url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikhail_Sjisjkin | 2023-02-04 | Mikhail Sjisjkin | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. januar', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Russiske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mikhail Pavlovitsj Sjisjkin (ru. Михаил Павлович Шишкин, eng. Shishkin, født 18. januar 1961 i Moskva) er en russisk forfatter.
| Mikhail Pavlovitsj Sjisjkin (ru. Михаил Павлович Шишкин, eng. Shishkin, født 18. januar 1961 i Moskva) er en russisk forfatter.
== Liv og virke ==
Han er bosatt i Kleinlützel i Sveits og i Moskva, skriver på russisk og utgir sine bøker i Russland. Han har skrevet flere store romaner. Han fikk i 2000 Den russiske Booker-prisen for Vzjatie Izmaila (Erobringen av Izmail) og i 2005 prisen Nasjonal bestselger for Venushår og samme år tredjeprisen i den russiske litteraturpristildelingen Den store boken for samme roman. Den 29. november 2011 ble han tildelt førsteprisen i Den store boken for romanen Pis'movnik.
Sjisjkin er utdannet ved det romanske-germanske fakultet ved MGPI (Moskva humanistisk-pedagogiske institutt) og arbeidet noen år som engelsk- og tysklærer i skolen. Han debuterte som forfatter i tidsskriftet Znamja i 1993 med fortellingen Urok kalligrafii (Kalligrafitime) og har senere skrevet flere romaner.
== Bibliografi ==
1993: Urok kalligrafii (Kalligrafitime, novelle)
1993: Vsekh ozjidaet odna notsj (Det er samme natt som venter alle – Omnes una manet nox, roman)
1994: Slepoj muzykant (Den blinde musikeren, kortroman)
1999: Vzjatie Izmaila (Erobringen av Izmail, roman)
2005: Venerin volos (roman, på norsk i 2010 under tittelen Venushår)
2010: Pis'movnik (roman, på norsk i 2012 under tittelen Brevboken)
== Sjisjkin på norsk ==
Venushår, 2010 (Венерин волос, roman), Oktober forlag, oversatt av Marit Bjerkeng
Brevboken, 2012 (Письмовник, roman), Oktober forlag, oversatt av Marit Bjerkeng
Frakk med spensel, 2011 (Пальто с хлястиком, essay), Samtiden, 1 – 2011, oversatt av Marit Bjerkeng
Først kjem døden, så livet, 2013 (Сначала смерть, потом жизнь, essay), Syn og segn, 1 – 2013, oversatt av Marit Bjerkeng
== Om Sjisjkin på norsk ==
Marit Bjerkeng, 2009, «To stemmer i russisk samtidslitteratur», Marg 4, s. 50–53.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Mikhail Pavlovich Shishkin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Mikhail Pavlovitsj Sjisjkin (ru. Михаил Павлович Шишкин, eng. | 196,800 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Chen_Shizhong | 2023-02-04 | John Chen Shizhong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den katolske kirke i Sichuan', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen de Bovet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Yibin', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Chen Shizhong (kinesisk: 陳適中, født i 26. desember 1916 i Nam i Sichuan i Kina, død 16. desember 2012 i Yibin) var katolsk biskop i bispedømmet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina.
Han ble bispeviet i juli 1985 av biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian. Han ble rektor for det regionale presteseminaret i Chengdu.
| John Chen Shizhong (kinesisk: 陳適中, født i 26. desember 1916 i Nam i Sichuan i Kina, død 16. desember 2012 i Yibin) var katolsk biskop i bispedømmet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina.
Han ble bispeviet i juli 1985 av biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian. Han ble rektor for det regionale presteseminaret i Chengdu.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Erkebiskop François de Bovet (1745–1838)
Biskop Jacques-Léonard Pérocheau (1787–1861) *bispeviet 1818
Biskop Eugène-Jean-Claude-Joseph Desflèches (1814–1887) *1844
Biskop François-Eugène Lions (1820–1893) *1872
Biskop Jean-Joseph Fenouil (1821–1907) *1881
Biskop Marc Chatagnon (1839–1920) *1887
Biskop Jean-Pierre-Marie Fayolle (1860–1928) *1909
Biskop Pierre Louis Perrichon (1865–1931) *1921
Biskop Louis-Nestor Renault (1872–1943) *1924
Erkebiskop Louis-Gabriel-Xavier Jantzen (1885–1953) *1926
Biskop Matthias Duan Yinmin (Duan In-min) (1908-2001) *1949
Biskop John Chen Shizhong (1916-2012) *1985
== Referanser == | John Chen Shizhong (kinesisk: 陳適中, født i 26. desember 1916 i Nam i Sichuan i Kina, død 16. | 196,801 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ioannina_(prefektur) | 2023-02-04 | Ioannina (prefektur) | ['Kategori:20°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Ioannina', 'Kategori:Ipiros', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Ioannina (gresk Ιωάννινα) er et prefektur i Hellas i periferien Ípiros. Hovedstaden i prefekturet er Ioannina. Prefekturet grenser til Albania i nord, og til prefekturene Kastoria i nordøst, Grevena og Trikala i øst, Arta i sørøst, Preveza i sør og Thesprotia i sørvest og vest. Det er det største prefekturet i Ípiros, og dekker omtrent halve periferien. Ioannina er også et av de større prefekturene i Hellas.
| Ioannina (gresk Ιωάννινα) er et prefektur i Hellas i periferien Ípiros. Hovedstaden i prefekturet er Ioannina. Prefekturet grenser til Albania i nord, og til prefekturene Kastoria i nordøst, Grevena og Trikala i øst, Arta i sørøst, Preveza i sør og Thesprotia i sørvest og vest. Det er det største prefekturet i Ípiros, og dekker omtrent halve periferien. Ioannina er også et av de større prefekturene i Hellas.
== Geografi ==
Området er kupert og består av fjellkjeder som Tymfi i nordøst, Lakyos i øst, Xerovounio og Tomaros i sørvest og Grammos lengst nord. De fleste av disse fjellkjedene hører til Pindosfjellene. Jordbruksområder finner en i området rundt Ioannina.
== Provinser ==
Dodoni – Ioannina
Konitsa – Konitsa
Metsovo – Metsovo
Pogoni – Delvinaki
== Kommuner ==
¹ En av få kommuner der rådhuset ligger i en annen kommune. Det blir styrt fra Larisa.
² En av de minste kommunene i Hellas.
== Eksterne lenker ==
Turistguide for Ioannina
ooopa.gr Ioannina portal | Ioannina (gresk Ιωάννινα) er et prefektur i Hellas i periferien Ípiros. Hovedstaden i prefekturet er Ioannina. | 196,802 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rn_Bryhn | 2023-02-04 | Asbjørn Bryhn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medlemmer av Mot Dag', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske politimestere', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Asbjørn Johan Bryhn (født 24. august 1906, død 21. januar 1990) var en norsk jurist og motstandsmann mot den tyske nazistiske okkupasjonsmakten. Bryhn ble den første sjefen for Overvåkningspolitiet etter krigen, fra 1947 til 1966. Bryhn var politimester i Bergen fra 1966 til han ble pensjonist i 1976.
Han var medlem av Politigruppen, og deltok i 1943 i organiseringen og bistanden til sabotasjearbeidet som Asbjørn Sunde utførte i Oslo med den såkalte Osvald-gruppen.
I 1941 ble Bryhn oppsagt fra politiet. Han dro til Sverige, og fra 1. oktober 1942 ble Bryhn en del av administrasjonen som skulle ta seg av de norske flyktningene som tok seg over grensen til Sverige. Bryhn var ansatt på rettskontoret i Sverige, hvor han arbeidet med å avsløre uønskede elementer blant de norske flyktningene.I 1944 ble Bryhn leder for Rikspolitisjefens etterforskningskontor i London.I 1954 ledet han etterforskning mot sin tidligere sabotasjepartner Asbjørn Sunde, som ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. I september 1965 ble Vilhelm Evangs sekretær Ingeborg Lygren arrestert og siktet for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Etter tre måneder i varetekt ble hun løslatt og mistanken frafalt. Denne arrestasjonen førte til at Bryhn sluttet i Overvåkningspolitiet og ble politimester i Bergen. Lygren ble forvekslet med Gunvor Galtung Haavik, som ble arrestert 27. januar 1977 og siktet for spionasje med en strafferamme på 21 år.
| Asbjørn Johan Bryhn (født 24. august 1906, død 21. januar 1990) var en norsk jurist og motstandsmann mot den tyske nazistiske okkupasjonsmakten. Bryhn ble den første sjefen for Overvåkningspolitiet etter krigen, fra 1947 til 1966. Bryhn var politimester i Bergen fra 1966 til han ble pensjonist i 1976.
Han var medlem av Politigruppen, og deltok i 1943 i organiseringen og bistanden til sabotasjearbeidet som Asbjørn Sunde utførte i Oslo med den såkalte Osvald-gruppen.
I 1941 ble Bryhn oppsagt fra politiet. Han dro til Sverige, og fra 1. oktober 1942 ble Bryhn en del av administrasjonen som skulle ta seg av de norske flyktningene som tok seg over grensen til Sverige. Bryhn var ansatt på rettskontoret i Sverige, hvor han arbeidet med å avsløre uønskede elementer blant de norske flyktningene.I 1944 ble Bryhn leder for Rikspolitisjefens etterforskningskontor i London.I 1954 ledet han etterforskning mot sin tidligere sabotasjepartner Asbjørn Sunde, som ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. I september 1965 ble Vilhelm Evangs sekretær Ingeborg Lygren arrestert og siktet for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Etter tre måneder i varetekt ble hun løslatt og mistanken frafalt. Denne arrestasjonen førte til at Bryhn sluttet i Overvåkningspolitiet og ble politimester i Bergen. Lygren ble forvekslet med Gunvor Galtung Haavik, som ble arrestert 27. januar 1977 og siktet for spionasje med en strafferamme på 21 år.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andersen, Roy (1954-) (1992). Sin egen fiende: et portrett av Asbjørn Bryhn. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202129303.
Sunde, Asbjørn (1909-1985) (1987). Menn i mørket. Oslo: Falken. s. 142, 145, 149. ISBN 8270092320.
T. Bergh og K. E. Eriksen: Den hemmelige krigen, 1998.
Jacobsen, Alf R. (1950-) (1991). Iskyss: om spionasje og kjærlighet i den kalde krigens tid. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203163505. | Asbjørn Johan Bryhn (født 24. august 1906, død 21. | 196,803 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BBB | 2023-02-04 | BBB | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | BBB kan vise til:
Big Bad Brad, kallenavn til Brad Delson
Bad Blue Boys
Bromley-by-Bow
BBB, bokhylle-system fra Eidsvoll rivefabrikk
Bergen Brass Band, et brass band fra Bergen | BBB kan vise til:
Big Bad Brad, kallenavn til Brad Delson
Bad Blue Boys
Bromley-by-Bow
BBB, bokhylle-system fra Eidsvoll rivefabrikk
Bergen Brass Band, et brass band fra Bergen | BBB kan vise til: | 196,804 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Big_Black | 2023-02-04 | Big Black | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – band', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Rockegrupper fra USA', 'Kategori:Stubber 2018-07'] | Big Black var et støyrock-band fra Chicago i USA.
Bandet var aktivt mellom 1982 og 1987.
Frontfiguren var Steve Albini.
Big Black nøt liten kommersiell suksess, men har vært svært innflytelsesrikt på andre musikere.
Bandet blir klassifisert som støyrock og har hatt stor innflytelse på industriell rock, men beskrev seg selv som et punkband.
Sammen med Steve Albini, var også gitaristen Santiago Durango og bassisten Jeff Pezzati (Begge fra bandet Naked Raygun) med i bandets originale bemanning. I 1985 ble Pezzati erstattet med Dave Riley, som var med på innspillingen av begge studioalbumemne til Big Black: Atomizer (1986) og Songs About Fucking (1987)
Big Black's aggressive og musikk var preget av harde og intense gitarer, bruk av en Roland trommemaskin istedenfor en trommeslager og elementer av industriell rock. Tekstene var ofte basert rundt mørke og dystre politiske temaer, som mord, voldtekt, seksuelle overgrep mot barn, brannstiftelse, rasisme og kvinnehat. Bandet var kritiske til den kommersielle formen av rockemusikk, og avskydde den typiske måten musikkindustrien opererte på. Big Black ønsket å ha full kontroll over sin egen karrière. Selv når bandet var på sitt aller største, arrangerte de egne turneer, betalte for sine egne studioinnspillinger og nektet å signere kontrakter. Dermed hadde de en stor innvirkning på utviklingen av uavhengige artister og undergrunns musikk.
I tillegg til to studioalbum, har Big Black utgitt to konsertalbum, to samlealbum, fire EP-er, og fem singler. Alt gjennom uavhengige plateselskaper. Nesten hele bandets katalog ble utgitt i flere år gjennom Touch and Go Records, etter bandet ble oppløst | Big Black var et støyrock-band fra Chicago i USA.
Bandet var aktivt mellom 1982 og 1987.
Frontfiguren var Steve Albini.
Big Black nøt liten kommersiell suksess, men har vært svært innflytelsesrikt på andre musikere.
Bandet blir klassifisert som støyrock og har hatt stor innflytelse på industriell rock, men beskrev seg selv som et punkband.
Sammen med Steve Albini, var også gitaristen Santiago Durango og bassisten Jeff Pezzati (Begge fra bandet Naked Raygun) med i bandets originale bemanning. I 1985 ble Pezzati erstattet med Dave Riley, som var med på innspillingen av begge studioalbumemne til Big Black: Atomizer (1986) og Songs About Fucking (1987)
Big Black's aggressive og musikk var preget av harde og intense gitarer, bruk av en Roland trommemaskin istedenfor en trommeslager og elementer av industriell rock. Tekstene var ofte basert rundt mørke og dystre politiske temaer, som mord, voldtekt, seksuelle overgrep mot barn, brannstiftelse, rasisme og kvinnehat. Bandet var kritiske til den kommersielle formen av rockemusikk, og avskydde den typiske måten musikkindustrien opererte på. Big Black ønsket å ha full kontroll over sin egen karrière. Selv når bandet var på sitt aller største, arrangerte de egne turneer, betalte for sine egne studioinnspillinger og nektet å signere kontrakter. Dermed hadde de en stor innvirkning på utviklingen av uavhengige artister og undergrunns musikk.
I tillegg til to studioalbum, har Big Black utgitt to konsertalbum, to samlealbum, fire EP-er, og fem singler. Alt gjennom uavhengige plateselskaper. Nesten hele bandets katalog ble utgitt i flere år gjennom Touch and Go Records, etter bandet ble oppløst | Big Black var et støyrock-band fra Chicago i USA. | 196,805 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Fet | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Fet | ['Kategori:Ordførere i Fet', 'Kategori:Ordførerlister i Viken'] | Liste over ordførere i Fet viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Fet kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til 2019.
Fet Kommune ble opprettet som et resultat av Formannsskapslovene av 1837, og omfattet da det samme område som Fet Prestegjeld (Fet og Rælingen). Rælingen ble skilt ut som egen kommune i 1929. Enebakkneset ble overført fra Enebakk kommune til Fet kommune i 1962. Fra 1. januar 2020 er Fet, Sørum og Skedsmo slått sammen til Lillestrøm kommune.
| Liste over ordførere i Fet viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Fet kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til 2019.
Fet Kommune ble opprettet som et resultat av Formannsskapslovene av 1837, og omfattet da det samme område som Fet Prestegjeld (Fet og Rælingen). Rælingen ble skilt ut som egen kommune i 1929. Enebakkneset ble overført fra Enebakk kommune til Fet kommune i 1962. Fra 1. januar 2020 er Fet, Sørum og Skedsmo slått sammen til Lillestrøm kommune.
== Kilder ==
Ordførere i Fet fra 1838. Lokalhistorisk Ressurssenter Fet
[1]. | Liste over ordførere i Fet viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Fet kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til 2019. | 196,806 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Steinkjer | 2023-02-04 | Liste over ordførere i Steinkjer | ['Kategori:Ordførere i Steinkjer', 'Kategori:Ordførerlister i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Politikk i Steinkjer'] | Liste over ordførere i Steinkjer viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Steinkjer kommune etter at Steinkjer ble skilt ut som egen kommune fra Stod i 1858.
| Liste over ordførere i Steinkjer viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Steinkjer kommune etter at Steinkjer ble skilt ut som egen kommune fra Stod i 1858.
== Ordførere 1858–1963 (ladestedet) ==
== Ordførere etter 1964 ==
== Se også ==
Liste over ordførere i Stod 1838–1963
Liste over ordførere i Beitstad 1838–1963
Liste over ordførere i Sparbu 1838–1963
Liste over ordførere i Egge 1869–1963
Liste over ordførere i Ogndal 1885–1963
== Referanser == | Liste over ordførere i Steinkjer viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Steinkjer kommune etter at Steinkjer ble skilt ut som egen kommune fra Stod i 1858. | 196,807 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vidar_Bergset | 2023-02-04 | Vidar Bergset | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 6. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Personer fra Stryn kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Vidar Bergset (født 2. mai 1928 i Stryn, død 6. juni 2020) var en norsk lærer og forfatter. Han har arbeidet i barneskole og ungdomsskole og har også vært lærer på Valdres folkehøgskole. I den tiden var han også redaktør av tidsskriftet Kristen Folkehøgskole.
| Vidar Bergset (født 2. mai 1928 i Stryn, død 6. juni 2020) var en norsk lærer og forfatter. Han har arbeidet i barneskole og ungdomsskole og har også vært lærer på Valdres folkehøgskole. I den tiden var han også redaktør av tidsskriftet Kristen Folkehøgskole.
== Bibliografi ==
Naudrop i fjellet 1968 barnebok
Ei mørk natt i oktober 1969 barnebok
Ein stad å setje sin fot 1976 dikt ISBN 82-531-3196-8
Utanfor alt eg veit 1983 dikt ISBN 82-513-0111-4
I tru og teneste Jubileumsskrift til Norges Kristelige Folkehøgskolelag 1984 ISBN 82-90300-09-3
I morgon skal vi møtast 1996 dikt
Lagnadet – og alle dei andre 1997 noveller
Nordfjord folkehøgskule 75 år – 1923-1998 1998
Småfolk i farten 2004 Fortellinger om barn
Skatten i åkeren 2006 andaktsbok
Frå sigledammen til hoppbakken 2008 Fortellinger om barn ISBN 978-82-92441-63-3
Brennande liv: ein biografi om Kaj Munk Setesdalsforlaget 2011 ISBN 978-82-92441-62-6
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vidar Bergset hos NRK Fylkesleksikon Sogn og Fjordane | Vidar Bergset (født 2. mai 1928 i Stryn, død 6. | 196,808 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sparbu | 2023-02-04 | Sparbu | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Bosetninger i Steinkjer', 'Kategori:Kommuner opphørt i 1964', 'Kategori:Norske kommuner etablert i 1838', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Steinkjers historie', 'Kategori:Tettsteder i Trøndelag', 'Kategori:Tidligere kommuner i Nord-Trøndelag'] | Sparbu er ei bygd og et tettsted i Steinkjer kommune, Trøndelag. Sparbu var en selvstendig kommune fram til 1964.Bygda Sparbu utgjør sørdelen av Steinkjer, og grenser i sør mot Røra i Inderøy og mot Verdal.
| Sparbu er ei bygd og et tettsted i Steinkjer kommune, Trøndelag. Sparbu var en selvstendig kommune fram til 1964.Bygda Sparbu utgjør sørdelen av Steinkjer, og grenser i sør mot Røra i Inderøy og mot Verdal.
== Navn ==
Sparbu (norrønt Sparabú) er et gammelt bygdenavn. Sisteleddet er bú 'bebodd område, bygd'. Betydningen av forleddet er omdiskutert, men det bør trolig settes i sammenheng med adjektivet spar 'knapp, knipen, sparsom'. Forleddet Spara- kan da best forklares som genitiv av et hypotetisk stedsnavn *Spari. Inderøy er i dag en halvøy, men i tidligere tider må dette ha vært en ekte øy (før landhøyningen gjorde den landfast). Eidet mellom Borgenfjorden og Beitstadfjorden må da ha utgjort et trangt og grunt sund som var vanskelig å forsere med skip. Et navn *Spari ('den trange og knipne') kan ha vært et talende navn på dette smale sundet. Navnet Sparabú kan i så fall tolkes som 'bygda som ligger ved/innenfor sundet *Spari. Fylkesnavnet Sparbyggjafylki er laget sekundært til bygdenavnet.
Just Qvigstad registerte det sørsamiske navnet med grov lydskrift: ᶊperrbe.
== Historie ==
Blant kulturminner fra bygda kan nevnes Dalemspenna, Mære kirke fra 1100-tallet og gravfeltet ved Skei.Sparbu kommune ble opprettet i 1837 ved innføringen av formannskapslovene. Ogndal kommune ble utskilt fra Sparbu i 1884, først under navnet Skei. 1. januar 1964 ble Sparbu, Beitstad, Egge, Kvam, Steinkjer, Stod og Ogndal slått sammen til dagens Steinkjer kommune. I 1953 hadde Sparbu herred 3 721 innbyggere og et areal på 259 km².
== Samfunn ==
Tettstedet Sparbu ligger ved E6, 13 km sør for Steinkjer sentrum. Grenda var tidligere kalt Leira, men navnet Sparbu festet seg da Sparbu stasjon ble etablert. Fram til andre verdenskrig var det stor aktivitet med meieri, bakeri, fryseri, torvstrøfabrikk, snekkerier osv.
2 km nord for tettstedet Sparbu ligger tettstedet Mære med barneskole og Mære landbruksskole. Øst i bygda grenda Henning med Henning kirke og Leksdalsvatnet.
== Kjente sparbygger ==
Sigrid Ekran, kjent fra TV-serien «Vi på Langedrag» og som hundekjører
Balthazar Nicolai Garben, arkitekt og generalmajor
Andreas Gjermstad, bonde og skuespiller
Mona Juul, diplomat, var sentral i Osloprosessen
Kjell H. Mære, forfatter og journalist
Hans Ystgaard, gårdbruker og politiker (Ap)
Hans Magnus Ystgaard, bonde, dramatiker og museumsarbeider
Ole Martin Ystgaard, professor ved NLH og sentral i utviklingen av Jarlsbergost
Kristen B. Eik-Nes, hormonforsker
== Se også ==
Liste over ordførere i Sparbu
== Referanser == | Liste over ordførere i Sparbu viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Sparbu fra innføringen av formannskapslovene av 1837 til etableringen av storkommunen Steinkjer i 1964. | 196,809 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Su_Yongda | 2023-02-04 | Paul Su Yongda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 6. juli', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Guangdong', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul Su Yongda (født 1955 i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Zhanjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Su Yongda studerte til prest ved det regionale seminar i Wuhan fra 1985 og ble presteviet i 1991. Han tilhførte det annet klassekull i regionalseminarets historie etter at det ble gjenåpnet i 1980-årene, hvorav mange senere ble biskoper: Joseph Liao Hongqing (Meizhou), Francis Lu Shouwang (Yichang) og Joseph Gan Junqiu (Guangzhou).
Fader Su ble sogneprest i katedralen i Zhanjiang i 1997 og bispeviet 9. november 2004 med biskop John Fang Xingyao av Linyi som hovedkonsekrator.
Bispevielsen skjedde med pavelig mandat, men Vatikanet anser ham som biskop av Beihai, navnet det kanoniske bispedømme som dekker/dekket dette området.
Zhanjiang har om lag 30 000 katolikker (2004).
| Paul Su Yongda (født 1955 i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Zhanjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina.
Su Yongda studerte til prest ved det regionale seminar i Wuhan fra 1985 og ble presteviet i 1991. Han tilhførte det annet klassekull i regionalseminarets historie etter at det ble gjenåpnet i 1980-årene, hvorav mange senere ble biskoper: Joseph Liao Hongqing (Meizhou), Francis Lu Shouwang (Yichang) og Joseph Gan Junqiu (Guangzhou).
Fader Su ble sogneprest i katedralen i Zhanjiang i 1997 og bispeviet 9. november 2004 med biskop John Fang Xingyao av Linyi som hovedkonsekrator.
Bispevielsen skjedde med pavelig mandat, men Vatikanet anser ham som biskop av Beihai, navnet det kanoniske bispedømme som dekker/dekket dette området.
Zhanjiang har om lag 30 000 katolikker (2004).
== Referanser == | Paul Su Yongda (født 1955 i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Zhanjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. | 196,810 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Georg_Pisendel | 2023-02-04 | Johann Georg Pisendel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 25. november', 'Kategori:Dødsfall i 1755', 'Kategori:Fødsler 26. desember', 'Kategori:Fødsler i 1687', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Fürth', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske fiolinister', 'Kategori:Tyske komponister'] | Johann Georg Pisendel (1687–1755) var en tysk fiolinist og komponist.
| Johann Georg Pisendel (1687–1755) var en tysk fiolinist og komponist.
== Biografi ==
Pisendel var femte sønn i en mittelfrankisk kantorfamilie. Faren Simon, som også var organist, stammet fra Markneukirchen i Vogtland.
Etter farens første musikalske undervisning kom Pisendel i 1697 til hoffkapellet i Ansbach hvor han fikk undervisning av Francesco Antonio Pistocchi og Giuseppe Torelli. Selv om hoffkapellet ble redusert i 1703, fikk Pisendel likevel senere ansettelse som fiolinist. I mars 1709 reiste han til Leipzig, og underveis møtte han Bach i Weimar. Under en reise i 1711 ble han kjent med Georg Philipp Telemann i Eisenach og Christoph Graupner i Darmstadt.
Pisendel var ansatt ved Dresdner Hofkapelle fra januar 1712 til sin død i 1755, først som fiolinist og fra 1728 som konsertmester.
== Betydning ==
Av Pisendels mange reiser fikk et opphold hos Vivaldi i Venezia (1716/17) størst betydning. Pisendel og Vivaldi fikk et nært vennskapsforhold, og Vivaldi skrev mellom 1717 og 1720 fire sonater, fem konserter og en sinfonia med tilegnelsen «fatte p. Mr. Pisendel». Også Tomaso Albinoni og Georg Philipp Telemann dediserte fiolinkonserter til Pisendel.
Etter at han vendte tilbake til Dresden studerte Pisendel komposisjon hos Johann David Heinichen. Blant Pisendels elever var Franz Benda og Johann Gottlieb Graun. Han var også en nær venn av Jan Dismas Zelenka og hjalp til med å utgi noen av hans verker posthumt.
Pisendel var senbarokkens store tyske fiolinvirtuos, og takket være sine personlige egenskaper og pedagogiske ferdigheter vant han tidlig anerkjennelse hos og vennskap med tallrike musikere. Hans virke som konsertmester under dirigenten Johann Adolf Hasse gjorde Dresdner Hofkapelle berømt over hele Europa.
== Musikk ==
Lite av Pisendels komposisjoner er bevart, men det som finnes er av høy kvalitet.
Ti fiolinkonserter
Fire konserter for orkester
to sonater for fiolin
En Sinfonia
En Trio
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Moritz Fürstenau: «Pisendel, Johann Georg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 26, Duncker & Humblot, Leipzig 1888, s. 182–184.
(de) Jörg Krämer: «Pisendel, Johann Georg.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 482 f. (digitalisering).
== Eksterne lenker ==
Information om hoffmusikkprosjektet ved Sachsische Landesbibliothek – Staats- und Universitätsbibliothek Dresden Arkivert 4. mars 2012 hos Wayback Machine. (Med henvisninger til nettbaserte digitaliserte håndskrifter fra Pisendel-samlingen, deriblant autografer og avskrifter af Pisendel, Vivaldi og andres instrumentalverk)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Georg Pisendel i International Music Score Library Project
(de) Verk av og om Johann Georg Pisendel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Johann Georg Pisendel (1687–1755) var en tysk fiolinist og komponist. | 196,811 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Joachim_Quantz | 2023-02-04 | Johann Joachim Quantz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 12. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1773', 'Kategori:Fødsler 30. januar', 'Kategori:Fødsler i 1697', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Multiinstrumentalister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske fløytister', 'Kategori:Tyske komponister'] | Johann Joachim Quantz (1697–1773) var en tysk fløytist, fløytebygger, komponist og Fredrik II av Preussens fløytelærer.
| Johann Joachim Quantz (1697–1773) var en tysk fløytist, fløytebygger, komponist og Fredrik II av Preussens fløytelærer.
== Biografi ==
Quantz ble født som det femte barnet til hovsmeden Andreas Quantz i Oberscheden i det nyopprettede Kurfürstentum Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene døde tidlig, i 1702 og 1707, og onkelen Justus Quantz som var bymusikant i Merseburg og organisten Johann Friedrich Kiesewetter overtok opplæringen av gutten. Også onkelen døde tidlig, og Quantz' utdanning ble overtatt av etterfølgeren Johann Adolf Fleischhack.
I 1713 begynte Quantz som lærling i Radeberg og ble i 1714 bymusikant i Pirna ved Dresden. Utdannelsen som bymusikant medførte at han lærte å spille fiolin, obo, trompet, zink, valthorn, trombone, blokkfløyte, fagott, cello, gambe og kontrabass. Etter avsluttet utdannelse fikk han i mars 1716 stilling i Dresdens byorkester som oboist og fløytist, og etter to år som oboist i August II av Polens polske kapell.
For å komme videre i karrieren studerte han i 1717 hos Jan Dismas Zelenka og Johann Joseph Fux i Wien. Året etter fikk han undervisning i tverrfløytespill hos den franske fløytisten Pierre-Gabriel Buffardin.
På en studiereise til Italia i årene 1724 til 1726 studerte han kontrapunkt med Francesco Gasparini i Roma, ble kjent med Alessandro Scarlatti i Napoli, sluttet vennskap med kastratsangeren Farinelli og hørte sitt musikalske forbilde Vivaldi i Venezia. I årene fra 1726 til 1727 holdt han til i Paris og London, hvor Georg Friedrich Händel oppfordret ham til å bli. På disse reisene fikk han kjennskap til Wienerklassisismen, som nå var i sin begynnelse.
I 1728 ble han fløytist i det kongelige kapell i Dresden, og underviste den daværende prøyssiske kronprinsen Fredrik i fløytespill. Etter at Fredrik var blitt konge, tilbød han Quantz fordelaktige betingelser om han ville bli kammermusiker og hoffkomponist. Quantz aksepterte og ble også kongens daglige fløytelærer, med privilegium til å kritisere kongens fløytespill. Ellers bygde Quantz fløyter og forbedret tverrfløytens konstruksjon. Han skrev også en lærebok i fløytespill, Versuch einer Anweisung die Flöte traversière zu spielen.
Quantz ble ved Fredrik den stores hoff til sin død.
== Verk ==
Quantz skrev stort sett musikk for tverrfløyte, mer enn 200 fløytesonater, ca. 300 fløytekonserter, 45 triosonater, 9 hornkonserter, fløyteduoer, -trioer, -kvartetter og koralmelodier.
Det meste foreligger som håndskrifter, svært lite ble trykt.
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Robert Eitner: «Quantz, Johann Joachim». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 27, Duncker & Humblot, Leipzig 1888, s. 15–25.
Horst Augsbach: Thematisch-systematisches Werkverzeichnis (QV) Johann Joachim Quantz. Carus, Stuttgart 1997
(de) Jörg Krämer: «Quantz, Johann Joachim.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 36 f. (digitalisering).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Johann Joachim Quantz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johann Joachim Quantz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (de) Verk av og om Johann Joachim Quantz i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Preussen.de (Homepage der Familie Hohenzollern) zu Johann Joachim Quantz
Informationen der Quantz-Gesellschaft, SchedenPartitur og noter(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Joachim Quantz på Mutopia-prosjektet
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Joachim Quantz i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Joachim Quantz i International Music Score Library Project | Johann Joachim Quantz (1697–1773) var en tysk fløytist, fløytebygger, komponist og Fredrik II av Preussens fløytelærer. | 196,812 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Lai_Hung-seng | 2023-02-04 | José Lai Hung-seng | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Macaoiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Macao', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | José Lai Hung-seng (kinesisk: 黎鴻昇, født 14. januar 1946 på Taipa i Macao) var katolsk biskop av Macao fra 2003 til 2016.
Han ble presteviet den 28. oktober 1972 og bispeviet til koadjutorbiskop av Macao 2. februar 2001. Da hans forgjenger biskop Domingos Lam Ka-tseung trakk seg tilbake den 30. juni 2003 overtok han automatisk som ordinarie biskop.
| José Lai Hung-seng (kinesisk: 黎鴻昇, født 14. januar 1946 på Taipa i Macao) var katolsk biskop av Macao fra 2003 til 2016.
Han ble presteviet den 28. oktober 1972 og bispeviet til koadjutorbiskop av Macao 2. februar 2001. Da hans forgjenger biskop Domingos Lam Ka-tseung trakk seg tilbake den 30. juni 2003 overtok han automatisk som ordinarie biskop.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
Erkebiskop Leopoldo Duarte e Silva (1867-1938) *1904
Biskop Paulo de Tarso Campos * (1895-1970 *1935
Kardinal Agnelo Rossi (1913-1995) *1956
Kardinal John Baptist Wu Cheng-chung (1925-2002) *1975
Biskop Arquimínio Rodrigues da Costa (1924-2016) *1976
Biskop Domingos Lam Ka Tseung (1928-2009) *1987
Biskop José Lai Hung-seng (1946-) *2001
== Referanser == | José Lai Hung-seng (kinesisk: 黎鴻昇, født 14. januar 1946 på Taipa i Macao) var katolsk biskop av Macao fra 2003 til 2016. | 196,813 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Google_Oversetter | 2023-02-04 | Google Oversetter | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Google-tjenester', 'Kategori:Nettsteder', 'Kategori:Oversettelse'] | Google Oversetter (på engelsk kalt Google Translate) er et gratis webbasert maskinoversettelsesprogram på Googles internettsider som ikke krever nedlastning.
| Google Oversetter (på engelsk kalt Google Translate) er et gratis webbasert maskinoversettelsesprogram på Googles internettsider som ikke krever nedlastning.
== Språk ==
Google Oversetter tilbyr oversettelse til og fra følgende språk:
1. versjon/Begynnelse
Engelsk til Fransk
Engelsk til Tysk
Engelsk til Spansk
Fransk til Engelsk
Tysk til Engelsk
Spansk til Engelsk2. versjon
Engelsk til Portugisisk
Portugisisk til Engelsk3. versjon
Engelsk til Italiensk
Italiensk til Engelsk4. versjon
Engelsk til Kinesisk (Forenklet)
Engelsk til Japansk
Engelsk til Koreansk
Kinesisk (Forenklet) til Engelsk
Japansk til Engelsk
Koreansk til Engelsk5. versjon (lansert 16. desember 2006)
Engelsk til Russisk
Russisk til Engelsk6. versjon (lansert 26. april 2006)
Engelsk til Arabisk
Arabisk til Engelsk7. versjon (lansert 9. februar 2007)
Engelsk til Kinesisk (Traditional)
Kinesisk (Tradisjonell) til Engelsk
Kinesisk (Forenklet til tradisjonell)
Kinesisk (Tradisjonell til forenklet)8. versjon (lansert 22. oktober 2007)
alle 25 språk-par til nå kan brukes om hverandre9. versjon
Engelsk til Hindi
Hindi til Engelsk10. versjon (fra denne versjonen kan oversettelser foregå mellom alle språk) (lansert 8. mai 2008)
Bulgarsk
Kroatisk
Tsjekkisk
Dansk
Finsk
Norsk
Polsk
Rumensk
Svensk11. versjon (lansert 25. september 2008)
Katalansk
Filippinsk
Hebraisk
Indonesisk
Latvisk
Litauisk
Serbisk
Slovakisk
Slovensk
Ukrainsk
Vietnamesisk12. versjon (lansert 30. januar 2009)
Albansk
Estisk
Galisisk
Ungarsk
Maltesisk
Thai
Tyrkisk
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en-US) Offisielt nettsted
(en-GB) Offisielt nettsted
(en-CA) Offisielt nettsted
(ja) Offisielt nettsted
(ko) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
(en) Google Translate – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Teach You Backwards: An In-Depth Study of Google Translate for 103 Languages | Google Oversetter (på engelsk kalt Google Translate) er et gratis webbasert maskinoversettelsesprogram på Googles internettsider som ikke krever nedlastning. | 196,814 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gregor_Schlierenzauer | 2023-02-04 | Gregor Schlierenzauer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Juniorverdensmestere i skihopping', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske mestere for Østerrike', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Østerrike', 'Kategori:Personer fra Bezirk Innsbruck Land', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Verdensmestere i skiflyging', 'Kategori:Verdensmestere i skihopping', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen', 'Kategori:Østerrikske skihoppere'] | Gregor Schlierenzauer (født 7. januar 1990) er en østerriksk tidligere skihopper.
| Gregor Schlierenzauer (født 7. januar 1990) er en østerriksk tidligere skihopper.
== Karriere ==
I februar 2006 ble han juniorverdensmester i normalbakken i Kranj. Han debuterte i verdenscupen i mars 2006 i Oslo, der han kom på 24.-plass. Han tok sin første seier i et verdenscuprenn 3. desember 2006, i et renn i Lysgårdsbakken på Lillehammer. Han vant da foran nordmannen Anders Jacobsen. Han var med på det østerrikske laget som vant gull i laghopp i ski-VM 2007 i Sapporo. De andre på laget var Wolfgang Loitzl, Andreas Kofler og Thomas Morgenstern. Han ble dobbelt verdensmester i VM i skiflyging 2008 i Oberstdorf. Han vant Nordic Tournament både i 2008 og 2009. Schlierenzauer vant verdenscupen i skihopping for første gang i 2008/09, mens han havnet på andreplass i verdenscupen 2009/10. Da han vant verdenscupen 2008/09 satt han ny poengrekord med 2083 poeng og i antall verdenscupseire i én og samme sesong med 13 seire, én mer enn Janne Ahonen i 2005.
Han tok bronse i normalbakken i vinter-OL 2010 i Vancouver i Canada.
Hans personlige bestenotering på 243,5m fra Vikersundbakken i 2011.
I Ski-VM 2011 i Oslo fikk Schlierenzauer tre gull; i lagkonkurransen stor bakke, lagkonkurransen normalbakke og stor bakke individuelt.
I 2012/13-sesongen vant han verdenscupen sammenlagt og skiflygingscupen. 3. februar 2013 vant han sin 47. verdenscupseier i det første rennet i Harrachov, Tsjekkia, og passerte med det Matti Nykänens 46 verdenscupseire. Samme sesong vant han Hoppuka 2012/13 sammenlagt foran Anders Jacobsen og Tom Hilde. I 2013 fikk han Holmenkollmedaljen sammen med Tora Berger, Martin Fourcade og Therese Johaug.
I starten av 2013/14-sesongen boikottet han åpningsrennet i Klingenthal sammen med Anders Bardal. Schlierenzauer tok sin 51. verdenscupseier i Kuusamo 29. november 2013, og vant sin 52. på Lillehammer 7. desember 2013. Han ledet verdenscupen fram til det første rennet i Engelberg 21. desember 2013. Han sa også at han skulle vinne Hoppuka for 3. gang på rad, slik som Bjørn Wirkola, men han klarte ikke å nå blant de tre beste sammenlagt. Han avsluttet sesongen med sjetteplass sammenlagt.
I Vinter-OL 2014 ble det sølv i lagkonkurransen, sammen med Michael Hayböck, Thomas Morgenstern og Thomas Diethart.
I 2014/15 gikk det litt dårligere enn forventet, og han vant sin 52. verdenscupseier på Lillehammer 6. desember 2014, nesten ett år etter at han vant på samme sted. Han ble også nr. 2 i det første rennet i Nizjnij Tagil, der Anders Fannemel vant sin første verdenscupseier 13. desember 2014. Schlierenzauer har også slitt i utgangen av sesongen, og kom på tiendeplass sammenlagt.
Det ble en svak sesong i 2015/16 for han, som fikk verdenscuppoeng i de tre første rennene. I Hoppuka 2015/16 slet han fordi han ikke kom til finaleomgangen i åpningsrennet i Oberstdorf og i Innsbruck på hjemmebane. Han trakk seg fra skihopping ut sesongen 2015/16.
Den 13. januar 2017 var han tilbake i Wisła. To dager senere endte han på åttendeplass i verdenscupen i Wisła; dette var han beste plassering i et individuelt verdenscup renn siden siden 12. mars 2015 i Granåsen, hvor han også endte på åttendeplass. Han falt i kvalfiseringen til skiflygningsrennet i Oberstdorf den 5. februar 2017 og skadet seg. Det var etter dette usikkert om han ville hoppe under Ski-VM 2017 i Lahtis i Finland. Det gikk akkurat, og han deltok i normalbakken individuelt hvor han ble nummer 24. Han ble vraket til det individuelle storbakkerennet til fordel for Markus Schiffner, men ble tatt tilbake på laget til lagkonkurransen hvor det østerrikske laget endte på tredjeplass og tok bronse, bak Norge og Polen, som ble verdensmestre.
I 2019/20-sesongen gikk det bedre enn forventet, og han endte på en 20. plass sammenlagt. Sesongbeste ble med en 4. plass i Nizjnij Tagil 7. desember 2019, og han fikk med seg fire topp 10-plasseringer.
I slutten av november 2020 ble han smittet av COVID-19 sammen med Philipp Aschenwald og hovedtrener Andreas Widhölzl i etterkant av rennene i Wisła, og hele laget ble satt i karantene da de ankom Kuusamo. Som følge av dette sendte det østerrikske skiforbundet seks utøvere fra deres B-landslag, hvor bl.a. Manuel Fettner stilte. Mot alle odds rakk han å bli frisk før VM i skiflyging 2020.
== Verdenscupseire ==
Schlierenzauer har 53 verdenscupseire, og den første vant han på Lillehammer 3. desember 2006. 26. februar 2013 tangerte han Matti Nykänen (1963-2019) med 46 verdenscupseire i Vikersund. 3. februar 2013 vant han sin 47. verdenscupseier i det første rennet i Harrachov, Tsjekkia, og passerte med det Matti Nykänens 46 verdenscupseire. Hans seneste verdenscupseier vant han på Lillehammer i samme bakke hvor han vant sin første seier 6. desember 2014.
