url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_F%C3%A6r%C3%B8yenes_amtmenn | 2023-02-04 | Liste over Færøyenes amtmenn | ['Kategori:Amtmenn på Færøyene', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler'] | Liste over Færøyenes amtmenn omfatter femten menn som i perioden fra 1821 til 1948 var den danske regjeringens representant på Færøyene. Emilius Løbner hadde vært konstituert som amtmann siden 1816, ble utnevnt til Færøyenes første amtmann i 1821. Foruten amtmannen er det av danske embetsmenn en prost, en dommer, en politimester, og en skatteoppkrever. Inntil 1856 var det også en leder av den kongelige handel, ettersom det til da var dansk monopolhandel på øyene.
I 1948 trådte Hjemmestyreloven i kraft, og stillingen som Færøyenes amtmann frafalt. Stillingen ble delvis videreført gjennom riksombudsmannen.
| Liste over Færøyenes amtmenn omfatter femten menn som i perioden fra 1821 til 1948 var den danske regjeringens representant på Færøyene. Emilius Løbner hadde vært konstituert som amtmann siden 1816, ble utnevnt til Færøyenes første amtmann i 1821. Foruten amtmannen er det av danske embetsmenn en prost, en dommer, en politimester, og en skatteoppkrever. Inntil 1856 var det også en leder av den kongelige handel, ettersom det til da var dansk monopolhandel på øyene.
I 1948 trådte Hjemmestyreloven i kraft, og stillingen som Færøyenes amtmann frafalt. Stillingen ble delvis videreført gjennom riksombudsmannen.
== Amtmenn ==
Liste over amtmennene:
== Se også ==
Liste over Færøyenes riksombudsmenn
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rosenkrantz, Palle (1936). Amtmandsbogen. Portrætter og biografier af stiftamtmænd og amtmænd i Danmark 1660–1935 (dansk). København: Arthur Jensens Forlag. | Liste over Færøyenes amtmenn omfatter femten menn som i perioden fra 1821 til 1948 var den danske regjeringens representant på Færøyene. Emilius Løbner hadde vært konstituert som amtmann siden 1816, ble utnevnt til Færøyenes første amtmann i 1821. | 197,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goudaost | 2023-02-04 | Goudaost | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nederlandsk mat og drikke', 'Kategori:Oster'] | Goudaost er en ost, opprinnelig fra byen Gouda i Nederland. Osten er halvhard, laget av kumelk og har naturlig skorpe. Den lagres fra noen måneder og opp til to år eller mer. Når osten modner blir skorpen hardere, og også innmaten får en mørkere farge, blir hardere og utvikler en karakteristisk smak.
Navnet goudaost er ikke beskyttet i henhold til EUs bestemmelser om produkters geografiske opprinnelse. Derfor produseres ost med dette navnet i en lang rekke land.
Kodal ysteri i Andebu skal, ifølge Andebu bygdebok, være det første ysteri i Norge som produserte goudaost. Det skjedde i 1886. Osten Norvegia, produsert av Tine, er en goudaost.
| Goudaost er en ost, opprinnelig fra byen Gouda i Nederland. Osten er halvhard, laget av kumelk og har naturlig skorpe. Den lagres fra noen måneder og opp til to år eller mer. Når osten modner blir skorpen hardere, og også innmaten får en mørkere farge, blir hardere og utvikler en karakteristisk smak.
Navnet goudaost er ikke beskyttet i henhold til EUs bestemmelser om produkters geografiske opprinnelse. Derfor produseres ost med dette navnet i en lang rekke land.
Kodal ysteri i Andebu skal, ifølge Andebu bygdebok, være det første ysteri i Norge som produserte goudaost. Det skjedde i 1886. Osten Norvegia, produsert av Tine, er en goudaost.
== Referanser == | thumb|upright | 197,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sheena_Easton | 2023-02-04 | Sheena Easton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske sangere', 'Kategori:Fødsler 27. april', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske stemmeskuespillere'] | Sheena Easton (født Sheena Shirley Orr 27. april 1959) er en skotsk pop-sanger. Easton ble kjent gjennom TV-programmet The Big Time i Storbritannia i 1980. Dette programmet, produsert av Esther Rantzen, ble starten på sangkarrieren hennes og førte til at hun fikk platekontrakt med EMI.
Easton er den eneste britiske kvinnelige artist som har hatt to singler («9 to 5» – kjent som «Morning Train» i USA – og «Modern Girl») inne på topp ti på den britiske hitlisten samtidig. I Storbritannia har Sheena Easton hatt ti topp 40-hits og tre topp 40-album. Hun sang også tittellåten til Bond-filmen Kun for dine øyne (1981) - "For Your Eyes Only". Sangen er blant Eastons største hits.
Easton har solgt over 4 millioner album i USA og 20 millioner plater over hele verden. Hun har 15 album, 23 singler, og 14 topp 40-hits på US Billboard Hot 100. Sheena Easton er den eneste artisten som har hatt en topp 3-hit i hver av Billboards hovedlister: Adult Contemporary, Dance, Pop, Country, og R&B.
Blant hennes største hits i perioden 1980–1989 kan nevnes «Morning Train (9 to 5)», «Modern Girl», «For Your Eyes Only», «Telephone (Long Distance Love Affair)», «Strut», «Sugar Walls» og «The Lover in Me».
| Sheena Easton (født Sheena Shirley Orr 27. april 1959) er en skotsk pop-sanger. Easton ble kjent gjennom TV-programmet The Big Time i Storbritannia i 1980. Dette programmet, produsert av Esther Rantzen, ble starten på sangkarrieren hennes og førte til at hun fikk platekontrakt med EMI.
Easton er den eneste britiske kvinnelige artist som har hatt to singler («9 to 5» – kjent som «Morning Train» i USA – og «Modern Girl») inne på topp ti på den britiske hitlisten samtidig. I Storbritannia har Sheena Easton hatt ti topp 40-hits og tre topp 40-album. Hun sang også tittellåten til Bond-filmen Kun for dine øyne (1981) - "For Your Eyes Only". Sangen er blant Eastons største hits.
Easton har solgt over 4 millioner album i USA og 20 millioner plater over hele verden. Hun har 15 album, 23 singler, og 14 topp 40-hits på US Billboard Hot 100. Sheena Easton er den eneste artisten som har hatt en topp 3-hit i hver av Billboards hovedlister: Adult Contemporary, Dance, Pop, Country, og R&B.
Blant hennes største hits i perioden 1980–1989 kan nevnes «Morning Train (9 to 5)», «Modern Girl», «For Your Eyes Only», «Telephone (Long Distance Love Affair)», «Strut», «Sugar Walls» og «The Lover in Me».
== Diskografi ==
Take My Time (1981) US #24, UK #17
You Could Have Been With Me (1981) US #47, UK #33
Madness, Money And Music (1982) US #85, UK #44
Best Kept Secret (1983) US #33, UK #99
Todo Me Recuerda A Ti (1984)
A Private Heaven (1984) US #15
Do You (1985) US #40
No Sound But A Heart (1987)
The Lover In Me (1988) US #44, UK #30
What Comes Naturally (1991) US #90
No Strings (1993)
My Cherie (1995)
Freedom (1997)
Home (1999)
Fabulous (2000)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sheena Easton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sheena Easton på Internet Movie Database
(no) Sheena Easton hos Filmfront
(sv) Sheena Easton i Svensk Filmdatabas
(da) Sheena Easton på Scope
(fr) Sheena Easton på Allociné
(en) Sheena Easton på AllMovie
(en) Sheena Easton hos Rotten Tomatoes
(en) Sheena Easton hos TV Guide
(en) Sheena Easton hos The Movie Database
(en) Sheena Easton hos Internet Broadway Database
(en) Sheena Easton hos Internet Broadway Database
(en) Sheena Easton på Apple Music
(en) Sheena Easton på Boomplay
(en) Sheena Easton på Discogs
(en) Sheena Easton på MusicBrainz
(en) Sheena Easton på SoundCloud
(en) Sheena Easton på Spotify
(en) Sheena Easton på Songkick
(en) Sheena Easton på Last.fm
(en) Sheena Easton på Last.fm
(en) Sheena Easton på Genius — sangtekster
(en) Sheena Easton på Facebook
(en) Sheena Easton på YouTube
Sheena Easton på Dailymotion | Sheena Easton (født Sheena Shirley Orr 27. april 1959) er en skotsk pop-sanger. | 197,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flathalepapeg%C3%B8yer | 2023-02-04 | Flathalepapegøyer | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Papegøyer'] | Flathalepapegøyer er en gruppe med parakitter. Gruppen består av 35-40 arter fordelt i 13 slekter. Medlemmene av gruppen er små til middels store. Undulaten er trolig den best kjente arten.
| Flathalepapegøyer er en gruppe med parakitter. Gruppen består av 35-40 arter fordelt i 13 slekter. Medlemmene av gruppen er små til middels store. Undulaten er trolig den best kjente arten.
== Eksterne lenker ==
Platycercini – detaljert informasjon på Wikispecies | * Barnardius | 197,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2542 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2542 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Gausdal'] | Fylkesveg 2542 går mellom Lishøgda og Frøyse i Gausdal kommune.
Fylkesvegen slutter ved Øvre Kleiva, men vegen går videre i Lisetervegen, en privat bomveg (kr 60 for personbil), som går forbi Raudsjøen til Veslesætra ved Veslesætervatnet.
Frem til 2019 hadde vegen betegnelsen fylkesvei 336 (Oppland).
| Fylkesveg 2542 går mellom Lishøgda og Frøyse i Gausdal kommune.
Fylkesvegen slutter ved Øvre Kleiva, men vegen går videre i Lisetervegen, en privat bomveg (kr 60 for personbil), som går forbi Raudsjøen til Veslesætra ved Veslesætervatnet.
Frem til 2019 hadde vegen betegnelsen fylkesvei 336 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
GausdalLishøgdvegen
== Eksterne lenker ==
(en) Fylkesveg 2542 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2542
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesveg 2542 går mellom Lishøgda og Frøyse i Gausdal kommune. | 197,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Jamison | 2023-02-04 | Herbert Jamison | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sprintere fra USA'] | Herbert Brotherson Jamison (født 19. juli 1875, død 22. november 1938) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen.
Jamison kom på andreplass i finalen på 400 meter med tiden 55,2 under OL 1896 i Athen, bak sin landsmann Thomas Burke som vant med 54,2.
| Herbert Brotherson Jamison (født 19. juli 1875, død 22. november 1938) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen.
Jamison kom på andreplass i finalen på 400 meter med tiden 55,2 under OL 1896 i Athen, bak sin landsmann Thomas Burke som vant med 54,2.
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Sølv i friidrett, 400 meter USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Herbert Jamison – Olympedia
(en) Herbert Jamison – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Herbert Jamison – Track and Field Statistics | Herbert Brotherson Jamison (født 19. juli 1875, død 22. | 197,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Gmelin | 2023-02-04 | Charles Gmelin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske sprintere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Dødsfall 12. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Engelske anglikanske prester', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1872', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Storbritannia', 'Kategori:Personer fra Krishnanagar', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Henry Stuart Gmelin (født 28. mai 1872 i Bengal i India, død 12. oktober 1950 i Oxford) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker i 1896 i Athen.
Gmelin kom på tredjeplass i finalen på 400 meter under OL i 1896 i Athen, bak amerikanerne Thomas Burke og Herbert Jamison.
Han deltok også på 100 meter, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen.
| Charles Henry Stuart Gmelin (født 28. mai 1872 i Bengal i India, død 12. oktober 1950 i Oxford) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker i 1896 i Athen.
Gmelin kom på tredjeplass i finalen på 400 meter under OL i 1896 i Athen, bak amerikanerne Thomas Burke og Herbert Jamison.
Han deltok også på 100 meter, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen.
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Bronse i friidrett, 400 meter Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Gmelin – Olympedia
(en) Charles Gmelin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Gmelin – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Charles Gmelin – Track and Field Statistics | Charles Henry Stuart Gmelin (født 28. mai 1872 i Bengal i India, død 12. | 197,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%81rnafj%C3%B8r%C3%B0ur_(fjord) | 2023-02-04 | Árnafjørður (fjord) | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Borðoy', 'Kategori:Fjorder på Færøyene', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med kart'] | Árnafjørður, også Árnfjarðarvík, (IPA: [ˈɔɹnaˌfjøːɹʊɹ], dansk: Ørnefjord) er en fjord i Klaksvíkar kommuna på østsiden av Borðoy, i den nordøstlige delen av Færøyene, som strekker seg over 7 kilometer fra munningen til fjordbunnen hvor bygda Árnafjørður, med et fiskeoppdrett, ligger.
I 1887 strandet et forlatt norsk skip lastet med tre i fjorden.
| Árnafjørður, også Árnfjarðarvík, (IPA: [ˈɔɹnaˌfjøːɹʊɹ], dansk: Ørnefjord) er en fjord i Klaksvíkar kommuna på østsiden av Borðoy, i den nordøstlige delen av Færøyene, som strekker seg over 7 kilometer fra munningen til fjordbunnen hvor bygda Árnafjørður, med et fiskeoppdrett, ligger.
I 1887 strandet et forlatt norsk skip lastet med tre i fjorden.
== Referanser == | | lengde = 7,2 | 197,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2548 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2548 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Gausdal'] | Fylkesvei 2548 går mellom Reistad og Einstad i Gausdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 339 (Oppland).
| Fylkesvei 2548 går mellom Reistad og Einstad i Gausdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 339 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
GausdalTarudvegen
Treahøgda
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2548
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2548 går mellom Reistad og Einstad i Gausdal kommune. | 197,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ablutofobi | 2023-02-04 | Ablutofobi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fobier'] | Ablutofobi er frykt for bading, vasking eller rengjøring. Fobien ser ut til å være mer vanlig blant barn og kvinner enn hos menn, og spesielt hos folk som er veldig følsomme.
| Ablutofobi er frykt for bading, vasking eller rengjøring. Fobien ser ut til å være mer vanlig blant barn og kvinner enn hos menn, og spesielt hos folk som er veldig følsomme.
== Grunner ==
Ablutofobi, som alle andre fobier, er en beskyttende mekanisme utløst av underbevisstheten som et resultat av traume. Denne traumen kan skyldes en ekte hendelse, eller ved å ha sett noen andre ha opplevd noe. Underbevisstheten lenker denne forferdelige hendelsen til det å bade eller rengjøre. I et forsøk på å unngå at denne hendelsen skal skje, eller noe lignende, fremkaller hjernen fysiske symptomer.
== Referanser == | Ablutofobi er frykt for bading, vasking eller rengjøring. Fobien ser ut til å være mer vanlig blant barn og kvinner enn hos menn, og spesielt hos folk som er veldig følsomme. | 197,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2572 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2572 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Ringebu'] | Fylkesvei 2572 går mellom Moheim og Rønningen i Ringebu kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 383 (Oppland).
| Fylkesvei 2572 går mellom Moheim og Rønningen i Ringebu kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 383 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
RingebuLiagardvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2572
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2572 går mellom Moheim og Rønningen i Ringebu kommune. | 197,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2580 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2580 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Sør-Fron'] | Fylkesvei 2580 går mellom Haverstad og Falebakken i Sør-Fron kommune. Veien er 4,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 397 (Oppland).
| Fylkesvei 2580 går mellom Haverstad og Falebakken i Sør-Fron kommune. Veien er 4,4 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 397 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Sør-Fron
Nerliflata
Rustvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2580
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2580 går mellom Haverstad og Falebakken i Sør-Fron kommune. Veien er 4,4 km lang. | 197,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2582 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2582 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Sør-Fron'] | Fylkesvei 2582 går mellom Skillestad og Flaten i Sør-Fron kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 399 (Oppland).
| Fylkesvei 2582 går mellom Skillestad og Flaten i Sør-Fron kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 399 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Sør-FronNordre Liavegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2582
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2582 går mellom Skillestad og Flaten i Sør-Fron kommune. | 197,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunal_vei_5347_(Gj%C3%B8vik) | 2023-02-04 | Kommunal vei 5347 (Gjøvik) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunale veier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv4', 'Kategori:Veier i Gjøvik'] | Kommunal vei 5347 i Gjøvik går mellom Kråkeberg og Biri i Gjøvik kommune. Veien er 4,3 km lang.
Veien har blitt omklassifisert fra fylkesvei 167.
| Kommunal vei 5347 i Gjøvik går mellom Kråkeberg og Biri i Gjøvik kommune. Veien er 4,3 km lang.
Veien har blitt omklassifisert fra fylkesvei 167.
== Kommuner og knutepunkter ==
GjøvikKragebergvegen
Endepunkt Kråkeberg
== Referanser == | Kommunal vei 5347 i Gjøvik går mellom Kråkeberg og Biri i Gjøvik kommune. Veien er 4,3 km lang. | 197,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2420 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2420 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Gjøvik', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv4'] | Fylkesvei 2420 går mellom Stumlia og Biri i Gjøvik kommune. Veien er 13,7 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 168 (Oppland).
| Fylkesvei 2420 går mellom Stumlia og Biri i Gjøvik kommune. Veien er 13,7 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 168 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
GjøvikØverbygdsvegen
Endepunkt Høgås
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2420
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2420 går mellom Stumlia og Biri i Gjøvik kommune. Veien er 13,7 km lang. | 197,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A1ndor_D%C3%A1ni | 2023-02-04 | Nándor Dáni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Dødsfall 31. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Fødsler 30. mai', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Ungarn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske mellomdistanseløpere'] | Nándor Dáni (født 30. mai 1871 i Budapest, død 31. desember 1949 i Budapest) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen.
Dáni kom på andreplass i finalen på 800 meter med tiden 2.11,8 under OL 1896 i Athen, bak Teddy Flack fra Australia som vant med 2.11,0.
| Nándor Dáni (født 30. mai 1871 i Budapest, død 31. desember 1949 i Budapest) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen.
Dáni kom på andreplass i finalen på 800 meter med tiden 2.11,8 under OL 1896 i Athen, bak Teddy Flack fra Australia som vant med 2.11,0.
== OL-medaljer ==
1896 Athen - Sølv i friidrett, 800 meter Ungarn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nándor Dáni – Olympics.com
(en) Nándor Dáni – Olympic.org
(en) Nándor Dáni – Olympedia
(en) Nándor Dáni – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nándor Dáni – databaseOlympics.com (arkivert) | Nándor Dáni (født 30. mai 1871 i Budapest, død 31. | 197,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2546 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2546 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Gausdal'] | Fylkesvei 2546 går mellom Svingvoll og Rødumsbygda i Gausdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 338 (Oppland).
| Fylkesvei 2546 går mellom Svingvoll og Rødumsbygda i Gausdal kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 338 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
GausdalRødumsbygdsvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fylkesveg 2546 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2546
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2546 går mellom Svingvoll og Rødumsbygda i Gausdal kommune. | 197,716 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2558 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2558 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Øyer'] | Fylkesvei 2558 går mellom Stalsberg og Kvam i Øyer kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 359 (Oppland).
| Fylkesvei 2558 går mellom Stalsberg og Kvam i Øyer kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 359 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
ØyerKananvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2558
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | bildeliste = | 197,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_%C3%98y | 2023-02-04 | Lars Øy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. august', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Høyre-politikere i Sør-Trøndelag', 'Kategori:Lokalpolitikere i Trondheim', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Statssekretærer fra Høyre', 'Kategori:Statssekretærer i Regjeringen Solberg', 'Kategori:Tillitsvalgte i Unge Høyre'] | Lars Øy (født 28. august 1973 i Fredrikstad) er en norsk politiker (H). Fra oktober 2013 var han statssekretær ved Statsministerens kontor i Erna Solbergs regjering.
Øy er født og oppvokst i Fredrikstad. I 1993 flyttet han til Trondheim for å studere ved NTH. Der fortsatte han sin karriere i Unge Høyre, og var blant annet leder i Trondheim Unge Høyre og nestleder i Sør-Trøndelag Unge Høyre. Øy var medlem av Trondheim bystyre 1995–1996. I 1995 vant han Elitekurset, Unge Høyres fremste skolering. Senere har Øy vært ansatt som politisk rådgiver i Unge Høyre, som rådgiver for daværende partileder Jan Petersen og som informasjonssjef i partiet. Mellom 2003 og 2013 var Øy sekretariatsleder for Høyres stortingsgruppe.Sammen med Høyre-mannen Johan Giertsen står Øy bak nettstedet Poll of polls.
Lars Øy er sønn av pressemannen Nils E. Øy, mangeårig generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
| Lars Øy (født 28. august 1973 i Fredrikstad) er en norsk politiker (H). Fra oktober 2013 var han statssekretær ved Statsministerens kontor i Erna Solbergs regjering.
Øy er født og oppvokst i Fredrikstad. I 1993 flyttet han til Trondheim for å studere ved NTH. Der fortsatte han sin karriere i Unge Høyre, og var blant annet leder i Trondheim Unge Høyre og nestleder i Sør-Trøndelag Unge Høyre. Øy var medlem av Trondheim bystyre 1995–1996. I 1995 vant han Elitekurset, Unge Høyres fremste skolering. Senere har Øy vært ansatt som politisk rådgiver i Unge Høyre, som rådgiver for daværende partileder Jan Petersen og som informasjonssjef i partiet. Mellom 2003 og 2013 var Øy sekretariatsleder for Høyres stortingsgruppe.Sammen med Høyre-mannen Johan Giertsen står Øy bak nettstedet Poll of polls.
Lars Øy er sønn av pressemannen Nils E. Øy, mangeårig generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Lars Øy hos Norsk senter for forskningsdata | Lars Øy (født 28. august 1973 i Fredrikstad) er en norsk politiker (H). | 197,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calista_Flockhart | 2023-02-04 | Calista Flockhart | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Freeport i Illinois', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Calista Kay Flockhart (født 11. november 1964 er en amerikansk skuespiller som blant annet har spilt i TV-seriene Ally McBeal og Brothers & Sisters.
Flockhart har adoptert en sønn, som ble født i 2001. Hun er gift med Harrison Ford.
| Calista Kay Flockhart (født 11. november 1964 er en amerikansk skuespiller som blant annet har spilt i TV-seriene Ally McBeal og Brothers & Sisters.
Flockhart har adoptert en sønn, som ble født i 2001. Hun er gift med Harrison Ford.
== Filmer og TV-serier ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Calista Flockhart – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Calista Flockhart på Internet Movie Database
(sv) Calista Flockhart i Svensk Filmdatabas
(da) Calista Flockhart på Filmdatabasen
(da) Calista Flockhart på Scope
(fr) Calista Flockhart på Allociné
(en) Calista Flockhart på AllMovie
(en) Calista Flockhart hos Rotten Tomatoes
(en) Calista Flockhart hos The Movie Database
(en) Calista Flockhart hos Internet Broadway Database | Calista Kay Flockhart (født 11. november 1964 er en amerikansk skuespiller som blant annet har spilt i TV-seriene Ally McBeal og Brothers & Sisters. | 197,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Munkvoll_stasjon | 2023-02-04 | Munkvoll stasjon | ['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byåsen', 'Kategori:Jernbanestubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Trikkeholdeplasser i Trondheim'] | Munkvoll holdeplass er en trikkeholdeplass på Munkvoll i Trondheim. Holdeplassen er (per 2022) et stoppested på Gråkallbanen. Stasjonen ble tatt i bruk 18. juli 1924 og var endestasjon frem til 30. mai 1925, da banen ble forlenget til Ugla. Stasjonen har vendesløyfe og møtespor samt kontorer og trikkestall.
Sporveismuseet i Trondheim ligger på stasjonsområdet.
| Munkvoll holdeplass er en trikkeholdeplass på Munkvoll i Trondheim. Holdeplassen er (per 2022) et stoppested på Gråkallbanen. Stasjonen ble tatt i bruk 18. juli 1924 og var endestasjon frem til 30. mai 1925, da banen ble forlenget til Ugla. Stasjonen har vendesløyfe og møtespor samt kontorer og trikkestall.
Sporveismuseet i Trondheim ligger på stasjonsområdet.
== Bildegalleri ==
== Referanser == | Munkvoll holdeplass er en trikkeholdeplass på Munkvoll i Trondheim. Holdeplassen er (per 2022) et stoppested på Gråkallbanen. | 197,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rodney_Bennett | 2023-02-04 | Rodney Bennett | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske barnebokforfattere', 'Kategori:Britiske regissører', 'Kategori:Dødsfall 3. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rodney Bennett (født 24. mars 1935, død 3. januar 2017) var en britisk regissør.
Han begynte som radioprodusent før han ble ansatt innen TV i 1964 i forbindelse med oppstarten av BB2. Han jobbet som produsent/regissørlærling og laget dokumentarer for skolebarn. Deretter fikk han muligheten til å regissere episoder av Z-Cars og antologiserien Thirty-Minute Theatre. I 1970 forlot han BBC og ble frilanser. Han regisserte blant annet episoder av Murder Must Advertise før produsent Barry Letts hyrte ham inn til å regissere seks episoder av Doctor Who i 1974, som ble til historiene The Ark in Space og The Sontaran Experiment. Senere regisserte han også historien The Masque of Mandragora for samme serie.Bennett jobbet deretter på blant annet The Lost Boys (1978), Dombey & Son (1983), Tales of the Unexpected, Livet med Larkins, Soldier Soldier og Doctor Finlay. I 1990-årene begynte han også å skrive romaner for barn.
| Rodney Bennett (født 24. mars 1935, død 3. januar 2017) var en britisk regissør.
Han begynte som radioprodusent før han ble ansatt innen TV i 1964 i forbindelse med oppstarten av BB2. Han jobbet som produsent/regissørlærling og laget dokumentarer for skolebarn. Deretter fikk han muligheten til å regissere episoder av Z-Cars og antologiserien Thirty-Minute Theatre. I 1970 forlot han BBC og ble frilanser. Han regisserte blant annet episoder av Murder Must Advertise før produsent Barry Letts hyrte ham inn til å regissere seks episoder av Doctor Who i 1974, som ble til historiene The Ark in Space og The Sontaran Experiment. Senere regisserte han også historien The Masque of Mandragora for samme serie.Bennett jobbet deretter på blant annet The Lost Boys (1978), Dombey & Son (1983), Tales of the Unexpected, Livet med Larkins, Soldier Soldier og Doctor Finlay. I 1990-årene begynte han også å skrive romaner for barn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rodney Bennett på Internet Movie Database
(en) Rodney Bennett hos The Movie Database | Rodney Bennett (født 24. mars 1935, død 3. | 197,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2594 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2594 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Nord-Fron'] | Fylkesvei 2594 er adkomstveien til Vinstra stasjon i Nord-Fron kommune. Veien er 190 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 409 (Oppland).
| Fylkesvei 2594 er adkomstveien til Vinstra stasjon i Nord-Fron kommune. Veien er 190 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 409 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
Nord-Fron
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2594
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2594 er adkomstveien til Vinstra stasjon i Nord-Fron kommune. Veien er 190 meter lang. | 197,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arvid_Ones | 2023-02-04 | Arvid Ones | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 9. august', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske teaterregissører', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-09'] | Arvid Ones (født 9. august 1957) er en norsk instruktør, regissør og skuespiller.
Han har jobbet ved en rekke norske teatre, blant andre Det Norske Teater, Riksteatret, Oslo Nye Teater, Fjernsynsteatret og Den Nationale Scene. Han ble i 2005 teatersjef for Hordaland Teater.
Han hadde regi på suksessforestillingene «Kvinner på randen» og «Ylvis – en kabaret», som hadde premiere 19. oktober 2000 på Ole Bull Teater.
Arvid Ones og hans kone Hilde Sol Erdal jobbet også sammen med Ylvis frem forestillingen «YLVIS III» som hadde premiere 27. januar 2007 på Ole Bull Teater i Bergen, og 31. oktober 2007 i Oslo.
Han fikk årets fagpris under Komiprisen 2015 for sitt arbeid med sceneforestillinger med Ylvis, Kvinner på randen, Else Kåss Furuseth og andre.
| Arvid Ones (født 9. august 1957) er en norsk instruktør, regissør og skuespiller.
Han har jobbet ved en rekke norske teatre, blant andre Det Norske Teater, Riksteatret, Oslo Nye Teater, Fjernsynsteatret og Den Nationale Scene. Han ble i 2005 teatersjef for Hordaland Teater.
Han hadde regi på suksessforestillingene «Kvinner på randen» og «Ylvis – en kabaret», som hadde premiere 19. oktober 2000 på Ole Bull Teater.
Arvid Ones og hans kone Hilde Sol Erdal jobbet også sammen med Ylvis frem forestillingen «YLVIS III» som hadde premiere 27. januar 2007 på Ole Bull Teater i Bergen, og 31. oktober 2007 i Oslo.
Han fikk årets fagpris under Komiprisen 2015 for sitt arbeid med sceneforestillinger med Ylvis, Kvinner på randen, Else Kåss Furuseth og andre.
== Eksterne lenker ==
www.dagbladet.no om Arvid Ones | Arvid Ones (født 9. august 1957) er en norsk instruktør, regissør og skuespiller. | 197,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diskursetikk | 2023-02-04 | Diskursetikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Etikk', 'Kategori:Filosofistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Diskursetikk er en normativ etisk teori som går ut på at etiske handlingsnormer bør fremgå av en diskurs, eller diskusjon. Den tyske filosofen Karl-Otto Apel regnes som grunnleggeren av den moderne diskursetikken, med Jürgen Habermas som en annen sentral proponent.
| Diskursetikk er en normativ etisk teori som går ut på at etiske handlingsnormer bør fremgå av en diskurs, eller diskusjon. Den tyske filosofen Karl-Otto Apel regnes som grunnleggeren av den moderne diskursetikken, med Jürgen Habermas som en annen sentral proponent.
== Habermas ==
I tråd med hans program om å redegjøre for språkets formelle strukturer mener Habermas å kunne identifisere normative ytringers formelle strukturer. Det vil si hvilke egenskaper ytringer som gir normative påbud om hvilke handlinger som er gode og dårlige deres motiverende kraft.
Det er i kraft av deres intersubjektive egenskaper at påstander om rett og galt er meningsfulle, men det betyr samtidig at det er opp til det språklige fellesskapet å opprettholde normene, og muligens endre de gjennom diskurser ved behov.
Ved å vise til hva som gjør påbud om rett og galt meningsfulle så sier man samtidig hvordan man bør diskutere om etiske problemer, og ett av kriteriene for at moralske påbud skal kunne ha sin kraft som rasjonelt motiverende er det nødvendig at alle som er påvirkede av en gitt norms omfang skal få delta. | Diskursetikk er en normativ etisk teori som går ut på at etiske handlingsnormer bør fremgå av en diskurs, eller diskusjon. Den tyske filosofen Karl-Otto Apel regnes som grunnleggeren av den moderne diskursetikken, med Jürgen Habermas som en annen sentral proponent. | 197,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beat_It | 2023-02-04 | Beat It | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Michael Jackson-sanger'] | «Beat It» er en av Michael Jacksons største hits. Sangen var med på Thriller, History og The Ultimate Collection. Han vant to Grammys for denne sangen, begge i 1983 for «Beste låt» og «Beste mannlige vokal (rock)». «Beat It» er rock i motsetning til Jacksons mange popsanger, og gitarsoloen blir spilt av Eddie Van Halen.
Musikkvideoen handler om to gjengledere som møtes til et kampoppgjør. Historien følger også Michael Jackson, som ligger hjemme i sengen sin og synger. Jackson ifører seg sin karakteristiske oransje jakke og tar steget ut i gatene. De to gjenglederne, med sine følgesvenner i ryggen, møtes i en garasje og trekker opp hver sin kniv. Før kampen er i gang dukker Jackson opp i garasjen og inviterer til klassisk Michael Jackson-dansing. Filmen avslutter i en lang elegant dans.
| «Beat It» er en av Michael Jacksons største hits. Sangen var med på Thriller, History og The Ultimate Collection. Han vant to Grammys for denne sangen, begge i 1983 for «Beste låt» og «Beste mannlige vokal (rock)». «Beat It» er rock i motsetning til Jacksons mange popsanger, og gitarsoloen blir spilt av Eddie Van Halen.
Musikkvideoen handler om to gjengledere som møtes til et kampoppgjør. Historien følger også Michael Jackson, som ligger hjemme i sengen sin og synger. Jackson ifører seg sin karakteristiske oransje jakke og tar steget ut i gatene. De to gjenglederne, med sine følgesvenner i ryggen, møtes i en garasje og trekker opp hver sin kniv. Før kampen er i gang dukker Jackson opp i garasjen og inviterer til klassisk Michael Jackson-dansing. Filmen avslutter i en lang elegant dans.
== Referanser == | | plassering = | 197,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcha_Orientalis | 2023-02-04 | Marcha Orientalis | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Østerrikes historie'] | Marcha Orientalis (også Marchia Orientalis) er en betegnelse for den delen av det østfrankiske rike som ble grunnlagt i 843. Området er den første politisk-geografiske avgrensningen av det som senere skulle bli Østerrike.
Den nordlige avarermarken og den sydlige marken Karantania utgjorde opprinnelig tilsammen en buffer mot avarene som grensemarker, og skulle beskytte Karl den stores rike mot invasjon. Områdene var etablerte omkring 800 øst for Bayern, som var innlemmet i Frankerriket. Traktaten i Verdun, som regulerte arverekkefølgen etter Karl den stores død, var årsaken til at de to autonome markene ble tatt opp i det østfrankiske rike i 843. Området, som tidligere het Avarermarken, bar fra 900-tallet navnet Marcha Orientalis, og strakte seg fra Enns i vest til Morava og Leitha i øst, og var underlagt den østfrankiske kongen Ludvig II.
I 976 ble Leopold I av Babenberg-huset overgitt denne marken, som deretter blir hetende Markgrevskapet Østerrike. I 996 ble navnet Ostarrîchi brukt i en offisiell kunngjøring, og Marcha Orientalis mister sin betydning.
Betegnelsen Ostarrîchi, som senere blir til Österreich, kan ha vært en dagligdags form av Marcha Orientalis. Latin var ikke alminnelig behersket av folk i middelalderen, og det var vanlig at latinske navn ble forvansket.
| Marcha Orientalis (også Marchia Orientalis) er en betegnelse for den delen av det østfrankiske rike som ble grunnlagt i 843. Området er den første politisk-geografiske avgrensningen av det som senere skulle bli Østerrike.
Den nordlige avarermarken og den sydlige marken Karantania utgjorde opprinnelig tilsammen en buffer mot avarene som grensemarker, og skulle beskytte Karl den stores rike mot invasjon. Områdene var etablerte omkring 800 øst for Bayern, som var innlemmet i Frankerriket. Traktaten i Verdun, som regulerte arverekkefølgen etter Karl den stores død, var årsaken til at de to autonome markene ble tatt opp i det østfrankiske rike i 843. Området, som tidligere het Avarermarken, bar fra 900-tallet navnet Marcha Orientalis, og strakte seg fra Enns i vest til Morava og Leitha i øst, og var underlagt den østfrankiske kongen Ludvig II.
I 976 ble Leopold I av Babenberg-huset overgitt denne marken, som deretter blir hetende Markgrevskapet Østerrike. I 996 ble navnet Ostarrîchi brukt i en offisiell kunngjøring, og Marcha Orientalis mister sin betydning.
Betegnelsen Ostarrîchi, som senere blir til Österreich, kan ha vært en dagligdags form av Marcha Orientalis. Latin var ikke alminnelig behersket av folk i middelalderen, og det var vanlig at latinske navn ble forvansket.
== Se også ==
Mark
Ostmark
Markgrevskapet Østerrike | Marcha Orientalis (også Marchia Orientalis) er en betegnelse for den delen av det østfrankiske rike som ble grunnlagt i 843. Området er den første politisk-geografiske avgrensningen av det som senere skulle bli Østerrike. | 197,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2622 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2622 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Rv15', 'Kategori:Veier i Sel', 'Kategori:Veier i Vågå'] | Fylkesvei 2622 går mellom Nyborg i Sel og Åsen i Vågå.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 439 (Oppland).
| Fylkesvei 2622 går mellom Nyborg i Sel og Åsen i Vågå.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 439 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
SelSagdalsvegen
Vågå
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2622
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2622 går mellom Nyborg i Sel og Åsen i Vågå. | 197,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2632 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2632 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev136', 'Kategori:Referanser til Rv15', 'Kategori:Veier i Vågå'] | Fylkesvei 2632 går mellom Øyagarden og Finna bru (Vågåmo) i Vågå kommune. Veien er 12,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 453 (Oppland).
| Fylkesvei 2632 går mellom Øyagarden og Finna bru (Vågåmo) i Vågå kommune. Veien er 12,2 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 453 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
VågåSkårvangsvegen
Skogbygdsvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2632
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2632 går mellom Øyagarden og Finna bru (Vågåmo) i Vågå kommune. Veien er 12,2 km lang. | 197,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2634 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2634 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Rv15', 'Kategori:Veier i Vågå'] | Fylkesvei 2634 går mellom Sandnes og Vågåmo i Vågå kommune. Veien er 10,5 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 454 (Oppland).
| Fylkesvei 2634 går mellom Sandnes og Vågåmo i Vågå kommune. Veien er 10,5 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 454 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
VågåØvre Nordheradsvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2634
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2634 går mellom Sandnes og Vågåmo i Vågå kommune. Veien er 10,5 km lang. | 197,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ylvis | 2023-02-04 | Ylvis | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske TV-personligheter', 'Kategori:Norske humorgrupper', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Ylvis er en norsk komikerduo og musikalsk revygruppe bestående av brødrene Bård og Vegard Ylvisåker. De er kjent for sine sceneforestillinger og TV-programmer som Norges herligste, Ylvis møter veggen, I kveld med YLVIS og Ylvis i Sogn. Ylvis sitt nyeste TV-program er Ylvis i Sogn på VGTV. I serien får de med seg lillebror Bjarte Ylvisåker og reiser til Sogndal for å lage åtte nye låter på to uker om nærmiljøet i Sogn. De fikk internasjonal oppmerksomhet i 2013 med musikkvideoen «The Fox», som var en av brødrenes poplåter laget som musikkvideoparodi til talkshowserien I kveld med YLVIS på TVNorge. Den ble kjent langt utenfor landets grenser etter at videoen ble lagt ut på YouTube.
| Ylvis er en norsk komikerduo og musikalsk revygruppe bestående av brødrene Bård og Vegard Ylvisåker. De er kjent for sine sceneforestillinger og TV-programmer som Norges herligste, Ylvis møter veggen, I kveld med YLVIS og Ylvis i Sogn. Ylvis sitt nyeste TV-program er Ylvis i Sogn på VGTV. I serien får de med seg lillebror Bjarte Ylvisåker og reiser til Sogndal for å lage åtte nye låter på to uker om nærmiljøet i Sogn. De fikk internasjonal oppmerksomhet i 2013 med musikkvideoen «The Fox», som var en av brødrenes poplåter laget som musikkvideoparodi til talkshowserien I kveld med YLVIS på TVNorge. Den ble kjent langt utenfor landets grenser etter at videoen ble lagt ut på YouTube.
== Bakgrunn og virke ==
De musikalske brødrene vokste opp i Bergen, Mosambik, Angola og Bodø.Familien Ylvisåker kommer fra Sogndal i Sogn, og høsten 2022 lagde Bård Ylvisåker, Vegard Ylvisåker og Bjarte Ylvisåker en TV-serie på VGTV som het Ylvis i Sogn. Der besøkte de mor og far i hjembygda Sogn for å lage åtte nye låter på to uker som et prosjektet som endte opp i en konsert på Meieriet i Sogn.
Brødrene debuterete profesjonelt 19. oktober 2000 på Ole Bull Scene i Bergen med forestillingen Ylvis – en kabaret. I forbindelse med forestillingen ble sangen «Rumour says» spilt inn, trykket som CD-singel og solgt under forestillingen, men ble aldri lagt ut for vanlig salg. «Rumour says» er en boybandparodi basert på Jan Eggums ballade Ryktet forteller.
