url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunal_vei_1024_(Lunner) | 2023-02-04 | Kommunal vei 1024 (Lunner) | ['Kategori:Kommunale veier i Viken', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Veier i Lunner'] | Kommunal vei 1024 i Lunner går mellom Stasjonsvika og Monsrud stasjon i Lunner kommune. Veien hadde status som fylkesvei 22 til den ble nedgradert til kommunal vei etter at persontrafikken på Gjøvikbanen ble flyttet fra Harestua stasjon til Furumo (senere Harestua) holdeplass desember 2012.
| Kommunal vei 1024 i Lunner går mellom Stasjonsvika og Monsrud stasjon i Lunner kommune. Veien hadde status som fylkesvei 22 til den ble nedgradert til kommunal vei etter at persontrafikken på Gjøvikbanen ble flyttet fra Harestua stasjon til Furumo (senere Harestua) holdeplass desember 2012.
== Kommuner og knutepunkter ==
LunnerStasjonsveien
Endepunkt Monsrud stasjon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegliste Oppland | Kommunal vei 1024 i Lunner går mellom Stasjonsvika og Monsrud stasjon i Lunner kommune. Veien hadde status som fylkesvei 22 til den ble nedgradert til kommunal veiVegvesenets vegkart etter at persontrafikken på Gjøvikbanen ble flyttet fra Harestua stasjon til Furumo (senere Harestua) holdeplass desember 2012. | 197,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Bjerkebakke | 2023-02-04 | Ole Bjerkebakke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Cadaver-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske death metal-musikere', 'Kategori:Norske trommeslagere'] | Ole Bjerkebakke (født 23. september 1970) er en norsk trommeslager som har spilt i de tre bandene: Cadaver (death metal) fra 1988 til 1993, Peru You (popmusikk) og Ricochets (rock) fra 1998 til 2001.
Ole Bjerkebakke var sammen med Anders Odden initiativtager til bandet Cadaver.
Han var produsent for de to albumene Slo-Mo Suicide (2000) med bandet Ricochets og Heartships and Shipwrecks (2004) med bandet Peru You. I sistnevnte var han også låtskriver.
| Ole Bjerkebakke (født 23. september 1970) er en norsk trommeslager som har spilt i de tre bandene: Cadaver (death metal) fra 1988 til 1993, Peru You (popmusikk) og Ricochets (rock) fra 1998 til 2001.
Ole Bjerkebakke var sammen med Anders Odden initiativtager til bandet Cadaver.
Han var produsent for de to albumene Slo-Mo Suicide (2000) med bandet Ricochets og Heartships and Shipwrecks (2004) med bandet Peru You. I sistnevnte var han også låtskriver.
== Kilder ==
MICLEX/Norsk pop- og rockleksikon
Ole Bjerkebakke hos Groove.no
== Eksterne lenker ==
(en) Ole Bjerkebakke på Discogs | Norsk | 197,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernoulli-prinsippet | 2023-02-04 | Bernoulli-prinsippet | ['Kategori:Aerodynamikk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fluidmekanikk'] | Bernoullis prinsipp slår fast at når gjennomstrømningen av et medium øker, vil trykket minke, altså at når en luft- eller væskemasse rører seg, vil trykket bli mindre enn om mediet står i ro. Dette er en forenkling av Bernoullis ligning, som slår fast at summen av energi i en gitt masse vil være konstant. Prinsippet er oppkalt etter den sveitsiske vitenskapsmannen Daniel Bernoulli.
Prinsippet blir også brukt i måling av gjennomstrømning. Røret blir strupt (slik at gjennomstrømningen blir lavere foran strupingen enn bak) ved hjelp av en måleblende, som er en innsnevring i røret. Da oppstår det et trykkfall, som kan måles ved å sammenligne trykket før og etter måleblenden. Ut fra dette kan en regne ut hvor stor gjennomstrømningen er. Et lignende måleprinsipp er måling med venturirør.
| Bernoullis prinsipp slår fast at når gjennomstrømningen av et medium øker, vil trykket minke, altså at når en luft- eller væskemasse rører seg, vil trykket bli mindre enn om mediet står i ro. Dette er en forenkling av Bernoullis ligning, som slår fast at summen av energi i en gitt masse vil være konstant. Prinsippet er oppkalt etter den sveitsiske vitenskapsmannen Daniel Bernoulli.
Prinsippet blir også brukt i måling av gjennomstrømning. Røret blir strupt (slik at gjennomstrømningen blir lavere foran strupingen enn bak) ved hjelp av en måleblende, som er en innsnevring i røret. Da oppstår det et trykkfall, som kan måles ved å sammenligne trykket før og etter måleblenden. Ut fra dette kan en regne ut hvor stor gjennomstrømningen er. Et lignende måleprinsipp er måling med venturirør.
== Bruk innenfor kardiologi ==
Omvendt kan en benytte en fartsmåling over en forsnevring til å regne seg fram til trykkgradienten over forsnevringen. Dette er vanlig for eksempel innen kardiologi hvor en med ekkokardiografi kan måle farten på blodstrømmen og regne seg frem til trykksforskjeller.
Da benyttes i prinsippet denne ligningen:
Δ
P
=
1
2
ρ
(
V
2
2
−
V
1
2
)
+
ρ
∫
1
2
d
V
→
d
t
d
s
→
+
R
(
V
→
)
,
{\displaystyle \Delta P=\textstyle {\frac {1}{2}}\rho (V_{2}^{2}-V_{1}^{2})+\rho \int _{1}^{2}{\frac {d{\vec {V}}}{dt}}d{\vec {s}}+R({\vec {V}}),}
der
Δ
P
{\displaystyle \Delta P}
er trykkforskjellen over forsnevringen (forskjellen i trykk før og etter),
ρ
{\displaystyle \rho }
er tettheten på blod (1,06 x 103 kg/m³), V2 farten etter forsnevringen, V1 farten før forsnevringen, integral-leddet gir den lokale akselerasjonen, og R er en konstant for motstanden gitt denne væsken og denne åpningen.
For praktisk bruk blir ligningen forenklet. Den siste delen kan fjernes fordi den viskøse motstanden i hjertet er liten. Integral-leddet med akselerasjonen er bare viktig for å se på tidsforsinkelsen mellom økning i fart og fall i trykk. Er en ute etter hvor stort trykkfallet er og ikke når i hjertesyklusen det skjer kan dette leddet fjernes. Er farten før hullet, V1, mindre enn eller lik én blir også V12 liten. For eksempel er kvadratet av 0,8 lik 0,64. En kan derfor ta vekk V1, samtidig endrer vi da benevnelsen for V2 til V. Ettersom
ρ
{\displaystyle \rho }
for blod er omtrent 8 kan vi forenkle ligningen til
Δ
P
=
4
V
2
{\displaystyle \Delta P=4V^{2}}
.Dersom man for eksempel måler en fart på 4,3 m/s gjennom aortaklaffen ut av venstre hjertekammer, kan man regne ut at trykket i venstre hjertekammer i systolen er 4x4,32 = 74 mmHg høyere enn i armen.
Denne bruken av Bernoullis prinsipp ble først demonstrert av nordmennene Jarle Holen, Liv Hatle og Bjørn Angelsen på 1970-tallet.
== Feilbruk til forklaring av oppdrift ==
Bernoullis prinsipp blir ofte feilaktig brukt i forklaringer av oppdriften til en vinge. Denne forklaringen innebærer at luften som passerer over vingen har lengre vei enn luften som passerer under vingen, og må dermed ha høyere hastighet. Dette vil da etter Bernoullis-prinsippet gjøre at trykket blir mindre på oversiden enn undersiden av vingen, og vingen dyttes oppover.
Det største problemet med denne forklaringen er at den utelukker flygning med symmetriske vinger, ettersom de har lik avstand på begge sider av vingen. Videre skulle det også ikke vært mulig å fly opp ned.
I realiteten er Bernoulli-prinsippet noe involvert, men mesteparten av oppdriften kommer fra Newtons tredje lov, som gjør at vingen blir dyttet oppover når undersiden av vingen bøyer luftstrømmen nedover. Når luftstrømmen blir avbøyd mister den også fart relativt til vingen, slik at trykket blir høyere på undersiden enn på oversiden. På denne måten bidrar også Bernoullis-prinsippet til å skape oppdrift, men ikke på grunn av "Equal Transit"-teorien.
== Se også ==
Magnuseffekt
Venturieffekt
Vinge
== Referanser ==
== Kilder ==
Hatle, L. og B. Angelsen: Doppler ultrasound in cardiology. Physical principles and clinical applications. Philadelphia, 1982. Første omfattende fremstilling av emnet, med grunnleggende drøftinger.
Otto, CM.: Textbook of clinical echocardiography. Philadelphia, 2000.
== Eksterne lenker ==
(en) Bernoulli's principle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Daniel Bernoulli (født i Groningen i Nederlandene, død 17. mars 1782 i Basel i Sveits) var en nederlandsk matematiker som tilbrakte det meste av livet i Basel i Sveits. | 197,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_21_(Oppland) | 2023-02-04 | Fylkesvei 21 (Oppland) | ['Kategori:Tidligere veinummer i Oppland'] | Fylkesvei 21 (Fv21) i Oppland gikk mellom Bjørgeseter og Bjørgeseter stasjon i Lunner kommune. Veien var 760 meter lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 2300.
| Fylkesvei 21 (Fv21) i Oppland gikk mellom Bjørgeseter og Bjørgeseter stasjon i Lunner kommune. Veien var 760 meter lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 2300.
== Kommuner og knutepunkter ==
Lunner
Fv16Fylkesvei 16 Bjørgeseter
Endepunkt Bjørgeseter stasjon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 21 (Fv21) i Oppland gikk mellom Bjørgeseter og Bjørgeseter stasjon i Lunner kommune. Veien var 760 meter lang. | 197,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bibio_lanigerus | 2023-02-04 | Bibio lanigerus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Wilhelm Meigen', 'Kategori:Hårmygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1818'] | Bibio lanigerus er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Denne arten er hittil bare funnet et par ganger i Norge, men kan muligens bli vanligere dersom klimaet blir varmere.
| Bibio lanigerus er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Denne arten er hittil bare funnet et par ganger i Norge, men kan muligens bli vanligere dersom klimaet blir varmere.
== Utseende ==
En middelsstor (lengde 6 – 8 mm), tettbygd, langhåret hårmygg med ganske mørke vinger. Antennene har åtte ledd. Hannen har matt svart kropp, kledt med påfallende lange hår. Hårene på ryggsiden av forkroppen er vanligvis oransjeaktige ("reve-røde"), men kan også være bleke eller mørke. Hårene på siden av bakkroppen er bleke. Beina er mørke, bakfoten er litt fortykket, i motsetning til hos den lignende arten stor skogshårmygg (Bibio varipes). Hunnene har svart kropp, røde bein og mørke vinger. Selv om arten er meget vanlig i deler av Europa, har ikke larven blitt beskrevet.
== Levevis ==
Arten finnes på dyrket mark, i hager og veikanter. De voksne myggene er aktive i april – mai, svermingen begynner gjerne noen dager senere enn hos enghårmyggen (Bibio johannis), som den ofte finnes sammen med. Hannene sitter gjerne og soler seg med spredte vinger. Selv om arten kan være tallrik på dyrket mark, er det ikke rapportert noen skader på jordbruksvekster forårsaket av denne arten.
== Utbredelse ==
Arten finnes over det meste av Europa, men synes å være mest tallrik i vest. I Norge er den funnet et par steder ved Oslofjorden (Hvaler og Tjøme) og i Rogaland (Sola og Finnøy). Arten hører til de artene som trolig vil bli favorisert om klimaet blir mildere.
== Systematisk inndeling ==
orden Tovinger, Diptera
underorden Mygg, Nematocera
overfamilie Bibionoidea
familie Hårmygg, Bibionidae
Bibio lanigerus Meigen, 1818
== Eksterne lenker ==
(en) Bibio lanigerus i Encyclopedia of Life
(en) Bibio lanigerus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Bibio lanigerus hos Artsdatabanken
(sv) Bibio lanigerus hos Dyntaxa
(en) Bibio lanigerus hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Bibio lanigerus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Bibio lanigerus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Bibio lanigerus er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Denne arten er hittil bare funnet et par ganger i Norge, men kan muligens bli vanligere dersom klimaet blir varmere. | 197,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Corridon | 2023-02-04 | Marie Corridon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 26. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Washington, D.C.', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1948'] | Marie Louise Corridon (født 5. februar 1930, død 26. mai 2010) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Corridon ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter fri med tiden 4.29,2, ny olympisk rekord og 0,4 sekunder foran sølvvinnerne fra Danmark. De andre på laget var Thelma Kalama, Brenda Helser, Ann Curtis.
| Marie Louise Corridon (født 5. februar 1930, død 26. mai 2010) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Corridon ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter fri med tiden 4.29,2, ny olympisk rekord og 0,4 sekunder foran sølvvinnerne fra Danmark. De andre på laget var Thelma Kalama, Brenda Helser, Ann Curtis.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i svømming damer, 4 x 100 meter fri (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marie Corridon – Olympedia
(en) Marie Corridon – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marie Corridon – FINA | Marie Louise Corridon (født 5. februar 1930, død 26. | 197,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thelma_Kalama | 2023-02-04 | Thelma Kalama | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Honolulu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1948'] | Thelma H. Kalama (født 24. mars 1931, død 17. mai 1999) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Kalama ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter fri med tiden 4.29,2, ny olympisk rekord og 0,4 sekunder foran sølvvinnerne fra Danmark. De andre på laget var Marie Corridon, Brenda Helser, Ann Curtis.
| Thelma H. Kalama (født 24. mars 1931, død 17. mai 1999) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Kalama ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter fri med tiden 4.29,2, ny olympisk rekord og 0,4 sekunder foran sølvvinnerne fra Danmark. De andre på laget var Marie Corridon, Brenda Helser, Ann Curtis.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i svømming damer, 4 x 100 meter fri (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thelma Kalama – Olympedia
(en) Thelma Kalama – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Thelma Kalama – Hawai‘i Sports Hall of Fame
(en) Thelma Kalama – FINA | Thelma H. Kalama (født 24. | 197,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brenda_Helser | 2023-02-04 | Brenda Helser | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 26. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra San Francisco', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1948'] | Brenda Mersereau Helser de Morelos (født 26. mai 1926) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Helser ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter fri med tiden 4.29,2, ny olympisk rekord og 0,4 sekunder foran sølvvinnerne fra Danmark. De andre på laget var Marie Corridon, Thelma Kalama, Ann Curtis.
| Brenda Mersereau Helser de Morelos (født 26. mai 1926) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Helser ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter fri med tiden 4.29,2, ny olympisk rekord og 0,4 sekunder foran sølvvinnerne fra Danmark. De andre på laget var Marie Corridon, Thelma Kalama, Ann Curtis.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i svømming damer, 4 x 100 meter fri (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brenda Helser – Olympics.com
(en) Brenda Helser – Olympic.org
(en) Brenda Helser – Olympedia
(en) Brenda Helser – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Brenda Helser – FINA | Brenda Mersereau Helser de Morelos (født 26. mai 1926) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 197,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DNB_Solheimsviken | 2023-02-04 | DNB Solheimsviken | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Bergen', 'Kategori:DNB ASA', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | DNB Solheimsviken er et kontorbygg i Bergen.
DNB ASA samlet i desember 2013 alle ansatte i Bergen i nytt kontorbygg i Solheimsviken sør for Bergen sentrum.
I bygget er det rundt 1 700 arbeidsplasser for alle som jobber i banken. Bygget er oppført ved sørvestsiden av Damsgårdssundet, ikke langt fra Nygårdsbroene på området der Arenum lå tidligere. De ansatte i DNB og DNB Livsforsikring har inntil 2013 sine arbeidsplasser på en rekke steder i Bergen.
Bygget kostet mellom 800 og 900 millioner kroner, har 3-4 etasjer og er på 30 000 kvadratmeter. Det er kort vei til Bybanen.
GC Rieber Eiendom er eier av området og eier bygget.
Utstillingshallen Arenum skal bygges sammen med et nytt hotell med 150–200 senger på andre siden av Solheimsviken. Området vil da minne mye om Nydalen i Oslo. Da vil det gamle skipsbyggingsområdet ha over 4 000 arbeidsplasser. DNB skal kanskje bygge et bygg på samme måte i Oslo.
| DNB Solheimsviken er et kontorbygg i Bergen.
DNB ASA samlet i desember 2013 alle ansatte i Bergen i nytt kontorbygg i Solheimsviken sør for Bergen sentrum.
I bygget er det rundt 1 700 arbeidsplasser for alle som jobber i banken. Bygget er oppført ved sørvestsiden av Damsgårdssundet, ikke langt fra Nygårdsbroene på området der Arenum lå tidligere. De ansatte i DNB og DNB Livsforsikring har inntil 2013 sine arbeidsplasser på en rekke steder i Bergen.
Bygget kostet mellom 800 og 900 millioner kroner, har 3-4 etasjer og er på 30 000 kvadratmeter. Det er kort vei til Bybanen.
GC Rieber Eiendom er eier av området og eier bygget.
Utstillingshallen Arenum skal bygges sammen med et nytt hotell med 150–200 senger på andre siden av Solheimsviken. Området vil da minne mye om Nydalen i Oslo. Da vil det gamle skipsbyggingsområdet ha over 4 000 arbeidsplasser. DNB skal kanskje bygge et bygg på samme måte i Oslo.
== Eksterne lenker ==
DNB Solheimsviken DNB.no
http://www.bygg.no/article/113522 DNB Solheimsviken Bygg.no
Planlegger gigantisk bankbygg 12. desember 2008 Bergens Tidende
1700 DNB-ansatte får null parkeringsplasser 11. november 2013 Bergensavisen
Sentralt i ”Viken” DNB Eiendom | DNB Solheimsviken er et kontorbygg i Bergen. | 197,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bibio_fulvicollis | 2023-02-04 | Bibio fulvicollis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hårmygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1842'] | 'Bibio fulvicollis' er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den ser ut til en gang å ha vært ganske vanlig i indre strøk i Sør-Norge, men har ikke blitt funnet i Norge siden 1944. Det er heller ikke kjent funn fra noe annet sted i Europa de siste 50 årene, så det er sannsynlig at arten i dag er utdødd. Ingenting er kjent om dens biologi.
| 'Bibio fulvicollis' er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den ser ut til en gang å ha vært ganske vanlig i indre strøk i Sør-Norge, men har ikke blitt funnet i Norge siden 1944. Det er heller ikke kjent funn fra noe annet sted i Europa de siste 50 årene, så det er sannsynlig at arten i dag er utdødd. Ingenting er kjent om dens biologi.
== Utseende ==
En middelsstor (lengde 6 – 8 mm), kraftig bygd hårmygg. Antennene hadde åtte ledd, vingene var svakt røykfargede. Hannen hadde kroppen og beina helt svarte. Hunnen hadde svart hode, rød forkropp med tre svarte lengdestriper på ryggen og rødlig bakkropp. Hoftene var svarte, lår og legger rødlige og føttene svarte. Larven er ukjent.
== Levevis ==
Lite eller ingenting er kjent om leveviset til denne arten, men den holdt muligens til på blomsterenger. De fleste funnene er fra juni.
== Utbredelse ==
Arten ser ut til å ha hatt sitt tyngdepunkt i det nordøstlige Europa. De fleste kjente funnene stammer fra Russland, de baltiske statene, Finland og Sverige. I tillegg er den funnet i Sveits. I Norge er de fleste funnene fra dalførene på Østlandet, men den er også funnet i Indre Sogn (Lærdal).
== Systematisk inndeling ==
orden Tovinger, Diptera
underorden Mygg, Nematocera
overfamilie Bibionoidea
familie Hårmygg, Bibionidae
Bibio fulvicollis Gimmerthal, 1842 (= Bibio festinans (Zetterstedt, 1850))
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bibio fulvicollis i Encyclopedia of Life
(en) Bibio fulvicollis i Global Biodiversity Information Facility
(no) Bibio fulvicollis hos Artsdatabanken
(sv) Bibio fulvicollis hos Dyntaxa
(en) Bibio fulvicollis hos Fauna Europaea | Artsdatabanken (2021) | 197,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8nnes_stadion | 2023-02-04 | Bjønnes stadion | ['Kategori:Arendal Skøiteklub', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Arendal', 'Kategori:Etableringer i 1954', 'Kategori:Idrettsanlegg i Agder', 'Kategori:Sport i Arendal', 'Kategori:Tidligere skøytearenaer i Norge'] | Bjønnes stadion er en idrettsbane på Myrene i Arendal som ble tatt i bruk i 1954. Banen var en periode stengt, men ble rehabilitert og gjenåpnet i september 2017, under det nye navnet Norac stadion.
Anlegget er eid av Arendal kommune, og disponeres av Arendal Fotball, som spiller i OBOS-ligaen, samt lagene til IK Grane i lavere divisjoner og aldersbestemte klasser.
Anlegget består av en hovedbane med kunstgress, samt en treningsbane med gressmatte. Hovedbanen hadde tidligere løpebane rundt, som også ble brukt som skøytebane. Norgesmesterskapet på skøyter ble arrangert her i 1965. Skøyteaktiviteten ble senere flyttet til Arendal og omegn kunstisbane på Myra.
| Bjønnes stadion er en idrettsbane på Myrene i Arendal som ble tatt i bruk i 1954. Banen var en periode stengt, men ble rehabilitert og gjenåpnet i september 2017, under det nye navnet Norac stadion.
Anlegget er eid av Arendal kommune, og disponeres av Arendal Fotball, som spiller i OBOS-ligaen, samt lagene til IK Grane i lavere divisjoner og aldersbestemte klasser.
Anlegget består av en hovedbane med kunstgress, samt en treningsbane med gressmatte. Hovedbanen hadde tidligere løpebane rundt, som også ble brukt som skøytebane. Norgesmesterskapet på skøyter ble arrangert her i 1965. Skøyteaktiviteten ble senere flyttet til Arendal og omegn kunstisbane på Myra.
== Eksterne lenker ==
(en) Bjønnes stadion – Profil og resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(no) «DigitaltMuseum: Søk: 'Bjønnes stadion'». DigitaltMuseum. Besøkt 13. mars 2013.
Norac Stadion - Nordic Stadiums | Bjønnes stadion er en idrettsbane på Myrene i Arendal som ble tatt i bruk i 1954. Banen var en periode stengt, men ble rehabilitert og gjenåpnet i september 2017, under det nye navnet Norac stadion. | 197,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Vogler | 2023-02-04 | Franz Vogler | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1968', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1972', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint'] | Franz Vogler (født 15. august 1944 i Oberstdorf) er en tidligere tysk alpinist.
Vogler feiret karrierens største triumf under VM 1966 i Portillo, der han som 21-åring tok bronse i utfor bak franskmennene Jean-Claude Killy og Léo Lacroix.
To år senere, under OL 1968 i Grenoble, greide han ikke å følge opp denne prestasjonen, og kom på 15.-plass i utfor. I 1969 og 1971 ble Vogler tysk mester i utfor. Under OL 1972 i Sapporo måtte han nøye seg med en 24.-plass.
To uker etter OL tok han sin eneste seier i et verdenscuprenn ved å vinne utforrennet i Crystal Mountain i USA. Etter sesongen 1971/72 la Vogler opp alpinist og arbeidet som arkitekt i Oslo og Oberstdorf.
| Franz Vogler (født 15. august 1944 i Oberstdorf) er en tidligere tysk alpinist.
Vogler feiret karrierens største triumf under VM 1966 i Portillo, der han som 21-åring tok bronse i utfor bak franskmennene Jean-Claude Killy og Léo Lacroix.
To år senere, under OL 1968 i Grenoble, greide han ikke å følge opp denne prestasjonen, og kom på 15.-plass i utfor. I 1969 og 1971 ble Vogler tysk mester i utfor. Under OL 1972 i Sapporo måtte han nøye seg med en 24.-plass.
To uker etter OL tok han sin eneste seier i et verdenscuprenn ved å vinne utforrennet i Crystal Mountain i USA. Etter sesongen 1971/72 la Vogler opp alpinist og arbeidet som arkitekt i Oslo og Oberstdorf.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Franz Vogler – Munzinger Sportsarchiv
(en) Franz Vogler – Olympedia
(en) Franz Vogler – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Franz Vogler – FIS (alpint)
(en) Franz Vogler – ski-db.com | Franz Vogler (født 15. august 1944 i Oberstdorf) er en tidligere tysk alpinist. | 197,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ann_Curtis | 2023-02-04 | Ann Curtis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 26. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 6. mars', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra San Francisco', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1948'] | Ann Elisabeth Curtis (født 6. mars 1926 i San Francisco i California, død 26. juni 2012) var en amerikansk svømmer som deltok i De olympiske leker i 1948 i London.
Curtis ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1948 i London. Hun vant 400 meter fri foran danske Karen Harup. Curtis var også med på det amerikanske laget som vant 4 × 100 meter fri med tiden 4.29,2, ny olympisk rekord og 0,4 sekunder foran sølvvinnerne fra Danmark. De andre på laget var Marie Corridon, Thelma Kalama og Brenda Helser. På 100 meter fri kom hun på andreplass bak Greta Andersen fra Danmark.
| Ann Elisabeth Curtis (født 6. mars 1926 i San Francisco i California, død 26. juni 2012) var en amerikansk svømmer som deltok i De olympiske leker i 1948 i London.
Curtis ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1948 i London. Hun vant 400 meter fri foran danske Karen Harup. Curtis var også med på det amerikanske laget som vant 4 × 100 meter fri med tiden 4.29,2, ny olympisk rekord og 0,4 sekunder foran sølvvinnerne fra Danmark. De andre på laget var Marie Corridon, Thelma Kalama og Brenda Helser. På 100 meter fri kom hun på andreplass bak Greta Andersen fra Danmark.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i svømming damer, 400 meter fri
1948 London - Gull i svømming damer, 4 x 100 meter fri (USA)
1948 London - Sølv i svømming damer, 100 meter fri
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ann Curtis – Olympedia
(en) Ann Curtis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ann Curtis – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Ann Curtis – Swimming Hall of Fame | Ann Elisabeth Curtis (født 6. mars 1926 i San Francisco i California, død 26. | 197,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helmut_Niedermayr | 2023-02-04 | Helmut Niedermayr | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 3. april', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Førere i 24-timersløpet på Le Mans', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske Formel 1-førere'] | Helmut Niedermayr (født 29. november 1915, død 3. april 1985) var en tysk racerfører som fikk kjøre et Formel 1-løp i 1952. Det var Tysklands Grand Prix, et løp han ble klassifisert på en niendeplass, tre runder bak vinneren.
Niedermayr fullførte på en andreplass sammen med Theo Helfrich under 24-timersløpet på Le Mans i 1952, men noen uker senere krasjet han på Grenzlandring, drepte minst 13 og skadet 42.
| Helmut Niedermayr (født 29. november 1915, død 3. april 1985) var en tysk racerfører som fikk kjøre et Formel 1-løp i 1952. Det var Tysklands Grand Prix, et løp han ble klassifisert på en niendeplass, tre runder bak vinneren.
Niedermayr fullførte på en andreplass sammen med Theo Helfrich under 24-timersløpet på Le Mans i 1952, men noen uker senere krasjet han på Grenzlandring, drepte minst 13 og skadet 42.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere | |Sesonger = | 197,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Graskammygg | 2023-02-04 | Graskammygg | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hårmygg', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1758'] | Graskammygg (Dilophus febrilis) er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den var tidligere svært sjelden i Norge, men har spredt seg mye de siste årene og er nå tallrik i mye av lavlandet i Sør-Norge.
| Graskammygg (Dilophus febrilis) er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den var tidligere svært sjelden i Norge, men har spredt seg mye de siste årene og er nå tallrik i mye av lavlandet i Sør-Norge.
== Utseende ==
En liten til middelsstor (lengde gjerne 4,5 – 7 mm), blankt svart hårmygg. Som andre arter i slekten Dilophus har den to tverr-kammer av pigger på ryggsiden av forkroppen (thorax), og for-leggen (protibia) har kraftige pigger nær midten og i en krans rundt spissen. Hos denne arten er piggene midt på for-leggen vanligvis ordnet 3 + 1, der de tre står på en linje og den fjerde er noe nærmere spissen av leggen, men dette kan variere. Både kroppen og beina er blankt svarte hos begge kjønn. Hannen har glassklare vinger, det beste feltkjennetgnet er at de fremste vingeårene er svarte (hos de andre norske artene er de lyst brunlige). Vingemerket (pterostigma) er middels tydelig. Elles kjennes arten på visse detaljer ved de ytre kjønnsorganene. Hunnen kjennes lett på at vingene er svarte. Larven er hvit med mørkebrun hodekapsel, kroppen virker forholdsvis glatt i motsetning til larven til vanlig kammygg (Dilophus femoratus), som den ofte finnes sammen med.
== Levevis ==
Arten kan påtreffes i mange ulike, åpne miljøer, men ikke i skog. Mest tallrik er den på dyrket mark. Som den eneste av de norske hårmyggene har den to generasjoner hvert år, vår-generasjonen flyr i mai og høst-generasjonen i august – september. Hannene svermer i to – tre meters høyde over bakken. Ulikt arter i slekten Bibio holdes bakbeina bakover, ikke rett ned. Bakkroppsspissen er påfallende bøyd opp over ryggen slik at myggene kan ligne flygende fiskefluer. Begge kjønn finnes ofte på blomster der de spiser nektar og trolig også pollen, det er trolig at spesielt vår-generasjonen kan være viktig som pollinator av enkelte planter. Larvene spiser i stor grad planterøtter og kan enkelte ganger gjøre betydelig skade på eng, plener, fotballbaner og torvtak. Skadene er flekkvise fordi larvene holder sammen i tette klynger. Det er spesielt vår-generasjonen som kan gjøre skade på ettervinteren og tidlig på våren. På den andre siden er disse myggene, siden de er svært tallrike og lette å fange, trolig viktig mat for noen fugler og rovinsekter, blant annet blir de fanget i store mengder av noen dansefluer (Empididae). Enkelte ganger har denne arten spektakulære massesverminger der disse fluene forekommer i svære mengder.
== Utbredelse ==
Arten er vanlig over det meste av Europa, unntatt i de tørreste områdene. Fra Norge kjennes det bare ett funn før 1990 (fra Tjøme, Vestfold) men deretter har arten spredt seg mye. Den er i dag vanlig langs kysten til og med Hordaland og forekommer i alle fall nord til Sognefjorden. Det er sannsynlig at den har blitt spredt ved at larvene har blitt transportert med gresstorv.
== Systematisk inndeling ==
orden Tovinger, Diptera
underorden Mygg, Nematocera
overfamilie Bibionoidea
familie Hårmygg, Bibionidae
Graskammygg, Dilophus febrilis (Linnaeus, 1758)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) graskammygg i Encyclopedia of Life
(en) graskammygg i Global Biodiversity Information Facility
(no) graskammygg hos Artsdatabanken
(sv) graskammygg hos Dyntaxa
(en) graskammygg hos Fauna Europaea
(en) graskammygg hos NCBI
(en) Kategori:Dilophus febrilis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Dilophus febrilis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Graskammygg (Dilophus febrilis) er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den var tidligere svært sjelden i Norge, men har spredt seg mye de siste årene og er nå tallrik i mye av lavlandet i Sør-Norge. | 197,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cadaver/Voice_of_Hate | 2023-02-04 | Cadaver/Voice of Hate | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cadaver-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2006'] | Cadaver/Voice of Hate er et split album til de to norske death metal-bandene Cadaver og Voice of Hate, utgitt 2006.
Albumet ble utgitt i et opplag på 666 kopier, da 200 var hvite og 466 var grå.
| Cadaver/Voice of Hate er et split album til de to norske death metal-bandene Cadaver og Voice of Hate, utgitt 2006.
