url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Cathrine_Smith | 2023-02-04 | Cathrine Smith | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Cathrine Smith (født 9. juni 1961 i Oslo)
er en norsk danser fra Eiksmarka.
Hun er utdannet hos Egon Weng i Oslo, samt i Paris hos Joseph Russillo og i Roma. Har danset fast for Collage Dansekompani (1981–1987) og senere frilans, blant annet for Nationaltheatret og Imago Danseteater. Avslutningsvis var hun i
kompaniets Vildanden (1994). Ved Black Box Teater var hun i oppsetningen Come Nuvole (1996) og fikk tre år senere mye omtale for sin tolkning av Trond-Viggo Torgersens Flode til Geir Børresens stemme på Oslo Nye Teater (1999).
Med Christer Tornell var hun i NRKs serie om Kjerringdattera og Manndattera med opplesning av Märtha Louise (2000).
Hun er nå med i det prisbelønte nordiske folkemusikk-ensemble Kvedar, samt tilknyttet danselinjen ved Firda videregående skole.
| Cathrine Smith (født 9. juni 1961 i Oslo)
er en norsk danser fra Eiksmarka.
Hun er utdannet hos Egon Weng i Oslo, samt i Paris hos Joseph Russillo og i Roma. Har danset fast for Collage Dansekompani (1981–1987) og senere frilans, blant annet for Nationaltheatret og Imago Danseteater. Avslutningsvis var hun i
kompaniets Vildanden (1994). Ved Black Box Teater var hun i oppsetningen Come Nuvole (1996) og fikk tre år senere mye omtale for sin tolkning av Trond-Viggo Torgersens Flode til Geir Børresens stemme på Oslo Nye Teater (1999).
Med Christer Tornell var hun i NRKs serie om Kjerringdattera og Manndattera med opplesning av Märtha Louise (2000).
Hun er nå med i det prisbelønte nordiske folkemusikk-ensemble Kvedar, samt tilknyttet danselinjen ved Firda videregående skole.
== Premier ==
Dansekritikerprisen 1986 for Terra med Collage Dansekompani
Statens arbeidsstipend for tre år 1990–1992 på kr 86 000
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Cathrine Smith i Scenewebarkivet | Cathrine Smith (født 9. juni 1961 i Oslo) | 198,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spill | 2023-02-04 | Spill | ['Kategori:Pekere'] | Spill har flere betydninger:
| Spill har flere betydninger:
== Lek og sport ==
Spill (lek), en form for strukturert lek eller annen aktivitet, ofte med kort, brikker eller terninger og med bestemte regler som blir gjentatt flere ganger
Brettspill
Kortspill
Læringsspill, undervisningsspill
Miniatyrspill
Rollespill
Simulatorspill
Livssimulatorspill
Strategispill
Terningspill
Videospill
Mobilspill
Nettspill
Snikespill
Strategispill (videospill)
Sport, idrett, konkurranse
Ballsport, ballspill
Hasard, pengespill
Kappleik
Tennisspill
Lagspill spilles av flere personer på hvert lag
Spillteori, matematisk teori som anvendes for å simulere atferd og valgsituasjoner
Nullsumspill, der summen av alle deltakeres tap og gevinst er til enhver tid lik null
Spillifisering, anvendelsen av spilldesignelementer og spillprinsipper i situasjoner utenfor spill-sammenheng
== Forestilling og framføring ==
Forestilling, spel
Skuespill
Lystspill
Rollespill
Fremføring av musikk
Munnspill
Trekkspill
== Gjenkalling av lagret data, avspilling ==
CD-spiller
Digital lydavspiller
Grammofon, platespiller
Båndopptaker, kassettspiller
Videospiller
== Mekanikk ==
Spill (vinsj), en innretning for heising, løfting eller forhaling av gjenstander
Ankerspill, innretning som håndterer ankerkjetting eller -tau på et fartøy
Gangspill eller capstan, vertikal trommel som brukes til å heve eller flytte gjenstander
== Annet ==
Parringslek
Leik (pekerside), fugleleik
Søl, sløsing, eksempelvis spilt melk eller tid
Skiftninger, endringer og bevegelse
Lysspill
Muskelspill
== Se også ==
Lek (andre betydninger)
Leik (pekerside) | Ja eller JA kan sikte til: | 198,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golden_Globe | 2023-02-04 | Golden Globe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Golden Globe', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1944'] | Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
| Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
== Utdelinger ==
Den 75. Golden Globe-utdelingen for året 2017
Den 74. Golden Globe-utdelingen for året 2016
Den 73. Golden Globe-utdelingen for året 2015
Den 72. Golden Globe-utdelingen for året 2014
Den 71. Golden Globe-utdelingen for året 2013
Den 70. Golden Globe-utdelingen for året 2012
Den 69. Golden Globe-utdelingen for året 2011
Den 68. Golden Globe-utdelingen for året 2010
Den 67. Golden Globe-utdelingen for året 2009
Den 66. Golden Globe-utdelingen for året 2008
Den 65. Golden Globe-utdelingen for året 2007
Den 64. Golden Globe-utdelingen for året 2006
Den 63. Golden Globe-utdelingen for året 2005
Den 62. Golden Globe-utdelingen for året 2004
Den 61. Golden Globe-utdelingen for året 2003
Den 60. Golden Globe-utdelingen for året 2002
Den 59. Golden Globe-utdelingen for året 2001
Den 58. Golden Globe-utdelingen for året 2000
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Golden Globe Awards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Den 64. Golden Globe-utdelingen | 198,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nei | 2023-02-04 | Nei | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Ord og uttrykk'] | Nei (norrønt: nei) er en norsk interjeksjon og et norsk substantiv som indikerer avvisning, uenighet, avslag eller viser negativ respons eller utbrudd. Som regel er «nei» det motsatte av ja. Å riste på hodet er i mange kulturer også ensbetydende med nei.
| Nei (norrønt: nei) er en norsk interjeksjon og et norsk substantiv som indikerer avvisning, uenighet, avslag eller viser negativ respons eller utbrudd. Som regel er «nei» det motsatte av ja. Å riste på hodet er i mange kulturer også ensbetydende med nei.
== Kampanjer ==
Ordet nei er brukt i mange kampanjer, siktet mot folks evne til å si nei til for eksempel narkotika, vold eller lignende. Eksempler på andre nei-kampanjer og -organisasjoner er:
Nei til atomvåpen
Nei til OL
Nei til EU
Nei til EF
Nei Til Narkotika
Nei til Frontkollisjoner
== Se også ==
Negasjon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) No – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Nei (norrønt: nei)«Nei» , Bokmålsordboka er en norsk interjeksjon og et norsk substantiv som indikerer avvisning, uenighet, avslag eller viser negativ respons eller utbrudd. Som regel er «nei» det motsatte av ja. | 198,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golden_Globe | 2023-02-04 | Golden Globe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Golden Globe', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1944'] | Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
| Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
== Utdelinger ==
Den 75. Golden Globe-utdelingen for året 2017
Den 74. Golden Globe-utdelingen for året 2016
Den 73. Golden Globe-utdelingen for året 2015
Den 72. Golden Globe-utdelingen for året 2014
Den 71. Golden Globe-utdelingen for året 2013
Den 70. Golden Globe-utdelingen for året 2012
Den 69. Golden Globe-utdelingen for året 2011
Den 68. Golden Globe-utdelingen for året 2010
Den 67. Golden Globe-utdelingen for året 2009
Den 66. Golden Globe-utdelingen for året 2008
Den 65. Golden Globe-utdelingen for året 2007
Den 64. Golden Globe-utdelingen for året 2006
Den 63. Golden Globe-utdelingen for året 2005
Den 62. Golden Globe-utdelingen for året 2004
Den 61. Golden Globe-utdelingen for året 2003
Den 60. Golden Globe-utdelingen for året 2002
Den 59. Golden Globe-utdelingen for året 2001
Den 58. Golden Globe-utdelingen for året 2000
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Golden Globe Awards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 63rd Golden Globe Awards | 198,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golden_Globe | 2023-02-04 | Golden Globe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Golden Globe', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1944'] | Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
| Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
== Utdelinger ==
Den 75. Golden Globe-utdelingen for året 2017
Den 74. Golden Globe-utdelingen for året 2016
Den 73. Golden Globe-utdelingen for året 2015
Den 72. Golden Globe-utdelingen for året 2014
Den 71. Golden Globe-utdelingen for året 2013
Den 70. Golden Globe-utdelingen for året 2012
Den 69. Golden Globe-utdelingen for året 2011
Den 68. Golden Globe-utdelingen for året 2010
Den 67. Golden Globe-utdelingen for året 2009
Den 66. Golden Globe-utdelingen for året 2008
Den 65. Golden Globe-utdelingen for året 2007
Den 64. Golden Globe-utdelingen for året 2006
Den 63. Golden Globe-utdelingen for året 2005
Den 62. Golden Globe-utdelingen for året 2004
Den 61. Golden Globe-utdelingen for året 2003
Den 60. Golden Globe-utdelingen for året 2002
Den 59. Golden Globe-utdelingen for året 2001
Den 58. Golden Globe-utdelingen for året 2000
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Golden Globe Awards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Den 62. Golden Globe-utdelingen | 198,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golden_Globe | 2023-02-04 | Golden Globe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Golden Globe', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1944'] | Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
| Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
== Utdelinger ==
Den 75. Golden Globe-utdelingen for året 2017
Den 74. Golden Globe-utdelingen for året 2016
Den 73. Golden Globe-utdelingen for året 2015
Den 72. Golden Globe-utdelingen for året 2014
Den 71. Golden Globe-utdelingen for året 2013
Den 70. Golden Globe-utdelingen for året 2012
Den 69. Golden Globe-utdelingen for året 2011
Den 68. Golden Globe-utdelingen for året 2010
Den 67. Golden Globe-utdelingen for året 2009
Den 66. Golden Globe-utdelingen for året 2008
Den 65. Golden Globe-utdelingen for året 2007
Den 64. Golden Globe-utdelingen for året 2006
Den 63. Golden Globe-utdelingen for året 2005
Den 62. Golden Globe-utdelingen for året 2004
Den 61. Golden Globe-utdelingen for året 2003
Den 60. Golden Globe-utdelingen for året 2002
Den 59. Golden Globe-utdelingen for året 2001
Den 58. Golden Globe-utdelingen for året 2000
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Golden Globe Awards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Den 61. Golden Globe-utdelingen | 198,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_M._Apeland | 2023-02-04 | Nils M. Apeland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere'] | Nils Marius Apeland (født 16. april 1969) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og forfatter. Han eier og driver rådgivningsselskapet Bedre Kommunikasjon og etablerte i 2016 Talerlisten.no - en formidlingstjeneste for foredrag.
Apeland gav i 2007 ut Det gode selskap – Omdømmebygging i praksis, den første fagboken på norsk om omdømmebygging.Han ble tildelt Årets hederspris av bransjeforeningen Norske Informasjonsrådgivere under Gullkorn 2007. Nils Apeland er en mye benyttet foredragsholder, spesielt innenfor temaet omdømme og lederkommunikasjon.
Han er den yngste sønnen av Nils Magne Apeland (1923–1988), en norsk PR-pionér som ga ut den første norske boken om PR; Public Relations i USA i 1960.
| Nils Marius Apeland (født 16. april 1969) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og forfatter. Han eier og driver rådgivningsselskapet Bedre Kommunikasjon og etablerte i 2016 Talerlisten.no - en formidlingstjeneste for foredrag.
Apeland gav i 2007 ut Det gode selskap – Omdømmebygging i praksis, den første fagboken på norsk om omdømmebygging.Han ble tildelt Årets hederspris av bransjeforeningen Norske Informasjonsrådgivere under Gullkorn 2007. Nils Apeland er en mye benyttet foredragsholder, spesielt innenfor temaet omdømme og lederkommunikasjon.
Han er den yngste sønnen av Nils Magne Apeland (1923–1988), en norsk PR-pionér som ga ut den første norske boken om PR; Public Relations i USA i 1960.
== Referanser == | Nils Marius Apeland (født 16. april 1969) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og forfatter. | 198,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golden_Globe | 2023-02-04 | Golden Globe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Golden Globe', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1944'] | Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
| Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
== Utdelinger ==
Den 75. Golden Globe-utdelingen for året 2017
Den 74. Golden Globe-utdelingen for året 2016
Den 73. Golden Globe-utdelingen for året 2015
Den 72. Golden Globe-utdelingen for året 2014
Den 71. Golden Globe-utdelingen for året 2013
Den 70. Golden Globe-utdelingen for året 2012
Den 69. Golden Globe-utdelingen for året 2011
Den 68. Golden Globe-utdelingen for året 2010
Den 67. Golden Globe-utdelingen for året 2009
Den 66. Golden Globe-utdelingen for året 2008
Den 65. Golden Globe-utdelingen for året 2007
Den 64. Golden Globe-utdelingen for året 2006
Den 63. Golden Globe-utdelingen for året 2005
Den 62. Golden Globe-utdelingen for året 2004
Den 61. Golden Globe-utdelingen for året 2003
Den 60. Golden Globe-utdelingen for året 2002
Den 59. Golden Globe-utdelingen for året 2001
Den 58. Golden Globe-utdelingen for året 2000
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Golden Globe Awards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Den 60. Golden Globe-utdelingen | 198,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golden_Globe | 2023-02-04 | Golden Globe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Golden Globe', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1944'] | Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
| Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
== Utdelinger ==
Den 75. Golden Globe-utdelingen for året 2017
Den 74. Golden Globe-utdelingen for året 2016
Den 73. Golden Globe-utdelingen for året 2015
Den 72. Golden Globe-utdelingen for året 2014
Den 71. Golden Globe-utdelingen for året 2013
Den 70. Golden Globe-utdelingen for året 2012
Den 69. Golden Globe-utdelingen for året 2011
Den 68. Golden Globe-utdelingen for året 2010
Den 67. Golden Globe-utdelingen for året 2009
Den 66. Golden Globe-utdelingen for året 2008
Den 65. Golden Globe-utdelingen for året 2007
Den 64. Golden Globe-utdelingen for året 2006
Den 63. Golden Globe-utdelingen for året 2005
Den 62. Golden Globe-utdelingen for året 2004
Den 61. Golden Globe-utdelingen for året 2003
Den 60. Golden Globe-utdelingen for året 2002
Den 59. Golden Globe-utdelingen for året 2001
Den 58. Golden Globe-utdelingen for året 2000
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Golden Globe Awards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Den 59. Golden Globe-utdelingen | 198,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golden_Globe | 2023-02-04 | Golden Globe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Golden Globe', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1944'] | Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
| Golden Globe er en amerikansk prisutdeling for film og fjernsyn, som årlig finner sted under en formell middag. Prisutdelingen har siden 1944 vært arrangert av Hollywood Foreign Press Association (HFPA), og er en viktig del av filmindustriens «prisutdelingsårstid», som hvert år toppes av Oscarutdelingen.
Utdelingen av Golden Globe-prisene har siden 1996 blitt sendt på NBC, og er vanligvis den tredje mest sette fjernsynssendte prisutdelingen hvert år, bak Oscar og Grammy.
Utdelingen finner sted tidlig på året, basert på stemmer fra 86 journalister bosatt i Hollywood og med tilknytning til media utenfor USA.
Utvelgelsen for Golden Globe-prisene begynner 1. oktober.
Cecil B. DeMille-prisen er en ærespris til spesielt talentfulle skuespillere som har utmerket seg. Cecil B. DeMille var en av de mest suksessfulle filmskaperne gjennom første delen av 1900-tallet. Han var også den første som mottok prisen i år 1952.
Hvert år blir det bestemt en som skal være Miss/Mr. Golden Globe. Det er ofte døtre og sønner av godt kjente kjendiser som blir plukket ut.
== Utdelinger ==
Den 75. Golden Globe-utdelingen for året 2017
Den 74. Golden Globe-utdelingen for året 2016
Den 73. Golden Globe-utdelingen for året 2015
Den 72. Golden Globe-utdelingen for året 2014
Den 71. Golden Globe-utdelingen for året 2013
Den 70. Golden Globe-utdelingen for året 2012
Den 69. Golden Globe-utdelingen for året 2011
Den 68. Golden Globe-utdelingen for året 2010
Den 67. Golden Globe-utdelingen for året 2009
Den 66. Golden Globe-utdelingen for året 2008
Den 65. Golden Globe-utdelingen for året 2007
Den 64. Golden Globe-utdelingen for året 2006
Den 63. Golden Globe-utdelingen for året 2005
Den 62. Golden Globe-utdelingen for året 2004
Den 61. Golden Globe-utdelingen for året 2003
Den 60. Golden Globe-utdelingen for året 2002
Den 59. Golden Globe-utdelingen for året 2001
Den 58. Golden Globe-utdelingen for året 2000
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Golden Globe Awards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Den 58. Golden Globe-utdelingen | 198,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Knutson_Liest%C3%B8l | 2023-02-04 | Lars Knutson Liestøl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1912', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1839', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske revisjonsministre', 'Kategori:Norske statsråder 1884–1905', 'Kategori:Nynorskforkjempere', 'Kategori:Ordførere i Bygland', 'Kategori:Personer fra Bygland kommune', 'Kategori:Personer fra Åseral kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1874–1876', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1877–1879', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1880–1882', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1883–1885', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1886–1888', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1898–1900', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1907–1909', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1910–1912', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Venstre-ordførere i Aust-Agder', 'Kategori:Venstre-statsråder'] | Lars Knutson Liestøl (født 13. juni 1839 i Åseral, død 15. desember 1912 i Kristiansand) var en norsk lensmann, gårdbruker og politiker for partiet Venstre.
Liestøl var statsråd og sjef for Revisjonsdepartementet fra 5. mars 1888 til 23. februar 1889 i Johan Sverdrups regjering. Fra oktober til desember 1888 ledet han også Indredepartementet.
Han ble innvalgt til Stortinget i hele ti perioder, første gang i 1874, men døde før han fikk tatt fatt på sin tiende periode. Mesteparten av tiden var Liestøl medlem av justiskomiteen.
Lars K. Liestøl var sterkt engasjert i målsaken, og var i 1885 med å vedta sidestillingen mellom de to målformene i landet.
Eg kan ikkje længre halde det ut med at skriva Dansk, fyredi Tankarne verde so
innesnørde som ei turka Næver.
Liestøl var lensmann i Bygland fra 1866 til 1888 og brukte gården Frøysnes fra 1870. Han satt i Bygland herredsstyre i 36 år og var kommunens ordfører i tolv år. I tillegg innehadde Liestøl en rekke lokale offentlige verv.
Videre hadde han selv lært seg engelsk språk, og studerte på egen hånd Englands og særlig Amerikas historie. Han hadde også særlige anlegg for tegning.
Lars K. Liestøl ble i 1899 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Han var sønn av gårdbruker, lensmann og stortingsmann (1865–1873) Knut Larson Liestøl og hustru Gyro Grundesdatter. Han var gift med Laura Vilhelmine Josefine Sabro. Knut Liestøl, professor i folkeminnevitenskap, var hans nevø.
| Lars Knutson Liestøl (født 13. juni 1839 i Åseral, død 15. desember 1912 i Kristiansand) var en norsk lensmann, gårdbruker og politiker for partiet Venstre.
Liestøl var statsråd og sjef for Revisjonsdepartementet fra 5. mars 1888 til 23. februar 1889 i Johan Sverdrups regjering. Fra oktober til desember 1888 ledet han også Indredepartementet.
Han ble innvalgt til Stortinget i hele ti perioder, første gang i 1874, men døde før han fikk tatt fatt på sin tiende periode. Mesteparten av tiden var Liestøl medlem av justiskomiteen.
Lars K. Liestøl var sterkt engasjert i målsaken, og var i 1885 med å vedta sidestillingen mellom de to målformene i landet.
Eg kan ikkje længre halde det ut med at skriva Dansk, fyredi Tankarne verde so
innesnørde som ei turka Næver.
Liestøl var lensmann i Bygland fra 1866 til 1888 og brukte gården Frøysnes fra 1870. Han satt i Bygland herredsstyre i 36 år og var kommunens ordfører i tolv år. I tillegg innehadde Liestøl en rekke lokale offentlige verv.
Videre hadde han selv lært seg engelsk språk, og studerte på egen hånd Englands og særlig Amerikas historie. Han hadde også særlige anlegg for tegning.
Lars K. Liestøl ble i 1899 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Han var sønn av gårdbruker, lensmann og stortingsmann (1865–1873) Knut Larson Liestøl og hustru Gyro Grundesdatter. Han var gift med Laura Vilhelmine Josefine Sabro. Knut Liestøl, professor i folkeminnevitenskap, var hans nevø.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
== Eksterne lenker ==
(no) Lars Knutson Liestøl hos Norsk senter for forskningsdata | Lars Knutson Liestøl (født 13. juni 1839 i Åseral, død 15. | 198,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Porsgrunn | 2023-02-04 | Porsgrunn | ['Kategori:59,1°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1807', 'Kategori:Byer i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Porsgrunn', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utdaterte artikler'] | Porsgrunn er en by og en kommune i Grenland i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen omfatter de tidligere bykommunene Brevik og Porsgrunn og landkommunen Eidanger. Porsgrunn grenser i nord til Skien og Siljan, i øst mot Larvik i Vestfold, og i vest mot Bamble. Høyeste punkt er Fjerdingen, 360 moh. Kommunen er en del av det området som kalles Grenland.
I selve bykjernen bor det rundt 13 000 innbyggere.
Porsgrunn by ligger ved utløpet av Telemarksvassdraget og er en viktig industriby.
Av næringsvirksomhet i Porsgrunn er det prosessindustrien som dominerer. Tidligere var denne virksomheten en del av Norsk Hydro, men i dag er det Yara og Ineos som driver prosessanleggene for kunstgjødsel og polymer, og er Porsgrunns største industriarbeidsgivere. Yara, en av verdens største mineralgjødselfabrikker, er lokalisert her. Bilfinger Industrial Services Norway AS, Equinor, RHI Normag AS, Porsgrunds Porselænsfabrik, Isola, BEHA, Eramet og Norcem er andre viktige industrielle aktører i Porsgrunn. Mange av virksomhetene er lokalisert i Herøya Industripark.
For industrien er all infrastruktur på plass; kraftnett, damp, gassforsyning og havner. Det er derfor attraktivt for bedrifter å etablere seg i kommunen.
2300 studenter går på Universitetet i Sørøst-Norge, studiested Porsgrunn.
En dobbeltsporet jernbane mellom Porsgrunn og Larvik sto ferdig i 2018. Det jobbes med en sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen via Grenlandsbanen. En slik sammenkopling vil gjøre Porsgrunn til ett av Østlandets viktigste knutepunkter.
Porsgrunn inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
| Porsgrunn er en by og en kommune i Grenland i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen omfatter de tidligere bykommunene Brevik og Porsgrunn og landkommunen Eidanger. Porsgrunn grenser i nord til Skien og Siljan, i øst mot Larvik i Vestfold, og i vest mot Bamble. Høyeste punkt er Fjerdingen, 360 moh. Kommunen er en del av det området som kalles Grenland.
I selve bykjernen bor det rundt 13 000 innbyggere.
Porsgrunn by ligger ved utløpet av Telemarksvassdraget og er en viktig industriby.
Av næringsvirksomhet i Porsgrunn er det prosessindustrien som dominerer. Tidligere var denne virksomheten en del av Norsk Hydro, men i dag er det Yara og Ineos som driver prosessanleggene for kunstgjødsel og polymer, og er Porsgrunns største industriarbeidsgivere. Yara, en av verdens største mineralgjødselfabrikker, er lokalisert her. Bilfinger Industrial Services Norway AS, Equinor, RHI Normag AS, Porsgrunds Porselænsfabrik, Isola, BEHA, Eramet og Norcem er andre viktige industrielle aktører i Porsgrunn. Mange av virksomhetene er lokalisert i Herøya Industripark.
For industrien er all infrastruktur på plass; kraftnett, damp, gassforsyning og havner. Det er derfor attraktivt for bedrifter å etablere seg i kommunen.
2300 studenter går på Universitetet i Sørøst-Norge, studiested Porsgrunn.
En dobbeltsporet jernbane mellom Porsgrunn og Larvik sto ferdig i 2018. Det jobbes med en sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen via Grenlandsbanen. En slik sammenkopling vil gjøre Porsgrunn til ett av Østlandets viktigste knutepunkter.
Porsgrunn inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
== Historie ==
Det har blitt hevdet at Porsgrunn opprinnelig var navnet på en av tre små øyer som lå der hvor kjøpesenteret Down Town ligger i dag. Selv om det synes riktig at en av disse øyene har blitt omtalt som «Postgrund», er det trolig, som Tønnesen hevder i byhistorien, at navnet opprinnelig er blitt brukt om Vestsida. I middelalderen var dette et sumpområde hvor pors-planten (Myrica gale) vokste villig, og planten ble sanket her av nonnene fra Gimsøy kloster. Det er overveiende sannsynlig at disse ga det navnet til stedet som ordrett betyr «grunn hvor det vokser pors».
Porsgrunn er nevnt første gang i litteraturen av Peder Claussøn Friis i boka «Norrigis Beschrifuelse» som utkom i 1613, i en passasje som trolig er skrevet i 1576 da Friis besøkte Skien: «2½ Mile ind fra Haffuit kommer Skiene-Elff ud i den Fiord, oc kaldis det Sted Porsgrund». Allerede på det tidspunkt betegnet sannsynigvis navnet et større område rundt utløpet av elven. Porsgrunn vokste for alvor fram som havneby for trelast på 1600-tallet, da elven oppover til Skien dels var fylt opp av sagflis, og dels var blitt grunnere som følge av leirras langs elvebreddene mot Skien. Da tollboden ble flyttet fra Skien til Porsgrunn i 1653, førte det til ytterligere oppblomstring av havnen. Byen utviklet seg etter hvert til et ladested med stadig økende handels- og håndverksvirksomhet.
I 1764 ble stedet skilt ut fra de omkringliggende landherredene Eidanger, Solum og Gjerpen som eget prestegjeld. Da hadde byborgerne allerede bygd seg kirke på begge sider av elven, Vestre Porsgrund kirke i 1758 og Østre Porsgrund kirke sto ferdig i 1760.
I 1807 fikk Porsgrunn kjøpstadsrettigheter, og i 1842 ble den egen bykommune. På 1700-tallet ble en rekke skipsverft opprettet og etterhvert fikk de store trelasthandlerne som dominerte byens næringsliv en betydelig seilskipsflåte. Fra 1850-årene ble det fart i industrialiseringen med skipsbyggerier og sagbruksvirksomhet. Seilskipsfarten var på hell mot slutten av århundret og flere redere satset på land og omstillingen i næringslivet førte bl.a. til etablering av Norrøna Fabrikker (bryne- og slipesteiner) i 1884 og Porsgrunds Porselænsfabrik A/S med sin første produksjon i 1887. Noen redere satset på store, gamle seilskuter som var blitt erstattet av dampbåter i utlandet. Dermed ble Porsgrunn Norges største seilskuteby tidlig på 1900-tallet, men etter 1. verdenskrig var den tid forbi. Da hadde allerede industrien med elektro-, jern- og metallindustri blitt de dominerende arbeidsplasser. I 1929 anla Norsk Hydro sitt fabrikkanlegg på Herøya for produksjon av kunstgjødsel.
I 1964 ble Porsgrunn slått sammen med kommunene Eidanger og Brevik, samt mindre deler av Solum, Gjerpen, Hedrum og Brunlanes. Porsgrunn har utviklet seg som utdanningsby de siste årene. Teknisk utdannelse startet med Skiensfjordens Tekniske Fagskole i 1884. I dag er Universitetet i Sørøst-Norge etablert i Porsgrunn, også med sivilingeniørutdanning og doktorgrad. Sykepleieutdanning og helsesøsterutdanning er også etablert ved Høgskolens avdeling i Porsgrunn.
== Tettstedet Porsgrunn/Skien ==
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer en stor sammenhengende tettbebyggelse gjennom kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble som ett tettsted. Dette tettstedet hadde 94 709 innbyggere per 1. januar 2022, fordelt på Skien kommune med 50 142, Porsgrunn kommune med 34 291 og Bamble kommune med 10 276. I rang betrakter Statistisk sentralbyrå tettstedet Porsgrunn/Skien som 7 av 986.
== Bydeler ==
=== Sentrum ===
Porsgrunn sentrum har i dag ca 350 foretak på gateplan med mange utesteder, serveringsteder, nattklubber og underholdningssteder. Her ligger også Porsgrunns største kjøpesenter, «Down Town». Porsgrunn er også kjent for Porsgrunds Porselænsfabrik, Winterfestival, kulturhuset Ælvespeilet, DuVerden vitensenter, Ølfestival, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival og mer. Porsgrunnminby er sentrums felles organisasjon for næring, gårdeiere og kommunen.
Fra 2018 er det planlagt store investeringer på 12 til 15 utbygginger til næring og leiligheter, nye gater og veier, nye byrom, opparbeidelse av parkanlegg, miljøgater og ny parkering inne i fjell eller under bakken. Det er anslått en investering av private investorer og utbyggere i de nærmeste år på ca. 6 til 8 miliarder kroner.
Grønn lenke fra vest til øst over Porsgrunnsbrua er et av de planlagte miljøprosjektene. Andre planlagte infrastrukturtiltak er «Knutepunkt Porsgrunn» for sammenknytning av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen for jernbane og ny firefelts E 18 gjennom kommunen.
=== Flåtten / Grønli / Rønningen ===
På toppen ligger Meny Flåtten og nord for den ligger Grønli skole, som er en barneskole med ca. 300 elever (per 2020). Rønningen barnehage holder også til i dette området. Ellers har området både blikkenslager, elektrisk forretning og malerbutikk (2017).
Mesteparten av bebyggelsen i området er eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og lavblokker. Boligområdene ble hovedsakelig bygd ut på begynnelsen av 1960-tallet for den voksende befolkningen i området som følge av den industrielle ekspansjonen på Herøya. Mange av boligene i dette området ble bygd for Hydro-ingeniørene, spesielt på Grønli og Rønningen. En stor del av eneboligene og tomannsboligene er arkitekttegnede boliger som har blitt masseprodusert for formålet.
Området har ellers mye naturlig skogsterreng, blant annet nærhet til «Sykehusskogen», Bjørntvedtbruddet og Flåtten-jordet med Stridsklev / Urædd-løypa som vinterstid er en mye brukt skiløype.
=== Stridsklev ===
Stridsklev ligger cirka 5 kilometer sør og opp for Porsgrunn sentrum, ca 80–100 moh. Området ble utviklet på 1970-tallet og kan betraktes som et suburbant strøk med lavblokk-, rekkehus- og villabebyggelse. Naboområdet Hovet er en videreføring av området, og ble hovedsakelig utviklet på 1980-tallet. Til sammen bor det (per 2008) ca. 5 300 mennesker i disse områdene i dag.
På Stridsklev finnes Stridsklev barneskole og ungdomsskole, Stridsklevhallen med blant annet nyrenovert svømme-/badeavdeling (per 2017), og Stridsklev kirke. Videre finnes to dagligvareforretninger, bensinstasjon, gartneri, apotek, frisør og storkiosk.
=== Hovet ===
På Hovet ligger tidligere Hovet barneskole, som per 2020 brukes av International School Telemark.
Området er et boligstrøk med en blanding av rekkehus og eneboliger. Her finnes også enkel tilgang til friluftsaktiviteter, som turløyper, lysløype om vinteren, samt gangavstand til flere bade- og fiskemuligheter i Eidangerfjorden.
=== Bjørntvedt ===
Bjørntvedt er et villastrøk nær sentrum. Det er delt opp i Øvre og Nedre Bjørntvedt langs Louis Vauverts gate, og grenser til sentrum i vest, Bjørntvedt skogen i øst, Grønli i sør og Vallermyrene i nord.
Fasiliteter er blant annet velforeningens «løkka», med lekeplass, fotball- og volleyballbane, grill, tennisbaner og skog med hundepark.
=== Sundjordet ===
Nord for Rønningen ligger Sundjordet. Bydelene er skilt av Øyekastveien.Bydelen ligger mellom sentrum og Herøya industripark.
=== Hovenga ===
Bydelen Hovenga er både sentrums-nær og naturnær. Det er flere boligprosjekter under utvikling og oppføring. Lilleelva, eller Leirkup, bukter seg gjennom området. Området har ny skole og mange barnehager.
=== Borge ===
Borge hørte opprinnelig til gamle Gjerpen kommune, med da Gjerpen ble en del av Skien, ble Borge innlemmet i Porsgrunn kommune.
=== Porsgrunn Vest («Vessia») ===
På vestsiden ligger PP-Senteret og Porsgrunds Porselænsfabrik. «Vessia» er et klassisk arbeiderstrøk, med rundt 3 000 innbyggere. I 2006 ble det bygget ny skole i bydelen. Bydelens idrettsklubb, IF Pors, sørger for et bredt og godt fritidstilbud til barn og unge. Pors holder til langt nord i bydelen, på Pors stadion. Pors stadion er også hjemmearena for fotballaget Pors Grenland, som spiller i 3. divisjon idag, men har spilt i toppdivisjon og 1. divisjon tidligere.
=== Herøya ===
Herøya ligger sørvest for Porsgrunn sentrum. Herøya omfatter både Herøya industripark og boligområdet sør for parken.
Bebyggelsen på Herøya består i hovedsak av eneboliger, villaer og rekkehusbebyggelse. Mye av bebyggelsen stammer fra 30-, 40 og 50-tallet. Med gode lekeområder og turmuligheter og et bredt fritidstilbud til barn og unge er bydelen et attraktivt område for barnefamilier. Bydelen har et eget bydelshus (Herøyahuset) hvor det arrangeres ulike arrangementer i løpet av året og som også kan leies til private tilstelninger
På Herøya finnes blant annet Klevstrand barneskole, Skrapeklev barnehage, Tippen barnehage, Herøya legesenter, Herøya kirke og Herøya misjonskirke. I tillegg finnes dagligvarebutikker, post i butikk, lekeområder, frisør, pizzautsalg, treningssenter og idrettsforening som favner bl.a. fotball, håndball og turn.Herøya industripark, som ligger på en halvøy, ligger klart avgrenset fra boligbebyggelsen. Skillet markeres av Herøyakanalen. Industriparken rommer om lag 40 industri- og servicebedrifter.
=== Brevik ===
Brevik var tidligere en selvstendig bykommune. Bebyggelsen har vesentlig bestått at lave trehus, og Brevik fremstår som en liten, hvit kystby. Den høyreiste Breviksbrua har navn etter dette tettstedet, og var en del av E18 frem til 1996. I dag er Brevikbrua del av fylkesvei 354.
=== Kjølnes ===
På Kjølnes ligger Universitetet i Sørøst-Norge, Porsgrunn videregående skole og Kjølnes ungdomsskole. I området finnes også svømmehall, tennishall, idrettens hus med legesentral og flere fotballbaner på gress og en på kunstgress. I august 2010 åpnet det nye skateanlegget på Kjølnes. Anlegget er lokalisert i forbindelse med idrettsanlegget på Kjølnes. Porsgrunn kommune har investert 5,5 millioner i en betongpark på Kjølnes i Porsgrunn, som består av en stor «bowl» og en 66 meter lang «street».
=== Langangen ===
Tettstedet Langangen hadde 513 innbyggere per 1. januar 2012, og ligger ved grensen til Vestfold og Larvik, innerst i Langangsfjorden. Langangen har blant annet egen barneskole, butikk og kirke. Tidligere var tettstedet delt av hovedveien mellom Porsgrunn og Larvik, men i 1979 ble E18 lagt om, og ført i bro over tettstedet.
Navnet Langangen kommer av lang og angr (fjord, vik) og betyr «den lange fjorden». Slik sett skulle man tro at uttalen var Lang-angen. Men lokalt og i områdene rundt uttales navnet normalt Lang-gangen.
«Korketrekkeren» er den gamle veien ned til Langangen, som går rundt seg selv, 360°. I flere år har det også blitt arrangert et meget populært bil-bakkeløp her.
=== Heistad ===
Tettstedet Heistad ligger ved Eidangerfjorden, ca. 9 kilometer sør for Porsgrunn sentrum. Før 1964 var Heistad en del av Eidanger kommune. Stedsnavnet kommer fra gårdsnavnet Heistad (også «Heiestad» og «Heidinstad»). Europavei 18 gikk tidligere gjennom Heistad sentrum, men ble i 1996 lagt utenom Heistad. Det lokale idrettslaget heter IL Hei.
Det helnorske, familieeide selskapet BEHA Fabrikker/BEHA Elektro som lager elektriske artikler, i hovedsak hvitevarer, har sitt fabrikkanlegg og hovedkontor i Lundedalen på Heistad.
=== Bergsbygda/Lillegården/Døvika/Bjønnes ===
Med sin beliggenhet og strandområder, er Bergsbygda et populært sted om sommeren. Kjente landområder er «Steinalderslottet» (egentlig en bygdeborg) på Bjønnes/Leerstang som er et forhistorisk område med gravplasser m.m.
Bergsbygda skole har eksistert siden 1881. Skolen ble stengt i 2009 av Porsgrunn kommune. I 2012 ble lokalene tatt over av Montessoriskole.
=== Eidanger ===
I Eidanger ligger den eldste fungerende kirken i Telemark, Eidanger kirke.
På Eidanger ligger også Tveten barneskole og Tveten ungdomsskole.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Tusenårssted ==
Kommunens tusenårssted er området mellom rådhuset og Porsgrunnselva med den nåværende Rådhusplassen og deler av Østre brygge. Området ligger strategisk til med stor grad av offentlige servicekontorer, rådhuset med teatersal, kino, bibliotek og kulturhuset Ælvespeilet, og står sentralt i satsingen på «kreativ byutvikling».
Rådhusplassen har lange tradisjoner som møteplass, sted for torghandel, kultur og som arena for større byarrangementer. Tusenårsstedet stod ferdig til Porsgrunns byjubileum 3. juli 2007, da byen feiret sine 200 år som kjøpstad. Prosjektet fikk navnet «Rådhusamfiet».
Alle skolene i kommunen fikk i 2000 et eget tusenårstre som de kunne plante på skoleområdet.
== Kultur og samfunn ==
Porsgrunn huser en årlig teaterfestival – Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival – med skuespillere og gjøglere fra hele verden en uke i juni. Kommunen feirer årlig Barnas Dag, med kostymeparade, tivoli, leker og underholdning.
Porsgrunn har tiltrukket seg en rekke nye virksomheter etter at Norsk Hydro trakk seg ut. Kommunen ble etablert som pilotkommune for Miljøverndepartementet og har fått 3,5 millioner kroner for å forme ny kollektivterminal. Gjennom prosjektet «Bo i Grenland» jakter kommunen og næringslivet aktivt på flere unge til ledige jobber. Porsgrunn har via brukerundersøkelser sett en markant økning i folks trivsel og tilhørighetsfølelse. Kommunen har en høyere prosentvis økning i handel og omsetning på utesteder enn i resten av landet. Porsgrunn er ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt foregangskommune når det gjelder å få et yrende liv tilbake til sentrum av byen.
== Priser ==
1996: Lokaldemokratiprisen for utvikling av en modell for barn og unges medvirkning
2006: Den norske Bolig- og byplanprisen
== Kjente personer fra Porsgrunn ==
Utdypende artikkel: Kjente personer fra Porsgrunn
Carl Deichman (1705–1780), verkseier
Jørgen Aall (1771–1833), Eidsvollsmann
Johan Castberg (1862–1926), jurist, stortingsrepresentant, statsråd
Halfdan Christensen (1873–1950), sjef ved Nationaltheatret
Bernhard B. Fjærestrand (1879 - 1951), frelsesoffiser, redaktør, salmedikter
Hjalmar Fredrik Gjertsen (1885–1958) polarfarer og skipskaptein
Jahn Otto Johansen (1934–2018), utenrikskorrespondent, redaktør og forfatter
Bjørg Vik (1935–2018), forfatter og dramatiker
Ulla-Mari Brantenberg (1947–), glasskunstner
Kristin Halvorsen (1960–), tidl. partileder (SV), stortingsrepresentant, statsråd
Odd Reidar Humlegård (1961–), politidirektør 2012–2018
Petter Stordalen (1962–), hotelleier
Torbjørn Røe Isaksen (1978–), tidl. politiker, stortingsrepresentant, statsråd
Didrik Solli-Tangen (1987–), operasanger
Emil Solli-Tangen (1990–), operasanger
== Vennskapsbyer ==
Björneborg (finsk: Pori), Finland
Gyöngyös, Ungarn
Sigtuna, Sverige
Sundsvall, Sverige
Sønderborg, Danmark
== Se også ==
Porsgrunnssangen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Joh. N. Tønnesen: Porsgrunns historie
Ole Georg Moseng, Ellen Schrumpf, Jon Skeie: Porsgrunns historie (3 bind) utgitt av Porsgrunn kommune 2006 og 2007
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Porsgrunn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Porsgrunn – sitater
(no) Lokalhistorisk arkiv for Porsgrunn
(no) Kultur i Porsgrunn på kart fra Kulturnett.no
(no) ScenicNorway, bilder fra Porsgrunn
(no) Historiske arkiver etter Porsgrunn kommune (1964-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Porsgrunn kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Eidanger kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Brevik kommune (1837-1963) på Arkivportalen | Porsgrunn Internasjonale Tetaterfestival (PIT) er en av Norges ledende teaterfestivaler, og arrangeres hvert år i juni av Grenland Friteater. | 198,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacques_H%C3%A9bert | 2023-02-04 | Jacques Hébert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Ateismeforkjempere', 'Kategori:Dødsfall 24. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1794', 'Kategori:Franske politikere', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1757', 'Kategori:Henrettede franskmenn', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Alençon', 'Kategori:Personer fra den franske revolusjon', 'Kategori:Personer henrettet ved giljotinering', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jacques-René Hébert, kjent under pseudonymet Père Duchesne (født 15. november 1757 i Alençon, død 24. mars 1794 i Paris) var en fransk avisredaktør og politiker.
| Jacques-René Hébert, kjent under pseudonymet Père Duchesne (født 15. november 1757 i Alençon, død 24. mars 1794 i Paris) var en fransk avisredaktør og politiker.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hébert ble født i Alençon. Han tilhørte en vel ansett borgerlig familie, men en dom som rammet ham som ganske ung for injurier, ruinerte ham og familien. Han forsøkte da å slå seg gjennom i Paris, blant annet som teaterfunksjonær (kasserer ved et teater 1886-88), og under denne kummerlige tilværelse overbevistes han i hvert fall én gang om bedragersk ferd.
=== Den franske revolusjon ===
For den franske revolusjon ble han ganske naturlig en ivrig forkjemper, skjønt på ingen måte som deltager i de virkelige kamper, men som taler i Cordelierklubben og som forfatter. Hans lykke var gjort da han fikk opparbeidet bladet Le Père Duchesne.
Den 10. august 1792 fikk han plass i det revolusjonære kommuneråd. I desember samme år ble han substitutt hos kommunens prokurator. I disse egenskaper og som bladmann arbeidet han på å bøye regjering og konvent under det radikale Pariser-demokratis innflytelse, bifalt septembermordene og forfulgte den fangne kongefamilie på det bitreste og råeste. Hébert gikk langt med temmelig grovkornede artikler i den folkelige avisen Le Père Duchesne i å føre ordet for underklassen mot kongemakten.
I Cordelierklubben hadde Hébert ledet venstresiden, de såkalte hébertistene, og derved hadde han i en tid stor påvirkning på den folkelige opinionen, særlig sansculottene. Han angrep med kraft dem som stod på mer moderate standpunkter.
Konventets girondistiske majoritet søkte å møte hans angrep mot seg. I mai 1793 lot det ham arrestere, men ga ham få dager atter fri under trykket av hans folkeyndest. Da gironden så ble styrtet, trodde Hébert seg en tid lang den egentlige makthaver i hovedstaden.
Han og hans venner stilte sig senere på året i spissen for en kamp mot kristendommen og en innførelse av fornuftdyrkelse og oppstilte vidtgående sosiale krav.
Héberts (hans allierte Chaumettes) ateistiske bevegelse movement initierte en voldsom kampanje i den hensikt å avkristne samfunnet. Avkristingsprogrammet var rettet primært mot katolisismen, og ble snart utvidet til alle former for kristen tro. I den inngikk deportasjon av geistlige og henrettelse av andre geistlige. Kirker ble stengt, revolusjonære og sivile kulthandlinger ble innført, stortstilte ødeleggelser av religiøse monumenter ble gjennomført. Det ble innført forbud mot offentlige og private gudstjenester og mot religionsundervisning, prester ble tvangsgiftet, og de ble tvunget til å avsverge sine presteløfter. Den 21. oktober 1793 ble det vedtatt en lov som truet mistenkte prester og dem som hjelp med å holde dem i skjul med øyeblikkelig henrettelse. Den 10. november ble «Fornuften» feiret med en særlig seremoni i Notre Dame-katedralen.
Denne kampanjen viste seg å bli alt for vidtrekkende for andre og mer toneangivende i revolusjonen. Så med den ble Hébert og han krets mistenkelige for revolusjonens virkelige førstemann, Robespierre, som motarbeidet uvesenet deres. Da de i mars 1794, støttet på misnøyen med nødstilstanden, våget åpent å smi opprørsplaner, ble de arrestert. De ble så dømt for de samme forbrydelser som Hébert ideligen hadde lagt dem som stod ham i veien til last - forbindelse med utlandet og fremkalling av dyrtid - og så ble de ført for guillotinen.
== Verk i tysk oversettelse ==
Jacques-René Hébert: Den Papst an die Laterne, die Pfaffen in die Klapse! Schriften zu Kirche und Religion 1790–1794; Übersetzt und erläutert von Peter Priskil; Freiburg: Ahriman, 2003
== Litteratur ==
Paul Lafargue: Die französische Sprache vor und nach der Revolution; Hamburg 1988 (Reprint)
Schulin, Ernst: Die Französische Revolution. München 2004 (4. Auflage).
Gérard Walter: Hébert et Le Père Duchesne; Paris 1946
Louis Jacob: Hébert. Le Père Duchesne, Chef des sans-culottes; Paris 1960
Peter Kircheisen: Biographien zur Weltgeschichte, Lexikon, VEB Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin 1989, S.229f
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jacques-René Hébert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Jacques Hébert i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
biografisk artikkel om Hébert på historicum net (lest 26. juli 2012)
Marxists.org – Hébert, Jacques (1757–1794) | Jacques-René Hébert, kjent under pseudonymet Père Duchesne (født 15. november 1757 i Alençon, død 24. | 198,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markedstrend | 2023-02-04 | Markedstrend | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Finansmarkeder', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Markedstrend betyr innen finansmarkeder hovedretningen for den økonomiske utviklingen. Den kan klassifiseres som primær trend, sekundær trend (i en kort periode), eller sekulær trend (i lang tid).
| Markedstrend betyr innen finansmarkeder hovedretningen for den økonomiske utviklingen. Den kan klassifiseres som primær trend, sekundær trend (i en kort periode), eller sekulær trend (i lang tid).