Etter norgesturné med Ylvis – en kabaret, framførte Ylvis i 2001 konserten Ylvis Goes Philharmonic sammen med Bergen Filharmoniske Orkester i Grieghallen i Bergen. Samme år debuterte Bård og Vegard på TV som faste gjester i Rune Larsens Absolutt norsk på NRK. Året etter bidro de med faste innslag i Trond-Viggo Torgersens TV-program TVT, også det på NRK. I 2003 var Ylvis gjesteartister på den svenske vokalgruppen The Real Groups jule-CD Julen er her.
Sommeren 2004 solgte de billetter for 4,8 millioner til forestillingen Ylvis – En konsert som gikk i Tønsberg. I denne forestillingen gjorde Ylvis en versjon av Ole Ivars-sangen «I kjempeform» fra Ole Ivars (1977). Sangen ble populær blant publikum og spilt inn som musikkvideo. Da roeren Olaf Tufte vant OL-gull under sommer-OL 2004 i Athen hyllet han Ylvis og sang «Jeg er i kjempeform, jeg er i kjempeform!» under seiersdansen. Duoen var programledere for programmet O-fag på NRK P3 somrene 2006 og 2008.
Forestillingen Ylvis III hadde premiere 27. januar 2007 på Ole Bull Teater i Bergen. Duoen satte dessuten opp forestillingen i Oslo og turnerte med den i flere omganger i fram til 2009. Siste forestilling ble spilt i Odda Kino 5. desember 2009. Innholdet i forestillingen beskrives som utfordrende og surrealistiske musikalsk humor. Vegard og Bård skriver selv store deler av tekstene og musikken de fremfører. Med seg på både Ylvis- en kabaret og Ylvis III har de hatt regissør Arvid Ones og koreograf Hilde Sol Erdal. 3. desember 2008 ble Ylvis III utgitt på DVD av Walt Disney Studios Home Entertainment Norge og var Ylvis sin første egne utgivelse i åpent salg.
Høsten 2007 presenterte Bård og Vegard en egen serie på TVNorge som het Norges herligste en norsk utgave av det svenske programmet 100 höjdare. Norges Herligste hadde premiere i november 2007, ble siden sendt på svensk TV og gitt ut på DVD i Norge.
Ylvis var lagledere i tv-programmet Ylvis møter veggen, som er en norsk versjon av et japansk tv-konsept, kjent som Human tetris eller Hole in the wall.
Ylvis møter veggen ble sendt høsten 2008 på TVNorge med høye seertall. I 2009 var de faste deltakere i programmet Hvem kan slå Ylvis på TVNorge, hvor den norske befolkningen kunne prøve å slå dem, klarte de det kunne de vinne 250 000 kr, 500 000 kr, 750 000 kr eller 1 000 000 kr.
Våren 2010 hadde de programmet Nordens herligste på TVNorge. En ny versjon av Norges herligste, men denne gangen i hele med personer fra hele Norden. 20. januar 2010 hadde de premiere på forestillingen Ylvis 4 på Ole Bull Scene i Bergen. Forestillingen ble senere satt opp i Oslo.
Ylvis i Sogn
Ylvis i Sogn er Ylvis sitt nye TV-program på VGTV høsten 2022. I Ylvis i Sogn tar Bård Ylvisåker og Vegard Ylvisåker med seg den hittil ukjente lillebroren Bjarte Ylvisåker til Sogn. Mange tror Ylvis kommer fra Bergen, men de kommer egentlig fra Sogndal, og mor og far til brødrene bor i Sogndal. Derfor reiser de tilbake dit, leier seg en ranch og starter prosjektet Ylvis i Sogn. I programmet skal Bård, Vegard og Bjarte lage åtte sanger om Sogn på to uker.
Ylvis i Sogn hadde premiere på VGTV 13. oktober 2022. Serien består av 10 episoder som slippes ukentlig på VGTV.
=== I kveld med YLVIS ===
Høsten 2011 hadde duoen premiere med talkshowet I kveld med Ylvis på TVNorge. De var selv programledere, og hadde i tillegg med Calle Hellevang-Larsen som sidekick. Programmet ble spilt inn på Riksscenen i Oslo fra sesong 1 til 3, og ble kåret til beste forestilling – TV/Film under Komiprisen 2012.
Høsten 2012 ble sesong 2 av I kveld med Ylvis sendt på TVNorge. Calle var opptatt med Raske Menn og nytt sidekick var den svenske komikeren David Batra. Høsten 2013 kom sesong 3 av I kveld med Ylvis med Calle Hellevang-Larsen tilbake i trioen. Fra sesong 4 ble programmet sendt direkte fra Folketeateret i Oslo.
==== The Fox ====
Som promotering for den tredje sesongen av I kveld med Ylvis 2013 publiserte TVNorge musikkvideoen The Fox 3. september. Etter tre uker på nettet hadde sangen passert 50 millioner visninger på youtube, og den er blitt omtalt som den neste Gangnam Style. Den har havnet på flere hitlister, blant annet i Canada, Storbritannia, Tyskland, Danmark og Sverige, og ikke minst klatret høyt opp på den amerikanske Billboard Hot 100. I Norge gikk den rett inn blant topp ti på VG-lista, og gikk videre til førsteplass uken etter. Braksuksessen førte til at første sending av I kveld med Ylvis satt seerrekord.12. september rapporterte nettstedet 730.no at The Fox var blitt fjernet fra iTunes på grunn av usikkerhet om opphavsrett. Den var fraværende fra iTunes frem til 16. september, da den igjen ble lagt ut. I mellomtiden ble det lagt ut mange coverversjoner av låten, både på Youtube og på iTunes, og da originalversjonen kom ut på nytt, gikk den direkte til topps.18. september ble det klart at den amerikanske TV-kanalen Fox Broadcasting hadde fått tillatelse til å bruke låten i sin nye promo. I kjølvannet av suksessen ble brødrene invitert til å delta i en episode av The Ellen DeGeneres Show, et av USAs største talkshows. Like etter opptrådte de foran 20 000 publikummere på iHeartRadio-festivalen i Las Vegas, sammen med stjerner som Elton John, Paul McCartney, Miley Cyrus og Katy Perry.For sangen fikk Ylvis Spellemannprisen 2013 i klassen årets hit.
=== Show i Oslo Spektrum ===
28. februar 2014 arrangerte Ylvis påkostet humorkonsert med nye og gamle musikknumre i Oslo Spektrum. Det kom omkring 8500 tilhørere.
=== Stories from Norway ===
I februar 2018 hadde de premiere på TV-serien Stories from Norway på TVNorge. Serien er en kombinasjon av dokumentar og musikal hvor hver episode tar for seg en konkret hendelse som blir presentert med sangnummer på en humoristisk måte. For serien ble de nominert til publikumsprisen under Gullruten 2018, og selve serien vant to priser og var nominert i totalt syv kategorier.
=== Annet ===
I 2019 deltok både Vegard og Bård på den første sesongen av TVNorge programmet Kongen Befaler.I januar 2022, etter at deltakerne til Melodi Grand Prix 2022 ble avslørt, har det gått rykter om at Ylvis står bak den anonyme duoen Subwoolfer.
== Sanger ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Ylvis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ylvis på Internet Movie Database
(en) Ylvis på Discogs
(en) Ylvis på MusicBrainz
(en) Ylvis på SoundCloud
(en) Ylvis på Songkick
(en) Ylvis på Last.fm
(en) Ylvis på Genius — sangtekster
(en) Ylvis på AllMusic
(en) Ylvis på Twitter
(mul) Ylvis på Facebook
Ylvis på YouTube Ylvis i Sogn på VGTV høsten 2022
Verdenspremiere på Skaol skadle med Ylvis og Kjartan Lauritzen
https://www.sognavis.no/ukjend-ylvisbror-om-ny-sognelat-eit-resultat-av-god-stemning-og-mykje-cider/s/5-115-880838
https://www.youtube.com/watch?v=aPGfwAB1Gbw
https://www.ba.no/ylvis-og-kjartan-lauritzen-med-ny-vill-musikkvideo/s/5-8-2034158
https://www.porten.no/ferje-fodnes-mannheller-kjendis/ylvis-spelte-inn-musikkvideo-pa-ferja-fyrst-tenkte-eg-eigentleg-at-det-berre-var-eit-tulleband/373969
https://www.vg.no/rampelys/i/OrOmvE/ylvis-ferdig-i-discovery-gaar-til-vgtv | Ylvis møter veggen er et norsk gameshow og humorprogram med Ylvis-brødrene som gikk på TVNorge i 2008. Konseptet gikk ut på å unngå å falle i et basseng med kaldt vann. | 197,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2644 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2644 | ['Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Rv15', 'Kategori:Veier i Lom'] | Fylkesvei 2644 går mellom Sandvikberget og Vamseter i Lom kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 473 (Oppland).
| Fylkesvei 2644 går mellom Sandvikberget og Vamseter i Lom kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 473 (Oppland).
== Kommuner og knutepunkter ==
LomFlatmovegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2644
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2644 går mellom Sandvikberget og Vamseter i Lom kommune. | 197,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plankehaugen | 2023-02-04 | Plankehaugen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fredrikstad Fotballklubb', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1999', 'Kategori:Supporterklubber for fotballag i Norge'] | Plankehaugen er supporterklubben til Fredrikstad Fotballklubb. Supporterklubben ble startet av noen elever ved Gressvik Ungdomsskole i 1999, da klubben fortsatt var i 2. divisjon.Plankehaugen var også en tribuneplass på Fredrikstad stadion, hvor hjemmesupporterne sto. Nå kalt «sørsia».
Etter misnøye rundt supporterklubben fra deler av supportermiljøet i Fredrikstad, ble det startet opp alternative supportergrupper som heter SUPRAS Fredrikstad.
| Plankehaugen er supporterklubben til Fredrikstad Fotballklubb. Supporterklubben ble startet av noen elever ved Gressvik Ungdomsskole i 1999, da klubben fortsatt var i 2. divisjon.Plankehaugen var også en tribuneplass på Fredrikstad stadion, hvor hjemmesupporterne sto. Nå kalt «sørsia».
Etter misnøye rundt supporterklubben fra deler av supportermiljøet i Fredrikstad, ble det startet opp alternative supportergrupper som heter SUPRAS Fredrikstad.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Plankehaugen er supporterklubben til Fredrikstad Fotballklubb. Supporterklubben ble startet av noen elever ved Gressvik Ungdomsskole i 1999, da klubben fortsatt var i 2. | 197,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vinnere_av_F%C3%B8rermesterskapet_i_Formel_1 | 2023-02-04 | Liste over vinnere av Førermesterskapet i Formel 1 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-lister', 'Kategori:Konkurransevinnere'] | Førermesterskapet i Formel 1 (Formula One World Drivers' Championship (WDC)) blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det.
FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 28 av de 67 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt (til 2016). Den tidligste avgjørelsen var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen.
Til sammen har 34 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher og britiske Lewis Hamilton som de mestvinnende med 7 titler hver. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Max Verstappen.
| Førermesterskapet i Formel 1 (Formula One World Drivers' Championship (WDC)) blir utdelt av Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) til den føreren som scorer flest poeng i løpet av en sesong. Førermesterskapet ble første gang utdelt i 1950 da den første Formel 1-sesongen ble kjørt. Nino Farina ble den første som vant det.
FIA erklærer ikke offisielt en verdensmester før det siste løpet i sesongen er kjørt, men en fører kan avgjøre det før sesongslutt ved å ha en så stor poengledelse at det ikke mulig for noen andre å vinne det. Førermesterskapet har blitt avgjort før sesongslutt hele 28 av de 67 Formel-1 sesongene som er blitt kjørt (til 2016). Den tidligste avgjørelsen var i 2002, da Michael Schumacher sikret seg mesterskaptittelen da det gjenstod seks løp av sesongen.
Til sammen har 34 forskjellige førere vunnet førermesterskapet i Formel 1, med tyske Michael Schumacher og britiske Lewis Hamilton som de mestvinnende med 7 titler hver. Schumacher innehar også rekorden for flest mesterskapstitler på rad, da han vant alle 5 i perioden 2000 til 2004. Regjerende tittelholder er Max Verstappen.
== Sortert etter sesong ==
=== Noter til tabellen ===
* Indikerer at konstruktøren også vant konstruktørmesterskapet (avholdt siden 1958).
== Sortert etter fører ==
== Sortert etter nasjonalitet ==
== Sortert etter konstruktør ==
(Konstruktører i uthevet skrift kjører fortsatt aktivt idag)
== Sortert etter dekkprodusent ==
== Se også ==
Liste over vinnere av Konstruktørmesterskapet i Formel 1 | Formel 1-sesongen 1981 var den 32. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. | 197,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dynamite_Allen | 2023-02-04 | Dynamite Allen | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1921', 'Kategori:Stumfilmer fra USA'] | Dynamite Allen er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Dell Henderson.
| Dynamite Allen er en amerikansk stumfilm fra 1921, regissert av Dell Henderson.
== Handling ==
Betty Reed, et lite barn som er blind på begge øynene, er det eneste vitnet når gruve-eier Roger Pitney blir myrdet. Men Betty identifiserer ved en feiltakelse Sid Allen, hennes egen verge, som morderen. Noen år senere blir synet hennes gjenopprettet, og Betty reiser snart tilbake til gruve-byen hvor mordet skjedde.
Sjefen for den kriminelle gjengen som egentlig hadde drept Pitney forsøker å kidnappe henne for å bringe henne til taushet - en gang for alle. Men Betty blir reddet av Sid Allens sønn. Betty og Allens sønn legger deretter ut sammen, for å endelig finne igjen og avsløre de virkelige gjerningspersonene.
== Skuespillere ==
George Walsh som Dynamite Allen
Edna Murphy som Betty Reed
Dorothy Allen som Jenny Allen
Carola Parsons som Sue Bennett
Byron Douglas som Bull Snide
Jack Baston som Howard Morton
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dynamite Allen på Internet Movie Database
(en) Dynamite Allen på AllMovie | | forrige = Ike & Tina Turner's Kings Of Rhythm Dance(1961) | 197,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Don%E2%80%99t_Play_Me_Cheap_(album) | 2023-02-04 | Don’t Play Me Cheap (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1963'] | Don't Play Me Cheap er det 4. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1963. Albumet ble arrangert av Jesse Herring og René Hall.
| Don't Play Me Cheap er det 4. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1963. Albumet ble arrangert av Jesse Herring og René Hall.
== Sporliste ==
Side 1:
«Wake Up» (Ike Turner) – 2.05
«I Made A Promise Up Above» (Ike Turner) – 2.19
«Desire» (Ike Turner) – 2.58
«Those Ways» (Ike Turner) – 1.45
«Mamma Tell Him» (Ike Turner) – 2.33
«Pretend» (Ike Turner) – 1.47Side 2:
«Don't Play Me Cheap» (Ike Turner) – 2.08
«The Real Me» (Curtis Mayfield) – 2.01
«Forever Mine» (Ike Turner) – 2.15
«No Amending» (Ike Turner) – 2.22
«Love Letters» (Victor Young og Edward Heyman) – 1.54
«My Everything To Me» (Ike Turner)– 2.30
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Don't Play Me Cheap på Discogs
(en) Don't Play Me Cheap på MusicBrainz
(en) Don't Play Me Cheap på Spotify
(en) Don't Play Me Cheap på Spotify
(en) Don't Play Me Cheap på AllMusic | | forrige = Dynamite!(1963) | 197,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/It%E2%80%99s_Gonna_Work_Out_Fine_(sang) | 2023-02-04 | It’s Gonna Work Out Fine (sang) | ['Kategori:Ike & Tina Turner-sanger', 'Kategori:Ike & Tina Turner-singler', 'Kategori:Sanger fra 1961', 'Kategori:Singler fra 1961'] | It's Gonna Work Out Fine er en sang skrevet av Rose Marie McCoy og Sylvia McKinney som ble gang spilt inn og gitt ut på singel med Ike & Tina Turner i 1961. Singelen kom på 2.-plass på R&B-lista og 14.-plass på Pop-lista. Sangen ble også gitt ut på albumet Dynamite! i 1963. Sangen ble nominert til en Grammy i kategorien Best Rock & Roll Vocal Performance By a Duo or Group.
| It's Gonna Work Out Fine er en sang skrevet av Rose Marie McCoy og Sylvia McKinney som ble gang spilt inn og gitt ut på singel med Ike & Tina Turner i 1961. Singelen kom på 2.-plass på R&B-lista og 14.-plass på Pop-lista. Sangen ble også gitt ut på albumet Dynamite! i 1963. Sangen ble nominert til en Grammy i kategorien Best Rock & Roll Vocal Performance By a Duo or Group.
== Instrumentalversjon ==
Senere i 1961 ble det spilt inn i en instrumentalversjon som ble gitt ut på albumet Ike & Tina Turner's Kings Of Rhythm Dance. Instrumentalversjonen er også å finne på baksiden av singelen Prancing som ble gitt ut i 1962.
== 1966 ==
Sangen ble spilt inn igjen i 1966 og gitt ut på albumet River Deep – Mountain High.
== 1967 ==
En live-versjon fra 1967 finnes på albumet Ike & Tina Turner's Festival Of Live Performances.
== 1993 ==
Tina Turner spilte inn sangen og ga den ut på albumet What's Love Got to Do with It i 1993.
== Coverversjoner ==
Manfred Mann på albumet The Five Faces of Manfred Mann i 1964.
The Spencer Davis Group på albumet Their First LP i 1965.
Terry Haynes spilte inn sangen og ga den ut på singel i 1966.
Ry Cooder på albumet Bop Till You Drop i 1979.
== Referanser == | It's Gonna Work Out Fine er en sang skrevet av Rose Marie McCoy og Sylvia McKinney som ble gang spilt inn og gitt ut på singel med Ike & Tina Turner i 1961. Singelen kom på 2. | 197,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hesykhios_fra_Alexandria | 2023-02-04 | Hesykhios fra Alexandria | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Egyptiske forfattere', 'Kategori:Egyptiske leksikografer', 'Kategori:Greske forfattere fra oldtiden', 'Kategori:Greske leksikografer', 'Kategori:Personer fra Alexandria'] | Hesykhios av Aleksandria (gresk Ἡσύχιος ὁ Ἀλεξανδρεύς, latin Hesychius) var en gresk-egyptisk grammatiker og lærd, filolog og leksikograf som var aktiv på 400-tallet e.Kr. Han skrev et ordboksleksikon om det gresk språk og dets dialekter.
| Hesykhios av Aleksandria (gresk Ἡσύχιος ὁ Ἀλεξανδρεύς, latin Hesychius) var en gresk-egyptisk grammatiker og lærd, filolog og leksikograf som var aktiv på 400-tallet e.Kr. Han skrev et ordboksleksikon om det gresk språk og dets dialekter.
== Forfatteren ==
Om personen Hesykhios vet vi lite, bare navnet og stedet Alexandria fra hvor han kom fra i henhold til tittelen på hans arbeid: Ησυχίου γραμματικοῦ Αλεξανδρέως συναγωγὴ πασῶν λέξεων κατὰ στοιχεῖον ἐκ τῶν Αριστάρχου καὶ Απίωνος καὶ Ηλιοδώρου. Den tidsmessige klassifisering av arbeidet og dens forfatter er heller ikke sikker, men 400-tallet e. Kr. er mest tenkelig. Hesykhios var sannsynligvis ikke konvertert til kristendommen. Forklaringer av ord fra Gregor fra Nazianz og andre kristne forfattere (glossæ sacræ) er senere innskudd.
== Manuskriptet ==
Hesykhios satte sammen det rikeste leksikon på uvanlige og dunkle ord som har overlevd i et enkeltstående manuskript med signaturen Marcianus graecus 622 fra 1400-tallet som er bevart i biblioteket i San Marco, Venezia (Marc. Gr. 622). Tallet 622 har vært skrevet på papiret. Verket inneholder 439 sider i formatet 19,5 ganger 29 cm og med unntak av enkelte flekker godt bevart, skjønt sidene 438 og 439 er gått tapt.
I et innledende brev nevner Hesykhios at hans leksikon er basert på ett av Diogenianos (som igjen bygget på et tidligere verk av Pamphilos fra Aleksandria), men at han også hadde benyttet tilsvarende verker av grammatikeren Aristarkhos fra Samothrake, Apion, Amerias og andre.
Verket omfatter omtrentlig 51 000 oppslag, en innholdsrik liste av eiendommelige ord, former og fraser og med en forklaring på deres mening, og ofte med en referanse til forfatteren som brukte dem eller til det distrikt hvor de var i bruk. Boken har således stor betydning for de som studerer greske dialekter, og for de forskere som restaurerer tekster av klassiske forfattere, særlig skribenter som Aiskhylos og Theokrit som hadde for vane å bruke mange uvanlige ord. Hesykhios' verk kan ikke bli overvurdert og Hesykhios er viktig ikke kun for gresk filologi, men også for studiet av tapte språk som trakisk og det antikke makedonske språket, og for rekonstruksjonen av urindoeuropeisk språk.
Hesykhios' forklaringer av mange epiteler og fraser har også avslørt mange betydningsfulle fakta om det antikke samfunn og datidens menneskers sosiale liv og religiøse forestillinger.
== Nyutgivelser ==
Den redigerte samlingen ved Moriz Wilhelm Constantin Schmidt (1858–1868) i 5 bind, er fortsatt mest relevante, men ingen fullstendig sammenlignende utgave av manuskriptet har blitt utgitt siden det første gang ble trykket av Marcus Musurus (i trykkeriet til Aldo Manuzio) i Venezia i 1514, gjenutgitt i 1520 og 1521.
Under beskyttelse av Det Kongelige Danske Kunstakademi i København har en moderne utgave vært periodevis under utgivelse siden 1953. Under ledelse av Kurt Latte er det påbegynte redigerte verk fortsatt uferdig, kun to bind utgitt (1953, og posthumt i 1987. Deretter har den britiske filologen Allan Peter Hansen ferdigstilt et tredje bind i 2005.
== Eksterne lenker ==
Hesykhios' leksikon i gresk original
«Μεγάλο Λεξικό Ἑλληνικῶν»
Den pågående nyutgivelsen | Hesykhios av Aleksandria (gresk Ἡσύχιος ὁ Ἀλεξανδρεύς, latin Hesychius) var en gresk-egyptisk grammatiker og lærd, filolog og leksikograf som var aktiv på 400-tallet e.Kr. | 197,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FK_Ventspils | 2023-02-04 | FK Ventspils | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1997'] | FK Ventspils var en latvisk fotballklubb fra Ventspils. Klubbens hjemmebane var Ventspils Olimpiskais Stadions som har en kapasitet på 3,200. Ventspils har vunnet den latviske ligaen fire ganger og den latviske cupen fire ganger. FK Ventspils ble grunnlagt i 1997, som et resultat av sammenslåingen mellom to tidligere Ventspils-klubber – FK Venta og FK Nafta. Klubben har spilt i den latviske Virsligaen siden 1997. Klubben ble avviklet i 2021.
| FK Ventspils var en latvisk fotballklubb fra Ventspils. Klubbens hjemmebane var Ventspils Olimpiskais Stadions som har en kapasitet på 3,200. Ventspils har vunnet den latviske ligaen fire ganger og den latviske cupen fire ganger. FK Ventspils ble grunnlagt i 1997, som et resultat av sammenslåingen mellom to tidligere Ventspils-klubber – FK Venta og FK Nafta. Klubben har spilt i den latviske Virsligaen siden 1997. Klubben ble avviklet i 2021.
== Diskvalifikasjon ==
I juni 2021 utestengt UEFA FK Ventspils fra å delta i UEFA klubbkamper de neste syv årene (dvs. til og med sesongen 2027–28) for brudd på UEFAs regelverk knyttet til "svindel, bestikkelser og/eller korrupsjon" og for " brudd på integriteten til kamper og konkurranser».
Sportsdirektør Nikolajs Djakins og klubbpresident Adlan Shishkanov ble utestengt fra fotball i henholdsvis 4 år og på livstid. Anklagene var relatert til Europa League-kvalifiseringskampen i juli 2018 mot Bordeaux. Den russiske dommeren Sergey Lapochkin som dømte den kampen ble også utestengt fra fotballaktivitet i 10 år . Det franske laget vant for øvrig denne bortekampen i Latvia 0-1
== Meritter ==
Seriemestere i Virsliga: 62006, 2007, 2008, 2011, 2013, 2014Cupmestere i den latvisk cupen: 71998, 1999, 2003, 2004, 2005, 2012, 2015, 2016Supercupmestere i den latvisk cupen: 62003, 2004, 2005, 2007, 2011, 2013, 2017
== Sesonger ==
== Referanser == | | supporterklubb = | 197,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2844 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2844 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Viken', 'Kategori:Veier i Modum'] | Fylkesvei 2844 går mellom Borgevad og Refsal i Modum kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 150.
| Fylkesvei 2844 går mellom Borgevad og Refsal i Modum kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 150.
== Kommuner og knutepunkter ==
ModumSkibrekkveien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2844
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2844 går mellom Borgevad og Refsal i Modum kommune. | 197,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tina_Turner | 2023-02-04 | Tina Turner | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Sōka Gakkai', 'Kategori:Personer fra Haywood County i Tennessee', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tina Turner'] | Tina Turner (født Anna Mae Bullock; 26. november 1939 i Nutbush i Tennessee i USA), også kjent som Little Ann, er en amerikansk sanger, danser, låtskriver, skuespiller og forfatter. Hun regnes som en av verdens mest populære artister og har fått tittelen The Queen of Rock 'N' Roll. Turner har solgt over 200 millioner plater.
| Tina Turner (født Anna Mae Bullock; 26. november 1939 i Nutbush i Tennessee i USA), også kjent som Little Ann, er en amerikansk sanger, danser, låtskriver, skuespiller og forfatter. Hun regnes som en av verdens mest populære artister og har fått tittelen The Queen of Rock 'N' Roll. Turner har solgt over 200 millioner plater.
== The Ike & Tina Turner Revue ==
Anna Mae startet sin karriere i 1956 sammen med Ike Turner og The Kings of Rhythm, der hun sang B.B. Kings You Know I Love You. Etter den kvelden ble hun fast medlem av bandet og ble bare kalt Little Ann.
I 1958 spilte de inn og ga ut sin første singel Boxtop.
Gjennombruddet kom i 1960 med sangen A Fool in Love. Hun ble gitt navnet Tina i forbindelse med utgivelse av singelen, og bandet ble da hetende The Ike & Tina Turner Revue.
I 1966 spilte hun inn sangen River Deep – Mountain High som ble produsert av Phil Spector og regnes som en av rockemusikkens klassikere.
== Solokarrière ==
Hun ga ut sitt første soloalbum i 1974, Tina Turns the Country On!. Turner har gjort en del coverversjoner på låter av countrysangere som Kris Kristofferson, Bob Dylan, Olivia Newton-John, James Taylor og Dolly Parton. I 1975 spilte hun rollen som The Acid Queen i rockeoperaen Tommy og ga ut albumet Acid Queen senere. Albumet Rough ble gitt ut i 1978. Love Explosion ble gitt ut i 1979.
Våren 1984 gjorde Turner stor suksess med albumet Private Dancer som solgte over 20 millioner kopier verden over . Albumet fikk også tre Grammypriser i 1985. Senere samme år kom filmen Mad Max Beyond Thunderdome ut, der hun spilte rollen som Aunty Entity. Hun var også med på sangen We Are the World og spilte inn en egen sang på albumet We Are the World som het Total Control. 13 juli står hun på scenen på John F. Kennedy Stadium i Philadelphia under Live Aid. Selvbiografien I, Tina, ført i pennen av Kurt Loder, ble utgitt i 1986. Disney kjøpte rettighetene til boka som de i 1993 brukte for å lage filmen Tina, What's Love Got to Do with It. Senere samme år kom albumet Break Every Rule som ble tildelt en Grammy i 1987. 27. august 1986 fikk hun en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Foreign Affair ble gitt ut i 1989.
I 1991 ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.
Filmmusikken til selvbiografien Tina, What's Love Got to Do with It spilte Turner inn selv og ga den ut som sitt åttende album What's Love Got to Do with It i 1993. Goldeneye ble begynnelsen på Turners album Wildest Dreams som kom i 1996. Hennes siste album, Twenty Four Seven, ble spilt inn og gitt ut i 1999.
I mars 2000 la Turner ut på sin Twenty Four Seven Millennium Tour.
28. september 2002 ble en del av Tennessee State Route 19 døpt Tina Turner Highway.
I 2008 la hun ut på sin avskjedsturne 50th Anniversary Tour. Sin foreløpige siste konsert ble avholdt 5. mai 2009 på Sheffield Arena i Storbritannia.
I april 2013, i en alder av 73 år, var Turner på forsiden av den tyske utgaven av magasinet Vogue. Hun er den eldste personen i verden som har vært på forsiden av Vogue. 4. juli samme år giftet Turner seg med Erwin Bach, som hun har vært sammen med siden 1986.
21. mars 2018 var det verdenspremiere på musikalen Tina - The Tina Turner Musical. Sommeren 2018 fikk hun Grammy Lifetime Achievement Award. I oktober 2018 kom den nye selvbiografien My Love Story.
17. juni 2020 ga Kygo og Tina ut singelen What's Love Got to Do with It. Høsten 2020 kom det to bøker; den første, en bilde-biografi That's My Life, og den andre Happiness Becomes You, en bok om Tina sin spirituelle reise.
27. mars 2021 har dokumentaren Tina premiere på HBO. 31. oktober ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame for andre gang.
== Diskografi ==
== Filmografi ==
== Videografi ==
== Turnéhistorie ==
The Tina Turner Show (1977)
Tina Turner 78 (1978)
Tina Turner Show '79 (1979-80)
1981 (1981)
Tina Turner Show '82 (1982)
Tina Turner World Tour (1983)
Tina Turner 1984 World Tour (1984)
Private Dancer World Tour (1985)
Break Every Rule World Tour (1987–88)
Foreign Affair Farewell Tour (1990)
What's Love? Tour (1993)
Wildest Dreams World Tour (1996–97)
Twenty Four Seven Millennium Tour (2000)
50th Anniversary Tour (2008–09)
=== Som medvirkende ===
Live at Warner Theatre (1978)
The Rolling Stones American Tour '81 (1981)
Worth Leavin Home For Tour (1981)
Can't Slow Down Tour (1984)
Live Aid (1985)
All Star Rock Concert (1986)
Rock for the Rainforest (1993)
Macy's Passport '97 Fusion (1997)
Eros World Tour (1998)
Divas Live '99 (1999)
The Millennium Show (1999)
Super Bowl (2000)
Once upon a time (2005)
Bedrock Ball (2007)
== I Norge ==
=== Konserter ===
21. august 1982, Momarkedet
31. oktober 1983, Oslo Konserthus
21. februar 1985, Drammenshallen
20. juni 1987, Valle Hovin stadion
20. mai 1990, Valle Hovin stadion
12. juni 1996, Oslo Spektrum
13. juni 1996, Oslo Spektrum
14. juni 1996, Oslo Spektrum
15. juni 1996, Oslo Spektrum
10. august 1996, Oslo Spektrum
11. august 1996, Oslo Spektrum
11. desember 1999, Oslo Spektrum (Nobels fredspriskonsert)
6. august 2000, Valle Hovin stadion
23. oktober 2004, Oslo Spektrum (Nordic Music Awards)
17. april 2009, Telenor Arena
=== TV ===
11. september 1982, På plakaten, NRK
23. februar 1985, Lørdagsbilaget, NRK
31. januar 1987, Jeg, Tina, NRK
11. november 1989, Midt i smørøyet, NRK
11. desember 1999, Nobels fredspriskonsert, NRK1
7. juli 2000, Tina Turner - garantert live, NRK1
23. oktober 2004, Nordic Music Awards, TV2
26. desember 2009, Tina Turner - Simply the Best, NRK1
9. januar 2022, Tina, NRK1
14. januar 2022, Tina live!, NRK2
== Priser og nominasjoner ==
Liste over priser og nominasjoner mottatt av Tina Turner
== Bøker ==
Jeg, Tina. Av Tina Turner i samarbeid med Kurt Loder. Grøndahl og Dreyer, 1987. ISBN 9788209104200
My Love Story. Av Tina Turner i samarbeid med Deborah Davis og Dominik Wichmann. 2018.
That's My Life. Av Tina Turner. Rizzoli International Publications, 2020. ISBN 9780847869169
Happiness Becomes You Av Tina Turner i samarbeid med Regula Curti og Taro Gold. 2020.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
(en) Tina Turner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tina Turner – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tina Turner på Internet Movie Database
(no) Tina Turner hos Filmfront
(sv) Tina Turner i Svensk Filmdatabas
(da) Tina Turner på Scope
(fr) Tina Turner på Allociné
(en) Tina Turner på AllMovie
(en) Tina Turner hos Rotten Tomatoes
(en) Tina Turner hos TV Guide
(en) Tina Turner hos The Movie Database
(en) Tina Turner på Apple Music
(en) Tina Turner på Boomplay
(en) Tina Turner på Discogs
(en) Tina Turner på MusicBrainz
(en) Tina Turner på SoundCloud
(en) Tina Turner på Spotify
(en) Tina Turner på Songkick
(en) Tina Turner på Last.fm
(no) Tina Turner på Rockipedia
(en) Tina Turner på Genius — sangtekster
(en) Tina Turner på Twitter
(en) Tina Turner på Facebook
(en) Tina Turner på Instagram
(en) Tina Turner på YouTube
Tina Turner på Dailymotion | 197,740 |
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Karin_Bredland | 2023-02-04 | Karin Bredland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Røa IL', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Karin Johanne Bredland (født 7. januar 1978) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun er fra Søgne, og spilte for det lokale laget til hun begynte på Røa i 1999. Hun har spilt der siden, og var fram til hun la opp etter 2008-sesongen kaptein på laget. Karin Bredland har scoret i samtlige sesonger i Toppserien med unntak av 2004-sesongen, med 2002-sesongen som topp, der hun scoret 5 mål. Den 2. august 2003 spilte Bredland sin hittil eneste landskamp, en privatlandskamp mot Nigeria, som for øvrig endte 3-2 til Norge. Karin Bredland er en av fem spillere som har spilt for dynamittjentene i samtlige av lagets første åtte år i Toppserien (de andre fire er Kristine Edner Wæhler, Siri Nordby, Mone Gjesteby og Hedda Strand Gardsjord – Solveig Haaland begynte i 2002).
I 2007 ble Bredland diagnostisert med kronisk utmattelsessyndrom etter å ha besvimt på jobben. Hun brukte mye tid på å kjempe seg tilbake, delvis ved nøyaktig bokført kosthold, delvis ved alternativ medisin. Bredland ble friskmeldt rett etter at seriegullet var sikret i 2008, og spilte derfor mesteparten av året som innbytter. Karin Bredland la imidlertid opp i 2009 før sesongen startet, da hun ikke hadde anledning til å både jobbe og spille på toppnivå.
I 2010-sesongen gjorde hun imidlertid et comeback som følge av de mange skadene og andre frafallene i Røa. Hun spilte åtte kamper for klubblaget. I 2011 har hun spilt én kamp for Røa. Bredland er også Røas fysioterapeut under kampene.
| Karin Johanne Bredland (født 7. januar 1978) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun er fra Søgne, og spilte for det lokale laget til hun begynte på Røa i 1999. Hun har spilt der siden, og var fram til hun la opp etter 2008-sesongen kaptein på laget. Karin Bredland har scoret i samtlige sesonger i Toppserien med unntak av 2004-sesongen, med 2002-sesongen som topp, der hun scoret 5 mål. Den 2. august 2003 spilte Bredland sin hittil eneste landskamp, en privatlandskamp mot Nigeria, som for øvrig endte 3-2 til Norge. Karin Bredland er en av fem spillere som har spilt for dynamittjentene i samtlige av lagets første åtte år i Toppserien (de andre fire er Kristine Edner Wæhler, Siri Nordby, Mone Gjesteby og Hedda Strand Gardsjord – Solveig Haaland begynte i 2002).
I 2007 ble Bredland diagnostisert med kronisk utmattelsessyndrom etter å ha besvimt på jobben. Hun brukte mye tid på å kjempe seg tilbake, delvis ved nøyaktig bokført kosthold, delvis ved alternativ medisin. Bredland ble friskmeldt rett etter at seriegullet var sikret i 2008, og spilte derfor mesteparten av året som innbytter. Karin Bredland la imidlertid opp i 2009 før sesongen startet, da hun ikke hadde anledning til å både jobbe og spille på toppnivå.
I 2010-sesongen gjorde hun imidlertid et comeback som følge av de mange skadene og andre frafallene i Røa. Hun spilte åtte kamper for klubblaget. I 2011 har hun spilt én kamp for Røa. Bredland er også Røas fysioterapeut under kampene.
== Meritter ==
Med Røa:
Seriemsester 2004, 2007 og 2008
Cupgull 2004, 2006, 2008 og 2010
== Referanser == | | fødtsted = Søgne | 197,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moltustranda | 2023-02-04 | Moltustranda | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Herøy (Møre og Romsdal)', 'Kategori:Møre og Romsdalstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tettsteder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Møre og Romsdal'] | Moltustranda er ei kystbygd og et tettsted i Herøy kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Bygda er 7 kilometer lang. Tettstedet har 438 innbyggere per 1. januar 2022. Totalt i bygda er det 549 innbyggere per 1. januar 2021. Skrivemåten var tidligere Moldtustranda med d. Denne skrivemåten blir av og til brukt fremdeles. Moltu barnehage har plass til 18 barn.
På Moltustranda er det en Coop marked-butikk med post i butikk.
Bygda har eget idrettslag, Moltustranda IL, med fotball og trimgruppe. Klubben har sju aldersbestemte fotballag i aldersgruppe 8-14 år. Klubben har også A-lag. Moltustranda og spiller i 6. divisjon. Idrettsanlegget heter Munkvoll stadion, og har en grasbane og en grusbane. Bygda har også eget skytterlag med felles skytebane med nabobygdene. I bygda er det en nedlagt sildeoljefabrikk der det no er flere skip i opplag. Det er et fiskemottak i bygda som eksporterer makrell og sild til utlandet. Bygda huser også et smoltanlegg for lakseoppdrettsnæringen.
Ellers er der flere mindre bedrifter i bygda slik som for eksempel Skipsdata A/S, som driver konsulentvirksomhet innen skipsverftsindustrien. Skipsdata AS har 2 ansatte, og samarbeider med Metizoft AS. Ellers livnærer befolkningen seg som sjømenn og fiskere, og innen verftsindustrien. En del pendler til nabobygder og kommuner på jobb. Det er noen få småbruk igjen i bygda, disse driver stort sett med sau og storfe.
Ved siden av Munkvoll stadion står Moltustranda grendehus, der innbyggerne i bygda har sosiale sammenkomster som juletrefester, 17. mai-arrangementer, dansetilstelninger,konserter, bygdedager og privatfester.
Moltu skole har 43 elever fordelt på sju klassetrinn. Ungdomsskoleelevene må reise med buss til Indre Herøy Ungdomsskule som er en kjøretur på åtte-ti minutter.
| Moltustranda er ei kystbygd og et tettsted i Herøy kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Bygda er 7 kilometer lang. Tettstedet har 438 innbyggere per 1. januar 2022. Totalt i bygda er det 549 innbyggere per 1. januar 2021. Skrivemåten var tidligere Moldtustranda med d. Denne skrivemåten blir av og til brukt fremdeles. Moltu barnehage har plass til 18 barn.
På Moltustranda er det en Coop marked-butikk med post i butikk.