Albumet ble utgitt i et opplag på 666 kopier, da 200 var hvite og 466 var grå.
== Sporliste ==
=== Cadaver ===
«Decomposed Metal Skin» (3:21)
=== Voice of Hate ===
«Trash and Burn» (1:56)
«Arising a Firestorm» (2:55)
== Kilder ==
Cadaver/Voice of Hate hos Encyclopaedia Metallum | Cadaver/Voice of Hate er et split album til de to norske death metal-bandene Cadaver og Voice of Hate, utgitt 2006. | 197,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanlig_kammygg | 2023-02-04 | Vanlig kammygg | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Wilhelm Meigen', 'Kategori:Hårmygg', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1804'] | Vanlig kammygg (Dilophus femoratus) er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den er vanlig over hele Norge.
| Vanlig kammygg (Dilophus femoratus) er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den er vanlig over hele Norge.
== Utseende ==
En liten (lengde 4 – 6 mm) hårmygg. Som hos andre arter i slekten kammygg (Dilophus) hare den to tverr-kammer av pigger på ryggsiden av forkroppen (thorax) og for-leggen (protibia) har en gruppe av pigger i midten og den krans av pigger ytterst. Hos denne arten er det fire pigger i midten som står på en skrå linje. Hannen er glinsende svart, ikke påfallende hårete. Vingene er melkehvite med et brunt vingemerke, og de fremste vingeårene er brune, ikke svarte som hos graskammyggen (Dilophus febrilis). Dessuten kan de to artene skilles på noen trekk ved hannens ytre kjønnsorganer. Hunnen er mørkebrun til svart, lårene (femorae) er rødgule eller gulbrune. Vingene har et påfallende stort, ovalt, mørkt vingemerke. Larven er hvit med en mørkebrun hodekapsel, huden virker ru fordi den er kledt med forholdsvis grove, mikroskopiske pigger.
== Levevis ==
Arten lever mest på enger og andre åpne steder, også på dyrket mark. Den unngår tett skog. Larvene lever i bakken og spiser døde eller levende planter, men blir sjelden så tallrike at de gjør skade. Arten finnes fra kysten opp til tregrensen, men ikke på fjellet. De voksne myggene flyr i mai – juli, tidligst i lavlandet. Hannene svermer i et par meters høyde over bakken, med bakbeina strakt bakover og bakkroppen krummet opp over ryggen. Man finner dem ofte i store mengder på blomster, der de slikker i seg nektar og pollen.
== Utbredelse ==
Arten finnes over hele Europa og i Nord-Asia. Det er uklart om den også forekommer i Nord-Amerika. Den er en av bare tre hårmyggarter som finnes på Island. I Norge finnes den over hele landet opp til tregrensen.
== Systematisk inndeling ==
orden Tovinger, Diptera
underorden Mygg, Nematocera
overfamilie Bibionoidea
familie Hårmygg, Bibionidae
Vanlig kammygg, Dilophus femoratus Meigen, 1804
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig kammygg i Encyclopedia of Life
(en) vanlig kammygg i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig kammygg hos Artsdatabanken
(sv) vanlig kammygg hos Dyntaxa
(en) vanlig kammygg hos Fauna Europaea
(en) vanlig kammygg hos NCBI
(en) Kategori:Dilophus femoratus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Vanlig kammygg (Dilophus femoratus) er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den er vanlig over hele Norge. | 197,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakob_Sch%C3%B8ning | 2023-02-04 | Jakob Schøning | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. november', 'Kategori:Dødsfall i 1934', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1856', 'Kategori:Lokalpolitikere i Bergen', 'Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dagboksforfattere', 'Kategori:Norske handelsministre', 'Kategori:Norske statsråder 1884–1905', 'Kategori:Personer fra Steigen kommune', 'Kategori:Postfolk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget', 'Kategori:Venstre-politikere i Hordaland', 'Kategori:Venstre-statsråder'] | Jakob Marius Schøning (født 25. februar 1856 i Steigen, død 12. november 1934 i Oslo) var en norsk postmester og politiker for partiet Venstre.
Han var statsråd og sjef for Handelsdepartementet fra 22. oktober 1903 til 31. august 1904 i Francis Hagerups andre regjering. Deretter var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm til regjeringen fratrådte 11. mars 1905.
Fra 1895 til 1897 var han suppleant til Stortinget fra Bergen. Han var også medlem av Bergen formannskap 1895-1898.
Han tok juridisk embetseksamen 1879 og ble i 1882 ansatt i Marine- og postdepartementet, fra 1885 som byråsjef. I 1889 ble han postmester i Bergen, i Kristiania 1901-1903 og 1905-1926. Han foresto oppførelsen av hovedpostkontoret i Oslo fra 1914 til 1924. Schøning var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.Schøning ble i 1899 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1924 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han innehadde også storkors av den spanske Isabella den katolskes orden.
Han tilhørte Schøning-slekten på Grøtøy i Steigen og var sønn av handelsmann Søren Brønlund Schøning (1816–1861) og hustru Sophie Amalie Norman. Han ble i 1882 gift med Caroline Jacobine Motzfeldt Müller (f. 1857).
| Jakob Marius Schøning (født 25. februar 1856 i Steigen, død 12. november 1934 i Oslo) var en norsk postmester og politiker for partiet Venstre.
Han var statsråd og sjef for Handelsdepartementet fra 22. oktober 1903 til 31. august 1904 i Francis Hagerups andre regjering. Deretter var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm til regjeringen fratrådte 11. mars 1905.
Fra 1895 til 1897 var han suppleant til Stortinget fra Bergen. Han var også medlem av Bergen formannskap 1895-1898.
Han tok juridisk embetseksamen 1879 og ble i 1882 ansatt i Marine- og postdepartementet, fra 1885 som byråsjef. I 1889 ble han postmester i Bergen, i Kristiania 1901-1903 og 1905-1926. Han foresto oppførelsen av hovedpostkontoret i Oslo fra 1914 til 1924. Schøning var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.Schøning ble i 1899 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1924 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han innehadde også storkors av den spanske Isabella den katolskes orden.
Han tilhørte Schøning-slekten på Grøtøy i Steigen og var sønn av handelsmann Søren Brønlund Schøning (1816–1861) og hustru Sophie Amalie Norman. Han ble i 1882 gift med Caroline Jacobine Motzfeldt Müller (f. 1857).
== Utgivelser ==
Slægten Schøning
Nordlandsslægten Schøning i 360 år
Norske posttjenestemænd 1814–1887, Kristiania, 1887
Vort postvæsen, Kristiania, 1901
Bergensposten nu og i gamle dage, Kristiania, 1909
Jakob Schønings dagbøker fra Stortinget 1895-97 og fra Regjeringen 1903-05, Oslo, 1950 NBdigital
== Referanser ==
== Litteratur ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
== Eksterne lenker ==
(en) Jakob Schøning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Jakob Schøning hos Norsk senter for forskningsdata | Jakob Marius Schøning (født 25. februar 1856 i Steigen, død 12. | 197,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2334 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2334 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Veier i Gran'] | Fylkesvei 2334 går mellom Fagertun og Jarhaug i Gran kommune. Veien følger Jarenvatnets vestside.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 58 (Oppland).
| Fylkesvei 2334 går mellom Fagertun og Jarhaug i Gran kommune. Veien følger Jarenvatnets vestside.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 58 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Gran
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2334
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2334 går mellom Fagertun og Jarhaug i Gran kommune. Veien følger Jarenvatnets vestside. | 197,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordlig_kammygg | 2023-02-04 | Nordlig kammygg | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Hårmygg', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1993'] | Nordlig kammygg (Dilophus borealis) er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Til tross for at denne arten først ble beskrevet i 1993 er den ganske vanlig i fjellet i store deler av Europa.
| Nordlig kammygg (Dilophus borealis) er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Til tross for at denne arten først ble beskrevet i 1993 er den ganske vanlig i fjellet i store deler av Europa.
== Utseende ==
En ganske liten (lengde 3,5 – 5 mm) og spinkel hårmygg, den minste arten som forekommer i Norge. Som andre arter i slekten kammygg (Dilophus) har den to tverr-kammer av pigger på ryggsiden av forkroppen (thorax) og pigger i midten og rundt spissen av for-leggen (protibia). Hos denne arten er disse piggene temmelig spinkle. Den ligner sterkt på vanlig kammygg (Dilophus femoratus), men kan skilles fra denne på at beina er litt slankere, på at hunnens bein er omtrent ensfargede, mens lårene er gule og resten svarte hos vanlig kammygg, og på noen trekk ved hannens ytre kjønnsorganer. I tillegg kan de to artene lett skilles på flygetiden: vanlig kammygg flyr senest til slutten av juli, mens nordlig kammygg tidligst kan være på vingene i midten av august. Hannen er glinsende svart uten påfallende hår, vingene er melkehvite med de fremre vingeårene brune. Hunnen er svart, beina rødbrune. Vingene har et stort (men ikke så stort som hos vanlig kammygg), ovalt, brunt vingemerke. Larvene er korte og kraftige, hvite eller gulaktige (det er til nå ikke undersøkt ferske larver, bare gammelt spritmateriale).
== Levevis ==
Arten lever på enger fra bjørkebeltet (subalpin region) til det lavere delen av høyfjellet. De voksne myggene flyr i august – september. Ellers er lite kjent om biologien til denne arten. På grunn av den sene flygetiden besøker den blomster i mindre grad enn de andre Dilophus-artene.
== Utbredelse ==
Arten ble først beskrevet fra Dovrefjell , men det viser seg at den fantes museumsmateriale av den fra mange områder. Den er nå kjent fra Sierra Nevada i Spania i sør til nær Nordkapp i nord, med funn fra Norge , Sverige, Finland , Russland , Frankrike, Sveits , Italia , Østerrike og Spania. I Norge finnes den i fjellområdene i Sør-Norge, i nord også ut til kysten.
== Systematisk inndeling ==
orden Tovinger, Diptera
underorden Mygg, Nematocera
overfamilie Bibionoidea
familie Hårmygg, Bibionidae
Nordlig kammygg, Dilophus borealis Skartveit, 1993
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) nordlig kammygg i Encyclopedia of Life
(en) nordlig kammygg i Global Biodiversity Information Facility
(no) nordlig kammygg hos Artsdatabanken
(sv) nordlig kammygg hos Dyntaxa
(en) nordlig kammygg hos Fauna Europaea | Nordlig kammygg (Dilophus borealis) er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Til tross for at denne arten først ble beskrevet i 1993 er den ganske vanlig i fjellet i store deler av Europa. | 197,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milorad_%C4%8Cavi%C4%87 | 2023-02-04 | Milorad Čavić | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Jugoslavia under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Serbia og Montenegro under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Serbia under EM i svømmesport 2012', 'Kategori:Deltakere for Serbia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Serbia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Europamestere i svømmesport', 'Kategori:Fødsler 31. mai', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Serbia', 'Kategori:Personer fra Anaheim', 'Kategori:Serbiske svømmere', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2012'] | Milorad Čavić (serbisk: Милорад Чавић, født 31. mai 1984 i Anaheim i California) er en serbisk-amerikansk svømmer. Čavić studerte ved Turstin High School i California, hvor han satte fire CIF-rekorder og en nasjonal high school-rekord på 50 m fri, og senere ved Universitetet i California, Berkeley, hvor han trente med Mike Bottom. Čavić representerte Jugoslavia under Sommer-OL 2000 i Sydney og Serbia under Sommer-OL 2008 i Beijing, hvor han tok han sølv på 100 m butterfly.
| Milorad Čavić (serbisk: Милорад Чавић, født 31. mai 1984 i Anaheim i California) er en serbisk-amerikansk svømmer. Čavić studerte ved Turstin High School i California, hvor han satte fire CIF-rekorder og en nasjonal high school-rekord på 50 m fri, og senere ved Universitetet i California, Berkeley, hvor han trente med Mike Bottom. Čavić representerte Jugoslavia under Sommer-OL 2000 i Sydney og Serbia under Sommer-OL 2008 i Beijing, hvor han tok han sølv på 100 m butterfly.
== Eksterne lenker ==
(en) Milorad Čavić – Olympics.com
(en) Milorad Čavić – Olympedia
(en) Milorad Čavić – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(rs) Milorad Čavić – Serbias olympiske komité
(en) Milorad Čavić – FINA
(en) Milorad Čavić – swimrankings.net
Offisielt nettsted
(en) Milorad Čavić – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Biografi hos The Orange County Register | Serbisk | 197,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Penthetria_funebris | 2023-02-04 | Penthetria funebris | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hårmygg', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1804'] | Penthetria funebris er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den er den eneste innfødte europeiske representanten for gruppen markmygg (Pleciinae), og den eneste kjente hårmyggarten som har forkortede vinger og ikke kan fly. Den er funnet i våre naboland, men hittil ikke i Norge.
| Penthetria funebris er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den er den eneste innfødte europeiske representanten for gruppen markmygg (Pleciinae), og den eneste kjente hårmyggarten som har forkortede vinger og ikke kan fly. Den er funnet i våre naboland, men hittil ikke i Norge.
== Utseende ==
En middelsstor (kroppslengde ca. 7 – 8 mm), nokså slank og langbeint, fløyelsaktig svart over hele kroppen og vingene. Den er kledt med ganske korte, svarte hår. Vingene er redusert til korte stubber med redusert årenett hos hannen, hos hunnen er de normalt utseende, men forminskede, slik at heller ikke denne kan fly. Hannen skiller seg fra andre hårmygg også ved at fasettøynene er forminskede og ikke møtes på toppen av hodet, dette har sammenheng med at arten ikke svermer, men løper omkring på bakken. Et annet trekk, som også er meget utbredt hos ikke-flygedyktige insekter, er at de ytre kjønnsorganene er forstørret. Hannene har uvanlig lange bein til hårmygg å være, og kan minne om stankelbein. Larven er mørkt gråbrun (jordfarget), kroppen har tallrike lange, fingeraktige utvekster som ligner pigger, men er ganske myke og bøyelige.
== Levevis ==
Arten lever for det meste på fuktige steder i skog, kanskje særlig oreskog. De voksne myggene kryper om kring i juni. Ulikt hårmygg i underfamilien Bibioninae lever larvene enkeltvis, ikke i tette klynger.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, men den mangler i Storbritannia og er hittil ikke funnet i Norge. Det foreligger funn fra Sverige ganske nær norskegrensen, så det er sannsynlig at den kan dukke opp også her i landet.
== Systematisk inndeling ==
orden Tovinger, Diptera
underorden Mygg, Nematocera
overfamilie Bibionoidea
familie Hårmygg, Bibionidae
underfamilie markmygg, Pleciinae
Slekten Penthetria Meigen, 1803
Penthetria funebris Meigen, 1804 (= Penthetria holosericea Meigen, 1818)
== Eksterne lenker ==
(en) Penthetria funebris i Encyclopedia of Life
(en) Penthetria funebris i Global Biodiversity Information Facility
(no) Penthetria funebris hos Artsdatabanken
(sv) Penthetria funebris hos Dyntaxa
(en) Penthetria funebris hos Fauna Europaea
(en) Penthetria funebris hos NCBI
(en) Kategori:Penthetria funebris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Penthetria funebris – detaljert informasjon på Wikispecies | | norsknavn=markmygg | 197,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Politiets_sikkerhetstjeneste | 2023-02-04 | Politiets sikkerhetstjeneste | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1947', 'Kategori:Politiets sikkerhetstjeneste', 'Kategori:Statlige sikkerhetstjenester'] | Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges sikkerhetstjeneste og en del av den norske politi- og lensmannsetaten. PST er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og sidestilt med Politidirektoratet. PST har ansvar for å ivareta rikets sikkerhet og bekjempe terrorisme, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen og industrispionasje, samt drive kontraetterretning.
Hovedkontoret i Oslo hadde i 2010 et budsjett på 407,7 millioner kroner etter revidert nasjonalbudsjett. I tillegg kommer budsjettet til de ansatte i politidistriktene. Tjenesten hadde i 2019 nesten 600 ansatte, de fleste i Oslo. Tjenesten har røtter tilbake til 1936/1937.
I 2002 ble navnet på tjenesten endret fra Politiets overvåkningstjeneste (POT) til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
| Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges sikkerhetstjeneste og en del av den norske politi- og lensmannsetaten. PST er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og sidestilt med Politidirektoratet. PST har ansvar for å ivareta rikets sikkerhet og bekjempe terrorisme, sabotasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen og industrispionasje, samt drive kontraetterretning.
Hovedkontoret i Oslo hadde i 2010 et budsjett på 407,7 millioner kroner etter revidert nasjonalbudsjett. I tillegg kommer budsjettet til de ansatte i politidistriktene. Tjenesten hadde i 2019 nesten 600 ansatte, de fleste i Oslo. Tjenesten har røtter tilbake til 1936/1937.
I 2002 ble navnet på tjenesten endret fra Politiets overvåkningstjeneste (POT) til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
== Ansvarsområde ==
PST har ansvar for den nasjonale sikkerheten i Norge, som blant annet omfatter kontraetterretning, kontraterrorisme, hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen, kontraekstremisme, forebygge og etterforske trusler og vold mot medlemmer av statsledelsen som regnes som myndighetspersoner, livvakttjeneste, trusselvurderinger og sikkerhetsrådgivning. I motsetning til Etterretningstjenesten har PST anledning til å overvåke norske borgere på norsk territorium.
== Historie ==
I 1937 bestemte Justis- og politidepartementet, ledet av justisminister Trygve Lie (Ap), at det skulle opprettes en egen etterretningstjeneste med landsomfattende koordineringsansvar som administrativt var underlagt politimesteren i Oslo. Tjenesten fikk navnet Overvåkningssentralen og ble ledet av Oslos politimester Kristian Welhaven. Ved utbruddet av andre verdenskrig i Norge beordret Welhaven 9. april 1940 tjenestens arkiv tilintetgjort og tjenesten ble oppløst.
I 1947 ble Overvåkningssentralen etablert på nytt etter den opprinnelige modellen fra 1937, med Asbjørn Bryhn som leder. Som i 1930-årene var tjenesten formelt underlagt politimesteren i Oslo, som fortsatt var Welhaven, og som var sentral i reorganiseringen. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef og var dermed ikke lenger underlagt Oslos politimester. Administrativt var Overvåkningssentralen likevel knyttet til Oslo politikammer frem til 1980, da overvåkningstjenesten ble skilt ut som en egen sentral politiorganisasjon under navnet Politiets overvåkingstjeneste (POT). I forbindelse med Politireform 2000, som trådte i kraft i 2002, endret Politiets overvåkingstjeneste navn til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og de tidligere regionale leddene ble nedlagt. PST består i dag av en sentral enhet i Oslo og enkeltstående tjenestemenn med et regionalt ansvar. Samtlige av landets politidistrikter har i dag en (eller flere) PST-tjenestemenn, med unntak av Oslo politidistrikt, der Den sentrale enhet i PST sitter med ansvaret.Under den kalde krigen hadde POT størst fokus på kontraetterretningsarbeid for å motvirke sovjetisk etterretning mot norske interesser, særlig virksomheten til de sovjetiske etterretningstjenestene KGB (med forløpere) og GRU. POT drev også overvåking av personer i Norge som ble antatt å sympatisere med Sovjetunionen. Overvåkingen førte bl.a. til arrestasjonen og domfellelsen av Arne Treholt.
Etter den kalde krigen har POT og senere PST også fokusert i økende grad på andre typer trusler og ekstremistgrupper, spesielt terrortrusler fra ikke-statlige aktører. Kontraetterretningsarbeid mot andre staters etterretning er fortsatt en kjerneoppgave, og i den åpne trusselvurderingen fra 2015 ble det pekt på at russisk etterretning fortsatt har det største skadepotensialet.På 1990-tallet ble tjenestens virksomhet under den kalde krigen gjenstand for en undersøkelse som resulterte i den såkalte Lund-rapporten. Det ble gitt en begrenset mulighet til å søke Innsynsutvalget om innsyn i opplysninger om en selv i overvåkingspolitiets register. Fristen for å søke om innsyn gikk ut 31. desember 2002.
== Organisasjon ==
Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST/DSE) har et overordnet ansvar for tjenestens oppgaver i hele landet, og ivaretar i Oslo de oppgaver som i øvrige deler av landet hører inn under politidistriktets ansvarsområde.
Ute i landet er det politidistriktene som formelt opererer sikkerhetstjenesten under PST-sjefen, og tjenesteinndelingen følger derfor normalt politidistriktsgrensene.
=== Avdelinger ===
PST består av følgende avdelinger:
Distriktsavdelingen
Etterretningsavdelingen
HR- og administrasjonsavdelingen
Innhentingsavdelingen
Sikkerhets- og beredskapsavdelingen
TeknologiavdelingenFelles kontraterrorsenterI 2021 overtok PST Den kongelige politieskorte fra Oslo politidistrikt og regjeringens biltjeneste fra Statsministerens kontor.
==== Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter ====
Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS) ble etablert av Jonas Gahr Støres regjering i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i 2022. NESS er et samarbeid mellom PST, Etterretningstjenesten, politiet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet for å styrke evnen til å oppdage og forstå «sammensatte trusler» og sårbarheter, samt beslutningsstøtte til myndighetene.
== Ledere ==
== I mediebildet ==
På 2000-tallet har PST vært omtalt i mediene blant annet i sammenheng med Mulla Krekar-saken og PSTs overvåking av ekstremister, blant annet den nynazistiske Vigrid-gruppen. I 2008 måtte daværende leder for PST, Jørn Holme, forklare seg for Stortinget i forbindelse med rådene som ble gitt i forkant av terrorangrepet mot Kabul Serena Hotell.
I desember 2020 konkluderte PST med at det sannsynligvis var russisk etterretning som hadde stått bak IT-angrepet mot Stortinget i august 2020.
=== Islamske miljøer ===
I en åpen trusselvurdering i 2010 fremholdt PST at de fant grunn til bekymring over voldelige lederskikkelser i islamistiske miljøer.PST mente det pågikk en radikalisering i enkelte ekstreme islamistiske miljøer i Norge. Radikalisering ble definert av PST som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å oppnå politiske mål. I disse radikaliserte islamistiske miljøene mente PST i 2010 at det fantes noen få karismatiske lederskikkelser, og at disse personene legitimerte og forherliget bruk av vold som et politisk virkemiddel. PST mente også at disse personene oppfordret andre til å støtte ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. Ettersom det dreide seg om personer som hadde inntatt en lederrolle der de opptrådte som veiledere for andre, ble det ansett at de kunne være sentrale i en radikalisering av miljøene som sådan. Spesielt yngre og identitetssøkende personer som hadde vanskeligheter med å finne religiøs veiledning andre steder, kunne bli utsatt for påvirkning og radikalisering fra disse lederne.I PSTs åpne trusselvurdering i 2019 het det blant annet at «(d)en mest alvorlige terrortrusselen i 2019 vil fortsatt komme fra ekstreme islamistiske grupper. Det vurderes som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å utføre terrorangrep her i landet. Samtidig vil antall nye personer som radikaliseres til disse gruppene fortsatt være lavt.».I oktober 2020 informerte PST om at de vurderte trusselen fra ekstrem islamisme som fortsatt «moderat, men skjerpet».
=== Høyreekstreme miljøer ===
I juni 2020 mente PST at det var sannsynlig at det foregikk en økt radikalisering til høyreekstremisme. Tjenesten fant det også sannsynlig at et økt antall nordmenn ville være i faresonen for å bli radikalisert, som følge av sosiale og økonomiske utfordringer i kjølvannet av covid-19-pandemien.
=== Etterretningstrusler mot petroleumsindustrien ===
I desember 2020 informerte PST om at norsk petroleumssektor utsettes for etterretningsaktivitet. Blant målene er både offentlige og private selskaper, teknologimiljøer ved universiteter og forskningsinstitutter, samt norske myndigheter. Mandag den 26. september 2022 ble det registrert store uforklarlige trykkfall i både Nordstream 1 og 2, og samme dag og dagen etter ble det oppdaget store gasslekkasjer på havoverflaten fire forskjellige steder i dansk og svensk økonomisk sone.Den 27. september meldte Jonas Gahr Støres regjering at hendelsene kunne tyde på sabotasje og at beredskapen på norsk sokkel ble skjerpet.
== Se også ==
EOS-utvalget
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Forsvarets sikkerhetstjeneste
Hemmelig politi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Politiets sikkerhetstjenestes nettsted | Sikkerhetstjeneste på vegne av en stat er en særskilt tjeneste som har ansvaret for nasjonens indre sikkerhet. Sikkerhetstjenestene bruker etterretning som viktig metode og utarbeider ulike trusselvurderinger og analyser. | 197,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fred_Everiss | 2023-02-04 | Fred Everiss | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballtrenere for West Bromwich Albion FC', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra West Bromwich', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Fred Everiss (født 1882 i West Bromwich, West Midlands, død 1951) var sekretær/manager for West Bromwich Albion i rekordlange 46 år.
Han kom til West Bromwich i 1896 og var manager fra 1902 til 1948. Det gjør han til den lengstsittende manager i England, teknisk sett. Men han jobbet også en del med det administrative, og jobben med å ta ut laget var ledernes jobb. I 1951 ble han direktør i klubben. Everiss ledet WBA til serietittel i 1919/20 sesongen og cuptittel i 1930/31-sesongen.
Hans sønn Alan kom til klubben i 1933. Han var i klubben i 66 år som kontorarbeider, assistentsekretær og sekretær, direktør og livstidsmedlem. Alan døde i 1999.
| Fred Everiss (født 1882 i West Bromwich, West Midlands, død 1951) var sekretær/manager for West Bromwich Albion i rekordlange 46 år.
Han kom til West Bromwich i 1896 og var manager fra 1902 til 1948. Det gjør han til den lengstsittende manager i England, teknisk sett. Men han jobbet også en del med det administrative, og jobben med å ta ut laget var ledernes jobb. I 1951 ble han direktør i klubben. Everiss ledet WBA til serietittel i 1919/20 sesongen og cuptittel i 1930/31-sesongen.
Hans sønn Alan kom til klubben i 1933. Han var i klubben i 66 år som kontorarbeider, assistentsekretær og sekretær, direktør og livstidsmedlem. Alan døde i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fred Everiss – Soccerbase.com (manager) | Fred Everiss (født 1882 i West Bromwich, West Midlands, død 1951) var sekretær/manager for West Bromwich Albion i rekordlange 46 år. | 197,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nixier%C3%B8r | 2023-02-04 | Nixierør | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Elektronrør'] | Et nixierør er en elektronisk innretning for å vise tall eller annen informasjon. Glassrøret inneholder en netting-anode og flere katoder ofte formet som arabiske tall. Ved å sette spenning på en katode vil den lyse opp med en oransje, glødende farge. Røret er fylt med gass under lavt trykk, vanligvis mest neon og litt kvikksølv. Den mest vanlige typen nixierør har ti katoder formet som tallene 0 til 9, og av og til et desimalpunkt eller to.
Ved å påtrykke en strøm på et par milliampere ved 170V DC mellom anode og katode, vil den respektive katoden lyse opp. Strømbegrenseren er normalt en anode-motstand på et par titalls kiloohm.
Nixierør kan noen ganger bli utsatt for ionebombardering, noe som gjør at innsiden av glasset vil få en grå overflate. Dette skjer gjerne når et rør nærmer seg slutten av sin levetid. Ionebombardering kan også forekomme hvis en katode har vært lenge på, mens andre har vært av den samme tiden. Ionebombarderingen vil da kunne legge et belegg på de ubrukte katodene. Når så en av de ubrukte katodene tennes, vil den bare delvis gløde, eller den vil ikke gløde like sterkt som før. Dette kan i noen tilfeller fikses ved å påtrykke en større strøm i en periode.
| Et nixierør er en elektronisk innretning for å vise tall eller annen informasjon. Glassrøret inneholder en netting-anode og flere katoder ofte formet som arabiske tall. Ved å sette spenning på en katode vil den lyse opp med en oransje, glødende farge. Røret er fylt med gass under lavt trykk, vanligvis mest neon og litt kvikksølv. Den mest vanlige typen nixierør har ti katoder formet som tallene 0 til 9, og av og til et desimalpunkt eller to.
Ved å påtrykke en strøm på et par milliampere ved 170V DC mellom anode og katode, vil den respektive katoden lyse opp. Strømbegrenseren er normalt en anode-motstand på et par titalls kiloohm.
Nixierør kan noen ganger bli utsatt for ionebombardering, noe som gjør at innsiden av glasset vil få en grå overflate. Dette skjer gjerne når et rør nærmer seg slutten av sin levetid. Ionebombardering kan også forekomme hvis en katode har vært lenge på, mens andre har vært av den samme tiden. Ionebombarderingen vil da kunne legge et belegg på de ubrukte katodene. Når så en av de ubrukte katodene tennes, vil den bare delvis gløde, eller den vil ikke gløde like sterkt som før. Dette kan i noen tilfeller fikses ved å påtrykke en større strøm i en periode.
== Historie ==
Nixierøret ble utviklet av en liten vakuumrør-produsent ved navnet Haydu Brothers Laboratories, og ble introdusert i 1954 av Burroughs Corporation som kjøpte Haydu og eide navnet Nixie som et varemerke. Navnet Nixie kommer fra "NIX I", en forkortelse for "Numeric Indicator eXperimental No. 1"
== Anvendelser ==
Nixierør har blitt brukt i mye elektrisk utstyr som f.eks. voltmetre og frekvenstellere. De er også blitt brukt i kalkulatorer. De kan enten bli drevet ved at alle rørene er tent samtidig eller ved multipleksing.
== Renessanse ==
Nixierør har i de senere år fått sin renessanse. Grunnet enkeltes misnøye angående dagens digitale måter å vise informasjon på, er mange tiltrukket av rørenes glødende varme og sjarm. Etter mange år på lager grunnet liten interesse har rørene steget i pris. Dette gjelder spesielt store rør. Det er nå populært å lage klokker med nixierør som display. | Et nixierør er en elektronisk innretning for å vise tall eller annen informasjon. Glassrøret inneholder en netting-anode og flere katoder ofte formet som arabiske tall. | 197,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vindfl%C3%B8y | 2023-02-04 | Vindfløy | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Meteorologiske instrumenter og utstyr', 'Kategori:Navigasjon'] | Vindfløy er en enkel meteorologisk innretning som viser vindretningen. Vindfløyer har tradisjonelt blitt konstruert som en usymmetrisk figur som kan dreie seg med minst mulig friksjon om en vertikal akse. Figurens tyngdepunkt er normalt sammenfallende med omdreiningsaksen. Derved vil ikke vindfløyen påvirkes om aksen avviker noe fra vertikal. Figurens areal er imidlertid utført slik at det er større på den ene siden, den «tyngste» siden. Dermed vil denne siden svinge fra vinden. Ofte er det til fløystangen festet et kors eller en sirkel med angivelse av himmelretningene.
