslam, korallrev, sand, grus osv.). Dette ga grunnlag for de mange ulike bergartene som finnes i Alpene i dag. Totalt sett foregikk sedimenteringen over vel 100 millioner år (i trias, jura og kritt).
For 100 millioner år siden (i krittperioden) gikk sedimenteringsfasen over i en foldefase: Den afrikanske platen drev igjen nordover, og presset Tethyshavets sedimenter opp mot det europeiske fastland. Motstanden var sterkest ved Det franske sentralmassiv, Vogesene, Schwarzwald og Böhmerwald, noe som forklarer alpekjedenes beliggenhet og deres bueform i vest. I løpet av denne prosessen, som pågikk gjennom kritt- og paleogenperioden, ble sedimentene revet løs fra undergrunnen og skjøvet mot nord, over den europeiske plate.
For 20 millioner år siden (i begynnelsen av neogen) økte trykket ytterligere, og fjellene ble hevet ved at de ulike sedimentdekkene ble skjøvet over hverandre: helvetikum havnet nederst, penninikum i midten og østalpin øverst. Den totale overskyvningen mot nord var på utrolige 120 km. I tillegg ble noen av dekkene «forkortet» ytterligere gjennom folding og gjennom mindre overskyvninger av deldekker. De ulike dekkene var utsatt for ulik grad av trykk og temperatur, slik at penninikum opplevde mest metamorfose (stor andel av bl.a. gneis og skifer) og helvetikum minst metamorfose (stor andel av sedimentære bergarter er bevart, slik som flysch og kalkstein). Gjennom en dreiebevegelse av den adriatiske plate oppstod den periadriatiske sømmen, en forkastning som avgrenser sydalpin fra resten av Alpene.
Noen eldre, mindre fjellkjeder inngikk i Alpedannelsen. De hadde blitt dannet under den varisciske (ca. 400–300 millioner år siden) eller den kaledonske fjellkjedefoldingen (ca. 500–400 millioner år siden). Gjennom den dobbelte orogenesen har disse områdene spesielt harde bergarter (granitt og gneis, delvis med kullfløtser). De respektive fjellmassivene er Mercantour-, Pelvoux-, Belledone-, Aiguilles Rouges-, Mont Blanc-, Tavetsch-, Gotthard- og Aaregruppa.
Hevelsen av fjelldekkene var ikke noen kontinuerlig prosess, men var kjennetegnet av vekslingen mellom raske og langsomme hevelsesperioder og regionalt sågar enkelte senkningsperioder. Dermed fantes det flere tidsrom der erosjonens nedbrytende effekt var sterkere enn tektonikkens opphøyende sådanne. Dette blir stedvis synlig i landskapet som terrasser, som ble skapt i ulike hevelsesperioder. Områdene som opplevde den største hevelsen, er samtidig de som ble utsatt for sterkest erosjon. Erosjonen har derfor flere steder blottlagt dypere lag i såkalte vinduer. Her finner man altså eldre lag omgitt av yngre lag. Derfor består f.eks. Mont Blanc av varisciske bergarter, mens Tauern ligger i et penninisk vindu i Øst-Alpene.
Situasjonen kompliseres ytterligere ved at noen av sedimentene består av Alpenes eget erosjonsmaterial. Det vil si at fjellet som ble erodert bort i Alpene, ble sedimentert foran fjellene som såkalt molasse. I senere perioder ble disse sedimentene, som altså består av samme material som noen av de gjenværende fjellkjedene, «overkjørt» av fjelldekkene og/eller selv foldet opp til nye fjellkjeder. Man finner også (spesielt i helvetikum) at terrestriske sedimenter (dvs. dannet på land) som konglomerater kan ligge mellom marine sedimenter (dannet under havoverflaten). Videre forekommer ikke-foldede sedimenter over foldede lag, noe som også tyder på flere adskilte sedimenteringsfaser som var avbrutt av foldeperioder. Dermed utgjør Alpene et lappeteppe av områder med ulike geologiske historier.
Alpenes dannelse er ikke avsluttet. Fremdeles hever fjellkjeden seg med om lag en halv millimeter per år. Siden de eroderende naturkreftene fjerner nesten like mye, vil det imidlertid ta lang tid før fjellkjedens høyde vil være målbart forskjellig.
=== Geologisk inndeling ===
De fire nevnte dekkene har ulik utbredelse i Alpene. Navnene antyder deres plassering:
Helvetikum ligger i dagen i store deler av Sveits (latin Helvetia).
Penninikum utgjør en stor bue på innersiden av Vest-Alpene (av italiensk Alpi Pennine for Wallis-Alpene).
Østalpin ligger i Øst-Alpene, dvs. øst for helvetikum og penninikum.
Sydalpin ligger hovedsakelig syd for østalpin, som det deler noen fellestrekk med, men også syd for de østlige delene av penninikum.
Grensen mellom sydalpin og de nordlige dekkene er veldig skarp, siden den periadriatiske forkastningen danner en tydelig skillelinje. Langs denne forkastningen har østalpin blitt hevet i forhold til sydalpin, samtidig som sydalpin har beveget seg flere titalls kilometer vestover i forhold til østalpin. Det er langs denne forkastningen de fleste jordskjelv i Alpene oppstår. Sydalpin har opplevd betraktelig mindre folding enn de andre dekkene, slik at de mektige sydalpine kalksedimentene for en stor del er forholdsvis uforstyrrede. Til gjengjeld har de delvis opplevd store hevelser. Lengst vest, i den såkalte Ivrea-sonen, kommer f.eks. bergarter fra den nedre jordskorpen frem i dagen, som her ble presset mot penninikum.
Grensene mellom de andre dekkene er derimot ikke like skarpe som den sydalpine, noe som skyldes at dekkene ligger oppå hverandre. Overgangene mellom dekkene bestemmes derfor ikke gjennom tektoniske prosesser, men av hvor mye fjellmasse som har blitt fjernet gjennom erosjon. Overskyvningene var altså en gang større enn de er i dag, og mengden som har blitt borte gjennom erosjon av det øverste lag har blitt estimert til en horisontal distanse på flere titalls kilometer.
Siden penninikum ble skjøvet over helvetikum, finner man flere penniniske fjell på helvetisk område. Chablais (samt de nordvestlige delene av Bern-Alpene) er det største av disse. I tillegg kommer en rekke mindre såkalte klipper (Stanserhorn, Buochserhorn, Mythen m.fl.), som vitner om at penninikum en gang i tiden hadde en mye større utstrekning.
Østalpin har in sin tur «overkjørt» både penninikum og helvetikum mot nord. Derfor kommer penninikum også til synet i noen geologiske vinduer i Øst-Alpene (Tauern-vinduet, Unterengadin-vinduet, tre mindre vinduer i Silvretta og Rätikon samt flere bekreftede eller antatte vinduer lengst øst i Alpene, bl.a. ved Wechselpasset). Langs Øst-Alpenes nordrand finner man også et ikke helt gjennomgående bånd av helvetiske og penniniske bergarter (bl.a. flysch). Østalpin var en gang dekket med flere kilometer tykke kalksteinssedimenter. Disse ble også fraktet nordover, slik at de i dag danner De nordlige kalkalper, mens det er de eldre, krystalline lagene som er blottlagt i store deler av Sentral-Alpene.
For å komplisere bildet, har en «bit» av østalpin også blitt fraktet mye lenger vest. Denne såkalte Dent Blanche-dekken omfatter bl.a. Matterhorn.
Noen steder har magmatiske bergarter (plutonitter) trengt til overflaten. Dette har hovedsakelig vært tilfellet langs den periadriatiske forkastningen. De største plutonittene ligger i Adamello, Val Bregaglia, nord for Brixen og vest for Maribor.
De vestlige og sydlige delene av Vest-Alpene har samme opphav som Jurafjellene, og hører derfor tektonisk sett ikke til Alpene i det hele tatt. Siden de har tatt del i Alpenes folding, regnes de likevel geomorfologisk til Alpene. Også de geologiske grensene til både Appenninene og De dinariske alper er forskjellig fra de respektive geografiske grensene: Den alpine penninikum-dekken strekker seg helt til Genova, dvs. et stykke lenger enn Alpenes geografiske grense ved Cadibonapasset. På den andre siden begynner De dinariske alper på et område som geografisk regnes til Alpene, nemlig syd for en linje som strekker seg østover fra nærheten av Belluno.
=== Istidene ===
Alpene opplevde en rekke istider, der fjellene var dekket av en sammenhengende isbre. Minst sju slike istider har blitt dokumentert for Alpene, og kalles her Biber- (for rundt to millioner år siden), Donau- (770–680 tusen år siden), Günz- (640–540 tusen år siden), Haslach- (500–400 tusen år siden), Mindel- (480–370 tusen år siden), Riß- (230–130 tusen år siden) og Würm-istiden (115–10 tusen år siden). Istidene har preget Alpenes geomorfologi gjennom glasial erosjon, dvs. isbreene har høvlet bort spisse tinder og skapt rundere former. Også noen av de mest trafikkerte fjellpassene skyldes isbreene: Såkalte transfluenspass oppstår når en isbre «flyter» over en fjellkam. Slike pass er gjerne brede og ikke spesielt bratte, ofte med en liten innsjø ved passhøyden.
Dalene som isbreene etterlot seg, var U-daler, dvs. daler med U-formet tverrsnitt. Erosjonseffekten av en bre er avhengig av breens størrelse. Derfor er U-dalene til store bretunger både bredere og dypere enn dalene til mindre isbreer. Der mindre sidebreer møttes med en hovedbre, har disse derfor etterlatt seg såkalte hengende daler: Sidedalens munning i hoveddalen ligger her høyt over hoveddalens bunn.
=== Holocen ===
Etter slutten på den siste istiden satte andre erosjonsfaktorer sitt preg på Alpene: frost, vind og vann. Frostforvitring sørget for at Alpene igjen har fått mange spisse tinder, som var blitt veldig sjeldne etter istidene. Spesielt bisarre former finner man i deler av Kalk-Alpene.
Flytende vann grov på sin side ut V-daler i bratte fjellsider og delvis i bunnen av høyereliggende forhenværende U-daler. Ved overgangen fra hengende daler til hoveddaler oppstod fosser, som i tidens løp ofte eroderte dype og smale gjel ved inngangen til disse sidedalene. Derfor begynner mange alpine sidedaler med upasserbare juv, som ofte var viktigere språkskiller og kulturbarrierer enn fjellpassene.
Løsmassene som vannet tok med seg i de bratte fjellpartiene, ble lagt igjen i de forholdsvis flate hoveddalene. Helningen var her så liten at vannet saktet farten og dannet lange innsjøer, slik at stein, grus, sand og delvis leire kunne sedimentere. De store alpine hoveddalene (Durance, Isère, Rhône, Rhinen, Inn, Salzach, Enns, Adda, Adige, Rienz, Drau, Mur) er kjennetegnet ved en slik sedimentbunn, som kan være flere hundre meter tykk, f.eks. over 700 meter i Unterinntal. Den opprinnelige U-formen gikk derved ofte tapt, slik at dalbunnene danner nokså brede sletter. Slettene var opprinnelig kjennetegnet ved ufremkommelige myrer og sumpskogsmark.
Samtidig var U-dalenes fjellsider til dels veldig bratte. Da den stabiliserende bre-isen var smeltet bort, stod mange ustabile fjellvegger igjen. Det har derfor gått flere store fjellras på mange millioner kubikkmeters volum. De fleste av disse skjedde i løpet av de første årtusenene etter istiden, men det fins fremdeles mange ustabile, bratte fjellvegger igjen.
Ved munningen av sidedaler i hoveddalene finner man ofte sedimentkjegler. Her la sidedalens bekk fra seg løsmassene i form av en svakt hellende kjegle. Slike plasser ble ofte foretrukket for bosettinger, siden jorden var fruktbar og beliggenheten mindre myrete eller flomutsatt enn selve dalbunnen.
=== Jordsmonn ===
På grunn av den korte vegetasjonsperioden i høyfjellet foregår de jordsmonnsdannende prosessene veldig sakte i Alpene. Dette resulterer i at råjordtyper med mindre enn 2 cm humus (syrosem) er veldig vanlige i de høye regionene. Den videre utviklingen av jordsmonnet er avhengig av utgangsbergartene:
På kalkbunn oppstår rendzina (uten B-horisont, og med en få centimeter opptil én meter tykk A-horisont bestående av mold). Denne kan under gunstige vilkår videreutvikle seg til brunjord.
På silikatisk bunn heter det første stadiet ranker (uten B-horisont, ofte med råhumus som A-horisont), som også vanligvis etterfølges av brunjord. Ved tilstrekkelig nedbør – og/eller under barskog (dvs. i den subalpine høyderegionen) – vil denne videreutvikle seg til podsol.
Denne rekkefølgen vil man også ofte finne når man beveger seg fra den vegetasjonsfrie sonen og nedover mot dalen. Jo lenger ned man kommer, desto mer tid har jordsmonnet hatt på å utvikle seg. Nedenfor barskogsregionen ligner jordtypene veldig på de som forekommer utenfor Alpene (fremfor alt ulike typer brunjord og podsol). I fuktige områder uansett høyde utvikles gley. I dalbunnene, der det tidligere vokste flommarksskoger, finner man i dag de mest fruktbare jordtypene – og tilsvarende det mest intensive landbruket.
Under spesielle forhold dannes det jordformasjoner som heter jordpyramider. Forutsetningen er bl.a. et skrånende profil, tilstrekkelig nedbør, beskyttelse mot for mye vind, men fremfor alt en blanding av finkornede jordarter med større steiner eller mindre fjellblokker (som f.eks. i morener). I Alpene finner man jordpyramider i bl.a. Euseigne (Valais) og Serfaus (Tirol). De mest spektakulære jordpyramidene i størrelse og antall finnes på Ritten (Syd-Tirol).
=== Geomorfologisk inndeling ===
Alpenes geomorfologiske inndeling gjenspeiler i store trekk fjellkjedens geologiske inndeling. Således er de krystalline områdene preget av «skarpe» former med tinder og egger (de varisciske massivene i helvetikum, og de høye kjedene av penninikum og østalpin). Noen av de krystalline områdene har likevel mer rundete former (østalpin nord, syd og øst for Tauern-vinduet; samt en «indre» bue av penninikum som grenser til Posletta). Disse kjedene ble ikke hevet like mye og er derfor i større grad formet av vannerosjon enn frosterosjon.
Kalksteinsfjellene i bl.a. De nordlige og sydlige Kalk-Alpene og de vestlige franske Alpene er kjennetegnet av helt andre former. I helvetikum overveier cuestas, dvs. høydedrag som ligner på skråstilte, asymmetriske trinn. De nordlige kalkalper og flere mindre kalksteinsområder i de indre Alpene er formet som fjellkjeder med egger, botner og spisse torn. I de østlige delene av De nordlige kalkalper (bl.a. Dachstein) finner man derimot platåfjell bestående av høyplatåer med bratte vegger og begrenset av trange daler. De sydlige kalkalper viser en blanding av de ulike kalksteinsformene.
Områder der flysch og andre myke bergarter dominerer, har forholdsvis runde former. Slike områder finner man i det nordlige Graubünden, ved overgangen mellom de nordlige Alpene og For-Alpene, ved overgangen mellom helvetikum og penninikum i Sydvest-Alpene mellom Martigny og De maritime Alpene, og i de vestlige Alpes-de-Haute-Provence.
De større dalene er kjennetegnet ved sedimenter fra holocen. Noen områder, spesielt i periferien av Alpene, er dessuten preget av den siste istidens morener.
=== Naturkatastrofer ===
Fordi Alpene er en ung fjellkjede, foregår mange naturlige prosesser sprangvis, dvs. plutselig og med høy hastighet. Slike stein-, jord- og snøras betegnes som naturkatastrofer, men de er ikke unaturlige for Alpene. Grunnene er de veldig bratte fjellsidene, til dels ustabile geologiske formasjoner, mye nedbør og store temperatursvingniner. Ras er vanligst i de vegetasjonsfrie sonene, men forekommer også lenger nede, spesielt der menneskene har ryddet for mye skog. Tidligere prøvde befolkningen å minimere katastrofer ved å unngå rasfarlige områder og dalbunnen (oversvømmelse!), ved å tilpasse driftsformer til de lokale naturlige forholdene og ved utstrakte erosjonsbegrensende og reparasjonsarbeider. Slike hensyn blir sjeldnere og sjeldnere, noe som igjen øker faren for naturkatastrofer.
Også jordskjelv er nokså vanlige i Alpene, om enn sjelden sterkere enn 5,5 på Richters skala. Grunnen er at den afrikanske plate fremdeles utøver trykk på den europeiske plate. Det siste sterke jordskjelvet, som kostet tusen menneskeliv, var 1976 i De karniske og juliske Alpene i Friuli.
== Klima og værforhold ==
Klimaet i Alpene kan beskrives gjennom fire gradienter:
Høyde over havet. – Den viktigste enkeltfaktoren for klimaet i Alpene er høyden over havet. Med økende høyde synker temperaturen (ca. 1 °C per 200 m), mens nedbøren stiger.
Syd–nord. – Alpene danner skillet mellom mediterrant og temperert klima. Dermed er Alpenes nordside betraktelig kaldere og fuktigere enn sydsiden (der sommerne kan være veldig tørre).
Perifer–sentral. – De sentrale områdene i Alpene er utpreget tørre og ofte varmere enn periferien. Dette kommer av at skyene «regner av» på de høye fjellsidene før de kommer frem til de mer sentralt beliggende områdene (se under). De sentrale områdene har derfor færre skyer, noe som medfører mindre nedbør og mer solskinn.
Vest–øst. – Til slutt opplever Alpene også skiftet fra oseanisk klima i vest til mer kontinentalt klima i øst.De ulike gradientene påvirker også hverandre. Således synker temperaturen generelt sett med høyden, men den synker f.eks. mindre i sentrale enn i perifere strøk. Også forskjellen mellom Alpenes nord- og sydside er sterkere utpreget i lavere enn i større høyder.
I tillegg til de store klimagradientene er mikroklimaet påvirket av topografien. Det er f.eks. stor forskjell på nord- og sydvendte fjellsider. Disse forskjellene øker med høyden, og er til dels avgjørende faktorer både for ville plante- og dyrearter og for landbruket.
=== Spesielle værforhold i Alpene ===
Det fins flere værfenomener som er begrenset til høye fjellkjeder. De viktigste er:
Orografisk regn. – Det er et kjent fenomen at losiden av fjell er fuktigere enn lesiden. Grunnen er at fjellene tvinger luften til å stige opp i høyden, at luften avkjøles jo høyere den kommer, og at kald luft kan holde på mindre fuktighet. Luftfuktigheten «regner av» som såkalt orografisk regn. Av denne grunn har de nordvestlige delene av Alpene mest nedbør: I bl.a. Bern-, Uri-, Glarus-Alpene og Rätikon er årsnedbøren på over 2000 mm.
Føn. – Fønvind oppstår når vinden blåser fuktig luft over fjellet. På vei opp fjellsiden synker temperaturen, og fuktigheten regner av som orografisk regn. På vei ned fjellet på den andre siden, blir luften igjen varmere jo lenger ned den kommer. Effekten av høyde på luftens temperatur er imidlertid større for tørr enn for fuktig luft. Derfor blir vinden varmere på fjellets leside enn den var på losiden. Fønvind er i Alpene vanligst i de nordlige For-Alpene ved sønnavind, men det fins også «motsatt føn», der Alpenes sydside mottar varm nordavind.
Inversjon. – Om vinteren kan det oppstå «kuldesjøer» i dalene. Den kalde luften blir da liggende i dalbunnen, slik at temperaturen øker med høyden. Derfor kalles dette fenomenet temperaturinversjon. Det oppstår om vinteren når solen står så lavt at den ikke når (eller rekker å varme opp) dalbunnen og/eller når landskapets topografi stenger inne den kalde luften. Inversjonene er ganske stabile, siden kald luft er tyngre enn den varme luften som ligger over. Fenomenet opphører først når vind blander luftmassene igjen.
Berg- og dalvind. – Ved godt vær kan man ofte legge merke til en bris som stryker oppover fjellsidene på dagtid, mens luften strømmer motsatt vei på kvelden. Dette fenomenet er en spesiell form for solgangsvind og er dermed beslektet med land- og sjøvind med kysten. Det oppstår når solen varmer opp luften over bakken på dagtid, slik at den strømmer oppover fra de lave dalinngangene mot de høye dalavslutningene. På natten avkjøles luften raskere i større høyder, og begynner da å synke nedover igjen.
== Plante- og dyreliv ==
Vegetasjonen i Alpene gjenspeiler i stor grad de fire nevnte klimagradientene, men også jordsmonnet, som i sin tur er avhengig av de dominerende bergartene. Dermed oppstår flere veldig forskjellige vegetasjonssoner, avhengig av det klimatiske og geologiske utgangspunktet. Dyrelivet er på sin side påvirket av klimaet og de tilgjengelige plantene, men lar seg på grunn av dyrs høyere mobilitet ikke inndele i like tydelige soner. Oversikten som følger under, er sortert på den viktigste gradienten, høyden over havet.
Alpenes flora og fauna ligner i flere henseender på Nordens, både når det gjelder artene som forekommer og f.eks. deres vekstformer. Således fins en del arter bare i Norden og Alpene. Årsaken til dette er både historisk og klimatisk. Den historiske årsaken er at flere arter som har vært vanlige i store deler av Europa (f.eks. hjort, noen store rovdyr), har blitt fortrengt i de tett bebodde områdene i Mellom-Europa. Resultatet er en disjunkt fordeling med bestander både i nord og i Alpene (delvis i tillegg til andre områder, f.eks. Øst-Europa og Pyreneene). Den klimatiske årsaken er at en økende høyde over havet har en lignende effekt som en økende geografisk bredde. Ut ifra vegetasjonsperioden og de dominerende vekstformene ligner f.eks. den subalpine høydesonen på den subarktiske regionen, og den alpine på den arktiske. Det er likevel flere viktige forskjeller: Alpene har en større døgnvariasjon (større forskjell mellom dag og natt), slik at forskjellen mellom syd- og nordvendte skråninger, som har forholdsvis liten betydning i Nord-Norge, er ekstremt viktig i Alpene både sommers- og vinterstid. For det andre medfører både den høyere solstanden og den større høyden i Alpene at strålingsintensiteten som det alpine livet må tåle, er mye høyere.
=== Biologisk mangfold ===
Med 5000 plantearter forekommer nesten halvparten av alle europeiske arter (også eller utelukkende) i Alpene. Artstettheten er spesielt høy i Alpene: Her finner man 2000–3000 arter per 100 km², sammenlignet med rundt 1500 i Mellom-Europa og under 1000 i Norge. Det store biologiske mangfoldet skyldes Alpenes beliggenhet mellom tre vegetasjonssoner (den mellomeuropeiske i nord, den mediterrane i syd og den pannoniske i øst), men også de svært varierte geomorfologiske forholdene med ulike bergarter, jordtyper, høyder, brattheter og klimatiske forhold. Artstallene er høyest i den mellomalpine gressonen, der det fins minst 350 endemiske arter.
Menneskelig aktivitet har gjennom det tradisjonelle landbruket bidratt til en ytterligere økning av det biologiske mangfoldet. Ikke bare har kulturplanter (og medfølgende «ugress») blitt introdusert til åkerne. Bruksmønsteret har også vært så mosaikkartet med bl.a. hekker, steinrader og stier, at vekstbetingelsene ble mer varierte. Videre har seterdriften skapt bedre betingelser for den artsrike alpine floraen på bekostning av de artsfattige subalpine barskogene.
=== Den kolline regionen ===
Plante- og dyrelivet i den kolline høyderegionen er ikke veldig forskjellig fra områdene rundt Alpene. Kolline regioner er begrenset til mindre områder i Alpene: På Alpenes nordside ligger den kolline sonens øvre grense ved 500–600 moh., og slutter dermed allerede før Alpene. Bare i de større dalene strekker kolline områder seg inn i Alpene. På Alpenes sydside betegnes denne høyderegionen mer korrekt som (supra)mediterran (se under).
Den opprinnelige vegetasjonen i den kolline sonen er løvskog. Treartene som dominerer er sommereik og agnbøk i nord, men frynseeik (Quercus cerris) lengst i øst. Frem til 1800-tallet var dalbunnene i de større dalene karakterisert ved flommarksskogsmarker og sumpskogsmarker. Disse er nå nesten forsvunnet fra Alpene. Frem til middelalderen fantes det elg i disse skogene.
En underlig fugl som (igjen) hekker i denne sonen, er skallet ibis (Geronticus eremita). Arten døde ut i Alpene – og dermed Europa – på 1600-tallet, men har blitt gjenutsatt i Kärnten, og hekker der siden 2005. Skallet ibis hekker i kolonier, helst i fjellvegger nede i dalene, men finner mat (insekter m.m.) helt oppe i den alpine regionen.
=== Den mediterrane regionen ===
Den egentlige mediterrane regionen når bare helt i sydvest opp i Alpene (den øvre grensen ligger ved 600 moh.). Den er karakterisert ved eviggrønne planter som steineik (Quercus ilex) og oliventrær.
Regionen over dette, som heter supramediterran og tilsvarer den kolline regionen på Alpenes nord-, vest- og østside, strekker seg opp til 1000–1100 meters høyde. Her finner man duneik (Quercus pubescens) i (syd)vest og europahumlebøk (Ostrya carpinifolia) i (syd)øst.
Der disse skogene har blitt ryddet og etterpå forlatt, har den opprinnelige vegetasjonen veket for en maquis (et tett, eviggrønt buskas). Denne dominerer nå store områder der det tradisjonelle landbruket har blitt gitt opp.
=== Den montane regionen ===
Den opprinnelige vegetasjonen i den montane sonen er blandet løv/barskog. Treartene som dominerer er bøk og edelgran i Alpenes perifere områder, men gran og furu i de sentrale områdene. I sydvest (Provence-Alpene) utgjøres skogene av bøk og furu. Den øvre grensen for den montane vegetasjonen ligger ved 1300–1500 moh. i nord, 1500–1700 moh. på Alpenes sydside, og opptil 1900 moh. i sentrale strøk.
Siden den største delen av Alpenes befolkning lever i denne høyderegionen, har mye av de opprinnelige skogene forsvunnet og har blitt erstattet av bosetninger og landbruksareal. De montane skogene som er igjen, står gjerne i områder som er for bratte, for tørre eller for steinete til annen bruk.
Hjort og villsvin påtreffes oftest i den montane regionen. Det samme gjelder for jerpe og tiur. Montane skoger har et høyt mangfold av bl.a. spurvefugler og spetter.
=== Den subalpine regionen ===
De høyeste fjellskogene utgjør den subalpine høydesonen. Sonens øvre grense er altså sammenfallende med tregrensen. Tregrensen ligger mellom 1600 og 1800 moh. i de nordlige Alpene og mellom 1800 og 2100 moh. i de sydlige Alpene, men kan nå 2400 moh. i noen sentrale områder. Den naturlige tregrensen ligger imidlertid ofte betraktelig høyere. Grunnen er at seterdriften har senket tregrensen med gjennomsnittlig 300 meter gjennom rydning, beitepress og uttak av trær til oppvarming og byggemateriale. De samme faktorene har mange steder ført til en betydelig forskjell mellom tregrensen og skoggrensen. Også nedenfra (fra bosetningene) har de subalpine skogene blitt redusert, fremfor alt på solsidene. I slike gunstige beliggenheter er det ofte bare et bånd med skog igjen, som tjener som beskyttelse mot snøras for bosetningene i dalen. I beliggenheter som er mindre gunstige for bosetninger og landbruk (f.eks. nordsider av fjell), fins det derimot store sammenhengende skogsarealer.
Subalpine skoger er rene barskoger som overveiende består av gran (i Alpenes perifere områder) eller furu, lerk og cembrafuru (i de sentrale områdene). De dominerende artene ved tregrensen i de sentrale Alpene er bergfuru (Pinus mugo ssp. uncinata) vest for Gotthard-massivet og buskfuru (Pinus mugo ssp. mugo) øst for dette. Store kratt med grønnor er også vanlig ved tregrensen.
I forhold til høyderegionene over og under er subalpine skoger nokså artsfattige. Av pattedyr kan man nevne rådyr og f.eks. alpespissmus (Sorex alpinus), selv om førstnevnte art kan treffes fra den kolline til den alpine sonen. Typiske fugler i subalpine skoger er orrfugl, nøttekråke, brunsisik (Carduelis cabaret) og sitronirisk (Serinus citrinella).
=== Den alpine regionen ===
Den alpine høyderegionen strekker seg fra tregrensen til den permanente snøgrensen. Den øvre grensen varierer dermed mellom 2500 og 2700 moh. i de nordlige Alpene, 2600–2900 moh. på Alpenes sydside og opptil 3100 moh. i sentrale områder. Den alpine regionen er den med størst areal i Alpene, noe som ikke minst skyldes utvidelsen nedover gjennom seterdriften. Sonen i sin helhet er svært artsrik – både fordi den har en gjennomgående høy artstetthet og fordi den varierer sterkt mellom ulike alperegioner. Vegetasjonen er f.eks. veldig forskjellig i Kalk-Alpene og de sentrale krystallinske (silikatrike) fjellkjedene. De fleste av Alpenes endemister finnes i den alpine sonen.
Den lavalpine sonen er kjennetegnet ved lyng og dvergbusker, slik som alperoser (Rhododendron ferrugineum på gneis- og granittbunn; Rhododendron hirsutum på kalkbunn). Den mellomalpine sonen består av enger med bl.a. starr, svingel og tallrike blomster og urter. Den menneskelige påvirkningen (f.eks. gjennom slått) har ytterlige økt andelen av urter i forhold til gress. I den høyalpine sonen begynner vegetasjonen å løse seg opp i flekker mellom ubevokste fjellpartier eller steinurer. Her dominerer polster-, tust- og mattedannende planter. Sildrer og søter er blant plantegruppene som er sterkt representert her, mens edelweiss er den meste kjente (og sagnomsuste) arten. Også f.eks. arver og smeller forekommer i større tall. Soldanella vokser ofte i snøleier.
Blant pattedyrene er steinbukk, gemse og alpemurmeldyr de mest kjente representantene på den alpine faunaen. Alpesteinbukken var ved inngangen til 1900-tallet redusert til en liten populasjon i Gran Paradiso-massivet, men har blitt gjenutsatt flere steder. Nå fins igjen 30 000 individer, overveiende i Vest-Alpene. Både steinbukken og gemsen er dyktige klatrere og forekommer i nokså utsatte fjellpartier. Spesielt på vinteren kan gemsen også påtreffes i skogregionen, mens steinbukken holder seg til sydvendte skråninger over tregrensen også vinterstid. Alpemurmeldyret er lettere å høre (høye plystrelyder) enn å få øye på, siden det ved fare gjemmer seg i sine underjordiske ganger. Av mindre pattedyr kan man nevne hare (som erstattes av sørhare i de lavere regionene) og snømarkmus (Chionomys nivalis).
Fugler som forekommer i den alpine sonen omfatter ravn, den etter hvert svært sjeldne alpekråka (Pyrrhocorax pyrrhocorax, nå bare få individer i Engadin), den desto vanligere nære slektningen alpekaie (Pyrrhocorax graculus), fjellrype, vannpiplerke, svartrødstjert og fjellspurv (Montifringilla nivalis). På grunn av den rike jordfaunaen tiltrekker den alpine sonen seg også fugler fra lavereliggende soner som næringshabitat. Også hønsehauk, vandrefalk, lerkefalk, spurvehauk og spurveugle jakter jevnlig i denne regionen.
Vekselvarme virveldyr må i denne høyden utnytte solstrålingen optimalt for å kunne overleve. De er derfor enten svarte (hoggorm; alpesalamander, Salamandra atra) eller er begrenset til de sydlige Alpene (aspishuggorm, Vipera aspis; sandviper, Vipera ammodytes).
Av det høye mangfoldet blant leddyr er dagsommerfuglene mest påfallende. Vanlige arter er alpehvitvinge (Pontia callidice), den gule Colias phicomone, svalestjerten Parnassius phoebus og mange ulike arter av rutevinger, perlemorvinger og ringvinger.
=== Den nivale regionen ===
Den nivale høyderegionen er permanent dekket av is eller snø, bortsett fra mindre områder som er for bratte eller forblåste for at snøen blir liggende. Her finner man hovedsakelig lav (rundt 200 arter) og alger (100 arter). Noen alger, som kalles kryoplankton, vokser sågar på/i snøen. Enkelte motstandsdyktige blomsterplanter, slik som sildrer og issoleie, overlever på snøfrie flekker (såkalt nunatakkflora).
Faunaen er begrenset til et fåtall leddyr. Blant artene som har spesialisert seg på et liv på isen eller snøen, finner man bjørnedyr, spretthaler (gletsjerloppe, Isotoma saltans, og snøloppe, Isotoma nivalis) og snønebbfluer. De lever av kryoplankton og vindtransporterte organiske stoffer (blomsterstøv o.l.).
=== Store rovdyr ===
Store rovdyr streifer ofte over store avstander og kan ikke knyttes til enkelte høyderegioner. Nesten samtlige større rovdyr ble utryddet i Alpene rundt 1900, men forekommer nå igjen i ulik antall:
Brunbjørn har overlevd i de slovenske Alpene og i Adamello (Italia). Fra Slovenia har enkelte individer spredt seg til Steiermark og Niederösterreich (Østerrike), fra Adamello til Tirol (Italia/Østerrike) og Val Müstair (Sveits), men ser så langt ikke ut til å ha etablert seg på permanent grunnlag.
Ulven har på 1980-tallet gjeninnvandret fra Appenninene via De liguriske Alpene, og klarte så langt å spre seg langs Alpenes hovedkam helt til Sveits. Det er imidlertid snakk om veldig få individer, og ikke noen bærekraftig bestand.
Gaupen ble gjenutsatt siden 1970-tallet, og har etablert seg i Sveits og Østerrike.
Lammegribben ble gjeninnført siden 1970-tallet, og forekommer nå igjen i Hohe Tauern, Sesvenna, Vanoise og De maritime Alpene.
Gåsegribben gjeninnvandret til Øst-Alpene fra Slovenia. I tillegg ble den utsatt i Frankrike og Sveits.
Kongeørnen var aldri helt utryddet, og bestanden har tatt seg opp igjen til om lag 1200 par.For flere av de større rovdyrene er Alpene nå det eneste gjenværende leveområdet i Mellom-Europa.
== Befolkning og kulturhistorie ==
Selv om Alpene ofte oppfattes som et naturlandskap, er det mer korrekt å betegne dem som et kulturlandskap. Samtlige høydenivåer har i større eller mindre grad blitt preget av menneskelige bosetninger og næringsaktiviteter, ofte siden steinalderen. Bare påvirkningen i den nivale høyderegionen (gjennom turisme, luftforurensning og global oppvarming) er av nyere dato.
De følgende avsnittene tar opp Alpe[lande]nes historie, språk, befolkningsutvikling og bosetningsmønstre, næringsliv og kultur samt truslene som Alpene i dag står overfor.
=== Historie ===
Rundt 100 000 år gamle funn av ildsteder og steinverktøy i opptil 2000 meters høyde viser at allerede neandertalmenneskene tok Alpene i bruk i varmeperioden mellom Riß- og Würm-istiden. Bosetningene var sannsynligvis sesonale, dvs. bare bebodd sommerstid. Fra etter den siste istiden (10 000&nbså;år før nåtid; steinalderen) har de fleste store alpedalene hatt permanent bosetning. Som steinverktøy på Sellapasset (2244 moh.) og ikke minst Ötzis 5300 år gamle ismumie (3210 moh.) viser, har også større høyder blitt tatt i bruk som fjellbeiter.
Alpenes første økonomiske oppgangstid skjedde i bronsealderen, siden Alpene var ett av få områder i Europa med rike kopperforekomster. I denne tiden bestod handelsforbindelser mellom Alpene og alle tilgrensende områder. Alle viktige fjellpass (pluss mange flere, som i dag er fullstendig glemt) var i bruk i denne perioden. Kopperet bidro også direkte til oppgangstiden, ved at bronseverktøy gjorde det mulig å rydde større skogområder. Til tross for mye handel fantes det aldri noen felles alpin kultur. Kulturkretsene i Alpenes område omfattet
Golasecca-kulturen i den nordvestlige Posletta og angrensende fjellpartier;
Este-kulturen øst for denne (kulturen har blitt identifisert med det antikke folket veneterne);
Laugen-Melaun-kulturen i Graubünden/Tirol (identifisert med reterne).Med jernalderen sank Alpenes betydning igjen, bortsett fra de sydøstlige delene (Kärnten, Steiermark, Krain), som hadde betydelige jernlagre. I tillegg begynte oppgangen for områdene med saltforekomster, som ble en viktig eksportvare. Saltgruvestedet Hallstatt (Salzburg) ble et så viktig kulturelt sentrum at det har gitt navn til både Hallstatt-kulturen og Hallstatt-tiden (1200–475 f.Kr.). Hallstatt-kulturen omfattet store deler av Alpene og strakte seg fra Böhmen i nordøst og Slovenia i sydøst til Øst-Frankrike i vest. Den vestlige Hallstatt-kulturen (dvs. nord/vest for Donau, Inn og Wipptal) med sine typiske langsverd har – som også den senere La Tène-kulturen – blitt identifisert med kelterne. Mellom 500 og 200 f.Kr. bosatte kelterne seg også syd for Alpene (Gallia Cisalpina) og så langt øst som Niederösterreich (Noricum). Man vet lite om de andre folkeslagene i disse områdene, men antar at de var av ikke-indoeuropeisk opphav.
Mellom 25 og 13 f.Kr. ble samtlige alpefolkene innlemmet i Romerriket. For romerne utgjorde Alpene fremfor alt et trafikkhinder, noe de modifiserte ved å bygge en rekke passveier. Befolkningen i sidedalene forble derimot til dels nokså uberørt av den romerske kulturen. De romerske provinsene som ble opprettet i Alpene, var Alpes Maritimae, Alpes Cottiae, Alpes Graiae, Vallis Poeninae (disse områdene heter den dag i dag De maritime Alpene, De cottiske Alpene, De grajiske Alpene og Wallis), Raetia (Øst-Sveits, Vest-Østerrike, Syd-Tyskland og Nord-Italia) og Noricum (Øst-Østerrike, Slovenia). Fra før hadde provinsene Gallia Narbonensis, Belgica, Gallia Transpadana og Venetia et Histria hatt andeler i For-Alpene.
I folkevandringstiden trengte flere nye folk inn i Alpene nord- og østfra:
Burgunderne kom fra (dagens) Sydvest-Tyskland og dannet 457 et kongerike i Sydvest-Alpene med hovedstedene i Genève og Lyon. Selv om de var et germansk folk, overtok de snart det latinske språk, som i tidens løp ble til frankoprovençalsk. Burgund, som riket het, ble senere innlemmet i frankerriket. Kjernen i Burgund levde videre i det senere hertugdømmet Savoie.
Alemannerne var et annet germansk folk, som innvandret til store deler av dagens Sveits. De beholdt sitt germanske språk (alemannisk).
Langobardene var et germansk folk som kom fra Den pannonske slette og erobret i 568 Nord-Italia. De overtok også det latinske språk og ga navnet til landskapet Lombardia.
Slaverne innvandret østfra og bosatte seg i løpet av 500-tallet i store deler av de østlige Øst-Alpene, lengst vest kom de i Pustertal, der de rundt 610 ble stoppet av bajuvarene.
Bajuvarerne i dagens Bayern nevnes for første gang i 551. De utvidet hertugdømmet sitt østover langs Donau og sydover via Brennerpasset, der de rundt 680 nådde Bozen, som inntil da hadde vært langobardisk.