Bygda har eget idrettslag, Moltustranda IL, med fotball og trimgruppe. Klubben har sju aldersbestemte fotballag i aldersgruppe 8-14 år. Klubben har også A-lag. Moltustranda og spiller i 6. divisjon. Idrettsanlegget heter Munkvoll stadion, og har en grasbane og en grusbane. Bygda har også eget skytterlag med felles skytebane med nabobygdene. I bygda er det en nedlagt sildeoljefabrikk der det no er flere skip i opplag. Det er et fiskemottak i bygda som eksporterer makrell og sild til utlandet. Bygda huser også et smoltanlegg for lakseoppdrettsnæringen.
Ellers er der flere mindre bedrifter i bygda slik som for eksempel Skipsdata A/S, som driver konsulentvirksomhet innen skipsverftsindustrien. Skipsdata AS har 2 ansatte, og samarbeider med Metizoft AS. Ellers livnærer befolkningen seg som sjømenn og fiskere, og innen verftsindustrien. En del pendler til nabobygder og kommuner på jobb. Det er noen få småbruk igjen i bygda, disse driver stort sett med sau og storfe.
Ved siden av Munkvoll stadion står Moltustranda grendehus, der innbyggerne i bygda har sosiale sammenkomster som juletrefester, 17. mai-arrangementer, dansetilstelninger,konserter, bygdedager og privatfester.
Moltu skole har 43 elever fordelt på sju klassetrinn. Ungdomsskoleelevene må reise med buss til Indre Herøy Ungdomsskule som er en kjøretur på åtte-ti minutter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kart over Moltustranda på www.gulesider.no
MAK Moltusida på www.moldtustranda.com | | befolkning = | 197,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eiichiro_Oda | 2023-02-04 | Eiichiro Oda | ['Kategori:Anime', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Japanske tegneserieskapere', 'Kategori:Manga', 'Kategori:Menn', 'Kategori:One Piece', 'Kategori:Personer fra prefekturet Kumamoto', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Eiichiro Oda (尾田 栄一郎) (født 1. januar 1975 i Kumamoto) er en japansk mangaartist, best kjent for tegneserien One Piece.
| Eiichiro Oda (尾田 栄一郎) (født 1. januar 1975 i Kumamoto) er en japansk mangaartist, best kjent for tegneserien One Piece.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eiichiro Oda på Internet Movie Database
(fr) Eiichiro Oda på Allociné
(en) Eiichiro Oda på AllMovie
(en) Eiichiro Oda hos Rotten Tomatoes
(en) Eiichiro Oda hos TV Guide
(en) Eiichiro Oda hos The Movie Database
(en) Eiichiro Oda hos Behind The Voice Actors
(en) Eiichiro Oda på Apple Music
(en) Eiichiro Oda på MusicBrainz
(en) Eiichiro Oda på Last.fm
(en) Eiichiro Oda på Genius — sangtekster
Eiichiro Oda på Instagram | Eiichiro Oda (尾田 栄一郎) (født 1. januar 1975 i Kumamoto) er en japansk mangaartist, best kjent for tegneserien One Piece. | 197,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pirterminalen | 2023-02-04 | Pirterminalen | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Brattøra', 'Kategori:Kollektivtransport i Trøndelag', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Transportbyggverk i Trondheim'] | Pirterminalen er betegnelsen på bygningen i forbindelse med cruiseskiphavnen og hurtigbåthavnen i Trondheim. Fosen Trafikklag har hurtigbåter til Vanvikan, Brekstad, Sistranda og Kristiansund herifra.
I nærheten finnes også Pirbadet et kommunalt rekreasjonsanlegg for badende og Pirsenteret, en industripark med mange teknologibedrifter og den private Handelshøgskolen BI.
Terminalen ligger ca. ti minutters gangavstand fra Trondheim sentralstasjon, og er godt forbundet med resten av byen med buss. Det er også planlagt utvidelse av trikkelinjen til Gråkallbanen hit. | Pirterminalen er betegnelsen på bygningen i forbindelse med cruiseskiphavnen og hurtigbåthavnen i Trondheim. Fosen Trafikklag har hurtigbåter til Vanvikan, Brekstad, Sistranda og Kristiansund herifra.
I nærheten finnes også Pirbadet et kommunalt rekreasjonsanlegg for badende og Pirsenteret, en industripark med mange teknologibedrifter og den private Handelshøgskolen BI.
Terminalen ligger ca. ti minutters gangavstand fra Trondheim sentralstasjon, og er godt forbundet med resten av byen med buss. Det er også planlagt utvidelse av trikkelinjen til Gråkallbanen hit. | Pirterminalen er betegnelsen på bygningen i forbindelse med cruiseskiphavnen og hurtigbåthavnen i Trondheim. Fosen Trafikklag har hurtigbåter til Vanvikan, Brekstad, Sistranda og Kristiansund herifra. | 197,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_Landauer | 2023-02-04 | Gustav Landauer | ['Kategori:Anarkisme', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Pasifister', 'Kategori:Personer fra Karlsruhe', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosialisme'] | Gustav Landauer (7. april 1870 – 2. mai 1919) var en tysk forfatter, oversetter, politisk aktivist, og en ledende anarkistisk tenker i Tyskland i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han fremmet en sosial anarkisme og var en pasifist og krigsmotstander.
Landauer gikk inn for Pierre-Joseph Proudhons anarkisme med mutualistisk (gjensidig) økonomi og var dermed kritisk til Karl Marx og marxismen. Hans anarkistiske visjon var basert på sosial individualisme, med organisering i naturlige grupper, og dessuten på individenes egen grad av bevissthet, slik at sosialismen ikke kan bli virkelig uten individuell læring. Gustav Landauer deltok i den korte rådsrepublikken i München, der han blei drept av høyreorienterte frikorpsstyrker, etter å ha blitt fengsla, tross sine idéer om ikke-vold.Landauer er også kjent for sin studier og oversettelser av William Shakespeares verker til tysk.
Han var gift med Hedwig Lachmann, også forfatter og oversetter. Et av hans barnebarn er Mike Nichols, amerikansk forfatter, produsent og regissør for film og drama.
| Gustav Landauer (7. april 1870 – 2. mai 1919) var en tysk forfatter, oversetter, politisk aktivist, og en ledende anarkistisk tenker i Tyskland i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han fremmet en sosial anarkisme og var en pasifist og krigsmotstander.
Landauer gikk inn for Pierre-Joseph Proudhons anarkisme med mutualistisk (gjensidig) økonomi og var dermed kritisk til Karl Marx og marxismen. Hans anarkistiske visjon var basert på sosial individualisme, med organisering i naturlige grupper, og dessuten på individenes egen grad av bevissthet, slik at sosialismen ikke kan bli virkelig uten individuell læring. Gustav Landauer deltok i den korte rådsrepublikken i München, der han blei drept av høyreorienterte frikorpsstyrker, etter å ha blitt fengsla, tross sine idéer om ikke-vold.Landauer er også kjent for sin studier og oversettelser av William Shakespeares verker til tysk.
Han var gift med Hedwig Lachmann, også forfatter og oversetter. Et av hans barnebarn er Mike Nichols, amerikansk forfatter, produsent og regissør for film og drama.
== Bibliografi ==
Der Todesprediger (1893), roman
Anarchistische Gedanken über Anarchismus (1901), essay (E-tekst)
Macht und Mächte (1903), fortelling
Skepsis und Mystik (1903)
Die Revolution, essay (Frankfurt am Main 1907); Nyutgivelse (Münster 2003) ISBN 3-89771-906-1
Die Abschaffung des Krieges durch die Selbstbestimmung des Volkes. Fragen an die deutschen Arbeiter (1911) (E-tekst)
Aufruf zum Sozialismus (1911) ISBN 3-926880-11-2 (E-tekst)Oversettelser til engelsk
«Anarchism in Germany» (1895), «Weak Statesmen, Weaker People» (1910) og «Stand Up Socialist» (1915) er essay/utdrag i boken Anarchism: A Documentary History of Libertarian Ideas - Volume One: From Anarchy to Anarchism (300CE-1939), red. Robert Graham. Black Rose Books, 2005. ISBN 1-55164-250-6
Gesammelte Schriften Essays Und Reden Zu Literatur, Philosophie, Judentum. (oversatt til engelsk som Collected Writings Essays and Speeches of Literature, Philosophy and Judaica). (Wiley-VCH, 1996) ISBN 3-05-002993-5
Anarchism in Germany and Other Essays. red. Stephen Bender og Gabriel Kuhn. Barbary Coast Collective.Annet
Redaktør av tidsskriftet Der Sozialist fra 1893–1899
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gustav Landauer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Gustav Landauer» ved dr. Siegbert Wolf i: Lexikon der Anarchie
«Gustav Landauer» i Anarchist Encyclopedia
«The Communitarian Anarchism of Gustav Landauer» av Larry Gambone
«Gustav Landauer — the Man, the Jew and the Anarchist» av Avraham Yassour
«Topos and Utopia in Landauer's and Buber's Social Philosophy» av Avraham Yassour]
«Voluntary Servitude Reconsidered: Radical Politics and the Problem of Self-Domination» av Saul Newman; sammenligner Landauers syn på sosiale endringer med de til Etienne de la Boëtie
Gustav Landauer Essays fra The Scarlet Letter Archive
Gustav Landauer Papers. International Institute of Social History | | fsted = Karlsruhe | 197,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Virtual_Sailor | 2023-02-04 | Virtual Sailor | ['Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Simulatorspill', 'Kategori:Videospill fra 1999', 'Kategori:Videospill utviklet i USA'] | Virtual Sailor er et videospill laget av utvikleren Ilan Papini. Dette er et spill der man kan seile mange forskjellige båter og skip.
Disse blir laget av add on-utviklere som og kan installeres i spillet.
Virtual Sailor har blitt utviklet over lang tid og ble påbegynt i midten av 1998, og siden da har om lag 12 versjoner blitt lansert. Den siste versjonen heter Virtual Sailor 7 og kom ut i 2007.
| Virtual Sailor er et videospill laget av utvikleren Ilan Papini. Dette er et spill der man kan seile mange forskjellige båter og skip.
Disse blir laget av add on-utviklere som og kan installeres i spillet.
Virtual Sailor har blitt utviklet over lang tid og ble påbegynt i midten av 1998, og siden da har om lag 12 versjoner blitt lansert. Den siste versjonen heter Virtual Sailor 7 og kom ut i 2007.
== Innhold ==
I spillet kan man blant annet:
seile i omgivelser som består av land og sjø der landet er basert på virkelige geografiske data.
stille inn vær og sjøforhold, blant annet strøm, vind, bølgehøyde, tidevann med mer.
benytte en rekke enkle navigasjonsinstrumenter som magnetisk kompass, GPS, ekkolodd, radar med mer.
benytte undervannsfartøyer, store cruiseskip, seilbåter eller hvilket som helst fartøy som går på vann.
seile sin egen sjø og selv bestemme hvor man vil seile og hvilket fartøy du vil benytte.
seile etter kart etter egen oppsatt kurs og rute.Ved siden av dette kan man også lage dine egne add-ons, eksempelvis ved å benytte programmer som Google Sketchup, 3DS Max, Gmax eller andre programmer som du kan benytte til å lage datagrafikk.
== Add-ons ==
Add-ons er båter, landområder/omgivelser og også sjødyr som kan installeres i spillet.
Disse er stort sett gratis, men noen koster penger. Det finnes noen norske add on-utviklere. De pleier å poste sine prosjekter på skipsfarts-forum.net.
== Systemkrav ==
For å spille Virtual Sailor må systemet oppfylle følgende krav:
Pentium 3 800 MHz og 256 MB minne.
Skjermkort som støtter DirectX 9.0 og som har 32 MB videominne.
Windows 2000, XP, Vista.
DirectX 9.0 installert.For add-ons kan systemkravet være betydelig høyere.
== Se også ==
Ship Simulator 2008
== Eksterne lenker ==
Virtual Sailor offisielle hjemmeside
Virtual Sailor Library (VSLibrary)
Virtual Sailor.net
Skips Simulator.net
Norsk Skipsfarts Forum med norskutviklede add ons | Virtual Sailor er et videospill laget av utvikleren Ilan Papini. Dette er et spill der man kan seile mange forskjellige båter og skip. | 197,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tina_Turner | 2023-02-04 | Tina Turner | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame', 'Kategori:Medlemmer av Sōka Gakkai', 'Kategori:Personer fra Haywood County i Tennessee', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tina Turner'] | Tina Turner (født Anna Mae Bullock; 26. november 1939 i Nutbush i Tennessee i USA), også kjent som Little Ann, er en amerikansk sanger, danser, låtskriver, skuespiller og forfatter. Hun regnes som en av verdens mest populære artister og har fått tittelen The Queen of Rock 'N' Roll. Turner har solgt over 200 millioner plater.
| Tina Turner (født Anna Mae Bullock; 26. november 1939 i Nutbush i Tennessee i USA), også kjent som Little Ann, er en amerikansk sanger, danser, låtskriver, skuespiller og forfatter. Hun regnes som en av verdens mest populære artister og har fått tittelen The Queen of Rock 'N' Roll. Turner har solgt over 200 millioner plater.
== The Ike & Tina Turner Revue ==
Anna Mae startet sin karriere i 1956 sammen med Ike Turner og The Kings of Rhythm, der hun sang B.B. Kings You Know I Love You. Etter den kvelden ble hun fast medlem av bandet og ble bare kalt Little Ann.
I 1958 spilte de inn og ga ut sin første singel Boxtop.
Gjennombruddet kom i 1960 med sangen A Fool in Love. Hun ble gitt navnet Tina i forbindelse med utgivelse av singelen, og bandet ble da hetende The Ike & Tina Turner Revue.
I 1966 spilte hun inn sangen River Deep – Mountain High som ble produsert av Phil Spector og regnes som en av rockemusikkens klassikere.
== Solokarrière ==
Hun ga ut sitt første soloalbum i 1974, Tina Turns the Country On!. Turner har gjort en del coverversjoner på låter av countrysangere som Kris Kristofferson, Bob Dylan, Olivia Newton-John, James Taylor og Dolly Parton. I 1975 spilte hun rollen som The Acid Queen i rockeoperaen Tommy og ga ut albumet Acid Queen senere. Albumet Rough ble gitt ut i 1978. Love Explosion ble gitt ut i 1979.
Våren 1984 gjorde Turner stor suksess med albumet Private Dancer som solgte over 20 millioner kopier verden over . Albumet fikk også tre Grammypriser i 1985. Senere samme år kom filmen Mad Max Beyond Thunderdome ut, der hun spilte rollen som Aunty Entity. Hun var også med på sangen We Are the World og spilte inn en egen sang på albumet We Are the World som het Total Control. 13 juli står hun på scenen på John F. Kennedy Stadium i Philadelphia under Live Aid. Selvbiografien I, Tina, ført i pennen av Kurt Loder, ble utgitt i 1986. Disney kjøpte rettighetene til boka som de i 1993 brukte for å lage filmen Tina, What's Love Got to Do with It. Senere samme år kom albumet Break Every Rule som ble tildelt en Grammy i 1987. 27. august 1986 fikk hun en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Foreign Affair ble gitt ut i 1989.
I 1991 ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.
Filmmusikken til selvbiografien Tina, What's Love Got to Do with It spilte Turner inn selv og ga den ut som sitt åttende album What's Love Got to Do with It i 1993. Goldeneye ble begynnelsen på Turners album Wildest Dreams som kom i 1996. Hennes siste album, Twenty Four Seven, ble spilt inn og gitt ut i 1999.
I mars 2000 la Turner ut på sin Twenty Four Seven Millennium Tour.
28. september 2002 ble en del av Tennessee State Route 19 døpt Tina Turner Highway.
I 2008 la hun ut på sin avskjedsturne 50th Anniversary Tour. Sin foreløpige siste konsert ble avholdt 5. mai 2009 på Sheffield Arena i Storbritannia.
I april 2013, i en alder av 73 år, var Turner på forsiden av den tyske utgaven av magasinet Vogue. Hun er den eldste personen i verden som har vært på forsiden av Vogue. 4. juli samme år giftet Turner seg med Erwin Bach, som hun har vært sammen med siden 1986.
21. mars 2018 var det verdenspremiere på musikalen Tina - The Tina Turner Musical. Sommeren 2018 fikk hun Grammy Lifetime Achievement Award. I oktober 2018 kom den nye selvbiografien My Love Story.
17. juni 2020 ga Kygo og Tina ut singelen What's Love Got to Do with It. Høsten 2020 kom det to bøker; den første, en bilde-biografi That's My Life, og den andre Happiness Becomes You, en bok om Tina sin spirituelle reise.
27. mars 2021 har dokumentaren Tina premiere på HBO. 31. oktober ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame for andre gang.
== Diskografi ==
== Filmografi ==
== Videografi ==
== Turnéhistorie ==
The Tina Turner Show (1977)
Tina Turner 78 (1978)
Tina Turner Show '79 (1979-80)
1981 (1981)
Tina Turner Show '82 (1982)
Tina Turner World Tour (1983)
Tina Turner 1984 World Tour (1984)
Private Dancer World Tour (1985)
Break Every Rule World Tour (1987–88)
Foreign Affair Farewell Tour (1990)
What's Love? Tour (1993)
Wildest Dreams World Tour (1996–97)
Twenty Four Seven Millennium Tour (2000)
50th Anniversary Tour (2008–09)
=== Som medvirkende ===
Live at Warner Theatre (1978)
The Rolling Stones American Tour '81 (1981)
Worth Leavin Home For Tour (1981)
Can't Slow Down Tour (1984)
Live Aid (1985)
All Star Rock Concert (1986)
Rock for the Rainforest (1993)
Macy's Passport '97 Fusion (1997)
Eros World Tour (1998)
Divas Live '99 (1999)
The Millennium Show (1999)
Super Bowl (2000)
Once upon a time (2005)
Bedrock Ball (2007)
== I Norge ==
=== Konserter ===
21. august 1982, Momarkedet
31. oktober 1983, Oslo Konserthus
21. februar 1985, Drammenshallen
20. juni 1987, Valle Hovin stadion
20. mai 1990, Valle Hovin stadion
12. juni 1996, Oslo Spektrum
13. juni 1996, Oslo Spektrum
14. juni 1996, Oslo Spektrum
15. juni 1996, Oslo Spektrum
10. august 1996, Oslo Spektrum
11. august 1996, Oslo Spektrum
11. desember 1999, Oslo Spektrum (Nobels fredspriskonsert)
6. august 2000, Valle Hovin stadion
23. oktober 2004, Oslo Spektrum (Nordic Music Awards)
17. april 2009, Telenor Arena
=== TV ===
11. september 1982, På plakaten, NRK
23. februar 1985, Lørdagsbilaget, NRK
31. januar 1987, Jeg, Tina, NRK
11. november 1989, Midt i smørøyet, NRK
11. desember 1999, Nobels fredspriskonsert, NRK1
7. juli 2000, Tina Turner - garantert live, NRK1
23. oktober 2004, Nordic Music Awards, TV2
26. desember 2009, Tina Turner - Simply the Best, NRK1
9. januar 2022, Tina, NRK1
14. januar 2022, Tina live!, NRK2
== Priser og nominasjoner ==
Liste over priser og nominasjoner mottatt av Tina Turner
== Bøker ==
Jeg, Tina. Av Tina Turner i samarbeid med Kurt Loder. Grøndahl og Dreyer, 1987. ISBN 9788209104200
My Love Story. Av Tina Turner i samarbeid med Deborah Davis og Dominik Wichmann. 2018.
That's My Life. Av Tina Turner. Rizzoli International Publications, 2020. ISBN 9780847869169
Happiness Becomes You Av Tina Turner i samarbeid med Regula Curti og Taro Gold. 2020.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
(en) Tina Turner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tina Turner – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tina Turner på Internet Movie Database
(no) Tina Turner hos Filmfront
(sv) Tina Turner i Svensk Filmdatabas
(da) Tina Turner på Scope
(fr) Tina Turner på Allociné
(en) Tina Turner på AllMovie
(en) Tina Turner hos Rotten Tomatoes
(en) Tina Turner hos TV Guide
(en) Tina Turner hos The Movie Database
(en) Tina Turner på Apple Music
(en) Tina Turner på Boomplay
(en) Tina Turner på Discogs
(en) Tina Turner på MusicBrainz
(en) Tina Turner på SoundCloud
(en) Tina Turner på Spotify
(en) Tina Turner på Songkick
(en) Tina Turner på Last.fm
(no) Tina Turner på Rockipedia
(en) Tina Turner på Genius — sangtekster
(en) Tina Turner på Twitter
(en) Tina Turner på Facebook
(en) Tina Turner på Instagram
(en) Tina Turner på YouTube
Tina Turner på Dailymotion | | forrige = | 197,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Ike_%26_Tina_Turner_Show_%E2%80%93_Vol._II | 2023-02-04 | The Ike & Tina Turner Show – Vol. II | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-album', 'Kategori:Konsertalbum fra 1965'] | The Ike & Tina Turner Show – Vol. II er det 3. konsertalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1965. Albumet ble spilt inn i The Skyliner Ballroom i Fort Worth i Texas og Lovall's Ballroom i Dallas i Texas.
| The Ike & Tina Turner Show – Vol. II er det 3. konsertalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1965. Albumet ble spilt inn i The Skyliner Ballroom i Fort Worth i Texas og Lovall's Ballroom i Dallas i Texas.
== Sporliste ==
Side 1:
«Shake A Tail Feather» (Otha Hayes, Verlie Rice og Andre Williams) - 3.03
«You Must Believe Me» - 2.55
«Ooh Poo Pah Doo» (Jesse Hill) - 3.25
«Early In The Morning» - 2.15
«All I Could Do Was Cry» (Berry Gordy, Gwen Gordy og Billy Davis) - 5.30Side 2:
«Somebody Needs You» (Frank Wilson) - 2.35
«Keep on a Pushin'» (Curtis Mayfield) - 2.33
«It's All Over» - 3.15
«You're No Good» (Clint Ballard, Jr.) - 2.55
«A Fool for You» (Ray Charles) - 5.15
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Ike & Tina Turner Show – Vol. 2 på Discogs
(en) The Ike & Tina Turner Show – Vol. 2 på MusicBrainz
(en) The Ike & Tina Turner Show – Vol. 2 på Spotify | The Ike & Tina Turner Show – Vol. II er det 3. | 197,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trondheim | 2023-02-04 | Trondheim | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Trøndelag', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Trøndelag', 'Kategori:Trondheim'] | Trondheim, tidligere kalt Nidaros og Trondhjem (sørsamisk: Tråante), er en bykommune i Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge (etter Oslo og Bergen) med 207 595 innbyggere per 1. januar 2021, etter sammenslåingen med Klæbu kommune. Bysenteret (Midtbyen) ligger mellom Nidelva og Trondheimsfjorden. Kommunen grenser i øst mot Malvik, i sør mot Selbu og Melhus, og mot Indre Fosen i Trondheimsfjorden. Byen er hovedsete for fylkesordføreren, men ikke fylkeskommunen eller fylkesmannsembetet, da disse funksjonene er lokalisert i Steinkjer.
Byen ble ifølge Olav Tryggvasons saga etablert av Olav Tryggvason i året 997, og byen feiret sitt tusenårsjubileum i 1997.
Trondheim er et sentrum for høyere utdanning, og huser den største campusen på landets største universitet. I 1767 ble vitenskapsmuseet opprettet. Norges tekniske høgskole (NTH) ble opprettet i 1910. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble opprettet i 1996.
St. Olavs hospital ble opprettet på Øya i Trondheim i 1910, under navnet Nye Trondhjem sykehus. Det er i dag et av Norges største helseforetak og eies av Helse Midt-Norge. Kulturinstitusjoner er også representert i bybildet. Trondheim kunstmuseum ble etablert i 1997 og Rockheim ble åpnet i 2010.
Trondheim er et knutepunkt for jernbanen i Norge; her møtes Dovrebanen sørfra med Meråkerbanen og Nordlandsbanen nordover. Europavei 6 går gjennom kommunen, Europavei 14 til Sverige begynner her og Europaveg 39 til Danmark begynner her. Byens flyplass er Trondheim lufthavn, Værnes i Stjørdal kommune.
| Trondheim, tidligere kalt Nidaros og Trondhjem (sørsamisk: Tråante), er en bykommune i Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge (etter Oslo og Bergen) med 207 595 innbyggere per 1. januar 2021, etter sammenslåingen med Klæbu kommune. Bysenteret (Midtbyen) ligger mellom Nidelva og Trondheimsfjorden. Kommunen grenser i øst mot Malvik, i sør mot Selbu og Melhus, og mot Indre Fosen i Trondheimsfjorden. Byen er hovedsete for fylkesordføreren, men ikke fylkeskommunen eller fylkesmannsembetet, da disse funksjonene er lokalisert i Steinkjer.
Byen ble ifølge Olav Tryggvasons saga etablert av Olav Tryggvason i året 997, og byen feiret sitt tusenårsjubileum i 1997.
Trondheim er et sentrum for høyere utdanning, og huser den største campusen på landets største universitet. I 1767 ble vitenskapsmuseet opprettet. Norges tekniske høgskole (NTH) ble opprettet i 1910. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble opprettet i 1996.
St. Olavs hospital ble opprettet på Øya i Trondheim i 1910, under navnet Nye Trondhjem sykehus. Det er i dag et av Norges største helseforetak og eies av Helse Midt-Norge. Kulturinstitusjoner er også representert i bybildet. Trondheim kunstmuseum ble etablert i 1997 og Rockheim ble åpnet i 2010.
Trondheim er et knutepunkt for jernbanen i Norge; her møtes Dovrebanen sørfra med Meråkerbanen og Nordlandsbanen nordover. Europavei 6 går gjennom kommunen, Europavei 14 til Sverige begynner her og Europaveg 39 til Danmark begynner her. Byens flyplass er Trondheim lufthavn, Værnes i Stjørdal kommune.
== Historie ==
Man regner med at byen ble grunnlagt i år 997 av Olav Tryggvason. Arkeologiske funn tyder på at det også har vært bosetninger rundt Nidelvas utløp også før den tid utover gårdsbruk, trolig sjøbuer for handelsvirksomhet. Det er gjort gravfunn som bekrefter bosetting på Nidarneset sentralt i dagens bykjerne rundt 400 f.Kr.Nidarosdomen ble bygd mellom 1070 og 1300, og er Norges mest sentrale kirke. Grunnloven av 1814 slo fast at den skulle være kroningskirken for Norges regent; dette gjelder ikke lenger, men siden 1958 har den blitt brukt til signing av de kongelige. Ifølge tradisjonen er Nidarosdomen gravkirken til Olav den hellige; imidlertid har senere utgravninger i Trondheim avdekket Clemenskirken, hvor helgenkongens kiste ble satt på alteret i år 1031, året etter slaget på Stiklestad. Nidaros bispedømme ble opprettet mellom 1070 og 1080; omkring 1152 ble det opphøyd til et katolsk erkebispedømme som eksisterte frem til reformasjonen i 1537. Mellom 1434 og 1537 preget erkebiskopene i Nidaros egne mynter.
Ladejarlene hadde sin base i Nidaros fra slutten av 800-tallet frem til 1029. Flere av middelalderkongene residerte også her. En bybrann i 1681 var en av de utløsende årsaker til byggingen av Kristiansten festning; denne festningen fikk betydning under den store nordiske krig 1700–1721. Kommunen fikk sin nåværende utstrekning den 1. januar 1964 da Trondheim ble slått sammen med de fire nabokommunene Byneset, Strinda, Tiller og Leinstrand. Som følge av den siste kommunereformen, ble Klæbu innlemmet i Trondheim den 1. januar 2020.
Ved slutten av 1000-tallet vokste byen meget raskt. Det ble blant annet anlagt ei steinkirke ved St. Olavs gravplass, hvor Nidarosdomen ligger i dag. Det ble også anlagt bro over elva omtrent der hvor dagens Elgeseter bru ligger. I 1219 opplevde Trondheim den første kjente bybrannen, og noen år senere, i 1295, ble store deler av byen lagt i aske av en annen brann.
Da Nidaros erkebiskopsete ble opprettet i 1152 vokste byen ytterligere, og fra 1200-tallet kjenner man til nær tjue kirker under setet. Det ble også anlagt en rekke klostre i byen, blant annet på Elgeseter, Bakke gård og Munkholmen.
Fra 1600-tallet kom økt handelsvirksomhet byen til gode. Byen begynte å vokse vestover, og den første bebyggelsen på Bakklandet oppsto. I 1681 la den såkalte Hornemansbrannen igjen store deler av Trondheim i grus, noe som førte til at Christian V bestemte at det skulle legges en helt ny byplan for Trondheim for å forhindre fremtidige branner fra å skape like stor ødeleggelse. Oppgaven ble gitt til den luxemburgske generalmajoren Johan Caspar de Cicignon, som fremmet en byplan med brede og rette gater med et sentralt torg.
Til tross for dette oppsto det flere store branner gjennom 1700- og 1800-tallet. Det ble fremmet lov om murtvang på sentrumsbebyggelsen, men før dette ble vedtatt ble byen raskt gjenoppbygget med trebebyggelse. Mange av dagens trebygg i sentrum stammer fra midten av 1800-tallet.
Etter andre verdenskrig måtte store deler av den gamle bebyggelsen vike til fordel for ny næringsvirksomhet. Cicignons byplan fra slutten av 1600-tallet er likevel nokså fremtredende i dagens Trondheim.
== Bynavn og bystrøk ==
Beliggende ved munningen av elven Nid (Nidelva) var stedet først kjent under navnet Nidaros (norrønt Niðarós), som betyr byen ved oset av Nid.
Ved opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1152 ble navnet latinisert til Trundum (Trundensis) i Vatikanet. Nidaros trundensis betyr rett oversatt Nidaros av trundum eventuelt trondæm (Trønderfylkene). Hos Eirik Ivarsson anno 1192, heter byen Nidaros både i Nidaros, Norge og i Roma.
Nidaros-navnet på byen kom senere i bakgrunnen av flere grunner, først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i 1537.
Þrónd(h)eimr eller Þránd(h)eimr, som opprinnelig var et navn på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidens Trøndelag, sto for «trøndernes hjem». Første ledd er folkenavnet þrǿndr, «trøndere», som er et gammelt presens partisipp av verbet þróask, «vokse» (med den samme roten som i «trives»), som da kan oversettes som 'sterk, fruktbar'. Den latinske varianten Trundum kan eventuelt forklares som en gjengivelse av den norrøne formen for dativ flertall av þrǿndr, som kan ha forekommet ofte i uttrykk som hos trønderne.I senmiddelalderen ble Kaupangen i Trondheimen, altså handelsplassen i Trøndelag også brukt som bynavn og kortformen Trondheim /Tronhjæm ble brukt parallelt med Nidaros. Under unionen med Danmark ble dette fordansket til T(h)rondhjem og Trondhjems len for Trondheims len, så dette navnet var i bruk fra 1500-tallet.
I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige nasjonalismen som var utbredt i Norge i første del av det 20. århundre (1925: Oslo, 1927: Halden, 1930: Stavern). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byen Trondhjem fra 1. januar 1930 skulle ha Nidaros som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en folkeavstemning om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og bystyret, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.
Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i Stortinget. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen Trondheim innført, et «fornorsket» kompromissforslag lansert av Ivar Lykke, lokal kjøpmann, statsminister 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35.Trånnhjæm (-em) er en hyppig forekommende uttale av bynavnet blant byens befolkning, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på (nye og gamle) foreninger og bedrifter. Så sent som i 2007 ønsket en bystyrerepresentant å blåse liv i diskusjonen rundt bynavnet.
=== Trehusbyen ===
Trondheim har den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen i Norden, og kalles derfor trehusbyen. Fra fisker- og arbeiderstrøket i Ilsvikøra i vest, via 1840-tallsbebyggelsen på Sanden og Løkkan, bryggerekkene og trehusbebyggelsen i Nerbyn, bryggene i Kjøpmannsgata, trehusene på Bakklandet, Rosenborgbebyggelsen og arbeiderboligene på Lademoen og Reina i øst, kan man trekke en mer eller mindre uavbrutt linje gjennom trehus.
De er bygd i ulike perioder, fra tidlig 1700-tallet, med et tyngdepunkt fra siste halvdel av 1800-tallet.
=== Navn på andre språk ===
Byens andre offisielle navn, Tråante, er sørsamisk. Ettersom sørsamisk er et kasusspråk, bøyes bynavnet Tråante i sju ulike kasus:
Tråante – Trondheim – nominativ Tråanten – Trondheim sin – genitiv Tråantem – Trondheim – akkusativ Tråantese – til Trondheim – illativ Tråantesne – i Trondheim – inessiv Tråanteste – fra Trondheim – elativ Tråantine – med Trondheim – komitativ
Trondheim kommune er derfor Tråanten tjïelte med genitiv -n (eieform) i Tråanten (teknisk sett Trondheims kommune). Dette er den vanlige måten å skrive sørsamiske kommunenavn på. På sørsamisk har byen også blitt kalt Stoerresjeltie som betyr "det store kirkestedet" eller "den store markedsplassen".Trondheim har også navn på flere andre samiske språk. På nordsamisk brukes både Troandin og Roandin om Trondheim. Troandin brukes i de nordlige dialektene, mens Roandin brukes i tornesamisk. Lulesamisk bruker Roandem, og på pitesamisk heter byen Tråndem.Blant kvenene i Nordreisa har Tronjami blitt brukt som kvensk navn. På romani ('taterspråk') blir byen kalt for Trøntusfåron, som betyr "Trønderbyen". Tidligere ble skrivemåten Drontheim brukt på tysk, den var ment å gjøre korrekt uttale lettere, men den skrivemåten har gradvis gått ut av bruk.
== Geografi ==
Berggrunnen i kommunen består hovedsakelig av metamorfe bergarter, med enkelte unntak. Byen ligger i Trondheimsfeltet, som preges av kaledonske skiferbergarter.
Nidelva renner gjennom byen fra sør mot nord, og munner ut i Trondheimsfjorden. Den flate landtungen som dannes ved elvas løp ligger sentrumsbebyggelsen. Videre østover mot fjorden preges landskapet av lavland og kulturlandskap, som derfra går videre til høyere platåer. Rundt Jonsvatnet i sørøst er landskapet preget av åser med høyder på omtrent 400 meter. Sørvest for Nidelva finner man Heimdalsplatået, og videre vestover finner man flate og fruktbare leirjordsområder, hvor man finner store jordbruksareal.
De høyeste toppene i kommunen finnes i Brungmarka sør i kommunen, med Kråkfjellet som det høyeste, 816,7 moh. I Bymarka er Storheia (565 moh.) og Gråkallen (552 moh.) de høyeste.
I Ferdaminni beskriver Aasmund Olavsson Vinje synet av Trondheim slik:
«Naar du stend upp i Steinberget og ser ned paa byen, so ringar Nidelvi seg paa øvre sida og fjorden paa nedre, so bygrunnen ser ut som ei pylsa med Iletangen som hals. Skulde dette bilætet vera for stygt, kann eg segja at byen ser ut som eit hjarta.»
=== Klima ===
Trondheim har et mildt og fuktig klima, som preges av byens beliggenhet i utkanten av Vestavindsbeltet. Byen ligger innenfor den tempererte klimasonen, men ikke så langt unna polarklimasonen. Beliggenheten mellom den varme luften i sør og den kalde i nord gir et noe ustabilt klima.
== Demografi ==
Trondheim har 207 595 folkeregistrerte innbyggere per 1. januar 2021). Den 30. september 2009 ble byens innbygger nummer 170 000 født. Dersom man medregner studentene som ikke melder flytting til byen, er det faktiske innbyggertallet vesentlig høyere. I 2011 var det tilsammen 31 133 registrerte studenter ved institusjonene NTNU (21 913), HiST (8 035) og DMMH (1 125). I tillegg kommer en rekke mindre utdanningsinstitusjoner. I en kommunal rapport fra november 2006 anslås det at kun 8 000 av disse studentene er folkeregistrert i Trondheim.Trondheim er den tredje mest folkerike kommunen i Norge, men blir av Statistisk sentralbyrå regnet som det fjerde største tettstedet, da Stavanger og Sandnes regnes som et felles område. Tettstedet Trondheim har 194 860 innbyggere per 1. januar 2022. Tettstedet har en befolkningstetthet på 3 289 innbyggere per kvadratkilometer. Trondheimsregionen har 279 234 innbyggere (1. januar 2021).
Trondheim er en by i vekst. Fødselsoverskuddet har vært på 1 200–1 300 i 2008 og 2009, mens det var mellom 700 og 1 000 pr år i perioden 1997-2007. Netto innflytting er også positiv, og har vært over 1 000 personer pr år siden 2005, med 2006 og 2007 som de høyeste, med hhv. 2 183 og 2 462 personer. I 2010 ble det født ca. 2 600 barn i Trondheim, det høyeste tallet på 35 år. 8,4 % av byens befolkning har innvandrerbakgrunn.
== Samfunn ==
=== Politikk ===
Trondheim bystyre består av 67 representanter, og 10 partier er representert.
Kommunen har Norges største bystyre og styres etter formannskapsmodellen. Flertallskonstellasjonen består i perioden 2019–2023 av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet.
=== Offentlige etater ===
Trondheim er sete for Fylkesmannen i Trøndelag, Nidaros bispedømme, Domstoladministrasjonen, Norges geologiske undersøkelse, Direktoratet for arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, Norsk institutt for naturforskning og regionale kontorer for mange offentlige etater.
==== Helsevesen ====
Sykehuset St. Olavs hospital ligger på Øya. Byen har høgskoleutdanninger innen helsefag og universitetsutdanninger innen medisin og medisinsk teknologi.
==== Militærvesen ====
I Trondheim finnes følgende militæravdelinger:
Luftkrigsskolen
Rustkammeret
Luftforsvarets musikkorpsTidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: Distriktskommando Trøndelag, Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag, Sør-Trøndelag Regiment og radarstasjonen Luftforsvarets stasjon Gråkallen på Gråkallen.
=== Administrative bydeler og distrikter ===
Trondheim hadde tidligere seks administrative distrikter: Sentrum, Strinda, Byåsen, Nardo, Saupstad og Heimdal. Den 1. januar 2005 ble det innført bydelsinndeling basert på NAVs organisering.
Disse bydelene er:
Midtbyen bydel omfatter sentrum (Midtbyen), Tyholt, Byåsen, Trolla og Ila.
Østbyen bydel omfatter Møllenberg, Nedre Elvehavn, Lade, Strindheim, Charlottenlund, Vikåsen og Ranheim.
Lerkendal bydel omfatter Lerkendal, Nardo, Flatåsen og Moholt.
Heimdal bydel omfatter Heimdal, Byneset, Tiller, Kolstad, Saupstad og Kattem.
=== Vennskapsbyer ===
Trondheim har vennskapssamarbeid med både nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner.
Ramallah
Petah Tikva
Odense
Norrköping
Dunfermline
Tammerfors
Darmstadt
Graz
Split
Vallejo
Tiraspol
Klaksvík
Kópavogur
Keren
Östersund
== Næringsliv ==
Se Sør-Trøndelag#Fylkets største bedrifter for en oversikt over kommunens 20 største bedrifter
== Samferdsel ==
Trondheim er knutepunkt mellom jernbane, skipstrafikk og veitransport. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge. I middelalderen kom folk både sjøveien og landeveien til Nidarosdomen og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover 1500-tallet og 1600-tallet avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot Christiania og resten av Europa. En sykkelheis har siden 1993 dyttet 200 000 syklister opp den 130 meter lange Brubakken. Trondheim er svært trafikkert, og innførte samme parkeringsavgift for elbiler som for andre motorvogner i 2017.
=== Trondheim havn ===
På Trondheim havn transporteres både gods og passasjerer, fra inn- og utland. I 2008 var det 4 717 anløp i Trondheim havn.Hurtigruten har to daglige anløp på Brattøra, i tillegg frakter hurtigbåtene passasjerer til og fra tettsteder så langt sør som Kristiansund.
