url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1935 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1935 | ['Kategori:1935 i Ungarn', 'Kategori:1935 i Østerrike', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1935', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Ungarn', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Kunstløp i 1935', 'Kategori:Kunstløp i Ungarn', 'Kategori:Kunstløp i Østerrike', 'Kategori:Sport i Budapest', 'Kategori:Sport i Wien', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1935. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Wien i Østerrike 8 og 9. februar 1935 og for menn og par på Városligeti Műjégpálya i Budapest i Ungarn 16 og 17. februar 1935.
Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt sjette strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt niende strake mesterskap for kvinner. Emilie Rotter og László Szollás fra Ungarn ble verdensmester i parløp.
| VM i kunstløp 1935. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Wien i Østerrike 8 og 9. februar 1935 og for menn og par på Városligeti Műjégpálya i Budapest i Ungarn 16 og 17. februar 1935.
Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt sjette strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt niende strake mesterskap for kvinner. Emilie Rotter og László Szollás fra Ungarn ble verdensmester i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1935. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Wien i Østerrike 8 og 9. | 197,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristine_Edner_W%C3%A6hler | 2023-02-04 | Kristine Edner Wæhler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Røa IL', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Norske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kristine Edner Wæhler er en norsk tidligere fotballspiller. Hun var med på å starte Røas kvinnefotballag sammen med faren Ole Bjørn Edner. Hun er den spilleren som har spilt lengst for Røa. Allerede i 1984 begynte hun, faren og noen andre jenter å spille fotball, den gangen ikke i regi av Røa IL. Allerede da ble lagets varemerker etablert; mye trivsel og mye trening. Kristine Edner markerte seg tidlig som svært dyktig, og var fast med på laget. I 1994 ble hun kåret til banens beste da Røa vant cupgull. På slutten av 90-tallet spilte Wæhler for USF Tampa Bulls i USA under et studieopphold, og hun markerte seg svært positivt der. Det er bare langtidig klubbvenninne Siri Nordby som har scoret flere mål og hatt flere tilrettelegginger enn Wæhler.Da Wæhler kom tilbake fra USA-opphold, tok hun fort over kapteinsbindet. Hun var i så måte en vesentlig del av oppbyggingen av Røa som storlag, enda hun manglet en bit av Røas ferd mot Toppserien. Wæhler markerte seg som en dyktig spiller, og oppnådde landslagstrener Åge Steens interesse. Det snudde fort for Wæhler; i 2004 var hun en viktig grunn til at Røa vant serien og kom tilbake til Ullevål, denne gangen som seniorer. I mars 2005 måtte hun imidlertid ta en pause på grunn av mange skader. Disse skadene satte også en stopp for landslagskarrieren. Wæhler spilte tilsammen 24 kamper på landslaget, men landslagskarrieren ble stoppet av gjentatte skader.Wæhler har alltid vært svært sentral for Røa, og hun har scoret mål i samtlige år i Toppserien, med unntak av 2007-sesongen, da hun ikke spilte på grunn av graviditet. Hennes beste sesong i så måte var 2006-sesongen, der hun scoret 14 mål. Wæhler kom sterkt tilbake i 2008-sesongen, og spilte en viktig rolle i Røas triumfferd mot dobbeltseier den sesongen. Hun spilte også de fleste kampene i 2009, inkludert cupfinalen.
Wæhlers styrke ligger delvis i hennes lange innkast, delvis i hennes hodespill. Wæhlers innkast når som oftest inn til målgården, og slik er et av hennes innkast nesten jevngodt med en corner. I tillegg er Wæhler blant Toppseriens høyeste spillere, og også en dyktig hodespiller. Hun er også en dyktig tilrettelegger.
Kristine Edner giftet seg med fotballspilleren Thomas Wæhler sommeren 2008. I 2010 ble hun for andre gang gravid, og tok midlertidig pause fra fotball. I 2012 spilte hun én kamp for Røa. Wæhlers rolle for Røas toppserielag kan neppe overdrives, verken fotballfaglig eller sosialt.
| Kristine Edner Wæhler er en norsk tidligere fotballspiller. Hun var med på å starte Røas kvinnefotballag sammen med faren Ole Bjørn Edner. Hun er den spilleren som har spilt lengst for Røa. Allerede i 1984 begynte hun, faren og noen andre jenter å spille fotball, den gangen ikke i regi av Røa IL. Allerede da ble lagets varemerker etablert; mye trivsel og mye trening. Kristine Edner markerte seg tidlig som svært dyktig, og var fast med på laget. I 1994 ble hun kåret til banens beste da Røa vant cupgull. På slutten av 90-tallet spilte Wæhler for USF Tampa Bulls i USA under et studieopphold, og hun markerte seg svært positivt der. Det er bare langtidig klubbvenninne Siri Nordby som har scoret flere mål og hatt flere tilrettelegginger enn Wæhler.Da Wæhler kom tilbake fra USA-opphold, tok hun fort over kapteinsbindet. Hun var i så måte en vesentlig del av oppbyggingen av Røa som storlag, enda hun manglet en bit av Røas ferd mot Toppserien. Wæhler markerte seg som en dyktig spiller, og oppnådde landslagstrener Åge Steens interesse. Det snudde fort for Wæhler; i 2004 var hun en viktig grunn til at Røa vant serien og kom tilbake til Ullevål, denne gangen som seniorer. I mars 2005 måtte hun imidlertid ta en pause på grunn av mange skader. Disse skadene satte også en stopp for landslagskarrieren. Wæhler spilte tilsammen 24 kamper på landslaget, men landslagskarrieren ble stoppet av gjentatte skader.Wæhler har alltid vært svært sentral for Røa, og hun har scoret mål i samtlige år i Toppserien, med unntak av 2007-sesongen, da hun ikke spilte på grunn av graviditet. Hennes beste sesong i så måte var 2006-sesongen, der hun scoret 14 mål. Wæhler kom sterkt tilbake i 2008-sesongen, og spilte en viktig rolle i Røas triumfferd mot dobbeltseier den sesongen. Hun spilte også de fleste kampene i 2009, inkludert cupfinalen.
Wæhlers styrke ligger delvis i hennes lange innkast, delvis i hennes hodespill. Wæhlers innkast når som oftest inn til målgården, og slik er et av hennes innkast nesten jevngodt med en corner. I tillegg er Wæhler blant Toppseriens høyeste spillere, og også en dyktig hodespiller. Hun er også en dyktig tilrettelegger.
Kristine Edner giftet seg med fotballspilleren Thomas Wæhler sommeren 2008. I 2010 ble hun for andre gang gravid, og tok midlertidig pause fra fotball. I 2012 spilte hun én kamp for Røa. Wæhlers rolle for Røas toppserielag kan neppe overdrives, verken fotballfaglig eller sosialt.
== Meritter ==
Med Røa:
Seriemester 2004, 2007, 2008 og 2009
Cupgull 2004, 2006, 2008 og 2009
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kristine Edner Wæhler – FIFA
(no) Kristine Edner Wæhler – Norges Fotballforbund
(de) Kristine Edner Wæhler – Soccerdonna
(en) Kristine Edner Wæhler – FBref
Altomfotballs profil på Kristine Edner Wæhler | | fødtsted = Røa | 197,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Antiokia_ved_Orontes | 2023-02-04 | Antiokia ved Orontes | ['Kategori:Arkeologiske steder i Tyrkia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Tyrkia', 'Kategori:Hatay (provins)', 'Kategori:Oldtidsbyer'] | Antiokia (gresk Ἀντιόχεια) var en fordums by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet. Den ble anlagt år 301 f.Kr. av Selevkos I Nikator, en av Aleksander den stores generaler, på et vakkert og fruktbart område, omgitt av høye fjell i nord og i sør av en slette. Den ble Selevkidrikets hovedstad, og for å skille byen fra andre ved samme navn ble den kalt for Antiokia Epidaphnes eller Antiokia ved Orontes. I dag har byen mistet sin fordums betydning og heter Antakya, og ligger i den tyrkiske provinsen Hatay.
Gjennom hele Justinian den stores styre hadde byene og landsbyene i øst en framgangsrik tid, selv om Antiokia ved Orontes ble herjet av to jordskjelv, henholdsvis i 426 og 528, og ble deretter herjet av perserne i 540. Justinian fikk byen gjenoppbygget i en noe mindre størrelse.
Oldtidsbosetningen Meroe går forut den historiske storbyen Antiokia. En helligdom for Anat som av de antikke grekerne ble kalt «den persiske Artemis» var lokalisert her. Dette stedet var også omfattet av de østlige forstedene av Antiokia. Det var en landsby på en utstikker av fjellet Silpius kalt Io, eller Iopolis. Dette navnet ble alltid framført av Antiokias beboere som bevis på deres greske opphav (jfr. Libanios), og som var ivrige etter å bli betraktet som en del av attiske Jonia, en streben som er illustrert av athenske typer brukt på byens mynter. Io kan ha vært en liten tidlig koloni av greske handelsfolk. Johannes Malalas (ca. 491 – 578), en bysantinsk kronikør som var født i Antiokia, nevner også en arkaisk landsby ved navn Bottia på sletten ved elven.
Antiokia var et betydningsfullt sted for den hellenistiske kulturen og var under Romerriket hovedstad i provinsen Syria. Dens største glans hadde den under de romerske keiserne. Dens daværende størrelse kan bli bedømt i henhold til et jordskjelv i år 115 e.Kr. som drepte hele 200 000 av innbyggerne. Her ble det dannet den første forsamling som ikke bare besto av jøder, men også hednekristne, og hit kom Paulus og Barnabas på misjonsreiser. Antiokia var også stedet hvor betegnelsen kristne oppsto for første gang. På 200- og 300-tallet ble det holdt flere betydningsfulle kirkemøter og Antiokia var et sete for en av patriarkene.
Antiokia var den asiatiske handelens mest fornemme sted ved Middelhavet og ble prydet av keiserne med praktfulle byggeverk. Gjennom hyppige jordskjelv samt krig gikk byen etter hvert i forfall. Den persiske kong Khosrau I inntok og ødela byen i 538. Den ble gjeninntatt av kalif Umar ibn al-Khattab i 637, befridd av bysantinerne i 969 og havnet senere under Selevkidriket i 1084 og under korsfarne i 1098. Den ble en hovedstad for den normanniske fyrsten Bohemond I som grunnla fyrstedømmet Antiokia, ble deretter erobret og ødelagt av muslimene i 1268. Til slutt havnet Antiokia i hendene på tyrkerne i 1516 og tilhørte under osmansk tid det tyrkiske vilajetet Aleppo. Da Det osmanske riket falt sammen etter den første verdenskrig kom byen under fransk jurisdiksjon fra 1919 og fram til 1939 da provinsen Hatay ble gitt til Tyrkia. I provinsen ligger fjellet Musa Dagh som er kjent fra Franz Werfels roman Die vierzig Tage des Musa Dagh (De førtito dagene på Musa Dagh, 1933) som handlet om overlevende fra det tyrkiske folkemordet på armenerne.
| Antiokia (gresk Ἀντιόχεια) var en fordums by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet. Den ble anlagt år 301 f.Kr. av Selevkos I Nikator, en av Aleksander den stores generaler, på et vakkert og fruktbart område, omgitt av høye fjell i nord og i sør av en slette. Den ble Selevkidrikets hovedstad, og for å skille byen fra andre ved samme navn ble den kalt for Antiokia Epidaphnes eller Antiokia ved Orontes. I dag har byen mistet sin fordums betydning og heter Antakya, og ligger i den tyrkiske provinsen Hatay.
Gjennom hele Justinian den stores styre hadde byene og landsbyene i øst en framgangsrik tid, selv om Antiokia ved Orontes ble herjet av to jordskjelv, henholdsvis i 426 og 528, og ble deretter herjet av perserne i 540. Justinian fikk byen gjenoppbygget i en noe mindre størrelse.
Oldtidsbosetningen Meroe går forut den historiske storbyen Antiokia. En helligdom for Anat som av de antikke grekerne ble kalt «den persiske Artemis» var lokalisert her. Dette stedet var også omfattet av de østlige forstedene av Antiokia. Det var en landsby på en utstikker av fjellet Silpius kalt Io, eller Iopolis. Dette navnet ble alltid framført av Antiokias beboere som bevis på deres greske opphav (jfr. Libanios), og som var ivrige etter å bli betraktet som en del av attiske Jonia, en streben som er illustrert av athenske typer brukt på byens mynter. Io kan ha vært en liten tidlig koloni av greske handelsfolk. Johannes Malalas (ca. 491 – 578), en bysantinsk kronikør som var født i Antiokia, nevner også en arkaisk landsby ved navn Bottia på sletten ved elven.
Antiokia var et betydningsfullt sted for den hellenistiske kulturen og var under Romerriket hovedstad i provinsen Syria. Dens største glans hadde den under de romerske keiserne. Dens daværende størrelse kan bli bedømt i henhold til et jordskjelv i år 115 e.Kr. som drepte hele 200 000 av innbyggerne. Her ble det dannet den første forsamling som ikke bare besto av jøder, men også hednekristne, og hit kom Paulus og Barnabas på misjonsreiser. Antiokia var også stedet hvor betegnelsen kristne oppsto for første gang. På 200- og 300-tallet ble det holdt flere betydningsfulle kirkemøter og Antiokia var et sete for en av patriarkene.
Antiokia var den asiatiske handelens mest fornemme sted ved Middelhavet og ble prydet av keiserne med praktfulle byggeverk. Gjennom hyppige jordskjelv samt krig gikk byen etter hvert i forfall. Den persiske kong Khosrau I inntok og ødela byen i 538. Den ble gjeninntatt av kalif Umar ibn al-Khattab i 637, befridd av bysantinerne i 969 og havnet senere under Selevkidriket i 1084 og under korsfarne i 1098. Den ble en hovedstad for den normanniske fyrsten Bohemond I som grunnla fyrstedømmet Antiokia, ble deretter erobret og ødelagt av muslimene i 1268. Til slutt havnet Antiokia i hendene på tyrkerne i 1516 og tilhørte under osmansk tid det tyrkiske vilajetet Aleppo. Da Det osmanske riket falt sammen etter den første verdenskrig kom byen under fransk jurisdiksjon fra 1919 og fram til 1939 da provinsen Hatay ble gitt til Tyrkia. I provinsen ligger fjellet Musa Dagh som er kjent fra Franz Werfels roman Die vierzig Tage des Musa Dagh (De førtito dagene på Musa Dagh, 1933) som handlet om overlevende fra det tyrkiske folkemordet på armenerne.
== Se også ==
Antakya
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Antioch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Antioch – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Antiokia (gresk Ἀντιόχεια) var en fordums by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet. Den ble anlagt år 301 f. | 197,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helger%C3%B8d_skole | 2023-02-04 | Helgerød skole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1906'] | Helgerød skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen har et skolebygg, en gymnastikksal, en paviljong, og et skur. Til aktiviteter i friminutt er det en ballbinge, en fotballbane, en liten skatebane, et huskestativ, en slåballbane, en sandkasse og tre lekestuer. Skolen har også en grillplass. Skolen har skolefritidsordning etter skoletiden. Den har også tilgang til datamaskiner som elevene kan bruke i og etter skoletiden til lekser.
Den første skolen ble bygget i 1906, og tilhørte da Skarvestad skolekrets. I 1959 ble det bygget en ny skole. Den fikk gymsal i 1968 og et tilbygg i 1980.
| Helgerød skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen har et skolebygg, en gymnastikksal, en paviljong, og et skur. Til aktiviteter i friminutt er det en ballbinge, en fotballbane, en liten skatebane, et huskestativ, en slåballbane, en sandkasse og tre lekestuer. Skolen har også en grillplass. Skolen har skolefritidsordning etter skoletiden. Den har også tilgang til datamaskiner som elevene kan bruke i og etter skoletiden til lekser.
Den første skolen ble bygget i 1906, og tilhørte da Skarvestad skolekrets. I 1959 ble det bygget en ny skole. Den fikk gymsal i 1968 og et tilbygg i 1980.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside Arkivert 20. desember 2008 hos Wayback Machine. | Helgerød skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen har et skolebygg, en gymnastikksal, en paviljong, og et skur. | 197,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Krokemoa_skole | 2023-02-04 | Krokemoa skole | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1966'] | Krokemoa skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold.
Skolen ble bygget i 1966, den fikk gymsal i 1969 og et tilbygg i 1971.
| Krokemoa skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold.
Skolen ble bygget i 1966, den fikk gymsal i 1969 og et tilbygg i 1971.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside | | motto = | 197,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mosser%C3%B8d_skole | 2023-02-04 | Mosserød skole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1965'] | Mosserød skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold.
Skolen ble bygget i 1965, den fikk gymsal i 1966 og et tilbygg i 1972.
| Mosserød skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold.
Skolen ble bygget i 1965, den fikk gymsal i 1966 og et tilbygg i 1972.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside Arkivert 20. desember 2008 hos Wayback Machine. | Mosserød skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. | 197,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ormestad_skole | 2023-02-04 | Ormestad skole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord'] | «Ormestad skole» var også en tidligere skole i Re.Ormestad skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold.
| «Ormestad skole» var også en tidligere skole i Re.Ormestad skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold.
== Eksterne lenker ==
Ormestad skole | Ormestad skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. | 197,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandefjord | 2023-02-04 | Sandefjord | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sandefjord', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sandefjord er en by og kommune i Vestfold og Telemark, og er etter folketall den største kommunen i fylket. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km.
Kommunen grenser i nord til Tønsberg og Larvik, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden og Færder. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene Sandefjord (med 45 816 innbyggere), Andebu (2 532 innbyggere), Kodal (1 059 innbyggere), Høyjord (381 innbyggere), Stokke (4 221 innbyggere), Fossnes (650 innbyggere), Melsomvik (2 067 innbyggere), Brunstad (210 innbyggere) og deler av Sem (45 av totalt 2 706 innbyggere) 1. januar 2022.
Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.
Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.
Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.
| Sandefjord er en by og kommune i Vestfold og Telemark, og er etter folketall den største kommunen i fylket. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km.
Kommunen grenser i nord til Tønsberg og Larvik, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden og Færder. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene Sandefjord (med 45 816 innbyggere), Andebu (2 532 innbyggere), Kodal (1 059 innbyggere), Høyjord (381 innbyggere), Stokke (4 221 innbyggere), Fossnes (650 innbyggere), Melsomvik (2 067 innbyggere), Brunstad (210 innbyggere) og deler av Sem (45 av totalt 2 706 innbyggere) 1. januar 2022.
Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.
Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.
Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.
== Historie ==
=== Vikingtid ===
Det er mulig at byen Sandefjord har en forløper i en vikingtidsby av noe slag, beliggende i området Heimdal ikke langt fra Gokstadhaugen. Det er funnet tufter og gateløp. Dette er en bebyggelse som forsvant ca. tusen år før Sandefjord oppsto som by noen kilometer unna.
Gokstadskipet ble funnet nær byen i 1880, og er nå i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten «Southern Actor» har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren «Christian Radich» ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912.
=== Andebu-delen ===
Norges eldste bevarte kirkebok er fra Andebu prestegjeld. Den er ført av forskjellige prester fra 1623 til 1738 og inneholder opptegnelser over døpte, vigde og døde. Boka ble etablert av sogneprest Peder Jenssøn Skabo, og oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg. Bare en håndfull prestegjeld i Norge har kirkebøker som er eldre enn 1650.
=== Frem til bystatus (1845) og selvstendig bykommune (1877) ===
I 1844 bodde det 751 personer på ladestedet Sandefjord. Stedets sentrum hadde en landlig karakter og besto i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell (Preståsen).
Den 23. juni 1845 ble Sandefjord grunnlagt som en kjøpstad (by) i Sandeherred kommune, og fikk dermed bystatus.
Sandefjord lå i Sandeherred kommune frem til 30. april 1877 ble det vedtatt ved en kgl. res. at kjøpstaden (by) Sandefjord skal bli skilt ut av Sandeherred kommune som en selvstendig bykommune med navnet Sandefjord.
=== Telegraf og telefon ===
I 1850 ble det levert post til Sandefjord to ganger i uken. Byen fikk telegraf i 1857, og den første telefonen kom i 1884.
=== Kurbadtiden ===
Før stedet ble utviklet som kurbad var det en del tømmerfløting ned fra Kodal til ladestedet, men mye av den indre del av fjorden var myrlendt og ubebodd. Men i 1837 etablerte privatlegen dr. Heinrich A. Thaulow Sandefjord kurbad der. Han hadde bodd i byen siden 1833. Kort tid etter oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.
Kurbadet var først og fremst en medisinsk institusjon med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant annet svovelvann, gytje, bad i tang og bad i brennmaneter, og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.
Både kongehus, statsminister og ledende kulturpersonligheter kom på kur hit. Myrlendt var det fortsatt. For å komme fra den storslåtte sveitservillaen og til bygningene med badekulpene måtte man gå på stier av trelemmer over myra. Musikkpaviljonger ble satt opp langsetter, og andre steder, til underholdning av folk på vei over trelemmene til sin vederkvegelse. Det antas at omtrent 50 000 mennesker gjestet badet i perioden 1837 til 1939. Det store flertall av gjestene var norske, men også dansker, svensker, tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her. Fra Tyskland via Sverige ble det satt opp egne direkte båter inn i fjorden.
Kurbadets renommé gjorde hele distriktet til et populært feriemål. Badet holdt åpent i tidsrommet 1. mai til 1. september. Mange innbyggere leide ut rom til badegjestene hvert år. Badets gjester hadde liten kontakt med lokalbefolkningen, men badets konserter og teatertablåer var åpne for innbyggerne.
1939 var badets siste sesong. Badebygningen er senere blitt restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.
=== Hvalfangsttiden ===
Allerede fra 1850 drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten. Dette var heller virksomhet i det små. Den norske hvalfangst i nord var mer en beskjeftigelse for folk langs landets vestvendte kyster.
I 1905 begynte den pelagiske hvalfangst. Chr. Christensen sendte da den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sørishavet. I årene 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord, og byen opplevde en sterk økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 1920-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene, var det en hektisk aktivitet i havnen om sommeren når flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.
Fra midten av 1950-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Hvalforekomstene ved Antarktis hadde minket dramatisk og verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til tankfart, vitner om at også næringen selv forsto at hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på 1960-tallet gikk stadig færre ekspedisjoner sydover., Sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del.
I dag holdes minnene fra denne epoken i byens historie vedlike gjennom hvalfangstmuseet og den restaurerte hvalbåten «Southern Actor», som ligger ved museumsbrygga.Store deler av sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Bybranner og murbyen i sentrum ===
Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner, de tre første i 1882, 1900 og 1915. Brannen i 1900 var den største, og førte til omlegging av gatenettet da byen skulle gjenoppbygges.
Murbyen i Sandefjord sentrum ble til etter bybrannen i 1900 og den overordnede reguleringsplanen for brannområdet som ble laget i månedene etter. Byparken og de nærmeste kvartalene langs Kongens gate, Rådhusgata, Kirkegata, Jernbanealleen og Storgata fikk murgårder i rektangulære, korte kvartaler og bygårder i to og tre etasjer med gjennomarbeidede gatefasader, en bebyggelse med variasjon og stor opplevelsesverdi. Kongens gate ble den sentrale handlegaten også etter brannen.
At gjenoppbyggingen skjedde i løpet av et par år bidro til at preget ble enhetlig, med historisme og jugend som dominerende inspirasjon. Etter en brann langs Storgata i 1915 fikk denne gaten noen nye gårder i enklere jugend.
Noen bygårder har blitt påbygget en etasje, og fasader har blitt endret, særlig gjelder det forretningslokalene i første etasje. Men Sandefjords murby er fortsatt en helhetlig og godt sammenhengende sentrumsbebyggelse.
Den 27. mai 1922 ble Sandefjord rammet av en bybrann for fjerde gang. Det var Sandefjord Trevarefabrikk som brant ned til grunnen, og som samtidig spredte seg til Heimdals kullager. I Sandefjord Blad kunne man lese på side 23: «Hele bebyggelsen mellom Trævaren og Laur. Larsens hus ble likeledes flammenes bytte. – Kjøpmann Martin Iversens våningshus og uthus, Hilda Slenes' spiseforretning og konditor Stenholdts uthus strøk med, og videre ble en lang rekke bygninger til dels meget sterkt brannskadet» Gnistregnet antente også skogbunnen i Preståsen, og truet lenge Hvalfangstmuseet, men disse flammene fikk man kontroll over. Brannskadene ble anslått til 300 000 kroner.
=== Kommunevåpen ===
Sandefjord ble tildelt sitt første kommunevåpen 9. mai 1914. Kommunevåpenet ble tegnet av Andreas Bloch og viste et vikingskip og en hval. Vikingskipet symboliserte Gokstadskipet, og hvalen symboliserte at Sandefjord i første halvdel av 1900-tallet var hovedhavnen for hvalfangst i Sørishavet.
Den 1. januar 2017 ble Sandefjord tildelt et nytt kommunevåpen, i forbindelse med sammenslåingen med Andebu og Stokke. Våpenet bærer tittelen «Mot og Styrke», fremstår i fargene sort på gull, og ble tegnet av Erik Rastad fra Sandefjord, med visse modifikasjoner av heraldiker Jan Eide fra Oslo. Vedtaket om nytt kommunevåpen ble gjort av fellesnemnda på Skytterhuset i Andebu den 24. mai 2016. I sin søknad til departementet skrev fellesnemda for de tre kommunene:
Felles for de tre kommunene er at de alle har hatt betydelig befatning med hvalfangsten, og mange kan kjenne seg igjen i de kvalitetene som «Mot og styrke» står for. Skikkelsen og våpenet i den åpne båten fra hvalfangstens tidligste tid, er et enhetlig symbol som uttrykker tidløst mot og styrke. Den kraft som hvalfangerne - mennene - viste ute på havet, preget i like stor grad familienes kvinner. De ble igjen hjemme med ansvar for hus, hjem og barn, mens ektefeller og eldre sønner dro på fangst.
=== Sammenslåingen med Sandar i 1968 ===
Nabokommunen Sandar ble grunnlagt i 1838 under navnet Sandeherred. Sandefjord ble grunnlagt i 1845 som en kjøpstad (by) i Sandar kommune, frem til 1877 da Sandefjord ble skilt ut som en egen selvstendig bykommune. Det var tre grensereguleringer mellom denne kommunen og Sandefjord. Den 1. januar 1889 ble en del av Sandeherred med 318 innbyggere overført til Sandefjord. I 1931 ble en ny del av denne kommunen, som i mellomtiden hadde skiftet navn til Sandar, overført til Sandefjord. Dette området hadde 66 innbyggere. I 1950 ble ytterligere en del av Sandar, med 226 innbyggere, tillagt Sandefjord.Sandar kommune ble slått sammen med bykommunen Sandefjord den 1. januar 1968. På sammenslåingstidspunktet var Sandar klart størst, med 24 898 innbyggere. Sandefjord hadde på denne tiden 6 242 innbyggere.
=== Kommunereformen i 2017 ===
I 2004 foreslo en utredning fra konsulentselskapet Kaupang AS å slå sammen de tre kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu. Sandefjord ønsket en sammenslåing, men Andebu og Stokke var den gangen ikke interessert.Stemningen var snudd i forbindelse med kommunereformen. Denne ble igangsatt 3. juli 2014 som et av de politiske prosjektene til Erna Solbergs regjering og ble vedtatt enstemmig av Stortinget 9. juni 2015. Først ut i denne kommunereformen var de tre kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord.Den 25. februar 2014 tok Stokke initiativ til nye samtaler med Sandefjord om sammenslåing, og den 17. juni 2014 takket Andebu ja til å delta i sonderingene. Den 19. desember 2014 leverte forhandlingsutvalget for de tre kommunene en rapport som anbefalte sammenslåing. Den 2. februar 2015 vedtok Stokke kommunestyre med 28 mot 1 stemmer en sammenslåing med de to andre kommunene. Neste dag, den 3. februar 2015 gjorde Andebu kommunestyre det samme, med 23 mot 2 stemmer. Den 5. februar 2015 ble sammenslåingen vedtatt enstemmig av Sandefjord bystyre.Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing til kommunal- og moderniseringsdepartementet den 6. februar 2015 kl 12:30. Sammenslåingen ble besluttet i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017. Vear-området i Stokke ble ikke med i den nye kommunen, men ble overført til Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.Den nye kommunen fikk et areal på 425,47 km². Av dette utgjorde «gamle» Sandefjord 121,22 km², Stokke 118 km² (herav 1,31 km² i Vearområdet) og Andebu 185,9 km². Den nye kommunen hadde 61 218 innbyggere under sammenslåingen, herav 46 112 i «gamle» Sandefjord, 12 066 i Stokke og 5 956 i Andebu. Vear-området hadde 2 196 innbyggere per 1. januar 2016.
Det nye bystyret fikk 57 representanter, herav 39 fra «gamle» Sandefjord, 11 fra Stokke og syv fra Andebu. De «gamle» kommunestyrene bestod av 93 representanter, fordelt på 39 i «gamle Sandefjord», 29 i Stokke, og 25 i Andebu.
=== Historisk befolkning ===
1801: 373
1825: 590
1845: 749
1865: 1796
1875: 2484
1900: 5180
1951: 6 717
1960: 6 984
1970: 31 752 (Sandefjord og Sandar slått sammen)
1980: 34 758
1990: 35 888
2000: 39 317
2010: 43 126
2017: 61 218 (Sandefjord, Andebu og Stokke slått sammen)
2020: 63 764
2022: 64 345
== Samferdsel ==
Sandefjord lufthavn, Torp har forbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner, og har vokst stort pga. flyselskapene Ryanair, Wizzair, KLM og Widerøe sin satsing der. Flyplassen er i dag Norges nest største på internasjonal trafikk. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line driver fergeruter til Strömstad i Sverige. Både Vestfoldbanen (med togstopp på Sandefjord, Torp og Stokke stasjoner) og Europavei 18 går gjennom kommunen. Til Oslo kjører man på cirka halvannen time (117 km).
Flåten av privateide båter er et betydelig innslag i sentrum. I Sandefjord under hvalfangertiden var havnen fylt med skuter, og langs fjorden kan byen tilby en marina og gjestehavn for byens besøkere, hvor det var beregnet til å være 30 brygger i 2015.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kultur m.m. ==
=== Severdigheter og rekreasjon ===
Sandefjord er først og fremst kjent som en sommerby, men har flere gode muligheter for rekreasjon hele året. Hjertås, beliggende nordøst for sentrum er et friluftsområde med mange turmuligheter. Sandefjord kommune kjøpte i 2007 Anders Jahres gamle bolig Midtåsen. Den herskapelige boligen er nå åpen for allmennheten, og her finner man Knut Steens skulpturpark. Rett nord for E18 har idrettsforeningen Runar lysløyper med snøkanonanlegg.
Badeparken med «hvalfangstmonumentet» og Park Hotell
Hvalfangstmuseet
Hjertnes kulturhus
Sjøfartsmuseet
Sandefjord kirke
Sandar kirke
Andebu kirke
Høyjord stavkirke
Kodal kirke
Stokke kirke
Skjee kirke
Sandefjord bymuseum
Gokstadhaugen
Haugenfeltet
Kyststien
Midtåsen
Bugårdsparken / Bugården idrettspark med blant annet svømmehall
Tønsberg tønne
Istrehågan
Hjertås
Akersvannet
Gjennestadvannet
Grorødvannet
Kulerødvannet
Liadammen
=== Sport ===
Sandefjord Fotball spilte i eliteserien fra 2006 (Den første sesongen kom de på 9.-plass i serien og spilte seg fram til NM-finalen mot Fredrikstad). Rykket ned til Adeccoligaen i 2007 etter sin andre sesong, for så å rykke opp igjen etter å ha kommet på andreplass i Adeccoligaen i 2008. I 2011 tilbake igjen i Adeccoligaen etter en svak 2010-sesong i Tippeligaen. Spiller i dag i den øverste divisjonen i Norge (2018). Petter Olsen, et kjent fotballnavn i Sandefjord, er Jr trener. Sandefjord har også to av Norges beste håndball-lag for herrer, Sandefjord Turn og Idrettsforening Håndball og Runar. Lagene har vunnet en rekke serie- cup- og sluttspilltitler.
Sandarcupen arrangeres i uke 32 hver sommer i Sandefjord og er Norges største helgeturnering med deltagere fra hele Norden og fra Brasil. Sandarcupen er en internasjonal fotballturnering for gutter og jenter i alderen 8 – 19 år.
I tillegg til håndball og fotball, har Sandefjord også Norges beste Karateklubb (Sandefjord tradisjonelle karateklubb). Sandefjord Badmintonklubb har også vært dominerende i sin idrett i en årrekke, først og fremst med Hans Sperre og Hans Sperre Jr..
Sandefjord Golfklubb har bygget en golfbane på Marum noen få kilometer utenfor byen. Her er det en 18-hulls golfbane som åpnet sommeren 2008. I tillegg er det kort vei til andre kjente golfbaner i Vestfold, blant annet i Larvik, Stokke og Nøtterøy.
Sandefjord er et eldorado for vannsport, og har flere klubber. Sandefjord Brettseilerklubb, med sin base på Langeby på Vesterøya er en aktiv klubb med godt miljø.
Skøyteløperen Roger Strøm er fra kommunen.
Av lokale idrettslag kan nevnes GØIF (Gjekstad Østerøya Idrettsforening) som holder til på Østerøya, Sandar IL som er knyttet til Vesterøya, Andebu IL, Arnadal IL og Stokke IL.
Basketklubben som trener i hallen på Store Bergan barneskole kaller seg for STIF Whalers.
=== Medier ===
Sandefjords Blad (grunnlagt 1861)
Kontakt Radio (grunnlagt 1985)
Misjonsradioen
Radio Sandefjord (grunnlagt 2002)
=== Fahrenheit-festivalen ===
I 2008 var det en Fahrenheit-festival i Sandefjord. Festivalen var en musikkfestival hvor 16 artister, deriblant Samantha Fox, Jonas Fjeld samt TNT, opptrådte i løpet av de fem dagene fra 30. juli 2008 til 3. august 2008.
=== Sandefjord Jazz ===
Sandefjord Jazz er en fast musikalsk søyle i Vestfold Festspillene.
== Næringsliv ==
Fra å være en kommune preget av skipsfart og industri, har næringslivet i byen ekspandert, og trukket til seg flere kunnskapsbedrifter innen IT, logistikk og distribusjon, elektronikk, handel, legemidler og ingeniørarbeid. Byen har flere områder med industri og næringsliv, blant annet Vindal, Pindsle og Kullerød. En rekke ingeniørbedrifter og bedrifter som driver netthandel holder til på Kullerød industriområde, som ligger like ved Torp flyplass.
Noen kjente bedrifter er:
Also
Carl C. Fon
Fjellsport
Guard
Jotun
Komplett
Kongsberg Maritime
Krüger Kaldnes
Grans Bryggeri AS
Pronova BioPharma Norge AS
Hval Sjokoladefabrikk
Wood
== Trossamfunn ==
=== Den norske kirke ===
71 % av Sandefjords befolkning (tall fra før kommunesammenslåingen) tilhører Den norske kirke. Den har fire sognekirker i og rundt Sandefjord (Sandefjord kirke, Sandar kirke, Bugården kirke og Vesterøy kirke), tre i gamle Andebu kommune (Andebu kirke, Kodal kirke og Høyjord kirke), og likeledes tre i gamle Stokke kommune (Arnadal kirke, Skjee kirke og Stokke kirke).
Med unntak av Arnadal er alle de nevnte kirkene utenfor Sandefjordområdet middelalderkirker, om enn noen av dem utvidede i ettertid. I Sandefjord er det dermed bare post-reformatoriske kirkebygninger - selv om Sandar kirke er bygd over ruinene til en middelalderkirke. At selve det historiske Sandefjord ikke har hatt middelalderkirke, skyldes at området den gang var under havoverflaten eller havsnært myrland uegnet for bosetting.
Normisjon er et evangelisk luthersk menighetsfellesskap som praktiserer forkynnelse, dåp og nattverd etter egen ordning. De driver også Gjennestad videregående skole.
=== Andre trossamfunn ===
De andre trossamfunn som har forsamlingssteder i eller nær byen er pinsemenigheten Salem, menigheten Vintreet, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Jarlsberg Fellesforening for Den Indre Misjon med forsamlingslokalet Bedehuset sentralt i byen, baptister, metodister, katolikker, adventister, Jehovas vitner og to islamske samfunn (Alkawther islamsenter og Sandefjord islamske senter).
Det finnes også grupper av buddhister, hinduer, jezidier, ortodokse av forskjellige varianter, armensk-apostoliske.
Brunstad kristelige menighet (tidligere kalt Smiths venner) eier og driver Oslofjord Convention Center nord i kommunen. Senteret er et stort anlegg for konferanser og stevner.
== Vidaråsen ==
Vidaråsen landsby, som ligger i Andebu, er et bo- og arbeidsfellesskap for voksne psykisk utviklingshemmede. Anlegget ble etablert med utgangspunkt i Rudolf Steiners antroposofi. Det kan også knyttes til bevegelsen Kristensamfunnet.
== Utdanning ==
Sandefjord videregående skole har flere tilbud i tillegg til tradisjonell videregående utdanning, med både internasjonal baccalaureate linje og toppidrettslinje.
BI hadde en skole i Sandefjord, med videreutdanningstilbud for næringslivet.
I Sandefjord finnes det en internasjonal skole, med utdanning både på grunnskole- og videregående nivå: Skagerak Primary and Middle School og Skagerak International School. Lenge eksisterte det en husmorskole like utenfor byen, bygget ble overtatt og pusset opp og ble internat-skole for unge over 18, Sandefjord FHS.
== Kjente sandefjordinger ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente sandefjordinger
Anton Fredrik Klaveness (1874–1958), skipsreder
Lars Christensen (1884–1965), skipsreder
Anders Jahre (1891–1982), skipsreder
Thorbjørn Svenssen (1924–2011), fotballspiller
Knut Steen (1924–2011), skulptør
Sverre Valen (1925–), kordirigent
Sidsel Mørck (1937–), forfatter
Dag Solstad (1941–), forfatter
Karin Fossum (1954–), forfatter
Frederic Hauge (1965–), miljøaktivist
Joachim Rønning (1972–), filmregissør
Heidi Løke (1982–), håndballspiller
Ina Wroldsen (1984-), musiker
Lise Davidsen (1987–), operasanger
== Litteratur ==
«Om Svovlvandet ved Sandefjord», i Ugeskrift for Medicin og Pharmacie 1842, s. 213–215
Die eisenhaltig-salinischen Schwefelquellen und die Seebäder bei Sandefjord im südlichen Norwegen ..., Hamburg, 1855
Sandefjord Parkvesenet (1998). Jubileumsskrift 1923-1998. Sandefjord: Parkvesenet. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert av Nasjonalbibliotekets på nettsider]
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sandefjord – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sandefjord Turistforening
(no) Sandefjord bibliotek
(no) Historiske fotografier fra Sandefjord i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Sandefjordinger 1701-1845 | | motto = | 197,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Barringer | 2023-02-04 | Daniel Barringer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. november', 'Kategori:Dødsfall i 1929', 'Kategori:Fødsler 25. mai', 'Kategori:Fødsler i 1860', 'Kategori:Geologer fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Raleigh', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Daniel Moreau Barringer (født 1860, død 1929) var en amerikansk geolog, framfor alt husket som den første som påviste et nedslagskrater på jorda. Krateret han påviste er Barringerkrateret i Arizona, som har fått navn etter han.
| Daniel Moreau Barringer (født 1860, død 1929) var en amerikansk geolog, framfor alt husket som den første som påviste et nedslagskrater på jorda. Krateret han påviste er Barringerkrateret i Arizona, som har fått navn etter han.
== Referanser == | Daniel Moreau Barringer (født 1860, død 1929) var en amerikansk geolog, framfor alt husket som den første som påviste et nedslagskrater på jorda. Krateret han påviste er Barringerkrateret i Arizona, som har fått navn etter han. | 197,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Store_Bergan_skole | 2023-02-04 | Store Bergan skole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1862'] | Store Bergan skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen ble opprettet 1862, mens det første skolebygget sto klart i 1874. I 1941 brant det to etasjer høye skolebygget, og en ny skole ble bygget i 1945. Den ble utvidet med nye bygg i 1963 og 1977.
| Store Bergan skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen ble opprettet 1862, mens det første skolebygget sto klart i 1874. I 1941 brant det to etasjer høye skolebygget, og en ny skole ble bygget i 1945. Den ble utvidet med nye bygg i 1963 og 1977.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside | Store Bergan skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen ble opprettet 1862, mens det første skolebygget sto klart i 1874. | 197,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Virik_skole | 2023-02-04 | Virik skole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1910'] | Virik skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen ble bygget i 1910, og utvidet i 1962 og 1963. I 1968 ble det bygget gymsal.
| Virik skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen ble bygget i 1910, og utvidet i 1962 og 1963. I 1968 ble det bygget gymsal.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sandefjord kommune om Virik skole | | motto = | 197,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1936 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1936 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1936', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Frankrike', 'Kategori:Kunstløp i 1936', 'Kategori:Kunstløp i Frankrike', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1936', 'Kategori:Sport i Paris', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1936. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Paris i Frankrike for kvinner 21. og 22. februar og for menn og par 28. og 29. februar 1936.
Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt sjuende strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt tiende strake mesterskap for kvinner. Maxi Herber og Ernst Baier fra Tyskland ble verdensmester i parløp.
| VM i kunstløp 1936. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Paris i Frankrike for kvinner 21. og 22. februar og for menn og par 28. og 29. februar 1936.
Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt sjuende strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt tiende strake mesterskap for kvinner. Maxi Herber og Ernst Baier fra Tyskland ble verdensmester i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1936. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Paris i Frankrike for kvinner 21. | 197,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stafrikansk_tid | 2023-02-04 | Østafrikansk tid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | Østafrikansk tid, eller EAT, er en tidssone som brukes i den østlige delen av Afrika. Østafrikansk tid ligger tre timer foran Coordinated Universal Time (UTC+3), hvilket er det samme som Moskvatid og Østeuropeisk sommertid.
Ettersom mesteparten av denne tidssonen ligger nær ekvator så er det ingen nevneverdig endring i lengden på dagen gjennom året. Sommertid blir derfor ikke brukt.
Østafrikansk tid brukes av følgende land:
Komorene
Djibouti
Eritrea
Etiopia
Kenya
Madagaskar
Mayotte (Frankrike) og Îles éparses (Bassas da India, Europaøya og Juan de Nova)
Somalia
Sudan
Tanzania
Uganda | Østafrikansk tid, eller EAT, er en tidssone som brukes i den østlige delen av Afrika. Østafrikansk tid ligger tre timer foran Coordinated Universal Time (UTC+3), hvilket er det samme som Moskvatid og Østeuropeisk sommertid.
Ettersom mesteparten av denne tidssonen ligger nær ekvator så er det ingen nevneverdig endring i lengden på dagen gjennom året. Sommertid blir derfor ikke brukt.
Østafrikansk tid brukes av følgende land:
Komorene
Djibouti
Eritrea
Etiopia
Kenya
Madagaskar
Mayotte (Frankrike) og Îles éparses (Bassas da India, Europaøya og Juan de Nova)
Somalia
Sudan
Tanzania
Uganda | Østafrikansk tid, eller EAT, er en tidssone som brukes i den østlige delen av Afrika. Østafrikansk tid ligger tre timer foran Coordinated Universal Time (UTC+3), hvilket er det samme som Moskvatid og Østeuropeisk sommertid. | 197,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mokollen_skole | 2023-02-04 | Mokollen skole | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barne- og ungdomsskoler i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Sandefjord'] | Mokollen skole er en privat kombinertskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen drives av Adventskirken.
| Mokollen skole er en privat kombinertskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen drives av Adventskirken.
== Eksterne lenker ==
Skolens hjemmeside | | motto = | 197,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frekvens_(lyd) | 2023-02-04 | Frekvens (lyd) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Lyd', 'Kategori:Mekanikk'] | Hovedartikkel for dette temaet er Lyd
Lyd er mekaniske vibrasjoner i luft og andre stoffer, som oppfattes av et høreorgan. Frekvens er et mål som oppgir antallet svingninger per sekund når svingningene er regelmessige. Disse vil vanligvis oppfattes av det menneskelige øret som en form for toner. Tonefrekvenser oppgis og måles med enheten Hertz eller kiloHertz (1000Hz) (forkortet Hz og kHz). Lydstyrke måles og oppgis i Decibel.
Menneskeøret er normalt i stand til å oppfatte, som lyd, svingninger mellom ca. 20 Hz og 20 kHz. Barn oppfatter ofte høyere svingetall. Fugler og dyr oppfatter lyder med langt høyere svingetall. For eksempel kan hunder oppfatte signaler fra en ultralydhundefløyte. Fugler synger i et toneregister vi bare delvis kan høre. Hvaler synes å kommunisere med lydfrekvenser på ganske få Hz. Lavfrekvenslyd kalles subsonisk lyd. Lyder som har frekvenser over det vi hører kalles ofte ultralyd.
Noen lyder består av flere frekvenser samtidig fra samme kilde. Dersom dette er ett musikkinstrument, vil det oppleves som musikk. Lyd som består av alle toner på en gang i tilnærmet lik styrke kalles rosa brus. Slik rosa brus er viktig for lydteknikere og akustikere som skal planlegge lytterom som konsertsaler, lydstudioer m.m.
Dissonanser består av tonefrekvenser som ikke passer med vår opplevelse av riktig sammensatte toner. Slike lyder oppfattes gjerne som en form for støy.
Støy er også støtvise eller uregelmessige ikke-frekvensfølgende lyder, ofte i form av et brak.
Svingninger kan produseres og måles for områder som ultralyd, radiobølger og lys | Hovedartikkel for dette temaet er Lyd
Lyd er mekaniske vibrasjoner i luft og andre stoffer, som oppfattes av et høreorgan. Frekvens er et mål som oppgir antallet svingninger per sekund når svingningene er regelmessige. Disse vil vanligvis oppfattes av det menneskelige øret som en form for toner. Tonefrekvenser oppgis og måles med enheten Hertz eller kiloHertz (1000Hz) (forkortet Hz og kHz). Lydstyrke måles og oppgis i Decibel.
Menneskeøret er normalt i stand til å oppfatte, som lyd, svingninger mellom ca. 20 Hz og 20 kHz. Barn oppfatter ofte høyere svingetall. Fugler og dyr oppfatter lyder med langt høyere svingetall. For eksempel kan hunder oppfatte signaler fra en ultralydhundefløyte. Fugler synger i et toneregister vi bare delvis kan høre. Hvaler synes å kommunisere med lydfrekvenser på ganske få Hz. Lavfrekvenslyd kalles subsonisk lyd. Lyder som har frekvenser over det vi hører kalles ofte ultralyd.
Noen lyder består av flere frekvenser samtidig fra samme kilde. Dersom dette er ett musikkinstrument, vil det oppleves som musikk. Lyd som består av alle toner på en gang i tilnærmet lik styrke kalles rosa brus. Slik rosa brus er viktig for lydteknikere og akustikere som skal planlegge lytterom som konsertsaler, lydstudioer m.m.
Dissonanser består av tonefrekvenser som ikke passer med vår opplevelse av riktig sammensatte toner. Slike lyder oppfattes gjerne som en form for støy.
Støy er også støtvise eller uregelmessige ikke-frekvensfølgende lyder, ofte i form av et brak.
Svingninger kan produseres og måles for områder som ultralyd, radiobølger og lys | Hovedartikkel for dette temaet er Lyd | 197,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Torre_de_Tlatelolco | 2023-02-04 | Torre de Tlatelolco | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Mexico by'] | Torre de Tlatelolco, eller Tlatelolco-tårnet, er en bygning i den sørøstlige delen av området Tlatelolco i Mexico by, like ved Plaza de las Tres Culturas. Den er 120 meter høy, og har 24 etasjer. Det totale gulvarealet er på 37 000 m².
Bygninga sto ferdig i 1966. Fram til 2005 var den hovedsete for Mexicos utenriksdepartement. Nå brukes den av UNAM, og huser blant annet Memorial del 68, som er et rom til minne om Tlatelolcomassakeren i 1968.
| Torre de Tlatelolco, eller Tlatelolco-tårnet, er en bygning i den sørøstlige delen av området Tlatelolco i Mexico by, like ved Plaza de las Tres Culturas. Den er 120 meter høy, og har 24 etasjer. Det totale gulvarealet er på 37 000 m².
Bygninga sto ferdig i 1966. Fram til 2005 var den hovedsete for Mexicos utenriksdepartement. Nå brukes den av UNAM, og huser blant annet Memorial del 68, som er et rom til minne om Tlatelolcomassakeren i 1968.
== Eksterne lenker ==
Skyscraperpage – Torre de Tlatelolco
Centro Cultural Universitario Tlatelolco | Torre de Tlatelolco, eller Tlatelolco-tårnet, er en bygning i den sørøstlige delen av området Tlatelolco i Mexico by, like ved Plaza de las Tres Culturas. Den er 120 meter høy, og har 24 etasjer. | 197,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Islam | 2023-02-04 | Islam | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Arabiske ord og uttrykk', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Islam', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Islam (arabisk: الإسلام DIN: al-ʾislām; uttale ) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene. Den som bekjenner seg til islam kalles en muslim.
Islam baserer seg på troen på Allah, slik han har åpenbart seg gjennom teksten i Koranen, og på profeten Muhammeds (født ca. 570 e.Kr.) eksempel (hadith) og lære (sunnah), som han forkynte på Den arabiske halvøya fra omkring 610. Muslimer regner ikke profeten Muhammed som islams grunnlegger, men som han som gjenreiste og fullbrakte den opprinnelige monoteistiske religionen, slik denne ble formidlet til menneskene gjennom en lang rekke profeter, deriblant Adam, Abraham og Jesus.
