url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Joey_Kramer | 2023-02-04 | Joey Kramer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2019-11', 'Kategori:Trommeslagere fra USA'] | Joseph Michael Kramer (født 21. juni 1950 i The Bronx, New York City i USA) er trommeslager i det amerikanske hard rock bandet Aerosmith.
Joey er en god venn av Steven Tyler (vokalisten av Aerosmith). Han spilte mye musikk i 13-14-årsalderen, men først i 1970 ble han med i Aerosmith, etter flere spørsmål fra Steven Tyler. Gruppa trengte en trommeslager, og etter at Joey Kramer ble med, ble Aerosmith kjente.
Han og Steven og noen andre gutter flyttet sammen i en liten leilighet i Commonwealth, Avenue. Mange flyttet ut og inn og de ble til slutt hard rock bandet Aerosmith.
Joey bruker Zildjian cymbaler og Ludwig trommer. Han en kraftig trommis, og Joey har vært kjent for å underholde publikum med sine trommesoloer ved å slå på trommer med armene, albuene og til og med pannen.
Joey giftet seg med kjæresten Linda i 2009. De bor for tiden i Massachusetts.
| Joseph Michael Kramer (født 21. juni 1950 i The Bronx, New York City i USA) er trommeslager i det amerikanske hard rock bandet Aerosmith.
Joey er en god venn av Steven Tyler (vokalisten av Aerosmith). Han spilte mye musikk i 13-14-årsalderen, men først i 1970 ble han med i Aerosmith, etter flere spørsmål fra Steven Tyler. Gruppa trengte en trommeslager, og etter at Joey Kramer ble med, ble Aerosmith kjente.
Han og Steven og noen andre gutter flyttet sammen i en liten leilighet i Commonwealth, Avenue. Mange flyttet ut og inn og de ble til slutt hard rock bandet Aerosmith.
Joey bruker Zildjian cymbaler og Ludwig trommer. Han en kraftig trommis, og Joey har vært kjent for å underholde publikum med sine trommesoloer ved å slå på trommer med armene, albuene og til og med pannen.
Joey giftet seg med kjæresten Linda i 2009. De bor for tiden i Massachusetts.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Joey Kramer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Joey Kramer på Internet Movie Database
(en) Joey Kramer hos The Movie Database
(en) Joey Kramer på Discogs
(en) Joey Kramer på MusicBrainz
(en) Joey Kramer på AllMusic
Joey Kramer på Twitter | Joseph Michael Kramer (født 21. juni 1950 i The Bronx, New York City i USA) er trommeslager i det amerikanske hard rock bandet Aerosmith. | 196,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Audun_Briseid | 2023-02-04 | Audun Briseid | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 18. juni', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stubber 2016-09', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Audun Briseid (født 18. juni 1948) er en norsk forfatter.
| Audun Briseid (født 18. juni 1948) er en norsk forfatter.
== Bibliografi ==
Oppvekst i Andeby (1971) ISBN 82-05-00016-6
Hvem kan hjelpe Neil Young å finne veien hjem (1974) ISBN 82-02-03027-7
Steinsmelting (1976) ISBN 82-02-03634-8
Kjedereaksjoner (1977) ISBN 82-05-10720-3 | Audun Briseid (født 18. juni 1948) er en norsk forfatter. | 196,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enhuus | 2023-02-04 | Enhuus | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:59,1°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Østfold)', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Badeplasser i Viken', 'Kategori:Fredrikstads historie', 'Kategori:Gårder i Fredrikstad', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Enhuus er en gård på vestre Kråkerøy i Fredrikstad kommune. Den er fra gammel tid av en av de største gårdene på øya. Den var klostergods i katolsk tid, tilhørte senere kronen og var en tid residens for lagmannen i Fredrikstad. Gården ble imidlertid drevet av festebønder i samme slekt gjennom generasjoner. I 1750 ble den overtatt til eie.
Gården har fortsatt betydelig innmark, og leier ut et større antall hyttetomter langs vestkysten og ved Enhuskilen. Den gamle hovedbygningen brant på 1980-tallet og et nytt hovedhus ble oppført.
Enhuskilen er den nordligste av kilene som i nordøstlig retning skjærer seg inn i vestkysten av Kråkerøy, og inneholder hytteområde, campingplass og badestrand.
Fra Rød fortsetter Enhusveien som en direkte fortsettelse av Rødsveien forbi Enhuus gård frem til Kråkerøyveien ved Kråkerøy kirke.
| Enhuus er en gård på vestre Kråkerøy i Fredrikstad kommune. Den er fra gammel tid av en av de største gårdene på øya. Den var klostergods i katolsk tid, tilhørte senere kronen og var en tid residens for lagmannen i Fredrikstad. Gården ble imidlertid drevet av festebønder i samme slekt gjennom generasjoner. I 1750 ble den overtatt til eie.
Gården har fortsatt betydelig innmark, og leier ut et større antall hyttetomter langs vestkysten og ved Enhuskilen. Den gamle hovedbygningen brant på 1980-tallet og et nytt hovedhus ble oppført.
Enhuskilen er den nordligste av kilene som i nordøstlig retning skjærer seg inn i vestkysten av Kråkerøy, og inneholder hytteområde, campingplass og badestrand.
Fra Rød fortsetter Enhusveien som en direkte fortsettelse av Rødsveien forbi Enhuus gård frem til Kråkerøyveien ved Kråkerøy kirke.
== Litteratur ==
Knut W. Engebretsen, Halvor Sødal, Harald Thoresen: Gård og grunn på Kråkerøy. En bok om øyas gamle gårder og boplasser og om miljøene rundt dem, Kråkerøy, 2005. ISBN 82-303-0584-6
Erling Johansen, Lauritz Opstad, Knut W. Engebretsen: Kråkerøy. En østnorsk kystbygd,, Kråkerøy, 1957 | Enhuus er en gård på vestre Kråkerøy i Fredrikstad kommune. Den er fra gammel tid av en av de største gårdene på øya. | 196,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glutaminsyre | 2023-02-04 | Glutaminsyre | ['Kategori:Aminosyrer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:E-stoffer', 'Kategori:Smaksforsterkere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Glutaminsyre er en av de 20 aminosyrene som er byggestener i proteiner. Glutaminsyrens salter kalles glutamater og brukes som smaksforsterkere med E-nummer E621-E628. Glutamat er også den mest utbredte eksitatoriske nevrotransmitter i pattedyrs nervesystem. I hjernen antas glutamat å være involvert i viktige funksjoner som hukommelse og læring.
| Glutaminsyre er en av de 20 aminosyrene som er byggestener i proteiner. Glutaminsyrens salter kalles glutamater og brukes som smaksforsterkere med E-nummer E621-E628. Glutamat er også den mest utbredte eksitatoriske nevrotransmitter i pattedyrs nervesystem. I hjernen antas glutamat å være involvert i viktige funksjoner som hukommelse og læring.
== Se også ==
Natriumglutamat (MSG, E621)
Kaliumglutamat (E622)
Kalsiumglutamat (E623) | Glutaminsyre er en av de 20 aminosyrene som er byggestener i proteiner. Glutaminsyrens salter kalles glutamater og brukes som smaksforsterkere med E-nummer E621-E628. | 196,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FM_Belfast | 2023-02-04 | FM Belfast | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2005', 'Kategori:Islandske musikkgrupper'] | FM Belfast er et islandsk indieband innen sjangeren elektronika. Bandet ble stiftet i 2005 som en duett mellom Lóa Hlín Hjálmtýsdóttir og Árni Rúnar Hlöðversson. De ga ut albumet How To Make Friends høsten 2008. FM Belfast har spilt på Iceland Airwaves (2006, 2007 og 2008) og By:Larm i 2008.Medlemmene varierer litt; fra 3 til 8. De faste medlemmene er:
Árni Rúnar Hlöðversson (Plúseinn, Hairdoctor, Motion Boys)
Árni Vilhjálmsson (Motherfuckers in the house) og
Lóa Hlín Hjálmtýsdóttir.Dessuten er Sveinbjorn Hermann Pálsson (Terrordisco), Örvar Þóreyjarson Smárason (múm, Borko, Skakkamanage), Björn Kristjánsson (múm, Borko, Skakkamanage), Birgitta Birgisdóttir og Eiríkur Orri (múm, Kira Kira, Benni Hemm Hemm) med.
| FM Belfast er et islandsk indieband innen sjangeren elektronika. Bandet ble stiftet i 2005 som en duett mellom Lóa Hlín Hjálmtýsdóttir og Árni Rúnar Hlöðversson. De ga ut albumet How To Make Friends høsten 2008. FM Belfast har spilt på Iceland Airwaves (2006, 2007 og 2008) og By:Larm i 2008.Medlemmene varierer litt; fra 3 til 8. De faste medlemmene er:
Árni Rúnar Hlöðversson (Plúseinn, Hairdoctor, Motion Boys)
Árni Vilhjálmsson (Motherfuckers in the house) og
Lóa Hlín Hjálmtýsdóttir.Dessuten er Sveinbjorn Hermann Pálsson (Terrordisco), Örvar Þóreyjarson Smárason (múm, Borko, Skakkamanage), Björn Kristjánsson (múm, Borko, Skakkamanage), Birgitta Birgisdóttir og Eiríkur Orri (múm, Kira Kira, Benni Hemm Hemm) med.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FM Belfast – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) FM Belfast på Discogs
(en) FM Belfast på MusicBrainz
(en) FM Belfast på Songkick
(en) FM Belfast på Last.fm
(en) FM Belfast på AllMusic
FM Belfast.com Arkivert 7. februar 2009 hos Wayback Machine.
FM Belfast på MySpace | FM Belfast er et islandsk indieband innen sjangeren elektronika. Bandet ble stiftet i 2005 som en duett mellom Lóa Hlín Hjálmtýsdóttir og Árni Rúnar Hlöðversson. | 196,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akheloos_(kommune) | 2023-02-04 | Akheloos (kommune) | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Hellas', 'Kategori:Karditsa', 'Kategori:Sider med kart'] | Akheloos (gresk: Αχελώος) er en tidligere kommune i prefekturet Karditsa i Thessalia i Hellas. Siden reformen i lokalstyre i 2011 er den i dag en del av kommunen Argithea som en kommunal enhet.Akheloos har navn etter elven Akheloos, som igjen var oppkalt etter elveguden Akheloos. Kommunen har er 1 690 innbyggere (2001). Kommuneadministrasjonen er i Vragkiana.
| Akheloos (gresk: Αχελώος) er en tidligere kommune i prefekturet Karditsa i Thessalia i Hellas. Siden reformen i lokalstyre i 2011 er den i dag en del av kommunen Argithea som en kommunal enhet.Akheloos har navn etter elven Akheloos, som igjen var oppkalt etter elveguden Akheloos. Kommunen har er 1 690 innbyggere (2001). Kommuneadministrasjonen er i Vragkiana.
== Referanser == | Akheloos (gresk: Αχελώος) er en tidligere kommune i prefekturet Karditsa i Thessalia i Hellas. Siden reformen i lokalstyre i 2011 er den i dag en del av kommunen Argithea som en kommunal enhet. | 196,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mylittlepony | 2023-02-04 | Mylittlepony | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske musikkgrupper', 'Kategori:Norske popgrupper'] | mylittlepony er et norsk indiepop-band fra Oslo, som i 2012 byttet navn til Making Marks. Deres slagord var «The band, not the brand». Bandets medlemmer var Ola Innset, Nina Bø, Simen Herning, Jørgen Nordby, og Marie Sneve Martinussen. Tidligere medlemmer er Ingeborg Marie Mohn og Mark Kibibiro. I tillegg har en rekke andre musikere spilt med mylitlepony, blant annet Jan Olav Owren, Sjur Lyseid, Ofelia Østrem Ossum, Hanna Viken Furuset, Therese Aune, Endre Thesen Harnes, Ask Frederik Berg, Einar Stray, Lars Gärtner Fremmerlid, Kjartan Tollefsen Laupstad, Arne Martin Barlund, Nina Christensen, Christian Heimdal, Andreas Johannesen Delsett, Pål Moddi Knutsen, og Håvard Brede Aven, for å nevne noen.
| mylittlepony er et norsk indiepop-band fra Oslo, som i 2012 byttet navn til Making Marks. Deres slagord var «The band, not the brand». Bandets medlemmer var Ola Innset, Nina Bø, Simen Herning, Jørgen Nordby, og Marie Sneve Martinussen. Tidligere medlemmer er Ingeborg Marie Mohn og Mark Kibibiro. I tillegg har en rekke andre musikere spilt med mylitlepony, blant annet Jan Olav Owren, Sjur Lyseid, Ofelia Østrem Ossum, Hanna Viken Furuset, Therese Aune, Endre Thesen Harnes, Ask Frederik Berg, Einar Stray, Lars Gärtner Fremmerlid, Kjartan Tollefsen Laupstad, Arne Martin Barlund, Nina Christensen, Christian Heimdal, Andreas Johannesen Delsett, Pål Moddi Knutsen, og Håvard Brede Aven, for å nevne noen.
== Utgivelser ==
EP-en Songs in A Major kom ut i 2007, og var plateselskapet Spoon Train Audios aller første utgivelse.
I oktober 2008 gav de ut sitt debutalbum Think Too Much som i 2009 ble gitt ut både i egne utgaver både i Japan (Quince Records) og på Filippinene (Universal Records). Plata ble også distribuert over hele Europa og i USA.
Senere i 2009 ble det gitt ut en egen digital-EP for det britiske markedet mylittlepony Plays The Hits of My Little Pony inneholdt én ny låt og fem låter fra Think Too Much og ble gitt ut av Lazy Acre Records.
Bandets andre album Making Marks ble gitt ut i begynnelsen av 2011. Den første singelen fra plata, Hard To Be Good, hadde to B-sider, en cover av den norske gruppa Nomber 5's' låt Harry Hamlin, og en cover av Jackson Fives I Want You Back.
Bandet deltok også på flere samleplater, blant annet Spoon Train Audios Oslo! og Oslo2, samt andre utgivelser i blant annet Skottland, Spania, England og USA.
mylittlepony ga også ut sin egen mixtape-serie Around the World With My Little Pony. Så langt finnes den i to utgaver og har presentert artister som Dent May, Bedroom Eyes, Cola Jet Set, Zipper, Hari and Aino og Bfachada.
Making Marks ga ut sitt debutalbum "A Thousand Half-Truths" i 2014.
== Turnéer ==
Norgesturné 2007: (m/ Jim Protector og Yoyoyo Acapulco) Oslo, Hamar, Trondheim
Spaniaturné 2008: Madrid, Cáceres, Valencia, Barcelona
Norgesturné 2008: (m/ Marit Larsen) – Moss, Oslo, Sandvika, Hamar
Skandinaviaturné 2009: Oslo, Bergen, København, Malmö, Lund, Stockholm
Europaturné 2009: Berlin, München, Bern, Genova, Barcelona, Granada, Faro, Lisboa, Cáceres, Madrid, Zaragoza, Lyon, Metz, Brussel, Hamburg
Spit Back At The Road Tour 2010 (m/ Monzano og The Little Hands of Asphalt) Oslo, Trondheim, Hamar, Brattvåg, Sogndal, Volda, Bergen
USA-turné 2011: Austin, Toronto, Buffalo, Northampton, New York
Europa-turné 2011: Hamburg, Hannover, Praha, Wien, Udine, München, Leipzig, Haldern, Nürnberg, Offenbach, BerlinDe har også spilt flere festivaler i blant annet San Sebastián, Würzburg, München, Kirkenes, Elverum, Øystese, Nordfjordeid, Fredrikstad, Molde og Ålesund.
== Priser ==
2008 — Premio Pop Eye (Revelación Europea – Europeisk åpenbaring)
2009 — Premio Pop Eye (Mejor Album Internacíonal – Beste internasjonale album)
== Diskografi ==
2007 — Songs In A-Major EP
2008 — Think Too Much
2009 — Think Too Much - Japan Edition
2009 — mylittlepony Plays The Hits of My Little Pony EP
2010 — Hard To Be Good - Single
2011 — Making Marks
== Eksterne lenker ==
mylittepony på MySpace
Spoon Train | mylittlepony er et norsk indiepop-band fra Oslo, som i 2012 byttet navn til Making Marks. Deres slagord var «The band, not the brand». | 196,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Satyajit_Ray | 2023-02-04 | Satyajit Ray | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. april', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Indiske regissører', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kolkata', 'Kategori:Science fiction-forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Satyajit Ray (bengali: সত্যজিৎ রায় sôttôjit raj, født 2. mai 1921 i Calcutta i Bengal i Britisk India, død 23. april 1992 samme sted) var en indisk filmregissør, manusforfatter, produsent og komponist.