I 2008 gikk i alt 1,34 millioner tonn gods over kaiene i Trondheim. Av transportaktivitet i havneområdet tilkommer jernbane- og veitransporten, og omlasting mellom de tre transportformene, tilknyttet logistikknutepunktet på Brattøra.
Havna drives og forvaltes av Trondheim Havn IKS.
=== Nordre avlastningsvei ===
Nordre avlastningsvei er en øst-vest forbindelse i Trondheim. Krysset i Ila-området stod ferdig i april 2007, mens forbindelsen over Brattøra ble åpnet i månedsskiftet mai/juni 2010.
=== Buss ===
Busstilbudet i Trondheim administreres siden høsten 2009 gjennom det fylkeskommunale selskapet AtB. De ulike bussrutene legges ut på anbud og selve kjøringa gjennomføres av bl. a. Boreal Buss, Tide Buss, Trønderbilene og Vy Buss. De fleste bybussene i Trondheim bruker fossil gass fra Nordsjøen som drivstoff, men fra høsten 2015 blir biogass faset inn. Noen bybusser er el/diesel-hybrider, mens busser på distriktsrutene fortsatt bruker konvensjonelle dieselmotorer.
=== Jernbane ===
Jernbanen kom til Trondheim i 1864 da Trondhjem–Størenbanen ble åpnet for trafikk. Den gang lå jernbanestasjonen på Kalvskinnet like ved dagens Elgeseter bru. I forbindelse med anleggelsen av Meråkerbanen i 1883 ble det åpnet en ny jernbanestasjon på Brattøra. I dag er stasjonen både jernbanestasjon og knutepunkt for regionbusser.
=== Trikk ===
Trikkelinja Gråkallbanen har i mange år vært et omstridt tema i Trondheimspolitikken. Den kommunale driften ble nedlagt i 1988 etter at over 100 millioner kroner var investert i nye trikker og vognhall. I 1990 ble driften på en mindre strekning gjenopptatt av et idealistisk grasrotselskap. I 2005 ble Gråkallbanen overtatt av det internasjonale konsernet Veolia Transport.
=== Fly ===
Trondheims lufthavn Værnes, ligger i Stjørdal kommune, øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Trondheim, bl.a. SAS, Norwegian, Widerøe, KLM og Wizz Air.
== Medier ==
Trondheim er Midt-Norges mediesentrum. Byen er dominert av to medievirksomheter: det børsnoterte mediekonsernet Adresseavisen som har hovedkontor på Solsiden, og NRK, som har et av to hovedkontorer samt redaksjonen for to riksdekkende radiokanaler på Tyholt.
=== Aviser ===
Trondheim hadde tidlig en rekke dagsaviser. Av disse er det kun Adresseavisen som har overlevd. «Adressa» utkom første gang i 1767 og er landets eldste. Avisa Trondheim (opprinnelig Arbeider-Avisa) gikk inn i 1996. Trondheimsavisa opphørte i 1991 (som dagsavis under navnet Nidaros i 1957), Dagsavisa i 1954, Ny Tid i 1947 og 1939, og byens største avis frem til den andre verdenskrigs slutt, Dagsposten i 1945.
Gratisavisa Byavisa ble etablert av tidligere ansatte i Avisa Trondheim i 1996 og kommer ut hver tirsdag. Mellom januar og august 2008 kom den nye ukeavisa, Arbeideravisa ut, i 2011 ble denne relansert som nettavis med LO i Trondheim som utgiver. Studentavisen Under Dusken ble etablert i 1914 og er Skandinavias eldste nålevende studentavis. Nyttårsaften 2019 ble den heldigitale avisa Nidaros startet opp av lokalaviskonsernet Amedia.
=== TV ===
Trondheim har én TV-stasjon, NRK1 som sender den lokale nyhetssendingen Midtnytt. NRK Trøndelag produserer også tv-innhold til rikssendingene. Adresseavisen hadde tidligere en TV-kanal kalt TV-adressa. De sendte lokale nyheter og TVNorges programmer. Den er nå gått over til å være en ren web-tv uten faste sendinger på eteren. Borettslaget Risvollan har også en egen TV-kanal, TVRisvollan.
=== Radio ===
NRK har lagt hovedsetet for to av sine nasjonale radiokanaler (P1 og P3) samt musikkanalen NRK mP3 til Trondheim. Foruten NRKs lokale sendinger har Trondheim også en rekke lokale radiostasjoner, blant annet Radioadressa, som er eid av Adresseavisen. Radio Revolt er studentradioen i Trondheim, med nære bånd til Studentersamfundet og Studentsamskipnaden i Trondheim som er eiere gjennom Studentmediene i Trondheim.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunen valgte fem ulike tusenårssteder, og disse er:
Erkebispegården med Hadrians plass og tilliggende områder
Furua ved Skjelbreia
Saupstad bydelspark
Blusuvold plass, Kvilhaugen
SlupplundLes mer her: Trondheim kommunes tusenårssteder
=== Kulturinstitusjoner ===
Trondheim folkebibliotek
Trondheim Symfoniorkester & Opera
Trøndelag Teater
=== Museer ===
Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg
Trondhjems sjøfartsmuseum
Vitenskapsmuseet
Vitensenteret i Trondheim
Rustkammeret
Ringve Museum
Rockheim
Justismuseet
Sporveismuseet i Trondheim
Nordenfjeldske kunstindustrimuseum
Det jødiske museum
Norsk Døvemuseum
Trondheim kunstmuseum
=== Severdigheter ===
Nidarosdomen
Erkebispegården
Munkholmen
Kristiansten festning
Ringve Museum
Stiftsgården
Tyholttårnet
Studentersamfundet i Trondhjem
Vår Frue kirke
Bryggene
Bakklandet
Lerkendal stadion
Walk of Peace
Rockheim
Bymarka
Gråkallbanen og Sporveismuseet i Trondheim
Pirbadet
Ravnkloa
=== Romaner med handling fra Trondheim ===
En rekke romaner har hele eller en del av handlingen lagt til Trondheim. Ikke alle har Trondheim som hovedarena. En samlet oversikt finnes i bibliografien «En liten provinsby helt oppe under Nordpolen nesten : diktertekster om 1000 år i Trondheim», redigert av Einar Rædergård, utgitt 1997.
Victor Hugo. Fangen på Munkholmen (Han d'Islande)
Johan Falkberget. Blant annet romanserien Nattens brød og romanen Bør Børson veksler mellom byen og bygder i og omkring Røros.
Kristian Kristiansen. Trilogien Adrian Posepilt. Klokken på Kalvskinnet. Jesper Nattmann.
Peter Egge – en lang rekke romaner
Johan Bojer – en lang rekke romaner
Fredrik Skagen, Idar Lind, Kim Småge, Tore Oksholen og Jørgen Brekke. Flere kriminalromaner
Anne B. Ragde. Romanene Berlinerpoplene, Eremittkrepsene og Ligge i grønne enger. Barnebokserien Felix-bøkene.
Erlend Loe. Tatt av kvinnen
Sigrid Undset. Blant annet trilogien om Kristin Lavransdatter
Erling Pedersen. Din plass på jorda, første bind i Skredesyklusen
Willy Ustad. Bokseriene Fire søsken og Journalisten
Fredrik Skagen. Kriminalromanen God natt elskede
Frank Schätzing. Spenningsromanen Svermen
Jostein Gaarder. Sofies verden.
Svein K. Rasmussen. Makten trives i skyggene. Trondheim 1674.
=== Trondheimssanger ===
«Nidelven stille og vakker du er» (Oskar Hoddø)
«Trondheimsnatt» (Åge Aleksandersen)
«Æ Længte hjæm» (Petter Wavold)
«Litjvisa mi» (Otto Nielsen)
«Hjemve (Trondhjem, Trondhjem, at æ reist i fra dæ)» (Tekst: Odd Nansen)
== Kjente personer fra Trondheim ==
Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720), sjøhelt
John Lyng (1905–1978), statsminister 1963, utenriksminister 1965–1970
Agnar Mykle (1915–1994), forfatter
Jo Benkow (1924–2013), stortingspresident 1985–1993
Arnfinn Bergmann (1928–2011), skihopper, OL-mester
Håkon Bleken (f. 1929), maler
Arve Tellefsen (f. 1936), fiolinist
Liv Ullmann (f. 1938), skuespiller, regissør
Odd Iversen (1945–2014), fotballspiller
Odd Reitan (f. 1951), kjøpmann, Rema-gründer
Håkon Gullvåg (f. 1959), maler
Johannes Høsflot Klæbo (f. 1996), langrennsløper, OL-mester
== Se også ==
Trondheim og omland
Trøndelag
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Trondheim – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Trondheim hos Wikivoyage
Værvarsel og -kart for Trondheim
trondheim.com offisiell reiselivsside
Kultur i Trondheim på kart fra Kulturnett.no
Interaktivt kart over Trondheim
«DigitaltMuseum: Søk: 'Trondheim'».
Arkivet Sted og navn i Trondheim finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket om omfatter 3 esker maskinskrevne kartotekkort som danner grunnlaget for boken "Sted og navn i Trondheim". | St. Olavs gate er en gate i Midtbyen i Trondheim sentrum. | 197,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/River_Deep_%E2%80%93_Mountain_High_(album) | 2023-02-04 | River Deep – Mountain High (album) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1966', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Phil Spector'] | River Deep – Mountain High er det 8. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1966. Albumet kom på 16.-plass i Australia, 27.-plass i Storbritannia, 28.-plass på R&B-lista og 102.-plass på Pop-lista.
| River Deep – Mountain High er det 8. studioalbumet til Ike & Tina Turner som ble gitt ut i 1966. Albumet kom på 16.-plass i Australia, 27.-plass i Storbritannia, 28.-plass på R&B-lista og 102.-plass på Pop-lista.
== Sporliste ==
=== 1966 ===
Side 1:
«River Deep – Mountain High» (Phil Spector, Jeff Barry og Ellie Greenwich) – 3:37
«I Idolize You» (Ike Turner) – 3:43
«A Love Like Yours (Don't Come Knocking Everyday)» (Lamont Dozier, Brian Holland og Eddie Holland) – 3:02
«A Fool in Love» (Ike Turner) – 3:09
«Make 'Em Wait» (Ike Turner) – 2:15
«Hold On Baby» (Phil Spector, Jeff Barry og Ellie Greenwich) – 2:55Side 2:
«Save the Last Dance for Me» (Doc Pomus og Mort Shuman) – 2:57
«Oh Baby! (Things Ain’t What They Used To Be)» (Kent Harris) – 2:42
«Every Day I Have to Cry» (Arthur Alexander) – 2:33
«Such A Fool For You» (Ike Turner) – 2:43
«It's Gonna Work Out Fine» (Rose Marie McKoy og Sylvia McKinney) – 3:06
«You're So Fine» (Lance Finney, Robert West og Willie Schofield) - 2.20
=== 1969 ===
Side 1:
«River Deep – Mountain High» (Phil Spector, Jeff Barry og Ellie Greenwich) – 3:37
«I Idolize You» (Ike Turner) – 3:43
«A Love Like Yours (Don't Come Knocking Everyday)» (Lamont Dozier, Brian Holland og Eddie Holland) – 3:02
«A Fool in Love» (Ike Turner) – 3:09
«Make 'Em Wait» (Ike Turner) – 2:15
«Hold On Baby» (Phil Spector, Jeff Barry og Ellie Greenwich) – 2:55Side 2:
«I'll Never Need More Than This» (Phil Spector, Jeff Barry og Ellie Greenwich) – 3:29
«Save the Last Dance for Me» (Doc Pomus og Mort Shuman) – 2:57
«Oh Baby! (Things Ain’t What They Used To Be)» (Kent Harris) – 2:42
«Every Day I Have to Cry» (Arthur Alexander) – 2:33
«Such A Fool For You» (Ike Turner) – 2:43
«It's Gonna Work Out Fine» (Rose Marie McKoy og Sylvia McKinney) – 3:06
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) River Deep – Mountain High på Discogs
(en) River Deep – Mountain High på MusicBrainz
(en) River Deep – Mountain High på Spotify
(en) River Deep – Mountain High på Spotify
(en) River Deep – Mountain High på Spotify | | forrige = | 197,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krystallisering | 2023-02-04 | Krystallisering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Geologiske prosesser', 'Kategori:Krystallografi', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-01', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Krystallisering er navnet på den prosessen der et stoff danner en fast ordnet repeterende gitterstruktur mellom flere molekyler, eller atomer (hvis det dreier seg om et grunnstoff i atomær tilstand). Dette skjer når et stoff går over fra gass eller væske til fast form, eller blir utfellt fra en saltløsning. Vanligvis vil molekylene danne en ordnet gitterstruktur, men hvis avkjølingen skjer for raskt eller stoffet er i kontakt med et annet stoff som hindrer krystalliseringsprosessen, vil stoffet størkne uten at det er blitt dannet en indre krystallstruktur. Stoffer uten krystallstruktur betegnes som amorfe. Glass er et av de amorfe stoffene vi ser mest til.
I materialteknologien er krystallisering en viktig prosess som kan reguleres for å påvirke ulike stoffers egenskaper. For eksempel er krystallisering en vesentlig del av prosessen innenfor flere teknologier for produksjon av solceller. De norske solenergiselskapene Elkem Solar og Norsun produserer krystallinske komponenter (wafere) til solcellepaneler. For at de ferdige solcellene skal få en god ytelsesevne må de la krystalliseringsprosessen gå riktig for seg.
| Krystallisering er navnet på den prosessen der et stoff danner en fast ordnet repeterende gitterstruktur mellom flere molekyler, eller atomer (hvis det dreier seg om et grunnstoff i atomær tilstand). Dette skjer når et stoff går over fra gass eller væske til fast form, eller blir utfellt fra en saltløsning. Vanligvis vil molekylene danne en ordnet gitterstruktur, men hvis avkjølingen skjer for raskt eller stoffet er i kontakt med et annet stoff som hindrer krystalliseringsprosessen, vil stoffet størkne uten at det er blitt dannet en indre krystallstruktur. Stoffer uten krystallstruktur betegnes som amorfe. Glass er et av de amorfe stoffene vi ser mest til.
I materialteknologien er krystallisering en viktig prosess som kan reguleres for å påvirke ulike stoffers egenskaper. For eksempel er krystallisering en vesentlig del av prosessen innenfor flere teknologier for produksjon av solceller. De norske solenergiselskapene Elkem Solar og Norsun produserer krystallinske komponenter (wafere) til solcellepaneler. For at de ferdige solcellene skal få en god ytelsesevne må de la krystalliseringsprosessen gå riktig for seg.
== Se også ==
Krystallografi | Krystallisering er navnet på den prosessen der et stoff danner en fast ordnet repeterende gitterstruktur mellom flere molekyler, eller atomer (hvis det dreier seg om et grunnstoff i atomær tilstand). Dette skjer når et stoff går over fra gass eller væske til fast form, eller blir utfellt fra en saltløsning. | 197,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Veit | 2023-02-04 | Veit | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Byplanlegging i Norge', 'Kategori:Grunneiendom', 'Kategori:Norges veihistorie', 'Kategori:Oslos historie', 'Kategori:Tingsrett', 'Kategori:Trondheims historie', 'Kategori:Tønsbergs historie', 'Kategori:Veier'] | Veit (norrønt veit, av veita, «lede vann i grøft») betyr egentlig grøft, men brukes ofte som navn eller del av navn på bakgater og smug (smau). En veit var sammen med «stræti» og «allmenning» en type gate i norske middelalderbyer. Stræti var langgater som gikk parallelt med sjølinjen, med tverrgående forbindelser fra gaten til sjøen. De tverrgående forbindelsene var enten brede allmenninger eller smale veiter og dråpefall. Ifølge Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 skulle stræti minst ha en bredde på 12 alen (5,69 m), allmenningene 8 alen (3,79 m) og veitene 3 alen (1,42 m).
| Veit (norrønt veit, av veita, «lede vann i grøft») betyr egentlig grøft, men brukes ofte som navn eller del av navn på bakgater og smug (smau). En veit var sammen med «stræti» og «allmenning» en type gate i norske middelalderbyer. Stræti var langgater som gikk parallelt med sjølinjen, med tverrgående forbindelser fra gaten til sjøen. De tverrgående forbindelsene var enten brede allmenninger eller smale veiter og dråpefall. Ifølge Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 skulle stræti minst ha en bredde på 12 alen (5,69 m), allmenningene 8 alen (3,79 m) og veitene 3 alen (1,42 m).
== Veiter i Trondheim ==
I Trondheim finnes det flere veiter, hvor flesteparten av disse befinner seg i Midtbyen, men delvis også ved Bakklandet og Ila henholdsvis øst og vest for sentrum. Flere av disse har sin opprinnelse fra middelalderen, men enkelte er også et resultat av for eksempel reguleringsplaner etter bybranner.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1762-1.
Christiansen, Per (2004). I veita. Trondheim: Tapir akademisk forlag. ISBN 978-82-519-1966-1.
== Eksterne lenker ==
Kart, veiter i Trondhjem | Veit (norrønt veit, av veita, «lede vann i grøft»)Oppslagsordet «veit» i side 973 i Hjalmar Falks Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprogOppslagsordet «veit» i side 855 i Alf Torps Nynorsk etymologisk ordbok betyr egentlig grøft, men brukes ofte som navn eller del av navn på bakgater og smug (smau). En veit var sammen med «stræti» og «allmenning» en type gate i norske middelalderbyer. | 197,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S-Club | 2023-02-04 | S-Club | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske popgrupper', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | S-Club også kjent som S-Club 7 var en britisk popgruppe dannet av tidligere Spice Girls manager Simon Fuller. Gruppen bestod av Tina Barrett, Paul Cattermole, Jon Lee, Bradley McIntosh, Jo O'Meara, Hannah Spearritt, og Rachel Stevens. Gruppen fikk sin berømmelse gjennom å spille i sitt eget TV-program, Miami 7, som gikk på BBC i 1999.
| S-Club også kjent som S-Club 7 var en britisk popgruppe dannet av tidligere Spice Girls manager Simon Fuller. Gruppen bestod av Tina Barrett, Paul Cattermole, Jon Lee, Bradley McIntosh, Jo O'Meara, Hannah Spearritt, og Rachel Stevens. Gruppen fikk sin berømmelse gjennom å spille i sitt eget TV-program, Miami 7, som gikk på BBC i 1999.
== Diskografi ==
S Club (1999)
7 (2000)
Sunshine (2001)
Seeing Double (2002)
Don't Stop Movin' (2002)
Best: The Greatest Hits of S Club 7 (2003)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) S Club – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) S-Club på Internet Movie Database
(en) S-Club på Apple Music
(en) S-Club på Boomplay
(en) S-Club på Discogs
(en) S-Club på Discogs
(en) S-Club på MusicBrainz
(en) S-Club på SoundCloud
(en) S-Club på Spotify
(en) S-Club på Songkick
(en) S-Club på Last.fm
(en) S-Club på Last.fm | S-Club også kjent som S-Club 7 var en britisk popgruppe dannet av tidligere Spice Girls manager Simon Fuller. Gruppen bestod av Tina Barrett, Paul Cattermole, Jon Lee, Bradley McIntosh, Jo O'Meara, Hannah Spearritt, og Rachel Stevens. | 197,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1937 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1937 | ['Kategori:1937 i England', 'Kategori:1937 i Østerrike', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1937', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Storbritannia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Kunstløp i 1937', 'Kategori:Kunstløp i Storbritannia', 'Kategori:Kunstløp i Østerrike', 'Kategori:Sport i London', 'Kategori:Sport i Wien', 'Kategori:Sportsarrangementer i England', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1937. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i Wien i Østerrike 12. og 13. februar og for kvinner og par i London i Storbritannia 1. og 2. mars 1937.
Felix Kaspar fra Østerrike ble verdensmester for menn og britiske Cecilia Colledge for kvinner. Maxi Herber og Ernst Baier fra Tyskland ble verdensmester i parløp.
| VM i kunstløp 1937. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i Wien i Østerrike 12. og 13. februar og for kvinner og par i London i Storbritannia 1. og 2. mars 1937.
Felix Kaspar fra Østerrike ble verdensmester for menn og britiske Cecilia Colledge for kvinner. Maxi Herber og Ernst Baier fra Tyskland ble verdensmester i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1937. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i Wien i Østerrike 12. | 197,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_Morgan | 2023-02-04 | Andrew Morgan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske regissører', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Andrew Morgan (født 1942 i Somerset i England) er en regissør.
Morgan ble utdannet ved RADA og jobbet på Theatre Royal i York. Han ble deretter ansatt i BBC hvor han jobbet seg opp til produksjonsassistent. I 1970-årene tok han BBCs regissørkurs og noen av de første seriene han jobbet med var Softly, Softly og Secret Army. I 1980-årene regisserte han flere episoder av blant annet King's Royal, One by One og Knights of God. I 1987 ble han tilbudt å regissere den fire episoder lange historien Time and the Rani for TV-serien Doctor Who. Han deltok da i utvelgelsen av Sylvester McCoy som den sjuende skuespilleren til å spille hovedrollen i serien. Året etter regisserte han også historien Remembrance of the Daleks for samme serie.Morgan startet deretter et produksjonsselskap med Julian Fellowes og de laget serien Little Sir Nicholas, som ble vist i 1990. I 1990-årene regisserte Morgan blant annet episoder av Casualty, EastEnders og Knight School. Han har også jobbet en del i Luxemburg og Tyskland. I 2000-årene har Morgan jobbet på Urban Gothic og han har regissert flere episoder av Med hjartet på rette staden.
| Andrew Morgan (født 1942 i Somerset i England) er en regissør.
Morgan ble utdannet ved RADA og jobbet på Theatre Royal i York. Han ble deretter ansatt i BBC hvor han jobbet seg opp til produksjonsassistent. I 1970-årene tok han BBCs regissørkurs og noen av de første seriene han jobbet med var Softly, Softly og Secret Army. I 1980-årene regisserte han flere episoder av blant annet King's Royal, One by One og Knights of God. I 1987 ble han tilbudt å regissere den fire episoder lange historien Time and the Rani for TV-serien Doctor Who. Han deltok da i utvelgelsen av Sylvester McCoy som den sjuende skuespilleren til å spille hovedrollen i serien. Året etter regisserte han også historien Remembrance of the Daleks for samme serie.Morgan startet deretter et produksjonsselskap med Julian Fellowes og de laget serien Little Sir Nicholas, som ble vist i 1990. I 1990-årene regisserte Morgan blant annet episoder av Casualty, EastEnders og Knight School. Han har også jobbet en del i Luxemburg og Tyskland. I 2000-årene har Morgan jobbet på Urban Gothic og han har regissert flere episoder av Med hjartet på rette staden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andrew Morgan på Internet Movie Database
(en) Andrew Morgan på AllMovie
(en) Andrew Morgan hos The Movie Database | Andrew Morgan (født 1942 i Somerset i England) er en regissør. | 197,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shane_Doan | 2023-02-04 | Shane Doan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ishockeyspillere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Fødsler 10. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Ishockeyspillere for Arizona Coyotes', 'Kategori:Ishockeyspillere for Phoenix Coyotes', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Shane Albert Doan (født 10. oktober 1976 i Halkirk, Alberta) er en canadisk ishockey forward for Phoenix Coyotes i National Hockey League. Han er også lagkaptein. Doan er også fetter til Carey Price, keeper for Montreal Canadiens.
| Shane Albert Doan (født 10. oktober 1976 i Halkirk, Alberta) er en canadisk ishockey forward for Phoenix Coyotes i National Hockey League. Han er også lagkaptein. Doan er også fetter til Carey Price, keeper for Montreal Canadiens.
== Karrière ==
Doan ble drafted av Winnipeg Jets i første runde og syvende over alle i NHL Entry Draft 1995. Han ble Jets' siste første-rundevalg før flytten til Phoenix.
Doan har spilt alle av sine 12 NHL sesonger med Winnipeg Jets/Phoenix Coyotes, som rekordlenge for en spiller som er aktiv, og er den siste spilleren i Coyote som har spilt for Jets'.
Doan spilte ikke imponerende i sine første fire sesonger, men i 1999-2000-sesongen tok karrieren hans av. Han skårte 26 mål (den første av 6 25+ år for Doan). Doan har skåret minst 20 mål i 8 etterfølgende sesonger (2000–2008).
Hans beste sesong var 2007-08 da han vant den interne poengligaen i skåringer (28), assists (50), og poeng (78). Den sesongen oppnådde han karrierebeste i assists og poeng. Hans karrierebeste for mål var i 2005-06-sesongen (30). Han ble valgt til å spille sin første All-Star game i 2004.
Doan ble tatt ut til å spille for Team Canada under de olympiske vinterleker i 2006 og ble valgt til kaptein på Canadas VM-lag i 2007.
Den 14. februar 2007 signerte Doan en $22.75-millioner, femårskontrakt med Phoenix Coyotes.
== Statistikk ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Shane Doan – Olympics.com
(en) Shane Doan – Olympic.org
(en) Shane Doan – Olympedia
(en) Shane Doan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Shane Doan – Canadian Olympic Committee
(en) Shane Doan – National Hockey League (NHL)
(en) Shane Doan – Hockeydb.com
(en) Shane Doan – Hockey-Reference.com
(en) Shane Doan – Eliteprospects.com | Shane Albert Doan (født 10. oktober 1976 i Halkirk, Alberta) er en canadisk ishockey forward for Phoenix Coyotes i National Hockey League. | 197,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/One_Direction | 2023-02-04 | One Direction | ['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 2010', 'Kategori:Britiske musikkgrupper', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Guttegrupper', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | One Direction er et britisk-irsk boyband bestående av fire gutter, som ble dannet under den britiske versjonen av X Factor i 2010. Gruppen som da bestod av Niall Horan, Liam Payne, Harry Styles, Louis Tomlinson og tidligere medlem Zayn Malik kom på tredjeplass i konkurransen.Etter X Factor fikk gruppen platekontrakt med Simon Cowells plateselskap Syco Music. Debutsingelen «What Makes You Beautiful» kom ut 11. september 2011 og gikk inn på førsteplass på UK Singles Chart. Gruppens andre singel, «Gotta Be You», ble utgitt 13. november 2011, etterfulgt av debutalbumet Up All Night, som kom ut 18. november 2011.
One Direction vant en BRIT Award for Best British Single med hit-singelen «What Makes You Beautiful» i 2012. De ble nominert til BRIT Award for «Best British Group» i 2013.
| One Direction er et britisk-irsk boyband bestående av fire gutter, som ble dannet under den britiske versjonen av X Factor i 2010. Gruppen som da bestod av Niall Horan, Liam Payne, Harry Styles, Louis Tomlinson og tidligere medlem Zayn Malik kom på tredjeplass i konkurransen.Etter X Factor fikk gruppen platekontrakt med Simon Cowells plateselskap Syco Music. Debutsingelen «What Makes You Beautiful» kom ut 11. september 2011 og gikk inn på førsteplass på UK Singles Chart. Gruppens andre singel, «Gotta Be You», ble utgitt 13. november 2011, etterfulgt av debutalbumet Up All Night, som kom ut 18. november 2011.
One Direction vant en BRIT Award for Best British Single med hit-singelen «What Makes You Beautiful» i 2012. De ble nominert til BRIT Award for «Best British Group» i 2013.
== Gruppemedlemmene ==
=== Niall James Horan ===
Niall James Horan ble født 13. september 1993 i byen Mullingar, Westmeath i Irland som sønn av Maura Gallagher og Bobby Horan. Han har en eldre bror ved navn Greg. Foreldrene ble skilt da han var fem år gammel. Horan og broren bodde hos hver av sine foreldre i et par år, inntil han bestemte seg for å flytte sammen med faren i Mullingar. Moren har giftet seg på nytt og er bosatt i Edgeworthstown i Longford.Forut for deltagelsen i X-Factor opptrådte han jevnlig i hjemlandet, blant annet som
oppvarmings-sanger for Lloyd Daniels i Dublin. Horan har spilt gitar siden han var tolv år gammel. I et intervju refererte han til gitaren sin som
«den beste julegave jeg noensinne har fått.»Under audition til X-Factor sa han «...jeg er 16 år og jeg ønsker å bli et stort navn akkurat som Beyoncé og Justin Bieber. Jeg har blitt sammenlignet med ham et par ganger og jeg synes ikke at det er noen dårlig
sammenligning. Jeg ønsker å opptre på utsolgte stadioner, spille inn album og arbeide sammen med noen av de beste musikerne i verden.»
Videre: «Som barn spilte jeg alltid på det nærmeste instrument, og jeg elsket musikk.» Han har også sagt at han er en «stor swing-fan», og nevnte bl.a Frank Sinatra, Dean Martin og Michael Bublé. Horan nevnte også rockemusikk og er tilhenger av The Eagles, Bon Jovi og The Script.
I tillegg nevnte han også musikeren Ed Sheeran. Da Sheeran og One Direction samarbeidet om sangen «Moments» til debutalbumet, uttalte han at det var en ære å arbeide sammen med ham.
=== Zayn Javadd Malik ===
Zain Javadd «Zayn» Malik ble født 12. januar 1993 i byen East Bowling, i Bradford i England. Han vokste opp i East Bowling, var elev ved Nedre Fields Primary School, og gikk ved Tong High School, en statlig videregående skole. [ 19] Malik passet ikke inn på sine to første skoler på grunn av hans blandede rase. Malik har uttalt at han begynte å bli stolt av sitt utseende etter bytting av skole i en alder av tolv. Han er sønn av en britisk-pakistansk far og engelsk mor, og han har tre søsken.Under audition til X-Factor sa Malik: «Jeg var alltid på utkikk etter en opplevelse». Han nevnte urban musikk som en del av sin inspirasjon. Da han var barn likte han R&B og rap.Han stilte opp alene på audition til X-Factor der han sang «Let me love you» av Mario.
Onsdag 25. mars 2015 meldte den offisielle One Direction siden at Zayn hadde forlatt gruppen. Dette skjedde etter at han i samme måned dro hjem fra bandets Asia-turné som følge av stress.
=== Liam James Payne ===
Liam James Payne ble født 29. august 1993, og kommer fra Wolverhampton i England. Han er sønn av Karen og Geoff Payne.Payne var på sin første audition på X-Factors femte sesong i 2008, da han var fjorten år gammel. Han fikk komme frem for dommerne, men Simon Cowell mente han ikke var klar til konkurransen og ba ham om å komme igjen om 2 år.
Payne har sagt at han er inspirert av Justin Timberlake. Han har også uttalt at han henter inspirasjon fra Take That-medlemmet Gary Barlow under sine opptredener.Payne har to eldre søstre, Ruth og Nicole.
=== Harry Edward Styles ===
Harry Edward Styles ble født 1. februar i 1994 og kommer fra byen Holmes Chapel i Cheshire i England. Harry er sønn av Anne Cox og Des Styles. Foreldrene er skilt, og moren giftet seg med Robin Twist sommeren 2013. Han har en eldre søster som heter Gemma Styles. Han viste interesse for musikk i tidlig alder, og som 10-åring sang han på en forestilling på skolen. Før han meldte seg på X-Factor sang han i bandet «White Eskimo». Han møtte alene opp på audition hvor han fremførte sangen «Isn't She Lovely» av Stevie Wonder. Han gikk videre i X-Factor hvor han klarte seg fram til BootCamp. Under BootCamp ble han slått ut av konkurransen, men dommerne gav ham én siste sjanse. Sammen med Liam Payne, Louis Tomlinson, Niall Horan og Zayn Malik ble han satt sammen til et boyband, som klarte seg helt fram til 3.-plass i konkurransen.
=== Louis William Tomlinson ===
Louis William Tomlinson (født Louis Troy Austin) ble født 24. desember 1991 og kommer fra Doncaster i England. Tomlinsons barndommsdrøm var å bli skuespiller eller dramalærer, og han spilte hovedrollen som Danny Zuko i Grease da han gikk på Halls Cross High, noe han selv har uttalt at gav ham selvtillit. I 16 årsalderen la han ut covere av sanger på sin egen youtubekanal, der han blant annent sang «Look After You» av bandet The Fray. Tomlinson var elev på Hall Cross School (en statlig videregående skole) og er tidligere elev av Hayfield School. Han hadde en rekke jobber, blant annet på en Vue Cinema og på Doncaster Rovers fotballstadion som servitør. Som student ved Hall Cross deltok Tomlinson i flere musikalske produksjoner.
I 2010 meldte Tomlinson seg på X Factor. Han møtte opp på audition som soloartist i Manchester, og sang «Hey There Delilah» av Plain White T's der han fikk fire av fire stemmer og ble sendt videre til Boot Camp-stadiet. Denne dagen skal han også ha møtt han som skulle bli en kommende bandkollega, Harry Styles, og tatt et bilde med han, fordi Tomlinson mente Styles hadde gode sjanser til å komme videre. Tomlinson skulle angivelig ha blitt stemt ut under Boot Camp, men fikk sammen med fire andre (Liam, Niall, Zayn og Harry) sjansen til å gå videre som gruppe, da dommerne mente guttene ville være for talentfulle til å la gå. Gruppen tok navnet One Direction, men før de fikk fremført sin første sang foran mentoren Simon Cowell, skadet Tomlinson foten ved å tråkke på et sjøpinnsvin. Gruppen kom seg likevel videre til de direktesendte finaleshowene der de nådde en tredjeplass.
Tomlinson er det eldste medlemmet i One Direction, og har vært med på å skrive i alt fjorten sanger på det tredje albumet, Midnight Memories.
== Album ==
One Direction har gitt ut fire album, Up All Night var deres første albumet som de ga ut 18. november 2011. Take Me Home var deres andre album, som kom i 2012. Midnight Memories var det tredje albumet deres, som de lanserte 23. november 2013. "Four" er deres fjerde album utgitt 17. november 2014.
== Bøker ==
I 2011 ga forlaget Harper Collins ut en bok om gruppas opplevelser rundt X-Factor, og X-Factorturneen; One Direction: Forever Young (Our Official X Factor Story).
Senere kom gruppen ut med en bok om hva som skjedde etter X-Factor og X-Factorturneen. Boken heter One Direction: Dare To Dream.
Deretter kom boybandet ut med boken One Direction: Where We Are. One Direction har også publisert enda en bok i september 2014: Who We Are.
== Filmer ==
12. november 2012 kom nyheten om bandets 3D-film, This Is Us. Filmen ble regissert av Morgan Spurlock, sammen med Adam Milano, Ben Winston og Simon Cowell. Den hadde premiere i Storbritannia 23. august 2013 og 6. september i Norge. I filmen kommer man tettere innpå livene til de fem superstjernene, og man får høre deres tanker om forskjellige temaer. Det er også en seksjon med foreldrene deres, og hva de føler har blitt annerledes etter at bandet ble formet. Man får se hvordan gruppen har det på turné, og mange tilbakemeldinger har kommet fra fansen på at de føler seg enda nærmere guttene etter denne filmen. De har også sagt at det kan hende det kommer en oppfølger på denne filmen.
11. oktober 2014 kom filmen One Direction: Where We Are - The Concert Film. Den ble filmet under konsertene de hadde i Milano 28. og 29. juni 2014.
== Konserter i Norge ==
I mai 2013 var bandet i Oslo i forbindelse med sin Take Me Home-turné. De opptrådte på Telenor Arena på Fornebu hvor det var 18 000 oppmøtte.
Bandet kom til Norge igjen 19. juni i 2015 under On The Road Again-turnéen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) One Direction – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) One Direction på Internet Movie Database
(fr) One Direction på Allociné
(en) One Direction på AllMovie
(en) One Direction hos Rotten Tomatoes
(en) One Direction på Apple Music
(en) One Direction på Discogs
(en) One Direction på MusicBrainz
(en) One Direction på SoundCloud
(en) One Direction på Spotify
(en) One Direction på Songkick
(en) One Direction på Last.fm
(en) One Direction på Genius — sangtekster
(en) One Direction på AllMusic | One by One kan være: | 197,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gauthier_de_Tessi%C3%A8res | 2023-02-04 | Gauthier de Tessières | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under VM i alpint 2011', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Clermont-Ferrand', 'Kategori:Verdensmestere i alpint'] | Gauthier de Tessières (født 9. november 1981 i Clermont-Ferrand) er en fransk alpinist.
Han tok bronse i super-G under junior-VM 2001 i Verbier. Han debuterte i verdenscupen i desember 2001. Lenge var en 15.-plass i storslalåm fra desember 2004 hans beste plassering, noe han kraftig forbedret 13. desember 2008, da han tok tredjeplassen i storslalåmrennet i Val-d’Isère. Etter førsteomgangen lå han helt nede på 30.-plass, men med beste tid i finaleomgangens kjørte han seg opp 27 plasser.
I 2005 deltok Tessières i sitt første verdensmesterskap, men kjørte ut i storslalåm. Under OL 2006 i Torino kom han på 39.-plass i super-G.
| Gauthier de Tessières (født 9. november 1981 i Clermont-Ferrand) er en fransk alpinist.
Han tok bronse i super-G under junior-VM 2001 i Verbier. Han debuterte i verdenscupen i desember 2001. Lenge var en 15.-plass i storslalåm fra desember 2004 hans beste plassering, noe han kraftig forbedret 13. desember 2008, da han tok tredjeplassen i storslalåmrennet i Val-d’Isère. Etter førsteomgangen lå han helt nede på 30.-plass, men med beste tid i finaleomgangens kjørte han seg opp 27 plasser.
I 2005 deltok Tessières i sitt første verdensmesterskap, men kjørte ut i storslalåm. Under OL 2006 i Torino kom han på 39.-plass i super-G.
== Eksterne lenker ==
(en) Gauthier de Tessières – Olympedia
(en) Gauthier de Tessières – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Gauthier de Tessières – Frankrikes olympiske komité
(en) Gauthier de Tessières – FIS (alpint)
(en) Gauthier de Tessières – ski-db.com | | fødested = Clermont-Ferrand | 197,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/One_Tree_Hill | 2023-02-04 | One Tree Hill | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på The CW', 'Kategori:TV-produksjoner på The WB', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA', 'Kategori:Ungdomsserier fra USA'] | One Tree Hill er en amerikansk dramaserie for ungdom som gikk på amerikansk TV fra 2003 til 2012. Serien handlet om i to halvbrødre i tenårene som hadde et problematisk forhold til hverandre. Begge hadde et talent for basketball og dette gjorde at de kom nærmere hverandre enn de ønsket. Serien rettet seg mot ungdommer og tematikken dreide seg hovedsakelig rundt romantikk og ungdomsproblemer. Serien gikk på The WB de første årene, deretter på The CW.
I Norge gikk serien på TVNorge/FEM.
| One Tree Hill er en amerikansk dramaserie for ungdom som gikk på amerikansk TV fra 2003 til 2012. Serien handlet om i to halvbrødre i tenårene som hadde et problematisk forhold til hverandre. Begge hadde et talent for basketball og dette gjorde at de kom nærmere hverandre enn de ønsket. Serien rettet seg mot ungdommer og tematikken dreide seg hovedsakelig rundt romantikk og ungdomsproblemer. Serien gikk på The WB de første årene, deretter på The CW.
I Norge gikk serien på TVNorge/FEM.
== Seriens utgangspunkt ==
Denne serien tar utgangspunkt i to halvbrødres liv. High school-eleven Lucas Scott (Chad Michael Murray) lever et rolig liv på utsiden av området til de elevene som er populære. Han er et stort basketballtalent – men gjemmer det bort ved å spille sammen med venner på en Street Basket-bane som de kaller «River Court». Han bor sammen med moren Karen (Moira Kelly), som har foreldreansvaret for Lucas helt alene. Lucas' halvbror, Nathan (James Lafferty) er derimot på den andre enden av skalaen. Han er det største baskettalentet Tree Hill har sett siden deres felles far Dan (Paul Johansson) rulet på arenaene, og han kan velge og vrake i de populære damene. De to halvbrødrene hater hverandre, og lever atskilte liv, hovedsakelig fordi Nathans (og Lucas' biologiske) manipulerende far har lagt opp til det.
