url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Stein_Sund | 2023-02-04 | Stein Sund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. mai', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Personer fra Karmøy kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-09'] | Stein Roger Sund (født 11. mai 1975) er en norsk bassist fra Karmøy. Han var medlem i det norske viking metal-bandet Einherjer fra 1996–1997 og i 1999. Han deltar på flere prosjekter som: Thundra, Evig Natt, Throne of Katarsis og Dwelling Souls. | Stein Roger Sund (født 11. mai 1975) er en norsk bassist fra Karmøy. Han var medlem i det norske viking metal-bandet Einherjer fra 1996–1997 og i 1999. Han deltar på flere prosjekter som: Thundra, Evig Natt, Throne of Katarsis og Dwelling Souls. | Norsk | 198,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruttonasjonalinntekt | 2023-02-04 | Bruttonasjonalinntekt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Økonomiske indikatorer'] | Bruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. Bruttonasjonalinntekt er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet. I internasjonale sammenlikninger av hvor mye ulike land anvender til bistand, brukes bistandens andel av giverlandenes bruttonasjonalinntekt som målestokk. BNI tilsvarer GNI (Gross National Income) som engelsk forkortelse.Bruttonasjonalinntekten for Norge anslås til 2216 milliarder kroner i 2007, hvilket tilsvarer drøyt 470 000 kroner pr. innbygger. For 2008 anslås Bruttonasjonalinntekt til om lag 2286 milliarder kroner.
| Bruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. Bruttonasjonalinntekt er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet. I internasjonale sammenlikninger av hvor mye ulike land anvender til bistand, brukes bistandens andel av giverlandenes bruttonasjonalinntekt som målestokk. BNI tilsvarer GNI (Gross National Income) som engelsk forkortelse.Bruttonasjonalinntekten for Norge anslås til 2216 milliarder kroner i 2007, hvilket tilsvarer drøyt 470 000 kroner pr. innbygger. For 2008 anslås Bruttonasjonalinntekt til om lag 2286 milliarder kroner.
== Referanser == | Bruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. Bruttonasjonalinntekt er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet. | 198,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BNI | 2023-02-04 | BNI | ['Kategori:Pekere'] | BNI kan vise til:
BNI – forkortelse for Bruttonasjonalinntekt
BNI – forkortelse for Bureau of National Investigations, Ghanas hemmelige politi
BNI – forkortelse for Bank Negara Indonesia, en indonesisk bank | BNI kan vise til:
BNI – forkortelse for Bruttonasjonalinntekt
BNI – forkortelse for Bureau of National Investigations, Ghanas hemmelige politi
BNI – forkortelse for Bank Negara Indonesia, en indonesisk bank | BNI kan vise til: | 198,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nordmenn_med_kamper_i_Premier_League | 2023-02-04 | Liste over nordmenn med kamper i Premier League | ['Kategori:Fotballister', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
| Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
== Før 1992-93 sesongen ==
Nordmenn med kamper i øverste divisjon i England før opprettelsen av Premier League, men som aldri spilte i Premier League
Einar Aas, Nottingham Forest. Debut 1981-03-2828. mars 1981 (mot Chelsea).
Åge Hareide, Manchester City, Norwich. Debut 1981-10-2424. oktober 1981 (mot Nottingham Forest).
Kjetil Osvold, Nottingham Forest, Leicester. Debut 1987-04-2525. april 1987 (mot Wimbledon).Nordmenn som debuterte i øverste divisjon i England før de spilte i Premier League
Erik Thorstvedt, Tottenham. Debut 1989-01-1515. januar 1989 (mot Nottingham Forest).
Erland Johnsen, Chelsea. Debut 1989-12-099. desember 1989 (mot QPR).
Gunnar Halle, Oldham. Debut 1991-08-1717. august 1991 (mot Liverpool).
Pål Lydersen, Arsenal. Debut 1992-03-2828. mars 1992 (mot Wimbledon).
== Liste sortert etter dato for debut ==
== Referanser == | 19. serierunde i Premier League 2008/09 ble spilt 26. | 198,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_Furuly | 2023-02-04 | Morten Furuly | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Blood Red Throne-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 13. november', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Gehenna-medlemmer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske black metal-musikere', 'Kategori:Norske låtskrivere'] | Morten Furuly (født 13. november 1975) mest kjent som «Sanrabb» eller «Sanrabb Aske Morten» er en norsk black metal-musiker, og en av grunnleggerne av det norske bandet Gehenna.
Furuly medvirket på alle Gehennas utgivelser, både som vokalist og som gitarist. I tillegg til å spille i Gehenna spilte han i flere andre ekstrem metal-band. Han opptrådte også som gitarist på flere av konsertene til Mayhem og Satyricon.
| Morten Furuly (født 13. november 1975) mest kjent som «Sanrabb» eller «Sanrabb Aske Morten» er en norsk black metal-musiker, og en av grunnleggerne av det norske bandet Gehenna.
Furuly medvirket på alle Gehennas utgivelser, både som vokalist og som gitarist. I tillegg til å spille i Gehenna spilte han i flere andre ekstrem metal-band. Han opptrådte også som gitarist på flere av konsertene til Mayhem og Satyricon.
== Diskografi ==
=== Gehenna ===
Black Seared Heart (Demo, 1993)
Ancestor of the Darkly Sky (EP, 1993)
First Spell (Studioalbum, 1994)
Seen Through the Veils of Darkness (The Second Spell) (Studioalbum, 1995)
Malice (Our Third Spell) (Studioalbum, 1996)
Black Seared Heart (Samlealbum, 1996)
Deadlights (EP, 1998)
Adimiron Black (Studioalbum, 1998)
Murder (Studioalbum, 2000)
WW (Studioalbum, 2005)
=== Neetzach ===
Pinseltronen (Demo, 1995)
=== Forlorn ===
Forlorn (Demo, 1996)
The Crystal Palace (Studioalbum, 1997)
=== Shadow Season ===
The Frozen (Studioalbum, 2003)
=== Nattefrost ===
Terrorist – Nekronaut Pt. 1 (Studioalbum, 2005)
=== Mëkanïk ===
Dër Mëkanïk Grööves (EP, 2008)
=== Throne of Katarsis ===
Ved Graven (Studioalbum, 2011)
The Three Transcendental Keys (Studioalbum , 2013)
== Referanser == | Stavanger | 198,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farsund_sykehus | 2023-02-04 | Farsund sykehus | ['Kategori:Byggverk i Farsund', 'Kategori:Farsunds historie', 'Kategori:Opphør i 2007', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Sykehus i Agder', 'Kategori:Tidligere sykehus i Norge', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Farsund sykehus var et lokalsykehus i Farsund i Vest-Agder. Sykehuset ble bygget i 1938 og var i drift fram til nedleggelsen i 2007. Sykehuset eies av Farsund kommune, som overtok eiendommen 15. desember 2008.
| Farsund sykehus var et lokalsykehus i Farsund i Vest-Agder. Sykehuset ble bygget i 1938 og var i drift fram til nedleggelsen i 2007. Sykehuset eies av Farsund kommune, som overtok eiendommen 15. desember 2008.
== Referanser == | Farsund sykehus var et lokalsykehus i Farsund i Vest-Agder. Sykehuset ble bygget i 1938 og var i drift fram til nedleggelsen i 2007. | 198,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_sykehus | 2023-02-04 | Liste over norske sykehus | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norges-relaterte lister', 'Kategori:Sykehus i Norge'] | Liste over norske sykehus er en oversikt over alle sykehus i Norge. Tabellen lister sykehus med fødeavdeling og akuttfunksjoner etter pasientgrunnlag (folketall) for lokalsykehustilbudet. Under tabellen nevnes private og øvrige, mindre sykehus uten lokalsykehusfunksjon og/eller fødeavdeling og akuttmottak.
| Liste over norske sykehus er en oversikt over alle sykehus i Norge. Tabellen lister sykehus med fødeavdeling og akuttfunksjoner etter pasientgrunnlag (folketall) for lokalsykehustilbudet. Under tabellen nevnes private og øvrige, mindre sykehus uten lokalsykehusfunksjon og/eller fødeavdeling og akuttmottak.
== Liste ==
== Mindre sykehus etter landsdel ==
Sørøstlandet: Moss sykehus, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg diakonale sykehus, Lillehammer sanitetsforenings revmatismesykehus, Rjukan sykehus, Notodden sykehus, Tynset sykehus, Granheim lungesykehus, Sandefjord sykehus, Larvik sykehus, Hallingdal sjukestugu, Sunnaas sykehus, Ski sykehus, Mandal sykehusVestlandet: Odda sykehus, Valen sjukehus, Haraldsplass diakonale sykehus, Betanien sykehus, Lærdal sjukehus, Nordfjord sjukehus, Kysthospitalet i HagevikTrøndelag: Orkdal sjukehusNord-Norge: Longyearbyen sykehus, Mosjøen sykehus
== Private sykehus uten lokalsykehusfunksjon ==
Aleris
Drammen Private Sykehus
Feiringklinikken
Glittreklinikken
Hjertesenteret i Oslo
Kolibri Medical
Medi 3
Oseberg Medisinske Klinikk
Sykehus og spesialistklinikk
Volvat Medisinske Senter
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus
== Referanser ==
== Kilder ==
Frittsykehusvalg.no
St.meld. nr. 43 (1999-2000)
Helsedepartementets sykehusliste | Flekkefjord sykehus er et lokalsykehus i Flekkefjord helt vest i Vest-Agder. Sykehuset ble tegnet av arkitektene Eyvind Retzius, Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen og ble åpnet i 1953. | 198,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klondike-gullrushet | 2023-02-04 | Klondike-gullrushet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadas historie', 'Kategori:Gruvedrift', 'Kategori:Gull', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Klondike-gullrushet var immigrasjonen av gulljegere langs Klondikeelven ved Dawson City i Canada på slutten av 1800-tallet, da gull ble funnet i området. Selve funnet som utløste rushet, ble gjort 16. august 1896. Dawson City ligger i Yukon-territoriet i nordvestre Canada, og gullrushet kalles iblant også Gullrushet i Yukon.
I ettertid har Klondike gått inn som et begrep i mange språk og viser til et plutselig og kraftig økonomisk oppsving.
| Klondike-gullrushet var immigrasjonen av gulljegere langs Klondikeelven ved Dawson City i Canada på slutten av 1800-tallet, da gull ble funnet i området. Selve funnet som utløste rushet, ble gjort 16. august 1896. Dawson City ligger i Yukon-territoriet i nordvestre Canada, og gullrushet kalles iblant også Gullrushet i Yukon.
I ettertid har Klondike gått inn som et begrep i mange språk og viser til et plutselig og kraftig økonomisk oppsving.
== Opptakten ==
I august 1896 vandret tre menn ledet av Skookum Jim Mason nordover, langs Yukonelven fra området omkring byen Carcross, for å lete etter hans søster Kate og hennes make George Carmack. Etter at gruppen fant George og Kate, som fisket etter laks i Klondikeelven støtte de på Nova Scotia-bonden Robert Henderson som hadde lett etter gull i Indian River, rett syd for Klondikeelven. Henderson fortalte George Carmack hvor han gravde, og at han ikke ville ha noen canadianer (Skookum Jim Mason var indianer) omkring seg.
Den 16. august 1896 fant Skookums følge rike gullforekomster i Bonanza Creek i Yukon. Det er ikke kjent hvem som gjorde det opprinnelige funnet, men den offisielle gullfinneren var George Carmack, da området var eid av ham.
== Gullrushet ==
Nyhetene spredtes raskt til andre gullgraversamfunn i Yukonelvas dalføre. Området der gull først ble funnet, het fra begynnelsen Rabbit Creek, men ble omdøpt til Bonanza Creek ettersom området tiltrakk seg ekstremt mange mennesker på jakt etter gull. Området ble registrert av gullgravere som tidigere hadde arbeidet omkring Fortymile River og Stewart River.
Nyheten nådde USA i juli 1897, da de første gulljegerne ankom San Francisco den 15. juli og Seattle den 17. juli, som førte til at rushet tok av på alvor. I 1898 hadde innbyggertallet rundt Klondike nådd 40 000, noe som risikerte å forårsake en sultsituasjon.
Dawson City, som ble grunnlagt av gullgraverne, vokste raskt av mennesker som lette etter gull. De store funnene fantes dog 5 meter under den frosne bakken og kunne bare nås gjennom å tenne bål som tinte den. I 1899 hadde gullgraverne funnet gull for omkring 50 millioner Canadiske dollar, noe som kun dekket kostnadene ved utgravingene. Etter 1900 sank produksjonen kraftig.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tor S. Halvorsen: Klondike. Gullrushet mot Yukon 1896 – 1899. Naturforlaget – Hjemmet Mortensen Oslo 1995. | Klondike-gullrushet var immigrasjonen av gulljegere langs Klondikeelven ved Dawson City i Canada på slutten av 1800-tallet, da gull ble funnet i området. Selve funnet som utløste rushet, ble gjort 16. | 198,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lomami_(elv) | 2023-02-04 | Lomami (elv) | ['Kategori:0°N', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:8°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Kongos vassdragsområde'] | For provinsen av samme navn, se: Lomami (provins).Lomami er ei elv i Den demokratiske republikken Kongo. Den er ei venstre sideelv til Kongo, og er 1500 km lang, med et nedbørfelt på 95 830 km².
Elva har utspring i provinsen Katanga. Fra kildeområdet renner Lomami i en hovedsakelig nordlig retning, vest for og parallelt med Kongos hovedløp. Etter å ha passert byen Opala munner den ut i Kongo ved Isangi.
Lomami er seilbar i det nedre løpet. Elva har gitt navn til provinsen Lomami.
| For provinsen av samme navn, se: Lomami (provins).Lomami er ei elv i Den demokratiske republikken Kongo. Den er ei venstre sideelv til Kongo, og er 1500 km lang, med et nedbørfelt på 95 830 km².
Elva har utspring i provinsen Katanga. Fra kildeområdet renner Lomami i en hovedsakelig nordlig retning, vest for og parallelt med Kongos hovedløp. Etter å ha passert byen Opala munner den ut i Kongo ved Isangi.
Lomami er seilbar i det nedre løpet. Elva har gitt navn til provinsen Lomami.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lomami River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | munning = Kongo | 198,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Medaljefordeling_under_OL | 2023-02-04 | Medaljefordeling under OL | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Olympiske leker'] | Medaljefordeling i OL viser antall medaljer vunnet av hver enkelt nasjon i de olympiske leker. Det deles ut medaljer til de tre beste utøverne eller lagene i hver øvelse. Vinnere får gullmedaljer, innehavere av andreplasser sølv og tredjeplasser bronse. De er alle «olympiske medaljører»; en vinner av gullmedaljen kan tituleres «olympisk mester».
| Medaljefordeling i OL viser antall medaljer vunnet av hver enkelt nasjon i de olympiske leker. Det deles ut medaljer til de tre beste utøverne eller lagene i hver øvelse. Vinnere får gullmedaljer, innehavere av andreplasser sølv og tredjeplasser bronse. De er alle «olympiske medaljører»; en vinner av gullmedaljen kan tituleres «olympisk mester».
== Historie ==
Det er ikke alltid delt ut medaljer i de tre valørene: Gull, sølv og bronse. Som et eksempel ble det i lekene i 1896 delt ut sølvmedalje til vinnerne og bronsemedalje til toerne, men ingenting til tredjeplass. I 1904 fikk vinneren også en sølvpokal. Først i Ekstralekene i 1906 ble det introdusert medaljer til de tre beste, men ettersom disse lekene ikke anerkjennes av Den internasjonale olympiske komité, regnes lekene i London i 1908 som de lekene dette ble innført. I denne tabellen er de tre beste i øvelsene regnet som medaljevinnere.
De fleste grener arrangerer finaler der to eller flere deltar i kampen om medaljene, men i lagidretter arrangeres som regel en finale og en bronsefinale for å bestemme utfallet. I noen øvelser deles det ut to bronsemedaljer, en til hver tapende semifinalist, som for eksempel i boksing og i bryting.
Medaljene var før i massivt gull, men etter 1912 ble de laget av forgylt sølv. Nå brukes gullbelagte sølvmedaljer, men hver gullmedalje må inneholde minst seks gram ekte gull.Diplomer ble introdusert i London i 1948 som premie til utøvere på fjerde-, femte- og sjetteplass og dette ble fra 1984 i Los Angeles utvidet til sjuende-, åttende- og niendeplass. I sommerlekene i Athen i 2004 ble det også delt ut olivenkranser til vinnerne.
== Medaljefordeling ==
Den internasjonale olympiske komité anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, og derfor er medaljestatistikken uoffisiell. Sports-statistikere og det sportsinteresserte publikum forøvrig holder oversikten. Kursiv skrift angir nasjoner som ikke lenger eksisterer.
Oppdatert per 14. desember 2022.
Fargekode:
Spesielle lag, ikke nasjon — Medaljer i sommerlekene — Medaljer i vinterlekene — Medaljer totalt
== Fotnoter ==
== Se også ==
Olympiske leker
Olympiske sommerleker
Olympiske vinterleker
Norge under OL (medaljefordeling m.m.) | Medaljefordeling i OL viser antall medaljer vunnet av hver enkelt nasjon i de olympiske leker. Det deles ut medaljer til de tre beste utøverne eller lagene i hver øvelse. | 198,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristiania_Sporveisselskab | 2023-02-04 | Kristiania Sporveisselskab | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Etableringer i 1874', 'Kategori:Opphør i 1924', 'Kategori:Oslos samferdselshistorie', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trikken i Oslo'] | Kristiania Sporveisselskab (på folkemunne Grønntrikken) var det første selskapet som drev sporvognstrafikk i Kristiania (Oslo).
Selskapet ble stifta 26. august 1874 som et privat aksjeselskap. Den 31. august 1875 ankom 22 vogner til Kristania, disse var levert av fabrikken John Stephenson & Co i USA, og den 6. oktober 1875 gikk den første turen. Selskapet hadde da tre ensporete linjer som alle var trafikkert med hestesporvogn. Dette var Stortorvet–Vestbanen, Stortorvet–Homansbyen og Stortorvet–Oslo (Gamlebyen). Stall for 116 hester og vognhall var i Homansbyen. Det ble også bygget en direkte forbindelse gjennom Rosenkrantz' gate mellom Homansbyen og Vestbanen, persontrafikken på denne ble nedlagt den 19. oktober etter bare to uker.
En fjerde linje til Grünerløkka ble bygget i 1876, denne ble forlenget til Thorvald Meyers gate 49 den 18. mars 1878 hvor det var stall til 50 hester, smie og vognhall. 2. desember 1878 ble Oslolinjen forlenget til St. Halvards plass, 5. mai 1879 ble Vestbanelinjen forlenget til Munkedamsveien. Det nye linjenettet gjorde det mulig å organisere trafikken som to separate linjer fra 1880, Vestbanen – Grünerløkka og Homansbyen – Oslo. Man begynte nå å bygge ut sporveisnettet med dobbeltspor.
I perioden 1899–1900 ble hestesporvognene erstattet av elektriske sporvogner.
I 1905 kjøpte Kristiania Sporveisselskap opp Kristiania Kommunale Sporveier og fra 1912 hadde det et samarbeid med konkurrenten A/S Kristiania Elektriske Sporvei. Selskapene ble innløst og slått sammen til det kommunale aksjeselskapet A/S Kristiania Sporveier (fra 1925 Oslo Sporveier) i 1924 da konsesjonene deres gikk ut.
| Kristiania Sporveisselskab (på folkemunne Grønntrikken) var det første selskapet som drev sporvognstrafikk i Kristiania (Oslo).
Selskapet ble stifta 26. august 1874 som et privat aksjeselskap. Den 31. august 1875 ankom 22 vogner til Kristania, disse var levert av fabrikken John Stephenson & Co i USA, og den 6. oktober 1875 gikk den første turen. Selskapet hadde da tre ensporete linjer som alle var trafikkert med hestesporvogn. Dette var Stortorvet–Vestbanen, Stortorvet–Homansbyen og Stortorvet–Oslo (Gamlebyen). Stall for 116 hester og vognhall var i Homansbyen. Det ble også bygget en direkte forbindelse gjennom Rosenkrantz' gate mellom Homansbyen og Vestbanen, persontrafikken på denne ble nedlagt den 19. oktober etter bare to uker.
En fjerde linje til Grünerløkka ble bygget i 1876, denne ble forlenget til Thorvald Meyers gate 49 den 18. mars 1878 hvor det var stall til 50 hester, smie og vognhall. 2. desember 1878 ble Oslolinjen forlenget til St. Halvards plass, 5. mai 1879 ble Vestbanelinjen forlenget til Munkedamsveien. Det nye linjenettet gjorde det mulig å organisere trafikken som to separate linjer fra 1880, Vestbanen – Grünerløkka og Homansbyen – Oslo. Man begynte nå å bygge ut sporveisnettet med dobbeltspor.
I perioden 1899–1900 ble hestesporvognene erstattet av elektriske sporvogner.
I 1905 kjøpte Kristiania Sporveisselskap opp Kristiania Kommunale Sporveier og fra 1912 hadde det et samarbeid med konkurrenten A/S Kristiania Elektriske Sporvei. Selskapene ble innløst og slått sammen til det kommunale aksjeselskapet A/S Kristiania Sporveier (fra 1925 Oslo Sporveier) i 1924 da konsesjonene deres gikk ut.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Oslo byleksikon. Oslo 2000. ISBN 82-573-0815-3
Aspenberg, Nils Carl (1994). Trikker og forstadsbaner i Oslo. Oslo: Baneforlaget. ISBN 82-91448-03-5.
Fasting, Kåre (1975). Sporveier i Oslo gjennom 100 år. 1875–1975. Oslo: A/S Oslo Sporveier. ISBN 82-50401-16-6.
Hans Andreas Fristad (1987). Oslo-trikken: Storbysjel på skinner. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-17358-3.
== Eksterne lenker ==
Linjekartet fra 1875 | Kristiania Sporveisselskab (på folkemunne Grønntrikken) var det første selskapet som drev sporvognstrafikk i Kristiania (Oslo). | 198,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rlandet_sykehus | 2023-02-04 | Sørlandet sykehus | ['Kategori:Arendal', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flekkefjord', 'Kategori:Helse- og sosialtjenester i Agder', 'Kategori:Helse Sør-Øst', 'Kategori:Kristiansand', 'Kategori:Norske helseforetak', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sørlandet sykehus HF er et helseforetak (HF) som driver sykehusene i Agder. Fylkessykehusene i agderfylkene ble slått sammen til ett selskap med staten, ved Helse Sør-Øst, som eier.
Foretaket er organisert i seks klinikker, som hver har fagansvar uavhengig av geografisk avdelingsplassering. De fem klinikkene er:
Klinikk somatikk Arendal
Klinikk somatikk Flekkefjord
Klinikk somatikk Kristiansand
Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling
Medisinsk serviceklinikk
Klinikk for prehospitale tjenester
| Sørlandet sykehus HF er et helseforetak (HF) som driver sykehusene i Agder. Fylkessykehusene i agderfylkene ble slått sammen til ett selskap med staten, ved Helse Sør-Øst, som eier.
Foretaket er organisert i seks klinikker, som hver har fagansvar uavhengig av geografisk avdelingsplassering. De fem klinikkene er:
Klinikk somatikk Arendal
Klinikk somatikk Flekkefjord
Klinikk somatikk Kristiansand
Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling
Medisinsk serviceklinikk
Klinikk for prehospitale tjenester
== Før helsereformen ==
Inntil staten overtok ansvaret for sykehusene fra 1. februar 2003 var sykehusdrift et fylkeskommunalt ansvar. Innen foretaket Sørlandet sykehus HF er følgende opprinnelige sykehus:
Aust-Agder sentralsykehus Arendal, ASA (idag: Sørlandet sykehus Arendal)
Vest-Agder sentralsykehus (idag: Sørlandet sykehus Kristiansand)
Eg sykehus (idag: Psykiatrisk Sykehusavdeling (PSA), Kristiansand)
Farsund sykehus (idag: Nedlagt og solgt til Farsund kommune)
Flekkefjord sykehus (idag: Sørlandet sykehus Flekkefjord)
Mandal sykehus (idag: Nedlagt og solgt til Mandal kommune)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sørlandet sykehus HF | Sørlandet sykehus Kristiansand ligger i Kristiansand i Vest-Agder, og er et av de tre hovedsykehusene innenfor Sørlandet sykehus HF. Det er regionssykehus for Agder-fylkene. | 198,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Let_Me_Up_(I%E2%80%99ve_Had_Enough) | 2023-02-04 | Let Me Up (I’ve Had Enough) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1987', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Mike Campbell', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Tom Petty', 'Kategori:Tom Petty-album'] | Let Me Up (I've Had Enough) er et album av Tom Petty and the Heartbreakers, gitt ut i 1987. Albumet inneholder mer av samarbeide på låtskrivingen mellom Petty og Mike Campbell enn noe annet album. Det er det eneste studioalbumet som ikke er representert på Pettys Greatest Hits album fra 1993.
| Let Me Up (I've Had Enough) er et album av Tom Petty and the Heartbreakers, gitt ut i 1987. Albumet inneholder mer av samarbeide på låtskrivingen mellom Petty og Mike Campbell enn noe annet album. Det er det eneste studioalbumet som ikke er representert på Pettys Greatest Hits album fra 1993.
== Sporliste ==
«Jammin' Me» (Tom Petty, Bob Dylan, Mike Campbell) – 4:08
«Runaway Trains» (Petty, Campbell) – 5:12
«The Damage You've Done» (Petty) – 3:52
«It'll All Work Out» (Petty) – 3:12
«My Life/Your World» (Petty, Campbell) – 4:38
«Think About Me» (Petty) – 3:42
«All Mixed Up» (Petty, Campbell) – 3:42
«A Self-Made Man» (Petty) – 3:04
«Ain't Love Strange» (Petty) – 2:40
«How Many More Days» (Petty) – 3:16
«Let Me up» (I've Had Enough (Petty, Campbell) – 3:30
== Personell ==
Tom Petty – Vokalist, gitar, piano, keyboard, slagverk, bassgitar, produsent
Mike Campbell – Gitar, bassgitar, dobro, keyboard, slide gitar, produsent
Howie Epstein – Bassgitar, vokal, harmonivokal
Benmont Tench – Piano, keyboard, elektrisk piano, vokal, vibrafon
Stan Lynch – Trommer, perkusjon, vokal
== Listeplasseringer ==
=== Album ===
=== Singler og album spor ===
== Eksterne lenker ==
(en) Let Me Up på Discogs
(en) Let Me Up på MusicBrainz
(en) Let Me Up på AllMusic | lenke | 198,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_universitetssykehus | 2023-02-04 | Oslo universitetssykehus | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2009', 'Kategori:Norske helseforetak', 'Kategori:Oslo universitetssykehus', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sykehus i Oslo'] | Oslo universitetssykehus HF (OUS) er et norsk universitetssykehus og helseforetak som eies av staten ved Helse Sør-Øst. Det er det største sykehuset i Europa med 24 000 ansatte. Sykehuset er tilknyttet Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, som til dels er fysisk plassert på sykehuset.
Oslo universitetssykehus ble dannet i 2009 gjennom fusjonen av Rikshospitalet, Ullevål universitetssykehus og Aker universitetssykehus. Rikshospitalet, det eldste av de tre, ble grunnlagt som Norges nasjonale undervisningssykehus tilknyttet universitetet i 1826, hovedsakelig på grunnlag av det tidligere Militærhospitalet som hadde blitt etablert under Napoleonskrigene i 1807. OUS' største campus Ullevål sykehus ble etablert som epidemilasarett i 1887, med adskilte paviljonger for å forhindre smitte. OUS' forløpere omfatter også en rekke andre sykehus; det eldste ble grunnlagt i 1756.
Oslo universitetssykehus omfatter pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og pasient- og pårørendeopplæring. Sykehuset har en rekke nasjonale funksjoner, er regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og lokalsykehus for deler av Oslo. Oslo universitetssykehus står for nesten 60 % av all medisinsk forskning i Norge og er den største utdanningsinstitusjonen for helsepersonell i Norge. Sykehuset består av 325 bygninger og er hovedsakelig fordelt på fire sykehuskomplekser i Oslo: Rikshospitalet, Ullevål, Aker og Radiumhospitalet. Sykehuset er ett av to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo, ved siden av Akershus universitetssykehus.
| Oslo universitetssykehus HF (OUS) er et norsk universitetssykehus og helseforetak som eies av staten ved Helse Sør-Øst. Det er det største sykehuset i Europa med 24 000 ansatte. Sykehuset er tilknyttet Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, som til dels er fysisk plassert på sykehuset.
Oslo universitetssykehus ble dannet i 2009 gjennom fusjonen av Rikshospitalet, Ullevål universitetssykehus og Aker universitetssykehus. Rikshospitalet, det eldste av de tre, ble grunnlagt som Norges nasjonale undervisningssykehus tilknyttet universitetet i 1826, hovedsakelig på grunnlag av det tidligere Militærhospitalet som hadde blitt etablert under Napoleonskrigene i 1807. OUS' største campus Ullevål sykehus ble etablert som epidemilasarett i 1887, med adskilte paviljonger for å forhindre smitte. OUS' forløpere omfatter også en rekke andre sykehus; det eldste ble grunnlagt i 1756.
Oslo universitetssykehus omfatter pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og pasient- og pårørendeopplæring. Sykehuset har en rekke nasjonale funksjoner, er regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og lokalsykehus for deler av Oslo. Oslo universitetssykehus står for nesten 60 % av all medisinsk forskning i Norge og er den største utdanningsinstitusjonen for helsepersonell i Norge. Sykehuset består av 325 bygninger og er hovedsakelig fordelt på fire sykehuskomplekser i Oslo: Rikshospitalet, Ullevål, Aker og Radiumhospitalet. Sykehuset er ett av to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo, ved siden av Akershus universitetssykehus.
== Historie ==
Oslo universitetssykehus ble etablert i 2009 gjennom fusjonen av tre daværende statlige universitetssykehus i Oslo, som alle var tilknyttet Universitetet i Oslo:
Rikshospitalet (grunnlagt 1826)
Ullevål universitetssykehus (grunnlagt 1887)
Aker universitetssykehus (grunnlagt 1895)Rikshospitalet (skrevet Rigshospitalet til 1907) ble etablert som Norges nasjonale undervisningssykehus tilknyttet universitetet i 1826, hovedsakelig på grunnlag av det tidligere Militærhospitalet som hadde blitt etablert under Napoleonskrigene i 1807. Akershus Amts Sygehus, etablert i 1756, ble også innlemmet i Rikshospitalet. Sykehusets akademiske tradisjon går tilbake til etableringen av Det medisinske fakultet ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1814, som selv bygget på tradisjonene fra Københavns Universitet før oppløsningen av den dansk–norske unionen. Fra slutten av 1800-tallet ble Rikshospitalet betydelig utvidet etter at Stortinget hadde besluttet at det skulle bli et «mønstersykehus», et sykehus som kunne måle seg med de beste sykehusene i verden. Som følge av dette ble Rikshospitalet også en stor forskningsinstitusjon og involvert i utprøving av nye behandlingsmetoder.
Ullevål sykehus ble etablert som epidemisykehus i 1887, og var tilknyttet universitetet som undervisningssykehus fra de første årene. Sykehusets status som universitetssykehus ble formalisert tidlig på 1900-tallet. Ullevål sykehus ble på 1900-tallet Oslos kommunale hovedsykehus, et av de største sykehusene i Skandinavia og en stor forskningsinstitusjon. Aker sykehus ble etablert som kommunalt sykehus i Aker kommune i 1895 og fikk status som universitetssykehus i 1948, samme år som Aker ble innlemmet i Oslo. Ullevål og Aker ble overført fra Oslo kommune til staten i 2002.
Oslo universitetssykehus' forløpere omfatter også flere spesialsykehus, herunder Gaustad sykehus, Kronprinsesse Märthas Institutt, Sophies Minde, Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Spesialsykehuset for epilepsi, Spesialsykehuset for rehabilitering, Hjertesenteret i Oslo og Det norske Radiumhospital.
Oslo universitetssykehus er ett av to universitetssykehus tilknyttet Universitetet i Oslo, ved siden av Akershus universitetssykehus.
Med 24 000 ansatte er Oslo universitetssykehus Europas største sykehus målt etter antall ansatte; det er verdens tredje største sykehus etter Johns Hopkins Hospital og Massachusetts General Hospital. Målt etter forsknings- og utdanningsvirksomhet er sykehuset også blant de største i verden. Oslo universitetssykehus har 1 870 senger per 2018, noe som er planlagt økt til 2 300 frem til 2028. Sykehusets ansatt per seng-ratio er blant de høyeste blant store sykehus i verden.
== Virksomhet ==
=== Pasientbehandling ===
Oslo universitetssykehus gir avansert pasientbehandling på et høyt internasjonalt nivå. Årlig gjennomføres rundt en million pasientbehandlinger. Det er 14 klinikker og enheten Oslo sykehusservice som leverer ikke-medisinske tjenester til resten av sykehuset.
Pasientgrunnlaget til Oslo universitetssykehus ble redusert i 2011, da Akershus universitetssykehus overtok lokalsykehusansvaret for 160 000 innbyggere i Alna og Follo. Samtidig tok Vestre Viken over lokalsykehusansvaret for Asker og Bærum innen blant annet pediatri, fødselsomsorg og nevrologi.Per 2012 er Oslo universitetssykehus lokalsykehus for seks bydeler i Oslo, områdesykehus for åtte bydeler i Oslo, regionsykehus for Sør- og Østlandet (med 2,7 millioner mennesker) og nasjonalt sykehus for hele landet innen en rekke spesielle områder.
=== Forskning ===
Oslo universitetssykehus står for nesten 60% av helseforskningen som skjer ved norske sykehus. Forskningen skjer i utstrakt samarbeid med Universitetet i Oslo, høgskolesektoren og andre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Oslo universitetssykehus har nærmere 1300 årsverk knyttet til forskning.
=== Utdanning ===
Som universitetssykehus er sykehuset tilknyttet Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo; innen både forskning og utdanning har universitetet og sykehuset et nært samarbeid og til dels flytende grenser. Det medisinske fakultet er fysisk plassert på Oslo universitetssykehus. Sykehuset samarbeider også med andre utdanningsinstitusjoner om andre helsefaglige utdanninger, tradisjonelt i første rekke innen sykepleie, og etterhvert også i andre helseprofesjoner. Sykehuset er den største medisinske og helsefaglige kliniske utdanningsinstitusjonen i Norge.
