url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
null | 2023-02-04 | Andenes (andre betydninger) | null | null | null | Andenes har flere betydninger: | 196,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1933 | 2023-02-04 | Stortingsvalget 1933 | ['Kategori:1933 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stortingsvalg', 'Kategori:Valg i 1933'] | Stortingsvalget 1933 ble avholdt i Norge mandag 16. oktober 1933 som direkte valg til det 83., 84., og 85. ordentlige Storting.
| Stortingsvalget 1933 ble avholdt i Norge mandag 16. oktober 1933 som direkte valg til det 83., 84., og 85. ordentlige Storting.
== Valgordning ==
Valget var et forholdstallsvalg etter D'Hondts metode. Det ble valgt 150 representanter fra 29 valgkretser – 18 landkretser og 11 valgsogn for kjøpstedene.
Listeforbund fungerte til fordel for for Høire og Bondepartiet:
Høire og Bondepartiet i Østfold (ett mandat til H), Telemark (ingen innvirkning), Sør-Trøndelag (ingen innvirkning), Nord-Trøndelag (ingen innvirkning), Oslo (tre mandater til H)
Høire, Frisindede Venstre og Hordaland Borgerlige Samlingsparti i Hordaland (ett mandat til H)
Høire og Frisindede Folkeparti i Hedmark og Oplands kjøpsteder (ingen innvirkning), i Buskeruds kjøpsteder (ingen innvirkning), i Telemark og Aust-Agders kjøpsteder (ingen innvirkning), Vest-Agder og Rogalands kjøpsteder (to mandater til H), Nordland, Tromns og Finnmarks kjøpsteder (ingen innvirkning)
Høire, Frisindede Venstre og Nasjonal Samling i Bergen (ingen innvirkning)
Høire, Frisindede Venstre og Frisindede Folkeparti i Trondheim og Levanger (ingen innvirkning)
Bondepartiet, Frisindede Folkeparti og Nasjonal samling i Akershus (ingen innvirkning)
Bondepartiet og Buskerud fylkes liberale samlingsparti i Buskerud (ingen innvirkning)
Bondepartiet og Vestfold borgerlige Samlingsparti i Vestfold (ingen innvirkning)
Bondepartiet og Det Borgerlige Samlingsparti i Troms fylke i Troms (ett mandat til BS, dvs. H)
Bondepartiet og Nasjonal samling Bygdefolket i Aust-Agder (ett mandat til B)
Bondepartiet og Møre Fisker og Småbrukerparti i Møre (ett mandat til B)
Bondepartiet og Frisindede Folkeparti i Nordland (ingen innvirkning)
Bondepartiet og Møre Fisker og Småbrukerparti i Møre (ett mandat til B)
Venstre og Det Radikale Folkepartiet i Opland (ingen innvirkning)
Venstre og Rogaland liberale venstre i Rogaland (ingen innvirkning)
Frisindede Folkeparti og Nasjonal Samling i Oslo (ingen innvirkning)
== Politikk ==
Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering (Venstre), som var utnevnt i mars samme år, overlevde valget. Valgresultatet ga imidlertid et reelt flertall til Bondepartiet og Arbeiderpartiet, og gjennom «Kriseforliket» i 1935 tiltrådte Johan Nygaardsvolds regjering (Ap).
== Resultat ==
¹ Venstre stilte fellesliste med det Radikale Folkeparti i Hedmark.
== Valgkretsene ==
=== Mandatfordeling og endringer fra 1930 ===
== Se også ==
Liste over stortingsrepresentanter 1934–1936
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1940 (Oslo, 1939)
Norges Offisielle Statistikk IX 026
Statistisk sentralbyrå | thumb|Mandatfordeling stortingsvalget 1933 | 196,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ettore_Scola | 2023-02-04 | Ettore Scola | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Italienske regissører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra provinsen Avellino', 'Kategori:Regissørstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Ettore Scola (født 10. mai 1931 i Trevico i provinsen Avellino, død 19. januar 2016 i Roma) var en italiensk manusforfatter og filmregissør.
Scolas filmer kretser oftest omkring spørsmål om politikk og menneskelige relasjoner. Blant hans mest internasjonalt anerkjente filmer kan nevnes En spesiell dag, med Sophia Loren og Marcello Mastroianni i hovedrollene; hverdagsskildringen av et fascistisk samfunnssystem og det gripende møtet mellom en husmor og en homoseksuell mann dagen da Adolf Hitler besøkte Benito Mussolini i Roma, den 3. mai 1938.
| Ettore Scola (født 10. mai 1931 i Trevico i provinsen Avellino, død 19. januar 2016 i Roma) var en italiensk manusforfatter og filmregissør.
Scolas filmer kretser oftest omkring spørsmål om politikk og menneskelige relasjoner. Blant hans mest internasjonalt anerkjente filmer kan nevnes En spesiell dag, med Sophia Loren og Marcello Mastroianni i hovedrollene; hverdagsskildringen av et fascistisk samfunnssystem og det gripende møtet mellom en husmor og en homoseksuell mann dagen da Adolf Hitler besøkte Benito Mussolini i Roma, den 3. mai 1938.
== Filmografi ==
=== Spillefilm ===
1964: Penger på flukt (La congiuntura)
1964: Adams lille Eva (Se permettete, parliamo di donne)
1968: Riusciranno i nostri eroi a ritrovare l'amico misteriosamente scomparso in Africa?
1970: Sjalusi på italiensk (Dramma della gelosia tutti i particolari in cronaca)
1974: Vi som elsket hverandre så høyt... (C'eravamo tanto amati)
1976: Tarvelige, heslige og vemmelige (Brutti, sporchi e cattivi)
1977: En spesiell dag (Una giornata particolare)
1979: Terrassen (La terrazza)
1981: Lidenskap (Passione d'amore)
1982: Ballet (Le bal)
1982: Natten i Varennes (La Nuit de Varennes)
1987: Familien (La famiglia)
1987: Splendor
1989: Hvor mye er klokka? (Che ora è?)
1990: Kaptein Fracassas reise (Il viaggio di Capitan Fracassa)
1993: Mario, Maria & Mario (Mario, Maria e Mario)
1994: En fattig manns historie (Romanzo di un giovane povero)
1999: Middag på italiensk (La Cena)
2001: Erkefiender (Concorrenza sleale)
2004: Mennesker i Roma (Gente Di Roma)
=== Dokumentar ===
1982: Vorrei che volo
1987: Imago urbis
2001: Un altro mondo è possibile
2002: Lettere dalla Palestina
2013: Che strano chiamarsi Federico
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ettore Scola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ettore Scola på Internet Movie Database
(sv) Ettore Scola i Svensk Filmdatabas
(da) Ettore Scola på Filmdatabasen
(da) Ettore Scola på Scope
(fr) Ettore Scola på Allociné
(en) Ettore Scola på AllMovie
(en) Ettore Scola hos Turner Classic Movies
(en) Ettore Scola hos The Movie Database
(en) Ettore Scola hos Internet Broadway Database | Ettore Scola (født 10. mai 1931 i Trevico i provinsen Avellino, død 19. | 196,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1930 | 2023-02-04 | Stortingsvalget 1930 | ['Kategori:1930 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Stortingsvalg', 'Kategori:Valg i 1930'] | Stortingsvalget 1930 ble avholdt i Norge mandag 20. oktober 1930 som direkte valg til det 80., 81., og 82. ordentlige Storting.
| Stortingsvalget 1930 ble avholdt i Norge mandag 20. oktober 1930 som direkte valg til det 80., 81., og 82. ordentlige Storting.
== Valgordning ==
Valget var et forholdstallsvalg etter D'Hondts metode. Det ble valgt 150 representanter fra 29 valgkretser – 18 landkretser og 11 valgsogn for kjøpstedene.
Det var første valg med adgang til å inngå listeforbund, en fordel for Høyre:
Høire, Frisindede Folkeparti, Bondepartiet og Venstre i Akershus (ingen innvirkning)
Det Borgerlige Samlingsparti (dvs. H), Bondepartiet og Det Frisindede Venstre i Nordland (ingen innvirkning)
Det Borgerlige Samlingsparti (dvs. H) og Bondepartiet i Troms (ett mandat til H)
Høire, Frisindede Venstre og Venstre i Finnmark (ingen innvirkning)
Høire, Frisindede Venstre og Bondepartiet i Oslo (ingen innvirkning)
Høire og Frisindede Venstre i Hedmark og Oplands kjøpsteder (ett mandat til H), Telemark og Aust-Agders kjøpsteder (ingen innvirkning), Bergen (ingen innvirkning), Trondheim og Levanger (ingen innvirkning)
Høire og Mørebyenes Borgerlige samlingsparti i Møres kjøpsteder (ingen innvirkning)
Venstre og Det Radikale Folkepartiet i Opland (ingen innvirkning), Telemark (ingen innvirkning)
== Politikk ==
Johan Ludwig Mowinckels andre regjering (Venstre) overlevde valget.
== Resultat ==
== Valgkretsene ==
=== Mandatfordeling og endringer fra 1927 ===
*Kjøpstedene i Buskerud valgte to representanter fra listen Høire og andre borgerlige velgeres liste. På Stortinget støttet Sven Adolf Svensen Høyre. Johan Martinius Antonsen Dokka støttet Venstre.
**Høire og Det Frisindede Venstre stilte særlister i Bergen og i Trøndelagsbyene. I Bergen fikk listene hvert sitt mandat på særlister. I Trøndelagsbyene fikk Høire tre mandater og Det Frisindede Venstre ett mandat.
***I Nordland fikk Det Borgerlige Samlingsparti to mandater. Det Frisindede Venstre fikk ett mandat på særliste.
== Se også ==
Liste over stortingsrepresentanter 1931–1933
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1940 (Oslo, 1939)
Norges Offisielle Statistikk VIII 157
Statistisk sentralbyrå | thumb|Mandatfordeling stortingsvalget 1930 | 196,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filadelfia_Vads%C3%B8 | 2023-02-04 | Filadelfia Vadsø | ['Kategori:Etableringer i 1938', 'Kategori:Kultur i Vadsø', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-06', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Filadelfia Vadsø er en kristen frikirkelig menighet i Vadsø, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Vadsø ble stiftet i 1938.
Menigheten har 75 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Filadelfia Vadsø er modermenighet til utposten Elim Vardø.
| Filadelfia Vadsø er en kristen frikirkelig menighet i Vadsø, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Vadsø ble stiftet i 1938.
Menigheten har 75 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Filadelfia Vadsø er modermenighet til utposten Elim Vardø.
== Misjon ==
Filadelfia Vadsø er engasjert i misjonsarbeid og støtter K.A.B.A. sitt arbeide. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 10 216,- kr..
== Referanser == | Filadelfia Vadsø er en kristen frikirkelig menighet i Vadsø, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peloponnes_(periferi) | 2023-02-04 | Peloponnes (periferi) | ['Kategori:1987 i Hellas', 'Kategori:22°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' periferier", 'Kategori:Peloponnes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1987'] | Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος, Peloponnesos) er en av tretten periferier i Hellas. Periferien utgjør en større del av halvøyen Peloponnes og grenser til Vest-Hellas i nord og Attika i nordøst. Den har et areal på 15 490 km² og omtrent 650 000 innbyggere.
Den er videre delt inn prefekturene Arkadia, Argolida, Korinthia, Lakonia og Messinia.
Hovedstaden i Peloponnes er Tripoli.
| Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος, Peloponnesos) er en av tretten periferier i Hellas. Periferien utgjør en større del av halvøyen Peloponnes og grenser til Vest-Hellas i nord og Attika i nordøst. Den har et areal på 15 490 km² og omtrent 650 000 innbyggere.
Den er videre delt inn prefekturene Arkadia, Argolida, Korinthia, Lakonia og Messinia.
Hovedstaden i Peloponnes er Tripoli.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Peloponnese Region – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος, Peloponnesos) er en av tretten periferier i Hellas. Periferien utgjør en større del av halvøyen Peloponnes og grenser til Vest-Hellas i nord og Attika i nordøst. | 196,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98steuropeisk_sommertid | 2023-02-04 | Østeuropeisk sommertid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | Østeuropeisk sommertid (EEST) er en av navnene på tidssonen UTC+3, som ligger tre timer før UTC. Den brukes som sommertid i enkelte land i Europa, Nord-Afrika, og Midtøsten. Om vinteren bruker de fleste av disse landene UTC+2 (Østeuropeisk tid).
Følgende land og områder bruker, eller har brukt, Østeuropeisk sommertid om sommeren:
Belarus, i 1981-89 Moskva sommertid, EEST siden 1991
Bulgaria, siden 1979
Kypros, siden 1979
Egypt, før 1970
Estland, i 1981-88 Moskva sommertid, EEST siden 1989
Finland, siden 1981
Hellas, siden 1975
Israel, siden 1948
Jordan, siden 1985
Latvia, i 1981-88 Moskva sommertid, EEST siden 1989
Libanon, siden 1984
Litauen, i 1981-88 Moskva sommertid, EEST siden 1989, i 1998-2002 Sentraleuropeisk sommertid, men tlbake til EEST fra 2003.
Moldova, i 1981-89 Moskva sommertid, EEST siden 1991.
Romania, siden 1979
Syria, siden 1983
Tyrkia, i 1970-78 EEST, i 1979-83 Moskva sommertid, EEST siden 1985
Ukraina, i 1981-89 Moskva sommertid, EEST siden 1992I 1991 ble EEST også brukt i tidssonene Moskva og Samara i Russland.
| Østeuropeisk sommertid (EEST) er en av navnene på tidssonen UTC+3, som ligger tre timer før UTC. Den brukes som sommertid i enkelte land i Europa, Nord-Afrika, og Midtøsten. Om vinteren bruker de fleste av disse landene UTC+2 (Østeuropeisk tid).
Følgende land og områder bruker, eller har brukt, Østeuropeisk sommertid om sommeren:
Belarus, i 1981-89 Moskva sommertid, EEST siden 1991
Bulgaria, siden 1979
Kypros, siden 1979
Egypt, før 1970
Estland, i 1981-88 Moskva sommertid, EEST siden 1989
Finland, siden 1981
Hellas, siden 1975
Israel, siden 1948
Jordan, siden 1985
Latvia, i 1981-88 Moskva sommertid, EEST siden 1989
Libanon, siden 1984
Litauen, i 1981-88 Moskva sommertid, EEST siden 1989, i 1998-2002 Sentraleuropeisk sommertid, men tlbake til EEST fra 2003.
Moldova, i 1981-89 Moskva sommertid, EEST siden 1991.
Romania, siden 1979
Syria, siden 1983
Tyrkia, i 1970-78 EEST, i 1979-83 Moskva sommertid, EEST siden 1985
Ukraina, i 1981-89 Moskva sommertid, EEST siden 1992I 1991 ble EEST også brukt i tidssonene Moskva og Samara i Russland.
== Se også ==
Sentraleuropeisk sommertid
UTC+3 | Østeuropeisk sommertid (EEST) er en av navnene på tidssonen UTC+3, som ligger tre timer før UTC. Den brukes som sommertid i enkelte land i Europa, Nord-Afrika, og Midtøsten. | 196,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vatland | 2023-02-04 | Vatland | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sokndals geografi'] | Vatland er en plass i Sokndal kommune i Rogaland fylke. Stedet ligger to km fra Berglyd på den ene siden, og to km fra Nesvåg på den andre andre. Der finner en Vatlandstjødna. | Vatland er en plass i Sokndal kommune i Rogaland fylke. Stedet ligger to km fra Berglyd på den ene siden, og to km fra Nesvåg på den andre andre. Der finner en Vatlandstjødna. | Vatland er en plass i Sokndal kommune i Rogaland fylke. Stedet ligger to km fra Berglyd på den ene siden, og to km fra Nesvåg på den andre andre. | 196,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Castle_Douglas | 2023-02-04 | Castle Douglas | ['Kategori:3°V', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Dumfries and Galloway', 'Kategori:Sider med kart'] | Castle Douglas (skotsk-gælisk: Caisteal Dhùghlais; skotsk: Castle Deeg) er en by (town) i regionen Dumfries and Galloway i Skottland. Castle Douglas ligger i det sørlige Galloway mellom byene Dalbeattie og Gatehouse of Fleet, like nord for Solway Firth og øst for elven Dee. Nærmeste større by er Dumfries ca. 20 kilometer mot nordøst. Det er i den kirkelige prestegjeldet Kelton. Folketallet er for 2020 beregnet til 4000 innbyggere.
| Castle Douglas (skotsk-gælisk: Caisteal Dhùghlais; skotsk: Castle Deeg) er en by (town) i regionen Dumfries and Galloway i Skottland. Castle Douglas ligger i det sørlige Galloway mellom byene Dalbeattie og Gatehouse of Fleet, like nord for Solway Firth og øst for elven Dee. Nærmeste større by er Dumfries ca. 20 kilometer mot nordøst. Det er i den kirkelige prestegjeldet Kelton. Folketallet er for 2020 beregnet til 4000 innbyggere.
== Historie ==
Castle Douglas er bygget ved siden av innsjøen Carlingwark Loch, der spor av forhistoriske crannóger er blitt avdekket, bevis på tidlig beboelse av området. En stor bronsegryte som inneholdt rundt 100 metallgjenstander ble funnet i Carlingwark Loch nær Fir Island rundt 1866. Forrådet av verktøy av jern og bronse er sannsynligvis romersk-belgisk (gallisk fra slutten av det første eller tidlige andre århundre e.Kr. og har sannsynligvis vært et votivofring. Det er nå i Skottlands nasjonalmuseum i Edinburgh. Nord for byen Glenlochar var de to romerske festningsanlegg. Det første ble bygget under invasjonen av til den romerske hærføreren Agricola og det andre under antoninske perioden. De ser ut til å ha vært for kavalerienheter, og det er funnet bevis for at en vicus (flertall vici), en landsby ved siden av en romersk borg eller hær, utviklet seg rundt dem. De ble fullstendig forlatt rundt 160 e.Kr.Threave Castle, et tårnhus, beliggende på en øya i elven Dee, rundt 2,5 km fra byen ble reist av Archibald Douglas, 3. jarl av Douglas, kalt for «den grimme», på 1370-tallet. Han var en etterkommer av de mektige jarlene av Douglas, den svarte slektslinjen etter James Douglas, den fremste hærføreren under Robert Bruces kamp mot engelskemennene for skotsk uavhengighet.
En liten samling hytter utviklet ved bredden av Carlingwark, som var en kilde til mergel, en type kalkstein som er viktig i framstillingen av sement. Disse hyttene kan fortsatt sees på den vestlige tilnærmingen til Castle Douglas og er kjent som The Buchan. Utviklingen av en militærvei gjennom Galloway bygget av major William Caulfeild gikk gjennom Carlingwark-området og forbedret transportforbindelser på 1700-tallet.
Tradisjonelt er det sagt at Maria Stuart skal ha innlosjert seg i House of Fuffnock på Crossmichael Road på sin reise til Port Mary i 1568 etter slaget ved Langside.Castle Douglas ble grunnlagt i 1792 av landeieren og industrialisten William Douglas, 1. baronett, som en planlagt by. Det synes som om at han ikke var i slekt med de gamle Douglas av Threave Castle. Han begynte som en enkel kremmer, men tjent seg rik i USA på uklart vis, kom tilbake til Skottland, opprettet i 1792 en planlagt by ved navn Castle Douglas på det sted som tidligere var kjent som «Carlingwark» ved at det lå ved innsjøen Carlingwark Loch. Byens utforming er basert på rutemønsteret til gater som ble brukt i Edinburghs New Town, bygget omtrent på samme tid. William Douglas opprettet også en rekke industrier i Castle Douglas, inkludert håndvevde bomullsfabrikker som Cotton Street har fått navnet sitt fra. Douglas was ble gjort til baronett i 1801, Da han død ugift og uten barn i 1809 ble hans land og formue fordelt blant hans nevøer og nieser mens hans baroni ble avviklet.
«Torrs Pony-cap and Horns» er en hornhette i bronse for en ponni fra jernalderen funnet i Torrs Loch ved Castle Douglas i 1812. Den ble anskaffet av Joseph Train, den lokale oldtidsgranskeren og forfatteren som ga den som gave til Walter Scott for sin samling av antikviteter og merkverdigheter i Abbotsford House. Det er nå i National Museums of Scotland i Edinburgh.Fullførelsen av jernbanen mellom Castle Douglas og Dumfries i 1859 forbedret byens forbindelser ytterligere, og den utviklet seg snart til en stor markedsby for området rundt. Dette er fortsatt sant i dag, og den sekskantede markedsbygningen fra 1900 er i konstant bruk. Selv om jernbanen ble stengt i 1965, ble hovedveien A75 utviklet omtrent etter linjene til den opprinnelige militærveien og går gjennom Castle Douglas. De mange hotellene og pubene som kommer fra bussholdeplasser er en indikasjon på byens betydning som et stoppested for reisende.
Castle Douglas rådhus ble bygget i 1863 etter utforming av Dumfries-arkitekten James Barbour.Klokketårnet ble bygget 1934-35 og står på hjørnet av King Street og St Andrews Street og er en verneverdig bygning i kategori C. Det ble designet av arkitekten William Forrest Valentine (1885-1957).Det første tårnet, bygget av William Douglas, ble ødelagt av brann i 1892 og det andre klokketårnet førti år senere. En plakett viser at Henry J. Hewat fra Paterson, New Jersey, USA, donerte det nåværende klokketårnet til byen i 1935. Hewat var født i Castle Douglas og hadde emigrert til USA i 1893.
Den irske krimninalforgatteren Freeman Wills Croft plasserte en nøkkelscene i sin roman fra 1930, Sir John Magill's Last Journey, ved jernbanestasjonen i Castle Douglas.
Krigsminnemonumentet i Castle Douglas War Memorial ble designet av kaptein Frank Mears og ble avduket i 1921.Castle Douglas var et mottaksområde for Glasgows evakuerte barn under andre verdenskrig.Fra mars 1943 til april 1944 var byen base for 92nd (Loyals) Light Anti-Aircraft Regiment, Royal Artillery, som trente for Opersasjon Overlord, invasjonen av det okkuperte Europa. Hovedkvarteret deres var i Craigroyston, et stort viktoriansk hus nær jernbanestasjonen. Nissen-hytter ble satt opp ved Carlingwark Loch for å huse troppene, mens andre ble plassert i blant annet en kirke og et bowlingklubbhus.
== Robert Burns ==
Robert Burns tilbrakte natten Castle Douglas på vertshuset Carlinwark Inn mens han var på turne i Galloway. Herfra skrev han et brev til Mrs Dunlop i Ayrshire datert 25. juni 1794 med begynnelsen av Here, in a solitary inn, in a solitary village... («Her, i en enslig gjestgiveri, i en enslig landsby ...»). Her skrev han også sitt siste brev til elskerinnen Agnes McLehose med de tilsvarende linjene:
Ah ! My ever dearest Clarinda !...Here am I set, a solitary hermit,in the solitary room, of a solitary inn,with a solitary bottle of wine by me.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Castle Douglas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Castle Douglas hos Wikivoyage
Castle Douglas | Castle Douglas (skotsk-gælisk: Caisteal Dhùghlais; skotsk: Castle Deeg) er en by (town) i regionen Dumfries and Galloway i Skottland. Castle Douglas ligger i det sørlige Galloway mellom byene Dalbeattie og Gatehouse of Fleet, like nord for Solway Firth og øst for elven Dee. | 196,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/University_of_Notre_Dame | 2023-02-04 | University of Notre Dame | ['Kategori:1842 i USA', 'Kategori:41°N', 'Kategori:86°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolske utdanningsinstitusjoner i USA', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Universiteter i Indiana', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1842'] | University of Notre Dame er et privat, katolsk forskningsuniversitet i tettstedet Notre Dame tett på South Bend i delstaten Indiana i USA. Universitetet holder meget høy faglig kvalitet. UND har noen av de høyeste private gavene i USA, med en egenkapital fra private gaver (endowments) på i alt US$ 4,4 mrd i 2006.Skolene ved lærestedet er:
College of Arts and Letters (1842) – humanistiske fag
College of Science (1865) – naturvitenskapelige fag
School of Architecture (1899) – arkitektur
College of Engineering (1920) – ingeniørfag
Mendoza College of Business (1920)
Notre Dame Law School (1869) – jusUniversity of Notre Dame ble grunnlagt i 1842 av pastor Edward Sorin. I 2006 var skolepengene i høstsemesteret på US$ 35 187. Studiene gis opp til doktorgrad.
Theodore Hesburgh Library ble fullført i 1963.
Idrettsarenaen Notre Dame Stadium er en av de største universitets-stadioner i USA, hjemmearena for det amerikanske fotballaget Fighting Irish.
| University of Notre Dame er et privat, katolsk forskningsuniversitet i tettstedet Notre Dame tett på South Bend i delstaten Indiana i USA. Universitetet holder meget høy faglig kvalitet. UND har noen av de høyeste private gavene i USA, med en egenkapital fra private gaver (endowments) på i alt US$ 4,4 mrd i 2006.Skolene ved lærestedet er:
College of Arts and Letters (1842) – humanistiske fag
College of Science (1865) – naturvitenskapelige fag
School of Architecture (1899) – arkitektur
College of Engineering (1920) – ingeniørfag
Mendoza College of Business (1920)
Notre Dame Law School (1869) – jusUniversity of Notre Dame ble grunnlagt i 1842 av pastor Edward Sorin. I 2006 var skolepengene i høstsemesteret på US$ 35 187. Studiene gis opp til doktorgrad.
Theodore Hesburgh Library ble fullført i 1963.
Idrettsarenaen Notre Dame Stadium er en av de største universitets-stadioner i USA, hjemmearena for det amerikanske fotballaget Fighting Irish.
== Se også ==
John Howard Yoder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) University of Notre Dame – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) University of Notre Dame – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | University of Notre Dame er et privat, katolsk forskningsuniversitet i tettstedet Notre Dame tett på South Bend i delstaten Indiana i USA. Universitetet holder meget høy faglig kvalitet. | 196,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karasjok_Pinsemenighet | 2023-02-04 | Karasjok Pinsemenighet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Karasjok', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Karasjok Pinsemenighet er en kristen frikirkelig menighet i Karasjok, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten har 19 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Karasjok Pinsemenighet er en kristen frikirkelig menighet i Karasjok, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten har 19 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Karasjok Pinsemenighet er engasjert i misjonsarbeid og støtter fengselsarbeidet og arbeidet blant kloakkbarn (? trolig arbeidet til Europa i Fokus og Frantz Johansen, i Romania).
== Referanser == | Karasjok Pinsemenighet er en kristen frikirkelig menighet i Karasjok, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steve_Andino | 2023-02-04 | Steve Andino | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Bassister fra USA', 'Kategori:Heavy metal-musikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City'] | Steve Andino er bassgitarist i bandet Tourniquet. Han ble født på østsiden av Manhattan, New York i USA og vokste opp i Bensonhurst distriktet i Brooklyn. Høsten 1988 flyttet han til Los Angeles, California.
Andino sier på nettsiden til bandet «Jeg begynte å spille gitar da jeg var 13 år gammel, men jeg mestret aldri å spille sologitar». Det var ikke før 1992 at Andino oppdaget sine evner for bassgitar. Han spilte i en rekke lokalband før han senere ble med i Tourniquet, tidlig i 1999. Han spilte sin første store live-konsert 19. april 1999 i Tyskland.
I biografien på bandets hjemmeside kommer det også frem at Andino ikke kan lese noter, men heller øver ved å tvinge seg til å spille på gehør to timer hver dag. Han sier også at mye av inspirasjonen hans kommer fra å se fans nyte musikken til bandet. Han sier at Tourniquet har gitt han et helt nytt perspektiv og at det å spille musikk som sprer ordet om Gud er tilfredsstillende.
| Steve Andino er bassgitarist i bandet Tourniquet. Han ble født på østsiden av Manhattan, New York i USA og vokste opp i Bensonhurst distriktet i Brooklyn. Høsten 1988 flyttet han til Los Angeles, California.
Andino sier på nettsiden til bandet «Jeg begynte å spille gitar da jeg var 13 år gammel, men jeg mestret aldri å spille sologitar». Det var ikke før 1992 at Andino oppdaget sine evner for bassgitar. Han spilte i en rekke lokalband før han senere ble med i Tourniquet, tidlig i 1999. Han spilte sin første store live-konsert 19. april 1999 i Tyskland.
I biografien på bandets hjemmeside kommer det også frem at Andino ikke kan lese noter, men heller øver ved å tvinge seg til å spille på gehør to timer hver dag. Han sier også at mye av inspirasjonen hans kommer fra å se fans nyte musikken til bandet. Han sier at Tourniquet har gitt han et helt nytt perspektiv og at det å spille musikk som sprer ordet om Gud er tilfredsstillende.
== Utstyr ==
=== Forsterkere ===
Hartke 4000 (400 watt basshode)
=== Høytallere ===
Hartke 4.5XL (400 watt 4 x 10 cabinet with aluminum cones)
Nemesis 15"
=== Bassgitarer ===
Musicman Sterling – 4-streng
Musicman Stingray – 4-streng
Jackson Concert Series C5-P – 5.streng (aktiv) med Seymour Duncan pick-ups
== Kilder ==
Hjemmeside – Biografier
== Eksterne lenker ==
(en) Steve Andino på Discogs | Steve Andino er bassgitarist i bandet Tourniquet. Han ble født på østsiden av Manhattan, New York i USA og vokste opp i Bensonhurst distriktet i Brooklyn. | 196,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kardinaldyd | 2023-02-04 | Kardinaldyd | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyder', 'Kategori:Etikk', 'Kategori:Kristne begrep', 'Kategori:Platonisme'] | Kardinaldyder er en rekke med fire dyder som ble fremmet i tekstene fra den gresk-romerske antikken, og sammen med de tre teologale dyder, også anerkjent i den kristne tradisjonen. De fire dydene er:
Visdom (φρόνησις, fronēsis): å kunne bedømme hva som er riktig handling i en gitt situasjon.
Rettferd (δικαιοσύνη, dikaiosynē): avveiningen mellom egne og andres behov, den mest omfattende og viktigste dyd.
Måtehold (σωφροσύνη, sōphrosynē): praktisere selvkontroll og moderasjon.
Mot (ἀνδρεία, andreia): egenskapen til å kunne konfrontere frykt, trusler, og usikkerhet.Disse ble opprinnelig samlet fra Platons verker og senere overtatt og tilpasset av Ambrosius, Augustin av Hippo og Thomas Aquinas Uttrykket «kardinal» kommer fra latinske cardinalis, sjef, «hoved», «vesentlig», igjen fra cardo (genitiv cardinis), «det som snur eller avhenger av», opprinnelig «dørhengsel» av ukjent opprinnelse. I overført betydning er kardinaldydene er hengslene døren til et dydig liv henger på.
Platon identifiserte dydene med stendene i byen han beskriver i sin bok Staten og med menneskets egenskaper. Moderasjon ble tillagt jordbruks- og industriarbeiderne, og ved de dyriske drifter; mot med krigerstanden og med menneskets åndelige hig; visdom med aristokratiet og den logiske sans. Rettferd står utenfor stendene og styrer forholdene mellom de tre.
Derfra ble det tatt opp i jødisk filosofi; Visdommens bok 8:7; «Hun [Visdommen] lærer bort måtehold, og visdom, og rettferd, og mot, slikt som menneskene ikke kan unnvære i livet.»
Kristendommen tok i alle fall opp temaet; Augustin diskuterer dem under kirkens moral:
For disse fire dyder (var det enn så at alle følte deres innflytelse i sine hjerter som de har deres navn i sin munn) skulle jeg ei ha noen problemer å definere: Moderasjon er kjærlighet som gir seg selv totalt til det som er elsket; mot er kjærligheten som er rede til å bære alt for dets mål; rettferd er kjærlighet i tjeneste for det elskede, og hersker derfor over dem; visdom er kjærlighet som ser forskjell på hva som hindrer og hva som hjelper.
Disse kardinaldydene er ikke de samme som de tre teologale dyder: Tro, håp, og kjærlighet Sammen blir disse de Syv kardinaldyder, også kjent som de himmelske dyder.
| Kardinaldyder er en rekke med fire dyder som ble fremmet i tekstene fra den gresk-romerske antikken, og sammen med de tre teologale dyder, også anerkjent i den kristne tradisjonen. De fire dydene er:
Visdom (φρόνησις, fronēsis): å kunne bedømme hva som er riktig handling i en gitt situasjon.
Rettferd (δικαιοσύνη, dikaiosynē): avveiningen mellom egne og andres behov, den mest omfattende og viktigste dyd.
Måtehold (σωφροσύνη, sōphrosynē): praktisere selvkontroll og moderasjon.