I likhet med blant annet jødedommen og kristendommen regnes islam som en av de abrahamittiske religionene, og i likhet med kristendommen er islam en misjonerende religion. Muslimer tror Gud Allah (arabisk: الله; Allāh ) på arabisk, gjennom engelen Gabriel åpenbarte den hellige Koranen for Muhammed og at Muhammed er Allahs siste profet. Koranen og (for de fleste muslimer) profetens eksempel (Sunnah), danner grunnlaget for islam.
I dag er islam den nest største religionen i verden etter kristendommen med mellom 1,3 og 1,7 milliarder tilhengere, og i Norge med ca. 2 % av befolkningen (se islam i Norge). Ifølge en rapport fra The Pew Forum on Religion and Public Life var det 1,57 milliarder muslimer i verden i 2009. Noe som utgjør en fjerdedel av verdens befolkning.
| Islam (arabisk: الإسلام DIN: al-ʾislām; uttale ) er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene. Den som bekjenner seg til islam kalles en muslim.
Islam baserer seg på troen på Allah, slik han har åpenbart seg gjennom teksten i Koranen, og på profeten Muhammeds (født ca. 570 e.Kr.) eksempel (hadith) og lære (sunnah), som han forkynte på Den arabiske halvøya fra omkring 610. Muslimer regner ikke profeten Muhammed som islams grunnlegger, men som han som gjenreiste og fullbrakte den opprinnelige monoteistiske religionen, slik denne ble formidlet til menneskene gjennom en lang rekke profeter, deriblant Adam, Abraham og Jesus.
I likhet med blant annet jødedommen og kristendommen regnes islam som en av de abrahamittiske religionene, og i likhet med kristendommen er islam en misjonerende religion. Muslimer tror Gud Allah (arabisk: الله; Allāh ) på arabisk, gjennom engelen Gabriel åpenbarte den hellige Koranen for Muhammed og at Muhammed er Allahs siste profet. Koranen og (for de fleste muslimer) profetens eksempel (Sunnah), danner grunnlaget for islam.
I dag er islam den nest største religionen i verden etter kristendommen med mellom 1,3 og 1,7 milliarder tilhengere, og i Norge med ca. 2 % av befolkningen (se islam i Norge). Ifølge en rapport fra The Pew Forum on Religion and Public Life var det 1,57 milliarder muslimer i verden i 2009. Noe som utgjør en fjerdedel av verdens befolkning.
== Etymologi ==
Roten til ordet «islam» er den arabiske trikonsonantiske roten S-L-M (س-ل-م; Sīn-Lām-Mīm), et arabisk morfem hvis basale betydning er «trygghet»/«fred». En avledning av denne roten er verbet «aslama», som betyr «å akseptere»/«å overgi seg»/«å underkaste seg». Islam er et «verbalsubstantiv» avledet av verbet «aslama» og betyr bokstavelig «aksept»/«overgivelse»/«underkastelse». I denne sammenheng aksept av, overgivelse til og underkastelse under Allah.
Roten til ordet «muslim» ligger i samme trikonsonantiske rot som islam, س-ل-م, og er «verbalsubstantivet» av verbet salima, som har en mer spesifikk betydning av «å underkaste seg» enn verbet «aslama». Muslim betyr bokstavelig «en som hengir seg», igjen med innforstått henvisning til Allah.
Andre arabiske ord avledet fra س-ل-م:
Salām, betyr «fred», som også er en del av en vanlig hilseform, As-Salāmu alaykum (Fred være med deg).
As-Salām («Freden») er et av Allahs 99 navn beskrevet i Koranen.
Salāmah, som betyr trygghet, som ved avskjeder brukes til å si «farvel», med «ma' as-salāmah» ([gå] i trygghet).
== Troslære ==
Ifølge islamsk lære sendte Allah sitt siste budskap til menneskeheten gjennom profeten Muhammed, og Muhammed er derfor den siste av Allahs profeter. Som muslim mener man at Allah åpenbarte sitt budskap gjennom den hellige Koranen, og at Koranen er Allahs ord som han dikterte til profeten Muhammed gjennom engelen Gabriel. Koranen regnes i islam som en fullkommen og feilfri, siste åpenbaring til menneskeheten som vil være gyldig til Dommedag.
Muslimer mener at islams budskap er det samme budskapet som alle Allahs tidligere profeter forkynte, fra Adam, via Moses og Abraham til Jesus, og dermed at både jødedommen og kristendommen er basert på Allahs ord, men at det opprinnelige budskapet over tid enten ble bevisst fordreid, misforstått eller tapt. Muslimer tror også, i motsetning til jøder og kristne, at alle folkeslag har blitt sendt profeter fra Allah.
Innholdet i troslæren utviklet seg gjennom Muhammeds levetid. I den første tiden i Mekka lå vekten i profetens budskap på nødvendigheten av omvendelse til den ene Allah og personlig ansvar for egne handlinger. Omvendelse var nødvendig fordi dommedag var nær og alle ville da bli dømt av Allah selv, enten til frelse i paradis eller evig fortapelse i helvete. Senere, da profeten bygget et statssamfunn i Medina, tilkom elementer som omfatter samfunnsorganisering og politikk. På denne måten omfatter islam både forpliktelser overfor Allah og mennesker. Det har derfor blitt vanlig å si at islam omfatter både religion og politikk.
=== Det islamske gudsbegrepet ===
Et av de viktigste dogmene i islam er troen på Allahs enhet, en absolutt, ikke-relativistisk og ikke-pluralistisk monoteisme som muslimer setter i skarp kontrast til alle former for polyteisme og treenighetslæren som de fleste kristne tror på. Denne absolutte monoteismen er innfelt i den første av islams fem søyler, trosbekjennelsen Shahadah.
Det arabiske ordet for den ene allmektige gud er Allah (الله). Allah er bestemt form for ordet «illah» (al-illah), som betyr gud, og «Allah» blir dermed «guden» eller gud direkte oversatt til norsk. Forskjellen mellom de to er at på arabisk brukes «illah» om en hvilken som helst guddom, og den ubestemte formen antyder at det finnes flere av dem, mens i formen «Allah» ligger meningen «den ene, eneste gud».
Allah er således ikke noe spesifikt egennavn på muslimenes gud, men det samme ordet for gud som også brukes av kristne arabere, og som derfor også brukes om kristendommens gud i de arabiske oversettelsene av Bibelen og Det nye testamentet.
Dogmet om Allahs allmakt innebærer også en forestilling om Allah som alle tings årsak. Denne posisjonen innebærer en klassisk problemstilling: determinisme. Dersom Allah er alle tings årsak, hvordan kan individer da være ansvarlige for egne handlinger? Problemstillingen har ført til omfattende teologiske utlegninger og diskusjoner, hvor enkelte har forsøkt å myke opp «allmakten» til fordel for menneskets frie vilje. Likevel er det det absolutte allmaktsdogmet med tilhørende determinisme som er det dominerende blant de fleste teologer.Forskjellige islamske retninger har forskjellig syn på avbildning av levende vesener (se billedforbud), men alle forbyr billedlig fremstilling av Allah. På tross av vers i Koranen som forteller at Allah sitter, Allah ser, lytter osv., er den islamske gudsforestillingen abstrakt. Derfor mener muslimer at avbildninger av Allah er en form for avgudsdyrkelse (se idolatri) ved at bildet eller figuren blir det sentrale i tilbedelsen. Fordi Allah er abstrakt er også enhver form for avbildning meningsløs, og utelukkende en måte for menneske å skape en gud i sitt eget bilde.
=== Koranen og andre hellige tekster ===
Utdypende artikkel: Koranen
Koranen er det sentrale religiøse skriftet i islam, og regnes som Allahs bokstavelige, uforandrete ord. Ordet «Koran» betyr «resitasjon», og selv om Koranen kalles en bok, refererer generelt muslimer til ordene og budskapet i et abstrakt, og ikke et fysisk eksemplar av boken når de snakker om Koranen. De fleste moderne sekulære akademikere er enige i at dagens Koran i hovedsak er lik den Koran-utgaven som ble samlet et drøyt tiår etter Muhammeds død (632).
Teksten i Koranen er ikke organisert kronologisk, i den rekkefølgen Muhammed skal ha mottatt åpenbaringen, men etter lengden på suraene (kapitlene). De lengste er plassert først og de korteste sist. Grovt sett innebærer dette en slags omvendt kronologi. Både klassiske islamske og moderne tekststudier har imidlertid etablert en kronologi som oppgis i en del Koran-utgaver.
Muslimer behandler fysiske eksemplarer av Koranen med stor respekt, og utfører den rituelle rensingen «wudu» som før bønn, før de rører den. De fleste muslimer kan deler av Koranen utenat, og en muslim må kunne det for å utføre bønnen (salah) riktig. Muslimer mener at bare den originale Koranen på arabisk er Allahs perfekte åpenbaring, fordi oversettelser alltid er ufullkomne på grunn av oversettelsesfeil, forskjeller i hva slags ord som eksisterer på forskjellige språk, og forskjeller i nyanser av betydningen av ord på forskjellige språk. Oversettelser mangler også den rytmen og poesien som eksisterer i originalen. Oversettelser blir derfor ofte ikke kalt «Koranen», men «Tolkning av meningen i Koranen» eller lignende.
=== Profeten Muhammed ===
Muhammed var en arabisk religiøs og politisk leder som spredte islams budskap på begynnelsen av 600-tallet. Muslimer ser på ham som den siste og største av Allahs profeter. Muslimer mener ikke at Muhammed grunnla en ny religion, men at han gjeninnførte det opprinnelige budskapet til alle tidligere profeter, som med tiden enten hadde blitt bevisst forvridd, misforstått eller tapt. Muslimer ser på Koranen som hans profetiske mirakel.
Muslimer mener Muhammed som Allahs profet ikke kunne begå alvorlige synder, men det er uenighet om hvorvidt han kunne begå mindre synder, eller gjøre feil. Generelt mener sunnier at siden Muhammed og de andre profetene var mennesker, og ikke guddommelige vesener, kan de ha begått enkelte feilgrep og begått små synder i dagliglivet, uten at dette har innvirkning på perfeksjonen i deres virke som Allahs sendebud. Sjiaer derimot mener at Muhammed og de andre profetene var immune mot både store og små synder, og at Allah ga dem tilgang til fullkommen kunnskap som gjorde at de var immune mot å gjøre feil også. Dette ufeilbarlighetsdogmet finnes også i visse sunni-denominasjoner, men forskere mener det oppstod i sjia-retningen av islam, og sjiaer mener denne ufeilbarligheten også strekker seg til Muhammeds familie.
=== Hadith og Sunnah ===
Utdypende artikler: Hadith og SunnahSunnah i islamsk teologi er Muhammeds eksempel (og for sjiamuslimer også hans etterkommere gjennom hans datter Fatima og Ali ibn Abi Talibs eksempel). Kilden til Sunnah er Hadith, og for noen denominasjoner også praksisen til de første muslimer i Medina.
Hadith er fortellinger om Muhammeds ord og handlinger, og etter Koranen er hadithsamlinger de viktigste religiøse skrifter for de fleste muslimer. I motsetning til hva de mener om Koranen mener de fleste moderne sekulære akademikere at selv om de fleste hadith utvilsomt har en kjerne av sannhet, er de ikke troverdige som autoritative historiske kilder, i og med at de fleste ble nedskrevet lenge etter profeten Muhammeds død, og det utvilsomt var utallige muligheter og grunner for forskjellige grupper til å forfalske eller forandre fortellinger.
De fleste islamske tradisjoner og religiøse forskrifter er basert like mye på Hadith og Sunnah som på Koranen, og hvilke Hadith som telles som troverdige og hvilke som telles som forfalskninger er det største grunnlaget for uenighet mellom islams forskjellige denominasjoner.
=== Frelse og Dommedag ===
Et grunnleggende dogme i islam er troen på dommedag (Qiyamah), da muslimer tror at Allah vil vekke alle mennesker som har levd fra de døde og holde dem ansvarlig for sine handlinger i livet. Alle mennesker vil da enten bli sluppet inn i paradis eller dømt til helvete. Muslimer tror ikke at helvete nødvendigvis betyr evig fortapelse og det er splittelse blant muslimer om hvorvidt noen faktisk vil bli dømt til helvete for evig tid. Helvete i islam har dermed flere likhetstrekk med Skjærsilden i katolsk teologi, og mennesker som har syndet vil først måtte gjennomgå en renselsesprosess i helvete før de får komme inn i paradis. Muslimer tror heller ikke at noen fortjener å komme til paradis, uansett hva deres handlinger på jorden må ha vært. Ifølge islam er ingen mennesker perfekte, og ingen har derfor krav på å få adgang til Allahs rike. Evig frelse avhenger utelukkende av Allahs barmhjertighet, som blir beskrevet som uendelig.
== Islamske leveregler og gudstilbedelse ==
=== Tidebønner ===
Muslimer plikter å be fem tidebønner (Salah) hver dag. Tidebønnene utføres vendt mot Mekka, etter et systematisk rituale. Tidebønnene er:
Fajr – Mellom morgengry og soloppgang.
Dhuhr – Mellom middag og starten av Asr.
Asr – Mellom «når skyggen til en gjenstand er like lang som høyden til gjenstanden, pluss lengden ved middag» og solnedgang.
Maghrib – Mellom solnedgang og skumring.
Isha'a – Mellom skumring og morgengry.
=== Fredagsbønnen ===
På fredag utgår Dhuhr-bønnen og fredagsbønnen (Jumu'ah) bes i stedet. Menn plikter å be fredagsbønnen i moskéen og den er et viktig samlingspunkt i de fleste muslimske samfunn. Fredagsbønnen etterfølges av en preken fra imamen i moskéen.
=== Sharia og Fiqh ===
Sharia vil si å anvende islam til å regulere samfunnet. Ifølge islam skal samfunnets lover uttrykke Allahs vilje i alle forhold. Islam trekker i utgangspunktet ikke noen grenser mellom spesifikt religiøst og sekulært liv. Derfor dekker ikke sharia bare religiøse ritualer, men også mange aspekt ved dagliglivet. Derfor mener de fleste muslimske lærde at sharia må være et hvert muslimsk samfunns lov, og grunnlaget for statens lovgivning.Fiqh tilsvarer den religiøse lovens jus og er de islamske lærdes fortolkning av hva sharia er. Kilden til og fortolkningene av sharia er noe forskjellig hos de ulike trosretningene.
Det er fire hovedkilder til tolkningen av sharia:
Koranen
Sunna, slik denne kommer til uttrykk i Hadith
Ijma
QiyasSunna betyr «tradisjon» og viser til uttalelser og handlinger profeten (eller hans nærmeste) kom med eller gjorde, men som ikke er inkludert i Koranen. Beretningene om disse uttalelsene og hendelsene kalles hadith. Det er titusenvise av hadith i en rekke forskjellige samlinger. Disse hadithsamlingene har for mange teologer blitt en like autoritativ kilde til forståelsen av sharia som Koranen.
I tillegg til disse tekstkildene er ijma og qiyas to avgjørende tolkningsprinsipper. Ijma er de lærdes konsensus om hva en riktig tolkning er. Det de lærde er enige om, er derfor en rikig tolkning. Qiyas er et prinsipp om å tolke ved hjelp av analogier. For eksempel finnes det ikke et generelt alkoholforbud i Koranen, men et forbud mot å drikke saften av gjærede druer. Ved hjelp av analogiprinsippet, hvor det vesentlige i forbudet mot å drikke vin – altså forbudet mot beruselse, generaliseres til et forbud mot alkohol. Qiyas innebærer en betydelig begrensning av den menneskelige fornuft i tolkningen og forståelsen av Allahs vilje (dvs. sharia).
Det er fire hovedfortolkninger innen sunni-islam, som kalles lovskoler. De har navn etter sine opphavsmenn Shafi'i, Hanafi, Hanbali og Maliki. Sjia-muslimenes hovedskole, Jafaari, skiller seg i noen detaljer fra sunni-lovskolene.
Sharia dekker alle områder i livet, fra politikk og krig til daglige problemstilling. Sharia ligger til grunn for statens lovverk i de aller fleste muslimske land, men få muslimske lands lovverk er i fullt samsvar med tradisjonelle fortolkninger av sharia. Det har til alle tider vært stor debatt blant muslimer om hvilke kulturelle regler i muslimske land som er påbudt av sharia, og hvilke som er basert på tradisjon, eller som åpner for fleksibilitet i forhold til forskjellige omstendigheter og forskjellige tider.
=== Renslighet ===
Islam har mange regler for både praktisk og rituell hygiene. Islamsk hygiene omfatter den rituelle vasken av hender, føtter, armer, ben, hode og ansikt før bønn eller andre religiøse handlinger, og hygieniske tiltak etter «urene» handlinger som toalettbesøk, samleie, kontakt med skitne gjenstander og så videre. Den omfatter også generelt hygienisk vedlikehold av kroppen som regelmessige bad, klipping av negler og hår og så videre.
=== Spiseregler ===
Muslimer følger i likhet med flere andre religioner visse regler for hva de kan spise og drikke. Det som muslimer kan spise og drikke kalles halal (tillatt), det de ikke kan spise og drikke kalles Haram (forbudt). Mat og drikke som er «Haram» inkluderer:
Alkoholholdig drikke (det finnes teologiske retninger som tillater alkohol som ikke er laget av druer – som øl, whisky og lignende)
Blod
Kjøttet til kjøttetende og altetende dyr som griser, aper, hunder og katter. (Dyr som spiser fisk telles ikke som kjøttetere)
Kjøtt som ikke er slaktet på lovlig måte i Allahs navn.
=== Moskeer ===
Utdypende artikkel: Moské
En moské eller «masjid» på arabisk, er muslimers gudshus. Moskeens hovedfunksjon er som et sted hvor muslimer kan samles for å be, men er også viktig som en læringsinstitusjon. Muslimer mener den første moskeen var Kaaba, og at den ble bygd av Abraham. Moskeer står generelt for de fremste eksemplene for islamsk arkitektur.
=== Helligdager ===
De viktigste helligdagene i islam er id al-fitr som markerer avslutningen av fastemåneden ramadan, og id al-adha samtidig med den årlige pilegrimsreisen hajj. Andre islamske helligdager inkluderer profeten Muhammeds fødselsdag «Al-Mawlid Al-Nabawwi», og dagen da muslimer tror Muhammed dro til paradis via Jerusalem «Al-isra wa-l-miraj». Sjiamuslimer feirer også dagen de mener Muhammed erklærte Ali ibn Abi Talib som sin etterfølger «Id ul-Ghadir».
=== Frafalne ===
Enkelte hadithtekster argumenterer for dødsstraff for frafalne (apostasi), selv om dette ikke nevnes i Koranen. Selv om dødsstraff for apostasi er fjernet i de fleste muslimske land vil det oftere ha sivilrettslige konsekvenser: tap av arverett og rett til eiendom. Noen steder behandles apostasi som blasfemi («gudsbespottelse»), og i Pakistan ble det i 1985 innført dødsstraff for blasfemi. Reaksjonene på frafall begrunnes med at islam, historisk sett, ikke bare er en religion, men også en sosial og politisk orden. Dødsstraff gjelder likevel ikke for kvinner. Blant land som praktiserer dødsstraff for frafalne er Saudi-Arabia, Pakistan og Iran. I vestlige land som Norge utsettes frafalne for sosial utfrysing.
== Trosretninger ==
Det store flertallet av muslimer tilhører de to hovedgruppene Sunniislam og Sjiaislam.
=== Sunni ===
Utdypende artikkel: SunniislamEt klart flertall av muslimer faller under betegnelsen «sunni». Navnet «sunni» kommer fra «Sunnah», og sunnah har en viktig posisjon i sunniislam. Sunniislam kom etter hvert til å bestå av fire tradisjonelle madhaber (lovskoler); Maliki, Shafi'i, Hanafi, og Hanbali. Alle fire anerkjenner de andres legitimitet, og en sunnimuslim kan fritt velge hvilken madhab som han (eller hun) velger å følge. I nyere tid har det vokst frem en ny ortodoks bevegelse innenfor sunni-islam, Salafismen. Mange salafister velger å ikke kategorisere seg selv som en del av noen av de fire tradisjonelle lovskolene. Salafistene mener islam har blitt forurenset av ikke-islamske ideer og oppfinnelser gjennom århundrene. Mange salafister ønsker å gjenopprette den opprinnelige islam slik den fremsto på Muhammeds egen tid, andre mener islam må tilpasses den moderne verden uten å tape sin kjerne og sine tradisjoner.
=== Sjia ===
Utdypende artikkel: SjiaislamSjiamuslimer er den nest største grenen av islam, og skiller seg fra sunnier ved at de forkaster legitimiteten til de tre første kalifene. De mener profetens fetter og svigersønn, Ali ibn Abi Talib, og hans etterkommere er de rettmessige herskerne i islam. Sjiaislam utviklet seg ut fra denne uenigheten over hvem som skulle lede muslimene etter Muhammeds død. Sjia-muslimene mener Muhammed utnevnte Ali til etterfølger, noe som avvises av sunnimuslimer.
Sjiaene anerkjenner en del forskjellige hadit-samlinger fra sunniene og har en del egne religiøse regler og tradisjoner. Sjiaislam forekommer i flere varianter.
=== Sufisme ===
Utdypende artikkel: SufismeSufisme er en fellesbetegnelse for islamsk mystisisme og brukes på både sjia- og sunnimuslimske grupperinger. Et flertall av sunnimuslimer regner sufisme/tassawuf som en integrert del av sunniislam. Noen av de mest kjente sufi-brorskapene er Qadiri, Naqshbandi, Suhrawardi, Shadhili, Chishti og Rifa‘i. En sufilærd kan ofte ha tilknytning til flere brorskap.
Sufier legger generelt større vekt på det indre spirituelle aspektet ved religiøsitet enn etterfølgelse av religiøse regler. Sufier mener at det å kontrollere sitt eget ego og gi slipp på selvpålagte mentale begrensninger er nødvendig for virkelig å kunne akseptere og underkaste seg Allah. Forskjellige meditasjonsteknikker og ritualer som har som mål å overgi kropp og sjel til guds vilje: å bli ett med Allah er et viktig element i mange sufigrupperinger.
== Islams trosartikler ==
Sunnimuslimer oppsummerer islams viktigste prinsipper og handlinger i fem søyler og seks trosartikler, mens Sjiamuslimer deler dem opp i fem røtter og ti grener.
=== Islams fem søyler ===
Utdypende artikkel: Islams fem søylerI sunniislam uttrykkes den islamske trospraksis i fem søyler. Trosbekjennelsen regnes som den første og viktigste.
Trosbekjennelsen (Shahadah) – den forpliktende bekjennelsen at «Det finnes ingen gud unntatt Allah, og Muhammed er Hans sendebud»
Bønnen (salah) – fem daglige rituelle tidebønner.
Almissen (zakat) – pålegg om å betale av sine eiendeler til fordel for fattige og syke. Velferdsskatten utgjør 2,5 % av formuen
Fasten (sawm) – Den månedslange fasten som gjennomføres i Ramadan er både en viktig tradisjon som preger muslimske samfunn og et uttrykk for tilbedelse, renselse og konsentrasjon. I løpet av fastemåneden skal man ikke spise eller drikke mellom soloppgang og solnedgang
Pilegrimsreisen (hajj) – alle troende muslimer pålegges å foreta en pilegrimsreise til Mekka minst én gang i løpet av livet. Pilegrimsreisen til Mekka foretas i det islamske års 12. måned – diil-hajj.
=== Islams seks trosartikler ===
I sunniislam deles de viktigste tingene en muslim må tro på i seks trosartikler.
Allahs enhet (Tawhid) – Troen på den ene Gud, og forkastelsen av alle andre guddommer.
Englene (Mala'ika) – Troen på englene skapt for å tjene Allah.
De hellige skriftene (kutub) – Troen på De hellige skrifter.
Profetene (nabi og Rasool) – Troen på profetene, sendt fra Allah for å rettlede menneskene.
Dommedag (Qiyâmah) – Troen på dommedag og oppstandelsen, da alle mennesker vil bli holdt ansvarlige for sine handlinger på jord.
Skjebne (Qadr) – Troen på Skjebnen, at alt som skjer i denne verden er forutbestemt.
=== Islams fem røtter ===
I Sjiaislam deles de viktigste tingene en muslim må tro på i fem røtter.
Allahs enhet (Tawhid) – Troen på den ene Gud, og forkastelsen av alle andre guddommer.
Allahs rettferdighet (Adalah) – Troen på Allahs rettferdighet.
Profetenes ufeilbarighet (Nubuwwah) – Troen på profetenes ufeilbarlighet.
Imamatet (Imāmah) Troen på at gud har valgt visse mennesker til å lede de troende, og at profene velger en etterfølger til å lede de troende.
Dommedag (Qiyâmah) – Troen på dommedag og oppstandelsen, da alle mennesker vil bli holdt ansvarlige for sine handlinger på jord.
=== Islams ti grener ===
I sjiaislam uttrykkes den islamske trospraksis i ti grener.
Bønnen (salah) – Fem daglige rituelle tidebønner.
Fasten (sawm) – Den månedslange fasten som gjennomføres i Ramadan er både en viktig tradisjon som preger muslimske samfunn og et uttrykk for tilbedelse, renselse og konsentrasjon. I løpet av fastemåneden skal man ikke spise eller drikke mellom soloppgang og solnedgang
Pilegrimsreisen (hajj) – Alle troende muslimer pålegges å foreta en pilegrimsreise til Mekka minst én gang i løpet av livet. Pilegrimsreisen til Mekka foretas i det islamske års 12. måned – diil-hajj.
Almissen (zakat) – Pålegg om å betale av sine eiendeler til fordel for fattige og syke. Velferdsskatten utgjør 2,5 % av formuen
Femtedel (Khums) – Betaling av en femtedel av inntekter til det islamske samfunnet.
Bestrebelse (Jihad) – Den store jihad; kampen mot ondskapen i en selv, og den lille jihad; kampen mot fiender av islam.
Oppmuntring (Amr-Bil-Ma'rūf) – Oppmuntre andre til å gjøre gode handlinger.
Overtaling (Nahi-Anil-Munkar ) – Overtale andre til ikke å gjøre onde handlinger.
Kjærlighet til Ahl al-Bayt (Tawalla) – Å elske profeten Muhammeds familie.
Hat til fiender av Ahl al-Bayt (Tabarra) – Å kutte alle forbindelser med fiender av profeten Muhammeds familie.
== Historie ==
Utdypende artikkel: Islams historie
=== Muhammed (570-632) ===
Muhammed ble født i Mekka i år 570, og i år 610, 40 år gammel, fikk han en åpenbaring fra engelen Gabriel. Etter tre år med bønn og meditasjon, mottok han nye åpenbaringer og begynte å spre sitt budskap offentlig i Mekka. Men hans budskap og økende oppslutning førte raskt til konflikter med makteliten i Mekka, og i år 622, etter en forespørsel fra klanoverhodene i oasen Yathrib (Medina) om å megle i en årelang klanfeide, utvandret Muhammed til Medina med mange av sine tilhengere. Denne utvandringen markerer starten på islamsk tidsregning. Konflikten i området ble raskt løst ved at det store flertallet av oasens innbyggere innen kort tid konverterte til islam, og ved at Muhammed utarbeidet en grunnlov for oasen som skapte en likeverdig føderasjon mellom stammene. Da flertallet av stammene konverterte til islam ble Muhammed oasens leder, og han gikk raskt inn i allianser med nabostammer. I Mekka så man på dette som en stor trussel mot seg, og de erklærte krig mot Medina. Over de neste årene møttes partene på slagmarken tre ganger, hvorav muslimene vant to og en endte uavgjort, og muslimene utvidet sin innflytelse i regionen. Etter at muslimene ble hindret i å utføre en pilegrimsreise til Mekka i år 628, inngikk partene en våpenhvile. Muslimer og mekkanere kunne for første gang på år møtes fritt, og nok en gang begynte mekkanere å konverterte til islam. Men konflikten mellom makteliten i Mekka og muslimene fortsatte å ulme under overflaten, og i år 630, etter at allierte av Mekka angrep en klan alliert med muslimene, presenterte Muhammed mekkanerne for et ultimatum. De ble gitt tre alternativer:
Betale erstatning for de som døde i angrepet.
Fordømme angrepet og bryte alle bånd med gjerningsmennene.
Erklære at våpenhvilen var over.Mekkanerne valgte å erklære våpenhvilen for over, men Muhammeds tilhengerskare hadde vokst betraktelig siden våpenhvilen ble inngått, og muslimene marsjerte mot Mekka med en styrke på titusen mann ifølge muslimske kilder. Mekkanerne overga seg straks og flertallet av innbyggerne konverterte til islam, når muslimene inntok byen. Med Mekkas fall, var muslimene blitt den dominerende makten på Den arabiske halvøy, og innen kort tid var Arabia under muslimsk styre, og de fleste arabere konverterte til islam. Innen Muhammeds død i år 632, hadde islam begynt å spre seg til det som i dag er Syria og Irak.
=== De fire første kalifene (632-661) ===
Etter Muhammeds plutselige bortgang av naturlige årsaker, møttes en gruppe muslimer for å avgjøre hvem som skulle lede muslimene videre. Møtet ble kalt sammen i stor hast og etter kort men opphetet diskusjon valgte medlemmene på møtet Abu Bakr, Muhammeds svigerfar som leder og han ble den første kalifen. Både møtet og valget av Abu Bakr er et kontroversielt emne. Sunnier mener valget gikk riktig for seg, mens sjiaer ser på det som et kupp, både fordi blant andre Ali ibn Abi Talib, Muhammeds svigersønn ikke var til stede, og fordi de mener Muhammed hadde utnevnt Ali som etterfølger før sin død. Denne hendelsen danner utgangspunktet for splittelsen mellom Sjia- og Sunnimuslimer.
Abu Bakrs regjeringstid gikk for det meste med til å nedkjempe klaner som mente de utelukkende hadde underkastet seg Muhammed og at deres lojalitetsløfte sluttet med hans død. Abu Bakr døde av naturlige årsaker i år 634, og etter hans ønske ble Umar ibn al-Khattab utnevnt til ny kalif. Under Umar erobret kalifatet mange nye landområder. Muslimene erobret Mesopotamia og deler av Persia fra det Persiske rike og Syria, Palestina, Armenia, Egypt og deler av Nord-Afrika fra Det bysantinske riket. I år 644 ble Umar drept av en persisk slave som bar nag mot ham av personlige årsaker. Uthman ibn Affan ble valgt til Kalif etter Umars død. Under Uthmans styre falt restene av det persiske riket, Kypros, og mesteparten av Nord-Afrika og Kaukasus under kalifatets kontroll. Uthman utnevnte for det meste sine egne klansmenn fra umayyadklanen til guvernørstillinger i det nye imperiet, mange muslimer så på dette som nepotisme, og mente Uthman regjerte mer som en konge enn som «Den første blant likeverdige» som kalifen var ment å være. Dette førte til økt misnøye med hans styre og i år 656 ble han drept av en sint folkemengde i sitt eget hus.
Etter Uthmans død ble Ali ibn Abi Talib spurt om å bli muslimenes leder. Det blir sagt at han takket nei til å begynne med, fordi han ikke ønsket å profittere på Uthmans brutale drap, men at han til slutt takket ja etter at hans tilhengere insisterte. Mange mente derimot enten at han var medskyldig i drapet, eller at han ikke gjorde nok for å stille morderne for retten, og hans regjeringstid startet med å slå ned opprør, først fra profeten Muhammeds enke Aisha i «slaget ved Basra», og så fra Uthmans klansmann Muawiyah ibn Abi Sufyan, guvernør av Syria i «slaget ved Siffin» i år 657. Slaget ved Siffin ble løst ved megling, men en puritansk del av Alis tilhengere (kharijittene) som hadde ment han var utvalgt av Allah som muslimenes leder, mente megling over Allahs avgjørelse var blasfemisk og forlot han. I år 661 ble han drept av en gruppe kharijitter, og Muawiyah tok makten som første kalif i det som utviklet seg til å bli det arvelige umayyadkalifatet.
Sunnimuslimer kaller de fire første kalifene for «de fire rettledete kalifene», mens Sjiamuslimer utelukkende anerkjenner Ali, og mener de andre tre ikke hadde rett på kalifatet. Alis død førte til et tydelig skille i det muslimske samfunnet mellom det som ble sjiaislam og sunniislam. Det betydde også slutten på den utvalgte Kalif, og fra da av forble Kalifatet en arvelig monarkisk institusjon.
=== Umayyadekalifatet (661-750) ===
Et av Muawiyahs første handlinger som kalif var å flytte hovedstaden til kalifatet fra Medina til Damaskus, hvor han hadde vært guvernør. Området under muslimsk styre fortsatte å vokse under umayyadene, og innen år 750 hadde det som i dag er Pakistan, resten av Nord-Afrika, mesteparten av Sentral-Asia samt Spania og Sør-Frankrike falt under islamsk styre. Det var likevel økende misnøye med umayyadenes styre, både fordi de hadde gjort kalifatet monarkisk og fordi de aktivt forsøkte å bremse islams vekst blant befolkningen i imperiet. Ikke-muslimer måtte betale en skatt til kalifatet i bytte mot beskyttelse og trosfrihet, og jo flere som konverterte til islam, jo lavere ble disse skatteinntektene. I 750 tok abbasidene makten fra de stadig mer upopulære umayyadene. Umayyadekalifatet blir generelt sett på som negativt av både Sunni og Sjiamuslimer, og mange mener det betydde slutten for den ekte islamske staten, styrt etter Allahs vilje.
=== Abbasidekalifatet frem til Bagdads fall (750-1258) ===
Abbasidene klarte aldri å få full kontroll over Kalifatet. Umayyadene beholdt kontrollen over Spania, og innen kort tid tok et nytt dynasti (Idrisiddynastiet) makten i Nord-Afrika. Hele den muslimske verden har aldri befunnet seg under en eneste leder siden. Abbasidene flyttet i år 763 kalifatets hovedstad fra Damaskus til Bagdad for å komme nærmere sin persiske maktbase.
Abbasidene fant det vanskeligere og vanskeligere å kontrollere imperiet og lokale guvernører fikk stadig mer makt under deres styre. Samtidig la abbasidene grunnlaget for senere tyrkisk dominans i Midtøsten ved å basere de væpnede styrkene på tyrkiske slaver (mamlukene). Umayyadene i Spania erklærte seg selv som de rettmessige kalifene i opposisjon til abbasidene, og den islamske kulturen i Spania fikk utvikle seg mer eller mindre selvstendig fra resten av den muslimske verden. Men også Spania ble fragmentert i mindre stater som skapte grunnlaget for den kristne gjenerobringen. Innen år 1235 hadde hele Den iberiske halvøy bortsett fra Granada falt til kristne konger, og i 1492 falt også Granada.
I Egypt, Syria, Palestina, Sicilia og Libya styrte de sjiittiske fatimidene i realiteten selvstendig fra abbasidene. På slutten av 1000-tallet begynte også de kristne korstogene i Midtøsten, og frem til slutten av 1100-tallet eksisterte flere små korsfarerstater i Midtøsten. Tiden under abbasidekalifatet så også flere invasjoner fra tyrkiske stammer som var nykonverterte til islam, og i 1258 falt Bagdad til mongolske styrker og flesteparten av abbasidene ble drept. Fra da av eksisterte kalifatet utelukkende i teorien selv om abbasidene beholdt tittelen til 1517.
=== Fra Bagdads fall til det 20. århundre ===
Etter at abbasidene mistet all reell makt, ble utviklingen i de forskjellige delene av den muslimske verden til større og større grad styrt av lokale forhold, og den muslimske verden ble mer og mer fragmentert. I århundrene som fulgte vokste det frem tre store imperier:
Safavideimperiet i Persia.
Det osmanske riket i Midtøsten, Nord-Afrika, Anatolia, Balkan og Kaukasus.
Mogulriket på det Indiske subkontinent og i deler av Sentral-Asia.I tillegg spredte islam seg til nye deler av verden:
Til Vest-Afrika gjennom handelsrutene over Sahara.
Til Øst-Afrika gjennom handelen på Det indiske hav.
Til Indonesia gjennom handelen på Det indiske hav.Til tross for dette ble de islamske statenes strategiske og økonomiske interesser i verden stadig svekket i denne perioden, på grunn av Europas voksende verdensdominans. Innen det 20. århundret var alle statene i den muslimske verden enten blitt europeiske kolonier og protektorater, eller de var på randen av kollaps grunnet etniske og religiøse konflikter, og politisk og økonomisk stagnasjon.
=== Islam i det 20. århundre ===
Det 20. århundre så store forandringer i den muslimske verden. Etter første verdenskrig kollapset det siste muslimske imperiet, Det osmanske riket, og etter annen verdenskrig var mesteparten av statene i den muslimske verden blitt selvstendige. De fleste nye muslimske statene forsøkte å imitere vestlige stater i form, og mange prøvde å fremme nasjonalisme og nasjonal stolthet i befolkningen. Samtidig vokste det frem sterke krefter som så på de siste århundrene av islamsk historie som islams middelalder, og ønsket enten en islamsk renessanse, og en oppbygning av et nytt moderne samfunn basert på islams storhetstid i stedet for basert på vesten, eller en forkastelse av det de så på som uislamske nyvinninger, og en direkte gjenskapelse av det de så på som det rene, ubesudlete islamske samfunnet etter profeten Muhammeds død. Dannelsen av staten Israel i det mange muslimer så på som islamsk kjerneland skapte også økende motstand mot vesten og skapte grobunn for islamistisk ekstremisme og terrorisme.
Islam er en verdensreligion, og det finnes muslimer av de fleste etniske bakgrunner, hudfarger og språk. I dag bor det mellom 1,3 og 1,5 milliarder muslimer i verden, og i antall tilhengere regnes islam som verdens nest største religion.
=== Islam i Europa ===
I Europa har islam en historie fra 700-tallet da Al-Andalus ble etablert på Den iberiske halvøy. I 948 ble emiratet på Sicilia etablert etter at Palermo var inntatt 100 år tidligere. I middelalderen misjonerte dervisjer på Balkan og en del kristne folkegrupper særlig bogomiler gikk over til islam. Tyrkiske styrker krysset Evros i 1371 og etter osmansk styre ble etablert på Balkan på 1400-tallet ble konvertering vanlig. De osmanske herskerne påbød ikke konvertering, men muslimer betalte lavere skatt til sultanen. Ikke-muslimer fikk heller ikke ha høyere stillinger i militæret og i statsadministrasjonen. På 1500-tallet var en stor del av eliten omvendt. En hypotese er at den raske konverteringen skyldtes at både den katolske og den ortodokse kirken hadde svake institusjoner: Islam slo særlig gjennom i Bosnia og Montenegro langs den gamle konfliktlinjen mellom østkirken og vestkirken, en delelinje som oppsto innenfor Romerriket i 395. I bulgarske, serbiske og rumenske områder sto den ortodokse kirken sterkt at den ble anerkjent av sultanen som såkalt «millet». Den serbiske kirkens selvstendighet ble gjenopprettet av patriarken Makarije i 1557. Han var bror (eller fetter) av storvisir Mehmet Pasha Sokolović. Milletene ble forløperne for dagens nasjoner på Balkan og opphavet til den sterke koblingen mellom nasjon og kirke. På 1600-tallet var Beograd en delvis islamsk by med flere titalls moskeer, bare Bajraklimoskéen står igjen.Etter det andre serbiske opprøret i 1815 ble «tyrkerne» fordrevet fra områder som løsrev seg fra Det osmanske riket. Nasjonalstatenes fremvekst på Balkan på 1800-tallet førte til omfattende utvandring eller fordriving av muslimer til områder fortsatt kontrollert av sultanen. Etter den første balkankrigen (1912-1913) utvandret eller flyktet 400.000 til osmansk område, og utvandringen fortsatte i mellomkrigstiden blant annet ved befolkningsutveksling med Hellas etter Lausanne-traktaten. Etter andre verdenskrig forlot 200.000 muslimer Makedonia, Kosovo og Sanjak Novi Pazar (dagens Sandžak) og slo seg ned i Istanbul-området. Da de kommunistiske regimene i Romania og Bulgaria utviklet seg i en nasjonalistisk retning ble muslimene marginalisert. I 1984 satte Bulgaria i gang en nasjonal gjenfødelse og i løpet av et år fikk 850.000 borgere «bulgariserte» navn. Sommeren 1989 utvandret 300.000-400.000 muslimer til Tyrkia. I Albania innledet Enhver Hoxha i 1967 en anti-religions politikk der imamer, dervisjer og kristne prester ble forfulgt og til dels henrettet. Etter regimets fall i 1991 ble religiøse institusjoner i Albania bygget opp fra ingenting. Etter Dayton-avtalen skjedde oppbygging av islamsk institusjoner i kantoner med bosniakisk befolkningsflertall.
=== Islam i Norge ===
I Norge var det pr 2005 ca. 80 000 medlemmer i registrerte islamske trossamfunn, fordelt på 92 ulike trossamfunn/menigheter. Den største menigheten er World Islamic Mission i Oslo, med ca. 6000 medlemmer. Islamsk Råd Norge er en paraplyorganisasjon.
=== Islamisme ===
Islamisme er en politisk ideologi som har som mål at samfunnet skal styres i henhold til islam. Islamistiske bevegelser har vært en voksende faktor i mange land de siste årene, både i land der muslimer er i majoritet og der de er i minoritet. Islamisme er basert på den tanke at islam ikke bare er en religiøs tro, men også et politisk system, som muslimer bør arbeide for å innføre i de land hvor de er i majoritet. Den militante islamismen som er mest synlig, er historisk sett en frigjøringsideologi med røtter i 1920-årene og dannelsen av Det muslimske brorskapet i Egypt i 1928. Islamismen ble for alvor kjent i vestlige medier på 1990-tallet.
Det er svært omdiskutert hvorvidt islamisme er en integrert del av muslimsk tro og liv. Både islamister og islam-kritikere vil ofte velge å beskrive islamisme som islams naturlige tilstand, mens både tradisjonalister og moderate muslimer vil understreke at islamisme er én mulig forståelse av islam.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kari Vogt. Hva er islam?. Universitetsforlaget, 2007 ISBN 978-82-15-00530-0
Nora S. Eggen. Koranen : innføring i en tekst-og tolkningstradisjon. Solum, 2007 ISBN 978-82-560-1528-3
Nora S. Eggen. Islam. Gyldendal, 2002 ISBN 82-05-30339-8
Nora S. Eggen. Den utvalgte : historien om profeten Muhammads liv. Solum, 2002 ISBN 82-560-1260-9
Paul Lunde. Islam. Damm, 2002
Kværne og Vogt. Religionsleksikon. Cappelen 2002 ISBN 82-02-19667-1
Kari Vogt. Islam på norsk : moskeer og islamske organisasjoner i Norge. Cappelen, 2000 ISBN 82-02-18463-0
Anne Dessingthon, Tasmin Mujahid. Inn i det ukjente, en bok om islam. NRK, 1992
== Eksterne lenker ==
(en) Islam – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
historie.cappelen.no: Kort om islam, med gode lenker
Islam.no
Om islam på Alnakka.net (wiki)
Islam.no Tidstavle over islams historieKoranenOnline koranoversettelse på norsk
Norsk side om Koranen, med flere oversettelser og svar. | Hvorfor jeg ikke er muslim (orig. Why I Am Not a Muslim) er en bok utgitt anonymt, i 1995, under pseudonymet «Ibn Warraq», som påstår å ha muslimsk bakgrunn. | 197,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_Feria_Chapultepec_M%C3%A1gico | 2023-02-04 | La Feria Chapultepec Mágico | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fornøyelsesparker i Mexico by'] | La Feria Chapultepec Mágico er en fornøyelsespark i Chapultepec-parken i Mexico by. Den ble åpna i 1964 av den meksikanske staten. I 1992 ble den kjøpt av Grupo CIE, og de endra navnet fra Juegos Mecánicos de Chapultepec til det den heter i dag.
| La Feria Chapultepec Mágico er en fornøyelsespark i Chapultepec-parken i Mexico by. Den ble åpna i 1964 av den meksikanske staten. I 1992 ble den kjøpt av Grupo CIE, og de endra navnet fra Juegos Mecánicos de Chapultepec til det den heter i dag.
== Eksterne lenker ==
(es) Offisielt nettsted
(en) La Feria Chapultepec Mágico – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(es) Hjemmeside hos Grupo CIE
(en) La Feria Chapultepec Mágico hos Rollercoaster Database | La Feria Chapultepec Mágico er en fornøyelsespark i Chapultepec-parken i Mexico by. Den ble åpna i 1964 av den meksikanske staten. | 197,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nobuo_Arai | 2023-02-04 | Nobuo Arai | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 15. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Japanske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Japan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1928'] | Nobuo Arai (født 1909, død 15. juni 1990) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Arai vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det japanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri bak USA, som vant med tiden 9.36,2 som var ny verdensrekord. De andre på laget var Tokuhei Sada, Katsuo Takaishi og Hiroshi Yoneyama. Arai deltok også på både 400- og 1500 meter fri men kvalifiserte seg ikke til finalen..
| Nobuo Arai (født 1909, død 15. juni 1990) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Arai vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det japanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri bak USA, som vant med tiden 9.36,2 som var ny verdensrekord. De andre på laget var Tokuhei Sada, Katsuo Takaishi og Hiroshi Yoneyama. Arai deltok også på både 400- og 1500 meter fri men kvalifiserte seg ikke til finalen..
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i svømming, 4 x 200 meter fri (Japan)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nobuo Arai – Olympedia
(en) Nobuo Arai – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nobuo Arai – databaseOlympics.com (arkivert) | Nobuo Arai (født 1909, død 15. juni 1990) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. | 197,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tokuhei_Sada | 2023-02-04 | Tokuhei Sada | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 17. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1933', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Japanske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1928'] | Tokuhei Sada (født 1909, død 17. desember 1933) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Sada vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det japanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri fem sekunder bak USA som vant med tiden 9.36,2 ny verdensrekord. De andre på laget var Nobuo Arai, Katsuo Takaishi og Hiroshi Yoneyama.
| Tokuhei Sada (født 1909, død 17. desember 1933) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Sada vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det japanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri fem sekunder bak USA som vant med tiden 9.36,2 ny verdensrekord. De andre på laget var Nobuo Arai, Katsuo Takaishi og Hiroshi Yoneyama.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i svømming, 4 x 200 meter fri (Japan)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tokuhei Sada – Olympedia
(en) Tokuhei Sada – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tokuhei Sada – databaseOlympics.com (arkivert) | Tokuhei Sada (født 1909, død 17. desember 1933) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. | 197,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Bagot_Glubb | 2023-02-04 | John Bagot Glubb | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske forfattere', 'Kategori:Britiske offiserer', 'Kategori:Distinguished Service Order', 'Kategori:Dødsfall 17. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the Bath', 'Kategori:Order of the British Empire (OBE)', 'Kategori:Personer fra Preston', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Bagot Glubb, bedre kjent som Glubb Pasha, (født 16. april 1897 i Preston i Lancashire, død 17. mars 1986 i Mayfield i Sussex) var en britisk offiser, kjent for å ha trenet og ledet Transjordans arabiske legion mellom 1939 og 1956. Han deltok både i den første som den andre verdenskrig. Han ble alvorlig såret i kampene på vestfronten under den første. Hans kjeve ble knust. I senere år førte dette til at hans arabiske kallenavn ble Hunaik, «kjevens far».
Han skrev også en rekke bøker om Midtøsten og arabiske forhold. Hans analyser konsentrerte seg om samtidens politikk i Midtøsten, basert på en kulturell som historisk kontekst. Han skrev også to bøker med selvbiografisk innhold.Glubb ble utnevnt til Knight Commander av Order of the Bath, Companion av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, offiser av Order of the British Empire og ble tildelt Distinguished Service Order.
| John Bagot Glubb, bedre kjent som Glubb Pasha, (født 16. april 1897 i Preston i Lancashire, død 17. mars 1986 i Mayfield i Sussex) var en britisk offiser, kjent for å ha trenet og ledet Transjordans arabiske legion mellom 1939 og 1956. Han deltok både i den første som den andre verdenskrig. Han ble alvorlig såret i kampene på vestfronten under den første. Hans kjeve ble knust. I senere år førte dette til at hans arabiske kallenavn ble Hunaik, «kjevens far».
Han skrev også en rekke bøker om Midtøsten og arabiske forhold. Hans analyser konsentrerte seg om samtidens politikk i Midtøsten, basert på en kulturell som historisk kontekst. Han skrev også to bøker med selvbiografisk innhold.Glubb ble utnevnt til Knight Commander av Order of the Bath, Companion av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, offiser av Order of the British Empire og ble tildelt Distinguished Service Order.
== Bibliografi ==
The Yezidis, Sulubba, and Other Tribes of Iraq and Adjacent Regions (1943), skrevet sammen med Henry Field
The Story of the Arab Legion (1948)
A Soldier with the Arabs (1957)
Britain and the Arabs: A Study of Fifty Years, 1908 to 1958 (1959)
War in the Desert: An R.A.F. Frontier Campaign (1960)
The Great Arab Conquests (1963)
The Empire of the Arabs (1963)
The Course of Empire: The Arabs and Their Successors (1965)
The Lost Centuries: From the Muslim Empires to the Renaissance of Europe, 1145-1453 (1966)
Syria, Lebanon and Jordan (1967)
The Middle East Crisis: A Personal Interpretation (1967)
A Short History of the Arab Peoples (1969)
The Life and Times of Muhammad (1970)
Peace in the Holy Land: An Historical Analysis of the Palestine Problem (1971)
Soldiers of Fortune: The Story of the Mamlukes (1973)
The Way of Love: Lessons from a Long Life (1974)
Haroon Al Rasheed and the Great Abbasids (1976)
Into Battle: A Soldier's Diary of the Great War (1977)
The Fate of Empires and Search for Survival (1978)
Arabian Adventures: Ten Years of Joyful Service (1978)
The Changing Scenes of Life: An Autobiography (1983)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
1956 - «King of Jordan sacks British general», video og artikkel hos BBC
Morris, Benny: Review: The Road to Jerusalem, The Guardian | John Bagot Glubb, bedre kjent som Glubb Pasha, (født 16. april 1897 i Preston i Lancashire, død 17. | 197,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hiroshi_Yoneyama | 2023-02-04 | Hiroshi Yoneyama | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 24. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 23. mars', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Japanske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Japan', 'Kategori:Personer fra prefekturet Ibaraki', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1928'] | Hiroshi Yoneyama (født 23. mars 1909, død 24. januar 1988) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Yoneyama vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det japanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri fem sekunder bak USA som vant med tiden 9.36,2 ny verdensrekord. De andre på laget var Nobuo Arai, Tokuhei Sada og Katsuo Takaishi. Yoneyama deltok også på 400 meter fri men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen.
| Hiroshi Yoneyama (født 23. mars 1909, død 24. januar 1988) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam.