Frankerne innlemmet etter hvert alle disse områdene i riket sitt. At Alpene i sin helhet var samlet i ett rike, skjedde etter romerrikets sammenbrudd likevel bare i to perioder: under Karl den store (806–814) og igjen under de første tysk-romerske keiserne (1033–1349).Gjennom middelalderen var Alpene delt mellom noen få større makter og en hel rekke mindre stater. De større områdene var:
Savoie oppstod på 1000-tallet rundt tre viktige fjellpass (store og lille St. Bernhard samt Mont Cenis) i tidligere burgundiske områder. Grevskapet ble 1416 opphøyet til hertugdømme og ekspanderte kraftig, etter hvert hovedsakelig mot syd. Etter at hovedstaden ble flyttet fra Chambéry til Torino i 1560, forskjøv statens fokus seg fra Alpene til Nord-Italia, hvor Savoie etter hvert skulle bli krystallisasjonskjernen i den italienske statsdannelsen.
Det sveitsiske edsforbund oppstod på 1200-tallet etter at Schwabens herskerhus Zähringerne hadde dødd ut. Opprinnelig var det en allianse mellom kantonene Schwyz, Uri og Unterwalden mot habsburgerne. Edsforbundet ekspanderte i alle retninger, og kontrollerte med Gotthardpasset et viktig fjellpass. Sveits' uavhengighet ble anerkjent i freden i Westfalen (1648).
Tirol løsrev seg fra Bayerns herredømme i løpet av 1200-tallet. Fyrstegrevskapets sterke posisjon var begrunnet i at det med Brenner- og Reschenpasset kontrollerte Det tysk-romerske rikets to viktigste fjellpass, men også i de store (edel)metallforekomstene. På 1300-tallet sto derfor Europas ledende fyrstehus i kø for å gifte seg med Tirols arveprinsesse Margrete, som til slutt overlot landet til habsburgerne.
Habsburgerne stammet fra Aargau i Sveits, men ble i 1276 hertuger av (Nedre) Østerrike og Steiermark. Mens de etter hvert mistet fotfestet i sine stamområder i vest, utvidet de maktområdene i Øst-Alpene ved å tilegne seg Kärnten, Krain (1335), Tirol (1363), Vorarlberg (1363–1814) og Salzburg (1805). Dermed var de blitt den dominerende makten i Øst-Alpene. Alpenes metallforekomster og handelen over fjellpassene bidro sterkt til å finansierte denne stormakten, men habsburgernes politiske fokus lå utenfor Alpene.
I middelalderens varmeperiode opplevde Alpene en ny ekspansjonsperiode. Befolkningen vokste, og klostrene og fyrstene belønnet bønder som ville kolonialisere tidligere ubebodde, høytliggende områder. Walservandringene, schwaig-gårder, de zimbriske bosetningene og Dolomittenes kolonialisering var eksempler på denne ekspansjonen i århundrene etter årtusenskiftet. De store febesetningene på setrene førte til utviklingen av fellesseterdrift og løpe-ysting, som spredte seg fra Sentral-Sveits til resten av Alpene og gjorde ost til en lønnsom og ettertraktet eksportartikkel. Denne perioden kan betegnes som Alpenes andre blomstringstid. Selv om den var beskjednere enn i bronsealderen, var Alpene nokså bra stilt i forhold til resten av Europa. Kulturlivet var også høyt utviklet, noe som blir tydeligst i den sentrale stillingen som enkelte av residensbyene (St. Gallen, Chur, Trento, Meran, Innsbruck, Salzburg) hadde i datidens Europa. Med den lille istiden begynte fra slutten av 1300-tallet imidlertid også nedgangen av Alpenes høykulturelle periode. Mange av de høytliggende bosetningene måtte igjen bli gitt opp, epidemier hjemsøkte befolkningen, og produktiviteten i landbruket og økonomien for øvrig sank.
Befolkningen hadde i mange alpestater større friheter enn i middelalderens Europa for øvrig. Det sveitsiske edsforbund hadde tydelige protodemokratiske trekk, og også Tirols by- og landbefolkning fikk innrømmet medbestemmelsesrett allerede på 1300-tallet. Flere områder var organisert som selvstyrte bondesamfunn eller som allianser av frie kommuner (Edsforbundet, Briançon-forbundet). Noen av disse områdene ble også anerkjent som riksumiddelbare av den tysk-romerske keiseren (urkantonene, Urseren). Den sterke stillingen av bondestanden forhindret flere steder (Graubünden, Tirol) utviklingen av livegenskapen, som ellers var regelen i Europa. Likevel var ikke frihetene noe fellestrekk for Alpene, og også årsakene var veldig varierende: (i) Enkelte bondesamfunn forsvarte sin urgamle sedvanerett, slik at lavadelen aldri utviklet noen maktposisjon som grunneiere; (ii) privilegier (riksumiddelbarhet) gitt av keiseren for å trygge viktige passveier; (iii) privilegier gitt av grunneiere til kolonialister; (iv) fribyene i Nord-Italia ble forbilde for mange kommuner i Alpene. I løpet av absolutismens tidsalder ble imidlertid mange av de gamle frihetene gradvis innskrenket.
Under Napoleonskrigene ble Alpenes politiske landskap grundig ommøblert. Blant annet ble Sveits gjort om til en fransk vasallstat (Den helvetiske republikk), mens Tirol forsvant helt fra kartet, fordi det ble delt opp mellom tre av Frankrikes forbundsfeller. Wienkongressen i 1815 reverserte nesten alle disse endringene igjen. Småstatene hadde imidlertid blitt innlemmet i stormaktene, og i hundreåret som fulgte, gjorde disse sitt for å gjøre Alpenes hovedkam til en statsgrense: Savoie byttet bort sine stamområder nord/vest for hovedkammen mot Lombardia og la grunnsteinen for den italienske samlingen i 1861. Etter første verdenskrig kom også Østerrikes områder som lå syd for Alpenes hovedkam, til Italia. Den først verdenskrig kan sannsynligvis betegnes som den verste krigen i Alpenes historie, i og med at sydfronten passerte midt gjennom høyfjellet, der det ble utkjempet en stillingskrig i høyder mellom 2000 og 3900 moh.
Parallelt med de politiske endringene fra 1800 til i dag skjedde det gjennomgripende økonomiske omveltninger: Nedgangen i det alpine landbruket begynte med økende konkurranse fra lavlandet. Arbeidskraft ble gradvis dyrere og produktprisene sank, slik at de tradisjonelle, arbeidsintensive næringsgrenene i Alpene ble ulønnsomme. Gjennom utbyggingen av passveier ble transporten gjennom Alpene mer og mer overtatt av utenomalpine aktører. Samtidig endret europeernes oppfatning av Alpene seg: Fra å være et avskrekkende villnis (montes horribiles – «de fryktelige fjellene») ble Alpene i økende grad romantisiert. Perioden som er kjent som belle epoque («den skjønne epoke», ca. 1880–1914) var resultatet av denne første blomstringstiden for alpeturismen. Utover slutten av 1900-tallet flatet imidlertid også veksten i turistnæringa ut. I dag er Alpene delt i avfolkningsområder i store deler av spesielt de sydlige Vest-Alpene, der næringslivet har stagnert og til dels brutt sammen, og områder med moderne infrastrukturer hovedsakelig i Øst-Alpene, der servicenæringer dominerer og befolkningen fortsetter å vokse.
=== Språk i Alpene ===
I Alpene møtes utbredelsesområdene for de tre store europeiske språkgruppene.
Romanske språk tales i syd og vest. Disse går tilbake på folkelatinen som ble talt i Alperommet.
De retoromanske språkene utgjorde på 900-tallet et sammenhengende språkområde i Øst-Alpene. Språket ble etter hvert fortrengt av tysk og assimilert av italiensk, og forekommer i dag som tre isolerte språkøyer:
retoromansk i Graubünden,
ladinsk i Dolomittene,
friulisk i Friuli.
Frankoprovençalsk ble en gang talt i et stort område på begge sider av Alpenes hovedkam. Vestgrensen fulgte omtrent linjen Fribourg–Ivrea, mens sydgrensen var linjen Grenoble–Torino. I Sveits og Frankrike har språket stort sett blitt fortrengt gjennom fransk i løpet av 1800-tallet, i Italia først gjennom italieniseringen på 1900-tallet. I Aostadalen og Valais taler fremdeldes et mindretall frankoprovençalsk.
Fransk var opprinnelig representert ved (dialekten/språket) oksitansk, som også ble talt på begge sider av Alpenes hovedkam. Oksitansk ble lenge undertrykt i Frankrike; i Italia har det i stor utstrekning veket for italiensk som førstespråk. Siden 1800-tallet gjennomgikk oksitansk en kulturell gjenoppliving, som startet i Frankrike, men spredte seg til Italia. Språket står dermed sterkere enn frankoprovençalsk. Standardfransk har imidlertid større utbredelse i dag, inkludert status som offisielt anerkjent minoritetsspråk i Piemonte og Aostadalen.
Italiensk oppstod i Posletta og spredte seg i den tidlige middelalderen nord- og vestover i Alperommet. Her er språket representert ved de følgende dialektene:
ligurisk mellom De maritime/liguriske Alpene og middelhavskysten;
piemontesisk rundt Torino;
lombardisk mellom Maggioresjøen og Gardasjøen, inkludert Ticino og enkelte daler i Graubünden;
venetiansk øst for Gardasjøen.
Av de germanske språkene tales:
tysk i nord og øst. Tysken spredte seg nordfra fra 500-tallet og nådde sin nåværende sydgrense omtrent rundt det første årtusenskiftet. Dialektmangfoldet er stort mellom de tyskspråklige alpedalene, og kan deles i to store dialektgrupper:
alemannisk i vest (Sveits, Liechtenstein, Vorarlberg, Allgäu) med enkelte walsertyske språkøyer i bl.a. Italia og Tirol;
bairisk i øst (mesteparten av Østerrike, Bayern og Syd-Tirol) med enkelte zimbriske språkøyer i Italia.
Av de slaviske språkene tales:
slovensk i sydøst. Slovensken spredte seg østfra fra 600-tallet og nådde sin maksimale utbredelse på 800-tallet. Etterpå ble den trengt tilbake av tysken, og tales i dag i Slovenia, de østlige delene av Friuli-Venezia Giulia og de sydlige delene av Kärnten og Steiermark.Som man ser, er språkgrensene sjelden sammenfallende med Alpenes hovedkam – og nesten aldri med dagens statsgrenser. De historiske språkgrensene gikk ofte ved dalinnsnevringer, og mange historiske alpestater bestod av områder på begge sider av Alpenes hovedkam (såkalte passtater).
=== Bosetning ===
Mens befolkningstallet i de sju landene med andel i Alpene har økt med 105 % fra 1870 til 1990, har Alpenes befolkning bare vokst fra ca. 7 til om lag 11 millioner mennesker (57 %). Denne befolkningen fordeler seg på følgende måte over de ulike høyderegionene:
I seks områder har bosetningen nådd 2000 moh.:
Queyras (De cottiske Alpene, Hautes-Alpes, Frankrike)
Oisans (De grajiske Alpene, Hautes-Alpes/Isère, Frankrike)
Val d'Anniviers (Valais-Alpene, Valais, Sveits)
Avers (Platta-Alpene, Graubünden, Sveits)
Trepalle (Livigno-Alpene, Lombardia, Italia)
Ötztal/Schnalstal (Ötztal-Alpene, Nord-Tirol/Syd-Tirol, Østerrike/Italia)
De høye områdene og isolerte dalene har opplevd en befolkningsnedgang, mens bosetningene i hoveddalene har blitt tettere. I tillegg har de ulike regionene opplevd svært forskjellige trender: Store deler av de sydvestlige Alpene har nesten blitt avfolket (spesielt i de franske Alpene, Piemonte, Liguria). Derimot har de vestlige Øst-Alpene opplevd til dels sterk vekst (Liechtenstein, de bayerske Alpene, Vest-Østerrike, Syd-Tirol). Grovt sett kan man si at bare de områdene som klarte å omstille seg fra rene landbruksdistrikter til turisme, servicenæringer og til dels industri, har unngått avfolkning.
De tradisjonelle bosetningsformene har vært veldig forskjellige i de germanske og de romanske delene av Alpene. I de førstnevnte var bosetningen stort sett spredd, og bestod av enkeltstående gårder eller små gårdsklynger og grender. Egentlige landsbyer var nokså sjeldne, og vokste ofte rundt kommunens kirke, men kom i så fall i tillegg til enkeltgårdene. Byer oppstod bare ved spesielt viktige steder (kryss mellom handelsveier, fyrstelige residenser, passfotsteder). I den romanske kulturkretsen var bosetningene vanligvis tettere og mer konsentrert, gjerne som småbyer med steinhus og trange smyg. Det er mange unntak fra denne grove regelen, og mellom- og overgangsformer mellom de to ytterpunktene forekommer. Forskjellene mellom regionene har også blitt betydelig mindre i dagens tettsteder. Rundt regnet en fjerdedel av alpebefolkningen lever i byer.
Bosetningsstedene kan også grupperes etter noen foretrukne landskapsformer:
De kjegleformede sedimentene ved munningen av bekker i større daler og
naturlige terrasser utgjorde ofte førstevalget;
skråninger var noe sjeldnere;
dalbunnene ble generelt unngått på grunn av flomfare;
høyder (bakketopper, passer, åsrygger) er typiske plasseringer for nesten borgaktige tettsteder (såkalte villages perchés) i De liguriske og maritime Alpene, men blir gradvis sjeldnere mot nord.Felles for de valgte beliggenhetene er at befolkningen i Alpene unngikk farlige steder og foretrakk tørre beliggenheter. Derfor ble også sydeksponerte (og i mindre grad vesteksponerte) beliggenheter foretrukket fremfor steder som vendte mot nord eller øst. Rasfarlige plasser ble unngått, og skoger ovenfor bosetningene ble vernet som beskyttelse mot snøras. Disse bosetningsmønstrene ble først gitt opp i andre halvdel av 1900-tallet. Myndighetene stoler nå ofte i stor grad (kanskje for stor grad) på bygningstekniske tiltak og tillater bygging i dalbunnene og tidligere rasområder.
=== Næringsliv i Alpene ===
Den tradisjonelt viktigste næringsgrenen i Alpene var landbruk (se eget avsnitt under). I løpet av 1900-tallet har mange steder turismen tatt over som den dominerende næringen (se eget avsnitt under). Andre næringer har fått noe mindre oppmerksomhet, men har vært og er av delvis stor betydning, i det minste lokalt:
Tertiærnæringer har i dag størst betydning i Alpene.
Handel hører til næringene som har langt tradisjon i Alpene, men som fremdeles er av stor betydning. Som møteplass og forbindelse mellom kulturer har Alpene frembragt mange historisk viktige handelsbyer (Bolzano, Chur, Bellinzona, Aosta, Grenoble, Susa).
Transport er i Alpenes sammenheng en viktig næringsgren (se under). Dagens transportsituasjon er imidlertid kjennetegnet ved at mesteparten av transitten gjennom Alpene skjer gjennom aktører som ikke har tilhold i Alpene. Inntil utbyggingen av passveiene (som skjøt fart etter Wienkongressen i 1815) var transporten av varer derimot en viktig inntektskilde for den lokale befolkningen, som lesset varer fra vogner over på hester eller muldyr, førte disse over fjellpassene og sørget for ny omlessing på passets andre side.
Forskning og utvikling.
Banker og forsikringer.
Turisme (se under).
Sekundærnæringer har i en kort overgangsperiode (ca. 1965–1980) vært den viktigste næringssektoren i Alpene.
Industri spilte en økende rolle i nesten alle de større alpedalene fra midten av 1800-tallet, men kom igjen i krise rundt 1980. Grunnen til krisen er infrastrukturproblemene som følger med en beliggenhet i Europas periferi. De vanligste industrigrenene i Alpene er:
tekstilindustri, som gikk frem av den protoindustrielle hjemmeproduksjonen på 1800-tallet;
tungindustri ved malmforekomster;
energikrevende industri (bl.a. aluminiumproduksjon, elektrokjemi) ved vannkraftverk (siden 1890-tallet).
Energiforsyning er en viktig næringsgren. Grunnet Alpenes store nedbørs- og avløpsmengder (se over) dekker alpelandene store deler av sitt energibehov ved hjelp av vannkraft. Den totale installerte effekten av vannkraftverkene i Alpene er rundt 40 GW, derav 10 GW i Sveits, 9,5 GW i Italia, 9 GW i Østerrike, 7,5 GW i Frankrike og 4 GW i Slovenia.
Vannforsyning av alpebefolkningen, men også av flere stor- og millionbyer i Alpenes periferi er likeledes avhengig av Alpenes vannrikdom.
Byggenæringen har ikke minst profittert på turismens gode kår.
Håndverk er i dag ofte bregrenset til produksjon for turister, men hadde tidligere en viktig rolle i det tradisjonelle næringslivet. Det fantes både desentral hjemmearbeid, som bønder bedrev i vinterhalvåret, og protoindustriell produksjon for det europeiske markedet, der ofte en hel dal spesialiserte seg på det samme produktet. Eksempler på det sistnevnte er:
steinprodukter (kar, tavler);
stråhatter, kurver;
treprodukter (treskjæring, fioliner, møbler);
tøy (toving, veving, strikking, brodering);
metallprodukter (bruksgjenstander og verktøy av kopper og jern).
Primærnæringene har mistet mesteparten av betydningen de i årtusener har hatt.
Landbruk er fremdeles viktig i noen områder, men har til dels store omstillingsproblemer (se under).
Jakt og sanking har vært viktige tilleggsnæringer, mest for å sikre selvforsyning (matauk). Jakt hadde størst betydning frem til senmiddelalderen, sanking av bær, sopp m.m. helt frem til 1900-tallet.
Gruvedriften har sett flere blomstringstider i Alpene fra bronsealderen til 1800-tallet (se over), men de fleste gruvene er nå nedlagt.
=== Landbruk ===
Siden den tidligere middelalderen har landbruk preget Alpene helt opp til den alpine vegetasjonssonen, dvs. frem til snøgrensa. Alpenes landskapsbilde er derfor et resultat ikke minst av landbruket inkludert seterbruket. Landbruksformene har variert sterkt regionalt, avhengig av de naturlige forholdene, men også av kulturkretsene. Det tradisjonelle landbruket i Alpene var veldig arbeidsintensiv. Dette utgjorde opprinnelig ingen ulempe, siden arbeidskraft var billig i forhold til produkter og transport. Da de generelle økonomiske rammevilkårene endret seg utover 1800- og 1900-tallet, ved at prisen på arbeidskraft steg og produkt- og transportkostnader sank, kom Alpenes landbruk i en alvorlig krise. Mange av de tradisjonelle driftsformene er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomme under dagens konkurransesituasjon. Noen driftsformer har derfor så godt som forsvunnet, mens andre har blitt forsøkt modernisert. De ulike driftsformene i Alpenes landbruk kan grovt klassifiseres slik:
Eng/seter-drift er kjennetegnet ved at fehold dominerer, mens åkre bare utgjør et nokså ubetydelig supplement. Åkre forekommer utelukkende i dalene rundt de permanenente bosetningene, men selv her overveier enger. Terrasselandbruk forekommer ikke. I større høyder (vårsetre og setre) fins bare beiter og slåtter. Eng/seter-drift forekommer fremfor alt i de nordlige Vest-Alpene og de sentrale Øst-Alpene, overveiende i områdene med germansk bosetning. Denne driftsformen står fremdeles nokstå sterkt i enkelte områder, selv om den nå ofte foregår i mer spesialisert form enn tidligere, dvs. ren kjøttproduksjon eller ren melkeproduksjon.
Åker/seter-drift har et mer balansert forhold mellom dyrehold og planteavl. Rundt bosetningene dominerer åkre (tradisjonelt mest rug), som er anlagt som terrasser, og selv i vårsetrenes høyde forekommer fremdeles åkerterrasser. Bare seterregionen er fri for åkre. Ofte finner man transhumans i stedet for egentlig seterdrift, siden det ikke er nok enger i dalene. Også vinberg i tilknytning til de permanente bosetningene er veldig vanlige. Åker/seter-drift forekommer mest i de tørre sentralalpine og de mediterrane områdene, overveiende i områdene med romansk befolkning. Denne driftsformen var den første som kom i krise (rundt 1880), og har i dag bare overlevd i reliktform. Den har forsvunnet helt i Frankrike og Ticino, mens noe er igjen i Italia, Valais og Graubünden.
Åker/kastanje-drift er en variant av åker/seter-drift som suppleres av kastanjer. Denne driftsformen var en gang utbredt langs hele sydranden av Alpene i høyder på opptil 900 moh. Etter at kastanjekreften ødela de fleste kastanjeplantasjene på 1940/50-tallet, har driftsformen nesten forsvunnet.
Eng/skog-drift kombinerer storfehold med skogdrift. Denne driftsformen var utbredt i Øst-Alpene, mest i de kontinentale østlige områdene og de ufruktbare delene av De nordlige og sydlige Kalk-Alpene. Eng/skog-drift er nå ofte erstattet av monokulturell skogbruk.
«Flatmarksjordbruk», dvs. driftsformer som tilsvarer det utenomalpine landbruket, har vært og er vanlige i noen av de brede dalene som strekker seg inn i Alpene. De fleste av disse dalene er veldig tørre, men kan på grunn av sterk vannføring i elvene (dvs. smeltevann fra isbreene med avløpstopp på sommeren, se over) ty til utstrakt vanning. Dette resulterer i høyt produktiv drift. Tidligere var driftsformen her en såkalt coltura mista, dvs. blandede avlinger med flere høydetrinn: grønnsaker i dalbunnen, så et belte med vin, over vinbergene frukttrær. I dag er jordbruket ofte begrenset til dalbunnen og er svært spesialisert og dermed konkurransedyktig. Eksempler er epleplantasjene i Vinschgau, vinbergene i Valtellina eller grønnsaksåkerne i Unterinntal.
Ekstensiv sauehold er den eneste driftsformen som er igjen i store deler av de sydlige Sydvest-Alpene. Sauene beiter i store flokker over store områder med minimal tilsyn, men flyttes i takt med årstidene (transhumans). I dalene finner man som sagt til dels et intensivt, modernisert landbruk, men i et bredt landskapsbelte mellom dalbunnene og fjellbeitene ligger landbruket nå fullstendig brakk.Det fantes flere fellestrekket for det tradisjonelle alpine landbruket (uansett driftsform):
Alle høydesoner – fra dalene til snøgrensen – ble tatt i bruk.
Dette innebar sesonale vandringer av befolkningen eller deler av befolkningen mellom de ulike høyderegionene (oppover om våren, nedover om høsten).
Bruksformene og bruksintensiteten var nøye tilpasset de naturlige betingelsene. Det fantes klare reguleringer for naturbruken, både i form av muntlige tradisjoner og nedtegnede regler. Slike reguleringer forhindret over- og underbruk og klarte dermed å unngå at Alpene ble utsatt for allmenningens tragedie.
Reproduksjon var like viktig som produksjon, dvs. det ble brukt minst like mye tid og arbeidskraft til reparatur- og vedlikeholdsarbeid som til selve utnyttelsen av kulturlandskapet. Viktige gjøremål, som ofte ble utført som dugnadsarbeid, var fjerningen av stein etter steinras; fjerning av høytvoksende ugress; såing av gress på erosjonsarealer; vedlikehold av stier og murer; årlig transport av jord fra åkernes nedside til øversiden, osv.Alle fire særtrekkene har enten blitt svekket eller gått tapt i løpet av de siste hundre år.
=== Turisme ===
Alpene er ett av jordens mest besøkte områder: Med over 100 millioner overnattingsreiser – og nærmere en halv milliard gjestedøgn per år – går på verdensbasis om lag hver femte til tiende feriereise til Alpene. Dette forklarer også at turismen i dag er Alpenes viktigste næringsgren. Spesielt Øst-Alpene og Sveits har et velutbygd nett med stier og fjellhytter for sommerturister. Vinterturismen er det lagt til rette for med minst 20 000 kilometer alpine skiløyper, som til sammen utgjør rundt én prosent av Alpenes areal. Ved siden av «vanlig» sommer- og vinterturisme finner man også byturisme, kuropphold, gårds- (eller seter-)ferie m.m. Turismen er imidlertid veldig ujevnt fordelt. Mesteparten av overnattingene skjer i bare 20 % av kommunene, mens 40 % praktisk talt ikke har turisme i det hele tatt.
Alpene ble oppdaget som reisemål av Europas overklasse mot slutten av 1700-tallet. Den første blomstringstiden av alpinismen var på slutten av 1800-tallet. Turismen bestod den gang i at rike utlendinger (fremfor alt fra Storbritannia og Tyskland) besteg fjelltopper med lokale guider og bærere. Mot 1880 var alle de større fjelltoppene i Alpene besteget. Alpeforeninger hadde begynt å bygge opp en turistisk infrastruktur med stier og betjente og ubetjente fjellhytter. De følgende tiårene (Belle Epoque-perioden) frem til første verdenskrig var kjennetegnet ved at antallet alpeturister økte kraftig og ved bygningen av overdådige palasthoteller, tannhjul- og smalsportog. I mellomkrigstiden var turismens omfang vesentlig beskjednere, selv om også vinterturismen begynte å gjøre seg gjeldende. De første skiheisene ble bygget rundt 1927/28.
Masseturismen begynte for alvor etter andre verdenskrig, som siden 1960-tallet også omfatter vinterturismen. Turismusstedene opplevde en enorm byggeboom, som med sin ensformede storbyarkitektur ikke sjelden ødela landsbyenes opprinnelige sjarm. Også masseturismens negative miljøkonsekvenser ble etter hvert åpenbare (luft-, vann- og støyforurensning, erosjon langs stier og løyper, nedbygging av kultur- og naturlandskapet). Siden 1980-tallet har alpeforeningene derfor gått bort fra en ytterligere utbygging av infrastrukturen og konsentrerer seg nå om vedlikehold av hytter og veinettet. Også utbyggingen i dalene har blitt forsøkt begrenset i mange områder.
Veksten i alpeturismen stoppet opp i midten av 1980-tallet. Samtidig begynte de tradisjonelle ferieaktivitenene (turgåing på sommeren, alpinski på preparerte løyper på vinteren) å miste oppslutning til fordel for trendsportarter (trekking, konkurranse- og ekstremklatring, terrengsykling, snøbrett, rafting, paragliding, basehopping, brettseiling, tennis, golf, bungee-jumping osv.). Dette har skapt problemer for en del turismesentre – for det første fordi stedenes infrastruktur ofte var tilrettelagt for å tilfredsstille andre behov. For det andre minker noen trendsportarter turistenes forståelse for de lokale alpine problemene, ved at Alpene reduseres til en ren kulisse for aktivitene. Samtidig berører flere trendsportarter de siste uberørte områdene, noe som også skaper problemer for dyrelivet.
=== Transport ===
Alpene er et av Europas viktigste transittområder. I romertiden var Alpene ikke mye mer enn akkurat det: et område som man bygget veier gjennom, men som man ellers ikke oppholdt seg i lenger enn nødvendig. Flere rester etter romerveier over viktige fjellpass vitner fremdeles om denne perioden (Tenda-, Montgenèvre-, lille St. Bernhards-, Settimo-, Julier-, Reschen-, Brenner- og Radstädter Tauern-passet). I den tidlige middelalderen lå Alpene mellom de tyske og de italienske delene av Det tysk-romerske rike. Den vanligste ruten som keiserne valgte, f.eks. på vei til og fra kroningen i Roma, gikk via Brennerpasset. Brennerpasset var også det alpepasset som hadde størst betydning for handelen: Rundt 1500 ble det årlig transportert 4500 tonn varer over Brennerpasset, 25 ganger mer enn f.eks. over Gotthardpasset.
I dag er ikke betydningen av alpetransitten blitt mindre. Ikke minst gjennom EUs indre marked har transporten gjennom Alpene opplevd en jevn økning. Noen av de viktigste passveiene har blitt erstattet av jernbane- og/eller veitunneler (først ute var Mont Cenis-tunnelen i 1871, Gotthard- og Tendatunnelen i 1882). Nesten halvparten av trafikkmengden over Alpenes hovedkam er transitt, dvs. ikke transport til eller fra Alpene, men transport gjennom Alpene. Tabellen gir en oversikt over de viktigste fjellovergangene, sortert fra sydvest til nordøst etter plasseringen på Alpenes hovedkam:
Målt i forhold til Alpenes totale trafikkmengde, utgjør transitten rundt 10 %, eller 20 % for tungtransportens vedkommende, resten er lokaltrafikk eller transport til og fra Alpene. Til gjengjeld er transittrafikken konsentrert på et fåtall strekninger (Brenner, Gotthard, Simplon), som derfor er ekstremt belastet gjennom luftforurensning (jf. trusler mot Alpene).
=== Kultur og tradisjoner ===
Det har aldri vært en felles kultur i Alpene. Alpene har alltid hørt til ulike kulturkretser (eller språkregioner), og kulturen var gjerne likere i de alpine og utenomalpine områdene av samme kulturkrets enn mellom ulike alpine områder. Den «alpine kulturen» som har blitt markedsført av turismeindustrien, har sitt opphav i virkelige lokale tradisjoner, men har blitt generalisert og ofte grovt karikert eller forenklet for markedsføringens skyld. Mange av tradisjonene som oppfattes som arketypisk alpine (f.eks. lærbukser, alpehorn, tirolerhatt, marsjmusikk), har egentlig hatt svært begrensede geografiske utbredelser (Sveits' urkantoner, Tirol, Bayern) og/eller liten faktisk betydning.
Likevel vil man finne en del fellestrekk i de alpine kulturene på grunn av det harde naturmiljøet, som krevde en del kulturelle tilpasninger som delvis viser forbausende paralleltrekk. Eksempler er verktøytyper, måter å tørke fjellslåttenes høy på, avtalene som regulerer bruk av fjellbeiter, dugnadsarbeid for å hindre erosjonsskader og lignende. Interessant nok finner man også en del felles sagnmotiver: Eksempler er sagn om frodige fjellbeiter som på grunn av befolkningens hovmod ble forvandlet til isørken (muligens bearbeidelser av den lille istiden!), og sagn om dverger eller underjordiske som røpet ystingens hemmelighet. Et ytterlige fellestrekk er en tendens til konservatisme, dvs. at alpebefolkningen ofte er mer skeptisk til kulturelle endringer. Dette har på den andre siden også medført at mange tradisjoner som har gått tapt ellers, har overlevd i Alpene. Eksempler på dette er de mangfoldige og ofte særpregede karnevalstradisjonene som finnes i mange alpelandsbyer (spesielt i Sveits og Tirol), men også religiøse, yrkes- og årstidsrelaterte tradisjoner (bufardagen m.m.).
Generelt overveier derimot forskjellene mellom kulturkretsene. Den germanske og den romanske språkregionen har nokså ulike tradisjoner når det gjelder bosetningsmønstre (grender vs. småbyer), landbruksformer (eng/seter-drift vs. åker/seter-drift), arverett (odelsrett vs. deling) osv. Grensen mellom de ulike tradisjonene er imidlertid ikke alltid skarpe, og trenger heller ikke å være helt sammenfallende med språkgrensene.
=== Trusler mot Alpene ===
Gjennom de politiske og økonomiske omveltningene som Alpene har opplevd gjennom de siste 100–200 år (jf. historie), har Alpene på flere måter blitt til et problemområde. Problemene oppstår på minst tre områder: økonomisk, økologisk og kulturelt. De ulike regionstypene i Alpene strever imidlertid med veldig forskjellige problemer:
Sentrumsregioner (S) er byer og bynære områder i de større dalene (Isère, Rhône, Inn, Mur, Adige) med høy befolknings-, nærings- og infrastrukturtetthet.
I pendlerregioner (P) dagpendler store deler av befolkningen til arbeidsplasser utenfor Alpene (München, Salzburg, Wien, Genève, Torino, Milano m.fl.) eller til Alpenes sentrumsregioner.
Landlige regioner (L) driver landbruk og profitterer på turisme, men har få eller ingen andre næringsgrener.
I avfolkningsregioner (A) har så godt som all næringsaktivitet, inkludert landbruket, brutt sammen, og den unge generasjoner flytter ut (hovedsakelig i de fransk-italienske Sydvest-Alpene og de italiensk-slovenske Øst-Alpene).Problemene kan sammenfattes slik (regionstypene forkortes med forbokstavene, U står for ubebodd):
At Alpene altså utgjør en såkalt struktursvak region, er imidlertid ingen nødvendighet, og er i et historisk perspektiv til og med et nokså nytt fenomen: Fra bronsealderen og frem til det 19. århundre utgjorde Alpene en viktig næringsregion i Europas økonomi. Grunnene til at dette har endret seg, ligger på flere plan: De utbredte lokale selvstyrte organisasjonsformene ble stort sett opphevet under absolutismen; dagens statsgrenser er kunstige og degraderer alperegionene til periferien i hver sin stat; mange lokale næringer (gruvedrift, passtransport, håndverk osv.) brøt sammen på 1800- og 1900-tallet eller ble overtatt av aktører utenfor Alpene; endringene i de globale næringsstrukturene gjorde arbeidskraft dyrere og produkter billigere; den lille istiden rammet Alpenes landbruk ytterlig.
Alpene kunne være et foregangsområde for bærekraftige bruksformer. Overbruk eller feil bruk av naturressurser fører også andre steder til utarming (f.eks. gjennom forsterket erosjon), men i Alpene blir konsekvensene av slike misgrep synlige i løpet av én eller få generasjoner på grunn av fjellkjedens høye og sprangvise dynamikk (se over). Dette har ført til Alpenes mangfold av bærekraftige og lokalt tilpassede bruksformer, og til at allmenningens tragedie ble unngått i de fleste alpine samfunn. Behovet for økologisk reproduksjon (se over), som har spilt en sentral rolle i Alpenes landbruk, er også til stede i andre områder, om enn ikke like tydelige som i Alpene. På grunn av arbeidsintensiviteten har reproduksjonstiltak blitt nedprioritert i Alpene i de siste tiårene. Utfordringen ligger i å skape rammebetingelser som igjen gjør det lønnsomt å utføre disse nødvendige arbeidene.
=== Alpepolitikk ===
Alpene har i Alpekonvensjonen fått sitt eget politiske, overnasjonale samarbeidsorgan. Annethvert år møtes medlemslandenes miljøministere på Alpekonferansen, der de kan vedta bindende protokoller for å styrke en bærekraftig utvikling i Alpene. Alpekonvensjonens målsetting er ikke ren naturvern (å gjøre om Alpene til et stort naturhistorisk museum), men en integrert økonomisk-sosialpolitisk-regionalpolitisk-økologisk tilnærming med styrking av bærekraftige næringsgrener og infrastrukturer.
Alpekonvensjonen ble vedtatt i 1989, undertegnet i 1991 og etterpå ratifisert av alpelandene og EU. Forløperne for Alpekonvensjonen var Alpevernkommisjonen CIPRA (grunnlagt 1952) og de tre regionale samarbeidsorganene Arge Alp (rundt Brenneraksen), Arge Alp-Adria (østlige Øst-Alpene og tilgrensende områder) og COTRAO (i Vest-Alpene; alle grunnlagt på 1970-tallet). Før dette var «alpepolitikk» et rent nasjonalt anliggende, noe som gjorde det umulig å ta tak i grenseoverskridende problemer (trafikk, forurensning, turisme m.m.). Samtidig utgjorde Alpene periferien i alle de større alpelandene (spesielt Frankrike, Italia og Tyskland), slik at alpepolitikk ikke var noe prioritert politisk område på de nasjonale planene heller. Alpekonvensjonen er et forsøk på å endre denne situasjonen.
== Navnet ==
Alpenes navn (slovensk Alpe; tysk Alpen; fransk, ladinsk og latin Alpes; italiensk Alpi; friulisk, oksitansk og retoromansk Alps; frankoprovençalsk Arpes; bairisk Oipm) går tilbake på en indoeuropeisk eller muligens førindoeuropeisk ordrot *alp, som sannsynligvis betød «fjellbeite». Opprinnelig betegnet navnet altså ikke fjellkjeden som helhet. Betydningsforskyvningen skjedde gradvis, sannsynligvis i nyere tid (etter middelalderen). På alemannisk brukes ordet Alpen fremdeles i begge betydningene, dvs. kan betegne både setre og fjellkjedene.
Teorien om at Alpene er beslektet med den indoeuropeiske roten *albhos = «hvit» (kanskje på grunn av de snødekte fjelltoppene), må sannsynlivis betraktes som en folkeetymologi. Den har i hvert fall ikke funnet noen støtte fra lingvistisk hold.
== Se også ==
alpin
alpinisme
For-Alpene
Vest-Alpene
Øst-Alpene
Lister:
viktige fjelltopper i Alpene
fjellkjeder i Alpene
fjellpass i Alpene
daler i Alpene
== Referanser og noter ==
== Kilder ==
Denne artikkelen står i stor gjeld til Werner Bätzings bøker:
Bätzing, W. (1991). Die Alpen. Entstehung und Gefährdung einer europäischen Kulturlandschaft. München: Beck.
Bätzing, W. (1997). Kleines Alpen-Lexikon. Umwelt – Wirtschaft – Kultur. München: Beck.
== Eksterne lenker ==
(en) Alps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Alps – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Alpevernkommisjonen
Alpekonvensjonen Arkivert 10. juni 2004 hos Wayback Machine.
Statistikk og beskrivelser av 101 alperegioner (tysk) | Glarus | 198,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rn_Fossen | 2023-02-04 | Asbjørn Fossen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. november', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Asbjørn Edmund Fossen (født 1. februar 1924, død 30. november 2017) var en norsk advokat og forfatter, hovedsakelig av lokalhistorisk litteratur.
Fossen ble utdannet cand. jur. ved Universitetet i Oslo i 1954. Han finansierte studiene ved å jobbe som sjauer og dørvakt på en presseklubb. Under studiene var han aktiv i studentpolitikk for kommunistene, og ble på grunn av dette overvåket. I tillegg til lokalhistorisk litteratur har Fossen utgitt boken Politisk overvåkning av studenter på 1950–tallet.
Fossen er far til forlagsredaktør, SV-politiker og tidligere leder i Europabevegelsen Wenche Fossen, arbeidsforsker Øystein Fossen og forfatter og urbanist Erling Fossen.
| Asbjørn Edmund Fossen (født 1. februar 1924, død 30. november 2017) var en norsk advokat og forfatter, hovedsakelig av lokalhistorisk litteratur.
Fossen ble utdannet cand. jur. ved Universitetet i Oslo i 1954. Han finansierte studiene ved å jobbe som sjauer og dørvakt på en presseklubb. Under studiene var han aktiv i studentpolitikk for kommunistene, og ble på grunn av dette overvåket. I tillegg til lokalhistorisk litteratur har Fossen utgitt boken Politisk overvåkning av studenter på 1950–tallet.
Fossen er far til forlagsredaktør, SV-politiker og tidligere leder i Europabevegelsen Wenche Fossen, arbeidsforsker Øystein Fossen og forfatter og urbanist Erling Fossen.
== Publikasjoner ==
Tvangsarbeidsleirene på Bjørkelangen, 2013
Min reise gjennom livet, 2012
Tertitten preget Aurskogbygda og livet rundt stasjonene, 2011
Narkotika i Aurskog-Høland, 2010
Eldres liv på godt og vondt, 2008
Nye småplukk fra Indre Akershus blad : 9. april 1940-1950.
Nye småplukk fra Indre Akershus blad : 1. januar 1931-9. april 1940.
Nord-øst i Finnmark : liv eller død?, 2006
Småplukk fra Indre Akershus blad : 1914-1930.
Politisk overvåking av studenter på 1950-tallet, 2004
De gamle bygder : Indre Akershus i ord og bilder, 2004
Livet i Setskog, 2002
Livet i Aurskog-Høland, 2000
Småkårsfolk reiser seg : Aurskog 1850-1908, 1998
Livet på Østkanten, 1998
Flukten fra landsbygda, 50 år etter, 1996
Hjemmestyrkene og Nasjonal samling, 1993
Historien om de norske skogfinnene, 1992
Ei ny bygd blir til, 1992
Småkårsfolk i ei Romeriksbygd, 1991
Skogfinnene i Øst-Norge, 1990
== Referanser == | Asbjørn Edmund Fossen (født 1. februar 1924, død 30. | 198,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivan_B%C3%A1tory | 2023-02-04 | Ivan Bátory | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1995', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1997', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1999', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2001', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Liptovský Mikuláš', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovakiske langrennsløpere'] | Ivan Bátory (født 3. mai 1975 i Liptovský Mikuláš) er en slovakisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i italienske Santa Caterina i desember 1993, bare 18 år gammel. Han gikk 30 km klassisk og ble nummer 89 av 107 som fullførte, over ni minutter bak vinneren Vladimir Smirnov. Han bemerket seg for alvor i internasjonal sammenheng i 1995, da han vant sølvmedaljen på 10 km klassisk under juniorverdensmesterskapet i Gällivare.
