url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Aa_(elv_i_Nederland) | 2023-02-04 | Aa (elv i Nederland) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Nederland', "Kategori:Maas' vassdragsområde"] | Aa er ei lita elv i Nederland. Den har sitt utspring nær Meijel sørøst i provinsen Limburg i Peel-regionen. Den renner nordvestover gjennom provinsen Noord-Brabant mot 's-Hertogenbosch, omtrent langs kanalen Zuid-Willemsvaart. I 's-Hertogenbosch renner Aa sammen med Dommel og danner Dieze som igjen munner ut i Maas et par kilometer lenger nede. De største byene langs Aa er Asten, Helmond, Veghel og 's-Hertogenbosch. | Aa er ei lita elv i Nederland. Den har sitt utspring nær Meijel sørøst i provinsen Limburg i Peel-regionen. Den renner nordvestover gjennom provinsen Noord-Brabant mot 's-Hertogenbosch, omtrent langs kanalen Zuid-Willemsvaart. I 's-Hertogenbosch renner Aa sammen med Dommel og danner Dieze som igjen munner ut i Maas et par kilometer lenger nede. De største byene langs Aa er Asten, Helmond, Veghel og 's-Hertogenbosch. | Aa er ei lita elv i Nederland. Den har sitt utspring nær Meijel sørøst i provinsen Limburg i Peel-regionen. | 197,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ellon | 2023-02-04 | Ellon | ['Kategori:2°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Aberdeenshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Ellon (Skotsk gælisk: Eilean Bhuchain eller Ealain) er en by (town) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Ellon ligger ved elven Ythan på østkysten av Skottland, omtrent 26 km nord for Aberdeen. Det er i den gamle regionen Formartine. Stedsnavnet Ellon antas å stamme fra det gæliske uttrykket Eilean, «en øy», på grunn av tilstedeværelsen av en øy i elven Ythan, som tilbød et praktisk sted for krysse elven. I 1707 ble det gjort til en baroniburgh for jarlen av Buchan.
Ved folketellingen i 2001 hadde Ellon 8 754 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 9 860 innbyggere.
Folketallet for 2020 er beregnet til 10 070 innbyggere.
| Ellon (Skotsk gælisk: Eilean Bhuchain eller Ealain) er en by (town) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Ellon ligger ved elven Ythan på østkysten av Skottland, omtrent 26 km nord for Aberdeen. Det er i den gamle regionen Formartine. Stedsnavnet Ellon antas å stamme fra det gæliske uttrykket Eilean, «en øy», på grunn av tilstedeværelsen av en øy i elven Ythan, som tilbød et praktisk sted for krysse elven. I 1707 ble det gjort til en baroniburgh for jarlen av Buchan.
Ved folketellingen i 2001 hadde Ellon 8 754 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 9 860 innbyggere.
Folketallet for 2020 er beregnet til 10 070 innbyggere.
== Severdigheter ==
Steder av interesse i byen inkluderer hageanlegget Ellon Castle Gardens, nylig brakt tilbake til livet av frivillige og åpent for publikum. Det omfatter en inngjerdet hage av historisk betydning, barlind som dateres tilbake 500 år og ruinene av det gamle Ellon Castle, som opprinnelig var en borg av tømmer på en høyde på 1200-tallet, eid av adelsfamilien Comyn. De eneste ruiner som har blitt bevart er fra en struktur som ble bygget på 1500-tallet, som kan ha bygd seksjoner fra 1400-tallet, men hele byggverket er preget av renovasjoner fra 1700-tallet. De omkringliggende murene er kjent som Deer Dyke. Ellon har også Auld Brig, bro over Ythan registrert i kategori A, bygget i 1793 og fortsatt i bruk som fotgjengerbro.
Riverside Park tilbyr gangveier langs Ythan, hvorfra gråhegre, laks, ørret og oter kan observeres.
I 2013 bygde BrewDog et bryggeri på 2,2 hektar til en pris av £7,8 millioner på et tidligere ubebygget område rett utenfor Ellon. Bryggeriet er designet for å minimere karbonutslipp ved bruk av renseanlegg, biogassteknologi og siden 2021 et metaniseringanlegg. I 2016 ble destilleriet utvidet til en pris av £5 millioner inkludert tillegg av et nytt 300 hektoliter (hL) bryggeri.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ellon Central
Ellon Castle Gardens | | gælisk = Ealain | 197,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khani%C3%A1 | 2023-02-04 | Khaniá | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Hellas', 'Kategori:Greske prefekturhovedsteder', 'Kategori:Khaniá', 'Kategori:Kommuner på Kreta', 'Kategori:Sider med kart'] | Khaniá (gresk: Χανιά), også skrevet Chania og Hania, er en by på den greske øya Kreta i Middelhavet og samtidig navnet på den vestre av de fire forvaltningsenhetene som øya er delt inn i. Khaniá ligger som en havneby nordvest på Kreta omkring 70 km vest for byen Rethymno og 145 km vest for hovedstaden Heraklion. Byen har rundt 55 000 innbyggere og er den nest største etter Heraklion. Byen er sentrum for den omfattende masseturismen i distriktet, særlig på Kretas utbygde nordvestkyst. Den internasjonale flyplassen i Khaniá ligger omkring 12 km nordøst for byen på halvøya Akrotiri. Khaniá var tidligere hovedstad på Kreta og ble kalt Canea på latin.
I middelalderen, da venetianerne hersket på Kreta, ble Khaniá gitt tilnavnet «Østens Venezia». Navnets opphav er Khaniás vakre venetianske havn med fyrtårnet som landemerke. Havnebassengets stille vann, bryggene og de gamle husfasadene danner en enhet som minner om Venezia og Canal Grande. Inne i Khaniá ligger det spennende markeder, et arkeologisk museum og Janitsjarmoskeen. Rundt gamlebyen ligger de moderne kvartalene med forretningsstrøk, torg og grønne parker. Her ligger også den kjente «skinngaten» med et rikt utvalg av skinnvarer.
En annen attraksjon i Khaniá er Agora. Det er et overbygd marked i sentrum av byen. Markedet ble åpnet 1913. Her selges det fersk fisk, grønnsaker og kjøtt. Midt på sommeren er det svært mange turister. Markedet er bygget med den vakre hallen i Marseille som forbilde.
Den tidligere flyplassen i nærheten av Khaniá var ett av flere steder på Kreta hvor det raste harde kamper da tyskerne invaderte og erobret øya under den andre verdenskrig fra 20. mai til 31. mai 1941.
| Khaniá (gresk: Χανιά), også skrevet Chania og Hania, er en by på den greske øya Kreta i Middelhavet og samtidig navnet på den vestre av de fire forvaltningsenhetene som øya er delt inn i. Khaniá ligger som en havneby nordvest på Kreta omkring 70 km vest for byen Rethymno og 145 km vest for hovedstaden Heraklion. Byen har rundt 55 000 innbyggere og er den nest største etter Heraklion. Byen er sentrum for den omfattende masseturismen i distriktet, særlig på Kretas utbygde nordvestkyst. Den internasjonale flyplassen i Khaniá ligger omkring 12 km nordøst for byen på halvøya Akrotiri. Khaniá var tidligere hovedstad på Kreta og ble kalt Canea på latin.
I middelalderen, da venetianerne hersket på Kreta, ble Khaniá gitt tilnavnet «Østens Venezia». Navnets opphav er Khaniás vakre venetianske havn med fyrtårnet som landemerke. Havnebassengets stille vann, bryggene og de gamle husfasadene danner en enhet som minner om Venezia og Canal Grande. Inne i Khaniá ligger det spennende markeder, et arkeologisk museum og Janitsjarmoskeen. Rundt gamlebyen ligger de moderne kvartalene med forretningsstrøk, torg og grønne parker. Her ligger også den kjente «skinngaten» med et rikt utvalg av skinnvarer.
En annen attraksjon i Khaniá er Agora. Det er et overbygd marked i sentrum av byen. Markedet ble åpnet 1913. Her selges det fersk fisk, grønnsaker og kjøtt. Midt på sommeren er det svært mange turister. Markedet er bygget med den vakre hallen i Marseille som forbilde.
Den tidligere flyplassen i nærheten av Khaniá var ett av flere steder på Kreta hvor det raste harde kamper da tyskerne invaderte og erobret øya under den andre verdenskrig fra 20. mai til 31. mai 1941.
== Eksterne lenker ==
Khaniá kommune og provins, offisielt nettsted (på engelsk)]
Turistinformasjon (på engelsk) | Khaniá (gresk Χανιά) er et prefektur i Hellas i periferien og på øya Kreta. Hovedstaden i prefekturet er Khaniá. | 197,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcel_Hirscher | 2023-02-04 | Marcel Hirscher | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under VM i alpint 2013', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under VM i alpint 2015', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under VM i alpint 2017', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under VM i alpint 2019', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler 2. mars', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Juniorverdensmestre i alpint', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske mestere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske mestere i alpint', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i alpint', 'Kategori:Personer fra Bezirk Hallein', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i alpint', 'Kategori:Østerrikske alpinister'] | Marcel Hirscher (født 2. mars 1989) er en østerriksk tidligere alpinist.
Hirscher vant 67 verdenscuprenn og vant verdenscupen i alpint sammenlagt åtte sesonger på rad; sesongene 2011/12, 2012/13, 2013/14, 2014/15, 2015/16, 2016/17, 2017/18 og 2018/19. Han vant sju VM-gull, hvorav fem individuelle, i tillegg til to OL-gull.
Moren kommer fra Nederland, og Hirscher har derfor dobbelt statsborgerskap.
| Marcel Hirscher (født 2. mars 1989) er en østerriksk tidligere alpinist.
Hirscher vant 67 verdenscuprenn og vant verdenscupen i alpint sammenlagt åtte sesonger på rad; sesongene 2011/12, 2012/13, 2013/14, 2014/15, 2015/16, 2016/17, 2017/18 og 2018/19. Han vant sju VM-gull, hvorav fem individuelle, i tillegg til to OL-gull.
Moren kommer fra Nederland, og Hirscher har derfor dobbelt statsborgerskap.
== Karriere ==
I junior-VM 2007 tok Hirscher gull i storslalåm og sølv i slalåm. Dermed kvalifiserte han seg for verdenscupfinalen i Lenzerheide, der han imidlertid ikke greide å ta noen poeng. Han tok sine første verdenscuppoeng i desember 2007 i slalåmrennet i Bad Kleinkirchheim med en 24.-plass. Den 6. januar 2008 kom han for første gang blant de ti beste, med en niendeplass i slalåm i Adelboden.
I junior-VM 2008 ble han dobbelt verdensmester med titler i både slalåm og storslalåm. Den 9. mars 2008 fikk han sin første pallplassering i verdenscupen, med en tredjeplass i slalåmrennet i Kranjska Gora. Han gjentok denne plasseringen uken etter i sesongavslutningen i Bormio. Den 12. desember 2008 tok han ytterligere en tredjeplass, denne gangen i superkombinasjonen i Val-d’Isère. 13. desember 2009 tok han sin første seier i verdenscupen da han vant storslalåm i Val-d’Isère.
I Vinter-OL 2010 deltok Hirscher i storslalåm og slalåm, han oppnådde henholdsvis fjerde og femteplass.
Sesongen 2011/12 vant han ni renn i slalåm og storslalåm og gikk til topps i verdenscupen sammenlagt. Han vant også storslalåmcupen.
I VM i 2013 vant han slalåm og tok sølv i storslalåm og deltok på det østerrikske laget som tok gull i lagkonkurransen. Sesongen 2012/13 vant han sammenlagt for andre år på rad etter ha vunnet seks renn. Han vant også slalåmcupen.
I OL i 2014 i Sotsji kom Hirscher på andreplass i slalåm, bak Mario Matt og foran Henrik Kristoffersen. Sesongen 2013/14 vant Hirscher verdenscupen sammenlagt for tredje år på rad etter ha vunnet fem renn. Det var første gang siden Phil Mahre i 1983 og fjerde gang totalt at en mannlig alpinist vant tre år på rad. Hirscher vant også slalåmcupen.
I VM i alpint 2015 i Beaver Creek tok han gull i superkombinasjonen, han kjørte på det østerrikske laget som tok gull i lagkonkurransen og han tok sølv i storslalåm. I verdenscupen sesongen 2014/15 vant han sju renn i slalåm og storslalåm og gikk til topps sammenlagt. Han vant også både storslalåmcupen og slalåmcupen. Han er første mannlige alpinist som har vunnet verdenscupen sammenlagt fire år på rad.
Sesongen 2015/16 vant Hirscher verdenscupen for femte år på rad, og han vant storslalåmcupen og åtte verdenscuprenn. I VM 2017 i St. Moritz vant Hirscher storslalåm og slalåm og kom på andreplass i kombinasjonen. Sesongen 2016/17 vant Hirscher verdenscupen for sjette år på rad, og han vant storslalåmcupen og slalåmcupen etter å ha vunnet seks verdenscuprenn.
I 2017/18-sesongen vant Hirscher sitt sjette slalåmrenn for sesongen da han vant kveldsrennet i Schladming og tangerte Hermann Maiers østerrikske rekord i herreklassen med sin 54.- og Østerrikes 500. verdenscupseier.I vinter-OL 2018 i Pyeongchang tok Hirscher gull i kombinasjonen. Han lå på tolvteplass etter utfordelen, som ble forkortet på grunn av vind, og kjørte best av alle i slalåmdelen. Det holdt til førsteplass, 23 hundredeler foran Alexis Pinturault. Hirscher tok også gull i storslalåm, hele ett sekund og 27 hundredeler foran Henrik Kristoffersen. I slalåmrennet kjørte Hirscher ut, det var første gang i et slalåmrenn siden 2016.
Hirscher vant verdenscupen sammenlagt for sjuende sesong på rad sesongen 2017/18, Hirscher er første alpinist som vinner verdenscupen sju ganger, Annemarie Moser-Pröll vant seks ganger på 1970-tallet. Hirscher vant både storslalåmcupen og slalåmcupen denne sesongen. I Kranjska Gora 4. mars vant Hirscher sitt sjuende slalåmrenn i løpet av én sesong. Det klarte også Ingemar Stenmark, Marc Girardelli og Alberto Tomba, i henholdsvis 1976/77, 1984/85 og 1994/95.Hirscher satte rekord på herresiden med ni verdenscupseire samme sted da han han vant slalåm i Adelboden 13. januar 2019. Dermed gikk han forbi Ingemar Stenmark som vant åtte ganger i Madonna di Campiglio og Aksel Lund Svindal med åtte seire i Lake Louise. Hirscher tok gull i slalåm under VM i alpint 2019 i Åre. Han vant verdenscupen sammenlagt, slalåmcupen og storslalåmcupen sesongen 2018/19.
I september 2019 kunngjorde Hirscher at han hadde avsluttet alpinkarrieren.
== Resultater i verdenscupen i alpint ==
== Enkeltseire ==
=== Sammenlagtplasseringer ===
== Se også ==
Liste over mestvinnende verdenscupvinnere i skisport
Liste over verdenscupvinnere i alpint for menn
== Fotnoter og referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Marcel Hirscher – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Marcel Hirscher – Munzinger Sportsarchiv
(en) Marcel Hirscher – Olympics.com
(en) Marcel Hirscher – Olympic.org
(en) Marcel Hirscher – Olympedia
(en) Marcel Hirscher – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marcel Hirscher – FIS (alpint)
(en) Marcel Hirscher – ski-db.com | }} | 197,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jake_Ziah | 2023-02-04 | Jake Ziah | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – band', 'Kategori:Band etablert i 2001 i Norge', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske musikkgrupper', 'Kategori:Stubber 2018-06'] | Jake Ziah er et norsk band, startet i september 2001 av Arnar Vågen og Syvert Holbek Feed. Deres første utgivelse kom i 2003 med Pitch Black EP på bandets egen label i Norge og i Taiwan på Team 10/SeptemberCultInt. I 2005 ble deres første fullengder utgitt. These Days Do You No Justice (TDDYNJ) kom ut i Norge, Frankrike, Benelux, USA og Canada på Red Parlor Records og Le Maquis Music. I 2008 kom bandets siste utgivelse Lights And Wires. Bandet har hatt tre faste medlemmer hele tiden, og bestod først av Arnar Vågen, Syvert Holbek Feed, J. Daniel Henriksen og Kristian Husby, men har turnert med Torstein Lofthus, Torgeir Waldemar Engen, Paolo Vinaccia og Aron Nørstebø. Besetning per mai, 2013 er Vågen, Feed, Henriksen og Engen.
| Jake Ziah er et norsk band, startet i september 2001 av Arnar Vågen og Syvert Holbek Feed. Deres første utgivelse kom i 2003 med Pitch Black EP på bandets egen label i Norge og i Taiwan på Team 10/SeptemberCultInt. I 2005 ble deres første fullengder utgitt. These Days Do You No Justice (TDDYNJ) kom ut i Norge, Frankrike, Benelux, USA og Canada på Red Parlor Records og Le Maquis Music. I 2008 kom bandets siste utgivelse Lights And Wires. Bandet har hatt tre faste medlemmer hele tiden, og bestod først av Arnar Vågen, Syvert Holbek Feed, J. Daniel Henriksen og Kristian Husby, men har turnert med Torstein Lofthus, Torgeir Waldemar Engen, Paolo Vinaccia og Aron Nørstebø. Besetning per mai, 2013 er Vågen, Feed, Henriksen og Engen.
== Diskografi ==
Jake Ziah (2003)
These Days Do You No Justice (2005)
Lights and Wires (2008) | Jake Ziah er et norsk band, startet i september 2001 av Arnar Vågen og Syvert Holbek Feed. Deres første utgivelse kom i 2003 med Pitch Black EP på bandets egen label i Norge og i Taiwan på Team 10/SeptemberCultInt. | 197,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2436 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2436 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Torpa', 'Kategori:Veier i Nordre Land'] | Fylkesvei 2436 går mellom Fagerlund og Synnseter Fjellstue i Torpa i Nordre Land kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 196 (Oppland).
| Fylkesvei 2436 går mellom Fagerlund og Synnseter Fjellstue i Torpa i Nordre Land kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 196 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Nordre LandSynnfjellvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2436
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2436 går mellom Fagerlund og Synnseter Fjellstue i Torpa i Nordre Land kommune. | 197,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christopher_Andreas_Holmboe | 2023-02-04 | Christopher Andreas Holmboe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. april', 'Kategori:Dødsfall i 1882', 'Kategori:Fødsler 19. mars', 'Kategori:Fødsler i 1796', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske numismatikere', 'Kategori:Norske orientalister', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer fra Vang kommune i Oppland', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christopher Andreas Holmboe (født 19. mars 1796 i Vang i Valdres, død 2. april 1882 i Kristiania) var en norsk orientalist og numismatiker.
Han var bror av matematikeren Bernt Michael Holmboe (1795–1850). Etter å ha blitt cand. theol. i 1818 studerte han 1821–22 i Paris. Her lærte han arabisk og persisk under de Sacy. I 1825 ble han professor i østerlandske språk ved universitetet i Christiania, og beholdt stillingen inntil han tok avskjed i 1876.
Holmboe hadde størst betydning som numismatiker. 1830–76 var han bestyrer av universitetet i Christianias myntkabinett. Hans mest kjente verk er «Bibelsk Realordbog» (1868). I 1834 grunnla han Norske Universitets- og Skole-Annaler, som han utga i seks år. Han var medlem av flere viktige lovkommisjoner som forberedte reformer i det norske undervisningsvesenet. Han deltok også i arbeidet med en ny oversettelse av Det gamle testamente, og oversatte Birgivis islamske lærebok Vasiyyetnâme til norsk.
| Christopher Andreas Holmboe (født 19. mars 1796 i Vang i Valdres, død 2. april 1882 i Kristiania) var en norsk orientalist og numismatiker.
Han var bror av matematikeren Bernt Michael Holmboe (1795–1850). Etter å ha blitt cand. theol. i 1818 studerte han 1821–22 i Paris. Her lærte han arabisk og persisk under de Sacy. I 1825 ble han professor i østerlandske språk ved universitetet i Christiania, og beholdt stillingen inntil han tok avskjed i 1876.
Holmboe hadde størst betydning som numismatiker. 1830–76 var han bestyrer av universitetet i Christianias myntkabinett. Hans mest kjente verk er «Bibelsk Realordbog» (1868). I 1834 grunnla han Norske Universitets- og Skole-Annaler, som han utga i seks år. Han var medlem av flere viktige lovkommisjoner som forberedte reformer i det norske undervisningsvesenet. Han deltok også i arbeidet med en ny oversettelse av Det gamle testamente, og oversatte Birgivis islamske lærebok Vasiyyetnâme til norsk.
== Verker ==
Sanskrit og Oldnorsk: en sprogsammenlignende afhandling (1846)
Ezechiels syner og Chaldæernes astrolab (1866)
Bibelsk Realordbog (1869)
== Referanser ==
== Kilder ==
Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, bind XI, s. 651–52. København: J. H. Schulz, 1919.
== Litteratur ==
Holmboerne. Bergen, 1868.
== Eksterne lenker ==
Digitalt tilgjengelig arkivmateriale, Digitaliserte bøker av Holmboe hos Nasjonalbiblioteket. | Christopher Andreas Holmboe (født 19. mars 1796 i Vang i Valdres, død 2. | 197,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjerteradioen | 2023-02-04 | Hjerteradioen | ['Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Nes (Akershus)', "Kategori:Nes' historie (Akershus)", 'Kategori:Norske nærradiostasjoner', 'Kategori:Radiokanaler etablert i 1986', 'Kategori:Selskaper opphørt i 2009'] | Hjerteradioen var en lokalradio som sendte fra Årnes. Hjerteradioen kunne høres fra Charlottenberg i øst til Hurdal i vest, fra Stange i nord til Lillestrøm i sør. Noen program gikk som samsending med Radio Sentrum i Kongsvinger. Redaktør var Ragnar Johannessen, Svein B Sjursen var daglig leder.
| Hjerteradioen var en lokalradio som sendte fra Årnes. Hjerteradioen kunne høres fra Charlottenberg i øst til Hurdal i vest, fra Stange i nord til Lillestrøm i sør. Noen program gikk som samsending med Radio Sentrum i Kongsvinger. Redaktør var Ragnar Johannessen, Svein B Sjursen var daglig leder.
== Historikk ==
Ragnar Johannessen tok initiativet til å starte Hjerteradioen på midten av 1980-tallet. Hjerteradioen ble dannet i 1986 av en stiftelse som både eier og driver radioen. I 1988 startet radioen sendingene fra eget studio på Jessheim. Det lå i to Moelvenbrakker og i ett gammelt hus som ble flyttet fra Gardermoen til Jessheim sentrum. Etter at sendingene kom i gang, kom også planer om å bygge et mediahus. Det gamle posthuset på Jessheim, ble revet på dugnad materialene ble tenkt brukt til et nytt bygg. Slik gikk det ikke og radioen kjøpte det gamle bygget til Gystad Samvirkelag ved Algarheimvegen. Her ble radio drevet fram til 2002, da studioet ble flyttet til nytt studio i lokalet til Betania, Årnes. Den 22. januar 2009 ble Hjerteradioen nedlagt som lokalradio, men fortsetter å produsere program til andre radioer.
Frem til midten på 1990-tallet sendte radioen på egen frekvens. Deretter på fellesfrekvens for alle lokalradioene på Øvre Romerike. Noen program gikk også som samsending med andre nærradioer. Blant annet med Radio Sentrum og Radio Glåmdal (nedlagt), begge i Kongsvinger.
== Visjon og motto ==
Hjerteradioens intensjon er å bringe noe positivt og godt fra hjerte til hjerte. Motto er «Alt som er godt, alt som er ære verdt – gi akt på det!».
== Eksterne lenker ==
Hjerteradioen – hjemmeside | Hjerteradioen var en lokalradio som sendte fra Årnes. Hjerteradioen kunne høres fra Charlottenberg i øst til Hurdal i vest, fra Stange i nord til Lillestrøm i sør. | 197,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iraklio | 2023-02-04 | Iraklio | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Arkeologiske steder i Hellas', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Hellas', 'Kategori:Etableringer i 824', 'Kategori:Greske periferihovedsteder', 'Kategori:Greske prefekturhovedsteder', 'Kategori:Iraklio', 'Kategori:Kommuner på Kreta', 'Kategori:Sider med kart'] | Iraklio (gresk: Ηράκλειο), tradisjonelt skrevet Heraklion, er hovedstad på den greske øya Kreta i Middelhavet og samtidig navnet på det største av de fire forvaltningsområdene eller provinsene som øya er delt inn i. Byen ligger som en havneby sentralt på øyas nordkyst 145 km øst for den nest største byen Khaniá. Iraklio har 275 000 innbyggere.
Heraklion har et stort museum hvor funn fra den minoiske kulturen er utstilt. Det delvis restaurerte minoiske ruinpalasset i Knossos, som er lokalisert like utenfor byen, er i dag Kretas største turistattraksjon. Iraklio het fram til 1897 Candia.
| Iraklio (gresk: Ηράκλειο), tradisjonelt skrevet Heraklion, er hovedstad på den greske øya Kreta i Middelhavet og samtidig navnet på det største av de fire forvaltningsområdene eller provinsene som øya er delt inn i. Byen ligger som en havneby sentralt på øyas nordkyst 145 km øst for den nest største byen Khaniá. Iraklio har 275 000 innbyggere.
Heraklion har et stort museum hvor funn fra den minoiske kulturen er utstilt. Det delvis restaurerte minoiske ruinpalasset i Knossos, som er lokalisert like utenfor byen, er i dag Kretas største turistattraksjon. Iraklio het fram til 1897 Candia.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Heraklion ligger nær ruinene av palasset Knossos, som i minoisk tid var sentrum for den største bosetningen på Kreta. Selv om det ikke er avdekket arkeologiske bevis for det, er det mulig at Knossos kan ha hatt en havn ved stedet Heraklion så lenge siden som 2000 f.Kr.
Knossos har vært bebodd siden steinalderen. De eldste funnene fra bosetninger der er datert til år 7000 f.Kr. Senere oppstod den minoiske sivilisasjonen på Kreta. Det var Europas første høykultur med en blomstringstid mellom år 2000 og 1450 f.Kr. Denne fredelige bronsealdersivilisasjonen bygde flere palasser en rekke steder på øya, blant annet i Knossos.
Etter at Kreta ble rammet av ødeleggende jordskjelv i 1450 f.Kr., ble imidlertid øya rundt år 1420 erobret av greske folkeslag som utgikk fra mykensk kulturen. Kontrollen over øya ble senere overtatt av andre, blant annet av romerske myndigheter fra rundt år 70 f.Kr.
Da Romerriket ble delt i år 395 e.Kr., ble Kreta en del av det østromerske eller bysantinske riket med Konstantinopel som hovedstad.
=== Opprettelse ===
Dagens by Iraklio ble grunnlagt i 824 av sarasenere (muslimer) som hadde blitt forvist fra al-Andalus (dagens Spania) av emir Al-Hakam I og hadde tatt over øya fra Det bysantinske rike, og døpt om byen til ربض الخندق, rabḍ al-ḫandaq («Festningsgraven»). Sarasenere lot havnen være en frihavn for pirater og banditter som angrep skipsfarten til særlig Østromerriket i Egeerhavet.
I 961 gikk de østromerske styrkene under kommando av Nikephoros Phokas (som senere ble østromersk keiser) i land på Kreta og angrep byen. Etter en langvarig beleiring ble byen til sist erobret. Innbyggerne ble drept, byen plyndret og brent ned til grunnen. Den ble snart bygd opp igjen av grekere og var under bysantinsk kontroll i de neste 243 årene.
=== Senere historie ===
Da Konstantinopel blir beseiret under det fjerde korstog i 1204, falt Det bysantinske riket sammen og Kreta blir solgt til republikken Venezia. Venetianerne kalte byen for Iraklio. Fra 1667 til 1669 ble Iraklio beleiret av muslimske tyrkere og måtte til sist overgi seg. Etter frigjøringen fra Det osmanske rike i 1897 fikk byen sitt antikke navn tilbake.
== Se også ==
Knossos
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Heraklion (town) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Iraklio eller Herakleion (gresk Ηράκλειο) var et prefektur i Hellas i periferien og på øyen Kreta. Hovedstaden i prefekturet er Iraklio. | 197,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8rsvikvatnet | 2023-02-04 | Mørsvikvatnet | ['Kategori:15°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Sørfold', 'Kategori:Sider med kart'] | Mørsvikvatnet (lulesamisk: Murgosjávvre) er en innsjø i Sørfold kommune i Nordland. Sjøen ligger 78,7 moh. og har et areal på 1,1 km². Mørsvikvatnet har utløp via Mørsvikelva (lulesamisk: Murgosjåhkå) til fjordarmen Mørsvikbotn.
E6 går langs vestsida av innsjøen.
| Mørsvikvatnet (lulesamisk: Murgosjávvre) er en innsjø i Sørfold kommune i Nordland. Sjøen ligger 78,7 moh. og har et areal på 1,1 km². Mørsvikvatnet har utløp via Mørsvikelva (lulesamisk: Murgosjåhkå) til fjordarmen Mørsvikbotn.
E6 går langs vestsida av innsjøen.
== Referanser == | Mørsvikvatnet (lulesamisk: Murgosjávvre) er en innsjø i Sørfold kommune i Nordland. Sjøen ligger 78,7 moh. | 197,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stanislaw_Wabnic | 2023-02-04 | Stanislaw Wabnic | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Polske borgermestere'] | Stanisław Wabnic (født 9. november 1946) er en polsk ingeniør og borgermester.
Wabnic er utdannet ved Det tekniske universitet i Częstochowska og Det tekniske universitet i Gdańsk, der han i 1979 avla doktorgraden. Han har spesialisert seg i metallurgi og arbeidet i industrien. Siden 2002 har han vært borgermester i byen Ostrzeszów. Kongen utnevnte 2. desember 2008 Wabnic til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for norske interesser i Polen.»
| Stanisław Wabnic (født 9. november 1946) er en polsk ingeniør og borgermester.
Wabnic er utdannet ved Det tekniske universitet i Częstochowska og Det tekniske universitet i Gdańsk, der han i 1979 avla doktorgraden. Han har spesialisert seg i metallurgi og arbeidet i industrien. Siden 2002 har han vært borgermester i byen Ostrzeszów. Kongen utnevnte 2. desember 2008 Wabnic til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for norske interesser i Polen.»
== Referanser == | Stanisław Wabnic (født 9. november 1946Stanisław Wabnic - Burmistrz Miasta i Gminy Ostrzeszów , Urząd Miasta i Gminy Ostrzeszów. | 197,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_117 | 2023-02-04 | Europavei 117 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Russland', 'Kategori:Referanser til E50', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Armenia', 'Kategori:Veier i Georgia'] | Europavei 117 går mellom Mineralnyje Vody i Russland og Megri i Armenia.
Hele traséen: Mineralnyje Vody – Naltsjik – Vladikavkaz – Tbilisi – Jerevan – Goris – Megri.
| Europavei 117 går mellom Mineralnyje Vody i Russland og Megri i Armenia.
Hele traséen: Mineralnyje Vody – Naltsjik – Vladikavkaz – Tbilisi – Jerevan – Goris – Megri.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = Georgian Military Road on May 2013 - 08.jpg | 197,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sydvaranger_Gruve | 2023-02-04 | Sydvaranger Gruve | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Næringsliv i Sør-Varanger', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Selskaper etablert i 2007', 'Kategori:Tidligere bergverk i Norge', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Sydvaranger Gruve AS var et norsk gruveselskap med hovedkontor i Kirkenes i Sør-Varanger i Finnmark. Selskapet ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve-, jernbane- og produksjonsanleggene til det tidligere selskapet AS Sydvaranger. Disse hadde da stått uvirksomme siden 1997. Selskapet hadde som mål å starte brytingen av høykvalitets jernmalm og produksjon av jernkonsentrat. Selskapet ble 2013–2015 ledet av administrerende direktør Antony Beckmand, konsernsjef for Northern Iron Ltd.I 2015 gikk Sydvaranger Gruve AS konkurs og gruvedriften ble avviklet. Gruven ble så kjøpt av Tschudi-gruppen som solgte den videre til amerikanske eiere i 2021.
| Sydvaranger Gruve AS var et norsk gruveselskap med hovedkontor i Kirkenes i Sør-Varanger i Finnmark. Selskapet ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve-, jernbane- og produksjonsanleggene til det tidligere selskapet AS Sydvaranger. Disse hadde da stått uvirksomme siden 1997. Selskapet hadde som mål å starte brytingen av høykvalitets jernmalm og produksjon av jernkonsentrat. Selskapet ble 2013–2015 ledet av administrerende direktør Antony Beckmand, konsernsjef for Northern Iron Ltd.I 2015 gikk Sydvaranger Gruve AS konkurs og gruvedriften ble avviklet. Gruven ble så kjøpt av Tschudi-gruppen som solgte den videre til amerikanske eiere i 2021.
== Historie ==
=== A/S Sydvaranger 1906–1997 ===
A/S Sydvaranger var et norsk gruveselskap som ble grunnlagt i Kirkenes i 1906 med tysk og norsk kapital. Selskapet utvant jernmalm og var gjennom mesteparten av 1900-tallet Norges største gruveselskap.
Jernmalmen ble oppdaget i 1865 sør for Kirkenes av bergmester Tellef Dahll, men funnet lå upåaktet frem til 1902, da forretningsmannen Christian August Ankers malmletere gjenoppdaget det. Kartleggingen viste at forekomstene var meget store. Malmarealet var på 1,2 mill. m3, hvorav Bjørnevatn-forekomsten på nesten 300 000 m3 var den største. Jernforekomstene tilhører en omkring 2,8 milliarder år gammel prekambrisk jernformasjon (se også jernmalm). Den produktive delen i Norge ligger sør for Kirkenes, men mindre eller fattigere malmer slynger seg i et belte fra Varangerbotn i vest, over Neiden og Kirkenes til forbi Murmansk i øst.
Eksport av jernmalm begynte i 1910. Malmen ble brutt i dagbrudd først og fremst i Bjørnevatnfeltet. Her ble den grovknust og fraktet med jernbane til separasjons- og pelletsverk i Kirkenes, der det ble produsert jernslig (ca. 67 % jern) og pellets. Tysk-norske Fredrik Behrens var adm. direktør 1911–53 og ledet etter andre verdenskrig arbeidet med gjenoppbyggingen av anleggene i Kirkenes og Bjørnevatn, som ble ødelagt ved russernes bombing og tyskernes tilbaketrekning i 1944. Selskapet startet på ny produksjon i 1952, da med stor statlig eierandel og etter hvert også med store offentlige tilskudd. Malmbrytingen ble innstilt i 1996 og produksjonsmidlene solgt. Totalt ble det produsert ca. 170 mill. tonn råmalm.
Senere hadde flere selskaper planer om å starte ny drift av gruvene, men eiendommene (gruver, jernbane, havneanlegg) som fra 1999 var eid av Sør-Varanger kommune og Varangerkraft, ble i 2006 solgt til Oslo-rederiet Tschudi Shipping Company.
A/S Sydvaranger var med å etablere Rana Gruber i 1937.
=== Sydvaranger Gruve AS 2009–2015 ===
Sydvaranger Gruve AS ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve, jernbane og fabrikker og starte produksjon av høyverdig jernmalmkonsentrat. Selskapet var et norsk heleid datterselskap av Northern Iron Ltd som er børsnotert i Australia, med Tschudi Shipping Company som største aksjonær med 26,5 prosent av aksjene og de resterende fordelt på hovedsakelig av institusjonelle eiere.
September 2009 ble rekordmåned med 55 nyansettelser ved virksomheten. I november samme år forlot det første malmskipet Kirkenes etter forrige stengning, med en last på 70 000 tonn jernkonsentrat. De nye arbeidsplassene bidro til at Sør-Varanger var en av få kommuner der arbeidsledigheten gikk ned under finanskrisen. Ved full produksjon regnet en med omtrent 400 faste ansatte i selskapet, og det jobbet mer enn 500 personer i ulike deler av selskapet for å gjenoppta produksjonen av jernkonsentrat.
==== Utslipp ====
Selskapet fikk tillatelse fra Statens forurensningstilsyn (SFT) til å deponere avgangen massen fra et malmuttak på syv millioner tonn i året. Dette innebar at i overkant av fire millioner tonn avgang (knust stein) ble deponert på havbunnen til Bøkfjorden. I tillegg søkte selskapet SFT om tillatelser til å legge om det eksisterende anlegget for å produsere jernkonsentrat av høyere kvalitet ved å bruke såkalt flotasjonsprosess. Sydvaranger Gruves søknad gjaldt også muligheten til å utvide driften.