Det hersker litt uenighet om når Vindenes tårn i Athen ble reist. Noen hevder det var i cirka år 50 før vår tidsregning, andre at det var i det 1. eller (de fleste) 2. århundre før vår tidsregning. Tårnet, som man antar ble bygget av den greske astronomen Andronikos fra Kyrrhos, er en oktogonal konstruksjon i marmor og totalt cirka 13,5 meter høyt, inkludert en tretrinns base. På toppen av det koniske marmortaket sto det opprinnelig en vindfløy i bronse, formet som den greske guden Triton (halvt menneske og halvt fisk), men fløyen har gått tapt. Den regnes allikevel som den eldste kjente vindfløyen i verden, selv om det finnes skriftlige nedtegnelser (blant annet fra Kina) om innretninger med lignende funksjoner som er jevngamle. Eldst er tre benevnelser i en sumerisk tekst fra Mesopotamia, som antyder at det ble gjort fløyer av tre. Den ene teksten antyder at fløyen har hatt form som en fisk (hai) eller et mytologisk vannmonster. Den eldste teksten dateres gjerne til cirka 2 000 år før vår tidsregning.
| Vindfløy er en enkel meteorologisk innretning som viser vindretningen. Vindfløyer har tradisjonelt blitt konstruert som en usymmetrisk figur som kan dreie seg med minst mulig friksjon om en vertikal akse. Figurens tyngdepunkt er normalt sammenfallende med omdreiningsaksen. Derved vil ikke vindfløyen påvirkes om aksen avviker noe fra vertikal. Figurens areal er imidlertid utført slik at det er større på den ene siden, den «tyngste» siden. Dermed vil denne siden svinge fra vinden. Ofte er det til fløystangen festet et kors eller en sirkel med angivelse av himmelretningene.
Det hersker litt uenighet om når Vindenes tårn i Athen ble reist. Noen hevder det var i cirka år 50 før vår tidsregning, andre at det var i det 1. eller (de fleste) 2. århundre før vår tidsregning. Tårnet, som man antar ble bygget av den greske astronomen Andronikos fra Kyrrhos, er en oktogonal konstruksjon i marmor og totalt cirka 13,5 meter høyt, inkludert en tretrinns base. På toppen av det koniske marmortaket sto det opprinnelig en vindfløy i bronse, formet som den greske guden Triton (halvt menneske og halvt fisk), men fløyen har gått tapt. Den regnes allikevel som den eldste kjente vindfløyen i verden, selv om det finnes skriftlige nedtegnelser (blant annet fra Kina) om innretninger med lignende funksjoner som er jevngamle. Eldst er tre benevnelser i en sumerisk tekst fra Mesopotamia, som antyder at det ble gjort fløyer av tre. Den ene teksten antyder at fløyen har hatt form som en fisk (hai) eller et mytologisk vannmonster. Den eldste teksten dateres gjerne til cirka 2 000 år før vår tidsregning.
== Skipsfløyene ==
Skipsfløyene var forgylte og folk trodde derfor at de var gjort av gull. Disse fløyene utgjør de eldste bevarte vindfløyene i Skandinavia, og det var to typer av dem. Den eldste typen kalles veðrviti (værviser eller veiviser) og sto i stavnen på større vikingskip og fungere kanskje også som et slags hærmerke for viktige stormenn i leidangen. Kan tenkes ble skipsfløyene også båret med som merker (av norr. merki) under ilandstigning. I så måte har trolig både Heggenfløyen (Modum) og den noe yngre Tingelstadfløyen (Gran) stått i stavnen på prektige vikingskip i norrøn tid. Dette er Norges to eldste og eneste bevarte skipsfløyer av denne typen. Heggenfløyen dateres gjerne til år 1000–1050, mens Tingelstadfløyen dateres til cirka år 1100 eller like etter.Skipsgraffiti som viser fløyer i baugen av vikingskip er blant annet gjengitt på den såkalte Bergenstokken (funn fra Bryggen i Bergen), men stavkirkeristninger fra omkring 1160–1250 i Urnes, Borgund, Kaupanger og Reinli stavkirker avslører at de som bygde kirkene var fortrolig både med skip og med skipsfløyer. I hele Skandinavia er det kun bevart fire norrøne skipsfløyer. De to andre som er bevart er funnet i Sverige; Källungefløyen (Gotland) og Söderalafløyen (Hälsingland). Begge regnes som noe bedre bevart enn de to norske. I tillegge er det funnet fragmenter av en norrøn vindfløy på Lolland i Danmark, men bare toppfiguren er bevart – den såkalte Lollandhesten, som gjerne dateres til 1000-tallet. Heggenfløyen og de to svenske fløyene dateres gjerne til først halvdel av 1000-tallet, mens Tingelstadfløyen dateres til rundt år 1100.Høyjordfløyen (Sandefjord) og Norderhovfløyen (Ringerike) er vindfløyer av en litt annen type og dateres gjerne til cirka år 1250–1300. I tillegg finnes den bare delvis bevarte Grimstafløyen fra Spånga i Sverige, som gjerne dateres til cirka 1050–1100. Fløyen ble oppdaget av Stadsmuseets arkeologer under en utgravning av et gravfelt fra vikingtiden i 1951. Grimstafløyen ser ut til å være av typen flaug, men siden den bare er delvis bevart er typen uviss. Litteraturen nevner også Tovdalfløyen, men lite annet enn navnet er kjent om den og, ifølge Bugge 1929, kan det ikke utelukkes at den er en fri kopiering av en eldre fløy. Typen kalles flaug (fløy, flagg) og kunne plasseres hvorsomhelst, som i toppen av skipsmasten, på en stang eller et kirkespir. Denne typen kan angi vindretningen, og det som skiller de to typene er vinkelen på selve innfestingen. Akkurat når de ble tatt i bruk er uavklart, men det er klart at William Erobreren festet en forgylt vindfløy til skipet sitt og Bayeux-teppet viser flere båter flaug i toppen av mastene, men ingen med veðrviti. De av typen veðrviti ble tilpasset vinkelen til en stavn og hadde festehull (i øvre hjørne) i cirka 110˚, mens de av typen flaug ble tilpasset ei mast eller et spir og hadde festehull (i øvre hjørne) i 90˚ vinkel.Vi antar en svært svak vind rett forfra. Dersom spiret luter 20° forover, vil fløyen vise akterlig vind. Dersom mannskapet flytter seg til babord slik at fartøyet krenger 20° babord, vil fløyen vise at nå har vinden dreiet til ca 45° på styrbord låring. Like forvirrende vil det være om baugen fører til at spiret luter akterover. Fløyen vil vise vind forfra selv ved en svak akterlig vind. Tilsvarende vil master vanligvis lute akterover. Med tyngdeskjev vindviser vil denne vise en sammenblanding av gravitasjon, krenging og vind. En enkel vimpel ville gitt korrekt tilsynelatende vindretning.
De fire eldste fløyene refereres ofte til som bronsefløyer i litteraturen. Alle er metallurgisk analysert, og de består av kobber med 90–97 % renhet. Kallungeløven, Lollandhesten fra den tapte danske vindfløyen, og dragefiguren på toppen av Tingelstadfløyen er gjort i det samme materialet, mens løvene på toppen av Heggenfløyen og Söderalafløyen er gjort av messing.Alle de bevarte fløyene som er funnet i Norge er nært knyttet til og oppkalt etter kirker, men de eldste av dem er førkristne av opprinnelse og har neppe representert kristelige verdier og tradisjoner, men snarere det motsatte. Mot slutten av 1900-tallet startet også diskusjoner om hvorvidt de eldste skipsfløyenes primært ble brukt som instrumenter for navigasjon til sjøs. Teorien ble lansert i Fornvännen 91 av arkeologene Engström & Nykänen (1996) og hevder at, på alle kjente eksemplarer av norrøne vindfløyer danner den buede nedre konturen en gradskive inndelt i avlesepunkter med en innbyrdes avstand på cirka 4,8°. Avlesningspunktets breddegrad kan bestemmes ved å bruke vindfløyen som solur. Nøyaktigheten i avlesingen har gjort det mulig å finne veien over åpent hav.Den kirkelige relasjonen har trolig hatt med leidangen å gjøre. Ifølge Magnus Lagabøtes landslov av 1274–1276 skulle nemlig alt utstyr (mast, rigg og seil m.v.) som hørte til leidangsflåten oppbevares av kirkene når flåten lå i opplag. Leidangforpliktelsene gikk opprinnelig så langt inn i landet som laksen var i stand til å svømme opp i elvene. I 1280 skal de kirkelige myndigheter ha protestert mot ordningen, men en kongelig forordning av 1281 sa at seil og andre gjenstander fortsatt skulle oppbevares i kirkene på samme måte som fra gammelt av. Det siste mer enn antyder at utstyret ble oppbevart ved sentrale kultsteder før kristendommens inntog i landet, trolig ved etablerte kultsteder som kanskje kirkene etter hvert overtok. Ut på 1400-tallet var ikke leidangsflåten mye verd lenger, selv om den ble forsøkt modernisert, og etter et skjebnesvangert sjøslag mot en hansaflåte (av store kogger) sør for Bergen ble ikke leidangen mobilisert mer. Man kan derfor tenke seg at kirkene etter hvert kastet ut utstyret fra leidangen, men at noen valgte å beholde de norrøne fløyene og modifiserte dem som flauger.
=== Skandinavias bevarte skipsfløyer ===
=== Delvis bevarte skipsfløyer ===
== Andre vindfløyer ==
For de senere og mye større seilskipene som lå i havn var vindretningen avgjørende for seilasen ut av havna. Derfor var det i seilskipenes tid en mast med vindfløy, plassert høyt i terrenget og godt synlig fra havna. Flere slike er bevart, blant annet i Mandal og Skudeneshavn.
Stedsnavn forteller om plasseringen av vindfløyer i eldre tid; en høyde eller ås som kalles Fløyen (i Bergen), Fløya (i Kristiansund), Fløyheia (i Arendal) og liknende. Vindfløyen på gamle Fløien i Bergen er nevnt i Absalon Pederssøn Beyers dagboknedtegnelser fra cirka 1560. Mange kirker og andre bygninger har også vindfløy montert på taket eller på et tårn. På gårdstun var det gjerne stabburet som ble utstyrt med vindfløy. På flyplasser, der meteorologiske observasjoner er viktige for tryggheten, brukes i dag vindfløyer i form av vindpølser, laget av tekstilt materiale.
Vindfløyer på bygninger er ofte utformet som en hane, og kalles derfor en værhane. Det eldste beviset man har for værhaner finner man i det kinesiske filosofiske samlingsverket «Huainanzi», som trolig oppsto på 100-tallet før vår tidsregning. En moderne form for vindfløy, en såkalt vindex, er gjerne formet som ei pil med styrefjær og brukes ofte på seilfartøyer, gjerne med fjernavlesning fra styreplassen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Weather vanes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Weather vane – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Vindfløy er en enkel meteorologisk innretning som viser vindretningen. Vindfløyer har tradisjonelt blitt konstruert som en usymmetrisk figur som kan dreie seg med minst mulig friksjon om en vertikal akse. | 197,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Radikalisering | 2023-02-04 | Radikalisering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske ideologier', 'Kategori:Snevre artikler'] | Radikalisering benevnes ofte som tilslutning til voldelig (ekstrem) ideologi. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) definerer radikalisering som prosessen som leder en person til å bli villig til å bruke vold for å oppnå et mål. Hva målet er, er mindre viktig for at benevningen skal brukes. Det er derfor ikke, nødvendigvis noen sammenheng mellom radikalisering og radikal politikk: Man kan jobbe fredelig for å oppnå en radikal endring i samfunnet. Radikalisering er ofte nevnt i forbindelse med ungdom som slutter seg til ytterliggående grupper og nettverk, som er villig til å bruke vold for å oppnå et politisk mål.
I Norge er det særlig Politiets sikkerhetstjeneste som er tillagt arbeidet med å følge med utvikling av samt motvirke radikalisering.
| Radikalisering benevnes ofte som tilslutning til voldelig (ekstrem) ideologi. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) definerer radikalisering som prosessen som leder en person til å bli villig til å bruke vold for å oppnå et mål. Hva målet er, er mindre viktig for at benevningen skal brukes. Det er derfor ikke, nødvendigvis noen sammenheng mellom radikalisering og radikal politikk: Man kan jobbe fredelig for å oppnå en radikal endring i samfunnet. Radikalisering er ofte nevnt i forbindelse med ungdom som slutter seg til ytterliggående grupper og nettverk, som er villig til å bruke vold for å oppnå et politisk mål.
I Norge er det særlig Politiets sikkerhetstjeneste som er tillagt arbeidet med å følge med utvikling av samt motvirke radikalisering.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
regjeringen.no Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme 10.06.2014
Alex P. Schmid, Radicalisation, De-Radicalisation, Counter-Radicalisation: A Conceptual Discussion and Literature Review International Centre for Counter-Terrorism - Haag, 2014 (engelsk) | Radikalisering benevnes ofte som tilslutning til voldelig (ekstrem) ideologi. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) definerer radikalisering som prosessen som leder en person til å bli villig til å bruke vold for å oppnå et mål. | 197,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2308 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2308 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Gran'] | Fylkesvei 2308 går mellom Hilden og Knarud i Gran kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 37 (Oppland).
| Fylkesvei 2308 går mellom Hilden og Knarud i Gran kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 37 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
GranHelmeidvegen
Kjekstadvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2308
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2308 går mellom Hilden og Knarud i Gran kommune. | 197,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Goddard | 2023-02-04 | James Goddard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske svømmere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under EM i svømmesport 2012', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 2012'] | James Goddard (født 30. mars 1983 i Victoria på Seychellene) er en britisk ryggsvømmer.
Goddard representerte Storbritannia under Sommer-OL 2008 på 200 m rygg og 200 m individuell medley.
| James Goddard (født 30. mars 1983 i Victoria på Seychellene) er en britisk ryggsvømmer.
Goddard representerte Storbritannia under Sommer-OL 2008 på 200 m rygg og 200 m individuell medley.
== Personlige og nasjonale rekorder ==
== Eksterne lenker ==
(en) James Goddard – Olympics.com
(en) James Goddard – Olympic.org
(en) James Goddard – Olympedia
(en) James Goddard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) James Goddard – Storbritannias olympiske komité
(en) James Goddard – Commonwealth Games Federation
(en) James Goddard – Commonwealth Games Federation
(en) James Goddard – swimrankings.net
Olympisk profil Arkivert 16. februar 2010 hos Wayback Machine.
Sportcentric.com: Profil | | fødselssted = Victoria, Seychellene | 197,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Taboga | 2023-02-04 | Taboga | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Panamas geografi'] | Taboga (spansk: Isla Taboga), også kjent som Blomsterøya, er en vulkanøy i Panamagolfen. Øya ligger omtrent 20 kilometer fra Panama by og er ca. 4 km lang. I landsbyen Taboga ligger kirken San Pedro, som hevdes å være den vestlige halvkules nest eldste kirke. Øya er kjent for klart vann, vakre strender med finkornet strand og som et naturreservat. I nord henger øya sammen med holmen El Morro ved fjære sjø. Fra sørspissen er det 270 meter til øya Urava. Klimaet på øya er tropisk regnskogklima, med en gjennomsnittlig dagstemperatur på 28 °C.
Da europeerne nådde øya i 1515, var den bebodd av amerikanske urfolk. Den spanske erobreren Vasco Núñez de Balboa kalte øya for Isla San Pedro (St. Peters øy). Dagens navn er avledet av et urspråksord, «aboga», som betyr «mange fisker». De første bosetterne var urfolksslaver fra Venezuela og Nicaragua. Landsbyen Taboga ble grunnlagt i 1524 av Fader Hernando de Luque, kannik i domkirken i Panama. Sankta Rosa av Lima (1586-1617], den første katolske helgenen fra det amerikanske kontinentet, kan ha blitt født på øya. Den franske maleren Paul Gauguin besøkte øya i 1887. Under byggingen av Panama-kanalen ble øya benyttet som sanatorium for syke arbeidere. Under 2. verdenskrig var det en amerikansk base på toppen av øya, noe som ga øya et økonomisk oppsving. I 1998 ble det funnet en nedgravet skatt på øya med mer enn 1000 sølvmynter fra 1600-tallet. Disse kan stamme fra piratene som ofte hjemsøkte øya på denne tida. Det er 901 innbyggere i Taboga.
| Taboga (spansk: Isla Taboga), også kjent som Blomsterøya, er en vulkanøy i Panamagolfen. Øya ligger omtrent 20 kilometer fra Panama by og er ca. 4 km lang. I landsbyen Taboga ligger kirken San Pedro, som hevdes å være den vestlige halvkules nest eldste kirke. Øya er kjent for klart vann, vakre strender med finkornet strand og som et naturreservat. I nord henger øya sammen med holmen El Morro ved fjære sjø. Fra sørspissen er det 270 meter til øya Urava. Klimaet på øya er tropisk regnskogklima, med en gjennomsnittlig dagstemperatur på 28 °C.
Da europeerne nådde øya i 1515, var den bebodd av amerikanske urfolk. Den spanske erobreren Vasco Núñez de Balboa kalte øya for Isla San Pedro (St. Peters øy). Dagens navn er avledet av et urspråksord, «aboga», som betyr «mange fisker». De første bosetterne var urfolksslaver fra Venezuela og Nicaragua. Landsbyen Taboga ble grunnlagt i 1524 av Fader Hernando de Luque, kannik i domkirken i Panama. Sankta Rosa av Lima (1586-1617], den første katolske helgenen fra det amerikanske kontinentet, kan ha blitt født på øya. Den franske maleren Paul Gauguin besøkte øya i 1887. Under byggingen av Panama-kanalen ble øya benyttet som sanatorium for syke arbeidere. Under 2. verdenskrig var det en amerikansk base på toppen av øya, noe som ga øya et økonomisk oppsving. I 1998 ble det funnet en nedgravet skatt på øya med mer enn 1000 sølvmynter fra 1600-tallet. Disse kan stamme fra piratene som ofte hjemsøkte øya på denne tida. Det er 901 innbyggere i Taboga.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Taboga, blomsterøya
Bilder fra Taboga
Brannkorpset på Taboga
Taboga Arkivert 30. desember 2012 hos Wayback Machine. | Taboga (spansk: Isla Taboga), også kjent som Blomsterøya, er en vulkanøy i Panamagolfen. Øya ligger omtrent 20 kilometer fra Panama by og er ca. | 197,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerald_Ashby | 2023-02-04 | Gerald Ashby | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dommere som har dømt FA-cupfinalen', 'Kategori:Dødsfall 17. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Engelske fotballdommere', 'Kategori:Fødsler 6. november', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Worcestershire'] | Gerald R. Ashby (født 6. november 1949 i Worcestershire, død 17. desember 2001 samme sted) var en engelsk fotballdommer som dømte FA-cupfinalen i 1995. Han dømte i Football League og Premier League.
Han begynte som assistentdommer i The Football League i 1982, og tre år senere ble han dommer i Football League. I 1992 ble han dommer i Premier League. Samme år ble han FIFA-dommer. Det var han i to år.
I 1995 dømte han FA-cupfinalen mellom Everton og Manchester United. Everton vant 1–0.
I en ligakamp mellom Arsenal og Liverpool dømte han et straffespark til Liverpool. Ashby mente at Liverpools Robbie Fowler hadde blir felt av Arsenals keeper David Seaman, men Fowler gikk til dommeren og sa at Seaman ikke var borti han og ba om at han skulle trekke straffesparket tilbake. Dommer Ashby ignorerte dette og Liverpool vant kampen 2–1.
Han dømte sin siste fotballkamp 3. mai 1998 mellom Arsenal som hadde vunnet ligaen og Everton. Arsenal vant 4–0.
Han døde av hjerteattakk 17. desember 2001, 52 år gammel. | Gerald R. Ashby (født 6. november 1949 i Worcestershire, død 17. desember 2001 samme sted) var en engelsk fotballdommer som dømte FA-cupfinalen i 1995. Han dømte i Football League og Premier League.
Han begynte som assistentdommer i The Football League i 1982, og tre år senere ble han dommer i Football League. I 1992 ble han dommer i Premier League. Samme år ble han FIFA-dommer. Det var han i to år.
I 1995 dømte han FA-cupfinalen mellom Everton og Manchester United. Everton vant 1–0.
I en ligakamp mellom Arsenal og Liverpool dømte han et straffespark til Liverpool. Ashby mente at Liverpools Robbie Fowler hadde blir felt av Arsenals keeper David Seaman, men Fowler gikk til dommeren og sa at Seaman ikke var borti han og ba om at han skulle trekke straffesparket tilbake. Dommer Ashby ignorerte dette og Liverpool vant kampen 2–1.
Han dømte sin siste fotballkamp 3. mai 1998 mellom Arsenal som hadde vunnet ligaen og Everton. Arsenal vant 4–0.
Han døde av hjerteattakk 17. desember 2001, 52 år gammel. | Gerald R. Ashby (født 6. | 197,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mathias_Haugaasen | 2023-02-04 | Mathias Haugaasen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fødsler 24. mai', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Pedagoger ved Bjerke videregående skole', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Stubber 2019-04'] | Mathias Haugaasen (født 24. mai 1979) er en norsk fotballtrener og lærer. Fra 1. november 2007, til og med 19. mai 2009 assistenttrener i Bryne FK, hvorpå han og hovedtrener Rolf Teigen ble løst fra sine kontrakter i Bryne FK.Haugaasen er UEFA A-lisensiert fotballtrener og har Cand.Mag i idrettspsykologi, trenerrollen og sport management, og hovedfag i fotball og i organisasjonspsykologi fra Norges idrettshøgskole. Haugaasen var selv en aktiv fotballspiller, men er best kjent som trener og ekspert på forballanalyse på data. Han jobbet blant annet som analytiker for Vålerenga i 2004 og 2005, som de årene tok henholdsvis sølv og gull i Tippeligaen. I 2006 og 2007 jobbet han som analytiker på henholdsvis U-21 og G-19 landslagene. Han er også utdannet lærer, og arbeidet som lærer innen idrettsfag på Bjerke videregående skole fra 2005 til 2007, og fra 2009 til 2010. Parallelt med den første perioden på Bjerke var han også assisterende trener for Groruddalen ballklubb (GBK). Hovedtrener i GBK var Rolf Teigen. Når Teigen ble tilbudt trenerjobben ved Bryne FK, tok han med sin assistent og analyseekspert. Etter oppholdet i Bryne er Haugaasen tilbake ved Norges idrettshøgskole hvor han jobber som doktorgradsstipendiat på spillerutvikling i fotball. Stillingen til Haugaasen er finansiert av Norsk Toppfotballsenter, som gjennom sine prosjekter bidrar inn mot norske toppklubber. Haugaasen tok over som tiltaksleder i styret i Norsk Fotballtrenerforening i 2009 og dermed også ansvaret for det årlige Cupfinaleseminaret for fotballtrenere. Før sesongen 2010 tok Rolf Teigen og Haugaasen over Grorud FK som p.t. befinner seg i 2. div.
| Mathias Haugaasen (født 24. mai 1979) er en norsk fotballtrener og lærer. Fra 1. november 2007, til og med 19. mai 2009 assistenttrener i Bryne FK, hvorpå han og hovedtrener Rolf Teigen ble løst fra sine kontrakter i Bryne FK.Haugaasen er UEFA A-lisensiert fotballtrener og har Cand.Mag i idrettspsykologi, trenerrollen og sport management, og hovedfag i fotball og i organisasjonspsykologi fra Norges idrettshøgskole. Haugaasen var selv en aktiv fotballspiller, men er best kjent som trener og ekspert på forballanalyse på data. Han jobbet blant annet som analytiker for Vålerenga i 2004 og 2005, som de årene tok henholdsvis sølv og gull i Tippeligaen. I 2006 og 2007 jobbet han som analytiker på henholdsvis U-21 og G-19 landslagene. Han er også utdannet lærer, og arbeidet som lærer innen idrettsfag på Bjerke videregående skole fra 2005 til 2007, og fra 2009 til 2010. Parallelt med den første perioden på Bjerke var han også assisterende trener for Groruddalen ballklubb (GBK). Hovedtrener i GBK var Rolf Teigen. Når Teigen ble tilbudt trenerjobben ved Bryne FK, tok han med sin assistent og analyseekspert. Etter oppholdet i Bryne er Haugaasen tilbake ved Norges idrettshøgskole hvor han jobber som doktorgradsstipendiat på spillerutvikling i fotball. Stillingen til Haugaasen er finansiert av Norsk Toppfotballsenter, som gjennom sine prosjekter bidrar inn mot norske toppklubber. Haugaasen tok over som tiltaksleder i styret i Norsk Fotballtrenerforening i 2009 og dermed også ansvaret for det årlige Cupfinaleseminaret for fotballtrenere. Før sesongen 2010 tok Rolf Teigen og Haugaasen over Grorud FK som p.t. befinner seg i 2. div.
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over kjente pedagoger ved Bjerke videregående skole | Mathias Haugaasen (født 24. mai 1979) er en norsk fotballtrener og lærer. | 197,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Into_the_Outside | 2023-02-04 | Into the Outside | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – album', 'Kategori:Cadaver-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1988'] | Into the Outside er den første demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt i 1988.
| Into the Outside er den første demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt i 1988.
== Sporliste ==
«Intro» (1:33)
«Maelström» (3:11)
«Hypertrophyan» (2:38)
«Fisken skrek i vannet» (1:35)
«Into the Outside» (3:40)
«Morgue Riffling» (3:34)
«Den tørre sangen» | Into the Outside er den første demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt i 1988. | 197,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abnormal_Deformity | 2023-02-04 | Abnormal Deformity | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cadaver-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1989'] | Abnormal Deformity er den andre demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt 1989.
| Abnormal Deformity er den andre demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt 1989.
== Sporliste ==
«Twisted Collapse» (2:19)
«Corrosive Delirium» (3:00)
«Abnormal Deformity» (3:09)
«Erosive Fester» (2:39)
«Cannibalistic Dissection» (2:50)
«Hypertrophyan» (2:00)
== Artister ==
Anders «Neddo» Odden – Guitar
Ole Bjerkebakke – trommer, vokal
René «Decay Lust» Jansen – bass
== Eksterne lenker ==
(en) Abnormal Deformity på Discogs | Abnormal Deformity er den andre demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt 1989. | 197,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludingbroen | 2023-02-04 | Ludingbroen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Broer i Folkerepublikken Kina', 'Kategori:Gangbroer', 'Kategori:Hengebroer', 'Kategori:Oppføringer på Folkerepublikken Kinas liste over nasjonale historiske minnesmerker og kulturgoder', 'Kategori:Sichuan'] | Dadu-broen, eller Ludingbroen (泸定桥, pinyin: Lúdìng Qiáo), er en bro over Daduelven i fylket Luding i Sichuan-provinsen i Kina. Broen ble bygget på 1700-tallet under Qing-dynastiet, og var en del av keiserveien mellom Sichuan og Tibet.
Mellom 1705 og 1816 var dette verdens lengste hengebro.
Den er berømt for et angivelig slag som fant sted her i 1935 under den lange marsjen. I kinesisk propaganda er dette slaget fremstilt som en kamp mellom heltemodige, kommunistiske soldater som krysset den delvis ødelagte broen, under konstant beskytning fra de nasjonalistiske motstanderne. Broen sto som et symbol for kommunistisk heltemot og seier.
I vestlig historieskriving er slaget blitt omdiskutert, og forfatteren Jung Chang går i «Mao – Den ukjente historien» så langt som å hevde at det ikke fant sted noe slag i det hele tatt.
Broen er oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina.
| Dadu-broen, eller Ludingbroen (泸定桥, pinyin: Lúdìng Qiáo), er en bro over Daduelven i fylket Luding i Sichuan-provinsen i Kina. Broen ble bygget på 1700-tallet under Qing-dynastiet, og var en del av keiserveien mellom Sichuan og Tibet.
Mellom 1705 og 1816 var dette verdens lengste hengebro.
Den er berømt for et angivelig slag som fant sted her i 1935 under den lange marsjen. I kinesisk propaganda er dette slaget fremstilt som en kamp mellom heltemodige, kommunistiske soldater som krysset den delvis ødelagte broen, under konstant beskytning fra de nasjonalistiske motstanderne. Broen sto som et symbol for kommunistisk heltemot og seier.
I vestlig historieskriving er slaget blitt omdiskutert, og forfatteren Jung Chang går i «Mao – Den ukjente historien» så langt som å hevde at det ikke fant sted noe slag i det hele tatt.
Broen er oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina.
== Eksterne lenker ==
Luding Bridge
Crossing of the Luding Bridge
Alte Luding-Brücke ist in gutem Zustand
The Crossing of the Iron Chain Bridge | Dadu-broen, eller Ludingbroen (泸定桥, pinyin: Lúdìng Qiáo), er en bro over Daduelven i fylket Luding i Sichuan-provinsen i Kina. Broen ble bygget på 1700-tallet under Qing-dynastiet, og var en del av keiserveien mellom Sichuan og Tibet. | 197,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otta_Idrettslag | 2023-02-04 | Otta Idrettslag | ['Kategori:1927 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1927', 'Kategori:Idrettslag i Oppland', 'Kategori:Sel', 'Kategori:Skøyteklubber i Oppland', 'Kategori:Tennisklubber i Norge'] | Otta Idrettslag (stiftet 23. januar 1927) er et idrettslag fra Otta i Innlandet, som er aktive innen blant annet fotball, håndball, svømming, skiidrett, volleyball og tennis.
Fotballaget til Otta spilte i 2006 i 5. divisjon. De rykket opp to år på rad, og spilte i 2008 i 3. divisjon avdeling 6, hvor de havnet på nedrykksplass. I 2009 spiller de i 4. divisjon.
De holder til på Øya stadion og i Ottahallen.
Tidligere var det også en skøytegruppe i klubben. De var teknisk arrangør av Junior-NM på skøyter for herrer i 1963. Juniormester ble Jon Magne Kval, Lillehammer Skøiteklubb
| Otta Idrettslag (stiftet 23. januar 1927) er et idrettslag fra Otta i Innlandet, som er aktive innen blant annet fotball, håndball, svømming, skiidrett, volleyball og tennis.
Fotballaget til Otta spilte i 2006 i 5. divisjon. De rykket opp to år på rad, og spilte i 2008 i 3. divisjon avdeling 6, hvor de havnet på nedrykksplass. I 2009 spiller de i 4. divisjon.
De holder til på Øya stadion og i Ottahallen.
Tidligere var det også en skøytegruppe i klubben. De var teknisk arrangør av Junior-NM på skøyter for herrer i 1963. Juniormester ble Jon Magne Kval, Lillehammer Skøiteklubb
== Tabellen ==
== Eksterne lenker ==
Side hos KlubbenOnline | Otta Idrettslag (stiftet 23. januar 1927) er et idrettslag fra Otta i Innlandet, som er aktive innen blant annet fotball, håndball, svømming, skiidrett, volleyball og tennis. | 197,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sunset_at_Dawn | 2023-02-04 | Sunset at Dawn | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cadaver-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1989'] | Sunset at Dawn er den tredje demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt i 1989.
| Sunset at Dawn er den tredje demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt i 1989.
