url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Barbuelva | 2023-02-04 | Barbuelva | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Arendal'] | Barbuelva er ei elv i Arendal kommune i Agder. Den ligger nær Arendal sentrum og renner fra Langsævannet til Barbubukt og Tromøysund. Barbuelva er hovedelva i Barbuvassdraget, og Langsævannet er gjennom den korte Rånakanalen forbundet med det større Longumvannet, som igjen har tilsig bl.a. fra Jovannet og Krakstadvannet. Flere små vann øst for Granestua dreneres også gjennom Barbuvassdraget.
| Barbuelva er ei elv i Arendal kommune i Agder. Den ligger nær Arendal sentrum og renner fra Langsævannet til Barbubukt og Tromøysund. Barbuelva er hovedelva i Barbuvassdraget, og Langsævannet er gjennom den korte Rånakanalen forbundet med det større Longumvannet, som igjen har tilsig bl.a. fra Jovannet og Krakstadvannet. Flere små vann øst for Granestua dreneres også gjennom Barbuvassdraget.
== Historie ==
Fra Langsæ til Barbubukt har Barbuelva fire fossefall, av ulik størrelse, som vi vet har blitt intenst utnyttet fra 1600-tallet av. Barbu Jernverk fikk kraft til å drive blåsebelger og jernhammer fra denne elva, siden har det vært sagbruk og møller som har fått kraft fra elva.
Flere møllebruk lå ved elva på 1800-tallet: Langsæ mølle, Stampemøllen, Nedre mølle og Stormøllen. Nedre mølle har gitt navn til Mølleheia og til en stump av fylkesvei 410 som heter Møllebakken.Elva ble noe omlagt før 1908 for å gi plass til Arendal jernbanestasjon.
== Fiske ==
Elva er gyteplass for sjøørret.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Vest for Krakstadvannet | 196,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C4%85biesj%C3%B8en | 2023-02-04 | Dąbiesjøen | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Polen', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oders vassdragsområde', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2020-08', 'Kategori:Vestpommerske voivodskap'] | Dąbiesjøen (polsk: Jezioro Dąbie eller Jezioro Dąbskie, tysk: Dammscher See) er en innsjø i deltaet til elva Oder i Szczecin nordvest i Polen. Det er Polens fjerde største innsjø. Tidligere var innsjøen en del av Stettiner Haff, men er nå blitt avskåret fra lagunen av Ina-deltaet.
Det finnes en god del fiskearter i sjøen, som abbor og ål. I øst grenser sjøen til jordbruksområder. Det fører til at gjødsel og kjemikalier som brukes i landbruket dreneres ut i sjøen. Det er også problemer med utslipp av kloakk.Sør for innsjøen ligger Szczecin-distriktet kalt Dąbie.
| Dąbiesjøen (polsk: Jezioro Dąbie eller Jezioro Dąbskie, tysk: Dammscher See) er en innsjø i deltaet til elva Oder i Szczecin nordvest i Polen. Det er Polens fjerde største innsjø. Tidligere var innsjøen en del av Stettiner Haff, men er nå blitt avskåret fra lagunen av Ina-deltaet.
Det finnes en god del fiskearter i sjøen, som abbor og ål. I øst grenser sjøen til jordbruksområder. Det fører til at gjødsel og kjemikalier som brukes i landbruket dreneres ut i sjøen. Det er også problemer med utslipp av kloakk.Sør for innsjøen ligger Szczecin-distriktet kalt Dąbie.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dąbie Lake – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | høyde = 1 | 196,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tatsugo_Kawaishi | 2023-02-04 | Tatsugo Kawaishi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 17. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Japanske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Japan', 'Kategori:Personer fra prefekturet Hiroshima', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Tatsugo Kawaishi (født 17. desember 1911 i Hiroshima, død 17. mars 1945) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Kawaishi vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass på 100 meter fri bak sin landsmann Yasuji Miyazaki.
| Tatsugo Kawaishi (født 17. desember 1911 i Hiroshima, død 17. mars 1945) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Kawaishi vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass på 100 meter fri bak sin landsmann Yasuji Miyazaki.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i svømming, 100 meter fri Japan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tatsugo Kawaishi – Olympedia
(en) Tatsugo Kawaishi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tatsugo Kawaishi – databaseOlympics.com (arkivert) | Tatsugo Kawaishi (født 17. desember 1911 i Hiroshima, død 17. | 196,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oder | 2023-02-04 | Oder | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:17°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Brandenburg', 'Kategori:Elver i Mecklenburg-Vorpommern', 'Kategori:Elver i Polen', 'Kategori:Elver i Tsjekkia', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Oder', 'Kategori:Oders vassdragsområde', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Oder (tsjekkisk og polsk: Odra) er en elv i Sentral-Europa. Den har utspring i fjellområdet Oderské vrchy nordøst i Tsjekkia, renner gjennom Polen og utgjør en del av grensa mellom Polen og Tyskland før den munner ut i Stettiner Haff og rundt øyene Usedom og Wolin til Østersjøen. Oder er 840 kilometer lang (898 kilometer målt til Świnoujście). Oders lengde målt via Warta er 1 045 kilometer, altså lenger enn til Oders kilde nord i Tsjekkia. Elva har et nedbørfelt på 119 074 km². Nedbørfeltet er begrenset i vest og sørvest av Elben, i øst av Wisła og i sør av Donau.
De største sideelvene er Neisse og Warta. Oder har nesten utelukkende østlige og sørlige sideelver, et resultat av endemoreneryggen fra siste istid som strekker seg over det østlige Tyskland. Middelvannføringen ved munningen av Stettiner Haff er om lag 570 m³/s, noe som gjør Oder til den femte største elven i Tyskland etter Rhinen, Donau, Inn og Elben, og den nest største elva i Polen etter Wisła.
Oder er seilbar opp til Koźle i Kędzierzyn-Koźle, nær grensen til Tsjekkia i Polen, over en distanse på 760 kilometer. Her finnes en kanalforbindelse til industriområdene i Øvre Schlesien. Andre kanalforbindelser er Oder–Spree-kanalen og Oder–Havel-kanalen, begge med forbindelse vestover. Oder er noen steder en svært bred (opp til 9,5 km) og grunn elv, med en gjennomsnittsdybde på ca. 90 cm.
Oder som grenseelv er et resultat av fredsslutningen etter andre verdenskrig.
| Oder (tsjekkisk og polsk: Odra) er en elv i Sentral-Europa. Den har utspring i fjellområdet Oderské vrchy nordøst i Tsjekkia, renner gjennom Polen og utgjør en del av grensa mellom Polen og Tyskland før den munner ut i Stettiner Haff og rundt øyene Usedom og Wolin til Østersjøen. Oder er 840 kilometer lang (898 kilometer målt til Świnoujście). Oders lengde målt via Warta er 1 045 kilometer, altså lenger enn til Oders kilde nord i Tsjekkia. Elva har et nedbørfelt på 119 074 km². Nedbørfeltet er begrenset i vest og sørvest av Elben, i øst av Wisła og i sør av Donau.
De største sideelvene er Neisse og Warta. Oder har nesten utelukkende østlige og sørlige sideelver, et resultat av endemoreneryggen fra siste istid som strekker seg over det østlige Tyskland. Middelvannføringen ved munningen av Stettiner Haff er om lag 570 m³/s, noe som gjør Oder til den femte største elven i Tyskland etter Rhinen, Donau, Inn og Elben, og den nest største elva i Polen etter Wisła.
Oder er seilbar opp til Koźle i Kędzierzyn-Koźle, nær grensen til Tsjekkia i Polen, over en distanse på 760 kilometer. Her finnes en kanalforbindelse til industriområdene i Øvre Schlesien. Andre kanalforbindelser er Oder–Spree-kanalen og Oder–Havel-kanalen, begge med forbindelse vestover. Oder er noen steder en svært bred (opp til 9,5 km) og grunn elv, med en gjennomsnittsdybde på ca. 90 cm.
Oder som grenseelv er et resultat av fredsslutningen etter andre verdenskrig.
== Byer ved Oder ==
Hovedløp (regnet fra kilde til munning):Ostrava – Bohumín – Racibórz – Kędzierzyn-Koźle – Krapkowice – Opole – Brzeg – Oława – Jelcz-Laskowice – Wrocław – Brzeg Dolny – Ścinawa – Szlichtyngowa – Głogów – Bytom Odrzański – Nowa Sól – Zielona Góra – Krosno Odrzańskie – Eisenhüttenstadt – Frankfurt (Oder) – Słubice – Kostrzyn – Cedynia – Schwedt – Vierraden – Gartz – Gryfino – Szczecin – PoliceDziwna-grenen (mellom øya Wolin og det polske fastlandet):Wolin – Kamień Pomorski – DziwnówŚwina-grenen (mellom øyene Wolin og Usedom):ŚwinoujścieStettiner Haff:Nowe Warpno – UeckermündePeenestrom-grenen (mellom Usedom og det tyske fastlandet):Usedom – Lassan – Wolgast
== Se også ==
Oder-Neisse-linjen
Stettiner Haff
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oder River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oder River – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | lengde = 26,4 | 196,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toshio_Irie | 2023-02-04 | Toshio Irie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 8. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Japanske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Japan', 'Kategori:Personer fra Takatsuki', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Toshio Irie (født 5. november 1911 i Osaka, død 8. mai 1974) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Irie vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass på 100 meter rygg bak sin landsmann Masaji Kiyokawa.
| Toshio Irie (født 5. november 1911 i Osaka, død 8. mai 1974) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Irie vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andreplass på 100 meter rygg bak sin landsmann Masaji Kiyokawa.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i svømming, 100 meter rygg Japan
== Eksterne lenker ==
(en) Toshio Irie – Olympedia
(en) Toshio Irie – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Toshio Irie – databaseOlympics.com (arkivert) | Toshio Irie (født 5. november 1911 i Osaka, død 8. | 196,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kentaro_Kawatsu | 2023-02-04 | Kentaro Kawatsu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 23. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Japanske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Japan', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Hiroshima', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Kentaro Kawatsu (født 26. september 1914 i Hiroshima, død 23. mars 1970) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Kawatsu vant en olympisk bronsemedalje i svømming i OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass på 100 meter rygg bak sine landsmenn Masaji Kiyokawa og Toshio Irie.
Kawatsu begikk selvmord ved å sette fyr på seg selv.
| Kentaro Kawatsu (født 26. september 1914 i Hiroshima, død 23. mars 1970) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Kawatsu vant en olympisk bronsemedalje i svømming i OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass på 100 meter rygg bak sine landsmenn Masaji Kiyokawa og Toshio Irie.
Kawatsu begikk selvmord ved å sette fyr på seg selv.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Bronse i svømming, 100 meter rygg Japan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kentaro Kawatsu – Olympics.com
(en) Kentaro Kawatsu – Olympic.org
(en) Kentaro Kawatsu – Olympedia
(en) Kentaro Kawatsu – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kentaro Kawatsu – databaseOlympics.com (arkivert) | Kentaro Kawatsu (født 26. september 1914 i Hiroshima, død 23. | 196,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Schwartz | 2023-02-04 | Albert Schwartz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 7. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Chicago', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Albert L. Schwartz (født 18. desember 1908, død 7. desember 1986) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Schwartz vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass på 100 meter fri bak de japanske svømmerne Yasuji Miyazaki og Tatsugo Kawaishi.
| Albert L. Schwartz (født 18. desember 1908, død 7. desember 1986) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Schwartz vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass på 100 meter fri bak de japanske svømmerne Yasuji Miyazaki og Tatsugo Kawaishi.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Bronse i svømming, 100 meter fri USA
== Eksterne lenker ==
(en) Albert Schwartz – Olympedia
(en) Albert Schwartz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Albert L. Schwartz (født 18. | 196,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_J%C3%B3han_Jensen | 2023-02-04 | Carl Jóhan Jensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske forfattere', 'Kategori:Færøyske lyrikere', 'Kategori:Færøyske romanforfattere', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tórshavn', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Carl Jóhan Jensen (født 2. desember 1957) er en færøysk forfatter, litteraturkritiker og oversetter.
Jensen er født og oppvokst i Tórshavn. Etter å ha gått grunnskole og realskole i Tórshavn reiste han i 1973 til Danmark for å ta videre utdannelse. I 1976 tok han artium og flyttet hjem igjen til Færøyene. Der arbeidet han som journalist før han studerte færøysk språk og litteratur ved Froðskaparsetur Føroya. Etter eksamen i 1981 fortsatte han studiene på Island der han studerte allmenn litteraturvitenskap og islandsk fram til 1987. Han ble cand. philol. i 1990. På 1990-tallet bodde han og familien flere år i Tromsø, der kona hans arbeidet som generalsekretær i North Atlantic Marine Mammal Commission.
Han var leder for den færøyske forfatterforeningen, Rithøvundafelag Føroya, 1991–1992. Jensen var nominert til Nordisk råds litteraturpris i 1991 og 1998, og var nominert igjen i 2007 for romanen Ó – Søgur um djevulskap. Han ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn i 1989 og 2006.
| Carl Jóhan Jensen (født 2. desember 1957) er en færøysk forfatter, litteraturkritiker og oversetter.
Jensen er født og oppvokst i Tórshavn. Etter å ha gått grunnskole og realskole i Tórshavn reiste han i 1973 til Danmark for å ta videre utdannelse. I 1976 tok han artium og flyttet hjem igjen til Færøyene. Der arbeidet han som journalist før han studerte færøysk språk og litteratur ved Froðskaparsetur Føroya. Etter eksamen i 1981 fortsatte han studiene på Island der han studerte allmenn litteraturvitenskap og islandsk fram til 1987. Han ble cand. philol. i 1990. På 1990-tallet bodde han og familien flere år i Tromsø, der kona hans arbeidet som generalsekretær i North Atlantic Marine Mammal Commission.
Han var leder for den færøyske forfatterforeningen, Rithøvundafelag Føroya, 1991–1992. Jensen var nominert til Nordisk råds litteraturpris i 1991 og 1998, og var nominert igjen i 2007 for romanen Ó – Søgur um djevulskap. Han ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn i 1989 og 2006.
== Bibliografi ==
1981 – Skríggj
1990 – Hvørkiskyn
1995 – Rúm
1997 – Tímar og rek
2000 – Mentir og mentaskapur
2005 – Ó– Søgur um djevulskap (Norsk oversettelse ved Lars Moa: U-. Historier om djevelskap, 2010. ISBN 978-82-521-7081-8)
== Priser ==
1989 – M. A. Jacobsens Heiðursløn
2006 – M. A. Jacobsens Heiðursløn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Carl Jóhan Jensen, biografi | Carl Jóhan Jensen (født 2. desember 1957) er en færøysk forfatter, litteraturkritiker og oversetter. | 196,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lumbovskijbukta | 2023-02-04 | Lumbovskijbukta | ['Kategori:40°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bukter i Murmansk oblast', 'Kategori:Nordishavet', 'Kategori:Sider med kart'] | Lumbovskijbukta (russisk: Лумбовский залив – Lumbovskij zaliv) er ei bukt i den nordøstlige delen av Kolahalvøya i Murmansk oblast i Russland. Den ligger rundt 50 km sørøst for den lukkede byen Ostrovnoj og marinebasen Gremikha. Bukta er 16 kilometer lang og 5 kilometer bred. Bukta er grunn, bare rundt fire meter i gjennomsnitt. Lengst sørøst munner elvene Lumbovka og Kamenka ut i bukta. Ved innløpet til bukta fra Barentshavet ligger Lumbovskijøya. | Lumbovskijbukta (russisk: Лумбовский залив – Lumbovskij zaliv) er ei bukt i den nordøstlige delen av Kolahalvøya i Murmansk oblast i Russland. Den ligger rundt 50 km sørøst for den lukkede byen Ostrovnoj og marinebasen Gremikha. Bukta er 16 kilometer lang og 5 kilometer bred. Bukta er grunn, bare rundt fire meter i gjennomsnitt. Lengst sørøst munner elvene Lumbovka og Kamenka ut i bukta. Ved innløpet til bukta fra Barentshavet ligger Lumbovskijøya. | Lumbovskijbukta (russisk: Лумбовский залив – Lumbovskij zaliv) er ei bukt i den nordøstlige delen av Kolahalvøya i Murmansk oblast i Russland. Den ligger rundt 50 km sørøst for den lukkede byen Ostrovnoj og marinebasen Gremikha. | 196,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wake_Forest_University | 2023-02-04 | Wake Forest University | ['Kategori:1830-årene i Nord-Carolina', 'Kategori:1834 i USA', 'Kategori:36°N', 'Kategori:80°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universiteter i Nord-Carolina', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1834'] | Salem College er et privat, uavhengig universitet i Winston-Salem i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet av baptister som Wake Forest Manual Labor Institute i 1834 i tettstedet Wake Forest like utenfor delstatshovedstaden Raleigh, og flyttet til Winston-Salem i 1956.
Skolene og de lavere grads fakultetene er:
Wake Forest Graduate School of Arts and Sciences
Wake Forest School of Law
Wake Forest School of Medicine
Babcock Graduate School of Management
Wake Forest Divinity School
Wake Forest College
Wayne Calloway School of Business and AccountancyUniversitetets faglige spesialitet er medisin, men fagkretsen er forøvrig svært bred. Rangeringene er ganske høye, særlig innen lavere grads studier. Wake Forest har faglig og studiemessig samarbeid med kvinneuniversitetet Salem College, som ligger i samme by.
Ved universitetet var det 6 739 studenter og 600 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 34 330 for studenter ved lærestedet. Studiene gis opp til doktorgradsnivå.
Biologen William Louis Poteat var universitetets ledende forsker i det 20.århundre, og dets første ikke-klerikale rektor.
| Salem College er et privat, uavhengig universitet i Winston-Salem i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet av baptister som Wake Forest Manual Labor Institute i 1834 i tettstedet Wake Forest like utenfor delstatshovedstaden Raleigh, og flyttet til Winston-Salem i 1956.
Skolene og de lavere grads fakultetene er:
Wake Forest Graduate School of Arts and Sciences
Wake Forest School of Law
Wake Forest School of Medicine
Babcock Graduate School of Management
Wake Forest Divinity School
Wake Forest College
Wayne Calloway School of Business and AccountancyUniversitetets faglige spesialitet er medisin, men fagkretsen er forøvrig svært bred. Rangeringene er ganske høye, særlig innen lavere grads studier. Wake Forest har faglig og studiemessig samarbeid med kvinneuniversitetet Salem College, som ligger i samme by.
Ved universitetet var det 6 739 studenter og 600 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 34 330 for studenter ved lærestedet. Studiene gis opp til doktorgradsnivå.
Biologen William Louis Poteat var universitetets ledende forsker i det 20.århundre, og dets første ikke-klerikale rektor.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Wake Forest University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Wake Forest University – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Salem College er et privat, uavhengig universitet i Winston-Salem i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet av baptister som Wake Forest Manual Labor Institute i 1834 i tettstedet Wake Forest like utenfor delstatshovedstaden Raleigh, og flyttet til Winston-Salem i 1956. | 196,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Buster_Crabbe | 2023-02-04 | Buster Crabbe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 23. april', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Oakland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Clarence Linden «Buster» Crabbe II (født 7. februar 1908 i Oakland i California, død 23. april 1983 i Scottsdale i Arizona) var en amerikansk svømmer og skuespiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Crabbe ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles, han vant 400 meter fri.
Fire år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, kom Crabbe på tredjeplass på 1500 meter fri bak Arne Borg fra Sverige og Boy Charlton fra Australia.
Crabbe medvirket i over 100 filmer, i 1933 hadde han hovedrollen i en Tarzan-film og ellers spilte han i en rekke science fiction-filmer med roller som Lyn Gordon og Buck Rogers. Han medvirket også i mange westernfilmer med rollen som Billy the Kid, en amerikansk lovløs revolvermann.
| Clarence Linden «Buster» Crabbe II (født 7. februar 1908 i Oakland i California, død 23. april 1983 i Scottsdale i Arizona) var en amerikansk svømmer og skuespiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles.
Crabbe ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles, han vant 400 meter fri.
Fire år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, kom Crabbe på tredjeplass på 1500 meter fri bak Arne Borg fra Sverige og Boy Charlton fra Australia.
Crabbe medvirket i over 100 filmer, i 1933 hadde han hovedrollen i en Tarzan-film og ellers spilte han i en rekke science fiction-filmer med roller som Lyn Gordon og Buck Rogers. Han medvirket også i mange westernfilmer med rollen som Billy the Kid, en amerikansk lovløs revolvermann.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i svømming, 400 meter fri USA
1928 Amsterdam - Bronse i svømming, 1500 meter fri USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Buster Crabbe – Olympics.com
(en) Buster Crabbe – Olympic.org
(en) Buster Crabbe – Olympedia
(en) Buster Crabbe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Buster Crabbe – Hawai‘i Sports Hall of Fame
(en) Buster Crabbe – Swimming Hall of Fame
(en) Buster Crabbe på Internet Movie Database
(sv) Buster Crabbe i Svensk Filmdatabas
(da) Buster Crabbe på Filmdatabasen
(fr) Buster Crabbe på Allociné
(en) Buster Crabbe på AllMovie
(en) Buster Crabbe hos Turner Classic Movies
(en) Buster Crabbe hos The Movie Database | Clarence Linden «Buster» Crabbe II (født 7. februar 1908 i Oakland i California, død 23. | 196,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benedikte_Indreb%C3%B8 | 2023-02-04 | Benedikte Indrebø | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sprintere', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune'] | Benedikte Indrebø (født 24. mai 1965 på Reed i Gloppen kommune) er en tidligere norsk friidrettsutøver som i 1982, bare 17 år gammel, løp 100 meter på 11,76 sekunder, satte norsk juniorrekord og knep sølv i senior-NM.
| Benedikte Indrebø (født 24. mai 1965 på Reed i Gloppen kommune) er en tidligere norsk friidrettsutøver som i 1982, bare 17 år gammel, løp 100 meter på 11,76 sekunder, satte norsk juniorrekord og knep sølv i senior-NM.
== Bakgrunn ==
Indrebø er oppvokst på Reed i bygda Breim i idrettskommunen Gloppen. Hun er eldre søster av den tidligere spydkasteren Arne Indrebø. Hun studerte allmennfag ved Firda videregående skole på Sandane fra 1981 til 1984, hvorpå hun flyttet til Oslo.
== Idrettskarriere ==
Indrebø ble tidlig god og vant bronse på 100 meter 16 år gammel. Hun fulgte opp med sølv året etter med ny norsk juniorrekord på 11,76 sekunder. Hun konkurrerte da for Breim idrettslag og resultatet ble hennes karrierebeste. Hun flyttet til Oslo, men fikk karrieren ødelagt av skader. Hun gjorde comeback i NM 1985, da for Fossum idrettslag, og ble nummer tre og vant sin tredje NM-medalje. Hennes beste 200 meter løp hun året etter, 1. juni 1986, under et stevne i Amsterdam, med tiden 24,43 sekunder. Hun løp da for IL i BUL, Oslo.
=== NM-medaljer ===
=== Personlige rekorder ===
Dette er en liste over Indrebøs personbeste med plassering blant Norges beste gjennom alle tider per oktober 2008 (under ranking).
== Se også ==
Liste over kjente personer fra Gloppen kommune
Liste over kjente elever ved Firda videregående skole
== Referanser == | | fødested = Reed i Breim | 196,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rl%C3%B8per | 2023-02-04 | Lærløper | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Jordløpere'] | Lærløper (Carabus coriaceus) er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Lærløper (Carabus coriaceus) er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Lærløper finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i vest. Den er utbredt østover i Asia og Midtøsten. Finnes i Norge der den er vanlig i Sør-Norge.
== Utseende ==
Lærløper er den største av de nordiske løpebillene og en av de største billeartene som forekommer i Nord-Europa, 32-40 millimeter lang. Fargen er matt og helt svart uten metallisk glans. Dekkvingene uten lengderibber, men med et uregelmessig rynket mønster. Munnskjoldet (clypus) med en leppe i fremkanten, som stikker litt frem over kjevene og palpene. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men kan ha rekker av groper eller være knudret (små forhøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se).
Carabus glabratus og fiolett jordløper ligner litt, men de har glatte dekkvinger (overflate), de er også er noe mindre.
== Levevis ==
Lærløper lever i skog (løvskog og litt rikere barskog), men også i parker og villahager. Den foretrekker litt skyggefulle steder med god fuktighet. Overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Den er nattaktive og lever som predator på andre dyr, blant annet landlevende lungesnegler og meitemark, spiser også på døde dyr.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. De voksne billene av denne store og tunge arten har reduserte flygevinger og kan ikke fly. Med sin store kropp virker den tung og treg sammenlignet med de fleste andre løpebiller.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232.
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
== Eksterne lenker ==
(en) lærløper i Encyclopedia of Life
(en) lærløper i Global Biodiversity Information Facility
(no) lærløper hos Artsdatabanken
(sv) lærløper hos Dyntaxa
(en) lærløper hos Fauna Europaea
(en) lærløper hos NCBI
(en) Kategori:Carabus coriaceus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Carabus coriaceus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carabus coriaceus – detaljert informasjon på Wikispecies
BILDER - Lærløper (flere underarter) - Database Carabidae of the World [1]; [2]; [3]; [4]; [5]; [6]; [7]
Lærløper / BILDE - puppe - Database Carabidae of the World
Lærløper / BILDE - larve - Database Carabidae of the World
Lærløper – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Lærløper - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= lærløper | 196,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zona_Rosa | 2023-02-04 | Zona Rosa | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mexico by', 'Kategori:Mexicos føderale distrikts geografi'] | Zona Rosa er et område i Mexico by, i Colonia Juárez, rett sør for Paseo de la Reforma. Området er fullt av hoteller, butikker, restauranter, gallerier og utesteder, og er et av byens mest populære steder å gå ut om kvelden. Denne profilen oppsto på 50- og 60-tallet, og stedet fikk raskt tilnavnet «Mexicos Montmartre». I forhold til i resten av byen er det svært lite biltrafikk i Zona Rosa, og mange gågater omgitt av trær og busker. De siste åra har området også blitt kjent for å frekventeres av mange homofile.
I Zona Rosa ligger også hovedkvarterene til flere banker og finansinstitusjoner, i tillegg til Bolsa Mexicana de Valores (Mexicos børs).
I området Pequeño Seúl i Zona Rosa bor det mange av koreansk opphav. | Zona Rosa er et område i Mexico by, i Colonia Juárez, rett sør for Paseo de la Reforma. Området er fullt av hoteller, butikker, restauranter, gallerier og utesteder, og er et av byens mest populære steder å gå ut om kvelden. Denne profilen oppsto på 50- og 60-tallet, og stedet fikk raskt tilnavnet «Mexicos Montmartre». I forhold til i resten av byen er det svært lite biltrafikk i Zona Rosa, og mange gågater omgitt av trær og busker. De siste åra har området også blitt kjent for å frekventeres av mange homofile.
I Zona Rosa ligger også hovedkvarterene til flere banker og finansinstitusjoner, i tillegg til Bolsa Mexicana de Valores (Mexicos børs).
I området Pequeño Seúl i Zona Rosa bor det mange av koreansk opphav. | Zona Rosa er et område i Mexico by, i Colonia Juárez, rett sør for Paseo de la Reforma. Området er fullt av hoteller, butikker, restauranter, gallerier og utesteder, og er et av byens mest populære steder å gå ut om kvelden. | 196,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pilcomayo | 2023-02-04 | Pilcomayo | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Argentina', 'Kategori:Elver i Bolivia', 'Kategori:Elver i Paraguay'] | Pilcomayo er ei elv i den sentrale delen av Sør-Amerika. Den er den lengste av de vestlige sideelvene til elva Paraguay, og den er 2500 km lang, med et nedbørfelt på 270 000 km².
Pilcomayo har sitt utspring ved foten av Andesfjellene, mellom de Bolivianske departementene Potosí og Oruro, øst for Poopósjøen. Derfra renner den i sørøstlig retning 2000 km gjennom departementene Chuquisaca og Tarija, og passerer gjennom den argentinske provinsen Formosa og Gran Chaco-slettene i Paraguay, hvor den danner grensen mellom disse to landene før den løper sammen med elva Paraguay nær Asunción.
I elvebekkenet bor rundt 1,56 millioner mennesker, én million i Bolivia, 300 000 i Argentina og 200 000 i Paraguay. | Pilcomayo er ei elv i den sentrale delen av Sør-Amerika. Den er den lengste av de vestlige sideelvene til elva Paraguay, og den er 2500 km lang, med et nedbørfelt på 270 000 km².
Pilcomayo har sitt utspring ved foten av Andesfjellene, mellom de Bolivianske departementene Potosí og Oruro, øst for Poopósjøen. Derfra renner den i sørøstlig retning 2000 km gjennom departementene Chuquisaca og Tarija, og passerer gjennom den argentinske provinsen Formosa og Gran Chaco-slettene i Paraguay, hvor den danner grensen mellom disse to landene før den løper sammen med elva Paraguay nær Asunción.
I elvebekkenet bor rundt 1,56 millioner mennesker, én million i Bolivia, 300 000 i Argentina og 200 000 i Paraguay. | Pilcomayo er ei elv i den sentrale delen av Sør-Amerika. Den er den lengste av de vestlige sideelvene til elva Paraguay, og den er 2500 km lang, med et nedbørfelt på 270 000 km². | 196,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monumento_a_la_Revoluci%C3%B3n | 2023-02-04 | Monumento a la Revolución | ['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mausoleer', 'Kategori:Monumenter i Mexico by'] | Monumento a la revolución er et monument i Mexico by. Den har form som en stor bue, og befinner seg på Plaza República i Colonia Tabacalera, nær den kjente bulevarden Paseo de la Reforma.