Men deres skjebner begynner sakte, men sikkert å nærme seg hverandre når Lucas blir en del av skolens basketballag, Tree Hill Ravens, samtidig som han forelsker seg i Nathans kjæreste, Peyton (Hilarie Burton). Nathan prøver deretter å få Lucas til å trekke seg fra laget, blant annet ved å legge an på hans beste venn Haley (Bethany Joy Galeotti). I bakgrunnen lurer også den guttegale bestevenninnen til Peyton, Brooke (Sophia Bush), som blir veldig interessert i Lucas. Slik starter komplikasjonene i Tree Hill – stedet hvor ingenting forandret seg, frem til én outsider forandret alt.
== Rolleliste ==
Her følger en liste over hovedrollene i serien og en liten beskrivelse av dem.
=== Lucas Scott ===
Spilt av Chad Michael Murray.
Lucas er en av de to halvbrødrene som serien først baserer seg på. I sesong 1 møter vi en Lucas som vi får vite har hatt en tøff oppvekst, med kun moren Karen til å oppdra ham og faren Dan som forlot ham før fødselen (noe som resulterte i trang økonomi), men han har likevel endt opp som en sympatisk type som er godt likt i Tree Hill. Han er ofte å finne på River Court med kompisene Skills, Mouth, Fergie og Junk, har en trofast og ekstentrisk bestevenn i Haley, en god mor i Karen og en god onkel i Keith. Først er Lucas og halvbroren Nathan fiender, men i løpet av sesongen finner de sakte, men sikkert tonen, og blir gode kamerater og brødre, noe som er stikk i strid med hans biologiske far Dans (seriens antagonist) ønsker.
Utover i serien blir Lucas' moralske dømmekraft satt på prøve gjentatte ganger, blant annet når han havner i trekantdrama med Brooke og Peyton, og når han skal prøve å felle Dan for diverse kriminelle brudd han har begått. Han kjemper mange ganger for ikke å trå over den moralske og mange ganger marginale linjen mellom godt og ondt. Lucas' største interesse er, foruten basketball, litteratur. Lucas er seriens faste voiceover frem til sesong 6, og de fleste sitatene er fra bøker han selv har lest. Lucas er også gudfar til Nathan og Haleys sønn, Jamie. Nathan og Haley har til og med oppkalt sønnen etter ham (Jamies fulle navn er James Lucas Scott). Han ble skrevet ut av serien i sesong 6, og endte serien med å gifte seg med Peyton og få en datter. Det siste vi ser av Lucas er at han kjører ut i solnedgangen med dem.
Murray ble egentlig tilbudt rollen som Nathan, men følte at han kunne identifisere seg bedre med Lucas, ettersom han og karakteren har likhetstrekk i fortiden. Det har flere ganger i DVD-kommentarene blitt påpekt at Murray ikke er veldig god til å spille basketball selv, og at basketscenene som regel tar tid når han er involvert.
Han forlot serien etter sesong 6. Årsaken er fremdeles uklar. Noen rykter går ut på at han ble sparket ut på grunn av for høye lønningskrav, andre rykter hevder at han bare sluttet for å konsentrere seg om andre prosjekt. Murray vender imidlertid tilbake i sesong 9 (finalesesongen), denne gangen kun for gjesterolle. Det er blitt offentliggjort at grunnen er at Lucas skal hjelpe Haley gjennom en vanskelig periode.
=== Nathan Scott ===
Spilt av James Lafferty.
Den andre av halvbrødrene som serien begynner med å fokusere på. Nathan har alltid badet i sine foreldres penger, han er populær på skolen, hvor han er sammen med den mest populære jenta (Peyton) og er det lokale basketballagets største stjerne. Men Nathan har også sine indre demoner å kjempe med. Faren presser ham hardt for at han skal bli enda bedre på basketballbanen, og moren er først jobbnarkoman, og så pillenarkoman. Det blir ikke bedre av at Peyton blir lei av bølleoppførselen hans og slår opp.
Nathan prøver å føle seg bedre ved å irritere Lucas, og planen hans er å bli sammen med Haley, bestevennen til Lucas, for å klare det best mulig. Men Nathan oppdager to ting: at Lucas slett ikke er den drittungen han trodde han var, og at han blir forelsket i Haley. Dermed gjør han et forsøk på å forandre seg til det bedre. Utover i serien gifter Nathan og Haley seg, og vi får bli med på alle ekteskapets oppturer så vel som nedturer. De får en sønn på slutten av sesong 4.
Etter at Murray sa nei til rollen som Nathan, ble Lafferty valgt først og fremst på grunn av sine gode ferdigheter på basketballbanen. Nathan er en av tre karakterer som har vært med i serien fra start til slutt.
=== Peyton Sawyer (Scott) ===
Spilt av Hilarie Burton.
I likhet med Nathan starter Peyton som en usympatisk karakter. Men så møter hun Lucas, som hun påstår kan "se rett gjennom henne", noe som får frem det beste i henne. Hun faller øyeblikkelig for ham, og er tydelig forelsket i ham gjennom hele serien, selv om hun hadde et par andre forhold også. Peyton er for øvrig bestevenninne med Brooke, som hun har kjent gjennom hele oppveksten og gått gjennom det meste sammen med.
Deres forhold blir imidlertid satt på spill gjentatte ganger gjennom deres felles følelser for Lucas. Peyton utvikler også et tett forhold med Haley. Hennes største lidenskaper er musikk og kunst. Hun har et fast uttrykk: "People always leave." Hun er i det hele tatt omsvermet av at mindre gode ting skjer henne, og den eneste som er der for henne konstant, er sjelevennen Lucas, som hun altså gifter seg og får en datter ( Sawyer ) med i sesong 6.
Peyton ble skrevet ut av serien etter sesong 6. Serieskaper Schwahn følte at dersom Lucas først skulle ut av serien, var det eneste rette at Peyton dro sammen med ham.
=== Haley James (Scott) ===
Spilt av Bethany Joy Lenz.
Haley er Lucas' beste venn, en sann skolenerd og er generelt sett eksentrisk, rappkjeftet og energisk i væremåten. Haley kommer fra en stor familie, men tilbrakte likevel store deler av oppveksten sammen med Lucas. I starten av serien er Haley på mange måter et ledd i konflikten mellom Lucas og Nathan, noe som hun naturligvis ikke setter særlig stor pris på; det setter både det nystartede forholdet med Nathan og det eldgamle vennskapet med Lucas på prøve. Særlig Lucas føler seg bedratt da hun avslører at hun hjelper Nathan.
Haley jobber på Karen's Café, forretningen til Lucas' mor. Hun er en ivrig støttelærer for elevene, og ikke minst har hun en hemmelig drøm om å bli sanger. Hun får et tett forhold til både Peyton og Brooke, og gifter seg med Nathan. Artistdrømmen blir også virkelighet utover i serien, men en stor del av hennes del av historien i sesong 2 går med til hennes dilemma om hun skal velge ekteskapet eller karrieren. Hun og Nathan får til slutt sønnen Jamie sammen, og gjør Lucas og Brooke til gudforeldre i sesong 4.
I likhet med Nathan og Brooke er Haley med til siste slutt i serien.
=== Brooke Davis ===
Spilt av Sophia Bush.
Brooke er den av karakterene som kanskje har de to mest motsigende sidene ved seg selv – på utsiden ser hun ut som en vanlig cheerleader, populær på skolen, masse samvær med gutter, og alt det som følger med. Men på innsiden er hun bare ei vanlig jente som sørger over å ikke ha foreldre som bryr seg nok om henne, og ikke er tilfreds med hvordan folk ser på henne. Lucas blir tiltrukket av denne siden av Brooke, og de er sammen i to perioder i serien. Hun er også Peytons beste venn og en del av trekantdramaet mellom Peyton, Lucas og henne selv. Hun kommer på kant med Lucas og Peyton når hun får vite at de kysset begge gangene hun var sammen med Lucas, men kommer over etter mye om og men over det. Brookes største drøm er å bli motedesigner – faktisk kan hun ikke tenke seg noe annet hun kan gjøre med livet sitt. Hun får et veldig tett forhold til både Haley, Mouth og Karen i serien. Hun blir i sesong 4 gudmor til Nathan og Haleys sønn, Jamie.
Hun lengter etter kjærligheten, ønsker å bli elsket, men er redd for å bli såret. Hun har et inderlig ønske om å bli gravid, men får beskjeden om at hun ikke kan få barn. Ønsket om å bli mor er sterkt, hun tar inn et fosterbarn, Samantha, og "låner" Angie, et sykt barn som trenger operasjon.
Hun møter Julian Baker, filmregissør og ekskjæresten til Peyton. Brooke og Julian faller for hverandre og gifter seg. De planlegger å adoptere, men da får Brooke beskjed om at det umulige har hendt; hun er gravid. Hun føder tvillinggutter og får oppfylt en av sine største drømmer: nemlig det å bli mor.
Hun er den siste av karakterene som har vært fast inventar i alle ni sesonger.
=== Dan Scott ===
Spilt av Paul Johansson.
Hovedantagonisten i seriens første fire sesonger, og er i stor grad den som trekker i trådene. Dan er Lucas' biologiske far, men de har aldri hatt kontakt. Han har hele tiden vært en usympatisk drittsekk som er bitter over sin ødelagte basketballkarriere og prøver å lesse sin frustrasjon over på Nathan. Når forholdet til både Nathan og kona Deb havarerer, prøver han å manipulere seg inn i livet til Lucas. Alt dette starter en maktkamp mellom Dan og de andre i Scott-familien.
Selv om Dan blir sett på som en usympatisk drittsekk, er han også en misforstått karakter. Flere av handlingene hans blir gjort av hevn og sinne og gleden over å såre andre som har såret ham først. Dan ønsket å være en del av livet til Lucas, han ønsket å betale barnebidrag, og han møtte opp da han ble født. Men da han kom til fødestua var allerede Keith der og holdt Lucas, og Dan snudde i døra. Han ble deretter stengt ute av Lucas' liv, dermed stengte han Lucas ute av sitt.
I skoleskytingsepisoden i sesong 3 dreper han Keith, men ingen finner ut at av at det var ham, siden alle tror den forstyrrede eleven Jimmy Edwards skjøt ham. I virkeligheten begikk Jimmy selvmord, mens Dan plukket opp pistolen i etterkant og drepte Keith med den. I sesong 4 finner Lucas etterhvert ut sannheten, og på slutten av sesongen ender Dan i fengsel. Først der innser han for fullt alle feilene han har gjort opp igjennom årene.
=== Karen Roe ===
Spilt av Moira Kelly.
Moren til Lucas. Dan gjorde henne gravid under high school, men forlot henne og Lucas før Lucas ble født. Likevel klarte Karen (med hjelp fra Keith) å oppdra Lucas til å bli en bra mann. Hun har et tett forhold til Haley og etter hvert Deb og Brooke, og er forelsket i Keith. Til daglig driver hun Karens Cafe, som ofte er tilholdssted for blant annet Lucas og Haley, som også jobber der på diverse tidspunkter i de første sesongene.
=== Deb Scott ===
Spilt av Barbara Alyn Woods.
Nathans mor. Hun starter som jobbnarkoman. Så prøver hun å jobbe litt mindre for å få mer tid med familien, men det ender med at ekteskapet med Dan ryker, Nathan vil ikke ha noe med henne å gjøre, og hun blir pilleavhengig. Men i bunn og grunn har hun et godt hjerte, og hun og Karen er svært gode venner, noe som hjelper dem begge.
=== Keith Scott ===
Spilt av Craig Sheffer.
Lucas' (og Nathans) svært sympatiske onkel, som hjelper Karen med å oppdra ham. Keith er den Karen stoler mest på når det gjelder Lucas, selv om hun synes han feiler med å oppfølge ham når hun gir ham oppgaven. Han er like forelsket i Karen som Karen er i ham, men ingen av dem tør å innrømme det etter all familiehistorien som preger fortiden.
Keith og broren Dan har i alle år vært fiender. Dans hater Keith og tar livet av ham i sesong 3 hvor Dan skyter Keith og dreper ham.
=== Marvin «Mouth» McFadden ===
Spilt av Lee Norris.
Starter som en bikarakter i serien, men blir sakte, men sikkert en viktig karakter for serien. Mouth er ofte den som peker i den moralsk riktige retningen når folk trenger råd. Han blir også hemmelig forelsket i Brooke. Hans største drøm er å bli sportsjournalist, og han sitter alltid på sidelinjen og kommenterer når Lucas og de andre spiller på River Court. Han får oppfylt den drømmen fra og med sesong 5.
=== Antwon «Skills» Taylor ===
Spilt av Antwon Tanner.
En av Lucas' eldste venner, og en del av det opprinnelige River Court-laget. I likhet med Mouth kun en bikarakter i de første sesongene, men blir viktigere og viktigere jo lenger ut i serien man kommer. Han er ofte en såkalt comic relief, altså en som letter på stemningen i dramatiske settinger, men er også en som kan gi vise råd når det trengs. Han er også en ypperlig basketballspiller, og er med på skolelaget med Lucas og Nathan i sesong 4, som for øvrig er hans første sesong som fast karakter. Lenge sammen med den pene, men relativt uintelligente Bevin. Når Lucas forsvinner etter sesong 6, overtar Skills i stor grad ansvaret som gudfar for Jamie.
=== Coach «Whitey» Durham ===
Spilt av Barry Corbin.
Treneren for basketballaget Tree Hill Ravens. Men Whitey gjør mer enn å bare trene laget – han gir fra seg viktige livserfaringer til spillerne. I likhet med Mouth er han veldig opptatt av at man skal gjøre det som er moralsk riktig. Han er en slags bestefarsfigur for Lucas og Nathan de første sesongene, og har et godt forhold til Keith og Karen. Dan har imidlertid et horn i siden til ham – han mener at Whitey er skyld i at karrieren hans gikk fløyten. Det kommer frem at Whitey ikke er udelt uenig i det, men han synes at Dan har gjort langt mer enn nødvendig for å straffe de menneskene han mener er skyld i det, og gjengjelder nå hatet mot Dan for alt han har gjort mot Tree Hill – og da særlig mot Scott-familien.
=== Rachel Gatina ===
Spilt av Danneel Harris.
Kommer inn i historien i sesong 3. Rachel er i likhet med Brooke en typisk cheerleader, men har en forhistorie å se tilbake på; hun har vært overvektig og upopulær, og tok plastiske operasjoner for å snu om på livet. I motsetning til Brooke forblir hun imidlertid lenge en usympatisk karakter, og skaper som regel problemer for de andre karakterene – både med og uten hensikt. Hun bedrer seg imidlertid noe etter hvert, når hun blir bedre kjent med Brooke.
=== James Lucas «Jamie» Scott ===
Spilt av Jackson Brundage.
Sønnen til Nathan og Haley i sesong 5. Jamie har arvet litt fra både faren og moren; han er glad i basketball, supersmart, og opptrer ofte veslevoksent overfor de eldre karakterene.
=== Andre karakterer som på et tidspunkt har vært faste ===
Quentin Fields – Robbie Jones
Lindsey Strauss – Michaela McManus
Julian Baker – Austin Nichols
Quinn James – Shantel VanSanten
Clayton Evans – Robert Buckley
Chase Adams – Stephen Colletti
Milicent Huxtable Lisa Goldstein
Bevin Mirskey – Bevin Prince
Alex Dupre – Jana Kramer
Victoria Davis – Daphne Zuniga
Mia Catalano – Kate Voegele
=== Gjesteroller ===
Tim Smith – Brett Claywell
Ellie Harp – Sheryl Lee
Jimmy Edwards – Colin Fickes
Ferguson Thompson – Vaughn Wilson
Principal Turner – Shawn Shepard
Jake Jagielski – Bryan Greenberg
Theresa – Sarah Edwards
Larry Sawyer – Kevin Kilner
Nicki – Emmanuelle Vaugier
Andy Hargrove – Kieren Hutchison
Jimmy James – Huey Lewis
Lydia James – Bess Armstrong
Felix Taggaro – Michael Copon
Jules/Emily Chambers – Maria Menounos
Anna Taggaro – Daniella Alonso
Chris Keller – Tyler Hilton
Taylor James – Lindsey Mckeon
Erica Marsh – Katherine Bailess
Cooper Lee – Michael Trucco
Gigi Silveri – Kelsey Chow
Glenda Farell – Amber Wallace
Ian Banks/Psycho Derek – Matt Barr
Shelly – Elisabeth Harnois
Derek Sommers – Ernest Waddell
Daunte – Rick Fox
Jason – Kevin Federline
Mia Catalano – Kate Voegele
Victoria Davis – Daphne Zuniga
Carrie – Torrey DeVitto
Samantha "Sam" Walker – Ashley Rickards
Lindsey Strauss – Michaela McManus
== Episoder ==
=== Sesong 1 ===
1.01: Pilot
1.02: The Places You Have to Fear the Most
1.03: Are You True?
1.04: Crash Into You
1.05: All that you can't leave behind
1.06: Every Night Is Another Story
1.07: Life In A Glass House
1.08: The Search of Something More
1.09: With Arms Outstreched
1.10: You Gotta Go There To Come Back
1.11: The Living Years
1.12: Crash Course In Polite Conversation
1.13: Hanging By A Moment
1.14: I Shall Believe
1.15: Suddenly Everything Has Changed
1.16: The First Cut Is The Deepest
1.17: Spirit In The Night
1.18: To Wish Impossible Things
1.19: Are You Sure?
1.20: What Is And What Should Never Be
1.21: The Leaving Song
1.22: The Games That Play UsI sesong 1 blir vi kjent med ungdommene i Tree Hill. Lucas blir med på basketball laget og blir kjent med resten av gjengen i serien. Lucas blir sammen med Brooke mens han er forelsket i Peyton. Nathan dater Haley (som er bestevennen til Lucas) bare for å irritere Lucas.
=== Sesong 2 ===
2.01: The Desperate Kingdom of Love
2.02: Truth Doesn't Make A Noise
2.03: Near Wild Heaven
2.04: You Can't Always Get What You Want
2.05: I Will Dare
2.06: We Might As Well Be Strangers
2.07: Let the Reigns Go Loose
2.08: Truth, Bitter Truth
2.09: The Trick Is To Keep Breathing
2.10: The Heart Brings You Back
2.11: Between Order and Randomness
2.12: The Hero Dies In This One
2.13: Unopened Letters to the World
2.14: Somewhere A Clock is Ticking
2.15: Something I Can Never Have
2.16: Lonesome Road
2.17: I'm Wide Awake, It's Morning
2.18: Lifetime Piling Up
2.19: What Could Have Been
2.20: The Tide That Left And Never Came Back
2.21: The Leaver's Dance
=== Sesong 3 ===
3.01: Like You Like An Arsonist
3.02: From The Edge Of The Deep Green Sea
3.03: First Day On A Brand New Planet
3.04: An Attempt To Tip The Scales
3.05: A Multitude of Casualties
3.06: Locked Hearts and Hand Grenades
3.07: Champagne For My Real Friends, Real Pain For My Sham Friends
3.08: The Worst Day Since Yesterday
3.09: How a Resurrection Really Feels
3.10: Brave New World
3.11: Return Of The Future
3.12: I've Got Dreams To Remember
3.13: The Wind That Blew My Heart Away
3.14: All Tomorrow's Parties
3.15: Just Watch The Fireworks
3.16: With Tired Eyes, Tired Minds, Tired Souls, We Slept
3.17: Who Will Survive, And What Will Be Left Of Them
3.18: When It Isn't Like It Should Be
3.19: I Slept With Someone In Fall Out Boy And
3.20: All I Got Was This Stupid Song Written About Me
3.21: Everyday Is A Sunday Evening
3.22: Over The Hills And Far Away
3.23: The Show Must Go On
=== Sesong 4 ===
4.01: The Same Deep Water As You
4.02: Things I Forgot At Birth
4.03: Good News For People Who Love Bad News
4.04: Can't Stop This Thing We've Started
4.05: I Love You But I've Chosen Darkness
4.06: Where Did You Sleep Last Night?
4.07: All These Things That I've Done
4.08: Nothing Left To Say But Goodbye
4.09: Some You Give Away
4.10: Songs to Love and Die By
4.11: Everything In Its Right Place
4.12: Resolve
4.13: Pictures Of You
4.14: Sad Songs For Dirty Lovers
4.15: Prom Night at Hater High
4.16: You Call It Madness, But I Call It Love
4.17: It Gets The Worst at Night
4.18: The Runaway Found
4.19: Ashes of Dreams You Let Die
4.20: The Birth and Death of the Day
4.21: All of a Sudden I Miss Everyone
=== Sesong 5 ===
5.01: 4 Years, 6 Months, 2 Days
5.02: Racing Like a Pro
5.03: My Way Home is Through You
5.04: It's All Right, Ma (I'm Only Bleeding)
5.05: I Forgot to Remember to Forget
5.06: Don't Dream It's Over
5.07: In Da Club
5.08: Please Please Please Let Me Get What I Want
5.09: For Tonight You're Only Here to Know
5.10: Running to Stand Still
5.11: You're Gonna Need Someone On Your Side
5.12: Hundred (Episode nr 100)
5.13: Echoes, Silence, Patience and Grace
5.14: What Do You Go Home To?
5.15: Life Is Short
5.16: Cryin' Won't Help You Now
5.17: Hate Is Safer Than Love
5.18: What Comes After the Blues
=== Sesong 6 ===
6.01. Touch Me I'm Going to Scream 01/09/2008
6.02. One Million Billionth of a Millisecond on a Sunday Morning 08/09/2008
6.03. Get Cape. Wear Cape. Fly. 15/09/2008
6.04. Bridge Over Troubled Water 22/09/2008
6.05. You've Dug Your Own Grave, Now Lie in It 29/09/2008
6.06. Choosing My Own Way of Life 13/10/2008
6.07. Messin’ With The Kid 20/10/2008
6.08. Our Life is Not a Movie or Maybe 27/10/2008
6.09. Sympathy for the Devil 03/11/2008
6.10. Even Fairy Tale Characters Would be Jealous 10/11/2008
6.11. We Three (My Echo, My Shadow and Me) 17/11/2008
6.12. You Have Got to be Kidding Me (Autopsy of the Devil's Brain) 24/11/2008
6.13. Things A Mama Don’t Know 05/01/2009
6.14. A Hand To Take Hold of The Scene 12/01/2009
6.15. We Change, We Wait 19/01/2009
6.16. Screenwriter's Blues 02/02/2009
6.17. You And Me The Bottle Makes Three Tonight 16/03/2009
6.18. Searching For a Former Clarity 23/03/2009
6.19. Letting Go 30/03/2009
6.20. I Would for You 20/04/2009
6.21. One Million Billionth of a Millisecond on a Sunday Morning 27/04/2009
6.22. Show Me How To Live 04/05/2009
6.23. Forever and Almost Always 11/05/2009
6.24. Remember Me As A Time Of Day 18/05/2009
=== Sesong 7 ===
7.01. 4:30 AM (Apparently They Were Travelling Abroad)
7.02. What Are You Willing To Lose
7.03. Hold My Hand As I'm Lowered
7.04. Believe Me, I'm Lying
7.05. Your Cheatin' Heart
7.06. Deep Ocean Vast Sea
7.07. I and Love and You
7.08. (I Just) Died In Your Arms Tonight
7.09. Now You Lift Your Eyes to the Sun
7.10. You Are A Runner And I Am My Father's Son
7.11. You Know I Love You, Don’t You
7.12. Some Roads Lead Nowhere
7.13. Weeks Go By Like Days
7.14. Family Affair
7.15. Don't You Forget About Me
7.16. My Attendance Is Bad But My Intentions Are Good
7.17. At The Bottom Of Everything
7.18. The Last Day of Our Acquaintance
7.19. Every Picture Tells a Story
7.20. Learning To Fall
7.21. What's In the Ground Belongs to You
7.22. Almost Everything I Wish I'd Say the Last Time I Saw You
=== Sesong 8 ===
8.01. Asleep at Heaven's Gate
8.02. I Can't See You, But I Know You're There
8.03. The Space in Between
8.04. We All Fall Down
8.05. Nobody Taught Us to Quit
8.06. Not Afraid
8.07. Luck Be a Lady
8.08. Mouthful of Diamonds
8.09. Between Raising Hell and Amazing Grace
8.10. Lists, Plans
8.11. Darkness on the Edge of Town
8.12. The drinks we drank last night
8.13. The other half of me
8.14. Holding Out For A Hero
8.15. Valentine's day is over
8.16. Think I'm going to like it here
8.17. The Smoker You Drink, The Player You Get
8.18. I thought we were going to be four of us ...
=== Sesong 9 ===
9.01. Know This, We've Noticed
9.02. In the Room Where You Sleep
9.03. Love the Way You Lie
9.04. Don't You Want to Share the Guilt?
9.05. The Killing Moon
9.06. Catastrophe and the Cure
9.07. Last Known Surroundings
9.08. A Rush of Blood to the Head
9.09. Every Breath Is a Bomb
9.10. Hardcore Will Never Die, but You Will
9.11. Danny Boy
9.12. Anyone Who Had a Heart
9.13. One Tree Hill
== Eksterne lenker ==
(en) One Tree Hill på Internet Movie Database
(en) One Tree Hill på AllMovie
(en) One Tree Hill på Rotten Tomatoes
(en) One Tree Hill på Metacritic | One By One er en britisk dramaserie laget og vist på BBC fra 1984 til 1987. Serien handler om den virkelige veterinæren David Taylor (kalt Donald Turner i serien) og hans arbeid med å pleie eksotiske dyr på dyrehager i Storbritannia fra 1950- til 1970-årene. | 197,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deep_Sky_Exploration | 2023-02-04 | Deep Sky Exploration | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Astronomi'] | Deep Sky Exploration (DSE) er en astronomiforening med tilholdssted i Vestfold. Den ble etablert 1. mai 1978. Foreningen er åpen for alle med interesse for astronomi og romfart.
DSE har et bredt medlemstilbud med eget medlemsblad, Astro Rapport. I tillegg har foreningen eget observatorium som er tilgjengelig for medlemmer og gruppebesøk. Foreningen holder jevnlige møter med aktuelle foredrag.
| Deep Sky Exploration (DSE) er en astronomiforening med tilholdssted i Vestfold. Den ble etablert 1. mai 1978. Foreningen er åpen for alle med interesse for astronomi og romfart.
DSE har et bredt medlemstilbud med eget medlemsblad, Astro Rapport. I tillegg har foreningen eget observatorium som er tilgjengelig for medlemmer og gruppebesøk. Foreningen holder jevnlige møter med aktuelle foredrag.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Deep Sky Exploration (DSE) er en astronomiforening med tilholdssted i Vestfold. Den ble etablert 1. | 197,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen | 2023-02-04 | FA-cupen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871'] | FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
| FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London.
Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.
== Tidligere vinnere av FA-cupen ==
Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale):
Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor.
I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble.
I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet.
Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset.
=== Resultater fra samtlige finaler ===
Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | FA-cupen 1871/72 var den første sesongen av FA-cupen, verdens eldste fotballturnering, og den første organiserte. 15 klubber var med, men tre lag trakk seg uten å ha spilt en eneste kamp. | 197,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_V%C3%A5le | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Våle | ['Kategori:Ordførere i Våle', 'Kategori:Ordførerlister i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | Liste over ordførere i Våle viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Våle kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til sammenslåingen med Ramnes til Re kommune i 2002.
| Liste over ordførere i Våle viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Våle kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til sammenslåingen med Ramnes til Re kommune i 2002.
== Se også ==
Liste over ordførere i Re 2002–
== Kilder ==
Rønningen, John (1925-) (1985). Bygdehistorie for Våle fra ca 1540 til ca 1980. Våle: Kommunen. ISBN 8299131006. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket]
Vestfold senterparti (1996). Vestfold senterparti 75 år: 1921-1996. Tønsberg: Partiet. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket] | Liste over ordførere i Våle viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Våle kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til sammenslåingen med Ramnes til Re kommune i 2002. | 197,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wienerwald | 2023-02-04 | Wienerwald | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Niederösterreich', 'Kategori:Fjellkjeder i Alpene', 'Kategori:Niederösterreich', 'Kategori:Wien'] | Wienerwald er en lavereliggende, skogkledd del av Alpene, med beliggenhet i de østlige delene av Niederösterreich og Wien. Wienerwald dekker et over 1 000 km² stort område, og inkluderer den nordligste delen av Alpene. Wienerwald er definert som det åslendte landskapet mellom elvene Triesting, Gölsen, Traisen og Donau, og er et mye brukt friluftsområde for innbyggere i og rundt Wien.
Wienerwald ligger på grensen mellom Mostviertel og Industrieviertel, to av fire områder i Nedre Østerrike, og strekker seg langt inn i Wien.
Fjellkjeden Wienerwald er en videreføring av Øst-Alpene til Karpatene, og bare Donau og noen tektoniske forkastninger i nærheten av Wien skiller disse. Den er den nordlige delen av sandstein-sonen i Alpene, mens den sørlige delen er en del av De nordlige kalkalper. Skogen i nord består hovedsakelig av bøk, eik og agnbøk, mens en i sør har mere gran og furu. I de sørlige områdene finner vi også naturparken Föhrenberge.
Det høyeste punktet i Wienerwald er Schöpfl, med sine 893 meter over havet, hvor vi også finner Leopold Figl-observatoriet. Selv om Wienerwald er et vernet naturområde, er det truet av urban utbygging.
Naturparken Sandstein-Wienerwald ligger i nærheten av Purkersdorf, om lag 20 km vest for Wien.
Wienerwald har hatt bosetninger siden 700-tallet. Slavere slo seg ned her etter folkevandringstiden, og har gitt navn til landsbyer som Döbling, Liesing og Gablitz. Wienerwald var et populært jaktområde for kongelige fra Wien, og var fra 1500-tallet også et viktig skogbruksområde. Fra 1840 av førte den industrielle utviklingen til økt bosetning i området. I 1870 forelå det planer om å hugge ned hele skogen, noe som førte til omfattende offentlig motstand, med Josef Schöffel som sentral aktør. I 1987 signerte guvernørene i Wien, Niederösterreich og Burgenland en erklæring for verning av skogen i området.
| Wienerwald er en lavereliggende, skogkledd del av Alpene, med beliggenhet i de østlige delene av Niederösterreich og Wien. Wienerwald dekker et over 1 000 km² stort område, og inkluderer den nordligste delen av Alpene. Wienerwald er definert som det åslendte landskapet mellom elvene Triesting, Gölsen, Traisen og Donau, og er et mye brukt friluftsområde for innbyggere i og rundt Wien.
Wienerwald ligger på grensen mellom Mostviertel og Industrieviertel, to av fire områder i Nedre Østerrike, og strekker seg langt inn i Wien.
Fjellkjeden Wienerwald er en videreføring av Øst-Alpene til Karpatene, og bare Donau og noen tektoniske forkastninger i nærheten av Wien skiller disse. Den er den nordlige delen av sandstein-sonen i Alpene, mens den sørlige delen er en del av De nordlige kalkalper. Skogen i nord består hovedsakelig av bøk, eik og agnbøk, mens en i sør har mere gran og furu. I de sørlige områdene finner vi også naturparken Föhrenberge.
Det høyeste punktet i Wienerwald er Schöpfl, med sine 893 meter over havet, hvor vi også finner Leopold Figl-observatoriet. Selv om Wienerwald er et vernet naturområde, er det truet av urban utbygging.
Naturparken Sandstein-Wienerwald ligger i nærheten av Purkersdorf, om lag 20 km vest for Wien.
Wienerwald har hatt bosetninger siden 700-tallet. Slavere slo seg ned her etter folkevandringstiden, og har gitt navn til landsbyer som Döbling, Liesing og Gablitz. Wienerwald var et populært jaktområde for kongelige fra Wien, og var fra 1500-tallet også et viktig skogbruksområde. Fra 1840 av førte den industrielle utviklingen til økt bosetning i området. I 1870 forelå det planer om å hugge ned hele skogen, noe som førte til omfattende offentlig motstand, med Josef Schöffel som sentral aktør. I 1987 signerte guvernørene i Wien, Niederösterreich og Burgenland en erklæring for verning av skogen i området.
== Eksterne lenker ==
(en) Wienerwald – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Wienerwald er en lavereliggende, skogkledd del av Alpene, med beliggenhet i de østlige delene av Niederösterreich og Wien. Wienerwald dekker et over 1 000 km² stort område, og inkluderer den nordligste delen av Alpene. | 197,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Svae | 2023-02-04 | Christoffer Svae | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Curlingspillere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Europamestere i curling', 'Kategori:Fødsler 21. mars', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske curlingspillere', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i curling', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Verdensmestere i curling'] | Christoffer Svae (født 21. mars 1982) er en norsk curlingspiller. Han spiller for Snarøen Curling Club. Han var med på Norges lag som ble verdensmester under VM i 2014 i Beijing.
Svae fikk plass på landslaget i 2007, under ledelse av skip Thomas Ulsrud, etter å ha vært reserve under VM i 2006. I 2007 var han med og vant EM-sølv, noe han gjentok i 2008. Han var også med og vant bronse under VM i 2007, 2008 og 2009. Han spilte på det norske laget som tok sølv under OL i Vancouver, etter å ha tapt finalen mot Canada. Svae var mannen som plukket ut «klovnebuksene» som det norske laget spilte med under OL i Vancouver. Han var med på Norges lag som vant EM-gull i 2010 og 2011.
Svae er barnebarn av Carl Otto Svae som deltok i seiling for Norge under sommer-OL 1956 og sommer-OL 1960.
| Christoffer Svae (født 21. mars 1982) er en norsk curlingspiller. Han spiller for Snarøen Curling Club. Han var med på Norges lag som ble verdensmester under VM i 2014 i Beijing.
Svae fikk plass på landslaget i 2007, under ledelse av skip Thomas Ulsrud, etter å ha vært reserve under VM i 2006. I 2007 var han med og vant EM-sølv, noe han gjentok i 2008. Han var også med og vant bronse under VM i 2007, 2008 og 2009. Han spilte på det norske laget som tok sølv under OL i Vancouver, etter å ha tapt finalen mot Canada. Svae var mannen som plukket ut «klovnebuksene» som det norske laget spilte med under OL i Vancouver. Han var med på Norges lag som vant EM-gull i 2010 og 2011.
Svae er barnebarn av Carl Otto Svae som deltok i seiling for Norge under sommer-OL 1956 og sommer-OL 1960.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Christoffer Svae – Olympics.com
(en) Christoffer Svae – Olympic.org
(en) Christoffer Svae – Olympedia
(en) Christoffer Svae – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Christoffer Svae – World Curling Tour
(en) Christoffer Svae – World Curling Federation
Curlingguttas klovnebukser, Curling.no | }} | 197,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_Norske_Krigsforsikring_for_Skib | 2023-02-04 | Den Norske Krigsforsikring for Skib | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1914', 'Kategori:Etableringer i 1935', 'Kategori:Norsk sjøfart', 'Kategori:Norske forsikringsselskaper', 'Kategori:Sjøforsikring'] | Den Norske Krigsforsikring for Skib, Gjensidig Forening (forkortet DNK) er en norsk gjensidig skipsassuranseforening i Oslo, eid av den norske rederinæringen i fellesskap. DNK assurerer norske skip og borerigger for krigsrisiko over hele verden, og har dessuten beredskapsoppgaver for skipsfarten. På dette feltet er foreningen blant de største i verden.
Forgjengeren Krigsforsikringen for norske Skib ble opprettet i 1914 ved inngangen til første verdenskrig, men oppløst i 1923. Imidlertid innså shippingnæringen etterhvert at oppløsningen var et feilgrep, tatt i betraktning at den politiske spenningen i verden økte. Den 30. oktober 1935 ble derfor Den Norske Krigsforsikring for Skib stiftet. Skipene som inngikk i Nortraship under andre verdenskrig var assurert i DNK.
I 2012 hadde DNK 455 medlemmer; disse medlemmene disponerte til sammen 3011 skip og borerigger som var forsikret for 209 mrd amerikanske dollar. Forsikringsvilkårene revideres jevnlig og var tidligere nedfelt i Norsk sjøforsikringsplan. I 2013 ble Norsk sjøforsikringsplan avløst av Nordisk sjøforsikringsplan. Den nordiske sjøforsikringsplanen ble konstruert etter modell av den norske sjøforsikringsplanen av 1996, slik den forelå etter den seneste revisjonen i 2010. Det angis områder hvor forsikringen ikke dekker risikoen, og områder hvor det er nødvendig å tegne tilleggspremie. I 2019 ble den nordiske sjøforsikringsplanen av 2013 revidert.Foreningens styreleder i 2009 var Per-Oscar Lund fra selskapet First Olsen AS i Oslo. I 2020 er Mons Aase fra DOF ASA styreleder i DNK. Svein A. Ringbakken overtok i 2011 som administrerende direktør etter Bjørn Eidem. Ringbakken er per 2020 fremdeles administrerende direktør.Den Norske Krigsforsikring for Skib assurerer skip og rigger i amerikanske dollar, og plasserer følgelig også assuransemidlene i aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer i dollar.
| Den Norske Krigsforsikring for Skib, Gjensidig Forening (forkortet DNK) er en norsk gjensidig skipsassuranseforening i Oslo, eid av den norske rederinæringen i fellesskap. DNK assurerer norske skip og borerigger for krigsrisiko over hele verden, og har dessuten beredskapsoppgaver for skipsfarten. På dette feltet er foreningen blant de største i verden.
Forgjengeren Krigsforsikringen for norske Skib ble opprettet i 1914 ved inngangen til første verdenskrig, men oppløst i 1923. Imidlertid innså shippingnæringen etterhvert at oppløsningen var et feilgrep, tatt i betraktning at den politiske spenningen i verden økte. Den 30. oktober 1935 ble derfor Den Norske Krigsforsikring for Skib stiftet. Skipene som inngikk i Nortraship under andre verdenskrig var assurert i DNK.
I 2012 hadde DNK 455 medlemmer; disse medlemmene disponerte til sammen 3011 skip og borerigger som var forsikret for 209 mrd amerikanske dollar. Forsikringsvilkårene revideres jevnlig og var tidligere nedfelt i Norsk sjøforsikringsplan. I 2013 ble Norsk sjøforsikringsplan avløst av Nordisk sjøforsikringsplan. Den nordiske sjøforsikringsplanen ble konstruert etter modell av den norske sjøforsikringsplanen av 1996, slik den forelå etter den seneste revisjonen i 2010. Det angis områder hvor forsikringen ikke dekker risikoen, og områder hvor det er nødvendig å tegne tilleggspremie. I 2019 ble den nordiske sjøforsikringsplanen av 2013 revidert.Foreningens styreleder i 2009 var Per-Oscar Lund fra selskapet First Olsen AS i Oslo. I 2020 er Mons Aase fra DOF ASA styreleder i DNK. Svein A. Ringbakken overtok i 2011 som administrerende direktør etter Bjørn Eidem. Ringbakken er per 2020 fremdeles administrerende direktør.Den Norske Krigsforsikring for Skib assurerer skip og rigger i amerikanske dollar, og plasserer følgelig også assuransemidlene i aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer i dollar.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Atle Thowsen: Den Norske Krigsforsikring for Skib – Gjensidig Forening: 1935-1985. Bind 1 (Bergen, 1988)
== Eksterne lenker ==
DNK – offisiell hjemmeside | Den Norske Krigsforsikring for Skib, Gjensidig Forening (forkortet DNK) er en norsk gjensidig skipsassuranseforening i Oslo, eid av den norske rederinæringen i fellesskap. DNK assurerer norske skip og borerigger for krigsrisiko over hele verden, og har dessuten beredskapsoppgaver for skipsfarten. | 197,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frans_Josef_I_av_%C3%98sterrike-Ungarn | 2023-02-04 | Frans Josef I av Østerrike-Ungarn | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Bøhmiske monarker', 'Kategori:Den sorte ørns orden', 'Kategori:Dødsfall 21. november', 'Kategori:Dødsfall i 1916', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1830', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Militär-Max-Joseph-Orden', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:Pour le Mérite', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2022-06', 'Kategori:Østerriksk-ungarere fra første verdenskrig', 'Kategori:Østerrikske keisere'] | Frans Josef I av Østerrike (tysk Franz Joseph, også kjent som I. Ferenc József av Ungarn, født 18. august 1830 på Schönbrunn slott i Wien, død 21. november 1916 samme sted) var keiser av Østerrike (1848–1916) og konge av Ungarn (1867–1916).