I tillegg til sin rolle innen blant annet medisinutdanning og andre helsefaglige utdanninger er Oslo universitetssykehus den største utdanningsinstitusjonen i legers spesialistutdanning. På foretaksnivå ivaretas ansvaret av utdanningskoordinerende overlege; ved hver avdeling er det etablert utdanningsansvarlige overleger som ivaretar ansvaret på avdelingsnivå. I tillegg er Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering i Helse Sør-Øst underlagt utdanningsavdelingen i Oslo universitetssykehus.
Oslo universitetssykehus er også involvert i annen helsefaglig videreutdanning, blant annet innen fag som sykepleie, psykologi og flere andre fag.
=== Pasientopplæring ===
Lærings- og mestringssentre arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer, og å mestre livet med sykdom.
== Ledelse ==
Sykehuset ledes av administrerende direktør, som støttes av en sentral ledelsesenhet, direktørens stab. I direktørens stab inngår viseadministrerende direktør, stabsdirektører og andre personer i stabsfunksjoner; direktørens stab er inndelt i staber for forskning, innovasjon og utdanning, medisin, helsefag og beredskap, pasientsikkerhet, kvalitet og samhandling, i tillegg til økonomi, juridisk og IKT, HR og personal, og kommunikasjon. Direktørens stab har kontorer på Ullevål sykehus.
Sykehuset består av fjorten klinikker som ledes av klinikkledere, i tillegg til støttetjenesten Oslo sykehusservice. Klinikkene er igjen inndelt i avdelinger, som igjen er inndelt i seksjoner.
Erik Omland var konstituert administrerende direktør frem til Siri Hatlen tiltrådte 1. juli 2009. Hun ble ansatt som administrerende direktør 6. mars 2009 og gikk av som leder 6. juni 2011. Årsaken var den vanskelige situasjonen knyttet til styrets behandling av økonomisk langtidsplan og videre utvikling av det fusjonerte foretaket. Jan Eirik Thoresen var konstituert som leder for Oslo universitetssykehus frem til Bjørn Erikstein tiltrådte som administrerende direktør 7. desember 2011. Erikstein sa opp stillingen fra 1. juli 2019, og viseadministrerende direktør Morten Reymert ble konstituert administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus. Det ble først meldt at Erikstein ville fortsette å jobbe for sykehuset som spesialrådgiver. 3. februar 2020 tiltrådte Bjørn Atle Bjørnbeth stillingen som administrerende direktør.
== Organisasjon ==
Direktørens stab, den sentrale ledelsesenheten, er inndelt i
Stab fag, pasientsikkerhet og samhandling
Stab forskning, innovasjon og utdanning, herunder Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering i Helse Sør-Øst
Stab økonomi, juridisk og IKT
Stab HR og personal
KommunikasjonsstabDen kliniske virksomheten er organisert i fjorten klinikker:
Akuttklinikken
Barne- og ungdomsklinikken
Hjerte-, lunge- og karklinikken
Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi
Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon
Klinikk for laboratoriemedisin
Klinikk for radiologi og nukleærmedisin
Klinikk psykisk helse og avhengighet
Kreftklinikken
Kvinneklinikken
Medisinsk klinikk
Nevroklinikken
Ortopedisk klinikk
Prehospital klinikkI tillegg omfatter OUS infrastrukturtjenesten Oslo sykehuservice (OSS).
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Oslo universitetssykehus HF
Forskningsnettside for Oslo universitetssykehus HF (engelsk) | Oslo universitetssykehus HF (OUS) er et norsk universitetssykehus og helseforetak som eies av staten ved Helse Sør-Øst. Det er det største sykehuset i Europa med ansatte. | 198,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rlandet_sykehus | 2023-02-04 | Sørlandet sykehus | ['Kategori:Arendal', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flekkefjord', 'Kategori:Helse- og sosialtjenester i Agder', 'Kategori:Helse Sør-Øst', 'Kategori:Kristiansand', 'Kategori:Norske helseforetak', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sørlandet sykehus HF er et helseforetak (HF) som driver sykehusene i Agder. Fylkessykehusene i agderfylkene ble slått sammen til ett selskap med staten, ved Helse Sør-Øst, som eier.
Foretaket er organisert i seks klinikker, som hver har fagansvar uavhengig av geografisk avdelingsplassering. De fem klinikkene er:
Klinikk somatikk Arendal
Klinikk somatikk Flekkefjord
Klinikk somatikk Kristiansand
Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling
Medisinsk serviceklinikk
Klinikk for prehospitale tjenester
| Sørlandet sykehus HF er et helseforetak (HF) som driver sykehusene i Agder. Fylkessykehusene i agderfylkene ble slått sammen til ett selskap med staten, ved Helse Sør-Øst, som eier.
Foretaket er organisert i seks klinikker, som hver har fagansvar uavhengig av geografisk avdelingsplassering. De fem klinikkene er:
Klinikk somatikk Arendal
Klinikk somatikk Flekkefjord
Klinikk somatikk Kristiansand
Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling
Medisinsk serviceklinikk
Klinikk for prehospitale tjenester
== Før helsereformen ==
Inntil staten overtok ansvaret for sykehusene fra 1. februar 2003 var sykehusdrift et fylkeskommunalt ansvar. Innen foretaket Sørlandet sykehus HF er følgende opprinnelige sykehus:
Aust-Agder sentralsykehus Arendal, ASA (idag: Sørlandet sykehus Arendal)
Vest-Agder sentralsykehus (idag: Sørlandet sykehus Kristiansand)
Eg sykehus (idag: Psykiatrisk Sykehusavdeling (PSA), Kristiansand)
Farsund sykehus (idag: Nedlagt og solgt til Farsund kommune)
Flekkefjord sykehus (idag: Sørlandet sykehus Flekkefjord)
Mandal sykehus (idag: Nedlagt og solgt til Mandal kommune)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sørlandet sykehus HF | Sørlandet sykehus Arendal er et av de tre hovedsykehusene innenfor Sørlandet sykehus, og er regionssykehus for Agder-fylkene. Sykehuset ligger på Kloppene i Arendal i Aust-Agder. | 198,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ron_Bontemps | 2023-02-04 | Ron Bontemps | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 13. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 11. august', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Christian County i Illinois', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ronald «Ron» Yngve Bontemps (født 11. august 1926 i Taylorville i Illinois, død 13. mai 2017 i Peoria i Illinois) var en amerikansk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1952 i Helsingfors.
Bontemps ble olympiske mester i basketball under OL i 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang basketball sto på det olympiske programmet. 23 lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina med 85–76 og i finalen vant laget 36–25 over Sovjetunionen. Bontemps spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
| Ronald «Ron» Yngve Bontemps (født 11. august 1926 i Taylorville i Illinois, død 13. mai 2017 i Peoria i Illinois) var en amerikansk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1952 i Helsingfors.
Bontemps ble olympiske mester i basketball under OL i 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang basketball sto på det olympiske programmet. 23 lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina med 85–76 og i finalen vant laget 36–25 over Sovjetunionen. Bontemps spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ron Bontemps – Olympics.com
(en) Ron Bontemps – Olympic.org
(en) Ron Bontemps – Olympedia
(en) Ron Bontemps – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ron Bontemps – FIBA | Ronald «Ron» Yngve Bontemps (født 11. august 1926 i Taylorville i Illinois, død 13. | 198,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%A9rkyra_(prefektur) | 2023-02-04 | Kérkyra (prefektur) | ['Kategori:19°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:De joniske øyer', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Korfu', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Kérkyra, eller Korfu, (gresk Κέρκυρα Kérkyra) var et prefektur i Hellas i periferien De joniske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Kérkyra by. Prefekturet består av øyene Kérkyra (Korfu), Paxos, Antipaxos, Othoni og flere mindre øyer, alle i Det joniske havet.
| Kérkyra, eller Korfu, (gresk Κέρκυρα Kérkyra) var et prefektur i Hellas i periferien De joniske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Kérkyra by. Prefekturet består av øyene Kérkyra (Korfu), Paxos, Antipaxos, Othoni og flere mindre øyer, alle i Det joniske havet.
== Kommuner ==
== Kilder ==
Prefectures of Greece www.geogreece.gr | Kérkyra, eller Korfu, (gresk Κέρκυρα Kérkyra) var et prefektur i Hellas i periferien De joniske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Kérkyra by. | 198,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mark_Freiberger | 2023-02-04 | Mark Freiberger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 29. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marcus «Mark» Ross Freiberger (født 27. november 1928, død 29. juni 2005 Nord-Carolina) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Freiberger ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Freiberger spilte sju kamper i OL-turneringen.
| Marcus «Mark» Ross Freiberger (født 27. november 1928, død 29. juni 2005 Nord-Carolina) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Freiberger ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Freiberger spilte sju kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mark Freiberger – Olympedia
(en) Mark Freiberger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Mark Freiberger – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Mark Freiberger – FIBA | Marcus «Mark» Ross Freiberger (født 27. november 1928, død 29. | 198,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krok-_og_torskekrigene | 2023-02-04 | Krok- og torskekrigene | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser på 1300-tallet', 'Kategori:Hendelser på 1400-tallet', 'Kategori:Slag i Nederland', 'Kategori:Slag i middelalderen'] | Krok- og torskekrigene (nederlandsk Hoekse en Kabeljauwse twisten) var en rekke kriger og slag i Holland mellom 1350 og 1490. De fleste av disse krigene omhandlet hvem som skulle ha tittelen greve av Holland, men bak dette var det en maktkamp mellom spissborgerne i byene mot den regjerende adelen.
Torskegruppen bestod hovedsakelig av de mer fremskridende byene i Holland, mens krokgruppen for det meste bestod av konserative adelsmenn. Opphavet til navnet er ukjent, men en teori er at det kanskje kom fra hæren til Bayern og deres rustninger som var formet som fiskeskjell.
| Krok- og torskekrigene (nederlandsk Hoekse en Kabeljauwse twisten) var en rekke kriger og slag i Holland mellom 1350 og 1490. De fleste av disse krigene omhandlet hvem som skulle ha tittelen greve av Holland, men bak dette var det en maktkamp mellom spissborgerne i byene mot den regjerende adelen.
Torskegruppen bestod hovedsakelig av de mer fremskridende byene i Holland, mens krokgruppen for det meste bestod av konserative adelsmenn. Opphavet til navnet er ukjent, men en teori er at det kanskje kom fra hæren til Bayern og deres rustninger som var formet som fiskeskjell.
== Litteratur ==
Brokken, H.M. (1982). Het ontstaan van de Hoekse en Kabeljauwse twisten. Zutphen: Walburg Pers. ISBN 90-60111-19-2.
Blok, Dick P. et. al. (1982). Algemene geschiedenis der Nederlanden, deel 2. Haarlem: Fibula-Van Dishoeck. s. 307-323. ISBN 90-22838-02-1. | Krok- og torskekrigene (nederlandsk Hoekse en Kabeljauwse twisten) var en rekke kriger og slag i Holland mellom 1350 og 1490. De fleste av disse krigene omhandlet hvem som skulle ha tittelen greve av Holland, men bak dette var det en maktkamp mellom spissborgerne i byene mot den regjerende adelen. | 198,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wayne_Glasgow | 2023-02-04 | Wayne Glasgow | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 31. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Woods County i Oklahoma', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Victor Wayne Glasgow (født 17. januar 1926 i Dacoma i Oklahoma, død 31. desember 2000) var en amerikansk basketballspiller som ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Glasgow spilte sju kamper i OL-turneringen.
Glasgow spilte collegebasket på University of Oklahoma.
| Victor Wayne Glasgow (født 17. januar 1926 i Dacoma i Oklahoma, død 31. desember 2000) var en amerikansk basketballspiller som ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Glasgow spilte sju kamper i OL-turneringen.
Glasgow spilte collegebasket på University of Oklahoma.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wayne Glasgow – Olympedia
(en) Wayne Glasgow – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Wayne Glasgow – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Wayne Glasgow – FIBA
(en) Wayne Glasgow – Basketball-Reference.com | Victor Wayne Glasgow (født 17. januar 1926 i Dacoma i Oklahoma, død 31. | 198,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charlie_Hoag | 2023-02-04 | Charlie Hoag | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 8. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles «Charlie» Monroe Hoag (født 19. juli 1931, død 8. mars 2012) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Hoag ble olympisk mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang basketball sto på det olympiske programmet; tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Hoag spilte sju kamper i OL-turneringen.
| Charles «Charlie» Monroe Hoag (født 19. juli 1931, død 8. mars 2012) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Hoag ble olympisk mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang basketball sto på det olympiske programmet; tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Hoag spilte sju kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charlie Hoag – Olympedia
(en) Charlie Hoag – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charlie Hoag – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Charlie Hoag – Kansas Sports Hall of Fame
(en) Charlie Hoag – FIBA | Charles «Charlie» Monroe Hoag (født 19. juli 1931, død 8. | 198,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bill_Hougland | 2023-02-04 | Bill Hougland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Dødsfall 6. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William «Bill» Marion Hougland (født 20. juni 1930 i Caldwell i Kansas, død 6. mars 2017 i Lawrence i Kansas) var en amerikansk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne.
Hougland ble olympiske mester i basketball under OL i 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang basketball sto på det olympiske programmet, 23 lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina 85–76 og i finalen vant de 36–25 over Sovjetunionen. Hougland spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under OL i 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske tittel i basketball.
| William «Bill» Marion Hougland (født 20. juni 1930 i Caldwell i Kansas, død 6. mars 2017 i Lawrence i Kansas) var en amerikansk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne.
Hougland ble olympiske mester i basketball under OL i 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang basketball sto på det olympiske programmet, 23 lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina 85–76 og i finalen vant de 36–25 over Sovjetunionen. Hougland spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
Fire år senere, under OL i 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske tittel i basketball.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
1956 Melbourne – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bill Hougland – Olympedia
(en) Bill Hougland – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bill Hougland – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Bill Hougland – Kansas Sports Hall of Fame
(en) Bill Hougland – FIBA | William «Bill» Marion Hougland (født 20. juni 1930 i Caldwell i Kansas, død 6. | 198,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Keller | 2023-02-04 | John Keller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 6. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Great Bend i Kansas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Frederick Keller (født 10. november 1928,død 6. oktober 2000 i Kansas) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Keller ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Keller spilte tre kamper i OL-turneringen.
Keller spilte collegebasket på University of Kansas.
| John Frederick Keller (født 10. november 1928,død 6. oktober 2000 i Kansas) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Keller ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Keller spilte tre kamper i OL-turneringen.
Keller spilte collegebasket på University of Kansas.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Keller – Olympedia
(en) John Keller – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Keller – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) John Keller – FIBA | John Frederick Keller (født 10. november 1928,død 6. | 198,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Kenney | 2023-02-04 | Bob Kenney | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 27. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Cowley County i Kansas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert «Bob» Earl Kenney (født 23. juni 1931, død 27. oktober 2014) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Kenney ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Kenney spilte tre kamper i OL-turneringen.
Kenney spilte collegebasket på University of Kansas.
| Robert «Bob» Earl Kenney (født 23. juni 1931, død 27. oktober 2014) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Kenney ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Kenney spilte tre kamper i OL-turneringen.
Kenney spilte collegebasket på University of Kansas.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bob Kenney – Olympedia
(en) Bob Kenney – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bob Kenney – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Bob Kenney – Kansas Sports Hall of Fame
(en) Bob Kenney – FIBA | Robert «Bob» Earl Kenney (født 23. juni 1931, død 27. | 198,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dean_Kelley | 2023-02-04 | Dean Kelley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 13. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Melvin Dean Kelley (født 23. september 1931, død 13. januar 1996) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Kelley ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Kenney spilte sju kamper i OL-turneringen.
Kelley spilte collegebasket på University of Kansas.
| Melvin Dean Kelley (født 23. september 1931, død 13. januar 1996) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Kelley ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Kenney spilte sju kamper i OL-turneringen.
Kelley spilte collegebasket på University of Kansas.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dean Kelley – Olympedia
(en) Dean Kelley – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dean Kelley – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Dean Kelley – FIBA | Melvin Dean Kelley (født 23. september 1931, død 13. | 198,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bill_Lienhard | 2023-02-04 | Bill Lienhard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | William «Bill» Barner Lienhard (født 14. januar 1930) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Lienhard ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Lienhard spilte fem kamper i OL-turneringen.
Lienhard spilte collegebasket på University of Kansas.
| William «Bill» Barner Lienhard (født 14. januar 1930) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Lienhard ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Lienhard spilte fem kamper i OL-turneringen.
Lienhard spilte collegebasket på University of Kansas.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bill Lienhard – Olympics.com
(en) Bill Lienhard – Olympic.org
(en) Bill Lienhard – Olympedia
(en) Bill Lienhard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Bill Lienhard – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Bill Lienhard – Kansas Sports Hall of Fame
(en) Bill Lienhard – FIBA | William «Bill» Barner Lienhard (født 14. januar 1930) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. | 198,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abai | 2023-02-04 | Abai | ['Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i antikkens Hellas', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Abai (gammelgresk Ἄβαι, Abai, latin Abæ) er en oldtidsby i hjørnet av nordkysten av Fokis i Hellas. Det var berømt i antikken for sitt orakel tilhørende Apollon Abaeus, et av de som ble benyttet av blant annet Krøsus, konge av Lydia, og av Mardonios.Byen var rik på skatter, men ble ødelagt av perserne i løpet av Zerxes’ invasjon av i år 480 f.Kr., og for andre gang av grekere fra Boiotia og ble da liggende i ruiner. Den romerske keiseren Hadrian fikk det gjenoppbygd.Orakelet ble imidlertid fortsatt konsultert, blant annet av folk fra Theben før Leuktra i år 371 f.Kr. Tempelet synes å ha blitt brent ned for andre gang i løpet av tredje hellige krig (355-346 f.Kr.), og var i en meget forsømt og medtatt tilstand da det ble besøkt av Pausanias på 100-tallet e.Kr., skjønt en del reparasjoner foruten byggingen av et nytt tempel ble utført under keiser Hadrian.
Helligheten til helligdommen sikret bestemte privilegier for folket i Abai, og disse ble bekreftet av romerne. De polygonale (mangekantete) murene rundt akropolis kan fortsatt bli sett i en noenlunde tilstand på en sirkelformet åstopp stående rundt 150 meter over den jevne flaten Exarcho; en porthvelving gjenstår, og det er også spor etter bymurene nedenfor. Tempelområdet var på en utstikker på åsen, nedenfor byen. En tidlig terrassemur og en del levninger fra templene ble utgravet av den britiske skole i Athen i 1894, men ellers ble lite avdekket.
| Abai (gammelgresk Ἄβαι, Abai, latin Abæ) er en oldtidsby i hjørnet av nordkysten av Fokis i Hellas. Det var berømt i antikken for sitt orakel tilhørende Apollon Abaeus, et av de som ble benyttet av blant annet Krøsus, konge av Lydia, og av Mardonios.Byen var rik på skatter, men ble ødelagt av perserne i løpet av Zerxes’ invasjon av i år 480 f.Kr., og for andre gang av grekere fra Boiotia og ble da liggende i ruiner. Den romerske keiseren Hadrian fikk det gjenoppbygd.Orakelet ble imidlertid fortsatt konsultert, blant annet av folk fra Theben før Leuktra i år 371 f.Kr. Tempelet synes å ha blitt brent ned for andre gang i løpet av tredje hellige krig (355-346 f.Kr.), og var i en meget forsømt og medtatt tilstand da det ble besøkt av Pausanias på 100-tallet e.Kr., skjønt en del reparasjoner foruten byggingen av et nytt tempel ble utført under keiser Hadrian.
Helligheten til helligdommen sikret bestemte privilegier for folket i Abai, og disse ble bekreftet av romerne. De polygonale (mangekantete) murene rundt akropolis kan fortsatt bli sett i en noenlunde tilstand på en sirkelformet åstopp stående rundt 150 meter over den jevne flaten Exarcho; en porthvelving gjenstår, og det er også spor etter bymurene nedenfor. Tempelområdet var på en utstikker på åsen, nedenfor byen. En tidlig terrassemur og en del levninger fra templene ble utgravet av den britiske skole i Athen i 1894, men ellers ble lite avdekket.
== Litteratur ==
Hesykhios: s. v. «Agcu»
Herodot: viii. 33
Pausanias: x. 35.1ff, etc.)
== Referanser == | Abai (gammelgresk Ἄβαι, Abai, latin Abæ) er en oldtidsby i hjørnet av nordkysten av Fokis i Hellas. Det var berømt i antikken for sitt orakel tilhørende Apollon AbaeusGuden Apollons latinske tilnavn «Abaeusdet» er avledet fra stedsnavnet Abai (Abae/Abæ), jfr. | 198,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guaviare | 2023-02-04 | Guaviare | ['Kategori:2°N', 'Kategori:4°N', 'Kategori:67°V', 'Kategori:72°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Colombia'] | For provinsen i Colombia med samme navn, se Guaviare (provins).Guaviare er ei sideelv til Orinoco. Den er 1 497 kilometer lang, og ligger i sin helhet i Colombia.Elva Guaviare dannes ved samløpet av elvene Ariari og Guayabero, som begge har sitt utspring på østsiden av Andesfjellene. Den er Orinocos lengste sideelv og er seilbar over 630 km. Guaviare anses som grensa mellom Llanos og Amazonasregnskogen. Den største sideelva er Inírida.
| For provinsen i Colombia med samme navn, se Guaviare (provins).Guaviare er ei sideelv til Orinoco. Den er 1 497 kilometer lang, og ligger i sin helhet i Colombia.Elva Guaviare dannes ved samløpet av elvene Ariari og Guayabero, som begge har sitt utspring på østsiden av Andesfjellene. Den er Orinocos lengste sideelv og er seilbar over 630 km. Guaviare anses som grensa mellom Llanos og Amazonasregnskogen. Den største sideelva er Inírida.
== Referanser == | | munning = Samløp med Orinoco | 198,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clyde_Lovellette | 2023-02-04 | Clyde Lovellette | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 9. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Medlemmer av Naismith Memorial Basketball Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Pike County i Indiana', 'Kategori:Personer fra Terre Haute', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Clyde Edward Lovellette (født 7. september 1929 i Indiana, død 9. mars 2016) var en amerikansk basketballspiller, og er innvalgt i Naismith Memorial Basketball Hall of Fame.
Lovellette ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen.
Lovellette spilte collegebasket på University of Kansas.
| Clyde Edward Lovellette (født 7. september 1929 i Indiana, død 9. mars 2016) var en amerikansk basketballspiller, og er innvalgt i Naismith Memorial Basketball Hall of Fame.
Lovellette ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen.
Lovellette spilte collegebasket på University of Kansas.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Clyde Lovellette – Olympics.com
(en) Clyde Lovellette – Olympedia
(en) Clyde Lovellette – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Clyde Lovellette – Kansas Sports Hall of Fame
(en) Clyde Lovellette – FIBA
(en) Clyde Lovellette – Basketball-Reference.com | Clyde Edward Lovellette (født 7. september 1929 i Indiana, død 9. | 198,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Florian_Liegl | 2023-02-04 | Florian Liegl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Fødsler 1. februar', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske skihoppere', 'Kategori:Østerrikske skihopptrenere'] | Florian Liegl (født 1. februar 1983 i Innsbruck) er en tidligere østerriksk skihopper. Med en høyde på 1,91 m og vekt på 69 kg var han blant de største skihopperne.
Han debuterte i verdenscupen i sesongen 1999/2000 i hoppuka, der han deltok i rennene i Innsbruck og Bischofshofen. Han kom på henholdsvis 34.- og 50.-plass. I hans første fulle verdenscupsesong (2002/03) hadde han 15 plasseringer blant de 10 beste, åtte pallplasseringer og en seier. Seieren, som ble hans eneste i verdenscupen, kom i skiflygingsrennet i Kulm 1. mars 2003. Denne sesongen endte han på femteplass i verdenscupens sammendrag.
Han nådde ikke opp på samme nivå senere. Sesongen 2003/04 kom han på 40.-plass i verdenscupen sammenlagt, uten noen plasseringer blant de 10 beste. Sesongen 2004/05 oppnådde han som best en sjetteplass i Sapporo. Han valgte overraskende å legge opp høsten 2005, bare 22 år gammel.
Like overraskende som at han la opp, var comebacket i april 2006. Det første verdenscuprennet hans var hoppukerennet i Innsbruck 4. januar, der han ble nummer 44. 7. januar tok han nye verdenscuppoeng ved å bli nummer 29 i Bischofshofen.
I mai 2007 annonserte Liegl igjen at han la opp på grunn av motivasjonsproblemer. Siden 2007 har han vært med i trenerteamet til det østerrikske kvinnelandslaget.
| Florian Liegl (født 1. februar 1983 i Innsbruck) er en tidligere østerriksk skihopper. Med en høyde på 1,91 m og vekt på 69 kg var han blant de største skihopperne.
Han debuterte i verdenscupen i sesongen 1999/2000 i hoppuka, der han deltok i rennene i Innsbruck og Bischofshofen. Han kom på henholdsvis 34.- og 50.-plass. I hans første fulle verdenscupsesong (2002/03) hadde han 15 plasseringer blant de 10 beste, åtte pallplasseringer og en seier. Seieren, som ble hans eneste i verdenscupen, kom i skiflygingsrennet i Kulm 1. mars 2003. Denne sesongen endte han på femteplass i verdenscupens sammendrag.
Han nådde ikke opp på samme nivå senere. Sesongen 2003/04 kom han på 40.-plass i verdenscupen sammenlagt, uten noen plasseringer blant de 10 beste. Sesongen 2004/05 oppnådde han som best en sjetteplass i Sapporo. Han valgte overraskende å legge opp høsten 2005, bare 22 år gammel.
Like overraskende som at han la opp, var comebacket i april 2006. Det første verdenscuprennet hans var hoppukerennet i Innsbruck 4. januar, der han ble nummer 44. 7. januar tok han nye verdenscuppoeng ved å bli nummer 29 i Bischofshofen.
I mai 2007 annonserte Liegl igjen at han la opp på grunn av motivasjonsproblemer. Siden 2007 har han vært med i trenerteamet til det østerrikske kvinnelandslaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Florian Liegl – Munzinger Sportsarchiv
(en) Florian Liegl – FIS (skihopping)
Florian Liegls hjemmeside | Florian Liegl (født 1. februar 1983 i Innsbruck) er en tidligere østerriksk skihopper. | 198,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_R._McCabe | 2023-02-04 | Frank R. McCabe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 18. april', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frank Reilly McCabe (født 30. juni 1927) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
McCabe ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. McCabe spilte sju kamper i OL-turneringen.
| Frank Reilly McCabe (født 30. juni 1927) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
McCabe ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. McCabe spilte sju kamper i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frank R. McCabe – Olympedia
(en) Frank R. McCabe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frank R. McCabe – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Frank R. McCabe – FIBA | Frank Reilly McCabe (født 30. juni 1927) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. | 198,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hirokazu_Yagi | 2023-02-04 | Hirokazu Yagi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Japanske skihoppere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Japan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1984'] | Hirokazu Yagi (japansk 八木 弘和; Yagi Hirokazu; født 26. desember 1959) er en tidligere japansk skihopper som var aktiv på begynnelsen av 1980-årene.
Yagi oppnådde sine beste resultater i 1980. I hjembyen Sapporo kunne han feire sin eneste verdenscupseier, og kom denne sesongen på fjerdeplass sammenlagt i verdenscupen. Under OL 1980 i Lake Placid kom han på delt sølvplass med tyske Manfred Deckert i normalbakken. Rennet ble vunnet av østerrikeren Toni Innauer.
Midt på 2000-tallet var Hirokazu Yagi trener for det japanske hopplandslaget.
| Hirokazu Yagi (japansk 八木 弘和; Yagi Hirokazu; født 26. desember 1959) er en tidligere japansk skihopper som var aktiv på begynnelsen av 1980-årene.
Yagi oppnådde sine beste resultater i 1980. I hjembyen Sapporo kunne han feire sin eneste verdenscupseier, og kom denne sesongen på fjerdeplass sammenlagt i verdenscupen. Under OL 1980 i Lake Placid kom han på delt sølvplass med tyske Manfred Deckert i normalbakken. Rennet ble vunnet av østerrikeren Toni Innauer.
Midt på 2000-tallet var Hirokazu Yagi trener for det japanske hopplandslaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hirokazu Yagi – Olympedia
(en) Hirokazu Yagi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hirokazu Yagi – FIS (skihopping) | Hirokazu Yagi (japansk 八木 弘和; Yagi Hirokazu; født 26. desember 1959) er en tidligere japansk skihopper som var aktiv på begynnelsen av 1980-årene. | 198,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dan_Pippin | 2023-02-04 | Dan Pippin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Daniel «Dan» Luther Pippin (født 20. oktober 1926, død 1. april 1965) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Pippin ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Pippin spilte alle åtrte kampene i OL-turneringen.
| Daniel «Dan» Luther Pippin (født 20. oktober 1926, død 1. april 1965) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Pippin ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Pippin spilte alle åtrte kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dan Pippin – Olympics.com
(en) Dan Pippin – Olympic.org
(en) Dan Pippin – Olympedia
(en) Dan Pippin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dan Pippin – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Dan Pippin – FIBA | Daniel «Dan» Luther Pippin (født 20. oktober 1926, død 1. | 198,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Howie_Williams | 2023-02-04 | Howie Williams | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Howard «Howie» Earl Williams (født 29. oktober 1927, død 25. desember 2004 i Phoenix i Arizona) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Williams ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Williams spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
| Howard «Howie» Earl Williams (født 29. oktober 1927, død 25. desember 2004 i Phoenix i Arizona) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Williams ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Williams spilte alle åtte kampene i OL-turneringen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i basketball USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Howie Williams – Olympedia
(en) Howie Williams – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Howie Williams – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Howie Williams – FIBA
(en) Howie Williams – Basketball-Reference.com | Howard «Howie» Earl Williams (født 29. oktober 1927, død 25. | 198,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ray_LaHood | 2023-02-04 | Ray LaHood | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Barack Obamas regjering', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Illinois', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Peoria', 'Kategori:Personer fra USA av jordansk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av libanesisk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs transportministre'] | Raymond H. «Ray» LaHood (født 6. desember 1945 i Peoria i Illinois i USA) er en amerikansk politiker for Det republikanske parti som var transportminister i Barack Obamas regjering fra 2009 til 2013. Han var medlem av Representantenes hus for delstaten Illinois fra 1995 til 2009.
| Raymond H. «Ray» LaHood (født 6. desember 1945 i Peoria i Illinois i USA) er en amerikansk politiker for Det republikanske parti som var transportminister i Barack Obamas regjering fra 2009 til 2013. Han var medlem av Representantenes hus for delstaten Illinois fra 1995 til 2009.
== Se også ==
Liste over politiske nominasjoner i USA som krysset partitilhørighet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ray LaHood – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ray LaHood hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek | Raymond H. «Ray» LaHood (født 6. | 198,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dan_(elv) | 2023-02-04 | Dan (elv) | ['Kategori:33°N', 'Kategori:35°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Israel'] | For elva av samme navn i Hubei, Kina, se: Dan Jiang.
Dan er den største kildeelv til Jordan. Elva har fått navn etter den kanaaneiske byen Dan, som ble okkupert av Dans stamme under Dommernes bok-perioden. Inntil seksdagerskrigen var Dan det eneste nedslagsfeltet til Jordanelven som lå fullstendig innenfor israelsk territorium. 238 millioner m³ vann renner årlig gjennom elven til den jordbruksintensive Huladalen. I 1966 resulterte dette i en disputt mellom utbyggere og miljøvernere som varte i tre år i rettssystemet. Resultatet ble et verneprosjekt på 0,49 km² ved elvas kilde som fikk navnet Tel Dan-reservatet.
| For elva av samme navn i Hubei, Kina, se: Dan Jiang.
Dan er den største kildeelv til Jordan. Elva har fått navn etter den kanaaneiske byen Dan, som ble okkupert av Dans stamme under Dommernes bok-perioden. Inntil seksdagerskrigen var Dan det eneste nedslagsfeltet til Jordanelven som lå fullstendig innenfor israelsk territorium. 238 millioner m³ vann renner årlig gjennom elven til den jordbruksintensive Huladalen. I 1966 resulterte dette i en disputt mellom utbyggere og miljøvernere som varte i tre år i rettssystemet. Resultatet ble et verneprosjekt på 0,49 km² ved elvas kilde som fikk navnet Tel Dan-reservatet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dan River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | For elva av samme navn i Hubei, Kina, se: Dan Jiang. | 198,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viotia | 2023-02-04 | Viotia | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boiotia', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Sentral-Hellas', 'Kategori:Sider med kart'] | Viotia eller Boiotia (gresk, Βοιωτία) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Hellas. Hovedstaden er Livadia. Det grenser til Vest- og Øst-Attika i sør, Fthiotis i nord, Fokis i vest og til Korintbukta i sørvest. Utenfor kysten i nordøst ligger øyen Evvia.
Den nest største byen, etter Livadia, er Theben og området har broforbindelse til øyen Evvia via to broer. Den ene går gjennom Khalkida, og den andre går langs veien til Athen.
Det ligger to innsjøer i det nordøstlige området av Boiotia, og i den ene av disse fant en i 2002 en oversvømt landsby.
| Viotia eller Boiotia (gresk, Βοιωτία) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Hellas. Hovedstaden er Livadia. Det grenser til Vest- og Øst-Attika i sør, Fthiotis i nord, Fokis i vest og til Korintbukta i sørvest. Utenfor kysten i nordøst ligger øyen Evvia.
Den nest største byen, etter Livadia, er Theben og området har broforbindelse til øyen Evvia via to broer. Den ene går gjennom Khalkida, og den andre går langs veien til Athen.
Det ligger to innsjøer i det nordøstlige området av Boiotia, og i den ene av disse fant en i 2002 en oversvømt landsby.
== Geografi ==
Deler av fjellkjedene Parnitha ligger i sørvest med et stort gruveområdet i sørøst og flere fjell i sør, inkludert Helikon. I vest ligger blant annet fjellet Parnassos, der det eneste skisenteret i prefekturet ligger. Den lengste elven er Kefissos, som ligger i sentrale områder av prefekturet, der man også finner de fleste lavliggende områder i Boiotia.