Bygginga av monumentet ble satt i gang av president Porfirio Diaz, og det skulle egentlig bli landets nye parlamentsbygning. Grunnsteinen ble lagt 23. september 1910 av presidenten selv. Grunna opptakta til den meksikanske revolusjonen, var det mangel på arbeidskraft, og bygginga ble avbrutt. Da revolusjonen var slutt bestemte man at den påbegynte bygninga skulle bli et monument over revolusjonen. Man satte i gang å bygge igjen i 1933, og i 1938 sto monumentet ferdig, med sterke innslag av art deco, en stilart som er typisk for den tida. Seinere gjorde man også monumentet til et mausoleum for noen av hovedpersonene fra revolusjonen. I 1986 ble det åpna et revolusjonsmuseum i underetasjen.
| Monumento a la revolución er et monument i Mexico by. Den har form som en stor bue, og befinner seg på Plaza República i Colonia Tabacalera, nær den kjente bulevarden Paseo de la Reforma.
Bygginga av monumentet ble satt i gang av president Porfirio Diaz, og det skulle egentlig bli landets nye parlamentsbygning. Grunnsteinen ble lagt 23. september 1910 av presidenten selv. Grunna opptakta til den meksikanske revolusjonen, var det mangel på arbeidskraft, og bygginga ble avbrutt. Da revolusjonen var slutt bestemte man at den påbegynte bygninga skulle bli et monument over revolusjonen. Man satte i gang å bygge igjen i 1933, og i 1938 sto monumentet ferdig, med sterke innslag av art deco, en stilart som er typisk for den tida. Seinere gjorde man også monumentet til et mausoleum for noen av hovedpersonene fra revolusjonen. I 1986 ble det åpna et revolusjonsmuseum i underetasjen.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Monumento a la Revolución (México) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Monumento a la revolución er et monument i Mexico by. Den har form som en stor bue, og befinner seg på Plaza República i Colonia Tabacalera, nær den kjente bulevarden Paseo de la Reforma. | 196,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ubangi_(elv) | 2023-02-04 | Ubangi (elv) | ['Kategori:0°S', 'Kategori:17°Ø', 'Kategori:22°Ø', 'Kategori:4°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Elver i Den sentralafrikanske republikk', 'Kategori:Elver i Republikken Kongo', 'Kategori:Kongos vassdragsområde'] | Ubangi (også stavet Oubangi og øverst kalt Uele) er en av elva Kongos største sideelver i Sentral-Afrika. Den anses å begynne ved samløpet mellom elvene Mbomou og Uele, og renner deretter mot vest rundt 350 kilometer, før den snur mot sørvest, passerer gjennom Bangui, før den renner ytterligere 500 kilometer sørover til samløpet med Kongo. Elvas lengde er 1 120 kilometer. Om man regner med Uele er samlet lengde 2 272 km.
Den har mange nordlige sideelver i Den sentralafrikanske republikk, regnet ovenfra blant andre Kotto og Mbali.
Sammen med Kongo utgjør den en viktig transportåre for elvebåter mellom Bangui og Brazzaville.
Fra starten 100 kilometer oppstrøms fra Bangui danner Ubangi grensa mellom Den sentralafrikanske republikk og Den demokratiske republikken Kongo. Deretter danner den grensa mellom Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo, til den munner ut i elva Kongo.
På 1960-tallet var det planer om å avlede vann fra Ubangi til elva Chari, som munner ut i Tsjadsjøen. I henhold til denne planen ville vannet fra Ubangi revitalisere innsjøen og gi en levevei innen fiske og jordbruk for titalls millioner mennesker i Sentral-Afrika og Sahel. Overføring av vann fra et nedbørfelt til et annet ble foreslått på 1980- og 1990-tallet av den nigerianske ingeniøren J. Umolu og det italienske firmaet Bonifica. I 1994 foreslo Kommisjonen for Tsjadsjøbekkenet (LCBC) et lignende prosjekt, og på et toppmøte i mars 2008 vedtok lederne i LCBCs medlemsland å gå for dette prosjekt. I april 2008 bekjentgjorde LCBC en anmodning om forslag til en verdensbankfinansiert gjennomførbarhetsstudie.
| Ubangi (også stavet Oubangi og øverst kalt Uele) er en av elva Kongos største sideelver i Sentral-Afrika. Den anses å begynne ved samløpet mellom elvene Mbomou og Uele, og renner deretter mot vest rundt 350 kilometer, før den snur mot sørvest, passerer gjennom Bangui, før den renner ytterligere 500 kilometer sørover til samløpet med Kongo. Elvas lengde er 1 120 kilometer. Om man regner med Uele er samlet lengde 2 272 km.
Den har mange nordlige sideelver i Den sentralafrikanske republikk, regnet ovenfra blant andre Kotto og Mbali.
Sammen med Kongo utgjør den en viktig transportåre for elvebåter mellom Bangui og Brazzaville.
Fra starten 100 kilometer oppstrøms fra Bangui danner Ubangi grensa mellom Den sentralafrikanske republikk og Den demokratiske republikken Kongo. Deretter danner den grensa mellom Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo, til den munner ut i elva Kongo.
På 1960-tallet var det planer om å avlede vann fra Ubangi til elva Chari, som munner ut i Tsjadsjøen. I henhold til denne planen ville vannet fra Ubangi revitalisere innsjøen og gi en levevei innen fiske og jordbruk for titalls millioner mennesker i Sentral-Afrika og Sahel. Overføring av vann fra et nedbørfelt til et annet ble foreslått på 1980- og 1990-tallet av den nigerianske ingeniøren J. Umolu og det italienske firmaet Bonifica. I 1994 foreslo Kommisjonen for Tsjadsjøbekkenet (LCBC) et lignende prosjekt, og på et toppmøte i mars 2008 vedtok lederne i LCBCs medlemsland å gå for dette prosjekt. I april 2008 bekjentgjorde LCBC en anmodning om forslag til en verdensbankfinansiert gjennomførbarhetsstudie.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ubangi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kart over Ubangis nedbørsfelt på Water Resources eAtlas
Kart som viser Ubangis nedbørfelt på World Resources Institute | | bilde = Sunset in Bangui (river Ubangi).jpg | 196,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsutomu_Oyokota | 2023-02-04 | Tsutomu Oyokota | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Japanske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Japan', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra prefekturet Hiroshima', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Tsutomu Oyokota (født 20. april 1913 i Hiroshima) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Oyokota vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass på 400 meter fri bak amerikanske Buster Crabbe og Jean Taris fra Frankrike.
| Tsutomu Oyokota (født 20. april 1913 i Hiroshima) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Oyokota vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredjeplass på 400 meter fri bak amerikanske Buster Crabbe og Jean Taris fra Frankrike.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Bronse i svømming, 400 meter fri Japan
== Eksterne lenker ==
(en) Tsutomu Oyokota – Olympedia
(en) Tsutomu Oyokota – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Tsutomu Oyokota (født 20. april 1913 i Hiroshima) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. | 196,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frank_Booth | 2023-02-04 | Frank Booth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 1. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Frank Ewen Booth (født 4. oktober 1910, død 1. desember 1980 i Laguna Beach i California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Booth vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri 12,1 sekunder bak Japan som vant med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord. De andre svømmerne på sølv-laget var George Fissler, Maiola Kalili og Manuella Kalili.
| Frank Ewen Booth (født 4. oktober 1910, død 1. desember 1980 i Laguna Beach i California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Booth vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri 12,1 sekunder bak Japan som vant med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord. De andre svømmerne på sølv-laget var George Fissler, Maiola Kalili og Manuella Kalili.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i svømming, 4 x 200 meter fri (USA)
== Eksterne lenker ==
(en) Frank Booth – Olympedia
(en) Frank Booth – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Frank Ewen Booth (født 4. oktober 1910, død 1. | 196,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Fissler | 2023-02-04 | George Fissler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 18. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1975', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | George Robert Fissler (født 13. oktober 1906, død 18. desember 1975) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Fissler vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri 12,1 sekunder bak Japan som vant med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord. De andre på svømmerne på sølv-laget var Frank Booth, Maiola Kalili og Manuella Kalili.
| George Robert Fissler (født 13. oktober 1906, død 18. desember 1975) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Fissler vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri 12,1 sekunder bak Japan som vant med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord. De andre på svømmerne på sølv-laget var Frank Booth, Maiola Kalili og Manuella Kalili.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i svømming, 4 x 200 meter fri (USA)
== Eksterne lenker ==
(en) George Fissler – Olympedia
(en) George Fissler – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) George Fissler – databaseOlympics.com (arkivert) | George Robert Fissler (født 13. oktober 1906, død 18. | 196,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Austmann | 2023-02-04 | Austmann | ['Kategori:Ord og uttrykk'] | Austmann (norrønt: austmaðr) er en betegnelse som i norsk historie har blitt brukt om personer som kommer reisende fra øst, eller som bor øst for der man selv kommer fra eller bor. Ofte er det ei hindring som fjell, vann eller hav mellom der hvor austmennene kommer fra og der man selv er. Austmann inngår i en del norske stedsnavn ved ruter som ble brukt til ferdsel mellom øst og vest, som for eksempel Austmannalia i Røldal. Betegnelsen har vært vanlig på Vestlandet, og ble der brukt om folk fra Østlandet (i motsetning til nordmann).
På Island og Vesterhavsøyene ble austmann i norrøn tid brukt om nordmenn.
Austmann blir også brukt som mannsnavn på Island, og i 2005 var det 27 gutter og menn som hadde dette navnet.
Et bryggeri i Trondheim heter Austmann Bryggeri, etablert sommeren 2013.
| Austmann (norrønt: austmaðr) er en betegnelse som i norsk historie har blitt brukt om personer som kommer reisende fra øst, eller som bor øst for der man selv kommer fra eller bor. Ofte er det ei hindring som fjell, vann eller hav mellom der hvor austmennene kommer fra og der man selv er. Austmann inngår i en del norske stedsnavn ved ruter som ble brukt til ferdsel mellom øst og vest, som for eksempel Austmannalia i Røldal. Betegnelsen har vært vanlig på Vestlandet, og ble der brukt om folk fra Østlandet (i motsetning til nordmann).
På Island og Vesterhavsøyene ble austmann i norrøn tid brukt om nordmenn.
Austmann blir også brukt som mannsnavn på Island, og i 2005 var det 27 gutter og menn som hadde dette navnet.
Et bryggeri i Trondheim heter Austmann Bryggeri, etablert sommeren 2013.
== Referanser == | Austmann (norrønt: austmaðr) er en betegnelse som i norsk historie har blitt brukt om personer som kommer reisende fra øst, eller som bor øst for der man selv kommer fra eller bor. Ofte er det ei hindring som fjell, vann eller hav mellom der hvor austmennene kommer fra og der man selv er. | 196,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maiola_Kalili | 2023-02-04 | Maiola Kalili | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. august', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Honolulu', 'Kategori:Svømmere fra USA'] | Maiola Kalili (født 3. november 1909, død 23. august 1972 Los Angeles i California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Kalili vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri 12,1 sekunder bak Japan som vant med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord. De andre svømmerne på sølv-laget var Frank Booth, George Fissler og Manuella Kalili.
| Maiola Kalili (født 3. november 1909, død 23. august 1972 Los Angeles i California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Kalili vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri 12,1 sekunder bak Japan som vant med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord. De andre svømmerne på sølv-laget var Frank Booth, George Fissler og Manuella Kalili.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i svømming, 4 x 200 meter fri (USA)
== Eksterne lenker ==
(en) Maiola Kalili – Olympedia
(en) Maiola Kalili – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Maiola Kalili – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Maiola Kalili – Hawai‘i Sports Hall of Fame | Maiola Kalili (født 3. november 1909, død 23. | 196,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manuella_Kalili | 2023-02-04 | Manuella Kalili | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 14. september', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Personer fra Honolulu', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Manuella Kalili (født 2. november 1912 i Honolulu) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Kalili vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri 12,1 sekunder bak Japan som vant med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord. De andre på svømmerne på sølv-laget var Frank Booth, George Fissler og Maiola Kalili. Han kom på fjerdeplass på 100 meter fri.
| Manuella Kalili (født 2. november 1912 i Honolulu) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Kalili vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andreplass på 4 x 200 meter fri 12,1 sekunder bak Japan som vant med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord. De andre på svømmerne på sølv-laget var Frank Booth, George Fissler og Maiola Kalili. Han kom på fjerdeplass på 100 meter fri.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i svømming, 4 x 200 meter fri USA
== Eksterne lenker ==
(en) Manuella Kalili – Olympics.com
(en) Manuella Kalili – Olympic.org
(en) Manuella Kalili – Olympedia
(en) Manuella Kalili – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Manuella Kalili – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Manuella Kalili – Hawai‘i Sports Hall of Fame | Manuella Kalili (født 2. november 1912 i Honolulu) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. | 196,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8yt | 2023-02-04 | Brøyt | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Anleggsmaskinprodusenter', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-12', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jæren', 'Kategori:Selskaper etablert i 1949', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere norske industriselskaper', 'Kategori:Varemerker'] | BRØYT var et varemerke for firmaet Brødrene Søyland A/S, senere Brøyt A/S, som ble grunnlagt som «Bryne Jern og Treindustri» i 1949 av brødrene Kristian Søyland og Ingebret Søyland.
Firmaet produserte diverse redskaper med tilknytning til jordbruk i fabrikklokalene på Bryne på Jæren. Gravemaskinene ble ofte bare kalt Brøyt eller Brøyten.
| BRØYT var et varemerke for firmaet Brødrene Søyland A/S, senere Brøyt A/S, som ble grunnlagt som «Bryne Jern og Treindustri» i 1949 av brødrene Kristian Søyland og Ingebret Søyland.
Firmaet produserte diverse redskaper med tilknytning til jordbruk i fabrikklokalene på Bryne på Jæren. Gravemaskinene ble ofte bare kalt Brøyt eller Brøyten.
== Gravemaskiner ==
Brøyt var i en periode teknisk overlegen andre gravemaskiner i samme størrelsesklasse, og navnet «Brøyt» ble i Norge synonymt med «gravemaskin», selv om maskinen var av et annet merke. De første modellene, fra og med X2, hadde to stål- og to gummihjul uten drift, men dro seg fram med graveaggregatet over steiner og andre hindringer. Hjul uten fremdrift reduserte prisen, men var en ulempe når maskinen skulle flytte seg for egen maskin. Man kunne montere flyteplater på understellet for å bedre flyteevnen på bløt myr. Brøyt hjulmaskiner kan transporteres langs landevei på to hjul hengende etter en lastebil med skuffa plassert i lasteplanet på en pigg som kalles Brøyt-piggen. Senere kom modeller med beltedrift og hjuldrift, som kunne kjøre for egen maskin. Brøyten var velegnet til nydyrking, og for mange, særlig på Jæren, ble Brøyten selve symbolet på nydyrking.
Brøyt opplevde en framgangsrik tid hvor de var markedsledende i Skandinavia og hvor 40 % av produksjonen gikk til eksport. Kaldnes Mekaniske Verksted ble i 1963 tildelt produksjonslisens for Brøyt X2 og senere X2B i 1969 og produserte i alt 640 gravemaskiner. Senere fikk bedriften økonomiske problemer. Det kom delvis av at konkurrentene hadde større produksjon og derfor lavere kostnader enn Brødrene Søyland. Dessuten minsket salget ettersom staten på slutten av 1970-tallet opphevet ordningen med nydyrkingstilskudd. I 1981 ble bedriften refinansiert og den svenske gravemaskinprodusenten Åkermans kom inn som viktig eier. Produksjonen ble i samme periode lagt mer om til spesialmaskiner. En del av maskinene ble en tid solgt under navnet BRØYT-Åkermans. Den 30. september 1983 ble Brøyt startet opp igjen med frisk kapital. Åkermans var da delvis ute av bildet, men holdt fortsatt fast ved belteforbudet som trådte kraft i 1981. Da Brown Engineering kjøpte Brøyt 14. januar 1988 var forutsetningen at belteforbudet skulle ligge igjen. Åkerman tok dette til retten, men tapte saken, og dermed ble belteforbudet opphevet og Åkerman måtte betale saksomkostningene. Brown solgte også rettighetene til X21 til Kina i 1989 og utviklet X45TB for å ha en bakgraver i 45 tonns klassen som konkurrerte mot de andre merkene. Dette ble aldri noe suksess, og i 1990 gikk Brown Engineering konkurs med en gjeld på 600 Millioner kroner, hvorav Kredittkassen måtte dekke om lag 200 millioner. I 1990 Ble Brøyt International startet opp med fokus på produksjon av forgravere, og det varte frem til oppkjøpet i 1999.
Åkermans ble kjøpt opp av VME Group i 1991, som i 1995 ble til Volvo Construction Equipment. I 1999 kjøpte Sandvik Tamrock Brøyt, som da var en ledende produsent av forgravere for bergverksindustrien, og flyttet produksjonen til Tammerfors i Finland. Det ble da dannet et nytt firma på Bryne som lagde deler til forgraverne som ble laget i Finland. Driften ble lagt ned i 2005, og det innebar slutten for Brøyt i Norge. Sandvik Mining and Construction stanset produksjonen av Brøyt forgravere i 2008 grunnet lavt produksjonsvolum kombinert med engineeringbehov for å opprettholde og videreutvikle konseptet. BRØYT er nå et varemerke eid av Sandvik Mining and Construction.Brøyts industrianlegg på Ree på Bryne er omdannet til Ree Næringspark og huser på ny et livskraftig industrimiljø inkludert Rogaland Maskinservice som kjøpte Brøyts restlager og blant annen virksomhet selger deler til brøyteiere.
== Industridesign ==
I 1963 ble industridesigneren Thorbjørn Rygh engasjert av Brødrene Søyland for å gi form til en nyutviklet gravemaskin (X3) som var konstruert uten fremdrift på hjulene, der prinsippet var at skuffen skulle trekke den fremover. Bedriften hadde utviklet en prototype som så ut som gravemaskiner gjerne gjorde på den tiden, et halvt dansk rugbrød. Rygh ga maskinen et, etter hans skjønn, mer fremtidsrettet formuttrykk innenfor de rammer som bedriftens enkle produksjonsutstyr tillot. Han var ansvarlig for utformingen av hele maskinen, etter anvisninger fra ingeniørene. Etter hvert ble han løpende konsultert ved den minste forandring ved maskinene, om det så bare var plasseringen av bokstaver for typebetegnelse. Samarbeidet varte frem til 1975.Rygh ønsket å lage en ergonomisk mønsterarbeidsplass av førerhuset gjennom registrering og analyse av type og hyppighet av forskjellige belastningsskader som føreren var utsatt for. Dette mente han skulle bli Brøyts fortrinn i den stadig sterkere konkurransen fra utenlandske produsenter. Dette arbeidet kom imidlertid ikke i gang før bedriften måtte nedlegge.
Samarbeidet med og utviklingen av Brøyt regnes som en viktig og banebrytende del av Ryghs arbeid.
== Modeller ==
=== Brødrene Søyland ===
Ingebret og Kristian Søyland som begge er oppvokst på Nærbø utviklet og produserte verdens første helhydrauliske selvgående gravemaskin. Da den første Brøyt X ble presentert i 1956 lå der mange års arbeid og eksperimentering bak. Maskinen ble en av de største slagerne som entreprenørbransjen har opplevet, og selskapet Br. Søyland AS som ble etablert for å produsere og videreutvikle den vokste til en av de største industribedriftene på Jæren. Hvor banebrytende den nye teknologien var kan man også se av at de store verdensdominerende maskinprodusenten fortsatte med wiremaskiner til langt ut på 1970-tallene. Her i distriktet har vi høstet store fordeler av den kompetansen som ble utviklet og oppbygget i kjølvannet av Brøyten. Dyktige entreprenører har vokst opp i denne tidsepoken og med Brøyten som en selvfølgelig og sikker «arbeidskamerat». Også innen den mekaniske industrien er kompetansetilveksten innen hydraulikk og alt som har med anleggsmaskiner å gjøre betydelig. Den yngste av brødrene, Kristian som nå er 84 år gammel, bor med sin kone på Bryne. Til «Rongaren» forteller han om «løst og fast» fra et spennende liv som produktutvikler, oppfinner og industrileder.
● I begynnelsen........ Historien startet i Klokkarmarka: Far til Kristian Søyland hadde kjøpt en 30 mål stor bureisningsgard. Da det skulle graves brønn var det entreprenør Hans Mikal Risa som tok på seg oppgaven. Med hjelp av en steinbukk, og de tre Risasønnene, Tobias, Håkon og Georg, spadde de seg stadig dypere ned. Hardt kroppsarbeid var det eneste som gjaldt. Kristian husker at han fikk streng beskjed om å holde seg på avstand slik at det ikke falt steiner ned på Brødrene Risa nede i hullet. Om Kristian allerede da begynte å se for seg maskiner skal være usagt, men at det stod mye ugjort arbeid og ventet på jærbøndene var han ikke i tvil om. I bakhodet begynte det å forme seg ideer som kunne gjøre arbeidet enklere. Familien Søyland stod foran vanskelige tider. To år etter at de startet bureisningsarbeidet døde faren av blodforgifting. Han hadde skadet seg på arbeidsplassen, Opstad Tvangsarbeidshus. Moren satt igjen med fire gutter og tre jenter. For henne var det umulig å drive garden. Den ble solgt og ettersom eldstegutten, Ingebret, fikk seg arbeid som møbelsnekker på Bryne kjøpte de seg et hus i Kolheia.
Etterhvert fikk Kristian arbeid som læregutt hos Lydersen Bilverksted på Bryne. Illegalt arbeid Forholdene begynte nå å bli problematisk ettersom krigen og trusselen fra Tyskland stadig presset på. Likefullt valg- te Kristian å satse på framtiden og gikk i krigens første fase to år på Teknikken i Stavanger. Han bodde da på hybel, men krigen gjorde hverdagen vanskelig. Måtte hjem regelmessig for å hamstre melk og brød hos slekt og kjente. På Teknikken lærte Kristian seg å tegne og konstruere, men han lærte seg også å se fram til et fritt Norge. Ferdig ut- dannet kom han tilbake til Bryne og Lydersen Bilverksted samtidig som han ble en aktiv medspiller i illegalt arbeid. Oppgaven bestod i til enhver tid å være klar i heimevernet. «Hæren» på Jæren ble ledet av meieribestyrer Vesterhus på Nærbø. Han ble forøvrig tatt og torturert. Opplevde freden men døde rett etterpå. Første dagen etter freden i mai 1945 ble det fra fly slop- pet våpen oppe på Sikveland. Heimevernstroppene var der og trente før de drog til Stavanger og overtok kommando- plassen til Gestapo, Solvang Gamlehjem. Der satt Gestapo fengslet mens mange av de tyske soldatene ble samlet i leirer. Selv om tyskerne fortsatt hadde våpen opplevde Kristian de som disiplinerte og ingen kamper oppstod.
Utdanning i England Etter freden omsider igjen fikk senke seg over landet kom hverdagen. I likhet med nordmenn flest kunne Kristian kon- sentrere seg om framtiden. Derfor søkte han om teknisk opp- læring i England, i regi av den norske hæren. Sammen med Brøyt-gründer Kristian Søyland Brøyt og Brødrene Søyland - Et eventyr som satte spor en hel gjeng unge nordmenn gikk reisen med båt til Newcastle og så videre til London. Deretter ble de fordelt i militærleirer som fortsatt var i høyeste beredskap som om det fortsatt var krig. Her fikk de effektiv opplæring i militære kjøretøyer. Muligheter til å «sove i timen» var det på ingen måte snakk om. Hver uke ble avsluttet med skriftlig eksamen på engelsk. Om en der ikke oppnådde nok poeng var det bare å pakke sakene å dra rett hjem. For Kristian sitt vedkommende ble kurset bestått. Han kom tilbake til Norge som sersjant, bundet til hæren i to år. Første oppdrag som befal var å montere nærmere 1000 stk. weaseler som kom pakket i kasser fra Amerika. Til dette arbeidet på Trandum, hadde de med seg tyske krigsfanger. Beltekjøretøyene ble sendt ut som mobiliseringsutstyr over hele landet. Deretter ble nå stabssersjant Søyland sendt til Kristiansand, Valhall leir, hvor han drev verksted for hele militærdistriktet. Etter de to pliktårene vendte Kristian igjen hjem til Bryne og begynte på trallefabrikken hos Nils Underhaug. Der var han tekniker og satt på tegnekontoret og konstruerte alle slags traller. Råstoffer til produksjonen var mangelvare, for det meste bestod det av å bruke gammelt materiell fra tyskerne, ikke minst rør fra sengene i de tyske brakkene.
Gründertrangen vokste fram Eldstebror Ingebret hadde startet eget snekkerverksted i morens utrangerte hønsehus i Kolheia. Snart kom også kunder med mekaniske oppdrag og Kristian bidro med hjelp om kveldene. Lysten til å starte noe i lag lå i bakhodet hele tiden, og i 1949 slo brødrene seg sammen og etablerte Bryne Tre- og Jernindustri. På denne tiden holdt Brødrene Risa på med grøftearbeid med «Jarnspøkelset», et 43 tonns stort monster av en gravemaskin, ikke langt fra hønsehuset i Kolheia. Kristian bekrefter overfor Rongaren at denne maskinen ble inngående studert. De så snart at maskinen på ingen måte overbeviste i de jærske myrene. Ikke minst var vekten et problem, og resultatet var at den ofte satt fast i «sorpå»: En dag kom Bakke fra E-verket på Varhaug med et oppdrag. Bakke hadde en gammel tysk tanks som han kunne tenke seg å få ombygget til en gravemaskin, egnet til grøftegraving. Godt nok var tanksen med de smale beltene tung, men ikke på noen måte slik som «Jarnspøkelset». Oppdraget lyktes, resultatet var en waiermaskin som var å se på diverse prosjekter rundt på Varhaug. Siden oppstod ideen om en traktordrevet gravemaskin. Den ble bygget som en tilhenger som tok kraften fra kraftuttaket. Denne wiremaskinen stod ferdig rundt 1950. I alt ble det bygget 72 slike maskiner som kom i arbeid hovedsakelig på Jæren, men også over store deler av Sør Norge. Særtrekket med maskinen var at den hadde svingkrans og kunne svinge rundt 360 grader. Dermed kunne den trekke seg fram i vanskelig terreng. Produksjonen foregikk i et tidligere grisehus i Kolheia som de leide av Mandius Time. De hadde fått tak i en dreiebenk fra militæret og mesteparten av monteringen foregikk ute. Brøyt A/S I og med denne store produksjonen bygget brødrene Søyland i slutten av 1950-tallet nytt verksted på Rossaland. Bedriften endret navn til Brøyt A/S. Samtidig kom også det virkelige gjennombruddet. De hadde forlengst innsett at framtid var det ikke for wiredrevne maskiner. Hydraulikk var løsningen.
Den første Brøyt X var til å henge bak en traktor. Denne ble blant annet demonstrert på Østlandet med stor suksess. Ingen maskiner kunne måle seg når det gjaldt grøftegraving! For Kristian og Ingebret var det ingen grunn til å hvile på laurbærene. Etter utallige netter var allerede morgendagens Brøyt en realitet på tegnebrettet: Brøyt X2 var konstruert helt fra bunnen av som en rundtsvingende hydraulisk gravemaskin med motoren plassert på rammen. Verdensnyheten bestod i at ingen før hadde konstruert en maskin som brukte skuffen til å trekke seg fram. Den første maskinen hadde flyhjul bak og en støttelabb foran. Hjulene ble låst med en hydraulisk låsepinne. Debuten for gravemaskinen var dyrking på Frøylandsfeltet. Suksessen kom umiddelbart. De 12 - 15 ansatte på Rossaland hadde mer enn nok å henge fingrene i. Etterspørselen etter Brøyt var stor. På det meste var leveringstiden oppe i 1 1/2 år. Utvidelser av fabrikken var nødvendig, og i 1961 kunne de flytte inn i nye lokaler på Ree. Moderne produksjon Brødrene fikk nå knyttet til seg dyktige medarbeidere. Blant annet fikk de personalsjef og sivilingeniører og spesialister innen hydraulikk. De første wiredrevne Brøytene ble solgt av Eikmaskin, men fra og med Brøyt X2 var det Maskin A/S K Lund & Co som stod bak salget.