=== Verdenscupseire individuelt ===
=== Verdenscupseire lag ===
== Deltakelser i verdenscupen ==
== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ==
== Se også ==
Liste over mestvinnende verdenscupvinnere i skisport
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Gregor Schlierenzauer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Gregor Schlierenzauer – Munzinger Sportsarchiv
(en) Gregor Schlierenzauer – Olympics.com
(en) Gregor Schlierenzauer – Olympic.org
(en) Gregor Schlierenzauer – Olympedia
(en) Gregor Schlierenzauer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gregor Schlierenzauer – FIS (skihopping)
(pl) Gregor Schlierenzauer – skijumping.pl
(en) Gregor Schlierenzauer – TheSports.org | (Grzegorz) (Grigorij, Григорий) (Reijo) (Gregor) (Grigórios) (Gregory) (Gregorio) | 196,815 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reima | 2023-02-04 | Reima | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1944', 'Kategori:Finske industriselskaper', 'Kategori:Klesmerker'] | Reima OY er et finsk selskap som produserer barneklær. Selskapet ble etablert i Kankaanpää i 1944, og het tidligere Kankama. Hovedkontoret ligger i Vanda i Finland.Reima er ledende i det nordiske markedet for barneklær, og har i tillegg et viktig marked i Russland.I 2007 hadde Reima Groups virksomhet en samlet omsetning på 37 millioner euro.
Selskapet er også moderselskap for merker som Tutta og Lassie.
Reima satser også på å utvikle teknologisk bekledning og elektrotekstiler, og har opprettet forskningssenteret Clothing Plus Oy i Kankaanpää som spesialiserer seg på teknologisk bekledning.
| Reima OY er et finsk selskap som produserer barneklær. Selskapet ble etablert i Kankaanpää i 1944, og het tidligere Kankama. Hovedkontoret ligger i Vanda i Finland.Reima er ledende i det nordiske markedet for barneklær, og har i tillegg et viktig marked i Russland.I 2007 hadde Reima Groups virksomhet en samlet omsetning på 37 millioner euro.
Selskapet er også moderselskap for merker som Tutta og Lassie.
Reima satser også på å utvikle teknologisk bekledning og elektrotekstiler, og har opprettet forskningssenteret Clothing Plus Oy i Kankaanpää som spesialiserer seg på teknologisk bekledning.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Reima OY er et finsk selskap som produserer barneklær. Selskapet ble etablert i Kankaanpää i 1944, og het tidligere Kankama. | 196,816 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miller-Urey-eksperimentet | 2023-02-04 | Miller-Urey-eksperimentet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biologistubber', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Eksperimenter', 'Kategori:Evolusjon', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Kreasjonisme', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Organisk kjemi', 'Kategori:Paleontologi', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Miller–Urey-eksperimentet (eller Urey-Miller-eksperimentet) var et eksperiment utført i 1952 av Stanley Miller og Harold Urey som skulle simulere forholdene på Jorden da livet oppsto, og se om en kjemisk evolusjon kunne oppstå. Dette eksperimentet ble utført uten oksygen, fordi de visste at hvis oksygen var tilsatt, ville aminosyrene oksidere. Eksperimentet testet hypotesen av den sovjetiske forskeren Aleksander Oparin og J. B. S. Haldane om at forhold på den primitive jordkloden favoriserte kjemiske reaksjoner som resulterte i kjemiske sammensetninger som er grunnlaget for liv. Det regnes som et av de klassiske eksperimenter på grunnleggende liv, og resultatene ble publisert i 1953 på Universitetet i Chicago.
En ny gjennomgang av resultatene i oktober 2008 viste at 22 aminosyrer ble laget, istedenfor de 5 som først ble påvist.Spesielt ble eksperimentet som var ment å simulere et vulkansk utbrudd analysert. Disse nye resultatene gir klarere bevis på at biologiske molekyler kan dannes fra enkle kjemikaliebestanddeler.
| Miller–Urey-eksperimentet (eller Urey-Miller-eksperimentet) var et eksperiment utført i 1952 av Stanley Miller og Harold Urey som skulle simulere forholdene på Jorden da livet oppsto, og se om en kjemisk evolusjon kunne oppstå. Dette eksperimentet ble utført uten oksygen, fordi de visste at hvis oksygen var tilsatt, ville aminosyrene oksidere. Eksperimentet testet hypotesen av den sovjetiske forskeren Aleksander Oparin og J. B. S. Haldane om at forhold på den primitive jordkloden favoriserte kjemiske reaksjoner som resulterte i kjemiske sammensetninger som er grunnlaget for liv. Det regnes som et av de klassiske eksperimenter på grunnleggende liv, og resultatene ble publisert i 1953 på Universitetet i Chicago.
En ny gjennomgang av resultatene i oktober 2008 viste at 22 aminosyrer ble laget, istedenfor de 5 som først ble påvist.Spesielt ble eksperimentet som var ment å simulere et vulkansk utbrudd analysert. Disse nye resultatene gir klarere bevis på at biologiske molekyler kan dannes fra enkle kjemikaliebestanddeler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nytt liv i stinkende ursuppe – forskning.no | Miller–Urey-eksperimentet (eller Urey-Miller-eksperimentet) var et eksperiment utført i 1952 av Stanley Miller og Harold Urey som skulle simulere forholdene på Jorden da livet oppsto, og se om en kjemisk evolusjon kunne oppstå. Dette eksperimentet ble utført uten oksygen, fordi de visste at hvis oksygen var tilsatt, ville aminosyrene oksidere. | 196,817 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joe_Adams | 2023-02-04 | Joe Adams | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Australia', 'Kategori:Seilbåtkonstruktører'] | Joe Adams (født 1931 i Australia) er en seilbåtkonstruktør med kontor i Sydney. Han har konstruert kjølbåter som kjennetegnes ved et lett deplasement, smalt skrog og brøkdelsrigg. Han har konstruert flere meter-båter, og disse har lang lang vannlinje som ikke tar hensyn til IOR-regelen. Adams-båten «Helsal» slo i 1973 den 11 år gamle Sydney–Hobart rekord. Han har også konstruert turbåter som Adams 40, Mottle 33 og Careel 22. Båtkonstruktøren Graham Radford arbeidede for Adams Yacht Design i perioden 1974-87 og som partner fra 1977.
| Joe Adams (født 1931 i Australia) er en seilbåtkonstruktør med kontor i Sydney. Han har konstruert kjølbåter som kjennetegnes ved et lett deplasement, smalt skrog og brøkdelsrigg. Han har konstruert flere meter-båter, og disse har lang lang vannlinje som ikke tar hensyn til IOR-regelen. Adams-båten «Helsal» slo i 1973 den 11 år gamle Sydney–Hobart rekord. Han har også konstruert turbåter som Adams 40, Mottle 33 og Careel 22. Båtkonstruktøren Graham Radford arbeidede for Adams Yacht Design i perioden 1974-87 og som partner fra 1977.
== Referanser ==
== Kilder ==
80 forfattere (2006). Lucia del Sol Knight og Daniel Bruce MacNaughton, red. The encyclopedia of yacht designers (engelsk) (1 utg.). New York • London: W. W. Norton & Company. s. 530. ISBN 0-393-04876-4.
== Eksterne lenker ==
Adams Yachts Sales (en) | Joe Adams (født 1931 i Australia) er en seilbåtkonstruktør med kontor i Sydney. Han har konstruert kjølbåter som kjennetegnes ved et lett deplasement, smalt skrog og brøkdelsrigg. | 196,818 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fluorescens | 2023-02-04 | Fluorescens | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fysikk', 'Kategori:Molekylærbiologi', 'Kategori:Radiokjemi', 'Kategori:Spektroskopi'] | Fluorescens er emisjon av lys av et stoff som har absorbert synlig lys eller annen elektromagnetisk stråling. Det er en form for luminescens. I de fleste tilfeller har det utstrålte lyset en lengre bølgelengde - og derfor lavere energi - enn den absorberte strålingen. Det mest slående eksempel på fluorescens oppstår når absorbert stråling er i den ultrafiolette delen av spekteret, og dermed usynlig for det menneskelige øye, mens det utstrålte lyset er i det synlige området, noe som gir det fluorescerende stoffet en distinkt farge som kan bli sett bare når de utsettes for UV-lys. Fluorescerende materialer slutter å utstråle lys nesten umiddelbart når innkommende stråling stoppes, i motsetning til fosforescerende materialer, som fortsetter å sende ut lys en god stund etterpå.
| Fluorescens er emisjon av lys av et stoff som har absorbert synlig lys eller annen elektromagnetisk stråling. Det er en form for luminescens. I de fleste tilfeller har det utstrålte lyset en lengre bølgelengde - og derfor lavere energi - enn den absorberte strålingen. Det mest slående eksempel på fluorescens oppstår når absorbert stråling er i den ultrafiolette delen av spekteret, og dermed usynlig for det menneskelige øye, mens det utstrålte lyset er i det synlige området, noe som gir det fluorescerende stoffet en distinkt farge som kan bli sett bare når de utsettes for UV-lys. Fluorescerende materialer slutter å utstråle lys nesten umiddelbart når innkommende stråling stoppes, i motsetning til fosforescerende materialer, som fortsetter å sende ut lys en god stund etterpå.
== Fysiske prinsipper ==
=== Fotokjemi ===
Fluorescens oppstår når et elektron i en eksitert orbital i et molekyl eller atom, går til ett lavere nivå. Det lavereliggende nivået er lavere i energi og dermed vil dette føre til ett utslipp av et foton.
Eksitasjon:
S
0
+
h
ν
e
k
s
→
S
1
{\displaystyle S_{0}+h\nu _{eks}\to S_{1}}
Fluorescens (emisjon):
S
1
→
S
0
+
h
ν
e
m
+
varme
{\displaystyle S_{1}\to S_{0}+h\nu _{em}+{\text{varme}}}
Her er en fellesbetegnelse for fotonenergi med h = Plancks konstant og ν = frekvensen til lyset. Den spesifikke frekvenser av eksitert og emittert lys er avhengig av det aktuelle systemet.
S0 kalles grunntilstanden til det fluorescerende molekylet, og S1 er den første (elektronisk) eksitert singlet tilstanden.
== Referanser == | Fluorescens er emisjon av lys av et stoff som har absorbert synlig lys eller annen elektromagnetisk stråling. Det er en form for luminescens. | 196,819 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Port_Foster | 2023-02-04 | Port Foster | ['Kategori:60°V', 'Kategori:62°S', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bukter i Antarktis', 'Kategori:Sør-Shetlandsøyene', 'Kategori:Verneområder i Antarktis'] | Port Foster er en bukt på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Britisk Antarktis. Port Foster er en av de sikreste havnene i Antarktis.
Deceptionøyas senter er en kaldera som ble formet av et gigantisk vulkanutbrudd, og senere oversvømt. Dette har skapt bukta Port Foster, som er omkring ni kilometer lang og seks kilometer bred. Innløpet til Port Foster er bare et par hundre meter bredt, og kalles Neptunes Bellows («Neptuns blåsebelg»).
Den bentiske sonen i Port Foster er av stor økologisk interesse på grunn av den naturlige forstyrrelsen skapt av vulkansk aktivitet. To områder er beskyttet som «Antarctic Specially Protected Area» (ASPA) nr. 145.Bukta er oppkalt etter Henry Foster på HMS «Chanticleer», som gjorde magnetiske observasjoner her i 1830.
| Port Foster er en bukt på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Britisk Antarktis. Port Foster er en av de sikreste havnene i Antarktis.
Deceptionøyas senter er en kaldera som ble formet av et gigantisk vulkanutbrudd, og senere oversvømt. Dette har skapt bukta Port Foster, som er omkring ni kilometer lang og seks kilometer bred. Innløpet til Port Foster er bare et par hundre meter bredt, og kalles Neptunes Bellows («Neptuns blåsebelg»).
Den bentiske sonen i Port Foster er av stor økologisk interesse på grunn av den naturlige forstyrrelsen skapt av vulkansk aktivitet. To områder er beskyttet som «Antarctic Specially Protected Area» (ASPA) nr. 145.Bukta er oppkalt etter Henry Foster på HMS «Chanticleer», som gjorde magnetiske observasjoner her i 1830.
== Referanser == | thumb|Port Foster, 1958 | 196,820 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sauda | 2023-02-04 | Sauda | ['Kategori:59,6°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sauda', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sauda er en kommune i Rogaland som består av Sauda by og omland rundt Saudafjorden i Ryfylke. Kommunen grenser i vest mot Etne, i nordøst mot Ullensvang og i sør mot Suldal. I nord løper fylkesgrensen mot Vestland, og Sauda er Rogalands nordligste kommune.
Saudas næringsliv er, i likhet med andre industristeder på Vestlandet, primært sett basert på metallforedling. I motsetning til de fleste rogalandskommunene, er ikke Sauda preget av jordbruk. I 2010 fikk 82 jordbrukere statlig tilskudd. Til sammenligning fikk 77 jordbrukere i Stavanger, som er en arealmessig langt mindre og tettere befolket kommune, tilskudd.I 1998 fikk Sauda bystatus, etter et kommunevedtak. Største tettsted i kommunen er Sauda med 4 109 innbyggere per 1. januar 2022, som inkluderer stedet Saudasjøen. Øvrige tettbebygde steder er Svandalen og Hellandsbygda. Saudas befolkning er konsentrert rundt tettstedet i enden av fjorden, som har en bymessig infrastruktur. Sentrum, Fløgstad og Åbøbyen har gateløp som er lagt opp av byplanleggere.
| Sauda er en kommune i Rogaland som består av Sauda by og omland rundt Saudafjorden i Ryfylke. Kommunen grenser i vest mot Etne, i nordøst mot Ullensvang og i sør mot Suldal. I nord løper fylkesgrensen mot Vestland, og Sauda er Rogalands nordligste kommune.
Saudas næringsliv er, i likhet med andre industristeder på Vestlandet, primært sett basert på metallforedling. I motsetning til de fleste rogalandskommunene, er ikke Sauda preget av jordbruk. I 2010 fikk 82 jordbrukere statlig tilskudd. Til sammenligning fikk 77 jordbrukere i Stavanger, som er en arealmessig langt mindre og tettere befolket kommune, tilskudd.I 1998 fikk Sauda bystatus, etter et kommunevedtak. Største tettsted i kommunen er Sauda med 4 109 innbyggere per 1. januar 2022, som inkluderer stedet Saudasjøen. Øvrige tettbebygde steder er Svandalen og Hellandsbygda. Saudas befolkning er konsentrert rundt tettstedet i enden av fjorden, som har en bymessig infrastruktur. Sentrum, Fløgstad og Åbøbyen har gateløp som er lagt opp av byplanleggere.
== Geografi ==
Kommunen ligger i den nordligste delen av Rogaland, og har et typisk innlandsklima i motsetning til kystklimaet som er vanlig i resten av fylket. Bratte fjellvegger ender i bunnen av en fjordarm som ble dannet mot slutten av den siste istiden. På det meste ned til 400 muh.
Kommunen består av øde fjellandskap og høye fjelltopper som går opp til 1602 moh (Kyrkjenuten). Høyfjellet består av vidder, med et mangfoldig dyreliv som elg, reinsdyr, jerv og bjørn. Viddene brukes som jaktområder om sommeren.
=== Klima ===
Sauda bærer preg av typisk vestlandsklima, men med mer markante skiller mellom årstidene. Høst og vinter gir nedbørsmengder over landsnormalen, mens vår og sommer kan være varm og tørr. Kommunen er utsatt for mye vind fra sørvest, som ledes av fjorden som en trakt mot dalførene nord i kommunen. Den vestlige delen av kommunen rammes ofte av mindre og noen ganger større jordskjelv, med episentre fra Sauda- og Etne-fjellene til Stord.Den høyeste temperaturen målt i Sauda siden målingene startet i 1928 var 34,6 °C den 26. juli 2019, dette er også varmerekorden i Rogaland. Kulderekorden ble satt den 11. januar 1987 med -24,8 °C
=== Formasjon av landskapet ===
Isen som gled nedover fra Saudafjellene under siste istid kolliderte med en møtende isbre fra Suldalsheiene som dannet Hylsfjorden. Det resulterte i at enden av Saudafjorden møter Sandsfjorden som består av trange og kurvede sund (kalt «Pølsesvingene» på folkemunne). De trange sundene gjør det vanskelig for lasteskip over 65 000 tonn å anløpe havnen i Sauda, og var hovedårsaken til at tyskerne planla å bygge en kanal mellom Saudafjorden og Vindafjorden over Ropeidhalvøya under andre verdenskrig.I fjordenden er landskapet flatt, og går i platåer oppover to daler. Platåene er også dannet av isbreer fra den siste istiden for ca. 10 000 år siden. Nordelva og Storelva renner ut i fjorden fra nordøst og nordvest, og har gjennom tusenvis av år dannet et delta som på tradisjonelt norsk kalles for «øyr». Dette har gitt navn til sentrumsområdet, som kalles Øyra.
=== Berggrunnens bestanddeler ===
Berggrunnen er sammensatt av tre hovedgrupper bergarter. Tredelingen i grunnen kommer flere steder frem som en tredeling av landskapet. Nederst ligger grunnfjellbergartene som er gneis og granitt. Frem til for 600–700 millioner år siden ble disse bergartene slitt ned til en jevn landoverflate. For om lag 600 millioner år siden ble det flate landskapet oversvømmet av havet og det ble avsatt sedimentære bergarter som sandstein og leire og enkelte steder vulkanske bergarter. Sedimentene er nå delvis omvandlede leirskifere, fyllitt. Over fyllittformasjonen ligger gamle bergarter som for det meste er gneiser som ble kilt over leirskiferne i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldingen for om lag 400 millioner år siden.
Kommunen er fattig på løsmasser. Under marin grense, det vil si om lag 200 moh., er det enkelte deltaavsetninger. På det største ligger Sauda sentrum. Dette deltaet strekker seg fra Lona («Verdens Ende» på folkemunne) og ned til fjorden – en strekning på om lag 4,5 km.
=== Vegetasjon ===
Variasjon i berggrunnen gir også variasjon i vegetasjonen. Den klare tredelingen i berggrunnen finner en igjen i vegetasjonen alt etter om den vokser i grunnfjell-, fyllitt- eller skyvedekkesonen. Vegetasjonen veksler derfor mellom rike og fattige vegetasjonstyper. Dette er godt synlig flere steder i kommunen.
Høyfjellet i kommunen er karrig, med lite vegetasjon. Skog dominer landksapet med mye furu langs fjord- og dalsidene, men også med en del bjørk. Det er flere lokaliteter av edelløvskog der denne har fått anledning til å utvikle seg.
== Samfunn ==
Folketallsutviklingen har vært negativ siden toppen i 1962 med 6 283 innbyggere, men på 2000-tallet har nedgangen avtatt. Av kommunens totale areal på 546 km², er 89 % av befolkningen konsentrert innenfor et byområde innerst i fjordenden på 4,54 km².
Den overveiende delen av befolkningen bor i byen Sauda (4 290 innbyggere), som består av de to sammenvokste tettstedene Sauda og Saudasjøen. Sauda er delt opp i de fire bydelene Fløgstad, Åbøbyen, Austareim og Børkjeland, mens tettstedet Saudasjøen regnes som én bydel.
=== Utvikling i folketallet siste 200 år ===
På 1800-tallet steg befolkningen betraktelig, men sank mot slutten av samme århundre og frem mot 1915. Fødselsoverskuddet lå i gjennomsnitt på 80 personer i året, men fraflyttning til de større byene var markant. Særlig utvandret mange til Amerika, på det meste 41 mennesker på ett eneste år.Mange av disse kom tilbake senere, etter å ha tjent penger i USA. Mange ble værende der i en syvårsperiode for å tjene penger slik at de kunne kjøpe seg en gård hjemme i Sauda. Etter industrialiseringen i 1915 var befolkningsveksten enorm, og Sauda trakk mange innflyttere fra nabobygder og også storbyer som Haugesund og Stavanger. Denne veksten fortsatte frem til 1960-årene, da effektivisering av industrien tok til.
=== Navnet ===
Kommunenavnet «Sauda», som tradisjonelt uttales sau`a og i normert uttale uttales sau`da, har opphav i gårdsnavnet, og det gamle kirkestedet, «Sauda». Gardsnavnet antas å stamme fra gammelnorsk Sauðar. Dette er flertall av hankjønnsordet sauðr, som igjen er dannet av ordet sjóða med betydningen «koke» eller «fosse». Eldre skrivemåter av stedsnavnet har blant annet vært Saudar (1467), Sowde (ca. 1533), Seuffde (1602), Søuffde (1606 og 1610), Søffde (1661), Søfde (1723), Saude og Saua. Bygden har også blitt kalt sau`sokken, skrevet Sauda sókn (1494) og Søu Sokn (ca. 1575). En person fra Sauda kalles en «saudabu».
I 1864 ble Sauda kirke flyttet fra det opprinnelige Sauda til dagens plass på Fløgstad. Navnet på kirken, og dermed også bygdenavnet, ble beholdt etter flyttingen. Gården har også gitt navn til Saudafjorden og Saudasjøen.
=== Dialekten ===
Saudadialekten, også kalt Sausisk, skiller seg ut i forhold til andre vestlandsdialekter. I dialekten praktisert av enkelte grupper brukes det en del ord fra Østlandet, blandet med Stavanger-dialekten. Dialekten har fått et særegent preg i forhold til nabokommunene. Den har delt seg i to forskjellige grener gjennom siste hundre år, henholdsvis den nye østlandsdialekten og den gamle haugalandsdialekten. Dette må ikke forveksles med penttalende borgere som i Bergen og Stavanger, da bokmålsdialekten i Sauda er en naturlig språkevolusjon påvirket av «smeltedigelfenomenet» kontra kunstige borgermål i storbyene.Den unge bygenerasjonen i Sauda sier ofte «ikke» istedenfor «ikkje». Årsaken til disse spesielle dialektformene i Sauda kan skyldes den massive innflyttingen fra Norge og Sverige på kort tid, og man har sett det samme skje i Årdal og Odda. Den gamle dialekten brukes av mennesker som har lange røtter i Sauda, gjerne mer enn 4 generasjoner tilbake, mens den nye dialekten høres igjen hos etterkommerne av innflyttere. Man fikk en smeltedigel av dialekter som relativt raskt blandet seg inn med den lokale dialekten.
Enkelte saudabuer snakker rent bokmål, et fenomen som først oppsto i en gate i Åbøbyen og som senere spredte seg. Ren bokmålstale er i dag utdøende blant lokalbefolkingen.
=== Infrastruktur ===
Sentrum består av murbygninger og trehus, mens tettstedet generelt sett består av trehus og lavblokker i boligområder samt fire industriområder og noe spredt småindustri. 90 % av kommunens befolkning bor i tettsted, og det ligger få hus utenfor byen. Halvveis til Røldal, ca. 400 moh, ligger Hellandsbygda. Dette er en liten bygd som ligger ved enden av et fjellvann, og tettstedet består av et fåtall bolighus, en liten skole, et kapell og et kraftverk. Et par kilometer vest for Saudasjøen ligger Svandalen, hvor det finnes gårdsbruk, bolig- og hyttefelt. Hovedsakelig drives det med småfehold i dette området.
Hytteutbygging startet på 2000-tallet, og i Svandalen var det ca. 300 hytter i april 2007. Sauda kommune har ikke innført boplikt, hvilket fører til at mange av tettstedets hus brukes som ferieboliger.
Sauda er delt opp i delområdene Saudasjøen, Fløgstad, Åbø, Austareim og Børkjeland. Sauda sentrum, som fra gammelt av gikk under navnet Øyra, går under Fløgstad. Navnet Øyra brukes også i dag av enkelte butikker i sentrum, som «Øyra bakeri». Sentrum ligger innenfor den gamle bygrensen som strekker seg fra Saudasjøveien i vest, oppover «Kyrkjegata» i nord, langs Fløgstadveien østover mot Skulegata og ned langs Rådhusgata hvor grensen igjen møter Saudasjøveien. Selve sentrum – hvor handelsstanden holder til – består av Rådhusgata, Skulegata, Torggata, Mogata og Brugata samt Rådhusplassen. I tillegg er det eget sentrum i Saudasjøen, et område som er svekket de senere år til fordel for de store kjedebutikkene i Sauda.
=== Tjenester ===
Tettstedet Sauda har tre barneskoler, en ungdomsskole (Sauda ungdomsskole) og to av de tre avdelingene som ligger under Sauda videregående skole. Sauda lensmannsdistrikt dekker kommunene Sauda og Suldal, med hovedkontor i Sauda sentrum. Det er én brannstasjon og ett sykehus på stedet, i tillegg til smelteverkets egen utrykningsstasjon.
Sauda hørte tidligere til Ryfylke tingrett, men ble flyttet til Karmsund tingrett (som senere er blitt Haugaland tingrett) da Ryfylke ble nedlagt 30. juni 2007. Når tingretten holder hovedforhandling i Sauda skjer det i Rådhuset.
Sauda fungerer som offentlig tjenestesenter for Indre Ryfylke, og har en godt utviklet helsetjeneste innenfor akutt beredskap, kirurgi og eldreomsorg. I tidligere Sauda Sykehus' lokaler ligger Fylkessjukehuset i Haugesund avdeling Sauda. Krisesenter for kvinner i Ryfylke, barnevern og boligkomplekser for vanskeligstilte/utviklingshemmede er andre tjenestene kommunen kan tilby.
=== Religion ===
Sauda sokn ligger i Nordre Ryfylke prosti som omfatter innbyggerne i Vindafjord, Sauda og Suldal, under Stavanger bispedømme. Soknet omfatter Sauda kirke, Saudasjøen kapell (arbeidskirke), Solbrekk kapell og Hellandsbygd kapell. Før norske prestegjeld ble utfaset var Sauda sokn en del av Sand prestegjeld før et eget prestegjeld, Sauda prestegjeld, ble dannet. Av prostiets 6 sokn, er kun ett i Sauda som dekker området innenfor kommunegrensen. Soknet har en sokneprest, en prest og en prost. En og samme person har oppgaver både som prest og prost.
I kommunen er det to bedehus som henholdsvis driftes av de frivillige kristne organisasjonene Pinsemenigheten Salem og St. Josephs Menighet. Frelsesarmeen har møtelokale og driver veldedig arbeid i byen. Frimurerlosjen, under dekknavnet Skaulen, og den kvinnelige Rebekkalosjen er andre eksempler på kristne organiseringer i kommunen.
=== Samferdsel ===
Det er to innfartsveier til stedet, Riksvei 520 fra E134 i Vindafjord, og fjellovergangen fra E134 i Odda via Røldal. Sistnevnte er vinterstengt. Det er bussforbindelser til Haugesund, Leirvik, Odda, Bergen og Oslo via Ølen. Sjøveien går det en hurtigbåtrute med tre daglige avganger til Stavanger, kalt Sand-Sauda-ruten.
Mye av næringen i Sauda er avhengig av sjøtransport, og det er daglige anløp av container-båter og lasteskip i den indre havna og på industrikaien i Saudasjøen.
=== Politikk ===
Sauda har etter 2. verdenskrig vært en Arbeiderparti-styrt kommune, kun med ett unntak på 90-tallet der alle de andre partiene samlet seg om Senterpartiordføreren Anne Marie Brekke. Oppslutningen til Arbeiderpartiet har ligget rundt 40% siden 1945, de tre siste valgene (2003, 2007 og 2011) rundt 50% oppslutning. Ved valget i 2015 skjedde det en stor politisk endring i kommunen, Senterpartiet fikk 44,7% oppslutning og Arbeiderpartiet raste ned til 28,2. Med unntak av Senterpartiet gikk alle partier tilbake. Utviklingen fortsatte ved kommunestyrevalget 2019.
Partier som stilte til valg i kommunen var i 2015 Ap, SV, Venstre, Sp, Høyre og KrF. Fremskrittspartiet stilte første gang i 2019.
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
==== Ordførere ====
Asbjørn Birkeland, Senterpartiet (2015 − )
Frode Sulen, Arbeiderpartiet (2011 − 2015)
Laura Seltveit, Arbeiderpartiet (2005 − 2011)
Torfinn Opheim, Arbeiderpartiet (1999 − 2005)
Anne Marie Brekke, Senterpartiet (1995 − 1999)
Olav Dybing, Arbeiderpartiet (1987 − 1995)
Jan Edvin Birkeland, Arbeiderpartiet (1983 − 1987)
Kåre Årthun, Høyre (1979 − 1983)
Alf Selland, Arbeiderpartiet (1977 − 1979)
Hans Frette, Arbeiderpartiet (1966 − 1977)
Erling Larsson
== Næringsliv ==
Næringsvirksomhet i Sauda er fordelt på tre hovedområder: metallurgisk industri, kraftproduksjon og annen materialproduksjon som trevirke og glass.
Hovedsentral for Statkraft region sør, er lokalisert på Vangsnes utenfor Sauda sentrum. Herfra styres alle Statkrafts kraftverk på sørvestlandet. Kraftverket Sauda II bygges i 2006–2007 om til Dalvatn kraftverk, og to nye kraftverk er under bygging. Saudefaldene fikk tillatelse fra staten til å bygge ut vannkraftanleggene i Sauda. Søknaden som lå inne til høring la til grunn en utbygging og oppgradering av eksisterende anlegg tilsvarende 800 GWh mer i årlig produksjon, men staten fattet vedtak om 489 GWh.Sauda Smelteverk er kommunens nest største arbeidsgiver – bare kommunen har flere ansatte. Smelteverket drives av firmaet Eramet (børsnotert i Frankrike).
I Saudasjøen finner man en rekke små og store bedrifter fordelt på to industriområder. Saint Gobain Bøckman as, avdeling Sauda, som produserer vindusruter og skuddsikre glass, er den største. I og rundt tettstedet Sauda ligger det en rekke industriområder, hvor det største er Sauda Næringspark. Annen næringsvirksomhet i Sauda er møbel-, treforedlings-, mekanisk- og tjenesteytende industri samt produksjon av elektrisk kraft.
Drift av butikker/forretninger i Sauda sentrum, har foregått siden 1800-tallet.
== Historie ==
Saudas historie går tilbake til slutten av siste istid da de første menneskene vandret opp til Skandinavia og bosatte seg i sørlige deler av Norge. Funn viser aktivitet i Sauda fra vikingtiden og middelalderen, med produksjon og eksport av tømmer som en viktig handelsperiode for utvikling av lokalsamfunnet frem til slutten av 1700-tallet, gruvedrift på 1800-tallet og industrialiseringen og det store hamskiftet på 1900-tallet som skapte dagens bysamfunn.
Sauda ble vedtatt å kalles by av kommunestyret i 1999. Stedets sentrum bygger på handelstradisjoner fra starten av 1900-tallet, da kommunens senter ble flyttet fra det gamle handelsstedet Saudasjøen. Sauda som bysenter så sin storhetstid på 1960-tallet med hensyn til innbyggertall og antall handelsmenn. Bosettelse i dagens tettstedsområde er datert tilbake til slutten av siste istid basert på arkeologiske funn i Saudasjøen.
== Første bosetning ==
Det er gjort arkeologiske funn i Saudasjøen som viser at området har vært bosatt siden den siste istiden. Et kjent problem for lokalhistorikerne er å finne dokumentasjon på mye av det som hendte i Sauda før det store hamskiftet, og det skyldes industrialiseringens betydning for samfunnet som overskygger det gamle bondesamfunnet.
=== Jordbruk og gruvedrift ===
Etter middelalderen startet blomstringen i Sauda, som eller i landet. Langs fjorden ble det oppført sagbruk som hentet drivkraften av fossekraft, noe som var typisk for småsteder langs vestlandsfjorder. Storproduksjon av tømmer ble satt igang, og seilskip fra andre steder i verden seilet inn fjorden for å hente varer. Våren 2005 ble en gammel og nedsunket kai oppdaget under vann like ved Sagfossen i Sønnahavn. Ved siden av kaien lå en stor haug med ballaststein som skipene hadde kvittet seg med.
Sauda ble egen kommune da Soledal herred ble delt i to i 1842 til henholdsvis dagens kommuner Sauda og Suldal. Sauda fikk først navnet Saude i en tid hvor stedsnavn i Norge ble «forfinet». Kommunestyret byttet senere navnet til Sauda. På 1800-tallet startet et lite eventyr med gruvedrift i Allmannajuvet. Der ble det tatt ut sink mellom 1881 og 1899. På den smale gruveveien ble malmen fraktet ned til Sauda, hvor produktene ble skipet videre ut fjorden. Gruvedriften var starten på industrialiseringen som skulle forvandle den lille vestlandsbygden for alltid. I årevis har Sauda kommune arbeidet for å bringe nytt liv i det historiske gruvemiljøet. Allmannajuvet er nå velplassert i prosjektet «Norges Nasjonale Turistveier», og en del av de gamle bygningen som sto der skal gjenreises.
Andre virksomheter som saudabuen drev med på denne tiden, var salg av isblokker som ble skåret ut av Rødstjødna på vinterstid og tidlig på våren.
Den 3. desember 1900 ble det foretatt en omfattende folketelling i Norge. Denne tellingen viste at det bodde 1580 mennesker i Sauda, og disse var fordelt på fire hovedtyper hushold. Den første var gårdsbrukshushold. Det vil si hushold der menneskene bodde og arbeidet på matrikulert jord på et gårdsbruk. I disse husholdningene fant man et ektepar med barn og gjerne noen tjenere. I Sauda var disse ekteparene som regel selveiende bønder. Den andre gruppen var folkehushold. Det var små hushold hvor det ofte bare bodde en eller to personer som tidligere hadde drevet med jordbruk. Disse hadde gitt fra seg gården på visse grunnlag, og overlevde på ytelser fra den nye gårdeieren. Det kan kalles datidens form for pensjon.
Den tredje gruppen var husmenn, en underklasse av samfunnet på den tiden. Dette var folk som fikk leie et lite stykke jord av en gårdbruker, og de levde av det stykket. Dette var fattige mennesker som måtte spe på med mye ekstraarbeid rundt omkring for å klare seg. Den fjerde og siste gruppen ble kalt andre husholdninger. Dette var en forholdsvis stor gruppe som utgjorde nær 13 % av innbyggerne, noe høyere enn landsgjennomsnittet. De bodde i vanlige hus og tjente penger ved å jobbe for andre. Slik var samfunnet i Sauda før industrien gjorde sitt inntog i 1915, og det som i dag er sentrum besto den gangen for det meste av husmannslapper. Men allerede på 1800-tallet var det mange hotelleiere og handelsmenn som hadde etablert seg der. På det som i dag omtales som «smelteverksområdet» fantes det også etablerte kjøpmenn og gårdsbruk.
=== Industrialiseringen ===
Tross både tømmer- og gruvedrift, startet ikke den virkelige industrialiseringen i Sauda før ut på 1900-tallet, da byggingen av Sauda Smelteverk tok til.
Det var amerikanerne som så muligheten for å investere stort i Norge grunnet de enorme kraftresursene landet kunne by på. Den gang måtte prosessindustrien ligge nær kraftverkene, av den grunn at kraften smelteovnene brukte ikke kunne fraktes over for lang avstand uten store tap.
Pengesterke og høytstående menn fra Stavanger besøkte bønder over hele kommunen og kjøpte opp fallrettigheten deres. Det er i etterkant hevdet at bøndene ble lurt, og at de skrev fra seg store verdier. De viktigste forhandlingene ble gjennomført i «Lensmann Tengesdals» hus i Toppadalen. Dette huset, som var av stor historisk verdi for lokalsamfunnet, ble revet av kommunen i 2005.
I 1915 startet Union Carbide Corp. anleggsdrift på området som gikk under navnet Klubben, like bortenfor Øyra (sentrum). I 1923 startet prøvedriften, og skeptiske tilskuere fra Glanahaugen ga uttrykk for sin tvil om hvorvidt dette ville lykkes. To lasteskip, henholdsvis med 1000 tonn malm fra en norsk gruve, og kull fra England, leverte de første råstoffene som behøvdes for å fyre opp «Ovn 2» og «Ovn 3». «Ovn 1» ble bygget ett år senere. I starten produserte ovnene ferrosilisium, og fabrikken hadde 80 ansatte. Etter kort tid i produksjon ble ovnene bygget om til å produsere ferromangan, for det var en legering som solgte bedre på det globale markedet. Antall ansatte økte betraktelig på få år, og en større kraftutbygging tok til for å kunne forsyne smelteverket med energi. I løpet av årene ble land fylt ut for å imøtekomme økt arealbehov, eksempelvis da «Sinterverket» (som skulle produsere sinter, en del av råstoffene som ble brukt i smelteprosessen) ble reist vest for ovnshallene. Sinterverket ble revet i 2007 for å gjøre plass til lagring av råstoffer, og dagens eiere kjøper sinter av utenlandske produsenter.
==== Andre verdenskrig ====
Under andre verdenskrig bygget tyske Nordag, i regi av Hermann Göring, et stort aluminiumsverk i Saudasjøen. Produksjonen kom ikke igang før i 1945, like før krigen var over. Grunnet tyskernes aktiviteter i Sauda, Årdal og andre steder i Norge, fryktet saudabuen engelske bombefly. Nordaganleggene var taktiske mål i krigføringskampen mot nazistene. Da krigen var over, ble produksjonen flyttet til nordaganlegget i Årdal. Industribygningene og jernbanesporet mellom Sauda og Saudasjøen ble senere revet av Sauda kommune fordi det ikke var økonomisk forsvarlig å ha det stående. I Årdal investerte staten i anlegget tyskerne hadde bygget, og der fortsatte industrieventyret. Sauda gikk glipp av denne muligheten.
==== Moderne industri ====
Det har vært 33 ovner i drift ved smelteverket gjennom årene, men i dag er det bare ovn 11 og 12 som er i drift. Ovn 11 ble bygget om fra å produsere ferrosilisium til ferromangan i 2004. Samme år ble den eldste ovnen som fortsatt var i drift, ovn 1, utfaset. Spor og ruiner av gamle åpne ovner er fortsatt å finne i det ene ovnshuset, men ingenting på området er vernet. Siden 2004 har Eramet Norway revet betydelige mengder av de gamle konstruksjonene som ikke er i bruk, eksempelvis kabelvognbanen som fraktet malm fra lossekaien til lagerstedene frem til 1992. Viktige spor fra norsk industrihistorie kan anses som tapt, men smelteverket har først og fremst utvikling og fremtidsplaner i tankene.
Eramet Norway samarbeider tett med norske myndigheter, byene og lokalbefolkningen i Sauda og Porsgrunn. De har som mål å være en viktig og naturlig del av lokalsamfunnet. De er opptatt av å bidra til å bygge robuste industriregioner på Vestlandet ved å utvikle arenaer som bidrar til samfunnsbygging der de er etablert.
=== Byutvikling ===
Demninger ble murt opp, rør ble lagt, tunneler og fjellhaller ble sprengt ut. Store industrihaller ble reist, og tettstedet utviklet seg i samme takt. I løpet av 1930-årene var Sauda blitt en by med alle tenkelige butikker og tjenester. Eierne av smelteverket lot det dryppe på lokalsamfunnet i form av at de bygde veier, bydeler og samfunnshus som «Sauda klubb» og «Folkets Hus».
«Sauda klubb» var en populær møteplass for smelteverksfunksjonærene. Den ble i 1999 solgt ut til privat eier. Bygget er konstruert som et stort teater/flerbrukssal med plass til 200 gjester. Huset er, som mange av byggene i Åbøbyen, tegnet av arkitekten Gustav Helland. I 2018 ble «Sauda klubb» solgt til nye eiere som renoverte eiendommen i perioden 2018-2021. Etter renoveringen er Sauda klubb gjort tilgjengelig for befolkingen.
En byplanlegger fra Stavanger ble leid inn for å stikke opp ruter for nye gater, kloakkrør og strømstolper. Ut ifra tegningene kan man se at kommunen forventet at Sauda skulle utvikle seg til en langt større by enn den faktisk ble. Blant annet var det tegnet inn en bred promenadegate fra sentrum til Fløgstad, som aldri ble realisert. På Folkets Hus i Skulegata finner man opp malerier på veggene av et Sauda med skyskrapere og storindustri som aldri så dagens lys. Men mange av gatene og bygningene ble oppført, og bygårder ble bygget inn i kvartalene. Teknisk etat ved kommunen jobber fortsatt ut ifra disse planene, og utviklingen av sentrumsplanet har ikke stagnert. Tvert imot er Sauda endret mer fra 1980 til 2008 enn noen gang tidligere, et fellestrekk med mange steder i Rogaland.
=== Nedgangstidene ===
Smelteverket i Sauda gikk derimot godt, og i 1960-årene var det over 1 300 ansatte der. Tettstedet nådde samtidig en befolkningstopp på ca. 6 700 innbyggere. Siden den tid har folketallet sunket. Kommuneøkonomien, som tidligere har gått i minus, har derimot steget betraktelig i verdi de siste årene. Potensialet for at Sauda vil få flere innbyggere de kommende årene er til stede, og 2007 var et år med befolkningsøkning. Problemet for Sauda har ikke vært utflytting, men at flere mennesker dør enn det blir født. Kommunen har et fødselsunderskudd og et innflytingsoverskudd. I 2007 hadde kommunen 147 tilflyttere og 133 utflyttere.
== Kultur ==
Sauda kommunestyre har vedtatt å arbeide ut fra en visjon om å bli nummer en på fritid hele året, og har blant annet Rogalands største skisenter (Sauda Skisenter), skytebane, langrennsarenaer, hoppbakker, crossbane, stadion med en grusbane og en gressbane, ballbinger, haller for fotball, håndball, turn og andre idrettsarrangementer, svømmehall og sommeråpent utebasseng. I første halvdel av 1900-tallet sto turn veldig sterkt i byen, og flere mesterskap ble arrangert på Sauda Turnhall.På 1920-tallet kom hoppsporten til Sauda, og da fikk byen også sin første hoppbakke. I 1919 hoppet 16-åringen Reidar Carr 22 meter i Brattebakken, på samme tid som man hoppet 29 meter i Holmenkollen. Også tennissporten har stått sterkt i Sauda, og tettstedet har flere utendørs tennisbaner. I nyere tid har svømming, friidrett, cheerleading, fotball, håndball, innebandy og styrkeløft vært blant idrettene som har fostret topputøvere. Stedet har lange tradisjoner med sport gjennom to idrettslag, henholdsvis Sauda Idrettslag (SIL) og Ny-Von. Nihulls golfbane på Grønsdal i Saudasjøen.
=== Kommunevåpen ===
Saudas kommunevåpen er på blå grunn, med tre hvite sikksakk-striper som indikerer et fossefall. Kommunen har lange tradisjoner med utnyttelse av kraft fra fosser og stryk i området, fra sagbruk og møller i middelalderen til moderne og kraftkrevende industri.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Rådhusplassen lokalisert foran Rådhuset i Sauda sentrum. Det er ikke tatt noen beslutninger fra kommunens side om hva som skal settes opp på tusenårsplassen, men den offisielle planen er å reise en 20 meter høy skulptur som skal symbolisere et fossefall i tråd med motivet på kommunevåpenet og den naturresursen som både har gitt navn på og liv til byen siden 1600-tallet.
