url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Jim_Bunning | 2023-02-04 | Jim Bunning | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Baseballspillere fra USA', 'Kategori:Dødsfall 26. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 23. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Kentucky', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Campbell County i Kentucky', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Senatorer fra Kentucky', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Paul David «Jim» Bunning (født 23. oktober 1931 i Southgate i Kentucky i USA, død 26. mai 2017 i Fort Thomas i Kentucky) var en amerikansk republikansk senator som representerte delstaten Kentucky.
| James Paul David «Jim» Bunning (født 23. oktober 1931 i Southgate i Kentucky i USA, død 26. mai 2017 i Fort Thomas i Kentucky) var en amerikansk republikansk senator som representerte delstaten Kentucky.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jim Bunning foreldre var Gladys (født Best) og Louis Aloysius Bunning. Han gikk på St. Xavier High School i Cincinnati med eksamen i 1949 og tok bachelorgrad i økonomi ved Xavier University i 1953.
=== Baseball ===
Han var baseballspiller i Major League Baseball (MLB), og ble innlemmet i National Baseball Hall of Fame. I løpet av sin karriere spilte Bunning for Detroit Tigers (1956–1963), Philadelphia Phillies (1964–1967, 1970–1971), Pittsburgh Pirates (1968–1969) og Los Angeles Dodgers (1969). Han var syv ganger på MLBs All-Star lag (1957, 1959, 1961, 1962, 1963, 1964 og 1966).
=== Politikk ===
Bunning ble valgt inn i Representantenes hus i 1986, og satt der fra 1987 til 1999. Han ble gjenvalgt fem ganger, hver gang med stor margin. Han ble så valgt til senator i 1998 og vant gjenvalget i 2004. Valgresultatene til senatsvalgene var langt mer jevne.
Han blokkerte en avstemning for arbeidsledighetstrygd i seks dager som eneste senator i månedskiftet februar–mars 2010, fordi han ikke ville gjøre budsjettunderskuddet enda større.Han stilte ikke til gjenvalg i 2010. Han mente selv at han ble presset av partiet til ikke å stille.
== Valghistorikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jim Bunning – mlb.com
(en) Jim Bunning – Baseball-Reference.com (Major League)
(en) Jim Bunning – Baseball-Reference.com (Minor League)
(en) Jim Bunning – ESPN (MLB)
(en) Jim Bunning – fangraphs.com
Jim Bunning – nettside hos Senatet.(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues | James Paul David «Jim» Bunning (født 23. oktober 1931 i Southgate i Kentucky i USA, død 26. | 197,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Easterly | 2023-02-04 | William Easterly | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wood County i Ohio', 'Kategori:Sakprosaforfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Økonomer fra USA'] | William Russell Easterly (født 1. desember 1957 i Morgantown i Vest-Virginia) er en amerikansk økonom som har spesialisert seg på bistand, utviklingshjelp og økonomisk vekst. Han er nåværende professor i økonomi ved New York University, og nestleder av NYUs Development Research Institute. Han besøker også Brookings Institution og Center for Global Development i Washington, D.C. Easterly er blant redaktørene i Quarterly Journal of Economics, Journal of Economic Growth, og i Journal of Development Economics.
| William Russell Easterly (født 1. desember 1957 i Morgantown i Vest-Virginia) er en amerikansk økonom som har spesialisert seg på bistand, utviklingshjelp og økonomisk vekst. Han er nåværende professor i økonomi ved New York University, og nestleder av NYUs Development Research Institute. Han besøker også Brookings Institution og Center for Global Development i Washington, D.C. Easterly er blant redaktørene i Quarterly Journal of Economics, Journal of Economic Growth, og i Journal of Development Economics.
== Utviklingshjelp ==
Easterly er skeptisk til store deler av den vestens bistandspolitikk. I boken The Elusive Quest for Growth analyserer han årsakene til at bistand har feilet i å gi land i tredje verden vekstmuligheter. Han undersøker mange av forsøkene på u-hjelp som har blitt utført siden annen verdenskrig, men som har hatt liten effekt. Blant dem mener han at forsøket på å stryke u-landsgjelden har vært det verste. Han mener at dette har blitt prøvd så ofte, med hyppigere negative enn positive resultater, og etterlyser en ny saumfarelse av prosessene.
=== Debatt ===
Easterly har debattert med både bistandskritikeren Dambisa Moyo og med bistandstilhengeren Jeffrey Sachs.
== Referanser ==
== Litteratur ==
William R. Easterly (2001). The Elusive Quest for Growth : Economists' Adventures and Misadventures in the Tropics. (engelsk). Washington D.C.: The Massachusetts Institute of Technology Press. ISBN 978-0262050654.
William R. Easterly (2006). The White Man's Burden: Why the West's Efforts to Aid the Rest Have Done So Much Ill and So Little Good (engelsk). Washington D.C.: Penguin Press. ISBN 978-1594200373.
William R. Easterly (2008). Reinventing Foreign Aid (engelsk). NYC: The Massachusetts Institute of Technology Press. ISBN 978-0262550666.
== Eksterne lenker ==
Easterlys blogg Aid Watch
IDEAS | William Russell Easterly (født 1. desember 1957 i Morgantown i Vest-Virginia) er en amerikansk økonom som har spesialisert seg på bistand, utviklingshjelp og økonomisk vekst. | 197,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%A0akotis | 2023-02-04 | Šakotis | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedingredienser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaker', 'Kategori:Litauenstubber', 'Kategori:Litauisk mat', 'Kategori:Matstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Šakotis er en tradisjonell kaketype fra Litauen.
Navnet betyr «grenet», og den får det karakteristiske utseendet av å legge lag med deig på et roterende spidd. Den kan bli dekorert med for eksempel sjokolade, men er ofte servert uten dekorasjon. Kaken blir ofte brukt som bryllupskake.
| Šakotis er en tradisjonell kaketype fra Litauen.
Navnet betyr «grenet», og den får det karakteristiske utseendet av å legge lag med deig på et roterende spidd. Den kan bli dekorert med for eksempel sjokolade, men er ofte servert uten dekorasjon. Kaken blir ofte brukt som bryllupskake.
== Eksterne lenker ==
(en) Sękacz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Šakotis er en tradisjonell kaketype fra Litauen. | 197,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_andre_internasjonalen | 2023-02-04 | Den andre internasjonalen | ['Kategori:1889 i Europa', 'Kategori:1916 i Europa', 'Kategori:Arbeiderbevegelsen', 'Kategori:Arbeiderhistorie', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opphør i 1916', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1889', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosialisme'] | Den andre internasjonalen var en sammenslutning av sosialistiske partier hovedsakelig i Europa mellom 1889 og første verdenskrig. Det ledende partiet i Internasjonalen var det tyske SPD, både i kraft av oppslutninga dette partiet hadde i hjemlandet og i kraft av teoretisk tyngde, med medlemmer som Karl Kautsky, Eduard Bernstein og Rosa Luxemburg.
Den andre internasjonalen besto av breie massepartier, og medlemspartiene hadde på det meste omtrent 3,5 millioner medlemmer og en oppslutning ved valg på om lag 12 millioner velgere. De viktigste medlemspartiene var det tyske SPD og det franske Parti socialiste – Section francaise de l'internationale ouvriere (PS-SFIO).
| Den andre internasjonalen var en sammenslutning av sosialistiske partier hovedsakelig i Europa mellom 1889 og første verdenskrig. Det ledende partiet i Internasjonalen var det tyske SPD, både i kraft av oppslutninga dette partiet hadde i hjemlandet og i kraft av teoretisk tyngde, med medlemmer som Karl Kautsky, Eduard Bernstein og Rosa Luxemburg.
Den andre internasjonalen besto av breie massepartier, og medlemspartiene hadde på det meste omtrent 3,5 millioner medlemmer og en oppslutning ved valg på om lag 12 millioner velgere. De viktigste medlemspartiene var det tyske SPD og det franske Parti socialiste – Section francaise de l'internationale ouvriere (PS-SFIO).
== SPD og SFIO ==
Det som prega det tyske sosialdemokratiske partiet SPD og dermed også et stykke på vei Internasjonalen, var ein slags "sentrisme", der man i ord fulgte en ortodoks marxisme, mens man i praksis utvikla en pragmatisk reformisme. Dette var særlig utprega der fagforeningene sto sterkt, som i Tyskland.
Det franske sosialistpartiet PS-SFIO var med Jean Jaures i brodden fra 1905 mindre prega av et dogmatisk forhold til marxistisk teori, men også mindre byråkratisk og mer aktivt i å prøve å organisere motstand mot den truende storkrigen. Det tyske partiet danna seg liksom en ghetto der det både holdt avstand fra det borgerlige samfunnet, men også i liten grad utfordra eller påvirka det. Dette er blitt kalt en "negativ integrasjon" eller en "revolusjonær ventepolitikk". Det franske partiet var mer åpent i sin funksjon i samfunnet, også mer åpent for såkalt «ministersosialisme», det vil si å delta i regjeringssamarbeid med ikke-sosialistiske partier.
Også det østerrikske SPÖ og det belgiske arbeiderpartiet var viktige parti i den andre Internasjonalen, mens for eksempel det britiske Labour Party og Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet av ulike grunner hadde mindre påvirkning.
Det norske Arbeiderpartiet var også medlemsparti i Andre Internasjonalen.
== Kongressene ==
Det høyeste organet i Internasjonalen var kongressene. Kongressene blei holdt i Paris i 1889, Brussel i 1891, Zürich i 1893, London i 1896, Paris i 1900, Amsterdam i 1904, Stuttgart i 1907, København i 1910 og Basel i 1912.
== Oppløsning og fortsettelse ==
Organisasjonen gikk i oppløsning etter at første verdenskrig brøyt ut i 1914. De fleste medlemspartiene i de krigførende landa makta ikke å stå imot presset fra styresmaktene og en til å begynne med krigsvennlig opinion, og støtta sine egne lands regjeringer. Viktige unntak var det italienske sosialistpartiet og det russiske sosialdemokratiske partiet. Norge var nøytralt, så Arbeiderpartiet her i landet ble ikke satt på denne prøva.
Den andre internasjonalen gjenoppsto etter visse vansker i 1923, under navnet Sosialistiske Arbeider-Internasjonalen (SAI), og etter andre verdenskrig som den nåværende Sosialistiske Internasjonalen (SI). Det norske Arbeiderpartiet ble ikke medlem i SAI før i 1938, men har vært medlem i SI siden starten.
== Litteratur ==
James Joll: 'The Second International, 1889-1914' (1955)
George Douglas Howard Cole: A History of Socialist Thought. Vol. III: The Second International (1956). Coles verk er oversatt til norsk under tittelen Den sosialistiske tenkningens historie. Bd. III. Den andre internasjonale, 1889-1914. Nisus Forlag, 2014 ISBN 97882-91612-140 | Den andre internasjonalen var en sammenslutning av sosialistiske partier hovedsakelig i Europa mellom 1889 og første verdenskrig. Det ledende partiet i Internasjonalen var det tyske SPD, både i kraft av oppslutninga dette partiet hadde i hjemlandet og i kraft av teoretisk tyngde, med medlemmer som Karl Kautsky, Eduard Bernstein og Rosa Luxemburg. | 197,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barbara_Mikulski | 2023-02-04 | Barbara Mikulski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Maryland', 'Kategori:Kvinnelige senatorer i USA', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Baltimore', 'Kategori:Personer fra USA av polsk opphav', 'Kategori:Senatorer fra Maryland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sosialarbeidere'] | Barbara Ann Mikulski (født 20. juli 1936 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk demokratisk politiker. Hun representerte delstaten Maryland i Senatet fra 1987 til 2017. Før dette var hun valgt til Representantenes hus 1977–1987 og medlem av bystyret i Baltimore 1971–1976. Hun ble hver gang gjenvalgt med 60–70 % av stemmene. Mikulski er den kvinnen som har sittet lengst i Kongressen.
Hun er katolikk av polsk avstamning. Mikulski har bachelorgrad i sosiologi fra Mount Saint Agnes College, senere en del av Loyola University Maryland, fra 1958 og mastergrad i sosialt arbeid fra University of Maryland School of Social Work fra 1965. Hun jobbet som sosialarbeider i katolske stiftelser og sosialetaten i Baltimore, og hjalp utsatte barn og informerte eldre om Medicare-programmet.
Hun stilte ikke til gjenvalg ved senatsvalget i 2016.
| Barbara Ann Mikulski (født 20. juli 1936 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk demokratisk politiker. Hun representerte delstaten Maryland i Senatet fra 1987 til 2017. Før dette var hun valgt til Representantenes hus 1977–1987 og medlem av bystyret i Baltimore 1971–1976. Hun ble hver gang gjenvalgt med 60–70 % av stemmene. Mikulski er den kvinnen som har sittet lengst i Kongressen.
Hun er katolikk av polsk avstamning. Mikulski har bachelorgrad i sosiologi fra Mount Saint Agnes College, senere en del av Loyola University Maryland, fra 1958 og mastergrad i sosialt arbeid fra University of Maryland School of Social Work fra 1965. Hun jobbet som sosialarbeider i katolske stiftelser og sosialetaten i Baltimore, og hjalp utsatte barn og informerte eldre om Medicare-programmet.
Hun stilte ikke til gjenvalg ved senatsvalget i 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Barbara Mikulski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Barbara Mikulski – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Barbara Mikulski på Internet Movie Database
Barbara Mikulski på Twitter
Barbara Mikulski på Facebook
Barbara Mikulski på YouTube
(en) Barbara Mikulski hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times | Barbara Ann Mikulski (født 20. juli 1936 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk demokratisk politiker. | 197,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vincent_Lecavalier | 2023-02-04 | Vincent Lecavalier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Ishockeyspillere for Philadelphia Flyers', 'Kategori:Ishockeyspillere for Tampa Bay Lightning', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montréal', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Utenlandske ishockeyspillere i NHL'] | Vincent Lecavalier (født 21. april 1980 i Ile Bizard, Quebec) er en fransk-canadisk hockey spiller og kaptein for Tampa Bay Lightning i National Hockey League.
| Vincent Lecavalier (født 21. april 1980 i Ile Bizard, Quebec) er en fransk-canadisk hockey spiller og kaptein for Tampa Bay Lightning i National Hockey League.
== Spillende karriere ==
Vincent Lecavalier ble drafted først av alle av Tampa Bay i NHL Entry Draft 1998, og Lightnings nye eier Art Williams sa at Lecavalier ville bli "the Michael Jordan of hockey".Den 1. mars 2000, som oppfølging av hans fine sesong året før, ble han utnevnt til kaptien, og ble den yngste kapteinen i NHL's historie med sine 19 år og 11 måneder (senere passert av Sidney Crosby). Før det ble rekorden hold av Steve Yzerman som ble utnevnt til kaptein i Detroit Red Wings når han var 21 år og 5 måneder.
== Statistikk ==
=== Internasjonal statistikk ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vincent Lecavalier – Olympics.com
(en) Vincent Lecavalier – Olympic.org
(en) Vincent Lecavalier – Olympedia
(en) Vincent Lecavalier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Vincent Lecavalier – Canadian Olympic Committee
(en) Vincent Lecavalier – National Hockey League (NHL)
(en) Vincent Lecavalier – Hockeydb.com
(en) Vincent Lecavalier – Hockey-Reference.com
(en) Vincent Lecavalier – Legends of Hockey
(en) Vincent Lecavalier – Eliteprospects.com
Tampa Bay Lightning Official Site
Vincent Lecavalier Official Site | Vincent Lecavalier (født 21. april 1980 i Ile Bizard, Quebec) er en fransk-canadisk hockey spiller og kaptein for Tampa Bay Lightning i National Hockey League. | 197,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Imathia | 2023-02-04 | Imathia | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:40°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Imathia', 'Kategori:Sentral-Makedonia', 'Kategori:Sider med kart'] | Imathia (gresk: Ημαθία, Imathía) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden er Veria. Det grenser til prefekturene Kozani i vest og sørvest, til Pieria i sørøst, til Pella i nord og Thessaloniki i øst. Deltaet til elven Aliakmon danner en kort kystlinje mot Thermaikosbukten i øst. Folketallet er 140 611 innbyggere.
| Imathia (gresk: Ημαθία, Imathía) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden er Veria. Det grenser til prefekturene Kozani i vest og sørvest, til Pieria i sørøst, til Pella i nord og Thessaloniki i øst. Deltaet til elven Aliakmon danner en kort kystlinje mot Thermaikosbukten i øst. Folketallet er 140 611 innbyggere.
== Kommuner ==
== Geografi ==
Sørøst i Imathia ligger Pieriafjellene og i vest Vermionfjellene. Den lengste elven er Aliakmon som renner i sør og øst. Reservoaret på elven strekker seg også inn i Kozani. Det laveste punktet i prefekturet er ved Thermaikosbukten og det høyeste punktet er Vermio i vest.
== Historie ==
Områder rundt Imathia var først under makedonsk styre. I antikken inkluderte Imathia Edessa og Aiges, den antikke hovedstaden i Berroia (Veria), Kitios og flere andre.
Seinere ble Imathia annektert av Romerriket og i middelalderen av Østromerriket og fra 1400-tallet frem til balkankrigene i 1913 av Det osmanske riket. I motsetning til de sentrale og sørlige områdene av Hellas ble prefekturet først en del av Hellas under balkankrigene og etter traktatene fra București og London. Folketallet eksploderte og flere jordbruksområder ble utvidet. Veria fikk elektrisitet og de store veiene ble asfaltert. Under den gresk-tyrkiske krigen kom flere flyktninger fra Lilleasia til Imathia og bygde flyktningleirer og hus, og flere landsbyer ble grunnlagt.
Imathia ble hardt rammet av den andre verdenskrigen og den påfølgende greske borgerkrigen. Imathia ble først et prefektur i 1947 og Veria ble prefekturhovedstad. Fram til da hadde området hørt til Thessaloniki prefektur.
== Jordbruk ==
Jordbruket er i stor grad basert på fersken og jordbær. Syltetøyet Naousa er den mest kjente eksportartikkelen fra området.
== Klima ==
Imathia har hovedsakelig middelhavsklima med varme somre og kjølige vintre. I de sentrale og vestlige områdene og i Vermiofjellene kan en få nokså kjølige forhold om vinteren.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Imathia (gresk: Ημαθία, Imathía) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden er Veria. | 197,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saar_(elv) | 2023-02-04 | Saar (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bas-Rhin', 'Kategori:Elver i Frankrike', 'Kategori:Elver i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Elver i Saarland', 'Kategori:Grand Ests geografi', 'Kategori:Moselle', 'Kategori:Mosels vassdragsområde'] | Saar (fransk: Sarre) er en elv nordøst i Frankrike og vest i Tyskland, og en av sideelvene til Mosel fra høyre. Elva har sitt utspring i Vogesene på grensa mellom de tidligere regionene Alsace og Lorraine, der de to elvene Sarre Rouge og Sarre Blanche renner sammen ved Lorquin. Begge disse elvene har sitt utspring nær Mont Donon, den høyeste toppen nord i Vogesene. Etter 246 km (126 km i Frankrike og 120 km i Tyskland) munner Saar ut i Mosel ved Konz (Rheinland-Pfalz). Saar har et nedbørfelt på 7 431 km², og vannet her renner via Mosel ut i Rhinen og Nordsjøen.
Tidligere var Saar svært viktig for industrien i Saarland, som dreide seg om kull, jern og stål. Råmateriale og ferdige produkt ble skipet på elva og videre via Mosel til Rhinen og så til Ruhrgebiet eller Rotterdam.
Saar renner gjennom følgende departementer i Frankrike, delstater i Tyskland og byer:
Moselle (F): Abreschviller (Sarre Rouge), Lorquin, Sarrebourg, Fénétrange
Bas-Rhin (F): Sarre-Union
Moselle (F): Sarralbe, Sarreguemines
Saarland (D): Saarbrücken, Saarlouis, Dillingen, Merzig
Rheinland-Pfalz (D): Saarburg, Konz.Ved Saars bredde ligger verdensarvstedet Völklinger Hütte. Ved Mettlach passerer Saar gjennom de kjente Saar-svingene.
| Saar (fransk: Sarre) er en elv nordøst i Frankrike og vest i Tyskland, og en av sideelvene til Mosel fra høyre. Elva har sitt utspring i Vogesene på grensa mellom de tidligere regionene Alsace og Lorraine, der de to elvene Sarre Rouge og Sarre Blanche renner sammen ved Lorquin. Begge disse elvene har sitt utspring nær Mont Donon, den høyeste toppen nord i Vogesene. Etter 246 km (126 km i Frankrike og 120 km i Tyskland) munner Saar ut i Mosel ved Konz (Rheinland-Pfalz). Saar har et nedbørfelt på 7 431 km², og vannet her renner via Mosel ut i Rhinen og Nordsjøen.
Tidligere var Saar svært viktig for industrien i Saarland, som dreide seg om kull, jern og stål. Råmateriale og ferdige produkt ble skipet på elva og videre via Mosel til Rhinen og så til Ruhrgebiet eller Rotterdam.
Saar renner gjennom følgende departementer i Frankrike, delstater i Tyskland og byer:
Moselle (F): Abreschviller (Sarre Rouge), Lorquin, Sarrebourg, Fénétrange
Bas-Rhin (F): Sarre-Union
Moselle (F): Sarralbe, Sarreguemines
Saarland (D): Saarbrücken, Saarlouis, Dillingen, Merzig
Rheinland-Pfalz (D): Saarburg, Konz.Ved Saars bredde ligger verdensarvstedet Völklinger Hütte. Ved Mettlach passerer Saar gjennom de kjente Saar-svingene.
== Viktigste sideelver ==
Blies
Nied
Prims
== Eksterne lenker ==
(en) Saar River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Saar (fransk: Sarre) er en elv nordøst i Frankrike og vest i Tyskland, og en av sideelvene til Mosel fra høyre. Elva har sitt utspring i Vogesene på grensa mellom de tidligere regionene Alsace og Lorraine, der de to elvene Sarre Rouge og Sarre Blanche renner sammen ved Lorquin. | 197,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ben_Cardin | 2023-02-04 | Ben Cardin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 5. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Maryland', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Baltimore', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Senatorer fra Maryland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Benjamin Louis «Ben» Cardin (født 5. oktober 1943 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Maryland. Cardin er utdannet jurist fra University of Pittsburgh og University of Maryland, Baltimore. Han ble valgt inn i Representantenes hus i 1986, og satt der i ti perioder, fra 1987 til 2007. Cardin stilte så til valg til senatet i 2006 og vant. Han inntok vervet som senator 3. januar 2007. Cardin er jøde.
| Benjamin Louis «Ben» Cardin (født 5. oktober 1943 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Maryland. Cardin er utdannet jurist fra University of Pittsburgh og University of Maryland, Baltimore. Han ble valgt inn i Representantenes hus i 1986, og satt der i ti perioder, fra 1987 til 2007. Cardin stilte så til valg til senatet i 2006 og vant. Han inntok vervet som senator 3. januar 2007. Cardin er jøde.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ben Cardin – nettside hos Senatet.
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times
(en) Profil hos Ballotpedia | Benjamin Louis «Ben» Cardin (født 5. oktober 1943 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Maryland. | 197,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Weekes | 2023-02-04 | James Weekes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 13. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1948'] | James Weekes (født 11. september 1911, død 13. juni 1977) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Weekes ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Uanoria» besto av Herman Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney
| James Weekes (født 11. september 1911, død 13. juni 1977) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Weekes ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Uanoria» besto av Herman Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i seiling, 6-meter klassen USA
== Eksterne lenker ==
(en) James Weekes – Olympics.com
(en) James Weekes – Olympic.org
(en) James Weekes – Olympedia
(en) James Weekes – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) James Weekes – World Sailing | James Weekes (født 11. september 1911, død 13. | 197,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blies | 2023-02-04 | Blies | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Frankrike', 'Kategori:Elver i Saarland', 'Kategori:Grand Ests geografi', 'Kategori:Moselle', 'Kategori:Mosels vassdragsområde'] | Blies er en elv sørvest i Tyskland (Saarland) og nordøst i Frankrike (Moselle), og er en av sideelvene til Saar fra høyre. Blies har sitt utspring fra tre kilder i fjellene Hunsrück nær Selbach i Tyskland. Elva er omtrent 100 km lang, og munner ut i Saar ved den franske byen Sarreguemines. Den renner gjennom Sankt Wendel, Neunkirchen og Blieskastel (en av flere hundre landsbyer kalt opp etter elva). Den nedre delen av elva danner grensa mellom Frankrike og Tyskland. | Blies er en elv sørvest i Tyskland (Saarland) og nordøst i Frankrike (Moselle), og er en av sideelvene til Saar fra høyre. Blies har sitt utspring fra tre kilder i fjellene Hunsrück nær Selbach i Tyskland. Elva er omtrent 100 km lang, og munner ut i Saar ved den franske byen Sarreguemines. Den renner gjennom Sankt Wendel, Neunkirchen og Blieskastel (en av flere hundre landsbyer kalt opp etter elva). Den nedre delen av elva danner grensa mellom Frankrike og Tyskland. | Blies er en elv sørvest i Tyskland (Saarland) og nordøst i Frankrike (Moselle), og er en av sideelvene til Saar fra høyre. Blies har sitt utspring fra tre kilder i fjellene Hunsrück nær Selbach i Tyskland. | 197,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Pyh%C3%A4joki | 2023-02-04 | Slaget ved Pyhäjoki | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finskekrigen', 'Kategori:Konflikter i 1808'] | Slaget ved Pyhäjoki var et slag under finskekrigen mellom Sverige og Russland, slaget ble vunnet av de russiske styrkene og den svenske retretten fortsatte.
Da den finske delen av Sverige ble angrepet av Russland i februar 1808 besluttet den svenske øverstkommanderende Wilhelm Mauritz Klingspor i samsvar med gjeldende krigsplaner å trekke seg tilbake til nordre Finland i påvente av troppeforsterkninger fra Sverige og Sveriges allierte Storbritannia.
Vinteren hadde gjort krigføringen ekstra besværlig og slaget ved Pyhäjoki var derfor en av de første som ble utkjempet og kom sammen med slaget ved Siikajoki til å markere at den svenske retretten nordvestover opphørte. Den russiske arméen hadde fulgt den svenske nordover idet de svenske styrkene hadde overlatt det meste av den finske delen av riket til russerne i det man anså som en taktisk retrett.
Slaget ved Pyhäjoki var livlig, men den svenske kommandanten, oberst Georg Carl von Döbeln fortsatte så retretten for å følge øverstkommanderende Klingspors ordre. Under slaget ble den svenske generaladjutanten Gustaf Löwenhielm tatt til fange av de russiske styrkene, i hans sted ble Carl Johan Adlercreutz utnevnt. | Slaget ved Pyhäjoki var et slag under finskekrigen mellom Sverige og Russland, slaget ble vunnet av de russiske styrkene og den svenske retretten fortsatte.
Da den finske delen av Sverige ble angrepet av Russland i februar 1808 besluttet den svenske øverstkommanderende Wilhelm Mauritz Klingspor i samsvar med gjeldende krigsplaner å trekke seg tilbake til nordre Finland i påvente av troppeforsterkninger fra Sverige og Sveriges allierte Storbritannia.
Vinteren hadde gjort krigføringen ekstra besværlig og slaget ved Pyhäjoki var derfor en av de første som ble utkjempet og kom sammen med slaget ved Siikajoki til å markere at den svenske retretten nordvestover opphørte. Den russiske arméen hadde fulgt den svenske nordover idet de svenske styrkene hadde overlatt det meste av den finske delen av riket til russerne i det man anså som en taktisk retrett.
Slaget ved Pyhäjoki var livlig, men den svenske kommandanten, oberst Georg Carl von Döbeln fortsatte så retretten for å følge øverstkommanderende Klingspors ordre. Under slaget ble den svenske generaladjutanten Gustaf Löwenhielm tatt til fange av de russiske styrkene, i hans sted ble Carl Johan Adlercreutz utnevnt. | Sverige | 197,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fraserburgh | 2023-02-04 | Fraserburgh | ['Kategori:2°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Aberdeenshire', 'Kategori:Havnebyer i Storbritannia', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Fraserburgh (skotsk-gælisk: A' Bhruaich; skotsk: Broch eller Faithlie) er en by (town) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Den ligger i det lengste nordøstlige hjørnet av Aberdeenshire, rundt 64 km nord av Aberdeen og 27 km nord for Peterhead. Det er den største havnen for innhøsting av skalldyr og en av de største i Europa med fangst på over 5360 tonn i 2016. Fraserburgh har en beregnet befolkning på 12 570 innbyggere for 2020.
| Fraserburgh (skotsk-gælisk: A' Bhruaich; skotsk: Broch eller Faithlie) er en by (town) i regionen Aberdeenshire i Skottland. Den ligger i det lengste nordøstlige hjørnet av Aberdeenshire, rundt 64 km nord av Aberdeen og 27 km nord for Peterhead. Det er den største havnen for innhøsting av skalldyr og en av de største i Europa med fangst på over 5360 tonn i 2016. Fraserburgh har en beregnet befolkning på 12 570 innbyggere for 2020.
== Historie ==
=== 1500- og 1600-tallet: Opprinnelse ===
Navnet på byen betyr bokstavelig talt «Frasers burgh», etter adelsfamilien Frasers av Philorth som kjøpte landene til Philorth i 1504 og deretter gjennomførte dem store forbedringer ved investeringer i løpet av det neste århundret.
I 1570 hadde Fraser-familien bygget Fraserburgh Castle ved Kinnaird Head, og i løpet av et år ble det bygget en kirke for området. Alexander Fraser bygde en havn i byen i 1579, fikk et charter som etablerte den som en baroniburgh i 1588 og sikret retten til å endre navnet fra Faithlie til Fraserburgh i 1592.En bevilgning fra parlamentet i Skottland i 1595 tillot Alexander Fraser å bygge den første høyskolebygningen, og i 1597 anbefalte generalforsamlingen til Den skotske kirke pastor Charles Ferme, daværende minister ved Old Parish, til å være dens første og eneste rektor.I 1601 ble Fraserburgh en kongelig burgh. Høgskolen stengte imidlertid bare et tiår eller så etter at pastor Charles Ferme ble arrestert på ordre fra kong Jakob VI for å ha deltatt i generalforsamlingen i Aberdeen i 1605, og ble brukt igjen bare en kort periode i 1647 da King's College i Universitet i Aberdeen midlertidig flyttet på grunn av et utbrudd av pest. En plakett til minne om universitetets eksistens kan sees på Fraserburgh Heritage Centre.
=== 1700- og 1800-tallet: videre vekst og utvikling ===
I løpet av 1700- og 1800-tallet vokste befolkningen i Fraserburgh med topper på grunn av sesongbasert sysselsetting. Fra en befolkning på anslagsvis 1682 i 1755, ble det registrert en befolkning på rundt 2000 i 1780, hvorav 1000 bodde i selve byen. Det var ytterligere 200 mennesker i landsbyen Broadsea.I 1787 ble Fraserburgh Castle omgjort til Kinnaird Head Lighthouse, Skottlands første fastlandsfyrtårn og det første i Skottland som ble tent av Commissioners of Northern Lights.
På 1790-tallet beskriver pastor Alexander Simpson fra Fraserburgh Old Parish Church havnen som liten, men god, og fortalte at den hadde kapasitet til å ta fartøyer med «200 tonns byrde». Pastoren bemerker at skipsbygging hadde blitt en hovedindustri i byen, spesielt etter 1784, og at lokalbefolkningen ga donasjoner og søkte statlig bistand for å få havnen utvidet.I 1803 ble den opprinnelige kirkebygningen fra 1571 erstattet og utvidet, til en formgivning av Alexander Morrice, for å ha plass til 1000 mennesker. Auld Kirk skulle være den stående autoriteten i byen fram til 1840-årene. Denne perioden så også utvidelsen av havnen, med en nordlig brygge på 300 meter som ble bygget mellom 1807–1812, og i 1818 ble en sørlig brygge bygget etter en parlamentslov.
Fraserburghs befolkning blomstret tidlig på 1800-tallet, fra 2271 personer i 1811 til 2954 innen 1831. Dette ble først og fremst forårsaket av veksten i sildefisket, som intensiverte i 1815. Sildesesongen førte også med seg ytterligere 1200 personer som arbeidet i sognet. Samtidige beretninger nevner økningen i generell rikdom som følge av denne økte handelen som ansporer til en endring i klær og i kosthold, samt en betydelig andel nye hus som ble bygget i byen.
Ikke mindre enn £30 000 ble brukt på å utvikle havnen mellom 1807 og 1840, da havnen hadde åtte fartøyer på 46–157 tonn og 220 båter fra sildefisket.Fraserburgh Town House, som ble designet av Thomas Mackenzie fra Matthews og MacKenzie, sto ferdig i 1855.
== Sport og rekreasjon ==
Fraserburgh har en rekke sportsfasiliteter, inkludert et svømmebasseng, bowlinghall, tennisbaner, kampsportdojo, skatepark og fotballbaner. Både golf og cricket spilles i byen.
=== Fotball ===
Fraserburgh FC er den lokale fotballklubben som spiller i ligaen Highland Football League, som de er de nåværende mesterne av, etter å ha sikret seg sin 4. tittel i april 2022. Fraserburgh United F.C. er en juniorfotballklubb som spiller i Scottish Junior Football North First Division.
== Vennskapsbyer ==
Fraserburgh har følgende vennskapsbyer:
Bressuire, Frankrike
== Billedgalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fraserburgh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Fraserburgh hos Wikivoyage
Fraserburgh Junior Arts Society
Visit Fraserburgh
Fraserburgh Heritage Centre | Fraserburgh (skotsk-gælisk: A' Bhruaich; skotsk: Broch eller Faithlie «The Online Scots Dictionary». Arkivert fra originalen den 2. | 197,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nied | 2023-02-04 | Nied | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Frankrike', 'Kategori:Elver i Saarland', 'Kategori:Grand Ests geografi', 'Kategori:Moselle', 'Kategori:Mosels vassdragsområde'] | Nied er en elv i Lorraine i Frankrike og Saarland i Tyskland, og en av sideelvene til Saar fra venstre. Den har sitt utspring der elvene Nied Allemande («Tyske Nied») og Nied Française («Fransk Nied») renner sammen ved Condé-Northen.
Nied Française er den største av de to, og er 50 km lang, med kilde nær Morhange. En annen by langs Nied Française er Pange. Nied Allemande er 57 km lang med utspring i Seingbouse, øst for Saint-Avold. En annen by ved Nied Allemande er Faulquemont.
Resten av Nied er 55 km lang, hvorav 16 km renner i Tyskland. Den renner gjennom Bouzonville og munner ut i Saar ved Rehlingen-Siersburg. | Nied er en elv i Lorraine i Frankrike og Saarland i Tyskland, og en av sideelvene til Saar fra venstre. Den har sitt utspring der elvene Nied Allemande («Tyske Nied») og Nied Française («Fransk Nied») renner sammen ved Condé-Northen.
Nied Française er den største av de to, og er 50 km lang, med kilde nær Morhange. En annen by langs Nied Française er Pange. Nied Allemande er 57 km lang med utspring i Seingbouse, øst for Saint-Avold. En annen by ved Nied Allemande er Faulquemont.
Resten av Nied er 55 km lang, hvorav 16 km renner i Tyskland. Den renner gjennom Bouzonville og munner ut i Saar ved Rehlingen-Siersburg. | Nied er en elv i Lorraine i Frankrike og Saarland i Tyskland, og en av sideelvene til Saar fra venstre. Den har sitt utspring der elvene Nied Allemande («Tyske Nied») og Nied Française («Fransk Nied») renner sammen ved Condé-Northen. | 197,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_Smith_(seiler) | 2023-02-04 | James Smith (seiler) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 24. november', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | James Smith (født 15. desember 1909, død 24. november 1982) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Smith ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Uanoria» besto av Herman Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney
| James Smith (født 15. desember 1909, død 24. november 1982) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Smith ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Uanoria» besto av Herman Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i seiling, 6-meter klassen USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) James Smith – Olympics.com
(en) James Smith – Olympic.org
(en) James Smith – Olympedia
(en) James Smith – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) James Smith – World Sailing | James Smith (født 15. desember 1909, død 24. | 197,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Max_Baucus | 2023-02-04 | Max Baucus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Montana', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lewis and Clark County i Montana', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Senatorer fra Montana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Max Sieben Baucus (født 11. desember 1941 i Helena i Montana) er en amerikansk demokratisk politiker. Baucus har siden februar 2014 vært USAs ambassadør til Kina. Fram til det satt han i USAs senat som representant for delstaten Montana. Baucus er utdannet jurist fra Stanford University. Han ble valgt inn i Representantenes hus i 1974, og gjenvalgt i 1976. Baucus stilte så til valg til senatet i 1978 og vant. Han inntok embete som senator 15. desember 1978, etter at den sittende senatoren, Paul G. Hatfield, trakk seg før perioden var over. Han har blitt gjenvalgt fem ganger: i 1984, 1990, 1996, 2002 og 2008. Baucus regnes som en moderat demokrat.
| Max Sieben Baucus (født 11. desember 1941 i Helena i Montana) er en amerikansk demokratisk politiker. Baucus har siden februar 2014 vært USAs ambassadør til Kina. Fram til det satt han i USAs senat som representant for delstaten Montana. Baucus er utdannet jurist fra Stanford University. Han ble valgt inn i Representantenes hus i 1974, og gjenvalgt i 1976. Baucus stilte så til valg til senatet i 1978 og vant. Han inntok embete som senator 15. desember 1978, etter at den sittende senatoren, Paul G. Hatfield, trakk seg før perioden var over. Han har blitt gjenvalgt fem ganger: i 1984, 1990, 1996, 2002 og 2008. Baucus regnes som en moderat demokrat.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Max Baucus – nettside hos Senatet.
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times | Max Sieben Baucus (født 11. desember 1941 i Helena i Montana) er en amerikansk demokratisk politiker. | 197,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Mooney | 2023-02-04 | Michael Mooney | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 18. november', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 14. mai', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Michael Mooney (født 14. mai 1930, død 18. november 1985 ) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Mooney ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Uanoria» besto av Herman Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney.
| Michael Mooney (født 14. mai 1930, død 18. november 1985 ) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Mooney ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Uanoria» besto av Herman Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney.