Nå ble det også begynt med eksport av Brøyt samtidig som større maskiner ble utviklet. Brøyt X3 kom på markedet i 1965. Særlig ble Tsjekkoslovakia et viktig marked. Landet ble som et utstillingsvindu for resten av Øst-Europa. I Tsjekkoslovakia fikk endatil Brøyt nærmest hovedrollen i spillefilmen Wer den goldenen Boden sucht. Handlingen foregikk på en stor byggeplass. Brøyt var den mest solgte hydrauliske grave- og lastemaskinen i Skandinavia. 40 % av produksjonen ble eksportert. På det meste var det i overkant av 400 ansatte hos Brøyt og de produserte 400 maskiner årlig. En milepæl ble oppnådd i 1976 da Brøyt nr. 5 000 kom ut fra fabrikken på Ree. Som vi alle vet er den lokale Brøytproduksjonen nå historie. Men navnet lever enda. Sandvik Tamrock produserer Brøyt i Finland. Sitter igjen med minnene I ettertid var det mye som kunne vært gjort annerledes. Dette sitter nå Kristian Søyland og tenker på i stuen i Kolheia, ikke langt fra hvor han vokste opp. Blant annet ble det lagt for lite vekt på markedsføringen. Salget av Brøyt gikk godt så lenge eierne selv stod ved roret i Maskin A/S K Lund & Co, men etter at nye kom til ble det «bare sorgen». Pilen pekte bare en vei: Nedover. Dette kom samtidig som gigantene fra Japan og amerikanske Cat erobret stadig større andeler. Et annet tankekors som Kristian ikke kan la være å tenke på er: I Brøyt sin storhetstid hadde de muligheten til å overta Åkerman. Mye tyder på at de da ikke var gode nok forretningsfolk. Bare enkelt var det ikke å drive næring i Norge. Etter Kristian sin mening var politikken i landet ikke gunstig. Det var nærmest galt å tjene penger. For mye sosialisme holdt nede folks business-instinkt, mener Kristian Søyland. Rongaren vil benytte anledningen til å takke Kristian for samtalen og for alt hva Brøyt har betydd! Tekst/foto: S A Boi Pedersen Nøkkeltall: 1949 Bryne Tre- og Jernindustri ble dannet av Ingebret og Kristian Søyland 1950 Første Brøyt produsert 1961 Flyttet inn i ny fabrikk på Ree 1975 Fikk tildelt Eksportprisen for 1974 1976 Brøyt nr. 5000, en X20, ble levert
==== Modellbetegnelser ====
Brøyts modellbetegnelser
K = Vaier
X = Det ukjente
B = Bakgraver
T = Belter (tracks)
M = Hjuldrift
D = Disel
W = Hjul (wheels)
TL = Belter (Lang)
EL = Elektrisk motor
XL = Liten
TB = Belter (bakgraver)
TF = Belte (forgraver)
WF = Hjul forgraver
MF = Hjuldrift forgraver
ED = Hybrid
WED = Hybrid hjulmaskin
TED = Hybrid Beltemaskin
MED = Hybrid Hjul maskin med hjuldrift
II = Serie 2 mange forbinner dette med da Turbo kom på X21 men egentlig er det tegn for en forbedring av en maskin type brukt på f.eks X4
==== For og bakgravere ====
Gravemaskiner produsert av Brødrene Søyland på Bryne:
4K Slept etter traktor (1951-55) Prod (76) stk
5K Slept etter traktor (1955-57) Prod (76) stk
X (Prototype til X2) Hjulmaskin (1956) Prod (1) stk
XL (prototype) Hjulmaskin Prod (1) Stk
X2 Hjulmaskin (1958-69) Prod (1507) stk (Bryne)
X2 og X2B linsens på Kaldnes Mek (640) stk (Produksjons tallene for hver maskin type er ukjent, men ved hjelp av maskinnummer antas det at det er laget rundt 120-130 X2B og 500 X2)
X2M Hjulmaskin med drift (dato ukjent antatt (1970) antall ukjent
X2T Rundt svingende gravemaskin på belter (1968-74) Prod (109) stk
X2B Rundt svingende maskin på hjul, men uten framdrift (flatt tak) (1969-74) Prod (1573) stk (Bryne)
X3 Forgraver hjulmaskin (1964-73) Prod (146) stk (X3EL er med i denne listen totalt 146Stk)
X3B (prototype av X4) hjulmaskin Ukjent
X3EL Prod (2) Stk
X4 Hjulmaskin. (1970-79) Prod (199) stk
X4 II Hjulmaskin
X4T Beltemaskin (1972-76) Prod (19) stk
X4T II Beltemaskin
X4EL Hjulmaskin med EL drift (1970-76) Prod (17) stk
X12M Hjulmaskin (Eder) Prod (15) stk
X20 Hjulmaskin (1973-78) Prod (965) stk
X20T Beltemaskin (1974-76) Prod (179) stk
X20TL Beltemaskin (1977-78) Prod (214) stk
X21 Hjulmaskin (1978-81) Prod (300) stk
X21 TL Beltemaskin (1978-81) Prod (483) stk
X21 (II Turbo) hjulmaskin (1981-93) ukjent
X21 TL (II Turbo) Belter (1981-82) ukjent
X22 (prototyper) ukjent antall hugd kort tid etter test
X22TL (prototype) Prod (1) Stk hugd kort tid etter test
X30 Hjulmaskin (1971-79) Prod (210) stk
X30T Beltemaskin (1971-79) Prod (117) stk
X31 Hjulmaskin (1979-81) Prod (20) stk
X31TL Beltemaskin (1979-81) Prod (84) stk
X40 Hjulmaskin (1976-78) Prod (20) stk
X41 Hjulmaskin (1976-85) Prod (142) Stk
X41EL Hjulmaskin
X42/X42WF
X42TF
X42EL
X42M
X42MF
X42TB (Prototype av X45TB) Prod (1) Stk
X43WF
X43TF
X43ED
X4WED
X43TED
X45TB Beltemaskin med monobom B-graver
X45EL
X50 Hjulmaskin (1976-85)
X50EL
X50M
X50WF Hjulmaskin (1986) Ukjent Antall dette er overgangs maskin da Brown Egnineering kjøpte Brøyt
X51 (Prototype) Prod (1) Stk
X52 / X52WF
X52MF
X52EL
X52TF
X53WED
X53MED
X53TED
D600W/ED600W
D600T/ED600T
D800W/ED800W
D800T/ED800T
D1000W/ED1000W
D1000T/ED1000T
=== Eder (Tyskland) ===
Brøyt hadde samarbeid med Eder om å lage hjulmaskiner med drift for å ha mer varianter av maskiner og by på.
Dessvere ble det aldri noe stor suksess i det hele ble det kun laga 15 X12M de var egentlig rene Eder-maskiner med brøythytte, stikke og skuffe.
Når Brøyt slutta sammabrbeidet kjøpte Cat Eder som nå idag er Cats Hjulmaskiner.
=== Sandvik Tamrock ===
==== Modellbetegnelser ====
Modellbetegnelser for forgravere produsert av Sandvik Tamrock i Finland. Disse er først produsert på Bryne frem til midten av 2001:
600/800/1000 = Serie-/modellbetegnelse som angir maskinens lastekapasitet i snitt per time, for eksempel tilsvarer D1000 = 1 000 tonn i timen.
D = Dieselmotor
ED = Både elektrisk og dieselmotor (hybrid)
W = Hjul (wheels)
T = Belter (tracks)
==== Forgravere ====
Forgravere produsert av Sandvik Tamrock i Finland:
Brøyt 600-serien
D 600 W
ED 600 W
ED 600 W COMPACT
D 600 T
ED 600 T
ED 600 T COMPACT
Brøyt 800-serien
D 800 W
ED 800 W
D 800 T
ED 800 T
Brøyt 1000-serien
D 1000 W
ED 1000 W
D 1000 T
ED 1000 T
== Utmerkelser ==
1975: Norges Eksportråds eksportpris
1979: NTNFs ærespris «For å konstruere, videreutvikle, produsere og markedsføre en norsk gravemaskin som nå markedsføres under navnet BRØYT»
== Kuriosa ==
Finn Jarle Sæle er brøytentusiast.
Då eg vart 49 år gamal sa Gud til meg: «Du må bli meir praktisk, Finn Jarle.» Så kjøpte eg denne Brøyt'en. [...] Det er noko av det viktigaste eg har lært i heile mitt liv – å kjøre Brøyt. Etter eit par timar bak spakane er eg som eit nytt menneske.
== Referanser ==
== Kilder ==
Intervju med Kristian Søyland i Rongaren, Informasjonsblad fra Risa-konsernet, desember 2003. Nettutgave
Lars Gaute Jøssang: Brøytoppfinnerane i Kolheia. I Målfrid Grimstvedt. m. fl. Sjå Jæren Årbok for Jærmuseet 1991.
Lars Gaute Jøssang: Industrieventyret på Jæren : 1800-2000, Nærbø 2004 ISBN 82-521-6436-6
== Eksterne lenker ==
(en) Brøyt excavators – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The Ultimate Digging Machine, brosjyre for Brøyt forgravere, Sandvik Tamrock Corp., Turku, Finland (WebCite-arkiv)
«Hareids beste brøyt», film som viser graving med Brøyt X2
broyt.net | BRØYT var et varemerke for firmaet Brødrene Søyland A/S, senere Brøyt A/S, som ble grunnlagt som «Bryne Jern og Treindustri» i 1949 av brødrene Kristian Søyland og Ingebret Søyland. | 196,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jessica_Fletcher | 2023-02-04 | Jessica Fletcher | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA'] | Jessica Fletcher (orig: Murder, She Wrote) er en amerikansk krimserie som ble sendt på CBS fra 1984 til 1996. Serien handlet om krimforfatteren og amatørdetektiven Jessica Fletcher (spilt av Angela Lansbury). Hun ble enke rett etter at hun fylte femti, og lyktes etter det å bli en fremgangsrik krimforfatter. Hennes interesse for krim ledet henne ofte inn i virkelige krimgåter. Hennes største egenskap var hennes nysgjerrighet, særlig overfor mord. Når politiet grep inn og arresterte den de mente er den skyldig, ante Jessica ofte at vedkommende var uskyldig. Hun satte derfor igang sin egen forsiktige og metodiske etterforskning. Serien ble skapt av Peter S. Fischer, Richard Levinson og William Link. Det ble produsert og sendt totalt 264 episoder og fire TV-filmer i serien.
Jessica Fletcher er inspirert av Agatha Christies krimkarakter Miss Marple.
| Jessica Fletcher (orig: Murder, She Wrote) er en amerikansk krimserie som ble sendt på CBS fra 1984 til 1996. Serien handlet om krimforfatteren og amatørdetektiven Jessica Fletcher (spilt av Angela Lansbury). Hun ble enke rett etter at hun fylte femti, og lyktes etter det å bli en fremgangsrik krimforfatter. Hennes interesse for krim ledet henne ofte inn i virkelige krimgåter. Hennes største egenskap var hennes nysgjerrighet, særlig overfor mord. Når politiet grep inn og arresterte den de mente er den skyldig, ante Jessica ofte at vedkommende var uskyldig. Hun satte derfor igang sin egen forsiktige og metodiske etterforskning. Serien ble skapt av Peter S. Fischer, Richard Levinson og William Link. Det ble produsert og sendt totalt 264 episoder og fire TV-filmer i serien.
Jessica Fletcher er inspirert av Agatha Christies krimkarakter Miss Marple.
== Om serien ==
Det ble produsert totalt 264 episoder av Jessica Fletcher fra 1984 til 1996, etterfulgt av fire TV-filmer i perioden 1997-2003. Jessica Fletcher hadde i USA premiere på CBS 30. september 1984, mens siste episode ble sendt 16. mai 1996. I tillegg ble spin-off-serien The Law & Harry McGraw sendt i 1987-88. I Norge har serien blitt sendt på NRK i flere perioder siden 1985.
=== Priser ===
Serien vant to Golden Globe-priser for beste dramaserie i 1985 og 1986, og seks ASCAP Awards i perioden 1988-95 for "Top TV Series". Angela Lansbury vant fire Golden Globe-priser for sin rolle i serien, og Peter S. Fischer vant i 1985 en Edgar-pris for regi på episoden "Deadly Lady". Al Lehman og John Addison ble i 1985 og 86 tildelt hver sin Emmy for henholdsvis beste kostyme og beste musikk. Totalt ble serien nominert til 41 Emmy-priser og 16 Golden Globe-priser.
=== Seertall ===
Serien hadde meget gode seertall og var blant 10 mest sette TV-seriene i USA i de fleste årene den gikk. Toppårene var fra 1985 til 1988 da den var blant de fem mest sette TV-serier, samt 1993.Rangering basert på seertall (USA)
(-) = utenfor topp 30 lista
== I rollene ==
Angela Lansbury ... Jessica Fletcher / ... (264 episoder, 1984-1996)
William Windom ... Dr. Seth Hazlitt / ... (53 episoder, 1985-1996)
Ron Masak ... Sheriff Mort Metzger / ... (41 episoder, 1985-1996)
Louis Herthum ... Deputy Andy Broom / ... (25 episoder, 1989-1996)
Tom Bosley ... Sheriff Amos Tupper / ... (19 episoder, 1984-1988)
Will Nye ... Deputy Floyd / ... (14 episoder, 1988-1991)
Michael Horton ... Grady Fletcher (12 episoder, 1984-1995)
Ken Swofford ... Lt. Catalano / ... (11 episoder, 1985-1992)
Julie Adams ... Eve Simpson (10 episoder, 1987-1993)
Herb Edelman ... NYPD Lieutenant Artie Gelber / ... (10 episoder, 1984-1995)
Wayne Rogers ... Charlie Garrett (5 episoder, 1993-1995)
== Gjesteopptredener ==
Kjente personer som har hatt gjesteroller i serien
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jessica Fletcher på Internet Movie Database
(en) Jessica Fletcher på Metacritic
Jessica Fletcher' hos TV.com | Jessica Fletcher (orig: Murder, She Wrote) er en amerikansk krimserie som ble sendt på CBS fra 1984 til 1996. Serien handlet om krimforfatteren og amatørdetektiven Jessica Fletcher (spilt av Angela Lansbury). | 196,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8rv%C3%A6r | 2023-02-04 | Dørvær | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Træna', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Træna', 'Kategori:Øygrupper i Norge'] | Dørvær eller Dørværet er ei øygruppe i Træna kommune i Nordland. Øygruppen har et titalls øyer og holmer, hvorav de største er Buøya, Ørkja, Nordskarven, Dørværøya, Torvøya, Bukkøya og Geitøya. Dørværtingen på Buøya er 128 meter høy. Rundt øygruppa ligger det mange skjær.
Dørvær ligger rett syd for polarsirkelen, og er den øygruppa i Træna som ligger nærmest land. Øygruppa var tidligere bosatt, men den siste innbyggeren forlot øya på 1990-tallet.
Øynavnet har trolig sin opprinnelse i et ord for fiskestim (dyrgja), eller kanskje i ordet dorg.
| Dørvær eller Dørværet er ei øygruppe i Træna kommune i Nordland. Øygruppen har et titalls øyer og holmer, hvorav de største er Buøya, Ørkja, Nordskarven, Dørværøya, Torvøya, Bukkøya og Geitøya. Dørværtingen på Buøya er 128 meter høy. Rundt øygruppa ligger det mange skjær.
Dørvær ligger rett syd for polarsirkelen, og er den øygruppa i Træna som ligger nærmest land. Øygruppa var tidligere bosatt, men den siste innbyggeren forlot øya på 1990-tallet.
Øynavnet har trolig sin opprinnelse i et ord for fiskestim (dyrgja), eller kanskje i ordet dorg.
== Referanser == | Dørvær eller Dørværet er ei øygruppe i Træna kommune i Nordland. Øygruppen har et titalls øyer og holmer, hvorav de største er Buøya, Ørkja, Nordskarven, Dørværøya, Torvøya, Bukkøya og Geitøya. | 196,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anicetus_Andrew_Wang_Chongyi | 2023-02-04 | Anicetus Andrew Wang Chongyi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. april', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 26. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Anshun', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anicetus Andrew Wang Chongyi (født 26. oktober 1919 i Huangguoshu i Zhenning i Anshun i Guizhou i Kina, død 20. april 2017) var katolsk biskop av erkebispedømmet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.
Bispedømmet Guiyang omtales i Kina ofte som «Guizhou», ettersom kirkedistriktene der er blitt sammenslått (uten pavelig mandat) til én enhet, med sete i Guiyang.
| Anicetus Andrew Wang Chongyi (født 26. oktober 1919 i Huangguoshu i Zhenning i Anshun i Guizhou i Kina, død 20. april 2017) var katolsk biskop av erkebispedømmet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.
Bispedømmet Guiyang omtales i Kina ofte som «Guizhou», ettersom kirkedistriktene der er blitt sammenslått (uten pavelig mandat) til én enhet, med sete i Guiyang.
== Liv og virke ==
=== Prest ===
Wang var i mange år sogneprest i katedralen i Guiyang.
=== Biskop ===
Wang Chongyi ble bispeviet 4. desember 1988 i Beijing, med biskop Joseph Zong Huaide som hovedkonsekrator.
I 1995 rev myndighetene en gammel kirke i Guiyang, Nantang-kirken i Guiyang, mens katolikker protesterte fånyttes. Biskopen hadde angivelig godkjent rivingen. Han forsvant omtrent to måneder, og da han kom tilbake måtte han innlegges på sykehus. Biskopen beskrev senere sitt fravær som et «eksil» og at han hadde vært blant katolske miaofolk i perioden. En ny kirke ble oppført på stedet, og ble innviet i 2003. Med en kapasitet på 1500 besøkende er den større enn byens andre kirke, katedralen, som har rom til 1000.
=== Biskop Wangs etterfølger ===
I 2007 fikk han den 40 år gamle Paul Xiao Zejiang ved sin side som koadjutorbiskop. Han skulle overta automatisk ved biskop Wangs død eller fratreden. Paul Xiao Zeijang ble bispeviet med pavelig mandat.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Andreas Anicetus Wang Zhongyi (1919-2017) *1988
== Referanser == | Anicetus Andrew Wang Chongyi (født 26. oktober 1919 i Huangguoshu i Zhenning i Anshun i Guizhou i Kina, død 20. | 196,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Baptist_Wang_Jin | 2023-02-04 | John Baptist Wang Jin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. september', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shanxi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Baptist Wang Jin (født 22. april 1924 i Kina, død 23. september 2014) var katolsk biskop i bispedømmet Yuci/Jinzhong i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
Wang ble presteviet av den italienske fransiskanerbiskopen Petrus H. Foccacia O.F.M. av Yuci i 1951. Han virket i menigheter og underviste ved juniorseminaret i Taiyuan inntil han ble arrestert i 1965.
Etter at han ble løslatt tyve år etter, vendte han tilbake til kirkelig tjeneste i Yuci.
En pålagt justering av bispedømmegrensene førte til at det område av Yuci med flest katolikker, havnet i bispedømmet Taiyuan. Samtidig ble navnet til bispedømmet endret til Jinzhong.
Wang Jin ble bispeviet 14. september 1999 av biskop Silvester Li Jiantang av Taiyuan.
| John Baptist Wang Jin (født 22. april 1924 i Kina, død 23. september 2014) var katolsk biskop i bispedømmet Yuci/Jinzhong i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina.
Wang ble presteviet av den italienske fransiskanerbiskopen Petrus H. Foccacia O.F.M. av Yuci i 1951. Han virket i menigheter og underviste ved juniorseminaret i Taiyuan inntil han ble arrestert i 1965.
Etter at han ble løslatt tyve år etter, vendte han tilbake til kirkelig tjeneste i Yuci.
En pålagt justering av bispedømmegrensene førte til at det område av Yuci med flest katolikker, havnet i bispedømmet Taiyuan. Samtidig ble navnet til bispedømmet endret til Jinzhong.
Wang Jin ble bispeviet 14. september 1999 av biskop Silvester Li Jiantang av Taiyuan.
== Referanser == | John Baptist Wang Jin (født 22. april 1924 i Kina, død 23. | 196,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reell_modus | 2023-02-04 | Reell modus | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:X86-adresseringsmodi'] | Reell modus, også kalt reell adressemodus, er en adressemodus i 16 bit-prosessorene Intel 8086, Intel 8088, Intel 80186, Intel 80188 og deres kloner. Den er dessuten å finne i senere prosessorer bygget på x86-arkitekturen. Reell modus innebærer en 20 bit segmentert adressering av RAM med en øvre grense på 1024 kB, direkte tilgang til rutinene i BIOS og periferiutstyr, og manglende støtte for beskyttet modus og multitasking.
16-bit prosessoren Intel 80286 innførte beskyttet modus som prosessorens hovedmodus, men beholdt reell modus av kompatibilitetsgrunner. I denne modus kan operativsystemet utnytte maskinvaren for å kjøre flere programmer samtidig. Hvert program kjører i sitt eget reserverte minneområde, og er beskyttet mot å kollidere med minneområdet til andre programmer.
Ettersom x86-arkitekturen er konstruert for å være kompatibel med eldre programmer for Intel 8086 og Intel 80186, starter likevel 80286-prosessoren og dens etterfølgere fortsatt opp i reell modus. Operativsystemer som ønsker å benytte beskyttet modus eller lang modus må dermed inneholde en liten bit maskinkode skrevet for reell modus som gir prosessoren beskjed om å bytte modus.
Intel 80386 introduserte virtuell 8086 modus som gjør at programmer skrevet for kjøring av reell modus, kan kjøres under et operativsystem som ellers benytter beskyttet modus. Ettersom det er store forskjeller mellom måten reell modus og beskyttet modus forholder seg til minnet og periferiustyr, kreves det mye støtte fra operativsystemet for å få reell modus-programmer til å kjøre skikkelig.
| Reell modus, også kalt reell adressemodus, er en adressemodus i 16 bit-prosessorene Intel 8086, Intel 8088, Intel 80186, Intel 80188 og deres kloner. Den er dessuten å finne i senere prosessorer bygget på x86-arkitekturen. Reell modus innebærer en 20 bit segmentert adressering av RAM med en øvre grense på 1024 kB, direkte tilgang til rutinene i BIOS og periferiutstyr, og manglende støtte for beskyttet modus og multitasking.
16-bit prosessoren Intel 80286 innførte beskyttet modus som prosessorens hovedmodus, men beholdt reell modus av kompatibilitetsgrunner. I denne modus kan operativsystemet utnytte maskinvaren for å kjøre flere programmer samtidig. Hvert program kjører i sitt eget reserverte minneområde, og er beskyttet mot å kollidere med minneområdet til andre programmer.
Ettersom x86-arkitekturen er konstruert for å være kompatibel med eldre programmer for Intel 8086 og Intel 80186, starter likevel 80286-prosessoren og dens etterfølgere fortsatt opp i reell modus. Operativsystemer som ønsker å benytte beskyttet modus eller lang modus må dermed inneholde en liten bit maskinkode skrevet for reell modus som gir prosessoren beskjed om å bytte modus.
Intel 80386 introduserte virtuell 8086 modus som gjør at programmer skrevet for kjøring av reell modus, kan kjøres under et operativsystem som ellers benytter beskyttet modus. Ettersom det er store forskjeller mellom måten reell modus og beskyttet modus forholder seg til minnet og periferiustyr, kreves det mye støtte fra operativsystemet for å få reell modus-programmer til å kjøre skikkelig.
== Reell modus på PC ==
MS-DOS, PC-DOS, DR-DOS og beslektede operativsystemer, kjører i reell modus. De første versjonene av Microsoft Windows kjørte også i reell modus, og var grafiske brukergrensesnitt til MS-DOS. Windows/386 2.10 kjørte i beskyttet modus, og Windows 3.0 kunne kjøre i enten reell modus eller beskyttet modus. DOS-utvideren Windows 3.1x fjernet støtten for reell modus, og var det første operativsystemet med større utbredelse som krevde minimum en 80286 prosessor.
== Adressering ==
Intel 8086, Intel 8088, Intel 80186 og Intel 80188 har 16 bit registre. Samtidig er adressebussen 20 bit. 20 bit adresser genereres ved å kombinere innholdet i to 16 bit registre. I reell modus genereres adresser ved å addere et segment med et offset. Et segment i reell modus er et sammenhengende stykke RAM på 64 kB. Segment 0 starter på fysisk minneadresse 0, segment 1 på fysisk minneadresse 16, og så videre opp til segment 65535.
Formelen for generering av adresser i 8086 er:
20 bit adresse = (16 x segment) + offset
8086-prosessoren har fire 16-bit segmentregistre, CS, DS, ES og SS. CS-registeret er kodesegment-registeret og brukes sammen med IP-registeret (programtelleren) som offset for å hente instruksjoner. SS-registeret adresserer stakken, mens DS- og ES-registrene adresserer andre data. Senere har det også blitt innført to nye registre, FS og GS, som benyttes på samme måte som DS og ES.
Eksempel:
CS-register = 1000H
IP-register = 0414H
20 bit adresse = (16 x 1000H) + 0414H
= 10000H + 0414H
= 10414H
Offset-verdien kan også angis med en hardkodet verdi eller ved resultatet av noen enkle beregninger som involverer spesifikke registre og tallverdier.
Enkelte instruksjoner benytter implisitt ett av segmentregistrene, slik som stakkinstruksjonene. Det finnes regler for hva man kan bruke for å angi offset til et gitt segment-register og hvilket segment-register som benyttes med et gitt offset-register, men disse reglene har blitt lempet på i nyere prosessorer og kan ofte overstyres.
=== Pekere ===
Som et resultat av måten minnet adresseres i reell modus, benytter programmer skrevet for denne modusen to typer pekere for å angi minnelokasjoner. På engelsk klassifiseres disse som near og far (nær og fjern). Førstnevnte inneholder bare en offset-verdi og henviser til en minnelokasjon internt i det segmentet som er gjeldende, altså noe som er i nærheten. Den andre typen angir både segment og offset, og kan vise til minnelokasjoner hvor som helst. For å behandle mer enn 64 kB data er programmer nødt til å bruke pekere som angir både segment og offset.
Når pekere skrives ned slik at mennesker kan lese dem benytter man formen segment:offset. Man benytter hovedsakelig sekstentallsystemet, noe som betyr at de to 16-biters verdiene får plass i fire siffer hver. Eksempel: A000:0000 (adressen til grafikkminnet på et VGA-kort).
== Avbrudd- og unntakshåndtering ==
I reell modus finnes det en liste på opptil 256 pekere, normalt på adressen 0000:0000 som er standardverdien når prosessoren starter opp. Disse pekerne er på 4 byte og angir både segment og offset til en spesiell subrutine. De forskjellige avbruddene og unntakene er tilordnet en indeks til en peker i denne listen. Når prosessoren mottar et avbrudd eller et unntak oppstår vil den søke opp den tilhørende pekeren og utføre en spesiell type prosedyrekall til adressen angitt i denne pekeren. Subrutinen håndterer avbruddet eller unntaket og gir prosessoren beskjed om å returnere til det den holdt på med da den ble avbrutt.
Kun noen få registre lagres på stakken av prosessoren før den kaller opp avbruddsrutinen. Avbruddsrutinene må derfor selv sørge for å ikke ødelegge for programmet som kjørte da avbruddet kom ved å overskrive registre som programmet benytter. Normalt gjøres dette ved å lagre innholdet i registre avbruddsrutinene trenger på stakken, og så laste verdiene tilbake i registrene når avbruddsrutinen er ferdig.
Ettersom avbruddsrutinen i utgangspunktet benytter samme stakk som programmet som kjørte i forkant, kan den få problemer dersom programmet har fylt opp stakken eller benyttet stakkregistrene til noe annet. | Reell modus, også kalt reell adressemodus, er en adressemodus i 16 bit-prosessorene Intel 8086, Intel 8088, Intel 80186, Intel 80188 og deres kloner. Den er dessuten å finne i senere prosessorer bygget på x86-arkitekturen. | 196,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Store_Khingan | 2023-02-04 | Store Khingan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjellkjeder i Kina', 'Kategori:Indre Mongolia'] | Store Khingan (forenklet kinesisk: 大兴安岭, tradisjonell kinesisk: 大興安嶺, pinyin: Dàxīng'ānlǐng, mandsju: Amba Hinggan) er en vulkansk fjellkjede i Indre Mongolia i den nordøstre delen av Kina. Fjellkjeden er rundt 1200 km lang fra nord til sør, og blir smalere mot sør. Den skiller slettelandet i nordøst-Kina i øst fra Mongoliaplatået i vest. Området har en middelhøyde på 1200 til 1300 meter, med de høyeste toppene på 2035 meter.
Fjellkjeden er dekt av tett skog. Som øko-region er den spesiell på grunn av sin daurianske flora, en overgangsform mellom sibirsk og mandsjuriansk flora.
Hellingene er relativt godt beiteområde, og det var dette området som khitanfolket kom fra før de etablerte Liao-dynastiet på 900-tallet.
De er egentlig en fortsettelse av fjellene i de kinesiske provinsene Shanxi og Hebei, men navnet Store Hinggan benyttes om området nord for elven Sira
eller Sjara-muren. Derifra går fjellsystemet opp til Amurs nordligste bue. På den andre siden av elven fortsetter de i Stanovojfjellene. Fjellet er,
som beskrevet av Suess, å forstå som en bruddkant, som adskiller det vestenfor liggende høylandet fra det østenfor liggende nedsenkede Mandsjuria. Fjellene når ikke særlig over 2 000 m.; deres passhøyder er på 1 100-1 400 m. Fjellkjeden har for det meste kort bredde, men mot øst sender den ut noen forgreninger.
De danner en skarp grense mot ørkenlandet Gobi i vest. Fra deres kam, som heller bratt som et tak, kan man se kontrasten mellom landskapene rundt om: i nord og vest lange bølger av ensformig og naken steppe, i sør og øst terrasser som senker seg i avsatser med klipper, skoger og dalganger, og på avstand slettelandet med sine mange elver som slynger seg frem.
Flere av toppene er slukkede vulkaner, og øst for hovedfjellkjeden i Udelins dal ligger en gruppe høyder av vulkansk opphav, av kineserne kalt Luyuanshan («svovelfjellene») og av mandsjuene Ujun-Koldongi («ti koller»), som hadde vulkansk utbrudd og voldsomme jordskjelv i 1720-21, som grundig beskrevet i kinesiske kilder.
Med 1,24 milliarder kubikmeter trevirkereserver er fjellene et av Kinas viktigste skogbruksområder. Dyrerivet er rikt. Her er brunbjørn og gaupe, elg, hjort og rein, sibirflodilder og sobel, hare, jerpe og orrfugl. Her hekker også den svært sjeldne skjellfiskand (Mergus squamatus). | Store Khingan (forenklet kinesisk: 大兴安岭, tradisjonell kinesisk: 大興安嶺, pinyin: Dàxīng'ānlǐng, mandsju: Amba Hinggan) er en vulkansk fjellkjede i Indre Mongolia i den nordøstre delen av Kina. Fjellkjeden er rundt 1200 km lang fra nord til sør, og blir smalere mot sør. Den skiller slettelandet i nordøst-Kina i øst fra Mongoliaplatået i vest. Området har en middelhøyde på 1200 til 1300 meter, med de høyeste toppene på 2035 meter.
Fjellkjeden er dekt av tett skog. Som øko-region er den spesiell på grunn av sin daurianske flora, en overgangsform mellom sibirsk og mandsjuriansk flora.
Hellingene er relativt godt beiteområde, og det var dette området som khitanfolket kom fra før de etablerte Liao-dynastiet på 900-tallet.
De er egentlig en fortsettelse av fjellene i de kinesiske provinsene Shanxi og Hebei, men navnet Store Hinggan benyttes om området nord for elven Sira
eller Sjara-muren. Derifra går fjellsystemet opp til Amurs nordligste bue. På den andre siden av elven fortsetter de i Stanovojfjellene. Fjellet er,
som beskrevet av Suess, å forstå som en bruddkant, som adskiller det vestenfor liggende høylandet fra det østenfor liggende nedsenkede Mandsjuria. Fjellene når ikke særlig over 2 000 m.; deres passhøyder er på 1 100-1 400 m. Fjellkjeden har for det meste kort bredde, men mot øst sender den ut noen forgreninger.