== Klima ==
Klimaet varierer fra svært varme somre til milde og kjølige vintre. De nordlige og østlige områdene har størst sannsynlighet for å få skyet vær utover dagen. Områdene over tusen meter har ofte kalde forhold med snø om vinteren.
== Kommuner == | Viotia eller Boiotia (gresk, Βοιωτία) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Hellas. Hovedstaden er Livadia. | 198,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akvifer | 2023-02-04 | Akvifer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergarter', 'Kategori:Sedimenter'] | En akvifer eller ferskvannslomme er en bergart eller et sediment (grus/sand) med en betydelig vanngiverevne. Betydelig i denne sammenhengen er en formasjon som eksempelvis kan benyttes som drikkevannskilde ved nedsetting av brønn.
Nydannelse (tilførsel av grunnvann) kan enten skje ved infiltrasjon fra tilgrensende overflatekilder (elv/innsjø) eller ved infiltrasjon av nedbør. Det finnes også akviferer med begrenset tilførsel av nytt vann. Ogallalla-akviferen i Midtvesten i USA er f.eks. en akvifer dannet i forbindelse med siste istid, og ser ut til å være i ferd med å tørke ut.Også den norske akviferen - funnet av forskere på leting etter metanutslipp fra havbunnen - oppstod under siste istid. Den ligger på 800 meters dyp i to smale renner i kontinentalskråningen utenfor Lofoten. Smeltevann fra siste istid ble tynget ned gjennom sprekker i havbunnen av isbreen over, og danner i dag en større ferskvannslomme. I 2019 ble det funnet en enorm akvifer utenfor USAs østkyst, med utstrekning fra New Jersey til Massachusetts. Med sine 2.800 billioner liter vann er dette den største undersjøiske ferskvannsakviferen som er funnet, med vann til å fylle 1,1 milliarder olympiske svømmebasseng.Kunnskap om en akvifers form, størrelse og avgrensning er viktig når man skal lokalisere brønner for vannuttak. Hvordan og hvor raskt grunnvannet fornyes, er essensielt for å vite hvor mye grunnvann som kan tas ut før det oppstår problemer (kvantitativt – for lite vann, eller kvalitativt – inntrengning av forurenset vann).
Studiet av grunnvannstrømning og karakterisering av ulike typer akviferer kalles hydrogeologi.
| En akvifer eller ferskvannslomme er en bergart eller et sediment (grus/sand) med en betydelig vanngiverevne. Betydelig i denne sammenhengen er en formasjon som eksempelvis kan benyttes som drikkevannskilde ved nedsetting av brønn.
Nydannelse (tilførsel av grunnvann) kan enten skje ved infiltrasjon fra tilgrensende overflatekilder (elv/innsjø) eller ved infiltrasjon av nedbør. Det finnes også akviferer med begrenset tilførsel av nytt vann. Ogallalla-akviferen i Midtvesten i USA er f.eks. en akvifer dannet i forbindelse med siste istid, og ser ut til å være i ferd med å tørke ut.Også den norske akviferen - funnet av forskere på leting etter metanutslipp fra havbunnen - oppstod under siste istid. Den ligger på 800 meters dyp i to smale renner i kontinentalskråningen utenfor Lofoten. Smeltevann fra siste istid ble tynget ned gjennom sprekker i havbunnen av isbreen over, og danner i dag en større ferskvannslomme. I 2019 ble det funnet en enorm akvifer utenfor USAs østkyst, med utstrekning fra New Jersey til Massachusetts. Med sine 2.800 billioner liter vann er dette den største undersjøiske ferskvannsakviferen som er funnet, med vann til å fylle 1,1 milliarder olympiske svømmebasseng.Kunnskap om en akvifers form, størrelse og avgrensning er viktig når man skal lokalisere brønner for vannuttak. Hvordan og hvor raskt grunnvannet fornyes, er essensielt for å vite hvor mye grunnvann som kan tas ut før det oppstår problemer (kvantitativt – for lite vann, eller kvalitativt – inntrengning av forurenset vann).
Studiet av grunnvannstrømning og karakterisering av ulike typer akviferer kalles hydrogeologi.
== Åpen akvifer ==
En åpen akvifer mottar nydannelsen gjennom nedbør som infiltrerer og deretter perkolerer ned til grunnvannet. Denne typen akviferer kalles også selvmatende. I en åpen akvifer vil grunnvannspeilet ha et hydrostatisk trykk tilsvarende atmosfærisk trykk. En og samme akvifer kan være åpen og lukket i ulike deler.
== Lukket akvifer ==
En lukket akvifer er en akvifer som ligger under et tett og ugjennomtrengelig lag. Den mottar ikke vann fra nedbør direkte over akviferen, men via kontakt med en tilgrensende åpen akvifer eller tilgrensende overflatekilde (innsjø eller elv). Grunnvannet står da under trykk mot det tette laget, og har følgelig et trykk > atmosfæretrykket. Hvis det settes ned en brønn vil vannivået i brønnen være høyere enn i akviferen.
== Referanser ==
== Se også ==
Grunnvann
Hydrogeologi
Vannets kretsløp | En akvifer eller ferskvannslomme er en bergart eller et sediment (grus/sand) med en betydelig vanngiverevne. Betydelig i denne sammenhengen er en formasjon som eksempelvis kan benyttes som drikkevannskilde ved nedsetting av brønn. | 198,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yrkesastma | 2023-02-04 | Yrkesastma | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Sykdommer'] | Yrkesastma er astma som skyldes påvirkning fra stoffer i arbeidsmiljøet, og blir ofte sett på som en sykdom som kan skyldes sensibilisering eller massiv enkeltpåvirkning av luftveisirriterende forbindelser, som for eksempel i forbindelse med brann eller lekkasjer av kjemikalier. Tilstanden som følger av massiv eksponering blir vanligvis angitt som «reactive airways dysfunction syndrome» (RADS) og noen mener 10 % av yrkesastmatilfellene skyldes dette, mot ca. 90 % som skal skyldes sensibilisering 1.
Mer enn 300 ulike agenser er vist å kunne fremkalle yrkesastma gjennom sensibilisering 2. De senere årene er det gjort funn som tyder på at ikke-allergisk yrkesastma er vanligere enn man trodde tidligere, og at den kan oppstå uten at eksponeringen for irritanter har vært spesielt høy. Dette kan for eksempel gjelde astma blant sveisere, platearbeidere og renholdere. Astma i aluminiumsindustrien faller også muligvis inn under her.
Stormolekylær substanser (proteinholdige forbindelser som er større enn 1 000 dalton) fremkaller gjerne sensibilisering, mens det sjelden kan påvises for de fleste aktuelle Stormolekylær substanser.
| Yrkesastma er astma som skyldes påvirkning fra stoffer i arbeidsmiljøet, og blir ofte sett på som en sykdom som kan skyldes sensibilisering eller massiv enkeltpåvirkning av luftveisirriterende forbindelser, som for eksempel i forbindelse med brann eller lekkasjer av kjemikalier. Tilstanden som følger av massiv eksponering blir vanligvis angitt som «reactive airways dysfunction syndrome» (RADS) og noen mener 10 % av yrkesastmatilfellene skyldes dette, mot ca. 90 % som skal skyldes sensibilisering 1.
Mer enn 300 ulike agenser er vist å kunne fremkalle yrkesastma gjennom sensibilisering 2. De senere årene er det gjort funn som tyder på at ikke-allergisk yrkesastma er vanligere enn man trodde tidligere, og at den kan oppstå uten at eksponeringen for irritanter har vært spesielt høy. Dette kan for eksempel gjelde astma blant sveisere, platearbeidere og renholdere. Astma i aluminiumsindustrien faller også muligvis inn under her.
Stormolekylær substanser (proteinholdige forbindelser som er større enn 1 000 dalton) fremkaller gjerne sensibilisering, mens det sjelden kan påvises for de fleste aktuelle Stormolekylær substanser.
== Litteratur ==
Newman Taylor AJ, Cullinan P, Burge PS et al. (2005): «BOHRF guidelines for occupational asthma» i: Thorax; 60: 364 – 6.
Malo J-L, Chan-Yeung M. (2006): «Agents causing occupational asthma with key references» i: Bernstein IL, Chan-Yeung M, Malo J-L et al.: Asthma in the workplace. 3. utg. New York, NY: Taylor and Francis, s. 825 – 867.
== Se også ==
Astma
== Eksterne lenker ==
Helsenett Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine.
Pasienthåndboka.no om astma
Norges Astma og Allergiforbund | Yrkesastma er astma som skyldes påvirkning fra stoffer i arbeidsmiljøet, og blir ofte sett på som en sykdom som kan skyldes sensibilisering eller massiv enkeltpåvirkning av luftveisirriterende forbindelser, som for eksempel i forbindelse med brann eller lekkasjer av kjemikalier. Tilstanden som følger av massiv eksponering blir vanligvis angitt som «reactive airways dysfunction syndrome» (RADS) og noen mener 10 % av yrkesastmatilfellene skyldes dette, mot ca. | 198,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wayne | 2023-02-04 | Wayne | ['Kategori:Pekere'] | Navnet eller begrepet Wayne har flere betydninger:
Wayne (navn), engelsk mannsnavn
Wayne (Vest-Virginia), by i Wayne County i Vest-VirginiaWayne County (Georgia)
Wayne County (Illinois)
Wayne County (Indiana)
Wayne County (Iowa)
Wayne County (Kentucky)
Wayne County (Michigan)
Wayne County (Mississippi)
Wayne County (Missouri)
Wayne County (Nebraska)
Wayne County (New York)
Wayne County (Nord-Carolina)
Wayne County (Ohio)
Wayne County (Pennsylvania)
Wayne County (Tennessee)
Wayne County (Utah)
Wayne County (Vest-Virginia) | Navnet eller begrepet Wayne har flere betydninger:
Wayne (navn), engelsk mannsnavn
Wayne (Vest-Virginia), by i Wayne County i Vest-VirginiaWayne County (Georgia)
Wayne County (Illinois)
Wayne County (Indiana)
Wayne County (Iowa)
Wayne County (Kentucky)
Wayne County (Michigan)
Wayne County (Mississippi)
Wayne County (Missouri)
Wayne County (Nebraska)
Wayne County (New York)
Wayne County (Nord-Carolina)
Wayne County (Ohio)
Wayne County (Pennsylvania)
Wayne County (Tennessee)
Wayne County (Utah)
Wayne County (Vest-Virginia) | Watne eller Wattne er en gård i Mandal i Lindesnes kommune i Agder. Den ligger øst for bydelen Ime. | 198,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sartang | 2023-02-04 | Sartang | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Elver i Sakha', 'Kategori:Nedbørfelt til Laptevhavet'] | Sartang (russisk: Сартанг) er ei elv i republikken Sakha i Russland. Den er ei østlig sideelv til Jana, og er 620 km lang, med et nedbørfelt på 17 800 km².
Elva har sitt utspring i Verkhojanskfjellene, som ved elvas kilder når opp til 2295 meters høyde. Fra kildeområdet renner Sartang i nordlig retning mot Barylas, og fortsetter derfra nordover mellom Verkhojanskfjellene i vest og Tsjerskijfjellene i øst. Rundt 10 kilometer sørvest for Verkhojansk løper Sartang sammen med elva Dulgalakh og danner elva Jana.
Landskapet ved Sartang består i all hovedsak av taiga. | Sartang (russisk: Сартанг) er ei elv i republikken Sakha i Russland. Den er ei østlig sideelv til Jana, og er 620 km lang, med et nedbørfelt på 17 800 km².
Elva har sitt utspring i Verkhojanskfjellene, som ved elvas kilder når opp til 2295 meters høyde. Fra kildeområdet renner Sartang i nordlig retning mot Barylas, og fortsetter derfra nordover mellom Verkhojanskfjellene i vest og Tsjerskijfjellene i øst. Rundt 10 kilometer sørvest for Verkhojansk løper Sartang sammen med elva Dulgalakh og danner elva Jana.
Landskapet ved Sartang består i all hovedsak av taiga. | Sartang (russisk: Сартанг) er ei elv i republikken Sakha i Russland. Den er ei østlig sideelv til Jana, og er 620 km lang, med et nedbørfelt på 17 800 km². | 198,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kwango_(elv) | 2023-02-04 | Kwango (elv) | ['Kategori:11°S', 'Kategori:17°Ø', 'Kategori:19°Ø', 'Kategori:3°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Angola', 'Kategori:Elver i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Kongos vassdragsområde'] | Kwango (i Angola kalt Cuango) er ei elv i Angola og Den demokratiske republikken Kongo. Den er 1100 kilometer lang, og er ei venstre sideelv til Kwilu. Den har sitt utspring i provinsen Lunda Sul i Angola, og renner derfra i nordlig retning. Den danner grensa mellom de to landene over ei strekning på rundt 300 kilometer, hvor den også danner Kabongo-Lundafallene. Den munner til slutt ut i elva Kwilu nær byen Bandundu, like før denne munner ut i Kasai.
| Kwango (i Angola kalt Cuango) er ei elv i Angola og Den demokratiske republikken Kongo. Den er 1100 kilometer lang, og er ei venstre sideelv til Kwilu. Den har sitt utspring i provinsen Lunda Sul i Angola, og renner derfra i nordlig retning. Den danner grensa mellom de to landene over ei strekning på rundt 300 kilometer, hvor den også danner Kabongo-Lundafallene. Den munner til slutt ut i elva Kwilu nær byen Bandundu, like før denne munner ut i Kasai.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kwango River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | bilde = Kwango River entering Kasai River NASA.jpg | 198,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Argentina | 2023-02-04 | Argentina | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Argentina', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:De søramerikanske lands union', 'Kategori:Forbundsstater', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1816'] | Republikken Argentina er et land i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, beliggende mellom Andesfjellene i vest og Atlanterhavet i øst og sør. Det utgjør den sørligste delen av Sør-Amerika og grenser til Paraguay og Bolivia i nord, Brasil og Uruguay i nordøst, og Chile i vest og sør. Arealmessig er landet det nest største i Sør-Amerika etter Brasil, og det åttende største i verden. Hovedstaden er Buenos Aires.
| Republikken Argentina er et land i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, beliggende mellom Andesfjellene i vest og Atlanterhavet i øst og sør. Det utgjør den sørligste delen av Sør-Amerika og grenser til Paraguay og Bolivia i nord, Brasil og Uruguay i nordøst, og Chile i vest og sør. Arealmessig er landet det nest største i Sør-Amerika etter Brasil, og det åttende største i verden. Hovedstaden er Buenos Aires.
== Geografi ==
Argentina har et areal på 2 791 810 km² og strekker seg over 33 breddegrader mellom nordenden, samløpet av Grande de San Juan og Mojinete på 21° 46'S og det sørligste fastlandspunktet den hvite holme sørvest for Cape San Pío i Isla Grande de Tierra del Fuego på 55° 03' 51" S. Argentina gjør i tillegg krav på de britiske oversjøiske territoriene Falklandsøyene og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Landet gjør også krav på 1 000 000 km² av Antarktis som overlapper deler av Chile og Storbritannias krav.
Argentina kan grovt deles inn i tre områder. Den nordlige halvdelen utgjøres av grøderik pampas. Dette området danner hovedgrunnlaget for Argentinas inntekter fra landbruket. I den sørlige delen ned til Ildlandet finner man det bølgende landskapet Patagonia. I grenseområdene i vest mot Chile finner man et stort fjellområde, hvor det høyeste punktet er Aconcagua på 6962 m.
Viktige elver er Paraguay, Bermejo, Colorado, Uruguay samt den største elva, Paraná. De to sistnevnte elvene møtes før de renner ut i Atlanterhavet og danner Rio de la Plata.
=== Klima ===
På grunn av landets utstrekning har Argentina stor klimatisk variasjon. Enkelte områder har kanskje det eneste klimaet i Sør-Amerika som kan ligne det man har i Nord-Amerika og Europa med fire årstider i enkelte områder. Det meste av landet blir varmt om sommeren og kjølig om vinteren med klare overgangsperioder i mellom. Store deler av Argentina har mye sol, uten at områdene blir ørken, enkelte områder har mer enn 100 skyfrie dager i året. Når det regner, er det ofte i form av regn- eller tordenbyger som passerer raskt.
Den nordlige delen av landet, inkludert breddegrader i og under Stenbukkens vendekrets, er preget av varme, fuktige somre og milde tørre vintre og er underlagt periodisk tørke i løpet av vinteren. Sentral-Argentina har varme somre med tornadoer og tordenvær og kjølige vintre. De sørlige regionene har varme somre og kalde vintre med mye snø, særlig i fjellområdene. Høyereliggende områder på alle breddegrader opplever kjøligere forhold.
Det meste av befolkningen i Argentina bor langs Paranáelva eller ved Rio de la Plata, som snor seg østover mot Atlanterhavet like øst for Buenos Aires. Disse elvene kan brukes som meteorologiske grenser. Østover mot Uruguay og Paraguay øker nedbørsmengdene og luftfuktigheten. Buenos Aires er ganske lummer om sommeren, men det er ikke så trykkende som i Rio de Janeiro lengre nord. I nord ligger lavlandet Gran Chaco som strekker seg nordvestover og inn i Paraguay. Dette er det varmeste området i hele Sør-Amerika, og hver sommer kan det forekomme noen få dager med temperaturer over 45 °C. Vinteren er derimot forholdsvis kald.
== Demografi ==
Hoveddelen av Argentinas befolkning er etterkommere av spanske og italienske innvandrere. Anslag antyder at disse utgjør om lag 88 % av befolkningen. På slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre kom det bølger av immigranter fra flere europeiske land. Dette innbefatter folk fra blant annet Tyskland, Frankrike, Irland og Wales. Også fra Midtøsten kom det immigranter til landet, spesielt fra Libanon og Syria. Det finnes også gruppe av innvandrere fra enkelte asiatiske land, som Japan.
== Historie ==
Arkeologiske undersøkelser har vist spor etter mennesker i Patagonia som kan dateres tilbake til 11 000 f.kr. Argentina var en spansk koloni fra 1516 og frem til 1816, da landet ble selvstendig. Helt frem til andre verdenskrig opplevde imidlertid landet interne motsetninger. Disse motsetningene var til dels mellom konservative og liberale politikere, og til dels mellom politikere og militære. I perioden 1946–55 var Juan Perón president. Han kom tilbake i denne posisjonen i 1973 men døde året etter, og ble da etterfulgt av sin tredje kone Isabel Perón som ble styrtet av militærjuntaen i 1976. Dette militærdiktaturet ble kraftig svekket etter nederlaget i Falklandskrigen i 1982. Etter valget i 1983 har Argentina vært et demokrati. Landet opplevde en økonomisk kollaps i 2001. I 2003 ble Néstor Kirchner valgt som president og landet opplevde en økonomisk vekst i hans presidentperiode. I 2007 overtok hans kone Cristina Fernández de Kirchner presidentvervet.
== Politikk ==
Den argentinske grunnloven stammer fra 1853 og ble sist revidert i 1994. Den skiller mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt, både på nasjonalt- og på provinsnivå. Det er direktevalg på president og visepresident hvert fjerde år. Begge kan holde disse posisjonene i to påfølgende perioder. Dersom de vil stille til valg for tredje gang, må de stå over minst en presidentperiode. Grunnloven gir presidenten omfattende makt siden han både er statsleder og regjeringssjef, og han peker blant annet selv ut sine ministre. Presidenten har også mulighet til å utstede nye lover på egen hånd dersom dette er nødvendig, i tillegg har han omfattende vetorett.
Argentinas nasjonalkongress (spansk Congreso Nacional) er delt i to kammer. Dette er senatet (Senado) med 72 plasser og Cámara de Diputados med 257 plasser. Etter 2001 har senatorene blitt valgt direkte fra hver provins, hvor hver provins har tre senatorer hver. Disse sitter alle i 6 år, hvor en tredjedel skiftes ut ved valg hvert andre år. Medlemmene av Cámara de Diputados velges ved direktevalg hvert fjerde år via et system med proporsjonal representasjon.
=== Administrativ inndeling ===
Argentina er delt inn i 23 provinser (provincias; entall: provincia), og 1 føderalt distrikt (fram til 1994: capital federal' eller ciudad autónoma de Buenos Aires), markert med *:
Buenos Aires*, Provincia de Buenos Aires, Catamarca, Chaco, Chubut, Córdoba, Corrientes, Entre Ríos, Formosa, Jujuy, La Pampa, La Rioja, Mendoza, Misiones, Neuquén, Río Negro, Salta, San Juan, San Luis, Santa Cruz, Santa Fe, Santiago del Estero, Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur, Tucumán
== Økonomi ==
De viktigste næringsveiene er industri og landbruk. Det utvinnes noe råolje og naturgass i sør, men ikke nok til å gjøre Argentina selvforsynt. Argentina har rike naturressurser, en godt utdannet befolkning, en eksportorientert landbrukssektor og en bred industriell plattform. Sent på 1980-tallet havnet allikevel landet opp i en gjeldskrise. Inflasjonen nådde 200 % og industriproduksjonen sank dramatisk. Argentina har ført en økonomisk politikk preget av dramatiske politikkendringer, en stor offentlig og skjermet sektor, og en lite vellykket blanding av handelsliberalisme og produksjonsmessig proteksjonisme, under forhold med utbredt korrupsjon og vanstyre.For å bekjempe den økonomiske krisen, innførte IMF (Det internasjonale pengefondet) strukturtilpasningsprogram, hvor valutaen ble devaluert, næringslivet privatisert og handelen liberalisert. I 1991 innførte Argentina en ny, radikal pengepolitikk, der blant annet pesoen ble låst til dollar-kursen. På slutten av 2001 kollapset økonomien.
== Kultur ==
=== Musikk og dans ===
Tango, milonga, chacarera, vidala, chamamé, huayno, lassaroni.
== Oppføring på UNESCO sine lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Los Glaciares nasjonalpark
Jesuittmisjonærenes bosettinger for Guaraní-folketIguazu nasjonalparkCueva de las Manos, Río PinturasPenínsula ValdésIschigualasto / Talampaya nasjonalparkJesuit Block og Estancias of CórdobaQuebrada de HumahuacaQhapaq Ñan, veisystem i Andes
Det arkitektoniske arbeidet til Le CorbusierLos Alerces nasjonalparkMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på Unesco sin liste (Intangible Cultural Heritage),
knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2009 – Argentinsk tango (sammen med Uruguay)
2015 – Maleteknikken Fileteado, i Buenos Aires.
2020 – Chamamé kulturell uttrykksform med dans fra Corrientes-provinsen
== Se også ==
Liste over byer i Argentina
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Argentina – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Argentina – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Argentina i FN-sambandets nettsted Globalis.noUtenriksdepartementets informasjonssider om Argentina | Colorado (spansk: Río Colorado) er ei elv i den sørlige delen av Argentina. Den har sitt utspring på østsiden av Andesfjellene, og renner derfra i øst-sørøstlig retning til Atlanterhavet, hvor den munner ut i et delta. | 198,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tenea | 2023-02-04 | Tenea | ['Kategori:Antikkens Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i antikkens Hellas'] | Tenea (gresk Τενέα) er en oldtidsby i nordøstlige Peloponnes i Hellas. På midten av 1990-tallet gikk lokalsamfunnet og kommunen tilbake til stedets antikke navn Tenea. Setet for kommunen er i Chiliomodi.
Antikkens Tenea ble etablert omtrentlig 15 km sørøst for Korint og 20 km nordøst for Mykene kort tid etter trojakrigen. Det er antatt at de første innbyggerne var trojanske krigsfanger som Agamemnon tillot bygge sin egen by. Således minner navnet Tenea om Tenedos, deres egentlige hjemby, navngitt etter helten Tenes som ble drept av Akilles. Tenea og Roma er i henhold til Æneiden av Vergil to historiske byer kjent for å være assosiert med familier som nedstammet fra Troja etter trojakrigen.
Korintere og teneanere i 734 eller 733 f.Kr. etablerte under lederskap av Arkias av Korint en felles koloni i Siracusa på Sicilia, hjemlandet til Arkimedes. Ruiner fra antikkens Tenea kan fortsatt bli funnet en km sør for Chiliomodi. Blant funnene finnes statuen Kouros fra Tenea (ca. 550 f.Kr.), en egenartet frambringelse som i dag er en del av kunstsamlingen i München i Tyskland.
| Tenea (gresk Τενέα) er en oldtidsby i nordøstlige Peloponnes i Hellas. På midten av 1990-tallet gikk lokalsamfunnet og kommunen tilbake til stedets antikke navn Tenea. Setet for kommunen er i Chiliomodi.
Antikkens Tenea ble etablert omtrentlig 15 km sørøst for Korint og 20 km nordøst for Mykene kort tid etter trojakrigen. Det er antatt at de første innbyggerne var trojanske krigsfanger som Agamemnon tillot bygge sin egen by. Således minner navnet Tenea om Tenedos, deres egentlige hjemby, navngitt etter helten Tenes som ble drept av Akilles. Tenea og Roma er i henhold til Æneiden av Vergil to historiske byer kjent for å være assosiert med familier som nedstammet fra Troja etter trojakrigen.
Korintere og teneanere i 734 eller 733 f.Kr. etablerte under lederskap av Arkias av Korint en felles koloni i Siracusa på Sicilia, hjemlandet til Arkimedes. Ruiner fra antikkens Tenea kan fortsatt bli funnet en km sør for Chiliomodi. Blant funnene finnes statuen Kouros fra Tenea (ca. 550 f.Kr.), en egenartet frambringelse som i dag er en del av kunstsamlingen i München i Tyskland.
== Historiske vitnemål ==
Forfatteren Strabon har nevnt Tenea:
«Tenea, også, er i Korinthia, og i den er et tempel for Apollon Teneatos; og det er sagt at de fleste av kolonistene som fulgte Arkias, lederen av kolonistene til Siracusa, dro ut herfra, og at etterpå hadde Tenea mer framgang enn noen andre bosetninger, og fikk til og med endelig en regjering som var deres egen, og, etter å ha gjort opprør mot korinterne, allierte seg med romerne, og fortsatte etter at Korint ble ødelagt. Og det synes også som at det var et slektskap mellom folkene i Tenedos og Tenea, via Tenes, sønnen til Kyknos, som Aristoteles sier; og likheten i dyrkelsen av Apollon blant de to folkene tillater sterke indikasjoner på et slikt slektskap.»
Strabon, (8.6.22)Det samme har geografen Pausanias gjort:
«Slik er redegjørelsen som jeg hørte av Asopos. Når du har snudd deg fra Akrokorint og til fjellvegen vil du se vegen til Tenea og en helligdom for Eileithyia. Byen som er kalt Tenea er kun omtrent seksti stader (rundt 11088 meter) unna. Innbyggerne sier at de er trojanere som ble tatt til fange i Tenedos av grekerne, og fikk tillatelse av Agamemnon til å bo i deres nåværende hjem. Av denne grunnen ærer de Apollon mer enn noen annen gud.»
Pausanias, (2.5.4)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kouros of Tenea
Apollo of Tenea
Municipality of Tenea – Teneas kommune
Strabo, Bok 8 | Tenea (gresk Τενέα) er en oldtidsby i nordøstlige Peloponnes i Hellas. På midten av 1990-tallet gikk lokalsamfunnet og kommunen tilbake til stedets antikke navn Tenea. | 198,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Liu_Dinghan | 2023-02-04 | John Liu Dinghan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 20. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Kinesiske jesuitter', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hebei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Liu Dinghan (født i 1917 i Kina, døde 20. desember 2007 i Cangzhou) var en katolsk biskop i bispedømmet Cangzhou (kurienavn: Xianxian) i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
| John Liu Dinghan (født i 1917 i Kina, døde 20. desember 2007 i Cangzhou) var en katolsk biskop i bispedømmet Cangzhou (kurienavn: Xianxian) i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han kom ikke fra noen katolsk familie, men lot seg døpe i 1933 mens han gikk på videregående skole. I 1937 begynte han studier ved jesuittenes industri- og handelsuniversitet i Tianjin og trådte inn i jesuittordenen to år etter.
=== Prest ===
I 1947 studerte han teologi i Shanghai og ble presteviet i 1950. Fire år etter ble han utnevnt til ordenens superior for det nordlige Kina.
Mellom 1955 og 1979 var han fengslet for sin tros skyld i tre perioder og gjennomgikk i tyve år reform ved arbeid, under kulturrevolusjonen blant annet som svinerøkter.De det fra ca. 1980 ble mulig å gjenopplive religiøs virksomhet i Kina ble han bispedømmeadministrator av Cangzhou.
=== Biskop ===
Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 10. oktober 1982 med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator.
Han var samtidig rektor for provinsen Hebeis presteseminar i Shijiazhuang fra 1986 og til 2003.
Han fikk anledning til å besøke Manila i 1992 for legeundersøkelser, og ordinerte deretter i 1993 en koadjutorbiskop, Peter Hou Jingwen, som overtok som ordinarius da han selv lot seg pensjonere i 1998. Biskop Hou omkom i en bilulykke kort etter, den 23. oktober 1999. Dermed måtte biskop Liu midlertidig trå til igjen som ordinarius, da i en alder av 82 år. Da biskop Joseph Li Liangui ble ordinert i 2000, kunne han igjen gå tilbake til pensjonisttilværelsen, selv om han i navnet fortsatte som rektor i Shijiazhuang-seminaret noen år til.
Han døde av kreft 20. desember 2007 i Cangzhou.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop John Liu Dinghan (1917-2007) *1982
== Referanser == | John Liu Dinghan (født i 1917 i Kina, døde 20. desember 2007 i Cangzhou) var en katolsk biskop i bispedømmet Cangzhou (kurienavn: Xianxian) i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. | 198,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingolf_Johannesen | 2023-02-04 | Ingolf Johannesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 9. september', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Krigskorset', 'Kategori:Medlemmer av Shetlandsgjengen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sola kommune'] | Ingolf Johannesen (født 9. september 1915 i Tananger, død 13. juni 1998 i Tananger, Sola kommune) var en norsk motstandsmann og medlem av Shetlandsgjengen. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.Johannesen flyktet til Storbritannia 11. september 1941 med skøyta «Sjøleik», sammen med 17 andre menn og en kvinne. Etter et kort opphold ved Royal Patriotic School, ble flyktningene fra «Sjøleik» spredt for alle vinder. Johannesen dro med eieren av «Sjøleik» tilbake til Skottland hvor de drev fiske med «Sjøleik».
Etter et år som fisker ble han med i Shetlandsgjengen, som fast mannskap ombord på «Hitra». Johannesen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet soldater, etterretningsagenter, flyktninger og militære forsyninger over Nordsjøen. I vintersesongene 1943–44 og 1944–45 gjennomførte Johannesen 40 turer med «Hitra». Han var blant dem som hadde flest turer til det okkuperte Norge.
I statsråd 2. august 1946 ble utskrevet dekksmann Johannesen tildelt Krigskorset med sverd «For fremrakende [sic] innsats under utførelsen av særoppdrag».Johannesen ligger begravd på Tananger kirkegård.
| Ingolf Johannesen (født 9. september 1915 i Tananger, død 13. juni 1998 i Tananger, Sola kommune) var en norsk motstandsmann og medlem av Shetlandsgjengen. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.Johannesen flyktet til Storbritannia 11. september 1941 med skøyta «Sjøleik», sammen med 17 andre menn og en kvinne. Etter et kort opphold ved Royal Patriotic School, ble flyktningene fra «Sjøleik» spredt for alle vinder. Johannesen dro med eieren av «Sjøleik» tilbake til Skottland hvor de drev fiske med «Sjøleik».
Etter et år som fisker ble han med i Shetlandsgjengen, som fast mannskap ombord på «Hitra». Johannesen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet soldater, etterretningsagenter, flyktninger og militære forsyninger over Nordsjøen. I vintersesongene 1943–44 og 1944–45 gjennomførte Johannesen 40 turer med «Hitra». Han var blant dem som hadde flest turer til det okkuperte Norge.
I statsråd 2. august 1946 ble utskrevet dekksmann Johannesen tildelt Krigskorset med sverd «For fremrakende [sic] innsats under utførelsen av særoppdrag».Johannesen ligger begravd på Tananger kirkegård.
== Referanser == | Ingolf Johannesen (født 9. september 1915 i Tananger, død 13. | 198,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergurtem%C3%A5ler | 2023-02-04 | Bergurtemåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758'] | Bergurtemåler (Scopula incanata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge.
| Bergurtemåler (Scopula incanata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge.
== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 25 – 28 mm), slank, lysgrå måler. Vingene er lysgrå med spredte, mørkere skjell, med fire, ofte noe utydelige, litt mørkere grå eller brunlige tverrbånd. Midt i hver vinge er det en liten, svart flekk kantet med hvitt. Larven er lang og tynn, naken, grå med svarte og hvite flekker.
== Levevis ==
Denne artens larver kan gå på ulike planter, blant andre tungras og rogn. Man kan finne de voksne målerne i juli.
== Utbredelse ==
Arten finnes i hele Europa, bortsett fra Island, Storbritannia, Irland og Nederland. I Norge er den funnet over hele Sør-Norge nord til Møre og Romsdal.
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) bergurtemåler i Encyclopedia of Life
(en) bergurtemåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) bergurtemåler hos Artsdatabanken
(sv) bergurtemåler hos Dyntaxa
(en) bergurtemåler hos Fauna Europaea
(en) bergurtemåler hos NCBI
(en) Kategori:Scopula incanata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site | Bergurtemåler (Scopula incanata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge. | 198,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Evros_(prefektur) | 2023-02-04 | Evros (prefektur) | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Evros', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øst-Makedonia og Thrakia'] | Evros (gresk Έβρος, Évros) var det nordligste prefekturet i Hellas og lå i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. Hovedstaden i prefekturet var Alexandroupoli. Det lå øst og nordøst i den greske delen av Thrakia og grenset til Tyrkia ved elven Evros. Evros grenser til Bulgaria i nord og nordvest. Rodopi prefektur ligger i vest.
Navnet på prefekturet kommer fra elven Evros (Maritsa), som ser ut til å ha vært et thrakisk hydronym.
| Evros (gresk Έβρος, Évros) var det nordligste prefekturet i Hellas og lå i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. Hovedstaden i prefekturet var Alexandroupoli. Det lå øst og nordøst i den greske delen av Thrakia og grenset til Tyrkia ved elven Evros. Evros grenser til Bulgaria i nord og nordvest. Rodopi prefektur ligger i vest.
Navnet på prefekturet kommer fra elven Evros (Maritsa), som ser ut til å ha vært et thrakisk hydronym.