Mot (ἀνδρεία, andreia): egenskapen til å kunne konfrontere frykt, trusler, og usikkerhet.Disse ble opprinnelig samlet fra Platons verker og senere overtatt og tilpasset av Ambrosius, Augustin av Hippo og Thomas Aquinas Uttrykket «kardinal» kommer fra latinske cardinalis, sjef, «hoved», «vesentlig», igjen fra cardo (genitiv cardinis), «det som snur eller avhenger av», opprinnelig «dørhengsel» av ukjent opprinnelse. I overført betydning er kardinaldydene er hengslene døren til et dydig liv henger på.
Platon identifiserte dydene med stendene i byen han beskriver i sin bok Staten og med menneskets egenskaper. Moderasjon ble tillagt jordbruks- og industriarbeiderne, og ved de dyriske drifter; mot med krigerstanden og med menneskets åndelige hig; visdom med aristokratiet og den logiske sans. Rettferd står utenfor stendene og styrer forholdene mellom de tre.
Derfra ble det tatt opp i jødisk filosofi; Visdommens bok 8:7; «Hun [Visdommen] lærer bort måtehold, og visdom, og rettferd, og mot, slikt som menneskene ikke kan unnvære i livet.»
Kristendommen tok i alle fall opp temaet; Augustin diskuterer dem under kirkens moral:
For disse fire dyder (var det enn så at alle følte deres innflytelse i sine hjerter som de har deres navn i sin munn) skulle jeg ei ha noen problemer å definere: Moderasjon er kjærlighet som gir seg selv totalt til det som er elsket; mot er kjærligheten som er rede til å bære alt for dets mål; rettferd er kjærlighet i tjeneste for det elskede, og hersker derfor over dem; visdom er kjærlighet som ser forskjell på hva som hindrer og hva som hjelper.
Disse kardinaldydene er ikke de samme som de tre teologale dyder: Tro, håp, og kjærlighet Sammen blir disse de Syv kardinaldyder, også kjent som de himmelske dyder.
== Historie ==
Historien viser at de første fire stammer fra greske filosofer og var passende for alle som søkte å leve et mer moralsk høyverdig liv. De senere tre fremstår som spesifikke til kristne slik de ble skrevet av Paulus i Det nye testamente.
I Første Mosebok beskriver Jakob sitt syn av en stige eller trapp til himmelen. Etter den muntlige tradisjonen kalles de tre hovedtrinnene på stigen Tro, Håp, og Kjærlighet (KJV-oversettelsen bruker «veldedighet», men «veldedighet» (engelsk charity) kommer fra latin, caritas,, «kjærlighet».) Disse tre er nevnt i Paulus’ første brev til korinterne kapittel 13:Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
På grunn av dette blir dydene ofte gruppert som de fire kardinaldyder (visdom, måtehold, mot, rettferd) og de tre himmelske nådegaver (tro, håp, kjærlighet).
Kardinaldydene er noe annet enn De syv dyder. De syv dyder er ofte parvis lagt opp mot de mye mer kjente syv dødelige synder. De syv dyder er: Ydmykhet, barmhjertighet, velvilje, tålmodighet, kyskhet, måtehold, og innsatsvilje. De syv dødelige synder er hovmod, griskhet, misunnelse, vrede, begjær, fråtseri og latskap.
== I kunsten ==
Kardinaldydene ble ofte avbildet i kvinnelige allegoriske figurer og var et populært motiv for gravskulpturer. Attributtene og navnene på figurene varierte etter lokale skikker.
På John Hothams grav i Mariakirken i South Dalton i East Riding of Yorkshire, er de fire figurene:
Rettferd – med sverd.
Måtehold – blander vin og vann i to kanner.
Mot – med en ødelagt søyle.
Sannhet – med speil, blir angrepet av en slange.
== Se også ==
De syv dyder
De tre teologale dyder
== Referanser ==
== Litteratur ==
St. Ambrose (Ambrosius av Milano): On the Duties of the Clergy, bok 1, kapittel 24 (avsnitt 115) og videre
St. Augustine (Augustin av Hippo): Of the Morals of the Catholic Church
== Eksterne lenker ==
«Cardinal Virtues», Catholic Encyclopedia
«Cardinal Virtues according to Aquinas», Catholic Encyclopedia
«Seven Virtues», Atheism.com | thumb|Plakett som forteller om «De fire kardinaldyder», skulpturene ved hovedinngangen. | 196,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Negombo | 2023-02-04 | Negombo | ['Kategori:79°Ø', 'Kategori:7°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer på Sri Lanka', 'Kategori:Sider med kart'] | Negombo er en by på Sri Lanka med ca. 122 000 innbyggere. Byen ligger 40 km nord for Colombo. Negombo ble grunnlagt i 1505 av portugisiske kolonister. Viktige næringsveier er fiske og turisme. Få spor er igjen etter kolonitiden, men en 120 km lang kanal brukt til transport av kanel finnes fortsatt.
| Negombo er en by på Sri Lanka med ca. 122 000 innbyggere. Byen ligger 40 km nord for Colombo. Negombo ble grunnlagt i 1505 av portugisiske kolonister. Viktige næringsveier er fiske og turisme. Få spor er igjen etter kolonitiden, men en 120 km lang kanal brukt til transport av kanel finnes fortsatt.
== Galleri ==
== Eksterne lenker ==
(en) Negombo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Negombo er en by på Sri Lanka med ca. 122 000 innbyggere. | 196,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johs_Totland | 2023-02-04 | Johs Totland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske siviløkonomer', 'Kategori:Norske skoleledere'] | Johs Totland (født 1954 i Bergen) er tidligere rektor på Metis videregående i Bergen og forfatter av flere bøker i økonomi og samfunnsfag. Han er utdannet siviløkonom og har arbeidet i den videregående skolen siden 1981. Han har vært sentral i utviklingen av mesterutdanningen i Norge siden 1988. Fra 2004 til 2007 var han engasjert av Utdanningsdirektoratet der han jobbet med elev- og lærlingvurdering.
| Johs Totland (født 1954 i Bergen) er tidligere rektor på Metis videregående i Bergen og forfatter av flere bøker i økonomi og samfunnsfag. Han er utdannet siviløkonom og har arbeidet i den videregående skolen siden 1981. Han har vært sentral i utviklingen av mesterutdanningen i Norge siden 1988. Fra 2004 til 2007 var han engasjert av Utdanningsdirektoratet der han jobbet med elev- og lærlingvurdering.
== Bibliografi ==
Økonomi for ingeniører Universitetsforlaget (1992)
Økonomi og økonomistyring (med Sigvard C. Lepsøe) Universitetsforlaget (1995)
Lommeboka (med Knut Woll) Gyldendal (1998)
Økonomistyring Universitetsforlaget (1999)
Økonomistyring Gyldendal (2000)
Økonomi og bedriftsetablering (med Odd Helge Sandvik, Trine Skarvang og Knut Woll) Gyldendal (2001)
Mester i ledelse og markedsføring (med Tore Walter Ruud) Gyldendal (2002)
Mester i økonomistyring Gyldendal (2002)
Samfunnsfag (med Henry Notaker) Gyldendal (2006)
Samfunnsfag YF (med Henry Notaker) Gyldendal (2007) | Johs Totland (født 1954 i Bergen) er tidligere rektor på Metis videregående i Bergen og forfatter av flere bøker i økonomi og samfunnsfag. Han er utdannet siviløkonom og har arbeidet i den videregående skolen siden 1981. | 196,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Catrine_(Skottland) | 2023-02-04 | Catrine (Skottland) | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i East Ayrshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Catrine er en landsby (village) i regionen East Ayrshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Catrine 2 053 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 110 innbyggere.
| Catrine er en landsby (village) i regionen East Ayrshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Catrine 2 053 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 110 innbyggere.
== Referanser == | Catrine er en landsby (village) i regionen East Ayrshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Catrine 2 053 innbyggere. | 196,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Porsanger_Pinsemenighet | 2023-02-04 | Porsanger Pinsemenighet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1990', 'Kategori:Kultur i Porsanger', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Porsanger Pinsemenighet er en kristen frikirkelig menighet i Lakselv i Porsanger, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Porsanger Pinsemenighet ble stiftet i 1990. Menigheten har 14 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Porsanger Pinsemenighet er en kristen frikirkelig menighet i Lakselv i Porsanger, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Porsanger Pinsemenighet ble stiftet i 1990. Menigheten har 14 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Referanser == | Porsanger Pinsemenighet er en kristen frikirkelig menighet i Lakselv i Porsanger, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simone_Veil | 2023-02-04 | Simone Veil | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. juni', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Europaparlamentets presidenter', 'Kategori:Franske jurister', 'Kategori:Fødsler 13. juli', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire', 'Kategori:Karlsprisen', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Europaparlamentet', 'Kategori:Mottakere av spesialprisen (Four Freedoms Award)', 'Kategori:Overlevende fra Auschwitz', 'Kategori:Personer fra Nice', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Union pour la démocratie française-politikere'] | Simone Veil (født Simone Annie Jacob 13. juli 1927 i Nice, død 30. juni 2017 i Paris) var en fransk jurist og politiker. Hun var helseminister under president Valéry Giscard d'Estaing og president i Europaparlamentet 1979–1982. Veil overlevde konsentrasjonsleiren i Auschwitz-Birkenau hvor flere medlemmer av hennes familie omkom. Hun var ærespresident av Fondation pour la Mémoire de la Shoah. Veil ble i november 2008 valgt til medlem av Académie française, hvor hun etterfulgte Pierre Messmer på sete nr. 13.
| Simone Veil (født Simone Annie Jacob 13. juli 1927 i Nice, død 30. juni 2017 i Paris) var en fransk jurist og politiker. Hun var helseminister under president Valéry Giscard d'Estaing og president i Europaparlamentet 1979–1982. Veil overlevde konsentrasjonsleiren i Auschwitz-Birkenau hvor flere medlemmer av hennes familie omkom. Hun var ærespresident av Fondation pour la Mémoire de la Shoah. Veil ble i november 2008 valgt til medlem av Académie française, hvor hun etterfulgte Pierre Messmer på sete nr. 13.
== Tidlig liv ==
Veil ble født Simone Annie Jacob, i Nice, Alpes-Maritimes. Hun hadde to eldre søstre og én eldre bror. Faren André Jacob var arkitekt. Familien var jødisk, men ikke ortodoks.
Da Vichy-regimet i oktober 1940 innførte en serie restriksjoner for jødiske innbyggere og påla alle jøder å registrere seg, mistet faren arkitektbevillingen. I 1941 ble de fire barna sendt til en tante og onkel som bodde i nærheten av Carcassonne. Da de returnerte til Nice i 1942 var Vichy-regimets undertrykkelse av jødiske borgere blitt enda større. Barna i Jacob-familien var aktive speidere. Den jødiske speiderbevegelsen Éclaireurs israélites de France (EIF), hadde blitt oppløst av Vichy-regimet i 1941, i likhet med alle andre ikke-religiøse jødiske organisasjoner. Imidlertid hadde lederen for den franske speiderbevegelsen Le Scoutisme Français fått regimets tillatelse til å la EIF-speidere fortsette speideraktivitetene sammen med dem. Et stort antall av de eldre EIF-speiderne sluttet seg til den franske motstandsbevegelsen.Den 18. mars 1944 ble Simone arrestert sammen med sine foreldre, søsteren Madeleine og broren Jean. Alle fem ble deretter deportert. Simone, moren og Madeleine kom først til Auschwitz-Birkenau, så til Bergen-Belsen, hvor moren døde kort før leiren ble frigjort 15. april 1945. Faren André og broren Jean døde også i fangenskap. Søsteren Denise, som hadde blitt arrestert sommeren 1944 som medlem av den franske motstandsbevegelsen (fransk: «La Résistance»), overlevde tiden som fange i Ravensbrück. Simone Veil var i 2005 en av talerne under markeringen av at det var gått 60 år siden frigjøringen av Auschwitz-Birkenau.
Veil hadde avlagt sin baccalauréat-eksamen i 1943 og hadde påbegynt studier jus og statsvitenskap da hun ble deportert. Under studiene hadde hun møtt sin framtidige ektemann Antoine Veil. Paret giftet seg 26. oktober 1946 og fikk tre sønner.
== Politisk karriere ==
Fra 1974 til 1979 var Veil helseminister i regjeringen til statsministrene Jacques Chirac og Raymond Barre. Hun fikk da gjennomført to store lover:
Å gjøre tilgang til prevensjon enklere (4. desember 1974) – salg av p-piller ble lovlig i 1967.
Legalisering av abort (17. januar 1975): hennes hardeste politiske kamp og den hun er mest kjent for. I et intervju på France 2 i juni 2007 ble hun spurt om sine tanker om at abortloven hun fikk innført ikke pålegger leger å utføre abort. Veil svarte at abort er et etisk spørsmål, ikke utelukkende en medisinsk handling, og at ingen kan tvinges til å handle mot sin overbevisning.Ved valget til Europaparlamentet i 1979 ble Veil valgt inn, og i sin første sesjon der, ble hun valgt til president, en oppgave hun hadde til 1982. Hun var den første kvinne som ble president i det valgte Europaparlamentet siden starten i 1952. Hun ble gjenvalgt i 1983 og ble leder av liberaldemokratenes gruppe til 1989. Hun tok ikke gjenvalg i 1993, da hun returnerte til en stilling som sosialminister i Édouard Balladurs regjering og hadde den i to år. I 1998 ble hun utnevnt til medlem av Frankrikes konstitusjonelle råd.
== Heder ==
I 1981 ble hun tildelt Karlsprisen for sitt arbeid for Europa.
I 1998 ble hun utnevnt til Dame Commander av Order of the British Empire for sitt arbeid for menneskeheten.
I 2005 fikk hun Fyrsten av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid.
I 2007 fikk hun Nord-Sør-prisen.
I 2017 fikk hun gravsted i Panthéon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Simone Veil – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Simone Veil på Internet Movie Database
(en) Simone Veil hos The Movie Database
(en) Simone Veil hos Europaparlamentet | Simone Veil (født Simone Annie Jacob 13. juli 1927 i Nice, død 30. | 196,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sion_B%C3%A5tsfjord | 2023-02-04 | Sion Båtsfjord | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1950', 'Kategori:Kultur i Båtsfjord', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Sion Båtsfjord er en kristen frikirkelig menighet i Båtsfjord, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Sion Båtsfjord ble stiftet i 1950. Menigheten har 13 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Sion Båtsfjord er en kristen frikirkelig menighet i Båtsfjord, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Sion Båtsfjord ble stiftet i 1950. Menigheten har 13 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Referanser == | Sion Båtsfjord er en kristen frikirkelig menighet i Båtsfjord, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smyrna_Kirkenes | 2023-02-04 | Smyrna Kirkenes | ['Kategori:Etableringer i 1931', 'Kategori:Kirkenes', 'Kategori:Kultur i Sør-Varanger', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Smyrna Kirkenes er en kristen frikirkelig menighet i Kirkenes i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Smyrna Kirkenes ble stiftet i 1931. Menigheten har 51 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Smyrna Kirkenes er en kristen frikirkelig menighet i Kirkenes i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Smyrna Kirkenes ble stiftet i 1931. Menigheten har 51 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Smyrna Kirkenes er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid.
== Referanser == | Smyrna Kirkenes er en kristen frikirkelig menighet i Kirkenes i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Athen | 2023-02-04 | Athen | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:23°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-09', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Athen', 'Kategori:Byer i antikkens Hellas', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Greske periferihovedsteder', 'Kategori:Greske prefekturhovedsteder', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Denne artikkelen omhandler Athens storbyområde. For kommunen og prefekturområdet se henholdsvis Athen (kommune) og Athen (prefektur).Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas. Navnets etymologi er ikke kjent; en teori om at det kommer fra byens skytsgudinne Athene er ikke mulig å bevise, da gudinnen kan ha sitt navn fra byen der hennes kult sto sterkest. Det gammelgreske navnet er i flertallsform, et fenomen man finner i flere greske bynavn der byen har vokst frem fra flere mindre landsbyer.
Byen er fødestedet for den vesterlandske kultur. Demokrati og moderne naturvitenskap har sin opprinnelse her. Byen har adskillige arkeologiske minner, og høyt over byen troner Akropolis. Dagens Athen er en storby på nesten 4 millioner mennesker. Sommer-OL ble arrangert i og utenfor byen sommeren 2004.
| Denne artikkelen omhandler Athens storbyområde. For kommunen og prefekturområdet se henholdsvis Athen (kommune) og Athen (prefektur).Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas. Navnets etymologi er ikke kjent; en teori om at det kommer fra byens skytsgudinne Athene er ikke mulig å bevise, da gudinnen kan ha sitt navn fra byen der hennes kult sto sterkest. Det gammelgreske navnet er i flertallsform, et fenomen man finner i flere greske bynavn der byen har vokst frem fra flere mindre landsbyer.
Byen er fødestedet for den vesterlandske kultur. Demokrati og moderne naturvitenskap har sin opprinnelse her. Byen har adskillige arkeologiske minner, og høyt over byen troner Akropolis. Dagens Athen er en storby på nesten 4 millioner mennesker. Sommer-OL ble arrangert i og utenfor byen sommeren 2004.
== Historie ==
De eldste spor av mennesker i Athen er fra neolittisk tid. I bronsealderen oppsto et mer organisert samfunn, en del av den mykenske palasskultur. Etter denne kulturens fall omkring 1200 f.Kr. fulgte den mørke tidsalder (ca. 1200 til 900 f.Kr.). Det er fra denne perioden en del spor etter aktivitet i Athen, men det ser ikke ut til å ha vært et samfunn som var organisert i noen særlig grad.
Byen begynte å vokse rundt 900 f.Kr. Fram til omkring 640 f.Kr. var Athen et kongedømme med en aristokratisk styreform. Athenerne la under seg Attika i denne perioden. Mens alle greske bystater hadde kontroll over et område rundt selve byen, skiller Athen seg ut med et svært stort territorium. Under tyrannen Peisistratos begynte byen å markere seg som et sentrum for kunsthåndverk og arkitektur.
I 510 f.Kr. fikk motstanderne av tyranniet hjelp fra Sparta til å endre styreformen. Det athenske demokratiet var et direktedemokrati med en rekke særegenheter.
Siden 558 f.Kr. hadde perserne drevet en gradvis ekspansjon. Persiske styrker kom til det greske fastland i 490 f.Kr.. I løpet av krigen ble Athen beleiret, og måtte evakueres to ganger, men i 479 f.Kr. ble perserne slått ved Plataiai, og ga opp forsøket på å erobre Hellas.
Athen hadde blitt den dominerende bystaten i Hellas, noe som skapte bekymring i Sparta. Krigene mellom dem endte til slutt med Athens nederlag, og da Filip II av Makedonia ekspanderte inn i Hellas, hadde ikke athenerne mulighet til å stå imot. Byen var i hans kontroll, og hans sønn, Aleksander den store, befestet denne kontrollen.
Athen fortsatte å være en viktig by også i hellenistisk tid, men var ikke lenger en uavhengig stat. Byen ble ledende på kultur og utdanning, og de filosofiske skolene tiltrakk seg studenter fra store deler av den greske verden – og etter hvert også den romerske.
Hellas ble innlemmet i Romerriket i 86 f.Kr.. Athen fikk enda mindre innflytelse politisk sett, men forble viktig som læresenter. Paulus reiste blant annet til Athen for å forkynne kristendommen, og Hellas ble blant de første områder i Romerriket som tok til seg den nye troen. Dette markerer begynnelsen på slutten for Athen som læresenter, men det var ikke før under keiser Justinian, i 529 at de ble stengt.
Athen var i bysantinsk tid bare en provinsby. Mange av kunstverkene i byen ble flyttet til Konstantinopel, og den ble plyndret flere ganger uten å ha mulighet til å stå imot. Fra 1204 til 1458 kjempet bysantinerne mot franske og italienske riddere om kontroll over Athen og andre greske byer. Den franske La Roche-familien fikk tittelen Hertug av Athen. I det 14. århundre hersket katalanske og sicilianske adelsmenn i Athen.
Osmanene erobret Athen i 1458. De gjorde mye for å bevare de antikke bygningene i byen, men noen endringer ble gjort – Parthenon ble gjort om til moské. I det 17. århundre angrep venetianerne byen, og i 1687 ble Parthenon ødelagt da en kanonkule traff et ammunisjonslager i det gamle tempelet. Mye av det som sto igjen etter striden ble brukt som bygningsmateriale. Året etter satte tyrkerne byen i brann, og i 1778 bygde de en bymur av rester fra antikke monumenter.
Greske opprørere erobret Athen i 1822, men tyrkerne tok den tilbake i 1826. De holdt den til 1833, da de måtte gi tapt for grekerne. Athen ble da hovedstad for Hellas. Byen var på det tidspunktet ikke så mye mer enn en husklynge nedenfor Akropolis, der bydelen Plaka ligger i dag. Da grensene for den nye greske staten ble fastsatt, lå alle de fire viktigste greske byene -Smyrna, Saloniki, Konstantinopel og Alexandria – utenfor. Nafplion ble utpekt til ny gresk hovedstad, men alt i 1833 ble denne funksjonen overført til Athen, begrunnet i byens storhetstid i antikken. Kong Otto I av Hellas tilkalte arkitekten Leo von Klentze hjemme fra Tyskland. Klentze formulerte i 1834 sitt renoveringsprogram slik: «Sporet etter en barbarisk tid, skrot og formløse ruiner skal her som overalt ellers i Hellas bort, og restene etter en ærerik fortid skal skinne i ny glans som faste støttepunkter for en ærerik samtid og fremtid.» Tidligere hadde lord Elgin tatt med seg Parthenon-frisen og andre kunstverk til London med godkjennelse fra de tyrkiske myndighetene. Det virker ikke som lokale grekere protesterte da, men kort tid etter at den nye greske staten var opprettet, kom de første kravene om tilbakelevering, som fremdeles ikke har funnet sted.
== Beliggenhet og infrastruktur ==
Athen med forsteder har en befolkning på omkring 3,7 millioner, mer enn en tredjedel av landets befolkning. Byen vokste sterkt etter andre verdenskrig, særlig fram til ca. 1980. Dette har medført stor forurensning, et problem som i de senere år har ført til store investeringer i infrastruktur. Spesielt mye har blitt gjort etter 1996, da Athen ble tildelt de olympiske sommerlekene i 2004. Mye av midlene til dette har kommet fra EU. Forurensningen blir også forverret på grunn av klimaet, da temperaturfenomener fører til at utslipp blir liggende som et lokk over byen.
Byen ligger på den sentrale sletten i Attika, som grenser til fire fjell: Egaleo i vest, Parnitha i nord, Penteli i nordøst og Ymittos i øst. Mot sydvest ligger Saroniabukta. Athen dekker nå hele sletten, og kan i liten grad vokse utover på grunn av disse naturlige grensene.
Grunnen er steinete, og det er lite dyrkbar mark. Byens naturlige og historiske sentrum er Akropolis, og det er i dette området man også finner de eldste spor etter mennesker. Det moderne sentrum er Syntagmaplassen (Grunnlovsplassen), der parlamentet ligger.
Havnebyen Pireus var opprinnelig en egen by, men har blitt innlemmet i stor-Athen.
== Turistattraksjoner ==
Athen var et turistmål allerede i antikken. Det er fortsatt de antikke monumentene som trekker mennesker; forurensningen og trafikkproblemene som plager byen gjør den ellers ikke til det ideelle reisemål. Mye har blitt gjort for å bedre på dette, blant annet en kraftig opprustning av området rundt Akropolis. Store deler av området er nå sperret for biltrafikk, noe som også gir litt bedre beskyttelse mot forvitring av marmoren.
Akropolis med Parthenon, Erekhtheion og andre klassiske bygninger forblir det viktigste turistmålet. Rett utenfor inngangen ligger Areopagos, høyden der Folkedomstolen hadde sitt tilhold. Ved trappen opp til denne høyden står en bronseplate med utdrag fra Apostlenes gjerninger til minne om Paulus' forkynnelse i Athen.
Nedenfor Akropolis ligger Athens agora, som var byens torg i antikken. Dette er i dag et arkeologisk utgravningsområde. På et høydedrag over agoraen ligger Hefaisteion, som regnes som verdens best bevarte doriske tempel.
I nærheten av Syntagmaplassen ligger Kallimarmaro stadion. Denne idrettsarenaen er fra antikken, og er svært grundig rekonstruert med tribuner i marmor etter de originale målene. Det er plass til omkring 60 000 tilskuere. Den har en annen form enn den man er vant til fra moderne anlegg – langsidene er betrakelig lengre i forhold til kortsidene. Den ble brukt som hovedarena i de første moderne olympiske leker i 1896, men er i dag ikke egnet fordi utøverne ikke er vant til de krappe svingene. Den ble i sommer-OL 2004 derfor bare brukt til avslutningen av maratonøvelsen.
Det fremste museet i Athen er Det nasjonale arkeologiske museum. Her finner man verdens største samling av antikk gresk kunst. I 2009 åpnet Akropolis-museet, en storslått bygning som inneholder funn fra Akropolis-området. Andre populære museer er Benakimuseet og museet for kykladisk kunst.
Utenom de antikke levninger er Plaka den mest populære bydelen. Her finner man Athens berømte loppemarked, og et mylder av småbutikker i de trange gatene. Mange av gatene er stengt for biltrafikk. Bydelen Psyri er populær for sine mange utesteder.
En ny attraksjon i Athen er arenaene etter Sommer-OL 2004.
== Infrastruktur ==
Athen har lenge hatt et metrosystem, med en linje fra byen til Pireus. Metroen har blitt sterkt opprustet og fikk to nye linjer i forbindelse med OL. Som i andre antikke byer har dette vært et vanskelig og kostbart arbeid, da man hele tiden støtte på levninger av antikke bygninger. En av linjene er forlenget til flyplassen. I tillegg til metro er det både buss og trikk.
Eleftherios Venizelos internasjonale lufthavn åpnet for trafikk i mars 2001. Denne erstatter den gamle Ellinikon lufthavn.
Det går motorveier nordover mot Thessaloniki og vestover mot Korint. Sistnevnte fortsetter videre både til Tripoli og Patras.
== Lokalstyre ==
Stor-Athen er delt inn i 54 kommuner, hvorav den største er Dimos Athinaion, med knapt 1 million innbyggere. Den nest største er havnebyen Pireus. Hver av kommunene har en valgt rådsforsamling og en borgermester.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(el) Offisielt nettsted
(en) Athens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Athens – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Athen hos Wikivoyage
Athen bys offisielle nettside | Athen var et prefekturområde i Hellas. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. | 196,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Memory_Remains | 2023-02-04 | The Memory Remains | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Metallica-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1997', 'Kategori:Singler fra 1997'] | The Memory Remains er en sang av Metallica fra deres 1997 album, ReLoad. Dette var den første offisielle singleutgivelsen fra albumet.
| The Memory Remains er en sang av Metallica fra deres 1997 album, ReLoad. Dette var den første offisielle singleutgivelsen fra albumet.
== Sangtekst ==
Sangen handler om en glemt kvinnelig skuespiller som er desperat for å gjenvinne sin berømthet, og drives til vanvidd ved å være nær ukjent. Sangen kan være en referanse til filmen Sunset Boulevard, som omhandler mange av de samme temaene som sangen.
Sangen ble skrevet av James Hetfield og Lars Ulrich. På innspillingen deltar den britiske skuespillerinnen og sangerinnen Marianne Faithfull. På konserter får gruppa fansen til å synge det som Faithfull sang. Helt til sist i sangen sier Marianne en setning som er tatt fra Marilyn Monroes film Uten feste (engelsk tittel: The Misfits): «Say yes... at least say hello...».
== Eksterne lenker ==
(en) The Memory Remains på Discogs
(en) The Memory Remains på MusicBrainz | The Memory Remains er en sang av Metallica fra deres 1997 album, ReLoad. Dette var den første offisielle singleutgivelsen fra albumet. | 196,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shigechiyo_Izumi | 2023-02-04 | Shigechiyo Izumi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 29. juni', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Japanere', 'Kategori:Kildekvalitet for dato som mangler tekst i Modul WikidataDato', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra provinsen Kagoshima', 'Kategori:Superhundreåringer', 'Kategori:Verdensrekordholdere'] | Shigechiyo Izumi (påstått født 29. juni 1865, død 21. februar 1986) var en mann fra Japan som alminneligvis har blitt regnet for å ha blitt verdens nest eldste menneske og verdens eldste mann. Hans levetid på 120 år og 237 dager overgås bare av Jeanne Louise Calment.
Han var fra Tokunoshima på Amamiøyene, der han ble født og døde. Han arbeidet med landbruk.
Noen har imidlertid sådd tvil om dokumentasjonen rundt hans fødselsår.
| Shigechiyo Izumi (påstått født 29. juni 1865, død 21. februar 1986) var en mann fra Japan som alminneligvis har blitt regnet for å ha blitt verdens nest eldste menneske og verdens eldste mann. Hans levetid på 120 år og 237 dager overgås bare av Jeanne Louise Calment.
Han var fra Tokunoshima på Amamiøyene, der han ble født og døde. Han arbeidet med landbruk.
Noen har imidlertid sådd tvil om dokumentasjonen rundt hans fødselsår.
== Se også ==
Verdens eldste personer
== Referanser == | Shigechiyo Izumi (påstått født 29. juni 1865, død 21. | 196,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Quixall | 2023-02-04 | Albert Quixall | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. november', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Oldham Athletic AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stockport County FC', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sheffield', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1954'] | Albert Quixall (født 9. august 1933 i Sheffield, England) er en engelsk tidligere fotballspiller. Han spilte blant annet for Sheffield Wednesday og Manchester United. Han ble tidlig ansett som en lovende spiller, og var en av Sheffield Wednesdays store spillere på 1950-tallet.
Han spilte 5 landskamper for England, og var med i VM-troppen i 1954.
I 1958 ble han solgt til Manchester United for daværende rekordsum 45 000 pund, som en viktig brikke i puslespillet med å sette sammen et nytt United-lag etter München-ulykken i februar 1958.
Han innfridde slettes ikke forventningene med det første. Manchester United spilte sju kamper på rad uten å vinne etter at Quixall ble kjøpt inn, men etterhvert klarte han å vise at han også kunne sakene sine. Han ble aldri den største stjernen på Old Trafford, men han var viktig i en vanskelig gjennopbyggingsfase.
Etter at han ble satt ut av laget som skulle spille Charity Shield-kampen mot Everton FC i 1964, ba han om å bli solgt. Han gikk til Oldham Athletic for 7 000 pund. Han avsluttet så sin fotballkarriere med en sesong i Stockport County FC i 1967, dessuten spilte han et par kamper for Altrincham i 1968.
| Albert Quixall (født 9. august 1933 i Sheffield, England) er en engelsk tidligere fotballspiller. Han spilte blant annet for Sheffield Wednesday og Manchester United. Han ble tidlig ansett som en lovende spiller, og var en av Sheffield Wednesdays store spillere på 1950-tallet.
Han spilte 5 landskamper for England, og var med i VM-troppen i 1954.
I 1958 ble han solgt til Manchester United for daværende rekordsum 45 000 pund, som en viktig brikke i puslespillet med å sette sammen et nytt United-lag etter München-ulykken i februar 1958.
Han innfridde slettes ikke forventningene med det første. Manchester United spilte sju kamper på rad uten å vinne etter at Quixall ble kjøpt inn, men etterhvert klarte han å vise at han også kunne sakene sine. Han ble aldri den største stjernen på Old Trafford, men han var viktig i en vanskelig gjennopbyggingsfase.
Etter at han ble satt ut av laget som skulle spille Charity Shield-kampen mot Everton FC i 1964, ba han om å bli solgt. Han gikk til Oldham Athletic for 7 000 pund. Han avsluttet så sin fotballkarriere med en sesong i Stockport County FC i 1967, dessuten spilte han et par kamper for Altrincham i 1968.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Albert Quixall – FIFA
(en) Albert Quixall – Transfermarkt
(en) Albert Quixall – national-football-teams.com
(en) Albert Quixall – EU-Football.info
(en) Albert Quixall – FBref | | | 196,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shay_Brennan | 2023-02-04 | Shay Brennan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Waterford FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Waterford FC', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Irske fotballspillere', 'Kategori:Irske fotballtrenere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Manchester', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn'] | Seamus Anthony «Shay» Brennan (født 6. mai 1937, død 9. juni 2000) var en irsk fotballspiller, født av irske foreldre i Manchester i England. Han spilte for Manchester United og var spillende manager for Waterford FC i Irland.
Hans debutkamp for Manchester United var en FA-cup kamp mot Sheffield Wednesday 19. februar 1958, klubbens første kamp etter München-ulykken der 8 spillere døde. Brennan ble brukt som ving, og scoret to mål i en meget følelsesladet kamp som United vant 3-0.
Han spilte mange kamper som angrepsspiller de første årene, men i 1961 gjorde Matt Busby en genistrek ved å flytte ham ned som høyre-back. Denne posisjonen gjorde han til sin egen de neste ni årene i klubben.