De danner en skarp grense mot ørkenlandet Gobi i vest. Fra deres kam, som heller bratt som et tak, kan man se kontrasten mellom landskapene rundt om: i nord og vest lange bølger av ensformig og naken steppe, i sør og øst terrasser som senker seg i avsatser med klipper, skoger og dalganger, og på avstand slettelandet med sine mange elver som slynger seg frem.
Flere av toppene er slukkede vulkaner, og øst for hovedfjellkjeden i Udelins dal ligger en gruppe høyder av vulkansk opphav, av kineserne kalt Luyuanshan («svovelfjellene») og av mandsjuene Ujun-Koldongi («ti koller»), som hadde vulkansk utbrudd og voldsomme jordskjelv i 1720-21, som grundig beskrevet i kinesiske kilder.
Med 1,24 milliarder kubikmeter trevirkereserver er fjellene et av Kinas viktigste skogbruksområder. Dyrerivet er rikt. Her er brunbjørn og gaupe, elg, hjort og rein, sibirflodilder og sobel, hare, jerpe og orrfugl. Her hekker også den svært sjeldne skjellfiskand (Mergus squamatus). | Store Khingan (forenklet kinesisk: 大兴安岭, tradisjonell kinesisk: 大興安嶺, pinyin: Dàxīng'ānlǐng, mandsju: Amba Hinggan) er en vulkansk fjellkjede i Indre Mongolia i den nordøstre delen av Kina. Fjellkjeden er rundt 1200 km lang fra nord til sør, og blir smalere mot sør. | 196,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lan_Manager | 2023-02-04 | Lan Manager | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:OS/2'] | LAN Manager var et nettverks-operativsystem for OS/2 som ble utviklet av Microsoft i samarbeid med 3Com. Systemet var etterfølgeren til 3+Share som kjørte på MS-DOS.
LAN Manager benyttet protokollen Service Message Block sammen med NetBIOS Frames protocol, på samme måte som MS-NET for MS-DOS og Xenix-NET for MS-Xenix. Hewlett-Packard utviklet også en lisensiert LAN Manager/X for UNIX.
LAN Manager 2.0 ble lansert av Microsoft i 1990 med en rekke forbedringer. Versjon 2.2, som var siste versjon, var inkludert i OS/2 1.31 og var Microsofts strategiske serversystem før lanseringen av Windows NT Advanced Server i 1993.
Andre lisensierte utgaver var 3Com 3+Open, IBM LAN Server og Tapestry Torus. | LAN Manager var et nettverks-operativsystem for OS/2 som ble utviklet av Microsoft i samarbeid med 3Com. Systemet var etterfølgeren til 3+Share som kjørte på MS-DOS.
LAN Manager benyttet protokollen Service Message Block sammen med NetBIOS Frames protocol, på samme måte som MS-NET for MS-DOS og Xenix-NET for MS-Xenix. Hewlett-Packard utviklet også en lisensiert LAN Manager/X for UNIX.
LAN Manager 2.0 ble lansert av Microsoft i 1990 med en rekke forbedringer. Versjon 2.2, som var siste versjon, var inkludert i OS/2 1.31 og var Microsofts strategiske serversystem før lanseringen av Windows NT Advanced Server i 1993.
Andre lisensierte utgaver var 3Com 3+Open, IBM LAN Server og Tapestry Torus. | LAN Manager var et nettverks-operativsystem for OS/2 som ble utviklet av Microsoft i samarbeid med 3Com. Systemet var etterfølgeren til 3+Share som kjørte på MS-DOS. | 196,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Bardal | 2023-02-04 | Anders Bardal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiidrett', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i skihopp', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Verdensmestere i skihopping', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen'] | Anders Bardal (født 24. august 1982 i Steinkjer) er en norsk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen i 2001, og vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2011/12. Han ble verdensmester i normalbakke i 2013 og i laghopp i 2015 og har seks VM-sølv i laghopp og syv norske mesterskap individuelt og ett i laghopp.
Han har en personlig bestenotering på 227 meter fra kvalifiseringen i Planica i 2011. I Planica i 2008 hoppet han 232,5 meter, men måtte ned med en arm i snøen, og hoppet 230 meter i samme bakke i 2013, men fikk fall.
| Anders Bardal (født 24. august 1982 i Steinkjer) er en norsk tidligere skihopper. Han debuterte i verdenscupen i 2001, og vant verdenscupen sammenlagt sesongen 2011/12. Han ble verdensmester i normalbakke i 2013 og i laghopp i 2015 og har seks VM-sølv i laghopp og syv norske mesterskap individuelt og ett i laghopp.
Han har en personlig bestenotering på 227 meter fra kvalifiseringen i Planica i 2011. I Planica i 2008 hoppet han 232,5 meter, men måtte ned med en arm i snøen, og hoppet 230 meter i samme bakke i 2013, men fikk fall.
== Karriere ==
Bardal tok sølv i junior-VM i laghopp i Štrbské Pleso i 2000. Han tok dobbelt NM-gull i 2002 og deltok i OL 2002 i Salt Lake City. Han vant kontinentalcupen sammenlagt i 2004/05 og 2005/06, og han vant sitt første verdenscuprenn 27. januar 2008 i polske Zakopane.
Han tok sølv i laghopp i VM i Sapporo 2007 sammen med Roar Ljøkelsøy, Tom Hilde og Anders Jacobsen, bronse i laghopp i skiflygingsmesterskapet i 2008, før han gjentok sølvbedriften både i Ski-VM 2009 og i VM i skiflyging 2010.
Etter 7.-plassen i den tysk-østerrikske hoppuken i 2008, samt 5.-plass totalt i verdenscupen det samme året, gikk det nedover. I 2009 ble Bardal nummer 9 i verdenscupen totalt, og i 2010-sesongen endte det med en beskjeden 36.-plass. I 2011 derimot, skulle det snu og han kronet sesongen med en ny 10.-plass totalt i verdenscupen.
I Ski-VM 2011 i Oslo vant Norge sølv i både normalbakke og stor bakke, med Bardal på laget. De andre på det norske laget i normalbakken var Bjørn Einar Romøren, Anders Jacobsen og Tom Hilde. I stor bakke var Romøren bytta ut til fordel for Johan Remen Evensen. VM-gullet gikk til Østerrike i begge bakkene.
=== Oppsvinget med Stöckl ===
Etter 2011-sesongen forlot Mika Kojonkoski stillingen som treneren for det norske hopplandslaget og den unge østerrikeren Alexander Stöckl ble ansatt kort tid etter. Etter en god treningsperiode sommeren og høsten 2011, og med en ny satsteknikk der en skulle få mer kraft ved hoppkanten ved å balansere litt lenger bakpå i satsøyeblikket, fikk Bardal sitt virkelige øyeblikk i 2012-sesongen. Bardal som hadde deltatt i verdenscupen i elleve år hadde bare én verdenscupseier, fra 2008. 17. desember 2011 i Engelberg i Sveits fikk han sin andre verdenscupseier i karrieren, og 15. januar 2012 i Bad Mitterndorf i Østerrike, kom hans tredje verdenscupseier. Hans fjerde kom 12. februar 2012 i Willingen, i et renn som ble dramatisk siden verdenscuplederen Andreas Kofler ikke greide å komme seg til andre omgang, med det resultat at Bardal tok over ledelsen i verdenscupen. Bardal fulgte opp med en 12.-plass i Heini-Klopfer-bakken i Oberstdorf i det siste rennet før VM i Vikersund. Der endte han på 7.-plass individuelt og 4.-plass i lag. Etter VM fulgte det noen nervepirrende runder før Anders Bardal kunne ta imot kula for Verdenscupen 2011/12 i Planica 18. mars. Den ble utdelt av hopplegenden Bjørn Wirkola. Bardal ble den tredje norske vinneren av verdenscupen i hopp, den første var Vegard Opaas (1986/87), og den andre var Espen Bredesen (1993/94). Etter seieren i verdenscupen ble Bardal tildelt Olavstatuetten. Han ble nr. 3 i Sommer Grand Prix 2013 sammenlagt.
I VM 2013 i Val di Fiemme tok Bardal gull i normalbakke. Det var første norske VM-gull i normalbakke siden Bjørn Wirkola i 1966.I Vinter-OL 2014 i Sotsji fikk han bronse i normalbakke, bak Kamil Stoch og Peter Prevc. Samme år ble det sølv i VM i skiflyging i Harrachov, etter at kun to av fire omganger ble gjennomført pga. dårlige værforhold. Tyske Severin Freund ble verdensmester.
I VM 2015 i Falun hoppet Bardal på det norske laget som tok gull i laghopp. De andre på laget var Anders Fannemel, Anders Jacobsen og Rune Velta. Bardal hoppet også på det norske laget som tok sølv i laghopp for mikslag. De andre på laget var Line Jahr, Maren Lundby og Rune Velta. Under Holmenkollrennene i 2015 ble Bardal tildelt Holmenkollmedaljen. Han la opp i 2015.
=== Verdenscupseire ===
== Priser, utmerkelser og nominasjoner ==
2013: Nominert til «Årets navn» under Idrettsgallaen 2013
2013: Nominert til «Årets mannlige utøver» under Idrettsgallaen 2013
2012: Tildelt Olavstatuetten
2015: Tildelt Holmenkollmedaljen
== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anders Bardal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Anders Bardal på Internet Movie Database
(de) Anders Bardal – Munzinger Sportsarchiv
(en) Anders Bardal – Olympedia
(en) Anders Bardal – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anders Bardal – FIS (skihopping)
(pl) Anders Bardal – skijumping.pl | Bardal er ei bygd i Leirfjord kommune på Helgeland. Bygda ligger på sørsida av Ranfjorden ved utløpet av Bardalselva. | 196,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T.J._Hooker | 2023-02-04 | T.J. Hooker | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Politi-TV-serier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på ABC', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA'] | T.J. Hooker er en amerikansk kriminalserie som gikk på ABC fra 1982 til 1985 og på CBS fra 1985 til 1986. Serien handlet om den velrenommert politietterforskeren T.J. Hooker som var ansatt ved et amerikansk politidistrikt. Han arbeidet ofte sammen med to yngre kollegaer, en kvinnelig og en mannlig. Hovedrollen som T.J. Hooker ble spilt av William Shatner, mens hans to yngre kollegaer ble spilt av Heather Locklear og Adrian Zmed. Serien ble skapt av Rick Husky, mens den kjente TV-produsenten Aaron Spelling var executive producer.
Serien fikk lite oppmerksomhet i Norge. Den ble sendt på TV3 fra 1995.
| T.J. Hooker er en amerikansk kriminalserie som gikk på ABC fra 1982 til 1985 og på CBS fra 1985 til 1986. Serien handlet om den velrenommert politietterforskeren T.J. Hooker som var ansatt ved et amerikansk politidistrikt. Han arbeidet ofte sammen med to yngre kollegaer, en kvinnelig og en mannlig. Hovedrollen som T.J. Hooker ble spilt av William Shatner, mens hans to yngre kollegaer ble spilt av Heather Locklear og Adrian Zmed. Serien ble skapt av Rick Husky, mens den kjente TV-produsenten Aaron Spelling var executive producer.
Serien fikk lite oppmerksomhet i Norge. Den ble sendt på TV3 fra 1995.
== Handling ==
T.J. Hooker er en velrenommert politimann som har avansert til politietterforsker. Men da hans partner blir drept bestemmer han seg for å begynne som patrolmann igjen for å bekjempe forbryterne på gata. Han får fast følge av de to nyutdannede politioffiserene Vince Romano og Stacy Sheridan. Til tross for den store aldersforskjellen blir de et godt team.
== Seertall ==
Serien ble en moderat suksess målt etter seertall og var bare på topp-30 lista det første sendeåret.
Rangering basert på seertall (USA)
(-) = utenfor topp 30 lista
== I rollene ==
William Shatner — Sergeant T.J. (Thomas Jefferson) Hooker
Adrian Zmed — Officer Vince Romano
Heather Locklear — Officer Stacy Sheridan
Richard Herd — Captain Dennis Sheridan
James Darren — Officer Jim Corrigan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) T.J. Hooker på Internet Movie Database
(en) T.J. Hooker på Metacritic | T.J. | 196,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sissel_Westnes | 2023-02-04 | Sissel Westnes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Solveig Sissel Westnes (født 7. mars 1945 i Oslo) er en norsk ballettdanser og instruktør.
Som fireåring startet hun i lære ved Alfhild Grimsgaards ballettskole. Hun tok examen artium ved Grefsen høiere skole. Hun begynte i Giselle. Mest av alt danset hun i Nasjonalballetten (1967–87).
Hun danset med koreografen Flemming Flindt i Brudeferden i Hardanger og den verdenskjente Rudolf Nurejev som koreograf i Don Quijote (1981). Hennes avskjedsforestilling var Nøtteknekkeren (1988), hvorpå hun i mange år var instruktør ved samme sted (N.balletten).
| Solveig Sissel Westnes (født 7. mars 1945 i Oslo) er en norsk ballettdanser og instruktør.
Som fireåring startet hun i lære ved Alfhild Grimsgaards ballettskole. Hun tok examen artium ved Grefsen høiere skole. Hun begynte i Giselle. Mest av alt danset hun i Nasjonalballetten (1967–87).
Hun danset med koreografen Flemming Flindt i Brudeferden i Hardanger og den verdenskjente Rudolf Nurejev som koreograf i Don Quijote (1981). Hennes avskjedsforestilling var Nøtteknekkeren (1988), hvorpå hun i mange år var instruktør ved samme sted (N.balletten).
== Premier ==
Dansekritikerprisen 1978 for Swanhilda i Coppelia | Solveig Sissel Westnes (født 7. mars 1945 i Oslo) er en norsk ballettdanser og instruktør. | 196,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ron_Northcott | 2023-02-04 | Ron Northcott | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske curlingspillere', 'Kategori:Fødsler 31. desember', 'Kategori:Fødsler i 1935', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of Canada', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ronald Charles Northcott (født 31. desember 1935 i Innisfail i Alberta) er en canadisk curlingspiller. Han er canadisk mester tre ganger, og har tre VM-gull for Canada: i Scotch cup 1966, VM 1968 og VM 1969. For dette har han blitt medlem av Canadas Hall of Fame.
Northcott begynt med curling da han gikk på high school, i en alder av 15 år. Han representerte provinsen Alberta ved seks canadiske mesterskap. Senere skippet han Canada til VM-gull i 1966, 1968 og 1969.
Northcott er utnevnt til medlem av Order of Canada.
| Ronald Charles Northcott (født 31. desember 1935 i Innisfail i Alberta) er en canadisk curlingspiller. Han er canadisk mester tre ganger, og har tre VM-gull for Canada: i Scotch cup 1966, VM 1968 og VM 1969. For dette har han blitt medlem av Canadas Hall of Fame.
Northcott begynt med curling da han gikk på high school, i en alder av 15 år. Han representerte provinsen Alberta ved seks canadiske mesterskap. Senere skippet han Canada til VM-gull i 1966, 1968 og 1969.
Northcott er utnevnt til medlem av Order of Canada.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ron Northcott – Canada Sports Hall of Fame
(en) Ron Northcott – World Curling Tour
(en) Ron Northcott – World Curling Federation | Ronald Charles Northcott (født 31. desember 1935 i Innisfail i Alberta) er en canadisk curlingspiller. | 196,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elias_Nikolaus_Ammerbach | 2023-02-04 | Elias Nikolaus Ammerbach | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1597', 'Kategori:Fødsler i 1530', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Naumburg an der Saale', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske organister'] | Elias Nikolaus Ammerbach (1530–1597) var en tysk organist og arrangør fra renessansen.
| Elias Nikolaus Ammerbach (1530–1597) var en tysk organist og arrangør fra renessansen.
== Liv og virke ==
Ammerbach studerte ved Universitetet i Leipzig (1548–1549) og var deretter organist i Thomaskirken i Leipzig, sannsynligvis hele livet. I forordet til en utgivelse orgeltablatur fra 1671 står angitt at han gjorde studiereiser i utlandet, men ut over det er ingenting kjent.
Ammerbach utviklet det som i dag er kjent som ny tysk orgeltabulatur og som ble brukt fram til 1700-tallet. Systemet bruker bokstavnotasjon for tonehøyden med rytme-symboler plassert over. Det er ukjent om Ammerbach selv komponerte, det eksisterer ingen musikk med hans signatur. Tabulaturene han publiserte inkluderer arrangementer av populære komponister fra midten av 1500-tallet, blant annet Ludwig Senfl, Heinrich Isaac, Josquin des Prez, Clemens non Papa, og ikke minst Orlando di Lasso.
Ammerbach publiserte den første trykte bok med orgelmusikk i Tyskland.
Ammerbachs verdslige utgivelser har tyske titler, de kirkelige verkene har latinske. I hans siste utgivelse (1583) er det et stort antall italienske madrigaler arrangert for klaviatur.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Arrey von Dommer: «Ammerbach, Elias Nikolaus». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 402 f.
== Litteratur ==
(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Ammerbach, Elias Nikolaus» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 147.
== Eksterne lenker ==
(de) Elias Nikolaus Ammerbach i Deutsche Biographie
(en) Fritt tilgjengelige noter av Elias Nikolaus Ammerbach i International Music Score Library Project | Elias Nikolaus Ammerbach (1530–1597) var en tysk organist og arrangør fra renessansen. | 196,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Strykejernet_kunstskole | 2023-02-04 | Strykejernet kunstskole | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Private videregående skoler i Oslo', 'Kategori:Sider med kart'] | Strykejernet kunstskole (også kjent som Strykejernet maleskole) er en privatskole i Oslo med kunstfag som spesialitet. Skolen, som er godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet og Statens lånekasse for utdanning, gir ett- og to-årig undervisning innen maleri, tegning, grafikk, skulptur, elektronisk kunst (video) og andre kunstformer.
Skolen samarbeider med prosjektskolen kunstskole om kunstnersenteret Can Serrat i Catalonia.
Gjennom prosjektet «Kunst i offentlig rom» har elevene fått vise arbeider på godt besøkte steder, f.eks t-banestasjoner, torg og kafeer.
Skolen har lokaler i et eldre industrianlegg ved Akerselva (Brenneriveien 9). I tillegg til undervisningslokaler administrerer også skolen galleriene Galleri Autonom og Galleri Brenneriet, der elever stiller ut arbeidene sine. Skolen huser også kulturhuset Ingensteds som leies ut til eksterne arrangementer.
| Strykejernet kunstskole (også kjent som Strykejernet maleskole) er en privatskole i Oslo med kunstfag som spesialitet. Skolen, som er godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet og Statens lånekasse for utdanning, gir ett- og to-årig undervisning innen maleri, tegning, grafikk, skulptur, elektronisk kunst (video) og andre kunstformer.
Skolen samarbeider med prosjektskolen kunstskole om kunstnersenteret Can Serrat i Catalonia.
Gjennom prosjektet «Kunst i offentlig rom» har elevene fått vise arbeider på godt besøkte steder, f.eks t-banestasjoner, torg og kafeer.
Skolen har lokaler i et eldre industrianlegg ved Akerselva (Brenneriveien 9). I tillegg til undervisningslokaler administrerer også skolen galleriene Galleri Autonom og Galleri Brenneriet, der elever stiller ut arbeidene sine. Skolen huser også kulturhuset Ingensteds som leies ut til eksterne arrangementer.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Skolens nettsted | Strykejernet kunstskole (også kjent som Strykejernet maleskole) er en privatskole i Oslo med kunstfag som spesialitet. Skolen, som er godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet og Statens lånekasse for utdanning, gir ett- og to-årig undervisning innen maleri, tegning, grafikk, skulptur, elektronisk kunst (video) og andre kunstformer. | 196,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lough_Bane | 2023-02-04 | Lough Bane | ['Kategori:53°N', 'Kategori:7°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Innsjøer i Republikken Irland', 'Kategori:Meath', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Westmeath'] | Lough Bane (irsk: An Loch Bán) er en innsjø (på engelsk lough) på grensa mellom grevskapene Meath og Westmeath i Irland. Grensa mellom de to grevskapene går fra øst til vest, gjennom midten av innsjøen.
Motorsport er forbudt på Lough Bane.
| Lough Bane (irsk: An Loch Bán) er en innsjø (på engelsk lough) på grensa mellom grevskapene Meath og Westmeath i Irland. Grensa mellom de to grevskapene går fra øst til vest, gjennom midten av innsjøen.
Motorsport er forbudt på Lough Bane.
== Eksterne lenker ==
Westmeath County Council information;laws, etc
Ordenance Survey of Ireland (Map no.42) | Lough Bane (irsk: An Loch Bán) er en innsjø (på engelsk lough) på grensa mellom grevskapene Meath og Westmeath i Irland. Grensa mellom de to grevskapene går fra øst til vest, gjennom midten av innsjøen. | 196,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steven_Chu | 2023-02-04 | Steven Chu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P1960 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barack Obamas regjering', 'Kategori:Fysikere fra USA', 'Kategori:Fødsler 28. februar', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)', 'Kategori:Nobelprisvinnere fra USA', 'Kategori:Personer fra St. Louis', 'Kategori:Personer fra USA av kinesisk opphav', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:USAs energiministre'] | Steven Chu (kinesisk: 朱棣文; pinyin: Zhū Dìwén) (født 28. februar 1948 i St. Louis i Missouri) er en amerikansk fysiker og demokratisk politiker.
Han har doktorgrad i fysikk fra University of California, Berkeley fra 1976. I 1987 ble han professor ved Stanford University. Som forsker er han særlig kjent for sitt arbeid innen kjøling og lagring av atomer med laserlys, som han ble tildelt Nobelprisen i fysikk for i 1997. Han delte prisen med amerikanske William D. Phillips og franske Claude Cohen-Tannoudji.
Chu var energiminister under president Barack Obama 2009–2013. Chu er en uttalt tilhenger av mer forskning på fornybar energi og kjernekraft. Han mener at utfasing av fossilt brensel er avgjørende for å hindre global oppvarming.Chu er av kinesisk avstamning, og har sin kinesiske hjemstavn i Taicang i Jiangsu.
| Steven Chu (kinesisk: 朱棣文; pinyin: Zhū Dìwén) (født 28. februar 1948 i St. Louis i Missouri) er en amerikansk fysiker og demokratisk politiker.
Han har doktorgrad i fysikk fra University of California, Berkeley fra 1976. I 1987 ble han professor ved Stanford University. Som forsker er han særlig kjent for sitt arbeid innen kjøling og lagring av atomer med laserlys, som han ble tildelt Nobelprisen i fysikk for i 1997. Han delte prisen med amerikanske William D. Phillips og franske Claude Cohen-Tannoudji.
Chu var energiminister under president Barack Obama 2009–2013. Chu er en uttalt tilhenger av mer forskning på fornybar energi og kjernekraft. Han mener at utfasing av fossilt brensel er avgjørende for å hindre global oppvarming.Chu er av kinesisk avstamning, og har sin kinesiske hjemstavn i Taicang i Jiangsu.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Steven Chu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nobelprisen i fysikk 1997 hos Nobelprize.org
(en) Steven Chu hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1997
Steven Chus biografi hos USAs energidepartement | Steven Chu (kinesisk: 朱棣文; pinyin: Zhū Dìwén) (født 28. februar 1948 i St. | 196,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kj%C3%B8pekraft | 2023-02-04 | Kjøpekraft | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Makroøkonomi', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2017-01', 'Kategori:Økonomistubber'] | Kjøpekraft (også kjent som disponibel reallønn) er nettoinntekten man har igjen etter fratrekk av skatter og prisstigning.
Utviklingen av kjøpekraften påvirkes av mange faktorer. Deriblant lønn, priser, skatt og avgifter, overføringer, inflasjon og renteutvikling.
Lønnsutviklingen må tilsvare utviklingen av de andre faktorene for å opprettholde kjøpekraften. Økning av kjøpekraft skjer når lønnsutviklingen er høyere enn de andre faktorene.
| Kjøpekraft (også kjent som disponibel reallønn) er nettoinntekten man har igjen etter fratrekk av skatter og prisstigning.
Utviklingen av kjøpekraften påvirkes av mange faktorer. Deriblant lønn, priser, skatt og avgifter, overføringer, inflasjon og renteutvikling.
Lønnsutviklingen må tilsvare utviklingen av de andre faktorene for å opprettholde kjøpekraften. Økning av kjøpekraft skjer når lønnsutviklingen er høyere enn de andre faktorene.
== Økonomi ==
Innen økonomifaget defineres kjøpekraft som det antall varer eller tjenester som kan kjøpes for en pengeenhet. Hvis man for eksempel sammenligner antall brød man fikk for en krone i 1950 mot antall brød man får i dag, hadde en krone større kjøpekraft i 1950, fordi man ville fått flere brød for pengene.
Hvis inflasjonen øker, mens inntekten holder seg stabil, faller inntektens kjøpekraft (reallønnen). Men hvis inntekten øker mer enn inflasjonen, øker inntektens kjøpekraft (reallønnen).
== Finansiell kjøpekraft ==
Finansiell kjøpekraft er summen av disponibel kapital og kredittevne. Det gjelder for både forvaltning, bedrifter og konsumenter. | Kjøpekraft (også kjent som disponibel reallønn) er nettoinntekten man har igjen etter fratrekk av skatter og prisstigning. | 196,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lough | 2023-02-04 | Lough | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Innsjøer i Republikken Irland', 'Kategori:Irsk kultur'] | En lough er en innsjø på Irland eller i England, mens en sea lough kan være en fjord, elvemunning, bukt eller vik.
Lough er en irsk-engelsk form av det gammelirske ordet loch, som betyr innsjø eller bukt. Formen Loch ble også benyttet på irskengelsk eller skotskengelsk. Lough ble også benyttet om innsjøer lengst nord i England.
| En lough er en innsjø på Irland eller i England, mens en sea lough kan være en fjord, elvemunning, bukt eller vik.
Lough er en irsk-engelsk form av det gammelirske ordet loch, som betyr innsjø eller bukt. Formen Loch ble også benyttet på irskengelsk eller skotskengelsk. Lough ble også benyttet om innsjøer lengst nord i England.
== Lough i Irland ==
Nesten alle innsjøer og vann på Irland blir kalt «lough» på den angeliserte formen. Lough Neagh i Ulster er den største innsjøen på De britiske øyer. De tre innsjøene langs elva Shannon er Lough Allen, Lough Ree og Lough Derg. Den øvre og nedre Lough Erne er to etterfølgende innsjøer i Fermanagh, et område som ofte ble kalt «Innsjødistriktet på Irland.
Av Sea loughs finner man blant annet Lough Swilly og Lough Foyle.
== Lough i England ==
Nord i England blir lough benyttet om enkelte innsjøer og andre stedsnavn. Mange av disse ligger i nærheten av Hadrians mur og i Lake District.
== I etternavn ==
Lough er i seg selv også et irsk etternavn, og inngår i flere forskjellige former, som Loughan, Lougheed, Loughlin, Loughman, Loughnan, Loughnane, Loughney, Loughran og Loughrey. Lough i irske etternavn kan uttales på mange forskjellige måter: law, loch, low, lowe, loth. Dette fordi ordet lough inneholder firebokstavskombinasjonen ough, som kan uttales på opptil ti forskjellige måter i britisk engelsk.
== Se også ==
Bukt
Elvemunning
Fjord
Innsjø
Loch
== Eksterne lenker ==
(en) Lakes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | En lough er en innsjø på Irland eller i England, mens en sea lough kan være en fjord, elvemunning, bukt eller vik. | 196,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ntgenstr%C3%A5ling | 2023-02-04 | Røntgenstråling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Elektromagnetisk stråling', 'Kategori:Eponymer', 'Kategori:Ioniserende stråling', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Radiologi', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Viktige stubber'] | For informasjon om målenheten røntgen, se Røntgen (mål).
Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling eller fotoner med en bølgelengde mellom 0,01 og 10 nm. I røntgenmaskiner produseres den ved nedbremsing av elektroner og kalles derfor bremsestråling. Fra en glødetråd i en evakuert glassbeholder akselereres elektroner med høyspenning mot en anode. Når elektronene treffer anoden bremses de; vekselvirker med materialet i anoden og sender ut bremsestråling. Høyspenningene som akselererer elektronene er fra 10 kV til 400 kV. I røntgendiagnostikk benyttes høyspenninger fra 30 kV til 150 kV.
Røntgenstrålene ble oppdaget 8. november 1895 av den tyske vitenskapsmannen Wilhelm Conrad Röntgen.
Da Röntgen oppdaget røntgenstråling, var han ikke klar over hva det var og kalte det derfor X-Strahlen (ukjente stråler), en betegnelse som i oversatt utgave er beholdt i engelsk (X-ray). Røntgenstråler kan trenge gjennom materialer og stoffer som er ugjennomtrengelige for synlig lys. Strålingen blir laget ved hjelp av et røntgenrør. Røntgenstråler kan avdekke egenskaper i materialene ved at røntgenstrålene blir absorbert forskjellig av materialer avhengig av dens egenskaper. Atomer med høyt atomnummer absorberer mer enn atomer med lave atomnummer. For eksempel absorberer kalsium vesentlig bedre enn karbon. I bildet av hånden blir ben lyse, mens vevet rundt er grått. Røntgenstråler brukes eksempelvis ved CT av kroppen og mammografi.
Et røntgenrør er et glassrør med en positiv og en negativ elektrode. Det er lufttomt inne i røret slik at elektronene ikke møter hindringer når de går fra den negative til den positive elektroden. Med en spenning på opptil flere hundre tusen volt får elektronene svært stor fart før de kolliderer med den tunge positive elektroden. I kollisjonen får elektronene en kraftig oppbremsing, og de avgir energien son som stråling. Strålingen fra elektronene er EM-stråling med kortere bølgelengde og større energi enn UV-stråling. Denne strålingen kaller vi røntgenstråling. Røntgenstrålingen er så energirik at den kan trenge gjennom kroppen. I store doser kan røntgenstråling være skadelig. se ioniserende stråling
| For informasjon om målenheten røntgen, se Røntgen (mål).
Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling eller fotoner med en bølgelengde mellom 0,01 og 10 nm. I røntgenmaskiner produseres den ved nedbremsing av elektroner og kalles derfor bremsestråling. Fra en glødetråd i en evakuert glassbeholder akselereres elektroner med høyspenning mot en anode. Når elektronene treffer anoden bremses de; vekselvirker med materialet i anoden og sender ut bremsestråling. Høyspenningene som akselererer elektronene er fra 10 kV til 400 kV. I røntgendiagnostikk benyttes høyspenninger fra 30 kV til 150 kV.
Røntgenstrålene ble oppdaget 8. november 1895 av den tyske vitenskapsmannen Wilhelm Conrad Röntgen.
Da Röntgen oppdaget røntgenstråling, var han ikke klar over hva det var og kalte det derfor X-Strahlen (ukjente stråler), en betegnelse som i oversatt utgave er beholdt i engelsk (X-ray). Røntgenstråler kan trenge gjennom materialer og stoffer som er ugjennomtrengelige for synlig lys. Strålingen blir laget ved hjelp av et røntgenrør. Røntgenstråler kan avdekke egenskaper i materialene ved at røntgenstrålene blir absorbert forskjellig av materialer avhengig av dens egenskaper. Atomer med høyt atomnummer absorberer mer enn atomer med lave atomnummer. For eksempel absorberer kalsium vesentlig bedre enn karbon. I bildet av hånden blir ben lyse, mens vevet rundt er grått. Røntgenstråler brukes eksempelvis ved CT av kroppen og mammografi.
Et røntgenrør er et glassrør med en positiv og en negativ elektrode. Det er lufttomt inne i røret slik at elektronene ikke møter hindringer når de går fra den negative til den positive elektroden. Med en spenning på opptil flere hundre tusen volt får elektronene svært stor fart før de kolliderer med den tunge positive elektroden. I kollisjonen får elektronene en kraftig oppbremsing, og de avgir energien son som stråling. Strålingen fra elektronene er EM-stråling med kortere bølgelengde og større energi enn UV-stråling. Denne strålingen kaller vi røntgenstråling. Røntgenstrålingen er så energirik at den kan trenge gjennom kroppen. I store doser kan røntgenstråling være skadelig. se ioniserende stråling
== Se også ==
Røntgen (mål)
CT
Ioniserende stråling | X-Ray er et brukerstyrt ungdomskulturhus i bydel Grünerløkka i Oslo. Stedet, som blei etablert i 1994, ligger i en tidligere brusfabrikk i Brenneriveien (adresse Maridalsveien 3). | 196,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lorraine_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Lorraine (andre betydninger) | ['Kategori:Pekere'] | Lorraine kan referere til:
Lorraine, en fransk region
hertugdømmet Lothringen
Lorraine (Quebec)
Lorraine (Ontario)
Lorraine (navn), et kvinnenavn
Lorraine (band), et norsk band | Lorraine kan referere til:
Lorraine, en fransk region
hertugdømmet Lothringen
Lorraine (Quebec)
Lorraine (Ontario)
Lorraine (navn), et kvinnenavn
Lorraine (band), et norsk band | Lorraine kan referere til: | 196,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colt_M1903_Pocket_Hammerless | 2023-02-04 | Colt M1903 Pocket Hammerless | ['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Colt', 'Kategori:Pistoler', 'Kategori:Skytevåpen fra USA'] | Colt Model 1903 Pocket Hammerless er en selvladende pistol kamret i kaliber .32 ACP.
Disse var populære sivile skytevåpen, ble delvis brukt av politi og ble også tatt inn som selvforsvarspistoler for høyere offiserer i det amerikanske militærvesen fra 1940-tallet til 1970-tallet, da lagrene var tomme. Generalene Eisenhower, George Marshall og Patton var noen av de som hadde slike. Omtrentlig 570 000 av disse pistolene ble produsert mellom 1903 og 1945, i fem ulike typer. Våpenmagasinet holder 8 patroner.
Pistolen ble også laget i Belgia av Fabrique Nationale under navnet Browning M1903.
| Colt Model 1903 Pocket Hammerless er en selvladende pistol kamret i kaliber .32 ACP.
Disse var populære sivile skytevåpen, ble delvis brukt av politi og ble også tatt inn som selvforsvarspistoler for høyere offiserer i det amerikanske militærvesen fra 1940-tallet til 1970-tallet, da lagrene var tomme. Generalene Eisenhower, George Marshall og Patton var noen av de som hadde slike. Omtrentlig 570 000 av disse pistolene ble produsert mellom 1903 og 1945, i fem ulike typer. Våpenmagasinet holder 8 patroner.
Pistolen ble også laget i Belgia av Fabrique Nationale under navnet Browning M1903.
== Eksterne lenker ==
(en) Colt Model 1903 Hammerless – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Colt Model 1903 Hammerless – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Sam Lisker's ColtAutos.com
Modern Firearms – Browning M.1903 Arkivert 24. oktober 2007 hos Wayback Machine. | | type = Pistol | 196,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grzegorz | 2023-02-04 | Grzegorz | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Grzegorz er en polsk form av Gregor, som har opprinnelse i det greske mannsnavnet Grigórios (Γρηγόριος), dannet av grigoros (γρηγορος), «vaktsom».
| Grzegorz er en polsk form av Gregor, som har opprinnelse i det greske mannsnavnet Grigórios (Γρηγόριος), dannet av grigoros (γρηγορος), «vaktsom».
== Utbredelse ==
Grzegorz er et svært vanlig navn i Polen.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Grzegorz og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Grzegorz Lato (f. 1950), polsk fotballspiller
Grzegorz Turnau (f. 1967), polsk sanger, musiker og komponist
Grzegorz Jonkajtys (f. 1972), polsk animatør
Grzegorz Micuła, polsk reisebokforfatter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Grzegorz
(en) Think Baby Names: Grzegorz | | kjønn = mann | 196,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 14. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 20. | 196,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 15. serierunde i Tippeligaen 2009 startet onsdag 24. | 196,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 16. serierunde i Tippeligaen 2009 startet søndag 28. | 196,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 17. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 4. | 196,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 18. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 11. | 196,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Commodore_64 | 2023-02-04 | Commodore 64 | ['Kategori:1982 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Commodore International', 'Kategori:Historiske datamaskiner', 'Kategori:IT-relaterte introduksjoner i 1982'] | Commodore 64 (C64, CBM 64) er en 8-biters datamaskin fra det amerikanske firmaet Commodore. Den ble lansert i 1982, og var en av de første personlige datamaskiner som var billig nok til at de ble allemannseie. Da Commodore Computers Norge halverte prisen på C64 høsten 1983 tok salget av for alvor i Norge. Commodore står også i en nostalgisk særstilling for hobby-programmerere og spillentusiaster verden over, og var for mange inngangsporten til «dataverdenen».
| Commodore 64 (C64, CBM 64) er en 8-biters datamaskin fra det amerikanske firmaet Commodore. Den ble lansert i 1982, og var en av de første personlige datamaskiner som var billig nok til at de ble allemannseie. Da Commodore Computers Norge halverte prisen på C64 høsten 1983 tok salget av for alvor i Norge. Commodore står også i en nostalgisk særstilling for hobby-programmerere og spillentusiaster verden over, og var for mange inngangsporten til «dataverdenen».
== Fakta om maskinen ==
Introdusert: januar 1982
Lansert: september 1982
Antall: Mer enn 17 millioner
Pris: cirka 6000 NOK 1982, 3300 NOK i november 1984, 3000 NOK i 1987
prosessor: MOS 6510, 1MHz
Lyd: SID 6581/8580, 3 kanaler
RAM: 64K (65 536 bytes).
Grafikk: 25 X 40 (tekst), 320 X 200, 16 farger (grafikk)
Tilkoplinger: TV, RGB og komposittvideo, 2 styrepinner, port for programvare, seriell utstyrsport
Tilleggsutstyr: kassettspiller, skriver, modem, diskettstasjon, monitor
Operativsystem: Commodore BASIC V2 (Man kunne også kjøpe GEOS, et grafisk brukergrensesnitt)
== Historie ==
MOS Technology, Inc. var et selskap som var kjøpt opp av Commodore Business Machines for å lage elektroniske datakomponenter. I 1981 hadde MOS Technology startet et prosjekt for å lage lyd- og grafikkbrikker for en nestegenerasjons spillkonsoll, etter at Atari på slutten av 1970-årene hadde hatt stor suksess med spillkonsollet Atari 2600. Jack Tramiel, daværende sjef for Commodore, var overbevist om at man heller burde burde satse på en ny maskin som kunne erstatte forgjengeren Commodore VIC-20. Tramiel ville ha en maskin med 64 kilobyte RAM, det dobbelte av hva som var vanlig på den tiden. Det ville bli dyrt med så mye minne, men Tramiel forstod at prisen på minne ville falle før maskinen kom i salg.
Prototypen av Commodore 64-maskinen ble lansert på messen "The Consumer Electronics Show" i januar 1982. Prisen var satt til 595 amerikanske dollar, og i august samme år kom maskinen i salg. Da denne hjemmedatamaskinen kom til Norge kostet den omtrent 6000 kroner i butikken. I begynnelsen av 1983 ble prisen senket til omtrent 4000 kroner, og i november 1984 kunne den kjøpes for 3300 kroner, inkludert trafo og norsk brukerveiledning. Prisen ble justert ned i alt fire ganger i løpet av tiden Commodore 64 var til salgs i norske butikker. Det skyldtes nok ikke dårlig prisfastsetting fra Commodore, men heller det faktum at maskinen overlevde et helt tiår i salg. Salget fortsatte frem til produksjonen stanset i 1992, like før Commodore Business Machines gikk konkurs.
== SX-64 Portabel ==
Commodore 64 kom også i en bærbar variant. Det var en kompakt boks med innebygget sekstommers fargeskjerm og en enkel diskettstasjon med kapasitet på 170 kilobyte. Modellen ble i november 1984 solgt i butikkene for 9996 kroner.
== Norsk programvare ==
ONLINE-64 var et kommunikasjonsprogram utgitt av Norbit Elektronikk i Steinkjer. På 80-tallet var dette programmet regnet som suverent i forhold til andre slike programmer fordi det hadde en lagringskapasitet på 32K hvor nedlastet data fra f.eks. Compuserve i USA kunne bli lest etter at man hadde koblet seg av telefonlinjen og dermed kunne spare penger i telefonutgifter. Et eksemplar av ONLINE-64 finnes selv idag, men da på kassett.
== Hobbyprogrammering ==
Hjemmedatamaskiner som Commodore 64 skilte seg ut fra spillkonsoller ved tastaturet som disse maskinene var utstyrt med. Dermed kunne en benytte disse maskinene også til andre ting enn bare spilling. Commodore 64 var utstyrt med programmeringspråket Commodore BASIC V2, som startet opp når maskinen ble slått på eller restartet. Med BASIC kunne en lage egne programmer som en kunne lagre på kassett/diskett til senere. Ulempen med programmer skrevet i BASIC var at det jobbet ganske tregt sammenlignet med programmer skrevet i ren maskinkode. BASIC kunne heller ikke bruke grafikk og lydegenskapene til Commodore 64 effektivt, selv med bruk av PEEK og POKE kommandoer, dermed foretrakk de fleste etter hvert å lære seg å programmere i Assembler.
Det fantes mange utviklingsprogrammer for C64, både fra Commodore selv og fra tredjepartsfirmaer. Det fantes kompilatorer for språk som BASIC, C, Pascal, og som nevnt assembler.
For brukere som ikke hadde noen kunnskaper om programmering kunne en likevel benytte såkalte "Construction Kit" for å lage spill. Det mest populære var Shoot'Em-Up Construction Kit, eller bare SEUCK. Andre programmer som ga lignende muligheter var f.eks. Gary Kitchen's Gamemaker og Arcade Game Construction Kit.
=== Piratkopiering av spill ===
Siden Commodore 64 maskinen benyttet seg av kassetter (senere ble også 5,25" disketter mye brukt), var det enkelt for hobbyprogrammerere å piratkopiere spill og spre dem til venner og kjente, via vanlige opptakskassetter. Den som laget kopiene la ofte inn signaturen sin som en kort programsnutt, en såkalt intro, før selve spillet begynte. Etter hvert ble det dannet organiserte grupper, der noen av medlemmene i gruppen konsentrerte seg om piratkopiering av spill (såkalt cracking), mens andre fungerte som kontakter som spredte spillene videre (såkalt swapping). Det gikk etter hvert sport i å bryte diverse kopieringsperrer som spillprodusentene etter hvert la inn for å hindre uautorisert bruk. Å være den første som brøt en ny type kopieringsperre ga respekt innen crackingmiljøet. Denne konkurransen førte selvsagt også til sterk rivalisering mellom noen av gruppene. I introen før spillet skrev crackeren som regel om hvem gruppen synes om og hvem de ikke hadde noe til overs for.
Norske grupper som gjorde seg bemerket innen crackingmiljøet var Telephone Crackers Norway (TCN), Thunderbolt Cracking Crew 1777 (TCC), Razor 1911, 1103, Shadows, Jazzcat, Stars, Norcopy, Newlook og Abnormal. Noen medlemmer i gruppen Abnormal dannet i 1989 gruppen Illusion sammen med medlemmer fra Future. Illusion ble lagt ned i 1990 da mange av medlemmene startet gruppen ENIGMA sammen med noen tyskere. Illusion gjennopsto i 1992, men ble lagt ned for godt i 1993.
Bruk av forskjellige typer "turbotaper", som komprimerte programmet på kassettbåndet og økte hastigheten på innlastingen , gjorde det mulig å legge flere spill på samme kassettbånd, og gjorde både kopiering og spredning enklere. Egne utvidelseskort som Final Cartridge III gjorde det mulig å "fryse" et program og lagre det som lå i minnet, noe som førte til utbredt kopiering av spill der alt ble lastet inn i en runde.
=== Tidlige tilfeller av hacking ===
Tidlig på 1980-tallet ble Norsk Datas system for Televerket i Steinkjer hacket av Commodore 64-entusiaster. De tok kontroll over hele datanettverket, og ordnet det slik at direktøren i Televerket fikk 1 krone i lønn, mens vaskehjelpen fikk lønnen til direktøren. Passord ble byttet, og Televerket på Steinkjer hadde plutselig ingen tilgang til sine egne servere.
Dagen etter skrev «Steinkjer Avisa» at det hadde oppstått en feil på datasystemet til Televerket. Tre dataentusiaster ringte da opp sjefen hos Televerket og fortalte at det ikke var noen datafeil, men at anlegget deres var hacket ved hjelp av en Commodore 64 og en VIC-20. Dagen etter ble systemet endret og sikret mot hacking ved bruk av metoden som hadde blitt brukt.
=== Demoprogrammering ===
Ut fra det ulovlige crackingmiljøet oppstod det et annet miljø som drev med mer lovlige saker. I 1984 begynte enkelte crackere å lage større programmer enn introene. Disse var ikke koblet sammen med spill slik som introer var, men meningen var i stedet å demonstrere for omverdenen hvilke kunnskaper en hadde som programmerer. Ettersom slik demoprogrammering ble mer og mer populært ble dette et eget undergrunnsmiljø, med mange bånd til crackingmiljøet, selv om det etter hvert ble dannet grupper som bare laget slike demoer.
Eksempler på norske grupper som kun konsentrerte seg om å lage demoer er Shape, også kjent som Shape Design (SHD), Panoramic Designs, ZCF, Abnormal, Hoaxers, Creators, Megastyle, The Shadows, Rawhead og The Troopers. Flere av disse er fremdeles aktive i dette miljøet i dag.
== Commodore 64 i moderne tid ==
Selv om denne datamaskinen er mer enn 35 år gammel, er miljøet rundt Commodore 64 fremdeles aktivt, om enn mindre enn tidligere. På diverse nettforum rundt i verden dyrkes miljøet videre av både hobbyprogrammerere og vanlige brukere.
Det blir faktisk fremdeles gitt ut ny programvare for Commodore 64. Stort sett er det private aktører som gir ut spill som public domain. Det blir også laget noen få kommersielle spill, blant annet fra det tyske firmaet Protovision som også har laget ny maskinvare til Commodore 64, som for eksempel Super CPU, en 20 MHz-prosessor som erstatter den originale prosessoren på 0,9 MHz
Da Commodore begynte å produsere datamaskinen regnet de selvsagt ikke med at disse maskinene fremdeles skulle være i bruk 35 år senere. Mange av maskinene er likevel nettopp det. Commodore 64 har blitt et samlerobjekt for nostalgikere som vil gjenoppleve fortiden. Man kan også benytte en emulator på en vanlig PC til å kjøre programvare og spill laget for Commodore 64.
I 2007 lanserte et nederlandsk selskap en forretningsidé om å produsere nye spillmaskiner med det opprinnelige designet til Commodore 64. Mange investorer satset med stor tro på at konseptet skulle bli en suksess, men selskapet floppet og året etter ble det slått konkurs. Selskapet hadde da opparbeidet seg en gjeld på 36 millioner euro som ikke kunne betjenes.
== Se også ==
Commodore 65
== Kilder ==
The C-64 Scene Database
=== Referanser ===
== Eksterne lenker ==
(en) Commodore 64 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Commodore 64 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
=== Emulatorer ===
VICE – Emulerer C64 og de fleste andre mikromaskinene fra Commodore, på en rekke plattformer (UNIX, BeOS, Windows, mm.)
Power 64 – C64 emulator for Mac OS X og OS 9 .
CCS64 – C64-emulator for Windows og Linux.
Hoxs64 – C64-emulator for Windows.
=== Arkiv ===
C64.COM – Side med intervju med kjente personer og spillutviklere, spill, demos med mer
www.c64.ch – Stort arkiv over C64 demoer
GameBase 64 – C64 programmvare arkiv
Lemon 64 – Populær side med mye generell informasjon, spillanmeldelser og et godt besøkt forum
C64.sk – C64 relaterte nyheter om demo miljøet.
Project 64 – Brukermanuler
=== Musikk ===
HVSC – High Voltage SID Collection – Stort arkiv over musikk som kan benyttes med SIDPLAY.
Press Play on Tape – Dansk 'C64 revival' band
Mr. Pacman – Amerikansk band som benytter SX-64 som synthesizer.
SLAY Radio – Internettradio med DJ-er som kun spiller musikk fra C64 spill og demoer.
remix.kwed.org – Remixa versjonar av C64 musikk.
Sidstation by Elektron – Sidstation er en svenskprodusert synthesizer som benytter C64 Sid-brikken.
Tree Wave – Amerikansk band som lager original musikk med Commodore 64 maskiner samt annet 8-bits utstyr, ofte for live opptredener.
C64Music!
HardSID – The SID 6581/8580 synthesizer – HardSID er en ungarskprodusert synthesizer som benytter C64 Sid-brikken. Den kan holde opp til fire Sid-brikker, og den koster bare om lag 2 000 NOK. Den kan kobles til C64 emulatorer eller MIDI slik at lyden ikke emuleres, men spilles fra ekte Sid-brikke.
=== Diverse ===
PROTOVISION – Creating the Future – Tyske entuisiaster som produserer spill og hardware for Commodore 64
$C000 og en nerdegenerasjon - En artikkel om hvordan Commodore 64 fikk forfatteren til å ta en utdannelse innen IT | Commodore 16 var en hjemmedatamaskin laget av datafirmaet Commodore i 1984. Den skulle være en lavprismaskin og erstatte datamaskinen VIC-20. | 196,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 19. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 25. | 196,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 20. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 1. | 196,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 21. serierunde i Tippeligaen 2009 startet med to kamper lørdag 15. | 196,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 22. serierunde i Tippeligaen 2009 startet fredag 21. | 196,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 23. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 29. | 196,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BlueJ | 2023-02-04 | BlueJ | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fri programvare', 'Kategori:Integrerte utviklingsmiljøer', 'Kategori:Programmering'] | BlueJ er et utviklingsverktøy for Java utviklet av Deakin University og Universitetet i Kent. Den er utviklet spesielt med tanke på å lære nybegynnere objektorientert programmering ved at den blant annet har et grafisk grensenitt for testing av objekter. Dette grensesnittet brukes også til å vise hvordan klassene arbeider med hverandre.
Navnet kommer fra fuglearten Blåskrike (eng. Blue Jay).
| BlueJ er et utviklingsverktøy for Java utviklet av Deakin University og Universitetet i Kent. Den er utviklet spesielt med tanke på å lære nybegynnere objektorientert programmering ved at den blant annet har et grafisk grensenitt for testing av objekter. Dette grensesnittet brukes også til å vise hvordan klassene arbeider med hverandre.
Navnet kommer fra fuglearten Blåskrike (eng. Blue Jay).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) BlueJ – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | nyesteBeta = | 196,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 24. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 12. | 196,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 25. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 19. | 196,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 26. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 26. | 196,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 27. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 3. | 196,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Commodore_128 | 2023-02-04 | Commodore 128 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Commodore International', 'Kategori:Historiske datamaskiner'] | Commodore 128, eller C-128, er en hjemmedatamaskin laget av Commodore Business Machines og ble lansert i 1985, tre år etter lillebroren Commodore 64.
Commodore 128 hadde to ulike prosessorer, en MOS 8502 for C64- og C128-modus og en Zilog Z80 for CP/M-modus. Ettersom lillebroren Commodore 64 ble solgt i så store opplag, ble det skrevet heller lite programvare for denne oppfølgeren. De fleste som kjøpte maskinen brukte den derfor som en Commodore 64. | Commodore 128, eller C-128, er en hjemmedatamaskin laget av Commodore Business Machines og ble lansert i 1985, tre år etter lillebroren Commodore 64.
Commodore 128 hadde to ulike prosessorer, en MOS 8502 for C64- og C128-modus og en Zilog Z80 for CP/M-modus. Ettersom lillebroren Commodore 64 ble solgt i så store opplag, ble det skrevet heller lite programvare for denne oppfølgeren. De fleste som kjøpte maskinen brukte den derfor som en Commodore 64. | Commodore 128, eller C-128, er en hjemmedatamaskin laget av Commodore Business Machines og ble lansert i 1985, tre år etter lillebroren Commodore 64. | 196,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 28. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 17. | 196,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 29. serierunde i Tippeligaen 2009 ble spilt søndag 25. | 196,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tippeligaen_2009 | 2023-02-04 | Tippeligaen 2009 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Tippeligaen 2009'] | Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
| Tippeligaen 2009 var den 20. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og Start. Regjerende mester var Stabæk.
Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 2-0 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Bodø/Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året.Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt.
== Tabell ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Statistikk ==
== Lagene ==
== Kvalifisering til internasjonale kamper ==
Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009.
Rosenborg til Mesterligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som serievinner.
Molde til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer to i serien.
Stabæk til Europaligaen (fra andre kvalifiseringsrunde) som nummer tre i serien.I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009.
== Tilskuertall ==
== Arenaer ==
Hjemmebaner for 2009-sesongen var:
== TV-kamper ==
Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra.
== Dommere ==
Norges Fotballforbund hadde satt opp disse dommerne for sesongen 2009:
== Hovedtrenere ==
Hovedtrenere for de ulike lagene sesongen 2009 var:
== Målscorere ==
Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål.
== Terminliste ==
Kilde: Norges Fotballforbund
== Resultattabell ==
Tabellen leses slik: Hjemmekamper ligger vannrett, mens bortekamper er plassert loddrett. (Merk at bortemål er plassert til høyre i loddrett kolonne).Kilde: Norges Fotballforbund
== Kvalifisering til Tippeligaen 2010 ==
Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010.
Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14.-plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5.-plass i Adeccoligaen 2009.
I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010.
Semifinaler 6. november
0–2 Fredrikstad – Sarpsborg 08
3–1 Kongsvinger – SogndalInnledende finale 9. november
3–2 Sarpsborg 08 – KongsvingerAvsluttende finale 12. november
3–1 Kongsvinger – Sarpsborg 08
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFFs nettsider om Tippeligaen | 30. serierunde i Tippeligaen 2009 ble spilt søndag 1. | 196,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Vads%C3%B8 | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Vadsø | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordførere i Vadsø', 'Kategori:Ordførerlister i Troms og Finnmark'] | Liste over ordførere i Vadsø er en liste over ordførere i Vadsø kommune i Finnmark. Listen er ufullstendig.
| Liste over ordførere i Vadsø er en liste over ordførere i Vadsø kommune i Finnmark. Listen er ufullstendig.
== Referanser == | Liste over ordførere i Vadsø er en liste over ordførere i Vadsø kommune i Finnmark. Listen er ufullstendig. | 196,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Commodore_CBM-II | 2023-02-04 | Commodore CBM-II | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Historiske datamaskiner'] | Commodore CBM-II-serien skulle være en oppfølger til Commodore pet/CBM-maskinene. De første versjonene kom ut i 1982. CBM-II kom i to versjoner: P-serien var ment for bruk i hjemmet, mens B-serien var til kontorbruk.
P-serien brukte VIC-II, den same grafikkbrikken som i Commodore 64. B-serien hadde en monokrom skjerm, sidan man ikke trengte kraftig grafikk til kontorbruk.
Ettersom Commodore 64 ble så populær som den var, lanserte aldri Commodore Business Machines P-serien i Amerika. P 500 ble utgitt i Europa, men solgte kun i små antall. Den vanligste modellen var B128, men den ble heller ingen stor suksess. | Commodore CBM-II-serien skulle være en oppfølger til Commodore pet/CBM-maskinene. De første versjonene kom ut i 1982. CBM-II kom i to versjoner: P-serien var ment for bruk i hjemmet, mens B-serien var til kontorbruk.
P-serien brukte VIC-II, den same grafikkbrikken som i Commodore 64. B-serien hadde en monokrom skjerm, sidan man ikke trengte kraftig grafikk til kontorbruk.
Ettersom Commodore 64 ble så populær som den var, lanserte aldri Commodore Business Machines P-serien i Amerika. P 500 ble utgitt i Europa, men solgte kun i små antall. Den vanligste modellen var B128, men den ble heller ingen stor suksess. | Commodore CBM-II-serien skulle være en oppfølger til Commodore pet/CBM-maskinene. De første versjonene kom ut i 1982. | 196,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vic-II | 2023-02-04 | Vic-II | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prosessorer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | VIC-II (Video Interface Chip II), også kjent som MOS Technology 6569/8565/8566 (PAL-versjoner) og 6567/8562/8564 (NTSC), er mikroprosessoren som generer Y/C/kompositt video-grafikk og DRAM oppdaterings-signaler i Commodore 64 og Commodore 128.
VIC-II, som kom etter MOS Technology sin opprinnelige VIC (mikroprosessoren i bruk i Vic-20) var en av de viktigste årsakene bak den store suksessen til Commodore 64.
| VIC-II (Video Interface Chip II), også kjent som MOS Technology 6569/8565/8566 (PAL-versjoner) og 6567/8562/8564 (NTSC), er mikroprosessoren som generer Y/C/kompositt video-grafikk og DRAM oppdaterings-signaler i Commodore 64 og Commodore 128.
VIC-II, som kom etter MOS Technology sin opprinnelige VIC (mikroprosessoren i bruk i Vic-20) var en av de viktigste årsakene bak den store suksessen til Commodore 64.
== Litteratur ==
Appendix N, "6566/6567 (VIC-II) Chip Specifications", i Commodore 64 Programmer's Reference Guide.
Brian Bagnall: On The Edge: The Spectacular Rise and Fall of Commodore, pp.228–231. ISBN 0-9738649-0-7.
== Eksterne lenker ==
The MOS 6567/6569 video controller (VIC-II) and its application in the Commodore 64 – detaljert hardware-beskrivelse av VIC-II
Commodore VIC-II Color Analysis (Preview) – et forsøk i å utgi presis informasjon rundt fargepaletten til VIC-II, av Philip Timmermann
Description of C64 graphics modes - enkle forklaringer med eksempelbilder av de vanlige modusene brukt for C64-grafikk. | VIC-II (Video Interface Chip II), også kjent som MOS Technology 6569/8565/8566 (PAL-versjoner) og 6567/8562/8564 (NTSC), er mikroprosessoren som generer Y/C/kompositt video-grafikk og DRAM oppdaterings-signaler i Commodore 64 og Commodore 128. | 196,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Preveza_(prefektur) | 2023-02-04 | Preveza (prefektur) | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Epirus', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Preveza', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Preveza (gresk Πρέβεζα) er et prefektur i Hellas i periferien Ípiros. Hovedstaden i prefekturet er Preveza.
Prefekturet ble opprettet i 1913 da resten av Ípiros ble en del av Hellas under den første Balkankrigen. Prefekturet inkluderte øyen Lefkada, men i 1955 ble øyen skilt ut til et eget prefektur i periferien De joniske øyer.
| Preveza (gresk Πρέβεζα) er et prefektur i Hellas i periferien Ípiros. Hovedstaden i prefekturet er Preveza.
Prefekturet ble opprettet i 1913 da resten av Ípiros ble en del av Hellas under den første Balkankrigen. Prefekturet inkluderte øyen Lefkada, men i 1955 ble øyen skilt ut til et eget prefektur i periferien De joniske øyer.
== Kommuner ==
== Geografi ==
Prefekturet består av daler og åser i nord og ruinene av Nikopolis og Kassope. Fjellet Xerovouno ligger helt i nordøst. Prefekturet grenser til prefekturene Arta i øst, Thesprotia i nordvest og Ioannina i nordøst. I sør ligger Artabukta og i vest Det joniske havet.
== Klima ==
Prefekturet har hovedsakelig middelhavsklima og normaltemperaturene om sommeren varierer fra 28-30 ºC til 35 ºC. I høyereliggende strøk kan en derimot få nokså kalde vintre. | Preveza (gresk Πρέβεζα) er et prefektur i Hellas i periferien Ípiros. Hovedstaden i prefekturet er Preveza. | 196,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Desentralisering | 2023-02-04 | Desentralisering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Politikk', 'Kategori:Politiske teorier'] | Desentralisering er et begrep for utflytting av makt og kapital fra sentrale områder.