Ray anses for å ha vært en av 1900-tallets største filmregissører. Han vokste opp i en kultur- og kunstinteressert familie i Calcutta og studerte ved Presidency College og Visva-Bharati University. Karrieren ble innledet som en kommersiell artist, og han ble først dratt inn i filmskapingens verden etter å ha truffet den franske filmskaperen Jean Renoir og sett den italienske filmen Sykkeltyvene under et besøk i London.
Ray regisserte 37 filmer, inklusive langfilmer, dokumentarfilmer og kortfilmer. Hans første film, Sangen om veien, vant 11 internasjonale priser, blant andre "beste menneskedokumentar" ved filmfestivalen i Cannes. Denne filmen var den første i trilogien om Apu, en fattiggutt fra Bengal, Aparajito og Apus verden fulgte etter.
Ray mottok i 1992 en æres-Oscar. Han har dessuten to ganger vunnet Bodilprisen for beste ikke-europeiske film. Han ble hedret med en rekke utmerkelser, blant annet den indiske offisielle sivile utmerkelse Padma Shri, for sin innsats.
| Satyajit Ray (bengali: সত্যজিৎ রায় sôttôjit raj, født 2. mai 1921 i Calcutta i Bengal i Britisk India, død 23. april 1992 samme sted) var en indisk filmregissør, manusforfatter, produsent og komponist.
Ray anses for å ha vært en av 1900-tallets største filmregissører. Han vokste opp i en kultur- og kunstinteressert familie i Calcutta og studerte ved Presidency College og Visva-Bharati University. Karrieren ble innledet som en kommersiell artist, og han ble først dratt inn i filmskapingens verden etter å ha truffet den franske filmskaperen Jean Renoir og sett den italienske filmen Sykkeltyvene under et besøk i London.
Ray regisserte 37 filmer, inklusive langfilmer, dokumentarfilmer og kortfilmer. Hans første film, Sangen om veien, vant 11 internasjonale priser, blant andre "beste menneskedokumentar" ved filmfestivalen i Cannes. Denne filmen var den første i trilogien om Apu, en fattiggutt fra Bengal, Aparajito og Apus verden fulgte etter.
Ray mottok i 1992 en æres-Oscar. Han har dessuten to ganger vunnet Bodilprisen for beste ikke-europeiske film. Han ble hedret med en rekke utmerkelser, blant annet den indiske offisielle sivile utmerkelse Padma Shri, for sin innsats.
== Filmer (utvalg) ==
Apu-trilogien, indisk spillefilmtrilogi 1955-59 i regi av Satyajit Ray, etter eget manus:
1955: Sangen om veien (Pather Panchali)
1956: Den ubeseirede (Aparajito)
1959: Apus verden (Apu sansar)
1958: Filosofens sten (Parash Pathar)
1958: Musikkrommet (Jalsaghar)
1960: Gudinnen (Devi)
1962: Abhijan
1964: Charulata – en kvinne (Charulata)
1966: Helten (Nayak)
1967: Distant Thunder (Oshoni Shongket)
1969: Dager og netter i skogen (Aranyer din ratri)
1970: Ung mann i byen (Pratidwandi)
1977: Sjakkspillerne (Shatranj ke Khilari)
1977: Elefantguden (Joi Baba Felunath)
1984: Hjemmet og verden (Ghare Bāire)
1989: En folkefiende (Ganashatru)
1991: The Stranger (Agantuk)
== Bøker (utvalg) ==
Satyajit Ray skrev en lang rekke detektiv- og ungdomsromaner på bengali.
Fatik og sjongløren i Calcutta (norsk utgivlse 2007)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Satyajit Ray – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Satyajit Ray på Internet Movie Database
(sv) Satyajit Ray i Svensk Filmdatabas
(da) Satyajit Ray på Filmdatabasen
(da) Satyajit Ray på Scope
(fr) Satyajit Ray på Allociné
(en) Satyajit Ray på AllMovie
(en) Satyajit Ray hos Turner Classic Movies
(en) Satyajit Ray hos Rotten Tomatoes
(en) Satyajit Ray hos The Movie Database | Satyajit Ray (bengali: সত্যজিৎ রায় sôttôjit raj, født 2. mai 1921 i Calcutta i Bengal i Britisk India, død 23. | 196,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blondie_(tegneserie) | 2023-02-04 | Blondie (tegneserie) | ['Kategori:1930 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Introduksjoner i 1930', 'Kategori:Tegneserier fra USA'] | Blondie er en amerikansk tegneserie, opprinnelig tegnet og skrevet av Chic Young. Blondie gjorde sin inntreden blant avisseriene 8. september 1930. Da Chic Young døde i 1973 overtok hans to assistenter, Jim Raymond og Dean Young serien. Dean hadde assistert faren i mer enn ti år. I 1984 overtok Stan Drake tegningen av serien, og holdt det gående fram til sin død i 1997. Blondie produseres i dag av Denis Lebrun og Dean Young.
Hovedpersonene i serien er ekteparet Blondie og Dagobert Sørensen. Andre figurer som dukker opp regelmessig i serien er barna til ekteparet, Babs og Putte, familiens hund Daisy, naboene Herbert og Fanny og Dagoberts tyranniske og humørsyke sjef Julius Dithers.
Det har skjedd en del fornyelser i årenes løp. Blondie er nå sjef for sitt eget cateringfirma.
Blondie blir publisert i mer enn 2000 aviser i 55 land og blir oversatt til 35 språk.
| Blondie er en amerikansk tegneserie, opprinnelig tegnet og skrevet av Chic Young. Blondie gjorde sin inntreden blant avisseriene 8. september 1930. Da Chic Young døde i 1973 overtok hans to assistenter, Jim Raymond og Dean Young serien. Dean hadde assistert faren i mer enn ti år. I 1984 overtok Stan Drake tegningen av serien, og holdt det gående fram til sin død i 1997. Blondie produseres i dag av Denis Lebrun og Dean Young.
Hovedpersonene i serien er ekteparet Blondie og Dagobert Sørensen. Andre figurer som dukker opp regelmessig i serien er barna til ekteparet, Babs og Putte, familiens hund Daisy, naboene Herbert og Fanny og Dagoberts tyranniske og humørsyke sjef Julius Dithers.
Det har skjedd en del fornyelser i årenes løp. Blondie er nå sjef for sitt eget cateringfirma.
Blondie blir publisert i mer enn 2000 aviser i 55 land og blir oversatt til 35 språk.
== Blondie i Norge ==
Blondie gjorde sin norske debut i ukebladet Hjemmet på 1930-tallet. Siden 1941 har serien kommet ut som julehefte hvert år (unntatt 1944, grunnet papirrasjonering). Blondie hadde også sitt eget serieblad i Norge i to omganger: først 1968 (6 nummer) og i 1980-1988 (6-8 nummer årlig). Serien gikk også i VG (som «Sørensens») og Aftenposten i flere år.
== Referanser == | Blondie er en amerikansk tegneserie, opprinnelig tegnet og skrevet av Chic Young. Blondie gjorde sin inntreden blant avisseriene 8. | 196,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Jutas | 2023-02-04 | Slaget ved Jutas | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finskekrigen', 'Kategori:Konflikter i 1808'] | Slaget ved Jutas var et slag mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen som fant sted den 13. september 1808. Den svenske obersten Georg Carl von Döbeln beseiret en russisk styrke og den svenske seieren sikret retretten mot nord, noe som skulle vise seg svært viktig for de svenske styrkene etter tapet i slaget ved Oravais.
| Slaget ved Jutas var et slag mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen som fant sted den 13. september 1808. Den svenske obersten Georg Carl von Döbeln beseiret en russisk styrke og den svenske seieren sikret retretten mot nord, noe som skulle vise seg svært viktig for de svenske styrkene etter tapet i slaget ved Oravais.
== Bakgrunn ==
Den svenske arméen var på retrett i september 1808 etter at svenskenes sommeroffensiv hadde blitt stoppet av de russiske styrkene. Den svenske hovedstyrken trakk seg tilbake fra Vasa nordover mot Nykarleby, tett fulgt av den russiske hovedstyrken under general Nikolaj Kamenskij. For å avskjære hovedstyrken sendte russerne ut en mindre styrke under ledelse av Kosatchovskij langs Lappoveien mot Nykarleby. Oppmerksom på faren for å bli avskåret sendte svenskene ut en styrke under kommando av oberst Georg Carl von Döbeln til Nykarleby.
Oberst von Döbeln hadde to bataljoner fra Björneborgs regiment, Gyllenbögels frikår samt en avdeling med fire sekspunds kanoner. Fremme i Nykarleby sørget von Döbeln raskt for å etablere forsvarsposisjoner sør for byen, ved Jutas. Oberst von Döbeln beordret sine tropper i linjeformasjon, med et kompani en kilometer foran hovedstyrken. De svenske soldatene var utmattet etter lange dagsmarsjer.
Om lag kl 3 på ettermiddagen ble det fremskutte kompaniet angrepet av de fremrykkende russiske styrkene, men kompaniet trakk seg ordnet tilbake til den svenske hovedlinjen og tok opp posisjon på høyre flanke. Kosatchovskij kom marsjerende opp veien med sine tropper, tre bataljoner og tre kanoner. De to styrkene var omtrent like store, med rundt 1 500 mann hver.
== Slaget ==
Når de russiske styrkene var tilstrekkelig nær beordret von Döbeln ild og de fremrykkende russerne ble stoppet av den intense ildgivningen. Russerne spredte ut sitt infanteri i linjeformasjon og de to styrkene utvekslet ildgiving. von Döbeln så at den russiske styrken ble slått på høyre fløy, der Gyllenbögels frikår fikk et overtak og han beordret mer og mer av sine styrker dit.
Under høye hurrarop gikk den svenske styrken til motangrep og brøt det russiske angrepet. Det svenske artilleriet slo ut det russiske og Kosatchovskij bestemte seg for å trekke seg tilbake. De svenske styrkene besatte slagfeltet natten gjennom da de forventet et nytt angrep, men intet angrep kom.
== Etterspill ==
Den svenske siden mistet rundt 43 mann, av dem var 16 døde, mens de russiske tap i døde og sårede var om lag 130 mann. Slaget ved Jutas sørget for å holde den svenske retrettveien nordover åpen, noe som skulle vise seg å være svært viktig, da de svenske styrkene tapte slaget ved Oravais dagen etter. Slaget ved Jutas har blitt sett som et forspill til slaget ved Oravais.
Slaget ved Jutas, og spesielt oberst Georg Carl von Döbelns rolle, ble beskrevet av den finlandssvenske dikteren Johan Ludvig Runeberg i diktet «Döbeln vid Jutas», en del av det episke diktverket Fänrik Ståls sägner.
== Eksterne lenker ==
Artikkel om slaget (svensk)
«Döbeln vid Jutas», fra Fänrik Ståls sägner (svensk) | Sverige | 196,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ante_Bals | 2023-02-04 | Ante Bals | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Journalister i norske lokalaviser', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-10'] | Ante Bals (født 1973) var ansvarlig redaktør og daglig leder i den samiske dagsavisen Ávvir fra 2008-2009. Bals var før det journalist i Áššu.
Ante Bals er bosatt og gift i Kautokeino. Anders Bals ble utnevnt til statssekretær for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner av Kongen i ekstraordinært statsråd på Slottet 16. oktober 2013.
| Ante Bals (født 1973) var ansvarlig redaktør og daglig leder i den samiske dagsavisen Ávvir fra 2008-2009. Bals var før det journalist i Áššu.
Ante Bals er bosatt og gift i Kautokeino. Anders Bals ble utnevnt til statssekretær for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner av Kongen i ekstraordinært statsråd på Slottet 16. oktober 2013.
== Referanser == | Ante Bals (født 1973) var ansvarlig redaktør og daglig leder i den samiske dagsavisen Ávvir fra 2008-2009. Bals var før det journalist i Áššu. | 196,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Howard_Gardner | 2023-02-04 | Howard Gardner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Scranton', 'Kategori:Personer tilknyttet Harvard', 'Kategori:Psykologer fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Howard Gardner (født 1943 i Scranton, Pennsylvania, USA) er en kognitiv psykolog ansatt ved Harvard University. Han er mest kjent for sin teori om forskjellige typer av intelligens. I 1981 ble han tildelt et MacArthur Foundation-legat.
| Howard Gardner (født 1943 i Scranton, Pennsylvania, USA) er en kognitiv psykolog ansatt ved Harvard University. Han er mest kjent for sin teori om forskjellige typer av intelligens. I 1981 ble han tildelt et MacArthur Foundation-legat.
== Se også ==
De mange intelligenser
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Howard Gardner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Howard Gardners Project Zero-hjemmeside ved Harvard-universitetet | Howard Gardner (født 1943 i Scranton, Pennsylvania, USA) er en kognitiv psykolog ansatt ved Harvard University. Han er mest kjent for sin teori om forskjellige typer av intelligens. | 196,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Ruona | 2023-02-04 | Slaget ved Ruona | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finskekrigen', 'Kategori:Konflikter i 1808'] | Slaget ved Ruona var flere slag mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen og fant sted den 1-2. september 1808. Etter kraftige artilleridueller ble de svenske styrkene slått.
Den svenske sommeroffensiven hadde fortsatt etter seieren i slaget ved Alavo samtidig som den russiske arméen fortsatte å vokse, forsterkninger ankom regelmessig. Mot slutten av august var det rundt 9 000 russiske tropper som kjempet mot general Carl Johan Adlercreutz' styrker av en total russisk styrke på rundt 25 000 mann. Adlercreutz hadde mellom 5-6 000 mann mens den totale svenske styrken under øverstkommanderende Klingspor ved mønstring den 31. august 1808 var på 14 487 mann.
På veien mot Nykarleby ble det utkjempet svært harde kamper allerede fra begynnelsen av offensiven. Det største slaget ble utkjempet ved Kuortane, svenske og russiske styrker støtte sammen ved Ruona den 31. august 1808. Den 1-2. september fortsatte slaget ved stedet Salmi (rett nordvest av Ruona), det ble et avgjørende slag med de kraftigste artilleriduellene under hele krigen, og de svenske styrkene måtte trekke seg tilbake.
Med tapet ved Ruona og Salmi hadde den svenske sommeroffensiven mislyktes og måtte trekke seg tilbake til den finske vestkysten. Krigens virkelige vendepunkt, slaget ved Oravais, hadde ennå ikke blitt utkjempet, men allerede etter Ruona og Salmi hadde de russiske styrkene overtaket. Den russiske arméen i Finland vokste i størrelse for hver dag, mens de svenske forsterkningene uteble.
| Slaget ved Ruona var flere slag mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen og fant sted den 1-2. september 1808. Etter kraftige artilleridueller ble de svenske styrkene slått.
Den svenske sommeroffensiven hadde fortsatt etter seieren i slaget ved Alavo samtidig som den russiske arméen fortsatte å vokse, forsterkninger ankom regelmessig. Mot slutten av august var det rundt 9 000 russiske tropper som kjempet mot general Carl Johan Adlercreutz' styrker av en total russisk styrke på rundt 25 000 mann. Adlercreutz hadde mellom 5-6 000 mann mens den totale svenske styrken under øverstkommanderende Klingspor ved mønstring den 31. august 1808 var på 14 487 mann.
På veien mot Nykarleby ble det utkjempet svært harde kamper allerede fra begynnelsen av offensiven. Det største slaget ble utkjempet ved Kuortane, svenske og russiske styrker støtte sammen ved Ruona den 31. august 1808. Den 1-2. september fortsatte slaget ved stedet Salmi (rett nordvest av Ruona), det ble et avgjørende slag med de kraftigste artilleriduellene under hele krigen, og de svenske styrkene måtte trekke seg tilbake.
Med tapet ved Ruona og Salmi hadde den svenske sommeroffensiven mislyktes og måtte trekke seg tilbake til den finske vestkysten. Krigens virkelige vendepunkt, slaget ved Oravais, hadde ennå ikke blitt utkjempet, men allerede etter Ruona og Salmi hadde de russiske styrkene overtaket. Den russiske arméen i Finland vokste i størrelse for hver dag, mens de svenske forsterkningene uteble.
== Eksterne lenker ==
Kuortane visitorscenter med presentasjon av slaget (svensk) | Sverige | 196,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europavei_97 | 2023-02-04 | Europavei 97 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Europaveier', 'Kategori:Europaveier i Russland', 'Kategori:Referanser til E105', 'Kategori:Referanser til E115', 'Kategori:Referanser til E60', 'Kategori:Referanser til E70', 'Kategori:Referanser til E80', 'Kategori:Referanser til europavei', 'Kategori:Veier i Georgia', 'Kategori:Veier i Tyrkia', 'Kategori:Veier i Ukraina'] | Europavei 97 går mellom Kherson i Ukraina og Aşkale i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 1360 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Kherson – Dzjankoj – Novorossijsk – Sotsji – Sukhumi – Poti – (manglende strekning) – Trabzon – Gümüshane – Askale.
| Europavei 97 går mellom Kherson i Ukraina og Aşkale i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 1360 km.