I 1965 ble han spurt om han ville representere Irland, noe han kunne ettersom foreldrene var født i Irland. Han takket ja, til tross for at han var med i den engelske troppen på 40 spillere som var tatt ut for å forberede seg til VM på hjemmebane.
Han var med på alle de store triumfene til Manchester United på 1960-tallet, deriblant FA-cupseier i 1963, ligagull i 1964-65 og i 1966-67, og selvsagt en av dem som vant Europacupen i 1968.
Da han sluttet i Manchester United i 1970, var det for å bli spillende manager for Waterford FC, og han hentet gamle lagkamerater til sin nye klubb. Brennan døde i 2000 av et massivt hjerteinfarkt mens han spilte golf på en bane nær Waterford. Han var den første av Manchester Uniteds Europacupvinnere som døde.
| Seamus Anthony «Shay» Brennan (født 6. mai 1937, død 9. juni 2000) var en irsk fotballspiller, født av irske foreldre i Manchester i England. Han spilte for Manchester United og var spillende manager for Waterford FC i Irland.
Hans debutkamp for Manchester United var en FA-cup kamp mot Sheffield Wednesday 19. februar 1958, klubbens første kamp etter München-ulykken der 8 spillere døde. Brennan ble brukt som ving, og scoret to mål i en meget følelsesladet kamp som United vant 3-0.
Han spilte mange kamper som angrepsspiller de første årene, men i 1961 gjorde Matt Busby en genistrek ved å flytte ham ned som høyre-back. Denne posisjonen gjorde han til sin egen de neste ni årene i klubben.
I 1965 ble han spurt om han ville representere Irland, noe han kunne ettersom foreldrene var født i Irland. Han takket ja, til tross for at han var med i den engelske troppen på 40 spillere som var tatt ut for å forberede seg til VM på hjemmebane.
Han var med på alle de store triumfene til Manchester United på 1960-tallet, deriblant FA-cupseier i 1963, ligagull i 1964-65 og i 1966-67, og selvsagt en av dem som vant Europacupen i 1968.
Da han sluttet i Manchester United i 1970, var det for å bli spillende manager for Waterford FC, og han hentet gamle lagkamerater til sin nye klubb. Brennan døde i 2000 av et massivt hjerteinfarkt mens han spilte golf på en bane nær Waterford. Han var den første av Manchester Uniteds Europacupvinnere som døde.
== Eksterne lenker ==
(en) Shay Brennan – UEFA
(en) Shay Brennan – Transfermarkt
(en) Shay Brennan – national-football-teams.com
(en) Shay Brennan – WorldFootball.net
(en) Shay Brennan – Soccerway
(en) Shay Brennan – EU-Football.info | | landskamper(mål) = 19 (0) | 196,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jake_and_the_Fatman | 2023-02-04 | Jake and the Fatman | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kansellerte TV-serier', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA'] | Jake and the Fatman er en amerikansk kriminalserie som gikk på TV-kanalen CBS fra 1987 til 1992. Serien handlet om District attorney J.L. McCabe som bekjempet kriminalitet i Los Angeles (og senere Hawaii) sammen med sin spesialetterforsker Jake Styles og hans assistent D.A. Derek Mitchell. Hovedrollene som Jake og Jason Lochinvar 'Fatman' McCabe ble spilt av henholdsvis Joe Penny og William Conrad. Tredjemann på laget ble spilt av Alan Campbell. Serien ble skapt av Dean Hargrove og Joel Steiger.
Jake and the Fatman gikk på TVNorge fra midten av 1990-årene og til begynnelsen av 2000-tallet.
| Jake and the Fatman er en amerikansk kriminalserie som gikk på TV-kanalen CBS fra 1987 til 1992. Serien handlet om District attorney J.L. McCabe som bekjempet kriminalitet i Los Angeles (og senere Hawaii) sammen med sin spesialetterforsker Jake Styles og hans assistent D.A. Derek Mitchell. Hovedrollene som Jake og Jason Lochinvar 'Fatman' McCabe ble spilt av henholdsvis Joe Penny og William Conrad. Tredjemann på laget ble spilt av Alan Campbell. Serien ble skapt av Dean Hargrove og Joel Steiger.
Jake and the Fatman gikk på TVNorge fra midten av 1990-årene og til begynnelsen av 2000-tallet.
== Om serien ==
Serien ble opprinnelig kansellert etter en sesong, men da den populære Haiwaii-baserte krimserien Magnum, P.I. ble avsluttet i 1988 innså CBS at de ble sittende med tomme og veldig dyre studiofasiliteter på øya. Serien ble derfor raskt gjenopplivet og flyttet til Hawaii. Serien ble flyttet tilbake til Los Angeles i 1991.Episoden «It never entered my mind» i sesong 4 fungerte som pilotepisode til Diagnosis Murder.
== I rollene ==
William Conrad ... Jason Lochinvar 'Fatman' McCabe (104 episoder, 1987-1992)
Joe Penny ... Jake Styles (104 episoder, 1987-1992)
Alan Campbell ... Derek Mitchell (92 episoder, 1987-1992)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jake and the Fatman på Internet Movie Database
(en) Jake and the Fatman på Metacritic
Åpningsvignett (YouTube) | Jake and the Fatman er en amerikansk kriminalserie som gikk på TV-kanalen CBS fra 1987 til 1992. Serien handlet om District attorney J. | 196,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turpan-Hami-feltet | 2023-02-04 | Turpan-Hami-feltet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Xinjiang'] | Turpan-Hami-feltene er et oljefelt i Turpanbassenget i den kinesiske autonome regionen Xinjiang. Det omfatter et område på 53 000 kvadratkilometer. Frem til 1997 var det oppdaget 14 olje- og naturgassfelter der, med sikre reserver på 220 millioner tonn.
| Turpan-Hami-feltene er et oljefelt i Turpanbassenget i den kinesiske autonome regionen Xinjiang. Det omfatter et område på 53 000 kvadratkilometer. Frem til 1997 var det oppdaget 14 olje- og naturgassfelter der, med sikre reserver på 220 millioner tonn.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Turpan-Hami-feltene er et oljefelt i Turpanbassenget i den kinesiske autonome regionen Xinjiang. Det omfatter et område på 53 000 kvadratkilometer. | 196,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cainanfeltet | 2023-02-04 | Cainanfeltet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Xinjiang'] | Cainanfeltet er et oljefelt i Kurban-Tonggut-ørkenen i Dzungarbassenget i det nordvestre Xinjiang er det første integrerte oljefelt funnet i en ørken i Folkerepublikken Kina. Det ble oppdaget i 1991 og ble operativt i 1995, med en årlig produksjon på 1.483 millioner tonn.
| Cainanfeltet er et oljefelt i Kurban-Tonggut-ørkenen i Dzungarbassenget i det nordvestre Xinjiang er det første integrerte oljefelt funnet i en ørken i Folkerepublikken Kina. Det ble oppdaget i 1991 og ble operativt i 1995, med en årlig produksjon på 1.483 millioner tonn.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Cainanfeltet er et oljefelt i Kurban-Tonggut-ørkenen i Dzungarbassenget i det nordvestre Xinjiang er det første integrerte oljefelt funnet i en ørken i Folkerepublikken Kina. Det ble oppdaget i 1991 og ble operativt i 1995, med en årlig produksjon på 1. | 196,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bohaifeltene | 2023-02-04 | Bohaifeltene | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Øst-Kina-havet'] | Bohaifeltene er en samlebetegnelse for olje- og naturgassfeltene i Bohaihavet innerst Østkinahavet. Blant feltene der kan fremheves Suizhong 36-1 og Changqingfeltet.
| Bohaifeltene er en samlebetegnelse for olje- og naturgassfeltene i Bohaihavet innerst Østkinahavet. Blant feltene der kan fremheves Suizhong 36-1 og Changqingfeltet.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Bohaifeltene er en samlebetegnelse for olje- og naturgassfeltene i Bohaihavet innerst Østkinahavet. Blant feltene der kan fremheves Suizhong 36-1 og Changqingfeltet. | 196,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knight_Rider | 2023-02-04 | Knight Rider | ['Kategori:Actionserier fra USA', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:Science fiction-TV-serier fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA'] | Knight Rider er en amerikansk action- og science fiction-serie som gikk på NBC fra 1982 til 1986. Serien handlet om en politimann som ble skutt på tjenesteoppdrag, men hjulpet tilbake av en mystisk millionær. Han fikk et nytt navn, nytt ansikt og en ny høyteknologisk bil med kunstig intelligens til hjelp. Han ble deretter sendt på en rekke spesialoppdrag. Hovedrollen ble spilt av David Hasselhoff. Produsent for serien var Joel Rogosin.
Serien ble solgt til over 90 land. Den ble etterfulgt av to serier og tre TV-filmer.
| Knight Rider er en amerikansk action- og science fiction-serie som gikk på NBC fra 1982 til 1986. Serien handlet om en politimann som ble skutt på tjenesteoppdrag, men hjulpet tilbake av en mystisk millionær. Han fikk et nytt navn, nytt ansikt og en ny høyteknologisk bil med kunstig intelligens til hjelp. Han ble deretter sendt på en rekke spesialoppdrag. Hovedrollen ble spilt av David Hasselhoff. Produsent for serien var Joel Rogosin.
Serien ble solgt til over 90 land. Den ble etterfulgt av to serier og tre TV-filmer.
== Handling ==
Handlingen dreier seg om politimannen Michael Long (senere kalt Michael Knight) – som blir skutt på tjenesteoppdrag, og som blir hjulpet tilbake av en mystisk millionær. Han får et nytt navn, et nytt ansikt og en ny høyteknologisk bil med kunstig intelligens som skal hjelpe ham. De to bekjemper kriminalitet generelt, og skurkene som skjøt Michael spesielt.
Sammen med K.I.T.T. (forkortelse for Knight Industries Two Thousand) oppklarer han en rekke forbrytelser.
== Om serien ==
Den populære serien ble etterfulgt av to serier og tre TV-filmer.
Knight Rider var også med å gi inspirasjon til lignende serier, slik som Airwolf, Street Hawk, The Highwayman, Viper, Automan og ikke minst både filmen og TV-serien Blue Thunder.
== I rollene ==
David Hasselhoff ... Michael Knight ... (84 episoder, 1982-1986)
Edward Mulhare ... Devon Miles ... (84 episoder, 1982-1986)
William Daniels ... K.I.T.T. (84 episoder, 1982-1986)
Richard Basehart ... Fortellerstemmen ... (83 episoder, 1982-1986)
Patricia McPherson ... Bonnie Barstow (62 episoder, 1982-1986)
Rebecca Holden ... April Curtis (21 episoder, 1983-1984)
Peter Parros ... 'RC3' Reginald Cornelius III (20 episoder, 1985-1986)
== Spin-off ==
Team Knight Rider (TV-serie) (1997–98)
Knight Rider (TV-serie) (2008-2009)
Knight Rider 2000 (TV-film) (1991), med David Hasselhoff som Michael Knight
Knight Rider 2010 (TV-film) (1994), løst basert på serien
Knight Rider (film) (2008), David Hasselhoff i en birolle som Michael Knight – filmens hovedrolle Mike Traceur, som er sønn av Michael Knight, spilles av Justin Bruening
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Knight Rider på Internet Movie Database
(en) Knight Rider på Rotten Tomatoes
(en) Knight Rider på Metacritic | Knight Rider er en amerikansk action- og science fiction-serie som gikk på NBC fra 1982 til 1986. Serien handlet om en politimann som ble skutt på tjenesteoppdrag, men hjulpet tilbake av en mystisk millionær. | 196,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Suizhong_36-1 | 2023-02-04 | Suizhong 36-1 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Liaoning', 'Kategori:Øst-Kina-havet'] | Suizhong 36-1 er et stort offshore oljefelt i Liaodongbukten i Bohai, om lag 50 km øst for fylket Suizhong i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har sikkert påviste reserver på 300 millioner tonn. Det ble operativt i 1995.
| Suizhong 36-1 er et stort offshore oljefelt i Liaodongbukten i Bohai, om lag 50 km øst for fylket Suizhong i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har sikkert påviste reserver på 300 millioner tonn. Det ble operativt i 1995.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Suizhong 36-1 er et stort offshore oljefelt i Liaodongbukten i Bohai, om lag 50 km øst for fylket Suizhong i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har sikkert påviste reserver på 300 millioner tonn. | 196,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qinhuangdao_32-6 | 2023-02-04 | Qinhuangdao 32-6 | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hebei', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Øst-Kina-havet'] | Qinhuangdao 32-6 er et oljefelt om lag midt i Bohaibukten i Østkinahavet. Navnet skyldes at det ligger utenfor kysten av byprefekturet Qinhuangdao i provinsen Hebei.
Det ble oppdaget i 1995 og har sikkert påviste reserver på 200 millioner tonn.
| Qinhuangdao 32-6 er et oljefelt om lag midt i Bohaibukten i Østkinahavet. Navnet skyldes at det ligger utenfor kysten av byprefekturet Qinhuangdao i provinsen Hebei.
Det ble oppdaget i 1995 og har sikkert påviste reserver på 200 millioner tonn.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Qinhuangdao 32-6 er et oljefelt om lag midt i Bohaibukten i Østkinahavet. Navnet skyldes at det ligger utenfor kysten av byprefekturet Qinhuangdao i provinsen Hebei. | 196,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pinghufeltet | 2023-02-04 | Pinghufeltet | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Shanghai', 'Kategori:Øst-Kina-havet'] | Pinghufeltet (平湖油气田) er et olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen i Østkinahavet, ca. 420 km øst for Shanghai. Det har naturgass som hovedprodukt. Utbyggingen av feltet tok til i november 1996 og var ferdig i 1998. Det har kommet opp i en dagsproduksjon på 1,2 millioner kubikkmeter naturgass for Pudong New Area i Shanghai.
| Pinghufeltet (平湖油气田) er et olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen i Østkinahavet, ca. 420 km øst for Shanghai. Det har naturgass som hovedprodukt. Utbyggingen av feltet tok til i november 1996 og var ferdig i 1998. Det har kommet opp i en dagsproduksjon på 1,2 millioner kubikkmeter naturgass for Pudong New Area i Shanghai.
== Kilder ==
http://en.chinagate.com.cn/english/208.htm | Pinghufeltet (平湖油气田) er et olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen i Østkinahavet, ca. 420 km øst for Shanghai. | 196,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laurie_Graham | 2023-02-04 | Laurie Graham | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske alpinister', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Dufferin County', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Laurie Graham (født 30. mars 1960 i Inglewood, Ontario) er en tidligere kanadisk alpinist.
Hun fikk plass på Canadas landslag i 1978. I 1983 vant hun sitt første renn i verdenscupen, utforrennet i Mont Tremblant i Canada. I franske Puy-Saint-Vincent feiret hun i 1984 historiens første verdenscupseier i Super-G for Canada.
I løpet av karrieren vant Graham seks verdenscuprenn (fem i utfor og én i super-G). I sesongen 1985/86 kjempet hun om seieren i utforcupen med sveitsiske Maria Walliser og østerrikske Katharina Gutensohn, men måtte se seg slått med liten margin.
Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen i utforrennet under VM 1982 i Schladming/Haus. Under OL 1988 i Calgary kom hun på femteplass i utfor og ble nr. 13 i super-G. Laurie Graham la opp som alpinist i 1988.
| Laurie Graham (født 30. mars 1960 i Inglewood, Ontario) er en tidligere kanadisk alpinist.
Hun fikk plass på Canadas landslag i 1978. I 1983 vant hun sitt første renn i verdenscupen, utforrennet i Mont Tremblant i Canada. I franske Puy-Saint-Vincent feiret hun i 1984 historiens første verdenscupseier i Super-G for Canada.
I løpet av karrieren vant Graham seks verdenscuprenn (fem i utfor og én i super-G). I sesongen 1985/86 kjempet hun om seieren i utforcupen med sveitsiske Maria Walliser og østerrikske Katharina Gutensohn, men måtte se seg slått med liten margin.
Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen i utforrennet under VM 1982 i Schladming/Haus. Under OL 1988 i Calgary kom hun på femteplass i utfor og ble nr. 13 i super-G. Laurie Graham la opp som alpinist i 1988.
== Meritter ==
=== OL ===
Calgary 1988
5.-plass i utfor
=== VM ===
Schladming/Haus 1982: Bronse i utfor
Bormio/Santa Caterina 1985: 7.-plass i utfor
Crans-Montana 1987: 5.-plass i utfor
=== Verdenscupen ===
3.-plass i utforcupen: 1986, 1987
4.-plass i utforcupen: 1985
5.-plass i utforcupen: 1983
=== Verdenscupseire ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Laurie Graham – Olympedia
(en) Laurie Graham – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Laurie Graham – Canadian Olympic Committee
(en) Laurie Graham – Ontario Sports Hall of Fame
(en) Laurie Graham – FIS (alpint)
(en) Laurie Graham – ski-db.com | Laurie Graham (født 30. mars 1960 i Inglewood, Ontario) er en tidligere kanadisk alpinist. | 196,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%A5gg%C3%A5_Salvesen | 2023-02-04 | Gåggå Salvesen | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. april', 'Kategori:Dødsfall i 2002', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kostymedesignere'] | Ågot «Gåggå» Salvesen
(født 16. januar 1926,
død 19. april 2002)
var en norsk kostymedesigner, kjent som kostymesjef
Den Norske Opera (1969–86), et virke hun overtok etter Helene Furunes.
Hun var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1946) og
reiste til Miami der hun arbeidet, samt var lærer i drakthistorikk og kleskultur (1946–69).
Hennes far var tegneren Harald Snilsberg som gjorde henne til figuren Gåggå i en av hans
tegneserier for Tidens Tegn, såvel som barnebøker.
Av hennes spesielle utfordringer nevnes Flåklypaballetten, operaene Katja Kabanova og Carmen.
| Ågot «Gåggå» Salvesen
(født 16. januar 1926,
død 19. april 2002)
var en norsk kostymedesigner, kjent som kostymesjef
Den Norske Opera (1969–86), et virke hun overtok etter Helene Furunes.
Hun var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1946) og
reiste til Miami der hun arbeidet, samt var lærer i drakthistorikk og kleskultur (1946–69).
Hennes far var tegneren Harald Snilsberg som gjorde henne til figuren Gåggå i en av hans
tegneserier for Tidens Tegn, såvel som barnebøker.
Av hennes spesielle utfordringer nevnes Flåklypaballetten, operaene Katja Kabanova og Carmen.
== Premier ==
Den Norske Operas venner, æresstipend 1983 på kr 10 000
Oslo bys kulturstipend 1987
Statens kunstnerstipend for eldre fortjenstfulle kunstnere
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Gåggå Salvesen hos Sceneweb | Ågot «Gåggå» Salvesen | 196,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toni_Herlofson | 2023-02-04 | Toni Herlofson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. januar', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ballettdansere', 'Kategori:Norske koreografer', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Toni Herlofson (født 20. januar 1950 i Oslo) er en norsk danser og koreograf som danset ved Nasjonalballetten (1969–88).
Som koreograf har hun hatt oppgaver ved Den Norske Opera, blant annet Flåklypaballetten (1983), 20th Century Sjox, Rhapsody in Blue og Spillopper. Hun har også koreografert for Det norske teatret, Oslo Nye Teater (Fyrtøyet), Verdal teaterlag (Mannen fra La Mancha, 1987), NRK, ABC-teatret (Return to the forbidden planet), Musikkteatret (Pelle Haleløs) og andre.
| Toni Herlofson (født 20. januar 1950 i Oslo) er en norsk danser og koreograf som danset ved Nasjonalballetten (1969–88).
Som koreograf har hun hatt oppgaver ved Den Norske Opera, blant annet Flåklypaballetten (1983), 20th Century Sjox, Rhapsody in Blue og Spillopper. Hun har også koreografert for Det norske teatret, Oslo Nye Teater (Fyrtøyet), Verdal teaterlag (Mannen fra La Mancha, 1987), NRK, ABC-teatret (Return to the forbidden planet), Musikkteatret (Pelle Haleløs) og andre.
== Premier ==
Dansekritikerprisen 1982 for rollen som Therpsichore i Il Pastor Fido
== Referanser == | Toni Herlofson (født 20. januar 1950 i Oslo) er en norsk danser og koreograf som danset ved Nasjonalballetten (1969–88). | 196,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asta_Nielsen | 2023-02-04 | Asta Nielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske skuespillere', 'Kategori:Dødsfall 25. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 11. september', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Asta Sophie Amalie Nielsen (født 11. september 1881 i København i Danmark, død 25. mai 1972 på Frederiksberg) var en dansk skuespiller, en av stumfilmens første og største stjerner og blant stumfilmens første sexsymboler.
Hun ble utdannet på Det kongelige Teaters elevskole og debuterte i 1902. I 1910 filmdebuterte hun i Afgrunden, den markerte både Asta Nielsens og dansk stumfilms europeiske gjennombrudd. I 1912 flyttet hun til Tyskland hvor hun ble landets best betalte skuespiller. Med avbrudd arbeidet hun i Tyskland inntil hun, presset av det nazistiske styret flyttet tilbake til Danmark i 1937 hvor hun bodde til sin død i 1972.
| Asta Sophie Amalie Nielsen (født 11. september 1881 i København i Danmark, død 25. mai 1972 på Frederiksberg) var en dansk skuespiller, en av stumfilmens første og største stjerner og blant stumfilmens første sexsymboler.
Hun ble utdannet på Det kongelige Teaters elevskole og debuterte i 1902. I 1910 filmdebuterte hun i Afgrunden, den markerte både Asta Nielsens og dansk stumfilms europeiske gjennombrudd. I 1912 flyttet hun til Tyskland hvor hun ble landets best betalte skuespiller. Med avbrudd arbeidet hun i Tyskland inntil hun, presset av det nazistiske styret flyttet tilbake til Danmark i 1937 hvor hun bodde til sin død i 1972.
== Unge år ==
Asta Nielsen ble født på Vesterbro i København, hennes far, Jens Christian Nielsen (1847–1895), var arbeider og moren, Ida Frederikke Petersen (1843–1912), var vaskekone. Asta utdannet seg til skuespiller ved Det kongelige teaters elevskole og debuterte i 1902 på Dagmarteateret, hvor hun ble inntil 1905. Fra 1908 til 1910 arbeidet hun ved Det ny Teater og hun turnerte også i Norge og Sverige, men slo aldri riktig gjennom ved teateret.
== Filmkarriere ==
I 1910 debuterte hun i stumfilmen Afgrunden. Den ble regissert av Urban Gad, og filmen ble både Asta Nielsens og dansk films europeiske gjennombrudd. Etter Afgrunden spilte Nielsen i ytterligere to filmer i Danmark, hvorpå hun flyttet til Tyskland og sammen med Urban Gad fikk stor suksess innen film. Mot slutten av første verdenskrig dro hun tilbake til Danmark, men returnerte til Tyskland og fortsatte filmkarrieren. Asta Nielsen mestret imidlertid ikke lydfilmen og hennes eneste lydfilm, Unmögliche Liebe (1932), ble ingen suksess.
Greta Garbo uttalte om Asta Nielsen at: «Når det kommer til... uttryk og bredde, så er jeg intet sammenlignet med henne». I perioden 1925-1933 ble hendes markante hus på ferieøyen Hiddensee sentrum for en større gruppe kunstnere. Asta Nielsen omtales i boken Det 20. århundrede – De 100 mest betydningsfulde personer i Danmark.
== Senere karriere ==
Asta Nielsen flyttet tilbake til Danmark for godt i 1937 og arbeidet med opplesninger i radio, skrev en selvbiografi og noen noveller. I 1968 skrev, instruerte og produserte hun en selvbiografisk film, Asta Nielsen, da hun var misfornøyd med den Henrik Stangerup hadde produsert om hennes liv.
== Privatliv ==
Asta Nielsen var gift tre ganger, først med Urban Gad (1879–1947) og ekteskapet varte fra 1912 til 1918, hvor det ble oppløst ved skilsmisse. I 1919 ble hun gift med den svenske reserveløytnanten Ferdinand Wingårdh, de var gift inntil 1923, da ekteskapet ble oppløst. Fra 1923 og 13 år frem bodde hun sammen med den russiske skuespilleren Gregorij Chmara, uten at de ble gift. I 1970 ble hun gift med kunsthandler Anders Christian Theed (1899–1988).
I 1901 fikk hun datteren Jesta – men hun fortalte aldri hvem faren var, og oppdro henne som enslig mor. Jesta begikk selvmord i 1964 etter hennes mann, Paul Vermehrens, død. Asta Nielsen døde den 25. mai 1972, på Frederiksberg Hospital hvor hun var innlagt med et brukket ben. Hun er begravet i de ukjentes grav på Vestre Kirkegård hvor også hennes datter og svigersønn ligger.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Asta Nielsen på Internet Movie Database
(sv) Asta Nielsen i Svensk Filmdatabas
(da) Asta Nielsen på Filmdatabasen
(da) Asta Nielsen på danskefilm.dk
(da) Asta Nielsen på danskfilmogtv.dk
(da) Asta Nielsen på Scope
(fr) Asta Nielsen på Allociné
(en) Asta Nielsen på AllMovie
(en) Asta Nielsen hos Turner Classic Movies
(en) Asta Nielsen hos The Movie Database
Om Asta Nielsen, fra Dansk kvindebiografisk leksikon
Om Asta Nielsen, fra Det danske filminstitut
Asta Nielsen i FemBio.
(de) Christina Hoor: Asta Nielsen. Livsløp på tabellform i LeMO (DHM og HdG) | (Ásta) | 196,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_de_Vis%C3%A9e | 2023-02-04 | Robert de Visée | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall i 1733', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler i 1650', 'Kategori:Gambister', 'Kategori:Luttspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Paris', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Robert de Visée (1650/1665 – 1732/1747) var en fransk gitarist, luttenist, teorbist, gambist, sanger og komponist fra barokken.
| Robert de Visée (1650/1665 – 1732/1747) var en fransk gitarist, luttenist, teorbist, gambist, sanger og komponist fra barokken.
== Liv og virke ==
Robert de Visées bakgrunn er ikke kjent, navnet peker mot portugisisk opphav. Sannsynligvis studerte han med Francesco Corbetta.
Rundt 1680 dukker de Visée opp som kammermusiker ved hoffet til Ludvig XIV. Kongen gav de Visée i oppdrag å undervise dauphinen i gitarspill. Siden den spanske gitaristen Jourdan de la Salle allerede hadde den offisielle tittelen «Kongelig Gitarlærer», fikk de Visée i 1695 tittelen «Kongelig Gitarist». I 1709 ble han sanger i det kongelige kammerkor. Etter Jourdan de la Salles død i 1719 ble de Visée hans etterfølger som «Kongelig Gitarlærer». Denne posten ga han fra seg etter sin kones død i 1721. Navnet hans ble i hoffets registre til han i 1732 trakk seg som «Kongelig Gitarist».
de Visée publiserte to bøker med gitarkomposisjoner, Livre de Guitare, dedié au Roy (1682) og Livre de pièces pour la guitare (1686), begge dedisert kongen. Han skrev også en samling stykker for kammerorkester og mange suiter for teorbe og barokklutt, de fleste bevart i Saizenay-manuskriptet.
== Verk for gitar ==
Livre de Guitare, dedié au Roy
Suite No. 1 i a-moll (Prelude / Allemande / Courante / Sarabande / Gigue / Passacaille / Gavotte / Gavotte / Bourrée)
Suite No. 2 i a-moll (Allemande / Courante / Sarabande)
Suite No. 3 i d-moll (Prelude / Allemande / Courante / Courante / Sarabande / Sarabande / Gigue / Passacaille / Gavotte / Gavotte / Menuett Rondeau / Menuett Rondeau / Bourrée)
Suite No. 4 i g-moll (Prelude / Allemande / Courante / Double de la Courante / Sarabande / Gigue / Menuett / Gavotte)
Suite No. 5 i G-dur (Sarabande / Sarabande / Gigue)
Suite No. 6 i c-moll (Prelude / Tombeau de Mr. Francisque Corbet / Courante / Sarabande / Sarabande en Rondeau / Gavotte)
Suite No. 7 i C-dur (Prelude / Allemande / Courante / Sarabande / Gigue, a la Maniere Angloise / Gavotte / Menuett)
Chacone i F-dur
Suite No. 8 i G-dur (Prelude / Allemande / Courante / Sarabande / Gigue / Sarabande / Chacone / Gavotte / Menuett / Bourrée)Livre de pièces pour la guitare
Suite No. 9 i d-moll (Prelude / Allemande / Courante / Sarabande / Gigue / Gavotte / Bourrée / Menuett / Passacaille / Menuett)
Suite No. 10 i g-moll (Prelude / Allemande / Courante / Sarabande / Gigue / Menuett / Chacone / Gavotte / Bourrée / Menuett)
Sarabande (a-moll)
Gigue (a-moll)
Sarabande (A-dur)
Menuett (A-dur)
Suite No. 11 i h-moll (Prelude / Allemande / Sarabande / Gigue / Passacaille)
Suite No. 12 i e-moll (Sarabande / Menuett/ Passacaille)
Menuett (C-dur)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Robert Wolff: Die Barockgitarre und Robert de Visée, nova giulianiad 12/88, s. 155 ff.
== Eksterne lenker ==
(en) Robert de Visée på Discogs
(en) Robert de Visée på MusicBrainz
(en) Robert de Visée på Spotify
(en) Robert de Visée på Last.fm
(en) Robert de Visée på AllMusic
Gérard Rebours: FAQ about Robert De Visée Arkivert 12. desember 2008 hos Wayback Machine., g.rebours.free.fr
Gérard Rebours: Chronologie de Robert de Visée, g.rebours.free.fr | Robert de Visée (1650/1665 – 1732/1747) var en fransk gitarist, luttenist, teorbist, gambist, sanger og komponist fra barokken. | 196,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Postdepartementet_(Norge) | 2023-02-04 | Postdepartementet (Norge) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidligere norske departementer'] | Postdepartementet ble opprettet ved kongelig resolusjon 18. august 1860 ved at embetet som Generalpostdirektør ble opphevet og det sentrale ansvaret for alle saker angående postverket ble overført fra Indredepartementet.
Bakgrunnen for opprettelsen av departementet var misnøye fra Stortingets side over Generalpostdirektoratets spesielle stilling som både underordnet og sideordnet det ansvarlige departement. Direktoratet ble derfor omdannet til et departement.
Etter et års virksomhet ble departementet nedlagt da Postdepartementet og Marinedepartementet ved kongelig resolusjon 6. juni 1861 ble slått sammen til det nye Marine- og postdepartementet.
| Postdepartementet ble opprettet ved kongelig resolusjon 18. august 1860 ved at embetet som Generalpostdirektør ble opphevet og det sentrale ansvaret for alle saker angående postverket ble overført fra Indredepartementet.
Bakgrunnen for opprettelsen av departementet var misnøye fra Stortingets side over Generalpostdirektoratets spesielle stilling som både underordnet og sideordnet det ansvarlige departement. Direktoratet ble derfor omdannet til et departement.
Etter et års virksomhet ble departementet nedlagt da Postdepartementet og Marinedepartementet ved kongelig resolusjon 6. juni 1861 ble slått sammen til det nye Marine- og postdepartementet.
== Statsråder ==
18. august 1860 – 31. oktober 1860: Ketil Motzfeldt
1. november 1860 – 30. september 1861: Erik Røring Møinichen
12. august 1861 – 24. august 1861: Christian Ludvig Diriks (fungerende)
== Eksterne lenker ==
Postdepartementet 1860-1861 Håndbok for Riksarkivet
Det Sibbern/Birch-Motzfeldtske ministerium (16.12.1858-16.12.1861) Arkivert 1. juli 2016 hos Wayback Machine. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste | Postdepartementet ble opprettet ved kongelig resolusjon 18. august 1860 ved at embetet som Generalpostdirektør ble opphevet og det sentrale ansvaret for alle saker angående postverket ble overført fra Indredepartementet. | 196,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_Otto_Gille | 2023-02-04 | Herbert Otto Gille | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors', 'Kategori:Personer fra Landkreis Northeim', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SS-generaler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Herbert Otto Gille (født 8. mars 1897 i Gandersheim, død 26. desember 1966 i Hannover) var en tysk SS-general tilknyttet Waffen-SS. Han deltok i både første- og andre verdenskrig.
Han ble ikke dømt for noe i forbindelse med andre verdenskrig og var etter krigen aktiv i HIAG.
| Herbert Otto Gille (født 8. mars 1897 i Gandersheim, død 26. desember 1966 i Hannover) var en tysk SS-general tilknyttet Waffen-SS. Han deltok i både første- og andre verdenskrig.