Tanken om fordeling av makt (f.eks. maktfordelingsprinsippet) har blitt brukt i mange sammenhenger, både geografisk og sosialt, men når man snakker om desentralisering i vanlig språkbruk er det som regel om en omfordeling av makt fra sentrale geografiske områder til mindre sentrale områder (uttrykket er med andre ord oftest av geografisk betydning). En slik fordeling skal hindre at det oppstår maktmisbruk og korrupsjon i sentrale områder med sterk maktsamling.
Tyskland er kjent for å ha lagt stor vekt på en desentralisert maktstruktur da landet ble gjenoppbygd etter krigen. Her desentraliserte man makt ved å plassere viktige funksjoner i statsapparatet utover hele landet. Det ble gjort siden nazistene i stor grad tok makten grunnet det svært sentraliserte maktapparatet i Tyskland etter første verdenskrig.
Norge er en av de mest sentraliserte nasjonene i Europa, da de fleste maktsentrene (både media og statsforvalting) ligger i hovedstaden, Oslo. Den norske Grunnloven beskytter ikke de lokale forvaltingsnivåene (kommuner og fylker) i landet, slik som grunnlover i mange andre europeiske land gjør.
I den pågående regiondebatten er et av de avgjørende spørsmålene hvor mye makt de nye regionene skal få. I kjølvannet av denne debatten har det kommet krav om at de kommende region- og kommunenivåene må grunnlovfestes.
| Desentralisering er et begrep for utflytting av makt og kapital fra sentrale områder.
Tanken om fordeling av makt (f.eks. maktfordelingsprinsippet) har blitt brukt i mange sammenhenger, både geografisk og sosialt, men når man snakker om desentralisering i vanlig språkbruk er det som regel om en omfordeling av makt fra sentrale geografiske områder til mindre sentrale områder (uttrykket er med andre ord oftest av geografisk betydning). En slik fordeling skal hindre at det oppstår maktmisbruk og korrupsjon i sentrale områder med sterk maktsamling.
Tyskland er kjent for å ha lagt stor vekt på en desentralisert maktstruktur da landet ble gjenoppbygd etter krigen. Her desentraliserte man makt ved å plassere viktige funksjoner i statsapparatet utover hele landet. Det ble gjort siden nazistene i stor grad tok makten grunnet det svært sentraliserte maktapparatet i Tyskland etter første verdenskrig.
Norge er en av de mest sentraliserte nasjonene i Europa, da de fleste maktsentrene (både media og statsforvalting) ligger i hovedstaden, Oslo. Den norske Grunnloven beskytter ikke de lokale forvaltingsnivåene (kommuner og fylker) i landet, slik som grunnlover i mange andre europeiske land gjør.
I den pågående regiondebatten er et av de avgjørende spørsmålene hvor mye makt de nye regionene skal få. I kjølvannet av denne debatten har det kommet krav om at de kommende region- og kommunenivåene må grunnlovfestes.
== Se også ==
Sentralisering | Desentralisering er et begrep for utflytting av makt og kapital fra sentrale områder. | 196,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thesprotia | 2023-02-04 | Thesprotia | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Thesprotia'] | Thesprotia (gresk Θεσπρωτία) er et prefektur i Hellas i periferien Epirus. Hovedstaden i prefekturet er Igoumenitsa. Thesprotia grenser til Albania i nord og til prefekturene Ioannina i øst og Preveza i sør. Det er et av de minst befolkede prefekturene i Hellas.
Mye av prefekturet er kupert, mens en finner jordbruksområder i daler sentralt, i sør og i vest. To av elvene i Thesprotia er sagnomsuste: Kalamas (Thiames) og Akheron.
Fra havnen i Igoumenitsa kan en nå øyene Korfu og Paxos.
| Thesprotia (gresk Θεσπρωτία) er et prefektur i Hellas i periferien Epirus. Hovedstaden i prefekturet er Igoumenitsa. Thesprotia grenser til Albania i nord og til prefekturene Ioannina i øst og Preveza i sør. Det er et av de minst befolkede prefekturene i Hellas.
Mye av prefekturet er kupert, mens en finner jordbruksområder i daler sentralt, i sør og i vest. To av elvene i Thesprotia er sagnomsuste: Kalamas (Thiames) og Akheron.
Fra havnen i Igoumenitsa kan en nå øyene Korfu og Paxos.
== Klima ==
Thesprotia har middelhavsklima de fleste steder, men i høyereliggende strøk og østlege områder kan en få kalde vintre.
== Kommuner == | Thesprotia (gresk Θεσπρωτία) er et prefektur i Hellas i periferien Epirus. Hovedstaden i prefekturet er Igoumenitsa. | 196,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bernie_Sparkes | 2023-02-04 | Bernie Sparkes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske curlingspillere', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Bernard L. Sparkes (født 15. oktober 1940 i Claresholm i Alberta) er en canadisk tidligere curlingspiller.
Sparkes' første store curlingmesterskap fikk han i 1957 da han vant Alberta Schoolboys. Han var senere med å vinne fire Alberta-mesterskap (1966, 1967, 1968, 1969), tre Canadiske mesterskap, og VM i curling tre ganger (1966, 1968 og 1969). Han kom på andreplass på all star-kåringen i fire canadiske mesterskap på rad, da han spilte toer sammen Ron Northcotts lag.
I tillegg er han på Lethbridge Sports Hall Of Fame (baseball), Alberta Hall of Fame, samt Southern Alberta Curling Hall Of Fame. Sparkes flyttet til Britisk Columbia i 1970, og vant her åtte provinsmesterskap i curling for herrer og ett mesterskap i mix. Han ble stemt inn i British Columbia Sports Hall Of Fame i 1995.
Han er også kjent for sin malekunst.
| Bernard L. Sparkes (født 15. oktober 1940 i Claresholm i Alberta) er en canadisk tidligere curlingspiller.
Sparkes' første store curlingmesterskap fikk han i 1957 da han vant Alberta Schoolboys. Han var senere med å vinne fire Alberta-mesterskap (1966, 1967, 1968, 1969), tre Canadiske mesterskap, og VM i curling tre ganger (1966, 1968 og 1969). Han kom på andreplass på all star-kåringen i fire canadiske mesterskap på rad, da han spilte toer sammen Ron Northcotts lag.
I tillegg er han på Lethbridge Sports Hall Of Fame (baseball), Alberta Hall of Fame, samt Southern Alberta Curling Hall Of Fame. Sparkes flyttet til Britisk Columbia i 1970, og vant her åtte provinsmesterskap i curling for herrer og ett mesterskap i mix. Han ble stemt inn i British Columbia Sports Hall Of Fame i 1995.
Han er også kjent for sin malekunst.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Curlingmalerier av Bernie Sparkes
(en) Bernie Sparkes – Britisk Columbia Sports Hall of Fame
(en) Bernie Sparkes – World Curling Tour
(en) Bernie Sparkes – World Curling Federation | Bernard L. Sparkes (født 15. | 196,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisk_dobbeltlag | 2023-02-04 | Elektrisk dobbeltlag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fysikalsk kjemi', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Materie', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12'] | Et elektrisk dobbeltlag er en samling ioner rundt suspenderte partikler i en løsning. Partiklene har ladet overflate. Denne tiltrekker ioner med motsatt ladning. Dobbeltlaget består av sternlaget, der ionene følger partikkelbevegelsene og det diffuse laget. I det diffuse laget blir ionene både tiltrukket av partikkelen og frastøtt av sternlaget. Dette blir gradvis tynnere til ionekonsentrasjonen er som i resten av løsningen, og ion med samme ladning som partikkelen kan finnes her.
Utstrekningen til det elektriske dobbeltlaget er gitt av Debyelengden 1/κ. κ er proporsjonal med konsentrasjon og valens til elektrolytten. Dette betyr altså at jo høyere valens og konsentrasjon av elektrolytt, jo mindre elektrisk dobbeltlag. Når det elektriske dobbeltlaget minker vil det dispersjonen bli mer ustabil, det vil si at koalessens skjer lettere.
| Et elektrisk dobbeltlag er en samling ioner rundt suspenderte partikler i en løsning. Partiklene har ladet overflate. Denne tiltrekker ioner med motsatt ladning. Dobbeltlaget består av sternlaget, der ionene følger partikkelbevegelsene og det diffuse laget. I det diffuse laget blir ionene både tiltrukket av partikkelen og frastøtt av sternlaget. Dette blir gradvis tynnere til ionekonsentrasjonen er som i resten av løsningen, og ion med samme ladning som partikkelen kan finnes her.
Utstrekningen til det elektriske dobbeltlaget er gitt av Debyelengden 1/κ. κ er proporsjonal med konsentrasjon og valens til elektrolytten. Dette betyr altså at jo høyere valens og konsentrasjon av elektrolytt, jo mindre elektrisk dobbeltlag. Når det elektriske dobbeltlaget minker vil det dispersjonen bli mer ustabil, det vil si at koalessens skjer lettere.
== Referanser == | thumb|Elektrisk dobbeltlag | 196,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fosforescens | 2023-02-04 | Fosforescens | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fysikkstubber', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Optikk', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spektroskopi', 'Kategori:Stubber 2019-09'] | Fosforescens er en type luminescens beslektet med fluorescens.
I motsetning til fluorescens, vil ikke et fosforiserende materiale umiddelbart sende ut strålingen den absorberer.
Den lengre tidsskalaen for utsendingen av strålingen er assosiert med omdannelse av «forbudte» energitilstander i kvantemekanikken.
Studien av fosforiserende materialer førte til oppdagelsen av radioaktivitet i 1896.
| Fosforescens er en type luminescens beslektet med fluorescens.
I motsetning til fluorescens, vil ikke et fosforiserende materiale umiddelbart sende ut strålingen den absorberer.
Den lengre tidsskalaen for utsendingen av strålingen er assosiert med omdannelse av «forbudte» energitilstander i kvantemekanikken.
Studien av fosforiserende materialer førte til oppdagelsen av radioaktivitet i 1896.
== Eksterne lenker ==
(en) Phosphorescence – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Fosforescens er en type luminescens beslektet med fluorescens. | 196,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finanspolitikk | 2023-02-04 | Finanspolitikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Økonomisk politikk', 'Kategori:Økonomistubber'] | Finanspolitikk er økonomisk politikk som påvirker offentlige inntekter (f.eks. skatt og avgifter) og offentlige utgifter. Finanspolitikk kan slik knyttes mot statsbudsjettet. | Finanspolitikk er økonomisk politikk som påvirker offentlige inntekter (f.eks. skatt og avgifter) og offentlige utgifter. Finanspolitikk kan slik knyttes mot statsbudsjettet. | Finanspolitikk er økonomisk politikk som påvirker offentlige inntekter (f.eks. | 196,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jimmy_Shields | 2023-02-04 | Jimmy Shields | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske curlingspillere', 'Kategori:Dødsfall 16. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jimmy Shields er en tidligere canadisk curlingspiller.
Han spilte treer på det canadiske laget som vant Curling-VM 1968 i Canada. Skip var Ron Northcott.
| Jimmy Shields er en tidligere canadisk curlingspiller.
Han spilte treer på det canadiske laget som vant Curling-VM 1968 i Canada. Skip var Ron Northcott.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jimmy Shields – World Curling Tour
(en) Jimmy Shields – World Curling Federation | Jimmy Shields er en tidligere canadisk curlingspiller. | 196,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ace_Ventura | 2023-02-04 | Ace Ventura | ['Kategori:Pekere'] | Ace Ventura er en tegneseriefigur og rollefigur i filmene:
Ace Ventura og jakten på den forsvunne delfinen (1994)
Ace Ventura: Naturen kaller (1995) | Ace Ventura er en tegneseriefigur og rollefigur i filmene:
Ace Ventura og jakten på den forsvunne delfinen (1994)
Ace Ventura: Naturen kaller (1995) | Ace Ventura er en tegneseriefigur og rollefigur i filmene: | 196,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvitflekkdvergm%C3%A5ler | 2023-02-04 | Hvitflekkdvergmåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gottlieb August Herrich-Schäffer', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1852', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Hvitflekkdvergmåler (Eupithecia tripunctaria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia)
| Hvitflekkdvergmåler (Eupithecia tripunctaria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia)
== Utseende ==
En liten (vingespenn 17 – 21 mm), slank, brungrå måler. Forvingen er ensfarget brungrå med en liten, svart flekk nær midten og en smal, hvit tverrstripe langs ytterkanten, denne er utvidet til en hvit flekk ved vingens bakhjørne. Bakvingen er litt blekere enn forvingen og har en hvit flekk ved bakhjørnet. Larven er naken, litt knudrete, lysbrun – beige med store, trekantede, sjokoladebrune flekker på ryggen og litt lysere brune flekker langs sidene.
== Levevis ==
Larvene lever på blomstene til planter i skjermplantefamilien (Apiaceae), dessuten på svarthyll (Sambucus nigra). De voksne målerne har to generasjoner hver sommer, i mai – juni og i juli – august.
== Utbredelse ==
Arten forekommer over hele Europa og i Nord-Amerika. I Norge er den funnet spredt nord til Sogn og Fjordane.
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) hvitflekkdvergmåler i Encyclopedia of Life
(en) hvitflekkdvergmåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) hvitflekkdvergmåler hos Artsdatabanken
(sv) hvitflekkdvergmåler hos Dyntaxa
(en) hvitflekkdvergmåler hos Fauna Europaea
(en) hvitflekkdvergmåler hos ITIS
(en) hvitflekkdvergmåler hos NCBI
(en) Kategori:Eupithecia tripunctaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Eupithecia tripunctaria – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
UK moths, Eupithecia tripunctaria
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site | Hvitflekkdvergmåler (Eupithecia tripunctaria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia) | 196,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rally_Dakar | 2023-02-04 | Rally Dakar | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Rally Dakar', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1979', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sportsartikler som trenger oppdatering'] | Rally Dakar, tidligere kjent som Rally Paris–Dakar, (engelsk: The Paris Dakar Rally, fransk: Rallye Dakar) er et årlig bil- og motorsykkelløp organisert av Amaury Sport Organisation (ASO). Løpet er åpent for amatører, som vanligvis utgjør rundt 80 % av deltagerne.
På tross av navnet er det et utholdenhetsløp over terreng, ikke et konvensjonelt rally. Terrenget det kjøres over er mye grovere, og kjøretøyene er terrengkjøretøy, ikke modifiserte biler som i rally.
Etappene går over sanddyner, gjørme, gressletter, stein og annet, og hver dagsetappe varierer mellom et par kilometer til flere hundre kilometer.
| Rally Dakar, tidligere kjent som Rally Paris–Dakar, (engelsk: The Paris Dakar Rally, fransk: Rallye Dakar) er et årlig bil- og motorsykkelløp organisert av Amaury Sport Organisation (ASO). Løpet er åpent for amatører, som vanligvis utgjør rundt 80 % av deltagerne.
På tross av navnet er det et utholdenhetsløp over terreng, ikke et konvensjonelt rally. Terrenget det kjøres over er mye grovere, og kjøretøyene er terrengkjøretøy, ikke modifiserte biler som i rally.
Etappene går over sanddyner, gjørme, gressletter, stein og annet, og hver dagsetappe varierer mellom et par kilometer til flere hundre kilometer.
== Historie og kjørerute ==
Løpet gikk første gang i 1978, et år etter Thierry Sabine gikk seg vill i ørkenen og bestemte seg for at det ville være en bra plass for et fast løp. Opprinnelig gikk ruta fra Paris i Frankrike til Dakar i Senegal, avbrutt av en ferjetur over Middelhavet. Politiske og andre forhold har gjort at løypa, inkludert start- og stoppsteder, har variert gjennom årene.
Det siste løpet som faktisk gikk fra Paris til Dakar var i 1994. Dette var også første gang ruta gikk fra Paris til Dakar og tilbake til Paris. På grunn av klager måtte målstreken flyttes fra Avenue des Champs-Élysées til Disneyland Paris.
=== Komplett liste over ruter ===
1979–1980: Fra Paris til Dakar
1981–1988: Fra Paris gjennom Algerie til Dakar
1989: Fra Paris gjennom Tunis til Dakar
1990–1991: Fra Paris gjennom Tripoli til Dakar
1992: Fra Paris til Cape Town
1993: Fra Paris til Dakar
1994: Fra Paris gjennom Dakar tilbake til Paris
1995–1996: Fra Granada til Dakar
1997: Fra Dakar gjennom Agadez til Dakar
1998: Fra Paris gjennom Granada til Dakar
1999: Fra Granada–Dakar
2000: Fra Dakar til Kairo, Egypt.
2002: Fra Arras, nord i Frankrike (160 km fra Paris), gjennom Madrid, Spania til Dakar.
2005: Fra Barcelona, Spania, til Dakar
2006–2007: Fra Lisboa, Portugal til Dakar.
2008: Avlyst.
2009: Buenos Aires gjennom Chile tilbake til Buenos Aires
2010: Buenos Aires–Antofagasta–Buenos Aires
2011: Buenos Aires–Arica–Buenos Aires
2012: Mar del Plata–Copiapó–Lima
=== 2008 ===
Den 4. januar 2008 avlyste ASO rallyet for 2008, som ville ha blitt det 30. rallyet i rekken. Det ble avlyst på grunn av store uroligheter i Mauritania, og usikkerhet angående sikkerheten til førerne. Rallyet skulle ha pågått fra den 5. til den 20. januar, og vært 9000 km langt.
== Kjøretøy og klasser ==
De tre hovedklassene er motorsykkel, bil og lastebil. Mange bilprodusenter bruker løpet for å teste og demonstrere kjøretøyene sine, selv om flesteparten er tungt modifiserte.
Opprinnelig dominerte nyttekjøretøy, for det meste europeiske, som Land Rover, Range Rover, Toyota Land Cruiser, Mercedes-Benz Geländewagen og Pinzgauer. Andre produsenter stilte med modifiserte gatekjøretøy, som Rolls-Royce, Citroën og Porsche. Jean-Louis Schlesser bygger buggier spesielt til løpet, og har vunnet med dem flere ganger. Amerikanske pickuper av Baja-type stiller også opp, men tar sjelden gode plasseringer.
Klassen for lastebiler (T4 «Camions» eller «Lorries») inkluderer Tatra, Kamaz, Hino, MAN, DAF og Mercedes-Benz Unimog. På 1980-tallet førte sterk rivalisering mellom DAF og Mercedes-Benz til at de stilte med lastebiler med doble motorer og mer enn 1000 hk (750 kW). Senere har Tatra, Perlini og Kamaz satset.
KTM er for tiden den mestvinnende motorsykkelen. BMW pleide å lage en Dakar-sykkel, men trakk seg fra konkurransen. Yamaha er KTMs nærmeste konkurrent.
For tiden er de sterkeste deltagerne i bilklassen Volkswagen, Mitsubishi og Nissan.
== Ulykker ==
I 1982 forsvant Mark Thatcher (sønn av Margaret Thatcher), hans kartleser Anne-Charlotte Verney og deres mekaniker i ørkenen i seks dager. 9. januar ble de skilt fra en kolonne med kjøretøyer etter at de måtte stoppe for reparasjoner. Et søk ble satt i gang 12. januar, og en Lockheed Martin C-130 Hercules fant trioen i deres hvite Peugeot 504 rundt 50 km på avveie.
I 1986 døde organisator Thierry Sabine i en helikopterulykke.
I 1988 krasjet fabrikklagets DAF-lastebil og føreren omkom. DAF trakk seg fra løpet. Denne lastebilen hadde høyere topphastighet enn den tidens deltagende biler.
10. januar 2005 omkom den spanske motorsyklisten José Manuel Pérez-Aicart etter en uke på et spansk sykehus. Han hadde krasjet uken før på 7. etappe. Den italienske motorsykkelføreren Fabrizio Meoni, som tidligere hadde vært vinner to ganger, døde 11. januar samme år. Han var den 11. motorsyklisten og 45. deltager som hadde omkommet til da i løpets historie, og den andre på to dager det året. 13. januar ble en fem år gammel senegalesisk jente påkjørt av en støttebil og drept.
== Vinnere ==
== Kritikk ==
Løpet har blitt kritisert opp gjennom årene. Blant annet sier franske Mouvement Critique du Sport at løpet er «en støtende demonstrasjon av vestlig luksus som fornærmer det fattige afrikanske kontinentet». 1. februar 1988 skrev Newsweek i en artikkel at kritikk, blant annet fra miljøvernere, dominerte omtalen av løpet mer enn det sportslige innholdet. Kritikere hevdet blant annet at sponsormidlene utgjorde like store summer som utviklingshjelpen til landene løpet gikk gjennom, blant annet Mauritania.
Løpets tilhengere argumenterer med at deltagerne, turistene og pressen legger igjen mye penger i landene løpet går gjennom, og tiltrekker seg oppmerksomhet som gavner turistbransjen senere.
== Lignende løp ==
Det har blitt arrangert flere lignende løp, men med mye lavere budsjetter. To eksempler er Plymouth-Dakar Challenge, som begrenser deltagelsen til biler som koster 100 britiske pund eller mindre, og Budapest-Bamako, organisert av ungarske eventyrere.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Dakar Rally – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Rally er en form for motorløp for biler som finner sted på avsperrede offentlige eller private veier med spesialbygde biler. Denne motorsporten kjennetegnes ved at den ikke kjøres på en racerbane, men i et punkt-til-punkt-format, hvor deltakerne kjører mellom sett med kontrollpunkter (etapper). | 196,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manu | 2023-02-04 | Manu | ['Kategori:Pekere'] | Manu kan vise til:
Manu (hinduisme) – det første mennesket i indisk mytologi
Manú – ei elv i Peru
Manu (by) – en by i Peru
Manu (plateselskap) – et norsk plateselskap ledet av Per Gunnar Jensen
ManU – en mye brukt kortform for Manchester United FC
| Manu kan vise til:
Manu (hinduisme) – det første mennesket i indisk mytologi
Manú – ei elv i Peru
Manu (by) – en by i Peru
Manu (plateselskap) – et norsk plateselskap ledet av Per Gunnar Jensen
ManU – en mye brukt kortform for Manchester United FC
== Personer ==
Manu Ginóbili – en argentinsk basketballspiller
Manu Chao – en fransk sanger
Manu Katché – en elfenbensk-fransk musiker
Manu Dibango – en kamerunsk saksofonist
Manu Leumann – en sveitsisk språkforsker | Manu kan vise til: | 196,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Kj%C3%A6rulff | 2023-02-04 | Jan Kjærulff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske ingeniører', 'Kategori:Danske seilere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Dødsfall 25. august', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 30. desember', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gentofte', 'Kategori:Seilbåtkonstruktører', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1972'] | Jan Kjærulff (født på Maglegård i Gentofte 30. desember 1943, død 25. august 2006) var en skipsingeniør og seilbåtkonstruktør. Han er mest kjent for å ha konstruert utallige konstruksjoner for Elvstrøm, Bianca og Granada. Han ble utdannet skipsingeniør i 1966 og begynte å jobbe ved Knud E. Hansens designkontor i København. Men da Kjærulff var mer interessert i seilbåter enn skip forlot han København til fordel for New York, hvor han arbeidede med Sparkman and Stephens, et av verdens mest anerkjente designkontor av seilbåter. I 1969 konstruerte han sin første seilbåt Commander 31. Da han returnerte til Danmark i 1971 ble han mannskap på Paul Elvstrøms Soling og vant det Europeiske Mesterskap. Sammen dannede de Elvstrøm & Kjærulff Yacht Design for å konstruere og seile en ny ½-Tonner. Året etter seilte de den nye båt til seier og salgssuksess. Skroget dannet siden grunnlag for Elvstrøm ½ Ton, Elvstrøm 32 samt familiebåtene Elvstrøm Cruiser, Luffe 32 og Blue Dane 32.
Hans konstruksjoner ble ikke preget av IOR-tidens brede skrog og i 70-årene kom Granada 23, 27 og 31, som ble solgt i flere hundrede eksemplarer. Han konstruerte også flere Bianca-modeller samt Nordisk Familiebåt. I 1977 konstruerte han den langsmale entypebåten Aphrodite 101 som ble meget populær med mer enn 500 eksemplarer. Og Kjærulff eksperimenterte videre med sin viten fra skipingeniørtiden og monterte en bulb på en 6mR som viste seg å være rask på slør, men tapte på bidevind. Ikke desto mindre konstruerte han Elvstrøm Coronet 38 med bulb, en av de eneste serieproduserte seilbåter med bulb.
I sin karriere konstruerte han også flere regattabåter, de mindre båter som Elvstrøm ¼ Ton, Mosquito og 717 One Design med lavt deplasement. Og de større og raske Dynamic 35, 43 og Vision 46. Sistnevnte vant Gotland Rundt. Han konstruerte også «SAS Baia Viking» som var Danmarks deltakerbåt i Whitbread Round the World Race 1985–86 (i dag Volvo Ocean Race). Båten var den minste som gjennomførte og endte på en sisteplass.
I 1984 dannet seiler-konstruktørduoen Elvstrøm-Kjærulff hver sitt designkontor; Elvström Yacht Design og Kjærulff Yacht Design. Jan Kjærulff preget dansk seilsport gjennom mange år, både i samarbeidet med Elvstrøm, men også senere som selvstendig konstruktør.
| Jan Kjærulff (født på Maglegård i Gentofte 30. desember 1943, død 25. august 2006) var en skipsingeniør og seilbåtkonstruktør. Han er mest kjent for å ha konstruert utallige konstruksjoner for Elvstrøm, Bianca og Granada. Han ble utdannet skipsingeniør i 1966 og begynte å jobbe ved Knud E. Hansens designkontor i København. Men da Kjærulff var mer interessert i seilbåter enn skip forlot han København til fordel for New York, hvor han arbeidede med Sparkman and Stephens, et av verdens mest anerkjente designkontor av seilbåter. I 1969 konstruerte han sin første seilbåt Commander 31. Da han returnerte til Danmark i 1971 ble han mannskap på Paul Elvstrøms Soling og vant det Europeiske Mesterskap. Sammen dannede de Elvstrøm & Kjærulff Yacht Design for å konstruere og seile en ny ½-Tonner. Året etter seilte de den nye båt til seier og salgssuksess. Skroget dannet siden grunnlag for Elvstrøm ½ Ton, Elvstrøm 32 samt familiebåtene Elvstrøm Cruiser, Luffe 32 og Blue Dane 32.
Hans konstruksjoner ble ikke preget av IOR-tidens brede skrog og i 70-årene kom Granada 23, 27 og 31, som ble solgt i flere hundrede eksemplarer. Han konstruerte også flere Bianca-modeller samt Nordisk Familiebåt. I 1977 konstruerte han den langsmale entypebåten Aphrodite 101 som ble meget populær med mer enn 500 eksemplarer. Og Kjærulff eksperimenterte videre med sin viten fra skipingeniørtiden og monterte en bulb på en 6mR som viste seg å være rask på slør, men tapte på bidevind. Ikke desto mindre konstruerte han Elvstrøm Coronet 38 med bulb, en av de eneste serieproduserte seilbåter med bulb.
I sin karriere konstruerte han også flere regattabåter, de mindre båter som Elvstrøm ¼ Ton, Mosquito og 717 One Design med lavt deplasement. Og de større og raske Dynamic 35, 43 og Vision 46. Sistnevnte vant Gotland Rundt. Han konstruerte også «SAS Baia Viking» som var Danmarks deltakerbåt i Whitbread Round the World Race 1985–86 (i dag Volvo Ocean Race). Båten var den minste som gjennomførte og endte på en sisteplass.
I 1984 dannet seiler-konstruktørduoen Elvstrøm-Kjærulff hver sitt designkontor; Elvström Yacht Design og Kjærulff Yacht Design. Jan Kjærulff preget dansk seilsport gjennom mange år, både i samarbeidet med Elvstrøm, men også senere som selvstendig konstruktør.
== Kilder ==
80 forfattere (2006). Lucia del Sol Knight og Daniel Bruce MacNaughton, red. The encyclopedia of yacht designers (engelsk) (1 utg.). New York • London: W. W. Norton & Company. s. 528. ISBN 0-393-04876-4.
Dan Ibsen (28. august 2006). «Jan Kjærulff blev 62 år» (dansk). Dansk Sejlunion. Arkivert fra originalen 16. august 2007. Besøkt 11. desember 2008.
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Kjærulff – Olympedia
(en) Jan Kjærulff – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Jan Kjærulff (født på Maglegård i Gentofte 30. desember 1943, død 25. | 196,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Askim_%26_Spydeberg_Sparebank | 2023-02-04 | Askim & Spydeberg Sparebank | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:1855 i Norge', 'Kategori:1888 i Norge', 'Kategori:2015 i Norge', 'Kategori:59,5°N', 'Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Banker etablert i 1855', 'Kategori:Banker etablert i 1888', 'Kategori:Banker etablert i 2015', 'Kategori:Banker i Eika Gruppen', 'Kategori:Næringsliv i Indre Østfold', 'Kategori:Næringsliv i Nordre Follo', 'Kategori:Næringsliv i Skiptvet', 'Kategori:Næringsliv i Ås', 'Kategori:Sider med kart'] | Askim & Spydeberg Sparebank er en sparebank som ble til 1. april 2015 som et resultat av fusjonen mellom Askim Sparebank (stiftet 1888) og Spydeberg Sparebank (stiftet 1855).Banken har hovedkontor i Askim og har avdelingskontor i Ski, Skiptvet, Spydeberg og Ås.
| Askim & Spydeberg Sparebank er en sparebank som ble til 1. april 2015 som et resultat av fusjonen mellom Askim Sparebank (stiftet 1888) og Spydeberg Sparebank (stiftet 1855).Banken har hovedkontor i Askim og har avdelingskontor i Ski, Skiptvet, Spydeberg og Ås.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | morselskap = Eika Gruppen | 196,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indra_Lorentzen | 2023-02-04 | Indra Lorentzen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. august', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Norske koreografer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Indra Lorentzen
(født 17. august 1956) er en norsk ballettdanser og instruktør. Mens hun var aktiv ble hun regnet som Norges fremste ballettdanser.Hun er oppvokst i Oslo med indonesisk far og svensk mor, og begynte å danse som fireåring. Skolegangen var ved St. Sunniva skole (Oslo) og hos Rita Tori. Hun tok etterutdanning internasjonalt i København, London, Genève, New York og ved New York Pantomime School. Til Nasjonalballetten kom hun (1972) som kursdeltaker, men ble ansatt i 1973 og solist fra 1977. Lorentzen hadde ledende roller, som Miranda i Stormen, George Sand i En kvinne ved navn George (1989), som Angelica Gayo i Tango Buenos Aires 1907 (også hennes avskjedsforestilling, 1998), La Sylphide og hovedrollen i Volven (1989). Hun har også undervist på Statens Balletthøgskole og vært med i Tigerstaden Danseteater, og den svenske Cullbergballetten (1984-85, blant annet i filmen Abbalett).