== Sporliste ==
«Corrosive Delirium»
«Erosive Fester»
«Abnormal Deformity»
«Twisted Collapse»
«Cannibalistic Dissection»
«Hypertrophyan»
== Artister ==
Anders «Neddo» Odden – Guitar
Espen Solum – Gitar
Ole Bjerkebakke – trommer, vokal
René «Decay Lust» Jansen – bass | Sunset at Dawn er den tredje demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt i 1989. | 197,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bettie_Page | 2023-02-04 | Bettie Page | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Modeller fra USA', 'Kategori:Personer fra Nashville', 'Kategori:Pinup', 'Kategori:Playboy', 'Kategori:Sider med Webarchive-mal som lenker til andre arkiver', 'Kategori:Sider med feil i Webarchive-malen', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bettie Mae Page (født 22. april 1923 i Nashville i USA, død 11. desember 2008 i Los Angeles) var en amerikansk foto- og pinupmodell og en av de første modellene i Playboy. Stilen hennes, med ravnsvart hår, pannelugg, korsetter, strømper og stiletthæler, ble kopiert av mange, både i hennes samtid og senere. Blant annet kopierte Uma Thurman henne i filmen Pulp Fiction. Pages image var med på å legge grunnlaget for den seksuelle revolusjonen i 1960-årene.
| Bettie Mae Page (født 22. april 1923 i Nashville i USA, død 11. desember 2008 i Los Angeles) var en amerikansk foto- og pinupmodell og en av de første modellene i Playboy. Stilen hennes, med ravnsvart hår, pannelugg, korsetter, strømper og stiletthæler, ble kopiert av mange, både i hennes samtid og senere. Blant annet kopierte Uma Thurman henne i filmen Pulp Fiction. Pages image var med på å legge grunnlaget for den seksuelle revolusjonen i 1960-årene.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Bettie Page vokste opp i fattige kår som den eldste i en søskenflokk på seks. Foreldrene var Walter Roy Page (1896–1964) og Edna Mae Pirtles (1901–1986). I barndommen hennes reiste familien mye rundt i USA på leting etter arbeid og økonomisk stabilitet. Bettie, som ble seksuelt misbrukt av sin egen far, måtte tidlig ta seg av sine yngre søsken. Foreldrene ble skilt da Bettie var ti år gammel. Selv om moren arbeidet dobbelt som frisør på dagtid og medhjelper i et vaskeri på kveldstid, klarte hun ikke å få endene til å møtes. Hun så seg nødt til å plassere Bettie og hennes to søstre på et protestantisk barnehjem, hvor de var i ett år.Da Bettie og hennes søstre var tenåringer, eksperimenterte de med frisyrer og imiterte sine idolers sminkestiler. Bettie lærte seg også å sy. Alt dette kom til nytte i hennes senere karriere, da hun selv tok hånd om egen sminke, frisyre og klær. Hun var ellers en meget dyktig elev på Hume-Fogg High School og medlem av debattklubben der.Hun gikk ut fra high school 6. juni 1940 som nest beste elev i kullet, og ble immatrikulert ved George Peabody College. Målet hennes var å blilærer. Da hun begynte på sitt andre år på college skiftet hun studieretning til skuespill, i håp om å bli oppdaget som potensiell filmstjerne. Samtidig tok hun sin første jobb som assistent for forfatteren Alfred Leland Crabb. I 1944 gikk hun ut fra college med en bachelor of arts.I 1943 giftet hun seg med sin tidligere skolekamerat Billy Neal rett før han ble innkalt til militærtjeneste i annen verdenskrig. Kort tid etter flyttet hun fra San Francisco til Nashville, deretter til Miami, for til slutt å ende opp i Port-au-Prince på Haiti. Da hun kom tilbake til USA i 1947, bosatte hun seg i New York og begynte å ta timer i skuespill. Hun søkte også om skilsmisse fra Neal.
=== Modellkarriere ===
Bettie Page arbeidet først i New York City som sekretær. I 1950 oppdaget imidlertid en fotograf henne på stranden ved Coney Island i Brooklyn. Page gikk med på å posere naken, og bildene fikk stor spredning. Det var aktbilder, erotiske bilder og også pornografiske bilder. Hun ble et kjent ansikt i erotikkindustrien. Særlig oppmerksomhet ble det rundt fotoer med BDSM-motiv, blant annet for John Willies fetisjmagasin Bizarre.
Page kom på trykk i mange pinup-blader. Det store gjennombruddet kom da Playboys Playmate of the Month i januar 1955 viste bilder av henne som blunket til kamera mens hun pyntet juletreet iført nisselue.
=== Senere liv ===
Etter flere mislykkede ekteskap flyttet Page til Florida i slutten av 1950-årene. Hun gjennomled også perioder av psykisk sykdom og fikk diagnosen schizofreni. Tidvis led hun også av depresjoner og humørsvingninger, og i en periode var hun lagt inn for behandling på et sinnssykehus.
I 1959 ble hun påvirket av vekkelsesbevegelsen og omvendt. Hun brøt følgelig med sitt tidligere liv og ble aktiv i en baptistkirke. Hun engasjerte seg i den karismatiske vekkelsen på flere måter. Page gikk på Bible Institute of Los Angeles, på Multnomah School of the Bible og et senter kalt Bibletown tilknyttet en karismatisk menighet i Boca Raton. I 1960-årene ville hun reise ut som misjonær til Afrika, men fikk ikke lov fordi hun var fraskilt. Før hun slo seg ned i Nashville i 1963, arbeidet hun for en rekke kristne organisasjoner. For å kunne reise ut som misjonær, giftet hun seg i 1963 eller 1964 på nytt med sin tidligere ektefelle Billy Neal. Dette ekteskapet ble annullert etter kort tid.
Bettie Page vendte til en viss grad tilbake til offentligheten i 1990-årene og ga da flere intervjuer, men nektet å stille opp på bilder.Hun ble rammet av lungebetennelse etterfulgt av et hjerteinfarkt, og døde 85 år gammel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Bettie Page – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bettie Page på Internet Movie Database
(en) Bettie Page hos The Movie Database
(en) Bettie Page hos Internet Broadway Database
(en) Bettie Page på Adult Film Database
(en) Bettie Page på Discogs
(en) Bettie Page på MusicBrainz | Bettie Mae Page (født 22. april 1923 i Nashville i USA, død 11. | 197,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michele_Cantu | 2023-02-04 | Michele Cantu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Meksikanske kunstløpere', 'Kategori:Mexicos biografistubber', 'Kategori:Personer fra Monterrey', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Michele Cantu Felix (født 24. juni 1988) er en meksikansk kunstløper. Hun vant det nasjonale meksikanske mesterskapet i kunstløp i 2003, 2005 og 2006. Hennes eldre søster, Ana Cecilia Cantu er også blant Mexicos beste kunstløpere.
| Michele Cantu Felix (født 24. juni 1988) er en meksikansk kunstløper. Hun vant det nasjonale meksikanske mesterskapet i kunstløp i 2003, 2005 og 2006. Hennes eldre søster, Ana Cecilia Cantu er også blant Mexicos beste kunstløpere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michele Cantu – ISU | Michele Cantu Felix (født 24. juni 1988) er en meksikansk kunstløper. | 197,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Demo_2_(Cadaver-demo) | 2023-02-04 | Demo 2 (Cadaver-demo) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – album', 'Kategori:Cadaver-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1990'] | Demo 2 er den fjerde demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt 1989.
| Demo 2 er den fjerde demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt 1989.
== Sporliste ==
«Ignominous Eczema» (04:46)
«Hallucinating Anxiety» (03:44)
«Innominate» (03:32)
«Maelstrom» (03:13)
«Bodily Trauma» (04:19) | Demo 2 er den fjerde demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt 1989. | 197,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Redalen_Idrettslag | 2023-02-04 | Redalen Idrettslag | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1945', 'Kategori:Fotballag i Oppland', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1945', 'Kategori:Idrettslag i Gjøvik'] | Redalen Idrettslag er et idrettslag fra Redalen i Innlandet. Det ble stiftet 20. juni 1945, og har lag og aktive innen blant annet fotball, håndball og skiidrett. Idrettslaget har 350 medlemmer.
De holder til på Redalen stadion. Fotballaget spiller i 2020 i 5. divisjon, etter å ha spilt i 3. divisjon i 2016 og 2017.
| Redalen Idrettslag er et idrettslag fra Redalen i Innlandet. Det ble stiftet 20. juni 1945, og har lag og aktive innen blant annet fotball, håndball og skiidrett. Idrettslaget har 350 medlemmer.
De holder til på Redalen stadion. Fotballaget spiller i 2020 i 5. divisjon, etter å ha spilt i 3. divisjon i 2016 og 2017.
== Tabellen ==
== Divisjonsutvikling ==
== Meritter ==
=== Kretsmesterskap ===
4. divisjon, Indre Østland: (2014, 2015)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hovedside hos KlubbenOnline
Skilagets side hos KlubbenOnline | Redalen Idrettslag er et idrettslag fra Redalen i Innlandet. Det ble stiftet 20. | 197,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ana_Cecilia_Cantu | 2023-02-04 | Ana Cecilia Cantu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. september', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Meksikanske kunstløpere', 'Kategori:Mexicos biografistubber', 'Kategori:Personer fra Monterrey', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-04'] | Ana Cecilia Cantu Felix (født 14. september 1985) er en meksikansk kunstløper. Cantu vant det nasjonale meksikanske mesterskapet i kunstløp i 2002, 2007, 2008 og 2009. Hennes yngre søster, Michele Cantu er også blant Mexicos beste kunstløpere.
| Ana Cecilia Cantu Felix (født 14. september 1985) er en meksikansk kunstløper. Cantu vant det nasjonale meksikanske mesterskapet i kunstløp i 2002, 2007, 2008 og 2009. Hennes yngre søster, Michele Cantu er også blant Mexicos beste kunstløpere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ana Cecilia Cantu – ISU | Ana Cecilia Cantu Felix (født 14. september 1985) er en meksikansk kunstløper. | 197,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dark_Recollections_/_Hallucinating_Anxiety | 2023-02-04 | Dark Recollections / Hallucinating Anxiety | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Cadaver-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1990'] | Dark Recollections / Hallucinating Anxiety er et split album til de to death metal-bandene Cadaver (Norge) og Carnage (Sverige), utgitt 1990.
| Dark Recollections / Hallucinating Anxiety er et split album til de to death metal-bandene Cadaver (Norge) og Carnage (Sverige), utgitt 1990.
== Sporliste ==
=== Carnage ===
«Dark Recollections» (03:45)
«Torn Apart» (04:40)
«Blasphemies of the Flesh» (03:46)
«Infestation of Evil» (04:57)
«Gentle Exhuming» (02:55)
«Deranged from Blood» (05:07)
«Malignant Epitaph» (03:18)
«Self-Dissection» (03:30)
«Death Evocation» (04:35)
«Outro» (01:40)
=== Cadaver ===
«Tuba (Intro) / Ignominious Eczema» (05:09)
«Corrosive Delirium» (02:56)
«Erosive Fester» (02:42)
«Hallucinating Anxiety» (03:44)
«Cannibalistic Dissection» (02:46)
«Petrified Faces» (02:40)
«Innominate» (03:32)
«Twisted Collapse» (02:19)
«Abnormal Deformity» (03:18)
«Maelstrom» (03:29)
«Mental Abherrance» (02:38)
«Bodily Trauma» (04:10)
== Kilder ==
Dark Recollections / Hallucinating Anxiety hos Encyclopaedia Metallum
== Eksterne lenker ==
(en) Dark Recollections / Hallucinating Anxiety på Discogs
(en) Dark Recollections / Hallucinating Anxiety på MusicBrainz | Dark Recollections / Hallucinating Anxiety er et split album til de to death metal-bandene Cadaver (Norge) og Carnage (Sverige), utgitt 1990. | 197,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Jansen | 2023-02-04 | René Jansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Cadaver-medlemmer', 'Kategori:Dødsfall 3. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Norske death metal-musikere', 'Kategori:Norske thrash metal-musikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | René Jansen (født 20. august 1969, død 3. desember 2014) var en norsk bassist fra bandet Cadaver. René Jansen var grunnlegger av det usignerte bandet Decay Lust i 1987. Rene Jansen var også medlem av Order sammen med Manheim, Messiah og Anders Odden. Stu Manx, tidligere Gluecifer, erstattet Jansen som bassgitarist i Order.
| René Jansen (født 20. august 1969, død 3. desember 2014) var en norsk bassist fra bandet Cadaver. René Jansen var grunnlegger av det usignerte bandet Decay Lust i 1987. Rene Jansen var også medlem av Order sammen med Manheim, Messiah og Anders Odden. Stu Manx, tidligere Gluecifer, erstattet Jansen som bassgitarist i Order.
== Diskografi ==
Abnormal Deformity (Demo, 1989)
Sunset at Dawn (Demo, 1989)
Hallucinating Anxiety (Studioalbum, 1990)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) René Jansen på Discogs
(en) René Jansen på Encyclopaedia Metallum | René Jansen (født 20. august 1969, død 3. | 197,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frits_Thaulow | 2023-02-04 | Frits Thaulow | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. november', 'Kategori:Dødsfall i 1906', 'Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1847', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Æreslegionen'] | Frits Thaulow (egentlig Johan Frederik), født 20. oktober 1847 i Christiania, død 5. november 1906) var en norsk maler.
| Frits Thaulow (egentlig Johan Frederik), født 20. oktober 1847 i Christiania, død 5. november 1906) var en norsk maler.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av apoteker Harald Conrad Thaulow (1815–1881) og Nicoline («Nina») Louise Munch (1821–1894), en datter av maleren Jacob Munch. Frits Thaulow er en av de internasjonalt mest kjente norske kunstnerne fra 1800-tallet.
=== Utdannelse ===
Thaulow fikk sin utdannelse ved Kunstakademiet i København i 1870–72, og i 1873–75 var han elev av Hans Gude i Karlsruhe. De påfølgende årene oppholdt han seg for det meste i Paris, der de franske impresjonistene fikk stor betydning for hans kunstneriske utvikling.
=== Maler ===
I 1880 vendte Thaulow hjem som overbevist naturalist. Sammen med Christian Krohg og Erik Werenskiold ble han raskt en av lederne i de unge kunstnernes kamp for et rikere og romsligere norsk kunstmiljø. Thaulow var blant annet med på å etablere den første Høstutstillingen i 1882.
Tidlig i 1880- årene var Thaulow initiativtager til det såkalte «Friluftsakademiet» ved Haugfossen i Modum, hvor han sammen med flere yngre kunstnere, deriblant Kalle Løchen, Gustav Wentzel og Edvard Munch, perfeksjonerte sitt naturalistiske uttrykk.
I 1892 slo han seg ned i Frankrike, og han besøkte USA i 1898. Fra samme år bosatte han seg i Paris, der han ble en kjent skikkelse og vant internasjonalt ry, blant annet gjennom å bli antatt ved Salongen.
Mange av Thaulows mest kjente norske motiver er fra Åsgårdstrand, der han også har en sentral plass oppkalt etter seg.
Thaulow giftet seg første gang i 1874 med Ingeborg Charlotte Gad (1852–1908). Ekteskapet ble oppløst i 1886. I 1886 giftet han seg med Alexandra Lasson (1862–1955), en av døtrene til regjeringsadvokat Christian Lasson (1830–1893) og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838–81). Gjennom sitt annet ekteskap ble Thaulow svoger av blant andre maleren Oda Krohg (gift med Christian Krohg), sangeren og teatersjefen Bokken Lasson, og Soffi Lasson, som var gift med den danske dikter Holger Drachmann. Flere av Lasson-søtrene var kjent for å tilhøre Christiania-bohemen.
Thaulow ble hedret med en rekke norske og utenlandske ordener for sitt virke. Han ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og ble i 1905 forfremmet til kommandør av 2. klasse «for fortjenstfuld Kunstnervirksomhed». Han var videre offiser av den franske Æreslegionen, den italienske Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden og den tunisiske Iftikhar-ordenen.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frits Thaulow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Frits Thaulow i Norsk biografisk leksikon
Frits Thaulow i Norsk kunstnerleksikon | Thaulow er et dansk-norsk slektsnavn. | 197,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fallingwater | 2023-02-04 | Fallingwater | ['Kategori:1964 i USA', 'Kategori:39°N', 'Kategori:79°V', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Byggverk fullført i 1936', 'Kategori:Modernisme', 'Kategori:Museer etablert i 1964', 'Kategori:Museer i Pennsylvania', 'Kategori:Pennsylvania', 'Kategori:Sider med kart'] | Fallingwater, også kjent som Edgar Kaufmann house, er et hus tegnet av Frank Lloyd Wright i 1935 i Mill Run i Fayette County i Pennsylvania. Huset er delvis bygd over en foss i elva Bear Run og er et av de mest berømte verkene til Wright.
| Fallingwater, også kjent som Edgar Kaufmann house, er et hus tegnet av Frank Lloyd Wright i 1935 i Mill Run i Fayette County i Pennsylvania. Huset er delvis bygd over en foss i elva Bear Run og er et av de mest berømte verkene til Wright.
== Historie ==
Edgar Kaufmann, Sr. var en vellykket forretningsmann i Pittsburgh og grunnlegger av Kaufmann's Department Store. Sønnen hans, Edgar Kaufmann, Jr., studerte arkitektur med Wright som læremester. Familien Kaufmann ønsket et nytt feriehus og sønnens fascinasjon for Wrights idéer gjorde at jobben med å designe huset ble tildelt sistnevnte. Da Wright ble ansatt for å gjøre jobben, antok Kaufmann-familien at huset skulle ligge slik at det hadde en utsikt mot fossen, men ble temmelig overrasket da det viste seg at Wright ville plassere bygningen over fossen.
=== Bruk av huset ===
Fallingwater var familiens helgebolig fra 1937 til 1963. I 1963 donerte Kaufmann, Jr. eiendommen til Western Pennsylvania Conservancy. Året etter ble den tilgjengelig for offentligheten som museum og nesten fem millioner mennesker har besøkt huset (per januar 2008). I dag besøker mer enn 120 000 personer huset årlig.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Fallingwater – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Video med dataanimert rundtur i Fallingwater - YouTube | Fallingwater, også kjent som Edgar Kaufmann house, er et hus tegnet av Frank Lloyd Wright i 1935 i Mill Run i Fayette County i Pennsylvania. Huset er delvis bygd over en foss i elva Bear Run og er et av de mest berømte verkene til Wright. | 197,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toving | 2023-02-04 | Toving | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Brukskunst', 'Kategori:Husflid', 'Kategori:Håndverk', 'Kategori:Pels', 'Kategori:Tekstilfag'] | Toving er en mekanisk prosess som fører til at fibrene i ull blir filtrert sammen. Toving kan skje både i naturen og etter at dyret har blitt klippet. Hos pelsdyr med dobbelt pelslag (underull og dekkhår) vil pelsen naturlig tove, dersom den ikke blir stelt regelmessig. Tovingen oppstår da når pelsen tørker etter å ha blitt fuktig, og filtreringen påvirkes av statisk elektrisitet som oppstår når fibrene beveger seg mot hverandre. Toveprosessen får ullfibrene til å filtrere seg i hverandre, slik at de danner ei tett filtmatte av ull. Denne prosessen kan også utnyttes til å danne svært varmeisolerende stoffer (filt) som kan utnyttes til tekstiler.
Ull kan toves på flere måter. Ved bruk av vann og såpe kan en gni og forme ull til sitteunderlag, tøfler og liknende. Ved hjelp av en spesiell nål er det mulig å lage småting av ull uten bruk av såpe og vann. Denne teknikken kalles nålefilting eller nåletoving.
| Toving er en mekanisk prosess som fører til at fibrene i ull blir filtrert sammen. Toving kan skje både i naturen og etter at dyret har blitt klippet. Hos pelsdyr med dobbelt pelslag (underull og dekkhår) vil pelsen naturlig tove, dersom den ikke blir stelt regelmessig. Tovingen oppstår da når pelsen tørker etter å ha blitt fuktig, og filtreringen påvirkes av statisk elektrisitet som oppstår når fibrene beveger seg mot hverandre. Toveprosessen får ullfibrene til å filtrere seg i hverandre, slik at de danner ei tett filtmatte av ull. Denne prosessen kan også utnyttes til å danne svært varmeisolerende stoffer (filt) som kan utnyttes til tekstiler.
Ull kan toves på flere måter. Ved bruk av vann og såpe kan en gni og forme ull til sitteunderlag, tøfler og liknende. Ved hjelp av en spesiell nål er det mulig å lage småting av ull uten bruk av såpe og vann. Denne teknikken kalles nålefilting eller nåletoving.
== Historie ==
Filting/toving regnes som å være den eldste måten å fremstille tekstiler på. De eldste funnene antas å være ca. 8000 år gamle. Den lengste og bredeste tradisjonen innen filting/toving har Sentral-Asia, men kunsten er også holdt levende i Norden fram til nyere tid. De eldste funnene i Norge er ca. 1500-1600 år gamle.
== Avgrensning mot valking ==
Toving har likhetstrekk med valking, og de to metodene blir ofte forvekslet. Forskjellen består i at toving er bearbeiding av ullfibre som ikke har blitt spunnet til tråd, mens valking er bearbeiding av vevde, strikkede eller heklede ulltekstiler. Ferdige strikke- eller heklede tekstiler kan valkes i vaskemaskin. Vadmel er et eksempel på valket, vevd ulltekstil.
Større tekstiler kunne tidligere valkes ved bruk av vanndrevet stampemølle. En særskilt form for valket materiale som var laget av kasserte ulltekstiler kalles shoddy eller sjoddi. Rundt om i Norge fantes det egne sjoddifabrikker som produserte sjoddi til bruk blant annet som isolasjonsmateriale og som polstring i overstoppede møbler.
== Referanser == | [balls.jpg|thumb|Tova baller. | 197,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruk | 2023-02-04 | Bruk | ['Kategori:Pekere'] | Bruk refererer som oftest til:
Bruke, det å anvende eller forbruke noe.
Bruksrett, særegen rett en person har til å benytte en gjenstand, en eiendom, eller en del av en eiendom.
Gjenbruk, det å anvende noe flere ganger.
Misbruke, anvende maktposisjon på en måte som er uheldig for andre.
Språkbruk, bruk av språket (med tanke på formell korrekthet).
Skikk og bruk, sedvane for sosial omgang.
| Bruk refererer som oftest til:
Bruke, det å anvende eller forbruke noe.
Bruksrett, særegen rett en person har til å benytte en gjenstand, en eiendom, eller en del av en eiendom.
Gjenbruk, det å anvende noe flere ganger.
Misbruke, anvende maktposisjon på en måte som er uheldig for andre.
Språkbruk, bruk av språket (med tanke på formell korrekthet).
Skikk og bruk, sedvane for sosial omgang.
== Virksomheter for produksjon og eiendom ==
Fiskebruk, anlegg innenfor fiskeriindustri for mottak og behandling av fisk.
Gårdsbruk, enhet under en matrikkelgård, med bruksnummer.
Jordbruk, omfatter en rekke næringsgrener for foredling av jord for matproduksjon (kjøtt, korn, grønnsaker, frukt, og lignende).
Møllebruk, omfatter anlegg for kverning av korn til mel.
Sagbruk, anlegg for kutting og skjæring av tømmer, generelt om treforedling.
Skogbruk, anlegg innenfor skogindustri for videreforedling av trevirke.
Sjøbruk, næringsvei eller yrke relatert til fiske og fangst.
== Utstyr og eiendom ==
Garnbruk, redskap eller utstyr til fangst og fiske.
Hjellbruk, stativ for tørking av fisk.
Notbruk, stort fiskegarn.
== Titler på personer i arbeidslivet ==
Brukseier, person som eier og driver en mindre industribedrift.
Gårdbruker, person som driver med landbruk.
Småbruker, person som driver med landbruk på liten gård.
== Betegnelse på personer ==
Alkoholmisbruker, person med invalidiserende avhengighet av alkohol.
Rusmisbruker, person med invalidiserende avhengighet av rusmidler utenom alkohol.
== Andre sammensatte ord ==
Murbruk, fugemasse som brukes mellom murstein. | __NOTOC__ | 197,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pamborina | 2023-02-04 | Pamborina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordløpere', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pamborina er en delgruppe av billene i underfamilien jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Pamborina er en delgruppe av billene i underfamilien jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge.
Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler, men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet.
Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen Cychrini Laporte, 1834
gruppe Pamborina
slekten Maoripamborus Brookes, 1944
Maoripamborus fairburni Brookes, 1944 – New Zealand
slekten Pamborus Latreille 1817
Pamborus cooloolensis Takami & Sota, 2006
Pamborus monteithi Takami & Sota, 2006
Pamborus moorei Takami & Sota, 2006
Pamborus alternans Latreille, 1817
Pamborus brisbanensis Castelnau, 1867
Pamborus elegans Sloane, 1904
Pamborus euopacus Takami & Sota, 2006
Pamborus guerini Gory, 1830
Pamborus macleayi Castelnau, 1867
Pamborus opacus Gehin, 1885
Pamborus pradieri Chaudoir, 1869
Pamborus punctatus Darlington, 1961
Pamborus sedlaceki Coussement,
Pamborus striatus 1983
Pamborus subtropicus Darlington, 1961
Pamborus transitus Darlington, 1961
Pamborus tropicus Darlington, 1961
Pamborus viridis Gory, 1836
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kategori:Pamborina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pamborini – detaljert informasjon på Wikispecies
Pamborina – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | * Maoripamborus | 197,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agonum | 2023-02-04 | Agonum | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1810', 'Kategori:Markløpere'] | Agonum er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. 15 (?) arter er registret fra Norge. Agonum er en stor slekt med mange vanlige nordiske arter.
Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Antennenes fjerde ledd med fine korte tilliggende hår, hos noen arter også på det tredje antenneleddet. Antenneleddene har noen lange hårbørster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene, frampartiet av dekkvingene. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia).
Mange av artene i slekten Agonum lever langs vassdrag, både elver og innsjøer.
| Agonum er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. 15 (?) arter er registret fra Norge. Agonum er en stor slekt med mange vanlige nordiske arter.
Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Antennenes fjerde ledd med fine korte tilliggende hår, hos noen arter også på det tredje antenneleddet. Antenneleddene har noen lange hårbørster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene, frampartiet av dekkvingene. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia).
Mange av artene i slekten Agonum lever langs vassdrag, både elver og innsjøer.
== Systematisk inndeling ==
Slekten Agonum er en stor slekt, denne oversikten er mangelfull, men har med de fleste av de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie markløpere Harpalinae Bonelli, 1810
stammen Platynini Bonelli, 1810
slekten Agonum Bonelli, 1810 – 15 (?) arter i Norge
underslekt Agonum
Agonum afrum (Duftschmid, 1812)
Agonum belleri (Hatch, 1933)
Agonum antennarium (Duftschmid 1812)
Agonum carbonarium Dejean 1828
Agonum chalconotum Ménétriés 1832 – syn. Agonum sahlbergii (Chaudoir, 1850)
Agonum curvipes (Tournier 1864)
Agonum dolens (C.R. Sahlberg 1827)
Agonum duftschmidi J. Schmidt 1994
Agonum ericeti (Panzer, 1809)
Agonum extensum Ménétriés 1849
Agonum gerdmuelleri J. Schmidt 1994
Agonum gracilipes (Duftschmid, 1812)
Agonum gisellae Csiki 1931
Agonum hexacoelum (Chaudoir 1850)
Agonum hypocrita (Apfelbeck 1904)
Agonum kretaense Kirschenhofer 1982
Agonum longicorne Chaudoir 1846
Agonum lugens (Duftschmid, 1812)
Agonum marginatum (Linnaeus, 1758)
Agonum monachum (Duftschmid 1812)
Agonum muelleri (Herbst, 1784)
A. m. muelleri (Herbst 1784)
A. m. unicolor Leoni 1907
Agonum nigrum Dejean, 1828
Agonum nitidum Motschulsky 1844
Agonum numidicum Lucas 1849
Agonum pirata Schatzmayr 1909
Agonum permoestum Puel 1938
Agonum pseudomoestum Schuler 1963
Agonum quadripunctatum (DeGeer, 1774)
Agonum quinquepunctatum Motschulsky 1844
Agonum ruficorne Fischer von waldheim, 1829
Agonum rugicolle Chaudoir 1846
Agonum sordidum Dejean 1828
Agonum versutum Sturm, 1824
Agonum viduum (Panzer, 1796)
underslekt Europhilus
Agonum consimile (Gyllenhal 1810)
Agonum exaratum (Mannerheim 1853)
Agonum fuliginosum (Panzer, 1809)
Agonum gracile Sturm, 1824
Agonum micans (Nicolai, 1822)
Agonum munsteri (Hellén 1935)
Agonum piceum (Linnaeus, 1758)
Agonum scitulum Dejean, 1828
Agonum temperei (Aubry 1974)
Agonum thoreyi Dejean, 1828
A. t. thoreyi Dejean 1828
underslekt Platynomicrus
Agonum bicolor (Dejean 1828)
Agonum impressum (Panzer 1796)
Agonum sexpunctatum (Linnaeus, 1758)
Agonum viridicupreum (Goeze 1777)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bertram G. Rye. 1908. Biller I. Løpebiller. Danmarks Fauna Bind 3. G.E.C. GAD, København.
== Eksterne lenker ==
(en) Agonum i Encyclopedia of Life
(en) Agonum i Global Biodiversity Information Facility
(no) Agonum hos Artsdatabanken
(sv) Agonum hos Dyntaxa
(en) Agonum hos Fauna Europaea
(en) Agonum hos ITIS
(en) Agonum hos NCBI
(en) Kategori:Agonum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Agonum – detaljert informasjon på Wikispecies
Agonum – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Agonum - Fauna Europaea - engelskspråklig
Agonum - bilder
Norsk Entomologisk forening | * Achaetoprothorax | 197,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1949 | 2023-02-04 | Stortingsvalget 1949 | ['Kategori:1949 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stortingsvalg', 'Kategori:Valg i 1949'] | Stortingsvalget 1949 var det andre stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, avholdt 10. oktober 1949. Valget var en stor seier for Arbeiderpartiet, og Einar Gerhardsens andre regjering fortsatte. Arbeiderpartiet fikk flertall alene i Stortinget.
Dette var det siste valget med den gamle valgordningen der valgkretsene var delt opp i landkretser og bykretser. Det var også det siste valget med forholdstallsvalg etter D'Hondts metode. Denne metoden favoriserte store parti sterkt, slik at Arbeiderpartiet fikk 56,7% av stortingsmandatene med 45,6% av stemmene, mens Norges Kommunistiske Parti satt igjen uten stortingsmandat selv om de fikk 5,9% av stemmene. Enda en endring ved dette valget var at det ikke lenger var anledning til å inngå listesamarbeid. I stedet ble det derfor i mange valgkretser satt opp felleslister mellom to eller flere borgerlige partier.
Samfundspartiet, som hadde vært representert på Stortinget før krigen, men ikke stilte til valg i 1945, stilte igjen til valg denne gangen. De fikk ikke stor oppslutning og stilte aldri til valg igjen.
| Stortingsvalget 1949 var det andre stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, avholdt 10. oktober 1949. Valget var en stor seier for Arbeiderpartiet, og Einar Gerhardsens andre regjering fortsatte. Arbeiderpartiet fikk flertall alene i Stortinget.
Dette var det siste valget med den gamle valgordningen der valgkretsene var delt opp i landkretser og bykretser. Det var også det siste valget med forholdstallsvalg etter D'Hondts metode. Denne metoden favoriserte store parti sterkt, slik at Arbeiderpartiet fikk 56,7% av stortingsmandatene med 45,6% av stemmene, mens Norges Kommunistiske Parti satt igjen uten stortingsmandat selv om de fikk 5,9% av stemmene. Enda en endring ved dette valget var at det ikke lenger var anledning til å inngå listesamarbeid. I stedet ble det derfor i mange valgkretser satt opp felleslister mellom to eller flere borgerlige partier.
Samfundspartiet, som hadde vært representert på Stortinget før krigen, men ikke stilte til valg i 1945, stilte igjen til valg denne gangen. De fikk ikke stor oppslutning og stilte aldri til valg igjen.
== Resultater ==
¹ Mandatene på borgerlige felleslister fordelt på de enkelte partiene.
Det var 387568 stemmeberettigede som ikke avga stemme («hjemmesittere»).De borgerlige felleslistene var:
Bondepartiet og Høyre i Vest-Agder (ett mandat til B), Rogaland (ett mandat til B) og Telemark (ett mandat til B)
Bondepartiet og Venstre i Buskerud (ett mandat til B) og Vestfold (ett mandat til V)
Bondepartiet, Høyre og Venstre i Hedmark (ett mandat til B og ett mandat til H) og Østfold (ett mandat til B og ett mandat til H)
Kristelig Folkeparti og Venstre i byene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag (uten mandat)Dersom stemmene til felleslister fordeles på de enkelte partiene, basert på valget i 1945, får man disse resultatene (fra Hvem Hva Hvor 1950):
== Viktige politiske saker i stortingsperioden ==
Det nyvalgte Stortinget kom sammen i januar 1950.