Han besteg tronen i Østerrike etter at hans onkel, Ferdinand I av Østerrike, abdiserte som følge av uroligheter i 1848. Hans far hadde frasagt seg retten til tronen tidligere. Frans Josef ble beseiret i krigen mot Sardinia i 1859 og mot Preussen i 1866. Tapene var med på å frembringe forfatningsreformen Ausgleich i 1867, noe som blant annet innebar at det ungarske kongedømmet ble gjenopprettet i union med Østerrike. Med 68 år på tronen er Frans Josef den monarken som har regjert i nestlengst tid som myndig i verdenshistorien, kun overgått av dronning Elisabeth II av Storbritannia.
| Frans Josef I av Østerrike (tysk Franz Joseph, også kjent som I. Ferenc József av Ungarn, født 18. august 1830 på Schönbrunn slott i Wien, død 21. november 1916 samme sted) var keiser av Østerrike (1848–1916) og konge av Ungarn (1867–1916).
Han besteg tronen i Østerrike etter at hans onkel, Ferdinand I av Østerrike, abdiserte som følge av uroligheter i 1848. Hans far hadde frasagt seg retten til tronen tidligere. Frans Josef ble beseiret i krigen mot Sardinia i 1859 og mot Preussen i 1866. Tapene var med på å frembringe forfatningsreformen Ausgleich i 1867, noe som blant annet innebar at det ungarske kongedømmet ble gjenopprettet i union med Østerrike. Med 68 år på tronen er Frans Josef den monarken som har regjert i nestlengst tid som myndig i verdenshistorien, kun overgått av dronning Elisabeth II av Storbritannia.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av erkehertug Franz Karl av Østerrike og prinsesse Sophie av Bayern, og barnebarn av keiser Frans II.
Hans undervisning ble ledet av grev H. Bombelles, og han viste tidlig en sjelden språkferdighet, så at han lærte seg alle rikets hovedspråk. Da han som keiserens fullmektige i oktober 1847 deltok i erkehertug Stefans innsettelse som palatin i Ungarn, vakte han oppsikt ved sin tale på ungarsk.
=== Veien til makten ===
I april 1848 ble han sendt til Radetzkys hær i Italia, og viste flere ganger uforferdet mot. Etter at keiserhuset i oktober samme år var flyktet til Olmütz for oppstanden i Wien, gjenopptok man tanken om å la Franz Joseph avløse sin onkel Ferdinand som keiser, og den 2. desember ble planen utført, slik at man kunne få en hersker som ikke var bundet ved forgjengerens løfter til de forskjellige folkeslag.Hans første rådgivere var fyrst Felix Schwarzenberg og grev Stadion, som ville gjennomføre en konstitusjonell helstat med likestilling for alle folkeslag og tidssvarende omdannelse av forvaltning og rettspleie, men uten aktelse for landenes historiske rettigheter. En fellesforfatning på dette grunnlag ble utstedt 4. mars 1849, og snart etter gav seieren ved Novara fred i Italia og gjenopprettet Østerrikes makt her, mens et møte i Warszawa med keiser Nikolaj I gav Franz Joseph en russisk hjælpehær til å undertrykke Ungarns frihetskamp.
Men disse seirer førte regjeringen inn på et strengt militærregimente, og snart oppgav man alle planer om politisk frihet og om oppfyllelse av nasjonalitetenes ønsker. I 1851 ble de frisinnede ministre fjernet, og fra 1. januar 1852 ble eneveldet gjeninnført; et strengt sentraliserings- og fortyskningssystem ble regjeringens program. I 1855 gav konkordatet den katolske kirke ikke bare utstrakt selvstendighet, men også store forrettigheter fremfor andre trossamfunn og viktig innflytelse i staten. Josef IIs politikk overfor kirken ble således oppgitt for at keiseren kunne vinne kirkens støtte overfor sine folk.
=== Svekket maktstilling ===
Utad hadde Østerrike vist sin makt ved å gjenopprette forbundsdagen i Tyskland i 1850, pånøde Danmark Helstaten i 1852 og verge Montenegro mot tyrkerne, og under Krimkrigen 1853—56 syntes det også å holde avgjørelsen i sin hånd som megler mellom Russland og Vestmaktene. Men i virkeligheten hadde dets uklare holdning stilt det alene i Europa. Dette viste seg klart under krigen 1859, som Franz Joseph selv fremskyndet ved sitt hårdnakkede krav om Sardinias avvæpning. Etter nederlaget ved Solferino, der han nær var blitt tatt til fange, traff han i Villafranca personlig avtale med Napoleon III om fred imot Lombardias avståelse. Hans håp om å redde sine forbundsfellers herredømme i Midt-Italia strandet derimot på innbyggernes motstand.
Nå fulgte en rekke år da det ene politiske forsøk fulgte etter det annet, men alle mislyktes. Først i 1859,grep man til materielle fremskritt (næringsfrihet, jødenes likestilling), men folkestemningen ble like så lite forsonet ved det som ved amnestiet i 1857.
Nå ble det gjort tilløp til en føderalistisk statsordning (Oktoberdiplomet 1860) med gjenopprettelse av de enkelte lands historiske rettigheter, men skrittet ble ikke gjort fullt ut og vakte bare desto sterkere krav. Deretter ble i februar 1861 konngjort en konstitusjonell helstat med avgjort overvekt for tyskheten, men derimot reiste ungarerne en så hårdnakket motstand at til sist hele forfatningslivet stanset i 1865.Ikke bedre gikk det utad. Forgjeves prøvde han at styrke sin stilling i Tyskland ved å knytte forbund med mellomstatene, og skjønt fyrstemøtet i Frankfurt i august 1863 syntes å love ham en fornyelse av den tyske keisermakt, var Preussens motstand sterk nok til å gjøre det helt fruktesløst.
Han lot seg deretter trekke med til krigen mot Danmark i 1864, men gavnet derved alene Preussen uten å oppnå varit forbund med denne gamle medbeiler. Møtet i Gastein i august 1865 med kong Vilhelm I avgjorde foreløpig tvisten om Elbhertugdømmenes fremtidige stilling, men den brøt snart ut igjen og førte i 1866 til en krig både med Preussen og Italia, fordi Franz Joseph hårdnakket hadde vegret seg fra å avstå Venezia, skjønt dets besittelse ikke lengre var holdbar. Krigen ble et enda større nederlag enn 1859 og medførte tapet både av Venezia og av stillingen i Tyskland.
=== Personalunionen ===
Nå erkente han endelig nødvendigheten av å føye ungarernes krav om monarkiets tvedeling og å gjennomføre det konstitusjonelle system også i Østerrike (Ausgleich). Den 8. juni 1867 ble han kronet han i Budapest til Ungarns konge og skjenket den vanlige kroningsgave, 100.000 gylden, til understøttelse for enker og barn etter falne deltagere i den ungarske frihetskamp. Senere måtte han også bøye seg for dets parlamentariske statsskikk og godkjenne dets stilling som selvstendig rike.
I Østerrike helte han i de første 12 år etter 1867 fortrinnsvis til tyskerne, men under hans barndomsvenn grev Taaffes styre, 1879—93, nådde de slaviske folkeslag lengre frem mot nasjonal likestilling. Likeledes ble konkordatet oppgitt i 1871 som følge av kunngjørelsen av pavens ufeilbarhet.
=== Alliansepolitikk ===
Utad svaiet hans politikk betydelig. Møtet i Salzburg i august 1867 med Napoleon III bebudet en tilnærmelse til Frankrike (Franz Joseph deltog også i 1869 sammen med keiserinde Eugenie ved Suezkanalens åpning). Da krigen i 1870 utbrøt, holdt han seg imidlertid tilbake, og i 1871 kom i Gastein en utsoning i stand med den tyske keiser, hvorpå i september 1872 i Berlin ble inngått trekeiserforbundet mellom de tre østlige stormakters herskere, altså en tilbakevenden til forholdene 1830—47. I 1873 mottok han i Wien besøk av kong Victor Emanuel II av Italia og gjengjeldte det følgende år i Venezia, hvor han ble hedret med megen hjertelighet av sine tidligere undersåtter. Da trekeiserforbundets inderlighet kjølnet under Den russisk-tyrkiske krig (1877-1878) og særlig ved den påfølgende tilknytning av Bosnia og Hercegovina til Østerrike-Ungarn, sluttet han i 1883 et nytt tremaktsforbund med Tyskland og Italia, og dette dannet inntil 1915 grunnlaget for monarkiets holdning.
=== To drapsforsøk ===
Den 18. februar 1853 blev han ved et mordforsøk i Wien såret med et knivstikk av en ungarer ved navn Libenyi, og den 17. august 1882 ville en italiener av tysk byrd, Oberdank, drepe ham i Triest med Orsinibomber, men ble fengslet i tide.
=== Innenrikspolitikk ===
Fra tidlig tid øvet han stor personlig innflytelse på monarkiets styre og etterstrebet med klokskap og måtehold å løse den vanskelige oppgave å opprettholde likevekten dels mellom Østerrike og Ungarn, dels mellom de innbyrdes stridende folkeslag. Han kunne imidlertid ikke unngå mer enn én gang å måtte ta overordentlige skritt for å holde det sammensatte regjeringsmaskineri igang, særlig i Østerrike ved fastsettelsen av finansloven 1902 og 1904, men også i Ungarn 1905—06 ved et års tid å styre utenfor loven. Også lyktes det ham først i 1907, etter ti års fruktesløse forhandlinger, å oppnå fornyelse av den økonomiske forbindelse mellom Østerrike og Ungarn samt forhøyelse av dettes årlige tilskudd til fellesutgiftene.
Hårdnakket vegret han seg for å løsne hærens enhet og innrømme ungarsk kommandospråk for de ungarske avdelinger, idet han sterkt hevdet det tyske begrep «krigsherre». Mens han i 1905 gav støtet til at innførelsen av alminnelig valgrett kom til alvorlig drøftelse i Østerrike (den ble innført av riksrådets underhus 1907), strebet han forgjeves å tilveiebringe en utsoning mellom tyskere og tsjekkere i Böhmen, men gav til kjenne at han var villig til å gjøre større innrømmelser til de slaviske folks nasjonale krav, end det hittil hadde vært mulig å oppnå.
=== Mange jubileer ===
Det falt også i hans lodd å ha en lengre regjeringstid (68 år) enn noen samtidig fyrste. Mens hans første jubileum i 1873 for 25 års regjering ble feiret med stor høytidelighet, minnet det annet i 1888 etter hans eget uttrykkelige ønske kun ved grunnleggelsen av mange milde stiftelser, og ved det tredje i 1898 bortfalt alle festligheter på grund av keiserinne Elisabeths mord knapt tre måneder før. Dessuten kunne han i mai 1896 åpne Ungarns tusenårsfest og i april 1898 feire halvhundreårsdagen for dets statsordnings omdannelse, samt juni 1907 40-årsdagen for sin kongekroning, samt endelig i desember 1908 sitt eget 60-års regjeringsjubileum. Mange av Europas fyrster gjestet ham i løpet av dette år, alle de tyske fyrster med keiser Vilhelm i spissen 7. maj, og den danske konge Frederik VIII på selve høytidsdagen.
=== Fornyet imperialisme ===
Knapt to måneder før, i oktober 1908, kunngjorde han at Bosnia ble innlemmet i monarkiet, uten nærmere å fastsette dets statsrettlige stilling. Denne tilsidesettelsen av Berlintraktaten av 1878 vakte uvilje hos flere regjeringer og syntes en tid å skulle utløse en krig med Serbia, men ble godkjent i april 1909 av alle stormaktene, etter at et forlik var kommet i stand med Tyrkia.
I juli 1914 stillet Franz Joseph — etter at den østerrikske tronfølger Franz Ferdinand var blitt myrdet av serbiske sammensvorne (skuddene i Sarajevo) — vidtgående krav til den serbiske regjering, uten hensyn til dens statsrettslige selvstendighet. I siste instans skulle dette føre til første verdenskrig, hvis endelige utgang han ikke opplevde.
=== Familie ===
Franz Joseph ektet den 24. april 1854 Elisabeth av Bayern, datter av hertug Maximilian av Bayern (født 24. desember 1837, død 10. september 1898 - drept ved knivstikk). Han hadde med henne
Sofie, (født 5. mars 1855, død 29. mai 1857)
Gisela av Østerrike, (født 12. juli 1856, døf 27. juli 1932 - gift 1873 med prins Leopold av Bayern, bror til den senere konge)
Rudolf av Østerrike, tronfølger, (født 21. august 1858, død 30. januar 1889)
Marie Valerie av Østerrike, (født 22. april 1868, død 6. september 1924, gift 1890 med erkehertug Franz Salvator av den toskanske linje.)I 1889 døde tronfølgeren Rudolf under den begivenheten som går under navnet Mayerlingdramaet og på en tur til Genève i 1898 ble keiserinne Elisabeth myrdet av en italiensk anarkist. Etter at sønnen døde overtok erkehertug Franz Ferdinand, keiserens nevø, som arving til tronen.
=== Død ===
Under første verdenskrig døde den 86 år gamle keiseren på Schönbrunn slott i Wien. Etter Frans Josefs død overtok hans grand-grandnevø erkehertug Karl tronen. I 1918 ble monarkiet avskaffet.
== Titler ==
Hans keiserlige og apostoliske majestet, Frans Josef I; Av Guds nåde, keiser av Østerrike, konge av Ungarn og Böhmen.
Konge av Lombardia-Venetia, av Dalmatia, Kroatia, Slavonia, Lodomeria og Illyria; konge av Jerusalem etc., erkehertug av Østerrike; storhertug av Toscana og Kraków, hertug av Lorraine, of Salzburg, Steiermark, Kärnten, Krain og av Bukovina; storfyrste av Transilvania; markgreve av Mähren; hertug av Øvre og nedre Schlesien, av Modena, Parma, Piacenza og Guastalla, av Auschwitz (Oświęcim) og Zator, av Teschen (Cieszyn/Český Těšín), Friuli, Ragusa (Dubrovnik) og Zara (Zadar); fyrstlig greve av Habsburg og Tyrol, av Kyburg, Gorizia og Gradisca; fyrste av Trent (Trento) og Brixen; markgreve av Øvre og Nedre Lausitz og i Istria; greve av Hohenems, Feldkirch, Bregenz, Sonnenberg, etc.; herre av Trieste, av Cattaro (Kotor), og i Wendish Mark; Storvojvode av Vojvodedømmet Serbia etc.
== Litteratur ==
Anton Graf Bossi-Fedrigotti: Kaiser Franz Joseph I. und seine Zeit. Ringier, Zürich 1978, ISBN 3-85859-087-8.
Franz Herre: Kaiser Franz Joseph von Österreich. Sein Leben – seine Zeit. Kiepenheuer & Witsch, Köln 1992, ISBN 3-462-02197-4.
Alan Palmer: Franz Joseph I. Kaiser von Österreich und König von Ungarn. List, München 1995, ISBN 3-471-78431-4.
Gabriele Praschl-Bichler (Hrsg.): Das Familienalbum von Kaiser Franz Joseph und Elisabeth. Ueberreuter, Wien 1995, ISBN 3-8000-3578-2.
Eberhard Straub: Drei letzte Kaiser. Siedler, Berlin 1998, ISBN 3-88680-565-4.
Christian Dickinger: Franz Joseph I. Die Entmythisierung. Ueberreuter, Wien 2002, ISBN 3-8000-3858-7.
Friedrich Weissensteiner: Die österreichischen Kaiser. Franz I., Ferdinand I., Franz Joseph I., Karl I. Ueberreuter, Wien 2003, ISBN 3-8000-3913-3.
John van der Kiste: Franz Josef I. Kaiser von Österreich. Magnus-Verlag, Essen 2005, ISBN 3-88400-437-9.
Katrin Unterreiner: Kaiser Franz Joseph 1830–1916. Mythos und Wahrheit. Brandstätter, Wien 2006, ISBN 3-902510-43-9.
Leopold Decloedt: Imago Imperatoris: Franz Joseph I in der österreichischen Belletristik der Zwischenkriegszeit. Wien 1995, ISBN 3-205-98301-7.
Martina Winkelhofer: Viribus unitis. Der Kaiser und sein Hof. Ein neues Franz Joseph Bild. Amalthea Signum, Wien 2008, ISBN 978-3-85002-650-5.
Lothar Höbelt: Franz Joseph I. Der Kaiser und sein Reich. Eine politische Geschichte. Böhlau, Wien 2009, ISBN 978-3-205-78316-9.
Michaela und Karl Vocelka: Franz Joseph I. Kaiser von Österreich und König von Ungarn. C.H. Beck, München 2015, ISBN 978-3-406-68286-5.
Christoph Schmetterer: Kaiser Franz Josephs I.. Böhlau, Wien-Köln-Weimar 2015, ISBN 978-3-205-20279-0.
Werner Telesko, Stefan Schmidl: Der verklärte Herrscher: Leben, Tod und Nachleben Kaiser Franz Josephs I. in seinen Repräsentationen, Praesens, Wien 2016, ISBN 978-3-70690-877-1.Leksikonartikler
Franz Joseph I. I: Herders Conversations-Lexikon. Freiburg im Breisgau. 1854. s. 776–777.
Constantin von Wurzbach: «Franz Joseph I., Kaiser von Österreich.» Nr. 98. I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 6. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1860, s. 227–257 (Innscanning).
Franz Joseph I. In: Brockhaus' Kleines Konversations-Lexikon (5. utg.). Leipzig. 1911. s. 610.
«Franz Joseph». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 1, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1957, s. 351 f. (Direkte lenker: s. 351, s. 352)
(de) Hugo Hantsch: «Franz Joseph.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 361–364 (digitalisering).
Frants Josef (Salmonsens konversationsleksikon, 2. udgave, bind VIII, s. 808-810)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Franz Joseph I of Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Franz Joseph I. (Österreich-Ungarn) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frans Josef I av Østerrike-Ungarn på Internet Movie Database
(en) Frans Josef I av Østerrike-Ungarn hos The Movie Database
(en) Frans Josef I av Østerrike-Ungarn på Discogs
(en) Frans Josef I av Østerrike-Ungarn på Discogs
(en) Frans Josef I av Østerrike-Ungarn på MusicBrainz
(en) Frans Josef I av Østerrike-Ungarn på MusicBrainz
(en) Frans Josef I av Østerrike-Ungarn hos The Peerage
(sv) Frans Josef hos Runeberg | Leopold I (også Luitpold eller Liutpold; født omkring 940, død 10. juli 994) var den første markgreven av Markgrevskapet Østerrike fra huset Babenberg. | 197,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Skr%C3%B8vseth | 2023-02-04 | Lars Skrøvseth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bedriftsledere', 'Kategori:Stubber 2018-01', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Lars Skrøvseth (født 26. juni 1961) er administrerende direktør i taxiselskapet Trøndertaxi.
| Lars Skrøvseth (født 26. juni 1961) er administrerende direktør i taxiselskapet Trøndertaxi.
== Eksterne lenker ==
1500 biler i taxi-allianse (Adresseavisen 29.10.2007)
Farvel telefonkø!(Byavisa 18.09.2007) | | fsted = | 197,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruslan_Ausjev | 2023-02-04 | Ruslan Ausjev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske generaler', 'Kategori:Russiske politikere'] | Ruslan Sultanovitsj Ausjev (russisk: Руслан Султанович Аушев; født 29. oktober 1954 i Volodarskoje i Kasakhstan) er en russisk general og politiker. Han var president i republikken Ingusjetia fra 1993 til 2001.
| Ruslan Sultanovitsj Ausjev (russisk: Руслан Султанович Аушев; født 29. oktober 1954 i Volodarskoje i Kasakhstan) er en russisk general og politiker. Han var president i republikken Ingusjetia fra 1993 til 2001.
== Eksterne lenker ==
(en) Ruslan Aushev – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Angrer på alt i Afghanistan», intervju med Ruslan Ausjev i Aftenposten | Ruslan Sultanovitsj Ausjev (russisk: Руслан Султанович Аушев; født 29. oktober 1954 i Volodarskoje i Kasakhstan) er en russisk general og politiker. | 197,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B8yland_og_Orstad_kirke | 2023-02-04 | Frøyland og Orstad kirke | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bispedømme forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor byggeår mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor område hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirker i Jæren prosti', 'Kategori:Kirker i Klepp kommune', 'Kategori:Kirker i Time kommune', 'Kategori:LINK arkitektur', 'Kategori:Norske kirker fra 2008', 'Kategori:Sider med kart'] | Frøyland og Orstad kirke ligger på tettstedet Orstad i Klepp kommune, nær grensen til Time kommune, og tettstedet Kvernaland, i Rogaland. Kirken ble vigslet 14. desember 2008 og har plass til 618 mennesker. Kirken er den første i Den norske kirke som har en menighet som strekker seg over to kommuner, og den første kirken i Den norske kirke med dåpsbasseng. Kirken er bygd i en svak amfiform, noe som gjør oversikten bra fra hele kirkerommet.
Vinteren 2006 startet gravingen til det nye kirkebygget og byggingen tok 2 år. Utgiftene til byggingen av kirken ble delt likt mellom Klepp og Time kommuner, hver av dem betalte 21 millioner. I tillegg ble det samlet inn rundt 10 millioner kroner, og det ble lagt ned dugnadsarbeid for omtrent samme sum. Tilsammen kom kirken på 62,5 millioner kroner.
| Frøyland og Orstad kirke ligger på tettstedet Orstad i Klepp kommune, nær grensen til Time kommune, og tettstedet Kvernaland, i Rogaland. Kirken ble vigslet 14. desember 2008 og har plass til 618 mennesker. Kirken er den første i Den norske kirke som har en menighet som strekker seg over to kommuner, og den første kirken i Den norske kirke med dåpsbasseng. Kirken er bygd i en svak amfiform, noe som gjør oversikten bra fra hele kirkerommet.
Vinteren 2006 startet gravingen til det nye kirkebygget og byggingen tok 2 år. Utgiftene til byggingen av kirken ble delt likt mellom Klepp og Time kommuner, hver av dem betalte 21 millioner. I tillegg ble det samlet inn rundt 10 millioner kroner, og det ble lagt ned dugnadsarbeid for omtrent samme sum. Tilsammen kom kirken på 62,5 millioner kroner.
== Kunst ==
Altertavlen er lagd av Per Odd Aarrestad. I våpenhuset er det kunst av Tor Lindrupsen. Et kapell er dekorert av Reidun Rugland.
== Kilder ==
Vårt land, 15. desember 2008, s. 12-13.
== Eksterne lenker ==
(no) «Frøyland og Orstad kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
Menighetens egne sider om kirken.
Jæren har fått sin «katedral» Reportasje i Stavanger Aftenblad i forbindelse med vigslingen. | Frøyland og Orstad kirke ligger på tettstedet Orstad i Klepp kommune, nær grensen til Time kommune, og tettstedet Kvernaland, i Rogaland. Kirken ble vigslet 14. | 197,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tr%C3%B8ndertaxi | 2023-02-04 | Trøndertaxi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske drosjeselskaper', 'Kategori:Stubber 2018-01', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Trøndertaxi er et drosjeselskap i Trøndelag, med hovedkontor i Trondheim. Det er byens største drosjeselskap, med over 300 drosjeløyver. Selskapet har røtter tilbake til hestedrosjene i Trondheim på 1800-tallet.
Administrerande direktør i selskapet er Hege Dahle fra 1. mai 2012. Hun tok over etter Lars Skrøvseth.
| Trøndertaxi er et drosjeselskap i Trøndelag, med hovedkontor i Trondheim. Det er byens største drosjeselskap, med over 300 drosjeløyver. Selskapet har røtter tilbake til hestedrosjene i Trondheim på 1800-tallet.
Administrerande direktør i selskapet er Hege Dahle fra 1. mai 2012. Hun tok over etter Lars Skrøvseth.
== Eksterne lenker ==
Trøndertaxis hjemmeside | Trøndertaxi er et drosjeselskap i Trøndelag, med hovedkontor i Trondheim. Det er byens største drosjeselskap, med over 300 drosjeløyver. | 197,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Fontenrose | 2023-02-04 | Joseph Fontenrose | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Klassiske filologer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Amador County i California', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Eddy Fontenrose (født 1903, død 1986) var en amerikansk forsker av klassiske emner. Han var særlig interessert i gresk religion og mytologi. Han var også ekspert på den amerikanske forfatteren og nobelprisvinneren John Steinbeck, og Fontenrose skrev blant annet om mytologiske emner i Steinbecks verker.
Fontenrose var fra Sutter Creek, California. Det meste av hans akademiske karriere ble tilbrakt ved Universitetet i California, Berkeley hvor han tok eksamen i statsvitenskap i 1925 og holdt deretter en stilling som instruktør fra 1937. Ivan Linforth holdt en tidlig innflytelse på ham. Han ble gjort til professor i 1955, satt i styret for det klassiske departementet og ble til slutt professor emeritus.
Politisk sett var han kjent for å være sosialist. Han ga offentlig støtte tidlig på 1960-tallet til Bevegelsen for ytringsfrihet og Unge menneskers sosialistforening (YPSL). Han viste senere en mer konservativ side i forhold til studentaktiviteter som berørte undervisning.I en bokutgivelse i 1966 gikk han til et hardt angrep på myte-ritual-teorien, eller Cambridge-ritualistene som de også ble kalt, og angrep meningene til spesielt Lord Raglan og Stanley Edgar Hyman.
| Joseph Eddy Fontenrose (født 1903, død 1986) var en amerikansk forsker av klassiske emner. Han var særlig interessert i gresk religion og mytologi. Han var også ekspert på den amerikanske forfatteren og nobelprisvinneren John Steinbeck, og Fontenrose skrev blant annet om mytologiske emner i Steinbecks verker.
Fontenrose var fra Sutter Creek, California. Det meste av hans akademiske karriere ble tilbrakt ved Universitetet i California, Berkeley hvor han tok eksamen i statsvitenskap i 1925 og holdt deretter en stilling som instruktør fra 1937. Ivan Linforth holdt en tidlig innflytelse på ham. Han ble gjort til professor i 1955, satt i styret for det klassiske departementet og ble til slutt professor emeritus.
Politisk sett var han kjent for å være sosialist. Han ga offentlig støtte tidlig på 1960-tallet til Bevegelsen for ytringsfrihet og Unge menneskers sosialistforening (YPSL). Han viste senere en mer konservativ side i forhold til studentaktiviteter som berørte undervisning.I en bokutgivelse i 1966 gikk han til et hardt angrep på myte-ritual-teorien, eller Cambridge-ritualistene som de også ble kalt, og angrep meningene til spesielt Lord Raglan og Stanley Edgar Hyman.
== Utvalgte verker ==
Python; a study of Delphic myth and its origins (1959)
John Steinbeck; an introduction and interpretation (1963)
The Ritual Theory of Myth (1966)
The Delphic Oracle: Its Responses and Operations (1978)
Orion: The Myth of the Hunter and the Huntress (1981)
Steinbeck's Unhappy Valley. A Study of The Pastures of Heaven (1981)
Classics at Berkeley, The First Century (1869–1970) (1982)
Didyma. Apollo's Oracle, Cult and Companions (1988)
== Referanser == | Joseph Eddy Fontenrose (født 1903, død 1986) var en amerikansk forsker av klassiske emner. Han var særlig interessert i gresk religion og mytologi. | 197,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norgestaxi | 2023-02-04 | Norgestaxi | ['Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske drosjeselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1997', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-07', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Norgestaxi er et norsk drosjeselskap med avdelinger i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ålesund, Kongsberg og Drammen. Selskapet ble stiftet i 1997 og var et datterselskap av Norgesbuss inntil 2000. Norgestaxi har hovedkontor i Oslo på Helsfyr og inngår i Cabonline Group, som er et nordisk taxiselskap med over 5 700 biler i Sverige, Norge, Finland og Danmark. Innen Cabonline finnes blant annet merkene TaxiKurir, TOPCAB, Kovanen, Taxi Skåne, Taxi Väst, Umeå Taxi, Sverigetaxi og Taxi 4x27. I Norge omsetter selskapet over 800 millioner kroner, og har en bilflåte på nærmere 700 kjøretøy og 1000 sjåfører.
| Norgestaxi er et norsk drosjeselskap med avdelinger i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ålesund, Kongsberg og Drammen. Selskapet ble stiftet i 1997 og var et datterselskap av Norgesbuss inntil 2000. Norgestaxi har hovedkontor i Oslo på Helsfyr og inngår i Cabonline Group, som er et nordisk taxiselskap med over 5 700 biler i Sverige, Norge, Finland og Danmark. Innen Cabonline finnes blant annet merkene TaxiKurir, TOPCAB, Kovanen, Taxi Skåne, Taxi Väst, Umeå Taxi, Sverigetaxi og Taxi 4x27. I Norge omsetter selskapet over 800 millioner kroner, og har en bilflåte på nærmere 700 kjøretøy og 1000 sjåfører.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Norgestaxi er et norsk drosjeselskap med avdelinger i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Ålesund, Kongsberg og Drammen. Selskapet ble stiftet i 1997 og var et datterselskap av Norgesbuss inntil 2000. | 197,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caroline_Waters | 2023-02-04 | Caroline Waters | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1966', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Caroline Rose Waters, tidligere Caroline Asplin, (født 22. april 1966 i Oslo) er en norsk skuespiller, sanger, filmkomponist, plateartist og forfatter. Hun er datter av skuespilleren og sangeren Per Asplin.
| Caroline Rose Waters, tidligere Caroline Asplin, (født 22. april 1966 i Oslo) er en norsk skuespiller, sanger, filmkomponist, plateartist og forfatter. Hun er datter av skuespilleren og sangeren Per Asplin.
== Bakgrunn og karriere ==
Caroline Waters debuterte som sanger sammen med sin far Per Asplin allerede i 1968. Hennes første opptreden som skuespiller var i 1970, som Lille Caroline i julefilmen Putti Plutti Pott. Hun turnerte med Rikskonsertene som Kamomilla i Thorbjørn Egners Kardemomme by i 1973, og gjorde mer enn 1000 forestillinger som hovedrolleinnhaver i Jeg fant, jeg fant, en eventyrmusikal av Per Asplin som startet på Chat Noir i Oslo i 1976 og siden turnerte Norge og USA i en tiårsperiode.
Hun var i 1982 med den norske delegasjonen til Lausanne i Sveits i 1982, for sammen med sin far å representerte Norge som artist for Den internasjonale olympiske komité. Denne opptredenen var et ledd i arbeidet som senere førte til at Norge fikk vinter-OL til Lillehammer i 1994.
Skuespillerkarrieren hennes fikk en brå stopp da hun ble alvorlig skadet i en bilulykke i 1984. Ulykken førte til at venstrebenet ble knust og måtte gjenoppbygges, lungene kollapset og deler av venstre hjernehalvdel ble satt ut av funksjon. Det tok fem år før Caroline fikk opparbeidet full førlighet i venstrebenet og fikk tilbake taleevnen. Hun fullførte i 1991 musikkstudiene ved Grove School of Music i Los Angeles.
=== Musikkutgivelser ===
Caroline Waters ga ut sin første soloplate, Compassion, på sitt eget selskap, CIA Productions, i Los Angeles 1992. Denne platen ble tilegnet Stefanie Stroh, en av Carolines beste venner, som forsvant i ørkenen i Nevada i 1987.
Hennes andre soloplate, Talk With Eve, ble gitt ut av MTG Productions i samarbeid med Sony Music Norway i 1996. Denne utgivelsen skjedde etter at hun hadde skiftet navn fra Asplin til Waters som følge av at hun giftet seg med sin partner, Elisabeth Waters. Caroline Waters flyttet til Los Angeles i 1997, etter å ha mottatt grønt kort som «Alien of Extraordinary Ability in the Arts».
Hennes tredje soloplate, Venus Envy, ble utgitt på sitt eget selskap Redhead Records i 2004. Venus Envy ble produsert av Greg Mathieson, nominert til Best Adult Contemporary Album av the All American Awards, og nådde listetoppen i Bosnia-Hercegovina i 1994. Tittellåta, «I Am Venus», ble også lisensiert av Universal Polen til Rendezvous on the Jazz Boulevard, en samleplate med Diana Krall, Natalie Cole og Norah Jones.
Caroline Waters produserte og fremførte i 2005 musikalkomedien Queen of Clubs i samarbeid med sangeren Kasandra Vanel. Denne musikalkomedien ble satt opp på The Masquers Cabaret i West Hollywood.
I 2007 ble albumet, Red Velvet Sensations, utgitt i samarbeid med den amerikanske cellisten Carter Dewberry.
Waters' fjerde soloplate, Being Totally Alive, ble gitt ut 2008 av Redhead Records.
Waters' femte soloplate, Exposed, ble gitt ut i 2010 av Redhead Records.
I 2011-2012 hadde Waters' selvbiografiske musikkthriller, Finding Venus, premiere på The M Bar i Hollywood. Deretter fulgte en turné til New York, Washington D.C., Nashville, Phoenix, San Pedro, Los Angeles, Santa Cruz, San Francisco og Santa Rosa.
I 2012-2014 ble den norske versjonen av musikkthrilleren, Jakten på Venus, satt opp på Herr Nilsen, Kafé Caffé, Cosmopolite Scene, Elsker, London Pub og Tomter Kunstkafé.
I 2015-2018 turnerte Waters i Norge, Sverige og USA, i samarbeid med cellistene Elisa Herbig, Irina Chirkova og Anastasia Geolenishcheva og med bandet Engla & Banditta.
I 2019 ble Waters' sjette soloplate, dobbeltalbumet Finding Venus, gitt ut av Redhead Records. Innspilt i Tom Zinks studio i Long Beach med Caroline Waters på sang, gitar og piano, Abraham Laboriel på sang og bass, Jennifer Leitham på bass, Katisse Buckingham på sax, fløyte og programmering, Carter Dewberry, Irina Chirkova og Elisa Herbig på cello, Julian Coryell på gitar, Mark Schulman og Chris Wabich på trommer and J'Nae Fincannon, Aina O'Kane og Gary Imhoff som stemmene til Mamma, Stefanie og Pappa. Releasekonserten i Los Angeles ble filmet live på Kulak's Woodshed og sett av mer enn tusen fans.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(no) Caroline Waters hos Sceneweb
(en) Caroline Waters på Discogs
(no) Jakten på Venus
(en) Finding Venus | Caroline Rose Waters, tidligere Caroline Asplin, (født 22. april 1966 i Oslo) er en norsk skuespiller, sanger, filmkomponist, plateartist og forfatter. | 197,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avarermarken | 2023-02-04 | Avarermarken | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Middelalderen', 'Kategori:Tidligere tyske forbundsstater', 'Kategori:Østerrikes historie'] | Avarermarken var en grensemark beliggende i det nåværende Niederösterreich i Østerrike. Den frankiske kongen Karl den store grunnla omkring 800 denne såkalte Avarermark, som skulle fungere som en grense og beskytte mot de i Pannonia og Sentral-Europa herskende avarer. Disse trengte fra omkring år 560 inn i Europa fra Sentral-Asia, og truet så sent som fra midten av det 8. århundre i økt omfang frankernes interesser i strategisk betydningsfulle regioner i Sentral-Europa.
Karl den store etablerte denne grensemarken som markgrevskap, hvis lensbærer (greven) fikk særlige militære beføyelser, med retten til å kreve inn særlige skatter deretter. I det 9. århundre besto det i tillegg til marken ved Donau (Marchia Orientalis) også en mark i Kärnten (Karantania), som også omfattet områder i det nåværende Slovenia. | Avarermarken var en grensemark beliggende i det nåværende Niederösterreich i Østerrike. Den frankiske kongen Karl den store grunnla omkring 800 denne såkalte Avarermark, som skulle fungere som en grense og beskytte mot de i Pannonia og Sentral-Europa herskende avarer. Disse trengte fra omkring år 560 inn i Europa fra Sentral-Asia, og truet så sent som fra midten av det 8. århundre i økt omfang frankernes interesser i strategisk betydningsfulle regioner i Sentral-Europa.
Karl den store etablerte denne grensemarken som markgrevskap, hvis lensbærer (greven) fikk særlige militære beføyelser, med retten til å kreve inn særlige skatter deretter. I det 9. århundre besto det i tillegg til marken ved Donau (Marchia Orientalis) også en mark i Kärnten (Karantania), som også omfattet områder i det nåværende Slovenia. | Avarermarken var en grensemark beliggende i det nåværende Niederösterreich i Østerrike. Den frankiske kongen Karl den store grunnla omkring 800 denne såkalte Avarermark, som skulle fungere som en grense og beskytte mot de i Pannonia og Sentral-Europa herskende avarer. | 197,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tampa_Bay_Rays | 2023-02-04 | Tampa Bay Rays | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Baseballag i USA', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-08', 'Kategori:Sport i Florida'] | Tampa Bay Rays er et amerikansk baseballlag som holder til i Saint Petersburg i Florida.
Klubben spiller i American League East i Major League Baseball.
Tampa Bay Rays ble stiftet i 1998, og var den svakeste av de 30 klubbene i Major League Baseball i sine ni første leveår. I åtte av de ni sesongene endte de sist i AL East, og den sesongen de unngikk sisteplassen havnet de nest sist.
Sesongen 2008 overrasket imidlerid Tampa Bay Rays alle med å vinne AL East, foran Boston Red Sox og New York Yankees. I sluttspillet kom de seg helt til finalen, World Series. Der ble det imidlertid tap 1-4 i kamper mot Philadelphia Phillies.
Tampa Bay Rays har Tropicana Field som hjemmebane, et innendørs stadion med plass til drøye 40000 tilskuere.
Det er nå lagt planer for å bygge et nytt stadion ved vannkanten i St. Petersburg,Florida. Den er ferdig i 2012, og skal ta 55 000 tilskuere.
Stuart Steinberg er eier av klubben. Tidligere mellom 1998 og 2007 het laget Tampa Bay Devil Rays, men før 2008 sesongen valgte Stuart Steinberg å bare kalle dem Tampa Bay Rays. Det så ut til å hjelpe med tanke på den veldig sterke 2008 sesongen. Han valgte også å forandre draktfargene fra svart, grønn og blå til mørkeblå, lyseblå og gull.
| Tampa Bay Rays er et amerikansk baseballlag som holder til i Saint Petersburg i Florida.
Klubben spiller i American League East i Major League Baseball.
Tampa Bay Rays ble stiftet i 1998, og var den svakeste av de 30 klubbene i Major League Baseball i sine ni første leveår. I åtte av de ni sesongene endte de sist i AL East, og den sesongen de unngikk sisteplassen havnet de nest sist.
Sesongen 2008 overrasket imidlerid Tampa Bay Rays alle med å vinne AL East, foran Boston Red Sox og New York Yankees. I sluttspillet kom de seg helt til finalen, World Series. Der ble det imidlertid tap 1-4 i kamper mot Philadelphia Phillies.
Tampa Bay Rays har Tropicana Field som hjemmebane, et innendørs stadion med plass til drøye 40000 tilskuere.
Det er nå lagt planer for å bygge et nytt stadion ved vannkanten i St. Petersburg,Florida. Den er ferdig i 2012, og skal ta 55 000 tilskuere.
Stuart Steinberg er eier av klubben. Tidligere mellom 1998 og 2007 het laget Tampa Bay Devil Rays, men før 2008 sesongen valgte Stuart Steinberg å bare kalle dem Tampa Bay Rays. Det så ut til å hjelpe med tanke på den veldig sterke 2008 sesongen. Han valgte også å forandre draktfargene fra svart, grønn og blå til mørkeblå, lyseblå og gull.