Hun hadde et skadeavbrekk (1991–93) og pensjonerte seg fra Nasjonalballetten i 1998. I denne tiden har hun koreografert og regissert, litt i svenske Västanå teater, litt på Grønland, i Kalaallit Nunaat. Ved Beaivváš Sámi Teahter koreograferte hun Bárgiduvvon bálgát (1994) og
Ridn`oaivi ja nieguid oaidni (2008). Hun har studert scenekunst fra ymse kulturer som fra Indonesia, Bangladesh og Alaska.
| Indra Lorentzen
(født 17. august 1956) er en norsk ballettdanser og instruktør. Mens hun var aktiv ble hun regnet som Norges fremste ballettdanser.Hun er oppvokst i Oslo med indonesisk far og svensk mor, og begynte å danse som fireåring. Skolegangen var ved St. Sunniva skole (Oslo) og hos Rita Tori. Hun tok etterutdanning internasjonalt i København, London, Genève, New York og ved New York Pantomime School. Til Nasjonalballetten kom hun (1972) som kursdeltaker, men ble ansatt i 1973 og solist fra 1977. Lorentzen hadde ledende roller, som Miranda i Stormen, George Sand i En kvinne ved navn George (1989), som Angelica Gayo i Tango Buenos Aires 1907 (også hennes avskjedsforestilling, 1998), La Sylphide og hovedrollen i Volven (1989). Hun har også undervist på Statens Balletthøgskole og vært med i Tigerstaden Danseteater, og den svenske Cullbergballetten (1984-85, blant annet i filmen Abbalett).
Hun hadde et skadeavbrekk (1991–93) og pensjonerte seg fra Nasjonalballetten i 1998. I denne tiden har hun koreografert og regissert, litt i svenske Västanå teater, litt på Grønland, i Kalaallit Nunaat. Ved Beaivváš Sámi Teahter koreograferte hun Bárgiduvvon bálgát (1994) og
Ridn`oaivi ja nieguid oaidni (2008). Hun har studert scenekunst fra ymse kulturer som fra Indonesia, Bangladesh og Alaska.
== Premier ==
Dansekritikerprisen 1980 for Aili i Månereinen
Oslo bys kulturpris 1984 på kr 12 000
Norsk Kasettavgiftsfond's stipend for prosjektet Livsrytmer
Gammleng-prisen 2015 i klassen veteranprisen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Indra Lorentzen hos Sceneweb | Indra Lorentzen | 196,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfons_(navn) | 2023-02-04 | Alfons (navn) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Alfons er et mannsnavn med opprinnelse i germanske *haþu, «slit, strev», og gammelhøytyske funs, «ferdig». Navnet kan muligens også være en variant av Hildefons eller Athalfuns, slik at førsteleddet er dannet av gammelhøytyske adal, «edel», eller hiltja, «strid, kamp».
| Alfons er et mannsnavn med opprinnelse i germanske *haþu, «slit, strev», og gammelhøytyske funs, «ferdig». Navnet kan muligens også være en variant av Hildefons eller Athalfuns, slik at førsteleddet er dannet av gammelhøytyske adal, «edel», eller hiltja, «strid, kamp».
== Utbredelse ==
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Alfons og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Alfons Mucha (1860–1939), tsjekkisk maler, plakatkunstner og kunsthåndverker
Alfons Maria Jakob (1884–1931), tysk nevrolog
Alfons Johansen (1891–1941), norsk politiker og redaktør
== Annen bruk av navnet ==
Alfons Åberg, opprinnelig svensk navn på barnebokfiguren Albert Åberg
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Alfons
(en) Think Baby Names: Alfons | (Alfonso) (Alfons) | 196,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ungdommens_Sjakkforbund | 2023-02-04 | Ungdommens Sjakkforbund | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner', 'Kategori:Norske fritidsorganisasjoner', 'Kategori:Sjakk i Norge', 'Kategori:Sjakkforbund', 'Kategori:Ungdomsidrett'] | Ungdommens Sjakkforbund (USF) organiserer sjakkaktivitet blant ungdom i Norge. USF er delt inn i 18 kretser og har omtrent 100 lokallag over hele landet.
Ungdommens Sjakkforbund deler kontorlokaler med Norges Sjakkforbund i Sandakerveien 24D i Oslo.
| Ungdommens Sjakkforbund (USF) organiserer sjakkaktivitet blant ungdom i Norge. USF er delt inn i 18 kretser og har omtrent 100 lokallag over hele landet.
Ungdommens Sjakkforbund deler kontorlokaler med Norges Sjakkforbund i Sandakerveien 24D i Oslo.
== Referanser == | Ungdommens Sjakkforbund (USF) organiserer sjakkaktivitet blant ungdom i Norge. USF er delt inn i 18 kretser og har omtrent 100 lokallag over hele landet. | 196,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drama_(prefektur) | 2023-02-04 | Drama (prefektur) | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drama prefektur', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Øst-Makedonia og Thrakia'] | Drama (gresk Δράμα) var et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. Hovedstaden i prefekturet var Drama. Prefekturet var det nordligste i gresk Makedonia og det vestligste i periferien. Det nordligste punktet var Rodopifjellene.
| Drama (gresk Δράμα) var et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. Hovedstaden i prefekturet var Drama. Prefekturet var det nordligste i gresk Makedonia og det vestligste i periferien. Det nordligste punktet var Rodopifjellene.
== Historie ==
Den eldste permanente bosetningen i området er det som i dag er byen Drama, som har sin opprinnelse i førhistorisk tid. I antikken var området en del av Kongeriket Makedonia, og seinere en del av Romerriket og Østromerriket.
Fra 1200- til 1400-tallet skiftet Drama herskerer flere ganger. I 1204 erobret korsfarerne området. I 1223-1224 ble det erobret av Theodoros Ι Komnenos Doukas, keiser av Thessaloniki. Ι 1230 ble det erobret av Ioannis Asen ΙΙ, tsar i Bulgaria, mens det i årene 1242-1243 og i 1246 kom tilbake til østromerne da Ioannis Vatatzis gjenerobret Øst-Makedonia.
På bygynnelsen av 1300-tallet var det uro i området og en østromersk borgerkrig mellom Andronicus ΙΙ og III Paleologos (1321–1328) og seinere mellom Ioannis Kantakouzinos og medlemmer av Paleologosdynastiet (1341–1347). Det osmanske riket erobret byen Drama i 1383.
Drama ble igjen en del av Hellas etter den første Balkankrigen i 1913.
== Geografi ==
Fjellene Orvelos ligger i nordvest, Menoikio i vest og Falakro i nordøst. Elven Nestos er den lengste elven i prefekturet og renner i det nordlige og østlige området. Prefekturet grenser til Xanthi i øst, Kavala i sør, Serres i nordvest og vest og til Bulgaria i nord. Dyrkbar mark finnes i sørlige og vestlige områder av Drama.
=== Klima ===
Prefekturet har hovedsakelig middelhavsklima i de sørlige områdene. Ellers er klimaet kontinentalt med kalde vintrer i høyereliggende og nordlige områder.
== Kommuner ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Prefectures of Greece www.geogreece.gr | Drama (gresk Δράμα) var et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. | 196,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Senfl | 2023-02-04 | Ludwig Senfl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1542', 'Kategori:Fødsler i 1486', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Basel', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sveitsiske komponister', 'Kategori:Tyske komponister'] | Ludwig Senfl (etter 1486 – 1542/1543) var en sveitsisk renessansekomponist aktiv i Tyskland.
| Ludwig Senfl (etter 1486 – 1542/1543) var en sveitsisk renessansekomponist aktiv i Tyskland.
== Liv og virke ==
Senfl begynte som korsanger i hoffkapellet til den senere keiser Maximilian I av Det tysk-romerske rike i 1496, med korte avbrudd var han ved keiserens kapell i mer enn 20 år.
I 1497 fulgte Senfl med hoffkapellet til Wien. Når korguttene ved keiserhoffet kom i stemmeskiftet var det vanlig at de fikk finansiert et studium ved universitetet i Wien, og en regner med at Senfl studerte her mellom 1500 og 1504. I henhold til utsagn i den selvbiografiske sangen Lust hab ich g'habt zur Musica fikk han sin utdanning som sanger, skriver og komponist av hoffkomponisten Heinrich Isaac. Blant annet kopierte han mye av Isaacs Choralis Constantinus, et enormt arbeid han fullførte først etter komponistens død.
Senfl gjennomførte en reise til Italia mellom 1508 and 1510, og returnerte deretter til hoffkapellet. Etter Isaacs død i 1517 utnevnte keiser Maxmimilian Senfl til hoffkomponist, men Maxmimilian døde allerede i 1519 og den nye keiseren, Karl V, avskjediget størstedelen av Maximilians musikere. Karl nektet å utbetale stipendet Senfl var blitt lovet når keiseren døde, og han sto nå uten arbeid og inntekt.
De neste årene reiste og komponerte Senfl mye. Han skal ha vært ved Riksdagen i Worms i 1521, og selv om han aldri konverterte til protestantismen er det sannsynlig at han var tilhenger av Luthers lære. Han ble senere forhørt av inkvisisjonen og gav da frivillig opp tittelen som katolsk prest. Fra og med 1530 korresponderte Senfl aktivt med den kjente lutheraneren hertug Albrecht av Preussen og med Martin Luther selv.
Til slutt fikk Senfl en post i München, en by med høye musikalske standarder og behov for ny musikk, og som samtidig var relativt tolerant overfor personer med protestantiske sympatier. Etter korrespondansen med Albrecht å dømme var Senfl syk i 1540, og han døde sannsynligvis tidlig på året 1543.
== Virke ==
Senfls skrev i samtlige av tidens musikalske former: messer, motetter, flerstemmige proprium-tonesettinger, en magnificatsyklus med 8 verk, sanger, oder og noe instrumentalmusikk. Verkene er bevart i rundt 360 kilder, manuskripter og trykte publikasjoner.
== Verk ==
250 flerstemmige tyske lieder
240 geistlige latinske motetter
Syv Messer og Cantus firmus.
== Musikkeksempler ==
mp3-filer på magnatune.com Farallon Recorder Quartet
Gratis lydspor Umeå Akademiska Kör.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Robert Eitner: «Senfl, Ludwig». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 34, Duncker & Humblot, Leipzig 1892, s. 27–30.
(de) Stefan Gasch: «Senfl, Ludwig.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 24, Duncker & Humblot, Berlin 2010, ISBN 978-3-428-11205-0, s. 254–256 (digitalisering).
== Litteratur ==
Christoph Ballmer: Senfl, Ludwig i Historisches Lexikon der Schweiz
Martin Bente, «Ludwig Senfl», The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 bind. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
Ulrich Michels (red) dtv-Atlas der Musik, München 2005 (2. reviderte og korrigerte opplag)
Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Ludwig Senfl i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Christoph Ballmer: «Senfl, Ludwig» i Historisches Lexikon der Schweiz
Verkfortegnelse
Ludwig Senfl Chor
Gratis noter på Kantoreiarchiv (tysk)
Senfl i Werner Icking Music Archive
«The Swiss Orpheus» – Ludwig Sennfl | Ludwig Senfl (etter 1486 – 1542/1543) var en sveitsisk renessansekomponist aktiv i Tyskland. | 196,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_den_gode | 2023-02-04 | Magnus den gode | ['Kategori:1000-tallet', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall i 1047', 'Kategori:Fødsler i 1024', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra vikingtiden', 'Kategori:Norske monarker', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Magnus den gode Olavsson (norrønt: Magnús góði Ólafsson), født 1024, død 25. oktober 1047, var sønn av Olav Haraldsson, helgenkongen, og dennes frille Alvhild. Magnus var konge av Norge i tiden fra 1035 til 1047 og konge av Danmark i tiden fra 1042 til 1047. Harald Hardråde, onkel til Magnus, ble medkonge i 1046 og ble enekonge av Norge da Magnus døde.
| Magnus den gode Olavsson (norrønt: Magnús góði Ólafsson), født 1024, død 25. oktober 1047, var sønn av Olav Haraldsson, helgenkongen, og dennes frille Alvhild. Magnus var konge av Norge i tiden fra 1035 til 1047 og konge av Danmark i tiden fra 1042 til 1047. Harald Hardråde, onkel til Magnus, ble medkonge i 1046 og ble enekonge av Norge da Magnus døde.
== Bakgrunn ==
Etter at Erling Skjalgsson, rygenes herse som avslo jarletittelen, var blitt drept på slutten av 1028 flyktet Olav Haraldsson fra Norge. Han dro østover og inn i Sverige. Med seg hadde han sin svenske dronning Astrid og deres datter Ulvhild, men også sønnen Magnus som han hadde fått med sin frille Alvhild. Sommeren 1029 etterlot Olav hustruen i Sverige og dro videre til Finskebukta og derfra til Gardariket hvor fyrst Jaroslav og hans svenske dronning Ingegjerd Olofsdatter (Astrids halvsøster) rådde. Med seg hadde han sønnen Magnus. Da den norske kongen kort tid senere, vinteren 1029–30, dro fra Holmgard og til sin skjebne ved Stiklestad den 29. juli 1030, ble Magnus igjen hos Jaroslav.
Svein Alfivason, kong Knut av Danmarks sønn med hans angelsaksiske frille Ælfgifu (på dansk ble hun kalt Alfiva), ble visekonge i Norge, og innførte en rekke strenge og upopulære lover; Alfiva-lovene. De norske stormennene, som Einar Tambarskjelve og Kalv Arnesson, kom snart i opposisjon til danskestyret, og dette førte til en situasjon som lignet på den folkelige motstand som til slutt ble Olav Haraldssons bane tidligere. Den nye motstanden førte til at den gamle motstanderen Olav Haraldsson ble et symbol i kampen mot danskestyret.
Året etter slaget på Stiklestad åpnet Einar Tambarskjelve for Olavs helliggjøring, og i 1032 gikk han aktivt ut mot Svein Alfivason på Tinget i Trøndelag. Fire år etter Olavs fall dro han sammen med bondehærens fører på Stiklestad, Kalv Arnesson, med et stort følge til Gardariket for å hente hjem Olavs sønn Magnus. I Gardariket sverget de tolv manns ed om troskap til Magnus og bragte ham tilbake til Norge. Gutten var da 11 år gammel og ble den første norske konge som fikk bygge sitt kongedømme på arven etter Olav den hellige, perpetuus rex Novegjæ – Norges evige konge.
== Magnus' første år ==
Det er svært lite vi vet om Magnus Olavssons første år. Hans mor Alvhild var ei tjenestejente, selv om Snorre Sturlasson legger til at hun kom fra god ætt, uten at han presiserer det. Fødselen var vanskelig, og både mor og barn sto i fare for å stryke med. Ingen våget å bryte kongens søvn, og det ble kongens skald, Sigvat Tordsson, som tok ansvar for å gi barnet navn. Neste dag krevde kong Olav svar fra skalden: «Hvordan kunne du være så freidig at du lot barnet mitt døpe før jeg visste det selv?» Sigvat svarte at han heller ville gi to mann til Gud enn én til djevelen. Kongen bebreidet deretter skalden for å ha døpt gutten Magnus da det ikke var et ættenavn, men Sigvat svarte at han ble kalt opp etter Karlamagnus, det vil si den franske kongen Karl den store, «for han var den beste mann jeg visste i verden». Da ble kongen blidgjort.Snorre starter Magnus den godes saga med Magnus’ reise fra Gardariket til Sverige hvor hans stemor, enkedronning Astrid Olofsdatter, kalte til ting utenfor Sigtuna for å be svenskene hjelpe Olav Haraldssons sønn å vinne farsarven sin.
En annen Magnus-saga, som står i Morkinskinna, er mer utdypende om Magnus' liv i Russland, hvor han vokste opp fra han var fem til han var elleve år gammel. Dette betyr ikke nødvendigvis at forfatteren av Morkinskinna er mer troverdig enn Snorre, som kanskje hadde gode grunner til å utelate disse detaljene.
Det hadde seg slik, forteller Morkinskinna, at den unge Magnus var flink til å gå på hendene, noe han gjorde på matbordet til hirdmennene. Ikke alle syntes dette var like morsomt, og de jagde ham ned. Den samme kvelden kom gutten tilbake og slo hirdmannen i hodet med ei øks slik at han døde. Da fyrst Jaroslav fikk høre dette, skal han ha sagt at denne dåden var et kongelig verk.Historien er kanskje ikke sann og minner mest om Olav Tryggvasons tilsvarende oppvekst i Gardariket, og den benyttes for å etablere noe som sagaskriverne så på som et statussymbol i sin samtid: Det var stort for gutter å drepe menn som var betydelig eldre enn dem.
== Guttekongen ==
Sommeren 1035 kom Magnus til Trøndelag og ble der hyllet som Norges konge uten et sverdslag. Svein Alfivason og den forhatte moren hans flyktet til Danmark hvor han døde kort tid etter. Tidspunktet for maktovertagelsen var svært heldig. I England døde kong Knut den mektige. Den ene av sønnene hans, Harald Harefot, overtok styret i England, men døde selv i 1040, og i Danmark overtok hans unge sønn Hardeknut, kun seks år eldre enn Magnus. Ingen av kong Knuts sønner var i stand til å utfordre kong Magnus med krig.
Det var ingen reell trussel mot gjenetableringen av det norske kongedømmet. Tre faktorer fungerte stabiliserende for Magnus' posisjonering: Vikingtidens voldsomhet gikk mot slutten, bygdearistokratiet fant sin plass og helliggjøringen av Olav den hellige skjøt fart og ga Magnus' kongedømme en ny dimensjon som ingen norsk konge før ham hadde hatt.
Som umyndig guttekonge var Magnus i begynnelsen ikke en enerådig einvaldskonungr som han ble senere. Rundt ham var det mange som posisjonerte seg. Kalv Arnesson nevnes som guttekongens fosterfar, men den slueste av de norske høvdingene var Einar Tambarskjelve som hadde maktet å sno seg gjennom alle vanskelige tider og skifte av konger. Det var trønderhøvdingen som rådet kongen, og som ble landets reelle styrer i de første årene.
Enkedronning Astrid ble med Magnus til Norge, men også hans mor Alvhild krevde plass ved kongens side. Mange satte pris på enkedronningen, også kongen selv og Sigvat skald som kom med henne fra Sverige. Alvhild hadde tydeligvis ikke den samme status, noe hun protesterte på. Det er Sigvat skald som irettesetter kongsmoren ved å slå fast at enkedronningen står over henne i status:
Alvhild! Villig la sitte
Astrid på fremste plassen,
Om du så sjøl med Guds vilje
Har vokst stort i gjævhet.Sannsynligvis døde Astrid kort tid senere, noe som ga en naturlig løsning på problemet.
== Magnus får tilnavnet sitt ==
Etter hvert som Magnus vokste opp og inn i rollen som konge, begynte han å mistro de stormennene som hadde gått mot faren hans ved Stiklestad. Tore Hund hadde reist fra landet i 1030, men en annen høvding fra Hålogaland, Hårek fra Tjøtta, forsøkte å forsone seg. Magnus lot en uvenn av Hårek, Åsmund Grankjellsson, drepe Hårek. Ifølge Snorre hadde Åsmund en dårlig øks, og kongen sa da «Ta heller mi øks!» og med denne drepte Åsmund høvdingen fra Hålogaland og fikk deretter len og syssel som belønning for udåden.
Det var Kalv Arnesson som hadde mest å gjøre med styringen av landet i den første tiden. Mens Magnus var i Trøndelag ville han se Stiklestad, og Einar Tambarskjelve rådet kongen til å ta med seg Kalv Arnesson som vegviser istedenfor seg selv. Kalv skjønte hva som var i ferd med å skje og forberedte seg på å flykte fra landet. Magnus får se hvor helgenkongen falt og forstår at Kalv sto nær nok til å felle ham: «Kongen blir rød som blod», skriver Snorre og lar ham si «Da kunne nok di øks nå ham!» Kalv nektet for dette, «Ikke nådde mi øks ham!», hvorpå han hoppet på hesten og red til Egge hvor skipet hans lå seilklart.
Sannsynligvis var det den slu politikeren Einar Tambarskjelve som på denne måten maktet å rydde av vegen sine mest betydningsfulle rivaler. Kongen tok godset fra Kalv; og andre som hadde kjempet i bondehæren mot Olav Haraldsson ble også straffet strengt: «somme jagde han fra landet, og somme tok han mye gods fra, og for somme lot han hogge ned buskapen». Landsrådssakene etter Stiklestad og videreføringen av de forhatte Alfiva-lovene var i strid med de løftene som var blitt gitt da Magnus kom til Norge i 1035. Misnøyen blant bøndene ble snart faretruende og det ble stemning for å gå mot kong Magnus og drepe ham slik som de hadde gjort mot faren hans.
Det var kanskje igjen Einar Tambarskjelve som fikk samlet stormennene og fikk Sigvat skald til å advare kongen om at det sto om hodet hans. Sigvat diktet da sine berømte «frispråkviser» (Bersoglosvísur) som rådet kongen om å bli kong Olav den helliges verdige sønn:
Sigvats beundringsverdige dristighet var så velfundert at ordene vanskelig kunne unngå å gjøre inntrykk. Farens død var nok også en tanke for Magnus å legge vekt på, og med Einar Tambarskjelves råd ble flere av Alfiva-lovene opphevet på Gulatingslag ved Langøysund-forliket. Landsforvisningen av bønder og inndragning av gods ble stoppet, og denne kursendringen ble høflig tilskrevet kongen selv, og han ble i folkemengden hyllet, noe ironisk, som «Magnus den gode»! Ikke fordi han var spesielt god, men for at han ikke lenger var ond.
== Kongsmøte ved Gøtaelva ==
Politisk nag mellom Danmark og Norge førte til spenninger. Stormennene som styrte bak guttekongene Magnus og Hardeknut ville sikre seg at Danmark ikke gjorde krav på Norge, og likeledes fryktet Danmark at Norge ville hevne gammel urett. For å forhindre strid ble det holdt et forsoningsmøte på grensen mellom rikene på Brennøyane ved Gøtaelva i dagens Sverige i 1037. Guttekongene «svor hverandre brorskap, og satte fred seg imellom så lenge de levde begge to. Om en av dem døde sønneløs, skulle den som levde lengst, ta land og folk etter ham. Tolv menn, de gjæveste fra hvert rike, svor med kongene på det at de skulle holde dette forliket så lenge noen av dem levde.»For historikeren Andreas Holmsen er dette møtet og den dansk-norske avtalen «det første vitnesbyrd vi har om dansk – og i det hele utenlandsk – godkjenning av Norge som et eget, selvstendig kongerike». Historikeren Claus Krag er derimot mer tvilende; «det finnes ingen antydninger om noen slik avtale i de samtidige kildene», annet enn i sagaene.En forbindelse mellom de to nasjonene må det likevel ha vært, for da Hardeknut døde ugift og barnløs 8. juni 1042 var Danmark uten konge og det fantes ingen opplagt kongekandidat. Det er dette tomrommet som den norske kongen Magnus kanskje merkelig nok maktet å fylle. En grunn kan ha vært en tidligere overenskomst. Til tross for at Ulv jarls sønn Svein Estridsson, sønn av Estrid Sveinsdatter, søster av Knut den mektige, i all hast seilte tilbake til Danmark, ble Magnus hyllet som dansk konge i 1042. En annen grunn til at danskene raskt valgte en handlekraftig konge, selv om han var norsk, var at det var store uroligheter sør for den danske grense hvor et slavisk folk, venderne, truet.
== I krig som Danmarks konge ==
Da Hardeknut døde i 1042, hadde Magnus allerede vinteren 1041–1042 forberedt en hær, og han seilte sørover til Danmark med sytti skip for å minne «de menn som har bundet seg til ham med ed» om at han aktet å kreve kongedømmet Danmark, eller så «selv falle med hæren sin i striden». Han holdt ting i Viborg, danskene «tok vel imot ham» og valgte ham til konge. Svein Estridsson, som på morssiden var av kongsslekt, gjorde han til sin jarl til tross for Einar Tambarskjelves råd og advarende ord om at «For stor jarl, for stor jarl, fostersønn!» Det skulle vise seg sannspådd.Våren 1043 var kong Magnus som Danmarks konge nødt til å verge sør-grensen mot danenes gamle arvefiende, de slaviske venderne. Han samlet en stor hær og slo til ved festningen Jomsborg, vant borgen, ifølge Snorre, brente byen og bygdene rundt og drepte mange mann.Verre ble det da Svein Estridsson begikk forræderi ved å slå seg opp som dansk motkonge med svensk hjelp fra kong Anund Jakob. Samtidig hadde venderne samlet seg med en veldig hær sør for Danmark, noe som gjorde de danske høvdingene redde for at de ville velte inn over Jylland. Magnus’ måg i Brunsvik i Saksland, det vil si i Braunschweig i dagens Tyskland, var hertug Ordulf av Sachsen (som Snorre kaller for «Otta»); han var gift med Magnus' søster Ulvhild Olavsdatter. Ordulf sto med sin hær i Hedeby, og Magnus seilte da rundt venderne høsten 1043 og sluttet seg til Ordulfs hær. Den samlede hæren tok stilling på den flate Lyrskoghede – Hlyrskogheiđi – som ligger en knapp mil nordvest for Hedeby, i utkanten av den moderne byen Schleswig.
Natten før slaget var Magnus bekymret, men Snorre lar Olav den hellige komme til ham i en drøm og love at han skal følge ham. Om morgenen mente noen at de hører en klokkelyd i himmelen, den klokke som Olav den hellige hadde gitt til Klemenskirken i Nidaros. Det er vanskelig å vite når helgengjøringen av Olav fikk slik styrke og utbredelse at slike jærtegn ble oppfattet og tolket som Olavs inngrep, men mest sannsynlig er denne guddommelige inspirasjonen en senere tilegnelse. Venderne ble i sagateksten gjort til hedninger, og således er Magnus' kamp også en fortsettelse av kong Olavs kristning. De som ble såret etterpå ble helbredet da kong Magnus, som sønn av en helgen, tok på dem.
Snorre gir en livfull skildring av slaget ved Lyrskogshede, og siterer Arnor jarleskald:
Fram med breie øksen,
Utrett trengte kongen,
Brynjen kastet; sverdlarm
Steg om hordekongen.Slaget på den flate heden varte ikke lenge. Kongsmennene var ville og hissige, ifølge Snorre, og motstanderne ga seg på flukt og ble hogd ned som bufe. «Ved denne lykkelige seier», skrev Saxo Grammaticus senere, «vant Magnus i høy grad folks gunst».
== De siste årene ==
Magnus tilbrakte mer tid i Danmark enn i Norge i årene 1042–1045. Styringen av Norge ble stort sett håndtert av fosterfaren Einar Tambarskjelve i kongens navn. Einar hadde aldri åpent sveket Olav Haraldsson, og med forræderianklagene mot hans rivaler unnagjort var hans posisjon styrket, spesielt i Trøndelag. Det var først etter Magnus' død at hans posisjon ble endret, selv om han i Trøndelag opprettholdt en stor personlig hær som gjorde ham tilnærmet uslålig, om ikke han og sønnen senere hadde blitt drept ved hjelp av svik.
I Danmark hadde Magnus hendene fulle med den opprørske Svein Estridsson. De utkjempet flere slag, og Magnus gikk seirende ut av samtlige, mens Svein ble en mester i å komme seg unna tapte slag. Maktbalansen mellom Svein og Magnus synes fastlåst om ikke Harald Sigurdsson, halvbror av Olav Haraldsson plutselig hadde kommet østfra med krigsvante menn i sitt følge og mengder av gull og rikdommer. I årene 1035 til 1043 hadde han vært i bysantinsk tjeneste som væring. Han inngikk først en allianse med Svein før han dro videre og i 1046 møtte Magnus og krevde arv etter sin bror. Kravet var fiendtlig og rokket ved Magnus’ maktposisjon. Magnus våget ikke å møte en samlet styrke av Svein og en stridssvant krigsherre som Harald. Han bøyde av og gikk med på å dele riket med onkelen. Den underliggende betingelsen var at alliansen med Svein måtte brytes. Norge ble dermed reelt et samkongedømme. En skald, Bolverk Arnorsson, forteller at som bytte for samkongedømmet delte Harald sin rikdom med Magnus. Motsetningene mellom onkel og nevø ble ikke nødvendigvis av den grunn ryddet av vegen, men det kom aldri til ytterligere konflikt mellom dem. Magnus falt av hesten året etter, og skadene var såpass alvorlige at han døde kort tid etter.
Kong Magnus' lik ble fraktet hjem til Norge og ble gravlagt i Nidaros. Snorre skriver at kong Magnus i likhet med sin far ble gravlagt i Klemenskirken. Graven befinner seg i dag i Nidaros domkirke, og selv om den ikke er markert, er graven den eneste norske kongegraven fra middelalderen som fortsatt er helt intakt. Den ble i 2014 trolig påvist av NTNU Vitenskapsmuseet med en georadar.Magnus styrte Norge i tolv år, og Harald Sigurdsson, senere kalt Harald Hardråde, ble enekonge og styrte i rundt tyve år. Magnus var ugift, men hadde datteren Ragnhild utenfor ekteskap. Hans kongedømme har blant historikerne kommet i knip mellom to store norske konger: faren Olav den hellige og onkelen Harald Hardråde.