Trasé fastlagt av UNECE: Kherson – Dzjankoj – Novorossijsk – Sotsji – Sukhumi – Poti – (manglende strekning) – Trabzon – Gümüshane – Askale.
== Knutepunkter ==
== Eksterne lenker ==
European Agreement on Main International Traffic Arteries (AGR) 14 mars 2008 (PDF, offisiell E-veiliste begynner på s. 14)
UNECEs oversiktskart over alle europaveiene | | bilde = Виадук через р. Сочи. | 196,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filadelfia_Orkdal | 2023-02-04 | Filadelfia Orkdal | ['Kategori:Etableringer i 1996', 'Kategori:Kultur i Orkland', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Trøndelag', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-07', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Filadelfia Orkdal er en kristen frikirkelig menighet på Orkdal, i Sør-Trøndelag. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Orkdal ble stiftet i 1996.
Menigheten har omtrent 80 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer.Filadelfia Orkdal har fast møtevirksomhet på og Kyrksæterøra.
| Filadelfia Orkdal er en kristen frikirkelig menighet på Orkdal, i Sør-Trøndelag. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Orkdal ble stiftet i 1996.
Menigheten har omtrent 80 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer.Filadelfia Orkdal har fast møtevirksomhet på og Kyrksæterøra.
== Misjon ==
Filadelfia Orkdal er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 19 448,- kr..
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Filadelfia Orkdal – hjemmeside | Filadelfia Orkdal er en kristen frikirkelig menighet på Orkdal, i Sør-Trøndelag. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Moller | 2023-02-04 | Paul Moller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ingeniører', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Britisk Columbia'] | Paul Sandner Moller (født 11. desember 1936 i Fruitvale i Britisk Columbia i Canada) er en kanadisk ingeniør.
Han har studert til mastergrad i ingeniørfag ved McGill University 1961 og har Ph.D. i aerodynamikk 1963.
Siden 1988 har han vært engasjert iutviklingen av flygebilen Moller Skycar, et såkalt VTOL (Vertical Take-Off and Landing) kjøretøy. I 2007 annonserte Moller at «M200G Volantor», en videreutvikling av Moller Skycar forhåpentligvis ville være tilgjengelig på det amerikanske markedet i 2008.
| Paul Sandner Moller (født 11. desember 1936 i Fruitvale i Britisk Columbia i Canada) er en kanadisk ingeniør.
Han har studert til mastergrad i ingeniørfag ved McGill University 1961 og har Ph.D. i aerodynamikk 1963.
Siden 1988 har han vært engasjert iutviklingen av flygebilen Moller Skycar, et såkalt VTOL (Vertical Take-Off and Landing) kjøretøy. I 2007 annonserte Moller at «M200G Volantor», en videreutvikling av Moller Skycar forhåpentligvis ville være tilgjengelig på det amerikanske markedet i 2008.
== Referanser == | Paul Sandner Moller (født 11. desember 1936 i Fruitvale i Britisk Columbia i Canada) er en kanadisk ingeniør. | 196,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christopher_Bailey | 2023-02-04 | Christopher Bailey | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske manusforfattere', 'Kategori:Menn'] | Christopher Bailey er en foreleser i engelsk hos University of Brighton og han har også skrevet manus for TV.
Han skrev manuset for Doctor Who-historien Kinda i 1982. Bailey brukte flere elementer fra sin buddhistiske tro, som ordene «dukka», «panna», «karuna», «devaloka» og «mara». Sistnevnte er skurken i historien.
Året etter skrev han også oppfølgeren Snakedance. Daværende manusredaktør Eric Saward ville at han skulle skrivere flere manus for serien, men utkastene for May Time og The Children of Seth ble ikke produsert.
| Christopher Bailey er en foreleser i engelsk hos University of Brighton og han har også skrevet manus for TV.
Han skrev manuset for Doctor Who-historien Kinda i 1982. Bailey brukte flere elementer fra sin buddhistiske tro, som ordene «dukka», «panna», «karuna», «devaloka» og «mara». Sistnevnte er skurken i historien.
Året etter skrev han også oppfølgeren Snakedance. Daværende manusredaktør Eric Saward ville at han skulle skrivere flere manus for serien, men utkastene for May Time og The Children of Seth ble ikke produsert.
== Eksterne lenker ==
(en) Christopher Bailey på Internet Movie Database
(en) Christopher Bailey hos The Movie Database | Christopher Bailey er en foreleser i engelsk hos University of Brighton og han har også skrevet manus for TV. | 196,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barbara_Clegg | 2023-02-04 | Barbara Clegg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske manusforfattere', 'Kategori:Britiske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 1. mars', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Kvinner'] | Barbara Clegg er en britisk skuespillerinne og manusforfatter.
Hun begynte å spille i teater før hun gikk over til film og TV med roller i Emergency Ward 10 og The Dream Maker (også kjent som It's All Happening). Hun begynte deretter å skrive manus og bidro med sju stykker til såpeoperaen Coronation Street. Hun skrev også for blant annet Crossroads og hørespillet basert på boken The Chrysalids, som ble sendt i 1981.
Samme år ble hun spurt om hun kunne bidra med ideer til TV-serien Doctor Who. Hun laget et utkast kalt The Enlighteners. Daværende manusredaktør Eric Saward valgte å bruke historien som siste del av en trilogi, kjent som The Black Guardian Trilogy, som handler om skurken Black Guardian. Deler av historien ble derfor omskrevet til å passe inn i trilogien og omdøpt til Enlightenment. Clegg ble dermed første kvinne som skrev et manus for Doctor Who.
| Barbara Clegg er en britisk skuespillerinne og manusforfatter.
Hun begynte å spille i teater før hun gikk over til film og TV med roller i Emergency Ward 10 og The Dream Maker (også kjent som It's All Happening). Hun begynte deretter å skrive manus og bidro med sju stykker til såpeoperaen Coronation Street. Hun skrev også for blant annet Crossroads og hørespillet basert på boken The Chrysalids, som ble sendt i 1981.
Samme år ble hun spurt om hun kunne bidra med ideer til TV-serien Doctor Who. Hun laget et utkast kalt The Enlighteners. Daværende manusredaktør Eric Saward valgte å bruke historien som siste del av en trilogi, kjent som The Black Guardian Trilogy, som handler om skurken Black Guardian. Deler av historien ble derfor omskrevet til å passe inn i trilogien og omdøpt til Enlightenment. Clegg ble dermed første kvinne som skrev et manus for Doctor Who.
== Eksterne lenker ==
Biografi hos On Target
(en) Barbara Clegg på Internet Movie Database
(en) Barbara Clegg hos The Movie Database | Barbara Clegg er en britisk skuespillerinne og manusforfatter. | 196,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mary_Ridge | 2023-02-04 | Mary Ridge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske regissører', 'Kategori:Dødsfall 20. september', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 23. juni', 'Kategori:Fødsler i 1925', 'Kategori:Kvinner'] | Mary Ridge (født 23. juni 1925, død 20. september 2000) var en britisk regissør.
Hun begynte innen TV-industrien med å regissere episoder av Theatre 625 fra 1964 til 1967. Hun regisserte også episoder av blant annet Z-Cars, The Newcomers og Dixon of Dock Green. I 1977 var hun associate producer på andre sesong av The Duchess of Duke Street og deretter regisserte hun fire episoder av Blake’s 7, den fire episoder lange historien Terminus for Doctor Who og seks episoder av The District Nurse.
| Mary Ridge (født 23. juni 1925, død 20. september 2000) var en britisk regissør.
Hun begynte innen TV-industrien med å regissere episoder av Theatre 625 fra 1964 til 1967. Hun regisserte også episoder av blant annet Z-Cars, The Newcomers og Dixon of Dock Green. I 1977 var hun associate producer på andre sesong av The Duchess of Duke Street og deretter regisserte hun fire episoder av Blake’s 7, den fire episoder lange historien Terminus for Doctor Who og seks episoder av The District Nurse.
== Eksterne lenker ==
(en) Mary Ridge på Internet Movie Database
(en) Mary Ridge hos The Movie Database | Mary Ridge (født 23. juni 1925, død 20. | 196,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rona_Munro | 2023-02-04 | Rona Munro | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske manusforfattere', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Rona Munro (født 7. september 1959 i Aberdeen) er en prisbelønt, skotsk forfatter, som har skrevet skuespill for teater, radio og TV. Hun begynte å skrive profesjonelt i 1981 og har blant annet skrevet manuset til filmen Ladybird, Ladybird. Hun var også medforfatter på Aimée & Jaguar.
Munro skrev den tre episoder lange historien Survival for TV-serien Doctor Who i 1989. Det var den siste historien som ble vist før serien ble lagt ned. Senere skrev hun også boken basert på Survival for Target Books.
Blant hennes skuespill finner man Iron, Strawberries in January, Mary Barton, Long Time Dead og The Indian Boy. I 2006 ble Munros skuespill basert på Richard Adams bok Watership Down satt opp på Lyric Theatre Hammersmith.
I 1991 vant Munro London Critics Circle Theatre Award innen kategorien «Most Promising New Playwright» (mest lovende nye skuespillforfatter) for Bold Girls. I 1998 vant hun BAFTA for TV-filmen Bumping the Odds.
| Rona Munro (født 7. september 1959 i Aberdeen) er en prisbelønt, skotsk forfatter, som har skrevet skuespill for teater, radio og TV. Hun begynte å skrive profesjonelt i 1981 og har blant annet skrevet manuset til filmen Ladybird, Ladybird. Hun var også medforfatter på Aimée & Jaguar.
Munro skrev den tre episoder lange historien Survival for TV-serien Doctor Who i 1989. Det var den siste historien som ble vist før serien ble lagt ned. Senere skrev hun også boken basert på Survival for Target Books.
Blant hennes skuespill finner man Iron, Strawberries in January, Mary Barton, Long Time Dead og The Indian Boy. I 2006 ble Munros skuespill basert på Richard Adams bok Watership Down satt opp på Lyric Theatre Hammersmith.
I 1991 vant Munro London Critics Circle Theatre Award innen kategorien «Most Promising New Playwright» (mest lovende nye skuespillforfatter) for Bold Girls. I 1998 vant hun BAFTA for TV-filmen Bumping the Odds.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rona Munro på Internet Movie Database
(sv) Rona Munro i Svensk Filmdatabas
(da) Rona Munro på Filmdatabasen
(da) Rona Munro på Scope
(fr) Rona Munro på Allociné
(en) Rona Munro på AllMovie
(en) Rona Munro på AllMovie
(en) Rona Munro hos The Movie Database
Biografi hos On Target
Intervju | Rona Munro (født 7. september 1959 i Aberdeen) er en prisbelønt, skotsk forfatter, som har skrevet skuespill for teater, radio og TV. | 196,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soltid | 2023-02-04 | Soltid | ['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Solen', 'Kategori:Tid'] | Soltid er et mål på Solas tilsynelatende posisjon på himmelhvelvingen. Den er ikke den faktiske fysiske tiden, men snarere timevinkler, det vil si vinkler uttrykt i tidsenheter. Den gir også lokale tid i den forstand at den avhenger av lengdegraden den måles fra. Det finnes to typer soltid, sann soltid og middelsoltid.
Både sann soltid og middelsoltid er lokale tider, som avhenger av hvilken lengdegrad man befinner seg på. For hver lengdegrad man beveger seg endrer soltiden seg med fire minutter. Middelsoltiden for 0° lengde (Greenwichmeridianen) kalles Greenwich middeltid (GMT). Med 15 lengdegraders mellomrom finnes over hele jordkloden et antall tidsmeridianer. Middelsoltiden ved hver enkelt tidsmeridian definerer en tidssone, som benyttes av landene som ligger langs den aktuelle tidsmeridianen.
Soltid kan beregnes uten et solur og uten kjennskap til trigonometri, ved å ta utgangspunkt i UTC. Ved å ta lengdegraden og dele den på 15 (som er det antall grader Sola beveger seg pr. time) så får man forskjellen mellom lokal soltid og UTC. Ved å legge denne tidsforskjellen til UTC-tiden får man lokal soltid.
| Soltid er et mål på Solas tilsynelatende posisjon på himmelhvelvingen. Den er ikke den faktiske fysiske tiden, men snarere timevinkler, det vil si vinkler uttrykt i tidsenheter. Den gir også lokale tid i den forstand at den avhenger av lengdegraden den måles fra. Det finnes to typer soltid, sann soltid og middelsoltid.
Både sann soltid og middelsoltid er lokale tider, som avhenger av hvilken lengdegrad man befinner seg på. For hver lengdegrad man beveger seg endrer soltiden seg med fire minutter. Middelsoltiden for 0° lengde (Greenwichmeridianen) kalles Greenwich middeltid (GMT). Med 15 lengdegraders mellomrom finnes over hele jordkloden et antall tidsmeridianer. Middelsoltiden ved hver enkelt tidsmeridian definerer en tidssone, som benyttes av landene som ligger langs den aktuelle tidsmeridianen.
Soltid kan beregnes uten et solur og uten kjennskap til trigonometri, ved å ta utgangspunkt i UTC. Ved å ta lengdegraden og dele den på 15 (som er det antall grader Sola beveger seg pr. time) så får man forskjellen mellom lokal soltid og UTC. Ved å legge denne tidsforskjellen til UTC-tiden får man lokal soltid.
== Sann soltid ==
Sann soltid (eller tilsynelatende soltid) er tiden som måles ved solas tilsynelatende bevegelse over himmelhvelvingen, det vil si solas timevinkel. Den er basert på en sann soldag, som er intervallet mellom to påfølgende passeringer av sola ved den lokale meridian. Soldagen starter ved middag, slik at sann soltid 00:00 betyr middag og 12:00 betyr midnatt. Soltid kan måles med et korrekt oppstilt solur.
Lengden på en sann soldag varierer gjennom året, av to årsaker. For det første er Jordas bane ikke en sirkel men en ellipse, slik at planeten beveger seg raskere når den er nærmest Sola (perigeum) og saktere når den er lengst unna (apogeum) (se Keplers lover for planetenes bevegelser). For det andre; på grunn av Jordas aksehelling beveger sola seg langs en storsirkel (ekliptikken) som heller mot Jordas himmelekvator. Når Sola krysser ekvator ved begge jevndøgn så beveger den seg i en vinkel i forhold til den, slik at projeksjonen av denne hellende bevegelsen på ekvator er saktere enn dens middelbevegelse; og når sola er lengst unna ekvator ved begge solhverv beveger den seg parallelt med den og nærmere polaraksen enn ekvator, slik at projeksjonen av denne parallelle bevegelsen på ekvator er raskere enn dens middelbevegelse (se tropisk år). Følgelig er sanne soldager kortest 26. – 27. mars og 12. – 13. september og lengst 18. –19. juni og 20. – 21. desember. Disse datoene er forskjøvet i forhold til jevndøgn og solhverv på grunn av den raskere/saktere Sola ved Jordas perigeum/apogeum.
== Middelsoltid ==
Middelsoltid er timevinkelen til middelsola, som er ei tenkt sol som beveger seg langs himmelekvator med jevn hastighet (se definisjon under).
Ettersom middelsola kun er en matematisk konstruksjon så kan den ikke observeres fysisk. Middelsoltid beregnes derfor ut fra en kunstig klokketid som justeres via observasjoner av den daglige rotasjon til fiksstjernene til å være i overensstemmelse med gjennomsnittlig sann soltid. Selv om lengden på dagslyset varierer betydelig, så er lengden på en middelsoldag konstant over årstidene.
En sann soldag kan være opp til 22 sekunder kortere og 29 sekunder lengre enn en middelsoldag. Ettersom mange av disse lange eller korte dagene kommer etter hverandre, så kan forskjellen bygge seg opp til rundt et kvarter. Men ettersom disse periodene er sykliske så nulles forskjellen ut over året. Forskjellen mellom sann soltid og middelsoltid kalles tidsjevningen. Middelsoldagen starter også ved middag, slik at 00:00 betyr middag og 12:00 midnatt. Ettersom dette er upraktisk for vanlig bruk, defineres sivil tid som middelsoltid minus 12 timer.