Yoneyama vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det japanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri fem sekunder bak USA som vant med tiden 9.36,2 ny verdensrekord. De andre på laget var Nobuo Arai, Tokuhei Sada og Katsuo Takaishi. Yoneyama deltok også på 400 meter fri men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i svømming, 4 x 200 meter fri (Japan)
== Eksterne lenker ==
(en) Hiroshi Yoneyama – Olympedia
(en) Hiroshi Yoneyama – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hiroshi Yoneyama – databaseOlympics.com (arkivert) | Hiroshi Yoneyama (født 23. mars 1909, død 24. | 197,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katsuo_Takaishi | 2023-02-04 | Katsuo Takaishi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Dødsfall 13. april', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Japanske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Japan', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Japan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1924', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1928'] | Katsuo Takaishi (født 14. oktober 1906, død 13. april 1966) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Takaishi vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det japanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri fem sekunder bak USA som vant med tiden 9.36,2 ny verdensrekord. De andre på laget var Nobuo Arai, Tokuhei Sada og Hiroshi Yoneyama. Takaishi kom på tredjeplass 100 meter fri bak amerikaneren Johnny Weissmuller og István Bárány fra Ungarn.
| Katsuo Takaishi (født 14. oktober 1906, død 13. april 1966) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam.
Takaishi vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det japanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri fem sekunder bak USA som vant med tiden 9.36,2 ny verdensrekord. De andre på laget var Nobuo Arai, Tokuhei Sada og Hiroshi Yoneyama. Takaishi kom på tredjeplass 100 meter fri bak amerikaneren Johnny Weissmuller og István Bárány fra Ungarn.
== OL-medaljer ==
1928 Amsterdam - Sølv i svømming, 4 x 200 meter fri (Japan)
1928 Amsterdam - Bronse i svømming, 100 meter fri
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Katsuo Takaishi – Olympics.com
(en) Katsuo Takaishi – Olympic.org
(en) Katsuo Takaishi – Olympedia
(en) Katsuo Takaishi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Katsuo Takaishi – Swimming Hall of Fame | Katsuo Takaishi (født 14. oktober 1906, død 13. | 197,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/University_of_Canberra | 2023-02-04 | University of Canberra | ['Kategori:149°Ø', 'Kategori:1990 i Australia', 'Kategori:35°S', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universiteter i Australia', 'Kategori:Utdanning i Canberra', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1990'] | University of Canberra (eller UC) er et offentlig universitet i Canberra i Australia. Det ble grunnlagt i 1967 som Canberra College of Advanced Education og ble akkreditert som universitet, som følge av Dawkinsreformen, i 1990. Campusen ligger i bydelen Bruce i Canberra.
| University of Canberra (eller UC) er et offentlig universitet i Canberra i Australia. Det ble grunnlagt i 1967 som Canberra College of Advanced Education og ble akkreditert som universitet, som følge av Dawkinsreformen, i 1990. Campusen ligger i bydelen Bruce i Canberra.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) University of Canberra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | University of Canberra (eller UC) er et offentlig universitet i Canberra i Australia. Det ble grunnlagt i 1967 som Canberra College of Advanced Education og ble akkreditert som universitet, som følge av Dawkinsreformen, i 1990. | 197,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bathgate | 2023-02-04 | Bathgate | ['Kategori:3°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i West Lothian', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Bathgate (skotsk-gælisk: Both Cheit; skotsk: Bathket eller Bathkit) er en by (town) i regionen West Lothian i Skottland. Den ligger omtrent 20 kilometer sørvest for Edinburgh og 8 km vest for Livingston og ved siden av motorveien M8. De nærmeste bosetningene rundt Bathgate er Blackburn, Armadale, Fauldhouse, Whitburn, Livingston, Stoneyburn og Linlithgow. Folketallet er for 2020 beregnet til 23 600 innbyggere.Bathgate ligger omtrent tre km sør for den neolittiske gravplassen Cairnpapple Hill. Området rundt Bathgate har vært befolket siden ca. 3500 f.Kr.. Ved byen ligger et lite steinbrudd, East Kirkton Quarry. Her ble fossilet av et urreptil eller en avansert panserpadde, Westlothiana lizziae (oppkalt etter distriktet West Lothian) funnet i 1987. På 1100-tallet var Bathgate en liten bygd, med en kirke ved Kirkton og et festning sør for dagens sentrum. Lokale gruver ble etablert på 1600-tallet, men byen forble liten i størrelse fram til den industrielle revolusjonen kom på 1800-tallet.
Ved viktoriatiden vokste Bathgate fram som et industri- og gruvesenter, hovedsakelig knyttet med kull- og skiferoljeindustrien. På begynnelsen av 1900-tallet hadde mye av gruvedriften og tungindustrien rundt byen opphørt, og byen utviklet produksjonsindustri, hovedsakelig innen produksjon av kjøretøy og senere elektronikk før disse fabrikkene stengte på slutten av 1900-tallet. I dag er Bathgate den nest største byen i West Lothian, etter Livingston og fungerer som en regional pendlerby innenfor det skotske sentralbeltet.
| Bathgate (skotsk-gælisk: Both Cheit; skotsk: Bathket eller Bathkit) er en by (town) i regionen West Lothian i Skottland. Den ligger omtrent 20 kilometer sørvest for Edinburgh og 8 km vest for Livingston og ved siden av motorveien M8. De nærmeste bosetningene rundt Bathgate er Blackburn, Armadale, Fauldhouse, Whitburn, Livingston, Stoneyburn og Linlithgow. Folketallet er for 2020 beregnet til 23 600 innbyggere.Bathgate ligger omtrent tre km sør for den neolittiske gravplassen Cairnpapple Hill. Området rundt Bathgate har vært befolket siden ca. 3500 f.Kr.. Ved byen ligger et lite steinbrudd, East Kirkton Quarry. Her ble fossilet av et urreptil eller en avansert panserpadde, Westlothiana lizziae (oppkalt etter distriktet West Lothian) funnet i 1987. På 1100-tallet var Bathgate en liten bygd, med en kirke ved Kirkton og et festning sør for dagens sentrum. Lokale gruver ble etablert på 1600-tallet, men byen forble liten i størrelse fram til den industrielle revolusjonen kom på 1800-tallet.
Ved viktoriatiden vokste Bathgate fram som et industri- og gruvesenter, hovedsakelig knyttet med kull- og skiferoljeindustrien. På begynnelsen av 1900-tallet hadde mye av gruvedriften og tungindustrien rundt byen opphørt, og byen utviklet produksjonsindustri, hovedsakelig innen produksjon av kjøretøy og senere elektronikk før disse fabrikkene stengte på slutten av 1900-tallet. I dag er Bathgate den nest største byen i West Lothian, etter Livingston og fungerer som en regional pendlerby innenfor det skotske sentralbeltet.
== Historie ==
=== Middelalderen ===
Bathgate første gang skriftlig dokumentert i et bekreftelsesbrev av kong Malcolm IV av Skottland (1141–1165). I kongelige charter fra 1100-, 1200- og 1300-tallet har navnet på Bathgate dukket opp som: Bathchet (1160), Bathket (1250) og Bathgetum (1316). Batket på 1300-tallet, og på 1400-tallet dukket det opp som både Bathgat og Bathcat, sistnevnte en avlegger av Uchtred Dalrymples føydale avstamning, som hersket i gammel tid. Navnet er en forvanskning av et tidligere kumbrisk navn som betyr «Villsvinskogen» (engelsk Boar Wood, jf. walisisk baedd coed).Tidlige registreringer av Bathgate er noe overfladisk. Det er registrert at Uchtred Dalrymple, sheriff av Linlithgow og Geoffrey de Melville rundt 1160 kom til Bathgate på ordre fra kong Malcolm IV og målte opp et landområde som skulle danne grunnlaget for sognet Bathgate. Kirken og all dens tilknyttede eiendom var underlagt klosteret Holyrood Abbey på den tiden og betalte en tiendedel av inntekten fra landet til den institusjonen.I 1315 giftet Marjorie Bruce, datter av kong Robert Bruce, seg med Walter Stewart, 6. High Steward av Skottland (1293–1326). Medgiften til ektemannen inkluderte landene og Bathgate Castle, festningen i Bathgate. Walter døde på festningen den 9. april 1326. Festningen var først en enkel festningen av typen motte-and-bailey. Den ble forlatt etter 1327, og kun noen jordvoller eksisterer av det i dag. Dette ekteskapet feires fortsatt i en årlig konkurranse som utgjør en del av Bathgate Procession & John Newland Festival, i daglig tale kjent som Bathgate Galaday.Fra omtrent samme tid står restene av Bathgates tidligere sognekirke fortsatt på Kirkton. Den opprinnelige konstruksjonen fra 1100-tallet ble absorbert av en senere bygning i 1739 da en ny kirke ble reist på samme sted. Kirkens vegger ble konsolidert i 1846. Denne enkle hvitkalkede bygningen tjente samfunnet fram til den siste gudstjenesten den 9. april 1882. Kong Malcolm IV refererer til den opprinnelige kirken i et charter, hvor han ga den til munkene i Holyrood Abbey. Registreringer viser at Holyrood Abbey ga kirken til abbeden og munkene i Newbattle Abbey i 1327.
=== 1600- og 1700-tallet ===
I 1606 ble sølvmalm funnet ved nærliggende Hilderston, i skyggen av Cairnpapple Hill. Denne tilfeldige oppdagelsen startet et kortvarig prosjekt i området. Rådgivere til kong Jakob VI av Skottland ble gjort oppmerksom på funnet, og i april 1608 ble området tilbakeført til kronen. Prospektøren Bevis Bulmer og Thomas Foulis åpnet en gruve kalt «Guds velsignelse». En prøve av malmen ble sendt til London, og analysert i Tower of London. I desember 1608 var det klart at malmen i gruven var av varierende kvalitet, og i mars 1613 ble alle forsøk på å utvinne sølv fra området oppgitt.
Bathgate forble et veldig lite bygdesamfunn fram til midten av 1800-tallet med bare et angrep fra konvenantere på 1600-tallet for å urolige befolkningen.
=== 1800-tallet ===
Destilleriet Glenmavis i Bathgate ble etablert rundt 1800, og ble kjøpt opp i 1831 av John McNab, som produserte MacNab's Celebrated Glenmavis Dew fra samme sted fram til destilleriet ble nedlagt i 1910. I 1885 produserte destilleriet 302 833 liter (80,000 gallons) av singel malt whisky om året.I 1831 ble Bathgate Academy bygget som er Bathgates eneste store offentlige bygning av historisk betydning. Den ble finansiert av plantasjeeier John Newlands på Jamica. Bygningen ble senere en del av Balbardie Primary School, og ble ytterligere senere endret til private boliger.
Ved åpningen av jernbane mellom Edinburgh og Bathgate i 1849, var det gevinst for lokale gruver i å utvinne kull, kalk og jernstein.
James Youngs oppdagelse av kannelkull (mattgrå, gassrik kull) i Boghead-området i Bathgate, og den påfølgende åpningen av Bathgate Chemical Works i 1852, verdens første kommersielle oljeverk, som produserte parafinolje og parafinvoks, signaliserte en slutt på bygdesamfunnet fra tidligere århundrer. Da kullressursene avtok rundt 1866, begynte Young å destillere parafin fra mye mer lett tilgjengelig skifer. Landskapet til Lothians er fortsatt oversådd med oransje slaghauger (kalt bings) fra denne epoken. Kulldrift og steinbrudd og tilhørende industrier (teglverk, stålverk) var de fremste arbeidsgiverne i Bathgate mot slutten1800-tallet.
=== 1900-tallet ===
På midten av 1900-tallet hadde mange lokale industrier i byen blitt lagt ned og West Lothian ble utnevnt til et spesielt utviklingsområde. I slike områder ble det tilbudt ekstra økonomiske tilskyndelser av den britiske regjeringen for å hjelpe selskaper som ønsket å flytte. Som et resultat, i 1961, lokaliserte British Motor Corporation, som besto av det sammenslåtte Austin Motor Company og Morris Motors, et nytt lastebil- og traktoranlegg i Bathgate i stedet for å utvide Longbridge-anlegget som opprinnelig planlagt. Anlegget stengte i 1986 under eierskap av British Leyland.Tidlig i 1992 åpnet det amerikanske selskapet Motorola en fabrikk for produksjon av mobiltelefoner ved Easter Inch i Bathgate (nå Pyramids Business Park). I 2001 falt det globale markedet for mobiltelefoner kraftig, og som en konsekvens, til tross for press fra øverst hos britiske myndigheter, kunngjorde Motorola 24. april 2001 at fabrikken skulle stenges og 3106 arbeidsplasser gikk tapt. Området på 93 mål (380 000 m2) ble overtatt av HMRC. I 2021 og tidlig i 2022 opererte stedet som det viktigste vaksinesenteret for covid-19 i West Lothian. I desember 2021 ble det kunngjort at Pyramids Business Park ville bli stedet for et nytt stort film- og TV-studio. Noen tidligere produksjoner på stedet har inkludert TV-showet Good Omens og filmen T2 Trainspotting.
== Referanser ==
== External links ==
(en) Bathgate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
www.westlothian.com, Bathgate
National Library of Scotland: Scottish Screen Archive (archive film about Bathgate Festival Week, June 1951)
Bathgate Castle and Old Hall Knowe | Bathgate (skotsk-gælisk: Both Cheit; List of railway station names in English, Scots and Gaelic, NewsNetScotland skotsk: Bathket eller Bathkit The Online Scots Dictionary) er en by (town) i regionen West Lothian i Skottland. Den ligger omtrent 20 kilometer sørvest for Edinburgh og 8 km vest for Livingston og ved siden av motorveien M8. | 197,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gottlieb_Daimler | 2023-02-04 | Gottlieb Daimler | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 6. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1900', 'Kategori:Fødsler 17. mars', 'Kategori:Fødsler i 1834', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Tyske oppfinnere', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Gottlieb Daimler (født 17. mars 1834, død 6. mars 1900) var en tysk ingeniør som konstruerte en av verdens første biler. Han grunnla Daimler Motoren Gesellschaft i 1890.
| Gottlieb Daimler (født 17. mars 1834, død 6. mars 1900) var en tysk ingeniør som konstruerte en av verdens første biler. Han grunnla Daimler Motoren Gesellschaft i 1890.
== Referanser == | Gottlieb Daimler (født 17. mars 1834, død 6. | 197,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%8Eles_%C3%A9parses | 2023-02-04 | Îles éparses | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Omstridte områder', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 2007', 'Kategori:Ubebodde øyer', 'Kategori:Øyer i Afrika', 'Kategori:Øyer i De franske sørterritorier', 'Kategori:Øyer i Indiahavet'] | Îles éparses (fullt navn på fransk: (Les) îles éparses de l'océan Indien, oversatt: «spredte øyer i Indiahavet») er en fransk besittelse i Det indiske hav, bestående av fem grupper av små øyer. De har ingen befolkning, med unntak av personell på meteorologiske stasjoner.
| Îles éparses (fullt navn på fransk: (Les) îles éparses de l'océan Indien, oversatt: «spredte øyer i Indiahavet») er en fransk besittelse i Det indiske hav, bestående av fem grupper av små øyer. De har ingen befolkning, med unntak av personell på meteorologiske stasjoner.
== Oversikt ==
Tre av øyene, Bassas da India, Juan de Nova, og Europaøya ligger i den sørlige delen av Mosambikkanalen. Glorieusesøyene ligger også i Mosambikkanalen, men i den nordlige delen, øst for Komorene. Tromelinøya ligger rundt 400 kilometer øst for Madagaskar.
== Administrasjon og bruk ==
Siden 3. januar 2005 har Îles éparses blitt administrert på vegne av Frankrike av administrasjonen for De franske sørterritorier (TAAF — les Terres australes et antarctiques françaises), basert i Réunion. Îles éparses var tidligere under administrasjon av prefekten i Réunion, siden Madagaskars uavhengighet i 1960. Siden 21. februar 2007 utgjør Îles éparses det 5. distrikt av De franske sørterritorier.
Øyene er klassifisert som naturvernområder. Alle øyene unntatt Bassas da India har en flystripe på over 1000 meter. Frankrike har en militær garnison på rundt 14 mann på hver av øyene i Mosambikkanalen som gjøres krav på av Madagaskar.
Med unntak av Bassas da India har alle øyene meteorologiske stasjoner. De meteorologiske stasjonene på Glorieusesøyene, Juan de Nova, og Europaøya er automatisert. Spesielt stasjonen på Tromelinøya er viktig for varsling av sykloner som truer Madagaskar, Réunion eller Mauritius.
== Krav på øyene ==
Mauritius, Komorene, Seychellene, og Madagaskar bestrider Frankrikes overhøyhet over øyene. Mauritius gjør krav på Tromelinøya; Komorene og Seychellene gjør krav på Glorieusesøyene og Madagaskar gjør krav på de øvrige øyene i Mosambikkanalen. I Mosambikkanalen ligger også Banc du Geyser, som ble annektert av Madagaskar i 1976. Frankrike anser fortsatt Banc du Geyser som en del av Îles éparses.
Frankrike gjør også krav på en økonomisk sone på 200 nautiske mil rundt hver av de små øyene i Îles éparses, som sammen med kravene på økonomiske soner rundt Réunion og Mayotte totalt utgjør over en million kvadratkilometer i den vestre delen av Det indiske hav. Det er betydelig overlapping mot de økonomiske sonene til nabostatene.
== Se også ==
De franske sørterritorier
Frankrikes oversjøiske områder
Frankrikes administrative inndeling
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Scattered Islands in the Indian Ocean – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (fransk) | Îles éparses (fullt navn på fransk: (Les) îles éparses de l'océan Indien, oversatt: «spredte øyer i Indiahavet») er en fransk besittelse i Det indiske hav, bestående av fem grupper av små øyer. De har ingen befolkning, med unntak av personell på meteorologiske stasjoner. | 197,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bellsbank | 2023-02-04 | Bellsbank | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i East Ayrshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Bellsbank er en landsby (village) i regionen East Ayrshire i Skottland. Bellsbank ligger ved elven Doon, like sør for Dalmellington.
Ved folketellingen i 2001 hadde Bellsbank 1 619 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 1 530 innbyggere.
| Bellsbank er en landsby (village) i regionen East Ayrshire i Skottland. Bellsbank ligger ved elven Doon, like sør for Dalmellington.
Ved folketellingen i 2001 hadde Bellsbank 1 619 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 1 530 innbyggere.
== Referanser == | Bellsbank er en landsby (village) i regionen East Ayrshire i Skottland. Bellsbank ligger ved elven Doon, like sør for Dalmellington. | 197,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biggar | 2023-02-04 | Biggar | ['Kategori:3°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i South Lanarkshire', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Biggar (skotsk-gælisk: Bigear) er en by (town) i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den har historisk status som burgh. Byen er lokalisert i Southern Uplands i nærheten av elven Clyde. Den er lokalisert langs motorveien A702, og de nærmeste byene er Lanark og Peebles. Biggar er selv sentrum for et større landbruksdistrikt. I henhold til folketellingen i 2011 hadde Biggar en befolkning på 2 294 innbyggere, beregnet til 2 320 i 2014.
| Biggar (skotsk-gælisk: Bigear) er en by (town) i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den har historisk status som burgh. Byen er lokalisert i Southern Uplands i nærheten av elven Clyde. Den er lokalisert langs motorveien A702, og de nærmeste byene er Lanark og Peebles. Biggar er selv sentrum for et større landbruksdistrikt. I henhold til folketellingen i 2011 hadde Biggar en befolkning på 2 294 innbyggere, beregnet til 2 320 i 2014.
== Historie ==
Biggar befinner seg på et sentralt og strategisk sted i nærheten av Skottlands to store elver, Clyde som flyter vestover, og Tweed som flyter østover. Det har blitt funnet levninger fra bosetninger fra både steinalderen og bronsealderen, men det fremste beviset på bosetning finnes på høydene som omgir byen. En av disse, Bizzyberry Hill, er det avdekket levninger fra jernalderen som er bortimot 2000 år gamle. Dagens motorvei A702 følger den samme ruten til en romersk vei som knyttet elvedalen Clyde til Musselburgh.
På 1100-tallet, som gjengjeldelse for løfte om støtte, ga kong David I av Skottland landområdene Biggar til Baldwin, en flamsk leder. Det var også en del av kongens opplegg på å innføre føydalisme etter normannisk modell i Skottland. Han bygde en festning av typen motte-and-bailey, som kan bli sett nordvest for dagens hovedgate High Street. Den første overgangen over byens elv, Biggar Burn, ble også bygget. Det er antatt at det har vært en kirke i Biggar siden 500- eller 600-tallet, skjønt den første steinkirken ble reist i 1164 på stedet til den eksisterende kirken.
På 1300-tallet ble adelsslekten Fleming, antagelig etterkommere av nevnte Baldwin, gitt posisjoner og land i området av Robert Bruce da de støttet hans sak som skotsk konge mot engelsk overherredømme. De bygde festningen Boghall Castle, som var synlig som en ruin fram til tidlig på 1900-tallet, men nå kun representert av hauger i landskapet. Byen fortsatte å vokse som en betydelige markedsby og i 1451 ble den en kongelig burgh. Markedsplassen er fortsatt det sentrale fokuset i byen. Kirken (the kirk) ble ombygd som en kollegiatstiftskirke i 1546 for Malcolm, 3. lord Fleming, den siste kirke som ble således etablert før reformasjonen i Skottland i 1560. Slekten Fleming havnet på den gale siden på 1500-tallet da de støttet Maria Stuart, skottenes dronning. Deres land forble i slekten fram til 1700-tallet da mannslinjen døde ut. Landet gikk da til adelsfamilien Elphinstone i 1735 ved ekteskap av arvingen lady Clementina Fleming til Charles, 10. lord Elphinstone.Biggar Gas Works startet i 1836 for å framstille gass fra kull. I 1973, med innføringen av naturgass fra Nordsjøen ble verket nedlagt. Biggar hadde egen jernbanestasjon på linjen Symington, Biggar og Broughton mellom 1860 og 1953. I 1899 grunnla en bonde ved Biggar det lille selskapet Albion Motors som senere vokste til største bil- og lastebilselskapet i Storbritannia. Selskapet eksisterer fortsatt som en del av Leyland DAF-gruppen. Arkivene til Albion Motors er fortsatt oppbevart i Biggar.
Kunstneren John Pairman (1788-1843) bodde i Biggar og er gravlagt sognets kirkegård.Sommeren 1940 ble flere tusen polske soldater stasjonert i Biggar etter å ha blitt evakuert fra sammenbruddet i Frankrike. De ble senere flyttet til Skottlands østkyst for å forsvare kysten og trene for deres utplassering som 1. polske panserdivisjon (1 Dywizja Pancerna) i Normandie, Belgia og Nederland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Biggar, South Lanarkshire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Biggar, South Lanarkshire» hos DMOZ | Biggar (skotsk-gælisk: Bigear) er en by (town) i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den har historisk status som burgh. | 197,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bilston | 2023-02-04 | Bilston | ['Kategori:3°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Midlothian', 'Kategori:Sider med kart'] | Bilston er en landsby (village) i regionen Midlothian i Skottland. Den ligger like nord for Penicuik, og sør for Edinburgh.
Ved folketellingen i 2001 hadde Bilston 2 371 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 1 170 innbyggere.
| Bilston er en landsby (village) i regionen Midlothian i Skottland. Den ligger like nord for Penicuik, og sør for Edinburgh.
Ved folketellingen i 2001 hadde Bilston 2 371 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 1 170 innbyggere.
== Referanser == | Bilston er en landsby (village) i regionen Midlothian i Skottland. Den ligger like nord for Penicuik, og sør for Edinburgh. | 197,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/University_of_Otago | 2023-02-04 | University of Otago | ['Kategori:170°Ø', 'Kategori:1860-årene på New Zealand', 'Kategori:1869 i Oseania', 'Kategori:45°S', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Universiteter på New Zealand', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1869'] | University of Otago (maori: Te Whare Wānanga o Otāgo) er et universitet i Dunedin på New Zealand. Det ble opprettet i 1869 og er New Zealands eldste universitet, og Sørøyas største arbeidsgiver.
| University of Otago (maori: Te Whare Wānanga o Otāgo) er et universitet i Dunedin på New Zealand. Det ble opprettet i 1869 og er New Zealands eldste universitet, og Sørøyas største arbeidsgiver.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) University of Otago – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | University of Otago (maori: Te Whare Wānanga o Otāgo) er et universitet i Dunedin på New Zealand. Det ble opprettet i 1869 og er New Zealands eldste universitet, og Sørøyas største arbeidsgiver. | 197,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christelle_Guignard | 2023-02-04 | Christelle Guignard | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Dopingsaker i alpin skiidrett', 'Kategori:Franske alpinister', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra departementet Isère', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christelle Guignard (født 27. september 1962 i Les Deux Alpes) er en tidligere fransk alpinist.
I sesongen 1984/85 vant Guignard to renn i verdenscupen – slalåmrennene i Davos (Sveits) og Bad Kleinkirchheim (Østerrike). Samme sesong var hun med på å fransk dobbeltseier i slalåm i verdensmesterskapet i Bormio, på sølvplass bak Perrine Pelen.
Opprinnelig tok hun bronsemedalje i storslalåm under VM 1989 i Vail. På grunn av brudd på dopingreglementet ble hun imidlertid fratatt medaljen, som i stedet gikk til Mateja Svet fra Jugoslavia.
| Christelle Guignard (født 27. september 1962 i Les Deux Alpes) er en tidligere fransk alpinist.
I sesongen 1984/85 vant Guignard to renn i verdenscupen – slalåmrennene i Davos (Sveits) og Bad Kleinkirchheim (Østerrike). Samme sesong var hun med på å fransk dobbeltseier i slalåm i verdensmesterskapet i Bormio, på sølvplass bak Perrine Pelen.
Opprinnelig tok hun bronsemedalje i storslalåm under VM 1989 i Vail. På grunn av brudd på dopingreglementet ble hun imidlertid fratatt medaljen, som i stedet gikk til Mateja Svet fra Jugoslavia.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Christelle Guignard – Munzinger Sportsarchiv
(en) Christelle Guignard – Olympedia
(en) Christelle Guignard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Christelle Guignard – FIS (alpint)
(en) Christelle Guignard – ski-db.com | }} | 197,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bishopton | 2023-02-04 | Bishopton | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Renfrewshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Bishopton (Skotsk gælisk: Baile an Easbaig) er en landsby (village) i regionen Renfrewshire i Skottland. Landsbyen ligger sør for estuaret til elven Clyde, like vest for Erskine.
Ved folketellingen i 2001 hadde Bishopton 5 157 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 4 960 innbyggere.
| Bishopton (Skotsk gælisk: Baile an Easbaig) er en landsby (village) i regionen Renfrewshire i Skottland. Landsbyen ligger sør for estuaret til elven Clyde, like vest for Erskine.
Ved folketellingen i 2001 hadde Bishopton 5 157 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 4 960 innbyggere.
== Referanser == | Bishopton (Skotsk gælisk: Baile an Easbaig) er en landsby (village) i regionen Renfrewshire i Skottland. Landsbyen ligger sør for estuaret til elven Clyde, like vest for Erskine. | 197,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tom_Petty | 2023-02-04 | Tom Petty | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gainesville i Florida', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tom Petty', 'Kategori:Traveling Wilburys'] | Thomas Earl Petty (født 20. oktober 1950 i Gainesville i Florida i USA, død 2. oktober 2017) var en amerikansk låtskriver og gitarist.
Han var frontmann i Tom Petty & the Heartbreakers og medlem av bandet Mudcrutch. Han var også medlem av supergruppen The Traveling Wilburys, hvor han hadde pseudonymet Charlie T. Wilbury, Jr. Han stod bak en rekke hit-singler, mange som fortsatt spilles på radiostasjoner dedikert til klassisk rock. Petty var også en kritiker av dagens musikkindustri og at antallet uavhengige radiostasjoner er blitt redusert.Petty spilte hovedsakelig i The Heartbreakers det meste av sin karriere, men ga også ut solomateriale, eksempelvis albumet Highway Companion fra 2006, hvor han spilte de fleste instrumentene selv. Noen medlemmer fra The Heartbreakers spilte også på hans soloalbumer, og bandet backet ham alltid på turneer. Han turnerte også med Mudcrutch for å promotere debutalbumet. Den 3. februar 2008 spilte Tom Petty & the Heartbreakers i hovedpausen på Super Bowl XLII.I 2017 dro Tom Petty & the Heartbreakers på 40-årsjubileumsturné, turneen ble avsluttet 25. september med en opptreden på Hollywood Bowl. Denne konserten skulle bli Tom Petty sin siste, han døde 2. oktober 2017.
| Thomas Earl Petty (født 20. oktober 1950 i Gainesville i Florida i USA, død 2. oktober 2017) var en amerikansk låtskriver og gitarist.
Han var frontmann i Tom Petty & the Heartbreakers og medlem av bandet Mudcrutch. Han var også medlem av supergruppen The Traveling Wilburys, hvor han hadde pseudonymet Charlie T. Wilbury, Jr. Han stod bak en rekke hit-singler, mange som fortsatt spilles på radiostasjoner dedikert til klassisk rock. Petty var også en kritiker av dagens musikkindustri og at antallet uavhengige radiostasjoner er blitt redusert.Petty spilte hovedsakelig i The Heartbreakers det meste av sin karriere, men ga også ut solomateriale, eksempelvis albumet Highway Companion fra 2006, hvor han spilte de fleste instrumentene selv. Noen medlemmer fra The Heartbreakers spilte også på hans soloalbumer, og bandet backet ham alltid på turneer. Han turnerte også med Mudcrutch for å promotere debutalbumet. Den 3. februar 2008 spilte Tom Petty & the Heartbreakers i hovedpausen på Super Bowl XLII.I 2017 dro Tom Petty & the Heartbreakers på 40-årsjubileumsturné, turneen ble avsluttet 25. september med en opptreden på Hollywood Bowl. Denne konserten skulle bli Tom Petty sin siste, han døde 2. oktober 2017.
== Tidlig liv ==
Tom Petty ble født og vokste opp i Gainesville, Florida. Han gikk på Gainesville High School. Hans interesse for rock & roll begynte i en alder av 10 da han møtte Elvis Presley. Det var sommeren 1961, onkelen hans jobbet på settet på Presleys film Follow That Dream i nærheten av Ocala, Florida og inviterte Petty til å komme ned på settet. Han ble en Elvis Presley-fan og byttet sin Wham-O sprettert mot en boks med Elvis plater. I et intervju fra 2006 på National Public Radio-programmet Fresh Air, fortalte Petty at han visste han ville være i et band da han så The Beatles på The Ed Sullivan Show. En av hans første gitarlærere var Don Felder, som senere skulle bli med i The Eagles.Som ung mann jobbet Petty på Universitetet i Florida, men var aldri en student. Et tre som han plantet da han jobbet på universitetet er nå kalt «The Tom Petty tree».
== Plateartist ==
=== Tom Petty & the Heartbreakers (1976–1987) ===
For mer utdypende artikkel, se Tom Petty & the Heartbreakers
Etter å ha jobbet med hans tidlige band The Sundowners, The Epics og Mudcrutch (den tredje med trommeslageren Randall Marsh, og fremtidige medlem av the Heartbreakers Mike Campbell og Benmont Tench). Han begynte innspillingskarrieren med the Heartbreakers (Mike Campbell, Benmont Tench, Ron Blair, Stan Lynch) med debutalbumet Tom Petty & the Heartbreakers i 1976. Albumet fikk i begynnelsen ingen spesiell popularitet i USA. Men sangen «American Girl» er i ettertid blitt en av gruppens klassikere og den er coveret av over 40 andre artister og benyttet i filmer og tv-serier som en referanse på musikk fra denne tiden. Singelen Breakdown ble gjenutgitt i 1977 og nådde #40 tidlig i 1978 etter at bandet hadde turnert i England sammen med Nils Lofgren. Debutalbumet ble gitt ut av Shelter Records, som på den tiden ble distribuert av ABC Records.
Gruppas andre album, You're Gonna Get It!, ble bandets første Top 40-album og inneholdt singlene «I Need to Know» og «Listen to Her Heart». Deres tredje album, Damn the Torpedoes solgte til platina, hvilket tilsvarte nesten to millioner solgte kopier; og inneholder singlene «Don't Do Me Like That» og «Refugee».I september 1979 spilte Tom Petty and the Heartbreakers på en konsert i Madison Square Garden i New York kalt «Forente musikere for trygg energi». Deres fremførelse av «Cry To Me» endte opp på det offisielle albumet fra konserten, No Nukes (Nei til atomkraft).Hard Promises fra 1981 ble en topp-ti hit, den gikk til platina og inneholdt hitsingelen «The Waiting». Albumet hadde også Pettys første duet, «Insider» med Stevie Nicks.
Bassisten Ron Blair sluttet i gruppen og ble erstattet på det femte albumet (Long After Dark fra 1982) av Howie Epstein; denne daværende oppsetningen varte fram til 1994. I 1985 deltok bandet på Live Aid, der de spilte fire sanger på John F. Kennedy Stadium i Philadelphia. Samme året ga de ut platen Southern Accents, som hadde hitsingelen «Don't Come Around Here No More», som var produsert av Dave Stewart. Videoen hadde Petty utkledt som den gale hattemakeren fra filmen Alice i Eventyrland, som ertet og jagde Alice, deretter kuttet de henne opp og spiste henne som om hun var en kake. Den følgende turneen ble til et konsertalbum, Pack Up the Plantation: Live! og en invitasjon til å turnere med Bob Dylan. Tom Petty & the Heartbreakers ble med Dylan på hans True Confessions-turne og spilte også noe sammen med Grateful Dead i 1986 og 1987. I 1987 ga gruppen ut albumet Let Me Up (I've Had Enough). Den inneholder sangen «Jammin' Me» hvor Petty sang sammen med Dylan.
=== Traveling Wilburys, solokarriere, og med Heartbreakers (1988–1991) ===
I 1988 ble Petty et av medlemmene i sammensetningen The Traveling Wilburys, sammen med Bob Dylan, George Harrison, Roy Orbison, og Jeff Lynne. Bandets første sang «Handle with Care» var ment som en B-side på en av Harrisons singler, men musikerne mente at den var for god og at det var så moro å spille den slik at de fortsette. De spilte deretter inn ytterligere ni sanger til de hadde et helt album, Traveling Wilburys Vol. 1. Deres andre album, sluppet i 1990, Traveling Wilburys Vol. 3 ble spilt inn uten den da nylig avdøde Orbison. Albumet ble hetende Vol. 3 som et svar på piratkopier fra studioinnspillinger som ble solgt som «Travelling Wilburys Vol. 2». I senere år har Petty begynt å spille Travelling Wilburys-sanger på turneene sine, blant annet «Handle with Care» på konserter i 2003–2006 og «End of the Line» i 2008.
I 1989 ga Petty ut Full Moon Fever, som hadde sanger som «I Won't Back Down», «Free Fallin'» og «Runnin' Down a Dream». Det var hans første soloalbum, selv om flere Heartbreakers og andre kjente musikere spilte: Mike Campbell produserte albumet sammen med Petty og Jeff Lynne kjent fra Electric Light Orchestra, musikere på platen var blant annet Campbell, Lynne, og Roy Orbison og George Harrison. (Ringo Starr dukker opp på trommer i videoen for «I Won't Back Down», men Phil Jones var den som egentlig spilte). Ettersom alle originale medlemmene fra The Traveling Wilburys med unntak av Bob Dylan deltok på albumet er albumet stundom blitt sett på som en uoffisiell oppfølger til Wilburys debutalbum.
Petty kom sammen med the Heartbreakers igjen for sitt neste album, Into the Great Wide Open, i 1991. Det ble produsert sammen med Lynne og hadde hitsinglene «Learning to Fly» og «Into The Great Wide Open», den siste hadde Johnny Depp, Gabrielle Anwar, Faye Dunaway, og Matt LeBlanc i videoen.
=== Overgang til Warner Bros. Records (1991 – 2017) ===
I 1989, mens han var under kontrakt med plateselskapet MCA signerte Petty i hemmelighet en lønnsom kontrakt med Warner Bros. Records. Hans første album på det nye selskapet var Wildflowers fra 1994, det hadde singlene «You Don't Know How It Feels», «You Wreck Me», «It's Good to Be King» og «A Higher Place». Albumet, som var produsert av Rick Rubin ble en stor suksess og solgte 3 millioner eksemplarer i USA.
I 1996 ble Petty gjenforent med the Heartbreakers og ga ut plate med musikken fra filmen She's the One (Cameron Diaz og Jennifer Aniston. Albumets singler var «Walls (Circus)» (sammen med Lindsey Buckingham), «Climb that Hill» og en sang skrevet av Lucinda Williams, «Change the Locks». Albumet inneholdt også en coverversjon av låten «Asshole», en sang av gruppa Beck. Samme år spilte bandet sammen med Johnny Cash på Unchained, som Cash vant en Grammy for Beste country-album (Cash kom senere til å spille inn sin versjon av Pettys sang «I Won't Back Down» på American III: Solitary Man).
I 1999 slapp Tom Petty & the Heartbreakers sitt siste album med Rubin som produser, Echo. To sanger ble gitt ut som singler i USA, «Room at the Top» og «Free Girl Now». Albumet nådde 10.-plass på de amerikanske musikklistene.
Tom Petty & the Heartbreakers spilte inn sangen «I Won't Back Down» på America: A Tribute to Heroes, en veldedighetskonsert for ofrene av 11. september-angrepene. Det følgende året spilte de «Taxman», «I Need You», og «Handle With Care» (den siste sammen med Jeff Lynne, Dhani Harrison (George Harrisons sønn), og Jim Keltner) på Concert for George, en hyllestkonsert til Pettys venn George Harrison.
Sangen The Last DJ fra 2002 hadde flere angrep på musikkindustrien, kritikk av grådighet, utvanning av musikken, og tåpelige popmusikkutgivelser av altfor unge jenter. Albumet nådde 9.-plass på de amerikanske musikklistene.
I 2005 startet Tom Petty sitt eget radioshow, «Buried Treasure» på XM Radio hvor han fremmet egen musikksmak og utvalg fra sin personlige platesamling.
I februar 2006 ble Tom Petty & The Heartbreakers hovedbandet på den femte årlige Bonnaroo Music Festival Music and Arts Festival. I juli 2006 ga Petty ut et nytt soloalbum, Highway Companion, som inneholdt hitlåten «Saving Grace». Albumet debuterte som nummer 4 på Billboard-listene, dette ble Pettys høyeste listeplassering siden introduksjonen av Nielsen SoundScan-systemet for sporing av albumsalg i 1991. I 2006 hyret American Broadcasting Company Petty for å lage musikk til dekningen av National Basketball Association playoffs.
I løpet av sommeren 2007 ble Tom Petty igjen forent med sine gamle bandkompiser Tom Leadon og Randall Marsh sammen med Heartbreakers Benmont Tench & Mike Campbell for å gjenforene bandet Mudcrutch. De fire spilte inn et nytt album sammen som ble sluppet 29. april 2008 og ble kalt Mudcrutch. Albumet inneholdt 14 sanger. «Vi spilte sammen og deretter begynte vi å prate om gamle dager», har Tom Leadon sagt.
I januar 2008 ble det kunngjort at Tom Petty & The Heartbreakers skulle holde en turne i USA og Canada som skulle begynne 30. mai.3. februar 2008 opptredte Tom Petty & the Heartbreakers i hovedpausen på Super Bowl XLII (Super Bowl 42) på University of Phoenix Stadium. I løpet av showet spilte de «American Girl», «I Won't Back Down», «Free Fallin'», og «Runnin' Down a Dream», i den rekkefølgen. «I Won't Back Down» ble brukt i rulleteksten i BBC2s kringkasting.
I april 2008 slapp Mudcrutch albumet de hadde spilt inn da de gjenforente i 2007. Bandet ble dannet i 1967 i Gainesville, Forida før de flyttet til California, hvor de ga ut en single i 1974 før de skilte lag. Bandet hadde Petty på bassgitar og vokal, fremtidige Heartbreakere Mike Campbell på gitar og Benmont Tench på keyboard pluss andre. Bandet promoterte albumet med en kort turne i California tidlig i 2008 før Petty gjenopptok en planlagt turne med Heartbreakers i løpet av juni-august 2008.
I 2010 kom bandets tolvte album Mojo, som nådde nummer to på Billboard 200 albumlisten. Utgivelsen av Mojo ble etterfulgt av en nordamerikansk sommerturné. I 2012 dro bandet på en verdensturné som inkluderte deres første europeiske opptreden på 20 år.Tom Petty and the Heartbreakers sitt trettende studioalbum, Hypnotic Eye, kom i 2014. Albumet debuterte som nummer én på Billboard 200, og ble det første Tom Petty and the Heartbreakers-albumet som noensinne har toppet listen.I 2017 la The Heartbreakers ut på en 40-årsjubileumsturné i USA. Turneen begynte 20. april i Oklahoma City og ble avsluttet 25. september med en opptreden på Hollywood Bowl i Hollywood, California. Hollywood Bowl-konserten, som skulle bli Heartbreakers' siste show, ble avsluttet med en fremføring av "«American Girl».28. september 2018 ga Reprise Records ut An American Treasure, et 60-spors karrierespennende bokssett med dusinvis av tidligere uutgitte innspillinger, alternative versjoner av klassiske sanger, rariteter og historiske liveopptredener.
== Utmerkelser ==
Petty har blitt hedret med 18 Grammy Award-nominasjoner siden 1982. Det året fikk han sin første nominasjon for «Stop Draggin' My Heart Around» i kategorien «Beste rockeframførelse av duo eller gruppe med vokal». Som medlem av Traveling Wilburys fikk han en tilsvarende Grammy i 1989for Traveling Wilburys Volume One. I 1995 fikk han ytterligere en Grammy for «Beste mannlige rockevokal» for sangen «You Don't Know How It Feels».
Han fikk utmerkelsen Wildflowers for «Beste mannlige video» for sangen med videoen «You Don't Know How It Feels» på MTV Video Music Awards for 1995. Tom Petty & The Heartbreakers vant den samme prisen i 1994 for videoen til låten «Mary Jane's Last Dance».
I 1994 ble You Got Lucky, et hyllestalbum for Tom Pettys sanger gitt ut, med musikere som Everclear og Silkworm.
I april 1996 fikk Petty UCLAs «George and Ira Gershwin Award» for «Livslang musikalsk utførelse». Neste måned vant Petty American Society of Composers, Authors and Publishers' Golden Note Award.
I 1999 fikk Tom Petty & the Heartbreakers en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sitt bidrag til musikkindustrien.
I 2002 ble Tom Petty and the Heartbreakers innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. 6. desember 2005 fikk Petty «Billboard Century Award» for sitt livslange arbeid. Samme år ble Conversations with Tom Petty, en muntlig historie og biografi satt sammen av intervjuer gjort i årene 2004 og 2005 med Petty av musikkjournalisten Paul Zollo utgitt. (ISBN 1-84449-815-8).
21. september 2006 fikk Tom Petty and the Heartbreakers nøklene til byen Gainesville, Florida, hvor han og hans bandvenner enten vokste opp eller hadde bodd. Fra juli 2006 til 2007 hadde ock and Roll Hall of Fame i Cleveland, Ohio en utstilling av Tom Pettys gjenstander verdt å se. Mange av disse var gitt av Petty. 14. oktober 2007, hadde Peter Bogdanovichs dokumentarfilm om Pettys karriere, (Runnin' Down A Dream premiere på New York Film Festival. 2. februar, 2008 spilte Tom Petty and the Heartbreakers i løpet av Super Bowl XLII halftime show.
Petty ble hedret som Årets person i MusiCares i februar 2017 for sine bidrag til musikk og for sin filantropi.En uke etter hans død i 2017 ble en hyllest til Petty malt på Gainesvilles Southwest 34th Street Wall. Den lyder "Elsker deg alltid, Gainesville nr. 1 sønn, takk, Tommy".I oktober 2018, på det som ville vært Pettys 68-årsdag, ga byen Gainesville nytt navn til den tidligere Northeast Park, en park der en ung Petty ofte hadde vært, til Tom Petty Park.I desember 2021 bestemte University of Floridas styre å posthumt tildele Petty en æresdoktor fra skolen.Tre av Tom Petty & the Heartbreakers sine album er på Rolling Stone magazines sin liste 500 Greatest Albums of All Time-liste, Wildflowers (nr. 214), Damn the Torpedoes (nr. 231) og Full Moon Fever (nr. 298). Gruppen har også en sanger på samme magasins 500 Greatest Songs of All Time-liste. «American Girl» (nr. 169), og Tom Petty har som soloartist en sang, «Free Fallin'» (nr. 219) på samme liste.
== Syn på kunstnerisk kontroll ==
Petty er kjent som en beskytter av sin kreative kontroll og kunstneriske frihet. I 1979 ble han dratt inn rettslig uenighet da ABC Records ble solgt til MCA Records. Han nektet å bli overflyttet til et annet plateselskap uten sitt samtykke. I mai 1979 slo han seg selv konkurs og signerte deretter på MCAs underselskap Backstreet Records. Tom Petty holdt samtidig på med et nytt album med The Heartbreakers, Damn the Torpedoes, en tittel som viste til det harde presset fra MCA. En mindre USA turne som ble gjennomført mens Tom Petty var i rettstvist med MCA gikk under navnet "Why MCA? The Lawsuit Tour". For at MCA ikke skulle få kloa i de originale lydopptaka til Damn the Torpedoes, fikk Petty produsenten Jimmy Iovine til å kjøre rundt med disse under den pågående rettssaken, slik at Petty kunne sverge at han ikke visste hvor de befant seg.
Tom Pettys plateutgivelse sammen med Heartbreakers i 1981, det som skulle bli Hard Promises, var den neste MCA utgivelsen med en standardpris på $9.98. Denne såkalte «superstjerneprisingen» var 1 dollar dyrere enn den vanlige standardprisen på plater på $8.98. Petty fortalte hva han mente om prisforskjellen til pressen og saken ble populær blant musikkfans. Det ble vurdert å ikke distribuere albumet og muligens kalle det for Eight Ninety-Eight, men MCA bestemte seg da for å bruke vanlig pris.I 1987 saksøkte Petty dekkbedriften B.F. Goodrich for 1 millioner dollar for bruk av en sang som lignet veldig på hans egen sang «Mary's New Car» i en TV-reklame. Reklamebyrået som produserte reklamen hadde tidligere søkt tillatelse for å bruke Pettys sang, men det ble avslått. En dommer dømte et forbud mot å bruke reklamenDet ble hevdet at Red Hot Chili Peppers' single Dani California, utgitt i mai 2006, er veldig lik Pettys Mary Jane's Last Dance. Petty fortalte til magasinet Rolling Stone, «Jeg tviler seriøst på at det er noen negativ hensikt der. Og en mengde rockesanger høres like ut. Spør Chuck Berry. The Strokes brukte 'American Girl' for sin sang 'Last Nite' og jeg så et intervju med dem hvor de faktisk innrømmet det. Det fikk meg til å le høyt. Jeg tenkte, 'Okei, bra fra for dere'... Om noen tok en av mine sanger, note for note, og stjal den ondskapsfullt vil jeg saksøke. Men jeg tror ikke så mye på rettssaker. Jeg tror det er nok meningsløse rettssaker i dette landet uten at folk trenger å slåss over popmusikk».
== Film opptrender ==
Pettys første opptreden i film var i FM i 1978 hvor han hadde en cameo. Han hadde senere en liten rolle i Made in Heaven fra 1987 og dukket opp i flere episoder av It's Garry Shandling's Show mellom 1987 og 1990, og spilte seg selv som en av Garry Shandlings naboer.Petty dukket også opp i 1997-filmen The Postman, regissert av og med Kevin Costner i hovedrollen, som Bridge City ordføreren (fra dialogen antydes det at han spiller en fremtidig versjon av seg selv).I 2002 var han med i Simpsons i episoden "How I Spent My Strummer Vacation", sammen med Mick Jagger, Keith Richards, Lenny Kravitz, Elvis Costello og Brian Setzer. Petty gjør narr av seg selv som lærer for Homer Simpson i kunsten å skrive tekst, og han komponerte en kort sang om en full jente som kjører nedover veien mens hun bekymret seg over tilstanden til den offentlige skolen. Senere i episoden mister han en tå under et opprør.Petty hadde en rolle som stemmen til Elroy "Lucky" Kleinschmidt i flere episoder i den animerte komedieserien King of the Hill fra 2004 til 2009.I 2010 gjorde Petty en fem-sekunders cameo opptreden med komikeren Andy Samberg i en musikalsk video med tittelen "Great Day" på bonus-DVDen som en del av The Lonely Islands album Turtleneck & Chain.