=== Museer, kulturvern og severdigheter ===
Sauda museum i Sauda
Industriarbeidermuseet i Åbøbyen, Sauda
Fagerheimsamlinga i Saudahallen, Sauda
Sinkgruvene i Almannajuvet sør for Hellandsbygd
Sauda kirke, gammel langkirke i Sauda
Tveittunet i Saudasjøen
«Rondahaugen», med utsikt over hele byen og utover mot Stavanger
Den gamle kirkegården i Saudajøen med russergraver fra andre verdenskrig
Jonegarden på Hustveit utenfor Saudasjøen
«Risvoldtunet», gårdstun i Saudasjøen
Sauda Smelteverk i Sauda
Ruinene av Norddag-fabrikken på Nesøyra i Saudasjøen
Åbøbyen i Sauda
Svandalsfossen i Saudasjøen
Jettegrytene i Åbødalen, Sauda
Tjelmen, støl mellom Tempreid og Lauvåsen.
Finnabu, stølsområde i Sauda..
Sauda skisenter i Saudasjøen
Sauda Golfklubb i Saudasjøen
=== Vennskapsbyer ===
San Juan del Sur, Nicaragua
== Kjente personer fra Sauda ==
Jakob Aano (1920-2016), stortingsrepresentant (KrF) 1965-1985
Hans Frette (1927-1989), ordfører (Ap) og stortingsrepresentant 1977-1989
Arne Fjørtoft (f. 1937), bistandsarbeider, NRK-mann og Venstre-politiker
Nils Morten Udgaard (f. 1940), utenriksredaktør (Aftenposten) og politiker (H)
Odd Bondevik (1941-2014), biskop i Møre bispedømme
Arnvid Lillehammer (f. 1943), arkeolog og lokalhistoriker
Kjartan Fløgstad (f. 1944), forfatter
Sturla Eik-Nes (f. 1945), gynekolog, professor ved NTNU
Jan Bojer Vindheim (f. 1945), De Grønne-politiker
Reidar Brendeland (f. 1951), musiker og vokalist i Vestlandsfanden
Svein «Matta» Mathisen (1952-2011), fotballspiller
Bjørn Eidsvåg (f. 1954), sanger og komponist
Eddie Eidsvåg (f. 1960), baker og komiker
Torfinn Opheim (f. 1961), ordfører (Ap), stortingsrepresentant 2005-2013
Grethe Svensen (f. 1965), musiker
Brynjar Lia (f. 1966), historiker og professor ved UiO
Anders Opedal (f. 1968), konsernsjef i Equinor fra november 2020
Magnar Birkeland (f. 1971), musiker
Hildeborg Juvet Hugdal (f. 1983), styrkeløfter, verdensmester og europamester
== Referanser ==
== Litteratur ==
Tor Obrestad – Sauda! Streik! ISBN 82-05-05351-0 (1972)
Finn E. Våga – De unge slekter : rørsla som bygde Sauda ISBN 82-521-4160-9 (1993)
Kjartan Fløgstad – Arbeidets lys : tungindustrien i Sauda gjennom 75 år ISBN 82-521-3597-8 (1990)
Stein Viksveen – Rogaland i krig (1986)
Nils Lundberg – Grunnfjellet i norsk industri : en bok til Norsk Metallurgisk Selskaps 50-årsjubileum (1986)
Ernst Berge Drange – "Mænd som ved hvad solidaritet er" : Sauda Fabrikkarbeiderforening 75-års beretning (1990)
Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda I – Gardar og ætter (Gnr 1-27) ISBN 8271010182 (1973)
Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda II – Gardar og ætter (Gnr 28-54) ISBN 8271010190 (1974)
Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda III – Bygdesoga før 1880 (1991)
Arnvid Lillehammer – Soga om Sauda IV: Bygdesoga 1880–1940 (2002)
Sauda Sogelag – A/S Nordag i Saudasjøen 1941-1945 : Eit bilethefte (1995)
Sauda Sogelag – Årsskrift 1999, Tre gater på Øyra (1999)
Harald Berntsen – 100 år med Folkets Hus ISBN 82-10-03042-6 (1987)
Marthon Jensen – Gutane på Øyra ISBN 82-991215-0-7 (1984)
Arvid Sandvik – Saudakraft i femti år. Aktieselskabet Saudefaldene 1913-1963 (1963)
Martin Nag – Kvekerne i Sauda : en saga om oppofrelse, lidelse i stillhet – og indre lys ISBN 82-992888-0-0 (1993)
Tor Obrestad – Sauda idrettslag 1919-1969 (1979)
Roy Høibo – Kulturhistorisk vegbok Ryfylkevegen (1992)
Njål Tjeltveit – Krigsåra i Ryfylke : kvardagsliv og motstandsarbeid 1940-1945 (1992)
Karl Andreas Knutsen – Fjellgleder : ei bok om Etne- og Saudafjellene (1994)
Sauda Sogelag – Sauda idrettslag 1919-1994 (1994)
Jon H. Solberg – Ordsamling frå Sauda (1994)
Norges bebyggelse : sørlige sekjon : herredsbindet for Rogaland, nordre del – Sauda (1997)
Alf Nørdgård – Norgesmester i turn 1950-årene
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Sauda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Sauda i Store norske leksikon
(no) Ryfylke
(no) Portal Sauda - Hele Sauda samlet på ett sted
(no) Turforslag til Etne- og Saudafjellene på DNT og NRKs nettsted ut.no
(no) Kultur i Sauda på kart fra Kulturnett.no | Birkeland, eller Børkjeland (offisiell skriveformSentralt stedsnavnregister vist i Norgesglasset ), er et delområde og to gårder i Sauda kommune. Delområdet dekker østre del av Hereimsdalen nord for Sauda sentrum og strekker seg fra Åbø til enden av dalen på østsiden av Storelva samt små boligområder på østsiden av Saudafjorden. | 196,821 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flisa_Idrettslag | 2023-02-04 | Flisa Idrettslag | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1971', 'Kategori:Fotballag i Hedmark', 'Kategori:Håndballag i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1971', 'Kategori:Idrettslag i Hedmark', 'Kategori:Sport i Åsnes'] | Flisa Idrettslag (stiftet i 1971) er et idrettslag fra Flisa i Åsnes som har mange utøvere innen fotball og håndball. Laget spiller til daglig i 4. divisjon for menn.
Seniorlaget spilte kvalifisering for spill i 2. divisjon både i 2008 og 2009. Det ble tap mot henholdsvis FF Lillehammer og Brumunddal.
| Flisa Idrettslag (stiftet i 1971) er et idrettslag fra Flisa i Åsnes som har mange utøvere innen fotball og håndball. Laget spiller til daglig i 4. divisjon for menn.
Seniorlaget spilte kvalifisering for spill i 2. divisjon både i 2008 og 2009. Det ble tap mot henholdsvis FF Lillehammer og Brumunddal.
== Tabellen ==
== Divisjonsutvikling ==
== Eksterne lenker ==
Flisa Fotball | Flisa Idrettslag (stiftet i 1971) er et idrettslag fra Flisa i Åsnes som har mange utøvere innen fotball og håndball. Laget spiller til daglig i 4. | 196,822 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-EM_i_sv%C3%B8mming_2008 | 2023-02-04 | Kortbane-EM i svømming 2008 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2008', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Kroatia', 'Kategori:Kortbane-EM i svømming 2008', 'Kategori:Sport i Kroatia i 2008', 'Kategori:Sport i Rijeka', 'Kategori:Svømming i 2008', 'Kategori:Svømming i Kroatia'] | Europamesterskapet i svømming på kortbane 2008 ble holdt i Rijeka i Kroatia fra torsdag 11. desember til søndag 14. desember 2008.
| Europamesterskapet i svømming på kortbane 2008 ble holdt i Rijeka i Kroatia fra torsdag 11. desember til søndag 14. desember 2008.
== Medaljører ==
=== Medaljetabell ===
=== Forkortelser ===
VR = Verdensrekord
ER = Europarekord
MR = Mesterskapsrekord
=== Herrer ===
=== Kvinner ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Omegatiming Resultater | Europamesterskapet i svømming på kortbane 2008 ble holdt i Rijeka i Kroatia fra torsdag 11. desember til søndag 14. | 196,823 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drum_and_bass | 2023-02-04 | Drum and bass | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektronisk musikk'] | Drum and bass (ofte forkortet drum 'n' bass eller d'n'b) er en elektronisk musikksjanger som utviklet seg til en egen sjanger sent i 1980-årene. Sjangeren er karakterisert av raske rytmer (typisk 165–185 slag per minutt) med ekstra mye basstromme- og skarptrommeperkusjon, i tillegg til en bass eller et basslignende instrument.Populariteten til sjangeren var på sitt kommersielle høydepunkt parallelt med andre dance sjangere, helt på slutten av 1990-tallet og utover på 2000-tallet.
Sjangeren har undersjangere som breakcore, ragga jungle, hardstep, darkstep, techstep, neurofunk, progressive drum and bass, liquid funk, jump up ogsambass.Drum and bass har påvirket mange andre sjangre som hiphop, big beat, dubstep, house, trip hop, ambient musikk, techno og også jazz, rock og pop.
| Drum and bass (ofte forkortet drum 'n' bass eller d'n'b) er en elektronisk musikksjanger som utviklet seg til en egen sjanger sent i 1980-årene. Sjangeren er karakterisert av raske rytmer (typisk 165–185 slag per minutt) med ekstra mye basstromme- og skarptrommeperkusjon, i tillegg til en bass eller et basslignende instrument.Populariteten til sjangeren var på sitt kommersielle høydepunkt parallelt med andre dance sjangere, helt på slutten av 1990-tallet og utover på 2000-tallet.
Sjangeren har undersjangere som breakcore, ragga jungle, hardstep, darkstep, techstep, neurofunk, progressive drum and bass, liquid funk, jump up ogsambass.Drum and bass har påvirket mange andre sjangre som hiphop, big beat, dubstep, house, trip hop, ambient musikk, techno og også jazz, rock og pop.
== Kjente artister innen sjangeren ==
Goldie
Idiosyncratic
Brainshocker
Pendulum
Fred V & Grafix
Netsky
Camo & Krooked
Andy C
Pendulum
Noisia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Drum and bass-musikk | Drum and bass (ofte forkortet drum 'n' bass eller d'n'b) er en elektronisk musikksjanger som utviklet seg til en egen sjanger sent i 1980-årene. Sjangeren er karakterisert av raske rytmer (typisk 165–185 slag per minutt) med ekstra mye basstromme- og skarptrommeperkusjon, i tillegg til en bass eller et basslignende instrument. | 196,824 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderfestivalen | 2023-02-04 | Middelalderfestivalen | ['Kategori:Pekere'] | Middelalderfestivalen arrangeres flere steder i Norge:
Middelalderfestivalen i Oslo
Middelalderfestivalen i Tønsberg
Middelalderfestivalen på HamarI tillegg er det en rekke liknende festivaler i andre europeiske land. | Middelalderfestivalen arrangeres flere steder i Norge:
Middelalderfestivalen i Oslo
Middelalderfestivalen i Tønsberg
Middelalderfestivalen på HamarI tillegg er det en rekke liknende festivaler i andre europeiske land. | Middelalderfestivalen arrangeres flere steder i Norge: | 196,825 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eberhard_von_Vegesack | 2023-02-04 | Eberhard von Vegesack | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1818', 'Kategori:Fødsler 29. mars', 'Kategori:Fødsler i 1763', 'Kategori:Krigen med Sverige 1814', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Napoleonskrigene', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske generaler'] | Eberhard Ernst Gotthard von Vegesack (født 29. mars 1763 i Rostock, død 30. oktober 1818 i Stockholm) var en svensk offiser.
Han flyttet med foreldrene til Stockholm i 1777, og to år senere ble han pasje for Gustav III. 21 år gammel ble han utnevnt til kornett ved Livregimentet, og tjenestegjorde i den finske krigen fra 1788. I 1811 ble han utnevnt til generalløytnant, og under det norske felttoget i 1814 ledet han de svenske styrkene i Østfold. Etter krigen var han generalinspektør for Hæren fram til sin død.
| Eberhard Ernst Gotthard von Vegesack (født 29. mars 1763 i Rostock, død 30. oktober 1818 i Stockholm) var en svensk offiser.
Han flyttet med foreldrene til Stockholm i 1777, og to år senere ble han pasje for Gustav III. 21 år gammel ble han utnevnt til kornett ved Livregimentet, og tjenestegjorde i den finske krigen fra 1788. I 1811 ble han utnevnt til generalløytnant, og under det norske felttoget i 1814 ledet han de svenske styrkene i Østfold. Etter krigen var han generalinspektør for Hæren fram til sin død.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
von Vegesack biografi, fra Svenskt biografiskt handlexikon (svensk) | Eberhard Ernst Gotthard von Vegesack (født 29. mars 1763 i Rostock, død 30. | 196,826 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erdapfel | 2023-02-04 | Erdapfel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kartografi', 'Kategori:Nürnberg'] | Ordet Erdapfel er også på eldre tysk og i flere tyske dialekter ordet for «potet».Erdapfel (tysk, ordrett: jordeple) er en globus laget av tyskeren Martin Behaim (1459–1507) mellom 1491 og 1493, sannsynligvis i 1492. Han oppholdt seg da i hjembyen Nürnberg etter å ha vært i Portugal og seilt rundt i fjerne farvann, gjort seg så fortjent at han ble slått til ridder og gjort til medlem av det portugisiske kongehoff.
Globusen er en av de aller første globuser som noensinne ble laget. Det består av en metallball overtrukket av et kart malt av Georg Glockendon (død 1514).
Globusen ble til i en tidsalder der europeernes kunnskap om fjerne strender vokste raskt. Den her en diameter på 51 cm. De portugisiske erobringer og oppdagelser i Vest-Asia er på plass, og det eurasiske kontinent og mange av de sørøstasiatiske øyer er i prinsipp på plass, ofte med mange detaljer.
Intet av Amerika er med, ettersom Kristoffer Columbus ikke var kommet tilbake til Spania derfra – han kom ikke før i mars 1493. Globusen viser det europeiske kontinent vesentlig større enn det korrekte, og et stort osean mellom Europa og Asia, bare fylt med små og mellomstore øyer. Den mytiske Saint Brendan er med, Cipangu (Japan) og andre asiatiske øyer er alt for store. I Øst-Asia finner man navngitt blant annet Tartaria, Cathaja (Kina) og Thebet (Tibet). Feilplassert og anakronistisk, men likevel i rett del av verden, finner man også «Tangut» (vel tangutenes gamle rike).
Det skulle gå ytterligere noen år før man skjønte at man i vest hadde med et helt nytt kontinent å gjøre. Det forstod man generelt ikke før Amerigo Vespucci begynte å publisere sine oppdagelser i 1502. Behaims globus er dermed et av de siste bilder av hvordan europeerne forestilte seg verden rett før Amerika ble oppdaget. Det skulle gå helt til 1507 før det ble laget en globus som viste og benyttet navnet Amerika - den ble laget av Martin Waldseemüller.
Når man valgte å kalle globusen for Apfel (eple) kan det henge sammen med at de keiserlige riksregalier ble oppbevart i Nürnberg, og deriblant var selve rikseplet. På noen tyske dialekter er Erdapfel et ord for potet, men her er det ingen sammenheng – poteten var ikke kjent i Europa ennå på 1400-tallet.
Globusen stod i et mottagelsesrom i rådhuset i Nürnberg frem til tidlig på 1500-tallet. Så tok familien Behaim hånd om den. Siden 1907 har den vært på Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.
Allerede i 1477 hadde Donnus Nicolaus Germanus laget en globus til pave Sixtus IV. Men intet er kjent om denne.
Behaims Erdapfel var en uhyre fremskritt for kartografien, ettersom mån fra da av ikke lenger måtte nøye seg å ha seksjoner av geografien for øynene, men kunne se det hele i mer naturtro utforming.
| Ordet Erdapfel er også på eldre tysk og i flere tyske dialekter ordet for «potet».Erdapfel (tysk, ordrett: jordeple) er en globus laget av tyskeren Martin Behaim (1459–1507) mellom 1491 og 1493, sannsynligvis i 1492. Han oppholdt seg da i hjembyen Nürnberg etter å ha vært i Portugal og seilt rundt i fjerne farvann, gjort seg så fortjent at han ble slått til ridder og gjort til medlem av det portugisiske kongehoff.
Globusen er en av de aller første globuser som noensinne ble laget. Det består av en metallball overtrukket av et kart malt av Georg Glockendon (død 1514).
Globusen ble til i en tidsalder der europeernes kunnskap om fjerne strender vokste raskt. Den her en diameter på 51 cm. De portugisiske erobringer og oppdagelser i Vest-Asia er på plass, og det eurasiske kontinent og mange av de sørøstasiatiske øyer er i prinsipp på plass, ofte med mange detaljer.
Intet av Amerika er med, ettersom Kristoffer Columbus ikke var kommet tilbake til Spania derfra – han kom ikke før i mars 1493. Globusen viser det europeiske kontinent vesentlig større enn det korrekte, og et stort osean mellom Europa og Asia, bare fylt med små og mellomstore øyer. Den mytiske Saint Brendan er med, Cipangu (Japan) og andre asiatiske øyer er alt for store. I Øst-Asia finner man navngitt blant annet Tartaria, Cathaja (Kina) og Thebet (Tibet). Feilplassert og anakronistisk, men likevel i rett del av verden, finner man også «Tangut» (vel tangutenes gamle rike).
Det skulle gå ytterligere noen år før man skjønte at man i vest hadde med et helt nytt kontinent å gjøre. Det forstod man generelt ikke før Amerigo Vespucci begynte å publisere sine oppdagelser i 1502. Behaims globus er dermed et av de siste bilder av hvordan europeerne forestilte seg verden rett før Amerika ble oppdaget. Det skulle gå helt til 1507 før det ble laget en globus som viste og benyttet navnet Amerika - den ble laget av Martin Waldseemüller.
Når man valgte å kalle globusen for Apfel (eple) kan det henge sammen med at de keiserlige riksregalier ble oppbevart i Nürnberg, og deriblant var selve rikseplet. På noen tyske dialekter er Erdapfel et ord for potet, men her er det ingen sammenheng – poteten var ikke kjent i Europa ennå på 1400-tallet.
Globusen stod i et mottagelsesrom i rådhuset i Nürnberg frem til tidlig på 1500-tallet. Så tok familien Behaim hånd om den. Siden 1907 har den vært på Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.
Allerede i 1477 hadde Donnus Nicolaus Germanus laget en globus til pave Sixtus IV. Men intet er kjent om denne.
Behaims Erdapfel var en uhyre fremskritt for kartografien, ettersom mån fra da av ikke lenger måtte nøye seg å ha seksjoner av geografien for øynene, men kunne se det hele i mer naturtro utforming.
== Eksterne lenker ==
Beskrivelse og biografi
Beskrivelse
The International Coronelli Society for the Study of Globes Arkivert 29. juli 2020 hos Wayback Machine. | Erdapfel (tysk, ordrett: jordeple) er en globus laget av tyskeren Martin Behaim (1459–1507) mellom 1491 og 1493, sannsynligvis i 1492. Han oppholdt seg da i hjembyen Nürnberg etter å ha vært i Portugal og seilt rundt i fjerne farvann, gjort seg så fortjent at han ble slått til ridder og gjort til medlem av det portugisiske kongehoff. | 196,827 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Alberg | 2023-02-04 | Carl Alberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. august', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Seilbåtkonstruktører'] | Carl Alberg (født 1900 i Göteborg, død 31. august 1986 i Marblehead i Massachusetts) var en skipsingeniør og seilbåtkonstruktør. Han studerte skipskonstruksjon ved Chalmers tekniska högskola, men emigrerte til USA i 1925 hvor han arbeidete ved flere av verftene i Massachusetts, bl.a. George Lawley and Son i Neponset og på Bethlehem Steel's Fore River fabrikken i Quincy. I 1929 ble han hyret av John Gale Alden til å jobbe på design kontoret i Boston. Hos John Alden ble han i 12 år.
Under andre verdenskrig jobbet Alberg for den amerikanske marine med å ombygge fritids- og fiskebåter til mine- og patruljebåter. I 1946 åpnede han sitt eget designkontor i Boston hvor han to år senere ble partner med selgeren og assurandøren Lawrence J. Brengle Jr. Etter Koreakrigen ble han sjefingeniør for Kystvakten, men fortsatte å konstruere seilbåter på fritiden. I 1963 sluttet han ved Kystvakten og begynte i stedet ved Cape Dori Yachts. Da Carl Alberg døde i 1986 hadde han konstruert 56 seilbåtmodeller, 10 av dem for Cape Dori, og mer enn 10 000 båter har blitt bygget etter hans tegninger.
| Carl Alberg (født 1900 i Göteborg, død 31. august 1986 i Marblehead i Massachusetts) var en skipsingeniør og seilbåtkonstruktør. Han studerte skipskonstruksjon ved Chalmers tekniska högskola, men emigrerte til USA i 1925 hvor han arbeidete ved flere av verftene i Massachusetts, bl.a. George Lawley and Son i Neponset og på Bethlehem Steel's Fore River fabrikken i Quincy. I 1929 ble han hyret av John Gale Alden til å jobbe på design kontoret i Boston. Hos John Alden ble han i 12 år.
Under andre verdenskrig jobbet Alberg for den amerikanske marine med å ombygge fritids- og fiskebåter til mine- og patruljebåter. I 1946 åpnede han sitt eget designkontor i Boston hvor han to år senere ble partner med selgeren og assurandøren Lawrence J. Brengle Jr. Etter Koreakrigen ble han sjefingeniør for Kystvakten, men fortsatte å konstruere seilbåter på fritiden. I 1963 sluttet han ved Kystvakten og begynte i stedet ved Cape Dori Yachts. Da Carl Alberg døde i 1986 hadde han konstruert 56 seilbåtmodeller, 10 av dem for Cape Dori, og mer enn 10 000 båter har blitt bygget etter hans tegninger.
== Båtene ==
Før andre verdenskrig ble yawlen «Tioga Too» (53') og ketchen «Staghound» (39') som ble vinner av Transpacific Race i 1953 og 55. Etter krigen konstruerte han fler store trebåter bl.a. yawlene «Katuna» (52') og «Sea Lion» (67'), men da glassfiber ble tilgjengelig var han rask til å utnytte dette materiale og i 1959 kom hans 28' glassfiberbåt Pearson Triton (28') i produksjon ved Pearson yachts. Da produksjonen stoppet åtte år senere hadde 707 båter forlatt verftet. Senere kom andre kjente båter som Alberg 30, Alberg 35 og Pearson Ensign (22') (der Alberg konstruerte skroget og Pearson resten). Ensign ble siden USAs største entypeklasse med mer enn 1600 båter. Ved Cape Dori konstruerte han bl.a. den 19' langkjølte Cape Dori Typhoon og Cape Dori 28.
Hans glassfiberkonstruksjoner kjennetegnes ved det klassiske utseende og litt spesielle overbygninger med store radier overalt. Dette er en fordel i glassfiberkonstruksjoner da spenninger reduseres og støpearbeidet forenkles. Det fleste av hans konstruksjoner er tungere en gjennomsnittet og er langkjølte. Da langkjølte glassfiberbåter er relativ uvanlige er hans konstruksjoner fremdeles ettertraktede.
== Kilder ==
80 forfattere (2006). Lucia del Sol Knight og Daniel Bruce MacNaughton, red. The encyclopedia of yacht designers (engelsk) (1 utg.). New York • London: W. W. Norton & Company. s. 528. ISBN 0-393-04876-4.
== Eksterne lenker ==
Alberg 30 side (en) | Carl Alberg (født 1900 i Göteborg, død 31. august 1986 i Marblehead i Massachusetts) var en skipsingeniør og seilbåtkonstruktør. | 196,828 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pioneer_(nybygger) | 2023-02-04 | Pioneer (nybygger) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Migrasjon', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:USAs historie', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Pioneer eller pionér er navnet på amerikanere som migrerte vestover for å delta i nybyggingen og utviklingen av nye områder i USA på 1700- og 1800-tallet, særlig der det fra før stort sett bare fantes indianere. De amerikanske pionerene omfattet bønder og cowboyer, pelsjegere, gullgravere og andre, og har spilt en viktig rolle i amerikansk selvforståelse og populærkultur.
| Pioneer eller pionér er navnet på amerikanere som migrerte vestover for å delta i nybyggingen og utviklingen av nye områder i USA på 1700- og 1800-tallet, særlig der det fra før stort sett bare fantes indianere. De amerikanske pionerene omfattet bønder og cowboyer, pelsjegere, gullgravere og andre, og har spilt en viktig rolle i amerikansk selvforståelse og populærkultur.
== Kjente pionerer ==
Daniel Boone
Davy Crockett | Pioneer eller pionér er navnet på amerikanere som migrerte vestover for å delta i nybyggingen og utviklingen av nye områder i USA på 1700- og 1800-tallet, særlig der det fra før stort sett bare fantes indianere. De amerikanske pionerene omfattet bønder og cowboyer, pelsjegere, gullgravere og andre, og har spilt en viktig rolle i amerikansk selvforståelse og populærkultur. | 196,829 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rosenk%C3%A5l | 2023-02-04 | Rosenkål | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Grønnsaker', 'Kategori:Korsblomstfamilien'] | Rosenkål (Brassica oleracea, fra gruppen Gemmifera) i Brassicaceae-familien, er en gruppe kultivarer fra hagekål framdyrket til små grønne knopper med tettsittende blader, vanligvis 2,5-4 cm i diameter. De ligner på bittesmå kålhoder, og også rosenknopper, derav navnet.
| Rosenkål (Brassica oleracea, fra gruppen Gemmifera) i Brassicaceae-familien, er en gruppe kultivarer fra hagekål framdyrket til små grønne knopper med tettsittende blader, vanligvis 2,5-4 cm i diameter. De ligner på bittesmå kålhoder, og også rosenknopper, derav navnet.
== Dyrking ==
Forløperne til rosenkålen ble etter alt å dømme dyrket fram i det gamle Rom. Dagens rosenkål ble muligens dyrket i dagens Belgia så tidlig som på 1200-tallet. Dette forklarer hvorfor den har fått navnet «Brussels sprout» på engelsk – «Brusselvekst». Den første skriftlige nedtegnelsen er datert til 1587. I løpet av 1500-tallet var kålen godt likt i det sørlige Nederland, og ble etterhvert også populær lenger nord.
Rosenkål dyrkes i 7-24°C, men best resultat fås ved 15-18°C. Plantene gror fram fra frø i frøkasser eller drivhus, og flyttes så til åkeren. Grønnsaken er klar for innhøsting 3-6 mnd. etter planting. De spiselige skuddene vokser som knopper, i spiraler bortover tykke stilker, ca. 1/2-1 m. høye. Her modnes de over flere uker, fra bunnen til toppen av stilkene. Rosenkålen kan plukkes for hånd i korger, da høstes gjerne 5-15 rosenkålskudd på én gang. Da kutter man av hele stilken. Man kan også bruke maskin til innhøstingen. Høstemåten avgjøres av typen rosenkål. Hver stilk kan gi opptil 1,4 kg, men en typisk kommersiell drift vil gi omtrent 0,9 kg.
Rosenkål er i samme botaniske familie som hagekål, grønnkål, brokkoli og kålrabi. den inneholder forholdsvis store mengder vitamin A, vitamin C, folsyre og kostfiber. I tillegg tror en del at den beskytter mot tykktarmskreft, fordi den inneholder sinigrin.
== Bruk i matlaging ==
Den vanlige måten å bearbeide rosenkål på er først å kutte av hele stilken, helt inn til bladene. Deretter fjerner man løse blader. Når kålen skal kokes, ev. dampkokes, pleier noen kokker å skjære et kryss i på undersiden av stilken for at kålen lettere skal bli gjennomkokt. Rosenkål kan også bli varmet i mikrobølgeovn, woket, ristet eller kokt suppe på.
Hvis man koker rosenkålen for lenge, begynner den å lukte svovel. Rosenkålplantens store blader er spiselige og næringsrike.
I Storbritannia og Sentral-Europa er rosenkål tradisjonelt en vintergrønnsak, og spises ofte kokt til stek, spesielt i julen.
== Bilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brassica oleracea var. gemmifera – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
PROTAbase on Brassica oleracea (Brussels sprouts)
Brassica oleracea gemmifera – Plants For a Future database entry
Brussels Sprouts – anbefalinger for å opprettholde kvalitet etter inhøsting (UC Davis)
Brussels Sprouts Nutrition – næringsinnholdet i rå rosenkål. | Rosenkål (Brassica oleracea, fra gruppen Gemmifera) i Brassicaceae-familien, er en gruppe kultivarer fra hagekål framdyrket til små grønne knopper med tettsittende blader, vanligvis 2,5-4 cm i diameter. De ligner på bittesmå kålhoder, og også rosenknopper, derav navnet. | 196,830 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holger_Ursin | 2023-02-04 | Holger Ursin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. august', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Holger Thorvald Ursin (født 11. februar 1934 i Oslo, død 13. august 2016 i Bergen) var en norsk medisiner og professor ved Universitetet i Bergen.
Ursin ble i 1958 cand.med. fra Universitetet i Oslo. Han avla senere dr.med.-graden ved samme universitet. Fra 1967 til 1974 var Ursin dosent i nevrofysiologi ved Universitetet i Bergen. I 1974 ble han professor i fysiologisk psykologi samme sted. Han var professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Ursin var også forskningsleder i Uni helse.I sitt forskningsvirke konsentrerte Ursin seg særlig om stress og mestring, belastningsplager, psykosomatikk, psykoimmunologi og psykoendokrinologi. Sammen med professor Hege R. Eriksen utviklet han kognitiv aktiveringsteori for stress (CATS).
Det kongelige hoff kunngjorde 10. desember 2008 at kongen utnevnte Ursin til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for forskning og utdanning.»Han var gift med forskeren Reidun Ursin.
| Holger Thorvald Ursin (født 11. februar 1934 i Oslo, død 13. august 2016 i Bergen) var en norsk medisiner og professor ved Universitetet i Bergen.
Ursin ble i 1958 cand.med. fra Universitetet i Oslo. Han avla senere dr.med.-graden ved samme universitet. Fra 1967 til 1974 var Ursin dosent i nevrofysiologi ved Universitetet i Bergen. I 1974 ble han professor i fysiologisk psykologi samme sted. Han var professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Ursin var også forskningsleder i Uni helse.I sitt forskningsvirke konsentrerte Ursin seg særlig om stress og mestring, belastningsplager, psykosomatikk, psykoimmunologi og psykoendokrinologi. Sammen med professor Hege R. Eriksen utviklet han kognitiv aktiveringsteori for stress (CATS).
Det kongelige hoff kunngjorde 10. desember 2008 at kongen utnevnte Ursin til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for forskning og utdanning.»Han var gift med forskeren Reidun Ursin.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Holger Ursin i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Holger Ursin i BIBSYS | Holger Thorvald Ursin (født 11. februar 1934 i Oslo, død 13. | 196,831 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernest_Hilgard | 2023-02-04 | Ernest Hilgard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2001', 'Kategori:Fødsler 25. juli', 'Kategori:Fødsler i 1904', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Saint Clair County i Illinois', 'Kategori:Professorer ved Stanford University', 'Kategori:Psykologer fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo'] | Ernest Ropiequit «Jack» Hilgard (født 1904, død 2001) var en amerikansk psykolog. Fra 1933 var han professor ved Stanford University, og ble særlig kjent for sin forskning innen læring, motivasjon, hypnose og psykologiens historie.
Hilgard skrev en rekke lærebøker, inkludert en innføringsbok i psykologi, som kom i mange opplag, og også ble mye brukt i Norge. I 1994 ble Hilgard utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.
| Ernest Ropiequit «Jack» Hilgard (født 1904, død 2001) var en amerikansk psykolog. Fra 1933 var han professor ved Stanford University, og ble særlig kjent for sin forskning innen læring, motivasjon, hypnose og psykologiens historie.
Hilgard skrev en rekke lærebøker, inkludert en innføringsbok i psykologi, som kom i mange opplag, og også ble mye brukt i Norge. I 1994 ble Hilgard utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
slick.org: Ernest R. Hilgard, hypnosis pioneer, 97 – minneord (engelsk) | Ernest Ropiequit «Jack» Hilgard (født 1904, død 2001) var en amerikansk psykolog. Fra 1933 var han professor ved Stanford University, og ble særlig kjent for sin forskning innen læring, motivasjon, hypnose og psykologiens historie. | 196,832 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1596 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1596 | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Viken', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Eidsvoll'] | Fylkesvei 1596 går mellom Tømte og Garmo i Eidsvoll kommune. Veien er 5,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 510.
| Fylkesvei 1596 går mellom Tømte og Garmo i Eidsvoll kommune. Veien er 5,6 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 510.
== Kommuner og knutepunkter ==
EidsvollÅsleia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1596
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | bildeliste = | 196,833 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europeisk_sommertid | 2023-02-04 | Europeisk sommertid | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Europa', 'Kategori:Tidssoner'] | Europeisk sommertid er ordningen i Europa hvorved klokkene stilles en time fram om våren. Dette gjøres i alle land i Europa unntatt Island, som bruker UTC hele året. I Den europeiske union går perioden med sommertid fra kl. 01.00 UTC den siste søndag i mars til 01.00 UTC den siste søndag i oktober hvert år.
I august 2018 anbefalte Europakommisjonen å fjerne ordningen.
| Europeisk sommertid er ordningen i Europa hvorved klokkene stilles en time fram om våren. Dette gjøres i alle land i Europa unntatt Island, som bruker UTC hele året. I Den europeiske union går perioden med sommertid fra kl. 01.00 UTC den siste søndag i mars til 01.00 UTC den siste søndag i oktober hvert år.
I august 2018 anbefalte Europakommisjonen å fjerne ordningen.
== Historie ==
Historisk hadde alle land i Europa forskjellig praksis for bruk av sommertid, men dette vanskeliggjorde koordinering av transport, kommunikasjoner og andre former for forbindelser over landegrensene. På 1980-tallet begynte EF å utgi direktiver som krevde at medlemslandene måtte fastsette bestemte start- og sluttdatoer for sommertid.
Siden 1981 hadde hvert direktiv spesifisert et starttidspunkt på 01:00 UTC og en startdato på siste søndag i mars, men sluttdatoene varierte. I 1981 og 1982 var sluttdatoene den fjerde søndagen i oktober. I 1983 var sluttdatoen endret til siste søndag i september for alle tidssoner bortsett fra Vesteuropeisk tid. I 1996 ble sluttdatoen for alle tidssoner endret til fjerde søndag i oktober. I 1998 ble sluttdatoen justert til å være siste søndag i oktober, som i praksis var identisk med regelen for 1996 og 1997. Det niende direktivet, som nå er gjeldende, har gjort dette permanent.Start og sluttdatoene er noe asymmetriske i forhold til dagslystimer. Den tiden i vårhalvåret som har en dagslyslengde lik slutten av oktober er midten av februar, som er lenge før sommertiden starter. Asymmetrien reflekterer utetemperatur mer enn lengden på dagslyset.
=== EUs innbyggerundersøkelse i 2018 ===
Europakommisjonen avholdt fra 5. juli til 16. august 2018 en spørreundersøkelse blant EUs innbyggere. Det ble stilt spørsmål om innbyggerne ønsket sommertid eller ikke. Mer enn 4,6 millioner svar var innkommet innen fristen. Tre millioner av svarene kom fra Tyskland, men forøvrig kom det svar fra samtlige medlemsland. Blant innsenderne stemte 84 % for å fjerne sommertiden. Både Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker og Tysklands forbundskansler Angela Merkel uttalte seg deretter for å slutte med sommertid.I mars 2019 stemte Europaparlamentet over Europakommisjonens forslag om å avslutte vekslingen mellom sommertid og vintertid. Forslaget fikk flertall, og trer i kraft fra 2021. Det blir imidlertid opp til hvert enkelt medlemsland om de vil gå over til sommertid eller vintertid.
== Lokale forskjeller ==
I mesteparten av Europa blir ordet sommer lagt til navnet på hver enkelt europeisk tidssone i sommertidsperioden, slik at Sentraleuropeisk tid (CET, UTC+1) blir Sentraleuropeisk sommertid (CEST, UTC+2).
I Storbritannia kalles lokal tid i sommertidsperioden Britisk sommertid (BST), mens lokal tid resten av året vanligvis refereres til som Greenwich middeltid (GMT).
I Irland kalles lokal tid i sommertidsperioden «IST», som offisielt står for «Irsk standardtid», og ikke «Irsk sommertid». Irlands offisielle tidssone er UTC+1 (tilsvarende CET), men denne er bare i bruk om sommeren (når de delene av Europa som bruker CET befinner seg i CEST), og klokken stilles tilbake en time for vintertid (som i landet vekselvis kalles WET, UTC eller GMT).
=== Vest-Europa ===
Alle deler av Vest-Europa (unntatt Island), uansett om de er medlem av EU eller ikke, bruker EU-reglene for både datoen og klokkeslettet for stillingen av klokkene.
=== Russland og Belarus ===
Russland og Belarus bruker sommertid og stiller klokkene på samme dato som EU (henholdsvis siste søndag i mars og siste søndag i oktober) – men med den viktige forskjellen at skiftet på begge datoene i Russland og Belarus ikke foregår kl. 01:00 UTC som i resten av Europa, men kl. 02:00 lokal tid (= 03:00 lokal sommertid i oktober) i hver enkelt tidssone.
=== Tyrkia ===
Tyrkia brukte fram til 2016 EUs regler for både datoen og klokkeslettet for stilling av klokkene, men har nå gått over til så beholde sommertid året rundt.
== Se også ==
Sommertid
== Referanser ==
== Litteratur ==
David Prerau. Saving the Daylight: Why We Put the Clocks Forward. Granta Books. ISBN 1-86207-796-7.
== Eksterne lenker ==
WebExhibits: Daylight Saving Time (engelsk) | Europeisk sommertid er ordningen i Europa hvorved klokkene stilles en time fram om våren. Dette gjøres i alle land i Europa unntatt Island, som bruker UTC hele året. | 196,834 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Risale-i_Nur | 2023-02-04 | Risale-i Nur | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tyrkiske romaner'] | Risale-yi Nur (oversatt til norsk: «Lysets budskap») er en serie på 15 bøker skrevet av beduizzaman Said Nursi fra Tyrkia. Bøkene er religiøse, knyttet til islam, og tar hovedsakelig for seg vers fra Koranen som blir gjenforttalt på en lettleselig måte. Said Nursi bruker mange virkemidler som sammenlikninger og fortellinger.
Bøkene ble skrevet på osmansk med det arabiske alfabetet. De ble publisert av Hüsrev Altınbaşak, Hafız Ali, Hafiz Tefik fra Damaskus og Said Nursis elever. Forfatterne startet med å skrive verkene hans i 1925. I perioden da han skrev bøkene ble han fengslet flere ganger fordi tyrkerne tolket bøkene hans som propaganda.
| Risale-yi Nur (oversatt til norsk: «Lysets budskap») er en serie på 15 bøker skrevet av beduizzaman Said Nursi fra Tyrkia. Bøkene er religiøse, knyttet til islam, og tar hovedsakelig for seg vers fra Koranen som blir gjenforttalt på en lettleselig måte. Said Nursi bruker mange virkemidler som sammenlikninger og fortellinger.
Bøkene ble skrevet på osmansk med det arabiske alfabetet. De ble publisert av Hüsrev Altınbaşak, Hafız Ali, Hafiz Tefik fra Damaskus og Said Nursis elever. Forfatterne startet med å skrive verkene hans i 1925. I perioden da han skrev bøkene ble han fengslet flere ganger fordi tyrkerne tolket bøkene hans som propaganda.
== Liste over bøkene ==
Sözler (Ordene)
Mektubat (Brevene)
Lem'alar
Şualar
Asa'yi Musa
Barla Lahikasi
Kastamonu Lahikasi
Emirdağ Lahikasi
Tarihçe-yi Hayat
Işaret-u'l-Caz
Sikke-yi Tasdik-i Gaybi
Mesnevi-yi Nuriye
Iman ve küfür Muvazeneleri
Muhakemat
Rumuzat-i Semaniye | Risale-yi Nur (oversatt til norsk: «Lysets budskap») er en serie på 15 bøker skrevet av beduizzaman Said Nursi fra Tyrkia. Bøkene er religiøse, knyttet til islam, og tar hovedsakelig for seg vers fra Koranen som blir gjenforttalt på en lettleselig måte. | 196,835 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Independent | 2023-02-04 | The Independent | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1986', 'Kategori:Avisstubber', 'Kategori:Britiske aviser', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06'] | The Independent er en politisk uavhengig britisk avis. Avisen ble grunnlagt den 7. oktober 1986 av tre journalister som tidligere hadde jobbet for avisen The Daily Telegraph. Avisen leses av over 240 000 lesere på dagsbasis, mens søndagsutgaven av avisen leses av over 200 000. I 2004 vant avisen prisen for den beste riksdekkende avisen i Storbritannia. Siste papirutgave ble trykket den 26. mars 2016.
| The Independent er en politisk uavhengig britisk avis. Avisen ble grunnlagt den 7. oktober 1986 av tre journalister som tidligere hadde jobbet for avisen The Daily Telegraph. Avisen leses av over 240 000 lesere på dagsbasis, mens søndagsutgaven av avisen leses av over 200 000. I 2004 vant avisen prisen for den beste riksdekkende avisen i Storbritannia. Siste papirutgave ble trykket den 26. mars 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted | The Independent er en politisk uavhengig britisk avis. Avisen ble grunnlagt den 7. | 196,836 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanlig_jordl%C3%B8per | 2023-02-04 | Vanlig jordløper | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1784', 'Kategori:Jordløpere'] | Vanlig jordløper (Carabus nemoralis) er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Vanlig jordløper er trolig den vanligste norske løpebillen og er ikke sjelden, den finnes på mange ulike levesteder.
| Vanlig jordløper (Carabus nemoralis) er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Vanlig jordløper er trolig den vanligste norske løpebillen og er ikke sjelden, den finnes på mange ulike levesteder.
== Utbredelse ==
Vanlig jordløper finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sør. Den er utbredt østover i Midtøsten, Asia og i Nord-Amerika. Finnes i Norge.
== Utseende ==
Vanlig jordløper er mørk, svart, men ofte med et bronsefarget utseende og er mellom 22-26 millimeter lang. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene har lett metallglans og er vanligvis svakt blå-fiolett langs ytterkanten. De er uten lengderibber, men har tre rader med små groper. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se).
Den kan ligne fiolett jordløper, men kan skilles på at vanlig jordløper er mindre (kortere) og bredere, og at dekkvingene har lett metallglans og tydelige lengderekker av punktgroper. Det finnes også mange andre, store arter i slekten Carabus.
== Levevis ==
Vanlig jordløper er trolig den vanligste norske arten i slekten Carabus. Den kan finnes på mange ulike leveområder (habitat), ofte i parker, villahager og på dyrket mark. De lever som predator på mindre dyr, blant annet insekter og snegler som ellers kunne gjort skade i åkre og hager. De ser ut til å spise mange snegler og kan kanskje være en viktig naturlig fiende for skadearten brunskogsnegl (Arion lusitanicus). De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.
Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232.
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
== Eksterne lenker ==
(en) vanlig jordløper i Encyclopedia of Life
(en) vanlig jordløper i Global Biodiversity Information Facility
(no) vanlig jordløper hos Artsdatabanken
(sv) vanlig jordløper hos Dyntaxa
(en) vanlig jordløper hos Fauna Europaea
(en) vanlig jordløper hos Fossilworks
(en) vanlig jordløper hos ITIS
(en) vanlig jordløper hos NCBI
(en) Kategori:Carabus nemoralis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Carabus nemoralis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carabus nemoralis – detaljert informasjon på Wikispecies
vanlig jordløper - BILDE 1 - Database Carabidae of the World
vanlig jordløper - BILDE 2 - Database Carabidae of the World
vanlig jordløper - BILDE 3 - Database Carabidae of the World
vanlig jordløper – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
vanlig jordløper - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= vanlig jordløper | 196,837 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marte_Rygg_%C3%85rdal | 2023-02-04 | Marte Rygg Årdal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettsutøvere for Gloppen FIL', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sleggekastere', 'Kategori:Personer fra Gloppen kommune'] | Marte Rygg Årdal (født 5. juli 1992 på Rygg i Gloppen kommune) er en norsk friidrettsutøver som i 2008 vant bronsemedalje i sleggekast under senior-NM, bare 16 år gammel. Hun representerer klubbene Gloppen Friidrettslag og Brodd Idrettslag.
Årdal føyer seg inn i rekken over gode kastere fra Gloppen friidrettslag, og trener der sammen med stortalentet Trude Raad. I 2008 ble hun nummer tre under friidretts-NM i Trondheim, blant 14 kvalifiserte utøvere. Hun havnet bak vinneren Mona Christine Holm og Trude Raad, men presterte ny personlig rekord med 53,88 meter i sitt siste kast. Resultatet rangerer som nummer 6 i verden blant 16-åringer for 2008, og nummer ni gjennom alle tider i Norge.Hennes bror Atle Rygg Årdal, innehar norsk bestenotering for 15-åringer i sleggekast med 64,77
meter (med 110 cm lang streng).
| Marte Rygg Årdal (født 5. juli 1992 på Rygg i Gloppen kommune) er en norsk friidrettsutøver som i 2008 vant bronsemedalje i sleggekast under senior-NM, bare 16 år gammel. Hun representerer klubbene Gloppen Friidrettslag og Brodd Idrettslag.
Årdal føyer seg inn i rekken over gode kastere fra Gloppen friidrettslag, og trener der sammen med stortalentet Trude Raad. I 2008 ble hun nummer tre under friidretts-NM i Trondheim, blant 14 kvalifiserte utøvere. Hun havnet bak vinneren Mona Christine Holm og Trude Raad, men presterte ny personlig rekord med 53,88 meter i sitt siste kast. Resultatet rangerer som nummer 6 i verden blant 16-åringer for 2008, og nummer ni gjennom alle tider i Norge.Hennes bror Atle Rygg Årdal, innehar norsk bestenotering for 15-åringer i sleggekast med 64,77
meter (med 110 cm lang streng).
== NM-medaljer ==
== Se også ==
Liste over kjente personer fra Gloppen kommune
Liste over kjente elever ved Firda videregående skole
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marte Rygg Årdal – World Athletics | | fødested = Rygg | 196,838 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2224 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2224 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Alvdal'] | Fylkesvei 2224 går mellom Underegga og Sølna bru i Alvdal kommune. Veien er 991 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 682 (Hedmark).
| Fylkesvei 2224 går mellom Underegga og Sølna bru i Alvdal kommune. Veien er 991 meter lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 682 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
Alvdal
Fv2230Fylkesvei 2230 Underegga
Fv2228Fylkesvei 2228 Sølna bru
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2224
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2224 går mellom Underegga og Sølna bru i Alvdal kommune. Veien er 991 meter lang. | 196,839 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1923 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1923 | ['Kategori:1923 i Østerrike', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1923', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Norge', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Kunstløp i 1923', 'Kategori:Kunstløp i Norge', 'Kategori:Kunstløp i Østerrike', 'Kategori:Sport i Norge i 1923', 'Kategori:Sport i Wien', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oslo', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1923. Verdensmesterskapet i kunstløp, for par ble arrangert i Kristiania i Norge 21. januar 1923. Singelkonkurransen for kvinner og menn ble arrangert i Wien i Østerrike 27 og 28. januar 1923.
Fritz Kachler ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo for kvinner, begge fra Østerrike. Ludowika Jakobsson-Eilers & Walter Jakobsson fra Finland ble verdensmesterne i parløp.
| VM i kunstløp 1923. Verdensmesterskapet i kunstløp, for par ble arrangert i Kristiania i Norge 21. januar 1923. Singelkonkurransen for kvinner og menn ble arrangert i Wien i Østerrike 27 og 28. januar 1923.
Fritz Kachler ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo for kvinner, begge fra Østerrike. Ludowika Jakobsson-Eilers & Walter Jakobsson fra Finland ble verdensmesterne i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1923. Verdensmesterskapet i kunstløp, for par ble arrangert i Kristiania i Norge 21. | 196,840 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2186 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2186 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Åmot'] | Fylkesvei 2186 går mellom Nabbset og Bergslia i Åmot kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 604 (Hedmark).
| Fylkesvei 2186 går mellom Nabbset og Bergslia i Åmot kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 604 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
ÅmotBergslia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2186
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2186 går mellom Nabbset og Bergslia i Åmot kommune. | 196,841 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ann-Margret | 2023-02-04 | Ann-Margret | ['Kategori:Ann-Margret', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mottakere av Golden Boot Awards', 'Kategori:Personer fra Krokoms kommun', 'Kategori:Personer fra USA født i Sverige', 'Kategori:Personer fra Winnetka i Illinois', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Ann-Margret Olsson (født 28. april 1941 i Valsjöbyn i Jämtland i Sverige), kjent mononymt som Ann-Margret, er en svenskfødt skuespiller, sangerinne, danser og forfatter. Hun flyttet med familien til USA i 1946.
Som skuespiller er hun mest kjent for sine roller i Bye Bye Birdie (1963), Viva Las Vegas (1964), The Cincinnati Kid (1965), Kjødets lyst (1971), Tommy (1975), Gretne, gamle gubber (1993) og Gretne, gamle gubber 2 (1995).
I 1963 var hun med i en episode av Familien Flint, der hun spilte karakteren Ann-Margrock, hvor hun blant annet synger sangen «I Ain't Gonna Be Your Fool No More». Flere år senere sang hun tittelmelodien til filmen Familien Flint på Viva Rock Vegas, som ble kalt «Viva Rock Vegas».
| Ann-Margret Olsson (født 28. april 1941 i Valsjöbyn i Jämtland i Sverige), kjent mononymt som Ann-Margret, er en svenskfødt skuespiller, sangerinne, danser og forfatter. Hun flyttet med familien til USA i 1946.
Som skuespiller er hun mest kjent for sine roller i Bye Bye Birdie (1963), Viva Las Vegas (1964), The Cincinnati Kid (1965), Kjødets lyst (1971), Tommy (1975), Gretne, gamle gubber (1993) og Gretne, gamle gubber 2 (1995).
I 1963 var hun med i en episode av Familien Flint, der hun spilte karakteren Ann-Margrock, hvor hun blant annet synger sangen «I Ain't Gonna Be Your Fool No More». Flere år senere sang hun tittelmelodien til filmen Familien Flint på Viva Rock Vegas, som ble kalt «Viva Rock Vegas».
== Diskografi ==
=== Album ===
And Here She Is (1961)
On the Way Up (1962)
The Vivacious One (1962)
Bachelors' Paradise (1963)
Beauty and the Beard (1964)
Songs from The Swinger and Other Swingin' Songs (1966)
The Cowboy & The Lady (1969)
Ann-Margret (1980)
Let Me Entertain You (1996)
1961–1966 (1998)
The Very Best of Ann-Margret (2001)
God Is Love: The Gospel Sessions (2001)
Ann-Margret's Christmas Carol Collection (2004)
God Is Love: The Gospel Sessions 2 (2011)
The Essential Ann-Margret (2016)
Born to Be Wild (2023)
=== Singler ===
Lost Love (1961)
I Just Don't Understand (1961)
It Do Me So Good (1961)
What Am I Supposed to Do (1962)
I Was Only Kidding (1962)
So Did I (1963)
Bye Bye Birdie (1963)
Man's Favorite Sport (1964)
He's My Man (1964)
Mister Kiss Kiss Bang Bang (1965)
The Swinger (1966)
You Turned My Head Around (1968)
Sleep In The Grass (1969)
Victims of the Night (1969)
Walk On Out Of My Mind (1969)
Love Rush (1979)
Midnight Message (1980)
For You (1980)
Everybody Needs Somebody Sometimes (1981)
Rockin' Around the Christmas Tree (2021)
Splish Splash (2022)
Born to Be Wild (2022)
=== Som medvirkende ===
State Fair (1962)
Bye Bye Birdie (1963)
3 Great Girls (1963)
David Merrick Presents Hits From His Broadway Hits (1964)
The Best Of Al Hirt (1965)
The Pleasure Seekers (1965)
Rebus (1969)
C.C. and Company (1970)
Tommy (1975)
Newsies (1992)
The Flintstones In Viva Rock Vegas (2000)
The Best Little Whorehouse in Texas (2001)
Today, Tomorrow, and Forever (2002)
Boogie Woogie Christmas (2002)
Going in Style (2017)
== Filmografi ==
=== Filmer ===
Pocketful Of Miracles (1961)
State Fair (1962)
Bye Bye Birdie (1963)
Viva Las Vegas (1964)
Kitten With A Whip (1964)
The Pleasure Seekers (1964)
Bus Riley's Back In Town (1965)
Once A Thief (1965)
The Cincinnati Kid (1965)
Made In Paris (1966)
Stagecoach (1966)
The Swinger (1966)
Murderers' Row (1966)
The Tiger And The Pussycat (1967)
El Profeta (1968)
Criminal Affair (1968)
Rebus (1969)
R.P.M. (1970)
C.C. And Company (1970)
Kjødets lyst (1971)
Dames At Sea (1971)
The Outside Man (1973)
The Train Robbers (1973)
Tommy (1975)
The Twist (1976)
Joseph Andrews (1977)
Glem ikke kamelene! (1977)
The Cheap Detective (1978)
Magic (1978)
The Villain (1979)
Middle Age Crazy (1980)
The Return Of The Soldier (1982)
I Ought To Be In Pictures (1982)
Lookin' To Get Out (1982)
Who Will Love My Children? (1983)
A Streetcar Named Desire (1984)
Twice In A Lifetime (1985)
52 Pick-Up (1986)
The Two Mrs. Grenvilles (1987)
A Tiger's Tale (1988)
A New Life (1988)
Our Sons (1991)
Newsies (1992)
Gretne, gamle gubber (1993)
Following Her Heart (1994)
Gretne, gamle gubber 2 (1995)
Blue Rodeo (1996)
Life of the Party (1998)
Any Given Sunday (1999)
Happy Face Murders (1999)
The Last Producer (2000)
Perfect Murder, Perfect Town (2000)
Blonde (2001)
A Place Called Home (2001)
Interstate 60 (2002)
Taxi (2004)
The Break-Up (2006)
Julenissen 3 (2006)
Memory (2006)
Tales of the Rat Fink (2006)
The Loss Of A Teardrop Diamond (2008)
All's Faire In Love (2009)
Old Dogs (2009)
Lucky (2011)
Going in Style (2017)
Papa (2018)
Queen Bees (2021)
A Holiday Spectacular (2022)
=== TV ===
The Jack Benny Program (1961)
Familien Flint (1963)
The Ann-Margret Show (1968)
From Hollywood With Love (1969)
Here's Lucy (1970)
Dames At Sea (1971)
When You're Smiling (1973)
Ann-Margret Olsson (1975)
Ann-Margret Smith (1975)
Rhinestone Cowgirl (1977)
Rockette (1978)
Hollywood Movie Girls (1980)
Perry Como's Christmas In England (1984)
Alex Haley's Queen (1993)
Scarlett (1994)
Seduced by Madness (1996)
Biography (1998)
Four Corners (1998)
En engel iblant oss (2000)
The 10th Kingdom (2000)
Popular (2000)
Blonde (2001)
Third Watch (2003)
Spesialavsnittet (2010)
Army Wives (2010)
CSI: Crime Scene Investigation (2010)
Ray Donovan (2014)
The Kominsky Method (2018)
Happy! (2019)
== Turnéhistorie ==
USO Tour (1966)
USO Tour (1968-69)
AM/PM (1971-72)
Houston Music Hall (1982)
Circus Maximus Theater (1989)
Fox Theatre (1990)
Radio City Music Hall (1991)
The Best Little Whorehouse in Texas (2001-02)
Here! Now! (2003)
Moon River Theatre (2004)
Moon River Theatre (2008)
Moon River Theatre (2011)
== Priser og nominasjoner ==
=== Priser ===
Hollywood Walk of Fame (1960)
Laurel Awards i kategorien "Top Female New Personality" (1962)
Golden Globe i kategorien "Most Promising Newcomer - Female" (1962)
Golden Apple Award i kategorien "Least Cooperative Actress" (1963)
Laurel Awards i kategorien "Top Female Musical Performance" (1963)
Laurel Awards i kategorien "Top Female Comedy Performance" (1964)
Photoplay Award i kategorien "Most Popular Female Star" (1964)
Golden Apple Award i kategorien "Least Cooperative Actress" (1965)
Laurel Awards i kategorien "Musical Performance, Female" (1965)
Photoplay Awards i kategorien "Most Popular Female Star" (1965)
Laurel Awards i kategorien "Musical Performance, Female" (1966)
Golden Globe i kategorien "Best Motion Picture Actress in a Supporting Role" (1972)
New York Film Critics Circle Awards i kategorien "Best Supporting Actress" (1972)
Golden Globe i kategorien "Best Motion Picture Actress - Musical/Comedy" (1975)
Golden Apple Award i kategorien "Female Star of the Year" (1983)
Golden Globe i kategorien "Best Performance by an Actress in a Mini-Series or Motion Picture Made for TV" (1984)
Golden Globe i kategorien "Best Performance by an Actress in a Mini-Series or Motion Picture Made for TV" (1985)
Women in Film Crystal Awards (1987)
CineVegas i kategorien "Centennial Award" (2005)
Golden Boot Awards (2006)
Emmy Award i kategorien "Outstanding Guest Actress in a Drama Series" (2010)
Ft. Lauderdale International Film Festival i kategorien "Lifetime Achievement Award" (2013)
Charles Durning patriotism Award (2015)
King Vidor Award (2016)
Bob Hope Legacy Award (2019)
Family Film Award i kategorien "Lifetime Achievement Award" (2021)
Doctor of Humane Letters (2022)
=== Nominasjoner ===
Grammy Awards i kategorien "Best New Artist" (1962)
Laurel Awards i kategorien "Top Female Star" (1963)
Laurel Awards i kategorien "Top Female Star" (1964)
Golden Globe i kategorien "Best Motion Picture Actress — Musical/Comedy" (1964)
Laurel Awards i kategorien "Top Female Star" (1967)
Oscar i kategorien "Best Actress in a Supporting Role" (1972)
Oscar i kategorien "Best Actress in a Leading Role" (1976)
Golden Globe i kategorien "Best Motion Picture Actress in a Supporting Role" (1978)
Saturn Award i kategorien "Best Actress" (1979)
The Stinkers Bad Movie Awards i kategorien "Worst Fake Accent: Female" (1979)
Genie Award i kategorien "Best Performance by a Foreign Actress" (1981)
Emmy Award i kategorien "Outstanding Lead Actress in a Limited Series or a Special" (1983)
Emmy Award i kategorien "Outstanding Lead Actress in a Limited Series or a Special" (1984)
Emmy Award i kategorien "Outstanding Lead Actress in a Limited Series or a Special" (1987)
Golden Globe i kategorien "Best Performance by an Actress in a Mini-Series or Motion Picture Made for TV" (1988)
Emmy Award i kategorien "Outstanding Lead Actress in a Mini Series or a Special" (1993)
Razzie Awards i kategorien "Worst Supporting Actress" (1993)
Golden Globe i kategorien "Best Performance by an Actress in a Supporting Role in a Series, Mini-Series or Motion Picture Made for TV" (1994)
Emmy Award i kategorien "Outstanding Lead Actress in a Miniseries or a Movie" (1999)
Screen Actors Guild Awards i kategorien "Outstanding Performance by a Female Actor in a TV Movie or Miniseries" (1999)
Golden Globe i kategorien "Best Performance by an Actress in a Mini-Series or Motion Picture Made for TV" (1999)
Screen Actors Guild Award i kategorien "Outstanding Performance by a Female Actor in a TV Movie or Miniseries" (1999)
Grammy Awards i kategorien "Best Southern, Country, or Bluegrass Gospel Album" (2002)
GMA Dove Award i kategorien "Best Country Album" (2002)
== Biografier ==
Ann-Margret My Story. Av Ann-Margret i samarbeid med Todd Gold. G. P. Putnam's Sons, 1987. ISBN 978-0-399-13891-1
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ann-Margret – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ann-Margret – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ann-Margret på Internet Movie Database
(sv) Ann-Margret i Svensk Filmdatabas
(da) Ann-Margret på Filmdatabasen
(da) Ann-Margret på Filmdatabasen
(da) Ann-Margret på Scope
(fr) Ann-Margret på Allociné
(en) Ann-Margret på AllMovie
(en) Ann-Margret hos Turner Classic Movies
(en) Ann-Margret hos Rotten Tomatoes
(en) Ann-Margret hos The Movie Database
(en) Ann-Margret på Discogs
(en) Ann-Margret på MusicBrainz
(en) Ann-Margret på Songkick
(en) Ann-Margret på Genius — sangtekster
(en) Ann-Margret på AllMusic | The Very Best of Ann-Margret er det 3. samlealbum til Ann-Margret som ble gitt ut i 2001. | 196,842 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_2108 | 2023-02-04 | Fylkesvei 2108 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Rv2', 'Kategori:Referanser til Rv25', 'Kategori:Veier i Våler i Hedmark'] | Fylkesvei 2108 går mellom Fjeld og Rudstad i Våler kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 504 (Hedmark).
| Fylkesvei 2108 går mellom Fjeld og Rudstad i Våler kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 504 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
VålerVestre Sundvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv2108
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 2108 går mellom Fjeld og Rudstad i Våler kommune. | 196,843 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1924 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1924 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1924', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Norge', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Storbritannia', 'Kategori:Kunstløp i 1924', 'Kategori:Kunstløp i Norge', 'Kategori:Kunstløp i Storbritannia', 'Kategori:Sport i Manchester', 'Kategori:Sport i Norge i 1924', 'Kategori:Sport i Storbritannia i 1924', 'Kategori:Sportsarrangementer i England', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oslo', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1924. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Oslo i Norge 16. og 17. februar 1924. Konkurransen for menn og par ble arrangert i Manchester i Storbritannia 26 og 27. februar 1924.
Gillis Grafström fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo fra Østerrike for kvinner. Helene Engelmann & Alfred Berger fra Østerrike ble verdensmesterne i parløp.
| VM i kunstløp 1924. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Oslo i Norge 16. og 17. februar 1924. Konkurransen for menn og par ble arrangert i Manchester i Storbritannia 26 og 27. februar 1924.
Gillis Grafström fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo fra Østerrike for kvinner. Helene Engelmann & Alfred Berger fra Østerrike ble verdensmesterne i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1924. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Oslo i Norge 16. | 196,844 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pavlos_av_Hellas | 2023-02-04 | Pavlos av Hellas | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske prinser', 'Kategori:Fødsler 20. mai', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Huset Glücksburg', 'Kategori:Kongelige grekere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Athen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pavlos, titulær konge av Hellas, prins av Danmark (født 20. mai 1967) er den eldste sønnen til dronning Anne-Marie og Konstantin II av Hellas, som var konge av Hellas fra 1964 til 1973, til det greske monarkiet ble avskaffet. Hans tittel siden 2023 har vært titulær konge av Hellas, som betyr at det kun er symbolsk.
Etter kong Konstantins død er Pavlos den greske tronens tronpretendent.
Pavlos er prins Sverre Magnus av Norges fadder.
| Pavlos, titulær konge av Hellas, prins av Danmark (født 20. mai 1967) er den eldste sønnen til dronning Anne-Marie og Konstantin II av Hellas, som var konge av Hellas fra 1964 til 1973, til det greske monarkiet ble avskaffet. Hans tittel siden 2023 har vært titulær konge av Hellas, som betyr at det kun er symbolsk.
Etter kong Konstantins død er Pavlos den greske tronens tronpretendent.
Pavlos er prins Sverre Magnus av Norges fadder.
== Familie ==
Kronprinsen hadde ved fødselen en storestøster, Prinsesse Alexia, som ble født i 1965. Kronprinsen bodde i Hellas sammen med familien i et halvt års tid, og måtte sammen med foreldrene og søsteren i desember 1967 flykte fra Hellas. Familien slo seg ned i Roma.
Etter noen år i Italia flyttet familien til London, der de fremdeles er bosatt. I 1995 giftet han seg med Marie-Chantal Miller. De har fem barn sammen: Maria Olympia (f. 1996), Constantine-Alexios (f. 1998), Achileas-Andreas [f. 1999), Odysseas-Kimon (f. 2004) og Aristidis-Stavros (f. 2008).
== Referanser == | Pavlos, titulær konge av Hellas, prins av Danmark (født 20. mai 1967) er den eldste sønnen til dronning Anne-Marie og Konstantin II av Hellas, som var konge av Hellas fra 1964 til 1973, til det greske monarkiet ble avskaffet. | 196,845 |
https://no.wikipedia.org/wiki/God_Is_Love:_The_Gospel_Sessions | 2023-02-04 | God Is Love: The Gospel Sessions | ['Kategori:Ann-Margret-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristen musikk', 'Kategori:Musikkalbum fra 2001'] | God Is Love: The Gospel Sessions er det 7. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 2001. Med seg på albumet har hun James Blackwood, The Jordanaires og The Light Crust Doughboys. Albumet ble nominert til en Grammy i kategorien "Best Southern, Country, or Bluegrass Gospel Album".
| God Is Love: The Gospel Sessions er det 7. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 2001. Med seg på albumet har hun James Blackwood, The Jordanaires og The Light Crust Doughboys. Albumet ble nominert til en Grammy i kategorien "Best Southern, Country, or Bluegrass Gospel Album".
== Sporliste ==
«Sending Me You»
«The High Road»
«He's Got The Whole World In His Hand»
«Keep Looking Up»
«Peace in the Valley»
«Low Singing Bass»
«Am A Pilgrim»
«Carry My Boat»
«In the Garden»
«Looking Through A Stained Glass Darkly»
«God's Silver Soldiers»
«The Hallelujah Yodel Lady»
== Eksterne lenker ==
(en) God Is Love: The Gospel Sessions på Discogs | God Is Love: The Gospel Sessions er det 7. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 2001. | 196,846 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1778 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1778 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Hamar', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv25', 'Kategori:Veier i Ringsaker'] | Fylkesvei 1778 går mellom Bjørge og Arnkvern i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 91 (Hedmark).
| Fylkesvei 1778 går mellom Bjørge og Arnkvern i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 91 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
RingsakerArnkvernvegen
HamarArnkvernvegen
RingsakerArnkvernvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1778
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | bildeliste = | 196,847 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nordmenn_med_kamper_i_Premier_League | 2023-02-04 | Liste over nordmenn med kamper i Premier League | ['Kategori:Fotballister', 'Kategori:Lister over nordmenn', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
| Liste over nordmenn som har spilt i Premier League er en oversikt over alle nordmenn som har spilt kamper i Premier League siden ligaen ble opprettet i 1992. Gunnar Halle debuterte allerede i første serierunde av den første sesongen og ble dermed første norske Premier League-spiller. 74 nordmenn har spilt, eller spiller, i ligaen. Det plasserer Norge på delt åttendeplass på listen med land utenfor Storbritannia med flest Premier League-spillere.
== Før 1992-93 sesongen ==
Nordmenn med kamper i øverste divisjon i England før opprettelsen av Premier League, men som aldri spilte i Premier League
Einar Aas, Nottingham Forest. Debut 1981-03-2828. mars 1981 (mot Chelsea).
Åge Hareide, Manchester City, Norwich. Debut 1981-10-2424. oktober 1981 (mot Nottingham Forest).
Kjetil Osvold, Nottingham Forest, Leicester. Debut 1987-04-2525. april 1987 (mot Wimbledon).Nordmenn som debuterte i øverste divisjon i England før de spilte i Premier League
Erik Thorstvedt, Tottenham. Debut 1989-01-1515. januar 1989 (mot Nottingham Forest).
Erland Johnsen, Chelsea. Debut 1989-12-099. desember 1989 (mot QPR).
Gunnar Halle, Oldham. Debut 1991-08-1717. august 1991 (mot Liverpool).
Pål Lydersen, Arsenal. Debut 1992-03-2828. mars 1992 (mot Wimbledon).
== Liste sortert etter dato for debut ==
== Referanser == | 17. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 13. | 196,848 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1732 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1732 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Rv25', 'Kategori:Veier i Ringsaker'] | Fylkesvei 1732 går mellom Sanne og Rognlia i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 61 (Hedmark).
| Fylkesvei 1732 går mellom Sanne og Rognlia i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 61 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
Ringsaker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1732
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1732 går mellom Sanne og Rognlia i Ringsaker kommune. | 196,849 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1925 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1925 | ['Kategori:1925 i Østerrike', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1925', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Kunstløp i 1925', 'Kategori:Kunstløp i Sveits', 'Kategori:Kunstløp i Østerrike', 'Kategori:Sport i Sveits i 1925', 'Kategori:Sport i Wien', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1925. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Davos i Sveits 31. januar og 1. februar 1925. Konkurransen for menn og par ble arrangert i Wien i Østerrike 14 og 15. februar 1925.
Alle gullmedaljene ble vunnet av østerrikere, Willy Böckl ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo for kvinner, hun vant også parløp sammen med Ludwig Wrede.
| VM i kunstløp 1925. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Davos i Sveits 31. januar og 1. februar 1925. Konkurransen for menn og par ble arrangert i Wien i Østerrike 14 og 15. februar 1925.
Alle gullmedaljene ble vunnet av østerrikere, Willy Böckl ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo for kvinner, hun vant også parløp sammen med Ludwig Wrede.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1925. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Davos i Sveits 31. | 196,850 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ann-Margret%E2%80%99s_Christmas_Carol_Collection | 2023-02-04 | Ann-Margret’s Christmas Carol Collection | ['Kategori:Ann-Margret-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Julealbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 2004'] | Ann-Margret's Christmas Carol Collection er det 8. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 2004.
| Ann-Margret's Christmas Carol Collection er det 8. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 2004.
== Sporliste ==
«The Christmas Song»
«Jingle Bells»
«I'll Be Home For Christmas»
«What Child Is This?»
«Have Yourself a Merry Little Christmas»
«Go Tell It On The Mountain»
«I Heard The Bells On Christmas Day»
«O Come All Ye Faithful»
«The Manger Song»
«God Rest Ye Merry Gentlemen»
«Silent Night»
«Jesus Loves Me»
== Eksterne lenker ==
(en) Ann-Margret's Christmas Carol Collection på Discogs
(en) Ann-Margret's Christmas Carol Collection på MusicBrainz | Ann-Margret's Christmas Carol Collection er det 8. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 2004. | 196,851 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1724 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1724 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv25', 'Kategori:Veier i Ringsaker'] | Fylkesvei 1724 går mellom Putten og Tvedt i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 57 (Hedmark).
| Fylkesvei 1724 går mellom Putten og Tvedt i Ringsaker kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 57 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
RingsakerYksetvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1724
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | kvalitet = | 196,852 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karstadt | 2023-02-04 | Karstadt | ['Kategori:51°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1881', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tyske selskaper'] | Karstadt er et tysk varehusselskap som ble grunnlagt 14. mai 1881 i Wismar av Rudolph Karstadt. Karstadt-magasiner fantes etterhvert i mange større tyske byer, med rulletrapper og heis i eget fleretasjes bygg sentralt i bykjernen. Husene var ofte tegnet av kjente arkitekter.
Karstadt ble fra 1999 en del av KarstadtQuelle AG, Europas største varehus- og postordreselskap. Dette selskapet skiftet i 2007 navn til Arcandor. Sammenslåingen av Karlstadt og Quelle AG ga blant annet kontrollen over Berlins store og kjente varehus Kaufhaus des Westens (KaDeWe), som fortsatte under eget navn.
Den 25. mars 2019 presenterte Karstadt & Galeria Kaufhof den nye logoen til det fusjonerte selskapet Galeria Karstadt Kaufhof. De lanserte også sin nye nettside galeria.de samme dag.
| Karstadt er et tysk varehusselskap som ble grunnlagt 14. mai 1881 i Wismar av Rudolph Karstadt. Karstadt-magasiner fantes etterhvert i mange større tyske byer, med rulletrapper og heis i eget fleretasjes bygg sentralt i bykjernen. Husene var ofte tegnet av kjente arkitekter.
Karstadt ble fra 1999 en del av KarstadtQuelle AG, Europas største varehus- og postordreselskap. Dette selskapet skiftet i 2007 navn til Arcandor. Sammenslåingen av Karlstadt og Quelle AG ga blant annet kontrollen over Berlins store og kjente varehus Kaufhaus des Westens (KaDeWe), som fortsatte under eget navn.
Den 25. mars 2019 presenterte Karstadt & Galeria Kaufhof den nye logoen til det fusjonerte selskapet Galeria Karstadt Kaufhof. De lanserte også sin nye nettside galeria.de samme dag.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Karstadt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Karstadt er et tysk varehusselskap som ble grunnlagt 14. mai 1881 i Wismar av Rudolph Karstadt. | 196,853 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1870 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1870 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Stange'] | Fylkesvei 1870 går mellom Sørum og Såstad i Stange kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 203 (Hedmark).
| Fylkesvei 1870 går mellom Sørum og Såstad i Stange kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 203 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
StangeSåstadvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1870
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1870 går mellom Sørum og Såstad i Stange kommune. | 196,854 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arcandor | 2023-02-04 | Arcandor | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor daglig leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Handel', 'Kategori:Holdingselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1999', 'Kategori:Tyske selskaper'] | Arcandor AG (kalt KarstadtQuelle AG frem til 2007) er et tysk holdingselskap lokalisert i Essen. Selskapet er involvert i postordre- og internettbutikker, kjøpesentre og turistvirksomhet. Selskapet ble etablert i 1999 da kjøpesenterkjeden Karstadt AG og Quelle AG slo seg sammen til KarstadtQuelle AG, og dette selskapet skiftet så i 2007 til dagens navn.
| Arcandor AG (kalt KarstadtQuelle AG frem til 2007) er et tysk holdingselskap lokalisert i Essen. Selskapet er involvert i postordre- og internettbutikker, kjøpesentre og turistvirksomhet. Selskapet ble etablert i 1999 da kjøpesenterkjeden Karstadt AG og Quelle AG slo seg sammen til KarstadtQuelle AG, og dette selskapet skiftet så i 2007 til dagens navn.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Arcandor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Arcandor AG (kalt KarstadtQuelle AG frem til 2007) er et tysk holdingselskap lokalisert i Essen. Selskapet er involvert i postordre- og internettbutikker, kjøpesentre og turistvirksomhet. | 196,855 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_121 | 2023-02-04 | Europavei 121 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Russland', 'Kategori:Referanser til E30', 'Kategori:Referanser til E40', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Kasakhstan', 'Kategori:Veier i Turkmenistan'] | Europavei 121 går mellom Samara i Russland og grensen mellom Turkmenistan og Iran. Veien er rundt 2700 km.
Hele traséen: Samara – Uralsk – Atyrau – Beineu – Shetpe – Zhetybai – Fetisovo – Bekdash – Türkmenbaşy – Serdar (tidligere navn Gyzylarbat).
| Europavei 121 går mellom Samara i Russland og grensen mellom Turkmenistan og Iran. Veien er rundt 2700 km.
Hele traséen: Samara – Uralsk – Atyrau – Beineu – Shetpe – Zhetybai – Fetisovo – Bekdash – Türkmenbaşy – Serdar (tidligere navn Gyzylarbat).
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 196,856 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1926 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1926 | ['Kategori:1926 i Tyskland', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1926', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sverige', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Kunstløp i 1926', 'Kategori:Kunstløp i Sverige', 'Kategori:Kunstløp i Tyskland', 'Kategori:Sport i Berlin', 'Kategori:Sport i Stockholm', 'Kategori:Sport i Sverige i 1926', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1926. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Stockholm i Sverige 7. og 8. februar 1926. Konkurransen for menn og par ble arrangert i Berlin i Tyskland 13. og 14. februar 1926.
Willy Böckl ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo for kvinner begge fra Østerrike. Andrée Joly og Pierre Brunet fra Frankrike ble verdensmester i parløp.
| VM i kunstløp 1926. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Stockholm i Sverige 7. og 8. februar 1926. Konkurransen for menn og par ble arrangert i Berlin i Tyskland 13. og 14. februar 1926.
Willy Böckl ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo for kvinner begge fra Østerrike. Andrée Joly og Pierre Brunet fra Frankrike ble verdensmester i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1926. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Stockholm i Sverige 7. | 196,857 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_71_(Hedmark) | 2023-02-04 | Fylkesvei 71 (Hedmark) | ['Kategori:Tidligere veinummer i Hedmark'] | Fylkesvei 71 (Fv71) i Hedmark går mellom Stavsberg og Benterud i Hamar kommune. Veien er 1,0 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 1656.
| Fylkesvei 71 (Fv71) i Hedmark går mellom Stavsberg og Benterud i Hamar kommune. Veien er 1,0 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 1656.
== Kommuner og knutepunkter ==
HamarBenterudbakken
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | | kart = | 196,858 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Christian_Kittel | 2023-02-04 | Johann Christian Kittel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. april', 'Kategori:Dødsfall i 1809', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1732', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Erfurt', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Johann Christian Kittel (1732–1809) var en tysk organist og komponist.
| Johann Christian Kittel (1732–1809) var en tysk organist og komponist.
== Liv og virke ==
Kittel reiste til Leipzig for å studere hos Johann Sebastian Bach. Som en av Bachs siste elever nøt Kittel en høy aktelse i samtiden og underviste mange av sine egne elever i Bachs tradisjon.
Kittels orgelspill ble beundret av blant annet Goethe, Johann Gottfried von Herder og Christoph Martin Wieland.
Kittel komponerte hovedsakelig for orgel. Han anvendte Bach-aktige elementer og impulser fra Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart, som han holdt svært høyt.
== Musikk ==
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Philipp Spitta: «Kittel, Johann Christian». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 16, Duncker & Humblot, Leipzig 1882, s. 45 f.
(de) Hans-Josef Olszewsky: «KITTEL, Johann Christian» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 3, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-035-2, sp. 1546–1548.
== Litteratur ==
Steffen Raßloff: Johann Christian Kittel – Bachs letzter Schüler.. I Thüringer Allgemeine 7. september 2013.
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Johann Christian Kittel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Christian Kittel i International Music Score Library Project | Johann Christian Kittel (1732–1809) var en tysk organist og komponist. | 196,859 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Avenged_Sevenfold | 2023-02-04 | Avenged Sevenfold | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Band etablert i 1999', 'Kategori:Rockegrupper fra USA', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Avenged Sevenfold (også kjent som A7X) er et amerikansk hardrock/metalcore-band fra Huntington Beach, California. Bandets nåværende medlemmer er hovedvokalist M. Shadows, bakgrunnsvokalist og rytmegitarist Zacky Vengeance, bakgrunnsvokalist og hovedgitarist Synyster Gates, bakgrunnsvokalist og bassgitarist Johnny Christ, og trommeslager Brooks Wackerman.
| Avenged Sevenfold (også kjent som A7X) er et amerikansk hardrock/metalcore-band fra Huntington Beach, California. Bandets nåværende medlemmer er hovedvokalist M. Shadows, bakgrunnsvokalist og rytmegitarist Zacky Vengeance, bakgrunnsvokalist og hovedgitarist Synyster Gates, bakgrunnsvokalist og bassgitarist Johnny Christ, og trommeslager Brooks Wackerman.
== Biografi ==
Bandet ble dannet i 1999, og navnet er tatt fra den bibelske fortellingen om Kain og Abel. Fra den engelske versjonen heter det: «But the Lord said to him, Therefore whoever slayeth Cain, vengeance shall be taken on him sevenfold».
Bandet ble etablert da medlemmene fremdeles gikk på high school. De ga ut en demo med tittelen Warmness On The Soul før debutalbumet Sounding the Seventh Trumpet kom i 2001, innspilt da medlemmene var 18 år gamle. Bandet besto opprinnelig av Matt, Jimmy og Zacky. Synyster ble med etter innspillingen av debutalbumet, og hans første utgivelse var EP-en Warmness on the Soul. Da debutalbumet ble innspilt på nytt var Synyster med.
Matthew måtte ta en operasjon i halsbåndet på grunn av den ekstreme sangstilen. Dette gjorde til at det ble mer sang kontra skriking på albumet Waking the Fallen, og på City of Evil, ble det bare synging. Det var ikke pga. halsoperasjonen at de valgte å begynne med mer synging enn skriking, men de ville formidle musikk på en annen måte.
I sin selvbiografi skriver bandet:
They're cheesy. They sing nowadays; they should scream like they used to. They're sellouts. They fight. They fuck. They destroy hotel rooms.
They're misunderstood. They are warm. They are loyal. They are brave. They are authentic. They are disciplined. They seek to grow and improve every day, regardless of the obstacles or costs involved.They are a rock band. They are rock stars. They are Avenged Sevenfold.
They were having the time of their lives.
Bandet spilte på Hovefestivalen på Tromøy i Arendal i 2008. De dro også på Europa-turné med Iron Maiden samme sommer sammen med Trivium (band)
28. desember 2009 ble trommeslager James «Jimmy» Owen Sullivan funnet død i sitt eget hjem i Huntington Beach, California. Han døde av overdose, og ble begravet 5. januar 2010. Mike Portnoy fra Dream Theater tok på seg jobben med å spille trommer på bandets nye album og på den påfølgende turneen.
Bandet kom ut med albumet Hail to the King den 27. august 2013 det er deres 7. album.
== Medlemmer ==
Fra tid til annen spiller medlemmene andre instrumenter enn hovedinstrumentet listet under.
Nåværende medlemmerM. Shadows – hovedvokalist, orgel, keyboard (1999–nå)
Zacky Vengeance – rytmegitar, støttevokalist (1999–nå)
Synyster Gates – sologitarist, støttevokalist (2001–nå)
Johnny Christ – bass, støttevokalist (2003–nå)
Brooks Wackerman - trommer (2015-nå)Tidligere MedlemmerThe Rev – trommer, piano, vokal (1999–2009)
Dameon Ash – bass (2001-2002)
Justin Sane – bass (2000–2001)
Matt Wendt – bass(1999–2000)Tidligere turnémedlemmerMike Portnoy – trommer (2010)
Arin Ilejay – trommer (2011–2012)
=== Tidslinje ===
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
2001: Sounding the Seventh Trumpet
2003: Waking the Fallen
2005: City of Evil
2007: Avenged Sevenfold
2008: Live In The LBC & Diamonds In The Rough (Konsert-DVD og CD)
2010: Nightmare
2013: Hail to the King
2016: The Stage
=== EP-er ===
1999: 1999 Demo
2000: 2000 Demo
2000: Waking The Fallen Demo
2001: Warmness on the Soul
2010: Welcome to the Family
2018: Black Reign
=== Singler ===
2001: Warmness on the Soul
2004: Unholy Confessions
2005: Burn It Down
2005: Bat Country
2006: Beast and the Harlot
2006: Seize the Day
2007: Critical Acclaim
2007: Almost Easy
2008: Afterlife
2008: Dear God
2008: Scream
2008: Crossroads
2010: Nightmare
2011: Welcome To The Family
2011: So Far Away
2011: Not Ready to Die
2012: Carry on
2013: Hail to the King
2016: The Stage
=== DVD-er ===
2007: All Excess
2007: Making of Avenged Sevenfold (MVI)
2008: Live In The LBC (with the CD Diamonds In The Rough
== Konserter i Norge ==
24. juni 2008: Hovefestivalen, Arendal
22. juli 2008: Lerkendal stadion, Trondheim (oppvarming for Iron Maiden)
24. juli 2008: Valle Hovin stadion, Oslo (oppvarming for Iron Maiden)
24. november 2010: Oslo Spektrum, Oslo (flyttet fra Sentrum Scene grunnet stor etterspørsel)
19. juni 2011: Koengen, Bergen
9. november 2013: Oslo Spektrum, Oslo
25. juni 2014: Stavanger Forum, Stavanger
10. mars 2017: Telenor Arena, Fornebu
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Avenged Sevenfold – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Avenged Sevenfold – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Avenged Sevenfold på Internet Movie Database
(en) Avenged Sevenfold på Apple Music
(en) Avenged Sevenfold på Discogs
(en) Avenged Sevenfold på MusicBrainz
(en) Avenged Sevenfold på SoundCloud
(en) Avenged Sevenfold på Spotify
(en) Avenged Sevenfold på Songkick
(en) Avenged Sevenfold på Last.fm
(en) Avenged Sevenfold på Genius — sangtekster
(en) Avenged Sevenfold på AllMusic
Avenged Sevenfold på Twitter
Avenged Sevenfold på Facebook
Avenged Sevenfold på Instagram
Avenged Sevenfold på YouTube
Avenged Sevenfold på Myspace
Avenged Sevenfold på Tumblr | lenke | 196,860 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1927 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1927 | ['Kategori:1927 i Østerrike', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1927', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Norge', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Sveits', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Østerrike', 'Kategori:Kunstløp i 1927', 'Kategori:Kunstløp i Norge', 'Kategori:Kunstløp i Sveits', 'Kategori:Kunstløp i Østerrike', 'Kategori:Sport i Norge i 1927', 'Kategori:Sport i Sveits i 1927', 'Kategori:Sport i Wien', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oslo', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1927. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i Davos i Sveits 5. og 6. februar 1927. Konkurransen for kvinner ble arrangert i Oslo i Norge 19 og 20. februar 1927 og konkurransen for par ble arrangert i Wien i Østerrike 22 og 23. februar 1927.
Willy Böckl fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie for kvinner. Herma Szabo og Ludwig Wrede fra Østerrike ble verdensmestre i parløp.
| VM i kunstløp 1927. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i Davos i Sveits 5. og 6. februar 1927. Konkurransen for kvinner ble arrangert i Oslo i Norge 19 og 20. februar 1927 og konkurransen for par ble arrangert i Wien i Østerrike 22 og 23. februar 1927.