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i seiling, 6-meter klassen USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michael Mooney – Olympics.com
(en) Michael Mooney – Olympic.org
(en) Michael Mooney – Olympedia
(en) Michael Mooney – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Michael Mooney – World Sailing | Michael Mooney (født 14. mai 1930, død 18. | 197,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saadj%C3%A4rv | 2023-02-04 | Saadjärv | ['Kategori:26°Ø', 'Kategori:58°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estlandstubber', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Innsjøer i Estland', 'Kategori:Narvas vassdragsområde', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05'] | Saadjärv er en innsjø sentralt og øst i Estland med et areal på 7,08 km². Innsjøen ligger omtrent 53 meter over havnivå. | Saadjärv er en innsjø sentralt og øst i Estland med et areal på 7,08 km². Innsjøen ligger omtrent 53 meter over havnivå. | Saadjärv er en innsjø sentralt og øst i Estland med et areal på 7,08 km². Innsjøen ligger omtrent 53 meter over havnivå. | 197,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Loomis | 2023-02-04 | Alfred Loomis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Dødsfall 7. september', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1948'] | Alfred Loomis (født 15. april 1913, død 7. september 1994) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Loomis ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Uanoria» besto av Herman Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney
| Alfred Loomis (født 15. april 1913, død 7. september 1994) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London.
Loomis ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Uanoria» besto av Herman Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i seiling, 6-meter klassen USA
== Eksterne lenker ==
(en) Alfred Loomis – Olympics.com
(en) Alfred Loomis – Olympic.org
(en) Alfred Loomis – Olympedia
(en) Alfred Loomis – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alfred Loomis – World Sailing | Alfred Loomis (født 15. april 1913, død 7. | 197,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Girvan | 2023-02-04 | Girvan | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i South Ayrshire', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Girvan (Skotsk gælisk: Inbhir Gharbhain, «Munningen av elven Girvan») er en by (town) med historisk status som burgh i regionen South Ayrshire i Skottland. Girvan ligger på sørøstsiden av Firth of Clyde på den skotske vestkysten, mellom Ayr i nord og Stranraer i sør. Den ligger 34 km sør for Ayr og 47 km nord for Stranraer, den fremste fergehavnen fra Skottland til Nord-Irland.
Det er en havneby som tidligere var en viktig fiskerihavn, men i dag lever først og fremst av turisme. Ved folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 6 651 innbyggere, noe som er en svak nedgang fra 2001 på 6 940. Det er beregnet at folketallet vil synke ytterligere marginalt med 6 470 innbyggere i 2014.
| Girvan (Skotsk gælisk: Inbhir Gharbhain, «Munningen av elven Girvan») er en by (town) med historisk status som burgh i regionen South Ayrshire i Skottland. Girvan ligger på sørøstsiden av Firth of Clyde på den skotske vestkysten, mellom Ayr i nord og Stranraer i sør. Den ligger 34 km sør for Ayr og 47 km nord for Stranraer, den fremste fergehavnen fra Skottland til Nord-Irland.
Det er en havneby som tidligere var en viktig fiskerihavn, men i dag lever først og fremst av turisme. Ved folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 6 651 innbyggere, noe som er en svak nedgang fra 2001 på 6 940. Det er beregnet at folketallet vil synke ytterligere marginalt med 6 470 innbyggere i 2014.
== Historie ==
Girvan var opprinnelig en liten fiskehavn. I 1668 ble den en kommunal burgh ved charter.Culzean Castle er et slott eller herskapshus fra 1700-tallet tilhørende markien av Ailsa og ligger 13 km nord for byen. Markien eier også en vulkansk øy, Ailsa Craig, som er synbar 16 km utenfor kysten. Under reformasjonen i Skottland var den et tilfluktssted for katolikker, men i dag er den stort sett et reservat for fugler som havsule og lundefugl. Øya har en type granitt som benyttes for curling. Den er i privat eie og åpen for salg.Tilknytningen av jernbane, innledningsvis med selskapet Maybole & Girvan Railway på slutten av 1850-tallet, førte til at Girvan utviklet seg til en feriested ved kysten med sine strender og klipper. Blant de som la sin ferie her i tiden 1855 til 1941 var ornitologen Robert Grey, hans hustru Elizabeth Gray, kjent som innsamler av fossiler, og deres barn, særskilt Alice og Edith Gray. Familien, hovedsakelig Elizabeth og Alice, opprettet vitenskapelig organiserte samlinger med fossiler for flere museer, inkludert Natural History Museum i London.Rett nord for byen ligger et destilleri tilhørende William Grant & Sons som ble åpnet i 1963. Nestlé har en fabrikk som framstiller sjokolade som skipes ned til York hvor det benyttes for kjente britiske merkevarer som Kit Kat og Yorkie.
== Bilder ==
Glimt fra Girvan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Girvan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
About Girvan
Girvan Online
South Ayrshire Council
Salmon Fishing on the River Girvan | Girvan (Skotsk gælisk: Inbhir Gharbhain, «Munningen av elven Girvan») er en by (town) med historisk status som burgh i regionen South Ayrshire i Skottland. Girvan ligger på sørøstsiden av Firth of Clyde på den skotske vestkysten, mellom Ayr i nord og Stranraer i sør. | 197,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Tester | 2023-02-04 | Jon Tester | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Chouteau County i Montana', 'Kategori:Personer fra Hill County i Montana', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Senatorer fra Montana', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jon Tester (født 21. august 1956 i Havre, Montana) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Montana. Tester har bakgrunn som musikklærer og har også drevet med økologisk landbruk. Som ung mistet han de tre mellomste fingrene på venstre hånd i en ulykke med en kjøttkvern.
Etter flere år i delstatssenatet i Montana stilte Tester til valg til senatet i 2006 mot sittende senator Conrad Burns, og vant etter et jevnt valg. Han inntok embete som senator 3. januar 2007. Han ble gjenvalgt i 2012. Motstanderen i valget var Montanas kongressrepresentant Danny Rehberg.
| Jon Tester (født 21. august 1956 i Havre, Montana) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Montana. Tester har bakgrunn som musikklærer og har også drevet med økologisk landbruk. Som ung mistet han de tre mellomste fingrene på venstre hånd i en ulykke med en kjøttkvern.
Etter flere år i delstatssenatet i Montana stilte Tester til valg til senatet i 2006 mot sittende senator Conrad Burns, og vant etter et jevnt valg. Han inntok embete som senator 3. januar 2007. Han ble gjenvalgt i 2012. Motstanderen i valget var Montanas kongressrepresentant Danny Rehberg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Jon Tester – nettside hos Senatet.
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Valgkampbidrag hos the National Institute for Money in State Politics
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Jon Tester hos Internet Movie Database
(en) Profil hos Ballotpedia | Jon Tester (født 21. august 1956 i Havre, Montana) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Montana. | 197,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pyh%C3%A4joki | 2023-02-04 | Pyhäjoki | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Pyhäjoki er en kommune og et tettsted i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 3 505 innbyggere og har et areal på 546,14 km².Pyhäjoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kalajoki, Merijärvi, Oulainen, Brahestad og Vihanti. Historisk er stedet kjent for slaget ved Pyhäjoki som var den første større trefning mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen 1808-1809. | Pyhäjoki er en kommune og et tettsted i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 3 505 innbyggere og har et areal på 546,14 km².Pyhäjoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kalajoki, Merijärvi, Oulainen, Brahestad og Vihanti. Historisk er stedet kjent for slaget ved Pyhäjoki som var den første større trefning mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen 1808-1809. | Pyhäjoki er en kommune og et tettsted i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 3 505 innbyggere og har et areal på 546,14 km². | 197,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saalach | 2023-02-04 | Saalach | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Elver i Bayern', 'Kategori:Elver i Salzburg', 'Kategori:Elver i Tirol', 'Kategori:Inns vassdragsområde'] | Saalach er en elv som renner gjennom Østerrike og Tyskland, er en av sideelvene til Salzach. den har sitt utspring i den sørøstlige fjellsida av Staffkogel i Kitzbühleralpene. Den renner først som en liten elv østover gjennom skisenteret i Saalbach-Hinterglemm før den snur nordover ved Maishofen. Den følger så en bred dal til Saalfelden, og bukter seg gjennom den smale dalen mellom Leonganger og Loferer Steinberge, og fra Steinernes Meer til Lofer. Her går elva inn i et smalt gjel, som er kjent for elverafting, før den krysser grensa til Bayern i Tyskland ved Melleck. Like før den når Bad Reichenhall renner den ut i Saalachsee, en demning som er laget for vasskraftproduksjon. Saalach renner ut fra fjellområdene etter den har passert Staufeneck og inn i et flatt skogområde kalt Saalachau. Fra Piding og nordøstover renner elva ti km langs grensa til Østerrike før den renner ut i elva Salzach. | Saalach er en elv som renner gjennom Østerrike og Tyskland, er en av sideelvene til Salzach. den har sitt utspring i den sørøstlige fjellsida av Staffkogel i Kitzbühleralpene. Den renner først som en liten elv østover gjennom skisenteret i Saalbach-Hinterglemm før den snur nordover ved Maishofen. Den følger så en bred dal til Saalfelden, og bukter seg gjennom den smale dalen mellom Leonganger og Loferer Steinberge, og fra Steinernes Meer til Lofer. Her går elva inn i et smalt gjel, som er kjent for elverafting, før den krysser grensa til Bayern i Tyskland ved Melleck. Like før den når Bad Reichenhall renner den ut i Saalachsee, en demning som er laget for vasskraftproduksjon. Saalach renner ut fra fjellområdene etter den har passert Staufeneck og inn i et flatt skogområde kalt Saalachau. Fra Piding og nordøstover renner elva ti km langs grensa til Østerrike før den renner ut i elva Salzach. | Saalach er en elv som renner gjennom Østerrike og Tyskland, er en av sideelvene til Salzach. den har sitt utspring i den sørøstlige fjellsida av Staffkogel i Kitzbühleralpene. | 197,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Whiton | 2023-02-04 | Herman Whiton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 6. september', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Cleveland', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1948', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952'] | Herman Frasch Whiton (født 6. april 1904 i Cleveland, død 6. september 1967 i New York) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Whiton ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Llanoria» besto av Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney
Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors vant han en ny olympisk gullmedalje i seiling i 6-metersklassen med båten «Llanoria». Mannskapet var John Morgan, Herman Whiton, Julian Roosevelt, Everard Endt og Eric Ridder.
| Herman Frasch Whiton (født 6. april 1904 i Cleveland, død 6. september 1967 i New York) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors.
Whiton ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Llanoria» besto av Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney
Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors vant han en ny olympisk gullmedalje i seiling i 6-metersklassen med båten «Llanoria». Mannskapet var John Morgan, Herman Whiton, Julian Roosevelt, Everard Endt og Eric Ridder.
== OL-medaljer ==
1948 London – Gull i seiling, 6-metersklassen USA
1952 Helsingfors – Gull i seiling, 6-metersklassen USA
== Eksterne lenker ==
(en) Herman Whiton – Olympics.com
(en) Herman Whiton – Olympic.org
(en) Herman Whiton – Olympedia
(en) Herman Whiton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Herman Whiton – World Sailing | Herman Frasch Whiton (født 6. april 1904 i Cleveland, død 6. | 197,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sabatini | 2023-02-04 | Sabatini | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Vulkaner i Italia'] | Sabatini er et geologisk område i provinsen Lazio i Italia og restene etter et intenst vulkanisk område som startet for omtrent 600 000 år siden, hovedsakelig pyrkolastiske og freatiske utbrudd som har dannet former som maarer frem til omtrent 100 000 år siden. Dette inkluderer Braccianosjøen, den største strukturen i Sabatinikomplekset. Andre komponenter i Sabatinikomplekset er Monte Rocca Romana, Monti della Tolfa, Monte Soratte og lenger sør Monti Cornicolani.
| Sabatini er et geologisk område i provinsen Lazio i Italia og restene etter et intenst vulkanisk område som startet for omtrent 600 000 år siden, hovedsakelig pyrkolastiske og freatiske utbrudd som har dannet former som maarer frem til omtrent 100 000 år siden. Dette inkluderer Braccianosjøen, den største strukturen i Sabatinikomplekset. Andre komponenter i Sabatinikomplekset er Monte Rocca Romana, Monti della Tolfa, Monte Soratte og lenger sør Monti Cornicolani.
== Eksterne lenker ==
Vulkankomplekset Sabatini på boris.vulcanoetna.com
Sabatini i Italia på volcano.und.nodak.edu | Sabatini er et geologisk område i provinsen Lazio i Italia og restene etter et intenst vulkanisk område som startet for omtrent 600 000 år siden, hovedsakelig pyrkolastiske og freatiske utbrudd som har dannet former som maarer frem til omtrent 100 000 år siden. Dette inkluderer Braccianosjøen, den største strukturen i Sabatinikomplekset. | 197,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inverurie | 2023-02-04 | Inverurie | ['Kategori:2°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Aberdeenshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Inverurie (skotsk gælisk: Inbhir Uraidh eller Inbhir Uaraidh) er en by (town) i regionen Aberdeenshire i Skottland hvor elvene Ury og Don går sammen. Den har historisk status som kongelig burgh. Inverurie ligger omtrent 26 kilometer nordvest for Aberdeen. Folketallet er beregnet til 14 660 innbyggere for 2020.
| Inverurie (skotsk gælisk: Inbhir Uraidh eller Inbhir Uaraidh) er en by (town) i regionen Aberdeenshire i Skottland hvor elvene Ury og Don går sammen. Den har historisk status som kongelig burgh. Inverurie ligger omtrent 26 kilometer nordvest for Aberdeen. Folketallet er beregnet til 14 660 innbyggere for 2020.
== Etymologi ==
Stedsnavnet Inverurie kommer fra den skotsk-gæliske Inbhir Uraidh som betyr «sammenløpet av Ury» etter elven som slutter seg til Don like sør for byen.
På 1800-tallet, med den økte bruken av postvesenet, ble mange brev adressert til «Inverury» sendt til Inveraray i Argyll, på vestkysten av Skottland. Bystyret forordnet at navnet som skulle brukes til rådsvirksomhet skulle være «Inverurie» som de også anså som den «gamle skrivemåten». De ba publikum om å bruke denne skrivemåten i framtiden og sa at postmesteren hadde akseptert endringen. Byskriveren kom med den offisielle kunngjøringen 20. april 1866.
== Forhistorie ==
Utgravninger av arkeologer sommeren 2018 i Thainstone Business Park, oppdaget restene av et rundhus i skotsk midtre bronsealder (1550–1150 f.Kr.) og en kremasjongrav med urner; kremeringspraksis i skotsk sen bronsealder (1150–800 f.Kr.); og et rundhus fra jernalderen fra 1. og 2. århundre e.Kr., som indikerer menneskelig bosetning i området i tusenvis av år. En utgraving i 2002 avdekket restene av et annet rundhus fra jernalderen.På en nærliggende åsside er liggende steinsirkel (Easter Aquhorthies-steinsirkelen) tilbake til 2000-tallet f.Kr. I utkanten av byen er Brandsbutt-steinen, en klasse I piktisk symbolstein med en ogham-inskripsjon.
== Historie ==
Inverurie sies å ha blitt grunnlagt av David av Huntingdon, jarl av Garioch og Huntingdon, bror til kong Malcolm IV, tippoldefar til Robert Bruce som beseiret John Comyn, 3. jarl av Buchan i nærheten i slaget ved Inverurie i mai 1308.
Det har vært tre kjente slag i byen: Slaget ved Inverurie (1308), slaget ved Harlaw (1411) mellom Donald av Islay, (MacDonald) og en hær kommandert av Alexander Stewart, jarl av Mar; og slaget ved Inverurie (1745) under det jakobittiske opprøret det året.
Den religiøse stiftelsen daterer før dette med fem århundrer med etableringen av Kirk of Inverurie nå kjent som St Andrew's Parish Church.
Byens eldste kjente charter stammer fra 1558, med dens moderne utvikling som fant sted etter byggingen av Aberdeenshire-kanalen som forbinder Port Elphinstone med Aberdeen Harbour i 1806. Inverurie Locomotive Works (1905–1969) førte til en beskjeden økning i størrelse og velstand, men det var ikke før oljeboomen i siste kvartal av 1900-tallet at byen utviklet seg til mye av sin nåværende form.
The House of Aquahorthies, som ligger i Burnhervie i utkanten av Inverurie, ble bygget rundt 1797. Huset fungerte som et katolsk seminar fram til 1829 og har siden den gang vært et privat familiehjem.
Under den andre verdenskrig ble tyske fly sett flere ganger på grunn av bombingen av den nærliggende byen Aberdeen, men Inverurie selv ble ikke bombet.
== Vennskapsbyer ==
Bagnères-de-Bigorre (Frankrike) siden 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Inverurie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Inverurie (skotsk gælisk: Inbhir Uraidh «Gaelic Place-Names of Scotland database», Ainmean-Àite na h-Alba. eller Inbhir Uaraidh «Placenames collected by Iain Mac an Tailleir» (PDF), Scottish Parliament) er en by (town) i regionen Aberdeenshire i Skottland hvor elvene Ury og Don går sammen. | 197,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Morgan | 2023-02-04 | John Morgan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Fødsler 17. september', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Morgan (født 17. september 1930) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Morgan ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den norske båten «Elisabeth X» og «Raila» fra Finland. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Llanoria» besto av John Morgan, Herman Whiton, Julian Roosevelt, Everard Endt og Eric Ridder.
| John Morgan (født 17. september 1930) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Morgan ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den norske båten «Elisabeth X» og «Raila» fra Finland. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Llanoria» besto av John Morgan, Herman Whiton, Julian Roosevelt, Everard Endt og Eric Ridder.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i seiling, 6-metersklassen USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Morgan – Olympics.com
(en) John Morgan – Olympic.org
(en) John Morgan – Olympedia
(en) John Morgan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) John Morgan – World Sailing | John Morgan (født 17. september 1930) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. | 197,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Osloveien | 2023-02-04 | Osloveien | ['Kategori:Pekere'] | Osloveien kan vise til:
Osloveien i Enebakk
Osloveien i Frogn
Osloveien i Halden
Osloveien i Indre Østfold
Osloveien i Moss
Osloveien i Ringerike
Osloveien i Røros
Osloveien i Trondheim, se riksvei 706 og fylkesvei 715
Osloveien i Ås | Osloveien kan vise til:
Osloveien i Enebakk
Osloveien i Frogn
Osloveien i Halden
Osloveien i Indre Østfold
Osloveien i Moss
Osloveien i Ringerike
Osloveien i Røros
Osloveien i Trondheim, se riksvei 706 og fylkesvei 715
Osloveien i Ås | Osloveien kan vise til: | 197,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eric_Ridder | 2023-02-04 | Eric Ridder | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 23. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952'] | Eric Ridder (født 1. juli 1918, død 23. juli 1996) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Ridder ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den norske båten «Elisabeth X» og «Raila» fra Finland. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Llanoria» besto av John Morgan, Herman Whiton, Julian Roosevelt, Everard Endt og Eric Ridder.
| Eric Ridder (født 1. juli 1918, død 23. juli 1996) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Ridder ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den norske båten «Elisabeth X» og «Raila» fra Finland. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Llanoria» besto av John Morgan, Herman Whiton, Julian Roosevelt, Everard Endt og Eric Ridder.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i seiling, 6-metersklassen USA
== Eksterne lenker ==
(en) Eric Ridder – Olympics.com
(en) Eric Ridder – Olympic.org
(en) Eric Ridder – Olympedia
(en) Eric Ridder – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eric Ridder – World Sailing | Eric Ridder (født 1. juli 1918, død 23. | 197,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Everard_Endt | 2023-02-04 | Everard Endt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 7. april', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952'] | Everard Endt (født 7. april 1893, død ukjent) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Endt ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-metersklassen foran den norske båten «Elisabeth X» og «Raila» fra Finland. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Llanoria» besto av John Morgan, Herman Whiton, Julian Roosevelt, Everard Endt og Eric Ridder.
| Everard Endt (født 7. april 1893, død ukjent) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Endt ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-metersklassen foran den norske båten «Elisabeth X» og «Raila» fra Finland. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Llanoria» besto av John Morgan, Herman Whiton, Julian Roosevelt, Everard Endt og Eric Ridder.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i seiling, 6-metersklassen USA
== Eksterne lenker ==
(en) Everard Endt – Olympics.com
(en) Everard Endt – Olympic.org
(en) Everard Endt – Olympedia
(en) Everard Endt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Everard Endt – World Sailing | Everard Endt (født 7. april 1893, død ukjent) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. | 197,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siikajoki | 2023-02-04 | Siikajoki | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Norra Österbotten', 'Kategori:Sider med kart'] | Siikajoki er en kommune og et tettsted i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 5 830 innbyggere og har et areal på 1 060,47 km². Siikajoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Karlö, Limingo, Lumijoki, Brahestad, Siikalatva og Vihanti.
Historisk er stedet kjent for slaget ved Siikajoki som var den andre større trefningen mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen 1808-1809. | Siikajoki er en kommune og et tettsted i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 5 830 innbyggere og har et areal på 1 060,47 km². Siikajoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Karlö, Limingo, Lumijoki, Brahestad, Siikalatva og Vihanti.
Historisk er stedet kjent for slaget ved Siikajoki som var den andre større trefningen mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen 1808-1809. | Siikajoki er en kommune og et tettsted i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 5 830 innbyggere og har et areal på 1 060,47 km². | 197,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Britton_Chance | 2023-02-04 | Britton Chance | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 16. november', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 24. juli', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Wilkes-Barre', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Snevre artikler'] | Britton Chance (født 24. juli 1913, død 16. november 2010) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Chance ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Complex II» som vant 5½-meterklassen foran den norske båten «Encore» og «Hojwa» fra Sverige. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskap på «Complex II» var Britton Chance, Sumner White og Edgar White.
| Britton Chance (født 24. juli 1913, død 16. november 2010) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Chance ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Complex II» som vant 5½-meterklassen foran den norske båten «Encore» og «Hojwa» fra Sverige. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskap på «Complex II» var Britton Chance, Sumner White og Edgar White.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i seiling, 5½-metersklassen USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Britton Chance – Olympics.com
(en) Britton Chance – Olympic.org
(en) Britton Chance – Olympedia
(en) Britton Chance – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Britton Chance – World Sailing | Britton Chance (født 24. juli 1913, død 16. | 197,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carabus_monilis | 2023-02-04 | Carabus monilis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1792', 'Kategori:Jordløpere'] | Carabus monilis er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Endringer kan skje ved senere revisjon når det gjelder dette artskomplekset, siden det finnes en rekke synonymer og en rekke underarter.
| Carabus monilis er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Endringer kan skje ved senere revisjon når det gjelder dette artskomplekset, siden det finnes en rekke synonymer og en rekke underarter.
== Utbredelse ==
Carabus monilis finnes i Europa, men mangler helt eller er noe sjeldnere helt i vest og i øst. Finnes helt sørøst i Norge i en avgrenset populasjon.
== Utseende ==
Carabus monilis er mellom 22-26 mm lang. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Fargen er ofte grønne, svakt bronsefargede og metalliske, men kan være ganske mørke, nesten svarte. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men har langsgående rekker av groper og forhøyninger, et knudret utseende. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se).
== Levevis ==
Carabus monilis er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den finnes i åpent landskap. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.
Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232.
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
== Eksterne lenker ==
(en) Carabus monilis i Encyclopedia of Life
(en) Carabus monilis i Global Biodiversity Information Facility
(no) Carabus monilis hos Artsdatabanken
(sv) Carabus monilis hos Dyntaxa
(en) Carabus monilis hos Fauna Europaea
(en) Carabus monilis hos NCBI
(en) Kategori:Carabus monilis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Carabus monilis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carabus monilis – detaljert informasjon på Wikispecies
Carabus monilis - bilde 1
Carabus monilis taunicus - bilde 2
Carabus monilis - bilde 3
Carabus monilis – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Carabus monilis - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Carabus monilis - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 197,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sumner_White | 2023-02-04 | Sumner White | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 24. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952'] | Sumner Wheeler White III (født 17. november 1929 i New York, død 24. oktober 1988) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
White ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Complex II» som vant 5½-meter klassen foran den norske båten «Encore» og «Hojwa» fra Sverige. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Complex II» besto av Britton Chance, Sumner White og Edgar White.
| Sumner Wheeler White III (født 17. november 1929 i New York, død 24. oktober 1988) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
White ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Complex II» som vant 5½-meter klassen foran den norske båten «Encore» og «Hojwa» fra Sverige. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Complex II» besto av Britton Chance, Sumner White og Edgar White.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i seiling, 5½-metersklassen USA
== Eksterne lenker ==
(en) Sumner White – Olympics.com
(en) Sumner White – Olympic.org
(en) Sumner White – Olympedia
(en) Sumner White – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sumner White – World Sailing | Sumner Wheeler White III (født 17. november 1929 i New York, død 24. | 197,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2514 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2514 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Veier i Vestre Slidre'] | Fylkesvei 2514 går mellom Åstadvollen og Riste bru i Vestre Slidre kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 295 (Oppland).
| Fylkesvei 2514 går mellom Åstadvollen og Riste bru i Vestre Slidre kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 295 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Vestre SlidreNordabergsvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2514
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2514 går mellom Åstadvollen og Riste bru i Vestre Slidre kommune. | 197,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edgar_White | 2023-02-04 | Edgar White | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 7. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Seilere fra USA', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952'] | Edgar Pardee Earl White (født 17. november 1929 i New York, død 7. januar 2014) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
White ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Complex II» som vant 5½-meter klassen foran den norske båten «Encore» og «Hojwa» fra Sverige. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Complex II» besto av Britton Chance, Sumner White og Edgar White.
| Edgar Pardee Earl White (født 17. november 1929 i New York, død 7. januar 2014) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
White ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Complex II» som vant 5½-meter klassen foran den norske båten «Encore» og «Hojwa» fra Sverige. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Complex II» besto av Britton Chance, Sumner White og Edgar White.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Gull i seiling, 5½-metersklassen USA
== Eksterne lenker ==
(en) Edgar White – Olympics.com
(en) Edgar White – Olympic.org
(en) Edgar White – Olympedia
(en) Edgar White – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edgar White – World Sailing | Edgar Pardee Earl White (født 17. november 1929 i New York, død 7. | 197,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claudius | 2023-02-04 | Claudius | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 54', 'Kategori:Fødsler 1. august', 'Kategori:Fødsler i 10 f.Kr.', 'Kategori:Herskere på 0-tallet', 'Kategori:Julo-claudiske dynasti', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Romerske keisere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sider som bruker magiske PMID-lenker'] | Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13. oktober 54. Han var av det Julio-Claudiske dynasti, og var sønn av Drusus og Antonia den yngre. Han var født i Lugdunum i Gallia, og var første romerske keiser født utenfor Italia. Som ung var han sykelig, haltet og hadde dårlig hørsel. Derfor var han ekskludert fra familien og fra offisielle verv, fram til han delte stillingen som konsul med sin nevø Caligula fra år 37. Claudius' skrøpelighet berget ham trolig gjennom utrenskningene som foregikk både under Tiberius og Caligula, da hans potensielle fiender ikke anså ham som noen trussel. At han overlevde disse, muliggjorde at han ble utropt til keiser av Pretorianergarden etter at Caligula var blitt henrettet, på et tidspunkt hvor han var siste gjenlevende av voksne mannlige medlemmer av familien.
Til tross for manglende erfaring, viste Claudius seg å være en dyktig og effektiv administrator. Han var også en ambisiøs byggherre som fikk bygget mange nye veier, akvedukter og kanaler over hele imperiet. I sin regjeringstid erobret Claudius Thrakia, Noricum, Pamfylia, Lykia og Judea, og påbegynte den romerske ekspansjonen i Britannia. Hans personlige interesse for lovgivning fikk ham til å presidere ved rettssaker og til å utstede opptil tjue edikt på en dag. Han ble imidlertid ansett som sårbar gjennom hele sin regjeringstid, og da spesielt av det romerske aristokratiet. Claudius ble stadig tvunget til å befeste sin stilling med makt, noe som medførte døden for mange av senatorene. Disse hendelsene skadet hans renommé blant antikkens historieskrivere, selv om historikere i nyere tid har revurdert noe av bildet. Etter hans død i 54 etterfulgte adoptivsønnen Nero ham på tronen.
| Tiberius Claudius Nero Drusus Germanicus (Kjent som Claudius, født 1. august 10 f.Kr., død 13. oktober 54) var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13. oktober 54. Han var av det Julio-Claudiske dynasti, og var sønn av Drusus og Antonia den yngre. Han var født i Lugdunum i Gallia, og var første romerske keiser født utenfor Italia. Som ung var han sykelig, haltet og hadde dårlig hørsel. Derfor var han ekskludert fra familien og fra offisielle verv, fram til han delte stillingen som konsul med sin nevø Caligula fra år 37. Claudius' skrøpelighet berget ham trolig gjennom utrenskningene som foregikk både under Tiberius og Caligula, da hans potensielle fiender ikke anså ham som noen trussel. At han overlevde disse, muliggjorde at han ble utropt til keiser av Pretorianergarden etter at Caligula var blitt henrettet, på et tidspunkt hvor han var siste gjenlevende av voksne mannlige medlemmer av familien.
Til tross for manglende erfaring, viste Claudius seg å være en dyktig og effektiv administrator. Han var også en ambisiøs byggherre som fikk bygget mange nye veier, akvedukter og kanaler over hele imperiet. I sin regjeringstid erobret Claudius Thrakia, Noricum, Pamfylia, Lykia og Judea, og påbegynte den romerske ekspansjonen i Britannia. Hans personlige interesse for lovgivning fikk ham til å presidere ved rettssaker og til å utstede opptil tjue edikt på en dag. Han ble imidlertid ansett som sårbar gjennom hele sin regjeringstid, og da spesielt av det romerske aristokratiet. Claudius ble stadig tvunget til å befeste sin stilling med makt, noe som medførte døden for mange av senatorene. Disse hendelsene skadet hans renommé blant antikkens historieskrivere, selv om historikere i nyere tid har revurdert noe av bildet. Etter hans død i 54 etterfulgte adoptivsønnen Nero ham på tronen.
== Oppvekst og familie ==
Claudius ble født 1. august i år 10 f.Kr. i Lugdunum, samme dag som et alter til ære for Augustus ble innviet ved Tre galleres Valfartssted. Hans far var Nero Drusus og hans mor Antonia den yngre. Han hadde to eldre søsken, Germanicus og Livilla. Antonia kan også ha hatt to barn som døde tidlig, og som ville ha vært Claudius' halvsøsken. Hans besteforeldre på morssiden var Marcus Antonius og Octavia den yngre, Augustus søster, noe som også innebar at han var en fjernere slektning av Gaius Julius Cæsar. Hans besteforeldre på farssiden var den romerske statsmannen Tiberius Claudius Nero og Livia, som også ble Augustus tredje kone. Under sitt styre gjenopplivet Claudius ryktet om at hans far Drusus skulle være en uekte sønn av Augustus, for å gi inntrykk av at han var etterkommer av Augustus gjennom sin far.
I år 9 f.Kr. døde Drusus uventet under et felttog i Germania, muligens av sykdom. Claudius vokste opp hos sin mor, som aldri giftet seg på nytt. Da Claudius' funksjonshemning kom for en dag, ble hans forhold til familien etter hvert heller dårlig. Antonia omtalte han som et monster, og brukte ham som målestokk for dumhet. Det ser ut til at hun satte sønnen bort til farmoren Livia over en periode på flere år. Livia var noe bedre når hun snakket med ham, men sendte ham likefullt korte, sinte brev hvor han ble kritisert og bebreidet. Han ble deretter satt under omsorg hos en tidligere muldyrpasser for å holde ham i aktivitet, med den begrunnelse at hans situasjon skyldtes latskap og manglende viljestyrke.
Da han nådde tenårene, viste imidlertid sykdomssymptomene hans seg å være svekket, og flere innen familien hadde begynt å legge merke til hans interesse for akademiske spørsmål. I år 7 e.Kr. ble Livius ansatt for å undervise Claudius i historie, med hjelp fra Sulpicius Flavus. Han tilbragte mye tid sammen med sistnevnte, samt filosofen Athenodorus. Ifølge et brev skrevet av Augustus var han overrasket over Claudius' veltalenhet, og forventningene rundt hans framtid hadde forbedret seg.
Ironisk nok var det hans arbeid som vordende historiker som ødela hans tidlige karriere. Ifølge Vincent Scramuzza med flere, begynte Claudius på et historisk verk om den romerske borgerkrigen som var enten for korrekt eller for kritisk til Octavian (senere kjent som Augustus). I begge tilfeller var det altfor tidlig å komme med en slik beretning, og den kan bare ha bidratt til å gi Augustus en påminnelse om at Claudius var etterkommer av Antonius. Hans mor og bestemor satte raskt en stopper for det som var i ferd med å skje, og så på det som et bevis på at Claudius ikke var rede for offentlige embeter. Man kunne rett og slett ikke stole på at han ville følge den etablerte linjen man fulgte i familien når det gjaldt historieskriving.
Da han gjenopptok arbeidet på verket senere i livet, hoppet Claudius rett og slett over hele andre triumvirat. Men skaden var allerede skjedd, og familien påså at Claudius havnet i bakgrunnen. Da Pavias triumfbue til ære for den keiserlige familie ble reist i år 8 e.Kr., var Claudius navn risset inn lengst ut mot ene kanten, etter de avdøde prinsene Gaius og Lucius, og Germanicus barn. Det har senere vært reist spekulasjoner om inskripsjonen var lagt til av Claudius selv etter flere tiår, og at den opprinnelig ikke var der i det hele tatt.
Da Augustus døde i år 14, søkte Claudius, som da var 23 år gammel, til sin onkel Tiberius om å få lov til å innlede sitt Cursus honorum. Tiberius, som nå var innsatt som den nye keiseren, svarte Claudius ved å tillate ham å bære en senators merke. Da Claudius søkte igjen, ble han avvist. Da den nye keiseren viste seg å ikke være mere generøs enn den forrige, gav Claudius opp sitt håp om karriere som offentlig embetsmann, og trakk seg tilbake for å pleie sine akademiske interesser.
Til tross for forakt fra den keiserlige familien, så det ut til at Claudius fra et tidlig tidspunkt av var respektert av allmennheten. Etter Augustus' død var han delegasjonsleder for equites (lavadelen), og da huset hans brant ned ønsket senatet at det ble gjenoppbygget med offentlige midler samtidig som de ville gi ham møterett. Tiberius avviste begge forslagene, men senatets støtte til Claudius fortsatte. I perioden som fulgte etter at Tiberius sønn Drusus døde, var det enkelte som fremmet Claudius som en potensiell tronarving. Det tyder på at det at Claudius ble utestengt fra offentlige verv, kan ha hatt bakgrunn i politiske motiver. Da dette imidlertid var i en periode hvor Sejanus, som var leder for Pretorianergarden, gjorde større utrenskninger i den romerske eliten, avslo Claudius å se nærmere på denne muligheten.
Etter at Tiberius var død, oppdaget imidlertid Caligula, som forøvrig var Claudius' nevø, at Claudius kunne være til nytte. Han utnevnte Claudius som medkonsul i år 37, med hensikt å fremme sin avdøde far Germanicus minne. Til tross for dette ble Claudius herjet med av sin nevø: latterliggjort, avkrevd store pengebeløp, ydmyket framfor senatet, og lignende. Ifølge Dio Cassius ble Claudius sykelig og tynn i Caligulas regjeringstid, mest sannsynlig på grunn av stress. Et portrett som muligens er av Claudius fra denne perioden, underbygger påstanden.
== Styre ==
Den 24. januar i år 41 e.Kr. ble Caligula drept av en gruppe konspiratører under ledelse av pretorianeren Cassius Chaerea, med støtte fra flere medlemmer av senatet. Det finnes ingen bevis for at Claudius skulle ha stått bak komplottet, men det er blitt hevdet at han kjente til det på forhånd, ettersom han forlot åstedet kort tid før drapet på nevøen. Med drapene på Caligulas hustru og datter ble det tydelig at Cassius hadde planer utover konspirasjonen, og at han planla å utslette hele den keiserlige familien. I kaoset som fulgte, var Claudius øyenvitne til at Cassius hogde ned flere medlemmer av den romerske adelen, som ikke var involvert, inkludert flere av hans venner. Han flyktet til palasset og gjemte seg der. Ifølge tradisjonen ble han funnet av pretorianeren Gratus mens han gjemte seg bak en gardin, og plutselig utropt til keiser. En del av garden kan på forhånd ha besluttet å forfremme Claudius, og kan til og med ha skjedd med hans godkjennelse. Garden forsikret ham om at de ikke var ute etter å skade ham, og han ble ført til pretorianerleiren for bedre beskyttelse.
Senatet ble raskt samlet og begynte å diskutere hvordan det nye styret skulle være, men dette utartet til en diskusjon om hvem den nye keiseren skulle være. Da de hørte om pretorianernes krav, forlangte de Claudius utlevert til dem for godkjennelse, men Claudius avslo da han ante uråd. Enkelte historikere, særlig Josefus, hevdet at Claudius' handlinger var kontrollert av den judeiske kongen Herodes Agrippa. I en tidligere versjon av de samme hendelsene nedtoner imidlertid Josefus Agrippas rolle, så vi vet ikke helt sikkert hvor stor rolle han hadde i hendelsene. Senatet var etter hvert nødt til å gi etter, og til gjengjeld benådet Claudius nesten alle av konspiratørene.