== Personlig liv ==
Tom Pettys første ekteskap var med Jane Benyo og varte i 22 år. Han brukte mesteparten av de årene til å jobbe, enten på turne eller i studio. Han har to døtre, Adria og Anna Kim, fra dette ekteskapet. Siden 2001 har han vært gift med Dana York, som han møtte noen år tidligere da hun kom til en av hans konserter.I 1987 satt en brannstifter fyr på Pettys hus i Encino, California. Brannen kostet 1 million dollar i skader, men brannmannskapet klarte å redde kjellerstudioet og de originale tapene lagret der, såvel som Pettys Gibson Dove akustiske gitar. Petty gjenbygde huset senere.Petty ble funnet bevisstløs i hjemmet sitt, med hjertestans, tidlig på morgenen 2. oktober 2017. Han ble gjenopplivet og ført til UCLA Medical Center i Santa Monica, California, hvor han døde klokken 20:40, allerede før hans død hadde flere nyhetsmedier meldt om hans død.En minnegudstjeneste ble avholdt ved Self-Realization Fellowship Lake Shrine i Pacific Palisades, Los Angeles, 16. oktober 2017, fire dager før hans 67-årsdag.Dødsårsaken var flerorgansvikt på grunn av en overdose av en kombinasjon av medikamenter. På hans offisielle nettside uttalte Pettys kone, Dana Petty, og datter, Adria Petty, at han hadde en rekke medisinske problemer, inkludert emfysem, kneproblemer og en hofteskade, han hadde fått foreskrevet smertestillende medisiner for disse problemene og hofteskaden hans var forverret slik at smerten rett og slett var uutholdelig. Rettsmedisineren fant at det var en uheldig ulykke.
== Utstyr ==
Tom Petty eide og hadde brukt en god del musikkutstyr opp gjennom årene. Fra 1976 til 1982 var hans hovedinstrument en Sunburst 1963 Fender Stratocaster. I løpet av Highway Companion-turneen i 2006 brukte Tom den gamle gitaren sin for et par sanger. Han har også brukt et antall Rickenbacker gitarer fra 1979 og oppover, blant andre Rose Morris-modellene 1993 og 1997 og 360/12- og 660/12-modellene. Rickenbacker 660/12 var designet av Petty selv (gitarhalsen) og hadde hans signatur fra 1991 til 1998. Petty har også brukt flere Gibson Firebirds, Fender Telecasters, Gibson SGs, en Vox Mark III og en del ulike Gretsch-gitarer. Av akustiske gitarer har Petty hatt en signatur på C.F. Martin HD-40, og har praktisk talt skrevet alle sine sanger på en Gibson Dove akustisk gitar. Petty brukte også en Vox AC-30 og Vox Super Beatle amp.
== Diskografi ==
Studioalbum med The HeartbreakersFor komplett liste over album med The Heartbreakers, se Tom Petty and the Heartbreakers diskografi
Tom Petty and the Heartbreakers (1976)
You're Gonna Get It! (1978)
Damn the Torpedoes (1979)
Hard Promises (1981)
Long After Dark (1982)
Southern Accents(1985)
Let Me Up (I've Had Enough) (1987)
Into the Great Wide Open (1991)
Echo (1999)
The Last DJ (2002)Mojo (2010)
Hypnotic Eye (2014)
Nobody's Children (2015)SoloalbumFull Moon Fever (1989)
Wildflowers (1994)
Highway Companion (2006)Live, samlealbum og andre utgivelserPack Up the Plantation: Live! (1985)
Greatest Hits (1993)
Playback (1995)
Songs and Music from "She's the One" (1996)
Anthology: Through the Years (2000)Med The Traveling WilburysTraveling Wilburys Vol. 1 (1988)
Traveling Wilburys Vol. 3 (1990)
The Traveling Wilburys Collection (2007)Med MudcrutchMudcrutch (2008)
Extended Play Live (2008) (EP)Posthumt utgitte albumAn American Treasure (2018)
The Best of Everything (2019)
Wildflowers & All the Rest (2020)
Finding Wildflowers: Alternate Versions (2021)
Angel Dream (Songs and Music from the Motion Picture 'She's the One') (2021)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tom Petty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tom Petty på Internet Movie Database
(en) Tom Petty hos Rotten Tomatoes
(en) Tom Petty hos The Movie Database
(en) Tom Petty hos Behind The Voice Actors
(en) Tom Petty på Apple Music
(en) Tom Petty på Discogs
(en) Tom Petty på Discogs
(en) Tom Petty på Discogs
(en) Tom Petty på MusicBrainz
(en) Tom Petty på Spotify
(en) Tom Petty på Songkick
(en) Tom Petty på Last.fm
(en) Tom Petty på AllMusic
Tom Petty på Twitter
Tom Petty på Facebook
Tom Petty på Instagram
Tom Petty på YouTube
Offisiell Fan klubb
Mudcrutch Farm – Fan Community
Tom Petty på Myspace
Tom Petty på YouTube Wikiquote: Tom Petty – sitater | Tom Petty & the Heartbreakers var et amerikansk band med Tom Petty som frontfigur. Petty dannet bandet i 1976 sammen med Mike Campbell og Benmont Tench. | 197,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frode_Kjekstad | 2023-02-04 | Frode Kjekstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jazzgitarister', 'Kategori:Personer fra Lier kommune'] | Frode Kjekstad
(født 23. november 1974 i Lier)
er en norsk jazzmusiker (gitar).
Han studerte med Staffan William-Olsson og
ved Universitetet i Oslo under Torgrim Sollid. Han har spilt med en
rekke verdenskjente artister, gjennom sin rolle i
Sandvika Storband. Han er også i Paul Wagnberg trio.
I hans egen FK trio spiller han med
Per Mathisen bass og Ole Morten Sommer trommer.
Tidligere var det Per Zanussi bass og Andreas Bye trommer (2006).
Kjekstad komponerer også en del, og underviser i musikk ved blant annet Rud videregående skole.
| Frode Kjekstad
(født 23. november 1974 i Lier)
er en norsk jazzmusiker (gitar).
Han studerte med Staffan William-Olsson og
ved Universitetet i Oslo under Torgrim Sollid. Han har spilt med en
rekke verdenskjente artister, gjennom sin rolle i
Sandvika Storband. Han er også i Paul Wagnberg trio.
I hans egen FK trio spiller han med
Per Mathisen bass og Ole Morten Sommer trommer.
Tidligere var det Per Zanussi bass og Andreas Bye trommer (2006).
Kjekstad komponerer også en del, og underviser i musikk ved blant annet Rud videregående skole.
== Utgivelser ==
New York time (Curling Legs, 2004). Med amerikanerne Lonnie Smith orgel, Eric Alexander saksofon og Byron Landham trommer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Frode Kjekstad | 197,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moshe_Feiglin | 2023-02-04 | Moshe Feiglin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Israelske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Haifa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Moshe Feiglin (født 1962 i Haifa) er en israelsk politiker som er partileder for og grunnlegger av partiet Zehut. Tidligere var han med i Likud. Sammen med sionisten Shmuel Sackett grunnla Feiglin i 1993 bevegelsen Zo Artzeinu (Det er vårt land) i protest mot Osloavtalen, en bevegelse som samlet tusener til protest mot Osloavtalen. Feiglin ble dømt til seks måneders fengsel i 1997 for oppvigleri i forbindelse med hans motstand mot Osloavtalen, men fikk straffen omgjort til samfunnstjeneste.
I 2008 ble Feiglin utestengt fra Storbritannia etter avgjørelse fra innenriksminister Jacqui Smith, som hevdet hans aktivisme «rettferdiggjorde terrorisme». Feiglin svarte at «ettersom kjente terrorister som Hizbollah-medlem Ibrahim Mousawi ønskes velkommen i Storbritannia med åpne armer, forstår jeg at politikken deres er rettet mot å oppfordre til og støtte terror».Feiglin er markant motstander mot religiøs tvang og opprettelse av religiøse partier. Han markerer avstand fra en rekke religiøse lover, og mener det religiøse liv hører hjemme på privatfronten.I et intervju i 1995 oppstod det en kontrovers da Feiglin uttalte at Adolf Hitler var «et militært geni uten sidestykke» og at nazismen «ga Tyskland en fantastisk fysisk og ideologisk status» som førte til at Tyskland fikk «et eksemplarisk regime, et skikkelig rettssystem, og offentlig ro og orden». Senere klarerte han at det at han mente Hitler var et militært geni ikke betød at han beundret ham. Feiglin anklaget også den politiske venstresiden for å sitere ham ut av den aktuelle konteksten, og gjorde klart at det at Hitler kom til makten på demokratisk vis ikke rettferdiggjorde det han gjorde som leder av Tyskland.Feiglin mener Israel bør melde seg ut av FN og fjerne sine ambassader fra de land han mener er antisemittiske, deriblant Tyskland. Han avviser palestinernes krav på nasjonal identitet, og hevder at «det eksisterer ikke, og har aldri eksistert, noe palestinsk folk, og det kommer aldri til å bli noen palestinsk stat». Feiglin vil at israelske myndigheter skal oppfordre arabiske personer til å emigrere, og tilby en fastsatt kompensasjonssum til palestinere som frivillig velger å flytte til omkringliggende arabiske land.Moshe Feiglin har lenge arbeidet for USAs løslatelse av Jonathan Pollard.
| Moshe Feiglin (født 1962 i Haifa) er en israelsk politiker som er partileder for og grunnlegger av partiet Zehut. Tidligere var han med i Likud. Sammen med sionisten Shmuel Sackett grunnla Feiglin i 1993 bevegelsen Zo Artzeinu (Det er vårt land) i protest mot Osloavtalen, en bevegelse som samlet tusener til protest mot Osloavtalen. Feiglin ble dømt til seks måneders fengsel i 1997 for oppvigleri i forbindelse med hans motstand mot Osloavtalen, men fikk straffen omgjort til samfunnstjeneste.
I 2008 ble Feiglin utestengt fra Storbritannia etter avgjørelse fra innenriksminister Jacqui Smith, som hevdet hans aktivisme «rettferdiggjorde terrorisme». Feiglin svarte at «ettersom kjente terrorister som Hizbollah-medlem Ibrahim Mousawi ønskes velkommen i Storbritannia med åpne armer, forstår jeg at politikken deres er rettet mot å oppfordre til og støtte terror».Feiglin er markant motstander mot religiøs tvang og opprettelse av religiøse partier. Han markerer avstand fra en rekke religiøse lover, og mener det religiøse liv hører hjemme på privatfronten.I et intervju i 1995 oppstod det en kontrovers da Feiglin uttalte at Adolf Hitler var «et militært geni uten sidestykke» og at nazismen «ga Tyskland en fantastisk fysisk og ideologisk status» som førte til at Tyskland fikk «et eksemplarisk regime, et skikkelig rettssystem, og offentlig ro og orden». Senere klarerte han at det at han mente Hitler var et militært geni ikke betød at han beundret ham. Feiglin anklaget også den politiske venstresiden for å sitere ham ut av den aktuelle konteksten, og gjorde klart at det at Hitler kom til makten på demokratisk vis ikke rettferdiggjorde det han gjorde som leder av Tyskland.Feiglin mener Israel bør melde seg ut av FN og fjerne sine ambassader fra de land han mener er antisemittiske, deriblant Tyskland. Han avviser palestinernes krav på nasjonal identitet, og hevder at «det eksisterer ikke, og har aldri eksistert, noe palestinsk folk, og det kommer aldri til å bli noen palestinsk stat». Feiglin vil at israelske myndigheter skal oppfordre arabiske personer til å emigrere, og tilby en fastsatt kompensasjonssum til palestinere som frivillig velger å flytte til omkringliggende arabiske land.Moshe Feiglin har lenge arbeidet for USAs løslatelse av Jonathan Pollard.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Moshe Feiglin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Moshe Feiglin (født 1962 i Haifa) er en Israelsk politiker som er partileder for og grunnlegger av partiet Zehut. Tidligere var han med i Likud. | 197,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lewis_(TV-serie) | 2023-02-04 | Lewis (TV-serie) | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 2010-årene', 'Kategori:Britiske krimserier', 'Kategori:Britiske politi-TV-serier', 'Kategori:Detektimen', 'Kategori:Spin-off TV-serier', 'Kategori:TV-produksjoner på ITV'] | Lewis er en britisk kriminalserie som gikk på ITV fra 2007 til 2015 og er en spin-off av den britiske krimserien Inspektør Morse. Hovedrollen som politietterforsker Lewis spilles av Kevin Whately. Handlingen er lagt til Oxford.
| Lewis er en britisk kriminalserie som gikk på ITV fra 2007 til 2015 og er en spin-off av den britiske krimserien Inspektør Morse. Hovedrollen som politietterforsker Lewis spilles av Kevin Whately. Handlingen er lagt til Oxford.
== Handling ==
Lewis kommer tilbake til Oxford etter å ha vært i De britiske Jomfruøyer i to år for å trene lokalt politi. Han dro dit etter at hans kone, Valerie, var blitt drept i en bilulykke der den andre bilisten hadde stukket av. Han blir assistert av James Hathaway, spilt av Laurence Fox, en ung, Cambridge-utdannet mann som avbrøt utdannelsen til presteskapet for istedet å begynne i politiet. Deres sjef er Jean Innocent, spilt av Rebecca Front. I sesong ni ble hun erstattet av Joseph Moody, spilt av Steve Toussaint. Patolog hos Thames Valley-politiet er dr. Laura Hobson, spilt av Clare Holman, som også hadde rollen i de siste sesongene av Inspektør Morse.
== Om serien ==
Pilotepisoden, «Reputation», ble sendt i England i januar 2006. Den hadde et seertall på over elleve millioner, noe som gjorde den til ITVs mest populære dramaserie i 2006. Serien ble avsluttet etter 33 episoder. En del av årsaken til at serien ble avsluttet skal være at Whately ikke ville lage flere episoder enn Inspektør Morse, som det også ble laget 33 episoder av.Serien gikk på NRKs Detektimen for første gang i 2008. Pilotepisoden ble imidlertid sendt på NRK allerede lille julaften 2006.Seriens musikk ble komponert av Barrington Pheloung, som også står bak musikken i seriene Inspektør Morse og Endeavour.
== I rollene ==
Kevin Whately … Detective Inspector Robert «Robbie» Lewis (2006–2015)
Laurence Fox … Detective Sergeant, senere Detective Inspector James Hathaway (2006–2015)
Clare Holman … Dr. Laura Hobson (2006–2015)
Rebecca Front … Chief Superintendent Jean Innocent (2006–2014)
Angela Griffin … Detective Sergeant Elizabeth «Lizzie» Maddox (2014–2015)
Steve Toussaint … Chief Superintendent Joseph Moody (2015)
== Episoder ==
Første sesong (2006–2007)«Reputation»
«Whom the Gods Would Destroy»
«Old School Ties»
«Expiation»Andre sesong (2008)«And the Moonbeams Kiss the Sea»
«Music to Die For»
«Life Born of Fire»
«The Great and the Good»Tredje sesong (2009)«Allegory of Love»
«The Quality of Mercy»
«The Point of Vanishing»
«Counter Culture Blues»Fjerde sesong (2010)«The Dead of Winter»
«Dark Matter»
«Your Sudden Death Question»
«Falling Darkness»Femte sesong (2011)«Old, Unhappy, Far Off Things»
«Wild Justice»
«The Mind Has Mountains»
«The Gift of Promise»Sjette sesong (2012)«The Soul of Genius»
«Generation of Vipers»
«Fearful Symmetry»
«The Indelible Stain»Syvende sesong (2013)«Down Among the Fearful»
«The Ramblin' Boy»
«Intelligent Design»Åttende sesong (2014)«Entry Wounds»
«The Lions of Nemea»
«Beyond Good and Evil»Niende sesong (2015)«One For Sorrow»
«Magnum Opus»
«What Lies Tangled»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lewis (TV series) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lewis på Internet Movie Database
(no) Lewis på NRK TV
(en) Lewis på Rotten Tomatoes | Lewis er en britisk kriminalserie som gikk på ITV fra 2007 til 2015 og er en spin-off av den britiske krimserien Inspektør Morse. Hovedrollen som politietterforsker Lewis spilles av Kevin Whately. | 197,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akosombo_kraftverk | 2023-02-04 | Akosombo kraftverk | ['Kategori:1960-årene i Ghana', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kraftverk etablert i 1965', 'Kategori:Vannkraftverk i Ghana'] | Akosombo kraftverk er et vannkraftverk som blir drevet av vann fra Akosombodemningen, som demmer opp elven Volta i nærheten av Akosombo i Ghana.
Byggingen av kraftverket var ferdig i 1965. Kraftverket fikk først installert fire generatorer med 588 megawatt (MW) kapasitet til sammen, og fikk i 1972 to ekstra generatorer med 324 MW kapasitet. Til sammen har kraftverket i dag dermed 912 MW kapasitet.
Kraften verket produserer går til flere land i regionen; hvor mye dette blir, avhenger naturlig nok av været som bestemmer vannmengden i magasinet. Ghana opplevde en energikrise i 1998 på grunn av lavt vannivå i magasinet til kraftverket.
Kraftverket blir drevet av det statseide selskapet Volta River Authority.
| Akosombo kraftverk er et vannkraftverk som blir drevet av vann fra Akosombodemningen, som demmer opp elven Volta i nærheten av Akosombo i Ghana.
Byggingen av kraftverket var ferdig i 1965. Kraftverket fikk først installert fire generatorer med 588 megawatt (MW) kapasitet til sammen, og fikk i 1972 to ekstra generatorer med 324 MW kapasitet. Til sammen har kraftverket i dag dermed 912 MW kapasitet.
Kraften verket produserer går til flere land i regionen; hvor mye dette blir, avhenger naturlig nok av været som bestemmer vannmengden i magasinet. Ghana opplevde en energikrise i 1998 på grunn av lavt vannivå i magasinet til kraftverket.
Kraftverket blir drevet av det statseide selskapet Volta River Authority.
== Kilder ==
Business Source Premier, Resources and infrastructure i Country Profile Ghana, 2000. ISSN 0269-4549. Side 11.
Akosombo Dam, Encyclopædia Britannica Online. (Lest 11. mars 2005.)
Bildegalleri på glowa-volta.de | Akosombo kraftverk er et vannkraftverk som blir drevet av vann fra Akosombodemningen, som demmer opp elven Volta i nærheten av Akosombo i Ghana. | 197,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sauesaks | 2023-02-04 | Sauesaks | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landbruksredskaper'] | Ei sauesaks er ei saks for å klippe ull av sauer.
Sauesaksa består av to rundt 10 cm lange knivblad, som er laget av to stykker fjærende stål. Stykkene er skrudd fast i hverandre, og fjæringen gjør at saksa åpner seg når saueklipperen åpner handa.
I moderne landbruk er sauesaksa blitt erstattet av elektriske klippemaskiner. | Ei sauesaks er ei saks for å klippe ull av sauer.
Sauesaksa består av to rundt 10 cm lange knivblad, som er laget av to stykker fjærende stål. Stykkene er skrudd fast i hverandre, og fjæringen gjør at saksa åpner seg når saueklipperen åpner handa.
I moderne landbruk er sauesaksa blitt erstattet av elektriske klippemaskiner. | Ei sauesaks er ei saks for å klippe ull av sauer. | 197,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Marc_Gaillard | 2023-02-04 | Jean-Marc Gaillard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Franske langrennsløpere', 'Kategori:Fødsler 7. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i langrenn', 'Kategori:Personer fra Annemasse', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jean-Marc Gaillard (født 7. oktober 1980 i Annemasse) er en fransk langrennsløper. Han går for klubben Pays Rochois. Gaillard har konkurrert siden 2000 og han debuterte i verdenscupen den 8. desember 2001 på 10 km klassisk i Cogne i Italia. Han har ofte deltatt på frankrikes stafettlag i verdenscupen, vanligvis på første eller andre etappe.
Han deltok i OL 2006, og der ble han nummer 11. på 50 km fristil, fellesstart og nummer 23. på 15 km klassisk. Gaillards beste individuelle VM-plassering er en sjuendeplass på 50 km klassisk, fellesstart under VM i Sapporo i 2007, men han var også med på det franske laget som ble nummer fem i stafetten.
Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen er en sjuendeplass fra sesongen 2008/09. Gaillard har én verdenscupseier fra sesongen 2007/08 på 11,4 km fristil i Liberec. Der vant han overraskende foran Lukáš Bauer og Christian Hoffmann. I tillegg har han en andreplass fra 30 km dobbel jaktstart i sesongen 2008/09, bak Pietro Piller Cottrer.
Gaillard har deltatt i flere utgaver av Tour de Ski, og han har en sjetteplass fra den tredje utgaven som beste sammenlagtresultat.
I OL 2014 i Sotsji gikk Gaillard første etappe på det franske laget som tok bronse på 4 x 10 km stafett.
I VM 2015 i Falun gikk Gaillard første etappe på det franske laget som tok bronse på 4 x 10 km stafett. Han var med på Frankrikes lag som tok bronse på stafett under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.
| Jean-Marc Gaillard (født 7. oktober 1980 i Annemasse) er en fransk langrennsløper. Han går for klubben Pays Rochois. Gaillard har konkurrert siden 2000 og han debuterte i verdenscupen den 8. desember 2001 på 10 km klassisk i Cogne i Italia. Han har ofte deltatt på frankrikes stafettlag i verdenscupen, vanligvis på første eller andre etappe.
Han deltok i OL 2006, og der ble han nummer 11. på 50 km fristil, fellesstart og nummer 23. på 15 km klassisk. Gaillards beste individuelle VM-plassering er en sjuendeplass på 50 km klassisk, fellesstart under VM i Sapporo i 2007, men han var også med på det franske laget som ble nummer fem i stafetten.
Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen er en sjuendeplass fra sesongen 2008/09. Gaillard har én verdenscupseier fra sesongen 2007/08 på 11,4 km fristil i Liberec. Der vant han overraskende foran Lukáš Bauer og Christian Hoffmann. I tillegg har han en andreplass fra 30 km dobbel jaktstart i sesongen 2008/09, bak Pietro Piller Cottrer.
Gaillard har deltatt i flere utgaver av Tour de Ski, og han har en sjetteplass fra den tredje utgaven som beste sammenlagtresultat.
I OL 2014 i Sotsji gikk Gaillard første etappe på det franske laget som tok bronse på 4 x 10 km stafett.
I VM 2015 i Falun gikk Gaillard første etappe på det franske laget som tok bronse på 4 x 10 km stafett. Han var med på Frankrikes lag som tok bronse på stafett under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.
=== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Jean-Marc Gaillard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jean-Marc Gaillard – Olympics.com
(en) Jean-Marc Gaillard – Olympic.org
(en) Jean-Marc Gaillard – Olympedia
(en) Jean-Marc Gaillard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Jean-Marc Gaillard – Frankrikes olympiske komité
(en) Jean-Marc Gaillard – FIS (langrenn)
VG.no - «Gaillard til topps i fri teknikk», 16. februar 2008 | }} | 197,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landslaget_for_Spelemenn | 2023-02-04 | Landslaget for Spelemenn | ['Kategori:Etableringer i 1923', 'Kategori:Folkedans', 'Kategori:Norsk folkemusikk'] | Landslaget for spelemenn (LfS) var en organisasjon for folkemusikk og -folkedans i Norge som blei slått sammen med Norsk Folkemusikk- og Danselag i 2009 og danna FolkOrg. Laget blei stifta i 1923 og hadde mot slutten over 5000 medlemmer og rundt 150 lokal- og fylkeslag over hele landet.
Formålet med Landslaget for spelemenn var å være ei drivkraft innen utbyggingen av ulike utdanningstilbud innen instrumental og vokal folkemusikk og folkedans, samtidig som de var en interesseorganisasjon for amatørbaserte og profesjonelle folkemusikere. Flere profilerte folkemusikere var medlemmer i LfS.
| Landslaget for spelemenn (LfS) var en organisasjon for folkemusikk og -folkedans i Norge som blei slått sammen med Norsk Folkemusikk- og Danselag i 2009 og danna FolkOrg. Laget blei stifta i 1923 og hadde mot slutten over 5000 medlemmer og rundt 150 lokal- og fylkeslag over hele landet.
Formålet med Landslaget for spelemenn var å være ei drivkraft innen utbyggingen av ulike utdanningstilbud innen instrumental og vokal folkemusikk og folkedans, samtidig som de var en interesseorganisasjon for amatørbaserte og profesjonelle folkemusikere. Flere profilerte folkemusikere var medlemmer i LfS.
== Virksomhet ==
LfS ga ut Spelemannsbladet (nå bladet Folkemusikk) og arrangerte og drev blant annet:
Landskappleiken
Landsfestivalen
Folkemusikkscena
FolkelarmI tillegg til disse var lokallag i tidligere LfS eiere og drivkrefter bak arrangement som:
Førde Internasjonale Folkemusikkfestival
Jørn Hilme-Stemnet
Mokurset
Strunkeveko
Ungfolk
== Se også ==
Noregs Ungdomslag
Norsk Folkemusikk- og Danselag
FolkOrg
== Eksterne lenker ==
Folkemusikk.no – Offisielt nettsted | Landslaget for spelemenn (LfS) var en organisasjon for folkemusikk og -folkedans i Norge som blei slått sammen med Norsk Folkemusikk- og Danselag i 2009 og danna FolkOrg. Laget blei stifta i 1923 og hadde mot slutten over 5000 medlemmer og rundt 150 lokal- og fylkeslag over hele landet. | 197,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rodopi_(prefektur) | 2023-02-04 | Rodopi (prefektur) | ['Kategori:25°Ø', 'Kategori:41°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Rodopi prefektur', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øst-Makedonia og Thrakia'] | Rodopi (gresk Ροδόπη Rodópi) er et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia.
Fjellene som dekker de nordlige områdene, er en del av Rodopifjellene, som prefekturet er kalt opp etter. Prefekturet grenser til prefekturene Xanthi i vest, Evros i øst og til Bulgaria i nord. Fjellområde dekker nordlige og østlige deler. Resten av området er hovedsakelig jordbruksland, inkludert skoger og gressletter.
Hovedstaden i prefekturet er byen Komotini. Den nest største byen i prefekturet er Sapes.
| Rodopi (gresk Ροδόπη Rodópi) er et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia.
Fjellene som dekker de nordlige områdene, er en del av Rodopifjellene, som prefekturet er kalt opp etter. Prefekturet grenser til prefekturene Xanthi i vest, Evros i øst og til Bulgaria i nord. Fjellområde dekker nordlige og østlige deler. Resten av området er hovedsakelig jordbruksland, inkludert skoger og gressletter.
Hovedstaden i prefekturet er byen Komotini. Den nest største byen i prefekturet er Sapes.
== Klima ==
Prefekturet har hovedsakelig middelhavsklima i sørlige og sentrale områder. I nord og i høyereliggende strøk har en derimot hovedsakelig kontinentalklima med kalde vintre.
== Kommuner == | Rodopi (gresk Ροδόπη Rodópi) er et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. | 197,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/In_dulci_jubilo | 2023-02-04 | In dulci jubilo | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Julesanger', 'Kategori:Piæ Cantiones', 'Kategori:Salmer av Martin Luther', 'Kategori:Tyske julesanger'] | In dulci jubilo er en tysk-latinsk julesalme fra 1300-tallet. I norsk oversettelse heter den Jeg synger julekvad, og har vært en av de mest brukte norske julesangene.
| In dulci jubilo er en tysk-latinsk julesalme fra 1300-tallet. I norsk oversettelse heter den Jeg synger julekvad, og har vært en av de mest brukte norske julesangene.
== Tekst og oversettelse ==
Det første verset av In dulci jubilo blir tradisjonelt tilskrevet dominikanermunken Henrik Suso (død 1366) mens de tre neste versene trolig er skrevet senere.
Hele sangen er først kjent i en utforming på tysk og latin, «In dulci jubilo nun singet und seid froh» og anses være skrevet eller nedtegnet av professoren Petrus Dresdensis i Praha. En slik blanding av språkene - her tysk og latin - gjør den til et såkalt makaronisk dikt. Slike dikt er kjente fra 900-tallet i folkediktningen, og kom med denne salmen også inn i kirkelig diktning.
I Hans Thomissøns Psalmebog fra 1569 ble den tyske teksten oversatt til dansk mens de latinske delene ble beholdt uoversatt. Man finner den også i den finsksvenske Piæ Cantiones. Etter reformasjonen ble ellers latinske salmer oversatt til morsmålet for kirkelig bruk, men noen slike makaroniske salmer ble stående delvis på latin en tid i salmebøkene som var i bruk i Danmark-Norge.
Teksten som i dag blir brukt på bokmål og nynorsk bygger på Martin Luthers tyske gjendiktning fra 1533. Magnus Brostrup Landstads gjendiktning til norsk ble første gang utgitt som nr. 30 i hans Jule-Salmer fra 1856 som Jeg synger frydekvad. I Landstads kirkesalmebog fra 1869 hadde den omtrent fått den form den har på bokmål i dag, slik den står i Norsk salmebok. Salmen ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 basert på Landstads gjendiktning.
== Melodien ==
Den eldste kjente melodikilden er fra rundt 1420, og denne melodien er med små endringer enda i bruk. Fra middelalderen finnes det også andre melodier til salmen.
Den mest kjente melodisatsen stammer fra Johann Walter, og det finnes tallrike videre bearbeidinger, som koralforspillet til Johann Sebastian Bach og en kantate komponert av Dietrich Buxtehude. I 1976 hadde Mike Oldfield en populærversjon av melodien på LP-en Boxed.
== Første verset i de eldste kildene ==
== Innspillinger (i utvalg) ==
Christian F. Saabye med orgel. Innspilt i Kristiania i september 1909. Utgitt på de akustiske 78-platene Zonophone X-72660 og Gramophone 582103.
Alfred Helgeby med orgel. Innspilt i Kristiania 12. juni 1915. Utgitt på den akustiske 78-platen Gramophone 2-282919.
Operasanger Erik Jansson med orgel. Innspilt i Kristiania i november 1919. Utgitt på den akustiske 78-platen Beka 78060.
Dagny Constance Knutsen, Mezzo Sopran med orgel. Innspilt i Berlin i 1928. Utgitt på 78-platen Brunswick 7683.
Gunnar Graarud med orkester. Innspilt i Wien 4. juli 1929. Utgitt på 78-platene His Master's Voice X 3245, HMV A.L. 2140, Victor V-15017 og Victor V-15048.
Stryke-kvartett «Harmony». Innspilt i oktober 1932. Utgitt på 78-platen Parlophon B 41160
Theodor Andersen med Walfred Andersens orkester. Innspilt i Oslo i november 1937. Utgitt på 78-platen Telefunken T-8118
Sølvguttene Dir.: Torstein Grythe. Arr.: Per Steenberg. Innspilt i juni 1947. Utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 2928.
Olav Werner med orkester. Innspilt 20. september 1952. Utgitt på 78-platen Odeon ND 7096, på singlen Odeon 45-ND 7096 og på EP-plasten Odeon GEON 5.
Peder Alhaug med orkester Dir.: Egil Monn-Iversen. Utgitt på 78-platen Musica A 5068 i 1953 og på EP-platen RCA REP 340
Olav Werner med Rolf Holger, orgel. innspilt 27. september 1961. Utgitt på EP-platen Odeon GEON 55 og på LP-platen Glade jul (Odeon MOCN 1001).
Bygdelagskoret Dirigent: Torbjørn Dahl. Arr.: Per Steenberg. Innspilt 8. november 1965. Utgitt på EP-platen RCA REP 407.
Valens Solistkor. Innspilt i Sandefjord kirke 22. mai 1967. Utgitt på LP-platen His Master's Voice SNCLP 101.
Nidarosdomens Guttekor: Julekveld. Utgitt på Norske Gram i 1995.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Den opprinnelige tysk-latinske teksten på Wikisource
Hele den norske teksten i moderne oversettelse | thumb|Melodien som publisert i [[Piae Cantiones, med altrenende latin og svensk.]] | 197,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fra_fjord_og_fj%C3%A6re | 2023-02-04 | Fra fjord og fjære | ['Kategori:Julesanger', 'Kategori:Norske julesanger', 'Kategori:Norske salmer'] | «Fra fjord og fjære» er en julesang skrevet av Magnus Brostrup Landstad. I 1856 gav han ut heftet: Jule-salmer saadanne som de agtes foreslaade til kirkeligt Brug. Her er «Fra fjord og fjære» utgitt for første gang. Denne salmen har blitt kalt den første norske julesalmen. Dette fordi julebudskapet her for første gang er plassert i et norsk vinterlandskap. På samme måte som andre av Landstads salmer vakte også «Fra fjord og fjære» motstand på grunn av språket. Mange så det som urett å bruke norske ord i salmene. Salmen blir sunget til en melodi av Hardenack Otto Conrad Zinck komponert i 1801.I i 1970 skrev Trond Hans Farner Kverno en ny melodi som med frodig sats for kor, orgel og messingblåser og med norsk folkemusikktradisjon som bærer, ga teksten nytt liv og gjorde salmen til en fanfare som binder sammen Landstads første norske julesalme og underet i Betlehem sammen. [1]
| «Fra fjord og fjære» er en julesang skrevet av Magnus Brostrup Landstad. I 1856 gav han ut heftet: Jule-salmer saadanne som de agtes foreslaade til kirkeligt Brug. Her er «Fra fjord og fjære» utgitt for første gang. Denne salmen har blitt kalt den første norske julesalmen. Dette fordi julebudskapet her for første gang er plassert i et norsk vinterlandskap. På samme måte som andre av Landstads salmer vakte også «Fra fjord og fjære» motstand på grunn av språket. Mange så det som urett å bruke norske ord i salmene. Salmen blir sunget til en melodi av Hardenack Otto Conrad Zinck komponert i 1801.I i 1970 skrev Trond Hans Farner Kverno en ny melodi som med frodig sats for kor, orgel og messingblåser og med norsk folkemusikktradisjon som bærer, ga teksten nytt liv og gjorde salmen til en fanfare som binder sammen Landstads første norske julesalme og underet i Betlehem sammen. [1]
== Innspillinger (i utvalg) ==
Olav Werner med Hermund Tronvik, orgel, «Dereux» kirkeeorgel. Innspilt 2. november 1965. Utgitt på EP-platen Julens budskap i ord og toner (Odeon GEON 79).
Oslo Domkor Deilig er Jorden. Utgitt av Grappa/Musikkoperatørene i 1986.
Nidarosdomens Guttekor: Julekveld. Utgitt av Norske Gram i 1995.
Hekla Stålstrenga: Velkommen inn. Utgitt av Talik Records 3. november 2017 Oslo Domkor
Oslo Domkor Deilig er jorden (Kvernos arr)
== Fotnoter ==
== Kilder ==
Oddgeir Bruaset: Det var midt i julenatt. Genesis forlag 2000
== Eksterne lenker ==
Salmeteksten | «Fra fjord og fjære» er en julesang skrevet av Magnus Brostrup Landstad. I 1856 gav han ut heftet: Jule-salmer saadanne som de agtes foreslaade til kirkeligt Brug. | 197,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8lvi_Edvardsen | 2023-02-04 | Sølvi Edvardsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 26. januar', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske koreografer', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Sølvi Edvardsen (født 26. januar 1951) er en norsk koreograf. Hun omtales som en av Norges mest anerkjente koreografer innen moderne dans.Hun er utdannet ved Ballettinstituttet med fordypning i indisk dans. Derpå var hun ved Centre International de la Danse Moderne i Paris, samt på studieopphold i Köln og India (1981), samt til Japan (1988).
I Oslo var hun danser Collage Dansekompani (1977–85) og ensemblets koreograf i team med
Inger Buresund og Lise Nordal, samt Kristina Gjems (1980–92).
| Sølvi Edvardsen (født 26. januar 1951) er en norsk koreograf. Hun omtales som en av Norges mest anerkjente koreografer innen moderne dans.Hun er utdannet ved Ballettinstituttet med fordypning i indisk dans. Derpå var hun ved Centre International de la Danse Moderne i Paris, samt på studieopphold i Köln og India (1981), samt til Japan (1988).
I Oslo var hun danser Collage Dansekompani (1977–85) og ensemblets koreograf i team med
Inger Buresund og Lise Nordal, samt Kristina Gjems (1980–92).
== Premier ==
Dansekritikerprisen 1983/84 for Kimen
Oslo bys kulturstipend 2000
== Verk ==
Villskuddet (1982). For Collage. Musikk av Rob Waring.
Kimen (1984) For Collages 10-årsjubileum.
Masken (1985). For Den Norske Opera
In a who (1986). For Collage.
Draumkvedet (1986). Til Festspillene i Bergen
Terra (1987). Hennes første helaftens ballett, den niende i rekken for Collage. Musikk av Keith Bleasby.
I nattfuglens rike (1989)
Borubodor (1989). Til Collage's 15-årsjubileums Terpsichore på bare føtter. Musikk med indonesisk opprinnelse, av Svein Hundsnes
Ildsjeler (1991). Med Kjersti Alveberg
Drift (1991)
Visitors (1992). Om Nordkapp.
Jorda er rund derfra – og hit – til der (1992). For Carte Blanche
Grieg a jour (1993). Til Festspillene i Bergen
The hunting of the snark (1993). Solonummer for Kristine Øren i anledning EBU-konkurransen Hele verden danser
Reisen til Julestjernen (1993). Med Jorunn Kirkenær. For Nationaltheatret.
LINK (1993). For Carte Blanche, ledd i Vinter-OL 1994
Skarven (1995). Til Jean Sibelius' stykke Stormen. For NRKs sommerkonsert.
Historia om en landsby (1997). Til Lope de Vegas stykke. For Det norske teatret
Seks øyne (1998). Med Kjersti Alveberg og Indra Lorentzen. For Nasjonalballetten
Tabu (1998). Med Vertavokvartetten
Sort vase (1998). Med keramiker Birte Marie Kittilsen o.a. Til Ultimafestivalen.
åpningsseremonien til åpningen av Gardermoen
Domene for damer (1999). Med treskjæreren Niclas Gulbrandsen
Bolero (2000). Til Maurice Ravels musikk. For Oslo Filharmoniske Orkester
Leaning (2001)
3og2saman (2001). Med Alveberg og Jon Fosse
Beyond borders (2002). For Utenriksdepartementet i anledning 50-årsjubileet for støtte til India. Premierte i New Delhi.
Black bride (2002). Musikk av Petter Wiik.
Snehvit (2002). For Carte Blanche.
Memento mori (2005). Musikk av Bjørn Kruse. Til sitt eget 25-årsjubileum som koreograf.
Catch (2007). Nummer for Dansefeber, sett som sesongens beste nummer fremført av Hanna Mjåvatn (vinneren) og Philip Olsen.
Signum axis (2008). Musikk av Palle Mikkelborg.
Swarms (2008). Nummer for So You Think You Can Dance Scandinavia fremført av Trinh Nguyen og Martin Gæbe.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Sølvi Edvardsen hos Nationaltheatret
(no) Sølvi Edvardsen hos Sceneweb | Sølvi Edvardsen (født 26. januar 1951) er en norsk koreograf. | 197,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnolt_Schlick | 2023-02-04 | Arnolt Schlick | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Blinde personer', 'Kategori:Dødsfall i 1525', 'Kategori:Fødsler i 1460', 'Kategori:Luttspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Heidelberg', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Arnolt Schlick (også Arnold; født før 1460 og formodentlig i Heidelberg; død etter 1521 formodentlig samme sted) var en tysk renessansekomponist, luttspiller, organist og orgelsakkyndig.
Schlick skrev den første avhandlingen om bygging, stemming og spill av orgler.
| Arnolt Schlick (også Arnold; født før 1460 og formodentlig i Heidelberg; død etter 1521 formodentlig samme sted) var en tysk renessansekomponist, luttspiller, organist og orgelsakkyndig.
Schlick skrev den første avhandlingen om bygging, stemming og spill av orgler.
== Liv ==
Schlick var blind, men sannsynligvis ikke fra fødselen. Det første bevarte dokumentet som omhandler ham er vielsesattesten, sannsynligvis fra 1482, der han er oppført som hofforganist. I 1486 spilte han ved hoffet til Maximilian I av Det tysk-romerske rike i Frankfurt og fra ca. 1509 var han ansatt som organist ved det kurpfalsiske hoff i Heidelberg, der han ble livet ut. Schlick var den best betalte musikeren ved hoffet, med en lønn mer enn dobbelt så høy som den nest best betalte, så han må ha hatt en høy stjerne hos sin arbeidsgiver.
Det siste historiske sporet ett Schlick stammer fra 1521, da han sendte noen av sine komposisjoner til fyrstbispen av Trient, Bernhard von Cles (senere kardinal).
== Virke ==
I 1511 publiserte Schlick Spiegel der Orgelmacher und Organisten hvor han behandlet viktige aspekter ved orgelbygging, som orgelpipenes størrelse og form (mensur), pipemateriale, blåsebelger, plassering og stemming av orgler. Boka ble regnet som tapt inntil det ble funnet et eksemplar i 1860. Det ble også funnet et i 1952.
De komposisjonene som er bevart etter Slick, viser en stor musikalsk og formal originalitet, som et tistemmig orgelstykke og kanons med kontrapunkterende stemmer som setter inn på samme tid.
Schlicks luttstykker, stort sett arrangementer av populære sanger, er blant de første i sitt slag som ble publisert. Likevel er orgelmusikken av enda større historisk betydning: med en sofistikert cantus firmusteknikk, flere helt uavhengige melodilinjer (opp til fem stemmer – i ett tilfelle hele ti), pedalstemmer med en kompleksitet man ikke finner igjen før på 1600-tallet og en utstrakt bruk av imitasjon, foregriper orgelmusikken hans barokkmusikken med omtrent hundre år, noe som gjør Schlick til en av musikkhistoriens viktigste komponister av klaviaturmusikk.Schlick skrev noen messer som er tapt, pluss noen sanger.
Schlick var også en etterspurt orgelsakkyndig. Han inspiserte og godkjente blant annet orglene i Speyerdomen, Straßburger Münster og Stiftskirche Neustadt an der Weinstraße (1516).
== Betydning ==
I likhet med sine bekjente, Paul Hofhaimer og Sebastian Virdung, regnes Arnolt Schlick til renessansemusikkens kolorister. Hans metode med å veve kontrapunktiske linjer rundt en cantus firmus som er avledet av en koralmelodi, peker framover mot utviklingen koralpreludiet som kulminerte med Johann Sebastian Bachs musikk mer enn to hundre år senere.
Istedenfor den middeltone tempereringen som var vanlig på Schlicks tid beskrev han i Spiegel der Orgelmacher und Organisten en praktisk orientert ulikesvevende temperering. 170 år senere utarbeidet Andreas Werckmeister en temperering lik den Schlick skisserte. Med slike skalaer kan man spille mer enn i noen få nært beslektede tonearter og det er en forutsetning for utviklingen av den europeiske musikktradisjonen vi kjenner.
== Verk ==
Spiegel der Orgelmacher und Organisten, allen Stiften und Kirchen, so Orgeln halten oder machen lassen, hochnützlich, Speyer 1511; Faksimile og en oversettelse til moderne tysk av Paul Smets, Mainz 1959; teksttro avtrykk Abdruck (med faksimile. Tittelblad) av W. Bethge junior: Arnolt Schlick's Spiegel der Orgelmacher und Organisten 1511, i: Monatshefte für Musik-Geschichte, 1869, s. 77-114 Bayerische Staatsbibliothek digital
Tabulaturen etlicher lobgesang vnd lidlein vff die orgeln vn lauten, Mainz 1512
8 Verse über Gaude dei genitrix, 1 Bicinium Ascendo ad patrem meum und ein zehnstimmiges Ascendo ad patrem meum, Trient, Archivio di Stato, Sezione tedesca Nr. 105; Moderne utgave i Hommage à l'Empereur Charles-Quint, utgitt av M.S. Kastner, Barcelona 1954
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Robert Eitner: «Schlick, Arnolt». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 31, Duncker & Humblot, Leipzig 1890, s. 491 f.
(de) Bernhold Schmid: «Schlick, Arnolt.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, ISBN 978-3-428-11204-3, s. 76 f. (digitalisering).
== Litteratur ==
Willi Apel: The History of Keyboard Music to 1700. Oversatt til engelsk av Hans Tischler. Indiana University Press. ISBN 0-253-21141-7, 1972. Opprinnelig publisert i Geschichte der Orgel- und Klaviermusik bis 1700 av Bärenreiter-Verlag, Kassel.
Stephen Mark Keyl: Arnolt Schlick and Instrumental Music circa 1500. Avhandling, Duke University, 1989.
Hans Joachim Marx: «Arnolt Schlick» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
Gustave Reese: Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
== Eksterne lenker ==
(en) Arnolt Schlick – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Arnolt Schlick i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Arnolt Schlick i Deutsche Biographie
(en) Fritt tilgjengelige noter av Arnolt Schlick i International Music Score Library Project | Arnolt Schlick (også Arnold; født før 1460 og formodentlig i Heidelberg; død etter 1521 formodentlig samme sted) var en tysk renessansekomponist, luttspiller, organist og orgelsakkyndig. | 197,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A5_tennes_tusen_julelys | 2023-02-04 | Nå tennes tusen julelys | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Julesanger'] | «Nå tennes tusen julelys» er en svensk julesang skrevet av Emmy Köhler i 1898 med tittelen «Nu tändas tusen juleljus». Sangen er brukt som julesalme i mange kristne samfunn i Sverige og Finland, og kom med Salmer 1997 også inn i Den norske kirke, med oversettelsen til Lars Søraas d.y.. Salmen er også blitt tatt med i Norsk salmebok 2013, men da med den nynorske oversettelsen til Halldis Moren Vesaas. Sangen er best kjent på bokmål med Arnfinn Klakegg sin oversettelse. Oversettelsen er litt enklere i språket og litt friere oversatt enn oversettelsen som står i Salmer 1997.
Sangen ble første gang utgitt i Korsblomman i 1898. Den har i løpet av 1900-tallet blitt en av de mest brukte julesangene i Sverige, både i kirke og skole. I 1986 ble sangen valgt inn i Den svenska psalmboken.
Teksten handler om hvordan julen blir opplyst, dels av de levende lys som vi tenner i hjemmene våre, dels av stjernene på himmelen, og fortsetter med en bønn om at Betlehemsstjernen også må lyse for menneskene i denne jula.
Melodien er også skrevet av Emmy Köhler i 1898. Den samme melodien blir brukt til adventssangen «Nå tenner vi det første lys».
| «Nå tennes tusen julelys» er en svensk julesang skrevet av Emmy Köhler i 1898 med tittelen «Nu tändas tusen juleljus». Sangen er brukt som julesalme i mange kristne samfunn i Sverige og Finland, og kom med Salmer 1997 også inn i Den norske kirke, med oversettelsen til Lars Søraas d.y.. Salmen er også blitt tatt med i Norsk salmebok 2013, men da med den nynorske oversettelsen til Halldis Moren Vesaas. Sangen er best kjent på bokmål med Arnfinn Klakegg sin oversettelse. Oversettelsen er litt enklere i språket og litt friere oversatt enn oversettelsen som står i Salmer 1997.
Sangen ble første gang utgitt i Korsblomman i 1898. Den har i løpet av 1900-tallet blitt en av de mest brukte julesangene i Sverige, både i kirke og skole. I 1986 ble sangen valgt inn i Den svenska psalmboken.
Teksten handler om hvordan julen blir opplyst, dels av de levende lys som vi tenner i hjemmene våre, dels av stjernene på himmelen, og fortsetter med en bønn om at Betlehemsstjernen også må lyse for menneskene i denne jula.
Melodien er også skrevet av Emmy Köhler i 1898. Den samme melodien blir brukt til adventssangen «Nå tenner vi det første lys».
== Innspillinger i Norge ==
Frem fra Glemselen kap.13 med Hilde Bekkevold
Julens vakreste med Hanne Krogh
Glade jul med Sissel Kyrkjebø
Jul i Betlehem med Carola
Tusen julelys med Oslo Gospel Choir
Julegleder med Rune Larsen
Bettans jul med Elisabeth Andreassen
Våre beste julesanger med Nidarosdomens Guttekor og Arve Tellefsen
== Teksten ==
Nå tennes tusen julelys, det stråler rundt vår jord,og himlens stjerner blinker ned, til liten og til stor.
Og over land og by ikveld, går julens glade bud,om han som fødtes i en stall, vår frelser og vår Gud.
Du stjerne over Betlehem, send dine stråler ned,og minn oss om at Julens bud er kjærlighet og fred.
Til hvert et fattig hjerte send et lysstreif i fra skyså finner det den rette vei og det blir jul på ny.
== Eksterne lenker ==
Arnfinn Klakegg sin oversettelse «Nå tennes tusen julelys» | «Nå tennes tusen julelys» er en svensk julesang skrevet av Emmy Köhler i 1898 med tittelen «Nu tändas tusen juleljus». Sangen er brukt som julesalme i mange kristne samfunn i Sverige og Finland, og kom med Salmer 1997 også inn i Den norske kirke, med oversettelsen til Lars Søraas d. | 197,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julekveldsvisa | 2023-02-04 | Julekveldsvisa | ['Kategori:Alf Prøysen-sanger', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Julesanger', 'Kategori:Norske julesanger'] | «Julekveldsvisa» er en julesang med tekst av Alf Prøysen og melodi av Arnljot Høyland. Den ble første gang utgitt i julenummeret av Magasinet for alle i 1951. Tittelen var da «Julkvelds-visa». Den ble skrevet etter oppfordring fra Nils Johan Rud, som var redaktør av bladet. Rud var også rådgiver for Prøysen når det gjaldt teksten, som enkelte steder ble endret til det Rud foreslo, et eksempel er at Prøysen hadde skrevet «Nå skal vi ta det rolig og puste på ei stund». Rud foreslo å endre dette til «Nå sett vi oss og kvile og puste på ei stund», og dette ble den endelige teksten i den linjen.Høyland komponerte opprinnelig melodien til revyvisa «Lærlingvise», som Prøysen skrev i 1944. Melodien ble først utgitt sammen med teksten til «Julekveldsvisa» i juleheftet Julehelg i 1952. I oktober samme år ble sangen innspilt av Alf Prøysen med Robert Normann på gitar. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 1342. I 1959 var sangen med på albumet O jul med din glede der Prøysen medvirket sammen med Arild Berggren og Sølvguttene.
Mange andre artister har spilt inn sangen. Nora Brockstedt spilte den inn på singelen Julekveldsvise/Musevise i 1972 (Philips 6084 015). Ingjerd Helén spilte den inn på Julekveldsvise og andre Prøysenviser i 1979. Herborg Kråkevik har med «Julekveldsvisa» på albumet Jul i stova (2012). Sangen er også innspilt på platene Julens vakreste av Hanne Krogh og Frem fra glemselen, kap. 13 av Helge Borglund.