Willy Böckl fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie for kvinner. Herma Szabo og Ludwig Wrede fra Østerrike ble verdensmestre i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1927. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i Davos i Sveits 5. | 196,861 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_87_(Hedmark) | 2023-02-04 | Fylkesvei 87 (Hedmark) | ['Kategori:Tidligere veinummer i Hedmark'] | Fylkesvei 87 (Fv87) i Hedmark gikk mellom Voll og Bekkesvea på Hamar. Veien vaer 840 meter lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 1770.
| Fylkesvei 87 (Fv87) i Hedmark gikk mellom Voll og Bekkesvea på Hamar. Veien vaer 840 meter lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 1770.
== Kommuner og knutepunkter ==
Hamar
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | | kart = | 196,862 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Peter_Kellner | 2023-02-04 | Johann Peter Kellner | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 19. april', 'Kategori:Dødsfall i 1772', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1705', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske komponister'] | Johann Peter Kellner (1705–1772) var en tysk komponist og en mulig elev av Johann Sebastian Bach.
Kellner var sønn av en kjønrøk-handler og var tiltenkt å følge i farens spor. Men han var musikkinteressert allerede som barn og lærte sang av kantoren Johann Peter Nagel og tangentinstrumenter av Johann Heinrich Nagel. I 1720 studerte Kellner et år med organisten Johann Schmidt i Zella.
Fra 1732 til 1733 fikk Kellner undervisning i komposisjon av Hieronymus Florentinus Quehl, kantor ved St. Marien-Kirche i Suhl. Fra 1733 og livet ut var Kellner kantor i St. Laurentius-Kirche i Gräfenroda.
Også sønnen Johann Christoph Kellner og broren Johann Andreas Kellner (1724–1785) var komponister.
| Johann Peter Kellner (1705–1772) var en tysk komponist og en mulig elev av Johann Sebastian Bach.
Kellner var sønn av en kjønrøk-handler og var tiltenkt å følge i farens spor. Men han var musikkinteressert allerede som barn og lærte sang av kantoren Johann Peter Nagel og tangentinstrumenter av Johann Heinrich Nagel. I 1720 studerte Kellner et år med organisten Johann Schmidt i Zella.
Fra 1732 til 1733 fikk Kellner undervisning i komposisjon av Hieronymus Florentinus Quehl, kantor ved St. Marien-Kirche i Suhl. Fra 1733 og livet ut var Kellner kantor i St. Laurentius-Kirche i Gräfenroda.
Også sønnen Johann Christoph Kellner og broren Johann Andreas Kellner (1724–1785) var komponister.
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Johann Peter Kellner i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Johann-Peter-Kellner-Gesellschaft, biografi og annet stoff om Kellner
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Peter Kellner i International Music Score Library Project
== Referanser == | Johann Peter Kellner (1705–1772) var en tysk komponist og en mulig elev av Johann Sebastian Bach. | 196,863 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harvester_of_Sorrow | 2023-02-04 | Harvester of Sorrow | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Metallica-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1988', 'Kategori:Singler fra 1988'] | Harvester of Sorrow er den sjette sangen på Metallicas album fra 1988, …And Justice for All. Sangen ble for første gang spilt på Monsters of Rock Tour, et par måneder før utgivelse av albumet. Den ble også utgitt som single i Storbritannia 19. august 1988.
| Harvester of Sorrow er den sjette sangen på Metallicas album fra 1988, …And Justice for All. Sangen ble for første gang spilt på Monsters of Rock Tour, et par måneder før utgivelse av albumet. Den ble også utgitt som single i Storbritannia 19. august 1988.
== Sporliste ==
CD-single:
"Harvester of Sorrow" (05:42)
"Breadfan" (05:44)
"The Prince" (04:26)Promo 7" single:
Both sides:
"Harvester of Sorrow" (05:42)12" single:
Side A:
"Harvester of Sorrow" (05:42)B-side:
"Breadfan" (05:44)
"The Prince" (04:26)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harvester of Sorrow på Discogs
(en) Harvester of Sorrow på MusicBrainz | Harvester of Sorrow er den sjette sangen på Metallicas album fra 1988, …And Justice for All. Sangen ble for første gang spilt på Monsters of Rock Tour, et par måneder før utgivelse av albumet. | 196,864 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marans | 2023-02-04 | Marans | ['Kategori:0°V', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Nouvelle-Aquitaine', 'Kategori:Kommuner i Charente-Maritime', 'Kategori:Sider med kart'] | Marans er en fransk by og kommune, som ligger i departementet Charente-Maritime og regionen Nouvelle-Aquitaine, vest i Frankrike. Det bor 4 375 (1999) mennesker der, arealet er på 82,49 km², altså bor det 53 innb./km².
| Marans er en fransk by og kommune, som ligger i departementet Charente-Maritime og regionen Nouvelle-Aquitaine, vest i Frankrike. Det bor 4 375 (1999) mennesker der, arealet er på 82,49 km², altså bor det 53 innb./km².
== Se også ==
Maran, hønserase
== Referanser ==
<
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Marans (Charente-Maritime) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Marans er en fransk by og kommune, som ligger i departementet Charente-Maritime og regionen Nouvelle-Aquitaine, vest i Frankrike. Det bor (1999) mennesker der, arealet er på 82,49 km², altså bor det 53 innb. | 196,865 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1792 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1792 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Hamar', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet'] | Fylkesvei 1792 går mellom Engum og Imerslund i Hamar kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 101 (Hedmark).
| Fylkesvei 1792 går mellom Engum og Imerslund i Hamar kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 101 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
HamarImerslundvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1792
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldingerVegvesenets vegkart | | kart = | 196,866 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ulrik_Wilbek | 2023-02-04 | Ulrik Wilbek | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Borgermestre fra Venstre (Danmark)', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske håndballtrenere', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Viborg kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 1996 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2006 for menn', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2008 for menn', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2010 for menn', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2012 for menn', 'Kategori:Trenere i Håndball-EM 2014 for menn', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 1993 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 1997 for kvinner', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2007 for menn', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2009 for menn', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2011 for menn', 'Kategori:Trenere i Håndball-VM 2013 for menn'] | Ulrik Wilbek (født 13. april 1958) er en dansk håndballtrener og lokalpolitiker for Venstre. Han er borgermester i Viborg kommune fra 2018.Han er tidenes mest suksessrike danske håndballtrener; inntil OL i Beijing i 2008 hadde han aldri deltatt som trener i en VM-, EM- eller OL-turnering uten å vinne medalje. Han var landslagstrener for Danmarks herrelandslag i håndball i perioden 2005 til 2014. Han har oppnådd gode resultater med både dame- og herrelag, både landslag og Viborg HK.
I tillegg har han skrevet bøker om sine opplevelser med håndball, samt om ledelse, noe som også danner grunnlaget for hans utstrakte foredragsvirksomhet.
| Ulrik Wilbek (født 13. april 1958) er en dansk håndballtrener og lokalpolitiker for Venstre. Han er borgermester i Viborg kommune fra 2018.Han er tidenes mest suksessrike danske håndballtrener; inntil OL i Beijing i 2008 hadde han aldri deltatt som trener i en VM-, EM- eller OL-turnering uten å vinne medalje. Han var landslagstrener for Danmarks herrelandslag i håndball i perioden 2005 til 2014. Han har oppnådd gode resultater med både dame- og herrelag, både landslag og Viborg HK.
I tillegg har han skrevet bøker om sine opplevelser med håndball, samt om ledelse, noe som også danner grunnlaget for hans utstrakte foredragsvirksomhet.
== Biografi ==
I sin ungdom var Ulrik Wilbek aktiv i både fotball, håndball og friidrett. Særlig i friidrett viste han talent; han var på landslaget i tresteg, og vant tre bronsemedaljer i DM; 1980, 1981 og 1983. Håndball spilte han i Virum-Sorgenfri Håndballklub, til en skade satte en stopper for denne sporten. Etter dette ble han trener, og i perioden 1985–88 trente han klubbens eliteherrelag.
I 1988 kom han første gang til Viborg HK, for å trene damelaget, som nettopp hadde rykket opp i den øverste serien. Med spillere som Anja Andersen og Wilbeks senere kone Susanne Munk Lauritsen bet laget seg fast og vant i 1991 for første gang medaljer, denne gangen sølv. Wilbek ble deretter hentet av det danske håndballforbundet til å trene damelandslaget, som få år tidligere var på nippet til å bli lagt ned. Imidlertid hadde gode resultater med ungdomslandslaget, som Wilbek også var trener for ved siden av arbeidet i Viborg HK, fått forbundet til å gi seniorlaget en ny sjanse, og med Wilbek som trener ga det en hurtig gevinst. Han fikk etablert en grunnstamme med spillere som Anja Andersen, Janne Kolling, Anette Hoffmann og Susanne Munk Lauritsen, som første gang for alvor viste seg på den internasjonale scene ved å vinne sølv under VM i Norge 1993. Allerede året etter ble det gull under EM i Tyskland. Deretter ble det flere suksesser, med gull under OL i Atlanta som et høydepunkt.
I 1998 valgte Ulrik Wilbek å gi seg på toppen med damelandslaget, for å vende tilbake til jobben som klubbtrener i Viborg HK. Det ble også her flere gode år, med fire DM-gull og en finale i Champions League, før Wilbek ønsket nye utfordringer. Han ble da trener for klubbens herrelag, som til nå hadde levd en mer anonym tilværelse. Etter et par resultatmessig beskjedne år her lot han seg overtale til å overta jobben som landslagstrener for herrelaget, som hadde mange talentfulle spillere.
Med Wilbek som trener fikk herrelaget suksess, med bronsemedalje ved EM i Sveits 2006, og tilsvarende ved VM i Tyskland 2007. Laget under Wilbeks ledelse vant gull ved EM i Norge 2008 og EM i Serbia 2012. Ved VM i Sverige 2011 og VM i Spania 2013 ble det sølvmedaljer.
Wilbek ble i 2010 tildelt ridderkorset av Dannebrogordenen. I 2012 ble han av IHF kåret til «den beste herretrener i verden».Privat ble Wilbek i 1994 gift med damelandslagets keeper Susanne Munk Lauritsen, og sammen har de to barn. Wilbek har i tillegg en datter fra et tidligere forhold.
== Bibliografi ==
Ulrik Wilbek har skrevet følgende bøker:
Forskellighed gør stærk – ledelse med et menneskeligt ansigt (1997)
Jeg var der selv – oplevelser med kvindelandslaget (1998)
Tro på dig selv – min vej til at udvikle og motivere mennesker (2006)Om Wilbek er skrevet følgende bok:
Peter Nørrelund: Wilbek – sådan set (1997)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ulrik Wilbek – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Ulrik Wilbek (født 13. april 1958) er en dansk håndballtrener og lokalpolitiker for Venstre. | 196,867 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kortbane-EM_i_sv%C3%B8mming_2007 | 2023-02-04 | Kortbane-EM i svømming 2007 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2007', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Ungarn', 'Kategori:Kortbane-EM i svømming 2007', 'Kategori:Sport i Ungarn i 2007', 'Kategori:Svømming i 2007', 'Kategori:Svømming i Ungarn'] | Europamesterskapet i svømming på kortbane 2007 ble holdt i Debrecen i Ungarn fra torsdag 13. desember til søndag 16. desember 2008.
| Europamesterskapet i svømming på kortbane 2007 ble holdt i Debrecen i Ungarn fra torsdag 13. desember til søndag 16. desember 2008.
== Medaljetabell ==
== Medaljesammendrag ==
=== Herrer ===
=== Damer ===
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Resultater | Europamesterskapet i svømming på kortbane holdes hvert vinter, vanligvis i desember. I kortbane-EM konkurrerer man i basseng som måler 25 m, til forskjell fra langbane-EM, hvor olympisk lengde på 50 m er gjeldende. | 196,868 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lenore_Kight-Wingard | 2023-02-04 | Lenore Kight-Wingard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 9. februar', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 26. september', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for USA', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for USA', 'Kategori:Personer fra Allegany County i Maryland', 'Kategori:Svømmere fra USA', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1936'] | Lenore Kight-Wingard (født 26. september 1911 i Frostburg i Maryland, død 9. februar 2000 i Cincinnati i Ohio) var en amerikansk svømmer som deltok i De olympiske leker i 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Kight vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på andreplass i finalen på 400 meter fri, 0,1 sekund bak sin landsmann Helene Madison som vant med tiden 5.28,5 som var ny verdensrekord.
Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, kom hun på tredjeplass på 400 meter fri bak Rie Mastenbroek fra Nederland og danske Ragnhild Hveger.
| Lenore Kight-Wingard (født 26. september 1911 i Frostburg i Maryland, død 9. februar 2000 i Cincinnati i Ohio) var en amerikansk svømmer som deltok i De olympiske leker i 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin.
Kight vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på andreplass i finalen på 400 meter fri, 0,1 sekund bak sin landsmann Helene Madison som vant med tiden 5.28,5 som var ny verdensrekord.
Fire år senere, under Sommer-OL 1936 i Berlin, kom hun på tredjeplass på 400 meter fri bak Rie Mastenbroek fra Nederland og danske Ragnhild Hveger.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Sølv i svømming, 400 meter fri USA
1936 Berlin - Bronse i svømming, 400 meter fri USA
== Eksterne lenker ==
(en) Lenore Kight-Wingard – Olympedia
(en) Lenore Kight-Wingard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lenore Kight-Wingard – databaseOlympics.com (arkivert) | Lenore Kight-Wingard (født 26. september 1911 i Frostburg i Maryland, død 9. | 196,869 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%E2%80%A6And_Justice_for_All_(sang) | 2023-02-04 | …And Justice for All (sang) | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Metallica-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1988', 'Kategori:Singler fra 1988'] | …And Justice for All er en sang av Metallica.
Sangen er spor nummer to på albumet …And Justice for All fra 1988. De foregående albumene Master of Puppets og Ride the Lightning hadde også tittelsangene som spor nummer to. Denne trenden ble avsluttet med dette albumet etter som albumet Metallica ikke hadde et tittelspor.
| …And Justice for All er en sang av Metallica.
Sangen er spor nummer to på albumet …And Justice for All fra 1988. De foregående albumene Master of Puppets og Ride the Lightning hadde også tittelsangene som spor nummer to. Denne trenden ble avsluttet med dette albumet etter som albumet Metallica ikke hadde et tittelspor.
== Sangtekst ==
Teksten i sangen handler i all hovedsak om korrupsjon og om hva som skjer når penger blir viktigere enn sannheten. Det er høyst trolig at sangen har blitt inspirert av filmen med samme navn fra 1976 med Al Pacino i hovedrollen. Filmen handler om en advokat som er lei av rettssystemet, og sliter med frustrasjonen av at mordere går fri, mens mange uskyldige blir fengslet og drept.
== Sporliste ==
"…And Justice for All (Redigert)" 5:58
"…And Justice for All (LP versjon)" 9:45
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) …And Justice for All (sang) på Discogs
(en) …And Justice for All (sang) på MusicBrainz | …And Justice for All er en sang av Metallica. | 196,870 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicaragua | 2023-02-04 | Nicaragua | ['Kategori:1821 i Nord-Amerika', 'Kategori:Amerikastubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Nicaragua', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Statstubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Veldig store stubber', 'Kategori:Viktige stubber'] | Nicaragua er det største landet i Mellom-Amerika. Det grenser til Honduras i nord, Costa Rica i sør, Stillehavet i vest og Det karibiske hav i øst. Landet har tropisk klima, men framviser regionale forskjeller.
Nicaragua har et totalt areal på 129 494 km², hvorav 2,9 % er vann. En folketelling i 2005 viste at Nicaragua hadde 5 628 494 innbyggere. Landet ble uavhengig den 15. september 1821. Valutaen i landet er nicaraguansk córdoba (NIO), som deles inn i 100 centavos. Nicaragua er en republikk. Presidenten heter Daniel Ortega Saavedra. Han var også president i Nicaragua i perioden 1985–1990. Flertallet i Nicaragua er katolske kristne, 58,5 % av befolkningen er katolikker. 21,6 % er protestanter og 19,8 % har en annen eller ingen religion.
Det spanske imperiet erobret landet på 1500-tallet. Nicaragua oppnådde uavhengighet fra Spania i 1821. Siden da har landet hatt lange perioder med politisk uro, militær innblanding fra USA, diktatur og økonomiske vansker. Dette ledet til store omveltninger og revolusjon på 1960- og 1970-tallet. Nicaragua er idag en representativt demokratisk republikk. I 1990 ble Violeta Chamorro valgt til president, den første kvinne som ble valgt til dette embede i Latin-Amerika.
Nicaraguas befolkning er blandet, og består hovedsakelig av mestiser (69 %). Hvite er det meste av spansk opprinnelse, med minoritet italiensk, fransk og tysk (17 %). Resten består av små grupper marginaliserte av svarte og urfolk. Ca. 25 % bor i hovedstaden Managua, den nest største byen i Sentral-Amerika. Språket er spansk, selv om noen innfødte språk, slik som miskito, sumo og rama i tillegg til engelsk kreol, tales i noen områder. Disse ulike kulturtradisjoner har påvirket de lokale uttrykk, slik som i litteraturen til bl.a. Rubén Darío, Ernesto Cardenal og Gioconda Belli. Nicaragua er i stigende grad en populær turistdestinasjon.
| Nicaragua er det største landet i Mellom-Amerika. Det grenser til Honduras i nord, Costa Rica i sør, Stillehavet i vest og Det karibiske hav i øst. Landet har tropisk klima, men framviser regionale forskjeller.
Nicaragua har et totalt areal på 129 494 km², hvorav 2,9 % er vann. En folketelling i 2005 viste at Nicaragua hadde 5 628 494 innbyggere. Landet ble uavhengig den 15. september 1821. Valutaen i landet er nicaraguansk córdoba (NIO), som deles inn i 100 centavos. Nicaragua er en republikk. Presidenten heter Daniel Ortega Saavedra. Han var også president i Nicaragua i perioden 1985–1990. Flertallet i Nicaragua er katolske kristne, 58,5 % av befolkningen er katolikker. 21,6 % er protestanter og 19,8 % har en annen eller ingen religion.
Det spanske imperiet erobret landet på 1500-tallet. Nicaragua oppnådde uavhengighet fra Spania i 1821. Siden da har landet hatt lange perioder med politisk uro, militær innblanding fra USA, diktatur og økonomiske vansker. Dette ledet til store omveltninger og revolusjon på 1960- og 1970-tallet. Nicaragua er idag en representativt demokratisk republikk. I 1990 ble Violeta Chamorro valgt til president, den første kvinne som ble valgt til dette embede i Latin-Amerika.
Nicaraguas befolkning er blandet, og består hovedsakelig av mestiser (69 %). Hvite er det meste av spansk opprinnelse, med minoritet italiensk, fransk og tysk (17 %). Resten består av små grupper marginaliserte av svarte og urfolk. Ca. 25 % bor i hovedstaden Managua, den nest største byen i Sentral-Amerika. Språket er spansk, selv om noen innfødte språk, slik som miskito, sumo og rama i tillegg til engelsk kreol, tales i noen områder. Disse ulike kulturtradisjoner har påvirket de lokale uttrykk, slik som i litteraturen til bl.a. Rubén Darío, Ernesto Cardenal og Gioconda Belli. Nicaragua er i stigende grad en populær turistdestinasjon.
== Geografi ==
Nicaragua kan grovt deles inn i tre geografiske regioner: lavlandet i vest, fjellene i nord, og Mosquitokysten i øst.
Lavlandet består av et fruktbart slettelandskap, og det er her mesteparten av landets jordbruksvarer produseres; de tre største byene i Nicaragua, Managua, León og Granada ligger alle i lavlandet.
Fjellene i nord har et kjøligere klima. Omtrent en fjerdedel av landets jordbruksproduksjon blir utført her, med kaffe som den viktigste nytteplanten.
Moskitokysten består for det meste av regnskog, og er sparsomt befolket. Klimaet er tropisk og svært fuktig.
Høyeste punkt er Mogotón (2 438 moh), mens San Cristóbal-vulkanen med sine 1 745 moh er den høyeste vulkanen.
=== Klima og miljø ===
Klimaet er tropisk i de lavere delene av landet og kjøligere i de høyere områdene.Nicaragua har varme og fuktige lavereliggende områder i øst. Det er mye nedbør året rundt, og på sørøstkysten kommer det ofte svært store nedbørsmengder om sommeren med 2500–3750 mm i løpet av et år. Dette området er et av de våteste i Mellom-Amerika. Orkaner er en stor risiko på østkysten av Nicaragua, særlig fra september og inn i november. De nordvestlige høyereliggende områdene er litt kjøligere og har mindre fukt. De vestlige områdene, inkludert Managua, har mer trykkende forhold. Her er det regntid på sommeren, men med en markert canicula i juli og august, da det kommer lite regn. Perioden fra desember og ut april er også svært tørr. I desember og januar er det ofte vindfulle og noe kjøligere dager.
Det kan forekomme alvorlige jordskjelv, vulkanutbrudd, jordskred og voldsomme orkaner.Noen av Nicaraguas miljøproblemer er vannforurensning og avskoging med tilhørende jorderosjon.
== Historie ==
Landet ble "oppdaget" av Columbus i 1502, og ble kolonisert av Spania fra 1524. Området gikk fra Spania i 1821 og utgjorde sammen med Guatemala, El Salvador, Honduras og Costa Rica Den mellomamerikanske føderasjon (República Federal de Centroamérica).
Atlanterhavskysten, kalt Mosquitokysten (nå delt mellom regionene Región Autónoma del Atlántico Norte og Región Autónoma del Atlántico Sur), med Bluefields som viktigste by, lå under Storbritannia fra 1655 til 1850, Honduras fra 1859 til 1860 og har med visse unntak vært autonomt siden.
Etter en borgerkrig ble den Føderale Sentralamerikanske Republikk oppløst i 1840, og Nicaragua ble selvstendig.
I tiden som fulgte involverte USA seg ofte i landets politiske anliggender; blant annet i 1909 da de støttet det konservative opprøret som fikk den liberale president Zelaya avsatt. USA okkuperte landet fram til 1933, da flere års opprør og geriljakrigføring ledet av Sandino gjorde at de trakk seg ut.
Fra 1936 til 1979 ble landet diktatorisk ledet av familien Somoza; først av president Anastasio Somoza García fram til 1956. Etter hans død overtok hans sønn Luis Somoza Debayle som president og Anastasio Somoza Debayle som leder for nasjonalgarden. Luis døde av naturlige årsaker i 1967 og Anastasio overtok som diktator. Somoza holdt gode forbindelser til USA og gav amerikanske selskaper store konsesjoner i bytte mot pengebeløp. Dette ble ikke godt mottatt av den landeiende middelklassen, som tapte stort; og en krets av regimefiendtlige samlet seg etterhvert rundt Pedro Chamorro, redaktøren av avisen 'La Prensa'.
I 1961 ble den sosialistiske organisasjonen 'Frente Sandinista de Liberación Nacional' (FSLN), kjent som Sandinistene, stiftet. De drev geriljakrigføring mot regimet, uten særlig suksess gjennom hele 1960-tallet. I 1972 ble Managua rammet av et stort jordskjelv som gjorde omfattende skader. Nødhjelp kom fra utlandet, men Somoza sørget for at oppbyggingen av byen ble gjort av hans egne selskaper; noe som førte til økt motstand mot regimet, og økt støtte til FSLN. En blodig borgerkrig brøt ut, som endte med at Somoza og andre medlemmer av regimet flyktet til USA (hvor han ble nektet innreise og derfor dro videre til Paraguay) og at opprørerne fikk makten i 1979. En midlertidig junta med sandinistlederen Daniel Ortega i spissen ble satt opp.
Ortega ble valgt til president i 1984, og satt med makten til han i 1990 tapte for en koalisjon av borgerlige partier ledet av Violeta Chamorro.
Etter Chamorro fulgte så to presidenter fra det liberale partiet PLC, Arnoldo Alemán (1996), og Enrique Bolaños (2001).
I 2006 kom så FSLN tilbake til makten etter 16 år, i det Daniel Ortega på nytt ble valgt som president i Nicaragua.
I april 2018 ble over 300 mennesker drept, ifølge FN, etter at myndighetene slo ned på demonstrasjoner som utviklet seg til opptøyer. Dette ble fordømt av FN, EU og Organisasjonen av amerikanske stater. I 2019 ble Den sandinistiske frigjøringsfront ekskludert fra Sosialistinternasjonalen på grunn av brudd på menneskerettighetene og demokratiske verdier i landet
== Politikk og administrasjon ==
== Departementer ==
Landet er delt inn i 15 såkalte departementer (departamentos) og to autonome regioner.
Departementer: (Departementshovedsteder i parentes)
Autonome regioner:
== Økonomi ==
Nicaragua er et fattig land med lav inntekt per capita og en enorm utenlandsgjeld. Inntektsforskjellene er blant de største i verden. På midten av 1990-tallet tilhørte mindre enn en femtedel av befolkningen middelklassen og studier har vist at 60 % av inntektene gikk til 20 % av husholdningene i samme periode. Landet har de senere år stabilisert seg økonomisk, men bankkriser har påvirket økonomien negativt. Nicaragua er og kommer til å være avhengig av internasjonal økonomisk støtte, der bidragsyterne stiller krav til blant annet bedre livsvilkår og menneskerettigheter, og også privatisering av offentlig eiendom som vannkraftverk.Nærmere 85 % av elektrisiteten produseres av fossilt brennstoff. Det importeres også elektrisitet fra Costa Rica.
=== Turisme ===
Turisme er i dag Nicaraguas nest største næring, de siste 7 år har turismen vokst om lag 70 % landsdekkende, ca. 10-16 % årlig. Veksten har ført til at inntekter fra turisme har steget mer enn 300 % over en periode på 10 år. Veksten i turismen har også påvirket jordbruk, kommersiell- og finansindustri, samt bygg-og anleggsbransjen positivt. Til tross for positiv vekst gjennom det siste tiåret er Nicaragua fortsatt det minst besøkte landet i regionen.
==== Severdigheter i Nicaragua ====
Nicaragua er langt mindre kjent som turistmål enn naboland som Costa Rica og Panama. Imidlertid har landet en del spesielle attraksjoner:
Hovedstaden Managua er ingen historisk by. Den befinner seg på en vulkansk forkastning, og har opplevd flere stygge jordskjelv. Blant signalbyggene i hovedstaden er Den nye katedralen, som har en slående, moderne arkitektur. Fotspora i Acahualinca er en gruppe med flere tusen år gamle menneskefotspor.León er landets best bevarte by i kolonistil, og oppviser en lang rekke historiske bygg og flotte kirker. Katedralen fra 16–1700-tallet er den største i Mellom-Amerika.Granada er en annen by i kolonistil. På grunn av krigshandlinger er byen kanskje noe mindre velbevart, men har til gjengjeld et rikt utvalg kafeer, barer og restauranter.San Juan del Sur er landets viktigste badeby, og ligger lengst sør på landets stillehavskyst.Ometepe er en øy i Nicaraguasjøen som både ligger vakkert til og har en unik natur og kulturarv.Río San Juan er grenseelva mot Costa Rica i sørøst, og byr både på enestående natur og historiske festningsverk fra kolonitida.Islas del Maíz (Corn Islands) er to øyer i Det karibiske hav med strender og en avslappet karibisk livsstil.
== Sosiale forhold ==
Landet har siden 2008 hatt en svært streng abortlovgivning. Det innebærer at det ikke er lov å ta abort etter incest eller voldtekt. Ei heller er det legitimt når graviditeten truer kvinnens liv. Amnesty International har krevd loven avskaffet.
== Sport ==
Nicaraguas mestvinnende fotballklubb er Diriangén FC med 26 seriemesterskap, det foreløpig siste i 2006.
Estadio Nacional Dennis Martínez er landets nasjonalstadion, først og fremst for baseball og fotball.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
León Viejo ruinene
León katedralenMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med Guatemala, Honduras og Belize)
2005 – Det satiriske dramaet «El Güegüense»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Statistikk og andre data om Nicaragua i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Granada er med en anslått befolkning på 110 326 (2003) Nicaraguas fjerde største by og hovedstad i provinsen Granada. Granada har historisk vært blant landets viktigste byer, både økonomisk og politisk. | 196,871 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dark_Horse | 2023-02-04 | Dark Horse | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2008', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Robert John «Mutt» Lange', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Nickelback-album', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08'] | Dark Horse er det sjette musikkalbumet til det canadiske rockebandet Nickelback. Albumet ble gitt ut i 2008.
| Dark Horse er det sjette musikkalbumet til det canadiske rockebandet Nickelback. Albumet ble gitt ut i 2008.
== Sporliste ==
«Something in Your Mouth» – 3:38
«Burn It to the Ground» – 3:30
«Gotta Be Somebody» – 4:13
«I'd Come for You» – 4:22
«Next Go Round» – 3:45
«Just to Get High» – 4:02
«Never Gonna Be Alone» – 3:47
«Shakin' Hands» – 3:39
«S.E.X» – 3:55
«If Today Was Your Last Day» – 4:08
«This Afternoon» – 4:34Singler;
«Something in Your Mouth»
«Gotta Be Somebody»
== Kilder ==
(en) Dark Horse på Discogs
== Eksterne lenker ==
(en) Dark Horse på Discogs
(en) Dark Horse på MusicBrainz
(en) Dark Horse på Spotify
(en) Dark Horse på AllMusic | Dark Horse er det sjette musikkalbumet til det canadiske rockebandet Nickelback. Albumet ble gitt ut i 2008. | 196,872 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Christoph_Kellner | 2023-02-04 | Johann Christoph Kellner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor referanser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1803', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1736', 'Kategori:Klassisistiske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Johann Christoph Kellner (1736–1803) var en tysk organist og komponist.
| Johann Christoph Kellner (1736–1803) var en tysk organist og komponist.
== Biografi ==
Kellners var sønn av den tyske komponisten Johann Peter Kellner. I 1754 gikk han på latinskole i Gotha, fra 1755 fikk han undervisning i satslære på hjemstedet Gräfenroda. Samme år startet han med å komponere sin første kantate-årgang under farens oppsyn.
I 1762 reiste Kellner gjennom Tyskland og Nederland, og tilbake igjen i Gräfenroda startet han i 1763 med sin andre kantate-årgang. I 1764 ble han organist i Kassel, fra 1772 hofforganist og kantor i den lutherske kirka. Han ble i disse stillingene livet ut.
== Musikk ==
Kellner skrev en avhandling i musikkteori Grundriss des Generalbasses, op.16 pt.1 (Kassel, 1783, 1796), som han hadde stor suksess med.
De fleste av Kellners komposisjoner er for tangentinstrumenter og skrevet i en galant stil som påminner om farens komposisjoner, med homofone teksturer og sangbare melodier. Konsertene for cembalo eller piano peker framover mot den klassisistiske konserten og deler fellestrekk med hans samtidige C. P. E. Bach. Mange av Kellners verk var populære i samtiden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fritt tilgjengelige noter av Johann Christoph Kellner i International Music Score Library Project | Johann Christoph Kellner (1736–1803) var en tysk organist og komponist. | 196,873 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjakk | 2023-02-04 | Sjakk | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Persiske ord og uttrykk', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider med ugyldig arkiv url', 'Kategori:Sjakk', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Sjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.
Sjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.
Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra den daværende Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.
Fra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.
| Sjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis.
Sjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi.
Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra den daværende Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge.
Fra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.
== Spilleregler ==
De offisielle spillereglene for sjakk fastsettes av verdenssjakkforbundet FIDE (Fédération Internationale Des Échecs) og publiseres i FIDE Handboook, seksjon E.I Laws of chess. Gjeldende spilleregler ble godkjent av den 79. FIDE-kongressen i Dresden i november 2008 og trådte i kraft 1. juli 2009.
=== Sjakkspillets egenart og formål ===
Sjakk spilles mellom to motstandere som vekselvis utfører trekk ved å flytte brikker på et kvadratisk brett kalt sjakkbrett. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet. En spiller sies å «være i trekket» idet motstanderens trekk er «utført».Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Spilleren som oppnår dette målet sies å ha «mattet» motstanderens konge og har vunnet partiet. Det er ikke tillatt å la egen konge bli stående i angrep, utsette egen konge for angrep eller å «slå» motstanderens konge. Motstanderen som har fått kongen mattet, har tapt partiet.Hvis stillingen er slik at ingen av spillerne lenger har noen mulighet til å matte, er partiet remis (uavgjort).
=== Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet ===
Sjakkbrettet består av et 8 x 8 rutenett av 64 like felter som er vekselvis lyse (de «hvite» feltene) og mørke (de «svarte» feltene). Sjakkbrettet plasseres mellom spillerne slik at det nærmeste hjørnefeltet til høyre for spilleren er hvitt.De åtte vertikale kolonnene av felter kalles «linjer». De åtte horisontale rekkene av felter kalles «rader». En rett linje av ensfargede felter som går fra en kant av brettet til en tilstøtende kant, kalles en «diagonal».Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker (de «hvite» brikkene); den andre har 16 mørke brikker (de «svarte» brikkene). Disse brikkene er som følger:
En hvit konge som ved spillets start står på feltet e1.
En hvit dronning som ved spillets start står på feltet d1.
To hvite tårn som ved spillets start står på feltene a1 og h1.
To hvite løpere som ved spillets start står på feltene c1 og f1.
To hvite springere som ved spillets start står på feltene b1 og g1.
Åtte hvite bønder som ved spillets start står på feltene a2, b2, c2, d2, e2, f2, g2 og h2.
En svart konge som ved spillets start står på feltet e8.
En svart dronning som ved spillets start står på feltet d8.
To svarte tårn som ved spillets start står på feltene a8 og h8.
To svarte løpere som ved spillets start står på feltene c8 og f8.
To svarte springere som ved spillets start står på feltene b8 og g8.
Åtte svarte bønder som ved spillets start står på feltene a7, b7, c7, d7, e7, f7, g7 og h7.
=== Hvordan brikkene går ===
Ingen brikke kan flyttes til et felt hvor det står en brikke av samme farge. Hvis en brikke flyttes til et felt der en av motstanderens brikker står, blir motstanderens brikke slått og fjernet fra sjakkbrettet som en del av det samme trekket.En brikke sies å angripe en av motstanderens brikker dersom brikken kunne utføre et slag på det feltet. En brikke sies å angripe et felt selv om denne brikken ikke kan flyttes til dette feltet fordi den da ville la kongen av samme farge bli stående i eller komme under angrep.Løper kan flyttes til et hvilket som helst felt langs diagonalene den står på.
Tårnet kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen eller raden den står på.
Dronningen kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen, raden eller diagonalene den står på.
Dronningen, tårnet eller løperen kan ikke flyttes over et felt der det står en annen brikke.Springeren kan flyttes til et av de feltene som er nærmest feltet den står på uten å være på samme linje, rad eller diagonal.
Bonden kan flyttes framover til feltet umiddelbart foran den på samme linje dersom dette er ledig. Første gang bonden flyttes, kan den flyttes framover til feltet umiddelbart foran den på samme linje dersom dette er ledig, eller alternativt kan den flyttes to felter framover langs samme linje, forutsatt at begge feltene er ledige. Bonden kan flyttes til et felt diagonalt foran den på en tilstøtende linje dersom en av motstanderens brikker står på dette feltet. Motstanderens brikke blir da slått.
En bonde som angriper feltet en av motstanderens bønder nettopp har passert, etter at sistnevnte har flyttet to skritt fram fra utgangsstillingen, kan i det umiddelbart påfølgende trekk slå motstanderens bonde som om denne bare hadde flyttet ett felt fram. Dette kalles å slå «en passant».
En bonde som når fram til raden som er lengst fra dens utgangsstilling, må som en del av det samme trekket byttes ut med en dronning, et tårn, en løper eller en springer av bondens farge på samme felt. Spillerens valg er ikke begrenset til brikker som har blitt slått ut. Denne utskiftningen av en bonde med en annen brikke kalles «forvandling», og virkningen av den nye brikken inntrer med det samme.Kongen kan flytte til et hvilket som helst av de tilstøtende felt som ikke er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker.
Kongen kan også flyttes ved «rokade». Dette er et trekk med kongen og et av tårnene av samme farge på spillerens første rad. Det regnes som ett kongetrekk og utføres slik: Kongen flyttes fra sitt utgangsfelt to felter mot tårnet, som står på sitt utgangsfelt. Deretter flyttes dette tårnet til feltet som kongen nettopp har passert.
Rokade er ikke tillatt dersom kongen er flyttet tidligere, eller med et tårn som er flyttet tidligere. Rokade er midlertidig forhindret dersom feltet kongen står på, feltet kongen skal passere eller feltet den skal gå til, er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker, eller hvis det står noen brikke mellom kongen og tårnet som det skal rokeres med.Kongen sies å stå «i sjakk» dersom den er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker, selv om denne eller disse brikkene ikke kan flyttes til dette feltet fordi de da ville la egen konge stå eller komme i sjakk. Ingen brikke kan flyttes slik at kongen av samme farge kommer i eller blir stående i sjakk.
=== Trekkenes utførelse ===
Ethvert trekk skal utføres med én hånd.Forutsatt at hun/han først gir uttrykk for sitt ønske (for eksempel ved å si «j’adoube» eller «jeg retter»), kan spilleren i trekket stille en eller flere brikker til rette på deres respektive felter.Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en eller flere av sine brikker, må spilleren flytte den brikken hun/han først berørte som kan flyttes. Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en eller flere av motstanderens brikker, må spilleren slå den brikken hun/han først berørte som kan slås.
Hvis spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet berører en brikke av hver farge på sjakkbrettet, må spilleren slå motstanderens brikke med sin egen; eller, hvis dette ikke er mulig, flytte eller slå den først berørte brikken som lar seg flytte eller slå. Hvis det er uklart hvilken brikke som ble berørt først, skal spillerens egen brikke betraktes som berørt før motstanderens brikke.Hvis ingen av de rørte brikkene lar seg flytte eller slå, kan spilleren gjøre et hvilket som helst lovlig trekk.Når en brikke har blitt sluppet på et felt, enten som et lovlig trekk eller som del av et lovlig trekk, kan den ikke gå til et annet felt i dette trekket.
=== Avsluttet parti ===
Partiet er vunnet for den spilleren som har mattet motstanderens konge. Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte mattstillingen var lovlig. Partiet er vunnet for en spiller når motstanderen erklærer at hun/han gir opp. Dette avslutter partiet umiddelbart.Partiet er remis når spilleren i trekket ikke har noe lovlig trekk, og hennes/hans konge ikke står i sjakk. Partiet sies å ende med «patt». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte pattstillingen var lovlig.Partiet er remis når det har oppstått en stilling der ingen av spillerne kan matte motstanderens konge ved noen lovlig trekkrekkefølge. Partiet sies å ende i en «død stilling». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte stillingen var lovlig.Partiet er remis ved overenskomst mellom de to spillerne under partiets gang. Dette avslutter partiet umiddelbart.Partiet kan ende med remis hvis samme stilling er i ferd med oppstå eller har oppstått på sjakkbrettet for minst tredje gang.Partiet kan ende med remis dersom minst de siste 50 påfølgende trekkene for hver spiller er utført uten bondetrekk og uten slag av noen brikke.
== Tidskontroll ==
Ved siden av uformelle partier uten fastsatt betenkningstid spilles sjakk også med betenkningstid. Det benyttes da et «sjakkur», dvs. et ur med to separate klokker, koplet til hverandre slik at bare en av dem kan gå av gangen. Hver klokke har en «klaff». «Klaffen har falt» betyr at spillerens fastsatte betenkningstid er utløpt.Når sjakkur benyttes, skal hver spiller utføre et minimum antall, eller alle trekk, i løpet av en fastsatt betenkningstid, og/eller eventuelt tildeles spilleren et tillegg i betenkningstid etter hvert trekk. Den tiden en spiller har til gode ved en tidskontroll, overføres som et tillegg til den tiden hun/han har til rådighet før neste tidskontroll.FIDEs offisielle betenkningstid for sjakk er 90 minutter på de første 40 trekkene etterfulgt av 30 minutter på resten av partiet med et tillegg på 30 sekunder per trekk fra første trekk. Det benyttes i tillegg en rekke andre betenkningstider. I VM i sjakk benyttes 120 minutter på de første 40 trekkene, 60 minutter på de neste 20 trekkene og deretter 15 minutter på resten av partiet med et tillegg på 30 sekunder per trekk fra trekk 61.Et «hurtigsjakkparti» er et sjakkparti der enten alle trekk må utføres i løpet av en gitt betenkningstid på minst 10 men mindre enn 60 minutter for hver spiller, eller grunnbetenkningstiden + 60 ganger tillegget er minst 10 men mindre enn 60 minutter for hver spiller. I verdensmesterskapet i hurtigsjakk benyttes 15 minutter på hele partiet med et tillegg på 10 sekunder per trekk fra første trekk.Et «lynsjakkparti» er et sjakkparti der alle trekk må utføres i løpet av en gitt betenkningstid mindre enn 10 minutter for hver av spillerne; eller grunnbetenkningstiden + 60 ganger tillegget er mindre enn 10 minutter for hver av spillerne. I verdensmesterskapet i lynsjakk benyttes 3 minutter på hele partiet med et tillegg på 2 sekunder per trekk fra første trekk.
== Notasjon ==
Det mest utbredte notasjonssystemet i sjakk er det algebraiske system. Det er det eneste notasjonssystemet som FIDE godkjenner i sine egne turneringer og matcher, og denne entydige notasjonsformen anbefales også for sjakklitteratur og -tidsskrifter.
=== Brikkene ===
Hver offiser, dvs. alle de andre sjakkbrikkene enn bøndene, indikeres ved den første bokstaven i navnet sitt, og det benyttes stor bokstav. Eksempler: K = king, Q = queen, R = rook, B = bishop, N = knight. (For enkelhets skyld benyttes bokstaven N for «knight».) Som første bokstav i navnet på offiserene, står hver spiller fritt til å bruke den første bokstaven i navnet som er vanlig å bruke i vedkommendes land. I Norge vil dette være: K = konge, D = dronning, T = tårn, L = løper, S = springer. I trykt materiale anbefales bruk av figursymboler for offiserene.For bøndene brukes ikke den første bokstaven i navnet deres. Bondetrekk gjenkjennes ved at en slik bokstav mangler.
=== Brettet ===
De åtte linjene (fra venstre mot høyre for hvit og fra høyre mot venstre for svart) kjennetegnes av de små bokstavene, a, b, c, d, e, f, g og h.De åtte radene (fra bunnen mot toppen for hvit og fra toppen mot bunnen for svart) er nummerert henholdsvis 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8. I utgangsstillingen er dermed de hvite offiserene og bøndene oppstilt på første og andre rad; de svarte offiserene og bøndene på åttende og sjuende rad.Som en konsekvens av dette, får hvert av de 64 feltene sin unike kombinasjon av bokstav og tall.