Han har deltatt i OL ved fem anledninger (Lillehammer 1994, Nagano 1998, Salt Lake City 2002, Torino 2006 og Vancouver 2010). Den beste individuelle plasseringen er en 15.-plass på 50 km fristil fra Nagano 1998. Han har også deltatt i samtlige sju verdensmesterskap som har vært arrangert siden VM 1995 i Thunder Bay. Den sterkeste VM-plasseringen er sjetteplassen på 15 km klassisk under VM 2003 i Val di Fiemme.
Per 18. desember 2007 har Bátory gått 159 renn i verdenscupen. Hans foreløpig beste resultater er tre tredjeplasser:
10 km klassisk i Kiruna i november 1999
15 km klassisk i Davos i desember 2001
15 km klassisk på Beitostølen i november 2005
| Ivan Bátory (født 3. mai 1975 i Liptovský Mikuláš) er en slovakisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i italienske Santa Caterina i desember 1993, bare 18 år gammel. Han gikk 30 km klassisk og ble nummer 89 av 107 som fullførte, over ni minutter bak vinneren Vladimir Smirnov. Han bemerket seg for alvor i internasjonal sammenheng i 1995, da han vant sølvmedaljen på 10 km klassisk under juniorverdensmesterskapet i Gällivare.
Han har deltatt i OL ved fem anledninger (Lillehammer 1994, Nagano 1998, Salt Lake City 2002, Torino 2006 og Vancouver 2010). Den beste individuelle plasseringen er en 15.-plass på 50 km fristil fra Nagano 1998. Han har også deltatt i samtlige sju verdensmesterskap som har vært arrangert siden VM 1995 i Thunder Bay. Den sterkeste VM-plasseringen er sjetteplassen på 15 km klassisk under VM 2003 i Val di Fiemme.
Per 18. desember 2007 har Bátory gått 159 renn i verdenscupen. Hans foreløpig beste resultater er tre tredjeplasser:
10 km klassisk i Kiruna i november 1999
15 km klassisk i Davos i desember 2001
15 km klassisk på Beitostølen i november 2005
== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ivan Bátory – Olympedia
(en) Ivan Bátory – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ivan Bátory – FIS (langrenn) | Ivan Bátory (født 3. mai 1975 i Liptovský Mikuláš) er en slovakisk langrennsløper. | 198,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_schwabiske_krig | 2023-02-04 | Den schwabiske krig | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Konflikter i 1499', 'Kategori:Kriger i Europa', 'Kategori:Stubber 2015-12', "Kategori:Sveits' historie", 'Kategori:Veldig små stubber'] | Den schwabiske krig (Schwabenkrieg, også kalt Schweizerkrieg i Tyskland og Engadiner Krieg) var en krig mellom det gamle sveitsiske forbund og den habsburgiske fyrstefamilien i 1499. | Den schwabiske krig (Schwabenkrieg, også kalt Schweizerkrieg i Tyskland og Engadiner Krieg) var en krig mellom det gamle sveitsiske forbund og den habsburgiske fyrstefamilien i 1499. | Den schwabiske krig (Schwabenkrieg, også kalt Schweizerkrieg i Tyskland og Engadiner Krieg) var en krig mellom det gamle sveitsiske forbund og den habsburgiske fyrstefamilien i 1499. | 198,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Barrais | 2023-02-04 | André Barrais | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 15. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Fødsler 22. februar', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | André Barrais (født 22. februar 1920, død 2004 i Brest) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Barrais vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
| André Barrais (født 22. februar 1920, død 2004 i Brest) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Barrais vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) André Barrais – Olympedia
(en) André Barrais – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) André Barrais – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) André Barrais – FIBA | André Barrais (født 22. februar 1920, død 2004 i Brest) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 198,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Travis_McCoy | 2023-02-04 | Travis McCoy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. august', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ontario County i New York', 'Kategori:Personer fra Seneca County i New York', 'Kategori:Rappere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Travis McCoy (født 5. august 1981) er vokalisten i det alternative hiphop-bandet Gym Class Heroes.
Travis hadde sin MTV debut sommeren 2002, da han opptrådte i MTV-showet Direct Effect. Han har vært med i flere musikkvideoer for bandet Fall Out Boy, for eksempel «A Little Less Sixteen Candles, a Little More 'Touch Me'», «Dance, Dance» og «This Ain't a Scene, It's an Arms Race» (der han også sang i remix versjonen.) I 2006 rappet han et vers i sangen «Snakes On a Plane (Bring It)», som var filmmusikken til filmen Snakes On a Plane, sammen med Gabe Saporta fra Cobra Starship, William Beckett fra The Academy Is... og Maja Ivarsson fra The Sounds. Andre musikkvideoer han er med i er i Tyga sin «Coconut Juice» (der han også rapper et vers).McCoy datet sangeren Katy Perry, som spilte kjæresten hans i sangen "Cupid's Chokehold", i nesten et år før de gjorde det slutt i slutten av 2008. I april 2009 begynte de å date igjen. Han er også en vegetarianer. I mars 2008 snakket han om kampen han har hatt med opioider. Han sa også at han vært avhengig av smertestillende siden han var 15 år.Den 1. juli 2008 ble McCoy arrestert etter å ha slått en mann med mikrofonen sin. Mannen hadde vært blant publikummet i St. Louis, da han kalte McCoy en «fucking ignorant nigger». McCoy spurte han rolig «what did you just call me?», da vaktene skulle til å fjerne mannen fra stedet, men McCoy tok han heller med til foran publikum. I et utsagn, sa McCoys pressesekretær at mannen hadde slått McCoy i kneet som hadde krampe etter en nylig påkjennelse.I januar 2009 ble det kjent at McCoy ble signert til T-Pain sitt platestudio, Nappy Boy Entertainment, som en soloartist.
McCoy har også spilt sangen "Billionaire" sammen med Bruno Mars.
| Travis McCoy (født 5. august 1981) er vokalisten i det alternative hiphop-bandet Gym Class Heroes.
Travis hadde sin MTV debut sommeren 2002, da han opptrådte i MTV-showet Direct Effect. Han har vært med i flere musikkvideoer for bandet Fall Out Boy, for eksempel «A Little Less Sixteen Candles, a Little More 'Touch Me'», «Dance, Dance» og «This Ain't a Scene, It's an Arms Race» (der han også sang i remix versjonen.) I 2006 rappet han et vers i sangen «Snakes On a Plane (Bring It)», som var filmmusikken til filmen Snakes On a Plane, sammen med Gabe Saporta fra Cobra Starship, William Beckett fra The Academy Is... og Maja Ivarsson fra The Sounds. Andre musikkvideoer han er med i er i Tyga sin «Coconut Juice» (der han også rapper et vers).McCoy datet sangeren Katy Perry, som spilte kjæresten hans i sangen "Cupid's Chokehold", i nesten et år før de gjorde det slutt i slutten av 2008. I april 2009 begynte de å date igjen. Han er også en vegetarianer. I mars 2008 snakket han om kampen han har hatt med opioider. Han sa også at han vært avhengig av smertestillende siden han var 15 år.Den 1. juli 2008 ble McCoy arrestert etter å ha slått en mann med mikrofonen sin. Mannen hadde vært blant publikummet i St. Louis, da han kalte McCoy en «fucking ignorant nigger». McCoy spurte han rolig «what did you just call me?», da vaktene skulle til å fjerne mannen fra stedet, men McCoy tok han heller med til foran publikum. I et utsagn, sa McCoys pressesekretær at mannen hadde slått McCoy i kneet som hadde krampe etter en nylig påkjennelse.I januar 2009 ble det kjent at McCoy ble signert til T-Pain sitt platestudio, Nappy Boy Entertainment, som en soloartist.
McCoy har også spilt sangen "Billionaire" sammen med Bruno Mars.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Travis McCoy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Travis McCoy på Internet Movie Database
(en) Travis McCoy hos Rotten Tomatoes
(en) Travis McCoy på Apple Music
(en) Travis McCoy på Discogs
(en) Travis McCoy på Discogs
(en) Travis McCoy på MusicBrainz
(en) Travis McCoy på SoundCloud
(en) Travis McCoy på Spotify
(en) Travis McCoy på Songkick
(en) Travis McCoy på Genius — sangtekster
(en) Travis McCoy på AllMusic
Travis McCoy på Twitter
Travis McCoy på Facebook
Travis McCoy på Instagram
Travis McCoy på YouTube
Travis McCoy på Tumblr
Travis McCoy på TikTok
Offisiell Gym Class Heroes nettside Arkivert 9. oktober 2007 hos Wayback Machine.
Offisiell Gym Class Heroes MySpace | New York, USA | 198,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michel_Bonnevie | 2023-02-04 | Michel Bonnevie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 6. september', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra departementet Hauts-de-Seine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Michel Bonnevie (født 19. november 1921, død 6. september 2018) var en fransk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1948 i London.
Bonnevie vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL i 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og 23 lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil 45–33, men i finalen tapte de mot USA 21–65.
| Michel Bonnevie (født 19. november 1921, død 6. september 2018) var en fransk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1948 i London.
Bonnevie vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL i 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og 23 lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil 45–33, men i finalen tapte de mot USA 21–65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michel Bonnevie – Olympics.com
(en) Michel Bonnevie – Olympic.org
(en) Michel Bonnevie – Olympedia
(en) Michel Bonnevie – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Michel Bonnevie – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Michel Bonnevie – FIBA | Michel Bonnevie (født 19. november 1921, død 6. | 198,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Buffi%C3%A8re | 2023-02-04 | André Buffière | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 2. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Franske trenere', 'Kategori:Fødsler 12. november', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pierre André Buffière (født 12. november 1922 i Ardèche, død 2. oktober 2014) var en fransk basketballspiller og -trener. Han deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Buffière vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
| Pierre André Buffière (født 12. november 1922 i Ardèche, død 2. oktober 2014) var en fransk basketballspiller og -trener. Han deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Buffière vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) André Buffière – Olympedia
(en) André Buffière – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) André Buffière – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) André Buffière – FIBA | Pierre André Buffière (født 12. november 1922 i Ardèche, død 2. | 198,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Chocat | 2023-02-04 | René Chocat | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 18. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | René Chocat (født 28. november 1920, død 18. juli 2000) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Chocat vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
| René Chocat (født 28. november 1920, død 18. juli 2000) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Chocat vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) René Chocat – Olympedia
(en) René Chocat – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) René Chocat – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) René Chocat – FIBA | René Chocat (født 28. november 1920, død 18. | 198,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_D%C3%A9rency | 2023-02-04 | René Dérency | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 18. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Fødsler 27. mai', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | René Dérency (født 27. mai 1925, død 18. oktober 1954) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Dérency vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
| René Dérency (født 27. mai 1925, død 18. oktober 1954) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Dérency vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) René Dérency – Olympedia
(en) René Dérency – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) René Dérency – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) René Dérency – FIBA | René Dérency (født 27. mai 1925, død 18. | 198,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maurice_Desaymonnet | 2023-02-04 | Maurice Desaymonnet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 4. november', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Maurice Desaymonnet (født 24. juni 1921, død 4. november 2015) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Desaymonnet vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
| Maurice Desaymonnet (født 24. juni 1921, død 4. november 2015) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Desaymonnet vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maurice Desaymonnet – Olympics.com
(en) Maurice Desaymonnet – Olympic.org
(en) Maurice Desaymonnet – Olympedia
(en) Maurice Desaymonnet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Maurice Desaymonnet – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Maurice Desaymonnet – FIBA
(en) Maurice Desaymonnet – FIBA | Maurice Desaymonnet (født 24. juni 1921, død 4. | 198,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Even | 2023-02-04 | André Even | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 10. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | André Even (født 14. januar 1926, død september 2009) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Even vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
| André Even (født 14. januar 1926, død september 2009) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Even vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) André Even – Olympics.com
(en) André Even – Olympic.org
(en) André Even – Olympedia
(en) André Even – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) André Even – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) André Even – FIBA | André Even (født 14. januar 1926, død september 2009) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 198,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maurice_Girardot | 2023-02-04 | Maurice Girardot | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Fødsler 22. desember', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Maurice Girardot (født 22. desember 1921, død 8. februar 2020) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Girardot vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
| Maurice Girardot (født 22. desember 1921, død 8. februar 2020) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Girardot vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maurice Girardot – Olympics.com
(en) Maurice Girardot – Olympic.org
(en) Maurice Girardot – Olympedia
(en) Maurice Girardot – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Maurice Girardot – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Maurice Girardot – FIBA | Maurice Girardot (født 22. desember 1921, død 8. | 198,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaftor | 2023-02-04 | Kaftor | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Det gamle testamente', "Kategori:Hellas' historie"] | Kaftor var trolig et navn som ble brukt om Kreta. Det tilsvarer det akkadiske navnet Kaptara, som man finner på innskrifter fra Mari.
Navnet dukker opp flere steder i Det gamle testamente. I 1. Mosebok 10,13-14 blir kaftorerne sagt å være etterkommere av Kams sønn Misrajim, som også blir sett på som stamfar til egypterne og filisterne. I jeremias kap 47,vers 4 nevnes det at Herren vil ødelegge filstrene,dem som har blitt igjen fra øen KAFTOR. I Amos 9,7 nevnes filisterne fra Kaftor.
Noen har imidlertid også forsøkt å sette navnet i forbindelse med Kypros, eventuelt både Kreta og Kypros, og noen har satt navnet i forbindelse med Kappadokia. | Kaftor var trolig et navn som ble brukt om Kreta. Det tilsvarer det akkadiske navnet Kaptara, som man finner på innskrifter fra Mari.
Navnet dukker opp flere steder i Det gamle testamente. I 1. Mosebok 10,13-14 blir kaftorerne sagt å være etterkommere av Kams sønn Misrajim, som også blir sett på som stamfar til egypterne og filisterne. I jeremias kap 47,vers 4 nevnes det at Herren vil ødelegge filstrene,dem som har blitt igjen fra øen KAFTOR. I Amos 9,7 nevnes filisterne fra Kaftor.
Noen har imidlertid også forsøkt å sette navnet i forbindelse med Kypros, eventuelt både Kreta og Kypros, og noen har satt navnet i forbindelse med Kappadokia. | Kaftor var trolig et navn som ble brukt om Kreta. Det tilsvarer det akkadiske navnet Kaptara, som man finner på innskrifter fra Mari. | 198,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernand_Guillou | 2023-02-04 | Fernand Guillou | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 7. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Fernand Guillou (født 16. januar 1926, død oktober 2009) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Guillou vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
| Fernand Guillou (født 16. januar 1926, død oktober 2009) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Guillou vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fernand Guillou – Olympics.com
(en) Fernand Guillou – Olympic.org
(en) Fernand Guillou – Olympedia
(en) Fernand Guillou – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Fernand Guillou – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Fernand Guillou – FIBA
(en) Fernand Guillou – FIBA | Fernand Guillou (født 16. januar 1926, død oktober 2009) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 198,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raymond_Offner | 2023-02-04 | Raymond Offner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Raymond Offner (født 17. november 1927, død 30. oktober 1989) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Offner vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
| Raymond Offner (født 17. november 1927, død 30. oktober 1989) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Offner vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Raymond Offner – Olympics.com
(en) Raymond Offner – Olympic.org
(en) Raymond Offner – Olympedia
(en) Raymond Offner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Raymond Offner – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Raymond Offner – FIBA | Raymond Offner (født 17. november 1927, død 30. | 198,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacques_Perrier_(basketballspiller) | 2023-02-04 | Jacques Perrier (basketballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 23. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Fødsler 12. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jacques Perrier (født 12. oktober 1924, død 23. juni 2015) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Perrier vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
| Jacques Perrier (født 12. oktober 1924, død 23. juni 2015) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Perrier vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jacques Perrier – Olympedia
(en) Jacques Perrier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jacques Perrier – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Jacques Perrier – FIBA | Jacques Perrier (født 12. oktober 1924, død 23. | 198,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amedeo_av_Belgia | 2023-02-04 | Amedeo av Belgia | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kongelige belgiere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Woluwe-Saint-Lambert', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Amedeo av Belgia (Amedeo Marie Joseph/Josef Carl Pierre Philippe Paola Marcus d'Aviano, født 21. februar 1986) er en belgisk prins, som også er keiserlig prins av Østerrike, kongelig prins av Ungarn og Böhmen og arvehertug av Modena. Han er den førstefødte sønnen til prins Lorenz av Østerrike-Este og prinsesse Astrid av Belgia. Han er nummer seks i arvefølgen til den belgiske tronen.
| Amedeo av Belgia (Amedeo Marie Joseph/Josef Carl Pierre Philippe Paola Marcus d'Aviano, født 21. februar 1986) er en belgisk prins, som også er keiserlig prins av Østerrike, kongelig prins av Ungarn og Böhmen og arvehertug av Modena. Han er den førstefødte sønnen til prins Lorenz av Østerrike-Este og prinsesse Astrid av Belgia. Han er nummer seks i arvefølgen til den belgiske tronen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Det keiserlige huset av Østerrike
Det kongelige huset av Belgia | | fsted = | 198,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yvan_Qu%C3%A9nin | 2023-02-04 | Yvan Quénin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Yvan Quénin (født 1. mars 1920, død juli 2009) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Quénin vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
| Yvan Quénin (født 1. mars 1920, død juli 2009) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Quénin vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yvan Quénin – Olympedia
(en) Yvan Quénin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Yvan Quénin – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Yvan Quénin – FIBA | Yvan Quénin (født 1. mars 1920, død juli 2009) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 198,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucien_Rebuffic | 2023-02-04 | Lucien Rebuffic | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 4. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Fødsler 22. desember', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Personer fra Bois-Colombes', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lucien Rebuffic (født 22. desember 1924 i Bois-Colombes, død 4. januar 1997) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Rebuffic vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
| Lucien Rebuffic (født 22. desember 1924 i Bois-Colombes, død 4. januar 1997) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Rebuffic vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lucien Rebuffic – Olympedia
(en) Lucien Rebuffic – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lucien Rebuffic – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Lucien Rebuffic – FIBA | Lucien Rebuffic (født 22. desember 1924 i Bois-Colombes, død 4. | 198,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pierre_Thiolon | 2023-02-04 | Pierre Thiolon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 14. april', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Franske basketballspillere', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pierre Thiolon (født 17. januar 1927, død 14. april 2014) er en fransk tidligere basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Thiolon vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
| Pierre Thiolon (født 17. januar 1927, død 14. april 2014) er en fransk tidligere basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Thiolon vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65.
== OL-medaljer ==
1948 London – Sølv i basketball Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pierre Thiolon – Olympics.com
(en) Pierre Thiolon – Olympic.org
(en) Pierre Thiolon – Olympedia
(en) Pierre Thiolon – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Pierre Thiolon – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Pierre Thiolon – FIBA | Pierre Thiolon (født 17. januar 1927, død 14. | 198,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nergal | 2023-02-04 | Nergal | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsguder', 'Kategori:Mesopotamiske guddommer', 'Kategori:Solguder'] | For metal-musikeren «Nergal», se Adam Darski.
Nergal (eller Nirgal, Nirgali) henviser til en guddom i Babylonia hvor kultens hovedsete var i Kutha (dagens Tell Ibrahim i Irak). Nergal er sønn av Enlil og Ninlil. Han er portrettert i hymner og myter som en krigsgud og for pest. Nergal er nevnt i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som guddommen for byen Cuth (Cuthah = Kutha): «Og Babylons menn gjorde Succoth-benoth, og Cuths menn gjorde Nergal».
| For metal-musikeren «Nergal», se Adam Darski.
Nergal (eller Nirgal, Nirgali) henviser til en guddom i Babylonia hvor kultens hovedsete var i Kutha (dagens Tell Ibrahim i Irak). Nergal er sønn av Enlil og Ninlil. Han er portrettert i hymner og myter som en krigsgud og for pest. Nergal er nevnt i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som guddommen for byen Cuth (Cuthah = Kutha): «Og Babylons menn gjorde Succoth-benoth, og Cuths menn gjorde Nergal».
== Tillagte egenskaper ==
Nergal synes å være en del av solguddom, noen ganger identifisert med Shamash, men kun som en representant for bestemte faser solen. Nergal synes å representere solen ved middagstid og solvending om sommeren som representerte ødeleggelse, høysommeren var den døde sesongen i den mesopotamiske årlige syklus.
Nergal var også guden som voktet over underverden og som sto på hodet av en egen gudeverden tilskrevet styringen av de døde (antatt for å være samlet i en stor undergrunnshule kjent som Aralu eller Irkalla). I denne kapasiteten er han assosiert med en gudinne, Allatu eller Ereshkigal, skjønt ved en tid kan Allatu ha fungert som den eneste kvinnelige ledesager av Aralu, hersker i egen person. I noen tekster er guden Ninazu sønn av Nergal sammen med Allatu/Ereshkigal.
Vanligvis ble Nergal gjort til par med sin ledsager Laz. Standardisert ikonografi avbildet Nergal som en løve og grensesteiner symboliserte ham med et septer overgått av et løvehode.
Nergals heftige aspekter kommer fram i tilnavn som Lugalgira, Sharrapu («brenneren»), Erra, Gibil (dette tilnavnet kan hende passer bedre på Nusku), og Sibitti. Det eksisterer en viss forvirring i kileskriftlitteraturen mellom Ninurta og Nergal. Nergal har tilnavn som «villskapens konge», «den rasende», og tilsvarende. Et ordspill på navnet, delt i tre elementer som Ne-uru-gal («herren av store opphold») uttrykker sannsynligvis hans posisjon som overhode for underverdens gudeverden.
I den sene babylonske astral-teologiske system ble Nergal beslektet med planeten Mars. Som en rasende gud for ødeleggelse og krig synes det uten tvil passende for at han ble symbolisert med den røde planeten, og han ble likestilt av grekerne med enten den stridslystne halvgud Herakles (latin Herkules) eller med krigsguden Ares (latin Mars), derav også vårt navn på denne planeten. I den babylonske religiøse kunsten tjente de store kolossene med løvehoder som voktere av templer og palasser som synes å ha symbolisert Nergal, tilsvarende som kolosser med oksehoder sannsynligvis symboliserte Ninurta.
Nergals hovedtempel ved Kutha hadde navnet Meslam fra hvor guden mottok betegnelse Meslamtaeda eller Meslamtaea, «den som stiger opp fra Meslam». Navnet Meslamtaeda/Meslamtaea er faktisk funnet så tidlig som gudelisten fra Fara mens navnet Nergal bare begynner å opptre i den akkadiske perioden. Blant hurrittere og senere hettittene var han kjent som Aplu, et navn som er avledet fra akkadiske Aplu Enlil i betydningen «sønn av Enlil», Som en pestgud, en gud som førte med seg pest og sykdommer, ble han påkalt i løpet av «pestårene» i løpet av regimet til kong Suppiluliuma I da denne sykdommen spredte seg fra Egypt.
Nergals kult synes ikke å ha spredt seg så omfattende som den til Ninurta, men i det senere Babylonia og i den tidlige persiske perioden synes det som om en synkretisme har blandet sammen de to guddommene som ble påkalt samtidig som om de var identiske. Hymner og votivgaver og andre inskripsjoner fra babylonske og assyriske konger påkalte ham hyppig, men det er ikke avdekket mange templer for ham utenfor Cuthah. Sankerib taler om ett ved Tarbisu, nord for Ninive, men betydningsfullt, skjønt Nebukadnesar II (606 f.Kr. – 586 f.Kr.), den store tempelbyggeren av det senbabylonske monarki, gir hentydninger til hans operasjoner ved Meslam i Kutha, og han gir ingen hentydninger til en helligdom for Nergal i Babylon.
Lokal assosiasjoner med hans opprinnelige sete, Kutha, og konseptet som formet ham som en gud for de døde førte til at han ble fryktet heller enn aktivt dyrket. Nergal var også kalt Ni-Marad på akkadisk. Som Lugal Marad på sumerisk betyr navnet «konge av Marad», en by hvis navn betyr «Opprør» på akkadisk, er ikke identifisert. Navnet Ni-Marad, på akkadisk betyr «herre av Marad». Hovedguden ved dette stedet synes derfor å ha vært Nergal hvor Lugal-Marad eller Ni-Marad er kun et annet navn. Noen forskere har antydet at Ni-Marad er enda en gudenavn for Nimrod, opprørskongen i Babylon og Assyria som er nevnt i, Første Mosebok 10: 8-11.
== Nergal i demonologi ==
Som en guddom for ørkenen, og en gud av ilden, disse negative aspektene av solen, og en gud for underverden, og dessuten også en gud for en religion som var en rival for kristendommen og jødedommen ble Nergal stundom karakterisert som en demon, og faktisk også identifisert med Satan. Demonologi betyr læren om demoner. I henhold til forskerne Collin de Plancy og Johann Weyer, ble det sagt at Nergal var sjefen for Helvetes «hemmelige politi», og etter sigende å ha vært en «hedersspion i tjeneste hos Beelsebul».
== Referanser ==
== Se også ==
Apollo
Hades
Mamitu
Mot
Pazuzu
Set
Ty
== Eksterne lenker ==
ETCSL «A hymn to Nergal» and «A tigi to Nergal»: Unicode & ASCII
Ereskigal.net – «Ereshkigal and Nergal»: Assyrisk versjon & Amarnask versjon
Gateway to Babylon: Nergal and Ereshkigal | Nergal (eller Nirgal, Nirgali) henviser til en guddom i Babylonia hvor kultens hovedsete var i Kutha (dagens Tell Ibrahim i Irak). Nergal er sønn av Enlil og Ninlil. | 198,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kevin_Richardson | 2023-02-04 | Kevin Richardson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Personer fra Lexington i Kentucky', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-05', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Kevin Richardson (født 3. oktober 1971 i Kentucky) er et medlem av boybandgruppen Backstreet Boys. Han forlot gruppen i 2006,men ble med igjen senere.
| Kevin Richardson (født 3. oktober 1971 i Kentucky) er et medlem av boybandgruppen Backstreet Boys. Han forlot gruppen i 2006,men ble med igjen senere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kevin Richardson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kevin Richardson på Internet Movie Database
(en) Kevin Richardson hos The Movie Database
(en) Kevin Richardson hos Internet Broadway Database
(en) Kevin Richardson på Discogs
(en) Kevin Richardson på MusicBrainz
(en) Kevin Richardson på AllMusic
Kevin Richardson på Twitter
Kevin Richardson på Facebook
Kevin Richardson på Instagram
Kevin Richardson på Myspace | Kevin Richardson (født 3. oktober 1971 i Kentucky) er et medlem av boybandgruppen Backstreet Boys. | 198,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%A5rdsnisse | 2023-02-04 | Gårdsnisse | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Jul i Norge', 'Kategori:Skikkelser fra folketroen'] | Gårdsnisse er en type nisse som ifølge norsk folketro bodde på de fleste gårder og småbruk. Forestillingene om skikkelsen stammer fra eldre fortellinger i nordeuropeisk tradisjon om gardvorder, tuftekaller og tomter. Gårdsnissen skiller seg fra den østnorske fjøsnissen ved at skikkelsen kan holde til i alle bygningene på en gård, og ikke bare i fjøset. Betegnelsene gårdsnisse og fjøsnisse har imidlertid blitt brukt om hverandre.
Gårdsnisser blir vanligvis framstilt som små, skjeggete menn kledt i tradisjonelt norsk gårdsantrekk fra 1700- og 1800-tallet. Drakten består typisk av karakteristiske nisseluer (røde toppluer), grove trøyer eller jakker, vest, knebukser og lange strømper. Gårdsnissen sies å være svært liten, fra noen centimeter høy, til størrelsen av en katt.
| Gårdsnisse er en type nisse som ifølge norsk folketro bodde på de fleste gårder og småbruk. Forestillingene om skikkelsen stammer fra eldre fortellinger i nordeuropeisk tradisjon om gardvorder, tuftekaller og tomter. Gårdsnissen skiller seg fra den østnorske fjøsnissen ved at skikkelsen kan holde til i alle bygningene på en gård, og ikke bare i fjøset. Betegnelsene gårdsnisse og fjøsnisse har imidlertid blitt brukt om hverandre.
Gårdsnisser blir vanligvis framstilt som små, skjeggete menn kledt i tradisjonelt norsk gårdsantrekk fra 1700- og 1800-tallet. Drakten består typisk av karakteristiske nisseluer (røde toppluer), grove trøyer eller jakker, vest, knebukser og lange strømper. Gårdsnissen sies å være svært liten, fra noen centimeter høy, til størrelsen av en katt.
== Historisk betydning ==
Gårdsnissen ble ansett som en svært viktig del av gårdsdriften. Det var viktig å ikke forarge gårdsnissen, for den kunne fort finne på pek og gjøre skade for gårdsfolket, som f.eks. å sparke bort stolen for budeie når hun skulle melke, eller slippe ut dyrene ved å åpne grinden til innhegningen som stengte dyrene inne. En måte å blidgjøre gårdsnissen på var å sette ut grøt på juleaften. Grøten ble satt ut i låven, og mange gårdsbruk holder denne tradisjonen ved like også i dag, til glede for mange barn.
Dersom man behandlet gårdsnissen på en god måte kunne han bidra slik at gårdsdriften gikk godt, f.eks. ved å berolige dyrene dersom de ble urolige om natten, og passe på at det ikke skjedde noe galt på gården, f.eks. at ingen dyr rømte, eller at det ble brann.
Gårdsnissene ble ofte observert i grålysningen, eller skumringen, eventuelt om natten. Mang en bonde har sett gårdsnissen krysse tunet mens han satt på utedoen i den lyse sommernatten.
== Betydning i dag ==
Gårdsbruk arrangerer juleverksteder der en person kler seg ut som gårdsnisse, og stiller opp for barn og voksne for å spre julestemning.
== Se også ==
Nisse
== Eksterne lenker ==
(en) Tomtar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Norsk [[julekort fra 1895 med nisse og grøt.]] | 198,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Persson_Nilsson | 2023-02-04 | Martin Persson Nilsson | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. april', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Klassiske filologer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hässleholms kommun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske filologer'] | Martin Persson Nilsson (født 12. juli 1874 i Stoby, Kristianstads län, død 7. april 1967 i Lund) var en svensk filolog, en mytograf som spesialiserte seg i gresk mytologi, og en religionhistoriker. I hans frodige forskning kombinerte han litterære bevis med arkeologiske bevis, knyttet sammen historisk og forhistorisk bevis for evolusjonen av den greske mytologiske syklus.
Han begynte i 1900 som veileder og lærer ved Universitetet i Lund hvor han i 1905 ble utpekt som sekretær for Svenske arkeologiske kommisjon som arbeidet på Rhodos. I 1909 ble han gjort til professor i antikk gresk, klassisk arkeologi og antikk historie i Lund. Senere ble Nilson sekretær ved Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet (Royal Society of Letters) i Lund, og medarbeider ved Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien i Stockholm. I 1924 ble gjort til korresponderende medarbeider ved Königlich-Preußische Akademie der Wissenschaften (Prøyssiske vitenskapsakademi). I årene 1939-1940, da Europa unntatt Sverige var i krig, besøkte han USA.
| Martin Persson Nilsson (født 12. juli 1874 i Stoby, Kristianstads län, død 7. april 1967 i Lund) var en svensk filolog, en mytograf som spesialiserte seg i gresk mytologi, og en religionhistoriker. I hans frodige forskning kombinerte han litterære bevis med arkeologiske bevis, knyttet sammen historisk og forhistorisk bevis for evolusjonen av den greske mytologiske syklus.
Han begynte i 1900 som veileder og lærer ved Universitetet i Lund hvor han i 1905 ble utpekt som sekretær for Svenske arkeologiske kommisjon som arbeidet på Rhodos. I 1909 ble han gjort til professor i antikk gresk, klassisk arkeologi og antikk historie i Lund. Senere ble Nilson sekretær ved Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet (Royal Society of Letters) i Lund, og medarbeider ved Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien i Stockholm. I 1924 ble gjort til korresponderende medarbeider ved Königlich-Preußische Akademie der Wissenschaften (Prøyssiske vitenskapsakademi). I årene 1939-1940, da Europa unntatt Sverige var i krig, besøkte han USA.
== Utvalgte verker (engelskspråklig) ==
Primitive time-reckoning; a study in the origins and first development of the art of counting time among the primitive and early culture peoples
The Mycenaean Origin of Greek Mythology (Berkeley: University of California Press) 1932 (Tekst på internett) Dette arbeidet hadde sin opprinnelse i «Sather Classical Lectures».
Homer and Mycenae (London: Methuen) 1933.
Primitive Religion 1934.
«Early Orphism and Kindred Religious Movements» i Harvard Theological Review 28 (1935):180-230.
The Age of the Early Greek Tyrants (Belfast) 1936. The Dill Memorial Lecture)
Greek Popular Religion (New York:Columbia University Press) 1940. (Tekst på internett)
Greek Folk Religion. Reprinted with a foreword by Arthur Darby Nock, 1972.
A History of Greek Religion (han mest kjent verk, opprinnelig utgitt som Den grekiska religionens historia, 1922)
Minoan-Mycenaean Religion, and Its Survival in Greek Religion (Lund:Gleerup) Reviderte 2. utg. 1950.
The Bacchic Mysteries in Italy Se også «The Bacchic Mysteries in the Roman Age» i Harvard Theological Review 46 (1953):175-202
Cults, Myths, Oracles, and Politics in Ancient Greece (Studies in Mediterranean Archeology)
Greek Piety (Norton/Oxford University Press) 1969.
The historical Hellenistic background of the New Testament (The Bedell lecture, Kenyon college)
== Referanser ==
== Litteratur ==
«Martin P:son Nilsson: In Memoriam» i The Harvard Theological Review 60.4 (Oktober 1967), s. 373.
Gjerstad, Einar: Martin P. Nilsson in memoriam. (Lund: Gleerup) 1968. (Med Erik Johan Knudtzon, et al.: Bibliographie Martin P. Nilsson.)
Granlund, John: «Martin Persson Nilsson (1874–1967)» 'i Dag Strömbäck (red.) Leading folklorists of the North (Oslo) 1971:135–170. | Martin Persson Nilsson (født 12. juli 1874 i Stoby, Kristianstads län, død 7. | 198,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Haddal | 2023-02-04 | Per Haddal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Journalister i Aftenposten', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Norske filmkritikere', 'Kategori:Norske radiojournalister', 'Kategori:Personer fra Levanger kommune', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Per Haddal (født 9. januar 1942 i Levanger) er en norsk journalist, mest kjent som hovedfilmkritiker i Aftenposten, hvor han arbeidet fra 1978 til 2009.
Haddal er utdannet (cand. philol) ved UiO med engelsk hovedfag. Han arbeidet deretter som kuturmedarbeider, kritiker og kommentator i Vårt Land 1969-1978. Fra 1978 var han hovedfilmkritiker i Aftenposten. Han har også ledet filmprogrammer i NRK radio (1975–1987). Han var styreleder for Norsk Filmkritikerlag fra 1975 til 1987, og har siden 2008 vært æresmedlem av laget. Han har deltatt i rundt 150 filmfestivaler og satt som formann i filmkritikernes FIPRESCI-jury under Filmfestivalen i Berlin i 2008, som første nordmann ved en større internasjonal filmfestival. Han er den første norske filmkritiker som er tildelt St. Olavs Orden.
Siden 2014 har han holdt månedlig filmsalong på Cinemateket i Filmens hus i Oslo. Haddal skriver også en filmspalte i Aftenpostens månedlige historiemagasin. Han har også skrevet biografier om Ivo Caprino og Liv Ullmann.
I forbindelse med feiringen av hans 75-årsdag i Filmsalong ble det gitt ut et festskrift, redigert av Jan Erik Holst: "0075 Haddal - med rett til å kritisere". Det inneholdt hilsener og artikler om filmkritikk.
| Per Haddal (født 9. januar 1942 i Levanger) er en norsk journalist, mest kjent som hovedfilmkritiker i Aftenposten, hvor han arbeidet fra 1978 til 2009.
Haddal er utdannet (cand. philol) ved UiO med engelsk hovedfag. Han arbeidet deretter som kuturmedarbeider, kritiker og kommentator i Vårt Land 1969-1978. Fra 1978 var han hovedfilmkritiker i Aftenposten. Han har også ledet filmprogrammer i NRK radio (1975–1987). Han var styreleder for Norsk Filmkritikerlag fra 1975 til 1987, og har siden 2008 vært æresmedlem av laget. Han har deltatt i rundt 150 filmfestivaler og satt som formann i filmkritikernes FIPRESCI-jury under Filmfestivalen i Berlin i 2008, som første nordmann ved en større internasjonal filmfestival. Han er den første norske filmkritiker som er tildelt St. Olavs Orden.
Siden 2014 har han holdt månedlig filmsalong på Cinemateket i Filmens hus i Oslo. Haddal skriver også en filmspalte i Aftenpostens månedlige historiemagasin. Han har også skrevet biografier om Ivo Caprino og Liv Ullmann.
I forbindelse med feiringen av hans 75-årsdag i Filmsalong ble det gitt ut et festskrift, redigert av Jan Erik Holst: "0075 Haddal - med rett til å kritisere". Det inneholdt hilsener og artikler om filmkritikk.
== Utmerkelser ==
Olav Dalgards kritikerpris 1989
Cannes-festivalens jubileumsmedalje i gull 2007
Aamot-statuetten 2009
Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden
== Bibliografi ==
Norsk film, ung og uforferdet (eng.: Norwegian films, young and fearless) (2004)
Ansikt til ansikt : Liv Ullmann og filmen : filmografi (eng.: Face to face : Liv Ullmann and film ; filmography) (2000)
Ivo Caprino! : et portrett av askeladden i norsk film (1993)
Fra film til fil. Norske filmbyråers historie (2016) m. Bjørn Hoenvoll
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Per Haddal på aftenposten.no | Per Haddal (født 9. januar 1942 i Levanger) er en norsk journalist, mest kjent som hovedfilmkritiker i Aftenposten, hvor han arbeidet fra 1978 til 2009. | 198,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Filmkritikerlag | 2023-02-04 | Norsk Filmkritikerlag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk film', 'Kategori:Norske yrkesorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1946'] | Norsk Filmkritikerlag er et interesselag for norske filmkritikere, filmskribenter og anmeldere. Laget ble opprettet i 1946, og er medlem av den internasjonale filmkritikerorganisasjonen FIPRESCI.
| Norsk Filmkritikerlag er et interesselag for norske filmkritikere, filmskribenter og anmeldere. Laget ble opprettet i 1946, og er medlem av den internasjonale filmkritikerorganisasjonen FIPRESCI.
== Priser ==
Norsk Filmkritikerlag deler ut Filmkritikerprisen til fjorårets beste norske langfilm, Filmkritikerprisen i Haugesund til beste film under Den norske filmfestivalen i Haugesund samt Filmkritikerlagets pris for beste kortfilm under Kortfilmfestivalen i Grimstad.
== Styreledere ==
2012–: Mode Steinkjer
2006-2012: Øyvor Dalan Vik
2005-2006: Astrid Kolbjørnsen
2002-2005: Mikal Olsen Lerøen
1996-2002: Osman Kibar
1993-1996: Lisa Kristin Strindberg
1990-1993: Gudmund Hummelvoll
1986-1990: Elsa Brita Marcussen
1975-1986: Per Haddal
1971-1975: Thor Ellingsen
1969-1971: Haavard Haavardsholm
1968-1969: Aud Thagaard
1967-1968: Arne Hestenes
1966-1967: Aud Thagaard
1963-1966: Elsa Brita Marcussen
1960-1963: Sven Krohn
1960: Finn Rohdin
1959-1960: Leif Borthen
1958-1959: Odd Bang-Hansen
1957-1958: Torgny Varen
1947-1957: Aud Thagaard
1946-1947: Reidar Lunde
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norsk Filmkritikerlags hjemmeside
. | Norsk Filmkritikerlag er et interesselag for norske filmkritikere, filmskribenter og anmeldere. Laget ble opprettet i 1946, og er medlem av den internasjonale filmkritikerorganisasjonen FIPRESCI. | 198,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antropocen | 2023-02-04 | Antropocen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med filmlenker hvor P345 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker med P345 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stratigrafi', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Antropocen (IPA-uttale: /antropose:´n/) er en foreslått geologisk epoke for tilstanden som jorden nå kan sies å være i. Forslaget om å definere en ny epoke etter holocen har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. Begrepet omfatter menneskeskapt global oppvarming, men er ikke begrenset til bare dette.