En rekke organisasjoner og personer var skeptiske til selskapets søknad om å bruke flotasjonsprosess, da dette ville medføre at kjemikaliet Lilaflot D817M vil bli deponert sammen med resten av gruveavgangen i Bøkfjorden. Sydvaranger Gruve mente at kjemikaliet ikke ville påføre miljøet ekstra belastninger, da kjemikaliet binder seg til avgangsmassene og blir liggende på havbunnen. Selskapet henviste også til at det ikke forelå rapporter om miljøskader ved bruk av Lilaflot til tross for at det har blitt brukt i gruvedrift i mange tiår.
==== Kraftforsyning ====
Etter at gjenåpninga av gruvene i Bjørnevatn ble kjent, ble det reist spørsmål om kraftforsyninga til Øst-Finnmark. For å dekke kraftbehovet, signerte Sydvaranger Gruve AS og Troms Kraft en avtale i 2009. Troms Kraft vurderte da også en vindmøllepark på gruveområdet som skulle produsere om lag 150 GWh. Vindmølleparken ble aldri realisert og Varanger Kraft AS investerte 40-50 MNOK i overføringsnett for å sikre tilstrekkelig strømforsyning til Sydvaranger Gruve AS.
=== Sydvaranger Gruve AS 2016 ===
Investor Felix H. Tschudi bekreftet at han hadde kjøpt opp gruva den 7. april 2016 for 78 millioner, gjelden som var på 3,5 milliarder er nå slettet fra gruva.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ny steinknuser på plass, Finnmarken
Nettsted for Sydvaranger Gruve AS
Nettsted for Northern Iron Ltd | Sydvaranger Gruve AS var et norsk gruveselskap med hovedkontor i Kirkenes i Sør-Varanger i Finnmark. Selskapet ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve-, jernbane- og produksjonsanleggene til det tidligere selskapet AS Sydvaranger. | 197,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lasithi | 2023-02-04 | Lasithi | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Kreta', 'Kategori:Lasithi', 'Kategori:Sider med kart'] | Lasithi (gresk Λασίθι) er det østligste prefekturet på Kreta i Hellas, øst for Heraklion prefektur. Hovedstaden i prefekturet er Agios Nikolaos, og andre større byer er Ierapetra, Sitia og Neapoli. Av fjell finner en Dikti i vest og Sitiafjellene i øst. Egeerhavet ligger i nord mens Libyahavet ligger i sør.
Øst for landsbyen Elounda ligger øyen Spinalonga, som tidlegere var en venetiansk festning og en koloni for spedalske. Ved foten av Dikti ligger Lasithiplatået, som er kjent for sine vindmøller.
På grunn av de mange strendene og det milde klimaet kommer mange turister til Lasithi. Masseturisme finner en på steder som Vai, Agios Nikolaos og øya Khrysi.
Prefekturet har mange funn fra antikken og førhistorisk tid. Vasiliki, Fournu Korfi, Pyrgos, Zakros og Gournia er ruiner fra den minoiske sivilisasjonen, Lato og Itanos var doriske byer.
| Lasithi (gresk Λασίθι) er det østligste prefekturet på Kreta i Hellas, øst for Heraklion prefektur. Hovedstaden i prefekturet er Agios Nikolaos, og andre større byer er Ierapetra, Sitia og Neapoli. Av fjell finner en Dikti i vest og Sitiafjellene i øst. Egeerhavet ligger i nord mens Libyahavet ligger i sør.
Øst for landsbyen Elounda ligger øyen Spinalonga, som tidlegere var en venetiansk festning og en koloni for spedalske. Ved foten av Dikti ligger Lasithiplatået, som er kjent for sine vindmøller.
På grunn av de mange strendene og det milde klimaet kommer mange turister til Lasithi. Masseturisme finner en på steder som Vai, Agios Nikolaos og øya Khrysi.
Prefekturet har mange funn fra antikken og førhistorisk tid. Vasiliki, Fournu Korfi, Pyrgos, Zakros og Gournia er ruiner fra den minoiske sivilisasjonen, Lato og Itanos var doriske byer.
== Kommuner ==
== Eksterne lenker ==
Den geografiske profilen til Lasithi | Lasithi (gresk Λασίθι) er det østligste prefekturet på Kreta i Hellas, øst for Heraklion prefektur. Hovedstaden i prefekturet er Agios Nikolaos, og andre større byer er Ierapetra, Sitia og Neapoli. | 197,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Salado | 2023-02-04 | Salado | ['Kategori:Argentinastubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Argentina', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Salado (spansk: Río Salado, oversatt: «Salt elv») er ei elv som renner gjennom flere provinser i det nordlige Argentina. Den er 2011 kilometer lang, og munner ut i elva Paraná. | Salado (spansk: Río Salado, oversatt: «Salt elv») er ei elv som renner gjennom flere provinser i det nordlige Argentina. Den er 2011 kilometer lang, og munner ut i elva Paraná. | Salado (spansk: Río Salado, oversatt: «Salt elv») er ei elv som renner gjennom flere provinser i det nordlige Argentina. Den er 2011 kilometer lang, og munner ut i elva Paraná. | 197,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2434 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2434 | ['Kategori:60°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Torpa', 'Kategori:Veier i Nordre Land'] | Fylkesvei 2434 (Vest-Torprunden) går mellom Sjåheim og Harstad, over Ulsakerbygda i Vest-Torpa i Nordre Land kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 194 (Oppland).
| Fylkesvei 2434 (Vest-Torprunden) går mellom Sjåheim og Harstad, over Ulsakerbygda i Vest-Torpa i Nordre Land kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 194 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Nordre LandVest-Torprunden
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2434
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2434 (Vest-Torprunden) går mellom Sjåheim og Harstad, over Ulsakerbygda i Vest-Torpa i Nordre Land kommune. | 197,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marilyn_Carlson_Nelson | 2023-02-04 | Marilyn Carlson Nelson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 19. august', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marilyn Carlson Nelson (født 1939) er en forretningskvinne fra USA. Hun er styreleder for reiselivsselskapet Carlson Companies.
Nelson er utdannet ved Smith College der hun tok en grad i internasjonal økonomi. Hun har også studert statsvitenskap og økonomi ved Sorbonne i Paris og ved Institute Des Hautes Etudes Economiques Politiques i Genève. I 1998 overtok hun ledelsen av familiebedriften Carlson Companies.Nelson har hatt en rekke sentrale styreverv. Fra 1978 til 1997 satt hun i styret for First Bank System. Nelson sitter i styrene for Exxon Mobil Corporation og US West. Hun har innehatt verv innen reiselivsbransjen i USA og internasjonalt. Magasinet Forbes kåret i 2005 Nelson til den 79. mektigste kvinne i USA.Kongen utnevnte 2. desember 2008 Nelson til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av forbindelsene mellom Norge og USA.» Nelson er også innehaver av Nordstjerneordenen og av Finlands hvite roses orden.
| Marilyn Carlson Nelson (født 1939) er en forretningskvinne fra USA. Hun er styreleder for reiselivsselskapet Carlson Companies.
Nelson er utdannet ved Smith College der hun tok en grad i internasjonal økonomi. Hun har også studert statsvitenskap og økonomi ved Sorbonne i Paris og ved Institute Des Hautes Etudes Economiques Politiques i Genève. I 1998 overtok hun ledelsen av familiebedriften Carlson Companies.Nelson har hatt en rekke sentrale styreverv. Fra 1978 til 1997 satt hun i styret for First Bank System. Nelson sitter i styrene for Exxon Mobil Corporation og US West. Hun har innehatt verv innen reiselivsbransjen i USA og internasjonalt. Magasinet Forbes kåret i 2005 Nelson til den 79. mektigste kvinne i USA.Kongen utnevnte 2. desember 2008 Nelson til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av forbindelsene mellom Norge og USA.» Nelson er også innehaver av Nordstjerneordenen og av Finlands hvite roses orden.
== Referanser == | Marilyn Carlson Nelson (født 1939) er en forretningskvinne fra USA. Hun er styreleder for reiselivsselskapet Carlson Companies. | 197,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arvidsjaur_kirke | 2023-02-04 | Arvidsjaur kirke | ['Kategori:1903 i Sverige', 'Kategori:19°Ø', 'Kategori:65°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bispedømme hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Arvidsjaur kommune', 'Kategori:Kirker fra 1903', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Svenska kyrkans kirkebygninger i Sverige', 'Kategori:Svenske kirker fra 1900-årene'] | Arvidsjaur kirke er en korskirke av tre i Arvidsjaur i Sverige. Kirken ble oppført i perioden 1900-1902 av Felix Holmström etter tegninger av Gustaf Hermansson. Kirken ble innviet i 1903.
Kirken er bred og har en nesten kvadratisk form med et bredt midtskip og to smale sideskip. På den nordøstre siden er en sidestilt kirketårn.
| Arvidsjaur kirke er en korskirke av tre i Arvidsjaur i Sverige. Kirken ble oppført i perioden 1900-1902 av Felix Holmström etter tegninger av Gustaf Hermansson. Kirken ble innviet i 1903.
Kirken er bred og har en nesten kvadratisk form med et bredt midtskip og to smale sideskip. På den nordøstre siden er en sidestilt kirketårn.
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Arvidsjaurs kyrka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arvidsjaurs kyrka – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Arvidsjaur kirke er en korskirke av tre i Arvidsjaur i Sverige. Kirken ble oppført i perioden 1900-1902 av Felix Holmström etter tegninger av Gustaf Hermansson. | 197,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2462 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2462 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Veier i Sør-Aurdal'] | Fylkesvei 2462 går mellom Solbraut (Bagn) og Islandselv i Sør-Aurdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 233 (Oppland).
| Fylkesvei 2462 går mellom Solbraut (Bagn) og Islandselv i Sør-Aurdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 233 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Sør-Aurdal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2462
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2462 går mellom Solbraut (Bagn) og Islandselv i Sør-Aurdal kommune. | 197,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Rorke%E2%80%99s_Drift | 2023-02-04 | Slaget ved Rorke’s Drift | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1879', 'Kategori:Slag i Sør-Afrika', 'Kategori:Sør-Afrikas historie'] | Rorke's Drift var en misjonsstasjon i Natal i Sør-Afrika, som lå ved et naturlig vadested over Buffaloelva. Forsvaret av Rorke's Drift er forlengelsen av det britiske nederlaget ved slaget ved Isandlwana tidligere samme dag. Ved Rorke's Drift holdt 139 britiske soldater stand mot en styrke på 4 000-5 000 zuluer.
Elleve Victoriakors ble tildelt de britiske forsvarerne. Dette er det største antallet Victoriakors fra en enkelt trefning. Seieren ved Rorke's Drift bidro til å ta deler av oppmerksomheten bort fra nederlaget ved Isandlwana. | Rorke's Drift var en misjonsstasjon i Natal i Sør-Afrika, som lå ved et naturlig vadested over Buffaloelva. Forsvaret av Rorke's Drift er forlengelsen av det britiske nederlaget ved slaget ved Isandlwana tidligere samme dag. Ved Rorke's Drift holdt 139 britiske soldater stand mot en styrke på 4 000-5 000 zuluer.
Elleve Victoriakors ble tildelt de britiske forsvarerne. Dette er det største antallet Victoriakors fra en enkelt trefning. Seieren ved Rorke's Drift bidro til å ta deler av oppmerksomheten bort fra nederlaget ved Isandlwana. | Storbritannia | 197,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mel_Martinez | 2023-02-04 | Mel Martinez | ['Kategori:Advokater fra USA', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Miami', 'Kategori:Personer fra provinsen Villa Clara', 'Kategori:Senatorer fra Florida', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Melquíades Rafael «Mel» Martínez (født 23. oktober 1946 i Cuba) er en amerikansk republikansk politiker.
Han kom til USA i 1962 som del av en romersk katolsk humanitær innsats kalt Operation Peter Pan, som førte til USA mer enn 14 000 barn fra Cuba. Katolske veldedige grupper tilbydde Martinez et midlertidig hjem på den første tiden. På den første tiden Martínez var helt alene, og snakket nesten ikke engelsk. Han har senere bodd sammn med to forskjellige fosterfamilier, og i 1966 ble han gjenforent med sin opprinnelige familie i Orlando.
Martínez ble utdannet til en grad som førsteamanuensis fra Orlando Junior College i 1967. han studere til en bachelorgrad ved International Affairs fra Florida State University, og senere fikk han en doktorgrad fra Florida State University College of Law i 1973. Han begynte på sin juridiske karriere som arbeider ved et advokatfirmaet Wooten Kimbrough i Orlando som hadde spesialisert seg på erstatning på personskader advokatfirma. hvor han etterhvert ble partner og jobbet i mer enn et tiår. I løpet av hans 25 års advokatpraksis i Orlando, var han involvert i en rekke ulike sivile organisasjoner. Han fungerte som visepresident i styret til flere katolske velferdsorganisasjoner i Orlandos bispedømme.
Han var formann for det republikanske partiet fra november 2006 til 19. oktober 2007. Han ble et æresmedlem av Alpha Tau Omega Fraternity ved University of Central Florida i Orlando. Martínez fratrådte sin ministerpost 12. desember 2003 for å stille til valg til det amerikanske Senatet for delstaten Florida. Dette gjorde ham til den første cubansk-amerikaneren som har tjenestegjort i det amerikanske Senatet.
Senere ble han utnevnt til minister i Bolig- og byutviklingsdepartementet, en stilling han holdt fra 2001 til 2003. I 2004 stilte han til senatsvalg mot demokraten Betty Castor, og vant med tynn margin (49,5% – 48,4%). Han ble innsatt 3. januar 2005. Han var innsatt som senator fra 2004 til 2009, og representerte delstaten Florida.
Han bestemte seg for å si opp jobben som senator, og sluttet 9. september 2009.Den 7. august 2009, rapporterte nyhetskanalen CNN og avisen Orlando Sentinel at Martinez ville trekke seg fra sitt sete i Senatet. Senere den måneden, kunngjorde guvernør Charlie Crist fra Florida, at han ville utnevne George Lemieux som etterfølger til Martínez for den gjenværende perioden. To uker etter å ha fratrådt sitt sete i Senatet ble det rapportert at Martínez ville begynne som lobbyist og som partner i det internasjonale firmaet DLA Piper.
Martínez og hans kone Kitty har tre barn (Lauren Martínez Shea, John Martínez og Andrew Martínez) sammen og de har tre barnebarn.
| Melquíades Rafael «Mel» Martínez (født 23. oktober 1946 i Cuba) er en amerikansk republikansk politiker.
Han kom til USA i 1962 som del av en romersk katolsk humanitær innsats kalt Operation Peter Pan, som førte til USA mer enn 14 000 barn fra Cuba. Katolske veldedige grupper tilbydde Martinez et midlertidig hjem på den første tiden. På den første tiden Martínez var helt alene, og snakket nesten ikke engelsk. Han har senere bodd sammn med to forskjellige fosterfamilier, og i 1966 ble han gjenforent med sin opprinnelige familie i Orlando.
Martínez ble utdannet til en grad som førsteamanuensis fra Orlando Junior College i 1967. han studere til en bachelorgrad ved International Affairs fra Florida State University, og senere fikk han en doktorgrad fra Florida State University College of Law i 1973. Han begynte på sin juridiske karriere som arbeider ved et advokatfirmaet Wooten Kimbrough i Orlando som hadde spesialisert seg på erstatning på personskader advokatfirma. hvor han etterhvert ble partner og jobbet i mer enn et tiår. I løpet av hans 25 års advokatpraksis i Orlando, var han involvert i en rekke ulike sivile organisasjoner. Han fungerte som visepresident i styret til flere katolske velferdsorganisasjoner i Orlandos bispedømme.
Han var formann for det republikanske partiet fra november 2006 til 19. oktober 2007. Han ble et æresmedlem av Alpha Tau Omega Fraternity ved University of Central Florida i Orlando. Martínez fratrådte sin ministerpost 12. desember 2003 for å stille til valg til det amerikanske Senatet for delstaten Florida. Dette gjorde ham til den første cubansk-amerikaneren som har tjenestegjort i det amerikanske Senatet.
Senere ble han utnevnt til minister i Bolig- og byutviklingsdepartementet, en stilling han holdt fra 2001 til 2003. I 2004 stilte han til senatsvalg mot demokraten Betty Castor, og vant med tynn margin (49,5% – 48,4%). Han ble innsatt 3. januar 2005. Han var innsatt som senator fra 2004 til 2009, og representerte delstaten Florida.
Han bestemte seg for å si opp jobben som senator, og sluttet 9. september 2009.Den 7. august 2009, rapporterte nyhetskanalen CNN og avisen Orlando Sentinel at Martinez ville trekke seg fra sitt sete i Senatet. Senere den måneden, kunngjorde guvernør Charlie Crist fra Florida, at han ville utnevne George Lemieux som etterfølger til Martínez for den gjenværende perioden. To uker etter å ha fratrådt sitt sete i Senatet ble det rapportert at Martínez ville begynne som lobbyist og som partner i det internasjonale firmaet DLA Piper.
Martínez og hans kone Kitty har tre barn (Lauren Martínez Shea, John Martínez og Andrew Martínez) sammen og de har tre barnebarn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues | Melquíades Rafael «Mel» Martínez (født 23. oktober 1946 i Cuba) er en amerikansk republikansk politiker. | 197,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Partito_Nazionale_Fascista | 2023-02-04 | Partito Nazionale Fascista | ['Kategori:1919 i Italia', 'Kategori:1943 i Italia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fascisme', 'Kategori:Italias historie', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1919', 'Kategori:Politiske partier nedlagt i 1943', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Italia'] | Partito Nazionale Fascista («Det nasjonale fascistiske partiet», PNF) var et italiensk politisk parti, grunnlagt av Benito Mussolini i Milano i 1919, som den politiske overbygningen for den italienske fascismen, som tidligere hadde vært representert av grupper kjent som fasci di combattimento, «kampgrupper». Partiet styrte Italia i 21 år etter totalitære prinsipper, fra 1922 da fascistiene tok makten med marsjen til Roma, og fram til 1943, da Mussolini ble avsatt av det store fascistiske rådet (Gran Consiglio del Fascismo). I dag er dette det eneste partiet som er eksplisitt forbudt i den italienske grunnloven, «i alle former». I praksis finnes det likevel flere andre små fascistiske partier i landet.
Forut PNF ble Mussolinis første etablerte politiske parti kjent som Det fascistiske revolusjonære parti (Partito Fascista Rivoluzionario, PFR), som ble grunnlagt i 1915, i henhold til Mussolini selv. Etter svake resultater i valget i november 1919 ble PFR til sist omdøpt til Det nasjonale fascistiske parti under den tredje fascistiske kongress i Roma den 7.–10. november 1921.Det nasjonale fascistiske parti hadde røtter i italiensk nasjonalisme og med et behov å gjenvinne og utvide italienske territorier, som italienske fascister mente var nødvendig for en nasjon å sikre sin overlegenhet og styrke, og for å unngå å synke til forfall. Italienske fascister hevdet at moderne Italia var arvingen til antikkens Roma og dets arv og historiske støtte til opprettelsen av et italiensk rike skapte spazio vitale («leveområde») for kolonisering av italiensk bosettere og etablere kontroll over Middelhavet.Fascistene fremmet et statskorporatistisk-økonomisk politikk hvor syndikater av arbeidsgivere og ansatte er knyttet sammen i sammenslutninger for kollektivt å representere nasjonens økonomiske produsenter og arbeid langsmed staten for å bestemme den nasjonale økonomiske politikk. Dette økonomiske systemet hadde til hensikt å løse klassekonfliktene gjennom samarbeid mellom samfunnsklassene.Italiensk fascisme sto i opposisjon til liberalismen, men søkte ikke en reaksjonær tilbakevending til verden fra før den franske revolusjon, som den betraktet som å ha vært feilaktig, og ikke på linje med en framskrittsvennlig politikk. Den motsatte seg marxistisk sosialisme grunnet dens generelle opposisjon til nasjonalisme, men motsatte seg også til tradisjonalistisk konservatisme som ble utviklet av Joseph de Maistre. Italiensk fascisme mente at suksessen for italiensk nasjonalisme krevde respekt for tradisjoner og klar følelse for en delt fortid hos det italienske folket sammen med en forpliktelse for å modernisere Italia.
| Partito Nazionale Fascista («Det nasjonale fascistiske partiet», PNF) var et italiensk politisk parti, grunnlagt av Benito Mussolini i Milano i 1919, som den politiske overbygningen for den italienske fascismen, som tidligere hadde vært representert av grupper kjent som fasci di combattimento, «kampgrupper». Partiet styrte Italia i 21 år etter totalitære prinsipper, fra 1922 da fascistiene tok makten med marsjen til Roma, og fram til 1943, da Mussolini ble avsatt av det store fascistiske rådet (Gran Consiglio del Fascismo). I dag er dette det eneste partiet som er eksplisitt forbudt i den italienske grunnloven, «i alle former». I praksis finnes det likevel flere andre små fascistiske partier i landet.
Forut PNF ble Mussolinis første etablerte politiske parti kjent som Det fascistiske revolusjonære parti (Partito Fascista Rivoluzionario, PFR), som ble grunnlagt i 1915, i henhold til Mussolini selv. Etter svake resultater i valget i november 1919 ble PFR til sist omdøpt til Det nasjonale fascistiske parti under den tredje fascistiske kongress i Roma den 7.–10. november 1921.Det nasjonale fascistiske parti hadde røtter i italiensk nasjonalisme og med et behov å gjenvinne og utvide italienske territorier, som italienske fascister mente var nødvendig for en nasjon å sikre sin overlegenhet og styrke, og for å unngå å synke til forfall. Italienske fascister hevdet at moderne Italia var arvingen til antikkens Roma og dets arv og historiske støtte til opprettelsen av et italiensk rike skapte spazio vitale («leveområde») for kolonisering av italiensk bosettere og etablere kontroll over Middelhavet.Fascistene fremmet et statskorporatistisk-økonomisk politikk hvor syndikater av arbeidsgivere og ansatte er knyttet sammen i sammenslutninger for kollektivt å representere nasjonens økonomiske produsenter og arbeid langsmed staten for å bestemme den nasjonale økonomiske politikk. Dette økonomiske systemet hadde til hensikt å løse klassekonfliktene gjennom samarbeid mellom samfunnsklassene.Italiensk fascisme sto i opposisjon til liberalismen, men søkte ikke en reaksjonær tilbakevending til verden fra før den franske revolusjon, som den betraktet som å ha vært feilaktig, og ikke på linje med en framskrittsvennlig politikk. Den motsatte seg marxistisk sosialisme grunnet dens generelle opposisjon til nasjonalisme, men motsatte seg også til tradisjonalistisk konservatisme som ble utviklet av Joseph de Maistre. Italiensk fascisme mente at suksessen for italiensk nasjonalisme krevde respekt for tradisjoner og klar følelse for en delt fortid hos det italienske folket sammen med en forpliktelse for å modernisere Italia.
== Historie ==
Partiet ble grunnlagt i Milano i 1919, og dette markerte omdanning av de paramilitære fasci di combattimento til en mer enhetlig formasjon (disse fasci hadde blitt startet av Mussolini i Milano 23. mars 1919).
PNF var viktig for å gi retning til og popularisere støtte til Mussolinis ideologi. I de første åra, var det grupper innenfor PNF kalt «svartskjorter» som bygde en maktbase gjennom voldelige angrep på sosialister og institusjonene deres i den rurale Po-dalen. Dette bidro til at fascistene fikk støtte fra godseierne.
PNF var hovedinstrumentet i forsøket på statskupp 28. oktober 1922, «Marsjen mot Roma». Sjøl om kuppforsøket ikke førte til en umiddelbar maktovertakelse, førte det til en avtale mellom Mussolini og kong Viktor Emmanuel III som gjorde Mussolini til regjeringssjef i Italia.
Etter en grunnleggende endring av valglovene, vant PNF det høyst kontroversielle valget i april 1924. Lover vedtatt i 1928 gjorde PNF til det eneste lovlige partiet i landet, en situasjon som varte helt til 1943.
Partiet ble oppløst da Mussolini blei arrestert etter kuppet i Det store fascistiske rådet 24. juli 1943. Partiet deretter offisielt forbudt av Pietro Badoglios regjering 27. juli samme år.
Etter at det nasjonalsosialistiske-Tyskland løslot Mussolini gjennom en kidnappingsaksjon ved tyske fallskjermtropper under ledelse av Otto Skorzeny i september, gjenoppsto PNF som Partito Fascista Repubblicano – PFR, Det republikanske fascistiske partiet 13. september, da som eneste lovlige parti i Den italienske sosialrepublikken (Salo-republikken) under tysk beskyttelse i Nord-Italia. PFR forsvant med Salo-republikken da Mussolini ble arrestert og drept av italienske partisaner i april 1945. I 1946 grunnla Mussolinis tilhengere partiet Movimento Sociale Italiano som et nyfascistisk parti.
== Referanser == | Partito Nazionale Fascista («Det nasjonale fascistiske partiet», PNF) var et italiensk politisk parti, grunnlagt av Benito Mussolini i Milano i 1919, som den politiske overbygningen for den italienske fascismen, som tidligere hadde vært representert av grupper kjent som fasci di combattimento, «kampgrupper». Partiet styrte Italia i 21 år etter totalitære prinsipper, fra 1922 da fascistiene tok makten med marsjen til Roma, og fram til 1943, da Mussolini ble avsatt av det store fascistiske rådet (Gran Consiglio del Fascismo). | 197,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roman_Kirejev | 2023-02-04 | Roman Kirejev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kasakhstanske syklister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Roman Kirejev (født 14. februar 1987) er en kasakhstansk tidligere profesjonell landeveissyklist.
| Roman Kirejev (født 14. februar 1987) er en kasakhstansk tidligere profesjonell landeveissyklist.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Roman Kirejev – ProCyclingStats
(en) Roman Kirejev – Cycling Archives
(en) Roman Kirejev – Cycling Quotient
(en) Roman Kirejev – CycleBase | | fsted = Kasakhstan | 197,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksej_Araktsjejev | 2023-02-04 | Aleksej Araktsjejev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. april', 'Kategori:Dødsfall i 1834', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1769', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Napoleonskrigene', 'Kategori:Russiske generaler', 'Kategori:Russiske politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Aleksej Andrejevitsj Araktsjejev (russisk: Алексей Андреевич Аракчеев; født 23. septemberjul./ 4. oktober 1769greg., død 21. apriljul./ 3. mai 1834greg.) var en russisk general og statsmann under Aleksander Is styre. I oppveksten var han elev av Pjotr Melissino og startet tidlig selv med å lære bort aritmetikk og geometri. Hans militære karriere startet da han ble etterspurt av tsar Paul I som artillerioffiser.
Han tjente under Paul I og Aleksander I som artilleriinspektør og arméleder, etterhvert ble han også forsvarsminister. Etter tsar Aleksander Is død og Nikolaj Is kroning mistet Aleksej Andreyevich Araktsjejev sin stilling, og han trakk seg tilbake til sitt familiegods, som etter hans død ble det inndratt av tsaren.
| Aleksej Andrejevitsj Araktsjejev (russisk: Алексей Андреевич Аракчеев; født 23. septemberjul./ 4. oktober 1769greg., død 21. apriljul./ 3. mai 1834greg.) var en russisk general og statsmann under Aleksander Is styre. I oppveksten var han elev av Pjotr Melissino og startet tidlig selv med å lære bort aritmetikk og geometri. Hans militære karriere startet da han ble etterspurt av tsar Paul I som artillerioffiser.
Han tjente under Paul I og Aleksander I som artilleriinspektør og arméleder, etterhvert ble han også forsvarsminister. Etter tsar Aleksander Is død og Nikolaj Is kroning mistet Aleksej Andreyevich Araktsjejev sin stilling, og han trakk seg tilbake til sitt familiegods, som etter hans død ble det inndratt av tsaren.
== Referanser ==
== Kilder ==
Dukes, Paul (1974) A History of Russia, McGraw-Hill Book Company. ISBN 0-07-018032-6 (en)
Jenkins, Michael (1969) Arakcheev: Grand Vizier of the Russian Empire, The Dial Press, Inc. ISBN 0-571-08222-X (en) | Aleksej Andrejevitsj Araktsjejev (russisk: Алексей Андреевич Аракчеев; født , død ) var en russisk general og statsmann under Aleksander Is styre. I oppveksten var han elev av Pjotr Melissino og startet tidlig selv med å lære bort aritmetikk og geometri. | 197,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonathan_Bellis | 2023-02-04 | Jonathan Bellis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske syklister', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 16. august', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Man', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 2008'] | Jonathan Bellis (født 16. august 1988) er en syklist fra Douglas, Man.
Han tok bronse i landeveisrittet under U23-VM i 2007.
Høsten 2008 ble han stagiaire i Team CSC Saxo Bank, og skrev senere proffkontrakt med laget.
I september 2009 havnet han i en scooterulykke i Italia, og ble liggende i koma i fire uker. Han måtte også gjennom to hjerneoperasjoner.Han var tilbake i konkurranse høsten 2010, og la opp etter 2015-sesongen.
| Jonathan Bellis (født 16. august 1988) er en syklist fra Douglas, Man.
Han tok bronse i landeveisrittet under U23-VM i 2007.
Høsten 2008 ble han stagiaire i Team CSC Saxo Bank, og skrev senere proffkontrakt med laget.
I september 2009 havnet han i en scooterulykke i Italia, og ble liggende i koma i fire uker. Han måtte også gjennom to hjerneoperasjoner.Han var tilbake i konkurranse høsten 2010, og la opp etter 2015-sesongen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jonathan Bellis – Olympedia
(en) Jonathan Bellis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jonathan Bellis – Storbritannias olympiske komité
(en) Jonathan Bellis – ProCyclingStats
(en) Jonathan Bellis – Cycling Archives
(en) Jonathan Bellis – Cycling Quotient | ILLI-BikesChristina Watches-KumaOne Pro Cycling | 197,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Humleg%C3%A5rden | 2023-02-04 | Humlegården | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Parker i Stockholm', 'Kategori:Sider med kart'] | Humlegården er en park på Östermalm i Stockholm. Parken grenser til Karlavägen i nord, Sturegatan i øst, Humlegårdsgatan i sør og Engelbrektsgatan i vest. Siden 1878 har Sveriges nasjonalbibliotek, Kungliga biblioteket, ligget i parken. | Humlegården er en park på Östermalm i Stockholm. Parken grenser til Karlavägen i nord, Sturegatan i øst, Humlegårdsgatan i sør og Engelbrektsgatan i vest. Siden 1878 har Sveriges nasjonalbibliotek, Kungliga biblioteket, ligget i parken. | Humlegården er en park på Östermalm i Stockholm. Parken grenser til Karlavägen i nord, Sturegatan i øst, Humlegårdsgatan i sør og Engelbrektsgatan i vest. | 197,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pat_Roberts | 2023-02-04 | Pat Roberts | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Journalister fra USA', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Kansas', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Topeka', 'Kategori:Senatorer fra Kansas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Patrick «Pat» Roberts (født 20. april 1936 i Topeka, Kansas i USA) er en amerikansk politiker. Han var senator fra den amerikanske delstaten Kansas fra 1996 til 2021. Roberts representerer det republikanske parti. Han er utdannet journalist fra Kansas State University. Roberts satt i åtte perioder i representantenes hus, før han stilte til valg som senator i 1996. Han vant dette valget, og ble i 2002 gjenvalgt med den største marginen i delstaten Kansas historie (82,5% – 9,1%).
| Charles Patrick «Pat» Roberts (født 20. april 1936 i Topeka, Kansas i USA) er en amerikansk politiker. Han var senator fra den amerikanske delstaten Kansas fra 1996 til 2021. Roberts representerer det republikanske parti. Han er utdannet journalist fra Kansas State University. Roberts satt i åtte perioder i representantenes hus, før han stilte til valg som senator i 1996. Han vant dette valget, og ble i 2002 gjenvalgt med den største marginen i delstaten Kansas historie (82,5% – 9,1%).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Pat Roberts Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine. – nettside hos Senatet.(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times | Charles Patrick «Pat» Roberts (født 20. april 1936 i Topeka, Kansas i USA) er en amerikansk politiker. | 197,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dick_Molyneux | 2023-02-04 | Dick Molyneux | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall i 1906', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballtrenere for Brentford FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Everton FC', 'Kategori:Menn'] | Dick Molyneux var en engelsk fotballtrener. Han var Evertons andre manager og satt fra 1889 til 1901. Han trente laget til seriemesterskap i sesongen 1890/91. Fra 1903 til 1906 var han Brentfords andre manager.
Han var manager for Everton i 386 kamper og manager for Brentford i kun tre kamper. | Dick Molyneux var en engelsk fotballtrener. Han var Evertons andre manager og satt fra 1889 til 1901. Han trente laget til seriemesterskap i sesongen 1890/91. Fra 1903 til 1906 var han Brentfords andre manager.
Han var manager for Everton i 386 kamper og manager for Brentford i kun tre kamper. | Dick Molyneux var en engelsk fotballtrener. Han var Evertons andre manager og satt fra 1889 til 1901. | 197,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aspelin_Ramm | 2023-02-04 | Aspelin Ramm | ['Kategori:1881 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Norske eiendomsselskaper', 'Kategori:Norske industriselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1881'] | Aspelin Ramm (morselskap Aspelin Ramm Gruppen AS) er et familieeiet selskap som driver handels- og eiendomsvirksomhet. Selskapet ble etablert av den svenske bergingeniøren Gustaf Aspelin i Storgaten i Oslo i 1881. Virksomheten omfattet salg av varer som jern, stål og tråd samt spader og håndverksredskaper.
Konsernet ble aksjeselskap i 1976 i forbindelse med en fusjon. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Stål og Bygg AS. I 1978 fusjonerte selskapet med Stormbull AS og skiftet navn til Aspelin-Stormbull AS. Selskapets stålvirksomhet ble solgt i 1984 og Aspelin-Stormbull gikk inn som medeier i det nyetablerte Norsk Stål sammen med Elkem og Norsk Jernverk. I 1986 ble selskapets byggevarekjede Aspelin-Stormbull Bygg AS solgt til NKL. Minoritetsaksjonærene i Stormbull ble kjøpt ut i 1988 og selskapet skiftet navn til Aspelin Ramm Gruppen.
I dag har Aspelin Ramm-konsernet 400 ansatte. Omsetningen var ca. 1,473 millioner kroner (2013). Konsernet har to divisjoner:
Handelsdivisjonen, som består av Motek AS som er leverandør av verktøymateriell til bygge- og anleggsindustrien samt offshorevirksomhet. Agenturer for merkevarer som Hilti og Festool i Norge.Eiendomsdivisjonen, som drives gjennom Aspelin Ramm Eiendom AS og en rekke tilhørende selskaper, og som driver utvikling og forvaltning av eiendom, hovedsakelig i Oslo og østlandsregionen samt i Gøteborg og Stockholm.Aspelin Ramm har vært involvert i store byutviklingsprosjekter som Vulkan (Oslo) og Tjuvholmen i Oslo, samt Union Brygge i Drammen. Til sammen eier og driver selskapet 600 000 kvm bygg, hovedsakelig i Norge og Sverige. I tillegg har selskapet en portefølje av egne utviklingseiendommer. Aspelin Ramm samarbeider med utviklere som Selvaag, OBOS, Rom Eiendom, Pellerin, VEDAL og Eiendomsspar om enkeltprosjekter. Aspelin Ramm eier boligutviklingsselskapet Infill AS.
Selskapet og byggene er tildelt utmerkelser som Statens Byggeskikkpris i 2006, Oslo bys arkitekturpris i 2012, Betongelementprien i 1996 og 2012, Oslo Bys Jubileumspris i 2006 og City-prisen i 2002, 2003, 2007, 2012 og 2014 og Sundts premie i 2014. Oslo kommune ble tildelt Statens Bymiljøpris i 2012 for bl.a. Vulkan-området.
| Aspelin Ramm (morselskap Aspelin Ramm Gruppen AS) er et familieeiet selskap som driver handels- og eiendomsvirksomhet. Selskapet ble etablert av den svenske bergingeniøren Gustaf Aspelin i Storgaten i Oslo i 1881. Virksomheten omfattet salg av varer som jern, stål og tråd samt spader og håndverksredskaper.