Som dansk konge regnet Magnus seg også som arvtager til Englands trone etter Svein Tjugeskjegg og Knut den mektige. Både Heimskringla og Morkinskinna siterer fra et brev som Magnus angivelig skulle ha sendt til den daværende engelske kongen Edvard. Brevet er, som Claus Krag slår fast, mest sannsynlig en litterær konstruksjon, men kravet var sannsynligvis reelt nok. Engelske kilder forteller at kong Edvard i 1045 samlet en stor styrke for å møte en militær trussel fra den norske kongen. Harald Hardråde gjenopptok Magnus' krav og iverksatte trusselen i 1066 etter at han hadde ryddet av vegen stormannen Einar Tambarskjelve.
== Mynter ==
Kong Magnus den gode lot gjøre mange ulike mynter i Danmark, både som norsk og dansk konge. Ingen av myntene som er blitt funnet, var blitt prega i Norge.
Mynten på illustrasjonen, eksempel 1, er blant de eldste myntene fra Sønderjylland. Teksten på fremsiden (advers) er: MAHNVS REX NAR (Magnus Rex Norvegiæ; Magnus Norges konge) og på baksida (revers): IOLI ON EIĐEBIINI (myntmeiser Jule og stedsnavnet Hedeby).
Mynten på illustrasjonen, eksempel 2, har på fremsiden et brystbilde i Bysantisk drakt og har teksten: MAGNVS REX D (Magnus Rex Danorum; Magnus Danmarks konge). På baksiden er det et bilde av en borg, eller et tårn, og teksten er: IVLE ME FECIT (Jule har gjort meg).
Mynten på den siste illustrasjonen ble gjort i tiden da kong Magnus og kong Harald Hardråde var samkonger (1046-1047). Teksten på fremsiden er: MAHNVS ARALD REX (Magnus Harald Rex) og på baksiden: OVĐNCAR ON OĐN (Myntmester Odinkar og trolig stedsnavnet Odense)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Erich Hoffmann, «König Magnus der Gute von Norwegen», Kongsmenn og krossmenn: Festskrift til Grethe Authén Blom, Trondheim : Tapir, 1992, s. 195-213
== Eksterne lenker ==
Sagan af Magnúsi góða fra «Kulturformidlingen Norrøne Tekster og Kvad».
Saxo Grammaticus: Magnus den Gode
Klokkeklang i tusen år
Magnussteinen
Aftenposten: En norsk kongegrav | Magnus Olavsson kan vise til flere personer: | 196,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drawskosj%C3%B8en | 2023-02-04 | Drawskosjøen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Innsjøer i Polen', 'Kategori:Oders vassdragsområde', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Stubber 2016-02', 'Kategori:Veldig små stubber', 'Kategori:Vestpommerske voivodskap'] | Drawsko er en innsjø i Vestpommerske voivodskap i Polen. Den er 1956 hektar stor, 12,6 kilometer lang og 3,9 kilometer brei. Dens største dyp er 79,7 meter, noe som gjør den til den nest dypeste i Polen etter Hańcza. | Drawsko er en innsjø i Vestpommerske voivodskap i Polen. Den er 1956 hektar stor, 12,6 kilometer lang og 3,9 kilometer brei. Dens største dyp er 79,7 meter, noe som gjør den til den nest dypeste i Polen etter Hańcza. | Drawsko er en innsjø i Vestpommerske voivodskap i Polen. Den er 1956 hektar stor, 12,6 kilometer lang og 3,9 kilometer brei. | 196,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Masdalskloven | 2023-02-04 | Masdalskloven | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Ørsta kommune', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sagn', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sunnmørsalpene'] | Masdalskloven er en fjellformasjon sør for gården Masdal i Ørsta kommune på Sunnmøre.
Den særegne formen er lett gjenkjennelig på lang avstand. Fjellet har derfor i stor grad blitt brukt av sjøfarende til å ta med.Øst for Masdalskloven ligger Klovekinn med toppen Klovetinden (949 moh) På vestsida ligger Storehylla.
Etter et vandresagn ble Masdalskloven til ved at en lindorm sprengte seg ut av fjellet.
| Masdalskloven er en fjellformasjon sør for gården Masdal i Ørsta kommune på Sunnmøre.
Den særegne formen er lett gjenkjennelig på lang avstand. Fjellet har derfor i stor grad blitt brukt av sjøfarende til å ta med.Øst for Masdalskloven ligger Klovekinn med toppen Klovetinden (949 moh) På vestsida ligger Storehylla.
Etter et vandresagn ble Masdalskloven til ved at en lindorm sprengte seg ut av fjellet.
== Referanser == | Masdalskloven er en fjellformasjon sør for gården Masdal i Ørsta kommune på Sunnmøre. | 196,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlos_Sainz_jr. | 2023-02-04 | Carlos Sainz jr. | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Madrid', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske Formel 1-førere'] | Carlos Sainz Vázquez de Castro (oftest kalt Carlos Sainz jr., eller bare Carlos Sainz) (født 1. september 1994) er en spansk Formel 1-fører. Han er sønn av tidligere rally-verdensmester Carlos Sainz. I 2012 kjørte Sainz i det britiske og det europeiske Formel 3-mesterskapet for Carlin. I 2013 kjørte han først i GP3 og senere også i Formel Renault 3,5 liter. Han fortsatte i Formel Renault 3,5 liter i 2014 og vant mesterskapet, noe som også sikret han et Formel 1-sete i Toro Rosso for 2015-sesongen.
| Carlos Sainz Vázquez de Castro (oftest kalt Carlos Sainz jr., eller bare Carlos Sainz) (født 1. september 1994) er en spansk Formel 1-fører. Han er sønn av tidligere rally-verdensmester Carlos Sainz. I 2012 kjørte Sainz i det britiske og det europeiske Formel 3-mesterskapet for Carlin. I 2013 kjørte han først i GP3 og senere også i Formel Renault 3,5 liter. Han fortsatte i Formel Renault 3,5 liter i 2014 og vant mesterskapet, noe som også sikret han et Formel 1-sete i Toro Rosso for 2015-sesongen.
== Resultater ==
=== Karriereoversikt ===
=== Fullstendige resultater fra Formel Renault 3,5-liter ===
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
=== Fullstendige Formel 1-resultater ===
Se også: Forklaring på F1-resultaterNoter til tabellene:† - Føreren brøt løpet, men ble klassifisert ettersom han hadde fullført over 90% av løpsdistansen.‡ - Halvparten av poengene ble tildelt under Belgias Grand Prix 2021 etter at under 75% av løpsdistansen ble fullført på grunn av kraftig regn.P - pole position.R - raskeste runde.* - Sesongen pågår.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Carlos Sainz, Jr. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Carlos Sainz jr. – Munzinger Sportsarchiv
(en) Carlos Sainz jr. – racing-reference.info
(en) Carlos Sainz jr. – Driver Database
(es) Carlos Sainz jr. – as.com | Madrid | 196,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chandrika_Kumaratunga | 2023-02-04 | Chandrika Kumaratunga | ['Kategori:Alternative nynorskartikler', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sri Lankastubber', 'Kategori:Srilankiske politikere', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Chandrika Kumaratunga (født 29. juni 1945) er en politiker fra Sri Lanka. Hun var landets president i over elleve år, fra 12. november 1994 til 19. november 2005. Hun var den første kvinnelige presidenten på Sri Lanka. Hennes forgjenger var Dingiri Banda Wijetunga og hun ble etterfulgt av Mahinda Rajapaksa.
Kumaratunga kommer fra en aristokratisk familie, og hun har en lang historie fra den politiske arena på Sri Lanka. Hennes far var minister som senere ble valgt til statsminister i landet. Faren ble myrdet i 1959, da Chandrika var fjorten år gammel. Hennes mor, Sirimavo Bandaranaike, ble valgt til verdens første kvinnelige statsminister i 1960, og hennes bror var tidligere minister og satt i parlamentet på Sri Lanka. Hun snakker flytende singalesisk, engelsk og fransk. Kumaratunga mistet synet på det høyre øyet og fikk permanent skade på synsnerven i et attentatforsøk gjennomført av tamiltigrene, den 18. desember 1999.
Kumaratunga er medlem av Club de Madrid, en organisasjon som består av mer enn 80 tidligere presidenter og statsministere fra forskjellige land, som arbeider for å fremme demokratisk styresett og ledelse over hele verden.
Kumaratunga giftet seg med filmstjerne og politiker Vijaya Kumaratunga i 1978. Ektemannen ble myrdet den 16. februar 1988, utenfor sitt hjem, da deres to barn var henholdsvis fem år og syv år. Hennes bror Anura Bandaranaike, som også var politiker, gikk bort i mars 2008.
| Chandrika Kumaratunga (født 29. juni 1945) er en politiker fra Sri Lanka. Hun var landets president i over elleve år, fra 12. november 1994 til 19. november 2005. Hun var den første kvinnelige presidenten på Sri Lanka. Hennes forgjenger var Dingiri Banda Wijetunga og hun ble etterfulgt av Mahinda Rajapaksa.
Kumaratunga kommer fra en aristokratisk familie, og hun har en lang historie fra den politiske arena på Sri Lanka. Hennes far var minister som senere ble valgt til statsminister i landet. Faren ble myrdet i 1959, da Chandrika var fjorten år gammel. Hennes mor, Sirimavo Bandaranaike, ble valgt til verdens første kvinnelige statsminister i 1960, og hennes bror var tidligere minister og satt i parlamentet på Sri Lanka. Hun snakker flytende singalesisk, engelsk og fransk. Kumaratunga mistet synet på det høyre øyet og fikk permanent skade på synsnerven i et attentatforsøk gjennomført av tamiltigrene, den 18. desember 1999.
Kumaratunga er medlem av Club de Madrid, en organisasjon som består av mer enn 80 tidligere presidenter og statsministere fra forskjellige land, som arbeider for å fremme demokratisk styresett og ledelse over hele verden.
Kumaratunga giftet seg med filmstjerne og politiker Vijaya Kumaratunga i 1978. Ektemannen ble myrdet den 16. februar 1988, utenfor sitt hjem, da deres to barn var henholdsvis fem år og syv år. Hennes bror Anura Bandaranaike, som også var politiker, gikk bort i mars 2008.
== Referanser == | Chandrika Kumaratunga (født 29. juni 1945) er en politiker fra Sri Lanka. | 196,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cherokeealfabetet | 2023-02-04 | Cherokeealfabetet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skriftsystemer fra Amerika'] | Cherokee-alfabetet er en stavelsesskrift laget av Sequoyah i perioden 1809–1823, for det irokesiske språket cherokee.
Stavingsalfabetet bruker delvis latinske bokstaver, og delvis egne bokstaver, men det har lydverdier som ikke er i andre språk. Cherokee-bokstaven som ligner på latinsk «H» står for lydsekvensen mi. I tabellen nedenfor representerer hver kolonne en vokal, og hver linje en konsonant.
| Cherokee-alfabetet er en stavelsesskrift laget av Sequoyah i perioden 1809–1823, for det irokesiske språket cherokee.
Stavingsalfabetet bruker delvis latinske bokstaver, og delvis egne bokstaver, men det har lydverdier som ikke er i andre språk. Cherokee-bokstaven som ligner på latinsk «H» står for lydsekvensen mi. I tabellen nedenfor representerer hver kolonne en vokal, og hver linje en konsonant.
== Datamaskinell representasjon ==
Cherokee er representert i Unicode, i området U+13A0 til U+13FF.
Cherokee skrifttype er inkludert i Mac OS X, fra og med versjon 10.3 (Panther). Cherokee kan også bli lastet ned som gratis typesnitt frå languagegeek.com og fra Everson Mono.
languagegeek.com fonts
Everson Mono | Cherokee-alfabetet er en stavelsesskrift laget av Sequoyah i perioden 1809–1823, for det irokesiske språket cherokee. | 196,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaos_av_Hellas_og_Danmark_(1969) | 2023-02-04 | Nikolaos av Hellas og Danmark (1969) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske prinser', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Huset Glücksburg', 'Kategori:Kongelige grekere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Nikolaos av Hellas og Danmark (født 1. oktober 1969) er sønnen til den tidligere kongen av Hellas, Konstantin II og hans danske kone Anne-Marie, som er datter av avdøde kong Fredrik IX av Danmark og dronning Ingrid.
Prins Nikolaos ble født i Roma. Kongefamilien hadde flyktet til Italia i desember 1967 på grunn av et statskupp i hjemlandet.
Som sine brødre og søstre gikk han på skole ved Hellenic College of London, som ble grunnlagt av hans foreldre i 1980. I 1993 fullførte han utdanningen sin ved Brown University med en A.B. i internasjonal politikk. Han har arbeidet for NatWest Markets i London, og senere for sin far. Han er styremedlem i Anna-Maria-stiftelsen, oppretta til hjelp for ofre for naturkatastrofer som flom og jordskjelv i Hellas.
Prins Nikolaos har en eldre søster, prinsesse Alexia, en eldre bror, kronprins Pavlos, en yngre søster prinsesse Theodora, og en yngre bror prins Philippos. Han giftet seg i 2010 med Tatiana Ellinka Blatnik i Ayios Nikolaos i Spetses, Hellas.
| Nikolaos av Hellas og Danmark (født 1. oktober 1969) er sønnen til den tidligere kongen av Hellas, Konstantin II og hans danske kone Anne-Marie, som er datter av avdøde kong Fredrik IX av Danmark og dronning Ingrid.
Prins Nikolaos ble født i Roma. Kongefamilien hadde flyktet til Italia i desember 1967 på grunn av et statskupp i hjemlandet.
Som sine brødre og søstre gikk han på skole ved Hellenic College of London, som ble grunnlagt av hans foreldre i 1980. I 1993 fullførte han utdanningen sin ved Brown University med en A.B. i internasjonal politikk. Han har arbeidet for NatWest Markets i London, og senere for sin far. Han er styremedlem i Anna-Maria-stiftelsen, oppretta til hjelp for ofre for naturkatastrofer som flom og jordskjelv i Hellas.
Prins Nikolaos har en eldre søster, prinsesse Alexia, en eldre bror, kronprins Pavlos, en yngre søster prinsesse Theodora, og en yngre bror prins Philippos. Han giftet seg i 2010 med Tatiana Ellinka Blatnik i Ayios Nikolaos i Spetses, Hellas.
== Titler og titulering ==
1. oktober 1969 til nå: Hans Kongelige Høyhet prins Nikolaos av Hellas og Danmark.
== Referanser == | Nikolaos av Hellas og Danmark (født 1. oktober 1969) er sønnen til den tidligere kongen av Hellas, Konstantin II og hans danske kone Anne-Marie, som er datter av avdøde kong Fredrik IX av Danmark og dronning Ingrid. | 196,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margrethe_II_av_Danmark | 2023-02-04 | Margrethe II av Danmark | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Chiles fortjenstorden', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske monarker', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Huset Glücksburg', 'Kategori:Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016', 'Kategori:Kongelige dansker', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Regjerende monarker', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Terra Mariana-korsets orden', 'Kategori:Æreslegionen'] | Margrethe II av Danmark (Margrethe Alexandrine Þórhildur Ingrid) (født 16. april 1940) er regjerende dronning av Danmark. Frem til 1944 var hun også prinsesse av Island. Hun er tremenning av kong Harald V av Norge.
10. juni 1967 giftet Margrethe seg med den franske grevesønnen Henri de Laborde de Monpezat, fra da kalt prins Henrik. Sammen fikk de sønnene kronprins Frederik, født 26. mai 1968, og prins Joachim, født 7. juni 1969. Margrethe har to søstre: Benedikte av Danmark, født 1944, gift med Richard zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg og Anne-Marie av Danmark, født 1946, gift med Konstantin II av Hellas.
| Margrethe II av Danmark (Margrethe Alexandrine Þórhildur Ingrid) (født 16. april 1940) er regjerende dronning av Danmark. Frem til 1944 var hun også prinsesse av Island. Hun er tremenning av kong Harald V av Norge.
10. juni 1967 giftet Margrethe seg med den franske grevesønnen Henri de Laborde de Monpezat, fra da kalt prins Henrik. Sammen fikk de sønnene kronprins Frederik, født 26. mai 1968, og prins Joachim, født 7. juni 1969. Margrethe har to søstre: Benedikte av Danmark, født 1944, gift med Richard zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg og Anne-Marie av Danmark, født 1946, gift med Konstantin II av Hellas.
== Suksesjon ==
Som følge av at foreldrene, Fredrik IX og Ingrid, ikke fikk en sønn som kunne være tronarving, etterfulgte Margrethe til slutt faren som monark. Kongens yngre bror, Knud, var arveprins, og etter ham den eldste sønnen hans, Ingolf. Mange ville gjerne se Margrethe på tronen. I noen år hadde Folketinget vurdert å endre den danske grunnloven, men hadde latt det bli med tanken, ettersom en endring krevde at 45 prosent av folket med stemmerett skulle stemme for den. Statsminister Erik Eriksen fikk ideen om å ta kvinnelig arvefølge med i endringen, slik at flere ville stemme for. Selv om stort sett hele Folketinget var for endringen, og til tross for kongehusets popularitet, ble endringen bare såvidt vedtatt, med 46 prosent deltakelse. Tronfølgeloven av 1953 førte til at prinsesse Margrethe ble den første i arverekken. Hun ble dronning i 1972, og feiret i januar 2022 femti år ved tronen.
== Annet ==
Blant dronning Margrethes ordener er også Storkorset med kjede av St. Olavs Orden.
Margrethe har kunstneriske interesser og evner. I 1977 illustrerte hun under pseudonymet Ingahild Grathmer en dansk utgave av J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre. Siden har hun illustrert andre bokverk, designet kostymer for teater og film, og designet og brodert messehagel og bispekåper til flere kirker og bispedømmer. Hennes malerier har også oppnådd gode priser, og hun har hatt flere utstillinger.
== Dekorasjoner ==
Dronning Margrethe II er innehaver av en rekke danske og utenlandske ordener og utmerkelser:
=== Danske dekorasjoner ===
Ridder av Elefantordenen
Storkommandør av Dannebrogordenen
Minnemedaljen for Kong Frederik IXs 100-årsdag
Minnemedaljen for Kong Frederik Xs 100-årsdag
Dronning Ingrids minnemedalje
Erindringsmedalje i anledning av 50-årsdagen for Dronning Ingrids ankomst til Danmark
Hjemmeværnets fortjensttegn
Hjemmeværnets 25-årstegn
Civilforsvars-Forbundets hederstegn
Reserveofficersforeningen i Danmarks hederstegn
=== Utenlandske dekorasjoner ===
Storkors av Frigjøreren San Martins orden, Argentina
Storkors av Leopoldsordenen, Belgia
Storkors med kjede av Sydkorsordenen, Brasil
Storbånd av Stara Planina-ordenen, Bulgaria
Storkors av Chiles fortjenstorden, Chile
Storkors med kjede av Terra Mariana-korsets orden, Estland
1. klasse av Rettskaffenhetens orden, Egypt
Kjede av Nilens orden, Egypt
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden, Finland
Storkors av Æreslegionen, Frankrike
Storkors av Frelserens orden, Hellas
1. klasse av Sankta Olgas og Sankta Sofias orden, Hellas
2. klasse av Pleiadenes orden, Iran
Storkors med kjede av Den islandske falkeorden, Island
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, Italia
Kjedet av Krysantemumsordenen, Japan
1. klasse av Den kostbare krones orden, Japan
Al-Hussein bin Ali-ordenen, Jordan
Jugoslavias store stjernes orden, Jugoslavia
Storkors med kjede av Trestjerneordenen, Latvia
Storkors av Vytautas den stores orden, Litauen
Den nassauske husorden av den gylne løve, Luxembourg
Storkors med kjede av Alaouite-ordenen, Marokko
Storkors av Den nederlandske løves orden, Nederland
1. klasse av Nepals æresdekorasjon, Nepal
Storkors med kjede av St. Olavs Orden, Norge
Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982, Norge
Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016, Norge
Den hvite ørns orden, Polen
Stordekorasjon av Republikken Polens fortjenstorden, Polen
Storkors med kjede av Infante Dom Henriks orden, Portugal
Storkors med kjede av Santiago av sverdets orden, Portugal
Storkors med kjede av Stjerneordenen, Romania
1. klasse av Abd al-`Azīz-ordenen, Saudi-Arabia
Republikken Slovenias frihetsorden i gull, Slovenia
Ordenen det gylne skinn, Spania
Storkors med kjede av Karl IIIs orden, Spania
Hosebåndsordenen, Storbritannia
Storkors av Victoriaordenen, Storbritannia
Kjedet av Serafimerordenen, Sverige
Minnemedaljen for Gustav VI Adolfs 85-årsdag, Sverige
Storkors med kjede av Det gode håps orden, Sør-Afrika
Mugunghwa-ordenen, Sør-Korea
1. klasse med kjede av Chakri-ordenen, Thailand
Rajamitrabhorn-ordenen, Thailand
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Tyskland
Storstjerne av Ærestegnet for fortjenester, Østerrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Margrethe II of Denmark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Margrethe II – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Margrethe II på Internet Movie Database
(da) Margrethe II på Filmdatabasen
(en) Margrethe II hos The Peerage | Margrethe av Danmark kan vise til flere personer: | 196,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dziwna | 2023-02-04 | Dziwna | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Elver i Polen', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Oders vassdragsområde', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12', 'Kategori:Vestpommerske voivodskap'] | Dziwna (tysk Dievenow) er en av Oders munningsarmer. Den er en av tre elver som går fra Stettiner Haff (Oderlagunen) til Pommernbukta i Østersjøen mellom øyene Wolin og det polske fastlandet.
Byer langs Dziwna:
Wolin
Kamień Pomorski
Dziwnów
| Dziwna (tysk Dievenow) er en av Oders munningsarmer. Den er en av tre elver som går fra Stettiner Haff (Oderlagunen) til Pommernbukta i Østersjøen mellom øyene Wolin og det polske fastlandet.
Byer langs Dziwna:
Wolin
Kamień Pomorski
Dziwnów
== Se også ==
Świna
Peenestrom | | munning = Østersjøen | 196,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Henry_Weiss | 2023-02-04 | George Henry Weiss | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Forfatterstubber', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Halifax', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-11'] | George Henry Weiss (født 1898, død 1946) var en amerikansk poet og forfatter. Hans science fiction-historier og dikt ble utgitt under pseudonymet Francis Flagg i magasinene Amazing Stories, Astounding, Tales of Wonder, Weird Tales og andre. Hans roman The Night People ble publisert av Fantasy Publishing Company, Inc. i 1947.
| George Henry Weiss (født 1898, død 1946) var en amerikansk poet og forfatter. Hans science fiction-historier og dikt ble utgitt under pseudonymet Francis Flagg i magasinene Amazing Stories, Astounding, Tales of Wonder, Weird Tales og andre. Hans roman The Night People ble publisert av Fantasy Publishing Company, Inc. i 1947.
== Referanser == | George Henry Weiss (født 1898, død 1946) var en amerikansk poet og forfatter. Hans science fiction-historier og dikt ble utgitt under pseudonymet Francis Flagg i magasinene Amazing Stories, Astounding, Tales of Wonder, Weird Tales og andre. | 196,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%9Awina | 2023-02-04 | Świna | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Polen', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Oders vassdragsområde', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Świna (tysk Swine; pommersk Swina) er ei elv i Polen som renner fra Stettiner Haff til Østersjøen mellom øyene Usedom og Wolin. Den er en del av elvemunningen til Oder, og fører om lag 75 % av Oders vannmengde (resten går gjennom Peenestrom (15 %) og Dziwna (10 %)). Den har en lengde på om lag 16 kilometer. Byen Świnoujście ligger ved elva.
Det tyske keiserriket demma opp og gjorde elva dypere fra 1874 til 1880 for å lage Kaiserfahrt (Piastkanalen). Den er forbundet med den nordlige delen av Świna og går til Stettiner Haff og den pommerske havna Szczecin. Elva var derfor en viktig vannvei til denne industribyen. Området rundt elva blei overført fra Tyskland til Polen etter andre verdenskrig.
| Świna (tysk Swine; pommersk Swina) er ei elv i Polen som renner fra Stettiner Haff til Østersjøen mellom øyene Usedom og Wolin. Den er en del av elvemunningen til Oder, og fører om lag 75 % av Oders vannmengde (resten går gjennom Peenestrom (15 %) og Dziwna (10 %)). Den har en lengde på om lag 16 kilometer. Byen Świnoujście ligger ved elva.
Det tyske keiserriket demma opp og gjorde elva dypere fra 1874 til 1880 for å lage Kaiserfahrt (Piastkanalen). Den er forbundet med den nordlige delen av Świna og går til Stettiner Haff og den pommerske havna Szczecin. Elva var derfor en viktig vannvei til denne industribyen. Området rundt elva blei overført fra Tyskland til Polen etter andre verdenskrig.
== Eksterne lenker ==
(en) Świna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | munning = Østersjøen | 196,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clemens_non_Papa | 2023-02-04 | Clemens non Papa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1555', 'Kategori:Fransk-flamske komponister', 'Kategori:Fødsler i 1510', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Middelburg', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jacob(us) Clemens non Papa (ca. 1510/1515 – ca. 1556/1558) var en flamsk renessansekomponist, en av de mest betydelige i tida mellom Josquin des Prez og Giovanni Pierluigi da Palestrina. Han ble holdt for å være motettens mester.
Lite er kjent om non Papas tidlige liv. Sent på 1530-tallet publiserte Pierre Attaingnant en samling av hans chansons i Paris. I 1544 nevnes Clemens non Papa som Sangmeister ved St. Donatian i Brugge, i 1550 som sanger og komponist ved katedralen i ’s-Hertogenbosch.
non Papas egentlige navn var Jacques Clement, og årsaken til hans selvvalgte navn er usikkert. Kanskje ville han ikke blandes sammen med dikteren Jacobus Papa som også levde i Ieper (Ypres), eller kanskje han ikke ville forveksles med pave (papa) Klemens VII.
Til forskjell fra mange samtidige landsmenn ser det ikke ut til at Clemens non Papa var i Italia, i det minste finnes ingen italiensk innflytelse i musikken hans. Han var en svært produktiv komponist, spesielt om en tar i betraktning at karrieren hans bare varte i knapt to tiår.
| Jacob(us) Clemens non Papa (ca. 1510/1515 – ca. 1556/1558) var en flamsk renessansekomponist, en av de mest betydelige i tida mellom Josquin des Prez og Giovanni Pierluigi da Palestrina. Han ble holdt for å være motettens mester.
Lite er kjent om non Papas tidlige liv. Sent på 1530-tallet publiserte Pierre Attaingnant en samling av hans chansons i Paris. I 1544 nevnes Clemens non Papa som Sangmeister ved St. Donatian i Brugge, i 1550 som sanger og komponist ved katedralen i ’s-Hertogenbosch.
non Papas egentlige navn var Jacques Clement, og årsaken til hans selvvalgte navn er usikkert. Kanskje ville han ikke blandes sammen med dikteren Jacobus Papa som også levde i Ieper (Ypres), eller kanskje han ikke ville forveksles med pave (papa) Klemens VII.
Til forskjell fra mange samtidige landsmenn ser det ikke ut til at Clemens non Papa var i Italia, i det minste finnes ingen italiensk innflytelse i musikken hans. Han var en svært produktiv komponist, spesielt om en tar i betraktning at karrieren hans bare varte i knapt to tiår.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Arrey von Dommer: «Clemens non Papa, Jacobus». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 4, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 318.
== Eksterne lenker ==
(en) Jacob Clemens non Papa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Clemens non Papa i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Fritt tilgjengelige noter av Clemens non Papa i International Music Score Library Project
Jacobus Clemens non Papa i det nederlandske online-leksikonet ENCYCLO.NL
(en) Fritt tilgjengelige noter av Clemens non Papa i Choral Public Domain Library (ChoralWiki) | Jacob(us) Clemens non Papa (ca. 1510/1515 – ca. | 196,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klokkedvergm%C3%A5ler | 2023-02-04 | Klokkedvergmåler | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacob Hübner', 'Kategori:Målere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1813', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Klokkedvergmåler (Eupithecia denotata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia).
| Klokkedvergmåler (Eupithecia denotata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia).
== Utseende ==
En liten (vingespenn 19 – 22 mm), slank, lyst gråbrun måler. Fargen kan variere en del, men vanligvis er vingenes grunnfarge nokså ensartet. Forvingen har en svart flekk omtrent i midten. Begge vingepar har en smal, bølgete, hvit stripe langs ytterkantene, denne er litt utvidet ved forvingens bakhjørne, men danner ikke noen rund flekk. Larven er forholdsvis kraftig og litt knudrete, naken, blekt brun med rombeformede, brune flekker på ryggen, disse er mørkere i ytterhjørnene.
== Levevis ==
Larven lever i frøkapsler av blåklokker (Campanula spp.) og blåmunke (Jasione montana). De voksne målerne flyr i juli.
== Utbredelse ==
Arten finnes over hele Europa og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet nord til Sør-Trøndelag.
== Litteratur ==
Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
== Eksterne lenker ==
(en) klokkedvergmåler i Encyclopedia of Life
(en) klokkedvergmåler i Global Biodiversity Information Facility
(no) klokkedvergmåler hos Artsdatabanken
(sv) klokkedvergmåler hos Dyntaxa
(en) klokkedvergmåler hos Fauna Europaea
(en) klokkedvergmåler hos NCBI
(en) Kategori:Eupithecia denotata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Eupithecia denotata – detaljert informasjon på Wikispecies
Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
UK moths, Eupithecia denotata
www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site | Klokkedvergmåler (Eupithecia denotata) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere (Eupithecia). | 196,999 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.