Forskjellige startdatoer for antropocen er blitt foreslått, alt fra begynnelsen av jordbruksrevolusjonen for 12 000–15 000 år siden, til så nylig som 1960-årene. Maksimalverdier av radioaktivt nedfall som følge av atombombetesting i 1950-årene har blitt foretrukket fremfor andre markører, og et mulig årstall for begynnelsen av antropocen er sprengingen av den første atombomben i 1945 eller Den delvise prøvestansavtalen i 1963. Den internasjonale stratigrafiske kommisjon har siden 2008 diskutert om antropocen skal vedtas som en anerkjent underavdeling av geologiske perioder.
Antropocen-konseptet har blitt drøftet innenfor fagfelt som samfunsfag, historie, filosofi, litteratur og kunst. Tidsepoken for antropocen og de økologiske implikasjonene reiser spørsmål om sivilisasjonens endelikt, omfanget og metodene for humanistisk tenkning og den følelsesmessige reaksjonen på «slutten på naturen». En del av klimaforskningen dreier seg om sannsynligheten for at jordens systemer kommer utenfor den stabile miljøtilstanden i holocen, slik at konsekvensene blir skadelige eller endog katastrofale for store deler av verden. Dermed setter mennesket føringer for hvordan fremtiden på jorden vil bli. Innenfor filosofien omhandler miljøfilosofi menneskets forhold til naturen. Innenfor disiplinen mener de såkalte økomodernistene at antropocen bør føre til at menneskene «tar over styringen av naturen». Motsatt mener andre filosofer at en «omfavnelse av antropocen er en omfavnelse av en forsterket tingliggjøring av naturen».
| Antropocen (IPA-uttale: /antropose:´n/) er en foreslått geologisk epoke for tilstanden som jorden nå kan sies å være i. Forslaget om å definere en ny epoke etter holocen har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. Begrepet omfatter menneskeskapt global oppvarming, men er ikke begrenset til bare dette.
Forskjellige startdatoer for antropocen er blitt foreslått, alt fra begynnelsen av jordbruksrevolusjonen for 12 000–15 000 år siden, til så nylig som 1960-årene. Maksimalverdier av radioaktivt nedfall som følge av atombombetesting i 1950-årene har blitt foretrukket fremfor andre markører, og et mulig årstall for begynnelsen av antropocen er sprengingen av den første atombomben i 1945 eller Den delvise prøvestansavtalen i 1963. Den internasjonale stratigrafiske kommisjon har siden 2008 diskutert om antropocen skal vedtas som en anerkjent underavdeling av geologiske perioder.
Antropocen-konseptet har blitt drøftet innenfor fagfelt som samfunsfag, historie, filosofi, litteratur og kunst. Tidsepoken for antropocen og de økologiske implikasjonene reiser spørsmål om sivilisasjonens endelikt, omfanget og metodene for humanistisk tenkning og den følelsesmessige reaksjonen på «slutten på naturen». En del av klimaforskningen dreier seg om sannsynligheten for at jordens systemer kommer utenfor den stabile miljøtilstanden i holocen, slik at konsekvensene blir skadelige eller endog katastrofale for store deler av verden. Dermed setter mennesket føringer for hvordan fremtiden på jorden vil bli. Innenfor filosofien omhandler miljøfilosofi menneskets forhold til naturen. Innenfor disiplinen mener de såkalte økomodernistene at antropocen bør føre til at menneskene «tar over styringen av naturen». Motsatt mener andre filosofer at en «omfavnelse av antropocen er en omfavnelse av en forsterket tingliggjøring av naturen».
== Etablering av begrepet ==
Allerede i 1873 omtalte den italienske geologen Antonio Stoppani (1824–1891) i sitt verk Corso di Geologia, den økende påvirkingen menneskeheten hadde på jordens systemer, og omtalte dette som antropozoisk tid.Et tidlig begrep for antropocen var noosfæren som den russiske mineralogen og geokjemikeren Vladimir Vernadskij (1863–1945) fant på. I 1938 skrev Vernadskij om «vitenskapelige framskritt som påvirkningsfaktor i geologisk forstand», i en bok der begrepet ble brukt. Økologen Eugene F. Stoermer (1934–2012) brukte deretter ordet «antropocen» i en annen forstand i 1980-årene.Begrepet ble først popularisert i 2000 av atmosfærekjemikeren Paul J. Crutzen (1933–2021), som anser menneskeskapt endring av jordens atmosfære de siste århundrene som så viktig at den utgjør en ny geologisk epoke. Selv om Stoermer ofte blir kreditert for å ha skapt begrepet «antropocen», har det vært i uformell bruk siden midten av 1970-årene. Crutzen blir kreditert for uavhengig å ha skapt og popularisert begrepet. I 2008 antydet den britiske geologen Jan Zalasiewicz (1954–) i GSA Today at anerkjennelsen av en antropocen-epoke var på sin plass. For øvrig er standardreferansen for antropocen artikkelen «Geology of Mankind» publisert av Crutzen i Nature i 2002. Senere har det oppstått flere internasjonale fagtidsskrifter som publiserer artikler om temaet, blant annet Antropocene, The Anthropocene Review og Elementa: Science of the Antropocene.Forslaget om en overgang til en ny epoke etter holocen har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. Begrepet omfatter menneskeskapt global oppvarming, men er ikke begrenset til bare denne hendelsen.En mulig årsak til at begrepet ikke har fått større oppmerksomhet før rundt 2000 kan være mer oppmerksomhet om global oppvarming. I tillegg har det mer oppmerksomhet om andre omfattende forandringer som landskapsendringer ved urbanisering, skogsdrift, gruvedrift, utbygging av infrastruktur og andre inngrep. Disse endringene oppfattes ofte som påtrengende og iøynefallende. En annen årsak kan være det globale skiftet innen forskning. Rundt midten av 1990-årene ble det etablert en ny forståelse av menneskets påvirkning på jordens systemer, som skyldes tilgang til store datasett, internasjonalt samarbeid og overvåkning av endringer på jordens overflate. Massemedia presenterer også endringer som skjer med naturmiljøet, samt hyppigheten og omfanget av naturkatastrofer. Ofte sammenlignes mennesket med naturkrefter som, på samme måte som meteoritter og store vulkanutbrudd, har skapt store endringer i jordens historie.
=== Etymologi ===
Navnet antropocen er en kombinasjon av antropo- fra gammelgresk ἄνθρωπος (ánthrōpos) som betyr «menneske» og -cen fra gammelgresk καινός (kainós) som betyr «ny» eller «nylig». En norsk oversettelse kan være «menneskets tidsalder».
=== Formell etablering av begrepet ===
Ansvaret for å inndele jordens 4,6 milliarder års historie inn i tidperioder er tillagt Den internasjonale stratigrafiske kommisjon. Denne er underlagt International Union of Geological Sciences (IUGS), og er tverrfaglig sammensatt med forskere innen geologi og miljøhistorie, men også journalister og forfattere. I 2008 vurderte kommisjonen et forslag om å gjøre antropocen til en formell del av de geologiske epokeinndelingene. Et flertall av kommisjonen besluttet at forslaget var fornuftig og burde undersøkes nærmere. Uavhengige arbeidsgrupper sammensatt av forskere fra forskjellige geologiske miljøer vurderer om antropocen formelt skal bli akseptert som en geologisk epoke.
Betegnelsen «antropocen» brukes uformelt i vitenskapelige tekster uavhengig av formell etablering av begrepet. En har så langt ikke greid å bli enige om en startdato for epoken. Ett forslag, basert på atmosfæriske endringer, er å sette starten til den industrielle revolusjon rundt 1780, med oppfinnelsen av dampmaskinen. Andre forskere knytter det nye begrepet til enda tidligere hendelser, som jordbruksrevolusjon (rundt 12 000 år f.Kr.). Bevis for menneskelig påvirkning så tidlig finnes, og er relatert til arealbruk, endring av økosystemer, redusert biologisk mangfold og artsutryddelser. Forskerne mener at menneskelig påvirkning har endret (eller stoppet) veksten av biologisk mangfold. De som argumenterer for tidlig start for antropocen hevder at den kan ha begynt så tidlig som 14 000–15 000 år før vår tid, dette basert på geologiske bevis.Anthropocene Working Group møttes i Oslo i april 2016 for å sammenfatte dokumentasjon for antropocen som en reell geologisk epoke. Bevis ble evaluert og gruppen stemte i august 2016 for å anbefale «antropocen» som den nye geologiske tidsalderen. Om den internasjonale stratigrafikommisjonen vil godkjenne anbefalingen, må forslaget om å vedta begrepet ratifiseres av International Union of Geological Sciences (IUGS) før det formelt blir vedtatt som en del av geologisk tidsskala. Per 2019 har verken ICS eller IUGS offisielt godkjent begrepet antropocen som en underkategori i den geologisk tidsskalaen.Det er ikke opplagt at antropocen er en epoke. Geologiske tidsperioder deles inn i epoker, perioder og æraer. Nå er jorden inne i den kvartære periode i den kenozoiske æra. Om de mennekseskapte påvirkningene blir store nok, kan det bli aktuelt å definere antropocen som en periode, eller endog som en æra.
== Påvirkningens karakter ==
Diskusjonen innenfor vitenskapen om hva antropocen egentlig innebærer føres innenfor mange forskjellige disipliner. Antropocen har politiske implikasjoner ved at menneskets påvirkning av jorden ikke bare er betydelig, men kan sees på som for stor og derfor bør reduseres. Den omfattende diskusjonen rundt epokens start belyser forholdet mellom mennesket, samfunnet og det naturgitte. I tillegg kommer vurderinger av hva endringene kan bety for fremtiden.Den romersk forfatteren og naturforskeren Plinius den eldre (23–79) var en av de som tidlig var bekymret for menneskenes endring av naturmiljøet. Han var opprørt over at steinhuggere hentet ut marmor fra Alpene, ettersom han mente at fjellkjeder var jordens ryggrad og at de derfor ikke burde brukes til bygninger, fliser eller andre luksusprodukter.
=== Biodiversitet ===
Den menneskelige påvirkningen på biologisk mangfold er en av de viktigste kjennetegnene med antropocen. Mennesket står bak det som i flere sammenhenger kalles jordens sjette store utryddelse. Naturens evolusjon sørger for at nye arter utvikles, mens andre dør ut. De fleste eksperter er enige om at menneskelige aktiviteter gjør at artsutryddelsen skjer raskere. Den nøyaktige hastigheten er usikker, men kanskje er den 100 til 1000 ganger større enn den normale utryddelsesgraden. Flere av de tidligere geologiske epokene karakteriseres av omfattende artsutryddelser, men også at nye utviklet seg. Om antropocen virkelig vil utvikle seg til samme omfang som tidligere masseutryddelser er usikkert. Noen forskere mener at jordens biodiversitet ville ha fortsatt med eksponentiell vekst om menneskelig påvirkning ikke fantes.En studie fra 2010 fant at «marint planteplankton, altså små alger som utgjør omtrent halvparten av jordens totale fotosyntetiske biomasse, har sunket betydelig i verdenshavene det siste århundret. Fra 1950 har algebiomassen blitt redusert med rundt 40 %, sannsynligvis på grunn av økende temperatur i havet forårsaket av global oppvarming». Reduksjonen har fortsatt de siste årene.Menneskelig predasjon (spise andre dyr) blir omtalt som en unik hendelse i jordens historien. I så måte er mennesket en «superpredator» i global skala, med predasjon av voksne individer av andre toppkonsumenter (individer øverst i næringskjedene) og med utbredt innvirkning på næringskjeden i hele verden. En studie publisert i 2017 av Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS) beskrev en «biologisk utslettelse» som rettferdiggjør tittelen «den sjette messeutryddelsen». Studien antydet at så mye som 50 % av alle dyreindivider som har eksistert på jorden allerede er utryddet. En annen studie publisert i PNAS i mai 2018 påstod at etter at sivilisasjonen oppstod, har 83 % av alle ville pattedyr forsvunnet. I dag utgjør husdyr opptil 60 % av total biomasse av alle pattedyr på jorden, fulgt av mennesker med 36 % og ville dyr de resterende 4 %. I henhold til rapporten Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services utgitt av FNs naturpanel, er 25 % er alle plante- og dyrearter truet av utryddelse.
=== Biogeografi ===
Varig endring av utbredelsen av organismer på grunn av menneskelig påvirkning setter spor i geologiske lag (biostratigrafi). Forskere har dokumentert at mange arter er i bevegelse til regioner som tidligere var for kalde for dem, ofte i raskere tempo enn først antatt. Dette har delvis skjedd som et resultat av endret klima, men også på grunn av oppdrett og fiske, og ved utilsiktet innføring av fremmede arter til nye områder (via for eksempel import av matvarer, ballastvann og utsetting av dyr). Økosystemet i hele Svartehavet kan for eksempel ha endret seg i løpet av de siste 2 000 årene. Årsaken er tilførsel av næringsstoffer og silisiumdioksid fra erodering av avskogede landområder langs Donau.Forskere har påvist at befolkningsvekst og stadig større menneskelig aktivitet har resultert i at mange dyrearter som normalt er aktive om dagen, som elefanter, tigre og villsvin går over til å bli nattaktive. Dette for å unngå å bli forstyrret av mennesker.
=== Klimaendring ===
En geologisk endring som følge av menneskelig aktivitet er økte nivåer av atmosfærisk karbondioksid (CO2). I løpet av istidssyklusene den siste millionen av år har naturlige prosesser ført til variasjon av CO2-innholdet i atmosfæren med omtrent 100 ppm (variasjon mellom 180 ppm og 280 ppm). I 2013 har de menneskeskapte nettoutslippene av CO2 ført til økning av konsentrasjon med en tilsvarende mengde: Fra 280 ppm (holocen eller preindustriell «likevekt») til over 400 ppm, med en stadig økende trend. Denne endringen av jordens klimasystem er signifikant fordi det skjer mye raskere, og i større grad enn ved tidligere lignende endringer. Mesteparten av denne økningen skyldes bruk av fossilt brensel som kull, olje og gass, og i en viss grad også sementproduksjon og endringer i arealbruk (for eksempel avskoging).
=== Geomorfologi ===
Naturlige geologiske prosesser fører til transport av stein, jord og grus. Menneskelig aktivitet i moderne tid er så omfattende at mer jordmasser flyttes per år enn alle andre geologiske prosesser utfører tilsammen. Den menneskelige virksomheten som går ut på å flytte store jordmasser for agrikultur er ett av kjennetegnene ved antropocen.Kunstig drenering vil ha konsekvenser som vil vedvare over geologisk tid over store deler av alle kontinenter. Drenering har sammenheng med blant annet små og store veier som krever tilpassing av landskapet. Direkte endringer i formen av jordoverflaten ved menneskelige aktiviteter (for eksempel steinbrudd og opparbeiding av landskapet) er eksempler på andre endringer.
=== Andre påvirkninger og irreversible endringer ===
Mennesket påvirker i moderne tid jorden på utallige måter. Av større endringer som ikke er nevnt over nevner De forente nasjoner:
Vesentlig endring av rundt 75 % av jordens landareal og 66 % av marine områder. Mer enn en tredjedel av landoverflaten brukes til avlings- eller husdyrproduksjon.
Produksjon av kunstgjødsel binder mer atmosfærisk nitrogen enn alle landbaserte økosystemer til sammen. Dette har også endret fosforsyklusen i omfattende grad.
Omfattende rovfiske i verdenshavene. I 2015 ble 33 % av havets fiskebestander overbeskattet, 60 % ble fisket opp mot bærekraftig nivå og 7% på nivåer lavere enn det som kan fiskes bærekraftig.
Verdens dyrebestander ble redusert med rundt 50 % fra 1976 til 2016. Rundt 1 million dyre- og plantearter er utrydningstruet (2019).
Stort forbruk av mer enn halvparten av verdens lett tilgjengelige ferskvannsressurser.Den svenske forskeren Johan Rockström (1965–) og hans kolleger har kommet opp med en liste på ni områder der det må defineres grenser for forsvarlig forbruk. Disse er global oppvarming, tap av biodiversitet, endringer av kretsløpet for fosfor og nitrogen, ozonlaget, havforsuring, forbruk av ferskvann, forurensning, utslipp av aerosoler til atmosfæren og arealbruk. For global oppvarming, biodiversitet og kretsløpene for fosfor og nitrogen mener forskeren at en allerede har gått ut over trygge grenseverdier.En har identifisert flere vippepunkter for klimasystemet som IPCCs femte hovedrapport definerer som «en storskala endring i klimasystemet som finner sted over noen få tiår eller mindre, vedvarer (eller forventes å vedvare) minst noen tiår, og som forårsaker substansielle forstyrrelser i menneskelige- og naturlige systemer». Klimaendringer kan være irreversible, definert som «irreversible på en gitt tidsskala om tilbakeføringstiden fra denne tilstanden ved naturlige prosesser er signifikant lengre enn tiden det tar for systemet å oppnå den forstyrrede tilstanden». Videre diskuteres mulig akselerasjon av andre naturprosesser, som igjen kan føre til ytterligere skadelige eller katastrofale konsekvenser for hele verden. Spesielt kan konsekvensene bli store om flere vippepunkter utløses etter hverandre og jordens klimasystem går i retning av en såkalt løpsk oppvarming.
== Stratigrafi ==
Stratigrafi omhandler lagdeling, mekanismer for avleiring, karakter, alder og fordeling av i første rekke sedimenter og sedimentære bergarter, samt andre lagdelte bergarter. Yngre lag ligger alltid over eldre lag, om det ikke har foregått endringer ved for eksempel foldning av jordskorpen. Stratigrafi skal gi kunnskap om rekkefølgen i livets utvikling, klima, geografi, landskap og jordskorpebevegelser i jordens utvikling. Spor etter menneskelig aktivitet kan også være en del av de stoffer og materialer som lagres i jordskorpen og kan finnes igjen over store deler av planeten, også på en geologisk tidsskala.
=== Sedimentologisk registrering ===
Menneskelige aktiviteter som avskoging og veibygging antas å ha forhøyet de gjennomsnittlige totale transportstrømmene av sedimenter på jordoverflaten. Imidlertid betyr bygging av demninger i elver rundt om i verden at graden av sedimentavsetning på et hvert sted ikke nødvendigvis alltid øker i antropocen. Tilførselen av sedimenter til mange elvedeltaer rundt om i verden er redusert på grunn av opplagring i dammer. Dermed senker deltaene seg i havet slik at de ikke klarer å holde tritt med stigningen av havnivået (på grunn av global oppvarming).
=== Fossilt arkiv ===
Økning av erosjon på grunn av landbruk og annen virksomhet gjenspeiles av endringer i sammensetning av sedimentene, samt økning i deponeringsraten andre steder. I landområder med med netto lagring over lang tid vil konstruksjoner, søppel og andre etterlatenskaper ha en tendens til å bli gravlagt og bevart. Søppel som kastes fra båter, eller som hives i elver og bekker, vil samle seg i det marine miljøet, spesielt i kystnære områder. Slike menneskeskapte gjenstander bevart i stratigrafien er kjent som «teknofossiler». Spesielt vil landdeponier i fremtiden fremstå som kilder til slike teknofossiler.Endringer av biologisk mangfold vil også gjenspeiles i fossilarkivet, det samme vil introduserte arter. Et eksempel er tamkyllingen, opprinnelig rød jungelhøne (Gallus gallus), hjemmehørende i Sørøst-Asia. Den har blitt verdens vanligste fugl gjennom menneskelig avl og forbruk, med over 60 milliarder spiste dyr per år. Etter konsum gjenfinnes restene som fossiliserte bein i søppelfyllinger.
=== Sporelementer ===
Når det gjelder sporstoffer finnes det tydelige signaturer etterlatt fra moderne samfunn. Fra 1945 til 1951 er det funnet kjernefysisk nedfall i området rundt testanlegg for atomprøvesprengninger, mens det fra 1952 til 1980 ble utført tester av fusjonsbomber (termonukleære våpen) som har etterlatt et tydelig globalt forhøyet bakgrunnsnivå av overskytende 14C, 239Pu og andre kunstige radionuklideer. Den høyeste globale konsentrasjonen av radionuklider ble registrert i 1965, dermed er denne datoene blitt foreslått som et mulig start for en formelt definerte antropocen.Forbrenning av fossile brensler har også etterlatt tydelig forhøyede konsentrasjoner av svart karbon (sot), uorganisk aske og sfæriske karbonholdige partikler i sedimentavsetninger over hele verden. Konsentrasjonen av disse komponentene økte markant og nesten samtidig rundt om i verden fra 1950.Maksimalnivået av radioaktivt nedfall etter atombombetestingene i 1950-årene, har blitt foretrukket fremfor andre markører for starten av antropocen, og et mulig årstall for begynnelse av antropocen er spregningen av den første atombomben i 1945 eller den delvise prøvestansavtalen i 1963. Tidsperioden sammenfaller med den store akselerasjonen, der sosioøkonomiske- og teknologiske trender, samt påvirkning av jordsystemet begynte å øke kraftig. Imidlertid argumenterer flere forskere for andre tidspunkter for starten på antropocen. De peker på at utbrudd og innvirkningene er spredt over tid, og dermed ikke reduserbart til et enkelt øyeblikk eller startdato.
== Avgrensing i tid ==
I løpet av de siste 11 500 årene har mennesker spredd seg rundt hele jorden, økt i antall og forandret den fysiske verden i stort omfang. Slutten av siste istid, da så mye som 30 % av jordas overflate var isdekket, førte til en varmere verden med mer vann. Selv om mennesker også eksisterte i pleistocen (epoken før holocen), var det først i den siste holocene-perioden menneskene har hatt stor påvirkning på naturmiljøet. I dag er det flere mennesker i verden enn på noe tidligere tidspunkt i jordens historie. Den vitenskapelige diskusjonen dreier seg om hvilket startpunkt innenfor dette store tidsspennet som skal velges som starten på antropocen.
=== «Tidlig antropocen»-hypotesen ===
Den amerikanske paleoklimatologen William Ruddiman (1943–) mener at antropocen begynte for omtrent 8 000 år siden med utvikling av jordbruket og kulturer med fast bosetning. På denne tiden etablerte menneskene seg på alle kontinenter, og de begynte med jordbruk og husdyrhold for å supplere eller erstatte jeger-samler-kulturen. Dette medførte også utryddelse av arter, i første omgang store pattedyr (megafauna) og landfugler.Fra den fjerne fortiden til i dag anser noen forskere antropocen og holocen som den samme geologiske epoken, mens andre ser på antropocen som litt nyere. Ruddiman hevder at antropocen kjennetegnes med betydelig menneskelig innvirkning på klimagassutslipp, noe som ikke begynte med industrialiseringen, men snarere for 8 000 år siden, da eldgamle bondekulturer ryddet skog for å dyrke avlinger. Ruddimans arbeid har blitt utfordret med data fra en tidligere mellomistid («Periode 11», for omtrent 400 000 år siden), noe som antyder at det må gå 16 000 flere år før den nåværende holocene mellomistiden tar slutt. Dermed kan hypotesen om en tidlig menneskeskapt antropocen ikke være sann. Videre utfordres argumentet om at «noe» må brukes for å forklare det unike med holocen. Forskning har vist at alle mellomistidene er unike.
=== Antikken ===
Et plausibelt startpunkt for antropocen kunne ha vært for rundt 2 000 år siden, noe som omtrent sammenfaller med sluttfasen av holocen, kjent som subatlantisk tid. På dette tidspunktet omfattet Romerriket store deler av Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. I Kina blomstret klassiske dynastier og mellomkongedømmer i India hadde komplekse økonomiske systemer. Napata/Meroë-rikene utvidet seg over det nåværende Sudan og Etiopia. Olmec kontrollerte sentrale deler av Mexico og Guatemala, og det førinkanske Chavín-folket administrerte områder i det nordlige Peru.Selv om disse sivilisasjonene hadde store avstander mellom seg, med mellomliggende økosystemer, var områdene som ble direkte påvirket store, blant annet på grunn av utvikling av jordbruk. I tillegg drev de med aktiviteter som gruvedrift, som ga omfattende forstyrrelse av naturforholdene og luftforurensning som kan finnes igjen i som avsetninger i is (iskjerneprøver) fra Grønlandsisen.
=== Europeernes kolonisering av Amerika ===
De britiske forskerne Mark Maslin (1968–) og Simon Lewis har argumentert for at starten på antropocen bør dateres til Orbis Spike, et lavpunkt for målt verdier av CO2-nivåer i atmosfæren. Nivået når et minimum rundt 1610, der de globale CO2-nivåene kom under 285 ppm. Dette knyttes til at europeiske oppdagere kom til Amerika. Det kraftige opptaket av CO2 forklares med skogvekst i Amerika, forårsaket av at de innfødte innbyggerne oppga jordbruksland etter en kraftig befolkningsnedgang på grunn av sykdommer som europeerne brakte med seg. En regner med at rundt 50 millioner mennesker, eller 90 % av den amerikanske urbefolkningen kan ha bukket under.For Maslin og Lewis representerer Orbis Spike et Global Boundary Stratotype Section and Point, altså en markør som definerer starten på en ny geologisk periode. De mener videre at koloniseringen av Amerika bidro til utviklingen av globale handelsnettverk og den kapitalistiske økonomien. Dette igjen spilte en betydelig rolle for å sette i gang den industrielle revolusjonen og den store etterfølgende økonomiske veksten.
=== Den industrielle revolusjon ===
De fleste forskere mener at starten på antropocen må legges nærmere vår tid. Crutzen har foreslått den industrielle revolusjon som starten på antropocen, mens den britiske naturforskeren James Lovelock (1919–) foreslår at antropocen begynte med den første bruken av dampmaskinen i 1712.FNs klimapanel peker på året 1750, og overgangen fra den førindustrielle tidsalderen, som startpunktet for endringer i sammensetningen av klimagasser i atmosfæren. Selv om den industrielle revolusjonen innledet en enestående global menneskelig innvirkning på planeten, var allerede store deler av jordoverflaten blitt preget av menneskelig aktivitet. Den menneskelige påvirkningen på jorden har vokst progressivt.
=== En markør for antropocen ===
En markør for antropocen må representere en betydelig menneskelig global påvirkning på det totale miljøet på jordkloden (avsetninger i jordskorpen, atmosfærens sammensetning eller lignende). Den må være i samme målestokk som omfattende endringer i den geologiske fortiden. En nyttig kandidat for dette formålet er pedosfæren, altså det ytterste laget av jordskorpen. Pedosfæren kan inneholde informasjon om dens klimatiske og geokjemiske historie som har påvirket den i århundrer eller årtusener.Menneskelig aktivitet er etablert som den sjette faktoren for jorddannelse. Mennesket påvirker landjorden enten direkte, ved for eksempel utjevning av land, grøfting og bygging av voller for forskjellige formål, anrikning av organisk materiale fra tilsetning av husdyrgjødsel eller annet avfall, forringelse av organisk materiale på grunn av langvarig dyrking, komprimering fra overbeiting eller indirekte ved drift av erodert materiale eller miljøgifter. Antropogen jordsmonn er de deler av jordoverflaten som er betydelig påvirket av menneskelige aktiviteter, som pløying, tilsetning av gjødsel, forurensning, forsegling eller fremmedlegemer (i World Reference Base for Soil Resources er disse klassifisert som anthrosols og technosols). Oljeboring har også skapt hull og rør som det vil være spor av flere millioner år.Jordskorpen tar over lang tid vare på gjenstander og endrede egenskaper (avsetninger, fysiske- og/eller kjemiske endringer) som vitner om omfanget av menneskelige påvirkninger. Derfor ser den ut til å være en mulig pålitelig markør for antropocen. Noen menneskeskapte typer jordsmonn kan sees som markører av geologer (Global Boundary Stratotype Section and Point), som er steder der det er lagsekvenser med tydelige bevis på en verdensomspennende hendelse, blant annet utseendet til visse særegne fossiler.Den amerikanske astrobiologen David Grinspoon (1959–) har foreslått at stedet der månelandingsfartøyet Apollo Lunar Module landet på månen kan betraktes som markør for antropocen. Dette stedet mener han er karakteristisk for menneskenes teknologiske aktivitet. Stedet og gjenstandene vil overleve over lange geologiske tidsspenn, og kan betraktes som en milepæl i antropocen.Det finnes også forskere som advarer mot en tidsangivelse for starten på antropocen. Argumentet er at allerede da alle mennesker var jegere og sankere, ble de økologiske forholdene påvirket, for eksempel ved å utrydde store pattedyr og brenning av skog. Disse forskerne er skeptiske til at mennesket kan bli oppfattet som en naturlig del av økosystemet, og dermed uten ansvar for å reversere endringer av atmosfæren og naturmiljøet.
== Sosiale implikasjoner av antropocen ==
Antropocen er fremdeles bare et halvoffisielt begrep, men brukes utstrakt i fagartikler om menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Begrepet er dermed etablert uavhengig av konsensus for geologiske definisjoner.Antropocen-konseptet har blitt drøftet innenfor fagfelter som filosofi, litteratur og kunst. I den vitenskapelige verden har konseptet vært gjenstand for økende oppmerksomhet i tidsskriftsartikler, konferanser og rapporter. Antropocen, dens tidsepoke og økologiske implikasjoner reiser spørsmål om sivilisasjonens endelikt, minner, arkiver, omfanget og metodene for humanistisk tenkning, og den følelsesmessige reaksjonen på «slutten på naturen». Den har også blitt kritisert som en ideologisk konstruksjon. Enkelte historikere, økologer og antikapitalister, ikke bare på den politiske venstresiden, har ment at «capitalocen» er et mer historisk passende begrep. De hevder at kapitalismen har lagt til rette for at noen få av verdens mennesker kan ha et stort forbruk og forurense mye, mens brorparten av verdens befolkning kun i en svært begrenset grad bidrar til utslipp av klimagasser. Derfor mener de at «capitalocen» er et mer passende begrep enn antropocen. Samtidig antyder andre at antropocen er altfor fokusert på den menneskelige arten, og at naturens egenverdi blir ignorert, sammen med andre strukturelle skjevheter, som imperialisme og rasisme, som også har formet verden.
=== Historiske og filosofiske aspekter ===
I diskusjonen rundt antropocen-begrepet har metaforer blitt brukt i stor grad: mennesket beskrives som en geologisk eller naturlig kraft. Den australske geografen Lauren Rickards mener at metaforbruken er problematisk, og at «mennesket», «geologisk» eller «kraft» ikke er entydige begreper. Dessuten kan de gi assosiasjoner til myter, arketyper og teologiske verdensanskuelser. På den andre siden kan metaforer være fordelaktige, dersom de i sin billedlige kraft kan inspirere til forskning.En del av klimaforskningen dreier seg om sannsynligheten for at jordens systemer kommer utenfor den stabile og trygge miljøtilstanden i holocen, slik at konsekvensene blir skadelige eller katastrofale for store deler av verden. Den indiske historikeren Dipesh Chakrabarty (1948–) sier dermed at mennesket legger føringer for hvordan fremtiden på jorden vil bli. Oppfatningen av naturen som en konstant bakgrunn for menneskelige aktiviteter vil dermed ikke lengre være riktig ifølge Chakrabarty, og diskusjonen går derfor på om skillet mellom natur og kultur ikke lengre gir mening. Helt siden historiefagets utvikling på slutten av 1700-tallet har en skilt skarpt mellom naturlige og kulturelle prosesser, men med antropocen-begrepet har det oppstått flere diskusjoner rundt slike sentrale historiske kategorier. Dette gjelder skillet mellom kultur og natur, tidsskalaene og oppfatningen om sammenhenger over store tidsspenn.Med antropocen-begrepet kan det hevdes at tidsbegrepene kollapser ved at geologisk tid, som virker over tusenvis og millioner av år (dyptid), ikke kan holdes fraskilt fra historisk tid, som er omskiftelig og virker på en mye kortere skala. Historiske prosesser og hendelser får varig geologisk betydning i antropocen. Motsatt blir antropocen et krisebegrep for nåtiden: Nåtidsmenneskenes gjøren og laden får betydning for fremtiden, der en mulig krise frem i tid er avhengig av prioriteringer og valg her og nå.Innenfor filosofien omhandler miljøfilosofi menneskets forhold til naturen. Det gamle skillet mellom natur og kultur er en sentral del innenfor faget, og diskusjonen går på om oppløsningen av dette skillet er et gode eller onde. De som mener at skillet mellom natur og kultur kan oppheves og at det også skjer i praksis, kalles økomodernister. Økomodernistene mener at prosessen bør føre til at menneskene «tar over styringen av naturen» (på engelsk: We are Gods and we better be good at it). Motsatt mener andre filosofer at det skarpe skillet (dikotomien) mellom menneske og natur må endres, men av andre grunner. De mener at antropocen er et resultat av dette skarpe skillet: «Omfavnelse av antropocen er en omfavnelse av en forsterket tingliggjøring av naturen». Grunnleggende i denne oppfatningen er at også ikke-menneskelig natur har en egenverdi, altså at det blir galt å tenke at naturen er til for menneskene. Denne oppfatningen mener de er den viktigste årsaken til den stadige økende rovdriften på naturen.Antropocen er skildret i dokumentarfilmer som L'homme a mangé la Terre, Anthropocene: The Human Epoch og Anthropocene.
=== Håndtering av antropocen ===
Det har blitt foreslått flere tilnærminger til hvordan menneskeheten skal kunne håndtere fremtidige konsekvenser av antropocen: Business-as-usual, avbøtende tiltak eller med geo-engineering (for eksempel endring av jordens systemer for å redusere global oppvarming). Dokumentet Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services fra FNs naturpanel hevder i oppsummeringen at: «Et vesentlig bidrag for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomisystemene utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer helhetlige, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»
== Se også ==
Antroposentrisme
Dypøkologi
Overbefolkning
Naturens tålegrense
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alverson, Keith; Bradley, Raymond; Pedersen, Thomas (2003). Paleoclimate, Global Change and the Future. Springer-Verlag. ISBN 3-540-42402-4.
Bonneuil, Christophe; Fressoz, Jean-Baptiste (2016). The Shock of the Anthropocene: The Earth, History, and Us. Oversatt av David Fernbach. Verso.
Davies, Jeremy (2016). The Birth of the Anthropocene. Oakland, CA, USA: University of California Press. ISBN 9780520289970.
Ellis, Erle (2018). Anthropocene: A Very Short Introduction. Oxford University Press. ISBN 9780198792987. doi:10.1093/actrade/9780198792987.001.0001.
Malabou, Catherine (2017). «The Brain of History, or, The Mentality of the Anthropocene». The South Atlantic Quarterly. 116 (1): 39–53. doi:10.1215/00382876-3749304.
Parikka, Jussi (2014). The Anthrobscene (PDF). Minneapolis: University of Minnesota Press. ISBN 9780816696079.
Svensen, Henrik (10. september 2016). «Den antropocene oppvåkningen». Vagant (4/2014). Besøkt 30. mars 2020.
Vidnes, Øystein (5. september 2016). «Lengten mot nynaturen». Vagant (3/2014). Besøkt 30. mars 2020.
Wasrud, Morten (7. desember 2017). «Antropocen – Om natur og den frie vilje». Salongen. Besøkt 30. mars 2020.
== Eksterne lenker ==
Wikiquote: Anthropocene – sitater
(en) Anthropocene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Antropocen i Store norske leksikon
"Have humans created a new geological age?" Arkivert 18. mars 2016 hos Wayback Machine., New Scientist, 24. januar 2008
"Earth Is Us", Dot Earth blog, New York Times, 28. januar 2008
Nothing new under the sun: Anthropogenic global warming started when people began farming, The Economist review
How Did Humans First Alter Global Climate?, Scientific American, 2005
Methane: A Scientific Journey from Obscurity to Climate Super-Stardom NASA
Anthropocene: Have humans created a new geological age? BBC News, 11. mai 2011
The Anthropocene epoch: have we entered a new phase of planetary history?, The Guardian, 2019 | Antropocen er en foreslått geologisk epoke for tilstanden som jorden nå kan sies å være i. Forslaget om å definere en ny epoke etter holocen har sin bakgrunn i omfattende endringer av jordens overflate på grunn av menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. | 198,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lotus_79 | 2023-02-04 | Lotus 79 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-biler', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Lotus 79 var en Formel 1 bil som ble laget sent i 1977. Bilen ble konstruert av Lotus' teamsjef Colin Chapman, samt Martin Ogilive, Tony Rudd og Peter Wright.
| Lotus 79 var en Formel 1 bil som ble laget sent i 1977. Bilen ble konstruert av Lotus' teamsjef Colin Chapman, samt Martin Ogilive, Tony Rudd og Peter Wright.
== Utvikling ==
Lotus 79 var den første bilen som utnyttet bakkeeffekt-aerodynamikk fullt ut, etter at prinsippet først ble brukt i forgjengeren Lotus 78. For å få en bil til å gå fort rett frem krever det lite marktrykk, mens bilen trenger mye marktrykk for å gå raskest mulig i svingene. Denne kombinasjonen var veldig vanskelig å få til, og Colin Chapman funderte på dette i mange år.
Chapman oppdaget bakkeeffekt-prinsippet i 1977 og videreutviklet dette til neste års bil. Lotusens sidepoder var bygget ned til bakken, og med venturikanaler var dette en løsning på få bilen til gå fort i svingene, men også rett frem. Under bilen var det luftinntak som dro luften inn og laget lavtrykk, og med høytrykk øverst på sidepodene førte det til at hele bilen fungerte som en omvendt vinge som ble presset ned mot banen. Denne bilen ble fullstendig overlegen med langt mer marktrykk enn fjorårets bil, og Lotus vant førermesterskapet og konstruktørmesterskapet med førerne Mario Andretti og Ronnie Peterson.
== Kilder ==
John Tipler: Lotus 78 and 79. The Ground-Effect Cars. Crowood, Ramsbury 2009, ISBN 978-1-84797-143-2 | Lotus 79 var en Formel 1 bil som ble laget sent i 1977. Bilen ble konstruert av Lotus' teamsjef Colin Chapman, samt Martin Ogilive, Tony Rudd og Peter Wright. | 198,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Zhao_Ziping | 2023-02-04 | James Zhao Ziping | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 18. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Kinesiske fransiskanere', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jinan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Zhao Ziping (født26. juli 1911 i Manzhong 50 km sør for Jinan i Shandong i Kina, død 18. mai 2008 i Jinan) var katolsk biskop av Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.
| James Zhao Ziping (født26. juli 1911 i Manzhong 50 km sør for Jinan i Shandong i Kina, død 18. mai 2008 i Jinan) var katolsk biskop av Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han begynte på Jinans juniorseminar i 1923, og ble presteviet i 1937, omtrent ved utbruddet av den andre kinesisk-japanske krig som rammet hjemprovinsen hardt. Zhao hadde deler av sine studier fra det katolske Fu Jen-universitetet i Beijing.
Fader Zhao virket på landsbygden utenfor Jinan til han ble arrestert under religionsforfølgelsene i 1950-årene. Han ble fengslet og så sendt til en reform ved arbeid-leir i Manzhuang der han røktet krøtter.Sent i 1970-årene ble det mulig for ham å kombinere straffeareidet med sjelesørgerisk innsats. Tidlig i 1980-årene ble han helt løslatt.
=== Biskop ===
Han ble bispeviet i Jinan til hjelpebiskop i Jinan den 24. april 1988 med biskop Joseph Zong Huaide som hovedkonsekrator. Han var en av fem som ble bispeviet i denne regjeringsgodkjente seremonien; de andre var Samuel Guo Chuanzhen (også hjelpebiskop i Jinan), Joseph Ma Xuesheng (Zhoucun), Joseph Sun Zhibin (Yidu) og Paulus Han Xirang (Qinghai).