Konsernet ble aksjeselskap i 1976 i forbindelse med en fusjon. Det fusjonerte selskapet fikk navnet Stål og Bygg AS. I 1978 fusjonerte selskapet med Stormbull AS og skiftet navn til Aspelin-Stormbull AS. Selskapets stålvirksomhet ble solgt i 1984 og Aspelin-Stormbull gikk inn som medeier i det nyetablerte Norsk Stål sammen med Elkem og Norsk Jernverk. I 1986 ble selskapets byggevarekjede Aspelin-Stormbull Bygg AS solgt til NKL. Minoritetsaksjonærene i Stormbull ble kjøpt ut i 1988 og selskapet skiftet navn til Aspelin Ramm Gruppen.
I dag har Aspelin Ramm-konsernet 400 ansatte. Omsetningen var ca. 1,473 millioner kroner (2013). Konsernet har to divisjoner:
Handelsdivisjonen, som består av Motek AS som er leverandør av verktøymateriell til bygge- og anleggsindustrien samt offshorevirksomhet. Agenturer for merkevarer som Hilti og Festool i Norge.Eiendomsdivisjonen, som drives gjennom Aspelin Ramm Eiendom AS og en rekke tilhørende selskaper, og som driver utvikling og forvaltning av eiendom, hovedsakelig i Oslo og østlandsregionen samt i Gøteborg og Stockholm.Aspelin Ramm har vært involvert i store byutviklingsprosjekter som Vulkan (Oslo) og Tjuvholmen i Oslo, samt Union Brygge i Drammen. Til sammen eier og driver selskapet 600 000 kvm bygg, hovedsakelig i Norge og Sverige. I tillegg har selskapet en portefølje av egne utviklingseiendommer. Aspelin Ramm samarbeider med utviklere som Selvaag, OBOS, Rom Eiendom, Pellerin, VEDAL og Eiendomsspar om enkeltprosjekter. Aspelin Ramm eier boligutviklingsselskapet Infill AS.
Selskapet og byggene er tildelt utmerkelser som Statens Byggeskikkpris i 2006, Oslo bys arkitekturpris i 2012, Betongelementprien i 1996 og 2012, Oslo Bys Jubileumspris i 2006 og City-prisen i 2002, 2003, 2007, 2012 og 2014 og Sundts premie i 2014. Oslo kommune ble tildelt Statens Bymiljøpris i 2012 for bl.a. Vulkan-området.
== Eksterne lenker ==
Aspelin Ramms nettsider
Vulkans nettsider www.vulkanoslo.no | | hovedkontor = Vulkan | 197,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Bonnier | 2023-02-04 | Albert Bonnier | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bonnierslekten', 'Kategori:Dødsfall 26. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1900', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1820', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forleggere'] | Albert Bonnier (født 21. oktober 1820 i København, død 26. juli 1900 i Stockholm) var en svensk forlegger. Han grunnla forlaget Albert Bonniers förlag.
| Albert Bonnier (født 21. oktober 1820 i København, død 26. juli 1900 i Stockholm) var en svensk forlegger. Han grunnla forlaget Albert Bonniers förlag.
== Bakgrunn og virke ==
Faren Gerhard Bonnier kom til København i 1801. Her startet han bibliotek, bokhandel og forlag. Virksomheten vokste raskt, men det var også periodiske økonomiske problemer. I 1827 besluttet familien å sende eldstesønnen Adolf til Sverige. Han åpnet etter en tid bokhandel og forlag i Stockholm. Høsten 1835 inviterte han sin yngre bror Albert dit for å hjelpe til i driften av bokhandelen. Allerede i 1837 startet Albert sitt eget forlag, Förlagsbyrån, og gav her ut sin første bok, Bevis att Napoleon aldrig har existerat. I 1839 gav han ut en årbok, et teaterstykke, en håndbok i skikk og bruk, en bok med operasanger samt en abc-bok.
I 1841 dro Bonnier på en to år lang studiereise til utlandet. Han arbeidet i bokhandler i Leipzig, Wien og Pest. Tilbake i Sverige gav han ut en del kjente titler innen skjønnlitteraturen som ukentlige fortsettelseshefter, Den europeiska följetongen. Nytt romanbibliothek. Gjennom utgivelsen av den årlige Svea Folk-Kalender, som inneholdt korte noveller og fortellinger av kjente forfattere, fikk han kontakt med blant annet August Blanche, Fredrika Bremer og Emilie Flygare-Carlén.
Bonnier gjorde stor suksess. I 1856 kjøpte han et trykkeri, og han satset stadig mer på svensk skjønnlitteratur. Han fikk forfattere som Zacharias Topelius, Viktor Rydberg, Frans Hedberg og Elias Sehlstedt i stallen. Han gav også ut faglitteratur som Handelskalendern og den svenske adelskalenderen Sveriges Ridderskap och Adels kalender, videre reisehåndbøker, legebøker og grammatikker.
I 1865 samlokalisertes forlag og trykkeri i treetasjers hus i Ålandsgatan 15-17 (nå Mäster Samuelsgatan). Avisa Dagens Nyheter ble i begynnelsen trykt her. Bonnier fikk tilbud om å kjøpe aksjer, sa først nei, men gikk etter hvert inn med kapital. Han satt også i ledelsen for Aftonbladet en periode.
I 1886 ble sønnen Karl Otto deleier i firmaet, som forsatte å satse på svenske forfattere. Forlaget gav ut August Strindbergs Från Fjerdingen och Svartbäcken i 1877. Röda rummet kom imidlertid ut på et annet forlag. En av personene i denne romanen er den gjerrige forleggeren Smith, som tydelig er en karikatur av Adolf Bonnier. Forlaget ville likevel gi ut mer Strindberg, och i 1884 kom Giftas ut på Bonnier. Boka er et kraftig angrep på det meste i det oskarianske samfunnet, og Strindberg ble anmeldt for blasfemi. Forfatteren var imidlertid bosatt i Sveits, og det lå derfor an til at Albert Bonnier ville bli sett som juridisk ansvarlig. Det lykkes å overtale Strindberg til å komme til Sverige til rettssaken, der han høsten 1884 ble frikjent. Forlaget måtte derimot tåle hard kritikk for å tjene penger på slik litteratur.
Karl Otto knyttet mer moderne forfattere som Verner von Heidenstam og Gustaf Fröding til forlaget. Albert hadde tungt for å akseptere den moderne litteraturen. Han foretrakk Topelius og Rydberg. I 1876 lot han den da 23-årige Carl Larsson illustrere Fältskärns berättelser av Topelius, og i 1887 gav han ut den 22-årige Sven Hedins første bok om reisen gjennom Persia.
I 1896 havnet forlaget igjen i retten, da Frödings dikt En morgondröm ble anmeldt. Politiet inndrog alle eksemplar, men også Fröding ble frikjent.
Vinteren 1900 ble Albert Bonnier rammet av kreft og han døde etter noen måneder. Han var da eier av Sveriges nest største forlag og hadde en formue på 3,5 millioner svenske kroner.
Bonnier giftet seg i 1854 med Betty Rubenson. Sammen fikk de tre barn, Jenny (1855), Karl Otto (1856) og Eva (1857). Betty døde i 1888. Bonnier fikk senere to sønner, Albert Nikolaus (1890) og Sven Albert (1894), med den mye yngre Ebba Herván (født 1860), som han var forlovet med.
== Se også ==
Bonnier (slekt)
== Referanser == | Albert Bonnier (født 21. oktober 1820 i København, død 26. | 197,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dominik_Roels | 2023-02-04 | Dominik Roels | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Köln', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske syklister'] | Dominik Roels (født 21. januar 1987 i Köln) er en tysk, tidligere profesjonell landeveissyklist. Han la opp i en alder av 24 år etter at Team Milram ble lagt ned.
| Dominik Roels (født 21. januar 1987 i Köln) er en tysk, tidligere profesjonell landeveissyklist. Han la opp i en alder av 24 år etter at Team Milram ble lagt ned.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dominik Roels – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dominik Roels – ProCyclingStats
(en) Dominik Roels – Cycling Archives
(en) Dominik Roels – Cycling Quotient
(en) Dominik Roels – CycleBase
(en) Dominik Roels – TheSports.org | | fsted = Köln | 197,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Otto_Bonnier | 2023-02-04 | Karl Otto Bonnier | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bonnierslekten', 'Kategori:Dødsfall 26. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 20. juni', 'Kategori:Fødsler i 1856', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forleggere'] | Karl Otto Bonnier (født 1856, død 1941 i Stockholm) var en svensk forlegger for forfattere som August Strindberg, Verner von Heidenstam, Gustaf Fröding, Selma Lagerlöf og Hjalmar Söderberg.
| Karl Otto Bonnier (født 1856, død 1941 i Stockholm) var en svensk forlegger for forfattere som August Strindberg, Verner von Heidenstam, Gustaf Fröding, Selma Lagerlöf og Hjalmar Söderberg.
== Referanser == | Karl Otto Bonnier (født 1856, død 1941 i Stockholm) var en svensk forlegger for forfattere som August Strindberg, Verner von Heidenstam, Gustaf Fröding, Selma Lagerlöf og Hjalmar Söderberg. | 197,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Murder_One | 2023-02-04 | Murder One | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Rettsdramaserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på ABC', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA'] | Murder One er en amerikansk kriminalserie som gikk på TV-kanalen ABC fra 1995 til 1997. Hovedrollene ble spilt av Daniel Benzali, Stanley Tucci, Barbara Bosson, Michael Hayden og Mary McCormack. Serien ble skapt av Steven Bochco, Charles H. Eglee & Channing Gibson.
Serien innbrakte tre Emmy-priser til folk både foran og bak kamera. I 1997 vant den BAFTA-prisen i klassen beste utenlandske TV-serie.
I Norge gikk serien på TV 2 fra 1995 til 1997.
| Murder One er en amerikansk kriminalserie som gikk på TV-kanalen ABC fra 1995 til 1997. Hovedrollene ble spilt av Daniel Benzali, Stanley Tucci, Barbara Bosson, Michael Hayden og Mary McCormack. Serien ble skapt av Steven Bochco, Charles H. Eglee & Channing Gibson.
Serien innbrakte tre Emmy-priser til folk både foran og bak kamera. I 1997 vant den BAFTA-prisen i klassen beste utenlandske TV-serie.
I Norge gikk serien på TV 2 fra 1995 til 1997.
== Handling ==
I sin første sesong spilte Daniel Benzali hovedrollen som forsvarsadvokat Theodore Hoffman, som eie sitt eget firma, kalt Hoffman and Associates. Hoffman er kjent som en nidkjær straffeadvokat som representerer sine klienter i en rekke forskjellige høyprofilerte saker. Patricia Clarkson spilte hans kone, Annie. Stanley Tucci spilte rollen som Richard Cross, en sjarmerende, men moralsk tvetydig, filantrop.
I løpet av sesong én forsvarte Hoffman en ung Hollywood-stjerne Neil Avedon (spilt av Jason Gedrick) som står anklaget for drapet på den femten år gamle Jessica Costello. I løpet av den første delen av sesongen håndterte Hoffmans medarbeidere også en rekke mindre saker. I den andre sesongen ble Benzali erstattet av Anthony LaPaglia (i rollen som Jimmy Wyler) en tidligere assisterende distriktsadvokat.
== I rollene ==
Daniel Benzali: Theodore (Ted) Hoffman
Stanley Tucci: Richard Cross
Barbara Bosson: Miriam Grasso
Michael Hayden: Chris Docknovich
Mary McCormack: Justine Appleton
J.C. MacKenzie: Arnold Spivak
Anthony LaPaglia: Jimmy Wyler
Bobbie Phillips: Julie Costello
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Murder One på Internet Movie Database
(en) Murder One på Metacritic | Murder One er en amerikansk kriminalserie som gikk på TV-kanalen ABC fra 1995 til 1997. Hovedrollene ble spilt av Daniel Benzali, Stanley Tucci, Barbara Bosson, Michael Hayden og Mary McCormack. | 197,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mike_Crapo | 2023-02-04 | Mike Crapo | ['Kategori:Alumni fra Brigham Young University', 'Kategori:Alumni fra Harvard Law', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Jurister fra USA', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Idaho', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bonneville County i Idaho', 'Kategori:Senatorer fra Idaho', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Michael Dean «Mike» Crapo (født 20. mai 1951 i Idaho Falls, Idaho) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Idaho. Crapo er utdannet jurist fra Brigham Young University og Harvard Law School. Han har sittet tre perioder i Representantenes hus, fra 1993 til 1999. I 1998 stilte han til valg i Senatet, og vant. Han ble gjenvalgt i 2004, da han stilte uten motkandidat og fikk 99% av stemmene. Crapo er mormoner.
| Michael Dean «Mike» Crapo (født 20. mai 1951 i Idaho Falls, Idaho) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Idaho. Crapo er utdannet jurist fra Brigham Young University og Harvard Law School. Han har sittet tre perioder i Representantenes hus, fra 1993 til 1999. I 1998 stilte han til valg i Senatet, og vant. Han ble gjenvalgt i 2004, da han stilte uten motkandidat og fikk 99% av stemmene. Crapo er mormoner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mike Crapo – nettside hos Senatet.
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil hos Ballotpedia | Michael Dean «Mike» Crapo (født 20. mai 1951 i Idaho Falls, Idaho) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Idaho. | 197,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_C._Cuff | 2023-02-04 | William C. Cuff | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Fotballtrenere for Everton FC', 'Kategori:Personer fra Liverpool', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Veldig små stubber'] | William Charles Cuff (født 19. august 1869 i Liverpool, død 6. februar 1949) var en engelsk fotballtrener. Han var manager for Everton i 577 kamper mellom 1901 og 1918. Som manager vant han ligaen i sesongen 1914/15 og FA-cupen i 1906. | William Charles Cuff (født 19. august 1869 i Liverpool, død 6. februar 1949) var en engelsk fotballtrener. Han var manager for Everton i 577 kamper mellom 1901 og 1918. Som manager vant han ligaen i sesongen 1914/15 og FA-cupen i 1906. | William Charles Cuff (født 19. august 1869 i Liverpool, død 6. | 197,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Telje%E2%80%93Torp%E2%80%93Aasen_Arkitektkontor | 2023-02-04 | Telje–Torp–Aasen Arkitektkontor | ['Kategori:Arkitektur i 1964', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Betongtavlen', 'Kategori:Etableringer i 1964', 'Kategori:Houens fonds diplom', 'Kategori:Norske arkitektfirmaer', 'Kategori:Sundts premie'] | Telje-Torp-Aasen er et norsk tidligere arkitektkontor. Grunnleggere var Are Telje (1936–), Fredrik Torp (1937–) og Knut Aasen (1936–96). Firmaet blei etablert i 1964. Det blei snart et av de mest sentrale arkitektfirmaene i Norge. Da den siste av de tre opprinnelige partnerne gikk av med pensjon i 2007, endra firmaet navn til LMR arkitektur. Eiere er nå Torstein Lømo, Jan Arnfinn Mork og Kay Erik Rosted.
En del av Telje-Torp-Aasens arbeider (i Oslo om ikke annet angitt):
Boligfelt (atriumhus) i Kristianiasvingen 2–46 (1974) (Sundts premie 1975)
Beitostølen helsesportsenter (Houens fonds diplom 1975)
Casinetto, boligblokker på Øvre Skøyen (1981–83)
Soria Moria konferansesenter, Voksenkollveien 60 (1983)
Politihuset i Oslo, Grønlandsleiret 44 (1977) (Houens fonds diplom 1983 og Betongtavlen 1985) og ny sentralarrest (2008)
Tilbygg til villa i Professor Dahls gate 37 (1984)
Reguleringsplan for Aker Brygge (1984)
Terminalbygget på Aker brygge, Stranden 1 (1986)
Fyrstikktorget, ombygging/nybygg av Nitedals Tændstikfabrik (1986–91)
Kristian Augusts gate 7b (Sundts premie 1990)
Stovner politistasjon, Aasta Hansteens vei 10 (1991)
Fredrikstad politistasjon (1992)
Helga Engs hus, Universitetet i Oslo (Blindern) (1994)
Ombygging av malteriet i Maridalsveien 3 for Byantikvaren i Oslo (1996)
Universitetsbiblioteket i Oslo (Blindern) (1998)
Ombygging Nordnorsk kunstmuseum, Tromsø (2002)
Bjølsen Studentby, Moldegata 17 (2003)
Plan for bygdebyutvikling av Setermoen i Bardu kommune (2004)
Ombygging av Vestbanen i Oslo til Nobels fredssenter (2005)
Ombygging av Villa Grande til Holocaustsenteret (2005)
Teorifagbygget, Universitetet i Tromsø
Natos kontor- og utdanningssenter i StavangerKontoret vant den hittil siste konkurransen om utforming av museums- og galleriområde på Tullinløkka i Oslo (1995). Telje-Torp-Aasen er premiert eller innkjøpt i minst 79 arkitektkonkurranser; 33 av disse er førstepremier.
Telje og Torp fikk i 2005 Kongens fortjenstmedalje i gull.
| Telje-Torp-Aasen er et norsk tidligere arkitektkontor. Grunnleggere var Are Telje (1936–), Fredrik Torp (1937–) og Knut Aasen (1936–96). Firmaet blei etablert i 1964. Det blei snart et av de mest sentrale arkitektfirmaene i Norge. Da den siste av de tre opprinnelige partnerne gikk av med pensjon i 2007, endra firmaet navn til LMR arkitektur. Eiere er nå Torstein Lømo, Jan Arnfinn Mork og Kay Erik Rosted.
En del av Telje-Torp-Aasens arbeider (i Oslo om ikke annet angitt):
Boligfelt (atriumhus) i Kristianiasvingen 2–46 (1974) (Sundts premie 1975)
Beitostølen helsesportsenter (Houens fonds diplom 1975)
Casinetto, boligblokker på Øvre Skøyen (1981–83)
Soria Moria konferansesenter, Voksenkollveien 60 (1983)
Politihuset i Oslo, Grønlandsleiret 44 (1977) (Houens fonds diplom 1983 og Betongtavlen 1985) og ny sentralarrest (2008)
Tilbygg til villa i Professor Dahls gate 37 (1984)
Reguleringsplan for Aker Brygge (1984)
Terminalbygget på Aker brygge, Stranden 1 (1986)
Fyrstikktorget, ombygging/nybygg av Nitedals Tændstikfabrik (1986–91)
Kristian Augusts gate 7b (Sundts premie 1990)
Stovner politistasjon, Aasta Hansteens vei 10 (1991)
Fredrikstad politistasjon (1992)
Helga Engs hus, Universitetet i Oslo (Blindern) (1994)
Ombygging av malteriet i Maridalsveien 3 for Byantikvaren i Oslo (1996)
Universitetsbiblioteket i Oslo (Blindern) (1998)
Ombygging Nordnorsk kunstmuseum, Tromsø (2002)
Bjølsen Studentby, Moldegata 17 (2003)
Plan for bygdebyutvikling av Setermoen i Bardu kommune (2004)
Ombygging av Vestbanen i Oslo til Nobels fredssenter (2005)
Ombygging av Villa Grande til Holocaustsenteret (2005)
Teorifagbygget, Universitetet i Tromsø
Natos kontor- og utdanningssenter i StavangerKontoret vant den hittil siste konkurransen om utforming av museums- og galleriområde på Tullinløkka i Oslo (1995). Telje-Torp-Aasen er premiert eller innkjøpt i minst 79 arkitektkonkurranser; 33 av disse er førstepremier.
Telje og Torp fikk i 2005 Kongens fortjenstmedalje i gull.
== Galleri == | Telje-Torp-Aasen er et norsk tidligere arkitektkontor. Grunnleggere var Are Telje (1936–), Fredrik Torp (1937–) og Knut Aasen (1936–96). | 197,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glenn_D%E2%80%99Hollander | 2023-02-04 | Glenn D’Hollander | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske syklister', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sint-Niklaas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Glenn D'Hollander (født 28. desember 1974) er en belgisk tidligere profesjonell landeveissyklist, som syklet de tre siste sesongene av sin karriere for Silence-Lotto.
| Glenn D'Hollander (født 28. desember 1974) er en belgisk tidligere profesjonell landeveissyklist, som syklet de tre siste sesongene av sin karriere for Silence-Lotto.
== Meritter ==
1995
3. etappe i Triptyque Ardennais
8. etappe i Tour de la Région wallonne
1996
Schaal Sels
10. etappe i Østerrike rundt
3.-plass sammenlagt Tour de l'Avenir
1997
6. etappe i Tour de la Région wallonne
1999
1. etappe i Circuito Montañés
2.-plass sammenlagt Circuito Montañes
2001
1. etappe i l'Uniqa Classic
3. etappe i Tour de la Région wallonne
Tour de la Région wallonne
2002
3. etappe i Étoile de Bessèges
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Glenn D'Hollander – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Glenn D'Hollander – ProCyclingStats
(en) Glenn D'Hollander – Cycling Archives
(en) Glenn D'Hollander – Cycling Quotient | | fsted = Sint-Niklaas | 197,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Bonnier | 2023-02-04 | Gerhard Bonnier | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bonnierslekten', 'Kategori:Dødsfall 18. april', 'Kategori:Dødsfall i 1862', 'Kategori:Fødsler 21. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1778', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forleggere'] | Gerhard Bonnier (født Gutkind Hirschel i 1778, død 1862) var stamfar for slekten Bonnier. Han vokste opp i Dresden i en tradisjonell jødisk familie. Gerhards far, Löbel Salomon Hirschel, var juvel- og mynthandler. Slekten stammet fra den tyskjødiske kleshandleren Jacob Schye i Soborten i Böhmen. Hans sønn, juvelhandleren Löbel Schie, ble senere faren til Gerhard Bonniers far. Høsten 1801 flyttet Bonnier fra Dresden til København, og ble raskt eier av et lånebibliotek. I 1804 fikk han også tillatelse til å åpne en bokhandel i Købmagergade, og senere startet han også et forlag.
| Gerhard Bonnier (født Gutkind Hirschel i 1778, død 1862) var stamfar for slekten Bonnier. Han vokste opp i Dresden i en tradisjonell jødisk familie. Gerhards far, Löbel Salomon Hirschel, var juvel- og mynthandler. Slekten stammet fra den tyskjødiske kleshandleren Jacob Schye i Soborten i Böhmen. Hans sønn, juvelhandleren Löbel Schie, ble senere faren til Gerhard Bonniers far. Høsten 1801 flyttet Bonnier fra Dresden til København, og ble raskt eier av et lånebibliotek. I 1804 fikk han også tillatelse til å åpne en bokhandel i Købmagergade, og senere startet han også et forlag.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Artikkelen «Den förste Bonnier» av Eva Ekselius i tidsskriftet Judisk Krönika, nr 6, 2004
Hans Hertel, «Boghandler Bonnier og medierevolutionen i Købmagergade», Politiken, 23. mars 2004 | Gerhard Bonnier (født Gutkind Hirschel i 1778, død 1862) var stamfar for slekten Bonnier. Han vokste opp i Dresden i en tradisjonell jødisk familie. | 197,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marta_Walesiak | 2023-02-04 | Marta Walesiak | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Białystok', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Polske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Marta Walesiak (født 29. juli 1978 i Białystok) er en polsk skuespillerinne. Hun er utdannet fra Filmhøyskolen i Łódź (2002), og jobber ved Syrena-teateret i Warszawa.
| Marta Walesiak (født 29. juli 1978 i Białystok) er en polsk skuespillerinne. Hun er utdannet fra Filmhøyskolen i Łódź (2002), og jobber ved Syrena-teateret i Warszawa.
== Filmografi ==
Cisza (2001)
Marzenia do spełnienia (2001–2002)
M jak miłość (2004–2005)
Lokatorzy (2005)
Kochaj, mnie kochaj (2006)
Klan (2006)
== Stemmer i dubbede filmer (til polsk) ==
Kim Possible – Bonnie (2002–2007)
Anchorman: The Legend of Ron Burgundy (2004)
Batman of the Future (1999–2001)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marta Walesiak – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marta Walesiak på Internet Movie Database | Marta Walesiak (født 29. juli 1978 i Białystok) er en polsk skuespillerinne. | 197,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Milit%C3%A6rgalleriet_i_Vinterpalasset | 2023-02-04 | Militærgalleriet i Vinterpalasset | ['Kategori:30°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i St. Petersburg', 'Kategori:Etableringer i 1826', 'Kategori:Napoleonskrigene', 'Kategori:Russlands historie'] | Militærgalleriet i Vinterpalasset (russisk: Военная галерея) er et galleri i Vinterpalasset i St. Petersburg, Russland. Galleriet viser 332 portretter av ulike generaler som deltok på russisk side i Napoleons felttog i Russland 1812. Portrettene ble malt av George Dawe og hans russiske assistenter Aleksander Poljakov og Wilhelm August Golike.
| Militærgalleriet i Vinterpalasset (russisk: Военная галерея) er et galleri i Vinterpalasset i St. Petersburg, Russland. Galleriet viser 332 portretter av ulike generaler som deltok på russisk side i Napoleons felttog i Russland 1812. Portrettene ble malt av George Dawe og hans russiske assistenter Aleksander Poljakov og Wilhelm August Golike.
== Eksterne lenker ==
(en) Hermitage hall 197 - Military Gallery – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Vinterpalassets nettside om Militærgalleriet (engelsk) | Militærgalleriet i Vinterpalasset (russisk: Военная галерея) er et galleri i Vinterpalasset i St. Petersburg, Russland. | 197,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eva_Bonnier | 2023-02-04 | Eva Bonnier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bonnierslekten', 'Kategori:Dødsfall 13. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1909', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1857', 'Kategori:Kvinnelige malere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske malere'] | Eva Fredrika Bonnier (født 17. november 1857 i Stockholm, død 15. januar 1909 i København) var en svensk kunstner, kjent for sine realistiske portretter. Hun var datter av bokforleggeren Albert Bonnier og hans kone Betty Rubenson.
Hun studerte ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm og flyttet til Paris i 1883 hvor hun tok kurs ved Académie Colarossi. Årene i Paris ble hennes mest produktive.
I begynnelsen av 1890-tallet var hun tilbake i Stockholm og forsøkte med begrenset fremgang å etablere seg som portrettmaler, en karriere hun kom til å gi opp etter 1906.
Da hun var i Paris møtte Bonnier skulptøren Per Hasselberg, de innledet et forhold og forlovet seg, men forlovelsen ble brutt i 1892. Da Hasselberg plutselig døde i 1894 adopterte Bonnier hans nyfødte utenomekteskapelige datter Julia.
Bonnier døde ved et antatt selvmord da hun falt ut gjennom et vindu fra Hotel Cosmopolite i København.
| Eva Fredrika Bonnier (født 17. november 1857 i Stockholm, død 15. januar 1909 i København) var en svensk kunstner, kjent for sine realistiske portretter. Hun var datter av bokforleggeren Albert Bonnier og hans kone Betty Rubenson.
Hun studerte ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm og flyttet til Paris i 1883 hvor hun tok kurs ved Académie Colarossi. Årene i Paris ble hennes mest produktive.
I begynnelsen av 1890-tallet var hun tilbake i Stockholm og forsøkte med begrenset fremgang å etablere seg som portrettmaler, en karriere hun kom til å gi opp etter 1906.
Da hun var i Paris møtte Bonnier skulptøren Per Hasselberg, de innledet et forhold og forlovet seg, men forlovelsen ble brutt i 1892. Da Hasselberg plutselig døde i 1894 adopterte Bonnier hans nyfødte utenomekteskapelige datter Julia.
Bonnier døde ved et antatt selvmord da hun falt ut gjennom et vindu fra Hotel Cosmopolite i København.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eva Bonnier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bonnier hos kunstnerleksikonet Amanda | Eva Fredrika Bonnier (født 17. november 1857 i Stockholm, død 15. | 197,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Vitter | 2023-02-04 | David Vitter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. mai', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Jurister fra USA', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Louisiana', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New Orleans', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard', 'Kategori:Senatorer fra Louisiana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | David Bruce Vitter (født 3. mai 1961 i New Orleans, Louisiana) er en amerikansk politiker fra det republikanske parti. Han var senator for delstaten Louisiana fra 2005 til 2017.
Vitter er utdannet jurist fra Harvard University og University of Oxford. Han ble valgt inn i Representantenes hus ved et spesialvalg i 1999, og vant gjenvalg i 2000 og 2002. Vitter ble valgt til senator i 2004 og inntok embedet 3. januar 2005. I 2007 var Vitter innblandet i en prostitusjonsskandale i Washington, DC.Vitter var den første republikanske senatoren som ble folkevalgt fra Louisiana. Forrige gang delstaten var representert med en republikansk senator var da William Pitt Kellogg ble valgt av delstatsforsamlingen i 1876. Vitter stilte til valg som guvernør i Louisiana i 2015, men tapte. Vitter stilte ikke til gjenvalg som senator ved valget i 2016.
| David Bruce Vitter (født 3. mai 1961 i New Orleans, Louisiana) er en amerikansk politiker fra det republikanske parti. Han var senator for delstaten Louisiana fra 2005 til 2017.
Vitter er utdannet jurist fra Harvard University og University of Oxford. Han ble valgt inn i Representantenes hus ved et spesialvalg i 1999, og vant gjenvalg i 2000 og 2002. Vitter ble valgt til senator i 2004 og inntok embedet 3. januar 2005. I 2007 var Vitter innblandet i en prostitusjonsskandale i Washington, DC.Vitter var den første republikanske senatoren som ble folkevalgt fra Louisiana. Forrige gang delstaten var representert med en republikansk senator var da William Pitt Kellogg ble valgt av delstatsforsamlingen i 1876. Vitter stilte til valg som guvernør i Louisiana i 2015, men tapte. Vitter stilte ikke til gjenvalg som senator ved valget i 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
David Vitters offisielle senatside(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Current Bills Sponsored hos StateSurge.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us | New Orleans, Louisiana | 197,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dominique_Rollin | 2023-02-04 | Dominique Rollin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske syklister', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dominique Rollin (født 29. oktober 1982 i Boucherville) er en canadisk landeveissyklist.
| Dominique Rollin (født 29. oktober 1982 i Boucherville) er en canadisk landeveissyklist.
== Meritter ==
2006 Canadisk mester – landeveisritt20073 etappeseire i FBD Insurance Rás2008Etappeseier Tour of California
Etappeseier og sammenlagt i Rochester Omnium
Etappeseier i Tour of Southland
== Lag ==
2001 Sympatico.ca
2002 Sympatico-Jet Fuel Coffee
2007 KodakGallery.com-Sierra Nevada
2008 Toyota-United
2009 Cervélo TestTeam
2010 Cervélo TestTeam
2011 FDJ
2012 FDJ
2013 FDJ.fr
2015 Cofidis
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dominique Rollin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Dominique Rollin – Commonwealth Games Federation
(en) Dominique Rollin – ProCyclingStats
(en) Dominique Rollin – Cycling Archives
(en) Dominique Rollin – Cycling Quotient | Dominique Rollin (født 29. oktober 1982 i Boucherville) er en canadisk landeveissyklist. | 197,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nash_Bridges | 2023-02-04 | Nash Bridges | ['Kategori:Actionserier fra USA', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Politi-TV-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA'] | Nash Bridges er en amerikansk action- og krimserie som gikk på CBS fra 1996 til 2001. Serien handler om etterforskeren Nash Bridges (Don Johnson) som arbeider ved en spesialenhet ved San Francisco-politiet. Sentral i handlingen er også hans kollega, inspektør Joe Dominguez (Cheech Marin). Serien ble skapt av Carlton Cuse.
I Norge ble serien sendt på TV3 fra 1996.
| Nash Bridges er en amerikansk action- og krimserie som gikk på CBS fra 1996 til 2001. Serien handler om etterforskeren Nash Bridges (Don Johnson) som arbeider ved en spesialenhet ved San Francisco-politiet. Sentral i handlingen er også hans kollega, inspektør Joe Dominguez (Cheech Marin). Serien ble skapt av Carlton Cuse.
I Norge ble serien sendt på TV3 fra 1996.
== Handling ==
Nash Bridges er en inspektør (og senere kaptein) med San Francisco Police Departments sin elite-avdeling «Special Investigations Unit» og når TV-serien begynner er Bridges i 40-årene. Han er skilt to ganger, og han har en tenåringsdatter Cassidy (spilt av Jodi Lyn O'Keefe). Nash overbeviser den nylig pensjonerte inspektøren Joe Dominguez (spilt av Cheech Marin) om å komme tilbake til styrken, og samarbeide med ham. Nash og Joe cruiser ofte gjennom San Franciscos gater i Nash sin Plymouth Barracuda-kabriolet fra 1971, en gave fra Nashs bror Bobby rett før Bobby ble sendt til Vietnamkrigen.
Broren hans Bobby Bridges ble rapportert som savnet i krig, men dukker opp i Sesong 3-episoden «Revelations» spilt av Jan-Michael Vincent. Faren deres Nick (spilt av James Gammon) lider av mild demens, og har for vane å bli kastet ut av sykehjem. Han flytter etter hvert inn hos Nash, og er ofte involvert i enkelte episoder. Harvey Leek hjelper ofte Nash i politi-arbeidet hans. En annen medhjelper er den unge og hissige Evan Cortez (spilt av Jaime P. Gomez) som har et av og på forhold med datteren hans Cassidy.
I senere sesonger ble andre inspektører og bi-figurer lagt til, eller fjernet, fra rollebesetningen. I de første seksten episodene var sjefen for avdelingen deres, AJ Shimamura (spilt av Cary-Hiroyuki Tagawa) en karakter som skal ha returnert til Hawaii, hvor han opprinnelig kom fra, etter å ikke ha blitt forfremmet til kaptein. Shimamuras avgang åpnet døren for at Bridges kunne bli forfremmet til kaptein, og få kommandoen over hele avdelingen.
== I rollene ==
Don Johnson ... Insp. Nash Bridges (122 episoder, 1996-2001)
Cheech Marin ... Insp. Joe Dominguez ... (85 episoder, 1996-2001)
Jeff Perry ... Insp. Harvey Leek ... (80 episoder, 1996-2001)
Jaime Gomez ... Insp. Evan Cortez ... (60 episoder, 1996-2000)
Jodi Lyn O'Keefe ... Cassidy Bridges ... (54 episoder, 1996-2001)
James Gammon ... Nick Bridges (48 episoder, 1996-2001)
Ronald Russell ... Officer Ronnie ... (46 episoder, 1997-2001)
Yasmine Bleeth ... Caitlin Cross / ... (26 episoder, 1998-2000)
Caroline Lagerfelt ... Inger Dominguez (26 episoder, 1996-2001)
Wendy Moniz ... Insp. Rachel McCabe (21 episoder, 2000-2001)
Cress Williams ... Insp. Antwon Babcock (21 episoder, 2000-2001)
Annette O'Toole ... Lisa Bridges (19 episoder, 1996-1998)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nash Bridges på Internet Movie Database
(en) Nash Bridges på AllMovie
(en) Nash Bridges på Metacritic | Nash Bridges er en amerikansk action- og krimserie som gikk på CBS fra 1996 til 2001. Serien handler om etterforskeren Nash Bridges (Don Johnson) som arbeider ved en spesialenhet ved San Francisco-politiet. | 197,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tor_Bonnier | 2023-02-04 | Tor Bonnier | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bonnierslekten', 'Kategori:Dødsfall 17. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 3. januar', 'Kategori:Fødsler i 1883', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forleggere'] | Tor Bonnier (født 1883, død 1976) var en svensk forlegger og bedriftseier.
Han var sønn av Karl Otto Bonnier og far til blant andre Albert Bonnier Jr. og Lukas Bonnier. Tor Bonnier var styreformann i både Dagens Nyheter og Expressen.
| Tor Bonnier (født 1883, død 1976) var en svensk forlegger og bedriftseier.
Han var sønn av Karl Otto Bonnier og far til blant andre Albert Bonnier Jr. og Lukas Bonnier. Tor Bonnier var styreformann i både Dagens Nyheter og Expressen.
== Referanser == | Tor Bonnier (født 1883, død 1976) var en svensk forlegger og bedriftseier. | 197,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Markset | 2023-02-04 | Kjell Markset | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske motbakkeløpere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Kjell Markset (født 1. oktober 1958 i Oslo) er prest i Den norske kirke og grunnlegger av Kristen idrettskontakt (KRIK). Han arbeider som sogneprest i Stavern. I oktober 2008 ble Markset den første mottaker av Menighetsfakultetets ærespris. I tillegg har Kjell Markset mottatt Brobyggerprisen 2002, Bibelprisen og Petter Dass-prisen i 2005.
| Kjell Markset (født 1. oktober 1958 i Oslo) er prest i Den norske kirke og grunnlegger av Kristen idrettskontakt (KRIK). Han arbeider som sogneprest i Stavern. I oktober 2008 ble Markset den første mottaker av Menighetsfakultetets ærespris. I tillegg har Kjell Markset mottatt Brobyggerprisen 2002, Bibelprisen og Petter Dass-prisen i 2005.