Lengden på middelsoldagen var nøyaktig 86 400 (dvs. 24 timer × 60 minutter × 60 sekunder) sekunder i 1820. Lengden på middelsoldagen øker imidlertid med omtrent 1,4 millisekund hvert århundre. Dette skyldes gravitasjonskreftene mellom Månen og Jorda, som sakte senker jordens omløpshastighet.Middelsola er definert ved først å anta en tenkt sol som beveger seg langs ekliptikken med konstant hastighet og som opptar samme posisjon som den virkelige Sola når Jorda passerer gjennom perigeum og apogeum. Middelsola er da en andre tenkt sol som beveger seg langs himmelekvator med konstant hastighet og passerer gjennom jevndøgnspunktene samtidig med den første tenkte sola.
== Middelsoltidens historie ==
Mange metoder har opp gjennom tidene blitt benyttet for å simulere middelsoltid. De tidligste var klepsydraer, eller vannklokker, som ble brukt i nesten tre tusen år, fra så tidlig som midten av det andre årtusen f.kr. til begynnelsen av det andre årtusen e.kr. Før midten av det første årtusen f.kr. ble vannklokkene bare justert til å stemme overens med sann soldag, og var dermed ikke noe bedre enn skyggen fra en gnomon (en vertikal stolpe), bortsett fra at de kunne brukes om natten og ved overskyet vær.
Det var imidlertid lenge kjent at sola beveger seg østover relativt til fiksstjernene langs ekliptikken. Helt side midten av det første årtusen f.kr. har derfor den daglige rotasjonen til stjernene blitt brukt til å bestemme middelsoltiden, som klokker ble sammenlignet med for å bestemme deres feilrate. Babylonske astronomer kjente til tidsjevningen og korrigerte for den, og også for rotasjonstidene til de forskjellige stjernene, siderisk tid, for å komme fram til en middelsoltid som var mye mer presis enn vannklokkene deres. Denne ideelle middelsoltiden har blitt brukt hele tiden siden da for å beskrive bevegelsene til planetene, Månen, og Sola.
Mekaniske klokker oppnådde ikke samme nøyaktighet som Jordas «stjerneklokke» før på begynnelsen av 1900-tallet. Selv om dagens atomklokker har en mye mere konstant rate enn Jorda, så blir stjerneklokken fremdeles brukt for å bestemme middelsoltid. Fra siste del av 1900-tallet har Jordas rotasjon blitt definert relativt til en samling av flere utenomgalaktiske radiokilder og deretter konvertert til middelsoltid gjennom et forholdstall. Forskjellen mellom denne beregnede middelsoltiden og Coordinated Universal Time (UTC) benyttes for å bestemme hvorvidt et skuddsekund er nødvendig.
== Se også ==
Lokal middeltid
Jordrotasjon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Soloppgang og solnedgang og maksimal solhøyde, hele året, hvor som helst
Astrarium Solar Tempometer: Sann soltid på et digitalt display. | Soltid er et mål på Solas tilsynelatende posisjon på himmelhvelvingen. Den er ikke den faktiske fysiske tiden, men snarere timevinkler, det vil si vinkler uttrykt i tidsenheter. | 196,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sydney_Olivier | 2023-02-04 | Sydney Olivier | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske sosialister', 'Kategori:Dødsfall 15. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1943', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1859', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Colchester', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Sydney Olivier (født 16. april 1859 i Colchester, død 15. februar 1943) var en engelsk embetsmann, sosialist og forfatter. Som medlem av Fabian Society og Labour Party tjenestegjorde han som guvernør i Jamaica og som statssekretær for India under den første regjeringen til Ramsay MacDonald.
Olivier ble født i Colchester, som det andre av ti barn. Han studerte filosofi og teologi ved Corpus Christi College i Oxford. Ved Oxford University ble han en nær venn av den kjente sosialisten Graham Wallas, som kom fra en tilsvarende bakgrunn som ham. Etter eksamen nektet han å bøye av for familiens, som ville at han skulle begynne som advokat. Olivier var medlem av Land Reform Union, der han møtte George Bernard Shaw i 1883, og samme år var Olivier med på å grunnlegge et månedlig tidsskrift kalt Christian Socialist, inspirert av en kristen sosialistisk bevegelse.
Olivier var blitt begeistret for positivisme etter å ha jobbet som lærer for sønnen til Henry Compton, en ledende positivistisk filosof. Olivier ble tiltrukket av den positivistiske visjonen om en moralsk reform av kapitalismen.
I 1907, etter et ødeleggende jordskjelv på Jamaica, kom Olivier til kolonien som guvernør. Han gjenopprettet raskt ro og orden etter jordskjelvet, og hans reformer viste seg å være ganske populære. Han vendte tilbake til England permanent i 1913. Han arbeidet som revisor fra 1917 til 1920, da han pensjonerte seg fra sivil tjeneste for å vie seg til filosofiske og politiske studier. Men dette var ikke slutten på hans liv i offentligheten.
| Sydney Olivier (født 16. april 1859 i Colchester, død 15. februar 1943) var en engelsk embetsmann, sosialist og forfatter. Som medlem av Fabian Society og Labour Party tjenestegjorde han som guvernør i Jamaica og som statssekretær for India under den første regjeringen til Ramsay MacDonald.
Olivier ble født i Colchester, som det andre av ti barn. Han studerte filosofi og teologi ved Corpus Christi College i Oxford. Ved Oxford University ble han en nær venn av den kjente sosialisten Graham Wallas, som kom fra en tilsvarende bakgrunn som ham. Etter eksamen nektet han å bøye av for familiens, som ville at han skulle begynne som advokat. Olivier var medlem av Land Reform Union, der han møtte George Bernard Shaw i 1883, og samme år var Olivier med på å grunnlegge et månedlig tidsskrift kalt Christian Socialist, inspirert av en kristen sosialistisk bevegelse.
Olivier var blitt begeistret for positivisme etter å ha jobbet som lærer for sønnen til Henry Compton, en ledende positivistisk filosof. Olivier ble tiltrukket av den positivistiske visjonen om en moralsk reform av kapitalismen.
I 1907, etter et ødeleggende jordskjelv på Jamaica, kom Olivier til kolonien som guvernør. Han gjenopprettet raskt ro og orden etter jordskjelvet, og hans reformer viste seg å være ganske populære. Han vendte tilbake til England permanent i 1913. Han arbeidet som revisor fra 1917 til 1920, da han pensjonerte seg fra sivil tjeneste for å vie seg til filosofiske og politiske studier. Men dette var ikke slutten på hans liv i offentligheten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sydney Olivier, 1st Baron Olivier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sydney Olivier hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Sydney Olivier hos The Peerage | Sydney Olivier (født 16. april 1859 i Colchester, død 15. | 196,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simpsons | 2023-02-04 | Simpsons | ['Kategori:Animerte komiserier fra USA', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Emmy-prisen for beste TV-program', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Simpsons', 'Kategori:TV-produksjoner på Fox Broadcasting Company', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1990-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 2010-årene, fra USA'] | Simpsons (originaltittel: The Simpsons) er en amerikansk animert situasjonskomedie laget av Matt Groening. Serien ble først sendt i 1987 som en del av The Tracey Ullman Show, men ble en egen serie i 1989. 27. juli 2007 ble figurene sett i en helaftens film kalt The Simpsons Movie. Simpsons er blitt meget populær, og er den lengst sendte animerte TV-serien i verdenshistorien.
Serien handler om familien Simpson, som bor i den amerikanske byen Springfield. Serien spøker stadig med at den ikke avslører hvor i USA byen ligger, selv om det er ofte hint om det. Springfield i Vermont, vant konkurransen mellom tretten andre byer ved navn Springfield om å få ha premieren av The Simpsons Movie.
Matt Groening har inngått en kontrakt med FOX om å fortsette serien, som foreløpig har kontrakt til sesong 32.
I Norge går serien på Viasat 4.
| Simpsons (originaltittel: The Simpsons) er en amerikansk animert situasjonskomedie laget av Matt Groening. Serien ble først sendt i 1987 som en del av The Tracey Ullman Show, men ble en egen serie i 1989. 27. juli 2007 ble figurene sett i en helaftens film kalt The Simpsons Movie. Simpsons er blitt meget populær, og er den lengst sendte animerte TV-serien i verdenshistorien.
Serien handler om familien Simpson, som bor i den amerikanske byen Springfield. Serien spøker stadig med at den ikke avslører hvor i USA byen ligger, selv om det er ofte hint om det. Springfield i Vermont, vant konkurransen mellom tretten andre byer ved navn Springfield om å få ha premieren av The Simpsons Movie.
Matt Groening har inngått en kontrakt med FOX om å fortsette serien, som foreløpig har kontrakt til sesong 32.
I Norge går serien på Viasat 4.
== Handling ==
Handlingen kan variere, men er som oftest som en vanlig situasjonskomedie: En figur eller byen får et problem som må løses. Disse problemene er vanligvis dagligdagse som alle kan kjenne seg igjen i, men av og til meget usannsynlige – i motsetning til vanlige situasjonskomedier. Handlingen er ofte tatt fra en kjent film eller TV-serie og parodiert, slik som i Hurricane Neddy som er en parodi på filmen Twister. Ellers henter parodiene ofte sitt forelegg i politikkens verden, men da hver episode tar over et halvt år å lage, er ikke temaene hyperaktuelle, men snarere mer generelle som homofili, likestilling, rase og liknende.
Hvert år er det tradisjon at det sendes en halloween-spesial med en bestemt struktur: tre forskjellige korthistorier i kategorien grøsser eller skrekkfilm. I disse kan det være mye «blod og gørr». Hele episoden er preget av halloween: Alle manusforfatterne og produsentene skifter navn til et «grusomt» et, og åpnings- og avslutningsmelodien er skumlere.
I noen episodene skjer det alvorlige ulykker, dødsfall og fødsler, disse er permanente bortsett fra "Treehouse of Horror"-episodene. I "Treehouse of Horror"-episodene er ingenting permanent, for eksempel når det ble avslørt at Maggie var datteren til et romvesen ved navn Kang. Romvesene Kang og Kodos er forøvrig med i alle halloweenspesialene, og ingen andre episoder.
Det finnes handlingsmønstre som går igjen: Homer får en ny jobb eller prøver å bli rik på en idé, men det går galt eller oppstår et problem; Marge vil flykte fra den kjedelige tilværelsen som husmor og skaffer seg en jobb; Bart skaper et stort problem og må fikse det. Av dette kan det lages lange lister over Homers jobber. Det samme med Marge.
Når hele familien er en del av handlingen sammen, er de ofte ute på reise eller, som de kaller det, på ferie. Homers faste frase er da: «The Simpsons are going to Brazil!» (Landet eller stedet kan variere, og byttes ut med «Brazil».) Familien Simpson har vært på alle kontinenter unntatt Antarktis.
=== Politikk ===
Politikk er et vanlig tema i Simpsons med sine parodier av politikere og det faktum at familien er en parodi på gjennomsnittsfamilien i USA. George H.W. Bush har uttalt at amerikanere burde være mer som familien Walton og mindre som familien Simpson. George W. Bush har imidlertid «innrømmet» å være en fan av Simpsons. Betegnelsen «Cheese-eating surrender monkeys» om franskmenn oppfunnet i Simpsons i episoden 'Round Springfield førte til mye oppstyr, og er senere brukt av politikere og soldater blant annet i krigen i Irak.
Noen politiske temaer som er tatt opp i serien:
Likekjønnet ekteskap i «There's Something About Marrying»
Rettigheter for våpen i «The Cartridge Family»
Evolusjon versus kreasjonisme i «The Monkey Suit»
Valgkampanjer i «Sideshow Bob Roberts» og «Mr. Spritz Goes to Washington»
== Skuespillere ==
Dan Castellaneta (Homer, Grampa, Quimby, Barney, Krusty, Willie m.fl.)
Julie Kavner (Marge, Patty, Selma m.fl.)
Nancy Cartwright (Bart, Nelson, Rod, Todd, Ralph m.fl.)
Yeardley Smith (Lisa, Oovilu-Eeoo-Kitana-Wanjay)
Hank Azaria (Moe, Chief Wiggum, Apu m.fl.)
Harry Shearer (Burns, Smithers, Ned Flanders, Principal Skinner m.fl.)I tillegg er Simpsons ofte frekventert av mer eller mindre kjente gjesteskuespillere.
== Familien ==
Homer Jay Simpson er 40 år og far i familien Simpson. Han forekommer i så godt som samtlige episoder av serien og må kunne kalles hovedperson. Homer jobber på Mr. Burns' atomkraftverk, og er en særdeles lite aktiv arbeider. Likevel blir han alltid valgt ut til de beste jobbene av Burns. Han er også svært glad i mat og øl, og tilbringer det meste av fritiden sin på Moes bar. Han er ikke overveldende intelligent, i likhet med sin far.Marjorie «Marge» Simpson (tidligere Bouvier) er moren i familien Simpson. Marge har hatt forskjellige jobber, men er som oftest bare husmor. Hennes mest karakteristiske trekk er det 0,5 m høye blå håret.Bartholomew «Bart» Jojo Simpson er ti år gammel og sønnen i familien. Han er en «rampegutt», kjent for å måtte sitte igjen på skolen, stå på skateboard og finne på mer eller mindre vellykkede sprell, gjerne sammen med kompisen Milhouse. Han tulleringer ofte anonymt til Moe, uten at Moe noen gang oppdager at det er Bart som står bak.Lisa Marie Simpson er den eldste datteren i familien Simpson, to år yngre enn Bart. Lisa har en IQ på 159 og spiller saksofon i fritiden. Musikken førte henne sammen med den inspirerende jazzmusikeren Bleeding-Gums Murphy, som lærte henne mer om musikk. Hun har også spilt på butikkeieren Apu Nahasapeemapetilons ishockeylag, stort sett som målvakt.Margaret «Maggie» Simpson er ett år gammel og den yngste datteren i familien Simpson. Maggie sutter bestandig på smokken sin, og har vært baby i samtlige sesonger av serien. Hennes første ord var «daddy» (pappa), men ingen hørte at hun sa det. Det første ordet hun ytret blant andre var «Ja», som hun hadde lært av innbyggerne i Ogdenville. Dette skjedde i episoden «Coming to Homerica». Ogdenvillerne var av norsk avstamning, derav «Ja». Hun har flere skjulte talenter som ingen har lagt merke til; man kan på mange måter si at hun er glemt, i hvert fall av Homer, som ofte glemmer å telle henne med. I en halloweenepisode kom det fram at Maggie egentlig var en krysning av et romvesen og menneske, men som alt annet i «Treehouse of Horror» er det ikke kanon, og skal holdes utenom resten av serien. Forøvrig var det Maggie som skjøt Mr. Burns i episoden «Who Shot Mr. Burns?», og reddet Homer fra mafiaen ved å skyte dem.
=== Kjæledyr ===
Familien Simpson har hatt en rekke kjæledyr som for eksempel Snuffy, Princess, Stampy og Mojo. Deres to mest sette kjæledyr, hunden Santa's Little Helper og katten Snowball II, har imidlertid sine helt spesielle historier.
Santa's Little Helper ble medlem av familien i episode en, Simpsons Roasting on an Open Fire, der Homer lette etter gaver til familien, men hadde for lite penger. De siste pengene han hadde, brukte han på hundeveddeløp. Han hadde fått et innsidetips om vinneren, men tippet på Santa's Little Helper fordi han så på navnet som et lykketegn. Dessverre vant den ikke, og hundens eier ville ikke ha noe med den å gjøre. Bart ville så ha med seg hunden hjem, og den ble den perfekte julegave til familien. Trivia: I ettertid, da Santa's Little Helper ble kjendis og tjente store penger, ville den opprinnelige eieren ha hunden og alle pengene tilbake. Familien hadde nemlig ikke kjøpt hunden, og juridisk sett eide han den derfor fortsatt. Til slutt fant de ut at det var best at familien Simpson fikk beholde den.
Simpson-familiens katt, Snowball II, er den femte i rekken. Her er alle kattene familien (først og fremst Lisa) har eiet, i kronologisk rekkefølge:
Snowball eller Snowball I
Snowball II
Snowball III
Coltrane
Snowball II eller, mer teknisk riktig, Snowball VTrivia: Kattene Snowball II, Snowball III og Coltrane døde alle i samme episode, I, D'oh-Bot.
Santa's Little Helper er familiens hund. Den er en greyhound og tidligere veddeløpshund. Ble funnet på veddeløpsbanen (sesong 1, episode 1) og har senere bodd sammen med familien.
Snowball II (deres femte katt) er familiens nåværende katt.
== Produksjon ==
The Simpsons ble først sendt 1989 i USA. Etterhvert har serien blitt sendt i nesten hele verden.
=== Manus ===
Simpsons-staben er delt inn i to. Hvert team skal komme fram med 16 idéer, der 12 av dem blir gjort til hele skript. Å lage en Simpson-episode tar fra seks til ni måneder.