== Kommuner ==
== Geografi ==
Evros er et av de største prefekturene i Hellas og det største i Thrakia og dekker 45 % av Vest-Thrakia, en av tre regioner i Nord-Hellas (de to andre er Makedonia og Thessalia). Det er omtrent 150 km langt fra nord til sør, og 70-100 km bredt. Prefekturet inkluderer også øyen Samothraki. En annen elv i Evros er Arda.
Rodopifjellene ligger i vest og sørvest og åsene før fjellene i sentrale og nordlige områder. En slette og jordbruksområder ligger i Evrosdalen i øst, mens Egeerhavet ligger i sør.
== Klima ==
Området har hovedsakelig middelhavsklima i sørlige og sentrale områder. I nordlige og høyereliggende områder er klimaet mer kontinentalt.
== Historie ==
Området ble styrt av thrakere fram til det ble annektert av Kongeriket Makedonia. Det makedonske styret varte fram til revolusjonen i rundt 310 f.Kr., da det ble en del av Selevkidriket, som ble fram til om lag år 90 f.Kr. Det ble så en del av Romerriket og provinsen Thrate fram til år 395, da det ble en del av Østromerriket fram til 1400-tallet. Goterne invaderte området og kort tid etter ble det invadert av slavere. Det ble så en del av Det osmanske riket. Området klarte ikke å løsrive seg fra tyrkerne under den greske selvstendighetskrigen. Det moderne prefekturet ble invadert av Bulgaria under balkankrigene og annektert av landet. Området ble først en del av Hellas etter den første verdenskrigen, i 1920. Under den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922 flyktet mange grekere til området fra tyrkiske område i Lilleasia. Etter den andre verdenskrigen og den greske borgerkrigen måtte store deler av prefekturet bygget opp igjen. Økonomien bedret seg, men mange innbyggere flyttet til større byer i Hellas og utenlands i årene som fulgte.
== Referanser ==
== Kilder ==
Prefectures of Greece www.geogreece.gr | Evros (gresk Έβρος, Évros) var det nordligste prefekturet i Hellas og lå i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. | 198,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brian_Toney | 2023-02-04 | Brian Toney | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dansere', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dansere'] | Brian Toney
(født 2. mars 1951) er en engelskfødt danser, siden 1970-tallet bosatt i Norge.
Han er utdannet ved Rambert School of Ballet i London, med videre studier i hjemlandet såvel som i Østerrike og Estland. I 1979 ble han tilsatt ved Nasjonalballetten som danser og instruktør, og fra 1998 som pedagog og
repetitør. I 2008 ble han ansatt ved Norsk ballettinstitutt på Lillestrøm.
Av hans aller tidligste her til lands var en sterkt tegnet Ass. Brack i Kari Blakstads versjon av Hedda Gabler ved Den Norske Opera i 1978.
Videre kan nevnes Toney som en av hundene i Glen Tetleys Stormen (1980),
piggsvinet Ludvig (figur) i Flåklypaballetten (1983), bestefaren i Peter og ulven (1984), i Hamlet (1984), stemoren i Askepott (1985), moren Simone i La fille mal gardee (1987), Judas i Ivo Cramérs Jesu liv (1988).
Han har også koreografert litt frilans, som for Eldbjørgs Ballettskole i Moss, blant annet Tornerose (2007), Coppelia (1999 og 2010), Askepott (2003) og Nøtteknekkeren (2005).
| Brian Toney
(født 2. mars 1951) er en engelskfødt danser, siden 1970-tallet bosatt i Norge.
Han er utdannet ved Rambert School of Ballet i London, med videre studier i hjemlandet såvel som i Østerrike og Estland. I 1979 ble han tilsatt ved Nasjonalballetten som danser og instruktør, og fra 1998 som pedagog og
repetitør. I 2008 ble han ansatt ved Norsk ballettinstitutt på Lillestrøm.
Av hans aller tidligste her til lands var en sterkt tegnet Ass. Brack i Kari Blakstads versjon av Hedda Gabler ved Den Norske Opera i 1978.
Videre kan nevnes Toney som en av hundene i Glen Tetleys Stormen (1980),
piggsvinet Ludvig (figur) i Flåklypaballetten (1983), bestefaren i Peter og ulven (1984), i Hamlet (1984), stemoren i Askepott (1985), moren Simone i La fille mal gardee (1987), Judas i Ivo Cramérs Jesu liv (1988).
Han har også koreografert litt frilans, som for Eldbjørgs Ballettskole i Moss, blant annet Tornerose (2007), Coppelia (1999 og 2010), Askepott (2003) og Nøtteknekkeren (2005).
== Premier ==
Dansekritikerprisen 1987 for tolkningen av moren Simone i La fille mal gardee
== Referanser == | Brian Toney | 198,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pruting | 2023-02-04 | Pruting | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Handel', 'Kategori:Spillteori'] | Pruting (prute, fra lavtysk proten, «sludre»; opphavlig trolig «trette, kjekle») er prosessen for å få enighet om prisavslag på en handelsvare i en forenklet forhandling, gjerne muntlig mellom to individer henholdsvis selger og kjøper.
Noen steder i verden er pruting utstrakt, og til tider forventet / ritualisert, mens andre steder viker pruting for på forhånd bestemte priser. Pruting anses som regel som mer akseptabelt hvis forhandlingen gjelder større beløp. Pruting er mindre vanlig når det gjelder småbeløp for vanlige forbruksvarer som selges av flere nær hverandre (da kan man «prute med føttene» ved å gå til nestemann med et tilbud som har bedre tilpasset kvalitet og pris for behovet).
Kunnskap om gjeldende prisnivå i markedet og motpartens iver om å få til handelen gir en fordel; turister overbelastes ofte av lokale selgere, og det er nesten alltid mange lyttere under en pruteøvelse for nettopp å få informasjon som skal være nyttig i neste omgang når lytteren skal prute selv. I nordafrikanske kamelbasarer skjuler partene utvekslende prisforslag ved å ha hendene i en pose og kommunisere beløp med fingertelling.
| Pruting (prute, fra lavtysk proten, «sludre»; opphavlig trolig «trette, kjekle») er prosessen for å få enighet om prisavslag på en handelsvare i en forenklet forhandling, gjerne muntlig mellom to individer henholdsvis selger og kjøper.
Noen steder i verden er pruting utstrakt, og til tider forventet / ritualisert, mens andre steder viker pruting for på forhånd bestemte priser. Pruting anses som regel som mer akseptabelt hvis forhandlingen gjelder større beløp. Pruting er mindre vanlig når det gjelder småbeløp for vanlige forbruksvarer som selges av flere nær hverandre (da kan man «prute med føttene» ved å gå til nestemann med et tilbud som har bedre tilpasset kvalitet og pris for behovet).
Kunnskap om gjeldende prisnivå i markedet og motpartens iver om å få til handelen gir en fordel; turister overbelastes ofte av lokale selgere, og det er nesten alltid mange lyttere under en pruteøvelse for nettopp å få informasjon som skal være nyttig i neste omgang når lytteren skal prute selv. I nordafrikanske kamelbasarer skjuler partene utvekslende prisforslag ved å ha hendene i en pose og kommunisere beløp med fingertelling.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Hur man prutar och sparar flera tusen» Arkivert 2. februar 2017 hos Wayback Machine., Easycredit.se | Pruting (prute, fra lavtysk proten, «sludre»; opphavlig trolig «trette, kjekle») «prute», Bokmålsordboka er prosessen for å få enighet om prisavslag på en handelsvare i en forenklet forhandling, gjerne muntlig mellom to individer henholdsvis selger og kjøper. | 198,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marko_Baacke | 2023-02-04 | Marko Baacke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2001', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske kombinertløpere', 'Kategori:Verdensmestere i kombinert'] | Marko Baacke (født 10. februar 1980 i Friedrichroda) er en tidligere tysk kombinertløper.
I løpet av karrieren oppnådde Baacke flere sterke resultater. Høydepunktet var utvilsomt gullmedaljen i sprinten fra VM 2001 i Lahtis, der han tok gull foran finske Samppa Lajunen og landsmannen Ronny Ackermann. Etter et stygt fall under trening 20. november 2001, måtte han fjerne den ene nyren og milten, og greide ikke å komme tilbake på sitt tidligere nivå. Han la opp som aktiv idrettsutøver i september 2004. I dag arbeider han som trener.
| Marko Baacke (født 10. februar 1980 i Friedrichroda) er en tidligere tysk kombinertløper.
I løpet av karrieren oppnådde Baacke flere sterke resultater. Høydepunktet var utvilsomt gullmedaljen i sprinten fra VM 2001 i Lahtis, der han tok gull foran finske Samppa Lajunen og landsmannen Ronny Ackermann. Etter et stygt fall under trening 20. november 2001, måtte han fjerne den ene nyren og milten, og greide ikke å komme tilbake på sitt tidligere nivå. Han la opp som aktiv idrettsutøver i september 2004. I dag arbeider han som trener.
== Største meritter ==
2001 Verdensmester i sprint under VM i Lahtis
2001 Nr. 5 sammenlagt i sprintdelen av verdenscupen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Marko Baacke – Munzinger Sportsarchiv
(en) Marko Baacke – FIS (kombinert)
Marko Baackes hjemmeside | Marko Baacke (født 10. februar 1980 i Friedrichroda) er en tidligere tysk kombinertløper. | 198,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polarurtem%C3%A5ler | 2023-02-04 | Polarurtemåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Heinrich Benno Möschler', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1860', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Polarurtemåler (Scopula frigidaria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er bare funnet i Øst-Finnmark i Norge.
| Polarurtemåler (Scopula frigidaria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er bare funnet i Øst-Finnmark i Norge.
== Utseende ==
En liten til middelsstor (vingespenn 18 – 26 mm), slank, vanligvis grå-gul måler. Den kan også være blekere, nesten hvit. Vingene har spredte, mørkere skjell og fire, mer eller mindre tydelige, brunlige tverrbånd. Larven er lang og tynn, naken, rødaktig grå ved to brune lengdestriper langs ryggen.
== Levevis ==
Arten kan finnes i skog, kratt og buskmark. Larvens næringsplante ute i naturen er ikke med sikkerhet kjent men blåbær (Vaccinium myrtillus) er en sannsynlig kandidat. De voksne målerne flyr i juni – august.
== Utbredelse ==
Arten er holarktisk og har hovedtyngden av sin utbredelse i Nord-Amerika og det nordlige Asia. I Europa er den bare kjent fra Norge, Finland og Nordvest-Russland. Alle kjente norske funn er fra Sør-Varanger kommune.
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) polarurtemåler i Encyclopedia of Life
(en) polarurtemåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) polarurtemåler hos Artsdatabanken
(sv) polarurtemåler hos Dyntaxa
(en) polarurtemåler hos Fauna Europaea
(en) polarurtemåler hos ITIS
(en) polarurtemåler hos NCBI
(en) Kategori:Scopula frigidaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Scopula frigidaria – detaljert informasjon på Wikispecies
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site
Bilde av voksne målere (amerikanske eksemplarer) | Polarurtemåler (Scopula frigidaria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er bare funnet i Øst-Finnmark i Norge. | 198,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maritsa | 2023-02-04 | Maritsa | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:26°Ø', 'Kategori:40°N', 'Kategori:42°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Edirne (provins)', 'Kategori:Elver i Bulgaria', 'Kategori:Elver i Hellas', 'Kategori:Elver i Tyrkia', 'Kategori:Evros', 'Kategori:Nedbørfelt til Middelhavet'] | Maritsa (av bulgarsk Марица og tyrkisk Meriç) eller Evros (av gresk Εβρος, romanisert som Hebrus), er den lengste elven som bare renner innenfor Balkan, med en lengde på 525 km.
Elva, som har sitt utspring i Rilafjellene vest i Bulgaria, renner sørøstover over Den trakiske sletten mellom Balkanfjellene og Rodopifjellene, forbi Plovdiv til Edirne i Tyrkia. Maritsa/Evros renner blant annet gjennom Pazardzjik, Plovdiv, Dimitrovgrad og Svilengrad i Bulgaria, Edirne i Tyrkia og Kastanies, Pythio, Didymoteicho og Lavara i Hellas. Blant sideelvene finner man Tundzja og Arda. Den nedre delen av elven danner grensen mellom Bulgaria og Hellas, og det meste av grensen mellom Hellas og Tyrkia. Elva er ikke farbar for båttrafikk, men blir brukt til strømproduksjon og vanning. En liten del av den nordlige bredden av elven ligger helt inne i Tyrkia, og området ble gitt til Tyrkia for at den store byen Edirne skulle slippe å ha Hellas på den andre siden av elven. Resten av elven danner riksgrense mellom Tyrkia og Hellas.
Nær Enez danner elva et delta og munner ut i Egeerhavet, der ramsarområdet Evros-delta nasjonalpark, som omfatter 9 267 ha, regnes til de viktigste våtmarksområdene for overvintring av trekkfugler i hele Europa.
Kraftig regn og snøsmelting førte både i 2005 og 2006 til alvorlige flommer. Årsakene til dette var blant annet at flere av dikene rundt elven brøt sammen, og vannet strømmet 5-10 km bort fra det vanlige elveløpet.
| Maritsa (av bulgarsk Марица og tyrkisk Meriç) eller Evros (av gresk Εβρος, romanisert som Hebrus), er den lengste elven som bare renner innenfor Balkan, med en lengde på 525 km.
Elva, som har sitt utspring i Rilafjellene vest i Bulgaria, renner sørøstover over Den trakiske sletten mellom Balkanfjellene og Rodopifjellene, forbi Plovdiv til Edirne i Tyrkia. Maritsa/Evros renner blant annet gjennom Pazardzjik, Plovdiv, Dimitrovgrad og Svilengrad i Bulgaria, Edirne i Tyrkia og Kastanies, Pythio, Didymoteicho og Lavara i Hellas. Blant sideelvene finner man Tundzja og Arda. Den nedre delen av elven danner grensen mellom Bulgaria og Hellas, og det meste av grensen mellom Hellas og Tyrkia. Elva er ikke farbar for båttrafikk, men blir brukt til strømproduksjon og vanning. En liten del av den nordlige bredden av elven ligger helt inne i Tyrkia, og området ble gitt til Tyrkia for at den store byen Edirne skulle slippe å ha Hellas på den andre siden av elven. Resten av elven danner riksgrense mellom Tyrkia og Hellas.
Nær Enez danner elva et delta og munner ut i Egeerhavet, der ramsarområdet Evros-delta nasjonalpark, som omfatter 9 267 ha, regnes til de viktigste våtmarksområdene for overvintring av trekkfugler i hele Europa.
Kraftig regn og snøsmelting førte både i 2005 og 2006 til alvorlige flommer. Årsakene til dette var blant annet at flere av dikene rundt elven brøt sammen, og vannet strømmet 5-10 km bort fra det vanlige elveløpet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maritsa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | lengde = 525 | 198,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Kviteseid | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Kviteseid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordførere i Kviteseid', 'Kategori:Ordførerlister i Vestfold og Telemark'] | Liste over ordførere i Kviteseid viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Kviteseid kommune i Telemark fra innføringen av formannskapslovene i 1837. | Liste over ordførere i Kviteseid viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Kviteseid kommune i Telemark fra innføringen av formannskapslovene i 1837. | Liste over ordførere i Kviteseid viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Kviteseid kommune i Telemark fra innføringen av formannskapslovene i 1837. | 198,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neotropis | 2023-02-04 | Neotropis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Biogeografi', 'Kategori:Neotropis'] | For krepseslekten, se: Neotropis
Neotropis eller neotropisk faunaregion er en økosone som omfatter Mellom- og Sør-Amerika og De karibiske øyer. Den grenser mot Nearktis i Mexico, der de nordlige, tørre delene tilhører Nearktis mens de sørlige, fuktigere delene tilhører Neotropis. Regionen er faunistisk meget rik, særlig er regnskogene langs skråningene av Andesfjellene svært rike.Regionens fauna er preget av at Sør-Amerika i lang tid var et isolert kontinent før det drev nordover og til slutt ble hengende sammen med Nord-Amerika. Det er derfor mange unike grupper, og grupper som viser slektskap med Australia, for eksempel pungdyr, primitive bartrær og noen grupper av fjærmygg.
| For krepseslekten, se: Neotropis
Neotropis eller neotropisk faunaregion er en økosone som omfatter Mellom- og Sør-Amerika og De karibiske øyer. Den grenser mot Nearktis i Mexico, der de nordlige, tørre delene tilhører Nearktis mens de sørlige, fuktigere delene tilhører Neotropis. Regionen er faunistisk meget rik, særlig er regnskogene langs skråningene av Andesfjellene svært rike.Regionens fauna er preget av at Sør-Amerika i lang tid var et isolert kontinent før det drev nordover og til slutt ble hengende sammen med Nord-Amerika. Det er derfor mange unike grupper, og grupper som viser slektskap med Australia, for eksempel pungdyr, primitive bartrær og noen grupper av fjærmygg.
== Karakteristiske pattedyr ==
Pattedyrfaunaen bærer preg av at Sør-Amerika har vært isolert i lang tid og at dyrene har utviklet seg uavhengig av andre kontinenter. Etter at området ble forbundet med Nord-Amerika med Panama-eidet har det skjedd en del utveksling mellom de to kontinentene. Nordamerikanske pattedyr som vandret sørover er blant annet kameldyr (men nå finnes de bare i Sør-Amerika) og kattedyr. Færre arter vandret nordover, for eksempel én art hver av beltedyr og pungrotter. Mange unike neotropiske dyregrupper døde ut i løpet av pleistocen-perioden.
Karakteristiske pattedyr-grupper for Neotropis i dag er ordenen gomlere (Edentata) med gruppene beltedyr, maurslukere og dovendyr (som nevnt har en art av beltedyr spredt seg til Nearktis), familien pungrotter eller opossumer (Didelphidae), også med en art som har spredt seg til Nearktis, gruppen vestaper (Platyrrhini) og mange marsvin-lignende gnagere (Hystricognathi, noen familier i denne gruppen finnes også utenfor Neotropis). Andre kjente, typisk neotropiske pattedyr er vampyrflaggermus (Desmodus spp.), lamaer (Lama) og jaguar (Panthera onca).
== Karakteristiske fugler ==
Den neotropiske regionen har det største artsmangfoldet av fugler av alle faunaregionene, og nye arter oppdages stadig regelmessig. Karakteristiske grupper er blant andre nanduer (Rheidae), tinamuer (Tinamidae), karakaraer eller gribbfalker, hokkoer (Cracidae), trompeterfugler (Psophidae), fjelløpere (Thinocoridae), arapapegøyer (slekten Ara), Hoatzin (Opishtocomus hoazin), potuer (Nyctibiidae), fettfugl (Steatornis caripensis), motmoter (Momotidae), tukaner (Ramphastidae), jakamarer (Galbulidae) og dovenfugler (Bucconidae). Ordenen spurvefugler (Passeriformes) har også mange familier som bare eller hovedsakelig finnes i Neotropis: ovnsfugler (Furnariidae), treløpere (Dendrocolaptidae), maurtroster (Formicariidae), manakiner (Pipridae), kotingaer (Cotingidae), myggetere (Conopophagidae), riksetroster (Rhinocryptidae), skarpnebb (Oxyruncus cristatus) og bladskjærere (Phytotomidae). Noen grupper finnes i Nearktis og Neotropis, blant andre kolibrier (Trochilidae), gjerdesmetter (Troglodytidae), spottefugler (Mimidae), tangarer (Thraupinae), kardinaler (Cardinalinae), skogsangere (Parulidae), vireoer (Vireonidae), trupialer (Icteridae) og tyranner (Tyrannidae).
== Virvelløse dyr ==
Den neotropiske region har et enormt, men i stor grad dårlig kartlagt, artsmangfold av insekter og andre virvelløse dyr. En påfallende artsrik gruppe er sommerfugler, der grupper som morfosommerfugler (Morphini) og uglesommerfugler (Brassolini) er unike for Neotropis. Andre karakteristiske grupper er pasjonsblomstsommerfugler (Heliconiini) og gruppen Ithomiini, som begge omfatter spinkle, giftige arter som annonserer sin giftighet med sterke farger. Flere familier av fluer er unike for Neotropis, blant andre Pantophthalmidae, Richardiidae og den nyoppdagede familien Ocoidae. En annen, oppsiktsvekkende gruppe er bladskjærermaur (slekten Atta) som lever i enorme kolonier der de dyrker sopp på avskårne blader. Regionen har også et meget stort artsmangfold av edderkopper, men dette er til dels dårlig undersøkt.
== Referanser == | Neotropis eller neotropisk faunaregion er en økosone som omfatter Mellom- og Sør-Amerika og De karibiske øyer. Den grenser mot Nearktis i Mexico, der de nordlige, tørre delene tilhører Nearktis mens de sørlige, fuktigere delene tilhører Neotropis. | 198,254 |
null | 2023-02-04 | Evros (andre betydninger) | null | null | null | Evros kan vise til: | 198,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philippe_av_Belgia | 2023-02-04 | Philippe av Belgia | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske monarker', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Huset Sachsen-Coburg-Gotha', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Brussel', 'Kategori:Regjerende monarker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Storkors av St. Olavs Orden'] | Filip (nederlandsk) eller Philippe (fransk) (nederlandsk: Filip Leopold Louis Marie, fransk: Philippe Léopold Louis Marie, født 15. april 1960 i Brussel) er konge av Belgia.
| Filip (nederlandsk) eller Philippe (fransk) (nederlandsk: Filip Leopold Louis Marie, fransk: Philippe Léopold Louis Marie, født 15. april 1960 i Brussel) er konge av Belgia.
== Fra hertug av Brabant til belgiernes konge ==
Han er eldst av kong Albert II og dronning Paolas tre barn og var dermed tronfølger. Som tronfølger ble han tildelt tittelen hertug av Brabant, da faren etterfulgte sin eldre bror Baudouin I av Belgia på tronen i 1993.
Kong Albert II kunngjorde 3. juli 2013 at han ville abdisere til fordel for sin sønn. Tronskiftet ble lagt til 21. juli, Belgias nasjonaldag. Han er kjent som kong Philippe (fransk) og kong Filip (nederlandsk) uten ordenstall.
== Ekteskap og barn ==
Den 4. desember 1999 giftet han seg med Mathilde d'Udekem d'Acoz, som kommer fra en belgisk adelsfamilie. De har fire barn:
Kronprinsesse Elisabeth av Belgia, hertuginne av Brabant (født 25. oktober 2001)
Prins Gabriel av Belgia (født 20. august 2003)
Prins Emmanuel av Belgia (født 4. oktober 2005)
Prinsesse Eléonore av Belgia (født 16. april 2008)
== Utmerkelser ==
Blant kongens ordener er storkorset av St. Olavs Orden, som han ble tildelt i 2003.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Philippe of Belgium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Philippe of Belgium – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
«Portrait of Prince Phillipe», biografi fra Belgias kongehus | Eléonore av Belgia (Eléonore Fabiola Victoria Anne Marie; født 16. april 2008) er en belgisk prinsesse. | 198,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kos%C3%A5ni | 2023-02-04 | Kosåni | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Agder', 'Kategori:Elver i Lindesnes', "Kategori:Evje og Hornnes' geografi", 'Kategori:Mandalsvassdraget'] | Kosåni (også skrevet Kosåna) er et vassdrag som strekker seg mellom Egså i Åseral kommune og Bjelland i Lindesnes kommune, hvor den renner ut i Mandalselva. Fra starten ved utløpet av Egsåvatnet i Åseral er flere vann inkludert i vassdraget: Gunnarsvatnet og Bjørndalsvatnet i Evje og Hornnes kommune, deretter følger Kosvatn, og nedenfor dette ligger Hattefossen, hvor det tidligere var sagbruk. Bord og plank fra sagbruket ble kjørt med hest til jernbanestasjonen på Moisund på Setesdalsbanen. Etter Kosvatn følger Øyvatnet før vassdraget kaster seg ut i Myglefossen og ned i Myglevatn. Nede i Bjelland ligger Tveitevatnet og fra dette går Kosåni i svære fossestryk ned mot Foss i Bjelland.
Kosåni er ikke regulert. Vassdraget ble i 2005 vernet mot kraftutbygging gjennom Supplering av Verneplan for vassdrag.
| Kosåni (også skrevet Kosåna) er et vassdrag som strekker seg mellom Egså i Åseral kommune og Bjelland i Lindesnes kommune, hvor den renner ut i Mandalselva. Fra starten ved utløpet av Egsåvatnet i Åseral er flere vann inkludert i vassdraget: Gunnarsvatnet og Bjørndalsvatnet i Evje og Hornnes kommune, deretter følger Kosvatn, og nedenfor dette ligger Hattefossen, hvor det tidligere var sagbruk. Bord og plank fra sagbruket ble kjørt med hest til jernbanestasjonen på Moisund på Setesdalsbanen. Etter Kosvatn følger Øyvatnet før vassdraget kaster seg ut i Myglefossen og ned i Myglevatn. Nede i Bjelland ligger Tveitevatnet og fra dette går Kosåni i svære fossestryk ned mot Foss i Bjelland.
Kosåni er ikke regulert. Vassdraget ble i 2005 vernet mot kraftutbygging gjennom Supplering av Verneplan for vassdrag.
== Referanser ==
== Kilder ==
Sigurd Haugsgjerd: Bjørndalsvatnet islagt- Setesdølen tirsdag 16. desember 2008 side 8 | | vannstreng = | 198,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrotropis | 2023-02-04 | Afrotropis | ['Kategori:Afrotropis', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker'] | Afrotropis (også kalt den afrotropiske faunaregion, den afrotropiske økosone eller den etiopiske region) er en økosone som omfatter Afrika sør for Sahara samt de sørlige delene av Arabia. Sonen omfatter store arealer av varme, tørre savanner og halvørkener, men også tropisk regnskog og fjellområder. Regionen grenser mot den palearktiske sone i nord. Unike underområder er Cape floraregion i det sørligste Afrika, og Madagaskar. Regionen er særlig kjent for sitt store mangfold av store pattedyr på savannene.
| Afrotropis (også kalt den afrotropiske faunaregion, den afrotropiske økosone eller den etiopiske region) er en økosone som omfatter Afrika sør for Sahara samt de sørlige delene av Arabia. Sonen omfatter store arealer av varme, tørre savanner og halvørkener, men også tropisk regnskog og fjellområder. Regionen grenser mot den palearktiske sone i nord. Unike underområder er Cape floraregion i det sørligste Afrika, og Madagaskar. Regionen er særlig kjent for sitt store mangfold av store pattedyr på savannene.
== Karakteristiske pattedyr ==
Regionen har et stort mangfold av store pattedyr, særlig i gruppen slirehornede dyr (antiloper). Karakteristiske grupper for regionen i dag er flodhester (Hippopotamidae), jordsvin (Tubulidentata, med bare en art), klippegrevlinger (Hyracoidea), springspissmus (Macroscelidea), gullmoldvarper (Chrysochloridae), børstepinnsvin (Tenrecidae) og sjiraffer (Giraffidae). Hyener (Hyaenidae) er også karakteristiske for Afrotropis, men en art finnes også i Asia. Flere av disse gruppene har tidligere hatt en videre utbredelse, men lever i dag bare igjen i Afrotropis.
Velkjente, karakteristiske arter som er vidt utbredte i regionen er blant andre afrikansk elefant (Loxodonta africana), afrikabøffel (Syncerus caffer), gnu (Connochaetes taurinus) og serval (Felis serval). Løve (Panthera leo) og gepard (Acinonyx jubatus) finnes i dag nesten utelukkende i den afrotropiske regionen, men har tidligere hatt mye videre utbredelser.
== Karakteristiske fugler ==
Selv om den afrotropiske regionen har et stort mangfold av fuglearter, er det få grupper som er unike for denne regionen. En av årsakene til at fuglefaunaen ligner mye på den i den palearktiske sone og Orientalis er det store innslaget av trekkfugler som vandrer mellom de ulike regionene. En unik art for Afrotropis er strutsen (Struthio camelus), som ikke har noen nålevende, nære slektninger. Andre unike fuglegrupper er musfugler (Coliiformes), turakoer (Musophagidae), spettehærfugler (Leptosomatidae) og hjelmvarslere (Prionopidae). Asitier (Philepittidae) og vangaer (Vangidae) finnes bare på Madagaskar.
== Virvelløse dyr ==
Den Afrotropiske region har relativt få unike grupper, men den nyoppdagede insektordenen Mantophasmatodea ser ut til å være rent afrotropisk i dag, selv om man kjenner fossiler fra andre områder. Store deler av den afrotropiske region er tørre områder der grupper som termitter, valseedderkopper og skorpioner er ganske fremtredende. På grunn av de store mengdene med ville hovdyr har regionen også et stort mangfold av gjødselbiller skarabider (Scarabaeidae). Av sommerfugler er de store, kraftige artene i gruppen Charaxini et karakteristisk innslag, men de finnes også i Sør-Europa og Asia.
== Referanser == | Afrotropis (også kalt den afrotropiske faunaregion, den afrotropiske økosone eller den etiopiske region) er en økosone som omfatter Afrika sør for Sahara samt de sørlige delene av Arabia. Sonen omfatter store arealer av varme, tørre savanner og halvørkener, men også tropisk regnskog og fjellområder. | 198,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berislav_Grgi%C4%87 | 2023-02-04 | Berislav Grgić | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosniske katolske biskoper', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Ikkenorske katolske biskoper i Norge', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra regionen Banja Luka', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Berislav Grgić (født 15. februar 1960 i Novo Selo (Kotor Varoš) nær Banja Luka i Jugoslavia, nå i Bosnia-Hercegovina) er en bosnisk kroat som er biskop av det katolske prelaturet Tromsø.
| Berislav Grgić (født 15. februar 1960 i Novo Selo (Kotor Varoš) nær Banja Luka i Jugoslavia, nå i Bosnia-Hercegovina) er en bosnisk kroat som er biskop av det katolske prelaturet Tromsø.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Grgić gjennomførte sine filosofiske og teologiske prestestudier ved den teologiske høyskole i Vrhbosna, og ble presteviet 29. juni 1986 i Banja Luka av biskop Franjo Komarica av Banja Luka. Han virket så som sjelesorger i samme bispedømme til 1988, og studerte deretter til lisensiatsgrad i spiritualitet ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma 1988-1991.
Han underviste ved juniorseminaret i Zadar i Kroatia 1991-1992, og arbeidet for de kirkelige hjelpeorganisasjonene Caritas Banja Luka og Caritas Zagreb, med bosted i Zagreb, fra 1992 til april 1995. Deretter var han sogneprest i Budžak (en bydel i Banja Luka) fra april 1995 til han likesom så godt som alle hans sognebarn under krigshandlingene ble drevet på flukt av serbere den 20. august 1995.
=== Til Norge, og Tyskland ===
Han kom fra Kroatia til Oslo den 3. januar 1996. Han ble umiddelbart nasjonalsjelesørger for kroater i Oslo katolske bispedømme, og etter hvert i tillegg skoleprest ved St. Sunniva skole og kapellan (vicario parocchiale) i St. Olav Domkirkes menighet. Han var aktiv i domkirken blant annet i dens norsk-, kroatisk-, spansk- og italiensktalende sjelesørgeriske virksomhet. I perioden 1. september 2004 til 1. mars 2006 var han generalvikar for Oslo katolske bispedømme, og fra 1. januar 2006 til 1. mars 2007 biskoppelig vikar for innvandrersjelesorgen i bispedømmet.
Den 2. mars 2007 forlot han Norge for å arbeide i erkebispedømmet München og Freising i Tyskland. Han ble utnevnt til sogneadministrator av to menigheter i Oberhaching og Deisenhofen, noe sør for München.
=== Biskop-prelat ===
Pave Benedikt XVI gjorde ham til biskop-prelat i Nord-Norge før nyttår 2008. Hans utnevnelse ble offentliggjort den 18. desember 2008.
Bispevielsen fant sted den 28. mars 2009, i Tromsø domkirke (den lutherske, stilt til rådighet for anledningen, idet den katolske kirke var for liten). I tillegg til folk fra prelaturet og landsdelen deltok Bosnia-Hercegovinas ambassadør til Norge Elma Kovačević og av kroatisktalende katolikker fra hele landet. Hovedordinerende var biskop Bernt I. Eidavig oav Oslo, medkonsekrerende var biskopene Gerhard Schwenzer, emeritert biskop av Oslo, og Franjo Komarica av Banja Luka.
Grgić overtok etter biskop-prelat Gerhard Goebel, som døde i 2006.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602)
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611)
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622)
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632)
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642)
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679)
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698)
Pave Benedikt XIII (1649-1730)
Pave Benedikt XIV (1675-1758)
Pave Klemens XIII (1693-1769)
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793)
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802)
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830)
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841)
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876)
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903)
Pave Pius X (1835-1914)
Pave Benedikt XV (1854-1922)
Erkebiskop Sebastiano Nicotra (1855-1929)
Biskop Pierre Nommesch (1864-1935)
Biskop Jacob Mangers (1889-1972)
Biskop John Willem Nicolaysen Gran (1920-2008)
Biskop Gerhard Schwenzer (1938- )
Biskop Bernt Ivar Eidsvig (1953- )
Biskop Berislav Grgić
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Biografi katolsk.no | Berislav Grgić (født 15. februar 1960 i Novo Selo (Kotor Varoš) nær Banja Luka i Jugoslavia, nå i Bosnia-Hercegovina) er en bosnisk kroat som er biskop av det katolske prelaturet Tromsø. | 198,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Raufoss_Ammunisjonsfabrikker | 2023-02-04 | Raufoss Ammunisjonsfabrikker | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Ammunisjonsprodusenter', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Norsk forsvarsindustri', 'Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Norske statlige selskaper', 'Kategori:Næringsliv i Vestre Toten', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vestre Totens historie'] | Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA) var en statseid industribedrift opprettet 11. januar 1896 på Raufoss for å produsere ammunisjon. Det første navnet på bedriften var Rødfos Patronfabrik og Krudtverk, endret i 1909 til Raufoss Patronfabrik.Etter første verdenskrig ble produktspekteret utvidet med bl.a. kulelagere (1921–1929). Raufoss Ammunisjonsfabrikker eksporterte sine produkter blant annet til Bolivia. Da Bolivia var part i Chacokrigen 1932–35 ble RAs eksport tatt opp av Storbritannia i Folkeforbundet i 1934. Stortinget vedtok begrensninger i eksporten i 1935: Det ble forbudt å eksportere krigsmateriell til land i krig eller borgerkrig med mindre det var en forsvarskrig godkjent av Folkeforbundet.I 1947 ble det vedtatt en lov for de militære bedriftene Raufoss Ammunisjonsfabrikker, Kongsberg Våpenfabrikk og Horten Hovedverft. Bedriftene ble fristilt fra statsforvaltningen som selvstendige industriselskaper. Etter andre verdenskrig var Raufoss Ammunisjonsfabrikkers produksjonsutstyr nedkjørt, og det ble brukt store midler både fra norsk og amerikansk side for å sette den i stand. Gjennom det amerikanske programmet Additional Military Production (AMP) fikk Raufoss Ammunisjonsfabrikker 28,5 millioner kroner i støtte.I 1958 eksporterte RA til Cuba. Ammunisjonssalget skjedde i strid med stortingsvedtaket fra 1935 og førte til et politisk etterspill, kjent som Cuba-saken.