Claudius gjorde en rekke grep for å styrke sin stilling i forhold til potensielle utfordrere om makten. De fleste gikk ut på å konsolidere hans stilling som paterfamilias innen den julisk-claudiske familien. Han antok navnet Cæsar som et cognomen, da navnet fortsatt veide tungt blant den romerske allmennheten. Ved å gjøre det, droppet han cognomenet «Nero», som han hadde adoptert som paterfamilias for Claudii-Neroene da hans bror Germanicus ble adoptert ut av familien. Til tross for at han ikke var adoptert av Augustus eller hans etterfølgere, følte han at han, som barnebarn av Octavia, Octavians søster, hadde retten til navnet. Han antok navnet Augustus ved sin tiltreden, slik også to av de tidligere keiserne hadde gjort ved tiltreden, og navnet «Germanicus» for å vise tilknytning til sin heltemodige bror, som var død. Han guddommeliggjorde også sin farmor Livia i den hensikt å fremme hennes posisjon som hustru av den guddommelige Augustus.
Da han, som første keiser, var utpekt på initiativ av pretorianergarden, og ikke senatet, tapte han anseelse blant de som støttet senatets stilling, som filosofen Seneca den yngre. Videre var han den første av de romerske keiserne som gjorde utstrakt bruk av bestikkelser for å sikre hærens lojalitet. Augustus og Tiberius hadde begget etterlatt gaver til hæren og garden gjennom sine testamenter, og det samme var ventet etter Caligulas død, selv omhan ikke etterlot seg noe testamente. Claudius viste sin takknemlighet ved gjennom tidlig i sin regjeringstid å prege mynter til hyllest for pretorianergarden.
== Imperiet utvides ==
Under Claudius gjennomgikk imperiet sin største ekspansjon siden Augustus styre. Provinsene Thrakia, Noricum, Pamfylia, Lykia og Judea ble annektert under ulike omstendigheter i hans regjeringstid. Annekteringen av Mauretania, som ble påbegynt da Caligula styrte, ble nå fullført ved at opprørsstyrkene ble overfunnet og kongeriket ble inndelt i to provinser. En annen viktig erobring var erobringen av Britannia.Claudius sendte i år 43 Aulus Plautius og fire legioner til Britannia på oppfordring fra en av flere stridende stammer på øya. Britannia var attraktivt for romerne på grunn av dets ressurser, og da spesielt i form av gruver og slaver. Det var også et skjulested for galliske og andre opprørere, så det var et sterkt ønske om å underlegge seg området. Claudius selv reiste til Britannia, sammen med forsterkninger og elefanter, etter at de innledende offensivene var over. Han forlot Britannia etter 16 dager, men ble i provinsene en tid. Senatet avholdte en triumf for hans innsats, en ære forbeholdt medlemmer av keiserfamilien. Claudius endret senere på denne praksisen, slik at det også for enkelte av de erobrende generalene kunne avholdes triumfer. Han ble også tildelt navnet Britannicus. Han tok imidlertid i mot denne hedersbetegnelsen på vegne av sine sønner, da han aldri selv benyttet navnet. Da den britiske generalen Caratacus ble tatt til fange, ble han benådet. Han ble tildelt egen eiendom hvor han bodde resten av sin tid, noe som var en høyst uvanlig skjebne for en fiendtlig general.
Claudius gjennomførte i år 48 en folketelling, hvor man kom fram til at det var 5 984 072 romerske borgere, en økning på om lag én million siden folketellingen som ble utført ved Augustus død. Claudius hadde bidratt til økt antall borgere ved å innvilge status som borger for innbyggerne i enkelte av de romerske koloniene. Tildelingen av borgerstatus for disse innbyggerne var av strategisk betydning for romerne, da dette skulle fremme innbyggernes lojalitet og bidra til at disse raskere bidro til å sikre romerske interesser.
== Lovgivning ==
Claudius dømte selv i flere av rettssakene som pågikk i hans regjeringstid. Historikere fra antikken hadde mange beklagelser rundt dette, hvor de påpeker at hans dømmeevne kunne være variabel, og at dommene ikke alltid var i samsvar med gjeldende lover. Han var også lettpåvirkelig. Claudius viste uansett stor interesse for rettssystemet. Han forlenget periodene hvor rettssaker ble foretatt, som var vinter og sommer, og kortet ned hvileperiodene mellom disse. Claudius innførte også en lov hvor saksøker måtte bli værende i byen mens rettssaken pågikk, slik forsvarerne måtte. Disse tiltakene førte til at rettssytemet fungerte mer effektivt. Minimumsalderen for juriemedlemmer ble hevet til 25 år for å sikre jurier med større erfaring.Claudius løste også opp i konflikter som måtte oppstå i provinsene. Han friga Rhodos fra romersk styre som takk for deres lojalitet, og gav Troja skattefrihet. Tidlig under hans styre hadde grekere og jøder fra Alexandra sendt ham hver sin utsending etter at opptøyer hadde brutt ut mellom grupperingene. Dette resulterte i det berømte «Brev til Alexandrierne», hvor Claudius befestet jødenes rettigheter i byen, men også forbød en massiv jødisk innflytting. Ifølge Josefus forsterket også Claudius rettighetene til de øvrige jøder i Romerriket. En av Claudius' menn oppdaget at mange av de eldre romerske borgerne bosatt i dagens Trento i realiteten ikke var borgere. Keiseren erklærte den dagen at disse ville være å betrakte som borgere fra den dagen av, da det ville forårsake større problemer å frata dem denne statusen. Men i enkelttilfeller ble falske påstander om romersk borgerskap straffet hardt, og frigitte slaver som gav uttrykk for å tilhøre overklassen, solgt som slaver igjen.En rekke edikt ble utformet i Claudius' regjeringstid. Disse spente over en rekke områder, fra medisinske råd til moralspørsmål. To kjente medisinske eksempler er et hvor barlindjuice blir anbefalt som behandling for slangebitt, og et annet å fise offentlig for god helse. En av de mer kjente ediktene omhandlet syke slavers rettigheter. Slaveeiere hadde hatt for vane å levne de syke slavene i Asklepiostempelet for å dø, for så å kreve dem tilbake dersom de overlevde. Claudisu erklærte at slaver som kom seg etter en slik behandling, skulle frigis. Videre kunne slaveeiere som ikke ønsket å ta denne risikoen, men heller drepte slavene, tiltales for mord.
== Offentlige arbeider ==
I sin regjeringstid sto Claudius bak byggingen av en rekke offentlig bygninger, både i hovedstaden og i provinsene. Han fullførte to akvedukter, Aqua Claudia og Anio Novus, begge påbegynt av Caligula. Disse nådde inn i byen fra år 52, hvor de møttes ved den kjente Porta Maggiore. Han restaurerte også en tredje akvedukt, Aqua Virgo.
Claudius var spesielt interessert i forbedring av infrastruktur til transport, og sto bak byggingen av flere veier og kanaler i både Italia og provinsene. Blant de større prosjektene var en større kanal som gikk fra Rhinen til havet, samt en vei som gikk fra Italia til Germania, påbegynt av hans far Drusus. Nærmere Roma fikk han bygd en farbar kanal som gikk fra Tiberen til Portus, som var hans nye havn rett nord for Ostia. Denne havnen var konstruert som en halvsirkel med to moloer og et fyrtårn på dets munning. Denne konstruksjonen bidro også til å redusere oversvømmelser i Roma.
Havnen ved Ostia var en del av Claudius' plan for å løse problemer med konstant kornmangel i Roma på vinterstid, etter den romerske skipssesongen. Den andre delen av løsningen var å sikre at romerske handelsmenn var villige til å ta risikoen med å reise til Egypt utenfor sesongen. Han innvilget sjømenn som var med på disse transportene, spesielle privilegier, som romersk borgerskap, og unntak fra Lex Papia Poppaea, en lov som regulerte ekteskap. I tillegg til dette, opphevet han skattene Caligula hadde innført på mat, og reduserte skattene for lokalsamfunn som var rammet av tørke eller hungersnød.
En siste del av hans planer var å øke arealet for dyrkbar mark ved å drenere Fucinosjøen, noe som også ville ha medført den fordelen at elven som gikk i nærheten ville ha blitt farbar året rundt. En tunnel ble gravd gjennom bunnen av innsjøen, men planen ble en fiasko. Tunnelen var skjev og ikke stor nok til å føre vannet. Resultatet var en flodbølge som vasket bort en stor gladiatorutstilling som ble gjennomført som en feiring av åpningen, og Claudius måtte flykte sammen med de andre tilskuerne. Forsøket på å drenere innsjøen ble tatt opp igjen flere ganger senere, blant annet av keiserne Trajan og Hadrian, og av Fredrik II i middelalderen. Prosjektet ble gjennomført på 1800-tallet i regi av fyrst Alessandro Torlonia, noe som medførte at 650 km² dyrkbar mark ble tilgjengelig. Han utvidet den claudiske tunnelen til tre ganger sin opprinnelige størrelse.
== Claudius og senatet ==
På grunn av omstendighetene rundt trontiltredelsen, var Claudius alltid nøye med å holde seg inne med senatet. Når senatet møttes, satt Claudius sammen med senatorene, og ventet på tur for å tale. Når nye lover ble foreslått, satt han mellom konsulene i kraft av sin tribunicia potestas (Folketribunets myndighet). I begynnelsen av sin regjering frasa han seg retten til en rekke av sine forgjengeres titler, blant annet tittelen imperator, og lot heller senatet suksektivt tilkjenne ham disse titlene. Han tillot senatet å prege sine egne bronsemynter for første gang siden Augustus, og tilbakeførte kontrollen over provinsene Makedonia og Achaea til senatet.
Claudius omorganiserte senatet, slik at det skulle bli et mere effektivt og representativt organ. Han kritiserte også senatorene for deres motvilje mot å debattere lovforslag introdusert av ham selv, slik det kommer fram i en del av en av hans bevarte taler:
Hvis dere godtar disse forlag, lovstiftende fedre, så gi uttrykk for det nå og i tråd med deres egne overbevisninger. Hvis dere ikke godtar dem, finn alternativ [til disse], men gjør det her og nå; og hvis du trenger tid til betraktning, ta [den tiden du trenger], forutsatt at du ikke glemmer at du må være klar til å presentere din mening neste gang dere kalles sammen for å møtes. Det er ikke bra for senatets verdighet at den konsulen utpeker, skal gjenta konsulen ord for ord, og alle andre bare sier: «Jeg samtykker», for så, etter å ha forlatt forsamlingen, utrope: «Vi debatterte».
I år 47 overtok han som Cencor sammen med Lucius Vitellius, et embete som hadde ligget brakk en stund. Han avskjediget så flere av senatorer og equites som ikke lenger innehadde tilstrekkelige kvalifikasjoner, men viste dem repekt ved å la dem selv be om å få forlate sine stiliinger. Samtidig rekrutterte han fra provinsene. I Lyon-tableet finner vi bevart en av Claudius taler fra tiden han innsatte galliske senatorer, adressert til senatet i ærefrykt, men også med kritisk stemme, da de foraktet de nyutvalgte senatorene. Han økte også antallet patrisiere ved å legge til nye familier (gens) til det minkende antallet i det romerske aristokratiet, slik Julius Cæsar tidligere hadde gjort.
Mange i senatet forble imidlertid fiendtlig innstilt til Claudius, og flere av dem deltok i komplotter som truet ham på livet. Samtidige historiske kilder er preget av dette. Som et resultat av dette reduserte Claudius senatets makt, og administrasjonen av Ostia ble overlatt til en keiserlig prokonsul like etter byggingen av den nye havnen. Administrasjonen av mange av rikets finansielle interesser ble overlatt til keiserlige tjenestemenn. Dette førte til ytterligere motvilje mot presidenten, og det kom påstander om at keiseren i realiteten ble styrt av disse tjenestemennene, flere av dem frigitte slaver.
Flere kuppforsøk ble satt i livet i Claudius' regjeringstid, noe som medførte døden for mange av senatorene. Appius Junius Silanus ble henrettet tidlig i Claudius' regjeringstid under usikre omstendigheter. Kort tid etter fant et større opprør sted, under ledelse av senatoren Vinicianus og Scribonianus som var guvernør i Dalmatia, med støtte fra flere av senatorene. Kuppforsøket feilet da man ikke fikk med Scribonianus tropper på dette. Konspiratørene tok så livet sitt. Andre senatorers forsøk ble avdekket, og konspiratørene dømt. Claudius' svigersønn Pompeius Magnus ble henrettet for å ha planlagt et komplott sammen med sin far Crassus Frugi. Et annet komplott ble ledet av consulene Lusiius Saturninus, Cornelius Lupus og Pompeius Pedo. I år 46 ble to senatorer, Asinius Gallus og Statilius Corvinus sendt i eksil for et komplott hvor de forsøkte å få med seg frigitte slaver i tjeneste for Claudius. Valerius Asiaticus ble henrettet uten rettssak av ukjent årsak. Ifølge antikkens skribenter var anklagen ekteskapsbrudd, og at Claudius ble forledet til å gjennomføre straffen. Claudius peker imidlertid i en senere tale ut Asiaticus for sin særskilte ugjerning, noe som tyder på en betraktelig mer alvorlig hendelse. Asiaticus hadde vært en av de som gjorde krav på tronen i kaoset som fulgte etter Caligulas død, og han var også en medkonsul sammen med Statilius Corvinus, nevnt i forbindelse med et av de andre komplottene. De fleste av komplottene fant sted før Claudius tok embetetet som Censor, og disse kan ha ført til hans gjennomgang av senatets rolle. Ifølge Sveton ble 35 senatorer og 300 riddere henrettet for forbrytelser under Claudius' styre. Det er ikke unaturlig å trekke den slutning at komplottene ikke hadde hjulpet på forholdet mellom keiseren og senatet.
== Keiserlig administrasjon og maktkonsentrasjon ==
Claudius var knapt første keiser som benyttet frigitte slaver i den daglige styringen av riket. Han var imidlertid presset til å øke betydningen av deres roller da hans keiserlige makt var blitt mere konsentrert, og hans byrde tyngre. Dette skyldtes delvis de pågående stridighetene med senatet, og delvis at han hadde stor respekt for senatorene. Claudius ønsket ikke at frifødte embetsmenn skulle måtte tjene under ham, som om de ikke var likemennesker.
Sekretariatet ble inndelt i avdelinger, hvor hver av disse ble plassert under myndighet av en av hans frigitte slaver. Narcissus ble minister for korrespondanse (praepositus ab epistulis), Pallas finansminister (praepositus a rationibus) og Callistus justisminister (praepositus a libellis). Det var en fjerde avdeling, for øvrige saker, som var under Polybius ledelse, fram til han ble henrettet for forræderi. Disse tidligere slavene kunne også tale på vegne av keiseren, som da Narcissus holdt en tale for Claudius' tropper i hans sted, før erobringen av Britannia. Siden dette i realiteten var svært sentrale posisjoner, var senatorene forferdet over at de kunne besittes av tidligere slaver. Siden de tidligere slavene nå hadde full kontroll over penger, brev og lovutforminger, kunne det se ut til at det ville være en smal sak å manipulere keiseren, en anklage vi finner igjen hos historike fra antikken. De samme historikerne innrømmer imidlertid at keiserens menn i sekretaiatet var trofaste mot keiseren. Til gjengjeld viste han tilsvarende verdsettelse for dem, og tilskrev dem æren for det når han hadde benyttet deres råd. På den annen side ble illojal opptreden straffet hardt, som i tilfellet med Polybius og Pallas bror Felix. Det er ingen bevis for at Claudius endret politisk retning ettersom hvem som satt i sekretariatet, noe som tyder på at han hadde god kontroll tross alt.
Uavhengig av deres politiske innflytelse greide imidlertid de tidligere slavene som arbeidet for Claudius, å generere store rikdommer gjennom sine stillinger. Plinius den eldre bemerket at flere av dem var rikere enn Crassus, som var Romas rikeste mann mot slutten av republikkens tid.
== Religiøse reformer ==
Claudius hadde skrevet en avhandling om Augustus religiøse reformer, og følte at han var i en god posisjon til å gjennomføre sine egne. Han hadde sterke meninger om hva som var riktig form for statsreligion. Han avslo de alexandrinske grekernes ønske om å dedisere et eget tempel for hans guddommelighet, med den begrunnelse at bare guder kunne utpeke nye guder. Han gjeninnførte høytidsdager som var gått tapt, og avskaffet utenforliggende feiringer som var lagt til av Caligula. Han gjeninnførte også gamle skikker og arkaisk språk. Claudius var bekymret for utbredelsen av mysteriereligioner fra østlige land innenfor Romas bygrenser. Som en romersk erstatning, fremmet han de eleusinske mysterier, som hadde vært populære i republikkens dager. Han utviste også utenlandske astrologer, og gjeninnsatte romerske tegntydere, kjent som haruspex. Claudius kjørte en spesielt hard linje mot druidenes religionsutøvelse, da denne hadde dårlig match med den romerske statsreligionen, og fordi de drev forkynnende virksomhet. Det er også beskrevet tilfeller hvor han skal ha utvist kristne fra Roma, sannsynligvis som en følge av den nye kristne tro skulle ha ført til uro innen det jødiske miljøet i byen. Claudius motsatte seg misjonering, også for de religioner som var tillatte. Hans reformer ble anerkjent av Seneca, som lot en gammel latinsk gud forsvare Claudius gjennom sin satire.
=== Underholdning ===
Iføle Sveton var Claudius en usedvanlig stor tilhenger av arenakamper. Det ble sagt at han lot seg rive med av glatiatorkamper sammen med resten av publikum, og hyllet uhemmet gladiatorene etter kampen. Claudius gjennomførte også mange nye og originale arrangementer. Kort tid etter at han kom til makten, innførte Claudius kamper til ære for sin fars minne, på farens fødselsdag. Årlige kamper ble avholdt til minne om hans trontiltredelse, og disse fant sted i pretorianerleiren hvor Claudius i sin tid hadde blitt utropt til keiser. Claudius arrangerte de sekulære leker som en markering av Romas 800-årsjubileum. Augustus hadde gjennomført de samme lekene mindre enn et århundre i forveien. Augustus unnskyldning var at lekenes intervall var 110 år, ikke 100, men tidspunktet stemte ikke uansett regnemåte. Claudius innførte også sjøkamper som en markering av forsøket på å drenere Fucino-sjøen, og han innførte også en rekke andre kamper og spill.
I Ostia kjempet Claudius, foran en stor folkemengde, med en spekkhogger som var fanget i havnen. Arrangementet ble beskrevet av Plinius den eldre:
En spekkhogger ble faktisk sett i Ostias havn, låst [og] i kamp med Claudius, keiseren. Hun hadde kommet idet havnen ble fullført, tiltrukket et vrak av et skip som fraktet huder fra Gallia, og da hun beitet der i flere dager, hadde hun laget en fure i grunnen: bølgene hadde tilført slike mengder sand at hun ikke kunne snu på seg, og mens hun hadde jaktet på sitt festmåltid, og bølgene hadde ført dette langs kysten, hadde ryggen hennes stukket opp av overflaten som den snudde kjølen på en båt. Keiseren beordret utstrekkingen av en stor mengde nøter tvers over havnens munning, og sjøsatt sammen med en pretoriansk kohort skjenket han det romerske folk underholdning, soldater utstyrt med lanser fra angripende skip, hvorav ett av dem ble overfylt av vannsøylen fra dyret, og sank. — "Historia Naturalis" IX.14–15.
Claudius restaurerte og dekorerte også mange av arenaene rundt om i Roma. Circus Maximus gamle trebarrierer ble erstattet av nye laget av gull-ornamentert marmor. En ny seksjon av arenaen ble nå forbeholdt senatorene, som tidligere hadde sittet sammen med resten av publikum. Pompeys teater, som ble totalskadd etter en brann, ble gjenreist, med påfølgende ekstra arenakamper som han kunne betrakte fra en egen plattform.
== Død og ettermæle ==
Historikere fra antikken er gjennomgående enig om at Claudius døde etter en forgiftning, muligens fra sopp eller på ei fjær, og han døde på morgenen 13. oktober 54. Kildene varierer imidlertid på en del detaljer. Enkelte hevder Claudius var i Roma, mens andre hevder han var i Sinuessa. Enkelte indikerer at hans munnsjenk Halitus, hans doktor Xenophon eller den beryktede giftmorderen Locusta sto bak mordet. Enkelte sier han døde etter lengre lidelse etter en enkelt dose i en middag, mens andre hevder han kom seg, bare for å bli forgiftet igjen. Nesten alle historikerne impliserer at det var hans siste hustru, Agrippina, som egentlig sto bak drapet på ham. Agrippina og Claudius hadde i større grad vært uforlikte i de siste månedene før hans død. Det kom til et punkt hvor Claudius åpent beklaget sine dårlig koner, og begynte å bemerke det at Britannicus nærmet seg voksen alder, i lys av å gjenopprette sin status i den keiserlige familien. Agrippina hadde åpenbart et motiv i å sikre at Nero skulle etterfølge Claudius før Britannicus ble i stand til å gripe makten.
I nyere tid har enkelte forfattere sådd tvil om hvorvidt Claudius ble drept eller om han døde av naturlige årsaker. Enkelte av vår tids forskere hevder at det universelle i de antikke tekstene underbygger påstanden om at han ble drept. Historie kunne ikke samles eller skrives objektivt i de dager, så noen ganger ble rykter som har gått fra munn til munn, festet til pergamentet først flere år etter hendelsene, når skribentene ikke lenger var i fare for å bli arrestert for det de skrev ned. Claudius aske ble gravlagt i Augustus' mausoleum 24. oktober, etter en begravelse i Augustus stil.
Claudius ble guddommeliggjort av Nero og senatet nesten umiddelbart, og mange av Claudius' mindre trofaste menn ble raskt tilhengere av Nero. Claudius' testamente hadde blitt endret kort tid før hans død, hvor han utpekte enten Nero og Britannicus i fellesskap, eller Britannicus alene, som sin etterfølger på tronen. Britannicus var på det tidspunktet bare måneder fra å bli betraktet som voksen i henhold til romersk lov.
Agrippina hadde sendt bort Narcissus kort tid i forveien, og fikk nå den tidligere slaven drept. Narcissus, som tjente som sekretær for Claudius, brente, som en siste handling, alt av Claudius korrespondanse, for at denne ikke skulle bli brukt mot ham eller andre i Neros nye regime. Dette gjorde at Claudius' egne tanker om sin politikk og sine motiver gikk tapt for historien. Akkurat slik Claudius hadde kritisert sine forgjengeres offisielle forordninger, kritiserte ofte Nero den avdøde keiseren, og mange av Claudius' lover og edikt ble underkjent med den begunnelse at han må ha vært for senil til å ha ment å innføre disse. Oppfatningen av Claudius som en gammel idiot forble den offisielle i hele Neros regjeringstid. Etterhvert sluttet Nero å referere til sin adoptivfar i det hele og store, og han assosierte seg igjen med sin biologiske familie. Claudius' tempel forble uferdig, og plassen ble etterhvert tatt over av Neros gyldne hus.
=== Flaviernes perspektiv ===
Flavierne, som hadde fått økt innflytelse under Claudius, hadde en annen vinkling enn Nero angående Claudius. Flavierne var i en posisjon hvor de trengte ikke bare å styrke sin egen legitimitet, men også å rettferdiggjøre det Julio-Claudiske dynastiets fall. De så tilbake på Claudius som en kontrast til Nero for å assosiere seg selv med det gode. Minnemynter av Claudius og hans sønn Britannicus ble utstedt, og da Neros gyldne hus ble brent ned, ble Claudius' tempel endelig fullført på Celiohøyden. Men da det flaviske dynasti imidlertid var etablert, og de hadde behov for egen legitimitet, opphørte referansene til Claudius. Han ble en av mange keisere fra det falne dynasti.
=== Historikeres perspektiv ===
Historikerne Tacitus, Sveton og Dio Cassius skrev alle historie etter at det Flaviske Dynasti hadde falt. Alle tre var senatorer eller equites, og de tok senatets side i de fleste konflikter med regenten, hvor regenten alltid ble framstilt som den som tok feil. Dette resulterte i subjektive framstillinger, både bevisste og ubevisste. Sveton mistet tilgang til offentlige arkiver kort tid etter at han begynte sitt arbeid, og måtte basere seg på andrehåndskilder om Claudius, og han siterte heller ikke keiseren i sine verk. Sveton framstilte Claudius som en latterlig person, nedvurderte hans handlinger og det han fikk utrettet ble tilskrevet hans omgangskrets.Tacitus skrev fortellinger for sine medsenatorer, og satte hver av keiserne i en ramme som passet ham. Han beskrev Claudius som en passiv lekmann og idiot, gikk så langt at han skjulte Claudius som kilde og utelot hans karakter i sine verk. Selv hans versjon av Claudius' tale, som senere ble funnet fragmenter av på Lyon-tableet, er redigert i den hensikt å unngå en beskrivelse av Claudius' karakter. Dio var mindre subjektiv som skribent, men ser ut til å ha brukt Sveton og Tacitus som kilder. Dermed ble oppfatningen av Claudius som en svak karakter, opprettholdt av de som regjerte, og den ble bevart gjennom tidene.
Etterhvert som tiden gikk, ble Claudius for det meste glemt, og fantes bare i historikernes beretninger. Hans bøker gikk tapt, ettersom deres innhold etterhvert ble betraktet som umoderne. I det andre århundre, da Pertinax, som delte fødselsdag med Claudius, ble keiser, overskygget dette markeringen av Claudius' minne.
== Giftermål og personlig liv ==
Claudius' kjærlighetsliv var uvanlig for en romer fra datidens overklasse. Av de 15 første keiserne «var Claudius den eneste hvis elskovspreferanser var gjennomført korrekt», ifølge historikeren Edward Gibbon, med den betydning at han var den eneste som ikke hadde gutter eller menn som elskere. Gibbon baserte dette på Svetons fastslåelse av at «[h]an hadde stor lidenskap for kvinner, men ingen interesse for menn.» Sveton og de andre av antikkens skribenter brukte dette mot Claudius. De beskyldte ham for å være dominert av de samme kvinner og hustruer, for å være pusete og kvinnegal.
=== Plautia Urgulanilla ===
Claudius giftet seg fire ganger. Hans første ekteskap ble inngått med den etruskiske kvinnen Plautia Urgulanilla omkring år 9, etter at han hadde vært gjennom to brutte trolovelser. Den første trolovelsen var med en fjernere slektning, Aemilia Lepida, men trolovelsen ble brutt av politiske årsaker. Den andre trolovelsen ble inngått med Livia Medullina, men hun døde brått dagen de skulle gifte seg. Urgulanilla var datter av Marcus Plautius Silvanus, som var konsul 2. f.Kr., og som hadde utmerket seg sammen med Tiberius på Balkan. Hennes farmor var Urgulania, som var en fortrolig venninne av keiserinnen Livia. Gjennom Urgulanilla fikk Claudius sønnen Claudius Drusus, men han døde i tenårene av kveling, kort tid etter at han ble forlovet med Junilla, datter av Lucius Aelius Seianus (Sejanus).
Claudius skilte seg senere fra Urgulanilla på grunn av utuktig omgang, samt en mistanke om at hun sto bak drapet på sin svigerinne Apronia. Da Urgulanilla etter skilsmissen fødte et pikebarn, Claudis, ble barnet avvist av Claudius, da barnets far var en av de frigitte slavene som var i hans tjeneste.
=== Aelia Paetina ===
Kort tid etter skilsmissen med Urgulanilla, muligens i år 28, giftet Claudius seg med Aelia Paetina, som var en slektning av Sejanus, om ikke hans adoptivsøster. Claudius og Paetina fikk datteren Claudia Antonia. Han skilte seg senere fra henne, da ekteskapet ble en politisk belastning. Leon (1948) antyder imidlertid at ekteskapet kan ha tatt slutt som en følge av Claudius følelsesmessige og psykiske misbruk av Paetina.
=== Valeria Messalina ===
Noen år etter skilsmissen med Paetina, i år 38 eller tidlig i år 39, giftet Claudius seg igjen, med Valeria Messalina, som var farens tremenning. Ekteskapet hadde også til hensikt å styrke de keiserlige bånd. Kort tid etter fødte hun datteren Claudia Octavia. Sønnen Tiberius Claudius Germanicus, senere kjent som Britannicus, ble født like etter at Claudius hadde tiltrådt tronen. Ekteskapet endte i tragedie. Antikkens historikere hevdet at Messalina var nymfoman, og at hun jevnlig var utro mot Claudius. Tactus sa til og med at hun gikk så langt at hun konkurrerte med en prostituert om hvem som fikk de mest attraktive sexpartnerne i løpet av natten. Hun skal også ha påvirket Claudius politisk i den hensikt å berike seg selv.
I år 48 giftet Masselina seg med elskeren og den romerske senatoren Gaius Silius i en offentlig seremoni, mens Claudius var i Ostia. Historikere er ikke samstemte i om hun skilte seg fra keiseren først, og om hvorvidt hensikten med ekteskapet var en tilrøvelse av tronen. Scramuzza antydet i sin biografi at Silius kan ha overbevist Masselina om at Claudius var fortapt, og at en ny allianse var hennes eneste mulighet for å opprettholde status og å gi sine barn beskyttelse. Historikeren Tacitus antydet at Claudius' oppgave som censor kan ha forhindret ham i å oppdage affæren før det var gått for langt. Resultatet ble uansett at Silius, Messalina og de fleste i hennes nærmeste krets ble henrettet. Claudius fikk pretorianerne til å love å drepe ham dersom han noengang giftet seg igjen.
=== Agrippina den yngre ===
Til tross for erklæringen, giftet Claudius seg atter en gang. Kilder fra antikken nevner tre kandidater som var foreslått av tidligere slaver i tjeneste for ham: Lollia Paulina, som også hadde vært Caligulas tredje hustru i 6 måneder i år 38; Claudius fraskilte hustru Aelia Paetina, og Claudius' niese Agrippina den yngre. Ifølge Sveton vant Agrippina frem ved hjelp av kvinnelist. Valget ble mer sannsynlig tatt ut fra politiske hensyn. Kuppforsøket som ble gjennomført av Silius og Messalina hadde sannsynligvis gjort Claudius oppmerksom på hans utsatte posisjon som medlem av den claudiske familien og ikke den juliske. Situasjonen ble forsterket av at han ikke hadde noen opplagt voksen arving. Britannicus var fortsatt bare en gutt.
Agrippina var en av de få gjenlevende etterkommerne etter Augustus, og hennes sønn Lucius Domitius Ahenobarbus (den kommende keiser Nero) var en av de siste mannlige medlemmene av den keiserlige familien. Det har i nyere tid blitt antydet at senatet kan ha presset igjennom ekteskapet for å gjøre ende på feidene mellom de Claudiske og Juliske grenene. Feiden startet med Agrippinas mor handlinger mot Tiberius etter hennes ektemann Germanicus (Claudius bror) død, handlinger som Tiberius gladelig fikk henne straffet for. Claudius aksepterte sin nye hustru, og adopterte senere Nero som sin sønn.
Nero ble gjort til medarving sammen med Britannicus, og giftet seg med Octavia. Det var ikke så kontroversielt å gjøre det på den måten som det ville vært i et moderne monarki med arverekkefølge. Barbara Levick har bemerket at Augustus hadde utnevnt Agrippa Postumus og sin stesønn Tiberius til medarvinger. Tiberius utnevnte Caligula som medarving sammen med sitt barnebarn Tiberius Gemellus. Adopsjon av en voksen eller nesten voksen person var gammel tradisjon i Roma dersom en egnet voksen biologisk beslektet arving ikke var tilgjengelig. Dette var her tilfellet, da Britannicus fortsatt var mindreårig.
S.V. Oost har antydet at Claudius tidligere hadde vurdert å adoptere en av sine egne svigersønner for å sikre sitt eget styre. Faustus Cornelius Sulla Felix, som var gift med Claudius' datter Claudia Antonia, nedstammet fra Octavia og Antonius på bare ene siden, noe som ikke var nært nok i forhold til den keiserlige familien for å fjerne trusselen mot Claudius' styre. Han var dessuten Messalinas halvbror, og på den tiden var dette fortsatt et ømtålig emne. Nero var populær i det offentlige Roma, som barnebarn av Germanicus og direkte etterkommer av Augustus.
== Helse og personlighet ==
Historikeren Sveton beskrev Claudius' synlige tegn på hans lidelser relativt detaljert. Hans knær var svake og gav etter, og hans hode skalv. Han stammet, og hans tale kunne være vanskelig å forstå. Han siklet, og det rant av nesen hans når han var oppskjørtet. Den stoiske dramatikeren Seneca den yngre skrev i Apocolocyntosis at Claudius stemme ikke tilhørte noe landdyr, og at hans hender også var svake. Han beskriver imidlertid ingen fysiske deformasjoner, og beskrivelsen av ham i rolig tilstand er liksom hos Sveton en høy, velbygd karakter med høy verdighet. Men i opphetet eller stresset tilstand ble symptomene hans verre. Historikere er enige om at hans tilstand ble verre etter at han besteg tronen. Claudius selv hevdet at han overdrev sine plager for å redde sitt eget liv.Claudius antatte diagnose etter moderne term har blitt endret flere ganger gjennom de siste århundrene. Under andre verdenskrig var poliomyelitt (polio) en antatt årsak til Claudius' lidelser. Diagnosen ble tatt i bruk i Robert Graves Jeg, Claudius, som ble publisert i 1934. Polio er imidlertid ingen dekkende forklaring på mange av de beskrevne symptomene. I 1948 skisserte Ernestine Leon en teori om diagnosen cerebral parese. Tourettes syndrom er også en mulig forklaring på Claudius' symptomer.Som person blir Claudius av antikkens historikere beskrevet som generøs og jordnær, en person som noen ganger spiste sammen med plebeiere. Han er også blitt beskrevet som blodtørstig og ondskapsfull, som stor tilhenger av gladiatorkamper og henrettelser, og snarsint. Claudius selv vedkjente at han hadde kort lunte, og beklaget offentlig sitt temperament. For de som var ham nær, var han svært tillitsfull, og han ble lett manipulert både av sine koner og frigitte slaver som var i hans tjeneste. Men han blir samtidig beskrevet som paranoid og apatisk, kjedelig og lettere forvirret. De verk av Claudius som er bevart, presenterer en annen vinkling av ham, som en intelligent, lærd, belest og samvittighetsfull administrator med øye for detaljer og rettferdighet. På grunn av dette framstår Claudius som en gåte. Siden oppdagelsen av hans Brev til Alexandrinerne i forrige århundre, har mye arbeid blitt lagt ned for å gjenopprette Claudius' rykte, og finne ut hvor sannheten om ham egentlig ligger.
== Claudius som forfatter ==
Claudius skrev mange verk gjennom sitt liv. Hans forfatterskap var på sitt mest aktive i Tiberius regjeringstid. På den tiden var det, ifølge historikeren Arnaldo Momigliano, ikke politisk korrekt å skrive om den romerske republikkens tid. Trenden blant datidens yngre historikere var at de enten skildret den nyere historien, med Roma som keiserrike, eller at de skrev om obskure antikvariske emner. Claudius dekket begge. I tillegg til historie fra Augustus' regjeringstid, som hadde skaffet ham store problemer, skrev han et om etrustisk historie, et verk i åtte bind som dekket karthagisk historie, en etrustisk ordbok, og en bok om terningspill. Claudius regnes for å være den siste kjente personen som kunne lese etrustisk.
Til tross for at han stort sett ikke skrev om emner fra keisertiden, skrev han et forsvar for Cicero hvor han tok opp de anklagene som Asinius Gallus hadde fremsatt mot Cicero. Moderne historikere har brukt dette verket både for å fastslå hvordan han må ha vært som politisk figur, og for å dekke de manglende kapitlene av ham fra borgerkrigstiden.
Han la fram et forslag til reform av det latinske alfabetet ved å legge til de claudiske bokstavene (Ↄ, Ⅎ og Ⱶ), hvor to av dem har dekket samme funksjon som de moderne W og Y. Han gjorde endringene offisielle i sin tid som Censor i Roma, men bokstavene gikk ut av bruk etter hans egen regjeringstid. Claudius forsøkte også å gjenopplive den gamle skikken med å sette prikk mellom etterfølgende ord, da klassisk latin ble skrevet uten mellomrom mellom ordene. Til slutt skrev han også en åttebinds selvbiografi, som Sveton karakteriserte som smakløs. Å dømme etter det som i dag er kjent av Claudius' taler, må han ha kommet med harde karakteristikker av sine forgjengere og slektninger (lignende harde karakteristikker var vanlige i hans familie). Slik sett kan det ha vært hold i Svetons dom.
Ingen av Claudius verker har overlevd. Men vi kjenner dem som kilder i andre beretninger fra det claudisk-juliske dynasti. Sveton siterer Claudius' selvbiografi en gang, og må ha brukt den som kilde ved flere anledninger. Tacitus brukte Claudius egne argumenter for rettskrivningsreformen som nevnt ovenfor, og kan ha brukt hans verker for enkelte av de mere antikvariske passasjene i sine annaler. Claudius er videre brukt som kilde for en rekke passasjer i Plinius' Naturalis Historia.Claudius var påviselig påvirket av de historieverkene han selv hadde lest. I sin tale til galliske senatorer, bruker han den samme versjonen av historien om Romas grunnleggelse som hans lærer Titus Livius brukte. Hans taler var detaljerte nærmest til et pedantisk nivå, noe som også er et felles kjennetegn for alle hans bevarte verker, og han lot seg gjerne avspore til lange digresjoner. Dette kan tyde på at han boblet over av kunnskap i en rekke emner som han ikke kunne gjøre annet enn å dele. Mange av de offentlige arbeider Claudius fikk gjennomført i sin regjeringstid var basert på planer utarbeidet av Julius Cæsar. Levick mener at innflytelsen fra Cæsar kan ha omfattet alle sider ved den politikken Claudius førte.Hans tid som censor ser ut til å være inspirert av hans forgjengere, og da spesielt Appius Claudius Caecus, og han benyttet sin post til å få gjennom politikk som var fundert slik det var i republikkens dager. Dette var også perioden da mange av hans religiøse reformer fant sted, og byggevirksomhet akselererte i hans tid. Hans verv som censor kan ha vært motivert av et ønske om å se sine akademiske idéer bære frukt. Han trodde for eksempel, som de fleste romerne på den tiden, at hans forfader Appius Claudius Caecus hadde brukt sitt verv som censor til å introdusere bokstaven «R», så derfor brukte han sin tid som censor til innføringen av sine egne bokstaver.