== Referanser == | Kjell Markset (født 1. oktober 1958 i Oslo) er prest i Den norske kirke og grunnlegger av Kristen idrettskontakt (KRIK). | 197,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Meier | 2023-02-04 | Christian Meier | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Christian Meier er navnet til flere personer:
Christian Meier (historiker) (1929-) - tysk historiker
Christian Meier (skuespiller) (1970-) - peruansk skuespiller og artist
Christian Meier (syklist) (1985-) - canadisk syklist
| Christian Meier er navnet til flere personer:
Christian Meier (historiker) (1929-) - tysk historiker
Christian Meier (skuespiller) (1970-) - peruansk skuespiller og artist
Christian Meier (syklist) (1985-) - canadisk syklist
== Se også ==
Christian Meyer
Christian Mayer | Christian Meier (født 21. februar 1985) er en canadisk landeveissyklist. | 197,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olympia_Snowe | 2023-02-04 | Olympia Snowe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Maine', 'Kategori:Kvinnelige senatorer i USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Kennebec County i Maine', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Senatorer fra Maine', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Olympia Jean Bouchles Snowe McKernan (født 21. februar 1947 i Augusta i Maine) er en amerikansk republikansk politiker. Snowe er andregenerasjons innvandrer fra Hellas. Hun er utdannet statsviter fra University of Maine. Da hennes mann, Peter Snowe, døde i en trafikkulykke i 1973, stilte Olympia til valg for å overta hans sete i delstatsforsamlingen, og vant i en alder av 26 år. I 1978 ble hun valgt inn i Representantenes hus, og ble gjenvalgt syv ganger. Hun ble valgt til senator i 1994, og inntok embetet 4. januar 1995. Hun vant gjenvalg med stor margin i både 2000 og 2006, men tok ikke gjenvalg i 2012.
Snowe regnes som en moderat republikaner.
| Olympia Jean Bouchles Snowe McKernan (født 21. februar 1947 i Augusta i Maine) er en amerikansk republikansk politiker. Snowe er andregenerasjons innvandrer fra Hellas. Hun er utdannet statsviter fra University of Maine. Da hennes mann, Peter Snowe, døde i en trafikkulykke i 1973, stilte Olympia til valg for å overta hans sete i delstatsforsamlingen, og vant i en alder av 26 år. I 1978 ble hun valgt inn i Representantenes hus, og ble gjenvalgt syv ganger. Hun ble valgt til senator i 1994, og inntok embetet 4. januar 1995. Hun vant gjenvalg med stor margin i både 2000 og 2006, men tok ikke gjenvalg i 2012.
Snowe regnes som en moderat republikaner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Olympia Snowe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Olympia Snowe – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Olympia Snowe på Internet Movie Database
(en) Olympia Snowe hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times | | nummer = | 197,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mazda_Luce | 2023-02-04 | Mazda Luce | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilmodeller introdusert i 1966', 'Kategori:Mazda-modeller'] | Mazda Luce var en serie store sedan-modeller fra den japanske bilprodusenten Mazda, som ble produsert fra 1969 til 1990. Disse modellene ble eksportert under mange ulike navn, blant annet RX-4, 929 og Cosmo. Navnet Luce ble erstattet av Mazda Sentia i 1991. Navnet «Luce» ble hentet fra det italienske ordet for «lys».
| Mazda Luce var en serie store sedan-modeller fra den japanske bilprodusenten Mazda, som ble produsert fra 1969 til 1990. Disse modellene ble eksportert under mange ulike navn, blant annet RX-4, 929 og Cosmo. Navnet Luce ble erstattet av Mazda Sentia i 1991. Navnet «Luce» ble hentet fra det italienske ordet for «lys».
== Utvikling ==
=== 1965 ===
Etter en avtale med Bertone i april 1962 ble prototypen Luce 1500 presentert i 1965. Modellen var en vakker sedan designet av italienske Giorgetto Giugiaro, og liknet mer på datidens BMW-modeller enn på de øvrige modellene fra Mazda.
Produksjonsversjonen fikk en høyere taklinje enn prototypen, men beholdt det samme uttrykket. Det var en frontmotorisert, bakhjulsdrevet sedan med en 1.5 l motor med overliggende kamaksel og 78 hk. Den solgte ikke spesielt godt etter introduksjonen, og en større motor på 1.8 l ble tilbudt fra 1968. Denne modellen, kalt Luce 1800, hadde en ytelse på 104 hk, og samtidig ble også en stasjonsvognutgave tilbudt.
=== 1966 ===
En Luce-variant med wankelmotor ble introdusert året etter. Luce R130 ble produsert fra oktober 1969 til 1972, og var utstyrt med en 1.3 l 13A wankelmotor, som leverte 126 hk. Interessant nok var denne varianten fremhjulsdrevet.
=== 1972 ===
I 1972 fikk modellen med wankelmotor navnet Mazda RX-4 for eksportmarkeder. Den var tilgjengelig som coupe, sedan og stasjonsvogn, og ble produsert med to ulike wankelmotorer, 12A-motoren samt en «lavutslipps»-utgave, 13B.
=== 1978 ===
Modellen Luce Legato, introdusert i 1978, var en stor og luksuriøs sedanmodell, tilgjengelig med både stempel- og wankelmotorer. Den var også tilgjengelig som firedørs stolpeløs hardtop, samt i en stasjonsvognutgave.
I tillegg til de stempelmotoriserte variantene ble modellen også levert med 12A- eller 13B-wankelmotorer. Utgavene med stempelmotor ble eksportert under navnet Mazda 929, mens wankelmotoriserte biler fikk navnet Mazda RX-9 i eksportmarkedene.
=== 1981 ===
I 1981 hentet Mazda frem «Cosmo»-navnet for coupémodellen, mens sedanmodellene ble eksportert som Mazda 929. Produksjonen av Cosmo fortsatte etter at Luce ble tatt ut av produksjon i 1986.
=== 1986 ===
1986-modellen var stor og luksuriøs, og var utstyrt med Mazdas 13B wankelmotor med turbo som et av mange motoralternativer. Den ble fortsatt eksportert under navnet Mazda 929. Luce forble i produksjon frem til 1991, da Mazda Sentia ble lansert.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mazda Luce – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Mazda Luce var en serie store sedan-modeller fra den japanske bilprodusenten Mazda, som ble produsert fra 1969 til 1990. Disse modellene ble eksportert under mange ulike navn, blant annet RX-4, 929 og Cosmo. | 197,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Judd_Gregg | 2023-02-04 | Judd Gregg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. februar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Guvernører i New Hampshire', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra New Hampshire', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nashua i New Hampshire', 'Kategori:Senatorer fra New Hampshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Judd Alan Gregg (født 14. februar 1947 i Nashua, New Hampshire) er en amerikansk republikansk politiker, som var senator for delstaten New Hampshire fra 1993 til 2011. Hans far var Hugh Gregg, guvernør i New Hampshire fra 1953 til 1955. Judd Gregg er utdannet ved Columbia University og Boston University.
Gregg ble valgt inn i Representantenes hus i 1980, og satt der i fire perioder, fra 1981 til 1989. Han stilte til valg til Senatet i 1992 og ble gjenvalgt i 1998 og 2004 med stor margin. Han stilte ikke til gjenvalg i 2010. President Barack Obama nominerte Gregg til handelsminister i Barack Obamas regjering i 2009, men Gregg trakk seg fra nominasjonen.
| Judd Alan Gregg (født 14. februar 1947 i Nashua, New Hampshire) er en amerikansk republikansk politiker, som var senator for delstaten New Hampshire fra 1993 til 2011. Hans far var Hugh Gregg, guvernør i New Hampshire fra 1953 til 1955. Judd Gregg er utdannet ved Columbia University og Boston University.
Gregg ble valgt inn i Representantenes hus i 1980, og satt der i fire perioder, fra 1981 til 1989. Han stilte til valg til Senatet i 1992 og ble gjenvalgt i 1998 og 2004 med stor margin. Han stilte ikke til gjenvalg i 2010. President Barack Obama nominerte Gregg til handelsminister i Barack Obamas regjering i 2009, men Gregg trakk seg fra nominasjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times | Judd Alan Gregg (født 14. februar 1947 i Nashua, New Hampshire) er en amerikansk republikansk politiker, som var senator for delstaten New Hampshire fra 1993 til 2011. | 197,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christiania_Portland_Cementfabrik | 2023-02-04 | Christiania Portland Cementfabrik | ['Kategori:1888 i Norge', 'Kategori:1989 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Asker', 'Kategori:Næringsliv i Viken', 'Kategori:Selskaper etablert i 1888', 'Kategori:Selskaper opphørt i 1989', 'Kategori:Sementindustri', 'Kategori:Tidligere norske industriselskaper'] | Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik (CPC), senere Slemmestad sementfabrikk, i Røyken kommune var i drift fra 1893 til 1989. Selskapet var i mange år landets eneste produsent av sement. Fabrikken ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner. Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989.
| Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik (CPC), senere Slemmestad sementfabrikk, i Røyken kommune var i drift fra 1893 til 1989. Selskapet var i mange år landets eneste produsent av sement. Fabrikken ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner. Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989.
== Vanskelig start ==
Den 5. november 1888 ble Christiania Cement Aktie-bolag etablert, hovedsakelig med svenske eierinteresser. De kjøpte opp eiendommer på Slemmestad og oppførte en sementfabrikk med to sjaktovner og en ringovn samt et teglverk for produksjon av fasadestein og murstein. Store vansker med å få i gang produksjonen, samt lavkonjunktur i markedet gjorde at eierne tapte store penger. Ny kapital ble skutt inn, men selskapet gikk likevel konkurs i 1892.
Christiania Portland Cementfabrik ble stiftet 27. mai 1892 og overtok driften og eiendommene. Flere av stifterne av dette selskapet hadde også vært delaktige i kapitalutvidelsen til det forrige eierselskapet og hadde fortsatt tro på en sementfabrikk i Slemmestad.
Produksjonen kom så vidt i gang i 1893. Allerede året etter ble det investert i fire nye sjaktovner.
Kvaliteten på kalksteinen, råmaterialet til sementproduksjonen, skapte vanskeligheter for produksjonen, og først i 1897 ble driften ansett som tilfredsstillende. Det ble nødvendig å skaffe en bedre kalksteinsressurs, og i 1895 og 1899 ble størstedelen av Langøya utenfor Holmestrand kjøpt. Marinen eide en mindre parsell av øya og ble kjøpt ut i 1937. Det ble her etablert kalksteinsbrudd, og kalksteinen ble fraktet med lekter til Slemmestad.
Teglverket ble nedlagt i 1899 og de nå fire sjaktovnene ble modernisert samtidig. Ytterligere sjaktovner ble bygget, og i 1907 var ni sjaktovner og én ringovn i drift. Produksjonen dette året var på 35 775 tonn.
== Brann og bygging av ny fabrikk ==
I mai 1908 ble det meste av fabrikkanlegget ødelagt av brann. Fabrikken ble gjenoppbygd og samtidig modernisert. To roterovner ble installert, en forholdsvis ny oppfinnelse på den tiden. Ringovnen ble revet, mens driften av sjaktovnene ble videreført.
Roterovnene var vellykkede og i 1910 produserte fabrikken over 75 000 tonn sement, en fordobling på tre år. Etterspørselen økte, og det ble gjort nye investeringer på Slemmestad, blant annet ny tønnefabrikk, ny kontorbygning, nytt snekkerverksted og ny dampskipsbrygge. I 1912 ble ovn 3 satt i drift. Samme år gikk man også over til såkalt våtproduksjon, dvs at den knuste kalksteinen ble blandet med vann til en slurry, før den gikk til ovnssystemet. Med tre roterovner og ni sjaktovner var produksjonen oppe i 123 000 tonn i 1913.
Ovn 4 ble kontrahert i 1914, men kom ikke i drift før i 1916. På tross av krig i Europa var det stor etterspørsel etter sement, men man slet med leveranser av kull. Det var også mangel på arbeidskraft.
I 1918 ble driften av sjaktovnene innstilt. Roterovnene produserte langt mer effektivt og med bedre kvalitet. Ovn 5 kom i drift i 1919.
I perioden 1917–1920 ble det etablert konkurrerende sementfabrikker i Drammen (Ce-No), Brevik (Dalen Portland Cementfabrik) og Kjøpsvik (Nordland Portland Cementfabrik). I 1923 ble Norsk Portland Cementkontor opprettet for å samordne sementsalget til de sør-norske fabrikkene og innenlandsmarkedet ble fordelt på de tre. De samme sementfabrikker stiftet Norsk Cementforening i 1927, som i sin tur jobbet for å fremme bruken av sement i samfunnet. Samme år gikk Ce-No konkurs og ble lagt ned.
Fabrikken på Slemmestad ble i 1923 igjen brannherjet. Denne gangen ikke så alvorlig som i 1908, men produksjonen ble likevel rammet i en lengre periode. Som følge av den økte innenlandske konkurransen ble stadig større volumer av produksjonen eksportert, og i 1924 ble over halvparten av produksjonen på 141 504 tonn omsatt i utlandet. Eksporten gikk i første rekke til Nord-, Mellom- og Sør-Amerika.
Sement hadde tradisjonelt blitt handlet i tønner med 170 kg sement. Det gikk tre sekker på en tønne. I 1940 gikk man over til å beregne produksjon i tonn, og sekkestørrelsen ble endret til 50 kg.
== Økt produksjon etter krigen ==
Før krigen hadde produksjonen kommet opp mot 200 000 tonn. Da krigen var over, var det åpenbart at produksjonen måtte økes som følge av gjenreisingen. De tre eldste ovnene ble revet, og en ny ovn (nr 7) ble bestilt. Den kom i drift i 1951. Fabrikkens kapasitet var nå doblet, og i 1954 passerte årsproduksjonen 400 000 tonn.
Innenlandsforbruket fortsatte bare å øke, og nye utvidelser ble prosjektert. Ovn 8 kom i drift i 1963. Året etter var årsproduksjonen kommet opp i 546 000 tonn. Denne ovnen ble en suksess for Slemmestad, med en meget god effektivitet på den tiden. Den siste ovnen i Slemmestad, ovn 9, ble satt i drift i 1967. Den 164 meter lange ovnen var blant de største i sin tid.
Samarbeidet mellom de tre gjenværende sementprodusentene ble tettere, spesielt etter den såkalte ti-års avtalen i 1962. Tanken om en fusjon vokste fram, og CPC fusjonerte med Dalen Portland Cementfabrik og Nordland Portland Cementfabrik til Norcem i 1968.
== Energikrise og nedleggelse ==
Produksjon av sement etter våtmetoden er en energikrevende produksjon, og mye energi brukes bare til å fordampe vekk vannet. Fabrikken på Slemmestad var en av landets største forbrukere av olje, med rundt 50 000 tonn i året. Da oljekrisen kom i 1974 ble produksjonen dyr. Ikke minst eksporten ble hardt rammet av de økte prisene. Produksjonen nådde toppen i 1973 med 1 082 677 tonn.
I anstrengelsene for å finne andre brensler, startet man i Slemmestad med å benytte bearbeidet farlig avfall. Denne omstillingen ble støttet av myndighetene, og i en periode på 80-tallet var dette en egen post på Statsbudsjettet. Satsingen på alternative brensler ble senere videreført av Norcems fabrikk i Brevik.
Den dyre produksjonen medførte at Norcem valgte å stoppe ovnene i Slemmestad i 1985. I to år ble sementmøllene holdt i drift med klinker fra Brevik. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken.
== Dagens anlegg ==
Det gamle fabrikkområdet er i dag en blanding av næringsvirksomhet og boliger. Den sørlige delen av havna er bygd ut med boliger og båthavn. Kai og siloanlegg blir nå brukt som terminal for sementdistribusjon. Noen av de gamle fabrikkbygningene huser nye næringsaktiviteter eller er revet. Den gamle sekkefabrikken er gjort om til kulturhus.
Det er et sementmuseum i tilknytning til biblioteket i Slemmestad.
== Ovner ==
=== Ringovn ===
=== Sjaktovner ===
=== Rotérovner ===
== Hovedkontor ==
CPC's hovedkontor var i starten av i Kristiania (Oslo), men ble i 1901 flyttet til Slemmestad. I 1940 ble hovedkontoret flyttet tilbake til Oslo med adresse Fridtjof Nansens plass 6. CPC hadde i mange år vært hovedaksjonær i A/S Vestvika, som hadde flere eiendommer i Vika. Ved reguleringen av dette området ekspropierte kommunen Vestvikas eiendom, samtidig som selskapet fikk leie grunn til bygging av nytt kontorbygg i Haakon VIIs gate 2. Byggearbeidene startet i 1958.
Slemmestadgården, som bygget ble hetende, ble tatt i bruk 20. februar 1961. Etter fusjonen til Norcem i 1968 ble bygningen gitt navnet Norcemgården, og var da hovedkontor for det fusjonerte selskapet. Norcemgården var hovedkontor for sementvirksomheten fram til 1987 da selskapet flyttet til Aker brygge.
== Administrerende direktører ==
== Litteratur ==
Aktieselskabet Christiania Portland cementfabrik 50 år. Fabriken. 1942.
A.S. Christiania Portland cementfabrik 60 år. Fabrikken. 1952.
Ved en milepel – Christiania Portland cementfabrik 75 år. Fabrikken. 1967.
Erik Andresen: Radikalisering og splittelse på lokalplanet. Slemmestad-arbeiderne 1913–1924. Slemmestad, 1978.
Gartmann, Frithjof (1990). Sement i Norge 100 år. Norcem AS.
Jacobsen, Erik (1997). Cementbåtene. Tangen maritime forl. ISBN 8291876002.
== Eksterne lenker ==
(en) Christiania Portland Cementfabrik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik (CPC), senere Slemmestad sementfabrikk, i Røyken kommune var i drift fra 1893 til 1989. Selskapet var i mange år landets eneste produsent av sement. | 197,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Profiler | 2023-02-04 | Profiler | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA'] | Profiler er en amerikansk drama- og krimserie som gikk på NBC fra 1996 til 2000.
Serien handlet om en såkalt «profiler», en person som hadde en unik evne til å sette seg inn i psyken til morderne, og som kunne gjenoppleve mordene som "bilder" i hodet sitt. Hovedrollen som kriminalpsykolog og profiler Dr. Samantha Waters, ble spilt av Ally Walker. Hun ble i 1999 erstattet av Jamie Luner. Serien ble skapt av Cynthia Saunders. Handlingen var lagt til Atlanta, Georgia.
Profiler hadde en del likhetstrekk med thrillerserien Millennium.I Norge gikk serien på TVNorge fra 1997.
| Profiler er en amerikansk drama- og krimserie som gikk på NBC fra 1996 til 2000.
Serien handlet om en såkalt «profiler», en person som hadde en unik evne til å sette seg inn i psyken til morderne, og som kunne gjenoppleve mordene som "bilder" i hodet sitt. Hovedrollen som kriminalpsykolog og profiler Dr. Samantha Waters, ble spilt av Ally Walker. Hun ble i 1999 erstattet av Jamie Luner. Serien ble skapt av Cynthia Saunders. Handlingen var lagt til Atlanta, Georgia.
Profiler hadde en del likhetstrekk med thrillerserien Millennium.I Norge gikk serien på TVNorge fra 1997.
== Handlingsreferat ==
Dr. Samantha Waters er en rettsmedisinsk psykolog som arbeider for FBIs fiktive gruppe Violent Crimes Task Force (VCTF) basert i Atlanta, Georgia. Samantha er en kriminell «profiler» med sin egen unike gave til å «se» gjennom andres øyne. Denne gaven gir Samantha en spesiell innsikt i hvordan det kriminelle sinnet egentlig fungerer. Flere år tidligere ble ektemannen hennes myrdet av en beryktet seriemorder, tidligere bare kjent under kallenavnet Jack of All Trades. Men seriemorderens egentlige identitet blir ikke avslørt før i midten av den tredje sesongen.
På grunn av «Jack of All Trades» må Samantha leve under politi-beskyttelse døgnet rundt, ved en tidligere brannstasjon sammen med sin syv år gamle datter Chloe Waters, og hennes beste venn Angel Brown (spilt av Erica Gimpel) en artist. VCTF er en elite-gruppe av profilere som skal løse alle de tøffeste lovbruddene. Denne gruppene ledes av Samanthas mentor, Bailey Malone, etterforsker John Grant (spilt av Julian McMahon) datasnoken George Fraley (spilt av Peter Frechette) og en rettsmedisinsk patolog Grace Álvarez (spilt av Roma Maffia)
Andre karakterer inkluderte Nathan Brubaker, en tidligere forsvarsadvokat som deretter begynte som detektiv. Han dukket opp i løpet av den første sesongen. Shiek Mahmoud-Bey spilte Marcus Payton i Sesong to, som en FBI-agent skeptisk til Samanthas uortodokse metoder. Nick Cooper, fra Bureau of Alcohol, Tobacco, Firearms and Explosives, var Samantha Waters kjæreste for en kortere periode. Agent Cooper ble senere myrdet av Jack of All Trades. En annen dømt kriminell, Sharon Lesher, ble seriemorderen «Jill of All Trades» etter å ha blitt rekruttert av den opprinnelige seriemorderen Jack. I Sesong tre tror VCTF at de endelig har arrestert Jack of All Trades, som egentlig heter Donald Lucas.
Men denne seriemorderen tilsynelatende i varetekt, kan Samantha og datteren Chloe (nå spilt av Evan Rachel Wood) endelig flytte ut av brannstasjonen hvor de hadde bodd de siste to årene. De slo seg ned i en forstad i nærheten av Atlanta. Kort tid etter dette hadde Samantha en kort romanse med Paul Sterling, en distriktsadvokat som også hadde fulgt saken mot Donald Lucas. Hun hadde problemer med sin fremmedgjorte far, Walter Anderson (spilt av Lawrence Pressman) som også hadde en mystisk forbindelse til den nå fengslede Donald Lucas. En annen mindre historie i løpet av den tredje sesongen, viste at Bailey ble sammen med sin tidligere kone Janet. Men i begynnelsen av Sesong fire skiller de lag igjen.
Det viser seg snart at arrestasjonen av Donald Lucas var et komplekst triks for å endelig få tak i den virkelige "Jack of All Trades" som egentlig heter Albert Newquay - en voldelig karriere-kriminell. Albert Newquays egentlige navn ble først nevnt i Sesong to - når han måtte søke tilflukt i Maryland, i hjemmet til hans velstående mor, Miriam Newquay (spilt av Louise Fletcher) for å komme seg igjen, etter at han ble skutt av Samantha. Men Newquay dukket for første gang opp på skjermen i løpet av Sesong tre, ved å posere i forkledning som Ed Post - en sheriff fra en liten by i California. I Sesong fire, etter å ha stoppet seriemorderen «Jack of All Trades» for godt, trekker Samantha seg fra hele VCTF.
Samantha ble deretter erstattet av en ny rettsmedisinsk psykolog, Dr. Rachel Burke, som var en tidligere FBI-instruktør ved Quantico. Hun hadde også de samme ferdighetene til profilering, som Samantha Waters. Men i motsetning til Samantha, hadde Rachel Burke en veldig brysk måte for å lede resten av kollegaene på, noe som fremmedgjorde flere av team-medlemmene. Rachel hadde også sine egne personlige problemer. Danny (spilt av Raphael Sbarge) var Rachels selvdestruktive yngre bror, som døde av en narkotika-overdose. Gregory Itzin hadde også en tilbakevendende rolle som Joel Marks, en ustabil FBI-agent som forfølger Rachel Burke. VCTF risikerer også å bli stengt ned for godt av amerikanske myndigheter, på grunn av de skyhøye kostnadene som kreves for å holde gruppen aktiv.
== I rollene ==
Ally Walker ... Dr. Samantha 'Sam' Waters (64 episoder, 1996-1999)
Jamie Luner ... Rachel Burke (20 episoder, 1999-2000)
Robert Davi ... Agent Bailey Malone (82 episoder, 1996-2000)
Julian McMahon ... Det. John Grant (82 episoder, 1996-2000)
Roma Maffia ... Grace Alvarez (82 episoder, 1996-2000)
Peter Frechette ... George Fraley (82 episoder, 1996-2000)
Erica Gimpel ... Angel Brown (45 episoder, 1996-1999)
Dennis Christopher ... Jack of All Trades / ... (45 episoder, 1996-1999)
Caitlin Wachs ... Chloe Waters (41 episoder, 1996-1998)
Heather McComb ... Frances Malone (24 episoder, 1997-1998)
Michael Whaley ... Det. Nathan Brubaker (22 episoder, 1996-1997)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Profiler på Internet Movie Database
(en) Profiler på Metacritic
Åpningsvignett (YouTube) | Profiler er en amerikansk drama- og krimserie som gikk på NBC fra 1996 til 2000. | 197,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Bonnier | 2023-02-04 | Jonas Bonnier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bonnierslekten', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske forretningsfolk'] | Jonas Bonnier (født 1963 i Stockholm) er en svensk forfatter og bedriftsleder. Han er styreformann i Dagens Industri og siden 1. januar 2008 administrerende direktør i Bonnier. Han er sønn av Lukas og Gun Bonnier.
| Jonas Bonnier (født 1963 i Stockholm) er en svensk forfatter og bedriftsleder. Han er styreformann i Dagens Industri og siden 1. januar 2008 administrerende direktør i Bonnier. Han er sønn av Lukas og Gun Bonnier.
== Se også ==
Bonnier (slekt)
== Referanser == | Jonas Bonnier (født 1963 i Stockholm) er en svensk forfatter og bedriftsleder. Han er styreformann i Dagens Industri og siden 1. | 197,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jeanette_Bonnier | 2023-02-04 | Jeanette Bonnier | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bonnierslekten', 'Kategori:Dødsfall 16. april', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske journalister'] | Johanna Margareta Jeanette Bonnier (født 23. januar 1934 i Sveits, død 16. april 2016 i Stockholm) var en svensk journalist, manusforfatter og forfatter. Hun eide en tiendedel av Bonnier-konsernet. Veckans Affärer oppga i 2013 formuen hennes til 2,7 milliarder svenske kroner.Bonnier begynte som reporter i avisen Expressen i 1952. Hun arbeidet i flere år som reporter på Vecko-Journalen, Filmjournalen og Bildjournalen. Bonnier var styremedlem i Bonnier, Svensk Filmindustri, Expressen og Dagens Nyheter.Hun var datter av Albert Bonnier jr. og var gift med Jörn Donner.
| Johanna Margareta Jeanette Bonnier (født 23. januar 1934 i Sveits, død 16. april 2016 i Stockholm) var en svensk journalist, manusforfatter og forfatter. Hun eide en tiendedel av Bonnier-konsernet. Veckans Affärer oppga i 2013 formuen hennes til 2,7 milliarder svenske kroner.Bonnier begynte som reporter i avisen Expressen i 1952. Hun arbeidet i flere år som reporter på Vecko-Journalen, Filmjournalen og Bildjournalen. Bonnier var styremedlem i Bonnier, Svensk Filmindustri, Expressen og Dagens Nyheter.Hun var datter av Albert Bonnier jr. og var gift med Jörn Donner.
== Se også ==
Bonnier (slekt)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jeanette Bonnier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jeanette Bonnier på Internet Movie Database
(sv) Jeanette Bonnier i Svensk Filmdatabas | Johanna Margareta Jeanette Bonnier (født 23. januar 1934 i Sveits, død 16. | 197,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joakim_Bonnier | 2023-02-04 | Joakim Bonnier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bonnierslekten', 'Kategori:Dødsfall 11. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Dødsfall i motorsportsulykker', 'Kategori:Formel 1-stubber', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Svenske Formel 1-førere', 'Kategori:Veldig store stubber'] | Joakim «Jocke» Bonnier (født 31. januar 1930 i Stockholm, død 11. juni 1972 i Le Mans i Frankrike), kalte seg selv Jo Bonnier på engelsk, var en svensk racerkjører. Han var sønnesønn av bokforleggeren Karl Otto Bonnier.
| Joakim «Jocke» Bonnier (født 31. januar 1930 i Stockholm, død 11. juni 1972 i Le Mans i Frankrike), kalte seg selv Jo Bonnier på engelsk, var en svensk racerkjører. Han var sønnesønn av bokforleggeren Karl Otto Bonnier.
== Resultater ==
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
== Se også ==
Liste over Formel 1-førere
Bonnier (slekt)
== Referanser == | |Sesonger = - | 197,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl-Johan_Bonnier | 2023-02-04 | Carl-Johan Bonnier | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bonnierslekten', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Svenske forretningsfolk'] | Carl-Johan Bonnier (født 1951) er en svensk bedriftsleder, styreformann og største eier i Bonnier.Han er utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen i Stockholm i 1974, og ble administrerende direktør for Semic International i 1983. I morselskapet Bonnier AB ble han viseadministrerende direktør i 1987, administrerende direktør i 1992, konsernsjef i 1992 og styreformann i 1998.
| Carl-Johan Bonnier (født 1951) er en svensk bedriftsleder, styreformann og største eier i Bonnier.Han er utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen i Stockholm i 1974, og ble administrerende direktør for Semic International i 1983. I morselskapet Bonnier AB ble han viseadministrerende direktør i 1987, administrerende direktør i 1992, konsernsjef i 1992 og styreformann i 1998.
== Se også ==
Bonnier (slekt)
== Referanser == | Carl-Johan Bonnier (født 1951) er en svensk bedriftsleder, styreformann og største eier i Bonnier. | 197,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Burr | 2023-02-04 | Richard Burr | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Nord-Carolina', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Charlottesville', 'Kategori:Personer fra Winston-Salem', 'Kategori:Senatorer fra Nord-Carolina', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Richard Mauze Burr (født 30. november 1955 i Charlottesville i Virginia) er en amerikansk politiker (R). Han var senator for Nord-Carolina fra 2005 til 2023.
Burr ble valgt inn i Representantenes hus i 1994, og satt der i fem perioder, fra 1995 til 2005. I 2004 stilte han som kandidat til USAs senat, da John Edwards trakk seg fra sitt senatsete for å stille som visepresidentkandidat for John Kerry. Burr vant 52% – 47% etter en av de mest kostbare valgkampene i landet dette året. Før sin politiske karriere arbeidet han i det private næringslivet hos Carswell Distributing.
| Richard Mauze Burr (født 30. november 1955 i Charlottesville i Virginia) er en amerikansk politiker (R). Han var senator for Nord-Carolina fra 2005 til 2023.
Burr ble valgt inn i Representantenes hus i 1994, og satt der i fem perioder, fra 1995 til 2005. I 2004 stilte han som kandidat til USAs senat, da John Edwards trakk seg fra sitt senatsete for å stille som visepresidentkandidat for John Kerry. Burr vant 52% – 47% etter en av de mest kostbare valgkampene i landet dette året. Før sin politiske karriere arbeidet han i det private næringslivet hos Carswell Distributing.
== Retten til våpen ==
Burr støtter retten til å bære våpen og stemte imot lovforslaget i 2013 som innebar bakgrunnsundersøkelser på våpenkjøpere. Han har støttet lovforslag for å hindre Krigsveterandepartementet fra å legge til navnene til veteraner automatisk i et nasjonalt system for bakgrunnsjekk (National Instant Criminal Background Check System; NICS) om departementet har gitt økonomisk støtte eller lån uten sikkerhetsstillelse for å ivareta deres økonomi grunnet mentale problemer. Personer som finnes i NICS-systemet har ikke tillatelse til å kjøpe eller eie skytevåpen i USA.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Richard Burr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons }
(en) Richard Burr på Twitter
(en) Richard Burr på Facebook
(en) Richard Burr på Instagram
(en) Richard Burr på YouTube
(en) Richard Burr hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Richard Burr – biografi hos Senatet. | Richard Mauze Burr (født 30. november 1955 i Charlottesville i Virginia) er en amerikansk politiker (R). | 197,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HeidelbergCement | 2023-02-04 | HeidelbergCement | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Etableringer i 1874', 'Kategori:Sementindustri', 'Kategori:Tyske industriselskaper'] | Heidelberg Materials (tidligere HeidelbergCement) er et tysk sement- og byggemateriale selskap. Det er (2021) verdens fjerde største sementprodusent og verdens største produsent av tilslag (pukk og grus). Selskapet er verdens fjerde største produsent av ferdigbetong. I 2021 produserte selskapet 126 millioner tonn sement, 306 millioner tonn tilslag og 47 millioner kubikkmeter ferdigbetong. Selskapet sysselsetter 51 000 mennesker på 3000 avdelinger i over 50 land, med årlig omsetning på EUR 18 milliarder.
Selskapet er notert på Frankfurt-børsen med ticker HEI. Den tyske Merckle-familien er hovedeier i selskapet.
Selskapet ble grunnlagt den 5. juni 1874 av Johann Philipp Schifferdecker, ved Heidelberg, Baden-Württemberg, Tyskland.
I 1999 overtok selskapet det norsk-svenske selskapet Scancem AB. I den norske virksomheten til Heidelberg Materials inngår selskapene Contiga (betong- og stålelementer), NorBetong (ferdigbetong), Norcem (sement), NorStone (tilslag) og Renor (alternativt brensel).
Konsernet endret i 2022 navn fra HeidelbergCement til Heidelberg Materials. Inntil 2001 het selskapet Heidelberger Zement.
| Heidelberg Materials (tidligere HeidelbergCement) er et tysk sement- og byggemateriale selskap. Det er (2021) verdens fjerde største sementprodusent og verdens største produsent av tilslag (pukk og grus). Selskapet er verdens fjerde største produsent av ferdigbetong. I 2021 produserte selskapet 126 millioner tonn sement, 306 millioner tonn tilslag og 47 millioner kubikkmeter ferdigbetong. Selskapet sysselsetter 51 000 mennesker på 3000 avdelinger i over 50 land, med årlig omsetning på EUR 18 milliarder.
Selskapet er notert på Frankfurt-børsen med ticker HEI. Den tyske Merckle-familien er hovedeier i selskapet.
Selskapet ble grunnlagt den 5. juni 1874 av Johann Philipp Schifferdecker, ved Heidelberg, Baden-Württemberg, Tyskland.
I 1999 overtok selskapet det norsk-svenske selskapet Scancem AB. I den norske virksomheten til Heidelberg Materials inngår selskapene Contiga (betong- og stålelementer), NorBetong (ferdigbetong), Norcem (sement), NorStone (tilslag) og Renor (alternativt brensel).
Konsernet endret i 2022 navn fra HeidelbergCement til Heidelberg Materials. Inntil 2001 het selskapet Heidelberger Zement.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) HeidelbergCement AG – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Heidelberg Materials (tidligere HeidelbergCement) er et tysk sement- og byggemateriale selskap. Det er (2021) verdens fjerde største sementprodusent og verdens største produsent av tilslag (pukk og grus). | 197,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jim_Inhofe | 2023-02-04 | Jim Inhofe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestere i Oklahoma', 'Kategori:Forretningsfolk fra USA', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Oklahoma', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Des Moines', 'Kategori:Personer fra Tulsa', 'Kategori:Senatorer fra Oklahoma', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Mountain «Jim» Inhofe (IPA: [ˈɪnhɒf], født 17. november 1934 i Des Moines i Iowa) er en amerikansk republikansk politiker. Han var senator for delstaten Oklahoma fra 1994 til 2023. Før dette var han valgt til Representantenes hus fra Oklahomas 1. distrikt 1987–1994. Inhofe gikk av som senator 3. januar 2023 og ble erstattet av en ny senator valgt i et suppleringsvalg 8. november 2022.
| James Mountain «Jim» Inhofe (IPA: [ˈɪnhɒf], født 17. november 1934 i Des Moines i Iowa) er en amerikansk republikansk politiker. Han var senator for delstaten Oklahoma fra 1994 til 2023. Før dette var han valgt til Representantenes hus fra Oklahomas 1. distrikt 1987–1994. Inhofe gikk av som senator 3. januar 2023 og ble erstattet av en ny senator valgt i et suppleringsvalg 8. november 2022.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han ble født i Iowa, og flyttet med familien til Tulsa i Oklahoma som barn. Etter Tulsa Central High School tjenestegjorde han i United States Army 1957–1958. Inhofes høyere utdannelse består i en bachelorgrad fra University of Tulsa fra 1973.