De ferdige skriptene leveres til en gruppe som fikser på dem. Da sletter de vitser, legger til nye og annet finpuss. Lederen av dette arbeidet er George Meyer, som har vært siden begynnelsen. Jon Vitti, en erfaren manusforfatter i The Simpsons, sier at han får kreditt for mange episoder, men at det er George Meyer som har laget de beste sitatene.
Med sine krediterte 59 episoder, er John Swartzwelder den mest profilerte manusforfatteren i The Simpsons. En annen profilert manusforfatter var Conan O'Brien, som skrev fire skript før han ble programleder på Late Night with Conan O'Brien. Den engelske komikeren Ricky Gervais er den første som har gjesteskrevet en episode.
== Sendinger ==
I Storbritannia ble serien vist på BBC i 1996. Sky One har de nyeste episodene på lufta, mellom en uke og en måneds differanse. Channel 4 sender eldre episoder.
Simpsons debuterte i Saudi-Arabia (med navn الشمشون Al-Shamshoon) i 2005. Det var imidlertid noen haker: referanser til alkohol, bacon, grisekjøtt og liknende måtte fjernes. Noen karakterer ble også fjernet, slik som Apu, prest Lovejoy og Krusty the Clown. Grunnen er trolig grunnet figurenes som er (i bestemt rekkefølge) hinduisme, kristendom og jødedom. Karakterene fikk også sære navn; Omar, Mona, Abar, i stedet for henholdsvis Homer, Marge og Bart
I Norge er det Viasat 4 som sender Simpsons. TV3 begynte å sende serien i desember 1990 og MTG, som eier TV3 og Viasat 4, har retten på alle eventuelt nye sesonger. Den første visningen av Simpsons i desember 1990 ble kunngjort i forkant i Aftenposten, med et halvsides oppslag i avisens kulturbilag. I oppslaget ble det vektlagt at animasjonsserien var «for voksne.»I Kina er Simpsons, og andre utenlandske forbudt å sende i beste sendetid. Ifølge Adresseavisen er ikke det noe spesielt med Simpsons (selv om serien ofte har parodiert Kina), alle utenlandske serier er ikke lov å sende mellom kl. 17:00 og 20:00, inkludert da Donald og Pokémon. I 2005 var det slik at 60% av sendetiden mellom 17 og 20 måtte være kinesisk, for å satse på egne serier.
== Særpreg ==
Simpsons har en rekke særpreg som går igjen hver episode, særlig åpningsekvensen. De viktigste er:
Åpningsekvensen:
Bart skriver alltid noe forskjellig på tavlen hver gang.
Lisa spiller av og til forskjellig melodi.
Familien setter seg i sofaen annerledes hver gang (Ofte er det ca. 10 sofasekvenser i hver sesong).
Fargen på personene er gule eller brune.
Sjangeren; Simpsons er en animasjonserie for voksne og barn.
Handlingen går ofte i et bestemt mønster, se avsnitt over.
Slutten; det er ofte en lykkelig slutt der figurene for eksempel forsvinner i solnedgangen eller står en prøve.
=== Åpningsekvens ===
Simpsons' åpningsekvens er en av seriens mest kjente kjennemerker. Særlig fordi den forandrer seg mellom hver episode.
Åpningssekvensen er ofte brukt som hjelp for å lage episoden lengre eller kortere. For eksempel varer sofasekvensen som oftest i fem sekunder, men den lengste varte i 46 sekunder. Av og til dropper manusforfatterne den faste innledningen og åpningssekvensen hopper rett fra tittelen med skyene, til da familien samler seg i sofaen. Altså scenene der Homer drar fra jobb, tavla, og Lisas saksofonsolo er lite brukt – men ikke borte – og ofte starter en episode bare med skyene, oppkjørselen og sofaen.
I første sesong var åpningssekvensen annerledes og for eksempel kjørte Bart på skateboard og stjal et busskilt som gjorde at bussen kjørte rett forbi, til busspassasjerenes fortvilelse.
=== Treehouse of Horror-episodene ===
Ulikt andre Simpsons-episoder består Treehouse of Horror-episodene av tre separate segmenter, og de er ikke en del av kontinuiteten da hovedpersonene ofte opplever grusomme ting som å bli drept, havne i en tredimensjonal verden, bli halvt hest eller havne i alternative virkeligheter. Disse endringene overføres ikke til neste episode, i likhet med andre dramtiske handlinger, selv om unntak skjer.
Første utgave Treehouse of Horror ble sendt i 1990, og var en del av den andre sesongen. Siden har det vært en årlig foreteelse. De kjennetegnes av at åpnings- og avslutningssekvensene er annerledes. De starter gjerne med en advarsel før en dyster kjenningsmelodi starter. Skriften kan forestille blod, og navnene omgjøres til makabre navn – for eksempel kan Matt Groening bli til Bat Groening, James L. Brooks til James Hell Brooks og Sam Simon til Sam Sayonara Simon. I alle disse episodene, og kun disse, opptrer romvesenene Kang og Kodos. De har ulike roller hver gang, og kan noen ganger kun være med i bakgrunnen, uten dialog.
== Priser ==
Simpsons har vunnet en rekke priser siden debuten, blant annet 23 Emmy Awards, 22 Annie Awards og en Peabody. Den 14. januar 2000, fikk serien en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
I 1998-jubileumsutgaven til Time, utnevnte de Simpsons til århundrets TV-serie I samme utgave fant de en plass, som eneste fiktive figur, til Bart blant listen over århundrets 100. innflytelsesrike person. I 2002 kom serien på 8.-plass på topp 10-listen til TV Guides liste over beste TV-serier gjennom tidene. De var på en 8.-plass rett bak showet til David Letterman, og listen ble vunnet av Seinfeld. Entertainment Weekly kåret Simpsons til beste TV-underholdning på 90-tallet. «Channel 4» i Englands seere stemmet på Internett frem Simpsons som beste tegneserie for barn, foran Tom og Jerry.
== Innflytelse ==
=== Språk ===
Mange av figurene, konseptene og sitatene fra Simpsons er blitt vanlig i vårt samfunn, spesielt det amerikanske. En rekke neologismer er laget i Simpsons, der det mest kjente er d'oh, som er blitt meget populært og oppført i Oxford English Dictionary som «Doh». Rulletekstene i USA har i det siste stavet det «D-OHH», men «D'oh» er den mest vanlige og anbefalte stavning. I manus er det nevnt som «annoyed grunt».
Andre kjente uttrykk er «excellent», uttalt «eeeexcelllent» av Mr. Burns, Homers glade «Woohoo!» og Nelson Muntz' hånende «HA-ha».
Karakteren Waylon Smithers er et annet eksempel på kulturell innflytelse, «Smithers» er blitt et uttrykk for en smisker og en som lar seg kontrollere.
=== Musikk ===
Mange band har navn etter steder eller figurer fra Simpsons, blant annet Noisland Arcade, I Voted For Kodos, Evergreen Terrace, Daddy's Soul Donut, Jebediah, The Canyoneros, Pinmonkey, Fall Out Boy, Vote Quimby, Stupid Sexy Flanders, Hot Rod Circuit, Poindexter, Maggie Speaks, Malibu Stacy, Worker & Parasite og Laszlo Panaflex. The Bloodhound Gang har laget en hel sang av bare Ralph Wiggum-sitater
=== TV ===
Simpsons var det første animerte programmet i beste sendetid siden Flintstones-perioden. I 1980-årene var animerte programmer og tegneserier bare sett av barn og animasjonen var for dyr, noe som gjorde at kvaliteten ikke var tilegnet beste sendetid. Simpsons endret dette. Simpsons tok i bruk koreanske produksjonsstudioer, noe som gjorde produksjonen mye billigere. Dette var en av grunnene til at flere animasjonsserier startet opp og fulgte suksessen til Simpsons. Blant disse er South Park, King of the Hill, Futurama, Family Guy, American Dad og The Critic. Matt Groening, skaperen av Simpsons, har også laget Futurama. The Critic var en serie som ble sendt mellom 1994 og 1995 skapt av Mike Reiss og Al Jean, produsentene av Simpsons.
Simpsons har også innflytelse på andre tv-programmer. Malcom i midten, som først ble sendt januar 2000, går rett etter Simpsons og er inspirert av serien. Skuespillerne spiller som de var tegneseriefigurer og følger ikke de vanlige situasjonskomediene i innhold. Frasen «D'oh!» er nevnt i episoden «Rated Aargh!» av Lizzie McGuire.
== Kritikk ==
I mange år har journalister kalt de siste episodene av Simpsons geniale, realistiske og intelligente. På slutten av 90-tallet var det imidlertid annerledes. De kalte serien kjedelig og brukt opp. Ved 2000-tallet hadde tidligere trofaste fans uttrykt sin misnøye for endringen av manus fra figur-orienterte til gale, overnaturlige fantasier.
I anledning Simpsons 300. episode-jubileum publiserte USA Today noen Simpsons-relaterte artikler: En topp-10 liste over episoder av webmasteren til The Simpsons Archive og en tilsvarende topp-15 laget av Simpsons' egne manusforfattere. Den siste episoden som har vunnet et topp-10-liste nominert av fansen var «Homer's Phobia» i 1997, og manusforfatternes var «Behind the Laughter» i 2000. Avisen The Onion A/V Club publiserte i april 2006 en artikkel om Simpsons og deres sitater der det nyeste var fra 1999. I 2004 kritiserte skuespilleren Harry Shearer serien for dens dalende kvalitet:
Jeg kategoriserer de tre siste sesongene blant de verste, så sesong fire ser flott ut i forhold.
En av grunnene til seriens popularitet er alle gjesteskuespillerne som er med. Det er med tiden blitt meget attraktivt å bli med i serien, og flere har til og med spurt om å få bli med. Noen av de mest kjente gjestene inkluderer: Tony Hawk, Tony Blair, 50 Cent og Ricky Gervais. Noen mener at seriens mange gjester bare er en enkel måte å gjøre det på, og påstår manusforfatterne begynner å gå tom for ideer.
Det har ikke kommet mange forandringer gjennom de 20 årene serien har blitt sendt men det har vært mange unntak også; de siste årene har det spesielt kommet mange forandringer. Noen eksemplr er at Barney blir edru, Homer mer dum, Maude Flanders dør, Milhouse' foreldre skilles, Lisa blir vegetarianer og buddhist mens Patty blir lesbisk etter å ha vært heterofil i tidligere episoder. Endringer i figurene er derimot sjeldne permanente, Bart er ikke blitt katolikk etter «The Father, the Son, and the Holy Guest Star», og Barney er heller ikke edru.
Til tross for denne kritikken, har ikke Simpsons mistet særlig seere – selv om den første sesongen hadde et gjennomsnitt på 13,4 millioner seere, og den syttende 9,2. Matt Groening har ikke gitt tegn til at serien stanses, han sier «så lenge vi har det gøy med å lage serien, ser jeg ingen grunn til å stanse den i nærmeste fremtid», og det er uvisst når serien vil slutte.
== The Simpsons Movie ==
Siden seriens tidlige dager, har det vært diskutert en mulig filmatisering av den populære serien. Episoden «Kamp Krusty» var opprinnelig ment som en film, men grunnet problemer med å få den lang nok, ble den heller en ordinær episode. Det er nå bekreftet at det kommer en fullaftens film. Filmen blir produsert av 20th Century Fox, Gracie Films og Film Roman. Det er en planlagt premiere i byen Springfield, Vermont, den 27. juli 2007. En trailer [9] har ble lansert på kino under visningen av filmen "Istid 2" samt episoden «Million Dollar Abie» den 2. april 2006. Filmen hadde sin premiere den 27. juli 2007.
== Produkter ==
For det første er Simpsons blitt meget populær, og det er laget en rekke produkter, nettopp fordi fansen vil kjøpe det. De mest vanlige Simpsons-produktene er blitt T-skjortene, spillet, tegneseriene og figurene samt plakatene og sangene (prioritert rekkefølge).
Noen bordspill er også gitt ut, mest kjent er Simpsons Jeopardy! og deres versjon av Monopol.Mange plakater fås kjøpt, også i Norge, der den mest kjente er en plakat med alle figurene som har opptrådt i serien (dvs. flere hundretalls).
I tillegg kan man kjøpe (mer sjeldent i Norge) figurer av figurene i serien. Se bilder.
=== Bøker ===
Det er blitt laget en rekke bøker om Simpsons, der forskere og andre fagfolk forsker på «fenomenet Simpsons», hvorfor er det blitt populært? Hva er det som er så genialt med Simpsons? I tillegg er det publisert en hel del av Simpsons selv, slik som veiledningene, såkalt «Complete guides». I disse bøkene blir det analysert episoder, publisert fakta og lignende tilknyttet episodene og sesongene. Veiledningene omhandler som oftest to sesonger om gangen, men den første boken omhandlet Tracey Ullman-kortfilmene og til og med sesong åtte. Ellers er det blitt gitt ut bøker som The Homer Book, The Bart Book og lignende.
Tegneserier er også populært, og er gitt ut av Bongo Comics.
=== Musikk ===
Simpsons har alltid inneholdt en del sanger, noe som har ført til flere utgivelser bla. sangen «Do the Bartman» og «The Simpsons Sing the Blues». Sanger i episoder er også blitt populære og gitt ut på samle-CD-er slik som «Songs in the Key of Springfield» og «Go Simpsonic with The Simpsons».
=== Videospill ===
En rekke Simpsons-spill er blitt gitt ut. De mest kjente, som også er gitt ut i Norge, er The Simpsons Road Rage, The Simpsons Hit & Run og The Simpsons game . De første spillene ble profilert av Bart Simpson, grunnet hans popularitet blant barna.
=== Video ===
Mange episoder av serien har blitt gitt ut på DVD og VHS under tittelen «Ths Simpsons Classics». En hel del sesonger har også blitt gitt ut på DVD, for tiden tolv sesonger. Den første sesongen ble gitt ut i 2001 og ble raskt den mest solgte DVD-en i sin sjanger. Den åttende sesongen av Simpsons er (pr. august 2006) den mest solgte DVD-boksen av en TV-serie noensinne.
DVD-boksene har blitt utgitt i Nord-Amerika, Europa, Australia, New Zealand og Latin-Amerika. I Norge har sesongene blitt gitt ut til og med sesong tolv.
Alle episode på DVD-ene har et kommentarspor.
== Se også ==
Tracey Ullman-kortfilmene
The Tracey Ullman Show
=== Lister ===
Liste over gjesteskuespillere i The Simpsons
Liste over Simpsons-episoder
Liste over figurer i The Simpsons
Liste over neologismer i The Simpsons
Liste over manusforfattere i The Simpsons
== Referanser ==
== Litteratur ==
For offisielle bøker, se Liste over Simpsons-publikasjoner#Bøker
=== Akademiske ===
Simpsons har vært tema for en rekke akademiske bøker:
«The Stuff You mai Have Missed: Kunst und Film bei den Simpsons» av Henry Keazor, s. 37 – 46 i Kunsthistorische Arbeitsblätter (8. juni 2003) ISSN 1438-8995Planet Simpson: How a Cartoon Masterpiece Documented an Era og Defined a Generation av Chris Turner (4. august 2005) ISBN 0-679-31318-4Leaving Springfield: The Simpsons og the Possibility of Oppositional Culture (Contemporary Film og Television Series) av John Alberti (desember 2003) ISBN 0-8143-2849-0The Simpsons and Society: An Analysis Of Our Favorite Family og Its Influence In Contemporary Society av Steven Keslowitz (30. oktober 2003) ISBN 1-58736-253-8 (publisert på nytt som The World According to The Simpsons: What Our Favorite TV Family Says About Life, Love, og the Pursuit of the Perfect Donut av Steven Keslowitz (2006) ISBN 1-4022-0655-0The Gospel According to The Simpsons: The Spiritual Life of the World's Most Animated Family av Mark I. Pinsky (20. august 2001) ISBN 0-664-22419-9The Gospel According to the Simpsons: Leaders Guide for Group Study av Mark I. Pinsky og Samuel F. Parvin (1. mai 2006) ISBN 0-664-22590-XThe Simpsons og Philosophy: The D'oh! of Homer av William Irwin, Mark T. Conard og Aeon Skoble (28. februar 2001) ISBN 0-8126-9433-3The Gospel According to Bart: Examining the Religious Elements of The Simpsons av Beth L. Keller Graduate Thesis, Regent University (1992)Kapittelet «Do the Bartman!» s. 397 i Video thrills the Radio Star av Henry Keazor og Thorsten Wübbena (Bielefeld 2005) ISBN 3-89942-383-6Mister Sparkle meets the Yakuza: Depictions of Japan in The Simpsons av Hugo Dobson. Journal of Popular Culture 39 (2006): 44–64.The Psychology of The Simpsons redigert av Alan Brown, Ph.D. med Chris Logan (2006) ISBN 1-932100-70-9
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Simpsons – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Simpsons på Internet Movie Database
(no) Simpsons hos Filmfront
(en) Simpsons på AllMovie
(en) Simpsons på Rotten Tomatoes
(en) Simpsons på Metacritic
The Simpsons Archive
The Simpsons Wiki
Komplett The Simpsons Episode Guide | Jay-Alistaire Frederick «Jay» Simpson (født 1. desember 1988) er en engelsk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben Philadelphia Union. | 196,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ola_Olsson_Hjems%C3%A6ter | 2023-02-04 | Ola Olsson Hjemsæter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1836', 'Kategori:Fødselsdato ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler i 1785', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bønder', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1824–1826', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1830–1832', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1836–1838', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Sogn og Fjordane'] | Ola Olsson Hjemsæter (også Ola Olsson Heimsæter og Ole Olsen Hjemsæter) (født 1785 i Hyen i Gloppen kommune, død 1836) var en bonde og stortingsrepresentant i tre perioder.