== I litteratur og film ==
De best kjente oppdiktede fremstillingene av keiseren Claudius var i bøkene Jeg, Claudius og i Guden Claudius (utgitt i 1934 og 1935) av Robert Graves, begge skrevet i førsteperson for å gi leserne følelsen av å lese Claudius selvbiografi. Graves diktet opp en bakgrunn hvor verket ble presentert som en oversettelse fra ekte, nyoppdagede skrifter skrevet av Claudius selv. Claudius bevarte bokstaver, taler og sitater ble innlemmet i teksten, og da hovedsakelig i Guden Claudius, med den hensikt å tilføre bøkene autentisitet.
I 1937 gjorde regissøren Josef von Sternberg et forsøk på en filmatisering av boken Jeg, Claudius, med Charles Laughton i rollen som Claudius. En av hovedrolleinnehaverne, Merle Oberon, ble imidlertid alvorlig skadet i en bilulykke mens innspillingen pågikk, og filmen ble aldri fullført. Filmrullene ble brukt i BBC-dokumentaren The Epic That Never Was (1965), hvor Laughtons skuespillerprestasjoner kom fram i lyset. Filmrettighetene for en eventuell nyinnspilling tilhører filmprodusenten Scott Rudin.Graves to bøker ble basis for en britisk TV-serie produsert av BBC. I serien innehar Derek Jacobi rollen som Claudius, og serien ble sendt på BBC2 i 1976. Serien var i all hovedsak kritikerrost, og den vant flere BAFTA-priser. Serien ble senere sendt i USA i Masterpiece i 1977. DVD-utgaven av serien inneholder også dokumentaren The Epic that Never Was. I Norge ble serien sendt på NRK høsten 1977, og på TVNorge høsten 1993.
Claudius har blitt portrettert i filmer ved flere anledninger, blant annet i Caligula fra 1979, hvor hans karakter, framført av Giancarlo Badessi, blir framstilt som en idiot, i motsetning til Robert Graves portrett som en høyst intelligent mann som andre tror er en idiot. Barry Jones portretterer ham som sympatisk i Demetrius and the Gladiators fra 1954.
Freddie Jones portretterte Claudius i 1968 i serien The Caesars, mens han rolle ble besatt av Richard Kiley i miniserien A.D. i 1985. Filmen Gladiator fra 2000 refererer til Claudius' undertrykkelse av et statskupp mot ham, men dette er uten rot i virkelige hendelser.
Claudius og hans samtidige blir skildret i den historiske romanen Romeren (Ihmiskunnan viholliset, 1964) av den finske forfatteren Mika Waltari. Den kanadisk-fødte forfatteren A.E. van Vogt gjenskapte Robert Graves historie om Claudius i science fiction romanene Empire of the Atom (1957) og The Wizard of Linn (1961).
== Stamtre ==
== Referanser ==
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Claudius – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Claudius – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Kilder fra antikken
Sveton
(en) Life of Claudius
Tacitus
(en) Tacitus on the second half of Claudius' reign, book 11
(en) Tacitus on Claudius' last years, book 12
Dio Cassius
(en) Cassius Dio's account of Claudius' reign, part I
(en) Cassius Dio's account, part II
Josefus
(en) The works of Josephus
Seneca
(en) The Apocolocyntosis of the Divine Claudius
Claudius
(en) Claudius' Letter to the Alexandrians
Lyon-tableet
(en) Second half of the Lyons Tablet
(en) Tacitus' version of the Lyons Tablet speech
(en) Edict confirming the rights of the people of TrentBiografier skrevet i moderne tid
(en) Biography from De Imperatoribus Romanis
(en) Claudius Page
(en) Claudius I at BBC History | Jeg, Claudius (engelsk originaltittel: I, Claudius) er en britisk dramaserie som gikk på BBC i 1976. Handlingen er lagt til Romerriket og handler om livet til den romerske keiseren Claudius. | 197,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mario_Lertora | 2023-02-04 | Mario Lertora | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 28. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1939', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Italienske turnere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske mestere for Italia', 'Kategori:Personer fra Genève'] | Mario Lertora (født 21. september 1897 i Genève, død 28. mars 1939 samme sted) var en italiensk turner som deltok under de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Lertora ble olympisk mester i 1924. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 839,058 poeng foran Frankrike (820,528) og Sveits (816,661). I 1928 ble det ingen medaljer, men i 1932 fikk han gull i lagkonkurransen og bronse i frittstående.
| Mario Lertora (født 21. september 1897 i Genève, død 28. mars 1939 samme sted) var en italiensk turner som deltok under de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Lertora ble olympisk mester i 1924. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 839,058 poeng foran Frankrike (820,528) og Sveits (816,661). I 1928 ble det ingen medaljer, men i 1932 fikk han gull i lagkonkurransen og bronse i frittstående.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Gull i turn, mangekamp lagkonkurranse (Italia)
1932 Los Angeles - Gull i turn, mangekamp lagkonkurranse (Italia)
1932 Los Angeles - Gull i turn, frittstående (Italia)
== Eksterne lenker ==
(en) Mario Lertora – Olympedia
(en) Mario Lertora – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Mario Lertora – Italias olympiske komité | Mario Lertora (født 21. september 1897 i Genève, død 28. | 197,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Lautenberg | 2023-02-04 | Frank Lautenberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2013', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paterson', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Senatorer fra New Jersey', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Frank Raleigh Lautenberg (født 23. januar 1924 i Paterson, New Jersey, død 3. juni 2013 i New York) var en amerikansk demokratisk senator som representerte delstaten New Jersey. Lautenberg hadde utdanning i økonomi fra Columbia University. Han ble valgt inn i senatet i 1982, og gjenvalgt i 1988 og 1994. Han tok ikke gjenvalg i 2000, men kom tilbake og vant igjen i 2002. Han ble gjenvalgt i 2008.
Lautenberg døde 3. juni 2013, 89 år gammel. Han var på dødstidspunktet det eldste medlemmet av senatet. Lautenberg hadde ikke tenkt til å søke gjenvalg i 2014.
| Frank Raleigh Lautenberg (født 23. januar 1924 i Paterson, New Jersey, død 3. juni 2013 i New York) var en amerikansk demokratisk senator som representerte delstaten New Jersey. Lautenberg hadde utdanning i økonomi fra Columbia University. Han ble valgt inn i senatet i 1982, og gjenvalgt i 1988 og 1994. Han tok ikke gjenvalg i 2000, men kom tilbake og vant igjen i 2002. Han ble gjenvalgt i 2008.
Lautenberg døde 3. juni 2013, 89 år gammel. Han var på dødstidspunktet det eldste medlemmet av senatet. Lautenberg hadde ikke tenkt til å søke gjenvalg i 2014.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Frank Lautenberg – nettside hos Senatet.
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Frank Lautenberg hos Internet Movie Database
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times | Frank Raleigh Lautenberg (født 23. januar 1924 i Paterson, New Jersey, død 3. | 197,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Washburn_Guitars | 2023-02-04 | Washburn Guitars | ['Kategori:1883 i USA', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gitarprodusenter', 'Kategori:Kunst og kultur i 1883', 'Kategori:Selskaper etablert i 1883', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Washburn Guitars er en amerikansk gitarprodusent som har tilholdssted i Chicago, Illinois. De har vært aktive siden 1883 og lager både elektriske og akustiske gitarer.
Washburn Guitars er et datterselskap av U.S. Music Corporation.
| Washburn Guitars er en amerikansk gitarprodusent som har tilholdssted i Chicago, Illinois. De har vært aktive siden 1883 og lager både elektriske og akustiske gitarer.
Washburn Guitars er et datterselskap av U.S. Music Corporation.
== Eksterne lenker ==
Washburn.com | Washburn Guitars er en amerikansk gitarprodusent som har tilholdssted i Chicago, Illinois. De har vært aktive siden 1883 og lager både elektriske og akustiske gitarer. | 197,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Inverkip | 2023-02-04 | Inverkip | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Inverclyde', 'Kategori:Sider med kart'] | Inverkip (Skotsk gælisk: Inbhir Chip) er en landsby (village) i regionen Inverclyde i Skottland. Den ligger omtrent 6,5 kilometer sørvest for Greenock ved Firth of Clyde på den skotske vestkysten.
Ved folketellingen i 2001 hadde Inverkip 1 598 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 640 innbyggere.
Lunderston Bay er et populær pikinik-utflukt fra Inverkip.
| Inverkip (Skotsk gælisk: Inbhir Chip) er en landsby (village) i regionen Inverclyde i Skottland. Den ligger omtrent 6,5 kilometer sørvest for Greenock ved Firth of Clyde på den skotske vestkysten.
Ved folketellingen i 2001 hadde Inverkip 1 598 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 640 innbyggere.
Lunderston Bay er et populær pikinik-utflukt fra Inverkip.
== Referanser == | Inverkip (Skotsk gælisk: Inbhir Chip) er en landsby (village) i regionen Inverclyde i Skottland. Den ligger omtrent 6,5 kilometer sørvest for Greenock ved Firth of Clyde på den skotske vestkysten. | 197,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fermi-gass | 2023-02-04 | Fermi-gass | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Gasser', 'Kategori:Statistisk fysikk', 'Kategori:Termodynamikk'] | En Fermi-gass, eller fri-elektron-gass, er en samling av ikke-vekselvirkende fermioner. Den er en kvantemekanisk versjon av en ideell gass for fermioner. Elektroner i metaller og halvledere an nøytroner i nøytronstjerner kan tilnærmes å være Fermi-gasser. Energidistribusjonen av fermioner i en Fermi-gass i termisk likevekt er bestemt av deres tetthet, temperaturen og settet av tilgjengelige energitilstander via Fermi-Dirac statistikk. På grunn av Paulis eksklusjonsprinsipp kan ingen av kvantetilstandene være fylt av mer enn ett fermion slik at den totale energien i Fermi-gassen ved null temperatur er større enn produktet av antall partikler og grunntilstanden til enkeltpartiklene. Av denne grunnen er trykket i en Fermi-gass større enn null selv ved null temperatur i motsetning til en klassisk ideell gass. Det såkalte degenererte trykket er nok til å stabilisere en nøytronstjerne (en Fermi-gass av nøytroner) eller en hvit dvergstjerne (en fermi-gass av elektroner) mot gravitasjonstrykket som forsøker å trykke stjernen sammen.
Det er mulig å definere en Fermi-temperatur og under denne temperaturen kan gassen sees på som degenerert. Denne temperaturen avhenger av masse til fermionene og energitilstandstettheten. For metaller er elektrongassens Fermi-temperatur vanligvis mange tusen Kelvin og kan alltid sees på som degenerert. Den maksimale energien til fermionene ved null temperatur kalles for Fermienergien. Fermienergiens overflate i impulsrommet er kjent som Fermioverflaten.
Siden vekselvirkninger er neglisjert per definisjon, reduseres behandlingen av likevektsegenskapene og de dynamiske egenskapene til en Fermi-gass til å behandle egenskapene til de enkelte individuelle partiklene. På grunn av dette er behandligen av Fermi-gasser relativt enkle å ha med og gjøre og utgjør utgangspunktet for mer avanserte teorier, for eksempel Fermi-væske-teori og perturbasjonsteori, som med en viss grad av nøyaktighet tar hensyn til vekselvirkninger mellom fermionene.
| En Fermi-gass, eller fri-elektron-gass, er en samling av ikke-vekselvirkende fermioner. Den er en kvantemekanisk versjon av en ideell gass for fermioner. Elektroner i metaller og halvledere an nøytroner i nøytronstjerner kan tilnærmes å være Fermi-gasser. Energidistribusjonen av fermioner i en Fermi-gass i termisk likevekt er bestemt av deres tetthet, temperaturen og settet av tilgjengelige energitilstander via Fermi-Dirac statistikk. På grunn av Paulis eksklusjonsprinsipp kan ingen av kvantetilstandene være fylt av mer enn ett fermion slik at den totale energien i Fermi-gassen ved null temperatur er større enn produktet av antall partikler og grunntilstanden til enkeltpartiklene. Av denne grunnen er trykket i en Fermi-gass større enn null selv ved null temperatur i motsetning til en klassisk ideell gass. Det såkalte degenererte trykket er nok til å stabilisere en nøytronstjerne (en Fermi-gass av nøytroner) eller en hvit dvergstjerne (en fermi-gass av elektroner) mot gravitasjonstrykket som forsøker å trykke stjernen sammen.
Det er mulig å definere en Fermi-temperatur og under denne temperaturen kan gassen sees på som degenerert. Denne temperaturen avhenger av masse til fermionene og energitilstandstettheten. For metaller er elektrongassens Fermi-temperatur vanligvis mange tusen Kelvin og kan alltid sees på som degenerert. Den maksimale energien til fermionene ved null temperatur kalles for Fermienergien. Fermienergiens overflate i impulsrommet er kjent som Fermioverflaten.
Siden vekselvirkninger er neglisjert per definisjon, reduseres behandlingen av likevektsegenskapene og de dynamiske egenskapene til en Fermi-gass til å behandle egenskapene til de enkelte individuelle partiklene. På grunn av dette er behandligen av Fermi-gasser relativt enkle å ha med og gjøre og utgjør utgangspunktet for mer avanserte teorier, for eksempel Fermi-væske-teori og perturbasjonsteori, som med en viss grad av nøyaktighet tar hensyn til vekselvirkninger mellom fermionene.
== Se også ==
Gass i en boks
Bose-gass | En Fermi-gass, eller fri-elektron-gass, er en samling av ikke-vekselvirkende fermioner. Den er en kvantemekanisk versjon av en ideell gass for fermioner. | 197,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kilkis_(prefektur) | 2023-02-04 | Kilkis (prefektur) | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Kilkis', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sentral-Makedonia', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Kilkis (gresk Κιλκίς) var et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden er Kilkis og det grenser til prefekturene Pella i vest, Thessaloniki i sør, Pieria i øst og til Nord-Makedonia i nord.
| Kilkis (gresk Κιλκίς) var et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden er Kilkis og det grenser til prefekturene Pella i vest, Thessaloniki i sør, Pieria i øst og til Nord-Makedonia i nord.
== Geografi ==
Fjellene Paiko ligger i vest, vestlige deler av Kerkini i nordøst og Krousio i øst. Doiranisjøen ligger i nord.
== Klima ==
De sørlige områdene av Aksiosdalen har middelhavsklima, ellers er klimaet hovedsakelig kontinentalt med kalde vintre i høyereliggende områder.
== Historie ==
Områdene som i dag utgjør prefekturet bestod av flere kongeriker før det ble invadert av Makedonia, som senere styrte over området. Deres styre sluttet etter tredje makedonske krig og det ble en del av Romerriket. Etter at Romerriket ble delt i to i 395 ble Kilkis en del av Østromerriket. Det ble så gitt til Bulgaria og ble bosatt av bulgarere. På 1400-tallet kom området inn under Det osmanske riket, som hadde det fram til den første Balkankrigen i 1912, da det ble tatt av Bulgaria igjen. I den andre Balkankrigen i 1913 erobret den greske hæren området og det ble endelig annektert og en del av Hellas. Mange grekere fra Lilleasia kom til Kilkis etter den gresk-tyrkiske krigen i 1922 og som følge folkeutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia fastsatt i Lausannetraktaten. Området ble da igjen gresktalende.
Fram til 1939 var området en del av Thessaloniki prefektur, før det ble et eget prefektur. Etter den andre verdenskrigen og den greske borgerkrigen måtte mye av prefekturet bygges opp igjen. Folketallet økte, men mange emigrerte også fra landet.
== Kommuner ==
== Kilder ==
Prefectures of Greece www.geogreece.gr | Kilkis (gresk Κιλκίς) var et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden er Kilkis og det grenser til prefekturene Pella i vest, Thessaloniki i sør, Pieria i øst og til Nord-Makedonia i nord. | 197,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beleiringen_av_Sveaborg | 2023-02-04 | Beleiringen av Sveaborg | ['Kategori:1808 i Finland', 'Kategori:1808 i Russland', 'Kategori:1808 i Sverige', 'Kategori:24°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finskekrigen', 'Kategori:Konflikter i 1808', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Beleiringen av Sveaborg fant sted i 1808, under finskekrigen mellom Sverige og Russland. Festningen Sveaborg lå rett sørøst for Helsingfors og var et strategisk støttepunkt for de svenske styrkene og den svenske kontrollen over den finske delen av riket.
Festningen ble, med franske subsidier, bygget etter de to russiske invasjonene av Finland på 1700-tallet og den svenske strategien forutsatte at den skulle holde ut beleiring inntil forsterkninger kom fra Sverige. I tillegg til infanteri hadde også festningen underlagt rundt 110 større og mindre krigsfartøy tilhørende Skärgårdsflottan.
| Beleiringen av Sveaborg fant sted i 1808, under finskekrigen mellom Sverige og Russland. Festningen Sveaborg lå rett sørøst for Helsingfors og var et strategisk støttepunkt for de svenske styrkene og den svenske kontrollen over den finske delen av riket.
Festningen ble, med franske subsidier, bygget etter de to russiske invasjonene av Finland på 1700-tallet og den svenske strategien forutsatte at den skulle holde ut beleiring inntil forsterkninger kom fra Sverige. I tillegg til infanteri hadde også festningen underlagt rundt 110 større og mindre krigsfartøy tilhørende Skärgårdsflottan.
== Bakgrunn ==
Festningen Sveaborg var et sentralt ledd i den svenske forsvarsplanen overfor et ventet russisk angrep på den finske delen av riket. Sammen med Svartholm festning var Sveaborg tenkt å binde opp russiske styrker i det sørlige Finland samtidig som resten av den svenske arméen trakk seg tilbake under oppholdende strid mot det nordvestlige Finland for å avvente forsterkninger fra Sverige. Når forsterkninger ankom skulle de sammen med festningenes infanteri bryte ut og angripe fienden i ryggen.
Den 14. februar 1808 fikk festningens kommandant, viseadmiral Carl Olof Cronstedt ordre fra den svenske kongen, Gustav IV Adolf om å sette festningen på krigsfot foran et russisk angrep. Fredsgarnisonen ble økt til 6 750 mann og 734 kanoner. Den 1. mars skrev Cronstedt til kongen: «Med proviant är fästningen försedd till öppet vatten, krut felar i händelse långvarig canonade komer att uthärdas. Jag har ej öfver 40 skott per canon». Cronstedt lovte videre «i det längsta uthärda».
== Beleiringen innledes ==
Det russiske angrepet på den finske delen av Sverige ble innledet den 21. februar, Finskebukten var tilfrosset så invasjonsstyrkene trengte inn langs den sørøstlige delen av landet. Den 2. mars angrep russiske styrker svenske vaktstyrker nær Helsingfors og de svenske styrkene trakk seg inn i Sveaborg festning. Den russiske øverstkommanderende, general Fredrik Vilhelm von Buxhoevden ankom med hovedstyrken utpå dagen og lot en styrke på 2 000 mann bli igjen i byen, mens han selv fortsatte med hovedstyrken nordover. Helsingfors var intakt, de svenske styrkene hadde ikke gjort noe forsøk på å brenne den for å hindre at beleiringsstyrker fikk husly. En rekke av hustruene til offiserene i beleiringsstyrken var på festningen, mens andre av offisershustruene var igjen i Helsingfors.
Den underlegne russiske styrken ble ikke angrepet fra festningen og den 15. mars begynte den å motta forsterkninger, etterhvert ble beleiringsbatterier utplassert men først i april hadde de russiske styrkene nok personell, 6 500 mann, til å hindre et utbrudd, og nok artilleri, 59 kanoner, til å bombardere effektivt. Den russiske beleiringsstyrken fikk blant annet en god del artilleri da festningen Svartholm ved Lovisa kapitulerte, uten tap eller kamp, den 18. mars.
Da Buxhoevden returnerte til Helsingfors fant han en direkte storming av festningen hensiktsløs og valgte i stedet å fortsette beleiringen, kombinert med bombardement og psykisk krigføring. Det første bombardementet fra de russiske styrken fant sted 19. og 20. mars, men uten særlige skader eller tap på festningen.
== Forhandlinger ==
Den 21. mars innledet general Buxhoevden forhandlinger med kommandanten på den beleirede festningen. Buxhoevden krevde at festningen ikke skulle beskyte byen Helsingfors (som russerne trengte for innkvartering ved beleiringen) og tilbød seg på sin side å ikke utplassere artilleri ved byen. De russiske forhandlerne krevde så at Cronstedt skulle forhandle videre med sikte på å overgi festningen, men Cronstedt nektet og med krigsrådets støtte erklærte at han skulle forsvare seg til siste mann.
Etter russisk press og psykologisk krigføring, spesielt fra den russiske generalen Jan Pieter van Suchtelen endret så Cronstedt sin holdning og inngikk etter forhandlinger med de russiske beleiringstyrkene en avtale den 6. april 1808. I avtalen med russerne forpliktet Cronstedt seg til å overgi Sveaborg dersom den svenske unnsetningsflåten ikke ankom innen den 3. mai klokken 1200. Ved en eventuell kapitulasjon skulle artilleri, ammunisjon og lagre av alle slag og skärgårdsflottan overleveres intakt. De russiske styrkene tillot festningen å sende to kurerer for å overbringe avtalen til krigsledelsen i Stockholm, major Liljensparre og løytnant Callerstedt tok hver sin rute, men ble oppholdt av russerne og kom ikke frem før festningen overgav seg.
== Kapitulasjon ==
Den 3. mai 1808 lå det fremdeles is i finskebukten og det var ikke tegn av en svensk unnsetningsstyrke, viseadmiral Cronstedt fulgte avtalen han med krigsrådets støtte hadde inngått med de russiske styrkene og overgav festningen Sveaborg.
== Etterspill ==
Sveaborgs kapitulasjon var et sjokk for Sverige, ikke minst fordi Cronstedt etter den overveldende seieren i det andre slaget ved Svensksund i 1790 hadde et godt omdømme. Kapitulasjonen ble ansett som forræderi og det ble reist krigsrettssak mot de involverte. Den eneste av deltakerne i festningens krigsråd som var i Sverige var kureren, major Liljensparre og han ble arrestert. Den 11. februar 1809 avsa generalkrigsretten sin dom og dømte Cronstedt og resten av krigsrådet på Sveaborg til døden mens major Liljensparre mistet tjenesten. Saken ble så anket til Högsta domstolen hvor den ble opphevet og returnert Krigshovrätten for ny utredning grunnet manglende varsling av de involverte, Cronstedt og Gripenberg var i Finland som da var russisk.
I januar 1811 ble så saken henlagt etter press fra den russiske tsaren, fra russisk side ble det fremholdt at fredstraktaten fra Fredrikshamn hadde en klausul om amnesti overfor rettsforfølgelse. Cronstedt sendte et forsvarsskrift til Stockholm, benevnt Sanna upplysningar, som ble imøtegått av mange, fremst av general Georg Carl von Döbeln. I motsetning til Cronstedts nestkommanderende, oberst Jägerhorn, så har ingen kunnet bevise at viseadmiral Cronstedt begikk forræderi. Mens Cronstedt på 1800-tallet ble fordømt både i Sverige og Finland så har historikere i nyere tid etterhvert nyansert omtalen av han.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Hårdstedt, Martin Finska kriget 1808 – 1809 Prisma (2006) ISBN 9151841010
Ullman, Magnus Sjöfästningen Sveaborgs fall 1808, förräderi eller krigslist Bokförlaget Magnus Ullman (2008), ISBN 9789163315299
Odelberg, Wilhelm Viceamiral Carl Olof Cronstedt: levnadsteckning och tidsskildring Helsingfors (1954)
The Journal of Slavic Military Studies, Volume 17, Issue 4 December 2004 , pages 715 – 725, «Capturing 'The Gibraltar of the North:' How Swedish Sveaborg was taken by the Russians in 1808», av Carl O. Nordling
== Eksterne lenker ==
Sveaborgs fall, fra festningens offisielle nettsted (svensk)
Diktet «Sveaborg», om overgivelsen av festningen, fra Fänrik Ståls sägner, av Johan Ludvig Runeberg | Sverige | 197,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bob_Menendez | 2023-02-04 | Bob Menendez | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Borgermestere i New Jersey', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Jurister fra USA', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra New Jersey', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jersey City', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Politikere fra USA', 'Kategori:Senatorer fra New Jersey', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bob Menendez (født 1. januar 1954 i New York i New York) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten New Jersey. Han er utdannet jurist. Menendez var borgermester i Union City fra 1986 til 1992. Han ble valgt inn i Representantenes hus i 1992, og gjenvalgt seks ganger.
Han ble utnevnt til senator i USAs senat i 2006, etter at hans forgjenger, senator Jon Corzine, vant guvernørvalget i november 2005. Det var Corzine som utnevnte han. I november 2006 vant han valget mot republikaneren Thomas Kean med 53,3% av stemmene. Han ble gjenvalgt i 2012 med 58,2%.
| Bob Menendez (født 1. januar 1954 i New York i New York) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten New Jersey. Han er utdannet jurist. Menendez var borgermester i Union City fra 1986 til 1992. Han ble valgt inn i Representantenes hus i 1992, og gjenvalgt seks ganger.
Han ble utnevnt til senator i USAs senat i 2006, etter at hans forgjenger, senator Jon Corzine, vant guvernørvalget i november 2005. Det var Corzine som utnevnte han. I november 2006 vant han valget mot republikaneren Thomas Kean med 53,3% av stemmene. Han ble gjenvalgt i 2012 med 58,2%.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Robert Menendez – nettside hos Senatet.
(en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post
(en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission
(en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org
(en) Opptredener på C-SPAN-programmer
(en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart
(en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues
(en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com
(en) Kongressprofil hos GovTrack.us
(en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times | Bob Menendez (født 1. januar 1954 i New York i New York) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten New Jersey. | 197,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Gutweniger | 2023-02-04 | Jean Gutweniger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 11. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Fødsler 13. november', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sveits', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Sveits', 'Kategori:Sveitsiske turnere'] | Jean Gutweniger (født 13. november 1892, død 11. juli 1979) var en sveitsisk turner som deltok i De olympiske leker i 1924.
Gutweniger fikk sølv i bøylehest, der Sveits tok de fire første plassene, og han fikk også sølv i svingstang, bak Leon Štukelj. Han var også med på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp.
| Jean Gutweniger (født 13. november 1892, død 11. juli 1979) var en sveitsisk turner som deltok i De olympiske leker i 1924.
Gutweniger fikk sølv i bøylehest, der Sveits tok de fire første plassene, og han fikk også sølv i svingstang, bak Leon Štukelj. Han var også med på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Sølv i turn, bøylehest
1924 Paris - Sølv i turn, svingstang
1924 Paris - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse
== Eksterne lenker ==
(en) Jean Gutweniger – Olympedia
(en) Jean Gutweniger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Jean Gutweniger (født 13. november 1892, død 11. | 197,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hol%C3%A5breen | 2023-02-04 | Holåbreen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Breer i Luster', 'Kategori:Loms geografi'] | Holåbreen er en isbre i Skjåk kommune i Innlandet og Luster kommune i Vestland. Den ligger i Breheimen, mellom den øvre delen av Tundradalen i nord, Lundadalen i øst og Fortunsdalen i sør. Breen ligger rundt og tildels mellom de opptil 2 047 meter høye Holåtindan. Holåbreen har et areal på 18,09 km².
| Holåbreen er en isbre i Skjåk kommune i Innlandet og Luster kommune i Vestland. Den ligger i Breheimen, mellom den øvre delen av Tundradalen i nord, Lundadalen i øst og Fortunsdalen i sør. Breen ligger rundt og tildels mellom de opptil 2 047 meter høye Holåtindan. Holåbreen har et areal på 18,09 km².
== Se også ==
Norges isbreer
== Referanser == | Holåbreen er en isbre i Skjåk kommune i Innlandet og Luster kommune i Vestland. Den ligger i Breheimen, mellom den øvre delen av Tundradalen i nord, Lundadalen i øst og Fortunsdalen i sør. | 197,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antoine_Rebetez | 2023-02-04 | Antoine Rebetez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sveits', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske turnere'] | Antoine Rebetez (født 1897, død 1980) var en sveitsisk turner som deltok under de olympiske lekene i 1924.
Rebetez fikk bronse i bøylehest, der Sveits tok de 4 første plassene, og han var også med på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekampen.
| Antoine Rebetez (født 1897, død 1980) var en sveitsisk turner som deltok under de olympiske lekene i 1924.
Rebetez fikk bronse i bøylehest, der Sveits tok de 4 første plassene, og han var også med på det sveitsiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekampen.
== OL-medaljer ==
1924 Paris - Bronse i turn, bøylehest
1924 Paris - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Antoine Rebetez – Olympedia
(en) Antoine Rebetez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Antoine Rebetez (født 1897, død 1980) var en sveitsisk turner som deltok under de olympiske lekene i 1924. | 197,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Effektivitet_(%C3%B8konomi) | 2023-02-04 | Effektivitet (økonomi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samfunnsøkonomi', 'Kategori:Snevre artikler'] | Effektivitet i sosialøkonomisk forstand betyr det å oppnå en høy verdiskapning samtidig som en ikke benytter mye ressurser.
E
f
f
e
k
t
i
v
i
t
e
t
=
v
e
r
d
i
s
k
a
p
i
n
g
r
e
s
s
u
r
s
b
r
u
k
{\displaystyle Effektivitet={\frac {verdiskaping}{ressursbruk}}}
Effektiviteten til noe avhenger dermed av hva vi mener med verdiskapning, og hva vi mener med ressursbruk. Dette er tema som en i få tilfelle vil bli enige om. Samtidig er det ikke alltid verdiskapning og ressursbruk er målbart. Likevel benyttes begrepet som en oppfordring for hva en ønsker å oppnå på mange felter i livet, gjerne uten at en klargjør for hva en legger i de underliggende begrepene verdiskapning og ressursbruk.
Begrepet har ofte blitt feilaktig brukt for det relaterte begrepet produktivitet. Produktivitet betyr en størst mulig produksjon av noe i forhold til ressursbruken.
| Effektivitet i sosialøkonomisk forstand betyr det å oppnå en høy verdiskapning samtidig som en ikke benytter mye ressurser.
E
f
f
e
k
t
i
v
i
t
e
t
=
v
e
r
d
i
s
k
a
p
i
n
g
r
e
s
s
u
r
s
b
r
u
k
{\displaystyle Effektivitet={\frac {verdiskaping}{ressursbruk}}}
Effektiviteten til noe avhenger dermed av hva vi mener med verdiskapning, og hva vi mener med ressursbruk. Dette er tema som en i få tilfelle vil bli enige om. Samtidig er det ikke alltid verdiskapning og ressursbruk er målbart. Likevel benyttes begrepet som en oppfordring for hva en ønsker å oppnå på mange felter i livet, gjerne uten at en klargjør for hva en legger i de underliggende begrepene verdiskapning og ressursbruk.
Begrepet har ofte blitt feilaktig brukt for det relaterte begrepet produktivitet. Produktivitet betyr en størst mulig produksjon av noe i forhold til ressursbruken.
== Kilder ==
T. Busch, E. Johnsen, J.O. Vanebo: Økonomistyring i det offentlige. 3.utgåve. Oslo, 2002. | Effektivitet i sosialøkonomisk forstand betyr det å oppnå en høy verdiskapning samtidig som en ikke benytter mye ressurser. | 197,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vibeke_Lunde | 2023-02-04 | Vibeke Lunde | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952'] | Karen Vibeke «Babben» Lunde, tidligere Falkum-Hansen (født 21. mars 1921 i Christiania, død 12. august 1962 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Lunde vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Hun var med på den norske båten «Encore» som kom på andreplass i 5½-meterklassen bak amerikanske båten «Complex II». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Encore» besto foruten K.V. Lunde av hennes ektemann, Peder Lunde og hennes bror, Børre Falkum-Hansen.
| Karen Vibeke «Babben» Lunde, tidligere Falkum-Hansen (født 21. mars 1921 i Christiania, død 12. august 1962 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Lunde vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Hun var med på den norske båten «Encore» som kom på andreplass i 5½-meterklassen bak amerikanske båten «Complex II». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Encore» besto foruten K.V. Lunde av hennes ektemann, Peder Lunde og hennes bror, Børre Falkum-Hansen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Sølv i seiling, 5½-metersklassen (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Vibeke Lunde – Olympedia
(en) Vibeke Lunde – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Karen Vibeke «Babben» Lunde, tidligere Falkum-Hansen (født 21. mars 1921 i Christiania, død 12. | 197,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2512 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2512 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Veier i Vestre Slidre'] | Fylkesvei 2512 går mellom Åsheim og Øde i Vestre Slidre kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 294 (Oppland).
| Fylkesvei 2512 går mellom Åsheim og Øde i Vestre Slidre kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 294 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Vestre SlidreÅsheimvegen
Haugrudvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2512
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2512 går mellom Åsheim og Øde i Vestre Slidre kommune. | 197,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Eugen_Lunde | 2023-02-04 | Peder Eugen Lunde | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Dødsfall 26. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1956', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Peder Eugen Lunde (født 25. mai 1918 i Oslo, død 26. desember 2009 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Lunde vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Encore» som kom på andreplass i 5½-metersklassen bak amerikanske båten «Complex II». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Encore» besto av Peder Lunde og hans hustru Vibeke Lunde og Børre Falkum-Hansen.
| Peder Eugen Lunde (født 25. mai 1918 i Oslo, død 26. desember 2009 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Lunde vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Encore» som kom på andreplass i 5½-metersklassen bak amerikanske båten «Complex II». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Encore» besto av Peder Lunde og hans hustru Vibeke Lunde og Børre Falkum-Hansen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Sølv i seiling, 5½-metersklassen (Norge)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peder Eugen Lunde – Olympedia
(en) Peder Eugen Lunde – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Peder Eugen Lunde (født 25. mai 1918 i Oslo, død 26. | 197,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Pulkkila | 2023-02-04 | Slaget ved Pulkkila | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finskekrigen', 'Kategori:Konflikter i 1808'] | Slaget ved Pulkkila var et slag under finskekrigen mellom Sverige og Russland, slaget ble vunnet av de svenske styrkene.
Da den finske delen av Sverige ble angrepet av Russland i februar 1808 besluttet den svenske øverstkommanderende Wilhelm Mauritz Klingspor å trekke seg tilbake til nordre Finland i påvente av troppeforsterkninger fra Sverige og Sveriges allierte Storbritannia.
Vinteren hadde gjort krigføringen ekstra besværlig og slaget ved Pulkkila var derfor en av de første som ble utkjempet etter den svenske retretten opphørte. Den russiske arméen hadde fulgt den svenske nordover idet de svenske styrkene hadde overlatt det meste av den finske delen av riket til russerne i det man anså som en taktisk retrett. | Slaget ved Pulkkila var et slag under finskekrigen mellom Sverige og Russland, slaget ble vunnet av de svenske styrkene.
Da den finske delen av Sverige ble angrepet av Russland i februar 1808 besluttet den svenske øverstkommanderende Wilhelm Mauritz Klingspor å trekke seg tilbake til nordre Finland i påvente av troppeforsterkninger fra Sverige og Sveriges allierte Storbritannia.
Vinteren hadde gjort krigføringen ekstra besværlig og slaget ved Pulkkila var derfor en av de første som ble utkjempet etter den svenske retretten opphørte. Den russiske arméen hadde fulgt den svenske nordover idet de svenske styrkene hadde overlatt det meste av den finske delen av riket til russerne i det man anså som en taktisk retrett. | Sverige | 197,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kilsyth | 2023-02-04 | Kilsyth | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i North Lanarkshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Kilsyth (Skotsk gælisk: Cill Saidhe) er en by (town) i regionen North Lanarkshire i Skottland. Kilsyth ligger i det tett befolkede Central Belt omtrent halvveis mellom Glasgow og Stirling. Byen er kjent for slaget ved Kilsyth den 15. august 1645, og de de religiøse vekkelsene på 1700-, 1800- og 1900-tallet. Byen har nå forbindelser med Cumbernauld på en gang som en del av Cumbernauld og Kilsyth District Council. Byene har også de samme parlamentsmedlemmene i Holyrood og Westminster. Byen har for 2020 et beregnet folketall på 10 380 innbyggere.
| Kilsyth (Skotsk gælisk: Cill Saidhe) er en by (town) i regionen North Lanarkshire i Skottland. Kilsyth ligger i det tett befolkede Central Belt omtrent halvveis mellom Glasgow og Stirling. Byen er kjent for slaget ved Kilsyth den 15. august 1645, og de de religiøse vekkelsene på 1700-, 1800- og 1900-tallet. Byen har nå forbindelser med Cumbernauld på en gang som en del av Cumbernauld og Kilsyth District Council. Byene har også de samme parlamentsmedlemmene i Holyrood og Westminster. Byen har for 2020 et beregnet folketall på 10 380 innbyggere.
== Historie ==
Det er arkeologiske bevis på bosetting siden neolittisk tid (bondesteinalderen). Romerne anerkjente den strategiske betydningen av Kilsyth; festningsverkene Bar Hill og Croy Hill ved Den antoninske mur er godt synlige fra dagens by. I middelalderen hadde Kilsyth en sentral strategisk posisjon på en av hovedrutene over den smaleste delen av Skottland. Det var stedet for to, nå ødelagte, festninger ved Balcastle og Colzium. Disse ble vist på Timothy Ponts kart fra 1580 og kan også sees på Joan Blaeus kart som ble avledet fra det. Byen ble offisielt etablert i 1620, selv om et baroni av Kilsyth gikk foran dette. Når det gjelder navnet på byen, fører moderne forskning på Kilsyths toponymi til andre funn enn tidligere analyser.Borgerkrigslaget ved Kilsyth fant sted i åssidene mellom Kilsyth og Banton i 1645. Kilsyth ble senere nært knyttet til de ulike forsøkene fra jakobittene på å gjenvinne kronen. «Bonnie Prince», Charles Edward Stuart, er rapportert å ha tilbrakt natten i byen i januar 1746. Slagmarken er nå under Banton Loch, som i stor grad er en kunstig vannbasseng som brukes til å mate Forth- og Clyde-kanalen, nær den høyeste høyden. Kanalen ble kuttet gjennom Dullatur Bog i 1769-1770, noe som ga Kilsyth økonomisk fordel. (Det forstyrret tilsynelatende mange små padder som flyttet seg ved å hoppe nordover).Historisk sett var prestegjeldet kjent som Moniabrugh, eller en av dens varianter, med navnet endret en gang på 1700-tallet. Byens økonomi har endret seg i løpet av de siste tre århundrene fra melkeproduksjon, håndveving, tamburering og utvinningsindustri til lett ingeniør-, transport- og serviceindustri. Mange av innbyggerne i arbeidsfør alder pendler nå til jobb i større byer eller Glasgow.