I 2013 kom «Julekveldsvisa» med som salme nr. 64 i Norsk salmebok 2013, under tittelen «Nå har vi vaske golvet».
| «Julekveldsvisa» er en julesang med tekst av Alf Prøysen og melodi av Arnljot Høyland. Den ble første gang utgitt i julenummeret av Magasinet for alle i 1951. Tittelen var da «Julkvelds-visa». Den ble skrevet etter oppfordring fra Nils Johan Rud, som var redaktør av bladet. Rud var også rådgiver for Prøysen når det gjaldt teksten, som enkelte steder ble endret til det Rud foreslo, et eksempel er at Prøysen hadde skrevet «Nå skal vi ta det rolig og puste på ei stund». Rud foreslo å endre dette til «Nå sett vi oss og kvile og puste på ei stund», og dette ble den endelige teksten i den linjen.Høyland komponerte opprinnelig melodien til revyvisa «Lærlingvise», som Prøysen skrev i 1944. Melodien ble først utgitt sammen med teksten til «Julekveldsvisa» i juleheftet Julehelg i 1952. I oktober samme år ble sangen innspilt av Alf Prøysen med Robert Normann på gitar. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 1342. I 1959 var sangen med på albumet O jul med din glede der Prøysen medvirket sammen med Arild Berggren og Sølvguttene.
Mange andre artister har spilt inn sangen. Nora Brockstedt spilte den inn på singelen Julekveldsvise/Musevise i 1972 (Philips 6084 015). Ingjerd Helén spilte den inn på Julekveldsvise og andre Prøysenviser i 1979. Herborg Kråkevik har med «Julekveldsvisa» på albumet Jul i stova (2012). Sangen er også innspilt på platene Julens vakreste av Hanne Krogh og Frem fra glemselen, kap. 13 av Helge Borglund.
I 2013 kom «Julekveldsvisa» med som salme nr. 64 i Norsk salmebok 2013, under tittelen «Nå har vi vaske golvet».
== Referanser ==
== Kilder ==
Oddgeir Bruaset: Det var midt i julenatt (Genesis forlag 2000)
Nils-Petter Enstad: I milla seg og himlen (Hovde forlag 2010)
== Eksterne lenker ==
NRK om bakgrunnen for visa | «Julekveldsvisa» er en julesang med tekst av Alf Prøysen og melodi av Arnljot Høyland. Den ble første gang utgitt i julenummeret av Magasinet for alle i 1951. | 197,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lommelykt | 2023-02-04 | Lommelykt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Belysning', 'Kategori:Elektrisk utstyr'] | Lommelykt er en bærbar lykt og har fått navnet fordi mange lommelykter er så små at de passer ned i en lomme. Også større lyskilder bygget etter samme modell (stavlykter), er kjent som lommelykter. Bruksområdet er primært å gi lys mens man beveger seg på mørke steder.
Lommelykten ble utbredt og populær parallelt med utviklingen av batterier av saltsyre/sinktypen i standardformat. Disse kunne skiftes ut på en enkel måte når de var «tomme for strøm».
Utformingen var enten at batteriene (cellene) ble lagt etter hverandre i en sylinder der lengden var tilpasset antall celler, eller en benyttet en flat utgave der tre celler var seriekoplet som 4,5 volt batteri.
Pærer og optiske deler var tilpasset bruksområdet. De fleste stavlykter har reflektor som er montert slik at de kan justeres i lengderetningen for å gi forskjellig spredning av lyset.
Dagens lommelykter har gjerne lysdioder (LED) som lyskilde, og andre batterityper enn før. Utformingen er dermed mer variert, og lyktene kan være svært små og likevel gi godt lysutbytte. Siden lysdioder i seg selv er små, vil en kunne finne lommelykter som også fungerer som eksempelvis elektriske gnisttenningslightere. Nyere batterier taper ofte mye effekt ved lave temperaturer, og virker best lengst mulig ved at de oppbevares i lommer nær kroppen når de ikke er i bruk.
Lommelykter kan kjøpes i de aller fleste butikker i forskjellige varianter. Prisen på en lommelykt påvirkes vanligvis av hvor sterkt lys den gir, hvor lang levetid det er på batteriet, om den er støtsikker og vanntett, for eksempel.
| Lommelykt er en bærbar lykt og har fått navnet fordi mange lommelykter er så små at de passer ned i en lomme. Også større lyskilder bygget etter samme modell (stavlykter), er kjent som lommelykter. Bruksområdet er primært å gi lys mens man beveger seg på mørke steder.
Lommelykten ble utbredt og populær parallelt med utviklingen av batterier av saltsyre/sinktypen i standardformat. Disse kunne skiftes ut på en enkel måte når de var «tomme for strøm».
Utformingen var enten at batteriene (cellene) ble lagt etter hverandre i en sylinder der lengden var tilpasset antall celler, eller en benyttet en flat utgave der tre celler var seriekoplet som 4,5 volt batteri.
Pærer og optiske deler var tilpasset bruksområdet. De fleste stavlykter har reflektor som er montert slik at de kan justeres i lengderetningen for å gi forskjellig spredning av lyset.
Dagens lommelykter har gjerne lysdioder (LED) som lyskilde, og andre batterityper enn før. Utformingen er dermed mer variert, og lyktene kan være svært små og likevel gi godt lysutbytte. Siden lysdioder i seg selv er små, vil en kunne finne lommelykter som også fungerer som eksempelvis elektriske gnisttenningslightere. Nyere batterier taper ofte mye effekt ved lave temperaturer, og virker best lengst mulig ved at de oppbevares i lommer nær kroppen når de ikke er i bruk.
Lommelykter kan kjøpes i de aller fleste butikker i forskjellige varianter. Prisen på en lommelykt påvirkes vanligvis av hvor sterkt lys den gir, hvor lang levetid det er på batteriet, om den er støtsikker og vanntett, for eksempel.
== Hodelykt ==
En hodelykt er en lommelykt med stropper, slik at man kan plassere lykten på hodet. Denne typen lykt har blitt mer populær ettersom lysdiode-teknologien har muliggjort mindre og lettere lykter med innebygde batterier, i motsetning til den gamle, klumpete typen hvor man hadde batteriene i en egen holder i beltet og måtte forholde seg til ledningen som gikk mellom holderen og selve lykten.
Grunnen til bruken av hodelykt er at i noen situasjoner trenger man «frie hender». For eksempel er dette lurt for en langrennsløper, som er avhengig av å bruke begge hendene til skistavene. Hodelykten brukes også gruvearbeid, bilredning og annet teknisk arbeid som kan foregå i mørke.
== Dynamolykten ==
En dynamo er en maskin som omsetter mekanisk energi til elektrisk energi.
Mannen bak den elektriske maskinen er Otto von Guericke (utviklet i 1663). Maskinen fra den tid bestod av en kule i svovel støpt omkring en aksel. Kulen ble dreid rundt med sveiv. Ved gnidningen ble kulen elektrisk og kunne brukes til å erstatte batterier.
En bedre og mere stabil strømforsyning fikk man ved å la en metallspole og en magnet bevege seg i forhold til hverandre. Ved å rotere en del og la den andre stå fast, kunne elektrisitet genereres og vedlikeholdes så lenge bevegelsen fortsatte. Ofte ble svinghjul brukt for å stabilisere rotasjonen. Store, oftest vekselstrømproduserende maskiner kalles (elektro-)generatorer, mens små kalles dynamoer.
Denne teknikken ble også brukt i de tidligere tider da man ikke hadde penger til batterier, i tillegg til krigens dager da batterier var krigsviktig materiell.
Dynamolykten er ikke avhengig av elektriske batterier fordi brukeren selv skaper elektrisitet ved å trykke inn et håndtak på lykten. Trykk i jevn rask takt for å få jevnest mulig lys. Lykten slukker når en slutter å klemme sammen.
== Induksjonslommelykt ==
Det som gjør lommelykten svært praktisk, er at den verken trenger batterier eller lyspære – kun mellom 15 – 30 sekunder med iherdig risting. Ristingen utløser en kraftig lysstråle som kan sees på nesten en kilometers avstand. Se også Induksjon
== Historie ==
Da Thomas Edison i 1879 var i stand til å lage det elektriske lyset med en karbon filament var det hele i gang.
For i 1898 da det elektriske lyset var i aktiv bruk, ble den praktisk lyskilde for lommelykten oppdaget.
Selv om en lommelykt er en relativt enkel enhet, fikk den ikke sin oppfinnelse før slutten av det 19. århundre. Grunnen er at en lommelykt er avhengig av elektriske batterier og elektrisk lys. Det var derfor først i 1903 at Conrad Hubert mottok en amerikansk patent, for en lommelykt med en av / på-bryter i den nå kjente sylindrisk containing lampen med elektrisk batteri.
Tidligere hadde han laget den første prototypen av en lommelykten drevet av elektriske batterier. Prototypen ble antatt laget i 1902.
== Se også ==
Lykt
Pennelykt
Maglite
== Referanser ==
== Kilder ==
Kilde til dynamolykt: Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. (Informasjon tatt fra 1) Dynamo og 2) Elekstrisk maskin) Bind nr 3
induksjonslommelykt | thumb|right|Moderne lommelykt med lading via USB. | 197,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Werckmeister | 2023-02-04 | Andreas Werckmeister | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 26. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1706', 'Kategori:Fødsler 30. november', 'Kategori:Fødsler i 1645', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordtyske orgelskole', 'Kategori:Personer fra Landkreis Harz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske musikkteoretikere', 'Kategori:Tyske organister'] | Andreas Werckmeister (1645–1706) var en tysk organist og musikkteoretiker fra barokken.
| Andreas Werckmeister (1645–1706) var en tysk organist og musikkteoretiker fra barokken.
== Liv og virke ==
Werckmeister gikk på skole i Nordhausen og i Quedlinburg. Den musikalske utdannelsen fikk han av sine onkler, Heinrich Christian Werckmeister og Heinrich Victor Werckmeister. I 1664 ble Andreas organist i Hasselfelde, ti år senere i Elbingerode og i 1696 i Martinikirche i Halberstadt.
Av Werckmeisters komposisjoner er bare heftet Musikalische Privatlust (1689) med musikk for fiolin og generalbass bevart.
Werckmeisters musikkhistoriske betydning hviler hovedsakelig på hans forslag til flere veltempererte stemminger som kalles Werckmeister-stemming. Til grunn for Werckmeisters praktiske forslag lå Marin Mersennes beskrivelse av Ming-prinsen Zhu Zaiyus (1536–1611) system for temperert stemming. Werckmeisters stemminger erstattet litt om senn de gamle middeltone-stemmingene.
== Ettermæle ==
Johann Sebastian Bach var godt kjent med Werckmeisters skrifter, spesielt de som omfatter kontrapunkt. Werckmeister trodde at et vel utført kontrapunkt, særlig invertert kontrapunkt, var knyttet til planetenes velordnede bevegelser, noe som kan minne om Keplers syn i Harmonice Mundi. Ifølge George Buelow har «ingen annen forfatter fra perioden tolket musikk så entydig som et resultat av Guds verk,» et syn som faller sammen med Bachs. Til tross for fokuset på kontrapunkt, understreket Werckmeister i sine skrifter de underliggende harmoniske prinsippene.
I den ungarske regissøren Béla Tarrs film Werckmeister harmóniák (2000) holder rollefiguren György Eszter en monolog der han anklager den vestlige musikken for ha slått inn på en blindgate ved å omfavne Werckmeisters ideer, og at den eneste rette veien er å gå tilbake til pythagoreisk stemming.
== Verkliste ==
Musicae mathematicae hodegus curiosus oder richtiger musicalischer Weg-Weiser (1686)
Musicalische Temperatur (1691)
Hypomnemata Musica (1697)
Erweiterte und verbesserte Orgelprobe (1698)
Die nothwendigste Anmerkungen und Regeln (1698)
Cribum Musicum (1700)
Harmonologia Musica (1702)
Musicalische Paradoxal-Discourse (1707)
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Hermann Gehrmann: «Werckmeister, Andreas». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 41, Duncker & Humblot, Leipzig 1896, s. 744–749.
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Andreas Werckmeister i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Fritt tilgjengelige noter av Andreas Werckmeister i International Music Score Library ProjectOriginalverkErweiterte Und verbesserte Orgel-Probe. Quedlinburg 1698, onlineutgave, Sächsischen Landesbibliothek – Staats- und Universitätsbibliothek Dresden
Musicalische Temperatur, Oder deutlicher und warer Mathematischer Unterricht. Franckfurt 1691, onlineutgave, Sächsischen Landesbibliothek – Staats- und Universitätsbibliothek Dresden | Andreas Werckmeister (1645–1706) var en tysk organist og musikkteoretiker fra barokken. | 197,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lewis_(fornavn) | 2023-02-04 | Lewis (fornavn) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Lewis er et mannsnavn dannet som en engelsk form av Loius, som var den franske formen av Ludovicus, en latinsk form av Ludvig. Navnet har opprinnelse i da gammelhøytyske ordene hlut, «høylytt, berømt», og wig, «strid, kamp».
Lewis er også brukt som kvinnenavn, men sjeldent. Lewis er et vanlig etternavn.
| Lewis er et mannsnavn dannet som en engelsk form av Loius, som var den franske formen av Ludovicus, en latinsk form av Ludvig. Navnet har opprinnelse i da gammelhøytyske ordene hlut, «høylytt, berømt», og wig, «strid, kamp».
Lewis er også brukt som kvinnenavn, men sjeldent. Lewis er et vanlig etternavn.
== Utbredelse ==
Navnet Lewis er kjent i England fra middelalderen.
Lewis var et populært navn i USA på 1800-tallet.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Lewis og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Lewis Carroll (1832–1989), britisk forfatter
Lewis Hamilton (f. 1985), engelsk Formel 1-fører
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Lewis
(en) Think Baby Names: Lewis | (Lewis) | 197,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blackburn_(Aberdeenshire) | 2023-02-04 | Blackburn (Aberdeenshire) | ['Kategori:2°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Aberdeenshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Blackburn er en landsby i regionen Aberdeenshire i Skottland. Blackburn er raskt voksende, og fungerer som en sovekommune for Aberdeen. Den ligger like vest for Abeerdeen lufthavn, omtrent 20 kilometer nordvest for Aberdeen. Lokale fasiliteter inkluderer en industrieiendom, barneskole, sykehjem, postkontor, Starbucks Drive Thru, lokal Co-op og et samfunnshus.
Ved folketellingen i 2001 hadde Blackburn 1 386 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 070 innbyggere og en beregning av folketallet for 2020 utgjorde 3050 innbyggere, noe som indikerer en klar vekst for landsbyen de siste tiårene.
| Blackburn er en landsby i regionen Aberdeenshire i Skottland. Blackburn er raskt voksende, og fungerer som en sovekommune for Aberdeen. Den ligger like vest for Abeerdeen lufthavn, omtrent 20 kilometer nordvest for Aberdeen. Lokale fasiliteter inkluderer en industrieiendom, barneskole, sykehjem, postkontor, Starbucks Drive Thru, lokal Co-op og et samfunnshus.
Ved folketellingen i 2001 hadde Blackburn 1 386 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 070 innbyggere og en beregning av folketallet for 2020 utgjorde 3050 innbyggere, noe som indikerer en klar vekst for landsbyen de siste tiårene.
== Geografi ==
Blackburn ligger 14 km vest-nordvest for Aberdeen og 150 km nord-nordøst Edinburgh, og er en landsby like nord for Backhill Wood hvor små bekker dannes og går sammen i elven Black burn hvor landsbyen har fått navnet sitt fra. Elven (burn) løper nordover for å bli ett med elven Don.
== Økonomi ==
Blackburn Industrial Estate ligger i sørenden av landsbyen ved siden av hovedvien A96.
== Sport ==
Blackburn AFC ble dannet i 1947 og er et lag i ligaen Aberdeenshire AFA andredivisjon (øst).
== Referanser == | Blackburn er en landsby i regionen Aberdeenshire i Skottland. Blackburn er raskt voksende, og fungerer som en sovekommune for Aberdeen. | 197,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arnljot_H%C3%B8yland | 2023-02-04 | Arnljot Høyland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 19. februar', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske professorer i statistikk', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Arnljot Høyland (født 19. februar 1924 i Bærum, død 21. desember 2002) var en norsk professor i statistikk.
Høyland var en internasjonalt anerkjent fagperson innen feltet matematisk statistikk. Han var sentral i oppbyggingen av statistikk som universitetsfag og utga flere lærebøker. Han gjorde også en stor innsats for å anvende statistikk i norsk industri og næringsliv.
Han var cand.real. fra Universitetet i Oslo 1952. I 1963 fullførte han sin doktorgrad (ph.d.) i statistikk ved University of California, Berkeley.
Høyland var universitetslektor ved Universitetet i Oslo 1959–1965. I 1965 ble han ansatt som dosent og senere professor ved Institutt for matematiske fag på NTH i Trondheim. Her var han professor til 1990 og deretter seniorforsker til 1994.
Utenfor fagmiljøet er Høyland best kjent for å ha komponert melodien til Alf Prøysens «Julekveldsvisa». Melodien komponerte Høyland i 1944 da han var lærling på Statens Småbrukslærerskole på Sem i Asker, til en annen tekst av Alf Prøysen. Da Prøysen skrev «Julekveldsvisa» i 1951 spurte han Høyland om å få bruke denne melodien.Høyland ble i 1996 tildelt St. Olavs Orden.
| Arnljot Høyland (født 19. februar 1924 i Bærum, død 21. desember 2002) var en norsk professor i statistikk.
Høyland var en internasjonalt anerkjent fagperson innen feltet matematisk statistikk. Han var sentral i oppbyggingen av statistikk som universitetsfag og utga flere lærebøker. Han gjorde også en stor innsats for å anvende statistikk i norsk industri og næringsliv.
Han var cand.real. fra Universitetet i Oslo 1952. I 1963 fullførte han sin doktorgrad (ph.d.) i statistikk ved University of California, Berkeley.
Høyland var universitetslektor ved Universitetet i Oslo 1959–1965. I 1965 ble han ansatt som dosent og senere professor ved Institutt for matematiske fag på NTH i Trondheim. Her var han professor til 1990 og deretter seniorforsker til 1994.
Utenfor fagmiljøet er Høyland best kjent for å ha komponert melodien til Alf Prøysens «Julekveldsvisa». Melodien komponerte Høyland i 1944 da han var lærling på Statens Småbrukslærerskole på Sem i Asker, til en annen tekst av Alf Prøysen. Da Prøysen skrev «Julekveldsvisa» i 1951 spurte han Høyland om å få bruke denne melodien.Høyland ble i 1996 tildelt St. Olavs Orden.
== Referanser == | Arnljot Høyland (født 19. februar 1924 i Bærum, død 21. | 197,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cup | 2023-02-04 | Cup | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Mesterskap', 'Kategori:Sportsarrangementer', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Sportsterminologi', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | En cup er et turneringssystem etter utslagsmetoden. Bare vinneren av en kamp mellom to går videre, og konkurransen ender i en finale (cupfinale) mellom de to beste.
I Norge bruker vi den engelske termen, mens man for eksempel på tysk sier Der UEFA-Pokal om UEFA-cupen (Europaligaen i fotball for menn).
| En cup er et turneringssystem etter utslagsmetoden. Bare vinneren av en kamp mellom to går videre, og konkurransen ender i en finale (cupfinale) mellom de to beste.
I Norge bruker vi den engelske termen, mens man for eksempel på tysk sier Der UEFA-Pokal om UEFA-cupen (Europaligaen i fotball for menn).
== Opprinnelsen til betegnelsen ==
«Cup» er engelsk og betyr pokal, men har blitt knyttet til konkurranser etter utslagsmetoden etter at det ble satte opp fine pokaler til vinneren i slike konkurranser.
=== FA-cupen ===
Det engelske fotballforbundet (The Football Association) ble stiftet i 1863 og arrangerte fotballkamper for medlemsklubbene. Vinnerne fikk ære, men det var ingen premie.
I 1871 fremmet Charles Alcock, sekretær i forbundet, ideen om turne for alle klubbene og at sluttvinneren skulle få en stor pokal. Turneen skulle spilles etter utslagsmetoden og turneen ble kalt "The Football Association Challenge Cup", senere forkortet til "The FA Cup" (FA-cupen).
Det er mulig at denne «Challenge Cup» er en viktig grunn til at Cup forbindes med konkurranser etter utslagsmetoden.
=== America's cup ===
En annen konkurranse som også bare har het Cup fra tidlige tider, er seilregattaen America's Cup. Regattaen handler om å vinne pokalen som America vant i 1851 og regattaen ble bare omtalt som America's Cup. Det spesielle her er at pokalen som ble satt opp i 1851, ble en vandrepokal som fortsatt er vinnertrofeet.
I forbindelse med verdensutstillingen i London i 1851, ble amerikanerne invitert til å delta i Royal Yacht Squadrons årlige regatta rundt Isle of Wight. Premien var en stor og verdifull sølvpokal laget i 1848 av Garrard & Co. Henry William Paget, 1st Marquess of Anglesey, kjøpte den og ga den til Royal Yacht Squadron. Regattaen het 100 Guineas Cup da pokalen kostet 100 Guineas = 105 pund, veldig mye penger på den tiden.
Amerikanerne sendte skonnerten America som da seilte mot 15 engelske båter rundt Isle of Wight. America vant så suverent at da dronningen spurte om hvilken som lå an til å bli nr. 2, var svaret at det var ingen nr. 2. America hadde nye, skarpe bauglinjer etter skotten John Scott Russells bølgelinje-teorier og alle regattabåter endret sine linjer etter denne regattaen.
Dette var et smertelig nederlag for britene; hele deres regattaflåte klarte ikke å slå den ensomme svalen fra Amerika. Etter at de hadde fått bygget seg bedre båter, spurte de amerikanerne i 1870 om de kunne få komme over og prøve å vinne pokalen tilbake. Engelskmennene tapte, prøvde igjen i 1871, og tapte igjen. Deretter kom kanadierne på banen i 1881. De syntes det var urettferdig å seile alene mot en hel flåte, og de ble enige om at det skulle bare være to båter. USA vant likevel igjen. Etter hvert ville flere land seile om pokalen, men med flere samme året, måtte de da konkurrere seg imellom først og vinneren seilte mot USA.
Ikke før i 1987 ble USA slått, da av Australia. Regattaen seiles den dag idag, nå med moderne katamaraner på foiler (vinger under vann som løfter båten opp over vannet).
== Alternativ bruk av betegnelsen Cup ==
Mange konkurranser kalles cup til tross for at de blir avgjort gjennom seriespill eller annen poengberegning. World Cup er for eksempel et begrep innenfor mange idretter; se også verdenscup.
== Cupsystem kontra seriesystem ==
I et mesterskap etter det opprinnelige cupsystemet konkurrerer lag eller enkeltutøvere mot hverandre etter utslagsmetoden. Det betyr at vinneren går videre til neste runde, mens taperen blir slått ut av turneringen.
Cupmetoden brukes både i lagspill og i individuelle idretter.I seiling hvor man seiler med to like båter, kalles det "Match racing".
I seriesystemet spiller derimot alle mot alle og får poeng. Det laget som får flest poeng vinner.
Seriesystemet benyttes i mange lag-idretter; fotball, håndball, ishockey, seiling m.fl.
=== Serie med avdelinger etter dyktighet ===
I mange idretter, som f.eks. fotball, er deltakerne i en seriemesterskap er inndelt i avdelinger eller divisjoner etter dyktighet. I hver avdeling spiller alle mot alle og får poeng. Hvis antall poeng er likt, vinner den med størst målforskjell.
Vinneren av den øverste divisjonen blir seriemester. Det norske seriesystemet i fotball består av en nasjonal del, administrert av Norges Fotballforbund og en lokal del administrert av de forskjellige fotballkretsene.
== Cuper ==
Cuper finnes i en rekke idretter både for kvinner og menn, både nasjonalt og internasjonalt.
UEFA Champions League fremstår som den mest prestisjetunge cupen innen klubbfotball.
I Norge brukes cup i mange NM:
NM i fotball for herrer
NM i fotball for kvinner
NM i håndball for herrer
NM i håndball for kvinner
NM i ishockey for herrer
NM i ishockey for kvinner
== Cupfinale ==
Cupfinale er den siste og avgjørende kampen i en turnering som består av en rekke innledende runder. Cupfinaler finnes i en rekke idretter både for kvinner og menn, både nasjonalt og internasjonalt.
Norgesmesterskapet i fotball for menn er en fotballturnering som spilles etter cupsystemet hvor vinneren kåres til «norgesmester i fotball».
I Norge omtales finalen i NM i fotball for herrer som selve cupfinalen. Dette er på grunn av fotball-cupens lange tradisjoner og fotballens stilling i landet. Kong Oscar II satte opp kongepokal for fotball fra den første turneringssesongen 1902. Fra 1948 har Ullevaal Stadion vært fast cupfinalearena for fotball.
== Cupvinnercup ==
Cupvinnercupen brukes om internasjonale turneringer for vinnerne av nasjonale cupturneringer.
== Se også ==
Mesterskap
Verdenscup (World Cup)
Norgescupen
Europacup, (E-cup)
UEFA-cupen, ligaturneringer i fotball for lag tilknyttet Union of European Football Associations
Fotballcuper i Norge
== Referanser == | Cupar (skotsk-gælisk: Cùbar) er en by (town) med historisk status som kongelig burgh i regionen Fife i Skottland. Den ligger omtrent midt mellom de større byene Dundee og Glenrothes. | 197,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leopold_III_av_Belgia | 2023-02-04 | Leopold III av Belgia | ['Kategori:Artikler hvor barn forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Belgiske monarker', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Brussel', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Leopold III av Belgia (Leopold Philippe Charles Albert Meinrad Hubertus Marie Miguel, født 3. november 1901 i Brussel, død 25. september 1983 i Woluwe-Saint-Lambert) var Belgias konge 1934–1951.
| Leopold III av Belgia (Leopold Philippe Charles Albert Meinrad Hubertus Marie Miguel, født 3. november 1901 i Brussel, død 25. september 1983 i Woluwe-Saint-Lambert) var Belgias konge 1934–1951.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Han var sønn av Albert I av Belgia og Elisabeth av Bayern.
=== Ekteskap ===
Leopold traff den svenske prinsesse Astrid våren 1926 og de giftet seg på høsten. Først ble det gjennomført en borgerlig vigsel i Sverige 4. november 1926 og deretter en kirkelig vigsel 10. november samme år i Belgia. Paret fikk tre barn. I 1935 omkom Astrid i en bilulykke.
I 1938 traff Leopold III, som da var blitt konge, Lilian Baels (senere prinsesse de Réthy) på en golfbane. Hun ble utsett til guvernante til hans barn, og i september 1941 giftet de seg i en kirkelig seremoni i hemmelighet. I desember samme år giftet de seg borgerlig.
=== Konge ===
Leopold ble kronet 23. februar 1934. Leopold hadde vært svært godt likt som kronprins, og populariteten vedvarte. Han forsøkte som konge å utjevne motsetningene mellom vallonere og flamlendere i Belgia.Under andre verdenskrig nektet kong Leopold å følge regjeringen i landflyktighet. Han levde som krigsfange på slottet Laeken frem til den allierte invasjonen i 1944. Hans bror Charles ble utnevnt til regent.Han og hans barn ble flyttet til en borg ved Hirschstein i Sachsen og senere et hus i Strobl i Østerrike. Der ble de befridd av amerikanske soldater i mai 1945. Stemningen var imidlertid ikke gunstig for en retur som konge i Belgia. I noen kretser var han kommet i miskreditt på grunn av tyskvennlighet.. På grunn av motstand fra venstrepartiene kunne han ikke returnere. Han ble beskyldt for samarbeide med tyskerne og for å ha hatt sympatier for fascismen ettersom han i 1940, vilkårsløst og mot parlamentets vilje, hadde overlatt landet til nazistene.Familien oppholdt seg i fem år i Sveits, mens de ventet på at «det kongelige spørsmål» om hans tilbakekomst skulle løses. Etter en folkeavstemning i 1950 vendte de tilbake til Belgia.
=== Abdikasjon ===
Leopold var imidlertid så upopulær i Belgia at han måtte abdisere, og overlot med dette tronen til sønnen Baudoin, som ble konge i 1951.
Leopold og prinsesse de Réthy bosatte seg i Laeken. Ekskongens motstandere hevdet at hans residens her ga ham for mye nærhet og makt over kong Baudoin. Han døde i Woluwe-Saint-Lambert (Sint-Lambrechts-Woluwe) i 1983.
Han er begravet ved siden av dronning Astrid og prinsesse de Réthy i det kongelige kapell i Vår Frue kirke i Laeken.
== Barn ==
I 1926 giftet hadde han seg med prinsesse Astrid av Sverige. Sammen fikk de barna:
Prinsesse Joséphine-Charlotte – senere storhertuginne av Luxembourg (1927–2005)
Kong Baudouin I – konge av Belgia 1951–1993 (1930–1993)
Kong Albert II – konge av Belgia 1993-2013 (f. 1934)Etter prinsesse Astrids død i 1935, giftet Leopold III seg med prinsesse Lilian Baels, også kalt prinsesse de Réthy. Sammen fikk de barna:
Alexandre av Belgia, prins av Belgia, født i Brussel 18. juli 1942.
Marie-Christine av Belgia, prinsesse av Belgia, født i Brussel 6. februar 1951.
Marie-Esméralda av Belgia, prinsesse av Belgia, født i Brussel den 30. september 1956.
== Film ==
Michel Vuillermet (regi): Leopold III – Niedergang eines belgischen Königs. 2007, 52 min.
== Referanser == | Marie-Esméralda av Belgia (Marie-Esméralda Adelaide Lilian Anna Léopoldine, født 30. september 1956 i Laeken i Belgia) er en belgisk prinsesse. | 197,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kasai_(elv) | 2023-02-04 | Kasai (elv) | ['Kategori:11°S', 'Kategori:16°Ø', 'Kategori:19°Ø', 'Kategori:3°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Angola', 'Kategori:Elver i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Kongos vassdragsområde'] | Kasai (også kalt Kassabi, Ibari, Nkutu og (i Angola) Cassai) er ei venstre sideelv til elva Kongo i sentral-Afrika. Den er 2153 kilometer lang, med et nedslagsfelt på 925 172 km².
Elva begynner på Biéplatået i Angola og renner derfra mot øst til grensa mot Den demokratiske republikken Kongo. Her snur den brått mot nord og danner grensa mellom de to landene over en strekning på 400 km. Den fortsetter deretter nordover og inn i Kongobekkenet og bøyer gradvis av mot nordvest, hvor den løper sammen med elva Kongo nordøst for Kinshasa. Kasais viktigste sideelver er Fimi, Kwango/Kwilu, Lulua og Sankuru. På den korte strekningen av Kasai fra samløpet med Fimi og vestover til selve Kongoelva kalles Kasai ofte for Kwa.
Kasai danner to større fossefall: Poggefallene (ved 6°40'S) og Wissmannfallene (ved 5°50'S).
| Kasai (også kalt Kassabi, Ibari, Nkutu og (i Angola) Cassai) er ei venstre sideelv til elva Kongo i sentral-Afrika. Den er 2153 kilometer lang, med et nedslagsfelt på 925 172 km².
Elva begynner på Biéplatået i Angola og renner derfra mot øst til grensa mot Den demokratiske republikken Kongo. Her snur den brått mot nord og danner grensa mellom de to landene over en strekning på 400 km. Den fortsetter deretter nordover og inn i Kongobekkenet og bøyer gradvis av mot nordvest, hvor den løper sammen med elva Kongo nordøst for Kinshasa. Kasais viktigste sideelver er Fimi, Kwango/Kwilu, Lulua og Sankuru. På den korte strekningen av Kasai fra samløpet med Fimi og vestover til selve Kongoelva kalles Kasai ofte for Kwa.
Kasai danner to større fossefall: Poggefallene (ved 6°40'S) og Wissmannfallene (ved 5°50'S).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kasai River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | bilde = Sunset view from Kalonda.jpg | 197,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lilian_Baels | 2023-02-04 | Lilian Baels | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 7. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Huset Sachsen-Coburg-Gotha', 'Kategori:Kongelige belgiere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Lilian Baels (født 28. november 1916 i London, død 7. juni 2002 i Brussel) var den andre konen til kong Leopold III av Belgia og ble som det kjent som prinsesse Lilian av Réthy.
| Lilian Baels (født 28. november 1916 i London, død 7. juni 2002 i Brussel) var den andre konen til kong Leopold III av Belgia og ble som det kjent som prinsesse Lilian av Réthy.
== Barn ==
Hun fikk tre barn sammen med kong Leopold:
Alexandre av Belgia, prins av Belgia, født i Brussel 18. juli 1942. Gift i 1991 med Léa Inge Dora Wolman, men ekteskapet ble ikke gjort offentlig kjent før i 1998.
Marie-Christine av Belgia, prinsesse av Belgia, født i Brussel 6. februar 1951. Gift første gang i 1981 (separert samme år, skilt i 1985) med Paul Drucker, gift for andre gang i 1989 med Jean-Paul Gourgues. Bor i Las Vegas.
Marie-Esméralda av Belgia, prinsesse av Belgia, født i Brussel den 30. september 1956. Gift i 1998 med Salvador Enrique Moncada. De har to barn; Alexandra og Leopoldo. Hun er journalist og skriver da under navnet Esmeralda de Réthy.
== Titler ==
Frøken Mary Lilian Baels (1916–1941)
Hennes Kongelige Høyhet prinsesse Lilian av Belgia, prinsesse av Réthy (1941–1951)
Hennes Kongelige Høyhet prinsesse Lilian av Belgia, hertuginne av Brabant, prinsesse av Réthy (1951–1983)
Hennes Kongelige Høyhet prinsesse Lilian av Belgia, enkehertuginne av Brabant, prinsesse av Réthy (1983-død)
== Referanser == | thumb|Prinsesse Lilian, kong Leopold og dronning Astrids gravmæle i Vår Frue kirke i [[Laeken ]] | 197,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalbeattie | 2023-02-04 | Dalbeattie | ['Kategori:3°V', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Dumfries and Galloway', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Dalbeattie (skotsk-gælisk: Dail Bheithe; skotsk: Dawbeattie) er en by (town) i regionen Dumfries and Galloway i Skottland. Dalbeattie ligger seks kilometer øst for Castle Douglas og 19 km sørvest for Dumfries. Byen i det historiske fylket Kirkcudfriesbrightshire og i en skogkledd dal ved elven Urr Water 6 km øst for byen Castle Douglas og 19 km sørvest for Dumfries. Byen er kjent for sin granittindustri og for å være hjembyen til William McMaster Murdoch, førstestyrmann på RMS «Titanic». Folketallet i byen er for 2020 beregnet til 4 160 innbyggere.
| Dalbeattie (skotsk-gælisk: Dail Bheithe; skotsk: Dawbeattie) er en by (town) i regionen Dumfries and Galloway i Skottland. Dalbeattie ligger seks kilometer øst for Castle Douglas og 19 km sørvest for Dumfries. Byen i det historiske fylket Kirkcudfriesbrightshire og i en skogkledd dal ved elven Urr Water 6 km øst for byen Castle Douglas og 19 km sørvest for Dumfries. Byen er kjent for sin granittindustri og for å være hjembyen til William McMaster Murdoch, førstestyrmann på RMS «Titanic». Folketallet i byen er for 2020 beregnet til 4 160 innbyggere.
== Etymologi ==
Dalbeattie er et gælisk navn, dokumentert i 1469 som Dalbaty. Det første elementet i navnet er gælisk dail, «oversvømmet eng», «flatt land ved elv». Det er to mulige tolkninger for det andre elementet. Den vanligste er gælisk beithich, genitiv entall av beitheach, «omkring eller har tilknytning til bjørketrær», avledet fra beith, «bjørk». Dalbeattie ville dermed bety «bjørkeland». Den andre tolkningen tolker -beattie for å være avledet fra bhàite (fra bàite) «druknet» i betydningen «kan bli oversvømmet». W.J. Watson tilbyr denne utledningen for Dalbate i Middleby.Dalbeattie er populært tolket som «birch vale», altså «bjørkedalen» på norsk, en forståelse som er adoptert i navnene til lokale virksomheter som Birch Valley Dental Clinic og Birchvale Theatre. Tolkningen av det første elementet som «vale» eller «dal» kan skyldes forveksling med ordet «dale». Assosiasjonen til «dal» går tilbake til minst 1955, da tredeje Statistical Accounts of Scotland registrererte at den «aksepterte avledningen» som keltisk, som betyr «bjørkenes dal».
== Historie ==
Den formelle begynnelsen av Dalbeattie har sin opprinnelse i 1781 da George Maxwell fra Munches og Alexander Copeland fra Kingsgrange (eller Colliston) bestemte seg for å oppmuntre til utviklingen av byen. Maxwells eide landet på nordsiden av brenningen og Copelands eide landet på sørsiden.De etablerte også et suppekjøkken for lokale arbeidere.Byggingen av broen over elven Urr ved Craignair i 1797 og den raske utvidelsen av granittindustrien i Dalbeattie tiltrakk seg flere mennesker til å bosette seg i byen.Fra tidlig av var granittbrudd en viktig del av økonomien i Dalbeattie. Den mest framtredende av dem er det karakteristiske Craignair-bruddet som er godt synlig vest for byen. Dalbeattie Granite-verk ble etablert i 1820 og lå i Craignair Street, etter en direkte rute fra Craignair-bruddet.Mange av arbeiderne utvandret til andre deler av verden for å finne arbeid, en del emigrerte til USA for å jobbe ved et søsterbrudd i Westerly, Rhode Island. Granitt eksportert fra Dalbeattie gikk inn i havnen Mersey Docks i Liverpool, Thames Embankment i London, forskjellige britiske fyrtårn, til og med så langt som til fyret på sørspissen av Ceylon (Sri Lanka).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dalbeattie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Informasjon om Dalbeattie
Eget nettsted for Dalbeattie | Dalbeattie (skotsk-gælisk: Dail Bheithe; skotsk: DawbeattieAndy Eagle (27. februar 2003): «The Online Scots Dictionary», Scots-online. | 197,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalkeith | 2023-02-04 | Dalkeith | ['Kategori:3°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Midlothian', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Dalkeith (skotsk-gælisk: Dail Cheith) er en by (town) i regionen Midlothian i Skottland. Den ligger sørøst for Edinburgh ved elven Esk. Den har historisk status som baroniburgh i 1401 og som kongelig burgh i 1540. Bosetningen i Dalkeith vokste mot sørvest fra 1100-tallets festningsanlegg, som siden utviklet seg til et slott, Dalkeith Palace. Dalkeith hadde en befolkning på 12 342 mennesker i henhold til folketelling i 2011, og det er for 2020 beregnet til 14 330 innbyggere.Byen er delt inn i fire særskilte områder: Dalkeith med sitt sentrum og historiske kjerne; Eskbank (som regnes for å være det velstelte nabolaget Dalkeith med mange store viktorianske og nyere hus) i vest; Woodburn (først og fremst en arbeiderklasseeiendom med lommer av nye boligutbygginger) i øst; og Newbattle (en semi-landlig landsby med sitt kloster) i sør.Dalkeith er det viktigste administrative senteret for Midlothian. På den nordøstlige kanten av Dalkeith ved Woodburn ligger skoleområdet Dalkeith Campus (ferdigstilt i 2003) – som huser både Dalkeith High School og St David's Roman Catholic High School pluss felles fritidsfasiliteter.
| Dalkeith (skotsk-gælisk: Dail Cheith) er en by (town) i regionen Midlothian i Skottland. Den ligger sørøst for Edinburgh ved elven Esk. Den har historisk status som baroniburgh i 1401 og som kongelig burgh i 1540. Bosetningen i Dalkeith vokste mot sørvest fra 1100-tallets festningsanlegg, som siden utviklet seg til et slott, Dalkeith Palace. Dalkeith hadde en befolkning på 12 342 mennesker i henhold til folketelling i 2011, og det er for 2020 beregnet til 14 330 innbyggere.Byen er delt inn i fire særskilte områder: Dalkeith med sitt sentrum og historiske kjerne; Eskbank (som regnes for å være det velstelte nabolaget Dalkeith med mange store viktorianske og nyere hus) i vest; Woodburn (først og fremst en arbeiderklasseeiendom med lommer av nye boligutbygginger) i øst; og Newbattle (en semi-landlig landsby med sitt kloster) i sør.Dalkeith er det viktigste administrative senteret for Midlothian. På den nordøstlige kanten av Dalkeith ved Woodburn ligger skoleområdet Dalkeith Campus (ferdigstilt i 2003) – som huser både Dalkeith High School og St David's Roman Catholic High School pluss felles fritidsfasiliteter.
== Etymologi ==
Dalkeith forstås å være et kumbrisk navn, beslektet med walisisk ddôl, «eng, platå, dal» + coed, «ved».
== Forhistorie og arkeologi ==
Under byggingen av omkjøringsveien Dalkeith Northern Bypass i 1994-95 og 2006-08 (den endelige konstruksjonen ble forsinket i over et tiår) dekket arkeologer, som jobbet for CFA Archaeology, mange arkeologiske trekk og informasjon om områdets forhistorie og historie. Funnene inkluderte blant annet to strukturer som var ringformete fordypninger, to groplinjer, en romersk midlertidig leir, en bygning fra slutten av middelalderen, en landskapformgivning fra 1700-tallet og to industriområder med et mur- og flisverk og et hus for kullgraving. Gitt det brede området som ble undersøkt, var de i stand til å ane de generelle bosetningsmønstrene til Dalkeith gjennom århundrene: bosetting og arealbruk var konsentrert om sanden og grusen på elveterrassene og bare litt menneskelig bosetning på de komprimerte områdene bestående av leire som finnes overalt. området. Også at folk hadde bodd i Dalkeith-området siden neolittisk tid (yngre steinalder).
== Historie ==
En av de tidligste historiske referansene til Dalkeith finnes i Krønikene til franske Jean Froissart (død ca. 1405), som bodde på Dalkeith Castle i femten dager. Han skriver om slaget ved Otterburn i 1388 hvor James Douglas, 2. jarl av Douglas, ble drept:
Jeg, forfatteren av denne boken, hadde i min ungdom ridd bortimot over hele Skottlands rike, og jeg var da femten dager i huset til jarl William Douglas, far til den samme jarl James, som jeg snakket om nå, i en festning på fem legioner fra Edinburgh som i landet kalles Dalkeith. Den samme gang så jeg der denne jarlen James, et vakkert ungt barn, og en søster av ham kalt lady Blanche.
I 1650 kom Oliver Cromwells hær til Dalkeith. Hans offiser, general George Monck, var kommandør i Skottland, og regjeringen i landet var basert i Dalkeith Castle.I 1831 ble Dalkeith knyttet til Edinburgh med en jernbanelinje som transporterte kull, mineraler og landbruksprodukter. To tiår senere, i 1853, ble en landsentral for korn (Corn Exchange), på den tiden det største innendørs kornmarkedet i Skottland, bygget.I 1879 var Dalkeith stedet der William Ewart Gladstone startet sin kampanje for å bli britiske statsminister, som ble kjent som «Midlothian-kampanjen».
== Vennskapsby ==
Jarnac, Frankrike
== Referanser ==
== External links ==
(en) Dalkeith – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Dalkeith, Google Maps | Dalkeith (skotsk-gælisk: Dail Cheith) er en by (town) i regionen Midlothian i Skottland. Den ligger sørøst for Edinburgh ved elven Esk. | 197,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zoran_To%C5%A1i%C4%87 | 2023-02-04 | Zoran Tošić | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Serbia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Köln', 'Kategori:Fotballspillere for CSKA Moskva', 'Kategori:Fotballspillere for FK Banat Zrenjanin', 'Kategori:Fotballspillere for FK Partizan', 'Kategori:Fotballspillere for FK Proleter Zrenjanin', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Zrenjanin', 'Kategori:Serbiastubber', 'Kategori:Serbiske fotballspillere', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2010', 'Kategori:Stubber 2020-03'] | Zoran Tošić (serbisk kyrillisk: Зоран Тошић; født 28. april 1987) er en serbisk fotballspiller som spiller for den kinesiske klubben Taizhou Yuanda FC.
Han er ving og har tidligere spilt for blant annet Manchester United. Dit kom han 2. januar 2009 etter en overgang fra den serbiske klubben Partizan.
Tošić har flere kamper for U21-landslaget, og spilte sin debutkamp for Serbias landslag mot Finland. Dette var under ledelse av Javier Clemente, som tok Tošić med i kampene mot Finland (debut) og Portugal.
Tošić fikk sin debut for Manchester United i FA-cupens 4. runde hjemme mot Tottenham Hotspur, 24. januar 2009, da han kom inn som innbytter 20 minutter før slutt. Han fikk sin debut i seriesammenheng noen dager senere, 27. januar 2009 borte mot West Bromwich Albion, igjen som innbytter 20 minutter før slutt. Han ble i 2010 utlånt til FC Köln, før han senere gikk permanent til CSKA Moskva
| Zoran Tošić (serbisk kyrillisk: Зоран Тошић; født 28. april 1987) er en serbisk fotballspiller som spiller for den kinesiske klubben Taizhou Yuanda FC.
Han er ving og har tidligere spilt for blant annet Manchester United. Dit kom han 2. januar 2009 etter en overgang fra den serbiske klubben Partizan.
Tošić har flere kamper for U21-landslaget, og spilte sin debutkamp for Serbias landslag mot Finland. Dette var under ledelse av Javier Clemente, som tok Tošić med i kampene mot Finland (debut) og Portugal.
Tošić fikk sin debut for Manchester United i FA-cupens 4. runde hjemme mot Tottenham Hotspur, 24. januar 2009, da han kom inn som innbytter 20 minutter før slutt. Han fikk sin debut i seriesammenheng noen dager senere, 27. januar 2009 borte mot West Bromwich Albion, igjen som innbytter 20 minutter før slutt. Han ble i 2010 utlånt til FC Köln, før han senere gikk permanent til CSKA Moskva
== Eksterne lenker ==
(de) Zoran Tošić – Munzinger Sportsarchiv
(en) Zoran Tošić – Olympedia
(en) Zoran Tošić – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Zoran Tošić – FIFA
(en) Zoran Tošić – UEFA
(fr) Zoran Tošić – LÉquipe
(en) Zoran Tošić – Transfermarkt
(en) Zoran Tošić – national-football-teams.com
(en) Zoran Tošić – WorldFootball.net
(en) Zoran Tošić – Soccerbase.com | | fødtsted = Zrenjanin, Serbia | 197,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dalry | 2023-02-04 | Dalry | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i North Ayrshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Dalry (skotsk-gælisk: Dail Ruighe) er en liten by (town) i Garnock-dalen innenfor regionen North Ayrshire i Skottland. Den ligger på vestbredden av elven Garnock. Elvedalen Garnock har tradisjonelt vært den enkleste ruten over land fra Glasgow til Ayrshire, og Dalry utviklet seg for å betjene trafikken langs ruten, samt et samlingspunkt for det bredere landlige området. Hovedvein A737 krysser elven Garnock nord-øst for byen før den kommer gjennom den på vei sørover mot Kilwinning. Drakemyre er en forstad nord for byen. I henhold til beregnet folketall for 2020 har byen 5 250 innbyggere.
| Dalry (skotsk-gælisk: Dail Ruighe) er en liten by (town) i Garnock-dalen innenfor regionen North Ayrshire i Skottland. Den ligger på vestbredden av elven Garnock. Elvedalen Garnock har tradisjonelt vært den enkleste ruten over land fra Glasgow til Ayrshire, og Dalry utviklet seg for å betjene trafikken langs ruten, samt et samlingspunkt for det bredere landlige området. Hovedvein A737 krysser elven Garnock nord-øst for byen før den kommer gjennom den på vei sørover mot Kilwinning. Drakemyre er en forstad nord for byen. I henhold til beregnet folketall for 2020 har byen 5 250 innbyggere.
== Historie ==
Dalry er en anglifisering av skotsk-gælisk Dail Ruighe i betydningen «haugen ved skråningen». En avvikende forklaring er at det betyr «Kongens dal». Den var opprinnelig en liten bosetning ved Rye Burn. Det er bevis på tidlig bosetning i oldtiden i området. Det finnes levninger av en bygdeborg, bestående av tre konsentriske runde murvegger, og er lokalisert ved toppen av Carwinning Hill, nord for Dalry, vest for veien B784 til Largs.Utgravninger av grotter av John Smith i 1883 på eiendommen Dalry Blair ved Cleeves Cove avslørte levninger i form av beinrester forhistoriske mennesker og av oter. Bygdeborgen Aitnock Fort i den sørvestlige vinkelen av Hindog Glen, ble gravd ut av John Smith i sesongen 1901–1902, viste det en mulig dun (borg) som okkuperte toppen av en klippe som reiser seg omtrent 18 meter vinkelrett fra Rye Water. I publiseringen av utgravningene, Excavations of the forts of Castlehill, Aitnock and Coalhill, Ayrshire, uttalte Smith at festningsanleggene forsvarte den ene siden av det bratte fallet til Rye og av en hesteskoformet dyp grøft og steinvegger på den andre siden. Under utgravningene ble det funnet fire romerske sølvmynter, alle denarer, to av Antoninus Pius og en hver av [Vespasian]] og Hadrian, som alle ble funnet fra deler av et øvre svart lag. Smiths samling av dette materialet ble donert til National Museum of Antiquities of Scotland i 1981.Da kong David I (1082–1153) ble kronet til kongen av skottene, hentet han inn og skapte et høytstående normannisk aristokrati i sitt nye rike for omforme Skottland til en føydalt kongerike etter engelsk mønster. Disse normanniske adelsmennene fikk landområder i Skottland som et innflytelsesrikt normannisk-skotsk aristokrati. En av disse var Hugh de Morville, ble gjort til Lord High Constable av Skottland og gitt land i Cunninghame. De Morville ga sannsynligvis en del av disse eiendommene til slektninger eller venner, Walter de Lynne, William de Blair, William Kerr og til Boyles av Kelburne.