== Primære markedstrender ==
Bjørnemarked (fra engelsk bear market) er et uttrykk som innebærer at trenden på markedet er negativ, aksjeindeksen går ned. Det finnes ingen strikt gjeldende definisjon på begrepet, men normalt regnes et tap på 20 prosent fra dets høyeste nivå over en periode av minst to måneder som en bjørnemarked. Motsatsen kalles oksemarked eller bull market. Begrepene kommer opprinnelig fra bjørneskinnshandlere i USA som solgte sine varer før bjørnen var skutt. Etterhvert kom bjørn å likestilles med aksjemegler som selger aksjer de ikke eier, det vil si blankning.
== Litteratur ==
Bernhardsson, Jonas: Tradingguiden. (1996) ISBN 9789170549526 | Markedstrend betyr innen finansmarkeder hovedretningen for den økonomiske utviklingen. Den kan klassifiseres som primær trend, sekundær trend (i en kort periode), eller sekulær trend (i lang tid). | 198,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joe_Slovo | 2023-02-04 | Joe Slovo | ['Kategori:Antiapartheid-aktivister', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dødsfall 6. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Kommunister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Johannesburg', 'Kategori:Personer fra Rokiškis kommune', 'Kategori:Personer fra andre verdenskrig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sørafrikanske aktivister', 'Kategori:Sørafrikanske politikere'] | Joe Slovo (1926–1995) var en sørafrikansk kommunistisk politiker og leder for Det sørafrikanske kommunistpartiet SACP, og samtidig ledende medlem av Den afrikanske nasjonalkongressen, ANC.
Slovo var født i Obeliai i Litauen i en jødisk familie som utvandret til Sør-Afrika da han var åtte år gammel. Hans far arbeidet som lastebilsjåfør i Johannesburg. Han sluttet på skolen i 1941 og begynte å arbeide som funksjonær i transportbransjen hvor han ble fagorganisert, og som tillitsvalgt var han med på å organisere en streik. Han meldte seg inn i kommunistpartiet i 1942. Inspirert av Den røde armé og dens kamp mot nazistene på østfronten under andre verdenskrig meldte Slovo seg som frivillig til de sørafrikanske styrkene som kjempet sammen med den britiske hæren i krigen.
Mellom 1946 og 1950 studerte han rettsvitenskap, og i 1949 giftet han seg med Ruth First og fikk tilsammen tre døtre. Både First og Slovo var registrerte som kommunister og kunne verken siteres eller delta i offentlige møter etter loven om undertrykking av kommunismen fra 1954. Men han ble likevel aktiv i ANC og arrestert som ANC-aktivist både i 1956 og 1960. I 1961 ble Slovo valgt til en av lederne i Umkhonto we Sizwe (Spydet til Nasjonen), som var den væpnede grenen til ANC. I 1963 måtte han dra i eksil og bodde både i Storbritannia, Angola, Mosambik og Zambia. Slovo ble siden valgt til generalsekretær i SACP i 1984.
I 1990 vendte han tilbake til Sør-Afrika i for å være med i «samtalene om samtaler» mellom ANC og den daværende regjeringen. Han var på dette tidspunktet syk og ble etterfulgt av Chris Hani som partileder i 1991. Slovo fikk deretter tittelen æresleder i SACP og ble bostedminister i Nelson Mandelas første regjering. Slovo var den ledende teoretikeren i både kommunistpartiet og ANC. Han erkjente svakhetene i den sovjetiske samfunnsmodellen og tok avstand fra stalinismen. Han spilte en stor rolle i frigjøringskampen i Sør-Afrika og i kampen for demokrati og like rettigheter for alle.
| Joe Slovo (1926–1995) var en sørafrikansk kommunistisk politiker og leder for Det sørafrikanske kommunistpartiet SACP, og samtidig ledende medlem av Den afrikanske nasjonalkongressen, ANC.
Slovo var født i Obeliai i Litauen i en jødisk familie som utvandret til Sør-Afrika da han var åtte år gammel. Hans far arbeidet som lastebilsjåfør i Johannesburg. Han sluttet på skolen i 1941 og begynte å arbeide som funksjonær i transportbransjen hvor han ble fagorganisert, og som tillitsvalgt var han med på å organisere en streik. Han meldte seg inn i kommunistpartiet i 1942. Inspirert av Den røde armé og dens kamp mot nazistene på østfronten under andre verdenskrig meldte Slovo seg som frivillig til de sørafrikanske styrkene som kjempet sammen med den britiske hæren i krigen.
Mellom 1946 og 1950 studerte han rettsvitenskap, og i 1949 giftet han seg med Ruth First og fikk tilsammen tre døtre. Både First og Slovo var registrerte som kommunister og kunne verken siteres eller delta i offentlige møter etter loven om undertrykking av kommunismen fra 1954. Men han ble likevel aktiv i ANC og arrestert som ANC-aktivist både i 1956 og 1960. I 1961 ble Slovo valgt til en av lederne i Umkhonto we Sizwe (Spydet til Nasjonen), som var den væpnede grenen til ANC. I 1963 måtte han dra i eksil og bodde både i Storbritannia, Angola, Mosambik og Zambia. Slovo ble siden valgt til generalsekretær i SACP i 1984.
I 1990 vendte han tilbake til Sør-Afrika i for å være med i «samtalene om samtaler» mellom ANC og den daværende regjeringen. Han var på dette tidspunktet syk og ble etterfulgt av Chris Hani som partileder i 1991. Slovo fikk deretter tittelen æresleder i SACP og ble bostedminister i Nelson Mandelas første regjering. Slovo var den ledende teoretikeren i både kommunistpartiet og ANC. Han erkjente svakhetene i den sovjetiske samfunnsmodellen og tok avstand fra stalinismen. Han spilte en stor rolle i frigjøringskampen i Sør-Afrika og i kampen for demokrati og like rettigheter for alle.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
ANC.org.za – Biografi om joe Slovo på ANCs nettsider | Joe Slovo (1926–1995) var en sørafrikansk kommunistisk politiker og leder for Det sørafrikanske kommunistpartiet SACP, og samtidig ledende medlem av Den afrikanske nasjonalkongressen, ANC. | 198,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Mardonius | 2023-02-04 | Operasjon Mardonius | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bombeanslag i Norge', 'Kategori:Militærhistoriestubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Operasjoner i Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Operasjon Mardonius var kodenavnet på en sabotasjeaksjon på Oslo havn natt til 27. april 1943.
Aksjonen ble gjennomført av Max Manus, Gregers Gram, Halvor Haddeland, Einar Riis Johansen og Sigurd Jacobsen. De fire førstnevnte padlet i kano fra Bleikøya inn til Oslo havn i ly av mørket og festet magnetiske miner (limpets) på tyske skip mens de lå ved kai. De returnerte deretter med kano til Ljan lenger inn i Bunnefjorden. Jacobsen, som arbeidet ved Akers mekaniske verksted, festet tilsvarende miner på skip inne på verftet. Det ble festet miner på syv skip, men bare tre skip ble alvorlig skadet: «Ortelsburg» (3 800 bruttoregistertonn) ble senket, «Tugela» (5 800 bruttoregistertonn) fikk skader og slagside, og en oljelekter ble senket. De andre minene gikk enten ikke av eller ble funnet og uskadeliggjort av tyskerne.
Sigurd Jacobsen ble senere arrestert for annet motstandsarbeid og tilsto etter tortur sin rolle i operasjonen. Han ble henrettet i Trandumskogen 14. oktober 1943.
| Operasjon Mardonius var kodenavnet på en sabotasjeaksjon på Oslo havn natt til 27. april 1943.
Aksjonen ble gjennomført av Max Manus, Gregers Gram, Halvor Haddeland, Einar Riis Johansen og Sigurd Jacobsen. De fire førstnevnte padlet i kano fra Bleikøya inn til Oslo havn i ly av mørket og festet magnetiske miner (limpets) på tyske skip mens de lå ved kai. De returnerte deretter med kano til Ljan lenger inn i Bunnefjorden. Jacobsen, som arbeidet ved Akers mekaniske verksted, festet tilsvarende miner på skip inne på verftet. Det ble festet miner på syv skip, men bare tre skip ble alvorlig skadet: «Ortelsburg» (3 800 bruttoregistertonn) ble senket, «Tugela» (5 800 bruttoregistertonn) fikk skader og slagside, og en oljelekter ble senket. De andre minene gikk enten ikke av eller ble funnet og uskadeliggjort av tyskerne.
Sigurd Jacobsen ble senere arrestert for annet motstandsarbeid og tilsto etter tortur sin rolle i operasjonen. Han ble henrettet i Trandumskogen 14. oktober 1943.
== I filmen om Max Manus ==
I filmen Max Manus var Operasjon Mardonius én av aksjonene som ble gjenskapt. I filmen ble derimot Halvor Haddeland byttet ut med Edvard Tallaksen, mens Einar Riis Johansen ble byttet ut med Lars-Emil Erichsen.
== Referanser ==
== Se også ==
DS «Donau»
MS «Monte Rosa» | Oslo havn | 198,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_st%C3%B8rste_daglige_endringer_i_Dow_Jones_Industrial_Average | 2023-02-04 | Liste over største daglige endringer i Dow Jones Industrial Average | ['Kategori:Aksjeindekser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | Dette er en liste over største daglige endringer i Dow Jones Industrial Average.
| Dette er en liste over største daglige endringer i Dow Jones Industrial Average.
== Største poeng endringer ==
De første fire tabeller viser bare de største en-dags endringer between a given day's close and the close of the previous trading day, not the largest changes during the trading day (i.e. intraday changes).
== Største prosentvise endringer ==
Note that some sources (including the file Highlights/Lowlights of The Dow on the Dow Jones website) show a loss of -24.39% (from 71.42 to 54.00) on December 12, 1914, placing that day atop the list of largest percentage losses. The New York Stock Exchange reopened that day following a nearly four-and-a-half-month closure since July 30, 1914, and the Dow in fact rose several percent that day (from 71.42 to 74.56, or +4.4%). However, the apparent decline was due to a later 1916 revision of the Dow Jones Industrial Average, which retroactively adjusted the values following the closure but not those before, and it represents the only discontinuity in the index’s history rather than an actual loss.
== Største intradag poengsvingninger ==
This table shows the largest intraday point swings since 1987. As the "Net Change" column shows, 13 of these 20 largest intraday swings occurred during days in which the Dow declined, while only 7 occurred during days in which it advanced. Nine of the 10 largest intraday swings have occurred amidst the ongoing global financial crisis of 2008, and none of the top 20 occurred before the year 2000. During the height of the crisis, the six largest intraday swings ever up to that time (and 9 of the top 20) occurred over a single span of 10 trading days between October 6 and 17, 2008.
== Se også ==
Dow Jones Industrial Average
Closing milestones of the Dow Jones Industrial Average
List of stock market crashes, including:
Wall Street Crash of 1929 (October 24-29, 1929)
Black Monday (1987) (October 19, 1987)
Friday the 13th mini-crash (October 13, 1989)
October 27, 1997 mini-crash
Global financial crisis of 2008
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Dow Jones Indexes | Averages
Dow Jones Indexes | Averages | Statistics | Dette er en liste over største daglige endringer i Dow Jones Industrial Average. | 198,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dyrebeskyttelsen_Norge | 2023-02-04 | Dyrebeskyttelsen Norge | ['Kategori:1859 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1859', 'Kategori:Norske dyrevernorganisasjoner', 'Kategori:Norske ideelle organisasjoner'] | Dyrebeskyttelsen Norge er en norsk dyrevernorganisasjon med 28 lokalavdelinger per 2020. Dyrebeskyttelsen Norge ble stiftet 17. oktober 1859 av David Graah, noe som gjør den til Norges eldste dyrevernorganisasjon. Med over 9000 medlemmer er Dyrebeskyttelsen Norge en av de største dyrevernorganisasjonene i Norge og den eneste som tilbyr landsdekkende hjelp til dyr i nød.
Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger jobber med praktisk hjelp til dyr, hvor mesteparten er arbeidet med innhenting og omplassering av hjemløse dyr. I 2017 hjalp lokalavdelingene 7415 hjemløse familiedyr. Dyrebeskyttelsen Norges hovedkontor jobber hovedsakelig med holdningsskapende arbeid ut mot media og publikum, og diplomatisk påvirkning av politikere og offentlig forvaltning. Inntil 2006 administrerte Dyrebeskyttelsen Norge er avhengig av frivillige, og mottar penger gjennom medlemskontingent, grasrotandel, donasjoner og arv.
Organisasjonen gir ut to medlemsblad fire gang i året. Dyrenes Forsvarer går ut til medlemmer over 14 år, og Dyrenes Verden går ut til alle medlemmer av barneklubben Dyredetektivene.
| Dyrebeskyttelsen Norge er en norsk dyrevernorganisasjon med 28 lokalavdelinger per 2020. Dyrebeskyttelsen Norge ble stiftet 17. oktober 1859 av David Graah, noe som gjør den til Norges eldste dyrevernorganisasjon. Med over 9000 medlemmer er Dyrebeskyttelsen Norge en av de største dyrevernorganisasjonene i Norge og den eneste som tilbyr landsdekkende hjelp til dyr i nød.
Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger jobber med praktisk hjelp til dyr, hvor mesteparten er arbeidet med innhenting og omplassering av hjemløse dyr. I 2017 hjalp lokalavdelingene 7415 hjemløse familiedyr. Dyrebeskyttelsen Norges hovedkontor jobber hovedsakelig med holdningsskapende arbeid ut mot media og publikum, og diplomatisk påvirkning av politikere og offentlig forvaltning. Inntil 2006 administrerte Dyrebeskyttelsen Norge er avhengig av frivillige, og mottar penger gjennom medlemskontingent, grasrotandel, donasjoner og arv.
Organisasjonen gir ut to medlemsblad fire gang i året. Dyrenes Forsvarer går ut til medlemmer over 14 år, og Dyrenes Verden går ut til alle medlemmer av barneklubben Dyredetektivene.
== Historie ==
=== 1800-tallet ===
Organisasjonen fikk sitt utspring i 1858, da grossereren David Graah var på vei inn i en hestedrosje i London og fikk overrakt en løpeseddel som omhandlet dyrevelferd.
Da grossereren kom hjem oversatte han løpeseddelen til norsk, nå kalt “Vær ikke haard mot Dyrene” og fikk den publisert i flere aviser. Dette var startskuddet for «Foreningen mot Mishandling av Dyr».
17. oktober 1859 ble det første medlemsmøtet avholdt, etter at 37 herrer tegnet seg som medlemmer og skrev sitt navn inn i protokollen. Ved dette møtet ble en komité satt for å utarbeide forslag til vedtekter og regulering av foreningens økonomiske virke. Medlemslisten fra 1859 er interessant lesning og teller både en professor, en politimester, en kriminaldommer, flere leger og politifullmektiger. I 1863 ble navnet endret til «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania». Etter hvert ble det etablert flere lokale foreninger etter samme lest, deriblant i Arendal i 1889.Kvinnene ble også snart engasjert i arbeidet for dyrenes velferd. De stiftet en egen forening: «Norsk Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse», som sammen med «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse Christiania» ansatte en felles lønnet inspektør som skulle arbeide med dyrevernssakene.
==== Arbeid for bedre lovbestemmelser ====
Anmeldelser av dyremishandling stod sentralt på dagsorden i 1859. Ifølge organisasjonens vedtekter, punkt fire «Anmeldelse for Øvrigheden av Personer der gjør sig skyldige i Mishandling af Dyr tilligmed Offentliggjørelse af Beretninger om Sagerne og deres Udfald». De neste årene skulle bli preget av arbeidet med å få på plass skjerpede lovbestemmelser for dyreplageri. I 1862 ble et lovforslag til skjerpede straffebestemmelser når det gjaldt dyremishandling framsatt for Stortinget. Forslaget ble henlagt fordi man var redd for at strengere lover ville medføre mange klager. I årene etter kom det inn stadig flere henvendelser til foreningen om at de måtte arbeide for et bedre lovverk, og disse ble sendt videre til riksadvokaten uten resultat.
Medlemsbladet “Dyrenes Ven” ble utgitt første gang i april 1897 av «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Christiania». Tidsskriftet kom ut en gang hver måned og kunne bestilles på posten eller fra det Steen’ske Bogtrykkeri. I dag er medlemsbladet kjent under navnet “Dyrenes Forsvarer”.
==== Transport og kupering av hester ====
En sak som sto på foreningens agenda fra tidlig av, var kupering av hester. Foreningen hadde informasjon om at en veterinær foretok kupering av hester i Christiania, og at disse ble observert med blødende sår. Dette førte til mange protester fra foreningen, og 14. juni 1901 bestemte Forsvarsdepartementet at fra 1904, skulle ikke kuperte hester lengre kjøpes inn til tjeneste.
Også hester som ble brukt til å transportere mennesker stod sentralt i foreningens arbeid for bedre dyrevern på denne tiden. Hestene ble ifølge organisasjonen hyppig overanstrengte og det kom jevnlig klager på dyreholdet.
Foreningen, i samarbeid med en veterinær, hjalp også dyreeiere som ikke hadde penger til å hjelpe sine syke dyr.
=== Dyrevern på 1900-tallet ===
På begynnelsen av 1900-tallet stod en rekke saker på dagsorden for foreningen. Behandlingen av arbeidsdyr, spesielt hester og transport av dyr med jernbane og dampskip var kanskje den saken som fikk mest oppmerksomhet.
Det kom mange klager til organisasjonen om dyrenes velferd i forbindelse med transport. Flere undersøkelser og anmeldelser ble gjort av medlemmene og nye, skjerpede regler trådte i kraft i 1906. Organisasjonen måtte stadig følge med på om disse reglene ble fulgt opp og oppdaget blant annet at de underordnende jernbanefunksjonærene ofte var likegyldig til reglene. Blant annet ble det klaget på tilfeller hvor kyr og får ble transportert i samme vogn med det resultat at fårene ble stanget og skadet.
==== Jubileum og fokus på ville dyr ====
Organisasjonens 50-årsjubileum ble feiret i 1909 og feiringen ble innledet med en preken i Fagerborg Kirke av sogneprest Frølich. Organisasjoner og høyt ansette mennesker fra hele verden sendte gratulasjoner i forbindelse med jubileet. I denne perioden ble det også, gjennom tidsskriftet “Dyrenes Ven” nr. 1. januar 1910, sendt ut en oppfordring til landets prester om menneskets plikter overfor dyrene: «Til landets prester! Foreningen er forvisset om, at det ei vil være forgjæves, naar den herigjennom tillitdsfuldt henvender sig til landets prester med henstillen om, naar anledning gives – fra prædikestolen og ikke mindst under konfirmasjonsundervisningen – at fremholde menneskets plikter lige overfor dyrene».
I 1910 ble også søkelyset satt på at ville dyr stadig mistet mer av sine leveområder og foreningen påpekte at dyrearter faktisk stod i fare for å utryddes på grunn av dette. Foreningen ønsket velkommen forslaget om «Lov om naturfredning», innstilt av regjeringen og bifalt ved kongelig resolusjon.
==== Liten støtte fra staten ====
I Dyrenes Ven nr. 1, 1911, kan man lese at dyrebeskyttelsesarbeidet har stor betydning for folk og land, men at det har vær lite «agtet av statsmyndighederne». Det påpekes at det er en kjent sak at det er vanskelig for dyrebeskyttelsesforeninger å få oppmerksomhet for sine synspunkter og forslag hos styringsmaktene: «Den tid nærmer sig kanskje, da det vil gaa op for de styrende i stat og kommune, at Dyrebeskyttelsesforeningerne vel fortjener bidrag for at kunne lægge mere kraft i arbeidet til opnaaelse af sine formaal.»
Dessverre har det ikke kommet stort lengre hundre år etter.
==== Strid om slakting ====
En av sakene som var sterkt debattert i foreningens tidsskrift på 1920-tallet var slakt av dyr uten bedøvelse og om religion var et argument for å tillate dette. Foreningen arbeidet for at bedøvelse alltid skulle foretas før blodtapping og ønsket at koscherslakt skulle bli forbudt. Et forslag til slaktelov i samråd med veterinærdirektøren ble behandlet i statsråd i februar 1926. Et flertall i regjeringen fant imidlertid ut at hensyn til spørsmålets religiøse side ikke kunne gå god for et absolutt forbud mot den jødiske slaktemetoden uten bedøvelse.
I 1929 ble imidlertid den norske loven om avliving av husdyr vedtatt og det ble innført et påbud om å bedøve alle dyr før de skulle slaktes. I 1935 fikk Norge, som en av de første landene i verden, sin egen dyrevernlov.
==== Valpesyke, transport og hønsehold ====
Andre saker som ble diskutert i foreningens tidsskrift “Dyrenes Ven” var tømmerkjøring og hestenes liv. Spesielt viktig ble det vinteren 1940 å stille krav til bygningene som hestene oppholdt seg i. En langvarig kuldeperiode gjorde livet tøft for både hester og arbeidsfolk.
Saker som valpesyke hos hunder og dyr i pelsdyrnæringen, transport av dyr, levekårene for rådyr og regler for hønsehold ble satt på foreningens agenda på 1940-tallet.
I krigsårene 1940-1945 var det mye fokus på hestene brukt i vinterkrigen i Finland og hvordan man måtte passe på at deres dyrevelferd ble ivaretatt. Foreningens arbeid fikk mye oppmerksomhet, og det å jobbe for foreningen var gjevt. Da det skulle lyses ut en stilling for ny sekretær i 1940, kom det inn hele 263 søknader.
==== Bedre lovverk, øremerking av katt og økt fokus på barn ====
På begynnelsen av 50-tallet ble det utført en revisjon av Dyrevernlova. I 1951, ble det ulovlig å leie ut hester til bruk i arbeid, og med dette fikk hestene bedre vern.
Barna har vært inkludert siden tidlig begynnelse av foreningen, med sin egen barneklubb. Ut på 50-tallet fikk de også sitt eget medlemsblad: “Fra Dyrenes Verden”. I dag heter barnebladet kun “Dyrenes Verden”. I 1959 feiret organisasjonen sitt 100-årsjubileum.
Øremerking av katter kom på dagsorden i 1977. Med en nasjonal kampanje i samarbeid med Falken redningskorps, ble alle katteeiere oppfordret til å øremerke katten sin for å forhindre hjemløshet. Dyrebeskyttelsen Norge bidro også økonomisk til at Falken redningskorps kunne etablere landets første dyreambulanse.
Tiden utover og frem til 2000-tallet var fokusert på dyrevern både i Norge og utlandet. Med saker som blant annet, hvalfangst, dyr brukt i underholdning (sirkus, dyreparker o.l.), samt pelsdyrnæringen.
Dyrebeskyttelsen Norge Katteregisteret, som var et nasjonalt register over katter og kaniner med ID-nummer i øret. Fra og med 2006, har de samarbeidet med DyreID om elektronisk merking av familiedyr.
=== 2000-tallet og 160 års-jubileum ===
Mye har skjedd i organisasjonen siden den ble stiftet i 1859. Fra å være en dyrevernorganisasjon for dyr i Christiania, hovedsakelig styrt av menn, til å bli en landsdekkende dyrevernorganisasjon. Dyrebeskyttelsen Norge har gått fra å være en paraplyorganisasjon til å bli en medlemsorganisasjon. I dag består organisasjonen av 28 lokalavdelinger, fra Finnmark i nord til Mandal i sør, som driftes av hundrevis av frivillige ildsjeler. Organisasjonen har et eget sentralstyre, sekretariat og lokalavdelinger, og avholder hvert år et landsmøte.
==== Den moderne organisasjonen ====
Selv om nordmenn blir flinkere på dyrevelferd, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår for å sikre oss at dyrene har det bra. Organisasjonens fanesaker (hovedsatsingsområder) blir avgjort ved det årlige landsmøtet og temaer som tap av sau på beite og pelsdyr er fanesaker organisasjonen har jobbet med over flere år.
Det er imidlertid arbeidet med hjemløse dyr som er hovedsatsingsområde. Hvert år reddes flere tusen dyr fra sult, mishandling og død av frivillige gjennom Dyrebeskyttelsen Norge. Disse dyrene tas med til hjelpesentre, eller innkvarteres i fosterhjem, inntil de er klare til å adopteres bort til et nytt og trygt hjem.
I løpet av de siste årene er sosiale medier blitt en viktig kanal for vårt informasjonsarbeid, i tillegg til konvensjonelle medier. Dyrebeskyttelsen Norge jobber aktivt med å påvirke politikere og beslutningstakere gjennom høringssvar, debattinnlegg og nyhetssaker. I saker som omhandler brudd på dyrevelferdsloven, er organisasjonen ofte i tett dialog med Mattilsynet og politiet.
Vi trenger ikke å godta et samfunn der dyr undertrykkes. Dyrebeskyttelsen Norge er dyrenes stemme når de trenger den mest, men det trengs flere stemmer. Flere som protesterer når dyr utsettes for urett og flere som er villige til å strekke ut en hånd til dem som er overlatt til seg selv.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Dyrebeskyttelsen Norge er en norsk dyrevernorganisasjon med 28 lokalavdelinger per 2020.Dyrebeskyttelsen Norge – Lokalavdelinger Dyrebeskyttelsen Norge ble stiftet 17. | 198,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kari_Storsletten | 2023-02-04 | Kari Storsletten | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Journalister i Aftenposten', 'Kategori:Journalister i VG', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:NRK-journalister', 'Kategori:Norske journalister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kari Storsletten (født 1953) er en norsk journalist som har hatt lederstillinger i NRK, VG og Aftenposten.
Storsletten var journalist i NRK Dagsnytt 1980–1986, nestleder for VGs politiske avdeling 1989–1995 og leder for kultur- og underholdningsavdelingen i VG 1995–1999. Hun var sjef for NRK P2 fra 1999 til utgangen av 2004. Hun har siden 2005 hatt lederstillinger i Aftenposten, først som innenrikssjef og siden som organisasjons- og administrasjonssjef i redaksjonen.
Hun var leder av Presselosjens styre på Stortinget fra 1990 til 1992.På midten av 1980-tallet var hun programleder i Frokost-TV.Kari Storsletten var gift med VG-journalist Olav Versto. De har ett barn sammen.
| Kari Storsletten (født 1953) er en norsk journalist som har hatt lederstillinger i NRK, VG og Aftenposten.
Storsletten var journalist i NRK Dagsnytt 1980–1986, nestleder for VGs politiske avdeling 1989–1995 og leder for kultur- og underholdningsavdelingen i VG 1995–1999. Hun var sjef for NRK P2 fra 1999 til utgangen av 2004. Hun har siden 2005 hatt lederstillinger i Aftenposten, først som innenrikssjef og siden som organisasjons- og administrasjonssjef i redaksjonen.
Hun var leder av Presselosjens styre på Stortinget fra 1990 til 1992.På midten av 1980-tallet var hun programleder i Frokost-TV.Kari Storsletten var gift med VG-journalist Olav Versto. De har ett barn sammen.
== Referanser == | Kari Storsletten (født 1953) er en norsk journalist som har hatt lederstillinger i NRK, VG og Aftenposten. | 198,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Son | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Son | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ordførere i Son', 'Kategori:Ordførerlister i Viken', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Ordførere i Son er en liste over ordførere i Son fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og frem til 1964, da kommunen ble slått sammen med Vestby. Son og Hølen hadde felles formannskap og ordfører fra 1837 til 1847.
| Ordførere i Son er en liste over ordførere i Son fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og frem til 1964, da kommunen ble slått sammen med Vestby. Son og Hølen hadde felles formannskap og ordfører fra 1837 til 1847.
== Se også ==
Liste over ordførere i Vestby | Ordførere i Son er en liste over ordførere i Son fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og frem til 1964, da kommunen ble slått sammen med Vestby. Son og Hølen hadde felles formannskap og ordfører fra 1837 til 1847. | 198,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yuan | 2023-02-04 | Yuan | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Asiatisk valuta'] | For dagens kinesiske valuta, se renminbiYuan eller yen (元) er på kinesisk, grunnenhet for flere moderne kinesiske valutaer.
Yen er også brukt for referere til cognate valutaenheter i Japan og Korea, og blir brukt for å oversette utenlandske valutaer; for eksempel, US dollar kalles Meiyuan (美元), eller «amerikanske yuan», på kinesisk. Når brukt i engelsk i kontekst av moderne utenlandske valutamarked, refererer «Yuan» eller «kinesiske yuan» vanligvis til renminbi (CNY). Forskjellen mellom yuan og renminbi er analog til forskjellen mellom pund og sterling.
En yuan består av 10 jiao (角) eller «fjær» (mao) (毛). En jiao består av 10 fen (分). I kantonesisk, som snakkes i Hongkong og Macao, jiao og fen kalles ho (毫) og sin (仙). Ordet «sin» er lånt fra det engelske «cent».
| For dagens kinesiske valuta, se renminbiYuan eller yen (元) er på kinesisk, grunnenhet for flere moderne kinesiske valutaer.
Yen er også brukt for referere til cognate valutaenheter i Japan og Korea, og blir brukt for å oversette utenlandske valutaer; for eksempel, US dollar kalles Meiyuan (美元), eller «amerikanske yuan», på kinesisk. Når brukt i engelsk i kontekst av moderne utenlandske valutamarked, refererer «Yuan» eller «kinesiske yuan» vanligvis til renminbi (CNY). Forskjellen mellom yuan og renminbi er analog til forskjellen mellom pund og sterling.
En yuan består av 10 jiao (角) eller «fjær» (mao) (毛). En jiao består av 10 fen (分). I kantonesisk, som snakkes i Hongkong og Macao, jiao og fen kalles ho (毫) og sin (仙). Ordet «sin» er lånt fra det engelske «cent».
== Eksterne lenker ==
Historiske og nåværende sedler fra Kina (CNY / RMB) 1953-2019 (engelsk, tysk, fransk)
Valutasertifikater (FEC) fra Folkerepublikken Kina 1980-1994 (engelsk, tysk, fransk) | Yuan eller yen (元) er på kinesisk, grunnenhet for flere moderne kinesiske valutaer. | 198,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8kelauvm%C3%A5ler | 2023-02-04 | Bøkelauvmåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1799'] | Bøkelauvmåler (Cyclophora linearia) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er bare funnet på Sør-Østlandet i Norge.
| Bøkelauvmåler (Cyclophora linearia) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er bare funnet på Sør-Østlandet i Norge.
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 22 – 33 mm), slank, lyst brungul måler, vingene kan ha et rosa skjær. Begge vingepar har tre mørkrøde tverrstripe, den midterste er rett og kraftig, de andre to er krumme og tynne. Vanligvis har ikke denne arten spredte, mørke skjell på vingene, men den kan også være temmelig lik på punktløvmåler (Cyclophora punctaria). Larven er slank og naken, blekgrønn, på ryggen med små, gule flekker.
== Levevis ==
Arten finnes i løv- og blandingsskog med innslag av bøk (Fagus sylvatica), som er larvenes næringsplante. De kan også forekomme på eik (Quercus spp.). De voksne målerne flyr i mai – juli. Noen ganger kan det være en delvis, andre generasjon som fly om høsten, disse individene ligner gjerne sterkt på punktløvmåler.
== Utbredelse ==
Arten finnes i Europa, unntatt i nordøst. I Norge forekommer den bare ved kysten på Østlandet.
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) bøkelauvmåler i Encyclopedia of Life
(en) bøkelauvmåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) bøkelauvmåler hos Artsdatabanken
(sv) bøkelauvmåler hos Dyntaxa
(en) bøkelauvmåler hos Fauna Europaea
(en) bøkelauvmåler hos NCBI
(en) Kategori:Cyclophora linearia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
UK moths, Cyclophora linearia
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site | Bøkelauvmåler (Cyclophora linearia) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er bare funnet på Sør-Østlandet i Norge. | 198,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Altenbrunslar | 2023-02-04 | Altenbrunslar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Schwalm-Eder-Kreis'] | Altenbunslar er en bydel i den nordhessiske Felsberg med 350 innbyggere.
| Altenbunslar er en bydel i den nordhessiske Felsberg med 350 innbyggere.
== Historikk ==
Stedet er første gang nevnt i et dokument fra 1381. 1532 kom den første evangeliske predikanten til stedet. Overetasjen i kapellet av bindingsverk og tårnet ble bygget 1581. Altenbrunslar tilhørte Amt Felsberg fram til 1821. Deretter kom stedet krets Melsungen, Amt Felsberg. 3. september 1849 kjørte det første toget gjennom Altenbrunslar. 1. januar 1974 ble Altenbrunslar en bydel av byen Felsberg. | Altenbunslar er en bydel i den nordhessiske Felsberg med 350 innbyggere. | 198,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skolesystemet_i_Frankrike | 2023-02-04 | Skolesystemet i Frankrike | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Utdanning i Frankrike'] | I Frankrike har skolesystemet, eller le système éducatif français vært gjennom en rekke forandringer i løpet av de siste desennier. Det nåværende system beskrives i all korthet nedenfor. Da man i Frankrike nummererer de forskjellige klassetrinnene noe annerledes enn man gjør i Norge, er de følgende opplysningene av betydning for de som ønsker å sette seg inn i franske læreplaner og oppbygningen av skolefagene i dagens Frankrike.
| I Frankrike har skolesystemet, eller le système éducatif français vært gjennom en rekke forandringer i løpet av de siste desennier. Det nåværende system beskrives i all korthet nedenfor. Da man i Frankrike nummererer de forskjellige klassetrinnene noe annerledes enn man gjør i Norge, er de følgende opplysningene av betydning for de som ønsker å sette seg inn i franske læreplaner og oppbygningen av skolefagene i dagens Frankrike.
== Barnehage ==
Barn kan allerede begynne i barnehagen det året de fyller 2 år. Men det vanligste er at de tilbringer 3 år i barnehagen fra det året de fyller 3 år til det året de fyller 6. Den franske barnehagen kalles l'école maternelle, og den deles inn i fire trinn som heter:
toute petite section 2-3 år
petite section 3-4 år
moyenne section 4-5 år
grande section 5-6 år
== Barneskole ==
Barneskolen kalles i Frankrike for école primaire og består av 5 årstrinn med følgende betegnelser
cours préparatoire (CP) 6-7 år
cours élementaire (CE1) 1 7-8 år
cours élementaire 2 (CE2) 8-9 år
cours moyen 1 (CM1) 9-10 år
cours moyen 2 (CM2) 10-11 år
== Ungdomsskolen ==
Denne består av 4 klassetrinn og avsluttes med diplôme national du brevet
sixième 11-12 år
cinquième 12-13 år
quatrième 13-14 år
troisième 14 -15 årDisse årstrinnene sammenfattes gjerne under betegnelsen collège. Siden den franske skolereformen i 1975, er denne skolen obligatorisk og felles for alle. Likhetsprinsippet fører her til at det legges meget vekt på å utligne forskjeller mellom elevene. Man sier ofte at denne skolen skal gi alle en felles basis, eller socle commun på fransk.
== Videregående skole ==
Det tradisjonelle navn på den videregående skolen i Frankrike er lycée (lyceum), og tilsvarer vår egen gymnas-betegnelse. Da man i Frankrike har skoleplikt til fylte 16 år, er det ikke alle som tar videregående utdanning i Frankrike. Men – som hos oss – har tallene økt meget også i Frankrike. I dagens franske lyceum skiller man mellom studieretningene
génerale
technologique
professionnelleHer vil vi – foreløpig – kun beskrive den generelle studieretningen (génerale) som i sin tur er delt inn i 3 studieretninger:
littéraire (språk, litteratur og historie )
économique et sociale (økonomi og sosialfag)
scientifique (realfag, matematikk, fysikk, kjemi og biologi)Lyceet er en treårig utdannelse som avsluttes med eksamen baccalauréat géneral som ofte forkortes til BAC, en nødvendig forutsetning for å begynne på en universitetsutdannelse. Lyceets 3 klassetrinn har følgende betegnelser:
seconde 15-16 år
première 16-17 år
terminale 17-18 årOfte ser man også forkortelsene L, ES og S for henholdsvis den litterære-, den økonomiske- og realfagsretningen. Dessuten benyttes betegnelsene 2e og 1e som merkelapp på henholdsvis første og andre gym,
d.v.s. seconde og première. | I Frankrike har skolesystemet, eller le système éducatif français vært gjennom en rekke forandringer i løpet av de siste desennier. Det nåværende system beskrives i all korthet nedenfor. | 198,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arkadia | 2023-02-04 | Arkadia | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Arkadia', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Landskap i antikkens Hellas', 'Kategori:Peloponnes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | «Arkadia» (eller «Arcadia») har flere betydninger.Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes. Det utgjør et av Hellas' 51 prefekturer og ligger i periferien Peloponnes.
I gammel tid snakket befolkningen en dialekt som var oppblandet med minoisk språk. Området kom i høy grad under innflytelse av Sparta. Senere dannet arkaderne en motstandsbevegelse og kom under innflytelse av Roma. Befolkningen levde et landlig liv og drev kvegdrift. Arkadia har sitt navn fra den mytologiske figuren Arkas. I gresk mytologi var Arkadia hjemmet for guden Pan, en lokal naturgud knyttet til skogen, villmarken og uhemmet dyrisk begjær. I kunsten i europeisk renessanse ble Arkadia feiret som et urørt, opphavelig, harmonisk villmark, og hyrdediktningen omtalte området som et idyllisk sted.
| «Arkadia» (eller «Arcadia») har flere betydninger.Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes. Det utgjør et av Hellas' 51 prefekturer og ligger i periferien Peloponnes.
I gammel tid snakket befolkningen en dialekt som var oppblandet med minoisk språk. Området kom i høy grad under innflytelse av Sparta. Senere dannet arkaderne en motstandsbevegelse og kom under innflytelse av Roma. Befolkningen levde et landlig liv og drev kvegdrift. Arkadia har sitt navn fra den mytologiske figuren Arkas. I gresk mytologi var Arkadia hjemmet for guden Pan, en lokal naturgud knyttet til skogen, villmarken og uhemmet dyrisk begjær. I kunsten i europeisk renessanse ble Arkadia feiret som et urørt, opphavelig, harmonisk villmark, og hyrdediktningen omtalte området som et idyllisk sted.
== Geografi ==
Arkadia dekker omtrent 18 prosent av den greske halvøya Peloponnes, lokalisert i den sentrale og østlige delen, og utgjør den største regionale enheten av halvøya. Arkadia har faktisk et vintersportssted i fjellene Mainalo, lokalisert rundt 20 km nordvest for Tripoli, som er dagens hovedstad for Arkadia. Andre fjell i Arkadia er Parnon i sørøst og Lykaion i vest.
Klimaet i den østlige delen, og i de sørlige og mer lavtliggende områdene, og i det sentrale området ved lavere høydenivå enn 1000 meter, består av varme somre og milde vintre. Området får hovedsakelig regn i løpet av høsten og vintermånedene i resten av Arkadia. Snø om vinteren er vanlig i fjellstrøkene i vest og de nordlige delene, Taygetos og i Mainalo.
Oldtidens og antikkens Arkadia utgjorde høylandene i det midtre av Peloponnes. I nord grenset Akhaia langs fjellryggen som gikk fra fjellet Erymanthos til fjellet Kyllini (Kyllene); det meste av fjellet Aroania lå innenfor Arkadia. I øst grenset området til Argolida (Argolis) og Korinthia langs ryggen av et høyland som går fra Kyllini og rundt til fjellet Oligyrtos og deretter sørover til fjellet Parthenion. I sør gikk grensen Lakonia og Messenia gikk gjennom høydedragene av fjellrekken Parnon og Taygetos slik at Arkadia inneholdt alt overvann for elven Alfeios, men intet av elven Eurotas. Sørvest går grensen med Messania langs fjelltoppene av Nomia og Elaeum, og fra der går grensen med Elis langs dalstrøkene av elvene Erymanthos og Diagon. Det meste av regionen Arkadia er fjellrikt, unntatt for slettene rundt Tegea og Megalopolis, og dalene for elvene Alfeios og Ladon.
== Historie ==
Ettersom Arkadia ligger fjernt og høyt oppe i fjellene har området vært et egnet sted for politiske og kulturelle flyktninger som har søkt ly. Da greske doriske dialekter ble spredt på Peloponnes i løpet av de mørke århundrer i Hellas, synes det som om eldre språk overlevde i Arkadia, og utgjorde da en arkadisk-kypriotisk gruppe innenfor de greske språk. Historikeren Herodotos forteller at innbyggerne av Arkadia var pelasgere, hvilket var den greske betegnelsen av det antatte «innfødte» befolkningen i oldtidens Hellas som bodde i landet før grekerne skal ha innvandret. Mens Herodotos synes å ha oppfattet ideen om at pelasgere ikke var grekere som usannsynlig, er det klart at arkadierne ble betraktet som de opprinnelige beboerne av regoionen.Arkadia er en av regionene som ble beskrevet i «skipskatalogen» i Homers Iliaden. Arkadia, den moderne regional enheten i Hellas med samme navn som oldtidens Arkadia, utgjør et langt større område.
=== Antikken ===
Fra 500-tallet f.Kr. dominerte bystaten Sparta hele Peloponnes, og tvang naboene, inkludert Arkadia, til å bli medlem av det peloponnesiske forbund og kjempe i Spartas kriger. Spartas militære dominans som gjorde det mulig å ha en slik ledende posisjon endte brått i 371 f.Kr. da Epaminondas og hans thebanske hær beseiret en spartanske hær i slaget ved Leuktra. I kjølvannet av Spartas nederlag ble det arkadiske forbund opprettet som kombinerte de ulike bystatene i Arkadia til en føderal sammenslutning. Etter opprettelsen av forbundet, tok det en aktiv rolle i politikken på Peloponnes.
I 362 f.Kr. ble spørsmålet om man skulle fortsette som en alliert av Theben eller ikke, så pressende at forbundet ble delt. Byene i forbundet endte derfor opp med å kjempe på ulike sider i slaget ved Mantineia. Etter slaget og etter at Thebens hegemoni var over, minsket innflytelsen til det arkadiske forbundet. Selv om det aldri fikk tilbake dets tidligere posisjon, fortsatte det å eksistere i årene etter 362 f.Kr. Ulike indikasjoner at forbundet varte fram til 200-tallet f.Kr. Datoen for dets endelige oppløsning er usikker, men det var i alle fall forsvunnet ved 230-tallet f.Kr. da de arkadiske byene gikk inn i det akhaiske forbund.
=== Middelalderen ===
Etter sammenbruddet av Romerriket i vest, ble Arkadia en del av det gresktalende bysantinske riket i øst. Arkadia forble et vakkert, ensomt område, og dets innbyggere ble velkjent som hyrder som førte et enkelt, pastoralt, men lykkelig liv. Denne forestillingen økte i en slik grad at Arkadia ble referert til som et fantasifullt, utopisk og idyllisk paradis, udødeliggjort av Vergils Eclogues (også kalt for Bucolica), og senere av Jacopo Sannazaro i hans pastorale mesterverk Arcadia (1504). Fra renessansen ble «Arkadia» ble langt mer enn en geografisk lokalisering, men et litterært og kunstnerisk henvisning, synonymt for det gode liv og en gullalder.
Den latinske frasen Et in Arcadia ego som vanligvis tolkes til å bety «også i Arkadia (er) jeg». Det er et eksempel på memento mori, en påminnelse om at man skal dø, en advarende påminnelse om en forbigående og forgjengelig verden, og dødens uunngåelighet. Frasen er oftest assosiert med Nicolas Poussins maleri fra 1647, De arkadiske hyrder. I maleriet opptrer frasen som en inskripsjon på gravstein oppdaget av ungdommer i antikke klær.
Etter det katastrofale fjerde korstog hvor Det bysantinske rike gikk i oppløsning etter at vestlige korsfarere angrep og plyndret Konstantinopel, ble Arkadia til sist en del av fyrstedømmet Akhaia. Området ble progressivt gjenerobret av bysantinske grekere fra despotatet Morea fra 1260-tallet og framover, en prosess som varte fram til midten av 1300-tallet. Regionen falt i hendene på osmanske tyrkere i 1460, en makt med en annen religion, og med unntaket av en periode med venetiansk styre i 1687–1715, forble området underlagt den tyrkiske undertrykkelsen fram til opprøret og frigjøringen i 1821.
=== Moderne tid ===
Arkadia var et av sentrene i den greske uavhengighetskrigen og var seirende i deres slag, et av dem i Tripoli. Etter en seierrik uavhengighetskrig, ble Arkadia endelig en del av et fritt Hellas. Deretter fikk området en økonomisk vekst og opplevde liten utvandring sammenlignet med andre greske områder.
På 1900-tallet fikk derimot Arkadia omfattende tap av befolkning grunnet utvandring, hovedsakelig til Nord- og Sør-Amerika. Mange av landsbyene mistet halvparten av befolkningen, og det var frykt for at de ville bli helt forlatt. Arkadia fikk en mindre befolkning enn Korinthia. Demografer forventet at befolkningen ville halveres mellom 1951 og ut århundret. Per 2011 bor det rundt 87 000 mennesker i Arkadia.
Et meget stort jordskjelv som målte 5,9 på Richters skala rystet Megalopolis og området rundt i 1965. Et stort antall bygninger ble ødelagt og etterlot befolkningen husløse. I løpet av et antall år ble bygningene bygd opp igjen anti-seismisitet. I 1967 begynte byggingen av Megalopolis kullkraftverk som ble operativt fra og med 1970, og skaffet overskuddskraft for sørlige Hellas. Et gruveområde sør for kraftstasjonen er det største gruveområdet på hele halvøya.
I juli og august 2007 førte en omfattende skogbrann til store skader i Arkadia, hovedsakelig i fjellene.I 2008 foreslo klassisisten Christos Mergoupis teorien at de mumifiserte levningene av Aleksander den store (ikke hans faktisk grav) kunne være lokalisert i Gortynia-Arkadia. Siden 2008 har det vært gjort undersøkelser i området. Denne forskningen ble først nevnt av CNN International i mai 2008.
== Økonomi ==
En termoelektrisk kraftstasjon som produserer elektrisitet for det meste av sørlige Hellas, betjenes sør for Megalopolis, sammen med kulldrift.
I jordbruket dominerer potetdyrking, noe som er dominerende i sentrale og nordsentrale Arkadia, men på slettene er det hovedsakelig blandet jordbruk med olivenlunder og tamdyr, særlig i områdene rundt Megalopolis og mellom Tripoli og Levidi.