I juli 2020 ble den sittende SNP-rådmannen for Croy & Kilsyth, Mark Kerr, siktet for fem tilfeller av historiske seksuelle overgrep. Dette førte til betydelig dekning i forskjellige nasjonale nyhetskanaler, hvoretter Kerr trakk seg fra SNP og ble en uavhengig rådmann. Kerr kom ikke med noen unnskyldning under sin første høring og en rettssak er under behandling.
== Vennskapsby ==
Meulan, Frankrike.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kilsyth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kilsyth hos Wikivoyage | Kilsyth (Skotsk gælisk: Cill Saidhe) er en by (town) i regionen North Lanarkshire i Skottland. Kilsyth ligger i det tett befolkede Central Belt omtrent halvveis mellom Glasgow og Stirling. | 197,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fossnes | 2023-02-04 | Fossnes | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Sandefjord', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stokke', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tettsteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Vestfold og Telemarkstubber'] | Fossnes er et tettsted i Sandefjord kommune i Vestfold. Tettstedet har 650 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger åtte kilometer nord for tettstedet Stokke.
Fossnes ligger i Arnadal sogn i tidligere Stokke kommune. Her ligger Arnadal kirke fra 1882.
| Fossnes er et tettsted i Sandefjord kommune i Vestfold. Tettstedet har 650 innbyggere per 1. januar 2022, og ligger åtte kilometer nord for tettstedet Stokke.
Fossnes ligger i Arnadal sogn i tidligere Stokke kommune. Her ligger Arnadal kirke fra 1882.
== Se også ==
Tettsteder i Vestfold
== Referanser == | | befolkning = | 197,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rre_Falkum-Hansen | 2023-02-04 | Børre Falkum-Hansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 24. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 13. august', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952'] | Børre Erik Falkum-Hansen (født 13. august 1919 i Oslo, død 24. juni 2006 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Falkum-Hansen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Encore» som kom på andreplass i 5½-meterklassen bak amerikanske båten «Complex II». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Encore» besto av Peder Lunde og hans hustru Vibeke Lunde og Børre Falkum-Hansen.
| Børre Erik Falkum-Hansen (født 13. august 1919 i Oslo, død 24. juni 2006 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors.
Falkum-Hansen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Encore» som kom på andreplass i 5½-meterklassen bak amerikanske båten «Complex II». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Encore» besto av Peder Lunde og hans hustru Vibeke Lunde og Børre Falkum-Hansen.
== OL-medaljer ==
1952 Helsingfors – Sølv i seiling, 5½-metersklassen (Norge)
== Eksterne lenker ==
(en) Børre Falkum-Hansen – Olympedia
(en) Børre Falkum-Hansen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Børre Erik Falkum-Hansen (født 13. august 1919 i Oslo, død 24. | 197,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pulkkila | 2023-02-04 | Pulkkila | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Norra Österbottens geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Finland'] | Pulkkila er en tidligere kommune og et tettsted i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Kestilä, Piippola og Rantsila til den nye kommunen Siikalatva. Historisk er stedet kjent for slaget ved Pulkkila som var den andre større trefningen mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen 1808-1809. | Pulkkila er en tidligere kommune og et tettsted i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Kestilä, Piippola og Rantsila til den nye kommunen Siikalatva. Historisk er stedet kjent for slaget ved Pulkkila som var den andre større trefningen mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen 1808-1809. | Pulkkila er en tidligere kommune og et tettsted i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. | 197,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myntautomat | 2023-02-04 | Myntautomat | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Handel'] | En myntautomat, eller salgsautomat, er en maskin som leverer vare eller tjenester når en kunde putter på nok penger i et lite hull i maskinen. Eksempler på myntautomater kan være telefonkiosker, brusautomater og parkerings- og bompengeinnkrevingsautomater.
| En myntautomat, eller salgsautomat, er en maskin som leverer vare eller tjenester når en kunde putter på nok penger i et lite hull i maskinen. Eksempler på myntautomater kan være telefonkiosker, brusautomater og parkerings- og bompengeinnkrevingsautomater.
== Historie ==
Den første oppskrevne referansen til en myntautomat finnes i arbeidet til Heron av Alexandria, en første århundre-ingeniør og matematiker. Hans maskin aksepterte en mynt og deretter avga en gitt mengde hellig vann. Når mynten ble puttet på, falt den ned på et brett som var koblet til en hendel/løftearm. Løftearmen åpnet en ventil som lot litt vann renne ut. Brettet fortsatte å skråne på grunn av myntens vekt inntil den falt av og motvekten flyttet løftearmen tilbake på plass og skrudde av ventilen.
== Referanser == | En myntautomat, eller salgsautomat, er en maskin som leverer vare eller tjenester når en kunde putter på nok penger i et lite hull i maskinen. Eksempler på myntautomater kan være telefonkiosker, brusautomater og parkerings- og bompengeinnkrevingsautomater. | 197,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2486 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2486 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til riksvei', 'Kategori:Veier i Nord-Aurdal'] | Fylkesvei 2486 går mellom Vaset seter og Steinde i Nord-Aurdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 267 (Oppland).
| Fylkesvei 2486 går mellom Vaset seter og Steinde i Nord-Aurdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 267 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Nord-AurdalPanoramavegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2486
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2486 går mellom Vaset seter og Steinde i Nord-Aurdal kommune. | 197,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kilwinning | 2023-02-04 | Kilwinning | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i North Ayrshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Kilwinning (skotsk-gælisk: Cill D’Fhinnein; skotsk: Kilwinnin) er en by (town) i regionen North Ayrshire i Skottland. Den er ved et betydningsfullt krysningspunkt og overfart til elven Garnock, nord for Irvine, rundt 34 km sørvest for Glasgow. Kilwinning var også et verdslig sogn. Med ankomsten av jernbanen ble byen kjent som «The Crossroads of Ayrshire» (Veikrysset i Ayrshire).Dagens Kilwinning har blitt effektivt forbigått av en seksjon med to kjørebaner av hovdveien A78, som siden 1961 har passert en tre kvarters mil sør for byen. Dette har lettet byen fra sitt tidligere rykte som en flaskehals, men samtidig har det ikke gitt potensielle besøkende større grunn til å stikk innom. Terrenget rundt Kilwinning er flatt mot sørøst, men kupert mot nordvest. Havet ligger nær Kilwinning i sør-vest. Det høyeste punktet i nærheten er 333 meter over havet, 9,6 km nord for Kilwinning.Folketallet er for 2020 beregnet til 16 100 innbyggere.
| Kilwinning (skotsk-gælisk: Cill D’Fhinnein; skotsk: Kilwinnin) er en by (town) i regionen North Ayrshire i Skottland. Den er ved et betydningsfullt krysningspunkt og overfart til elven Garnock, nord for Irvine, rundt 34 km sørvest for Glasgow. Kilwinning var også et verdslig sogn. Med ankomsten av jernbanen ble byen kjent som «The Crossroads of Ayrshire» (Veikrysset i Ayrshire).Dagens Kilwinning har blitt effektivt forbigått av en seksjon med to kjørebaner av hovdveien A78, som siden 1961 har passert en tre kvarters mil sør for byen. Dette har lettet byen fra sitt tidligere rykte som en flaskehals, men samtidig har det ikke gitt potensielle besøkende større grunn til å stikk innom. Terrenget rundt Kilwinning er flatt mot sørøst, men kupert mot nordvest. Havet ligger nær Kilwinning i sør-vest. Det høyeste punktet i nærheten er 333 meter over havet, 9,6 km nord for Kilwinning.Folketallet er for 2020 beregnet til 16 100 innbyggere.
== Etymologi ==
Kilwinning, skrevet som Kilwinin i 1202, er et gælisk navn som betyr «kirken Saint Finnan» (gælisk Finnean). Cill er et gammelt gælisk ord som ikke lenger er i bruk, som stammer fra latin, cella, «avlukke» i betyndingen «munkecelle», som også celle på norsk. Dette vises mange ganger i Skottland i navn som begynner med Kil-. Navnet Finnean er en diminutiv form, relatert til Findbarr eller Finnian av Moville som døde i 579 e.Kr. Innenfor selve Kilwinning finnes St Winning's Well. Formen med -w- viser britisk eller før-gælisk innflytelse. Den gæliske formen betyr bokstavelig talt «din Finnan-kirke», hvor D'en representerer «din», en måte å betegne helgener i noen gæliske stedsnavn.
== Dagens Kilwinning ==
I 1966 falt Kilwinning innenfor området betegnet Irvine New Town. Kilwinning ekspanderte raskt med nye eiendommer bygget på omkringliggende jordbruksland for å møte den planlagte befolkningsøkningen.
I dag består Kilwinning av det historiske sentrum, Bridgend (som opprinnelig var en egen landsby), begge nå omgitt av eiendommene Corsehill, Woodwynd, Blacklands, Pennyburn, Whitehirst Park og Woodside, med de tre siste lagt til etter at det ble innlemmet i Irvine New Town.
Eldre innbyggere omtaler noen ganger Blacklands som «Ironworks» etter Eglinton Iron Works som en gang eksisterte i området, den eneste gjenlevende bygningen fra den tiden er nå Nethermains Community Center, selv om «slaggbakken» i mange år ruvet over området. Den ble ryddet i 1979, og fra der steinmassen som ble brukt til å bygge terminalen ved Hunterston, er nå anlagt som Almswall Park.
Hovedgaten i Kilwinning har på 2000-tallet blitt pusset opp som en del av regenereringen av Irvine Bay-området av Irvine Bay Regeneration Company.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kilwinning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kilwinning hos Wikivoyage
Kilwinning Community Council
Kilwinnings nettsted
The Gazetteer for Scotland | Kilwinning (skotsk-gælisk: Cill D’Fhinnein; skotsk: Kilwinnin) er en by (town) i regionen North Ayrshire i Skottland. Den er ved et betydningsfullt krysningspunkt og overfart til elven Garnock, nord for Irvine, rundt 34 km sørvest for Glasgow. | 197,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Midslandsk | 2023-02-04 | Midslandsk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Friesland (Nederland)', 'Kategori:Nederlandske dialekter'] | Midslandsk er en nederlandsk dialekt. Den er i slekt med byfrisisk og har innflytelse både fra hollandsk og vestfrisisk. Dialekten brukes av enkelte beboere i området rundt landsbyen Midsland på øyen Terschelling i den nederlandske provinsen Friesland. | Midslandsk er en nederlandsk dialekt. Den er i slekt med byfrisisk og har innflytelse både fra hollandsk og vestfrisisk. Dialekten brukes av enkelte beboere i området rundt landsbyen Midsland på øyen Terschelling i den nederlandske provinsen Friesland. | Midslandsk er en nederlandsk dialekt. Den er i slekt med byfrisisk og har innflytelse både fra hollandsk og vestfrisisk. | 197,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8kken_Verk | 2023-02-04 | Løkken Verk | ['Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Orkland', 'Kategori:Etableringer i 1654', 'Kategori:Historiske kobberverk i Norge', 'Kategori:Kulturminner i Orkland', 'Kategori:Orkla ASA', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Trøndelag', 'Kategori:Tidligere bergverk i Norge'] | Løkken Verk er et tettsted i Orkland kommune i Trøndelag. Tettstedet har 1 255 innbyggere per 1. januar 2022. Løkken Verk ble anlagt etter at det i 1652 ble funnet kobbermalm i området.
| Løkken Verk er et tettsted i Orkland kommune i Trøndelag. Tettstedet har 1 255 innbyggere per 1. januar 2022. Løkken Verk ble anlagt etter at det i 1652 ble funnet kobbermalm i området.
== Navn ==
Navnet Løkken er hentet fra en gård som lå på stedet da kobberet ble funnet på 1600-tallet. På folkemunne kalles stedet gjerne Løkken, men det offisielle navnet er Løkken Verk. En person fra Løkken Verk kalles en «løkkenbøgg».
== Historikk ==
Malmforekomsten på Løkken Verk var opprinnelig på omtrent 30 millioner tonn, og var den største forekomst av kobberholdig svovelkis som er funnet i Norge. Det var gruvedrift i området i 333 år, fra 1654 til 1987. Fram til 1845 foregikk den på kobber, med røsting og smelting av kobbermalm. I 1851 ble driften omlagt til kisdrift der kisen som ble eksportert hovedsakelig var råstoff for svovelsyreproduksjon.
Etter at produksjonen ble stoppet i 1853 ble driften gjenopptatt i 1891. I perioden 1931–1962 ble det produsert elementært svovel og kobbermatte etter «Orkla-prosessen» av kobberholdig kis. Denne virksomheten foregikk i smelteverket på Thamshavn. Historien om gruvedrifta er skildret på Orkla Industrimuseum som ligger på Løkken Verk.
Gruvedrifta ble fra 1904 drevet under navnet Orkla Grube-Aktiebolag, som senere ble det store industrikonsernet Orkla. Fremdeles pleier Orkla å sende nyansatte på studietur til Løkken for å lære om det som er grunnlaget for bedriftens historie.
Jernbanestrekningen Thamshavnbanen har endeholdeplass på Løkken Verk. Den ble bygget for å frakte kopperkis fra Løkken Verk til Orkdalsfjorden, men er nå en museumsjernbane og frakter turister.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Løkken Verk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
ORKLA Industrimuseums hjemmesider | Hans Reidar Løkken (født 11. august 1952 på Hundorp i Sør-Fron, død 6. | 197,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Martin_Ferner | 2023-02-04 | Johan Martin Ferner | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall 24. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 22. juli', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske seilere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Johan Martin Ferner (født 22. juli 1927 i Oslo som Johan Martin Jacobsen, død 24. januar 2015 samme sted) var en norsk forretningsmann. Han var mest kjent som prinsesse Astrids ektemann, men gjorde seg også bemerket som idrettsmann og vant sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1952.
| Johan Martin Ferner (født 22. juli 1927 i Oslo som Johan Martin Jacobsen, død 24. januar 2015 samme sted) var en norsk forretningsmann. Han var mest kjent som prinsesse Astrids ektemann, men gjorde seg også bemerket som idrettsmann og vant sølvmedalje i seiling under Sommer-OL 1952.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Johan Martin Ferner var sønn av skreddermester i Oslo Ferner Jacobsen (født 20. juni 1885, død 7. juli 1964) og Ragnhild Olsen (født 1889, død 23. desember 1966). De ble gift 14. august 1912. Han hadde en søster, Inger (født 13. mai 1913), som giftet seg med den britiske majoren Donald H. Robson. Broren, Finn Christian Ferner, giftet seg med amerikanerinnen Charlotte «Monk» Donald fra Boston og fikk fire barn med henne.
Etternavnet Ferner var opprinnelig farens fornavn, som Johan Martin og hans søsken tok i 1927. Ferner Jacobsen var sønn av los Johan Martin Jacobsen (1850–1907) fra Tjøme, sønn av smed Jacob Andreas Knudsen (1819–1868).
=== Ekteskap ===
Johan Martin Ferner ble gift første gang 20. januar 1953, med billedkunstner Ingeborg «Bitte» Hesselberg-Meyer (9. juli 1931 – 22. juli 1997), og skilt i 1956. (Bitte ble senere gift med journalist Bernhard Rostad, sønn av bondelagslederen Arne Rostad. De fikk tre barn; blant dem filmregissør Arne B. Rostad.)
Johan Martin Ferner ble 12. januar 1961 gift i Asker kirke med prinsesse Astrid. Paret fikk fem barn sammen:
Cathrine Ferner (født 22. juli 1962)
Benedikte Ferner (født 27. september 1963)
Alexander Ferner (født 15. mars 1965)
Elisabeth Ferner (født 20. mars 1969)
Carl-Christian Ferner (født 22. oktober 1972)
=== Utdannelse og forretningsvirksomhet ===
Ferner tok artium i 1947 og tok deretter videre handelsutdannelse i Norge og utlandet. Fra 1949 til 1950 studerte han ved London Polytechnic Institute, deretter 1950 til 1951 ved Bradford Technical College. Studiene ble deretter fortsatt i Frankrike, der Ferner fra 1951 til 1952 studerte ved Universitetet i Lyon. Han hadde også praksis ved londonfirmaet Harrods.
Fra 1964 ledet og utviklet Ferner, sammen med sin bror Finn Christian Ferner, familiefirmaet Ferner Jacobsen AS. Han var lenge disponent i dette firmaet, som driver i konfeksjonsbransjen.
=== Seiling ===
Ferner var med på den norske båten «Elisabeth X» som i sommer-OL i 1952 kom på andreplass i 6-metersklassen bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 28. juli 1952. Mannskapet på «Elisabeth X» besto av Finn Ferner, Erik Heiberg, Tor Arneberg, Johan Martin Ferner og Carl Mortensen.
=== OL-medaljer ===
1952 Helsingfors – Sølv i seiling, 6-metersklassen (Norge)
=== Utmerkelser ===
Kongen utnevnte i 2011 Ferner til kommandør av St. Olavs Orden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johan Ferner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johan Martin Ferner på Internet Movie Database
(en) Johan Martin Ferner hos The Peerage
(en) Johan Martin Ferner – Olympedia
(en) Johan Martin Ferner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johan Martin Ferner – databaseOlympics.com (arkivert)
(no) Ferner Jacobsen sin hjemmeside
(no) Ferner (fra Nøtterøy) (slekt) (Slektshistoriewiki) | Finn Christian Ferner (født 10. mars 1920 i Oslo, død 11. | 197,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | Jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske jarledømmer'] | Jarl av Oxford var en engelsk adelstittel. Den ble opprinnelig opprettet for Aubrey de Vere i 1141, og forble hos de Vere-familien i over 650 år, til linjen døde ut med Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford, i 1703. I 1711 ble tittelen gjenopprettet for statsmannen Robert Harley, denne gangen som jarl av Oxford og jarl Mortimer; som til tross for formen var ett enkelt jarldømme. Denne tittelen døde ut i 1853, med Alfred Harley, 6. jarl av Oxford og jarl Mortimer. I 1925 ble tittelen gjenopprettet i den formen den eksisterer i dag, da tidligere statsminister Herbert Asquith ble utnevnt til jarl av Oxford og Asquith. Hans sønnesønn, Julian Edward George Asquith, holder denne tittelen i dag. De sammensatte navnene på de to senere opprettelsene kommer av at de Vere familien ennå eksisterer, og potensielt kunne gjøre krav på den opprinnelige tittelen – jarl av Oxford.
De Vere familien – til tross for sin vedvarende tilstedeværelse i engelsk middelalder- og tidlig moderne historie – var aldri en familie spesielt rik på landeiendom. Av denne grunn var de sjelden sentrale på den nasjonale politiske scene. Blant de viktigste de Vere jarlene var Robert de Vere, 9. jarl av Oxford, som ble landsforvist i 1388 for sin sterke innflytelse på den upopulære kong Rikard II. Også John de Vere, 13. jarl av Oxford, spilte en vesentlig rolle i engelsk historie da han i 1485 hjalp Henrik VII komme til makten. Den De Vere som har fått mest oppmerksomhet i ettertid er nok allikevel Edward de Vere, 17. jarl av Oxford, som enkelte har hevdet var den egentlige forfatteren bak Shakespeares skuespill.
| Jarl av Oxford var en engelsk adelstittel. Den ble opprinnelig opprettet for Aubrey de Vere i 1141, og forble hos de Vere-familien i over 650 år, til linjen døde ut med Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford, i 1703. I 1711 ble tittelen gjenopprettet for statsmannen Robert Harley, denne gangen som jarl av Oxford og jarl Mortimer; som til tross for formen var ett enkelt jarldømme. Denne tittelen døde ut i 1853, med Alfred Harley, 6. jarl av Oxford og jarl Mortimer. I 1925 ble tittelen gjenopprettet i den formen den eksisterer i dag, da tidligere statsminister Herbert Asquith ble utnevnt til jarl av Oxford og Asquith. Hans sønnesønn, Julian Edward George Asquith, holder denne tittelen i dag. De sammensatte navnene på de to senere opprettelsene kommer av at de Vere familien ennå eksisterer, og potensielt kunne gjøre krav på den opprinnelige tittelen – jarl av Oxford.
De Vere familien – til tross for sin vedvarende tilstedeværelse i engelsk middelalder- og tidlig moderne historie – var aldri en familie spesielt rik på landeiendom. Av denne grunn var de sjelden sentrale på den nasjonale politiske scene. Blant de viktigste de Vere jarlene var Robert de Vere, 9. jarl av Oxford, som ble landsforvist i 1388 for sin sterke innflytelse på den upopulære kong Rikard II. Også John de Vere, 13. jarl av Oxford, spilte en vesentlig rolle i engelsk historie da han i 1485 hjalp Henrik VII komme til makten. Den De Vere som har fått mest oppmerksomhet i ettertid er nok allikevel Edward de Vere, 17. jarl av Oxford, som enkelte har hevdet var den egentlige forfatteren bak Shakespeares skuespill.
== Jarl av Oxford ==
Aubrey de Vere, 1. jarl av Oxford (c. 1110-1194)
Aubrey de Vere, 2. jarl av Oxford (c. 1194-1214)
Robert de Vere, 3. jarl av Oxford (d. 1221)
Hugh de Vere, 4. jarl av Oxford (c. 1208-1263)
Robert de Vere, 5. jarl av Oxford (1240–1296) (tittel fratatt 1265, snarlig gjenopprettet)
Robert de Vere, 6. jarl av Oxford (1257–1331)
John de Vere, 7. jarl av Oxford (1312–1360)
Thomas de Vere, 8. jarl av Oxford (1337–1371)
Robert de Vere, 9. jarl av Oxford (1362–1392) (tittel fratatt 1388)
Aubrey de Vere, 10. jarl av Oxford (1340–1400) (gjenopprettet 1393)
Richard de Vere, 11. jarl av Oxford (1385–1417)
John de Vere, 12. jarl av Oxford (1408–1462)
John de Vere, 13. jarl av Oxford (1442–1513) (tittel fratatt 1475, gjenopprettet 1485)
John de Vere, 14. jarl av Oxford (1457–1526)
John de Vere, 15. jarl av Oxford (1482–1540)
John de Vere, 16. jarl av Oxford (1516–1562)
Edward de Vere, 17. jarl av Oxford (1550–1604)
Henry de Vere, 18. jarl av Oxford (1593–1625)
Robert de Vere, 19. jarl av Oxford (1575–1632)
Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford (1627–1703) (utdødd 1703)
== Jarl av Oxford og jarl Mortimer ==
Robert Harley, 1. jarl av Oxford og jarl Mortimer (1661–1724)
Edward Harley, 2. jarl av Oxford og jarl Mortimer (1689–1741)
Edward Harley, 3. jarl av Oxford og jarl Mortimer (1699–1755)
Edward Harley, 4. jarl av Oxford og jarl Mortimer (1726–1790)
Edward Harley, 5. jarl av Oxford og jarl Mortimer (1773–1849)
Alfred Harley, 6. jarl av Oxford og jarl Mortimer (1809–1853)
== Jarl av Oxford og Asquith ==
Herbert Henry Asquith, 1. jarl av Oxford og Asquith (1852–1928)
Julian Edward George Asquith, 2. jarl av Oxford og Asquith (f. 1916)
== Kilder ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434.
== Eksterne lenker ==
Korte biografier av enkelte jarler av Oxford Arkivert 5. oktober 2016 hos Wayback Machine. | Jarl av Oxford var en engelsk adelstittel. Den ble opprinnelig opprettet for Aubrey de Vere i 1141, og forble hos de Vere-familien i over 650 år, til linjen døde ut med Aubrey de Vere, 20. | 197,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aubrey_de_Vere,_1._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | Aubrey de Vere, 1. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1194', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler i 1110', 'Kategori:Fødsler på 1100-tallet', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-02'] | Aubrey de Vere, 1. jarl av Oxford (født rundt 1110, død 1194) var den første jarl av Oxford i Englands historie. Han var sønn av Aubrey de Vere, hvis far av samme navn hadde kommet til England med Vilhelm Erobreren. Han ble utnevnt til jarl av Maud av England i 1141. Denne tittelen ble senere bekreftet av hennes sønn, Henrik II. Da han døde i 1194 ble han etterfulgt av sin sønn Aubrey de Vere, 2. jarl av Oxford.
| Aubrey de Vere, 1. jarl av Oxford (født rundt 1110, død 1194) var den første jarl av Oxford i Englands historie. Han var sønn av Aubrey de Vere, hvis far av samme navn hadde kommet til England med Vilhelm Erobreren. Han ble utnevnt til jarl av Maud av England i 1141. Denne tittelen ble senere bekreftet av hennes sønn, Henrik II. Da han døde i 1194 ble han etterfulgt av sin sønn Aubrey de Vere, 2. jarl av Oxford.
== Referanser ==
== Kilder ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | Aubrey de Vere, 1. jarl av Oxford (født rundt 1110, død 1194) var den første jarl av Oxford i Englands historie. | 197,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aubrey_de_Vere,_2._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | Aubrey de Vere, 2. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1214', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler på 1100-tallet', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-02'] | Aubrey de Vere, 2. jarl av Oxford (død 1214) var sønn og arving av Aubrey de Vere, 1. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1194. Aubrey var nært knyttet til kong John, men døde før adelen gjorde opprør mot kongen. Da han døde i 1214 ble han etterfulgt av sin bror Robert de Vere, 3. jarl av Oxford.
| Aubrey de Vere, 2. jarl av Oxford (død 1214) var sønn og arving av Aubrey de Vere, 1. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1194. Aubrey var nært knyttet til kong John, men døde før adelen gjorde opprør mot kongen. Da han døde i 1214 ble han etterfulgt av sin bror Robert de Vere, 3. jarl av Oxford.
== Referanser ==
== Kilder ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | Aubrey de Vere, 2. jarl av Oxford (død 1214) var sønn og arving av Aubrey de Vere, 1. | 197,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oxford | 2023-02-04 | Oxford | ['Kategori:1°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Oxfordshire', 'Kategori:Distrikter i Sørøst-England', 'Kategori:Oxford', 'Kategori:Oxfordshire', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Denne artikkelen omhandler byen Oxford i England. Se også Oxford (andre betydninger).Oxford er en by i regionen Sørøst-England. Den er også et administrativt distrikt, og administrasjonsby i grevskapet Oxfordshire. Oxford er hjemby for det eldste universitet i den engelskspråklige verden, University of Oxford. Bygningene i Oxford demonstrerer kjente eksempler på hver eneste arkitektoniske periode i England siden sen angelsaksisk tid. Byen er kjent som «byen med de drømmende spir», et navn innført av poeten Matthew Arnold, nettopp grunnet universitetsbygningenes arkitektur.
Ulikt «rivalen» University of Cambridge er Oxford også en industriby med en bred økonomisk base, og er spesielt forbundet med bilproduksjonen i forstaden Cowley. Byen har også stålverk, trykkeri, forlag, elektrotekniske fabrikker og næringsmiddelindustri. Med en befolkning på 159 994 (beregnet 2014) er byen 52. største i Storbritannia, og en av de raskest voksende og mest etnisk mangfoldige.Byen er i stor grad preget av universitet med de mange collegebygningene, som stort sett har gotiske stiltrekk, og biblioteket Bodleian Library med lesesalen Radcliffe Camera («camera» har her betydning rom). Av de mange kirkene i byen finner en domkirken med kjente glassmalerier, St. Michael's (1000-tallet) og St. Mary the Virgin (1200-tallet), kapellet ved Christ Church College som ble gjort til den minste katedralen i England, og All Saints Church. I byen ligger også Sheldonian Theatre (1663–1669), botanisk hage, og flere museer. Bydelene i sørøst og nord er dominert av industri og boligstrøk.
| Denne artikkelen omhandler byen Oxford i England. Se også Oxford (andre betydninger).Oxford er en by i regionen Sørøst-England. Den er også et administrativt distrikt, og administrasjonsby i grevskapet Oxfordshire. Oxford er hjemby for det eldste universitet i den engelskspråklige verden, University of Oxford. Bygningene i Oxford demonstrerer kjente eksempler på hver eneste arkitektoniske periode i England siden sen angelsaksisk tid. Byen er kjent som «byen med de drømmende spir», et navn innført av poeten Matthew Arnold, nettopp grunnet universitetsbygningenes arkitektur.
Ulikt «rivalen» University of Cambridge er Oxford også en industriby med en bred økonomisk base, og er spesielt forbundet med bilproduksjonen i forstaden Cowley. Byen har også stålverk, trykkeri, forlag, elektrotekniske fabrikker og næringsmiddelindustri. Med en befolkning på 159 994 (beregnet 2014) er byen 52. største i Storbritannia, og en av de raskest voksende og mest etnisk mangfoldige.Byen er i stor grad preget av universitet med de mange collegebygningene, som stort sett har gotiske stiltrekk, og biblioteket Bodleian Library med lesesalen Radcliffe Camera («camera» har her betydning rom). Av de mange kirkene i byen finner en domkirken med kjente glassmalerier, St. Michael's (1000-tallet) og St. Mary the Virgin (1200-tallet), kapellet ved Christ Church College som ble gjort til den minste katedralen i England, og All Saints Church. I byen ligger også Sheldonian Theatre (1663–1669), botanisk hage, og flere museer. Bydelene i sørøst og nord er dominert av industri og boligstrøk.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Oxford fikk bosetning i angelsaksisk tid. Stedsnavnet var først stavet Oxenaforda, i betydningen vadested for okser, ford har betydningen vadested, elvekryssing, skjønt her er det snakk om en bro Oxfords beliggenhet ved elven gjorde stedet til et viktig knutepunkt for viktige veier og andre elver på 700-tallet. På 900-tallet ble Oxford en viktig militær grenseby mellom kongerikene Mercia og Wessex. Ved flere anledninger ble byen angrepet av danske vikinger.
Oxford ble hardt ødelagt under den normanniske invasjonen i 1066. Som følge av erobringen og angelsaksernes nederlag, ble byen gitt en guvernør, Robert D'Oyly, som beordret byggingen av en festning, Oxford Castle, for å bekrefte normannisk autoritet i området. D'Oyly opprettet også klostersamfunn i festningen med et kapell og et boligkvarter for munkene. Dette religiøse samfunnet vokste seg ikke spesielt stort, men fikk sin plass i historien som et av Englands eldste steder for formell utdannelse. Det var her Geoffrey av Monmouth skrev Historia Regum Britanniae («Historien om kongene i Britannia») på latin, en samling av arthurianske legender.Oxfords prestisje ble øket ved sitt charter gitt av kong Henrik II som ga innbyggerne de samme privilegier og unntak som innbyggerne i hovedstaden. Ulike religiøse hus ble opprettet i og nær byen. Et barnebarn av kong Johan etablerte klosteret Rewley Abbey for cistercienserordenen; og munker fra ulike klosterordener etablerte alle hus ved Oxford. Det engelske parlamentet samlet seg flere ganger i byen på 1200-tallet. Oxfordsbestemmelsen ble opprettet av en gruppe adelsmenn som samlet seg i Oxford, ledet av Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester. Disse tvang kong Henrik III til å akseptere en ny form for regjering. Dokumentene for dette er ofte vurdert som Englands første skriftlige konstitusjon.
=== Universitetet i Oxford ===
Universitetet i Oxford er første gang omtalt i nedtegnelser på 1100-tallet. Etter hvert som universitetet tok form, oppsto det spenninger mellom de hundrevis av studenter og hvor de bodde. Det førte til en beslutning om at alle førstegangsstudenter måtte bo i godkjente boliger. Av de hundrevis av studenthus som ble oppført er det kun St Edmund Hall (ca. 1225) som gjenstår. Hva som nedla disse bokvarterene var framveksten av kollegier. Oxfords eldste var University College (1249), Balliol (1263) og Merton (1264). Disse kollegene ble etablert på en tid da europeere begynte å oversette greske filosofer. Disse skriftene utfordret dogmatisk kristendom og ideologi, men inspirerte vitenskapelige oppdagelser og framgang i kunstartene etter hvert som samfunnet begynte å se på seg selv på en ny måte. Disse kollegene ved Oxford ble støttet av kirken i håp om forsone gresk filosofi og kristen teologi. Forholdet mellom «town and gown» («by og [preste]kjole») var ofte vanskelig – så mange som 93 studenter og byfolk ble drept idet som har blitt hetende opptøyene på sankt Scholastika-dagen i 1355.En epidemi av engelsk svettesyke i 1517 var særskilt ødeleggende for både Oxford og Cambridge. Halve befolkningen i begge byer døde, inkludert mange av studentene og lærerne.Katedralen i Oxford, offisielt Christ Church Cathedral, er unik å kombinere et fakultetskapell og en katedral i samme bygning. Opprinnelig var den klosterkirken til nonneklosteret i St Frideswide, men bygningen ble utvidet og bygget inn i strukturen til Cardinal's College kort tid før den ble gjenopprettet som kollegiet Christ Church i 1546, og siden da har det fungert som katedralen for Oxford bispedømme.
Tre menn ble stilt for retten for kjetteri grunnet deres tro og lære i 1555 og deretter brent på stake i hva som i dag er Broad Street. De tre oxfordmartyrene var biskopene Hugh Latimer og Nicholas Ridley, og erkebiskop Thomas Cranmer. Martyrenes minnesmerke står rett ved, rundt hjørnet i nord ved St. Giles.
== Museer ==
Oxford har en rekke museer:
== Kjente personer fra Oxford ==
C.S. Lewis, forfatter
J.R.R. Tolkien, forfatter
Humphrey Carpenter, biograf og barnebokforfatter
Emma Watson, skuespiller
Philip Pullman, forfatter av His Dark Materials
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oxford – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oxford – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Oxford hos Wikivoyage
Oxford City Council
Thames Valley Guide – Oxford | Robert de Vere, 3. jarl av Oxford (død 1221) var bror og arving av Aubrey de Vere, 2. | 197,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oxford | 2023-02-04 | Oxford | ['Kategori:1°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Oxfordshire', 'Kategori:Distrikter i Sørøst-England', 'Kategori:Oxford', 'Kategori:Oxfordshire', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Denne artikkelen omhandler byen Oxford i England. Se også Oxford (andre betydninger).Oxford er en by i regionen Sørøst-England. Den er også et administrativt distrikt, og administrasjonsby i grevskapet Oxfordshire. Oxford er hjemby for det eldste universitet i den engelskspråklige verden, University of Oxford. Bygningene i Oxford demonstrerer kjente eksempler på hver eneste arkitektoniske periode i England siden sen angelsaksisk tid. Byen er kjent som «byen med de drømmende spir», et navn innført av poeten Matthew Arnold, nettopp grunnet universitetsbygningenes arkitektur.
Ulikt «rivalen» University of Cambridge er Oxford også en industriby med en bred økonomisk base, og er spesielt forbundet med bilproduksjonen i forstaden Cowley. Byen har også stålverk, trykkeri, forlag, elektrotekniske fabrikker og næringsmiddelindustri. Med en befolkning på 159 994 (beregnet 2014) er byen 52. største i Storbritannia, og en av de raskest voksende og mest etnisk mangfoldige.Byen er i stor grad preget av universitet med de mange collegebygningene, som stort sett har gotiske stiltrekk, og biblioteket Bodleian Library med lesesalen Radcliffe Camera («camera» har her betydning rom). Av de mange kirkene i byen finner en domkirken med kjente glassmalerier, St. Michael's (1000-tallet) og St. Mary the Virgin (1200-tallet), kapellet ved Christ Church College som ble gjort til den minste katedralen i England, og All Saints Church. I byen ligger også Sheldonian Theatre (1663–1669), botanisk hage, og flere museer. Bydelene i sørøst og nord er dominert av industri og boligstrøk.
| Denne artikkelen omhandler byen Oxford i England. Se også Oxford (andre betydninger).Oxford er en by i regionen Sørøst-England. Den er også et administrativt distrikt, og administrasjonsby i grevskapet Oxfordshire. Oxford er hjemby for det eldste universitet i den engelskspråklige verden, University of Oxford. Bygningene i Oxford demonstrerer kjente eksempler på hver eneste arkitektoniske periode i England siden sen angelsaksisk tid. Byen er kjent som «byen med de drømmende spir», et navn innført av poeten Matthew Arnold, nettopp grunnet universitetsbygningenes arkitektur.
Ulikt «rivalen» University of Cambridge er Oxford også en industriby med en bred økonomisk base, og er spesielt forbundet med bilproduksjonen i forstaden Cowley. Byen har også stålverk, trykkeri, forlag, elektrotekniske fabrikker og næringsmiddelindustri. Med en befolkning på 159 994 (beregnet 2014) er byen 52. største i Storbritannia, og en av de raskest voksende og mest etnisk mangfoldige.Byen er i stor grad preget av universitet med de mange collegebygningene, som stort sett har gotiske stiltrekk, og biblioteket Bodleian Library med lesesalen Radcliffe Camera («camera» har her betydning rom). Av de mange kirkene i byen finner en domkirken med kjente glassmalerier, St. Michael's (1000-tallet) og St. Mary the Virgin (1200-tallet), kapellet ved Christ Church College som ble gjort til den minste katedralen i England, og All Saints Church. I byen ligger også Sheldonian Theatre (1663–1669), botanisk hage, og flere museer. Bydelene i sørøst og nord er dominert av industri og boligstrøk.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Oxford fikk bosetning i angelsaksisk tid. Stedsnavnet var først stavet Oxenaforda, i betydningen vadested for okser, ford har betydningen vadested, elvekryssing, skjønt her er det snakk om en bro Oxfords beliggenhet ved elven gjorde stedet til et viktig knutepunkt for viktige veier og andre elver på 700-tallet. På 900-tallet ble Oxford en viktig militær grenseby mellom kongerikene Mercia og Wessex. Ved flere anledninger ble byen angrepet av danske vikinger.