Hjemsæter vokste opp på gården Røyrvik i det vestre dalføret, Vestredalen, i Hyen. Etternavnet kommer av gården Heimseta, der etternavnet i nyere tid skrives Heimset, Heimseter eller Heimsæter. Han var militær underoffiser, og deltok i krigshandlinger. Han var initiativtaker til å få bygget vei fra Hope i Hyen til bygdene i dalføret Vestre Hyen. Veien åpnet over tjue år etter hans død, i 1860.
Han var politisk aktiv, og ble valgt til Stortinget som tredje representant for Nordre Bergenhus Amt fra 1824 til 1826, og fra 1830 til 1832. Han fikk sin tredje og siste periode fra 1936 til 1938, men døde første året i denne perioden.
| Ola Olsson Hjemsæter (også Ola Olsson Heimsæter og Ole Olsen Hjemsæter) (født 1785 i Hyen i Gloppen kommune, død 1836) var en bonde og stortingsrepresentant i tre perioder.
Hjemsæter vokste opp på gården Røyrvik i det vestre dalføret, Vestredalen, i Hyen. Etternavnet kommer av gården Heimseta, der etternavnet i nyere tid skrives Heimset, Heimseter eller Heimsæter. Han var militær underoffiser, og deltok i krigshandlinger. Han var initiativtaker til å få bygget vei fra Hope i Hyen til bygdene i dalføret Vestre Hyen. Veien åpnet over tjue år etter hans død, i 1860.
Han var politisk aktiv, og ble valgt til Stortinget som tredje representant for Nordre Bergenhus Amt fra 1824 til 1826, og fra 1830 til 1832. Han fikk sin tredje og siste periode fra 1936 til 1938, men døde første året i denne perioden.
== Se også ==
Liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Ola Olsson Hjemsæter hos Norsk senter for forskningsdata
(no) NRK Fylkesleksikon om Hjemsæter
(no) samfunnsveven.no: Biografier 1905-1945 Ole Olsen Hjelmsæter (trolig skrivefeil, skal være Hjemsæter) | Ola Olsson Hjemsæter (også Ola Olsson Heimsæter og Ole Olsen Hjemsæter) (født 1785 i Hyen i Gloppen kommune, død 1836) var en bonde og stortingsrepresentant i tre perioder. | 196,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tone_Danielsen | 2023-02-04 | Tone Danielsen | ['Kategori:Amanda for beste kvinnelige hovedrolle', 'Kategori:Amandaprisen 1985', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tone Danielsen (født 15. august 1946) er en norsk skuespiller.
| Tone Danielsen (født 15. august 1946) er en norsk skuespiller.
== Bakgrunn og virke ==
Som barneskuespiller hadde hun rollen som Kamomilla på plateutgivelsen av Folk og røvere i Kardemomme by i 1955. Hun har vært ansatt ved Den Nationale Scene (1970–1971), Hålogaland Teater (1971–1975) og siden 1975 har hun vært ansatt ved Nationaltheatret. Danielsen har spilt et meget variert repertoar, slik som tittelrollen i Trafford Tanzi på Teatret på Torshov i 1985 og som Mor Åse og Solveig i John Bartons oppføring av Peer Gynt under Ibsenfestivalen i 1990. Hun spilte rollen som Eva Mørk i filmen Skjær i sjøen i 1965 og er kjent som Blåmor i Jul i Blåfjell.
Tone Danielsen mottok i 1985 Amandaprisen som beste kvinnelige skuespiller for sin rolle i Det gode mennesket i Sezuan.
Danielsen medvirker i radioteaterversjonen av Møte ved milepelen av Sigurd Hoel, utgitt av NRK i 2009.
Tone Danielsen er mor til skuespiller og lege Anders Danielsen Lie og spilte i både i filmen Reprise og i fjernsynsserien Koselig med peis moren til Anders Danielsen Lies rollefigurer, henholdsvis Phillip og Terje. Hun var datter av krigskorsmottaker Per E. Danielsen og klaverpedagog Anne Danielsen.
== Filmografi ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tone Danielsen på Internet Movie Database
(sv) Tone Danielsen i Svensk Filmdatabas
(fr) Tone Danielsen på Allociné
(en) Tone Danielsen på AllMovie
(en) Tone Danielsen hos The Movie Database | Tone Danielsen (født 15. august 1946) er en norsk skuespiller. | 196,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Manuel_Noriega | 2023-02-04 | Manuel Noriega | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 29. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2017', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1934', 'Kategori:Generaler', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Panamanske politikere', 'Kategori:Personer dømt for narkotikaforbrytelser', 'Kategori:Personer fra Panama by', 'Kategori:Personer fra den kalde krigen', 'Kategori:Personer tilknyttet CIA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Manuel Antonio Noriega (født 11. februar 1934 i Panama by, død 29. mai 2017 samme sted) var en panamansk general som var landets militærdiktator fra 1983 til 1989, da han ble pågrepet under USAs invasjon av Panama.
Noriega var kjent som «Old Pineapple Face» på grunn av sitt kopparrede ansikt.
| Manuel Antonio Noriega (født 11. februar 1934 i Panama by, død 29. mai 2017 samme sted) var en panamansk general som var landets militærdiktator fra 1983 til 1989, da han ble pågrepet under USAs invasjon av Panama.
Noriega var kjent som «Old Pineapple Face» på grunn av sitt kopparrede ansikt.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Noriega ble født i en fattig familie med opphav i Colombia, ble utdannet på en av de beste skolene i Panama, og fikk et stipend til Chorrillos militærskole i Lima i Peru, hvor han studerte militærfag og etterretning.
=== Karriere ===
Etter at han var kommet tilbake til Panama ble han fenrik i Nasjonalgarden og ble stasjonert i Colón.
Noriega hadde frem til 1980-årene gode forbindelser med USA. Panama var på denne tid et viktig område for USA, etter at amerikanerne hadde tapt tilgang til Cuba, senere også som base for støtte til contras i Nicaragua. Noriega støttet general Omar Torrijos og hans militærkupp som styrtet Arnulfo Arias fra makten, og var betydningsfull i å avverge et senere kupp mot Torrijos.Han nådde posisjonen som sjef for den militære etterretningstjenesten. I 1983 ble han sjef for Nasjonalgarden og slo sammen de væpnede styrkene til en organisasjon med seg selv som sjef. USA ble imidlertid stadig mer mistenksomt innstilt til Noriega i 1980-årene ettersom han var innblandet i stadig mer repressive tiltak i landet, tilbød sine tjenester også til andre enn USA og var innblandet i narkotikahandel. Motsetningene kom i dagen da Noriega i 1988 ble tiltalt i en føderal domstol i USA for narkotikasmugling, og anklaget for å stå bak valgfusk i valget i 1989.
USA invaderte Panama med styrker for å avsette ham den 20. desember 1989. Da flyktet Noriega til Den Hellige Stols nuntiatur (ambassade) i Panama by der han etter et par uker gav opp og overgav seg til amerikanerne den 3. januar 1990.
=== Dom og fengselsstraff ===
Han ble da ført til Miami i USA der han ble fengslet i påvente av rettergang. Den 16. september 1992 ble han dømt til 40 (senere redusert til 30) års fengsel for blant annet narkotikahandel og hvitvasking av penger. Noriegas dom ble ytterligere redusert til 17 års fengsel, på grunn av god oppførsel. Noriega sonet straffen i et føderalt fengsel i Florida frem til 2007, da han imidlertid ble satt i forvaring i påvente av utleveringsbegjæringer fra Frankrike og Panama.
Frankrike krevde ham utlevert, men han motsatte seg utlevering fordi han mente at Frankrike ikke kom til å gi ham status som krigsfange, men til slutt ble han likevel utlevert.Den 27. april 2010 ble han utlevert til Frankrike basert på anklager om hvitvasking og i juli samme år dømt til syv års fengsel. Noriega sonet i Santé-fengselet. I desember 2011 ble han av franskmennene utlevert til hjemlandet Panama der ytterligere rettsprosesser ventet. Der ble han satt i fengsel for å sone tre ganger tjue år for drap på politiske motstandere i 1980-årene.
== Referanser == | Manuel Antonio Noriega (født 11. februar 1934 i Panama by, død 29. | 196,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heinz_Brandt | 2023-02-04 | Heinz Brandt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 21. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer drept av eksplosjon', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske ryttere', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig'] | Heinz Brandt (født 11. mars 1907 i Berlin-Charlottenburg, død 21. juli 1944 i Rastenburg) var en tysk offiser og idrettsmann som deltok i andre verdenskrig. Som rytter deltok han i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Brandt ble olympisk mester under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Deltakere på laget var Heinz Brandt på hesten «Alchimist», Kurt Hasse på «Tora» og Marten von Barnekow på «Nordland».
Under andre verdenskrig tjenestegjorde Brandt som oberst i 1944 i generalstaben som nestkommanderende for Adolf Heusinger. Han var til stede under 20. juli-attentatet i Wolfsschanze og var den offiseren som tilfeldigvis flyttet vesken med bomben som Claus von Stauffenberg hadde plassert i møterommet. Brandt sto rett ved bomben da den gikk av og ble hardt skadet. Han døde av skadene to dager etter på feltlasarettet. Han ble dagen etter posthumt utnevnt til generalmajor.
| Heinz Brandt (født 11. mars 1907 i Berlin-Charlottenburg, død 21. juli 1944 i Rastenburg) var en tysk offiser og idrettsmann som deltok i andre verdenskrig. Som rytter deltok han i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Brandt ble olympisk mester under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Deltakere på laget var Heinz Brandt på hesten «Alchimist», Kurt Hasse på «Tora» og Marten von Barnekow på «Nordland».
Under andre verdenskrig tjenestegjorde Brandt som oberst i 1944 i generalstaben som nestkommanderende for Adolf Heusinger. Han var til stede under 20. juli-attentatet i Wolfsschanze og var den offiseren som tilfeldigvis flyttet vesken med bomben som Claus von Stauffenberg hadde plassert i møterommet. Brandt sto rett ved bomben da den gikk av og ble hardt skadet. Han døde av skadene to dager etter på feltlasarettet. Han ble dagen etter posthumt utnevnt til generalmajor.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i hestesport, sprangridning lag Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Heinz Brandt – Olympedia
(en) Heinz Brandt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Heinz Brandt (født 11. mars 1907 i Berlin-Charlottenburg, død 21. | 196,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rainpower | 2023-02-04 | Rainpower | ['Kategori:Artikler hvor hovedkontor forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor produkt mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Energiselskaper', 'Kategori:Norske industriselskaper'] | Rainpower AS er et norsk selskap som utvikler, konstruerer, produserer og selger utstyr for elektrisitetsproduksjon basert på vannkraft. Selskapet tilbyr turbiner av type pelton, francis og kaplan, samt pumpeturbiner, småkraftanlegg, turbinregulator, oljetrykksanlegg, ventilregulator, magnetiseringsutstyr, ventiler, vannveg, rør og andre produkter og tjenester relaterert til vannkraftindustrien.
Hovedkontoret er på Kjeller, nær Oslo.
| Rainpower AS er et norsk selskap som utvikler, konstruerer, produserer og selger utstyr for elektrisitetsproduksjon basert på vannkraft. Selskapet tilbyr turbiner av type pelton, francis og kaplan, samt pumpeturbiner, småkraftanlegg, turbinregulator, oljetrykksanlegg, ventilregulator, magnetiseringsutstyr, ventiler, vannveg, rør og andre produkter og tjenester relaterert til vannkraftindustrien.
Hovedkontoret er på Kjeller, nær Oslo.
== Teknikk ==
Rainpowers teknikk omfatter utstyr for produksjon av elektrisitet basert på vannkraft.
Francisturbiner: For fallhøyder på mellom 50 og 600 meter er francisturbiner den vanligste turbintypen. Denne turbintypen er kosteffektiv, og har høyere virkningsgrad enn noen annen turbintype. Rainpower utvikler og tester nye turbindesign innenhus.
Reversible pumpeturbiner: For fallhøyder på mellom 50 og 700 meter leverer Rainpower ettrinns pumpeturbiner som er spesialtilpassa. Pumpelagra vannkraft er en metode for lagring av store mengder overskuddsenergi.
Peltonturbiner: Disse er egna for store fallhøyder og lav vassføring, og blir oftest brukt ved fallhøyder på over 300 meter, og for småkraft. En spesiell fordel med peltonturbiner er det breie driftsområdet, som gjør dem spesielt egna for kraftverk med stor variasjon i vannføringa.
Kaplanturbiner: Dette er turbiner med vertikal aksel egna for lave fallhøyder mellom 6 og 60 meter. Vanligvis har kaplanturbiner fire til åtte variable løpehjulsskovler. En stor fordel med kaplanturbiner er at de er egna for kraftverk med stor variasjon i vannføring og fallhøyde. Kaplanturbiner er mye brukt over hele verden på grunn av deres fleksibilitet.
== Historie ==
Selskapet går tilbake til 1853, da Kværner Brug AS ble etablert av Oluf A. Onsum. Senere var det ei sammenslåing med Sørumsand Verksted. Kværner ekspanderte hurtig etter å ha overtatt vannkraftvirksomheten til Nohab, KMW, Tampella og andre.
I 1999 kjøpte General Electric Company Kværners vannkraftvirksomhet og etablerte sin vannkraftvirksomhet under navnet GE Hydro.
I 2005 solgte GE Hydro Sørumsand verksted til NLI AS; to år senere kjøpte dette selskapet hele den norske vannkraftvirksomheten fra GE, og etablerte Rainpower AS.
== Referanser == | Rainpower AS er et norsk selskap som utvikler, konstruerer, produserer og selger utstyr for elektrisitetsproduksjon basert på vannkraft. Selskapet tilbyr turbiner av type pelton, francis og kaplan, samt pumpeturbiner, småkraftanlegg, turbinregulator, oljetrykksanlegg, ventilregulator, magnetiseringsutstyr, ventiler, vannveg, rør og andre produkter og tjenester relaterert til vannkraftindustrien. | 196,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marten_von_Barnekow | 2023-02-04 | Marten von Barnekow | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 29. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Landkreis Unterallgäu', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske ryttere'] | Marten von Barnekow (født 18. mars 1900, død 29. januar 1967) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Von Barnekow ble olympisk mester ganger under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Deltakere på det laget var Heinz Brandt på hesten «Alchimist», Kurt Hasse på «Tora» og von Barnekow på «Nordland». I den individuelle konkurransen i sprangridning kom de, von Barnekow og «Nordland», på tjuesjetteplass.
| Marten von Barnekow (født 18. mars 1900, død 29. januar 1967) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Von Barnekow ble olympisk mester ganger under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Deltakere på det laget var Heinz Brandt på hesten «Alchimist», Kurt Hasse på «Tora» og von Barnekow på «Nordland». I den individuelle konkurransen i sprangridning kom de, von Barnekow og «Nordland», på tjuesjetteplass.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i hestesport, sprangridning lag Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marten von Barnekow – Olympedia
(en) Marten von Barnekow – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Marten von Barnekow (født 18. mars 1900, død 29. | 196,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fluxx | 2023-02-04 | Fluxx | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Introduksjoner i 1996', 'Kategori:Kortspill'] | Fluxx er et kortspill designet av Andrew Looney og utgitt av LooneyLabs. I dette spillet forandres reglene underveis i spillet. Den første utgaven av spillet ble skapt i juli 1996, og det er utgitt flere utgaver av spillet inspirert av populærkultur og andre temaer. Noen versjoner av spillet er: Star Fluxx, inspirert av science fiction; Cthulhu Fluxx, inspirert av Lovecrafts verk; Doctor Who Fluxx, inspirert av Doctor Who; og Pirate Fluxx, med et pirat-tema.
| Fluxx er et kortspill designet av Andrew Looney og utgitt av LooneyLabs. I dette spillet forandres reglene underveis i spillet. Den første utgaven av spillet ble skapt i juli 1996, og det er utgitt flere utgaver av spillet inspirert av populærkultur og andre temaer. Noen versjoner av spillet er: Star Fluxx, inspirert av science fiction; Cthulhu Fluxx, inspirert av Lovecrafts verk; Doctor Who Fluxx, inspirert av Doctor Who; og Pirate Fluxx, med et pirat-tema.