Før han ble politiker på heltid, jobbet han i 30 år i næringslivet. Inhofe jobbet først innen flyindustrien, senere som eiendomsinvestor og som administrerende direktør i forsikringsselskapet Quaker Life Insurance Company, som ble nedlagt i 1980-årene.
=== Politisk karriere ===
Han ble politisk aktiv i midten av 1960-årene, og satt i Oklahomas lovgivende forsamling 1967–1969 og delstatssenat 1969–1977. Han var republikanernes kandidat til guvernør i 1974 og kongressrepresentant i 1976, men tapte. Inhofe var borgermester i Tulsa 1978–1984, hvorpå han vant valget til Representantenes hus i 1986. I 1994 valgte daværende senator David L. Boren å fratre, og Inhofe vant med stor margin i et ekstraordinært senatsvalg. Han har siden blitt gjenvalgt med desto større margin, og satt som formann i Senatets komité for miljøvern og offentlige arbeider 2003–2007.
I 2007 ble han regnet blant USAs mest konservative senatorer av National Journal. Han ser på det vitenskapelige konsensus om menneskeskapt global oppvarming som et bedrag. Han har også ivret for å gi engelsk eksklusiv status som offisielt språk i USA, og støtter tiltak som søker å begrense ulovlig innvandring.
Jim Inhofe stilte som kandidat til Senatet i 1994 under slagordet «God, guns and gays», og er kjent som motstander av særlige rettigheter til homofile, spesielt i militæret. Han ønsker å grunnlovsfeste et forbud mot likekjønnet ekteskap.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Jim Inhofe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jim Inhofe – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jim Inhofe på Internet Movie Database
(en) Jim Inhofe hos The Movie Database
(en) Jim Inhofe på Twitter
(en) Jim Inhofe på Facebook
(en) Jim Inhofe på Instagram
(en) Jim Inhofe på YouTube
(en) Jim Inhofe hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek | James Mountain «Jim» Inhofe (, født 17. november 1934 i Des Moines i Iowa) er en amerikansk republikansk politiker. | 197,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svelvik_Cementfabrik | 2023-02-04 | Svelvik Cementfabrik | ['Kategori:Næringsliv i Drammen', 'Kategori:Selskaper etablert i 1918', 'Kategori:Sementindustri'] | A/S Svelvik Cementvarefabrik ble grunnlagt i 1918 på de store forekomstene av sand i sandmorenene i Svelvik. Allerede ved århundreskiftet begynte en betydelig utskipning av sand og singel fra Svelvik, som ble kjent for å holde god kvalitet. På 1920-tallet besto produksjonen vesentlig av kloakkrør, monierrør, kloakkummer, takstein og bygningsstein. | A/S Svelvik Cementvarefabrik ble grunnlagt i 1918 på de store forekomstene av sand i sandmorenene i Svelvik. Allerede ved århundreskiftet begynte en betydelig utskipning av sand og singel fra Svelvik, som ble kjent for å holde god kvalitet. På 1920-tallet besto produksjonen vesentlig av kloakkrør, monierrør, kloakkummer, takstein og bygningsstein. | A/S Svelvik Cementvarefabrik ble grunnlagt i 1918 på de store forekomstene av sand i sandmorenene i Svelvik. Allerede ved århundreskiftet begynte en betydelig utskipning av sand og singel fra Svelvik, som ble kjent for å holde god kvalitet. | 197,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eaglesham | 2023-02-04 | Eaglesham | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1769', 'Kategori:Landsbyer i East Renfrewshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Eaglesham er en landsby (village) i regionen East Renfrewshire i Skottland. Den ligger omtrent 16 kilometer sør for Glasgow. De nærmeste andre tettstedene er Newton Mearns i nordøst, Busby i nord og East Kilbride i øst.
Ved folketellingen i 2001 hadde Eaglesham 3 127 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 3 070 innbyggere.
| Eaglesham er en landsby (village) i regionen East Renfrewshire i Skottland. Den ligger omtrent 16 kilometer sør for Glasgow. De nærmeste andre tettstedene er Newton Mearns i nordøst, Busby i nord og East Kilbride i øst.
Ved folketellingen i 2001 hadde Eaglesham 3 127 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 3 070 innbyggere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Eaglesham – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Eaglesham er en landsby (village) i regionen East Renfrewshire i Skottland. Den ligger omtrent 16 kilometer sør for Glasgow. | 197,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jostefonni | 2023-02-04 | Jostefonni | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Breer i Sogndal', 'Kategori:Breer i Vestland', 'Kategori:Sunnfjords geografi'] | Jostefonni er ei isbre helt sørvest i Jostedalsbreen nasjonalpark, i Balestrand, Sunnfjord og Sogndal kommuner i Vestland. Den ligger ca. 15 km sørvest for den sørligste enden av Jostedalsbreen. Den har et areal på 11 km², og er den 30. største isbreen i Norge utenom Svalbard. Det høyeste punktet på breen, Sunnfjordbjørnen, er det høyeste punktet i Balestrand kommune. Dette var tidligere oppgitt til 1620 meter over havet, men er nå smeltet ned til 1615 moh.To ganger på 1800-tallet, i 1820 og i 1848, oppstod det jøkulhlaup fra breen. Vetlefjordbreen, en liten brearm av Jostefonn, demte opp et vatn i Skaddalen, og store mengder vann raste ned Vetlefjorddalen da demninga brast. Flere gårder ble ødelagt.NVE har overvåket breen og foretatt målinger siden 1995.
| Jostefonni er ei isbre helt sørvest i Jostedalsbreen nasjonalpark, i Balestrand, Sunnfjord og Sogndal kommuner i Vestland. Den ligger ca. 15 km sørvest for den sørligste enden av Jostedalsbreen. Den har et areal på 11 km², og er den 30. største isbreen i Norge utenom Svalbard. Det høyeste punktet på breen, Sunnfjordbjørnen, er det høyeste punktet i Balestrand kommune. Dette var tidligere oppgitt til 1620 meter over havet, men er nå smeltet ned til 1615 moh.To ganger på 1800-tallet, i 1820 og i 1848, oppstod det jøkulhlaup fra breen. Vetlefjordbreen, en liten brearm av Jostefonn, demte opp et vatn i Skaddalen, og store mengder vann raste ned Vetlefjorddalen da demninga brast. Flere gårder ble ødelagt.NVE har overvåket breen og foretatt målinger siden 1995.
== Se også ==
Norges isbreer
== Referanser == | | posisjonskart = Vestland | 197,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orrin_Hatch | 2023-02-04 | Orrin Hatch | ['Kategori:Alumni fra Brigham Young University', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. april', 'Kategori:Dødsfall i 2022', 'Kategori:Fødsler 22. mars', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Jurister fra USA', 'Kategori:Konservatisme i USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pittsburgh', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Senatorer fra Utah', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Orrin Grant Hatch (1934–2022) var en amerikansk republikansk senator som representerte delstaten Utah. Fra 6. januar 2015 til 3. januar 2019 var han president pro tempore i USAs senat. Hatch var utdannet jurist fra Brigham Young University og University of Pittsburgh.
Han stilte til valg til Senatet i 1976, i sin første politiske kampanje noensinne, og vant. Han ble siden gjenvalgt seks ganger med stor margin. I 2000 stilte Hatch som presidentkandidat for det republikanske nominasjonsvalget, men tapte for George W. Bush. Da Hatch gikk han av som senator i 2019, hadde han sittet i 42 år. Det gjorde han til den sjette lengstsittende senatoren gjennom historien.
| Orrin Grant Hatch (1934–2022) var en amerikansk republikansk senator som representerte delstaten Utah. Fra 6. januar 2015 til 3. januar 2019 var han president pro tempore i USAs senat. Hatch var utdannet jurist fra Brigham Young University og University of Pittsburgh.
Han stilte til valg til Senatet i 1976, i sin første politiske kampanje noensinne, og vant. Han ble siden gjenvalgt seks ganger med stor margin. I 2000 stilte Hatch som presidentkandidat for det republikanske nominasjonsvalget, men tapte for George W. Bush. Da Hatch gikk han av som senator i 2019, hadde han sittet i 42 år. Det gjorde han til den sjette lengstsittende senatoren gjennom historien.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Orrin Hatch Arkivert 30. desember 2018 hos Wayback Machine. – nettside hos Senatet.
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
Orrin Hatch på Twitter | Orrin Grant Hatch (1934–2022) var en amerikansk republikansk senator som representerte delstaten Utah. Fra 6. | 197,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikael_Sehul | 2023-02-04 | Mikael Sehul | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1779', 'Kategori:Dødsfall i 1784', 'Kategori:Etiopiske politikere', 'Kategori:Fødsler i 1691', 'Kategori:Fødsler i 1692', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tigray', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mikael Sehul (tigrinja for «Mikael den kløktige») (1692–1784) var en etiopisk ras (adelstittel som omtrent tilsvarer hertug) som var de facto hersker av Etiopia gjennom 25 år som rådgiver for en serie svake keisere.
Mikael Sehul var en viktig politiker i Zemene Mesafintperioden i Etiopia, som betød en svekkelse av det salomonske dynasti, Etiopias herskerdynasti fra gjennom ca 3000 år fram til 1974.
Den skotske oppdageren James Bruce møtte Sehul under sin reise i Etiopia, og skildret møtet i sin Travels to Discover the Source of the Nile (1790).
| Mikael Sehul (tigrinja for «Mikael den kløktige») (1692–1784) var en etiopisk ras (adelstittel som omtrent tilsvarer hertug) som var de facto hersker av Etiopia gjennom 25 år som rådgiver for en serie svake keisere.
Mikael Sehul var en viktig politiker i Zemene Mesafintperioden i Etiopia, som betød en svekkelse av det salomonske dynasti, Etiopias herskerdynasti fra gjennom ca 3000 år fram til 1974.
Den skotske oppdageren James Bruce møtte Sehul under sin reise i Etiopia, og skildret møtet i sin Travels to Discover the Source of the Nile (1790).
== Referanser == | Mikael Sehul (tigrinja for «Mikael den kløktige») (1692–1784) var en etiopisk ras (adelstittel som omtrent tilsvarer hertug) som var de facto hersker av Etiopia gjennom 25 år som rådgiver for en serie svake keisere. | 197,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/East_Kilbride | 2023-02-04 | East Kilbride | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i South Lanarkshire', 'Kategori:Sider med kart'] | East Kilbride (Skotsk gælisk: Cille Bhrìghde an Ear) er en by (town) i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den ligger omtrent 13 kilometer sørøst for Glasgow. Den er den største byen i South Lanarkshire og var utpekt som Skottlands første planlagte by den 6. mai 1947. Området ligger på en høyde på sørsiden av Cathkin Braes, og omgitt av elven White Cart i vest og elven Rotten Calder i øst, sistnevnte flyter nordover og går sammen med elven Clyde i nærheten av Cambuslang. Dette området var tidligere stedet for den lille landsbyen East Kilbride før byutviklingen umiddelbart etter den andre verdenskrig.
I henhold til folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 74 396 innbyggere, beregnet til 75 020 i 2014.East Kilbride har sitt navn fra den irske helgenen Bride eller Brigid av Kildare som 500-tallet grunnla en kloster for nonner og munker i Kildare, og klosterorden ble introdusert i Skottland senere. Første ledd «Kil» i Kilbride kommer fra gæliske call eller cill, som betyr en religiøs celle. Landsbyens røtter går langt tilbake og dens opprinnelse var antagelig kirkelig, slik navnet antyder. Dagens kirke for helgenen, den katolske St Bride's Church, ble bygget mellom 1957 og 1964. Den er lokalisert nær byens sentrum og i sin karakteristiske form som terning er den en av de mest gjenkjennbare bygninger i East Kilbride.
| East Kilbride (Skotsk gælisk: Cille Bhrìghde an Ear) er en by (town) i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den ligger omtrent 13 kilometer sørøst for Glasgow. Den er den største byen i South Lanarkshire og var utpekt som Skottlands første planlagte by den 6. mai 1947. Området ligger på en høyde på sørsiden av Cathkin Braes, og omgitt av elven White Cart i vest og elven Rotten Calder i øst, sistnevnte flyter nordover og går sammen med elven Clyde i nærheten av Cambuslang. Dette området var tidligere stedet for den lille landsbyen East Kilbride før byutviklingen umiddelbart etter den andre verdenskrig.
I henhold til folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 74 396 innbyggere, beregnet til 75 020 i 2014.East Kilbride har sitt navn fra den irske helgenen Bride eller Brigid av Kildare som 500-tallet grunnla en kloster for nonner og munker i Kildare, og klosterorden ble introdusert i Skottland senere. Første ledd «Kil» i Kilbride kommer fra gæliske call eller cill, som betyr en religiøs celle. Landsbyens røtter går langt tilbake og dens opprinnelse var antagelig kirkelig, slik navnet antyder. Dagens kirke for helgenen, den katolske St Bride's Church, ble bygget mellom 1957 og 1964. Den er lokalisert nær byens sentrum og i sin karakteristiske form som terning er den en av de mest gjenkjennbare bygninger i East Kilbride.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) East Kilbride – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Interaktive bilder av East Kilbride
East Kilbride Thistle Football Club | East Kilbride (Skotsk gælisk: Cille Bhrìghde an Ear) er en by (town) i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den ligger omtrent 13 kilometer sørøst for Glasgow. | 197,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Foster_Bennett | 2023-02-04 | Robert Foster Bennett | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 18. september', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Salt Lake City', 'Kategori:Senatorer fra Utah', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsvitere fra USA'] | Robert Foster «Bob» Bennett (født 18. september 1933 i Salt Lake City i Utah, død 4. mai 2016 i Washington D.C.) var en amerikansk republikansk politiker som representerte delstaten Utah i USAs senat fra 1993 til 2011. Bennett var utdannet statsviter fra University of Utah. Hans far var Wallace Foster Bennett, senator for Utah fra 1951 til 1975. Bennett ble valgt til senator i 1992 og ble gjenvalgt i 1998 og 2004 med stor margin. Bennett var mormon, og kom fra en familie som lenge har vært sentrale i mormonkirken.
Etter at han var ferdig i Kongressen tok han jobb på K Street i lobbyfirmaet Arent Fox LLP.
| Robert Foster «Bob» Bennett (født 18. september 1933 i Salt Lake City i Utah, død 4. mai 2016 i Washington D.C.) var en amerikansk republikansk politiker som representerte delstaten Utah i USAs senat fra 1993 til 2011. Bennett var utdannet statsviter fra University of Utah. Hans far var Wallace Foster Bennett, senator for Utah fra 1951 til 1975. Bennett ble valgt til senator i 1992 og ble gjenvalgt i 1998 og 2004 med stor margin. Bennett var mormon, og kom fra en familie som lenge har vært sentrale i mormonkirken.
Etter at han var ferdig i Kongressen tok han jobb på K Street i lobbyfirmaet Arent Fox LLP.
== Senatorvalget 2010 ==
Bennett ønsket å stille til gjenvalg for en fjerde periode i 2010, men var upopulær i delstaten fordi han stemte for stimuleringsplanen til George W. Bush. I Utah er regelen slik at man må få minst 40% av stemmene til delegatene på partiets delstatskonvensjon for i det hele tatt å kunne stille i primærvalget. Konvensjonen ble avholdt den første helga i mai, og Bennett tapte for Tim Bridgewater og Mike Lee. Han mistet dermed retten til å stille i primærvalget. Avgjørelsen ble regnet som den første store seieren til Tea Party-bevegelsen under kongressvalget i USA 2010.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times | Robert Foster «Bob» Bennett (født 18. september 1933 i Salt Lake City i Utah, død 4. | 197,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Earlston | 2023-02-04 | Earlston | ['Kategori:2°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Scottish Borders', 'Kategori:Sider med kart'] | Earlston (skotsk gælisk: Dùn Airchill; skotsk: Yerlston) er et verdslig sogn og liten markedsby (town) i Berwickshire innenfor regionen Scottish Borders i Skottland. Den ligger ved elven Leader, en bielv til Tweed i Lauderdale.
Earlston het opprinnelig Arcioldun, en henvisning til bygdeborg ved Black Hill (306 m), hvor man toppen fortsatt kan se en rundt steinsetting av et festningsverk. Siste stavelse i stedsnavnet, dùn, er gælisk for festningsverk. Det er også levninger fra en eldre grottebosetning som er forsøksvis knyttet til votadiniene, en stammesammenslutning i oldtiden fra denne delen av Skottland.Earlstons fotballag heter Earlston Rhymers AFC etter en lokal poet, Thomas the Rhymer (ca. 1220–1298), også kalt for Thomas av Erceldoune, sistnevnte navn er en annen skrivemåte for Arcioldun.Ved folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 1 779 innbyggere, beregnet til 1 760 for 2014.
| Earlston (skotsk gælisk: Dùn Airchill; skotsk: Yerlston) er et verdslig sogn og liten markedsby (town) i Berwickshire innenfor regionen Scottish Borders i Skottland. Den ligger ved elven Leader, en bielv til Tweed i Lauderdale.
Earlston het opprinnelig Arcioldun, en henvisning til bygdeborg ved Black Hill (306 m), hvor man toppen fortsatt kan se en rundt steinsetting av et festningsverk. Siste stavelse i stedsnavnet, dùn, er gælisk for festningsverk. Det er også levninger fra en eldre grottebosetning som er forsøksvis knyttet til votadiniene, en stammesammenslutning i oldtiden fra denne delen av Skottland.Earlstons fotballag heter Earlston Rhymers AFC etter en lokal poet, Thomas the Rhymer (ca. 1220–1298), også kalt for Thomas av Erceldoune, sistnevnte navn er en annen skrivemåte for Arcioldun.Ved folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 1 779 innbyggere, beregnet til 1 760 for 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Earlston – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Informasjon om Earlston | Earlston (skotsk gælisk: Dùn Airchill;An Stòr-dàta Briathrachais skotsk: Yerlston)The Online Scots Dictionary er et verdslig sogn og liten markedsby (town) i Berwickshire innenfor regionen Scottish Borders i Skottland. Den ligger ved elven Leader, en bielv til Tweed i Lauderdale. | 197,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Langfjordj%C3%B8kelen | 2023-02-04 | Langfjordjøkelen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Breer i Troms og Finnmark', 'Kategori:Kvænangens geografi', 'Kategori:Loppas geografi'] | Langfjordjøkelen (nordsamisk: Bártnatvuonjiehkki) er en isbre mellom Loppa kommune i Finnmark og Kvænangen kommune Troms.Den har et areal på 7,49 km² og er den 34. største isbreen i Norge, og den tredje største i både Finnmark og Troms. Den ligger vest for Langfjorden, som den er oppkalt etter.
Det høyeste punktet på breen er 1 045 meter over havet, noe som er det niende høyeste punktet i Finnmark.
| Langfjordjøkelen (nordsamisk: Bártnatvuonjiehkki) er en isbre mellom Loppa kommune i Finnmark og Kvænangen kommune Troms.Den har et areal på 7,49 km² og er den 34. største isbreen i Norge, og den tredje største i både Finnmark og Troms. Den ligger vest for Langfjorden, som den er oppkalt etter.
Det høyeste punktet på breen er 1 045 meter over havet, noe som er det niende høyeste punktet i Finnmark.
== Se også ==
Norges isbreer
Fjell i Finnmark
== Referanser == | Langfjordjøkelen (nordsamisk: Bártnatvuonjiehkki) er en isbre mellom Loppa kommune i Finnmark og Kvænangen kommune Troms. | 197,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cetshwayo_kaMpande | 2023-02-04 | Cetshwayo kaMpande | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1884', 'Kategori:Fødsler i 1826', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra KwaZulu-Natal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Zuluer', 'Kategori:Zulukonger'] | Cetshwayo kaMpande, også bare kjent som Cetshwayo (Cetawayo, Cetewayo, Cetywajo eller Ketchwayo; uttalt [kǀétʃʷ’ajo k’ámp’ande]) (født ca. 1826, død 8. februar 1884) var zulukonge fra 1872 til 1879.
Cetshwayo var sønnen til zulukongen Mpande, som var Shakas halvbror. Han beseiret og drepte den yngre broren Mbuyazi i 1856 og ble deretter zuluenes effektive hersker, men kunne ikke innta tronen, siden faren fortsatt var i live.
Han var zuluenes leder under zulukrigen og var den siste kongen over det selvstendige Zuluriket.
| Cetshwayo kaMpande, også bare kjent som Cetshwayo (Cetawayo, Cetewayo, Cetywajo eller Ketchwayo; uttalt [kǀétʃʷ’ajo k’ámp’ande]) (født ca. 1826, død 8. februar 1884) var zulukonge fra 1872 til 1879.
Cetshwayo var sønnen til zulukongen Mpande, som var Shakas halvbror. Han beseiret og drepte den yngre broren Mbuyazi i 1856 og ble deretter zuluenes effektive hersker, men kunne ikke innta tronen, siden faren fortsatt var i live.
Han var zuluenes leder under zulukrigen og var den siste kongen over det selvstendige Zuluriket.
== Referanser == | Cetshwayo kaMpande, også bare kjent som Cetshwayo (Cetawayo, Cetewayo, Cetywajo eller Ketchwayo; uttalt []) (født ca. 1826, død 8. | 197,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herb_Kohl | 2023-02-04 | Herb Kohl | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Milwaukee County i Wisconsin', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard', 'Kategori:Senatorer fra Wisconsin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Herbert H. «Herb» Kohl (født 7. februar 1935 i Milwaukee, Wisconsin i USA) er en amerikansk demokratisk politiker. Han er utdannet ved University of Wisconsin-Madison og Harvard University. I 1988 stilte han til valg i Senatet, og vant. Han ble gjenvalgt i 1994, 2000 og 2006, men stilte ikke til gjenvalg i 2012. Kohl er arving til en kjede dagligvareforretninger, og eier National Basketball Association (NBA)-laget Milwaukee Bucks.
| Herbert H. «Herb» Kohl (født 7. februar 1935 i Milwaukee, Wisconsin i USA) er en amerikansk demokratisk politiker. Han er utdannet ved University of Wisconsin-Madison og Harvard University. I 1988 stilte han til valg i Senatet, og vant. Han ble gjenvalgt i 1994, 2000 og 2006, men stilte ikke til gjenvalg i 2012. Kohl er arving til en kjede dagligvareforretninger, og eier National Basketball Association (NBA)-laget Milwaukee Bucks.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times | Herbert H. «Herb» Kohl (født 7. | 197,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alan_Ford | 2023-02-04 | Alan Ford | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. november', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 7. desember', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Panama by', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere fra USA'] | Alan Ford (født 7. desember 1923 i Panama by i Panama, død 3. november 2008 i Sarasota i Florida) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Ford vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1948 i London. Han kom på andreplass på 100 meter fri, bak sin landsmann Walter Ris. Ford var den første som svømte 100 yards fri under 50 sekunder.
| Alan Ford (født 7. desember 1923 i Panama by i Panama, død 3. november 2008 i Sarasota i Florida) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Ford vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1948 i London. Han kom på andreplass på 100 meter fri, bak sin landsmann Walter Ris. Ford var den første som svømte 100 yards fri under 50 sekunder.
== OL-medaljer ==
1948 London - Sølv i svømming, 100 meter fri
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alan Ford – Olympedia
(en) Alan Ford – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alan Ford – Swimming Hall of Fame | Alan Ford (født 7. desember 1923 i Panama by i Panama, død 3. | 197,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Collier | 2023-02-04 | Paul Collier | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske økonomer', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Knights Bachelor', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the British Empire (CBE)', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utviklingshjelp'] | Paul Collier (født 1949) er en britisk sosialøkonom, direktør ved Centre for the Study of African Economies og professor ved University of Oxford, mest kjent for boken The Bottom Billion. Fra 1998-2003 var han direktør for utviklingsforskning ved Verdensbanken.
| Paul Collier (født 1949) er en britisk sosialøkonom, direktør ved Centre for the Study of African Economies og professor ved University of Oxford, mest kjent for boken The Bottom Billion. Fra 1998-2003 var han direktør for utviklingsforskning ved Verdensbanken.
== Virke ==
Professor Collier er ekspert på de politiske, økonomiske og utviklingsmessige problemene i fattige land. Collier har mottatt en Distinction Award fra Oxford University og i 1988 mottok han Edgar Graham Book Prize for sitt bidrag til boken Labour and poverty in rural Tanzania: Ujamaa and rural development in the United Republic of Tanzania.
Colliers siste bok, The Bottom Billion: Why the Poorest Countries are Failing and What Can Be Done About It, har blitt sammenlignet med Jeffrey Sachs' The End of Poverty og William Easterly The White Man's Burden, to innflytelsesrike bøker som også diskuterer ulike sider ved hvordan rike land kan hjelpe fattige land. Paul Collier arbeider for tiden for prosjektet Copenhagen Consensus hvor han er ekspert på konflikter. Blant de som er influert av Colliers forskning er den norske politikeren Erik Solheim som i sitt arbeid som utviklingsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering ønsker å fokusere norsk bistand i den retning professor Collier foreskriver.Collier er kommandør av Order of the British Empire. I nyttårslisten for 2014 ble han utnevnt til Knight Bachelor. Han ble derved adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
== Bibliografi ==
The Plundered Planet: Why We Must, and How We Can, Manage Nature for Global Prosperity. 2010. (ISBN 978-0195395259)
Wars, Guns, and Votes: Democracy in Dangerous Places. 2009. (ISBN 978-0061479649)
The Bottom Billion: Why the Poorest Countries are Failing and What Can Be Done About It . 2007.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Professor Paul Colliers hjemmeside ved Oxford University (engelsk)
Links to downloadable research papers on Africa, Aid, Conflict, Political Economy and other topics
Interview with Paul Collier by J. Tyler Dickovick
Video of recent talk at Oxford University – The Bottom Billion
4 ways to improve the lives of the bottom billion TED Talks | Paul Collier (født 1949) er en britisk sosialøkonom, direktør ved Centre for the Study of African Economies og professor ved University of Oxford, mest kjent for boken The Bottom Billion. Fra 1998-2003 var han direktør for utviklingsforskning ved Verdensbanken. | 197,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allen_Stack | 2023-02-04 | Allen Stack | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Panamerikanske leker 1951', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 12. september', 'Kategori:Dødsfall i 1999', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra New Haven', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Panamerikanske leker 1951', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1952'] | Allen McIntyre Stack (født 23. januar 1928 i New Haven i Connecticut, død 12. september 1999 i Honolulu på Hawaii) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Stack ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Han vant 100 meter rygg med tiden 1.06,4 en tidels sekund foran sin landsmann Robert Cowell.
| Allen McIntyre Stack (født 23. januar 1928 i New Haven i Connecticut, død 12. september 1999 i Honolulu på Hawaii) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Stack ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Han vant 100 meter rygg med tiden 1.06,4 en tidels sekund foran sin landsmann Robert Cowell.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i svømming, 100 meter rygg, menn USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allen Stack – Olympedia
(en) Allen Stack – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Allen Stack – Hawai‘i Sports Hall of Fame
(en) Allen Stack – Swimming Hall of Fame | Allen McIntyre Stack (født 23. januar 1928 i New Haven i Connecticut, død 12. | 197,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kamban_forlag | 2023-02-04 | Kamban forlag | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonal Samling', 'Kategori:Norske forlag', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Kamban forlag var et norsk forlag som var eid av journalisten og nazipolitikeren Hans S. Jacobsen (1901–1980). Det var ideologisk nært knyttet til Vidkun Quislings tyskvennlige fascistparti Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig 1940–1945, og er omtalt som et av NS-forlagene sammen med Blix forlag, Atlantic forlag, Viking forlag, Stenersens Forlag og Centralforlaget.
Før andre verdenskrig hadde forlaget navn etter Jacobsens tidsskrift, Ragnarok. Forlaget utviklet seg under okkupasjonen til et selvstendig nasjonalsosialistisk forlag med personlig profil. Ikke minst ble forlaget preget av litteratur av og for frontkjempere, norske frivillige i tysk krigstjeneste på østfronten, med forfattere som Per Imerslund, Olav Arnesen, Bernhard Bolsmo, Gerhard Severud og Oscar Barth. Halldis Neegaard Østbye utga også bøker på Kamban, likeledes Kåre Bjørgen; dessuten utkom flere barnebøker preget av nasjonalsosialistisk ideologi. Forlaget ble gjenstand for alvorlige inndragninger og konfiskasjoner under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Senere startet Jacobsen opp på nytt under navnet Store Bjørn Forlag der han bl.a. utga Ralph Hewins bok om Quisling.
| Kamban forlag var et norsk forlag som var eid av journalisten og nazipolitikeren Hans S. Jacobsen (1901–1980). Det var ideologisk nært knyttet til Vidkun Quislings tyskvennlige fascistparti Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig 1940–1945, og er omtalt som et av NS-forlagene sammen med Blix forlag, Atlantic forlag, Viking forlag, Stenersens Forlag og Centralforlaget.
Før andre verdenskrig hadde forlaget navn etter Jacobsens tidsskrift, Ragnarok. Forlaget utviklet seg under okkupasjonen til et selvstendig nasjonalsosialistisk forlag med personlig profil. Ikke minst ble forlaget preget av litteratur av og for frontkjempere, norske frivillige i tysk krigstjeneste på østfronten, med forfattere som Per Imerslund, Olav Arnesen, Bernhard Bolsmo, Gerhard Severud og Oscar Barth. Halldis Neegaard Østbye utga også bøker på Kamban, likeledes Kåre Bjørgen; dessuten utkom flere barnebøker preget av nasjonalsosialistisk ideologi. Forlaget ble gjenstand for alvorlige inndragninger og konfiskasjoner under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Senere startet Jacobsen opp på nytt under navnet Store Bjørn Forlag der han bl.a. utga Ralph Hewins bok om Quisling.
== Forfattere tilknyttet Kamban ==
Per Imerslund
Olav Arnesen
Bernhard Balsmo
Oscar Barth
Halldis Neegaard Østbye
Kåre Bjørgen
Mita Hartmann
Eugene Olaussen
== Bøker utgitt på Kamban ==
Pegasus på flukt, Lars Hansen (1940)
Jeg flyktet fra England, Willy Bjørneby (1941)
Eld og blod, Kåre Bjørgen (1941)
Norwegen (1943)
Videre i passgang, opplevelser i Mexico og Spania, Per Imerslund (1944)
Djala den dumme F. Faye og R. Qvam (1944)
Karavanen ved Den persiske bukt – F. Steuben (1944)
Kambans indianerromaner med fortellinger om Tecumsehs liv gjengitt fra gamle kilder. Med illustrasjoner og kunsttrykkbilag F. Steuben (1944)Slik talte Zarathustra, Friedrich Nietzsche (1944)
En musikus, Mita Hartmann (1943)
Stifinnere Bjørn Bruse (1945)
Fra Kreml til Youngsorget, Eugène Olaussen (1945) (Boka ble beslaglagt og makulert, kun 10 eksemplarer er i sirkulasjon).
== Referanser == | thumb|Nazisten [[Halldis Neegaard Østbyes antisemittiske Jødenes krig fra 1941 kom ut på Hans S. Jacobsens Kamban forlag som stod nært det norske fascistpartiet Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig. | 197,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saxby_Chambliss | 2023-02-04 | Saxby Chambliss | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Georgia', 'Kategori:Konservatisme i USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shreveport', 'Kategori:Personer fra Warren County i Nord-Carolina', 'Kategori:Senatorer fra Georgia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Clarence Saxby Chambliss (født 10. november 1943 i Warrenton, Nord-Carolina i USA) er en amerikansk republikansk politiker. Han er senator for delstaten Georgia.
Chambliss ble valgt inn i Representantenes hus i 1994, og satt der i fire perioder, fra 1995 til 2003. Han stilte til valg til Senatet mot sittende senator Max Cleland i 2002, og vant. Chambliss kampanje ble kritisert for å ha angrepet Cleland, en veteran som ble skadet i Vietnamkrigen, for påstått utilstrekkelig innsats i krigen mot terror.I 2008 stilte Chambliss til gjenvalg. Siden hverken han eller motstander Jim Martin fikk over 50% av stemmene gikk valget til andre valgomgang, hvor Chambliss vant 57,5% – 42,5%.
| Clarence Saxby Chambliss (født 10. november 1943 i Warrenton, Nord-Carolina i USA) er en amerikansk republikansk politiker. Han er senator for delstaten Georgia.
Chambliss ble valgt inn i Representantenes hus i 1994, og satt der i fire perioder, fra 1995 til 2003. Han stilte til valg til Senatet mot sittende senator Max Cleland i 2002, og vant. Chambliss kampanje ble kritisert for å ha angrepet Cleland, en veteran som ble skadet i Vietnamkrigen, for påstått utilstrekkelig innsats i krigen mot terror.I 2008 stilte Chambliss til gjenvalg. Siden hverken han eller motstander Jim Martin fikk over 50% av stemmene gikk valget til andre valgomgang, hvor Chambliss vant 57,5% – 42,5%.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Saxby Chambliss – nettside hos Senatet.
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Current Bills Sponsored hos StateSurge.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times
(en) Profil hos Ballotpedia | Clarence Saxby Chambliss (født 10. november 1943 i Warrenton, Nord-Carolina i USA) er en amerikansk republikansk politiker. | 197,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eilert_Solstad | 2023-02-04 | Eilert Solstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Cadaver-medlemmer', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bassister', 'Kategori:Norske death metal-musikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Eilert Solstad (født 15. desember 1961) er en norsk bassist, best kjent fra bandene Cadaver og PearlyCatz, også som låtskriver på albumet Hallingpünk for sistnevnte. Han var med og startet rocke-bandene Syndicate Of Swing i 1983 og Lost Luggage.Han har også vært gjest i bandet Run Dog Run. Og andre mindre kjente band han har vært medlem av er: MT Hammed, Råhøy og The Hitmen.
| Eilert Solstad (født 15. desember 1961) er en norsk bassist, best kjent fra bandene Cadaver og PearlyCatz, også som låtskriver på albumet Hallingpünk for sistnevnte. Han var med og startet rocke-bandene Syndicate Of Swing i 1983 og Lost Luggage.Han har også vært gjest i bandet Run Dog Run. Og andre mindre kjente band han har vært medlem av er: MT Hammed, Råhøy og The Hitmen.
== Diskografi ==
Cadaver...In Pains (Studioalbum, 1992)PearlyCatzHallingpünk (Studioalbum, 2008)Run Dog RunMasterplan (Studioalbum, 1995)Syndicate Of SwingSyndicate Of Swing (Studioalbum, 1987)Lost LuggageStorage (Studioalbum, 1995)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eilert Solstad på Discogs | Eilert Solstad (født 15. desember 1961) er en norsk bassist, best kjent fra bandene Cadaver og PearlyCatz, også som låtskriver på albumet Hallingpünk for sistnevnte. | 197,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joe_Verdeur | 2023-02-04 | Joe Verdeur | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. august', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Philadelphia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere fra USA'] | Joe Verdeur (født 7. mars 1926, død 6. august 1991 i Pennsylvania) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Verdeur ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Han vant 200 meter bryst med tiden 2.39,2 ny olympisk rekord og 0,9 sekund foran sin landsmann Keith Carter.
I løpet av sin svømmekarriere satte Verdeur nitten verdensrekorder.
| Joe Verdeur (født 7. mars 1926, død 6. august 1991 i Pennsylvania) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Verdeur ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Han vant 200 meter bryst med tiden 2.39,2 ny olympisk rekord og 0,9 sekund foran sin landsmann Keith Carter.
I løpet av sin svømmekarriere satte Verdeur nitten verdensrekorder.
== OL-medaljer ==
1948 London - Gull i svømming, 200 meter bryst
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joe Verdeur – Olympics.com
(en) Joe Verdeur – Olympic.org
(en) Joe Verdeur – Olympedia
(en) Joe Verdeur – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joe Verdeur – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Joe Verdeur – Swimming Hall of Fame | Joe Verdeur (født 7. mars 1926, død 6. | 197,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simlebreen | 2023-02-04 | Simlebreen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Beiarns geografi', 'Kategori:Breer i Nordland'] | Simlebreen (lulesamisk: Vátjamjåkjiehkke) er en isbre i Beiarn kommune i Nordland. Den har et areal på 21 km² og er med det den 18. største isbreen på det norske fastlandet. Den ligger vest for Gråtådalen. Rundt 20 kilometer lenger sør ligger den langt større Svartisen. I øst stikker Simletinden (1329 moh) opp av breen.
| Simlebreen (lulesamisk: Vátjamjåkjiehkke) er en isbre i Beiarn kommune i Nordland. Den har et areal på 21 km² og er med det den 18. største isbreen på det norske fastlandet. Den ligger vest for Gråtådalen. Rundt 20 kilometer lenger sør ligger den langt større Svartisen. I øst stikker Simletinden (1329 moh) opp av breen.