Oxford ble hardt ødelagt under den normanniske invasjonen i 1066. Som følge av erobringen og angelsaksernes nederlag, ble byen gitt en guvernør, Robert D'Oyly, som beordret byggingen av en festning, Oxford Castle, for å bekrefte normannisk autoritet i området. D'Oyly opprettet også klostersamfunn i festningen med et kapell og et boligkvarter for munkene. Dette religiøse samfunnet vokste seg ikke spesielt stort, men fikk sin plass i historien som et av Englands eldste steder for formell utdannelse. Det var her Geoffrey av Monmouth skrev Historia Regum Britanniae («Historien om kongene i Britannia») på latin, en samling av arthurianske legender.Oxfords prestisje ble øket ved sitt charter gitt av kong Henrik II som ga innbyggerne de samme privilegier og unntak som innbyggerne i hovedstaden. Ulike religiøse hus ble opprettet i og nær byen. Et barnebarn av kong Johan etablerte klosteret Rewley Abbey for cistercienserordenen; og munker fra ulike klosterordener etablerte alle hus ved Oxford. Det engelske parlamentet samlet seg flere ganger i byen på 1200-tallet. Oxfordsbestemmelsen ble opprettet av en gruppe adelsmenn som samlet seg i Oxford, ledet av Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester. Disse tvang kong Henrik III til å akseptere en ny form for regjering. Dokumentene for dette er ofte vurdert som Englands første skriftlige konstitusjon.
=== Universitetet i Oxford ===
Universitetet i Oxford er første gang omtalt i nedtegnelser på 1100-tallet. Etter hvert som universitetet tok form, oppsto det spenninger mellom de hundrevis av studenter og hvor de bodde. Det førte til en beslutning om at alle førstegangsstudenter måtte bo i godkjente boliger. Av de hundrevis av studenthus som ble oppført er det kun St Edmund Hall (ca. 1225) som gjenstår. Hva som nedla disse bokvarterene var framveksten av kollegier. Oxfords eldste var University College (1249), Balliol (1263) og Merton (1264). Disse kollegene ble etablert på en tid da europeere begynte å oversette greske filosofer. Disse skriftene utfordret dogmatisk kristendom og ideologi, men inspirerte vitenskapelige oppdagelser og framgang i kunstartene etter hvert som samfunnet begynte å se på seg selv på en ny måte. Disse kollegene ved Oxford ble støttet av kirken i håp om forsone gresk filosofi og kristen teologi. Forholdet mellom «town and gown» («by og [preste]kjole») var ofte vanskelig – så mange som 93 studenter og byfolk ble drept idet som har blitt hetende opptøyene på sankt Scholastika-dagen i 1355.En epidemi av engelsk svettesyke i 1517 var særskilt ødeleggende for både Oxford og Cambridge. Halve befolkningen i begge byer døde, inkludert mange av studentene og lærerne.Katedralen i Oxford, offisielt Christ Church Cathedral, er unik å kombinere et fakultetskapell og en katedral i samme bygning. Opprinnelig var den klosterkirken til nonneklosteret i St Frideswide, men bygningen ble utvidet og bygget inn i strukturen til Cardinal's College kort tid før den ble gjenopprettet som kollegiet Christ Church i 1546, og siden da har det fungert som katedralen for Oxford bispedømme.
Tre menn ble stilt for retten for kjetteri grunnet deres tro og lære i 1555 og deretter brent på stake i hva som i dag er Broad Street. De tre oxfordmartyrene var biskopene Hugh Latimer og Nicholas Ridley, og erkebiskop Thomas Cranmer. Martyrenes minnesmerke står rett ved, rundt hjørnet i nord ved St. Giles.
== Museer ==
Oxford har en rekke museer:
== Kjente personer fra Oxford ==
C.S. Lewis, forfatter
J.R.R. Tolkien, forfatter
Humphrey Carpenter, biograf og barnebokforfatter
Emma Watson, skuespiller
Philip Pullman, forfatter av His Dark Materials
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oxford – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oxford – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Oxford hos Wikivoyage
Oxford City Council
Thames Valley Guide – Oxford | Hugh de Vere, 4. jarl av Oxford (født ca. | 197,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_de_Vere,_5._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | Robert de Vere, 5. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. september', 'Kategori:Dødsfall i 1296', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler i 1240', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Robert de Vere, 5. jarl av Oxford (født 1240, død 1296) var sønn og arving av Hugh de Vere, 4. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1263. Robert tok del i opprørene mot kong Henrik III, ledet av Simon de Montfort. Som et resultat av dette ble hans eiendommer fratatt i 1265, men snarlig restituert. Da han selv døde i 1296 ble han etterfulgt av sin sønn Robert de Vere, 6. jarl av Oxford.
| Robert de Vere, 5. jarl av Oxford (født 1240, død 1296) var sønn og arving av Hugh de Vere, 4. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1263. Robert tok del i opprørene mot kong Henrik III, ledet av Simon de Montfort. Som et resultat av dette ble hans eiendommer fratatt i 1265, men snarlig restituert. Da han selv døde i 1296 ble han etterfulgt av sin sønn Robert de Vere, 6. jarl av Oxford.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | Robert de Vere, 5. jarl av Oxford (født 1240, død 1296) var sønn og arving av Hugh de Vere, 4. | 197,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oxford | 2023-02-04 | Oxford | ['Kategori:1°V', 'Kategori:51°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Oxfordshire', 'Kategori:Distrikter i Sørøst-England', 'Kategori:Oxford', 'Kategori:Oxfordshire', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Denne artikkelen omhandler byen Oxford i England. Se også Oxford (andre betydninger).Oxford er en by i regionen Sørøst-England. Den er også et administrativt distrikt, og administrasjonsby i grevskapet Oxfordshire. Oxford er hjemby for det eldste universitet i den engelskspråklige verden, University of Oxford. Bygningene i Oxford demonstrerer kjente eksempler på hver eneste arkitektoniske periode i England siden sen angelsaksisk tid. Byen er kjent som «byen med de drømmende spir», et navn innført av poeten Matthew Arnold, nettopp grunnet universitetsbygningenes arkitektur.
Ulikt «rivalen» University of Cambridge er Oxford også en industriby med en bred økonomisk base, og er spesielt forbundet med bilproduksjonen i forstaden Cowley. Byen har også stålverk, trykkeri, forlag, elektrotekniske fabrikker og næringsmiddelindustri. Med en befolkning på 159 994 (beregnet 2014) er byen 52. største i Storbritannia, og en av de raskest voksende og mest etnisk mangfoldige.Byen er i stor grad preget av universitet med de mange collegebygningene, som stort sett har gotiske stiltrekk, og biblioteket Bodleian Library med lesesalen Radcliffe Camera («camera» har her betydning rom). Av de mange kirkene i byen finner en domkirken med kjente glassmalerier, St. Michael's (1000-tallet) og St. Mary the Virgin (1200-tallet), kapellet ved Christ Church College som ble gjort til den minste katedralen i England, og All Saints Church. I byen ligger også Sheldonian Theatre (1663–1669), botanisk hage, og flere museer. Bydelene i sørøst og nord er dominert av industri og boligstrøk.
| Denne artikkelen omhandler byen Oxford i England. Se også Oxford (andre betydninger).Oxford er en by i regionen Sørøst-England. Den er også et administrativt distrikt, og administrasjonsby i grevskapet Oxfordshire. Oxford er hjemby for det eldste universitet i den engelskspråklige verden, University of Oxford. Bygningene i Oxford demonstrerer kjente eksempler på hver eneste arkitektoniske periode i England siden sen angelsaksisk tid. Byen er kjent som «byen med de drømmende spir», et navn innført av poeten Matthew Arnold, nettopp grunnet universitetsbygningenes arkitektur.
Ulikt «rivalen» University of Cambridge er Oxford også en industriby med en bred økonomisk base, og er spesielt forbundet med bilproduksjonen i forstaden Cowley. Byen har også stålverk, trykkeri, forlag, elektrotekniske fabrikker og næringsmiddelindustri. Med en befolkning på 159 994 (beregnet 2014) er byen 52. største i Storbritannia, og en av de raskest voksende og mest etnisk mangfoldige.Byen er i stor grad preget av universitet med de mange collegebygningene, som stort sett har gotiske stiltrekk, og biblioteket Bodleian Library med lesesalen Radcliffe Camera («camera» har her betydning rom). Av de mange kirkene i byen finner en domkirken med kjente glassmalerier, St. Michael's (1000-tallet) og St. Mary the Virgin (1200-tallet), kapellet ved Christ Church College som ble gjort til den minste katedralen i England, og All Saints Church. I byen ligger også Sheldonian Theatre (1663–1669), botanisk hage, og flere museer. Bydelene i sørøst og nord er dominert av industri og boligstrøk.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Oxford fikk bosetning i angelsaksisk tid. Stedsnavnet var først stavet Oxenaforda, i betydningen vadested for okser, ford har betydningen vadested, elvekryssing, skjønt her er det snakk om en bro Oxfords beliggenhet ved elven gjorde stedet til et viktig knutepunkt for viktige veier og andre elver på 700-tallet. På 900-tallet ble Oxford en viktig militær grenseby mellom kongerikene Mercia og Wessex. Ved flere anledninger ble byen angrepet av danske vikinger.
Oxford ble hardt ødelagt under den normanniske invasjonen i 1066. Som følge av erobringen og angelsaksernes nederlag, ble byen gitt en guvernør, Robert D'Oyly, som beordret byggingen av en festning, Oxford Castle, for å bekrefte normannisk autoritet i området. D'Oyly opprettet også klostersamfunn i festningen med et kapell og et boligkvarter for munkene. Dette religiøse samfunnet vokste seg ikke spesielt stort, men fikk sin plass i historien som et av Englands eldste steder for formell utdannelse. Det var her Geoffrey av Monmouth skrev Historia Regum Britanniae («Historien om kongene i Britannia») på latin, en samling av arthurianske legender.Oxfords prestisje ble øket ved sitt charter gitt av kong Henrik II som ga innbyggerne de samme privilegier og unntak som innbyggerne i hovedstaden. Ulike religiøse hus ble opprettet i og nær byen. Et barnebarn av kong Johan etablerte klosteret Rewley Abbey for cistercienserordenen; og munker fra ulike klosterordener etablerte alle hus ved Oxford. Det engelske parlamentet samlet seg flere ganger i byen på 1200-tallet. Oxfordsbestemmelsen ble opprettet av en gruppe adelsmenn som samlet seg i Oxford, ledet av Simon de Montfort, 6. jarl av Leicester. Disse tvang kong Henrik III til å akseptere en ny form for regjering. Dokumentene for dette er ofte vurdert som Englands første skriftlige konstitusjon.
=== Universitetet i Oxford ===
Universitetet i Oxford er første gang omtalt i nedtegnelser på 1100-tallet. Etter hvert som universitetet tok form, oppsto det spenninger mellom de hundrevis av studenter og hvor de bodde. Det førte til en beslutning om at alle førstegangsstudenter måtte bo i godkjente boliger. Av de hundrevis av studenthus som ble oppført er det kun St Edmund Hall (ca. 1225) som gjenstår. Hva som nedla disse bokvarterene var framveksten av kollegier. Oxfords eldste var University College (1249), Balliol (1263) og Merton (1264). Disse kollegene ble etablert på en tid da europeere begynte å oversette greske filosofer. Disse skriftene utfordret dogmatisk kristendom og ideologi, men inspirerte vitenskapelige oppdagelser og framgang i kunstartene etter hvert som samfunnet begynte å se på seg selv på en ny måte. Disse kollegene ved Oxford ble støttet av kirken i håp om forsone gresk filosofi og kristen teologi. Forholdet mellom «town and gown» («by og [preste]kjole») var ofte vanskelig – så mange som 93 studenter og byfolk ble drept idet som har blitt hetende opptøyene på sankt Scholastika-dagen i 1355.En epidemi av engelsk svettesyke i 1517 var særskilt ødeleggende for både Oxford og Cambridge. Halve befolkningen i begge byer døde, inkludert mange av studentene og lærerne.Katedralen i Oxford, offisielt Christ Church Cathedral, er unik å kombinere et fakultetskapell og en katedral i samme bygning. Opprinnelig var den klosterkirken til nonneklosteret i St Frideswide, men bygningen ble utvidet og bygget inn i strukturen til Cardinal's College kort tid før den ble gjenopprettet som kollegiet Christ Church i 1546, og siden da har det fungert som katedralen for Oxford bispedømme.
Tre menn ble stilt for retten for kjetteri grunnet deres tro og lære i 1555 og deretter brent på stake i hva som i dag er Broad Street. De tre oxfordmartyrene var biskopene Hugh Latimer og Nicholas Ridley, og erkebiskop Thomas Cranmer. Martyrenes minnesmerke står rett ved, rundt hjørnet i nord ved St. Giles.
== Museer ==
Oxford har en rekke museer:
== Kjente personer fra Oxford ==
C.S. Lewis, forfatter
J.R.R. Tolkien, forfatter
Humphrey Carpenter, biograf og barnebokforfatter
Emma Watson, skuespiller
Philip Pullman, forfatter av His Dark Materials
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Oxford – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oxford – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Oxford hos Wikivoyage
Oxford City Council
Thames Valley Guide – Oxford | Robert de Vere, 6. jarl av Oxford (født 1257, død 1331) var sønn og arving av Robert de Vere, 5. | 197,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_de_Vere,_7._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | John de Vere, 7. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1360', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler 12. mars', 'Kategori:Fødsler i 1312', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | John de Vere, 7. jarl av Oxford (født 1312, død 1360) var nevø og arving av Robert de Vere, 6. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin onkel da denne døde uten overlevende barn i 1331. John var en av Edward IIIs høyest betrodde kommandører i hundreårskrigen i Frankrike og tok del i både slaget ved Crécy og slaget ved Poitiers. Han døde under en kampanje i Frankrike i 1360 og ble etterfulgt av sin sønn Thomas de Vere, 8. jarl av Oxford.
| John de Vere, 7. jarl av Oxford (født 1312, død 1360) var nevø og arving av Robert de Vere, 6. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin onkel da denne døde uten overlevende barn i 1331. John var en av Edward IIIs høyest betrodde kommandører i hundreårskrigen i Frankrike og tok del i både slaget ved Crécy og slaget ved Poitiers. Han døde under en kampanje i Frankrike i 1360 og ble etterfulgt av sin sønn Thomas de Vere, 8. jarl av Oxford.
== Referanser ==
== Kilder ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | John de Vere, 7. jarl av Oxford (født 1312, død 1360) var nevø og arving av Robert de Vere, 6. | 197,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_de_Vere,_8._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | Thomas de Vere, 8. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1371', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler i 1337', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Thomas de Vere, 8. jarl av Oxford (født 1337, død 1371) var sønn og arving av John de Vere, 7. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1360. Thomas tok del i flere av Edward IIIs militære kampanjer i hundreårskrigen i Frankrike. Da han døde i 1371 ble han etterfulgt av sin sønn Robert de Vere, 9. jarl av Oxford.
| Thomas de Vere, 8. jarl av Oxford (født 1337, død 1371) var sønn og arving av John de Vere, 7. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1360. Thomas tok del i flere av Edward IIIs militære kampanjer i hundreårskrigen i Frankrike. Da han døde i 1371 ble han etterfulgt av sin sønn Robert de Vere, 9. jarl av Oxford.
== Referanser ==
== Kilder ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | Thomas de Vere, 8. jarl av Oxford (født 1337, død 1371) var sønn og arving av John de Vere, 7. | 197,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_de_Vere,_9._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | Robert de Vere, 9. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 1392', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1362', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Robert de Vere, 9. jarl av Oxford (født 16. januar 1362, død 22. november 1392) (tittel fratatt 1388) var sønn og arving av Thomas de Vere, 8. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1371. Robert var nært knyttet til kong Rikard II, og i 1386 utnevnte kongen ham til hertug av Irland. Da deler av Rikards adel – de såkalte Lords Apellant – gjorde opprør mot kongen i 1387, forble de Vere lojal. Han møtte de opprørske styrkene i slaget ved Radcot Bridge, men ble beseiret, og så seg nødt til å flykte landet. I det nådeløse parlamentet i 1388 ble han fratatt sin tittel og sine eiendommer, og dømt til landsforvisning. I 1392 ble han skadet under en villsvinjakt i Frankrike, og døde kort tid senere. Han hadde ingen direkte etterkommere, og ble etterfulgt av sin onkel Aubrey de Vere, 10. jarl av Oxford.
| Robert de Vere, 9. jarl av Oxford (født 16. januar 1362, død 22. november 1392) (tittel fratatt 1388) var sønn og arving av Thomas de Vere, 8. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1371. Robert var nært knyttet til kong Rikard II, og i 1386 utnevnte kongen ham til hertug av Irland. Da deler av Rikards adel – de såkalte Lords Apellant – gjorde opprør mot kongen i 1387, forble de Vere lojal. Han møtte de opprørske styrkene i slaget ved Radcot Bridge, men ble beseiret, og så seg nødt til å flykte landet. I det nådeløse parlamentet i 1388 ble han fratatt sin tittel og sine eiendommer, og dømt til landsforvisning. I 1392 ble han skadet under en villsvinjakt i Frankrike, og døde kort tid senere. Han hadde ingen direkte etterkommere, og ble etterfulgt av sin onkel Aubrey de Vere, 10. jarl av Oxford.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | Robert de Vere, 9. jarl av Oxford (født 16. | 197,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amelandsk | 2023-02-04 | Amelandsk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Friesland (Nederland)', 'Kategori:Nederlandske dialekter'] | Amelandsk er en nederlandsk dialekt. Dialektens ordforråd stammer hovedsakelig fra hollandsk og en vestfrisisk grammatikk. Amelandsk er i bruk på øyen Ameland i den nederlandske provinsen Friesland. Generisk sett er den i slekt med byfrisisk, akkurat som midslandsk som snakkes på Terschelling. Selv om hver av Amelands fire landsbyer har en egen dialekt fungerer kommunikasjonen mellom dem uten problemer. En stor forskjell mellom amelandsk og byfrisisk og frisisk som snakkes på fastlandet finnes i de ordene som begynner med sch- og ikke sk-. Denne forskjellen finnes også i de frisiske dialektene som tales på Terschelling og Schiermonnikoog.
Hvorfor den amelandske dialekten beveget seg mot hollandsk i løpet av det attende århundre, mens dette ikke skjedde på Terschelling er ikke klart. En mulighet er at handelen med Holland kan ha forårsaket dette. Amelandsk er nå den mest utbredte og brukte dialekten på øyene i Vadehavet, ifølge nyere studier brukes dialekten av 85% av de yngre på øyen. | Amelandsk er en nederlandsk dialekt. Dialektens ordforråd stammer hovedsakelig fra hollandsk og en vestfrisisk grammatikk. Amelandsk er i bruk på øyen Ameland i den nederlandske provinsen Friesland. Generisk sett er den i slekt med byfrisisk, akkurat som midslandsk som snakkes på Terschelling. Selv om hver av Amelands fire landsbyer har en egen dialekt fungerer kommunikasjonen mellom dem uten problemer. En stor forskjell mellom amelandsk og byfrisisk og frisisk som snakkes på fastlandet finnes i de ordene som begynner med sch- og ikke sk-. Denne forskjellen finnes også i de frisiske dialektene som tales på Terschelling og Schiermonnikoog.
Hvorfor den amelandske dialekten beveget seg mot hollandsk i løpet av det attende århundre, mens dette ikke skjedde på Terschelling er ikke klart. En mulighet er at handelen med Holland kan ha forårsaket dette. Amelandsk er nå den mest utbredte og brukte dialekten på øyene i Vadehavet, ifølge nyere studier brukes dialekten av 85% av de yngre på øyen. | Amelandsk er en nederlandsk dialekt. Dialektens ordforråd stammer hovedsakelig fra hollandsk og en vestfrisisk grammatikk. | 197,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjertrud_Fitje | 2023-02-04 | Gjertrud Fitje | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2010', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lutherske misjonærer', 'Kategori:Misjonærer tilknyttet Det Norske Misjonsselskap', 'Kategori:Norske hundreåringer', 'Kategori:Norske misjonærer i Kina', 'Kategori:Norske sykepleiere', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune'] | Gjertrud Fitje (født 29. november 1907 på Fitje ved Sandane i Gloppen kommune, død 5. juni 2010 på Sandane) var en norsk sykepleier og luthersk kinamisjonær tilknyttet Det norske misjonsselskap.
Hennes onkel, Jon Fitje var misjonsprest i Kina fra 1909 til 1929. Fitje vokste opp i en tid med rikt kristenliv og et sterkt engasjement for misjonering. Etter noen år som sykepleier ved Haukeland sykehus fra 1921 til midt på 1930-tallet gikk hun på bibelskole og tok et seks måneders språkstudium i England. 16. juni 1937 ble hun innviet som misjonær og i august samme år dro hun til Kina.
Hun arbeidet som sykepleier og misjonær i provinsen Hunan i 26 år før hun i 1949 måtte flykte til Taiwan, der hun fortsatte misjonsarbeidet. Hun ankom Keelung 16. oktober 1950, og sluttet seg til kollegaen Helga Waabenø i arbeidet ved det hundre senger store misjonssykehuset i Taipei, som nå er kjent som Mackay Memorial Hospital dit Den Norske Misjonsallianse hadde utsendt den norske legen Kristoffer Fotland. I mars 1952 flyttet hun til Keelung der hun arbeidet som eneste utsending fra NMS frem til Henrikke Tangeraas kom i slutten av november samme år.
Fitje hadde blitt bak jernteppet en periode, og hadde sett hvordan kommunistene overtok makten. I Norsk Misjonstidendes julenummer ga hun denne beskrivelsen av hvordan det var å komme til Taiwan:
...Men det er resten av det frie China ein møter her. Det var gildt å sjå det gamle flagget folda seg ut i haustvinden. Språket har nok ein stor slektskap med fastlandsspråket, men ein kan bli mistydd, og sjølv taka feil om ein trudde ein forstod. Men så treffer ein mange frå innlandet og det er ei stor glede. Dei er heimlause og lengtar tilbake til heimstadene sine...
Det gamle flagget hun viser til er nasjonalist-Kinas flagg som tidligere var i bruk på Kinas fastland, og uttrykket det frie China viser til Taiwan. Uttrykket ble også brukt av Chiang Kai-shek og hans regjering.
Fitje døde i en alder av 102 år gammel på Sandane i Gloppen kommune.
| Gjertrud Fitje (født 29. november 1907 på Fitje ved Sandane i Gloppen kommune, død 5. juni 2010 på Sandane) var en norsk sykepleier og luthersk kinamisjonær tilknyttet Det norske misjonsselskap.
Hennes onkel, Jon Fitje var misjonsprest i Kina fra 1909 til 1929. Fitje vokste opp i en tid med rikt kristenliv og et sterkt engasjement for misjonering. Etter noen år som sykepleier ved Haukeland sykehus fra 1921 til midt på 1930-tallet gikk hun på bibelskole og tok et seks måneders språkstudium i England. 16. juni 1937 ble hun innviet som misjonær og i august samme år dro hun til Kina.
Hun arbeidet som sykepleier og misjonær i provinsen Hunan i 26 år før hun i 1949 måtte flykte til Taiwan, der hun fortsatte misjonsarbeidet. Hun ankom Keelung 16. oktober 1950, og sluttet seg til kollegaen Helga Waabenø i arbeidet ved det hundre senger store misjonssykehuset i Taipei, som nå er kjent som Mackay Memorial Hospital dit Den Norske Misjonsallianse hadde utsendt den norske legen Kristoffer Fotland. I mars 1952 flyttet hun til Keelung der hun arbeidet som eneste utsending fra NMS frem til Henrikke Tangeraas kom i slutten av november samme år.
Fitje hadde blitt bak jernteppet en periode, og hadde sett hvordan kommunistene overtok makten. I Norsk Misjonstidendes julenummer ga hun denne beskrivelsen av hvordan det var å komme til Taiwan:
...Men det er resten av det frie China ein møter her. Det var gildt å sjå det gamle flagget folda seg ut i haustvinden. Språket har nok ein stor slektskap med fastlandsspråket, men ein kan bli mistydd, og sjølv taka feil om ein trudde ein forstod. Men så treffer ein mange frå innlandet og det er ei stor glede. Dei er heimlause og lengtar tilbake til heimstadene sine...
Det gamle flagget hun viser til er nasjonalist-Kinas flagg som tidligere var i bruk på Kinas fastland, og uttrykket det frie China viser til Taiwan. Uttrykket ble også brukt av Chiang Kai-shek og hans regjering.
Fitje døde i en alder av 102 år gammel på Sandane i Gloppen kommune.
== Se også ==
Liste over kjente personer fra Gloppen kommune
== Referanser ==
== Kilder ==
Steensland, Gustav: «Taiwan» (s. 296-324) i bind 2 av «I tro og tjeneste – Det Norske Misjonsselskap 1842-1992», Torstein Jørgensen (red.), Misjonshøgskolen, Stavanger, 1992. | Gjertrud Fitje (født 29. november 1907 på Fitje ved Sandane i Gloppen kommune, død 5. | 197,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aubrey_de_Vere,_10._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | Aubrey de Vere, 10. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1400', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler i 1340', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Aubrey de Vere, 10. jarl av Oxford (født 1340, død 1400) var onkelen til Robert de Vere, 9. jarl av Oxford. Han var sentral i den kongelige administrasjonen, og var nært knyttet til både Edward, den svarte prinsen, Edvard III og Rikard II. I 1388, i det nådeløse parlamentet, ble Robert fratatt sin tittel for sin dårlige innflytelse på kong Rikard II. Som et resultat av dette falt også Aubrey i unåde, men da Robert døde i 1392 ble tittelen jarl av Oxford gjenopprettet for Aubrey året etter. Da Aubrey døde i 1400 ble han etterfulgt av sin sønn Richard de Vere, 11. jarl av Oxford.
| Aubrey de Vere, 10. jarl av Oxford (født 1340, død 1400) var onkelen til Robert de Vere, 9. jarl av Oxford. Han var sentral i den kongelige administrasjonen, og var nært knyttet til både Edward, den svarte prinsen, Edvard III og Rikard II. I 1388, i det nådeløse parlamentet, ble Robert fratatt sin tittel for sin dårlige innflytelse på kong Rikard II. Som et resultat av dette falt også Aubrey i unåde, men da Robert døde i 1392 ble tittelen jarl av Oxford gjenopprettet for Aubrey året etter. Da Aubrey døde i 1400 ble han etterfulgt av sin sønn Richard de Vere, 11. jarl av Oxford.
== Referanser ==
== Kilder ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | Aubrey de Vere, 10. jarl av Oxford (født 1340, død 1400) var onkelen til Robert de Vere, 9. | 197,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Justus_Doolittle | 2023-02-04 | Justus Doolittle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1880', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1824', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer fra USA', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra Jefferson County i New York', 'Kategori:Protestantiske misjonærer', 'Kategori:Sinologer fra USA'] | Justus Doolittle (kinesisk: 盧公明; Fuzhouromanisering: Lù Gŭng-mìng; født 23. juni 1824 i USA, død 15. juni 1880) var en amerikansk protestantisk kinamisjonær som virket i Kina i fjorten år. Han ble utsendt av American Board of Commissioners for Foreign Missions sammen med hustruen ankom han Hongkong 10. april 1850 og han nådde målet, misjonsstasjonen i Fuhchau 31. mai samme år. I februar 1864 forlot han Kina av helsemessige grunner og reiste til USA.
Doolittle ble kjent for sitt sinologiske verk Social Life of the Chinese (Bind 1 og 2). Han hadde også en rekke andre publikasjoner på Fuzhoudialekt og på engelsk.
| Justus Doolittle (kinesisk: 盧公明; Fuzhouromanisering: Lù Gŭng-mìng; født 23. juni 1824 i USA, død 15. juni 1880) var en amerikansk protestantisk kinamisjonær som virket i Kina i fjorten år. Han ble utsendt av American Board of Commissioners for Foreign Missions sammen med hustruen ankom han Hongkong 10. april 1850 og han nådde målet, misjonsstasjonen i Fuhchau 31. mai samme år. I februar 1864 forlot han Kina av helsemessige grunner og reiste til USA.
Doolittle ble kjent for sitt sinologiske verk Social Life of the Chinese (Bind 1 og 2). Han hadde også en rekke andre publikasjoner på Fuzhoudialekt og på engelsk.
== Eksterne lenker ==
Introduksjon til Social life of the Chinese | Justus Doolittle (kinesisk: 盧公明; Fuzhouromanisering: Lù Gŭng-mìng; født 23. juni 1824 i USA, død 15. | 197,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_de_Vere,_11._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | Richard de Vere, 11. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1417', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1385', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Richard de Vere, 11. jarl av Oxford (født 1385, død 1417) var sønn og arving av Aubrey de Vere, 10. jarl av Oxford. Hans far døde i 1400, og Richard arvet jarledømmet i 1406 da han nådde myndighetsalder. Da han selv døde i 1417 ble han etterfulgt av sin sønn John de Vere, 12. jarl av Oxford.
| Richard de Vere, 11. jarl av Oxford (født 1385, død 1417) var sønn og arving av Aubrey de Vere, 10. jarl av Oxford. Hans far døde i 1400, og Richard arvet jarledømmet i 1406 da han nådde myndighetsalder. Da han selv døde i 1417 ble han etterfulgt av sin sønn John de Vere, 12. jarl av Oxford.
== Referanser ==
== Kilder ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | Richard de Vere, 11. jarl av Oxford (født 1385, død 1417) var sønn og arving av Aubrey de Vere, 10. | 197,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_de_Vere,_12._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | John de Vere, 12. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1462', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler 23. april', 'Kategori:Fødsler i 1408', 'Kategori:Henrettede briter', 'Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer henrettet ved halshogging', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John de Vere, 12. jarl av Oxford (født 23. april 1408 på Hedingham Castle, England, død 26. februar 1462 på Tower Hill, London, England) var sønn og arving av Richard de Vere, 11. jarl av Oxford, og Richards kone Alice, som var datter av sir Richard Sergeaux og enke etter Guy de St Aubyn.
| John de Vere, 12. jarl av Oxford (født 23. april 1408 på Hedingham Castle, England, død 26. februar 1462 på Tower Hill, London, England) var sønn og arving av Richard de Vere, 11. jarl av Oxford, og Richards kone Alice, som var datter av sir Richard Sergeaux og enke etter Guy de St Aubyn.
== Tidlig liv ==
John ble født 23. april 1408 på Hedingham Castle, familiens hovedsete i Essex. Han var mindreårig da faren døde i 1417, og arvet jarledømmet først 4. juli 1429, da han hadde fylt 21. I 1425, mens han ennå var mindreårig, ble han gift med Elizabeth (ca. 1410–1473/4), datter av sir John Howard (1385/6–1409). Dette ekteskapet ble inngått uten kongens samtykke, og på grunn av dette ble Oxford straffet med en bot på 2 000 pund. Dette var en sum han fikk problemer med å betale, siden Oxford var et av de fattigste jarledømmene i England. John ble slått til ridder i mai 1426, i samme seremoni som kong Henrik VI, som da var fire år gammel.
På 1430- og 1440-tallet fungerte de Vere ofte som fredsdommer i Essex, Suffolk og Cambridgeshire; tre grevskap hvor han eide land. Han utførte også diplomatiske oppgaver for kongen. I juni 1439 var han med på et mislykket forsøk på forhandlinger med Frankrike, for å finne en løsning på hundreårskrigen. To år senere, i 1441, var han sammen med Richard, hertug av York da denne ble sendt til Normandie som kongens nyutnevnte kommandør.
== Rosekrigene ==
De Vere hadde sterke forbindelser med både Henrik VI og Richard av York, og det ble vanskelig for ham å velge side da det brøt ut konflikt mellom de to på 1450-tallet. Han var ikke tilstede ved første slag ved St. Albans i 1455 – begynnelsen på Rosekrigene – siden han ankom slagmarken én dag for sent. Det var ikke i før 1459 at Oxford virkelig tonet flagg som tilhenger av Huset Lancaster og den regjerende kongen. I desember 1459 og mars 1460 satt han som dommer over en gruppe tilhengere av Huset York i Essex. Etter at Richard av Yorks sønn Edvard kom til makten som Edvard IV i 1461 (Richard var drept året før) forsøkte de Vere å ligge lavt, og skyldte på dårlig helse. I februar 1462 ble han allikevel arrestert og fengslet i Tower of London. Etter å ha blitt dømt til døden for forræderi, ble han halshugget på Tower Hill 26. februar.
Hans eldste sønn Aubrey hadde blitt henrettet seks dager tidligere. Siden kong Edvard søkte en forsoningslinje med tidligere motstandere, fikk de Vere-familien likevel beholde tittel og eiendommer. 18. januar 1464 ble Johns nest eldste sønn utnevnt til John de Vere, 13. jarl av Oxford.
== Referanser ==
== Kilder ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434.
Castor, Helen «Vere, John de, twelfth earl of Oxford (1408–1462)» (abonnement) i Oxford Dictionary of National Biography (Oxford, 2004). | John de Vere, 12. jarl av Oxford (født 23. | 197,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alt_Pened%C3%A8s | 2023-02-04 | Alt Penedès | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barcelona (provins)', 'Kategori:Comarques i Catalonia'] | Alt Penedès er et comarca i provinsen Barcelona i den spanske autonome regionen Catalonia. Alt Penedès har 80 976 innbyggere og et areal på 592,4 km². Hovedstaden er Vilafranca del Penedès.
| Alt Penedès er et comarca i provinsen Barcelona i den spanske autonome regionen Catalonia. Alt Penedès har 80 976 innbyggere og et areal på 592,4 km². Hovedstaden er Vilafranca del Penedès.
== Kommuner ==
Alt Penedès er delt inn i følgende 27 kommuner (municipis):
Avinyonet del Penedès (1 588 innbyggere)
Les Cabanyes (842)
Castellet i la Gornal (2 044)
Castellví de la Marca (1 596)
Font-rubí (1 430)
Gelida (6 151)
La Granada (1 866)
Mediona (2 251)
Olesa de Bonesvalls (1 556)
Olèrdola (3 280)
Pacs del Penedès (831)
El Pla del Penedès (891)
Pontons (556)
Puigdàlber (449)
Sant Cugat Sesgarrigues (927)
Sant Llorenç d'Hortons (2 219)
Sant Martí Sarroca (2 997)
Sant Pere de Riudebitlles (2 319)
Sant Quintí de Mediona (2 131)
Sant Sadurní d'Anoia (11 790)
Santa Fe del Penedès (366)
Santa Margarida i els Monjos (6 459)
Subirats (3 008)
Torrelavit (1 275)
Torrelles de Foix (2 307)
Vilafranca del Penedès (36 656)
Vilobí del Penedès (1 071)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alt Penedès – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Alt Penedès er et comarca i provinsen Barcelona i den spanske autonome regionen Catalonia. Alt Penedès har 80 976 innbyggere og et areal på 592,4 km². | 197,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_de_Vere,_13._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | John de Vere, 13. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1513', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1442', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | John de Vere, 13. jarl av Oxford (født 1442, død 1513) var sønn og arving av John de Vere, 12. jarl av Oxford. Under rosekrigene var faren en sterk tilhenger av Huset Lancaster og Henrik VI, og ble dømt til døden og henrettet i 1462 etter at Edvard IV kom til makten. Sønnen fikk allikevel arve sin fars eiendommer og tittel i 1464.
I 1468 var han involvert i et komplott mot kongen, og havnet i fangenskap i Tower of London. Han slapp ut etter kort tid, antageligvis ved hjelp av innflytelsen hans svigerbror – Richard Neville, 16. jarl av Warwick – hadde hos kongen. Senere tok John del i Warwicks opprør mot kong Edvard, men da de ble beseiret og Warwick drept i slaget ved Barnet i 1371 flyktet John fra landet. Etter et angrep på den engelske kysten i 1473 ble han igjen tatt til fange og fengslet nær Calais, men klarte å flykte i 1484.
Sammen med Henry Tudor invaderte han nå England, og etter at de hadde beseiret Rikard III i slaget ved Bosworth Field i 1485 ble Henrik kronet som Henrik VII. Johns fikk nå tilbake sin tittel og sine eiendommer, som han hadde blitt fratatt i 1475. Han var senere også en av kommandørene for Henrik VII i slaget ved Stoke Field i 1487. Da han døde i 1513 hadde han ingen barn, og ble etterfulgt av sin nevø John de Vere, 14. jarl av Oxford.
| John de Vere, 13. jarl av Oxford (født 1442, død 1513) var sønn og arving av John de Vere, 12. jarl av Oxford. Under rosekrigene var faren en sterk tilhenger av Huset Lancaster og Henrik VI, og ble dømt til døden og henrettet i 1462 etter at Edvard IV kom til makten. Sønnen fikk allikevel arve sin fars eiendommer og tittel i 1464.
I 1468 var han involvert i et komplott mot kongen, og havnet i fangenskap i Tower of London. Han slapp ut etter kort tid, antageligvis ved hjelp av innflytelsen hans svigerbror – Richard Neville, 16. jarl av Warwick – hadde hos kongen. Senere tok John del i Warwicks opprør mot kong Edvard, men da de ble beseiret og Warwick drept i slaget ved Barnet i 1371 flyktet John fra landet. Etter et angrep på den engelske kysten i 1473 ble han igjen tatt til fange og fengslet nær Calais, men klarte å flykte i 1484.
Sammen med Henry Tudor invaderte han nå England, og etter at de hadde beseiret Rikard III i slaget ved Bosworth Field i 1485 ble Henrik kronet som Henrik VII. Johns fikk nå tilbake sin tittel og sine eiendommer, som han hadde blitt fratatt i 1475. Han var senere også en av kommandørene for Henrik VII i slaget ved Stoke Field i 1487. Da han døde i 1513 hadde han ingen barn, og ble etterfulgt av sin nevø John de Vere, 14. jarl av Oxford.