Biskopene Zhao og Guo ble de eneste biskoper som i «den åpne kirke» så langt var blitt ordinert som hjelpebiskoper for samme bispedømmet. Dette skyldtes at den ordinære biskop, Zong Huaide, i praksis ikke kunne styre bispedømmet idet han bodde i Beijing som leder for to av de regjeringsnære organisasjoner for den katolske kirke; den kinesiske patriotiske katolske forening og de «patriotiske» katolikkers bispekonferanse.Biskopen ble viserektor for presteseminaret i Jinan, og var involvert i dets flytting til større lokaliteter senere i 1980-årene. Han engasjerte seg også i eiendomstvister for at tidligere konfiskerte kirkelige eiendommer skulle returneres.
Han var blitt bispeviet uten pavelig mandat, men innhentet senere pavens approbasjon for sitt embede.Den 29. april 2004 ordinerte han i en alder av 92 år en prest til koadjutorbiskop av Jinan, biskop Joseph Zhang Xianwang.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop James Zhao Ziping (1911-2008) *1988
== Referanser == | James Zhao Ziping (født26. juli 1911 i Manzhong 50 km sør for Jinan i Shandong i Kina, død 18. | 198,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Luo_Beizhan | 2023-02-04 | Peter Luo Beizhan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den katolske kirke i Sichuan', 'Kategori:Dødsfall 26. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 28. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen de Bovet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chongqing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Luo Beizhan (født 28. oktober 1911 i Kina, død 26. mars 2001) var pavelig godkjent katolsk biskop av erkebispedømmet Chongqing i Folkerepublikken Kina.
Han ble presteviet i 1940.
I 1959 ble han dømt til reform ved arbeid. Etter løslatelsen i 1982 ble hans virke hindret ved at han ikke hadde tillatelse til å feire offentlige messer.I 1986 ble det ham tillatt å undervise i teologi ved Sichuans presteseminar i Chengdu. Det gjorde han frem til 2. mai 1992. Da vendte han hjem til Chongqing. Den «åpne» biskopen der, Simon Liu Zongyu, døde i september samme år.
Fader Luo ble bispeviet for Chongqing av biskop Matthias Duan Yinming den 14. mai 1993. Han satte seg som oppgave å forsone forskjellige fraksjoner i bispedømmet: Rett før han ble biskop, hadde den lokale kirke blitt rystet av en skandale knyttet til byens «undergrunnsbiskop», Hou Guoyang. Det viste seg angivelig at han var hemmelig gift og hadde barn, og var involvert i klanderverdig virksomhet.Biskop Luo var hemmet og til slutt invalidisert av en hjerneskade som ble påvist i 1997.
| Peter Luo Beizhan (født 28. oktober 1911 i Kina, død 26. mars 2001) var pavelig godkjent katolsk biskop av erkebispedømmet Chongqing i Folkerepublikken Kina.
Han ble presteviet i 1940.
I 1959 ble han dømt til reform ved arbeid. Etter løslatelsen i 1982 ble hans virke hindret ved at han ikke hadde tillatelse til å feire offentlige messer.I 1986 ble det ham tillatt å undervise i teologi ved Sichuans presteseminar i Chengdu. Det gjorde han frem til 2. mai 1992. Da vendte han hjem til Chongqing. Den «åpne» biskopen der, Simon Liu Zongyu, døde i september samme år.
Fader Luo ble bispeviet for Chongqing av biskop Matthias Duan Yinming den 14. mai 1993. Han satte seg som oppgave å forsone forskjellige fraksjoner i bispedømmet: Rett før han ble biskop, hadde den lokale kirke blitt rystet av en skandale knyttet til byens «undergrunnsbiskop», Hou Guoyang. Det viste seg angivelig at han var hemmelig gift og hadde barn, og var involvert i klanderverdig virksomhet.Biskop Luo var hemmet og til slutt invalidisert av en hjerneskade som ble påvist i 1997.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Erkebiskop François de Bovet (1745–1838)
Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818
Biskop Eugène-Jean-Claude-Joseph Desflèches (1814-1887) *1844
Biskop François-Eugène Lions (1820-1893) *1872
Biskop Jean-Joseph Fenouil (1821-1907) *1881
Biskop Marc Chatagnon (1839-1920) *1887
Biskop Jean-Pierre-Marie Fayolle (1860-1928) *1909
Biskop Pierre Louis Perrichon (1865-1931) *1921
Biskop Louis-Nestor Renault (1872-1943) *1924
Erkebiskop Louis-Gabriel-Xavier Jantzen (1885-1953) *1926
Biskop Matthias Duan Yinmin (Duan In-min) (1908-2001) *1949
Biskop Peter Luo Beizhan (1911-2001) *1949
== Referanser == | Peter Luo Beizhan (født 28. oktober 1911 i Kina, død 26. | 198,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Okergul_engm%C3%A5ler | 2023-02-04 | Okergul engmåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1767'] | Okergul engmåler (Idaea serpentata) (også kalt brun engmåler) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er finnes bare på Østlandet i Norge.
| Okergul engmåler (Idaea serpentata) (også kalt brun engmåler) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er finnes bare på Østlandet i Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 18 – 20 mm), slank, brunlig måler. Vingene er okergule til lysbrune med fire rødbrune tverrbånd, i alle fall tre av disse er tydelige. Hannen har fjærformede antenner. Larven er grå eller gråbrun, på ryggsiden med mørke lengdestriper på sidene og en hvit stripe i midten.
== Levevis ==
Larvene kan leve på mange ulike urter, blant andre løvetann, maurer og syrer. De voksne målerne flyr om natten i juni – august og kommer gjerne til lys. De skremmes også lett opp om dagen.
== Utbredelse ==
Arten forekommer i Europa, men mangler i Storbritannia (bortsett fra noen få funn av innfløyne individer). I Norge finnes den på Østlandet vestover til Aust-Agder.
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) okergul engmåler i Encyclopedia of Life
(en) okergul engmåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) okergul engmåler hos Artsdatabanken
(sv) okergul engmåler hos Dyntaxa
(en) okergul engmåler hos Fauna Europaea
(en) okergul engmåler hos NCBI
(en) Kategori:Idaea serpentata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
UK moths, Idaea serpentata
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site | Okergul engmåler (Idaea serpentata) (også kalt brun engmåler) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er finnes bare på Østlandet i Norge. | 198,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engm%C3%A5lere | 2023-02-04 | Engmålere | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Georg Friedrich Treitschke', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1825'] | Engmålere (Idaea spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Slekten er meget artsrik, med rundt 670 beskrevne arter. I Europa er det registrert 123 arter, det gjør den til den artsrikeste målerslekten nest etter dvergmålere (Eupithecia spp.). Tolv arter er funnet i Norge. Engmålerne er ganske små, lysfargede målere, gulaktige, rødlige eller lyst brunlige.
| Engmålere (Idaea spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Slekten er meget artsrik, med rundt 670 beskrevne arter. I Europa er det registrert 123 arter, det gjør den til den artsrikeste målerslekten nest etter dvergmålere (Eupithecia spp.). Tolv arter er funnet i Norge. Engmålerne er ganske små, lysfargede målere, gulaktige, rødlige eller lyst brunlige.
== Systematisk inndeling/ norske arter ==
sommerfugler (Lepidoptera)
gruppe Heteroneura
gruppe storsommerfugler
gruppe / overfamilie målere (Geometroidea)
familie egentlige målere (Geometridae)
delgruppe Sterrhinae (Acidaliinae eller Scopulinae). – 332 europeiske arter, inklusiv underarter (varianter), 26 er funnet i Norge.
Slekten engmålere, Idaea Treitschke, 1825 – små, lysgrå eller hvitaktige. Tolv arter i Norge.
brun engmåler, Idaea serpentata (Hufnagel, 1767)
purpurengmåler, Idaea muricata (Hufnagel, 1767)
punktengmåler, Idaea sylvestraria (Hübner, 1799)
randengmåler, Idaea biselata (Hufnagel, 1767)
strandengmåler, Idaea humiliata (Hufnagel, 1767)
grå engmåler, Idaea seriata (Schrank, 1802)
flekkengmåler, Idaea dimidiata (Hufnagel, 1767)
blek engmåler, Idaea pallidata (Denis & Schiffermüller, 1775)
flikengmåler, Idaea emarginata (Linnaeus, 1758)
vinkelengmåler, Idaea aversata (Linnaeus, 1758)
bueengmåler, Idaea straminata (Borkhausen, 1794)
krattengmåler, Idaea deversaria (Herrich-Schäffer, 1847)
== Litteratur ==
Scoble. M.J. og Hausmann, A. (oppdatert 2007) Online list of valid and nomenclaturally available names of the Geometridae of the World (under prosjektet Barcode of Life) [1]
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) Engmålere i Encyclopedia of Life
(en) Engmålere i Global Biodiversity Information Facility
(no) Engmålere hos Artsdatabanken
(sv) Engmålere hos Dyntaxa
(en) Engmålere hos Fauna Europaea
(en) Engmålere hos Fossilworks
(en) Engmålere hos ITIS
(en) Engmålere hos NCBI
(en) Kategori:Idaea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Idaea – detaljert informasjon på Wikispecies
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. [2] | * brun engmåler | 198,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lise_Eger | 2023-02-04 | Lise Eger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Norske koreografer', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune'] | Lise Eger (født 16. august 1945) er en norsk koreograf, kjent for over førti verk i inn- og utland.
| Lise Eger (født 16. august 1945) er en norsk koreograf, kjent for over førti verk i inn- og utland.
== Bakgrunn ==
Hun er opprinnelig fra Fredrikstad. Som ung gikk hun i lære hos Randi Frønsdal. Hun hadde en tid ved Statens kunst- og håndverksskole før hun reiste ut med opphold i New York der hun tok utdanning innen blant annet danseterapi (1966) og London. Tilbake i Oslo startet hun Collage Dansekompani (1974) med blant annet Lise Nordal og Ida Collin. Hun gjestekoreograferte ved
L'Opéra de Nice i Monaco (Aïda) i samarbeid med Giancarlo del Monaco. Til Vinter-OL 1994 hadde hun antatte oppdrag som senere turnerte Japan. Hun har ellers bidratt ved de fleste teatrene i Norge, Den norske Opera, Fjernsynsteatret, Dalateatern i Falun og Stadsteatern i Göteborg, utespel (Karl XIII) i Eld i Sverige, musikkspel ved Telemark Teater og Nordahl Grieg-teateret.
På Black Box Teater koreograferte hun fast i flere år. Hun var kunstnerisk leder for Imago Danseteater frem til 1998. Hun har gjestet Gymnasieskolan i Strömstad ved flere anledninger. For Grusomhetens Teater i Hausmannsgt. 34, koreograferte hun siden Peer Gynt (2002) og Antonin Artauds Blodsprut (2005).
== Premier ==
Dansekritikerprisen 1989 for Men jorden drømmer jo
Oslo bys kulturstipend 1999
== Verker ==
Tiden brenner,
Et galt hus,
Vårofferet,
Drømmer,
Tunnelen,
Nøytronbomben (for Fjernsynsteatret)
Øyne (1996)
Harry Martinson's Aniara (avskjedsforestilling, 2001)
== Referanser ==
== Kilder ==
Videointervju med Lise Eger Arkivert 13. august 2016 hos Wayback Machine., fra Danseinformasjon
== Eksterne lenker ==
(no) Lise Eger hos Nationaltheatret
(no) Lise Eger hos Sceneweb
(no) Nettsted for Lise Eger | Lise Eger (født 16. august 1945) er en norsk koreograf, kjent for over førti verk i inn- og utland. | 198,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Punktengm%C3%A5ler | 2023-02-04 | Punktengmåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1799'] | Punktengmåler (Idaea sylvestraria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet spredt nord til Sogn og Fjordane i Norge.
| Punktengmåler (Idaea sylvestraria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet spredt nord til Sogn og Fjordane i Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 16 – 23 mm), slank, lysgrå måler. Vingene har små, svarte flekker langs ytterkantene og hver vinge har en lite, rund, svart flekk litt foran midten. Den har dessuten ca. tre tverrstriper som er litt mørkere enn resten av vingen. Larven er naken, lang og tynn, gråbrun med en hvit sidestripe.
== Levevis ==
Arten er mest å finne på tørre heier. Larvene lever på løvetann, tungras og andre lave urter. De voksne målerne flyr om natten i juli – august og kommer ofte til lys.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Europa, bortsett fra den østligste delen. I Norge er den funnet på sør-Østlandet, Sørlandet og i den indre delen av Sogn og Fjordane.
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) punktengmåler i Encyclopedia of Life
(en) punktengmåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) punktengmåler hos Artsdatabanken
(sv) punktengmåler hos Dyntaxa
(en) punktengmåler hos Fauna Europaea
(en) punktengmåler hos NCBI
(en) Kategori:Idaea sylvestraria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
UK moths, Idaea sylvestraria
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site | Punktengmåler (Idaea sylvestraria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet spredt nord til Sogn og Fjordane i Norge. | 198,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Sandar | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Sandar | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordførerlister i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sandefjords historie'] | Liste over ordførere i Sandar viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Sandar kommune (Sandeherred) i Vestfold fra innføringen av formannskapslovene i 1838 til sammenslåingen med Sandefjord i 1968.
| Liste over ordførere i Sandar viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Sandar kommune (Sandeherred) i Vestfold fra innføringen av formannskapslovene i 1838 til sammenslåingen med Sandefjord i 1968.
== Se også ==
Liste over ordførere i Sandefjord
== Referanser == | Liste over ordførere i Sandar viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Sandar kommune (Sandeherred) i Vestfold fra innføringen av formannskapslovene i 1838 til sammenslåingen med Sandefjord i 1968. | 198,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_migrasjonsminister | 2023-02-04 | Sveriges migrasjonsminister | ['Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Embetstitler', 'Kategori:Migrasjon', 'Kategori:Politiske beskjeftigelser', 'Kategori:Svenske myndigheter'] | Sveriges migrasjonsminister (svensk: migrationsminister) er en svensk statsråd som blant annet har ansvar for innvandrings- og integrasjonsspørsmål. Migrasjonsspørsmål lå før 1996 under innvandringsministeren. Pierre Schori var den første som hadde denne posten, som siden har vært besatt av blant andre Jan O. Karlsson og Barbro Holmberg. Personen som innehar denne posten, fungerer som stedfortredende utenriksminister i dennes fravær.
Mens Jan O. Karlsson og Barbro Holmberg sorterte under utenriksdepartementet, sorterte Tobias Billström, som tiltrådte i 2006, under justisdepartementet. Migrasjonsminister siden 2014, Morgan Johansson, sorterer også under justisdepartementet.
| Sveriges migrasjonsminister (svensk: migrationsminister) er en svensk statsråd som blant annet har ansvar for innvandrings- og integrasjonsspørsmål. Migrasjonsspørsmål lå før 1996 under innvandringsministeren. Pierre Schori var den første som hadde denne posten, som siden har vært besatt av blant andre Jan O. Karlsson og Barbro Holmberg. Personen som innehar denne posten, fungerer som stedfortredende utenriksminister i dennes fravær.
Mens Jan O. Karlsson og Barbro Holmberg sorterte under utenriksdepartementet, sorterte Tobias Billström, som tiltrådte i 2006, under justisdepartementet. Migrasjonsminister siden 2014, Morgan Johansson, sorterer også under justisdepartementet.
== Se også ==
Migrationsverket
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata | Sveriges migrasjonsminister (svensk: migrationsminister) er en svensk statsråd som blant annet har ansvar for innvandrings- og integrasjonsspørsmål. Migrasjonsspørsmål lå før 1996 under innvandringsministeren. | 198,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ella_Maillart | 2023-02-04 | Ella Maillart | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Genève', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske alpinister', 'Kategori:Sveitsiske forfattere', 'Kategori:Sveitsiske seilere', 'Kategori:Tyske mestere i alpint'] | Ella Maillart (født 20. februar 1903 i Genève, død 27. mars 1997 i Chandolin) var en sveitsisk sportsutøver og forfatter av reiselitteratur.
I OL 1924 i Paris deltok hun for Sveits i seiling. Som alpinist var hun medlem av det sveitsiske landslaget, og vant blant annet det åpne tyske mesterskapet i utfor i 1932.
I årene fra 1930 til 1932 var hun på reiser til Moskva og i Kaukasus. Om dette skrev hun avisartikler og sin første bok. Dette var starten på hennes karriere som reisejournalist. I 1934 reiste hun på oppdrag av en avis til Kina. Sammen med Times-reporteren Peter dro hun gjennom det nordlige Kina med Kashmir som mål. Etter sin første reise til India i 1937 fulgte det i 1939 en reise til Afghanistan, sammen med venninnen Annemarie Schwarzenbach. Ved utbruddet av andre verdenskrig endte reisen tidligere enn planlagt i Kabul. Krigsårene tilbrakte Ella Maillart i India.
Etter returen til Europa i 1946 slo hun seg igjen ned i Genève og Chandolin. Hun fortsatte med skrivearbeidet og arbeidet som reiseleder på turer til Tibet og andre asiatiske land. I 1989 donerte hun sitt fotoarkiv med 16 000 bilder til Musée de l’Elysée i Lausanne.
| Ella Maillart (født 20. februar 1903 i Genève, død 27. mars 1997 i Chandolin) var en sveitsisk sportsutøver og forfatter av reiselitteratur.
I OL 1924 i Paris deltok hun for Sveits i seiling. Som alpinist var hun medlem av det sveitsiske landslaget, og vant blant annet det åpne tyske mesterskapet i utfor i 1932.
I årene fra 1930 til 1932 var hun på reiser til Moskva og i Kaukasus. Om dette skrev hun avisartikler og sin første bok. Dette var starten på hennes karriere som reisejournalist. I 1934 reiste hun på oppdrag av en avis til Kina. Sammen med Times-reporteren Peter dro hun gjennom det nordlige Kina med Kashmir som mål. Etter sin første reise til India i 1937 fulgte det i 1939 en reise til Afghanistan, sammen med venninnen Annemarie Schwarzenbach. Ved utbruddet av andre verdenskrig endte reisen tidligere enn planlagt i Kabul. Krigsårene tilbrakte Ella Maillart i India.
Etter returen til Europa i 1946 slo hun seg igjen ned i Genève og Chandolin. Hun fortsatte med skrivearbeidet og arbeidet som reiseleder på turer til Tibet og andre asiatiske land. I 1989 donerte hun sitt fotoarkiv med 16 000 bilder til Musée de l’Elysée i Lausanne.
== Verk (utvalg) ==
Turkestan Solo. Eine abenteuerliche Reise ins Ungewisse.
Geliebte Seidenpfote. Mit einer Katze allein durch Indien.
Der bittere Weg
Vagabundin des Meeres
Verbotene Reise. Eine Frau reist durch Zentralasien.
Flüchtige Idylle. Zwei Frauen unterwegs nach Afghanistan.
Ti- Puss. Mit einer Katze in Indien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ella Maillart – Olympedia
(en) Ella Maillart – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ella Maillart – FIS (alpint)
www.ellamaillart.ch | Ella Maillart (født 20. februar 1903 i Genève, død 27. | 198,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hady_Pfeiffer | 2023-02-04 | Hady Pfeiffer | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 22. september', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Innsbruck', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Hady Pfeiffer (født Lantschner 22. september 1906 i Innsbruck, død 10. desember 2002) er en tidligere østerriksk-tysk alpinist.
Hun startet for Østerrike inntil 1935, men tok tysk statsborgerskap i 1936 og konkurrerte for Tyskland under OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, der hun kom på femteplass i kombinasjonen.
Hady var medlem av en av Østerrikes mest fremgangsrike skifamilier. Sammen med sine søsken Inge, Otto, Gustav og Geri var hun med på å dominere internasjonale mesterskap i en årrekke.
| Hady Pfeiffer (født Lantschner 22. september 1906 i Innsbruck, død 10. desember 2002) er en tidligere østerriksk-tysk alpinist.
Hun startet for Østerrike inntil 1935, men tok tysk statsborgerskap i 1936 og konkurrerte for Tyskland under OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, der hun kom på femteplass i kombinasjonen.
Hady var medlem av en av Østerrikes mest fremgangsrike skifamilier. Sammen med sine søsken Inge, Otto, Gustav og Geri var hun med på å dominere internasjonale mesterskap i en årrekke.
== VM-medaljer ==
Cortina d'Ampezzo 1932: Bronse i utfor og kombinasjonen
Mürren 1935: Sølv i utfor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hady Pfeiffer – Olympics.com
(en) Hady Pfeiffer – Olympic.org
(en) Hady Pfeiffer – Olympedia
(en) Hady Pfeiffer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hady Pfeiffer – FIS (alpint) | Hady Pfeiffer (født Lantschner 22. september 1906 i Innsbruck, død 10. | 198,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barbro_Holmberg | 2023-02-04 | Barbro Holmberg | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 7. april', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Landshøvdinger i Gävleborgs län', 'Kategori:Svenske sosialdemokrater', 'Kategori:Svenske statssekretærer'] | Barbro Margareta Holmberg (født Holmström 7. april 1952 i Stensele i Västerbottens län) er en svensk sosialdemokratisk politiker og embetskvinne; hun har vært statssekretær ved det svenske Utenriksdepartementet i 2002, generaldirektør for det svenske Migrationsverket juni–oktober 2003 og deretter statsråd i Utenriksdepartementet (migrationsminister) (2003–2006).Holmberg tiltrådte den 21. januar 2008 som landshövding i Gävleborgs län. Hun gikk av 16. juni 2015.Holmberg har også gitt ut bøker på det sosiale området, samt arbeidet som redaktør i det svenske tidsskriftet Socialpolitik och Psykologtidningen.
Holmberg er mor til Elin Nordegren, og dermed svigermor til golfspilleren Tiger Woods.
| Barbro Margareta Holmberg (født Holmström 7. april 1952 i Stensele i Västerbottens län) er en svensk sosialdemokratisk politiker og embetskvinne; hun har vært statssekretær ved det svenske Utenriksdepartementet i 2002, generaldirektør for det svenske Migrationsverket juni–oktober 2003 og deretter statsråd i Utenriksdepartementet (migrationsminister) (2003–2006).Holmberg tiltrådte den 21. januar 2008 som landshövding i Gävleborgs län. Hun gikk av 16. juni 2015.Holmberg har også gitt ut bøker på det sosiale området, samt arbeidet som redaktør i det svenske tidsskriftet Socialpolitik och Psykologtidningen.
Holmberg er mor til Elin Nordegren, og dermed svigermor til golfspilleren Tiger Woods.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Barbro Holmberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(sv) Barbro Holmberg på Twitter
(sv) Barbro Holmberg hos Sveriges riksdag | Barbro Margareta Holmberg (født Holmström 7. april 1952 i Stensele i Västerbottens län) er en svensk sosialdemokratisk politiker og embetskvinne; hun har vært statssekretær ved det svenske Utenriksdepartementet i 2002, generaldirektør for det svenske Migrationsverket juni–oktober 2003 og deretter statsråd i Utenriksdepartementet (migrationsminister) (2003–2006). | 198,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matthias_Mayer | 2023-02-04 | Matthias Mayer | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2013', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2017', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2019', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2021', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Olympiske mestere for Østerrike', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Matthias Mayer (født 9. juni 1990) er en østerriksk tidligere alpinist. Han er tre ganger olympisk mester.
| Matthias Mayer (født 9. juni 1990) er en østerriksk tidligere alpinist. Han er tre ganger olympisk mester.
== Karriere ==
Matthias Mayer vant sitt første FIS-renn i desember 2005.
Under junior-VM 2008 i spanske Formigal tok han sølvmedaljen i super-G. I tillegg ble han nummer 7 i storslalåm og nr. 13 i utfor.
Mayer fikk sin første pallplassering i verdenscupen 25. januar 2013 da han ble nummer to i super-G i Hahnenkammrennene i Kitzbühel.
I Sotsji 2014 vant han OL i utfor, 23 år gammel, som den yngste gjennom tidene. Da hadde han ennå ikke vunnet et eneste verdenscuprenn. Sin første seier i verdenscupen tok han i utfor under verdenscupfinalen i Lenzerheide 12. mars 2014.
Han er sønn av den tidligere alpinisten og OL-medaljøren Helmut Mayer.
Han tok gull i super-G under vinter-OL 2018.Han tok bronse i utfor og gull i super-G under vinter-OL 2022 i Beijing.
=== Junior-VM ===
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
Oppdatert etter sesongen 2019/20
== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Matthias Mayer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Matthias Mayer – Munzinger Sportsarchiv
(en) Matthias Mayer – Olympics.com
(en) Matthias Mayer – Olympic.org
(en) Matthias Mayer – Olympedia
(en) Matthias Mayer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Matthias Mayer – FIS (alpint)
(en) Matthias Mayer – ski-db.com | }} | 198,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Virtuell_8086_modus | 2023-02-04 | Virtuell 8086 modus | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:X86-adresseringsmodi'] | Virtuell 8086 modus, også kalt VM86 og virtuell reell modus, er en adressemodus for 32-bit mikroprosessorer i X86-arkitekturen som debuterte med Intel 80386 den 17. oktober 1985. VM86 gjør det mulig for programmer som er laget for reell modus under MS-DOS og beslektede operativsystemer, å kjøre direkte i beskyttet modus.
Virtuell 8086 modus benytter en segmentert minnemodell identisk med reell modus, og 21-bit adressering som gjør det mulig å implementere virtuell hukommelse gjennom paging.
Virtuell 8086 modus finnes ikke i X86-64 lang modus, og er derfor ikke til stede i 64-bit x86-prosessorer som kjører i 64-bit beskyttet modus. VM86 er likevel fortsatt til stede når X86-64-prosessorer kjører i 32-bit beskyttet modus. 64-bit utgaver av Microsoft Windows (Windows Server 2003, Windows Vista og Windows Server 2008) har derfor ingen DOS boks og kan heller ikke kjøre 16-bit Windows programmer.
| Virtuell 8086 modus, også kalt VM86 og virtuell reell modus, er en adressemodus for 32-bit mikroprosessorer i X86-arkitekturen som debuterte med Intel 80386 den 17. oktober 1985. VM86 gjør det mulig for programmer som er laget for reell modus under MS-DOS og beslektede operativsystemer, å kjøre direkte i beskyttet modus.
Virtuell 8086 modus benytter en segmentert minnemodell identisk med reell modus, og 21-bit adressering som gjør det mulig å implementere virtuell hukommelse gjennom paging.
Virtuell 8086 modus finnes ikke i X86-64 lang modus, og er derfor ikke til stede i 64-bit x86-prosessorer som kjører i 64-bit beskyttet modus. VM86 er likevel fortsatt til stede når X86-64-prosessorer kjører i 32-bit beskyttet modus. 64-bit utgaver av Microsoft Windows (Windows Server 2003, Windows Vista og Windows Server 2008) har derfor ingen DOS boks og kan heller ikke kjøre 16-bit Windows programmer.
== Bruk av Virtuell 8086 modus ==
I Windows/386 2.1, Windows 3.0, Windows 3.1x, Windows 95, Windows 98, Windows ME og Windows NT 3.1 ble virtuell 8086 modus benyttet til å kjøre programmer for MS-DOS og beslektede systemer i virtuelle DOS maskiner. Det samme var tilfelle for OS/2 2.x. I SCO UNIX ble VM86 benyttet i programmet Merge, og i GNU/Linux er den tatt i bruk av abstraksjonslaget DOSEMU.
Såkalte «DOS-programmer» for DOS-utvidere, som kjører i 286 og 386 beskyttet modus, blir ikke utført i Virtuell 8086-modus. Slike programmer kjører i ordinær brukermodus.
== Adressering ==
Utfordringen med å kjøre 8086 kode for reell modus i beskyttet modus, er at adresseringen av RAM er helt forskjellig i beskyttet modus og reell modus. I Virtuell 8086 modus er den segmenterte minnemodellen bevart av kompatibilitetshensyn. Samtidig er imidlertid mekanismen for paging aktiv i den flate minnemodellen til det underliggende operativsystemet. Beskyttelse av minnet og isolering av adressemodus er derfor nødvendig.
== Avbrudd ==
Ved avbrudd i maskinvaren, programvaren og gjennom instruksjonen iret, blir VM86 modus slått av og prosessoren vender tilbake til full beskyttet modus for å håndtere avbruddet. Før håndteringen av avbruddet blir DS, ES, FS, og GS registrene lagt på stakken og nullstilte.
== Utvidet Virtuel 8086 modus i GNU/Linux ==
Støtte for Utvidet Virtuel 8086 modus i GNU/Linux, oppnås at «vme»-flagget i seksjonen «flags:» settes i filen /proc/cpuinfo. Dette kan også skje ved at andre bit i assembler-instruksjonen CPUID gir EDX-registeret verdien 0x2. | Virtuell 8086 modus, også kalt VM86 og virtuell reell modus, er en adressemodus for 32-bit mikroprosessorer i X86-arkitekturen som debuterte med Intel 80386 den 17. oktober 1985. | 198,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helmut_Mayer | 2023-02-04 | Helmut Mayer | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i alpint', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Helmut Mayer (født 4. mars 1966) er en tidligere østerriksk alpinist.
Han vant europacupen i alpint sammenlagt sesongen 1986/87. I desember 1987 vant han verdenscuprennet i storslalåm i Kranjska Gora. Dette ble karrierens eneste seier i verdenscupen, men han hadde ytterligere fire pallplasseringer (to i super-G og to i storslalåm)
Under OL 1988 in Calgary tok han sølv i super-G, og året etter, under VM 1989 i Vail tok han en ny sølvmedalje, denne gang i storslalåm.
Mayer ble østerriksk mester i super-G i 1989, og har tre nasjonale titler i storslalåm (1986, 1991 og 1993).
Helmut Mayers sønn Matthias tok OL-gull i utfor i 2014.
| Helmut Mayer (født 4. mars 1966) er en tidligere østerriksk alpinist.
Han vant europacupen i alpint sammenlagt sesongen 1986/87. I desember 1987 vant han verdenscuprennet i storslalåm i Kranjska Gora. Dette ble karrierens eneste seier i verdenscupen, men han hadde ytterligere fire pallplasseringer (to i super-G og to i storslalåm)
Under OL 1988 in Calgary tok han sølv i super-G, og året etter, under VM 1989 i Vail tok han en ny sølvmedalje, denne gang i storslalåm.
Mayer ble østerriksk mester i super-G i 1989, og har tre nasjonale titler i storslalåm (1986, 1991 og 1993).
Helmut Mayers sønn Matthias tok OL-gull i utfor i 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Helmut Mayer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Helmut Mayer – Munzinger Sportsarchiv
(en) Helmut Mayer – Olympics.com
(en) Helmut Mayer – Olympic.org
(en) Helmut Mayer – Olympedia
(en) Helmut Mayer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Helmut Mayer – FIS (alpint)
(en) Helmut Mayer – ski-db.com | Helmut Mayer (født 4. mars 1966) er en tidligere østerriksk alpinist. | 198,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5lerenga_Fotball | 2023-02-04 | Vålerenga Fotball | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bydel Gamle Oslo', 'Kategori:Fotballag etablert i 1913', 'Kategori:Fotballag i Oslo', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Vålerenga Fotball'] | For inneværende sesong, se Vålerenga Fotball i 2023Vålerenga Fotball er allianseidrettslaget Vålerengens Idrettsforenings (VIF) elitesatsing på fotball for menn, etablert i 1989. Fotball har vært med i VIF siden klubben ble stiftet 29. juli 1913. Med økt økonomisk satsing på fotball kom behovet for å etablere egen avdeling for denne satsingen. Dette er for å beskytte moderlagets arbeid med barne- og ungdomsidrett som i stor grad er basert på frivillighet, og skille dette fra den profesjonelle delen av idrettslaget som kan være utsatt for økonomisk underskudd.
Klubben har sin opprinnelse i bydelen Vålerenga på Oslos østkant, og har siden oppstarten vunnet fem norske seriemesterskap og fire cupmesterskap.
Vålerengas fotballsatsing har hatt to storhetsperioder, først på 1960-tallet og siden på 1980-tallet. På 1960-tallet var Vålerenga kjent for sine mange fargerike spillertyper og offensive spillestil, og fikk dermed kallenavnet «Bohemene». I neste storhetsperiode på åttitallet var imidlertid Vålerenga kjent for sin stramme defensive organisering, under ledelse av svensken Gunder Bengtsson.Vålerengas supportergruppering heter Klanen og talte i 2016 rundt 7 200 betalende medlemmer.Vålerenga Fotball spiller hjemmekampene på Intility Arena. Klubben har tidligere hatt Ullevaal Stadion og Bislett stadion som hjemmebaner.
| For inneværende sesong, se Vålerenga Fotball i 2023Vålerenga Fotball er allianseidrettslaget Vålerengens Idrettsforenings (VIF) elitesatsing på fotball for menn, etablert i 1989. Fotball har vært med i VIF siden klubben ble stiftet 29. juli 1913. Med økt økonomisk satsing på fotball kom behovet for å etablere egen avdeling for denne satsingen. Dette er for å beskytte moderlagets arbeid med barne- og ungdomsidrett som i stor grad er basert på frivillighet, og skille dette fra den profesjonelle delen av idrettslaget som kan være utsatt for økonomisk underskudd.
Klubben har sin opprinnelse i bydelen Vålerenga på Oslos østkant, og har siden oppstarten vunnet fem norske seriemesterskap og fire cupmesterskap.
Vålerengas fotballsatsing har hatt to storhetsperioder, først på 1960-tallet og siden på 1980-tallet. På 1960-tallet var Vålerenga kjent for sine mange fargerike spillertyper og offensive spillestil, og fikk dermed kallenavnet «Bohemene». I neste storhetsperiode på åttitallet var imidlertid Vålerenga kjent for sin stramme defensive organisering, under ledelse av svensken Gunder Bengtsson.Vålerengas supportergruppering heter Klanen og talte i 2016 rundt 7 200 betalende medlemmer.Vålerenga Fotball spiller hjemmekampene på Intility Arena. Klubben har tidligere hatt Ullevaal Stadion og Bislett stadion som hjemmebaner.
== Eliteserien 2023 ==
== Historie ==
Historien til Vålerenga går tilbake til fotballgruppa Spark, som var underlagt Vaalerengens Ynglingeforening (speider´n), og ble dannet i 1898. Dette var forløperen til Vålerengens Idrettsforening som ble stiftet 29. juli 1913. Det første året het klubben Idrætsforeningen Spring.
Vålerengen (klubbens tidligere navn) vant kretsserien i Oslo fire ganger før en nasjonal serie (Norgesserien) kom i 1937.
I 1946 ble den karismatiske Helmuth Steffens klubbens oppmann, og i løpet av de neste 20 årene bygget han opp klubbens image som «bohemer». I Hovedseriens debutår 1948/49-sesongen endte Vålerengen på 2.-plass, og i 1965 ble Vålerengen seriemester for første gang. Bohemlaget gikk i oppløsning etter at Vålerengen rykket ned i 1968.
Etter noen magre magre år på 1970-tallet kom Vålerenga tilbake i norsk toppfotball i 1977, og 1980-årene ble en ny storhetstid for klubben. Under Leif Eriksens ledelse ble det cupmesterskap i 1980 og seriegull i 1981, og under svensken Gunder Bengtsson vant VIF seriegull i 1983 og i 1984.
=== 1990-tallet ===
I 1990 rykket VIF Fotball ned til 1. divisjon etter 14 sesonger i toppdivisjonen. Klubben var også nær ved å rykke ned til 2. divisjon i 1992-sesongen, men klarte å holde seg i den nest øverste divisjonen, etter en kamp mot Eik-Tønsberg på bortebane som endte 3-0. I 1994 returnerte VIF til toppdivisjonen, men rykket ned igjen fra 1996, takket være Stabæk i siste serierunde. I 1997 vant Vålerenga cupen og 1. divisjon og ble igjen forfremmet til Tippeligaen. I løpet av 90-tallet var Vålerenga bare noen få sesonger i den øverste divisjonen.
=== 2000-tallet ===
I 2000 tapte Vålerenga kvalifiseringskampene (én hjemmekamp og én bortekamp hvor resultatene, totalt, avgjør) mot Sogndal og rykket ned til 1. divisjon. I 2002 var Vålerenga tilbake i Tippeligaen. 2003-sesongen var dårlig for Vålerenga, og de endte på 12.-plass i ligaen, den såkalte kvalifiseringsplassen. I kvalifiseringskampene måtte Vålerenga slå Sandefjord for å beholde plassen. Resultatet var 0-0 i Sandefjord og 5-3-seier til Vålerenga i en dramatisk kamp i Valhall i Oslo.
Vålerenga gjorde det bra i 2004-sesongen og var en seriøs utfordrer til Rosenborg i kampen om seriegullet. Etter en nervepirrende finalerunde vant Vålerenga 3-0 over Stabæk i siste serierunde og fikk revansjert nedrykket i 1996, men de tapte ligatittelen til Rosenborg som vant 4-1 over Lyn. Vålerenga tok sølv etter å ha endt på samme poengsum og målforskjell som Rosenborg, men Vålerenga hadde scoret 12 færre mål i løpet av ligaen og Rosenborg vant serien.
På starten av 2005-sesongen så det ut som det skulle gå dårlig for Rosenborg, og at Vålerenga skulle vinne serien. Etter en sterk sesongåpning skulle det vise seg at «sensasjonen» Start, som nettopp hadde rykket opp til Tippeligaen, kunne gi Vålerenga kamp helt til siste spark på ballen i siste serierunde. De to klubbene byttet også på å lede serien underveis, helt til siste runde. 29. oktober så ut til å bli en thriller som året før, siden Vålerenga og Start hadde akkurat samme poengsum, men Start hadde en mye bedre målforskjell. Start skulle møte Fredrikstad hjemme mens Vålerenga skulle møte Odd Grenland borte. Da dommerne blåste kampene i gang, var det duket for noen nervepirrende minutter rundt om i Fotball-Norge. Fredrikstad ville rykke ned hvis de ikke vant over Start. De vant 3-1 mens Vålerenga klarte 2-2 mot Odd Grenland. Vålerenga vant serien med ett poeng. Det var det første seriegullet på hele 21 år, og klarte dermed å dytte Rosenborg ned fra tronen i norsk fotball. De hadde sittet der i 13 år.
Starten av 2006-sesongen var ikke så bra av de regjerende mestrene. De lå helt sist på tabellen etter sju serierunder med bare fem poeng. Da sesongen var halvspilt hadde de kommet seg opp på sjetteplass. I slutten av juli kom et av de pinlige tapene mot byrival Lyn og exit fra Mesterligakvalifiseringen mot tsjekkiske FK Mladá Boleslav 5-3 i andre runde. Vålerenga hadde røket ut av Mesterligaen året før også i tredje runde i kvalifiseringen mot belgiske Club Brugge etter straffesparkkonkurranse. Etter å ha tapt fem av sju kamper fra 22. juli til 19. august bestemte hovedtreneren Kjetil Rekdal seg for å forlate klubben. Assistenttrener Petter Myhre tok over og som en konsekvens av dette, etter å ha ledet laget til 25 av 31 mulige poeng, endte de til slutt på 3.-plass og tok sin tredje medalje på like mange sesonger. Vålerenga kvalifiserte seg også til Royal League, den skandinaviske turneringen hvor de fire beste lagene fra Norge, Sverige og Danmark får delta. Der røk de ut i kvartfinalen mot svenske Helsingborgs IF.
Sesongen 2007 startet også på verst tenkelige måte for blåtrøyene fra Oslo Øst. Etter 14 serierunder hadde klubben sanket begredelige 14 poeng og scoret bare 11 mål. Det toppet seg med cuptap 3-1 mot 2.-divisjonslaget Nybergsund IL-Trysil. Dagen etter – som konsekvens av det pinlige tapet – trakk hovedtrener Petter Myhre seg med umiddelbar virkning, og assistenttrener Harald Aabrekk tok midlertidig over jobben som hovedtrener. Etter det ble poenghøsten blitt bedre og laget kvalifiserte seg til 1. runde i UEFA-cupen hvor de til slutt tapte 2-4, totalt, mot østerrikske Austria Wien.