== Se også ==
Hyrdediktning
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Arcadia, Peloponnese – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Arcadians.gr
Conference.arcadians.gr, pan-arkadisk kongress
Arcadia.ceid.upatras.gr, Universitetet i Patras, Prosjekt Arkadia
Cs.bham.ac.uk, Arkadia, Hellas
Tripolis.gr
Tyros.gr | Arkadia eller Arcadia kan vise til: | 198,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terra_Australis | 2023-02-04 | Terra Australis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mytologi'] | Terra Australis (eller: Terra Australis Incognita, latin for «det ukjente landet i sør») var et mytisk kontinent man lenge antok måtte finnes rundt sydpolen og som figurerte på europeiske kart fra 1400- til 1700-tallet.
Idéen om en stor landmasse i sør som balanserte de nordlige landmassene Europa, Asia og Afrika ble først framsatt av Aristoteles. Den greske geografen Klaudios Ptolemaios trodde at Det indiske hav var omringet av land i sør. Hans innflytelse førte til at Terra Australis fra renessansen ble et fast innslag på europeiske verdenskart.
Det mytiske kontinentet skrumpet inn etter hvert som det ble klart at landmasser man først antok var del av det mytiske Sydlandet, som Ildlandet, Ny-Guinea, Australia og New Zealand viste seg å være omgitt av vann. Forestillingen om det store kontinentet i sør ble endelig oppgitt etter James Cooks reiser på slutten av 1700-tallet.
I 1820 ble det virkelige Sydpollandet funnet av en russisk ekspedisjon ledet av Mikhail Lazarev og Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Da var navnet Australia allerede tatt i bruk for landmassen som tidligere var kjent som Ny-Holland. Det nyoppdagede kontinentet ble isteden etter hvert kjent som Antarktika. | Terra Australis (eller: Terra Australis Incognita, latin for «det ukjente landet i sør») var et mytisk kontinent man lenge antok måtte finnes rundt sydpolen og som figurerte på europeiske kart fra 1400- til 1700-tallet.
Idéen om en stor landmasse i sør som balanserte de nordlige landmassene Europa, Asia og Afrika ble først framsatt av Aristoteles. Den greske geografen Klaudios Ptolemaios trodde at Det indiske hav var omringet av land i sør. Hans innflytelse førte til at Terra Australis fra renessansen ble et fast innslag på europeiske verdenskart.
Det mytiske kontinentet skrumpet inn etter hvert som det ble klart at landmasser man først antok var del av det mytiske Sydlandet, som Ildlandet, Ny-Guinea, Australia og New Zealand viste seg å være omgitt av vann. Forestillingen om det store kontinentet i sør ble endelig oppgitt etter James Cooks reiser på slutten av 1700-tallet.
I 1820 ble det virkelige Sydpollandet funnet av en russisk ekspedisjon ledet av Mikhail Lazarev og Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Da var navnet Australia allerede tatt i bruk for landmassen som tidligere var kjent som Ny-Holland. Det nyoppdagede kontinentet ble isteden etter hvert kjent som Antarktika. | Terra Australis (eller: Terra Australis Incognita, latin for «det ukjente landet i sør») var et mytisk kontinent man lenge antok måtte finnes rundt sydpolen og som figurerte på europeiske kart fra 1400- til 1700-tallet. | 198,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karen_Louise_Grindvold | 2023-02-04 | Karen Louise Grindvold | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. desember', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere'] | Karen Louise Vuttudal Grindvold (født 4. desember 1988) er en norsk skuespiller, kjent fra TV-serien Holms som gikk på TV 2 i 2002 og 2003. I Holms spilte hun den 12 år gamle karakteren Victoria Holm.
Hun er datter av produsenten Dagmar Grindvold, og stedatter av manusforfatter Tore Ryen.
| Karen Louise Vuttudal Grindvold (født 4. desember 1988) er en norsk skuespiller, kjent fra TV-serien Holms som gikk på TV 2 i 2002 og 2003. I Holms spilte hun den 12 år gamle karakteren Victoria Holm.
Hun er datter av produsenten Dagmar Grindvold, og stedatter av manusforfatter Tore Ryen.
== Opptredener ==
Holms (2002–2003)
== Eksterne lenker ==
(en) Karen Louise Grindvold på Internet Movie Database | Karen Louise Vuttudal Grindvold (født ) er en norsk skuespiller, kjent fra TV-serien Holms som gikk på TV 2 i 2002 og 2003. I Holms spilte hun den 12 år gamle karakteren Victoria Holm. | 198,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_kvinnelandslag_i_fotball | 2023-02-04 | Norges kvinnelandslag i fotball | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball', 'Kategori:Norges kvinnelandslag i fotball', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen'] | Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
| Se Liste over norske mesterlag i kvinnefotball for vinnerlagene i EM, VM og OLNorges kvinnelandslag i fotball representerer Norge i internasjonal kvinnefotball. Landslaget spilte sin første kamp i 1978, og har siden vært med i seks VM, tre OL og 10 EM. Norge har vunnet samtlige av disse tre turneringene, samt EM to ganger. I tillegg har Norge også sølv i VM og EM og bronse i OL, og er dermed et av de mest suksessfulle kvinnelandslagene i verden.
Norge begynte relativt sent i skandinavisk målestokk med landslag for kvinner, og brukte tiden frem til midten av 1980-tallet på å etablere seg. Fra 1987 av ble imidlertid Norge et topplag da de vant EM, og året etterpå et uoffisielt VM. Norges storhetstid rent medaljemessig strakk seg fra 1987 til 2000, der alle gullmedaljene kom. Siden var Norge sjeldnere i toppen i de interkontinentale mesterskapene, men i EM var Norge oftere i semifinale og finale.
Norge har hatt relativt få trenerbytter, og trenerne sitter gjerne mellom fire og seks år, noe som har gitt alle trenerne muligheten til å prøve seg i både OL, EM og VM.
Norge spiller ikke landskampene sine på en fast stadion, men rullerer hovedsakelig på Østlandet etter å ha spilt på en rekke stadioner. Bortsett fra en kort periode i 1995, har ikke Norge hatt noen kallenavn. USA og Sverige er rivaler.
== Historie ==
I europeisk målestokk var kvinnelandslaget relativt tidlig etablert, men de var sent ute i skandinavisk sammenheng, godt etter Sverige og Danmark.
Det ble spilt en uoffisiell kamp der et norsk kvinnelandslag møtte Sveriges kvinnelandslag i fotball den 7. august 1975 på Nya Ullevi i Gøteborg, De tapte 0–4 med Torodd Nordeng som trener og spillere som Sif Kalvø og Grete Pedersen.De første offisielle kampene Norge spilte var to miniturneringer mot Sverige, Danmark og Finland, før Norge møtte, og slo, Nord-Irland.
=== Begynnelsen (1978–1983) ===
Som i mange andre land, hadde også Norges Fotballforbund en svært skeptisk tone til kvinnefotball. Det var først på 1970-tallet, etter etableringen av Norway Cup og Dagbladets aktive kamp for å få NFF til å skifte standpunkt, at Norge etter hvert fikk et landslag og Norgesmesterskap. Landslaget ble dannet med Per Pettersen som trener. Norges første landskamp ble spilt den 7. juli 1978 mot Sverige, og kampen endte med tap 1-2. Kari Nielsen fra Asker ble tidenes første målgjører på kvinnelandslaget. Det ble også tap mot Finland og Danmark under dette nordiske mesterskapet i Danmark.Året etter tapte Norge nok en gang for de tre landene. Imidlertid vant Norge sin første kamp med 4–1 mot Nord-Irland under en uoffisiell EM-turnering i Italia. I løpet av de neste årene ble Norge gradvis bedre, og lyktes å slå Frankrike, Sveits og England. Norge spilte også uavgjort mot Danmark og Sverige under det nordiske mesterskapet i 1982, og gjorde sin beste innsats i nordisk mesterskap med å gå gjennom ubeseiret. Imidlertid forelå det ingen offisielle Europa- eller verdensmesterskap, og dermed heller ingen mesterskapskvalifiseringer.
=== Erling Hokstad (1983–1989) ===
I 1983 tok Erling Hokstad over landslaget, og var med på å lede Norge til sin første kvalifisering til et mesterskap. Enda EM i 1984 strengt talt ikke var offisielt ettersom mindre enn halvparten av UEFA-medlemslandene stilte, var det det første mesterskapet som krevde kvalifisering. Norge havnet i en helnordisk kvalifiseringspulje med Sverige, Finland og Island. Norge slo Finland begge gangene, og vant og spilte uavgjort mot Island. Imidlertid ble det to tap mot Sverige, og dermed var Norge ute, da bare vinneren kom videre. Resultatene viste at Norge var i ferd med å markere seg blant de bedre lagene. Sverige vant for øvrig EM.
==== Første norske europamestre i lagidrett ====
Norge hadde et Sverigekompleks som viste seg året etter, da europamesterne slo Norge hele 5–0, det største tapet i Norges historie (tangert senere). Fra og med den 7. mai 1986 ble Dag Steinar Vestlund medtrener. Hvor vidt Vestlunds innvirken var avgjørende vites ikke, men Norge kvalifiserte seg til EM i 1987. Norge møtte Danmark, et lag de aldri hadde slått, Finland og Vest-Tyskland, som på det daværende tidspunktet hadde liten erfaring. Norge lyktes i å slå Danmark for første gang, til og med på bortebane. Imidlertid hadde Norge for mange uavgjort, og før siste runde ledet Norge med ett poeng mot Danmark. Norge vant den siste kampen 2–0 hjemme mot Finland mens Danmark tapte borte mot Vest-Tyskland. Etter kvalifiseringen fikk Norge oppdraget å arrangere semifinalene og finalen.
Semifinalen ble spilt mot Italia, nok et lag Norge aldri hadde slått. Heidi Støre og Trude Stendal scoret de to eneste målene i kampen, og Norge vant 2–0 etter at målvakt Janne Andreassen holdt buret rent. Norge spilte sin første offisielle finale i et mesterskap, der de møtte sin gamle nemesis, Sverige. Før finalen hadde Norge møtt Sverige ti ganger, med sju norske tap og tre uavgjorte kamper. Veteranen Gunn Nyborg, som hadde vært med helt siden starten i 1978, hadde vært med i alle ti kampene, og fikk endelig oppleve å slå svenskene. I finalen scoret Stendal to ganger, mens Sverige scoret bare en gang (ved Lena Videkull) og Norge vant 2–1. Norges første seier over Sverige i fotball for kvinner var også første gang Norge noensinne hadde vunnet noe i fotball. Året etterpå vant Norge et uoffisielt, men FIFA-arrangert, invitasjons-VM i Kina etter å ha møtt Sverige i finalen og vunnet 1–0.
EM ble arrangert annethvert år de første årene, og allerede i 1989 var det EM igjen. Norge tapte flere kamper enn de vant i kvalifiseringen, men vant den siste kampen med 3–1 over England i Blackburn, og gikk dermed videre på målforskjell tross bare fem poeng fra seks kamper, det svakeste av alle lagene som gikk videre. I kvartfinalen møtte Norge Nederland, som hadde slått Sverige. Imidlertid slo Norge Nederland med 2–1 og 3–0, og gikk videre til sluttspillet i Vest-Tyskland. Norge slo Sverige for tredje gang i mesterskapssammenheng, og gikk til finalen, der vi møtte et hjemmelag som hadde blitt langt bedre siden sist kamp mellom lagene. Vest-Tyskland vant 4–1, mens Norge måtte greie seg med sølv. Dette ble siste kampen til trenerparet Hokstad/Vestlund.
=== Even Pellerud (1990–1996) ===
Den nye treneren ble Even Pellerud. Han tok laget inn i kvalifisering til EM 1991, og det norske laget gikk gjennom seks kamper uten tap i gruppespillet, med bare et poengtap, mot England borte. I EM-kvartfinalen, som ble arrangert som hjemme- og bortekamp i november 1990, vant Norge 2–1 og 2–0 over Ungarn, og var dermed klaret for sluttspillet i Danmark, og også for VM-sluttspillet i Kina. Landslaget gikk inn i 1991-sesongen med et budsjett på tre millioner kroner i en sesong hvor de skulle spille både EM og VM. Norge slo ut Danmark i semifinalen på straffesparkkonkurranse etter to redninger av Reidun Seth, og møtte Tyskland i finalen. Norge tok ledelsen ved Birthe Hegstad like etter pause, men en feil av Linda Medalen ga Heidi Mohr muligheten til å utligne, og i ekstraomgangene hadde Tyskland mest krefter, scoret to mål, og vant fortjent, ifølge Sportsbokens reportasje. Dermed var Norges rekke på 11 kamper uten tap brutt.
Norge ladet opp til VM med to seire over USA i Massachusetts, hvor 17-åringen Bente Nordby debuterte på landslaget. De fikk imidlertid en dårlig start på VM med tap 0–4 for Kina i tidenes første VM-kamp, men hadde fortsatt sjansen til å gå videre, i og med at åtte av 12 lag gikk videre fra gruppespillet. Norge vant 4–0 over New Zealand og deretter knepent 2-1 mot Danmark, med Medalen som matchvinner rett etter en dansk utlikning. I kvartfinalen møtte Norge Italia, og Norge vant etter ekstraomganger, tross at de hadde sluppet Italia inn i kampen igjen ved to anledninger, takket være straffespark eksekvert av Tina Svensson. I semifinalen var det Sverige som ventet, og Norge vant klart 4-1 etter nok en straffe av Svensson, i tillegg til to mål av Medalen og et av Agnete Carlsen. I finalen ventet en ny rival, USA. USA var storfavoritter etter å ha slått europamestrene Tyskland lett, og tok ledelsen ved Michelle Akers, Norge utlignet ved Medalen, men Akers scoret vinnermålet tolv minutter før full tid etter å ha sneket til seg et tilbakespill fra Svensson til Seth.
==== EM 1993: Ny triumf ====
Pellerud fortsatte fremgangen, og i 1993 var Norge kvalifisert til EM i Italia etter en svært lett kvalifiseringsrunde med seire over Sveits og Belgia. Deretter fulgte, som i 1989, et dobbeltmøte med Nederland i kvartfinalen, hvor Norge sikret seg to 3–0-seire og billett til sluttspillet. Der stilte Norge med bare én europamester fra 1987, Heidi Støre; i forsvarsfireren var alle under 22 år. I semifinalen møtte Norge Danmark, og landslaget vant 1–0 etter scoring av 20-åringen Anne Nymark Andersen. Kaptein Birthe Hegstad hadde blitt byttet ut etter en ankelskade. I finalen møtte vi noe overraskende Italia, som hadde slått Tyskland på straffer. Etter en målløs første omgang kom Hegstad innpå i den andre, og scoret vinnermålet med 13 minutter igjen etter pasning fra Medalen.
I 1994 spilte Norge i den første Algarve Cup i Portugal, sammen med fire andre skandinaviske lag og USA; Norge utklasset Finland og Danmark og vant 1–0 over USA.
==== EM 1995: Innendørs tap for Sverige ====
I 1995 var det for andre og siste gang EM og VM i samme år. VM ble arrangert i Sverige, og hadde sannsynligvis prioritet også fra UEFA, ettersom semifinalene i EM ikke ble arrangert på nøytral grunn, men som hjemme- og bortekamp. Norge vant greit i kvalifiseringsrunden mot Finland, Den tsjekkiske republikk og Ungarn, og kvartfinalen mot Italia – mangel på seeding hadde gjort at EM-finalistene måtte møtes allerede i kvartfinalen, som også var kvalifisering til VM 1995 og OL 1996 – men i semifinalen mot Sverige ga Norge bort fire mål i andre omgang, og tapte dermed 5–7 sammenlagt etter å ha ledet med to mål til pause i andre kamp. Begge kampene ble spilt innendørs, før sesongen hadde kommet i gang i de nordiske landene.
==== VM 1995: Verdensmestre ====
EM-kampene og en 3.-plass i Algarve Cup, etter tap for Nederland, ga ikke store håp før VM-sluttspillet i Sverige, selv om Norge hadde slått USA etter straffesparkkonkurranse i Algarve. Norge hadde satt inn en ny, ung målvakt, Bente Nordby, som hadde fått noen få landskamper, men som ikke hadde spilt i EM-kampene mot Sverige og Italia. Tone Haugen, som sammen med Medalen spilte profesjonelt i Japan, og Marianne Pettersen kom også inn på laget, sistnevnte dog som reserve grunnet skade.
I gruppespillet møtte Norge England, Canada og Nigeria. Norge vant samtlige kamper, med to mål mot England og med store sifre mot de to andre lagene. I kvartfinalen ventet Danmark. Norge gikk opp i 3–0-ledelse ved Gro Espeseth, Medalen og Hege Riise, og et reduseringsmål seks minutter før slutt var betydningsløst. Det skulle imidlertid vise seg å bli Norges eneste baklengsmål i mesterskapet.
Norge hadde sjansen til revansje for finaletapet i 1991, da semifinalen i Västerås skulle gå mellom Norge og USA. Ann Kristin Aarønes scoret et tidlig mål, og Norge holdt unna, blant annet takket være Nordby, som reddet mange skudd i sluttminuttene. Norge spilte med ti spillere ettersom Heidi Støre ble utvist i det 77. minutt, men Nordby holdt nullen i den dramatiske avslutningen.
Norge møtte Tyskland i finalen, et lag Norge ikke hadde slått siden 1985. Tross dette, og tross at Støre satt på tribunen grunnet karantene, dominerte Norge første omgang og fikk inn to mål i omgangens ti siste minutter, ved Riise og Pettersen som målscorere. Riise ble kåret til turneringens beste spiller, Aarønes ble mesterskapets toppscorer, og forsvarsspiller og kaptein Gro Espeseth turneringens nest beste spiller. Tre måneder etter VM vant Norge 17–0 over Slovakia i EM-kvalifisering, som per 2009 er den største seieren den norske kvinnelandslaget har oppnådd.
I 1995 mottok landslaget Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris.
==== OL 1996: Ny medalje ====
Pelleruds siste turnering ble OL i Atlanta i 1996. I første kamp møtte Norge Brasil, som aldri hadde gått videre fra gruppespillet i et offisielt VM. Norge tok ledelsen to ganger, men Pretinha utlignet begge målene, og Aarønes fikk et mål annullert for angrep på keeper. Heidi Støre ble skadet i denne kampen, og kunne ikke spille noen av de resterende kampene; Brit Sandaune erstattet henne i denne kampen, og fikk dermed sin mesterskapsdebut som midtbanespiller, selv om hun senere skulle få fast plass som venstreback.
Tross Støres skade vant Norge 3–2 over Tyskland, den fjerde strake kampen uten tap mot tyskerne, etter avgjørelse på frispark av Hege Riise. Tyskland hadde utlignet to ganger, et mål av Bettina Wiegmann og et skudd av Birgit Prinz som gikk via en norsk spiller og i mål. Japan ble slått 4–0 i siste gruppespillkamp – Marianne Pettersen, nå fast spiller på laget, scoret to ganger – og ettersom Brasil hadde avgitt flere poeng vant Norge gruppen og gikk til semifinale.
I semifinalen møtte Norge USA nok en gang. Norge tok ledelsen etter en kontring som ble avsluttet av Linda Medalen etter pasning fra Agnete Carlsen. USA ble heiet fram av nesten 65 000 tilskuere på Sanford Stadium i Athens, og fikk straffespark med et kvarter igjen etter at Gro Espeseth skulle ha handset i 16-meterfeltet. Avgjørelsen var tvilsom ifølge New York Times' rapport, noe Espeseth var enig i – hun mente ballen søkte hånden hennes. New York Times hevdet imidlertid at USA burde hatt straffespark for hands tre minutter tidligere. Michelle Akers satte inn den straffen dommeren ga, og etter at Agnete Carlsen ble utvist for en takling bakfra i sluttminuttene benyttet innbytter Shannon MacMillan anledningen til å avgjøre kampen på golden goal ti minutter inn i ekstraomgangene. Norge fikk imidlertid OL-medaljer etter å ha vunnet bronsefinalen mot Brasil 2–0, med to mål av Aarønes.
Pelleruds siste kamp var returmatchen i Slovakia en måned etter OL. Kampen endte 4–0, og Norge vant dermed sin gruppe og var direkte kvalifisert for EM. Tidligere under sommeren hadde laget vunnet 3–1 borte og spilt 0–0 hjemme mot europamestrene Tyskland, og med fire seire i de andre kampene vant Norge gruppa og gikk direkte videre til sluttspillet.
=== Per-Mathias Høgmo (1997–2000) ===
==== EM 1997: Nedtur på hjemmebane ====
Pelleruds arvtaker, Per-Mathias Høgmo, ble ansatt i september 1996. Høgmo fikk relativt kort tid på å forberede seg til EM på hjemmebane, men ledet laget i vennskapskamper under vinteren og våren 1997, og laget vant sju av dem; deriblant 3–0 over Tyskland, Norges femte kamp på rad uten tap mot tyskerne, og fire kamper under Algarve Cup i 1997, Norges tredje seier der. Norge gikk inn i mesterskapet totalt 11 kamper på rad uten tap, den beste rekka siden VM-tittelen.
Medalen, Carlsen og Støre var blant spillerne som hadde gitt seg før mesterskapet, og til erstatning valgte Høgmo ut flere spillere uten stor landslagserfaring fra før, blant annet Gøril Kringen, Unni Lehn, Ragnhild Gulbrandsen, Margunn Haugenes (tilbake etter tre års pause), Monica Knudsen, Henriette Viker og Anne Tønnesen. I EM var imidlertid bare Kringen og Lehn i startoppstillingen; Haugenes, Knudsen, Viker og Gulbrandsen fikk innhopp fra benken.Norge hadde fått en vanskelig gruppe, tross seeding i trekningen; Tyskland (EM-gull 1995, VM-sølv 1995), Italia (EM-sølv 1993, kvartfinale EM 1995 etter tap for Norge) og Danmark (EM-bronse 1991, 8.-plass OL 1996) var motstandere, mens den andre gruppen inneholdt tre lag som aldri hadde nådd lenger enn kvartfinalen i EM. Norge åpnet med å utklasse Danmark 5–0 foran 4221 tilskuere på Åråsen stadion etter fire mål av Marianne Pettersen, som nå sto med 34 mål på 50 landskamper. Deretter fortsatte Norge sin rekke uten tap for Tyskland, med uavgjort 0–0 på Melløs i Moss under nærver av 7666 tilskuere, men Tyskland var "klart best" og Bente Nordby måtte takkes for at Norge holdt nullen, ifølge Sportsbokens rapport..
Ettersom Italia også hadde spilt uavgjort mot Tyskland og Danmark, kunne Norge gå videre til semifinale med uavgjort. Norge slapp imidlertid inn et tidlig mål, Gro Espeseth bommet på straffespark, og Norge slapp inn et mål på slutten som bekreftet at Norge havnet på 3.-plass i gruppa. Tyskland og Italia vant sine semifinaler.
==== VM 1999: Opp og ned ====
Norge trakk igjen Tyskland i kvalifiseringen til VM i USA, og måtte vinne gruppa for å gå direkte til VM. Etter å ha tapt 0–1 i Bayreuth, det første tapet etter seks kamper på rad uten tap mot tyskerne, vant Norge 3–2 hjemme, og uavgjort i Nederland var bedre enn Tyskland klarte. Dermed vant Norge gruppa med ett poeng. I 1998-sesongen ble Norge ble også nummer tre av fire lag i en turnering arrangert under Goodwill Games, med tap for Kina i straffesparkkonkurranse, men seier over Danmark på samme måte. Norge vant også Algarve Cup for fjerde og hittil siste gang i 1998.
Før VM i USA var Norge favoritter, som regjerende mestre hadde Sports Illustrated det norske laget som vinner i sitt VM-tips, og Medalen, Riise og Pettersen i sitt verdenslag uten amerikanske spillere. Norge startet med fire seire, tre av dem i en gruppe hvor bare Japan hadde nådd en VM-kvartfinale tidligere, og den fjerde, kvartfinalen, endte 3–1 mot Sverige – den åttende seieren på rad over Sverige, men dette var det første turneringsmøtet siden tapet for Sverige i EM fire år tidligere. Venstreback Brit Sandaune, midtbanespiller Unni Lehn, og spissene Ann Kristin Aarønes og Marianne Pettersen hadde utmerket seg i Norges innledende kamper, ifølge Dagbladets spillerbørs.
Likevel gikk Norge på en av sine største nedturer i sin landslagshistorie i semifinalen mot Kina. Det ble tangering av det verste tapet gjennom tidene, med 0–5 for Kina, og det i en kamp hvor Bente Nordby var "strålende" ifølge Dagbladets reporter. I bronsefinalen ble det målløst etter 120 minutter mot Brasil, men Norge tapte 4–5 på straffesparkkonkurranse, det første tapet mot Brasil siden 1988, og Norge ble dermed nummer fire i VM.
==== OL 2000: Norges hittil siste tittel ====
Dermed var ikke Norge favoritter under OL i Sydney, selv om oppvarmingen var utmerket; Norge vant 8–0 over England i siste kvalifiseringskamp til EM 2001, og slo også Tyskland, Kina og USA i vennskapskamper i juli. Midtbanespiller Solveig Gulbrandsen og høyreback Bente Kvitland hadde kommet inn på laget, men to av de mest toneangivende spillerne under 1990-tallet, Linda Medalen og Ann Kristin Aarønes, hadde lagt endelig opp.
Sports Illustrated regnet Norge som det 3. beste laget i OL, men ble ikke tippet på medaljeplass fordi de var i gruppe med regjerende verdensmester USA og tapende VM-finalist Kina. Etter å ha blitt utspilt og tapt 0–2 mot USA i den første kampen, vant Norge 3–1 over de afrikanske mestrene Nigeria, og kunne dermed nå semifinale som toer i gruppa med seier over Kina. Pettersen ga Norge ledelsen tidlig i andre omgang, men Kina utlignet på et tvilsomt straffespark. Tre minutter senere sikret innbytter Margunn Haugenes seieren med et skudd oppe i krysset.I semifinalen møtte Norge Tyskland. Spillemessig dominerte Tyskland, og Norge skapte knapt en sjanse, men Tina Wunderlich headet i eget mål og sikret Norge finaleplass ettersom Nordby holdt nullen. I finalen møtte Norge nok en gang USA, som ikke hadde tapt i mesterskap siden 1995. Kampen bølget fram og tilbake: USA gikk i ledelsen med Tiffeny Milbrett i det 5. minutt, men Norge snudde rett før pause ved mål av Gro Espeseth. Nordby holdt Norge inne i kampen med flere redninger, før Ragnhild Gulbrandsen headet inn 2–1 med et kvarter igjen etter svakt keeperarbeid. Norge holdt ledelsen inn i overtida, men slapp inn et nytt mål av Milbrett, og kampen gikk til ekstraomganger med golden goal. Dagny Mellgren, som hadde kommet inn som innbytter for Pettersen, scoret vinnermålet etter 12 minutter, men TV-bildene syntes å vise at Mellgren brukte hånda for å kontrollere ballen før hun skjøt den i mål.For OL-gullet ble laget tildelt Fearnleys olympiske ærespris, som første mottaker fra et lagspill.
=== Åge Steen (2000–2004) ===
Åge Steen lyktes ikke å gjenta resultatene til Høgmo, og tiden hans ble særlig preget av et VM som bare varte til kvartfinale og et påfølgende første OL uten deltakelse. I tillegg til dette fikk Steen også med seg en semifinale i EM i 2001.
==== EM 2001: Tyskland for sterke ====
Åge Steen tok over landslaget etter Høgmo, og hans trenertid begynte med greie resultater i vennskapskamper; det ble to seire over Sverige, og en seier over et svekket USA, men tap for Kina. Anne Tønnessen, som ikke kunne spille i OL grunnet hjernerystelse, var den eneste nye faste spilleren denne sesongen.
Norge klarte likevel ikke å følge opp sin status som olympiamestre. Etter 3–0 over Frankrike, en motstander Norge aldri hadde tapt for, var det tid for å få revansj for hjemmetapet for Italia i 1997. Rita Guarino ga imidlertid Italia en tidlig ledelse, og selv om Mellgren utlignet, fikk ikke Norge has på Italias gode keeper. Gøril Kringen pådro seg sitt andre gule kort, og måtte stå over den avsluttende kampen mot Danmark, som Norge ikke hadde tapt for siden 1988. Men uten rutine og samspill i midtforsvaret slapp Norge inn ett mål på slutten, et mål som keeper Nordby og midtstopper Anne Bugge Paulsen måtte dele skylda for. Ettersom Italia hadde slått Danmark tidligere, ville tapet ha ført til at Norge kunne blitt slått ut i gruppespillet for andre gang på rad, men Italia tapte for Frankrike og Norge fikk en sjanse til, i semifinale mot Tyskland.
Her fikk Tyskland revansj for OL-tapet. Norge hadde et par sjanser til å score, og burde ifølge Dagbladets journalist hatt straffespark tidlig i kampen, men etter at Sandra Smisek scoret vinnermålet tok Tyskland over, og hadde flere sjanser til å vinne med flere mål.
==== VM 2003: To tap og ut av OL ====
I VM-kvalifiseringen møtte Norge Frankrike, Den tsjekkiske republikk og Ukraina. Norge hadde ikke tapt for noen av lagene før, og fortsatte den statistikken med seier i de fem første kampene, før det ble uavgjort mot Ukraina i en betydningsløs kamp. Gøril Kringen var blitt vraket fra landslaget til fordel for yngre krefter, men i sesongens siste kamp viste ikke midtstopperne seg fra sin beste side; Norge slapp inn tre mål i en vennskapskamp mot Tyskland i Grimstad og det nye stopperparet, Anne Tønnessen og Ane Stangeland, måtte tåle hard kritikk både fra trener og journalister.Steen prøvde flere varianter i midtforsvaret under oppkjøringen til VM i USA, som ble arrangert i september, etter sesongslutt i den amerikanske proffligaen. Til slutt ble veteranen Monica Knudsen valgt ut til å spille sammen med Ane Stangeland. Trine Rønning og Lise Klaveness kom inn i laget for Ragnhild Gulbrandsen og Hege Riise, som begge spilte profesjonelt i USA. Norges siste kamp før VM var 1–1 mot Danmark i EM-kvalifisering på Sofiemyr; et bedre resultat enn i EM, men igjen slapp Norge inn et mål i avslutningsminuttene – Lene Jensen scoret etter en mulig offside – og Norge måtte nå score mål i Danmark for å kvalifisere seg.Norge møtte Brasil, bronsemedaljørene fra 1999, i tillegg til to debutanter, Frankrike, og Sør-Korea i gruppespillet. Norges gode statistikk mot Frankrike holdt seg, med seier 2–0, men som i forrige VM tapte Norge for Brasil; Norge hadde sjanser til å utligne på stillingen 1–2, men i stedet scoret Brasil to ganger og vant en overlegen seier. Etter kampen gikk Linda Medalen ut og kritiserte det defensive arbeidet til laget, og foreslo at Gøril Kringen burde hatt en plass i troppen. Selv med 7–1 over Sør-Korea ble Norge dermed nummer to i gruppa, og møtte vertsnasjonen USA i kvartfinalen. Der ble Norge klart slått, og dermed var det klart at Norge hadde gjort sin svakeste VM-innsats i historien; hjemmelaget vant 1–0 selv om de brente et straffespark. Abby Wambach vant en hodeduell mot Marit Fiane Christensen, som hadde blitt satt inn som høyreback etter Brasil-kampen, og scoret det avgjørende målet. Med dette tapet klarte Norge heller ikke å ta en av de to europeiske plassene til OL i Athen året etter.
Den amerikanske proffligaen gikk konkurs rett før VM, og dermed mistet flere av de norske spillerne anledningen til å spille profesjonelt. Dette og mangelen på mesterskap gjorde at Norge mistet flere spillere: Hege Riise, Brit Sandaune, Marianne Pettersen og Anne Tønnessen la alle opp før 2004 var over. Som erstatning dro Steen inn flere spillere som bare fikk en sesong på landslaget, men Ingvild Stensland skulle vise seg å bli en viktig spiller senere.
I returkampen mot Danmark hadde Norge igjen 1–1 til det gjensto få minutter, men grunnet manglende målteft i de andre kampene ville dette ikke være godt nok for direkte EM-plass. I stedet for en norsk avgjørelse scoret Lene Jensen igjen i sluttminuttene for Danmark, og Norge måtte dermed gjennom utslagskamp mot Island. Med en trener på oppsigelse – Åge Steen og NFF fornyet ikke kontrakten – vant Norge 7–2 og 2–1 og var klare for EM. Bjarne Berntsen ble utnevnt som ny trener i romjula 2004, etter at flere andre mannlige trenerprofiler hadde takket nei.
=== Bjarne Berntsen (2005–2009) ===
For en oppsummering av konfliktene knyttet til Bjarne Berntsen og landslagsspillerne, se Bjarne Berntsen
==== EM 2005: Sølv, men igjen bak Tyskland ====
Berntsen tok over et lag som hadde vunnet seks strake kamper, men bare kampene mot Island hadde hatt egentlig betydning. Rekka ble snart brutt, da Norge tapte begge vennskapskampene for Frankrike på La Manga; dette var også Norges første tap for Frankrike. Norge kom på 5.-plass i Algarve Cup etter tap 0–4 for Tyskland, og tapte også for EM-vert England før mesterskapet i juni.
Berntsen satset på mange unge spillere: Ingvild Stensland, Stine Frantzen, Isabell Herlovsen og Marianne Paulsen var alle viktige spillere under EM, og ingen hadde nevneverdig erfaring fra tidligere seniormesterskap. Norge tapte første kamp med 0–1 for Tyskland, og trengte mål fra innbytter Herlovsen for å klare ett poeng mot den tidligere ønskemotstanderen Frankrike. Dermed måtte Norge score mange mål i den siste kampen mot EM-nemesis Italia, og i tillegg ha hjelp fra Tyskland, for å kunne nå semifinale. Fire mål i første omgang, tre av dem på hjørnespark fra Stensland, hjalp Norge til 5–3-seier over Italia.Som gruppetoer måtte Norge møte gruppevinner Sverige i semifinalen, det første turneringsmøtet med naboene på seks år. Norge og Sverige hadde rett nok spilt flere vennskapskamper, uten norsk tap på de siste 14 kampene, men Sverige hadde kvalifisert seg for OL 2004 på Norges bekostning. Kampen hadde "mange opp- og nedturer," ifølge kampens store norske spiller, Solveig Gulbrandsen, som scoret to av Norges mål og hadde målgivende pasning på det tredje. Norge tok ledelsen to ganger, først ved Gulbrandsen og så ved Herlovsen, men Sverige presset på for utlikning og scoret med to minutter igjen. I ekstraomgangene fikk Gulbrandsen scoret fra nært hold, og Norge var klar for finale, den beste prestasjonen i mesterskap siden 2000. Berntsen ble hyllet av spillerne i Aftenposten før finalen. Norge gikk på et nytt klart tap, 1–3 for Tyskland i finalen, det tredje tapet for Tyskland på rad i mesterskap, og Norges femte EM-kamp mot Tyskland uten seier. Laget ble likevel Årets lag for 2005 under Idrettsgallaen 2006.
==== VM 2007: Fortsatt nest best i Europa ====
Norge begynte kvalifiseringen til VM i Kina etter EM. Etter seire over lavere rangerte Ukraina og Serbia og Montenegro, møtte Norge Italia igjen. Kampen ble ikke like målrik som i EM, men Norge scoret kampens eneste mål. Etter at Italia og Ukraina tok poeng fra hverandre, mens Norge vant sine tre neste kamper, trengte Norge bare ett poeng i de siste to bortekampene mot Ukraina og Italia; Marit Fiane Christensen holdt på å gi bort poengene med et dårlig tilbakespill i første kamp mot Ukraina i Lviv, men Unni Lehn utlignet og Norge var klare for mesterskapet i Kina. Norge avsluttet med en betydningsløs seier over Italia. I kvalifiseringen hadde Berntsen brukt flere nye spillere; tross EM-innsatsen ble Herlovsen, Frantzen og Paulsen vraket, Mellgren hadde lagt opp, og Solveig Gulbrandsen hadde ett års svangerskapspermisjon. Ragnhild Gulbrandsen kom tilbake etter en pause, mens Camilla Huse, Marie Knutsen, Leni Larsen Kaurin og Melissa Wiik fikk mer eller mindre faste plasser denne sesongen.
Før VM-sluttspillet spilte Norge to kvalifiseringskamper, og vant med tre mål i kampene mot Østerrike og Israel, lag som aldri hadde vært blant Europas 15 beste. Berntsen vraket veteranen Unni Lehn i VM-troppen og satset i stedet på Marie Knutsen som indreløper, med Trine Rønning omskolert til midtstopper. Siri Nordby hadde også utkonkurrert Camilla Huse på sidebacken.
Norges siste kamp før mesterskapet var en treningskamp mot Tyskland i Mainz. Norge spilte 2–2, den tredje vennskapskampen på rad mot Tyskland uten tap, og kunne ha vunnet med mer flaks med dommere og avslutninger. I mesterskapet trakk Norge en relativt lett gruppe; Canada hadde rett nok nådd semifinalen i 2003, etter å ha slått Kina, men de to andre lagene, Ghana og Australia, hadde bare greid å slå hverandre i VM-sluttspill. Norge lå imidlertid under mot Canada etter første omgang, men kom tilbake i 2. omgang med seiersmål av kaptein Stangeland Horpestad; mot Australia ble det motsatt, da Sverige-proffen Lisa De Vanna utlignet med sju minutter igjen. Etter 7–2 over Ghana vant imidlertid Norge gruppa, og møtte vertsnasjonen Kina i kvartfinalen.
Kina var definitivt svakere enn på slutten av 1990-tallet, og hadde blant annet tapt 0–8 for Tyskland i OL tre år tidligere, men hadde fått en ny trener og også slått Norge 3–1 i vennskapskamp i januar 2006. På hjemmebane hadde de støtte av over 50 000 tilskuere, og de hadde i tillegg fått tak i Sveriges tidligere landslagstrener, Marika Domanski Lyfors. Som i EM-sluttspillet fikk jokeren Isabell Herlovsen, som da hadde spilt en halv omgang i mesterskapet, spilletid fra start, og 19-åringen scoret kampens eneste mål og sikret Norges semifinaleplass.Norge var ett av to europeiske lag som hadde nådd semifinalen, og hadde dermed sikret seg en OL-billett. Det andre europeiske laget var Tyskland, som var Norges motstander i semifinalen. Norge hang med i en omgang, men Trine Rønning laget selvmål med hodet rett før pause og Tyskland fikk scoret to mål til i andre omgang. Norge ble like utklasset i bronsefinalen, med 1–4 for USA, som allerede hadde tapt stort for Brasil.
Etter hjemkomsten ble det uenigheter mellom Berntsen, Lise Klaveness og Ragnhild Gulbrandsen, og som resultat trakk Klaveness, en av Norges mest markante fotballspillere, seg fra videre landslagsspill etter hva som kan ha virket som en oppfordring fra Berntsen. Gulbrandsen, som også la opp etter mesterskapet, kritiserte Berntsen sterkt i media etter at Klaveness hadde trukket seg.
==== OL 2008: God start, men tung nedtur ====
Norge avsluttet 2007 med å slå Russland 3–0 i EM-kvalifisering. Russland var det eneste laget i Norges gruppe som hadde nådd et sluttspill før. I 2008 fortsatte Norge å rade opp storseire i kvalifiseringen utover sommeren: Norge scoret 17 mål og slapp ikke inn noen under kampene i mai og juni, og var klare for EM allerede før bortekampen i Russland, som skulle spilles etter OL. Norge vant også 2–0 over Tyskland i Algarve Cup i mars, men gikk også på to firemålstap for USA i oppvarmingen til OL.
Under OL i Beijing slo landslaget favoritten USA 2–0 under åpningskampen i Sommer-OL 2008. Leni Larsen Kaurin scoret etter 61 sekunder, det raskeste målet i OL-historien, og bare et par minutter etter økte Melissa Wiik. Norge holdt unna, og skulle bare slå lag de aldri hadde avgitt poeng mot i mesterskap tidligere for å vinne gruppa. Men etter en uinspirert kamp hvor Norge vant 1–0 over New Zealand, tapte Norge 1–5 for Japan. Guro Knutsen satte inn kampens første mål tidlig i første omgang, men Japan fortsatte å dominere kampen, scoret rett før pause, og gikk opp til 2–1 og 3–1 etter sju minutter av 2. omgang etter feil i det norske forsvaret.USA gikk forbi Norge på tabellen på målforskjell etter stortapet, og Norge måtte derfor spille mot VM-finalistene fra 2007 Brasil, istedenfor Canada, som hadde blitt nummer tre i sin gruppe. Norge prøvde å forsvare seg og satse på kontringer, men Daniela brøt gjennom med et langskudd rett før pause, og ett kvarter inn i omgangen scoret Marta etter å ha utnyttet et dårlig tilbakespill til keeper fra Marit Fiane Christensen. Siri Nordby scoret på et sent straffespark, men Norge tapte kampen 1–2.
==== EM 2009: Ut mot Tyskland igjen ====
Norge avsluttet kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 med 0–0 i Russland, og hadde dermed unngått baklengsmål i kvalifiseringen. Norges sjanser i EM ble imidlertid betydelig redusert etter at fem spillere fra seriemestrene Røa trakk seg fra det norske landslaget, kaptein Ane Stangeland Horpestad og høyreback Gunhild Følstad la opp, og keeper Erika Skarbø fikk en alvorlig skade i hånden. Dermed måtte Berntsen finne spillere til en helt ny forsvarsfirer. Trine Rønning ble nå fast midtstopper, Arna-Bjørnars unge midtbanespiller Maren Mjelde ble hennes kollega, mens Camilla Huse ble kalt tilbake for å ta over på venstrebacken. I Algarve Cup tidlig i mars 2009, kom Norge klart sist i sin pulje med tre tap, også mot Island. Dette er Norges klart dårligste resultat i Algarve Cup, enda samtlige opptredener under Berntsen, med unntak av 2008 har vært svært beskjedne.
Det var klart allerede før EM i Finland at Bjarne Berntsen ikke skulle fortsette som landslagstrener. Berntsen hadde igjen kalt inn en ung spiller uten erfaring: Cecilie Pedersen, som ikke hadde spilt seniorfotball på høyere nivå enn 2. divisjon, var med i troppen, og fikk en så avgjørende rolle at hun vant Gullballen under fotballgallaen 2009.
Norge begynte mot Tyskland, og kom under 0–1 etter et straffespark en halv time ut i omgangen. Resultatet holdt seg til det var tre minutter igjen, etter flere gode redninger av keeper Ingrid Hjelmseth. Da fikk Norge en eventyrlig mulighet til å utligne ved Cecilie Pedersen, men hun satte skuddet rett på keeper, Tyskland slo kontra, og Fatmire Bajramaj satte inn 2–0. Deretter kom to mål til på overtid, slik at Norge tapte hele 0–4. Landslaget fulgte opp med knepen seier over Island, ved nevnte Pedersen, før Norge spilte en uengasjert uavgjort mot Frankrike, der Norge tok ledelsen ved Lene Storløkken før Frankrike utlignet etter et kvarters spill. Begge lag gikk videre til neste runde med det resultatet, og ble i etterkant beskyldt for ikke å ta ut alt.Dette holdt til kvartfinale mot forhåndsfavorittene Sverige. Etter en jevn første omgang fikk Norge mål etter at Elise Thorsnes skjøt ballen via Stina Segerströms fot og i mål, og rett før pause økte Anneli Giske til 2–0. Et kvarter ut i omgangen avgjorde i praksis Cecilie Pedersen med et velplassert skudd, og Norge vant til slutt 3–1. Dermed kom «Nye Norge» til semifinale, igjen mot Tyskland. Norge overrasket ved å ta ledelsen ved Isabell Herlovsen og holde Tyskland fra skikkelige sjanser før pause. Men som i gruppespillet gikk det dårlig i andre omgang; Tyskland scoret tre mål og avsluttet Bjarne Berntsens trenerkarriere. Dette var det sjette strake tapet for Tyskland i mesterskap siden 2001.
=== Eli Landsem (2009–2012) ===
==== VM 2011: Igjen ut av OL ====
Flere hadde reagert da Eli Landsem ble oversett til fordel for Bjarne Berntsen i 2004, og Landsem selv var forarget over at forbundet ikke ville ta kontakt. Ansettelsen av ny landslagstrener ble derfor fulgt med argusøyne, spesielt med tanke på de personlige konfliktene som hadde oppstått under Berntsens tid som trener. I tillegg til Landsem ble Jarl Torske, en trofast landslagsassistent og J19-trener, og Gøril Kringen, trener for toppserieklubben Trondheims/Ørn, hyppig nevnt. Etter en prosess som varte over flere måneder ble Landsem utnevnt den 13. august 2009.Landsems lag gikk gjennom kvalifiseringen til VM med seire i alle kamper unntatt én; det ble uavgjort borte mot Nederland, men med 3–0 i hjemmekampen var Norge likevel gruppevinner. Den avgjørende utslagskampen mot Ukraina, på papiret det svakeste laget i andre kvalifiseringsrunde, endte med norsk seier 3–0 over to kamper, og dermed var Norge kvalifisert for VM. Norge var imidlertid ikke imponerende i Algarve Cup, med en sjetteplass etter én seier på fire kamper, det nest dårligste til dato.
Norge møtte to gamle kjente i gruppespillet, Brasil og Australia, i tillegg til Afrikas nest beste lag, Ekvatorial-Guinea. Norge vant 1–0 mot debutantene fra Vest-Afrika, men tapte så hele 0–3 for Brasil etter to mål av Marta, og måtte vinne siste gruppekamp mot Australia. Elise Thorsnes scoret Norges andre mål i turneringen, men Australia utliknet rett fra avspark, for så å score kampens siste mål med åtte minutter igjen. Det var Norges første tap for Australia gjennom tidene, og første gang Norge var slått ut av et VM i gruppespillet. Kritikken landslaget fikk etter mesterskapet fokuserte stort sett på manglende individuelle ferdigheter. Norge var dermed også slått ut av OL-kvalifiseringen, hvor Europas to plasser gikk til Frankrike og Sverige.