== Referanser ==
== Kilder ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | John de Vere, 13. jarl av Oxford (født 1442, død 1513) var sønn og arving av John de Vere, 12. | 197,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bildtsk | 2023-02-04 | Bildtsk | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Friesland (Nederland)', 'Kategori:Nederlandske dialekter'] | Bildtsk er en nederlandsk dialekt. Den faller under den hollandske dialekten, og snakkes i kommunen og området Het Bildt i provinsen Friesland. Dialekten oppstod etter 1505 da området ble tørrlagt og drenert av Hollandsk adel fra grevskapet Holland. For å utføre dette arbeidet flyttet arbeidere fra Werkendam og omegn til Friesland, og deres dialekt blandet seg med Het Bildts egen dialekt. Dialekten kalles av og til et kreolspråk.
Bildtsk brukes i Sint Annaparochie (bildtsk: Sint-Anne), Sint Jacobiparochie (Sint-Jabik), Vrouwenparochie (Froubuurt), Oudebildtzijl (Ouwe-Syl), Westhoek (De Westhoek) og Nij Altoenae. Bare i Minnertsga, et tettsted som befinner seg utenfor polderområdet og ble underlagt kommunen i 1984, brukes vestfrisisk og ikke bildtsk.
Det var i 2006 ca. 6000 mennesker som behersket bildtsk. | Bildtsk er en nederlandsk dialekt. Den faller under den hollandske dialekten, og snakkes i kommunen og området Het Bildt i provinsen Friesland. Dialekten oppstod etter 1505 da området ble tørrlagt og drenert av Hollandsk adel fra grevskapet Holland. For å utføre dette arbeidet flyttet arbeidere fra Werkendam og omegn til Friesland, og deres dialekt blandet seg med Het Bildts egen dialekt. Dialekten kalles av og til et kreolspråk.
Bildtsk brukes i Sint Annaparochie (bildtsk: Sint-Anne), Sint Jacobiparochie (Sint-Jabik), Vrouwenparochie (Froubuurt), Oudebildtzijl (Ouwe-Syl), Westhoek (De Westhoek) og Nij Altoenae. Bare i Minnertsga, et tettsted som befinner seg utenfor polderområdet og ble underlagt kommunen i 1984, brukes vestfrisisk og ikke bildtsk.
Det var i 2006 ca. 6000 mennesker som behersket bildtsk. | Bildtsk er en nederlandsk dialekt. Den faller under den hollandske dialekten, og snakkes i kommunen og området Het Bildt i provinsen Friesland. | 197,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_de_Vere,_14._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | John de Vere, 14. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1526', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1499', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | John de Vere, 14. jarl av Oxford (født 1499, død 1526) var sønn av Sir George de Vere, og nevø av John de Vere, 13. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin onkel da denne døde uten egne barn i 1513. Da han selv døde i 1526 hadde han ingen legitime barn, og ble etterfulgt av sin tremenning, John de Vere, 15. jarl av Oxford.
| John de Vere, 14. jarl av Oxford (født 1499, død 1526) var sønn av Sir George de Vere, og nevø av John de Vere, 13. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin onkel da denne døde uten egne barn i 1513. Da han selv døde i 1526 hadde han ingen legitime barn, og ble etterfulgt av sin tremenning, John de Vere, 15. jarl av Oxford.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | John de Vere, 14. jarl av Oxford (født 1499, død 1526) var sønn av Sir George de Vere, og nevø av John de Vere, 13. | 197,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geldersk-overijsselsk | 2023-02-04 | Geldersk-overijsselsk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Gelderland', 'Kategori:Nederlandske dialekter', 'Kategori:Overijssel'] | Geldersk-overijsselsk er en gruppe nedersaksiske dialekter i området rundt elven IJssel. Gruppen kan deles inn i tre undergrupper, sallandsk, achterhoeksk og urksk. Østveluwsk regnes av og til til denne gruppen.
Dialektområdet begynner nordøst for Doetinchem i den nederlandske provinsen Gelderland og strekker seg over elven IJssel inn i provinsen Overijssel. Lengre øst befinner dialekten twentsk-graafschapsk seg. Grensen mellom disse dialektgruppene formes av hvordan det nederlandske ordet for ild, vuur uttales: i geldersk-overijsselsk uttales det som vuur, mens man på twentsk-graafschapsk sier veur. I begge områdene krysser dialektområdet provinsgrensene mellom Gelderland og Overijjsel, ikke mellom provinser eller landskap da den heller ikke ligger mellom Achterhoek og Twente. | Geldersk-overijsselsk er en gruppe nedersaksiske dialekter i området rundt elven IJssel. Gruppen kan deles inn i tre undergrupper, sallandsk, achterhoeksk og urksk. Østveluwsk regnes av og til til denne gruppen.
Dialektområdet begynner nordøst for Doetinchem i den nederlandske provinsen Gelderland og strekker seg over elven IJssel inn i provinsen Overijssel. Lengre øst befinner dialekten twentsk-graafschapsk seg. Grensen mellom disse dialektgruppene formes av hvordan det nederlandske ordet for ild, vuur uttales: i geldersk-overijsselsk uttales det som vuur, mens man på twentsk-graafschapsk sier veur. I begge områdene krysser dialektområdet provinsgrensene mellom Gelderland og Overijjsel, ikke mellom provinser eller landskap da den heller ikke ligger mellom Achterhoek og Twente. | Geldersk-overijsselsk er en gruppe nedersaksiske dialekter i området rundt elven IJssel. Gruppen kan deles inn i tre undergrupper, sallandsk, achterhoeksk og urksk. | 197,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stellingwerfsk | 2023-02-04 | Stellingwerfsk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friesland (Nederland)', 'Kategori:Nederlandske dialekter'] | Stellingwerfsk (Stellingwarfs) er det regionale språket for de nederlandske frisiske kommunene Oost- og Weststellingwerf (sammen utgjør de Stellingwerven) i Sørøst-Friesland, med unntak av de vestfrisisk-språklige landsbyene Haulerwijk og Waskemeer (begge del av Ooststellingwerf) og området rundt landsbyen Noordwolde. Her har det utviklet seg et eget regiospråk gjennom den innflytelsen innflyttere fra det nedersaksiske dialektområdet, fikk på den opprinnelige dialekten. I området befinner det seg et antall veenkolonieën (norsk: «torvkolonier», arbeidere bosatte seg her for å vinne torv fra myrene). Dette regiospråket kalles lokalt Veenkoloniaals.
Vet at stellingwerfsk har sine røtter i nedersaksisk er det i slekt med blant annet drentsk og sallandsk. Videre finnes stellingwerfsk i Steenwijkerland og et lite område i det tilgrensende området i provinsen Drenthe, samt i den østlige delen av kommunen Lemsterland i Friesland. Generelt sett er stellingwerfsk godt leselig for nederlandskspråklige.
Sammen med Het Bildt (bildtsk), de fleste byene i provinsen Friesland (byfrisisk) og vadehavsøyene Vlieland og Ameland tilhører Stellingwerven de områdene i provinsen der man ikke snakker vestfrisisk. Det finnes moderne litteratur på stellingwerfsk.
| Stellingwerfsk (Stellingwarfs) er det regionale språket for de nederlandske frisiske kommunene Oost- og Weststellingwerf (sammen utgjør de Stellingwerven) i Sørøst-Friesland, med unntak av de vestfrisisk-språklige landsbyene Haulerwijk og Waskemeer (begge del av Ooststellingwerf) og området rundt landsbyen Noordwolde. Her har det utviklet seg et eget regiospråk gjennom den innflytelsen innflyttere fra det nedersaksiske dialektområdet, fikk på den opprinnelige dialekten. I området befinner det seg et antall veenkolonieën (norsk: «torvkolonier», arbeidere bosatte seg her for å vinne torv fra myrene). Dette regiospråket kalles lokalt Veenkoloniaals.
Vet at stellingwerfsk har sine røtter i nedersaksisk er det i slekt med blant annet drentsk og sallandsk. Videre finnes stellingwerfsk i Steenwijkerland og et lite område i det tilgrensende området i provinsen Drenthe, samt i den østlige delen av kommunen Lemsterland i Friesland. Generelt sett er stellingwerfsk godt leselig for nederlandskspråklige.
Sammen med Het Bildt (bildtsk), de fleste byene i provinsen Friesland (byfrisisk) og vadehavsøyene Vlieland og Ameland tilhører Stellingwerven de områdene i provinsen der man ikke snakker vestfrisisk. Det finnes moderne litteratur på stellingwerfsk.
== Eksterne lenker ==
Stichting Stellingwarver Schrieversronte (stellingwerfsk)
Stichting Stellingwerfs Eigen (med blant annet en bibeloversettelse) (stellingwerfsk) | Stellingwerfsk (Stellingwarfs) er det regionale språket for de nederlandske frisiske kommunene Oost- og Weststellingwerf (sammen utgjør de Stellingwerven) i Sørøst-Friesland, med unntak av de vestfrisisk-språklige landsbyene Haulerwijk og Waskemeer (begge del av Ooststellingwerf) og området rundt landsbyen Noordwolde. Her har det utviklet seg et eget regiospråk gjennom den innflytelsen innflyttere fra det nedersaksiske dialektområdet, fikk på den opprinnelige dialekten. | 197,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_de_Vere,_16._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | John de Vere, 16. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. august', 'Kategori:Dødsfall i 1562', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler i 1516', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John de Vere, 16. jarl av Oxford (født 1516, død 3. august 1562) var sønn og arving av John de Vere, 15. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1540.
Den yngre John hadde et dårlig rykte, og var involvert i flere skandaler med kvinner, vold og gambling. Hans første kone, Dorothy Neville, forlot ham 1546, men da hun døde to år senere åpnet det muligheten for et nytt ekteskap. Senere samme året giftet han seg med Margery Golding, og to år senere fikk han endelig en mannlig arving, Edward. John døde i 1562, men på grunn av hans utsvevende livsstil ble det stilt spørsmålstegn ved hans sønn legitimitet. Sønnen fikk allikevel arve sin fars tittel og eiendommer, som Edward de Vere, 17. jarl av Oxford.
Han ble begravd den 31. august 1562 i landsbyen Castle Hedingham.
| John de Vere, 16. jarl av Oxford (født 1516, død 3. august 1562) var sønn og arving av John de Vere, 15. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1540.
Den yngre John hadde et dårlig rykte, og var involvert i flere skandaler med kvinner, vold og gambling. Hans første kone, Dorothy Neville, forlot ham 1546, men da hun døde to år senere åpnet det muligheten for et nytt ekteskap. Senere samme året giftet han seg med Margery Golding, og to år senere fikk han endelig en mannlig arving, Edward. John døde i 1562, men på grunn av hans utsvevende livsstil ble det stilt spørsmålstegn ved hans sønn legitimitet. Sønnen fikk allikevel arve sin fars tittel og eiendommer, som Edward de Vere, 17. jarl av Oxford.
Han ble begravd den 31. august 1562 i landsbyen Castle Hedingham.
== Barn ==
Barn av John de Vere og Dorothy Neville:
Katherine de Vere (død 17. januar 1599), gift med Edward Windsor, 3. baron WindsorBarn av John de Vere og Margery Golding:
Mary de Vere (død 18. september 1634), gift med Peregrine Bertie, 12. baron Willoughby de Eresby
Edward de Vere, 17. jarl av Oxford (født 12. april 1550, død 24. juni 1604)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | John de Vere, 16. jarl av Oxford (født 1516, død 3. | 197,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Twentsk-graafschapsk | 2023-02-04 | Twentsk-graafschapsk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gelderland', 'Kategori:Nederlandske dialekter', 'Kategori:Overijssel'] | Twentsk-graafschapsk er en dialekt fra provinsene Overijssel og Gelderland øst i Nederland. Dialekten regnes til både twentsk og achterhoeksk, avhengig av på hvilken side av provinsgrensen man befinner seg i, selv om den egentlig er én og samme dialekt.
I områdene der twentsk-graafschapsk og geldersk-overijsselsk brukes ligger skillet i at man på sistnevnte dialekt uttalerer det nederlandske ordet for ild – vuur som vuur mens man på twentsk-graafschapsk uttaler samme ord som veur. Mellom twentsk og twents-graafschapsk ligger grensen ved uttalen av ordet niet (norsk: ikke), på twentsk uttales dette som nich mens man på twents-graafschapsk sier neet.
| Twentsk-graafschapsk er en dialekt fra provinsene Overijssel og Gelderland øst i Nederland. Dialekten regnes til både twentsk og achterhoeksk, avhengig av på hvilken side av provinsgrensen man befinner seg i, selv om den egentlig er én og samme dialekt.
I områdene der twentsk-graafschapsk og geldersk-overijsselsk brukes ligger skillet i at man på sistnevnte dialekt uttalerer det nederlandske ordet for ild – vuur som vuur mens man på twentsk-graafschapsk uttaler samme ord som veur. Mellom twentsk og twents-graafschapsk ligger grensen ved uttalen av ordet niet (norsk: ikke), på twentsk uttales dette som nich mens man på twents-graafschapsk sier neet.
== Eksterne lenker ==
Det twentsk-graafschapske dialektområdet (kart) | Twentsk-graafschapsk er en dialekt fra provinsene Overijssel og Gelderland øst i Nederland. Dialekten regnes til både twentsk og achterhoeksk, avhengig av på hvilken side av provinsgrensen man befinner seg i, selv om den egentlig er én og samme dialekt. | 197,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_de_Vere,_17._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | Edward de Vere, 17. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1604', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1550', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-06'] | Edward de Vere, 17. jarl av Oxford (født 1550, død 1604) var sønn og arving av John de Vere, 16. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1562. Edward var en høyt ansett dikter og skuespillforfatter, og var sentral ved hoffet til dronning Elisabeth I. Det har vært hevdet at Edward de Vere var den egentlige forfatteren bak William Shakespeares skuespill, men denne teorien har ikke fått støtte i akademiske kretser. Da han døde i 1604 ble han etterfulgt av sin sønn Henry de Vere, 18. jarl av Oxford.
| Edward de Vere, 17. jarl av Oxford (født 1550, død 1604) var sønn og arving av John de Vere, 16. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1562. Edward var en høyt ansett dikter og skuespillforfatter, og var sentral ved hoffet til dronning Elisabeth I. Det har vært hevdet at Edward de Vere var den egentlige forfatteren bak William Shakespeares skuespill, men denne teorien har ikke fått støtte i akademiske kretser. Da han døde i 1604 ble han etterfulgt av sin sønn Henry de Vere, 18. jarl av Oxford.
== Referanser ==
== Kilder ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434.
Nelson, Alan H. Monstrous Adversary: The Life of Edward de Vere, 17th Earl of Oxford (Liverpool: Liverpool University Press, 2003). | Edward de Vere, 17. jarl av Oxford (født 1550, død 1604) var sønn og arving av John de Vere, 16. | 197,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henry_de_Vere,_18._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | Henry de Vere, 18. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1625', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1593', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2018-05'] | Henry de Vere, 18. jarl av Oxford (født 1593, død 1625) var sønn og arving av Edward de Vere, 17. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1604. Henry tilbrakte flere år på kontinentet, men falt i unåde hos kong Jakob I da han kom hjem, og havnet i fangenskap i Tower of London. Han ble senere benådet, og tiltrodd en militær post som kommandør i Nederland. Her fikk han en lettere skade, og døde av en infeksjon ikke lenge etterpå. Han ble etterfulgt av sitt søskenbarn Robert de Vere, 19. jarl av Oxford.
| Henry de Vere, 18. jarl av Oxford (født 1593, død 1625) var sønn og arving av Edward de Vere, 17. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1604. Henry tilbrakte flere år på kontinentet, men falt i unåde hos kong Jakob I da han kom hjem, og havnet i fangenskap i Tower of London. Han ble senere benådet, og tiltrodd en militær post som kommandør i Nederland. Her fikk han en lettere skade, og døde av en infeksjon ikke lenge etterpå. Han ble etterfulgt av sitt søskenbarn Robert de Vere, 19. jarl av Oxford.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde: Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | Henry de Vere, 18. jarl av Oxford (født 1593, død 1625) var sønn og arving av Edward de Vere, 17. | 197,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_de_Vere,_19._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | Robert de Vere, 19. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. august', 'Kategori:Dødsfall i 1632', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler i 1575', 'Kategori:Historiestubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Robert de Vere, 19. jarl av Oxford (født 1575, død 1632) var søskenbarn og arving av Henry de Vere, 18. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sitt søskenbarn da denne døde i 1625, men ikke uten problemer. Det var spørsmål omkring hvorvidt Robert hadde eiendommer nok til å opprettholde et jarledømme, og det tok lange debatter i Overhuset før han ble tilkjent sin arv. Etter dette dro han tilbake til Nederland, hvor han allerede hadde etablert en karriere som profesjonell offiser. I 1632 falt han i en beleiring av byen Maastricht. Han ble etterfulgt av sin sønn Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford, som skulle bli den siste i en over 550 års lang rekke av de Vere jarler av Oxford.
| Robert de Vere, 19. jarl av Oxford (født 1575, død 1632) var søskenbarn og arving av Henry de Vere, 18. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sitt søskenbarn da denne døde i 1625, men ikke uten problemer. Det var spørsmål omkring hvorvidt Robert hadde eiendommer nok til å opprettholde et jarledømme, og det tok lange debatter i Overhuset før han ble tilkjent sin arv. Etter dette dro han tilbake til Nederland, hvor han allerede hadde etablert en karriere som profesjonell offiser. I 1632 falt han i en beleiring av byen Maastricht. Han ble etterfulgt av sin sønn Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford, som skulle bli den siste i en over 550 års lang rekke av de Vere jarler av Oxford.
== Referanser ==
== Kilder ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | Robert de Vere, 19. jarl av Oxford (født 1575, død 1632) var søskenbarn og arving av Henry de Vere, 18. | 197,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storsteinsfjellbreen | 2023-02-04 | Storsteinsfjellbreen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Breer i Nordland', 'Kategori:Narviks geografi'] | Storsteinsfjellbreen (nordsamisk: Sealggajiekŋa) er en isbre i Narvik kommune i Nordland. Breen ligger øst for Skjomen, rundt 10 kilometer fra svenskegrensa. Den har et areal på 12 km² og er med det den 30. største isbreen på det norske fastlandet. Breen ligger på Storsteinsfjellet (1894 moh), mellom Sealggajávri i nord og Norddalen i sør.
| Storsteinsfjellbreen (nordsamisk: Sealggajiekŋa) er en isbre i Narvik kommune i Nordland. Breen ligger øst for Skjomen, rundt 10 kilometer fra svenskegrensa. Den har et areal på 12 km² og er med det den 30. største isbreen på det norske fastlandet. Breen ligger på Storsteinsfjellet (1894 moh), mellom Sealggajávri i nord og Norddalen i sør.
== Se også ==
Norges isbreer | Storsteinsfjellbreen (nordsamisk: Sealggajiekŋa) er en isbre i Narvik kommune i Nordland. Breen ligger øst for Skjomen, rundt 10 kilometer fra svenskegrensa. | 197,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ostri | 2023-02-04 | Ostri | ['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Skjåk', 'Kategori:Ottavassdraget'] | Ostri eller Åstre er en elv i Innlandet fylke. Elven har utspring i Breheimen og renner gjennom Bråtådalen før den renner ut i Ottaelva ved Dønfoss bru i Skjåk. Den har en lengde på 32,74 km fra det sted Mysubytta (15,92 km) slutter seg til, andre betydelige tilløpselver er Tundre eller Tundra (24,63 km), Kollungselvi (7,73 km), Tverrådalsåi (7,10 km), Surtbytta (5,73 km med sine to greiner Spranggrovi 4,89 km og Handspiknosgrovi 2,92 km) og til sist Søvra (10,96 km). Åstri har et nedbørfelt på 466 km2 og drenerer nordøstlige deler av Breheimen. Nesten hele nedbørfeltet er over 1000 moh.. Nedbørsfeltet grenser i vest til Jostedølas og Mørkrisdalselvis nedbørsfelt.Bråtådalen er utgangspunkt for fotturer i Breheimen og Jostedalen.
Ostri ble i 1993 vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag.
| Ostri eller Åstre er en elv i Innlandet fylke. Elven har utspring i Breheimen og renner gjennom Bråtådalen før den renner ut i Ottaelva ved Dønfoss bru i Skjåk. Den har en lengde på 32,74 km fra det sted Mysubytta (15,92 km) slutter seg til, andre betydelige tilløpselver er Tundre eller Tundra (24,63 km), Kollungselvi (7,73 km), Tverrådalsåi (7,10 km), Surtbytta (5,73 km med sine to greiner Spranggrovi 4,89 km og Handspiknosgrovi 2,92 km) og til sist Søvra (10,96 km). Åstri har et nedbørfelt på 466 km2 og drenerer nordøstlige deler av Breheimen. Nesten hele nedbørfeltet er over 1000 moh.. Nedbørsfeltet grenser i vest til Jostedølas og Mørkrisdalselvis nedbørsfelt.Bråtådalen er utgangspunkt for fotturer i Breheimen og Jostedalen.
Ostri ble i 1993 vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag.
== Referanser ==
== Litteratur ==
NOU 1991:12A Verneplan for vassdrag IV | | vannstreng = Bekk uten navn–Mysubyttvatnet–Mysubytta–Røykeskålvatnet–Stilla–Liavatnet–Ostri | 197,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utrechtsk-alblasserwaardsk | 2023-02-04 | Utrechtsk-alblasserwaardsk | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Nederlandske dialekter', 'Kategori:Utrecht (provins)'] | Utrechtsk-alblasserwaardsk er en gruppe nederlandske dialekter som er sterkt preget av den hollandske. De tales i de største delene av provinsen Utrecht, i den sørøstligste delen av Zuid-Holland og i en liten del av Gelderland - avhengig av hvordan området defineres. Delen som faller i Gelderland og ellers øst for raet Utrechtse Heuvelrug regnes som regel som en egen gruppe, eemlandsk, på grunn av at de har flere fellestrekk med dialektene lengre øst.
Gruppens øvrige dialekter har en sterk tilhørighet til dialektene lengre vest, og regnes av og til som hollandske. Viktige forskjeller mellom dialektene i denne gruppen og standardnederlandsk er forandringene fra aa til ao (ôô), a til â, uttalen av g og utelatelsen av -t etter ch, f, g, k, p og s (såkalt t-utelatelse). Fra øst til vest finner en tydelig overgang sted til den hollandske dialekten sted, ved at disse kjennetegnene forekommer mindre ofte, det vil si at alblasserwaardsk er nærere standardnederlandsk enn by-utrechtsk.
Bortsett fra relasjonen til (sør)hollandsk og eemlandsk har utrechtsk-alblasserwaardsk også ook et dialektkontinuum med brabantsk og sørgeldersk. En vanlig grense er isoglossen mellom gij og jij. I dette tilfellet trekkes grensen mellom utrechtsk og sørgeldersk tvers over Betuwe og plasseres culemborgsk i den utrechtske gruppen mens tielsk faller under sørgeldersk.
Det er ikke mye litteratur på denne dialekten, men byutrechtsk brukes blant annet i revyer av artister som Rijk de Gooyer og Tineke Schouten. Dialekten brukes nå av rundt 330 000. | Utrechtsk-alblasserwaardsk er en gruppe nederlandske dialekter som er sterkt preget av den hollandske. De tales i de største delene av provinsen Utrecht, i den sørøstligste delen av Zuid-Holland og i en liten del av Gelderland - avhengig av hvordan området defineres. Delen som faller i Gelderland og ellers øst for raet Utrechtse Heuvelrug regnes som regel som en egen gruppe, eemlandsk, på grunn av at de har flere fellestrekk med dialektene lengre øst.
Gruppens øvrige dialekter har en sterk tilhørighet til dialektene lengre vest, og regnes av og til som hollandske. Viktige forskjeller mellom dialektene i denne gruppen og standardnederlandsk er forandringene fra aa til ao (ôô), a til â, uttalen av g og utelatelsen av -t etter ch, f, g, k, p og s (såkalt t-utelatelse). Fra øst til vest finner en tydelig overgang sted til den hollandske dialekten sted, ved at disse kjennetegnene forekommer mindre ofte, det vil si at alblasserwaardsk er nærere standardnederlandsk enn by-utrechtsk.
Bortsett fra relasjonen til (sør)hollandsk og eemlandsk har utrechtsk-alblasserwaardsk også ook et dialektkontinuum med brabantsk og sørgeldersk. En vanlig grense er isoglossen mellom gij og jij. I dette tilfellet trekkes grensen mellom utrechtsk og sørgeldersk tvers over Betuwe og plasseres culemborgsk i den utrechtske gruppen mens tielsk faller under sørgeldersk.
Det er ikke mye litteratur på denne dialekten, men byutrechtsk brukes blant annet i revyer av artister som Rijk de Gooyer og Tineke Schouten. Dialekten brukes nå av rundt 330 000. | Utrechtsk-alblasserwaardsk er en gruppe nederlandske dialekter som er sterkt preget av den hollandske. De tales i de største delene av provinsen Utrecht, i den sørøstligste delen av Zuid-Holland og i en liten del av Gelderland - avhengig av hvordan området defineres. | 197,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aubrey_de_Vere,_20._jarl_av_Oxford | 2023-02-04 | Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1703', 'Kategori:Engelske jarler og grevinner', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1627', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford (født 1627, død 1703) var sønn og arving av Robert de Vere, 19. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1632. Aubrey vokste opp i Nederland, hvor hans far hadde vært en profesjonell offiser. Han vendte senere tilbake til England, men som rojalist under Protektoratet til Oliver Cromwell havnet han flere ganger i fangenskap i Tower of London. Da monarkiet ble gjeninnført i 1660 ble han rikt belønnet for sin lojalitet av Karl II. Senere valgte han igjen riktig side da han støttet Vilhelm III mot Jakob II den ærerike revolusjon i 1688. Da han døde i 1703 hadde han ingen legitime sønner. Aubrey ble derfor den siste i de Vere familien som bar tittelen jarl av Oxford, i en rekke som strakk seg tilbake til 1141.
| Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford (født 1627, død 1703) var sønn og arving av Robert de Vere, 19. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1632. Aubrey vokste opp i Nederland, hvor hans far hadde vært en profesjonell offiser. Han vendte senere tilbake til England, men som rojalist under Protektoratet til Oliver Cromwell havnet han flere ganger i fangenskap i Tower of London. Da monarkiet ble gjeninnført i 1660 ble han rikt belønnet for sin lojalitet av Karl II. Senere valgte han igjen riktig side da han støttet Vilhelm III mot Jakob II den ærerike revolusjon i 1688. Da han døde i 1703 hadde han ingen legitime sønner. Aubrey ble derfor den siste i de Vere familien som bar tittelen jarl av Oxford, i en rekke som strakk seg tilbake til 1141.
== Referanser ==
== Kilder ==
Powicke, F. Maurice og E. B. Fryde Handbook of British Chronology (London: Royal Historical Society, 1961, 2. utg.), s. 434. | Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford (født 1627, død 1703) var sønn og arving av Robert de Vere, 19. | 197,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Westerkwartiersk | 2023-02-04 | Westerkwartiersk | ['Kategori:Groningen (provins)', 'Kategori:Nederlandske dialekter'] | Westerkwartiersk (Westerkwartaars eller Westerkertaaiers) er en nederlandsk dialekt som hører hjemme i dialektgruppen groningsk. Denne dialekten brukes i Groningens Westerkwartier og er blant dialektene i denne gruppen den som ligger nærmest vestfrisisk.
Som vestfrisisk har ikke dialekten verb med refleksive pronomen som for eksempe «zich wassen» (vaske seg, nederlandsk). På westerkwartiers sier man «hom wassen», mens man i resten av provinsen sier «zuch wassen» eller «zok wassen». Videre er ordet som brukes for «in» (norsk: inn/i) i dette området blitt til «ien» som uttales som det vestfrisiske «yn». Området Westerkwartier er overgangssonen mellom groningsk og vestfrisisk, og andre innbyggere i Groningen kaller områdets beboere og for «Overdaips», et navn som relaterer til at Westerkwartier ligger på den andre siden av elven Reitdiep.
På en del kart over språkområder angis området der westerkwartiersk brukes som kollumerlandsk. Årsaken til dette er at dialekten bortsett fra i Westerkwartier/Groningen, også er i bruk i kommunen Kollumerland en Nieuwkruisland i Friesland. Dialekten forveksles også med kollumerpompstersk, som tales i Kollumerpomp men likevel regnes som en egen dialekt.
| Westerkwartiersk (Westerkwartaars eller Westerkertaaiers) er en nederlandsk dialekt som hører hjemme i dialektgruppen groningsk. Denne dialekten brukes i Groningens Westerkwartier og er blant dialektene i denne gruppen den som ligger nærmest vestfrisisk.
Som vestfrisisk har ikke dialekten verb med refleksive pronomen som for eksempe «zich wassen» (vaske seg, nederlandsk). På westerkwartiers sier man «hom wassen», mens man i resten av provinsen sier «zuch wassen» eller «zok wassen». Videre er ordet som brukes for «in» (norsk: inn/i) i dette området blitt til «ien» som uttales som det vestfrisiske «yn». Området Westerkwartier er overgangssonen mellom groningsk og vestfrisisk, og andre innbyggere i Groningen kaller områdets beboere og for «Overdaips», et navn som relaterer til at Westerkwartier ligger på den andre siden av elven Reitdiep.
På en del kart over språkområder angis området der westerkwartiersk brukes som kollumerlandsk. Årsaken til dette er at dialekten bortsett fra i Westerkwartier/Groningen, også er i bruk i kommunen Kollumerland en Nieuwkruisland i Friesland. Dialekten forveksles også med kollumerpompstersk, som tales i Kollumerpomp men likevel regnes som en egen dialekt.
== Eksterne lenker ==
Mien Westerkwartier, stiftelse for språk og kultur (westerkwartiersk) | Westerkwartiersk (Westerkwartaars eller Westerkertaaiers) er en nederlandsk dialekt som hører hjemme i dialektgruppen groningsk. Denne dialekten brukes i Groningens Westerkwartier og er blant dialektene i denne gruppen den som ligger nærmest vestfrisisk. | 197,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R.E.M. | 2023-02-04 | R.E.M. | ['Kategori:1980 i USA', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1980', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Opphør i 2011', 'Kategori:R.E.M.', 'Kategori:Rockegrupper fra USA'] | Se også REM-søvn.R.E.M. var et amerikansk rockeband som ble dannet i Athens, Georgia i januar 1980 av vokalist Michael Stipe, gitarist Peter Buck, bassist Mike Mills og trommeslager Bill Berry.
Etter at de debuterte med EP-en Chronic Town i 1982 gav bandet ut seks album på like mange år, fra Murmur i 1983 til Green i 1988. Den klare R.E.M.-lyden og de kryptiske tekstene til Stipe hadde stor påvirkning på mange band, både skrangle-pop band på 80-tallet og alternativ rock-band på 90-tallet. Etter å ha oppnådd suksess med nytt plateselskap mot slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet, kunne bandet fronte sine egne politiske meninger på samme tid som de spilte på store arenaer verden over. Plater som Out of Time (1991) og Automatic for the People (1992) solgte til platina flere ganger og var godt tatt imot både av fans og kritikere.
I 1997, etter at R.E.M. hadde signert ny kontrakt med plateselskapet sitt, Warner Bros. Records, for rekordsummen 80 millioner dollar, forlot trommeslager Bill Berry bandet. R.E.M. holdt fram med de tre gjenværende medlemmene. Etter en del forandringer i musikkstil holdt bandet frem i det neste tiåret med blanda kommersiell suksess. I 2007 var historien og påvirkningen til bandet hedret med plass i amerikanske Rock and Roll Hall of Fame. Det første offisielle konsertalbumet deres, R.E.M. Live, ble gitt ut i oktober 2007. Det siste studioalbumet deres, Collapse into Now, kom ut i mars 2011.
21. september 2011 uttalte R.E.M. på sin hjemmeside at gruppa var oppløst. Ifølge Peter Buck ble avgjørelsen tatt på et hotellrom i Bergen i 2008. | Se også REM-søvn.R.E.M. var et amerikansk rockeband som ble dannet i Athens, Georgia i januar 1980 av vokalist Michael Stipe, gitarist Peter Buck, bassist Mike Mills og trommeslager Bill Berry.
Etter at de debuterte med EP-en Chronic Town i 1982 gav bandet ut seks album på like mange år, fra Murmur i 1983 til Green i 1988. Den klare R.E.M.-lyden og de kryptiske tekstene til Stipe hadde stor påvirkning på mange band, både skrangle-pop band på 80-tallet og alternativ rock-band på 90-tallet. Etter å ha oppnådd suksess med nytt plateselskap mot slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet, kunne bandet fronte sine egne politiske meninger på samme tid som de spilte på store arenaer verden over. Plater som Out of Time (1991) og Automatic for the People (1992) solgte til platina flere ganger og var godt tatt imot både av fans og kritikere.
I 1997, etter at R.E.M. hadde signert ny kontrakt med plateselskapet sitt, Warner Bros. Records, for rekordsummen 80 millioner dollar, forlot trommeslager Bill Berry bandet. R.E.M. holdt fram med de tre gjenværende medlemmene. Etter en del forandringer i musikkstil holdt bandet frem i det neste tiåret med blanda kommersiell suksess. I 2007 var historien og påvirkningen til bandet hedret med plass i amerikanske Rock and Roll Hall of Fame. Det første offisielle konsertalbumet deres, R.E.M. Live, ble gitt ut i oktober 2007. Det siste studioalbumet deres, Collapse into Now, kom ut i mars 2011.
21. september 2011 uttalte R.E.M. på sin hjemmeside at gruppa var oppløst. Ifølge Peter Buck ble avgjørelsen tatt på et hotellrom i Bergen i 2008.
== Historie ==
=== Begynnelsen: 1980–1981 ===
I januar 1980 ble Michael Stipe kjent med Peter Buck i platebutikken i Athens i Georgia der Buck jobba. De to oppdaget at de hadde lik musikksmak, spesielt når det gjaldt pønkrock- og protopønk-artister som Patti Smith, Television, og The Velvet Underground. Stipe sa at «det virker som jeg kjøpte alle platene som Buck hadde lagt av til seg selv». Kort tid etter møtte Stipe og Buck medstudentene på University of Georgia, Mike Mills og Bill Berry, på en fest. De to hadde spilt musikk sammen siden high school. Gruppa ble enige om å samarbeide med noen sanger, og Stipe har senere sagt at «det var aldri noen stor plan bak noe av det». Bandet, som fremdeles ikke hadde fått et navn, brukte flere måneder på å øve inn den første konserten deres, som var 5. april 1980 på bursdagsfesten til en kamerat i en omgjort kirke. Etter å ha vurdert navn som «Twisted Kites», «Cans of Piss» og «Negro Wives», valgte bandet til slutt «R.E.M.», som Stipe tilfeldig plukka ut fra ei ordbok.Bandmedlemmene sluttet på skolen for å fokusere på gruppa, som var i stadig utvikling. De fant en manager i Jefferson Holt, en plateselskapeier som var så imponert over en R.E.M.-konsert i hjembyen sin i Nord-Carolina, at han flytta til Athens. Suksessen til R.E.M. i Athens og området rundt kom omtrent på en blunk. Bandet trakk gradvis mer og mer folk til konsertene sine, og dette skapte en forandring i musikkmiljøet i Athens. I det neste halvåret reiste R.E.M. rundt på turné i alle sørstatene i USA. Turnéen var vanskelig siden det ikke eksisterte turneringsplaner for alternative rockeband på denne tiden. Gruppa måtte turnere i en gammel varebil som Holt kjørte, og økonomien var såpass stram at bandmedlemmene levde på en matrasjon til to dollar dagen. Sommeren 1981 spilte R.E.M. inn den første singelen sin, «Radio Free Europe», på produsent Mitch Easter sitt drive-in-studio i Winston-Salem i Nord-Carolina. «Radio Free Europe» ble utgitt på det lokale plateselskapet, med et førsteopplag på tusen eksemplarer. Disse ble fort solgt vekk. Til tross for det lille opplaget, fikk singelen gode kritikker fra større medium. Singelen var rangert som en av de ti beste singlene i 1981 av The New York Times, og Village Voice gav den tittelen «Single of the Year» i jazz & pop-kritikeravstemningen dette året.
=== I.R.S. Records og kultsuksessen: 1982–1986 ===
R.E.M. spilte inn EP-en Chronic Town med Mitch Easter i oktober 1981, og denne var også planlagt utgitt på Hib-Tone. Men en demo av den første innspilingen med Easter hadde sirkulert i månedsvis, og I.R.S. Records fikk også tak i en kopi. Bandet tok ikke imot kontrakten fra RCA Records, et større plateselskap, men valgte heller I.R.S., som de skrev kontrakt med i mai 1982. Chronic Town ble utgitt av I.R.S. i august samme år, som den første amerikanske utgivelsen til selskapet. Det britiske musikkbladet NME trykket en positiv melding av EP-en der det var framhevet at sangene hadde en aura av mystikk, og det var konkludert med at «R.E.M. klinger godt, og det er flott å høre noe så lite framtvunget og utspekulert som dette».I.R.S. satt R.E.M. sammen med produsent Stephen Hague for å spille inn debutalbumet. Hague la mye vekt på teknisk perfeksjon og det gjorde at bandet ikke var fornøyde, og spurte derfor plateselskapet om å få arbeide med Easter istedenfor. I.R.S. gikk med på ei «prøve»-økt der bandet fikk reise til Nord-Carolina, og spille inn sangen «Pilgrimage» med Easter og produsentpartneren hans Don Dixon. Etter å ha hørt opptaket lot I.R.S. bandet spille inn albumet med Dixon og Easter. På grunn av den dårlige erfaringen med Hague, spilte bandet inn albumet gjennom en prosess der de nektet å ha med klisjéer fra rockemusikken, som gitarsoloer eller de populære synthesizerane, dette for å gi musikken deres et tidløst preg. Det ferdige albumet, Murmur, ble tatt imot med gode kritikker ved utgivelsen i 1983, og musikkbladet Rolling Stone kåret albumet til den beste plata det året. Albumet kom opp på 36.-plass på bladet Billboard sin albumliste. En nyinnspilling av «Radio Free Europe» var hovedsingelen til plata, og nådde 78.-plass på Billboards singelliste i 1983. Til tross den gode mottagelsen fra publikum, solgte Murmur bare om lag 200 000 eksemplar, noe Jay Boberg på I.R.S. følte var under det en kunne forvente.R.E.M. gjorde den nasjonale fjernsynsdebuten sin på Late Night with David Letterman i oktober 1983, der gruppa framførte en ny sang uten navn. Sangen, som senere er kalt «So. Central Rain (I’m Sorry)», var den første singelen fra det andre albumet deres, Reckoning (1984), som også var innspilt med Easter og Dixon. Dette albumet fikk også gode kritikker, Mat Snow i NME skrev at Reckoning «stadfester at R.E.M. er en av de mest vidunderlige og spennende gruppene på planeten». Sent i 1983 startet bandet den første Europa-turnéen sin. Reckoning lå som nummer 27 på albumlistene i USA, som var en uvanlig høy plassering for et collegerock-band på den tida, hadde lite spilletid på radio, og dårlig distribusjon utenfor USA gjorde at plata ikke kom høyere enn 91.-plass i Storbritannia.