I løpet av perioden ble stadig færre varer underlagt rasjonering. I april 1950 ble rasjoneringen av fett, sjokolade, og sukkertøy opphevet, mens i juli ble rasjoneringen av kjøtt opphevet. I desember 1951 ble det slutt på tekstilrasjoneringen, mens kaffe og sukker var rasjonert frem til september 1952.
Den 20. november 1950 vedtok Stortinget enstemmig en ny tellemåte. Former som «to og tyve» og «én og tredve» ble erstattet av henholdsvis «tjueto» og «trettien». Byttet ble begrunnet med samordning med engelsk og svensk, og skulle også hindre at folk slo telefonnummer feil på grunn av at tall ble opplest i gal rekkefølge. Statsadministrasjonen implementerte den nye tellemåten sommeren 1951, mens den ble innført i skolen samme høst. 14. desember året etter ble Norsk språknemnd vedtatt opprettet.
I april 1951 vedtok Stortinget å øke omsetningsavgiften fra 6,25 til 10 prosent.
Høsten 1951 tiltrådte Norge Europarådets menneskerettighetskonvensjon. Året etter gikk Norge inn i Nordisk råd.
== Valgkretsene ==
=== Mandatfordeling og endringer fra 1945 ===
== Se også ==
Liste over stortingsrepresentanter 1950–1953
== Referanser ==
== Kilder ==
Kommuneresultater fra Statistisk sentralbyrå
Stortingsforhandlinger 1950 (Oslo, 1951)
Hvem Hva Hvor 1950 (Oslo, 1949) | Stortingsvalget 1949 var det andre stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, avholdt 10. oktober 1949. | 197,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Procerus | 2023-02-04 | Procerus | ['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordløpere'] | Procerus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Proceus spiser hovedsakelig landlevende snegler og de voksne (imago) kan leve flere år.
| Procerus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Proceus spiser hovedsakelig landlevende snegler og de voksne (imago) kan leve flere år.
== Utseende ==
Store og tunge, brede og hvelvede, matt svarte løpebiller. Slekten omfatter de største artene i slekten Carabus (i vid forstand) og noen av de tyngste av alle løpebiller.
== Systematisk inndeling ==
Systematikken følger Carabidae of the World. Det er nå vanlig å plassere gruppen som en underslekt av den artsrike slekten Carabus.
ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
underfamilie jordløpere Latreille, 1802 Carabinae Latreille, 1802
stammen Carabini Latreille, 1802
slekten Procerus
Procerus gigas Creutzer, 1799 – sørøst i Europa
Procerus scabrosus Olivier, 1795 – Tyrkia
Procerus syriacus Kollar, 1843 – Midtøsten
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
Proceus – Database Carabidae of the World
Procerus gigas - bilde
Procerus scabrosus caucasicus - bilde
Procerus scabrosus tauricus - bilde
Norsk entomologisk forening | Procerus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Proceus spiser hovedsakelig landlevende snegler og de voksne (imago) kan leve flere år. | 197,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Procerus_gigas | 2023-02-04 | Procerus gigas | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1799', 'Kategori:Jordløpere'] | Procerus gigas er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Arten plasseres nå oftest i den store slekten Carabus. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Procerus gigas er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Arten plasseres nå oftest i den store slekten Carabus. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Proceus gigas finnes i helt i sørøst Europa og Midtøsten. Finnes ikke i Norge.
== Utseende ==
Proceus gigas er den største av løpebillene i Europa, opptil 70 mm lang. Fargen er mørk brunlig svart, den er ikke metallisk, men mer matt. Den ligner på de andre jordløperne, men er bredere og tyngre bygd. Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Bakkroppen er bredest på midten og ganske smal fremme. Dekkvingene har lengdestrimler på grunn av rekker av små knudrete forhøyninger i variable størrelser.
== Levevis ==
Proceus gigas lever som predator på andre dyr, kanskje særlig landlevende snegler. De voksne (imago) kan leve flere år.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Procerus gigas i Global Biodiversity Information Facility
(en) Procerus gigas hos NCBI
(en) Kategori:Carabus gigas – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Carabus gigas – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carabus gigas – detaljert informasjon på Wikispecies
Proceus gigas – Database Carabidae of the World
Procerus gigas - bilde
Norsk Entomologisk forening | * P. g. | 197,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalg_1945%E2%80%93 | 2023-02-04 | Stortingsvalg 1945– | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stortingsvalg'] | Stortingsvalg 1945– er en oversikt over alle valg til det norske Stortinget etter andre verdenskrig. Slike valg avholdes hvert fjerde år, hvor det seneste valget ble avholdt 13. september 2021.Arbeiderpartiet har vært største parti i alle stortingsvalg i etterkrigstiden, og frem til 1961 hadde partiet også rent flertall i Stortinget. Einar Gerhardsen var den ledende Ap-politikeren i denne perioden, og var leder i Arbeiderpartiet i 20 år og Norges statsminister i 17 år.
John Lyngs regjering høsten 1963 var de borgerliges første forsøk på å danne en koalisjonsregjering, og på tross av at den kun varte kort tid banet den vei for Per Bortens regjering i 1965–1971. I tiåret som fulgte hadde Norge igjen Arbeiderparti-regjeringer, med unntak av året Lars Korvalds regjering satt etter at Trygve Brattelis første regjering gikk av etter nederlaget i EF-avstemningen i 1972. Arbeiderpartiet hadde imidlertid ikke lenger flertall i Stortinget, og Trygve Brattelis andre regjering, Odvar Nordlis regjering og Gro Harlem Brundtlands første regjering var alle mindretallsregjeringer.
Ved stortingsvalget 1981 fikk Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet flertall, og Kåre Willochs regjering satt frem til 1986 da Fremskrittspartiet sammen med venstresiden felte Willoch. I tiåret som fulgte hadde Norge igjen mindretallsregjeringer fra Arbeiderpartiet (med unntak av et kort mellomspill med Jan P. Syses regjering 1989–1990). Gro Harlem Brundtland (Ap) var den dominerende politiske figuren i Norge i denne perioden.
Etter stortingsvalget 1997 gikk Thorbjørn Jaglands regjering av etter det berømte 36,9-ultimatumet, og Jagland ble erstattet av Kjell Magne Bondevik (KrF). Bondeviks sentrumsregjering hadde imidlertid liten støtte i Stortinget, og i 2000 tok Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet over regjeringskontorene.
Jens Stoltenbergs første regjering måtte gå etter valget i 2001, og de neste fire årene var Bondevik tilbake med en Høyre-, KrF-, og Venstreregjering. I Stortingsvalget 2005 ble det imidlertid rød-grønt flertall, og Stoltenberg kunne igjen bli statsminister. Den rød-grønne regjeringen fikk fornyet mandat ved Stortingsvalget 2009, og hadde et flertall bak seg på Stortinget også i den perioden.
I valget i 2013 fikk Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 96 mandater på Stortinget, mot de rødgrønne partienes (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne) 73 mandater. Erna Solberg kunne dermed danne en Høyre-Frp-regjering, med støtte fra Venstre og KrF i Stortinget. Stortingsvalget 2017 ga de fire borgerlige partiene et fornyet parlamentarisk flertall på 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Ap, Sp, SV, MDG og Rødt).
Stortingsvalget 2021 gav rødgrønt flertall, og Erna Solberg varslet sin regjerings avgang. Rødt kom for første gang over sperregrensen, mens KrF for første gang havnet under.
| Stortingsvalg 1945– er en oversikt over alle valg til det norske Stortinget etter andre verdenskrig. Slike valg avholdes hvert fjerde år, hvor det seneste valget ble avholdt 13. september 2021.Arbeiderpartiet har vært største parti i alle stortingsvalg i etterkrigstiden, og frem til 1961 hadde partiet også rent flertall i Stortinget. Einar Gerhardsen var den ledende Ap-politikeren i denne perioden, og var leder i Arbeiderpartiet i 20 år og Norges statsminister i 17 år.
John Lyngs regjering høsten 1963 var de borgerliges første forsøk på å danne en koalisjonsregjering, og på tross av at den kun varte kort tid banet den vei for Per Bortens regjering i 1965–1971. I tiåret som fulgte hadde Norge igjen Arbeiderparti-regjeringer, med unntak av året Lars Korvalds regjering satt etter at Trygve Brattelis første regjering gikk av etter nederlaget i EF-avstemningen i 1972. Arbeiderpartiet hadde imidlertid ikke lenger flertall i Stortinget, og Trygve Brattelis andre regjering, Odvar Nordlis regjering og Gro Harlem Brundtlands første regjering var alle mindretallsregjeringer.
Ved stortingsvalget 1981 fikk Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet flertall, og Kåre Willochs regjering satt frem til 1986 da Fremskrittspartiet sammen med venstresiden felte Willoch. I tiåret som fulgte hadde Norge igjen mindretallsregjeringer fra Arbeiderpartiet (med unntak av et kort mellomspill med Jan P. Syses regjering 1989–1990). Gro Harlem Brundtland (Ap) var den dominerende politiske figuren i Norge i denne perioden.
Etter stortingsvalget 1997 gikk Thorbjørn Jaglands regjering av etter det berømte 36,9-ultimatumet, og Jagland ble erstattet av Kjell Magne Bondevik (KrF). Bondeviks sentrumsregjering hadde imidlertid liten støtte i Stortinget, og i 2000 tok Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet over regjeringskontorene.
Jens Stoltenbergs første regjering måtte gå etter valget i 2001, og de neste fire årene var Bondevik tilbake med en Høyre-, KrF-, og Venstreregjering. I Stortingsvalget 2005 ble det imidlertid rød-grønt flertall, og Stoltenberg kunne igjen bli statsminister. Den rød-grønne regjeringen fikk fornyet mandat ved Stortingsvalget 2009, og hadde et flertall bak seg på Stortinget også i den perioden.
I valget i 2013 fikk Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 96 mandater på Stortinget, mot de rødgrønne partienes (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne) 73 mandater. Erna Solberg kunne dermed danne en Høyre-Frp-regjering, med støtte fra Venstre og KrF i Stortinget. Stortingsvalget 2017 ga de fire borgerlige partiene et fornyet parlamentarisk flertall på 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Ap, Sp, SV, MDG og Rødt).
Stortingsvalget 2021 gav rødgrønt flertall, og Erna Solberg varslet sin regjerings avgang. Rødt kom for første gang over sperregrensen, mens KrF for første gang havnet under.
== Stortingsvalg ==
=== 2017 ===
Utdypende artikler: Stortingsvalget 2017 og Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021
=== 2013 ===
Valget fant sted mandag 9. september 2013, men valglokalene var åpne i mange kommuner også søndag den 8. Valgresultatet innebar at den sittende rødgrønne regjeringskoalisjonen ikke fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag, da det var et borgerlig-sentrum flertall som etter forhandlinger mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti resulterte i en topartikoalisjon bestående av Høyre og Fremskrittspartiet med Kristelig Folkeparti og Venstre som støttepartier i Stortinget som følge av en samarbeidsavtale.
Arbeiderpartiet var største enkeltparti med sine 30,8 % etterfulgt av Høyre med 26,8 % og Frp med 16,3 %. Høyre og Frp hadde flertall sammen med enkeltvis KrF eller Venstre, som fikk respektive 5,6 og 5,2 prosent. Miljøpartiet De Grønne fikk sitt første mandat noen gang til Stortinget.
=== 2009 ===
Valget fant sted mandag 14. september. Valgresultatet innebar at den sittende rødgrønne regjeringskoalisjonen (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) fikk fornyet sitt parlamentariske flertallsgrunnlag, noe som gjorde at Jens Stoltenbergs andre regjering kunne fortsette.
Fremskrittspartiet fortsatte som største parti på borgerlig side med 22,9 % av stemmene og 41 mandater. Høyre hadde en klar fremgang etter det dårlige 2005-valget, og ble tredje størst med 30 mandater. Valgets store taper ble Venstre, som med 3,9 % falt under sperregrensen og mistet åtte av ti mandater.
=== 2005 ===
Stortingsvalget 2005 ble avholdt den 12. september. Det var to klare regjeringsalternativer før valget: Den sittende regjeringen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Kjell Magne Bondevik (KrF) som statsministerkandidat og det rød-grønne regjeringsalternativet, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Dette alternativet hadde Jens Stoltenberg (Ap) som sin statsministerkandidat.
Arbeiderpartiet ble største parti med 32,7 % av stemmene. Rødgrønn side fikk totalt 87 mandater og dermed flertall. Dette førte til at Kjell Magne Bondeviks andre regjering gikk av og ble erstattet av Jens Stoltenbergs andre regjering. Stoltenberg-regjeringen ble sittende i hele stortingsperioden.
Største parti på borgerlig side ble Fremskrittspartiet med 22,1 % av stemmene. Lars Sponheims Venstre gjorde også et godt valg, med 5,9 % og 10 mandater.
=== 2001 ===
Valget ble avholdt den 10. september 2001. Det skulle vise seg å bli et katastrofevalg for Arbeiderpartiet, som gjorde sitt dårligste valg gjennom tidene med 24,3 % av stemmene og 43 mandater. Valgets klare vinner var Høyre, som var oppe på 38 mandater og igjen var landets klart nest største parti. Sosialistisk Venstreparti gjorde også et meget godt valg, og doblet oppslutningen sin til 12,5 %.
Stoltenberg måtte gå av som statsminister etter valget, og Kjell Magne Bondevik (KrF) kom tilbake som statsminister for en mindretallsregjering. Kjell Magne Bondeviks andre regjering var en koalisjonsregjering mellom KrF, Høyre og Venstre, og satt i hele stortingsperioden.
=== 1997 ===
Valget ble avholdt 15. september 1997.
Arbeiderpartiet gjorde et relativt godt valg med 35 % av stemmene, og ble største parti. Statsminister Thorbjørn Jagland hadde imidlertid gått ut før valget og sagt at han ville gå av dersom Ap ikke økte tilslutningen i forhold til forrige valg – noe som i praksis betydde at Jagland krevde 36,9 % av stemmene. Arbeiderpartiet mislyktes med å nå dette målet, noe som gjorde at Jagland gikk av.
Jaglands avgang åpnet for KrFs Kjell Magne Bondevik som statsminister. KrF hadde under Bondevik og Valgerd Svarstad Hauglands ledelse gjort et godt valg og fikk 25 mandater, og hadde før valget lansert det såkalte sentrumsalternativet sammen med Senterpartiet og Venstre. Sp hadde stor tilbakegang etter det uvanlig gode valget i 1993, men da Venstre kom over sperregrensen fikk de tre partiene tilsammen 42 mandater. Dette var langt mindre enn Aps 65 mandater, men var likevel nok til at Bondevik fikk dannet en sentrumsregjering. Kjell Magne Bondeviks første regjering satt frem til 2000, da den falt på et kabinettsspørsmål om rensing av gasskraftverk. Bondevik ble erstattet av Jens Stoltenberg, og Jens Stoltenbergs første regjering ble sittende ut perioden.
=== 1993 ===
Stortingsvalget 1993 ble avholdt 13. september 1993. Arbeiderpartiet ble det største partiet, og Ap-regjeringen fortsatte med Gro Harlem Brundtland som statsminister. I løpet av perioden gikk Brundtland av som statsminister, og ble erstattet av Thorbjørn Jagland. Thorbjørn Jaglands regjering satt fra 25. oktober 1996 og ut perioden.
EU-spørsmålet hadde dominert stort i valgkampen. Mange nei-velgere hadde gått til Anne Enger Lahnstein og Senterpartiet, som med 32 mandater gikk forbi Høyre og ble Norges nest største parti. Fremskrittspartiet fikk 10 mandater i valget, men våren 1994 brøt først Oscar Hillgaar og senere tre representanter til med stortingsgruppen etter «Dolkesjø»-landsmøtet.
Etter to stortingsperioder uten representasjon kom Venstre inn på Stortinget igjen med Lars Sponheim fra Hordaland.
1993-valget førte også med seg at partiet Rød Valgallianse fikk sitt første (og siste) stortingsmandat med Erling Folkvord fra Oslo.
=== 1989 ===
Stortingsvalget 1989 ble avholdt den 11. september, og var det første valget med utjevningsmandater. Antallet stortingsrepresentanter gikk dermed opp fra 157 til 165.
Valget førte til borgerlig flertall, og Gro Harlem Brundtlands andre regjering ble dermed erstattet av Jan P. Syses regjering. Syse-regjeringen ble imidlertid kortvarig, da Senterpartiet trakk seg høsten 1990 som en følge av uenighet om EU-politikken. Brundtland kom da tilbake i posisjon, og Gro Harlem Brundtlands tredje regjering satt fra 3. november 1990 og ut perioden.
Valgets store vinner ble Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet, som gikk frem fra 2 til 22 mandater. Også Erik Solheims SV gjorde det bra, med en fremgang på 11 mandater. Listen Framtid for Finnmark (populært kalt «Aune-lista» etter førstekandidat Anders Aune) kom også inn med ett mandat etter å ha fått 21,5 % av stemmene i Finnmark.
=== 1985 ===
Stortingsvalget 1985 ble avholdt 9. september 1985.
Valget gjorde at Kåre Willochs Høyre-, KrF-, og Sp-koalisjon fortsatte. Kåre Willochs regjering hadde imidlertid mistet flertallet i Stortinget, og Carl I. Hagens Frp med sine to mandater var nå kommet på vippen.
Våren 1986 ble regjeringen felt av Arbeiderpartiet, SV og Frp på et kabinettsspørsmål om å øke bensinavgiften. Dette førte til at Gro Harlem Brundtland kom tilbake i statsministerstolen, og Gro Harlem Brundtlands andre regjering ble sittende ut perioden.
=== 1981 ===
Stortingsvalget 1981 ble avholdt den 14. september. På grunn av feil ved gjennomføringen av valget 14. september ble det imidlertid holdt omvalg i Buskerud og Troms den 7. desember.
Valgkampen hadde blitt dominert av kampen mellom statsminister Gro Harlem Brundtland og Høyres Kåre Willoch. I det som senere ble kalt «Høyrebølgen» vant Høyre og de andre borgerlige partiene flertall i Stortinget, og Gro Harlem Brundtlands første regjering ble erstattet av Kåre Willochs regjering. Willoch-regjeringen var opprinnelig en ren Høyreregjering, men ble sommeren 1983 utvidet til også å omfatte Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Willoch-regjeringen ble sittende hele perioden.
Fremskrittspartiet kom igjen tilbake på Stortinget etter å ha falt ut i forrige periode, og fikk med 4,5 % av stemmene fire mandater.
=== 1977 ===
Stortingsvalget 1977 ble avholdt den 12. september. Valget ble svært tett, og utover valgnatten svingte resultatet fra time til time. Det så lenge ut til at de borgerlige skulle få flertall, men fintellingen i Nordland gjorde at Hanna Kvanmo (SV) tok et mandat fra Høyre. Dette sikret et knapt flertall for venstresiden i Stortinget, og Odvar Nordlis regjering kunne fortsette. I februar 1981 ble Nordli erstattet som statsminister av Gro Harlem Brundtland, og Gro Harlem Brundtlands første regjering satt ut perioden.
Arbeiderpartiet ble Stortingets største parti med 42,3 % av stemmene og 76 mandater. Høyre ble nest størst, med 24,5 % og 41 mandater. Taperne ble Fremskrittspartiet, som falt ut av Stortinget, og Sosialistisk Venstreparti, som gikk ned fra 16 mandater i 1973 (da som Sosialistisk Valgforbund) til to i 1977.
=== 1973 ===
Valget i 1973 ble avholdt søndag 9. og mandag 10. september. Stortinget var blitt utvidet til 155 representanter før valget, og av de fem nye plassene gikk to til Oslo og tre til Akershus.
Arbeiderpartiet ble landets største parti med 35,3 % av stemmene og 62 mandater. Valgresultatet ble likevel en skuffelse i forhold til fire år før, og partiet mistet 12 mandater. Nykommeren Sosialistisk Valgforbund gjorde et brakvalg med 16 mandater, og tok mange stemmer fra venstresiden i Ap.
Venstre var blitt splittet i forbindelse med EF-kampen året i forveien, og mistet 11 av 13 mandater. Utbryterne i Det Nye Folkepartiet fikk imidlertid bare ett mandat i Ole Myrvoll fra Hordaland.
Valget førte til regjeringsskifte, og Trygve Brattelis andre regjering tok over etter Lars Korvalds regjering. Bratteli ledet en ren Ap-mindretallsregjering, som satt frem til januar 1976 da partikollega Odvar Nordli overtok som statsminister. Odvar Nordlis regjering ble sittende ut perioden.
Valget i 1973 førte også med seg et nytt partis inntog i norsk politikk, da protestpartiet Anders Langes Parti (det senere Fremskrittspartiet) fikk fire mandater. Partiet sprakk imidlertid allerede ved partileder Anders Langes bortgang i 1974, da Carl I. Hagen gikk ut av stortingsgruppen og stiftet Reformpartiet.
=== 1969 ===
Valget ble avholdt 7. og 8. september 1969. Stemmerettsalderen hadde i 1967 blitt redusert til 20 år, valget ble svært jevnt mellom blokkene; med 74 mandater til Arbeiderpartiet og 76 mandater til de borgerlige. For å unngå en mulig mandatlikhet ble Stortinget i forkant av valget i 1973 utvidet med fem mandater.
Per Bortens regjering (bestående av Sp, Høyre, Venstre og KrF) fortsatte etter valget. Uenigheter omkring EF-spørsmålet gjorde imidlertid at regjeringen gikk i oppløsning, med den såkalte Lekkasjesaken som tungen på vektskålen.
Bortens avgang gav Arbeiderpartiet muligheten til igjen å danne regjering. Trygve Bratteli dannet en ren Ap-mindretallsregjering, og Trygve Brattelis første regjering satt frem til 1972 da den gikk av etter å ha tapt folkeavstemningen om EF-medlemskap. Bratteli ble erstattet av Lars Korvald (KrF), som ledet en koalisjonsregjering bestående av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
=== 1965 ===
Valget ble avholdt 13. september 1965. Dette valget markerte slutten på Gerhardsen-epoken i norsk etterkrigspolitikk, og førte med seg et borgerlig flertall.
Einar Gerhardsens fjerde regjering gikk av etter valget, og ble erstattet av Per Bortens regjering. Dette var en borgerlig koalisjonsregjering bestående av Senterpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, ledet av Per Borten (Sp). Regjeringen ble sittende hele perioden, på tross av sterke, indre motsetninger i EF-spørsmålet.
Arbeiderpartiet hadde tapt sitt første valg siden andre verdenskrig. Våren 1965 var Trygve Bratteli blitt ny Ap-leder, med Reiulf Steen som nestleder. Bratteli fikk den vanskelige oppgaven med å lede partiet i opposisjon for første gang på 30 år, og som Aps parlamentariske leder la han stor vekt på å stå for en politikk som partiet kunne bygge videre på når de engang kom tilbake i regjeringsposisjon. Valgnederlaget førte også med seg en omfattende debatt innad i partiet om den videre politiske linjen.
=== 1961 ===
Valget ble avholdt den 11. september 1961. Arbeiderpartiet var med 74 mandater fortsatt Norges største parti med klar margin, men da Finn Gustavsens Sosialistisk Folkeparti hadde fått inn to mandater mistet Ap det rene flertallet de hadde hatt helt siden andre verdenskrigs slutt.
Einar Gerhardsens tredje regjering fortsatte etter valget. Denne ble imidlertid felt av de borgerlige og SF i august 1963 på grunn av Kings Bay-saken. Ny statsminister ble John Lyng (H). John Lyngs regjering var en koalisjonsregjering med Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og ble bare sittende få uker. Sosialistisk side fremmet mistillitsforslag allerede den 25. september, noe som gjorde at Gerhardsen kom tilbake med sin fjerde regjering. Regjeringen Lyng ble imidlertid en viktig symbolsk seier for de borgerlige, som viste at de kunne danne et troverdig regjeringsalternativ til Arbeiderpartiet.
=== 1957 ===
Stortingsvalget 1957 ble avholdt 7. oktober. Valget kom få dager etter kong Haakon VIIs bortgang den 21. september, noe som selvsagt kom til å prege innspurten i valgkampen.
Valget ble en klar seier for Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet. Med 48,3 % av stemmene og 78 mandater fikk partiet rent flertall og gjorde sitt beste valg gjennom historien. Valgresultatet gjorde at Einar Gerhardsens tredje regjering kunne fortsette igjennom hele stortingsperioden.
På borgerlig side var det kun mindre endringer i mandatfordelingen, og Høyre var fortsatt største opposisjonsparti. På venstresiden mistet NKP to av tre stortingsmandater, og kun Emil Løvlien ble igjen i stortingsgruppen.
=== 1953 ===
Valget ble avholdt 12. oktober 1953. Valgordningen hadde siden sist blitt relativt kraftig endret. Bondeparagrafen ble opphevet og valgkretsene ble endret fra by- og landkretser til fylkeskretser der byene og bygdene valgte sammen. Mandatfordelingen ble også endret fra D'Hondts til St. Laguës metode med 1,4 som første delingstall, noe som gav en bedre proporsjonalitet enn tidligere.
Arbeiderpartiet fikk en svak økning i oppslutningen, men mistet likevel åtte mandater på grunn av den nye valgordningen. 77 av 150 mandater var likevel nok til å beholde flertallet i Stortinget, og Oscar Torps regjering fortsatte etter valget. Partiformann Einar Gerhardsen var imidlertid etterhvert lysten på å få tilbake stillingen som statsminister, og i januar 1955 gikk en svekket Torp av. Gerhardsen overtok med sin tredje regjering, og kom til å sitte ut perioden.
Venstre fikk i 1953 for første gang under 10 % av stemmene, og tapte seks av 21 mandater. NKP kom også inn igjen etter å ha falt ut i 1949, og fikk tre mandater.
=== 1949 ===
Valget ble avholdt 10. oktober 1949. Siden sist valg hadde stemmerettsalderen blitt nedsatt til 21 år og muligheten til listesamarbeid hadde blitt fjernet. Dette førte til at de borgerlige partiene satte opp felleslister i flere fylker. Valget var det siste som benyttet D'Hondts metode, en metode som sterkt favoriserte de større partiene.
Valgkampen var preget av de storpolitiske situasjonen i Europa, deriblant den kommunistiske maktovertagelsen i Tsjekkoslovakia og Sovjetunionens aktive utenrikspolitikk. Under Kråkerøy-talen året før hadde statsminister Einar Gerhardsen gått knallhardt ut mot Norges Kommunistiske Parti (NKP) og befestet Arbeiderpartiets vestorienterte linje. Arbeiderpartiet gikk frem under valget og beholdt det rene flertallet sitt, mens NKP ble mer enn halvert i antall stemmer og mistet hele stortingsgruppen.
Valgresultatet gjorde at Einar Gerhardsens andre regjering fortsatte. I 1951 trakk Gerhardsen seg noe overraskende fra statsministerposten, og ble erstattet av partifellen Oscar Torp. Oscar Torps regjering, også dette en ren Arbeiderpartiregjering, ble sittende perioden ut.
=== 1945 ===
Stortingsvalget 1945 ble avholdt 8. oktober 1945 og var det første valget etter krigen. Stortinget fikk store utskiftninger, med flere av partiene fra mellomkrigstiden mistet representasjonen, mens andre partier som Norges Kommunistiske Parti og Kristelig Folkeparti etablerte seg som landsdekkende partier ved dette valget.
Arbeiderpartiet hadde tidligere på året distansert seg fra førkrigsregjeringen til Johan Nygaardsvold og tidligere partiformann Oscar Torp, og kjørt frem Einar Gerhardsen som ny partitopp. Gerhardsen hadde ledet en samlingsregjering siden juni, og fikk nå rent flertall i Stortinget med 76 av 150 mandater. Dette gjorde at den gamle regjeringen ble erstattet av Einar Gerhardsens andre regjering, en ren Arbeiderpartiregjering. Regjeringen la imidlertid det såkalte Fellesprogrammet til grunn for arbeidet sitt, da Gerhardsen så behovet for politisk ro og konsensus i gjenoppbygningen av landet etter krigen.
Høyre gjorde et svakt valg, fikk med 17 % sitt til da dårligste valgresultat. Bondepartiet gikk også på en stor smell, mye på grunn av de tidligere Bondeparti-toppene Jens Hundseid og Vidkun Quislings landssvik under krigen.
== Kilder ==
Statistisk sentralbyrå: Stortingsvalget – historiske tabeller
Statistisk sentralbyrå: Personar med røysterett, godkjende røystgjevingar og valdeltaking i prosent. Stortingsvala 1945-2005
Statistisk sentralbyrå: Valde representantar etter parti/valliste og kjønn. Stortingsvala 1945-2005
Statistisk sentralbyrå: Godkjende røyster, etter parti/valliste
Statistisk sentralbyrå: NOS: Stortingsvalget 1936
== Se også ==
Valg
Stemmerett
Valgdagsmåling
Valgordning i Norge
Kommune- og fylkestingsvalg
== Eksterne lenker ==
Stortinget.no
Statistisk sentralbyrå – Valg | Stortingsvalget 1945 ble avholdt 8. oktober 1945 i Norge, var direkte valg til det 90. | 197,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sogn_og_Fjordane_fiskar-_og_sm%C3%A5brukarparti | 2023-02-04 | Sogn og Fjordane fiskar- og småbrukarparti | ['Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Sogn og Fjordane fiskar- og småbrukarparti var et politisk parti som stilte til valg i Sogn og Fjordane ved stortingsvalget i 1945. Partiet fikk 6,7 % av stemmene i Sogn og Fjordane, hvilket ikke var nok til å oppnå representasjon på Stortinget. | Sogn og Fjordane fiskar- og småbrukarparti var et politisk parti som stilte til valg i Sogn og Fjordane ved stortingsvalget i 1945. Partiet fikk 6,7 % av stemmene i Sogn og Fjordane, hvilket ikke var nok til å oppnå representasjon på Stortinget. | Sogn og Fjordane fiskar- og småbrukarparti var et politisk parti som stilte til valg i Sogn og Fjordane ved stortingsvalget i 1945. Partiet fikk 6,7 % av stemmene i Sogn og Fjordane, hvilket ikke var nok til å oppnå representasjon på Stortinget. | 197,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apotomus | 2023-02-04 | Apotomus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1807', 'Kategori:Jordløpere'] | Apotomus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Apotominae i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Lengst sør i Europa, ved Middelhavet finnes seks arter, de resterende artene finnes i Afrika, Midtøsten og Asia.
| Apotomus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Apotominae i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Lengst sør i Europa, ved Middelhavet finnes seks arter, de resterende artene finnes i Afrika, Midtøsten og Asia.
== Systematisk inndeling ==
Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World.
Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
Underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
Overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
Familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
Underfamilien Apotominae LeConte, 1853
Apotomini LeConte, 1853
slekt Apotomus Illiger 1807
Apotomus angusticollis G. Müller 1943
Apotomus chaudoirii Wollaston 1860
Apotomus clypeonitens G. Müller 1943
A. c. adanensis Jedlicka 1961
A. c. clypeonitens G. Müller 1943
Apotomus rufithorax Pecchioli 1837
Apotomus rufus (P. Rossi 1790)
Apotomus testaceus Dejean 1825
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Apotomus i Encyclopedia of Life
(en) Apotomus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Apotomus hos NCBI
(en) Kategori:Apotomus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Apotomus – detaljert informasjon på Wikispecies
Apotomus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Apotomus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Apotomus rufithorax - bilde
Norsk Entomologisk forening | Apotomus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Apotominae i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. | 197,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xanthi_(prefektur) | 2023-02-04 | Xanthi (prefektur) | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Xanthi', 'Kategori:Øst-Makedonia og Thrakia'] | Xanthi (gresk Ξάνθη, Xánthi) er et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. Hovedstaden i prefekturet er Xanthi.
| Xanthi (gresk Ξάνθη, Xánthi) er et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. Hovedstaden i prefekturet er Xanthi.