Han ble ikke dømt for noe i forbindelse med andre verdenskrig og var etter krigen aktiv i HIAG.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Herbert Gille var fjerde sønn av fabrikanten Hermann Gille. Han gikk på borgerskole fra 1903 til 1909 og så på gymnasium i hjembyen. Fra sitt 14. år gikk han på kadettanstalten på Schloss Bensberg.
=== Militær karriere ===
Gille tjenestegjorde i artilleriet under første verdenskrig. Etter krigen arbeidet han blant annet i jordbruket. I januar 1935 giftet han seg med Sophie Charlotte Mennecke (født 1903); en datter ble født i oktober samme år.
==== Annen verdenskrig ====
Under Tysklands felttog mot Polen i september 1939 tilhørte Gille et artilleriregiment innen SS-Verfügungstruppe. Den 1. mai 1943 ble han på Østfronten kommandant for 5. SS-Panzer-Division Wiking, som blant sine styrker hadde frontkjempere fra Sverige, Danmark, Norge og Finland. Gille utmerket seg særskilt i slaget ved Korsun-Tsjerkassy-lommen i begynnelsen av 1944. I januar året derpå ble han gjort til kommandant for IV. SS-Panzerkorps for å unnsette det av Den røde armé beleirede Budapest. Dette maktet han imidlertid ikke. Gille og IV. SS-Panzerkorps deltok også i den mislykkede Operasjon Frühlingserwachen, Tysklands siste offensiv under andre verdenskrig.
Gille var blant annet mottaker av Jernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og diamanter og Det tyske kors i gull. Han var den høyeste dekorerte i Waffen-SS under andre verdenskrig.
Ved krigens slutt hadde han rang som SS-Obergruppenführer (general i Waffen-SS). Han overga seg til amerikanske styrker da krigen var over. Han ble anholdt og holdt i fangenskap i tre år, løslatt i mai 1948. Gille var kjent for å være «kun» en soldat, og delte ikke mange andre medsoldaters og befals politiske synspunkter på nasjonalsosialismen.
=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen arbeidet han i en avis inntil 1958. Han eide også en liten bokbutikk. Han var aktiv i HIAG. Gille døde 26. desember 1966 av et hjerteattakk i Stemmen, nær Hannover. Han ble gravlagt i Stemmen, men graven eksisterer ikke lenger.
== Rang ==
Løytnant: 27. januar 1915
Oberleutnant: 31. mars 1919
SS-Anwärter: desember 1931
SS-Scharführer: 1932
SS-Untersturmführer: 20. april 1933
SS-Obersturmführer: 20. april 1935
SS-Hauptsturmführer: 9. november 1935
SS-Sturmbannführer: 20. april 1937
SS-Obersturmbannführer: 19. oktober 1939
SS-Standartenführer: 30. januar 1941
SS-Oberführer: 1. oktober 1941
SS-Brigadeführer und Generalmajor der Waffen-SS: 9. november 1942
SS-Gruppenführer und Generaleutnant der Waffen-SS: 9. november 1943
SS-Obergruppenführer und General der Waffen-SS: 9. november 1944
== Referanser == | | kallenavn = | 196,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arve_J%C3%B8rgensen | 2023-02-04 | Arve Jørgensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kongepokalvinnere i gymnastikk og turn', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske turnere', 'Kategori:Personer fra Klæbu kommune'] | Arve Jørgensen (født 16. april 1978 i Klæbu) er en tidligere norsk turner.
Jørgensen representerte Trondhjems Turnforening, der han har turnet siden barndommen. Han vant NM-gull sammenlagt i 2006, og brøt med dette Espen Jansens 5-årige seiersrekke, der Jørgensen fikk 5 sølv på rad. Jansen fikk i dette NM-sølv, og Joachim Hanche-Olsen bronse.Ved siden av turn er han utdannet lege, og har jobbet ved Stavanger universitetssjukehus siden august 2007. Videre har han søkt om å bli ESAs neste astronaut, og har søkt om å få ta en doktorgrad innen romfartsmedisin ved University of Texas.
| Arve Jørgensen (født 16. april 1978 i Klæbu) er en tidligere norsk turner.
Jørgensen representerte Trondhjems Turnforening, der han har turnet siden barndommen. Han vant NM-gull sammenlagt i 2006, og brøt med dette Espen Jansens 5-årige seiersrekke, der Jørgensen fikk 5 sølv på rad. Jansen fikk i dette NM-sølv, og Joachim Hanche-Olsen bronse.Ved siden av turn er han utdannet lege, og har jobbet ved Stavanger universitetssjukehus siden august 2007. Videre har han søkt om å bli ESAs neste astronaut, og har søkt om å få ta en doktorgrad innen romfartsmedisin ved University of Texas.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges Gymnastikk- og Turnforbund – Norgesmestre
NM 2004 for lag | }} | 196,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderlatin | 2023-02-04 | Middelalderlatin | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Latin', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkstubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Middelalderlatin (Latina Mediaevalis) er den type latin som utviklet seg fra senlatin. Det ble brukt fra 800-tallet og fram til 1400-tallet i særlig vestlige Europa, hovedsakelig akademisk utveksling for lærde mellom ulike nasjoner, innenfor vitenskap, filosofi og jus, og dessuten innenfor liturgien til den romersk-katolske kirken. Til tross for den kirkelige opprinnelsen til mange av språkets forfattere, skal middelalderlatin ikke forveksles med kirkelatin. Det er ingen bestemt enighet om de nøyaktige grensene for når senlatin slutter og middelalderlatinen begynner. En del akademisk forskning begynner med framveksten av tidlig kirkelatin på midten av 300-tallet, men andre har forskjøvet tiden til rundt 500, og andre har plassert det omtrentlige tidspunktet med erstatningen av skriftlig senlatin med skriftlig romanske språk (som fransk, spansk, italiensk...) som begynte i det små rundt 900.
| Middelalderlatin (Latina Mediaevalis) er den type latin som utviklet seg fra senlatin. Det ble brukt fra 800-tallet og fram til 1400-tallet i særlig vestlige Europa, hovedsakelig akademisk utveksling for lærde mellom ulike nasjoner, innenfor vitenskap, filosofi og jus, og dessuten innenfor liturgien til den romersk-katolske kirken. Til tross for den kirkelige opprinnelsen til mange av språkets forfattere, skal middelalderlatin ikke forveksles med kirkelatin. Det er ingen bestemt enighet om de nøyaktige grensene for når senlatin slutter og middelalderlatinen begynner. En del akademisk forskning begynner med framveksten av tidlig kirkelatin på midten av 300-tallet, men andre har forskjøvet tiden til rundt 500, og andre har plassert det omtrentlige tidspunktet med erstatningen av skriftlig senlatin med skriftlig romanske språk (som fransk, spansk, italiensk...) som begynte i det små rundt 900.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Harrington, K.P.; Pucci, J. & Elliott, A.G. (1997): Medieval Latin (2. utg.), Univ. Chicago Press, ISBN 0-226-31712-9
Mantello, F.A.C. & Rigg, A.G. red. (1996): Medieval Latin: An Introduction and Bibliographical Guide, CUA Press, ISBN 0-8132-0842-4
== Eksterne lenker ==
In-depth Guides to Learning Latin hos UK National Archives.
The Journal of Medieval Latin, Universitetet i Toronto | Middelalderlatin (Latina Mediaevalis) er den type latin som utviklet seg fra senlatin. Det ble brukt fra 800-tallet og fram til 1400-tallet i særlig vestlige Europa, hovedsakelig akademisk utveksling for lærde mellom ulike nasjoner, innenfor vitenskap, filosofi og jus, og dessuten innenfor liturgien til den romersk-katolske kirken. | 196,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adept | 2023-02-04 | Adept | ['Kategori:Alkymi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frimureri', 'Kategori:Latinske ord og uttrykk', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | En adept var en viderekommen person innen esoteriske fag som alkymi i middelalderen; for eksempel ville en påstått gullmaker kunne kalles en adeptus. Ordet kommer av latin adeptus (en som har (opp-)nådd noe), gjerne adeptus secretus secretorum – hemmelighetens hemmelighet. Ordet brukes i dag om innvidde i en ordenshemmelighet eller om en som kan mye om et (uvanlig) fagområde.
Senere er uttrykket gangbart også som synonym for en disippel eller elev i mer almen betydning, som for eksempel i sportssammenheng.
| En adept var en viderekommen person innen esoteriske fag som alkymi i middelalderen; for eksempel ville en påstått gullmaker kunne kalles en adeptus. Ordet kommer av latin adeptus (en som har (opp-)nådd noe), gjerne adeptus secretus secretorum – hemmelighetens hemmelighet. Ordet brukes i dag om innvidde i en ordenshemmelighet eller om en som kan mye om et (uvanlig) fagområde.
Senere er uttrykket gangbart også som synonym for en disippel eller elev i mer almen betydning, som for eksempel i sportssammenheng.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Helmut Gebelein: Alchemie. Dieterichs, 2000.
Eugen Lennhoff, Oskar Posner, Dieter A. Binder: Internationales Freimaurerlexikon. F.A. Herbig, 2000.
Franz Bardon: Der Weg zum wahren Adepten. 19. Auflage, 2001 (zuerst 1956).
Dion Fortune: Handbuch für Suchende. Smaragd Verlag, 1990. | En adept var en viderekommen person innen esoteriske fag som alkymi i middelalderen; for eksempel ville en påstått gullmaker kunne kalles en adeptus. Ordet kommer av latin adeptus (en som har (opp-)nådd noe), gjerne adeptus secretus secretorum – hemmelighetens hemmelighet. | 196,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Webtjeneste | 2023-02-04 | Webtjeneste | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:W3C-standarder'] | En webtjeneste eller vevtjeneste (engelsk: «web service») er definert av W3C som et program som er utformet for å støtte interopererbar kommunikasjon mellom maskiner i et datanettverk. Webtjenester brukes til å realisere tjenesteorientert arkitektur. Kommunikasjonen foregår over protokollene HyperText Transfer Protocol (HTTP) eller Sikker HTTP (HTTPS).
| En webtjeneste eller vevtjeneste (engelsk: «web service») er definert av W3C som et program som er utformet for å støtte interopererbar kommunikasjon mellom maskiner i et datanettverk. Webtjenester brukes til å realisere tjenesteorientert arkitektur. Kommunikasjonen foregår over protokollene HyperText Transfer Protocol (HTTP) eller Sikker HTTP (HTTPS).
== SOAP ==
XML-baserte webtjenester bruker i tillegg protokollen Simple Object Access Protocol (SOAP) til å utveksle XML-baserte meldinger i formater som gjerne er beskrevet i Web Services Description Language (WSDL). De kalles derfor også WSDL-baserte webtjenester. Det finnes en rekke supplerende standarder for XML-webtjenester, bl a for å gjøre dem søkbare og for å gjøre tjenesteutvekslingen privat, sikker, autentisert og transaksjonell. Mange av disse tilleggsstandardene forvaltes av organisasjonen Organization for the Advancement of Structured Information Standards (OASIS).
== REST ==
JSON-baserte webtjenester sender i stedet JSON-baserte meldinger direkte over HTTP/HTTPS. Slike webtjenester er gjerne utformet i henhold til RESTful-prinsippene. De kalles derfor også RESTfulle webtjenester. JSON-webtjenester er enklere enn XML-tjenester, og det finnes færre supplerende standarder.
== Bruk ==
Webtjenester blir ofte brukt av offentlige etater som sykehus, apoteker og mange andre, blant annet for å hente informasjon fra folkeregisteret til for eksempel registrering av en ny pasient. Mens XML-baserte webtjenester tidligere var mest utbredt, tar JSON-baserte tjenester mer og mer.
== Se også ==
GraphQL, et språk brukt til spørring og manipulering av programmeringsgrensesnitt | En webtjeneste eller vevtjeneste (engelsk: «web service») er definert av W3C som et program som er utformet for å støtte interopererbar kommunikasjon mellom maskiner i et datanettverk. Webtjenester brukes til å realisere tjenesteorientert arkitektur. | 196,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akkedere | 2023-02-04 | Akkedere | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ord og uttrykk'] | Akkedere er et uttrykk for å ha drøftinger (om), diskutere, i dens forlengelse også forhandle eller prute, gjerne i en litt opphetet stemning. Det er det samme som ordet akkordere (til norsk fra fransk, igjen avledet fra latinske accordare, «bli enige om»), i tilsvarende betydning, forhandle, treffe avtale. Substantivformen akkedas forekommer også i litteraturen, vanligvis i folkelivsskildrende sammenheng, og har tilsvarende betydning, drøfting, trette.Den mest kjente bruk av akkedering, finnes i «Eg gjette Tulla» der «akkederinga vart'kje lang» og utbyttet heller magert. Akkedas benyttes i skillingsvisen «Akkedas mellom Mann aa Kjæring, uti Grevskape».
| Akkedere er et uttrykk for å ha drøftinger (om), diskutere, i dens forlengelse også forhandle eller prute, gjerne i en litt opphetet stemning. Det er det samme som ordet akkordere (til norsk fra fransk, igjen avledet fra latinske accordare, «bli enige om»), i tilsvarende betydning, forhandle, treffe avtale. Substantivformen akkedas forekommer også i litteraturen, vanligvis i folkelivsskildrende sammenheng, og har tilsvarende betydning, drøfting, trette.Den mest kjente bruk av akkedering, finnes i «Eg gjette Tulla» der «akkederinga vart'kje lang» og utbyttet heller magert. Akkedas benyttes i skillingsvisen «Akkedas mellom Mann aa Kjæring, uti Grevskape».
== Referanser == | Akkedere er et uttrykk for å ha drøftinger (om), diskutere, i dens forlengelse også forhandle eller prute, gjerne i en litt opphetet stemning. Det er det samme som ordet akkordere (til norsk fra fransk, igjen avledet fra latinske accordare, «bli enige om»), i tilsvarende betydning, forhandle, treffe avtale. | 196,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akklimatisering | 2023-02-04 | Akklimatisering | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Fysiologi', 'Kategori:Sport'] | Akklimatisering betyr tilvenning eller tilpasning, enten når det gjelder klima og klimaendringer, men også i mer generell betydning, andre omgivelser og settinger. Uttrykket brukes om det å tilpasse seg endrede livs- og utfoldelsesvilkår, og i dag mest om det å venne en menneskekropp til større høyder og tynnere luft.
Etterhvert som kravet til idrettsprestasjoner øker, er det blitt vanligere at sportsfolk oppholder seg i lengre perioder på høytliggende steder. Dette får kroppen til å produsere flere røde blodlegemer for å kunne ta inn og transportere surstoff fra tynnere luft.
Den som skal besøke fjell eller svært høytliggende områder i verden må også regne med å bruke tid for å gi kroppen anledning til å tilpasse seg underveis. Det samme gjelder for ekstreme temperaturer.
I dyreverdenen ser en at noen dyrearter har klart å tilpasse seg ganske skiftende livsvilkår, ved bruk av skiftende pelstykkelse, lagring av fett, dvale og lignende.
Trær og andre flerårige planter forbereder vinteren ved å enten bli tørrere (eller produsere glykoler som har lavere frysepunkt) for å unngå å sprekke av issprengning. Samtidig reduseres livsfunksjoner til et minimum.
| Akklimatisering betyr tilvenning eller tilpasning, enten når det gjelder klima og klimaendringer, men også i mer generell betydning, andre omgivelser og settinger. Uttrykket brukes om det å tilpasse seg endrede livs- og utfoldelsesvilkår, og i dag mest om det å venne en menneskekropp til større høyder og tynnere luft.
Etterhvert som kravet til idrettsprestasjoner øker, er det blitt vanligere at sportsfolk oppholder seg i lengre perioder på høytliggende steder. Dette får kroppen til å produsere flere røde blodlegemer for å kunne ta inn og transportere surstoff fra tynnere luft.
Den som skal besøke fjell eller svært høytliggende områder i verden må også regne med å bruke tid for å gi kroppen anledning til å tilpasse seg underveis. Det samme gjelder for ekstreme temperaturer.
I dyreverdenen ser en at noen dyrearter har klart å tilpasse seg ganske skiftende livsvilkår, ved bruk av skiftende pelstykkelse, lagring av fett, dvale og lignende.
Trær og andre flerårige planter forbereder vinteren ved å enten bli tørrere (eller produsere glykoler som har lavere frysepunkt) for å unngå å sprekke av issprengning. Samtidig reduseres livsfunksjoner til et minimum.
== Etymologi ==
Ordet ser ut til å ha sitt opphav fra England på tidlig 1800-tallet. | Akklimatisering betyr tilvenning eller tilpasning, enten når det gjelder klima og klimaendringer, men også i mer generell betydning, andre omgivelser og settinger. Uttrykket brukes om det å tilpasse seg endrede livs- og utfoldelsesvilkår, og i dag mest om det å venne en menneskekropp til større høyder og tynnere luft. | 196,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/King_Nothing | 2023-02-04 | King Nothing | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Metallica-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1996', 'Kategori:Singler fra 1996'] | King Nothing er en sang av Metallica utgitt i 1996, fra bandets sjette studioalbum, Load. Demoen til sangen ble tidlig i innspillingsprosessen kalt Load, noe som senere skulle utvikle seg til å bli albumtittelen. King Nothing var den siste singelen som ble utgitt fra Load i Nord-Amerika.
| King Nothing er en sang av Metallica utgitt i 1996, fra bandets sjette studioalbum, Load. Demoen til sangen ble tidlig i innspillingsprosessen kalt Load, noe som senere skulle utvikle seg til å bli albumtittelen. King Nothing var den siste singelen som ble utgitt fra Load i Nord-Amerika.
== Sangtekst ==
Teksten i sangen refererer til mennesker som bruker hele livet sitt på karriere, og så senere forstår at penger ikke har noen ordentlig verdi her i livet. Den kan også referere til folk som bruker hele livet sitt på å sitte hjemme og ønske at ting var annerledes istedenfor og faktisk forandre på noe.
== Musikken ==
Sangen er blant de klareste bevisene en har på at Metallica var mer Hard rock, enn Thrash metal på 90-tallet. Den har ikke de samme raske og aggressive riffene som blant annet sanger som Battery og Master of Puppets hadde. Sangen starter med et bassriff som etter en stund utvikler seg til hovedriffet i sangen. Sangen har også blitt sammenliknet med en av bandets mest kjente sanger, Enter Sandman. Sangen har en nokså lik oppbygning og på slutten av sangen kan en høre ordene, «Off to never-never land», som også er en del av sangen Enter Sandman.
== Sporliste ==
«King Nothing»
«Ain't My Bitch» (Live)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) King Nothing på Discogs
(en) King Nothing på MusicBrainz
(en) King Nothing på MusicBrainz | King Nothing er en sang av Metallica utgitt i 1996, fra bandets sjette studioalbum, Load. Demoen til sangen ble tidlig i innspillingsprosessen kalt Load, noe som senere skulle utvikle seg til å bli albumtittelen. | 196,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_101 | 2023-02-04 | Europavei 101 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Russland', 'Kategori:Referanser til E105', 'Kategori:Referanser til E115', 'Kategori:Referanser til E22', 'Kategori:Referanser til E30', 'Kategori:Referanser til E40', 'Kategori:Referanser til E95', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Ukraina'] | Europavei 101 går mellom Moskva i Russland og Kyiv i Ukraina.
| Europavei 101 går mellom Moskva i Russland og Kyiv i Ukraina.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = Батурин 12.jpg | 196,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_R%C3%BCtter | 2023-02-04 | Fredrik Rütter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Norske kulturjournalister', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | Fredrik Rütter (født 7. januar 1945) er en norsk ballettdanser og skribent.Han er oppvokst i Bergen og studerte dans av Kurt Joos, Merce Cunningham og Rita Tori.
Han var ved Nasjonalballetten og Cullbergballetten, samt på gjesteturnéer i Europa med New London Ballet og i Sør-Amerika med Grand Ballet de France. Hans avskjedsforestilling ved Nasjonalballetten var Gallo i Tango – Buenos Aires 1907 (1988). Etter å ha lagt opp ble han kunstnerisk leder for Nye Carte Blanche i Bergen (1992–95). Videre har han skrevet meget for hovedstadsavisene Osloavisen, Aftenposten, VG, og Tønsberg Blad. Han er i dag bosatt i Sandefjord med journalistkollega Mona Levin, de har vært sammen siden 2001. Hans søster er koreografen Inger-Johanne Rütter gift med teaterregissør Kjetil Bang-Hansen.
| Fredrik Rütter (født 7. januar 1945) er en norsk ballettdanser og skribent.Han er oppvokst i Bergen og studerte dans av Kurt Joos, Merce Cunningham og Rita Tori.
Han var ved Nasjonalballetten og Cullbergballetten, samt på gjesteturnéer i Europa med New London Ballet og i Sør-Amerika med Grand Ballet de France. Hans avskjedsforestilling ved Nasjonalballetten var Gallo i Tango – Buenos Aires 1907 (1988). Etter å ha lagt opp ble han kunstnerisk leder for Nye Carte Blanche i Bergen (1992–95). Videre har han skrevet meget for hovedstadsavisene Osloavisen, Aftenposten, VG, og Tønsberg Blad. Han er i dag bosatt i Sandefjord med journalistkollega Mona Levin, de har vært sammen siden 2001. Hans søster er koreografen Inger-Johanne Rütter gift med teaterregissør Kjetil Bang-Hansen.
== Filmografi (utvalg) ==
1988 – Brun bitter
== Premier ==
Dansekritikerprisen 1979 for tolkingen av djevel i Historien om en Soldat
== Referanser == | Fredrik Rütter (født 7. januar 1945) er en norsk ballettdanser og skribent. | 196,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_391 | 2023-02-04 | Europavei 391 | ['Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Russland', 'Kategori:Referanser til E105', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Ukraina'] | Europavei 391 går mellom Trosna i Russland og Glukhov i Ukraina.
| Europavei 391 går mellom Trosna i Russland og Glukhov i Ukraina.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 196,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francesco_Corbetta | 2023-02-04 | Francesco Corbetta | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall i 1681', 'Kategori:Fødsler i 1615', 'Kategori:Gitarister', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Francesco Corbetta (ca. 1615 – 1681) var en italiensk virtuos på barokkgitar, lærer og komponist.
Corbetta arbeidet ved Ludvig 14. av Frankrikes hoff i Paris og i London.
Corbetta publiserte fem bøker med musikk for femstrengs gitar. Han første bok inneholder stort sett dansemusikk i rasgueado-teknikk, mens de senere bøkene viser ham som en mester i å kombinere rasgueado- og punteado-spill. Corbettas tidlige komposisjoner følger italiensk tradisjon, mens han i de to siste publikasjonene har vendt seg mot fransk musikkstil. I disse finner vi også viktig informasjon om generalbass-spill på gitar.
Corbetta var en innflytelsesrik gitarlærer som blant annet underviste Robert de Visée, Giovanni Battista Granata, Remy Médard, Dronning Anne av Storbritannia og Ludvig 14.
Han blir regnet som en av de største gitarvirtuosene i barokken.
| Francesco Corbetta (ca. 1615 – 1681) var en italiensk virtuos på barokkgitar, lærer og komponist.
Corbetta arbeidet ved Ludvig 14. av Frankrikes hoff i Paris og i London.
Corbetta publiserte fem bøker med musikk for femstrengs gitar. Han første bok inneholder stort sett dansemusikk i rasgueado-teknikk, mens de senere bøkene viser ham som en mester i å kombinere rasgueado- og punteado-spill. Corbettas tidlige komposisjoner følger italiensk tradisjon, mens han i de to siste publikasjonene har vendt seg mot fransk musikkstil. I disse finner vi også viktig informasjon om generalbass-spill på gitar.
Corbetta var en innflytelsesrik gitarlærer som blant annet underviste Robert de Visée, Giovanni Battista Granata, Remy Médard, Dronning Anne av Storbritannia og Ludvig 14.
Han blir regnet som en av de største gitarvirtuosene i barokken.
== Publikasjoner ==
Scherzi Armonici (Bologna, 1639)
Varii Capriccii per la Chitarra Spagnola (Milano, 1643)
Varii Scherzi di Sonate per la Chitara Spagnola, Libro Quarto (Brussel, 1648)
La Guitarre Royalle, dediée au Roy de la Grande Bretagne (Paris, 1671)
La Guitarre Royalle (1674)
== Litteratur ==
Richard T. Pinnell: The role of Francesco Corbetta in the history of music for the baroque guitar. (avhandling) University of California Press 1976
Richard T. Pinnell: Francesco Corbetta and the Baroque Guitar. Ann Arbor (Michigan): UMI Research Press 1980. ISBN 0-8357-1140-4
== Referanser == | Francesco Corbetta (ca. 1615 – 1681) var en italiensk virtuos på barokkgitar, lærer og komponist. | 196,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Argolida | 2023-02-04 | Argolida | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Argolis', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Peloponnes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Argolida eller Argolis (gresk: Αργολίδα, Argolída, gammelgresk: Ἀργολίς, Argolís) var en regional enhet i administrative distrikt Peloponnes. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. Det var lokalisert i den østlige delen av halvøya Peloponnes og er en del av triangelen Argolis, Arkadia og Korinthia. Mye av området i denne regionen ligger på Argolidhalvøya. Hovedstaden i prefekturet var Nafplio. Argolis hadde 97 044 innbyggere ifølge folketellingen i 2011.
| Argolida eller Argolis (gresk: Αργολίδα, Argolída, gammelgresk: Ἀργολίς, Argolís) var en regional enhet i administrative distrikt Peloponnes. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. Det var lokalisert i den østlige delen av halvøya Peloponnes og er en del av triangelen Argolis, Arkadia og Korinthia. Mye av området i denne regionen ligger på Argolidhalvøya. Hovedstaden i prefekturet var Nafplio. Argolis hadde 97 044 innbyggere ifølge folketellingen i 2011.
== Geografi ==
Det meste av dyrkbar jord finnes i den sentrale delen av Argolis. De fremste landbruksressursene er appelsiner og oliven. Argolis har en kystlinje til Saroniabukta i nordøst og Argolikosbukta i sør og sørøst. Blant de største fjellene er Oligyrtos i nordøst, Lyrkeio og Ktenia i vest, og Arakhnaio og Didymo i øst.
Argolis har landgrenser med Arkadia i vest og sørvest, Korinthia i nord, og til den regionale enheten Øyene (området Troizen) i øst. Antikkens Argolis omfattet Troizen.
== Administrasjon ==
Den regionale enheten Argolis er ytterligere inndelt i 4 kommuner. Disse er:
Argos-Mykines (2)
Epidauros (Epidavros, 3)
Ermionida (4)
Nafplio (1)
== Historie ==
Frå 1833 til 1899 var prefekturet en del av Argolidokorinthia, som inkluderte øyene Hydra, Spetses og Kythira. Den ble en del av Korinthia og dannet Argolidokorinthia igjen i 1909. Førti år senere, i 1949, ble prefekturet igjen skilt ut fra Korinthia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Argolis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Argolida eller Argolis (gresk: Αργολίδα, Argolída, gammelgresk: Ἀργολίς, Argolís) var en regional enhet i administrative distrikt Peloponnes. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter. | 196,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Odfjell | 2023-02-04 | Fredrik Odfjell | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. september', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Odfjell', 'Kategori:Ordførere i Fana', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ole Fredrik Odfjell (født 8. april 1878 i Bergen, død 21. september 1950) var en norsk skipsfører, skipsreder og forfatter.
| Ole Fredrik Odfjell (født 8. april 1878 i Bergen, død 21. september 1950) var en norsk skipsfører, skipsreder og forfatter.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Fredrik Odfjell var sønn av akipsfører Berent Daniel Olsen (1849–1912) og Anna Severine Tønnesen (1857–1916). Han var bror av skipsreder Abraham Odfjell (1881–1960) og sammen grunnla de Rederiet Odfjell i 1915.
=== Karriere ===
Fredrik Odfjell dro til sjøs som 17-åring og tok skipsførereksamen i 1900. Han seilte fram til 1913. I 1925 satt han i styret for Gamlehaugen, den offisielle kongeboligen i Bergen.
Sammen med brødrene Abraham og Andreas bidro han økonomisk til byggingen av Storetveit kirke i 1928–30.Fredrik Odfjell var president i Norges Rederiforbund 1933–1936. I 1936 ga han ut en selvbiografi på Gyldendal. Han skrev senere også en fagbok om økonomi og politikk. I 1937 satt han i komiteen for belgiske marinemaleres utstilling, som stod for en utstilling i Bergens Kunstforening i januar 1937. Han var fra 1931 til 1949 visepresident i International Shipping Federation, en internasjonal arbeidsgiverorganisasjon for skipsfart, og president i skipseierforeningen Baltic and International Maritime Conference 1938–1949.
Etter krigsutbruddet i 1939 var det viktig for Norge å sikre forsyningene til landet. Odfjell var medlem av Urbye-delegasjonen som i London forgjeves forsøkte å få til en norsk-britisk handels- og skipsfartsavtale høsten 1939. Etter at Norge kom med i krigen ble Norges Rederforbund nazifisert, og Odfjell gikk inn i forbundets illegale ledelse. I 1943 ble han medlem av komiteen som forberedte erstatningsoppgjøret etter krigen. 1944 var innstillingen klar. Samme år besluttet de allierte at flåten i inntil seks måneder etter krigens slutt skulle kontrolleres av United Maritime Authority (UMA), med hovedkontorer i London og Washington.
Mot slutten av andre verdenskrig ble Odfjell fraktet med ubåtjageren KNM «Hitra» fra et sted i Nordhordland, via Hans Helles hemmelige fluktrute, og over til England. Odfjell ble norsk representant i United Maritime Authority i Washington og kom dit 1945 etter rømmingen fra Norge.
I alt fire av Odfjells syv skip kom under Nortraships kontroll, mens tre gikk ned. Odfjell var blant de rederiene som led forholdsmessig størst tap under krigen, og rederiet fikk et alvorlig gjenoppbyggingsproblem. Vanskelige valutaforhold kompliserte saken, men Odfjell var heldige og dyktige, og 1949 passerte tonnasjen førkrigsstørrelsen.
Odfjell var i seks år ordfører i Fana. I 1950 ble han utnevnt til kommandør av den belgiske Leopoldsordenen for sitt bidrag til den maritime forbindelse mellom Norge, Belgia og Kongo. Han var også æresborger av New York, innehaver av St. Olavs Orden og kommandør av 2. klasse av Dannebrogordenen og av Vasaorden.
== Bibliografi ==
Odfjell, Fr. (1936). Vi går ombord: hvad der hendte mig til sjøs. Oslo: Gyldendal.
Fr. Odfjell (1936). Behovet for mellemfolkelig samarbeide i sjøfarten : oppgaver og resultater. Oslo. [Bilag til "Norsk styrmandsblad" nr. 10, 1936. 15 sider]
Odfjell, Fr. (1940). Veien vi vandrer: en forretningsmanns syn på sosial-økonomiske og sosial-politiske spørsmål. Oslo: Gyldendal.
== Referanser == | Ole Fredrik Odfjell (født 8. april 1878 i Bergen, død 21. | 196,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fortegn_(musikk) | 2023-02-04 | Fortegn (musikk) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikknotasjon'] | Fortegn er i musikk samlebetegnelsen på symboler som indikerer at noter på en bestemt notelinje skal heves eller senkes. De vanligste fortegnene er ♯ (kryss), som angir at en tone skal heves et halvtonetrinn, og ♭, som angir at den skal senkes tilsvarende. Begge finnes i doble varianter ( og ). Det finnes også fortegn for notasjon av mikrotonal musikk.
Faste fortegn plasseres vanligvis mellom nøkkelen og taktartsangivelsen i begynnelsen av et partitur. Disse gjelder for hele verket med mindre de oppheves med oppløsningstegn.
Løse eller tilfeldige fortegn plasseres fortløpende foran toner i notesystemet. De gjelder kun ut den gjeldende takten, og kun i samme oktav fortegnet er notert inn i. Tross dette er «overflødige» fortegn anbefalt brukt ved potensielle tvilstilfeller. For eksempel bør man når tonen Fiss opptrer i en oktav og tonen F i en annen notere sistnevnte med oppløsningstegn. Man bør også sette inn fortegn som en påminnelse ved tilfeller der en tone forekommer i sin opprinnelige form etter flere forekomster med løse fortegn i taktene før.
Et løst fortegn oppløser eventuelle faste fortegn og foregående løse fortegn knyttet til samme tonetrinn. I tilfeller med doble fortegn vil man noen ganger likevel se en sammensetning av flere fortegn, for eksempel er det vanlig å sette oppløsningstegn før krysset når tonen Cississ (med dobbelkryss) etterfølges av tonen Ciss. Et enkeltstående kryss ville imidlertid også angitt tonen Ciss.
| Fortegn er i musikk samlebetegnelsen på symboler som indikerer at noter på en bestemt notelinje skal heves eller senkes. De vanligste fortegnene er ♯ (kryss), som angir at en tone skal heves et halvtonetrinn, og ♭, som angir at den skal senkes tilsvarende. Begge finnes i doble varianter ( og ). Det finnes også fortegn for notasjon av mikrotonal musikk.