På 1960-tallet ble det satt igang produksjon av bildeler til Volvo, først aluminiumsstøtfangere og etterhvert andre komponenter. Raufossmopeden, og byggfasader av aluminium var andre satsinger. I 1968 ble Raufoss Ammunisjonsfabrikker omdannet til aksjeselskap, fortsatt heleid av Staten. I 1990 ble selskapet Raufoss AS (som det da het) børsnotert.
I 1995 ble bedriften delt. Raufoss Automotive produserte for bilindustrien. Norsk Hydro fikk kjøpt 40 % av aksjene ved oppstart og de resterende 60 % 1. april 1997. Forsvarsproduksjonen fortsatte under navnet Nammo AS med 45 % statlig eierskap, i samarbeid med den finske bedriften Patria Land & Armament Oy og det svenske konsernet Celsius AB.
| Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA) var en statseid industribedrift opprettet 11. januar 1896 på Raufoss for å produsere ammunisjon. Det første navnet på bedriften var Rødfos Patronfabrik og Krudtverk, endret i 1909 til Raufoss Patronfabrik.Etter første verdenskrig ble produktspekteret utvidet med bl.a. kulelagere (1921–1929). Raufoss Ammunisjonsfabrikker eksporterte sine produkter blant annet til Bolivia. Da Bolivia var part i Chacokrigen 1932–35 ble RAs eksport tatt opp av Storbritannia i Folkeforbundet i 1934. Stortinget vedtok begrensninger i eksporten i 1935: Det ble forbudt å eksportere krigsmateriell til land i krig eller borgerkrig med mindre det var en forsvarskrig godkjent av Folkeforbundet.I 1947 ble det vedtatt en lov for de militære bedriftene Raufoss Ammunisjonsfabrikker, Kongsberg Våpenfabrikk og Horten Hovedverft. Bedriftene ble fristilt fra statsforvaltningen som selvstendige industriselskaper. Etter andre verdenskrig var Raufoss Ammunisjonsfabrikkers produksjonsutstyr nedkjørt, og det ble brukt store midler både fra norsk og amerikansk side for å sette den i stand. Gjennom det amerikanske programmet Additional Military Production (AMP) fikk Raufoss Ammunisjonsfabrikker 28,5 millioner kroner i støtte.I 1958 eksporterte RA til Cuba. Ammunisjonssalget skjedde i strid med stortingsvedtaket fra 1935 og førte til et politisk etterspill, kjent som Cuba-saken.
På 1960-tallet ble det satt igang produksjon av bildeler til Volvo, først aluminiumsstøtfangere og etterhvert andre komponenter. Raufossmopeden, og byggfasader av aluminium var andre satsinger. I 1968 ble Raufoss Ammunisjonsfabrikker omdannet til aksjeselskap, fortsatt heleid av Staten. I 1990 ble selskapet Raufoss AS (som det da het) børsnotert.
I 1995 ble bedriften delt. Raufoss Automotive produserte for bilindustrien. Norsk Hydro fikk kjøpt 40 % av aksjene ved oppstart og de resterende 60 % 1. april 1997. Forsvarsproduksjonen fortsatte under navnet Nammo AS med 45 % statlig eierskap, i samarbeid med den finske bedriften Patria Land & Armament Oy og det svenske konsernet Celsius AB.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Peder Wahl, Politisk ammunisjon : En analyse av Cuba-saken 1958-1960 Politisk ammunisjon : En analyse av Cuba-saken 1958-1960, Masteroppgave i historie ved Universitetet i Bergen, 2011
Olav Wicken (1987). Norske våpen til Natos forsvar. Oslo.
== Eksterne lenker ==
Raufoss Industripark, historie Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine. | thumb|Bygg 5. tidligere Fyrstikkfabrikken. | 198,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torin_Koos | 2023-02-04 | Torin Koos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for USA under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2001', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Langrennsløpere fra USA', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Minneapolis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Torin Koos (født 19. juli 1980 i Minneapolis) er en amerikansk langrennsløper.
I 2000 ble han nummer fem på sprinten under junior-VM i Štrbské Pleso. I denne øvelsen startet han ogsåunder VM 2001 i Lahtis.
I desember debuterte han i verdenscupen i italienske Cogne og ble nummer 70 på sprinten. Sesongens høydepunkt ble deltakelsen under OL 2002 i Salt Lake City. På sprintdistansen i Soldier Hollow ble han nr. 35.
Det tok tre år før han plasserte seg blant de 10 beste i et verdenscuprenn. Det skjedde i desember 2005, da han deltok i lagsprint sammen med Andrew Newell i Canmore. Han oppnådde sin første pallplass i 2007, da han ble nummer tre på sprinten i Otepää. Dette er også hans hittil beste plassering (per desember 2008).
Hans hittil beste VM-resultat er en 14.-plass i lagsprinten under VM 2005 i Oberstdorf og en 15.-plass på samme distanse to år senere i Sapporo. Begge gangene gikk han sammen med Andrew Newell. Under OL 2006 i Torino deltok han igjen på sprinten, der han ble nr. 36.
| Torin Koos (født 19. juli 1980 i Minneapolis) er en amerikansk langrennsløper.
I 2000 ble han nummer fem på sprinten under junior-VM i Štrbské Pleso. I denne øvelsen startet han ogsåunder VM 2001 i Lahtis.
I desember debuterte han i verdenscupen i italienske Cogne og ble nummer 70 på sprinten. Sesongens høydepunkt ble deltakelsen under OL 2002 i Salt Lake City. På sprintdistansen i Soldier Hollow ble han nr. 35.
Det tok tre år før han plasserte seg blant de 10 beste i et verdenscuprenn. Det skjedde i desember 2005, da han deltok i lagsprint sammen med Andrew Newell i Canmore. Han oppnådde sin første pallplass i 2007, da han ble nummer tre på sprinten i Otepää. Dette er også hans hittil beste plassering (per desember 2008).
Hans hittil beste VM-resultat er en 14.-plass i lagsprinten under VM 2005 i Oberstdorf og en 15.-plass på samme distanse to år senere i Sapporo. Begge gangene gikk han sammen med Andrew Newell. Under OL 2006 i Torino deltok han igjen på sprinten, der han ble nr. 36.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Torin Koos – Olympedia
(en) Torin Koos – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Torin Koos – FIS (langrenn) | }} | 198,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vinternettene | 2023-02-04 | Vinternettene | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nordisk folkeminne', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norrøn tid', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Tradisjonelle fester', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Vinter'] | Vinternettene (også kalt høstblot, vinterdag og vinternatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som folk i norrøn tid holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter høstjevndøgn. Blotet markerte samtidig at vinterhalvåret var i gang på den nordlige halvkula og refererer i dag til datoen 14. oktober.
Det er knyttet flere skikker til vinterdagen som merkedag. Da var det blant annet vanlig å flytte for tjenestefolk på landet. Det samme gjaldt sommermål (14. april), en ordning som ble praktisert fram til første verdenskrig. Utenom disse dagene var det ikke lov å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Ifølge folkemetrologien ville dessuten vinterværet i hovedtrekk bli slik det var vinternatta. Hvis det for eksempel kom snø, ville det bli en snørik vinter.
Tradisjonelle primstaver har en sommer- og vinterside, og vinteren begynner med denne datoen. Der er dagen ellers merket med en vott. Dette primstavmerket er blitt tolket som en fortegnet biskophanske eller en bispelue, et mulig symbol for pave og seinere helgen Calixtus 1 (Callistus I) som i den katolske kirkekalenderen ble minnet med en festdag nettopp 14. oktober, dagen da han skal ha blitt gravlagt i år 222. Dagen har derfor også blitt kalt Calixtusdagen.
| Vinternettene (også kalt høstblot, vinterdag og vinternatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som folk i norrøn tid holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter høstjevndøgn. Blotet markerte samtidig at vinterhalvåret var i gang på den nordlige halvkula og refererer i dag til datoen 14. oktober.
Det er knyttet flere skikker til vinterdagen som merkedag. Da var det blant annet vanlig å flytte for tjenestefolk på landet. Det samme gjaldt sommermål (14. april), en ordning som ble praktisert fram til første verdenskrig. Utenom disse dagene var det ikke lov å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Ifølge folkemetrologien ville dessuten vinterværet i hovedtrekk bli slik det var vinternatta. Hvis det for eksempel kom snø, ville det bli en snørik vinter.
Tradisjonelle primstaver har en sommer- og vinterside, og vinteren begynner med denne datoen. Der er dagen ellers merket med en vott. Dette primstavmerket er blitt tolket som en fortegnet biskophanske eller en bispelue, et mulig symbol for pave og seinere helgen Calixtus 1 (Callistus I) som i den katolske kirkekalenderen ble minnet med en festdag nettopp 14. oktober, dagen da han skal ha blitt gravlagt i år 222. Dagen har derfor også blitt kalt Calixtusdagen.
== Se også ==
Blot
Midtvinterblot
Sommermål (vårblot)
Midtsommerblot
== Eksterne lenker ==
Domkirkeodden om vinterdagen | Vinternettene (også kalt høstblot, vinterdag og vinternatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som folk i norrøn tid holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter høstjevndøgn. Blotet markerte samtidig at vinterhalvåret var i gang på den nordlige halvkula og refererer i dag til datoen 14. | 198,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sommerm%C3%A5l | 2023-02-04 | Sommermål | ['Kategori:April', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Nordisk folkeminne', 'Kategori:Norrøn tid', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sommer', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Tradisjonelle fester', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Sommermål (av norrønt sumarmál, også kalt vårblot, sommerdag og sommernatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter vårjevndøgn.
Sommermål markerte starten på sommerhalvåret og refererer i dag til datoen 14. april. I kirkekalenderen er dagen viet Tiburtius og Valerianus, som ifølge legenden var brødre og led martyrdøden i Roma på 300-tallet. På den norske primstaven er datoen markert som et løvtre eller en gren.
| Sommermål (av norrønt sumarmál, også kalt vårblot, sommerdag og sommernatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter vårjevndøgn.
Sommermål markerte starten på sommerhalvåret og refererer i dag til datoen 14. april. I kirkekalenderen er dagen viet Tiburtius og Valerianus, som ifølge legenden var brødre og led martyrdøden i Roma på 300-tallet. På den norske primstaven er datoen markert som et løvtre eller en gren.
== Se også ==
Blot
Midtvinterblot
Midtsommerblot
Vinternettene (høstblot)
Primstav | Sommermål (av norrønt sumarmál, også kalt vårblot, sommerdag og sommernatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter vårjevndøgn. | 198,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Midtsommerblot | 2023-02-04 | Midtsommerblot | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nordisk folkeminne', 'Kategori:Norrøn tid', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommer', 'Kategori:Tradisjonelle fester'] | Midtsommerblot, eller midtsommerdag, er det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter sommersolverv. Datoen regnes nå som 14. juli og primstavmerket er et tre, men det er usikkerhet knyttet til denne datoen. På denne tiden av året skulle gresset i hamninga være på sitt beste.
Det hersker usikkerhet omkring den nøyaktige datoen for midtsommerblotet. Regnet fra sommersolverv skulle datoen bli omkring 20. juli, noe som tilsvarer Vassause (i kristen tradisjon også kalt maritmesse og Marit Vassause). Tradisjonen sier at «regner det på denne dagen, blir det styggevær mange uker denne høsten», derav navnet Vannause. Spådommene om været henger også sammen med de såkalte hundedagene. At været blirt spådd for høsten på denne dagen er også godt i samsvar med tradisjonene for de tre andre store blotene, noe som kan styrke teorien om at 20. juli egentlig var midtsommersdag slik norrøne forfedre regnet det.
| Midtsommerblot, eller midtsommerdag, er det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter sommersolverv. Datoen regnes nå som 14. juli og primstavmerket er et tre, men det er usikkerhet knyttet til denne datoen. På denne tiden av året skulle gresset i hamninga være på sitt beste.
Det hersker usikkerhet omkring den nøyaktige datoen for midtsommerblotet. Regnet fra sommersolverv skulle datoen bli omkring 20. juli, noe som tilsvarer Vassause (i kristen tradisjon også kalt maritmesse og Marit Vassause). Tradisjonen sier at «regner det på denne dagen, blir det styggevær mange uker denne høsten», derav navnet Vannause. Spådommene om været henger også sammen med de såkalte hundedagene. At været blirt spådd for høsten på denne dagen er også godt i samsvar med tradisjonene for de tre andre store blotene, noe som kan styrke teorien om at 20. juli egentlig var midtsommersdag slik norrøne forfedre regnet det.
== Se også ==
Marit Vassause
Hundedagene
Midtvinterblot
Vinternettene
Sommermål (vårblot)
== Referanser == | Midtsommerblot, eller midtsommerdag, er det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter sommersolverv.Nordberg, Andreas. | 198,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5b%C3%A6rurtem%C3%A5ler | 2023-02-04 | Blåbærurtemåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Franz von Paula Schrank', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1802'] | Blåbærurtemåler (Scopula ternata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge.
| Blåbærurtemåler (Scopula ternata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge.
== Utseende ==
En liten til middelsstor (vingespenn 20 – 27 mm), slank, hvit til lysbrun måler. Vingene er overstrødd med spredte, mørkere skjell og har to-tre, ofte utydelige, brune tverrstriper, men ingen flekker. Larven er naken, lang og tynn, brunlig med en hvit sidestripe. Undersiden er gjerne mørkere enn oversiden.
== Levevis ==
Arten finnes først og fremst på heier. Larvene lever på blåbær (Vaccinium myrtillus), blokkebær (Vaccinium uliginosus) og røsslyng (Calluna vulgaris). De voksne målerne flyr i juni – juli.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt over det meste av Europa, men er ikke registrert lengst i vest (Island, Irland og Portugal).
I Norge er den funnet over hele landet.
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) blåbærurtemåler i Encyclopedia of Life
(en) blåbærurtemåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) blåbærurtemåler hos Artsdatabanken
(sv) blåbærurtemåler hos Dyntaxa
(en) blåbærurtemåler hos Fauna Europaea
(en) blåbærurtemåler hos NCBI
(en) Kategori:Scopula ternata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
UK moths, Scopula ternata
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site | Blåbærurtemåler (Scopula ternata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge. | 198,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_Oftebro | 2023-02-04 | Jakob Oftebro | ['Kategori:Amanda for beste mannlige hovedrolle', 'Kategori:Amandaprisen 2021', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Nordens språkpris', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Oftebro (slekt)', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Robertprisen for årets mannlige birolle', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere i Kaptein Sabeltann', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Jakob Oftebro (født 12. januar 1986 i Oslo) er en norsk skuespiller som har flere roller i norsk, dansk og svensk film og TV.
Oftebro kom inn på Statens teaterhøgskole i 2004 i en alder av 18 år (uten generell studiekompetanse) som er tidenes nest yngste. Våren 2007 jobbet Oftebro på Rogaland Teater før han studerte videre ved Statens Scenekunstskole i København.Oftebro var ansatt på teatret Mungo Park i Allerød nord for København fra 2008 til 2011.I 2012 spilte han i NRKs Erobreren basert på Jan Kjærstads trilogi Forføreren, Erobreren og Oppdageren. Han spiller den yngre Jonas Wergeland som senere blir en av Norges mest kjente TV-profiler. Oftebro spilte i 2012 i filmen Kon-Tiki, han var gjestekomiker i Torsdag kveld fra Nydalen våren 2012 og spilte Johannes i filmatiseringen av Hamsuns Victoria i 2013. I 2015 var han med i NRK-produksjonene Hæsjtægg og Unge lovende. Han har hovedrollen i Birkebeinerne (2016) og er med i Hans Petter Molands Kraftidioten. Han og faren hadde hovedrollene i Peer Gynt på friluftscenen ved Gålåvatnet i 2017.Oftebro hadde en birolle i den dansk-svenske kriminalserien Broen. I den danske TV-storsatsingen 1864 spilte han en av hovedrollene, han er med i den norske publikumsyndlingen Lilyhammer. I Danmark har han også medvirket i filmer som: Lev stærkt, Når dyrene drømmer, Skammerens datter, Flaskepost fra P, Tordenskiold og Kold og Guldkysten med regi Daniel Dencik, der Oftebro fikk svært gode kritikker. I Sverige har han hatt sentrale roller i filmene Så och på jorden, Mordene i Fjällbacka og Tyskerungen.
Oftebro har også medvirket i den britisk-produserte filmen Snømannen fra 2017, basert på Jo Nesbøs krimroman ved samme navn.
| Jakob Oftebro (født 12. januar 1986 i Oslo) er en norsk skuespiller som har flere roller i norsk, dansk og svensk film og TV.
Oftebro kom inn på Statens teaterhøgskole i 2004 i en alder av 18 år (uten generell studiekompetanse) som er tidenes nest yngste. Våren 2007 jobbet Oftebro på Rogaland Teater før han studerte videre ved Statens Scenekunstskole i København.Oftebro var ansatt på teatret Mungo Park i Allerød nord for København fra 2008 til 2011.I 2012 spilte han i NRKs Erobreren basert på Jan Kjærstads trilogi Forføreren, Erobreren og Oppdageren. Han spiller den yngre Jonas Wergeland som senere blir en av Norges mest kjente TV-profiler. Oftebro spilte i 2012 i filmen Kon-Tiki, han var gjestekomiker i Torsdag kveld fra Nydalen våren 2012 og spilte Johannes i filmatiseringen av Hamsuns Victoria i 2013. I 2015 var han med i NRK-produksjonene Hæsjtægg og Unge lovende. Han har hovedrollen i Birkebeinerne (2016) og er med i Hans Petter Molands Kraftidioten. Han og faren hadde hovedrollene i Peer Gynt på friluftscenen ved Gålåvatnet i 2017.Oftebro hadde en birolle i den dansk-svenske kriminalserien Broen. I den danske TV-storsatsingen 1864 spilte han en av hovedrollene, han er med i den norske publikumsyndlingen Lilyhammer. I Danmark har han også medvirket i filmer som: Lev stærkt, Når dyrene drømmer, Skammerens datter, Flaskepost fra P, Tordenskiold og Kold og Guldkysten med regi Daniel Dencik, der Oftebro fikk svært gode kritikker. I Sverige har han hatt sentrale roller i filmene Så och på jorden, Mordene i Fjällbacka og Tyskerungen.
Oftebro har også medvirket i den britisk-produserte filmen Snømannen fra 2017, basert på Jo Nesbøs krimroman ved samme navn.
== Familie ==
Han er sønn av skuespiller Nils Ole Oftebro og kulturjournalist Kaja Korsvold. Oftebro er halvbror til skuespiller Jonas Hoff Oftebro.
== Film og TV ==
== Priser ==
Shooting star under Berlin filmfestival 2013
Nordens språkpris 2014
Haugesund Walk of Fame 2016
Robertprisen 2018 i klassen årets mannlige birolle for Mesteren
Amandaprisen 2021 i klassen beste mannlige hovedrolle for Den største forbrytelsen
Robertprisen 2022 i klassen årets mannlige birolle for Margrete den første
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jakob Oftebro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jakob Oftebro på Internet Movie Database
Jakob Oftebro hos Filmweb
(no) Jakob Oftebro hos Sceneweb
(sv) Jakob Oftebro i Svensk Filmdatabas
(da) Jakob Oftebro på Filmdatabasen
(da) Jakob Oftebro på danskefilm.dk
(da) Jakob Oftebro på danskfilmogtv.dk
(da) Jakob Oftebro på Scope
(fr) Jakob Oftebro på Allociné
(en) Jakob Oftebro på AllMovie
Jakob Oftebro hos Sceneweb | Jakob Oftebro (født 12. januar 1986 i Oslo) er en norsk skuespiller som har flere roller i norsk, dansk og svensk film og TV. | 198,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kotor_Varo%C5%A1 | 2023-02-04 | Kotor Varoš | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:44°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Republika Srpska', 'Kategori:Kommuner i Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Sider med kart'] | Kotor Varoš (serbisk: Котор Варош) er en by og kommune i delstaten (entiteten) Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. Foreløpige tall fra folketellingen i 2013 viste at Kotor Varoš hadde en befolkning på 22 001.
| Kotor Varoš (serbisk: Котор Варош) er en by og kommune i delstaten (entiteten) Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. Foreløpige tall fra folketellingen i 2013 viste at Kotor Varoš hadde en befolkning på 22 001.
== Historie ==
Byen nevnes i kilder fra 900-tallet. Da ble den kalt Kotor. Den senere tilføyelsen Varoš er ungarsk for «by». Byen er av stor historisk betydning for serbere, kroater og bosnjaker.
Under Bosniakrigen ble mange religiøse og kulturelle monumenter og landemerker ødelagt av forskjellige væpnede grupper. Det gjaldt for eksempel den katolske kirken som lå sentralt i byen. Nevnes må også strøket Čarsija sør i byen – der ble så godt som hvert eneste hus ødelagt. De deler av byen som hadde overveiende serbisk befolkning kom uberørt fra konflikten.
Kotor Varoš ligger kun 38 km fra Banja Luka (hovedstad for Republika Srpska).
I 1991 hadde hele kommunen Kotor Varoš en befolkning på 36 670 innbyggere:
13 986 serbere (38.14%)
11 161 muslimer (30.44%)
10 640 kroater (29.02%)
707 jugoslaver (1.93%)
176 andre (0.48%)Av dette hadde selve byen Kotor Varoš 10 828 innbyggere:
48% kroater (5 191)
25% serbere (2 727)
21% muslimer (2 255)
5% jugoslaver (538)
1% andre (117)
== Referanser ==
== Kilder ==
Demografska struktura prema popisnim mjestima - naseljima
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Kotor Varoš – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Kotor Varoš (serbisk: Котор Варош) er en by og kommune i delstaten (entiteten) Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. Foreløpige tall fra folketellingen i 2013 viste at Kotor Varoš hadde en befolkning på . | 198,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Urtem%C3%A5lere | 2023-02-04 | Urtemålere | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Franz von Paula Schrank', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1802'] | Urtemålere (Scopula spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Det er en meget artsrik gruppe, med nær 800 beskrevne arter, men bare seks er hittil funnet i Norge. Urtemålerne er små til middelsstore, bleke, ofte hvite, målere. De har vanligvis spredte, mørkere skjell og noen mer eller mindre tydelige, mørkere tverrbånd på vingene. Larvene er nakne, lange og tynne.
| Urtemålere (Scopula spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Det er en meget artsrik gruppe, med nær 800 beskrevne arter, men bare seks er hittil funnet i Norge. Urtemålerne er små til middelsstore, bleke, ofte hvite, målere. De har vanligvis spredte, mørkere skjell og noen mer eller mindre tydelige, mørkere tverrbånd på vingene. Larvene er nakne, lange og tynne.
== Systematisk inndeling/ europeiske arter ==
sommerfugler (Lepidoptera)
gruppe Heteroneura
gruppe storsommerfugler
gruppe / overfamilie målere (Geometroidea)
familie egentlige målere (Geometridae)
delgruppe Sterrhinae (Acidaliinae eller Scopulinae). – 332 europeiske arter, inklusiv underarter (varianter), 26 er funnet i Norge.
Slekten urtemålere, Scopula Schrank, 1802 – lyst grålige. Seks arter i Norge.
Underslekten Holarctias
Scopula sentinaria (Geyer, 1837)
Underslekten Scopula (i snever forstand)
Scopula caricaria (Reutti, 1853)
Scopula concinnaria (Duponchel, 1842)
Scopula corrivalaria (Kretschmar, 1862)
Scopula decorata (Denis & Schiffermüller, 1775)
Scopula honestata (Mabille, 1869)
engurtemåler, Scopula immorata (Linnaeus, 1758)
Scopula nemoraria (Hübner, 1799)
Scopula nigropunctata (Hufnagel, 1767)
Scopula ochraceata (Staudinger, 1901)
Scopula orientalis (Alphéraky, 1876)
Scopula ornata (Scopoli, 1763)
Scopula rubiginata (Hufnagel, 1767)
Scopula submutata (Treitschke, 1828)
Scopula subtilata (Christoph, 1867)
Scopula tesselaria (Boisduval, 1840)
Scopula turbidaria (Hübner, 1799)
Scopula umbelaria (Hübner, 1813)
Scopula vigilata (Sohn-Rethel, 1929)
Scopula virgulata (Denis & Schiffermüller, 1775)
Underslekten Ustocidalia
Scopula albiceraria (Herrich-Schäffer, 1847)
Scopula arenosaria (Staudinger, 1879)
Scopula beckeraria (Lederer, 1853)
Scopula cajanderi (Herz, 1904)
Scopula decolor (Staudinger, 1898)
Scopula emutaria (Hübner, 1809)
Scopula flaccidaria (Zeller, 1852)
blek urtemåler, Scopula floslactata (Haworth, 1809)
polarurtemåler, Scopula frigidaria (Möschler, 1860)
Scopula guancharia (Alphéraky, 1889)
Scopula imitaria (Hübner, 1799)
Scopula immistaria (Herrich-Schäffer, 1852)
sumpurtemåler, Scopula immutata (Linnaeus, 1758)
bergurtemåler, Scopula incanata (Linnaeus, 1758)
Scopula irrorata (Bethune-Baker, 1891)
Scopula latelineata (Graeser, 1892)
Scopula luridata (Zeller, 1847)
Scopula marginepunctata (Goeze, 1781)
Scopula minorata (Boisduval, 1833)
Scopula rubellata (Gumppenberg, 1892)
Scopula subpunctaria (Herrich-Schäffer, 1847)
blåbærurtemåler, Scopula ternata (Schrank, 1802)
== Litteratur ==
Scoble. M.J. og Hausmann, A. (oppdatert 2007) Online list of valid and nomenclaturally available names of the Geometridae of the World (under prosjektet Barcode of Life) [1]
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) Urtemålere i Encyclopedia of Life
(en) Urtemålere i Global Biodiversity Information Facility
(no) Urtemålere hos Artsdatabanken
(sv) Urtemålere hos Dyntaxa
(en) Urtemålere hos Fauna Europaea
(en) Urtemålere hos ITIS
(en) Urtemålere hos NCBI
(en) Kategori:Scopula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Scopula – detaljert informasjon på Wikispecies
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr. [2] | * engurtemåler | 198,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emisk_og_etisk | 2023-02-04 | Emisk og etisk | ['Kategori:Antropologi', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etnologi', 'Kategori:Folkeminne', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosiologi'] | Emisk og etisk er et begrepspar som blir brukt i samfunnsvitenskapene: antropologi, sosiologi, etnologi, folkloristikk etc.
En emisk synsvinkel innebærer at man ser kulturen eller et kulturelt system innenfra og at man beskriver det på en måte som innbyggerne selv kjenner igjen og oppfatter som riktig.
En etisk synsvinkel betyr at man ser kulturen eller systemet utenfra. Forskeren benytter seg av teoretiske modeller og begreper. Dette ordet må ikke forveksles med etikkbegrepet etisk.
Den emiske synsvinkelen er altså kulturspesifikk, mens den etiske er kulturuavhengig. For å forstå en kultur, må man ha en emisk tilnærmelse, men i sammenliknende kulturforskning er den etiske synsvinkelen nødvendig
Begrepene ble introdusert av den amerikanske lingvisten Kenneth Pike, som mente at de lingvistiske begrepene fonemisk (phonemic) og fonetisk (phonetic) kunne brukes for å beskrive menneskelig adferd generelt. Emisk og etisk er avledet av disse begrepene.
Antropologene Ward Goodenough og Marvin Harris utviklet begrepene videre.
Eksempel: Dansevise, drikkevise og lokk er emiske begreper, mens gruppestyrkende sang og arbeidsropsang er begreper skapt ut ifra en etisk synsvinkel.
| Emisk og etisk er et begrepspar som blir brukt i samfunnsvitenskapene: antropologi, sosiologi, etnologi, folkloristikk etc.
En emisk synsvinkel innebærer at man ser kulturen eller et kulturelt system innenfra og at man beskriver det på en måte som innbyggerne selv kjenner igjen og oppfatter som riktig.
En etisk synsvinkel betyr at man ser kulturen eller systemet utenfra. Forskeren benytter seg av teoretiske modeller og begreper. Dette ordet må ikke forveksles med etikkbegrepet etisk.
Den emiske synsvinkelen er altså kulturspesifikk, mens den etiske er kulturuavhengig. For å forstå en kultur, må man ha en emisk tilnærmelse, men i sammenliknende kulturforskning er den etiske synsvinkelen nødvendig
Begrepene ble introdusert av den amerikanske lingvisten Kenneth Pike, som mente at de lingvistiske begrepene fonemisk (phonemic) og fonetisk (phonetic) kunne brukes for å beskrive menneskelig adferd generelt. Emisk og etisk er avledet av disse begrepene.
Antropologene Ward Goodenough og Marvin Harris utviklet begrepene videre.
Eksempel: Dansevise, drikkevise og lokk er emiske begreper, mens gruppestyrkende sang og arbeidsropsang er begreper skapt ut ifra en etisk synsvinkel.
== Litteratur ==
Goodenough, Ward (1970) “Describing a Culture” in Description and Comparison in Cultural Anthropology Cambridge: Cambridge University Press pp 104-119. ISBN 0-202-30861-8
Harris, Marvin (1980) “Chapter Two: The Epistemology of Cultural Materialism,” in Cultural Materialism: The Struggle for a Science of Culture. New York: Random House. pp. 29-45 ISBN 0-7591-0134-5
Nattiez, Jean-Jacques (1987). Music and Discourse: Toward a Semiology of Music (Musicologie générale et sémiologue, 1987). Translated by Carolyn Abbate (1990). ISBN 0-691-02714-5.
Pike, Kenneth Lee (1967). Language in relation to a unified theory of structure of human behavior 2nd ed. The Hague: Mouton
Cresswell, J. W. (1998) Qualitative Enquiry and Research Design: Choosing among five traditions. London. Sage
Shinobu Kitayama, Dov Cohen(2007). Handbook of cultural psychology. New York: The Guilford Press. | Emisk og etisk er et begrepspar som blir brukt i samfunnsvitenskapene: antropologi, sosiologi, etnologi, folkloristikk etc. | 198,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_Jacobsen | 2023-02-04 | Oscar Jacobsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. august', 'Kategori:Dødsfall i 1902', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1850', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske arbeidsministre', 'Kategori:Norske statsråder 1884–1905', 'Kategori:Personer fra Vågå kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Norges Statsbaner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Vasaordenen'] | Oscar Jacobsen (født 1. januar 1850 i Vågå, død 6. august 1902 i Kristiania) var driftsbestyrer ved Statsbanene og statsråd i Johan Sverdrups regjering.
Han satt i venstreregjeringen som sjef for Arbeidsdepartementet fra 5. mars 1888 til 12. juli 1889. Fra 28. august til 30. september 1888 ledet han også Indredepartementet.
Mellom 1893 og 1897 satt han i hovedstyret for partiet Centrum.Oscar Jacobsen var ingeniør ved byggingen av Smaalensbanen i 1875 og amtsingeniør i Hedmark fra 1878. Fra 1889 var han driftsbestyrer ved Norges Statsbaner. Han var medlem av komiteen som utredet elektrisk jernbanedrift.
Han ble i 1889 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av Den prøyssiske krones orden og den svenske Vasaordenen.
Han var sønn av distriktslege Nils Lauritz Severin Jacobsen og hustru Johanne Georgine f. Jørgensen. Han ble i 1875 gift med Laura Sofie Dahl (1854–1923).
| Oscar Jacobsen (født 1. januar 1850 i Vågå, død 6. august 1902 i Kristiania) var driftsbestyrer ved Statsbanene og statsråd i Johan Sverdrups regjering.
Han satt i venstreregjeringen som sjef for Arbeidsdepartementet fra 5. mars 1888 til 12. juli 1889. Fra 28. august til 30. september 1888 ledet han også Indredepartementet.
Mellom 1893 og 1897 satt han i hovedstyret for partiet Centrum.Oscar Jacobsen var ingeniør ved byggingen av Smaalensbanen i 1875 og amtsingeniør i Hedmark fra 1878. Fra 1889 var han driftsbestyrer ved Norges Statsbaner. Han var medlem av komiteen som utredet elektrisk jernbanedrift.
Han ble i 1889 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av Den prøyssiske krones orden og den svenske Vasaordenen.
Han var sønn av distriktslege Nils Lauritz Severin Jacobsen og hustru Johanne Georgine f. Jørgensen. Han ble i 1875 gift med Laura Sofie Dahl (1854–1923).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
== Eksterne lenker ==
(en) Oscar Jacobsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Oscar Jacobsen hos Norsk senter for forskningsdata | Oscar Jacobsen (født 1. januar 1850 i Vågå, død 6. | 198,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Revue_d%E2%80%99histoire_nordique/Nordic_historical_review | 2023-02-04 | Revue d’histoire nordique/Nordic historical review | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 2005', 'Kategori:Tidsskrifter om historie'] | Revue d’histoire nordique (engelsk: Nordic Historical Review) er et historisk tidsskrift som ble grunnlagt i 2005, etter initiativ fra GERS (Groupe d'Études et de Recherche sur la Scandinavie) og forskningsparken Pôle Européen Jean Monnet ved Universitetet i Toulouse - Jean Jaurès. Det utgis av universitetsforlaget i Toulouse (Presses Universitaires du Mirail) i samarbeid med senteret Framespa. Hovedredaktørene er Maurice Carrez (Strasbourg), Jean-François Berdah (Toulouse) and Jean-Marc Olivier (Toulouse).