== Geografi ==
Xanthi er det minste prefekturet i både folketall og areal i Thrakia. Xanthi grenser til Bulgaria langs Rodopifjellene i nord og til Egeerhavet i sør. Prefekturet Kavala ligger i vest, mens Drama ligger i nordvest og Rodopi ligger i øst. Fjellene Koula ligger i øst og Papingio i nordøst.
== Klima ==
Prefekturet har hovedsalig middelhavsklima i sørlige og sentrale områder. I nord og i høyereliggende strøk har en derimot hovedsakelig kontinentalklima med kalde vintre.
== Kommuner == | Xanthi (gresk Ξάνθη, Xánthi) er et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. Hovedstaden i prefekturet er Xanthi. | 197,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robin_Toner | 2023-02-04 | Robin Toner | ['Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Journalister fra USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Chester i Pennsylvania', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2018-01'] | Robin Toner (født 1954, død 12. desember 2008) var en amerikansk journalist, og den første kvinnen til å bli nasjonal politisk korrespondent for The New York Times.
Gjennom sine over 20 år i avisen publiserte hun over 1 900 artikler. Hun døde av kreft i 2008, 54 år gammel. | Robin Toner (født 1954, død 12. desember 2008) var en amerikansk journalist, og den første kvinnen til å bli nasjonal politisk korrespondent for The New York Times.
Gjennom sine over 20 år i avisen publiserte hun over 1 900 artikler. Hun døde av kreft i 2008, 54 år gammel. | | dsted = Washington, DC, USA | 197,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skipsf%C3%B8rer | 2023-02-04 | Skipsfører | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lederyrker', 'Kategori:Sjøfartsyrker'] | Skipsfører, også kalt kaptein eller skipskaptein (engelsk: sea captain), er den som har den øverste myndighet om bord på et skip. Krav til sertifikat og utdanning er beskrevet i den internasjonale STCW-konvensjonen.
| Skipsfører, også kalt kaptein eller skipskaptein (engelsk: sea captain), er den som har den øverste myndighet om bord på et skip. Krav til sertifikat og utdanning er beskrevet i den internasjonale STCW-konvensjonen.
== Norge ==
For å tjenestegjøre som skipsfører på passasjerskip, lasteskip større enn 15 meter, fiskefartøy større enn 10,67 meter (35 fot), samt på lektere, kreves det etter norsk lov relevant kompetansesertifikat for dekksoffiser.Skipsførerens ansvar er nedfelt i mellom annet sjøloven, skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven. Skipsføreren har det overordnede ansvar for teknisk og operativ sikkerhet, samt at skipet er i sjødyktig stand, herunder at det er tilstrekkelig utrustet, bemannet og proviantert og i forsvarlig stand til mottakelse, befordring og bevaring av last. Skipsføreren skal påse at lasten blir behørig stuet, at skipet ikke blir overlastet, at dets stabilitet er betryggende, og at lukene blir forsvarlig lukket og skalket.Som øverste myndighet ombord på sitt skip kan skipsføreren treffe beslutninger som ingen andre, heller ikke skipets eier, befrakter eller driftsselskap, kan forhindre - dersom disse etter skipsførerens yrkesmessige skjønn er nødvendig for sikkerheten til menneskeliv til sjøs eller for vern av det marine miljøet.Dersom skipsføreren av en eller annen grunn blir ute av stand til å ivareta sine plikter overtar overstyrmann kommando over skipet.
== Militært ==
På militære skip betegnes den øverste lederen som skipssjef.Avhengig av skipets type og funksjon, innehar skipssjefen den dertil passende offisersgrad. Ved tiltredelse og fratredelse vil skipssjefen henholdsvis heise og stryke sin kommando. Dette markeres seremonielt ved at kommandovimpel heises eller hales i skipets stormast.
== Se også ==
Sjøkaptein
Dekksoffiser
Overstyrmann
Skipper
== Referanser == | Skipsfører, også kalt kaptein eller skipskaptein (engelsk: sea captain), er den som har den øverste myndighet om bord på et skip. Krav til sertifikat og utdanning er beskrevet i den internasjonale STCW-konvensjonen. | 197,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Van_Johnson | 2023-02-04 | Van Johnson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 25. august', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Newport i Rhode Island', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02'] | Charles «Van» Johnson (født 25. august 1916, død 12. desember 2008) var en amerikansk skuespiller.
Johnson begynte sin karriere i revyer på Broadway. Hans filmdebut i 1941 var Murder in the Big House. Han var mest populær på begynnelsen av 1940-tallet. Med sitt røde hår, blå øyne og fregner var han en «svigersmorsdrøm» og ble dyrket av horder av tenåringsjenter, som skrek og besvimte ved bare et blikk av ham. Van Johnson døde 12. desember 2008.
| Charles «Van» Johnson (født 25. august 1916, død 12. desember 2008) var en amerikansk skuespiller.
Johnson begynte sin karriere i revyer på Broadway. Hans filmdebut i 1941 var Murder in the Big House. Han var mest populær på begynnelsen av 1940-tallet. Med sitt røde hår, blå øyne og fregner var han en «svigersmorsdrøm» og ble dyrket av horder av tenåringsjenter, som skrek og besvimte ved bare et blikk av ham. Van Johnson døde 12. desember 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Van Johnson på Internet Movie Database
(sv) Van Johnson i Svensk Filmdatabas
(da) Van Johnson på Filmdatabasen
(fr) Van Johnson på Allociné
(en) Van Johnson på AllMovie
(en) Van Johnson hos Turner Classic Movies
(en) Van Johnson hos The Movie Database
(en) Van Johnson hos Internet Broadway Database | , USA | 197,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Ris | 2023-02-04 | Walter Ris | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1948'] | Walter «Wally» Ris (født 4. januar 1924 i Chicago, Illinois, død 25. desember 1989 i Mission Viejo, California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Ris ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1948 i London. Han vant 100 meter fri med tiden 57,3 som var ny olympisk rekord, foran sin landsmann Alan Ford. Han var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri med ny verdensrekord 8.46,0 foran Ungarn og Frankrike. De andre på laget var James McLane, Wallace Wolf og William Smith.
| Walter «Wally» Ris (født 4. januar 1924 i Chicago, Illinois, død 25. desember 1989 i Mission Viejo, California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Ris ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1948 i London. Han vant 100 meter fri med tiden 57,3 som var ny olympisk rekord, foran sin landsmann Alan Ford. Han var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri med ny verdensrekord 8.46,0 foran Ungarn og Frankrike. De andre på laget var James McLane, Wallace Wolf og William Smith.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i svømming, 100 meter fri
1948 London - Gull i svømming, 4 x 200 meter fri (USA)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Walter Ris – Olympedia
(en) Walter Ris – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Walter Ris – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Walter Ris – Iowa Sports Hall of Fame
(en) Walter Ris – Swimming Hall of Fame | Walter «Wally» Ris (født 4. januar 1924 i Chicago, Illinois, død 25. | 197,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norio_Okazawa | 2023-02-04 | Norio Okazawa | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Japanske statsvitere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Norio Okazawa (født 1944) er en japansk statsviter. Han er professor i politikk ved Waseda-universitetet i Tokyo. Okazawa har forsket på europeiske og skandinaviske forhold og har utgitt en rekke bøker om Norge og Sverige på japansk.
Kongen utnevnte i 2008 Okazawa til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av akademisk forskning og kunnskap om Norge i Japan.»
| Norio Okazawa (født 1944) er en japansk statsviter. Han er professor i politikk ved Waseda-universitetet i Tokyo. Okazawa har forsket på europeiske og skandinaviske forhold og har utgitt en rekke bøker om Norge og Sverige på japansk.
Kongen utnevnte i 2008 Okazawa til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av akademisk forskning og kunnskap om Norge i Japan.»
== Referanser == | Norio Okazawa (født 1944) er en japansk statsviter. Han er professor i politikk ved Waseda-universitetet i Tokyo. | 197,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olivier_Appert | 2023-02-04 | Olivier Appert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Franske ingeniører', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Olivier Appert (født 1949) er en fransk ingeniør og statstjenestemann.
Appert er utdannet ved École polytechnique og École des mines og har avlagt doktorgrad.Appert har siden 2003 vært styreleder for det franske petroleumsinstituttet, Institut Française du Pétrole. Han har tidligere tjenestegjort ved statsminister Pierre Mauroys kontor (1981–1983). Appert var fra 1984 til 1986 leder ved industriministerens kontor og var fra 1989 til 1994 leder for olje og gassavdelingen i det franske industridepartementet. Fra 1986 til 1989 var Appert visedirektør i Philips-gruppen.Kongen utnevnte 24. november 2008 Appert til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av det vitenskapelige og industrielle samarbeidet mellom Norge og Frankrike.»
| Olivier Appert (født 1949) er en fransk ingeniør og statstjenestemann.
Appert er utdannet ved École polytechnique og École des mines og har avlagt doktorgrad.Appert har siden 2003 vært styreleder for det franske petroleumsinstituttet, Institut Française du Pétrole. Han har tidligere tjenestegjort ved statsminister Pierre Mauroys kontor (1981–1983). Appert var fra 1984 til 1986 leder ved industriministerens kontor og var fra 1989 til 1994 leder for olje og gassavdelingen i det franske industridepartementet. Fra 1986 til 1989 var Appert visedirektør i Philips-gruppen.Kongen utnevnte 24. november 2008 Appert til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av det vitenskapelige og industrielle samarbeidet mellom Norge og Frankrike.»
== Referanser == | Olivier Appert (født 1949«Olivier Appert» , World CTL 2009 Conference.) er en fransk ingeniør og statstjenestemann. | 197,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Her%C3%B8y_(Nordland) | 2023-02-04 | Herøy (Nordland) | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Herøy i Nordland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Herøy er en øykommune på Helgeland i Nordland.
| Herøy er en øykommune på Helgeland i Nordland.
== Geografi ==
De største øyene i kommunen er Nord-Herøy, Sør-Herøy, Tenna, Indre Øksningan, Ytre Øksningan, Staulen og Seløy. Disse er knyttet sammen med bruer. I sør ligger Husvær og Brasøy som har ferjeforbindelse med Herøy og Alstahaug. I sørvest ligger Sandvær og i vest Gåsvær. Kommunen er omgitt av hav i alle retninger, men grenser i nordøst mot Dønna, i sørøst mot Alstahaug, i sørvest mot Vega. Kommunen har ferjeforbindelse til Søvik i Alstahaug og bruforbindelse til Dønna.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Se også ==
Kommunestyrevalg i Herøy i Nordland
== Kommunikasjoner og samferdsel ==
Herøy består av flere tusen holmer og skjær. Flere av disse er bebodd. Herøy er knyttet sammen med bro til Dønna med Åkviksundet bru (åpnet 1999). Fergesambandet Søvik-Herøy, med to nye skip fra 2014 er det største sambandet. Det er også mulighet å reise med ferge fra Bjørn til Sandnessjøen. Øyene i sør; Husvær, Brasøy og Sandvær betjenes av hurtigbåt, som trafikkerer strekningen Sandnessjøen - Vega. Hoved-øyene i Herøy-samfunnet er knyttet sammen med veifyllinger og broer. Det er åtte broer som fører biltrafikk, i tillegg er der treboer i Sandvær som knytter øyene sammen. I Sandvær er det ikke bilvei.
Dette er de største broene i Herøy:
Herøysundet bru
Kalvøyrevet bru
Tennsundbrua
Hoholmen bru
Husværsundet bru
Seløy bru
Brasøysundet bru
Åkviksundet bru
=== Nye bro-prosjekter ===
Grunnet slitasje og endrede behov bygges det i perioden 2021-2023 ny bro over Herøysundet, som er en del av fylkesvei 828. Dagens bro vil bli revet i påvente av den nye. Ett annet prosjekt som igjen har blitt satt på dagsorden politisk, er bro over Brasøystraumen. Denne broa vil eventuelt erstatte fergeruten Flostad - Brasøy, som er en avstikker i fergesambandet Søvik - Herøy. Broa et tenkt fra Tennvalen over til Brasøy. En av utfordringene er bruas høyde over farleden i Brasøystraumen. Prosjektet under utredning i regi av Herøy kommune.
=== Fastlandsforbindelse ===
Det har gjennom flere år blitt diskutert rundt fremtidig kommunikasjon for Herøy og Dønna. Disse to kommunene er det største samfunnet i Norge uten fastlandsforbindelse. Gjennom flere år har dette blitt diskutert, bro, tunnel og fyllinger har flere ganger vært på plakaten. I 2015 ble en KVU presentert av Statens vegvesen, som anbefalte undersjøisk tunnel fra Nord-Herøy til Alstahaug. Senere dette året ble det vedtatt av fylkestinget i Nordland å jobbe videre med tunnelen. Fylkesrådet ser da for seg å ha dette realisert på et 30-års perspektiv.
== Næringsliv ==
Hovednæringen i kommunen er innen fiskeoppdrett og foredlingsvirksomhet tilknyttet denne. Andre viktige næringer er landbruk, fiskeri, transport, verkstedindustri og tjenesteytende næringer som reiseliv, handel og kommunikasjon. Bedriftene i kommunen omsetter til sammen årlig for over fire milliarder kroner.
En av de største arbeidsplassene i kommunen er Mowi sitt lakseslakteri som befinner seg i Herøy maritime næringspark, på Hestøya.
Nøn av de største bedriftene i kommunen er: Mowi, Seløy Undervannsservice, North Salmon Service, Bra vask, Kobbvåglaks, Seløy Sjøfarm, Mørenot Aquaculture, Metalltek, Nova Sea, Bra kasser, Herøy servicebåt, Seløy fisk, Inter Nett og Let Sea. Flere av disse bedriftene er tilknyttet oppdrettsnæringen.
=== Reiseliv og turisme ===
Herøy er kun fergeturen unna riksvei 17, også kjent som Kystriksveien. De senere år har kommunen opplevd sterk vekst i turist-trafikken. Sommeren 2020 ble det for første gang registrert over 1000 personbilenheter på fergesambandet Søvik-Herøy. Man kan anta at Herøy har opplevd veksten i sammenheng med nabokommunen Vega sin status på Unescos verdensarvliste. I tillegg har Herøy også fått fokus i riksmediene, med fokus på kajakk-padling og naturopplevelser. I tillegg er Herøy kjent for utsikten mot fjellkjeden De syv søstre.
Reiselivsbedriftene i kommunen driver i hovedsak serveringsvirksomhet, i tillegg til overnatting. I tillegg er det bedrifter som satser på naturopplevelser og som driver sykkel- og kajakk-utleie. Seløy kystferie har de senere år blitt kjent som regionens største tilbyder av båtturer i RIB. Disse går i hovedsak fra Herøy og besøker de gamle fiskeværene; Gåsvær, Skibbåtsvær og Sandsundvær.
==== Kulturminner ====
På øya Sør-Herøy finnes middelalderkirken Herøy krike, bygd i ca år 1150. Like ved ligger prestegården, som i dag er museum. Museet drives av stiftelsen Helgeland Museum. Andre kulturminner er gravrøyser fra eldre jernalder. Disse finnes i Alstenfjorden på Hjartøy, øst for Engan.
== Skoler ==
I dag er det kun en skole igjen i kommunen, Herøy skole på Sør-Herøy. Skolen har ungdomstrinn og barnetrinnfordelt i to bygninger. Sammen med kulturskole, svømmehall, idrettshall og samfunnshus på samme område. Den nærmeste videregående skolen ligger i Sandnessjøen.
== Kultur ==
Herøy rommer en rik historie. Fiske har alltid sysselsatt Herøyfjerdingene, samtidig som handel og gårdsdrift hørte med. Herøy kirke er ei steinkirke fra 1100-tallet som står på øya Sør-Herøy. Denne ble bygd som en hovedkirke for Helgeland, men er i dag den eneste kirka i Herøy sokn.
Kino og film har også sin plass i Herøys historie. De første bildene ble vist allerede i 1906 på Seløy. Senere har det vært fast kino på Sør-Herøy fra rundt 1945. Bygdekinoen har også reist rundt i kommunen. I dag er det bare sistnevnte som har visning én gang i måneden.
Herøy bygdesamling er kommunens museum som drives i samarbeid med Helgeland Museum. Museet har en av landets største og varierte samling innen fiskeri og havbruk, samtidig som de "vanlige" jordbruksgjenstandene har fått sin plass.
Herøydagene arrangeres årlig. Her er det flere konserter, samtidig som kunst, historie og konkurranser har sin plass på programmet.
Revy er en mangeårig tradisjon i Herøy. Ungdomslagene, skolen eller en egen revyforening kan stå for arrangementene.
== Kjente herøyfjerdinger ==
Petter Dass (~1646-1707), prest og dikter. Det er omstridt hvor han egentlig var født; fødestedet kan også ha vært i det som i dag er Dønna kommune.
Svend Borchmann Hersleb (1784-1834), professor (teologi), første leder ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Christiania
Arne Falk (1886-1973), redaktør og nynorskmann
Leiv Blakset (1928-2005), stortingsrepresentant (Sp) for Sogn og Fjordane 1985-1993
Hans Inge Fagervik (f. 1952), kristen artist og musiker
Jann-Arne Løvdahl (f. 1956) ordfører (Ap) i Vefsn i 18 år, fra 2001 til 2019
Alf Knutsen (f. 1965). musiker og forfatter, skaperen av animasjonsserien om redningsskøyta Elias
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Herøy, Nordland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Herøy (Nordland) i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Herøy (Nordland) - Statistisk sentralbyrå
(no) Dønna og Herøy - visithelgeland.com
(no) Herøy bygdesamling - visithelgeland.com
(no) Turistinformasjon Herøy
(no) Herøyfjerdingen
(no) turliv.no - informasjon og bilder fra "kongekaia" ved Herøy bygdesamling | Norge | 197,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_McLane | 2023-02-04 | James McLane | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Panamerikanske leker 1955', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 13. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 13. september', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Pittsburgh', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Panamerikanske leker 1955', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1952'] | James Price McLane (født 13. september 1930 i Pittsburgh, Pennsylvania) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
McLane ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1948 i London. Han vant 1500 meter fri med tiden 19.18,6 foran australske John Marshall. Han var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri med ny verdensrekord 8.46,0 foran Ungarn og Frankrike. De andre på laget var Walter Ris, Wallace Wolf og William Smith. McLane kom på andreplass på 400 meter fri bak sin landsmann William Smith.
Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han sin tredje olympiske gullmedalje, han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri.
Han vant to individuelle gullmedaljer, 400- og 1500 meter fri, under de Panamerikanske leker 1955 i Mexico by.
| James Price McLane (født 13. september 1930 i Pittsburgh, Pennsylvania) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
McLane ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1948 i London. Han vant 1500 meter fri med tiden 19.18,6 foran australske John Marshall. Han var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri med ny verdensrekord 8.46,0 foran Ungarn og Frankrike. De andre på laget var Walter Ris, Wallace Wolf og William Smith. McLane kom på andreplass på 400 meter fri bak sin landsmann William Smith.
Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han sin tredje olympiske gullmedalje, han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri.
Han vant to individuelle gullmedaljer, 400- og 1500 meter fri, under de Panamerikanske leker 1955 i Mexico by.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i svømming, 1500 meter fri USA
1948 London - Gull i svømming, 4 x 200 meter fri USA
1952 Helsingfors - Gull i svømming, 4 x 200 meter fri USA
1948 London - Sølv i svømming, 400 meter fri USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James McLane – Olympics.com
(en) James McLane – Olympic.org
(en) James McLane – Olympedia
(en) James McLane – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) James McLane – Swimming Hall of Fame | James Price McLane (født 13. september 1930 i Pittsburgh, Pennsylvania) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. | 197,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Smith_(sv%C3%B8mmer) | 2023-02-04 | William Smith (svømmer) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 16. mai', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Pittsburgh', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1948'] | William Smith (født 16. mai 1924 i Honolulu, død 8. februar 2013 samme sted) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Smith ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1948 i London. Han vant 400 meter fri med tiden 4.41,0 foran sin landsmann James McLane. Han var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri med ny verdensrekord 8.46,0 foran Ungarn og Frankrike. De andre på laget var Walter Ris, James McLane og Wallace Wolf.
Smith satte sju verdensrekorder i løpet av sin svømmekarriere og i en periode var han innehaver av alle verdensrekorder på alle distanene mellom 200- og 1000 meter fri. Han døde den 8. februar 2013 i en alder av 88 år.
| William Smith (født 16. mai 1924 i Honolulu, død 8. februar 2013 samme sted) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Smith ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1948 i London. Han vant 400 meter fri med tiden 4.41,0 foran sin landsmann James McLane. Han var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri med ny verdensrekord 8.46,0 foran Ungarn og Frankrike. De andre på laget var Walter Ris, James McLane og Wallace Wolf.
Smith satte sju verdensrekorder i løpet av sin svømmekarriere og i en periode var han innehaver av alle verdensrekorder på alle distanene mellom 200- og 1000 meter fri. Han døde den 8. februar 2013 i en alder av 88 år.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i svømming, 400 meter fri USA
1948 London - Gull i svømming, 4 x 200 meter fri USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Smith – Olympedia
(en) William Smith – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Smith – Hawai‘i Sports Hall of Fame
(en) William Smith – Swimming Hall of Fame | William Smith (født 16. mai 1924 i Honolulu, død 8. | 197,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stefan_Ingves | 2023-02-04 | Stefan Ingves | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. mai', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Åbo', 'Kategori:Sentralbanksjefer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske økonomer'] | Stefan Nils Magnus Ingves (født 23. mai 1953 i Åbo, Finland) er sentralbanksjef i Sveriges Riksbank. Han tiltrådte i stillingen i 2006 etter Lars Heikensten. Ingves er også medlem av Den europeiske sentralbankens generalforsamling og sitter i styret til Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) i Basel.
| Stefan Nils Magnus Ingves (født 23. mai 1953 i Åbo, Finland) er sentralbanksjef i Sveriges Riksbank. Han tiltrådte i stillingen i 2006 etter Lars Heikensten. Ingves er også medlem av Den europeiske sentralbankens generalforsamling og sitter i styret til Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) i Basel.
== Referanser == | Stefan Nils Magnus Ingves (født 23. mai 1953 i Åbo, Finland) er sentralbanksjef i Sveriges Riksbank. | 197,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wallace_Wolf | 2023-02-04 | Wallace Wolf | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1960', 'Kategori:Dødsfall 12. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1960'] | Wallace «Wally» Perry Wolf, Jr. (født 2. oktober 1930 i Los Angeles, død 12. mars 1997 i Santa Ynez i California) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker: 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma.
Wolf ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri med ny verdensrekord 8.46,0 foran Ungarn og Frankrike. De andre på laget var Walter Ris, James McLane og William Smith.
Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, var han med på det amerikanske stafettlaget på 4 x 200 meter fri, men han deltok ikke i finalen.
Under OL 1956 i Melbourne var han med på det amerikanske vannpolo-laget som kom på femteplass. Han spilte fem kamper.
Under OL 1960 i Roma var han igjen med på det amerikanske vannpolo-laget som denne gang kom på sjuendeplass. Wolf spilte alle sju kampene og scoret fire mål.
| Wallace «Wally» Perry Wolf, Jr. (født 2. oktober 1930 i Los Angeles, død 12. mars 1997 i Santa Ynez i California) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker: 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma.
Wolf ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri med ny verdensrekord 8.46,0 foran Ungarn og Frankrike. De andre på laget var Walter Ris, James McLane og William Smith.
Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, var han med på det amerikanske stafettlaget på 4 x 200 meter fri, men han deltok ikke i finalen.
Under OL 1956 i Melbourne var han med på det amerikanske vannpolo-laget som kom på femteplass. Han spilte fem kamper.
Under OL 1960 i Roma var han igjen med på det amerikanske vannpolo-laget som denne gang kom på sjuendeplass. Wolf spilte alle sju kampene og scoret fire mål.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i svømming, 4 x 200 meter fri (USA)
== Eksterne lenker ==
(en) Wallace Wolf – Olympics.com
(en) Wallace Wolf – Olympic.org
(en) Wallace Wolf – Olympedia
(en) Wallace Wolf – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Wallace «Wally» Perry Wolf, Jr. (født 2. | 197,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drypta | 2023-02-04 | Drypta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1796', 'Kategori:Dryptinae', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille'] | Drypta er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller.
| Drypta er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller.
== Utseende ==
Middelsstore, spinkle og noe flate, gjerne metallisk fargede løpebiller. Hodet er forholdsvis lite med lite påfallende kjever, fasettøynene små. Pronotum er legre enn bredt, dekkvingene noe utvidet bakover.
== Systematisk inndeling ==
Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World.
Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
Underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
Overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
Familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
Underfamilien Dryptinae Bonelli, 1810
stamme Dryptini Bonelli, 1810
slekt Drypta Latreille, 1796
underslekt Deserida
Drypta distincta (P. Rossi 1792)
underslekt Drypta
Drypta dentata (P. Rossi 1790)
=== Liste over ikke-europeiske arter ===
Drypta aeneipennis Bates, 1889
Drypta aeneipes Wiedemann, 1823
Drypta aetheria Andrewes, 1936
Drypta allardi Chaudoir, 1877
Drypta alluaudi Jeannel, 1949
Drypta amabilis Chaudoir, 1852
Drypta apicipalpis Fairmaire, 1899
Drypta argillacea Andrewes, 1924
Drypta australis Dejean, 1825
Drypta brevis Peringuey, 1896
Drypta caelestis Alluaud, 1935
Drypta camerunica Basilewsky, 1960
Drypta clarkei Basilewsky, 1984
Drypta connecta Chaudoir, 1877
Drypta crassiuscula Chaudoir, 1861
Drypta cupripennis Jeannel, 1949
Drypta cyanea Laporte De Castelnau, 1835
Drypta cyanella Chaudoir, 1843
Drypta cyanicollis Fairmaire, 1897
Drypta cyanopus Andrewes, 1936
Drypta dealata Burgeon, 1937
Drypta dilutipes Motschulsky, 1864
Drypta feae Gestro, 1875
Drypta flavipes Wiedemann, 1823
Drypta formosana Bates, 1873
Drypta fulveola Bates, 1883
Drypta fumata Fairmaire, 1899
Drypta fumigata Putzeys, 1875
Drypta iris Laporte De Castelnau, 1840
Drypta japonica Bates, 1873
Drypta lineola W.S.Macleay, 1825
Drypta lugens Schmidt-Goebel, 1846
Drypta mandibularis Laporte De Castelnau, 1834
Drypta mastersii W.S.Macleay, 1871
Drypta melanarthra Chaudoir, 1861
Drypta microphthalma Jeannel, 1949
Drypta minuta Basilewsky, 1960
Drypta mira Alluaud, 1935
Drypta montisgallorum Jeannel, 1949
Drypta mordorata Basilewsky, 1953
Drypta mouhoti Chaudoir, 1872
Drypta neglecta Basilewsky, 1960
Drypta nigricornis Basilewsky, 1960
Drypta obscura Schmidt-Goebel, 1846
Drypta papua Darlington, 1968
Drypta parumpunctata Chaudoir, 1861
Drypta perrieri Fairmaire, 1897
Drypta posticespinosa (Basilewsky, 1960)
Drypta purpurascens Jeannel, 1949
Drypta pyriformis Quedenfeldt, 1883
Drypta quadrispina Fairmaire, 1897
Drypta ruficollis Dejean, 1831
Drypta schoutedeni Basilewsky, 1949
Drypta semenovi Jedlicka, 1963
Drypta setigera Gerstaecker, 1867
Drypta seyrigi Jeannel, 1949
Drypta siderea Bates, 1892
Drypta sulcicollis Putzeys, 1875
Drypta tetroxys Jeannel, 1949
Drypta thoracica Boheman, 1848
Drypta tristis Schmidt-Goebel, 1846
Drypta tuberculata Andrewes, 1924
Drypta ussuriensis Jedlicka, 1963
Drypta viridicollis Jeannel, 1949
Drypta waterhousei Oberthur, 1881
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Drypta i Encyclopedia of Life
(en) Drypta i Global Biodiversity Information Facility
(en) Drypta hos Fauna Europaea
(en) Drypta hos ITIS
(en) Drypta hos NCBI
(en) Kategori:Drypta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Drypta – detaljert informasjon på Wikispecies
Drypta - Database Carabidae of the World - database, utbredelse, bilder engelskspråklig
Drypta - Fauna Europaea
Drypta - bilde | Drypta er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller. | 197,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Crosshouse | 2023-02-04 | Crosshouse | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i East Ayrshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Crosshouse er en landsby (village) i regionen East Ayrshire i Skottland. Den ligger like vest for Kilmarnock.
Ved folketellingen i 2001 hadde Crosshouse 2 454 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 730 innbyggere.
Australias femte statsminister Andrew Fisher kom fra Crosshouse.
| Crosshouse er en landsby (village) i regionen East Ayrshire i Skottland. Den ligger like vest for Kilmarnock.
Ved folketellingen i 2001 hadde Crosshouse 2 454 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 730 innbyggere.
Australias femte statsminister Andrew Fisher kom fra Crosshouse.
== Referanser == | Crosshouse er en landsby (village) i regionen East Ayrshire i Skottland. Den ligger like vest for Kilmarnock. | 197,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cumnock | 2023-02-04 | Cumnock | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i East Ayrshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Cumnock (skotsk-gælisk: Cumnag) er en by (town) i regionen East Ayrshire i Skottland. Cumnock ligger øst for Ayr og sørøst for Kilmarnock. Like nordvest for byen ligger Auchinleck. Byen ligger ved sammenløpet av elvene Glaisnock Water og Lugar Water. Det er tre nærliggende boligprosjekter som ligger like utenfor bygrensene, Craigens, Logan og Netherthird, med den tidligere jernverksbebyggelsen Lugar også like utenfor byen. En ny boligutvikling, Knockroon, ble gitt planleggingstillatelse 9. desember 2009 av East Ayrshire Council.Ved folketellingen i 2001 hadde Cumnock 9 358 innbyggere. Befolkningstallet er for 2020 beregnet til 8 700 innbyggere.I byen finnes Robert Burns Academy, et nytt utdanningssenter som huser hovedskolen Robert Burns Academy etter sammenslåingen av Cumnock Academy og Auckinleck Academy, Lochnorris Primary School og Cherry Trees Early Childhood Centre. Senteret er den største utdanningsinstitusjonen i Skottland.
| Cumnock (skotsk-gælisk: Cumnag) er en by (town) i regionen East Ayrshire i Skottland. Cumnock ligger øst for Ayr og sørøst for Kilmarnock. Like nordvest for byen ligger Auchinleck. Byen ligger ved sammenløpet av elvene Glaisnock Water og Lugar Water. Det er tre nærliggende boligprosjekter som ligger like utenfor bygrensene, Craigens, Logan og Netherthird, med den tidligere jernverksbebyggelsen Lugar også like utenfor byen. En ny boligutvikling, Knockroon, ble gitt planleggingstillatelse 9. desember 2009 av East Ayrshire Council.Ved folketellingen i 2001 hadde Cumnock 9 358 innbyggere. Befolkningstallet er for 2020 beregnet til 8 700 innbyggere.I byen finnes Robert Burns Academy, et nytt utdanningssenter som huser hovedskolen Robert Burns Academy etter sammenslåingen av Cumnock Academy og Auckinleck Academy, Lochnorris Primary School og Cherry Trees Early Childhood Centre. Senteret er den største utdanningsinstitusjonen i Skottland.