== Se også ==
Norges isbreer | Simlebreen (lulesamisk: Vátjamjåkjiehkke) er en isbre i Beiarn kommune i Nordland. Den har et areal på 21 km² og er med det den 18. | 197,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johnny_Isakson | 2023-02-04 | Johnny Isakson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Georgia', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Atlanta', 'Kategori:Personer fra USA av svensk opphav', 'Kategori:Senatorer fra Georgia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Hardy «Johnny» Isakson (født 28. desember 1944 i Atlanta, død 19. desember 2021) var en amerikansk republikansk politiker. Han var senator for delstaten Georgia fra 2005 til 2019. Isakson var svensk-amerikaner på farssiden av slekten. Han var utdannet ved University of Georgia, og arbeidet i en årrekke som eiendomsmegler. Isakson ble valgt inn i Representantenes hus i et suppleringsvalg i 1999, og ble gjenvalgt to ganger, i 2000 og 2002. Han stilte til valg til Senatet i 2004, og vant. Han ble gjenvalgt i 2010 og 2016. I 2019 trakk han seg av helsemessige årsaker.
| John Hardy «Johnny» Isakson (født 28. desember 1944 i Atlanta, død 19. desember 2021) var en amerikansk republikansk politiker. Han var senator for delstaten Georgia fra 2005 til 2019. Isakson var svensk-amerikaner på farssiden av slekten. Han var utdannet ved University of Georgia, og arbeidet i en årrekke som eiendomsmegler. Isakson ble valgt inn i Representantenes hus i et suppleringsvalg i 1999, og ble gjenvalgt to ganger, i 2000 og 2002. Han stilte til valg til Senatet i 2004, og vant. Han ble gjenvalgt i 2010 og 2016. I 2019 trakk han seg av helsemessige årsaker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Johnny Isakson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Johnny Isakson Arkivert 7. juli 2015 hos Wayback Machine. – nettside hos Senatet.
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times
(en) Profil hos Ballotpedia | John Hardy «Johnny» Isakson (født 28. desember 1944 i Atlanta, død 19. | 197,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bombeattentatet_i_Centennial_Olympic_Park | 2023-02-04 | Bombeattentatet i Centennial Olympic Park | ['Kategori:1996 i USA', 'Kategori:33°N', 'Kategori:84°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bombeanslag', 'Kategori:Georgias historie (USA)', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sommer-OL 1996', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Terroraksjoner i 1996', 'Kategori:Terroraksjoner i USA', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Bombeattentatet i Centennial Olympic Park var et terrorbombeangrep som fant sted den 27. juli 1996 i Centennial Olympic Park i Atlanta i Georgia i USA under sommer-OL 1996. To personer omkom, mens 111 ble skadd under terrordåden. Det var det første av fire bombeattentat som gjerningsmannen Eric Robert Rudolph skulle gjennomføre fra 1996 til 1998 for å markere motstand mot abort og homofiles rettigheter. Rudolph ble arrestert i 2003 og soner en livstidsdom for ugjerningene.
| Bombeattentatet i Centennial Olympic Park var et terrorbombeangrep som fant sted den 27. juli 1996 i Centennial Olympic Park i Atlanta i Georgia i USA under sommer-OL 1996. To personer omkom, mens 111 ble skadd under terrordåden. Det var det første av fire bombeattentat som gjerningsmannen Eric Robert Rudolph skulle gjennomføre fra 1996 til 1998 for å markere motstand mot abort og homofiles rettigheter. Rudolph ble arrestert i 2003 og soner en livstidsdom for ugjerningene.
== Eksterne lenker ==
FBI Centennial Park Bombing page via the Wayback Machine, fra desember 1998 | Centennial er en amerikansk historisk dramaserie som gikk på NBC fra 1978 til 1979. Serien skildrer USAs historie skildret gjennom grunnleggelsen og utviklingen av den oppdiktede byen Centennial i Colorado – fra de første pelsjegere og gullgravere over indianerkriger, ranchkonflikter, svindel – til meksikansk innvandring og moderne miljøbevarende tiltak. | 197,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strupbreen | 2023-02-04 | Strupbreen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Breer i Troms og Finnmark', 'Kategori:Lyngens geografi'] | Strupbreen er en isbre i Lyngen kommune i Troms og Finnmark. Den ligger i den nordlige delen av Lyngsalpan, på vestsida av fjorden Lyngen. Sammen med Koppangsbreen på sørsida av Koppangsfjellet danner Strupbreen en sammenhengende isbre med et areal på 14 km². Den er med dette den 24. største isbreen på det norske fastlandet.
| Strupbreen er en isbre i Lyngen kommune i Troms og Finnmark. Den ligger i den nordlige delen av Lyngsalpan, på vestsida av fjorden Lyngen. Sammen med Koppangsbreen på sørsida av Koppangsfjellet danner Strupbreen en sammenhengende isbre med et areal på 14 km². Den er med dette den 24. største isbreen på det norske fastlandet.
== Se også ==
Norges isbreer | Strupbreen er en isbre i Lyngen kommune i Troms og Finnmark. Den ligger i den nordlige delen av Lyngsalpan, på vestsida av fjorden Lyngen. | 197,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niue | 2023-02-04 | Niue | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Assosierte stater', 'Kategori:Mikrostater', 'Kategori:Niue', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1974', 'Kategori:Øyer i Oseania', 'Kategori:Øyer i Stillehavet'] | Niue er ei øy i det sørlige Stillehavet. Den er en assosiert stat fritt tilknyttet New Zealand og en del av Kongeriket New Zealand. Beregnet folkemengde for 2018 var 1 520.Niue ligger 2 400 km nordøst for Auckland og 3 900 km nordøst for Sydney i et triangel mellom Tonga, Samoa og Cookøyene. Landet dekker en flate på 259 km². Øya omtales også som «Polynesias klippe».
| Niue er ei øy i det sørlige Stillehavet. Den er en assosiert stat fritt tilknyttet New Zealand og en del av Kongeriket New Zealand. Beregnet folkemengde for 2018 var 1 520.Niue ligger 2 400 km nordøst for Auckland og 3 900 km nordøst for Sydney i et triangel mellom Tonga, Samoa og Cookøyene. Landet dekker en flate på 259 km². Øya omtales også som «Polynesias klippe».
== Geografi ==
Niue er ei øy med tropisk klima. Øya befinner seg i det sørlige Stillehavet, øst for Tonga. Den er verdens største korallatoll over vann. Terrenget består av bratte kalksteinsklipper langs kysten, med ett sentralt platå. Det meste av regnet som faller her kommer mellom november og april.
== Befolkning ==
Folkemengden lå fra 1900 og til midten av 1930-tallet på mellom 3 800 og 4 000. Folketallet økte så inntil det i 1966 nådde 5 194, det høyeste innbyggertallet som er registrert på øya. Deretter har folketallet sunket som følge av utvandring. Mellom 1971 og 1974 gikk folketallet ned med 1 000 personer.Siden 2006 har utvandringen ligget på i gjennomsnitt 43 personer hvert år. Det er i hovedsak yngre som utvandrer og Niue har derfor en befolkning med høy gjennomsnittsalder, 32,8 år i 2011. Forventet levealder ved fødselen er 75,2 år for kvinner og 72,5 år for menn. Folketellingen i 2011 viste en folkemengde på 1 611.
=== Landsbyer ===
I alt 39,7 % av befolkningen bor i to landsbyer som utgjør hovedstaden Alofi. Alofi sør hadde 424 innbyggere, mens Alofi nord hadde 215. Andre større landsbyer er Tamakautoga med 157 innbyggere, Avatele med 139, Hakupu med 129, Tuapa med 97 og Mutalau med 94 innbyggere i 2011.
=== Etnisitet ===
Ved folketellingen i 2011 hadde 66,5 % av folket niuisk bakgrunn, mens 13,4 hadde delvis niuisk bakgrunn. Av de 20,1 % med annen bakgrunn utgjorde personer fra andre stillehavsland, i hovedsak personer fra Tonga, Fiji, Tuvalu og Samoa, 8 % av folketallet. De resterende 12 % hadde europeisk eller asiatisk bakgrunn.
=== Religion ===
Folket er for det meste kristne. Ekalesia Kerisiano Niue er det største kirkesamfunnet. 67 % av befolkningen tilhørte i 2011 denne kirken. 10 % tilhørte Den katolske kirke og 10 % Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.
== Historie ==
Hovedartikkel: Niues historie
Europeerne begynte først å involvere seg i Niue i 1774 da Kaptein James Cook så (de ble nektet landgang) det han kalte Savage Island.
Den neste store ankomsten var London Missionary Society i 1846. Niue var en kort stund et britisk protektorat, inntil britenes interesser ble overført til New Zealand i 1901 da disse annekterte øya. Uavhengighet i form av indre selvstyre ble gitt av New Zealands parlament i 1974 i form av Niues grunnlov.
I januar 2004 ble øya truffet av syklonen Heta, som drepte to mennesker og gjorde omfattende skade på hele øya. Skadene beløp seg til 37,7 millioner nyzealandske dollar, tilsvarende tre ganger landets bruttonasjonalprodukt. Hovedstaden Alofi ble særlig hardt rammet. Offentlige kontorer, forretningsbygninger og bolighus ble ødelagt, sammen med infrastruktur. 200 innbyggere ble fordrevet fra sine hjem.
== Politikk og administrasjon ==
Niue ble i 1974 en assosiert stat tilknyttet New Zealand. Sammen med New Zealand og Cookøyene er Niue en del av kongeriket New Zealand. New Zealands konge er statsoverhode.Innbyggerne har nyzealandsk statsborgerskap og kan fritt bosette seg i New Zealand.Det politiske systemet defineres av grunnloven fra 1974. Grunnloven legger opp til en tredeling av statsmakten i utøvende, lovgivende og dømmende makt.
=== Regjeringen ===
Regjeringen består av en førsteminister og tre statsråder. Førsteministeren og regjeringsmedlemmene må være valgt til Niues forsamling. Førsteministeren velges av et flertall i forsamlingen. Regjeringsmedlemmene utnevnes av forsamlingspresidenten, etter forslag fra førsteministeren. Forsamlingen kan kaste førsteministeren ved mistillitsvotum. Fire forsamlingsmedlemmer kan kreve at det holdes mistillitsvotum. Regjeringen er kollektivt ansvarlig overfor forsamlingen.Regjeringssekretæren har møte- og talerett i regjeringsmøtene, men har ikke stemmerett.
=== Niues forsamling ===
Niues forsamling (niuisk: Niue Fono Ekepule) er landets folkevalgte, lovgivende forsamling. Den består av en forsamlingspresident og 20 medlemmer. 14 medlemmer velges fra valgkretser som utgjøres av landsbyene. Fordi landsbyene varierer i innbyggertall og noen av dem er små, velges de resterende seks forsamlingsmedlemmene en felles valgkrets for hele øya.Forsamlingspresidenten velges separat og alle som er valgbare til forsamlingen kan stille til valgt til denne posten. Forsamlingspresidenten har ikke stemmerett i forsamlingen, men må sanksjonere lovvedtak for at lover skal bli gyldige.Bortsett fra Niue People's Action Party, dannet i 1990 og omdøpt til Niue Action Party i 1993, har Niue ikke politiske partier. Partiet var ledet av Sani Lakatani, førsteminister fra 1999 til 2002. Etter at Lakatani gikk av fra statsministerposten forsvant partiet. Kandidater stiller til forsamlingsvalg som uavhengige. Det er helst eldre landsbyledere som velges til forsamlingsmedlemmer.
=== Domstolene ===
Domstolsvesenet består av Court of Appeal, som er høyeste instans, og High Court.
High Court med avdelinger for sivile saker, straffesaker og eiendomssaker. Justitiarius og øvrige dommere utnevnes av generalguvernøren etter forslag fra regjeringen. Dommerne hentes fra New Zealand.
=== Forvaltningen ===
Forvaltningen ledes av en regjeringssekretær.Niue Public Service Commission holdt opprinnelig til i Wellington i New Zealand, men har flyttet til Alofi og medlemmene utnevnes av Niues regjering.
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
New Zealand har ansvar for militært forsvar av landet. Dette ansvaret blir kun iverksatt etter forespørsel fra Niues regjering. New Zealand er ellers uten kontroll over Niue. Niue har ingen stående militær styrke.
Niue har gradvis tatt større hånd om utenrikspolitikken. Landet har diplomatiske forbindelser med flere andre stater.
I 1988 erklærte New Zealand at landet for framtiden ikke ville inngå internasjonale avtaler med virkning for Niue. FNs sekretariat har siden 1994 anerkjent at Niue selv kan inngå internasjonale avtaler. Niue har undertegnet Havrettskonvensjonen, Cotonou-avtalen og Kjemivåpenkonvensjonen. Landet er medlem av noen internasjonale organisasjoner, blant annet FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO), Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), samt regionale organisasjoner som Pacific Community og Pacific Islands Forum.Niue sender en høykommissær til New Zealand, som for sin del er representert i Niue med en høykommisjon i Alofi. I 2007 inngikk Niue diplomatiske forbindelser med Kina. Diplomatiske forbindelser med India og Singapore ble etablert i 2012. Det er også diplomatiske forbindelser med Cookøyene.
=== Forholdet til Norge ===
Niue og Norge undertegnet i september 2013 en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker.
== Økonomi og næringsliv ==
=== Skatteparadis 1994–2006 ===
I 1994 ble det vedtatt lovgiving som skulle gjøre det mulig for Niue å etablere seg som internasjonalt offshore finanssenter. Det ble etablert ved hjelp av en utenlandsk partner, det panamanske advokatfirmaet Mossack Fonseca, som fikk 20 års monopol på registrering av internasjonale selskaper. Niue kopierte Cookøyenes lovgivning på feltet. Avgiften for å registrere et utenlandsfirma var 150 dollar. Registreringsdokumentene kunne også utferdiges med kinesiske tegn, eller ved bruk av arabisk eller kyrillisk alfabet. Et annet selskap fikk i 1997 rettighetene til registrering av banker. Fem banklisenser ble utstedt.Utviklingen førte til kritikk fra utlandet. Niue ble i 1998 kritisert ved en høring i Representantenes hus i USA, spesielt muligheten for å etablere banker. Det var bekymring for at disse kunne benyttes til hvitvasking av penger fra russiske og kinesiske kriminelle. USAs utenriksdepartement kritiserte i 1999 Niue for å gjøre lite for å bekjempe hvitvasking. I 2001 kom det anklager i USAs senat om hvitvasking av narkotikapenger og svindel og samme år sluttet de amerikanske bankene JPMorgan Chase og Bank of New York å gjøre forretninger med Niue. Kritikken ble fulgt opp internasjonalt i 2000. Financial Stability Forum (FSF) vurderte Niue som å tilhøre gruppen av offshore finanssentre med så dårlig kvalitet at det kunne true det internasjonale finanssystemet. Niue havnet på svartelistene til Financial Action Task Force (FATF) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).På grunn av det internasjonale presset, og etter regjeringsskifte, ble ordningene avviklet. Virksomheten hadde da også vist seg å gi lavere inntekter til staten enn forventet. I 2002 ble det slutt på registrering av banker. Dermed ble landet strøket fra FATFs svarteliste. I 2002 forpliktet Niue seg også til internasjonale standarder for åpenhet og utveksling av informasjon i skattesaker. I august 2004 bestemte regjeringen seg for å avvikle hele sektoren i 2006. Rundt 10 000 internasjonale selskaper ble dermed oppløst. Niue har inngått avtaler med flere land om deling av opplysninger i skattesaker.En OECD-rapport fra mars 2016 vurderte det slik at landet ikke hadde noe internasjonalt offshore finanssenter og at det heller ikke hadde kapasitet til å etablere noe slikt.
== Utdanning ==
Skolevesenet ble mellom 1950- og 1970-tallet utbygd med grunnskoler i landsbyene. På grunn av synkende elevtall og antall lærere, ble de åtte grunnskolene i 1989 slått sammen og samlet i en felles grunnskole. Undervisningen skjer på niuisk og engelsk. Grunnskolen følger nyzealandske læreplaner.Øya har én offentlig videregående skole. Også den følger nyzealandske læreplaner, slik at elevene kan kvalifisere seg for videre studier i New Zealand. I 2010 hadde den videregående skolen et elevtall på 175.University of the South Pacific har et senter på Niue og legger til rette for fjernundervisning. Det private St. Clements University ble etablert i 2005. En del studerer videre i New Zealand, Fiji og andre land i regionen. Regjeringen gir stipend for studier i utlandet.
== Samferdsel ==
Niue internasjonale lufthavn sør for Alofi har en ukentlig rute til Auckland i New Zealand.
Rederiet Matson South Pacific seiler med gods til Niue fra New Zealand.
== Se også ==
Liste over byer på Niue
== Referanser ==
== Kilder ==
OECD: Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax Purposes Peer Reviews: Niue 2016: Phase 2: Implementation of the Standard in Practice, OECD Publishing, 2016
Sharman, J.C: «South Pacific tax havens: From leaders in the race to the bottom to laggards in the race to the top?», Accounting Forum, bind 29, nr. 3, 2005, s. 311-323. doi:10.1016/j.accfor.2005.03.006
Takelesi, Hima: «Niue», i Stephen Levine (red.): Pacific Ways. Government and Politics in the Pacific Islands, Wellington: Victoria University Press, 2009, s. 151–160
van Fossen, Anthony B.: «Money Laundering, Global Financial Instability, and Tax Havens in the Pacific Islands», The Contemporary Pacific, bind 15, nr. 2, 2003, s. 237-275
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Niue – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Niue i FN-sambandets nettsted Globalis.noRegister article which mentions the impact of the cyclone | Dette er ei liste over byer på Niue. Lista er komplett, og hver av de 14 landsbyene fungerer også som et administrativt underområde. | 197,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freden_i_K%C3%B8benhavn | 2023-02-04 | Freden i København | ['Kategori:1660-årene i Danmark', 'Kategori:1660-årene i Norge', 'Kategori:1660-årene i Sverige', 'Kategori:1660 i Europa', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske fredsavtaler', 'Kategori:Norske fredsavtaler', 'Kategori:Svenske fredsavtaler', 'Kategori:Traktater av 1660'] | Freden i København, Københavnsfreden, er en betegnelse på en fredsavtale mellom Sverige og Danmark-Norge, inngått i København den 27. maijul./ 6. juni 1660greg.. Etter freden i Roskilde av 26. februarjul./ 8. mars 1658greg. brøt det ut krig igjen i juni 1658. Freden i København bekreftet fredsavtalen fra 1658 med unntak av at Sverige måtte gi tilbake Trondhjems len og Bornholm. Sverige aksepterte også fremmede krigsfartøy i Østersjøen.
| Freden i København, Københavnsfreden, er en betegnelse på en fredsavtale mellom Sverige og Danmark-Norge, inngått i København den 27. maijul./ 6. juni 1660greg.. Etter freden i Roskilde av 26. februarjul./ 8. mars 1658greg. brøt det ut krig igjen i juni 1658. Freden i København bekreftet fredsavtalen fra 1658 med unntak av at Sverige måtte gi tilbake Trondhjems len og Bornholm. Sverige aksepterte også fremmede krigsfartøy i Østersjøen.
== Eksterne lenker ==
Freden i København 1660 – Danmarkshistorien | Freden i København, Københavnsfreden, er en betegnelse på en fredsavtale mellom Sverige og Danmark-Norge, inngått i København den . Etter freden i Roskilde av brøt det ut krig igjen i juni 1658. | 197,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Aursnes | 2023-02-04 | Fredrik Aursnes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: eksterne lenker', 'Kategori:Fotballspillere for Feyenoord Rotterdam', 'Kategori:Fotballspillere for Hareid Idrettslag', 'Kategori:Fotballspillere for IL Hødd', 'Kategori:Fotballspillere for Molde FK', 'Kategori:Fotballspillere for SL Benfica', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Nederland', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Hareid kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Fredrik Aursnes (født 10. desember 1995 i Hareid) er en norsk fotballspiller som spiller for den portugisiske klubben SL Benfica.I sine yngre dager spilte han for Hareid Idrettslag frem til han ble en del av Hødd i forkant av 2012 sesongen. Han debuterte for Hødd i april 2012 i en 2-1 seier over Bodø/Glimt.
I 2012 ble han norgesmester i en alder av 16 år da Hødd sensasjonelt vant NM.Aursnes spilte i Molde FK mellom 2016 og 2021, og skrev deretter kontrakt med Feynoord i 2021.Den 24. august 2022 meldte Fredrik Aursnes overgang til SL Benfica. Han har undertegnet en 5 år lang kontrakt frem til 2027.
| Fredrik Aursnes (født 10. desember 1995 i Hareid) er en norsk fotballspiller som spiller for den portugisiske klubben SL Benfica.I sine yngre dager spilte han for Hareid Idrettslag frem til han ble en del av Hødd i forkant av 2012 sesongen. Han debuterte for Hødd i april 2012 i en 2-1 seier over Bodø/Glimt.
I 2012 ble han norgesmester i en alder av 16 år da Hødd sensasjonelt vant NM.Aursnes spilte i Molde FK mellom 2016 og 2021, og skrev deretter kontrakt med Feynoord i 2021.Den 24. august 2022 meldte Fredrik Aursnes overgang til SL Benfica. Han har undertegnet en 5 år lang kontrakt frem til 2027.
=== Landslaget ===
Den 26. mai 2021 ble han tatt ut i sin første landslagstropp for Norge i kampene mot Luxembourg (2. juni) og Hellas (6. juni).Den 6. juni 2021 fikk han sin første landskamp for Norge mot Hellas.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fredrik Aursnes – UEFA
(en) Fredrik Aursnes – Transfermarkt
(en) Fredrik Aursnes – WorldFootball.net
(en) Fredrik Aursnes – Soccerbase.com
(en) Fredrik Aursnes – FootballDatabase.eu
(en) Fredrik Aursnes – Soccerway
(en) Fredrik Aursnes – EU-Football.info
(no) Fredrik Aursnes – Norges Fotballforbund
(en) Fredrik Aursnes – FBref | Det finnes minst to norske slekter Aursnes uten kjente forbindelser mellom disse. De har sitt utspring fra hhv. | 197,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kay_Bailey_Hutchison | 2023-02-04 | Kay Bailey Hutchison | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. juli', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Jurister fra USA', 'Kategori:Kvinnelige senatorer i USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Galveston', 'Kategori:Personer fra Galveston County i Texas', 'Kategori:Senatorer fra Texas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kathryn Ann «Kay» Bailey Hutchison (født 22. juli 1943 i Galveston i Texas) er en amerikansk republikansk politiker.
| Kathryn Ann «Kay» Bailey Hutchison (født 22. juli 1943 i Galveston i Texas) er en amerikansk republikansk politiker.
== Liv og virke ==
Hun var senator for delstaten Texas fra 1993 til 2013. Hun er utdannet jurist ved University of Texas at Austin og University of Texas School of Law. Etter å ha tilbrakt tid som representant i delstatsforsamlingen og i det private næringsliv, ble Hutchison valgt inn i USAs senat i et spesialvalg i 1993. Hun ble gjenvalgt i ordinært valg i 1994, og siden i 2000 og 2006, hver gang med over 60% av stemmene.
I 2010 prøvde hun å bli republikanernes kandidat til guvernørvalget i Texas 2010, og stilte i primærvalget mot sittende guvernør Rick Perry. Hun hadde på forhånd lovet at hun uansett ville slutte i Senatet. Hun ble støttet av blant andre George H.W. Bush, Dick Cheney og James Baker, uten at det hjalp; hun fikk 30,3% av stemmene i valget. Perry fikk 51,1%. Hun bestemte seg for å for å fortsette i Senatet ut perioden, men ønsker ikke å stille til gjenvalg i 2012.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kay Bailey Hutchison – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kay Bailey Hutchison – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kay Bailey Hutchison hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Valgkampbidrag hos the National Institute for Money in State Politics
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times | Kathryn Ann «Kay» Bailey Hutchison (født 22. juli 1943 i Galveston i Texas) er en amerikansk republikansk politiker. | 197,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Styggebreen | 2023-02-04 | Styggebreen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Breer i Innlandet', 'Kategori:Jotunheimen', 'Kategori:Loms geografi'] | Styggebreen er en isbre i Jotunheimen, på østsida av Galdhøpiggen i Lom kommune i Innlandet. Mange krysser Styggebreen på vei opp til toppen av Galdhøpiggen fra Juvasshytta.
20. juli 1993 falt en mann ned i ei bresprekk på breen og omkom.
| Styggebreen er en isbre i Jotunheimen, på østsida av Galdhøpiggen i Lom kommune i Innlandet. Mange krysser Styggebreen på vei opp til toppen av Galdhøpiggen fra Juvasshytta.
20. juli 1993 falt en mann ned i ei bresprekk på breen og omkom.
== Referanser == | Styggebreen er en isbre i Jotunheimen, på østsida av Galdhøpiggen i Lom kommune i Innlandet. Mange krysser Styggebreen på vei opp til toppen av Galdhøpiggen fra Juvasshytta. | 197,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khalkidiki | 2023-02-04 | Khalkidiki | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Halvøyer i Hellas', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Khalkidiki', 'Kategori:Sentral-Makedonia', 'Kategori:Sider med kart'] | Khalkidiki, også kalt Halkidiki eller Khalkidike (gresk: Χαλκιδική, av khalkos i betydningen kobber) er et prefektur i Hellas. Det ligger i den sørøstlige delen av periferien Sentral-Makedonia. Kholomontas eller Kholomonfjellene ligger nord i de sentrale områdene.
En stor halvøy utgjør mesteparten av prefekturet og ligger nordvest i Egeerhavet. Halvøya ser ut som en hånd med tre «fingre» – Pallene (i dag Kassandra), Sithonia og Agion Oros (i antikken kalt Akte), med fjellet Athos og klostrene her. Hovedstaden er Polygyros, lokalisert i midten av halvøya. Khalkidiki er i dag en populært mål for turister i sommermånedene. Prefekturet grenser bare til prefekturet Thessaloniki i nord.
| Khalkidiki, også kalt Halkidiki eller Khalkidike (gresk: Χαλκιδική, av khalkos i betydningen kobber) er et prefektur i Hellas. Det ligger i den sørøstlige delen av periferien Sentral-Makedonia. Kholomontas eller Kholomonfjellene ligger nord i de sentrale områdene.
En stor halvøy utgjør mesteparten av prefekturet og ligger nordvest i Egeerhavet. Halvøya ser ut som en hånd med tre «fingre» – Pallene (i dag Kassandra), Sithonia og Agion Oros (i antikken kalt Akte), med fjellet Athos og klostrene her. Hovedstaden er Polygyros, lokalisert i midten av halvøya. Khalkidiki er i dag en populært mål for turister i sommermånedene. Prefekturet grenser bare til prefekturet Thessaloniki i nord.
== Historie ==
I antikken var Khalkidiki en del av Trakia. De første greske bosetterne kom til området fra Khalkis og Eretria, byer på Evvia, en gang på 700-tallet f.Kr. og grunnla byer som Mende, Torone og Skione. En ny bølge med emigranter kom fra Andros på 500-tallet f.Kr. Filosofen Aristoteles ble her i byen Stageira i 384 f.Kr. Byen hans ble herjet av Filip II av Makedonia, og innbyggerne fordrevet. Da Filip fikk Aristoteles som lærer for sin sønn Aleksander var betingelsen at Filip gjenoppbygde Stageira, kjøpte fri de som var solgt som salver og lot de forviste komme tilbake.
== Gruvedrift ==
Kassandra-gruvene har vært i drift siden 500-tallet f.Kr, og 33 millioner tonn gull hentet ut. Gruveområdet i Khalkidiki er del av det serbo-makedonske malmbeltet som har frembrakt gull, sølv, kobber, bly og sink til og fra siden Filip av Makedonias dager. Siden slutten av 2011 har det vært stor uro rundt de miljømessige konsekvensene av gruvedriften.
== Antikke byer ==
Olynthos
Potidaea
Palaiokhori
== Kommuner ==
== Kjente innbyggere ==
Aristoteles (født 384 f.Kr., død 322 f.Kr.), filosof
Sokratis Malamas (født 29. september, 1957 i Sykia), gresk sanger
Manolis Mitsias (født 1944 in Doumpia), gresk sanger
Grigoris Arnaoutoglou (født 1970), TV-vert
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Chalkidiki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Turistguide
Khakidiki på e-city.gr
in-chalkidiki.com | Khalkidiki, også kalt Halkidiki eller Khalkidike (gresk: Χαλκιδική, av khalkos i betydningen kobber)Karka, L (2003): «Sustainability assessment of the gold processing plant location in Olympias coastal area (NE Chalkidiki - Central Macedonia)» i: Agioutantis, Zacharias: Book of Proceedings, Heliotopos Conferences, s. 178 er et prefektur i Hellas. | 197,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brei%C3%B0%C3%A1rl%C3%B3n | 2023-02-04 | Breiðárlón | ['Kategori:16°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Innsjøer på Island', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Breiðárlón er en bresjø ved sørenden av isbreen Vatnajökull på Island.
Sjøen ligger ikke langt den mer kjente bresjøen Jökulsárlón. Fra Breiðárlón renner det en liten elv ned til Fjallsárlón. En annen elv renner ned til havet. | Breiðárlón er en bresjø ved sørenden av isbreen Vatnajökull på Island.
Sjøen ligger ikke langt den mer kjente bresjøen Jökulsárlón. Fra Breiðárlón renner det en liten elv ned til Fjallsárlón. En annen elv renner ned til havet. | Breiðárlón er en bresjø ved sørenden av isbreen Vatnajökull på Island. | 197,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mars_(planet) | 2023-02-04 | Mars (planet) | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Mars', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Terrestriske planeter', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Mars (symbol: ) er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars. Planeten blir ofte beskrevet som den «røde planeten» på grunn av sitt rustrøde utseende, forårsaket av jern(III)oksid på overflaten. Mars er en steinplanet med en tynn atmosfære. Overflateegenskapene minner om både nedslagskraterne på månen og vulkanene, dalene, ørkenene og de polare iskappene på jorden. Rotasjonsperioden og årstidssyklusene på Mars ligner også på jorden siden det er aksehelningen som fører til årstidene. Olympus Mons er det høyeste kjente fjellet i solsystemet, og Valles Marineris er det største dalsystemet. Det flate Borealisbassenget på den nordlige halvkulen dekker ca. 40 % av planeten og kan stamme fra et gigantisk nedslag.Før Mariner 4 gjennomførte den første forbiflyvningen i 1965, ble det spekulert i om det fantes flytende vann på overflaten. Jevnlige variasjoner i lyse og mørke flekker, spesielt ved de polare breddegrader, kunne tolkes som hav og kontinenter. Lange, mørke striasjoner ble tolket som kanaler med flytende vann. Disse rette linjeformasjonene ble senere forklart som synsbedrag, men geologiske bevis samlet av ubemannede oppdrag antyder at Mars en gang hadde store områder dekket av vann på overflaten. I 2005 avslørte radardata store mengder is ved polene og mildere breddegrader. Mars-sonden Spirit samlet inn prøver av kjemiske forbindelser som inneholdt vannmolekyler i mars 2007. Landingsfartøyet Phoenix samlet inn prøver av is i grunt jordsmonn den 31. juli 2008. 28. september 2015 annonserte NASA at de hadde funnet bevis på rennende saltvann under overflaten på Mars.Mars har to små måner, Phobos og Deimos, som er uregelmessig formet. Disse kan være innfangede asteroider tilsvarende den trojanske asteroiden 5261 Eureka. Rundt planeten kretser det tre funksjonelle og ubemannede romskip: Mars Odyssey, Mars Express og Mars Reconnaissance Orbiter. På overflaten er Mars Exploration Roveren Opportunity og dens utrangerte tvilling Spirit, roveren Curiosity, sammen med en rekke andre uvirksomme landingsfartøy og rovere, både vellykkede og mislykkede. Landingsfartøyet Phoenix fullførte sitt oppdrag på overflaten i 2008. Observasjoner av NASAs nå nedlagte Mars Global Surveyor beviser at deler av den sørlige polisen har trukket seg tilbake. Observasjoner av NASAs Mars Reconnaissance Orbiter har avdekket mulig strømmende vann under de varmeste månedene på Mars. I 2013 avdekket roveren Curiosity at jordsmonnet inneholder 1.5–3 % vann, eller 33 liter per m³.Mars kan enkelt sees fra jorden med det blotte øye. Dens tilsynelatende størrelsesklasse når –3,0, noe som kun slås av Venus, Jupiter, månen og solen. Planetsymbolet fra gammelt av er det samme som symbolet for jern (♂), en stilisert utgave av guden Mars med skjold og spyd.
| Mars (symbol: ) er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars. Planeten blir ofte beskrevet som den «røde planeten» på grunn av sitt rustrøde utseende, forårsaket av jern(III)oksid på overflaten. Mars er en steinplanet med en tynn atmosfære. Overflateegenskapene minner om både nedslagskraterne på månen og vulkanene, dalene, ørkenene og de polare iskappene på jorden. Rotasjonsperioden og årstidssyklusene på Mars ligner også på jorden siden det er aksehelningen som fører til årstidene. Olympus Mons er det høyeste kjente fjellet i solsystemet, og Valles Marineris er det største dalsystemet. Det flate Borealisbassenget på den nordlige halvkulen dekker ca. 40 % av planeten og kan stamme fra et gigantisk nedslag.Før Mariner 4 gjennomførte den første forbiflyvningen i 1965, ble det spekulert i om det fantes flytende vann på overflaten. Jevnlige variasjoner i lyse og mørke flekker, spesielt ved de polare breddegrader, kunne tolkes som hav og kontinenter. Lange, mørke striasjoner ble tolket som kanaler med flytende vann. Disse rette linjeformasjonene ble senere forklart som synsbedrag, men geologiske bevis samlet av ubemannede oppdrag antyder at Mars en gang hadde store områder dekket av vann på overflaten. I 2005 avslørte radardata store mengder is ved polene og mildere breddegrader. Mars-sonden Spirit samlet inn prøver av kjemiske forbindelser som inneholdt vannmolekyler i mars 2007. Landingsfartøyet Phoenix samlet inn prøver av is i grunt jordsmonn den 31. juli 2008. 28. september 2015 annonserte NASA at de hadde funnet bevis på rennende saltvann under overflaten på Mars.Mars har to små måner, Phobos og Deimos, som er uregelmessig formet. Disse kan være innfangede asteroider tilsvarende den trojanske asteroiden 5261 Eureka. Rundt planeten kretser det tre funksjonelle og ubemannede romskip: Mars Odyssey, Mars Express og Mars Reconnaissance Orbiter. På overflaten er Mars Exploration Roveren Opportunity og dens utrangerte tvilling Spirit, roveren Curiosity, sammen med en rekke andre uvirksomme landingsfartøy og rovere, både vellykkede og mislykkede. Landingsfartøyet Phoenix fullførte sitt oppdrag på overflaten i 2008. Observasjoner av NASAs nå nedlagte Mars Global Surveyor beviser at deler av den sørlige polisen har trukket seg tilbake. Observasjoner av NASAs Mars Reconnaissance Orbiter har avdekket mulig strømmende vann under de varmeste månedene på Mars. I 2013 avdekket roveren Curiosity at jordsmonnet inneholder 1.5–3 % vann, eller 33 liter per m³.Mars kan enkelt sees fra jorden med det blotte øye. Dens tilsynelatende størrelsesklasse når –3,0, noe som kun slås av Venus, Jupiter, månen og solen. Planetsymbolet fra gammelt av er det samme som symbolet for jern (♂), en stilisert utgave av guden Mars med skjold og spyd.
== Fysiske egenskaper ==
Mars er omtrent halvparten så stor som jorden i diameter, og med rundt 15 % av jordens volum og 11 % av massen har den en lavere tetthet enn jorden. Overflatearealet er litt mindre enn det totale arealet av jordens fastland. Selv om Mars er større og mer massiv enn Merkur, har Merkur en høyere tetthet. De to planetene har tilnærmet lik gravitasjonskraft ved overflaten – mindre enn 1 % sterkere på Mars.
Sammenlignet med jorden og månen er Mars omtrent på gjennomsnittet i størrelse, masse og overflategravitasjon – månen er rundt halvparten av diameteren til Mars mens jorden er det dobbelte; jorden er rundt ni ganger så massiv som Mars mens månen er rundt en niendedel så massiv. Det rød-orange utseende på marsoverflaten er forårsaket av jern(III)oksid, best kjent som hematitt eller rust.