== Spillets gang ==
Spillet starter med at hver spiller får utdelt tre kort, og man blir enig om hvem som skal begynne. Reglene til spillet forandrer seg gjennom spillets gang, og hver spiller må trekke og legge ut kort i henhold til de reglene som til en hver tid gjelder. Kortene er delt inn i fire kategorier: regel-, handlings-, mål- og oppbevaringskort (engelsk: henholdsvis «new rule», «action», «goal» og «keepers»). Når man spiller et regelkort, betyr det at en ny regel kommer inn i spill. Dersom det finnes eldre regler som motsier en nyere regel, vil den gamle regelen måtte vike plass. Handlingskortene lar spillere gjøre en handling, som er spesifisert på kortet. Målkortene bestemmer hvilke oppbevaringskort man trenger for å vinne (disse vil og bli byttet ut underveis i spillets gang). Siste korttype er oppbevaringskortene, disse skal spillere legge på bordet foran seg, slik at alle ser de. Dersom en spiller har den/de oppbevaringskortene som er spesifisert på målkortet, vil denne spilleren vinne.
== Mottakelse ==
Fluxx har fått en noe gjennomsnittlig vurdering i følge brettspillnettstedet Boardgamegeek, med en sammensatt poengsum av 5,7 ut av 10 poeng, basert på tilbakemeldinger fra 16 937 brukere (per 15. september 2022). På det samme nettstedet, har utgaven Star Fluxx den beste poengsummen av de forskjellige Fluxx-utgavene, med en poengsum av 6,3 ut av 10, basert på 5 395 brukere sine tilbakemeldinger (per 15. september 2022).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Spillets offisielle nettside
Om Fluxx på brettspill.no
Fluxx på boardgamegeek.com | Fluxx er et kortspill designet av Andrew Looney og utgitt av LooneyLabs. I dette spillet forandres reglene underveis i spillet. | 196,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_Rang | 2023-02-04 | Henri Rang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 25. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Fødsler 8. juni', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Personer fra Timișoara', 'Kategori:Rumenske ryttere', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936'] | Henri Rang (født 8. juni 1902 i Timișoara, død 25. desember 1946) var en rumensk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Rang vant en olympisk sølvmedalje under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i sprangridning med hesten «Delfis» bak tyske Kurt Hasse på «Tora».
Han døde i en motorsykkelulykke.
| Henri Rang (født 8. juni 1902 i Timișoara, død 25. desember 1946) var en rumensk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Rang vant en olympisk sølvmedalje under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i sprangridning med hesten «Delfis» bak tyske Kurt Hasse på «Tora».
Han døde i en motorsykkelulykke.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i hestesport, sprangridning Romania
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henri Rang – Olympedia
(en) Henri Rang – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henri Rang – databaseOlympics.com (arkivert) | Henri Rang (født 8. juni 1902 i Timișoara, død 25. | 196,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_von_Platthy | 2023-02-04 | Josef von Platthy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ungarn under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Personer fra Nógrád', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Ungarske ryttere'] | József von Platthy (født 17. desember 1900 i Karancskeszi, død 21. desember 1990 i Budapest) var en ungarsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Platthy vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i sprangridning med hesten «Sellő» bak tyske Kurt Hasse på «Tora» og Henri Rang på «Delfis» fra Romania.
| József von Platthy (født 17. desember 1900 i Karancskeszi, død 21. desember 1990 i Budapest) var en ungarsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Platthy vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredjeplass i sprangridning med hesten «Sellő» bak tyske Kurt Hasse på «Tora» og Henri Rang på «Delfis» fra Romania.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i hestesport, sprangridning Ungarn
== Eksterne lenker ==
(en) Josef von Platthy – Olympedia
(en) Josef von Platthy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Josef von Platthy – databaseOlympics.com (arkivert) | József von Platthy (født 17. desember 1900 i Karancskeszi, død 21. | 196,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bogdan_von_Knorring | 2023-02-04 | Bogdan von Knorring | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1825', 'Kategori:Fødsler 11. november', 'Kategori:Fødsler i 1744', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Russiske generaler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysk-baltere'] | Bogdan von Knorring (russisk: Богдан Фёдорович Кнорринг – Bogdan Fjodorovitsj Knorring, tysk: Gotthard Johann von Knorring,
født 31. oktoberjul./ 11. november 1744greg., død 5. julijul./ 17. juli 1825greg.) var en russisk infanterigeneral av tysk baltisk avstamming.
Han ble utnevnt til general-kvartermester i 1788, og så aktiv tjeneste i strid mot svenskene i Finland under Den russisk-svenske krig (1788–1790). I 1792-1794 deltok han i felttog i Polen. Da Paul 1 besteg tronen i 1796 forlot von Knorring militæret for en periode. Han deltok i krigen mot franskmennene i 1807, men på grunn av uenigheter med hærens øverstkommanderende, general Bennigsen, ble han hjemkalt fra hæren.
I desember 1808 ble han utnevnt til øverstkommanderende for de russiske styrkene i Finland etter Buxhoevden, og under hans ledelse krysset russerne over isen på Bottenvika til svenskekysten. Angrepet skjedde på tre fronter; over Kemi elv inn i Västerbotten, over isen fra Vasa til Umeå og over isen fra Åbo til Åland.
De svenske styrkene på Åland ble ledet av Georg Carl von Döbeln og han forhandlet frem en lokal våpenhvile, senere kjent som Konvensjonen på Åland. Russerne skulle ikke angripe svensk jord og skulle trekke seg tilbake fra Åland, til gjengjeld skulle ikke svenskene igjen besette øygruppen. Bogdan von Knorring aksepterte avtalen, men han fikk ikke støtte fra tsaren. Like etter, i mars 1809, ble kommandoen over de russiske styrkene overført til Barclay de Tolly.
| Bogdan von Knorring (russisk: Богдан Фёдорович Кнорринг – Bogdan Fjodorovitsj Knorring, tysk: Gotthard Johann von Knorring,
født 31. oktoberjul./ 11. november 1744greg., død 5. julijul./ 17. juli 1825greg.) var en russisk infanterigeneral av tysk baltisk avstamming.
Han ble utnevnt til general-kvartermester i 1788, og så aktiv tjeneste i strid mot svenskene i Finland under Den russisk-svenske krig (1788–1790). I 1792-1794 deltok han i felttog i Polen. Da Paul 1 besteg tronen i 1796 forlot von Knorring militæret for en periode. Han deltok i krigen mot franskmennene i 1807, men på grunn av uenigheter med hærens øverstkommanderende, general Bennigsen, ble han hjemkalt fra hæren.
I desember 1808 ble han utnevnt til øverstkommanderende for de russiske styrkene i Finland etter Buxhoevden, og under hans ledelse krysset russerne over isen på Bottenvika til svenskekysten. Angrepet skjedde på tre fronter; over Kemi elv inn i Västerbotten, over isen fra Vasa til Umeå og over isen fra Åbo til Åland.
De svenske styrkene på Åland ble ledet av Georg Carl von Döbeln og han forhandlet frem en lokal våpenhvile, senere kjent som Konvensjonen på Åland. Russerne skulle ikke angripe svensk jord og skulle trekke seg tilbake fra Åland, til gjengjeld skulle ikke svenskene igjen besette øygruppen. Bogdan von Knorring aksepterte avtalen, men han fikk ikke støtte fra tsaren. Like etter, i mars 1809, ble kommandoen over de russiske styrkene overført til Barclay de Tolly.
== Referanser == | Bogdan von Knorring (russisk: Богдан Фёдорович Кнорринг – Bogdan Fjodorovitsj Knorring, tysk: Gotthard Johann von Knorring, | 196,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sch%C3%B8tstue | 2023-02-04 | Schøtstue | ['Kategori:Arkitektoniske former', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bevertningssteder i Norge', 'Kategori:Hanseatene i Bergen', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | En schøtstue er en historisk bygningstype man finner på Bryggen i Bergen. Schøtstuene ble i middelalderen betraktet som faste ledd i gårdsbebyggelsen. Begrepet schøtstue er trolig avledet fra gammelnorsk, skytningsstova – det å skyte sammen til noe, «spleiselag», «sammenskuddslag». I gammel tid var dette for mange den eneste realistiske måten å holde selskaper på. Man kan derfor tenke seg at skytningsstove for noen ble synonymt med «serveringssted». Da Bondeungdomslaget i Bergen skulle etablere kafé i 1903, var man på jakt etter gamle norske begreper og valgte navnet Skytningsstova.Da det ikke var lov å bruke ild i Bryggegårdene, måtte all tilberedning av mat foregå i egne ildhus som lå i tilknytning til schøtstuene. Hver gård hadde sin egen schøtstue med ildhus som lå bak selve gården. Bygningene lå plassert mot hagene, ved de brannsikre steinkjellerne. Stuene var som regel en tømret, toetasjes bygning med bod i underetasjen.
Schøtstuene fungerte som forsamlingsrom for gårdenes beboere, og et sted man blant annet kunne spiste varme måltider. Stuene var de eneste rommene man kunne varme opp, og de ble derfor også brukt som retts-, møte- og festlokaler.
Schøtstuene med tilhørende ildhus var gamle norske institusjoner som hanseatene på Bryggen fortsatte å bruke, mens de gikk av bruk ellers i Bergen og andre norske byer i løpet av 1400- og 1500-tallet. Stuene på Bryggen var i bruk helt opp til omkring 1840-årene.
| En schøtstue er en historisk bygningstype man finner på Bryggen i Bergen. Schøtstuene ble i middelalderen betraktet som faste ledd i gårdsbebyggelsen. Begrepet schøtstue er trolig avledet fra gammelnorsk, skytningsstova – det å skyte sammen til noe, «spleiselag», «sammenskuddslag». I gammel tid var dette for mange den eneste realistiske måten å holde selskaper på. Man kan derfor tenke seg at skytningsstove for noen ble synonymt med «serveringssted». Da Bondeungdomslaget i Bergen skulle etablere kafé i 1903, var man på jakt etter gamle norske begreper og valgte navnet Skytningsstova.Da det ikke var lov å bruke ild i Bryggegårdene, måtte all tilberedning av mat foregå i egne ildhus som lå i tilknytning til schøtstuene. Hver gård hadde sin egen schøtstue med ildhus som lå bak selve gården. Bygningene lå plassert mot hagene, ved de brannsikre steinkjellerne. Stuene var som regel en tømret, toetasjes bygning med bod i underetasjen.
Schøtstuene fungerte som forsamlingsrom for gårdenes beboere, og et sted man blant annet kunne spiste varme måltider. Stuene var de eneste rommene man kunne varme opp, og de ble derfor også brukt som retts-, møte- og festlokaler.
Schøtstuene med tilhørende ildhus var gamle norske institusjoner som hanseatene på Bryggen fortsatte å bruke, mens de gikk av bruk ellers i Bergen og andre norske byer i løpet av 1400- og 1500-tallet. Stuene på Bryggen var i bruk helt opp til omkring 1840-årene.
== Schøtstueanlegget ==
Bak Bryggen ved Mariakirken ble en rekke stuer gjenreist i årene 1937–1938. Disse driftes av Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene og er en samling av både originale og rekonstruerte stuer. Dramshusens schøtstue ble lagret på Bergens Museum fra 1880-årene, og i 1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I 1937–1938 ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en parafrase oppført i 1939 for å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702. Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.
== Ruinen under Schøtstuene ==
Schøtstueanlegget er bygget på murene til en middelalderruin utgravd av Christian Koren Wiberg i 1937-38, og består av et rektangulært rom med rundt 1,5 meter høye murer. Bygningen lå tidligere innenfor Peterskirkens kirkegårdsmur, og kan fungert som en del av en prestebolig eller lignende.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Helle, K. m.fl.; Bryggen: hanseatenes kontor i Bergen i Det Hanseatiske museums skrifter; 23 Bergen 1981
== Eksterne lenker ==
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Utleie av Schøtstuene | thumb|300px|Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue har åpen takstol med lysglugger øverst, og benker og bord langs veggene. | 196,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Stubbendorff | 2023-02-04 | Ludwig Stubbendorff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1941', 'Kategori:Fødsler 24. februar', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Landkreis Ludwigslust-Parchim', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Tyske ryttere'] | Ludwig Stubbendorff (født 24. februar 1906 nær Wismar, død 17. juli 1941 i Priber ved Dnepr) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Stubbendorff ble, med hesten «Nurmi», olympisk mester to ganger under OL 1936 i Berlin. Han vant både den individuelle og lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på det tyske laget var Rudolf Lippert på hesten «Fasan», Konrad von Wangenheim «Kurfürst» og Stubbendorff på «Nurmi».
Stubbendorff døde på Østfronten i Sovjetunionen under andre verdenskrig.
| Ludwig Stubbendorff (født 24. februar 1906 nær Wismar, død 17. juli 1941 i Priber ved Dnepr) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Stubbendorff ble, med hesten «Nurmi», olympisk mester to ganger under OL 1936 i Berlin. Han vant både den individuelle og lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på det tyske laget var Rudolf Lippert på hesten «Fasan», Konrad von Wangenheim «Kurfürst» og Stubbendorff på «Nurmi».
Stubbendorff døde på Østfronten i Sovjetunionen under andre verdenskrig.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i hestesport, feltritt Tyskland
1936 Berlin - Gull i hestesport, feltritt lag Tyskland
== Eksterne lenker ==
(en) Ludwig Stubbendorff – Olympedia
(en) Ludwig Stubbendorff – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ludwig Stubbendorff – databaseOlympics.com (arkivert) | Ludwig Stubbendorff (født 24. februar 1906 nær Wismar, død 17. | 196,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_255_(Akershus) | 2023-02-04 | Fylkesvei 255 (Akershus) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Referanser til Rv22', 'Kategori:Tidligere veinummer i Akershus'] | Fylkesvei 255 (Fv255) i Akershus gikk mellom Arteidmoen og Smestua i Sørum kommune. Veien var 3,9 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 1486.
| Fylkesvei 255 (Fv255) i Akershus gikk mellom Arteidmoen og Smestua i Sørum kommune. Veien var 3,9 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 1486.
== Kommuner og knutepunkter ==
SørumLindebergvegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | | kart = | 196,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Lippert | 2023-02-04 | Rudolf Lippert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 1. april', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 29. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)', 'Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Leipzig', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)', 'Kategori:Tysk militærpersonell drept i andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske generaler', 'Kategori:Tyske ryttere', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Rudolf «Rolf» Lippert (født 29. oktober 1900 i Leipzig, død 1. april 1945 i Bielefeld) var en tysk rytter og general som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Han tjenestegjorde i hæren under første- og andre verdenskrig og belønnet med Jernkorsets ridderkors for sistnevnte krig.
Lippert ble olympisk mester i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på laget var; Lippert på hesten «Fasan», Konrad von Wangenheim «Kurfürst» og Ludwig Stubbendorff på «Nurmi». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Lippert og «Fasan» på sjetteplass.
Under andre verdenskrig tjente han først som oberst og sjef for det 51. Panzerregimentet. Senere ble han generalmajor og sjef for 5. panserdivisjon og kjempet troppene i Øst-Preussen (Gumbinnen-området) og i Kurland-Kessel. I februar 1945 var han involvert i retrettkamper nær Bielefeld, hvor han ble drept i mars 1945. Han ble under krigen tildelt Jernkorset i første klasse og Jernkorsets ridderkors (1944). I tillegg fikk han Jernkorset klasse 2 for sin innsats under første verdenskrig.
| Rudolf «Rolf» Lippert (født 29. oktober 1900 i Leipzig, død 1. april 1945 i Bielefeld) var en tysk rytter og general som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Han tjenestegjorde i hæren under første- og andre verdenskrig og belønnet med Jernkorsets ridderkors for sistnevnte krig.
Lippert ble olympisk mester i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på laget var; Lippert på hesten «Fasan», Konrad von Wangenheim «Kurfürst» og Ludwig Stubbendorff på «Nurmi». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Lippert og «Fasan» på sjetteplass.