== Etymologi ==
Opprinnelsen til stedsnavnet Cumnock er uklart og har blitt diskutert gjennom årene og flere tolkninger har blitt tilbudt: Com-cnoc, («hule i åsene»); Com-oich, («vannets møte» ettersom to elver går sammen); Cam-cnoc, («kroket bakke»); og eventuelt Cumanag, («liten helligdom»).
== Industrielle Cumnock ==
Cumnock har en sterk sosialistisk arv på grunn av sin historie som et gruvesenter. James Keir Hardie, som betraktes som «far» til det britiske arbeiderpartiet, Labour Party, bodde i byen en stor del av livet, og statuen hans sitter utenfor Cumnocks rådhus. Den venstreorienterte politikeren Emrys Hughes, som var lokal parlamentsmedlem en tid på midten av 1900-tallet, og bodde også i byen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cumnock – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Cumnock History Group
Cumnock Action Plan
Cumnock Chronicle, samfunnsnettsted for Cumnock | Cumnock (skotsk-gælisk: Cumnag) er en by (town) i regionen East Ayrshire i Skottland. Cumnock ligger øst for Ayr og sørøst for Kilmarnock. | 197,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dicrodontus | 2023-02-04 | Dicrodontus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dryptinae', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1872'] | Dicrodontus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller.
| Dicrodontus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller.
== Systematisk inndeling ==
Oversikt over alle artene i slekten, alle er registrert fra i Europa. Systematikken følger Carabidae of the World.
Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
Underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
Overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
Familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
Underfamilien Dryptinae Bonelli, 1810
stamme Zuphiini Bonelli, 1810
delgruppe Dicrodontina Machado, 1992
slekt Dicrodontus Chaudoir 1872
Dicrodontus alluaudi Mateu 1952
Dicrodontus aptinoides (Wollaston 1865)
Dicrodontus brunneus (Dejean 1831)
D. b. brunneus (Dejean 1831)
D. b. exilis Machado 1992
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dicrodontus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Dicrodontus hos Fauna Europaea
Dicrodontus – detaljert informasjon på Wikispecies
Dicrodontus - Database Carabidae of the World - database, utbredelse, bilder engelskspråklig
Dicrodontus - Fauna Europaea engelskspråklig | Dicrodontus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller. | 197,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Crompton | 2023-02-04 | Bob Crompton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Blackburn Rovers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Blackpool FC', 'Kategori:Fotballtrenere for AFC Bournemouth', 'Kategori:Fotballtrenere for Blackburn Rovers FC', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Blackburn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert «Bob» Crompton (født 26. september 1879 i Blackburn, død 16. mars 1941) var en engelsk fotballspiller og trener. I løpet av sin spillerkarriere fra 1896 til 1920 spilte han i Blackburn Rovers. Han spilte en sesong i Blackpool under første verdenskrig. Mellom 1902 og 1914 spilte han 41 landskamper, hvorav 22 som kaptein, for England.
Han spilte 528 kamper for Blackburn og vant serien i 1912 og 1914. I sesongen 1915/16 spilte han i Blackpool i den regionale ligaen under første verdenskrig.
Mellom 1926 og 1930 var han manager i Blackburn. I 1928 vant Blackburn FA-cupen etter å ha slått Huddersfield Town i finalen. Han ble manager i klubben igjen på slutten av 1930-tallet og var det fra til han døde i 1941. Da hadde han vært i Blackburn i flere tiår.
| Robert «Bob» Crompton (født 26. september 1879 i Blackburn, død 16. mars 1941) var en engelsk fotballspiller og trener. I løpet av sin spillerkarriere fra 1896 til 1920 spilte han i Blackburn Rovers. Han spilte en sesong i Blackpool under første verdenskrig. Mellom 1902 og 1914 spilte han 41 landskamper, hvorav 22 som kaptein, for England.
Han spilte 528 kamper for Blackburn og vant serien i 1912 og 1914. I sesongen 1915/16 spilte han i Blackpool i den regionale ligaen under første verdenskrig.
Mellom 1926 og 1930 var han manager i Blackburn. I 1928 vant Blackburn FA-cupen etter å ha slått Huddersfield Town i finalen. Han ble manager i klubben igjen på slutten av 1930-tallet og var det fra til han døde i 1941. Da hadde han vært i Blackburn i flere tiår.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bob Crompton – Transfermarkt
(en) Bob Crompton – Soccerbase.com (manager)
(en) Bob Crompton – EU-Football.info | Robert «Bob» Crompton (født 26. september 1879 i Blackburn, død 16. | 197,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duns | 2023-02-04 | Duns | ['Kategori:2°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er ulik Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Scottish Borders', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Duns (skotsk gælisk: Na Dùintean; skotsk: Dunse) er en by (town) med historisk status som burgh i regionen Scottish Borders i Skottland. Duns var tidligere administrativt sentrum for grevskapet Berwickshire. Ved folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 2 753 innbyggere, beregnet til 2 720 i 2014.På det opprinnelige stedet for byen Duns er det levninger fra en bygdeborg fra jernalderen ved dens høyde. Tilsvarende strukturer i nærheten, slik som Edin's Hall Broch, en broch eller rundhus, peker mot bosetning i området fra svært tidlig av. Den første skriftlige omtalen av Duns er noe før 1179 da en «Hugo de Duns» sto som vitne til et charter gitt av Roger d'Eu som ga fordeler til kirken i Langton (dagens landsby Gavinton, 2 km sør for Duns) som tilhørte Kelso-klosteret.Duns Castle var tidligere et normannisk borgtårn fra før 1320 tilhørende slekten Hay, men som ble ombygget til et nygotisk slott i 1818–1822 av arkitekt James Gillespie Graham. Duns’ omgivelser har et betydelig antall herskapsboliger
| Duns (skotsk gælisk: Na Dùintean; skotsk: Dunse) er en by (town) med historisk status som burgh i regionen Scottish Borders i Skottland. Duns var tidligere administrativt sentrum for grevskapet Berwickshire. Ved folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 2 753 innbyggere, beregnet til 2 720 i 2014.På det opprinnelige stedet for byen Duns er det levninger fra en bygdeborg fra jernalderen ved dens høyde. Tilsvarende strukturer i nærheten, slik som Edin's Hall Broch, en broch eller rundhus, peker mot bosetning i området fra svært tidlig av. Den første skriftlige omtalen av Duns er noe før 1179 da en «Hugo de Duns» sto som vitne til et charter gitt av Roger d'Eu som ga fordeler til kirken i Langton (dagens landsby Gavinton, 2 km sør for Duns) som tilhørte Kelso-klosteret.Duns Castle var tidligere et normannisk borgtårn fra før 1320 tilhørende slekten Hay, men som ble ombygget til et nygotisk slott i 1818–1822 av arkitekt James Gillespie Graham. Duns’ omgivelser har et betydelig antall herskapsboliger
== Polsk krigsmonument ==
Under den andre verdenskrig var det et stort antall polske soldater stasjoner i området som kom hit for å danne nye regimenter før de ble satt inn i kampene på det europeiske fastlandet. Duns og området rundt hadde stasjonert første og andre panserregimenter i den polske hær som trente krigføringer med pansertropper på lyngheiene i Berwickshire. 127 av disse døde senere i krigen. Polske veteraner og innbyggerne i Duns reiste sammen et krigsmonument som minne om deres innsats. Det ble avduket i 1981 av deres tidligere kommanderende offiser, general Stanisław Maczek.
== Kjente personer fra Duns ==
John Duns Scotus (ca. 1266–1308), skolastisk filosof, logiker og teolog
Whitelaw Ainslie (1767–1837), britisk kirurg og skribent av materia medica.
Jim Clark (1936–1968), racebilsjåfør innen formel 1, med et lite museum i Duns.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ridpath, George (1776): The Border History of England and Scotland, London
Strang, Charles Alexander (1994): Borders and Berwick, Rutland Press, (P/B), ISBN 1-873190-10-7
== Eksterne lenker ==
(en) Duns – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Duns Scotland Arkivert 26. juni 2016 hos Wayback Machine. | Duns (skotsk gælisk: Na Dùintean; skotsk: Dunse) er en by (town) med historisk status som burgh i regionen Scottish Borders i Skottland. Duns var tidligere administrativt sentrum for grevskapet Berwickshire. | 197,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2310 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2310 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Veier i Gran'] | Fylkesvei 2310 går mellom Hilden og Prestkvern i Gran kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 38 (Oppland).
| Fylkesvei 2310 går mellom Hilden og Prestkvern i Gran kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 38 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
GranRøysumslinna
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2310
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2310 går mellom Hilden og Prestkvern i Gran kommune. | 197,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingvar_Helle | 2023-02-04 | Ingvar Helle | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Ledere i Det Liberale Folkepartiet (1972–1988)', 'Kategori:Lokalpolitikere i Stavanger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske siviløkonomer fra NHH', 'Kategori:Norske skoleledere', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Personer tilknyttet Statoil', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Rogaland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra DLF', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre', 'Kategori:Venstre-politikere i Rogaland'] | Ingvar Lars Helle (født 12. april 1933 i Larvik, død 14. mai 2003 i Stavanger) var en norsk politiker, advokat og næringslivstopp.
Han ble født i Larvik, men flyttet som 14-åring til Rogaland, til daværende Hetland kommune, hvor faren var skoleinspektør. Ingvar Helle var utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen fra 1958, og senere avla han juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1992. Han hadde en rekke studieopphold i utlandet.Helle var lektor ved Stavanger Handelsgymnasium og rektor ved Ledaal videregående skole (1967-1980), personalsjef i oljeboringsselskapet Loffland Brothers North Sea Inc. (1980-1982) og direktør og spesialrådgiver i Statoil. Fra 1997 til sin død var han advokat i firmaet Helle, Torall, Berven og Brygfjeld, der han engasjerte seg spesielt i erstatningssaker for oljearbeidere i Nordsjøen.Helle var innvalgt på Stortinget fra Rogaland 1969–1973, og representerte Det Nye Folkepartiet (DNF) etter bruddet på Venstres landsmøte i 1972. Han var formann i DNF 1978–1980, og kom tilbake til Venstre ved gjenforeningen i 1988. Helle var medlem av Stavanger bystyre for Venstre 1965–1971 og av Rogaland fylkesting 1967–1971, og var DNFs gruppeleder på fylkestinget 1979–1983. Helle var æresmedlem av Rogaland Venstre fra 1995.
Helle hadde tre sønner sammen med konen Ellen Synnøve.Ingvar Helle var bror til professor Knut Helle.
| Ingvar Lars Helle (født 12. april 1933 i Larvik, død 14. mai 2003 i Stavanger) var en norsk politiker, advokat og næringslivstopp.
Han ble født i Larvik, men flyttet som 14-åring til Rogaland, til daværende Hetland kommune, hvor faren var skoleinspektør. Ingvar Helle var utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen fra 1958, og senere avla han juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1992. Han hadde en rekke studieopphold i utlandet.Helle var lektor ved Stavanger Handelsgymnasium og rektor ved Ledaal videregående skole (1967-1980), personalsjef i oljeboringsselskapet Loffland Brothers North Sea Inc. (1980-1982) og direktør og spesialrådgiver i Statoil. Fra 1997 til sin død var han advokat i firmaet Helle, Torall, Berven og Brygfjeld, der han engasjerte seg spesielt i erstatningssaker for oljearbeidere i Nordsjøen.Helle var innvalgt på Stortinget fra Rogaland 1969–1973, og representerte Det Nye Folkepartiet (DNF) etter bruddet på Venstres landsmøte i 1972. Han var formann i DNF 1978–1980, og kom tilbake til Venstre ved gjenforeningen i 1988. Helle var medlem av Stavanger bystyre for Venstre 1965–1971 og av Rogaland fylkesting 1967–1971, og var DNFs gruppeleder på fylkestinget 1979–1983. Helle var æresmedlem av Rogaland Venstre fra 1995.
Helle hadde tre sønner sammen med konen Ellen Synnøve.Ingvar Helle var bror til professor Knut Helle.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Ingvar Helle hos Stortinget
(no) Ingvar Helle hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Ingvar Lars Helle | Ingvar Lars Helle (født 12. april 1933 i Larvik, død 14. | 197,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ildobates_neboti | 2023-02-04 | Ildobates neboti | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1966', 'Kategori:Dryptinae'] | Ildobates neboti er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.Ildobates neboti er den eneste arten i slekten Ildobates, den er registret fra Europa og finnes i Spania.Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
| Ildobates neboti er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.Ildobates neboti er den eneste arten i slekten Ildobates, den er registret fra Europa og finnes i Spania.Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ildobates neboti i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ildobates neboti hos Fauna Europaea
(en) Ildobates neboti hos NCBI
Ildobates neboti – detaljert informasjon på Wikispecies
Ildobates neboti - Database Carabidae of the World - database, utbredelse, bilder engelskspråklig
Ildobates neboti - Fauna Europaea engelskspråklig
Zuphium olens - bilde
Norsk entomologisk forening | Ildobates neboti er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. | 197,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2330 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2330 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Veier i Gran'] | Fylkesvei 2330 går mellom Ringstad og Lundehøgda i Gran kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 56 (Oppland).
| Fylkesvei 2330 går mellom Ringstad og Lundehøgda i Gran kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 56 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Gran
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2330
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2330 går mellom Ringstad og Lundehøgda i Gran kommune. | 197,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2326 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2326 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Veier i Gran'] | Fylkesvei 2326 går mellom Amundrud og Framstad i Gran kommune.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 55.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 52 (Oppland).
| Fylkesvei 2326 går mellom Amundrud og Framstad i Gran kommune.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 55.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 52 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
GranMovegen
Undelisgutua
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2326
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2326 går mellom Amundrud og Framstad i Gran kommune. | 197,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ted_Hanisch | 2023-02-04 | Ted Hanisch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Personer tilknyttet CICERO', 'Kategori:Personer tilknyttet Institutt for samfunnsforskning'] | Theodor Harald Hanisch (født 20. april 1947 i Tønsberg) er en norsk samfunnsforsker, embetsmann og forretningsmann. Han var arbeidsdirektør fra 1995 til 2000.
Hanish er magister (mag.art.) i sosiologi fra Universitetet i Oslo (1973). Han var leder for Institutt for samfunnsforskning i Oslo 1978-1989 og statssekretær i Gro Harlems Brundtlands regjering 1986-1989. Han var også leder for CICERO Senter for klimaforskning 1990-1993.Hanish var assisterende arbeidsdirektør 1992-1994 og arbeidsdirektør fra 1995. Han valgte å gå av i 2000 etter at det ble avdekket overrapportering av arbeidsformidling i Arbeidsmarkedsetaten (nå NAV).Fra 2000 har han i hovedsak vært leder og gründer i næringslivet. I 2001 startet han bemanningsbyrået Personalhuset AS. Hanisch var styreleder i Enova 2002-2008 og er styreleder i konsulentselskapet Sitepartner AS. Han har også vært styreleder/styremedlem i flere andre selskaper.
Hanisch har også vært styreleder i Risør Trebåtfestival og i Risør Kammermusikkfestival.
| Theodor Harald Hanisch (født 20. april 1947 i Tønsberg) er en norsk samfunnsforsker, embetsmann og forretningsmann. Han var arbeidsdirektør fra 1995 til 2000.
Hanish er magister (mag.art.) i sosiologi fra Universitetet i Oslo (1973). Han var leder for Institutt for samfunnsforskning i Oslo 1978-1989 og statssekretær i Gro Harlems Brundtlands regjering 1986-1989. Han var også leder for CICERO Senter for klimaforskning 1990-1993.Hanish var assisterende arbeidsdirektør 1992-1994 og arbeidsdirektør fra 1995. Han valgte å gå av i 2000 etter at det ble avdekket overrapportering av arbeidsformidling i Arbeidsmarkedsetaten (nå NAV).Fra 2000 har han i hovedsak vært leder og gründer i næringslivet. I 2001 startet han bemanningsbyrået Personalhuset AS. Hanisch var styreleder i Enova 2002-2008 og er styreleder i konsulentselskapet Sitepartner AS. Han har også vært styreleder/styremedlem i flere andre selskaper.
Hanisch har også vært styreleder i Risør Trebåtfestival og i Risør Kammermusikkfestival.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Ted Hanisch hos Norsk senter for forskningsdata
Ted Hanish - Store norske leksikon | Theodor Harald Hanisch (født 20. april 1947 i Tønsberg) er en norsk samfunnsforsker, embetsmann og forretningsmann. | 197,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parazuphium | 2023-02-04 | Parazuphium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1942', 'Kategori:Dryptinae'] | Parazuphium er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller.
| Parazuphium er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller.
== Utseende ==
Nokså små (ca. 5 millimeter), avlange, litt flate, brunrøde løpebiller. Fasettøynene er ganske små (mangler noen ganger helt), hodet er avrundet trapesformet, antennene lange og tynne. Pronotum er hjerteformet. Dekkvingene er litt rundede, forkortede slik at de ikke dekker de bakerste bakkroppsleddene, langs kanten med noen lange børster. Beina er forholdsvis korte og kraftige.
== Levevis ==
Slekten lever underjordisk.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika, Europa, Asia og Australia.
== Systematisk inndeling ==
Oversikten har med underarter for de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World.
Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
Underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
Overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
Familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
Underfamilien Dryptinae Bonelli, 1810
stamme Zuphiini Bonelli, 1810
delgruppe Zuphiina Bonelli, 1810
slekt Parazuphium Jeannel 1942
underslekt Austrozuphium Baehr, 1985 - Australia
Parazuphium barbarae Baehr, 1985
Parazuphium flavescens Baehr, 1985
Parazuphium mastersii (Castelnau, 1867)
Parazuphium pilbarae Baehr, 2014
Parazuphium rockhamptonense (Castelnau, 1867)
Parazuphium weiri Baehr, 1985
delgruppe Neozuphium Hurka, 1982
Parazuphium damascenum (Fairmaire 1897)
P. d. canariense Machado 1992
P. d. damascenum (Fairmaire 1897)
Parazuphium novaki (G. Müller 1934)
delgruppe Parazuphium Jeannel 1942
Parazuphium aguilerai Aguilar, Hernando & Ribera 2011
Parazuphium angolanum Mateu, 1993
Parazuphium angustioculum Hurka, 1982
Parazuphium baeticum (K. Daniel & J. Daniel 1898)
P. b. baeticum (K. Daniel & J. Daniel 1898)
P. b. mauretaniae Hurka 1982
Parazuphium basilewskyi Mateu, 1993
Parazuphium basutolandicus Mateu, 1993
Parazuphium blandum Mateu, 1990
Parazuphium chevrolatii (Laporte de Castelnau 1833)
P. c. chevrolatii (Laporte de Castelnau 1833)
P. c. minus Hurka & Pulpan 1981
P. c. praepannonicum (Endrödy-Younga 1958)
P. c. rebli Hurka & Pulpan 1981
P. c. unicolor (Germar 1839
Parazuphium darlingtoni Baehr, 1985
Parazuphium debile (Peringuey, 1899)
Parazuphium dubium Mateu, 1994
Parazuphium feloi Machado 1998
Parazuphium impressicolle (Fairmaire, 1901)
Parazuphium inconspicuum (Schmidt-Goebel, 1846)
Parazuphium laticolle Basilewsky, 1962
Parazuphium longipenis Mateu, 1993
Parazuphium maroccanum (Antoine 1963)
Parazuphium melanocephalum (Basilewsky, 1948)
Parazuphium mirei Mateu, 1993
Parazuphium narzikulovi Mikhailov, 1972
Parazuphium nitens Mateu, 1993
Parazuphium pallidum (Basilewsky, 1948)
Parazuphium philippinense (Jedlicka, 1935)
Parazuphium punicum K. Daniel & J. Daniel, 1898
Parazuphium ramirezi J. Vives & E. Vives 1976
Parazuphium rarum Mateu, 1993
Parazuphium roberti (Fairmaire, 1897)
Parazuphium sinuum (Darlington, 1968)
Parazuphium tropicum Baehr, 1985
Parazuphium turcomanicum Reitter, 1908
Parazuphium varians Mateu, 1993
Parazuphium vaucheri Vauloger De Boupre, 1898
Parazuphium vibex (Motschulsky 1844)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Parazuphium i Encyclopedia of Life
(en) Parazuphium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Parazuphium hos Fauna Europaea
(en) Parazuphium hos NCBI
Parazuphium – detaljert informasjon på Wikispecies
Parazuphium - Database Carabidae of the World - database, utbredelse, bilder engelskspråklig
Parazuphium - Fauna Europaea engelskspråkl | * Austrozuphium | 197,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ambl%C3%A8ve | 2023-02-04 | Amblève | ['Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Belgia', "Kategori:Maas' vassdragsområde"] | Amblève (fransk navn; på tysk Amel) er ei 93 kilometer lang elv i østlige deler av Belgia i provinsen Liège, og ei av sideelvene til elva Ourthe fra høyre. Den har sitt utspring nær Büllingen i Hautes Fagnes, nær grensa til Tyskland. Den har blant annet sideelvene Warche og Salm. Amblève renner gjennom landsbyene Amel, Stavelot, Trois-Ponts, Remouchamps og Aywaille. Ved Coo, nær Trois-Ponts, er det et velkjent fossefall. Amblève munner ut i elva Ourthe i Comblain-au-Pont.
| Amblève (fransk navn; på tysk Amel) er ei 93 kilometer lang elv i østlige deler av Belgia i provinsen Liège, og ei av sideelvene til elva Ourthe fra høyre. Den har sitt utspring nær Büllingen i Hautes Fagnes, nær grensa til Tyskland. Den har blant annet sideelvene Warche og Salm. Amblève renner gjennom landsbyene Amel, Stavelot, Trois-Ponts, Remouchamps og Aywaille. Ved Coo, nær Trois-Ponts, er det et velkjent fossefall. Amblève munner ut i elva Ourthe i Comblain-au-Pont.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Amblève – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Amblève – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | munning = samløp med Ourthe ved Comblain-au-Pont | 197,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ourthe | 2023-02-04 | Ourthe | ['Kategori:49°N', 'Kategori:50°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Belgia', "Kategori:Maas' vassdragsområde"] | Ourthe (tysk: Urt) er ei 165 kilometer lang elv i Ardennene i Vallonia, som ligger i Belgia. Den er ei av sideelvene til Meuse (Maas) fra høyre. Den har sitt utspring der elvene Ourthe Occidentale og Ourthe Orientale renner sammen, vest for Houffalize.
Kilden til Ourthe Occidentale er nær Libramont-Chevigny, i den belgiske provinsen Luxembourg. Kilden til Ourthe Orientale er i samme provins, nær Gouvy, og nær grensa til landet Luxembourg.
Etter at de to elvene renner sammen, renner Ourthe hovedsakelig nordvestover. Den munner ut i Meuse ved byen Liège. De viktigste sideelvene til Ourthe er Amblève og Vesdre. Av landsbyer langs Ourthe finner man Houffalize (Ourthe Orientale), La Roche-en-Ardenne, Hotton, Durbuy, Hamoir og Esneux.
| Ourthe (tysk: Urt) er ei 165 kilometer lang elv i Ardennene i Vallonia, som ligger i Belgia. Den er ei av sideelvene til Meuse (Maas) fra høyre. Den har sitt utspring der elvene Ourthe Occidentale og Ourthe Orientale renner sammen, vest for Houffalize.
Kilden til Ourthe Occidentale er nær Libramont-Chevigny, i den belgiske provinsen Luxembourg. Kilden til Ourthe Orientale er i samme provins, nær Gouvy, og nær grensa til landet Luxembourg.
Etter at de to elvene renner sammen, renner Ourthe hovedsakelig nordvestover. Den munner ut i Meuse ved byen Liège. De viktigste sideelvene til Ourthe er Amblève og Vesdre. Av landsbyer langs Ourthe finner man Houffalize (Ourthe Orientale), La Roche-en-Ardenne, Hotton, Durbuy, Hamoir og Esneux.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ourthe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | (Ourthe Occidentale) (Ourthe Orientale) (Ourthe) | 197,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2374 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2374 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Veier i Vestre Toten', 'Kategori:Veier i Østre Toten'] | Fylkesvei 2374 går mellom Børsvollsvea i Vestre Toten og Nerset i Østre Toten.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 113 (Oppland).
| Fylkesvei 2374 går mellom Børsvollsvea i Vestre Toten og Nerset i Østre Toten.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 113 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Vestre TotenSmågårdsvegen
Østre TotenSmågårdsvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2374
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2374 går mellom Børsvollsvea i Vestre Toten og Nerset i Østre Toten. | 197,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polistichus | 2023-02-04 | Polistichus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1810', 'Kategori:Dryptinae'] | Polistichus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller.
| Polistichus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller.
== Systematisk inndeling ==
Oversikten har med slektens to arter, begge er registrert lengts sør i Europa, rundt middelhavet. De finnes i Nord-Afrika, Midtøsten og litt østover i Asia. Systematikken følger Carabidae of the World.
Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
Underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
Overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
Familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
Underfamilien Dryptinae Bonelli, 1810
stamme Zuphiini Bonelli, 1810
delgruppe Zuphiina Bonelli, 1810
slekt Polistichus Bonelli 1810
Polistichus connexus (Geoffroy in Fourcroy 1785)
Polistichus fasciolatus (P. Rossi 1790)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Polistichus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Polistichus hos Fauna Europaea
(en) Polistichus hos Fossilworks
(en) Polistichus hos NCBI
(en) Kategori:Polistichus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Polistichus – detaljert informasjon på Wikispecies
Polistichus - Database Carabidae of the World - database, utbredelse, bilder engelskspråklig
Polistichus - Fauna Europaea engelskspråkl | Polistichus er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller. | 197,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vesdre | 2023-02-04 | Vesdre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Belgia', "Kategori:Maas' vassdragsområde"] | Vesdre (tysk: Weser, flamsk: Vesder) er ei elv øst i Belgia, i provinsen Liège, og ei av sideelvene til Ourthe fra høyre. Den har sitt utspring i Hautes Fagnes, nær grensa til Tyskland nær Monschau. Den renner gjennom en kunstig innsjø (Barrage de la Vesdre), og så gjennom landsbyene Eupen, Verviers, Pepinster og Chaudfontaine. Vesdre munner ut i Ourthe et par kilometer fra Liège. Den totale lengden er omtrent 60 kilometer.
Vannet i Vesdre er surt (på grunn av myrene Hautes Fagnes), og var derfor nyttig for tekstilindustrien rundt Verviers. Vesdredalen er således blitt en østlig utløper av det belgiske industruiområde sillon industriel. I dag blir vannet i Vesdre stort sett brukt til drikkevann. | Vesdre (tysk: Weser, flamsk: Vesder) er ei elv øst i Belgia, i provinsen Liège, og ei av sideelvene til Ourthe fra høyre. Den har sitt utspring i Hautes Fagnes, nær grensa til Tyskland nær Monschau. Den renner gjennom en kunstig innsjø (Barrage de la Vesdre), og så gjennom landsbyene Eupen, Verviers, Pepinster og Chaudfontaine. Vesdre munner ut i Ourthe et par kilometer fra Liège. Den totale lengden er omtrent 60 kilometer.
Vannet i Vesdre er surt (på grunn av myrene Hautes Fagnes), og var derfor nyttig for tekstilindustrien rundt Verviers. Vesdredalen er således blitt en østlig utløper av det belgiske industruiområde sillon industriel. I dag blir vannet i Vesdre stort sett brukt til drikkevann. | Vesdre (tysk: Weser, flamsk: Vesder) er ei elv øst i Belgia, i provinsen Liège, og ei av sideelvene til Ourthe fra høyre. Den har sitt utspring i Hautes Fagnes, nær grensa til Tyskland nær Monschau. | 197,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8yreradikalisme | 2023-02-04 | Høyreradikalisme | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Konservatisme', 'Kategori:Politiske ideologier'] | Høyreradikalisme er en «samlebetegnelse på politiske partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen». Alt etter de politiske tradisjonene i deres respektive hjemland, kan høyreradikale partier «anta en nynazistisk eller nyfascistisk form», men høyreradikale er ikke høyreekstreme per definisjon. Dette gir høyreradikalisme en spesifikk juridisk betydning i Tyskland, ettersom myndighetene forbyr høyreekstreme partier, men anser høyreradikale som legitime. Høyreradikale partier fungerer helst innenfor demokratiets rammer, og godtar ikke åpent voldsbruk for politiske formål. Høyreradikale og høyreekstreme har en del felles trekk. Høyreradikale ofte anser det demokratiske systemet som forfeilet og ikke tjener folkets interesser, men en privilegert elite, mens høyreekstreme ikke aksepterer demokratiet og er beredt til å erstatte demokrati med et autoritært styre om så med vold.Begrepet ble skapt av amerikanske samfunnsforskere i 1950-årene for å beskrive små tradisjonalistiske og antisosialistiske grupper som John Birch Society. Siden 1990-årene har begrepet blitt brukt vel så mye om europeiske forhold, selv om dette skiller seg fra tidligere bruk om amerikanske forhold. Av den grunn skjer også en sammenblanding med begrepet om høyreekstremisme.Slik begrepet vanligvis brukes, kan europeiske høyreradikale være elitistiske så vel som populistiske. De forfekter vanligvis en tradisjonalistisk konservatisme, antisosialisme, nasjonal identitet og skepsis til innvandring.
| Høyreradikalisme er en «samlebetegnelse på politiske partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen». Alt etter de politiske tradisjonene i deres respektive hjemland, kan høyreradikale partier «anta en nynazistisk eller nyfascistisk form», men høyreradikale er ikke høyreekstreme per definisjon. Dette gir høyreradikalisme en spesifikk juridisk betydning i Tyskland, ettersom myndighetene forbyr høyreekstreme partier, men anser høyreradikale som legitime. Høyreradikale partier fungerer helst innenfor demokratiets rammer, og godtar ikke åpent voldsbruk for politiske formål. Høyreradikale og høyreekstreme har en del felles trekk. Høyreradikale ofte anser det demokratiske systemet som forfeilet og ikke tjener folkets interesser, men en privilegert elite, mens høyreekstreme ikke aksepterer demokratiet og er beredt til å erstatte demokrati med et autoritært styre om så med vold.Begrepet ble skapt av amerikanske samfunnsforskere i 1950-årene for å beskrive små tradisjonalistiske og antisosialistiske grupper som John Birch Society. Siden 1990-årene har begrepet blitt brukt vel så mye om europeiske forhold, selv om dette skiller seg fra tidligere bruk om amerikanske forhold. Av den grunn skjer også en sammenblanding med begrepet om høyreekstremisme.Slik begrepet vanligvis brukes, kan europeiske høyreradikale være elitistiske så vel som populistiske. De forfekter vanligvis en tradisjonalistisk konservatisme, antisosialisme, nasjonal identitet og skepsis til innvandring.