=== Even Pellerud (2013-2015) ===
==== EM 2013: Samling i bånn, sportslig opptur ====
Norge vant sin kvalifiseringsgruppe til EM i Sverige, tross en forferdelig start. Etter to seire og ett tap, mot Island borte, på de første tre kampene, skulle Norge møte Nord-Irland, som var rangert som nr. 28 av de 46 deltagende landene i kvalifiseringen. Norge tapte 1–3, trolig Norges svakeste resultat i en offisiell kvalifiseringskamp til dato, og var plutselig avhengig av andre resultater for å ha mulighet til å vinne gruppa. Norge vant imidlertid alle seks kvalifiseringskampene i 2012, inkludert 2–1 i returoppgjøret mot Island, som dermed var to poeng bak. Tross det gode sluttresultatet kom NFF og Eli Landsem til en enighet om å avbryte arbeidsforholdet, og TV2 rapporterte at dette blant annet grunnet i at spillerne syntes Landsem ikke var fotballfaglig god nok. En måned senere ble Even Pellerud ønsket velkommen tilbake til en ny periode som landslagssjef.EM 2013 ble en sportslig opptur, hvor Norge gikk ubeseiret fram til finalen med seire mot Nederland, Tyskland, Spania og Danmark (etter straffesparkkonkurranse). I finalen tapte Norge 0–1 for Tyskland etter mål av Anja Mittag.
==== VM 2015: Kollaps mot England ====
VM i Canada, som ble spilt på kunstgress, endte med åttedelsfinale for det norske laget, etter gruppespill med store seire mot Thailand og Elfenbenskysten. Solveig Gulbrandsen ga Norge ledelsen i åttedelsfinalen i det 54. minutt mot de senere bronsevinnerne England, men to sene mål ga England seieren. Resultatet gjorde også at Norge ikke ble kvalifisert for OL i Rio. Pellerud trakk seg deretter som trener, og oppga manglende motivasjon og energi som argument.Roger Finjord ledet laget i ett år før han trakk seg grunnet et ønske om å flytte hjem til familien, men det ble igjen rapportert om mistillit blant spillerne. Leif Gunnar Smerud ledet laget midlertidig.
=== Martin Sjögren (2017–2022) ===
I desember 2016 ble det kjent at svenske Martin Sjögren var ansatt som ny landslagssjef. Han ble dermed den første utenlandske treneren for det norske kvinnelandslaget.
==== EM 2017: Ut i gruppespillet ====
Norge startet mesterskapet skuffende med tap, 0–1 mot vertsnasjonen Nederland. I andre gruppespillkamp var Belgia motstander, Norge sløste med sjansene og tapte 0–2. Dermed måtte Norge slå Danmark med tre mål eller mer for å gå videre, samtidig som at Nederland måtte vinne mot Belgia i siste gruppespillkamp.
Norge fikk den hjelpen de trengte fra Nederland i siste kamp, men klarte ikke å gjøre jobben selv. De tapte 0–1 mot Danmark, dermed røk de ut av mesterskapet med tre tap og null mål i det som ble omtalt som en fiasko.Tiden i etterkant av mesterskapet ble preget av konflikter mellom stjerner og Norges Fotballforbund; Ada Hegerberg trakk seg fra landslaget kort etter at de ble slått ut av EM 2017, og konflikten ble slått stort opp i blant annet VG og Josimar.
==== VM 2019: Etterlengtet opptur ====
Norge fikk en knallstart på VM i Frankrike 2019, med 3–0 seier mot Nigeria etter mål av Guro Reiten og Lisa-Marie Karlseng Utland, samt et nigeriansk selvmål. I andre kamp i gruppespillet ble det et hederlig tap, 1–2 mot vertsnasjonen Frankrike. I den siste og avgjørende kampen i gruppespillet var Sør-Korea motstander. Med to straffescoringer av Caroline Graham Hansen og Isabell Herlovsen tok Norge seg videre med en 2–1 seier på en dårlig dag.I åttendedelsfinalen ventet Australia. Isabell Herlovsen sendte Norge i ledelsen etter 31 minutter spilt. Norge så ut til å gå til pause med ledelse, men like før hvilken pekte dommeren på straffemerket etter at Maria Thorisdottir brukte armen for å styre ballen innenfor de norske 16-meteren. Etter at VAR-panelet hadde sjekket situasjonen, måtte dommeren ut å se på video selv. Etter lang vurderingstid, bestemte dommeren seg for å annullere sin egen avgjørelse, og det ble ikke straffe til Australia. Dermed gikk Norge til pause med ledelse, en ledelse de holdt på helt til det gjensto syv minutter av kampen. Da utlignet Australia og dermed ble det ekstraomganger. Det ble ikke scoret flere mål i ekstraomgangene og kampen gikk til straffesparkkonkurranse. Caroline Graham Hansen, Guro Reiten og Maren Mjelde satte sine straffer for Norge, samtidig reddet Ingrid Hjelmseth straffe fra Australia. Dermed var det opp til Ingrid Syrstad Engen som scoret og sikret kvartfinale for Norge.I kvartfinalen sto England på motsatt banehalvdel. Allerede før det var spilt tre minutter tok England ledelsen, og slo til slutt Norge 3–0. Dermed var Norge ute av mesterskapet, men etter den store nedturen i EM to år tidligere ble mesterskapet sett på som en opptur.
==== EM 2022: Ny EM-fiasko ====
Norge kvalifiserte seg for EM 2022 i England (utsatt ett år pga. koronapandemien) med seier over Wales den 27. oktober 2020. I forkant av mesterskapet gjorde Ada Hegerberg comeback på landslaget i mars 2022, dette etter å ha vært ute siden EM 2017. Norge siktet ambisiøst og hadde før EM 2022 en ambisjon om medalje i mesterskapet.Norge havnet i likhet med de to foregående mesterskapene i gruppe med vertsnasjonen. I tillegg til England, var Nord-Irland og Østerrike i Norges gruppe. Laget fikk en god start med 4–1-seier over Nord-lrland etter scoringer av Julie Blakstad, Frida Maanum, Caroline Graham Hansen (straffe) og Guro Reiten.Den andre gruppespillkampen ble en historisk kamp for Norge, med negativt fortegn. England tok ledelsen etter 15 minutter, og etter det rant målene inn. England sjokkerte Norge og til pause ledet de hele 6–0. Norge slapp til to mål i andre omgang og kampen endte 8–0 til England. Resultatet var det største tapet i historien for det norske kvinnelandslaget, det var også tidenes største tapsmargin i EM-sammenheng for noe lag. Landslagssjef Martin Sjögren måtte tåle massiv kritikk etter kampen, for å ikke ha tatt grep i første omgang av kampen. Det ble blant annet beskrevet som «Historiens dårligste kampledelse» og en «skrekkfilm». Dermed måtte Norge vinne sin siste kamp i gruppespillet mot Østerrike for å gå videre, det greide de ikke og etter å ha tapt 0–1 var Norge slått ut av gruppespillet i EM for andre gang på rad.Noen dager etter at Norge røk ut av mesterskapet ble det kjent at NFF og Martin Sjögren var enige om å avslutte samarbeidet, og at både han og hans assistenttrener Anders Jacobson fratrådte sine stillinger umiddelbart.
=== Hege Riise (2022–) ===
3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef. I trenerteamet fikk hun med seg de tidligere landslagsspillerne Monica Knudsen og Ingvild Stensland som assistenttrenere, samt Jon Knudsen som keepertrener. Da hun i slutten av august presenterte sin første tropp som landslagssjef, var flere av de etablerte spillerne vraket og flere nye spillere fikk sjansen. Norge vant 1–0 borte mot Belgia i Hege Riise sin første kamp, og var dermed klare for VM 2023 i Australia og New Zealand.
== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
Norge har ikke hatt en bestemt hjemmebane, men har stort sett spilt på forskjellige arenaer. Draktene har i hovedsak vært de samme som herrelandslagets, og kallenavn har i liten grad vært brukt.
=== Hjemmebane ===
Norge har, i motsetning til herrelandslaget, fått spille lite på Ullevaal Stadion. Da Norges Fotballforbund i 2012 uttalte at kvinnelandslaget kunne spille på Ullevaal, var det for første gang siden 2000. De to kampene var også kamp nummer 4 og 5 på nasjonalarenaen for kvinnelandslaget. Siden 2003 har Norge spilt på 30 stadia:
Ullevaal Stadion: 3 EM-kvalifiseringskamper (Østerrike 2016, Belgia og Island 2012), 1 VM-kvalifiseringskamp (Belgia 2013)
Sør Arena: 1 treningskamp (Sverige 2016), 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2008)
Høddvoll stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Israel 2016)
Aker Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Kasakhstan 2016)
Color Line Stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Wales 2015)
Marienlyst stadion: 1 treningskamp (Finland 2015)
Strømmen stadion: 1 treningskamp (Nederland 2015)
Brann stadion: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hellas 2014, Italia 2005)
Randaberg Arena: 2 treningskamper (2 × New Zealand 2014)
Tønsberg gressbane: 1 VM-kvalifiseringskamp (Portugal 2014)
Melløs stadion: 1 treningskamp (Russland 2013)
Sarpsborg stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Nord-Irland og Bulgaria 2011), 1 VM-kvalifiseringskamp (Albania 2013), 1 treningskamp (Canada 2005)
Nadderud stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Ungarn 2011), 1 treningskamp (Finland 2011), 3 VM-kvalifiseringskamper (Nederland 2014, Ukraina 2010, Nederland 2009)
Skagerak Arena: 2 VM-kvalifiseringskamper (Hviterussland 2010, Slovakia 2009)
Fart kunstgress: 1 treningskamp (Canada 2010)
AKA Arena: 1 VM-kvalifiseringskamp (Makedonia 2010)
Komplett.no Arena: 2 treningskamper (Tyskland og Sverige 2008)
Fredrikstad stadion: 1 treningskamp (USA 2008)
Viking stadion: 2 EM-kvalifiseringskamper (Polen 2008 og Russland 2007)
Åråsen stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Østerrike 2007), 1 VM-kvalifiseringskamp (Ukraina 2005)
Gjemselund stadion: 1 vennskapslandskamp (Finland 2007)
Lyngdal Stadion: 1 vennskapslandskamp (Danmark 2007)
Halden stadion: 1 VM-kvalifisering (Hellas 2006)
Storstadion (Sandefjord): 1 VM-kvalifisering (Serbia 2006)
Vallhall: 1 EM-kvalifisering (Island 2004)
Kjølnes stadion: 1 EM-kvalifisering (Spania 2004)
Sofiemyr stadion: 1 EM-kvalifisering (Danmark 2003)
Kråmyra Stadion: 1 treningskamp (Nigeria 2003)
Idrettsparken (Mandal): 1 EM-kvalifiseringskamp (Nederland 2003)
Kristiansand stadion: 1 EM-kvalifiseringskamp (Belgia 2003)Hjemmekampene strekker seg altså i disse 13 årene til Molde i nord og Mandal i sør. I 2000 spilte Norge en treningskamp mot USA på Alfheim stadion i Tromsø, og i 1996 spilte de i Trondheim, da på Lerkendal stadion. Dette er de to eneste gangene kamper er blitt spilt i de to byene. Til gjengjeld har det blitt spilt kamper på flere steder i Telemark: Skien, Porsgrunn, Gvarv og Ulefoss.
=== Drakt ===
Kvinnelandslaget har i utgangspunktet hatt samme drakt som herrelandslaget - rød overdel og hvite bukser hjemme, og hvit overdel med blå bukser borte. Drakten er i hovedsak basert på den norske flagget. Bortedrakten har vært hvit med hvite, røde eller blå bukser.
Et utvalg av Norges drakter i turneringer:
=== Kallenavn ===
Akkurat som herrelandslaget, har ikke kvinnelandslaget noe egentlig kallenavn. De ble rundt 1995 kalt «gresshoppene», men det ble ikke brukt stort etter den turneringen. Den vanligste betegnelsen er «Kvinnelandslaget».
== Spillestil ==
Kvinnelandslaget har på 2000-tallet og 2010-tallet vært preget av ballspill, dribling og skudd, men som oftest har svakheten ligget i det fysiske, der både tidligere landslagsleder Eli Landsem og landslagstrener Even Pellerud mente Norge hadde mer å gå på sammenliknet med for eksempel USA. Pellerud sa også at han savnet en spillestil som sådan. Under Martin Sjögren har landslaget prøvd å rendyrke en stil hvor det meste av spillet skal foregå langs bakken i en 4-4-2-formasjon, noen ganger med én mer tilbaketrukket spiss og andre ganger med to rene angripere, og hvor man ifølge Sjögren prøvde å spille mer «dynamisk».
== Rivalisering ==
Norge har hatt tette kamper mot mange land, men det er noen det har utviklet seg et spesielt forhold til:
=== USA ===
Norge og USA har møtt hverandre i flere vesentlige kamper, både i Algarve Cup, VM og OL. Norge var det eneste laget som slo USA i OL i 2008 da USA vant, mens USA slo Norge ut av VM i 2007. Norge ble også det første og per 2013 eneste laget som slo USA i en OL-finale, og de slo også USA i VM i 1995. USA har på sin side slått Norge i VM i 1991, OL 1996 og VM 2003. I den siste tiden har riktignok USA blitt et bedre lag enn Norge, og de to lagene møter hverandre stort sett bare under Algarve Cup.
== Landslagstrenere ==
=== Nåværende trenere ===
== Tropp ==
oppdatert 16. november 2022
(Nr.= trøyenummer, LK = landskamper, Mål = antall scorede mål)
== Rekorder ==
* oppdatert 16. november 2022
** spillere som fortsatt er aktive er uthevet.
== OL-resultater ==
== VM-resultater ==
== EM-resultater ==
I 1979 ble Norge slått ut i 1. runde. Dette var et uoffisielt mesterskap, og regnes ikke i UEFAs statistikk.
== Se også ==
Liste over norske landslagstrenere i fotball
Liste over norske mesterlag i kvinnefotball
Liste over Norges landskamper i fotball for kvinner 1978–1990
Maratontabell for Norges kvinnelandslag i fotball
Liste over kvinnelandslag i fotball
Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner
Gullklokka
Norges herrelandslag i fotball
Samelandslaget
== Noter ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Norway women's national association football team – kategori av bilder, video eller lyd på Commons på Norges Fotballforbund
All-time women national team record på www.rsssf.no | Tysklands kvinnelandslag i fotball representerer Tyskland i internasjonal fotball for kvinner. Fram til 1990 representerte laget Vest-Tyskland, og etterpå ble laget naturlig hele Tysklands landslag. | 198,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hierapolis_Bambyke | 2023-02-04 | Hierapolis Bambyke | ['Kategori:Arkeologiske steder i Syria', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Guvernementet Aleppo', 'Kategori:Oldtidsbyer', 'Kategori:Tidligere bosetninger i Syria'] | Hierapolis Bambyke (arabisk منبج ,syrisk Mabog, Quelle), i dag Kara-Membidj (Manbij), var en oldtidsby i distriktet (vilayet) Aleppo i Syria, sørvest for hvor elvene Sagur og Eufrat går sammen. Oldtidsbyen var kjent for sin helligdom for gudinnen Atargatis, beskrevet i Peri tes Syries theou (De Dea Syria) av Lukian av Samosata. Hierapolis Bambyke i Syria må ikke forveksles med oldtidsbyen Hierapolis i dagens Tyrkia.
| Hierapolis Bambyke (arabisk منبج ,syrisk Mabog, Quelle), i dag Kara-Membidj (Manbij), var en oldtidsby i distriktet (vilayet) Aleppo i Syria, sørvest for hvor elvene Sagur og Eufrat går sammen. Oldtidsbyen var kjent for sin helligdom for gudinnen Atargatis, beskrevet i Peri tes Syries theou (De Dea Syria) av Lukian av Samosata. Hierapolis Bambyke i Syria må ikke forveksles med oldtidsbyen Hierapolis i dagens Tyrkia.
== Historie ==
I 1879 etter den russisk-tyrkiske krig (1877-1878) hadde en koloni av tsjerkessere fra Vidin i Bulgaria et plantefelt i ruinene av oldtidsbyen, og resultatet ble tallrike oppdagelser av oldtids- og kulturgjenstander på stedet som deretter fant sin veg til basarene i Aleppo (i dagens Syria) og Aintab (i dagens Gaziantep i Tyrkia), noe som igjen senere vekket interessen til arkeologer.
Stedet opptrer først på gresk som Bambyke, men Plinius den eldre forteller at det syriske (arameiske) navnet var Mabog (også Mabbog, Mabbogh). Det var uten tvil en gammelt helligdom i Kommagene, men historiske opptegnelser nevner det først under Selevkidriket, et av flere greske riker som ble grunnlagt i kjølvannet av Aleksander den stores død, som gjorde byen til et viktig krysningspunkt på ferdselsåren mellom Antiokia ved Orontes og Seleukia ved Tigris. Det ble også et senter for dyrkelsen av den syriske naturgudinnen Atargatis og ble kjent for grekerne som byen med helligdommen Ιεροπολις (Ieropolis) og endelig som Den hellige byen, Ιεραπολις (Ierapolis).
Tempelet ble herjet og plyndret av den romerske generalen Marcus Licinius Crassus på dennes hærtokt mot parterne i år 53 f.Kr. som han aldri kom tilbake fra.
== Peri tes Syries theou ==
Se hovedartikkel, Peri tes Syries theou (De Dea Syria)Denne religiøse dyrkelsen ble bevart for ettertiden i den greske avhandlingen Peri tes Syries theou (latin De Dea Syria, Angående den syriske gudinne), tradisjonelt tilskrevet Lukian av Samosata, en innfødt fra Kommagene, som ga en fullstendig beskrivelse av helligdommen og dens religiøse praksis. I henhold til Peri tes Syries theou var dyrkelsen av fallisk art, der tilhengerne ofret små mannlige figurer av tre og bronse. Foran tempelet sto en svær fallos som obelisk.
Tempelet inneholdt et hellig kammer hvor bare prestene hadde tilgang. Et stort bronsealter sto foran, og i forgården holdt det til en rekke hellige dyr og fugler som ble benyttet i ofringene.
Rundt tre hundre prester tjenestegjorde ved helligdommen og antagelig et enda større antall underordnete tjenere. Innsjøen hadde en sentral posisjon i de hellige festivalene, og det var sedvane å svømme ut og dekorere et alter i midten av innsjøen. Selvskading og orgier fant sted ved tempelet, og det ble arrangert omfattende ritualer for de besøkende. Lukian forteller at tallrike pilegrimer kom to ganger i året for å helle vann ut der en avgrunn åpnet seg.
== Senere historie ==
På 200-tallet e.Kr. bar byen hovedstaden i provinsen ved Eufrat og en av de store byene i Syria. Den bysantinske historikeren Prokopios av Cæsarea kalte byen for den største i denne delen av verden, men den lå derimot i ruiner da keiser Julian bygget festningsanlegg der før han marsjerte mot sitt nederlag og død i Mesopotamia. Khosrau I av Persia holdt byen som gissel for løsepenger etter at den bysantinske keiser Justinian I den store hadde feilet i å forsvare den. Kalifen i Bagdad, Harun al-Rashid, gjenoppbygde byen på slutten av 700-tallet og den ble deretter et bein i en drakamp mellom bysantinerne, araberne og tyrkerne. Alp Arslan, sultan i seldsjukk-dynastiet, tok byen på 1060-tallet, men i 1068 tok Romanos IV Diogenes byen tilbake og var underlagt Philaretos Brachamios før den ble erobret av seldsjukkenes Malik Shah I. Korsfarerne erobret den fra seldsjukkene på 1100-tallet, men den ble tatt av Saladin i 1175. Den ble ødelagt flere ganger, senest av Hülegü og hans mongoler som etterlot den helt i ruiner.
Historiske kilder nevner ti biskoper i Hierapolis Bambyke. Blant de mer kjente er Alexander, en tilhenger av nestorianismen som døde i eksil i Egypt, Philoxenus eller Xenaia (død ca. 523), en berømt monfysittisk lærd; og Stefan (ca. 600), forfatter av en helgenbiografi av Sankt Golindouch (martyr 591).Levninger fra oldtidsbyen er omfattende, men bortimot alt er av senere dato noe som er regelen med en by som har overlevd inn i muslimsk tid. Murene er arabiske, og det er ikke bevart noen ruiner fra det store tempelet. Det mest bemerkelsesverdige levningene fra antikken er den hellige innsjøen hvor det på begge siden fortsatt bli se kaiområder og trapper ned til vannet. Den første moderne redegjørelse av stedet er i en kort fortelling av en engelsk reisende, Henry Maundrell, i hans skildring A Journey from Aleppo to Jerusalem at Easter A.D. 1697 (En reise fra Aleppo til Jerusalem i påsken 1697).En myntpreging fra byen begynner på 300-tallet f.Kr. med en arameisk serie og som viser gudinnen, enten som en byste med rett krone eller ridende på en løve. Hun fortsetter å fungere som en hovedtype selv i løpet av keisertiden og bli vanligvis vist sittende med tympanon i hånden. Det kan merkes at fra Hierapolis Bambyke (i nærheten hvor det ble produsert mye silke) ble det romerske begrepet bombycina vestis dannet og fra korsfarerne kom bombazine (opprinnelig en type silke, men nå produsert av bomull og andre materiale) inn i moderne handel.
== Referanser ==
== Litteratur ==
The Syrian Goddess (1913) hos Sacred-texts.com
Chesney, F. R.: Euphrates Expedition (1850)
Ainsworth, W. F.: Personal Narrative of the Euphrates Expedition (1888)
Sachau, Eduard: Reise in Syrien, &c. (1883)
Hogarth, D. G.: Journal of Hellenic Studies (1909)
Maundrell, Henry ( 1836): A Journey from Aleppo to Jerusalem: At Easter, A.D. 1697 : to which is Added an Account of the Author's Journey to the Banks of the Euphrates at Beer, and to the Country of Mesopotamia, 271 sider | Hierapolis Bambyke (arabisk منبج ,syrisk Mabog, Quelle), i dag Kara-Membidj (Manbij), var en oldtidsby i distriktet (vilayet) Aleppo i Syria, sørvest for hvor elvene Sagur og Eufrat går sammen. Oldtidsbyen var kjent for sin helligdom for gudinnen Atargatis, beskrevet i Peri tes Syries theou (De Dea Syria) av Lukian av Samosata. | 198,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drammen | 2023-02-04 | Drammen | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,7°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer ved Drammenselva', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Drammen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Drammen (uttale ) er en by og kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den ligger der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Kommunen grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør, Modum i nord og Øvre Eiker i vest. Drammen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo. Kommunen ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik til nye Drammen kommune fra 1. januar 2020 og ble Norges 7. største kommune i folketall. Drammen er den nest største byen på Østlandet. Trelasthandelen i Drammensområdet dannet grunnlaget for fremveksten av byen, som på 1700-tallet utviklet seg til en av Østlandets viktigste sjøfarts- og handelsbyer; i 1715 fikk ladestedene Strømsø og Bragernes hver for seg status som kjøpstad. Drammen ble en del av Buskerud amt i 1760 og var senere administrasjonssenter i Buskerud fylke frem til 2020.
I moderne tid er Drammen sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge. Drammensregionen er en del av storbyregionen omkring Oslo. Tettstedet Drammen er landets femte største. Den bymessige bebyggelsen strekker seg langt ut over kommunegrensene; inn i kommunene Lier, Asker, Øvre Eiker og Holmestrand. Tettstedets samlede befolkning er på 111 036 innbyggere per 1. januar 2022. Drammen kommune hadde 100 581 innbyggere etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020, og var dermed den sjuende største i landet, etter folketall. Ca. 21 prosent av Drammen kommunes befolkning har innvandrerbakgrunn.
| Drammen (uttale ) er en by og kommune i landskapet Buskerud i Viken fylke. Den ligger der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Kommunen grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør, Modum i nord og Øvre Eiker i vest. Drammen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo. Kommunen ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik til nye Drammen kommune fra 1. januar 2020 og ble Norges 7. største kommune i folketall. Drammen er den nest største byen på Østlandet. Trelasthandelen i Drammensområdet dannet grunnlaget for fremveksten av byen, som på 1700-tallet utviklet seg til en av Østlandets viktigste sjøfarts- og handelsbyer; i 1715 fikk ladestedene Strømsø og Bragernes hver for seg status som kjøpstad. Drammen ble en del av Buskerud amt i 1760 og var senere administrasjonssenter i Buskerud fylke frem til 2020.
I moderne tid er Drammen sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge. Drammensregionen er en del av storbyregionen omkring Oslo. Tettstedet Drammen er landets femte største. Den bymessige bebyggelsen strekker seg langt ut over kommunegrensene; inn i kommunene Lier, Asker, Øvre Eiker og Holmestrand. Tettstedets samlede befolkning er på 111 036 innbyggere per 1. januar 2022. Drammen kommune hadde 100 581 innbyggere etter kommunesammenslåingen som trådte i kraft 1. januar 2020, og var dermed den sjuende største i landet, etter folketall. Ca. 21 prosent av Drammen kommunes befolkning har innvandrerbakgrunn.
== Navn ==
Navnet Drammen kommer fra norrønt Drafn. Det var opprinnelig et navn på den innerste delen av av Drammensfjorden. Drammen var brukt som fjordnavn på kart til etter 1650. Etter som ladestedene Bragernes og Strømsø ble viktigere, ble Drammen et fellesnavn på disse. I 1811 ble de slått sammen til kjøpstaden Drammen. Drammenselva het i norrøn tid Drǫfn. Det vitner gårdsnavnet Dramdal (av norrønt *Drafnardalr) ved elva i Øvre Eiker om. Elvenavnet er kanskje det opprinnelige. Drǫfn brukes som et ord for ‘bølge’ i norrøn poesi. Navnet kan henge sammen med det norrøne ordet draf som betyr ‘drav, avfall’ og nynorsk drevje ‘bløt masse’. Navnet kan da bety ‘den bølgende’ eller ‘den opprørte, den som har uklart vann’.Skogfinnene skal ha snakket om Drammin Kapunti som betyr Drammi by. Byen ble altså kalt Drammi på skogfinsk, som er en forfinsking av det norske navnet.
== Geografi ==
Den bymessige bebyggelsen strekker seg i dalen og oppover åssidene langs Drammenselva og videre langs fjorden, og Vestfoldbanen til Skoger og Konnerud i sør. Den første bydannelsen oppsto ved munningen av Drammenselva, med Bragernes nord for munningen og Strømsø sør for denne. Byens folketall vokste gjennom hele 1800-tallet, særlig i siste halvdel, da det ble anlagt en rekke treforedlingsbedrifter. Veksten var mer moderat etter år 1900.
=== Kommunedelene i Drammen kommune ===
Åssiden tilhørte tidligere Lier kommune men ble i 1951 en del av Drammen.
Skoger var tidligere egen kommune, men etter kommunesammenslåing i 1964 ble Skoger en del av Drammen.
Åssiden og Fjell ble bygget ut på 60-tallet mens Konnerud gjennomgikk massiv utbygging på 80-tallet.
Etter kommunereformen som trådde i kraft 1. januar 2020, ble nye Drammen kommune en ny administrativ enhet bestående av de tre tidligere kommunene Drammen, Nedre Eiker og Svelvik.
Kommunen ble deretter delt inn i ti kommunedeler som har egne knutepunkt med innbyggertorg med kommunale tjenester. Per 2021 er etableringen av disse innbyggertorgene ikke gjennomført i alle kommunedelene.
==== Lokalkoordinatorer ====
Per-Vidar Bjerke, lokalkoordinator for kommunedelene 1, 2, 4 og 5
Thea Kristine Risvik Stokke, lokalkoordinator for kommunedelene 3, 8, 9 og 10
Kine Korsmo, lokalkoordinator for kommunedelene 6 og 7
=== Tettsteder i Drammen ===
Tettstedet Drammen strekker seg inn i Øvre Eiker, Lier, Asker og Holmestrand kommuner. Drammen mottar en rekke inn pendlere fra omegnskommunene, særlig fra Lier, og har på sin side mange bosatte yrkestakere som arbeider i Oslo.
I 2022 var folketallet i tettstedet 111 036, og 83 206 av disse bodde i Drammen kommune. Tettstedet dekker 47,34 kvadratkilometer. Av dette ligger 30,16 i Drammen kommune. Befolkningstettheten i hele tettstedet er 2 329 innbyggere per kvadratkilometer. I den delen av tettstedet som ligger i Drammen kommune er befolkningstettheten 2 759 innbyggere per kvadratkilometer.Kommunen har i tillegg 4 andre tettsteder, Konnerud med 10 403 innbyggere, Nesbygda med 1 020 innbyggere, Svelvik med 4 089 innbyggere og Berger med 1 110 innbyggere pr. 1. januar 2022.
Innbyggerne i Drammen kalles drammensere.
=== Topografi ===
Drammen ligger i et dalføre innerst i Drammensfjorden samt 17 kilometer innover Drammenselva. Etter slutten av forrige istid fikk Drammensdalen sin nåværende form, og etter 10 000 år med landhevinger, har mer av dalbunnen blitt frigjort.
Drammen kommune omfatter 305 km², hvorav ca. 213 km² er skogareal, 30 km² er jordbruksareal og 13 km² vann. Landskapet i Drammen er preget av tettbebyggelse langs elva og fjorden som strekker seg oppover åssidene. Drammen sentrum ligger omtrent 2 moh. Det høyeste punktet på nordsiden av Drammenselva ligger 607 moh. og heter Trettekollen, åsen er i overkant av 400 moh. i snitt. Åsen på nordsiden er i snitt noe lavere, men når 558 moh. (Annevannshøgda)På den vestre delen av Strømsåsen ligger bydelen Konnerud på ca. 140 moh. Berggrunnen i Drammen består av Drammensgranitt, lavabergarten rombeporfyr, leire og sand.
En spesiell naturformasjon er Kjøsterudjuvet
Det høyeste punktet i Drammen kommune er Trettekollen. Trettekollens topp-punkt befinner seg 607,3 moh.
=== Klima ===
Drammen befinner seg i klimasonen kald-temperert klima. Klimatypen i Drammen er kald og fuktig, med varm sommer.
Drammen er mindre påvirket av Oslofjorden enn Oslo og har derfor litt lavere middeltemperatur om vinteren enn hovedstaden.
Høyeste temperatur som er målt er 35,0 °C, som ble målt 3. august 1982.
=== Geologi ===
Geologisk ligger Drammen innenfor det såkalte Oslofeltet.
Fjellgrunnen i store deler av kommunen består av den næringsfattige røde drammensgranitten (Biotittgranitt). Rombeporfyr, en vulkansk bergart, er ellers dominerende i kommunen, mens kalkstein fra kambro-silur perioden setter sitt preg på enkelte lokaliteter.
Kvartærgeologisk preges Drammen av en stor isbre som fylte dalen for ca. 10 000 år siden og bygde opp en endemorene, Svelvik-morenen, tvers over Drammensfjorden ved Svelvik. Løsmassene på dalbunnen består av bunnmorene og elveavsetninger, mens dalsidene dekkes av sidemorener og steinurer der hvor ikke fast fjell er synlig.
=== Natur og miljø ===
Drammenselva var lenge sterkt forurenset, bl.a. av industribedriftene ved elva. Fabrikker langs elva slapp ut avfallsstoffer, og kloakken gikk rett i elva uten rensing. I løpet av 1980- og 1990-årene ble elva renset og er igjen en av Norges beste lakseelver. Det er flere parker i byen og også flere badestrender ved Drammenselva. På sør- og nordsiden av Drammen er det store skogsområder med mange fiskevann.
Drammens Sportsfiskere er en frivillig organisasjon som blant annet setter ut fisk i over 200 vann, i Drammensområdet, på dugnadsbasis.
Drammen er en av kommunene med flest arter av viltvoksende orkidéer og Solbergfjellet naturreservat har Norges største forekomst av orkidéarten rød skogfrue.
==== Naturreservater ====
I Drammen kommune finnes det i 2022 tretten naturreservater.
Veia naturreservat, opprettet 15. mars 2019, 390,7 dekar
Solbergfjellet naturreservat, opprettet 9. juli 1993, 690 dekar
Strykenåsen naturreservat, opprettet 13. desember 2002, 2084,2 dekar
Bremsåsen naturreservat, opprettet 9. juni 1993, 877,1 dekar
Trestikle naturreservat, opprettet 15. mars 2019, 1319,9 dekar
Petersætra og Trestikledalen naturreservat, opprettet 27. november 2020, 3124,5 dekar
Grunnane naturreservat, opprettet 2. oktober 1981, 2890,9 dekar
Bremsa naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 51,9 dekar
Rismyr naturreservat, opprettet 20. juni 1986, 47 dekar
Austadmarka naturreservat, opprettet 17. desember 2021, 1585 dekar
Leitjernsfjellet naturreservat, opprettet 11. februar 2022, 2266 dekar
==== Naturminner ====
Skalstad naturminne, opprettet 26. juni 1967, 0.3 dekar
Austad naturminne, opprettet 26. februar 1964, 20,4 dekar
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Drammen har hatt en befolkningsvekst på over 2 prosent de siste årene og hadde 102 000 innbyggere 1. kvartal 2021. I 2020 var befolkningstettheten 332 Innbyggere per kvadratkilometer og 97 prosent av innbyggerne er bosatt i tettbygde strøk. 64,1 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år er i arbeid og helse- og sosialtjenester står for 20,8 prosent av sysselsettingen fulgt av varehandel som står for 16,8 prosent. Prosentandel Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen er 28 prosent, av disse er 25 prosent norskfødte med innvandrerforeldre.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Offentlige etater ====
Kommunen har ca. 4 300 ansatte. Rådmann siden 2017 er Trond Julin. Drammen kommune har tre rådmannsseksjoner, 41 virksomheter og 5 kommunale foretak. De kommunale foretakene er Drammensbadet KF, Drammen Drift KF, Drammen Eiendom KF, Drammen Kjøkken KF og Drammen Parkering KF.
I tillegg er kommunen medeier i 12 interkommunale selskap/samarbeid. Dette omfatter blant annet Drammensregionens brannvesen, Drammensregionens IKT, Glitrevannverket, Legevakta i Drammensregionen, Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, Vestviken 110 og Drammen havn (Drammensregionens interkommunale havnevesen).
Drammen tingrett har sete i Drammen og dekker kommunene Drammen, Hurum, Lier, Røyken og Svelvik (i Vestfold) i Borgarting lagdømme. Drammen fengsel er samlokalisert med Drammen tingrett på Bragernes. Søndre Buskerud politidistrikt har hovedsete på Grønland, sammen med Drammen Politistasjon. Drammen brannstasjon på Strømsø er hovedbase for Drammensregionens brannvesen.
Byens største helseinstitusjon er Drammen sykehus, som eies av Vestre Viken helseforetak. Legevakta for Drammensregionen er samlokalisert med sykehusets akuttmottak. Kommunen driver også syv sykehjem med heldøgns omsorgstjenester.
Drammen var administrasjonssentrum for Buskerud fylkeskommune. Fylkesadministrasjonen holdt hus på Bragernes hvor også den kommunale administrasjonen er lokalisert. Fylkesmannen var på Strømsø, inntil fylkesmannsembetet flyttet til Moss etter opprettelsen av fylkesmannsembetet for Oslo og Viken.
Drammen deltar også i Rådet for Drammensregionen.
=== Den norske kirke ===
Den norske kirke har elleve sogn i Drammen kommune. De er en del av Drammen prosti, Tunsberg bispedømme og består av menighetene: Fjell, Bragernes, Tangen, Strømsø, Strømsgodset, Åssiden, Skoger, Konnerud, Nedre Eiker, Mjøndalen og Svelvik. Drammen prosti omfatter også Lier Kommune som består av menighetene: Frogner, Tranby og Lierskogen, Sylling og Sjåstad. Det er totalt 15 kirker og 13 kirkegårder i Drammen kommune. I Drammen var 58,7 % av befolkningen medlemmer i Den norske kirke per 2017.
Skoger gamle kirke er Drammen kommunes eldste byggverk og ifølge nyere forskning fra tidlig på 1200-tallet. Skoger kirke var viet til Olav den hellige.Skoger kirke ble innviet i 1885. Dette er en langkirke i teglstein med 300 plasser.Bragernes kirke er en langkirke i nygotisk stil fra 1871 tegnet av Ernst Norgrenn. Den er byens største kirke.Strømsø kirke er en korskirke i tømmer fra 1667 på Strømsø. Byggverket er i tre og har 920 plasser.Strømsgodset kirke er en rektangulær kirke bygget i 1843 i tømmer. Arkitekten var Christian H. Grosch som er en av Norges fremste arkitekter gjennom tidene.Konnerud gamle kirke ligger på Konnerud, er bygd i 1858 og har 150 sitteplasser.Konnerud nye kirke, til daglig kalt Konnerud kirke, er en arbeidskirke med til sammen 500 sitteplasser, oppført i teglstein, og vigslet 1996. Behovet for ny kirke ble presserende da folketallet på Konnerud vokste fra om lag 3 700 på begynnelsen av 1970-tallet til i underkant av 10 000 på slutten av 1990-tallet.Åssiden kirke er fra 1967, bygd i tegl og har 350 plasser.Åssiden kapell ble innviet som St. Laurentii kirke den 19. november 1899. På 1990-tallet overtok Åssiden menighet den gamle kirken som gave. Den står nå ved Åssiden kirkegård.Fjell kirke er en arbeidskirke fra 1984, oppført i betong og tre og har 425 plasser.Tverken sportskapell ligger i Finnemarka og ble vigslet 30. januar 1938 av biskop Eivind Berggrav. Det er oppført i tre og har 125 sitteplasser.Tangen kirke ble innviet 25. januar 1854, kirken ble rehabilitert i 1954 og fikk tilbygg i 1992. Kirken har ca. 500 sitteplasser.Svelvik kirke er en langkirke fra 1859, kirken ble tegnet av Wilhelm Hanstein. Kirken ble omfattende restaurert i 1952.Solberg kapell ble oppført i 1899. Kapellet ble pusset opp i 2008, og det har kjøkken og selskapslokaler. Kapellet ligger i Killingrudalleen i Solbergelva og er også kjent som Fredtun.Nesbygda kirke ble oppført i 1915 og innviet den 1. januar 1916. Siden er det blitt gitt i gave til Svelvik menighet. Det har gjennomgått flere oppussinger og ombygginger, og det ble innviet som kirkebygg (da titulert som kapell) av biskopen den 15. september 1993.
Nedre Eiker kirke er en langkirke fra 1860. Bygningen er i tre og har 476 plasser.Mjøndalen kirke ble innviet i 1983 og er en arbeidskirke med 380 sitteplasser. Berger kirke ble innviet den 7. juni 1895 i Svelvik.
=== Andre trossamfunn ===
Human-Etisk Forbund har lokallag for Drammen og Lier, med kontoradresse i Tollbugata 4 på Strømsø.Flere evangeliske frimenigheter finnes i byen, hvorav pinsemenigheten Filadelfia Drammen med lokaler på Bragernes er den største. Baptistsamfunnet har to menigheter. Drammen Baptistmenighet, som ble stiftet i 1905, har sin kirke på Strømsø torg. Konnerud Baptistmenighet ble stiftet i 1984.
Metodistkirken ligger sentralt på Strømsø. De Frie Evangeliske Forsamlinger er representert ved «Knoffen» (menighet i Knoffsgate på Strømsø). Drammen Misjonsmenighet og Frikirken(DELK) holder også til på Strømsø. Vineyard, Fokuskirken og Drammen Kristne Senter er andre kjente forsamlinger i byen. Frelsesarmeen driver sin virksomhet sentralt på Bragernes.
Det er en egen katolsk kirke i Drammen, hvor St.Laurentius katolske menighet holder til. Det ble bygget en ny kirke i 1997, og den opprinnelige trekirken fra 1899 ble flyttet til Åssiden kirkegård som et varig minne fra Drammen bys historie.Det er flere muslimske trossamfunn i Drammen. Det største er Det tyrkiske trosamfunn i Drammen og omegn, som holder til i Adventkirkens tidligere lokaler på Bragernes. Trossamfunnet Minhaj-ul-Quran offentliggjorde i 2011 at de i løpet av kort tid håpet å etablere en stor moské med forsamlingshus i bydelen Fjell.
=== Bildegalleri ===
=== Utdanning og barnehage ===
Per januar 2021 var det i alt 83 barnehager i Drammen; 36 kommunale og 47 private. Til sammen var det ca. 4 840 barn i barnehagene i Drammen kommune per januar 2020. I henhold til regjeringens definisjon hadde kommunen med dette full barnehagedekning, det vil si at alle de som søkte ved hovedopptaket, fikk barnehageplass.Drammensskolen har 32 offentlige grunnskoler: 21 barneskoler, 9 ungdomsskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 1 skole for elever med nedsatt funksjonsevne (1.–10. trinn) Det er høsten 2019 registrert 11 791 elever ved skolene i Drammen. Andre kommunale opplæringstilbud er Voksenopplæringen, Kulturskolen, Introduksjonssenteret for utlendinger.
Viken fylkeskommune har to videregående skoler i Drammen, Drammen videregående skole og Åssiden videregående skole. Det er også tre private videregående skoler i Drammen, Akademiet Drammen, Heltberg private gymnas og Akademiet Ypsilon videregående skole.
På Papirbredden – Drammen kunnskapspark ligger blant annet Høgskolen i Sørøst-Norge, og Drammensbiblioteket. Høgskolen i Sørøst-Norge tilbyr flere studier ved sitt Campus i Drammen innen blant andre helsefag, økonomi- og ledelsesfag, design, lærerutdanning og statsvitenskap. Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge tilbyr 171 hybler i nærheten av Campus på Papirbredden.
=== Media ===
I Drammen utkommer dagsavisen Drammens Tidende, tidligere Drammens Tidende og Buskeruds Blad. I perioden 1905–2000 utkom avisa Fremtiden - fra og med 2013 er avisa gjenopplivet som Dagsavisen Fremtiden, med fire ansatte. Fremtiden var den første av Dagsavisens lokalutgaver som ble startet opp.
Drammen hadde også frem til høsten 2020 en gratis avis, Byavisa Drammen. Den kom ut hver onsdag i 40 000 eksemplarer frem til årsskiftet 2019/2020. Fra og med 2020 skulle avisa være heldigital. Men annonsemarkedet sviktet under koronapandemien og avisa meldte oppbud 1. oktober 2020. Åtte ansatte mistet jobben.
Drammen har to lokalradio-stasjoner, Kanal1 Drammen og Radio Metro.
Nettaviser som leverer daglige oppdateringer om lokale hendelser i Drammensregionen er Drammens Tidende, Drammen Live24, Drammensavisa, Svelviksposten, Eikerbladet, Eikernytt og Eikerposten.
TV Drammen var lokal-tv for Drammensregionen. Kanalen åpnet 1. november 1991 og avsluttet i 2007.
== Samferdsel ==
Drammen deltar i Buskerudbyen, et langsiktig samarbeid om areal, transport og miljø mellom syv partnere. Buskerudbyen mottar støtte fra den statlige belønningsordningen for bedre kollektivtransport, økt sykkelbruk og flere gående, og dermed ingen økning i privatbilbruken i Buskerudbyområdet mellom Kongsberg og Lier. Drammen er et knutepunkt for kommunikasjon både med bil og tog.
=== Hovedveinettet i Drammen ===
E18 er hovedforbindelsen til Oslo og Vestfold-byene. Den passerer bysenteret via en firefelts høybro som er Norges lengste. Fra E18 i Lier går europavei 134 (Oslofjordforbindelsen) til E6 ved Vassum i Frogn. Fylkesvei 282 fra Brakerøya til Lyngås i Lier krysser europavei 134 ved Amtmannsvingen i Lier kommune. Fra E18 fører E134 på sørsiden av Drammenselva vestover til Hokksund og Kongsberg og videre til Haugesund. På nordsiden går fylkesvei 283 via Bragernestunnelen til Mjøndalen. På vestsiden av Drammensfjorden går fylkesvei 319 til Svelvik og videre til Sande i Vestfold.
Den korte avstanden til Oslo gjør og at byen får stadig flere pendlere. Drammen har en indre ringvei som leder trafikken utenom sentrumskjernen. Ringveien går i tunnel på Bragernessiden og krysser elva over Holmenbruene og Øvre Sund bru. På Strømsø følger ringveien fylkesvei 282. Ringveien er tilknyttet E18 på Brakerøya og på Bangeløkka, hvor også E134 som går i tunnel gjennom Strømsåsen er tilknyttet.
=== Buss ===
Kollektivtrafikken i Drammen er primært basert på buss, men det er også 5 jernbanestasjoner innenfor kommunen. Brakar betjener kollektivtrafikken i Viken fylke og har sitt hovedsete i Drammen. Brakar ble stiftet 26. oktober 2009, og er Viken fylkeskommunes kompetanseorgan for kollektivtransport og utfører ikke rutetrafikk selv, men kjøper tjenester fra eksterne leverandører. Brakars jobb er å effektivisere og utvikle kollektivtrafikken innenfor Viken fylke. Bussene i Drammen består av vanlige dieselbusser, elbusser og ett testprosjekt med selvkjørende buss.Drammen busstasjon ligger på Strømsø.
TIMEkspressen rute TE1 Notodden-Kongsberg-Drammen-Oslo stopper ved Bragernes torg og flere andre holdeplasser. Flere andre ekspressbusser stopper også ved
Bangeløkka i Drammen.
=== Jernbane ===
Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt i Norge. Drammen stasjon er endestasjon på Drammenbanen og samtidig en viktig stasjon på Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Randsfjordbanen/Bergensbanen. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover Drammensdalen gjennom Gulskogen, Mjøndalen og Hokksund, hvor de skiller lag, mens Vestfoldbanen svinger sørover like etter Drammen stasjon og går gjennom Kobbervikdalen og Skoger mot Vestfold-byene og Skien/Porsgrunn. Drammen stasjon er Flytogets vestlige endestasjon. Drammen stasjon ble nyåpnet 15. juni 2011 etter en omfattende ombygging og oppussing. Jernbanebruene over Drammenselva ble delvis ombygget og utvidet til to spor i 1996.
Innenfor kommunegrensene ligger det totalt 4 stasjoner og ett mindre stoppested Drammen stasjon, Brakerøya stasjon, Gulskogen stasjon, Mjøndalen stasjon og Steinberg stoppested.
=== Havnetrafikk ===
Drammen er en havneby med adkomst fra ytre Oslofjord gjennom Svelviksundet og opp Drammensfjorden. Drammen havn er en såkalt intermodal knutepunktshavn, der gods fra bil, bane og båt kan omlastes raskt og kostnadseffekttivt. Havna er knutepunkt sentralt på Østlandet og har et kundegrunnlag på to millioner mennesker innenfor en radius av 10 mil.
Drammen havn er en av stamnetthavnene i Norge, og bidrar til miljøvennlig transport til og fra regionen.
I flere tiår har Drammen vært Norges største havn for bilimport, men også større prosjektlaster, stykkgods og bulk går over Drammen havn i dag. En fast containerlinje med ukentlig transport til og fra sentrale europeiske havner er opprettet. I 2006 investerte Kystverket 150 millioner kroner i oppjustering av farleden til Drammen, for å legge til rette for sjøtransport til og fra Drammensregionen.