Med det tredje albumet til bandet, Fables of the Reconstruction (1985), kom det flere endringer. I stedet for Dixon og Easter valgte R.E.M. Joe Boyd til produsent for innspillingen, som fant sted i England. Han hadde tidligere arbeidet med bland andre Fairport Convention og Nick Drake. Bandmedlemmene syntes øktene var uventa vanskelige, og var misfornøyde grunnet det kalde vinterværet og dårlig mat. I denne perioden var bandet på nippen til å løse seg opp. Den dårlige stemninga under innspilingsøktene endte opp med å gi konteksten til albumet. Stipe begynte å lage tekster med sørgmodig preg, og han sa i et intervju i 1985 at han var inspirert av «hele idéen med de gamle mennene som sitter rundt bålet, og hvor de forteller videre … legender og fabler til barnebarna». Fables of the Reconstruction var den mestselgende plata som var utgitt i USA av I.R.S. til da. Men albumet gjorde det dårlig i Europa, og meldingene fra kritikerne var varierte. Noen mente albumet var kjedelig og dårlig innspillet. Som tilfellet var med tidligere plater, var også singlene fra Fables of the Reconstruction for det meste oversett av de fleste radiostasjonene. På samme tid begynte I.R.S. å bli frustrerte over bandet sin motvilje mot å oppnå vanlig suksess.Til det fjerde albumet fikk R.E.M. tak i John Mellencamp sin produsent, Don Gehman. Resultatet, Lifes Rich Pageant (1986), var mer tilgjengelig for lyttere utenom collegeradioene, og Stipe sin vokal var mer fremtredende i musikken. I et intervju med Chicago Tribune fra 1986 fortalte Peter Buck at «Michael var bedre på det han drev med, og han var sikrere på det. Og det synes jeg at man hører på stemmen hans.» Albumet hadde vesentlig bedre salgstall enn Fables of the Reconstruction, og enda til slutt på 21.-plass på albumlista til Billboard. Singelen «Fall on Me» var også spilt på kommersiell radio. Albumet var det første av albumene deres som solgte til gull, opp imot 500 000 eksempler. De amerikanske collegeradio-stasjonene holdt fram med å være den viktigste støtten til R.E.M., men nå kom bandet også høyere og høyere opp på de vanlige album- og singellistene. Likevel ville stasjonene, som bare spilte topp 40-musikk, fremdeles ikke spille musikken deres. Etter suksessen med Lifes Rich Pageant, gav I.R.S. ut Dead Letter Office, en samleplate med noen spor fra albumet, samt sanger som tidligere bare vært utgitt som b-sider eller ikke i det hele tatt. Kort tid etter satte I.R.S. sammen alle musikkvideoene deres (utenom «Wolves, Lower») til den første videoutgivelsen, Succumbs.
=== Gjennombruddet: 1987–1993 ===
Don Gehman valgte å ikke produsere det femte albumet til R.E.M., og foreslo at gruppa burde arbeide med Scott Litt, som kom til å bli produsent for de fem neste albumene til bandet. Document (1987) inneholder noen av de mest åpenbare politiske tekstene til Stipe, spesielt gjelder dette «Welcome To the Occupation» og «Exhuming McCarthy», som var reaksjoner på det konservative politiske miljøet på 1980-tallet under president Ronald Reagan. Jon Pareles i The New York Times skrev i meldinga at albumet «'Document' er både selvsikkert og trassig. Dersom R.E.M. holdt på å gå fra kultstatus til større popularitet viser dette albumet at bandet vil klare det på sine egne vilkår». Document var albumet R.E.M. fikk gjennombruddet sitt med, og den første singelen «The One I Love» kom inn på topp 20 i både USA, Storbritannia og Canada. I januar 1988 var Document det første albumet deres som solgte en million eksemplarer. I lys av gjennombruddet erklærte bladet Rolling Stone R.E.M. som «America’s Best Rock & Roll Band» i desember 1987.Frustrerte over at albumet ikke hadde god nok distribusjon utenfor USA, forlot R.E.M. I.R.S. da kontrakten deres gikk ut, og signerte en ny med Warner Bros. Records, et større selskap. I 1988 slapp I.R.S. samleplata Eponymous, som inneholdt de fleste av singlene til bandet, i tillegg til flere ukjente sanger. Debuten på Warner Bros. Records fra 1988, Green, var spilt inn i Nashville i Tennessee og viste at gruppa eksperimenterte med lydbildet sitt. Sporene på plata var alt fra den første singelen «Stand» (en stor suksess i USA), til mer politisk materiale, som de rockorienterte «Orange Crush» og «World Leader Pretend», som hovedsakelig handlet om Vietnamkrigen og den kalde krigen. Green har solgt opp til fire millioner eksemplarer verden over. Albumet var fulgt opp med den største og mest visuelle turnéen bandet har hatt til i dag. Etter Green-turnéen avgjorde bandmedlemmene uoffisielt at de ville ha en pause det neste året, og dette var den første lengre pausen i bandets sin historie.R.E.M. kom tilbake i 1990 for å spille inn det syvende albumet, Out of Time. I motsetning til tidligere album, inneholdt sangene på dette albumet utradisjonelle rockeinstrumenter, som mandolin, orgel og akustisk gitar. Det kom i mars 1991, og var det første albumet som både toppet listene i USA og Storbritannia. Albumet solgte til slutt 4,2 millioner bare i USA, og om lag 12 millioner eksemplar på verdensbasis (frem til 1996). Hovedsingelen fra albumet, «Losing My Religion», var en suksess verden over, og var ofte spilt på radio og vist på MTV. «Losing My Religion» var også den høyest rangerte singelen til R.E.M. på listene i USA, med 4.-plass på Billboard-lista. «Det har vært svært få hendinger som har endret livene våre i karrieren vår, fordi alt har hendt gradvis», har Mills sagt senere. «Dersom du vil snakke om endringer i livet, trur jeg «Losing My Religion» er det nærmeste man kommer». Den andre singelen fra albumet, «Shiny Happy People» (en av tre sanger på albumet som hadde Kate Pierson fra Athens-bandet The B-52’s med som vokalist) var også en stor suksess, og nådde 10.-plass i USA og 6.-plass i Storbritannia. Out of Time gav R.E.M. syv nominasjoner til Grammy Awards i 1992, det meste noen artister fikk det året. Bandet vant tre av prisene, en for beste alternative musikkalbum og to for «Losing My Religion», beste korte musikkvideo og beste popframføring av duo eller gruppe med vokal. R.E.M. hadde ingen turné for å promotere Out of Time, i stedet spilte de inn flere fjernsynsprogrammer, et av de til en episode av MTV Unplugged.Etter en pause på noen måneder vendte R.E.M. tilbake til studioet i 1991 for å spille inn det neste albumet, som kom ut sent i 1992 med tittelen Automatic for the People. Selv om bandet ville lage et album med hardere rock etter det myke Out of Time, virket det alvorlige Automatic for the People «å gå enda lenger mot pine og grøssing», ifølge musikkavisen Melody Maker. Albumet handlet om temaer som savn og sorg, inspirert av «følelsen av … å fylle tretti», ifølge Buck. På flere av sangene var strengeinstrumentene arrangert av tidligere bassist i Led Zeppelin, John Paul Jones. Automatic for the People ble regnet som det beste albumet til bandet, både av mange kritikere og av Buck og Mills. Det kom opp på flere første- og andreplasser på de britiske og amerikanske salgslistene, og singlene «Drive», «Man on the Moon» og «Everybody Hurts» kom på den amerikanske topp 40-lista. Albumet solgte om lag ti millioner eksemplarer verden over. På samme måte som med Out of Time var det ingen turné for albumet. Dette, og hvordan Stipe så ut, fikk det til å oppstå rykte om at han var døende, noe som var sterkt tilbakevist av bandet.
=== Monster og New Adventures in Hi-Fi: 1994–1996 ===
Etter to plater på rad med rolig tempo, var Monster fra 1994, som Buck sa, «en 'rocke'-plate, med rock i hermetegn». I kontrast til lydbildet på de tidligere platene, inneholdt musikken på Monster forvridde gitartoner, få overdubbinger og litt av stilen fra glamrocken fra 1970-tallet. I likhet med Out of Time, toppa Monster albumlistene i både USA og Storbritannia. Plata solgte om lag ni millioner eksemplarer verden over. Singlene «What’s the Frequency, Kenneth?» og «Bang and Blame» ble de siste topp 40-sangene til bandet i USA, selv om alle singlene fra Monster, også singlene «Crush With Eyeliner» og «Tongue», som bare ble gitt ut i Storbritannia, nådde topp 30 på de britiske listene.I januar 1995 dro R.E.M. ut på den første turnéen på seks år. Det ble en stor kommersiell suksess, men denne tida var vanskelig for gruppa. 1. mars dette året kollapset Berry på scena under en konsert i Lausanne i Sveits. Det var klart at han hadde fått en hjerneaneurisme. Han ble operert med en gang og var helt frisk igjen etter en måned. Aneurismen Berry hadde var bare begynnelsen på helseplagene som plaget bandet under Monster-turnéen. Mills måtte gjennom bukkirurgi for å fjerne en intestinal adhesjon i juli det året, og bare en måned senere måtte Stipe gjennom en nødoperasjon for å få reparert et brokk. Til tross for alle problemene hadde gruppa spilt inn mesteparten av det nye albumet selv om de var ute og reiste. Bandet hadde med seg åttesporsopptaker for å ta opp konsertene, og brukte opptakene som grunnelement til albumet. Etter å ha fullført turnéen var bandet i studio, og spilte inn resten av albumet.
R.E.M. signerte en ny kontrakt med Warner Bros. Records i 1996, til en verdi av 80 millioner USD, som var ny rekord på dette tidspunktet. New Adventures in Hi-Fi fra 1996 debuterte på andreplass i USA og førsteplass i Storbritannia. De fem millioner eksemplarene albumet solgte var en tilbakegang etter de høye salgstallene de fem siste årene. Skribent i Time Christopher John Farley, mente de dårlige salgstallene skyldes den matte kvaliteten og de minkende markedskreftene til alternativ rock i det hele. Samme år skilte R.E.M. lag med manageren Jefferson Holt, etter beskyldninger om seksuell trakassering fra en av de ansatte på kontoret deres i Athens. Advokaten til gruppa, Bertis Downs, IV, tok på seg manageroppgavene.
=== Berry slutter og Up: 1997–2000 ===
I april 1997 var bandet samlet i feriehuset til Buck på Kauai på Hawaii for å spille inn demoer av materiale til det neste albumet. Bandet søkte en nyskapende stil, og ville ha med trommesløyfer og eksperimenterte med slagverksinstrument. Da opptakene skulle ta til i oktober hadde Berry avgjort, etter måneder med ettertanke og diskusjoner med Downs og Mills, at han ville fortelle resten av bandet at han ville slutte. Berry fortalte kameratene at han ikke kom til å slutte dersom det førte til at bandet ble oppløst, så Stipe, Mills og Buck ble enige om å holde fram med velsigning fra han. Berry gikk offentlig ut med avgangen sin tre uker senere, i oktober 1997. Berry sa til pressen at «jeg har bare ikke lenger den entusiasmen jeg hadde tidligere når jeg gjorde dette. Jeg har den beste jobben i verden, men jeg er på en måte klar til å lene meg tilbake og tenke, og kanskje ikke være noe popstjerne mer.» Stipe aksepterte at bandet kom til å være annerledes uten den viktige bidragsyteren som Berry vært: «Med meg, Mike og Peter igjen som R.E.M., er vi fremdeles R.E.M.? En hund med tre føtter er vel fremdeles en hund. Han må bare lære seg å springe på en annen måte.»Bandet avlyste opptaksøktene på grunn av at Berry slutta. «Uten Bill ble det annerledes, forvirrende», har Mills senere sagt. «Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Vi kunne ikke øve uten en trommeslager.» De resterende medlemmene i R.E.M. startet opp arbeidet med albumet i februar 1998 i Toast Studios i San Francisco. Bandet avslutta det ti år lange samarbeidet med Scott Litt, og fikk Pat McCarthy til å produsere plata. Dagens Radiohead produsent Nigel Godrich var assisterende produsent, og fikk inn tidligere Screaming Trees-medlem Barrett Martin og turné-trommeslageren til Beck, Joey Waronker. Innspillingen var prega av spenning, og gruppa var nær oppløsning. Bertis Downs kalte inn til krisemøte der medlemmene i bandet fikk tatt opp problemene sine og avgjorde at de ville holde frem som gruppe. Etter singelen «Daysleeper», kom albumet Up (1998), som debuterte på topp 10 i både USA og Storbritannia. Likevel ble albumet relativt sett på som en fiasko, med bare 900 000 solgte eksemplarer i USA ved midten av 1999, og til slutt rett over to millioner verden over. Fordi salgstallene i USA svikta, flytta den kommersielle basisen til R.E.M. seg til Storbritannia, der det var solgt flere R.E.M.-plater per innbygger enn i noen andre land, og singlene til bandet var regelmessig på topp 20.Et år etter at Up kom ut, skrev R.E.M. musikken til den biografiske filmen Man on the Moon om Andy Kaufman, og dette var den første filmmusikken de laget. Filmen fikk tittelen fra sangen med samme navn fra Automatic for the People. Sangen «The Great Beyond» ble utgitt som en singel fra filmmusikk-albumet til filmen, Man on the Moon. «The Great Beyond» kom bare til 57.-plass på de amerikanske poplistene, men var den høyest rangerte singelen bandet noen gang har hatt i Storbritannia, med en tredjeplass i år 2000.
=== Reveal og Around the Sun: 2001–2005 ===
R.E.M. spilte inn størsteparten av det tolvte albumet Reveal (2001) i Canada og Irland fra mai til oktober 2000. Reveal hadde samme «dystre stemning» som Up, og hadde med Joey Waronker på trommer, i tillegg til bidrag fra Scott McCaughey (som hadde starta bandet The Minus 5 med Buck) og Ken Stringfellow som hadde starta Posies. Salget av plata, over hele verden, var mer enn fire millioner, men i USA solgte Reveal omtrent det samme som Up. Albumet kom etter singelen «Imitation of Life», som kom opp på en 6.-plass på listene i Storbritannia. For internettsiden Rock’s Backpages, skildra Al «The Rev.» Friston albumet som «fylt med gylden herlighet i hver skru og sving», i motsetning til «hovedsakelig lite overbevisende arbeid på New Adventures in Hi-Fi og Up». På samme måte kalte Rob Sheffield Reveal for «en åndelig fornying med musikalske røtter» i bladet Rolling Stone og rosa det «forbløffende vennskapet som ikke slutter».I 2003 gav Warner Bros. Records ut samlealbumet In Time: The Best of R.E.M. 1988-2003, som også hadde med to nye sanger, «Bad Day» og «Animal». Samme år dukka Berry overraskende opp under en R.E.M.-konsert i Raleigh i Nord-Carolina, der han sang støttevokal på sangen «Radio Free Europe». Siden satt han seg bak trommesettet for å spille til den tidlige sangen «Permanent Vacation». Dette var den første gangen han opptrådte siden han slutta i bandet.R.E.M. gav ut Around the Sun i 2004. Under produksjonen av albumet i 2002, sa Stipe at «albumet høres ut som det tok av fra de siste platene inn til tidligere uoppdaget R.E.M.-territorium. På en måte er det primitivt og brølende». Etter at albumet hadde komme ut, sa Mills: «Jeg tror ærlig talt at tempoet på albumet var lavere enn det vi ville, når man tenker på den vanlige farten.» Around the Sun fikk blandet mottagelse av kritikerne, og debuterte på 13.-plass på Billboard-listene. Den første singelen fra albumet, «Leaving New York», var på topp fem i Storbritannia. Til platen og den etterfølgende turnéen leide bandet inn en ny trommeslager på heltid, Bill Rieflin, som tidligere hadde vært med i bandet Ministry. Sent i 2004 var R.E.M. på turné med Bruce Springsteen, Pearl Jam, Bright Eyes og andre under «Vote for Change» i anledning det amerikanske presidentvalget det året. I 2005 dro bandet ut på den første verdensturnéen med full lengde siden turnéen etter plata Monster ti år tidligere. Under turnéen deltok de også på London-konserten til Live 8.
=== Accelerate og Collapse into Now: 2006–2011 ===
EMI, som ny eier av plateselskapet I.R.S., gav ut en samleplate med de beste av R.E.M. sine verk på deres plateselskap i september 2006, med navnet And I Feel Fine... The Best of the I.R.S. Years 1982-1987. DVD-en When the Light Is Mine: The Best of the I.R.S. Years 1982-1987 kom ut på samme tid. Samme måned spilte alle de fire opphavlige bandmedlemmene under seremonien da de var med i Georgia Music Hall of Fame. Samtidig som de øvde til seremonien, spilte bandet inn en coverversjon av «#9 Dream» av John Lennon til platen Instant Karma: The Amnesty International Campaign to Save Darfur, et tributtalbum til inntekt for Amnesty International. Sangen, som også ble utgitt som en egen singel i samband med albumet og kampanjen, var den første studioinnspillingen til Bill Berry med bandet siden han sluttet, nesten ti år tidligere. I oktober 2006 ble R.E.M. for første gang nominert til å være med i Rock and Roll Hall of Fame. Bandet var et av fem nominerte som var tatt med det året, og seremonien gikk for seg 12. mars 2007 på Waldorf-Astoria Hotel i New York. Gruppa, som var satt inn av vokalist i Pearl Jam, Eddie Vedder, framførte fire sanger sammen med Bill Berry.Arbeidet med det fjortende albumet til gruppa, Accelerate, begynte tidlig i 2007. Bandet startet innspillingen samman med produsent Jacknife Lee i Vancouver og Dublin, der de spilte fem kvelder mellom 30. juni og 5. juli i Olympia Theatre, som en del av en «øving til arbeidet». R.E.M. Live, det første konsertalbumet til bandet, med opptak fra en konsert i Dublin i 2005, kom i oktober 2007. R.E.M. gav ut Accelerate tidlig i 2008. Albumet debuterte som nummer to på Billboard-listene, og var det åttende albumet til bandet som toppet de britiske albumlistene. Musikkanmelderen i Rolling Stone, David Fricke, regnet Accelerate for å være en bedring etter de andre albumene som hadde komme etter at Berry hadde slutta. Han kalte albumet «en av de beste platene R.E.M. noensinne har laget.»I 2010 gav R.E.M. ut videoalbumet R.E.M. Live from Austin, TX – en konsert de spilte i Austin City Limits i 2008. Gruppa kunngjorde i 15. oktober 2010 at innspillingen av det kommende albumet, Collapse into Now, var ferdig. Albumet ble utgitt 7. mars 2011.
== Musikkstil ==
I et intervju fra 1988 skildret Peter Buck en typisk R.E.M.-sang slik: «Musikk i moll, middels rask, gåtefull, delvis folk-/rock-/balladestil. Det er det alle mener, og det er til en viss grad sant.» Alle sangane er krediterte hele bandet, selv om enkelte av medlemmene noen ganger har skrevet størsteparten av sangene. Alle medlemmene er med og avgjør i denne prosessen, men Buck har vedgått at Stipe, som er hovedlåtskriver, sjeldent kan bli overbevist til å følge opp en idé han ikke er enig om. Før Berry sluttet foregikk prosessen på en spesiell måte; Stipe skrev tekstene og tenkte ut melodiene, Buck flyttet bandet til nye musikalske retninger, og Mills og Berry finjusterte komposisjonene grunnet den større musikalske erfaringen deres.Michael Stipe synger i «klagande, skarpe, krummende vokaltoner» som biografiskrivaren David Buckley sammenligner med keltiske folkemusikk-artister og en muslimsk mujahid. Stipe harmoniserer ofte med Mills i sangene, for eksempel i refrenget på «Stand», der Mills og Stipe bytter på å synge teksten, slik at det blir en slags dialog mellom de to. Tidligere artikler om bandet fokuserte ofte på syngemåten til Stipe (skildra som «momlende» av The Washington Post), som ofte gjorde tekstene hans uforståelige. Skribent i bladet Creem, John Morthland skrev i musikkmeldingen av Murmur, at «jeg aner fremdeles ikke hva disse sangene handler om, fordi verken jeg eller noen andre jeg kjenner har vært i stand til å oppfatte tekstene til R.E.M.» Stipe kommenterte i 1984 at «det er bare måten jeg synger på. Dersom jeg prøvde å kontrollere det, ville det være ganske falskt». Produsent Joe Boyd overtalte Stipe til å begynnee å synge tydeligere under innspillingen av Fables of the Reconstruction.Stipe insisterte på at mange av de tidligere tekstene hans var «tull», og sa på en Internett-chat i 1994, at «alle vet at tekstene til mange av de tidligere sangene ikke har ord i seg selv. Jeg kan ikke engang huske de.» Sannheten er at mange av de tidligere R.E.M.-sangene hadde tydeligt innhold som Stipe skrev med omtanke. Stipe forklarte i 1984 at da han begynte å skrive sangtekster var de som «enkle bilder», men etter et år var han lei av denne måten å skrive på og «begynte å eksperimentere med tekster som ikke hadde nøyaktige lineære tydinger, og siden har det utviklet seg fra det.» På midten av 1980-tallet, etter hvert som Stipe sin uttale ble tydeligere når han sang, avgjorde bandet at sangene deres skulle formidle innholdet sitt mer bokstavelig. Mills forklarte: «Etter at man har laget tre plater, man har skrevet flere sanger og tekstene har blitt bedre og bedre, måtte det neste skrittet være å få noen til å spørre, mener de virkelig noe med de? Og Michael hadde på det punktet selvtillit nok til å svare ja på det spørsmålet …» Andre sanger som «Cuyahoga» og «Fall on Me» på plata Lifes Rich Pageant handler om samfunnsproblem, som blant annet forurensning. Stipe tok med mer politikkorienterte emner i tekstene på Document og Green. «Den politiske aktivismen vår, og innholdet i sangene var bare en reaksjon på hva vi var og hva som var rundt oss, og dette var bare elendig», sa Stipe senere. «I 1987 og 1988 var det ikke noe annet å gjøre enn å være aktive.» Stipe begynte med å skrive sanger med politiske tema på denne tida, som «Ignoreland» og «Final Straw», som fokuserte på andre. Automatic for the People omhandlet «dødelighet og det å dø. Ganske svulstige saker», ifølge Stipe, Monster kritiserte kjærligheten og populærkulturen.Måten til Peter Buck å spille gitar på har av mange blitt trukket fram som det mest karakteristiske aspektet i musikken til R.E.M. På 1980-tallet skrev britiske musikkjournalister at den «sparsomme, arpeggio-baserte, poetiske» stilen minnet de om det amerikanske folkrock-bandet The Byrds fra 1960-tallet. Buck har uttala at «gitarist i The Byrds, Roger McGuinn var en stor inspirasjonskilde for meg da jeg spilte gitar». Gitarspillinga hans var også sammenlignet med Johnny Marr, som spilta i alternativ rock-bandet The Smiths på samme tid. Da Buck hevdet han var tilhenger av gruppa, innrømte han at han tidligere hadde kritisert bandet bare fordi han var lei av å bli spurte om han var påvirka av Marr. Buck misliker generelt gitarsoloer, og han forklarte dette i 2002: «Jeg vet at når gitaristene går inn i disse tøffe soloene, folk går amok til slikt, men jeg skriver ikke sanger som passar til det, og jeg er ikke interessert i det. Jeg kan gjøre det dersom jeg må, men jeg liker det ikke.» Mike Mills sin melodiske tilnærming til basspillingen er inspirert av Paul McCartney og Chris Squire i bandet Yes. Han har sagt at han «alltid spilte melodisk bass, som pianobass på en måte … Jeg ville aldri spille på den tradisjonelle måten». Mills har mer erfaring med musikk enn de andre i bandet, noe han har sagt «gjorde det enklere å gjøre abstrakte musikalske idéer om til realitet».
== Kampanjer og aktivisme ==
Gjennom karrierene sine har medlemmene i R.E.M. prøvd å få sosiale og politiske saker fram i lyset. Ifølge avisa Los Angeles Times, er R.E.M. regnet for å være en av de «mest liberale og politisk korrekte rockegruppene» i USA. Medlemmene er «på samme side» politisk, og deler et utsyn som er liberalt og progressivt i amerikansk forstand. Mills har vedgått at det av og til er uenigheter mellom bandmedlemmene om hvilken saker de skal støtte, men sa at «av respekt for den eller de som er uenige pleier de diskusjonene å være private, også fordi vi ikke vil la folk få vite hva som skiller oss, så de kan utnytte det til sine egne formål». Et eksempel på dette er at Buck i 1990 sa at Stipe arbeidet med den omstridte organisasjonen People for the Ethical Treatment of Animals (PETA), men at resten av bandet ikke gjorde det.R.E.M. har fått inn penger til fond innenfor miljøvern, kvinnesak og menneskerettigheter, og har vært involvert i kampanjer for å støtte opp om registrering av nye røystarar ved valg. Under Green-turnéen tok Stipe seg tid til å informere publikumet om ulike viktige sosialpolitiske spørsmål. På slutten av 1980-årene og i 1990-årene brukte bandet (spesielt Stipe) i økende grad mediedekningen sin på nasjonalt fjernsyn til å nevne mange saker de mente var viktige. Et eksempel på dette er da bandet var med på MTV Video Music Awards i 1991, og Stipe hadde på seg hvite skjorter med påskrifter som «regnskog», «kjærlighet kjenner ingen farger» og «kontroll av pistoler nå». R.E.M. fikk også operksomhet rundt Aung San Suu Kyi og brott på menneskerettighetene i Burma da de jobbet med ulike frihetskampanjer. Bandet var med på Vote for Change-turnéen i 2004, der de som var med ville mobilisere de amerikanske velgerne til å støtte den demokratiske presidentkandidaten John Kerry. Det at de politiske holdningene til R.E.M. kommer fra et rikt rockeband som har kontrakt med et multinasjonalt plateselskap, har fått kritikk fra noen kanter. Tidligere redaktør i bladet Q, Paul Du Noyer, kritiserte «kjendisliberalismen» til bandet, og sa: «Det er en helt smertefri opprørsform de har. Det er ingen risiko i det i det hele tatt, men ganske mye framvising av lojalitet ovenfor kundene. Og når jeg hører uttrykkene de bruker for å si hvor lite de liker valget av George W. Bush, til president i USA, hører jeg bare lyden av demokratiske teddybjørner som blir kastet ut av barnesenger.»Siden sent i 1980-årene har R.E.M. vært involvert i lokalpolitikken i hjembyen Athens i Georgia. Buck forklarte i 1987 til bladet Sounds at «Michael sier alltid 'tenk lokalt og handle lokalt' – vi har gjort mange ting i byen vår for å prøve å gjøre den til en bedre by». Bandet har ofte donert penger til lokale velgjerande formål, og hjulpet med oppussning og bevaring av historiske bygninger i byen. Valget av Gwen O’Looney til borgermester to ganger i 1990-årene var på grunn av R.E.M. sin politiske påvirkning.
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
== Referanser ==
== Litteratur ==
Fletcher, Tony: Remarks: The story of R.E.M. (Omnibus, 1989)
Buckley, David: R.E.M.: Fiction: An Alternative Biography (Virgin, 2002)
Fletcher, Tony: Remarks Remade: The Story of R.E.M (Omnibus, 2002)
Gray, Marcus: It crawled from the South: an R.E.M. companion. (Guinness, 1992)
Rosen, Craig: R.E.M.: Inside Out: The Stories Behind Every Song. (Thunder's Mouth Press, 1997)
Black, Johnny: Reveal: The Story of R.E.M. (Backbeat Books, 2004)
Platt, John (red.): The R.E.M. Companion: Two Decades of Commentary (Schirmer, 1998)
Sullivan, Denise: Talk About the Passion: R.E.M.: An Oral Biography (Underwood-Miller, 1994)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) R.E.M. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) R.E.M. – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) R.E.M. på Internet Movie Database
(da) R.E.M. på Filmdatabasen
(en) R.E.M. på Apple Music
(en) R.E.M. på Discogs
(en) R.E.M. på MusicBrainz
(en) R.E.M. på SoundCloud
(en) R.E.M. på SoundCloud
(en) R.E.M. på Spotify
(en) R.E.M. på Songkick
(en) R.E.M. på Last.fm
(en) R.E.M. på Genius — sangtekster
(en) R.E.M. på AllMusic | Up er et musikkalbum av den amerikanske musikkgruppen R.E. | 197,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Achterhoeksk | 2023-02-04 | Achterhoeksk | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gelderland', 'Kategori:Nederlandske dialekter'] | Achterhoeksk er et nedersaksisk regiospråk som brukes i østlige deler av Nederland, nærmere bestemt i Achterhoek i Gelderland, øst for elven IJssel. Det er mange variasjoner i dette regionspråket, i nord og øst ligner det sterkt på twentsk eller sallandsk. Dialektene vest i området regnes også til øst-veluwsk En offisiell staving er ikke fastlagt, men det skrives likevel stort sett på samme måte over alt. Ordene som er gjengitt i denne artikkelen er skrevet fonetisk.
| Achterhoeksk er et nedersaksisk regiospråk som brukes i østlige deler av Nederland, nærmere bestemt i Achterhoek i Gelderland, øst for elven IJssel. Det er mange variasjoner i dette regionspråket, i nord og øst ligner det sterkt på twentsk eller sallandsk. Dialektene vest i området regnes også til øst-veluwsk En offisiell staving er ikke fastlagt, men det skrives likevel stort sett på samme måte over alt. Ordene som er gjengitt i denne artikkelen er skrevet fonetisk.
== Grammatikk ==
Verb bøyes annerledes enn på nederlandsk, flertallsformen er alltid den samme som annen person entall (verbet gå):
=== Umlaut ===
Et annet kjennetegn er at ord får umlaut ved flertall og diminutiv (kan sammenlignes med tysk):
hond – höndjen – hönde
hand – hendjen – hende
moes – muusken – muuze
man – menneken – mansleuAv og til forekommer også 3./4. kasus:
1. kasus (tema) 'De man / de vrouwe steet veur 't huus' (ned.: De man/de vrouw staat voor het huis; no.: Mannen/kvinnen står foran huset)
3. og 4. 'Den breef is veur d'n man / de vrouwe' (ned.: Die brief is voor de man / de vrouw; no.: Brevet er til mannen/kvinnen)
== Fader vår ==
Skrevet som det ville bli uttalt i Winterswijk (Winterswiek).
== Referanser == | Achterhoeksk er et nedersaksisk regiospråk som brukes i østlige deler av Nederland, nærmere bestemt i Achterhoek i Gelderland, øst for elven IJssel. Det er mange variasjoner i dette regionspråket, i nord og øst ligner det sterkt på twentsk eller sallandsk. | 197,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anoia_(comarca) | 2023-02-04 | Anoia (comarca) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Barcelona (provins)'] | Anoia er et comarca i provinsen Barcelona den spanske autonome regionen Catalonia. Anoia har 93 529 innbyggere (2001) og et areal på 866,6 km². Hovedstaden er Igualada. | Anoia er et comarca i provinsen Barcelona den spanske autonome regionen Catalonia. Anoia har 93 529 innbyggere (2001) og et areal på 866,6 km². Hovedstaden er Igualada. | Anoia er et comarca i provinsen Barcelona den spanske autonome regionen Catalonia. Anoia har 93 529 innbyggere (2001) og et areal på 866,6 km². | 197,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fectio | 2023-02-04 | Fectio | ['Kategori:52°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Gallia', 'Kategori:Grense', 'Kategori:Nederlands historie', 'Kategori:Romerske provinser', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utrecht (provins)'] | Castellum Fectio(ne), dagens Vechten i den nederlandske provinsen Utrecht, var en romersk festning (castellum) ved Limes Germanicus, Romerrikets nordgrense. Festningen var en del av en linje av militærleirer (castras) og vakttårn ved skillet mellom elvene Rhinen og Vecht.
Festningen befant seg vest for Fortet ved Vechten som var en del av den nye hollandske vannlinjen. Det nye fortet, ble i det 19. århundre bygget der leiren (vicus) som hørte til festningen hadde ligget.
I 1867 ble en votivsten fra romertiden funnet, denne var viet til gudinnen Viradectis. Budskapet lyder:
Deae Viradecdi cives Tungri et nautae qui Fectione consistent votum solverunt libentus merito
Oversatt:
Til gudinnen Viradectis har cives og skippere fra Atuatuca Tungrorum, som er bosatt i Vechten holdt sitt løfte, gjerne med en grunn.
En minnesten er reist ved en av adgangsveiene til Fortet ved Vechten.
| Castellum Fectio(ne), dagens Vechten i den nederlandske provinsen Utrecht, var en romersk festning (castellum) ved Limes Germanicus, Romerrikets nordgrense. Festningen var en del av en linje av militærleirer (castras) og vakttårn ved skillet mellom elvene Rhinen og Vecht.
Festningen befant seg vest for Fortet ved Vechten som var en del av den nye hollandske vannlinjen. Det nye fortet, ble i det 19. århundre bygget der leiren (vicus) som hørte til festningen hadde ligget.
I 1867 ble en votivsten fra romertiden funnet, denne var viet til gudinnen Viradectis. Budskapet lyder:
Deae Viradecdi cives Tungri et nautae qui Fectione consistent votum solverunt libentus merito
Oversatt:
Til gudinnen Viradectis har cives og skippere fra Atuatuca Tungrorum, som er bosatt i Vechten holdt sitt løfte, gjerne med en grunn.
En minnesten er reist ved en av adgangsveiene til Fortet ved Vechten.
== Eksterne lenker ==
Collectie Utrecht: Castellum Fectio: het oudste Romeinse legerkamp in Utrecht Omtale og bilder av funn gjort (nederlandsk)
L.A. van der Tuuk (1997), Een kampdorp bij het fort Fectio, blz. 14- 16, Oud- Utrecht jan/ feb 1997, ISSN 1380-7137 (nederlandsk) | Castellum Fectio(ne), dagens Vechten i den nederlandske provinsen Utrecht, var en romersk festning (castellum) ved Limes Germanicus, Romerrikets nordgrense. Festningen var en del av en linje av militærleirer (castras) og vakttårn ved skillet mellom elvene Rhinen og Vecht. | 197,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Accelerate | 2023-02-04 | Accelerate | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008', 'Kategori:R.E.M.-album'] | Accelerate er et musikkalbum av den amerikanske musikkgruppa R.E.M. som ble utgitt i 2008. Arbeidet med albumet begynte tidlig i 2007. Bandet startet innspillingen sammen med produsent Jacknife Lee i Vancouver og Dublin, der de spilte fem kvelder mellom 30. juni og 5. juli i Olympia Theatre, som en del av en «øvelse til arbeidet».
Albumet debuterte som nummer to på Billboard-listene, og ble det åttende albumet til bandet som toppet de britiske albumlistene. Musikkanmelderen i Rolling Stone, David Fricke, regnet Accelerate for å være en forbedring etter de andre albumene som hadde kommet etter at Berry hadde sluttet. Han kalte det «en av de beste platene R.E.M. noen gang har laget.»
| Accelerate er et musikkalbum av den amerikanske musikkgruppa R.E.M. som ble utgitt i 2008. Arbeidet med albumet begynte tidlig i 2007. Bandet startet innspillingen sammen med produsent Jacknife Lee i Vancouver og Dublin, der de spilte fem kvelder mellom 30. juni og 5. juli i Olympia Theatre, som en del av en «øvelse til arbeidet».
Albumet debuterte som nummer to på Billboard-listene, og ble det åttende albumet til bandet som toppet de britiske albumlistene. Musikkanmelderen i Rolling Stone, David Fricke, regnet Accelerate for å være en forbedring etter de andre albumene som hadde kommet etter at Berry hadde sluttet. Han kalte det «en av de beste platene R.E.M. noen gang har laget.»
== Sporliste ==
Alle tekstene og melodiene er ved Peter Buck, Mike Mills og Michael Stipe.
«Living Well Is the Best Revenge» – 3:11
«Man-Sized Wreath» – 2:32
«Supernatural Superserious» – 3:23
«Hollow Man» – 2:39
«Houston» – 2:05
«Accelerate» – 3:33
«Until the Day Is Done» – 4:08
«Mr. Richards» – 3:46
«Sing for the Submarine» – 4:50
«Horse to Water» – 2:18
«I'm Gonna DJ» – 2:07
== Referanser ==
Buckley, David: R.E.M.: Fiction: An Alternative Biography (Virgin, 2002)
== Eksterne lenker ==
(en) Accelerate på Discogs
(en) Accelerate på MusicBrainz | Accelerate er et musikkalbum av den amerikanske musikkgruppa R.E. | 197,599 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.