=== Trekk ===
Hvert offiserstrekk som utføres beskrives med den første bokstaven i offiserens navn og feltet offiseren flyttes til. For bøndene angis bare det feltet de flyttes til.Når en offiser slår, setter vi inn et x mellom den bokstav som angir offiseren som flyttes og det feltet den flyttes til. Når en bonde slår, skal det angis den linjen bonden stod på før slaget ble utført, så et x, og så feltet den flyttes til. Ved en passant-slag skal ankomstfeltet defineres som det feltet hvor bonden blir stående etter at trekket er utført, og «e.p.» tilføyes.Hvis to offiserer av samme slag som befinner seg på samme rad, kan flytte til det samme feltet, så angis trekket ved den første bokstaven i offiserens navn, linjen offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til. Hvis to offiserer av samme slag som befinner seg på samme linje, kan flytte til det samme feltet, så angis trekket ved den første bokstaven i offiserens navn, raden offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til. Hvis trekket er et slag settes et x inn mellom linjen/raden offiseren flyttes fra og feltet den flyttes til.Hvis motstanderens brikke kan slås av to forskjellige bønder, skal den bonden som flyttes angis ved den linje bonden forlater, et x og ankomstfeltet.Ved forvandling skal bondetrekket noteres, umiddelbart fulgt av den første bokstaven for den nye offiseren.Kort rokade (hvor tårnet står på h1 eller h8) noteres 0-0 mens lang rokade (hvor tårnet står på a1 eller a8) noteres 0-0-0. Sjakk noteres med + mens sjakk matt noteres med ++ eller #.
=== Kommenterte partier ===
Når sjakkpartier publiseres i bøker, tidsskrifter eller elektronisk, blir trekkene ofte kommentert. Kommentarene kan delvis være verbale, men ofte brukes ulike tegn. En mye brukt standard for tegn er fastsatt av forlaget Chess Informant (Šahovski Informator).Tegn som ofte brukes for å kommentere kvaliteten til et trekk er:
!! = Et veldig godt trekk
! = Et godt trekk
!? = Et interessant trekk
?! = Et tvilsomt trekk
? = Et dårlig trekk
?? = Et veldig dårlig trekkVed slutten av partiet angis ofte resultatet. Hvis hvit vant partiet, noteres 1–0, hvis partiet endte med remis, noteres 1/2–1/2, og hvis svart vant partiet, noteres 0–1.
== Taktikk og strategi ==
De to viktigste ferdighetene i sjakk er taktikk og strategi. I sjakk er taktikk en tvungen trekksekvens som har som formål å gi en selv en fordel. Trekksekvensene er ofte korte (2-5 trekk) og det er viktig å kunne kalkulere flere trekk fremover. I sjakk brukes strategi om langsiktig planlegging.
=== Brikkenes verdi ===
Fundamentet for både taktikk og strategi er at sjakkreglene fastsetter ulike regler for hvordan brikkene kan flyttes. Dette innebærer at sjakkbrikkene har ulike kvaliteter og egenskaper.
Til hjelp til vurdering av om et bytte av brikker er fordelaktig eller ikke, altså om det er fordelaktig å slå ut motstanderens brikke for deretter å få sin egen brikke slått ut, tilordnes brikkene ofte en relativ verdi. Ofte gis bonden verdi 1, springeren verdi 3, løperen verdi 3, tårnet verdi 5 og dronningen verdi 9. Kongen gis ingen verdi da den ikke kan byttes bort, men i sluttspillet har kongen en styrke som ligger mellom en springer/løper og et tårn. Disse verdiene må ses på som veiledende. Med utgangspunkt i disse tommelfingerverdiene kan man for eksempel si at det normalt er gunstig å gi fra seg en springer og en bonde (samlet verdi er 4) mot å få tatt motstanderens tårn (verdi 5).
Den faktiske verdien av brikkene vil avhenge av stillingen. For eksempel vil en «aktiv» brikke, dvs. en brikke som er godt plassert på brettet og øver innflytelse over mange felt, være mer verdt enn en «passiv» brikke, dvs. en brikke som gjerne er stengt inne slik at den i liten grad øver innflytelse over brettet. En springer plassert i sentrum av brettet (kontrollerer 8 felt) vil derfor normalt være mer verdt enn en springer på et hjørnefelt (kontrollerer kun to felt).
Også andre forhold kan påvirke brikkenes verdi. I diagrammet til høyre har hvit tre bønder mot svarts ene bonde. Svart står altså to bønder under. Hvit kan imidlertid ikke hindre at svarts bonde når førsteraden på neste trekk og blir forvandlet til en dronning. Den svarte bonden kan altså verdsettes tilsvarende en dronning. Da står svart 6 «bønder» over og har i realiteten en vunnet stilling. Sluttspilldatabaser viser at med hvit i trekket vil svart sette sjakk matt etter 13 trekk.
=== Taktikk ===
I sjakk er «taktikk» en tvungen trekksekvens som gir en selv en fordel. Fordelen kan være at man vinner materiell, setter motstanderen sjakk matt eller oppnår remis i en ellers tapt stilling. Å avverge motstanderens taktiske muligheter er like viktig som å utnytte egne taktiske muligheter.
Taktikk kan grovt sett deles inn i fem nivåer etter gjennomsnittlig kompleksitet. Den enkleste formen for taktikk er en prise, dvs. brikker som kan slås uten at motstanderen kan slå tilbake. Man sier da er brikken «henger». Det andre nivået er telling. Det oppstår når flere brikker er involvert i en slagsekvens på samme felt. Spillerne må da med utgangspunkt i brikkenes relative verdi avgjøre om det er fornuftig å spille slagsekvensen.
Det tredje nivået av taktikk er de enkle taktiske motivene. De enkle taktiske motiv bygger på en bestemt idé, for eksempel fanget brikke, dobbeltangrep (gaffel), binding og spidding (røntgenangrep).
Det fjerde nivået av taktikk oppstår når flere av de grunnleggende taktiske motivene kombineres i en trekksekvens. Det oppstår da en kombinasjon. Det femte nivået av taktikk oppstår når kombinasjonen i tillegg inneholder et offer.
=== Strategi ===
I sjakk brukes «strategi» om evaluering av posisjoner og om å sette mål og langsiktige planer for spillet. Spillerne forsøker å unngå svakheter i egen stilling samtidig som de forsøker å påføre motstanderen svakheter for deretter å utnytte disse.
Det skilles gjerne mellom midlertidige og permanente fordeler/svakheter i stillingene. Permanente fordeler/svakheter omfatter materiell fordel, dårlig kongestilling, fribønder, svake bønder, sterke og svake felt, bondeøyer, sterkt bondesentrum, kontroll over diagonaler, kontroll over linjer, løperparet og kontroll over en rad. Midlertidige fordeler/svakheter omfatter dårlig plasserte offiserer, offiserer som er lite koordinerte, forsprang i utvikling, sentralisering og rom.For å finne en god plan bør de midlertidige og permanente fordelene/svakhetene i stillingen analyseres. Noen nyttige spørsmål kan være:
1. Hvordan er den materielle balansen?
2. Er det noen direkte trusler?
3. Hvordan er kongesikkerheten til begge kongene?
4. Bondestruktur:
a) Hvilke linjer og diagonaler er åpne?
b) Finnes det noen sterke felt?
c) Hvem kontrollerer sentrum?
d) Hvem kontrollerer mest rom og hvor er romfordelen?
5. Hvilke brikker er aktive og hvilke brikker er passive?
== Spillets faser ==
=== Åpning ===
En åpning er de innledende trekkene i et sjakkparti. Åpningen starter ved første trekk, men det er ingen klar grense for når åpningen er over og midtspillet begynner. Moderne åpningsteori går langt ut i det som må regnes som midtspillet, og det er ikke uvanlig med åpningsteori som går i mellom 20 og 30 trekk.Anerkjente sekvenser av åpningstrekk refereres til som «åpninger» og har fått navn som spansk åpning eller siciliansk åpning. Åpninger er katalogisert i oppslagsverk som Encyclopaedia of Chess Openings. Det finnes en rekke forskjellige åpninger som varierer mye i karakter fra stille, posisjonelle spillere til svært aggressive. Profesjonelle spillere bruker år på å studere åpninger og fortsetter å gjøre det gjennom hele sin karrière, ettersom åpningsteorien fortsetter å utvikle seg.
De grunnleggende strategiske mål for de fleste åpninger er like:
Utvikling: I åpningen er det viktig å «utvikle» brikkene. Utvikling innebærer at offiserene flyttes fra sine startfelt og settes i spill. Det enkleste målet på utvikling er å telle antall offiserer som er flyttet. Generelt anbefales det å få utviklet så mange offiserer som mulig så tidlig som mulig, flytte offiserene til aktive felt samt koordinere de utviklede offiserene med bøndene for å kontrollere så mange sentrale felt som mulig.
Sentrum: I åpningen forsøker spillerne å få kontroll over «sentrum». Med sentrum forstår vi de sentrale feltene d4, d5, e4 og e5. I spansk åpning skjer dette på følgende måte: 1. e4 (kontrollerer d5) e5 (kontrollerer d4) 2. Sf3 (kontrollerer d4 og angriper e5) Sc6 (kontrollerer d4 og beskytter e5) 3. Lb5 (kontrollerer indirekte d4 og angriper indirekte e5 ved at den truer en brikke som hhv. kontrollerer og beskytter disse feltene). De fleste andre åpninger inneholder en tilsvarende kamp om kontrollen i sentrum.
Kongsikkerhet: I åpningen bør kongen bringes hurtig i sikkerhet. Dette oppnås ofte gjennom rokade. Gjennom rokaden utvikles også tårnet.
Rom: I åpningen er det også viktig å kontrollere mest mulig «rom». Spilleren som kontrollerer mest rom, kan enklere organisere sine styrker og kan flytte sine brikker fra et krigsteater til et annet krigsteater raskere enn sin motstander.De fire mest spilte åpningstrekkene for hvit er 1. e4, 1. d4, 1. Sf3 og 1. c4. Noen ofte spilte åpninger er:
Åpne spill (1. e4 e5)
Italiensk åpning (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Lc5)
Prøyssisk åpning (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lc4 Sf6)
Spansk åpning (Ruy Lopez) (1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lb5)
Philidors forsvar (1. e4 e5 2. Sf3 d6)
Kongegambit (1. e4 e5 2. f4)Halvåpne spill (1. e4 men ikke e5)
Siciliansk åpning (1. e4 c5)
Caro-Kann (1. e4 c6)
Fransk åpning (1. e4 e6)
Pircs forsvar (1. e4 d6 2. d4 Sf6)Lukkede spill (1. d4 d5)
Dronninggambit (1. d4 d5 2. c4)
Slavisk (1. d4 d5 2. c4 c6)Indiske systemer (1. d4 Sf6 2. c4)
Nimzoindisk (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sc3 Lb4)
Dronningindisk (1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sf3 b6)
Kongeindisk (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 Lg7)
Grünfeldindisk (1. d4 Sf6 2. c4 g6 3. Sc3 d5)
Moderne Benoni (1. d4 Sf6 2. c4 c5 3. d5 e6)Engelsk åpning (1. c4)
Rétis åpning (1. Sf3 d5 2. c4)
=== Midtspill ===
Midtspillet er den delen av partiet som kommer mellom åpningen og sluttspillet. Det er ingen klar grense mellom åpningen og midtspillet, men ofte er det rimelig å si at en går over i midtspillet når utviklingen er fullført og kongen er blitt brakt i sikkerhet. Det er heller ingen klar grense mellom midtspillet og sluttspillet, men sluttspillet kan sies å begynne når spillerne har fire eller færre offiserer igjen (i tillegg til konge og bønder) og når kongene kan delta aktivt i spillet.
Teorien for midtspill er av en annen karakter enn åpningsteori og sluttspillteori. Dette skyldes at antall mulige stillinger er for stort til at det er mulig å memorere lange teoretiske trekksekvenser, slik som i åpningen. Likeledes er det for mange brikker igjen på brettet til at teoretiske posisjoner kan analyseres til bunns, slik det er mulig i sluttspillet. Teorien for midtspillet er derfor i større grad basert på generelle tommelfingerregler basert på strategi og taktikk.
=== Sluttspill ===
Sluttspillet er det stadium av spillet hvor det er få eller ingen offiserer igjen. Noe klart skille mellom midtspill og sluttspill finnes imidlertid ikke. En mulig avgrensning kan være at sluttspillet begynner når spillerne tilsammen har 4 eller færre offiserer igjen, i tillegg til konger og bønder. En annen mulig avgrensning er at sluttspillet begynner når kongene deltar aktivt i kampen.
Sluttspill kategoriseres ofte etter hvilke brikker som er igjen på brettet.
I sluttspill er det viktig med god teknikk, dvs. at man må vite nøyaktig hvilket eller hvilke trekk som bør spilles i enhver stilling. Dette skyldes at en liten unøyaktighet kan endre utfallet fra seier til tap, fra seier til remis eller fra remis til tap. Alle sluttspill med 6 eller færre brikker er blitt løst ved hjelp av datamaskiner.
Noen generelle prinsipper for sluttspill er:
Når du står materielt over, bytt offiserer. Når du står materielt under, bytt bønder.
I sluttspillet er kongen en sterk brikke som må delta aktivt i spillet. Kongen er særlig god til å støtte egne fribønder.
Fløybøndene er ofte sterkere enn sentrumsbøndene.
Tårnet er velegnet for motangrep. Tårnet er mindre egnet til å stoppe motstanderens fribønder.
== Utbredelse ==
Det er anslått at det på verdensbasis er over 600 mill. voksne som spiller sjakk regelmessig.
I tillegg kommer et stort antall barn. Det kan derfor anslås at 8-10 % av jordens befolkning spiller sjakk regelmessig.
Det britiske meningsmålingsbyrået YouGov undersøkte i 2012 hvor stor andel av den voksne befolkningen i Russland, Tyskland, Storbritannia og USA som spiller sjakk regelmessig. De fant at i Russland hadde 53 % av den voksne befolkningen spilt sjakk i løpet av det siste året, og 17 % hadde spilt sjakk i løpet av den siste uka.
De tilsvarende tallene for Tyskland var 23 % og 4 %, for USA 14 % og 2 % og for Storbritannia 12 % og 2 %. Antallet voksne som aldri hadde spilt sjakk varierte i disse landene fra 8 % i Russland til 36 % i USA.Sjakkspillere som deltar i internasjonale turneringer, får FIDE-rating. Det er om lag 170 000 spillere som per oktober 2013 har FIDE-rating. Av disse er om lag 7 % kvinner.
I tillegg til de FIDE-ratede spillerne, kommer spillere som bare deltar i nasjonale turneringer. Antallet aktive turneringsspillere i verden er derfor langt høyere enn 170 000.
== Konkurransesjakk ==
=== Organisering ===
Verdenssjakkforbundet FIDE (Federation Internationale des Echecs) ble stiftet i Paris den 20. juli 1924 og har i dag 170 medlemsforbund. Forbundet fastsetter spillereglene for sjakk, beregner spillernes Elo-rating, tildeler internasjonale titler som stormester (GM) og internasjonal mester (IM), arrangerer VM i sjakk og sjakkolympiaden (verdensmesterskap for landslag). FIDE ble godkjent av Den internasjonale olympiske komité i 1999.
Under FIDE er det kontinentale sjakkforbund som European Chess Union, regionale sjakkforbund som Nordisk Sjakkforbund og nasjonale forbund som Norges Sjakkforbund.
Norges Sjakkforbund (NSF) ble stiftet i 1914 og organiserer sjakklivet for voksne i Norge. Om lag 110 klubber med tilsammen om lag 2600 medlemmer er tilsluttet NSF. Blant arrangementene i NSF kan nevnes Landsturneringen (NM), Norske Vandrerhjem Grand Prix, Seriesjakken og NM for klubblag. NSF står for det norske ratingsystemet, og utgir i samarbeid med Ungdommens Sjakkforbund medlemsbladet Norsk Sjakkblad.
=== Verdensmesterskap i sjakk ===
Det første verdensmesterskapet i sjakk ble avholdt i 1886 som en tvekamp mellom Wilhelm Steinitz og Johannes Zukertort. Steinitz vant og ble den første verdensmester i sjakk. Fram til 1946 var verdensmesterskapet et privat arrangement. Den regjerende verdensmesteren valgte hvem han ville spille mot og spillerne forhandlet om vilkårene. Verdensmesterskapet ble alltid arrangert som en match over flere partier mellom regjerende verdensmester og en utfordrer. I 1946 døde den regjerende verdensmesteren Aleksandr Alekhin. Det internasjonale sjakkforbundet (FIDE) benyttet sjansen og overtok organiseringen av verdensmesterskapet.
I 1948 arrangert FIDE en VM turnering i Haag og Moskva med Mikhail Botvinnik som vinner og ny verdensmester. Fremtidige utfordrere ble plukket ut gjennom et system av soneturneringer, intersoneturneringer og en kandidatturnering hvor vinneren av kandidatturneringen ble den nye utfordreren som fikk en VM-match mot regjerende verdensmester. Fra 1960-årene ble kandidatturneringen erstattet av en cup hvor kandidatene spilte korte matcher mot hverandre.
I 1993 brøt regjerende verdensmester Garry Kasparov med FIDE og stiftet sitt eget forbund (PCA). Samtidig fortsatte FIDE å arrangere sine VM-kamper, slik at det i mange år var to konkurrerende verdensmestere. FIDE gikk på slutten av 1990-årene over til å arrangere VM som en stor cup bestående av korte matcher. I 2005 ble FIDE-VM arrangert som en turnering med åtte spillere. Turneringen ble vunnet av Veselin Topalov. I 2006 ble VM-titlene gjenforent gjennom en gjenforeningsmatch i regi av FIDE mellom FIDE-verdensmester Topalov og den klassiske verdensmester Vladimir Kramnik. Kramnik vant og ble dermed udiskutabel verdensmester.
VM i 2007 ble arrangert som en turnering med åtte spillere med Viswanathan Anand som vinner og ny verdensmester. Etter dette gikk FIDE igjen over til å arrangere VM som en match mellom regjerende verdensmester og en utfordrer, hvor utfordreren var vinneren av en kvalifiseringsturnering.
=== Titler ===
FIDE tildeler internasjonale titler i sjakk til spillere som har oppnådd sterke resultater i internasjonale turneringer. Den høyeste tittelen er stormester (GM), men FIDE tildeler også titlene internasjonal mester (IM), FIDE Master (FM), Candidate Master (CM), Woman Grandmaster (WGM), Woman International Master (WIM), Woman FIDE Master (WFM) og Woman Candidate Master (WCM).For å bli stormester må man som hovedregel ha oppnådd 2 eller flere «stormesternormer» som tilsammen omfatter minst 27 partier.
En stormesternorm er en ratingprestasjon i en internasjonal turnering på minst 2600 mot motstandere som har en gjennomsnittlig FIDE-rating på minst 2380.
For å bli stormester må man i tillegg ha en oppnådd en FIDE-rating på minst 2500 ila. karrieren.
=== Rating ===
Elo-rating er en metode for å beregne den relative styrken til en sjakkspiller. Metoden ble utviklet av Arpad Elo (1903–1992) og ble tatt i bruk av US Chess Federation (USCF) i 1960. Elos system (med senere modifikasjoner) ble tatt i bruk av FIDE i 1970 og er senere også blitt tatt i bruk av blant annet nasjonale sjakkforbund (herunder Norges Sjakkforbund) og internettsjakk-servere (herunder ICC, FICS, Playchess, etc.). Ratinger fra forskjellige organisasjoner er ikke direkte sammenliknbare, og det bør derfor spesifiseres hvilken organisasjon som har beregnet ratingen. Elo-rating beregnet av FIDE bør derfor omtales som «FIDE-rating».
De fleste organisasjonene har kalibrert ratingsystemene slik at en nybegynner kan ha en Elo-rating på om lag 500, og en noe øvet spiller kan ha en Elo-rating på om lag 1000. En aktiv klubbspiller kan ha en FIDE-rating på om lag 1500, og gode klubbspillere kan ha en FIDE-rating på om lag 2000. Spillere med over 2500 i FIDE-rating er blant de 1000 beste spillerne i verden. Den ypperste verdenseliten har om lag 2800 i FIDE-rating. Den høyeste FIDE-ratingen som er oppnådd er 2882, som Magnus Carlsen hadde på listen for februar 2013. Spillerne som har toppet FIDEs ratingliste siden 1970 er Bobby Fischer, Anatolij Karpov, Garri Kasparov, Vladimir Kramnik, Veselin Topalov, Viswanathan Anand og Magnus Carlsen.
== Historie ==
=== Opprinnelse ===
Sjakk oppstod i Asia en gang før år 600. Tidlige varianter av sjakk er det kinesiske xiangqi, det indiske chaturanga og det persiske chatrang. Det er imidlertid usikkert hvilken variant som er eldst.
Det indisk-persiske chaturanga-chatrang ble spilt på et kvadratisk brett med 8 x 8 felt. Hver spiller har 16 brikker: 8 offiserer og 8 fotsoldatene. Offiserene består av en «sjah» (konge), en «frazen» (general), to «pil» (elefanter), to «asp» (hester) og to «rox» (stridsvogner). Det kinesiske xiangqi spilles på et brett med et nett av 9 x 10 linjer. De to sidene, nord og sør, er adskilt av en «elv». På hver side er det et fort som består av 3 x 3 punkter.
Hver hær består av 16 brikker, 11 offiserer og 5 soldater, oftest utformet som sirkulære brikker av tre med et skrevet symbol på. Det er rimelig å tenke seg at xiangqi kan ha utviklet seg til et spill med et enklere brett og med figurative brikker, slik som chaturanga-chatrang. Det er til sammenlikning vanskeligere å se for seg at chaturanga-chatrang kan ha utviklet seg til et spill med et mer komplekst brett og med enklere ikke-figurative brikker, slik som xiangqi. Dette trekker isolert sett i retning av at xiangqi er eldre enn chaturanga-chatrang.Ifølge persisk tradisjon ble chatrang innført til Persia av en ambassadør fra «Hind». Dette er tolket som at sjakk kom til Persia fra dagens Pakistan eller India. Indisk tradisjon sier også at sjakk oppstod i India. Etter kinesisk tradisjon er imidlertid xiangqi et kinesisk spill. Tradisjonen trekker dermed i retning av at sjakkens forløper enten kan ha oppstått i India eller i Kina.De eldste tekstene som omtaler sjakk, er alle persiske. Den eldste er «Wizârîshn î chatrang ud nîhishn î nêw-ardakhshîr», som ble skrevet rundt år 600. I denne teksten blir legenden om at sjakk kom til Persia via en ambassadør fra Hind fortalt. Flere andre tekster fra 600-tallet omtaler sjakk og viser at spillet var velkjent i Persia på 600-tallet. Den eldste kjente referansen til sjakk i indisk litteratur er først fra år 850. Den eldste sikre referansen i kinesisk litteratur er i «Xuanguai lu», skrevet av Niu Sengru i første halvdel av 800-tallet. Den eldste skriftlige kildene trekker i retning av at sjakk har oppstått i Persia.Det er gjort en rekke arkeologiske funn av sjakkbrikker fra 700- og 800-tallet i Persia. Til sammenlikning er det ingen funn av antikke sjakkbrikker i India eller Kina. Det er imidlertid ofte vanskelig å avgjøre hva som er en sjakkbrikke og hva som er en liten figur uten tilknytning til sjakk. Det finnes derfor en rekke enkeltfunn av mindre figurer hvor det er omstridt om figurene er sjakkbrikker eller ikke. Det arkeologiske materialet trekker likevel i retning av at sjakk har oppstått i Persia.Etymologisk stammer det persiske ordet «chatrang» fra sanskrit «chaturanga». Dette kan trekke i retning av at sjakk er fra India. En rekke andre sjakkuttrykk er imidlertid av persisk opphav, bl.a. «shah mat» (sjakk matt) og «rokh» («rook» – tårn på engelsk).Arkeologiske funn og de eldste skriftlige kildene trekker i retning av at sjakk har et persisk opphav, tradisjon og språkstudier trekker i retning av at sjakk er av indisk opphav, mens spillenes struktur trekker i retning av at sjakk er av kinesisk opphav. Noen klar konklusjon på hvor sjakk har oppstått, er derfor vanskelig å gi, men spillet har etter all sannsynlighet oppstått et sted i Asia før år 600.
=== Shatranj ===
I årene før 650 erobret de muslimske araberne Perserriket. Araberne fikk på denne måten kjennskap til chatrang. Siden arabisk mangler tsj-lyden, ble spillets navn endret til «shatranj». Det er antatt at araberne ikke gjorde vesentlige endringer i spillereglene, men brikkenes form ble endret i abstrakt retning for å oppfylle bildeforbudet i islam.
Shatranj spilles på et enfarget brett med 8 x 8 ruter. Hver spiller har 16 brikker, vanligvis grønne og røde: en «sjah» (konge), en «firzan» (rådgiver), to «fil» (elefant), to «faras» (hester), to «rukh» (stridsvogner) og åtte «baidaq» (soldater). Utgangsstillingen er som i moderne sjakk, med unntak av at kongen og rådgiveren hadde byttet plass slik at kongene sto på henholdsvis d1 og d8, mens rådgiverne sto på e1 og e8. Trekkene til «sjah», «faras» og «rukh» tilsvarer trekkene til kongen, springeren og tårnet i moderne sjakk, med det unntaket at rokade ikke var tillatt. Trekkene til «baidaq» tilsvarer også trekkene til bonden i moderne sjakk, med unntak av at den ikke kunne gå to felt frem som første trekk, den kunne ikke slå «en passant» og den kunne bare forvandles til en «firzan» når den nådde den andre siden av brettet. «Firzan» kunne gå ett felt diagonalt i alle retninger, mens en «fil» kun kunne hoppe to felt diagonalt i alle retninger.
Shatranj kan vinnes på tre måter. For det første ved å sette sjahen «shah mat». «Shah mat» er persisk og betyr «kongen er overrumplet/beseiret» (ofte misforstått som «kongen er død»), derav «sjakk matt». For det andre ble det regnet som seier dersom sjahen ble satt patt (dette er remis i moderne sjakk). Til slutt ble det også regnet som seier dersom en spiller klarte å slå ut hele hæren til motstanderens sjah.
=== Sjakken kommer til Europa ===
Shatranj ble spredt med de arabisk-muslimske erobringene i Nord-Afrika og nådde Europa etter at araberne krysset Gibraltarstredet i 711. På 800- og 900-tallet ble sjakk spredt nordover i Spania. Sjakken nådde også Europa via det muslimskkontrollerte Sicilia. Sjakk spredte seg videre nordover i Europa fra Spania og Italia og nevnes på Island i 1230.Den eldste kjente omtalen av sjakk i det kristne Europa er i det latinske diktet «Versus de scachis» fra om lag år 990. Det er antatt at teksten er av italiensk opprinnelse. I diktet nevnes et brett bestående av ruter i to farger og at en dronning står ved siden av konge. Med unntak av det tofargede spillebrettet og at «rådgiveren» (firzan) ble erstattet av dronningen, ble de muslimske spillereglene fra shantranj beholdt i europeisk middelaldersjakk.
=== Moderne sjakk oppstår ===
På slutten 1400-tallet gjennomgikk sjakkspillet større endringer. Dronningen gikk fra å være en svak brikke som kun kunne flyttes felt diagonalt, til å bli sjakkspillets sterkeste brikke som kunne flyttes ubegrenset både horisontalt, vertikalt og diagonalt. Løperen gikk fra å være en brikke som kun kunne hoppe to felt diagonalt, til å bli en brikke som kunne flytte i begge diagonalenes hele lengde.
Disse endringene forandret sjakkspillets karakter. Åpningsteori ble langt viktigere, siden dronningen og løperen med sin nye slagkraft, kunne vinne materiell eller true matt i løpet av få trekk. Samtidig ble sluttspillteori langt viktigere, siden en bonde nå kunne bli forvandlet til en dronning. Det er antatt at de reformerte spillereglene har sin opprinnelse i Valencia, og det eldste sjakkpartiet med de moderne spillereglene som er bevart finnes i det katalanske manuskriptet Scachs d'amor, som antas å være fra om lag 1475.Bøker om teorien bak hvordan sjakk bør spilles, begynte å dukke opp i det 15. århundre. Repetición de Amores y Arte de Ajedrez (Repetisjon av kjærligheten til og kunsten å spille sjakk) av den spanske geistlige Luis Ramirez de Lucena ble utgitt i Salamanca i 1497. Lucena og senere mestere som portugiseren Pedro Damiano, italienerne Giovanni Leonardo Di Bona, Giulio Cesare Polerio og Gioachino Greco, og den spanske biskopen Ruy López de Segura utviklet elementer av åpninger og begynte å analysere enkle sluttspill.
I det 18. århundre flyttet sentrum av det europeiske sjakkliv fra de søreuropeiske landene til Frankrike. De to viktigste franske mestere var François-André Danican Philidor, musiker av yrke, som oppdaget viktigheten av bønder for sjakkstrategi, og senere Louis-Charles Mahé de La Bourdonnais, som vant en rekke kamper mot den irske mesteren Alexander McDonnell i 1834. Sentre for sjakkaktivitet i denne perioden var kaffehus i store europeiske byer som Café de la Régence i Paris og Simpson's Divan i London.Utover 1800-tallet utviklet organisert sjakk seg raskt. Mange sjakklubber, sjakkbøker og sjakktidsskrifter dukket opp. Det var brevkamper mellom byer, for eksempel spilte London Chess Club mot Edinburgh Chess Club i 1824. Sjakkproblemer ble en vanlig del av avisene i det 19. århundre og Bernhard Horwitz, Josef Kling og Samuel Loyd komponerte noen av de mest innflytelsesrike problemene. I 1843 publiserte von der Lasa og Bilguer sin Handbuch des Schachspiels (Sjakkhåndbok), den første omfattende manual for sjakkteori.
=== Fremveksten av konkurransesjakk ===
Den første moderne sjakkturneringen ble arrangert av Howard Staunton, en ledende engelsk sjakkspiller, og ble avholdt i London i 1851. Den ble vunnet av den relativt ukjente tyskeren Adolf Anderssen, som ble hyllet som den ledende sjakkmesteren og hans strålende, energisk angripende stil ble typisk for tiden, selv om den senere skulle bli regnet som strategisk grunn.Dypere innsikt i sjakkens natur kom med to yngre spillere. Amerikaneren Paul Morphy, et ekstraordinært sjakkvidunderbarn, vant mot alle viktige konkurrenter (bortsett fra Howard Staunton, som nektet å spille), inkludert Anderssen, i løpet av sin korte sjakk-karriere mellom 1857 og 1863. Morphys suksess stammet fra en kombinasjon av strålende angrep og velfundert strategi. Han visste intuitivt hvordan angrep skulle forberedes. Wilhelm Steinitz fra Praha beskrev senere hvordan svakheter i egen posisjon skulle unngås, og hvordan opprette og utnytte slike svakheter i motstanderens stilling. Steinitz' vitenskapelige tilnærming og posisjonelle forståelse revolusjonerte spillet. Steinitz var den første til å bryte en posisjon ned i sine enkelte komponenter.
Før Steinitz utviklet spillerne dronningen tidlig, og fikk dermed ikke helt utviklet de andre brikkene, og kjørte gjerne et raskt angrep på motstanderens konge, som enten lyktes eller mislyktes. Forsvarsspillet var dårlig og spillere dannet ikke noen dyp plan. I tillegg til sine teoretiske prestasjoner, grunnla Steinitz en viktig tradisjon; hans triumf over den ledende tyske mesteren Johannes Zukertort i 1886 regnes som det første offisielle verdensmesterskapet i sjakk. Steinitz ble detronisert i 1894 av en mye yngre spiller, den tyske matematikeren Emanuel Lasker, som beholdt tittelen i 27 år, lengst av alle verdensmestere.
Mot slutten av det 19. århundre vokste antall årlige mesterturneringer og -matcher raskt. Noen kilder oppgir at tittelen Stormester i sjakk første gang formelt ble delt ut av Tsar Nikolaj II av Russland til Lasker, Capablanca, Alekhin, Tarrasch og Marshall, men dette er omdiskutert. Tradisjonen med å tildele slike titler ble videreført av World Chess Federation (FIDE), grunnlagt i 1924 i Paris. I 1927 ble kvinnenes World Chess Championship etablert. Den første til å holde tittelen var tsjekkisk-britiske Vera Menchik.Det trengtes et vidunderbarn fra Cuba, José Raúl Capablanca (Verdensmester 1921-1927), som elsket enkle posisjoner og sluttspill, for å avslutte den tyskspråklige dominansen i sjakk. Han var ubeseiret i turneringsspill i åtte år, fram til 1924. Hans etterfølger var russisk-franske Aleksandr Alekhin, en sterk angrepsspiller som døde som verdensmester i 1946. Han tapte i en kort periode tittelen til den nederlandske spilleren Max Euwe i 1935, og gjenvant den to år senere.
Mellom verdenskrigene ble sjakk revolusjonert av en ny teoretisk skole, den såkalte hypermodernistiske skole, frontet av spillere som Aron Nimzowitsch og Richard Réti. De tok til orde for å kontrollere midten av brettet med fjerne brikker heller enn med bønder, noe som inviterte motstandere til å okkupere sentrum med bønder som så blir gjenstand for angrep.
=== Etter 1945 ===
Etter at Aleksandr Alekhin døde som regjerende verdensmester i 1946, tok det internasjonale sjakkforbundet FIDE over ansvaret for verdensmestertittelen. FIDE arrangerte i 1948 en eliteturnering med verdens antatt beste spillere. Vinneren av 1948-turneringen, russiske Mikhail Botvinnik, ble utropt til verdensmester. Dette innledet en epoke med sovjetisk dominans i sjakkverdenen. Frem til Sovjetunionens oppløsning var det bare én ikke-sovjetisk mester, amerikanske Bobby Fischer (mester 1972–1975).
Før FIDE overtok ansvaret for å arrangere verdensmesterskapet, hadde den regjerende mesteren privilegiet å kunne bestemme hvem han ville møte til tittelkamp. FIDE satte opp et nytt system av kvalifiserende turneringer og kamper. Utfordreren ble fra nå av utpekt gjennom soneturneringer, intersoneturneringer og kandidatturneringen. Vinneren av kandidatturneringen (senere ble den omorganisert til en cup av kandidatmatcher) ble den nye utfordreren. Utfordreren skulle deretter spille mot den regjerende mester om tittelen. En mester beseiret i en kamp hadde rett til å spille en omkamp ett år senere. Dette systemet gikk over en tre-års syklus. Botvinnik beholdt tittelen i VM-matcher i 1951 og 1954. I 1957 mistet han tittelen til Vasilij Smyslov, men gjenvant tittelen i en omkamp i 1958. I 1960 tapte han tittelen til Mikhail Tal, men Botvinnik gjenvant tittelen i en omkamp i 1961.
Etter 1961-matchen avskaffet FIDE den tapende mesters rett til omkamp. Den neste mester, Tigran Petrosian, en spiller kjent for sine defensive og posisjonelle ferdigheter, holdt tittelen i to sykluser, 1963–1969. Han ble etterfulgt av Boris Spasskij, 1969–1972. Mot slutten av 1960-årene og tidlig i 1970-årene utfordret amerikaneren Bobby Fischer det sovjetiske hegemoniet. Han var overlegen i kandidatmatchene og ble dermed den første ikke-sovjetiske utfordreren siden andre verdenskrig. I 1972 beseiret han Spasskij i den såkalte «Match of the Century» i Reykjavík på Island. Etter dette trakk Fischer seg tilbake fra konkurransesjakk, og nektet i 1975 å forsvare tittelen mot den sovjetiske utfordreren Anatolij Karpov. Karpov ble dermed utropt til ny verdensmester uten kamp.
Karpov forsvarte sin tittel to ganger, og dominerte i 1970-årene og tidlig i 1980-årene med en rekke sterke turneringsseire. I 1984 ble han utfordret av Garri Kasparov. Etter reglene ville matchen bli vunnet av førstemann med seks seire. Matchen ble avbrutt etter 48 partier av hensyn til spillernes helse. Da var stillingen 5–3 til Karpov, men Kasparov hadde vunnet de to siste partiene. Karpov og Kasparov møttes til en ny match i 1985; denne gangen var matchen begrenset til maksimalt 24 partier, men regjerende mester ville beholde tittelen ved stillingen 12–12. Denne gangen vant Kasparov med 13–11 og ble ny verdensmester. Kasparov og Karpov møttes til flere VM-matcher fram til 1990, men Karpov klarte aldri å vinne tilbake tittelen.
I 1993 brøt Kasparov med FIDE og dannet et konkurrerende Professional Chess Association (PCA). Fra da av og til 2006 var det to konkurrerende verdensmestere. PCA-mesteren ble kåret i en VM-match mellom to spillere over mange partier, derfor også omtalt som «klassisk mester», mens FIDE-mesteren ble kåret i en turnering med mange spillere. Kasparov var PCA-verdensmester fram til 2000 da han tapte mot Vladimir Kramnik. FIDE-verdensmestere fra 1993 var Karpov, Aleksandr Khalifman, Viswanathan Anand, Ruslan Ponomarjov, Rustam Kasimdzjanov og Veselin Topalov. I 2006 ble det spilt en gjenforeningsmatch mellom den klassiske mesteren Kramnik og FIDE-mesteren Topalov. Denne matchen vant Kramnik, og han ble dermed den første ubestridte verdensmester i sjakk siden Kasparov i 1993. Kramnik mistet sin tittel i VM-turneringen i Mexico i 2007. Turneringsvinneren var Anand, som da ble ny verdensmester. Anand forsvarte siden tittelen sin i matcher mot Kramnik, Topalov og Boris Gelfand. I november 2013 ble Magnus Carlsen ny verdensmester etter å ha slått Anand i en VM-match i Chennai i India.
Det lengste VM-sjakkpartiet i historien mellom Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij endte med seier til Mangnus Carlsen etter 134 trekk i den sjette VM-matchen i Dubai 2021.
== Kunst og kultur ==
Sjakk ble en inspirasjonskilde for europeiske kunstnere så snart spillet kom fra den arabiske verden til Europa i middelalderen. De tidligste kunstverk sentrert rundt spillet er miniatyrer i manuskripter, samt dikt, som ofte ble skrevet med det formål å beskrive spillereglene. Enkelte sett med sjakkbrikker er i seg selv kunstverk. Et fremragende eksempel er Lewisbrikkene som ble funne på Lewis i Hebridene i første halvdelen av 1800-tallet. Forskere mener at brikkene mest sannsynlig er laget i Norge en gang i perioden 1150-1200.
=== Billedkunst ===
Sjakk har vært brukt som motiv i vestens billedkunst fra middelalderen og frem til i dag, og en rekke kunstnere har brukt sjakk som et motiv i sine bilder, bl.a. Lucas van Leyden (1489–1533), Paris Bordone (1500–1571), Giulio Campi (1500–1572), Sofonisba Anguissola (1532–1625), Cornelis de Man (1621–1706), Johann Heinrich Wilhelm Tischbein (1751–1828), Johann Erdmann Hummel (1769–1852), Honoré Daumier (1808–1879), Jean-Léon Gérôme (1824–1904), Thomas Eakins (1844–1916), John Singer Sargent (1856–1927), Henri Matisse (1869–1954), Béla Kádár (1877–1956), Paul Klee (1879–1940), Georges Braque (1882–1963), Juan Gris (1887–1927), Marcel Duchamp (1887–1968), Salvador Dalí (1904–1989), Andy Warhol (1928–1987) og Ilija Penušliski (1947–).I en særstilling står den den franske kunstneren Marcel Duchamp (1887–1968). Duchamp, som blir ansett for å være en av 1900-tallets viktigste kunstnere, brukte ikke bare sjakk som et motiv i kunsten sin, men han var selv en meget dyktig sjakkspiller. Fra 1923 hadde hans hovedinteresse gått fra å være kunst til å bli sjakk. Duchamp ble en av Frankrikes beste sjakkspillere og deltok bl.a. i sjakkolympiadene i 1928–1933.
=== Litteratur ===
Flere bøker bruker sjakk som en viktig del av historien. Blant dem er det to som utmerker seg ved å sette spillet i sentrum av handlingen: Sjakknovelle av Stefan Zweig og Forsvaret av Vladimir Nabokov.
I Zweigs Sjakknovelle er handlingen lagt til en luksusdamper hvor blant annet verdensmester i sjakk, befinner seg. Han er på vei til Argentina hvor han skal spille for kjempehonorarer. Verdensmesteren og en mystisk østerriksk flyktning, som har tilegnet seg sjakkteori under fangenskap hos Hitlers gestapister, møtes til kamp ved sjakkbrettet. I Nabokovs Forsvaret møter vi Luzhin, en gutt som fatter interesse for sjakk. Han blir raskt en meget sterk spiller og blir oppslukt av spillet. Gradvis svekkes hans mentale helse og han går mot et mentalt sammenbrudd.
Barnebokklassikeren Gjennom speilet (Through the Looking-Glass, 1871) av Lewis Carroll er en oppfølger av Alice i Eventyrland (1865). Den første av bøkene inneholder flere referanser til spillkort, mens personene i Gjennom speilet presenteres som sjakkbrikker.
=== Musikk ===
«Checkmate» er en ballett i én akt av komponisten Arthur Bliss og koreografen Ninette de Valois. Balletten ble første gang fremført den 15. juni 1937 på Théâtre des Champs-Élysées i Paris. Balletten handler om en galant rød springer, trofast til sin konge, som blir forført og ødelagt av den hensynsløse svarte dronningen i denne allegoriske historien om et parti sjakk mellom kjærlighet og død. Etterlatt forsvarsløs, er den røde kongen et enkelt bytte for den nådeløse svarte dronningen.
Sjakk er gjennomgangstemaet i den svensk/britiske musikalen «Chess» fra 1986 skapt av Tim Rice, Björn Ulvaeus og Benny Andersson. Handlingen er inspirert av verdensmesterskapet i sjakk i 1972, da Bobby Fischer fra USA spilte mot Boris Spasskij fra Sovjetunionen og de senere VM-matchene mellom Viktor Kortsjnoj, som hadde hoppet av fra Sovjetunionen og flyttet til vesten, og Anatolij Karpov som var lojal og bodde i Sovjetunionen.