=== Indre struktur ===
Liksom jorden har Mars gjennomgått en planetarisk differensiering, hvor en tett, metallisk kjerne er blitt omgitt av mindre tette materialer. Modeller viser en delvis flytende kjerne av jernsulfider på omkring 1 794±65 km i radius, bestående primært av jern og nikkel med omkring 16-17 % svovel. Konsentrasjonen av lettere grunnstoffer er dobbelt så høy som i jordens kjerne. Kjernen er omgitt av en mantel av silikater, som har dannet mange av de tektoniske og vulkanske formasjonene på planeten, men som nå ser ut til å være inaktiv. Ved siden av silisium og oksygen, består skorpen av jern, magnesium, aluminium, kalsium og kalium. Skorpens gjennomsnittlige tykkelse er rundt 50 km med en maksimum tykkelse på 125 km. Jordens skorpe er i gjennomsnitt 40 km tykk – bare en tredjedel så tykk som Mars' i forhold til planetenes størrelse. Sonden InSight, som er planlagt å lande i 2018, vil bruke et seismograf for bedre å avgrense de indre bestanddelene.
=== Geologi ===
Mars er en steinplanet som består av mineraler som inneholder silisium, oksygen, metaller og andre elementer som typisk danner fjell. Baneobservasjoner og undersøkelser av meteorittsamlinger viser en overflate sammensatt hovedsakelig av basalt. Noen bevis antyder at en del av overflaten er rikere på silisiumdioksid enn typisk basalt, og ligner andesittiske steiner på jorden. Observasjonene kan også forklares med silisiumdioksidgass. Regioner med lav albedo viser konsentrater av plagioklas. Store deler av overflaten er dekket med finkornet støv av jern(III)oksid.Selv om det ikke er påvist et strukturert, globalt magnetfelt, viser observasjoner at deler av planetens skorpe er magnetisert og at vekslende polaritetreversering av de dipole feltene har skjedd i fortiden. Denne paleomagnetismen av magnetisk følsomme mineraler har egenskaper som er svært lik de vekselvise stripene på havbunnen på jorden. En teori, publisert i 1999 og undersøkt på nytt i oktober 2005 (med hjelp fra Mars Global Surveyor), er at disse stripene demonstrerer platetektonikk for fire milliarder år siden, før den planetariske dynamoen stoppet opp og forårsaket at planetens magnetfelt forsvant.Under solsystemets dannelse og utvikling ble Mars dannet fra en protoplanetarisk skive som gikk bane rundt solen som et resultat av en stokastisk prosess av flyktet akkresjon. Mars har mange karakteristiske kjemiske egenskaper på grunn av sin posisjon i solsystemet. Grunnstoffer med forholdsvis lave kokepunkt, som klor, fosfor og svovel, finnes i større konsentrasjoner på Mars enn på jorden – disse grunnstoffene forsvant trolig fra områder nærmere solen på grunn av kraftige solvinder fra den unge solen.Etter dannelsen av planetene ble de alle utsatt for «det sene tunge bombardementet». Rundt 60 % av overflaten har spor etter nedslag fra denne tiden. Store deler av den resterende overflaten består trolig av enorme nedslagsbasseng fra denne tiden. Et enormt nedslagsbasseng på den nordlige halvkulen er 10 600 km langt og 8 500 km bredt, eller ca. fire ganger større enn Sydpol-Aitkenbassenget som er det største bassenget oppdaget til nå. Denne teorien antyder at Mars ble truffet av et himmellegeme på størrelse med Pluto for fire milliarder år siden. Denne hendelsen, som antas å være årsaken til Mars' hemisfæriske dikotomi, skapte det flate Borealisbassenget som dekker ca. 40 % av planeten.Planetens geologiske historie kan deles inn i flere perioder, men består primært av tre perioder:
Den noachiske perioden (oppkalt etter Noachis Terra) 4,5 til 3,5 milliarder år siden.
Den hesperiske perioden (oppkalt etter Hesperia Planum) Fra 3,5 til ca. 3 milliarder år siden.
Den amazonske perioden (oppkalt etter Amazonis Planitia). Fra ca. 3 milliarder år siden til nåtid.lNoe geologisk aktivitet finner fremdeles sted. I Athabasca Valles finnes det skiktlignende lavastrømmer opp til rundt 200 millioner år siden. Vannstrømmer i grabener kalt Cerberus Fossae oppstod for mindre enn 20 millioner år siden og indikerer like nylig vulkanaktivitet. 19. februar 2008 viste bilder fra Mars Reconnaissance Orbiter bevis for et skred fra en 700 m høy klippe.
=== Jordsmonn ===
Landingsfartøyet Phoenix samlet data som viste at jordsmonnet var noe alkalisk, og inneholdt grunnstoffene magnesium, natrium, kalium og klorid. Disse næringsstoffene finnes i hager på jorden og er nødvendig for vekst av planter. Eksperimenter utført av Phoenix viste at jordsmonnet har en basisk pH på 8,3 og kan inneholde spor av salt perklorat.
Streker er vanlig rundt om på Mars, og nye dukker opp regelmessig i bratte skråninger i kratre, renner og daler. Strekene er mørke i starten og blir lysere med alderen. Noen ganger starter strekene i et lite område som så sprer seg utover hundrevis av meter. De har også blitt sett å følge kantene av steinblokker og andre hindringer i deres vei. Den allment aksepterte teorien er at mørke underliggende jordlag kommer frem etter skred av lyst støv eller støvdjevler. Flere forklaringer har imidlertid blitt fremlagt og noen involverer vann eller til og med veksten av organismer.
=== Hydrologi ===
Flytende vann kan ikke eksistere på overflaten på grunn av det lave atmosfæriske trykket, med unntak av i de laveste høydene i kortere perioder. De to polkalottene ser ut til hovedsakelig å bestå av vann. Det samlede volumet med vann i den sørlige iskappen er tilstrekkelig til å dekke hele planetens overflate med 11 m vann om den smeltet. En mantel av permafrost strekker seg fra polen til rundt 60. breddegrad.Store mengder med is er antatt å være fanget under den tykke kryosfæren. Radardata fra Mars Express og Mars Reconnaissance Orbiter viser store mengder med is både under polene (juli 2005) og ved midlere breddegrader (november 2008). Landingsfartøyet til Phoenix tok direkte prøver av is i grunt jordsmonn 31. juli 2008.Landformer antyder sterkt at flytende vann til tider har eksistert på overflaten. Enorme lineære skår av skurt grunn (utstrømningskanaler) på rundt 25 steder, antas å dokumentere erosjonen under den katastrofale frigjøringen av vann fra undergrunnakviferer, men der finnes også hypoteser om at de skyldes isbreer eller lava. Den yngste av kanalene antas å ha blitt dannet så nylig som få millioner år siden. Andre steder, spesielt på de eldste områdene av marsoverflaten, spres et nettverk av dentrittiske daler seg over betydelige deler av landskapet. Dalenes spredning antyder at de ble gravd ut av avrenning fra regn eller snøfall tidlig i planetens historie. Vannstrømmer under overflaten og grunnvannstapping kan spille subsidiære roller i enkelte nettverk, men nedbør var trolig årsaken i nesten alle tilfeller.Tusenvis av formasjoner langs kratre og dalvegger ligner på terrestriske raviner. De har en tendens til å befinne seg i høylandet på den sørlige halvkulen og til å gå mot ekvator; alle er vendt mot polene med 30° breddegrader. En rekke forfattere har foreslått at dannelsesprosessen avhenger av flytende vann, sannsynligvis fra smeltet is. Andre har argumentert for dannelsesmekanismer som involverer karbondioksidfrost eller bevegelse av tørt støv. Ingen delvis nedbrutte raviner har blitt formet av forvitring og ingen nedslagskratre er observert, og indikerer at dette er svært unge formasjoner, muligens også aktive i dag.Deltaer og alluviale vifter som er bevart i kratre, argumenterer også for varmere, våtere forhold ved noen intervall eller intervaller i planetens tidligere historie. De krever en utbredt tilstedeværelse av kratersjøer, som det også er uavhengige mineralogiske, sedimentologiske og geomorfologiske bevis for. Noen forfattere har hevdet at de nordlige lave slettene til tider var dekket med sanne hav, hundrevis av meter dype, men dette er fortsatt kontroversielt.Det er påvist hematitt og goethitt, som noen ganger dannes i nærvær av vann. I 2004 oppdaget Opportunity mineralet jarositt, som bare dannes i nærvær av surt vann. Noen av bevisene som antas å indikere gamle vannbassenger og strømmer har blitt bestridt etter studier av bilder med høyere oppløsning tatt Mars Reconnaissance Orbiter.
==== Polkalotter ====
Mars har to permanente polkalotter. Om vinteren befinner disse seg i kontinuerlig mørke mens overflaten kjøles ned slik at 25–30 % av atmosfæren kondenserer ut i tykke skiver med is av karbondioksid (tørris). Når polene igjen blir belyst med sollys, sublimerer den frosne karbondioksiden og skaper kraftige vinder som feier over polene i hastigheter opp mot 400 km/t. Dette årstidsfestede fenomenet transporterer store mengder støv og vanndamp, og gir grunnlag for jordlignende frost og store cirrusskyer. I 2004 fotograferte roveren Opportunity skyer av is.Disse polare iskappene består hovedsakelig av vann-is. På den nordlige polkalotten samler frossen karbondioksid opp et meter tykt lag om vinteren, mens den sørlige kalotten har et rundt åtte meter tykt permanent tørris-dekke. Nordkalotten har en diameter på ca. 1 000 km under den nordlige Mars-sommeren, og består av ca. 1,6 millioner km³ med is. Hadde isen vært jevnt fordelt over polkalotten, ville den vært ca. 2 km tykk. (Sammenlignet med et volum på 2,85 millioner km³ for isdekket på Grønland). Sørkalotten har en diameter på 350 km og en tykkelse på 3 km. Det totale volum is i den sørkalotten pluss tilstøtende lag har også blitt anslått til 1,6 millioner km³. Begge polkalottene viser spiralrenner, som antas å ha blitt dannet av varierende solvarme, is-sublimering og vanndamp-kondensasjon.Denne årstid-frosten resulterer i noen av områdene nær den sørlige iskappen i dannelsen av et meter tykt gjennomsiktig lag med tørris over bakken. Når området varmes opp om våren, oppstår det trykk fra sublimerende karbondioksid under laget, som fører til at dette heves og sprekkes opp. Dette fører til geysir-lignende utbrudd av karbondioksidgass blandet med mørk basalt-sand/-støv. Prosessen går raskt, og er observert å skje i løpet av noen dager, uker eller måneder, en endringsfrekvens som er heller uvanlig i geologi, og spesielt for Mars. Gassen som strømmer under laget mot en geysir lager et edderkopplignende mønster av radiale kanaler under isen.
=== Geografi ===
Johann Heinrich Mädler og Wilhelm Beer huskes for kartleggingen av månen, men var også blant de første «areografene». De fastslo at størstedelen av overflateformasjonene på Mars var faste og bestemte planetens rotasjonsperiode mer presist. I 1840 kombinerte Mädler ti års observasjoner og tegnet det første kartet over Mars. I stedet for å gi navn til de ulike flekkene utpekte Beer og Mädler dem med bokstaver; Meridian Bay (Sinus Meridiani) ble dermed kjennetegnet «a».Før romsonder kunne sende detaljerte bilder, ble kart vanligvis tegnet over albedoformasjoner, lysere eller mørkere flekker eller mønstre som kunne observeres ved hjelp av jordbaserte teleskop. De ble navngitt etter klassisk mytologi, mens de i dag blir navngitt ut fra flere kilder. Kratre større en 60 km blir oppkalt etter avdøde vitenskapsmenn og forfattere og andre som har bidratt til studiene av Mars. Kratre som er mindre enn 60 km blir oppkalt etter byer og landsbyer på jorden med mindre enn 100 000 innbyggere. Store daler er oppkalt etter ordet mars eller stjerne på forskjellige språk, og mindre daler er oppkalt etter elver.De gamle albedoformasjonsnavnene brukes også i moderne navngivning. Et fjell i albedoformasjonen Nix Olympica (Olympus' snø) fikk for eksempel navnet Olympis Mons (Olympusfjellet). Sett fra jorden er overflaten delt inn i to områdetyper med ulik albedo. De blekere slettene dekket med støv og sand rik på røde jernoksider var en gang sett på som «kontinenter» og gitt navn som Arabia Terra eller Amazonis Planitia. De mørke formasjonene var antatt å være hav og fikk derfor navn som Mare Erythraeum, Mare Sirenum og Aurorae Sinus. Den største mørke formasjonen sett fra jorden er Syrtis Major Planum. Den permanente nordlige polkalotten blir kalt Planum Boreum mens den sørlige kappen blir kalt Planum Australe.
Ekvator er definert av rotasjonen. Beliggenheten til nullmeridianen ble spesifisert, på samme måte som jordens (ved Greenwich), ved valg av et vilkårlig punkt; Mädler og Beer valgte en linje for deres første kart i 1830. Etter at Mariner 9 leverte omfattende bilder i 1972, ble et lite krater (senere kalt Airy-0) som ligger i Sinus Meridiani valgt som definisjonen for 0,0° lengdegrader for å sammenfalle med det opprinnelige valget.Siden Mars ikke har noe hav eller «havnivå», ble nullhøydeflaten valgt som Mars' areoid, analogt med det den terrestriske geoiden. Nullhøyden er definert av høyden hvor det er 610,5 Pa (6,105 mbar) atmosfærisk trykk. Dette trykket tilsvarer trippelpunktet for vann og er rundt 0,6 % av overflatetrykket på havnivået på jorden (0,006 atm). I dag blir overflaten i praksis definert direkte fra gravitasjonsmålinger med satellitter.
==== Nedslagstopografi ====
Dikotomien i topografien er slående: De nordlige slettene er flatet ut av lavastrømmer, mens det sørlige høylandet er fulle av arr gamle nedslagskratre. Forskning i 2008 bekreftet en teori fra 1980 om at den nordlige halvkulen for fire milliarder år siden ble truffet av et objekt med størrelse på en tiendedel til to tredjedeler av månen. Teorien tilsier at den nordlige halvkulen er åstedet for et nedslagskrater som er 10 600 km langt og 8 500 km bredt. Området er omtrent på størrelse med Europa, Asia og Australia til sammen, overgår Sydpol-Aitkenbassenget, og er det største nedslagskrateret i solsystemet.Totalt 43 000 nedslagskratre har en diameter på 5 km eller mer. Det største er nedslagsbassenget Hellas, en lys albedoformasjon godt synlig fra jorden. På grunn av Mars' mindre masse er sannsynligheten for at et objekt kolliderer med planeten rundt halvparten av jordens. Planeten ligger imidlertid nærmere asteroidebeltet, og har derfor økt sjanse for å bli truffet av steiner herfra. I tillegg er sannsynligheten større for å treffes av kortperiodiske kometer som ligger innenfor banen til Jupiter. Mars har likevel langt færre kratre enn månen, fordi atmosfæren gir beskyttelse mot små meteorer. Morfologien til noen kratre tyder på at bakken ble våt etter at meteoren slo ned.
==== Vulkaner ====
Skjoldvulkanen Olympus Mons (Mount Olympus) på 21,3 km er det høyeste kjente fjellet i solsystemet. Det er en utdødd vulkan i det aller høyereliggende regionen Tharsis som inneholder en rekke andre store vulkaner. Olympus Mons er over tre ganger så høy som Mount Everest, som til sammenligning er 8 848 meter.
==== Tektoniske steder ====
Den store dalen Valles Marineris (latin for Mariner Valleys, også kjent som Agathadaemon i de gamle kanalkartene) har en lengde på 4 000 km og en dybde på opp til 7 km. Dens lengde tilsvarer lengden av Europa og strekker seg over en femtedel av Mars' omkrets. Til sammenligning er Grand Canyon på jorden 446 km lang og nesten 2 km dyp. Valles Marineris ble dannet av hevelser i Tharsis-området som forårsaket at jordskorpen i området ved Valles Marineris kollapset. Dalen Ma'adim Vallis (Ma'adim er hebraisk for Mars) er 700 km lang og flere ganger større enn Grand Canyon med en bredde på 20 km og en dybde på 2 km enkelte steder. Det er mulig at Ma'adim Vallis ble oversvømmet av flytende vann i fortiden.
==== Grotter ====
Bilder fra Thermal Emission Imaging System (THEMIS) ombord på NASAs banesonde Mars Odyssey har avdekket syv mulige grotteinnganger på flankene av vulkanen Arsia Mons. Grottene, oppkalt etter oppdagernes kjære, er kollektivkt kjent som «syv søstre». Grotteinngangene er fra 100–252 m brede og de antas å være minst 73–96 m dype. Siden lyset aldri når bunnen av de fleste hulene er det sannsynlig at de går mye dypere enn disse lave estimatene, og at de utvides under overflaten. «Dena» er det eneste unntaket; dens bunn er synlig og ble målt til å være 130 m dyp. Innsiden av disse grottene kan være beskyttet fra mikrometeoroider, ultrafiolett stråling, solstormer og høyenergi-partikler som bombarderer planetens overflate.
=== Atmosfære ===
Mars mistet magnetosfæren for fire milliarder år siden. Solvinden vekselvirker direkte med ionosfæren og senker den atmosfæriske tettheten ved å fjerne atomer fra de ytre lagene. Både Mars Global Surveyor og Mars Express har oppdaget disse atmosfæriske partiklene forsvinne ut i rommet utenfor Mars. Sammenlignet med jorden er atmosfæren ganske fortynnet. Det atmosfæriske trykket ved overflaten går fra et minimum på 30 Pa (0,030 kPa) på Olympus Mons til over 1 155 Pa (1,155 kPa) i Hellas Planitia, noe som betyr et overflatetrykk på 600 Pa (0,60 kPa). Overflatetrykket på det tykkeste tilsvarer trykket som finnes 35 km over jordens overflate, som er mindre enn 1 % av jordens overflatetrykk (101,3 kPa). Skalahøyden av atmosfæren er ca. 10,8 km, noe som er høyere enn jordens (6 km) fordi overflategravitasjonen bare er ca. 38 % av jordens – en effekt oppveid av både lavere temperatur og 50 % høyere gjennomsnittlig molekylvekt i atmosfæren på Mars.
Atmosfæren består av 95 % karbondioksid, 3 % nitrogen, 1,6 % argon og inneholder spor av oksygen og vann. Den er ganske støvete og inneholder partikler på ca. 1,5 µm i diameter som gir marshimmelen en gulbrun farge når den ses fra overflaten.Metan med en molekylfraksjon på rundt 30 ppb oppstår i bestandige søyler, og profilene innebærer at metan ble løslatt fra adskilte regioner. I den nordlige midtsommeren inneholdt hovedsøylene 19 000 metriske tonn med metan, med en estimert kildestyrke på 0,6 kilogram per sekund. Profilene antyder to lokale kilderegioner, den første sentrert nær 30° N, 260° W og den andre nær 0°, 310° W. Det har blitt anslått at Mars må produsere 270 tonn metan per år.Den underforståtte nedbrytingstiden for metan kan være så lang som fire år og så kort som omtrent 0,6 år. Denne raske omveltningen skulle tilsi en aktiv kilde til gass. Vulkansk aktivitet, kometnedslag og metanogenske mikrobielle livsformer er blant andre mulige kilder. Metan kan også bli produsert av en ikke-biologisk prosess kalt serpentinisering som involverer vann, karbondioksid og mineralet olivin, som er vanlig på Mars.
=== Klima ===
Av alle planetene i solsystemet er årstidene på Mars mest lik jordens, fordi helningen på rotasjonsaksene er veldig like. Årstidene er likevel rundt dobbelt så lange som jordens, ettersom omløpstiden rundt solen tilsvarer 1,88 år på jorden. Overflatetemperaturene varierer fra ca. −150 ℃ under vinteren ved polene til +20 ℃ på det meste om somrene. Det store spranget i temperaturene kommer av den tynne atmosfæren som ikke kan lagre mye solvarme, det lave atmosfæriske trykket og den lave termiske tregheten i jordsmonnet. Planeten er også 1,52 ganger lenger unna solen enn jorden, og mottar kun rundt 43 % av sollyset.Hvis Mars hadde en jordlignende bane, ville dens årstider være like jordens fordi aksehelningen ligner på jordens. Den relativt store eksentrisiteten i Mars bane ville imidlertid ha en betydelig effekt. Mars er i nærheten av perihelion når det er sommer på den sørlige halvkulen og vinter på den nordlige, og nær aphel når det er vinter på den sørlige halvkulen og sommer på den nordlige. Årstidene på den sørlige halvkulen er derfor mer ekstreme, og årstidene på den nordlige halvkulen er mildere enn det som ellers ville vært tilfelle. Sommertemperaturene i sør kan komme opp i 30 °C varmere enn ekvivalente sommertemperaturer i nord.Mars har også de største sandstormene i solsystemet. Disse kan variere fra en storm over et lite område til gigantiske stormer som dekker hele planeten. De oppstår tilsynelatende når Mars er nærmest solen, og øker den globale temperaturen.
== Omløp og rotasjon ==
Gjennomsnittlig avstand fra solen er omtrent 230 millioner kilometer (1,5 AE) og omløpsperioden er 687 jorddøgn. Et soldøgn (eller sol) på Mars er bare litt lengre enn jordens døgn; 24 timer, 39 minutter og 35,244 sekunder. Et år på Mars tilsvarer 1,8809 år på jorden, eller 1 år, 320 dager og 18,2 timer.Aksehelningen er 25,19 grader, noe som er tilsvarende aksehelningen til jorden. Som et resultat er årstidene like jordens, selv om de på Mars er nærmere dobbelt så lange på grunn av planetens lange år. Nordpolens nåværende orientering er nær stjernen Deneb. Mars passerte sitt aphelium i mars 2010, sitt perihelium i mars 2011, og sitt aphelium i februar 2012. Den passerer sitt neste perihelion i januar 2013.Mars har en markant baneeksentrisitet på ca. 0,09. Av de syv andre planetene i solsystemet er det kun Merkur som har en større eksentrisitet. For 1,35 millioner år siden var banen mye mer sirkulær, med en eksentrisitet på 0,002 – mye mindre enn jorden har i dag. Syklusen for eksentrisiteten er 96 000 år sammenlignet med jordens 100 000 år. Imidlertid har Mars også en mye lengre syklus for eksentrisiteten med en periode på 2,2 millioner år, og dette overskygger syklusen på 96 000 år i grafer over eksentrisiteten. I de siste 35 000 årene har banen vært noe mer eksentrisk på grunn av påvirkningen fra andre planeters gravitasjon. Den minste avstanden mellom jorden og Mars vil fortsatt reduseres noe de neste 25 000 årene.
== Måner ==
To relativt små naturlige måner, Phobos og Deimos, går i bane nær planeten. Begge månene ble oppdaget av Asaph Hall i 1877 – Deimos den 12. august og Phobos den 18. august. De er oppkalt etter skikkelsene Phobos (frykt) og Deimos (avsky) i gresk mytologi. Phobos var personifikasjonen av frykt, og hans navn er opprinnelsen til begrepet «fobi». Deimos var hans tvillingbror. De var sønner av kjærlighetens gudinne Afrodite og krigsguden Ares (av romerne kalt Mars). Sammen med krigsgudinnen Enyo og splidens gudinne Eris (søstre av Ares), deltok de i krigshandlinger sammen med Ares.Fra overflaten på Mars fremstår bevegelsene til Phobos og Deimos svært forskjellig fra vår egen måne. Phobos stiger opp i vest, går ned i øst, og stiger opp igjen på kun 11 timer. Deimos, som bare såvidt er utenfor synkron bane – hvor omløpsperioden er lik planetens rotasjonsperiode – stiger som ventet i øst, men svært sakte. Til tross for 30 timers bane, tar det 2,7 dager å gå ned i vest ettersom de langsomt faller bak Mars' rotasjon, og så like lang tid for å stige igjen.Fordi Phobos' bane er under synkron høyde, vil tidevannskreftene fra planeten Mars gradvis senke dens bane. Om ca. 50 millioner år vil den enten krasje med Mars eller brytes opp i en ringstruktur rundt planeten.Opprinnelsen til månene er uklar. En utbredt teori er at de er asteroider fanget av Mars' gravitasjon, og dette støttes av deres lave albedo og sammensetningen av karbonholdig kondritt. Den ustabile banen til Phobos synes å peke mot en relativt nylig fangst, men begge har sirkulære baner, svært nær ekvator, noe som er svært uvanlig for fangede objekter og de nødvendige dynamikkene for å fange objekter er komplekse. Akkresjon tidlig i Mars' historie er også plausibelt, men ville ikke forklare en sammensetning som ligner asteroider snarere enn Mars selv, hvis det er bekreftet.
En tredje mulighet involverer et tredje legeme eller noen form for splittelse etter et nedslag. Nyere linjer med bevis for at Phobos har et svært porøst indre og antyder en sammensetning som hovedsakelig består av fyllosilikater og andre mineraler kjent fra Mars, peker mot en opprinnelse fra materialer kastet ut av et nedslag på Mars som reakkrerte i en marsbane, lik den rådende teorien for opprinnelsen til jordens måne. Mens VNIR-spektra av månene til Mars ligner asteroider i det ytre beltet, er det termiske infrarøde spektra av Phobos rapportert å være uforenlig med kondritter av noen klasse.
== Liv ==
Den gjeldende forståelsen av planeters evne til å opprettholde liv, favoriserer planeter med flytende vann på overflaten. Dette krever som oftest at planeten ligger innenfor den beboelig sone, som for solen i dag strekker seg fra like utenfor Venus og omtrent til Mars' store halvakse. Under perihel befinner Mars seg innenfor denne regionen, men den tynne (lavtrykk) atmosfæren hindrer flytende vann fra å eksistere i store regioner over lengre perioder. Den siste strømmen av flytende vann demonstrerer imidlertid planetens potensial for beboelighet. Noen nyere bevis antyder at vannet på overflaten kan ha vært for salt og syrlig til å opprettholde vanlig jordisk liv.
Mangelen på en magnetosfære og den ekstremt tynne atmosfæren er en utfordring. Planeten har lite varmeoverføring over overflaten, dårlig beskyttelse mot bombardement fra solvinden og utilstrekkelig atmosfærisk trykk til å opprettholde flytende vann (vann sublimerer i stedet til gassform). Mars er også nær, eller kanskje totalt, geologisk død; slutten på vulkansk aktivitet har tilsynelatende stoppet resirkulasjonen av kjemikalier og mineraler mellom overflaten og planetens indre.Planeten var en gang betydelig mer beboelig, men om levende organismer har eksistert der er ukjent. Viking-sondene gjennomførte på midten av 1970-tallet eksperimenter for å oppdage mikroorganismer i jordsmonnet ved deres respektive landingssteder. De ga positive resultater, inkludert en midlertidig økning av CO2-produksjon ved eksponering for vann og næringsstoffer. Livstegnet ble bestridet i etterkant og resulterte i en kontinuerlig debatt, hvor NASA-forsker Gilbert Levin hevdet at Viking kunne ha funnet liv. En senere analyse av dataene, i lys av moderne kunnskap om ekstremofile former for liv, har antydet at Viking-testene ikke var sofistikerte nok til å oppdage slike former for liv. Testene kan også ha drept en (hypotetisk) livsform. Tester utført av Phoenix Mars Lander har vist at jordsmonnet har en svært alkalisk pH og inneholder magnesium, natrium, kalium og klorid. Næringsstoffene i jorden kan støtte liv, men liv må også skjermes fra det ultrafiolette lyset.Ved Lyndon B. Johnson Space Center ble det 6. august 1996 funnet figurer i meteoritten ALH 84001 som stammer fra Mars. Noen forskere antyder at de kan være forsteinede mikrober som ble sprengt ut i rommet av et meteornedslag og sendt ut på en 15 millioner år lang ferd mot jorden. En utelukkende uorganisk opprinnelse er også foreslått.Små mengder med metan og formaldehyd som har blitt oppdaget av omløpssonder rundt Mars er begge hevdet å være hint om liv, ettersom disse kjemiske forbindelsene raskt brytes ned i atmosfæren. Det er mulig at disse stoffene i stedet kan fullstendiggjøres eksternt av vulkansk eller geologiske virkemiddel som serpentinisasjon.
== Utforskning ==
Dusinvis av romsonder, inkludert banesonder, landingsfartøy og rovere, har blitt sendt til Mars av Sovjetunionen, USA, Europa og Japan for å studere planetens overflate, klima og geologi. Per 2008 har det kostet omtrent 309 000 dollar per kilo material som ble fraktet fra jordens overflate til Mars' overflate.Aktive sonder per 2014 inkluderer Mars Reconnaissance Orbiter (siden 2006), Mars Express (siden 2003), Mars Odyssey (siden 2001), Opportunity (siden 2004) og Mars Science Laboratory (siden 2012). Mer nylig avsluttede oppdrag omfatter Mars Global Surveyor (1997–2006) og Spirit (2004–2010).
Omtrent to tredjedeler av alle romfartøyer med mål for Mars har sviktet før de har fullført eller begynt på sine oppdrag. Den vanskelige perioden var slutten av det 20. århundre med tidlige pionerer og nybegynnere; i det 21. århundret er feil mindre vanlig. Mislykkede oppdrag tilskrives typisk tekniske problemer som tap av eller svikt i kommunikasjon eller designfeil, ofte på grunn av manglende finansiering eller manglende kompetanse for et gitt oppdrag. En satirisk motkultur skylder på et «Bermudatriangel» mellom jorden og Mars, en «Mars-forbannelse» eller en «stor galaktisk Ghoul» som livnærer seg på Mars-sonder. Noen av de nyeste mislykkede oppdragene inkluderer Beagle 2 (2003), Mars Climate Orbiter (1999), Mars 96 (1996) og Fobos-Grunt (2012).
=== Tidligere oppdrag ===
Den første vellykkede forbiflyvningen av Mars fant sted 14.–15. juli 1965 av NASAs Mariner 4. 14. november 1971 ble Mariner 9 den første romsonden til å gå i bane rundt en annen planet da den gikk inn i bane rundt Mars. De første objektene til å vellykket lande på overflaten var to sovjetiske sonder – Mars 2 den 27. november 1971 og Mars 3 den 2. desember samme år – men begge sluttet å kommunisere få sekunder etter landing.
Oppskytningen av NASAs Viking-program i 1975 bestod av to banesonder, hver med et landingsfartøy; begge sondene landet vellykket i 1976. Viking 1 forble operativ på planeten i seks år, Viking 2 i tre år. Landingsfartøyene sendte panoramabilder av Mars i farger og banesondene kartla overflaten så godt at bildene fremdeles er i bruk.
De sovjetiske sondene Phobos 1 og 2 ble sendt til Mars i 1988 for å studere planeten og dens to måner. Phobos 1 mistet kontakten på vei til Mars. Phobos 2, som vellykket fotograferte Mars og Phobos, mislyktes like før den skulle sette ut to landingsfartøy på overflaten av Phobos. Etter at banesonden Mars Observer feilet i 1992, gikk NASAs Mars Global Surveyor inn i bane rundt Mars i 1997. Dette oppdraget var en suksess og fullførte det primære oppdraget med kartlegging tidlig i 2001. Kontakten med sonden ble brutt i 2006 under dens tredje utvidede program, etter nøyaktig ti operative år i verdensrommet. NASAs Pathfinder, som brakte med seg roboten Sojourner, landet i Ares Vallis sommeren 1997 og returnerte mange bilder.
Landingsfartøyet Phoenix nådde den nordlige polarregionen 25. mai 2008. Robotarmen ble brukt til å grave i jordsmonnet og tilstedeværelsen av vann ble bekreftet 20. juni. Oppdraget ble avsluttet 10. november 2008 etter at kontakten ble brutt.Romsonden Dawn fløy forbi Mars i februar 2009, og brukte planetens gravitasjon for å komme videre til 4 Vesta og deretter Ceres.Det russisk-kinesiske oppdraget Fobos-Grunt var tiltenkt oppgaven å ta prøver av marsmånen Phobos. Den ble skutt opp fra Bajkonur kosmodrom 8. november 2011, men rakettene som skulle sende den videre feilet. Den endte opp med å sirkulere i lav jordbane og falt ned i Stillehavet 15. januar 2012.
=== Nåværende oppdrag ===
NASAs banesonde Mars Odyssey gikk inn i bane rundt Mars i 2001. Dens gammastrålingsspektrometer oppdaget betydelige mengder hydrogen i den øvre meteren i regolitten på Mars. Hydrogenet er antatt å ligge i store forekomster av is.Den europeiske romfartsorganisasjons (ESA) oppdrag Mars Express nådde frem til Mars i 2003. Den hadde med seg landingsfartøyet Beagle 2 som startet nedstigningen til Mars-overflaten 25. desember 2003. Intet signal fra sonden ble mottatt, og Beagle 2 ble erklært tapt i februar 2004. Tidlig i 2004 kunngjorde forskerlaget bak Planetary Fourier Spectrometer at banesonden hadde oppdaget metan i atmosfæren. I juni 2006 kunngjorde ESA oppdagelsen av aurora polaris på Mars.Den 4. januar 2004 landet NASA-tvillingene i Mars Exploration Rover-programmet, Spirit (MER-A) og Opportunity (MER-B), på Mars' overflate. Begge har oppnådd eller overgått sine mål, deriblant ved å returnere avgjørende bevis for at flytende vann på et eller annet tidspunkt har eksistert ved begge landingsstedene. Støvvirvler og vindstormer har av og til rengjort begge rovernes solpaneler og gitt roverne lengre levetid. Kommunikasjonen med Spirit opphørte den 22. mars 2010.
10. mars 2006 gikk NASAs sonde Mars Reconnaissance Orbiter (MRO) inn i bane for å utføre en to år lang vitenskapelig undersøkelse. Banesonden fortsetter imidlertid å kartlegge terrenget og været på Mars for å finne passende landingssteder for fremtidige landingsoppdrag. 3. mars 2008 fortalte vitenskapsmenn at MRO hadde tatt de første bildene av en serie aktive skred nær planetens nordpol.Mars Science Laboratory, Curiosity, ble skutt opp den 26. november 2011 og landet på sletten Aeolis Palus i Gale-krateret den 6. august 2012 kl. 07.30 norsk tid. Den er et større og mer avansert versjon av Mars Exploration Rovers, med en bevegelseshastighet på 90 m/t. Eksperimentene inkluderer en laser som kan samle kjemiske prøver av stein på en avstand av 13 m.Indian Space Research Organisation skjøt opp sonden Mangalyaan den 5. november 2013 fra Andhra Pradesh ved å benytte en PSLV-C25. Sonden gikk i bane rundt jorden i omkring en måned, før den satte kursen mot Mars den 30. november 2013. Sonden ankom Mars 24. september 2014 og går i bane rundt planeten.
Banesonden Mars Atmosphere and Volatile Evolution (MAVEN) har til oppgave å studere Mars-atmosfæren. Oppdraget ble kunngjort i 2008. Blant målsettingene er å finne ut hvorfor atmosfæren og mengden med vann, som en gang antas å ha vært betydelig, har blitt så radikalt redusert over tid. Sonden ble skutt opp av NASA den 18. november 2013, og kom i bane rundt Mars den 22. september 2014.
NASAs romsonde InSight (akronym for Interior Exploration using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transport) ble skutt opp 5. mai 2018 og landet i Elysium Planitia 26. november 2018. Sondens oppdrag er å undersøke det indre av Mars for å finne ut hvordan jordlignende planeter utvikler seg. Den benytter det samme designet som Phoenix-sonden som landet på Mars i 2008, men landet ved ekvator på Mars, og ikke ved en av polene slik Phoenix gjorde. Phoenix sendte vel 25 000 bilder og andre data tilbake til NASA.
I 2018 skjøt ESA opp sin første rover til Mars; ExoMars som skulle være i stand til å kunne bore 2 m ned i jordsmonnet på jakt etter organiske molekyler. Den krasjet under landing.Det finsk-russiske MetNet-oppdraget hadde som mål å sette ned flere små kjøretøy på Mars og etablere et spredt observasjonsnettverk for å undersøke planetens atmosfæriske struktur, fysikk og meteorologi. Oppdraget var planlagt fra 2014.
=== Perseverance ===
NASA skjøt opp roveren Perseverance 30. juli 2020, og den landet i krateret Jezero 18. februar 2021.Roverens formål er å undersøke et astrobiologisk relevant urmiljø på Mars og areologiske prosesser på overflaten, inkludert planetens historiske evne til å opprettholde liv, muligheten for tidligere liv på Mars, og potensialet for å bevare biosignaturer i tilgjengelig geologisk stoff. Roveren skal plassere beholdere med prøver som kan hentes av en potensiell framtidig Mars sample return mission.