Faste fortegn plasseres vanligvis mellom nøkkelen og taktartsangivelsen i begynnelsen av et partitur. Disse gjelder for hele verket med mindre de oppheves med oppløsningstegn.
Løse eller tilfeldige fortegn plasseres fortløpende foran toner i notesystemet. De gjelder kun ut den gjeldende takten, og kun i samme oktav fortegnet er notert inn i. Tross dette er «overflødige» fortegn anbefalt brukt ved potensielle tvilstilfeller. For eksempel bør man når tonen Fiss opptrer i en oktav og tonen F i en annen notere sistnevnte med oppløsningstegn. Man bør også sette inn fortegn som en påminnelse ved tilfeller der en tone forekommer i sin opprinnelige form etter flere forekomster med løse fortegn i taktene før.
Et løst fortegn oppløser eventuelle faste fortegn og foregående løse fortegn knyttet til samme tonetrinn. I tilfeller med doble fortegn vil man noen ganger likevel se en sammensetning av flere fortegn, for eksempel er det vanlig å sette oppløsningstegn før krysset når tonen Cississ (med dobbelkryss) etterfølges av tonen Ciss. Et enkeltstående kryss ville imidlertid også angitt tonen Ciss.
== Begrunnelse og historie ==
Faste fortegn ble tatt i bruk av praktiske grunner, for å slippe å benytte løse fortegn foran hver note.
Her er for eksempel H-dur skalaen med bare løse fortegn:
og her er den samme skalaen med fast fortegn for H-Dur:
Fortegn med én enkel ♭, det eldste fortegnet, har vært benyttet siden middelalderen. Fortegn med mer enn én dukket først opp i det 16. århundre og fortegn med kryss i det 17. århundre. Rekkefølgen av fortegnene ble imidlertid ikke standardisert før senere.
== Tonearter og alternative toner ==
== Eksterne lenker ==
(en) Accidentals – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | + − | 196,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tortoise | 2023-02-04 | Tortoise | ['Kategori:Alternative rockegrupper', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1990', 'Kategori:Rockegrupper fra USA'] | Tortoise er et amerikansk post-rock band dannet i Chicago i 1990.
| Tortoise er et amerikansk post-rock band dannet i Chicago i 1990.
== Diskografi ==
Tortoise (1994)
Rhythms, Resolutions & Clusters (1995) – remix album
Millions Now Living Will Never Die (1996)
TNT (1998)
In the Fishtank 5 (1999) – EP, samarbeid med The Ex
Standards (2001)
It's All Around You (2004)
The Brave and the Bold (2006) – cover album, samarbeid med Bonnie 'Prince' Billy
A Lazarus Taxon (2006) – Samle boks, 3 cd-er og 1 dvd
The Catastrophist (2016)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tortoise (band) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tortoise på Discogs
(en) Tortoise på MusicBrainz
(en) Tortoise på Spotify
(en) Tortoise på Songkick
(en) Tortoise på Last.fm
(en) Tortoise på AllMusic | Tortoise er et amerikansk post-rock band dannet i Chicago i 1990. | 196,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjersti_Alveberg | 2023-02-04 | Kjersti Alveberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 26. juli', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske ballettdansere', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Norske koreografer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kjersti Bente Alveberg (født 26. juli 1948, død 18. oktober 2021) var en norsk danser og koreograf.Hun var utdannet ved Ballettinstituttet i Oslo og studerte senere i New York, Paris, London og Amsterdam.Alveberg tok timer ved Jorunn Kirkenærs Ballettinstitutt og arbeidet samtidig på Chat Noir som danser. Videre danset hun i NRK og i Studio Oscar, og hun både koreograferte og danset i en lang rekke programmer i NRK TV. I perioden 1980–1982 var hun kunstnerisk leder for Norsk Danseteater.I fem år danset hun på Det norske teatret og spilte blant annet rollen som Bomballerina da musikalen Cats ble satt opp der i 1985. Hun koreograferte flere store balletter ved Den norske Opera i Anne Borgs sjefstid, deriblant den prisvinnende og kritikerroste Volven. Dette var en helaftens ballett om den norrøne skapelsesmyten til Synne Skouens musikk. Alvebergs koreografiske debut var I morgen?, som også ble TV-overført i NRK (1975).
Som koreograf i NRK skapte hun en rekke balletter spesielt for kamera, mange internasjonalt prisbelønte: Aske, Skodde, Støv for Vinden, som var inspirert av et sitat fra Henrik Ibsens Peer Gynt, Fragile og Utenfor rekkevidde. Hun koreograferte flere balletter for Carte Blanche, deriblant Rav og Ekko, som ble TV-overført i NRK.
Alveberg skapte Norges åpningsseremoni under Vinter-OL i Albertville, Frankrike, i 1992. Hun skapte også idéfundamentet for åpningsseremonien under Vinter-OL på Lillehammer i 1994.
Med utgangspunkt i maleren Terje Ythjalls bildeunivers skapte hun balletten «Reise på drømt hav», som hadde urpremiere i Den norske operæn i 2001. I 2005 var hun kunstnerisk ansvarlig for åpningen av Nasjonalbiblioteket i Oslo.
I 2008 skapte hun crossover-forestillingen @lice, som var bestilt av Rikskonsertene og Riksteatret og som turnerte Norge rundt. I 2010 skapte hun balletten Nano spesielt til den offisielle åpningen av Kunsthøgskolen i Oslo. I 2014 bestemte hun seg for å trappe ned sin kunstneriske virksomhet, og ble i den anledning hedret av Nasjonalballetten med forestillingen Alveberg på drømt hav, som var satt sammen av elementer fra hennes tidligere koreografier samt tre nye verk.I 2014 ble hun utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats for ballett og dans.Alveberg er mor til billedkunstneren Noah Alveberg.
| Kjersti Bente Alveberg (født 26. juli 1948, død 18. oktober 2021) var en norsk danser og koreograf.Hun var utdannet ved Ballettinstituttet i Oslo og studerte senere i New York, Paris, London og Amsterdam.Alveberg tok timer ved Jorunn Kirkenærs Ballettinstitutt og arbeidet samtidig på Chat Noir som danser. Videre danset hun i NRK og i Studio Oscar, og hun både koreograferte og danset i en lang rekke programmer i NRK TV. I perioden 1980–1982 var hun kunstnerisk leder for Norsk Danseteater.I fem år danset hun på Det norske teatret og spilte blant annet rollen som Bomballerina da musikalen Cats ble satt opp der i 1985. Hun koreograferte flere store balletter ved Den norske Opera i Anne Borgs sjefstid, deriblant den prisvinnende og kritikerroste Volven. Dette var en helaftens ballett om den norrøne skapelsesmyten til Synne Skouens musikk. Alvebergs koreografiske debut var I morgen?, som også ble TV-overført i NRK (1975).
Som koreograf i NRK skapte hun en rekke balletter spesielt for kamera, mange internasjonalt prisbelønte: Aske, Skodde, Støv for Vinden, som var inspirert av et sitat fra Henrik Ibsens Peer Gynt, Fragile og Utenfor rekkevidde. Hun koreograferte flere balletter for Carte Blanche, deriblant Rav og Ekko, som ble TV-overført i NRK.
Alveberg skapte Norges åpningsseremoni under Vinter-OL i Albertville, Frankrike, i 1992. Hun skapte også idéfundamentet for åpningsseremonien under Vinter-OL på Lillehammer i 1994.
Med utgangspunkt i maleren Terje Ythjalls bildeunivers skapte hun balletten «Reise på drømt hav», som hadde urpremiere i Den norske operæn i 2001. I 2005 var hun kunstnerisk ansvarlig for åpningen av Nasjonalbiblioteket i Oslo.
I 2008 skapte hun crossover-forestillingen @lice, som var bestilt av Rikskonsertene og Riksteatret og som turnerte Norge rundt. I 2010 skapte hun balletten Nano spesielt til den offisielle åpningen av Kunsthøgskolen i Oslo. I 2014 bestemte hun seg for å trappe ned sin kunstneriske virksomhet, og ble i den anledning hedret av Nasjonalballetten med forestillingen Alveberg på drømt hav, som var satt sammen av elementer fra hennes tidligere koreografier samt tre nye verk.I 2014 ble hun utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats for ballett og dans.Alveberg er mor til billedkunstneren Noah Alveberg.
== Produksjoner ==
== Bokutgivelser ==
2005: Visjoner – Øye på dans Press Forlag
== Priser og stipendier ==
2014 – Kommandør av St. Olavs Orden
2008 – Aase Byes kulturpris
2006 – Study Sphere, Best educational website
2002 – Oslo bys kulturpris
1988 – Senter for Dansekunsts Ærespris
1997 – Telenors Kulturpris Grenseløs kommunikasjon
1996 – Festival Int. Program Audiovisuel for «Dance Macabre», NRK TV
1994 – Video Dance Int. Grand Prix, 1. pris TV Transmisson for «Ekko»
1990 – Video Dance Int. Grand Prix, 3. pris for «Fragile», NRK TV
1989 – Dance for Camera New York, 2. pris for «Aske, Skodde, Støv for Vinden», NRK TV
1987 – Amandaprisen med Jannike M. Falk for «Aske, Skodde, Støv for Vinden», NRK TV (fri kunstnerisk)
1986 – Prix Italia, juryens spesialpris for «Aske, Skodde, Støv for Vinden», NRK TV
1985 – Prix Italia, 3. pris for «Utenfor rekkevidde», NRK TV
1984 – Dansekritikerprisen for balletten «Nå» ved Den Norske Opera
1984 – Oslo bys kunstnerpris på kr. 20 000
1984 – 2. pris i Prix Italia for koreografien til «Eyeless in Movement»
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kjersti Alveberg - Store norske leksikon
Kjersti Alveberg - Norsk biografisk leksikon
(en) Kjersti Alveberg på Internet Movie Database
(no) Kjersti Alveberg hos Nationaltheatret
(sv) Kjersti Alveberg i Svensk Filmdatabas | Kjersti Bente Alveberg (født 26. juli 1948, død 18. | 196,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Conrad | 2023-02-04 | William Conrad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 27. september', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Louisville', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | William Conrad (1920–1994) var en amerikansk skuespiller og regissør, kjent fra tv-serier som Cannon og Jake and the Fatman.
Conrad medvirket i drøyt 100 film- og TV-produksjoner som skuespiller. Han har i tillegg hatt regi på rundt 30 TV-produksjoner.
| William Conrad (1920–1994) var en amerikansk skuespiller og regissør, kjent fra tv-serier som Cannon og Jake and the Fatman.
Conrad medvirket i drøyt 100 film- og TV-produksjoner som skuespiller. Han har i tillegg hatt regi på rundt 30 TV-produksjoner.
== Biografi ==
Conrad ble født John William Cann i Louisville i Kentucky. Han startet karrieren i radio i slutten av 1930-årene. Tiden der ble avbrutt da han tjenestegjorde som jagerpilot under andre verdenskrig. Etter krigen vendte han tilbake til radioen og hadde etter egne utsagn rundt 7000 roller i løpet av karrieren. Han gikk over til TV i løpet av 1960-årene.
Conrad har for det meste medvirket i TV-produksjoner og i mindre grad film. Han huskes best fra rollen som privatdetektiv Frank Cannon i den amerikanske krimserien Cannon og som Jason 'Fatman' McCabe i krimserien Jake and the Fatman. Han har også hatt fortellerstemmen på en rekke kjente TV-serier som blant annet Jaget, Familien Macahan og Buck Rogers in the 25th Century.
Conrad filmdebuterte i en birolle i komedien Pillow to Post (1945) og TV-debuterte i 1950 i det tv-sendte radioprogrammet Escape. Hans egentlige TV-debut kom i 1958 via en gjesteopptreden i westernserien The Rough Riders. Han har ved siden av ovennevnte produksjoner hatt notable roller i tv-serier som blant annet Have Gun - Will Travel (1962), Alfred Hitchcock Presents (1963), The High Chaparral (1970), Barnaby Jones (1973 & 75) og Matlock (1986). I 1981 hadde han hovedrollen som Nero Wolfe i krimserien Nero Wolfe.
Han hadde fortellerstemmen på kjente serier som blant annet Rocky and His Friends (1959–60), Kruttrøyk (1973), Tales of the Unexpected (1977), Manimal (1983) og The Highwayman (1988). Han har i tillegg hatt fortellerstemmen på en rekke filmer og TV-filmer.
Conrad har spilt i en rekke filmer, deriblant The Killers (1946), Body and Soul (1947), Sorry, Wrong Number (1948), Joan of Arc (1948), og The Naked Jungle (1954).
Som regissør har han gjort flere episoder av serier som blant annet Bold Venture (1959), This Man Dawson (1959–1960), Bat Masterson (1959–1961), Target: The Corruptors! (1962), 77 Sunset Strip (1963) og to episoder av Kruttrøyk (1963 & 1971).
Det kan også nevnes at Conrad spilte rollen som Matt Dillon i den opprinnelige radioversjonen av Kruttrøyk. Da serien ble overført til TV ble hans rolle gitt til James Arness.
Han ble nominert til to Emmy-priser og to Golden Globes. Alle fire gangene for rollen i tv-serien Cannon.
== Privatliv ==
Conrad giftet seg for tredje gang i 1980 med Tipton "Tippy" Stringer (1930–2010).Han døde av hjertesvikt i 1994, 73 år gammel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Conrad på Internet Movie Database
(sv) William Conrad i Svensk Filmdatabas
(fr) William Conrad på Allociné
(en) William Conrad på AllMovie
(en) William Conrad hos Turner Classic Movies
(en) William Conrad hos The Movie Database
(en) William Conrad hos Behind The Voice Actors | William Conrad (1920–1994) var en amerikansk skuespiller og regissør, kjent fra tv-serier som Cannon og Jake and the Fatman. | 196,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_271 | 2023-02-04 | Europavei 271 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Referanser til E30', 'Kategori:Referanser til E95', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Belarus'] | Europavei 271 går mellom Minsk og Gomel i Belarus. Veiens lengde er rundt 290 km.
| Europavei 271 går mellom Minsk og Gomel i Belarus. Veiens lengde er rundt 290 km.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = E271 ie M5 highway Minsk region Belarus.jpg | 196,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tales_of_the_Unexpected | 2023-02-04 | Tales of the Unexpected | ['Kategori:Antologiserier', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 1970-årene', 'Kategori:Britiske TV-serier fra 1980-årene', 'Kategori:Britiske krimserier', 'Kategori:Britiske thrillerserier', 'Kategori:Grøsser-serier', 'Kategori:Roald Dahl', 'Kategori:TV-produksjoner på ITV'] | For den amerikanske serien fra 1977, se Quinn Martin's Tales of the Unexpected. For boka med samme tittel, se Tales of the Unexpected (bok).Tales of the Unexpected er en britisk grøsser- og mysteryserie som gikk på ITV fra 1979 til 1988 og som tok utgangspunkt i Roald Dahls novellesamling med samme tittel. Serien besto av en rekke korte novellefilmer som ikke hadde annet tilfelles med hverandre enn sjanger og atmosfære.
Serien er en slags antologi av forskjellige historier som i utgangspunktet var basert på noveller av Roald Dahl. Hver episode var avsluttende og ble presentert av Dahl, som i en stemningsfull atmosfære satt i en lenestol foran peisen og gav seerne en introduksjon av historien. Novellefilmene er ofte en blanding av thriller, mystikk, grøss og krim – med en overraskende slutt. Serien kjennetegnes også av en karakteristisk åpningmelodi skrevet av Ron Grainer.
Tales of the Unexpected hadde premiere på NRK den 6. oktober 1979. Den første novellefilmen de viste var Offeret (Lamb to the Slaughter). Serien gikk sporadisk på kanalen til slutten av 1980-tallet.
| For den amerikanske serien fra 1977, se Quinn Martin's Tales of the Unexpected. For boka med samme tittel, se Tales of the Unexpected (bok).Tales of the Unexpected er en britisk grøsser- og mysteryserie som gikk på ITV fra 1979 til 1988 og som tok utgangspunkt i Roald Dahls novellesamling med samme tittel. Serien besto av en rekke korte novellefilmer som ikke hadde annet tilfelles med hverandre enn sjanger og atmosfære.
Serien er en slags antologi av forskjellige historier som i utgangspunktet var basert på noveller av Roald Dahl. Hver episode var avsluttende og ble presentert av Dahl, som i en stemningsfull atmosfære satt i en lenestol foran peisen og gav seerne en introduksjon av historien. Novellefilmene er ofte en blanding av thriller, mystikk, grøss og krim – med en overraskende slutt. Serien kjennetegnes også av en karakteristisk åpningmelodi skrevet av Ron Grainer.
Tales of the Unexpected hadde premiere på NRK den 6. oktober 1979. Den første novellefilmen de viste var Offeret (Lamb to the Slaughter). Serien gikk sporadisk på kanalen til slutten av 1980-tallet.
== Priser ==
I 1980 ble den tildelt Edgar-prisene (for episoden "Skin"). Den ble året etter nominert til en BAFTA i kategorien beste musikk.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tales of the Unexpected på Internet Movie Database | Tales of the Unexpected er en britisk novellesamling bestående av 16 historier skrevet av Roald Dahl og utgitt i 1979. | 196,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aloysius_Chen_Guozhi | 2023-02-04 | Aloysius Chen Guozhi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 9. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1930', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1875', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Kinesiske fransiskanere', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra Changzhi', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Aloysius Chen Guozhi (kinesisk: 陳國砥, pinyin: Chén Guódǐ, født 1875 i Anyang nær Luan i provinsen Shanxi i Kina, død 10. mars 1930 i Fenyang) var en kinesisk katolsk biskop.
Han trådte inn i fransiskanerordenen i 1896 i Dongergou 洞兒溝 og ble presteviet i 1903. Han virket så som misjonær i ni år og ble deretter sekretær for to italienske biskoper. Ved siden av å undervise i latin og apologetikk ved presteseminaret i Taiyuan ledet han en katolsk middelskole i byen, Mingyang college. Dette var den eneste katolske middelskolen i provinsen den gang.
Han ble utnevnt til apostolisk vikar av Fenyang den 10. mai 1926 og ble kalt til Roma slik at han kunne motta bispevielsen av pave Pius XI personlig i Peterskirken senere samme år. Han var en av seks kinesiske biskoper som ble ordinert; de første kinesiske biskoper på over 200 år.
Det apostoliske vikariat Fenyang var blitt gjort til kinesiske sekularpresters ansvar, og hadde da 10 460 katolikker og 3 000 katekumener i en samlet befolkning på 1,6 millioner. Femten prester betjente 88 kirker og kapeller.
Biskop Chen døde etter knapt fire år i bispeembedet.
| Aloysius Chen Guozhi (kinesisk: 陳國砥, pinyin: Chén Guódǐ, født 1875 i Anyang nær Luan i provinsen Shanxi i Kina, død 10. mars 1930 i Fenyang) var en kinesisk katolsk biskop.
Han trådte inn i fransiskanerordenen i 1896 i Dongergou 洞兒溝 og ble presteviet i 1903. Han virket så som misjonær i ni år og ble deretter sekretær for to italienske biskoper. Ved siden av å undervise i latin og apologetikk ved presteseminaret i Taiyuan ledet han en katolsk middelskole i byen, Mingyang college. Dette var den eneste katolske middelskolen i provinsen den gang.
Han ble utnevnt til apostolisk vikar av Fenyang den 10. mai 1926 og ble kalt til Roma slik at han kunne motta bispevielsen av pave Pius XI personlig i Peterskirken senere samme år. Han var en av seks kinesiske biskoper som ble ordinert; de første kinesiske biskoper på over 200 år.
Det apostoliske vikariat Fenyang var blitt gjort til kinesiske sekularpresters ansvar, og hadde da 10 460 katolikker og 3 000 katekumener i en samlet befolkning på 1,6 millioner. Femten prester betjente 88 kirker og kapeller.
Biskop Chen døde etter knapt fire år i bispeembedet.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
Pave Pius XI (1857-1939) *1919
Biskop Aloysius Chen Guozhi
== Referanser ==
== Kilder ==
Tripod Spring 2008 Vol. 28 – No. 148 Arkivert 3. september 2017 hos Wayback Machine. Nettsted besøkt 9. desember 2008 | Aloysius Chen Guozhi (kinesisk: 陳國砥, pinyin: Chén Guódǐ, født 1875 i Anyang nær Luan i provinsen Shanxi i Kina, død 10. mars 1930 i Fenyang) var en kinesisk katolsk biskop. | 196,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Korinthia | 2023-02-04 | Korinthia | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Korinthia', 'Kategori:Peloponnes', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Korinthia (gresk Κορινθία, Korinthía) er et prefektur i Hellas i periferien Peloponnes. Hovedstaden i prefekturet er Korint. Det er det fjerde mest folkerike prefekturet på halvøya Peloponnes.
Korintkanalen mellom Korintbukten og Egeerhavet ligger 4 km øst for Korint, gjennom Korinteidet. Agii Theodori er den østligste kommunen i Korinthia og blir regnet som en forstad til Athen.
| Korinthia (gresk Κορινθία, Korinthía) er et prefektur i Hellas i periferien Peloponnes. Hovedstaden i prefekturet er Korint. Det er det fjerde mest folkerike prefekturet på halvøya Peloponnes.
Korintkanalen mellom Korintbukten og Egeerhavet ligger 4 km øst for Korint, gjennom Korinteidet. Agii Theodori er den østligste kommunen i Korinthia og blir regnet som en forstad til Athen.
== Geografi ==
I nord og vest finner en store jordbruksområder der det blir dyrket oliven, tomater, grønnsaker, mens mindre fjell dominerer i vest og i sør. Det høyeste fjellet er Kyllini i vest og den største innsjøen er Stymfalossjøen i sørvest.
Korinthia har varme somre og milde vintre, men kan få en del snø i fjellene om vinteren.
== Kommuner ==
== Største byer og landsbyer ==
Korinth (gr. Κόρινθος) innb. 1991: 28 071 – 2001: 30 434
Loutraki (Λουτράκι) innb. 1991: 8 876 – 2001: 10 673
Kiato (Κιάτο) innb. 1991: 9 212 – 2001: 9 655
Xylokastro (Ξυλόκαστρο) innb. 1991: 5 633 – 2001: 5 173
Agii Theodori (Άγιοι Θεόδωροι) innb. 1991: 3 550 – 2001: 4 963
Zevgolatio (Ζευγολατείο) innb. 1991: 3 604 – 2001: 4 119
Nemea (Νεμέα) innb. 1991: 4 001 – 2001: 4 078
Lekhaio (Λέχαιο) innb. 1991: 2 276 – 2001: 3 726
Velo (Βέλο) innb. 1991: 3 179 – 2001: 3 017
Vrakhati (Βραχάτι)innb. 1991: 2 224 – 2001: 2 656
Assos (Άσσος) innb. 1991: 1 858 – 2001: 2 372
== Historie ==
Fra 1833 til 1899 var Korinthia slått sammen med Argolida i prefekturet Argolidokorinthia og inkluderte øyene Hydra, Spetses og Kythira. Argolis ble igjen en del av Korinthia i 1909. Førti år seinere, i 1949, ble prefekturene skilt fra hverandre igjen.
== Økonomi ==
Hovednæringene er turisme og jordbruk. Fram til 1950-årene dominerte jordbruket økonomien, men turistindustrien har stadig tatt mer og mer over.
== Eksterne lenker ==
korinthia.net (gresk)
Korinthia på gtp.gr | Korinthia (gresk Κορινθία, Korinthía) er et prefektur i Hellas i periferien Peloponnes. Hovedstaden i prefekturet er Korint. | 196,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Philippus_Zhao_Huaiyi | 2023-02-04 | Philippus Zhao Huaiyi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Fødsler 4. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske misjonærer', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra Beijing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Philippus Zhao Huaiyi 趙懷義, (født 4. oktober 1880 i landsbyen Zhengfushi 正福寺 vest for Beijing i Kina, død 14. oktober 1927) var katolsk biskop i Xuanhua.
| Philippus Zhao Huaiyi 趙懷義, (født 4. oktober 1880 i landsbyen Zhengfushi 正福寺 vest for Beijing i Kina, død 14. oktober 1927) var katolsk biskop i Xuanhua.
== Biografi ==
Han kom fra Zhengfushi, da en liten landsby om lag 15 li vest for Beijing. Han far døde for sin tros skyld under bokseropprøret i 1900. To av hans prester var trappister; den ene av dem døde noen få måneder etter sin prestevielse ved trappistenes kloster Yangjiaping 楊家坪聖母神樂院, den andre underviste ved juniorseminaret i Beijing. Moren var en svært from kvinne. Selv om hun var blind deltok hun daglig i messen sammen med sin svigerdatter.
Philippus Zhao begynte på juniorseminaret allerede 7. november 1893 og ble presteviet 27. februar 1904. Han var i fire år lærer ved juniorseminaret og deretter var han to og et halvt år sjelesørger i Xuanhua. Så var han i ti år misjonær i Xinan, og fire år leder for lærerskolen knyttet til Xitangkirken i Beijing.
Da erkebiskop Celso Costantini kom til Kina som apostolisk delegat i 1922 valgte han fader Zhao Huaiyi som sin sekretær. Han tiltrådte 8. januar 1923.
Han ble utnevnt til apostolisk vikar av Xuanhua 10. mai 1926. Han ble en av se seks kinesere som ble ordinert av pave Pius XI senere samme år. Hans biskoppelige motto var: «Jeg vil ofre meg selv til siste åndedrett». Det tok ikke lang tid før dette ble til virkelighet. I 1929 brøt det ut borgerkrig i deler av Hebei og Indre Mongolia, akkurat i det området hans bispedømme lå i. Mange flyktninger tok tilflukt i den katolske domkirken. En natt gikk biskop Zhao rundt og så til dem; ha så at mange frøs bittert, og gav dem sin tunge kappe. Han pådro seg raskt en influensa som reaktiverte en tidligere og langvarig sykdom. Han kom seg ikke, og døde.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
Pave Pius XI (1857-1939) *1919
Biskop Philippe Zhao Huaiyi
== Referanser ==
== Kilder ==
Tripod Spring 2008 Vol. 28 – No. 148 Arkivert 3. september 2017 hos Wayback Machine. Nettsted besøkt 9. desember 2008 | Philippus Zhao Huaiyi 趙懷義, (født 4. oktober 1880 i landsbyen Zhengfushi 正福寺 vest for Beijing i Kina, død 14. | 196,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/En_af_rikets_herrar | 2023-02-04 | En af rikets herrar | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:En af rikets herrar', 'Kategori:Sveriges historie', 'Kategori:Titler'] | En af rikets herrar var en svensk ærestittel, innført av kong Gustav III ved den endrede regjeringsformen i 1772. Verdigheten ble utdelt av kongen og i et brev av den 25. januar 1773 ble Fredrik Vilhelm von Hessenstein den første som fikk rett til å benytte tittelen. Tittelen ga innehaveren:
Alla de förmåner, hederstitlar och företrädesrättigheter framför andra undersåtare, som herrar riksens råd av ålder varit tillagde eller hädanefter tillerkännas kunna
Personen kunne også legge dette i sin tittel, for eksempel "Hans Excellens Högvälborne Herr Greve Axel von Fersen d.y., En av Rikets Herrar, Riddare och Kommendör av Kunglig Majestäts Orden och Kommendör med Stora Korset av Svärdsorden"
Det betydde at den som fikk denne verdighet hadde samme rang som riksrådet, som alltid hadde vært et embete og en rang som ble oppnådd ved personlig dugelighet og ikke bare fra vennskap med kongen. Tittelen ble avskaffet den 10. januar 1868.
| En af rikets herrar var en svensk ærestittel, innført av kong Gustav III ved den endrede regjeringsformen i 1772. Verdigheten ble utdelt av kongen og i et brev av den 25. januar 1773 ble Fredrik Vilhelm von Hessenstein den første som fikk rett til å benytte tittelen. Tittelen ga innehaveren:
Alla de förmåner, hederstitlar och företrädesrättigheter framför andra undersåtare, som herrar riksens råd av ålder varit tillagde eller hädanefter tillerkännas kunna
Personen kunne også legge dette i sin tittel, for eksempel "Hans Excellens Högvälborne Herr Greve Axel von Fersen d.y., En av Rikets Herrar, Riddare och Kommendör av Kunglig Majestäts Orden och Kommendör med Stora Korset av Svärdsorden"
Det betydde at den som fikk denne verdighet hadde samme rang som riksrådet, som alltid hadde vært et embete og en rang som ble oppnådd ved personlig dugelighet og ikke bare fra vennskap med kongen. Tittelen ble avskaffet den 10. januar 1868.
== Personer med tittelen, navn og leveår ==
Fredrik Vilhelm von Hessenstein (1735–1808)
Gustaf Mauritz Armfelt (1757-1814)
Carl Julius Bernhard von Bohlen (1738–1813)
Magnus Fredrik Ferdinand Björnstjerna (1779-1847)
Magnus Fredrik Brahe (1756–1826)
Magnus Brahe (1790–1844)
Germund Ludvig Cederhielm (1755–1841)
Gustaf Philip Creutz (1731–1785)
Carl De Geer (1781–1861)
Pontus Fredrik De la Gardie (1726–1791)
Jacob De la Gardie (1768–1842)
Hans Henric von Essen (1755–1824)
Carl Reinhold von Fersen (1716 – 1786)
Fabian Reinhold von Fersen (1762 – 1818)
Axel von Fersen den yngre (1755–1810)
Claes Adolph Fleming (1771–1831)
Adolf Fredrik Nils Gyldenstolpe (1799–1864)
Lars Herman Gyllenhaal (1790–1858)
Gustaf David Hamilton (1699–1788)
Albrecht Elof Ihre (1797–1877)
Wilhelm Mauritz Klingspor (1744–1814)
Arvid Fredrik Kurck (1735–1810)
Elias Lagerheim (1791–1864)
Charles Emil Lewenhaupt den yngre (1721–1796)
Gustaf Löwenhielm (1771–1856)
Carl Axel Löwenhielm (1772–1861)
Salomon Löfvenskiöld (1764–1850)
Johan August Meijerfeldt den yngre (1725–1800)
Carl Mörner (1755–1821)
Carl Mörner (1761–1834)
Adolf Göran Mörner (1773–1838)
Johan Gabriel Oxenstierna (1750–1818)
Carl Claes Piper (1770-1850)
Philip von Platen (1732–1805)
Carl Henric Posse (1767–1843)
Arvid Mauritz Arvidsson Posse (1792–1850)
Fredric Arvidsson Posse (1727–1794)
Johan af Puke (1751–1816)
Gustav Adolf Reuterholm (1756–1813)
Mathias Rosenblad (1758–1847)
Johan August Sandels (1764–1831)
Anders Fredrik Skjöldebrand (1757–1834)
Gustaf Adolf Sparre (1802–1886)
abriel Spens (1712-1781)
Jacob Wilhelm Sprengtporten (1794–1875)
Curt von Stedingk (1746–1837)
Gustaf Algernon Stierneld (1791–1868)
Johan Christopher Toll (1743–1817)
Samuel af Ugglas (1750–1812)
Pehr Gustaf af Ugglas (1784–1853)
Carl Axel Wachtmeister (1754–1810)
Claes Adam Wachtmeister (1755–1828)
Gustaf Wachtmeister (1757–1826)
Hans Gabriel Trolle-Wachtmeister (1782–1871)
Gustaf af Wetterstedt (1776–1837)
Anton Johan Wrangel (1724–1799)
Carl Adam Wrangel af Adinal (1748-1829)
Fabian Wrede (1760–1824)
Tage Thott (1739-1824)
Thure Leonard Klinckowström (1735-1821)
Nils Posse (1739-1818)
Gustaf Lagerbjelke (1777-1837)
Carl Göran Bonde (1757-1840)
Georg Adlersparre (1760-1835)
Olof Rudolf Cederström (1764-1833)
Erik Reinhold Adelswärd (1778-1840)
== Kilder ==
(sv) Rikets herrar i Nordisk familjebok (2. utgave, 1916)
Svenskt biografiskt lexikon | En af rikets herrar var en svensk ærestittel, innført av kong Gustav III ved den endrede regjeringsformen i 1772. Verdigheten ble utdelt av kongen og i et brev av den 25. | 196,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joe_Penny | 2023-02-04 | Joe Penny | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Personer fra Marietta', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Joe Penny (født 1956) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Jake and the Fatman. Penny har for det meste spilt i tv-produksjoner og i mindre grad film.
Han har medvirket i over 70 film- og tv-produksjoner, hovedsakelig tv.
| Joe Penny (født 1956) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Jake and the Fatman. Penny har for det meste spilt i tv-produksjoner og i mindre grad film.
Han har medvirket i over 70 film- og tv-produksjoner, hovedsakelig tv.