I søken etter ny trener ble både Nils Arne Eggen og hans sønn, Knut Torbjørn Eggen, gitt tilbud om å ta trenerjobben i Vålerenga, men begge sa nei. Mot slutten av sesongen ansatte klubben Martin Andresen, daværende kaptein i SK Brann, som spillende manager. Mellom sesongene 2007 og 2008 ble det lagt store fremtidsplaner for Vålerenga som fotballklubb, som blant annet involverte en stor utvidelse av staben i klubben; totalt syv personer ble ansvarlige for sitt eget felt: Tor Ole Skullerud som hovedtrener, Mike Speight som offensiv trener, David Brocken som defensiv trener, Andrea Loberto som toppspillerutvikler, Truls Hallen som fysisk trener og fysioterapeut, Johan Kaggestad som overordnet mental og fysisk ansvarlig, mens Gjermund Østby fortsatte som keepertrener.
I lys av finanskrisa ble trenerstaben ansett som for tung økonomisk sett, noe som førte til at kontraktene til Brocken, Speight og Hallen ikke ble fornyet i november 2008. Kaggestad sluttet deretter i desember 2009.2008-sesongen ga supporterne troen på et gryende Vålerenga som Martin Andresen hadde sagt lovord om før sesongen, med 4-1 seier i finalen i cupen mot Stabæk Fotball. I ligaen endte de derimot opp på en 10.-plass, noe som var spesielt skuffende i sammenligning med tidligere år. Dette var også året vi fikk se gjennombruddet til Moa med sine to første scoringer mot LSK på Åråsen. Han ble også toppscorer for Vålerenga dette året.
Martin Andresen gikk fra å bli spillende manager til å bli spillende hovedtrener i august 2009 etter at den daværende hovedtreneren Tor Ole Skullerud trakk seg.
=== 2010-tallet ===
Andresen valgte å legge opp som spiller fra og med 2010 og gikk dermed over til en rolle som kun hovedtrener. Oktober 2012 kom nyheten om at han valgte å trekke seg som manager.
Jakten på ny trener startet umiddelbart etter nyheten om Andresens avgang og varte helt til januar 2013. Etter flere lekkasjer og spekulasjoner, endte Vålerenga opp med å ansette Kjetil Rekdal, som også var trener for Vålerenga i perioden mellom 2001 og halve 2006-sesongen. Da fikk han ikke bare klubben opp fra Adeccoligaen til Tippeligaen, men vant også sølv-, gull- og bronse-medalje.
=== Tidligere navn og skrivemåter ===
1903–1912: Vaalerengens Ynglingeforenings fotballparti Spark (forløper til VIF)
1912–1913: Vaalerengens Fotboldklub (forløper til VIF)
1913–1914: Idrætsforeningen Spring
1914–1989: Vaalerengens Idrætsforening, Vaalerengens Idrettsforening, Vålerengens Idrettsforening.
1989–1995: VIF Fotball
1995-d.d: Vålerenga Fotball
=== Draktfarger ===
I 1913 var draktene mosegrønne. Vålerengen byttet drakt i 1914. Norges Statsbaner hadde et billig draktsett i blått og rødt som Vålerengen kjøpte. Siden da har Vålerengas offisielle drakter vært blå og røde.
I 2006-, 2007- og 2008-sesongen hadde Vålerenga en liten anelse mosegrønt i sine hvite bortedrakter. Nytt av 2007 var også en tredjedrakt som ble introdusert for å unngå såkalte «bastard-drakter». Denne drakten er hel-turkis og erstattet den hvite bortedrakten i 2009-sesongen.
=== Hjemmebane ===
Ullevaal Stadion var den tidligere hjemmebanen til Vålerenga. Den eies av Norges Fotballforbund.
Fra Vålerenga ble opptatt i NFF i 1917 ble kretskampene i Oslo spilt på banene til Kristiania/Oslo fotballkrets. Fram til den landsomfattende Norgesserien begynte i 1937 ble derfor kretsens kamper spilt på Dæhlenengen, Frogner, Bislett, Ullevaal, Gressbanen (Holmen) og Jordal uavhengig av hvem som spilte mot hverandre.
Fra 60-tallet til 80-tallet og litt på slutten av 90-tallet var hjemmebanen Bislett Stadion. Dårlige forhold og vedlikehold gjorde at Vålerenga flyttet til Ullevaal Stadion og delte hjemmebane med landslaget.
Planer om å bygge et nytt stadion sirkulerte i mange år, men ble ikke konkrete før Vålerenga fikk kjøpe en tomt hjemme på Valle Hovin for én krone. I 2014 ble planene for et stadion med tilskuerkapasitet på 18 000 godkjent av bystyret. Den tiende juni 2015 ble avtalen godkjent av ESA.
Byggestart var sommeren 2015, og stadionet åpnet i 2017.
== Meritter ==
=== Eliteserien ===
Seriemesterskap (5): 1965, 1981, 1983, 1984 og 2005.
Seriesølv (3): 1948/49, 2004 og 2010.
Seriebronse (5): 1960/61, 1974, 1985, 2006 og 2020.
=== Cupen ===
Cupmesterskap (4): 1980, 1997, 2002 og 2008.
NM-sølv (2): 1983 og 1985.
=== Annet ===
Oslomester i fotball (4): 1927, 1932, 1933 og 1934
Finalister i superfinalen: 2009.
La Manga Cup: 2007, 2012
=== Akademi ===
NM G19 : 1967, 1968
NM G16 : 2012
NTFU19 : 2006, 2009, 2012, 2013, 2014
NTFU16 : 2014
== Vålerenga i Europacup ==
En oversikt over alle Vålerengas kamper i Europacupen 1964-2005.
1964 Messebycupen:Everton H 2-5 E. Larsen, Eriksen
Everton B 2-4 Eriksen, Olsen
1965 Messebycupen:Hearts B 0-1
Hearts H 1-3 Knudsen
1966 Serievinnercupen:Linfield FC H 1-4 E. Larsen
Linfield FC B 1-1 T. Larsen
1975 UEFA-cupen:Athlone Town B 1-3 Olsen
Athlone Town H 1-1 Olavson
1981 Cupvinnercupen:Legia Warszawa H 2-2 Jacobsen 2
Legia Warszawa B 1-4 Moen
1982 Serievinnercupen Kval D. București (Rom) B 1-3 GranD. București (Rom) H 2-1 Davidsen, Jacobsen
1984 Serievinnercupen 1. Sparta Praha (Tsj) H 3-3 Jacobsen 2, BergsvandSparta Praha (Tsj) B 0-2 –
1985 Serievinnercupen 1. Z. Leningrad (Sov) B 0-2 –Z. Leningrad (Sov) H 0-2 –
1986 UEFA-cupen 1. SK Beveren (Bel) B 0-1 –SK Beveren (Bel) H 0-0 –
1998 Cupvinnercupen 1. R. București (Rom) B 2-2 Carew 2R. București (Rom) H 0-0
2. Beşiktaş (Tyr) H 1-0 Levernes
Beşiktaş (Tyr) B 3-3 Haraldsen, Kaasa, Carew
1999 Kvartfinale Chelsea FC (Eng) B 0-3 –Chelsea (Eng) H 2-3 Kjølner, Carew
2003 UEFA-cupen 1. Grazer AK (Øst) H 0-0 –Grazer AK (Øst) B 1-1 Berre
2. Wisła Kraków (Pol) H 0-0 –
Wisła Kraków (Pol) B 0-0
2004 3. Newcastle (Eng) H 1-1 NormannNewcastle (Eng) B 1-3 Hagen
2005 Mesterligaen Kval 2 FC Haka (Fin) H 1-0 Dos SantosFC Haka (Fin) B 4-1 Flo 2, Wæhler, Iversen
Kval 3 Club Brugge (Bel) H 1-0 Iversen
Club Brugge (Bel) B 0-1 –
UEFA-cupen 1. S. București (Rom) H 0-3 –
S. București (Rom) B 1-3 Hulsker
Deltatt: 12 ganger Kamper: 36 Vunnet: 6 Uavgjort: 12 Tapt: 18 Målforskjell: 36-66 (uten straffesparkmål)
Toppscorere i Europacupen: 5 Pål Jacobsen, 4 John Carew, 2 Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen, Steffen Iversen og Tore André Flo, 1 Terje Olsen, Knut Henry Haraldsen, Dag Olavson, Kjell Roar Kaasa, Arnfinn Moen, Fredrik Kjølner, Stein Gran, Morten Berre, Egil R. Olsen, Vidar Davidsen, Rune Normann, Per Knudsen, Jo Bergsvand, Erik Hagen, Thorvald Larsen, Bjørn Arild Levernes, Kjetil Wæhler, Freddy dos Santos og Bernt Hulsker.
== Spillerstall ==
Oppdatert 3. februar 2023.
=== Utlånte spillere ===
== Spillere og trenere ==
=== Nåværende støtteapparat ===
Sportslig leder: Joacim Jonsson
Hovedtrener: Dag-Eilev Fagermo
Assistenttrener: Jan Frode Nornes
Assistenttrener: David Ribeiro
Toppspillerutvikler: Trond Fredriksen
Keepertrener: Gjermund Østby
Medisinsk ansvarlig: Erik Rosenlund
Medisinsk koordinator: Carl Fredrik Birkemo
Fysisk trener: Mohammad Dajani
Fysioterapeut: Martin Flesland
Materialforvalter: Egil Larsen
Utviklingsleder: Thomas Hafstad
Hovedtrener, rekruttlag: Øystein Sanden
Spillerutvikler, akademiet: Bryant Lazaro
Trenerutvikler: Jovi Carrascosa
Keepertrener, utviklingsavdelingen: Łukasz Jarosiński
=== Hovedtrenere i Vålerenga 1944– ===
Hovedtrenere i Vålerenga Fotball siden 1944:
=== Fremtredende spillere ===
Mohammed «Moa» Abdellaoue
Kjetil Rekdal
Erik «Panzer» Hagen
Ronny Johnsen
Steffen Iversen
Jørn Andersen
Egil «Drillo» Olsen
Nils Arne Eggen
Paal Fredheim
Odd Iversen
Tom Henning Hovi
John Carew
Tor Brevik
Pål Jacobsen
Harmeet Singh
Vidar Davidsen
Egil «Snapper'n» Johansen
Einar Bruno Larsen
Henry «Tippen» Johansen
Terje «Henger'n» Hellerud
Leif Eriksen
Erik Foss
Viggo Johansen
Petter Belsvik
Henning Berg
Lasse Eriksen
Arnfinn Moen
Aasmund Bjørkan
Lars Bohinen
Knut Henry Haraldsen
Espen Haug
Pål Jacobsen
Tom Jacobsen
Trond Sollied
Jon Eirik Ødegaard
Knut Arild Løberg
Daniel Fredheim Holm
Freddy dos Santos
Morten Berre
Árni Gautur Arason
Kristofer Hæstad
Stian Ohr
Vidar Örn KjartanssonFor oversikt over Vålerenga-spillere omtalt på Wikipedia, se også Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball.
== Tidligere sesonger ==
== Klubbrekorder ==
Største seier i en obligatorisk kamp: 12-1 borte mot Oldenborg i 1. runde i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2011.
Største seier uansett kamp: 13-1 mot Fredensborg i 1935 i en privatkamp.
Største tap i en obligatorisk kamp: 0-9 borte mot Kvik/Halden F.K. 17. august 1930 i 2. runde i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1930.
Største tap uansett kamp: 0-12 borte mot Fredrikstad 29. oktober 1933 i 6. seriekamp i Odds private pokalserie.
Høyeste tilskuertall noensinne: Borte mot Dinamo Bucureşti, Romania (1-3) i Europacupen i 1982. 65 000 tilskuere.
Høyeste tilskuertall på en hjemmekamp: Mot Rosenborg Ballklub (0-2) i 25. serierunde i 2005 på Ullevaal Stadion. 24 895 tilskuere.
Laveste tilskuertall: Borte mot Moss Fotballklubb (1-5) 7. oktober 1990. 443 tilskuere.
Laveste tilskuertall hjemme: Mot Fyllingen (2-0) på Bislett Stadion 30. september 1990. 550 tilskuere.
Flest obligatoriske kamper:Morten Berre med 348 kamper (2003–2014)
Flest sesonger: Henry «Tippen» Johansen 1923–1946. 20 sesonger.
Flest kamper i øverste divisjon: Freddy dos Santos 185 eliteseriekamper.
Raskeste scoring i eliteserien: Kjell Roar Kaasa borte mot Lillestrøm Sportsklubb (2-3) 27. april 1998. Scoring etter 13 sekunder.
Raskeste hat-trick: Vidar Örn Kjartansson, 8 minutter 45 sekunder, (14' 16' 23') hjemme mot Brann SK (5-1)
Flest landskamper som Vålerenga-spiller: Henry «Tippen» Johansen, 48 kamper (1926–1938)
=== Flest scoringer i eliteserien for Vålerenga 1948– ===
Spillere med minst 25 mål på øverste nivå for Vålerenga siden Hovedserien ble innført i 1948:
Morten Berre 62
Leif Eriksen 58
Per Knudsen 58
Einar Bruno Larsen 56
Vidar Örn Kjartansson 43
Mohammed «Moa» Abdellaoue 39
Vidar Davidsen 37
Pål Jacobsen 37
Odd «Ivers» Iversen 35
Daniel Fredheim Holm 32
Freddy dos Santos 31
Bård Finne 30
Ghayas Zahid 29
Yngve Andersen 29
Egil «Snapper'n» Johansen 29
Leif Olsen 26
Bojan Zajić 26
Eivind Arnevåg 25
Erik Foss 25oppdatert 14. september 2022
=== Flest eliteseriekamper for Vålerenga 1948– ===
Spillere med minst 100 kamper på øverste nivå for Vålerenga siden Hovedserien ble innført i 1948:
Morten Berre 298
Daniel Fredheim Holm 240
Freddy dos Santos 223
André Muri 205
Christian Grindheim 204
Tom Henning Hovi 178
Per Knudsen 175
Jonatan Tollås Nation 174
Kjetil Wæhler 170
Åge Sørensen 162
Bjarne Hansen 158
Helge O. Sørlie 158
Lasse Eriksen 157
Einar Bruno Larsen 155
Erik Foss 149
Kristofer Hæstad 147
Thorleif «Toffa» Olsen 146
Vidar Davidsen 144
Bojan Zajić 143
Leif Eriksen 142
Ivan Näsberg 137
Bjørn Arild Levernes 136
Arne Jakobsen 132
Mohammed Fellah 128
Egil «Snapper'n» Johansen 124
Fredrik Kjølner 121
Yngve Andersen 119
Simon Larsen 119
Henning Bjarnøy 116
Petter Morstad 115
Magnus Lekven 114
Erik «Panzer» Hagen 111
Ghayas Zahid 111
Knut Arild Løberg 106
Bård Finne 104
Jo Bergsvand 102
Terje Olsen 102
Harmeet Singh 101
Tom R. Jacobsen 100oppdatert 14. september 2022
== Supportere ==
Vålerengas supporterklubb Klanen ble stiftet 5. mai 1991, og med sine 10 000 medlemmer er det den største supporterklubben i Norge. Klanen blir sett på som en av de beste supporterklubbene i Norge, og er kjent for sin fremførelse av sangen «Vålerenga kjerke» før hver hjemmekamp. Klanen har et stort repertoar av sanger og kamprop, og kan handle om alt fra erkerival Lyn, samt «bønder» (folk som ikke støtter Vålerenga), til sanger og rop som handler om klubben. Draktnummeret «12» er reservert for Klanen.
I 2009 hadde Vålerenga i gjennomsnitt 10 788 tilskuere på hjemmebane.
== Vålerenga mot rasisme ==
Slagordet «Vålerenga mot rasisme» har siden starten i 1996 vært en sterk merkevare i norsk fotball. Vålerenga mot rasisme er en organisasjon innad i Vålerenga Fotball som kjemper imot vold og rasisme på og rundt Vålerengas fotballkamper. VMR ble startet i 1996 med et samarbeid mellom klubben og Klanen. På denne tiden hadde Vålerenga et problem med rasisme, etter noen uheldige episoder som senere fulgte klubben i lang tid. Etter dette bestemte Vålerenga Fotball seg for å gå tydelig ut og vise at klubben tok sterk avstand til vold og rasisme. Vålerenga Fotball spiller med slagordet "mot rasisme" på sine drakter, og dette begrepet blir ofte tatt i bruk under VIFs hjemmekamper. Alle trenere og spillere i klubben må undertegne en holdningskontrakt som binder dem til å ta avstand fra vold og rasisme. Vålerenga Fotballs tydelige nei til rasisme er bare noe av det som har gjort klubben til det den er i dag. Mange vil assosiere seg med holdningene klubben har vist, og dette har vært med på å gjøre klubben sterkere og enda mer populær blant publikum.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Viggo Johansen (1983). Vål'enga i våre hjerter. Grøndahl. ISBN 8250406494.
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Vålerenga fotball – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Vålerenga Fotball – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Vålerenga på nett (VPN)
Klanen – supporterklubben
Vålerengasjappa på nett Arkivert 16. januar 2016 hos Wayback Machine.
Statistikk og historikk
VIF-TV | Vålerenga mot rasisme (VMR) er en kampanje i regi av Vålerenga Fotball og supportergrupperingen Klanen. Kampanjen jobber for å bekjempe rasisme og vold på fotballbanen. | 198,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strandengm%C3%A5ler | 2023-02-04 | Strandengmåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Siegfried Hufnagel', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1767', 'Kategori:Sommerfugler på norsk rødliste'] | Strandengmåler (Idaea humiliata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet noen få steder langs kysten av Sørlandet og Østlandet i Norge.
| Strandengmåler (Idaea humiliata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet noen få steder langs kysten av Sørlandet og Østlandet i Norge.
== Utseende ==
En liten (vingespenn 14–17 mm), slank, gulaktig måler. Den kjennes lett på forvingens rødlige fremkant. Vingene er blekt brungule, hver vinge med en liten, svart flekk litt foran midten og tre til fem, mer eller mindre tydelige, brunlige tverrstriper. Forvingens fremkant er rosa eller rødbrun. Larven er lyst gråaktig brun, huden virker vortete.
== Levevis ==
Arten lever på tørre, gressdominerte strandenger. Larvens næringsplante er ukjent, men i fangenskap kan de leve på tungras, løvetann og syrer. De voksne målerne flyr i juli.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord og vest. Den er trolig utdødd i Storbritannia. I Norge er den bare funnet noen få steder langs kysten av Øst- og Sørlandet vest til Arendal.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) strandengmåler i Encyclopedia of Life
(en) strandengmåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) strandengmåler hos Artsdatabanken
(sv) strandengmåler hos Dyntaxa
(en) strandengmåler hos Fauna Europaea
(en) strandengmåler hos NCBI
(en) Kategori:Idaea humiliata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
UK moths, Idaea humiliata
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site | Artsdatabanken (2021) | 198,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kingsport | 2023-02-04 | Kingsport | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Byer i Hawkins County', 'Kategori:Byer i Sullivan County i Tennessee', 'Kategori:Byer i Tennessee'] | Kingsport er en by i nordøstre Tennessee på Holston elva. Det meste av byen ligger vest i Sullivan County, men de vestligste delene av byen stikker inn i Hawkins County. Folketellingen i 2000 viste at byen har et folketall på 44 905. Sammen med byene Bristol i Tennessee og Bristol i Virginia, er Kingsport befolkningssentrum for byregionen (Metropolitan Statistical Area) Kingsport-Bristol-Bristol. En tredje by, Johnson City er nå en egen byregion; sammen med Kingsport og Bristol utgjør disse byene det som kalles "Tri-City" regionen.
| Kingsport er en by i nordøstre Tennessee på Holston elva. Det meste av byen ligger vest i Sullivan County, men de vestligste delene av byen stikker inn i Hawkins County. Folketellingen i 2000 viste at byen har et folketall på 44 905. Sammen med byene Bristol i Tennessee og Bristol i Virginia, er Kingsport befolkningssentrum for byregionen (Metropolitan Statistical Area) Kingsport-Bristol-Bristol. En tredje by, Johnson City er nå en egen byregion; sammen med Kingsport og Bristol utgjør disse byene det som kalles "Tri-City" regionen.
== Historie ==
Ifra gammelt av var øyen Long Island i Holston elva hellig for cherokee-indianerne Byen ble grunnlagt i 1761, og fikk bystatus i 1822. I 1802 bygget William King båtkaier på Holston elven for saltvirksomheten, og disse fikk navnet «King's Port». Dagens navn er en forenkling av dette.
Under den amerikanske borgerkrigen ble Kingsport åsted for et slag 13. desember 1864 da 300 sørstatssoldater ledet av oberst Morgan ble slått av en arme på 5500 unionssoldater ledet av general Stoneman. Etter borgerkrigen mistet Kingsport bystatus, men den ble gjenopprettet i 1917.
Under depresjonen på 1930-tallet vokste kjemikalieprodusenten Eastman opp som den største arbeidsgiveren i byen, og bidro til at Kingsport vokste. Eastman er stadig den største arbeidsgiveren i byen.
== Referanser == | Kingsport er en by i nordøstre Tennessee på Holston elva. Det meste av byen ligger vest i Sullivan County, men de vestligste delene av byen stikker inn i Hawkins County. | 198,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_langrenn | 2023-02-04 | Verdenscupen i langrenn | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1973', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1981', 'Kategori:Verdenscupen i langrenn'] | Verdenscupen i langrenn er en årlig serie med konkurranser i langrenn som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Den første offisielle verdenscup-sesongen for både menn og kvinner ble arrangert i 1982. Det ble arrangert uoffisielle verdenscuper for menn i sesongene fra 1973/1974 til 1980/81, og for kvinner i sesongene 1978/79 og 1980/81.
| Verdenscupen i langrenn er en årlig serie med konkurranser i langrenn som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Den første offisielle verdenscup-sesongen for både menn og kvinner ble arrangert i 1982. Det ble arrangert uoffisielle verdenscuper for menn i sesongene fra 1973/1974 til 1980/81, og for kvinner i sesongene 1978/79 og 1980/81.
== Historikk ==
Antall renn per sesong har økt fra ti i den første sesongen i 1982, til det fra midten av 2000-tallet har blitt avviklet omtrent 30 renn årlig. I de årene det ikke er vinter-OL eller verdensmesterskap, kan det bli arrangert opptil 40 verdenscuprenn. De fleste rennene gås i Europa, særlig i Nord-Europa – Norge, Sverige, Finland og Russland og i Mellom-Europa – Tyskland, Frankrike, Sveits, Østerrike, Italia og Tsjekkia. Nord-Amerika, spesielt Canada, er også jevnlige arrangører av verdenscuprenn.
Det deles ut poeng til de 50 beste i hvert individuelle renn etter en poengberegningstabell. I ordinære individuelle renn får vinneren 100 poeng, mens etappevinnere i Tour de Ski og andre mini-tourer, får 50 poeng. Sammenlagtvinneren av Tour de Ski får 300 poeng og det deles ut 200 poeng til sammenlagtvinnere av mini-tourer. Det deles også ut individuelle poeng i stafetter og lagsprinter, etter sprintprologer og det gis bonuspoeng etter innlagte spurter i enkelte renn med fellesstart. Utøverne som har samlet flest poeng gjennom sesongen, vinner verdenscupen sammenlagt og får verdenscuptrofeet, som er en krystallkule som veier 9 kg. Det kåres også vinnere av delkonkurranser, som distansecupen, sprintcupen, U23-cupen og nasjonscupene. Sammenlagtvinnere av delkonkurransene får en mindre krystallkule som veier 3,5 kg.
Dersom en sesong er avsluttet med to eller flere utøvere med lik høyeste poengsum, blir utøveren med flest seire i enkeltrenn kåret til vinner. Dette har kun skjedd én gang, da Bente Martinsen vant verdenscupen i langrenn 1998/99 sammenlagt foran Stefania Belmondo. Begge hadde 768 poeng, men Martinsen vant verdenscupen da hun hadde sju rennseire mot Belmondos to.
Tidligere ble det delt ut verdenscup-poeng i renn som ble arrangert i forbindelse med verdensmesterskap og vinter-OL, men mesterskapsrennene inngår ikke lenger i verdenscupen. Vinter-OL 1994 var siste gang det ble det utdelt verdenscup-poeng i olympiske renn, og Ski-VM 1999 var siste gang i verdensmesterskap.
== Verdenscupene ==
Det arrangeres cuper i flere kategorier for både menn og kvinner.
Sammenlagt — De utøverne som har samlet flest poeng sammenlagt i individuelle renn og sprintprologer samt individuelle poeng fra stafetter og lagsprinter gjennom hele sesongen. Samtlige individuelle renn og oppnådde individuelle poeng fra lagsprinter og stafetter (unntatt miks-stafetter) er tellende.
Distanse — De utøverne som har samlet flest poeng i distanserenn, hovedsakelig arrangeres:10 km, 20 km, 50 km og skiatlon for både kvinner og menn.
Distanserennene arrangeres enten i klassisk- eller fri teknikk.
Det varieres mellom intervallstarter, jaktstarter og fellesstarter.
Resultater fra samtlige individuelle distanserenn er tellende.Sprint — De utøverne som har samlet flest poeng i sprintrenn, hovedsakelig arrangeres:1,2 km eller 1,5 km for kvinner og menn
Sprintrennene arrangeres enten i klassisk- eller fri teknikk.
Resultater fra samtlige sprintrenn og sprintprologer er tellende.U23 — De utøverne som er 23 år eller yngre som har samlet flest poeng sammenlagt i individuelle renn og sprintprologer samt individuelle poeng fra stafetter og lagsprinter gjennom hele sesongen. Samtlige individuelle renn og oppnådde individuelle poeng fra lagsprinter og stafetter (unntatt miks-stafetter) er tellende.
Nasjonscup for menn — En nasjons tre beste mannlige utøveres poeng fra individuelle renn legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 7,5 km), sprintstafetter og miks-stafetter.
Nasjonscup for kvinner — En nasjons tre beste kvinnelige utøveres poeng fra individuelle renn legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 7,5 km), sprintstafetter og miks-stafetter.
Nasjonscup sammenlagt — Samtlige poeng oppnådd av en nasjons utøvere i individuelle renn og stafetter, både menn og kvinner, samt poeng fra miks-stafetter legges sammen.
== Verdenscupen sammenlagt ==
== Sprintcupen ==
== Distansecupen ==
== U23-cupen ==
== Nasjonscupen ==
Alle mannlige og kvinnelige utøveres resultater teller i nasjonscupen.
== Mestvinnende utøvere ==
=== Verdenscupvinnere, sammenlagt ===
=== Seiere i verdenscuprenn ===
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22
==== Nasjonsvis ====
Land som ikke lenger eksisterer
=== Statistikk, verdenscuprenn ===
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22 Aktive utøvere
=== Statistikk, beste utøvere - sesonger ===
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22
== Verdenscup-rekorder ==
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22
== Poengberegninger ==
Tabellene viser poengberegningen som ble innført sesongen 2022/2023. Den første tabellen viser beregning av individuelle poeng. I tillegg til distanse- og sprintrenn deles det ut poeng etter sprintprologene, lagsprintene og stafettene. Det beregnes dermed både individuelle poeng og nasjonscup-poeng i lagsprinter og stafetter, men miks-stafettene gir ikke individuelle poeng da de kun er tellende i nasjonscupene.Individuelle poeng
Nasjonscup-poeng
=== Tidligere poengberegninger ===
2006/2007 – 2021/2022Individuelle renn
¹Alle distanse- og sprintrenn som ikke er en del av Nordic Opening Tour, Tour de Ski eller verdenscupfinalen.
I verdenscupen totalt teller samtlige renn i alle individuelle øvelser.Bonuspoeng i fellesstarter
I fellesstarter deles det ut bonuspoeng etter innlagte spurter. Avhengig av løpets lengde er det lagt inn én til seks spurtpunkter. De ti første som passerer et spurtpunkt får ekstra verdenscuppoeng etter følgende tabell:
Stafetter
Stafetter teller kun med i nasjonscupen. Nasjonscupen inkluderer samtlige individuelle resultater og stafettresultater for begge kjønn.
Hver nasjon kan ha to tellende lag i sprintstafetter og ett i andre stafetter.Eldre poengberegninger
1981/1982 – 1984/1985, 1985/1986 – 1991/1992 og 1992/1993 – 2005/2006
== Arrangørsteder ==
=== Verdenscupfinaler ===
2007/08 – Bormio, Italia
2008/09 – Stockholm / Falun, Sverige
2009/10 – Stockholm / Falun, Sverige
2010/11 – Stockholm / Falun, Sverige
2011/12 – Stockholm / Falun, Sverige
2012/13 – Stockholm / Falun, Sverige
2013/14 – Falun, Sverige
2014/15 – ikke arrangert
2015/16 – Ski Tour Canada 2016
2016/17 – Quebec, Canada
2017/18 – Falun, Sverige
2018/19 – Quebec, Canada
2019/20 – Canmore, Canada – avlyst på grunn av koronaviruspandemien
2020/21 – Beijing, Kina – avlyst på grunn av koronaviruspandemien
2021/22 – Tjumen, Russland – avlyst på grunn av Russlands invasjon av Ukraina 2022
== Privat verdenscup 1969–1973 ==
Vladimir Pacl fra Tsjekkoslovakia hadde tidligere vært formann i FIS' langrennskomité, og ønsket at FIS skulle arrangere verdenscup i langrenn, slik de hadde startet med i 1967 i alpint. FIS stemte ned forslaget, og Pacl startet derfor en privat verdenscup i 1969.
== Se også ==
Oversikt over idrettsutøvere som har representert Norge i verdenscupen i langrenn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FIS Cross-Country World Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lister og tabeller over verdenscupen for kvinner (tysk/engelsk)
Lister og tabeller over verdenscupen for menn (tysk/engelsk) | Verdenscupen i langrenn 2004/05 ble innledet i Düsseldorf 23. oktober 2004 og ble avsluttet i Falun 20. | 198,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Achd%C3%A9 | 2023-02-04 | Achdé | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pseudonymer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Achdé er pseudonym for Hervé Darmenton, en fransk serieskaper (født 30. juli 1961 i Lyon). Hans pseudonym uttales «asj-DE», og er utledet av den franske uttalen av hans initialer «H.D.». Achdé tok over som tegner av serien Lucky Luke etter serieskaperen Morris' bortgang i 2001.
| Achdé er pseudonym for Hervé Darmenton, en fransk serieskaper (født 30. juli 1961 i Lyon). Hans pseudonym uttales «asj-DE», og er utledet av den franske uttalen av hans initialer «H.D.». Achdé tok over som tegner av serien Lucky Luke etter serieskaperen Morris' bortgang i 2001.
== Referanser == | Achdé er pseudonym for Hervé Darmenton, en fransk serieskaper (født 30. juli 1961 i Lyon). | 198,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kh%C3%ADos_(prefektur) | 2023-02-04 | Khíos (prefektur) | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Khíos', 'Kategori:Nord-Egeerhavet', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Khíos (gresk Χίος Khíos) var et prefektur i Hellas i periferien De nordegeiske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Khíos by. Prefekturet består av øyene Khíos, Oinousses, Psará, og den ubebodde Antipsara, alle i det egeeiske hav.
| Khíos (gresk Χίος Khíos) var et prefektur i Hellas i periferien De nordegeiske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Khíos by. Prefekturet består av øyene Khíos, Oinousses, Psará, og den ubebodde Antipsara, alle i det egeeiske hav.
== Kommuner ==
== Kilder ==
Prefectures of Greece www.geogreece.gr | Khíos (gresk Χίος Khíos) var et prefektur i Hellas i periferien De nordegeiske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Khíos by. | 198,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TIMSS | 2023-02-04 | TIMSS | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Utdanning'] | TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal vurdering av kunnskapene i matematikk og naturfag til elever på 4. og 8. klassetrinn. TIMSS ble utviklet av International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA) for at medlemslandene skulle kunne sammenlikne elevenens kunnskapsnivåer på tvers av landegrenser. Den første TIMSS-undersøkelsen ble gjennomført i 1995, og deretter med fire års mellomrom. I 1995 deltok 41 land i studien, i 2007 hadde antallet økt til ca. 60.
TIMSS består av en vurdering av elevenes kunnskaper i matematikk og kunnskap, i tillegg til spørreskjemaer for elever, lærere og skolene. Testen omfatter emner elevene skal ha hatt på nivåene opptil 4. og 8. årstrinn. For å kunne vurdere elevenes kunnskaper har oppgavene en rekke ulike vanskelighetsgrader. Elevenes spørreskjemaer er utformet for å samle inn informasjon om studentenes bakgrunn og holdninger til skolegang og læring, informasjon om deres erfaringer fra klasserommet m.m. Lærerne og skolene blir blant annet spurt om tilretteleggingen av undervisningen, omfanget av undervisningen i matematikk og naturfag, skolepolitikk, lærernes bakgrunn og forberedelser.
I Norge er det Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo som står for gjennomføringen av TIMSS-undersøkelsene.
| TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal vurdering av kunnskapene i matematikk og naturfag til elever på 4. og 8. klassetrinn. TIMSS ble utviklet av International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA) for at medlemslandene skulle kunne sammenlikne elevenens kunnskapsnivåer på tvers av landegrenser. Den første TIMSS-undersøkelsen ble gjennomført i 1995, og deretter med fire års mellomrom. I 1995 deltok 41 land i studien, i 2007 hadde antallet økt til ca. 60.
TIMSS består av en vurdering av elevenes kunnskaper i matematikk og kunnskap, i tillegg til spørreskjemaer for elever, lærere og skolene. Testen omfatter emner elevene skal ha hatt på nivåene opptil 4. og 8. årstrinn. For å kunne vurdere elevenes kunnskaper har oppgavene en rekke ulike vanskelighetsgrader. Elevenes spørreskjemaer er utformet for å samle inn informasjon om studentenes bakgrunn og holdninger til skolegang og læring, informasjon om deres erfaringer fra klasserommet m.m. Lærerne og skolene blir blant annet spurt om tilretteleggingen av undervisningen, omfanget av undervisningen i matematikk og naturfag, skolepolitikk, lærernes bakgrunn og forberedelser.
I Norge er det Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo som står for gjennomføringen av TIMSS-undersøkelsene.
== Landene som deltar i 2007 ==
== Eksterne lenker ==
International TIMSS
Rapport fra TIMSS 2007 Arkivert 27. juni 2010 hos Wayback Machine.
Utdanningsdirektoratet PISA, TIMSS og nasjonale prøver – hva er forskjellen? 01.11.2016
Norsk framgang i TIMSS – artikkel i fagtidsskriftet Utdanning 9. desember 2008 | TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal vurdering av kunnskapene i matematikk og naturfag til elever på 4. og 8. | 198,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ravensburger | 2023-02-04 | Ravensburger | ['Kategori:1883 i Tyskland', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Brettspill', 'Kategori:Forlag etablert i 1883', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske forlag'] | Ravensburger er en puslespillprodusent fra Tyskland. Hovedkontoret ligger i Ravensburg i Baden-Württemberg. Selskapet ble startet som et bokforlag, Verlag-Otto-Maier, men allerede året etter starten i 1883, begynte forlaget å gi ut brettspill. Det var først i 1964 man begynte å gi ut puslespill.
| Ravensburger er en puslespillprodusent fra Tyskland. Hovedkontoret ligger i Ravensburg i Baden-Württemberg. Selskapet ble startet som et bokforlag, Verlag-Otto-Maier, men allerede året etter starten i 1883, begynte forlaget å gi ut brettspill. Det var først i 1964 man begynte å gi ut puslespill.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Ravensburger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ravensburger er en puslespillprodusent fra Tyskland. Hovedkontoret ligger i Ravensburg i Baden-Württemberg. | 198,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tormod_Aln%C3%A6s | 2023-02-04 | Tormod Alnæs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 22. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske interiørarkitekter', 'Kategori:Norske kunstprofessorer', 'Kategori:Norske møbeldesignere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tormod Stephan Alnæs (født 7. oktober 1921 i Fredrikstad, død 22. desember 2003) var en norsk interiørarkitekt, møbeldesigner og professor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.
Han hadde diplomeksamen fra SHKS 1948 med Arne Korsmo som lærer, og ble selv ansatt som lærer ved skolen i 1950. I 1988 ble han utnevnt til professor i møbel- og innredningsarkitektur.
Ved siden av undervisningen drev han eget designfirma fra 1956. Som designer er han særlig kjent for stolen «Ponny» (1953) i stålrør og seilduk, som både gav ham en utmerkelse på Triennalen i Milano 1954 og Merket for god design 1967. Han har også tegnet kjøkkeninnredning og andre møbler. Han var daglig leder av Foreningen Brukskunst i Oslo 1956-62, og utstillingsarkitekt for foreningens årlige Høstmønstringer i Kunstnernes Hus 1956-60 og for andre utstillinger av design og brukskunst.
Han fikk Jacobprisen i 1971, Merket for god design tre ganger 1966-87 og Oslo bys kulturstipend i 1961. Han er innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo.
Han var gift med sin kollega, professor Anne Alnæs. Ekteparet omkom i en trafikkulykke.
| Tormod Stephan Alnæs (født 7. oktober 1921 i Fredrikstad, død 22. desember 2003) var en norsk interiørarkitekt, møbeldesigner og professor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.
Han hadde diplomeksamen fra SHKS 1948 med Arne Korsmo som lærer, og ble selv ansatt som lærer ved skolen i 1950. I 1988 ble han utnevnt til professor i møbel- og innredningsarkitektur.
Ved siden av undervisningen drev han eget designfirma fra 1956. Som designer er han særlig kjent for stolen «Ponny» (1953) i stålrør og seilduk, som både gav ham en utmerkelse på Triennalen i Milano 1954 og Merket for god design 1967. Han har også tegnet kjøkkeninnredning og andre møbler. Han var daglig leder av Foreningen Brukskunst i Oslo 1956-62, og utstillingsarkitekt for foreningens årlige Høstmønstringer i Kunstnernes Hus 1956-60 og for andre utstillinger av design og brukskunst.
Han fikk Jacobprisen i 1971, Merket for god design tre ganger 1966-87 og Oslo bys kulturstipend i 1961. Han er innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo.
Han var gift med sin kollega, professor Anne Alnæs. Ekteparet omkom i en trafikkulykke.
== Referanser == | Tormod Stephan Alnæs (født 7. oktober 1921 i Fredrikstad, død 22. | 198,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Royal_Shakespeare_Company | 2023-02-04 | Royal Shakespeare Company | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Teaterkompanier', 'Kategori:William Shakespeare'] | Royal Shakespeare Company (RSC) er et av Storbritannias mest betydningsfulle og prestisjefylte teaterkompanier. Hovedteateret ligger i William Shakespeares hjemby Stratford-upon-Avon, men kompaniet har også teatre i London og Newcastle upon Tyne. RSC ble opprettet i 1961 som en utvidelse av Shakespeare Memorial Theatre som åpnet i 1879. Deres målsetting er å sørge for oppsetninger av Shakespeares dramaer, men også andre skuespill av Shakespeares samtidige. Kompaniet har et mannskap på rundt 700 og produserer rundt 20 produksjoner årlig i Stratford-upon-Avon, og har jevnlig oppsetninger i London, Newcastle upon Tyne og turnerer over hele Storbritannia og internasjonalt.