== Næringsliv ==
Av kommunens areal er 12 % jordbruksareal. Av dette nyttes 57 % til kornproduksjon og 19 % til slåtteland og beite. Jordbruksarealene finnes overveiende i Skoger. Atskillig skogbruk. Selvik Bruk og Drammen kommune har de største skogeiendommene i kommunen, med hhv. 23,5 km² og 16 km².
Drammen er tradisjonelt en industriby; 1980 var 27 % av de yrkesaktive sysselsatt i industri mot 21 % for landet som helhet. Men andelen arbeidstakere i industrien har gått tilbake til 12 % i 2001. De viktigste industrinæringene er produksjon av elektriske maskiner og optiske apparater med 35 % av industriens sysselsatte 2001, og treforedling og grafisk industri, begge med 9 %. Viktigste hovednæring er varehandelen som sysselsetter 23 % av de yrkesaktive. Siden 1960-årene har engroshandelen vist en betydelig vekst som følge av økt import; viktigst er bilimporten over Drammens Bilhavn på Holmen, samt utførsel av treforedlingsprodukter. En stor del av industrien og engroshandelen er lokalisert til de store flatene langs elven og fjorden like utenfor munningen. De viktigste industriområdene er Holmen, Brakerøya og Kobbervikdalen.
Historisk viktige bedrifter er Aass Bryggeri, ABB Kraft, Harald Lyche & Co og Osram-fabrikken. Andre viktige bedrifter er Draka Norsk Kabel, MSD, Toyota Norge, Eltek, FMC Biopolymer, EB, Norgips og Protan AS.
Drammen har i dag et variert næringsliv. Byen har en omfattende handels- og serviceindustri og flere internasjonalt ledende bedrifter. Drammen har et sterkt miljø innen elektroteknisk virksomhet. Drammen er også et viktig handelssenter for kommunene omkring.
De største næringene er helse og sosial, handel og industri. Antall arbeidsplasser innen industrien opplever en nedgang, mens sysselsettingen innen helse og sosial er økende. Næringene bygg og anlegg, handel samt helse og sosial er større i Drammen enn for landsgjennomsnittet. De siste årene har det vært mange nyetableringer i Drammen, og byen har nå flest gasellebedrifter, i forhold til folketall, i Norge.
== Historie ==
De første tegn på menneskelig aktivitet i Drammensområdet er 6000–7000 år gamle helleristninger på Åskollen og ved Skogerveien. Den største helleristningen på Åskollen viser en elg.
I vikingtiden ble området kalt Dramn eller Drofn, et norrønt ord som kan bety «bølger». På denne tiden stod vannet 4-5 meter høyere enn i dag, og fjorden strakte seg opp til Ryghkollen. I denne epoken seilte langskipene opp fjorden Drofn, og i Snorres kongesagaer står det at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i Dramm fjord. I vikingtiden fikk Drammensområdet også sin første helgen, Sankt Hallvard, som ble drept og deretter senket i Drammensfjorden i 1043, med en møllestein om halsen. Han ble senere skytshelgen for Oslo og har siden middelalderen vært avbildet på Oslos bysegl.
Grunnlaget for Drammens eksistens er tømmerressursene og Drammenselva (Dramselva). Beliggenheten ved vassdraget og tømmervirket som kunne hentes ut fra de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv. Det foregikk utstrakt trelasthandel med Nederland og Danmark allerede på 1200-tallet. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk. Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her, og 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter.
Ladestedene ved Drammenselva ble tidlig landets viktigste arena for eksport av trelast. Allerede på midten av 1700-tallet ble det eksportert dobbelt så stort kvantum trelast som fra Christiania, det samme som fra alle de øvrige havnene i Oslofjorden til sammen. Skipstrafikken var høy og kontinuerlig.
=== Trelasthandel og byens grunnleggelse ===
Rundt år 1800 bodde det mellom fem og seks tusen mennesker i ladestedene Strømsø og Bragernes. Langs hovedgatene langs elva dominerte store bygårder og sjøboder lengst ut mot elva, der varetransporten skjedde. Bebyggelsen strakte seg på Bragernes fra Brakerøya og opp til Landfalløya. På Strømsø-siden fra Tangen opp mot Grønland. Bak rekken av bygårder lå et indre gateløp med mer uensartet bebyggelse. Bak denne lå hager, jorder og grønne enger oppover mot dalsidene. Gatenavnet Engene forteller om en gammel ferdselsåre langs byens enger.
Den 19. juni 1811 ble byen grunnlagt, da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstaden Drammen. Brua fra Bragernes til Strømsø sto ferdig i 1812 til tross for store protester fra kjøpmennene på Bragernes, som fryktet handelslekkasje. Brua var først og fremst tiltenkt varetransport og militær beredskap, ikke fri ferdsel mellom bydelene. Det var bom på Bragernes, og folk måtte betale bompenger for å passere over broen.
Tidlig på 1800-tallet var det stor forskjell på fattige og rike. Det fantes nesten ingen offentlige institusjoner eller velferdsgoder. Av offentlige institusjoner fantes kirkene, men også her var det private innslaget merkbart: Velstående abonnerte på kirkestoler og betalte for de beste gravstedene. Den vanligste geskjeft var håndverk. På tollboden arbeidet tollerne, som var statlige embetsmenn. Fogden som sto for skatteinnkrevingen, hadde politimyndighet med vektere til å ta seg av lov og orden. Fogden utstedte reisepass og hadde kontroll med utlendinger som var bosatt her.
Drammens første politikorps ble stiftet i 1813 og bestod av en fullmektig og to betjenter. Fullmektigen Hans Paludan ble utnevnt til politimester to år senere, med funksjonstid 1815–1829. Han ble senere fogd i Skien. Om han og hans kones reise fra Danmark til Norge under den engelske blokaden i 1813, fortelles at skipet ble stanset av engelskmennene, men at den nygifte unge frue rørte dem slik at ekteparet, Francis Bulls oldeforeldre, fikk gå i land likevel.Fra midten av 1800-tallet ble det klart at råvaresituasjonen ikke var god nok i Drammensvassdraget. Trelasthandleren Wilhelm Gutzeit, som var den første formann i Drammen Handelsstands Forening, flyttet Gutzeit-imperiet til Nedre Glomma, og Fredrikstad overtok Drammens posisjon som den ledende utførselshavnen for trelast.
=== Bybrannen i 1866 ===
I 1866 opplevde Drammen en bybrann på Bragernes-siden. Mellom 12 og 13. juli brant 388 eiendommer fra Waagardsløkken til Brakerøya. En av disse var Bragernes kirke. Tomteeierne ønsket å bebygge tomtene sine på ny og sette nye tømmerhus på de gamle kjellerne. Slik hadde det alltid vært. Store branner hadde herjet mange ganger. Men brannen i 1866 hadde helt andre konsekvenser enn tidligere branner: 5 000 ble husløse, og mange måtte ty til en teltleir.
Kun fem måneder etter brannen var nye bygningsvedtekter på plass. Et helt nytt gatenett var prosjektert med rette gater og kvartaler med avkuttede hjørner. Med jevne mellomrom ble det anlagt brede branngater på 30 alens bredde (19 m) for å hindre en ny brann i å spre seg. (St. Olavs gate, Erik Børresens allé og Losjeplassen er slike branngater). Bragernes torg ble regulert til en 50 meter bred plass ved enden av broen. Foreningen for Drammens forskjønnelse og gavn ble stiftet i 1870, og trådte til med planting av alleer i de brede gatene.
Byplanleggerne ønsket å bygge offentlige praktbygg og underholdning for å støtte næringslivet. Planleggerne utlyste arkitektkonkurranser for de viktigste bygningene omkring og i nærheten av byens store nye torg. Den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som hadde tegnet Stortingsbygningen, fikk tegne Børsen (1868–1870) og Drammens Teater (1869–1870). Ruinen etter Bragernes gamle kirke fra 1600-tallet sto i veien for reguleringssjefens siktelinje på Gamle Kirkeplass. Nå ble det utlyst konkurranse om ny kirke som ble lagt opp på høyden ovenfor torget og i siktelinjen fra broen. Konkurransen om byens nye storslåtte kirkebygg ble holdt året etter brannen. Den nye gotiske kirken sto ferdig få år senere. Kirken lå ikke lenger ved torget der folk gikk, men lå romantisk tilbaketrukket i en park. Rådhuset ble bygd på samme tid, og snart kom sykehuset og nye store skolebygg.
I lang tid hadde myndighetene forsøkt å påby murhus, mens norske beboere insisterte på trehus. I Drammen ble det tillatt trehus i kun én etasje. Byplanleggerne tenkte langsiktig, de tenkte at stigende tomtepriser etter hvert gjøre det ulønnsomt å bygge annet enn murhus i flere etasjer. Tomteeierne den gang fant snart ut at de kunne bygge trehus der loftet var innredet, dermed fikk husene i realiteten to etasjer. Disse drammenshus ligner samtidige hus i andre norske byer med tilsvarende reguleringsbestemmelser. Noen murte forretningsgårder ble imidlertid oppført i tiårene etter brannen, men ikke i det antall planleggerne håpet.
I 1870 ble det utarbeidet en gatestruktur tilsvarende den på Bragernes, for de brente deler av Strømsø. Dermed ble bysentrum mye mer konsentrert enn før brannen. Man fikk et mer kompakt bymessig område, omgitt av lav trehusbebyggelse på rommelige tomter. Folk med ressurser bygget hus også i randsonen rundt byen. Bykjernen fikk mer karakter av forretningsstrøk. Drammens store nye park ble anlagt med slyngende stier og med velholdt beplantning. Landbruket forsvant også ut av byen i løpet av 1800-tallet. Bragernesåsen som hadde vært beitemark, ble beplantet med trær og fikk spaserveier. En noe tilsvarende utvikling skjedde på Strømsø etter 1870, men her overlevde trehusbebyggelsen på nordvestre del til langt inn på 1900-tallet.
=== Skipsfartsbyen Drammen ===
Det utviklet seg også en omfattende skipsfart i forbindelse med trelasthandlene, og den fortsatte til langt ut på 1970-tallet, lenge etter at trelasthandelen var borte fra Drammen. I 1880 var Drammen landets fjerde største sjøfartsby etter Arendal, Stavanger og Oslo.Her er en liste over noen av rederiene som holdt til i Drammen.
=== Industribyen Drammen ===
Handelsbyen ble langsomt forvandlet til en industriby. Dampsager ble anlagt flere steder. En viktig industrigren i Drammen var teglverkene. Da den tyske ringovnen kom i bruk fra 1870, ble det mulig å starte industriell produksjon av teglsten under kontinuerlig brenning. Med nye tyske metoder for fremstilling av øl ble bryggeriene tidlig industrialisert og det ble opprette mange bryggerier i Drammen. I 1847 ble Dammens Jernstøberi opprettet. Gjennom 1800-årene ble virksomheten utvidet til å bli en av landets viktigste jernprodusenter av ovner, maskiner, kraner og skip. I 1899 ble Drammens Elektriske Bureau, forløperen til National Industri, startet med metalltrådtrekkeri og en transformatorfabrikk. Tekstilfabrikkene var mange og store. Skotøy ble produsert i Drammen så det monnet. De Forenede Skofabrikker (grunnlagt 1903) produserte 50 000 par sko årlig. Ved slike fabrikker var det de gamle håndverksfagene som i større eller mindre grad ble industrialisert og mekanisert.
Da høvelmaskiner kom i bruk i 1860-årene og kunne masseprodusere bygningsmaterialer, var det mulig å fremstille ferdig foredlede produkter av tømmerstokken. Av tømmeret kunne også fremstilles tremasse som ble brukt til å lage papir og kartong. Langs Drammenselva grodde slike papirmassefabrikker opp. Treforedlingsindustrien ble Drammens første storindustri. Skogeierne organiserte i november 1907 Drammensdistriktets Skogeierforening som en av de første i landet for å forhandle samlet med treforedlingsindustrien.
Omkring år 1900 og frem til ca. 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. I årene 1914–1920 utgjorde trevareindustriens produkter ca. 95 % av Drammens samlede eksportverdi. I mellomkrigsårene begynte nedgangen i treforedlingsindustrien. Rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene langs elven lagt ned.
I 1845 ble Norges første hermetikkfabrikk startet opp i Drammen av industrigründeren Christian August Thorne. Denne fabrikken var den første av sitt slag i Norge å produserte en rekke fiskehermetikk som blant annet ansjos, og dreiv i Drammen fram til 1864 da fabrikken ble flyttet til Moss.
I 1866 fikk Drammen jernbaneforbindelse, til Randsfjorden via Hokksund. Banen til hovedstaden ble åpnet i 1872. Den nye byen hadde dermed jernbaneforbindelse og en ny stor stasjonsbygning på Strømsø, som fikk sitt sentrum flyttet opp til bybrua. Drammen utviklet seg på slutten av 1800-tallet til et jernbaneknutepunkt med forbindelser til mange kanter: Drammensbanen, Vestfoldbanen, Randsfjordbanen og Krøderbanen. På 1900-tallet kom Sørlandsbanen til. Drammen stasjon ble knutepunktet for denne jernbanetrafikken, bl.a. med stort verksted for lokomotiver og vogner.
På 1800-tallet var Drammen arena for flere viktige politiske begivenheter. I 1848 ble den første arbeiderforening i Norge startet av Marcus Thrane i Drammen. I 1881 foregikk «torgslaget» på Bragernes Torg i Drammen, da militære styrker skjøt varselskudd mot streikende arbeidere. En arbeider ble drept i det han ble rammet av en rikosjetterende kule.
Fortsatt var elvekanten mest attraktiv for alle slags virksomheter. På grunn av fabrikkene og tømmerindustrien, opplevde Drammen en innbyggereksplosjon mellom 1845 og 1900 med en tredobling av innbyggertallet. Drammen fikk gradvis tydeligere definerte «strøk». Omkring fabrikkene vokste det frem arbeiderstrøk. På hver side av den gamle bybrua vokste sentrum sammen med jernbanestasjonen og torgene. Det kom gasslykter i gatene. Byen fikk et kommunalt gassverk som lyste opp byens gatelykter helt til elektrisiteten kom til byen i 1903. Elektrisiteten ble tatt i bruk som kraftkilde og førte til store forandringer i industrien. Drammens Elektriske Burau (National Industri) ble grunnlagt i 1899.
I 1909 fikk Drammen Skandinavias første trolleybuss, på folkemunne kalt eletrikken, senere forkortet trikken. Trolleybussen ble nedlagt i 1967.
Tendensen til å bygge offentlige institusjoner fortsatte utover 1900-tallet. Men nå var det befolkningen og ikke næringslivet som sto i fokus. Det ble bygget flere store skoler i bydelene, og Drammen Sykehus gjennomgikk flere store utbygginger. I 1920-årene fikk byen også en kommunal sykepleie. Og byen fikk, som andre større norske byer, sin offentlige badeanstalt for folk som ikke hadde bad hjemme.
Mellomkrigstiden var en vanskelig tid med vareknapphet og nesten kontinuerlig arbeidsløshet. Først i årene rett før krigen løsnet det litt. Den nye drammensbrua ble åpnet for biltrafikk i 1937. Så kom verdenskrigens fem år, men da oppgangen i årene før krigen skulle videreføres i 1946, var det materialknapphet som bremset. 1950-60-årene forandret byen seg dramatisk, og mye av den sammenhengende trehusbebyggelsen langs de gamle innfartsveiene ble revet. Boligsaken sto i fokus, og i Drammen kulminerte planene i 1960-årene med boligblokkene på Åssiden, som ble innlemmet i byen 1951, og på Fjell.
=== Drammen etter 1970 ===
På 60 og 70-tallet forandret næringslivet seg igjen. Papirfabrikkene forsvant. Byens nye næringsvei ble logistikk og varehandel, som det hadde vært på 1700-tallet. Eldre småhus ble revet for å rydde plass for kontor- og forretningsbygg og tettere boligbebyggelse. Drammensbrua sto ferdig i 1975. Med 70-årene kom også kjøpesentrene utenfor byen og skapte nye knutepunkter. Etter 1970 var privatbilen definitivt et allemannseie, og bysentrum ble oppsplittet av trafikkårer med kaos i rushtrafikken som resultat. Familier flyttet ut fra sentrum og til de nye ytre bydelene. Befolkningsveksten stoppet en periode helt opp. På et tidspunkt kunne det se ut som byen skulle ødelegges av miljøproblemene knyttet til trafikk og en meget forurenset elv. E134 gikk rett over byens torg, og elva tok imot utslipp fra 15 papirfabrikker og 100 000 innbyggere. I samarbeid mellom berørte kommuner, Miljøverndepartementet og fylket kom de store tiltakspakkene «Kloakkrammeplanen» og «Miljøpakke Drammen» på plass i 1986. Elva ble renset og tilrettelagt for rekreasjon. Det er nå badevannskvalitet i elva, og den er igjen en av Norges beste lakseelver.
Idékonkurransen Drømmen om Drammen i 1987 ble det idémessige fundamentet for forandringene som skulle komme. Vinnerforslagets ideer sees tydelig i dagens Drammen. Veipakke Drammen ble til i 1991 og var en løsning på byens store trafikkproblemer. Det ble bygget ringvei rundt byen, med tunnel gjennom Bragernesåsen og E134 ble lagt i tunnel i Strømsø-åsen. Ny motorveibro ved siden av den gamle utvidet E18 fra to- til firefelts vei. Som et tiltak for å bedre bymiljøet ble prosjektet Ny Giv For Kollektivtransporten startet i 1993 og videreført i 1997, og BLID-prosjektet(Bedre Luft I Drammen) startet i 1999. Det ble igangsatt tiltak som skulle oppmuntre til anskaffelse av elbiler, panteordninger for å stimulere til overgang til piggfrie vinterdekk uten piggdekkgebyr, og holdningskampanjer for å sykle og bruke beina. Drammen har satset på å tilrettelegge for alternativer til privatbilen.
I 1999 gikk byutviklingen over i en mer intensiv fase gjennom en bredt anlagt strategiprosess – Drammen 2011. Visjonen Naturbania – den urbane byen med nærhet til marka, var ett av fremtidsbildene. Ideen var å satse på utvikling sentralt i byen, som skulle fremstå som en selvstendig, komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder og kulturelt mangfold, kultursatsing og et attraktiv høgskole- og studentmiljø. Det var bymiljøkvaliteter som skulle trekke nye innbyggere til byen. Denne visjonen fikk bred tilslutning blant både politikere og innbyggere. Etter dette har utviklingen gått raskt, og befolkningsveksten har igjen skutt fart.
=== Drammens byutviklingsinitiativer ===
Drammen har fått mye oppmerksomhet for sin byutvikling, og mange politikere kommer til Drammen for å lære om kommunens erfaringer.
==== Kommunale visjoner og slagord ====
«Drømmen om Drammen» – idékonkurranse utlyst av Drammen kommune på slutten av 1980-tallet
«Naturbania» – kommunens visjon for kommuneplanen som ble vedtatt av Drammen kommunestyre i 2003, og deretter fornyet i kommuneplanen av 2008
«Look to Strømsø» – i 2009–2010 arrangerte Drammen kommune idékonkurransen «En by å leve i!» om utviklingen av Strømsø. Hensikten med konkurransen var å belyse hvordan man kan tilrettelegge for en energieffektiv og klimanøytral byutvikling med respekt for den historiske byen. Norconsult og Alliance Arkitekter vant med forslaget «Look to Strømsø». Utviklingen av Strømsø var områdeprosjekt i FutureBuilt.Fjell 2020 – nærmiljøprosjekt i bydelen Austad/Fjell
Drammen 2040 - prosjekt under utvikling som vil inneholde kommunens langsiktige mål og strategier.
==== Prosjekter i byutviklingen fra 1995 til 2011 ====
Ny Narvesen kiosk på Bragernes Torg: da Narvesen skulle fornye kontrakten om leie av kiosk på torget, satte kommunen som vilkår at den nye kiosken var tilpasset arkitekturen på torget.
Kloakkrammeplanen
Miljøpakke Drammen
Veipakke Drammen
Union Scene allsidig kulturhus i gamle fabrikklokaler
Strandpromenaden på hver side av elva med badestrand på Bragernes
Holmenokken – Rekreasjons øy midt i elva med turstier og badestrand
1998: Åpning av restauranten Skutebrygga. Kommunen bekostet bryggefasiliteter som ferskvann og landstrøm
2001: Åpning av den nye kinoen KinoCity ved Bragernes torg
2003: Åpning av Glass brasserie og bar ved elvebredden. Kommunen bekostet oppussingen av bryggeområdet, mens private investorer bygget restauranten.
2004: Åpning av Drammen busstasjon; byggeprosjektet kostet i alt 27 millioner kroner
2004: Gjenåpning av Bragernes torg etter oppussing med nye torgboder, kunstisbane om vinteren og en torgscene. Bragernes torg ble kåret til Norges beste uterom i 2005
2006: Innvielse av Bruparken skatepark og grøntområde, under motorveibrua. Bruparken ble kåret til Norges beste uterom i 2008
2007: Innvielse av Papirbredden – Drammen kunnskapspark. Kunnskapsparken rommer et mangfold av ulike virksomheter, organisasjoner og prosjekter som alle har fokus på kunnskapsutvikling og nyskapning: tre høyskoler, bibliotek, bokhandel, karrieresenter og et innovasjonsmiljø
2008: Åpning av Drammensbadet – Norges største badeanlegg og svømmehall
2008: Innvielse av Ypsilon gangbro – broen vant senere flere priser
2011: Åpning av Øvre Sund bru (høsten 2011)
2011: Gjenåpning av Strømsø torg etter totalrenovering
2018 Bragernes torg ble i 2018 gjenåpnet etter siste fase av renoveringsprosjektet.
==== Senere prosjekter ====
2019: Byggestart for Drammens nye sykehus. Sykehuset skal etter planen være i full drift sommeren 2025.2021: Planlagt byggestart for Drammen Helsepark, en næringsklynge i samme område som Drammens nye sykehus. På området skal det ligge et hotell, forskningsbedrifter, utdanningsinstitusjoner, butikker, kafeer og boliger. Drammen Helsepark er en del av det interkommunale prosjektet Fjordbyen Lier og Drammen.
2022 Sommeren 2022 starter rivning av bybrua. Dagens bybru er 15 meter bred, mens den nye brua kommer til å bli 19,4 meter bred. Fotgjengerne vil få et fem meter bredt fortau på nedstrøms side, mens sykkelfeltene på begge sider av brua blir 2,2 meter brede. Det beregnes en byggetid på tre år noe som betyr at brua forventes å stå ferdig i 2025.
== Kultur ==
=== Skulpturer ===
Et iøynefallende trekk i bybildet er aksen fra Bragernes kirke over Bragernes torg og Bybrua til Strømsø torg. Både Strømsø torg og Bragernes torg (torghandel) er smykket med skulpturer utført av norske kunstnere.
=== Teater, kino og festival ===
Drammens Teater, tegnet av Emil Victor Langlet og oppført 1870, ble totalskadd ved brann i 1993. Teatret ble gjenoppbygd og gjenåpnet 1997. Samme år ble teateret tildelt Europa Nostra-diplom for gjenoppbyggingen. KinoCity Drammen har 6 saler og ligger ved Bragernes torg.Kulturhuset Union Scene er en restaurert og ombygget papirfabrikk ved siden av høyskolen som huser mange forskjellige kulturaktører.
=== Arrangementer ===
Elvefestivalen arrangeres årlig og har blitt en stor begivenhet med både nasjonale og internasjonale storheter på scenen.
Skisprinten er et årlig sprintrenn i Drammen som inngår i FIS World Cup.St.hans feiring på Holmennokken, 23. juni hvert år arrangeres St.hans feiring på Holmennokken.
Globusfestivalen er en mat og kultur festival som arrangeres årlig i slutten av september.Drammen Pride er en festival og et kulturarrangement som ble arrangert for første gang i 2019. Festivalen holdes i august måned og varer i tre dager med flere konserter og parade.Drammensmaraton er en årlig konkurranse som arrangeres av Idrettsforeningen Sturla. Konkurransen var opprinnelig et hel maratonløp, men ble i 2011 lagt om til halvmaraton.
===== Fritidskortet =====
Fritidskortet er en ordning som lanseres i Drammen 1. august 2021, med målet å gi flere barn og unge får muligheten til å delta på organiserte aktiviteter, og da spesielt utsatte grupper i samfunnet. Kortet tilbys alle barn og unge mellom 6 til 18 år og dekker aktiviteter opptil 1 000 kroner per halvår.
=== Bryggeri og travbane ===
Aass Bryggeri er Norges eldste bryggeri, og ligger langs elvebredden på Bragernes.
På Åssiden ligger Drammen travbane.
=== Museum ===
Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud er en stiftelse opprettet i 1996. Stiftelsen består av tidligere Drammens Museum, grunnlagt i 1908, Drammen Kunstforening, grunnlagt i 1867 og Stiftelsen Gulskogen gård, opprettet i 1959. I stiftelsen inngikk dessuten Thaulow-samlingen av kunst og kuriosa fra Modum Bad.
Museet holder til på Marienlyst i Drammen, men har avdelinger spredt flere steder i byen.
=== Idrett og friluftsliv ===
En av Drammens største severdigheter, Spiralen, går fra bysenteret i tunnel opp til Bragernesåsen. På toppen er det storslått utsikt over Drammen og Drammensfjorden, med turløyper sommer og vinter. Friluftsområdene er veldig mye brukt i vinterhalvåret, Bragernesåsen østre og vestre batteri er militære forsvarsverk som ble bygget på 1800-tallet.
På Strømsø ligger idrettsanlegget Marienlyst og Drammenshallen, en flerbrukshall som brukes til idrettsarrangementer, konserter og messer. De mest kjente klubbene er fotballklubben Strømsgodset og håndballklubben Drammen Håndballklubb, men dans, friidrett og bandy er også populært i Drammen. Drafn har 19 norgesmesterskap i denne grenen, og kan skryte av olympiske medaljer (Thorleif Haug, hopp, langrenn og kombinert) og verdensmesterskap (Hans Bjørnstad, hopp).
Drammen har to alpinanlegg; et på Strømsø (Haukåsløypa) og et på Åssiden (Drammen skisenter – Aronsløypa). Alle bydelene har en eller flere kunstgressbaner. Det er også 10 isflater og en egen turnhall i Drammen.
Sju år har det vært arrangert FIS World Cup Sprint midt i Drammen sentrum, et unikt arrangement som er et av høydepunktene i Sprint-verdenscupen.
=== Kommunevåpen og byflagg ===
Kommunevåpenet (vedtatt 1960) har en sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn. De latinske ordene i våpenet – «In fide et justitia fortitudo» – betyr «I troskap og rettferdighet ligger styrke». Søylen i midten av våpenet symboliserer det bærende og samlende, steinene under søylen betyr at søylen står på sikker grunn, sverdet står for kraft og styrke og nøkkelen symboliserer selve byen. Dette symbolet har vært mye brukt i europeiske byer.
Allerede i 1662 søkte Bragernes og Strømsø om å forenes til en by under navnet «Fredrikstrøm», med handelsfrihet og eget våpen, beskrevet som tre trær ved en rennende strøm, men fikk avslag av kongen.Bragernes bysegl fra 1715 var veldig likt det nåværende byvåpen/kommunevåpen, det ble beskrevet som en korslagt nøkkel og kårde over en søyle på stengrunn og hadde de latinske ordene "In fide et justitia fortitudo"Strømsøs bysegl ble beskrevet med Norges løve i en gate som fører opp til en kirke. I 1811 ble Bragernes og Strømsø forenet og samlet under en versjon av det tidligere byvåpenet til Bragernes. Våpenet har i årenes løp vært fremstilt i en rekke varianter. Våpenet som ble brukt på 1930-tallet ble beskrevet med «blå bunn med gull søyle oppvoksende av gull stengrunn, søylen har krysslagdt sverd og nøkkel av gull».
==== Byflagget ====
Byflagget (vedtatt 1930) har et horisontalt hvitt bølget bånd mot en blå bakgrunn og henspiller på Drammens beliggenhet ved Drammensfjorden. Flagget ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge.
=== Kommunenavnet ===
Navnet Drammen var egentlig navnet på den indre del av Drammensfjorden, som i Norrøn form het Drafn, et hankjønnsord. Det tilsvarende hunkjønnsord Drǫfn var navn på Drammenselva og er muligens eldre enn fjordnavnet. Overgangen fra f til m (her en delvis assimilasjon) er kjent alt fra middelalderkilder. Drammen blir vanligvis tolket som en avledning av norrønt draf, 'grums, smått avfall', og samme ord som drǫfn i norrøn poesi, 'bølge'; navnet Drammen kan da bety 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. Drammen ble bynavnet da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstad i 1811.
=== Tusenårssted ===
Bragernes torg, er det største torget i Drammen og utnevnt til kommunens tusenårssted. Det har vært en sentral markedsplass i 200 år. Torget ble rehabilitert i 2003. Det har blitt lagt stor vekt på å bevare og utvikle torget til et moderne byrom.
Bragernes torg er en åpen plass med fontene, scene med demonterbart tak og med kunstneriske utsmykninger. Bragernes torg er Norges største torg. Torget ivaretar en rekke bymessige funksjoner, og er møteplass, handelstorg og festplass. Om vinteren er ca. 550 m2 av torget omgjort til en kunstfrossen skøytebane.
Tusenårsstedet i Krokstadelva var tidligere Nedre Eiker kommunes tusenårssted. Parken er en del av flomsikringstiltak i Krokstadelva, pumpestasjonen ligger som en paviljong i parken. Tusenårsstedet er et aktivitetsområde med street basketballbane, Stor gressplen og benker. Utendørs aktivitetspark for skating, BMX-sykling og sparkesykler. Området har adresse A J Horgens vei, 3055 Krokstadelva.Tusenårsstedet for tidligere Svelvik kommune ligger på Batteriøya i Svelvik. Øya er et rekreasjonsområde og fiskeplass med turstier, plenområde og sittebenker.
=== Severdigheter ===
Utsiktspunktet spiraltoppen (Nedre skanse) med den spesielle Spiraltunnelen
Bragernes torg med den nygotiske Bragernes kirke
Drammens Teater
Drammens Museum, Museet omfatter Marienlyst gård, Austad gård og Gulskogen gård.
Kjøsterudjuvet, 1300 meter lang bakke med en stigning på 250 meter.
Drammen Skisenter, Alpinanlegget har én fireseters ekspressheis på 1350 meter og to skitrekk.
Ypsilon bru, gangbru over Drammenselva åpnet 2008
=== Kulturminner ===
På Åskollen og ved Skogerveien finnes helleristninger.
Deler av den eldre bebyggelse i Drammen har stor antikvarisk verdi. Ved Bragernes torg ligger bl.a. to karakteristiske tårnbygninger med tidligere brannstasjon og tidligere Drammen rådhus, oppført 1871. Begge er verneverdig klasse A. Rådhusbygningen er nå satt i stand og restaureringsarbeidet ble prisbelønnet 1987.
Langs Tollbugata på sørsiden av Drammenselva ligger Den tekniske aftenskole (1808), Børneasylet (1750–1800) og Bangegården (1750–1800), som alle ble fredet i 1923. Ved Strømsø Torg ligger tidligere Norges Banks filial (1840–42), fredet 1967.
I området rundt Øvre Sund ligger Biedermeierstrøket, som er et av de få helhetlige handelsstrøk fra før 1850.
Øst for sykehuset ligger det engelske kvartalet, som består av små idylliske murhus. Området er verneverdig.
Flere steder i sentrum, spesielt i Konggata, finnes såkalte drammenshus. Disse trehusene er et resultat av reguleringen etter bybrannen, da det ikke var tillatt å bygge mer enn én etasje i tre. Disse husene har nå historisk verdi. De tre lystgårdene Austad gård, Marienlyst gård og Gulskogen gård, som er en del av Drammens Museum, er også fredet.
== Vennskapsbyer ==
Örebro, Örebro län, Sverige
Kolding, Region Syddanmark, Danmark
Villmanstrand, Södra Finland, Södra Karelen
Stykkishólmur, Vesturland, Island
Kiel, Schleswig-Holstein, Tyskland
== Priser ==
2020: Årets lokale klimatiltak
2019: Norges kulturkommune
2018: Norsk publikumsutviklings-prisen «Inkluderer flest»
2016: Årets frivillighetskommune
2015: Difis anskaffelsespris for digitalisering
2014: Bosettingsprisen for bosetting av flyktninger
2014: Årets grønne park til elveparkene i Drammen
2013: Statens pris for boligsosialt arbeid
2012: Utdanningsdepartementet og KS' Skoleeierpris – delpris Ledelse av og i skoler
2012: Justis- og beredskapsdepartementets pris for samarbeid og samordning i arbeidet mot vold i nære relasjoner
2012: Nordic Bridge Prize 2012 for gangbroen Ypsilon
2009: Ungdommens forebyggingspris 2009
2009: Stålkonstruksjonspris til Ypsilon
2009: ECCS European Steel Design Awards 2009
2009: The European Council of Spatial Planners
2008: Norges Beste uterom – Bruparken
2008: The European Urban and Regional Planning Awards 2008
2008: ECCS Award for Steel Bridges – pris for gangbroen Ypsilon
2008: Statens byggeskikkpris – hedrede prosjekter Ypsilon
2007: Internasjonal kommune
2007: Hagekulturprisen til Bragernes strand/elveparken
2005: Norges beste uterom til Bragernes torg
2004: Vakre vegers pris til Strandveien
2003: Statens bymiljøpris
2001: Årets grønne park til Bragernesåsen
1997: Europa Nostra-prisen til Drammens Teater
1986: Europa Nostra-prisen til rådhuset
== Se også ==
Liste over kjente drammensere
Liste over norske byer
Liste over bydeler i Drammen
Liste over skulpturer i Drammen
Liste over parker i Drammen
Tettstedet Drammen
== Litteratur ==
Knudsen, Tor Adler og Sellæg, Jo. (1992). Drammen - Kort og godt. Drammen: Brakar lokalhistorisk forlag. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Drammensboka av Tom Helgesen og Tom Schandy
Jo Sellæg: Drammen – blott til lyst, Drammen 2014
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Drammen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Drammen hos Wikivoyage
(no) Drammen i Store norske leksikon
(en)(no)Drammen guide
(en)(no)(fr)(de)DNT Drammen og Omegn
(no)Drammen byleksikon
(no)Drammen mediearkiv
(no)Drammen historielag side med artikler, bildegalleri, linker og flere lister
(no)Skoger og Konnerud Historielag
(no)Sande Historielag
(no)Tangen og Åskollen Historielag
(no)Drammens historie side med artikler og linker
(no)Rundt om Drammen Lokalhistorisk tidsskrift med bidrag fra kulturhistoriske institusjoner og foreninger i Drammen
Drammen Scener Teater, konserter, forestillinger, show og annen kultur
Drammenskart med mange kartlag
Statistikk om Drammen
Næringsforeningen i Drammensregionen
Drammen.no -offisielt nettsted for Drammen med oversikt over hva som skjer, handel, kultur og mye mer
Drammens museum
Visit Drammen
(no)Drammen kommune på Vimeo
Fotografier fra Drammen ca. 1880–1947 i Nasjonalbibliotekets arkiv
Lokale historier fra Drammen | Liste over ordførere i Drammen viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Drammen kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Drammen har hatt 40 ordførere (inkludert fem under andre verdenskrig). | 198,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Torris_Olsen | 2023-02-04 | Christoffer Torris Olsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Unge Venstres ledelse', 'Kategori:Venstre-politikere i Oslo'] | Christoffer Torris Olsen (født 16. juni 1986) er en norsk politiker (V). Han var Venstres førstekandidat og ble valgt inn i Frogner bydelsutvalg for perioden 2011–2015. Olsen er generalsekretær i foreningen Digitalt personvern.
Olsen har tidligere vært nestleder i Norges Unge Venstre for perioden 2008–2009, samt styremedlem og nestleder i Oslo Unge Venstre. Han var medlem av landsstyret i Forbundet Unge Forskere fra 2003 til 2005.
Olsen har bakgrunn fra musikklinjen på Manglerud videregående skole. Han spiller bass, og var revysjef for Manglerudrevyen i 2003 og 2004.
| Christoffer Torris Olsen (født 16. juni 1986) er en norsk politiker (V). Han var Venstres førstekandidat og ble valgt inn i Frogner bydelsutvalg for perioden 2011–2015. Olsen er generalsekretær i foreningen Digitalt personvern.
Olsen har tidligere vært nestleder i Norges Unge Venstre for perioden 2008–2009, samt styremedlem og nestleder i Oslo Unge Venstre. Han var medlem av landsstyret i Forbundet Unge Forskere fra 2003 til 2005.
Olsen har bakgrunn fra musikklinjen på Manglerud videregående skole. Han spiller bass, og var revysjef for Manglerudrevyen i 2003 og 2004.
== Eksterne lenker ==
(en) Christoffer Torris Olsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Christoffer Torris Olsens nettsider | | fsted =Oslo | 198,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lauvm%C3%A5lere | 2023-02-04 | Lauvmålere | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1822'] | Lauvmålere (Cyclophora spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Det er funnet fem arter i Norge.
| Lauvmålere (Cyclophora spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Det er funnet fem arter i Norge.
== Utseende ==
De er middelsstore (vingespenn 20 – 32 mm for de norske artene), slanke, gjerne blekt okerfargede målere. Vingene har oftest spredte, mørkere skjell. Mange arter har en liten, mørk ring på hver vinge (det latinske navnet på slekten betyr "ringbærer"). Mange har også en mørk eller rødlig tverrstripe som går over begge vingepar. Larvene er nakne, slanke, gjerne grønne eller brune på farge, ofte med røde, hvite eller gule tegninger.
== Levevis ==
Larvene til disse målerne lever på ulike løvtrær. De er ganske verts-spesifikke og går gjerne bare på ett eller noen få treslag. Det er gjerne to generasjoner hvert år, en som flyr om våren eller forsommeren og en om høsten.
== Artstall og utbredelse ==
Omtrent 260 arter blir plassert i denne slekten, men for mange av dem er denne plasseringen usikker. Man regner at rundt 50 arter med sikkerhet hører hjemme her. I Europa er det funnet 16 arter. Av de fem artene som forekommer i Norge er bjørkelauvmåler vidt utbredt her i landet, de andre fire er bare funnet langs kysten av Østlandet og Sørlandet.
== Systematisk inndeling/ europeiske arter ==
sommerfugler (Lepidoptera)
gruppe Heteroneura
gruppe storsommerfugler
gruppe / overfamilie målere (Geometroidea)
familie egentlige målere (Geometridae)
delgruppe Sterrhinae (Acidaliinae eller Scopulinae). – 332 europeiske arter, inklusiv underarter (varianter), 26 er funnet i Norge.
Slekten lauvmålere, Cyclophora Hübner, 1822
Underslekten Codonia
Cyclophora (Codonia) hyponoea (Prout, 1933)
bøkelauvmåler, Cyclophora (Codonia) linearia (Hübner, 1799)
Cyclophora (Codonia) porata (Linnaeus, 1767)
punktløvmåler, Cyclophora (Codonia) punctaria (Linnaeus, 1758)
Cyclophora (Codonia) suppunctaria (Zeller, 1847)
Underslekten Cyclophora (i snever forstand)
Cyclophora albiocellaria (Hübner, 1798)
bjørkelauvmåler, Cyclophora albipunctata (Hufnagel, 1767)
Cyclophora annularia (Fabricius, 1775)
Cyclophora ariadne Reisser, 1939
Cyclophora azorensis (Prout, 1920)
Cyclophora maderensis (Bethune-Baker, 1891)
seljeløvmåler, Cyclophora pendularia (Clerck, 1759)
Cyclophora puppillaria (Hübner, 1799)
eikeløvmåler, Cyclophora quercimontaria (Bastelberger, 1897)
Cyclophora ruficiliaria (Herrich-Schäffer, 1855)
Cyclophora serveti Redondo & Gastón, 1999
== Litteratur ==
Scoble. M.J. og Hausmann, A. (oppdatert 2007) Online list of valid and nomenclaturally available names of the Geometridae of the World (under prosjektet Barcode of Life) [1]
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) Lauvmålere i Encyclopedia of Life
(en) Lauvmålere i Global Biodiversity Information Facility
(no) Lauvmålere hos Artsdatabanken
(sv) Lauvmålere hos Dyntaxa
(en) Lauvmålere hos Fauna Europaea
(en) Lauvmålere hos ITIS
(en) Lauvmålere hos NCBI
(en) Kategori:Cyclophora – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cyclophora (Geometridae) – detaljert informasjon på Wikispecies
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. [2] | * seljeløvmåler | 198,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Wigaard | 2023-02-04 | Harald Wigaard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1964', 'Kategori:Kongepokalvinnere i gymnastikk og turn', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Harald Wigaard (født 17. mai 1944 i Oslo) er en norsk tidligere turner fra Lambertseter.
Han er kjent for sin femteplass på bøylehest under sommerlekene i Tokyo i 1964. Denne plasseringen var Norges beste under lekene, mens Kronprins Harald fikk en åttendeplass i seiling. Wigaards høyde er 182 cm, og hans vekt var 67 kg i 1964.
Han er medlem av Oslo Turnforening.
| Harald Wigaard (født 17. mai 1944 i Oslo) er en norsk tidligere turner fra Lambertseter.
Han er kjent for sin femteplass på bøylehest under sommerlekene i Tokyo i 1964. Denne plasseringen var Norges beste under lekene, mens Kronprins Harald fikk en åttendeplass i seiling. Wigaards høyde er 182 cm, og hans vekt var 67 kg i 1964.
Han er medlem av Oslo Turnforening.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harald Wigaard – Olympedia
(en) Harald Wigaard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Oslo | 198,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/So_Fine_(album) | 2023-02-04 | So Fine (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1968'] | So Fine er det 9. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1968.
| So Fine er det 9. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1968.
== Sporliste ==
Side 1:
«Bet' Cha Can't Kiss Me (Just One Time)» (M. Rice) - 2.51
«Ain't Nobody's Business» (Ike Turner) - 2.09
«It Sho Ain't Me» (M. Rice) - 3.08
«Too Hot Too Hold» (M. Rice) - 2.10
«A Fool in Love» (Ike Turner) - 2.49Side 2:
«I Better Get Ta Steppin'» (Ike Turner og Charles Harris) - 2.49
«Shake A Tail Feather» (Otha Hayes, Verlie Rice og Andre Williams) - 2.15
«So Fine» (Johnny Otis) - 2.41
«We Need An Understanding» (Ike Turner og J. Norhern) - 2.43
«You're So Fine» (Lance Finney, Robert West og Willie Schofield) - 2.26
== Referanser == | So Fine er det 9. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1968. | 198,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cussin%E2%80%99,_Cryin%E2%80%99_%26_Carryin%E2%80%99_On_(album) | 2023-02-04 | Cussin’, Cryin’ & Carryin’ On (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1969'] | Cussin' Cryin' & Carryin' On er det 10. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1969.
| Cussin' Cryin' & Carryin' On er det 10. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1969.
== Sporliste ==
Side 1:
«Cussin' Cryin' & Carryin' On» (Wayne Carson Thompson og Earl Barton) - 2.35
«Poor Little Fool» (Oliver Sain) - 2.46
«So Blue Over You» (Ike Turner) - 2.30
«Nothing You Can Do Boy (To Change My Way)» (Ike Turner) - 2.26
«I'm Fed Up» (Ike Turner) - 2.17
«You Got What You Wanted» (Wayne Carson Thompson) - 2.23Side 2:
«Make 'Em Wait» (Ike Turner) - 2.18
«Beauty Is Only Skin Deep» (Toni Wine og Steve Venet) - 2.11
«Thinking Black» (Ike Turner) - 2.36
«Black Beauty» (Ike Turner) - 2.24
«I Better Get Ta Steppin'» (Ike Turner og Charles Harris) - 2.43
== Referanser == | Cussin' Cryin' & Carryin' On er det 10. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1969. | 198,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zewditu_I_av_Etiopia | 2023-02-04 | Zewditu I av Etiopia | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Den etiopiske kongefamilien', 'Kategori:Dødsfall 2. april', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Etiopiske keisere', 'Kategori:Fødsler 29. april', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Harari', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Keiserinne Zewditu I (også stavet Zawditu og Zauditu, døpt Askala Mayram; født 29. april 1876, død 2. april 1930) var keiserinne av Etiopia. Hun regjerte fra 1916 til 1930.
Hun var datter av Menelik II, og ble født da han var konge over Shewa. Da Meneliks sønnesønn Lidj Jasu konverterte til islam ble han avsatt av en allianse mellom kirken, hæren og adelen i landet, og Zewditu ble utropt til keiserinne.
| Keiserinne Zewditu I (også stavet Zawditu og Zauditu, døpt Askala Mayram; født 29. april 1876, død 2. april 1930) var keiserinne av Etiopia. Hun regjerte fra 1916 til 1930.
Hun var datter av Menelik II, og ble født da han var konge over Shewa. Da Meneliks sønnesønn Lidj Jasu konverterte til islam ble han avsatt av en allianse mellom kirken, hæren og adelen i landet, og Zewditu ble utropt til keiserinne.
== Referanser == | Keiserinne Zewditu I (også stavet Zawditu og Zauditu, døpt Askala Mayram; født 29. april 1876, død 2. | 198,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Intel_iAPX_432 | 2023-02-04 | Intel iAPX 432 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1981', 'Kategori:Intel-produkter', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-04'] | Intel iAPX 432 (intel Advanced Processor architecture, der X er avledet av den greske bokstaven Khi, chi på engelsk) ble lansert i 1981, og var Intels første 32-bit mikroprosessor. Prosessoren bestod av tre moduler. Intel iAPX 432 var på begynnelsen av 1980-tallet tiltenkt rollen som etterfølgeren til x86-arkitekturen. Prosessoren implementerte en rekke avanserte former for multitasking og minnehåndtering, og ble referert til som en «mini-stormaskin».
Arkitekturen kunne kjøre operativsystemer som behøvde mye mindre kode enn samtidens prosessorer, ettersom mange operasjoner ble foretatt av maskinvaren. iAPX 432 støttet også objekt-orientert programmering og søppelinnsamling i maskinvaren, og var derfor langt mer kompleks enn de fleste av datidens CISC-prosessorer.
Intels ingeniører var ikke i stand til å implementere arkitekturen på en effektiv måte med datidens transistor-teknologi. Kombinert med kompilatorer for PL/M og Ada som genererte lite optimal kode, førte dette til trege og kostbare datamaskiner. Intel's planer om å erstatte x86-arkitekturen med iAPX 432 ble til slutt forkastet.