=== Film ===
Sjakk har vært behandlet i film siden Vsevolod Pudovkins Sjakkfeber, en stumfilmkomedie som ble tatt opp i forbindelse med en større sjakkturnering i Moskva i 1925. Sjakk har senere blitt brukt i en rekke filmer. Av de mer fremtredende er Casablanca (1942), Ingmar Bergmans Det syvende innseglet (1957), Schachnovelle (1960) basert på Zweigs bok Sjakknovelle, James Bond-filmen From Russia with Love (1963), Searching for Bobby Fischer (1993),The Luzhin Defence (2000) basert på Nabokovs bok Forsvaret og Harry Potter og de vises stein (2001). Disneyfilmen Alice i Eventyrland (1951) baserer seg på Lewis Carrolls barnebøker Alice i Eventyrland og Gjennom speilet; flere av figurene i filmen fremstilles i form av sjakkbrikker.
== Blindsjakk ==
Blindsjakk er en form for sjakk der trekkene gjøres uten at spillerne kan se brettet eller brikkene, og uten at de har annen form for fysisk kontakt med dem. Trekkene kommuniseres ved hjelp av sjakknotasjon.
Blindsjakk er kjent fra tidlig i sjakkens historie, det første partiet ble muligens spilt av Sa'id bin Jubair (665–714) i Midtøsten. Blindsjakk er blitt brukt for å jevne ut nivåforskjellen mellom en sterk og en svak spiller, eller rett og slett for å vise hvor dyktig man er. Den franske mesteren Philidor kunne spille opptil tre partier samtidig. I 1858 gav Paul Morphy simultanoppvisning i blindsjakk mot de åtte sterkeste spillerne i Paris. Han vant seks partier, og spilte to remiser. Uoffisiell verdensrekord i simultanblindsjakk innehas i dag av Marc Lang, som i 2011 spilte simultant mot 46 spillere. Han slo da den tidligere rekorden til Miguel Najdorf som i 1947 spilte mot 45 spillere.Det blir arrangert flere blindsjakkturneringer årlig. Den mest kjente har vært Amber-turneringen som ble arrangert (med blindsjakk) fra 1993 til 2011. Turneringen tiltrakk seg verdenseliten, og blindsjakkdelen (turneringen besto av både blindsjakk og hurtigsjakk) er blitt vunnet av blant andre Viswanathan Anand, Levon Aronjan, Magnus Carlsen, Aleksandr Grisjtsjuk, Vladimir Kramnik, Aleksandr Morozevitsj og Veselin Topalov.
== Fjernsjakk ==
Fjernsjakk er sjakk som blir spilt over avstand med ulike former for kommunikasjon. Dette har tradisjonelt skjedd som postsjakk, hvor trekkene sendes med brev eller postkort. De siste årene er det blitt vanligere å formidle trekk ved bruk av e-post eller egne fjernsjakkservere på internett. Fjernsjakkpartier kan ofte ta lang tid. Selv om det spilles med begrenset betenkningstid (typisk 30 dager på 10 trekk, postgang ikke medregnet), må man regne med at det kan gå 1–2 år før et parti er ferdigspilt.
Fjernsjakk står i motsetning til vanlig sjakk, også kalt «brettsjakk» eller «nærsjakk», der spillerne sitter ved et sjakkbrett samtidig. Det blir også regnet som nærsjakk dersom spillerne ikke sitter på samme sted, men der trekkene blir overført fortløpende, slik at partiet blir avviklet innenfor vanlige rammer for betenkningstid i nærsjakk.
Fjernsjakk som konkurranseform er internasjonalt organisert av International Correspondence Chess Federation (ICCF) og i Norge av Norges Fjernsjakkforbund.
== Problemsjakk ==
Problemsjakk (også kalt sjakkomposisjon) er kunsten å lage eller skape «sjakkproblem» (også kalt «sjakkomposisjoner»). Sjakkproblem er en type sjakkoppgaver som
er konstruert, dvs. har ikke oppstått i et faktisk sjakkparti
har et bestemt mål, for eksempel at hvit skal sette matt i et bestemt antall trekk
viser økonomi i konstruksjonen, dvs. at det ikke brukes flere eller sterkere brikker enn det som trengs for å sikre én og bare én løsning
har en estetisk verdi.En person som skaper slike problemer er kjent som «problemforfatter» eller «sjakkomponist».
Noen mye brukte kategorier av sjakkproblem er:
To-trekker, hvit trekker og setter sjakk matt i to trekk.
Tre-trekker, hvit trekker og setter sjakk matt i tre trekk.
Fler-trekker, hvit trekker og setter sjakk matt i fire eller flere trekk.
Sluttspillstudie, hvit trekker og vinner eller hvit trekker og holder remis.
Hjelpematt, svart trekker og hjelper hvit med å sette sjakk matt.
Selvmatt, hvit trekker og tvinger svart til å sette sjakk matt.Sjakkomposisjon som konkurranseform organiseres av World Federation for Chess Composition (WFCC). Det konkurreres i både problemkomposisjon og i problemløsing. I problemkomposisjon skal deltakerne lage problemoppgaver som er jury skal vurdere ut fra bestemte kriterier, mens i problemløsing skal deltakerne løse problemoppgaver innen en gitt tidsfrist.
== Sjakk og data ==
=== Sjakkmotor ===
Ideen om å skape en sjakkspillende maskin kan dateres til omkring 1769 da den sjakkspillende robot «Tyrkeren» gjorde suksess. «Tyrkeren» ble senere avslørt som en bløff, og det var først med utviklingen av digitale datamaskiner fra 1950-årene at vellykkede sjakkspillende dataprogram, en «sjakkmotor», ble konstruert.
Sjakk er velegnet for programmering fordi problemet er skarpt definert, både når det gjelder lovlige trekk og det endelige målet (sjakk matt). Problemet er å utvikle algoritmer som kan evaluere stillinger og velge det beste trekket i enhver situasjon. Dette er utfordrende fordi antall mulige stillinger er svært høyt. I midtspillet har en sjakkspiller typisk 30–40 lovlige trekk å velge mellom, men det kan være så få som null (ved sjakk matt eller patt) og det kan være så mange som 218.
Antall mulige stillinger og partier blir derfor svært høyt. Det er beregnet at antall lovlige stillinger i sjakk er mellom 1043 og 1047 (en påvisbar øvre grense).De første sjakkmotorene var svake, og det var først i 1996 at et sjakkprogram, IBMs Deep Blue, klarte å slå en regjerende verdensmester (Garri Kasparov) i et parti med lang betenkningstid. I 1997 ble Deep Blue også det første sjakkprogram som klarte å slå en regjerende verdensmester i en match over flere partier. I dag er de beste sjakkmotorene, som Houdini, Rybka, Critter, Stockfish og Komodo, vesentlig sterkere enn de sterkeste menneskelige sjakkspillerne.
=== Spill over internett ===
En internett-sjakkserver (ICS) er en ekstern server som gir mulighet til å spille, diskutere og vise sjakk over internett. Begrepet refererer spesielt til anlegg for tilkobling av spillerne gjennom en rekke av grafiske brukergrensesnitt (GUI) plassert på hver enkelt brukers datamaskin. Det finnes også rent web-baserte sjakkservere hvor brukerne ikke trenger GUI.
Det finnes i dag en rekke sjakkservere. Noen av de mest kjente er Internet Chess Club (ICC), Free Internet Chess Server (FICS) og Playchess.
== Sjakk: idrett, sport eller spill? ==
Skal sjakk regnes som idrett eller sport, eller er det et brettspill som ikke faller inn under begrepene «idrett» eller «sport»? Dette er en diskusjon som kommer opp med jevne mellomrom. I Norge har diskusjonen særlig vært knyttet til om Magnus Carlsen kan få idrettspriser eller ikke for sine prestasjoner innen sjakk.Idrett er et særnordisk begrep, opprinnelig sammensatt av begrepene «ið» og «þrôtt». Førsteleddet «ið» betyr syssel eller gjerning og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet gidde (orke). Andreleddet «þrôtt» betyr kraft eller utholdenhet og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet trøtt (trett, sliten). Det gammelnorske «îþrôtt» ble brukt om både åndelige og legemlige ferdigheter. Ett eksempel er Orknøyjarlen Ragnvald Kale Kolsson (1100-1158) som i en av sine lausavísur, ramser opp ni idretter han behersker. Det første han nevner er at han kan spille «tafl» (Tafl emk ǫrr at efla/íþróttir kannk níu). Tafl er brettspill som enten kan være hnefatafl eller sjakk. De andre idrettene han nevner er runeskrift, lesing og/eller skriving, smedkunst, skiløping, skyting, roing, harpespill og diktning.
Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer dermed også ferdigheter som legger mer vekt på mentale egenskaper enn på de rent fysiske. Brettspill, som sjakk, faller dermed inn under det norrøne idrettsbegrepet.
Idrettsbegrepet er senere blitt snevret inn til i all hovedsak å legge vekt på fysiske kroppsøvinger.
I moderne språkbruk legges det derfor gjerne til grunn at det må være et minimum av fysiske kroppsøvinger før en aktivitet kan defineres som idrett. Dette hindrer likevel ikke at enkelte aktiviteter blir definert som idrett selv om aktivitetene inneholder minimalt med ytre observerbare bevegelser, for eksempel enkelte disipliner innen skytesport. Sjakk, med unntak for lynsjakk, inneholder lite fysisk aktivitet i form av ytre observerbare bevegelser. Mange vil derfor mene at sjakk ikke faller inn under det moderne idrettsbegrepet.
Sport er et låneord fra engelsk, og betyr opprinnelig spill eller fornøyelse. Sport er en forkortelse av «disport» som igjen kommer fra gammelfransk «desporter». Dette begrepet betyr egentlig bære bort og er beslektet med det moderne deportere. Sport betyr dermed opprinnelig det som får en bort fra arbeidet, altså fritidsbeskjeftigelse eller adspredelse. I sport legges det stor vekt på konkurranseelementet, jf. uttrykket «å la det gå sport i noe». Konkurransesjakk vil dermed naturlig falle inn under begrepet «sport».
Den internasjonale olympiske komité (IOC) skiller mellom «official sports» (olympiske idretter) og «recognised sports» (anerkjente idretter). I IOC har sjakk hatt status som «recognised sport» siden 1999. Dette er samme status som bl.a. motorsport, cricket, sportsdans, karate, orientering og sportsklatring. Den andre tankesporten som har status som «recognised sport» er bridge.
Nasjonale sjakkforbund er medlemmer av nasjonale idrettsforbund (nasjonale olympiske komiteer) i 105 land.
og sjakkspillere har blitt kåret til «årets sportsutøver» av sportsjournalister i en rekke land. Dette gjelder blant annet Garri Kasparov i Sovjetunionen i 1989 og 1990 (begge gangene foran langrennsløperen Jelena Välbe),
Viswanathan Anand i India i 2003 og 2007,
Veselin Topalov i Bulgaria i 2005
og Magnus Carlsen i Norge i 2013.
Sjakk regnes dermed utvilsomt som «sport» i en lang rekke land.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Falk,Hjalmar og Alf Torp (1991 (1903-1906)). Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. ISBN 8290520166.
Grooten, Herman (2010). Chess Strategy for Club Players (engelsk). Alkmaar: New In Chess. ISBN 978-90-5691-268-0.
Heisman, Dan (2007). Back to Basics: Tactics (engelsk). Milford: Russell Enterprises. ISBN 978-1-888690-33-0.
Shenk, David (2006). The Immortal Game. A History of Chess (engelsk). New York: Anchor Books. ISBN 978-1-4000-3408-6.
Watson, John (2006). Mastering the Chess Openings (engelsk). 1. London: Gambit Publications Ltd. ISBN 978-1-904600-60-2.
== Eksterne lenker ==
«ChessBase Online Database» (engelsk). ChessBase. Arkivert fra originalen 28. februar 2009. Besøkt 2. oktober 2011.
«System of Signs» (engelsk). Chess Informant (Šahovski Informator). Arkivert fra originalen 3. september 2011. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Advanced players search» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE - World Chess Federation» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - B 0.0. Introduction» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - B 1.0. Requirements for the titles designated in 0.31» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - C.08 Time Control» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - D.IX. World Championship for Rapid Chess» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - D.XI. Regulations for the World Blitz Championship 2012» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - E.I FIDE Laws of Chess» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011.
«FIDE Handbook - E.I FIDE Laws of Chess - Appendices» (engelsk). FIDE. Besøkt 2. oktober 2011. Digitale lærebøker
Agdestein, Simen (1997). Simens sjakkbok. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-25146-0.
Whyld, Ken (1995). Sjakk for begynnere. Oslo: Schibsted. ISBN 82-516-1551-8. Forbund
FIDE – World Chess Federation
ECU – European Chess Union
Nordic Chess Federation Arkivert 17. oktober 2011 hos Wayback Machine.
NSF – Norges sjakkforbund
NFSF - Norges FjernsjakkforbundRating
FIDE Top 100 Players
Live Chess Ratings
Norges Sjakkforbunds Elo-rating Arkivert 16. oktober 2011 hos Wayback Machine.
Narvik Sjakklubbs norske Elo-database
Norsk liveratingSjakknyheter på norsk
Bergens Schakklub – Sjakknyheter
Nettavisen SjakkSjakknyheter på engelsk
ChessBase News
Chessdom
Chessvibes
The Week in Chess
WhyChessPartidatabaser
Chessgames
ChessBase Online Database
NorBaseSjakkhistorie
Bøckman, Knut (1996). Kongenes spill - og spillets konger. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22744-8.
Chess Notes av Edward Winter
History of Chess: Chesspage of Jean-Louis Cazaux
Sjakkhistorisk forum
Carolus ChessSjakkprogrammering
The Chess Programming Wiki Arkivert 13. november 2010 hos Wayback Machine. | Finalen i Verdensmesterskapet i sjakk i 1972 ble spilt mellom utfordreren Bobby Fischer og regjerende mester Boris Spasskij i Laugardalshöll, Reykjavík, Island. Fischer vant kampen 12½-8½. | 196,874 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Golden_goal | 2023-02-04 | Golden goal | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Fotballregler', 'Kategori:Konkurranse', 'Kategori:Sportsterminologi'] | For tv-serien ved samme navn se: Golden Goal (TV-serie)Golden goal kan på norsk oversettes med første målet vinner. Metoden har blitt brukt til å avgjøre cup-kamper i fotball der stillingen er uavgjort etter ordinær spilletid (90 minutter). Golden goal er det offisielle begrepet i fotball for det som kalles sudden death i enkelte andre idretter.
Dersom stillingen er uavgjort etter ordinær tid (90 minutter) i en cup-kamp, og det ikke spilles omkamp, spilles det ekstraomganger – maksimalt 2 ekstraomganger a 15 minutter hver. Hvis det spilles etter golden goal-regelen, vinner det laget som scorer først i ekstraomgangene. Ved scoring blåses kampen av umiddelbart. Blir det ikke scoringer i ekstraomgangene, avgjøres kampen på straffesparkkonkurranse, på samme måte som i en kamp der det ikke spilles etter golden goal-regelen.
Silver goal betyr at det laget som eventuelt leder etter første ekstraomgang, vinner kampen. Kampen stoppes altså ikke umiddelbart ved scoring i ekstraomgangene, en hver påbegynt ekstraomgang fortsetter til den er ferdigspilt etter 15 minutter. Denne regelen gir et lag muligheten til å utligne hvis det får mål mot seg i ekstraomgangene. (Sagt på en annen måte: Forskjellen mellom Silver goal og de opprinnelige reglene er således bare at ekstraomgang nummer 2 ikke blir gjennomført dersom et av lagene allerede leder når den første er ferdig.)
Regelen om golden goal ble introdusert av FIFA i 1993. Kamper ble avgjort etter golden goal blant annet i EM i fotball 1996 og 2000, og VM i fotball 1998 og 2002. Etter VM i 2002 introduserte UEFA silver goal-regelen. Denne regelen ble brukt under EM i fotball 2004.
Reglene om golden goal og silver goal ble innført for å få ned antallet straffesparkkonkurranser i mesterskap. Men bruken av golden goal og silver goal ble imidlertid lite populært. Mange lag spilte svært defensivt for å unngå å få mål mot seg i ekstraomgangene, og slik hadde reglene om golden goal og silver goal i praksis den motsatte virkningen av det som var hensikten med dem. Dessuten hersket det i blant en viss forvirring om kamper i ulike turneringer skulle avgjøres etter golden goal, silver goal eller vanlige regler om ekstraomganger og straffesparkkonkurranse.
I februar 2004 bestemte fotballens internasjonale lovkomité at reglene om golden goal og silver goal skulle fjernes fra fotballens regelverk etter EM i fotball 2004. Under VM i fotball 2006 bruktes ikke golden goal eller silver goal.
| For tv-serien ved samme navn se: Golden Goal (TV-serie)Golden goal kan på norsk oversettes med første målet vinner. Metoden har blitt brukt til å avgjøre cup-kamper i fotball der stillingen er uavgjort etter ordinær spilletid (90 minutter). Golden goal er det offisielle begrepet i fotball for det som kalles sudden death i enkelte andre idretter.
Dersom stillingen er uavgjort etter ordinær tid (90 minutter) i en cup-kamp, og det ikke spilles omkamp, spilles det ekstraomganger – maksimalt 2 ekstraomganger a 15 minutter hver. Hvis det spilles etter golden goal-regelen, vinner det laget som scorer først i ekstraomgangene. Ved scoring blåses kampen av umiddelbart. Blir det ikke scoringer i ekstraomgangene, avgjøres kampen på straffesparkkonkurranse, på samme måte som i en kamp der det ikke spilles etter golden goal-regelen.
Silver goal betyr at det laget som eventuelt leder etter første ekstraomgang, vinner kampen. Kampen stoppes altså ikke umiddelbart ved scoring i ekstraomgangene, en hver påbegynt ekstraomgang fortsetter til den er ferdigspilt etter 15 minutter. Denne regelen gir et lag muligheten til å utligne hvis det får mål mot seg i ekstraomgangene. (Sagt på en annen måte: Forskjellen mellom Silver goal og de opprinnelige reglene er således bare at ekstraomgang nummer 2 ikke blir gjennomført dersom et av lagene allerede leder når den første er ferdig.)
Regelen om golden goal ble introdusert av FIFA i 1993. Kamper ble avgjort etter golden goal blant annet i EM i fotball 1996 og 2000, og VM i fotball 1998 og 2002. Etter VM i 2002 introduserte UEFA silver goal-regelen. Denne regelen ble brukt under EM i fotball 2004.
Reglene om golden goal og silver goal ble innført for å få ned antallet straffesparkkonkurranser i mesterskap. Men bruken av golden goal og silver goal ble imidlertid lite populært. Mange lag spilte svært defensivt for å unngå å få mål mot seg i ekstraomgangene, og slik hadde reglene om golden goal og silver goal i praksis den motsatte virkningen av det som var hensikten med dem. Dessuten hersket det i blant en viss forvirring om kamper i ulike turneringer skulle avgjøres etter golden goal, silver goal eller vanlige regler om ekstraomganger og straffesparkkonkurranse.
I februar 2004 bestemte fotballens internasjonale lovkomité at reglene om golden goal og silver goal skulle fjernes fra fotballens regelverk etter EM i fotball 2004. Under VM i fotball 2006 bruktes ikke golden goal eller silver goal.
== Se også ==
Fotballkamp | GOAL! er en filmtrilogi om det unge meksikanske fotballtalentet Santiago Muñez (spilt av Kuno Becker). | 196,875 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mama_Said | 2023-02-04 | Mama Said | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Metallica-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1996', 'Kategori:Singler fra 1996'] | «Mama Said» er den sjette sangen og tredje single utgivelsen fra Metallicas 1996 studioalbum, Load. Sangen handler om en ung gutt som plutselig må finne en måte å leve uten moren sin. Sangen er veldig spesiell for vokalist og låtskriver, James Hetfield ettersom sangen handler om morens død av kreft.
| «Mama Said» er den sjette sangen og tredje single utgivelsen fra Metallicas 1996 studioalbum, Load. Sangen handler om en ung gutt som plutselig må finne en måte å leve uten moren sin. Sangen er veldig spesiell for vokalist og låtskriver, James Hetfield ettersom sangen handler om morens død av kreft.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mama Said på MusicBrainz | «Mama Said» er den sjette sangen og tredje single utgivelsen fra Metallicas 1996 studioalbum, Load. Sangen handler om en ung gutt som plutselig må finne en måte å leve uten moren sin. | 196,876 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kulturminnekriminalitet | 2023-02-04 | Kulturminnekriminalitet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Miljøkriminalitet'] | Kulturminnekriminalitet er en betegnelse på brudd på rettsreglene som beskytter kulturminner og kulturmiljøer, f. eks. kulturminneloven av 9. juni 1978 nr. 50. Typiske overtredelser er gravearbeider som skader automatisk fredede kulturminner (tidligere benevnt som fornminner) eller riving eller endring uten dispensasjon av vedtaksfredede bygninger. Økokrim har et særlig ansvar for kulturminnekriminalitet som del av miljøkriminaliteten, som denne politienheten er satt til å etterforske på et nasjonalt plan. Strengeste utmålte straff pr desember 2008 er fengsel i ett år, hvor halvparten ble gjort betinget, for å ha revet en midlertidig fredet losjebygning (Hålogaland lagmannsretts dom av 30.8.1999). I mange saker blir det gitt såkalt foretaksstraff som selskaper eller kommuner som begår lovbrudd uten å forvisse seg om at det ikke var fredede kulturminner i området. | Kulturminnekriminalitet er en betegnelse på brudd på rettsreglene som beskytter kulturminner og kulturmiljøer, f. eks. kulturminneloven av 9. juni 1978 nr. 50. Typiske overtredelser er gravearbeider som skader automatisk fredede kulturminner (tidligere benevnt som fornminner) eller riving eller endring uten dispensasjon av vedtaksfredede bygninger. Økokrim har et særlig ansvar for kulturminnekriminalitet som del av miljøkriminaliteten, som denne politienheten er satt til å etterforske på et nasjonalt plan. Strengeste utmålte straff pr desember 2008 er fengsel i ett år, hvor halvparten ble gjort betinget, for å ha revet en midlertidig fredet losjebygning (Hålogaland lagmannsretts dom av 30.8.1999). I mange saker blir det gitt såkalt foretaksstraff som selskaper eller kommuner som begår lovbrudd uten å forvisse seg om at det ikke var fredede kulturminner i området. | Kulturminnekriminalitet er en betegnelse på brudd på rettsreglene som beskytter kulturminner og kulturmiljøer, f. eks. | 196,877 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VM_i_kunstl%C3%B8p_1928 | 2023-02-04 | VM i kunstløp 1928 | ['Kategori:1928 i Tyskland', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 1928', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Storbritannia', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Tyskland', 'Kategori:Kunstløp i 1928', 'Kategori:Kunstløp i Storbritannia', 'Kategori:Kunstløp i Tyskland', 'Kategori:Sport i Berlin', 'Kategori:Sport i London', 'Kategori:Sport i Storbritannia i 1928', 'Kategori:Sportsarrangementer i England', 'Kategori:VM i kunstløp'] | VM i kunstløp 1928. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i Berlin i Tyskland 25 og 26. februar 1928. Konkurransen for kvinner og par ble arrangert i London i Storbritannia 5. og 6. mars 1928.
Willy Böckl fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie for kvinner. Andrée Joly & Pierre Brunet fra Frankrike ble verdesmester i parløp.
| VM i kunstløp 1928. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i Berlin i Tyskland 25 og 26. februar 1928. Konkurransen for kvinner og par ble arrangert i London i Storbritannia 5. og 6. mars 1928.
Willy Böckl fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie for kvinner. Andrée Joly & Pierre Brunet fra Frankrike ble verdesmester i parløp.
== Medaljer ==
== Resultat ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== Par === | VM i kunstløp 1928. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i Berlin i Tyskland 25 og 26. | 196,878 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Nilsen_Weierholt | 2023-02-04 | Ole Nilsen Weierholt | ['Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1792', 'Kategori:Fødsler i 1718', 'Kategori:Jernverk', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske snekkere', 'Kategori:Norske treskjærere', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder'] | Ole Nilsen Weierholt (født 1718, død 1792) er først og fremst kjent som modellskjærer for Aust-Agders jernverk, særlig Næs jernverk. Han skar modeller i tre til støping av jernovner i rokokkostil, og kalles ofte Sørlandets rokokkomester.
Ole Nilsen var født på Sagene i Austre Moland, i dag en del av Arendal kommune. Han arbeidet som tømrer og snekker, og sto for en rekke byggeoppdrag på distriktets kirker midt på 1700-tallet, blant annet Austre Moland kirke og Tromøy kirke.
Han skar en rekke ovnsmodeller for Næs; mest kjent er Kammerherren fra Morland, som er en kopi etter en eldre modell. Motivet er hentet fra Apostlenes gjerninger, og er blant annet brukt av Rembrandt i et maleri.
Ole Nilsen skar også ovnsmodeller for Frolands verk og for Bolvik jernverk i Telemark.
| Ole Nilsen Weierholt (født 1718, død 1792) er først og fremst kjent som modellskjærer for Aust-Agders jernverk, særlig Næs jernverk. Han skar modeller i tre til støping av jernovner i rokokkostil, og kalles ofte Sørlandets rokokkomester.
Ole Nilsen var født på Sagene i Austre Moland, i dag en del av Arendal kommune. Han arbeidet som tømrer og snekker, og sto for en rekke byggeoppdrag på distriktets kirker midt på 1700-tallet, blant annet Austre Moland kirke og Tromøy kirke.
Han skar en rekke ovnsmodeller for Næs; mest kjent er Kammerherren fra Morland, som er en kopi etter en eldre modell. Motivet er hentet fra Apostlenes gjerninger, og er blant annet brukt av Rembrandt i et maleri.
Ole Nilsen skar også ovnsmodeller for Frolands verk og for Bolvik jernverk i Telemark.
== Litteratur ==
Nygård-Nilsen, Arne (1944): Norsk jernskulptur, bind 1 og 2. Oslo
== Eksterne lenker ==
Ole Nielsen Weierholt i Norsk biografisk leksikon
(no) Arkiv etter Ole Nilsen Weierholt på Arkivportalen
Ole Nielsen Weierholt i Kunsthistorie.com | thumb|Ovnsmodell fra [[Vigeland Jernverk|Wigelands Wærk, skåret av Ole Nilsen Weierholt i 1792 ]] | 196,879 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2_Live_Crew | 2023-02-04 | 2 Live Crew | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hiphopgrupper fra USA'] | 2 Live Crew var en hiphop gruppe fra Miami, Florida. Deres seksuelt ladede musikk skapte stor kontrovers, især på albumet As Nasty As They Wanna Be.
| 2 Live Crew var en hiphop gruppe fra Miami, Florida. Deres seksuelt ladede musikk skapte stor kontrovers, især på albumet As Nasty As They Wanna Be.
== Historie ==
=== Tidligere karriere ===
2 Live Crew ble startet av Dj Mr. Mixx (David Hobbs) sammen med rapperne Fesh Kid Ice (Chris Wong Won) og Amazing V. (Yuri Vielot). Gruppen gav ut sin første singel, «Revelation» i 1985. Singelen ble populær i Florida, så gruppen flyttet til Miami. Rapperen Brother Marquis (Mark Ross) ble med i 2 Live Crew på den neste singelen «What I Like». Den lokale rapperen Luke (Luther Campbell) ga 2 Live Crew en platekotrakt og fungerte som gruppens manager og ledende vokalist. 2 Live Crew sitt debutalbum, The 2 Live Crew Is What We Are ble gitt ut i 1986. Alex Henderson fra allmusic mente at albumet tok «seksuelt ladet rap til et helt nytt nivå» med spor som «We Want Some Pussy» og «Throw the 'D'». Albumet solgte til gull i USA. I 1987 ble en butikkansatt i Florida dømt for å ha solgt albumet til en 14 år gammel jente.Campbell bestemte seg for å selge en renere versjon i tillegg til den originale versjonen av det neste albumet, Move Somethin' (1988), som ble produsert av Mr. Mixx. En butikkansatt i Alexander City, Alabama ble siktet for å ha solgt en kopi til en polisoffiser i sivilt i 1988. Dette var første gang en platebutikk hadde blitt siktet for å ha solgt obskøn musikk. Tiltalen ble droppet da juryen ikke mente at butikken kunne holdes skyldig.
=== As Nasty As They Wanna Be ===
I 1989 ga gruppen ut sitt andre album, As Nasty As They Wanna Be, som også ble gruppens mest suksessfulle album. En stor grunn til albumets suksess var singelen «Me So Horny», som var populær til tross for at den ikke ble spilt mye på radio. American Family Association (AFA) mente at det ikke var nok å ha et Parental Advisory-klisertmerke på albumet som advarsel for hva som var inni omslaget. Jack Thompson, en advokat som jobbet mye med AFA, hadde et møte med Floridas guvernør, Bob Martinez, og fikk overtalt ham til å se om albumet muligens brøt loven på grunn av dets tema og tekster. I 1990 ble det bestemt at albumet kunne bryte loven, og handling ble tatt på lokalt nivå. I respons til dette sa Luther Campbell at folk burde fokusere mer på seriøse problemer, som sult og fattigdom, og ikke innholdet i deres sangtekster.Navarro advarte platebutikker om at å selge albumet kunne være ulovlig. 2 Live Crew bestemte seg for å saksøke Navarro, som var sherrif da. I juni erklærte dommer Jose Alejandro Gonzalez, Jr. at albumet var for gorvt og dermed ulovlig å selle. Charles Freeman, en lokal butikkeier, ble arrestert to dager senere for å ha solgt en kopi til en politioffiser. Tre av medlemmene i gruppen ble deretter arrestert for å ha spilt noe av materialet i en nattklubb. De ble frikjent snart etter, da Henry Louis Gates, Jr. vitnet i saken, til forsvar for tekstene. Tiltalen mot Charles Freeman ble også droppet.I 1992 ble Gonzalez sin bestemmelse fjernet, og USAs høyesterett nektet å høre på Broward County sine argumenter. Som tidligere, vitnet Gates i saken for 2 Live Crew, og argumenterte med at innholdet i tekstene som ble sett på som for grovt hadde viktige røtter i afrikansk-amerikansk kultur, og at det burde beskyttes.
Denne kontroversen resulterte i at albumet As Nasty As They Wanna Be solgte over 2 millioner kopier. Den toppet på 29.-plass på Billboard 200, og 3.-plass på Top R&B/Hip-Hop Albums. Et par andre butikkeiere ble arrestert senere, inkludert kanadiske Marc Emery, som ble dømt i Ontario i 1991, og senere ble kjent som en aktivist for legalisering av marijuana. Hard rock-bandet Van Halen saksøkte senere da de mente at et dårlig sample av «Ain't Talkin' 'Bout Love» ble brukt i 2 Live Crew sin «The Fuck Shop». Publisiteten fortsatte da George Lucas saksøkte Campbell for å ha brukt navnet Luke Skywalker for plateselskapet hans, Luke Skyywalker Records. Campbell endret sitt scenenavn til Luke (og gjorde det samme med plateselskapet). Gruppens neste album var et meget politisk ladet verk, Banned in the USA, etter å ha sørget for å at de ikke ville havne i problemer over Bruce Springsteens Born in the U.S.A..
=== 1994: Nye medlemmer og søksmål ===
I 1994 ble gruppen startet opp igjen med Luke, Fresh Kid Ice og Verb, og ga ut Back at Your Ass for the Nine-4. Albumet toppet på 52.-plass på Billboard 200, og 9.-plass på Top R&B/Hip-Hop Albums. 2 Live Crew brøt opp i 1995.
=== Søksmål over «Oh, Pretty Woman» ===
I løpet av den samme tiden ble gruppen saksøkt av eierne av opphavsretten til «Oh, Pretty Woman». Gruppen hadde parodiert originalen på albumet As Clean As They Wanna Be uten å få tillatelse. Høyesterett i USA viste til en tidligere sak mellom Ninth Circuit og Rick Dees, og bestemte at 2 Live Crew sin parodi var fair use.
=== Reunion ===
Luke, Fresh Kid Ice, Brother Marquis og Mr. Mixx kom sammen igjen for å spille inn «Hoochie Mama» for lydsporet til filmen Friday. Det var planer om å spille inn et helt album sammen, men Fresh Kid Ice, Mr. Mixx og Brother Marquis forlot Luke og Luke Records til fordel for Lil' Joe Records, hvor de ga ut Shake a Lil' Somethin' (1996). Albumet toppet på #145 på Billboard 200 og #33 på Top R&B/Hip-Hop Albums
Mr. Mixx forlot deretter gruppen ikke lenge etter, som etterlot Fresh Kid Ice og Brother Marquis, som spilte inn The Real One i 1998. Albumet toppet på 59.-plass på Top R&B/Hip-Hop Albums. I 1998 ble Brother Marquis en born-again kristen, og forlot dermed gruppen for å kjempe mot den ondskapen han mente at han som medlem av 2 Live Crew hadde utstrålt. Rapperen «First Degree», også kjent som Tiki, ble med i gruppen, men det hele funket ikke videre bra og gruppen ble snart splittet igjen. Fresh Kid Ice fortsatte å bruke 2 Live Crew som solonavn frem til 2004.
Under Gathering of the Juggalos i 2007 viste Fresh Kid Ice seg under navnet 2 Live Crew.
I 2008 spilte Fresh Kid Ice og Brother Marquis inn et par av klassikeren fra de tidligere albumene, og la disse ut på MySpace-siden deres.
I mai 2010 ble det annonsert at duoens album, Just Wanna Be Heard ville bli produsert av Mannie Fresh, og skulle bli gitt ut gjennom Nu Focuz Entertainment/Lil' Joe Records. Too Short, E-40 og Insane Clown Posse skulle delta på enkelte av sangene. Albumet skulle bli gitt ut i august 2010, men utgivelsesdatoen ble utsatt og er fremdeles ukjent.I juni 2012 spilte gruppen under Scrapin the Coast.
== Diskografi ==
Is What We Are (Explicit Lyrics) - (1986)
Move Somethin' (Explicit Lyrics) - (1988)
Move Somethin (Clean Version) - (1989)
As Nasty As They Wanna Be (Explicit Lyrics) - (1989)
As Clean As They Wanna Be (Clean Version) - (1989)
Banned in the U.S.A.(Explicit Lyrics) - (1990)
Banned in The USA (Clean Version) - (1990)
Live in Concert - (1990)
Sports Weekend: As Nasty As They Wanna Be, Pt. 2 (Explicit Lyrics) - (1991)
Sports Weekend :As Nasty As They Wanna Be, Pt. 2 (Clean Version) - (1991)
Deal with This (Explicit Lyrics) - (1992)
Greatest Hits (Explicit Lyrics) - (1992)
Greatest Hits (Clean Version) - (1992)
The Best Remixes (Explicit Lyrics) - (1992)
Back at Your Ass for the Nine-4 (Explicit Lyrics) - (1994)
Back At Your Ass for the nine-4 (Clean Version) - (1994)
The Original 2 Live Crew (1995)
Shake A Lil' Somethin' (Explicit Lyrics) - 1995 - (1996)
Shake A Lil' Somethin' (Clean Version) - 1995 - (1996)
Goes To The Movies - (A Decade Of Hit's) (Explicit Content) - (1997)
Goes To The Movies - (A Decade Of Hit`s) (Clean Version) - (1997)
Fresh Kid Ice Is Back (Explicit Lyrics) - (1998)
The Real One (Explicit Content) - (1998)
The Real One (clean Version) - (1998)
Greatest Hits Volume 2 - (Explicit Content) - (1999)
The Classic Collection (Explicit Lyrics) - (1999)
Private Personal Parts (Explicit Content) - (2000)
The Essential DJ 12 and Mega Mixes (Explicit Lyrics) - (2002)
The Essential DJ 12 Inch and Mega Mixes - (Clean Version) - (2002)
Stop Playin' - (2004)
=== Singler ===
2 Live Crew - «How Bout Dem Cowboys» - 2016
2 Live Crew - «One Horse Sleigh» - 2016
2 Live Crew - «Cougar» - 2010
2 Live Crew - «Boom» - 2010
2 Live Crew - «I'm 2 Live» - 2010
2 Live Crew - "Take It Off" 2004
2 Live Crew - "Bill So Horny" 1999
2 Live Crew Featuring KC (From The Sunshine Band) And Freak Nasty - "Party" -1998
2 Live Crew - "The Real One" 1998
2 Live Crew - "2 Live Party" 1998
2 Live Crew - "Be My Private Dancer / Table Dance" 1997
2 Live Crew - "Do the Damn Thing" 1996
2 Live Crew - "Shake a Lil' Somethin' 1996
2 Live Crew - "Hoochie Mama" 1995
2 Live Crew - "You Go Girl" 1994
2 Live Crew - "Yeah, Yeah" 1994
2 Live Crew - "Mega Mix" 1993
2 Live Crew - "Who's Doin' Who" 1991
2 Live Crew - "Pop That Coochie" 1991
2 Live Crew - "Do the Bart" 1991
2 Live Crew - "Mama Juanita" 1990
2 Live Crew - "Banned in the U.S.A." 1990
2 Live Crew - The Funk Shop
2 Live Crew - "Coolin'" (UK only) 1990
2 Live Crew - "The Fuck Shop" 1990
2 Live Crew - "C'mon Babe" 1989
2 Live Crew - "We Want Some Pussy! '89"
2 Live Crew - "Me So Horny" 1989
2 Live Crew -«The Bomb Has Dropped» - Remastered - Single 1989
The 2 Live Crew - «The Bomb Has Dropped» (VLS) 1989
The 2 Live Crew - «Yakety Yak» (Vinyl, 12" 1988)
The 2 Live Crew - "Move Somethin'" 1988
The 2 Live Crew - "Do Wah Diddy" 1988
The 2 Live Crew - "We Want Some Pussy!" 1987
The 2 Live Crew - "Get It Girl" - 1986
The 2 Live Crew - "Trow The Dick" - 1986
The 2 Live Crew - «What I Like» 1985
The 2 Live Crew - «Revelation» - 2 Live (12") 1984
=== DVD-er ===
The 2 Live Crew Greatest Hits Explicit DVD NTSC
This is almost all release: i know it`s more but i haven`t got the time to check it up. Greatings Frank R.Samuelsen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) 2 Live Crew på Discogs
(en) 2 Live Crew på MusicBrainz
(en) 2 Live Crew på Spotify
(en) 2 Live Crew på Songkick
(en) 2 Live Crew på Last.fm
(en) 2 Live Crew på AllMusic
The 2 Live Crew Facebookside
(en) Official The 2 Live Crew Myspace Page på MySpace
Luther Campbell aka Uncle Luke Talks About The 2 Live Crew History in BallerStatus interview
(Audio) HipHipDx Interview Wikiquote: 2 Live Crew – sitater | Miami, Florida | 196,880 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jurassic_5 | 2023-02-04 | Jurassic 5 | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hiphopgrupper fra USA'] | Jurassic 5 er en amerikansk hiphop-gruppe. Gruppa ble startet i Los Angeles i 1993 av rapperne Chali 2na, Akil,Zaakir og Mark 7even og produsentene DJ Nu-Mark og Cut Chemist. De seks medlemmene kom fra to grupper, The Rebels Of Rhythm og Unity Committee. I 2006 valgte Cut Chemist å forlate Jurassic 5, rett før utgivelsen av deres siste album Feedback. I 2007 ble resten av gruppa oppløst på grunn av interne uenigheter.I 2013 ble Jurassic 5 gjenforent, inkludert Cut Chemist, og sammen la ut på turne. I 2014 kom «The Way We Do It», deres første felles låt på åtte år. Låta inneholder en sample fra White Stripes-låta «My Doorbell».Fredag 13. juni 2014 kommer Jurassic 5 til Oslo for å spille på Rockefeller.
| Jurassic 5 er en amerikansk hiphop-gruppe. Gruppa ble startet i Los Angeles i 1993 av rapperne Chali 2na, Akil,Zaakir og Mark 7even og produsentene DJ Nu-Mark og Cut Chemist. De seks medlemmene kom fra to grupper, The Rebels Of Rhythm og Unity Committee. I 2006 valgte Cut Chemist å forlate Jurassic 5, rett før utgivelsen av deres siste album Feedback. I 2007 ble resten av gruppa oppløst på grunn av interne uenigheter.I 2013 ble Jurassic 5 gjenforent, inkludert Cut Chemist, og sammen la ut på turne. I 2014 kom «The Way We Do It», deres første felles låt på åtte år. Låta inneholder en sample fra White Stripes-låta «My Doorbell».Fredag 13. juni 2014 kommer Jurassic 5 til Oslo for å spille på Rockefeller.
== Singler & EP-er (utvalg) ==
«Unified Rebelution» (Blunt Recordings, 1995)
Jurassic 5 EP (Rumble, 1997)
«Jayou» (Pan, 1998)
«Concrete Schoolyard» (Pan, 1998)
«Quality Control» (Interscope, 2000)
«What's Golden» (Interscope, 2002)
«Freedom» (Interscope, 2003)
«Thin Line» feat. Nelly Furtado (Interscope, 2003)
«Work It Out» feat. Dave Matthews Band (Interscope, 2006)
== Album ==
Jurassic 5 (Pan, 1998)
Quality Control (Interscope, 2000)
Power in Numbers (Interscope, 2002)
Feedback (Interscope, 2006)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Jurassic 5 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jurassic 5 på Internet Movie Database
(en) Jurassic 5 på Apple Music
(en) Jurassic 5 på Discogs
(en) Jurassic 5 på MusicBrainz
(en) Jurassic 5 på SoundCloud
(en) Jurassic 5 på Spotify
(en) Jurassic 5 på Songkick
(en) Jurassic 5 på Last.fm
(en) Jurassic 5 på Genius — sangtekster
(en) Jurassic 5 på AllMusic | Jurassic 5 er en amerikansk hiphop-gruppe. Gruppa ble startet i Los Angeles i 1993 av rapperne Chali 2na, Akil, Zaakir og Mark 7even og produsentene DJ Nu-Mark og Cut Chemist. | 196,881 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Ichigo | 2023-02-04 | Operasjon Ichigo | ['Kategori:1944 i Japan', 'Kategori:Andre kinesisk-japanske krig', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1944', 'Kategori:Operasjoner under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Operasjon Ichigo, (japansk: nummer en) som i Japan er kjent som Tairiku Datsū Sakusen (一号作戦 eller 大陸打通作戦) og i Kina som Yù Xīang Guì Huìzhàn (豫湘桂會戰 (tradisjonell kinesisk) eller 豫湘桂会战 (forenkla kinesisk)), slaget/slagene om Henan-Hunan-Guangxi, var et felttog under den andre kinesisk-japanske krig som besto av flere store slag mellom den keiserlige japanske hær og Republikken Kinas hær – den nasjonale revolusjonshæren.