Kompaniet har videreutviklet sine teatre i Stratford-upon-Avon; Royal Shakespeare Theatre og Swan Theatre, som en del av et omformingsprosjekt verdt 112, 8 millioner pund. Teaterbygningene åpnet nytt i november 2010 etter å ha vært stengt siden 2007. De nye bygningene fikk 18 000 besøkende den første uken og fikk positiv omtale i media både for åpningen og de påfølgende oppføringene av Shakespeares stykker. I ombyggingsprosessen fortsatte RSC sine forestillinger på det midlertidige Courtyard Theatre.Foruten skuespill av Shakespeare og hans samtidige, setter RSC opp nye verker fra levende dramatikere og utvikler kreative forbindelser med andre teaterfolk fra andre deler av verden, foruten også å samarbeide med lærere og skoleverket for å inspirere til et livslangt interesse og glede for William Shakespeare hos unge mennesker, og driver flere prosjekter og hendelser for alle for å lære og delta i sitt arbeid. RSC feiret sin 50. jubileumssesong i tiden april–desember 2011 med to grupper av sine skuespillere som presenterte de første produksjoner framstilt særskilt for de nye scenene på Royal Shakespeare og Swan Theatre. 2011-sesongen begynte med oppsetninger av Macbeth og et tenkt tapt drama kalt for Cardenio. Jubileumssesongen hadde også en oppsetning av Kjøpmannen i Venedig med Patrick Stewart i en framskutt rolle, og nyoppsetninger av en del RSCs fremste suksesser, inkludert en ny framføring av det opprinnelige tyske stykket Marat/Sade fra 1963 av Peter Weiss.For festivalen i London 2012, som en del av den kulturelle olympiade under Sommer-OL 2012, produserte RSC World Shakespeare Festival med kunstnere fra hele verden som hadde opptredener rundt om De britiske øyer. I 2013 begynte kompaniet med direktesendinger («live screenings») av sine Shakespeare-oppsetninger, som ble kalt for Live from Stratford-upon-Avon, og gjort tilgjengelig for hele verden.
| Royal Shakespeare Company (RSC) er et av Storbritannias mest betydningsfulle og prestisjefylte teaterkompanier. Hovedteateret ligger i William Shakespeares hjemby Stratford-upon-Avon, men kompaniet har også teatre i London og Newcastle upon Tyne. RSC ble opprettet i 1961 som en utvidelse av Shakespeare Memorial Theatre som åpnet i 1879. Deres målsetting er å sørge for oppsetninger av Shakespeares dramaer, men også andre skuespill av Shakespeares samtidige. Kompaniet har et mannskap på rundt 700 og produserer rundt 20 produksjoner årlig i Stratford-upon-Avon, og har jevnlig oppsetninger i London, Newcastle upon Tyne og turnerer over hele Storbritannia og internasjonalt.
Kompaniet har videreutviklet sine teatre i Stratford-upon-Avon; Royal Shakespeare Theatre og Swan Theatre, som en del av et omformingsprosjekt verdt 112, 8 millioner pund. Teaterbygningene åpnet nytt i november 2010 etter å ha vært stengt siden 2007. De nye bygningene fikk 18 000 besøkende den første uken og fikk positiv omtale i media både for åpningen og de påfølgende oppføringene av Shakespeares stykker. I ombyggingsprosessen fortsatte RSC sine forestillinger på det midlertidige Courtyard Theatre.Foruten skuespill av Shakespeare og hans samtidige, setter RSC opp nye verker fra levende dramatikere og utvikler kreative forbindelser med andre teaterfolk fra andre deler av verden, foruten også å samarbeide med lærere og skoleverket for å inspirere til et livslangt interesse og glede for William Shakespeare hos unge mennesker, og driver flere prosjekter og hendelser for alle for å lære og delta i sitt arbeid. RSC feiret sin 50. jubileumssesong i tiden april–desember 2011 med to grupper av sine skuespillere som presenterte de første produksjoner framstilt særskilt for de nye scenene på Royal Shakespeare og Swan Theatre. 2011-sesongen begynte med oppsetninger av Macbeth og et tenkt tapt drama kalt for Cardenio. Jubileumssesongen hadde også en oppsetning av Kjøpmannen i Venedig med Patrick Stewart i en framskutt rolle, og nyoppsetninger av en del RSCs fremste suksesser, inkludert en ny framføring av det opprinnelige tyske stykket Marat/Sade fra 1963 av Peter Weiss.For festivalen i London 2012, som en del av den kulturelle olympiade under Sommer-OL 2012, produserte RSC World Shakespeare Festival med kunstnere fra hele verden som hadde opptredener rundt om De britiske øyer. I 2013 begynte kompaniet med direktesendinger («live screenings») av sine Shakespeare-oppsetninger, som ble kalt for Live from Stratford-upon-Avon, og gjort tilgjengelig for hele verden.
== Teaterbygninger ==
RSC har to faste teaterhus i Stratford-upon-Avon:
Royal Shakespeare Theatre, et teaterhus med åpen scene (publikum sitter rundt) og 1 060 seter (gjenåpnet 24. november 2010 etter en ombyggingfase).
Swan Theatre, en mindre åpen scene, 461 sitteplasse.
== Kunstneriske ledere ==
Peter Hall (1960–1968)
Trevor Nunn (1968–1978)
Trevor Nunn og Terry Hands (1978–1986)
Terry Hands (1986–1991)
Adrian Noble (1991–2003)
Michael Boyd (2003–2012)
Gregory Doran (2012– )
== Referanser ==
== Litteratur ==
Addenbrooke, David (1974): The Royal Shakespeare Company: The Peter Hall Years, William Kimber, ISBN 0-7183-0103-X
Beauman, Sally (1982): The Royal Shakespeare Company: A History of Ten Decades, Oxford University Press, ISBN 0-19-212209-6
Hall, Peter (1993): Making an Exhibition of Myself: The Autobiography of Peter Hall, Sinclair-Stevenson, ISBN 1-85619-165-6
Pringle, Marian (1994): The Theatres of Stratford-upon-Avon 1875–1992: An Architectural History, Stratford upon Avon Society, ISBN 0-9514178-1-9
Trowbridge, Simon: The Company: A Biographical Dictionary of the Royal Shakespeare Company, Oxford: Editions Albert Creed (2010) ISBN 978-0-9559830-2-3
Theatre Record og de årlige indekser
RSC programme notes (inkludert de for Rikard II ved Courtyard, august 2007)
== Eksterne lenker ==
Royal Shakespeare Company offisielle nettsted
Annual Report 2010-2011, RSC
The Company: A Dictionary of the RSC: Online database | Royal Shakespeare Company (RSC) er et av Storbritannias mest betydningsfulle og prestisjefylte teaterkompanier. Hovedteateret ligger i William Shakespeares hjemby Stratford-upon-Avon, men kompaniet har også teatre i London og Newcastle upon Tyne. | 198,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musefellebil | 2023-02-04 | Musefellebil | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fysikkeksperimenter'] | En musefellebil er en lekebil hvor eneste tillatte motor er en enkel eller dobbel musefelle.
Musefellebiler brukes gjerne i fysikkundervisning på skoler for å lære elevene problemløsning og samarbeid.
| En musefellebil er en lekebil hvor eneste tillatte motor er en enkel eller dobbel musefelle.
Musefellebiler brukes gjerne i fysikkundervisning på skoler for å lære elevene problemløsning og samarbeid.
== Konkurranse ==
En vanlig konkurransetype er å lage en bil med utgangspunkt i en enkelt musefelle. Vinnerbilen er den bilen som kjører en distanse på 5 meter på kortest mulig tid eller bilen som kjører den lengste distansen.
== Design ==
Det finnes ingen fasitsvar for hvordan en musefellebil skal designes, men det vanligste er en firehjuls-variant. Det finnes også noen to- og tre-hjulsvarianter, og Philip Beltracchi har laget en bil som kun har ett hjul.
== Eksterne lenker ==
Mousetrap Car Demonstrasjon av en musefellebil | En musefellebil er en lekebil hvor eneste tillatte motor er en enkel eller dobbel musefelle. | 198,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_P._Mathiesen | 2023-02-04 | Christian P. Mathiesen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 8. august', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 14. april', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Høyre-politikere i Akershus', 'Kategori:Høyre-politikere i Oslo', 'Kategori:Høyre-statsråder', 'Kategori:Lokalpolitikere i Aker', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske godseiere', 'Kategori:Norske landbruksministre', 'Kategori:Norske statsråder 1884–1905', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre'] | Christian Pierre Mathiesen (født 14. april 1870 i Christiania, død 8. august 1953) var en norsk godseier og politiker (H).
| Christian Pierre Mathiesen (født 14. april 1870 i Christiania, død 8. august 1953) var en norsk godseier og politiker (H).
== Bakgrunn og yrkeskarrière ==
Han var yngste sønn av trelasthandler og godseier Haaken C. Mathiesen og hustru Louise Julie Jeanette Larpent, bror av forretningsmann Haaken L. Mathiesen og farbror til forretningsmann Jørgen Mathiesen. Han giftet seg i 1894 med Celina Ihlen, datter av høyesterettsadvokat og stortingsmann Jacob Thurmann Ihlen. To år senere fikk paret sønnen Haaken C. Mathiesen d.y., som grunnla Texaco i Norge.
Han hadde examen artium fra Aars og Voss' skole fra 1888, avla eksamen ved Sem landbruksskole i 1890, og studerte deretter landbruk i Danmark i ett år. I 1893 overtok han Linderud gård og flere tilhørende eiendommer i Østre Aker etter sin far, og etter dennes død i 1913 flyttet han inn etter omfattende oppussingsarbeider. Gården ble i hans tid oppgradert til et omfattende mønsterbruk, og baserte seg i hovedsak på melkeproduksjon med om lag 100 melkekyr. Omkring 1918 omfattet Mathiesens eiendommer 1 120 mål dyrket jord og 4 500 mål skog. Christian P. Mathiesen var syvende generasjon av sin slekt som eide Linderud etter 1679, og var gårdens siste eneeier frem til 1940.Han var med å stifte Fellesslakteriet i 1911, og satt i dets styre fra begynnelsen. Han var styremedlem i Akers Sparebank fra 1910 (formann fra 1918), formann i Akers Jordbruksutvalg 1917–1918, styremedlem i Forsikringsselskapet Norden fra 1920 (formann fra 1927), styreformann i Fellesbanken 1920–1928 og formann i representantskapet for Selskapet for Norges Vel i mange år. Mathiesen innehadde også en rekke andre styreverv i institusjoner og industriforetak.
Han skrev dessuten en lang rekke innlegg i pressen om økonomi, politikk og landbruk.
== Politisk arbeid ==
Mathiesen innehadde med tiden de fleste kommunale tillitsverv i Aker herred, blant annet varaordfører 1899–1900 og overformynder. Han var innvalgt på Stortinget fra Akershus amt 1901–1903. Han var statsråd og sjef for Landbruksdepartementet fra 22. oktober 1903 til 25. september 1904 i Francis Hagerups andre regjering.
== Utmerkelser ==
I 1904 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av den danske Dannebrogordenen. I 1939 ble han æresmedlem i Det Kongelige Selskap for Norges Vel.Statsråd Mathiesens vei på Linderud er oppkalt etter ham.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christian P. Mathiesen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Christian P. Mathiesen hos Norsk senter for forskningsdata | Christian Pierre Mathiesen (født 14. april 1870 i Christiania, død 8. | 198,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A9sbos_(prefektur) | 2023-02-04 | Lésbos (prefektur) | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Lesbos', 'Kategori:Nord-Egeerhavet', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Lesbos (gresk Λέσβος Lésvos) var et prefektur i Hellas i periferien De nordegeiske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Mytilene. Prefekturet består av øyene Lesbos, Lemnos og den mindre Agios Efstratios.
| Lesbos (gresk Λέσβος Lésvos) var et prefektur i Hellas i periferien De nordegeiske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Mytilene. Prefekturet består av øyene Lesbos, Lemnos og den mindre Agios Efstratios.
== Kommuner ==
== Kilder ==
Prefectures of Greece www.geogreece.gr | Lesbos (gresk Λέσβος Lésvos) var et prefektur i Hellas i periferien De nordegeiske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Mytilene. | 198,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Francisco | 2023-02-04 | San Francisco | ['Kategori:122°V', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i California', 'Kategori:Fylker i California', 'Kategori:San Francisco', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | San Francisco (utt. /sæn frənˈsɪskoʊ/), offisielt City and County of San Francisco, er en storby og et fylke i staten California på vestkysten av USA.
San Francisco har et areal på 121 km² og er med det den mest folketette storbyen (mer enn 200 000 innbyggere) i California og den nest mest folketette byen i USA etter New York. San Francisco er den fjerde største byen i California, etter Los Angeles, San Diego og San Jose, og den 14. største byen i USA med sine estimerte 837 442 innbyggere i 2013. Byen ligger i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og danner San Francisco-bukta. Byen (og fylket) består også av flere øyer i bukta samt Farallon-øyene som ligger 43 km ut i Stillehavet.
San Francisco, som er spansk for «St. Frans», ble grunnlagt 29. juni 1776 da spanske kolonister etablerte et fort ved Golden Gate og en misjonsstasjon oppkalt etter Frans av Assisi noen kilometer unna. Gullrushet i California i 1849 førte med seg stor befolkningsvekst og gjorde den til datidens største by på USAs vestkyst. På grunn av folkeveksten ble San Francisco gjort om til et konsolidert byfylke i 1856. Etter at tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen i 1906 ble San Francisco raskt gjenoppbygd og var vert for en verdensutstilling i 1915, bare ni år senere. Under andre verdenskrig var San Francisco utreisehavn for de tjenestemennene som skulle delta i Stillehavskrigen. Etter krigen var det flere faktorer som gjorde at San Francisco ble etablert som sentrum for liberalistisk aktivisme i USA, deriblant hippiekulturen, fredsbevegelsen, Summer of Love og kampen for homofiles rettigheter.
San Francisco er en populær turistdestinasjon, kjent for sine milde somre, tåke, bratte bakker og varierte arkitektur samt landemerker som Golden Gate Bridge, kabelsporvognene, det tidligere fengselet på Alcatraz og Chinatown-distriktet. San Francisco er også hovedkvarter for fem store bankinstitusjoner og flere store selskaper som Gap Inc., Pacific Gas and Electric Company, Yelp, Pinterest, Twitter, Uber, Mozilla og Craigslist.
| San Francisco (utt. /sæn frənˈsɪskoʊ/), offisielt City and County of San Francisco, er en storby og et fylke i staten California på vestkysten av USA.
San Francisco har et areal på 121 km² og er med det den mest folketette storbyen (mer enn 200 000 innbyggere) i California og den nest mest folketette byen i USA etter New York. San Francisco er den fjerde største byen i California, etter Los Angeles, San Diego og San Jose, og den 14. største byen i USA med sine estimerte 837 442 innbyggere i 2013. Byen ligger i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og danner San Francisco-bukta. Byen (og fylket) består også av flere øyer i bukta samt Farallon-øyene som ligger 43 km ut i Stillehavet.
San Francisco, som er spansk for «St. Frans», ble grunnlagt 29. juni 1776 da spanske kolonister etablerte et fort ved Golden Gate og en misjonsstasjon oppkalt etter Frans av Assisi noen kilometer unna. Gullrushet i California i 1849 førte med seg stor befolkningsvekst og gjorde den til datidens største by på USAs vestkyst. På grunn av folkeveksten ble San Francisco gjort om til et konsolidert byfylke i 1856. Etter at tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen i 1906 ble San Francisco raskt gjenoppbygd og var vert for en verdensutstilling i 1915, bare ni år senere. Under andre verdenskrig var San Francisco utreisehavn for de tjenestemennene som skulle delta i Stillehavskrigen. Etter krigen var det flere faktorer som gjorde at San Francisco ble etablert som sentrum for liberalistisk aktivisme i USA, deriblant hippiekulturen, fredsbevegelsen, Summer of Love og kampen for homofiles rettigheter.
San Francisco er en populær turistdestinasjon, kjent for sine milde somre, tåke, bratte bakker og varierte arkitektur samt landemerker som Golden Gate Bridge, kabelsporvognene, det tidligere fengselet på Alcatraz og Chinatown-distriktet. San Francisco er også hovedkvarter for fem store bankinstitusjoner og flere store selskaper som Gap Inc., Pacific Gas and Electric Company, Yelp, Pinterest, Twitter, Uber, Mozilla og Craigslist.
== Historie ==
De tidligste sporene etter mennesker i det som er dagens San Francisco stammer fra 3000 f.Kr. Yelamu-stammen fra ohlone-folket bodde i noen små landsbyer da spanske utforskere under ledelse av Gaspar de Portolà ankom 2. november 1769 – det første dokumenterte besøket fra europeere til San Francisco-bukta. Sju år senere, 28. mars 1776, grunnla spanjolene militærfortet El Presidio Real de San Francisco, etterfulgt av misjonsstasjonen Mission San Francisco de Asís etablert av Junípero Serra som deltaker i ekspedisjonen under ledelse av den spanske utforskeren Juan Bautista de Anza.Etter Mexicos uavhengighetskrig ble området del av Mexico. Under meksikansk styre ble misjonssystemet gradvis avsluttet, og misjonsstasjonens landområder ble privatisert. I 1835 etablerte engelskmannen William A. Richardson det første uavhengige bostedet i San Francisco, i nærheten av en ankringsplass rundt dagens Portsmouth Square. Sammen med Francisco de Haro la han en plan for veinettet til den utvidede bosetninga, og byen – kalt Yerba Buena – begynte å tiltrekke seg amerikanske bosettere. Flaggkommandør John D. Sloat gjorde krav på California for USA 7. juli 1846, under den meksikansk-amerikanske krigen, og kaptein John B. Montgomery kom for å gjøre krav på Yerba Buena to dager senere. Yerba Buena ble omdøpt til San Francisco 30. januar året etter, og Mexico avsto offisielt fra California ved slutten av krigen. Til tross for sin attraktive beliggenhet som havn og marinebase var San Francisco fortsatt en liten bosetning med ugjestmild geografi.Gullrushet i California brakte med seg en flod av skattejegere. Med surdeigsbrød på slep samlet gullgravere seg i San Francisco, og byens befolkning økte fra 1000 i 1848 til 25 000 i desember 1849. Løftet om enorm rikdom var så sterkt at mannskap på innkommende fartøy forlot disse, og la bak seg hundrevis av forlatte skip. California fikk snart delstatsstatus, og det amerikanske militæret bygde Fort Point ved Golden Gate og et fort på Alcatraz for å sikre San Francisco-bukta. Oppdagelser av sølv, især Comstock-åren i 1859, førte til en enda større befolkningsvekst. Med horder av skattejegere som strømmet gjennom byen var lovløshet utbredt, og spesielt området Barbary Coast fikk rykte for å være et område med kriminelle, prostituson og gambling.Gründere ønsket å tjene på rikdommen som kom fra gullrushet. Tidlige vinnere var bankindustrien, med etableringen av Wells Fargo i 1852 og Bank of California i 1864. Utviklingen av Port of San Francisco og tilkoblingen til jernbanenettet med First Transcontinental Railroad i 1869 var med på å gjøre San Francisco til et handelssenter. For å imøtekomme den voksende befolkningens behov og smak åpnet Levi Strauss en konfeksjonsbutikk og Domingo Ghirardelli begynte å produsere sjokolade. Innvandrere gjorde byen flespråklig, og kinesiske jernbanearbeidere grunnla Chinatown. I 1870 utgjorde asiater 8 % av befolkningen. De første kabelsporvognene ble satt i gang i Clay Street i 1873. Byens sjø av viktorianske hus tok form, og byledere lagde planer for en stor park, noe som resulterte i Golden Gate Park. Presidio ble gjort til et av de viktigske militærfortene på den amerikanske vestkysten. I 1890 hadde befolkningstallet nådd 300 000, hvilket gjorde San Francisco til USAs åttende største by på den tiden.
Klokka 05.12 den 18. april 1906 traff et enormt jordskjelv San Francisco og nordlige California. Bygninger kollapset fra skjelvet, og sprukne gassrør antente branner som spredte seg gjennom byen og brant ukontrollert i dagesvis. Siden vannledningene ikke fungerte forsøkte Presidios artillerimannskaper å sprenge hele kvartaler for å opprette branngater. Mer enn tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen, blant annet nesten hele sentrum. Samtidige nedtegnelser rapporterte at 498 mennesker mistet livet, men moderne estimater anslår at flere tusen mistet livet. Over halvparten av byens befolkning ble hjemløse. Flyktninger satte opp midlertidige teltleirer i Golden Gate Park, Presidio, strender og andre steder. Mange flyttet permanent til East Bay.
Gjenoppbyggingen skjedde raskt og i stor skala. Amadeo Gianninis Bank of Italy, som senere ble til Bank of America, ga lån til mange av dem som hadde mistet levebrødet sitt i jordskjelvet. Jordskjelvet framskyndet utviklingen av de vestlige strøkene som hadde blitt skånet for brannen, inkludert Pacific Heights, hvor mange av byens rike bygde sine nye hjem. City Hall ble gjenbygd i prangende Beaux-Arts-stil, og byen feiret sin «gjenfødsel» under verdensutstillingen i 1915.Det var i denne perioden at noe av San Franciscos viktigste infrastruktur ble bygd. Sivilingeniøren Michael O'Shaughnessy ble ansatt av ordfører James Rolph som sjefsingeniør for byen i september 1912 for å styre utbyggingen av Twin Peaks Reservoir, Stockton Street Tunnel, San Francisco Municipal Railway (Muni), et nytt vannforsyningssystem og et nytt kloakksystem. San Franciscos trikkeruter, hvorav rutene J, K, L, M og N fortsatt finnes i dag, ble fullført av O'Shaughnessy mellom 1915 og 1927. Det var O'Shaughnessy Dam og Hetch Hetchy-prosjektet som ville få størst påvirkning på San Francisco.
I de følgende årene sementerte byen sin posisjon som finanssentrum; i kjølvannet av børskrakket i 1929 var det ingen San Francisco-baserte banker som gikk til grunne. Det var til og med under den store depresjonen at San Francisco utførte to enorme byggeprosjekter: San Francisco–Oakland Bay Bridge og Golden Gate Bridge ble bygd samtidig, og fullført i henholdsvis 1936 og 1937. Det var i denne perioden at Alcatraz, som tidligere var en militærforskansing, ble tatt i bruk som føderalt høysikkerhetsfengsel, med notoriske innsatte som Al Capone og Robert Stroud. San Francisco feiret senere sin gjenfunne storhet ved å være vertskap for enda en verdensutstilling, Golden Gate International Exposition fra 1939 til 1940, som ble holdt på den kunstige øya Treasure Island, som ble lagd for formålet.
Under andre verdenskrig ble Hunters Point Shipyard et viktig knutepunkt, og Fort Mason ble det primære utskipingsstedet for tjenestemenn som skulle delta i Stillehavskrigen. Den store økningen i arbeidsplasser førte med seg mange innflyttere, spesielt afroamerikanere fra Sørstatene. Etter at krigen var over kom mange tjenestemenn tilbake til byen, og sivile som opprinnelig hadde kommet som arbeidskraft bestemte seg for å bli. FN-pakten som opprettet De forente nasjoner ble utformet og signert i San Francisco i 1945, og i 1951 avsluttet San Francisco-traktaten offisielt krigen mot Japan.
Byplanleggingsprosjekter på 50- og 60-tallet medførte ødeleggelse og gjenoppbygging av de vestlige strøkene i stor skala, og byggingen av nye motorveier, men bare noen få av disse ble påbegynt før de ble stoppet av borgerprotester. Innmarsjen til konteinerfrakt gjorde San Franciscos små pirer avleggs, og varetransport ble flyttet til den større Port of Oakland. Byen begynte å miste industrijobber, turisme ble heller den viktigste inntektskilden. Forstedene til byen fikk en stor befolkningsvekst, og San Franciscos befolkningssammensetning gikk gjennom store endringer, der store deler av byens hvite befolkning flyttet til forstedene, og ble erstattet av en økende mengde innvandrere fra Asia og Latin-Amerika. Fra 1950 til 1980 mistet byen 10 % av sin befolkning.
I denne tidsperioden ble San Francisco en magnet for landets motkultur. Beat-generasjonen ga ild til San Francisco-renessansen og samlet seg i North Beach-strøket på 50-tallet. Hippier flokket seg til Haight-Ashbury på 60-tallet og nådde toppen med Summer of Love i 1967. På 1970-tallet ble San Francisco sentrum for homobevegelsen, der The Castro ble et samlingssted for homofile, Harvey Milk ble valgt til bystyret (som første homofile mann til å bli valgt inn til et offentlig verv i USA), og drapene på Harvey Milk og ordfører George Moscone i 1978.
Bank of America fullførte 555 California Street i 1969, og Transamericapyramiden ble fullført i 1972, noe som satte i gang en bølge av «Manhattan-isering» som varte til slutten av 80-tallet, da det ble bygd mange høyblokker i sentrum. På 80-tallet kom det også en drastisk økning i antall hjemløse i byen, et problem som fortsatt eksisterer i dag til tross for mange forsøk på å løse det. Jordskjelvet i Loma Prieta i 1989 førte med seg ødeleggelse av tap av liv i hele Bay Area. I San Francisco var det store skader på bygninger og infrastruktur i Marina District og South of Market, noe som førte til at Embarcadero Freeway og store deler av Central Freeway ble kondemnert, men som igjen førte til at byen kunne revitalisere havneområdet Embarcadero og strøket Hayes Valley.
Under dotcom-boomen seint på 1990-tallet kom det mange nye gründerbedrifter til San Francisco. Et stort antall gründere og informatikere flyttet til byen, etterfulgt av markedsførere, designere og salgspersoner, noe som endret den sosiale oppbygningen til byen, og gjorde at tidligere fattige strøk ble gentrifisert. Økt behov for nye boliger og kontorer førte til en andre runde med bygging av høyblokker, denne gangen primært i South of Market. I 2000 nådde byen en ny befolkningstopp, høyere enn den tidligere rekorden fra 1950. Da bobla brast i 2001 ble mange av disse selskapene lagt ned, og de ansatte mistet jobbene sine. Likevel er høyteknologi og gründerbedrifter fortsatt bærebjelker i San Franciscos økonomi, og sosiale medier-boomen på 2000 og 2010-tallet har ført til fortsatt vekst i industrien. Veksten for nasjonale hypermarkeder og forretningskjeder i byen har med vilje blitt forvansket ved politisk og kommunal konsensus. For å bevare små private bedrifter i byen støtter Small Business Commission en PR-kampanje for å beholde en større andel av pengebruken i den lokale økonomien, og bystyret har brukt byplanleggingen for begrense hvilke strøk de store kjeden kan få etablere seg; dette er tiltak som har fått støtte blant befolkningen.
== Geografi ==
San Francisco ligger på USAs vestkyst på den nordlige delen av San Francisco-halvøya, og inkluderer også store områder i Stillehavet og San Francisco-bukta. Flere øyer er også del av byen, deriblant Alcatraz, Treasure Island, Yerba Buena Island, deler av Alameda, Red Rock Island og Angel Island. Farallon-øyene, som ligger 43 km vest for San Francisco i Stillehavet, er også under byens jurisdiksjon.
San Francisco er kjent for alle sine åser. Det er mer enn 50 åser innenfor bygrensene. Noen strøk er oppkalt etter åsen de ligger på, for eksempel Nob Hill, Potrero Hill og Russian Hill. I nærheten av byens geografiske sentrum ligger en rekke mindre befolkede åser. Twin Peaks, et par åser som utgjør et byens høyeste punkter er et populært utsiktspunkt. San Franciscos høyeste punkt, Mount Davidson, ligger 282 moh. og toppes av et 31 meter høyt kors som ble reist i 1934. Et dominerende kjennemerke i dette området er Sutro Tower, et nesten 300 meter høyt rødt-hvitt TV-tårn.
Den nærliggende San Andreas-forkastningen og Hayward-forkastningen er ansvarlige for jordskjelvaktiviteten i San Francisco, selv om ingen av disse går gjennom selve byen. San Andreas-forkastningen forårsaket jordskjelvene i 1906 og 1989. Mindre jordskjelv forekommer med jevne mellomrom. Faren for et stort jordskjelv spiller en stor rolle i utviklingen av byens infrastruktur; byen har et reservesystem for vannforsyning, og har regelmessig oppdatert byggeforskriftene med krav om at eldre bygninger må tilpasses disse, og har satt en høy standard for konstruksjonen av nye bygninger. Det er imidlertid tusener av mindre bygninger som er sårbare for jordskjelvskade.San Franciscos kystlinje har vokst seg større enn de naturlige grensene. Hele strøk, som Marina District, Mission Bay, Bayview-Hunters Point, samt store deler av Embarcadero, er bygd på kunstig land. Treasure Island er helt og holdent en kunstig øy som ble lagd ved hjelp av materiale fra mudring og fra byggearbeider med Bay Bridge på Yerba Buena Island. Slike landområder bruker å være ustabile ved jordskjelv. Den resulterende likvifaksjonen fører med seg omfattende skade på byggene som står på området, noe som skjedde i Marine District under jordskjelvet i 1989. De fleste av byens naturlige vannveier, som Islais Creek og Mission Creek, er lagt i rør og bygd over, men SFPUC undersøker muligheter for å bringe noen av disse tilbake.
=== Bybildet ===
==== Strøk ====
San Franciscos historiske sentrum ligger i den nordøstlige kvadranten av byen, forankret i Market Street og vannkanten. Det er her Financial District ligger, med Union Square rett i nærheten, som er det fremste shopping- og hotellområdet i byen. Kabelsporvogner tar passasjerer til toppen av Nob Hill, som tidligere var hjem til byens industrimagnater, og ned til vannkanten med turistattraksjoner som Fisherman's Wharf og Pier 39 hvor mange restauranter serverer fersk krabbe fra en fortsatt aktiv fiskeindustri. I denne kvadranten ligger også Russian Hill, et boligområde med den berømte hårnålsgaten Lombard Street; North Beach, byens «lille Italia» og det tidligere samlingsområdet for Beat-generasjonen; og Telegraph Hill, hvor Coit Tower ligger. Mellom Russian Hill og North Beach ligger San Franciscos Chinatown, som er den eldste slike i Nord-Amerika. South of Market, som tidligere var San Franciscos industrikjerne, har blitt endret mye etter at baseballarenaen AT&T Park kom, og et stort antall gründerbedrifter flyttet inn. Nye skyskrapere og boligblokker finnes spredt i hele området. Videre utvikling skjer like sør i Mission Bay, en tidligere jernbaneterminal som nå blant annet huser University of California, San Franciscos andre campus.
Vest for sentrum, over Van Ness Avenue, ligger strøket Western Addition, som ble etablert med en stor befolkning av afroamerikanere etter andre verdenskrig. Western Addition deles som regel inn i mindre strøk, deriblant Hayes Valley, Fillmore District og Japantown, som tidligere var den største slike i Nord-Amerika, men led under interneringen av japansk-amerikanere under andre verdenskrig. Etter jordskjelvet i 1906 var Western Addition for det meste intakt, deriblant de viktorianske husene «Painted Ladies» ved siden av Alamo Square. I sør, nær byens geografiske sentrum, ligger Haight-Ashbury, som knyttes til hippiekulturen på 1960-tallet. Haight er nå hjem til dyre butikker og noen kontroversielle butikkjeder, men det har fortsatt noe av sin bohemske karakter i seg. Nord for Western Addition ligger Pacific Heights, et rikt strøk som har mange av herskapshusene som ble bygd av San Franciscos elite etter jordskjelvet i 1906. Like nord for Pacific Heights ligger Marina District, som er et populært område blant unge forretningsfolk, og som for det meste ble bygd på kunstig land der det tidligere var sjø.
I byens sørøstlige kvadrant ligger Mission District, som ble befolket på 1800-tallet av californioer – spansktalende personer fra den tidligere meksikanske delstaten Alta California før den ble amerikansk – og arbeiderklasseinnvandrere fra Tyskland, Irland, Italia og Skandinavia. På 1910-tallet kom det en bølge av sentralamerikanske innvandrere til Mission District, og på 1950-tallet ble innvandrere fra Mexico den mest synlige folkegruppa der. I senere år har gentrifisering endret befolkningsoppbyggingen i deler av Mission fra latinamerikanere til unge profesjonelle i tjueårene. Noe Valley i sørvest og Bernal Heights i sør er begge populære blant småbarnsfamilier. Øst for Mission District ligger strøket Potrero Hill, et boligstrøk med utsikt over hele San Francisco sentrum. Vest for Mission ligger området Eureka Valley (hvor homostrøket The Castro ligger). Dette var tidligere et arbeiderklassestrøk for det meste befolket av irske og skandinaviske innvandrere, men ble senere Nord-Amerikas første og best kjente «homolandsby», og er nå sentrum for byens homokultur. Nær byens sørlige grense ligger Excelsior District, som er et av de mest etnisk mangfoldige strøkene i San Francisco. Det primært afroamerikanske strøket Bayview-Hunters Point helt sørøst i byen er et av byens fattigste områder, og lider av en høy krimrate.Byggingen av Twin Peaks Tunnel i 1918 koblet sørvestlige områder til sentrum via trikk, noe som framskyndet utviklingen av West Portal, Forest Hill og St. Francis Wood. I vest strekker det store strøket Sunset District seg til Stillehavet i vest og Golden Gate Park i nord, som er et middelklassestrøk med primært asiatiske innbyggere. Den nordvestlige kvadranten av byen inneholder Richmond District rett nord for Golden Gate Park, som også er et middelklassestrøk med mange asiatiske innbyggere, samt mange russiske og ukrainske innvandrere. Disse områdene har fellesbetegnelsen «The Avenues». Disse to distriktene deles ofte opp i to «regioner»: Outer Richmond og Outer Sunset refererer til de vestligste delene av distriktene, mens Inner Richmond og Inner Sunset refererer til de østligste delene.
=== Klima ===
Et sitat som ofte (feilaktig) tilskrives Mark Twain er «The coldest winter I ever spent was a summer in San Francisco» («Den kaldeste vinteren jeg har opplevd var en sommer i San Francisco»). San Franciscos klima er karakteristisk for California-kystens kaldsommers middelhavsklima, som «generelt karakteriseres av fuktige milde vintre og tørre somre». Siden San Francisco er omringet av vann på tre sider er været i byen sterkt påvirket av de kalde strømmene i Stillehavet, som modererer temperatursvingninger og skaper et bemerkelsesverdig mildt klima året rundt med liten temperaturvariasjon med årstidene.
Av større amerikanske byer har San Francisco den kaldeste gjennomsnitts-, maksimums- og minimumstemperaturene i juni, juli og august. På sommeren skaper stigende varmluft i Californias innlandsdaler et lavtrykksområde som trekker vinder fra nordstillehavshøyttrykket gjennom Golden Gate, som igjen fører til den karakteristiske San Francisco-tåka. Tåka er mindre framtredende i de østlige strøkene, og sen sommer/tidlig høst, som er den varmeste tiden på året.
På grunn av byens skarpe topografi og maritim påvirkning har San Francisco mange distinkte mikroklimaer. De høye åsene midt i byen er ansvarlige for en varians på 20 % i årlig nedbør i forskjellige deler av byen. De beskytter også strøkene rett øst for dem mot de tåkete og av og til veldig kalde og vindfulle forholdene som kan oppleves i Sunset District; for de som bor på østsiden av byen er San Francisco mer solfylt, med et gjennomsnitt på 260 klare dager og kun 105 overskyede dager per år.
Temperaturen går bare over 27 °C i gjennomsnitt 21 dager i året. Den tørre perioden fra mai til oktober er mild til varm, og den høyeste normaltemperaturen er i september, på 17,1 °C. Nedbørsperioden fra november til april er noe kaldere, med den kaldeste normaltemperaturen på 10,7 °C i januar. I gjennomsnitt er det 73 regndager i året, og årlig nedbør er 601 mm. Variasjonen i nedbør fra år til år er høy. 2013 var året med minst nedbør (142 mm) siden målingene startet i 1849; nedre rekorder ble knust i store deler av California dette året. Snøfall i byen er veldig sjelden, kun 10 målbare snøfall har forekommet siden 1852, senest i 1976 da opptil 130 mm falt på Twin Peaks.Den høyeste målte temperaturen hos National Weather Services kontor var 39 °C 17. juli 1988 og 14. juni 2000. Den laveste var −3 °C 11. desember 1932.
== Demografi ==
Ifølge folketellinga i USA 2010 hadde San Francisco en befolkning på 805 235. Med en befolkningstetthet på 6 632/km² er San Francisco USAs nest mest folketette storby etter New York.
San Francisco er det tradisjonelle sentrumet i San Francisco Bay Area, og er del av den fem fylker store San Francisco–Oakland–Fremont, CA Metropolitan Statistical Area som har en befolkning på 4,5 millioner mennesker. Den er også del av den 12 fylker store San Jose–San Francisco–Oakland, CA Combined Statistical Area, hvis befolkning er 8,4 millioner, noe som gjør det til den femte største slike regionen i USA per 2013. Bureau of the Census estimerer at San Franciscos befolkning har vokst til 837 442 per juli 2013.
=== Rase og etnisitet ===
I folketellinga 2010 besto San Franciscos befolkning av: 390 387 hvite (48,1 %), 267 915 asiater (33,3 %), 48 870 afroamerikanere (6,1 %), 4 024 indianere (0,5 %), 3 359 stillehavsfolk (0,4 %), 53 021 fra andre raser (6,6 %) og 37 659 med to eller flere raser (4,7 %). Det var 121 744 latinamerikanere fra forskjellige raser (15,1 %).
San Francisco har en «minoritets-majoritetsbefolkning», dvs. at ikke-latinamerikanske hvite utgjør mindre enn halvparten av befolkningen, med 41,9 %, ned fra 92,5 % i 1940. De største latinamerikanske gruppene i byen var de med meksikansk (7,4 %), salvadoransk (2 %), nicaraguansk (0,9 %), guatemalansk (0,8 %) og puertorikansk (0,5 %) avstamning. Den latinamerikanske befolkningen har høyest konsentrasjon i Mission District, Tenderloin og Excelsior District. Andelen afroamerikanere i San Francisco har sunket de siste tiårene, fra 13,4 % av befolkningen i 1970 til 6,1 %. Den nåværende andelen afroamerikanere i San Francisco er på linje med den i California; i motsetning er andelen latinamerikanere mindre enn halvparten enn ellers i delstaten. De fleste av byens afroamerikanske innbyggere bor i strøkene Bayview-Hunters Point og Visitacion Valley sørøst i byen, og i Fillmore District nordøst i byen.I 2010 utgjorde innbyggere med kinesisk avstamning den største etniske minoritetsgruppa i San Francisco med 21,4 % av befolkningen; de andre asiatiske gruppene er filippinere (4,5 %), vietnamesere (1,6 %), japanere (1,3 %), indere (1,2 %), thailendere (0,3 %), burmesere (0,2 %) og kambodsjanere (0,2 %), mens indonesiere, laoter og mongoler utgjorde mindre enn 0,1 % av befolkningen. Befolkningen med kinesisk avstamning er mest konsentrert i Chinatown, Sunset District og Richmond District, mens filippinere er mest konsentrert i Crocker-Amazon (som grenser til det filippinske området i Daly City sør for San Francisco, byen med høyest konsentrasjon av filippinere i Nord-Amerika), samt i South of Market.
Etter å ha vært i nedgang på 1970- og 1980-tallet har byens filippinske befolkning fått en gjenoppblomstring. San Francisco Bay Area er hjem til over 382 950 filippinsk-amerikanere, og er en av de største gruppene av filippinere utenfor Filippinene. Tenderloin er hjem til en stor del av byens vietnamesiske befolkning, selskaper og restauranter, og er kjent som byens «Little Saigon». Koreanere og japanere er mest konsentrert i Western Addition, som er beliggenheten til San Franciscos Japantown. Stillehavsfolk utgjør 0,4 %; over halvparten av disse er av samoansk avstamning. De bor primært i Bayview-Hunters Point og Visitacion Valley, der stillehavsfolk utgjør mer enn tre prosent av befolkningen.California-fødte utgjør en relativt liten del av byens befolkning; kun 37,7 % av innbyggerne er født i California, mens 25,2 % er født i en annen amerikansk delstat. Mer enn en tredel av innbyggerne (35,6 %) er født utenfor USA.