IAPX 432 ble lansert i klokkefrekvenser på 5, 7 og 8 Mhz, og hadde en maksimal ytelse på 2 millioner instruksjoner per sekund. | Intel iAPX 432 (intel Advanced Processor architecture, der X er avledet av den greske bokstaven Khi, chi på engelsk) ble lansert i 1981, og var Intels første 32-bit mikroprosessor. Prosessoren bestod av tre moduler. Intel iAPX 432 var på begynnelsen av 1980-tallet tiltenkt rollen som etterfølgeren til x86-arkitekturen. Prosessoren implementerte en rekke avanserte former for multitasking og minnehåndtering, og ble referert til som en «mini-stormaskin».
Arkitekturen kunne kjøre operativsystemer som behøvde mye mindre kode enn samtidens prosessorer, ettersom mange operasjoner ble foretatt av maskinvaren. iAPX 432 støttet også objekt-orientert programmering og søppelinnsamling i maskinvaren, og var derfor langt mer kompleks enn de fleste av datidens CISC-prosessorer.
Intels ingeniører var ikke i stand til å implementere arkitekturen på en effektiv måte med datidens transistor-teknologi. Kombinert med kompilatorer for PL/M og Ada som genererte lite optimal kode, førte dette til trege og kostbare datamaskiner. Intel's planer om å erstatte x86-arkitekturen med iAPX 432 ble til slutt forkastet.
IAPX 432 ble lansert i klokkefrekvenser på 5, 7 og 8 Mhz, og hadde en maksimal ytelse på 2 millioner instruksjoner per sekund. | Intel iAPX 432 (intel Advanced Processor architecture, der X er avledet av den greske bokstaven Khi, chi på engelsk) ble lansert i 1981, og var Intels første 32-bit mikroprosessor. Prosessoren bestod av tre moduler. | 198,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Outta_Season | 2023-02-04 | Outta Season | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1969'] | Outta Season er det 11. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1969. Albumet kom på 43.-plass på R&B-lsita og 91.-plass på pop-lista.
| Outta Season er det 11. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1969. Albumet kom på 43.-plass på R&B-lsita og 91.-plass på pop-lista.
== Sporliste ==
Side 1:
«I've Been Loving You Too Long» (Otis Redding og Jerry Butler)
«Mean Old World» (Ike Turner)
«3 O'clock In The Morning Blues» (Lowell Fulson)
«Five Long Years» (Eddie Boyd)
«Dust My Broom» (Robert Johnson)
«Grumbling» (Ike Turner)
«I Am A Motherless Child» (Tina Turner)Side 2:
«Crazy 'Bout You Baby» (W. Williamson)
«Reconsider Baby» (Lowell Fulson)
«Honest I Do» (J. Reed og E.G. Abner, Jr.)
«Please Love Me» (R. King og J. Taub)
«My Babe» (Willie Dixon)
«Rock Me Baby» (B.B. King og Joe Josea)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Outta Season på Discogs
(en) Outta Season på MusicBrainz
(en) Outta Season på Spotify | Outta Season er det 11. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1969. | 198,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ken_Duken | 2023-02-04 | Ken Duken | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. april', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Heidelberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske skuespillere'] | Ken Duken (født 17. april 1979 i Heidelberg) er en tysk skuespiller, blant annet kjent for sin rolle som hauptsturmführer Siegfried Wolfgang Fehmer, leder for etterforskningen i Gestapo i Oslo, i filmen Max Manus. Han hadde også en rolle i Quentin Tarantinos film Inglourious Basterds.
| Ken Duken (født 17. april 1979 i Heidelberg) er en tysk skuespiller, blant annet kjent for sin rolle som hauptsturmführer Siegfried Wolfgang Fehmer, leder for etterforskningen i Gestapo i Oslo, i filmen Max Manus. Han hadde også en rolle i Quentin Tarantinos film Inglourious Basterds.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ken Duken på Internet Movie Database
(sv) Ken Duken i Svensk Filmdatabas
(da) Ken Duken på Filmdatabasen
(da) Ken Duken på Scope
(fr) Ken Duken på Allociné
(en) Ken Duken på AllMovie
(en) Ken Duken hos The Movie Database | Ken Duken (født 17. april 1979 i Heidelberg) er en tysk skuespiller, blant annet kjent for sin rolle som hauptsturmführer Siegfried Wolfgang Fehmer, leder for etterforskningen i Gestapo i Oslo, i filmen Max Manus. | 198,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Hunter_(album) | 2023-02-04 | The Hunter (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1969'] | The Hunter er det 12. studioalbumet til Ike & Tina Turner som det ble gitt ut i 1969. Albumet kom på 49.-plass i Storbritannia og 176.-plass i USA. Albumet ble nominert til en Grammy i kategorien Best Female R&B Vocal Performance.
| The Hunter er det 12. studioalbumet til Ike & Tina Turner som det ble gitt ut i 1969. Albumet kom på 49.-plass i Storbritannia og 176.-plass i USA. Albumet ble nominert til en Grammy i kategorien Best Female R&B Vocal Performance.
== Sporliste ==
Side 1:
«The Hunter» (Booker T. Jones, C. Wells, Al Jackson Jr., Donald Dunn og Steve Cropper)
«You Don't Love Me» (Willie Cobbs)
«You Got Me Running» (Jimmy Reed)
«Bold Soul Sister» (Ike Turner og Tina Turner)Side 2:
«I Smell Trouble» (Don Robey)
«The Things I Used to Do» (Eddie Jones)
«Early in the Morning» (Robert Krasnow og Ike Turner)
«You're Still My Baby» (Chuck Willis)
«I Know» (Barbara George)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Hunter på Discogs
(en) The Hunter på MusicBrainz
(en) The Hunter på Spotify | The Hunter er det 12. studioalbumet til Ike & Tina Turner som det ble gitt ut i 1969. | 198,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Workin%E2%80%99_Together_(album) | 2023-02-04 | Workin’ Together (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1971'] | Workin' Together er det 14. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1971. Albumet kom på 3.-plass på R&B-lista, 7.-plass i Nederland, 11.-plass i Frankrike, 12. plass i Tyskland og 25.-plass på Pop-lista. Den ble liggende på Pop-lista i 38 uker. Albumet ble spilt inn i Bolic Sound i Inglewood i California. Plata består i stor grad av coverlåter, bl.a. to Beatles-låter; «Get Back» og «Let It Be», og John Fogertys «Proud Mary». Allmusics kritiker Thomas Erlewine karakteriserer det som deres beste album noensinne.
| Workin' Together er det 14. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1971. Albumet kom på 3.-plass på R&B-lista, 7.-plass i Nederland, 11.-plass i Frankrike, 12. plass i Tyskland og 25.-plass på Pop-lista. Den ble liggende på Pop-lista i 38 uker. Albumet ble spilt inn i Bolic Sound i Inglewood i California. Plata består i stor grad av coverlåter, bl.a. to Beatles-låter; «Get Back» og «Let It Be», og John Fogertys «Proud Mary». Allmusics kritiker Thomas Erlewine karakteriserer det som deres beste album noensinne.
== Sporliste ==
Side 1:
«Workin' Together» (Eki Renrut)
«(As Long as I Can) Get You When I Want You» (George Jackson og Raymond Moore)
«Get Back» (Paul McCartney og John Lennon)
«The Way You Love Me» (Ike Turner)
«You Can't Have It» (Ike Turner)
«Game Of Love» (Ike Turner)Side 2:
«Funkier Than a Mosquito's Tweeter» (Alline Bullock)
«Ooh Poo Pah Doo» (Jesse Hill)
«Proud Mary» (John Fogerty)
«Goodbye, So Long» (Ike Turner)
«Let It Be» (John Lennon og Paul McCartney)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Workin' Together på Discogs
(en) Workin' Together på MusicBrainz
(en) Workin' Together på Spotify
(en) Workin' Together på AllMusic | | forrige = Come Together(1970) | 198,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinar_Bj%C3%B8lbakk | 2023-02-04 | Steinar Bjølbakk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Fødsler 6. september', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Ishockeyspillere for Sparta Sarpsborg', 'Kategori:Ishockeyspillere for Vålerenga', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Steinar Børre Bjølbakk (født 6. september 1946), også kalt Bjølle, var en norsk ishockeyspiller for Lambertseter, Ljan, Vålerenga og Sparta. Og to ganger vinner av Gullpucken (1970 og 1972). Han vant hele syv NM gull med Vålerenga (1965, 1966, 1967, 1968, 1969, 1970 og 1973).
Bjølbakk spilte 60 offisielle OL og VM kamper for det norske hockeylandslaget og deltok under vinter-OL 1968 og vinter-OL 1972. Norges ishockeylag kom på ellevteplass i 1968 og på åttendeplass i 1972.
Han er var medlem av Vålerengen Idrettsforening, og spilte for Vålerenga Ishockey i sine aktive år. Han var da 185 cm høy og veide 82 kg.Bjølbakk er oppvokst i drabantbyen Lambertseter.
| Steinar Børre Bjølbakk (født 6. september 1946), også kalt Bjølle, var en norsk ishockeyspiller for Lambertseter, Ljan, Vålerenga og Sparta. Og to ganger vinner av Gullpucken (1970 og 1972). Han vant hele syv NM gull med Vålerenga (1965, 1966, 1967, 1968, 1969, 1970 og 1973).
Bjølbakk spilte 60 offisielle OL og VM kamper for det norske hockeylandslaget og deltok under vinter-OL 1968 og vinter-OL 1972. Norges ishockeylag kom på ellevteplass i 1968 og på åttendeplass i 1972.
Han er var medlem av Vålerengen Idrettsforening, og spilte for Vålerenga Ishockey i sine aktive år. Han var da 185 cm høy og veide 82 kg.Bjølbakk er oppvokst i drabantbyen Lambertseter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Steinar Bjølbakk – Olympedia
(en) Steinar Bjølbakk – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(no) Steinar Bjølbakk i Store norske leksikon | Steinar Børre Bjølbakk (født 6. september 1946), også kalt Bjølle, var en norsk ishockeyspiller for Lambertseter, Ljan, Vålerenga og Sparta. | 198,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/What_You_Hear_Is_What_You_Get | 2023-02-04 | What You Hear Is What You Get | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-album', 'Kategori:Konsertalbum fra 1971'] | What You Hear Is What You Get er det 7. konsertalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1971. Albumet kom på 7.-plass på R&B-lista og 25.-plass på Pop-lista. Albumet ble spilt inn i Carnegie Hall 1. april 1971.
| What You Hear Is What You Get er det 7. konsertalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1971. Albumet kom på 7.-plass på R&B-lista og 25.-plass på Pop-lista. Albumet ble spilt inn i Carnegie Hall 1. april 1971.
== Sporliste ==
Side 1:
«Introductions By DJ Frankie Crocker And MC Eddie Brukes»
«Piece of My Heart» (Jerry Ragovoy og Bert Berns)
«Everyday People» (Sly Stone)
«Introduction To Tina By MC Eddie Brukes»
«Doin' The Tina Turner»
«Sweet Soul Music» (Sam Cooke, Arthur Conley og Otis Redding)
«Ooh Poo Pah Doo» (Jesse Hill)Side 2:
«Honky Tonk Woman» (Mick Jagger og Keith Richards)
«A Love Like Yours (Don't Come Knockin' Everyday)» (Lamont Dozier, Brian Holland og Eddie Holland)
«Proud Mary» (John Fogerty)
«Proud Mary» (Encore)Side 3:
«I Smell Trouble» (Don Robey)
«Ike's Tune» (Ike Turner)
«I Wanna Take You Higher» (Sly Stone)Side 4:
«I've Been Loving You Too Long» (Otis Redding og Jerry Butler)
«Respect» (Otis Redding)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) What You Hear Is What You Get – Live at Carnegie Hall på Discogs
(en) What You Hear Is What You Get – Live at Carnegie Hall på MusicBrainz
(en) What You Hear Is What You Get – Live at Carnegie Hall på Spotify | What You Hear Is What You Get er det 7. konsertalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1971. | 198,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Feel_Good_(album) | 2023-02-04 | Feel Good (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1972'] | Feel Good er det 16. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1972. Albumet kom på 28.-plass på R&B-lista og 160.-plass på Pop-lista. Albumet ble spilt inn i Bolic Sound i Inglewood i California i mars 1972.
| Feel Good er det 16. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1972. Albumet kom på 28.-plass på R&B-lista og 160.-plass på Pop-lista. Albumet ble spilt inn i Bolic Sound i Inglewood i California i mars 1972.
== Sporliste ==
Side 1:
«The Chopper» (Tina Turner)
«Kay Got Laid (Joe Got Paid)» (Tina Turner)
«Feel Good» (Tina Turner og Jess G. James)
«I Like It» (Tina Turner)
«If You Can Hully Gully (I Can Hully Gully Too)» (Tina Turner)Side 2:
«Black Coffee» (Tina Turner)
«She Came in Through the Bathroom Window» (John Lennon og Paul McCartney)
«If I Knew Then (What I Know Now)» (Tina Turner)
«You Better Think Of Something» (Tina Turner)
«Bolic» (Tina Turner)
== Referanser == | Feel Good er det 16. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1972. | 198,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nutbush_City_Limits_(album) | 2023-02-04 | Nutbush City Limits (album) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1973'] | Nutbush City Limits er det 18. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1973. Albumet kom på 4.-plass i Østerrike, 21.-plass i Tyskland, 33.-plass i Italia og R&B-lista og 163.-plass på Pop-lista. Albumet ble spilt inn i Bolic Sound i Inglewood i California fra juli til september 1973.
| Nutbush City Limits er det 18. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1973. Albumet kom på 4.-plass i Østerrike, 21.-plass i Tyskland, 33.-plass i Italia og R&B-lista og 163.-plass på Pop-lista. Albumet ble spilt inn i Bolic Sound i Inglewood i California fra juli til september 1973.
== Sporliste ==
Side 1:
«Nutbush City Limits» (Tina Turner)
«Make Me Over» (Ike Turner)
«Drift Away» (Mentor Williams)
«That's My Purpose» (Tina Turner)
«Fancy Annie» (Tina Turner)Side 2:
«River Deep – Mountain High» (Jeff Barry, Ellie Greenwich og Phil Spector)
«Get It Out Of My Mind» (Ike Turner)
«Daily Bread» (Tina Turner)
«You Are My Sunshine» (Jimmie Davis og Charles Mitchell)
«Club Manhattan» (Tina Turner)
== Referanser == | Nutbush City Limits er det 18. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1973. | 198,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Minneskleivgrana | 2023-02-04 | Minneskleivgrana | ['Kategori:Rollag'] | Minneskleivgrana ved Gamlevolltjønnan i Rollag kommune, nærmere bestemt i Trillemarka, er Norges eldste kjente levende grantre. Treet ble oppdaget ved en tilfeldighet den 17. juli i 2003 av Jørund Rolstad og Ken Olaf Storaunet fra Skogforsk, og det ble litt senere samme år årringdatert til å være fra 1524, altså 498 år nå.
| Minneskleivgrana ved Gamlevolltjønnan i Rollag kommune, nærmere bestemt i Trillemarka, er Norges eldste kjente levende grantre. Treet ble oppdaget ved en tilfeldighet den 17. juli i 2003 av Jørund Rolstad og Ken Olaf Storaunet fra Skogforsk, og det ble litt senere samme år årringdatert til å være fra 1524, altså 498 år nå.
== Referanser == | Minneskleivgrana ved Gamlevolltjønnan i Rollag kommune, nærmere bestemt i Trillemarka, er Norges eldste kjente levende grantre. Treet ble oppdaget ved en tilfeldighet den 17. | 198,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B8te_Lundblad | 2023-02-04 | Gøte Lundblad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. august', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sprintere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gøte Gunnar Arnt Lundblad (født 7. mars 1948, død 7. august 2017) deltok i 1971 på landslaget i friidrett sammen med Steinar Mo, Per Rom og Richard Simonsen. Under Europamesterskapet i Helsingfors satte de 14. august 1971 norsk rekord på 4 ganger 400 meter stafett. Denne rekorden var på det tidspunktet også nordisk rekord. De ble nummer åtte, som var beste norske plassering i EM 1971. Lundblad deltok i ni utendørs landskamper og en innendørs.
Hans personlige rekorder ble: 60m 7.2 / 100m 11.0 / 200m 22.0 / 400m 47.6 / 800m 1.49.3
Lundblad var da Nordisk Studentmester 1970 på 400m individuelt og 1000m stafett. I 1970 tok han i Torino sin eneste landkampseier i firelandkampen mellom Italia, Øst-Tyskland, Romania og Norge, der bl. a. både lagkamerat Richard Simonsen og begge rumenerne kom etter i mål.
Han har tilknytning til drabantbyen Lambertseter men kommer opprinnelig fra Tromsø. I de senere årene har han deltatt i bilsport som en hyggelig hobby på eldre dager. Etter en debut med problembil i august 2005 tok han en sjetteplass i NM 2007. Beste induviduelle plassering er en fjerdeplass på Kinnekulle i 2007. I 2007, 08 og 09, tok han den noe humoristiske tittelen Scandinavisk Bestefar-Mester i Seven Racing.
Siden 1994 har han drevet eget import/engrosfirma innen forbrukelektronikk.
| Gøte Gunnar Arnt Lundblad (født 7. mars 1948, død 7. august 2017) deltok i 1971 på landslaget i friidrett sammen med Steinar Mo, Per Rom og Richard Simonsen. Under Europamesterskapet i Helsingfors satte de 14. august 1971 norsk rekord på 4 ganger 400 meter stafett. Denne rekorden var på det tidspunktet også nordisk rekord. De ble nummer åtte, som var beste norske plassering i EM 1971. Lundblad deltok i ni utendørs landskamper og en innendørs.
Hans personlige rekorder ble: 60m 7.2 / 100m 11.0 / 200m 22.0 / 400m 47.6 / 800m 1.49.3
Lundblad var da Nordisk Studentmester 1970 på 400m individuelt og 1000m stafett. I 1970 tok han i Torino sin eneste landkampseier i firelandkampen mellom Italia, Øst-Tyskland, Romania og Norge, der bl. a. både lagkamerat Richard Simonsen og begge rumenerne kom etter i mål.
Han har tilknytning til drabantbyen Lambertseter men kommer opprinnelig fra Tromsø. I de senere årene har han deltatt i bilsport som en hyggelig hobby på eldre dager. Etter en debut med problembil i august 2005 tok han en sjetteplass i NM 2007. Beste induviduelle plassering er en fjerdeplass på Kinnekulle i 2007. I 2007, 08 og 09, tok han den noe humoristiske tittelen Scandinavisk Bestefar-Mester i Seven Racing.
Siden 1994 har han drevet eget import/engrosfirma innen forbrukelektronikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for sportsdatabaser i Wikidata | Tromsø | 198,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emily_Arnesen | 2023-02-04 | Emily Arnesen | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. august', 'Kategori:Dødsfall i 1928', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1867', 'Kategori:Konservatorer', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening', 'Kategori:Norske biologer', 'Kategori:Norske marinbiologer', 'Kategori:Norske zoologer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Emily Arnesen (født 14. juli 1867 i Kristiania, død 13. august 1928) var en norsk zoolog og en av Norges første kvinnelige biologer.
Hun var datter av Johannes Arnesen (1832–93) og Josephine Albertine Johnsen (1834–). Faren var byggmester i Kristiania. Etter middelskoleeksamen i 1885 fra Caroline Bauers pikeskole leste hun til examen artium ved Ragna Nielsens skole og avla da eksamen ved Gjertsens skole i 1889. Mens hun så var guvernante hos Seljord-presten, leste hun til anneneksamen, avlagt 1891. Hun ble altså student i 1889, syv år etter at kvinner fikk anledning til å studere i Norge. Etter ett år studier ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, var hun guvernante i Stockholm, hos den norske statsminister der. Samtidig studerte hun ved Stockholm Universitet.
Tilbake i hjembyen Kristiania, gikk hun inn som lærerinne samtidig som hun studerte under marinbiologen Johan Hjort (1869–1948) og hadde studieopphold i Berlin i 1894. Så var hun guvernante i Spania i 1896 og 1897 og reiste litt utenlands. Hun innkasserte flere stipend fra universitetet til å blant annet foreta bunnskrapninger langs Norges kyst, og skrev flere avhandlinger på grunnlag av disse undersøkelsene. Med det Hjelmstjerne-Rosencroneske stipend oppholdt hun seg to år hos Arnold Lang (1855–1914) ved Universitetet i Zürich, hvor hun i desember 1903 ble dr. philos. på en avhandling «Über den feineren Bau der Blutgefässe der Rhyncobdelliden». Her hadde også Kristine Bonnevie vært få år tidligere. Siden fortsatte hun sine undersøkelser av norsk havfauna.
Etter å ha arbeidet fire måneder hos Max Carl Wilhelm Weber (1852–1937) ved det zoologiske muséet i Universiteit van Amsterdam, overtok hun i 1905 som konservator ved Zoologisk museum i Kristiania etter araknologen Sig Thor (1856–1937) hadde sagt opp. Hun var eneste konservator der til 1908 da Thor Hiorth Schøyen (1885–1961) ble tilsatt. En tid i 1913 var hun også bestyrer etter Robert Collett (1842–1913) død. Hun ga seg i 1926 og døde i 1928. Arnesen var forøvrig styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening en tid.
Da ingen norske organisasjoner ville påta seg oppgaven, organiserte Arnesen i 1915 valget av den norske delegasjonen til etableringen av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i den Haag. Sammen med Louise Keilhau ble Arnesen også valgt som medlem av kongressens eksekutivkomite.
| Emily Arnesen (født 14. juli 1867 i Kristiania, død 13. august 1928) var en norsk zoolog og en av Norges første kvinnelige biologer.
Hun var datter av Johannes Arnesen (1832–93) og Josephine Albertine Johnsen (1834–). Faren var byggmester i Kristiania. Etter middelskoleeksamen i 1885 fra Caroline Bauers pikeskole leste hun til examen artium ved Ragna Nielsens skole og avla da eksamen ved Gjertsens skole i 1889. Mens hun så var guvernante hos Seljord-presten, leste hun til anneneksamen, avlagt 1891. Hun ble altså student i 1889, syv år etter at kvinner fikk anledning til å studere i Norge. Etter ett år studier ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, var hun guvernante i Stockholm, hos den norske statsminister der. Samtidig studerte hun ved Stockholm Universitet.
Tilbake i hjembyen Kristiania, gikk hun inn som lærerinne samtidig som hun studerte under marinbiologen Johan Hjort (1869–1948) og hadde studieopphold i Berlin i 1894. Så var hun guvernante i Spania i 1896 og 1897 og reiste litt utenlands. Hun innkasserte flere stipend fra universitetet til å blant annet foreta bunnskrapninger langs Norges kyst, og skrev flere avhandlinger på grunnlag av disse undersøkelsene. Med det Hjelmstjerne-Rosencroneske stipend oppholdt hun seg to år hos Arnold Lang (1855–1914) ved Universitetet i Zürich, hvor hun i desember 1903 ble dr. philos. på en avhandling «Über den feineren Bau der Blutgefässe der Rhyncobdelliden». Her hadde også Kristine Bonnevie vært få år tidligere. Siden fortsatte hun sine undersøkelser av norsk havfauna.
Etter å ha arbeidet fire måneder hos Max Carl Wilhelm Weber (1852–1937) ved det zoologiske muséet i Universiteit van Amsterdam, overtok hun i 1905 som konservator ved Zoologisk museum i Kristiania etter araknologen Sig Thor (1856–1937) hadde sagt opp. Hun var eneste konservator der til 1908 da Thor Hiorth Schøyen (1885–1961) ble tilsatt. En tid i 1913 var hun også bestyrer etter Robert Collett (1842–1913) død. Hun ga seg i 1926 og døde i 1928. Arnesen var forøvrig styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening en tid.
Da ingen norske organisasjoner ville påta seg oppgaven, organiserte Arnesen i 1915 valget av den norske delegasjonen til etableringen av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i den Haag. Sammen med Louise Keilhau ble Arnesen også valgt som medlem av kongressens eksekutivkomite.
== Verk ==
Spongier fra den norske kyst (1900–01)
Arnesen, Emily (1902). Lærebog i zoologi for gymnasiet: lidt om dyriske organismers bygning samt beskrivelse af nogle dyretyper. Kristiania.
== Referanser ==
== Kilder ==
Arne Semb-Johansson, Emily Arnesen i Norsk biografisk leksikon
Studenterne fra 1889: biografiske meddelelser samlet til 25-aars-jubilæet 1914. Trondhjem. 1914. s. 12–13.
Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, bind II, s. 129. København: J. H. Schulz, 1915
Isaksen, Asbjørn og Fredrik B. Wallem (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium. Kristiania: Gyldendal.
«De første kvinnelige universitetsbiologer». Alma Maters døtre – en bildesamling
Hjalmar Broch (1954). Zoologiens historie i Norge: til annen verdenskrig. Oslo: Akademisk forl.
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Emily Arnesen i BIBSYS | Emily Arnesen (født 14. juli 1867 i Kristiania, død 13. | 198,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3012 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3012 | ['Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Larvik'] | Fylkesvei 3012 går mellom Ødegården og Rønningen i Larvik kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 158 (Vestfold).
| Fylkesvei 3012 går mellom Ødegården og Rønningen i Larvik kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 158 (Vestfold).
== Kommuner og knutepunkter ==
LarvikEftangveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3012
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | bildeliste = | 198,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Donn_Alan_Pennebaker | 2023-02-04 | Donn Alan Pennebaker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dokumentarfilmskapere', 'Kategori:Dødsfall 1. august', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Evanston i Illinois', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Donn Alan «D.A.» Pennebaker (født 15. juli 1925 i Evanston i Illinois i USA, død 1. august 2019 på Long Island i delstaten New York) var en amerikansk regissør av dokumentarfilmer og en av pionerene innen direct cinema/cinéma vérité. Utøvende kunstarter, særlig populærmusikk, og politikk var hans hovedsatsinger.
| Donn Alan «D.A.» Pennebaker (født 15. juli 1925 i Evanston i Illinois i USA, død 1. august 2019 på Long Island i delstaten New York) var en amerikansk regissør av dokumentarfilmer og en av pionerene innen direct cinema/cinéma vérité. Utøvende kunstarter, særlig populærmusikk, og politikk var hans hovedsatsinger.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Pennebaker ble født som sønn av Lucille Levick (pikenavn Deemer) og John Paul Pennebaker, som var profesjonell fotograf.Pennebaker tjenestegjorde i U.S. Navy under andre verdenskrig. Han studerte deretter ingeniørfag ved Yale University og arbeidet så som ingeniør. Han grunnla Electronics Engineering (som produserte det første datasystemet for flybilletreservasjoner) før han gikk til filmen.
=== Filmkarriere ===
Pennebaker lot seg inspirere av den eksperimentelle filmskaperen Francis Thompson og redigerte sin første film, Daybreak Express, i 1953, som tok et utgangspunkt i Duke Ellingtons musikkstykke ved samme navn. Den er det første eksempel på Pennebakers blanding av dokumentariske og eksperimentelle teknikker. Ifølge Pennebaker viste han Ellington filmen og Ellington svarte med å gi ham en plate.Tidlig på 1960-tallet grunnla Pennebaker (kjent som «Penny» blant venner), sammen med Richard Leacock og Robert Drew, filmselskapet Drew Associates. I 1963 forlot Leacock og Pennebaker selskapet for å grunnlegge sitt eget produksjonsselskap. Senere arbeidet Pennebaker ofte sammen med sin hustru Chris Hegedus. Deres selskap, Pennebaker Hegedus Films, har laget en rekke innflytelsesrike filmer. Disse ble ofte gjort med et håndholdt kamera, typisk med fortellerstemme lagt over og intervjuer framfor direkte dokumentasjon av hendelser.Pennebaker gjorde en viktig innsats innen dokumentarfilmmediets teknikk og er kjent for sitt samarbeid med musikere og musikkgrupper innom vidt forskjellige sjanger. Blant musikerne finnes Bob Dylan (Dont Look Back), David Bowie (Ziggy Stardust & The Spiders from Mars) og Depeche Mode (101).
== Filmografi ==
Primary (1960)
Dont Look Back (1967, filmet 1965) sammen med Bob Dylan
Monterey Pop (1968, filmet 1967)
Sweet Toronto (1971, filmet 1969)
Company (1971)
Keep On Rockin' (1969) – en film om Little Richard
Ziggy Stardust and the Spiders from Mars (1973) med David Bowie
Town Bloody Hall (1979)
DeLorean (1981) med John DeLorean
Jimi Plays Monterey (1986) med Jimi Hendrix
101 (1989) med Depeche Mode
The War Room (1993)
Woodstock Diary (1994)
Moon over Broadway (1997)
Down from the Mountain (2000)
Elaine Stritch: At Liberty (2004) portrett av Elaine Stritch
Rebirth (ikke utgitt)
Eat the Document (ikke utgitt, filmet i 1966)
Only the Strong Survive (2003)
Al Franken: God Spoke (2006)
Rock N Roll Music – med Chuck Berry
65 Revisited – (2007), en time dokumentar, fulgte en ny DVD-utgivelse av Dont Look Back
== Referanser ==
== Litteratur ==
Aitken, Ian (red.): Encyclopedia of the Documentary Film. Routledge (2005)
Saunders, Dave: Direct Cinema: Observational Documentary and the Politics of the Sixties, London, Wallflower Press 2007
== Eksterne lenker ==
(en) D. A. Pennebaker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) D. A. Pennebaker – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Donn Alan Pennebaker på Internet Movie Database
(sv) Donn Alan Pennebaker i Svensk Filmdatabas
(da) Donn Alan Pennebaker på Filmdatabasen
(fr) Donn Alan Pennebaker på Allociné
(en) Donn Alan Pennebaker på AllMovie
(en) Donn Alan Pennebaker hos The Movie Database
Pennebaker Hegedus Films
Q&A with D. A. Pennebaker, 2007 Arkivert 24. august 2013 hos Wayback Machine.
English language podcast interview with D.A. Pennebaker and Chris Hegedus Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. | Donn Alan «D.A. | 198,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Delilah%E2%80%99s_Power | 2023-02-04 | Delilah’s Power | ['Kategori:Pekere'] | Delilah's Power kan vise til:
Delilah's Power (album), et album med Ike & Tina Turner
Delilah's Power (sang), en sang med Ike & Tina Turner | Delilah's Power kan vise til:
Delilah's Power (album), et album med Ike & Tina Turner
Delilah's Power (sang), en sang med Ike & Tina Turner | Delilah's Power er det 21. studioalbumet til Ike & Tina Turner som det ble gitt ut i 1977. | 198,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Solem | 2023-02-04 | Rolf Solem | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 13. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske politimestere', 'Kategori:Personer fra Tinn kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06'] | Rolf Solem (født 8. november 1917 på Rjukan, død 13. februar 2011 i Oslo) var en norsk jurist og politileder. Solem var politimester i Oslo fra mars 1974 til november 1985.
Han overtok som politimester etter Johan Gjerde og ble etterfulgt av Willy Haugli.
Solem hadde sterk tilknytning til drabantbyen Lambertseter.
| Rolf Solem (født 8. november 1917 på Rjukan, død 13. februar 2011 i Oslo) var en norsk jurist og politileder. Solem var politimester i Oslo fra mars 1974 til november 1985.
Han overtok som politimester etter Johan Gjerde og ble etterfulgt av Willy Haugli.
Solem hadde sterk tilknytning til drabantbyen Lambertseter.
== Referanser == | Rolf Solem (født 8. november 1917 på Rjukan, død 13. | 198,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vidar_L%C3%B8nn-Arnesen | 2023-02-04 | Vidar Lønn-Arnesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i sølv', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Horten kommune', 'Kategori:Programledere for Melodi Grand Prix', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Prix Radio'] | Vidar Lønn-Arnesen (født 22. juni 1940 på Solhaug i Skjerven i Lardal kommune, oppvokst i Horten) er en norsk programleder i radio og TV, musiker og underholder med nær femti års virke i NRK. Som programskaper av Ti i skuddet, samt arbeid med utallige programmer, deriblant Norsktoppen, Da Capo! og Puslespill i Barne-TV, har han vært pionèr for NRKs satsning på populærkultur og popmusikk, og bidratt til at institusjonen gjennom 70, 80 og 90-tallet vant et stort publikum blant yngre. Han var programleder for de norske finalene i Melodi Grand Prix i 1972, 1973, 1974 og 1977. I 2006 ble Lønn-Arnesen hedret med Årets hederspris av Prix Radio. Den 22. juni 2010 mottok Lønn-Arnesen Kongens fortjenstmedalje for sin rolle som en markant person i norsk kulturliv.Som musiker og tekstforfatter har Lønn-Arnesen utgitt flere plater der han framfører musikk fra sine tv-programmer (se diskografi). Han startet sin karriere i Horten på slutten av 1950-tallet som medlem av Top Trio, senere i duoen Wenche og Vidar (sammen med Wenche Gyhring). På 1960-tallet var han medlem av gruppa Tre tainers. Han har også gitt ut flere plater som soloartist, deriblant Vidar synger Prøysen og Vidar synger Egner.
Lønn-Arnesen er leder for ressursgruppen for informasjon og samfunnskontakt i Seniorsaken, som er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle over 50 år. Vidar Lønn-Arnesen er medlem av Den norske Frimurerorden.
| Vidar Lønn-Arnesen (født 22. juni 1940 på Solhaug i Skjerven i Lardal kommune, oppvokst i Horten) er en norsk programleder i radio og TV, musiker og underholder med nær femti års virke i NRK. Som programskaper av Ti i skuddet, samt arbeid med utallige programmer, deriblant Norsktoppen, Da Capo! og Puslespill i Barne-TV, har han vært pionèr for NRKs satsning på populærkultur og popmusikk, og bidratt til at institusjonen gjennom 70, 80 og 90-tallet vant et stort publikum blant yngre. Han var programleder for de norske finalene i Melodi Grand Prix i 1972, 1973, 1974 og 1977. I 2006 ble Lønn-Arnesen hedret med Årets hederspris av Prix Radio. Den 22. juni 2010 mottok Lønn-Arnesen Kongens fortjenstmedalje for sin rolle som en markant person i norsk kulturliv.Som musiker og tekstforfatter har Lønn-Arnesen utgitt flere plater der han framfører musikk fra sine tv-programmer (se diskografi). Han startet sin karriere i Horten på slutten av 1950-tallet som medlem av Top Trio, senere i duoen Wenche og Vidar (sammen med Wenche Gyhring). På 1960-tallet var han medlem av gruppa Tre tainers. Han har også gitt ut flere plater som soloartist, deriblant Vidar synger Prøysen og Vidar synger Egner.
Lønn-Arnesen er leder for ressursgruppen for informasjon og samfunnskontakt i Seniorsaken, som er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle over 50 år. Vidar Lønn-Arnesen er medlem av Den norske Frimurerorden.
== Oppvekst og tidlig virke ==
Vidar Lønn-Arnesen ble født i Lardal den 22. juni 1940 som sønn av ingeniøren Jack Arnesen og Edit Arnesen (f. Lønn). Han vokste opp i Horten sammen med foreldrene og lillesøster Brit, og fikk tidlig interesse for radio. På gutterommet laget han programmer med grammofonplater og intervjuer tatt opp på familiens båndopptaker. Etter hvert begynte han også å skrive i lokalavisen om musikk og ungdomsaktiviteter. I ”Barnetimen på Horten kino” kunne han boltre seg med sang og sketsjer, og han ble redaktør for skoleavisen både på realskolen og på gymnaset og selvskreven redaktør for russeavisen i 1959.
Men allerede i 1955 startet han og en kamerat en ulovlig nærradio på et loft midt i Horten – ”Flakong Radio”. De sendte musikk fra grammofon og båndopptakere på en gammel radiosender fra krigens dager. Stasjonen ble populær i nærområdet og en konkurrent til ærverdige NRK, og etter to års drift ble den peilet inn av politiet fordi den forstyrret kommunikasjonen med flyene som kom inn fjorden mot flyplassen på Fornebu.
== Karriere i NRK ==
I 1962 laget Lønn-Arnesen, etter å ha fått midlertidig ansettelse i NRK, sitt første TV-program med seg selv som programleder, Sommerlørdag ved fjorden. Dette var et familieunderholdningsprogram som sendtes fra Ingierstrand Bad. Deretter jobbet han som programleder i ungdomsserien Pop-korn sendt fra Centralteatret. Sommeren 1964 ble han headhuntet til NRK av redaktør i NRKs barne- og ungdomsavdeling Helge Sverre Nesheim, og debuterte deretter med de egenlagde programmene Sikksakk og Skru på. 1. januar 1965 fikk hanfast ansettelse i NRKs Barne- og ungdomsavdeling.
23. april 1965 lanserte Lønn-Arnesen platelisteprogrammet Ti i skuddet, etter inspirasjon fra Britiske Top ten game og svenske Tio i topp. I dette programmet, som var en foreløpig nysatsning på populærkultur i NRK, stemte ungsdomsjuryer over hele landet med mentometer, et avstemningsapparat der publikum stemte med hver sin knapp, på popmusikk fra hele verden, for å utvelge hvilke låter som skulle få plassering i programmet. Ti i skuddet ble en kommersiell kjempesuksess i NRK som utvidet kanalens tradisjonelle demografi til tenåringer. I Ti i skuddet møtte Lønn-Arnesen Tove Lønn-Arnesen, som arbeidet som mentometerbestyrer, og senere ble hans kone. Ti i skuddet varte fra 1965 til utgangen av 1970, for deretter å bli relansert på i 1981. I 1991 overtok Steinar Fjeld som programleder etter å ha vært medprogramleder i flere år, etter Lønn-Arnesen bengynte i NRK TVs underholdningsavdeing.
Utover Ti i skuddet påbegynte Lønn-Arnesen omfattende arbeid i NRK i sitt første år som fast ansatt. I 1965 og frem til 80-tallet var Lønn-Arnesen programforfatter og programleder for radioprogrammene Western Saloon, som fokuserte på amerikansk country- og westernmusikk, samt programmet Plater med støv på, som fokuserte på eldre popmusikk. Disse programmene var sentrale popkultursatsninger i NRK myntet på et mer voksent publikum. 20. november 1965 fikk Europatoppen (European pop jury) sin første sending på NRK, spilt inn i Store studio med Lønn-Arnesen som norsk juryleder. Europatoppen, liknet et felleseuropeisk Ti i skuddet der syv land med hver sin ungdomsjury deltok, herunder England, Irland, Tyskland, Finland, Danmark, Sverige, Belgia, Frankrike og Spania, med et utvalg land hver episode. Hver ungdomsjury valgte to poplåter fra sitt eget land, deretter stemte samtlige ungdomsjuryer frem låter i toppliste rangert etter poeng. Programmet ble sendt på NRK frem til desember 1983. I februar 1968 startet Lønn-Arnesen radioprogrammet Etter skoletid, et ettermiddagsprogram med aktualiteter og musikk for unge.
Lønn-Arnesen programleder for de norske finalene i Melodi Grand Prix i 1972, 1973, 1974 og 1977. Høsten 1974 startet Familietreff i Store Studio som et allsangprogram på NRK, med Lønn-Arnesen som programleder, Philip Kruses orkester som husorkester og diverse kjente kulturpersonligheter som gjester. Programmet førte til plateserien for barn Jo mer vi er sammen med Philip Kruses orkester og Lønn-Arnesen på vokal.
I 1976 kom Skandinavisk musikkbar, et program der en svensk, dansk og norsk programleder; Rune Hallberg, Finn Kragerup og Lønn-Arnesen; spilte plater fra egne land for hverandre. På dette programmet hadde de også livesendinger fra Stockholm, København og Oslo, der de inviterte artister fra landene og hadde fremføringer med orkester. Programmet ble lagt ned i 1991.
I 1982 begynte Lønn-Arnesen i radioprogrammet Musikktelefonen, et pop-quiz program der lyttere kunne ringe inn, for å så kunne motta plater i posten. I 1986 startet Lønn-Arnesen Norsk på norsk, et musikkprogram for norsk musikk med norske tekster, i protest mot at Norsktoppen hadde åpnet opp for norske låter med engelske tekster, som etter hvert hadde kommet til å dominere programmet.
I 1991 begynte Lønn-Arnesen i NRKs underholdningsavdeling på TV. Her ble han programleder i Da Capo, et populært program han ledet i ti år, og fikk blant annet ord på seg av journalister for å ha ”sort belte i allsang”.
I 2001 begynte Lønn-Arnesen som programleder i Norsktoppen, et program han ledet frem til det ble lagt ned i 2008. Han engasjerte seg sterkt mot nedleggelsen av programmet, som hadde vært kontinuerlig på lufta siden 1973. Programmet ble likevel nedlagt på P1, men gjenoppsto i reprise på NRK Gull. Samtidig var han programleder i Alle tiders blinkskudd på P1, der han var arbeidet frem til han sluttet i NRK i 2010. Da han gikk av med pensjon mottok han Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid i NRK og for sin rolle som en markant person i norsk kulturliv.Lønn-Arnesen er gift med TV-produsenten Tove Lønn-Arnesen. De bor på Jar i Bærum. Sammen har de datteren Kjersti sønnen Rune, samt flere barnebarn.
== Karriere som musiker ==
Som musiker begynte Lønn-Arnesen sin karriere i Horten på slutten av 50-tallet som vokalist i gruppa Top Trio med Wenche Gyhring og Grethe Torp. Top Trio platedebuterte i 1958, og fikk en hit med Eselsangen, som ble populær i Ønskekonserten på P1. Senere spilte han i duoen Wenche og Vidar sammen med Wenche Gyhring. På 1960-tallet var han medlem av sanggruppa Tre tainers med Kåre Tærland (vokal og gitar) og Rudolf Wik (vokal og gitar), som fikk hits med blant annet "Stakkars mannfollk", "Opp til Alaska" og "Tre døgn i bua".
Lønn-Arnesen debuterte som soloartist med albumet Vidar synger Prøysen i 1974. Fra 1975 - 1978 gjorde Lønn-Arnesen suksess med plateserien for barn Jo mer vi er sammen med Philip Kruses orkester. Siden har han gitt ut en rekke solualbum, deriblant serien Countryfest, basert på radioprogrammet Lanhandelen, som kom i syv utgaver, samt Vidar synger Egner, Vidar synger Prøysen 2, samt allsangalbumet Á la da Capo! fra 1999.
== Diskografi ==
Vidar synger Prøysen (1974)
Jo mere vi er sammen (1975)
Jo mere vi er sammen Vol. 2 (1976)
Jo mere vi er sammen Vol. 3 (1978)
Julepresangen (1980)
Bom falleri (1983)
Countryfest i kveld (1984)
Vill vest med Vidar (1988)
Vidar synger Egner (1994)
Vidar synger Prøysen 2 (1995)
Á la da Capo! (1999)SinglerMusikktelefonen (1991)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vidar Lønn-Arnesen på Discogs
(en) Vidar Lønn-Arnesen på MusicBrainz
(no) Vidar Lønn-Arnesen på Rockipedia
(en) Vidar Lønn-Arnesen på Internet Movie Database
(no) Vidar Lønn-Arnesen hos Filmfront
Biografi på NRKs nettsted
Omtale i Norsk pop- og rockleksikon fra 2005
Personlig omtale av Vidar Lønn-Arnesen og Ti i skuddet.
NRK Gull – Norsktoppen med Vidar Lønn-Arnesen gjenoppstår
NRK Gull – Vidar Lønn-Arnesen presentere svunne tiders pophits i "Plater med støv på" | Arnesen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde personer etternavnet. | 198,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3024 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3024 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Larvik'] | Fylkesvei 3024 går mellom Verningen vegkryss og Håkestadveien på Verningen i Larvik kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 202 (Vestfold).
| Fylkesvei 3024 går mellom Verningen vegkryss og Håkestadveien på Verningen i Larvik kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 202 (Vestfold).
== Kommuner og knutepunkter ==
Larvik
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3024
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | bildeliste = | 198,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cai_Yuanpei | 2023-02-04 | Cai Yuanpei | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 5. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Kinesiske pedagoger', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shaoxing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utdanningsministre'] | Cai Yuanpei (kinesisk: 蔡元培, pinyin: Cài Yuánpéi; født 11. januar 1868 i Shānyīn i Shaoxing i provinsen Zhejiang i Kina; død 5. mars 1940 i Hongkong) var en kinesisk pedagog og rektor ved Pekinguniversitetet. Han var en ledende reformist innen den idestrømning som førte frem til Fjerde mai-bevegelsen.
| Cai Yuanpei (kinesisk: 蔡元培, pinyin: Cài Yuánpéi; født 11. januar 1868 i Shānyīn i Shaoxing i provinsen Zhejiang i Kina; død 5. mars 1940 i Hongkong) var en kinesisk pedagog og rektor ved Pekinguniversitetet. Han var en ledende reformist innen den idestrømning som førte frem til Fjerde mai-bevegelsen.
== Liv og virke ==
Cai ble i en alder av 26 år medlem av det keiserlige Hanlinakademiet. I 1898 var han virksom innen det nasjonale utdannelsesbyråkrati og ble:
Inspektør for Shaoxing Chinese-Western School (紹興中西學堂監督)
Leder for Shèng District Shànshān College (嵊縣剡山書院院長)
Direktør og lærer ved Nanyang Public School (南洋公學特班總教習)Han grunnla i 1904 Guangfuhui og ble det påfølgende år medlem av Tongmenghui.
Fra 1907 studerte han filosofi, psykologi og kunsthistorie ved Universitetet i Leipzig under blant andre Karl Lamprecht. I januar 1912 ble han undervisningsminister for Republikken Kina, man trakk seg ut av regjeringen under Yuan Shikais presidentskap. Han dro da tilbake til Tyskland og dro deretter videre til Frankrike.
Cai vendte i 1916 tilbake til Kina, og ble året etter rektor for Pekinguniversitetet. Han gjenopptok sin støtte, som han hadde innledet i Paris med Li Shizeng, for Mouvement Travail-Études, som sendte arbeiderstudenter til Frankrike. Det var under hans tid som leder av Pekinguniversitetet at han rekrutterte slike fremtredende tenkere (og fremtidige ledere for det kinesiske kommunistiske parti) til skolen som Chen Duxiu og Li Dazhao, og likeså ganske annerledes tenkere som Hu Shih, en nær venn, Liang Shuming, og maleren Xu Beihong.I 1919, etter at studentlederne for fjerde mai-demonstrasjonene ble fengslet, trakk Cai seg i protest som rektor. (Man kom tilbake til stillingen i september).
I 1927 var han en av grunnleggerne for Den nasjonale musikkhøyskole som senere gav opphav til Shanghais musikkonservatorium. I april 1928 ble han første president for Academia Sinica.
Cai stipulerte den likeverdige betydning av de fem livsstiler dygd, visdom, sunnhet, kollektiv og skjønnhet (德、智、體、群、美), noe som fremdeles holdes ved lag som slagord på Taiwan. Han var motstander av fotbinding og konkubinat, og tilhenger av muligheten for skilsmisse og gjengifte.