Tidsskriftets mål er å gjøre Nordens og de baltiske lands historie, fra de eldste tider til i dag, mer kjent i den fransk- og engelskspråklige verden, samt å fremme samarbeid og idéutveksling mellom franske og nordiske universiteter. Forskere fra en rekke nordiske universiteter har allerede bidratt; blant annet Oslo, Bergen, Malmö, Göteborg, Stockholm, Uppsala, Riga, Vilnius, Klaipeda, Helsingfors, Tammerfors, Reykjavík, Aarhus og Odense.
Det er det eneste fransk tidsskrift om nordisk historie.
Så langt er det publisert seksten numre, viet følgende temaer
Industrializations and Societies i Northern Europe, n°1, 2nd semester 2005
Northern Europe and the French Revolution, n°2, 1st semester 2006
National Movements and Independence from the North Sea to the Baltic Sea, n°3, 2nd semester 2006
Power, Social Relations and Ideologies in Medieval Scandinavia, from the Twelfth to the Fifteenth Centuries', n°4, 1st semester 2007
Bernadotte and his Time. Vol. 1 The Early Years', n°5, 2nd semester 2007
Bernadotte and his Time 2 : A French King of Sweden, n°6/7, 1st/2nd Semester 2008
From the European Idea to European Integration in the Nordic and Baltic States (19th-20th Centuries), n°8, 1st Semester 2009
The Past and Future of the Nordic Welfare State, n°9, 2nd Semester 2009
The Coming of Democracy in Scandinavia (1750–1850), n°10, 1st Semester 2010
Tribute to Bertrand Lafargue, n°11, 2nd Semester 2010
Consumption Modes and Lifestyles in Nordic Countries, n°12, 1st Semester 2011
Sport, Societies and International Relations in the North of Europe, n°13, 2nd Semester 2011
Neutrality and the Culture of Peace in Scandinavia : End of 17th Century and the 18th Century, n°14, 1st Semester 2012
The beginning of the First World War in the Baltic Area and in Scandinavia, n°15, 2nd Semester 2012
Scandinavian Towns in the Middle Ages, n°16, 1st Semester 2013
The Second World War in the Nordic countries, n°17, 2nd Semester 2013I tillegg til artikler knyttet til temaet, inneholder alle numre frittstående fagartikler (varia), omtale av kilder, debatt, informasjon og anmeldelser. Tidsskriftet har egen internettside, hvor man også kan bestille abonnement. Se lenker nedenfor.
| Revue d’histoire nordique (engelsk: Nordic Historical Review) er et historisk tidsskrift som ble grunnlagt i 2005, etter initiativ fra GERS (Groupe d'Études et de Recherche sur la Scandinavie) og forskningsparken Pôle Européen Jean Monnet ved Universitetet i Toulouse - Jean Jaurès. Det utgis av universitetsforlaget i Toulouse (Presses Universitaires du Mirail) i samarbeid med senteret Framespa. Hovedredaktørene er Maurice Carrez (Strasbourg), Jean-François Berdah (Toulouse) and Jean-Marc Olivier (Toulouse).
Tidsskriftets mål er å gjøre Nordens og de baltiske lands historie, fra de eldste tider til i dag, mer kjent i den fransk- og engelskspråklige verden, samt å fremme samarbeid og idéutveksling mellom franske og nordiske universiteter. Forskere fra en rekke nordiske universiteter har allerede bidratt; blant annet Oslo, Bergen, Malmö, Göteborg, Stockholm, Uppsala, Riga, Vilnius, Klaipeda, Helsingfors, Tammerfors, Reykjavík, Aarhus og Odense.
Det er det eneste fransk tidsskrift om nordisk historie.
Så langt er det publisert seksten numre, viet følgende temaer
Industrializations and Societies i Northern Europe, n°1, 2nd semester 2005
Northern Europe and the French Revolution, n°2, 1st semester 2006
National Movements and Independence from the North Sea to the Baltic Sea, n°3, 2nd semester 2006
Power, Social Relations and Ideologies in Medieval Scandinavia, from the Twelfth to the Fifteenth Centuries', n°4, 1st semester 2007
Bernadotte and his Time. Vol. 1 The Early Years', n°5, 2nd semester 2007
Bernadotte and his Time 2 : A French King of Sweden, n°6/7, 1st/2nd Semester 2008
From the European Idea to European Integration in the Nordic and Baltic States (19th-20th Centuries), n°8, 1st Semester 2009
The Past and Future of the Nordic Welfare State, n°9, 2nd Semester 2009
The Coming of Democracy in Scandinavia (1750–1850), n°10, 1st Semester 2010
Tribute to Bertrand Lafargue, n°11, 2nd Semester 2010
Consumption Modes and Lifestyles in Nordic Countries, n°12, 1st Semester 2011
Sport, Societies and International Relations in the North of Europe, n°13, 2nd Semester 2011
Neutrality and the Culture of Peace in Scandinavia : End of 17th Century and the 18th Century, n°14, 1st Semester 2012
The beginning of the First World War in the Baltic Area and in Scandinavia, n°15, 2nd Semester 2012
Scandinavian Towns in the Middle Ages, n°16, 1st Semester 2013
The Second World War in the Nordic countries, n°17, 2nd Semester 2013I tillegg til artikler knyttet til temaet, inneholder alle numre frittstående fagartikler (varia), omtale av kilder, debatt, informasjon og anmeldelser. Tidsskriftet har egen internettside, hvor man også kan bestille abonnement. Se lenker nedenfor.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Revue d’histoire nordique (engelsk: Nordic Historical Review) er et historisk tidsskrift som ble grunnlagt i 2005, etter initiativ fra GERS (Groupe d'Études et de Recherche sur la Scandinavie) og forskningsparken Pôle Européen Jean Monnet ved Universitetet i Toulouse - Jean Jaurès. Det utgis av universitetsforlaget i Toulouse (Presses Universitaires du Mirail) i samarbeid med senteret Framespa. | 198,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Florentine_Rost_van_Tonningen | 2023-02-04 | Florentine Rost van Tonningen | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2007', 'Kategori:Formidlere av propaganda', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Holocaustbenektelse', 'Kategori:Kollaboratører med Nazi-Tyskland', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nasjonalsosialisme', 'Kategori:Nederlendere', 'Kategori:Nederlendere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra Amsterdam', 'Kategori:Rasisme', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Florentine Sophie (Florrie) Rost van Tonningen-Heubel (født 14. november 1914 i Amsterdam, død 24. mars 2007 i Waasmunster Belgia) var gift med lederen for Nederlands Nationaal-Socialistische Beweging (NSB), Meinoud Rost van Tonningen, og ble senere kjent for sin høyreekstreme innstilling. Etter den annen verdenskrigs slutt, og hennes manns død i 1945, forble hun tro mot nasjonalsosialismen i ord og gjerninger resten av livet. Dette ga henne kallenavnet den sorte enke.
| Florentine Sophie (Florrie) Rost van Tonningen-Heubel (født 14. november 1914 i Amsterdam, død 24. mars 2007 i Waasmunster Belgia) var gift med lederen for Nederlands Nationaal-Socialistische Beweging (NSB), Meinoud Rost van Tonningen, og ble senere kjent for sin høyreekstreme innstilling. Etter den annen verdenskrigs slutt, og hennes manns død i 1945, forble hun tro mot nasjonalsosialismen i ord og gjerninger resten av livet. Dette ga henne kallenavnet den sorte enke.
== Ungdom ==
Florentine (Florrie) Heubel ble født i Amsterdam, som datter av bankieren Gustav Adolph Heubel og Cornelie van Haren Noman som var av patrisiersfamilie. Hun var en av fire søsken, hun hadde søsteren Annie (født 1906) og to brødre, Dolf (1904) og Wim (1910). Hun vokste opp i Hilversum, og da den unge prinsesse Juliana besøkte byen ble Florrie og broren Wim invitert til å spille tennis med prinsessen. På 1930-tallet ble søsknene Florrie og Wim aktive innen NSBs ungdomsorganisasjon, «de Nationale Jeugdstorm». På denne tiden studerte hun biologi ved Universitetet i Utrecht, med interesse for atferdspsykologi.
På sommeren 1936 hadde Florrie Heubel et studieopphold i Berlin, og ble der imponert av Adolf Hitler og 'kameratskapet, disiplinen og den entusiastiske innsatsen' som den nazistiske bevegelsen la for dagen. Et år senere reiste hun og broren Wim på besøk til Nederlandsk-India, der den eldste broren Dolf arbeidet som landbruksingeniør. Etter hjemkomsten forlot hun NSB fordi hun mente at partiet ikke var tydelig nok med hensyn til rasehygiene, og hun syntes heller ikke at partilederen Anton Mussert tok hennes bekymringer alvorlig nok. I løpet av 1939 traff hun Meinoud Rost van Tonningen gjennom sin bror. Under den tyske invasjonen av Nederland 10. mai 1940 oppholdt hun seg igjen i Berlin. Senere omtalte hun den tyske invasjonen med at «tyskerne ville ha en korridor slik at de kunne komme nær England som siden Chamberlains tid hadde veddet på to hester».
== Giftermål med Rost van Tonningen ==
Bryllupet mellom Florentine Heubel og Meinoud Rost van Tonningen stod på vintersolvervsdagen 21. desember 1940. De hadde bedt om godkjenning fra den tyske Reichsführer-SS, Heinrich Himmler. Da de fikk hans tillatelse og godkjenning av sine stamtavler, ble dette det første SS-giftermålet. Ekteparet fikk tre sønner, Grimbert (1941), Ebbe (1943) og Herre (1945). I 1980-årene tok sønnene offisiell avstand fra deres mors politiske standpunkt. Den yngste sønnen, Herre, ble født samme dag som onkelen Wim Heubel falt i kamp ved Elst, 28. april 1945. Wim Heubel var i tjeneste ved SS-divisjonen Landstorm Nederland. Florentine og barna oppholdt seg da på øyen Terschelling i Friesland, og ikke lenge etter flyktet hun med barna via Cuxhaven til Goslar i Tyskland der hennes familie fra gammelt av hadde eiendommer. Hennes foreldre oppholdt seg også der. Ektemannen Meinoud Rost van Tonningen ble tatt til fange av kanadiske styrker 8. mei 1945.
Ikke lenge etter krigens slutt mistet Meinoud Rost van Tonningen livet i fengselet i Scheveningen ved den Haag, der han var fengslet mens han avventet rettssaken. Det ble sagt at han hadde begått selvmord ved å hoppe over rekkverket på en trapp. Enken Rost van Tonningen-Heubel har alltid avvist at hennes mann skulle ha begått selvmord, og hevdet at han ble drept. Vitneutsagn fra medfanger skulle støtte hennes mening. Drapsmotivet skulle ha vært at hennes mann i kraft av sin posisjon som president for De Nederlandsche Bank skulle ha for mye kunnskap om fremtredende personers transaksjoner med svarte penger. Under fjernsynsprogrammet «det svarte får» (nl.: Het zwarte schaap) bekreftet en medarbeider fra RIOD (Nederlands Instituut voor Oorlogsdocumentatie, det nederlandske instituttet for krigsdokumentasjon), A.J. van der Leeuw, hennes versjon idet han omtalte hendelsen som om Rost van Tonningen skulle ha blitt drevet til selvmord.
== De private arkiver ==
I sin book ,,In search of my weddingring" anklaget Rost van Tonningen Bernhard von Lippe-Biesterfeld for dodsfallet til hennes mann. De private arkiver til paret ville gi bevis. Dette arkivet er kun tilgjengelig gjennom arkiviar F.J.A.M. van der Helm, som fra 1980 skal bevare og forvalte arkivene. Kort tid for Rost van Tonningen fikk han den 67 år gamle gifteringen, som Adolf Hitler kysset i hennes bryllup i 1940.
== Den sorte enke ==
Etter mannens død fortsatte Rost van Tonningen-Heubel å være aktiv innen ulike høyreekstreme organisasjoner. Til å begynne med levde hun i fattigdom, og hadde hun som så mange andre tidligere nasjonalsosialister fått tilvist en fogd, Anton Leo de Block. Fogden tilkjente hennes svoger, Nico Rost van Tonningen, foreldreansvaret for de tre sønnene. Senere forlot den eldste sønnen, Grimbert, henne. Han flyttet først til familien Fentener van Vlissingen, og senere videre til dronning Julianas sekretær, Jan van der Hoeven.
Resten av livet kjempet hun for at hennes manns navn skulle bli renvasket. I 1952 byttet hun boligen i den Haag, på Frankenslag mot en villa i Velp. Villaen het «Ben Trovato», noe hun så som et tegn ovenfra siden hennes manns initialer var en del av navnet (ROst VAn TOnningen). Rost van Tonningen hadde dessuten startet en egen bedrift ved navn Verina BV, som drev handel i varmeapparatur og hadde patent på et tørkestativ. Ved siden av dette fortsatte rettssakene og prosessene for å finne mannens grav helt opp til Raad van State. I 1968 deltok hun i dokumentarfilmen Portret van Anton Adriaan Mussert (Portrett av Anton Adriaan Mussert) av regissør Paul Verhoeven. Dette var første gang hun trådte frem offentlig. Politiet ransaket huset hennes, der hun på 1970-tallet hadde lukkede møter med andre med samme ideologiske ståsted, gjentatte ganger uten å finne noe. Villaen ble også forsøkt påtent. I boken Op zoek naar mijn huwelijksring (På leting etter min giftering) sier hun at «husransakelser, knuste vinduer og brannstiftelser var noe som hørte til dagliglivet».
== Dommer ==
Rost van Tonningen ble flere ganger dømt for å ha spredt nazistisk litteratur og for å ha arrangert nasjonalsosialistiske møter, som for eksempel en vintersolvervsfest. Blant dem hun fortsatte å holde kontakt med frem til hun døde var Robert Faurisson, David Irving, Artur Axmann, Gudrun Burwitz-Himmler, Margarethe Boden (Heinrich Himmlers datter og kone), Ilse Hess (Rudolf Hess' kone), Gertrud og Arthur Seyss-Inquart, Erich Priebke, Thies Christophersen, Léon Degrelle, Colin Jordan, Miguel Serrano, Franz von Papen, Hjalmar Schacht, Ernst Zündel, general Otto Ernst Remer, Udo Walendy, Horst Mahler, Rie Mussert (Anton Adriaan Musserts kone), representanter for Vlaams Blok, Siegfried Verbeke, Joop Glimmerveen fra Nederlandse Volks-Unie og flere andre. Fra 1990 av hadde hun dypgående samtaler og korrespondanse med journalisten Willem Oltmans.
== Pensjon ==
Da det i 1986 ble kjent at Rost van Tonningen fikk en enkepensjon fra den nederlandske stat siden hennes mann hadde vært medlem av parlamentet, førte dette til mange reaksjoner. Hun fikk beholde pensjonen selv om det ble arrangert en høring i Tweede Kamer. Hun deltok i fjernsynsprogrammet Het Zwarte Schaap i 2000, og forsvarte seg da så godt at fjernsynsselskapet VARA vurderte å la være å vise programmet.
I 2000 hadde Rost van Tonningen planlagt å flytte fra villaen i Velp til en leilighet i Arnhem, men juridiske protester fra det nye nabolaget fikk henne til å forandre mening. Ikke lenge etter flyttet hun til Belgia, noe hun selv beskrev som å reise i eksil siden det ble gjort umulig for henne å bli boende i Nederland. Hun forble nasjonalsosialismens ideologi tro inntil døden.
På enkelte steder ble hun mottatt som en «VIP», for eksempel ved Ulrichsbergtreffen i Østerrike og Europäischen Kongress der Jugend i Thessaloniki.
== Død og begravelse ==
Allerede i 1996 kjøpte Rost van Tonningen et gravsted på Heiderust i Rheden ved Arnhem, og hun fikk laget en gravsten med sitt eget navn, fødselsdato og teksten «De Waarheid maakt vrij» (Sannhet gjør fri). Allerede før hun kjøpte gravstedet var dette omstridt, gravlundens naboer fryktet at graven skulle bli et valfartssted for høyreekstremister.24. mars 2007 døde Florrie Rost van Tonningen-Heubel i hjemmet sitt i Belgia. Hun var da 92 år gammel. Begravelsen fant sted i lukket selskap 30. mars 2007. Rheden kommune valgte å holde tidspunktet for begravelsen hemmelig, for slik å forhindre en større tilstrømning av såvel nasjonalsosialister som deres motstandere. Kommunen hadde på forhånd avholdt møter med gravlundens naboer.De tre sønnene, som alltid hadde tatt avstand fra deres mors ideologi, ba andre om å la henne få fred på gravlunden. Constant Kusters, formann for Nederlandse Volksunie (NVU), reagerte på følgende vis: «Hva barna sier bryr vi oss ikke om, de har alltid vært i mot oss og deres mor.» (nl.:«Die kinderen kunnen de pest krijgen, want ze zijn altijd tegen ons en hun moeder geweest.»).
== Bibliografi ==
Op zoek naar mijn huwelijksring, 1990, De Krijger, Erembodegem (België), ISBN 90-72345-14-2
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Consortium De Levensboom – Der Lebensbaum, Florrie Rost van Tonningen-Heubels nettsted som hun vedlikeholdt frem til hun døde. | Florentine Sophie (Florrie) Rost van Tonningen-Heubel (født 14. november 1914 i Amsterdam, død 24. | 198,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snekker_Andersen_og_julenissen | 2023-02-04 | Snekker Andersen og julenissen | ['Kategori:Alf Prøysen', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1971', 'Kategori:Juleprogrammer på TV', 'Kategori:Norske barnebøker', 'Kategori:Norske barneprogrammer på TV', 'Kategori:Norske enkeltstående TV-produksjoner', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK'] | For filmen, se Snekker Andersen og Julenissen (film)Snekker Andersen og julenissen er en barnebok av Alf Prøysen, først publisert i desembernummeret av Kooperatøren 1957, deretter som fortelling i boka Alle tiders gullhøne i 1959 med tegninger av Nils Aas
Historien ble utgitt som separat bildebok i 1971 med illustrasjoner av Hans Normann Dahl. I 1992 kom en utgave hvor Jens Ahlbom illustrerte boka.Snekker Andersen og julenissen kolliderer med kjelkene sine, stopper og blir kjent med hverandre. Etter en prat ender det med at snekkeren reiser på julevisitt til julenissens barn samtidig som nissen reiser til snekkerens. Julenissebarna får dette året oppfylt sine ønsker om julepresanger.
| For filmen, se Snekker Andersen og Julenissen (film)Snekker Andersen og julenissen er en barnebok av Alf Prøysen, først publisert i desembernummeret av Kooperatøren 1957, deretter som fortelling i boka Alle tiders gullhøne i 1959 med tegninger av Nils Aas
Historien ble utgitt som separat bildebok i 1971 med illustrasjoner av Hans Normann Dahl. I 1992 kom en utgave hvor Jens Ahlbom illustrerte boka.Snekker Andersen og julenissen kolliderer med kjelkene sine, stopper og blir kjent med hverandre. Etter en prat ender det med at snekkeren reiser på julevisitt til julenissens barn samtidig som nissen reiser til snekkerens. Julenissebarna får dette året oppfylt sine ønsker om julepresanger.
== TV og film ==
Hver julaften siden 1973 har NRK sendt historien som stillbilde-film av boka der Svein Erik Brodal leser.
Spillefilmen Snekker Andersen og Julenissen (2016) var regissert av Terje Rangnes. Trond Espen Seim og Anders Baasmo spiller hovedrollene som henholdsvis snekker Andersen og Julenissen. Det samme teamet laget også filmen Snekker Andersen og Julenissen: Den vesle bygda som glømte at det var jul (2019), hvor de kombinerte Snekker Andersen-universet med Prøysens barnebok Den vesle bygda som glømte at det var jul (1966/1976).
To av Dahls tegninger ble i 2012 brukt som motiv på norske julefrimerker, jfr Liste over kunstverk på norske frimerker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Filmen på NRK Nett-TV | Snekker Andersen og julenissen er en barnebok av Alf Prøysen, først publisert i desembernummeret av Kooperatøren 1957Juleeventyret om snekker Andersen; Prøysen-bibliografi, nb.no, deretter som fortelling i boka Alle tiders gullhøne i 1959 med tegninger av Nils Aas | 198,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Liljedahl | 2023-02-04 | Edvard Liljedahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1924', 'Kategori:Fødsler 6. august', 'Kategori:Fødsler i 1845', 'Kategori:Lokalpolitikere i Ålesund', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske statsråder 1884–1905', 'Kategori:Norske statsråder 1905–1940', 'Kategori:Norske utdanningsministre', 'Kategori:Odelstingspresidenter', 'Kategori:Ordførere i Kyrkjebø', 'Kategori:Personer fra Vik kommune', 'Kategori:Postfolk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Stortingspresidenter', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1880–1882', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1883–1885', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1886–1888', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1889–1891', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1895–1897', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1898–1900', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1907–1909', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Sogn og Fjordane', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Ålesund og Molde', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Venstre-ordførere i Sogn og Fjordane', 'Kategori:Venstre-politikere i Møre og Romsdal', 'Kategori:Æreslegionen'] | Edvard Apolloniussen Liljedahl (født 6. august 1845 i Vik i Sogn, død 10. oktober 1924 samme sted) var en norsk kirkesanger, lærer, postmester og politiker for partiene Venstre, Moderate Venstre og Frisinnede Venstre.
Han tok eksamen fra Balestrand lærerskole og Stord seminar 1866 og virket som lærer og kirkesanger i Kyrkjebø fra 1867 til 1889. Fra 1891 til 1901 var han postmester i Ålesund, fra 1901 til 1904 i Bergen. 1887–1891 var han ordfører i Kyrkjebø, der han satt i herredsstyret i 14 år. Han var senere medlem av Ålesund bystyre.
Liljedahl ble innvalgt til Stortinget for ni perioder, første gang i 1880. For perioden 1889–1891 representerte han Moderate Venstre, i de andre periodene Venstre. Han var odelstingspresident 1899–1900 og stortingspresident 1903–1904 og 1908–1909.
Han var medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm fra 6. mars til 12. juli 1889 i Johan Sverdrups regjering. Han var sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i Jens Bratlies regjering som satt fra 20. februar 1912 til 30. januar 1913.
Denne regjeringen hadde overtatt etter at Wollert Konows regjering måtte gå av som følge av statsminister Konows tale i Bondeungdomslaget i Kristiania i januar 1912, der han stilte seg svært positiv til landsmål. I februar 1912 kom den nye regjeringen sammen som en koalisjon av Høyre og Frisinnede Venstre, og lovet å være nøytral i målsaken. Selv fikk Liljedahl mye ros i Fedraheimen for at han i 1885 hadde reist seg i Stortinget og snakket på sognemål uten knot.Tre ganger skiftet han parti, men endret ikke sitt grunnsyn. I 1885 og 1886 ble det diskutert å gi Kielland dikterlønn, og som Lars Oftedal stilte den lavkirkelige Liljedahl seg avvisende til Kielland og annet Fritænkeri i litteraturen. «Jeg kan forstaa, at de, der i Venstrebevægelsen ser en Omsnuing fra Roden til Toppen, ser en Styrke i Kiellands Arbeide; men saa er ikke Tilfælde med det store Venstreflertal, som i sin Sag ser en jevn Fremadskriden paa gammel Grund.»Liljedahl ble i 1896 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1901 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han var også innehaver av den franske Æreslegionen og den svenske Nordstjerneordenen.
Han var sønn av lærer og kirkesanger, tidligere gullsmedsvenn Apollonius Liljedahl og hustru Britha Olsdatter Hopperstad. Han ble i 1869 gift med Barbra Ramsli (1850–1928) og var far til generalmajor Einar Liljedahl.
| Edvard Apolloniussen Liljedahl (født 6. august 1845 i Vik i Sogn, død 10. oktober 1924 samme sted) var en norsk kirkesanger, lærer, postmester og politiker for partiene Venstre, Moderate Venstre og Frisinnede Venstre.
Han tok eksamen fra Balestrand lærerskole og Stord seminar 1866 og virket som lærer og kirkesanger i Kyrkjebø fra 1867 til 1889. Fra 1891 til 1901 var han postmester i Ålesund, fra 1901 til 1904 i Bergen. 1887–1891 var han ordfører i Kyrkjebø, der han satt i herredsstyret i 14 år. Han var senere medlem av Ålesund bystyre.
Liljedahl ble innvalgt til Stortinget for ni perioder, første gang i 1880. For perioden 1889–1891 representerte han Moderate Venstre, i de andre periodene Venstre. Han var odelstingspresident 1899–1900 og stortingspresident 1903–1904 og 1908–1909.
Han var medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm fra 6. mars til 12. juli 1889 i Johan Sverdrups regjering. Han var sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i Jens Bratlies regjering som satt fra 20. februar 1912 til 30. januar 1913.
Denne regjeringen hadde overtatt etter at Wollert Konows regjering måtte gå av som følge av statsminister Konows tale i Bondeungdomslaget i Kristiania i januar 1912, der han stilte seg svært positiv til landsmål. I februar 1912 kom den nye regjeringen sammen som en koalisjon av Høyre og Frisinnede Venstre, og lovet å være nøytral i målsaken. Selv fikk Liljedahl mye ros i Fedraheimen for at han i 1885 hadde reist seg i Stortinget og snakket på sognemål uten knot.Tre ganger skiftet han parti, men endret ikke sitt grunnsyn. I 1885 og 1886 ble det diskutert å gi Kielland dikterlønn, og som Lars Oftedal stilte den lavkirkelige Liljedahl seg avvisende til Kielland og annet Fritænkeri i litteraturen. «Jeg kan forstaa, at de, der i Venstrebevægelsen ser en Omsnuing fra Roden til Toppen, ser en Styrke i Kiellands Arbeide; men saa er ikke Tilfælde med det store Venstreflertal, som i sin Sag ser en jevn Fremadskriden paa gammel Grund.»Liljedahl ble i 1896 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1901 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han var også innehaver av den franske Æreslegionen og den svenske Nordstjerneordenen.
Han var sønn av lærer og kirkesanger, tidligere gullsmedsvenn Apollonius Liljedahl og hustru Britha Olsdatter Hopperstad. Han ble i 1869 gift med Barbra Ramsli (1850–1928) og var far til generalmajor Einar Liljedahl.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
== Eksterne lenker ==
(no) Edvard Liljedahl hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Politiske taler av Edvard Liljedahl, virksommeord.uib.no | Edvard Apolloniussen Liljedahl (født 6. august 1845 i Vik i Sogn, død 10. | 198,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caroline_Kennedy | 2023-02-04 | Caroline Kennedy | ['Kategori:Alumni fra Harvard Law', 'Kategori:Ambassadører fra USA', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Jurister fra USA', 'Kategori:Kennedy-familien', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra Washington, D.C.', 'Kategori:Personer tilknyttet Columbia University', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs ambassadører til Japan'] | Caroline Bouvier Kennedy (født 27. november 1957 i New York City i USA) er datter av president John F. Kennedy og Jacqueline Kennedy og søster av John F. Kennedy jr. og er en amerikansk kulturpersonlighet og ambassadør.
Under barndomsårene i Det hvite hus var Caroline og hennes bror stadig i rampelyset – de ble nærmest betraktet som «kongebarn» av amerikanske massemedier.Hun er utdannet jurist, med eksamen fra Harvard University og Columbia Law School og har skrevet to fagbøker i jus.
Hun er svært kulturelt interessert og er ordfører i styret for American Ballet Theater og ordfører for Kennedy Library Foundation.
Hun giftet seg den 20. juli 1986 med kulturhistorikeren Edwin Schlossberg (født 1945). Paret har tre barn: Rose (født 1988), Tatiana (1990) og John (født 1993).
Hun aspirerte i 2008 til plass i det amerikanske senat etter senator Hillary Clinton, som måtte oppgi sin plass i senatet for å kunne bli utenriksminister, men i januar 2009 gjorde hun det klart at hun av personlige grunner likevel ikke stilte til valg.Høsten 2013 tiltrådte hun som USAs ambassadør i Japan.
| Caroline Bouvier Kennedy (født 27. november 1957 i New York City i USA) er datter av president John F. Kennedy og Jacqueline Kennedy og søster av John F. Kennedy jr. og er en amerikansk kulturpersonlighet og ambassadør.
Under barndomsårene i Det hvite hus var Caroline og hennes bror stadig i rampelyset – de ble nærmest betraktet som «kongebarn» av amerikanske massemedier.Hun er utdannet jurist, med eksamen fra Harvard University og Columbia Law School og har skrevet to fagbøker i jus.
Hun er svært kulturelt interessert og er ordfører i styret for American Ballet Theater og ordfører for Kennedy Library Foundation.
Hun giftet seg den 20. juli 1986 med kulturhistorikeren Edwin Schlossberg (født 1945). Paret har tre barn: Rose (født 1988), Tatiana (1990) og John (født 1993).
Hun aspirerte i 2008 til plass i det amerikanske senat etter senator Hillary Clinton, som måtte oppgi sin plass i senatet for å kunne bli utenriksminister, men i januar 2009 gjorde hun det klart at hun av personlige grunner likevel ikke stilte til valg.Høsten 2013 tiltrådte hun som USAs ambassadør i Japan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Caroline Kennedy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Caroline Kennedy på Internet Movie Database
(en) Caroline Kennedy hos The Movie Database
(en) Caroline Kennedy hos The Peerage
(en) Caroline Kennedy på Twitter | Caroline Bouvier Kennedy (født 27. november 1957 i New York City i USA) er datter av president John F. | 198,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stalk_the_Dead | 2023-02-04 | Stalk the Dead | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Molested-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1991'] | Stalk the Dead (utgitt 1991) er den første demoen til det norske death metal bandet Molested.
| Stalk the Dead (utgitt 1991) er den første demoen til det norske death metal bandet Molested.
== Sporliste ==
«Intro»
«Stalk the Dead»
«Memorial of the Inhuman»
== Artister ==
Øystein Brun – Vokal, gitar
Erlend Erichsen – Trommer
Kenneth Lian – Bass
Trond Turnes – Gitar | Stalk the Dead (utgitt 1991) er den første demoen til det norske death metal bandet Molested. | 198,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unborn_Woods_in_Doom | 2023-02-04 | Unborn Woods in Doom | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Molested-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1993'] | Unborn Woods in Doom (utgitt 1993) er den andre demoen til det norske death metal bandet Molested.
| Unborn Woods in Doom (utgitt 1993) er den andre demoen til det norske death metal bandet Molested.
== Sporliste ==
«Unborn Woods in Doom» (intro) (0:17)
«Calmness» (4:06)
«Mournful Scars» (4:46)
«Forlorn As a Mist of Grief» (4:47)
«They Wail from the Well» (5:39)
== Artister ==
Øystein Brun – Vokal, gitar
Erlend Erichsen – Trommer
Kenneth Lian – Bass
Trond Turnes – Gitar | Unborn Woods in Doom (utgitt 1993) er den andre demoen til det norske death metal bandet Molested. | 198,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blod-draum | 2023-02-04 | Blod-draum | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1995', 'Kategori:Molested-album'] | Blod-draum (utgitt 1995) er debutalbumet til det norske death metal bandet Molested. Studioalbumet ble gjeninnspilt og utgitt på Ars Magna Records.
| Blod-draum (utgitt 1995) er debutalbumet til det norske death metal bandet Molested. Studioalbumet ble gjeninnspilt og utgitt på Ars Magna Records.
== Sporliste ==
«A Strife Won At Wraith» (4:28)
«Along the Misty Morass» (3:34)
«Unborn Woods In Doom» (3:34)
«Following the Growls» (5:44)
«Blod-draum» (3:18)
«The Hate from Miasma Storms» (3:44)
«Carved By Raven Claws» (3:17)
«A Glade of Ingrown Blood» (3:44)
«Forlorn As a Mist of Grief» (4:44)
== Artister ==
Øystein Brun – Vokal, gitar
Erlend Erichsen – Trommer
Kenneth Lian – Bass
Trond Tunes – Gitar
== Kilder ==
(en) Blod-draum på Discogs | Blod-draum (utgitt 1995) er debutalbumet til det norske death metal bandet Molested. Studioalbumet ble gjeninnspilt og utgitt på Ars Magna Records. | 198,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Baptist_Przyklenk | 2023-02-04 | Johannes Baptist Przyklenk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Dødsfall 3. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 30. desember', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Ikkebrasilianske katolske biskoper i Brasil', 'Kategori:Ikkenorske katolske biskoper i Norge', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Brasil', 'Kategori:Personer fra Gelsenkirchen', 'Kategori:Personer fra Prudnik fylke', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske katolske biskoper', 'Kategori:Tyske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Tyske misjonærer'] | Johannes Baptist Przyklenk, M.S.F. (født 30. desember 1916 Brandenwalde-Wiesengrund i Tyskland, død 4. mai 1984 i Brasil) var katolsk biskop i Januária i Brasil, så titulærbiskop og apostolisk vikar i det apostoliske vikariat Nord-Norge, og så atter tilbake som biskop av Januária.
| Johannes Baptist Przyklenk, M.S.F. (født 30. desember 1916 Brandenwalde-Wiesengrund i Tyskland, død 4. mai 1984 i Brasil) var katolsk biskop i Januária i Brasil, så titulærbiskop og apostolisk vikar i det apostoliske vikariat Nord-Norge, og så atter tilbake som biskop av Januária.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Johannes Przyklenk vokste opp i Gelsenkirchen-Rotthausen.
=== Misjonær ===
Przyklenk trådte inn i kongregasjonen Misjonærene av den Hellige Familie og studerte i Nederland. I 1938 sendte den ham som misjonær til Brasil. Han studerte teologi ved jesuittenes Collegium Maximum i São Leopoldo.
=== Prest ===
Przyklenk ble ordinert i Brasil i 1940.
=== Biskop i Brasil - i Norge - og i Brasil ===
I juni 1962, ble han utnevnt til biskop i Januária i Brasil. Der var han fram til han var apostolisk vikar for det apostoliske vikariat Nord-Norge fra 23. mars 1976 til 18. mars 1977. Samme dag som han sluttet i Tromsø, ble han gjenutnevnt som biskop i Januária.
Han døde i Januária i Brasil i 1984.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
Kardinal Lorenz Jaeger (1892-1975) *1951
Kardinal Franz Hengsbach (1910-1991) *1953
Biskop Johannes Baptist Przyklenk (1916-1984) *1962
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Biografi på katolsk.no | Johannes Baptist Przyklenk, M.S. | 198,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Justin_Levens | 2023-02-04 | Justin Levens | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 17. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:MMA-utøvere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-10'] | Justin Robert Levens (født 18. april 1980, død 17. desember 2008) var en utøver av MMA-kampsport. Han var fra Philadelphia, USA.
| Justin Robert Levens (født 18. april 1980, død 17. desember 2008) var en utøver av MMA-kampsport. Han var fra Philadelphia, USA.