Navnet Lynne, som betyr «fossfall», ble først nedtegnet i området Dalry i årene 1200-1300. Familien Lynne var lokalisert her og hadde land og eide festningen Castle of Lin. Navnet Blair hadde på den tiden betydningen «klarnet skogsfelt» og er dokumentert i området på slutten av 1100-tallet da et normannisk borgtårn var innenfor baroniet Blair. Dette ble senere erstattet av festningen Blair castle. På 1400-tallet var de fem baronier i området; Kelburne, Blair, Kersland, Lynn og Pitcon. Disse navnene gjenspeiles fortsatt i en del av områdene, gårdene, husene og etternavnene.
Tempelridderordenen hadde også eiendom i området og en avledning av dette er en lokal bondegård ved navn Templand. En steinkiste tilhørende ridderordenen ble avdekket under undersøkelser av Ardrossans sognekirke. Den er mest sannsynlig framstilt av en fransk steinhogger som arbeidet på klosteret Kilwinning Abbey en gang på slutten av 1100- og begynnelsen av 1200-tallet.Da kong Aleksander III av Skottland og hans hær var på vei for å møte den norske kongen Håkon Håkonsson, slo de leir ved Camphill forut slaget ved Largs den 2. oktober 1263. Skottene bestraktet det som en seier da normennene trakk seg tilbake, og nordmennene som uavgjort.
Dalry ser ut til å ha drevet et marked på 1680-tallet. Et kart produsert på midten av 1700-tallet viser en betydelig bosetning her, og i de påfølgende tiårene ble de betydelige bomullmøllene utviklet på Rye Water på nordsiden av Dalry. På 1700-tallet bestod Dalry av rundt 6 bolighus og en befolkning på rundt 100. På 1830-tallet hadde befolkningen vokst til rundt 1000 med mange involvert i produksjon av bomull og teppegarn, silke og seleveving og søm og broderi for Glasgow og produsenter av paisleymønster.Jernbanen kom i 1839, og fire år senere ble Dalry en knutepunktstasjon da en grenlinje ble ferdigstilt herfra til Kilmarnock. For en stund gjorde dette Dalry til en viktig stasjon på jernbanenettverket, selv om betydningen avtok når det var bygget en direkte jernbanelinje fra Glasgow til Kilmarnock via Stewarton i 1873.I mellomtiden hadde Dalry fått et stålverk ved Blair, en halv mil øst for byen, og brukte jernstein og kull utvunnet lokalt som sine viktigste råvarer. Tekstilproduksjon forble også viktige for den lokale økonomien takket være Bridgends ullfabrikker. Stålverket stengte på 1920-tallet, og de siste kullgruvene fulgte på slutten av 1960-tallet.
== Transport ==
Dalry betjenes av Dalrys jernbanestasjon på jernbanen Ayrshire Coast Line. Byen omgås av veien A737, omkjøringsveien åpnet i mai 2019 til en kostnad på £31,2 millioner.
== Referanser ==
== Litteratur ==
McTaggart, Hugh & Hamilton, Armour (1999): Old Dalry, Stenlake Pub
== Eksterne lenker ==
(en) Dalry, North Ayrshire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Dalrys samfunnnettsted
Dalry Burns Club | Dalry (skotsk-gælisk: Dail Ruighe) er en liten by (town) i Garnock-dalen innenfor regionen North Ayrshire i Skottland. Den ligger på vestbredden av elven Garnock. | 197,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Red_River | 2023-02-04 | Red River | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Elver i Arkansas', 'Kategori:Elver i Louisiana', 'Kategori:Elver i Oklahoma', 'Kategori:Elver i Texas', 'Kategori:Elver i USA', 'Kategori:Sideelver til Mississippi', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Red River er ei høyre sideelv til Mississippi i USA. Den er 2 189 km lang, med et nedbørfelt på 187 944 km².Den har sitt utspring i Texas Panhandle, og renner derfra mot øst. Red River danner over en lang strekning grensa mellom delstatene Oklahoma og Texas, og over en kortere del også mellom Arkansas og Texas. Elva snur nå mot sør og senere sørøst og renner inn i Louisiana, og munner ut i Atchafalaya og Mississippi rundt 70 kilometer nordvest for Baton Rouge. Elva har navnet etter det rødlige jordsmonnet som finnes i nedbørfeltet.
Store deler av elva i Louisiana opprinnelig ikke seilbar, på grunn av en enorm samling av døde trær kalt «the Great Raft», som blokkerte elva over en strekning på opptil 260 kilometer. Kaptein Henry Miller Shreve ryddet opp i tømmerfloken i 1839, og elva var etter dette seilbar for mindre fartøyer nord til Natchitoches.
I juni 2015 oversvømmet elven deler av Shreveport.
| Red River er ei høyre sideelv til Mississippi i USA. Den er 2 189 km lang, med et nedbørfelt på 187 944 km².Den har sitt utspring i Texas Panhandle, og renner derfra mot øst. Red River danner over en lang strekning grensa mellom delstatene Oklahoma og Texas, og over en kortere del også mellom Arkansas og Texas. Elva snur nå mot sør og senere sørøst og renner inn i Louisiana, og munner ut i Atchafalaya og Mississippi rundt 70 kilometer nordvest for Baton Rouge. Elva har navnet etter det rødlige jordsmonnet som finnes i nedbørfeltet.
Store deler av elva i Louisiana opprinnelig ikke seilbar, på grunn av en enorm samling av døde trær kalt «the Great Raft», som blokkerte elva over en strekning på opptil 260 kilometer. Kaptein Henry Miller Shreve ryddet opp i tømmerfloken i 1839, og elva var etter dette seilbar for mindre fartøyer nord til Natchitoches.
I juni 2015 oversvømmet elven deler av Shreveport.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tyson, Carl N. The Red River in Southwestern History. Norman: University of Oklahoma Press, 1981. ISBN 0-8061-1659-5
== Eksterne lenker ==
(en) Red River of the South – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Exploration of the Red River, av Randolph Marcy, 1852 (på Portal to Texas History)
Handbook of Texas: Red River | Red River er ei høyre sideelv til Mississippi i USA. Den er lang, med et nedbørfelt på | 197,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adem_Ljaji%C4%87 | 2023-02-04 | Adem Ljajić | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for ACF Fiorentina', 'Kategori:Fotballspillere for AS Roma', 'Kategori:Fotballspillere for FC Internazionale Milano', 'Kategori:Fotballspillere for FK Partizan', 'Kategori:Fotballspillere for Torino FC', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Raska', 'Kategori:Serbiske fotballspillere', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018'] | Adem Ljajić (født 29. september 1991) er en serbisk fotballspiller som spiller for den tyrkiske klubben Beşiktaş JK.Spilte allerede som 17-åring kamper for det serbisk U21-landslaget.
Han fikk sin debut for det serbiske Superliga laget FK Partizan som en andre-omgangs innbytter og var den første til å bære nr. 22 på ryggen siden
Saša Ilić forlot klubben i 2005.
I oktober 2008 var han på prøvespill hos Manchester United FC, men perioden er ukjent. Selv om han skulle dra til storlaget i England ble overgangen avbrutt i desember 2009. I januar 2010 ble han i stedet kjøpt av italienske ACF Fiorentina.
| Adem Ljajić (født 29. september 1991) er en serbisk fotballspiller som spiller for den tyrkiske klubben Beşiktaş JK.Spilte allerede som 17-åring kamper for det serbisk U21-landslaget.
Han fikk sin debut for det serbiske Superliga laget FK Partizan som en andre-omgangs innbytter og var den første til å bære nr. 22 på ryggen siden
Saša Ilić forlot klubben i 2005.
I oktober 2008 var han på prøvespill hos Manchester United FC, men perioden er ukjent. Selv om han skulle dra til storlaget i England ble overgangen avbrutt i desember 2009. I januar 2010 ble han i stedet kjøpt av italienske ACF Fiorentina.
== Landslaget ==
Han ble tatt ut i Serbias tropp til VM i fotball 2018 i Russland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adem Ljajić – UEFA
(en) Adem Ljajić – Transfermarkt
(en) Adem Ljajić – national-football-teams.com
(en) Adem Ljajić – WorldFootball.net
(en) Adem Ljajić – FootballDatabase.eu
(de) Adem Ljajić – fussballdaten.de
(en) Adem Ljajić – Soccerway
(en) Adem Ljajić – EU-Football.info
(en) Adem Ljajić – Tyrkias fotballforbund
(en) Adem Ljajić – FBref | | fødtsted = Novi Pazar | 197,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Krieger_(komponist) | 2023-02-04 | Johann Krieger (komponist) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1735', 'Kategori:Fødsler 28. desember', 'Kategori:Fødsler i 1651', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Johann Krieger (1651–1735) var en tysk komponist og organist.
Han etterfulgte i 1672 sin bror Johann Philipp Krieger som kammerorganist ved Bayreuth og var ansatt ved Greiz i 1678–1681. Deretter slo han seg ned Zittau, hvor han ble resten av livet.
Krieger var kjent som en usedvanlig dyktig kontrapunktiker, hans dobbeltfuger er gode eksempler. Händel, som holdt Krieger høyt, bidro til å utbre musikken hans i England.
| Johann Krieger (1651–1735) var en tysk komponist og organist.
Han etterfulgte i 1672 sin bror Johann Philipp Krieger som kammerorganist ved Bayreuth og var ansatt ved Greiz i 1678–1681. Deretter slo han seg ned Zittau, hvor han ble resten av livet.
Krieger var kjent som en usedvanlig dyktig kontrapunktiker, hans dobbeltfuger er gode eksempler. Händel, som holdt Krieger høyt, bidro til å utbre musikken hans i England.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Franz Krautwurst: «Krieger, Johann.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 13, Duncker & Humblot, Berlin 1982, ISBN 3-428-00194-X, s. 41 (digitalisering).
== Litteratur ==
(de) Hans-Josef Olszewsky: «Krieger, Johann» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 4, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-038-7, sp. 661–662.
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Johann Krieger i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om Johann Krieger i Deutsche Digitale Bibliothek
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Krieger (komponist) i International Music Score Library Project | Johann Krieger (1651–1735) var en tysk komponist og organist. | 197,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Red_River_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Red River (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Red River kan vise til:
Red River – ei sideelv til Mississippi i delstatene Texas, Oklahoma, Arkansas og Louisiana i USA, også kjent som «Red river of the South».
Red River of the North – ei elv i delstatene Minnesota og North Dakota i USA og Manitoba i Canada.
Red River – ei sideelv til Kentucky (elv)Red River County – et fylke i delstaten Texas
Red River Parish – et fylke i delstaten Louisiana | Red River kan vise til:
Red River – ei sideelv til Mississippi i delstatene Texas, Oklahoma, Arkansas og Louisiana i USA, også kjent som «Red river of the South».
Red River of the North – ei elv i delstatene Minnesota og North Dakota i USA og Manitoba i Canada.
Red River – ei sideelv til Kentucky (elv)Red River County – et fylke i delstaten Texas
Red River Parish – et fylke i delstaten Louisiana | Red River kan vise til: | 197,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Potlatch | 2023-02-04 | Potlatch | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Ord og uttrykk fra indianske språk', 'Kategori:Ritualer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosialantropologi', 'Kategori:Urfolk i Amerika'] | Potlatch er en tradisjonell fest med gaveutveksling hos amerikanske urfolk og stammefolk eller indianere i det nordvestre USA og Canada (Seattle og nordover inn i Britisk Columbia), hvor det fungerte som det økonomiske system. Sosial status ble manifestert gjennom gaver av verdifull eiendom. Potlatch-ritualet er en sentral del i disse folkegruppenes kultur, og har vært gjenstand for studier blant mange sosialantropologer.
Betegnelsen «Potlatch» kommer fra sjargong i chinookansk språk i betydningen «å gi bort» eller «en gave», opprinnelige fra ordet paɬaˑč i nuu-chah-nulth-språket, å gi en seremoniell gave i en potlatch.«Potlatch» var også tittel på et tidsskrift utgitt av de franske lettristene på 1950-tallet, der man refererte til denne typen gaveøkonomi som et utopisk ideal for hele samfunnet.
| Potlatch er en tradisjonell fest med gaveutveksling hos amerikanske urfolk og stammefolk eller indianere i det nordvestre USA og Canada (Seattle og nordover inn i Britisk Columbia), hvor det fungerte som det økonomiske system. Sosial status ble manifestert gjennom gaver av verdifull eiendom. Potlatch-ritualet er en sentral del i disse folkegruppenes kultur, og har vært gjenstand for studier blant mange sosialantropologer.
Betegnelsen «Potlatch» kommer fra sjargong i chinookansk språk i betydningen «å gi bort» eller «en gave», opprinnelige fra ordet paɬaˑč i nuu-chah-nulth-språket, å gi en seremoniell gave i en potlatch.«Potlatch» var også tittel på et tidsskrift utgitt av de franske lettristene på 1950-tallet, der man refererte til denne typen gaveøkonomi som et utopisk ideal for hele samfunnet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Potlatch ceremony – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
U'mista, museum med potlatch-gjenstander
Potlatch, en utstilling fra Peabody Museum, Harvard University. | Potlatch er en tradisjonell fest med gaveutveksling hos amerikanske urfolk og stammefolk eller indianere i det nordvestre USA og Canada (Seattle og nordover inn i Britisk Columbia),Harkin, Michael E. (2001): «Potlatch in Anthropology» i: Smelser, Neil J. | 197,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hodelykt | 2023-02-04 | Hodelykt | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belysning', 'Kategori:CS1-feil: eksterne lenker'] | En hodelykt er en lykt laget for å festes til hodet slik at man har frie hender. De brukes gjerne om natten eller i mørke forhold til utendørsaktiviteter som grotting, orientering, fotturerer, ski, camping, klatring eller stisykling. De brukes også av arbeidere i underjordisk gruvedrift, redningstjenester, kirurger, og av andre arbeidere som trenger belysning og frie hender.
| En hodelykt er en lykt laget for å festes til hodet slik at man har frie hender. De brukes gjerne om natten eller i mørke forhold til utendørsaktiviteter som grotting, orientering, fotturerer, ski, camping, klatring eller stisykling. De brukes også av arbeidere i underjordisk gruvedrift, redningstjenester, kirurger, og av andre arbeidere som trenger belysning og frie hender.
== Historie ==
En karbidlampe er en type gasslampe som ble utviklet rundt år 1900. De ble brukt i lang tid selv etter at elektriske lykter hadde gjort sitt inntog på grunn av at de elektriske lyktene lenge slet med dårlig batterilevetid. Fremveksten av effektive LED-lykter fortrengte til slutt gasslamper.
Thomas Edison utviklet elektriske hodelykter for gruvearbeidere i 1914, og i 1915 hadde enkelte lykter blitt godkjent av United States Bureau of Mines som trygge å bruke i gassholdige kullgruver. Disse hadde en sikkerhetsfunksjon med fjærbelastede kontakter som automatisk skulle koble av lyspærer dersom de ble ødelagt. Lampene var utformet med en reflektor, en glødelampe og et separat beltemontert våtcellebatteri. Batteriet var dimensjonert for å drive lampen gjennom et helt arbeidsskift. Etter 12 timer avga en gruvearbeiderlampe fra 1917 mindre lys enn ett stearinlys og omtrent 2 til 5 lumen totalt. Lignende oppsett ble populære på andre lamper. Hodelykter godkjent for bruk i kullgruver er designet for ikke å la en indre gnist antenne brennbar gass som omgir hodelykten.
=== Fremtoget til elektriske lamper ===
Hvite lysdioder ble raskt tatt i brukt i hodelykter på grunn av liten størrelse, lavere strømforbruk og forbedret holdbarhet sammenlignet med tradisjonelle glødepærer. Lysdioder har i dag stort sett fortrengt glødepærer på markedet for hodelykter.
De fleste hodelyktene i dag er LED-lykter, men fantes også en periode hybridløsninger med LED- og halogenlampe slik at brukeren kunne velge mellom typene for forskjellige oppgaver.
== Bruk ==
Hodelykter er svært allsidige ved at de er relativt små og mobile, sørger for at hendene fri, og lyser etter hvor hodet peker. De har en rekke nyttige og praktiske bruksområder, og kan brukes til utendørsaktiviteter om natten eller under mørke forhold som grotting, orientering, fotturer, ski, backpacking, camping, fjellklatring eller terrengsykling. Hodelykter kan også brukes i eventyrløp. De kan også brukes til arbeid innendørs eller andre steder hvor det er mangel på god belysning eller det ønskes mer belysning for å lette arbeidet.
== Oppbygning ==
=== Elastisk bånd ===
Hodelykten festes vanligvis til hodet eller en hjelm med en elastisk stropp. Lettere lykter er ofte festet med et enkelt bånd, mens tyngre modeller gjerne kan ha et ekstra bånd over toppen av brukerens hode for å fordele lasten og at lykten skal holdes bedre på plass. Bånd over toppen kan også være en fordel hvis man skal løpe eller gjøre aktiviteter med mye bevegelser.
=== Batteri og lading ===
Moderne hodelykter drives ofte av batteri, for eksempel tre eller fire ikke-oppladbare AA eller AAA-batterier. På nyere modeller har det blitt mer vanlig med oppladbare batterier (for eksempel 18650 lithium-ion batterier) og USB-C-lading.For å få jevn vektfordeling er systemer med tunge batterier er ofte utformet slik at lysemitteren er plassert nær pannen og batterirommet på bakhodet. Noen lykter har avtagbare batteripakker slik at batteriet kan tas av og oppbevares på et belte eller i en lomme.
=== Dioder og annen elektronikk ===
Moderne hodelykter har som regel lysdioder med en effekt på 1 watt eller mer. Lysioder produserer varme, og på hodelykter med effekt på over 1 W har vanligvis en kjøleribbe for å hindre skade på elektroniske komponenter. Strømmen som mates til lysdiodene reguleres ofte av en DC-DC-omformer, som noen ganger er styrt av en mikroprosessorer. Dette gjør at lykten kan avgi lysstyrke som i liten grad påvirkes av fall i batterispenning, og kan brukes for styre lysstyrken til flere nivåer.
=== Lysfluks (lumen) ===
Lumen (lm) er SI-enheten for lysfluks, den oppfattede kraften til lys (målt samlet i alle retninger). Verdien oppgis ofte i produktspesifikasjonene, og er bestemmes blant annet av hvilken lysdiode som brukes og hvor mye strøm og spenning denne får. Lumentallet sier imidlertid ingenting om hvordan dette lyset gjøres nytte av i resten av lyktdesignet med tanke på retningsbestemthet, som i stedet avgjøres av optikken. For eksempel kan to lykter ha samme lumentall, men den ene ha bredt og kort lys, mens den andre en smal lysstråle som lyser lengre.
Lumentall for hodelykter som er i vanlig salg kan variere fra 100 lm til 1500 lm eller mer. Mange lykter har også innstillinger slik at lumentallet kan varieres for å gi mer lys eller spare strøm. I følge en kilde kan en lysfluks på 25 lm være nok for å sette opp et telt eller gjøre enkelt nærarbeid i mørke. Per 2022 anbefaler en kilde at hodelykter til enkel turbruk begynner på 100-200 lm. Disse kan være kompakte og lette å ta med seg, kan ha lavt strømforbruk som gir god batteritid, men kan også i noen tilfeller være egnet for løpeturer langs uopplyste veier. For ski- og sykkelturer har man gjerne større hastighet, og dermed kan man ønske seg mer lys for å kunne se hindringer fra lengre avstand, eksempelvis med en lykt mellom 500 lm og 1000 lm. Til toppturer og stisykling er det et marked for ekstra lyssterke lykter lykter med store batteripakker, eksempelvis med 1000-1500 lumen eller mer.
=== Lysstyrke (candela) ===
Candela (cd) er SI-enheten for lysstyrke, og forteller hvor intenst lyset fra en lyskilde er i én gitt retning. Sammen med lumentallet er optikken i linsen til lommelykten er en viktig parameter for hvordan lysstrålen virker. Candelatallet kan si noe om hvordan lyset spres eller fokuseres (for eksempel i en tynn eller bred stråle). Optikken er med andre ord en svært viktig del av hvordan en lykt gjør seg nytte av lumenmengden til å faktisk lyse opp omgivelsene, og sier noe om hvordan hodelykten klarer å gjøre seg nytte av den lysmengden som kommer ut fra lysdioden. Både lumen og candela er viktige for å få en god lommelykt. Noen lykter har justerbare linser slik at man kan justere candela-tallet (spredning vs. fokus).
Candelatallet (cd) oversettes noen ganger til «kastelengde» (definert i ANSI-NEMA FL1-standarden) oppgitt i meter i kommunikasjon til forbrukere. Formelen som da brukes er:
lysstyrke [cd]
=
[m]
2
4
{\displaystyle {\text{lysstyrke [cd]}}={\frac {{\text{[m]}}^{2}}{4}}}
eller
kastelengde [m]
=
[cd]
⋅
4
{\displaystyle {\text{kastelengde [m]}}={\sqrt {{\text{[cd]}}\cdot 4}}}
Med utgangspunkt i ANSI-standarden gir følgende tabeller noen eksempler på omregning mellom kilo-candela og kastelengde i meter. Man kan for eksempel se av 10 000 cd gir en ANSI-kastelengde på 200 meter:
ANSI FL1-kastelengden kan brukes til objektiv sammenligning spesifikasjoner mellom ulike lykter.
Kastelengden er et designvalg i optikken som går på bekostning av synsfeltet (hvor bredt lyset er). Gitt to lykter med samme lumentall, vil den med lengst kastelengde ha minst bredde på lyset, og vice versa.
=== Praktisk kastelengde ===
Den faktiske brukbare avstanden man kan se i mørke avhenger av flere faktorer, og vil i praksis ofte være mye kortere enn ANSI-kastelengden. For eksempel vil snø og åpent landskap gjøre at man kan oppleve å se lengre, mens en mørk og gjørmete skog vil gjøre at man kan oppleve å se kortere. ANSI-standarden sier at det skal belyses med en belysningsstyrke på 0.25 lux der hvor lyset treffer, men i mange tilfeller vil dette være for lite til praktisk bruk. Ulike brukstilfeller kan være diktert av omgivelsene (for eksempel grå betong kontra hvitmalt betong som bakgrunn) og hva man skal identifisere (for eksempel en person i svarte kontra hvite klær). Dette kan føre til at den praktiske brukbare kastelengden i mange tilfeller raskt kan være halvparten (0.5 lux) eller noen i tilfeller bare en fjerdedel (1 lux) av den oppgitte ANSI-kastelengden. Til sammenligning forøvrig er borgerlig skumring 3.2 lux.
=== Lysfarge ===
En varmere lysfarge (for eksempel 4000 kelvin) vil ofte oppleves av brukeren å gi bedre belysning ettersom den vil reflektere mindre lys fra objekter i spillsonen, selv om de også vil reflektere mindre lys fra målet enn kjølig hvitt lys (for eksempel 5000 K til 6500 K).
=== Andre egenskaper ===
Eksempler på andre egenskaper som kan være viktig eller hendig for en lykt er:
Vanntetthet (se IP-systemet)
IPX4 tåler regn eller sprut fra alle kanter
IPX5 tåler kraftig regn eller spyling fra alle kanter
IPX6 tåler storm eller kraftig spyling fra slange
IPX7 motstår kortvarig neddykking
IPX8 er vanntett ved spesifisert varig neddykking
Slagfasthet, for eksempel om lykten tåler slipp fra 1 m eller 1.5 m høyde
Lettvektig, fordel hvis den skal bæres langt
Betjening, inkludert type knapp(er) og plassering, muligheter for justering av lysstyrke og valg av ulike moduser
Frakobling av batteriet kan gjøres for å sikre at lyset ikke utilsiktet skal slå seg på i sekk eller lignende og bruke opp batteriet. Noen lykter har en egen låsemekanisme eller knapp for dette (battery lock-out) eller man kan fysisk ta ut eller koble fra batteriet under transport og lagring.
Konfiguering, et av flere eksempler på brukergrensesnitt som kan programmeres av brukeren for å velge hvilke moduser man kan velge mellom på lykten er Anduril UI
Ulike moduser kan inkludere:
Turbomodus er en modus som gir ekstra lys for en avgrenset periode. Varigheten er begrenset periode på grunn av varmgang.
Automatisk justering av lysstyrken er en modus som justerer lysstyrken basert på omgivelsene slik at man får mindre lys og bruker mindre strøm i godt opplyste områder
Glødelys, noen lykter har en funksjon for svært svakt glødelys (eksempelvis 0.15 lumen) slik at den kan lyse i svært mange dager, denne kalles noen ganger for «ildflue-modus» (engelsk: firefly mode)
Nattsynmodus i spesielle farger, noen lykter har en funksjon med enten rødt, blått eller grønt lys for å ødelegge mindre for nattsynet
SOS-signal (tre korte og tre lange blink som gjentas)
Strobelys er en funksjon som kan brukes til selvforsvar (på høy lysstyrke) eller for å bli sett i trafikken
Festemuligheter, vanligvis hodebånd, men av og til også ulike monteringsmuligheter som lommeklips, borrelås, hjelmfeste, feste til sykkelstyre eller magnetisk endekappe for å feste til jakke, sekk, skyggelue, metallflater eller annet. Festing av lykter på belte eller brystet kan gjøre det enklere å se ujevnheter i terrenget og gi bedre ytelse i tåke, men kan gjøre det vanskeligere å oppdage hindringer i øyehøyde som greiner.
Lademuligheter, for eksempel USB-C-lading eller proprietære løsninger. Det varierer om lykter kan brukes under lading.
Mulighet til å kjøre direkte fra batteribank (power bank)
Batteritid, avhenger av strømforbruk (indirekte av lysstyrke), temperatur og batteritype
== Sikkerhet ==
=== Varmgang ===
Under normal bruk vil alle lykter ha en viss grad av varmgang. Særlig på kraftige lykter med mye effekt kan lampen eller annen elektronikk nå temperaturer på over 60 ℃ som gjør at man kan brenne seg ved berøring.
=== Brann og eksplosjon ===
Moderne batterier inneholder mye energi, og i tilfelle teknisk feil kan de utgjøre brann- eller eksplosjonsfare. Det har vært flere eksempler på at lykter har eksplodert, og i 2017 november døde amerikaneren Caleb Michael Joyner da en Olight T20 XP-G2-lykt med CR123-lithiumbatteri eksploderte i munnen hans mens han skrudde på bilen. Lykter med energitette, ikke-oppladbare CR123-litiumbatterier (Li) koblet i seriekobling har spesielt fått et dårlig rykte siden de mangler innebygde beskyttelseskretser og dermed utilsiktet kan lade hverandre under bruk. I motsetning har oppladbare litium-ionbatterier (Li-ion) som 18650 ofte (men ikke alltid) innebygde beskyttelseskretser.
Det finnes EX-sertifiserte hodelykter i handelen. CDC anbefaler å ikke blande batterier fra ulike produsenter eller bruke batterier som er skadet.
== Se også ==
Lommelykt
Strølys
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Headlamps (headgear) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|right|Gruppe på [[Ski (redskap)|skitur med hodelykter.]] | 197,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Philipp_Krieger | 2023-02-04 | Johann Philipp Krieger | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 6. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1725', 'Kategori:Fødsler 25. februar', 'Kategori:Fødsler i 1649', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nürnberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Johann Philipp Krieger (1649–1725) var en tysk komponist, organist og kapellmester.
| Johann Philipp Krieger (1649–1725) var en tysk komponist, organist og kapellmester.
== Biografi ==
Som ung studerte Krieger med Johann Drechsel og Gabriel Schütz i Nürnberg. I tenårene var han i nesten fem år elev hos den danske organisten Johann Schröder i København. Mot 1667 fikk han tilbud om stilling som organist i Christiania, men etter ønske fra foreldre tok han ikke jobben.
Etter et opphold i Bayreuth som organist, reiste han i 1673 til Italia der han blant annet studerte med Johann Rosenmüller i Venezia og Bernardo Pasquini i Roma. I 1675 spilte han for keiser Leopold I i Wien og ble adlet av ham. Han ble utnevnt til kammermusiker og organist i Halle i 1677, ble visekapellmester i 1678 og kapellmester da hoffet flyttet til Weissenfels i 1680. Hoffets musikkmiljø ble snart et av Tysklands største.
Krieger førte en nøyaktig loggbok over alt som ble oppført under hans ledelse. Innført i loggen finnes over 2 000 av Kriegers egne kantater, sammen med hundrevis av verker av broren Johann og andre tyske og italienske komponister.
Johann Philipp Krieger var ingen framstående komponist, men bidro med kvalitetsmusikk for sin samtid. Det meste av det han skrev er tapt og i dag er hans musikk stort sett glemt.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Franz Krautwurst: «Krieger, Johann Philipp.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 13, Duncker & Humblot, Berlin 1982, ISBN 3-428-00194-X, s. 41 f. (digitalisering).
(de) Philipp Spitta: «Krieger, Johann Philipp». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 17, Duncker & Humblot, Leipzig 1883, s. 458 f.
== Litteratur ==
Felix Joseph von Lipowsky: Krieger, Johann Philipp, i Baierisches Musik-Lexikon. München 1811
(de) Hans-Josef Olszewsky: «Krieger, Johann Philipp» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 4, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-038-7, sp. 662–665.
== Eksterne lenker ==
Johann Philipp Krieger, hoasm.org
(de) Verk av og om Johann Philipp Krieger i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Liste over sceneverk av Johann Philipp Krieger på grunnlag av MGG på Operone | Johann Philipp Krieger (1649–1725) var en tysk komponist, organist og kapellmester. | 197,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/France_Football | 2023-02-04 | France Football | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1946', 'Kategori:Fotball i Frankrike', 'Kategori:Fotballkultur', 'Kategori:Franske aviser', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber'] | France Football er et franskspråklig fotballmagasin. Det kommer ut to ganger i uka i et opplag på ca. 200 000 eksemplarer.
| France Football er et franskspråklig fotballmagasin. Det kommer ut to ganger i uka i et opplag på ca. 200 000 eksemplarer.
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) France Football – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | France Football er et franskspråklig fotballmagasin. Det kommer ut to ganger i uka i et opplag på ca. | 197,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_Krieger | 2023-02-04 | Adam Krieger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 30. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1666', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1634', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister'] | Adam Krieger (1634–1666) var en tysk komponist og kirkemusiker.
| Adam Krieger (1634–1666) var en tysk komponist og kirkemusiker.
== Liv og virke ==
Krieger fikk utdanning hos Samuel Scheidt i Halle og fra 1650 i Leipzig.
I 1655 etterfulgte Krieger Johann Rosenmüller som organist ved Leipzigs Nikolaikirche. Krieger grunnla det som senere ble det kjente Collegium musicum i Leipzig.
Kurfyrst Johan Georg II av Sachsen hentet i 1657 Krieger til sitt hoff i Dresden der han underviste kurfyrstens datter i klavikordspill. Han ble hofforganist i 1658.
Krieger ble i Dresden resten av sin karriere.
Krieger komponerte og diktet en rekke sanger kjennetegnet av enkle folkesangaktige melodier. I 1657 utkom hans første samling sanger. Hans mest kjente sang., Nun sich der Tag geendet hat, finnes i en del salmebøker.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Thomas-M. Langner: «Krieger, Adam.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 13, Duncker & Humblot, Berlin 1982, ISBN 3-428-00194-X, s. 42 f. (digitalisering).
(de) Moriz Fürstenau: «Krieger, Adam». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 17, Duncker & Humblot, Leipzig 1883, s. 164 f.
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Adam Krieger i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Adam Krieger (1634–1666) var en tysk komponist og kirkemusiker. | 197,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egilssta%C3%B0ir | 2023-02-04 | Egilsstaðir | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer på Island'] | Egilsstaðir er en by på det østlige Island med 2100 innbyggere (2004), som ligger ved innsjøen Lögurinn.
Egilsstaðir er oppkalt etter gården Egilsstaðir og ble grunnlagt 1947 på grunn av et behov for et servicesenter og byfasiliteter på det østlige Island. Byen er preget av å være et utdannelsessentrum og har et livlig kulturliv med mange festivaler.
Den har skole, museum, sykehus, administrasjon, hoteller og restauranter, campingplass, og bensinstasjoner.
| Egilsstaðir er en by på det østlige Island med 2100 innbyggere (2004), som ligger ved innsjøen Lögurinn.
Egilsstaðir er oppkalt etter gården Egilsstaðir og ble grunnlagt 1947 på grunn av et behov for et servicesenter og byfasiliteter på det østlige Island. Byen er preget av å være et utdannelsessentrum og har et livlig kulturliv med mange festivaler.
Den har skole, museum, sykehus, administrasjon, hoteller og restauranter, campingplass, og bensinstasjoner.
== Samferdsel ==
Egilsstaðir betjenes av Egilsstaðir lufthavn, som er reserveflyplass for Keflavík internasjonale lufthavn og har ruter til København og Akureyri, i tillegg til hovedstadflyplassen.
Hovedveien Hringvegur går over elva Lagarfljót i nærheten av gården Egilsstaðir.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Egilsstaðir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Egilsstaðir er en by på det østlige Island med 2100 innbyggere (2004), som ligger ved innsjøen Lögurinn. | 197,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Omgivelseskontroll | 2023-02-04 | Omgivelseskontroll | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hjelpemidler'] | Omgivelseskontroll (engelsk: environmental control) er et ergonomisk tilrettelagt hjelpemiddel for å tilpasse tekniske innredninger i våre omgivelser.
Betjening av innredninger i våre omgivelser byr ofte på store utfordringer for mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette gjelder alt fra å åpne dører, vinduer, betjening av lysbrytere, dørklokker, telefoner, TV-er, vannkraner; bare for å gi noen eksempler. De fleste tekniske innredningene krever betjening med to fungerende armer samt hender med finmotoriske fingerfunksjoner. Ved å tilpasse den ergonomiske utformingen er det mulig å bryte ned disse barrierene for bevegelseshemmede. En trådløs fjernkontroll montert på en rullestol kan for eksempel styre en døråpner, lyset i rommet, hente heisen og styre TV-en. Den typen hjelpemidler kan dekkes i Norge gjennom folketrygden.
I det offentlige rommet ville det vært hensiktsmessig på sikt å standardisere fjernstyringssignaler til for eksempel dører, heiser, og selvbetjeningsautomater som billettautomater, minibanker med mer. Dette ville bidra til en bedre universell utforming for alle.
I et rundskriv fra Sosial- og helsedepartementet nevnes omgivelseskontroll:
… Den mest aktuelle type teknologi i omsorgsboliger er omgivelseskontroll, dvs hjelpemidler som erstatter manuell betjening av utstyr og funksjoner. Eksempler er utstyr som styrer lys og varme eller lukking av dører og vinduer. Fallalarmer, trygghets/ sikkerhetssystemer som varsler når noe er galt i boligene er også i bruk. …
| Omgivelseskontroll (engelsk: environmental control) er et ergonomisk tilrettelagt hjelpemiddel for å tilpasse tekniske innredninger i våre omgivelser.
Betjening av innredninger i våre omgivelser byr ofte på store utfordringer for mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette gjelder alt fra å åpne dører, vinduer, betjening av lysbrytere, dørklokker, telefoner, TV-er, vannkraner; bare for å gi noen eksempler. De fleste tekniske innredningene krever betjening med to fungerende armer samt hender med finmotoriske fingerfunksjoner. Ved å tilpasse den ergonomiske utformingen er det mulig å bryte ned disse barrierene for bevegelseshemmede. En trådløs fjernkontroll montert på en rullestol kan for eksempel styre en døråpner, lyset i rommet, hente heisen og styre TV-en. Den typen hjelpemidler kan dekkes i Norge gjennom folketrygden.
I det offentlige rommet ville det vært hensiktsmessig på sikt å standardisere fjernstyringssignaler til for eksempel dører, heiser, og selvbetjeningsautomater som billettautomater, minibanker med mer. Dette ville bidra til en bedre universell utforming for alle.
I et rundskriv fra Sosial- og helsedepartementet nevnes omgivelseskontroll:
… Den mest aktuelle type teknologi i omsorgsboliger er omgivelseskontroll, dvs hjelpemidler som erstatter manuell betjening av utstyr og funksjoner. Eksempler er utstyr som styrer lys og varme eller lukking av dører og vinduer. Fallalarmer, trygghets/ sikkerhetssystemer som varsler når noe er galt i boligene er også i bruk. …
== Kilder ==
Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet: Rundskriv I – 29/97, H – 24/97 B - Omsorgsbolig – en veileder: [1] | Omgivelseskontroll (engelsk: environmental control) er et ergonomisk tilrettelagt hjelpemiddel for å tilpasse tekniske innredninger i våre omgivelser. | 197,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kruslav | 2023-02-04 | Kruslav | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Lav', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Kruslav (Cetraria) er en slekt av busklaver i familien Parmeliaceae.
| Kruslav (Cetraria) er en slekt av busklaver i familien Parmeliaceae.
== Galleri ==
== Eksterne lenker ==
(en) kruslav – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) kruslav i Encyclopedia of Life
(en) kruslav i Global Biodiversity Information Facility
(no) kruslav hos Artsdatabanken
(sv) kruslav hos Dyntaxa
(en) kruslav hos Index Fungorum
(en) kruslav hos ITIS
(en) kruslav hos MycoBank
(en) kruslav hos NCBI
(en) Kategori:Cetraria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cetraria – detaljert informasjon på Wikispecies
Index Fungorum | * Cetraria australiensis | 197,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mailand_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Mailand videregående skole | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 2008', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Lørenskog', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 2008', 'Kategori:Videregående skoler i Viken'] | Mailand videregående skole er en offentlig videregående skole i Lørenskog like utenfor Oslo. Den åpnet august 2008, da med elever på kun første og andre trinn. Skolen har om lag 900 elever i dag, med elever på alle tre trinn.
Skolebygget, utomhusarbeider og inventaret har en prislapp på 340 millioner kroner. Av det ble det et skolebygg på fem etasjer, med en grunnflate på 2.900 kvm. Skolen har tre plan over og to etasjer, under sokkel som utgjøres av kjeller og parkeringsetasje/tekniske rom.
| Mailand videregående skole er en offentlig videregående skole i Lørenskog like utenfor Oslo. Den åpnet august 2008, da med elever på kun første og andre trinn. Skolen har om lag 900 elever i dag, med elever på alle tre trinn.
Skolebygget, utomhusarbeider og inventaret har en prislapp på 340 millioner kroner. Av det ble det et skolebygg på fem etasjer, med en grunnflate på 2.900 kvm. Skolen har tre plan over og to etasjer, under sokkel som utgjøres av kjeller og parkeringsetasje/tekniske rom.
== Studieretninger ==
Studiespesialisering med programområdene realfag og språk, samfunnsfag og økonomi
Medier og kommunikasjon
Helse- og oppvekstfag
Service og samferdsel
Design og håndverk - medieproduksjon
Påbygging til generell studiekompetanse
Alternativ opplæring
== Historie ==
I 1999 vedtok Fylkestinget at det skulle bygges en ny skole på Nedre Romerike. Bakgrunnen var en forventet vekst i ungdomsskolene fram mot 2010. I 2002 ble det vedtatt at den nye skolen skulle ligge i Lørenskog kommune. Ulike tomteløsninger og spørsmål ble drøftet, til det i 2006 ble vedtatt at skolen skulle bygges på Kjenn. Senere ble det også bestemt at skolen skulle hete Mailand etter et gårdsbruk som tidligere lå på samme sted. Skolen ligger sentralt i Lørenskog, med kulturhus, bibliotek og butikker i nærheten, og med rådhuspark og Langvannet i nærheten. Slik sett befinner Mailand videregående seg i skjæringspunktet mellom bygd og by og natur og kultur. Dette skjæringspunktet finner en igjen i noe av kunsten ved skolen.
Første spadetak ble tatt i mars 2007, og skolen sto klar til skolestart i august 2008.
== Rektorer ==
Atle Solberg Berland (01.02.2019 - fra Nannestad videregående skole)
Wenche Rudshaug Kavli (01.09.2016-31.07.2018, til Skedsmo videregående skole)
Trine Øiseth (01.07.2007-31.08.2016, til Valle Hovin videregående skole)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
https://web.archive.org/web/20120512011027/http://www.mailand.vgs.no/ | | grunnlagt=2008 | 197,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Rosenm%C3%BCller | 2023-02-04 | Johann Rosenmüller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 12. september', 'Kategori:Dødsfall i 1684', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1619', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vogtlandkreis', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister'] | Johann Rosenmüller (ca. 1619 – 1684) var en tysk komponist.
| Johann Rosenmüller (ca. 1619 – 1684) var en tysk komponist.
== Liv ==
Rosenmüller studerte ved det teologiske fakultetet ved Universitetet i Leipzig. Han ble uteksaminert i 1640 og arbeidet som hjelpelærer ved byens Thomaskirke. Fra omtrent 1640 til 1655 fungerte han dessuten som vikar for thomaskantoren Tobias Michael. I 1645 og 1646 oppholdt Rosenmüller seg i Italia. I 1651 fikk han posten som organist i Nikolaikirken fra 1651, senere også i Thomaskirken. I 1653 fikk han lovnad om opprykk til kantor, men ble i 1655 anklaget for usedelige omgang med flere av sine elever og fratatt alle sine embeter.
Etter en senere overlevering flyktet han fra Leipzig til Hamburg og deretter til Venezia. I Italia bygde han seg en ny tilværelse som Giovanni Rosenmiller, først som posaunist, senere som komponist ved Markuskirken. En periode underviste han ved Ospedale della Pietà, barnehjemmet for foreldreløse og forlatte jenter som Antonio Vivaldi senere var fiolinlærer og sjefskomponist ved. I løpet av de 24 årene han bodde i Venezia ble han en vel ansett person.
Rosenmüller brøt ikke kontakten med hjemlandet helt, i 1660 sendte hoffet i Weimar et bud med oppdrag å skaffe musikk av ham, og i 1673 kom Johann Philipp Krieger fra Bayreuth til Venezia for å studere hos Rosenmüller.
Mot slutten av livet returnerte Rosenmüller til Tyskland. Han arbeidet som korleder ved hoffet i hertugdømmet Braunschweig-Wolfenbüttel til han døde etter bare to år i hjemlandet.
== Verk og innflytelse ==
Ved siden av en mengde geistlige korverk, skrev Rosenmüller suiter og sonater som representerer et viktig trinn i utviklingen av disse musikkformene. Komposisjonene hans holder høy kvalitet og blir en del oppført i vår tid.
I Italia ble Rosenmüller påvirket av blant andre Giovanni Legrenzi og Arcangelo Corelli, samt av kirkemusikken til Heinrich Schütz og fikk selv betydning som formidler av italiensk musikk nordover i Europa.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Robert Eitner: «Rosenmüller, Johann». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 29, Duncker & Humblot, Leipzig 1889, s. 217–219.
(de) Thomas Altmeyer: «Rosenmüller, Johann.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 22, Duncker & Humblot, Berlin 2005, ISBN 3-428-11203-2, s. 72 f. (digitalisering).
== Eksterne lenker ==
(en) Johann Rosenmüller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Johann Rosenmüller i Deutsche Digitale Bibliothek
(de) Verk av og om Johann Rosenmüller i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Trykte publikasjoner av og om Johann Rosenmüller i VD 17
Ufullstendig diskografi
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Rosenmüller i International Music Score Library Project | Johann Rosenmüller (ca. 1619 – 1684) var en tysk komponist. | 197,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pennelykt | 2023-02-04 | Pennelykt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Belysning', 'Kategori:Elektrisk utstyr'] | Pennelykt er en liten tynn lommelykt utformet som en fyllepenn med clips til å feste i lommen. Batteriene er vanlige stavbatterier av minste eller nest minste standardtype. Lyspæren var ofte en spesielt utformet glødelampe der tuppen var en linse som stakk ut av fronten. Nyere pennelykter kan være utstyrt med LED-dioder. | Pennelykt er en liten tynn lommelykt utformet som en fyllepenn med clips til å feste i lommen. Batteriene er vanlige stavbatterier av minste eller nest minste standardtype. Lyspæren var ofte en spesielt utformet glødelampe der tuppen var en linse som stakk ut av fronten. Nyere pennelykter kan være utstyrt med LED-dioder. | Pennelykt er en liten tynn lommelykt utformet som en fyllepenn med clips til å feste i lommen. Batteriene er vanlige stavbatterier av minste eller nest minste standardtype. | 197,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Legrenzi | 2023-02-04 | Giovanni Legrenzi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 27. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1690', 'Kategori:Fødsler 12. august', 'Kategori:Fødsler i 1626', 'Kategori:Italienske katolske prester', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Giovanni Legrenzi (1626–1690) var en italiensk komponist.
| Giovanni Legrenzi (1626–1690) var en italiensk komponist.
== Biografi ==
Legrenzi fikk den første musikkutdannelsen av faren, som var fiolinist og komponist. I 1645 ble den 19 år gamle Giovanni ansatt som organist ved kirken San Maria Maggiore i Bergamo, og etter at han ble presteviet i 1651, ble han også satt inn som sjelesørger. Han samarbeidet tett med kapellmester Maurizio Cazzati, og deres triosonater i kirkesonatestil ble oppført under messene.
Legrenzis første instrumentalverk stammer fra denne tiden, og viser at han kan regnes som Arcangelo Corellis forgjenger. I 1656 til 1665 var han kapellmester ved Accademia dello Spirito Sancto i Ferrara, og her begynte han å komponere operaer under innflytelse av librettisten Hippolito Bentivoglio.
I 1671 slo Legrenzi seg igjen ned i Venezia. Der ble han i 1681 visekapellmester i Markuskirken, og fire år senere avanserte han til maestro di cappella. Til hans elever hørte Antonio Lotti, Domenico Gabrielli, Antonio Caldara og kanskje den unge Antonio Vivaldi.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Liste over sceneverk av Giovanni Legrenzi på grunnlag av MGG på Operone
Kortbiografi, bach-cantatas.com
(en) Fritt tilgjengelige noter av Giovanni Legrenzi i International Music Score Library Project
(en) Fritt tilgjengelige noter av Giovanni Legrenzi i Choral Public Domain Library (ChoralWiki) | Giovanni Legrenzi (1626–1690) var en italiensk komponist. | 197,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holmestrand | 2023-02-04 | Holmestrand | ['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Holmestrand', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Holmestrand er en kommune og by i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen grenser i øst til Oslofjorden, i nord til Drammen og Øvre Eiker, i nordvest til Kongsberg og i sør til Horten, Tønsberg og Larvik. En person fra Holmestrand kalles holmestranding.
Tettstedet Holmestrand har 8 023 innbyggere per 1. januar 2022. Andre tettsteder i kommunen er blant annet Gullhaug og Kleiverud som lå i tidligere Holmestrand kommune, Hof, Sundbyfoss og Eidsfoss som lå i tidligere Hof kommune, samt Sande, Galleberg, Klevjerhagen og Selvik som lå i tidligere Sande kommune.
I forbindelse med kommunereformen ble Holmestrand og Hof kommuner slått sammen fra 1. januar 2018, og fra 1. januar 2020 slo Holmestrand seg sammen med Sande kommune.
| Holmestrand er en kommune og by i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen grenser i øst til Oslofjorden, i nord til Drammen og Øvre Eiker, i nordvest til Kongsberg og i sør til Horten, Tønsberg og Larvik. En person fra Holmestrand kalles holmestranding.
Tettstedet Holmestrand har 8 023 innbyggere per 1. januar 2022. Andre tettsteder i kommunen er blant annet Gullhaug og Kleiverud som lå i tidligere Holmestrand kommune, Hof, Sundbyfoss og Eidsfoss som lå i tidligere Hof kommune, samt Sande, Galleberg, Klevjerhagen og Selvik som lå i tidligere Sande kommune.
I forbindelse med kommunereformen ble Holmestrand og Hof kommuner slått sammen fra 1. januar 2018, og fra 1. januar 2020 slo Holmestrand seg sammen med Sande kommune.
== Historie ==
Historien til Holmestrand, «Byen under fjellet», er særlig knyttet til trelasthandel, seilskuter og aluminiumsindustri.
Holmestrand utgjorde en naturlig havn ved Oslofjorden der nederlenderne hentet tømmer allerede fra rundt 1550. I 1638 hadde Holmestrand eget tollsted, men i 1663 ble eksporthavnens tollsted opphevet og underlagt Tønsberg og i 1713 ladested. Holmestrand fikk byprivilegier 31. desember 1744 og 10. november 1752 og ble kjøpstad.
Våren 1801 ble det anlagt et batteri med kanoner på odden Gaasetange for å beskytte byen. Batteriet ble bygd opp igjen og forsterket i 1808 og 1814, men forfalt etter 1815.
I 1880 hadde Holmestrand 40 fartøyer på tilsammen 10 292 tonn og med 341 manns besetning, men etter økonomisk nedgang og vanskeligere tider, ble næringslivet svekket mot slutten av århundret. Byen opplevde også en ødeleggende bybrann i 1884 da søndre del ble lagt i aske. I 1905 bestod byens handelsflåte av 15 fartøyer på 3431 bruttotonn, deriblant tre dampskip på 1064 tonn. I 1927 var flåten på fem dampskip på tilsammen 672 bruttotonn. Byens innbyggertall falt også svakt fra 2535 innbyggere i 1900 til 2204 i 1920 og 2146 i 1928.
Holmestrands plassering ved fjorden og nærhet til Oslo, samt byens frodige hager og utsikt fra fjellet, sørget også for sommerturisme med ferie- og badeliv. Som tredje by i Norge fikk Holmestrand sitt første kurbad i 1840, og hadde både varme og kalde havbad inn på 1900-tallet.
I 1881 ble Holmestrand stasjon åpnet med togforbindelse til Drammen og Oslo over Jarlsbergbanen, (etter 1930 kalt Vestfoldbanen). Fra 1902 til 1938 var stasjonen også tilknyttet Holmestrand-Vittingfossbanen (HVB) via et forbindelsesspor mellom Holmestrand stasjon (HVB). Holmestrand-Vittingfossbanen som blant annet fraktet tremasse fra Hvittingsfoss til utskipning i Holmestrand.