== Referanser == | Høyreradikalisme er en «samlebetegnelse på politiske partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen». Alt etter de politiske tradisjonene i deres respektive hjemland, kan høyreradikale partier «anta en nynazistisk eller nyfascistisk form», men høyreradikale er ikke høyreekstreme per definisjon. | 197,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Attert_(elv_i_Belgia) | 2023-02-04 | Attert (elv i Belgia) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Belgia', 'Kategori:Elver i Luxembourg', 'Kategori:Mosels vassdragsområde'] | Attert (luxembourgsk Atert) er ei elv som renner gjennom Belgia og Luxembourg. Den er ei av sideelvene til Alzette fra venstre og har en lengde på 38 kilometer, der 32 kilometer er i Luxembourg og 6 kilometer i Belgia. Den har sin kilde i Nobressart, nordvest for Arlon i den belgiske provinsen Luxembourg. Den munner ut i Alzette ved Colmar-Berg. Attert renner gjennom landsbyen Attert i Belgia, og byene Redange, Useldange, Boevange-sur-Attert og Bissen i Luxembourg. | Attert (luxembourgsk Atert) er ei elv som renner gjennom Belgia og Luxembourg. Den er ei av sideelvene til Alzette fra venstre og har en lengde på 38 kilometer, der 32 kilometer er i Luxembourg og 6 kilometer i Belgia. Den har sin kilde i Nobressart, nordvest for Arlon i den belgiske provinsen Luxembourg. Den munner ut i Alzette ved Colmar-Berg. Attert renner gjennom landsbyen Attert i Belgia, og byene Redange, Useldange, Boevange-sur-Attert og Bissen i Luxembourg. | thumb | 197,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2396 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2396 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Søndre Land'] | Fylkesvei 2396 går mellom Lortvika og Honerud i Søndre Land kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 140 (Oppland).
| Fylkesvei 2396 går mellom Lortvika og Honerud i Søndre Land kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 140 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Søndre LandØstbygdvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2396
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2396 går mellom Lortvika og Honerud i Søndre Land kommune. | 197,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zuphium | 2023-02-04 | Zuphium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1806', 'Kategori:Dryptinae', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille'] | Zuphium er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller.
| Zuphium er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller.
== Systematisk inndeling ==
Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World.
Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
Underordenen Adephaga Schellenberg, 1806
Overfamilien løpebiller og vannkalver, Caraboidea Latreille, 1802
Familien løpebiller, Carabidae Latreille, 1802
Underfamilien Dryptinae Bonelli, 1810
stamme Zuphiini Bonelli, 1810
delgruppe Zuphiina Bonelli, 1810
slekt Zuphium Latreille 1806
underslekt Zuphium Latreille 1806
Zuphium araxidis Iablokoff-Khnzorian 1972
Zuphium hungaricum J. Frivaldszky 1877
Zuphium numidicum Lucas 1846
Zuphium olens (P. Rossi 1790)
Zuphium testaceum Klug 1832
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zuphium i Encyclopedia of Life
(en) Zuphium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Zuphium hos Fauna Europaea
(en) Zuphium hos ITIS
(en) Zuphium hos NCBI
(en) Kategori:Zuphium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Zuphium – detaljert informasjon på Wikispecies
Zuphium - Database Carabidae of the World - database, utbredelse, bilder engelskspråklig
Zuphium - Fauna Europaea engelskspråklig
Zuphium olens - bilde | Zuphium er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller. | 197,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chiers | 2023-02-04 | Chiers | ['Kategori:Ardennes', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Belgia', 'Kategori:Elver i Frankrike', 'Kategori:Elver i Luxembourg', 'Kategori:Grand Ests geografi', "Kategori:Maas' vassdragsområde", 'Kategori:Meurthe-et-Moselle', 'Kategori:Meuse'] | Chiers (på fransk, luxembourgsk: Kuer, tysk: Korn) er ei elv som renner gjennom Luxembourg, Belgia og Frankrike. Den er ei av sideelvene til elva Maas fra høyre, med en totallengde på 112 kilometer.
Den har sitt utspring nær Differdange i Luxembourg. Chiers renner hovedsakelig vestover, og krysser grensa til Frankrike, og renner deretter gjennom Longwy og Longuyon i departementet Meurthe-et-Moselle. Den danner her grense med Belgia et par kilometer nær Torgny. Den fortsetter deretter gjennom Frankrike, langs Montmédy i departementet Meuse og Carignan i departementet Ardennes. Til slutt munner Chiers ut i elva Maas (Meuse) i Bazeilles, nær Sedan.
| Chiers (på fransk, luxembourgsk: Kuer, tysk: Korn) er ei elv som renner gjennom Luxembourg, Belgia og Frankrike. Den er ei av sideelvene til elva Maas fra høyre, med en totallengde på 112 kilometer.
Den har sitt utspring nær Differdange i Luxembourg. Chiers renner hovedsakelig vestover, og krysser grensa til Frankrike, og renner deretter gjennom Longwy og Longuyon i departementet Meurthe-et-Moselle. Den danner her grense med Belgia et par kilometer nær Torgny. Den fortsetter deretter gjennom Frankrike, langs Montmédy i departementet Meuse og Carignan i departementet Ardennes. Til slutt munner Chiers ut i elva Maas (Meuse) i Bazeilles, nær Sedan.
== Eksterne lenker ==
(en) Chiers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb | 197,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dommel | 2023-02-04 | Dommel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Belgia', 'Kategori:Elver i Nederland', "Kategori:Maas' vassdragsområde"] | Dommel er ei elv i Belgia og Nederland, og er ei av sideelvene til Dieze fra venstre. Den har sitt utspring nordøst i Belgia nær Peer og renner inn i sørlige deler av Nederland. Dommel har sideelvene Keersop, Tongelreep, Gender og Kleine Dommel og renner sammen med elva Aa ved 's-Hertogenbosch. Videre herfra heter elva Dieze, som til slutt renner ut i Maas. De største byene og landsbyene langs elva er Peer, Neerpelt, Eindhoven, Son en Breugel, Boxtel, Sint-Michielsgestel og 's-Hertogenbosch. | Dommel er ei elv i Belgia og Nederland, og er ei av sideelvene til Dieze fra venstre. Den har sitt utspring nordøst i Belgia nær Peer og renner inn i sørlige deler av Nederland. Dommel har sideelvene Keersop, Tongelreep, Gender og Kleine Dommel og renner sammen med elva Aa ved 's-Hertogenbosch. Videre herfra heter elva Dieze, som til slutt renner ut i Maas. De største byene og landsbyene langs elva er Peer, Neerpelt, Eindhoven, Son en Breugel, Boxtel, Sint-Michielsgestel og 's-Hertogenbosch. | [in s Hertogenbosch.jpg|thumb|upright=1. | 197,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ida_Lerberg | 2023-02-04 | Ida Lerberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske misjonærer fra Pinsebevegelsen', 'Kategori:Norske misjonærer i India'] | Ida Lerberg (født 27. juni 1920 i Nannestad, død 9. desember 2008) var en norsk misjonær tilknyttet den norske pinsebevegelsen. Hun vokste opp i en misjonsinteressert familie og fikk misjonskallet i ung alder. I familien var hennes broren Leif Lerberg og søsteren Hjørdis Lerberg, misjonærer.
Ida Lerberg var blant de mange norske misjonærene som ble sendt ut like etter den andre verdenskrig. Hun ble sendt ut som misjonær for norsk pinsemisjon (PYM), 27 år gammel, i 1947 av pinsemenigheten Betel Rælingen. Hun virket hele sitt voksne liv som misjonær.
Ida Lerberg startet sitt arbeide i Hated og Chopda i India. Senere ble hun flyttet til misjonsstasjon i Dhanora i delstaten Maharashtra. Det var i Dhanora hun kom til å virke resten av tiden. I en alder av 85 år ble helsetilstanden hennes slik at hun måtte gi seg, og reiste til Norge for siste gang.Ida Lerberg ble 88 år gammel. Hun ble begravet fra Holter kirke 18. desember 2008.
| Ida Lerberg (født 27. juni 1920 i Nannestad, død 9. desember 2008) var en norsk misjonær tilknyttet den norske pinsebevegelsen. Hun vokste opp i en misjonsinteressert familie og fikk misjonskallet i ung alder. I familien var hennes broren Leif Lerberg og søsteren Hjørdis Lerberg, misjonærer.
Ida Lerberg var blant de mange norske misjonærene som ble sendt ut like etter den andre verdenskrig. Hun ble sendt ut som misjonær for norsk pinsemisjon (PYM), 27 år gammel, i 1947 av pinsemenigheten Betel Rælingen. Hun virket hele sitt voksne liv som misjonær.
Ida Lerberg startet sitt arbeide i Hated og Chopda i India. Senere ble hun flyttet til misjonsstasjon i Dhanora i delstaten Maharashtra. Det var i Dhanora hun kom til å virke resten av tiden. I en alder av 85 år ble helsetilstanden hennes slik at hun måtte gi seg, og reiste til Norge for siste gang.Ida Lerberg ble 88 år gammel. Hun ble begravet fra Holter kirke 18. desember 2008.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ukjent: Hjem til Gud. Ida Lerberg. (nekrolog) Korsets Seier 12. desember 2008. Side 25.
Johansen, Oddvar. Ida Lerberg. (nekrolog) Korsets Seier 19. desember 2008. Side 37.
Johansen, Oddvar; Hagen, Kjell; Nyen, Astrid Neema; Kolbjørnsrud, Paul og Filberg, Trond. 2010. I all verden. Pinsemisjon i 100 år. PYM 100 år 1910-2010 (jubileumsskrift) De norske pinsemenigheters ytremisjon (PYM). | Ida Lerberg (født 27. juni 1920 i Nannestad, død 9. | 197,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2390 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2390 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Nordre Land', 'Kategori:Veier i Søndre Land'] | Fylkesvei 2390 går mellom Gry i Nordre Land og Brenna ved Landåsbygda i Søndre Land.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 134 (Oppland).
| Fylkesvei 2390 går mellom Gry i Nordre Land og Brenna ved Landåsbygda i Søndre Land.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 134 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Nordre LandPuffen
Søndre LandØstsinnivegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2390
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2390 går mellom Gry i Nordre Land og Brenna ved Landåsbygda i Søndre Land. | 197,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dieze | 2023-02-04 | Dieze | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Nederland', "Kategori:Maas' vassdragsområde"] | Dieze er ei kort elv i Noord-Brabant i Nederland og ei sideelv til Maas. Den blir danna der elvene Aa og Dommel renner sammen i 's-Hertogenbosch. Delen av Dieze som ligger i sentrum av 's-Hertogenbosch blir kalt Binnendieze og består av et delvis overbygd nettverk av kanaler. Dieze munner ut i Maas nær Hedel. | Dieze er ei kort elv i Noord-Brabant i Nederland og ei sideelv til Maas. Den blir danna der elvene Aa og Dommel renner sammen i 's-Hertogenbosch. Delen av Dieze som ligger i sentrum av 's-Hertogenbosch blir kalt Binnendieze og består av et delvis overbygd nettverk av kanaler. Dieze munner ut i Maas nær Hedel. | Dieze er ei kort elv i Noord-Brabant i Nederland og ei sideelv til Maas. Den blir danna der elvene Aa og Dommel renner sammen i 's-Hertogenbosch. | 197,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Zappa | 2023-02-04 | Frank Zappa | ['Kategori:20. århundres komponister', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1993', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baltimore', 'Kategori:Personer fra San Diego', 'Kategori:Personer fra USA av italiensk opphav', 'Kategori:Plateprodusenter fra USA', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frank Vincent Zappa (født 21. desember 1940, død 4. desember 1993) var en amerikansk komponist, gitarist, sanger og plateprodusent. Han har også regissert filmer.
Fra sitt debutalbum med gruppen The Mothers of Invention i 1966, og frem til sin død, gav han ut 60 album. Hans tekster er ofte kjennetegnet av en satirisk undertone, og musikken er vanskelig å sette i bås, en eklektisk blanding av så forskjellige genre som R&B, jazzrock, progrock og moderne klassisk musikk.
Zappa var også en samfunnskritiker og debattant med et sterkt politisk engasjement, og i 1991 møtte han blant andre Tsjekkoslovakias nyutnevnte president Václav Havel og ble mottatt som en folkehelt etter kommunismens fall. Zappa talte også i Kongressen i 1985 mot PMRC (The Parents Music Resource Center), hvor han talte mot sensurering av musikktekster.
I Vilnius, Baltimore og Bad Doberan har lokale tilhengere reist en byste til hans ære.
| Frank Vincent Zappa (født 21. desember 1940, død 4. desember 1993) var en amerikansk komponist, gitarist, sanger og plateprodusent. Han har også regissert filmer.
Fra sitt debutalbum med gruppen The Mothers of Invention i 1966, og frem til sin død, gav han ut 60 album. Hans tekster er ofte kjennetegnet av en satirisk undertone, og musikken er vanskelig å sette i bås, en eklektisk blanding av så forskjellige genre som R&B, jazzrock, progrock og moderne klassisk musikk.
Zappa var også en samfunnskritiker og debattant med et sterkt politisk engasjement, og i 1991 møtte han blant andre Tsjekkoslovakias nyutnevnte president Václav Havel og ble mottatt som en folkehelt etter kommunismens fall. Zappa talte også i Kongressen i 1985 mot PMRC (The Parents Music Resource Center), hvor han talte mot sensurering av musikktekster.
I Vilnius, Baltimore og Bad Doberan har lokale tilhengere reist en byste til hans ære.
== Oppveksten ==
Han ble født i Maryland i 1940 og var av siciliansk, gresk, arabisk, fransk, irsk og tysk avstamning. Han var den eldste i søskenflokken, som foruten ham bestod av to brødre og en søster. I januar 1951 flyttet familien til vestkysten av USA på grunn av Franks astmaproblemer og slo seg ned i California. De flyttet senere blant annet til San Diego, og i 1955 flyttet de til Lancaster i Mojaveørkenen i California.
Zappa var meget interessert i lyd og var svært tiltrukket av mer moderne komponister. Særlig Igor Stravinski og Edgard Varèse fanget hans oppmerksomhet med sin dissonerende, rytmiske og «umelodiske» stil.
== Karriere ==
=== Musikk ===
Zappa begynte sin karriere som musiker på trommer mens han gikk på «Mission Bay High School». Der ble han også med i sitt første band, «The Ramblers». Selv om Zappa i hoveddelen av karrieren sin spilte gitar og sang på scenen, beholdt han alltid interessen for rytme og perkusjon som han fikk av klassiske rytmekomposisjoner i ung alder.
I 1956 fikk Zappa sin første gitar. En av hans tidlige inspirasjoner var Johnny «Guitar» Watson med sangen «Three Hours Past Midnight». Watson spilte også med på noen av Zappas sanger senere i sin karriere.
=== 1960-årene ===
I 1960-årene jobbet han i «Studio Z», som han hadde kjøpt, og som hadde en 5-spors opptaker på et tidspunkt de fleste kommersielle studioer kun hadde 2-spors.
Gjennom 1960-årene spilte Zappa med «The Mothers of Invention», som ga ut seks album i 1960-årene:
Freak Out! (1966)
Absolutely Free (1967)
We're Only In It For The Money (1968)
Cruising With Ruben & the Jets (1968)
Mothermania (1969)
Burnt Weeny Sandwich (1969)Zappa ga også ut flere soloalbum, inkludert Hot Rats, Lumpy Gravy og Uncle Meat i 1960-årene.
=== 1970-årene ===
Han turnerte med flere forskjellige oppsett av musikere, blant annet Jean-Luc Ponty og Don "Sugarcane" Harris (fiolinister), Ruth Underwood (marimba og perkusjon), Napoleon Murphy Brock (vokalist og saksofonist), Captain Beefheart (vokalist), Ray White (vokalist og gitarist), Walt Fowler (trompetist), Chester Thompson og Terry Bozzio (trommeslagere), Tom Fowler og Patrick O'Hearn (bassister), George Duke og Tommy Mars (keyboardister).
Zappa ga ut flere album med en viss suksess, blant annet Sheik Yerbouti og Joe's Garage. Sheik Yerbouti inneholdt sangen «Bobby Brown (Goes Down)», som var mer populær i Europa enn i USA. Den nådde førsteplass på listene i både Norge og Sverige. Melodien er mer innen pop sjangeren enn på andre av hans album og teksten er seksuelle og omtaler voldtekt, golden showers og S&M, Teksten starter slik:Hey there, people, I'm Bobby Brown
They say I'm the cutest boy in town
My car is fast, my teeth is shiney
I tell all the girls they can kiss my heinieHan ga også ut flere live-plater i løpet av 1970-årene.
Zappa hadde innen 1970-årenes slutt fått fire barn: Moon Unit Zappa, Dweezil Zappa, Ahmed Zappa og Diva Muffin Zappa.
=== 1980-årene ===
I 1980-årene samarbeidet Zappa med blant andre Steve Vai (gitarist) som han turnerte med og ga ut flere plater. Han engasjerte seg også politisk. Den første platen han ga ut i 1980-årene var You Are What You Is, som hovedsakelig inneholdt rock. Hovedtemaet på albumet var politikk og samfunnskritikk.
I 1981 utkom også albumet Tinseltown Rebellion, som besto av nesten bare livespor som var dubbet over, bortsett fra sangen «Fine Girl». Sangen «Valley Girl» ble populær og Zappas største hit i USA (32.-plass på den amerikanske listen).
Zappa turnerte gjennom resten av 1980-årene og ble mer og mer politisk. I 1986 talte han i senatet mot sensurforslaget mot rocketekster. Han betalte for sin egen kampanje og ga rundt 200 intervjuer om saken. Forslaget ble ikke vedtatt.
Samme år ga Zappa ut et helt instrumentalt album kalt Jazz From Hell (komponert på et «Synclavier»).
I slutten av 1980-årene begynte Zappa å gjenutgi sin katalog, og mange samlealbum ble laget, som han tjente en del på.
=== 1990-årene ===
I 1990 ble Zappa spurt av den tsjekkoslovakiske presidenten (som var fan) om å være handelsrådgiver for Tsjekkoslovakia. Zappa sa ja og jobbet i en periode som rådgiver for Tsjekkoslovakia.
I 1991 fikk Zappa diagnosen prostatakreft og beskjed om at han mest sannsynlig ikke ville overleve. Fra det punktet og fram til sin død ble han stadig svakere og i mindre stand til å jobbe. Han konsentrerte seg fra da av om sine klassiske verk og sine Synclavier-stykker. Han ga ut en rekke album og samlealbum før sin død. Flere utkom posthumt, siden Zappa jobbet så mye han kunne etter at han fikk diagnosen. Et av verkene han ble ferdig med var «Civilization, Phase III», som var et massivt synclavierverk han hadde begynt på i løpet av 1980-årene. Dette kom ut elleve måneder etter hans død og var det siste han jobbet på.
=== Zappas musikk idag ===
Zappamusikken har fått en oppblomstring på 2000-tallet. Gitaristen Dweezil Zappas turnéprosjekt Zappa Plays Zappa og Gail Zappas arbeid med nye utgivelser fra Frank Zappas omfattende lydarkiv har gjenopplivet interessen for artisten. I Bad Doberan i Tyskland arrangeres den årlige Zappanale-festivalen med Zappa-relatert musikk og musikere. I Norge har gitaristen Jon Larsen med sitt Strange News From Mars-prosjekt involvert en rekke av Zappas gamle medmusikanter, som Tommy Mars (keyboard), Bruce Fowler (trombone), Jimmy Carl Black (vokal/perkusjon), Arthur Barrow (bass/lydtekniker). De har også etablert labelen Zonic Entertainment, dedikert til Zappa-inspirert musikk.
== Albumutgivelser ==
== Album utgitt etter Frank Zappas død ==
== Konserter i Norge ==
Kalvøyafestivalen – 26. august 1973
Njårdhallen – 18. september 1974
Njårdhallen – 23. februar 1976
Ekeberghallen – 16. januar 1977
Ekeberghallen – 2. mars 1979
Drammenshallen – 31. mai 1980
Drammenshallen – 8. mai 1982
Drammenshallen – 13. september 1984
Skedsmohallen – 27. april 1988
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Frank Zappa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frank Zappa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frank Zappa på Internet Movie Database
(sv) Frank Zappa i Svensk Filmdatabas
(da) Frank Zappa på Filmdatabasen
(fr) Frank Zappa på Allociné
(en) Frank Zappa på AllMovie
(en) Frank Zappa hos Rotten Tomatoes
(en) Frank Zappa hos The Movie Database
(en) Frank Zappa hos Behind The Voice Actors
(en) Frank Zappa på Apple Music
(en) Frank Zappa på Discogs
(en) Frank Zappa på MusicBrainz
(en) Frank Zappa på Spotify
(en) Frank Zappa på Songkick
(en) Frank Zappa på Last.fm
(en) Frank Zappa på AllMusic
Frank Zappa på Twitter
Frank Zappa på Facebook
Frank Zappa på YouTube Wikiquote: Frank Zappa – sitater | The Box of Mothers, ofte bare kalt Box of Mothers, er et band fra Tromsø. Rockegruppa spiller hardcore-musikk og har utgitt EP-en Lulled sense of security. | 197,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2406 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2406 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Gjøvik', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Rv4'] | Fylkesvei 2406 går mellom Fredheim og Vardal ungdomsskole i Gjøvik kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 154 (Oppland).
| Fylkesvei 2406 går mellom Fredheim og Vardal ungdomsskole i Gjøvik kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 154 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Gjøvik
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2406
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2406 går mellom Fredheim og Vardal ungdomsskole i Gjøvik kommune. | 197,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringsaker_Idrettsforening | 2023-02-04 | Ringsaker Idrettsforening | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fotballag etablert i 1919', 'Kategori:Fotballag i Hedmark', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1919', 'Kategori:Idrettslag i Hedmark', 'Kategori:Sport i Ringsaker'] | Ringsaker Idrettsforening (stiftet 19. januar 1919) er et idrettslag fra Ringsaker i Innlandet. Det har lag og aktive innen fotball og skiidrett.
De holder til på Gaupen, og har blant annet en kunstgressbane der. Fotballaget har de siste årene spilt i 5. divisjon.
| Ringsaker Idrettsforening (stiftet 19. januar 1919) er et idrettslag fra Ringsaker i Innlandet. Det har lag og aktive innen fotball og skiidrett.
De holder til på Gaupen, og har blant annet en kunstgressbane der. Fotballaget har de siste årene spilt i 5. divisjon.
== Tabellen ==
== Divisjonsutvikling ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hovedside hos KlubbenOnline
Fotballagets side hos KlubbenOnline | Ringsaker Idrettsforening (stiftet 19. januar 1919) er et idrettslag fra Ringsaker i Innlandet. | 197,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berit_Gullberg | 2023-02-04 | Berit Gullberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Svenske forfattere'] | Berit Gullberg (født 9. april 1939) er en svensk forfatter og driver et agentur for dramatikere og deres manuskripter.
Hun studerte litteratur-, språk- og teatervitenskapelig ved Universitetet i Stockholm, og begynte deretter som PR- og pressesjef i forlaget Rabén & Sjögren.
Gullberg var pressesjef ved Dramaten fra 1968 til 1988. Innimellom skrev hun bøker, både lyrikk, romaner – og en bok om skuespillerkunst. Hun spilte rollen som Säpoagent i spillefilmen «Sopor» fra 1981. I årene 1984–1985 var hun programleder for «Gomorron Sverige» i svensk fjernsyn. Hun var presseagent for Ingmar Bergman blant annet under innspillingene av Fanny og Alexander (1982) og Den gode viljen (1992).
Gullberg er forlagssjef ved Colombine Teaterförlag, et forlag hun startet i 1993. I sitt virke som teaterforlegger har Gullberg blant bidratt til å gjøre Jon Fosses dramatikk internasjonalt kjent. Hun har også formidlet dramatikk av Arne Lygre, Fredrik Brattberg og Petter Rosenlund til utlandet.
Kongen utnevnte 2. desember 2008 Gullberg til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av det kulturelle samarbeidet mellom Norge og Sverige.» Gullberg ble i 2002 hedret Norske Dramatikeres Forbunds ærespris.
| Berit Gullberg (født 9. april 1939) er en svensk forfatter og driver et agentur for dramatikere og deres manuskripter.
Hun studerte litteratur-, språk- og teatervitenskapelig ved Universitetet i Stockholm, og begynte deretter som PR- og pressesjef i forlaget Rabén & Sjögren.
Gullberg var pressesjef ved Dramaten fra 1968 til 1988. Innimellom skrev hun bøker, både lyrikk, romaner – og en bok om skuespillerkunst. Hun spilte rollen som Säpoagent i spillefilmen «Sopor» fra 1981. I årene 1984–1985 var hun programleder for «Gomorron Sverige» i svensk fjernsyn. Hun var presseagent for Ingmar Bergman blant annet under innspillingene av Fanny og Alexander (1982) og Den gode viljen (1992).
Gullberg er forlagssjef ved Colombine Teaterförlag, et forlag hun startet i 1993. I sitt virke som teaterforlegger har Gullberg blant bidratt til å gjøre Jon Fosses dramatikk internasjonalt kjent. Hun har også formidlet dramatikk av Arne Lygre, Fredrik Brattberg og Petter Rosenlund til utlandet.
Kongen utnevnte 2. desember 2008 Gullberg til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av det kulturelle samarbeidet mellom Norge og Sverige.» Gullberg ble i 2002 hedret Norske Dramatikeres Forbunds ærespris.
== Bibliografi i utvalg ==
Elfrida, 1980
Lifsens krona, 1983
Nakna kvinnor, 1985
Änglar i sanden, 1989
Knöcklor, 1990
Samtal med 12 skådespelare, 1990
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Colombine.se
Artikkel om Gullberg hos Dramatikerforbundet | Berit Gullberg (født 9. april 1939) er en svensk forfatter og driver et agentur for dramatikere og deres manuskripter. | 197,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ydehus | 2023-02-04 | Høydehus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Doping', 'Kategori:Sportsterminologi'] | Høydehus er et bygg med rom der oksygeninnholdet i luften kan reduseres. Teknologien bygger på den som benyttes i trykkammer. Formålet er å konstruere forhold som ligner på oksygensammensetningen i større høyder over havet.
Høydehus er utviklet med tanke på at toppidrettsutøvere skal slippe å reise på lange treningsleirer i høyden, men alternativt oppholde seg i et høydehus nær eget hjem.
Teknologien tar utgangspunkt i to metoder, der den ene benytter teorien fra trykktanker, og pumper luft ut fra rommet. Den andre teknologien tilfører rommet nitrogen. Mengden nitrogen som tilføres reduserer det prosentvise normalnivået med oksygen fra 21 % til ønsket nivå. Nitrogenmetoden er vanligst i de mobile høyderom som finnes i en del utøveres hjem.
I 2003 ble bruken av høydehus for idrettsutøvere forbudt i Norge. I 2021 vedtok Idrettstinget å oppheve forbudet.
| Høydehus er et bygg med rom der oksygeninnholdet i luften kan reduseres. Teknologien bygger på den som benyttes i trykkammer. Formålet er å konstruere forhold som ligner på oksygensammensetningen i større høyder over havet.
Høydehus er utviklet med tanke på at toppidrettsutøvere skal slippe å reise på lange treningsleirer i høyden, men alternativt oppholde seg i et høydehus nær eget hjem.
Teknologien tar utgangspunkt i to metoder, der den ene benytter teorien fra trykktanker, og pumper luft ut fra rommet. Den andre teknologien tilfører rommet nitrogen. Mengden nitrogen som tilføres reduserer det prosentvise normalnivået med oksygen fra 21 % til ønsket nivå. Nitrogenmetoden er vanligst i de mobile høyderom som finnes i en del utøveres hjem.
I 2003 ble bruken av høydehus for idrettsutøvere forbudt i Norge. I 2021 vedtok Idrettstinget å oppheve forbudet.
== Historie ==
Teknologien bak høydehus har lenge vært kjent, men det var først på 1990-tallet at den ble systematisk tatt i bruk blant toppidrettsutøvere. Det ble bygget ulike former for høydehus, der Norge er tidlig ute med tilrettelegging gjennom Olympiatoppen. På utøverhotellet til Olympiatoppen ble to rom lagt til rette med reduserte oksygennivåer. Ergometersykler og romaskiner ble satt i den ene rommet, mens det andre var et vanlig hotellrom for overnatting.
Sjumilskogen ved Trysilfjellet bygde Norges første kommersielle høydehus. Det sto ferdig i 1994, og ble populært blant toppløpere i langrenn, som da kunne bo i tynn luft og trene i normal luft. Ved høydeopphold krever en slik kombinasjon av bo- og treningsforhold mye transport. Sjumilsskogen ble etter hvert populært blant en rekke utholdenhetsidretter, og toppidrettsutøvere fra idretter som sykkelsport, friidrett, skøytesport, maraton og triatlon hadde treningsopphold ved Trysil. Treningen ble samtidig testet ut av en rekke forskere. I 2003, etter flere år med etikkdebatt rundt bruken av høydehus, ble bruken forbudt av idrettstinget til Norges Idrettsforbund. Vedtaket er særnorsk, og har ikke hatt særlig internasjonal innflytelse. Høydehuset Sjumilsskogen ved Trysil er fortsatt i bruk, og besøkes av landslag fra andre nasjoner.
=== Høydehusdebatten ===
Bruken av høydehus har vært gjennom en rekke debatter, der bruken har vært sammenlignet med andre kunstige prestasjonsfremmende metoder. De største overskriftene i Norge kom i 1997, etter at den Olympiske mesteren på 800 meter fra OL i Atlanta året før, uttalte fra sin treningsleir i Sør-Afrika, at han selv hadde følt seg som en juksemaker om han hadde nyttet høydehus i treningsarbeidet sitt. Media trakk raskt parallellen til skikongen Bjørn Dæhlie, som åpent hadde fortalt at han hadde installert høydehus i sitt eget hjem. Rodal stod på sitt etter pressens oppfølgingsspørsmål angående Dæhlie:
Etter mine moralbegreper så jukser han (Dæhlie). (...) For meg eksisterer ingen gråsoner i idretten, bare knallhard trening. Idrett skal drives naturlig, uten kunstige metoder
World Anti-Doping Agency (WADA), det internasjonale antidopingbyrået, bidro også til høydehusdebatten, men konkluderte ikke med et forbud. Videre gikk debatten på at dette var dyr teknologi som ikke alle hadde tilgang til, og at utøverne dermed ikke konkurrerte på likt grunnlag. Motargumentene var da at dette var et utlignende i forhold til utøvere som var født og oppvokst i høyden, og dermed hadde naturlige høydetreningsfordeler.Professor Gunnar Breivik, ved Norges idrettshøgskole hadde i media presentert at bruken av høydehus ikke var veien å gå da det ville blir en økonomisk, helsemessig og trivselsmessig belastning for utøverne. Han argumenterte at om alle får høydehus, vil ikke noen ha fordelen av bruken lenger, og den relative gevinsten ville forsvinne, men at ingen på et slikt tidspunkt kunne være den første til å slutte med bruken.
=== 2001: Forbudet ===
Debatten på idrettstinget i juni 2001, kom som etter innmeldt sak fra Sør-Trøndelag Idrettskrets. Argumentasjonen gikk mye på at høydehus var en gråsone i forhold til dopingbestemmelsenes etiske side.
Grete Ingeborg Nykkelmo argumenterte sterkt i mot et særnorsk forbud, og viste til at det i Japan var planlagt innreding av 70 høydehusrom. Finland, og en rekke andre land hadde også kommet på banen mer egnede treningssenter med høydehus. Videre forklarte hun at det daværende regelverket med aldersgrense fungerte godt. Nykkelmo fikk støtte fra president Kjell O. Kran, men på avstemningen fikk forbudet et knapt flertall. Med 77 mot 73 stemmer vedtok idrettstinget å forby bruken av høydehus for norske idrettsutøvere.
=== 2008: Ny debatt ===
I desember 2008 tok skiskytteren Ole Einar Bjørndalen til orde for å oppheve det særnorske forbudet, som han sa at han «aldri har skjønt». Han uttalte at også han selv hadde installert høyderom da han bodde i Trondheim. Han fikk uttalt støtte fra flere toppidrettsutøvere, blant andre kollegaen Emil Hegle Svendsen.
=== 2012: Effekten er placebo ===
En dansk-sveitsisk publiserte i 2012 en studie som tyder på at opphold i høyde eller høydehus likevel ikke øker kroppens evne til å oppta oksygen. Effekten som utøvere har opplevd ved høydeopphold tilskrives derfor i hovedsak placeboeffekten.
== Referanser == | Høydehus er et bygg med rom der oksygeninnholdet i luften kan reduseres. Teknologien bygger på den som benyttes i trykkammer. | 197,399 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.