== Karriere ==
Han vant ni kamper, og tapte åtte, i MMA-turneringer i USA og Meksiko. I UFC konkurrerte han mot Evan Tanner og Jorge Santiago. Hans siste seier var i november 2006. Deretter tapte han fem kamper. Hans siste kamp var i oktober 2007.
== Dødsfall ==
Levens og kona ble funnet drept i deres hjem i Laguna Niguel i Orange County (California), 17. desember 2008. Politiet har ingen holdepunkter mht. at andre personer er innblandet i dødsfallene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Justin Levens – Sherdog | Justin Robert Levens (født 18. april 1980, død 17. | 198,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innvandring_til_USA | 2023-02-04 | Innvandring til USA | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Migrasjon', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:USA'] | Amerikansk immigrasjon refererer til flytting til USA, som har gitt betydelig befolkningsvekst og kulturendring gjennom mye av Amerikansk historie. Økonomi, samfunnsforhold, og politikk i forbindelse med innvandringen har reist spørsmål om etnisitet, religion, velferd, arbeidsledighet, demografi, fattigdom, kriminalitet, nasjonalisme, og arbeidsmiljø.
I 2006 innvilget USA permanent oppholdstillatelse til flere innvandrere enn noe annet land i verden. I henhold til US Census Bureau's 2008 statistikk bodde det 37,960,935 utenlandsk fødte mennesker i USA, 12,5% av landets befolkning.
| Amerikansk immigrasjon refererer til flytting til USA, som har gitt betydelig befolkningsvekst og kulturendring gjennom mye av Amerikansk historie. Økonomi, samfunnsforhold, og politikk i forbindelse med innvandringen har reist spørsmål om etnisitet, religion, velferd, arbeidsledighet, demografi, fattigdom, kriminalitet, nasjonalisme, og arbeidsmiljø.
I 2006 innvilget USA permanent oppholdstillatelse til flere innvandrere enn noe annet land i verden. I henhold til US Census Bureau's 2008 statistikk bodde det 37,960,935 utenlandsk fødte mennesker i USA, 12,5% av landets befolkning.
== Referanser ==
== Se også ==
Norsk emigrasjon til USA
== Litteratur ==
Liv Marit Haakenstad: Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 – 1930. Orion forlag 2008. ISBN 978-82-458-0848-3
== Eksterne lenker ==
Yngve Nedrebø: Et overblikk over norsk utvandringshistorie. | Amerikansk immigrasjon refererer til flytting til USA, som har gitt betydelig befolkningsvekst og kulturendring gjennom mye av Amerikansk historie. Økonomi, samfunnsforhold, og politikk i forbindelse med innvandringen har reist spørsmål om etnisitet, religion, velferd, arbeidsledighet, demografi, fattigdom, kriminalitet, nasjonalisme, og arbeidsmiljø. | 198,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nord%C3%A5ni_kraftverk | 2023-02-04 | Nordåni kraftverk | ['Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 2006', 'Kategori:Kraftverk i Bygland', 'Kategori:Setesdalsvassdraget', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Småkraftverk i Agder'] | Nordåni kraftverk er et småkraftverk på Jordalsbø i Bygland. Det åpnet 30. mai 2006.
Kraftverket utnytter et fall i Nordåne på 175 meter, og vannet går i en rørgate på 1700–1800 meter. Det har ikke noe magasin, men utnytter vannet i perioder med regn.
Det eies av fem lokale grunneiere og kostet 8 millioner å bygge.
Med full kapasitet er effekten 1,2 MW. Årsproduksjon er 4,5 GWh.
| Nordåni kraftverk er et småkraftverk på Jordalsbø i Bygland. Det åpnet 30. mai 2006.
Kraftverket utnytter et fall i Nordåne på 175 meter, og vannet går i en rørgate på 1700–1800 meter. Det har ikke noe magasin, men utnytter vannet i perioder med regn.
Det eies av fem lokale grunneiere og kostet 8 millioner å bygge.
Med full kapasitet er effekten 1,2 MW. Årsproduksjon er 4,5 GWh.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase | Nordåni kraftverk er et småkraftverk på Jordalsbø i Bygland. Det åpnet 30. | 198,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haakon_VIIs_70-%C3%A5rsmedalje | 2023-02-04 | Haakon VIIs 70-årsmedalje | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1942'] | Haakon VIIs 70-årsmedalje er en norsk krigs- og minnemedalje. Medaljen ble innstiftet av kong Haakon VII 27. oktober 1942. Den ble delt ut til militært personell som gjorde tjeneste i de norske væpnede styrkene i Storbritannia på kongens fødselsdag, 3. august 1942.
| Haakon VIIs 70-årsmedalje er en norsk krigs- og minnemedalje. Medaljen ble innstiftet av kong Haakon VII 27. oktober 1942. Den ble delt ut til militært personell som gjorde tjeneste i de norske væpnede styrkene i Storbritannia på kongens fødselsdag, 3. august 1942.
== Utforming ==
Medaljen er laget i bronse og har et bilde av kong Haakon VII i admiralsuniform med omskriften «HAAKON 7 NORGES KONGE» på advers. På revers står teksten «TIL MINNE OM / 70 ÅRSDAGEN / 3 AUGUST 1942» over tre linjer omgitt av ordenskjedet for St. Olavs Orden. I toppen av medaljen er en kongekrone. Medaljen har et rødt bånd med to gule striper, og skal bæres på venstre side av brystet. Den er modellert av Oskar Sørensen og er produsert i 1946 av gullsmedfirmaet J. Tostrup i Oslo.
== Tildeling ==
Etter innstiftelsen i 1942 ble mottagerne av Haakon VIIs 70-årsmedalje kun tildelt båndstripe. Selve medaljen ble først produsert og utdelt i 1946. Det ble da levert 9 500 eksemplar. Antallet tildelinger antas å være tilsvarende.
== Rangering ==
Haakon VIIs 70-årsmedalje rangerer som nummer sju av de militære utmerkelsene for innsats under andre verdenskrig og som nummer 33 i rekken av norske sivile og militære utmerkelser.
== Nordmenn tildelt Haakon VII 70-årsmedalje ==
Mottakere av Haakon VII 70-årsmedalje på Wikipedia
== Litteratur ==
John Monn: «Haakon VII 70-årsmedalje», Forsvarets Forum, nr. 20, 1994
Caroline Serck-Hanssen: «Krigsdekorasjonene til en skytter i handelsflåten», Norsk våpenhistorisk selskap. Årbok 2003, Oslo: Norsk våpenhistorisk selskap, 2003, s. 28–42
Carsten Svarstad: «Norges krigsdekorasjoner», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 6, august, 1946, s. 97–103
Per Thornit: The royal commemorative and coronation medals of Scandinavia 1892-1982, København: Ordenshistorisk selskab, 1984, s. 111–112. ISBN 8788513025
Tore Z. Trosdahl: Norges medaljer 1920–1995, Oslo: Tosses forlag, 2001, s. 51. ISBN 8299656818
== Eksterne lenker ==
Oversikt over norske sivile og militære utmerkelser i f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009 | | dato = november 1955 | 198,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stormvold | 2023-02-04 | Stormvold | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 1997', 'Kategori:Molested-album', 'Kategori:Norske EP-plater'] | Stormvold (utgitt 1997) er den eneste EP-en til det norske death metal bandet Molested. EP-en ble også gjenutgitt sammen med studioalbumet Blod Draum av Ars Magna Records.
| Stormvold (utgitt 1997) er den eneste EP-en til det norske death metal bandet Molested. EP-en ble også gjenutgitt sammen med studioalbumet Blod Draum av Ars Magna Records.
== Sporliste ==
«The Usurper's Winterblood» (3:59)
«Fogflames» (3:14)
«Wolves of Graven Hate» (3:01)
«Pyre at the Tarn» (3:30)
«Following the Growls» (4:24)
== Artister ==
Øystein Brun – Vokal, gitar
Erlend Erichsen – Trommer
Kenneth Lian – Bass
Trond Turnes – Gitar | Stormvold (utgitt 1997) er den eneste EP-en til det norske death metal bandet Molested. EP-en ble også gjenutgitt sammen med studioalbumet Blod Draum av Ars Magna Records. | 198,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8ylefoss_kraftverk | 2023-02-04 | Bøylefoss kraftverk | ['Kategori:1913 i Norge', 'Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Arendals Fossekompani', 'Kategori:Arendalsvassdraget', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1913', 'Kategori:Kraftverk i Froland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vannkraftverk i Agder'] | Bøylefoss kraftverk er et vannkraftverk ved Bøylefoss i Froland kommune i Agder.
Nidelven er oppdemmet ved Haugsjådammen og kraftverket utnytter fallet forbi Bøylefoss. Vannet går i tunnel fra dammen mot kraftverket og i rørgate ned til kraftstasjonen.
Bøylefoss er den største av de 15 kraftstasjonene i Arendalsvassdraget og eies av Arendal Fossekompani.
Bøylefoss er et av de eldste kraftverk i vassdraget; det sto ferdig i 1913, og leverte gjennom hele 1900-tallet strøm til to store industribedrifter på Eydehavn, ca. 12 km unna.
Bøylefoss kraftverk ligger nær jernbanen Arendal – Treungen, Treungenbanen, og byggingen av kraftstasjonen ble gjort mulig takket være jernbanen.
Installert effekt er 65 MW fra 8 francisturbiner. Årsproduksjon er 400 GWh.
| Bøylefoss kraftverk er et vannkraftverk ved Bøylefoss i Froland kommune i Agder.
Nidelven er oppdemmet ved Haugsjådammen og kraftverket utnytter fallet forbi Bøylefoss. Vannet går i tunnel fra dammen mot kraftverket og i rørgate ned til kraftstasjonen.
Bøylefoss er den største av de 15 kraftstasjonene i Arendalsvassdraget og eies av Arendal Fossekompani.
Bøylefoss er et av de eldste kraftverk i vassdraget; det sto ferdig i 1913, og leverte gjennom hele 1900-tallet strøm til to store industribedrifter på Eydehavn, ca. 12 km unna.
Bøylefoss kraftverk ligger nær jernbanen Arendal – Treungen, Treungenbanen, og byggingen av kraftstasjonen ble gjort mulig takket være jernbanen.
Installert effekt er 65 MW fra 8 francisturbiner. Årsproduksjon er 400 GWh.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Arendal Fossekompani Arkivert 7. juli 2019 hos Wayback Machine.
Kristian Folkman (red): A/S Arendal Fossekompani. Kraft og børs 1896 – 1996.
Arendals Fossekompani (arkiv)
== Eksterne lenker ==
NVEs side
www.Kulturminnesoek.no | Bøylefoss kraftverk er et vannkraftverk ved Bøylefoss i Froland kommune i Agder. | 198,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flatenfoss_2_kraftstasjon | 2023-02-04 | Flatenfoss 2 kraftstasjon | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Arendals Fossekompani', 'Kategori:Arendalsvassdraget', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1927', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1981', 'Kategori:Kraftverk i Åmli', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Småkraftverk i Agder'] | Flatenfoss 2 kraftstasjon er eid av Arendal Fossekompani og ligger i Åmli kommune i Arendalsvassdraget.
Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 10 meter. Nidelva er oppdemt på stedet.
Installert effekt er 5,5 MW fra en horisontal kaplanturbin. Årsproduksjon er 35 GWh.
Kraftverket er bygget i 1981. Slukeevnen er 60 m3/s.
Kraftverket ble utvidet i 2009 med Flatenfoss 3 kraftstasjon.
| Flatenfoss 2 kraftstasjon er eid av Arendal Fossekompani og ligger i Åmli kommune i Arendalsvassdraget.
Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 10 meter. Nidelva er oppdemt på stedet.
Installert effekt er 5,5 MW fra en horisontal kaplanturbin. Årsproduksjon er 35 GWh.
Kraftverket er bygget i 1981. Slukeevnen er 60 m3/s.
Kraftverket ble utvidet i 2009 med Flatenfoss 3 kraftstasjon.
== Flatenfoss kraftstasjon 1 ==
Stasjonen kom i drift i 1927. Er nå nedlagt. Stasjonen hadde ett horisontalt aggregat med dobbel francisturbin. Vanninntaket er fra Nidelva, den er bygget som dam og har kapasitet på 58 m3/s. Normal årsproduksjon var 27 GWh.
== Referanser ==
== Kilder ==
«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase Flatenfoss 2
Arendal Fossekompani
Arendal Fossekompani (arkiv) | Flatenfoss 2 kraftstasjon er eid av Arendal Fossekompani og ligger i Åmli kommune i Arendalsvassdraget. | 198,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nytt%C3%A5rsl%C3%B8pet | 2023-02-04 | Nyttårsløpet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Løping'] | Nyttårsløpet er en betegnelse som brukes om løp som foregår på nyttårsaften. I Norge er det mange byer og tettsteder som har tradisjoner for å arrangere nyttårsløp, deriblant Fredrikstad, Moss, Trondheim, Egersund, Grenland og Ringerike. Flere av løpene arrangeres med såkalt handikapstart, det vil si at gode løpere får en tidsulempe fra start for å gi alle en tilnærmet lik sjanse for å passere startstreken først.
| Nyttårsløpet er en betegnelse som brukes om løp som foregår på nyttårsaften. I Norge er det mange byer og tettsteder som har tradisjoner for å arrangere nyttårsløp, deriblant Fredrikstad, Moss, Trondheim, Egersund, Grenland og Ringerike. Flere av løpene arrangeres med såkalt handikapstart, det vil si at gode løpere får en tidsulempe fra start for å gi alle en tilnærmet lik sjanse for å passere startstreken først.
== Trondheim ==
Nyttårsløpet i Trondheim blir arrangert av Den Norske Maratonklubb, og ble i 2012 arrangert for 44. gang. Løypen er cirka 9 km og går fra Øya over Elgeseter bru, til Kalvskinnet og Ila kirke, videre langs Oslovegen helt til Sluppen, over Sluppenbrua og tilbake over Tempe til målgang rett før St. Olavs hospital. De senere årene har deltakertallet ligget på cirka 50-80 deltakere. Løpet arrangeres med handikapstart. Blant de mer kjente vinnerne de senere årene er Sondre Norstad Moen som i dag er helt i Norgestoppen på langdistanseløp.
== Grenland ==
Nyttårstrimmen (klikk navnet for å komme til egen underartikkel) er et løp som arrangeres av Herkules IF og Gjerpen IF hvert år, og ble i 2012 arrangert for 38. gang. Nyttårsløpet mellom de to byene i Grenland var en gang et av de største trimløpene i landet med flere tusen deltakere og i 1994 ble det satt rekord med 2500 påmeldte. Da joggebølgen sluknet, tørket antallet inn til noen få hundre.
Løpet er 9,3 kilometer langt og går fra Porsgrunn sentrum (rådhusplassen) til Skien sentrum (handelstorget). Traseen starter ved Rådhusplassen i Porsgrunn. Deretter går løypa forbi Bratsberg brygge, over Porsgrunnsbrua, til høyre ved PP-senteret, gamleveien forbi Pors stadion, ut i rundkjøringen ved Kiwi og deretter strake veien til Skien. Ved Union blir løperne ledet under brua og til målgang ved Handelstorget.
== Eksterne lenker ==
Kondis.no | Nyttårsløpet er en betegnelse som brukes om løp som foregår på nyttårsaften. I Norge er det mange byer og tettsteder som har tradisjoner for å arrangere nyttårsløp, deriblant Fredrikstad, Moss, Trondheim, Egersund, Grenland og Ringerike. | 198,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/So_You_Think_You_Can_Dance_Australia | 2023-02-04 | So You Think You Can Dance Australia | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:So You Think You Can Dance'] | So You Think You Can Dance Australia er en australsk TV-sendt talentkonkurranse for å finne Australias favorittdanser. Programmet er Australias versjon av den originale utgaven fra USA, So You Think You Can Dance.
Programmet går på Network Ten og blir produsert av FremantleMedia. Programmet har vært suksess i Australia i tre sesonger der vinnerne har vært Jack Chambers, Talia Fowler og Robbie Kmetoni.
| So You Think You Can Dance Australia er en australsk TV-sendt talentkonkurranse for å finne Australias favorittdanser. Programmet er Australias versjon av den originale utgaven fra USA, So You Think You Can Dance.
Programmet går på Network Ten og blir produsert av FremantleMedia. Programmet har vært suksess i Australia i tre sesonger der vinnerne har vært Jack Chambers, Talia Fowler og Robbie Kmetoni.
== Personell ==
Programleder: Natalie Bassingthwaite
Dommere:
Jason Coleman
Matt Lee
Bonnie Lythgoe
== Finalister ==
== Eksterne lenker ==
So You Think You Can Dance (Australia) hos TV.com | Australia | 198,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/So_You_Think_You_Can_Dance_(Hellas) | 2023-02-04 | So You Think You Can Dance (Hellas) | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:So You Think You Can Dance'] | So You Think You Can Dance er en gresk TV-sendt talentkonkurranse for å finne Hellas' favorittdanser. Programmet er Hellas sin versjon av den originale utgaven fra USA, So You Think You Can Dance. Programmet går på Mega Channel, og har vært suksess i Hellas i en sesong der vinneren var Loukas Kosmidis.
| So You Think You Can Dance er en gresk TV-sendt talentkonkurranse for å finne Hellas' favorittdanser. Programmet er Hellas sin versjon av den originale utgaven fra USA, So You Think You Can Dance. Programmet går på Mega Channel, og har vært suksess i Hellas i en sesong der vinneren var Loukas Kosmidis.
== Personell ==
Programleder: Vicky Kaya
Dommere:
Michalis Nanbatis
Evelina Papoulia
Panos Metaxopoulos
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Hellas | 198,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/So_You_Think_You_Can_Dance_(Malaysia) | 2023-02-04 | So You Think You Can Dance (Malaysia) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:So You Think You Can Dance'] | So You Think You Can Dance er en malaysisk talentkonkurranse for å finne Malaysias favorittdanser. Programmet er Malaysias versjon av den originale utgaven fra USA, So You Think You Can Dance. Programmet går på 8TV, og har vært suksess i Malaysia i to sesonger der vinnerne har vært
| So You Think You Can Dance er en malaysisk talentkonkurranse for å finne Malaysias favorittdanser. Programmet er Malaysias versjon av den originale utgaven fra USA, So You Think You Can Dance. Programmet går på 8TV, og har vært suksess i Malaysia i to sesonger der vinnerne har vært
== Personell ==
Programledere:
Zebedee De Costa
Tengku Finhad
Dommere:
Aishah Sinclair
Juliana Ibrahim
Jehan Miskin
== Finalister ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) So You Think You Can Dance – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Malaysia | 198,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akhaia | 2023-02-04 | Akhaia | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Akhaia', 'Kategori:Andre korinterbrev', 'Kategori:Apostlenes gjerninger', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Landskap i antikkens Hellas', 'Kategori:Romerbrevet', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Akhaia (gresk Αχαΐα, latinsk form: Achaea) var et prefektur i den nordlige delen av Peloponnes-halvøya i Hellas med havnebyen Patras som hovedstad. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. Til tross for at prefekturet lå på Peloponnes, hørte det administrativt inn under periferien Vest-Hellas. Befolkningen teller 309 694 (2011).
| Akhaia (gresk Αχαΐα, latinsk form: Achaea) var et prefektur i den nordlige delen av Peloponnes-halvøya i Hellas med havnebyen Patras som hovedstad. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. Til tross for at prefekturet lå på Peloponnes, hørte det administrativt inn under periferien Vest-Hellas. Befolkningen teller 309 694 (2011).
== Kultur ==
Klosteret Agia Lavra er lokalisert noen få km vest for Kalavryta på toppen av en høyde. 12 til 20 km øst grotteinnsjøene med innsjøer i grottene. Lengden er på rundt 300 til 500 meter.
Fjellet har det mest moderne teleskop i Hellas. Det heter Aristarkhos, oppkalt etter den antikke greske astronom Aristarkhos fra Samos. Det er operert av det Det nasjonal observatorium i Athen. En smal jernbane strekker seg 30 km, hovedsakelig som en turistattraksjon. Jernbanesporet begynner i nærheten av Kalavryta og avsluttes i Diakopto.
== Økonomi ==
Patras er et av de fremste industrielle og kommersielle sentre i Hellas. Temeni er lokaliseringen hvor kildevannet Avra (Άυρα) blir framstilt. Det er eid av Tria Epsilon, en divisjon av Coca-Cola Company. Det er et lite oljeraffineri i nærheten av Rio.
== Historie ==
I Antikkens Hellas utgjorde akhaierne en egen folkegruppe og tidvis en selvstendig stat. Det er mulig at akhaierne opprinnelig kom fra det området sør i Thessalia som kalles Akhaia Fthiotis.En rekke akhaiske kolonier ble anlagt under den greske utvandrings- og koloniseringsperiode fra ca. 750 f.Kr. og fremover. I det vestlige middelhavsområde ble følgende byer opprettet: Agaté, Tarentum, Olbia, Antipolis, Nikaia, og Alalia. I Magna Graecia (sørlige Italia og Sicilia) ble følgende byer opprettet: Sybaris, Posidonia, Laos, Skidrus, Terina, Kaulon, Kroton (ca. 710 f.Kr.), og Metapontum
I Romerriket omfattet provinsen Achaea hele Hellas med unntak av Thessalia, Epirus og Acarnania. Det er i denne mening – med dette omfang – at ordet Akhaia benyttes i Det nye testamente: Apostlenes gjerninger 18,12.27; 19,21; Paulus' brev til romerne 15,26; Paulus' første brev til korinterne 16,15; Paulus' andre brev til korinterne 1,1; 9,2; 11,10; Paulus' første brev til tessalonikerne 1,7; 2,8.På 1200-tallet ble fyrstedømmet Achaea grunnlagt i Hellas etter det fjerde korstog. Dette fyrstedømmet ble senere erobret av Det osmanske rike (dagens Tyrkia). Det ble del av det selvstendige Hellas i 1821.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Achaea», 1911 Encyclopædia Britannica, bind 1 | Akhaia (gresk Αχαΐα, latinsk form: Achaea) var et prefektur i den nordlige delen av Peloponnes-halvøya i Hellas med havnebyen Patras som hovedstad. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. | 198,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bai_Chongxi | 2023-02-04 | Bai Chongxi | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Kinesere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Krigsherrer i Republikken Kina', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Guilin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bai Chongxi (tradisjonell kinesisk: 白崇禧; pinyin: Bái Chóngxǐ; Wade-Giles: Pai Ch'ung-hsi; høflighetsnavn Jiansheng (健生); født 18. mars 1893 i Lingui i Guangxi i Kina, død 1. desember 1966 i Taipeh) var en muslimsk hui-kinesisk general i den nasjonale revolusjonshæren, Republikken Kinas hær, og en krigsherre med innflytelse i Guangxi-provinsen. Han kommanderte sine tropper selv og styrte delvis uavhengig i Guangxi, selv om provinsen var del av Republikken Kina. Likevel var Bai en nær alliert av Chiang Kaishek, og sto dermed i kontrast til andre «allierte» krigsherrer, slik som Feng Yuxiang, som var vanskelige å samarbeide med.
| Bai Chongxi (tradisjonell kinesisk: 白崇禧; pinyin: Bái Chóngxǐ; Wade-Giles: Pai Ch'ung-hsi; høflighetsnavn Jiansheng (健生); født 18. mars 1893 i Lingui i Guangxi i Kina, død 1. desember 1966 i Taipeh) var en muslimsk hui-kinesisk general i den nasjonale revolusjonshæren, Republikken Kinas hær, og en krigsherre med innflytelse i Guangxi-provinsen. Han kommanderte sine tropper selv og styrte delvis uavhengig i Guangxi, selv om provinsen var del av Republikken Kina. Likevel var Bai en nær alliert av Chiang Kaishek, og sto dermed i kontrast til andre «allierte» krigsherrer, slik som Feng Yuxiang, som var vanskelige å samarbeide med.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Bai Chongxi var født Omar Chongxi Bai i Guilin i Guangxi. Han var en etterkommer av en persisk handelsmann kalt Baiderluden. Familien skiftet senere navn til Bai. Bai Chongxi gikk på militærskole sammen med Huang Shaoxiong og Li Zongren.
=== Krigsherretiden ===
Bai Chongxi ble berømt under krigsherretiden ved å alliere seg med Huang Shaoxiong og Li Zongren som tilhengere av Kuomintangs leder Sun Yat-sen. Denne alliansen ble kjent som Den nye Guangxi-klikken, og angrep Guangxi-krigsherren Lu Rongting i 1924. Den nye Guangxi-klikken skaffet Kuomintang kontroll over Guangxi, Bai og Li representerte en ny generasjon av Guangxi-ledere.
Under nordekspedisjonen fra 1926 til 1928 var Bai en av lederne for den nasjonale revolusjonshæren, og han fikk æren for flere seiere over krigsherrene i nord. Bai brukte ofte fart manøvrering og overraskelse til å beseire større fiendtlige styrker. Han ledet østrutehæren, som erobret Hangzhou og Shanghai i 1927. Som garnisonskommandør for Shanghai tok Bai del i utrenskelsen av kommunistiske fløyer i hæren og fagforeningene i Shanghai. Bai kommanderte de styrkene som først inntok Beijing, og fikk æren for å være den senioroffiseren som fullførte nordekspedisjonen. For sine mange bedrifter under nordekspedisjonen fikk han kallenavnet Xiao Zhuge, bokstavelig talt lille Zhuge. Mange kinesere regner Zhuge Liang som tidenes beste strateg.
Etter nordekspedisjonen begynte Chiang Kaishek å bli kvitt Guangxi-styrkene. I 1929 måtte Bai rømme til Vietnam for å unngå ham. Fra 1930 til 1936 deltok Bai i rekonstrueringen av Guangxi, som ble en "modellprovins" med en progressiv administrasjon. Over 900.000 Guangxi-soldater tok del i krigen mot Japan.
=== Den andre kinesisk-japanske krig ===
Den andre kinesisk-japanske krig begynte 7. juli 1937 med hendelsen ved Marco Polo-broen. 4. august 1937 ble Bai igjen en del av den sentrale regjeringa, etter Chiangs invitasjon. Han var medansvarlig for å trene soldater og for operasjoner under krigen. Han var strategen som overbeviste Chiang til å bruke en "full krig"-strategi, hvor Kina bytte områder mot tid, starte geriljakrigføring bak fiendens linjer og forstyrre fiendens forsyningslinjer ved enhver anledning. Når de bedre utstyrte og veltrente japanske troppene rykket fremover, bruke kineserne en brent jord-taktikk for å hindre dem lokal støtte. Bai var også involvert i mange viktige kampanjer, inkludert kinesernes første store seier, slaget om Tai'erzhuang i Shandong-provinsen våren 1938, sammen med Li Zongren. Kina klarte å forsinke japanerne for flere måneder. Bai overså forsvaret av Changsha, Hunans hovedstad, hvor japanerne ble slått tilbake tre ganger, og han kommanderte kineserne i slaget om Sør-Guangxi og slaget om Kunlun-passet for å gjenerobre Guangxi.
=== Den kinesiske borgerkrig ===
Etter Japan overga seg, brøt den kinesiske borgerkrig fullt nok en gang. Bai Chongxi kjempet mot Lin Biao i Mandsjuria, hvor nasjonalistene vant sin eneste store seier i denne delen av borgerkrigen før de mista Fastlands-Kina til kommunistene.
=== Taiwan ===
Bai var involvert i å roe ned opprørene etter 28. februar-hendelsen. For sine oppriktige handlinger ble han høyt aktet av de innfødte taiwaneserne.
Bai hadde et nytt brudd med Chiang da han støttet Li Zongren i visepresidentvalget i 1948 som Li vant mot Chiangs håndplukkete kandidat, Sun Ke. Chinag fjernet Bai fra embetet som forsvarsminister, og ga ham ansvaret for Sentral- og Sør-Kina. Bais styrker var de siste som dro til Hainan, og senere Taiwan fra fastlandet.
Han forsonte seg aldri med Chiang, og han levde halvveis pensjonert til han døde av blodpropp 1. desember 1966, 73 år gammel.
== Referanser ==
== Kilder ==
Meget av artikkelen er oversettelse fra fransk wikipedia
== Litteratur ==
Boorman Howard L., Howard Richard C. (red.). Biographical dictionary of republican China (eng). New York: Columbia U.P.
Region and nation: the Kwangsi clique in Chinese politics, 1925-1937 (eng). London: Cambridge U. P. 1974. ISBN 0-521-20204-3. | Bai Chongxi (tradisjonell kinesisk: 白崇禧; pinyin: Bái Chóngxǐ; Wade-Giles: Pai Ch'ung-hsi; høflighetsnavn Jiansheng (健生); født 18. mars 1893 i Lingui i Guangxi i Kina, død 1. | 198,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristen_Stewart | 2023-02-04 | Kristen Stewart | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Kristen Jaymes Stewart (født 9. april 1990) er en amerikansk skuespiller. Hun er kjent for rollen som Bella Swan/Bella Cullen i Twilight-serien. Hun har også vært med i filmer som Panic Room, Zathura, Speak, The Runaways, In the Land of Women, The Messengers, Catch That Kid, Into the Wild og Happiest Season.
| Kristen Jaymes Stewart (født 9. april 1990) er en amerikansk skuespiller. Hun er kjent for rollen som Bella Swan/Bella Cullen i Twilight-serien. Hun har også vært med i filmer som Panic Room, Zathura, Speak, The Runaways, In the Land of Women, The Messengers, Catch That Kid, Into the Wild og Happiest Season.
== Biografi ==
=== Privatliv ===
Stewart er født og oppvokst i Los Angeles i California, hvor hun for tiden bor med familien sin. Hennes far, John Stewart, er manager og TV-produsent som jobbet for Fox. Hennes mor, Jules Mann-Stewart, er manusforfatter og kommer fra Australia. Kristen Stewart har en eldre bror, Cameron. Kristen gikk på skolen til syvende klasse, videre utdanning er tatt per brev. Stewart er en god surfer og gitarspiller, og hun er også fan av rockemusikk.
Ryktene om forholdet til Kristen og Twilight kollega Robert Pattinson har vært en stor spekulasjon siden premieren av Twilight i november 2008. På den tiden datet Kristen skuespiller Michael Angarano, men kort tid etter ble det slutt.
Siden juni 2009 har Kristen og Robert datet, og det har vært mange "PDAs" siden da. De har lenge nektet å snakke om forholdet sitt i media, men i oktober 2011 bekreftet Kristen forholdet sitt med Twilight kollega Robert Pattinson til magasinet GQ UK mag ved å si "Kjæresten min er britisk." noe som Robert er.
=== Karriere ===
Stewarts skuespillerkarriere begynte da hun var åtte år, da en agent så henne spille i skolens juleshow. Hennes første rolle var liten, uten replikker i Disney Channels TV-produksjon The Thirteenth Year i 1999. Hun dukket så opp i filmen The Safety of Objects, hvor hun spilte datteren til en plaget mor (Patricia Clarkson). Stewart hadde en hovedrolle i hollywoodfilmen Panic Room, der hun spilte den diabetiske datteren til en alenemor (Jodie Foster). Mens filmen fikk blandet tilbakemelding, fikk Stewart for det meste positive tilbakemeldinger for sin rolle i filmen.
Etter suksessen med Panic Room fikk Kristen Stewart en rolle i en annen thriller, Cold Creek Manor. Der spilte hun datteren til Dennis Quaid og Sharon Stones karakter, filmen var en fiasko. Hennes første store rolle kom i den neste filmen, barneaction-komedien Catch That Kid, hvor hun spilte mot Mac Theriot og Corbin Bleu. Stewart spilte også rollen som Lilia i trilleren Undertow. I hennes tidligste karriere har Stewart kanskje vært mest kjent for rollen i TV-filmen Speak (2004), basert på en roman av Laurie Halse Anderson. Stewart, som var tretten på den tiden filmen ble spilt inn, spilte high school-jenta Melinda Sordino, som stopper nesten all uttalt kommunikasjon med andre mennesker etter å ha blitt seksuelt misbrukt og må lære seg å takle alle følelsene hun har inne i seg. Stewart fikk lovprisning for rollespillet, hun hadde bare noen få sagte replikker, men gjennom hele filmen er det kommentarer fra hodet hennes.
I 2005, dukket Stewart opp i fantasyeventyret Zathura, hvor hun spilte Lisa; en uansvarlig eldre søster av to små gutter som får huset deres ut i verdensrommet ved å spille et brettspill. Stewarts rolle i filmen fikk ikke spesiell oppmerksomhet av media. Året etterpå spilte hun karakteren Maya i Fierce People, som var i regi av Griffin Dunne. Etter det, fikk hun en hovedrolle i The Messengers, en overnaturlig thriller, filmen var suksessfull budsjettmessig, men fikk veldig mye dårlig kritikk.
Da filmen Twilight basert på Stephenie Meyer sin første bok i hennes populære bokserie om vampyrer hadde premiere i USA, november 2008, fikk Kristen Stewart sitt store gjennombrudd. Senere ble resten av bøkene filmatisert. Siste boken Breaking Dawn (norsk tittel Ved Dagry) er nå filmatisert og splittet i to deler. The Twilight Saga - Breaking Dawn - Part 1 hadde premiere på kino verden over den 18. november 2011. The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part 2 ble avslutningen på vampyrhistorien. Filmen fikk mye negativ kritikk og Stewart fikk blant annet tittelen for dårligste skuespillerinne i 2012.