== Profesjonell baseball i St. Petersburg ==
St. Petersburg Times utgiver, Jack Lake først foreslo at St. Petersburg skulle bli et Major League Baseballlag. Den bemerkelsesverdige påvirkninger Lake viste i idretten er det som førte til alvorlige diskusjoner som endret St. Petersburg fra et vårtrenings sted til en større liga by. Han snakket til alle som ville høre om hans ønske om å se byen St. Petersburg bli om til et Major League Baseball lag. Hans fargerike retning dominert tankegangen både på sport og business som daterte tilbake til 1966. Han ble sagt å ha framsyn og støtte for at det skulle skje.
Lokale ledere gjorde mange mislykkede forsøk på å erverve et Major League baseball lag i 1980 og 1990-tallet. Minnesota Twins, San Francisco Giants, Chicago White Sox,Texas Rangers og Seattle Mariners vurderte flytting til enten Tampa eller St. Petersburg før de bestemmer seg for å forbli i sine nåværende steder. The Florida Suncoast Dome (nå kalt Tropicana Field) ble bygget i St. Petersburg i 1990 med det formål å lure inn et stort amerikansk fotballag. Da MLB kunngjorde at de ville legge inn to ekstra lag for 1993 sesongen, det ble da antatt at ett av lagene vil bli plassert i St. Petersburg. Men lagene ble tildelt Denver (Colorado Rockies) og Miami (Florida Marlins) i stedet.
I 1992, ble San Francisco Giants eier Bob Lurie enige i prinsippet om å selge laget hans til en Tampa Bay basert gruppe av investorer ledet av Vince Naimoli, hvem ville da flytte lag til St. Petersburg? Men i 11. time, ble MLB eier Nixed Farten under press fra San Francisco tjenestemenn og Giants solgt til en gruppe som holdt dem i San Francisco.
Slutten av 9. mars 1995, ble det en ny utvidelse av MLB, som ble tildelt Naimoli's Tampa Bay gruppe og en gruppe fra Phoenix (i Arizona Diamondbacks). Den nye Franchiser var planlagt å begynne å spille i 1998.
Tampa Bay området hadde endelig et lag, men stadionet i St. Petersburg trengte oppgraderinger. I 1993 ble stadionet omdøpt til Thunderdome og ble hjemmet til Tampa Bay Lightning hockey lag og Tampa Bay Storm Arena Football laget. Etter fødselen av det nye baseballaget,ble rettighetene solgt til Tropicana, og $ 70 millioner ble brukt på renoveringer.
Fra den dagen fikk Tampa Bay området sitt første profesjonelle baseballag | Tampa Bay Rays er et amerikansk baseballlag som holder til i Saint Petersburg i Florida. | 197,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Northern_Iron | 2023-02-04 | Northern Iron | ['Kategori:Australske selskaper', 'Kategori:Næringsliv i Sør-Varanger'] | Northern Iron Ltd er et australsk selskap med hovedkontor i Perth. Selskapet eier Sydvaranger Gruve AS i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Sydvaranger Gruve AS skal etter planen begynner å produsere jernmalm (magnetitt) i slutten av 2009.
| Northern Iron Ltd er et australsk selskap med hovedkontor i Perth. Selskapet eier Sydvaranger Gruve AS i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Sydvaranger Gruve AS skal etter planen begynner å produsere jernmalm (magnetitt) i slutten av 2009.
== Eksterne lenker ==
Selskapets nettsted
Nettsted for Sydvaranger Gruve AS | Northern Iron Ltd er et australsk selskap med hovedkontor i Perth. Selskapet eier Sydvaranger Gruve AS i Sør-Varanger kommune i Finnmark. | 197,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mone_Gjesteby | 2023-02-04 | Mone Gjesteby | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Røa IL', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Norske fotballspillere'] | Mone Gjesteby er en norsk tidligere fotballspiller.Hun har spilt hele sin aktive seniorkarriere for Røa, etter at hun begynte på Koll idrettslag. Gjesteby spiller stort sett venstreback, men brukes overalt i forsvar, og av og til på midtbanen. Hun er en av fem spillere som har spilt for dynamittjentene i samtlige av lagets år i Toppserien (de andre fire er Kristine Edner Wæhler, Siri Nordby, Karin Bredland og Hedda Strand Gardsjord – Solveig Haaland begynte i 2002). Enda Gjesteby har vært med Røa lenge, har hun bare scoret ett mål i serien – mot Byåsen i 2002. Mone Gjesteby la opp etter 2008-sesongen, da hun vant The Double. I cupfinalen var hun involvert i Team Strømmens utlikning til 1-1, da hun ble dyttet overende av Ella Masar. Målet ble likevel godkjent, noe som førte til at kampen endret karakter til en mer aggressiv stil.
Av utdannelse er Mone Gjesteby jurist.
| Mone Gjesteby er en norsk tidligere fotballspiller.Hun har spilt hele sin aktive seniorkarriere for Røa, etter at hun begynte på Koll idrettslag. Gjesteby spiller stort sett venstreback, men brukes overalt i forsvar, og av og til på midtbanen. Hun er en av fem spillere som har spilt for dynamittjentene i samtlige av lagets år i Toppserien (de andre fire er Kristine Edner Wæhler, Siri Nordby, Karin Bredland og Hedda Strand Gardsjord – Solveig Haaland begynte i 2002). Enda Gjesteby har vært med Røa lenge, har hun bare scoret ett mål i serien – mot Byåsen i 2002. Mone Gjesteby la opp etter 2008-sesongen, da hun vant The Double. I cupfinalen var hun involvert i Team Strømmens utlikning til 1-1, da hun ble dyttet overende av Ella Masar. Målet ble likevel godkjent, noe som førte til at kampen endret karakter til en mer aggressiv stil.
Av utdannelse er Mone Gjesteby jurist.
== Meritter ==
Med Røa:
Seriemsester 2004, 2007 og 2008
Cupgull 2004, 2006 og 2008
== Referanser == | Mone Gjesteby er en norsk tidligere fotballspiller. | 197,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steven_Saylor | 2023-02-04 | Steven Saylor | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Calhoun County i Texas', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Steven Saylor (født 23. mars 1956) er en amerikansk forfatter av historiske romaner. Han er mest kjent for Roma Sub Rosa, der detektiven Gordianus, eller «finneren» som han kaller seg selv, ferdes rundt i antikkens Roma og løser mysterier knyttet til verdensrikets mektigste menn og kvinner, slik som Sulla, Cicero, Julius Cæsar, og Kleopatra. Steven Saylor er utdannet historiker fra University of Texas og er blant annet brukt som ekspertkommentator i serien om Roma på History Channel.
Forfatteren har selv hevdet at han aldri endrer kjente historiske fakta i sine bøker. Bøkene er blitt populære først og fremst for det historiske innholdet og er oversatt til 20 språk.
Den senere boken Roma inngår ikke i «Sub Rosa»-serien, men er en frittstående roman som i form av en slektskrønike forteller en 1000-årig historie om byen Roma (fra 1 000 f.Kr til 1 f.Kr.)
| Steven Saylor (født 23. mars 1956) er en amerikansk forfatter av historiske romaner. Han er mest kjent for Roma Sub Rosa, der detektiven Gordianus, eller «finneren» som han kaller seg selv, ferdes rundt i antikkens Roma og løser mysterier knyttet til verdensrikets mektigste menn og kvinner, slik som Sulla, Cicero, Julius Cæsar, og Kleopatra. Steven Saylor er utdannet historiker fra University of Texas og er blant annet brukt som ekspertkommentator i serien om Roma på History Channel.
Forfatteren har selv hevdet at han aldri endrer kjente historiske fakta i sine bøker. Bøkene er blitt populære først og fremst for det historiske innholdet og er oversatt til 20 språk.
Den senere boken Roma inngår ikke i «Sub Rosa»-serien, men er en frittstående roman som i form av en slektskrønike forteller en 1000-årig historie om byen Roma (fra 1 000 f.Kr til 1 f.Kr.)
== Bøker av Steven Saylor ==
=== «Sub Rosa»-serien ===
Romerblod (Roman Blood, 1991) – 2001 ISBN 9788202207205
(The House of the Vestals, 1999) - noveller, kronologisk plassert mellom første og andre roman.
(The House of the Vestals, 2005) - noveller, også kronologisk plassert mellom første og andre roman.
Sendebud fra Nemesis (Arms of Nemesis) – 2001 ISBN 9788202207212
(Catilinia's Riddle, 1993)
(The Venus Throw, 1995)
(A Murder on the Appian Way, 1996)
(Rubicon, 1999)
(Last Seen in Massilia, 2000)
(A Mist of Prophecies, 2002)
Cæsars dom (The Judgement of Caesar, 2004) – 2008 ISBN 9788275472906
Cæsars triumf (The Triumph of Caesar, 2008) - 2009 ISBN 9788275473279
(The Seven Wonders, 2012) - roman (av flere uavhengige historier) som kronologisk foregår før første roman (Romerblod)
(Raiders of the Nile, 2014) - roman som kronologisk følger etter The Seven Wonders.
(Wrath of the Furies, 2015) - roman som kronologisk følger etter Raiders of the Nile.
=== Historiske romaner, ikke Roma Sub Rosa ===
Roma - en historisk roman fra antikkens Roma – 2007 ISBN 9788275472531
Imperiet - en historisk roman fra keisertidens Roma - 2010 ISBN 9788275474115
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Steven Saylor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkel i Magasinet om Steven Saylor's bøker | Steven Saylor (født 23. mars 1956) er en amerikansk forfatter av historiske romaner. | 197,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moltustranda_Idrettslag | 2023-02-04 | Moltustranda Idrettslag | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fotballag i Møre og Romsdal', 'Kategori:Sport i Herøy (Møre og Romsdal)'] | Moltustranda Idrettslag er et idrettslag fra Moltustranda i Møre og Romsdal.
| Moltustranda Idrettslag er et idrettslag fra Moltustranda i Møre og Romsdal.
== Fotball ==
Moltustranda IL har et fotballag som holder til i 5. divisjon.
Klubben hadde sin storhetstid på 1970-tallet, da laget hadde sin beste ligaplassering med en 4.-plass i 3. divisjon. Moltustranda IL spilte også kvalifiseringskamper i NM-cupen, men røk ut i andre kvalifiseringsrunde. | Moltustranda Idrettslag er et idrettslag fra Moltustranda i Møre og Romsdal. | 197,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karantania | 2023-02-04 | Karantania | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Historiske stater og riker i Europa', 'Kategori:Kärnten', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 658', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 828', 'Kategori:Steiermark', 'Kategori:Østerrikes historie'] | Karantania (slovensk: Karantanija; tysk: Karantanien; gammelslovensk: *Korǫtanъ) er en historisk region i det nåværende Østerrike, som dekkes av delstatene Kärnten og Steiermark, samt det nordlige Slovenia. Det var et slavisk fyrstedømme som oppsto på andre halvdel av 600-tallet og forløperen til mark- eller grenseområdet Karantania som opprettet innenfor Frankerriket i 889.
| Karantania (slovensk: Karantanija; tysk: Karantanien; gammelslovensk: *Korǫtanъ) er en historisk region i det nåværende Østerrike, som dekkes av delstatene Kärnten og Steiermark, samt det nordlige Slovenia. Det var et slavisk fyrstedømme som oppsto på andre halvdel av 600-tallet og forløperen til mark- eller grenseområdet Karantania som opprettet innenfor Frankerriket i 889.
== Opphavet til navnet ==
Navnet Karantania er av før-slavisk opprinnelse. Paulus Diaconus omtaler «slavere i Carnuntum som feilaktig kalt for Carantanum» (Carnuntum, quod corrupte vocitant Carantanum).En annen mulig etymologi er at det kan ha blitt formet fra en toponymisk basert carant- som er til sist avledet fra en før-indoeuropeisk rotord *karra i betydningen «fjell, berg», eller det er av keltisk opprinnelse og avledet fra *karantos i betydningen «venn, alliert». Dets slovenske navn, *korǫtanъ, var overtatt fra det latinske *carantanum. Toponymet Carinthia (slovensk: Koroška < urslavisk: *korǫt’ьsko) er også hevdet å være etymologisk beslektet, avledet fra før-slaviske *carantia.
== Historie ==
Omkring år 600 bosatte slavere seg under avarenes herredømme i regionen, og det ble opprettet et selvstendig hertugdømme omkring 630. Mellom 741 og 765 søkte slaverne hjelp i nabolandet Bayern for å frigjøre seg fra avarisk styre, men måtte i stedet underkaste seg Bayern.
Sammen med de øvrige bayerske territoriene ble de innlemmet i Frankerriket i 788. Karolingerne skiftet ut omkring 828 sin slaviske fyrste med frankisk styre. Blant annet var kong Karlomans illegitime sønn Arnulf, som senere ble keiser, leder over provinsen Karantania.
I 976 ble den såkalte grevskapsforfatningen innført, og provinsen ble inndelt i ulike fyrstedømmer, hvorav Kärnten ble det dominerende.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carantania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Karantania (slovensk: Karantanija; tysk: Karantanien; gammelslovensk: *Korǫtanъ) er en historisk region i det nåværende Østerrike, som dekkes av delstatene Kärnten og Steiermark, samt det nordlige Slovenia. Det var et slavisk fyrstedømme som oppsto på andre halvdel av 600-tallet og forløperen til mark- eller grenseområdet Karantania som opprettet innenfor Frankerriket i 889. | 197,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/No_Remorse | 2023-02-04 | No Remorse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Motörhead-album', 'Kategori:Samlealbum fra 1984'] | No Remorse er et samlealbum fra heavy metal-bandet Motörhead.
Albumet ble utgitt i 1984 og er et sammendrag av årene hvor bandet hadde kontrakt med Bronze Records og den siste utgivelsen på plateselskapet. I tillegg var fire originale låter med, fremført av bandets nye besetning: Lemmy Kilmister, Phil Campbell, Würzel og Pete Gill. «Killed by Death» ble gitt ut på singel og nådde 51.-plass i Storbritannia. De andre premierene var «Snaggletooth», «Steal Your Face» og «Locomotive». Foruten materiale som hadde vært med på album, var noen B-sider fra singler inkludert, og to låter fra en EP Motörhead gjorde sammen med Bronze-kollegaene Girlschool i 1981, St. Valentine’s Day Massacre: Johnny Kidd & the Pirates-coveren «Please Don't Touch» og «Emergency».
| No Remorse er et samlealbum fra heavy metal-bandet Motörhead.
Albumet ble utgitt i 1984 og er et sammendrag av årene hvor bandet hadde kontrakt med Bronze Records og den siste utgivelsen på plateselskapet. I tillegg var fire originale låter med, fremført av bandets nye besetning: Lemmy Kilmister, Phil Campbell, Würzel og Pete Gill. «Killed by Death» ble gitt ut på singel og nådde 51.-plass i Storbritannia. De andre premierene var «Snaggletooth», «Steal Your Face» og «Locomotive». Foruten materiale som hadde vært med på album, var noen B-sider fra singler inkludert, og to låter fra en EP Motörhead gjorde sammen med Bronze-kollegaene Girlschool i 1981, St. Valentine’s Day Massacre: Johnny Kidd & the Pirates-coveren «Please Don't Touch» og «Emergency».
== Sporliste ==
Side 1«Ace of Spades» (Eddie Clarke, Lemmy Kilmister, Phil Taylor) – 2:48
«Motörhead» (Kilmister) – 3:37
«Jailbait» (Clarke, Kilmister, Taylor) – 3:33
«Stay Clean» (Clarke, Kilmister, Taylor) – 2:42
«Too Late, Too Late» (Clarke, Kilmister, Taylor) – 3:26
«Killed by Death» (Michael Burston, Phil Campbell, Pete Gill, Kilmister) – 4:42Side 2 «Bomber» (Clarke, Kilmister, Taylor) – 3:43
«Iron Fist» (Clarke, Kilmister, Taylor) – 2:54
«Shine» (Kilmister, Brian Robertson, Taylor) – 3:11
«Dancing on Your Grave» (Kilmister, Robertson, Taylor) – 4:30
«Metropolis» (Clarke, Kilmister, Taylor) – 3:37
«Snaggletooth» (Burston, Campbell, Gill, Kilmister) – 3:51Side 3«Overkill» (Clarke, Kilmister, Taylor) – 5:15
«Please Don't Touch» (Johnny Kidd, Guy Robinson) – 2:49 – med Girlschool
«Stone Dead Forever» (Clarke, Kilmister, Taylor) – 4:54
«Like a Nightmare» (Clarke, Kilmister, Taylor) – 4:28
«Emergency» (Denise Dufort, Kelly Johnson, Kim McAuliffe, Enid Williams) – 3:00 – med Denise Dufort fra Girlschool
«Steal Your Face» (Burston, Campbell, Gill, Kilmister) – 4:31Side 4 «Louie, Louie» (Richard Berry) – 2:55
«No Class» (Clarke, Kilmister, Taylor) – 2:41
«Iron Horse/Born to Lose» (Mick Brown, Guy Lawrence, Taylor) – 3:48
«(We Are) The Road Crew» (Clarke, Kilmister, Taylor) – 3:12
«Leaving Here» (Lamont Dozier, Brian Holland, Edward Holland) – 3:05
«Locomotive» (Burston, Campbell, Gill, Kilmister) – 3:25CD-bonusspor«Under the Knife» (Burston, Campbell, Gill, Kilmister) – 3:50
«Under the Knife» (Burston, Campbell, Gill, Kilmister) – 4:34
«Masterplan» (Richie Stotts, Rod Swenson) – 2:55
«No Class» (Clarke, Kilmister, Taylor) – 2:32 – med Wendy O. Williams
«Stand by Your Man» (Billy Sherrill, Tammy Wynette) – 3:06 – med Wendy O. Williams
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) No Remorse på Discogs
(en) No Remorse på MusicBrainz
(en) No Remorse på Encyclopaedia Metallum | No Remorse er et samlealbum fra heavy metal-bandet Motörhead. | 197,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Open_Clip_Art_Library | 2023-02-04 | Open Clip Art Library | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Databaser', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Fotonettsteder', 'Kategori:Grafikk', 'Kategori:Internett', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Open Clip Art Library (akronym OCAL) er et prosjekt som ta sikte på å skape en samling av fri vektorgrafikk og clip art.
Prosjektet ble startet tidleig i 2004 av Jon Phillips og Bryce Harrington for å samle design på flagg fra hele verden. Det gikk svært bra, og prosjektets mål ble utvidet til generisk clip art. Det inneholdt i oktober 2007 on 10 000 bilder fra mer enn 500 kunstnere, og tilbyr hele samlingen for gratis nedlastning. Alle bildene har blitt sluppet som public domain av opphavspersonene. Bildene er lagret som Scalable Vector Graphics (SVG) ofte med mindre versjoner i Portable Network Graphics (PNG) format.
For å kunne håndtere denne store mengden filer, har prosjektet tatt i bruk Creative Commons' ccHost software.Noen Linux-distribusjoner, som Mandriva og Ubuntu kommer med mye av samlingen som svg, png, eller Open Office-filer- Disse distribusjonene baserer seg på en eldre versjon av ccHost, da det har vist seg umulig å trekke ut alle bildene fra den nyeste versjonen.
| Open Clip Art Library (akronym OCAL) er et prosjekt som ta sikte på å skape en samling av fri vektorgrafikk og clip art.
Prosjektet ble startet tidleig i 2004 av Jon Phillips og Bryce Harrington for å samle design på flagg fra hele verden. Det gikk svært bra, og prosjektets mål ble utvidet til generisk clip art. Det inneholdt i oktober 2007 on 10 000 bilder fra mer enn 500 kunstnere, og tilbyr hele samlingen for gratis nedlastning. Alle bildene har blitt sluppet som public domain av opphavspersonene. Bildene er lagret som Scalable Vector Graphics (SVG) ofte med mindre versjoner i Portable Network Graphics (PNG) format.
For å kunne håndtere denne store mengden filer, har prosjektet tatt i bruk Creative Commons' ccHost software.Noen Linux-distribusjoner, som Mandriva og Ubuntu kommer med mye av samlingen som svg, png, eller Open Office-filer- Disse distribusjonene baserer seg på en eldre versjon av ccHost, da det har vist seg umulig å trekke ut alle bildene fra den nyeste versjonen.
== Se også ==
Inkscape
Nuvola
Open Font Library
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) PD OpenClipart – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Openclipart – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Open Clip Art Library (akronym OCAL) er et prosjekt som ta sikte på å skape en samling av fri vektorgrafikk og clip art.Jonathan Phillips. | 197,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hertugd%C3%B8mmet_%C3%98sterrike | 2023-02-04 | Hertugdømmet Østerrike | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidligere hertugdømmer', 'Kategori:Østerrikes historie'] | Hertugdømmet Østerrike (tysk: Herzogtum Österreich) var et middelaldersk riksfyrstedømme i Det tysk-romerske rike. Hertugdømmet ble grunnlagt i 1156 gjennom utstedelsen av Privilegium Minus, hvorgjennom Markgrevskapet Østerrike (Ostarrîchi) ble skilt fra Bayern og opphøyet til eget hertugdømme. Etter at det regjerende hertugdynastiet Huset Babenberg døde ut tok den tyske kong Rudolf 1. over domenet som den første habsburgske monark i 1276. Deretter ble Østerrike et hjemland for dynastiet, og utgjorde kjernen av Habsburgmonarkiet. I 1453 ble erkehertugtittelen til de østerrikske monarkene, oppfunnet av Rudolf 4. i det forfalskede Privilegium Maius (1359), offisielt anerkjent av habsburgkeiseren Fredrik 3.
| Hertugdømmet Østerrike (tysk: Herzogtum Österreich) var et middelaldersk riksfyrstedømme i Det tysk-romerske rike. Hertugdømmet ble grunnlagt i 1156 gjennom utstedelsen av Privilegium Minus, hvorgjennom Markgrevskapet Østerrike (Ostarrîchi) ble skilt fra Bayern og opphøyet til eget hertugdømme. Etter at det regjerende hertugdynastiet Huset Babenberg døde ut tok den tyske kong Rudolf 1. over domenet som den første habsburgske monark i 1276. Deretter ble Østerrike et hjemland for dynastiet, og utgjorde kjernen av Habsburgmonarkiet. I 1453 ble erkehertugtittelen til de østerrikske monarkene, oppfunnet av Rudolf 4. i det forfalskede Privilegium Maius (1359), offisielt anerkjent av habsburgkeiseren Fredrik 3.
== Referanser ==
== Se også ==
Privilegium Minus | | | 197,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_II_av_%C3%98sterrike | 2023-02-04 | Henrik II av Østerrike | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1177', 'Kategori:Fødsler i 1107', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikes historie'] | Heinrich II Jasomirgott, født 1107, død 13. januar 1177 i Wien, var pfalzgreve ved Rhinen 1140–1141, markgreve av Ostarrîchi 1141-1156, hertug av Bayern 1143-1156 og hertug av Østerrike 1156-1177. Henrik II var av slekten Huset Babenberg.
Som sønn av markgreve Leopold III besatte han den etterfølgende posisjonen som pfalzgreve ved Rhinen, inntil han etter sin bror Leopold IVs overraskende død overtok tittelen som hertug av Bayern og markgreve av Østerrike, da Leopold IV døde barnløs. Han hadde sin residens i den daværende hovedstaden i Bayern, Regensburg.
I 1147 deltok han i det andre korstog som hertug av Bayern, noe som endte i en katastrofe 26. oktober 1147 ved elven Tembris i Anatolia. Kun få ryttere kunne redde seg ved hurtig flukt, blant dem Henrik II, og den unge rytteren Friedrich von Schwaben, som senere skulle bli tysk konge og keiser, kjent som Fredrik Barbarossa.
I forbindelse med den welf-staufiske konflikten hadde welferen Henrik den stolte fått trukket sitt hertugskap av Bayern tilbake av kong Konrad III i 1138, og dette ble deretter videregitt til Babenbergerne. Den nye Keiser Fredrik I forsøkte å komme til et forlik med welferne, og forlente i 1156 Bayern til Henrik den stoltes sønn Henrik Løve. Som erstatning til Babenbergerne kom det såkalte Privilegium Minus, gjennom hvilket Østerrike ble uavhengig fra Bayern som et selvstendig hertugdømme.
I motsetning til sin far, som for det meste regjerte fra Klosterneuburg, forfremmet han i 1145 Wien til sin residensby. Før den tid kunne Wien betraktes å overgå byer som Krems, Melk og Klosterneuburg, og opprettholdte fra da av sin status som landets hovedstad. I 1147 ble også Stefansdomen ferdigstilt som øyensynlig bevis for byens status og betydning.
Fra 1. mai 1142 til 1143 var han gift med Gertrud av Sachsen, keiser Lothar IIIs eneste datter, og fra 1148 med Theodora Komnena, en niese av den byzantiske keiser Manuel I. Begge ekteskapene taler for den betydning Babenbergerne hadde i Sentral-Europa på den tiden.
Hans bror, Otto av Freising, var biskop av Freising og en betydelig historieskriver.
Tilnavnet Jasomirgott kom i det 13. århundre i formen Jochsamergott, betydningen er imidlertid uklar. Man antar at det kan komme av en fordreining av et arabisk ord og setter det i forbindelse med hans deltagelse i det andre korstog i 1147. En populær legende forteller at det kommer av ordene «Ja so mir Gott helfe» («Ja hvis Gud vil»).
I november 1176 kom han ut for en ulykke ved Melk, hvor en råtten trebro brøt sammen under hesten hans, hvor han pådro seg et åpent lårbensbrudd. Han døde 13. januar 1177 i Wien, og ble bisatt i Schottenkirken.
| Heinrich II Jasomirgott, født 1107, død 13. januar 1177 i Wien, var pfalzgreve ved Rhinen 1140–1141, markgreve av Ostarrîchi 1141-1156, hertug av Bayern 1143-1156 og hertug av Østerrike 1156-1177. Henrik II var av slekten Huset Babenberg.
Som sønn av markgreve Leopold III besatte han den etterfølgende posisjonen som pfalzgreve ved Rhinen, inntil han etter sin bror Leopold IVs overraskende død overtok tittelen som hertug av Bayern og markgreve av Østerrike, da Leopold IV døde barnløs. Han hadde sin residens i den daværende hovedstaden i Bayern, Regensburg.
I 1147 deltok han i det andre korstog som hertug av Bayern, noe som endte i en katastrofe 26. oktober 1147 ved elven Tembris i Anatolia. Kun få ryttere kunne redde seg ved hurtig flukt, blant dem Henrik II, og den unge rytteren Friedrich von Schwaben, som senere skulle bli tysk konge og keiser, kjent som Fredrik Barbarossa.
I forbindelse med den welf-staufiske konflikten hadde welferen Henrik den stolte fått trukket sitt hertugskap av Bayern tilbake av kong Konrad III i 1138, og dette ble deretter videregitt til Babenbergerne. Den nye Keiser Fredrik I forsøkte å komme til et forlik med welferne, og forlente i 1156 Bayern til Henrik den stoltes sønn Henrik Løve. Som erstatning til Babenbergerne kom det såkalte Privilegium Minus, gjennom hvilket Østerrike ble uavhengig fra Bayern som et selvstendig hertugdømme.
I motsetning til sin far, som for det meste regjerte fra Klosterneuburg, forfremmet han i 1145 Wien til sin residensby. Før den tid kunne Wien betraktes å overgå byer som Krems, Melk og Klosterneuburg, og opprettholdte fra da av sin status som landets hovedstad. I 1147 ble også Stefansdomen ferdigstilt som øyensynlig bevis for byens status og betydning.
Fra 1. mai 1142 til 1143 var han gift med Gertrud av Sachsen, keiser Lothar IIIs eneste datter, og fra 1148 med Theodora Komnena, en niese av den byzantiske keiser Manuel I. Begge ekteskapene taler for den betydning Babenbergerne hadde i Sentral-Europa på den tiden.
Hans bror, Otto av Freising, var biskop av Freising og en betydelig historieskriver.
Tilnavnet Jasomirgott kom i det 13. århundre i formen Jochsamergott, betydningen er imidlertid uklar. Man antar at det kan komme av en fordreining av et arabisk ord og setter det i forbindelse med hans deltagelse i det andre korstog i 1147. En populær legende forteller at det kommer av ordene «Ja so mir Gott helfe» («Ja hvis Gud vil»).
I november 1176 kom han ut for en ulykke ved Melk, hvor en råtten trebro brøt sammen under hesten hans, hvor han pådro seg et åpent lårbensbrudd. Han døde 13. januar 1177 i Wien, og ble bisatt i Schottenkirken.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Eberhard Holz / Wolfgang Huschner (Hrsg.): Deutsche Fürsten des Mittelalters. Edition Leipzig, Leipzig 1995, ISBN 3-361-00437-3. | Heinrich II Jasomirgott, født 1107, død 13. januar 1177 i Wien, var pfalzgreve ved Rhinen 1140–1141, markgreve av Ostarrîchi 1141-1156, hertug av Bayern 1143-1156 og hertug av Østerrike 1156-1177. | 197,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%B8vehopper | 2023-02-04 | Prøvehopper | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skihopping'] | En prøvehopper er en skihopper som hopper i forkant av eller i konkurranser for å teste farten eller forholdene, eller holde sporet i stand. I konkurranser i snøvær brukes prøvehoppere ved behov mellom konkurransedeltakerne, for å hjelpe til med å holde sporet fritt for snø når det oppstår pauser i konkurransen på grunn av værforholdene, fall eller justering av farten og omstart underveis i konkurransen.
Prøvehoppere deltar ikke i konkurransen og får ikke stilkarakterer, men kan imidlertid sette personlige lengderekorder når de hopper med samme fart som deltakerne i konkurransen. Ofte er prøvehoppere lokale hoppere som ikke er kvalifisert til konkurransen, men også andre hoppere kan være prøvehoppere, og kombinertløpere er ikke sjelden prøvehoppere i konkurranser i spesielt hopp.
Prøvehoppere tilsvarer delvis prøvekjørere i alpint, som ved behov tester slalåm- eller utforløypene før og i konkurranser.
I internasjonale konkurranser krever FIS at arrangøren skal ha tilgjengelig minst 12 kvalifiserte prøvehoppere hver konkurransedag. Disse prøvehopperne må være minst 18 år gamle, og i stand til å hoppe fra den avsatsen som juryen bestemmer.
| En prøvehopper er en skihopper som hopper i forkant av eller i konkurranser for å teste farten eller forholdene, eller holde sporet i stand. I konkurranser i snøvær brukes prøvehoppere ved behov mellom konkurransedeltakerne, for å hjelpe til med å holde sporet fritt for snø når det oppstår pauser i konkurransen på grunn av værforholdene, fall eller justering av farten og omstart underveis i konkurransen.
Prøvehoppere deltar ikke i konkurransen og får ikke stilkarakterer, men kan imidlertid sette personlige lengderekorder når de hopper med samme fart som deltakerne i konkurransen. Ofte er prøvehoppere lokale hoppere som ikke er kvalifisert til konkurransen, men også andre hoppere kan være prøvehoppere, og kombinertløpere er ikke sjelden prøvehoppere i konkurranser i spesielt hopp.
Prøvehoppere tilsvarer delvis prøvekjørere i alpint, som ved behov tester slalåm- eller utforløypene før og i konkurranser.
I internasjonale konkurranser krever FIS at arrangøren skal ha tilgjengelig minst 12 kvalifiserte prøvehoppere hver konkurransedag. Disse prøvehopperne må være minst 18 år gamle, og i stand til å hoppe fra den avsatsen som juryen bestemmer.
== Referanser == | En prøvehopper er en skihopper som hopper i forkant av eller i konkurranser for å teste farten eller forholdene, eller holde sporet i stand. I konkurranser i snøvær brukes prøvehoppere ved behov mellom konkurransedeltakerne, for å hjelpe til med å holde sporet fritt for snø når det oppstår pauser i konkurransen på grunn av værforholdene, fall eller justering av farten og omstart underveis i konkurransen. | 197,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brooke_Davis | 2023-02-04 | Brooke Davis | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:TV-figurer'] | Brooke Penolope Davis er en av hovedrollene i serien One Tree Hill, spilt av den amerikanske skuespillerinnen Sophia Bush.
Brooke er kaptein på cheerleading-laget "Ravens" og er veldig populær. Hennes bestevenn er Peyton Sawyer (spilt av Hilarie Burton), som hun har vært bestevenn med hele livet. De blir uvenner flere ganger i serien, og hovedgrunnen til dette, er på grunn av Lucas Scott (spilt av Chad Michael Murry) som de havner opp i trekantdrama med.
I starten av serien er Brooke en typisk tenåring. Hun fester dagen lang, men etterhvert som tiden går i serien, blir hun mer og mer voksen.
Brooke er designer og har sitt eget klesmerke; Clothes over Bros. Som hun senere i serien mister, grunnet av moren Victoria.
Brooke Davis har problemer med å bli gravid som er hennes største ønske etter Jamie ble født. Hun gifter seg med Julian Barker (Austin Nichols) i sesong 8. | Brooke Penolope Davis er en av hovedrollene i serien One Tree Hill, spilt av den amerikanske skuespillerinnen Sophia Bush.
Brooke er kaptein på cheerleading-laget "Ravens" og er veldig populær. Hennes bestevenn er Peyton Sawyer (spilt av Hilarie Burton), som hun har vært bestevenn med hele livet. De blir uvenner flere ganger i serien, og hovedgrunnen til dette, er på grunn av Lucas Scott (spilt av Chad Michael Murry) som de havner opp i trekantdrama med.
I starten av serien er Brooke en typisk tenåring. Hun fester dagen lang, men etterhvert som tiden går i serien, blir hun mer og mer voksen.
Brooke er designer og har sitt eget klesmerke; Clothes over Bros. Som hun senere i serien mister, grunnet av moren Victoria.
Brooke Davis har problemer med å bli gravid som er hennes største ønske etter Jamie ble født. Hun gifter seg med Julian Barker (Austin Nichols) i sesong 8. | Brooke Penolope Davis er en av hovedrollene i serien One Tree Hill, spilt av den amerikanske skuespillerinnen Sophia Bush. | 197,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Todimensjonal_analyse | 2023-02-04 | Todimensjonal analyse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Multivariat statistikk', 'Kategori:Samfunnsvitenskapelig metode'] | Todimensjonal analyse, også kalt bivariat analyse eller bivariabel analyse, er analyse av to variabler og hvordan disse forholder seg til hverandre. Bivariat analyse brukes ofte innenfor samfunnsvitenskaplig fag, blant annet innenfor statsvitenskap, psykologi og sosiologi. Bivariat analyse betyr ganske enkelt analyse av to variabler. En videreføring av dette er multivariat analyse som ser på flere variabler enn to.
Bivariat analyse brukes når man undersøker forskjeller eller forhold mellom variabler, og om dette kan underbygges av observasjoner. Når man tester forhold mellom variabler, ser man på relasjon mellom dem.
For test av forskjeller mellom variabler er T-testen mest kjent, men det er verdt å nevne Mann-Whitney U-Test og Wilcoxon-test.
For test av forhold mellom variabler er kjikvadratet ofte brukt eller korrelasjonskoeffisientene Pearsons produkt-moment korrelasjonskoeffisient og Spearmans rangkorrelasjonskoeffisient. | Todimensjonal analyse, også kalt bivariat analyse eller bivariabel analyse, er analyse av to variabler og hvordan disse forholder seg til hverandre. Bivariat analyse brukes ofte innenfor samfunnsvitenskaplig fag, blant annet innenfor statsvitenskap, psykologi og sosiologi. Bivariat analyse betyr ganske enkelt analyse av to variabler. En videreføring av dette er multivariat analyse som ser på flere variabler enn to.
Bivariat analyse brukes når man undersøker forskjeller eller forhold mellom variabler, og om dette kan underbygges av observasjoner. Når man tester forhold mellom variabler, ser man på relasjon mellom dem.
For test av forskjeller mellom variabler er T-testen mest kjent, men det er verdt å nevne Mann-Whitney U-Test og Wilcoxon-test.
For test av forhold mellom variabler er kjikvadratet ofte brukt eller korrelasjonskoeffisientene Pearsons produkt-moment korrelasjonskoeffisient og Spearmans rangkorrelasjonskoeffisient. | Todimensjonal analyse, også kalt bivariat analyse eller bivariabel analyse, er analyse av to variabler og hvordan disse forholder seg til hverandre. Bivariat analyse brukes ofte innenfor samfunnsvitenskaplig fag, blant annet innenfor statsvitenskap, psykologi og sosiologi. | 197,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dario_Cologna | 2023-02-04 | Dario Cologna | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i langrenn', 'Kategori:Olympiske mestere for Sveits', 'Kategori:Personer fra kanton Graubünden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske langrennsløpere', 'Kategori:Sveitsiske mestere', 'Kategori:Tour de Ski-vinnere', 'Kategori:U23-verdensmestere i langrenn', 'Kategori:Verdensmestere i langrenn', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen'] | Dario Alonzo Cologna (født 11. mars 1986) er en sveitsisk tidligere langrennsløper. Han har fire OL-gull, ett VM-gull, og har vunnet både verdenscupen og Tour de Ski fire ganger.
| Dario Alonzo Cologna (født 11. mars 1986) er en sveitsisk tidligere langrennsløper. Han har fire OL-gull, ett VM-gull, og har vunnet både verdenscupen og Tour de Ski fire ganger.
== Karriere ==
Cologna deltok for første gang i junior-VM i 2004, der han kom på 24.-plass på 10 km. Et år senere kom han på 23.-plass på samme distanse, og på 23.-plass i den påfølgende jaktstarten. Han tok sin første medalje under junior-VM 2006 i Kranj, der han tok bronse på 10 km klassisk etter Petter Northug og Martin Jakš.
I sesongen 2006/07 tok han sine første poeng i verdenscupen under avslutningsrennene i Falun. Han fikk sin første topp 10-plassering på 30 km fristil i Rybinsk i 2008. Den første pallplasseringen i verdenscupen kom i franske La Clusaz 6. desember 2008. Da ble han nummer to på 30 km fristil fellesstart, kun slått i spurten av Petter Northug.
Cologna var en av favorittene i Tour de Ski 2008/09 siden han lå på andreplass i verdenscupen før Tour de Ski. I tillegg hadde han tatt mange verdenscup-poeng i både sprint og distanserenn i begge stilartene i forkant av Tour de Ski. Han levde opp til forventningene og tok ledelsen allerede da han vant den andre etappen, etter å ha blitt nummer to på den første. Cologna økte ledelsen med en åttendeplass på etappe tre, sprinten i fri teknikk i Praha. Han beholdt den også gjennom etappe fire, fem og seks, før han vant Tour de Ski på mesterlig vis på siste etappe, 59 sekunder foran Petter Northug som nummer to.
Etter verdensmesterskapet var det en stor duell mellom Cologna og Northug om verdenscupen sammenlagt. Northug tok mange verdenscuppoeng under rennene i Lahtis og Granåsen, og han ledet før verdenscupfinalen i Sverige. Der slo Cologna voldsomt tilbake. Han vant en etappeseier, verdenscupfinalen sammenlagt, men størst av alt var at han vant verdenscupen sammenlagt.
I Vinter-OL 2010 i Vancouver tok Cologna gull på åpningsdistansen 15 km fristil med intervallstart. Han var den første sveitser som har tatt et langrennsgull i et olympisk mesterskap.
Sesongen 2010/11 vant Cologna Tour de Ski sammenlagt for andre gang, han vant også verdenscupen sammenlagt samme året for andre gang. VM 2011 i Holmenkollen ble en enorm nedtur for Cologna med niendeplass på sprinten, 24.-plass på 30-kilometeren med skibytte, 25.-plass på 15-kilometeren, en svak stafettetappe og 20.-plass på femmila. 12. mars 2011 (uken etter VM) vant Cologna sin fjerde verdenscupseier i Lahtis foran Maurice Manificat og Vincent Vittoz på 20 km med skibytte.