I 1899 stod Holmestrand offentlige skole for døve ferdig. Den startet opprinnelig som en privat taleskole for døve i Oslo i 1881. Skolen var i nyere tid en del av Nedre Gausen kompetansesenter. I 1899 fikk byen også et lærerseminar, Holmestrand seminar som ble flyttet fra Asker. Fra før hadde byen den ærverdige latinskolen Den Tordenskioldske Borgerskole, opprettet av Johan Henrik Tordenskiold (1757–1820), i slekt med sjøkrigshelten Peter Wessel Tordenskjold som lå i havn og oppholdt seg en del i byen. Den tordenskjoldske skolen ble i 1915 omdøpt til Holmestrand realskole og fra 1946 Holmestrand Gymnas. Den ble lagt ned i 1971.
Etter andre verdenskrig opplevde byen igjen vekst, både i folketallet og næringslivet. En fabrikk for videreforedling av aluminium ble bygd rett sør for byen allerede i 1919. Bedriften ble i 1967 en del av Årdal og Sunndal Verk (ÅSV), for siden å bli kjøpt opp av Norsk Hydro i 1986. Fabrikken lagde aluminiumsprodukter, blant annet under det kjente varemerket HØYANG, med aluminium fra Høyanger. Råstoffet er i dag returmateriale.
Dagens kommune ble dannet i 2020 da Sande kommune og Holmestrand ble slått sammen. Kommunen er et resultat av tidligere kommuneendringer fra 1964 da Botne og Holmestrand ble slått sammen og fra 2018 da Hof og Holmestrand ble slått sammen.
== Byvåpen ==
Holmestrands byvåpen ble tegnet av Andreas Bloch i 1898. Den sølvfargede eller hvite ørnen er hentet fra adelsvåpenet til Johan Henrik Tordenskiold. Han var i slekt med sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold som erobret fregatten Hvide Ørn fra svenskene i 1715. Byvåpenet har tydelige symboler fra byens historie og flere detaljer enn moderne kommunevåpen:
Murkronen, som var en nyhet i Norge i 1890-årene, er sjelden når det gjelder kommunevåpen.
Motivet i Holmestrands byvåpen er en sølv ørn på rød bunn. I ørnens hjerteskjold er fregatten "Hvide Ørn" avbildet i sølv på blå bunn.
Ørnens høyre klo holder et skipsanker i gull. Dette symboliserer at Holmestrand er en 400 år gammel sjøfartsby.
Ørnen holder i sin venstre klo en Æskulapstav i gull - som symboliserer legekunstens gud i den greske mytologi. Slangestaven symboliserer byens kurbad som ble etablert i 1840. Kommunen overtok badet i 1920 og holdt det åpent om sommeren fram til 1950-årene.
== Geologi ==
Holmestrand har en todelt berggrunn av avsetningsbergarter og størkningsbergarter. Eldst er avsetningsbergartene
sandstein, skifer og konglomerat. Sandstein fra Silurtida ligger som ei smal stripe langs kysten, og under bysentrum, og ble til for 420 millioner år siden av elvesand fra fjellkjeden Kaledonidene i vest. Oppå denne ligger skiferlag og konglomerat fra karbontida for 300 millioner år siden. Disse lagene er for det meste skjult under ur og leiremasse, langs foten av brattskrenten. De inneholder fossiler av planter som levde på frodige elvesletter. Dette livet ble utslettet av basaltlavaer som kom opp fra revner i jordskorpa, og som bygde Holmestrandsfjellet og litt av platået inn til linja Solumås-Gjøklep-Vollsås-Brannåsen. Derfra og vestover ligger de litt yngre lagene av rombeporfyrlavaer som ble til under vulkanismens høydepunkt i Oslofeltet.
Brattskrenten fra Falkenstein til Sande er en erosjonskant som ble til ved at de bløte skiferlagene under lavafjellet ble gravd ut av elver og isbreer slik at det oppsto svære overheng som raste ned i store blokker(Paven feks). Prosessen fortsatte så lenge rasmassene ble fjernet av elver eller breer, helt til skrenten ble slik vi ser den nå. I Hillestad fins rester etter eksplosjonsartet vulkanisme i området
Hillestadvannet-Eplerød. Trolig var det en vulkan der, en gang for 250-300 millioner år siden.
== Næringsliv ==
Næringslivet i kommunen er preget av jordbruk og byens industri, særlig Hydros fabrikk for aluminiumsforedling, som på folkemunne kalles Nordisk. Ellers pendler mange til arbeid i Tønsberg, Drammen og Oslo.
== Samferdsel ==
Holmestrand stasjon rett nord for bysenteret ble anlagt i 1881 som en jernbanestasjon på Vestfoldbanen. En ny stasjon er bygget i tunnel inne i fjellet.
Nye Holmestrand stasjon åpnet for trafikk 28. november 2016. Stasjonen ligger inne i fjellet og har tre innganger:
Nordre inngang: Har kollektivterminal utenfor. Søndre inngang: Midt i Holmestrand sentrum. Fjellheis: Fra toppen av fjellet og ned til stasjonen, 70 meter under.
Toget bruker 1 time inn til Oslo S. Avgang én gang i timen fra 05 til 23 på hverdager. I tillegg kjøres ekstratog i rushtiden. Togene betjener også Oslo lufthavn Gardermoen og Sandefjord lufthavn Torp.
E18, som er hovedfartsåre for biltrafikken gjennom Vestfold sørover fra Oslo, gikk tidligere rett gjennom byen. Den ble imidlertid lagt i tunnel utenom bykjernen i 1983. I 2001 ble E18 flyttet vest i kommunen, og den 1 862 meter lange Holmestrandtunnelen ble del av Riksvei 313, siden 2010 fylkesvei, som går langs fjorden.
== Kultur ==
Forfatteren Olav Duun bodde i Holmestrand fra 1908 til sin død i 1939, og Olav og Emma Duuns hus er nå museum.
Byen er ellers kjent for kunstnersøstrene Harriet Backer og Agathe Backer Grøndahl, forfatteren Nils Kjær og maleren Søren Onsager.
=== Bibliotek ===
9. juni i 2017 åpnet det nye biblioteket i Holmestrand av daværende biblioteksjef Berit Borgen. Biblioteket ligger på Dr. Graaruds plass, med lekeplass, park og torg utenfor dørene. Nytt bibliotek hadde vært utredet i flere omganger siden 1990-tallet. Det ble endelig vedtatt av bystyret sommeren 2015, og kom i stand gjennom et offentlig-privat samarbeid. Holmestrand kommune sto som oppdragsgiver og Holmestrand utvikling AS bygget det. I 2015, mens biblioteket fortsatt lå i Backergården, hadde holmestrandingene lavest bibliotekbruk i Vestfold, med 3,1 utlån i året. To måneder etter åpningen, hadde biblioteksjefen registrert like mange besøkende som hele året før - en seksdobling av besøkende. Bibliotekets egne tall viste også at det var lånt ut 17.548 bøker på disse to månedene. I hele 2016 ble 25.268 bøker lånt ut ved Holmestrand bibliotek. Under pandemien i 2020 og 2021 var biblioteket stengt lenge.
=== Tusenårssted ===
I forbindelse med opprettelse av tusenårssted ble aksjonen «Prosjekt 1000-års-sted» satt igang. Aksjonen var et initiativ tatt av Holmestrand Rotaryklubb. I samarbeid med kommunen har de skapt plassen «Nysgjerrig» som ligger sentralt på bryggen i Holmestrand sentrum. Plassen er skapt som en forlengelse av Dr. Graaruds plass og sammen utgjør disse tusenårsstedet i kommunen. I sentrum for plassen står en statue med samme navn, som ble kjøpt inn til kommunens 250-årsjubileum.
Tusenårsstedet er opprettet på bakgrunn av ønsket om å profilere Holmestrand på en positiv måte, etter flere år med negativ omtale i pressen.Parkeringsplassene på området er fjernet, og den har blitt hellelagt og statuen er blitt belyst. Bryggefronten er forbedret, og deler av bryggen har fått trapper ned til vannet – som et amfi. Det er blitt utsikt utover sjøen. Det vil ikke lengre være opplagsplass for båter om vinteren utenfor denne delen av bryggen.Planene for plassen er laget av landskapsarkitekt Gullik Gulliksen AS i samarbeid med kunstneren Asbjørn Høglund. Prosjektet er kostnadsberegnet til ca. 2,5 millioner kroner. Av dette har kommunen bevilget 1,5 millioner. «Aksjon 1000-års-sted» hadde som mål å samle inn de resterende en million kroner, og i forbindelse med avdukingen av statuen «Nysgjerrig» den 7. juni 2005 overleverte de 1 047 503 kroner til daværende ordfører Gerd Monsen.
== Utdanning ==
Kommunen har åtte barneskoler; Botne skole, Ekeberg skole, Kleiverud skole, Hof skole (barne- og ungdomsskole), Haga skole, Galleberg skole, Selvik skole og Kjeldås skole nord i kommunen. I tillegg finnes den private skolen Holmestrand Internasjonale Montessoriskole. Det er tre ungdomsskoler; i tillegg til Hof skole, ligger også Gjøklep ungdomsskole, Sande ungdomsskole. I tillegg ligger Holmestrand videregående skole og Sande videregående skole også i kommunen.
== Politikk ==
Kommunevalget 2019 for den nye sammenslåtte kommunen Holmestrand som inkluderer Sande kommune og den tidligere sammenslåtte kommunen av Holmestrand og Hof kommune 2019.
Antall stemmeberettigede ved kommunevalget 2019 i Holmestrand er 19 439. Antall forhåndsstemmer var 3 389.
Opptalte stemmer: 100 %. Resultat sist endret 10. september 2019 kl. 19:04.
Det ble talt opp 12 344 avgitte stemmer hvorav 12 198 var partistemmer og 146 var blanke og 70 ble forkastet.
a: For kommunestyrevalget er fremmøteprosenten beregnet på grunnlag av det høyeste tallet av antall stemmegivninger og antall godkjente stemmesedler.Etter en søknad høsten 2022 fra varaordfører Ødeskaug så ble hun fritatt fra sitt mandat som varaordfører. Ny varaordfører, Camilla Maria Brekke (Ap), ble valgt i kommunestyremøtet den 28. september samme år.
== Medier ==
Jarlsberg Avis, etablert allerede i 1843, kommer ut med tre nummer hver uke.
Sande Avis, etablert i 1981, kommer ut med ett nummer hver uke.
== Kirker ==
Holmestrand kommune har flere kirker:
Tilhørende Den norske kirkeHolmestrand kirke – Y-formet kirke fra 1674, innredet i empirestil, under restaurering per 2010.
Botne kirke – steinkirke fra middelalderen 4 km vest for sentrum
Hillestad kirke – trekirke fra 1724
Sande kirke (Vestfold) – langkirke i stein fra 1093.
Bekkestranda kapell – kapell i tre fra 1902
Hof kirke – er en langkirke fra ca. 1150 i middelalderen.
Vassås kirke – er en langkirke fra 1200 i middelalderen.
Eidsfoss kirke – er en korskirke fra 1904 og feiret sitt 100-årsjubileum ganske nylig.PinsemenighetFiladelfiakirken Holmestrand – fra 1935
=== Vennskapsbyer ===
Holmestrand er med i den største av alle nordiske vennskapsbykjeder, og har følgende vennskapsbyer:
Herning
Kangasala
Siglufjördur
Vänersborg
Åland
Eiði
Arsuk
Husby
Kielce
== Kjente personer med tilknytning til Holmestrand ==
Personene er ordnet kronologisk etter fødselsår
Frederik Holst (1791, død i Kristiania, 4. juni 1871), medisinsk vitenskapsmann
Morten Müller (1828–1911), landskapsmaler født i Holmestrand
Harriet Backer (1845–1932), maler født i Holmestrand
Agathe Backer Grøndahl (1847–1907), komponist født i Holmestrand
Nils Kjær (1870–1924), kritiker og forfatter født i Holmestrand
Olav Duun (1876–1939), forfatter bosatt i Botne ved Holmestrand fra 1908 til sin død
Søren Onsager (1878–1946), maler født i Holmestrand
Signe Heide Steen (1881–1959), skuespiller født i Holmestrand
Thomas Bache-Gabrielsen (1883–1942), konjakkprodusent
Martin L. Reymert (1883–1953), professor (psykologi) ved Wittenberg University, Springfield (Ohio). Se Reymert (slekt)
Gunnar Graarud (1886–1960), operasanger
Kåre Holt (1916–1997), forfatter
Bergljot Hobæk Haff (1925-2016), forfatter
Tor Braun (1926–), jazzmusiker (gitarist) født i Holmestrand
Finn Gustavsen (1926-2005), politiker og journalist
Odd Børretzen (1926–2012), forfatter og visesanger bosatt i Holmestrand fra 2005
Astrid Murberg Martinsen (1932–1991), stortingsrepresentant (Ap) 1969-1985
Karin Lian (1942–), stortingsrepresentant (Ap) 1985-1997
Anne Tryti (1949–), grafisk designer og illustratør bosatt i Holmestrand
Terje Andersen (1952–), tidl. skøyteløper, president i Norges Skøyteforbund
Morten Juvet (1953–), maler og grafiker
Christine Sagen Helgø (1968-), ordfører (H) i Stavanger 2011-2019
Steinar Johansen (1972–), skøyteløper, OL-deltaker
Mikael Flygind Larsen (1982–), tidligere skøyteløper og OL-deltaker
Selda Ekiz (1984-), fysiker og programleder
Alf Halvor Kalmoe (1905–1974), populærforfatter
Sven Furberg (1920-1983, professor i kjemi ved UiO
Petter Furberg (1923-1999), stortingsrepresentant (Ap) 1969-1981
Kai Zahl (1932–2015), musiker
Knut Th. Gleditsch (1938-2001), journalist og sportskommentator (NRK og TV3)
Karl Einar Haslestad (1952-), ordfører i Sande kommune i 24 år, fra 1991 til 2015
Rune Høydahl (1969– ), terrengsyklist
Lars Erik Blokkhus (1977–), vokalist og gitarist i partybandet Plumbo
== Referanser ==
== Litteratur ==
Graarud, Gunnar (1907). Holmestrand og omegn: en historisk oversigt. Bind 1 og 2. Kristiania: Forlaget Norge. s. 272 i 1. del, og s. 36 i 2. del. [Tilgang for alle / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Graarud, Gunnar (1929). Holmestrand og omegn: en historisk oversigt. Bind 3, del 1. Kristiania: Forlaget Norge. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Graarud, Gunnar (1928). Holmestrand og omegn: en historisk oversigt. Bind 3, del 2. Kristiania: Forlaget Norge. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Ringard, Morten (1952). Byen under fjellet: Holmestrand 1752 - 10. november - 1952 : festskrift. Oslo: Aschehoug. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Unneberg, Sigurd H. (1953). Botne bygdebok. 1 : Gårds- og slektshistorie. Botne: Botne historielag. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Sanner, Egil Kristoffer, red. (1960). Botne bygdebok. 2 : Bygdehistorien for Botne, Våle, Ramnes og Hof inntil ca. 1540. Botne: Botne, Våle, Ramnes og Hof kommuner. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Sanner, Egil Kristoffer (1967). Botne bygdebok. 3 : Bygdehistorie for Botne fra ca. 1540 fram til våre dager. Botne: Botne historielag. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Botne bygdebok : Foreningslivet i Botne : tillegg til Botne bygdebok. Botne: Botne bygdeboknemnd. 1967. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Aadne, Gunnar H. (1916-2010) (1987). Sjøfartsbyen Holmestrand. Skien: Genius. ISBN 8299129222. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
Bergun, Kristian (1913-) (1999). Gatelangs: i dr. Graaruds fotspor gjennom 100 år. Holmestrand: K. Bergun. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Holmestrand – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no)Detaljert statistikk for Holmestrand kommune
=== Nyheter ===
(no) Jarlsberg avis med nyheter fra Nordre Vestfold, Hof og Holmestrand
(no) Holmestrand-nyheter i Tønsbergs Blad
=== Kultur og historie ===
(no) Kultur i Holmestrand på kart fra Kulturnett.no
(no) Holmestrand kulturfestival
(no) Holmestrand museum
(no) Bilder fra gamle Holmestrand
(no) Holmestrand Sykkelklubb
(no)Fotografier 1902-1956 fra Holmestrand og omegn i Nasjonalbibliotekets arkiv
(no) Kort artikkel i Nordisk familjebok fra 1909 (på svensk)
(da) Kort artikkel i Salmonsens konversationslekskion fra 1921 (på dansk, med kart)
(no) Om Tordenskjold og Holmestrand
(no) Holmestrand offentlige skole for døve
(no) Holmestrand aluminiummuseum
«DigitaltMuseum: Søk: 'holmestrand'». DigitaltMuseum. Besøkt 15. august 2012.
(no) Historiske arkiver etter nåværende Holmestrand kommune (1964-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Holmestrand kommune (1837-1963) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Botne kommune (1837-1963) på Arkivportalen | Holmestrand offentlige skole for døve ble startet i 1881 av Hedevig Sophie Rosing. Den gang het skolen Fru Rosings taleskole for døvstumme og holdt til på Briskeby i Oslo. | 197,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Stod | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Stod | ['Kategori:Ordførere i Stod', 'Kategori:Ordførerlister i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Politikk i Steinkjer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Liste over ordførere i Stod. Stod ble opprettet som egen kommune med formannskapslovene av 1837. Steinkjer ble utskilt fra Stod som en egen bykommune i 1858, mens Egge og Kvam ble utskilt som egne landkommuner i 1869 og 1909. I 1964 ble Steinkjer bykommune og Stod, Egge, Kvam, Beitstad, Ogndal og Sparbu landkommuner slått sammen til Steinkjer kommune.
| Liste over ordførere i Stod. Stod ble opprettet som egen kommune med formannskapslovene av 1837. Steinkjer ble utskilt fra Stod som en egen bykommune i 1858, mens Egge og Kvam ble utskilt som egne landkommuner i 1869 og 1909. I 1964 ble Steinkjer bykommune og Stod, Egge, Kvam, Beitstad, Ogndal og Sparbu landkommuner slått sammen til Steinkjer kommune.
== Noter ==
== Referanser == | Liste over ordførere i Stod. Stod ble opprettet som egen kommune med formannskapslovene av 1837. | 197,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Egge | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Egge | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordførere i Egge', 'Kategori:Ordførerlister i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Politikk i Steinkjer'] | Liste over ordførere i Egge. Egge sogn ble utskilt fra Stod som en egen kommune i 1869. Ole Anton Qvam, som hadde vært ordfører i Stod før kommunedelingen, fortsatte som ordfører i Egge. I 1964 ble Steinkjer kommune dannet ved sammenslåingen av Steinkjer bykommune og Egge, Stod, Kvam, Beitstad, Ogndal og Sparbu landkommuner.
| Liste over ordførere i Egge. Egge sogn ble utskilt fra Stod som en egen kommune i 1869. Ole Anton Qvam, som hadde vært ordfører i Stod før kommunedelingen, fortsatte som ordfører i Egge. I 1964 ble Steinkjer kommune dannet ved sammenslåingen av Steinkjer bykommune og Egge, Stod, Kvam, Beitstad, Ogndal og Sparbu landkommuner.
== Referanser == | Liste over ordførere i Egge. Egge sogn ble utskilt fra Stod som en egen kommune i 1869. | 197,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Darvel | 2023-02-04 | Darvel | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i East Ayrshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Darvel (skotsk-gælisk: Dervel) er en liten by (town) i regionen East Ayrshire i Skottland. Den ligger i den østlige enden av Irvine-dalen og blir noen ganger referert til som «The Lang Toon» (skotsk-engelsk for «den lange byen). Byens latinske motto, Non sibi sed cunctis, betyr «Ikke for oss selv, men for andre».Ved folketellingen i 2001 hadde Darvel 3 361 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 3 620 innbyggere. Den forsiktige, men jevne økningen fortsatte, og for 2020 er befolkningstallet beregnet til 3 900 innbyggere.
| Darvel (skotsk-gælisk: Dervel) er en liten by (town) i regionen East Ayrshire i Skottland. Den ligger i den østlige enden av Irvine-dalen og blir noen ganger referert til som «The Lang Toon» (skotsk-engelsk for «den lange byen). Byens latinske motto, Non sibi sed cunctis, betyr «Ikke for oss selv, men for andre».Ved folketellingen i 2001 hadde Darvel 3 361 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 3 620 innbyggere. Den forsiktige, men jevne økningen fortsatte, og for 2020 er befolkningstallet beregnet til 3 900 innbyggere.
== Forhistorie og arkeologi ==
Det ble gjort arkeologiske utgravninger og undersøkelser av Glasgow University Archaeological Research Division (GUARD) mellom 2003 og 2007 i forkant av utvidelsen av steinbruddet Loudoun Hill Quarry Det ble da fastslått at folk hadde bodd i området mellom mesolittisk og sen jernalder (tidlig middelalder). I de eldste periodene var området dekket av skog og disse var sannsynligvis fortsatt uforstyrret.Romerske bosetninger har blitt funnet ved foten av Loudoun Hill på Allanton Plain og er synlig på et tidspunkt fra Windy Wizzen.Ved en ekstra utgraving i 2007, fant GUARD en sjelden bondegård fra senmiddelalderen. Keramikk- og karbondateringene indikerer at gården var bosatt på i tiden 1300- og1400-tallet. Det antas at dette stedet tilhørte gården Newton, som først ble dokumentert på slutten av 1300-tallet i sognet Galston. På den tiden tilhørte sognet Galston til Lockhart-familien.
== Historie ==
Den moderne byen Darvel ble antagelig først etablert på slutten av 1700-tallet. Navnet Darvel ble registrert i gamle charter som varianter av Dernvale eller Darnevaill og kan avledes fra et angelsaksisk ord derne som betyr «skjult». Darnel er også et engelsk botanisk ord som betyr raigress, men det er antagelig ikke tilknyttet stedsnavnet.
William Wallace, den skotske frihetskjemperen, har også blitt tilknyttet området. Trubaduren (eller makar) Blind Harry fra 1400-tallet skrev i sitt fortellende dikt The Wallace at Wallace og hans menn beseiret en engelsk styrke ved bakken i 1296 under den skotske uavhengighetskrigen. Blind Harry forteller også om hvordan den engelske generalen, Fenwick, som skal ha drept Wallaces far, ble drept under slaget. Kart over området kaller nå en haug øst for Loudoun Hill som «Wallace's Grave». Et slag mellom Robert Bruce og engelskmennene ble også utkjempet her, slaget ved Loudoun Hill den 10. mai 1307.
Det landområdet som Darvel ble bygget på var eid av jarlene av Loudoun og det var John Campbell, 4th Earl of Loudoun (1705–1782) som påbegynte den moderne byen i 1754 som en inntekt for for hans eiendom. I 1780 hadde befolkningen økt til over 400. Loch Gate eller Gait var en gang en betydelig innsjø nær gården med det navnet, men den ble stort sett drenert for jordbruk på 1800-tallet.
== Monumenter ==
Et minnesmerke på gården Lochfield til minne om fødselen der, den 6. august 1881, av Alexander Fleming, Nobelprismottaker for oppdagelsen av penicillin. Monumentet ble reist i 1957 og forgylt på nytt i 2009 av sine nåværende eiere Philip og Heather Scott. Det restaurerte minnesmerket ble avduket av Flemings biograf Kevin Brown i nærvær av prost Stephanie Young. Et annet minnesmerke for Flemming er en byste gjort av E.R. Bevan og en hage som ligger på Hastings Square.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Darvel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Darvel, Undiscovered Scotland | Darvel (skotsk-gælisk: Dervel) er en liten by (town) i regionen East Ayrshire i Skottland. Den ligger i den østlige enden av Irvine-dalen og blir noen ganger referert til som «The Lang Toon» (skotsk-engelsk for «den lange byen). | 197,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Fredrik_Diriks | 2023-02-04 | Carl Fredrik Diriks | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1895', 'Kategori:Fødsler 26. mars', 'Kategori:Fødsler i 1814', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske tegnere', 'Kategori:Personer fra Larvik kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Carl Fredrik Diriks (født 26. mars 1814 i Larvik, død 3. mars 1895 i Kristiania), ofte kjent under signaturen C. F. Diriks eller kallenavnet Fyrdiriks, var en norsk tegner, illustratør og fyrdirektør.
| Carl Fredrik Diriks (født 26. mars 1814 i Larvik, død 3. mars 1895 i Kristiania), ofte kjent under signaturen C. F. Diriks eller kallenavnet Fyrdiriks, var en norsk tegner, illustratør og fyrdirektør.
== Bakgrunn og arbeid ==
== Bokutgivelser ==
1865–1868: Skisser af Reiselivet i Norge (fire bind)
1869–1892: Allehaande (åtte bind)
1895: C. F. Diriks journal; dagbok holden ombord i Falken 1869En samling av Carl Fredrik Diriks tegninger og tekster ble utgitt i boka Fyrdiriks tegner og fortæller i 1924.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Solhjell, Svein: Et christianiainteriør fra senempiretiden. I Byminner nr.2-2010, s.40-43
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Fredrik Diriks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Nasjonalbibliotekets faksimileutgave av «Fyrdiriks tegner og forteller» (utgave fra 1969)
Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge» i Folkevennen 1863 Arkivert 10. desember 2008 hos Wayback Machine.
Bildeeksempler fra Tegnerforbundets bibliotek
Nasjonalbibliotekets virtuelle faksimileutgave av Diriksfamiliens utklippbøker | Carl Fredrik Diriks (født 26. mars 1814 i Larvik, død 3. | 197,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skipper%E2%80%99n | 2023-02-04 | Skipper’n | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Tegneseriefigurer', 'Kategori:Tegneserier fra USA'] | Skipper'n, på engelsk kalt Popeye the Sailor eller bare Popeye, er en amerikansk, komisk tegneserie- og tegnefilmfigur. Han ble skapt av Elzie Crisler Segar, og ble første gang presentert i den daglige seriestripen Thimble Theatre av King Features den 17. januar 1929. Fra 1933 ble det også produsert tegnefilmer med figuren.
| Skipper'n, på engelsk kalt Popeye the Sailor eller bare Popeye, er en amerikansk, komisk tegneserie- og tegnefilmfigur. Han ble skapt av Elzie Crisler Segar, og ble første gang presentert i den daglige seriestripen Thimble Theatre av King Features den 17. januar 1929. Fra 1933 ble det også produsert tegnefilmer med figuren.
== Skipper'n i Norge ==
Skipper'n ble svært populær i Norge, både som tegneserie og tegnefilm. Allerede fra 1935 ble tegnefilmene vist på kino her i landet. I senere år er likeledes tegnefilmer med sjømannen vist på TV. Skipper'n fikk sitt eget, ukentlige serieblad i Norge i 1947, utgitt hos Allers, som holdt koken til 1959. Serien har også senere vært utgitt som eget blad, i tre omganger: 1967-1970 (Romanforlaget), 1980-1982 (Allers), samt 1987-1989 (Gevion, Bladkompaniet). Siden 1986 har Skipper'n vært å finne som årlig julehefte.
== Se også ==
Skipper'n, amerikansk spillefilm fra 1980
Skippern (tegneserieblad)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Popeye – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Skipper'n, på engelsk kalt Popeye the Sailor eller bare Popeye, er en amerikansk, komisk tegneserie- og tegnefilmfigur. Han ble skapt av Elzie Crisler Segar,Segar, Elzie (Crisler) - Encyclopædia Britannica Article og ble første gang presentert i den daglige seriestripen Thimble Theatre av King Features den 17. | 197,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danderhall | 2023-02-04 | Danderhall | ['Kategori:3°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Midlothian', 'Kategori:Sider med kart'] | Danderhall er en landsby (village) i regionen Midlothian i Skottland. Danderhall ligger like sørøst for Edinburgh.
Ved folketellingen i 2001 hadde Danderhall 2 878 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 870 innbyggere.
| Danderhall er en landsby (village) i regionen Midlothian i Skottland. Danderhall ligger like sørøst for Edinburgh.
Ved folketellingen i 2001 hadde Danderhall 2 878 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 870 innbyggere.
== Referanser == | Danderhall er en landsby (village) i regionen Midlothian i Skottland. Danderhall ligger like sørøst for Edinburgh. | 197,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skipper_Worse | 2023-02-04 | Skipper Worse | ['Kategori:Alexander Kielland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1882', 'Kategori:Lanternebøkene', 'Kategori:Norske romaner', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Skipper Worse er en roman av Alexander Kielland, utgitt i 1882.
Men skipper Worse kunne ikke lenger styre seg, han tok tak i vantet, svang seg opp på rekken, og idet han viftet med hatten, ropte han, så det lød over hele Sandsgaard: «Vi kommer sent – Hr. Kunsel! men vi kommer godt!»
Romanen foregår i Stavanger i og rundt handelshuset Sandgaard, som Kielland skapte med familiens eget handelshus, «Jacob Kielland & Søn», som modell. Romanen er en oppfølger til Garman & Worse som utkom i 1880. Men mens den første romanens handling er lagt til 1870-årene, foregår oppfølgeren en drøy generasjon tidligere, i 1840-årene.
I 1813 skal en Lars Mele ha reddet Jacob Kiellands handelshus fra ruin da noen av firmaets konkurrenter hadde kjøpt opp veksler til et større beløp, for å presentere dem for firmaet til innløsning på et tidspunkt da handelshuset ikke hadde likvide midler. Da Skipper Worse ble utgitt, med en nesten identisk beretning, skal Meles slektning Håvar Larsen, bror til Kiellands stemor Inger Mæle, ha sagt: «Eg e' så forarga på den unge spirrevippen som har skrive om slektå vår.» Romanen gir et bredt bilde av byens ulike miljøer og veksler mellom det gamle handelshuset som vakler i sine finanser, det oppadstigende småborgerskapet dominert av haugianerne og skipperklubben. Boken inneholder erotikk, generasjonsmotsetninger, avsløringer av hykleri, romantikk, miljøskildringer og en saftig frodighet.
I tillegg til skipper Jacob Worse og konsul Morten Garman er Madam Torvestad en av hovedpersonene. Hun tilhører byens religiøse kretser, og manipulerer sin gifteklare datter Sara inn i ekteskap med skipperen. Romanen ble dramatisert for scenen av Claes Gill og oppført ved Rogaland Teater i 1949, til Alexander L. Kiellands 100-årsjubileum. Claes Gill satte selv i scene, og hovedrollene ble spilt av Ingjald Haaland (skipper Worse), Hjalmar Fries (konsul Garman), Tove Bryn (madam Torvestad), Gretelill Fries (Sara) og Berit Brænne (Henriette).
Romanen ble senere dramatisert for Fjernsynsteatret i 1968, med Lasse Kolstad som skipperen, Ragnhild Michelsen som madam Torvestad og Rolf Berntzen som konsul Garman.
| Skipper Worse er en roman av Alexander Kielland, utgitt i 1882.
Men skipper Worse kunne ikke lenger styre seg, han tok tak i vantet, svang seg opp på rekken, og idet han viftet med hatten, ropte han, så det lød over hele Sandsgaard: «Vi kommer sent – Hr. Kunsel! men vi kommer godt!»
Romanen foregår i Stavanger i og rundt handelshuset Sandgaard, som Kielland skapte med familiens eget handelshus, «Jacob Kielland & Søn», som modell. Romanen er en oppfølger til Garman & Worse som utkom i 1880. Men mens den første romanens handling er lagt til 1870-årene, foregår oppfølgeren en drøy generasjon tidligere, i 1840-årene.
I 1813 skal en Lars Mele ha reddet Jacob Kiellands handelshus fra ruin da noen av firmaets konkurrenter hadde kjøpt opp veksler til et større beløp, for å presentere dem for firmaet til innløsning på et tidspunkt da handelshuset ikke hadde likvide midler. Da Skipper Worse ble utgitt, med en nesten identisk beretning, skal Meles slektning Håvar Larsen, bror til Kiellands stemor Inger Mæle, ha sagt: «Eg e' så forarga på den unge spirrevippen som har skrive om slektå vår.» Romanen gir et bredt bilde av byens ulike miljøer og veksler mellom det gamle handelshuset som vakler i sine finanser, det oppadstigende småborgerskapet dominert av haugianerne og skipperklubben. Boken inneholder erotikk, generasjonsmotsetninger, avsløringer av hykleri, romantikk, miljøskildringer og en saftig frodighet.
I tillegg til skipper Jacob Worse og konsul Morten Garman er Madam Torvestad en av hovedpersonene. Hun tilhører byens religiøse kretser, og manipulerer sin gifteklare datter Sara inn i ekteskap med skipperen. Romanen ble dramatisert for scenen av Claes Gill og oppført ved Rogaland Teater i 1949, til Alexander L. Kiellands 100-årsjubileum. Claes Gill satte selv i scene, og hovedrollene ble spilt av Ingjald Haaland (skipper Worse), Hjalmar Fries (konsul Garman), Tove Bryn (madam Torvestad), Gretelill Fries (Sara) og Berit Brænne (Henriette).
Romanen ble senere dramatisert for Fjernsynsteatret i 1968, med Lasse Kolstad som skipperen, Ragnhild Michelsen som madam Torvestad og Rolf Berntzen som konsul Garman.
== Referansjoner ==
== Eksterne lenker ==
Skipper Worse fra 1896, fra Prosjekt Runeberg
Utgaven fra 1995 | 1999 | 1999 hos Nasjonalbiblioteket. | Skipper (fra nederlandsk schipper) er en person som har kommando på et (mindre) skip, en skøyte eller en båt, og er mer eller mindre det samme som en skipsfører/fører, men altså en uformell betegnelse. Uttrykket brukes også i sammenheng med regatta. | 197,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tuskegee_Airmen | 2023-02-04 | Tuskegee Airmen | ['Kategori:Afroamerikansk historie', 'Kategori:Alabamas historie', 'Kategori:Andre verdenskrig', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kongressens gullmedalje', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tuskegee Airmen er en vanlig populær betegnelse på en gruppe afrikansk-amerikanere som utmerket seg i 332. jagerflygruppe i United States Army Air Force under andre verdenskrig. Utdannelsen av svarte piloter og bakkemannskaper ble initiert i 1941 og enheten ble lagt ned i 1946. Før «Tuskegee Airmen» hadde det kun vært hvite vært piloter i USAs forsvar.
Etter fullført trening ble enheten satt inn ved fronten i Nord-Afrika i 1942 og i kampene om Sicilia og Italia fra 1943. I alt ble 992 piloter og rundt 15 000 bakkepersonell trent ved leiren i Tuskegee, 445 piloter ble deployert og av de mistet 150 piloter livet.
Under andre verdenskrig og fram til 1960-tallet ble svarte mennesker i USA behandlet som annenrangs mennesker. Jim Crow-lovene sørget for at svarte mennesker ikke fritt kunne ferdes i samfunnet sammen med de hvite.
Innsatsen Tuskegee Airmen gjorde er angitt som en av grunnene til at president Harry Truman i 1948 utstedte Executive Order 9981 som opphevet raseskillet innad i USAs væpnede styrker.Overlevende fra enheten ble den 29. mars 2007 tildelt the Congressional Gold Medal, en utmerkelse som ble overrakt av USAs president George W. Bush. Som en anerkjennelse for sin krigsinnsats og for sitt bidrag til å fjerne raseskillet i USA ble overlevende fra «Tuskege Airmen» invitert til æresplass ved seremonien den 20. januar 2009 da USAs første svarte president, Barack Obama ble innsatt.
| Tuskegee Airmen er en vanlig populær betegnelse på en gruppe afrikansk-amerikanere som utmerket seg i 332. jagerflygruppe i United States Army Air Force under andre verdenskrig. Utdannelsen av svarte piloter og bakkemannskaper ble initiert i 1941 og enheten ble lagt ned i 1946. Før «Tuskegee Airmen» hadde det kun vært hvite vært piloter i USAs forsvar.
Etter fullført trening ble enheten satt inn ved fronten i Nord-Afrika i 1942 og i kampene om Sicilia og Italia fra 1943. I alt ble 992 piloter og rundt 15 000 bakkepersonell trent ved leiren i Tuskegee, 445 piloter ble deployert og av de mistet 150 piloter livet.
Under andre verdenskrig og fram til 1960-tallet ble svarte mennesker i USA behandlet som annenrangs mennesker. Jim Crow-lovene sørget for at svarte mennesker ikke fritt kunne ferdes i samfunnet sammen med de hvite.
Innsatsen Tuskegee Airmen gjorde er angitt som en av grunnene til at president Harry Truman i 1948 utstedte Executive Order 9981 som opphevet raseskillet innad i USAs væpnede styrker.Overlevende fra enheten ble den 29. mars 2007 tildelt the Congressional Gold Medal, en utmerkelse som ble overrakt av USAs president George W. Bush. Som en anerkjennelse for sin krigsinnsats og for sitt bidrag til å fjerne raseskillet i USA ble overlevende fra «Tuskege Airmen» invitert til æresplass ved seremonien den 20. januar 2009 da USAs første svarte president, Barack Obama ble innsatt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ambrose, Stephen Edward. The Wild Blue: The Men and Boys who Flew the B-24s over Germany. New York: Simon and Schuster, 2001. ISBN 0-74320-339-9.
Broadnax, Samuel L. Blue Skies, Black Wings: African American Pioneers of Aviation. Westport, Connecticut: Praeger Publishers, 2007. ISBN 0-27599-195-4.
Bucholtz, Chris and Jim Laurier. 332nd Fighter Group – Tuskegee Airmen. London: Osprey Publishing, 2007. ISBN 1-84603-044-7.
Caldwell, Donald and Richard Muller. The Luftwaffe over Germany: Defense of the Reich. London: Greenhill Books, 2007. ISBN 978-1-85367-712-0.
Cotter, Jarrod. "Red Tail Project." Flypast No. 248, March 2002.
Francis, Charles F. The Tuskegee Airmen: The Men who Changed a Nation. Boston: Branden Publishing Company, 1988. ISBN 0-8283-1908-1.
Hill, Ezra M. Sr. The Black Red Tail Angels: A Story of the Tuskegee Airmen. Columbus, Ohio: SMF Haven of Hope. 2006.
Holway, John B. Red Tail, Black Wings: The Men of America's Black Air Force. Las Cruces, New Mexico: Yuca Tree Press, 1997. ISBN 1-88132-521-0.
Leuthner, Stuart and Olivier Jensen. High Honor: Recollections by Men and Women of World War II Aviation. Washington, DC: Smithsonian Institution Press, 1989. ISBN 0-87474-650-7.
McKissack, Patricia C. and Fredrick L. Red Tail Angels: The Story of the Tuskegee Airmen of World War II. New York: Walker Books for Young Readers, 1996. ISBN 0-80278-292-2.
Ross, Robert A. Lonely Eagles: The Story of America's Black Air Force in World War II. Los Angeles: Tuskegee Airmen Inc., Los Angeles Chapter, 1980. ISBN 0-917612-00-0.
Sandler, Stanley. Segregated Skies: All-Black Combat Squadrons of WWII. Washington, D.C.: Smithsonian Institution Press, 1992. ISBN 1-56098-154-7.
Thole, Lou. "Segregated Skies." Flypast No, 248, March 2002.
== Eksterne lenker ==
(en) Tuskegee Airmen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tuskegee Airmen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Images of Tukegee airmen,photos,paintings etc.
"Red-Tail Angels": The Story of the Tuskegee Airmen of World War II
Tuskegee reunion: A whopping tale of coincidence
The Tuskegee Airmen (1995)
The Tuskegee Airmen (documentary film) Public Broadcasting Service.
PBS African American World. Reference Room: Tuskegee Airmen (Encyclopædia Britannica)
99th Pursuit Squadron at Chanute Field
Articles about the Tuskegee Airmen from the Chicago Defender newspaper, 1944, at Black Aviation Enterprises
Tuskegee Airmen, Inc. – Official Web Site
The Red Tail Project
African Americans in the U.S. Army
National Museum of the United States Air Force: Eugene Jacques Bullard
"The Tuskegee Airmen Mutiny" by Willie Ruff | Tuskegee Airmen er en vanlig populær betegnelse på en gruppe afrikansk-amerikanere som utmerket seg i 332. jagerflygruppe i United States Army Air Force under andre verdenskrig. | 197,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dollar | 2023-02-04 | Dollar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Numismatikk', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Valuta'] | Denne artikkelen er om dollarens historie. For symbolet $, se dollartegn. «Dollar» kan også ha andre betydninger.Dollar (ofte representert ved dollartegnet $) er en engelsk betegnelse på en større sølvmynt. I dag refererer den som regel til den amerikanske dollarvalutaen (USD).Betegnelsen dollar kommer av høytysk thaler (en forkortelse av joachimsthaler), og ble opprinnelig brukt om det gamle spanske 8-real-stykke eller piaster, en mynt som på den tiden noenlunde tilsvarte taleren i verdi. Etter den spanske erobringen av Peru fikk betegnelsen stor utbredelse i det spanske imperiets besittelser i Amerika. Allerede før den amerikanske revolusjonens utbrudd hadde dollar blitt betegnelsen på den alminnelige myntenheten i USA; etter unionsdannelsen ble dollaren slått som hovedmynt og videre delt inn i 100 cent. I moderne tid har dollaren hovedsakelig vært utgitt som pengesedler, og brorparten av amerikanske dollarsedler befinner seg i dag utenfor USA.Betegnelsen «dollar» brukes i dag om fler enn tjue valutaer, blant annet (oppført etter befolkning), USA, Canada, Australia, Taiwan, Hongkong, Singapore, New Zealand, Liberia, Jamaica og Namibia. Den amerikanske dollaren er, foruten USA, offisiell valuta i Øst-Timor, Ecuador, El Salvador, Mikronesia, Marshalløyene, Palau, Karibisk Nederland, og for pengesedler, Panama. I flere stater befinner reell kjøpekraft seg i amerikansk, australsk eller newzealandsk dollar, på tross av at staten kan ha lokale myntenheter som valuta.Dollartegnet ($) har muligens opphav som stilisert åttetall, eller fra Herkulessøylene i det spanske riksvåpenet.
| Denne artikkelen er om dollarens historie. For symbolet $, se dollartegn. «Dollar» kan også ha andre betydninger.Dollar (ofte representert ved dollartegnet $) er en engelsk betegnelse på en større sølvmynt. I dag refererer den som regel til den amerikanske dollarvalutaen (USD).Betegnelsen dollar kommer av høytysk thaler (en forkortelse av joachimsthaler), og ble opprinnelig brukt om det gamle spanske 8-real-stykke eller piaster, en mynt som på den tiden noenlunde tilsvarte taleren i verdi. Etter den spanske erobringen av Peru fikk betegnelsen stor utbredelse i det spanske imperiets besittelser i Amerika. Allerede før den amerikanske revolusjonens utbrudd hadde dollar blitt betegnelsen på den alminnelige myntenheten i USA; etter unionsdannelsen ble dollaren slått som hovedmynt og videre delt inn i 100 cent. I moderne tid har dollaren hovedsakelig vært utgitt som pengesedler, og brorparten av amerikanske dollarsedler befinner seg i dag utenfor USA.Betegnelsen «dollar» brukes i dag om fler enn tjue valutaer, blant annet (oppført etter befolkning), USA, Canada, Australia, Taiwan, Hongkong, Singapore, New Zealand, Liberia, Jamaica og Namibia. Den amerikanske dollaren er, foruten USA, offisiell valuta i Øst-Timor, Ecuador, El Salvador, Mikronesia, Marshalløyene, Palau, Karibisk Nederland, og for pengesedler, Panama. I flere stater befinner reell kjøpekraft seg i amerikansk, australsk eller newzealandsk dollar, på tross av at staten kan ha lokale myntenheter som valuta.Dollartegnet ($) har muligens opphav som stilisert åttetall, eller fra Herkulessøylene i det spanske riksvåpenet.
== Ulike dollar ==
== Se også ==
Dollar (Clackmannanshire)
== Referanser == | Dollar (skotsk-gælisk: Dolair) er en liten skotsk by i Clackmannanshire. Det er en av landsbyene ved fotene av fjellene, Hillfoots Villages, beliggende mellom fjellområdet Ochil Hills i nord og elven Devon i sør. | 197,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Tobias_Krebs | 2023-02-04 | Johann Tobias Krebs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 11. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1762', 'Kategori:Fødsler 7. juli', 'Kategori:Fødsler i 1690', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Weimar', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Johann Tobias Krebs (1690–1762) var en tysk organist og komponist.
Krebs var elev av Johann Gottfried Walther og Johann Sebastian Bach. Han ble kantor og organist i Weimar, senere organist i Buttstädt, Thüringen der han ble livet ut.
Åtte korte preluder og fuger (BWV 553–560) som tradisjonelt har vært tilskrevet J.S. Bach, kan være skrevet av Krebs, alternativt av sønnen Johann Ludwig Krebs, som også var komponist og organist.
| Johann Tobias Krebs (1690–1762) var en tysk organist og komponist.
Krebs var elev av Johann Gottfried Walther og Johann Sebastian Bach. Han ble kantor og organist i Weimar, senere organist i Buttstädt, Thüringen der han ble livet ut.
Åtte korte preluder og fuger (BWV 553–560) som tradisjonelt har vært tilskrevet J.S. Bach, kan være skrevet av Krebs, alternativt av sønnen Johann Ludwig Krebs, som også var komponist og organist.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Philipp Spitta: «Krebs, Johann Ludwig». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 17, Duncker & Humblot, Leipzig 1883, s. 96 f. (i artikkelen om sønnen)
(de) Karl Tittel: «Krebs, Johann Ludwig.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 12, Duncker & Humblot, Berlin 1980, ISBN 3-428-00193-1, s. 728 f. (digitalisering). (i artikkelen om sønnen)
== Eksterne lenker ==
Kort biografi, bach-cantatas.com
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Tobias Krebs i International Music Score Library Project | Johann Tobias Krebs (1690–1762) var en tysk organist og komponist. | 197,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joe_Sacco | 2023-02-04 | Joe Sacco | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Journalister fra USA', 'Kategori:Maltesere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra øya Malta', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tegneserieskapere fra USA'] | Joe Sacco er en maltesisk-amerikansk tegneserietegner og journalist. Han er mest kjent for sine dokumentarserier Safe Area Goražde om krigen i Bosnia og Palestine om den første intifadaen.
| Joe Sacco er en maltesisk-amerikansk tegneserietegner og journalist. Han er mest kjent for sine dokumentarserier Safe Area Goražde om krigen i Bosnia og Palestine om den første intifadaen.
== Biografi ==
Sacco tok en bachelorgrad i journalistikk ved University of Oregon i 1981. Etter dette dro han tilbake til Malta, hvor han ble født, og fikk publisert sin første tegneserie der. Han flyttet deretter tilbake til Portland i Oregon, hvor han ble redaktør for et tegneserieblad. Han flyttet så til Los Angeles og begynte å jobbe for Fantagraphics Books, som redaktør og tegner.
Fra 1988 til 1992 reiste Sacco svært mye. Det han opplevde på reisene sine, ble utgitt i tegneserieform under navnet Yahoo. Det kom ut seks nummer av Yahoo, og disse ble senere samlet i boken Notes from a Defeatist.
I slutten av 1991 og begynnelsen av 1992 oppholdt han seg i Israel og på Vestbredden og Gaza-stripen. Inntrykkene og opplevelsene fra dette oppholdet ble utgitt i tegneserieform under navnet Palestine i ni nummer. Det første kom ut i 1993 og alle ni ble samlet i en bok med det samme navnet i 1996. Samme år fikk boken American Book Award, og gjorde tegneserie som dokumentarmedium kjent.
Etter Palestine kom tegneserienovellen "Christmas with Karadzic" som gjorde han kjent for større masser, blant annet med et stor oppslag i The New York Times.
I 1998 fikk Sacco i oppdrag fra magasinet Details å dekke krigsforbryterrettssaken i Haag om det som hadde skjedd i krigen i Bosnia. Sacco lagde en seks siders reportasje, som ble omtalt som noe av den beste journalistikken i magasinets historie.
I 2000 kom så en ny viktig utgivelse fra Sacco. Han gav ut boken Safe Area Goražde: The War In Eastern Bosnia 1992-1995, en dokumentar om den lille muslimske enklaven Goražde i Serbia. Boken fikk stor oppmerksomhet, blant annet fra TIME.
Han har og skrevet om krigen i Tsjetsjenia for Amnesty International.
== Bibliografi ==
Denne biografien dekker bare samlinger og bøker av Sacco. Han har i tillegg gitt ut mye i diverse magasiner.
2000: Safe Area Goražde: The War in Eastern Bosnia 1992-1995. Fantagraphics Books. ISBN 1-56097-470-2
2001: Palestine. Fantagraphics Books. ISBN 1-56097-432-X
2003: The Fixer: A Story from Sarajevo. Drawn and Quarterly Books. ISBN 1-896597-60-2
2003: Notes from a Defeatist. Fantagraphics Books. ISBN 1-56097-510-5
2005: War's End: Profiles from Bosnia 1995-96. Drawn and Quarterly. ISBN 1-896597-92-0
2006: But I Like It. Fantagraphics Books. ISBN 1-56097-729-9
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Profil hos Fantagraphics Books.
Profil hos Drawn and Quarterly.
Intervju av AlJazeera og Palestine. | Joe Sacco er en maltesisk-amerikansk tegneserietegner og journalist. Han er mest kjent for sine dokumentarserier Safe Area Goražde om krigen i Bosnia og Palestine om den første intifadaen. | 197,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dunblane | 2023-02-04 | Dunblane | ['Kategori:3°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Stirling', 'Kategori:Sider med kart'] | Dunblane (skotsk gælisk: Dùn Bhlàthain) er en by (town) med historisk status som kongelig burgh i regionen Stirling (region) i Skottland. Byen er et tidligere bispesete, og det mest kjente landemerket er Dunblane-katedralen. Dunblane ligger nord for byen Stirling, og elven Allan Water renner gjennom den.