=== Utdannelse, husholdninger og inntekt ===
Av alle amerikanske storbyer har San Francisco nest høyest andel innbyggere med høyere utdanning, kun slått av Seattle. Over 44 % av byens innbyggere har en bachelorgrad eller høyere. USA Today har rapportert at forskeren Rob Pitingolo, som har målt tettheten av personer med høyere utdanning, fant at San Francisco hadde den høyeste tettheten, med 2842 personer per km², eller over 344 000 personer i byens 121 km².I folketellingen i 2010 fant man at 780 971 personer (97 % av befolkningen) bodde i husholdninger, 18 902 (2,3 %) bodde i ikke-institusjonelle gruppehjem og 5 362 (0,7 %) bodde på institusjoner. Det var 345 811 husholdninger, hvorav 63 577 (18,4 %) hadde beboere yngre enn 18 år, 109 347 (31,6 %) var heterofile ektepar som bodde sammen, 28 844 (8,3 %) var en kvinnelig beboer uten ektefelle, og 12 748 (3,7) var en mannlig beboer uten ektefelle. Det var 21 667 (6,3 %) heterofile samboere, og 10 384 (3 %) homofile ekteapar eller samboere. 133 366 husholdninger (38,6 %) besto av enkeltpersoner og 34 234 (9,9 %) hadde beboere eldre enn 65 år som bodde alene. Den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen var 2,26. Det var 151 029 familier (43,7 % av alle husholdninger); den gjennomsnittlige familiestørrelsen var 3,11. Det var 376 942 boenheter, med en gjennomsnittlig tetthet på 627,6 per km², hvorav 123 646 (35,8 %) ble bebodd av eieren og 222 165 (64,2 %) ble bebodd av leietakere. 327 985 personer (40,7 % av befolkningen) bodde i selveide hjem og 452 986 personer (56,3 %) bodde i leide hjem.
Ifølge American Community Survey 2005 hadde San Francisco den høyeste andelen homofile innbyggere blant de 50 største byene i USA, med 15,4 %. San Francisco har også den høyeste andelen husholdninger med samme kjønn av alle amerikanske fylker, og Bay Area har høyere konsentrasjon enn alle andre byregioner.San Francisco ligger på tredjeplass blant amerikanske byer i medianinntekt per husholdning med en verdi på $65 519 per 2007. Medianinntekten for familier var $81 136, og San Francisco lå i 2006 på 8.-plass på verdensbasis når det gjelder antall innbyggere som er dollarmilliardærer. I samsvar med en nasjonal trend flytter mellomklassefamilier ut av byen, og dette bidrar til en økt ulikhet i inntekt, og har gjort at byen har en lavere andel barn (14,5 %) enn noen annen amerikansk storby.Byens fattigdomsrate er 11,8 %, og andelen fattige familier er 7,4 %; begge disse er lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Per januar 2014 var arbeidsledighetsandelen 5,3 %.
=== Hjemløshet ===
Hjemløshet har vært et kronisk og kontroversielt problem i San Francisco siden tidlig på 1970-tallet, da psykisk syke pasienter ble deinstitusjonalisert på grunn av endringer som begynte på 1960-tallet da Medicare og Medicaid ble innført. Antall hjemløse i San Franciscos gater anslås til å være mellom 6 500 og 13 500. Byen antas å ha det høyeste antallet hjemløse per innbygger blant alle større amerikanske byer. Andelen rapportert voldelig kriminalitet og eiendomskriminalitet i 2009 (respektivt 736 og 4 262 hendelser per 100 000 innbyggere) er noe lavere enn for andre amerikanske byer av tilsvarende størrelse.
=== Språk og alder ===
Per 2010 snakket 54,58 % (411 728) av San Franciscos innbyggere eldre enn 5 år engelsk som morsmål, mens 18,6 % (140 302) snakket kinesisk, 11,68 % (88 147) spansk, 3,42 % (25 767) tagalog, 1,86 % (14 017) russisk, 1,45 % (10 929) vietnamesisk, 1,05 % (7 895) fransk, 0,9 % (6 777) japansk, 0,88 % (6 624) koreansk, 0,56 % (4 215) tysk, 0,53 % (3 995) italiensk, og stillehavsspråk ble talt av 0,47 % (3 535) av befolkningen eldre enn 5 år. Totalt 45,42 % (342 693) av San Franciscos befolkning hadde et annet morsmål enn engelsk.Aldersfordelinga i byen var som følger: 107 542 personer (13,4 %) under 18, 77 664 personer (9,6 %) mellom 18 og 24, 301 802 personer (37,5 %) mellom 25 og 44, 208 403 personer (25,9 %) mellom 45 og 64, og 109 842 personer (13,6 %) eldre enn 65. Medianalderen var 38,5 år. Per 100 kvinner var det 102,9 menn. Per 100 kvinner eldre enn 18 var det 102,8 menn.
== Økonomi ==
San Francisco har en mangfoldig tjenesteøkonomi med en stor variasjon av profesjonelle tjenester, deriblant finansielle tjenester, turisme og høyteknologi. I 2012 arbeidet rundt 25 % av arbeidere med profesjonelle forretningstjenester, 16 % arbeidet i det offentlige, 15 % med fritid og reiseliv, 11 % i utdanning og helsetjenester og 9 % i finansielle tjenester. I 2013 var BNP-en til San Francisco–Oakland–Hayward, CA Metropolitan Statistical Area (San Francisco og fire omkringliggende fylker) på 388,3 milliarder.
Arven etter gullrushet i California gjorde San Francisco til det fremste bank- og finanssenteret på vestkysten i det tidlige tjuende århundret. Montgomery Street i Financial District ble kjent som «Vestens Wall Street», og er beliggenheten til Federal Reserve Bank of San Francisco, Wells Fargos hovedkvarter og den nå nedlagte børsen Pacific Exchange. Bank of America ble grunnlagt i San Francisco, og bygde på 1960-tallet skyskraperen 555 Montgomery Street som sitt hovedkvarter. Mange finansinstitusjoner, flernasjonale banker og risikokapitalfirmaer er basert i eller har regionale hovedkvarter i byen. Med over 30 internasjonale finansinstitusjoner, seks Fortune 500-firmaer, og en stor profesjonell støttestruktur – deriblant juridiske selskaper, PR-selskaper, arkitektur- og designselskaper – regnes San Francisco som en «alpha»-verdensby, og ble i september 2014 rangert på 5.-plass i Global Financial Centres Index.
Turisme er en av byens viktigste private sektorer, og står for mer enn én av sju jobber i byen. Byen blir ofte framstilt i musikk, film og populærkultur, noe som har ført til at den og dens severdigheter har blitt verdenskjente. San Francisco er den femte mest besøkte byen av utenlandske turister i USA, og er ifølge Euromonitor International den 43. mest besøkte byen i verden. Mer enn 16,9 millioner turister kom til San Francisco i 2013, og brukte 9,4 milliarder dollar i byen. Med mange hoteller og et konferansesenter i verdensklasse med Moscone Center er San Francisco en populær destinasjon for årlige konferanser og konvensjoner.Siden 1990-tallet har San Franciscos økonomi blitt diversifisert fra primært finans og turisme mot de voksende feltene høyteknologi, bioteknologi og medisinsk forskning. Teknologijobber utgjorde bare 1 % av jobbene i San Francisco i 1990, og vokste til 4 % i 2010 og estimerte 8 % ved slutten av 2013. San Francisco ble et episenter for internettbaserte gründerfirmaer under dotcom-bobla på 1990-tallet og den senere sosiale medier-boomen mot slutten av 2000-tallet. Siden 2010 har San Francisco opplevd en økende andel investeringer fra risikokapitalister i forhold til nærliggende Silicon Valley, med 423 finansieringer med en verdi på 4,58 milliarder dollar i 2013. I 2004 godkjente byen et lønnsskatteunntak for bioteknologifirmaer for å stimulere vekst i nabolaget Mission Bay, hvor en campus og sykehus fra University of California, San Francisco (UCSF) ligger. Mission Bay er hjem til California Institute for Regenerative Medicine, California Institute for Quantitative Biosciences og Gladstone Institutes, samt mer enn 40 andre bioteknologiselskaper i privat sektor.
Den største arbeidsgiveren i San Francisco er byen selv, som er arbeidsgiver for 5,3 % (over 25 000 personer) av byens befolkning, etterfulgt av UCSF med over 22 000 ansatte. På tredjeplass, med 1,8 % (over 8 500 personer), ligger California Pacific Medical Center, som er den største arbeidsgiveren i privat sektor. Små firmaer med færre enn 10 ansatte og enkeltpersonsforetak utgjør 85 % av byens bedrifter, og antallet innbyggere som er ansatt for firmaer med mer enn 1 000 ansatte har blitt halvert siden 1977.I likhet med mange andre amerikanske byer hadde San Francisco en stor produksjonsindustri som ga arbeid til nærmere 60 000 arbeidstakere i 1969, men nesten alle produksjonsfirmaene hadde forlatt byen til fordel for billigere steder innen 1980-tallet. Per 2014 har San Francisco opplevd noe vekst i denne industrien, med mer enn 4 000 jobber fordelt på 500 firmaer, en fordobling siden 2011. Byens største arbeidsgiver innen produksjon er Anchor Brewing Company, mens den største etter omsetning er Timbuk2.
== Idrett ==
Innenfor sport har byen fotballaget San Francisco 49ers og baseballaget San Francisco Giants. Byen hadde tidligere toppklubber innen basketball og ishockey, men disse ble flyttet til henholdsvis Oakland, på den andre siden av San Francisco-bukta, og San José, i sørenden av den samme bukta.
== Bysang ==
I 1969 ble sangen «I Left My Heart in San Francisco» utnevnt til en av byen San Franciscos to offisielle bysanger; den andre er «San Francisco» fra filmen med samme tittel.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) San Francisco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) San Francisco – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) San Francisco hos Wikivoyage | San Francisco Giants er et baseballag fra San Francisco, California. De spiller i National League West i Major League Baseball. | 198,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lara_Magoni | 2023-02-04 | Lara Magoni | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Fødsler 29. januar', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra provinsen Bergamo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lara Magoni (født 29. januar 1969 i Selvino) er en tidligere italiensk alpinist.
| Lara Magoni (født 29. januar 1969 i Selvino) er en tidligere italiensk alpinist.
== Karriere ==
I 1990-årene var Magoni blant de beste storslalåm- og slalåmkjørerne. I 1993 ble nummer fire i storslalåmrennet i Klövsjö. I sesongen 1996/97 forbedret hun dette resultatet kraftig. I tillegg til en tredjeplass i Maribor tok hun to andreplasser (alle i slalåm), i henholdsvis Laax og Aspen.
Under VM 1997 i Sestriere tok hun sølv i slalåm. Foran seg hadde hun italienske Deborah Compagnoni, mens Karin Roten tok bronsemedaljen. Midtveis i sesongen 1999/2000 la hun opp som aktiv alpinist.
== Pallplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lara Magoni – Olympics.com
(en) Lara Magoni – Olympic.org
(en) Lara Magoni – Olympedia
(en) Lara Magoni – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lara Magoni – FIS (alpint)
(en) Lara Magoni – ski-db.com
(en) Lara Magoni – TheSports.org | Lara Magoni (født 29. januar 1969 i Selvino) er en tidligere italiensk alpinist. | 198,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kamilla_og_tyven | 2023-02-04 | Kamilla og tyven | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1988', 'Kategori:Filmer lagt til Sørlandet', 'Kategori:Filmer satt til 1900-tallet', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske familiefilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1980-årene', 'Kategori:Norskspråklige filmer'] | Kamilla og tyven er en norsk drama- og familiefilm fra 1988 regissert av Grete Salomonsen (hennes spillefilmdebut). Filmen er basert på boka Den vesle jenta og den store tyven av Kari Vinje. Den ble også innspilt på engelsk og ble solgt til 33 land.
I 1989 kom oppfølgeren, Kamilla og tyven II.
| Kamilla og tyven er en norsk drama- og familiefilm fra 1988 regissert av Grete Salomonsen (hennes spillefilmdebut). Filmen er basert på boka Den vesle jenta og den store tyven av Kari Vinje. Den ble også innspilt på engelsk og ble solgt til 33 land.
I 1989 kom oppfølgeren, Kamilla og tyven II.
== Handling ==
Handlingen er lagt til Sørlandet rundt 1913. Kamilla blir foreldreløs og flytter til sin rike onkel Ole i Kristiansand. Men hans kone har ikke særlig sans for barn og vil sende henne på en kostskole i Danmark. Dette synes han er hjerteløst og ønsker å smugle henne til storesøster Sofie som jobber som kjøkkenhjelp på en storgård på landet. Men underveis blir hun mobbet og robbet. Heldigvis kommer Sebastian henne til unnsetning, selv om han risikerer mye, vet ikke Kamilla at redningsmannen hennes er en tyv på rømmen.
== Om filmen ==
Anmelderne var i hovedsak positive. Den fikk terningkast fire av både Dagbladet, VG og Aftenposten.Det var den første spillefilmen for Dennis Storhøi og Agnete Haaland.
== Rolleliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kamilla og tyven på Internet Movie Database
(no) Kamilla og tyven i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Kamilla og tyven hos Filmfront
(nl) Kamilla og tyven på MovieMeter
(en) Kamilla og tyven på AllMovie | | manus = Grete Salomonsen (film)Kari Vinje (bok) | 198,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucia_Recchia | 2023-02-04 | Lucia Recchia | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere under VM i alpint 2005', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Italienske alpinister', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Rovereto'] | Lucia Recchia (født 8. januar 1980 i Rovereto) er en italiensk alpinist. Hun kjører utfor og super-G.
Recchia debuterte i verdenscupen i desember 1998. Hun fikk sine første plasseringer blant de ti fremste i desember 1999 (nummer ni i St. Moritz) og i januar 2000 (nummer fire i Cortina d'Ampezzo). Hun deltok også med hell i junior-VM 2000 i Mont-Sainte-Anne, der hun tok sølv i utfor (bak sveitsiske Fränzi Aufdenblatten og en femteplass i super-G.
Deretter fulgte fire år med magre resultater, i denne perioden hadde hun bare én plassering blant de ti beste, en åttendeplass under VM 2001 i St. Anton.
I februar 2004 tok hun så en fjerdeplass i super-G-rennet i Åre. I desember 2004 tok hun for første gang steget opp på seierspallen, da hun ble nummer to i super-G-rennet i Altenmarkt-Zauchensee, 28 hundredels sekunder bak vinneren Alexandra Meissnitzer fra Østerrike.
Karrierens beste resultat kom i januar 2005, da hun under verdensmesterskapet i italienske Santa Caterina tok en overraskende sølvmedalje i super-G bak svenske Anja Pärson.
| Lucia Recchia (født 8. januar 1980 i Rovereto) er en italiensk alpinist. Hun kjører utfor og super-G.
Recchia debuterte i verdenscupen i desember 1998. Hun fikk sine første plasseringer blant de ti fremste i desember 1999 (nummer ni i St. Moritz) og i januar 2000 (nummer fire i Cortina d'Ampezzo). Hun deltok også med hell i junior-VM 2000 i Mont-Sainte-Anne, der hun tok sølv i utfor (bak sveitsiske Fränzi Aufdenblatten og en femteplass i super-G.
Deretter fulgte fire år med magre resultater, i denne perioden hadde hun bare én plassering blant de ti beste, en åttendeplass under VM 2001 i St. Anton.
I februar 2004 tok hun så en fjerdeplass i super-G-rennet i Åre. I desember 2004 tok hun for første gang steget opp på seierspallen, da hun ble nummer to i super-G-rennet i Altenmarkt-Zauchensee, 28 hundredels sekunder bak vinneren Alexandra Meissnitzer fra Østerrike.
Karrierens beste resultat kom i januar 2005, da hun under verdensmesterskapet i italienske Santa Caterina tok en overraskende sølvmedalje i super-G bak svenske Anja Pärson.
== Eksterne lenker ==
(en) Lucia Recchia – Olympedia
(en) Lucia Recchia – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lucia Recchia – FIS (alpint)
(en) Lucia Recchia – ski-db.com
Lucia Recchias hjemmeside | | fødested = Rovereto | 198,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hilda_Solis | 2023-02-04 | Hilda Solis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Barack Obamas regjering', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra California', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Personer fra USA av meksikansk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av nicaraguansk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs arbeidsministere'] | Hilda L. Solis (født 20. oktober 1957 i Los Angeles i California i USA) er en amerikansk politiker og tidligere medlem av Representantenes hus for Det demokratiske parti for California. Hun var arbeidsminister i Barack Obamas regjering. fra 24. februar 2009 til 22. januar 2013.
| Hilda L. Solis (født 20. oktober 1957 i Los Angeles i California i USA) er en amerikansk politiker og tidligere medlem av Representantenes hus for Det demokratiske parti for California. Hun var arbeidsminister i Barack Obamas regjering. fra 24. februar 2009 til 22. januar 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hilda Solis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hilda Solis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hilda Solis hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek | Hilda L. Solis (født 20. | 198,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samos | 2023-02-04 | Samos | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Det joniske forbund', 'Kategori:Nord-Egeerhavet', 'Kategori:Samos', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Øyer i Hellas'] | Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia. Øya er skilt fra det tyrkiske fastlandet av Mykalesundet som 1,6 km bredt.
Øya er et prefektur i periferien Nordlige egeiske øyer. Samos har 32 977 innbyggere per 2011.
Samos var et selvstendig fyrstedømme fra 1835 til det ble forent med Hellas i 1912.
| Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia. Øya er skilt fra det tyrkiske fastlandet av Mykalesundet som 1,6 km bredt.
Øya er et prefektur i periferien Nordlige egeiske øyer. Samos har 32 977 innbyggere per 2011.
Samos var et selvstendig fyrstedømme fra 1835 til det ble forent med Hellas i 1912.
== Historisk bakgrunn ==
I antikkens Hellas var øya et sentrum for jonisk kultur og var en mektig bystat. Helligdommen Heraion, i dag tilhørende UNESCOs verdensarven, og omfatter også Eupalinos tunnel, et underverk av antikk ingeniørkunst. Den store matematikeren og filosofen Pythagoras ble født på Samos. Det samme var filosofen Epikuros og astronomen Aristarkhos. Samos produserte en vin som var ettertraktet i antikken og som fortsatt framstilles.
Samos grunnla kolonien Perinthua ved Marmarahavet. Det er flere byer på Samos, og Vathi (av turister også kalt Samos by) er Samos hovedstad. I antikken var den varme lille havnebyen Tigani (som betyr «stekepanne») hovedstaden på Samos. Etter Pythagoras ble byen omdøpt til Pythagorion. I den nest største byen, Karlovasi og i Votsalakia kan man finne to av flere huler som Pythagoras gjemte seg i da han var på flukt fra en tyrann. Pythagoras rømte senere til Italia. I gresk mytologi regnes Samos som fødestedet til gudinnen Hera, Zevs’ hustru. Det var også et Heratempel som ble bygd ca. 570 f.Kr. I det arkeologiske museet i Samos by er det mange funn fra utgravninger ved Heratemplet.
== Naturmiljøet ==
=== Geografi ===
Øyas areal er på 478 km²; 43 km lang og 13 km bred. Den er adskilt fra Tyrkia av Mykalesundet som er tilnærmet 1,6 km bredt.
=== Geologi ===
Samos er bygd opp av overveiende metamorfe bergarter, som marmor. I et belte sør–øst i den midtre delen av landet finnes lavere land. Kystsonen veksler mellom klipper og sandstrender. Det er to store fjell, Ampelos og Kerkis (i antikken kalt for Kerketeos). Sammen er de referert til som Karvounis. Ampelos er det største fjellområdet av de to, og er opp til 1095 meter høyt. Fjellmassene i Kerkis er langt mindre, men er likevel høyere, opp til 1434 meter. Geologisk er fjellene en fortsettelse av Mykalefjellkjeden på det tyrkiske fastlandet. De viktigste slettene er Vathi, som ligger i nordøst og Karlovasi i nordvest. Pythagoreio ligger i sørøst og Marathokampos i sørvest.
Jorden er fruktbar, og det er en større andel trær enn det som er vanlig på greske øyer, blant annet mange sypresstrær som er med på å holde på jordas fuktighet. En stor andel av øya er dekket av vindyrking som produserer vin fra muskat (druer). Kultiveringen av vin har vært en viktig aktivitet siden minst 1200 f.Kr. Vinprodusentene gikk sammen i 1934 i et kooperativ, UWC Samos, for eksport av vin utenlands. Den gjennomsnittlige produksjon er på rundt 5 000 000 liter mens rundt 70 prosent blir eksportert.
=== Dyre- og fugleliv ===
Det er en mange dyrearter på Samos blant annet
gullsjakal (Carnivora) - Det er et mellomstort rovpattedyr i hundefamilien (Canidae). Den minner om ulv (Canis lupus), men er betydelig mindre.
steinmår (Martes foina) - Den ligner på slektningen mår, men strupeflekken er nesten hvit, og det brune på buken strekker seg lenger fram og deler nesten strupeflekken. Kroppslengden er ca. 45 cm, og halen er 25 cm.
villsvin (Sus scrofa).En finner også rosenflamingo (Phoenicopterus roseus).
I farvannene rundt er det munkesel (Monachus monachus). Middelhavsmunkesel blir omkring 2,4 m lang og veier typisk omkring 300 kg. Hannene har mørk brun til sort pels, mens hunnene er mer grålige i fargen. De er utrydningstruet.
=== Klima ===
Øyas generelle klima er typisk middelhavsklima - mildt og vått om vinteren, samt varmt og tørt om sommeren.
Samos er et av de aller mest solrike stedene i Europa med bortimot 3300 timer solskinn årlig, eller 74 prosent av dagtiden.Gjennomsnittstemperaturen er høyest i juli og august med en normal på om lag 28 ℃, og lavest i januar og februar med om lag 10 ℃.Mest nedbør er det i desember og januar, da det normalt er om lag ti dager med nedbør per måned. Det er sjelden nedbør fra juni til september.
== Næringsliv ==
Næringslivet på Samos er hovedsakelig basert på jordbruk og turisme. Det sistnevnte har vokst jevnlig siden tidlig på 1980-tallet. De fremst jordbruksproduktene er druer, honning, oliven, olivenolje, sitrusfrukter, tørket fiken, og mandel, foruten også blomster. Muskat er den viktigste vindruen. Vin fra Samos eksporteres under flere benevnelser. Øya er også kjent for sin tobakksindustri og keramikk.
Samos er populær for utenlandske turister, som ofte er der på sjarterturer. Høysesongen er juli og august, men turister kommer til Samos hele tiden mellom april og oktober. På øya er to verdensarvsteder, Pythagoreion og Heraion. Eupalinos tunnel er også et populært turistmål. Øya har mange strender. Fram for alt på øyas sørlige og østlige deler er turismen påtagelig.
== Arkitektur ==
Samos har to unike kultur- eller naturhistorisk miljøer som ifølge UNESCO kan fortelle noe om jordens eller menneskenes historie, og som er med på listen av vår verdensarven:
Heraion på Samos, som er Heratempelet, en stor helligdom for Hera i sørlige Samos, og
Pythagoreion, den antikke befestede havnen på Samos.
== Utdanning ==
I Karlovasi finnes det egeiske universitetet representert med tre naturvitenskapelig avdelinger; matematikk, informasjon- og kommunikasjonssystemteknikk samt statistikk og forsikringsfinansiell matematikk. Universitetet har hovedkampus i Mytilene på Lesbos, og har bortimot 2 000 studenter på Samos.
== Kultur ==
Fra opprinnelig å ha arbeidet hardt for kun å overleve dagen, har innbyggerne på Samos en rik kultur og tradisjon. Mange av innbyggernes gamle tradisjoner er beholdt, som tradisjonelle sanger og danser, gamle dikt, fester samt kiskekiou, en matrett som blir spist etter den gresk ortodokse gudstjenesten.
Det er flere organisasjoner og personer som arbeider for samle inn og bevare øyas gamle kultur.Samos er lokalisering av to steder som er listet i 1992 av UNESCO som en del av verdensarven: tempelet Heraion på Samos og det arkeologiske stedet Pythagoreion.
== Regionalt styre ==
Samos er en adskilt regional enhet (periferi) i Nordlige egeiske øyer, og den eneste kommunen som er en regional enhet. Som en del av Kallikratis-regjeringens reformer av 2011, ble den regionale enheten Samos opprettet av det tidligere prefekturet Samos, og i den samme reformen ble den nåværende kommunen Samos opprettet av fire tidligere kommuner. De fire kommunene er:
Karlovasi
Marathokampos
Pythagoreio
Vathi, hovedstaden på SamosProvinsen Samos (gresk: Επαρχία Σάμου) var en av provinsene i prefekturet Samos, og den hadde det samme området som dagens regionale enhet. Den ble nedlagt i 2006.
Samos har søsterbyen Samo (på gresk kalt Samos) i Calabria i Italia.
== Historie ==
=== Antikken ===
I antikken var øya et senter for jonisk kultur og velstand, kjent for sin vin og sin røde keramikk. Den mest kjente bygningen var Heraion, et arkaiske tempelet i jonisk søyleorden for gudinnen Hera.
For Samos tidligste historie er den litterære tradisjonen særdeles mangelfull. Tradisjonen vil ha det til at i løpet av de store folkevandringer kom det jonisk befolkning som hadde sin opprinnelse i Epidauros i Argolida. Samons ble en av de tolv medlemmene i det joniske forbund. På 600-tallet f.Kr. hadde Samos blitt et av de ledende kommersielle senter i Hellas. Denne tidlige framgangen synes å ha sin årsak i øya strategiske posisjon til de viktigste handelsrutene, blant annet for import av tekstiler fra det indre Anatolia. Samos utviklet en omfattende oversjøisk handel med egne skip. De utviklet handel med befolkninger som bodde rundt Svartehavet foruten også med Egypt, Kyrene (Libya), byene Korint og Khalkis. Dette førte til at de utviklet bitter rivalisering med Miletos. Samos var i stand til få sin framtredende posisjon til tross for den voksende makten til Perserriket ettersom de var alliert med Egypt og var beskyttet av den egyptiske flåten. Det hevdes også at det var sjøfolk fra Samos som var de første grekere som nådde Gibraltarstredet.Striden mellom Miletos og Samos brøt ut i full konflikt under den lelantinske krig på 600-tallet f.Kr. På denne tiden frambrakte samoserne i nyvinning gresk marinekrig, bruken av trirem. Resultatet av denne konflikten var at Miletos bekreftet sitt herredømme i de østlige havene, men på 500-tallet hadde Samos posisjon som øy beskyttet dem mot persisk aggresjon mens derimot Miletos ble angrepet. I tiden rundt 535 f.Kr., da det eksisterende oligarki ble veltet av tyrannen Polykrates, hadde Samos nådd høydepunktet i sin vekst og framgang. Dens flåte ikke bare beskyttet mot invasjon, men hersket over Egeerhavet. Byen var blitt utsmykket av offentlige arbeider, og dens skulptører, metallarbeidere og ingeniører hadde høyt omdømme.
=== Eupalinos tunnel ===
På 500-tallet f.Kr. ble Samos styrt av den kjente tyrannen Polykrates. I løpet av hans styre gravde to arbeidslag, ledet av ingeniøren Eupalinos, en tunnel gjennom fjellet Kastro for å bygge en akvedukt som kunne gi ferskvann til antikkens hovedstad på Samos. Det var en forsvarsmekanisme av stor betydning, og ettersom den gikk under jorden var det ikke lett å oppdage av en fiende som kunne kutte den av. Eupalinos' tunnel er særskilt bemerkelsesverdig da den er den nest tidligste tunnel i historien som grav fra begge ender på metodisk vis. Den første var Hiskias tunnel i Jerusalem. Med en lengde på 1 km er Eupalinos' underjordiske akvedukt i dag vurdert som et mesterverk innenfor antikkens ingeniørkunst. Akvedukten er i dag en del av Pythagoreion som er listet av UNESCOs verdensarven.
=== Perserkrigen og persisk styre ===
Etter Polykrates' død fikk Samos et stort nederlag da Perserriket erobret og delvis avbefolket øya. Den hadde likevel gjenvunnet mye av sin makt da øya i 499 f.Kr. gikk sammen med de joniske byene i et opprør mot Perserriket. Men grunnet sin langvarige strid med Miletos, var deres handlinger motstridende, og i det avgjørende slaget ved lade i 494 f.Kr. ble deler av Samos' kontingent på seksti skip skyldig i regelrett forræderi. I 479 f.Kr. ledet Samos opprøret mot Perserriket, i løpet av slaget ved Mykale, som var en del av offensiven til det athenske sjøforbundet, ledet av Kimon.
=== Peloponneskrigen ===
I løpet av peloponneskrigen (431–404 f.Kr.) allierte Samos seg på Athens' side mot Sparta, og ga havn til den athenske flåten. I det athenske sjøforbundet holdt de en særegen posisjon og forble aktivt lojale til Athen inntil 440 f.Kr. da en strid med Miletos, hvor Athen hadde tatt beslutning imot dem, provoserte dem til løserive seg. Med en flåte på seksti skip holdt de ut mot en større athensk flåte ledet av Perikles selv, men etter en langvaring beleiring ble de tvunget til å kapitulere. Samos ble straffet, men Thukydides forteller at de ikke var så hardt som andre bystater som gjorde opprør mot Athen. De fleste hadde blitt tvunget til å betale tributt, men Samos måtte kun betale de skader som opprøret hadde kostet Athen: 1 300 talenter som ble delt opp i 50 talenter i året.
Mot slutten av peloponneskrigen synes det som om Samons var en av de mest lojale overfor Athen og fungerte fortsatt som base for flåtekrigen mot Peloponnes og som et midlertidig hjem for det athenske demokrati under athenske kuppet i 411 f.Kr. I de siste stadier av krigen ble øya belønnet med athensk handelsavtale. Denne vennligsinnede holdningen overfor Athen var et resultat av de politiske omkastningene som endte i etableringen av et demokrati. Etter at Athen ble beseiret, ble Samos beleiret av Lysandros, kommandant av over den spartanske flåten som slo Athen ved Aigospotamoi i 405 f.Kr.. Samos ble da plassert under et oligarki.
I 394 f.Kr. trakk den spartanske flåten seg tilbake og Samos erklærte sin uavhengighet. Samtidig innførte de demokratiet på nytt, men ved fredsavtalen til Antalkidas i 387 f.Kr., den såkalte kongefreden, havnet Samos igjen under persisk overherredømme. Den ble frigjort av athenerne i 355 etter en beleiring på 11 måneder, og mottok en større styrke militære som bosatte seg på øya, klēroukhia, som var avgjørende i den sosiale krigen (357-355 f.Kr.). Etter den lamiske krig (322 f.Kr.), da Athen ble berøvet Samos, kunne øyas omskiftninger ikke lenger bli fulgt.
=== Berømte samosere fra antikken ===
Kanskje de mest kjente personer som er knyttet til Samos i antikken er filosofen Pythagoras og den delvis legendariske fabeldikteren Æsop. I 1955 ble byen Tigani omdøpt til Pythagoreion til ære for filosofen Pythagoras.
Andre kjente personligheter er filosofen Epikuros som ble født på Samos, og astronomen Aristarkhos, som historien har kreditert med den første nedtegnede heliografiske modell av solsystemet. Historikeren Herodotos bodde på Samos for en tid.
Det var en skulpturskole og en for arkitekter på Samos som inkluderte blant annet Rhoikos, arkitekt av Heratempelet i Olympia, og den store skulptøren og oppfinneren Theodoros av Samos, som det ble sagt hadde oppfunnet sammen Rhoikos kunsten å støpe statuer i bronse.
Vasene som ble produsert på Samos var blant de mest karakteristiske produkter av jonisk keramikk på 500-tallet f.Kr.
=== Hellenistisk og romersk tid ===
I tiden rundt 275–270 f.Kr. fungerte Samos som flåtebase for ptolemeiske Egypt, ved andre tider måtte øya anerkjenne overherredømmet til Selevkideriket i øst. I 189 f.Kr. ble øya overført av romerne som deres vasall til det hellenistiske kongeriket Pergamon i Anatolia.
Fra 133 f.Kr. ble Samos underlagt den romerske provinsen Asia, men Samos gjorde opprør i 132 f.Kr. sammen med Aristonikos fra Pergamon (som senere tok navnet Eumenes III) mot Romerriket, og på nytt i 88 f.Kr. sammen med Mitridates VI av Pontos, og som konsekvens mistet øya sitt selvstyre, og som det kun midlertidig gjenvant under styrene til Augustus og Vespasian. Likevel hadde Samos en relativ vekst og greide å konkurrere med Smyrna og Efesos om å være den fremste byen i Jonia. Byen var i denne tiden kjent for sitt kursted og for produksjon av keramikk. Siden keiser Diokletians Tetrarkiet ble øya en del av Provincia Insularum, i bispestedet Asiana under Østromerriket i prefekturet Oriens.
=== Bysantinsk og genuesisk tid ===
Som en del av Det bysantinske rike ble Samos administrativt en theme med samme navn. Etter 1200-tallet gikk øya gjennom mange av de samme regjeringsendringene som Khíos, og som Khíos ble også Samos en del av eiendommen til det genuesiske firmaet Giustiniani (1346–1566; i 1475 avbrutt av en osmansk periode). Den var også underlagt av seldsjukken Tzachas mellom 1081 og 1091.
=== Osmansk styre ===
Samos havnet inn under muslimske osmansk styre i 1475 eller ca. 1479/80, på en tid da øya var bortimot forlatt grunnet pest og plyndring fra pirater. Øya forble avbefolket for bortimot et århundre før de osmanske myndighetene, som nå hadde sikret seg kontroll over Egeerhavet, gjorde anstrengelser for igjen å få øya befolket.I 1572/73 ble øya gitt som en personlig eiendom (hass) til Uluç Ali Reis, en pirat som konverterte til islam, og deretter ble osmansk admiral. Bosettere, inkludert grekere og arvanittere (en befolkning i Hellas som tradisjonelt snakker arvanitisk, en dialekt av albansk) fra Peloponnes og De joniske øyer i vestlige Hellas, men også etterkommere fra øyas opprinnelige innbyggere som hadde flyktet til Khíos. De ble fristet av fordeler som fritak fra skatt i syv år og betydelig selvstyre i lokale affærer. Øya tok seg gradvis opp og nådde en befolkning på rundt 10 000 innbyggere på 1600-tallet, noe som var hovedsakelig lokalisert i øyas indre. Det var ikke før på midten av 1700-tallet at også kystlinjen begynte å bli befolket.Under osmansk styre kom Samos (på osmansk tyrkisk kalt Sisam) under administrasjon av Kapudan Pashas eyalet, vanligvis som en del av sanjak Rhodos framfor å være en egen distriktprovins. Lokalt var de osmanske myndighetene representert av en voevoda som hadde ansvaret for å samle inn skatt. Det osmanske styret ble avbrutt under den russisk-tyrkiske krig (1768–1774) og øya var under russisk kontroll i 1771–1774.Küçük Kaynarca-traktaten som avsluttet den russisk-tyrkiske krig inneholdt betingelser som tillot stor ekspansjon av de kommersielle aktivitetene til den gresk-ortodokse befolkningen innenfor Det osmanske rike. Handelsmenn fra Samos dro fordel av dette, og en urban handelsklasse basert på handel og sjøfart begynte å vokse på øya. Handel fra Samos ble drevet over Middelhavet, foruten også bosetning av grekere fra De joniske øyer (som i 1797 hadde gått fra republikken Venezia til den franske republikk) introduserte til Samos de progressive tankene til opplysningstiden og den franske revolusjon. Det førte til opprettelsen av to rivaliserende politiske partier; det progressivt-radikale Karmanioloi (oppkalt etter den franske revolusjonssangen «Carmagnole»), og det reaksjonære, landeierpartiet Kallikantzaroi. Under lederskapet til Lykourgos Logothetis fikk Karmanioloi i 1807 makten på øya. De innførte liberale og demokratiske prinsipper og ga myndighet til folkelige, lokale råd framfor utelukkende makt til de som eide jord. Dette styret varte fram til 1812 da de ble veltet og deres ledere ble forvist fra øya.
=== Den greske revolusjonen ===
I marsj 1821 brøt den greske selvstendighetskrigen ut og den 18. april ble også Samos en del av opprøret under lederskap av Lykourgos Logothetis og partiet Karmanioloi. I mai ble en revolusjonær regjering med sin egen konstitusjon satt opp for å administrere øya, hovedsakelig inspirert av Logothetis.Folket på Samos greide med hell og dyktighet å slå tilbake tre osmanske forsøk på å gjenerobre øya: sommeren 1821, i juli 1824 da de greske sjøslagene ved Samos og ved Gerontas avverget trusselen, og på nytt igjen sommeren 1826. I 1828 ble øya formelt en den del av den første hellenistiske stat (begynnelsen på staten Hellas) under guvernør Ioannis Kapodistrias, da som en del av provinsen Østlige Sporades, men Londonprotokollen av 1830 (en avtale mellom stormaktene Storbritannia, Frankrike og Russland) som etablerte Hellas som en egen stat, ekskluderte Samos fra grensene til Hellas.Den kristne befolkningen på Samos nektet å bli underlagt den muslimske sultan, og Logothetis erklærte da Samos som en uavhengig stat, styrt som før under konstitusjonen av 1821. Til sist, grunnet press fra stormaktene, ble Samos erklært som en selvstendig suverenitet underlagt og skattepliktig til Det osmanske rike. Det var fortsatt uakseptabelt for Samos inntil en osmansk flåte tvang igjennom beslutningen i mai 1834. Lederskapet og deler av befolkningen flyktet til det frie og uavhengige Hellas hvor de bosatte seg i nærheten av Khalkis.
=== Selvstendighet ===
I 1834 ble Samos et delvis selvstendig stat, men underlagt Det osmanske rike, og måtte betalte den årlige skatten som tilsvarte 2700 pund. Øya ble styrt av en kristen greker som hadde tittelen «fyrste». Han ble støttet i sin posisjon av et senat med fire medlemmer. Disse ble valgt av ham ut av åtte kandidater nominert av fire distrikter på øya: Vathý, Khōra, Marathókampos, og Karlóvasi. Den egentlige lovgivende makten tilhørte et kammer av 36 fullmektige som presiderte over av det gresk-ortodokse metropolitt. Regjeringens sete var havnen Vathý.
Den moderne hovedstaden på øya, var fram til tidlig på 1900-tallet, ved Khora, rundt 3 km fra havet og fra stedet til den gamle byen. Etter å ha revurdert de politiske forholdene ble hovedstaden flyttet til Vathý som lå ved enden av en dyp bukt på nordkysten. Det ble boområdet til prinsen og setet for regjeringen.
=== Krigene ===
Samos ble endelig forent med Hellas i 1912 ved utbruddet av balkankrigene (1912–1913). Under den andre verdenskrig ble øya først okkupert av fascistiske Italia og deretter av det nasjonalsosialistiske Tyskland.
=== Flyulykken ===
Den 3. august 1989 krasjet et propelldrevet fly av typen Short 330 fra flyselskapet Olympic Airways i nærheten av flyplassen av Samos og 32 passasjerer døde.
=== Flyktningekatastrofen ===
På grunn av den korte veien til Tyrkia, kom det i 2015-2016 mange flyktninger fra Syria til Samos. Det kom i perioder båter med flyktninger hver dag. På Samos ble de registrert og plassert i et lukket mottak, med piggtrådgjerde og vakthold, driftet av politiet og militæret. Innenfor gjerdene bodde de i telt under dårlige forhold. Flere av de internasjonale hjelpeorganisasjonene ga dem rent vann, mat, tepper og hygieneartikler.Flere båtflyktninger druknet også i farvannene ved øya.
== Kjente personer ==
Følgende personer er født på Samos:
Matematikeren Pythagoras
Filosofen Epikuros
Tyrannen Polykrates
Admiralen Melissos fra Samos
Astronomen Aristarchos
Kunstneren Agatharkos
== Referanser ==
== Litteratur ==
AntikkenHerodotos: Historier, bok iii.
Strabon, xiv. s. 636–639
Thukydides, særlig bøkene i. og viii.
Xenofon: Hellenika, bøkene i. ii.ModerneQuinn, T.J. (1981): Athens and Samos, Chios and Lesbos, Manchester.
Shipley, G. (1987): A History of Samos 800–188 BC, Oxford.
Tsakos, K. (2003): Samos: A Guide to the History and Archaeology, Athen.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Samos Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Informasjon om Kokkari Samos
Prefekturet Samos
Samos reiseguide
Samos, World Statesmen
Guide til øya Samos
En besøkendes guide til øya Samos, Yoursamos.com | Samos (gresk Σάμος Sámos) er et prefektur i Hellas i periferien De nordegeiske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Vathy (også kalt Samos). | 198,399 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.