Sesongen 2011/2012 vant han Tour de Ski for tredje gang, og han vant verdenscupen sammenlagt for tredje gang.
I Ski-VM 2013 i Val di Fiemme vant han gull på 30 km duatlon og sølv på 50 km klassisk. Før jul 2013 ble han skadet under trening, så han måtte stå over Tour de Ski 2013/14. Han rakk å komme tilbake til Vinter-OL 2014 i Sotsji og gikk inn til gull på den innledende 30 km duatlon. Cologna doblet gullbeholdningen på 15 km klassisk.
I Ski-VM 2015 i Falun gikk Cologna inn til sølvmedalje på 30 km skiathlon. Han var 0,4 sekunder etter den russiske gullvinneren Maksim Vylegzjanin.
Før Ski-VM 2017 i Lahtis var Cologna hemmet av en skade og klarte ikke å gå renn i klassisk stil. Han stilte derfor kun opp på stafetten og femmila.Sesongen 2017/18 vant han Tour de Ski for fjerde gang. Han vant femmila i Holmenkollen i 2018. Han ble nummer to sammenlagt i verdenscupen og vant distansecupen sesongen 2017/18.
Cologna la opp i 2022 og begynte som ekspertkommentator i SRF.
== OL-resultater ==
Vancouver 2010
15 km, fristil: Gull
30 km dobbel jaktstart: 13.-plass
50 km, klassisk: 10.-plass
4 x 10 kilometer stafett: 10.-plass
Lagsprint, fristil: 11.-plassSotsji 2014
15 km, klassisk: Gull
30 km dobbel jaktstart: Gull
50 km, fristil: 27.-plass
Lagsprint, klassisk: 5.-plass
Sprint, fristil: 25.-plass
== VM-resultater ==
Val di Fiemme 2013
30 km dobbel jaktstart menn: Gull
50 km klassisk menn: SølvHolmenkollen 2011
15 km, klassisk: 25.-plass
30 km, dobbel jaktstart: 24.-plass
50 km, fristil: 20.-plass
Sprint, fristil: 9.-plass
== Verdenscupseire som ikke er etappeseire i «tourer» ==
I tillegg har han elleve etappeseire i tourer.
== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over mestvinnende verdenscupvinnere i skisport
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Dario Cologna – Munzinger Sportsarchiv
(en) Dario Cologna – Olympics.com
(en) Dario Cologna – Olympic.org
(en) Dario Cologna – Olympedia
(en) Dario Cologna – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dario Cologna – FIS (langrenn)
Dario Colognas hjemmeside | }} | 197,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Jak%C5%A1 | 2023-02-04 | Martin Jakš | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Fødsler 6. september', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Tsjekkia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i langrenn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkiske langrennsløpere', 'Kategori:U23-verdensmestere i langrenn'] | Martin Jakš (født 6. september 1986) er en tsjekkisk langrennsløper.
Han begynte sin internasjonale karriere med i 2003 med deltakelse i FIS-renn og juniorverdensmesterskapet i Stryn. Nevneverdige resultater oppnådde han først i 2005 under junior-VM i Rovaniemi, der han ble nummer fem på jaktstarten og 11 på 10 km. I februar 2006 deltok han igjen i junior-VM, og tok sølvmedaljen på 10 km (bare slått av Petter Northug). I jaktstarten tok han bronse.
Han debuterte i verdenscupen i desember 2005 ved å bli nummer 46 på 15 km i Nové Město. De første verdenscuppoengene tok han i januar året etter, da han ble nr. 25 på samme distanse i estiske Otepää. Per 14. desember 2008 er hans beste individuelle plassering en 3.-plass fra prologen (3,3 km) under verdenscupfinalen i Bormio i mars 2008.
Under OL 2010 i Vancouver gikk han på det tsjekkiske laget som ble nummer tre på 4 x 10 km stafett.
| Martin Jakš (født 6. september 1986) er en tsjekkisk langrennsløper.
Han begynte sin internasjonale karriere med i 2003 med deltakelse i FIS-renn og juniorverdensmesterskapet i Stryn. Nevneverdige resultater oppnådde han først i 2005 under junior-VM i Rovaniemi, der han ble nummer fem på jaktstarten og 11 på 10 km. I februar 2006 deltok han igjen i junior-VM, og tok sølvmedaljen på 10 km (bare slått av Petter Northug). I jaktstarten tok han bronse.
Han debuterte i verdenscupen i desember 2005 ved å bli nummer 46 på 15 km i Nové Město. De første verdenscuppoengene tok han i januar året etter, da han ble nr. 25 på samme distanse i estiske Otepää. Per 14. desember 2008 er hans beste individuelle plassering en 3.-plass fra prologen (3,3 km) under verdenscupfinalen i Bormio i mars 2008.
Under OL 2010 i Vancouver gikk han på det tsjekkiske laget som ble nummer tre på 4 x 10 km stafett.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martin Jakš – Olympics.com
(en) Martin Jakš – Olympic.org
(en) Martin Jakš – Olympedia
(en) Martin Jakš – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Martin Jakš – Tsjekkias olympiske komité
(en) Martin Jakš – FIS (langrenn) | Martin Jakš (født 6. september 1986) er en tsjekkisk langrennsløper. | 197,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valerio_Checchi | 2023-02-04 | Valerio Checchi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Dopingsaker i langrenn', 'Kategori:Fødsler 3. april', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Italienske langrennsløpere', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Subiaco', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Valerio Checchi (født 3. april 1980 i Subiaco) er en italiensk langrennsløper.
Checchi debuterte i verdenscupen 8. desember 2001 ved å bli nr 71. av 100 deltakere på 10 km klassisk i Cogne.
Han fikk fast plass på Italias verdenscuplag i sesongen 2002/03, og tok sine første verdenscuppoeng i Otepää i januar 2003. Han ble nr. 19 på 30 km klassisk, og ble dermed tatt ut til VM 2003 i italienske Val di Fiemme. Hans beste plassering var en 28.-plass på 30 km klassisk, som ble arrangert som fellesstart.
I sesongen 2003/04 plasserte Checchi seg for første gang blant de 10 fremste i et verdenscuprenn. I finske Kuusamo ble han nummer åtte på 15 km klassisk. Under VM 2005 i Oberstdorf forbedret han sin tidligere VM-innsats, og ble nr 24 på jaktstarten og nr. 18 på femmila, som gikk i klassisk stilart. Den påfølgende sesongen forbedret Checchi sine resultater ytterligere, og hadde flere plasseringer blant de 10 beste.
Sesongen 2006/07 oppnådde Checchi skuffende resultater, men et år senere fikk an sitt gjennombrudd i verdenseliten. I desember 2007 ble han nummer fire på 15 km fristil i Rybinsk. Den første pallplasseringen kom i starten av Tour de Ski 2007/08, der han ble nummer 3 på 15 km fristil i Nové Město. I den andre jaktstarten i Nové Město ble han nummer to, bare slått av landsmannen Pietro Piller Cottrer.
25. januar 2008 vant han sitt første verdenscuprenn, 15 km fristil i Canmore, foran René Sommerfeldt. Sammenlagt endte han på en tiendeplass i verdenscupen 2007/08.
| Valerio Checchi (født 3. april 1980 i Subiaco) er en italiensk langrennsløper.
Checchi debuterte i verdenscupen 8. desember 2001 ved å bli nr 71. av 100 deltakere på 10 km klassisk i Cogne.
Han fikk fast plass på Italias verdenscuplag i sesongen 2002/03, og tok sine første verdenscuppoeng i Otepää i januar 2003. Han ble nr. 19 på 30 km klassisk, og ble dermed tatt ut til VM 2003 i italienske Val di Fiemme. Hans beste plassering var en 28.-plass på 30 km klassisk, som ble arrangert som fellesstart.
I sesongen 2003/04 plasserte Checchi seg for første gang blant de 10 fremste i et verdenscuprenn. I finske Kuusamo ble han nummer åtte på 15 km klassisk. Under VM 2005 i Oberstdorf forbedret han sin tidligere VM-innsats, og ble nr 24 på jaktstarten og nr. 18 på femmila, som gikk i klassisk stilart. Den påfølgende sesongen forbedret Checchi sine resultater ytterligere, og hadde flere plasseringer blant de 10 beste.
Sesongen 2006/07 oppnådde Checchi skuffende resultater, men et år senere fikk an sitt gjennombrudd i verdenseliten. I desember 2007 ble han nummer fire på 15 km fristil i Rybinsk. Den første pallplasseringen kom i starten av Tour de Ski 2007/08, der han ble nummer 3 på 15 km fristil i Nové Město. I den andre jaktstarten i Nové Město ble han nummer to, bare slått av landsmannen Pietro Piller Cottrer.
25. januar 2008 vant han sitt første verdenscuprenn, 15 km fristil i Canmore, foran René Sommerfeldt. Sammenlagt endte han på en tiendeplass i verdenscupen 2007/08.
=== Sammenlagtresultater i verdenscupen i langrenn ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Valerio Checchi – Olympedia
(en) Valerio Checchi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Valerio Checchi – FIS (langrenn)
(en) Valerio Checchi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (italiensk) | Valerio Checchi (født 3. april 1980 i Subiaco) er en italiensk langrennsløper. | 197,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dust_Bowl | 2023-02-04 | Dust Bowl | ['Kategori:1930-årene i Canada', 'Kategori:1930-årene i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadas historie', 'Kategori:Great Plains', 'Kategori:Landbrukshistorie', 'Kategori:Migrasjon', 'Kategori:Naturkatastrofer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:USAs historie'] | The Dust Bowl («støvskåla», «støvgropa» eller «støvbollen») er kallenavn på en økologisk miljøkrise i sentrale områder av Nord-Amerika i 1930-årene og navn på de områdene som ble rammet av den, det vil det vidstrakte prærie- og steppelandet The Great Plains i midtvesten i USA og Canada (særlig Saskatchewan). Perioden er preget av økonomisk depresjon, ekstrem tørke og voldsom erosjon på grunn av vind, der det øverste laget av jordsmonnet i det tørre landskapet blåste bort i voldsomme støvstormer. Tørken berørte de sørlige og sentrale slettene i delstatene Colorado, Nebraska, Kansas og Oklahoma ned til New Mexico og Texas. De nordlige præriene i USA ble ikke like hardt rammet. Ødeleggelsene i jordbruket forlenget den store depresjonen i landet og førte til stor utflytting fra de verst rammede prærieområdene. Dårlige jordbruksmetoder med oppløyd gressdekke og årelang tørke forårsaket hendelsene. Det verste var over rundt 1937, men mindre støvstormer varte helt til 1941.Uttrykket dust bowl som tilnavn på de berørte områdene ble skapt av en journalist våren 1935. Det er siden også blitt brukt om tilsvarende ekstreme tørkeperioder og tørre, ufruktbare jordbruksområder andre steder.
| The Dust Bowl («støvskåla», «støvgropa» eller «støvbollen») er kallenavn på en økologisk miljøkrise i sentrale områder av Nord-Amerika i 1930-årene og navn på de områdene som ble rammet av den, det vil det vidstrakte prærie- og steppelandet The Great Plains i midtvesten i USA og Canada (særlig Saskatchewan). Perioden er preget av økonomisk depresjon, ekstrem tørke og voldsom erosjon på grunn av vind, der det øverste laget av jordsmonnet i det tørre landskapet blåste bort i voldsomme støvstormer. Tørken berørte de sørlige og sentrale slettene i delstatene Colorado, Nebraska, Kansas og Oklahoma ned til New Mexico og Texas. De nordlige præriene i USA ble ikke like hardt rammet. Ødeleggelsene i jordbruket forlenget den store depresjonen i landet og førte til stor utflytting fra de verst rammede prærieområdene. Dårlige jordbruksmetoder med oppløyd gressdekke og årelang tørke forårsaket hendelsene. Det verste var over rundt 1937, men mindre støvstormer varte helt til 1941.Uttrykket dust bowl som tilnavn på de berørte områdene ble skapt av en journalist våren 1935. Det er siden også blitt brukt om tilsvarende ekstreme tørkeperioder og tørre, ufruktbare jordbruksområder andre steder.
== Bakgrunn ==
Allerede fra 1860-tallet var det en tilstrømning av jordbrukere til præriene. Før og på 1920-tallet flyttet mange flere bønder ut til slettene da de så nye muligheter til å øke produksjonen. Gresslettene ble pløyd opp for å dyrke hvete. I mange år med mye regn kunne man dyrke svært meget korn. I begynnelsen av 1930-tallet satte det inn en vedvarende tørketid. Til tross for dette fortsatte bøndene å dyrke på samme vis; jordsmonnet ble berøvet sitt gressdekke av pløyingen over enorme områder, og fordi man pløyde i rette linjer og ikke etter landskapets konturer ble jordsmonnet ytterligere blottlagt for erosjonskreftene. Jorden ble utarmet for næringsemner og at markens topplager som holdt jorden på plass forsvant. En rekordavling av hvete i 1931 førte til at kornprisene sank og bøndene fikk en tyngre økonomisk situasjon.
== Forløp ==
I 1931 begynte tørken å gjøre seg gjeldende for alvor. Vinden trakk opp partikler fra bakken og dannet store støvskyer. I 1931 begynte sandstormene å rase, og da det ikke fantes plantedekke som kunne holde tilbake jord- og sandpartiklene i marken ble det dannet enorme støvskyer. I 1932 ble det rapportert om 14 sandstormer, i 1933 om 38. Sandstormene blåste inn over hus og boområder og skapte meget vanskelige forhold for befolkningen. Partikkeltettheten i luften økte til den grad at solstrålene ikke kunne bryte gjennom. Mennesker som pustet inn den skitne luften fikk helseproblemer.
Den aller verste tørken og erosjonen berørte 100 000 000 acre (400 000 km²) sentrert i panhandle-områdene i både Texas og Oklahoma og de tilgrensende deler av New Mexico, Colorado og Kansas.Støvskyene kunne blåse østover over lange strekninger. Ved en anledning ble omkring 5000 tonn støv sluppet over Chicago. Samme stormen rammet dagene etter byer langt østenfor, som Buffalo, Boston, Cleveland, New York City og Washington, D.C. Den vinteren (1934–1935) falt det rød snø i New England.
En masseflukt av utarmede bønder og landarbeidere fra Oklahoma (såkalte Okies) og andre av delstatene på slettene startet, ikke minst mot California.
=== Galleri ===
== Mottiltak ==
Amerikanerne lærte meget om jordbruksteknikker og økologi av krisen. Blant tiltakene som ble tatt i bruk var konturpløying, varierende (ikke så dyp) plogdybde, tilsåing av bomullsåkrene etter innhøstningen, tiltak mot overbeiting ved reduksjon av dyreholdet, skogplanting, ugresskontroll og annen jordpleie.
Den økologiske krisen foranlediget den amerikanske regjeringen til å opprette Soil Conservation Service, nå kalt Natural Resources Conservation Service.
== Referanser ==
== Litteratur ==
David Montgomery: Dirt: The Erosion of Civilizations. University of California Press, 2008
Dayton Duncan: The Dust Bowl - An Illustrated History. Chronicle Books, San Francisco 2012, ISBN 9781452107943
Christophe Masutti: Les faiseurs de pluie. Dust Bowl, écologie et gouvernement (Etats-Unis, 1930-1940), DHVS/Univ. Strasbourg, sous licence CC-By-Sa, 2012. webside
Timothy Egan: The Worst Hard Time: The Untold Story of Those Who Survived The Great American Dust Bowl, Houghton Miflin Company, New York, 2006, ISBN 0-618-34697-X.
Paul Bonnifield: The Dust Bowl: Men, Dirt, and Depression, University of New Mexico Press, Albuquerque, 1978, ISBN 0-8263-0485-0
Katelan Janke: «Survival in the Storm: The Dust Bowl Diary of Grace Edwards, Dalhart, Texas, 1935», i Scholastic, september 2002, ISBN 0-439-21599-4RomanerJohn Steinbeck: The Grapes of Wrath, The Viking Press, New York, 1939.
== Eksterne lenker ==
(en) Dust Bowl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Cunfer.DustBowl | Dust har flere betydninger: | 197,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hardhet_(materialvitenskap) | 2023-02-04 | Hardhet (materialvitenskap) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Materialvitenskap', 'Kategori:Materie', 'Kategori:Mineraler'] | Hardhet blir i materialvitenskapen brukt som et uttrykk for å beskrive hvordan et materiale motstår påvirkning fra ytre mekaniske krefter. Dette blir styrt av hvor sterke bindingene i et stoff er. Det finnes flere skalaer for å beskrive ulike materialers hardhet.
Diamant var lenge regnet som det hardeste stoffet i verden, men senere har nanoteknikere laget stoffer som er enda hardere.
| Hardhet blir i materialvitenskapen brukt som et uttrykk for å beskrive hvordan et materiale motstår påvirkning fra ytre mekaniske krefter. Dette blir styrt av hvor sterke bindingene i et stoff er. Det finnes flere skalaer for å beskrive ulike materialers hardhet.
Diamant var lenge regnet som det hardeste stoffet i verden, men senere har nanoteknikere laget stoffer som er enda hardere.
== Hardhetstesting og hardhetsskalaer ==
Det finnes flere metoder for å teste hardheten til et stoff eller materiale. De fleste er beregnet for bruk i laboratorier og industri, og krever avansert utstyr. Derfor anbefales det å bruke Mohs skala hvis man skal måle hardhet på en lettvinn måte.
=== Mohs skala ===
Mohs skala er en hardhetsskala som går fra 1 til 10. Den ble utviklet for å måle hardheten eller ripefastheten på mineraler. Den godt egnet for bruk uti felten for både geologer og steinsamlere, og man kan bruke enkle materialer som er lette å skaffe for å utføre tester. En fingernegl har en hardhet på 2,2, en kobbermynt har 3,2, et knivblad 5,1, en glassplate 5,5, en stålfil eller stålnål har 6,5 og en strekplate eller porselenssikring har 7,0. Ved å sammenligne med disse tingene, er det lett å gi et anslag på hvor mineralet befinner seg på skalaen.
Talk
Gips
Kalkspat
Flusspat
Apatitt
Feltspat
Kvarts
Topas
Korund
Diamant
=== Vickers hardhetstest ===
Vickers hardhetstest er en testmetode utviklet av ingeniører på Vickers Ltd, da de trengte en nøyaktig metode å måle hardheten på ulike stållegeringer. Hardheten oppgis i HV som står for Hardness Vickers eller Hardhet Vickers. Vickers hardhet er et mål på hvor stort avtrykk en kvadratisk diamantpyramide lager dersom det blir presset mot et materiale med en kjent kraft. Verdiene på målingene er lik trykket på diamanten delt på lengden av diagonalene av avtrykket fra diamanten. Denne måleskalaen ble laget for å måle hardheten til ulike metaller men fungerer også bra på mineraler og keramer. Vickers hardhetstest er den mest nøyaktige å bruke på veldig harde materialer
=== Knoop hardhetstest ===
Knoop hardhetstest er en mikrohardhetstest, som bruker en avlang diamantpyramide til å lage et avtrykk i et testmateriale. Lasten på diamantpyramiden er vanligvis fra 10 til 1000g. Metoden ble utviklet for å kunne måle hardheten i sprø materialer som glass og keramikk. Hardheten som måles oppgis i HK Hardness Knoop eller KHN Knoop Hardness Number, og den blir kalkulert ved å måle den lengste diagonalen i avtrykket etter den avlange diamantpyramiden. Knoop hardhetstest er bedre egnet til å måle hardheten i sprø materialer enn Vickers hardhetstest
=== Rockwell hardhetstester ===
Rockwell hardhetstester er et instrument som måler hardhet ved å presse en kjegle av stål eller diamant ned i et materiale to ganger. Dette gjøres ved at kjeglen presses inn med en mindre last etterfulgt av en større, og så måles dybden på avtrykkene. Etter at målene er tastet inn, får man opp verdien på en skjerm. Denne metoden har sin store fordel ved at man enkelt og raskt får frem verdiene man er ute etter. Verdiene oppgis i HR som står for Hardness Rockwell eller Hardhet Rockwell. Rockwell hardhetstest benytter seg av flere Rockwell-skalaer der man benytter seg av ulike kjegler for de ulike skalaene.
=== Brinell hardhetstest ===
Brinell hardhetstest er en metode for å måle hardhet, som ble oppfunnet av svensken Johan August Brinell, overingeniør ved Fagersta Bruks AB. Den var en av de aller første slike tester. Metoden ble presentert ved Verdensutstillingen i Paris 1900, og den egner seg best for å måle hardheten i myke og middels harde materialer. Prinsippet går ut på å måle et materiales evne til å motstå plastisk deformasjon, slik som i Vickers hardhetstest og Rockwell hardhetstest. En typisk test går ut på å presse en kule på 10 millimeter i diameter av herdet stål eller wolframkarbid ned i prøven med en vekt på vanligvis 3000 kg, og måle diagonalene i avtrykket. Disse settes inn i en formel sammen med diameteren og lasten på kulen. Verdiene oppgis i enheten HB (Hardness Brinell) eller BHN (Brinell Hardness Number).
=== Shore durometer ===
== Se også ==
Brinell hardhetstest
Knoop hardhetstest
Mohs skala
Rockwell (skala)
Shore durometer
Vickers hardhetstest
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hardness Guide (english) | Materialvitenskap eller materialteknologi er en fellesbetegnelse for ulike vitenskapelige og teknologiske aspekter ved materialers egenskaper og bruk. Som begrep omfatter materialvitenskap utforskning, beskrivelse, utvikling, fremstilling og prosessering/bearbeiding av tekniske materialer og virkestoffer. | 197,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utend%C3%B8rsh%C3%A5ndball | 2023-02-04 | Utendørshåndball | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Håndball'] | Utendørshåndball er en type håndball som ble spilt utendørs til forskjell fra den i dag helt dominerende håndballen som spilles innendørs.
Da håndball for første gangen var med i OL under lekene i Berlin 1936 var det utendørshåndball med 11-mannslag som ble spilt. I 1938 ble både det første verdensmesterskapet i utendørshåndball og det første verdensmesterskapet i håndball innendørs arrangert. Begge turneringene fant sted i Berlin. Tyskland, og senere Vest-Tyskland og Øst-Tyskland, dominerte utendørshåndballen. Mot slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene tapte sporten raskt sin popularitet til fordel for innendørshåndballen og det siste verdensmesterskapet ble spilt i 1966, men kun seks deltakerland. I 1972 kom håndballen tilbake til OL men nå handlet det om innendørshåndball.
| Utendørshåndball er en type håndball som ble spilt utendørs til forskjell fra den i dag helt dominerende håndballen som spilles innendørs.
Da håndball for første gangen var med i OL under lekene i Berlin 1936 var det utendørshåndball med 11-mannslag som ble spilt. I 1938 ble både det første verdensmesterskapet i utendørshåndball og det første verdensmesterskapet i håndball innendørs arrangert. Begge turneringene fant sted i Berlin. Tyskland, og senere Vest-Tyskland og Øst-Tyskland, dominerte utendørshåndballen. Mot slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene tapte sporten raskt sin popularitet til fordel for innendørshåndballen og det siste verdensmesterskapet ble spilt i 1966, men kun seks deltakerland. I 1972 kom håndballen tilbake til OL men nå handlet det om innendørshåndball.
== VM-medaljører ==
== Se også ==
Beachhåndball
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Videoeksempel 1 (tysk ) på historisk utehåndball
Videoeksempel 2 (tysk ) på historisk utehåndball | Utendørshåndball er en type håndball som ble spilt utendørs til forskjell fra den i dag helt dominerende håndballen som spilles innendørs. | 197,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carabus_cancellatus | 2023-02-04 | Carabus cancellatus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jordløpere'] | Carabus cancellatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Carabus cancellatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Carabus cancellatus finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge.
== Utseende ==
Carabus cancellatus er messingfarget, mens halskjoldet vanligvis er mer kobberfarget rødt. Antennenes første ledd er røde, av og til også lårene. Den er mellom 20-27 mm lang. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene har hver tre langsgående lengdestrimler eller riller, der mellomromene har små knøler (opphøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se).
== Levevis ==
Carabus cancellatus er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr, den finnes vanligvis i tilknytning til kulturlandskapet. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.
Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232.
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
== Eksterne lenker ==
(en) Carabus cancellatus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Carabus cancellatus hos Artsdatabanken
(sv) Carabus cancellatus hos Dyntaxa
(en) Carabus cancellatus hos Fauna Europaea
(en) Carabus cancellatus hos Fossilworks
(en) Carabus cancellatus hos ITIS
(en) Carabus cancellatus hos NCBI
(en) Kategori:Carabus cancellatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Carabus cancellatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carabus (Tachypus) cancellatus – detaljert informasjon på Wikispecies
Carabus cancellatus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Carabus cancellatus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 197,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sankuru_(elv) | 2023-02-04 | Sankuru (elv) | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:4°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Kongos vassdragsområde'] | Sankuru er ei elv i Den demokratiske republikken Kongo. Den er rundt 1 150 kilometer lang, og er den lengste sideelva til Kasai, som igjen munner ut i Kongoelva.
I dens øvre løp blir den også kalt Lubilash. Den renner først mot nord og deretter mot vest, og passerer flere byer, hvorav de viktigste er Mbuji-Mayi og Lusambo. Den munner ut i Kasai nær Bena-Bendi.
| Sankuru er ei elv i Den demokratiske republikken Kongo. Den er rundt 1 150 kilometer lang, og er den lengste sideelva til Kasai, som igjen munner ut i Kongoelva.
I dens øvre løp blir den også kalt Lubilash. Den renner først mot nord og deretter mot vest, og passerer flere byer, hvorav de viktigste er Mbuji-Mayi og Lusambo. Den munner ut i Kasai nær Bena-Bendi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sankuru River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | høyre sideelver = Lubefu, Bumbi, Nunu | 197,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Graham_Broad | 2023-02-04 | Graham Broad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske trommeslagere', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London'] | Graham Broad (født 10. mars 1957 i Hammersmith i London) er en engelsk musiker kjent som trommeslager i bandet Bill Wyman's Rhythm Kings og for Roger Waters fra Pink Floyd. Han har spilt profesjonelt siden han studerte ved Royal College of Music i 1970.
Gjennom sine år som aktiv musiker har Broad spilt med artister som Tina Turner, The Beach Boys, Jeff Beck, Van Morrison, Bryan Adams, Bill Wyman, George Michael og flere andre. Siden 1987 har Broad stort sett spilt på både utgivelser og turnéer med Roger Waters. Han deltok blant annet på utgivelsen Radio K.A.O.S. og den påfølgende turnéen. I 1990 var han medlem av Waters «Bleeding Heart Band» og fremførte The Wall Live in Berlin.
I 1992 deltok han på Waters tredje soloutgivelse Amused To Death, og i 1999 inviterte Waters han til å delta på turnéen som resulterte i utgivelsen In the Flesh Live, og som spente fra 1999 til 2002 og var innom flere kontinenter. Broad deltok også på turnéen The Dark Side of the Moon Live som begynte i juni 2006 og som egentlig skulle avsluttes i juli 2007, men som ble forlenget med ytterligere konserter frem til sommeren 2008. Broad er også et bandmedlem av Bill Wyman's Rhythm Kings og deltok på utgivelsen Double Bill som kom ut i 2001.
| Graham Broad (født 10. mars 1957 i Hammersmith i London) er en engelsk musiker kjent som trommeslager i bandet Bill Wyman's Rhythm Kings og for Roger Waters fra Pink Floyd. Han har spilt profesjonelt siden han studerte ved Royal College of Music i 1970.
Gjennom sine år som aktiv musiker har Broad spilt med artister som Tina Turner, The Beach Boys, Jeff Beck, Van Morrison, Bryan Adams, Bill Wyman, George Michael og flere andre. Siden 1987 har Broad stort sett spilt på både utgivelser og turnéer med Roger Waters. Han deltok blant annet på utgivelsen Radio K.A.O.S. og den påfølgende turnéen. I 1990 var han medlem av Waters «Bleeding Heart Band» og fremførte The Wall Live in Berlin.
I 1992 deltok han på Waters tredje soloutgivelse Amused To Death, og i 1999 inviterte Waters han til å delta på turnéen som resulterte i utgivelsen In the Flesh Live, og som spente fra 1999 til 2002 og var innom flere kontinenter. Broad deltok også på turnéen The Dark Side of the Moon Live som begynte i juni 2006 og som egentlig skulle avsluttes i juli 2007, men som ble forlenget med ytterligere konserter frem til sommeren 2008. Broad er også et bandmedlem av Bill Wyman's Rhythm Kings og deltok på utgivelsen Double Bill som kom ut i 2001.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Fitch, Vernon (2005). The Pink Floyd Encyclopedia. Collector's Guide Publishing, Inc. ISBN 1-894959-24-8.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Graham Broad på Internet Movie Database
(en) Graham Broad hos The Movie Database
(en) Graham Broad på Discogs
(en) Graham Broad på MusicBrainz
(en) Graham Broad på AllMusic | Graham Broad | 197,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_IV_av_%C3%98sterrike | 2023-02-04 | Rudolf IV av Østerrike | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Huset Habsburg'] | Rudolf IV der Stifter (grunnleggeren), født 1. november 1339, død 27. juli 1365, var et medlem av Huset Habsburg og hertug (selvproklamert erkehertug) av Østerrike fra 1358 til 1365.
Rudolf ble født i Wien, og var eldste sønn av Albrecht II og Johanna von Pfirt. Som en av den tredje generasjon av Habsburgske hertuger i Østerrike var han den første som faktisk ble født i landet. Han betraktet derfor Østerrike som sitt hjem, noe som også hadde bidratt til hans store popularitet. Han var en av de mere aktive og energiske østerrikske herskere fra den sen middelalder, og det var sagt om ham allerede da han var ganske ung at han hadde det som skulle til for å bli en god konge.
Han ble gift med Katharina av Luxembourg, datter av keiser Karl IV av Det tysk-romerske rike. I sin iver i konkurranse med sin svigerfar, som hadde gjort Praha til et moderne senter for kultur, higet Rudolf etter å heve Wiens betydning til sammenlignbar høyde, eller til og med til en mere betydningsfull by.
I mere enn et århundre hadde Habsburgerne irritert seg over at pavene hadde mislyktes i å gjøre Wien til et selvstendig stift, hvilket bare var passende for et hertugsete. Biskopene av Passau, stiftet hvor Wien var tilhørende, hadde fremragende kontakter med paven, men dette talte tydeligvis mot Wiens ønske om å bli et selvstendig stift. Rudolf tok initiativ og påbegynte oppføringen av Stefansdomen (hvor navnet tilsa skulle ha egen biskop), hvis medlemmer bar røde kapper slik kardinalene gjør. Prosten for avdelingen bar tittelen Erkestiftsfullmektig for Østerrike.
Rudolf utvidet Stefansdomen med konstruksjonen av dets gotiske midtskip. Rudolf hadde fått seg selv avbildet ved katedralens inngang. Anstrengelsene med å få konstruksjonen i gang kan ses på som et forsøk på å konkurrere med St. Vitus Katedral i Praha.
I likhet med grunnleggelsen av universitetet i Wien i 1365 søkte Rudolf å matche Karl IVs grunnleggelse av Karlsuniversitetet i 1348. Fortsatt kjent som Alma Mater Rudolphina er universitetet i Wien det eldste fortsatt fungerende universitet i de tysktalende land. Teologisk fakultet, som ble betraktet som enormt viktig den gang, ble imidlertid ikke opprettet før 20 år etter Rudolfs død.
For å forbedre Wiens økonomi introduserte Rudolf mange tiltak, som for eksempel overvåkning av hussalg av borgermesteren. Han fikk også etablert en relativt stabil valuta, den såkalte Wiener Pfennig.
Rudolf er imidlertid kjent for en bløff, nemlig forfalskningen av Privilegium Minus til Privilegium Maius, som fikk ham på høyde med kurfyrstene i Det tysk-romerske rike, noe som kompenserte for at Østerrike ikke hadde fått en stemme i den gyldne bulle. Tittelen erkehertug, oppfunnet av Rudolf, ble tittelen for alle mannlige medlemmer av Huset Habsburg i det 16. århundre.
I 1363 kom Rudolf inn i en kontrakt om arv med grevinne Margrete Maultasch av Tirol, noe som bragte Tirol under østerriksk herredømme etter hennes død i 1369 fordi hennes svoger Stefan II hadde invadert landet. Året etter gikk han inn i en ny avtale om arv med sin svigerfar, keiser Karl IV, hvilket gav ham samarv mellom Huset Habsburg og Huset Luxembourg.
Til tross for hans til dels høytflyvende planer og ideer klarte han å modernisere sin by og sine territorier, og hevet således betydningen av disse betraktelig. Hans plutselige død hemmet imidlertid den videre prosessen noe. Hans brødre, Albrecht III og Leopold III, som skulle styre forent under Rudolfinische Hausordnung (Rudolfiske husregler), begynte å krangle fra starten av, og ble til slutt enige om å dele Habsburg-territoriene mellom seg i 1379.
Rudolf IV døde i Milano 1365. Han og hans kone er begravet i Stefansdomen i Wien.
| Rudolf IV der Stifter (grunnleggeren), født 1. november 1339, død 27. juli 1365, var et medlem av Huset Habsburg og hertug (selvproklamert erkehertug) av Østerrike fra 1358 til 1365.
Rudolf ble født i Wien, og var eldste sønn av Albrecht II og Johanna von Pfirt. Som en av den tredje generasjon av Habsburgske hertuger i Østerrike var han den første som faktisk ble født i landet. Han betraktet derfor Østerrike som sitt hjem, noe som også hadde bidratt til hans store popularitet. Han var en av de mere aktive og energiske østerrikske herskere fra den sen middelalder, og det var sagt om ham allerede da han var ganske ung at han hadde det som skulle til for å bli en god konge.
Han ble gift med Katharina av Luxembourg, datter av keiser Karl IV av Det tysk-romerske rike. I sin iver i konkurranse med sin svigerfar, som hadde gjort Praha til et moderne senter for kultur, higet Rudolf etter å heve Wiens betydning til sammenlignbar høyde, eller til og med til en mere betydningsfull by.
I mere enn et århundre hadde Habsburgerne irritert seg over at pavene hadde mislyktes i å gjøre Wien til et selvstendig stift, hvilket bare var passende for et hertugsete. Biskopene av Passau, stiftet hvor Wien var tilhørende, hadde fremragende kontakter med paven, men dette talte tydeligvis mot Wiens ønske om å bli et selvstendig stift. Rudolf tok initiativ og påbegynte oppføringen av Stefansdomen (hvor navnet tilsa skulle ha egen biskop), hvis medlemmer bar røde kapper slik kardinalene gjør. Prosten for avdelingen bar tittelen Erkestiftsfullmektig for Østerrike.
Rudolf utvidet Stefansdomen med konstruksjonen av dets gotiske midtskip. Rudolf hadde fått seg selv avbildet ved katedralens inngang. Anstrengelsene med å få konstruksjonen i gang kan ses på som et forsøk på å konkurrere med St. Vitus Katedral i Praha.
I likhet med grunnleggelsen av universitetet i Wien i 1365 søkte Rudolf å matche Karl IVs grunnleggelse av Karlsuniversitetet i 1348. Fortsatt kjent som Alma Mater Rudolphina er universitetet i Wien det eldste fortsatt fungerende universitet i de tysktalende land. Teologisk fakultet, som ble betraktet som enormt viktig den gang, ble imidlertid ikke opprettet før 20 år etter Rudolfs død.
For å forbedre Wiens økonomi introduserte Rudolf mange tiltak, som for eksempel overvåkning av hussalg av borgermesteren. Han fikk også etablert en relativt stabil valuta, den såkalte Wiener Pfennig.
Rudolf er imidlertid kjent for en bløff, nemlig forfalskningen av Privilegium Minus til Privilegium Maius, som fikk ham på høyde med kurfyrstene i Det tysk-romerske rike, noe som kompenserte for at Østerrike ikke hadde fått en stemme i den gyldne bulle. Tittelen erkehertug, oppfunnet av Rudolf, ble tittelen for alle mannlige medlemmer av Huset Habsburg i det 16. århundre.
I 1363 kom Rudolf inn i en kontrakt om arv med grevinne Margrete Maultasch av Tirol, noe som bragte Tirol under østerriksk herredømme etter hennes død i 1369 fordi hennes svoger Stefan II hadde invadert landet. Året etter gikk han inn i en ny avtale om arv med sin svigerfar, keiser Karl IV, hvilket gav ham samarv mellom Huset Habsburg og Huset Luxembourg.
Til tross for hans til dels høytflyvende planer og ideer klarte han å modernisere sin by og sine territorier, og hevet således betydningen av disse betraktelig. Hans plutselige død hemmet imidlertid den videre prosessen noe. Hans brødre, Albrecht III og Leopold III, som skulle styre forent under Rudolfinische Hausordnung (Rudolfiske husregler), begynte å krangle fra starten av, og ble til slutt enige om å dele Habsburg-territoriene mellom seg i 1379.
Rudolf IV døde i Milano 1365. Han og hans kone er begravet i Stefansdomen i Wien.
== Kilder ==
Baum, Wilhelm (1996). Rudolf IV. der Stifter. Seine Welt und seine Zeit. Graz-Wien-Köln. | Rudolf IV der Stifter (grunnleggeren), født 1. november 1339, død 27. | 197,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carabus_granulatus | 2023-02-04 | Carabus granulatus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Jordløpere'] | Carabus granulatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Carabus granulatus er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Carabus granulatus finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge.
== Utseende ==
Carabus granulatus har en messingfarget overside, men varierer fra bronsefarge til grønnlig og svart. Antenner og bein er svarte. Antennens første ledd er svart. Den er mellom 16-23 mm lang. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene har hver tre langsgående lengdestrimler eller riller, der mellomromene har små knøler (opphøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se).
== Levevis ==
Carabus granulatus er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Dden finnes på litt fuktige steder, ofte langs vassdrag og strender med leiregrunn. den finnes vanligvis i tilknytning til kulturlandskapet. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.
Larvene er mørke og opptil 25 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232.
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
== Eksterne lenker ==
(en) Carabus granulatus i Encyclopedia of Life
(en) Carabus granulatus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Carabus granulatus hos Artsdatabanken
(sv) Carabus granulatus hos Dyntaxa
(en) Carabus granulatus hos Fauna Europaea
(en) Carabus granulatus hos Fossilworks
(en) Carabus granulatus hos ITIS
(en) Carabus granulatus hos NCBI
(en) Kategori:Carabus granulatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Carabus granulatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carabus granulatus – detaljert informasjon på Wikispecies
Carabus granulatus – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Carabus granulatus - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
Carabus granulatus - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 197,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Western_Bulldogs | 2023-02-04 | Western Bulldogs | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australsk fotball', 'Kategori:Idrettslag i Australia', 'Kategori:Sport i Melbourne'] | Western Bulldogs (tidligere Footscray Football Club) er et australsk fotballag (AFL) fra West Footscray i Vest-Melbourne i Australia. Mesteparten av klubbens supportere er fra arbeiderklassen. De spiller hjemmekampene ved Etihad Stadium i Melbourne sentrum.
| Western Bulldogs (tidligere Footscray Football Club) er et australsk fotballag (AFL) fra West Footscray i Vest-Melbourne i Australia. Mesteparten av klubbens supportere er fra arbeiderklassen. De spiller hjemmekampene ved Etihad Stadium i Melbourne sentrum.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Western Bulldogs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Western Bulldogs (tidligere Footscray Football Club) er et australsk fotballag (AFL) fra West Footscray i Vest-Melbourne i Australia. Mesteparten av klubbens supportere er fra arbeiderklassen. | 197,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.