Operasjon Ichigo ble utkjempet fra 17. april til desember 1944, på en tid da de japanske styrkene ble presset stadig hardere av de allierte i Stillehavet under Stillehavskrigen, og endte med en klar japansk seier. Japanerne tok over mye av det bebodde Kina. Der begikk de enda flere mord av sivile. De fikk også landkobling med kolonien de hadde i Indokina
| Operasjon Ichigo, (japansk: nummer en) som i Japan er kjent som Tairiku Datsū Sakusen (一号作戦 eller 大陸打通作戦) og i Kina som Yù Xīang Guì Huìzhàn (豫湘桂會戰 (tradisjonell kinesisk) eller 豫湘桂会战 (forenkla kinesisk)), slaget/slagene om Henan-Hunan-Guangxi, var et felttog under den andre kinesisk-japanske krig som besto av flere store slag mellom den keiserlige japanske hær og Republikken Kinas hær – den nasjonale revolusjonshæren.
Operasjon Ichigo ble utkjempet fra 17. april til desember 1944, på en tid da de japanske styrkene ble presset stadig hardere av de allierte i Stillehavet under Stillehavskrigen, og endte med en klar japansk seier. Japanerne tok over mye av det bebodde Kina. Der begikk de enda flere mord av sivile. De fikk også landkobling med kolonien de hadde i Indokina
== Militære mål ==
Japanernes hovedmål var å åpne en vei på land til det japanskokkuperte Fransk Indokina og å ødelegge Amerikanske flyplasser i Sør-Kina (blått på kartet) som bombere angrep de japanske hovedøyene og japanske skip. Dette klarte de, men det ga ingen ting fordi det var for sent. Krigen var ferdig før effektene begynte å komme.
== Beskrivelse ==
Felttoget besto av tre separate slag i de kinesiske provinsene Henan, Hunan og Guangxi, som japanerne kalte Operasjon Kogo (slaget om Sentral-Henan), Operasjon Togo 1 (slaget om Changcheng) og Operasjon Togo 2 og Togo 3 (slaget om Guilin-Liuzhou).
I desember nådde de japanske styrkene Indokina, og oppnådde dermed operasjonens mål, uten at dette hadde stor praktisk betydning. Japanerne okkuperte riktignok flyplassene langs kysten, slik at Amerikanere måtte operere fra lenger inn i landet, men tidlig i 1945 oppretta de en base på Marianene som gjorde at de likevel kunne angripe Japan med fly. Derfor mener historikere at offensiven var et sløs av liv og tid.
== Litteratur ==
Jonathan R. Adelman: Symbolic war: The Chinese use of force, 1840–1980. National Chengchi University, 1993, ISBN 957-9368-23-6.
Charles F. Romanus, Riley Sunderland: Stillwell's Command Problems. Teil der Reihe: United States Army in World War II. Office of the Chief of Military History, Washington D.C. 1954.
Gordon L. Rottman: World War II Japanese Tank Tactics. Osprey Publishing, Oxford 2009, ISBN 978-1-84603-234-9.
Boris G. Saposchnikow: The China theatre in World War II, 1939–1945. Progress Publishers, 1985, ISBN 0-8285-3158-7.
Dick Wilson: When Tigers Fight: The Story of the Sino-Japanese War, 1937–1945. Penguin, 1983, ISBN 0-14-006750-7.
Steven J. Zaloga: Japanese Tanks 1939–45. Osprey Publishing, 2007, ISBN 978-1-84603-091-8. | Hata Shunroku Okamura Yasuji Yokoyama Isamu | 196,882 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegnets_forsvarere | 2023-02-04 | Tegnets forsvarere | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske barnebøker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Tegnets forsvarere er en fantasytrilogi for ungdom skrevet av den norske forfatteren og designeren Kristian Kapelrud (født 1972).
Bøkene handler om forfatteren Louis Mackenzie og om den fantasiverdenen han skriver og lever seg inn i. I landet Alfabeta-Nia er en dyp sannhet blitt avslørt for folket, nemlig at livet deres består av bokstaver og ord. Men er de i stand til å håndtere en slik kunnskap? Snart blir de splittet i synet på om det finnes en forfatter bak setningene, noe som fører til stor strid. Handlingen i bøkene foregår på flere plan. I den ene virkeligheten løses konflikter med penn; i den andre løses de med sverd.
De tre bøkene representerer begynnelsen, midten og slutten av det lange forfatterskapet til Louis Mackenzie. I Den første boken, I begynnelsen var tegnet, er han 17 år, og handlingen foregår under den andre verdenskrig. I den siste boken nærmer han seg 80 år og skal avslutte livsverket sitt.
| Tegnets forsvarere er en fantasytrilogi for ungdom skrevet av den norske forfatteren og designeren Kristian Kapelrud (født 1972).
Bøkene handler om forfatteren Louis Mackenzie og om den fantasiverdenen han skriver og lever seg inn i. I landet Alfabeta-Nia er en dyp sannhet blitt avslørt for folket, nemlig at livet deres består av bokstaver og ord. Men er de i stand til å håndtere en slik kunnskap? Snart blir de splittet i synet på om det finnes en forfatter bak setningene, noe som fører til stor strid. Handlingen i bøkene foregår på flere plan. I den ene virkeligheten løses konflikter med penn; i den andre løses de med sverd.
De tre bøkene representerer begynnelsen, midten og slutten av det lange forfatterskapet til Louis Mackenzie. I Den første boken, I begynnelsen var tegnet, er han 17 år, og handlingen foregår under den andre verdenskrig. I den siste boken nærmer han seg 80 år og skal avslutte livsverket sitt.
== Bibliografi ==
I begynnelsen var tegnet, Tegnets forsvarere 1 – Gyldendal (2007), ISBN 978-82-05-37302-0
Pakten, Tegnets forsvarere 2 – Gyldendal (2008), ISBN 978-82-05-38069-1
Det siste slaget, Tegnets forsvarere 3 – Gyldendal (2009), ISBN 978-82-05-38965-6
== Eksterne lenker ==
Nettsiden til trilogien om Tegnets forsvarere
Kristian Kapelrud hos Gyldendal forlag | Tegnets forsvarere er en fantasytrilogi for ungdom skrevet av den norske forfatteren og designeren Kristian Kapelrud (født 1972). | 196,883 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1822 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1822 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Hamar', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet'] | Fylkesvei 1822 går mellom Kvæken og Farmenstua i Hamar kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 124 (Hedmark).
| Fylkesvei 1822 går mellom Kvæken og Farmenstua i Hamar kommune.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 124 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
HamarKvækavegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1822
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1822 går mellom Kvæken og Farmenstua i Hamar kommune. | 196,884 |
https://no.wikipedia.org/wiki/OKUF | 2023-02-04 | OKUF | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske kulturorganisasjoner', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 2002'] | Oslo kultur- og Utdanningsforening er en forening i Oslo som tilbyr et støtteprogram for barn som har behov for mer utdanning eller tilleggsveiledning til skolegang. Foreningen tilbyr hjelp til matematikk, norsk- og engelskutdanning. I tillegg gis det annen leksehjelp og rådgivning. Alle fra og med tredje klasse i grunnutdanningen og opp til tredje klasse i videregående opplæring kan beyntte programmet.
Det er om lag 100 elever som benytter OKUF-programmet. I tillegg til leksehjelp hverdager er det skoletimer i helgene.
| Oslo kultur- og Utdanningsforening er en forening i Oslo som tilbyr et støtteprogram for barn som har behov for mer utdanning eller tilleggsveiledning til skolegang. Foreningen tilbyr hjelp til matematikk, norsk- og engelskutdanning. I tillegg gis det annen leksehjelp og rådgivning. Alle fra og med tredje klasse i grunnutdanningen og opp til tredje klasse i videregående opplæring kan beyntte programmet.
Det er om lag 100 elever som benytter OKUF-programmet. I tillegg til leksehjelp hverdager er det skoletimer i helgene.
== AKUF ==
Foreningen Anatolia Kultur og Utdanningsforening ble stiftet i 2002. Foreningen hadde leksehjelp lokaler i Oslo, Drammen, Moss, Stavanger, Trondheim og Bergen. I år 2006 ble foreningen delt og lokalene fikk følgende navn:
Oslo Kultur og Utdanningsforening (OKUF)
Drammen Kultur og Utdanningsforening (DKUF eller «Prizma»)
Moss Kultur og Utdanningsforening (MOKUF)
Akademi Utdanningsforening
== Eksterne lenker ==
OKUF offisielt nettside | Oslo kultur- og Utdanningsforening er en forening i Oslo som tilbyr et støtteprogram for barn som har behov for mer utdanning eller tilleggsveiledning til skolegang. Foreningen tilbyr hjelp til matematikk, norsk- og engelskutdanning. | 196,885 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enmerkar | 2023-02-04 | Enmerkar | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sumeriske konger'] | Enmerkar (sumerisk: 𒂗𒈨𒅕𒃸 EN.me.er.kar2) er en legendarisk konge som i henhold til sumerske kongelister den som bygget den sumeriske byen Uruk. Det ble sagt at han styrte i «420 år» (en del kopier sier hele «900 år»). Kongelisten legger til at Enmerkar ble konge etter at hans far Mesh-ki-ang-gasher, sønn av Utu, hadde «gått i havet og forsvunnet». Enmerkar brakte det offisielle kongedømmet med seg fra byen E-ana.
| Enmerkar (sumerisk: 𒂗𒈨𒅕𒃸 EN.me.er.kar2) er en legendarisk konge som i henhold til sumerske kongelister den som bygget den sumeriske byen Uruk. Det ble sagt at han styrte i «420 år» (en del kopier sier hele «900 år»). Kongelisten legger til at Enmerkar ble konge etter at hans far Mesh-ki-ang-gasher, sønn av Utu, hadde «gått i havet og forsvunnet». Enmerkar brakte det offisielle kongedømmet med seg fra byen E-ana.
== Tekster ==
Enmerkar er også kjent fra noen få sumerske legender, mest kjent er Enmerkar og herren av Aratta, hvor en tidligere forvirring med menneskehetens språk er nevnt (se artikkelen om Babels tårn). I denne fortellingen er det Enmerkar selv som blir titulert som «sønn av Utu» (den sumerske solgud). Foruten å ha grunnlagt Uruk er det sagt at han fikk bygget et tempel ved Eridu, og er faktisk også kreditert med å ha oppfunnet skrivesystemet i den hensikt å true Aratta til underkastelse. Enmerkar søkte dessuten å gjenopprette den brutte språklige enheten i de bebodde regionene rundt Uruk, listet som Shubur, Hamazi, Sumer, Uri-ki (regionen rundt Akkad), og landet Martu.
Tre andre tekster i den samme rekken beskriver Enmerkars styre. I Enmerkar og En-suhgir-ana beskrives Enmerkars fortsatte diplomatiske rivalisering med Aratta, men er også en hentydning til Hamazi for å ha beseiret det. I Lugalbanda i fjellgrotten er det fortalt at Enmerkar har ledet en krig mot Aratta. Den fjerde og siste teksttavlen, Lugalbanda og Anzud-fuglen beskrives Enmerkars årelange beleiring av Aratta. Den nevner også de femti årene inn i Enmerkars styre hvor amorittene, folket i Martu, hadde reist seg i hele Sumer og Akkad, noe som gjorde det nødvendig å bygge en mur i ørkenen for å beskytte Uruk.
I de siste to tavlene er figuren Lugalbanda introdusert som en av Enmerkars krigshøvdinger. I henhold til den sumerske kongeliste var det denne Lugalbanda «hyrden» som til sist etterfulgte Enmerkar på Uruks trone. Lugalbanda er også navngitt som far til Gilgamesj, en senere konge av Uruk, i både sumeriske og akkadiske versjoner av Gilgamesj-eposet.
Forskeren David Rohl har hevdet at det er paralleller mellom Enmerkar, som bygde Uruk, og Nimrod, en hersker av Bibelens Erek (Uruk) og arkitekt av Babels tårn. En parallell som Rohl har merket seg er beskrivelsen «Som Nimrod, en mektig jeger for Herrens ansikt.» Stavelsen -kar i Enmerkar betyr også «jeger». Rohl har også foreslått at Eridu i nærheten av Ur er det opprinnelige stedet for Babel, og at den ufullførte zigguraten der, langt fra den eldste eller største i sitt slag, er intet annet en levningen av Bibelens Babels tårn.I en legende nevnt av Claudius Aelianus (ca. 200 e.Kr.), var kongen av Babylon, Euechoros eller Seuechoros (opptrer også i mange varianter som Sevekhoros, tidligere Sacchoras, etc.), er sagt å være bestefaren til Gilgamos, som senere blir konge av Babylon (det vil si Gilgamesj av Uruk). Flere nyere forskere har foreslått at denne «Seuechoros» eller «Euechoros» er enn videre til å bli identifisert med Enmerkar av Uruk, foruten også Euechous navngitt av Berossos for å være den første konge av Kaldea og Assyria. Dette siste navnet Euechous (opptrer også som Evechius, og i mange andre varianter) har lenge blitt identifisert med Nimrod.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
ETCSL, tekster og oversettelser av legendene om Enmerkar] (alternativt nettsted) | Enmerkar (sumerisk: 𒂗𒈨𒅕𒃸 EN.me. | 196,886 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brothers_%26_Sisters | 2023-02-04 | Brothers & Sisters | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramaserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på ABC', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | Brothers & Sisters er en amerikansk dramaserie som gikk på ABC fra 2006 til 2011.
Serien handler om Walker-familien og dens liv i Los Angeles i California i USA. Calista Flockhart, Sally Field, Dave Annable, Balthazar Getty, Matthew Rhys og Rachel Griffiths er noen av skuespillerne som hadde roller i serien, som totalt består av fem sesonger.
I Norge har serien blitt sendt på TV 2.
| Brothers & Sisters er en amerikansk dramaserie som gikk på ABC fra 2006 til 2011.
Serien handler om Walker-familien og dens liv i Los Angeles i California i USA. Calista Flockhart, Sally Field, Dave Annable, Balthazar Getty, Matthew Rhys og Rachel Griffiths er noen av skuespillerne som hadde roller i serien, som totalt består av fem sesonger.
I Norge har serien blitt sendt på TV 2.
== Handling ==
Serien dreier seg om livene og problemene til den velstående Walker-familien i kjølvannet av dødsfallet til familie-patriarken William Walker (spilt av Tom Skerritt) grunnleggeren av familie-bedriften Ojai Foods. Familien består av kone og mor Nora Walker (spilt av Sally Field) som må håndtere avsløringer om ektemannens utroskap, og barna hennes Sarah og Tommy. Både Sarah og Tommy arbeider innenfor Ojai Foods. De fikk også barna Kitty, en konservativ aktivist. Kevin, en homofil advokat. Samt Justin, som kom tilbake fra krigen i Afghanistan med et rus-problem.
Familien får etter hvert selskap av Scotty (spilt av Luke Macfarlane) som var Kevins kjæreste og senere ektemann. Noras bror Saul og Holly Harper - Williams elskerinne. Handlingen dreide seg vanligvis om familiens romantiske forhold, deres forretninger - spesielt med hensyn til kontrollen over Ojai Foods, samt forholdet mellom søsknene. De fleste konflikter blir løst med en fornyet oppfordring til familie-sammenhold og mye vin. Faren, William Walker, døde på Kittys bursdagsfest. Hans dødsfall fører til at en rekke hemmeligheter fra livet hans blir avslørt, hemmeligheter som påvirker resten av familien hans og som inkluderer introduksjonen av Williams elskerinne Holly Harper og hennes datter Rebecca.
=== Sesong 1 ===
Mesteparten av sesongen fokuserer på hvordan resten av familien forsøker å håndtere tapet av William Walker, og alle hemmelighetene som ble avdekket etter hans død - spesielt oppdagelsen av Holly Harper, en kvinne William hadde en affære med, og datteren hennes Rebecca.
Sesongen introduserer også livene til alle Walker-søsknene som må takle jobbene deres, turbulente kjærlighetsliv og hverandre.
=== Sesong 2 ===
Den andre sesongen fokuserer hovedsakelig på de romantiske livene til Walker-søsknene. Når Kitty og Robert begynner å planlegge bryllupet deres, møter Kevin Scotty (kjæresten hans fra første sesong) og de blir et par. Sarah må nå takle skilsmissen sin og den nye tilværelsen som alene-forelder, samtidig som Tommy og Julia går gjennom alvorlige problemer etter å ha slitt med å miste av en av tvillingene deres.
Nora begynner en ny romanse med en av Roberts ansatte. Nora og Rebecca forsøker å hjelpe Justin, etter å ha blitt skadet i løpet av konflikten i Afghanistan.
=== Sesong 3 ===
Etter oppdagelsen av at hun faktisk ikke er en Walker, må Rebecca takle sin nye plass i familien og hennes nye forhold til Justin. I tillegg møter de Ryan - Williams biologiske hemmelige barn. Kitty og Robert møter problemer i ekteskapet samtidig som de forsøker å adoptere en baby sammen. Nora bestemmer seg for at hun ønsker seg en egen karriere, og finne en ny romanse.
Saul og Sarah bestemmer seg for å slutte i familie-bedriften, noe som fører til en ny forretningsforetak for det eldste Walker-søsknene, mens Tommy tar drastiske tiltak for å ta tilbake familie-bedriften selv.
=== Sesong 4 ===
Den fjerde sesongen hadde premiere i USA den 27. september 2009. I denne sesongen bestemmer Kevin og Scotty seg for å stifte familie sammen. Men Kitty oppdager at resten av familien hennes kan bli revet i stykker, når hun får uventede nyheter om at hun har lymfom - kreft i lymfeknutene. Sarah finner kjærligheten med Luc, en mann hun møtte i Frankrike som reiste til USA for å være sammen med Sarah. Men drømmene hennes ser ikke ut til å vare særlig lenge for henne. Justin finner det vanskelig å balansere forlovelsen til Rebecca, med studiene hans på medisin-studiet.
I mellomtiden har Rebecca sine egne problemer, når hun oppdager at hun nå er gravid med Justins baby. Men Rebecca ender opp med en spontanabort, noe som forårsaker enda mer belastning på forholdet deres. Samtidig som barna hennes går gjennom vanskelige tider, må moren Nora prøve sitt beste for å få alle sammen gjennom alle problemene deres. Men Ryan skaper ytterligere problemer for Walker-familien og Ojai, ved å slå seg sammen med en person fra William sin fortid. Sesongen avsluttes med en forferdelig trafikkulykke som gjør Holly hardt skadet, og skjebnen til senator Robert McCallister usikker.
=== Sesong 5 ===
Denne sesongen hadde premiere i USA den 26. september 2010, og begivenhetene i denne sesongen begynner ett år etter avslutningen på sesong 4. Senator McCallister har ligget i koma helt siden bil-ulykken, og det er et dilemma er om de burde slå av respiratoren hans eller ikke. Kevin har nå begynt som lavtlønnet pro bono-advokat. Scotty begynner adopsjonsprosessen deres etter at surrogaten deres, Michelle, ser ut til å miste babyen sin.
Saul støter på en gammel flamme, Jonathan, som nå driver kampanje for en veldedighet for mennesker med HIV. Han avslører også at det var Jonathan som infiserte Saul med HIV. Justin og Rebecca sliter med å få kontakt igjen etter hans år i utlandet, noe som gjør at hun føler seg forlatt og stiller spørsmål ved fremtiden deres. I mellomtiden har Holly utviklet hukommelsestap etter bil-ulykken, og sliter med å huske livet sitt eller hennes kjære. Senere i sesongen kommer også Noras første store kjærlighet, Nick Brody, tilbake med en åpenbaring som kan forandre hele Walker-familien for alltid.
== Roller ==
=== Biroller/tidligere roller ===
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Brothers & Sisters på Internet Movie Database
(en) Brothers & Sisters på Metacritic
Brothers & Sisters hos TV.com | Brothers & Sisters er en amerikansk dramaserie som gikk på ABC fra 2006 til 2011. | 196,887 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_123 | 2023-02-04 | Europavei 123 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Russland', 'Kategori:Referanser til E30', 'Kategori:Referanser til E40', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Kasakhstan', 'Kategori:Veier i Tadsjikistan', 'Kategori:Veier i Usbekistan'] | Europavei 123 går mellom Tsjeljabinsk i Russland og Panji Poyon i Tadsjikistan. Veien er rundt 2840 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Tsjeljabinsk – Kostanay – Zapadnoje – Buzuluk – Derzjavinsk – Arkalyk – Zjezkazgan – Kyzylorda – Shymkent – Tasjkent – Aini – Dusjanbe – Panji Poyon (russisk: Nizhny Pyanj).
| Europavei 123 går mellom Tsjeljabinsk i Russland og Panji Poyon i Tadsjikistan. Veien er rundt 2840 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Tsjeljabinsk – Kostanay – Zapadnoje – Buzuluk – Derzjavinsk – Arkalyk – Zjezkazgan – Kyzylorda – Shymkent – Tasjkent – Aini – Dusjanbe – Panji Poyon (russisk: Nizhny Pyanj).
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 196,888 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Apinae | 2023-02-04 | Apinae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bier'] | Apinae er en underfamilie av langtungebier (Apidae) som blant annet omfatter humler, pelsbier, langhornsbier og honningbier og tilhører gruppen Apidae. Gruppen omfatter nærmere 3500 kjente arter, av disse er 38 funnet i Norge. Det er stor variasjon i gruppa når det gjelder utseende og levevis.
| Apinae er en underfamilie av langtungebier (Apidae) som blant annet omfatter humler, pelsbier, langhornsbier og honningbier og tilhører gruppen Apidae. Gruppen omfatter nærmere 3500 kjente arter, av disse er 38 funnet i Norge. Det er stor variasjon i gruppa når det gjelder utseende og levevis.
== Utseende ==
De norske artene er middels store til store og hårete.
== Levevis ==
Det finnes både solitære og eusosiale arter. De fleste artene graver bol i bakken.
Noen av biene som tilhører Apinae-gruppen oppfører seg annerledes enn det man ser hos bier i andre grupper. For eksempel kan hannbier i Apinae-gruppen klumpe seg sammen i «sovegrupper» («sleeping aggregations») på planter når de sover. Disse hannbiene vil da samles om kvelden på én plante, bite seg fast i planten og hvile på den natten igjennom. Noen ganger holder de seg fast i planten kun med kjeven, med beina dinglende i løse luften.
Blant biene i Apinae-gruppen har man også sett at de samler blomsterolje i sted for pollen for å fôre larvene sine. Dette har man ellers bare sett blant noen få arter blomsterbier.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen vepser, (Hymenoptera)
Gruppen stilkvepser, Apocrita
Gruppen broddvepser, Aculeata
Overfamilien Apoidea
Familien Apidae
gruppen Apinae
Isepeolini
Osirini
Protepeolini
Exomalopsini
Ancylaini
Tapinotaspini
Tetrapediini
Ctenoplectrini
Emphorini
langhornsbier (Eucerini) – 1 art i Norge
Anthophorini – 2 arter i Norge
Centridini
Rhathymini
Ericrocidini
Melectini
orkidébier (Euglossini)
humler (Bombini) – 35 arter i Norge
broddløse bier (Meliponini)
honningbier (Apini) – 1 art i Norge (ikke naturlig forekommende)
== Kilder ==
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [1]
Discover life, Apidae (artsliste) [2]
Michener, C.D. 2007. The Bees of the World. Second edition. Johns Hopkins University Press. xvi + 953 s.
== Eksterne lenker ==
(no) Apinae hos Artsdatabanken
(en) Apinae hos Fossilworks
(en) Apinae hos ITIS
(en) Apinae hos NCBI
(en) Kategori:Apinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Apinae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Isepeolini | 196,889 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vesteuropeisk_sommertid | 2023-02-04 | Vesteuropeisk sommertid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidssoner'] | Vesteuropeisk sommertid (WEST) er en tidssone som ligger en time etter Coordinated Universal Time (UTC-1). Den brukes som sommertid i en del områder som har vesteuropeisk tid som sin standard tidssone. Områdene som bruker WEST følger EUs regler for sommertid, dvs. fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober.
Vesteuropeisk sommertid er også kjent under andre navn:
Britisk sommertid (BST) i Storbritannia.
Irsk standardtid (IST) i Irland. IST blir også feilaktig referert til som irsk sommertid.I 2008 brukes vesteuropeisk sommertid i følgende land og områder:
Færøyene
Storbritannia
Kanaløyene
Isle of Man
Irland
Kanariøyene
Portugal (fastlandsdelen)
Madeira
| Vesteuropeisk sommertid (WEST) er en tidssone som ligger en time etter Coordinated Universal Time (UTC-1). Den brukes som sommertid i en del områder som har vesteuropeisk tid som sin standard tidssone. Områdene som bruker WEST følger EUs regler for sommertid, dvs. fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober.
Vesteuropeisk sommertid er også kjent under andre navn:
Britisk sommertid (BST) i Storbritannia.
Irsk standardtid (IST) i Irland. IST blir også feilaktig referert til som irsk sommertid.I 2008 brukes vesteuropeisk sommertid i følgende land og områder:
Færøyene
Storbritannia
Kanaløyene
Isle of Man
Irland
Kanariøyene
Portugal (fastlandsdelen)
Madeira
== Litteratur ==
Prerau, David. Saving the Daylight: Why We Put the Clocks Forward, ISBN 1-86207-796-7
== Eksterne lenker ==
A Brief History of BST/DST (engelsk)
History of legal time in Britain (engelsk) | Vesteuropeisk sommertid (WEST) er en tidssone som ligger en time etter Coordinated Universal Time (UTC-1). Den brukes som sommertid i en del områder som har vesteuropeisk tid som sin standard tidssone. | 196,890 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abu_al-Qasim_al-Zahrawi | 2023-02-04 | Abu al-Qasim al-Zahrawi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall i 1013', 'Kategori:Fødsler i 936', 'Kategori:Kirurger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Córdoba i Spania', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske leger'] | Abu al-Qasim Khalaf ibn al-Abbas Al-Zahrawi (født 936, død 1013) (arabisk: أبو القاسم بن خلف بن العباس الزهراوي), i vesten også kjent som Abulcasis, var en lege fra Córdoba i Spania. Han blir sett på som opphavsmannen til moderne kirurgi, og som den største islamske kirurgen i mellomalderen. Tekstene hans dannet grunnlaget for kirurgiske prosedyrer helt frem til renessansen. Hans største bidrag til legevitenskapen er det medisinske oppslagsverket Kitab al-Tasrif.
| Abu al-Qasim Khalaf ibn al-Abbas Al-Zahrawi (født 936, død 1013) (arabisk: أبو القاسم بن خلف بن العباس الزهراوي), i vesten også kjent som Abulcasis, var en lege fra Córdoba i Spania. Han blir sett på som opphavsmannen til moderne kirurgi, og som den største islamske kirurgen i mellomalderen. Tekstene hans dannet grunnlaget for kirurgiske prosedyrer helt frem til renessansen. Hans største bidrag til legevitenskapen er det medisinske oppslagsverket Kitab al-Tasrif.
== Referanser == | Abu al-Qasim Khalaf ibn al-Abbas Al-Zahrawi (født 936, død 1013) (arabisk: أبو القاسم بن خلف بن العباس الزهراوي), i vesten også kjent som Abulcasis, var en lege fra Córdoba i Spania. Han blir sett på som opphavsmannen til moderne kirurgi, og som den største islamske kirurgen i mellomalderen. | 196,891 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aratta | 2023-02-04 | Aratta | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Episk litteratur', 'Kategori:Kileskrift', 'Kategori:Mesopotamisk mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Aratta er et mytisk og eventyrland som opptrer i sumerisk og mesopotamisk mytologi og myter som forteller om Enmerkar og Lugalbanda, to tidlige og antagelig legendariske konger i Uruk som også nevnes i den sumeriske kongeliste. Innenfor sumerisk litteratur er Aratta beskrevet som:
Et fabelaktig rikt sted, fylt med gull, sølv, lasursteiner og andre kostbare materialer, og der finnes også dyktige håndverkere å behandle dette.
Det ligger fjernt til og er vanskelig å komme til.
Det er hjemstedet til gudinnen Inanna, som overførte sin tilhørighet fra Aratta til Uruk.
Det er erobret av Enmerkar fra Uruk.
| Aratta er et mytisk og eventyrland som opptrer i sumerisk og mesopotamisk mytologi og myter som forteller om Enmerkar og Lugalbanda, to tidlige og antagelig legendariske konger i Uruk som også nevnes i den sumeriske kongeliste. Innenfor sumerisk litteratur er Aratta beskrevet som:
Et fabelaktig rikt sted, fylt med gull, sølv, lasursteiner og andre kostbare materialer, og der finnes også dyktige håndverkere å behandle dette.
Det ligger fjernt til og er vanskelig å komme til.
Det er hjemstedet til gudinnen Inanna, som overførte sin tilhørighet fra Aratta til Uruk.
Det er erobret av Enmerkar fra Uruk.
== Omtale i litteraturen i Sumer ==
«Enmerkar og herren av Aratta» fortelles det at gudinnen Inanna bor i Aratta, men Enmerkar fra Uruk er henne mer til behag enn herren av Aratta, som i seg selv ikke blir navngitt i dette eposet. Enmerkar vil at Aratta skal underkaste seg Uruk, og han frakter ned steiner fra fjellene, utvinner gull, sølv og lasursteiner som han sendte, sammen med en malm kalt «kugmea», til Uruk for å bygge et tempel. Inanna ber ham sende en budbringer til Aratta som stiger opp og ned fjellene «Zubi», og krysser Susa, Anshan, og «fem, seks, syv» fjell før han ankommer Aratta. Aratta vil derimot ha korn i bytte. Imidlertid overfører Inanna sin troskap til Uruk, og korn kommer til folket i Uruk til gode, og da lar herren i Aratta utfordre Enmerkar til å sende en kjempe som kan møte hans kjempe. Deretter lar guden Ishkur kornet i Aratta å vokse.
«Enmerkar og En-suhgir-ana» forteller at herren av Aratta, som her er navngitt som En-suhgir-ana (eller Ensuhkeshdanna), utfordrer Enmerkar av Uruk å underkaste seg ham grunnen følelsene for Inanna, men han er bryskt avvist av Enmerkar. En trollmann fra de nylig beseirede Hamazi kommer deretter til Aratta og tilbyr å få Uruk til å underkaste seg. Trollmannen reiser til Eresh hvor han forhekser Enmerkars buskap, men en klok kvinne opphever hans magi og kaster ham i elven Eufrat. En-suhgir-ana innrømmer da tapet av Inanna og underkaster sitt kongedømme til Uruk.
«Lugalbanda i fjellgrotten» er en fortelling om Lugalbanda som ble Enmerkars etterfølger. Enmerkars hær reiser gjennom et fjellrikt område for å gå til krig mot det opprørske Aratta. Lugalbanda blir syk og blir etterlatt i grotte, men han ber til ulike guder, blir bedre og må finne sin veg ut av fjellene.
«Lugalbanda og anzudfuglen» forteller om at Lugalbanda blir venn med anzudfuglen (en stor ørn med løvehode) og ber den om å hjelp til å finne hæren sin igjen. Da Enmerkars hær møter et tilbakeslag, melder Lugalbanda seg frivillig til å dra tilbake til Uruk for å be gudinnen Inanna om råd. Han krysser fjellene, kommer til et flatt land, fra kanten til toppen av Anshan og deretter til Uruk, hvor Inanna hjelper ham. Hun gir Enmerkar det råd å frakte med seg Arattas «bearbeide metall og dets smeder og bearbeidet stein og dets steinhoggere» og all «jord i Aratta vil bli hans». Deretter er byen beskrevet som å ha et brystvern gjort av grønn lasurstein og murstein gjort av «tinnstein gravd ut av fjellene hvor sypressene vokser».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Black, Jeremy (1998): Reading Sumerian Poetry. Cornell University Press. ISBN 0-8014-3339-8. s. 136.
Cohen, Sol (1973): Enmerkar and the Lord of Aratta. Ph.D. dissertation, University of Pennsylvania. s. 55–61.
Gordon, Edmund I. (1967): «The Meaning of the Ideogram dKASKAL.KUR = "Underground Water-Course" and its Significance for Bronze Age Historical Geography» i: Journal of Cuneiform Studies 21: 70–88. doi:10.2307/1359360. JSTOR 1359360.
Hansman, John F. (1978): «The Question of Aratta» i: Journal of Near Eastern Studies 37 (4): 331–336. doi:10.1086/372671. JSTOR 544047.
Hansman, John F. (1985): «Anshan in the Elamite and Archaemenian Periods» i: The Cambridge History of Iran. 2. Cambridge University Press. ISBN 0-521-20091-1. s. 25–35. | Aratta er et mytisk og eventyrland som opptrer i sumerisk og mesopotamisk mytologi og myter som forteller om Enmerkar og Lugalbanda, to tidlige og antagelig legendariske konger i Uruk som også nevnes i den sumeriske kongeliste. Innenfor sumerisk litteratur er Aratta beskrevet som: | 196,892 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yasuji_Miyazaki | 2023-02-04 | Yasuji Miyazaki | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 30. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Japanske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for Japan', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Yasuji Miyazaki (født 15. oktober 1916, død 30. desember 1989) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Miyazaki ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1932 i Los Angeles. Han vant 100 meter fri med tiden 58,2 foran sin landsmann Tatsugo Kawaishi. Han var også med på det japanske laget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord og 12,1 sekunder raskere enn sølvvinnerne fra USA. De andre på svømmerne på gull-laget var Hisakichi Toyoda, Takashi Yokoyama og Masanori Yusa.
| Yasuji Miyazaki (født 15. oktober 1916, død 30. desember 1989) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Miyazaki ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1932 i Los Angeles. Han vant 100 meter fri med tiden 58,2 foran sin landsmann Tatsugo Kawaishi. Han var også med på det japanske laget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord og 12,1 sekunder raskere enn sølvvinnerne fra USA. De andre på svømmerne på gull-laget var Hisakichi Toyoda, Takashi Yokoyama og Masanori Yusa.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i svømming, 100 meter fri Japan
1932 Los Angeles - Gull i svømming, 4 x 200 meter fri Japan Japan
== Eksterne lenker ==
(en) Yasuji Miyazaki – Olympedia
(en) Yasuji Miyazaki – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Yasuji Miyazaki – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Yasuji Miyazaki – Swimming Hall of Fame | Yasuji Miyazaki (født 15. oktober 1916, død 30. | 196,893 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1910 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1910 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Veier i Stange'] | Fylkesvei 1910 går mellom Ilseng og Breidablikk skole i Stange kommune.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 208.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 236 (Hedmark).
| Fylkesvei 1910 går mellom Ilseng og Breidablikk skole i Stange kommune.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 208.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 236 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
Stange
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1910
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1910 går mellom Ilseng og Breidablikk skole i Stange kommune. | 196,894 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1912 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1912 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Innlandet', 'Kategori:Referanser til Rv3', 'Kategori:Veier i Stange'] | Fylkesvei 1912 går mellom Breidablikk skole og Løken i Stange kommune.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 209.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 237 (Hedmark).
| Fylkesvei 1912 går mellom Breidablikk skole og Løken i Stange kommune.
Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 209.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 237 (Hedmark).
== Kommuner og knutepunkter ==
Stange
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1912
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1912 går mellom Breidablikk skole og Løken i Stange kommune. | 196,895 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Takashi_Yokoyama | 2023-02-04 | Takashi Yokoyama | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Japanske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for Japan', 'Kategori:Personer fra Kochi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Takashi Yokoyama (født 24. desember 1913 i Kōchi, død 1945) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Yokoyama ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord og 12,1 sekunder raskere enn sølvvinnerne fra USA. De andre på svømmerne på gull-laget var Yasuji Miyazaki, Hisakichi Toyoda og Masanori Yusa.
| Takashi Yokoyama (født 24. desember 1913 i Kōchi, død 1945) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Yokoyama ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord og 12,1 sekunder raskere enn sølvvinnerne fra USA. De andre på svømmerne på gull-laget var Yasuji Miyazaki, Hisakichi Toyoda og Masanori Yusa.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i svømming, 4 x 200 meter fri Japan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Takashi Yokoyama – Olympedia
(en) Takashi Yokoyama – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Takashi Yokoyama – databaseOlympics.com (arkivert) | Takashi Yokoyama (født 24. desember 1913 i Kōchi, død 1945) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. | 196,896 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hisakichi_Toyoda | 2023-02-04 | Hisakichi Toyoda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 7. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 2. januar', 'Kategori:Fødsler i 1912', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Japanske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for Japan', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Hisakichi Toyoda (født 2. januar 1912) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Toyoda ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord og 12,1 sekunder raskere enn sølvvinnerne fra USA. De andre på svømmerne på gull-laget var Yasuji Miyazaki, Takashi Yokoyama og Masanori Yusa.
| Hisakichi Toyoda (født 2. januar 1912) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Toyoda ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord og 12,1 sekunder raskere enn sølvvinnerne fra USA. De andre på svømmerne på gull-laget var Yasuji Miyazaki, Takashi Yokoyama og Masanori Yusa.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i svømming, 4 x 200 meter fri Japan
== Eksterne lenker ==
(en) Hisakichi Toyoda – Olympedia
(en) Hisakichi Toyoda – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hisakichi Toyoda – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Hisakichi Toyoda – FINA | Hisakichi Toyoda (født 2. januar 1912) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. | 196,897 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oder | 2023-02-04 | Oder | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:17°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Brandenburg', 'Kategori:Elver i Mecklenburg-Vorpommern', 'Kategori:Elver i Polen', 'Kategori:Elver i Tsjekkia', 'Kategori:Europastubber', 'Kategori:Oder', 'Kategori:Oders vassdragsområde', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-12'] | Oder (tsjekkisk og polsk: Odra) er en elv i Sentral-Europa. Den har utspring i fjellområdet Oderské vrchy nordøst i Tsjekkia, renner gjennom Polen og utgjør en del av grensa mellom Polen og Tyskland før den munner ut i Stettiner Haff og rundt øyene Usedom og Wolin til Østersjøen. Oder er 840 kilometer lang (898 kilometer målt til Świnoujście). Oders lengde målt via Warta er 1 045 kilometer, altså lenger enn til Oders kilde nord i Tsjekkia. Elva har et nedbørfelt på 119 074 km². Nedbørfeltet er begrenset i vest og sørvest av Elben, i øst av Wisła og i sør av Donau.
De største sideelvene er Neisse og Warta. Oder har nesten utelukkende østlige og sørlige sideelver, et resultat av endemoreneryggen fra siste istid som strekker seg over det østlige Tyskland. Middelvannføringen ved munningen av Stettiner Haff er om lag 570 m³/s, noe som gjør Oder til den femte største elven i Tyskland etter Rhinen, Donau, Inn og Elben, og den nest største elva i Polen etter Wisła.
Oder er seilbar opp til Koźle i Kędzierzyn-Koźle, nær grensen til Tsjekkia i Polen, over en distanse på 760 kilometer. Her finnes en kanalforbindelse til industriområdene i Øvre Schlesien. Andre kanalforbindelser er Oder–Spree-kanalen og Oder–Havel-kanalen, begge med forbindelse vestover. Oder er noen steder en svært bred (opp til 9,5 km) og grunn elv, med en gjennomsnittsdybde på ca. 90 cm.
Oder som grenseelv er et resultat av fredsslutningen etter andre verdenskrig.
| Oder (tsjekkisk og polsk: Odra) er en elv i Sentral-Europa. Den har utspring i fjellområdet Oderské vrchy nordøst i Tsjekkia, renner gjennom Polen og utgjør en del av grensa mellom Polen og Tyskland før den munner ut i Stettiner Haff og rundt øyene Usedom og Wolin til Østersjøen. Oder er 840 kilometer lang (898 kilometer målt til Świnoujście). Oders lengde målt via Warta er 1 045 kilometer, altså lenger enn til Oders kilde nord i Tsjekkia. Elva har et nedbørfelt på 119 074 km². Nedbørfeltet er begrenset i vest og sørvest av Elben, i øst av Wisła og i sør av Donau.
De største sideelvene er Neisse og Warta. Oder har nesten utelukkende østlige og sørlige sideelver, et resultat av endemoreneryggen fra siste istid som strekker seg over det østlige Tyskland. Middelvannføringen ved munningen av Stettiner Haff er om lag 570 m³/s, noe som gjør Oder til den femte største elven i Tyskland etter Rhinen, Donau, Inn og Elben, og den nest største elva i Polen etter Wisła.
Oder er seilbar opp til Koźle i Kędzierzyn-Koźle, nær grensen til Tsjekkia i Polen, over en distanse på 760 kilometer. Her finnes en kanalforbindelse til industriområdene i Øvre Schlesien. Andre kanalforbindelser er Oder–Spree-kanalen og Oder–Havel-kanalen, begge med forbindelse vestover. Oder er noen steder en svært bred (opp til 9,5 km) og grunn elv, med en gjennomsnittsdybde på ca. 90 cm.
Oder som grenseelv er et resultat av fredsslutningen etter andre verdenskrig.
== Byer ved Oder ==
Hovedløp (regnet fra kilde til munning):Ostrava – Bohumín – Racibórz – Kędzierzyn-Koźle – Krapkowice – Opole – Brzeg – Oława – Jelcz-Laskowice – Wrocław – Brzeg Dolny – Ścinawa – Szlichtyngowa – Głogów – Bytom Odrzański – Nowa Sól – Zielona Góra – Krosno Odrzańskie – Eisenhüttenstadt – Frankfurt (Oder) – Słubice – Kostrzyn – Cedynia – Schwedt – Vierraden – Gartz – Gryfino – Szczecin – PoliceDziwna-grenen (mellom øya Wolin og det polske fastlandet):Wolin – Kamień Pomorski – DziwnówŚwina-grenen (mellom øyene Wolin og Usedom):ŚwinoujścieStettiner Haff:Nowe Warpno – UeckermündePeenestrom-grenen (mellom Usedom og det tyske fastlandet):Usedom – Lassan – Wolgast
== Se også ==
Oder-Neisse-linjen
Stettiner Haff
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oder River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Oder River – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | munning = Dąbiesjøen | 196,898 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kusuo_Kitamura | 2023-02-04 | Kusuo Kitamura | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Dødsfall 6. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Japanske svømmere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i svømming', 'Kategori:Olympiske mestere for Japan', 'Kategori:Personer fra Kochi', 'Kategori:Svømmere under Sommer-OL 1932'] | Kusuo Kitamura (født 9. oktober 1917, død 6. juni 1996) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Kitamura ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han vant 1500 meter fri, med tiden 19.12,4 som var ny olympisk rekord, foran sin landsmann Shozo Makino.
| Kusuo Kitamura (født 9. oktober 1917, død 6. juni 1996) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles.
Kitamura ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han vant 1500 meter fri, med tiden 19.12,4 som var ny olympisk rekord, foran sin landsmann Shozo Makino.
== OL-medaljer ==
1932 Los Angeles - Gull i svømming, 1500 meter fri Japan
== Eksterne lenker ==
(en) Kusuo Kitamura – Olympedia
(en) Kusuo Kitamura – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kusuo Kitamura – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Kusuo Kitamura – Swimming Hall of Fame | Kusuo Kitamura (født 9. oktober 1917, død 6. | 196,899 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.