Perservance er utstyrt med mange instrumenter, blant annet et spektrometer (PIXL), en oksygenprodusent (MOXIE) som skal sjekke hvordan man kan produsere oksygen på Mars, og en georadar (RIMFAX) utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt som kan ta bilder opp til ti meter ned i Mars-overflaten.
Perservance hadde med seg dronen «Ingenuity» som 19. april 2021 foretok en flytur som varte rundt 40 sekunder i Mars' atmosfære. Dette var historiens første motordrevne flyging i en utenomjordisk atmosfære. Dronen fløy ca. tre meter opp, tok et bilde og landet igjen.
=== Planer om bemannede oppdrag ===
ESA håper å kunne sette ned mennesker på Mars mellom 2030 og 2035. Dette vil innledes med suksessivt større sonder som starer med lanseringen av ExoMars-sonden og Mars Sample Return, et felles oppdrag mellom ESA og NASABemannet utforskning ble av USA satt som et langsiktig mål i Vision for Space Exploration som ble annonsert i 2004 av president George W. Bush. Den planlagte romsonden Orion er planlagt brukt til en bemannet ekspedisjon til jordens måne i 2020 som et springbrett for en ekspedisjon til Mars. 28. september 2007 uttalte NASAs administrator Michael Griffin at NASA har som mål å sette en mann på Mars innen 2037.Mars Direct, et rimelig bemannet oppdrag foreslått av Robert Zubrin, grunnleggeren av Mars Society, ville bruke tungtløftende raketter i Saturn V-klassen som Space X, Falcon X eller Ares V for å utelate banekonstruksjoner, møter i lav bane og drivstoffdepoter på månen. Et modifisert forslag, kalt «Mars to Stay», innebærer å ikke returnere de første immigrantene umiddelbart, om noensinne.
== Historiske observasjoner ==
Mars som et vandrende objekt på nattehimmelen ble nedtegnet av de gamle egyptiske astronomene, og i året 1534 f.Kr. var de kjent med den retrograde bevegelsen til planeten. Under det nybabylonske rike (626–529 f.Kr.) foretok babylonske astronomer regulære nedtegnelser av planetenes posisjoner og systematiske observasjoner av deres adferd. De visste at planeten Mars foretok 37 synodiske perioder, eller 42 omløp i zodiaken, hvert 79. år. De skapte også aritmetiske metoder for å foreta mindre rettelser av planetenes forutsagte posisjoner.I det fjerde århundre f.Kr. observerte Aristoteles at Mars forsvant bak Månen under en okkultasjon, som indikerte at planeten var lengre unna enn Månen. I det 2. århundre forsøkte Klaudios Ptolemaios, en gresk-romersk borger i Alexandria, å løse problemet med omløpsbevegelsene til Mars. Hans modell og hans samlede verker om astronomi ble presentert i flerbindsverket Almagest, som ble den autoritative avhandling om vestlig astronomi i de neste fjorten århundrene. Litteratur fra det gamle Kina viser at Mars ble kjent av kinesiske astronomer ikke senere enn det fjerde århundre f.Kr. I det femte århundre e.Kr. ble diameteren til Mars beregnet i den indiske astronomiske teksten Surya Siddhanta.I det syttende århundre målte Tycho Brahe parallaksen til Mars, som Johannes Kepler senere benyttet til å lage en foreløpig kalkulasjon av den relative avstanden til planeten. Da teleskopet ble tilgjengelig, ble parallaksen til Mars enda en gang målt av Giovanni Domenico Cassini i 1672 i et forsøk på å bestemme avstanden mellom Solen og Jorden. Disse tidlige målingene var unøyaktige på grunn av kvaliteten på instrumentene. Den 13. oktober 1590 ble en okkultasjon av Mars av Venus observert av Michael Maestlin nær Heidelberg. I 1610 ble Mars observert av Galileo Galilei, som var den første til å se planeten via teleskop. Den første personen som tegnet et kart over Mars som viste deler av dens overflateformasjoner, var den nederlandske astronomen Christiaan Huygens.
== Mars i populærkulturen ==
Mars har alltid fascinert menneskene. Den røde, ildfulle planeten på himmelen er mystisk og fengslende. Etter at Giovanni Schiaparelli i 1877 publiserte sin oppdagelse av kanalene på Mars, og senere kartla dem, begynte en å tenke seg mulighetene for livsformer der. Herbert George Wells utga i 1898 Klodenes kamp, hvor Marsboere prøvde å flykte fra deres døende planet ved å invadere jorden. Boken ga opphav til episoden The War of the Worlds i det amerikanske radiohørespillet The Mercury Theatre on the Air. Episoden ble sendt halloween den 30. oktober 1938 med regi av Orson Welles og beskrev en romskipslanding i Central Park, New York som direktesendt reportasje. Publikum var stort sett dårlig forberedt, og det ble kaos og panikkstemning i byen. Repriser har senere blitt behørig varslet både før og under sendingen.Andre forfattere brukte planeten som arena for heltehistorier. De mest kjente er Ray Bradbury's The Martian Chronicles, hvor menneskelige utforskere ved et uhell ødelegger en Mars-sivilisasjon, Edgar Rice Burroughs' Den røde planet (Barsoom serien) med helten John Carter, C. S. Lewis' roman Reisen til Malacandra (Out of the Silent Planet, 1938, norsk utgave 1948 og 1975), og en rekke andre fortellinger av Robert A. Heinlein før midten av 1960-tallet. I Stranger in a Strange Land (1961) skildrer Heinlein marsboerne som kalde filosofer med uante mentale krefter grunnet sin overlegne verdensforståelse. Illustratører og tegneserieskapere fremstilte muskuløse helter som forsvarer vakre kvinner mot amøboide eller insektoide angrep.
I 19. kapittel av romanen Gullivers reiser (1726) omtalte den anglo-irske forfatteren Jonathan Swift de to månene til Mars, med en nøyaktig beskrivelse av deres omløp, 151 år før deres oppdagelse av Asaph Hall i 1877. Kanskje ble Swift inspirert av den tyske astronomen Johannes Kepler som i Harmonices Mundi («Verdens harmonier») fra 1619 helt korrekt hevdet at Mars hadde to måner, men med feil logikk: Ettersom jorden har en måne, og Jupiter hadde fire kjente (de galileiske måner), var det «logisk» at Mars hadde to. Swift kan ha påvirket Voltaire, som i novellen Micromégas (1750) omtalte de to månene til Mars.Tegneseriefiguren Marvin the Martian kom på TV i 1948 i tegnefilmen Looney Tunes av Warner Brothers og har vært en del av populærkulturen frem til i dag.Etterhvert som astronomiske fakta ble flere, skildret romanene ekspedisjoner, kravene for å leve sammen på en så lang reise, og hva som trengtes for å klare seg ellers. Problemet med lite vann ble tenkt løst ved å forflytte en eller flere vannholdige asteroider. Energi- og lys/varmebehovet ble tenkt løst ved å sette i gang en kjernefysisk reaksjon på en av månene som deretter vil kunne tjene som minisol. Et eksempel fra denne sjangeren, er Mars Trilogy av Kim Stanley Robinson.
Noen forfattere ser muligheter for regimene på Jorden til å bruke planeten slik en i sin tid brukte Australia: Eksil for uønskede individer (Luna er tiltenkt lignende rolle hos noen forfattere). En marskoloni som kjemper for uavhengighet fra Jorden er temaet i novellene til Greg Bear, i filmen Total Recall (1990) som var basert på en novelle av Philip K. Dick og i TV-serien Babylon 5. Videospillene Red Faction (2001) og Zone of the Enders for PlayStation 2, Microsoft Windows og Macintosh, tar også opp disse temaene. Mars og dens to måner var også settingen i videospillene DOOM (1993) og Martian Gothic: Unification (2000).
Marsboere ble etterhvert sjeldnere, men fikk en renessanse i Robert A. Heinleins senere bøker. Number of The Beast (1980) skildrer marsboere fra et Barsoom-lignende parallellunivers.
De senere årene er det blitt merkbart færre romaner om planetene rundt Jorden. Fantasien har flyttet til reiser flere lysår vekk og planeter rundt andre soler.
== Se også ==
Ansiktet på Mars
Liste over fjell på Mars målt etter høyde
== Noter og referanser ==
Noter
Litteraturhenvisninger
Tidsskriftsartikler, nettutgivelser o.l.
== Litteratur ==
Barlow, Nadine G. (2008). Mars: an introduction to its interior, surface and atmosphere. Cambridge planetary science (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-85226-9.
Bolonkin, Alexander A. (2009). Artificial Environments on Mars (engelsk). Berlin Heidelberg: Springer. ISBN 978-3-642-03629-3.
Carr, Michael H. (2006). The surface of Mars. Cambridge planetary science serier (engelsk). 6. Cambridge University Press. s. 16. ISBN 0-521-87201-4.
Lodders, Katharina; Fegley, Bruce (1998). The planetary scientist's companion (engelsk). Oxford University Press US. ISBN 0-19-511694-1. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Lunine, Cynthia J. (1999). Earth: evolution of a habitable world (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-64423-2.
Glenday, Craig (2009). Guinness World Records (engelsk). Random House, Inc. ISBN 0-553-59256-4.
Hannsson, Anders (1997). Mars and the Development of Life (engelsk). Wiley. ISBN 0-471-96606-1.
Lloyd, John; Mitchinson, Johnn (2006). The QI Book of General Ignorance (engelsk). Britain: Faber and Faber Limited. ISBN 978-0-571-24139-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Michael, Zeilik (2002). Astronomy: the Evolving Universe (engelsk) (9 utg.). Cambridge University Press. ISBN 0-521-80090-0.
Zharkov, V.N. (1993). The role of Jupiter in the formation of planets (engelsk). Bibcode:1993GMS....74....7Z.
== Eksterne lenker ==
(en) Mars (planet) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mars – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Mars i Unified Astronomy Thesaurus
Informasjon om Mars fra «De ni planetene»
Norsk romsenter og NAROM
Mars (planet) i Open Directory Project (engelsk)
Mars Exploration Program (engelsk)
On Mars: Exploration of the Red Planet 1958–1978 fra NASA History Office. (engelsk)
Mars Unearthed – Sammenligning av terrenget på jorden og Mars (engelsk)
Be on Mars – Anaglyfer fra Mars-roverne (3D) (engelsk)
Månen før Mars -artikkel fra forskning.no 27.3.05MedielenkerDatasimulering av en forbiflyvning gjennom Mariner-dalen (engelsk)
Film fra Mars ved National Oceanic and Atmospheric Administration (engelsk)
Fly inn i Mariner-dalen—NASA/JPL/Arizona State University gjennomflyvning av Valles Marineris i 3D (engelsk) | Planeten vår (originaltittel: Planet Earth) er en britisk naturdokumentarserie med og av David Attenborough som gikk på BBC i 2006. Attenborough har fortellerstemmen i den britiske versjonen, mens Sigourney Weaver har stemmen i den amerikanske. | 197,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkeslistene_for_Milj%C3%B8_og_Solidaritet | 2023-02-04 | Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1989', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge'] | Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet stilte til valg ved stortingsvalget i 1989. Listene var et resultat av et samarbeid mellom Norges Kommunistiske Parti, Rød Valgallianse og andre krefter på venstresida. Fylkeslistene fikk 22 126 stemmer og oppnådde dermed 0,8 % oppslutning på landsbasis. De fikk ikke valgt inn noen stortingsrepresentanter. | Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet stilte til valg ved stortingsvalget i 1989. Listene var et resultat av et samarbeid mellom Norges Kommunistiske Parti, Rød Valgallianse og andre krefter på venstresida. Fylkeslistene fikk 22 126 stemmer og oppnådde dermed 0,8 % oppslutning på landsbasis. De fikk ikke valgt inn noen stortingsrepresentanter. | Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet stilte til valg ved stortingsvalget i 1989. Listene var et resultat av et samarbeid mellom Norges Kommunistiske Parti, Rød Valgallianse og andre krefter på venstresida. | 197,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Copenhagen_Consensus | 2023-02-04 | Copenhagen Consensus | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Utviklingshjelp'] | Copenhagen Consensus er et prosjekt som søker å etablere prioriteter for å fremme global utvikling basert på teorien om velferdsøkonomi. Ideen til prosjektet kom fra den danske professoren Bjørn Lomborg og han har også utviklet det. Opprinnelig ble prosjektet delfinansiert av den danske stat og tidsskriftet The Economist. En bok som oppsummerte prosjektets konklusjoner, Global Crises, Global Solutions ble redigert og utgitt av Lomborg i 2004 ved Cambridge University Press. I 2006 ble det avholdt en ny konferanse for å overse prioriteringen av prosjekter. The Copenhagen Consensus Center ble etablert ved Copenhagen Business School for å organisere en ny konferanserunde i 2008.
Deltakerne til konferansene var alle økonomer (unntatt Lomborg), med fokus på at prosjektet skulle rasjonelt prioritere tiltak, basert på økonomiske analyser. Prosjektet er basert på at på tross av alle de milliarder som rike land bruker på bistand til fattige land så er ikke midlene tilgjengelig tilstrekkelig for å bote på underernæring og klimaforandringer. Denne påstanden støttes av tall fra Verdensbanken som fastslår at FNs tusenårsmål krever ytterligere 40-70 milliarder dollar, i tillegg til de 57 milliarder som allerede har blitt brukt i 2004, disse ekstra midlene må tilføres hvert år frem til 2015 for at FNs tusenårsmål skal nås. Vektleggingen på rasjonell prioritering fremheves som en korreksjon til standard praksis i internasjonal utviklingshjelp, hvor det anses at mediadekning og folkemeningen resulterer i prioriteringer som er langt fra optimale. I den oppdaterte rapporten fra 2008 ble det pekt på at ekstra vitaminer for verdens underernærte barn vil være verdenssamfunnets beste investering.
| Copenhagen Consensus er et prosjekt som søker å etablere prioriteter for å fremme global utvikling basert på teorien om velferdsøkonomi. Ideen til prosjektet kom fra den danske professoren Bjørn Lomborg og han har også utviklet det. Opprinnelig ble prosjektet delfinansiert av den danske stat og tidsskriftet The Economist. En bok som oppsummerte prosjektets konklusjoner, Global Crises, Global Solutions ble redigert og utgitt av Lomborg i 2004 ved Cambridge University Press. I 2006 ble det avholdt en ny konferanse for å overse prioriteringen av prosjekter. The Copenhagen Consensus Center ble etablert ved Copenhagen Business School for å organisere en ny konferanserunde i 2008.
Deltakerne til konferansene var alle økonomer (unntatt Lomborg), med fokus på at prosjektet skulle rasjonelt prioritere tiltak, basert på økonomiske analyser. Prosjektet er basert på at på tross av alle de milliarder som rike land bruker på bistand til fattige land så er ikke midlene tilgjengelig tilstrekkelig for å bote på underernæring og klimaforandringer. Denne påstanden støttes av tall fra Verdensbanken som fastslår at FNs tusenårsmål krever ytterligere 40-70 milliarder dollar, i tillegg til de 57 milliarder som allerede har blitt brukt i 2004, disse ekstra midlene må tilføres hvert år frem til 2015 for at FNs tusenårsmål skal nås. Vektleggingen på rasjonell prioritering fremheves som en korreksjon til standard praksis i internasjonal utviklingshjelp, hvor det anses at mediadekning og folkemeningen resulterer i prioriteringer som er langt fra optimale. I den oppdaterte rapporten fra 2008 ble det pekt på at ekstra vitaminer for verdens underernærte barn vil være verdenssamfunnets beste investering.
== Eksterne lenker ==
Prosjektets nettsted (engelsk)
The Economists hjemmeside for prosjektet
SourceWatch entry on Copenhagen Consensus
Criticism: Tom Burke: This is neither scepticism nor science – just nonsense: Why is Bjorn Lomborg's work on climate change taken seriously? The Guardian, 2004-10-23: ("Cost-benefit analysis can help you choose different routes to a goal you have agreed, but it cannot help you choose goals. For that we have politics.")
What is wrong about Copenhagen Consensus? on the Lomborg-errors web site.
Global Crises, Global Solutions Transcript of Lomborg's talk at the Carnegie Council.
Solutions for the World's Biggest Problems – Costs and Benefits (edited by Bjørn Lomborg) | Copenhagen Consensus er et prosjekt som søker å etablere prioriteter for å fremme global utvikling basert på teorien om velferdsøkonomi. Ideen til prosjektet kom fra den danske professoren Bjørn Lomborg og han har også utviklet det. | 197,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kroneordenen_(Belgia) | 2023-02-04 | Kroneordenen (Belgia) | ['Kategori:1897 i Belgia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kroneordenen (Belgia)', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1897'] | Kroneordenen (fransk: Ordre de la Couronne, nederlandsk: Kroonorde) er en belgisk orden. Den ble innstiftet 15. oktober 1897 av kong Leopold II og var opprinnelig en orden for Fristaten Kongo, kongens personlige eiendom. Etter at Belgia i 1908 overtok Kongo og gjorde landet til koloni, ble Kroneordenen omgjort til en belgisk fortjenstorden. Den er i dag Belgias nest fornemste orden. Kroneordenen kan tildeles belgiske, så vel som utenlandske statsborgere. Regjerende monark er ordenens stormester. Den administreres av utenriksdepartementet.
| Kroneordenen (fransk: Ordre de la Couronne, nederlandsk: Kroonorde) er en belgisk orden. Den ble innstiftet 15. oktober 1897 av kong Leopold II og var opprinnelig en orden for Fristaten Kongo, kongens personlige eiendom. Etter at Belgia i 1908 overtok Kongo og gjorde landet til koloni, ble Kroneordenen omgjort til en belgisk fortjenstorden. Den er i dag Belgias nest fornemste orden. Kroneordenen kan tildeles belgiske, så vel som utenlandske statsborgere. Regjerende monark er ordenens stormester. Den administreres av utenriksdepartementet.
== Inndeling ==
Kroneordenen er inndelt i fem grader, etter modell av Æreslegionen. De fem gradene er:
Storkors (Grand Croix, Grootkruis)
Storoffiser (Grand Officier, Grootofficier)
Kommandør (Commandeur)
Offiser (Officier)
Ridder (Chevalier, Ridder)Tilknyttet Kroneordenen finnes palmer i sølv og gull og en medalje i valørene gull, sølv og bronse.
== Insignier ==
Ordenstegnet for Kroneordenen er en hvitemaljert femtagget stjerne, som har stråler i vinklene mellom taggene. For laveste grad er stjernen i sølv, for de høyere grader i gull. Midtmedaljongen er blåemaljert og bærer en kongekrone i gull. Baksiden er prydet av et monogram av bokstaven L, for ordenens grunnlegger. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd bestående av en grønnemaljert laurbærkrans.
Ordensstjernen for storkorsgraden av Kroneordenen har fem stråler i briljantmønster og fem i gull. For storoffisergraden består ordensstjernen av fem stråler i gull og fem i sølv.
Ordensbåndet for Kroneordenen er purpur av farge.
== Tildeling ==
Ved innstiftelsen var ordenen tiltenkt belønning for fortjenester av litteratur, kunst og vitenskap, men også innen næringsliv og industri og «for fremme av afrikansk sivilisasjon». Ved overgangen til Belgia ble ordenen innordnet i det belgiske ordensvesen og Kroneordenen tildeles deretter høyerestående statstjenestemenn og militæroffiserer for særlige fortjenester og lang tjeneste.
== Referanser ==
== Kilder ==
(da) Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
(en) Pat van Hoorebeke: «Belgium» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 878–880. | Kroneordenen (fransk: Ordre de la Couronne, nederlandsk: Kroonorde) er en belgisk orden. Den ble innstiftet 15. | 197,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Cornyn | 2023-02-04 | John Cornyn | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dommere fra USA', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Houston', 'Kategori:Senatorer fra Texas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Cornyn III (født 2. februar 1952 i Houston i Texas i USA) er en amerikansk republikansk politiker. Han er senator for delstaten Texas.
Cornyn er utdannet jurist ved St. Mary's University School of Law og University of Virginia School of Law, og var riksadvokat i Texas fra 1999 til 2002. Han stilte til valg til Senatet i 2002 og vant, og ble gjenvalgt i 2008.
| John Cornyn III (født 2. februar 1952 i Houston i Texas i USA) er en amerikansk republikansk politiker. Han er senator for delstaten Texas.
Cornyn er utdannet jurist ved St. Mary's University School of Law og University of Virginia School of Law, og var riksadvokat i Texas fra 1999 til 2002. Han stilte til valg til Senatet i 2002 og vant, og ble gjenvalgt i 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) John Cornyn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John Cornyn på Twitter
(en) John Cornyn på Facebook
(en) John Cornyn på YouTube
(en) John Cornyn hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) John Cornyn – nettside hos Senatet. | John Cornyn III (født 2. februar 1952 i Houston i Texas i USA) er en amerikansk republikansk politiker. | 197,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2448 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2448 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Veier i Sør-Aurdal'] | Fylkesvei 2448 går mellom Stavadalen og Hoffsvingen i Sør-Aurdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 221 (Oppland).
| Fylkesvei 2448 går mellom Stavadalen og Hoffsvingen i Sør-Aurdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 221 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Sør-AurdalStavedalsvegen
Reinlivegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2448
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2448 går mellom Stavadalen og Hoffsvingen i Sør-Aurdal kommune. | 197,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grete_Waitz | 2023-02-04 | Grete Waitz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Norge under VM i friidrett 1983', 'Kategori:Dødsfall 19. april', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:EM-bronsemedaljevinnere i friidrett for Norge', 'Kategori:Friidrettsutøvere for SK Vidar', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1976', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Kongepokalvinnere i friidrett', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske langdistanseløpere', 'Kategori:Norske maratonløpere', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Hallvard-medaljen', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:St. Olavsmedaljen', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett for Norge', 'Kategori:Verdensmestere i terrengløp', 'Kategori:Verdensrekordsettere i friidrett', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris'] | Grete Waitz (født Grete Andersen 1. oktober 1953 i Oslo, død 19. april 2011) var en norsk friidrettsutøver, og Norges mestvinnende langdistanseløper gjennom alle tider. Mest kjent var hun som maratonløper, med VM-gull, OL-sølv og ni seire i New York City Marathon. Hennes innsats som banebrytende kvinnelig langdistanseløper har hatt stor betydning for utviklingen av kvinneidrett.
| Grete Waitz (født Grete Andersen 1. oktober 1953 i Oslo, død 19. april 2011) var en norsk friidrettsutøver, og Norges mestvinnende langdistanseløper gjennom alle tider. Mest kjent var hun som maratonløper, med VM-gull, OL-sølv og ni seire i New York City Marathon. Hennes innsats som banebrytende kvinnelig langdistanseløper har hatt stor betydning for utviklingen av kvinneidrett.
== Bakgrunn ==
Hun vokste opp på Keyserløkka og gikk på Hasle skole. Hun begynte karrieren som Grete Andersen, og utdannet seg samtidig til lærer. Hun giftet seg med Jack Henry Nilsen 27. juni 1975, og de tok da begge etternavnet Waitz. Jack Waitz ble hennes trener, i tillegg var Johan Kaggestad også sentral som trener i store deler av hennes karriere. I juni 2005 ble det offentlig kjent at hun var under medisinsk behandling for kreft.
== Mellomdistanseløperen ==
I begynnelsen av karrieren var hun mellomdistanseløper, og deltok på 1500 meter i OL i München i 1972. Hennes bestenoteringer på 1500 og 3000 meter, på 4.00,55 og 8.31,75, satt i henholdsvis 1978 og 1979, er fremdeles norgesrekorder. I 1975 og 1976 satte hun to ganger verdensrekord på 3000 meter. Hun har også to bronsemedaljer fra EM i friidrett, på 1500 meter i Roma 1974, og på 3000 meter i Praha 1978. I 1977 vant hun 3000 meter under verdenscupfinalen, mens hun ble nummer 2 i 1979.
Hun har 33 norgesmesterskap; 6 på 800 meter, 8 på 1500 meter, 5 på 3000 meter og 14 i terrengløp. Hun har 7 kongepokaler.
== Maratonløperen ==
Mot slutten av 1970-tallet valgte hun å satse på stadig lengre distanser. I tillegg til de årvisse triumfene i New York City Marathon (som hun vant i 1978–80, 1982–86 og 1988) vant hun London Marathon i 1983 og 1986 og ble fem ganger verdensmester i terrengløp (1978–1981 og 1983). I 1983 ble hun tidenes første verdensmester i friidrett, da hun på åpningsdagen kom alene inn på Olympiastadion i Helsingfors.
Det tidligere Grete Waitz-løpet (som nå heter Vårspranget) var oppkalt etter henne, og ble arrangert for første gang i 1984 og for siste gang i 2004. Løpet nådde 48 461 påmeldte deltakere i 1996 og antas å være verdens største kvinneløp gjennom tidene.
== Norsk flaggbærer ==
Waitz var norsk flaggbærer i Sommer-OL 1988 i Seoul.
== Utmerkelser ==
Kongen utnevnte 20. november 2008 Waitz til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes betydning som rollemodell». Waitz mottok St. Olavsmedaljen i 1981 og St. Hallvard-medaljen i 1989. Ingen har mottatt Sportsjournalistenes statuett for «Årets idrettsnavn» flere ganger enn Waitz. Hennes fire statuetter fikk hun i 1975, 1977, 1979 og etter VM-gullet i 1983. I 1974 mottok hun Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. Hun fikk Morgenbladets gullmedalje i 1977. Som første utøver fikk Waitz Fearnleys olympiske ærespris uten å vinne OL, men på bakgrunn av sitt sølv fra Los Angeles OL 1984. Hun ble hedret med Hedersprisen på Idrettsgallaen 2008.Det er en statue av Grete Waitz i den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida og en annen utenfor «Maratonporten» (inngang 3 i syd) til Bislett stadion i Oslo. Plassen utenfor porten fikk i 2016 navnet Grete Waitz' plass.
The New York Road Runners Club sponser hvert år et halv-maraton i Central Park som heter «Grete's Great Gallop» til ære for Grete. Dette er i tilknytning til den årlige «Norwegian Festival» i starten av oktober som promoterer norsk mat, kultur og design.
1. oktober 2011 markerte Google det som ville vært hennes 58-årsdag ved å bytte ut den vanlige logoen på søkemotoren med et søk for «Grete Waitz». Dette er også kjent som Google Doodle.
Høsten 2021 ble Waitz hedret som del av veggmaleriet «Romsås Wall of Fame» på Romsås senter, sammen med 12 andre kjente lokale helter.
== Meritter i utvalg ==
VM-gull i maraton 1983
5 VM-gull i terrengløp (1978–1981 og 1983)
OL-sølv i maraton 1984
9 seire i New York City Marathon
2 seire i London Marathon
7 kongepokaler (1973–79)
33 individuelle norgesmesterskap
=== Medaljer i norske mesterskap ===
== Død ==
Waitz døde tirsdag 19. april 2011 etter en lengre tids kamp mot kreft.
== Grete Waitz i ettertid ==
Grete Waitz ble modellert av Nils Aas i 1992 og inngår i samlingen Nils Aas Kunstverksted på Inderøy.Grete Waitz var avbildet på haleflaten på EI-LND, en av Norwegian Air Shuttles Boeing 787 Dreamlinere.
== Se også ==
Norske rekorder i friidrett
Mestvinnende utøvere i NM i friidrett
Liste over norske idrettspersoner på sokkel
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kirkebøen, Stein Erik (1986). «Grete Waitz : Ingen har rett til å kreve noe av meg». Idrettsjenter : veien til topps. Oslo: Universitetsforlaget. s. 79–86. ISBN 8200357570. [Tilgang for norske IP-adresser på Nasjonalbibliotekets nettsider]
== Eksterne lenker ==
(de) Grete Waitz – Munzinger Sportsarchiv
(en) Grete Waitz – Olympics.com
(en) Grete Waitz – Olympic.org
(en) Grete Waitz – Olympedia
(en) Grete Waitz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Grete Waitz – World Athletics
(en) Grete Waitz – Track and Field Statistics
Google Doodle
(no) Publikasjoner av Grete Waitz i BIBSYS | Greta Andersen (født 1. mai 1927 i København) var en dansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. | 197,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lukas_Bonnier | 2023-02-04 | Lukas Bonnier | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Bonnierslekten', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 16. juni', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske forleggere'] | Per Lukas Daniel Bonnier (født 16. juni 1922, død 8. februar 2006) var en svensk avismann og forlegger. Han var sønn av Tor Bonnier og hans kone Greta. Lukas Bonnier var seksbarnsfar, med barna Jacqueline (1944), Daniel (1947), Jan og Peder Bonnier (begge 1949), Anna Toss (1962) samt Jonas Bonnier (1963). Han var broren til Albert Bonnier Jr., fetteren til Joakim Bonnier og gift med Gun Bonnier.
| Per Lukas Daniel Bonnier (født 16. juni 1922, død 8. februar 2006) var en svensk avismann og forlegger. Han var sønn av Tor Bonnier og hans kone Greta. Lukas Bonnier var seksbarnsfar, med barna Jacqueline (1944), Daniel (1947), Jan og Peder Bonnier (begge 1949), Anna Toss (1962) samt Jonas Bonnier (1963). Han var broren til Albert Bonnier Jr., fetteren til Joakim Bonnier og gift med Gun Bonnier.
== Se også ==
Bonnier (slekt) | Per Lukas Daniel Bonnier (født 16. juni 1922, død 8. | 197,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mitch_McConnell | 2023-02-04 | Mitch McConnell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. februar', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Jurister fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Colbert County i Alabama', 'Kategori:Personer fra Louisville', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Senatorer fra Kentucky', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Addison Mitchell «Mitch» McConnell jr. (født 20. februar 1942 i Tuscumbia i Alabama) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Kentucky. McConnell har en bachelorgrad i statsvitenskap fra University of Louisville, og juristutdannelse fra University of Kentucky. Han stilte til valg til Senatet i 1984, og vant med 0,5 % margin over den sittende senator, Walter Dee Huddleston fra Demokratene. McConnell ble gjenvalgt i 1990, 1996, 2002, 2008, 2014 og 2020. McConnell, som regnes som en prinsippfast konservativ, har vært leder av republikanernes partigruppe siden 3. januar 2007.
| Addison Mitchell «Mitch» McConnell jr. (født 20. februar 1942 i Tuscumbia i Alabama) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Kentucky. McConnell har en bachelorgrad i statsvitenskap fra University of Louisville, og juristutdannelse fra University of Kentucky. Han stilte til valg til Senatet i 1984, og vant med 0,5 % margin over den sittende senator, Walter Dee Huddleston fra Demokratene. McConnell ble gjenvalgt i 1990, 1996, 2002, 2008, 2014 og 2020. McConnell, som regnes som en prinsippfast konservativ, har vært leder av republikanernes partigruppe siden 3. januar 2007.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mitch McConnell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Mitch McConnell – nettside hos Senatet.
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Current Bills Sponsored hos StateSurge.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Mitch McConnell hos Internet Movie Database
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times
(en) Verker om og med Mitch McConnell i biblioteker (WorldCat-katalogen)
(en) Profil hos Ballotpedia | Addison Mitchell «Mitch» McConnell jr. (født 20. | 197,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Indias_administrative_distrikter | 2023-02-04 | Liste over Indias administrative distrikter | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Distrikter i India', 'Kategori:India-relaterte lister'] | Dette er ei liste over Indias administrative distrikter, sortert etter delstat. | Dette er ei liste over Indias administrative distrikter, sortert etter delstat. | Dette er ei liste over Indias administrative distrikter, sortert etter delstat. | 197,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2472 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2472 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Etnedal'] | Fylkesvei 2472 går mellom Rust og Gamlestølen i Etnedal kommune.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 253.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 238 (Oppland).
| Fylkesvei 2472 går mellom Rust og Gamlestølen i Etnedal kommune.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 253.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 238 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
EtnedalGraneisbygde
Bakkebygde
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2472
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2472 går mellom Rust og Gamlestølen i Etnedal kommune. | 197,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finer | 2023-02-04 | Finer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Skogbruksprodukter', 'Kategori:Treverk'] | Finer er tynne «ark» av tre og brukes til dekorasjon eller av økonomiske eller konstruksjonsmessige årsaker. Tykkelsen er vanligvis mellom 0,6 og 3 mm mens bredden og lengden av finerarket avhenger av trestokken og produksjonsmetoden. I intarsia brukes flere ulike typer finer for å danne et dekorativt mønster eller bilde. Finer kan brukes som overflatelag på billigere materialer som MDF-, spon- og kryssfinerplater samt massivtre av billigere slag, og senke prisen på produktet og samtidig gjøre det mulig å bruke treslag som det ikke hadde vært økonomisk eller konstruksjonsteknisk mulig å bruke ellers. Videre brukes finér til å produsere kryssfiner der det brukes billigere og ofte tykkere finer. Det mest vanlige er kryssfinerplater, men møbelindustrien utnytter finer til å lage både krumme og dobbelkrumme kryssfinerprodukter. Finer av god kvalitet brukes også til å lage bøylimte lister, noe som ofte finnes i båtinnredninger. Listene lages av finerlag som er orientert i samme retning som limes sammen mens finerlagene sitter i spenn på en mal.
| Finer er tynne «ark» av tre og brukes til dekorasjon eller av økonomiske eller konstruksjonsmessige årsaker. Tykkelsen er vanligvis mellom 0,6 og 3 mm mens bredden og lengden av finerarket avhenger av trestokken og produksjonsmetoden. I intarsia brukes flere ulike typer finer for å danne et dekorativt mønster eller bilde. Finer kan brukes som overflatelag på billigere materialer som MDF-, spon- og kryssfinerplater samt massivtre av billigere slag, og senke prisen på produktet og samtidig gjøre det mulig å bruke treslag som det ikke hadde vært økonomisk eller konstruksjonsteknisk mulig å bruke ellers. Videre brukes finér til å produsere kryssfiner der det brukes billigere og ofte tykkere finer. Det mest vanlige er kryssfinerplater, men møbelindustrien utnytter finer til å lage både krumme og dobbelkrumme kryssfinerprodukter. Finer av god kvalitet brukes også til å lage bøylimte lister, noe som ofte finnes i båtinnredninger. Listene lages av finerlag som er orientert i samme retning som limes sammen mens finerlagene sitter i spenn på en mal.
== Produksjon ==
Det finnes tre ulike måter å produsere finer på og hvilken metode som benyttes avhenger av hva fineren skal brukes til.
=== Saging ===
Ved saging sages trestokken opp i finerbord på samme måte som trebord sages. Saging er den eldste metode, men benyttes i liten grad idag da det er et svært stort tap av trevirke. Da sagbladets tykkelse er omtrent lik finerens tykkelse blir bare halvparten av en stokk utnyttet.
=== Skrelling ===
Ved skrelling mykes stokken først opp i vannbad eller ved damp. Deretter skreller en kniv finerark av stokken ved at stokken roteres mens den presses mot kniven mens en motspiss holder finertykkelsen jevn. I teorien kan stokken skrelles til ett stort ark, men i praksis kuttes fineren opp i mindre ark. Imidlertid kan størrelsen utnyttes ved produksjon av kryssfinerplater.
Ved å ha en eksentrisk rotasjon av stokken kan trestrukturen danne fine mønstre i fineren, noe som utnyttes til å lage finer som utnyttes til dekorative formål.
=== Skjæring ===
Ved skjæring sages stokken først i to eller flere deler på langs før den monteres i en bevegelig holder som kan presses mot en kniv og motspiss på samme måte som ved skrelling. Men resultatet blir mer lik saget finer da kniven skjær i samme plan som ved saging. Størrelsen på arket avhenger av stokkens størrelse og hvor mange deler den er saget opp i før skjæringen. Når en stokk skjæres selges finerarkene fra stokken samlet, en blokk, slik at stokkens mønster og farge kan utnyttes dekorativt i det ferdige produkt.
== Kilder ==
Ann Høydalsnes og Peter Gustavsson (2004). Johan Hval, red. Hobbysnekkerens ABC (norsk) (1 utg.). Oslo: Landbruksforlaget. s. 510. ISBN 82-529-2796-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Wood veneer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Finer er tynne «ark» av tre og brukes til dekorasjon eller av økonomiske eller konstruksjonsmessige årsaker. Tykkelsen er vanligvis mellom 0,6 og 3 mm mens bredden og lengden av finerarket avhenger av trestokken og produksjonsmetoden. | 197,499 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.