== Biografi ==
Penny ble født som Joseph Edward Penny Jr. i London med amerikansk far og italiensk mor. Han vokste opp i Georgia i USA.Han TV-debuterte i 1977 i den amerikanske komiserien Forever Fernwood, og hadde sin filmdebut året etter dramafilmen Our Winning Season. I 1981 hadde han en fast rolle i kriminalserien The Gangster Chronicles, deretter en fast rolle i krimserien Riptide (1984–1986), før han i 1987 fikk den ene hovedrollen i den amerikanske krimserien Jake and the Fatman. Han medvirket frem til seriens slutt i 1992.
Han har hatt gjesteopptredener i serier som blant annet Touched by an Angel, T.J. Hooker, Vega$, Matt Houston, CHiPs, Flamingo Road, Sopranos (2 episoder), Diagnosis Murder, Walker, Texas Ranger, 7th Heaven, Matlock (3 episoder), CSI, I gode og onde dager (6 episoder, 2008) og Cold Case (3 episoder, 2009-2010).
Penny har også medvirket i en rekke TV-filmer, deriblant i rollen som Frank Darnell i ni TV-filmer om agenten Jane Doe, på Hallmark Channel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joe Penny på Internet Movie Database
(sv) Joe Penny i Svensk Filmdatabas
(da) Joe Penny på Filmdatabasen
(fr) Joe Penny på Allociné
(en) Joe Penny på AllMovie
(en) Joe Penny hos The Movie Database | Joe Penny (født 1956) er en amerikansk skuespiller kjent fra tv-serien Jake and the Fatman. Penny har for det meste spilt i tv-produksjoner og i mindre grad film. | 196,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Virgin_Killer | 2023-02-04 | Virgin Killer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1976', 'Kategori:Scorpions-album'] | Virgin Killer er det fjerde studioalbumet til det tyske heavy metal-bandet Scorpions.
Albumet ble lansert i 1976, og var det første av bandets album som ble lagt merke til utenfor Europa. Det originale omslaget, med en naken, prepubertal jente, var for kontroversielt og ble senere byttet ut med et annet omslag, denne gangen med et bilde av bandet.
| Virgin Killer er det fjerde studioalbumet til det tyske heavy metal-bandet Scorpions.
Albumet ble lansert i 1976, og var det første av bandets album som ble lagt merke til utenfor Europa. Det originale omslaget, med en naken, prepubertal jente, var for kontroversielt og ble senere byttet ut med et annet omslag, denne gangen med et bilde av bandet.
== Sporliste ==
=== Side en ===
«Pictured Life» (Meine, Roth, Schenker) – 3:21
«Catch Your Train» (Meine, Schenker) – 3:32
«In Your Park» (Meine, Schenker) – 3:39
«Backstage Queen» (Meine, Schenker) – 3:10
«Virgin Killer» (Roth) – 3:41
=== Side to ===
«Hell Cat» (Roth) – 2:54
«Crying Days» (Meine, Schenker) – 4:36
«Polar Nights» (Roth) – 5:04
«Yellow Raven» (Roth) – 4:58
== Personell ==
Klaus Meine – vokal
Ulrich Roth – gitar, bakgrunnsvokal, hovedvokalist på «Hell-Cat» og «Polar Nights»
Rudolf Schenker – gitar, bakgrunnsvokal
Francis Buchholz – bass, bakgrunnsvokal
Rudy Lenners – trommer, perkusjonGjestemusiker
Achim Kirschning – synthesizer, keyboard
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Virgin Killer på Discogs
(en) Virgin Killer på MusicBrainz
(en) Virgin Killer på Encyclopaedia Metallum
(en) Virgin Killer på Spotify
(en) Virgin Killer på AllMusic | lenke | 196,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abraham_Odfjell_(1942) | 2023-02-04 | Abraham Odfjell (1942) | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. april', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skipsredere', 'Kategori:Odfjell'] | Abraham Severin Odfjell (født 9. april 1942) er en norsk skipsreder.
| Abraham Severin Odfjell (født 9. april 1942) er en norsk skipsreder.
== Rederivirksomheten ==
Rederiet Odfjell ble stiftet i 1915 av kapteinene Abraham og Fredrik Odfjell. I 1978 delte Abraham Odfjell og tremenningen Dan Odfjell dette familierederiet i to. Dan Odfjell drev det som senere ble Odfjell SE men Abraham Odfjell startet det som senere ble J.O. Odfjell-gruppen og datterselskapet Jo Tankers. Han overlot J.O. Odfjell-gruppen til sin sønn Johan Odvar Odfjell før 2007.
Abraham Odfjell var også eier av Odfjell Drilling fram til han overlot selskapet til sine døtre Helene Odfjell og Marianne Odfjell før 2007.
I 2008 tok sønnen Johan Odvar Odfjell over rollen som styreformann i Jo Tankers. Abraham Odfjell fortsatte som styremedlem. Han er også styreleder i Skibsaksjeselskapet Hassel, som er et datterselskap av J O Odfjell AS.
== Familie ==
Abraham Odfjell er gift med Elin Odfjell og har siden 1994 bodd i London. Han er far til Johan Odvar Odfjell, Helene Odfjell og Marianne Odfjell. På fritiden spiller han golf og trener thai chi.
== Referanser == | Abraham Odfjell (født 21. juni 1881 i Stavanger, død 31. | 196,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_115 | 2023-02-04 | Europavei 115 | ['Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Russland', 'Kategori:Referanser til E105', 'Kategori:Referanser til E115', 'Kategori:Referanser til E22', 'Kategori:Referanser til E30', 'Kategori:Referanser til E40', 'Kategori:Referanser til E50', 'Kategori:Referanser til europavei'] | Europavei 115 går mellom Jaroslavl og Novorossijsk i Russland. Veiens lengde er rundt 1730 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Yaroslavl - Moskva - Voronezh - Rostov-na-Donu- Krasnodar - Novorossijsk.
| Europavei 115 går mellom Jaroslavl og Novorossijsk i Russland. Veiens lengde er rundt 1730 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Yaroslavl - Moskva - Voronezh - Rostov-na-Donu- Krasnodar - Novorossijsk.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = | 196,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_017 | 2023-02-04 | Europavei 017 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Russland', 'Kategori:Referanser til E22', 'Kategori:Referanser til E30', 'Kategori:Referanser til europavei'] | Europavei 017 går mellom Jelabuga og Ufa i Russland. Veien utgjør den østligste delstrekningen av hovedveien M7 «Volga» mellom Moskva og Ufa.
| Europavei 017 går mellom Jelabuga og Ufa i Russland. Veien utgjør den østligste delstrekningen av hovedveien M7 «Volga» mellom Moskva og Ufa.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = Въезд НЧ.jpg | 196,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spilluka_i_Arendal | 2023-02-04 | Spilluka i Arendal | ['Kategori:Etableringer i 2001', 'Kategori:Festivaler i Agder', 'Kategori:Kultur i Arendal', 'Kategori:Spillarrangementer'] | Spilluka i Arendal er en spillfestival som går av stabelen på Kilden aktivitetssenter i vinterferien hvert år, første gang i 2001.
Kjerneaktivitetene er åpen spillkafé hele uka og turneringer i ulike brettspill og kortspill. Hvert år kåres det bl.a. en Sørlandsmester i spill.
Spilluka arrangeres av kulturnettverket i Arendal kommune. Uka ble grunnlagt for å gi et tilbud til alle som er uten fritidstilbud i vinterferien og for å slå et slag for de gode, gamle brettspillene. Her kan folk samles, ha det sosialt og bli kjent rundt spillebordene, samtidig som konkurranseinstinktet får utløp.
Programmet kan variere litt fra år til år, men spill som Carcassonne, Dominion, Magic:The Gathering, Monopol, Othello, Risk, Rummikub, Settlers fra Catan, Sjakk, Stratego og Ticket to Ride står som regel på programmet.
Hovedmålgruppa er barn og ungdom fra 10-18 år, men voksne er også velkomne til å delta.
| Spilluka i Arendal er en spillfestival som går av stabelen på Kilden aktivitetssenter i vinterferien hvert år, første gang i 2001.
Kjerneaktivitetene er åpen spillkafé hele uka og turneringer i ulike brettspill og kortspill. Hvert år kåres det bl.a. en Sørlandsmester i spill.
Spilluka arrangeres av kulturnettverket i Arendal kommune. Uka ble grunnlagt for å gi et tilbud til alle som er uten fritidstilbud i vinterferien og for å slå et slag for de gode, gamle brettspillene. Her kan folk samles, ha det sosialt og bli kjent rundt spillebordene, samtidig som konkurranseinstinktet får utløp.
Programmet kan variere litt fra år til år, men spill som Carcassonne, Dominion, Magic:The Gathering, Monopol, Othello, Risk, Rummikub, Settlers fra Catan, Sjakk, Stratego og Ticket to Ride står som regel på programmet.
Hovedmålgruppa er barn og ungdom fra 10-18 år, men voksne er også velkomne til å delta.
== Eksterne lenker ==
Spillukas hjemmeside | Spilluka i Arendal er en spillfestival som går av stabelen på Kilden aktivitetssenter i vinterferien hvert år, første gang i 2001. | 196,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Duftkjertel | 2023-02-04 | Duftkjertel | ['Kategori:Anatomi', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biologistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Snevre artikler', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Zoologi'] | Duftkjertel er en kjertel (glandula) som gir fra seg et luktstoff. Duftkjertler kan sitte ulike steder på kroppen til et dyr og en rekke arter har slike duftkjertler, for eksempel hamstere (dverghamster har på magen, de fleste andre på hoftene), katter (i kinnene), navlesvin (bakerst på ryggen), grevling (under haleroten) og ulv (på oversiden av halen). Mest kjent for sine duftkjertler er allikevel stinkdyrene, som har to velutviklede duftkjertler (analkjertler) som kan sprute ut duftstoff i form av illeluktande tioler (merkaptaner) som en forsvarsmekanisme, og da spesielt butentiol og metyllbutantiol.
Antallet duftkjertler varierer, men som regel er det 1-2 kjertler. I de fleste tilfeller brukes duftkjertler til å avsette luktstoffer for å markere et revir. Lukten som avsettes er gjerne musklignende. | Duftkjertel er en kjertel (glandula) som gir fra seg et luktstoff. Duftkjertler kan sitte ulike steder på kroppen til et dyr og en rekke arter har slike duftkjertler, for eksempel hamstere (dverghamster har på magen, de fleste andre på hoftene), katter (i kinnene), navlesvin (bakerst på ryggen), grevling (under haleroten) og ulv (på oversiden av halen). Mest kjent for sine duftkjertler er allikevel stinkdyrene, som har to velutviklede duftkjertler (analkjertler) som kan sprute ut duftstoff i form av illeluktande tioler (merkaptaner) som en forsvarsmekanisme, og da spesielt butentiol og metyllbutantiol.
Antallet duftkjertler varierer, men som regel er det 1-2 kjertler. I de fleste tilfeller brukes duftkjertler til å avsette luktstoffer for å markere et revir. Lukten som avsettes er gjerne musklignende. | Duftkjertel er en kjertel (glandula) som gir fra seg et luktstoff. Duftkjertler kan sitte ulike steder på kroppen til et dyr og en rekke arter har slike duftkjertler, for eksempel hamstere (dverghamster har på magen, de fleste andre på hoftene), katter (i kinnene), navlesvin (bakerst på ryggen), grevling (under haleroten) og ulv (på oversiden av halen). | 196,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_von_Schwerin | 2023-02-04 | Wilhelm von Schwerin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1808', 'Kategori:Fødsler i 1792', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske offiserer'] | Wilhelm Johan Ludvig von Schwerin (født 2. desember 1792, død 27. september 1808) var en svensk greve og underlöjtnant (fenrik) ved Svea artilleriregemente.
Wilhelm von Schwerin var sønn av presten og riksdagsmannen Fredrik Bogislaus von Schwerin (1764–1834).
Wilhelm von Schwerin var med blant de troppene som av general Eberhard von Vegesack ble landsatt ved Kristinestad i august 1808 som forsterkning til de svenske troppene i finskekrigen. Til tross for sin unge alder (15 år) deltok von Schwerin fremgangsrikt i slaget ved Ömossa i samband med Upplands regemente.
I den neste kampen von Schwerin deltok i, slaget ved Oravais, viste han stor tapperhet og ble hardt skadet. Wilhelm von Schwerin døde av sine skader den 27. september 1808 i Kalajoki.
Ved Tärna folkhögskola i Sala kommune finnes en minnesten over Wilhelm von Schwerin. En portrettmedaljong av von Schwering er opphengt i sakristiet i Sala Kristina kirke.
| Wilhelm Johan Ludvig von Schwerin (født 2. desember 1792, død 27. september 1808) var en svensk greve og underlöjtnant (fenrik) ved Svea artilleriregemente.
Wilhelm von Schwerin var sønn av presten og riksdagsmannen Fredrik Bogislaus von Schwerin (1764–1834).
Wilhelm von Schwerin var med blant de troppene som av general Eberhard von Vegesack ble landsatt ved Kristinestad i august 1808 som forsterkning til de svenske troppene i finskekrigen. Til tross for sin unge alder (15 år) deltok von Schwerin fremgangsrikt i slaget ved Ömossa i samband med Upplands regemente.
I den neste kampen von Schwerin deltok i, slaget ved Oravais, viste han stor tapperhet og ble hardt skadet. Wilhelm von Schwerin døde av sine skader den 27. september 1808 i Kalajoki.
Ved Tärna folkhögskola i Sala kommune finnes en minnesten over Wilhelm von Schwerin. En portrettmedaljong av von Schwering er opphengt i sakristiet i Sala Kristina kirke.
== Eksterne lenker ==
Artikkel om slaget ved Omössa (svensk)
Diktet «Wilhelm von Schwerin», fra Fänrik Ståls sägner (svensk) | | dsted = Kalajoki, Finland | 196,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Ma_Zhongmu | 2023-02-04 | Joseph Ma Zhongmu | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 25. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1919', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Indre Mongolia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Joseph Ma Zhongmu, mongolsk: Tegusbeleg (født 1. november 1918 i Chengchuan i Kina, død 25. mars 2020
) var en katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Ningxia i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. De kinesiske myndigheter anerkjente ham ikke som biskop, kun som prest i byen Chengchuan.
| Joseph Ma Zhongmu, mongolsk: Tegusbeleg (født 1. november 1918 i Chengchuan i Kina, død 25. mars 2020
) var en katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Ningxia i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. De kinesiske myndigheter anerkjente ham ikke som biskop, kun som prest i byen Chengchuan.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Joseph Ma Zhongmu studerte teologi i Datong i Shanxi.
=== Prest ===
Han ble presteviet 31. juli 1947. Ette noen få års videre studier ved det katolske Furen-universitetet (da i Beijing) virket hjan i sjelesorgen i Zhongwei og Hohhot.
Han måtte tåle tyve års forfølgelser før religionene ble gitt anledning til å gjenoppstarte sin virksomhet i 1980-årene. Han var fange i en straffarbeidsleir fra 1958 til 1969 som «kontrarevolusjonær»; hasn hadde nektet å slutte seg til Den kinesiske katolske patriotiske forening. Fra 1969 til 1979 var han arbeider ved et vanndepot. Han ble rehabilitert i 1979, og kunne i 1980 vende tilbake tiul den prestelige sjelesorg.
=== Biskop ===
Han ble hemmelig bispeviet 8. november 1983, som den første og eneste mongolske katolske biskop. Han bodde da i banneret (fylket) Otog Qianqi i ligaen Yimeng, hjemsted for om lag 400 katolikker – 300 mongoler og 300 hankinesere. Han oversatte breviaret fra kinesisk til mongolsk, likeså bibelske og andre religiøse bøker. Han oversatte også Missale Romanum til mongolsk, men dettersom ingen i Vatikanet kunne apråket, kunne de ikke tillate seg å approbere resultatet. Han trakk seg tilbake fra aktivt virke i 2005.
De mongolske katolikker i Otog Qianqi går tilbake til konverterte familier fra den belgiske C.I.C.M.-misjonæren pater Theophile Verbists virke i Indre Mongolia fra 1866 av.
I byen Chengchuan (Boro Balgasun på mongolsk) i ligaen (prefekturet) Yimeng (Il Ju på mongolsk) bodde i 2008 hele 90 prosent, eller 7 000, av alle Indre Mongolias katolikker av mongolsk nasjonalitet.
Medregnet hankineserne bor det om lag 20 000 «undergrunnskatolikker» i det som i 1949 var bispedømmet Ningxia, som dekket deler av dagens Indre Mongolia, Ningxia Hui og Shaanxi. Senere er bispedømmene blitt unilateralt endret av den regjeringsgodkjente «åpne» kirke.
Ved bisklopens begravelse forhindret myndighetene deltakelse fra mer enn 15 katolikker, to prester og én biskop å delta.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Patrick Taveirne: Han-Mongol Encounters and Missionary Endeavors: A History of Scheut in Ordos (Hetao), 1874-1911, Leuven University Press, 2004, ISBN 90-5867-365-0, s 238. | Joseph Ma Zhongmu, mongolsk: Tegusbeleg (født 1. november 1918 i Chengchuan i Kina, død 25. | 196,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elon_Musk | 2023-02-04 | Elon Musk | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elon Musk', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Gründere', 'Kategori:Ingeniører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Milliardærer', 'Kategori:Oppfinnere', 'Kategori:Personer fra Pretoria', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Elon Reeve Musk (født 28. juni 1971 i Pretoria i Sør-Afrika) er en gründer og forretningsmann. Han vokste opp i Sør-Afrika og er i dessuten statsborger i USA og Canada. Musk er hovedsakelig kjent som grunnleggeren av SpaceX og Hyperloop, tidlig investor og direktør i Tesla Inc, eier av Twitter og som medgrunnlegger i nettbanken X.com som senere fusjonerte med Confinity som står bak blant annet PayPal. Han var også den største eieren og styremedlem i SolarCity, som ble kjøpt av Tesla i 2016. I 2017 startet Musk The Boring Company for å bygge tunneler under Los Angeles.Han skal ha vært inspirasjonen til hovedpersonen i Iron Man. Musk hadde en liten «cameo»-rolle i Iron Man 2 og en gjesteopptreden i TV-serien Big Bang Theory. Musk møtte i 2004 ingeniøren Martin Eberhard, og sammen planla de å bruke 25 millioner dollar til utvikle en elektrisk bil av «roadster»-typen innen to år og ha flere hundretusen biler på veien innen 2009. De brukte i stedet fire år og 140 millioner dollar.I 2017 var Musk en av fire næringslivsledere som ble tildelt Oslo Business for Peace Award.
| Elon Reeve Musk (født 28. juni 1971 i Pretoria i Sør-Afrika) er en gründer og forretningsmann. Han vokste opp i Sør-Afrika og er i dessuten statsborger i USA og Canada. Musk er hovedsakelig kjent som grunnleggeren av SpaceX og Hyperloop, tidlig investor og direktør i Tesla Inc, eier av Twitter og som medgrunnlegger i nettbanken X.com som senere fusjonerte med Confinity som står bak blant annet PayPal. Han var også den største eieren og styremedlem i SolarCity, som ble kjøpt av Tesla i 2016. I 2017 startet Musk The Boring Company for å bygge tunneler under Los Angeles.Han skal ha vært inspirasjonen til hovedpersonen i Iron Man. Musk hadde en liten «cameo»-rolle i Iron Man 2 og en gjesteopptreden i TV-serien Big Bang Theory. Musk møtte i 2004 ingeniøren Martin Eberhard, og sammen planla de å bruke 25 millioner dollar til utvikle en elektrisk bil av «roadster»-typen innen to år og ha flere hundretusen biler på veien innen 2009. De brukte i stedet fire år og 140 millioner dollar.I 2017 var Musk en av fire næringslivsledere som ble tildelt Oslo Business for Peace Award.
== Bakgrunn ==
Musk vokste opp i Sør-Afrika (Pretoria og Johannesburg) der faren var en driftig og begavet ingeniør. Han har Asperger syndrom.Musk hadde en vanskelig oppvekst hos faren etter at foreldrene ble skilt. Han ble mobbet på skolen til han var omkring 15 år gammel og hadde vokst seg stor nok til å slå tilbake.Moren Maye Musk (født Haldman) ble født i 1948 i Canada og flyttet med familien til Sør-Afrika da hun var barn. Hun nådde nesten til topps i Miss South Africa og arbeidet senere som fotomodell.
Han emigrerte på egen hånd til Canada 17 år gammel for å unngå militærtjeneste i apartheidstaten. De første årene i Canada levde han fra hånd til munn og bodde hos morens slektninger mens han overlevde på 1 dollar om dagen. Han var to år ved Queen’s University i Ontario, og deretter fullførte han en bachelorgrad i fysikk og økonomi ved University of Pennsylvania. Han fikk kanadisk statsborgerskap gjennom moren, som hadde beholdt sitt statsborgerskap. Musk ble statsborger i USA i 2002.
== Forretningsvirksomhet ==
Musk begynte på doktorgraden ved Stanford, men hoppet av etter to dager for å drive forretning på internett. Han begynte med katalogtjenesten Zip2 og banktjenesten X.net, som sammenslått ble til PayPal. Sammen med broren Kimbal solgte han Zip2 til Compaq for 307 millioner dollar i 1999. Ifølge The New Yorker var nettofortjenesten på salg av Zip2 22 millioner dollar, mens PayPal ble solgt til eBay for 160 millioner dollar i 2002.I september 2018 ble Elon Musk saksøkt av Securities and Exchange Commission (SEC) på grunn av en tweet fra Musk som påstod at finansiering var sikret for potensielt å ta Tesla privat. Ifølge søksmålet hadde Musk diskusjoner med utenlandske investorer i juli 2018 som aldri bekreftet viktige avtale-vilkår. SEC karakteriserte derfor tweeten hans som falsk, villedende og skadelig for investorer i Tesla, og de forsøkte å hindre Musk fra å fungere som administrerende direktør i børsnoterte selskaper.
Musk påstod at alle anklagene fra SEC var uberettigede, og han påstod at han aldri hadde gått på akkord med sin egen integritet. Som et resultat av hans handlinger, ble Musk og Tesla bøtelagt med 20 millioner dollar, og Musk ble tvunget til å trekke seg i tre år som formann ved Tesla, men kunne bli sittende som administrerende direktør.I januar 2021 meldte CNBC at Musk, etter en økning i verdsettingen av Tesla, var verdens rikeste person, med en nettoformue på over 185 milliarder dollar.Elon Musk ble kritisert for sine offentlige kommentarer og sin opptreden i forbindelse med COVID-19-pandemien. Det ble påstått at han spredte feilinformasjon om viruset, herunder promoterte klorokin som probat botemiddel, og at han hadde hevdet at statistikken over antall døde i USA ble manipulert. I begynnelsen av pandemien påstod Musk at barn «praktisk talt var immune» mot korona-viruset. Musk kritiserte gjentatte ganger «lockdowns» i USA i forbindelse med viruset, og han brøt lokale ordre ved å gjenåpne Tesla-fabrikken.
== Privatliv ==
Fra tidlig på 2000-tallet til slutten av 2020 bodde Musk i California, hvor både Tesla og SpaceX ble grunnlagt. I 2020 flyttet han til Texas, og uttalte at California var blitt «selvtilfreds» med sin økonomiske suksess. Mens han var vert for Saturday Night Live i mai 2021, sa Musk at han har Asperger syndrom.
=== Anklager om seksuelt overgrep ===
I mai 2022 siterte Business Insider en anonym venn av en ikke navngitt SpaceX-kontrakt-flyvertinne som påsto at Musk hadde foretatt seksuelle overgrep i 2016. Kilden hevdet at Musk, SpaceX og den tidligere flyvertinnen i november 2018 inngikk en sluttavtale om å gi ledsageren en betaling på 250 000 dollar i bytte mot et løfte om ikke å saksøke ham. Musk avviste påstanden som politisk motivert. Etter utgivelsen av Business Insider-artikkelen falt Teslas aksjer med mer enn seks prosent og reduserte Musks nettoformue med ti milliarder dollar.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Elon Musk. Vega forl. 2017. ISBN 9788282115315.
== Eksterne lenker ==
(en) Elon Musk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Elon Musk på Internet Movie Database
(sv) Elon Musk i Svensk Filmdatabas
(fr) Elon Musk på Allociné
(en) Elon Musk på AllMovie
(en) Elon Musk hos Rotten Tomatoes
(en) Elon Musk hos The Movie Database
(en) Elon Musk hos Behind The Voice Actors
(en) Elon Musk på Apple Music
(en) Elon Musk på MusicBrainz
(en) Elon Musk på SoundCloud
(en) Elon Musk på Spotify
(en) Elon Musk på Twitter
(en) Elon Musk på Instagram
Elon Musk på Reddit | Musk er en beskrivelse for en luktsubstans (duft) som stammer fra duftkjertelene til moskushjorten (også kalt muskhjort).Moskushjorten – en parfymert blodtørstig vampyr? | 196,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppt%C3%B8yene_i_Hellas_2008 | 2023-02-04 | Opptøyene i Hellas 2008 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' historie", 'Kategori:Hendelser i 2008', 'Kategori:Opptøyer'] | Opptøyene i Hellas startet 6. desember 2008 da en gresk politivakt, Epaminondas Korkoneas (gresk: Επαμεινώνδας Κορκονέας), skjøt og drepte den 15 år gamle Alexandros Grigoropoulos (gresk: Αλέξανδρος Γρηγορόπουλος) i Exarcheia i Aten, etter at politiet og en gruppe av ungdommer kom i konflikt. Denne hendelsen resulterte i enorme demonstrasjoner over hele byen, med hundrevis av engasjerte demonstranter. Demonstrasjonene spredte seg til flere andre byer, inkludert Thessaloniki, Hellas' nest største by.
Den 8. desember 2008 ble det også opptøyer og demonstrasjoner utenfor Hellas, blant annet på Kypros, i hovedstaden Nikosia og den vestlige byen Páfos.Avisen Kathimerini mente opptøyene var det verste Hellas har sett siden gjenopprettelsen av demokratiet i 1974.
| Opptøyene i Hellas startet 6. desember 2008 da en gresk politivakt, Epaminondas Korkoneas (gresk: Επαμεινώνδας Κορκονέας), skjøt og drepte den 15 år gamle Alexandros Grigoropoulos (gresk: Αλέξανδρος Γρηγορόπουλος) i Exarcheia i Aten, etter at politiet og en gruppe av ungdommer kom i konflikt. Denne hendelsen resulterte i enorme demonstrasjoner over hele byen, med hundrevis av engasjerte demonstranter. Demonstrasjonene spredte seg til flere andre byer, inkludert Thessaloniki, Hellas' nest største by.
Den 8. desember 2008 ble det også opptøyer og demonstrasjoner utenfor Hellas, blant annet på Kypros, i hovedstaden Nikosia og den vestlige byen Páfos.Avisen Kathimerini mente opptøyene var det verste Hellas har sett siden gjenopprettelsen av demokratiet i 1974.
== Bakgrunn ==
Ifølge vitner var den drepte, Alexandros Grigoropoulos, med på feiringen av en venns navnedag, og drapet ble gjennomført uten provokasjon. En amatørvideo viste ingen konflikt mellom ungdommer og politiet. Politiet uttalte at tenåringen ble drept i det de trodde det var et forsøk på å kaste en bombe mot et politikjøretøy, som var under beleiring av rundt 30 ungdommer.
Opptøyene spredte seg raskt til andre steder i Hellas, som blant annet Thessaloniki, Ioannina, Komotini, Patras, Tripoli, Volos, Trikala, Mytilene, Agrinio, Kavala, Korfu, Piraeus, Chania, Heraklion, Rhodos, Karditsa, Lamia, Stylida, Drama, Xanthi, Lagkadas, Kozani, Alexandroupoli og Larisa. Rundt 24 politimenn ble skadet, en alvorlig, og 31 butikker, 9 banker og 25 biler ble skadet eller brent. Befolkningen var i sjokk, etter tre dager med opptøyer og bråk, da spesielt i Aten, der demonstrantene blant annet satte fyr på juletreet foran nasjonalforsamlingen i den greske hovedstaden.
== Opptøyer ==
Etter en rolig periode i opptøyene morgenen 7. desember beveget demonstrantene seg til politiets hovedkvarter på Alexandras Avenue. Den rolige perioden varte ikke lenge før demonstranter begynte å kaste molotovcocktail mot politiet, og politiet svarte med tåregass. Under disse opptøyene ble flere butikker angrepet, mens et supermarked og et bilfirma ble satt i full fyr, ifølge politiet og vitner. Sammenstøt brøt også ut i nærheten av det greske parlamentet, med blant annet steinkasting mot politiet. Kjøretøyer som tilhører greske TV-stasjoner ble også skadet. En leilighet måtte evakueres som følge av brann. I mellomtiden fortsatte opptøyene i de tidligere nevnte greske byene. I Thessaloniki ble det gjort forsøk på å storme politistasjonen.
Protestantene har søkt tilflukt på universiteter ettersom politiet blir utestengt fra å gå inn i lokalene.
== Bestemmelse av retten ==
11. oktober ble Korkoneas funnet skyldig i overlagt drap mens politivakten han var sammen med ble funnet skyldig i medvirkning. Korkoneas ble dømt til livsvarig fengsel, mens den andre vakten ble dømt til ti år i fengsel.
.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2008 Greek riots – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Opptøyene i Hellas startet 6. desember 2008 da en gresk politivakt, Epaminondas Korkoneas (gresk: Επαμεινώνδας Κορκονέας), skjøt og drepte den 15 år gamle Alexandros Grigoropoulos (gresk: Αλέξανδρος Γρηγορόπουλος) i Exarcheia i Aten, etter at politiet og en gruppe av ungdommer kom i konflikt. | 196,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Zhou_Jishi | 2023-02-04 | Joseph Zhou Jishi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 23. januar', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Kinesiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Kinesiske vincentinere', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Shijiazhuang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joseph Zhou Jishi, C.M. (kinesisk: 周濟世 , pinyin: Zhōu Jìshì; født 23. januar 1892 i landsbyen Xiaoguangyang i fylket Gaocheng i Zhili i Kina, død 1972) var katolsk biskop av Baoding sør for Beijing, og senere erkebiskop av Nanchang i Jiangxi i Kina.Han ble medlem av lasaristenes prestekongregasjon i ung alder og ble presteviet i 1919 i Beijing. Han var filosofiprofessor ved seminaret i Beijing da han ble utnevnt til apostolisk vikar av Baoding den 2. august 1931. 18. juli 1946 ble han promovert til erkebispesetet Nanchang.Han satt fengslet i mange år etter kommunistenes maktovertakelse i 1949 og døde i 1972.
| Joseph Zhou Jishi, C.M. (kinesisk: 周濟世 , pinyin: Zhōu Jìshì; født 23. januar 1892 i landsbyen Xiaoguangyang i fylket Gaocheng i Zhili i Kina, død 1972) var katolsk biskop av Baoding sør for Beijing, og senere erkebiskop av Nanchang i Jiangxi i Kina.Han ble medlem av lasaristenes prestekongregasjon i ung alder og ble presteviet i 1919 i Beijing. Han var filosofiprofessor ved seminaret i Beijing da han ble utnevnt til apostolisk vikar av Baoding den 2. august 1931. 18. juli 1946 ble han promovert til erkebispesetet Nanchang.Han satt fengslet i mange år etter kommunistenes maktovertakelse i 1949 og døde i 1972.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1976-1958) *1921
Biskop Paul Léon Cornelius Montaigne, C.M. (1883-1962) *1925
Biskop Joseph Zhou Jishi (1892-1972) *1919
== Referanser == | right|thumb|200px | 196,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_%C3%96mossa | 2023-02-04 | Slaget ved Ömossa | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finskekrigen', 'Kategori:Konflikter i 1808', 'Kategori:Militærhistoriestubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Slaget ved Ömossa var et slag under finskekrigen og fant sted ved Ömossa (finsk Metsälä) den 6. september mellom svenske og russiske styrker. De svenske styrkene vant trefningen og den unge svenske offiseren Wilhelm von Schwerin utmerket seg.
| Slaget ved Ömossa var et slag under finskekrigen og fant sted ved Ömossa (finsk Metsälä) den 6. september mellom svenske og russiske styrker. De svenske styrkene vant trefningen og den unge svenske offiseren Wilhelm von Schwerin utmerket seg.