== Filmografi ==
=== Planlagte eller ikke viste filmer ===
K-11 (2010)
Welcome to the Rileys (2010)
An American Girl
=== Kommet ut ===
== Priser ==
The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part 2 (2012)
Snow White and the Huntsman (2012)
The Twilight Saga: Breaking Dawn - Part 1 (2011)
Welcome To The Rileys (2010)
The Twilight Saga - Eclipse (2010)
The Runaways (2010)
The Twilight Saga - New Moon (2009)
Adventureland (2009)
Twilight – Evighetens kyss (2008)
Jumper (2008)
What Just Happened (2008)
The Yellow Handkerchief (2008)
Cutlass (2007)
Into the Wild (2007)
The Cake Eaters (2007)
The Messengers (2007)
In the Land of Women (2007)
Zathura: A Space Adventure (2005)
Fierce People (2005)
Undertow (2004)
Catch That Kid (2004)
Speak (2004)
Cold Creek Manor (2003)
Panic Room (2002)
The Safety of Objects (2001)
The Flintstones in Viva Rock Vegas (2000)
The Thirteenth Year (1999)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kristen Stewart – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kristen Stewart på Internet Movie Database
(no) Kristen Stewart hos Filmfront
(sv) Kristen Stewart i Svensk Filmdatabas
(da) Kristen Stewart på Filmdatabasen
(da) Kristen Stewart på Scope
(fr) Kristen Stewart på Allociné
(en) Kristen Stewart på AllMovie
(en) Kristen Stewart hos Turner Classic Movies
(en) Kristen Stewart hos Rotten Tomatoes
(en) Kristen Stewart hos TV Guide
Kristen Stewart hos Filmweb | Kristen Jaymes Stewart (født 9. april 1990) er en amerikansk skuespiller. | 198,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skal_vi_danse | 2023-02-04 | Skal vi danse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2020-årene', 'Kategori:Norske talentkonkurranser på TV', 'Kategori:Sider med ikkerøde lenker som trenger vedlikehold', 'Kategori:Skal vi danse', 'Kategori:TV-produksjoner på norsk TV 2', 'Kategori:TV-program med vinnere av Gullrutens fagpris'] | Skal vi danse (stilisert som «skal vi danse») er en norsk TV-produksjon som har gått på TV 2 siden 2006, der hver sesong er en konkurranse i selskapsdans. I serien blir norske kjendiser satt i dansepar med profesjonelle selskapsdansere, og danser til vurdering av et dommerpanel og av TV-seerne. Hver episode slutter med at det paret som har fått færrest stemmer, må forlate konkurransen. TV-serien er basert på det britiske TV-konseptet Strictly Come Dancing, som er solgt til mer enn 30 land. Programmet sendes på lørdagskvelder.
Jon Peder Olrud og Geir Bie var produsenter i første sesong. Senere sesonger har blitt produsert av Ingvild Daae.
Programserien har hatt høye seertall i Norge med et snitt på mellom 600 000 og 700 000 seere. Høsten 2008 satte det rekord med 733 000 seere i snitt på sesongpremieren.Serien har vunnet tre Gullrute-priser: «Beste kostyme/sminke» (Hanne Cathrine Lein) under Gullruten 2011, «Beste foto – flerkamera» (Øyvind Granborg, Bjørnar Aarnes) under Gullruten 2015 og «Beste flerkamerateam» under Gullruten 2018. I tillegg har den vært nominert til beste underholdningsprogram under Gullruten 2008, 2009 og 2019, og til en rekke fagpriser innen regi og foto flerkamera og kostyme/sminke.
| Skal vi danse (stilisert som «skal vi danse») er en norsk TV-produksjon som har gått på TV 2 siden 2006, der hver sesong er en konkurranse i selskapsdans. I serien blir norske kjendiser satt i dansepar med profesjonelle selskapsdansere, og danser til vurdering av et dommerpanel og av TV-seerne. Hver episode slutter med at det paret som har fått færrest stemmer, må forlate konkurransen. TV-serien er basert på det britiske TV-konseptet Strictly Come Dancing, som er solgt til mer enn 30 land. Programmet sendes på lørdagskvelder.
Jon Peder Olrud og Geir Bie var produsenter i første sesong. Senere sesonger har blitt produsert av Ingvild Daae.
Programserien har hatt høye seertall i Norge med et snitt på mellom 600 000 og 700 000 seere. Høsten 2008 satte det rekord med 733 000 seere i snitt på sesongpremieren.Serien har vunnet tre Gullrute-priser: «Beste kostyme/sminke» (Hanne Cathrine Lein) under Gullruten 2011, «Beste foto – flerkamera» (Øyvind Granborg, Bjørnar Aarnes) under Gullruten 2015 og «Beste flerkamerateam» under Gullruten 2018. I tillegg har den vært nominert til beste underholdningsprogram under Gullruten 2008, 2009 og 2019, og til en rekke fagpriser innen regi og foto flerkamera og kostyme/sminke.
== Programledere ==
Guri Solberg og Tommy Steine (sesong 1 og 2)
Guri Solberg og Kristian Ødegård (sesong 3 og 4)
Pia Lykke og Kristian Ødegård (sesong 5)
Marthe Sveberg Bjørstad og Kristian Ødegård (sesong 6)
Katrine Moholt og Yngvar Numme (sesong 7)
Katrine Moholt og Carsten Skjelbreid (sesong 8)
Guri Solberg og Carsten Skjelbreid (sesong 9)
Katrine Moholt og Didrik Solli-Tangen (sesong 10 og 11)
Katrine Moholt og Samuel Massie (sesong 12)
Katrine Moholt og Anders Hoff (sesong 13, 14, 15, 16 og 17)
Helene Olafsen og Anders Hoff (sesong 18 – All Stars)
== Deltakere ==
=== Våren 2006 – sesong 1 ===
I første sesong deltok:
Simen Agdestein
Terje Sporsem
Katrine Moholt
Caroline Dina Kongerud
Signy Fardal
Finn Schjøll
Tom A. Haug
Anita Moen
Otto Robsahm
Guri Schanke
=== Høsten 2006 – sesong 2 ===
I andre sesong deltok:
Jeanette Roede
Trude Mostue
Christer Torjussen
Elisabeth Andreassen
Tone Damli Aaberge
Susann Goksør Bjerkrheim
Eirik Newth
Steffen Tangstad
Kristian Ødegård
Ingar Helge Gimle
=== Høsten 2007 – sesong 3 ===
I tredje sesong deltok:
Mari Maurstad
Jostein Pedersen
Dag Otto Lauritzen
Esben Esther Pirelli Benestad
Tshawe Baqwa
Trine Hattestad
Pia Haraldsen
Liv Marit Wedvik
Mona Grudt
Finn Christian Jagge
=== Høsten 2008 – sesong 4 ===
I fjerde sesong deltok:
Gaute Ormåsen
Hans Petter Buraas
Tor Endresen
Tore André Flo
Janne Formoe
Mikkel Gaup
Siri Kalvig
Hanne Krogh
Jenny Skavlan
Sigurd Sollien
Lene Alexandra Øien
=== Høsten 2008 – superfinale ===
12. desember 2008 ble det arrangert en superfinale i Skal vi danse der de vinnende parene fra de fire foregående sesongene deltok. Siden Tshawe Baqwa var på konsertturné på tidspunktet for superfinalen deltok andreplass-paret fra 2007 istedenfor vinnerparet. Superfinalen ble vunnet av Mona Grudt og Glenn Jørgen Sandaker. Dommere var Trine Dehli Cleve, Tor Fløysvik, Christer Tornell, Cecilie Brinck Rygel, Trond Harr og Raymond Myhrengen.
=== Høsten 2009 – sesong 5 ===
I femte sesongen deltok:
Mia Gundersen
Hallvard Flatland
Anita Valen
Ellen Arnstad
Ole Klemetsen
Jan Thomas
Elin Tvedt
Triana Iglesias
Carsten Skjelbreid
Margrethe Røed
Svein Østvik
=== Høsten 2010 – sesong 6 ===
I den sjette sesongen deltok:
Cato Zahl Pedersen
Håvard Lilleheie
Tommy Fredvang
Einar Gelius
Stig Henrik Hoff
Stine Buer
Cecilie Skog
Aylar Lie
Maria Haukaas Mittet
Anne Marie Ottersen
Andrine Flemmen
Åsleik Engmark
=== Høsten 2011 – sesong 7 ===
I den sjuende sesongen deltok:
Rachel Nordtømme
Inger Lise Hansen
Noman Mubashir
Stella Mwangi
Anna Anka
Lars Bohinen
Kari Traa
Rune Larsen
Atle Pettersen
Anders Jacobsen
=== Høsten 2012 – sesong 8 ===
I den åttende sesongen deltok:
Hanne Sørvaag
Lillian Müller
Linni Meister (erstatter for Marianne Aulie)
Cathrine Larsåsen
Marit Mikkelsplass
Lars Erik Blokkhus
Vebjørn Sand
Eldar Vågan
Lasse Ottesen
Stein Johan «Steinjo» Grieg Halvorsen
Ben Adams
=== Høsten 2013 – sesong 9 ===
I den niende sesongen deltok:
Isabella Martinsen
Linda Johansen
Pål Anders Ullevålseter
Venke Knutson
Jarl Goli
Kim-Daniel Sannes
Kathrine Sørland
Carl I. Hagen
Eli Hagen
Rein Alexander (erstatter for Tom Nordlie)
Eirik Søfteland
=== Høsten 2014 – sesong 10 ===
I den tiende sesongen deltok:
Kine Hellebust
Per Heimly
Roar Strand
Zahid Ali
Kash King
Linnea Myhre
André Villa
Line Verndal
Agnete Johnsen
Fam Irvoll
Idar Vollvik
Caroline Berg Eriksen
=== Høsten 2015 – sesong 11 ===
I den ellevte sesongen delok:
Katarina Flatland
Gunvor Hals
Stian Thorbjørnsen
Adelén (Rusillo Steen)
Gro-Helen Tørum
Per Fredrik «PelleK» Åsly
Ida Maria (Børli Sivertsen)
Samuel Massie
Pascal Dupuy
Mads Kaggestad
Gitte Witt
Christopher Mørch Husby
=== Høsten 2016 – sesong 12 ===
I den tolvte sesongen deltok:
Alex Rosén
Raylee
Markus Bailey
Roger Ruud
Eilev Bjerkerud
Camilla Pihl
Katastrofe
Glenn Jensen
Kristin Størmer Steira
Stine Brun Kjeldaas
Eli Kari Gjengedal
Jenny Jenssen
=== Høsten 2017 – sesong 13 ===
I den 13. sesongen deltok:
Marna Haugen Burøe (Anna Rasmussen trakk seg kort tid før oppstart)
Cengiz Al
Erik Follestad
Erlend Elias
Geir Schau
Grunde Myhrer
Hedda Kise
Helene Olafsen
Ida Gran-Jansen
Jorun Stiansen
Tommy Steine
Trude Drevland
=== Høsten 2018 – sesong 14 ===
I den 14. sesongen deltok:
Aleksander Sæterstøl
Amalie Snøløs
Aune Sand
Dorthe Skappel
Einar Nilsson
Frank Løke
Jan Gunnar Solli
Marianne Krogness
Martine Lunde
Morten Hegseth Riiber
Sophie Elise Isachsen
Thea Næss
=== Høsten 2019 – sesong 15 ===
I den 15. sesongen deltok:
Aleksander Hetland
Adrian Sellevoll
Bahareh Letnes
Christian Strand
Emilie Voe Nereng
Isabel Raad
Jan Tore Kjær
Jørgine Massa Vasstrand
Per Sandberg
Sandra Borch
Trine Haltvik
Victor Sotberg
=== Høsten 2020 – sesong 16 ===
I den 16. sesongen deltar:
Agnete Husebye
Andreas Wahl
Birgit Skarstein
Fred Buljo
Kristin Gjelsvik
Marte Bratberg
Michael Andreassen
Nate Kahungu
Siri Kristiansen
Synnøve Skarbø
Thomas Alsgaard
Øystein Lihaug Solberg
=== Høsten 2021 – sesong 17 ===
I den 17. sesongen deltar:
Siri Avlesen-Østli
Alejandro Fuentes
Iselin Guttormsen
Royane Harkati
Anniken Jørgensen
Joakim Kleven
Maren Lundby
Magnus Moan
Simon Nitsche
Øyvind «Vinni» Sauvik
Dennis Vareide
Elin Ørjasæter
=== Høsten 2022 – Sesong 18: All Stars ===
I den 18. sesongen deltar:
Agnete Saba
Aleksander Hetland
Cengiz Al
Eirik Søfteland
Iselin Guttormsen
Jørgine Massa Vasstrand
Kari Traa
Katrine Moholt
Lasse Matberg
Martine Lunde
Nathan «Nate» Kahungu
Triana Iglesias
Victor Sotberg
== De profesjonelle danserne og dansepartnerne deres ==
Sesongvinner
Andreplass
Tredjeplass
Først utstemt
Trakk seg
Diskvalifisiert
== Seertall ==
Programmet kan beskrives som en seermessig suksess, med mellom 600 000 og 700 000 seere i snitt. Den første sesongen hadde et snitt 657 000 seere og en topp på 717 000 seere. Andre sesong hadde 646 000 seere i gjennomsnitt, mens finalen ble sett av over en million. Tredje sesong hadde et snitt på mellom 600 000 og 700 000 seere. Høsten 2008 var det klart for fjerde sesong og sesongpremieren fikk et meget godt resultat med 733 000 seere, noe som er rekord for sesongstart.
== Priser og nominasjoner ==
Gullruten 2008
Nominert i klassen beste underholdningsprogram
Gullruten 2009
Nominert i klassen beste underholdningsprogram
Nominert i klassen beste kvinnelige programleder (Guri Solberg)
Nominert til fagprisen beste regi flerkamera (Lars Erik Steffensen)
Nominert til fagprisen beste foto flerkamera (Bjørn Ronny Andersen)
Gullruten 2010
Nominert til fagprisen beste regi flerkamera (Lars Erik Steffensen)
Nominert til fagprisen beste foto flerkamera (Bjørn Ronny Andersen)
Nominert til fagprisen beste kostyme/sminke (Hanne Cathrine Lein)
Nominert til fagprisen beste kostyme/sminke (Mette Johrde og sminkørene på TV 2)
Gullruten 2011
Vant fagprisen beste kostyme/sminke (Hanne Cathrine Lein)
Nominert til fagprisen beste foto flerkamera (Bjørn Ronny Andersen)
Nominert til fagprisen beste kostyme/sminke (Mette Johrde)
Gullruten 2013
Nominert til fagprisen beste scenografi/lysdesign/production design (Serge Dardeau)
Gullruten 2015
Vant fagprisen beste foto - flerkamera (Øyvind Granborg, Bjørnar Aarnes)
Nominert til fagprisen beste foto - flerkamera (Bjørn Ronny Andersen, Katrine Andersen)
Gullruten 2016
Nominert til fagprisen beste regi flerkamera (Lars Erik Steffensen)
Gullruten 2017
Nominert til fagprisen beste foto - flerkamera (Bjørn Ronny Andersen, Katrine Haugene)
Gullruten 2018
Vant fagprisen beste flerkamerateam
Nominert til fagprisen beste regi flerkamera (Lars Erik Steffensen)
Gullruten 2019
Nominert i klassen beste underholdningsprogram
Gullruten 2020
Nominert i klassen beste underholdningsprogram
Nominert i klassen beste regi flerkamera (Lars Erik Steffensen)
Gullruten 2022
Nominert i klassen årets grønne produksjon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Skal vi danse på Internet Movie Database
(no) Skal vi danse hos Filmfront | Danmark | 198,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monroe-piercing | 2023-02-04 | Monroe-piercing | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Leppepiercing', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Monroe-piercing (også kjent som Madonna-piercing eller Crawford-piercing) er en leppepiercing som er plassert på en av sidene over leppene.
De to alternative stilene til Monroe-piercingen er engelbitt og Crayfish.
Området for piercingen blir sett på som et skjønnhetspunkt for noen kulturer.
| Monroe-piercing (også kjent som Madonna-piercing eller Crawford-piercing) er en leppepiercing som er plassert på en av sidene over leppene.
De to alternative stilene til Monroe-piercingen er engelbitt og Crayfish.
Området for piercingen blir sett på som et skjønnhetspunkt for noen kulturer.
== Navn ==
Navnene kommer fra de tre kjente kvinnelige ikoner: Marilyn Monroe, Madonna og Cindy Crawford.
Selv om det finnes tre navn betyr ikke det at det er tre forskjellige plasseringer for piercingen over leppen. Dette er en klassisk misforståelse. For eksempel kan en piercing på venstre side over leppen refereres til med alle navnene ikke bare Monroe.
== Historie ==
Monroe-piercingen har ny historie, ulikt fra andre piercinger som var populære sent på 1970 og tidlig på 1980-tallet. På midten av 1990-tallet ble piercingen først sett på bassisten Rayna Foss i bandet Coal Chamber. Senere har også idolene som Amy Winehouse, Ashley Massaro og Christine Dolce og Mutya Buena fra bandet Sugababes fremmet Monroe-piercingen.
Selv om at opprinnelsen til piercingen er fra kvinner har også noen menn slike piercinger. Spesielt vært å nevne for denne trenden er rapp-artisten Travis McCoy fra bandet Gym Class Heroes.
== Behandling ==
=== Utføring ===
Monroe-piercingen leges ofte raskere en andre piercinger. Den vanligste tiden som er gitt av profesjonelle piercere er mellom 8-12 uker. Men den vanligste tiden er mellom 3-6 uker.Monroe er ansett for å ha en relativt smertefri piercingprosess i forhold til andre. Det er fordi dette området av kroppen er mykt og inneholder få nerver.
Dersom piercingen treffer et område der du har mange muskler kan dette føles som ubehagelig. Men vil derfor sammen med hardere hud føle litt mer smerte enn kvinner.
Også musikere som spiller blåseinstrummenter kan føle mer smerte siden de har kraftigere muskler rundt munnen.
=== Risiko ===
Smykket i Monroe-piercinger kan lage skader på både tenner og tannkjøtt. Den saltholdig væske som vanligvis blir laget hjemme kan også lage skade ved at man bruker feil blanding eller blander alkoholer, peroksid, jod, tea tree oil, eller sterke såper, som kan irritere piercingen og skape hevinger, eller drepe huden i og rundt piercingen slik at legetiden blir mye lenger.
=== Etterbehandling ===
Leppen kan ofte svelle opp etter at piercingen er tatt. Det må derfor leges både i ansiktet og munnhulen. Da er det viktig at man holder begge sidene av smykket rent til enhver tid. Monroes, som alle piercinger, er utsatt for infeksjon, og må derfor rengjørs regelmessig. Men sjansene for dette er mindre dersom piercingen er tatt av en profesjonell piercer. Noen piercere ambefaler også at man bruker alkoholfritt munnvann, som en fin måte å rense piercingen på insiden regelmessig.
For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig væske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blood og lymfe ubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen.
== Smykke ==
De fleste personer med Monroe-piercinger har en labretknott eller en rett barbell med bare et smykke på den ene enden.
Uavhengig av smykkevalg vil smykkets diameter eller lengde være større en normalt i starten for å gi plass for at såret kan heve. Etter at såret har grodd bytter man ut smykket med et smykke som sitter fastere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Madonna-piercing hos Encyclopedia BMEzine | Monroe-piercing (også kjent som Madonna-piercing eller Crawford-piercing) er en leppepiercing som er plassert på en av sidene over leppene. | 198,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kambo_Idrettslag | 2023-02-04 | Kambo Idrettslag | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1964', 'Kategori:Fotballag i Moss', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1964', 'Kategori:Idrettslag i Moss'] | Kambo Idrettslag (stiftet i 1964) er et idrettslag fra den nordre bydel i Moss i Østfold, som primært driver med fotball.
Kambo IL, slik vi kjenner det i dag, ble stiftet søndag 8. november 1964, samme uke som Lyndon B. Johnson vant presidentvalget i USA. Men det er ikke første gang Kambo IL dukker opp i historiebøkene. Et idrettslag med samme navn ble nemlig også stiftet i 1919 og nedlagt på midten av 1920-tallet. Det gjør det eldre enn både Moss IL (1929) og Rygge IL (1932). I 1936 så Kambo Arbeideridrettslag dagens lys. Det varte helt til 1954. Ti år etter kom altså dagens Kambo IL.
På 50 år har Kambo IL hatt flere sportslige høydepunkter. Opprykket til det som i dag er 4. divisjon i 1984 står høyt på listen. Det samme gjør damelaget i håndballs opprykk til 3. divisjon i 1979.
Tidligere Kambo-spiller Erik Johansen var blant dem som fikk klubben til å bytte fra svarte til røde drakter i sin tid, for å matche favorittlaget Liverpool FC. Han sto knallhardt på at klubben skulle ha rødt, og slik ble det. Avisutklipp fra 1970 som omhandler draktskiftet.
Klubben har også en egen barneidrettsavdeling, en hovedbane bestående av kunstgress. Ny idrettshall sto ferdig i 2011. Svømmehall var også planlagt da, men er utsatt grunnet budsjettsprik.
Tidligere styreledere i Kambo Idrettslag:
Egil Stensrud, John Erlandsen, Per Iversen, May-Britt Hille, Svein Angvik, Jan Tore Kristiansen, Arne Nordrum, Knut K Nielsen, Harald Hasle, Jan Eigil Larsen, Bjørn A Grønna, Per Christian Olsen, Clive Viken, Espen L Andersen, Simen Mathisen.
| Kambo Idrettslag (stiftet i 1964) er et idrettslag fra den nordre bydel i Moss i Østfold, som primært driver med fotball.
Kambo IL, slik vi kjenner det i dag, ble stiftet søndag 8. november 1964, samme uke som Lyndon B. Johnson vant presidentvalget i USA. Men det er ikke første gang Kambo IL dukker opp i historiebøkene. Et idrettslag med samme navn ble nemlig også stiftet i 1919 og nedlagt på midten av 1920-tallet. Det gjør det eldre enn både Moss IL (1929) og Rygge IL (1932). I 1936 så Kambo Arbeideridrettslag dagens lys. Det varte helt til 1954. Ti år etter kom altså dagens Kambo IL.
På 50 år har Kambo IL hatt flere sportslige høydepunkter. Opprykket til det som i dag er 4. divisjon i 1984 står høyt på listen. Det samme gjør damelaget i håndballs opprykk til 3. divisjon i 1979.
Tidligere Kambo-spiller Erik Johansen var blant dem som fikk klubben til å bytte fra svarte til røde drakter i sin tid, for å matche favorittlaget Liverpool FC. Han sto knallhardt på at klubben skulle ha rødt, og slik ble det. Avisutklipp fra 1970 som omhandler draktskiftet.
Klubben har også en egen barneidrettsavdeling, en hovedbane bestående av kunstgress. Ny idrettshall sto ferdig i 2011. Svømmehall var også planlagt da, men er utsatt grunnet budsjettsprik.
Tidligere styreledere i Kambo Idrettslag:
Egil Stensrud, John Erlandsen, Per Iversen, May-Britt Hille, Svein Angvik, Jan Tore Kristiansen, Arne Nordrum, Knut K Nielsen, Harald Hasle, Jan Eigil Larsen, Bjørn A Grønna, Per Christian Olsen, Clive Viken, Espen L Andersen, Simen Mathisen.
== Fotball ==
A-laget i fotball spiller i 4. divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Nøkkeland stadion. Klubben rykket opp fra 5. til 4. divisjon høsten 2015. Klubben spiller i helrøde drakter, og har disse fargene på grunn av at grunnleggeren av klubben var svoren tilhenger av Liverpool FC.
=== Tabell ===
Mysen trukket 4 poeng for bruk av ikke spilleberettiget spillere
== Kjente utøvere ==
Amin Askar, fotball
Christine Colombo Nilsen, fotball
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Kambo Idrettslag (stiftet i 1964) er et idrettslag fra den nordre bydel i Moss i Østfold, som primært driver med fotball. | 198,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Her%C3%B8yatunnelen | 2023-02-04 | Herøyatunnelen | ['Kategori:Jernbanebyggverk i Porsgrunn', 'Kategori:Jernbanestrekninger i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Jernbanetunneler i Norge', 'Kategori:Tunneler i Vestfold og Telemark'] | Herøyatunnelen er en jernbanetunnel med en lengde på 1 883 meter. Tunnelen befinner seg i Porsgrunn på et 2,88 km langt nedlagt sidespor langs Vestfoldbanen som kalles for Havnebanen Porsgrunn–Roligheten. Sporet går fra Porsgrunn stasjon til Herøya Industripark. Tunnelen er sperret av i begge ender, men sporet er intakt gjennom hele tunnelen. Kontaktledningen er også satt ut av drift. Inne i tunnelen er det et sidespor som gjør det mulig for tog å krysse.
| Herøyatunnelen er en jernbanetunnel med en lengde på 1 883 meter. Tunnelen befinner seg i Porsgrunn på et 2,88 km langt nedlagt sidespor langs Vestfoldbanen som kalles for Havnebanen Porsgrunn–Roligheten. Sporet går fra Porsgrunn stasjon til Herøya Industripark. Tunnelen er sperret av i begge ender, men sporet er intakt gjennom hele tunnelen. Kontaktledningen er også satt ut av drift. Inne i tunnelen er det et sidespor som gjør det mulig for tog å krysse.
== Referanser == | Herøyatunnelen er en jernbanetunnel med en lengde på meter. Tunnelen befinner seg i Porsgrunn på et 2,88 km langt nedlagt sidespor langs Vestfoldbanen som kalles for Havnebanen Porsgrunn–Roligheten. | 198,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akhaia_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Akhaia (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Stedsnavnet Akhaia (latin: Achaea) kan vise til flere geografiske enheter:
Akhaia – et distrikt i antikkens og dagens Hellas nord på Peloponnes
Achaea – en romersk provins, som dekket hele Peloponnes og deler av Fastlands-Hellas
Fyrstedømmet Akhaia – en korsfarerstat, som dekket det meste av Peloponnes | Stedsnavnet Akhaia (latin: Achaea) kan vise til flere geografiske enheter:
Akhaia – et distrikt i antikkens og dagens Hellas nord på Peloponnes
Achaea – en romersk provins, som dekket hele Peloponnes og deler av Fastlands-Hellas
Fyrstedømmet Akhaia – en korsfarerstat, som dekket det meste av Peloponnes | Stedsnavnet Akhaia (latin: Achaea) kan vise til flere geografiske enheter: | 198,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdenscupen_i_langrenn | 2023-02-04 | Verdenscupen i langrenn | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1973', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1981', 'Kategori:Verdenscupen i langrenn'] | Verdenscupen i langrenn er en årlig serie med konkurranser i langrenn som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Den første offisielle verdenscup-sesongen for både menn og kvinner ble arrangert i 1982. Det ble arrangert uoffisielle verdenscuper for menn i sesongene fra 1973/1974 til 1980/81, og for kvinner i sesongene 1978/79 og 1980/81.
| Verdenscupen i langrenn er en årlig serie med konkurranser i langrenn som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Den første offisielle verdenscup-sesongen for både menn og kvinner ble arrangert i 1982. Det ble arrangert uoffisielle verdenscuper for menn i sesongene fra 1973/1974 til 1980/81, og for kvinner i sesongene 1978/79 og 1980/81.
== Historikk ==
Antall renn per sesong har økt fra ti i den første sesongen i 1982, til det fra midten av 2000-tallet har blitt avviklet omtrent 30 renn årlig. I de årene det ikke er vinter-OL eller verdensmesterskap, kan det bli arrangert opptil 40 verdenscuprenn. De fleste rennene gås i Europa, særlig i Nord-Europa – Norge, Sverige, Finland og Russland og i Mellom-Europa – Tyskland, Frankrike, Sveits, Østerrike, Italia og Tsjekkia. Nord-Amerika, spesielt Canada, er også jevnlige arrangører av verdenscuprenn.
Det deles ut poeng til de 50 beste i hvert individuelle renn etter en poengberegningstabell. I ordinære individuelle renn får vinneren 100 poeng, mens etappevinnere i Tour de Ski og andre mini-tourer, får 50 poeng. Sammenlagtvinneren av Tour de Ski får 300 poeng og det deles ut 200 poeng til sammenlagtvinnere av mini-tourer. Det deles også ut individuelle poeng i stafetter og lagsprinter, etter sprintprologer og det gis bonuspoeng etter innlagte spurter i enkelte renn med fellesstart. Utøverne som har samlet flest poeng gjennom sesongen, vinner verdenscupen sammenlagt og får verdenscuptrofeet, som er en krystallkule som veier 9 kg. Det kåres også vinnere av delkonkurranser, som distansecupen, sprintcupen, U23-cupen og nasjonscupene. Sammenlagtvinnere av delkonkurransene får en mindre krystallkule som veier 3,5 kg.
Dersom en sesong er avsluttet med to eller flere utøvere med lik høyeste poengsum, blir utøveren med flest seire i enkeltrenn kåret til vinner. Dette har kun skjedd én gang, da Bente Martinsen vant verdenscupen i langrenn 1998/99 sammenlagt foran Stefania Belmondo. Begge hadde 768 poeng, men Martinsen vant verdenscupen da hun hadde sju rennseire mot Belmondos to.
Tidligere ble det delt ut verdenscup-poeng i renn som ble arrangert i forbindelse med verdensmesterskap og vinter-OL, men mesterskapsrennene inngår ikke lenger i verdenscupen. Vinter-OL 1994 var siste gang det ble det utdelt verdenscup-poeng i olympiske renn, og Ski-VM 1999 var siste gang i verdensmesterskap.
== Verdenscupene ==
Det arrangeres cuper i flere kategorier for både menn og kvinner.
Sammenlagt — De utøverne som har samlet flest poeng sammenlagt i individuelle renn og sprintprologer samt individuelle poeng fra stafetter og lagsprinter gjennom hele sesongen. Samtlige individuelle renn og oppnådde individuelle poeng fra lagsprinter og stafetter (unntatt miks-stafetter) er tellende.
Distanse — De utøverne som har samlet flest poeng i distanserenn, hovedsakelig arrangeres:10 km, 20 km, 50 km og skiatlon for både kvinner og menn.
Distanserennene arrangeres enten i klassisk- eller fri teknikk.
Det varieres mellom intervallstarter, jaktstarter og fellesstarter.
Resultater fra samtlige individuelle distanserenn er tellende.Sprint — De utøverne som har samlet flest poeng i sprintrenn, hovedsakelig arrangeres:1,2 km eller 1,5 km for kvinner og menn
Sprintrennene arrangeres enten i klassisk- eller fri teknikk.
Resultater fra samtlige sprintrenn og sprintprologer er tellende.U23 — De utøverne som er 23 år eller yngre som har samlet flest poeng sammenlagt i individuelle renn og sprintprologer samt individuelle poeng fra stafetter og lagsprinter gjennom hele sesongen. Samtlige individuelle renn og oppnådde individuelle poeng fra lagsprinter og stafetter (unntatt miks-stafetter) er tellende.
Nasjonscup for menn — En nasjons tre beste mannlige utøveres poeng fra individuelle renn legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 7,5 km), sprintstafetter og miks-stafetter.
Nasjonscup for kvinner — En nasjons tre beste kvinnelige utøveres poeng fra individuelle renn legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 7,5 km), sprintstafetter og miks-stafetter.
Nasjonscup sammenlagt — Samtlige poeng oppnådd av en nasjons utøvere i individuelle renn og stafetter, både menn og kvinner, samt poeng fra miks-stafetter legges sammen.
== Verdenscupen sammenlagt ==
== Sprintcupen ==
== Distansecupen ==
== U23-cupen ==
== Nasjonscupen ==
Alle mannlige og kvinnelige utøveres resultater teller i nasjonscupen.
== Mestvinnende utøvere ==
=== Verdenscupvinnere, sammenlagt ===
=== Seiere i verdenscuprenn ===
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22
==== Nasjonsvis ====
Land som ikke lenger eksisterer
=== Statistikk, verdenscuprenn ===
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22 Aktive utøvere
=== Statistikk, beste utøvere - sesonger ===
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22
== Verdenscup-rekorder ==
Oppdatert per Verdenscupen i langrenn 2021/22
== Poengberegninger ==
Tabellene viser poengberegningen som ble innført sesongen 2022/2023. Den første tabellen viser beregning av individuelle poeng. I tillegg til distanse- og sprintrenn deles det ut poeng etter sprintprologene, lagsprintene og stafettene. Det beregnes dermed både individuelle poeng og nasjonscup-poeng i lagsprinter og stafetter, men miks-stafettene gir ikke individuelle poeng da de kun er tellende i nasjonscupene.Individuelle poeng
Nasjonscup-poeng
=== Tidligere poengberegninger ===
2006/2007 – 2021/2022Individuelle renn
¹Alle distanse- og sprintrenn som ikke er en del av Nordic Opening Tour, Tour de Ski eller verdenscupfinalen.
I verdenscupen totalt teller samtlige renn i alle individuelle øvelser.Bonuspoeng i fellesstarter
I fellesstarter deles det ut bonuspoeng etter innlagte spurter. Avhengig av løpets lengde er det lagt inn én til seks spurtpunkter. De ti første som passerer et spurtpunkt får ekstra verdenscuppoeng etter følgende tabell:
Stafetter
Stafetter teller kun med i nasjonscupen. Nasjonscupen inkluderer samtlige individuelle resultater og stafettresultater for begge kjønn.
Hver nasjon kan ha to tellende lag i sprintstafetter og ett i andre stafetter.Eldre poengberegninger
1981/1982 – 1984/1985, 1985/1986 – 1991/1992 og 1992/1993 – 2005/2006
== Arrangørsteder ==
=== Verdenscupfinaler ===
2007/08 – Bormio, Italia
2008/09 – Stockholm / Falun, Sverige
2009/10 – Stockholm / Falun, Sverige
2010/11 – Stockholm / Falun, Sverige
2011/12 – Stockholm / Falun, Sverige
2012/13 – Stockholm / Falun, Sverige
2013/14 – Falun, Sverige
2014/15 – ikke arrangert
2015/16 – Ski Tour Canada 2016
2016/17 – Quebec, Canada
2017/18 – Falun, Sverige
2018/19 – Quebec, Canada
2019/20 – Canmore, Canada – avlyst på grunn av koronaviruspandemien
2020/21 – Beijing, Kina – avlyst på grunn av koronaviruspandemien
2021/22 – Tjumen, Russland – avlyst på grunn av Russlands invasjon av Ukraina 2022
== Privat verdenscup 1969–1973 ==
Vladimir Pacl fra Tsjekkoslovakia hadde tidligere vært formann i FIS' langrennskomité, og ønsket at FIS skulle arrangere verdenscup i langrenn, slik de hadde startet med i 1967 i alpint. FIS stemte ned forslaget, og Pacl startet derfor en privat verdenscup i 1969.
== Se også ==
Oversikt over idrettsutøvere som har representert Norge i verdenscupen i langrenn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FIS Cross-Country World Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lister og tabeller over verdenscupen for kvinner (tysk/engelsk)
Lister og tabeller over verdenscupen for menn (tysk/engelsk) | Verdenscupen i langrenn 2005/06 startet i Düsseldorf den 22. oktober 2005 og ble avsuttet i Sapporo den 19. | 198,299 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.