Ved folketellingen i 2001 hadde byen en befolkning på 8 150 innbyggere, noe som hadde øket til 8 811 ved tilsvarende folketelling i 2011, beregnet til 9 070 i 2014.
| Dunblane (skotsk gælisk: Dùn Bhlàthain) er en by (town) med historisk status som kongelig burgh i regionen Stirling (region) i Skottland. Byen er et tidligere bispesete, og det mest kjente landemerket er Dunblane-katedralen. Dunblane ligger nord for byen Stirling, og elven Allan Water renner gjennom den.
Ved folketellingen i 2001 hadde byen en befolkning på 8 150 innbyggere, noe som hadde øket til 8 811 ved tilsvarende folketelling i 2011, beregnet til 9 070 i 2014.
== Skolemassakren i 1996 ==
Den 13. mars 1996 drepte den 43 år gamle Thomas Watt Hamilton 16 barn og deres lærer, Gwen Mayor, i gymsalen på Dunblanes grunnskole før han drepte seg selv med sitt eget våpen. Hamilton hadde kortvarig vært speiderleder, men hadde blitt utestengt av The Scout Association, den største organisasjonen for speiderbevegelsen i Storbritannia. Det står en minneplate ved kirkegården og et kenotaf (gravmonument) i katedralen. Som følge av tragedien vedtok den britiske regjeringen en lovgivning som forbød eierskap til alle håndvåpen under 60 cm i lengde i Storbritannia.Tennisspilleren Andy Murray var på skolen ved tidspunktet for massakren.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dunblane – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Dunblanecentre.co.uk
Dunblane.info | Dunblane (skotsk gælisk: Dùn Bhlàthain) er en by (town) med historisk status som kongelig burgh i regionen Stirling (region) i Skottland. Byen er et tidligere bispesete, og det mest kjente landemerket er Dunblane-katedralen. | 197,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elanor_Gamgod | 2023-02-04 | Elanor Gamgod | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Hobbiter i Tolkiens verden', 'Kategori:Personer i Ringenes herre'] | Elanor Gamgod er en figur fra J.R.R. Tolkiens litterære verden. Hun var den førstefødte til Samvis Gamgod og Rosi Småtun.
Gamgod var født den 25. mars i år 3021 Tredje tideverv. Hun var det eneste barnet Frodo fikk noen gang vite om. Navnet hennes var et forslag fra Frodo med henvisning til blomsten de hadde sett i Lothlórien. Dette var akkurat som Sams ønske om et navn som både var alvisk og samtidig som en enkel blomst. Dette navnet var ganske passende siden hun hadde et spesielt alvisk utseende, inkludert gyllent-hår, noe svært sjeldent hos Hobbiter. | Elanor Gamgod er en figur fra J.R.R. Tolkiens litterære verden. Hun var den førstefødte til Samvis Gamgod og Rosi Småtun.
Gamgod var født den 25. mars i år 3021 Tredje tideverv. Hun var det eneste barnet Frodo fikk noen gang vite om. Navnet hennes var et forslag fra Frodo med henvisning til blomsten de hadde sett i Lothlórien. Dette var akkurat som Sams ønske om et navn som både var alvisk og samtidig som en enkel blomst. Dette navnet var ganske passende siden hun hadde et spesielt alvisk utseende, inkludert gyllent-hår, noe svært sjeldent hos Hobbiter. | Elanor Gamgod er en figur fra J.R. | 197,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BBC | 2023-02-04 | BBC | ['Kategori:1922 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:BBC', 'Kategori:Den europeiske kringkastingsunion', 'Kategori:Kringkastingsselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1922'] | British Broadcasting Corporation, mest kjent under forkortelsen BBC (norsk: Det britiske kringkastingsselskapet), er en britisk radio- og TV-kringkaster. I Storbritannia blir organisasjonen ofte kalt The Beeb eller Auntie ('tante', fordi den tidligere var kjent for å ha en oppdragende stil i mange av sine programmer). Selskapet har omfattende egenproduksjon av programmer. BBC blir av mange oppfattet som et av de mest seriøse medieselskapene i verden, med en nøytral og selvstendig synsvinkel. BBC påtar seg rollen som allmennkringkaster i Storbritannia, og det norske NRK, i likhet med de fleste andre eldre fjernsynskanaler i Europa, sammenligner seg derfor ofte med BBC.
2. november 1936 begynte BBC Television Service de første regulære høydefinisjons fjernsynssendingene i verden. Før ITV ble opprettet i 1955, hadde BBC monopol på radio- og TV-sendinger i Storbritannia.
BBC blir, på samme måte som NRK, finansiert med lisensmidler. Riktignok blir enkelte deler av BBCs programtilbud betalt av andre; for eksempel World Service, som blir betalt av det britiske utenriksdepartementet. Dessuten har BBC i de senere år tjent en del på sin kommersielle del, blant annet ved salg og distribusjon av en rekke BBC-produksjoner.
BBC blir, særlig etter opphevingen av monopolet, til stadighet kritisert for å ikke ha en nøytral innstilling. Særlig er det vanlig at det britiske regjeringspartiet klager på at de favoriserer opposisjonen; dette skjer uansett hvilket parti det er som sitter ved makten. Til tider har det kommet klager fra begge sider på ett og samme innslag, noe BBCs ledelse har tolket dithen at nøytralitetskravet er oppfylt, enten man fornærmer begge sider eller gleder begge sider. I 2004 ble BBCs ry for nøytralitet skadet av Hutton-rapporten, som tok for seg skandalen omkring unøyaktige rapporter om masseødeleggelsesvåpen i Irak etter David Kellys selvmord i 2003. Rapporten førte til at styreformannen og generaldirektøren, samt en journalist, måtte si opp sine stillinger. BBC har i stor grad gjenopprettet tilliten, blant annet ved at de ansvarlige måtte gå.
| British Broadcasting Corporation, mest kjent under forkortelsen BBC (norsk: Det britiske kringkastingsselskapet), er en britisk radio- og TV-kringkaster. I Storbritannia blir organisasjonen ofte kalt The Beeb eller Auntie ('tante', fordi den tidligere var kjent for å ha en oppdragende stil i mange av sine programmer). Selskapet har omfattende egenproduksjon av programmer. BBC blir av mange oppfattet som et av de mest seriøse medieselskapene i verden, med en nøytral og selvstendig synsvinkel. BBC påtar seg rollen som allmennkringkaster i Storbritannia, og det norske NRK, i likhet med de fleste andre eldre fjernsynskanaler i Europa, sammenligner seg derfor ofte med BBC.
2. november 1936 begynte BBC Television Service de første regulære høydefinisjons fjernsynssendingene i verden. Før ITV ble opprettet i 1955, hadde BBC monopol på radio- og TV-sendinger i Storbritannia.
BBC blir, på samme måte som NRK, finansiert med lisensmidler. Riktignok blir enkelte deler av BBCs programtilbud betalt av andre; for eksempel World Service, som blir betalt av det britiske utenriksdepartementet. Dessuten har BBC i de senere år tjent en del på sin kommersielle del, blant annet ved salg og distribusjon av en rekke BBC-produksjoner.
BBC blir, særlig etter opphevingen av monopolet, til stadighet kritisert for å ikke ha en nøytral innstilling. Særlig er det vanlig at det britiske regjeringspartiet klager på at de favoriserer opposisjonen; dette skjer uansett hvilket parti det er som sitter ved makten. Til tider har det kommet klager fra begge sider på ett og samme innslag, noe BBCs ledelse har tolket dithen at nøytralitetskravet er oppfylt, enten man fornærmer begge sider eller gleder begge sider. I 2004 ble BBCs ry for nøytralitet skadet av Hutton-rapporten, som tok for seg skandalen omkring unøyaktige rapporter om masseødeleggelsesvåpen i Irak etter David Kellys selvmord i 2003. Rapporten førte til at styreformannen og generaldirektøren, samt en journalist, måtte si opp sine stillinger. BBC har i stor grad gjenopprettet tilliten, blant annet ved at de ansvarlige måtte gå.
== Kanaler ==
=== Britiske tv-kanaler ===
For det britiske tv-publikum finnes «kjernekanalene» BBC One og BBC Two, men for seere med digitalt mottakerutstyr finnes også følgende kanaler:
BBC Three, for ungdom og unge voksne i aldersgruppen 16-34
BBC Four, kultur- og informasjonskanal
BBC Parliament, kringkaster fra parlamentene i Westminster og EU
BBC News, 24-timers nyhetskanal
=== Britiske radiokanaler ===
BBC Radio tilbyr et stort antall radiokanaler og radiotjenester innenfor Storbritannias grenser. I tillegg til lokale radiostasjoner for engelske fylker og nasjonale stasjoner for Skottland, Wales og Nord-Irland finnes det på FM-båndet også mer profilerte «hel-britiske» kanaler som:
BBC Radio 1, popmusikk
BBC Radio 2, generell musikk og underholdning, blant annet med showet "Steve Wright in the Afternoon"
BBC Radio 3, klassisk musikk
BBC Radio 4, aktualitet, debatt og vitenskap
BBC Radio 5 Live, nyheter og sportI de senere årene har det i tillegg til disse tradisjonelle FM-kanalene blitt opprettet en rekke digitale radiokanaler;
BBC 1Xtra fungerer som et supplement til musikkanalen BBC Radio 1, og fokuserer på såkalt «Black Music»
Radio 5 Live Sports Xtra er en tilleggskanal til nyhets- og sportskanalen BBC Radio 5 Live, som sender direkte fra større sportsbegivenheter
BBC 6 Music fokuserer på musikk for det «viderekomne» pop-publikumet og påberoper seg å være «nærmere den musikken som betyr noe» (closer to the music that matters)
BBC 7 er viet humor og barneprogrammer
BBC Asian Network er rettet mot den store asiatiske befolkningen i Storbritannia. Kanalen kringkaster både på engelsk og større asiatiske språk.
=== Internasjonale tv-kanaler ===
BBC World News, 24-timers nyhets- og informasjonskanal
BBC Arabic, 24-timers nyhets- og informasjonskanal for det arabiske publikum
BBC Entertainment, komedie, drama og underholdning
BBC Lifestyle, mat, hus og hjem, mote, helse, m.m.
BBC America, nyheter, underholdning m.m. for det amerikanske publikum
BBC HD
=== Internasjonale radiokanaler ===
BBC World Service, nyheter, informasjon og underholdning. Kringkaster også på en rekke andre språk i tillegg til engelsk.
== Styre ==
BBC styres av et råd (Board of Governors of the BBC) bestående av 12 medlemmer som formelt utnevnes av den britiske monarken, men i praksis er det regjeringen som velger medlemmene. Dette har ført til anklager om politisk innblanding. Rådsmedlemmene utnevnes for fire år og tjenestegjør på deltid. Fire av medlemmene har spesielt ansvar for: Skottland, Wales, Nord-Irland og England.
Rådsmedlemmene ansetter generaldirektøren og BBCs toppledelse.
== Referanser ==
== Se også ==
BBC Radio Leicester
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en-GB) Offisielt nettsted
(en) BBC – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
BBC World Service
BBC Governors | | nedlagt = | 197,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ahmed_Sadat | 2023-02-04 | Ahmed Sadat | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Palestinere', 'Kategori:Personer fra guvernementet Ramallah og al-Bireh'] | Ahmed Sadat (også transkribert fra arabisk til Saadat eller Saʿdāt) (født 1953) er en palestinsk motstandsleder og generalsekretær i Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP).
Sadat ble født som flyktning. Foreldrene ble fordrevet 13. juli 1948 sammen med 8 000 andre, da den israelske hæren raserte landsbyen deres, Daïr Tarif nær Ramla.
I 1969 ble han som student medlem av PFLP. Han fullførte opplæringen til matematikklærer i Ramallah 1975. I 1976 ble han arrestert i Israel, og satt inne i fire år. I 1981 ble han innvalgt i PFLPs sentralkomite. Etter at PFLPs generalsekretær Abu Ali Mustafa var myrdet i 2001, ble han valgt til etterfølger.PFLP tok på seg ansvaret for drapet på Israels turistminister Rehavam Zeevi 17. oktober 2001. Israel holdt Sadat ansvarlig for drapet. Han ble internert i Mukata av Den palestinske selvstyremyndigheten og nektet utlevert. Etter forhandlinger som involverte USA og Storbritannia, ble det oppnådd en avtale om at Sadat skulle dømmes av en palestinsk militærdomstol og fengsles i Palestina under oppsyn av amerikanske og britiske vakter. Han ble ført til et palestinsk fengsel i Jeriko 1. mai 2002. Palestinas Høyesterett avgjorde at dommen var i strid med Palestinas grunnlov uten at dette fikk praktisk konsekvens.
14. mars 2006 ble de britiske vaktene trukket tilbake uten forklaring fra fengselet der Sadat ble holdt. Samtidig var de amerikanske vaktene ikke på plass. Tjue minutter senere ble fengselet omringet av den israelske hæren. De palestinske vaktene og noen av fangene overga seg. Rundt 200 fanger, inkludert Ahmad Sadat, overga seg ikke til å begynne med. Den israelske hæren angrep fengselet med stridsvogner, angrepshelikoptre og bulldosere, og rundt ti timer senere ble Ahmad Sadat, fem andre innsatte og over 200 palestinske politimenn tatt til fange av den israelske hæren.
25. desember 2008 ble Sadat dømt til 30 års fengsel av en israelsk militærdomstol blant annet for å ha ledet angrepet på den israelske turistministeren. I 2012 ble han overført fra isolasjonscelle til spesilafengselet Gilboa.
| Ahmed Sadat (også transkribert fra arabisk til Saadat eller Saʿdāt) (født 1953) er en palestinsk motstandsleder og generalsekretær i Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP).
Sadat ble født som flyktning. Foreldrene ble fordrevet 13. juli 1948 sammen med 8 000 andre, da den israelske hæren raserte landsbyen deres, Daïr Tarif nær Ramla.
I 1969 ble han som student medlem av PFLP. Han fullførte opplæringen til matematikklærer i Ramallah 1975. I 1976 ble han arrestert i Israel, og satt inne i fire år. I 1981 ble han innvalgt i PFLPs sentralkomite. Etter at PFLPs generalsekretær Abu Ali Mustafa var myrdet i 2001, ble han valgt til etterfølger.PFLP tok på seg ansvaret for drapet på Israels turistminister Rehavam Zeevi 17. oktober 2001. Israel holdt Sadat ansvarlig for drapet. Han ble internert i Mukata av Den palestinske selvstyremyndigheten og nektet utlevert. Etter forhandlinger som involverte USA og Storbritannia, ble det oppnådd en avtale om at Sadat skulle dømmes av en palestinsk militærdomstol og fengsles i Palestina under oppsyn av amerikanske og britiske vakter. Han ble ført til et palestinsk fengsel i Jeriko 1. mai 2002. Palestinas Høyesterett avgjorde at dommen var i strid med Palestinas grunnlov uten at dette fikk praktisk konsekvens.
14. mars 2006 ble de britiske vaktene trukket tilbake uten forklaring fra fengselet der Sadat ble holdt. Samtidig var de amerikanske vaktene ikke på plass. Tjue minutter senere ble fengselet omringet av den israelske hæren. De palestinske vaktene og noen av fangene overga seg. Rundt 200 fanger, inkludert Ahmad Sadat, overga seg ikke til å begynne med. Den israelske hæren angrep fengselet med stridsvogner, angrepshelikoptre og bulldosere, og rundt ti timer senere ble Ahmad Sadat, fem andre innsatte og over 200 palestinske politimenn tatt til fange av den israelske hæren.
25. desember 2008 ble Sadat dømt til 30 års fengsel av en israelsk militærdomstol blant annet for å ha ledet angrepet på den israelske turistministeren. I 2012 ble han overført fra isolasjonscelle til spesilafengselet Gilboa.
== Referanser == | Ahmed Sadat (også transkribert fra arabisk til Saadat eller Saʿdāt) (født 1953) er en palestinsk motstandsleder og generalsekretær i Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP). | 197,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Ludwig_Krebs | 2023-02-04 | Johann Ludwig Krebs | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1780', 'Kategori:Fødsler i 1713', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Multiinstrumentalister', 'Kategori:Personer fra Weimar', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Johann Ludwig Krebs (1713–1780) var en tysk komponist og organist fra overgangen mellom seinbarokken og tidligklassisismen.
| Johann Ludwig Krebs (1713–1780) var en tysk komponist og organist fra overgangen mellom seinbarokken og tidligklassisismen.
== Biografi ==
Krebs' far, Johann Tobias, var kantor og organist i Weimar, og gav sannsynligvis sønnen den første musikkundervisning. Etter morens død reiste resten av familien til Buttstädt i Thüringen, der faren fikk en organiststilling.
Juli 1726 ble Johann Ludwig elev ved Thomasskolen i Leipzig. I ni år var han venn, privatelev og notekopist hos skolens kantor, Johann Sebastian Bach. Ulike kilder bekrefter at Krebs var en førsteklasses organist, i tillegg spilte han lutt, cembalo og fiolin. Fra 1730 sang han også i koret. Krebs avsluttet Thomasskolen i 1735 og fikk et meget godt vitnemål av Bach. Deretter studerte Krebs filosofi i to år ved Universitetet i Leipzig.
Etter organiststillinger i Zwickau, Dresden og Zeitz, ble Krebs organist ved Fredrik IIIs hoff i Altenburg den 20. oktober 1756. I Altenburg disponerte han over et godt Trost-orgel. Han ble i denne posten til sin død 1. nyttårsdag 1780.
Johann Ludwig Krebs hadde syv barn. Alle hans tre sønner ble musikere.
Geografen og universalgeniet Johann Gottfried Gregorii regnet i 1744 Bach, Krebs og noen flere elever av Bach som de beste organistene i de tyske områdene.
== Verk ==
Tallrike komposisjoner etter Krebs er bevart og gjenutgitt på 1900-tallet. Han er mest kjent for sine orgelverker, men han skrev også tallrike vokalverk og andre instrumentalverk. Særlig i toccataene og fantasiene viser han en originalitet som er enestående for perioden.
Krebs skapte sin egen stil ved å kombinere elementer fra seinbarokken og den moderne galante stilen, og skrev musikk av høy kvalitet. Likevel var musikken han skrev gammeldags allerede i hans egen levetid: tidens musikksmak krevde klarhet og enkelhet, og Krebs' musikk ble regnet som for kompleks.
Orgelverk: Preludier, toccataer, fuger, fantasier, trioer, koralbearbeidelser
Vokalverk (delvis bevart): Noen kantater, motetter, arier, to magnificat, messe, Sanctus, oratorium
Instrumentalverk: trioer, sonater, sinfonias, konserter
Klaverstykker
== Sitater om Krebs ==
«Han var ikke bare en svært god organist, men også en produktiv komponist for orgel, klaver og av kirkemusikk. […] For å illustrere hvor dyktig han var sa tidens vittige musikkelskere: det er bare blitt fanget én kreps i bekken,»«Det mest fremragende musikalske talentet hadde likevel Johann Ludwig […] Forholdet Bach hadde til denne favoritteleven sin var spesielt fortrolig. Han beundret Krebs' musikalske prestasjoner og satte pris på hans dype kunnskaper […] Som orgelmester var han Bachs mest verdige elev, og etter Bach en av de største som har levd.»«Vi har hatt fornøyelsen av å høre ham her i 23 hele år [...] Selv som gammel mann viste han en ungdoms begeistring når han satt ved orgelet.»
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Philipp Spitta: «Krebs, Johann Ludwig». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 17, Duncker & Humblot, Leipzig 1883, s. 96 f.
(de) Karl Tittel: «Krebs, Johann Ludwig.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 12, Duncker & Humblot, Berlin 1980, ISBN 3-428-00193-1, s. 728 f. (digitalisering).
== Litteratur ==
Jean Horstman, The instrumental music of Johann Ludwig Krebs (avhandling), Boston University, 1959.
Gerhard Weinberger: Gesamtausgabe der Orgelwerke von Johann Ludwig Krebs, Breitkopf & Härtel 1985.
== Eksterne lenker ==
Relieff av Johann Ludwig Krebs i Bach-Salen i Altenburg Slott(bach-cantatas.com)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Ludwig Krebs i International Music Score Library Project
== Originaltekster til sitatene == | Johann Ludwig Krebs (1713–1780) var en tysk komponist og organist fra overgangen mellom seinbarokken og tidligklassisismen. | 197,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Karameh | 2023-02-04 | Slaget om Karameh | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Konflikter i 1968', 'Kategori:Midtøsten-konflikten', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Slag'] | Slaget om Karameh var en omfattende militær straffeekspedisjon som Israel iverksatte overfor PLO og Fatah den 21. mars 1968. Krigshandlingene foregikk i den jordanske byen Karameh og stod mellom Israels forsvar (IDF) og en sammenslått styrke bestående av milits fra Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og den jordanske hæren. Israel begrunnet militæraksjonen med at de hadde blitt rammet av en rekke aksjoner fra palestinsk gerilja med base i Jordan. Arafat og hans Fatah hadde på den tiden sitt hovedkvarter i Karameh. Israel møtte uventet hard motstand, men seiret rent militært etter at voldsomme gatekamper var utkjempet. Arafat og hans Fatah-gerilja seiret politisk.
Byen fikk svært omfattende skader og ble etterpå beskrevet som en «ruinby».Slaget bidro til at Yasir Arafat og hans Fatah-gerilja fikk sitt store gjennombrudd. Gruppen fikk en enorm tilstrømning av nye medlemmer. Slaget bidro også til å sette kravet som en Palestinsk stat på det politiske kartet. Hendelsen skulle også bidra til å destabilisere Jordan. Noe som etter hvert skulle lede til Sorte september i Jordan.
Israel ble fordømt av FNs Sikkerhetsråd på grunn av de voldsomme ødeleggelsene de forvoldte i byen.
| Slaget om Karameh var en omfattende militær straffeekspedisjon som Israel iverksatte overfor PLO og Fatah den 21. mars 1968. Krigshandlingene foregikk i den jordanske byen Karameh og stod mellom Israels forsvar (IDF) og en sammenslått styrke bestående av milits fra Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og den jordanske hæren. Israel begrunnet militæraksjonen med at de hadde blitt rammet av en rekke aksjoner fra palestinsk gerilja med base i Jordan. Arafat og hans Fatah hadde på den tiden sitt hovedkvarter i Karameh. Israel møtte uventet hard motstand, men seiret rent militært etter at voldsomme gatekamper var utkjempet. Arafat og hans Fatah-gerilja seiret politisk.
Byen fikk svært omfattende skader og ble etterpå beskrevet som en «ruinby».Slaget bidro til at Yasir Arafat og hans Fatah-gerilja fikk sitt store gjennombrudd. Gruppen fikk en enorm tilstrømning av nye medlemmer. Slaget bidro også til å sette kravet som en Palestinsk stat på det politiske kartet. Hendelsen skulle også bidra til å destabilisere Jordan. Noe som etter hvert skulle lede til Sorte september i Jordan.
Israel ble fordømt av FNs Sikkerhetsråd på grunn av de voldsomme ødeleggelsene de forvoldte i byen.
== Bakgrunn ==
Angrepene var en hevnaksjon for en rekke aksjoner som PLO hadde rettet mot Israel i løpet av året, hovedsakelig utført av fraksjonen Fatah. Den utløsende årsaken var da en israelsk skolebuss kjørte på en mine i det sørlige Israel den 18. mars. Minen var utplassert av palestinsk gerilja. En lege og en lærer ble drept, mens flere tenåringer ble skadet.
== Utvikling ==
Den israelske operasjonen ble iverksatt den 21. mars med 15 000 soldater. Israel antok at den jordanske hæren ville ligge lavt, men jordanerne valgte heller å slutte seg til palestinerne.
Ifølge Said Aburish ble Arafat informert av de jordanske myndighetene og flere Fatah-kommandoer, om at Israel forberedte store, militære angrep på landsbyen. Dette førte til at fedayeengrupper som George Habashs nydannede gruppe Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP) og Nayef Hawatmehs utbryterorganisasjon Demokratisk front for frigjøring av Palestina (DFLP) trakk sine styrker ut. Arafat ble rådet til å flytte ut sine styrker og hovedkvarterer til en nærliggende ås av en jordansk divisjonskommandør og Fatah-tilhenger. Arafat nektet og uttalte: «Vi vil overbevise verden om at det finnes de i den arabiske verden som ikke vil trekke seg tilbake eller rømme». Aburish skriver at Fatah ble værende på Arafats kommando og at den jordanske hæren godtok å støtte dem dersom det kom til strid.Israelerne støtte raskt på problemer under operasjonen, blant annet ble deres fallskjermsoldater utsatt for intens ildgivning av geværmenn som lå skjult i huler like utenfor byen. Dette skjedde samtidig som israelske bakkestyrker ble utsatt for ildgivning av jordanske enheter i nærheten.De palestinske krigernes motstand tvang israelerne til å benytte kraftigere midler. Etter intense kamper med tungt skyts, pansrede kjøretøy og jagerfly ødela israelerne byen, men de hadde samtidig lidd forholdsvis store tap. Fatah holdt stillingen, noe som overrasket israelerne. Da de israelske styrkene intensiverte sine angrep, valgte den jordanske hæren å involvere seg, og israelerne måtte ty til retrett for å unngå full krig. Ved slutten av slaget hadde nesten 150 av Fatahs krigere, i tillegg til 20 jordanske og 28 israelske soldater, blitt drept. På tross av arabernes høye dødstall regnet Fatah seg som slagets seierherre, sett ut fra den israelske hærens raske tilbaketrekning. Arafat deltok selv på slagmarken, men detaljene knyttet til hans bidrag er uklare. Hans allierte – samt den israelske etterretningstjenesten – hevder at han manet sine menn til kamp og til å holde sine posisjoner gjennom hele slaget.Israelerne trakk seg tilbake mot slutten av dagen. Da hadde 28 israelske soldater blitt drept. Til sammenligning døde 40-84 jordanske soldater, og mellom 100 og 200 PLO-soldater. Israelerne tok hundrevis av mennesker til fange.
== Utfall og virkninger ==
Militært sett endte slaget med israelsk seier, dog med forholdsvis store tap. PLO brukte en strategi israelerne ikke hadde regnet med, ettersom de tidligere hadde kjempet mot Israel med geriljataktikker. Israelerne hadde ikke forutsett av PLO ville prøve å kjempe mot dem konvensjonelt, eller at de jordanske styrkene ville delta i kampene.
For palestinerne ble dette ansett som historisk seier, og Yasir Arafat og hans Fatah-gerilja fikk sitt store gjennombrudd. I tusentall strømmet folk til Fatah - og Kong Hussein av Jordan følte seg forpliktet til å si: «Vi er alle fedayin!». Slaget fikk detaljert nyhetsdekning i Time Magazine, og Arafats ansikt kom på forsiden av utgaven fra 13. desember 1968, noe som for første gang eksponerte ham for et større publikum. Den arabiske liga hadde opprettet PLO som motvekt mot Fatah. Men i et kløktig politisk spill overtok Fatah og Yassir Arafat makta i PLO i 1969. De arabiske landene kunne ikke la være å støtte PLO med penger og våpen.Slaget medførte at PLO styrket sin stilling i Jordan og opprettet «en stat i staten», som den hasjimittiske kong
Hussein ikke kunne leve med. PLO trodde de endelig hadde en hjemmebase å angripe Israel fra. Men PLOs voksende infrastruktur, de militære basene, de store palestinske flyktningleirene, de palestinske institusjonene av alle slag og ikke minst angrepene mot Israel utgjorde snart en trussel for Jordans sikkerhet. Det endte i full krig i 1970. Under krigen som ble kalt Sorte september i Jordan ble PLO omsider drevet ut av landet.
Byen ble påført store skader og forble folketom en stund etter krigføringen.
=== Internasjonale reaksjoner ===
Israel ble fordømt av FNs Sikkerhetsråd og møtte også mye fordømmelse fra internasjonalt hold. Reaksjonene kom på grunn av den voldsomme ildkraften som de israelske militære benyttet og at dette ikke stod i forhold til de aksjoner som hadde vært rettet mot dem i forkant. Den jordanske FN-ambassadøren hevdet at angrepet var langt kraftigere enn vanlige gjengjeldelsesaksjoner og at det virket nøye planlagt. Disse anklagene fikk støtte i Sikkerhetsrådets resolusjon. USA stilte seg også bak fordømmelsen.
== Byen etter angrepet ==
Karameh var offisielt ansett som avfolket like etter militæraksjonen. Alle sivile beboere, de fleste palestinske flyktinger, ble evakuert da stridighetene begynte.Byen hadde rundt 40 000 beboere før angrepet.
== Annet ==
Israel planla opprinnelig to samtidige angrep på PLO-leirer i Karameh og den nærliggende landsbyen Safi — under de respektive kodenavnene Operasjon Inferno (מבצע תופת) og Operasjon Asuta (מבצע אסותא) — men endte i full krig.
== Se også ==
Liste over kriger Israel har deltatt i
== Referanser == | | part2 = | 197,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Breakout | 2023-02-04 | Breakout | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008', 'Kategori:Popmusikk-album'] | Breakout (utgitt 22 juli 2008) er Miley Cyrus sitt andre studioalbum, og er det første som ikke er en del av Hannah Montana serien.
Cyrus skrev mange av sangene på Breakout albumet mens hun turnerte med Best of Both Worlds Tour (2007–2008), og har vært med og skrevet åtte av albumets tolv sanger; to av disse er cover versjoner, og en er en remix. De fleste sangene er samskrevet med Antonia Armato og Tim James. I det store og hele er albumet i Pop rock sjangeren, men utforsker også en del andre musikalske sjangere. Det lyriske temaet i albumet er relatert til kjærlighetslivet og å bli voksen.
Breakout ble generelt møtt med god kritikk, selv om noen mente at sporene på albumet ikke avvikte mye fra Hannah Montana temaet. Albumet var kommersielt sett en suksess, og introduserte Cyrus som artist i nye land. Albumet var på førsteplass på Billboard 200 i en uke, og var Cyrus sitt tredje album som nådde denne plasseringen. RIAA sertifiserte albumet som solgt til platina. Breakout har solgt 1.5 millioner kopier i USA. Andre steder toppet breakout musikklistene Canadian Albums Chart i to uker, og Australian Albums Chart i en uke. Albumet havnet også på topp ti listene i Italia, Japan og New Zealand. I Norge havnet albumet på 15.-plass på VG-lista.
| Breakout (utgitt 22 juli 2008) er Miley Cyrus sitt andre studioalbum, og er det første som ikke er en del av Hannah Montana serien.
Cyrus skrev mange av sangene på Breakout albumet mens hun turnerte med Best of Both Worlds Tour (2007–2008), og har vært med og skrevet åtte av albumets tolv sanger; to av disse er cover versjoner, og en er en remix. De fleste sangene er samskrevet med Antonia Armato og Tim James. I det store og hele er albumet i Pop rock sjangeren, men utforsker også en del andre musikalske sjangere. Det lyriske temaet i albumet er relatert til kjærlighetslivet og å bli voksen.
Breakout ble generelt møtt med god kritikk, selv om noen mente at sporene på albumet ikke avvikte mye fra Hannah Montana temaet. Albumet var kommersielt sett en suksess, og introduserte Cyrus som artist i nye land. Albumet var på førsteplass på Billboard 200 i en uke, og var Cyrus sitt tredje album som nådde denne plasseringen. RIAA sertifiserte albumet som solgt til platina. Breakout har solgt 1.5 millioner kopier i USA. Andre steder toppet breakout musikklistene Canadian Albums Chart i to uker, og Australian Albums Chart i en uke. Albumet havnet også på topp ti listene i Italia, Japan og New Zealand. I Norge havnet albumet på 15.-plass på VG-lista.
== Bakgrunn ==
Cyrus er en sanger/sangskriver og skuespiller som hadde hovedrollen som Miley Stewart, en jente med et dobbeltliv som popstjernen Hannah Montana, i TV-serien med samme navn på Disney Channel. I TV-serien utviklet Cyrus seg som et tenåringsidol og slapp ut musikk som ble kreditert til Hannah Montana. Breakout er Cyrus sitt andre studioalbum, og er hennes første album som ikke er en del av Hannah Montana serien, noe som reflekteres i albumets tittel. Hun mente at albumets var hennes "utbryteralbum", hvor hun skulle vise alle hvem Miley Cyrus egentlig er, og at albumets tittel også var nøyaktig fordi det avbildet at hun tok "et steg bort fra Hannah". Hun bestemte seg også for navnet siden Breakout er en av hennes favorittsanger.
== Sporliste ==
== Salgstrofeer ==
== Referanser == | Breakout (utgitt 22 juli 2008) er Miley Cyrus sitt andre studioalbum, og er det første som ikke er en del av Hannah Montana serien. | 197,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/SCUMM | 2023-02-04 | SCUMM | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Lucasfilm', 'Kategori:Programmeringsspråk', 'Kategori:Spillmotorer'] | Script Creation Utility for Maniac Mansion (SCUMM) er et scriptspråk utviklet av LucasArts (da det het Lucasfilm Games) for å forenkle utviklingen av eventyrspillet Maniac Mansion.
SCUMM er delvis en spillmotor og delvis et programmeringsspråk. Det lar utviklerne lage steder, objekter og dialogsekvenser uten å skrive kode i det språket spillets kildekode ender opp i. Dette betyr også at spillets script- og datafiler kan bli brukt på forskjellige plattformer. SCUMM har også andre motorer innebygd, slik som iMUSE, INSANE, CYST, FLEM og MMUCUS. SCUMM har blitt konvertert til følgende plattformer: 3D0, Amiga, Apple II, Atari ST, CDTV, Commodore 64, FM Towns, FM Towns Marty, Apple Macintosh, NES, MS-DOS/PC-DOS, Microsoft Windows, Sega Mega CD og PC Engine/TurboGrafx 16.
| Script Creation Utility for Maniac Mansion (SCUMM) er et scriptspråk utviklet av LucasArts (da det het Lucasfilm Games) for å forenkle utviklingen av eventyrspillet Maniac Mansion.
SCUMM er delvis en spillmotor og delvis et programmeringsspråk. Det lar utviklerne lage steder, objekter og dialogsekvenser uten å skrive kode i det språket spillets kildekode ender opp i. Dette betyr også at spillets script- og datafiler kan bli brukt på forskjellige plattformer. SCUMM har også andre motorer innebygd, slik som iMUSE, INSANE, CYST, FLEM og MMUCUS. SCUMM har blitt konvertert til følgende plattformer: 3D0, Amiga, Apple II, Atari ST, CDTV, Commodore 64, FM Towns, FM Towns Marty, Apple Macintosh, NES, MS-DOS/PC-DOS, Microsoft Windows, Sega Mega CD og PC Engine/TurboGrafx 16.
== Historie ==
Den originale versjonen ble laget av Aric Wilmunder og Ron Gilbert i 1987. Aric Wilmunder og flere andre laget senere nyere versjoner av motoren hvor den ble oppdatert og forbedret på de fleste områder.
SCUMM ble derfor brukt i flere eventyrspill fra LucasArts. Det er 10 kjente versjoner av motoren: versjon 0 (den originale Commodore 64-versjonen av Maniac Mansion), versjon 1, versjon 1.5 (NES-versjonen av Maniac Mansion) og versjon 2 til 8. LucasArts skrinla SCUMM i 1998 da de gikk over til GrimE for Grim Fandango.
== Design ==
De fleste spillene laget med SCUMM har et verb-basert grensesnitt. Personen spilleren kontrollerer kan plukke opp objekter i spillverdenen og så bruke verbene på disse objektene og andre ting spilleren kommer over. Antall verb ble redusert fra et stort antall i de tidligere spillene til bare se, bruke (som er kontekstsensitiv og kan brukes til forskjellige ting som dra, skubbe, ta opp, osv) og prate.
Problemene spilleren kommer over løses generelt ved å bruke det riktige verbet på rett objekt. «Bruk kakeskjærer med gummitre», for eksempel. Et nevneverdig unntak er Loom hvor spilleren kontrollerer objekter i spillverdenen med forskjellige rekkefølger av noter som spilles ved hjelp av en stav.
Prateverbet starter dialogdrevne sekvenser hvor spilleren kan velge mellom forskjellige replikker han/hun kan si hvorpå personen som det prates til gir et førdefinert svar.
== Versjoner ==
Versjon 0Maniac Mansion (Commodore 64)Versjon 1Maniac Mansion (original PC-versjon)
Zak McKracken and the Alien Mindbenders (Commodore 64 og original PC-versjon)Versjon 1.5Maniac Mansion (NES)Versjon 2Maniac Mansion (Amiga og forbedret PC-versjon)
Zak McKracken and the Alien Mindbenders (Amiga, Atari ST, og forbedret PC-versjon)Versjon 3Indiana Jones and the Last Crusade: The Graphic Adventure (Amiga, EGA/VGA PC og FM Towns)
Zak McKracken and the Alien Mindbenders (VGA-versjon for FM Towns)
Loom (Amiga og EGA PC (diskett-versjon))Versjon 4The Secret of Monkey Island (Amiga og EGA/VGA PC (diskettversjon))
Loom (VGA PC (CD-ROM-versjon))Versjon 5The Secret of Monkey Island (VGA PC (CD-ROM-versjon))
Monkey Island 2: LeChuck's Revenge (PC og Amiga)
Indiana Jones and the Fate of Atlantis (PC og Amiga)Notis: iMUSE ble implementert i SCUMM i denne versjonen. Det ble også laget en annen gren av motoren da Ron Gilbert lisensierte den for spillene som ble laget av hans selskap, Humongous Entertainment. Dette SCUMM-systemet ble oppdatert separat til versjon 11.
Versjon 6Maniac Mansion: Day of the Tentacle
Sam & Max Hit the RoadVersjon 7Full Throttle
The DigVersjon 8The Curse of Monkey Island
== Idag ==
ScummVM er en gratis, SDL-basert SCUMM-klient. Kildekoden er åpen og skrevet i C++. Den gjør at mange spill laget med SCUMM kan spilles på dagens PC-er og på mange andre plattformer som de originalt ikke ble laget for, slik som Linux, PalmOS, PocketPC, Dreamcast, Xbox, PlayStation 2, PlayStation Portable og Nintendo DS
== Eksterne lenker ==
Historien om SCUMM
ScummVM
LucasHacks Arkivert 7. februar 2005 hos Wayback Machine. | IBM PC-DOS er et operativsystem og en variant av MS-DOS som ble solgt sammen med IBM's personlige datamaskiner på 1980-tallet og 1990-tallet. | 197,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indias_Barn | 2023-02-04 | Indias Barn | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Barn', 'Kategori:Norske ideelle organisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1991', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum'] | Indias Barn er en politisk og religiøst nøytral bistandsorganisasjon. Stiftelsens formål er å bedre levekårene for barn i India. Indias Barn ble stiftet i 1991, og het da Fadderbarnas framtid. Organisasjonen skiftet navn til Indias Barn i september 2013.
Indias Barn er medlem av Innsamlingskontrollen og tilsluttet Innsamlingsregisteret. Dette betyr at organisasjonen avlegger aktivitetsregnskap etter regnskapsloven og følger god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Innsamlingskontrollen kontrollerer at midlene samles inn og forvaltes på en forsvarlig måte. Organisasjonen er også registrert i Frivillighetsregisteret, Enhetsregisteret, og i Lotteri- og stiftelsestilsynet.
| Indias Barn er en politisk og religiøst nøytral bistandsorganisasjon. Stiftelsens formål er å bedre levekårene for barn i India. Indias Barn ble stiftet i 1991, og het da Fadderbarnas framtid. Organisasjonen skiftet navn til Indias Barn i september 2013.
Indias Barn er medlem av Innsamlingskontrollen og tilsluttet Innsamlingsregisteret. Dette betyr at organisasjonen avlegger aktivitetsregnskap etter regnskapsloven og følger god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Innsamlingskontrollen kontrollerer at midlene samles inn og forvaltes på en forsvarlig måte. Organisasjonen er også registrert i Frivillighetsregisteret, Enhetsregisteret, og i Lotteri- og stiftelsestilsynet.
== Virksomhet ==
Indias Barns hovedfokus er utdanning. Dette inkluderer hele utdanningsløpet, fra grunnskole til fullført yrkesopplæring eller høyere utdanning. Fadderbarn i Indias Barns fjernadopsjonsprogram får all støtte de trenger til å fullføre utdanningen sin så lenge de har evner og motivasjon til det. Dette inkluderer bl.a. skolebøker og annet utstyr, leksehjelp, støtte til transport og annen praktisk hjelp. I tillegg deltar barna i aktiviteter som støtter opp under deres evne til å lære, som helseoppfølging og fritidsaktiviteter.
Indias Barn arbeider i fire områder i delstaten Maharashtra på Indias vestkyst: Mumbai, Pune, Raigad og Dabhol.
== Administrasjon og økonomi ==
Indias Barn arbeider med fjernadopsjon av indiske barn. Med ordet fjernadopsjon menes en ordning der en person eller gruppe gir et fast, månedlig bidrag til Indias Barns fjernadopsjonsprogram. Som symbol for fadderskapet får hver fadder tildelt et navngitt barn de får følge gjennom regelmessige rapporter. Ved utgangen av 2013 hadde Indias Barn ca. 3000 faddere, som sammen støttet ca. 4300 fadderbarn. I tillegg til individuelle faddere, er også organisasjoner, bedrifter, skoler og lokalsamfunn faddere.
Children’s Future India (CFI) er Indias Barns samarbeidspartner i India. CFI ble etablert i 2004 og har ansvaret for at alle planlagte aktiviteter blir gjennomført.
== Eksterne lenker ==
Organisasjonens hjemmesider på Internett Besøkt 20. mai 2021.
Indias Barn på Internett (norsk)
Indias Barn på Facebook(norsk/engelsk) | 1991 | 197,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skye_terrier | 2023-02-04 | Skye terrier | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske hunderaser', 'Kategori:Terriere'] | Skye terrier (FCI #072) er en lavbeint terriervariant som har eksistert over flere hundre år på De britiske øyene, hvor den har sitt opprinnelige opphav på øya Skye i Hebridene. Den fikk mye av sitt nåværende utseende gjennom avl under Victoriatidens England. Rasen var da en populær hund ved hoffet og beholdt en viss popularitet i sitt hjemland utover første tiden av 1900 – tallet. Utenfor Englands grenser har den imidlertid aldri slått særlig an, og nå regnes rasen som en av de mest utrydningstruede britiske hunderasene. Antall fødte valper hvert år er svært lave i hjemlandet Storbritannia og ifølge den britiske kennelklubben kan rasen dø ut om få tiår hvis ikke populariteten og avlen øker.
| Skye terrier (FCI #072) er en lavbeint terriervariant som har eksistert over flere hundre år på De britiske øyene, hvor den har sitt opprinnelige opphav på øya Skye i Hebridene. Den fikk mye av sitt nåværende utseende gjennom avl under Victoriatidens England. Rasen var da en populær hund ved hoffet og beholdt en viss popularitet i sitt hjemland utover første tiden av 1900 – tallet. Utenfor Englands grenser har den imidlertid aldri slått særlig an, og nå regnes rasen som en av de mest utrydningstruede britiske hunderasene. Antall fødte valper hvert år er svært lave i hjemlandet Storbritannia og ifølge den britiske kennelklubben kan rasen dø ut om få tiår hvis ikke populariteten og avlen øker.
== Utseende ==
Skye terrier er en særpreget hunderase som vekker oppsikt hos tilskuere, spesielt en voksen hund i full pels og i god utstillingskondisjon. Pelsen dekker hele hunden og går ned til bakken. Hunden har også pels foran øynene. Pelsen når ikke sin fulle lengde før hunden er rundt 3 år gammel.Selv om Skyen bare er ca. 25 cm i skulderhøyde, gir den inntrykk av å være stor. Den er over 1 meter lang, og har et stort kraftig hode og store oppadstående ører. Kraftig bygget kropp og kraftig nakke. Vekt ca. 12 kg. Pelsen er lang hard og rett, med underull. Alle farger er tillatt, dog er mørk eller lys blågrå mest vanlig. Skye terrier finnes også i en sjelden variant med hengende ører.
== Temperament ==
Skye terrier er en spesiell hund med et spesielt temperament. Rasen er kjent for sin trofasthet overfor sine nære, men kan være tilsvarende reservert overfor fremmede. Det sies at Skyen selv bør ta initiativet for å hilse på nye mennesker, og at når den først er blitt kjent, er den en sann venn. Sosialisering i hundens eget tempo er svært viktig, og at valpen utsettes for ulike situasjoner tidlig. Skyeterrieren er kanskje derfor ikke en ideell nybegynnerhund, og ingen hund for dem som kanskje vurderer en labrador eller golden retriever. Når det er sagt, er rasens trofasthet og tålmodighet noe av det som gjør at den har sine lidenskaplige tilhengere.
Skye terrieren er glad, våken, rolig og verdig. Den vil ikke tolerere noe provokasjon fra hverken dyr eller mennesker. Den er svært intelligent og kan nok virke sta, så den trenger en tydelig leder som ikke er hardhent eller høylytt. Rolig konsekvenshet er nok stikkordet for en veltilpasset skye. Man eier aldri sin skye, men man kan gjøre seg fortjent til dens respekt. Og da har man en sann trofast venn hele livet.
Og som den engelske skye terrier klubben hadde som motto for sin rase: Do not mess with me.
== Stell og pleie ==
Skye terriere trenger å børstes og kammes et par ganger i uken, ellers er ikke pelsarbeidet så uoverkommelig som man skulle tro. Det er viktig å lære sin skye-valp at pelsstell er en rutine. En voksen hund bør bades av og til, men ikke så ofte at det påvirker pelsstrukturen som blant annet beskytter mot ulike værforhold. Den bør fønes tørr. Utstillingshunder behøver mer oppfølging med tanke på pelsarbeid. Negler, poter, øyne og ører må også sjekkes jevnlig, sammen med tannstell, noe som gjelder de fleste raser.
En skye terrier trenger mosjon, den var tidligere en jakthund, og har både energi og lyst til å være med på lange turer. Men man må aldri overmosjonere en ung skye, da dens spesielle kroppsbygning gjør den utsatt for ulike rygg – og leddplager. Første leveåret kan lek og korte spaserturer være nok. Skye terriere er tilpasningsdyktige og ikke blant de mest mosjonskrevende rasene, men en daglig tur behøves.
== Rasen i Norge ==
Skye terrier har eksistert i Norge i over hundre år, siden 1907. Men rasen har aldri slått særlig an i Norge selv om det stort sett har blitt født årlige valpekull her de siste ti - femten årene (2022). Noen eksemplarer blir også importert fra utlandet. Det finnes oppdrett av rasen i Norge. Rasen er ellers underlagt Norsk Terrier Klub, hvor den har sin egen raserepresentant. | Skye terrier (FCI #072) er en lavbeint terriervariant som har eksistert over flere hundre år på De britiske øyene, hvor den har sitt opprinnelige opphav på øya Skye i Hebridene. Den fikk mye av sitt nåværende utseende gjennom avl under Victoriatidens England. | 197,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nat_Lofthouse | 2023-02-04 | Nat Lofthouse | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fødsler 27. august', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bolton', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1954'] | Nathaniel «Nat» Lofthouse (født 27. august 1925 i Bolton, Lancashire, England, død 15. januar 2011 samme sted) var en engelsk fotballspiller som spilte i hele sin karriere for Bolton.
Nat Lofthouse kom til Bolton i september 1939 og debuterte i mars 1941 i en kamp mot Bury. Bolton vant 5–1 og Lofthouse scoret to mål. Debuten i ligaen kom ikke før etter krigen, ettersom den engelske ligaen var suspendert under krigen, og ikke startet opp igjen før sesongen 1946/47. Lofthouse' offisielle debut for Bolton var derfor 21. august 1946 i en ligakamp mot Chelsea, hvor han scoret to mål, men hvor Bolton likevel tapte 3–4. I 1953 tapte han FA-cupfinalen mot Blackpool, men i 1958 var han på vinnerlaget, og scoret begge målene da Bolton slo Manchester United 2–0 i finalen.
I 1953 ble han kåret til Englands beste spiller av fotballskribentene.
Han spilte til sammen 452 ligakamper og scora 285 mål for Bolton. Han var manager i Bolton mellom 1968 og 1970 og en kortere periode i 1971.
Han spilte også 33 kamper for England og scora 30 mål. Det gjør han er en av de spillerne med best målrate på antall kamper på landslaget.
| Nathaniel «Nat» Lofthouse (født 27. august 1925 i Bolton, Lancashire, England, død 15. januar 2011 samme sted) var en engelsk fotballspiller som spilte i hele sin karriere for Bolton.
Nat Lofthouse kom til Bolton i september 1939 og debuterte i mars 1941 i en kamp mot Bury. Bolton vant 5–1 og Lofthouse scoret to mål. Debuten i ligaen kom ikke før etter krigen, ettersom den engelske ligaen var suspendert under krigen, og ikke startet opp igjen før sesongen 1946/47. Lofthouse' offisielle debut for Bolton var derfor 21. august 1946 i en ligakamp mot Chelsea, hvor han scoret to mål, men hvor Bolton likevel tapte 3–4. I 1953 tapte han FA-cupfinalen mot Blackpool, men i 1958 var han på vinnerlaget, og scoret begge målene da Bolton slo Manchester United 2–0 i finalen.
I 1953 ble han kåret til Englands beste spiller av fotballskribentene.
Han spilte til sammen 452 ligakamper og scora 285 mål for Bolton. Han var manager i Bolton mellom 1968 og 1970 og en kortere periode i 1971.
Han spilte også 33 kamper for England og scora 30 mål. Det gjør han er en av de spillerne med best målrate på antall kamper på landslaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nat Lofthouse – FIFA
(en) Nat Lofthouse – Transfermarkt
(en) Nat Lofthouse – national-football-teams.com
(en) Nat Lofthouse – FootballDatabase.eu
(en) Nat Lofthouse – EU-Football.info
(en) Nat Lofthouse – FBref | Nathaniel «Nat» Lofthouse (født 27. august 1925 i Bolton, Lancashire, England, død 15. | 197,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.