Etter utbruddet av annen sino-japanske krig i 1937 var Cai allerede ved svekket helse, og blant annet av den grunn unnlot han å følge den nasjonale regjering til Sichuan i landets indre. I dtedet dro han til Hongkong. Der lebvde han et tilbaketrukket liv.
Cai Yuanpei døde i en alder av 72 år i Hongkong.
== Litteratur ==
Cai Jianguo: Cai Yuanpei: Gelehrter und Mittler zwischen Ost und West. Münster [u.a.]: Lit 1998.
Wang Peili: Wilhelm von Humboldt und Cai Yuanpei: eine vergleichende Analyse zweier klassischer Bildungskonzepte in der deutschen Aufklärung und in der ersten chinesischen Republik. Münster, New York: Waxmann 1996.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Cai Yuanpei | Cai Yuanpei (kinesisk: 蔡元培, pinyin: Cài Yuánpéi; født 11. januar 1868 i Shānyīn i Shaoxing i provinsen Zhejiang i Kina; død 5. | 198,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3040 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3040 | ['Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Larvik', 'Kategori:Veier i Sandefjord'] | Fylkesvei 3040 går mellom Liverød i Sandefjord og Holmen i Larvik.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 209 (Vestfold).
| Fylkesvei 3040 går mellom Liverød i Sandefjord og Holmen i Larvik.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 209 (Vestfold).
== Kommuner og knutepunkter ==
SandefjordLiverødveien
LarvikLiverødveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3040
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3040 går mellom Liverød i Sandefjord og Holmen i Larvik. | 198,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3164 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3164 | ['Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Sandefjord'] | Fylkesvei 3164 går mellom Tollahaugen og Trollsåsbrua i Sandefjord kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 602 (Vestfold).
| Fylkesvei 3164 går mellom Tollahaugen og Trollsåsbrua i Sandefjord kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 602 (Vestfold).
== Kommuner og knutepunkter ==
SandefjordLefsrødveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3164
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3164 går mellom Tollahaugen og Trollsåsbrua i Sandefjord kommune. | 198,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guangfuhui | 2023-02-04 | Guangfuhui | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kinesisk politikk', 'Kategori:Kinesiske hemmelige selskaper', 'Kategori:Qing-dynastiets historie'] | Guangfuhui (kinesisk: 光復會, pinyin: Guāngfùhuì, «Forny lyset-selskapet») var en nasjonalistisk kinesisk organisasjon opprettet i 1904 av Gong Baoquan med den høylærde akademiker Cai Yuanpei som sin president. Det hadde som formål å drive motstand mot Qing-dynastiet. Forløper for organisasjonen var Foreningen for nasjonal militær opplæring som ble opprettet av eksilkinesere i Japan etter at Den antirussiske frivilligehær ble oppløst i mai 1903.
Mange av medlemmene var likesom Cai intellektuelle fra de kinesiske provinsene Zhejiang, Anhui og Jiangsu.
Noen av medlemmene, som Gong Baoquan, hadde et tett samarbeid med tradisjonelle kinesiske hemmelige selskaper.
Blant medlemmene kan nevnes:
Cai Yuanpei
Gong Baoquan
Qiu Jin (kvinne)
Tao Chengzhang
Woo Tsin-hang
Xiong Fengji
Xu Xilin
Zhang BinglinMange av organisasjonen medlemmer ble året etter også med i det hemmelige selskap Tongmenghui, som ble opprettet i 1905.
Guangfuhui fortsatte likevel å eksistere som distinkt gruppe, og i 1907 innledet den under Xu Xilin det antikeiserlige Anqing-opprøret. Der kulminerte med drapet av provinsen Anhuis guvernør Enming og med Xus egen død. Qui Jin hadde også medvirket, ble henrettet i Shaoxing i provinsen Zhejiang.
Året etter slo nok et opprør anstiftet av Guangfuhui feil. Det fant også sted i Anqing. Det var ledet av Xiong Fengji.
I Tongmenghui-sammenheng var Guangfuhuifløyen ledet av Tao Chengzhang og Zhang Binglin. De ble mer og mer kritisk til den kantonesiske gruppen og Sun Yat-sen, blant annet på grunn av de geografisk-kultrurelle forskjellene, men også fordi de ikke var enige i strategiske spørsmål. I 1910 forlot Tao og Zhang Tongmenghui og opprettet en ny kjernegruppe for Guangfuhui i Tokyo. Dette innledet et rivaliserende konkurranseforhold mellom de to nasjonalistiske bevegelsene, der det stod både om finansiering og om medlemmer i Shanghai, Japan og hele Sørøstasia.
En kort stund samarbeidet de to gruppene i motstand mot Qing-dynastiet i Shanghai og Nanjing da Xinhairevolusjonen brøt ut i 1911. Men rivaliseringen bestod. I januar 1912 ble Tao Chengzhang myrdet i Shanghai, angivelig av en agent for Tongmenghui. Etter hans død gikk Guangfuhui raskt i oppløsning.
Guangfuhui var også en organisasjon opprettet i Republikken Kina etter kommunistenes maktovertagelse i Fastlands-Kina. Den hadde som hensikt å fornye lyset i Fastlands-Kina. Organisasjonen ble oppløst i juni 1990. | Guangfuhui (kinesisk: 光復會, pinyin: Guāngfùhuì, «Forny lyset-selskapet») var en nasjonalistisk kinesisk organisasjon opprettet i 1904 av Gong Baoquan med den høylærde akademiker Cai Yuanpei som sin president. Det hadde som formål å drive motstand mot Qing-dynastiet. Forløper for organisasjonen var Foreningen for nasjonal militær opplæring som ble opprettet av eksilkinesere i Japan etter at Den antirussiske frivilligehær ble oppløst i mai 1903.
Mange av medlemmene var likesom Cai intellektuelle fra de kinesiske provinsene Zhejiang, Anhui og Jiangsu.
Noen av medlemmene, som Gong Baoquan, hadde et tett samarbeid med tradisjonelle kinesiske hemmelige selskaper.
Blant medlemmene kan nevnes:
Cai Yuanpei
Gong Baoquan
Qiu Jin (kvinne)
Tao Chengzhang
Woo Tsin-hang
Xiong Fengji
Xu Xilin
Zhang BinglinMange av organisasjonen medlemmer ble året etter også med i det hemmelige selskap Tongmenghui, som ble opprettet i 1905.
Guangfuhui fortsatte likevel å eksistere som distinkt gruppe, og i 1907 innledet den under Xu Xilin det antikeiserlige Anqing-opprøret. Der kulminerte med drapet av provinsen Anhuis guvernør Enming og med Xus egen død. Qui Jin hadde også medvirket, ble henrettet i Shaoxing i provinsen Zhejiang.
Året etter slo nok et opprør anstiftet av Guangfuhui feil. Det fant også sted i Anqing. Det var ledet av Xiong Fengji.
I Tongmenghui-sammenheng var Guangfuhuifløyen ledet av Tao Chengzhang og Zhang Binglin. De ble mer og mer kritisk til den kantonesiske gruppen og Sun Yat-sen, blant annet på grunn av de geografisk-kultrurelle forskjellene, men også fordi de ikke var enige i strategiske spørsmål. I 1910 forlot Tao og Zhang Tongmenghui og opprettet en ny kjernegruppe for Guangfuhui i Tokyo. Dette innledet et rivaliserende konkurranseforhold mellom de to nasjonalistiske bevegelsene, der det stod både om finansiering og om medlemmer i Shanghai, Japan og hele Sørøstasia.
En kort stund samarbeidet de to gruppene i motstand mot Qing-dynastiet i Shanghai og Nanjing da Xinhairevolusjonen brøt ut i 1911. Men rivaliseringen bestod. I januar 1912 ble Tao Chengzhang myrdet i Shanghai, angivelig av en agent for Tongmenghui. Etter hans død gikk Guangfuhui raskt i oppløsning.
Guangfuhui var også en organisasjon opprettet i Republikken Kina etter kommunistenes maktovertagelse i Fastlands-Kina. Den hadde som hensikt å fornye lyset i Fastlands-Kina. Organisasjonen ble oppløst i juni 1990. | Guangfuhui (kinesisk: 光復會, pinyin: Guāngfùhuì, «Forny lyset-selskapet») var en nasjonalistisk kinesisk organisasjon opprettet i 1904 av Gong Baoquan med den høylærde akademiker Cai Yuanpei som sin president. Det hadde som formål å drive motstand mot Qing-dynastiet. | 198,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3060 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3060 | ['Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Referanser til riksvei', 'Kategori:Veier i Sandefjord'] | Fylkesvei 3060 går mellom sentrum og Heimdalkrysset i Sandefjord.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 264 (Vestfold).
Strekninigen mellom Park Hotell og Kilen rundkjøring var fra 2019 del av fylkesvei 3056, og hadde per 2022 blitt flyttet til Fv3060.
| Fylkesvei 3060 går mellom sentrum og Heimdalkrysset i Sandefjord.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 264 (Vestfold).
Strekninigen mellom Park Hotell og Kilen rundkjøring var fra 2019 del av fylkesvei 3056, og hadde per 2022 blitt flyttet til Fv3060.
== Kommuner og knutepunkter ==
Sandefjord
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3060
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | bildeliste = | 198,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3058 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3058 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Sandefjord'] | Fylkesvei 3058 går mellom Fjellvik og Buer i Sandefjord kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 261 (Vestfold).
| Fylkesvei 3058 går mellom Fjellvik og Buer i Sandefjord kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 261 (Vestfold).
== Kommuner og knutepunkter ==
Sandefjord
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3058
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | bildeliste = | 198,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gaston_Leval | 2023-02-04 | Gaston Leval | ['Kategori:Anarkister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 8. april', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Saint-Denis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gaston Leval (født Robert Pillar 20. oktober 1895, død 8. april 1978) var en spansk historiker under den spanske revolusjon. Han hadde også sterke anarkosyndikalistiske meninger.Leval reiste fra Frankrike til Spania i 1915 for å slippe verneplikten. I Spania kom han i kontakt med foreningen Confederación Nacional del Trabajo. Da Miguel Primo de Rivera kom til makten reiste Leval i eksil fra 1923 til 1936. Denne gangen reiste han til Argentina for å senere utvandre på grunn av den spanske borgerkrigen som ville bryte ut. Der begynte han å skrive om revolusjonen og de samfunnseksprimentene som ble gjennomført.
| Gaston Leval (født Robert Pillar 20. oktober 1895, død 8. april 1978) var en spansk historiker under den spanske revolusjon. Han hadde også sterke anarkosyndikalistiske meninger.Leval reiste fra Frankrike til Spania i 1915 for å slippe verneplikten. I Spania kom han i kontakt med foreningen Confederación Nacional del Trabajo. Da Miguel Primo de Rivera kom til makten reiste Leval i eksil fra 1923 til 1936. Denne gangen reiste han til Argentina for å senere utvandre på grunn av den spanske borgerkrigen som ville bryte ut. Der begynte han å skrive om revolusjonen og de samfunnseksprimentene som ble gjennomført.
== Referanser == | Frankrike | 198,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akrar | 2023-02-04 | Akrar | ['Kategori:1810-årene på Færøyene', 'Kategori:61°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1817', 'Kategori:Bosetninger på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Suðuroy'] | Akrar eller Agrar (foreldet dansk skrivemåte: Øgrum) er en bygd på Suðuroy, den sørligste av øyene som utgjør Færøyene. Akrar ligger på østsiden av fjordarmen Lopransfjørður, der denne møter Vágsfjørður.
Akrar har vært fast bosatt siden omkring 1817, da den ble grunnlagt som en utflytterbygd fra Sumba. Før dette hadde stedet vært brukt til seter siden vikingtiden.Stedsnavnet Akrar eller Agrar kommer av norrønt øgr, «liten vik», i flertallsform.
| Akrar eller Agrar (foreldet dansk skrivemåte: Øgrum) er en bygd på Suðuroy, den sørligste av øyene som utgjør Færøyene. Akrar ligger på østsiden av fjordarmen Lopransfjørður, der denne møter Vágsfjørður.
Akrar har vært fast bosatt siden omkring 1817, da den ble grunnlagt som en utflytterbygd fra Sumba. Før dette hadde stedet vært brukt til seter siden vikingtiden.Stedsnavnet Akrar eller Agrar kommer av norrønt øgr, «liten vik», i flertallsform.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Akrar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Akrar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Akrar eller Agrar (foreldet dansk skrivemåte: Øgrum) er en bygd på Suðuroy, den sørligste av øyene som utgjør Færøyene. Akrar ligger på østsiden av fjordarmen Lopransfjørður, der denne møter Vágsfjørður. | 198,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Intel_80387 | 2023-02-04 | Intel 80387 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1987', 'Kategori:Intel x86 mikroprosessorer'] | Intel 80387, også kalt i387 og 387, var en koprosessor som ble benyttet til å akselerere utførelsen av flyttallsberegninger på Intel 80386. Intel 80387 ble lansert i 1987, to år etter lanseringen av Intel 80386.
I likhet med sine forgjengere Intel 8087 og Intel 80287, hadde koprosessoren egne instruksjoner for beregninger av trigonometriske funksjoner som sinus og cosinus. 80387 var imidlertid raskere enn sine forgjengere, hadde et forbedret instruksjonssett og dekket alle trigonometriske funksjoner. Intel 8087 og Intel 80287 begrenset f.eks. funksjoners argumenter til +/– 45°. Intel 80387 var den første av Intels koprosessorer som til minste detalj fulgte IEEE 754-standarden.
Da Intel i 1988 lanserte koprosessoren Intel 80387 SX for 80386 SX, en nedskalert utgave av 80386 med 16-bit databuss, ble 80387 omdøpt til 80387 DX. Intel lanserte senere også varianten 80387 SL for den strømbesparende avarten 80386 SL.
Med lanseringen av Intel 80486 den 10. april 1989 ble 80387 integrert i prosessoren, som dens desimaltallsenhet.
| Intel 80387, også kalt i387 og 387, var en koprosessor som ble benyttet til å akselerere utførelsen av flyttallsberegninger på Intel 80386. Intel 80387 ble lansert i 1987, to år etter lanseringen av Intel 80386.
I likhet med sine forgjengere Intel 8087 og Intel 80287, hadde koprosessoren egne instruksjoner for beregninger av trigonometriske funksjoner som sinus og cosinus. 80387 var imidlertid raskere enn sine forgjengere, hadde et forbedret instruksjonssett og dekket alle trigonometriske funksjoner. Intel 8087 og Intel 80287 begrenset f.eks. funksjoners argumenter til +/– 45°. Intel 80387 var den første av Intels koprosessorer som til minste detalj fulgte IEEE 754-standarden.
Da Intel i 1988 lanserte koprosessoren Intel 80387 SX for 80386 SX, en nedskalert utgave av 80386 med 16-bit databuss, ble 80387 omdøpt til 80387 DX. Intel lanserte senere også varianten 80387 SL for den strømbesparende avarten 80386 SL.
Med lanseringen av Intel 80486 den 10. april 1989 ble 80387 integrert i prosessoren, som dens desimaltallsenhet.
== Se også ==
x87 | Intel 80387, også kalt i387 og 387, var en koprosessor som ble benyttet til å akselerere utførelsen av flyttallsberegninger på Intel 80386. Intel 80387 ble lansert i 1987, to år etter lanseringen av Intel 80386. | 198,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3078 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3078 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Færder'] | Fylkesvei 3078 går mellom Haug og Ormelet på Tjøme i Færder kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 385 (Vestfold).
| Fylkesvei 3078 går mellom Haug og Ormelet på Tjøme i Færder kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 385 (Vestfold).
== Kommuner og knutepunkter ==
Færder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3078
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3078 går mellom Haug og Ormelet på Tjøme i Færder kommune. | 198,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nob%C3%B8 | 2023-02-04 | Nobø | ['Kategori:1918 i Norge', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ila (Trondheim)', 'Kategori:Lade', 'Kategori:Næringsliv i Trondheim', 'Kategori:Selskaper etablert i 1918', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2007', 'Kategori:Tidligere norske industriselskaper', 'Kategori:Varemerker'] | Nobø er et norsk varemerke og en tidligere produksjonsbedrift. Bedriften ble etablert i 1918, og fusjonert inn i irske Glen Dimplex Group i 2007.
| Nobø er et norsk varemerke og en tidligere produksjonsbedrift. Bedriften ble etablert i 1918, og fusjonert inn i irske Glen Dimplex Group i 2007.
== Historikk ==
=== Fra A/S Norsk Bøttefabrikk til Nobø Fabrikker A/S ===
Nobø ble startet som A/S Norsk Bøttefabrik i Koefoedgeilan 7C og 9B i Ila i Trondhjem den 10. april 1918. Den første direksjonen bestod av fabrikkeier Arne Moxnes, kjøpmann Fridtjof Walseth, ingeniør Sigurd Smith-Olsen og agent Morten Lieskar. Fra 1919 var Leif Arnesen bedriftens første disponent. Fabrikken startet med bøtteproduksjon og slet tungt i mange år, men produksjonen økte gradvis med en rekke nye jern- og blikkvarer som bøtter, baljer, vaskekjeler, koks- og kullbokser, feiebrett, vannøser, hagesprøyter, latrinespann, renovasjonsbeholdere og stumtjenere, arkivskap, skrivebord og elektriske ovner. I 1927 startet man produksjonen av radiatorer, og i 1928 kjøpte man selskapet A/S Trondhjems Blikemballagefabrik med tilhørende tomt i Østmarkveien 6 på Lade.
I 1938 døde direktør Arnesen, og Ingemann Torp var deretter administrerende direktør frem til sønnen Kåre I. Torp overtok i 1962. Navnet ble endret til NOBØ Fabrikker A/S i 1940. «NOBØ» ble etterhvert skrevet som «Nobø», som forøvrig var fabrikkens navn i dagligtalen ved siden av det folkelige økenavnet «Bøtta». Fabrikken ble totalskadet under et brann pinseaften den 4. juni 1949, og nye lokaler med 11 500 kvadratmeter gulvflate ble innviet den 1. juli 1951. Man introduserte nye produkter som eksosanlegg, kjøleradiatorer for transformatorer, rakettcontainere og aluminiumspostkasser. I 1960-årene gikk man over til å satse mer målrettet på produksjon av varmeovner og lignende.
Virksomheten ble i 1972 utvidet til å også omfatte en fabrikk på Stjørdalshalsen, og man gikk over til kun å produsere produkter og tilbehør til elektrisk oppvarming.
=== Fra Nobø Fabrikker til Nobø Electro ===
Nobø Fabrikker AS gikk konkurs i 1992, men fabrikken på Stjørdalshalsen ble videreført som Nobø Electro AS.
=== Fra Nobø Electro til Glen Dimplex Group ===
Den 1. januar 2003 ble selskapet kjøpt av det irske industrikonsernet Glen Dimplex Group, og den 1. april 2007 ble Nobø Electro AS og Siemens Electrical Heating AS fusjonert i Glen Dimplex Nordic AS, et heleid norsk datterselskap av Glen Dimplex Group. Nobø inngår her som ett av flere merkenavn sammen med blant andre Dimplex, EWT og Siemens.
=== Direktører ===
==== Norsk Bøttefabrik/Nobø Fabrikker ====
1919–1938: Leif Arnesen
1938–1962: Ingemann Torp
1962–1985: Kåre I. Torp
1985–1988: Tore Castberg
1988–1992: Einar Øxnevad Hagen
==== Nobø Electro ====
1992–1995: Birger Hernes
1995–2005: Jon Myhre
2005–2007: Rune Johnsen
==== Glen Dimplex Nordic ====
2007–2010: Rune Johnsen
2010–2012: Inge Garshol
2012–2014: Geir Paulsen
2014–2020: Steen W. Reves
2020–d.d.: Espen Schønningsen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Torp, Ingemann (1968). NOBØ Fabrikker A/S 1918–1968. Trondheim.
Torp, Ingemann (1974). Fra dekksgutt til bedriftsleder. Erindringer og refleksjoner. Trondheim.
Østby, Per (1991). En automatisk fabrikk? Bedriftsetablering i skjæringspunktet mellom vitenskap og industri. Universitetet i Trondheim. [Arbeidsnotat]
== Eksterne lenker ==
(en) Nobø – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Historikk». Glen Dimplex Nordic. Arkivert fra originalen 9. mars 2010.
«Nobø fabrikker AS». Strinda historielag. Arkivert fra originalen 13. juli 2021. Besøkt 13. juli 2021. | Nobø er et norsk varemerke og en tidligere produksjonsbedrift. Bedriften ble etablert i 1918, og fusjonert inn i irske Glen Dimplex Group i 2007. | 198,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sumbiar_kommuna | 2023-02-04 | Sumbiar kommuna | ['Kategori:1908 på Færøyene', 'Kategori:61°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kommuner etablert i 1908', 'Kategori:Kommuner på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Suðuroy'] | Sumbiar kommuna er den sørligste kommunen på Færøyene. Den ligger lengst sør på Suðuroy, og omfatter stedene Akraberg, Akrar, Lopra, Sumba (administrasjonssentrum) og Víkarbyrgi. Kommunen ble opprettet ut fra Suðuroyar prestagjalds kommuna i 1908. 1. januar 2009 hadde Sumbiar kommuna 379 innbyggere, mot 661 i 1960.
| Sumbiar kommuna er den sørligste kommunen på Færøyene. Den ligger lengst sør på Suðuroy, og omfatter stedene Akraberg, Akrar, Lopra, Sumba (administrasjonssentrum) og Víkarbyrgi. Kommunen ble opprettet ut fra Suðuroyar prestagjalds kommuna i 1908. 1. januar 2009 hadde Sumbiar kommuna 379 innbyggere, mot 661 i 1960.
== Samfunn ==
Den største næringsveien i kommunen er fiskeriet, og det er også ett gårdsbruk. I slutten av 1990-årene hadde kommunen blant annet tre forretninger, to kiosker, gjestehus i Lopra og postkontor i Sumba. Sumbiar skúli er bygd for 50 elever i 1966, og Skúlin á Leiti for 24 elever i 1954. I skoleåret 2009/2010 går ingen elever på Leiti, men da skolen hadde elever var dette fra 1. til 5. klasse, og 6. og 7. klasse ved Sumbiar skúli. Her er det 13 elever i skoleåret 2009/2010, mens elevene på ungdomstrinnet går på skole i Vágs kommuna.
=== Demografi ===
=== Politikk ===
Kommunestyret består av fem medlemmer. Jacob Vestergaard var borgermester i kommunen fra 1993 til 2004, og støttet en sammenslåing mellom alle kommuner på Suðuroy.Siste kommunestyrevalg ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009.
== Referanser == | Sumbiar kommuna er den sørligste kommunen på Færøyene. Den ligger lengst sør på Suðuroy, og omfatter stedene Akraberg, Akrar, Lopra, Sumba (administrasjonssentrum) og Víkarbyrgi. | 198,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3084 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3084 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Veier i Færder'] | Fylkesvei 3084 går mellom Kråkere og Mågerø på Tjøme i Færder kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 392 (Vestfold).
| Fylkesvei 3084 går mellom Kråkere og Mågerø på Tjøme i Færder kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 392 (Vestfold).
== Kommuner og knutepunkter ==
FærderMågerøveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3084
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | bildeliste = | 198,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Logna_kraftverk | 2023-02-04 | Logna kraftverk | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Agder Energi', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1961', 'Kategori:Kraftverk i Åseral', 'Kategori:Mandalsvassdraget', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vannkraftverk i Agder'] | Logna kraftverk er et vannkraftverk i elven Logna, et tilsig til Mandalselva nord for Åkersnes i Åseral kommune i Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 154 meter fra Juvatn til Svartevatn. Juvatn er oppdemmet og reguleres mellom 513 og 489 moh.
Installert effekt er 20,2 MW fra en francisturbin. Midlere årsproduksjon er på 100 - 105 GWh.
Produksjonen startet i 1961 Vannet ledes i en 4,8 km lang tunnel samt en 228 meter lang rørgate fra inntaksmagasinet til kraftstasjonen.
Kraftverket eies av Agder Energi.
| Logna kraftverk er et vannkraftverk i elven Logna, et tilsig til Mandalselva nord for Åkersnes i Åseral kommune i Agder.
Kraftverket utnytter et fall på 154 meter fra Juvatn til Svartevatn. Juvatn er oppdemmet og reguleres mellom 513 og 489 moh.
Installert effekt er 20,2 MW fra en francisturbin. Midlere årsproduksjon er på 100 - 105 GWh.
Produksjonen startet i 1961 Vannet ledes i en 4,8 km lang tunnel samt en 228 meter lang rørgate fra inntaksmagasinet til kraftstasjonen.
Kraftverket eies av Agder Energi.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Agder Energi | Logna kraftverk er et vannkraftverk i elven Logna, et tilsig til Mandalselva nord for Åkersnes i Åseral kommune i Agder. | 198,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Todd_Lodwick | 2023-02-04 | Todd Lodwick | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1995', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1997', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1999', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2001', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kombinertløpere fra USA', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kombinertløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i kombinert', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Routt County i Colorado', 'Kategori:Verdensmestere i kombinert'] | Todd Lodwick (født 21. november 1976 i Steamboat Springs i Colorado) er en amerikansk kombinertløper og skihopper. Lodwick la opp etter sesongen 2005/2006 men gjorde comeback i desember 2008. Konkurransepausen var kanskje en god idé for ham, for allerede to måneder etterpå leverte han sitt beste resultat noensinne da han vant gull i VM i Liberec både på fellesstartøvelsen og normaldistansen.
Ved siden av 18 nasjonale titler, hvorav ti i kombinert og åtte i spesielt hopprenn, oppnådde han seks seire i verdenscupen og en seier i junior-VM 1996 i Asiago. Lodwicks beste sammenlagtplassering i verdenscupen var fjerdeplass sesongene 1997/98, 1999/00 og 2004/05. Han deltok i OL fem ganger, der hans beste resultat var en fjerdeplass i sprint og sølvmedalje i lagkonkurransen. Begge disse resultatene ble oppnådd under OL 2010 i Vancouver.
| Todd Lodwick (født 21. november 1976 i Steamboat Springs i Colorado) er en amerikansk kombinertløper og skihopper. Lodwick la opp etter sesongen 2005/2006 men gjorde comeback i desember 2008. Konkurransepausen var kanskje en god idé for ham, for allerede to måneder etterpå leverte han sitt beste resultat noensinne da han vant gull i VM i Liberec både på fellesstartøvelsen og normaldistansen.
Ved siden av 18 nasjonale titler, hvorav ti i kombinert og åtte i spesielt hopprenn, oppnådde han seks seire i verdenscupen og en seier i junior-VM 1996 i Asiago. Lodwicks beste sammenlagtplassering i verdenscupen var fjerdeplass sesongene 1997/98, 1999/00 og 2004/05. Han deltok i OL fem ganger, der hans beste resultat var en fjerdeplass i sprint og sølvmedalje i lagkonkurransen. Begge disse resultatene ble oppnådd under OL 2010 i Vancouver.
== Verdenscupmeritter ==
== Eksterne lenker ==
(de) Todd Lodwick – Munzinger Sportsarchiv
(en) Todd Lodwick – Olympedia
(en) Todd Lodwick – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Todd Lodwick – FIS (kombinert) | | fsted = Steamboat Springs, Colorado USA | 198,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Chen_Bolu | 2023-02-04 | Peter Chen Bolu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 5. november', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Handan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peter Chen Bolu (kinesisk: 陈柏庐, født 18. april 1913 i Handan i Zhili i Kina, død 5. november 2009 i Dazhong) var katolsk biskop av bispedømmet Handan (kurienavn: Yongnian) i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han var Kinas eldste biskop da han døde, 97 år gammel.
| Peter Chen Bolu (kinesisk: 陈柏庐, født 18. april 1913 i Handan i Zhili i Kina, død 5. november 2009 i Dazhong) var katolsk biskop av bispedømmet Handan (kurienavn: Yongnian) i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han var Kinas eldste biskop da han døde, 97 år gammel.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Han ble presteviet i 1944. Han tilbragte kulturrevolusjonen i en laogai-fangeleir med tvangsarbeid.
=== Biskop ===
Han ble bispeviet 29. mai 1988, med biskop John Liu Dinghan av Cangzhou som hovedkonsekrator. Han var blitt valgt til bispedømmeadministrator for Handan etter at hans forgjenger, fader (biskop i 1960?) Johannes Zhou Qingyun, døde i oktober 1986.
Senere kom det frem at han i 1988 allerede var biskop, for han var i 1986 blitt hemmelig bispeviet av biskop Francis Han Tingbi av Hongdong.I 1986 hadde bispedømmet han overtok seks eldre prester og 60 000 katolikker. Han trakk seg tilbake til pensjonistlivet i 1999. Ved hans død bar det 93 prester og 130 000 katolikker.Den regjeringsanerkjente kirke i bispedømmet Handan ledes av biskop Stephen Yang Xiangtai, som er approbert av Vatikanet, og har 66 av prestene. Undergrunnskatolikkene er splittet i to leirer, med 19 og 18 prester som betjener hver sin gruppe.Biskop Chen ble begravet i landsbyen Qiancaozhuang i Yongnian fylke.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Biskop Francis Han Tingbi (1908-1991) *1950
Biskop Peter Chen Bolu (1913-2009) *1986
== Referanser == | Peter Chen Bolu (kinesisk: 陈柏庐, født 18. april 1913 i Handan i Zhili i Kina, død 5. | 198,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_3136 | 2023-02-04 | Fylkesvei 3136 | ['Kategori:Fylkesveier i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Referanser til Ev18', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Fylkesvei 3136 går mellom Rygg og Lensberg bru i Tønsberg kommune. Veien er 1,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 526 (Vestfold).
| Fylkesvei 3136 går mellom Rygg og Lensberg bru i Tønsberg kommune. Veien er 1,8 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 526 (Vestfold).
== Kommuner og knutepunkter ==
TønsbergTaranrødveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv3136
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 3136 går mellom Rygg og Lensberg bru i Tønsberg kommune. Veien er 1,8 km lang. | 198,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_kombinert | 2023-02-04 | Verdenscupen i kombinert | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Verdenscupen i kombinert'] | Verdenscupen i kombinert er en årlig konkurranse arrangert av FIS. Den ble første gang arrangert i sesongen 1983/84, da med individuelle konkurranser for menn. Fra sesongen 1999/2000 inngår lagkonkurranser for menn. Verdenscup for kvinner ble arrangert første gang i sesongen 2020/21.
| Verdenscupen i kombinert er en årlig konkurranse arrangert av FIS. Den ble første gang arrangert i sesongen 1983/84, da med individuelle konkurranser for menn. Fra sesongen 1999/2000 inngår lagkonkurranser for menn. Verdenscup for kvinner ble arrangert første gang i sesongen 2020/21.
== Poengberegning ==
Denne poengberegningen vært i bruk siden sesongen 2002/03.
== Verdenscupen sammenlagt ==
=== Sprint, menn ===
Arrangert fra 2000/01-sesongen til og med sesongen 2007/08
== Statistikk ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
== Referanser ==
== Kilder ==
Hall of Fame - Nordic Combined World Cup Total, Men hos skisport365.com
Hall of Fame - Nordic Combined World Cup Sprint, Men hos skisport365.com
Hall of Fame - Nordic Combined World Cup Victories and Podiums, Men hos skisport365.com
Hall of Fame - Nordic Combined World Cup Victories Statistics, Men hos skisport365.com
Hall of Fame - Nordic Combined World Cup Victories and Podiums, Women hos skisport365.com
== Eksterne lenker ==
Verdenscupstilling
Kalender og resultat | Verdenscupen i kombinert 2008/09 startet 29. november 2008 i finske Kuusamo og ble avsluttet i Vikersund 15. | 198,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Syrem%C3%A5lere | 2023-02-04 | Syremålere | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Philogène Auguste Joseph Duponchel', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1829'] | Syremålere (Timandra spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Det er funnet to arter i Norge, gul syremåler og grå syremåler, som er meget like av utseende. Begge er lyst gråaktige med en rød stripe som går fra vingespiss til vingespiss når sommerfuglen hviler. De norske artene har larver som lever på syrer og høymoler (Rumex). Larvene er nakne, brunlige eller grå på farge. Kroppen er karakteristisk innsnevret bak de tre forkropps- (thorax-) leddene.
| Syremålere (Timandra spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Det er funnet to arter i Norge, gul syremåler og grå syremåler, som er meget like av utseende. Begge er lyst gråaktige med en rød stripe som går fra vingespiss til vingespiss når sommerfuglen hviler. De norske artene har larver som lever på syrer og høymoler (Rumex). Larvene er nakne, brunlige eller grå på farge. Kroppen er karakteristisk innsnevret bak de tre forkropps- (thorax-) leddene.
== Systematisk inndeling/ europeiske arter ==
sommerfugler (Lepidoptera)
gruppe Heteroneura
gruppe storsommerfugler
gruppe / overfamilie målere (Geometroidea)
familie egentlige målere (Geometridae)
delgruppe Sterrhinae (Acidaliinae eller Scopulinae). – 332 europeiske arter, inklusiv underarter (varianter), 26 er funnet i Norge.
Slekten syremålere, Timandra Duponchel, 1829 – vingene med rødlig tverrstripe. To arter i Norge.
grå syremåler, Timandra griseata (W. Petersen, 1902)
gul syremåler, Timandra comae A. Schmidt, 1931
Timandra rectistrigaria (Eversmann, 1851) – det nordlige Asia og Nordvest-Russland
== Litteratur ==
Scoble. M.J. og Hausmann, A. (oppdatert 2007) Online list of valid and nomenclaturally available names of the Geometridae of the World (under prosjektet Barcode of Life) [1]
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) Syremålere i Encyclopedia of Life
(en) Syremålere i Global Biodiversity Information Facility
(no) Syremålere hos Artsdatabanken
(sv) Syremålere hos Dyntaxa
(en) Syremålere hos Fauna Europaea
(en) Syremålere hos ITIS
(en) Syremålere hos NCBI
(en) Kategori:Timandra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Timandra – detaljert informasjon på Wikispecies
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. [2] | * grå syremåler | 198,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mandelpotet | 2023-02-04 | Mandelpotet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Potetsorter'] | Mandelpotet er en potetsort som har vært kjent siden 1800-tallet. Den har fått navnet på grunn av sin mandelfasong: Knollene er ofte små, avlange og litt flattrykte. Potetens kjøttfarge er gul og den har høyt tørrstoffinnhold. Ved brå temperaturendringer etter opptaking, kan sortens kjøtt bli blåfarget fordi stivelse brytes ned til fargestoff. Mandelpotet kan kokes på ned mot 10 minutter. Avlingene er ofte små. Den har en av de mest foretrukne kvalitetspoteter på landsbasis, og særlig i Nord-Norge og fjellbygdene. Den har god kokekvalitet og er populær på grunn av sin smak. Mandelpoteter er avlange med en liten bøy på midten. Skallet varierer mellom lysebrunt og gult. Mandelpoteten er utsatt for sykdommer (svært svak mot tørråte og potetvirus) og trives derfor best i Nord-Norge og i fjellbygdene blant annet i Gudbrandsdalen der den er mindre utsatt for sykdom og smitte. Mandelpotet dyrkes blant annet på Oppdal, i Skjåk og i Beiarn. Skjåk er særlig gunstig dyrkingssted på grunn av det tørre klimaet og noe skrinn matjord. Hvis en mandelpotet skal bli kalt fjellmandel må den dyrkes høyere enn 400 moh.
| Mandelpotet er en potetsort som har vært kjent siden 1800-tallet. Den har fått navnet på grunn av sin mandelfasong: Knollene er ofte små, avlange og litt flattrykte. Potetens kjøttfarge er gul og den har høyt tørrstoffinnhold. Ved brå temperaturendringer etter opptaking, kan sortens kjøtt bli blåfarget fordi stivelse brytes ned til fargestoff. Mandelpotet kan kokes på ned mot 10 minutter. Avlingene er ofte små. Den har en av de mest foretrukne kvalitetspoteter på landsbasis, og særlig i Nord-Norge og fjellbygdene. Den har god kokekvalitet og er populær på grunn av sin smak. Mandelpoteter er avlange med en liten bøy på midten. Skallet varierer mellom lysebrunt og gult. Mandelpoteten er utsatt for sykdommer (svært svak mot tørråte og potetvirus) og trives derfor best i Nord-Norge og i fjellbygdene blant annet i Gudbrandsdalen der den er mindre utsatt for sykdom og smitte. Mandelpotet dyrkes blant annet på Oppdal, i Skjåk og i Beiarn. Skjåk er særlig gunstig dyrkingssted på grunn av det tørre klimaet og noe skrinn matjord. Hvis en mandelpotet skal bli kalt fjellmandel må den dyrkes høyere enn 400 moh.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Almond potato – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Mandelpotet - Fagforum potet
Mandelpotet - Opplysningskontoret for frukt og grønt | Mandelpotet er en potetsort som har vært kjent siden 1800-tallet. Den har fått navnet på grunn av sin mandelfasong: Knollene er ofte små, avlange og litt flattrykte. | 198,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uruguay | 2023-02-04 | Uruguay | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:De søramerikanske lands union', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1825', 'Kategori:Uruguay'] | Uruguay, offisielt Republikken øst for Uruguay (på spansk: República Oriental del Uruguay), er en republikk i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, og grenser til Brasil i nord, Atlanterhavet i sør og sørøst, og Argentina i vest. Landet har omtrent 3 415 920 innbyggere, og et areal på 176 220 km². Landets hovedstad og største by er Montevideo (deretter følger Salto og Ciudad de la Costa), hvis forsteder og omkringliggende områder på sørvestkysten er hjemsted til to tredjedeler av landets befolkning. Spansk er de facto språk i landet.
Uruguay er et demokrati organisert som en enhetsstatlig presidentiell republikk. Uruguay er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: departementer (departamentos) og kommuner (municipios). Landet var en del av det spanske koloniriket frem til 1821, da Brasil annekterte landet. Uruguay ble selvstendig i 1828. Uruguay er rangert som nr. 1 blant de latinamerikanske landene i livskvalitet, demokrati-indeksen, mangel på korrupsjon, fredsindeks, pressefrihet og e-regjeringen. Uruguay er også det tredje beste landet i Latin-Amerika i menneskelig utvikling.Uruguay er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Uruguay er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, Mercosur, ALADI, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Verdens handelsorganisasjon og De søramerikanske lands union.
| Uruguay, offisielt Republikken øst for Uruguay (på spansk: República Oriental del Uruguay), er en republikk i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, og grenser til Brasil i nord, Atlanterhavet i sør og sørøst, og Argentina i vest. Landet har omtrent 3 415 920 innbyggere, og et areal på 176 220 km². Landets hovedstad og største by er Montevideo (deretter følger Salto og Ciudad de la Costa), hvis forsteder og omkringliggende områder på sørvestkysten er hjemsted til to tredjedeler av landets befolkning. Spansk er de facto språk i landet.
Uruguay er et demokrati organisert som en enhetsstatlig presidentiell republikk. Uruguay er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: departementer (departamentos) og kommuner (municipios). Landet var en del av det spanske koloniriket frem til 1821, da Brasil annekterte landet. Uruguay ble selvstendig i 1828. Uruguay er rangert som nr. 1 blant de latinamerikanske landene i livskvalitet, demokrati-indeksen, mangel på korrupsjon, fredsindeks, pressefrihet og e-regjeringen. Uruguay er også det tredje beste landet i Latin-Amerika i menneskelig utvikling.Uruguay er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Uruguay er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, Mercosur, ALADI, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Verdens handelsorganisasjon og De søramerikanske lands union.
== Etymologi ==
Navnet Uruguay kan være satt sammen av de tupianske ordene uru, som betyr fugl, og guay, som betyr hale, som også er navnet på en fugleart som var svært vanlig i landet.
I kolonitiden ble området kalt Banda Oriental del Uruguay, det vil si østbredden av elva Uruguay.
Det offisielle spanske navnet på republikken, República Oriental del Uruguay, kan bli oversatt med både Den orientalske republikken Uruguay, Den østlige republikken Uruguay og Republikken øst for Uruguay, skjønt det kun er Republikken øst for Uruguay som er betydningsmessig korrekt, da det fremdeles refereres til beliggenheten øst for Uruguay-elva.
== Naturgeografi ==
Hele den sørlige delen av Uruguay består av lavland. Innlandet består for det meste av småkupert bakkeland som ligger 200–300 meter over havet. Den høyeste toppen ligger 540 meter over havet. Det meste av landet er dekket av gresslette, som også kalles pampas. Langs elvebreddene vokser spredt skog, og i de sørligste områdene finnes enkelte områder med savanne.Uruguay har et mildt og fuktig subtropisk klima med nedbør i alle årstider. Den kaldeste måneden er juli, med en gjennomsnittstemperatur på 10–13 grader, mens den varmeste er januar med en gjennomsnittstemperatur på 22–25 grader. Årsnedbøren varierer mellom 900 og 1300 millimeter.
== Demografi ==
Uruguays folketall var 3 286 314 i 2011, med en årlig befolkningsvekst på 0,8 % fra 1994 til 1999. Gjennomsnittlig levealder er 79,2 år for kvinner og 72,7 år for menn (1999). Det er tettest bosetning omkring Montevideo.I 1995 kunne 97,3 % av befolkningen over 15 år lese og skrive. 90 % av befolkningen er av europeisk, mest spansk og italiensk herkomst.
=== Språk ===
Spansk (Español rioplatense eller «Rioplatense spansk») er det offisielle (de facto) språket i Uruguay. Uruguayanske spansk er påvirket av italiensk språk på grunn av tidlig innvandring i det 20. århundre. Det er noen lyder og ord hentet fra italiensk. Det spanske språket som snakkes i Uruguay er lik den spansk som snakkes i Buenos Aires, Argentina. Det er bare små forskjeller mellom argentinsk spansk og uruguayansk spansk. Begge varianter bruker voseo og yeísmo. Det er mange forskjeller mellom uruguayansk spansk og spansk som snakkes i Spania.
Portugisisk er det andre språket i landet og blir undervist i skolen. En blanding av spansk og portugisisk (portuñol riverense eller misturado) snakkes i nord, øst og nordøst, nær grensen til Brasil.Engelsk er obligatorisk i videregående skoler. Fransk og italiensk er også viktige språk.
=== Religion ===
Uruguay har ingen offisiell religion; kirke og stat er offisielt skilt. Religionsfrihet er garantert. Uruguay ble en sekulær nasjon i 1903 etter reformer av president José Batlle y Ordóñez (1903-1911). Skilsmisse ble legalisert i 1907 og religion ble forbudt i offentlige skoler i 1909. Fullstendig skille mellom kirke og stat skjedde i 1917.
Senatet i Uruguay legaliserte likekjønnet ekteskap den 12. desember 2012. Abort ble lovlig samme år.Per 1. januar 2011 er 45,3 % av befolkningen medlemmer i den katolske kirken. Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 10 %. 14 % av befolkningen er ateist eller agnostiker, 0,6 % er umbander og 0,4 % er jøder.
=== Største tettsteder ===
Uruguay er i dag et urbant land, der nærmere 80 % av Uruguays befolkning bor i tettsteder.
== Historie ==
=== Kolonisering ===
Spanjolene var de første europeerne som kom til området som i dag heter Uruguay i 1516. Indianere som bodde der fra før motsatte seg spansk erobring, og kombinert med at det var lite gull og sølv å finne i området, begrenset spanjolenes interesse for området seg i løpet av det 16. og 17. århundre. Uruguay ble midtpunktet for en rekke stridigheter mellom det spanske og det portugisiske imperiet. I 1603 begynte spanjolene å innføre storfe til området, som ble en kilde til rikdom i regionen.
Byen Montevideo ble grunnlagt av spanjolene på begynnelsen av det 18. århundre som en militær festning som skulle hindre inntrengere og fiender fra å komme til området. I 1806 og 1807, forsøkte den britiske hæren å ta kontroll over Buenos Aires og Montevideo som en del av Napoleonskrigene. Som et resultat av dette ble Montevideo okkupert av britiske soldater fra februar til september 1807. I 1811 lanserte José Gervasio Artigas, som ble utnevnt til Uruguays nasjonalhelt, en vellykket revolusjon mot de spanske myndighetene og beseiret de spanske styrkene den 18. mai 1811 i slaget ved Las Piedras. I 1816 ble området angrepet fra Portugal som invaderte Banda Oriental fra Brasil; de tok kontroll over Montevideo i januar 1817. Uruguay forble en del av det spanske koloni-riket frem til 1821, da Brasil annekterte landet. Uruguay fikk sin selvstendighet i 1828.
=== Uavhengighetskrig (1811-1830) ===
I andre halvdel av 1800-tallet var det stor innvandring til Uruguay. Flertallet av innvandrerne kom fra Italia og Spania. I 1857 ble Uruguays første bank åpnet. Mellom 1860 og 1868 økte antallet sauer fra tre millioner til sytten millioner. Hovedgrunnen til denne økningen i antall sauer lå fremfor alt i de forbedrede metodene for husdyrhold som ble introdusert i Uruguay av de mange europeiske innvandrerne. Montevideo ble et økonomisk sentrum i området. På grunn av en store havn i Montevideo ble byen brukt som base for handel som Uruguay hadde med naboland som Argentina, Brasil og Paraguay.
=== 20. århundre ===
Rundt 1900 var barnedødeligheten i Uruguay blant verdens laveste, noe som indikerer en meget sunn befolkning på denne tiden. Men dette tallet har steget mer i den senere tid. Under første verdenskrig, tok Uruguay parti mot Tyskland og brøt alle diplomatiske forbindelser med landet. Uruguay spilte ingen stor rolle i kamphandlinger på noe tidspunkt under første verdenskrig. I 1930 ble Uruguay valgt som vertsland for verdens aller første fotball-VM. Selv om dette arrangementet var mye mindre den gang enn konkurransene som avholdes i dag, førte arrangementet til en enorm nasjonal stolthet da hjemmelaget vant turneringen over nabolandet Argentina.
Slaget ved Río de la Plata var det første større sjøslaget under den andre verdenskrig og fant sted utenfor kysten av Argentina og Uruguay mellom britiske krigsskip og det tyske Admiral Graf Spee. I kampen ble det britiske skipet HMS Exeter alvorlig skadet og måtte trekke seg vekk fra kampen, mens to andre britiske skip fikk mindre skader. Den tyske kapteinen Hans Langsdorff, som styrte skipet, valgte å senke Admiral Graf Spee i stedet for å seile ut av havnen i Montevideo og møte det han feilaktig antok var en fullstendig overlegen alliert styrke. Få dager senere begikk kapteinen selvmord i Buenos Aires.