== Eksterne lenker ==
Artikkel om slaget ved Ömossa (svensk) | Sverige | 196,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/TKM | 2023-02-04 | TKM | ['Kategori:Pekere'] | TKM kan referere til:
Tradisjonell kinesisk medisin
ISO 3166-1 alfa-3-koden til Turkmenistan
Formel TKM, britisk kategori for gokartracing
TKM, polsk forkortelse for Teraz, kurwa, my [ˈtɛras ˈkurva mɨ], en noe uanstendig frase brukt av politikere etter valgseier og som betyr «vår tur nå»
Tonnkilometer (tkm), enhet for transportarbeid (av gods) tilsvarende produktet av godsmengde og transportavstand, f.eks. 1000 kg⋅50 km=50000 kg⋅km=50 tkm
Tusentalls kilometer, uformell enhet brukt om kjørelengde (1 tkm tilsvarer én megameter, SI-symbol: Mm)
Toyota Kirloskar Motor, et samarbeid mellom Toyota og indiske Kirloskar Group om produksjon og salg av Toyotabiler i India | TKM kan referere til:
Tradisjonell kinesisk medisin
ISO 3166-1 alfa-3-koden til Turkmenistan
Formel TKM, britisk kategori for gokartracing
TKM, polsk forkortelse for Teraz, kurwa, my [ˈtɛras ˈkurva mɨ], en noe uanstendig frase brukt av politikere etter valgseier og som betyr «vår tur nå»
Tonnkilometer (tkm), enhet for transportarbeid (av gods) tilsvarende produktet av godsmengde og transportavstand, f.eks. 1000 kg⋅50 km=50000 kg⋅km=50 tkm
Tusentalls kilometer, uformell enhet brukt om kjørelengde (1 tkm tilsvarer én megameter, SI-symbol: Mm)
Toyota Kirloskar Motor, et samarbeid mellom Toyota og indiske Kirloskar Group om produksjon og salg av Toyotabiler i India | TKM kan referere til: | 196,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Remington_Steele | 2023-02-04 | Remington Steele | ['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Krimserier fra USA', 'Kategori:TV-produksjoner på NBC', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA'] | Remington Steele var en amerikansk krim- og komiserie som gikk på NBC fra 1982 til 1987. Serien handlet om en hvitsnippforbryter som ble ansatt som etterforsker i et firma drevet av en kvinnelig privatetterforsker. Hovedrollene ble spilt av Stephanie Zimbalist og Pierce Brosnan. Serien ble skapt av Robert Butler og Michael Gleason.
Remington Steele var en kriminalserie med ingredienser som krim, ironi og romantisk komedie. Den hadde mange likhetstrekk med krimserien Bøllen og Blondinen, både når det gjaldt stil og handling. Glenn Gordon Caron var forøvrig produsent for begge seriene.
Den var lite kjent i Norge i sin samtid, men ble vist på TV3 fra 1988 til 1997. Inkludert repriser.
| Remington Steele var en amerikansk krim- og komiserie som gikk på NBC fra 1982 til 1987. Serien handlet om en hvitsnippforbryter som ble ansatt som etterforsker i et firma drevet av en kvinnelig privatetterforsker. Hovedrollene ble spilt av Stephanie Zimbalist og Pierce Brosnan. Serien ble skapt av Robert Butler og Michael Gleason.
Remington Steele var en kriminalserie med ingredienser som krim, ironi og romantisk komedie. Den hadde mange likhetstrekk med krimserien Bøllen og Blondinen, både når det gjaldt stil og handling. Glenn Gordon Caron var forøvrig produsent for begge seriene.
Den var lite kjent i Norge i sin samtid, men ble vist på TV3 fra 1988 til 1997. Inkludert repriser.
== Handling ==
Laura Holt (Stephanie Zimbalist) er en høyt utdannet og erfaren privatetterforsker som starter sitt eget detektivbyrå, kalt Laura Holt Investigations. Men hun oppdager raskt at nærmest ingen vil ansette en kvinnelig etterforsker. Dermed "finner hun opp" en imaginær sjef, kalt Remington Steele, og oppkaller firmaet etter ham. Firmaet blomstrer, men problemer oppstår når kundene vil møte sjefen. Så en dag dukker det opp en mystisk hvitsnippforbryter (Pierce Brosnan) som overtaler Holt til å utgi han for Steele. Og et partnerskap har begynt.
Mens Steele er kultivert, kjekk og sjarmerende, er Laura Holt smart, tøff og pen. Sammen løser de kompliserte mysterier. Steele (som vi aldri får vite bakgrunnen til) er ikke til stor hjelp i etterforskningen til å begynne med, men tar seg opp i løpet av serien. Som stor filmfan, bruker han ofte scener fra kjente kriminalfilmer når han utfører sine undersøkelser. Det oppstår ofte en liten flørt mellom de to.
== Om serien ==
Remington Steele hadde sin siste sesong 1985-1986, men mye grunnet oppmerksomheten rundt Pierce Brosnan, ble det påbegynt en ny sesong i 1987. Det ble med to episoder, der Steele og Holt løser internasjonale mysterier, og blir mer enn bare kollegaer.
I 1997 uttalte Brosnan i et intervju til Dagbladet at han ble skuffet da han fikk rollen i Remington Steele. «Da jeg flyttet til Los Angeles for fjorten år siden, håpet jeg å jobbe med Francis Ford Coppola og Martin Scorsese – de virkelig gode regissørene – men så endte jeg i stedet opp med «Remington Steele» på TV. Det var skuffende, men på den tida var den rollen det eneste jeg ble tilbudt. Det ville vært dumt å si nei».
== I rollene ==
Stephanie Zimbalist ... Laura Holt (94 episoder, 1982-1987)
Pierce Brosnan ... Remington Steele (94 episoder, 1982-1987)
Doris Roberts ... Mildred Krebs (72 episoder, 1983-1987)
James Read ... Murphy Michaels (22 episoder, 1982-1983)
Janet DeMay ... Bernice Foxe (22 episoder, 1982-1983)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Remington Steele på Internet Movie Database
(en) Remington Steele på AllMovie
(en) Remington Steele på Rotten Tomatoes
(en) Remington Steele på Metacritic
Fanside | Remington Steele var en amerikansk krim- og komiserie som gikk på NBC fra 1982 til 1987. Serien handlet om en hvitsnippforbryter som ble ansatt som etterforsker i et firma drevet av en kvinnelig privatetterforsker. | 196,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/On_the_Way_Up | 2023-02-04 | On the Way Up | ['Kategori:Ann-Margret-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1962'] | On the Way Up er det 2. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 1962.
| On the Way Up er det 2. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 1962.
== Sporliste ==
Side A:
«Oh, Lonesome Me» (Don Gibson) - 2.35
«Slowly» (Otis Blackwell) - 2.05
«Fever» (John Davenport og Eddie Cooley) - 2.49
«What Do You Want From Me» (Mike Cain) - 2.29
«Heartbreak Hotel» (Mae Boren Axton, Tommy Durden og Elvis Presley) - 2.26
«I Just Don't Understand» (Marijohn Wilkin og Kent Westberry) - 2.37Side B:
«His Ring» (William Katz og Ruth Robets) - 2.20
«Could It Be?» (B. DeVorzon og Patti Furguson) - 2.10
«What Am I Supposed to Do» (Helen Carter) 2.45
«Let Me Go, Lover!» (Al Hill og Jeny Lou Carson) - 2.58
«Moon River» (Johnny Mercer og Henry Mancini) - 2.28
«My Last Date with You» (Floyd Carmer, Boudleaux Bryant og Skeeter Davis) - 2.37
== Kilder ==
(en) On the Way Up på Discogs | On the Way Up er det 2. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 1962. | 196,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/And_Here_She_Is | 2023-02-04 | And Here She Is | ['Kategori:Ann-Margret-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 1961'] | And Here She Is er det første studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 1961.
| And Here She Is er det første studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 1961.
== Sporliste ==
Side A:
«Baby Won't You Please Come Home» (Charles Warfield og Clarence Williams) - 3.15
«Bye Bye Blues» (Fred Hamm, Dave Bennett, Bert Lown og Chauncey Gray) - 1.50
«Please Be Kind» (Sammy Chan og Saul Chaplin) - 2.45
«Chicago» (Fred Fisher) - 1.52
«Teach Me Tonight» (Sammy Chan og Gene DePaul) - 3.15
«More Than You Know» (Vincent Youmans, Billy Rose og Edward Eliscu) - 2.26Side B:
«Blame It on My Youth» (Edward Heyman og Oscar Levant) - 2.49
«Kansas City» (Mike Stoller og Jerry Leiber) - 3.23
«That's What I Like» (Bob Hilliard og Jule Styne) - 2.43
«I Should Care» (Axel Stordahl, Paul Weston og Sammy Cahn) - 2.52
«You're Nobody till Somebody Loves You» (Russ Morgan, Larry Stock og James Cavanaugh) - 2.53
«Lovie Joe» (Joe Jordan) - 2.51
== Eksterne lenker ==
(en) And Here She Is på Discogs | And Here She Is er det første studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 1961. | 196,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pie_in_the_Sky | 2023-02-04 | Pie in the Sky | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Detektimen'] | Pie in the Sky var en britisk politiserie som ble sendt av BBC mellom 1994 og 1997. Den ble også sendt på Detektimen på NRK. Totalt ble det produsert 40 episoder, hver på 50 minutter.
Serien hadde Richard Griffiths i rollen som Henry Crabbe, en tidligere politimann som er sjefskokk i gourmetrestauranten «Pie in the Sky» i den fiktive landsbyen Middleton. Motstrebende må Crabbe ta opp igjen politiarbeidet når politiet trenger hans hjelp for å løse alvorlige forbrytelser.
| Pie in the Sky var en britisk politiserie som ble sendt av BBC mellom 1994 og 1997. Den ble også sendt på Detektimen på NRK. Totalt ble det produsert 40 episoder, hver på 50 minutter.
Serien hadde Richard Griffiths i rollen som Henry Crabbe, en tidligere politimann som er sjefskokk i gourmetrestauranten «Pie in the Sky» i den fiktive landsbyen Middleton. Motstrebende må Crabbe ta opp igjen politiarbeidet når politiet trenger hans hjelp for å løse alvorlige forbrytelser.
== Skuespillere ==
I serie 1-4 får Crabbe hjelp av WPC (senere Detective Sargent) Sophia Cambridge, spilt av Bella Enahoro. I den siste serien er hun byttet ut med PC Ed Gurthie (Derren Litten) og WPC Jane Morton (Mary Woodvine, datter til skuespiller John Woodvine). I restauranten får Crabbe først hjelp av kjøkkensjefene Gary Palmer (Nick Lamont; 20 episoder) og Steve Turner (Joe Duttine; 21 episoder) – begge reformerte ekskriminelle – og kelneren John (Ashley Russel) og kelneren Linda (Alison McKenna). Sistnevnte ble senere skiftet ut med kelneren Nicola (Samantha Janus). eter at Nicola forlot serien ble hun byttet ut med Sally (Marsha Thomason). Andre som er med flere ganger gjennom hele serien er Leon Henderson (Nick Raggett), som leverer frukt og grønnskaer til restauranten. | Pie in the Sky var en britisk politiserie som ble sendt av BBC mellom 1994 og 1997. Den ble også sendt på Detektimen på NRK. | 196,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Vivacious_One | 2023-02-04 | The Vivacious One | ['Kategori:Ann-Margret-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1962'] | The Vivacious One er det 3. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 1962.
| The Vivacious One er det 3. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 1962.
== Sporliste ==
Side A:
«There'll Be Some Changes Made» (Billy Higgins og W. Benton Overstreet) - 2.07
«I Was Only Kidding» (Gerry Goffin og Carole King) - 2.37
«Make Love to Me» (William Norvas, Allan Copeland, Leon Rappolo, Paul Mares, Ben Pollack, George Brunies, Melville Stizel og Walter Melrose) - 2.49
«Tell Me, Tell Me» (Bob Merrill) - 2.22
«Please Don't Talk About Me When I'm Gone» (Sidney Clare og Sam Stempt) - 2.03
«C'est Si Bon (It's So Good)» (Andre Hornez og Henri Betti) - 3.07Side B:
«The Rock and Roll Waltz» (Dick Ware og Shorty Allen) - 2.41
«Jim Dandy» (Lincoln Chase) - 2.41
«Thirteen Men» (Dickie Thompson) - 2.42
«Senor Blues» (Horace Silver) - 2.56
«Inka Dinka Doo» (Jimmy Durante og Ben Ryan) - 2.00
«Begin the Beguine» (Cole Porter) - 3.22
== Eksterne lenker ==
(en) The Vivacious One på Discogs
(en) The Vivacious One på MusicBrainz | The Vivacious One er det 3. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 1962. | 196,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bachelors%E2%80%99_Paradise | 2023-02-04 | Bachelors’ Paradise | ['Kategori:Ann-Margret-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1963'] | Bachelors' Paradise er det 4. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 1963.
| Bachelors' Paradise er det 4. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 1963.
== Sporliste ==
Side A:
«Bachelor in Paradise» (Mack David og Henry Mancini) - 2.33
«I Wanna Be Loved» (Billy Rose, Edward Heyman og Johnny Green) - 2.47
«Something To Remember» (Bud Freeman og Leon Pober) - 2.29
«Paradise» (Nacio Herb Brown og Gordon Clifford) - 2.08
«Lovin' Spree» (Joan Javits og Phil Springer) - 2.55
«You Took Advantage of Me» (Lorenz Hart og Richard Rodgers) - 3.02Side B:
«Let Me Entertain You» (Stephen Sounheim og Jule Styne) - 2.24
«Never On Sunday» (Billy Towne og Manos Hadjidakis) - 2.45
«Romance In The Dark» (Lil Green og William Broonzy) - 2.34
«Call Me Darling» (Dorthy Dick, Bert Reisfield, Mart Fryberg og Rolf Martbot) - 2.59
«Hold Me» (Jack Little, David Oppenheim og Ira Schuster) - 3.14
«Mr. Wonderful» (Jerry Bock, Larry Holofeener og George Weiss) - 4.30
== Kilder ==
(en) Bachelors’ Paradise på Discogs | Bachelors' Paradise er det 4. studioalbumet til Ann-Margret som ble gitt ut i 1963. | 196,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Beauty_and_the_Beard | 2023-02-04 | Beauty and the Beard | ['Kategori:Ann-Margret-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1964'] | Beauty and the Beard er et studioalbum med Al Hirt og Ann-Margret som ble gitt ut i 1964. Albumet kom på 84.-plass på Billboard 200 lista i USA.
| Beauty and the Beard er et studioalbum med Al Hirt og Ann-Margret som ble gitt ut i 1964. Albumet kom på 84.-plass på Billboard 200 lista i USA.
== Sporliste ==
Side A:
«Personality» (Johnny Bruke og Jimmy Van Heusen) - 3.14
«Tain't What You Do» (Sy Oliver og James Young) - 2.11
«Bill Bailey» (Hughie Cannon) - 3.15
«My Baby Just Cares for Me» (Gus Kahn og Walter Donaldson) - 2.08
«Everybody Loves My Baby (But My Baby Don't Love Nobody But Me)» (Jack Palmer og Spencer Williams) - 2.14
«Little Boy (Little Girl)» (Madeline Hyde og Francis Henry) - 2.12Side B:
«The Best Man» (Roy Alfred og Fred Wise) - 3.12
«Ma (He's Making Eyes At Me)» (Sidney Clare og Con Conrad) - 2.19
«Mutual Admiration Society» (Harold Karr og Matt Dubey) - 2.40
«Row, Row, Row» (William Jerome og James V. Monaco) - 2.21
«Baby, It's Cold Outside» (Frank Loesser) - 3.30
«Just Because» (Bob Shelton, Joe Shelton og Sydney Robin) - 2.40
== Musikere ==
Al Hirt - trompet
Garry Hirt - trombone
Pee Wee Spiltetera - klarinett
Eddy Miller - tenorsaksofon
Red Norve - vibrafon
Fred Crane - piano
Al Hendrickson - gitar
Lowell Miller - bass
Jimmy Zitano - trommer
== Eksterne lenker ==
(en) Beauty and the Beard på Discogs | Beauty and the Beard er et studioalbum med Al Hirt og Ann-Margret som ble gitt ut i 1964. Albumet kom på 84. | 196,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Power_Grid | 2023-02-04 | Power Grid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brettspill'] | Power Grid er et tysk strategi-brettspill designet av Friedemann Friese og utgitt av Rio Grande Games. Meningen med spillet er å forsyne flest mulig byer i USA eller Tyskland med strøm. For å gjøre dette må hver spiller bygge kraftverk og strømlinjer mellom byene. Hver spiller må også kjøpe drivstoff til kraftverkene sine. Kjøp av drivstoff og kraftverk er basert på auksjoner.
| Power Grid er et tysk strategi-brettspill designet av Friedemann Friese og utgitt av Rio Grande Games. Meningen med spillet er å forsyne flest mulig byer i USA eller Tyskland med strøm. For å gjøre dette må hver spiller bygge kraftverk og strømlinjer mellom byene. Hver spiller må også kjøpe drivstoff til kraftverkene sine. Kjøp av drivstoff og kraftverk er basert på auksjoner.
== Utvidelser ==
Etterhvert har det kommet rekke nye spillebrett, med kart over nye områder. Disse kartene gir spillerne nye utfordringer, ved at de ulike ressursene vektes noe annerledes. I tillegg har enkelte av kartene egne særegenheter som f.eks økt fokus på miljøvennlige alternativ i Benelux, og begrensninger på bruk av atomkraft i Polen.
Til nå har disse utvidelsene blitt utgitt:
Italia/Frankrike
Benelux/Sentral-Europa
Korea/Kina
Brasil/Spania & PortugalDet er og blitt utgitt en ny kraftverkkortstokk, som erstatter den originale.
== Eksterne lenker ==
Om Power Grid på brettspill.no
Om Power Grid på boardgamegeek.com | thumb|Power Grid | 196,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Vogt_(andre_betydninger) | 2023-02-04 | Nils Vogt (andre betydninger) | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Nils Vogt er navnet til flere personer:
Niels Vogt (1817–94), norsk amtmann og statsråd
Nils Vogt (1859–1927), norsk pressemann
Nils Collett Vogt (1864–1937), norsk forfatter
Nils Vogt (1926–2000), norsk offentlig tjenestemann
Nils Vogt (1948–), norsk skuespiller | Nils Vogt er navnet til flere personer:
Niels Vogt (1817–94), norsk amtmann og statsråd
Nils Vogt (1859–1927), norsk pressemann
Nils Collett Vogt (1864–1937), norsk forfatter
Nils Vogt (1926–2000), norsk offentlig tjenestemann
Nils Vogt (1948–), norsk skuespiller | Nils Vogt er navnet til flere personer: | 196,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tilsl%C3%B8rte_bondepiker | 2023-02-04 | Tilslørte bondepiker | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Desserter'] | Tilslørte bondepiker er en norsk, tradisjonell dessert. Den serveres gjerne i glass. I bunnen ligger et lag eplemos (eventuelt annet syltetøy), over det et lag røstede eller brunede brødsmuler med sukker eller knust sukkerkavring og på toppen fløtekrem. Man kan gjerne legge flere lag. Desserten serveres så nylaget som mulig, før den blir bløt.
| Tilslørte bondepiker er en norsk, tradisjonell dessert. Den serveres gjerne i glass. I bunnen ligger et lag eplemos (eventuelt annet syltetøy), over det et lag røstede eller brunede brødsmuler med sukker eller knust sukkerkavring og på toppen fløtekrem. Man kan gjerne legge flere lag. Desserten serveres så nylaget som mulig, før den blir bløt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
S. Schmidt-Nielsen, Mat-leksikon: en oppslagsbok for mat og drikkevarer. Trondheim 1947 | thumb|Tilslørte bondepiker, servert i en glassbolle | 196,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Gottlieb_Reissiger | 2023-02-04 | Carl Gottlieb Reissiger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor referanser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. november', 'Kategori:Dødsfall i 1859', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1798', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Landkreis Potsdam-Mittelmark', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister'] | Carl Gottlieb Reissiger (født 31. januar 1798 i byen Bad Belzig i Tyskland, død 7. november 1859 i Dresden) var tysk komponist og hoffkapellmester ved operaen i Dresden.
| Carl Gottlieb Reissiger (født 31. januar 1798 i byen Bad Belzig i Tyskland, død 7. november 1859 i Dresden) var tysk komponist og hoffkapellmester ved operaen i Dresden.
== Liv ==
Hans far, Christian Gottlieb Reissiger (1762 – 1825), var kantor og lærer i Belzig. Carl Gottlieb fikk opplæring av sin far i klaver- og fiolinspill, og vikarierte som organist ved gudstjenesten allerede i oppveksten. Etter grunnskolen ble han som 13-åring opptatt om elev ved Thomasskolen i Leipzig. Faren ønsket at Carl Gottlieb skulle forberede seg til studium i teologi, men Thomasskolens administrasjon ble fort klar over at studenten kunne nå meget langt hvis han fikk utvikle sin musikalske begavelse, og han ble oppfordret til å velge musikken som sin livsoppgave.
Thomasskolens kantor, Johann Gottfried Schicht (1753–1823), Johann Sebastian Bachs femte etterfølger, tok seg spesielt av ham, og ga ham også vidtrekkende materiell hjelp i den vanskelige tiden for studenter som følge av Napoleonskrigen. Kantor Schicht inspirerte sin elev til å lage egne komposisjoner, og det gjorde Carl Gottlieb Reissiger så bra at han fikk fremført sine verker ikke bare under gudstjenesten, men også ved den aftensang (Vesper) som Schicht hadde innført hver lørdag kveld i Thomaskirken. I takknemlighet til sin lærer kan man lese på hans Opus nr.2, trykt 1819: «Dem Herrn Cantor und Musikdirector J.G.Schicht, seinem verdienstvollen Lehrer, hochactungsvoll gewidmet.»
Selv om ånden fra Bach satt i veggene ved Thomasskolen, hadde musikken på Reissigers tid tatt nye veier i retning av wienerklassikerne Haydn, Mozart, Naumann, Cherubini, og særlig Beethoven som Reissiger senere fikk en forkjærlighet for.
I 1820 fikk Reissiger et reisestipend og reiste til Wien og München for å studere musikk. I denne tiden komponerte han flere operaer.
I 1823 døde Thomasskolens kantor Schicht, og Reissiger tenkte å søke stillingen etter han, men innså at han som 25-åring nok ikke ville få den. Han dro i stedet til Berlin, hvor han underviste i flere år ved Königlichen Akademischen Institut für Kirchenmusik. Akademiets leder var Carl Friedrich Zelter som også dirigerte Sing-Akademie zu Berlin. Etter en kort studietur til Italia og Frankrike, ble Reissiger i 1825 ansatt som musikkdirektør i Dresden, og fra 1826 ble han hoffkapellmester ved Operaen. Han etterfulgte Carl Maria von Weber som døde det året. Reissiger sang også i Sing-Akademie zu Berlin i en kort periode av 1826.
Reissiger ble en fremragende kapellmester med stor betydning for utviklingen av den tyske opera. 1842–1849 samarbeidet han med Richard Wagner, og i 1851 ble han utnevnt til 1.Hoffkapellmester.
== Verker ==
Reissiger var en svært produktiv kunstner. Hans samlede produksjon omfatter 8 operaer,tallrike messer, flere salmer, motetter og hymner for bruk i kirken, en samling på 300 koraler, 68 sanghefter, 8 bind mannskorsanger, 23 klavertrioer, 19 klaver-og strykekvartetter, 1 festouvertyre, 1 symfoni, flere sonater for enkeltinstrumenter og danser for piano. Av hans mest kjente verker er melodramaet Die Felsenmühle og av sangene Die Grenadiere, Der Zigeunerbube og Studentenleben.
== Fremføringer i nyere tid ==
Det er kirkemusiker i den tyske byen Bad Belzig Thea Labes' fortjeneste at komponisten Carl Gottlieb Reissiger er brakt fram i lyset igjen. Thea Labes (1937-2011) bodde i «Reissiger Haus» der Carl Gottlieb Reissiger ble født. I 1972 startet hun et møysommelig arbeid med å spore opp hans komposisjoner. P.g.a. forbudet mot å bruke kopimaskin i Øst-Tyskland, satt hun på biblioteket i Dresden og kopierte komposisjonene for hånd! På hennes initiativ ble det i Belzig i 2003 stiftet en forening, (Die Reissiger- Gesellschaft), som holder til i «Reissiger Haus».
Mange av Reissigers verker er i dag nyoppført i Tyskland, bl.a. er hans store verk, oratoriet David oppført i tysk TV under ledelse av Thea Labes. Et annet stort verk er hans Requiem i d-moll som Labes bearbeidet og nyoppførte i Belzig 2007.
== Familie ==
I 1828 giftet Reissiger seg med Marie Stobwasser. Carl Gottlieb Reissiger fikk stor betydning for sin yngre bror (Friedrich August Reissiger) (1809–1883) som tok samme utdannelse. Med Carl Gottliebs hjelp ble Friedrich August i 1840 ansatt som kapellmester ved Christiania Theater i Oslo. De to samarbeidet også etter at Friedrich August hadde flyttet til Norge, bl.a. ved å fremføre hverandres verker.
== Referanser ==
== Kilder ==
Leif J. Ryan Friedrich August Reissiger-hans liv og virke fra 1809-1883 ISBN 82 8112 017 7.
Kirkemusiker Frau Thea Labes, leder for Die Reissiger-Gesellschaft Belzig.
== Eksterne lenker ==
Reissigerselskapets internettside Besøkt 15. oktober 2012
(de) Verk av og om Carl Gottlieb Reissiger i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(en) Fritt tilgjengelige noter av Carl Gottlieb Reissiger i International Music Score Library Project
Liste over verk (tysk) på Klassika - die deutschsprachigen Klassikseiten | Carl Gottlieb Reissiger (født 31. januar 1798 i byen Bad Belzig i Tyskland, død 7. november 1859 i Dresden) var tysk komponist og hoffkapellmester ved operaen i Dresden. | 196,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chapelton | 2023-02-04 | Chapelton | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i South Lanarkshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Chapelton er en landsby (village) i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den ligger omtrent halvveis mellom Strathaven i sør og East Kilbride og Hamilton i nord.
Ved folketellingen i 2001 hadde Chapelton 759 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 810 innbyggere.
| Chapelton er en landsby (village) i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den ligger omtrent halvveis mellom Strathaven i sør og East Kilbride og Hamilton i nord.
Ved folketellingen i 2001 hadde Chapelton 759 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 810 innbyggere.
== Referanser == | Chapelton er en landsby (village) i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den ligger omtrent halvveis mellom Strathaven i sør og East Kilbride og Hamilton i nord. | 196,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sv%C3%ADnoyar_kommuna | 2023-02-04 | Svínoyar kommuna | ['Kategori:2009 på Færøyene', 'Kategori:62°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Kommuner opphørt i 2009', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Svínoy', 'Kategori:Tidligere kommuner på Færøyene'] | Svínoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet øya Svínoy, hvor samtlige bodde i bygda med samme navn. Et forslag om å innlemme kommunen i Klaksvíkar kommuna ble vedtatt 16. april 2008, og trådte i kraft fra 1. januar 2009. Svínoyar kommuna hadde ved innlemmelsen 40 innbyggere. | Svínoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet øya Svínoy, hvor samtlige bodde i bygda med samme navn. Et forslag om å innlemme kommunen i Klaksvíkar kommuna ble vedtatt 16. april 2008, og trådte i kraft fra 1. januar 2009. Svínoyar kommuna hadde ved innlemmelsen 40 innbyggere. | Svínoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet øya Svínoy, hvor samtlige bodde i bygda med samme navn. | 196,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Extended_Play_Live | 2023-02-04 | Extended Play Live | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:EP-plater fra 2008', 'Kategori:EP-plater fra USA', 'Kategori:Konsertalbum fra 2008', 'Kategori:Mudcrutch-album', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Mike Campbell', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Tom Petty', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2019-08'] | Extended Play Live er en konsert-EP fra det amerikanske bandet Mudcrutch, utgitt i november 2008 på Reprise Records. Det ble spilt inn under bandets 2008-turné. EP-en ble utgitt på både CD og vinyl.
| Extended Play Live er en konsert-EP fra det amerikanske bandet Mudcrutch, utgitt i november 2008 på Reprise Records. Det ble spilt inn under bandets 2008-turné. EP-en ble utgitt på både CD og vinyl.
== Sporliste ==
«The Wrong Thing to Do» (Tom Petty) – 4:47
«Bootleg Flyer» (Petty, Mike Campbell) – 4:02
«Crystal River» (Petty) – 15:01
«High School Confidential» (Ron Hargrave, Jerry Lee Lewis) – 4:02Spor 1 og 2 er innspilt 20. april 2008 på Ventura Theatre, Ventura, California.
Spor 3 er innspilt 28. april 2008 på Troubadour, West Hollywood, California.
Spor 4 er innspilt 2. mai 2008 på Troubadour, West Hollywood, California.
== Personell ==
Mike Campbell – gitar, mandolin
Tom Leadon – akustisk gitar, vokal, bakgrunnsvokal
Randall Marsh – trommer
Tom Petty – bass, vokal, bakgrunnsvokal
Benmont Tench – orgel, piano, vokal
== Eksterne lenker ==
(en) Extended Play Live på MusicBrainz
Mudcrutch | Home - Offisiell nettside | lenke | 196,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chirnside | 2023-02-04 | Chirnside | ['Kategori:2°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Scottish Borders', 'Kategori:Sider med kart'] | Chirnside er en landsby (village) i regionen Scottish Borders i Skottland. Den ligger i området Berwickshire, mellom Berwick-upon-Tweed i øst og Duns i vest.
Ved folketellingen i 2001 hadde Chirnside 1 204 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 1 180 innbyggere.
Filosofen David Hume kom fra Chirnside.
| Chirnside er en landsby (village) i regionen Scottish Borders i Skottland. Den ligger i området Berwickshire, mellom Berwick-upon-Tweed i øst og Duns i vest.
Ved folketellingen i 2001 hadde Chirnside 1 204 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 1 180 innbyggere.
Filosofen David Hume kom fra Chirnside.
== Referanser == | Chirnside er en landsby (village) i regionen Scottish Borders i Skottland. Den ligger i området Berwickshire, mellom Berwick-upon-Tweed i øst og Duns i vest. | 196,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clackmannan | 2023-02-04 | Clackmannan | ['Kategori:3°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Clackmannanshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Clackmannan (Skotsk gælisk: Clach Mhanainn) er en by (town) i regionen Clackmannanshire i Skottland. Byen var tidligere hovedsete i Skottlands minste grevskap, også kalt Clackmannan.
Ved folketellingen i 2001 hadde Clackmannan 3 450 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 3 420 innbyggere.
| Clackmannan (Skotsk gælisk: Clach Mhanainn) er en by (town) i regionen Clackmannanshire i Skottland. Byen var tidligere hovedsete i Skottlands minste grevskap, også kalt Clackmannan.
Ved folketellingen i 2001 hadde Clackmannan 3 450 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 3 420 innbyggere.
== Referanser == | Clackmannan (Skotsk gælisk: Clach Mhanainn) er en by (town) i regionen Clackmannanshire i Skottland. Byen var tidligere hovedsete i Skottlands minste grevskap, også kalt Clackmannan. | 196,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Cowboy_%26_The_Lady | 2023-02-04 | The Cowboy & The Lady | ['Kategori:Ann-Margret-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1969'] | The Cowboy & The Lady er et studioalbum med Lee Hazlewood og Ann-Margret som ble gitt ut i 1969.
| The Cowboy & The Lady er et studioalbum med Lee Hazlewood og Ann-Margret som ble gitt ut i 1969.
== Sporliste ==
Side A:
«Am I That Easy to Forget» (Carl Belew og W.S. Stevenson) - 2.29
«Only Mama That'll Walk the Line» (Jimmy Bryant) - 2.36
«Greyhound Bus Depot» (Bobby George) - 3.41
«Walk On Out Of My Mind» (Red Lane) - 2.46
«Hangin' On» (Ira Allen og Buddy Mize) - 2.46
«Victims of the Night» (Joe Nixon og Charlie Williams) - 2.33Side B:
«Break My Mind» (John D. Loudermilk) - 2.21
«You Can't Imagine» (R. Griff) - 2.15
«Sweet Thing» (Nat Stuckey) - 3.32
«No Regrets» (Tom Rush) - 3.46
«Dark End of the Street» (Dan Penn og Chips Moman) - 2.39
== Eksterne lenker ==
(en) The Cowboy & The Lady på Discogs
(en) The Cowboy & The Lady på MusicBrainz | The Cowboy & The Lady er et studioalbum med Lee Hazlewood og Ann-Margret som ble gitt ut i 1969. | 196,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bonifatius_VIII | 2023-02-04 | Bonifatius VIII | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 11. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1303', 'Kategori:Fødsler i 1235', 'Kategori:Kanonister', 'Kategori:Linjen Castrocoeli (ekstinkt)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Paver', 'Kategori:Personer fra Anagni', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Bonifatius VIII, opprinnelig Benedetto Caetani (født ca 1235 i Anagni, død 11. oktober 1303 i Roma), var pave fra 1294 til 1303. Han kjempet for å hevde pavens plass over den verdslige makt. I kampen mot Filip IV av Frankrike utstedte han bullen Unam Sanctam, som er ansett som et av de mest klassiske uttrykk for pavens krav på makt og verdensherredømme. Han måtte etter hvert se seg slått av Filip, og døde i kongens fangenskap.
| Bonifatius VIII, opprinnelig Benedetto Caetani (født ca 1235 i Anagni, død 11. oktober 1303 i Roma), var pave fra 1294 til 1303. Han kjempet for å hevde pavens plass over den verdslige makt. I kampen mot Filip IV av Frankrike utstedte han bullen Unam Sanctam, som er ansett som et av de mest klassiske uttrykk for pavens krav på makt og verdensherredømme. Han måtte etter hvert se seg slått av Filip, og døde i kongens fangenskap.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Bonifatius ble født inn i en ansett ridderfamilie i Anagni i Lazio i Italia. Anagni er mest kjent som fødested for fire paver: Innocens III (1198–1216), Gregor IX (1227–41), Alexander IV (1254–61) og Bonifatius VIII (1294–1303).
=== Reformer ===
Hans fromme og asketiske forgjenger, pave Cølestin V, ønsket mest av alt å tilbringe resten av sitt liv i en eneboerhytte, og Bonifatius overtalte ham til å overlate seg pavestolen. Men for å være på den sikre siden, fikk Bonifatius ham arrestert og dømt til livsvarig fengsel, kort etter at han selv var blitt pave.I Bonifatius' pavetid inneholdt Vatikanets bibliotek «mellom 483 og 645 bind». Da han døde, ble dette biblioteket, opprinnelsen til dagens Vatikan-bibliotek, flyttet til Avignon.Han opprettet Romas universitet nær Pantheon, der det befant seg frem til 1935. Dante i Den Guddommelige Komedie plasserte ham i helvete, og Jacopone da Todi som utga en samling på 102 religiøse lovsanger, Laude, tok også med en satire over pave Bonifatius, her titulert «Lucifer på pavestolen». Bonifatius ble rasende og fikk dikteren bannlyst og fengslet, straks de pavelige styrkene inntok Palestrina; men da Benedikt 11. overtok pavestolen høsten 1303, opphevet han ekskommunikasjonen og satte da Todi fri.
=== Stridigheter ===
Bonifatius tok et oppgjør med Frankrike, som på denne tiden var i krig med England. Fransk geistlighet var derfor blitt beskattet, og paven støttet den i en skattenektelse. I sin bulle fra 1296 beskrev han beskatningen som et eksempel på de lidelsene som lekfolk utsatte geistligheten for. Som et mottrekk forbød Filip IV av Frankrike utførsel av penger og edle metaller, noe som var et hardt slag for pavens økonomi. Kong Filip titulerte ham ikke med det gjengse «Deres Hellighet», men som «Deres Største Dumhet», og da Bonifatius innkalte til et konsil i Roma, forbød Filip de franske geistlige å delta. Bonifatius erklærte at han heller ville være en hund enn en franskmann. Han hadde allerede lagt seg ut med en av de mektigste adelsslektene i Italia og med Fransiskanerordenen, som ellers hadde vært en støtte for pavestolen. Hans anseelse steg noe da han utropte år 1300 til «jubelår», og ble dyrket som Europas åndelige sentrum.Ifølge bullen Unam sanctam fra november 1302 finnes det bare én kirke, og den styres av Jesus Kristus, hans stedfortreder apostelen Peter og dennes etterfølgere, dvs. paven i Roma. Skulle den gresk-ortodokse kirke påstå at den ikke sorterer under Peters etterfølger, har den dermed erklært at den ikke tilhører Kristi hjord. Paven besitter et åndelig og et verdslig sverd, begrunnet med Matteusevangeliet 16:19 («Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.») og 26:52 («Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd.») og Lukasevangeliet 22:38 ("De sa da: "Herre, se, her er to sverd." "Det er nok!" svarte han.»). Ifølge Bonifatius skal det åndelige sverdet føres av kirken, og det verdslige for kirken av konger og krigere, «men bare når og så lenge som den geistlige myndigheten ønsker det», da denne er større end den verdslige, kan innsette den og dømme den. Den høyeste geistlige makten kan derimot kun dømmes av Gud selv, og den som er uenig i dette, går imot Gud selv. Bonifatius avslutter med at ethvert menneske plikter å underkaste seg paven i Roma, ellers taper man sin sjels salighet. Læren om de to sverdene var tankegods fra blant andre Bernhard av Clairvaux og Thomas Aquinas, men ingen annen pave hadde våget å forlange at folk skulle akseptere dette for å unngå fortapelse.Filip IV forlangte at det ble innkalt et konsil som kunne avsette Bonifatius, som Filip anklagde for kjetteri og for mord på forgjengeren Celestin. Filip mente dessuten at paven holdt seg med en personlig «husdjevel». Det lyktes den franske kongens menn å få Bonifatius fengslet i hjembyen hans, Anagni, men etter to dager satte byens borgere paven fri. Like etter døde han av sinnsbevegelse. Hans sarkofag befinner seg i Peterskirkens krypt. Det ble nå vurdert som klokest å flytte hele pavestolen til Frankrike, for å slippe de ustanselige oppgjørene mellom rivaliserende romerske adelsfamilier; og fra 1309 fikk paven sin residens i Avignon. Samtlige syv paver i «Avignon-tiden» (som varte i nesten 70 år) var franske. De lot seg pavekrone i Lyon, og to tredjedeler av kardinalene var franske.I Danmark er Bonifatius kjent fra striden med Erik Menved om erkebiskop Jens Grand.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Erkebiskop Giovanni Castrocoeli, O.S.B. (?-1295) *bispeviet ca 1282
Kardinal Hugues Aycelin de Billom, O.P. (1230-1298) *1294
Pave Bonifatius VIII (1230-1303) *1295
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bonifacius VIII – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bonifacius VIII – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Bonifatius VIII, opprinnelig Benedetto Caetani (født ca 1235 i Anagni, død 11. oktober 1303 i Roma), var pave fra 1294 til 1303. | 196,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amara_quenseli | 2023-02-04 | Amara quenseli | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pterostichinae'] | Amara quenseli er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Amara quenseli er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Amara quenseli finnes i nesten hele Europa. Utbredt i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge.
== Utseende ==
Amara quenseli er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår.
== Levevis ==
Amara quenseli tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232.
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
== Eksterne lenker ==
(en) Amara quenseli – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Amara quenseli i Encyclopedia of Life
(en) Amara quenseli i Global Biodiversity Information Facility
(no) Amara quenseli hos Artsdatabanken
(sv) Amara quenseli hos Dyntaxa
(en) Amara quenseli hos Fauna Europaea
(en) Amara quenseli hos Fossilworks
(en) Amara quenseli hos ITIS
(en) Amara quenseli hos NCBI
(en) Kategori:Amara quenseli – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Amara quenseli – detaljert informasjon på Wikispecies
Amara quenseli – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Amara quenseli - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 196,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amara_spreta | 2023-02-04 | Amara spreta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1831', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre François Marie Auguste Dejean', 'Kategori:Pterostichinae'] | Amara spreta er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Amara spreta er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Amara spreta finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Finnes østover i Asia. Finnes i Norge.
== Utseende ==
Amara spreta er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår.
== Levevis ==
Amara spreta tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lindroth, C.H. 1985. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (1) side 1-232.
Lindroth, C.H. 1986. The Carabidae Coleoptera of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomol. Scand. 15 (2) side 233-497.
== Eksterne lenker ==
(en) Amara spreta i Encyclopedia of Life
(en) Amara spreta i Global Biodiversity Information Facility
(no) Amara spreta hos Artsdatabanken
(sv) Amara spreta hos Dyntaxa
(en) Amara spreta hos Fauna Europaea
(en) Amara spreta hos NCBI
(en) Kategori:Amara spreta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Amara spreta – detaljert informasjon på Wikispecies
Amara spreta – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Amara spreta - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk Entomologisk forening | | norsknavn= | 196,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amara_strenua | 2023-02-04 | Amara strenua | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pterostichinae'] | Amara strenua er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
| Amara strenua er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.
== Utbredelse ==
Amara strenua finnes i Mellom-Europa. Ikke i Norge.
== Utseende ==
Amara strenua er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår.
== Levevis ==
Amara strenua tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Amara strenua i Encyclopedia of Life
(en) Amara strenua i Global Biodiversity Information Facility
(no) Amara strenua hos Artsdatabanken
(sv) Amara strenua hos Dyntaxa
(en) Amara strenua hos Fauna Europaea
(en) Amara strenua hos NCBI
(en) Kategori:Amara strenua – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Amara strenua – detaljert informasjon på Wikispecies
Amara strenua – Database Carabidae of the World – engelskspråklig
Amara strenua - Fauna Europaea - engelskspråklig
Norsk entomologisk forening | | norsknavn= | 196,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rio_de_Janeiro | 2023-02-04 | Rio de Janeiro | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:1565 i Sør-Amerika', 'Kategori:22°S', 'Kategori:43°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med IBGE referanse', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1565', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kommuner i Rio de Janeiro', 'Kategori:Rio de Janeiro', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Tidligere hovedsteder', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Rio de Janeiro er en by og kommune i delstaten Rio de Janeiro i sørøstregionen av Brasil. Byen har anslagsvis 6,1 millioner innbyggere (2007) og er den nest største i Brasil, etter São Paulo, og den tredje største i Sør-Amerika. Rio er også landets nest største økonomiske sentrum. Byen har vært Brasils hovedstad i flere perioder, så sent som fram til 1960.
Rio de Janeiro er den mest besøkte byen på den sørlige halvkule. Den har en rekke kjente landemerker, deriblant Kristusstatuen på Corcovado, fjelltoppen Pão de Açúcar (Sukkertoppen), taubanen til Pão de Açúcar (Sugarloaf Mountain Gondola), fotballstadionet Maracanã og Sambadromen. Den er også kjent for det vakre landskapet den er omgitt av og for sine mange strender, blant annet Copacabana, Ipanema, Leblon og Barra da Tijuca. I februar hvert år finner verdens mest berømte karneval sted i Rio. Musikksjangeren bossa nova stammer også fra byen.
Sommer-OL 2016 ble arrangert i Rio de Janeiro, og flere kamper under Fotball-VM 2014 ble spilt på Maracanã, deriblant finalen.
| Rio de Janeiro er en by og kommune i delstaten Rio de Janeiro i sørøstregionen av Brasil. Byen har anslagsvis 6,1 millioner innbyggere (2007) og er den nest største i Brasil, etter São Paulo, og den tredje største i Sør-Amerika. Rio er også landets nest største økonomiske sentrum. Byen har vært Brasils hovedstad i flere perioder, så sent som fram til 1960.
Rio de Janeiro er den mest besøkte byen på den sørlige halvkule. Den har en rekke kjente landemerker, deriblant Kristusstatuen på Corcovado, fjelltoppen Pão de Açúcar (Sukkertoppen), taubanen til Pão de Açúcar (Sugarloaf Mountain Gondola), fotballstadionet Maracanã og Sambadromen. Den er også kjent for det vakre landskapet den er omgitt av og for sine mange strender, blant annet Copacabana, Ipanema, Leblon og Barra da Tijuca. I februar hvert år finner verdens mest berømte karneval sted i Rio. Musikksjangeren bossa nova stammer også fra byen.
Sommer-OL 2016 ble arrangert i Rio de Janeiro, og flere kamper under Fotball-VM 2014 ble spilt på Maracanã, deriblant finalen.
== Geografi ==
Rio de Janeiro ligger på atlanterhavskysten, like ved Steinbukkens vendekrets, og har en 197 km lang kystlinje som er orientert øst-vest. Byen ble grunnlagt ved en vik på denne delen av kysten kalt Guanabarabukten (Baía de Guanabara), hvor innløpet er preget av en odde kalt Sukkertoppen (Pão de Açúcar). Byen dekker i dag et areal på 1182,3 km².
Byen deles gjerne inn i fire soner. Sentrum (Centro), kjernen i Rio, ligger på slettene på den vestlige bredden av Guanabarabukten. Den største sonen, ofte referert til som Nordsonen (Zona Norte), strekker seg mot nordvest på sletter som består av marine og kontinentale sedimenter, over åser og flere mindre fjell. Sørsonen (Zona Sul) av byen, hvor noen av strendene er ut mot det åpne havet, er avskåret fra sentrum og nordsonen av kystfjell. Disse fjellene og åsene er avleggere av Serra do Mar i nordvest, en gammel fjellkjede som danner de sørlige skråningene til det brasilianske høylandet. Den store vestonen (Zona Oeste) var lenge avskåret fra resten av byen av et fjellrikt terreng, men ble gjort tilgjengelig av nye veier og tunneler på slutten av det 20. århundre.
=== Klima ===
Rio har et tropisk savanneklima som tett grenser mot et tropisk monsunklima ifølge Köppens klimaklassifisering, og er ofte preget av lange perioder med kraftig regn fra desember til mars. I innlandet i byen er temperaturer over 40 °C vanlig i løpet av sommeren, men sjelden i lange perioder, mens temperaturer rundt 27 °C kan oppstå på en månedlig basis.
Vekslingen mellom fralandsvind og pålandsvind langs kysten er med på å regulere temperaturen. På grunn av sin geografiske beliggenhet når ofte kalde fronter fra Antarktis opp til byen, og dette forårsaker hyppige værforandringer. Det er for det meste om sommeren at kraftig regnfall kan forårsake alvorlige flommer og jordskred. Fjellområdene får større nedbørsmengder, siden de utgjør en barriere mot den fuktige vinden som kommer fra Atlanterhavet.
Den gjennomsnittlige årlige temperaturen er 23 °C, og årsgjennomsnittet for nedbør er 1175 mm. Ifølge INMET er den laveste temperaturen som noen gang er registrert 4,8 °C i juli 1928, i Campo dos Afonsos Bairro, og det absolutte maksimum 43,2 °C målt i Bangu i januar 1984. Den laveste temperaturen som er registrert i det 21. århundre var 8,1 °C i Vila Militar i juli 2011, men temperaturer under 10 °C er svært sjeldne i byen. Temperaturen varierer etter høyde, avstand fra kysten, og type vegetasjon. Vinteren bringer milde temperaturer og mindre regn enn sommermånedene. Våteste og tørreste måned er henholdsvis desember og august.
== Historie ==
Den første vestlige oppdagelsen av Rio de Janeiro skjedde den 1. januar 1502 (derav navnet, som oversatt betyr «Januarelva»), da en portugisisk ekspedisjon seilte inn i Guanabarabukta. Historikere strides om hvem som ledet ekspedisjonen, som hadde som formål å kartlegge kysten av Brasil, og selv om flere tilskriver André Conçalves eller Gonçalo Coelho oppdagelsen, er det mest anerkjente navnet likevel Gaspar de Lemos. Amerigo Vespucci, mannen som kontinentet er oppkalt etter, skal også ha deltatt på ekspedisjonen. Det er en vanlig misoppfatning at byen fikk sitt navn fordi sjømennene trodde bukten var en elvemunning, men det er svært lite sannsynlig at erfarne sjømenn ville ha gjort en slik feil. På den tida ble ordet rio brukt om både elver, bukter og andre større vannområder.
I 1555 ble en av øyene i Guanabarabukten, som nå heter Villegagnonøya, okkupert av 500 franske kolonister under ledelse av den franske admiralen Nicolas Durand de Villegaignon. Han fikk der bygget Fort Coligny som et ledd i opprettelsen av den franske kolonien France Antarctique. Villegaignon forlot kolonien i 1557 på grunn av uenighet med enkelte av nybyggerne.
Selve byen Rio de Janeiro ble grunnlagt av portugiserne 1. mars 1565 under ledelse av Estácio de Sá (1520–67) og fikk navnet São Sebastião do Rio de Janeiro til ære for St. Sebastian, navnebror til og skytshelgen for den daværende portugisiske monarken Sebastião I. Rio de Janeiro var navnet på Guanabarabukten. Byen ble grunnlagt som en base for å forberede en invasjon av den franske bosetningen, noe som ble gjort i 1567. Inntil tidlig i det 18. århundre ble byen truet eller invadert av flere, for det meste franskmenn, pirater og buccaneerer. Rio ble grunnlagt ved foten av Sukkertoppen, og senere flyttet innenfor et festningsverk på en høyde i tradisjon med europeisk forsvarstaktikk, i et område som fikk navnet Morro do Castelo («slottshøyden»). Byen utviklet seg fra dagens sentrum, først mot sør og så mot vest. Denne byutviklingen har fortsatt fram til i dag.
På slutten av det 17. århundre ble det funnet gull og diamanter i Minas Gerais, og dermed ble Rio de Janeiro en mye mer praktisk havn for eksport av kolonistenes bytte (blant annet gull, edelsteiner og sukker) enn Salvador, Brasils daværende hovedstad, som ligger mye lenger mot nordøst. I 1763 ble koloniadministrasjonen i portugisisk Amerika flyttet fra Salvador til Rio de Janeiro. Det var likevel ikke før 1808, da den portugisiske kongefamilien og det meste av Lisboas adelsmenn på flukt etter Napoleons invasjon av Portugal flyttet til Rio de Janeiro, at rikets hovedstad ble overført til byen. Rio de Janeiro ble da den eneste europeiske hovedstaden utenfor Europa. Siden det ikke var plass eller infrastruktur nok til å huse alle de hundrevis av adelsfolkene som plutselig flyttet til byen, ble mange av innbyggerne kastet ut fra hjemmene sine. Det var en stor tilstrømning av afrikanske slaver til Rio de Janeiro: i 1819 var det 145 000 slaver her, og i 1840 nådde antallet 220 000.Da Prins Pedro I proklamerte Brasils uavhengighet i 1822, bestemte han seg for å beholde Rio de Janeiro som hovedstad i sitt nye imperium. Rio fortsatte som hovedstad i Brasil etter 1889, da monarkiet ble erstattet av en republikk.
Inntil tidlig i det 20. århundre var byen i stor grad begrenset til nabolaget nå kjent som det historiske sentrum, ved munningen av Guanabarabukten. Byens tyngdepunkt begynte å skifte mot sør og vest til den såkalte Zona Sul (Sone sør) i første del av det 20. århundre, da den første tunnelen ble bygget under fjellene som ligger mellom Botafogo og nabolaget nå kjent som Copacabana. Utvidelser av byen i nord og sør ble tilrettelagt gjennom konsolidering og elektrifisering av byens nettverk av trikker etter 1905.Planer for flytting av landets hovedstad til landets geografiske sentrum hadde tidvis vært diskutert, og da Juscelino Kubitschek ble valgt til president i 1955, var det delvis på bakgrunn av løfter om å bygge en ny hovedstad. Selv om mange mente at det bare var valgløfter, klarte Kubitschek til tross for enorme kostnader å ferdigstille Brasília i 1960. 21. april samme år ble hovedstaden i Brasil offisielt flyttet fra Rio de Janeiro til Brasília.
Mellom 1960 og 1975 var Rio en bystat under navnet Guanabara (etter bukten utenfor byen). Men av administrative og politiske grunner fjernet et presidentdekret byens føderale status og fusjonerte den i 1975 med delstaten Rio de Janeiro, territoriet rundt byen hvor hovedstaden fram til dette var Niterói. Det er fremdeles mange av byens innbyggere som ønsker at Rio skal få tilbake denne statusen.Byen var vertskap for Panamerikanske leker 2007 og skal være vert for finalen i VM i fotball 2014. Det ble også annonsert den 2. oktober 2009 at Rio skal være vertsby for Sommer-OL 2016. Byen vil bli den første søramerikanske byen som huser et OL og den andre latinamerikanske byen (etter Mexico by i 1968).
Befolkningsvekst i Rio de Janeiro
Kilde: Planet Barsa Ltda.
== Administrativ inndeling ==
Rio de Janeiro kommune er delt inn i 160 bydeler, som er fordelt på 34 administrative regioner. Disse fordeles på fire geografiske soner: Zona Central (sentral), Zona Norte (nord), Zona Oeste (vest) og Zona Sul (sør).
=== Zona Central ===
Centro (sentrum) er byens historiske og finansielle sentrum. Av attraksjoner kan nevnes det såkalte 'Paço Imperial', som ble bygget for å huse de portugisiske guvernørene av Brasil, flere historiske kirker, slik som Candelária, Theatro Municipal og flere museer. O Bondinho (en berømt trikk) har avganger fra en stasjon i Centro og kjører over Carioca-akvedukten, en akvedukt i romersk stil fra 1750 som ble gjort om til trikketrasé i 1896, og kjører ruta gjennom det kuperte landskapet i Santa Teresa-området like ved.
Næringslivet i byen er sentrert i Centro. Flere av de største brasilianske selskapene har hovedkvarter her, slik som Petrobras og Vale, som er de to største bedriftene i landet.
Som et ledd i forberedelse til Sommer-OL 2016 blir havneområdet i byen (en naturlig forlengelse av sentrum) ombygd og oppusset i stor skala. Det er forventet å bli et stort knutepunkt for tilreisende til byen. Prosjektet heter «Porto Maravilha» og skal forandre havneområdet fra et forfallent nabolag til stedet å være i byen.
=== Zona Sul ===
Den sørlige delen av Rio de Janeiro, Zona Sul, er satt sammen av flere distrikter, blant andre de berømte kyst- og strandområdene São Conrado, Leblon, Ipanema, Arpoador, Copacabana og Leme. Andre områder i bydelen er Botafogo, Flamengo og Urca, som grenser mot Guanabara, samt Lagoa, Gávea, Jardim Botânico og Laranjeiras.
Nord for Leme, mot Guanabarabukta, ligger distriktet Urca og Sukkertoppen.
Det går en taubane opp til Sukkertoppen fra Praia Vermelha, med en mellomstopp på Morro da Urca. Utsikten fra Sukkertoppen er en av byens viktige turistattraksjoner.
Tijuca-skogen (Floresta da Tijuca) er det største urbane skogsområdet i verden, og har vært nasjonalpark siden 1961.
=== Zona Norte ===
Nordsonen i Rio har flere kjente landemerker, slik som Maracanã fotballstadion, som er en av verdens største i sitt slag med en kapasitet på omtrent 180 000 tilskuere. Den internasjonale flyplassen i Rio, Galeão – António Carlos Jobim Aeroporto Internacional ligger også i denne sonen. De viktigste bydelene i Zona Norte er Tijuca, Grajaú, Vila Isabel, Méier og São Cristóvão.
=== Zona Oeste ===
Zona Oeste (Vestsonen) er den bydelen som ligger lengst unna sentrum av Rio de Janeiro. Der ligger Barra da Tijuca, Jacarepaguá, Recreio dos Bandeirantes, Vargem Grande, Vargem Pequena, Campo Grande, Jardim Sulacap og Santa Cruz. Det er store kontraster når det gjelder levestandard mellom de ulike delene av området. I tillegg til industriområder fins også enkelte jordbruksområder her.
Vest for den eldste delen av området ligger Barra da Tijuca, som er et stort kystområde som tidligere ikke var utbygd, men som nå går gjennom en fase med svært stor byggeaktivitet. Veksten i området er svært stor, og trekker til seg de mer velstående delene av befolkningen, i tillegg til enkelte luksusvarebedrifter. Høye boligkomplekser og store kjøpesentra skaper en kontrast til det kaotiske bysenteret i Rio. Boligplanleggingen er inspirert av amerikanske forsteder, blandet med skyskrapere. Strendene i Barra da Tijuca er et populært mål for utflukter blant den lokale befolkningen. Det fins en liten, men voksende bevegelse som arbeider for å skille Barra fra Rio de Janeiro og danne en ny selvstendig by.
== Kultur ==
=== Musikk ===
Rio de Janeiro er offisielle sang er «Cidade Maravilhosa», som betyr «Den vidunderlige byen». Sangen er alltid en favoritt under karnevalet i februar. Rio de Janeiro er et senter for den urbane samtidsmusikken i Brasil.
Rio ble popularisert av sangen «Garota de Ipanema», komponert av Antônio Carlos Jobim og Vinicius de Moraes og spilt inn av Astrud Gilberto & João Gilberto, Frank Sinatra og Ella Fitzgerald. Det er også den viktigste sangen innen bossa nova, en musikksjanger som har sitt opphav i Rio. En annen viktig sjanger, som er unik for Rio og Brasil som helhet, er funk carioca.
Rio de Janeiro er også hjemstedet til den største underholdningsarrangementet i verden, musikkfestivalen Rock in Rio, som har blitt arrangert her i 1985, 1991, 2001 og 2011.
=== Kulturelle hendelser i Rio de Janeiro ===
Rio de Janeiro er blant de største byene i Sør-Amerika, men byen er mest kjent for de mange kulturfeiringene som blir avholdt hvert år. Den mest populære er karnevalet, som blir arrangert to uker før fasten begynner og slutter på fetetirsdag, Mardi Gras.
Nyttårsfeiringen er også en viktig hendelse i Rio. Det feires med konserter og fyrverkeri i hele Rio, særlig på Copacabana. Folk har på seg hvite klær, og noen ofrer til en candomblé-guddom kalt Iemanjá.
==== Karneval ====
Karnevalet i Rio de Janeiro har mange varianter, for eksempel de berømte sambaskoleparadene i Sambódromo og de populære 'blocos de carnaval', som går i tog i nesten hver eneste bydel. De mest berømte karnevalstogene er:
Cordão do Bola Preta: Parader i setrum. Dette er en av de mest tradisjonelle karnevalstypene. I 2006 samlet det 200 000 mennesker på én dag.
Suvaco do Cristo: Musikkorps som går i tog i den botaniske hagen, rett under armen til kristusstatuen. Navnet betyr bokstavelig talt «Kristi armhule».
Carmelitas: Musikkorps som skal bestå av nonner, men som faktisk bare er korps som er utkledd som nonner. De går i åsene i Santa Teresa.
Simpatia é Quase Amor: Et av de mest populære togene i Ipanema. Navnet betyr «Vennskap er nesten kjærlighet».
Banda de Ipanema: Det mest tradisjonelle i Ipanema. Det tiltrekker seg et vidt spekter av tilskuere, inkludert familier og mange homofile og drag queens.
=== Sport ===
Fotball er en svært viktig sport i Rio. De største fotballklubbene er Botafogo, Flamengo, Fluminense og Vasco da Gama. I byen ligger landets største stadion, Maracanã, som på det meste har huset nærmere 200 000 tilskuere.
Andre populære sportsdispliner er sandvolleyball, futsal og strandfotball. Surfing, fjellklatring og capoeira er også vanlig.
Racerbanen Autódromo Nelson Piquet, oppkalt etter den kjente raserkjøreren, ligger i Rio.
Ved at Rio de Janeiro er blitt tildelt De olympiske leker for sommeren 2016, har Sør-Amerika for første gang fått arrangere lekene.
== Samferdsel ==
=== Flyplasser og havner ===
Rio de Janeiro har tre flyplasser:
Rio de Janeiro-Galeão internasjonale lufthavn (GIG), en stor internasjonal flyplass med to passasjerterminaler, ligger på Ilha do Governador nord i byen.
Santos Dumont flyplass (SDU), en innenriksflyplass, ligger i sentrum av byen.
Flyplassen Jacarepaguá, en innenriksflyplass som hovedsakelig brukes av private fly samt til mindre regionale flyvninger, i all hovedsak flytaxi, ligger vest i byen.I tillegg til disse finnes det også militære flyplasser: Flybasen Galeão, sammen med den internasjonale flyplassen, Flybasen Afonsos (også kjent som Campo dos Afonsos), samt den viktige Santa Cruz-flybasen.
Havnen i Rio de Janeiro er Brasils tredje travleste havn i form av lastevolum, og den viktigste for cruiseskip. I 2003 var over 91 000 passasjerer innom Rio de Janeiros havn på 83 cruiseskip. Den er plassert på den vestlige bredden av Guanabarabukten og betjener Rio de Janeiro, São Paulo, Minas Gerais og Espírito Santo. Havnen administreres av Companhia Docas de Rio de Janeiro. Havnen dekker området fra Mauá Pier i øst til Cashewbryggen i nord. Den har nesten syv tusen meter med sammenhengende brygge og en 883 meter lang pir. I 2004 ble over 7 millioner tonn gods håndtert her, fraktet av nesten 1700 skip. Blant godset var 852 000 tonn hvete, mer enn 1,8 millioner tonn jern og stål, over en million tonn flytende bulklast, nesten 830 000 tonn tørr bulk og over 78 000 biler.
=== Kollektivtrafikk ===
I Rio de Janeiro er busser den viktigste formen for offentlig transport. 50 forskjellige selskaper driver 440 busslinjer som betjener over fire millioner passasjerer hver dag. Selv om disse er billige og hyppige, har byen et ønske om å flytte mer av trafikken over på andre transportmidler. Som de fleste store brasilianske byene – med noen unntak hvor man har lyktes i planleggingen av urban veitransport, som for eksempel Curitiba – trenger byen tog og tunellbaner for å avlaste trafikken på veinettet.
Rio de Janeiro har to metrolinjer (Metro Rio) med 42 km spor og 32 stasjoner pluss flere forstadsbaner. Fremtidige planer inkluderer bygging av en tredje undergrunnsbanelinje til Niterói og São Gonçalo og en undersjøisk tunnel under Guanabarabukten for å supplere dagens ferjesamband. Metroen er Rios sikreste og reneste form for offentlig transport. Den første linjen går fra Ipanema til Saens Peña i Tijuca. Den andre linjen går fra Botafogo og deler underveis ti stasjoner med den første linjen før den avsluttes på Pavuna i det nordlige Rio.
På den andre siden av Guanabarabukten ligger Niterói, den nærmeste nabobyen til Rio de Janeiro. Mange av de som bor i Niterói, så vel som i dens nabokommuner São Gonçalo og Maricá, pendler til Rio de Janeiro for å studere og arbeide. Det er flere ferjetjenester som opererer mellom Rio Centro og Niterói. Det er en tradisjonell båt samt flere hydrofoilbåter. En av bydelene i Rio er Paquetá, en øy som bare kan nås med båt. Det går ferje til Paquetá hver time fra tidlig om morgenen til rundt midnatt. Det er også en ferje til Cocotá.
30. januar 1859 ble den første hestetrukne trikken i byen satt i drift. Den sju kilometer lange strekningen mellom Rio de Janeiro og forstaden Tijuca var den syvende i sitt slagg i verden. Så, den 8. oktober 1892, ble Brasils første elektriske trikk innviet, og det er i dag den eldste operative trikken i Brasil og Sør-Amerika. Den blir nå i hovedsak brukt av turister og mindre av daglige pendlere. Santa Teresa-trikken, eller bondinho, har blitt bevart både som et stykke historie, og som en rask, morsom og billig måte å se eldre deler av byen. Trikkeholdeplassen ligger nær Cinelândia og det kommunale teateret. Trikker går hver halvtime fra 06.00 til 11.00. Etter at en avsporing som kostet 7 mennesker livet fant sted 28. august 2011, ble trikkedriften midlertidig stanset i påvente av utbedringer av sporene. Det er ventet at den vil bli gjenåpnet før VM i fotball 2014.
== Vennskapsbyer ==
Rio de Janeiro har følgende vennskapsbyer:
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Rio de Janeiro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rio de Janeiro – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rio de Janeiro hos Wikivoyage
Informasjon om Rio de Janeiro på norsk
Bilder fra Rio – fra 1920 og frem til i dag
Rio de Janeiro, webkameraer | Rio de Janeiro har flere betydninger: | 196,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Let_Me_Entertain_You_(album) | 2023-02-04 | Let Me Entertain You (album) | ['Kategori:Ann-Margret-album', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samlealbum fra 1996'] | Let Me Entertain You er det 1. samlealbum til Ann-Margret som ble gitt ut i 1996.
| Let Me Entertain You er det 1. samlealbum til Ann-Margret som ble gitt ut i 1996.
== Sporliste ==
«Bye Bye Birdie» - 2.10
«Let Me Entertain You» - 2.24
«Lovin' Spree» - 2.53
«There'll Be Some Changes Made» - 2.06
«Something To Think About» - 2.50
«Thirteen Men» - 2.38
«Romance In The Dark» - 2.34
«The Good Life» - 2.37
«Please Don't Talk About Me When I'm Gone» - 2.03
«What Am I Supposed to Do» - 2.45
«That's What I Like» - 2.43
«Slowly» - 2.05
«Heartbreak Hotel» - 2.25
«The Lady Loves Me» - 3.43
«C'est Si Bon» - 3.07
«I Wanna Be Loved» - 2.57
«I Just Don't Understand» - 2.37
«More Than You Know» - 3.25
«Personality» - 3.11
«It Do Me So Good» - 2.14
«As Long As He Needs Me» - 2.34
== Kilder ==
(en) Let Me Entertain You (album) på Discogs | Let Me Entertain You er det 1. samlealbum til Ann-Margret som ble gitt ut i 1996. | 196,699 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.