På slutten av 1950-tallet, delvis på grunn av en nedgang i etterspørselen etter landbruksprodukter på verdensmarkedet, begynte Uruguay å få store økonomiske problemer, som inkluderte inflasjon, voksende arbeidsledighet, og en bratt nedgang i levestandarden for Uruguays befolkning. Dette førte til store militante grupperinger som Tupamaros-geriljaen og uro blant arbeidere og studenter. Tupamaros-geriljaen ble grunnlagt på begynnelsen av 1960-tallet; først ranet de banker og butikker for så å distribuere mat og penger i fattige nabolag. Deretter begynte de med politiske kidnappinger, attentat og angrep på militæret og sikkerhetsstyrker.
Uruguays daværende president, Jorge Pacheco Areco, erklærte unntakstilstand i 1968, og dette ble etterfulgt av ytterligere svekkelse av borgerrettighetene i 1972 av hans etterfølger, president Juan María Bordaberry. President Juan Bordaberry beordret hæren til å bekjempe Tupamaros-geriljaen som lenge ble ledet av Raúl Sendic. Etter å i stor grad ha beseiret Tupamaros-geriljaen, grep de militære makten i Uruguay i 1973. Tortur og terror mot egne borgere var utbredt praksis under det uruguayanske diktaturet på 1980-tallet.
Uruguay hadde på et tidspunkt det høyeste antallet politiske fanger per innbygger i hele verden. Bordaberry ble fjernet som president i 1976. Et nytt formannskap bestående av militære ledere ble snart innsatt. I 1984 brøt det ut massive protester mot militærdiktaturet. Etter en 24 timers generalstreik begynte forhandlingene, og de væpnede styrkene kunngjorde en plan for å innføre et sivilt demokratisk styre i landet. Nøyaktig hvor mange sivile som ble drept under det tolv år lange militærstyret i Uruguay mellom 1973 og 1985 er ikke gjort offentlig kjent. Et stort antall av de drepte er aldri blitt funnet igjen.
Nye økonomiske reformer som ble innført, med fokus på å få inn utenlandsk handel og kapital, oppnådde en viss suksess og stabiliserte økonomien på 1970-og 1980-tallet. Luis Alberto Lacalle vant presidentvalget i 1989 og satt ved makten frem til 1995. President Lacalle innførte blant annet store økonomiske strukturelle reformer, og var en forkjemper for liberalisering av tidligere handelsreformer. Til tross for større økonomisk vekst i løpet av Lacalle sitt presidentskap, provoserte de store justeringene det private næringslivet og den politiske opposisjonen, og noen reformer ble veltet gjennom folkeavstemninger.
=== 21. århundre ===
José Mujica, tidligere gerilja-kriger i Tupamaros, ble valgt til president i Uruguay og innsatt i embetet 1. mars 2010.
I 2012 legaliserte Uruguay abort og likekjønnet ekteskap. I 2013 ble Uruguay det første landet i verden som legaliserte marihuana.I 2014 ble den sosialistiske kandidaten Tabaré Vázquez (2005-2010) valgt til president for en 5-års periode, fra 2015 til 2020. Han ble i 2020 etterfulgt av Luis Alberto Lacalle Pou.
== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
Uruguay er delt inn i 19 departementer (spansk: departamentos), som fungerer som landets nest øverste forvaltningsenheter.
=== Rettsvesen ===
Som førsteinstansrett fungerer en fredsdommer i hver av de 224 lokale domsområdene. Videre er det separate sivil- og strafferettslige domstoler, ungdomsdomstoler og arbeidsretter.
Hvert departements hovedstad, samt noen andre byer, har en egen departements-domstol. Det er sju apellretter, alle med tre dommere. Den øverste justisdomstol er den høyeste allmenne domstol. Den har original jurisdiksjon i blant annet forfatningsrettslige saker, og hører ellers appeller fra appelldomstolene. Den har fem dommere, alle er valgt for ti år av kongressen. En egen valgkomite presenterer en liste over kandidater kongressen kan vurdere.
Den øverste justisdomstols dommere utpeker dommere til appellrettene, senatet må godkjenne alle valgene. Det er egne forvaltningsdomstoler, med den øverste administrative domstol som sisteinstans. Det er også en egen valgdomstol.
I 1980 ble det åpnet adgang til fri advokathjelp for dem som selv ikke kan betale for advokattjenester.
== Næringsliv ==
I Uruguay var det 3004 km med jernbanespor i 1993. Veinettets totale lengde var på 52 000 km, hvorav 23 % er asfaltert. Handelsflåten består av 88 skip. Og det finnes en flyplass med regulær trafikk.
Næringslivet består hovedsakelig av jordbruk med stort husdyrhold i tillegg til en del fiske. Det dyrkes korn, mais, ris, linfrø, tobakk og sitrusfrukter.
Viktige eksportvarer er levende dyr og matvarer, tekstiler, klær, gummivarer og plastvarer. Viktige importvarer er petroleum, maskiner, transportutstyr, kjemikalier, metaller og metallvarer. Viktige handelspartnere er Brasil, Argentina, USA og Tyskland.
== Kultur ==
Uruguayanske kultur blander søreuropeiske (spansk og italiensk), afrikanske og søramerikanske elementer. Gaucho er en viktig del av folklore i både Uruguay og Argentina.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Historiske deler av byen Colonia del Sacramento
Atlántida-kirkenFray BentosMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2009 – Candombe, trommeorkestre som har gitt opphavet til musikalsk sjanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) Uruguay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Uruguay – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Uruguay i FN-sambandets nettsted Globalis.no
The World Factbook om Uruguay | | sideelver = | 198,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dingle_(Irland) | 2023-02-04 | Dingle (Irland) | ['Kategori:10°V', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer i Kerry', 'Kategori:Sider med kart'] | Dingle, irsk gælisk: An Daingean «Fortet» eller Daingean Uí Chúis «O'Cúis's Fort», er en liten by i County Kerry på Irlands vestkyst mot Atlanterhavet omtrent 50 km sørvest for byen Tralee og 80 km vest-nordvest for Killarney.
Byen ligger ved en naturhavn på sørsiden av Dinglehalvøya nedenfor Slievanea fjellet. Dinglehalvøya ligger sør for Shannon, som er Irlands største elv og nord for Ring of Kerry.
Hovednæringsveiene i byen er turisme, fiske og jordbruk. Byen ligger i et såkalt gaeltacht, som er område der befolkningen snakker gaelisk og hvor irske myndigheter satser spesielt på å bevare det irsk-keltiske språket. Engelsk er det vanlig brukte språket i resten av landet.
Befolkningen i byen var 1920 i 2006.
| Dingle, irsk gælisk: An Daingean «Fortet» eller Daingean Uí Chúis «O'Cúis's Fort», er en liten by i County Kerry på Irlands vestkyst mot Atlanterhavet omtrent 50 km sørvest for byen Tralee og 80 km vest-nordvest for Killarney.
Byen ligger ved en naturhavn på sørsiden av Dinglehalvøya nedenfor Slievanea fjellet. Dinglehalvøya ligger sør for Shannon, som er Irlands største elv og nord for Ring of Kerry.
Hovednæringsveiene i byen er turisme, fiske og jordbruk. Byen ligger i et såkalt gaeltacht, som er område der befolkningen snakker gaelisk og hvor irske myndigheter satser spesielt på å bevare det irsk-keltiske språket. Engelsk er det vanlig brukte språket i resten av landet.
Befolkningen i byen var 1920 i 2006.
== Attraksjoner ==
St.Marys kirke var en nygotisk kirke tegnet av J.J. McCarthy og O'Connell. Grunnsteinen ble lagt i 1862.
Det er mange muligheter til å høre irsk folkemusikk i byen, spesielt i turistsesongen om sommeren. Det er mange puber, kafeer og restauranter.
De siste årene har det vært en delfin kalt Fungi som trofast har dukket opp rundt sightseeingbåter på tur ut og inn av havna.
Det er flere kunstgallerier, keramikkverksted og krystallglassmester i byen.
== Sport ==
Dingle har et kjent lag i gaelisk fotball som er litt forskjellig fra rugby. Laget er vanligvis med i flere cup,er og har spillere som spiller på regionalt lag.
== Vennskapsbyer ==
Santa Barbara, California
Lazio, Italia
== Transport ==
Dingle var tidligere endestasjon på en smalsporet jernbane fra Tralee. Jernbanestasjonen var den vestligste i Europa. Den åpnet 1. april 1891. Den stengte for passasjertrafikk 17. april 1939 og for godstrafikk 10. mars 1947.
== Eksterne lenker ==
(en) Dingle, County Kerry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) An Daingean – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | status = By (town) | 198,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erlend_Erichsen | 2023-02-04 | Erlend Erichsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Gorgoroth-medlemmer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Erlend Severin Gimmestad Erichsen (født 15. juli 1975 i Bergen) er en norsk trommeslager og forfatter.
Han er tidligere soldat og medlem av det norske death metal-bandet Molested som nå er splittet. Som medlem av Gorgoroth mellom 1999 og 2000, brukte han artistnavnet «Sjt. Erichsen». Han deltok på studioalbumet Incipit Satan.
Han er også forfatter av bøkene Nasjonalsatanisten (2005, ISBN 82-04-11840-6) og Sol under jorden (2010).
| Erlend Severin Gimmestad Erichsen (født 15. juli 1975 i Bergen) er en norsk trommeslager og forfatter.
Han er tidligere soldat og medlem av det norske death metal-bandet Molested som nå er splittet. Som medlem av Gorgoroth mellom 1999 og 2000, brukte han artistnavnet «Sjt. Erichsen». Han deltok på studioalbumet Incipit Satan.
Han er også forfatter av bøkene Nasjonalsatanisten (2005, ISBN 82-04-11840-6) og Sol under jorden (2010).
== Diskografi ==
MolestedStalk the Dead (Demo, 1991)
Unborn Woods in Doom (Demo, 1993)
Blod Draum (Studioalbum, 1995)
Stormvold (EP, 1997)GorgorothIncipit Satan (Studioalbum, 2000)
== Bibliografi ==
Nasjonalsatanisten, roman, Damm (2005)
Sol under jorden, roman, Cappelen Damm (2010)
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Erlend Erichsen i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
(en) Erlend Erichsen på Discogs
(en) Erlend Erichsen på Encyclopaedia Metallum
(no) Digitaliserte bøker av Erlend Erichsen hos Nasjonalbiblioteket | Erlend Severin Gimmestad Erichsen (født 15. juli 1975 i Bergen) er en norsk trommeslager og forfatter. | 198,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lamia_(by) | 2023-02-04 | Lamia (by) | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Arkeologiske steder i Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Hellas', 'Kategori:Byer i antikkens Hellas', 'Kategori:Fthiotis', 'Kategori:Greske periferihovedsteder', 'Kategori:Greske prefekturhovedsteder', 'Kategori:Kommuner i Sentral-Hellas', 'Kategori:Sider med kart'] | Denne artikkelen er om en by i Hellas. For andre betydninger av ordet, se Lamia.Lamia (gresk: Λαμία) er en by og kommune i prefekturet Fthiotis i periferien Sentral-Hellas i Hellas. Den er hovedstad i både prefekturet og i periferien.
| Denne artikkelen er om en by i Hellas. For andre betydninger av ordet, se Lamia.Lamia (gresk: Λαμία) er en by og kommune i prefekturet Fthiotis i periferien Sentral-Hellas i Hellas. Den er hovedstad i både prefekturet og i periferien.
== Navn ==
En redegjørelse forteller at byen ble oppkalt etter den mytologiske figuren Lamia, datter av Poseidon, men en annen redegjørelse hevder at navnet kommer fra malianerne, innbyggerne i det omliggende området. I middelalderen ble Lamia kalt for Zetounion (Ζητούνιον), et navn først benyttet i det åttende økumenisk råd i Konstantinopel i 869. Byen var kjent som Girton under frankernes styre etter det fjerde korstog og senere El Cito da den var kontrollert av det katalanske selskap av leiesoldater. Da tyrkerne besatte den, ble byen kalt for Izdin eller İzzeddin. Byen var også kjent som Zeitoun, Zitouni (Ζητούνι), Zirtounion, og Zitonion.
== Historie ==
Arkeologiske utgravninger har vist at stedet Lamia har vært befolket siden minst bronsealderen (2000-tallet f.Kr.), men den første gang den ble nevnt i skriftlige nedtegnelser var da den ble rammet av jordskjelv i 424 f.Kr. Den var da en viktig spartansk militærbase.
I antikken var byen av betydning grunnet dens strategiske lokalisering i kontrollere den smale kyststripen som knyttet sørlige Hellas med Thessalia og resten av Balkan. Byen var derfor befestet på 400-tallet f.kr. og ble utfordret av makedonerne, thessalianernes og det aitoliske forbund fram til romerne erobret den tidlig på 100-tallet f.Kr. Etter Aleksander den stores død i 323 f.Kr., gjordeathenerne og andre grekere opprør mot det makedonske overherredømmet. Antipatros, Makedonias regent, søkte tilflukt bak de omfattende forsvarsmurene til byen (Den lamiske krig, 323–322 f.Kr.). Krigen endte med at den athenske hærføreren Leosthenes' død, og ankomsten av en makedonsk hær på 20 000 menn. Lamia hadde i ettertid en blomstringsperiode, særlig på 200-tallet f.Kr. under aitolisk hegemoni, men det kom til en brå slutt da romerske Manius Acilius Glabrio herjet byen i 190 f.Kr.
Lite er kjent om byens historie deretter. I senantikken var byen sete for en biskop, og den dukker opp på nytt i de historiske nedtegnelser i 869/870 under navnet Zetouni. Etter det fjerde korstog (1204) ble byen erobret av frankiske korsfarere tilhørende hertugdømmet Athen som gjorde byen til et sete for et baroni. I 1218 ble den erobret av styrkene til despotatet Epirus, og ble overgitt igjen til frankerne i 1275 som en medgift. Fra 1446 var byen underlagt Det osmanske rike fram til det ble en del av det nye uavhengige kongeriket Hellas i 1832. Fram til annekteringen av Thessalia i 1881 var den en grenseby (grensene ble trukket ved et sted kjent som «Taratsa» rett nord for Lamia).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(grk) Offisielt nettsted
(en) Lamia (Greece) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lamia (gresk: Λαμία) er en by og kommune i prefekturet Fthiotis i periferien Sentral-Hellas i Hellas. Den er hovedstad i både prefekturet og i periferien. | 198,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lamia | 2023-02-04 | Lamia | ['Kategori:Pekere'] | Lamia kan vise til:
Lamia (by) (gresk: Λαμία), en by i Hellas
Lamia (mytologi) (gresk: Λάμια), en kvinnelig gudinne i gresk mytologi
Lamia fra Athen, kjent hetære
Lamia (bille) | Lamia kan vise til:
Lamia (by) (gresk: Λαμία), en by i Hellas
Lamia (mytologi) (gresk: Λάμια), en kvinnelig gudinne i gresk mytologi
Lamia fra Athen, kjent hetære
Lamia (bille) | Lamia kan vise til: | 198,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cliff_Barker | 2023-02-04 | Cliff Barker | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 17. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Clifford «Cliff» Eugene Barker (født 5. januar 1921 i Indiana, død 17. mars 1998 i Florida) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Barker ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Barker spilte collegebasket på University of Kentucky.
| Clifford «Cliff» Eugene Barker (født 5. januar 1921 i Indiana, død 17. mars 1998 i Florida) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Barker ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Barker spilte collegebasket på University of Kentucky.
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cliff Barker – Olympedia
(en) Cliff Barker – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Cliff Barker – FIBA
(en) Cliff Barker – Basketball-Reference.com
(en) Cliff Barker – Basketball-Reference.com (trener) | Clifford «Cliff» Eugene Barker (født 5. januar 1921 i Indiana, død 17. | 198,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Molested | 2023-02-04 | Molested | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1991', 'Kategori:Heavy metal-bandstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske death metal-band', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Molested var et norsk death metal-band etablert i mai 1991 av Øystein Brun og Erlend Erichsen. På den tiden var bandnavnet Purgation, men de forrandret navnet raskt til Molested. En måned senere ble Kenneth Lian og Trond Furnes bandmedlemmer. Navnet Molested er engelsk og betyr Seksuelt overgrep.
Bandet ga ut sitt debutalbum sent i desember 1994. Albumet ble utgitt på Effigy Records. Bandet signerte også med det spanske plateselskapet Repulse Records i 1995 men i 1997 ble bandet oppløst før noen ny utgivelse.
| Molested var et norsk death metal-band etablert i mai 1991 av Øystein Brun og Erlend Erichsen. På den tiden var bandnavnet Purgation, men de forrandret navnet raskt til Molested. En måned senere ble Kenneth Lian og Trond Furnes bandmedlemmer. Navnet Molested er engelsk og betyr Seksuelt overgrep.
Bandet ga ut sitt debutalbum sent i desember 1994. Albumet ble utgitt på Effigy Records. Bandet signerte også med det spanske plateselskapet Repulse Records i 1995 men i 1997 ble bandet oppløst før noen ny utgivelse.
== Siste medlemmer ==
Øystein Brun – Vokal, gitar
Erlend Erichsen – Trommer
Kenneth Lian – Bass
Trond Furnes – Gitar
== Diskografi ==
Stalk the Dead (Demo, 1991)
Unborn Woods in Doom (Demo, 1993)
Blod Draum (Studioalbum, 1995)
Stormvold (EP, 1997)
== Eksterne lenker ==
(en) Molested på Discogs
(en) Molested på MusicBrainz
(en) Molested på Encyclopaedia Metallum | Bergen, Norge | 198,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elling_Eielsen | 2023-02-04 | Elling Eielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 10. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1883', 'Kategori:Fødsler 19. september', 'Kategori:Fødsler i 1804', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske lutherske prester (ELCA - USA)', 'Kategori:Personer fra USA født i Norge', 'Kategori:Personer fra Voss kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Elling Eielsen (født 19. september 1804 på Vossestrand, død 10. januar 1883 i Chicago) var en norsk-amerikansk vekkelsespredikant og den første norske lutherske presten i Amerika.
Eielsen var født på gården Sundve på Vossestrand, og vokste opp i haugiansk religiøs tradisjon. Han utvandret til Amerika i 1839. Den 3. oktober 1843, ble han formelt ordinert som luthersk prest av Dr. Francis Arnold Hoffmann, en tysk luthersk pastor, og i 1846 grunnla han Evangelical Lutheran Church in America (Eielsen Synod).
| Elling Eielsen (født 19. september 1804 på Vossestrand, død 10. januar 1883 i Chicago) var en norsk-amerikansk vekkelsespredikant og den første norske lutherske presten i Amerika.
Eielsen var født på gården Sundve på Vossestrand, og vokste opp i haugiansk religiøs tradisjon. Han utvandret til Amerika i 1839. Den 3. oktober 1843, ble han formelt ordinert som luthersk prest av Dr. Francis Arnold Hoffmann, en tysk luthersk pastor, og i 1846 grunnla han Evangelical Lutheran Church in America (Eielsen Synod).
== Referanser ==
== Kilder ==
Gross, Ernie. This Day In Religion. New York: Neal-Shuman Publishers, Inc, 1990. ISBN 1-55570-045-4.
ELCA.org timeline
Halvorsen, Jens Braage, and Koht, Halvdan: Norsk forfatterleksikon, 1814-1880. Oslo. Den norske forlagsforening, 1888 [1].
Norlie, Olaf. Eielsen Was First; a Bibliography. Northfield, Minnesota, 1942. 118 p.
Norlie, Olaf. Elling Eielsen, a Brief History, Written for the Elling Eielsen Centennial, 1839-1939. Joliet, IL: C.H. Peterson Co. 1940. 39 p. | Elling Eielsen (født 19. september 1804 på Vossestrand, død 10. | 198,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Don_Barksdale | 2023-02-04 | Don Barksdale | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 8. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler 31. mars', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Donald Angelo «Don» Barksdale (født 31. mars 1923 i Oakland i California, død 8. mars 1993) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Barksdale ble olympiske mester i basketball i OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Barksdale spilte collegebasket på UCLA
| Donald Angelo «Don» Barksdale (født 31. mars 1923 i Oakland i California, død 8. mars 1993) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Barksdale ble olympiske mester i basketball i OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Barksdale spilte collegebasket på UCLA
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Don Barksdale – Olympedia
(en) Don Barksdale – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Don Barksdale – FIBA
(en) Don Barksdale – Basketball-Reference.com | Donald Angelo «Don» Barksdale (født 31. mars 1923 i Oakland i California, død 8. | 198,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ralph_Beard | 2023-02-04 | Ralph Beard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 29. november', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ralph Milton Beard, Jr. (født 2. desember 1927 i Hardinsburg i Kentucky, død 29. november 2007 Louisville i Kentucky) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Beard ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Beard spilte collegebasket på University of Kentucky
| Ralph Milton Beard, Jr. (født 2. desember 1927 i Hardinsburg i Kentucky, død 29. november 2007 Louisville i Kentucky) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Beard ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Beard spilte collegebasket på University of Kentucky
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ralph Beard – Olympedia
(en) Ralph Beard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ralph Beard – FIBA
(en) Ralph Beard – Basketball-Reference.com | Ralph Milton Beard, Jr. (født 2. | 198,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lew_Beck | 2023-02-04 | Lew Beck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 25. april', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lewis William Beck, Jr. (født 19. april 1922, død 25. april 1970) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Beck ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Beck spilte collegebasket på Oregon State University
| Lewis William Beck, Jr. (født 19. april 1922, død 25. april 1970) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Beck ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Beck spilte collegebasket på Oregon State University
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lew Beck – Olympedia
(en) Lew Beck – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lew Beck – FIBA | Lewis William Beck, Jr. (født 19. | 198,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vince_Boryla | 2023-02-04 | Vince Boryla | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra East Chicago', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Vincent Joseph Boryla (født 11. mars 1927 i Indiana, død 27. mars 2016 i Denver) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Boryla ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Boryla spilte collegebasket på University of Notre Dame og University of Denver.
| Vincent Joseph Boryla (født 11. mars 1927 i Indiana, død 27. mars 2016 i Denver) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Boryla ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Boryla spilte collegebasket på University of Notre Dame og University of Denver.
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vince Boryla – Olympedia
(en) Vince Boryla – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Vince Boryla – Colorado Sports Hall of Fame
(en) Vince Boryla – FIBA
(en) Vince Boryla – Basketball-Reference.com
(en) Vince Boryla – Basketball-Reference.com (trener) | Vincent Joseph Boryla (født 11. mars 1927 i Indiana, død 27. | 198,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gordon_Carpenter | 2023-02-04 | Gordon Carpenter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 8. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 24. september', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Gordon Carpenter (født 24. september 1919 i Arkansas, død 8. mars 1988) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Carpenter ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Carpenter spilte collegebasket på University of Arkansas.
| Gordon Carpenter (født 24. september 1919 i Arkansas, død 8. mars 1988) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Carpenter ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Carpenter spilte collegebasket på University of Arkansas.
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gordon Carpenter – Olympedia
(en) Gordon Carpenter – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gordon Carpenter – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Gordon Carpenter – FIBA | Gordon Carpenter (født 24. september 1919 i Arkansas, død 8. | 198,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_emigrasjon_til_USA | 2023-02-04 | Norsk emigrasjon til USA | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk emigrasjon til Nord-Amerika', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Utvandring til Amerika er noe man opplevde i mange europeiske land utover 1800-tallet. Mellom 1820 og 1920 utvandret rundt 800 000 nordmenn til Nord-Amerika. Norge og Irland, hvorfra hele 2 millioner utvandret, ble landene med størst utvandring i forhold til folketallet. Utvandringen begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. Mens det tidligere var barnefamilier som utvandret, var de fleste etter 1860 enslige med yrkesutdannelse.
Fram til 1836 var den norske utvandringen nokså beskjeden og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter, som opplevde å bli undertrykket i hjemlandet. De store utvandringsbølgene startet i 1860-årene. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika innen 1920, da den amerikanske innvandringspolitikken ble strammet inn. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika.
| Utvandring til Amerika er noe man opplevde i mange europeiske land utover 1800-tallet. Mellom 1820 og 1920 utvandret rundt 800 000 nordmenn til Nord-Amerika. Norge og Irland, hvorfra hele 2 millioner utvandret, ble landene med størst utvandring i forhold til folketallet. Utvandringen begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. Mens det tidligere var barnefamilier som utvandret, var de fleste etter 1860 enslige med yrkesutdannelse.
Fram til 1836 var den norske utvandringen nokså beskjeden og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter, som opplevde å bli undertrykket i hjemlandet. De store utvandringsbølgene startet i 1860-årene. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika innen 1920, da den amerikanske innvandringspolitikken ble strammet inn. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika.
== Den første utvandringen ==
Allerede på 1600-tallet emigrerte nordmenn til USA. Mange sjømenn på nederlandske skip var norske, og mange av disse ble med på den nederlandske koloniseringen av Ny-Amsterdam på Manhattan i New York City.
Det var en liten seilskute «Restaurationen», som i 1825 førte de første norske utvandrerne, en gruppe kvekere ledet av Cleng Peerson fra Stavanger til New York. De var hovedsakelig bønder. Da de la ut fra Stavanger, var de 52 personer. Da de ankom New York var de 53. Ett barn var blitt født under reisen. De tilhørte en gruppe som kalte seg for «de hellige». Siden den gang har 800 000 nordmenn utvandret til USA og Canada. Fra og med 1836 og til dampskipene overtok på slutten av 1800-tallet, seilte det hver sommer flere emigrantskip fra Norge til amerikanske havner. Amerika ble kalt «Den nye verden».
== Tre bølger ==
Fra 1830-årene ble utvandringen regelmessig, og fra 1860-årene økte den kraftig. Toppåret var 1882 med 28 000 norske utvandrere. Utvandringen foregikk i tre bølger:
fra 1866 til 1873
fra slutten av 1870-årene til begynnelsen av 1890-årene
fra 1903 til rundt 1910
== Årsaker til norsk emigrasjon til USA ==
=== Politisk og religiøs undertrykkelse ===
Politisk eller religiøs undertrykkelse som årsak til utvandring var hovedsakelig aktuelt de første tiårene etter at utvandringen startet. I Norge var det på begynnelsen av 1800-tallet ikke religionsfrihet, og ytringsfriheten var begrenset. Konventikkelplakaten (opphevet i 1842) forbød lekfolk å forkynne eller holde religiøse forsamlinger, noe som førte til utvandring blant lekmannsbevegelsen og frikirkelige menigheter. Enkelte emigrerte også på grunn av politisk forfølgelse, som Thranitterbevegelsen i 1850-årene.Religionsfriheten i USA lokket flere religiøse minoriteter, de fleste haugianere eller kvekere. Emigrantene startet også aviser for norsk-amerikanere, som Nordlyset og Decorah Posten. Her ble den amerikanske religions- og ytringsfriheten trukket frem som viktige årsaker til at emigrantene valgte å etablere seg i USA.
=== Befolkningsøkning ===
Utvandringen til USA startet i bygdene, spesielt i indre fjordbygder på Vestlandet og øvre fjellbygder på Østlandet. Deretter spredte utvandringen seg til store deler av landet, og etterhvert var det like stor utvandring fra byene som fra bygdene. Stor befolkningsøkning og relativ overbefolkning, spesielt i bygdene, bidro til økt utvandring, sammen med økonomiske kriser, særlig fra 1870-årene.
Mekanisering av samfunnet og økonomisk vekst sporet til flytting dit det var arbeid å få. Utvandringen førte også til mekanisering av jordbruket, ettersom utvandringen førte til mangel på arbeidskraft. Mange lokalsamfunn, særlig i innlandsområdene i Sør-Norge, hadde nedgang i folketallet i andre halvdel av 1800-tallet på grunn av utvandring. Befolkningen i Norge som helhet fortsatte likevel å øke tross utvandring, og økte med hele en million mellom 1865 og 1920.Den norske utvandringen var etter folketallet den nest største i Europa, etter Irland. Det betyr likevel ikke at nøden var verre i Norge enn i andre land. Tvert imot hadde Norge økonomisk vekst gjennom hele utvandringsperioden.
=== Eventyrlyst og ønske om bedre framtid ===
Årsakene til utvandringen handlet ikke bare om forholdene hjemme i Norge, men ofte vel så mye om forholdene i USA. Mange ble fristet av alt Amerika hadde å by på; borgerrettigheter, religionsfrihet, ytringsfrihet og politisk deltagelse. Motivet for å utvandre til byene over havet til Amerika var forestillingen om nye muligheter og bedre livsvilkår. Mange hadde egne, personlige grunner til å reise. Det kunne være kjærlighet, ønske om å slippe unna forpliktelser hjemme, arbeid eller et ønske om større personlig frihet. I starten av emigrasjonsperioden var det først og fremst velstående bønder som emigrerte; husmenn og arbeidere kom etterhvert. Menn var i flertall blant emigrantene gjennom hele perioden. I starten var det mest familier som dro, men etterhvert reiste flere og flere alene. Etterhvert som stadig flere familier etablerte seg i USA, kom flere slektninger og venner etter, ofte unge folk. I enkelte kommuner utvandret hele 40% av befolkningen.Kontakten mellom utvandrerne og familien hjemme ble opprettholdt med såkalte Amerikabrev. Brevene brakte kunnskaper om fremmede land fram til de mest avsidesliggende strøk av Norge. Mange av utvandrerne vendte hjem igjen, da den nye verden ikke alltid stod til forventningene. Noen reiste også flere ganger, og ble nærmest pendlere.
== Norsk bosetting i USA ==
De sentrale statene i Midtvesten fikk de fleste nordmenn: Minnesota, Wisconsin, Illinois, Dakota og Iowa. Også stater i andre deler av Amerika som New York og vestkyststater som Washington og California fikk økende norsk bosetning i annen halvdel av 1800-tallet. Hvert år reiste det 15 000 til 20 000 nordmenn over havet, men antallet varierte fra 5 000 midt på 1870-tallet og på slutten av 1890-tallet til bølger på opptil 30 000 i begynnelsen av 1880-årene.
Reisen over havet tok flere uker selv om dampskip etterhvert tok over for seilskipene. Med seilskip kunne overfarten ta over to måneder, mens dampskipene gjorde reisen på en drøy uke.
== Norsk emigrasjon i forhold til andre nordiske land ==
aSvarte på spørsmålet:«Hva er din slekt eller etniske opprinnelse» i folketelling USA i 2000.
bProsent av den nordiske innvandring.
cGjenværende befolkning i landene (2011).
dProsent av gjenværende befolkning.
== Se også ==
Liste over oversjøiske utvandringer fra Norge (1876–1918)
Innvandring til USA
Norsk-amerikanere
== Referanser ==
== Litteratur ==
Odd S. Lovoll Det løfterike landet en norskamerikansk historie, 1997 ISBN 9788200227939
Sverre Mørkhagen Farvel Norge. Utvandringen til Amerika 1825-1975. Gyldendal 2010. ISBN 978-82-05-36295-6
Liv Marit Haakenstad Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 – 1930. Orion forlag 2008. ISBN 978-82-458-0848-3
Roger Kvarsvik og Thor Gotaas Ørkenen Sur. Den norske uteliggerkolonien i Brooklyn. 2010
Ingrid Semmingsen (1975). Drøm og dåd: utvandringen til Amerika. Oslo: Aschehoug.
Ingrid Semmingsen (1970). Utvandringen og det utflyttede Norge. Oslo: Aschehoug.
Ingrid Semmingsen (1950). Veien mot vest. Oslo: Aschehoug.
== Eksterne lenker ==
Yngve Nedrebø: Et overblikk over norsk utvandringshistorie.
Det løfterike landet, et nettsted utviklet av Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Norsk utvandrermuseum
Søke opplysninger i emigrantprotokoller fra hele landet | Utvandring til Amerika er noe man opplevde i mange europeiske land utover 1800-tallet. Mellom 1820 og 1920 utvandret rundt 800 000 nordmenn til Nord-Amerika. | 198,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alex_Groza | 2023-02-04 | Alex Groza | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 21. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alexander John Groza (født 7. oktober 1926 i Ohio, død 21. januar 1995) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Groza ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Groza spilte collegebasket på University of Kentucky.
| Alexander John Groza (født 7. oktober 1926 i Ohio, død 21. januar 1995) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Groza ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Groza spilte collegebasket på University of Kentucky.
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alex Groza – Olympics.com
(en) Alex Groza – Olympedia
(en) Alex Groza – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alex Groza – FIBA
(en) Alex Groza – Basketball-Reference.com
(en) Alex Groza – Basketball-Reference.com (trener) | Alexander John Groza (født 7. oktober 1926 i Ohio, død 21. | 198,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wallace_Jones | 2023-02-04 | Wallace Jones | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 27. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 14. juli', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Wallace «Wah Wah» Clayton Jones (født 14. juli 1926 i Harlan, død 27. juli 2014 i Lexington) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Jones ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Jones spilte collegebasket på University of Kentucky. Han døde den 27. juli 2014 i en alder av 88 år.
| Wallace «Wah Wah» Clayton Jones (født 14. juli 1926 i Harlan, død 27. juli 2014 i Lexington) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Jones ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Jones spilte collegebasket på University of Kentucky. Han døde den 27. juli 2014 i en alder av 88 år.
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wallace Jones – Olympedia
(en) Wallace Jones – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Wallace Jones – FIBA
(en) Wallace Jones – Basketball-Reference.com
(en) Wallace Jones – Basketball-Reference.com (trener) | Wallace «Wah Wah» Clayton Jones (født 14. juli 1926 i Harlan, død 27. | 198,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Booth | 2023-02-04 | Charles Booth | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske biografistubber', 'Kategori:Britiske forskere', 'Kategori:Dødsfall 23. november', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Filantroper', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1840', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Liverpool', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05'] | Charles Booth (født 30. mars 1840 i Liverpool, død 23. november 1916 i Leicestershire) var en britisk filantrop og forsker i sosiale forhold. Hans dokumentariske skildringer av arbeiderklassens liv i London på slutten av 1800-tallet førte, sammen med skildringene til Benjamin Seebohm Rowntree, til den britiske regjeringens inngrep mot fattigdommen tidlig på 1900-tallet.
| Charles Booth (født 30. mars 1840 i Liverpool, død 23. november 1916 i Leicestershire) var en britisk filantrop og forsker i sosiale forhold. Hans dokumentariske skildringer av arbeiderklassens liv i London på slutten av 1800-tallet førte, sammen med skildringene til Benjamin Seebohm Rowntree, til den britiske regjeringens inngrep mot fattigdommen tidlig på 1900-tallet.
== Referanser == | Charles Booth (født 30. mars 1840 i Liverpool, død 23. | 198,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Kurland | 2023-02-04 | Bob Kurland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 29. september', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medlemmer av Naismith Memorial Basketball Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert Albert «Bob» Kurland (født 23. desember 1924 i St. Louis i Missouri, død 29. september 2013 i Sanibel, Florida) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Kurland ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors vant han sin andre olympiske tittel i basketball.
| Robert Albert «Bob» Kurland (født 23. desember 1924 i St. Louis i Missouri, død 29. september 2013 i Sanibel, Florida) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Kurland ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors vant han sin andre olympiske tittel i basketball.
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bob Kurland – Olympics.com
(en) Bob Kurland – Olympedia
(en) Bob Kurland – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bob Kurland – Missouri Sports Hall of Fame
(en) Bob Kurland – FIBA | Robert Albert «Bob» Kurland (født 23. desember 1924 i St. | 198,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kyrre_Haugen_Sydness | 2023-02-04 | Kyrre Haugen Sydness | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Kaptein Sabeltann'] | Kyrre Haugen Sydness (født 15. desember 1972 i Bergen) er en norsk skuespiller. Han er utdannet ved Statens Teaterhøgskole i 1995–1998. Sydness har både spilt i spillefilm og TV-serier, samt hatt sentrale roller ved flere teatre i Norge. En av hans mest kjente roller er Roger Høibakk i TV-seriene om Cato Isaksen. Fra 2011 tok Sydness over rollen som Kaptein Sabeltann etter Svein Roger Karlsen. Sydness' debut som sjørøverkongen var på NRK Super, i TV-serien om Kaptein Sabeltann som ble vist høsten 2011, samt i forestillingene til stykket Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet sommeren 2011. Etter dette har Sydness spilt Kapteinen i flere kveldsforestillinger i Kjuttaviga, på dagtid i Kaptein Sabeltanns Verden og i kinofilmen Kaptein Sabeltann og Skatten i Lama Rama. I 2012 hadde han en rolle i TV-serien Lilyhammer, som storinvestoren Thomas Aune.Fra 2014 er Haugen Sydness hovedpersonen Viggo Lust i spenningsserien Det tredje øyet over to sesonger.
I sesong 2 av dramaserien Rådebank, som hadde premiere på NRK i januar 2021, spilte han Johannes, faren til Sivert.
| Kyrre Haugen Sydness (født 15. desember 1972 i Bergen) er en norsk skuespiller. Han er utdannet ved Statens Teaterhøgskole i 1995–1998. Sydness har både spilt i spillefilm og TV-serier, samt hatt sentrale roller ved flere teatre i Norge. En av hans mest kjente roller er Roger Høibakk i TV-seriene om Cato Isaksen. Fra 2011 tok Sydness over rollen som Kaptein Sabeltann etter Svein Roger Karlsen. Sydness' debut som sjørøverkongen var på NRK Super, i TV-serien om Kaptein Sabeltann som ble vist høsten 2011, samt i forestillingene til stykket Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet sommeren 2011. Etter dette har Sydness spilt Kapteinen i flere kveldsforestillinger i Kjuttaviga, på dagtid i Kaptein Sabeltanns Verden og i kinofilmen Kaptein Sabeltann og Skatten i Lama Rama. I 2012 hadde han en rolle i TV-serien Lilyhammer, som storinvestoren Thomas Aune.Fra 2014 er Haugen Sydness hovedpersonen Viggo Lust i spenningsserien Det tredje øyet over to sesonger.
I sesong 2 av dramaserien Rådebank, som hadde premiere på NRK i januar 2021, spilte han Johannes, faren til Sivert.
== Filmografi (utvalg) ==
2001 Mongoland
2003 Kvinnen i mitt liv
2004 Straks borte – plutselig tilbake
2008 Lønsj
2008 Max Manus
2010 Pax
2010 Himmelblå – vindmøllearbeider
2011 Hodejegerne
2011 Åse Tonight
2012 Lilyhammer - sesong 1
2013 Lilyhammer – sesong 2
2014 Det tredje øyet - sesong 1
2014 Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama
2016 Det tredje øyet - sesong 2
2019 Beforeigners
2020 Dragevokterens jul
2021 Rådebank - sesong 2
2021 CLUE: Maltesergåten
== På scenen ==
2011–2012 Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet
2013 Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels skatt
2014–2015 Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant
2016–2017 Kaptein Sabeltann og den forheksede øya
2018–2019 Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt
2020 Kaptein Sabeltanns Sjørøvernatt
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Kyrre Haugen Sydness hos Filmweb
(en) Kyrre Haugen Sydness på Internet Movie Database
(no) Kyrre Haugen Sydness hos Nationaltheatret
(sv) Kyrre Haugen Sydness i Svensk Filmdatabas
(da) Kyrre Haugen Sydness på Filmdatabasen
(da) Kyrre Haugen Sydness på Scope
(fr) Kyrre Haugen Sydness på Allociné
(en) Kyrre Haugen Sydness på AllMovie
(en) Kyrre Haugen Sydness hos The Movie Database | Kyrre Haugen Sydness (født 15. desember 1972 i Bergen) er en norsk skuespiller. | 198,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ray_Lumpp | 2023-02-04 | Ray Lumpp | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 16. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Raymond «Ray» George Lumpp (født 11. juli 1923 i Brooklyn i New York, død 16. januar 2015 i Mineola) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Lumpp ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
| Raymond «Ray» George Lumpp (født 11. juli 1923 i Brooklyn i New York, død 16. januar 2015 i Mineola) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Lumpp ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ray Lumpp – Olympedia
(en) Ray Lumpp – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ray Lumpp – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Ray Lumpp – FIBA
(en) Ray Lumpp – Basketball-Reference.com | Raymond «Ray» George Lumpp (født 11. juli 1923 i Brooklyn i New York, død 16. | 198,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Pitts | 2023-02-04 | Robert Pitts | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 29. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert C. «R.C.» Pitts (født 23. juni 1919, død 29. oktober 2011) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Pitts ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Pitts spilte collegebasket på University of Arkansas.
| Robert C. «R.C.» Pitts (født 23. juni 1919, død 29. oktober 2011) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Pitts ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Pitts spilte collegebasket på University of Arkansas.
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Pitts – Olympedia
(en) Robert Pitts – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Robert Pitts – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Robert Pitts – FIBA | Robert C. «R. | 198,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jesse_Renick | 2023-02-04 | Jesse Renick | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 25. november', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jesse Bernard Renick (født 29. september 1917, død 25. november 1999) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Renick ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
| Jesse Bernard Renick (født 29. september 1917, død 25. november 1999) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Renick ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jesse Renick – Olympedia
(en) Jesse Renick – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jesse Renick – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Jesse Renick – FIBA | Jesse Bernard Renick (født 29. september 1917, død 25. | 198,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Opptakspr%C3%B8ve | 2023-02-04 | Opptaksprøve | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Filmproduksjon', 'Kategori:Musikkterminologi', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Teater'] | En opptaksprøve eller audition er en prøveforestilling med sang, dans eller skuespill i forbindelse med et oppdrag eller en rolle for sangere, skuespillere, dansere eller musikere. Utøveren får anledning å presentere sitt talent gjennom en innøvd eller innstudert solo eller en oppgave som er gjort kjent for utøveren under eller umiddelbart før presentasjonen. Blant profesjonelle musikere og sangere er gjerne en fremførelse a prima vista, å fremføre et ukjent stykke direkte fra notebladet, en del av opptaksprøver.
Presentasjonen skjer gjerne for et panel sammensatt av profesjonelle yrkesutøvere. I profesjonelle orkestre kan f.eks dirigent og konsertmester ha sentrale roller i forbindelse med prøvespill og ansettelser. Gjennom sin presentasjon gir kandidatene panelet er grunnlag for å vurdere talent, prestasjonsnivå, stil og egenskaper. Panelets medlemmer kan også stille spørsmål i likhet med dem som brukes i forbindelse med vanlige ansettelsesintervjuer.
Denne formen for utvelgelse brukes innenfor en rekke kunstarter, men er mer vanlig i andre land enn i Norge hvor teatre, opera, ballett og orkestre vanligvis har et ensemble med fast ansatte aktører. I forbindelse med privatfinansierte oppsetninger av f.eks. musikaler brukes denne utvelgelsesformen i mange tilfeller også hos oss. Disse kan være åpne for alle eller lukkede og gjelde et begrenset antall etablerte sangere, dansere og skuespillere etter invitasjon.
Prøveforestillinger og -spillinger brukes også i forbindelse med modelloppdrag, reklamefilmer og opptak til skoler, innen musikk, film- og scenekunst.
I Norge er en form for utvelgelse blitt kjent for TV-seerne de siste årene i forbindelse med amatørkonkurranser som bl.a. annet Idol (TV-program) og Norske Talenter.
| En opptaksprøve eller audition er en prøveforestilling med sang, dans eller skuespill i forbindelse med et oppdrag eller en rolle for sangere, skuespillere, dansere eller musikere. Utøveren får anledning å presentere sitt talent gjennom en innøvd eller innstudert solo eller en oppgave som er gjort kjent for utøveren under eller umiddelbart før presentasjonen. Blant profesjonelle musikere og sangere er gjerne en fremførelse a prima vista, å fremføre et ukjent stykke direkte fra notebladet, en del av opptaksprøver.
Presentasjonen skjer gjerne for et panel sammensatt av profesjonelle yrkesutøvere. I profesjonelle orkestre kan f.eks dirigent og konsertmester ha sentrale roller i forbindelse med prøvespill og ansettelser. Gjennom sin presentasjon gir kandidatene panelet er grunnlag for å vurdere talent, prestasjonsnivå, stil og egenskaper. Panelets medlemmer kan også stille spørsmål i likhet med dem som brukes i forbindelse med vanlige ansettelsesintervjuer.
Denne formen for utvelgelse brukes innenfor en rekke kunstarter, men er mer vanlig i andre land enn i Norge hvor teatre, opera, ballett og orkestre vanligvis har et ensemble med fast ansatte aktører. I forbindelse med privatfinansierte oppsetninger av f.eks. musikaler brukes denne utvelgelsesformen i mange tilfeller også hos oss. Disse kan være åpne for alle eller lukkede og gjelde et begrenset antall etablerte sangere, dansere og skuespillere etter invitasjon.
Prøveforestillinger og -spillinger brukes også i forbindelse med modelloppdrag, reklamefilmer og opptak til skoler, innen musikk, film- og scenekunst.
I Norge er en form for utvelgelse blitt kjent for TV-seerne de siste årene i forbindelse med amatørkonkurranser som bl.a. annet Idol (TV-program) og Norske Talenter.
== Eksterne lenker ==
(en) Auditions – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | En opptaksprøve eller audition er en prøveforestilling med sang, dans eller skuespill i forbindelse med et oppdrag eller en rolle for sangere, skuespillere, dansere eller musikere. Utøveren får anledning å presentere sitt talent gjennom en innøvd eller innstudert solo eller en oppgave som er gjort kjent for utøveren under eller umiddelbart før presentasjonen. | 198,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Robinson_(basketballspiller) | 2023-02-04 | Robert Robinson (basketballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert Lloyd Jackson «Jackie» Robinson (født 1927, død 2022) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Robinson ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
| Robert Lloyd Jackson «Jackie» Robinson (født 1927, død 2022) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Robinson ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robert Robinson – Olympics.com
(en) Robert Robinson – Olympic.org
(en) Robert Robinson – Olympedia
(en) Robert Robinson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Robert Robinson – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Robert Robinson – FIBA | Robert Lloyd Jackson «Jackie» Robinson (født 1927, død 2022) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 198,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenny_Rollins | 2023-02-04 | Kenny Rollins | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 9. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kenneth «Kenny» Herman Rollins (født 14. september 1923 i Charlestown i Missouri, død 9. oktober 2012 i Greencastle i Indiana) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Rollins ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Rollins spilte collegebasket på University of Kentucky.
| Kenneth «Kenny» Herman Rollins (født 14. september 1923 i Charlestown i Missouri, død 9. oktober 2012 i Greencastle i Indiana) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Rollins ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike.
Rollins spilte collegebasket på University of Kentucky.
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kenny Rollins – Olympedia
(en) Kenny Rollins – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kenny Rollins – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Kenny Rollins – FIBA
(en) Kenny Rollins – Basketball-Reference.com | Kenneth «Kenny» Herman Rollins (født 14. september 1923 i Charlestown i Missouri, død 9. | 198,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.