Under andre verdenskrig tjente han først som oberst og sjef for det 51. Panzerregimentet. Senere ble han generalmajor og sjef for 5. panserdivisjon og kjempet troppene i Øst-Preussen (Gumbinnen-området) og i Kurland-Kessel. I februar 1945 var han involvert i retrettkamper nær Bielefeld, hvor han ble drept i mars 1945. Han ble under krigen tildelt Jernkorset i første klasse og Jernkorsets ridderkors (1944). I tillegg fikk han Jernkorset klasse 2 for sin innsats under første verdenskrig.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i hestesport, feltritt lag Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rudolf Lippert – Olympedia
(en) Rudolf Lippert – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rudolf Lippert – databaseOlympics.com (arkivert) | Rudolf «Rolf» Lippert (født 29. oktober 1900 i Leipzig, død 1. | 196,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_254_(Akershus) | 2023-02-04 | Fylkesvei 254 (Akershus) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Tidligere veinummer i Akershus'] | Fylkesvei 254 (Fv254) i Akershus gikk mellom Ramdalen og Frogner i Sørum kommune. Veien var 4,0 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 1484.
| Fylkesvei 254 (Fv254) i Akershus gikk mellom Ramdalen og Frogner i Sørum kommune. Veien var 4,0 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 1484.
== Kommuner og knutepunkter ==
SørumHexebergvegen
passerer under Leira bru på E6
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 254 (Fv254) i Akershus gikk mellom Ramdalen og Frogner i Sørum kommune. Veien var 4,0 km lang. | 196,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Konrad_von_Wangenheim | 2023-02-04 | Konrad von Wangenheim | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fødsler 20. august', 'Kategori:Fødsler i 1909', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Leipzig', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske ryttere'] | Konrad freiherr von Wangenheim (født 20. august 1909, død februar 1953 ved Stalingrad) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Wangenheim ble olympisk mester i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på laget var Rudolf Lippert på hesten «Fasan», Wangenheim på «Kurfürst» og Ludwig Stubbendorff på «Nurmi». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Wangenheim og «Kurfürst» på tjuefjerdeplass.
Wangenheim som var tysk offiser under andre verdenskrig ble tatt til fange av Den røde armé i 1944 ved Østfronten. Han var frem til sin død krigsfange og funnet hengt i februar 1953, sannsynligvis myrdet.
| Konrad freiherr von Wangenheim (født 20. august 1909, død februar 1953 ved Stalingrad) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Wangenheim ble olympisk mester i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på laget var Rudolf Lippert på hesten «Fasan», Wangenheim på «Kurfürst» og Ludwig Stubbendorff på «Nurmi». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Wangenheim og «Kurfürst» på tjuefjerdeplass.
Wangenheim som var tysk offiser under andre verdenskrig ble tatt til fange av Den røde armé i 1944 ved Østfronten. Han var frem til sin død krigsfange og funnet hengt i februar 1953, sannsynligvis myrdet.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i hestesport, feltritt lag Tyskland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Konrad von Wangenheim – Olympedia
(en) Konrad von Wangenheim – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Konrad von Wangenheim – databaseOlympics.com (arkivert) | Konrad freiherr von Wangenheim (født 20. august 1909, død februar 1953 ved Stalingrad) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Larisa_(prefektur) | 2023-02-04 | Larisa (prefektur) | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Larisa', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Thessalia'] | Larisa (gresk Λάρισα) var et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet var byen Larisa. Prefekturet ble opprettet i 1881 etter krigen da Thessalia ble en del av Hellas. Fram til 1947 inkluderte prefekturet Magnesia. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter.
| Larisa (gresk Λάρισα) var et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet var byen Larisa. Prefekturet ble opprettet i 1881 etter krigen da Thessalia ble en del av Hellas. Fram til 1947 inkluderte prefekturet Magnesia. I forbindelse med en administrativ reform i 2010 ble Hellas' prefekturer avviklet og erstattet av periferienheter.
== Kommuner ==
== Geografi ==
Larisa er det nest største prefekturet i Hellas og bare Aitolia og Akarnania er større. I Larisa ligger blant annet Tempedalen og den nordøstlige delen av elva Piniós. Det høyeste fjellet i Hellas, Olympos, ligger i prefekturet og rager 2 917 moh. Klimaet er mer kontinentalt enn noe annet sted i Hellas, men lavtliggende områder har middelhavsklima med tørre og varme somre og milde til kjølige vintre. Temperaturrekorden i prefekturet er 45,2 °C på det varmeste og -21,6 °C på det kaldeste. Larisa er ofte det varmeste området i Hellas om sommeren, og det kaldeste om vinteren.
Larisa grenser til prefekturene Pieria i nordøst, Kozani i nordvest (begge i Makedonia), til Trikala i vest, Karditsa i sørvest, Fthiotis i sør, Magnesia i sørøst og til Egeerhavet i øst. Sørlige, nordlige og nordvestlige områder er skogkledd, mens Den thessaliske sletten dekker sentrale områder. Voivisjøen ligger i sørøst.
== Historie ==
Området rundt Larisa var hjemstedet til pelasgerne fram til det ble en del av gresk kultur. Området ble invadert og styrt av Kongeriket Makedonia et par hundreår senere. Etter hvert tok Romerriket over etter den tredje makedonske krigen og senere igjen ble det en del av Østromerriket. På 1400-tallet erobret Det osmanske riket området. Under den greske selvstendighetskrigen i 1821 prøvde grekerne å frigjøre området, men det ble værende under osmanene. Først i 1881 ble Larisa og resten av Thessalia en del av Hellas. De nordlige områdene, inkludert Tyrnavos, Elassona, Sarantaporo, Tempedalen og Olympos ble ikke invadert før balkankrigene i 1913. Et av de mest kjente slagene i krigene var slaget ved Sarantaporo der grekerne slo tyrkerne. Hele prefekturet ble da omsider gresk.
Under den gresk-tyrkiske krigen i 1920–1922 kom flyktninger til prefekturet og dannet flere landsbyer her. Noen av disse vokste slik at de ble byer.
== Klima ==
Prefekturet har hovedsakelig middelhavsklima med varme somre og milde vintre. Temperert klima finner en i høyereliggende områder, og i fjellene er det vanlig med snø om vinteren.
== Referanser == | Larisa (gresk Λάρισα) var et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet var byen Larisa. | 196,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Vig | 2023-02-04 | Ole Vig | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 19. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1857', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1824', 'Kategori:Grundtvigianere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Norske pedagoger', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Ole Vig (født 6. februar 1824 i Vikmarka i Stjørdal, død 19. desember 1857 i Christiania) var en norsk skole- og folkeopplysningsmann som arbeidet for utdanning for alle. I Rune Slagstads bok De nasjonale strateger karakteriseres Vig som «en folkeopplysningsmann og nasjonsbygger som har hatt stor betydning for utviklingen av vårt demokrati». Vig regnes av mange som den norske folkehøyskolens far, selv om Vig selv ikke fikk oppleve skoleslagets etablering i løpet av sitt korte liv.
| Ole Vig (født 6. februar 1824 i Vikmarka i Stjørdal, død 19. desember 1857 i Christiania) var en norsk skole- og folkeopplysningsmann som arbeidet for utdanning for alle. I Rune Slagstads bok De nasjonale strateger karakteriseres Vig som «en folkeopplysningsmann og nasjonsbygger som har hatt stor betydning for utviklingen av vårt demokrati». Vig regnes av mange som den norske folkehøyskolens far, selv om Vig selv ikke fikk oppleve skoleslagets etablering i løpet av sitt korte liv.
== Oppvekst ==
Vig vokste opp i et fattig småbrukerhjem med haugiansk preg på Vikanlandet, nordvest for Stjørdalshalsen. Småbruket var husmannsplass under Røkke Nordre og Vig tilhører Røkke-slekten. Han lærte tidlig å lese, og det unge talentet ble oppdaget under konfirmasjonsundervisningen av presten F.A. Widerøe på Værnes i 1839. Med Widerøes hjelp kom Vig til seminaret i Klæbu i 1841, og var ferdigutdannet lærer i 1843. Siden hadde han lærerstillinger i Åfjord og Kristiansund.
== Virke ==
Gjennom presten Frederik Wexelsen kom han i kontakt med Grundtvig-bevegelsen i Trøndelag. Sommeren 1851 fikk han mulighet til å komme til Sorø Akademi i Danmark, hvor han også møtte denne danske presten og skolemannen. Han gikk på sine ben det meste av veien til Danmark. Underveis besøkte han sin venn Fredrik Wexelsen på Toten, der han også traff Wexelsens søster, Marie Wexelsen som han forelsket seg i. Vig besøkte Wexelsen-familien flere ganger, og skrev til slutt et frierbrev der han åpenbarte sine følelser overfor Marie. Hun svarte med å uttrykke sympati og vennskapelige følelser, men avviste ekteskap. Vig forble tro mot sin kjærlighet til Marie, og begge forble ugifte. Samme år gav Vig ut en diktsamling.
Som sekretær for Selskabet for Folkeoplysningens Fremme og redaktør i Den norske Folkeskole tok han opp arven etter Henrik Wergeland. I 1854 flyttet Vig dessuten inn til Wergelands forhenværende bolig i Pilestredet 31 (kalt Hjerterum) i Christiania. Som medlem av styret for det som senere ble Det norske Theater, kom Vig i kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Vig var med i teaterslaget i 1856, og han samarbeidet med Knud Knudsen om arbeidet for å få et norsk skriftspråk. Han var også opptatt av å få folkeboksamlinger på bygdene, og for å få folkehøyskoleetablering også i Norge. Han var redaktør av bladet Folkevennen fra 1851 til 1857.
Som et bilag til Folkevennen ble Sange og Rim for det norske Folk ugitt i 1854. Denne sangboka kom til å bli skjellsettende. I over hundre år hentet norske skolesangbøker sitt kjernerepertoar fra utvalget i Sange og Rim.
== Død og ettermæle ==
Det er så meget jeg ville sagt mitt folk og fedreland før jeg dør, og derfor må jeg bruke hver stund så flittig.
Ole Vig hadde rukket å ta farvel med sine venner før han døde av tuberkulose i advent 1857 i Hjerterum, ensom og fattig, bare 33 år gammel. Mange av hans visjoner ble realisert etter hans død. Da Norges første folkehøyskole, Sagatun Folkehøyskole på Hamar, ble innviet i 1864, minnet grunnleggerne Olaus Arvesen og Herman Anker om Vigs innsats og inspirasjon. Etter Ole Vig lever blant annet diktet «Normandssang» («Blandt alle Lande»), som han skrev som en fedrelandssang. Stjørdal kommune markerte Ole Vig-året i 2007, i forbindelse med at det da var 150 år siden Vig døde. Ole Vig-året ble markert med diverse kulturarrangementer, de aller fleste av dem direkte knyttet til Vig og hans virke. Året ble avsluttet med konsert for næringslivet og elever ved Ole Vig vgs. i Værnes kirke den 19. desember.
Det er reist en bronsestatue av Ole Vig utenfor Stjørdal rådhus. Statuen er utført av Hjalmar Hansen og ble avduket i 1971.
== Bibliografi ==
1850 – Den norske Stortyv Ole Pedersen Høylands fuldstændige Liv og Levnet skrevet under pseudonym Rasmus Berg
1851 – Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom
1851 – Norske Bondeblomster. Poetiske Forsøg
1852 – Religiøs Læsning for Menigmand
1852 – Religiøs Læsning for Folket
1854 – Salmer og Sange til Brug ved Skolelærer-Møde
1854 – Sange og Rim for det norske Folk, med Ludvig M. Lindeman
1854 – Kirketaler av Lars Lindrot, oversatt
1854 – Udvalg af Lars Lindrot aandelige Sange, oversatt
1857 – Norges Historie indtil Harald Haarfagre, tilligemed en udførlig Fremstilling av Normændenes gamle Kulturforhold
== Se også ==
Ole Vig videregående skole
Ole Vig-prisen
Norsk utdanningshistorie
== Referanser ==
== Litteratur ==
Torstein Høverstad (1880-1959) (1953). Ole Vig: ein norrøn uppsedar. Hamar: Norrøn livskunst.
Johnsen, B.H.: Ole Vig – ideen om en folkeskole
Rune Slagstad (1998). De nasjonale strateger. Oslo: Pax. ISBN 8253020244.
Vaage, H. og S. (red.): «Pedagogiske profiler». I: Norsk biografisk leksikon, s. 81–98, 2. utgave, 2004
Arild Bye Folkevennen Ole Vig Aschehoug 2014 ISBN 978-82-03-29460-0
== Eksterne lenker ==
Ole Vig
olevig.no, biografisk nettsted til 150-årsminnet til hans død
Om Ole Vig i Norsk biografisk leksikon
Om Ole Vig på Kildenett
Om Ole Vig i artikkelen Ole Vigs veg (Adresseavisen)
Om Ole Vig på Historier.no | Ole Vig-prisen er en norsk kulturpris. Den deles ut i Stjørdal til minne om skole- og folkeopplysningsmannen og lyrikeren Ole Vig (1824–1857). | 196,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mammenstil | 2023-02-04 | Mammenstil | ['Kategori:Arkeologi', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunsthistoriske perioder', 'Kategori:Stilarter'] | Mammenstilen er en kunst- eller kunsthåndverksstil som oppsto i Norden i løpet av den første halvdelen av 900-tallet. Stilen fikk sitt navn fra et gravfunn fra vikingtiden ved landsbyen Mammen øst for Viborg i Jylland i Danmark.
Funnene omfattet en øks med sølvinnlegg på flatsidene, på den ene siden forestiller det blant annet dyr med skjellete kropper. Utsmykkingen på denne øksen har gitt navn til mammenstilen. Det finnes også dyr som har en mer realistisk stil, slik som løvene på Jellingsteinen. Da denne stilen kom i anvendelse, ble det introdusert planter som motiver i denne stilretningen.
Dyreornamentikken i vikingtiden preget også osebergstilen, borrestilen, mammenstilen, ringeriksstilen og urnesstilen.
| Mammenstilen er en kunst- eller kunsthåndverksstil som oppsto i Norden i løpet av den første halvdelen av 900-tallet. Stilen fikk sitt navn fra et gravfunn fra vikingtiden ved landsbyen Mammen øst for Viborg i Jylland i Danmark.
Funnene omfattet en øks med sølvinnlegg på flatsidene, på den ene siden forestiller det blant annet dyr med skjellete kropper. Utsmykkingen på denne øksen har gitt navn til mammenstilen. Det finnes også dyr som har en mer realistisk stil, slik som løvene på Jellingsteinen. Da denne stilen kom i anvendelse, ble det introdusert planter som motiver i denne stilretningen.
Dyreornamentikken i vikingtiden preget også osebergstilen, borrestilen, mammenstilen, ringeriksstilen og urnesstilen.
== Galleri ==
== Litteratur ==
Karlsson, L. (1983): Nordisk form: Om djurornamentik. | Mammenstilen er en kunst- eller kunsthåndverksstil som oppsto i Norden i løpet av den første halvdelen av 900-tallet. Stilen fikk sitt navn fra et gravfunn fra vikingtiden ved landsbyen Mammen øst for Viborg i Jylland i Danmark. | 196,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnesia | 2023-02-04 | Magnesia | ['Kategori:22°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Magnesia', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Thessalia', 'Kategori:Trenger oppdatering'] | Denne artikkelen er om et prefektur i Hellas. For andre betydninger av ordet, se Magnesia (andre betydninger).Magnesia (gresk Μαγνησία, Magnisía) var et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet er Volos. Det moderne prefekturet ble opprettet i 1947 ut av Larissa prefektur. Omtrent 70 % av innbyggerne bor i storbyområdet rundt Volos, som er den nest største byen i Thessalia og den tredje travleste havnebyen i Hellas.
Prefekturet inkluderer blant annet øyene Skiathos og Skopelos.
Grunnstoffene magnesium og mangan, og begrepet magnetisme er kalt opp etter Magnesia.
| Denne artikkelen er om et prefektur i Hellas. For andre betydninger av ordet, se Magnesia (andre betydninger).Magnesia (gresk Μαγνησία, Magnisía) var et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet er Volos. Det moderne prefekturet ble opprettet i 1947 ut av Larissa prefektur. Omtrent 70 % av innbyggerne bor i storbyområdet rundt Volos, som er den nest største byen i Thessalia og den tredje travleste havnebyen i Hellas.
Prefekturet inkluderer blant annet øyene Skiathos og Skopelos.
Grunnstoffene magnesium og mangan, og begrepet magnetisme er kalt opp etter Magnesia.
== Geografi ==
Magnesia grenser til prefekturene Fthiotis i sørvest, Larissa i vest og nord og til Egeerhavet i øst. Lagunen til Voiviissjøen eller Karla ligger i nord og er omgitt av jordbruksområder i vest og fjell i øst.
== Kommuner ==
== Kilder ==
Prefectures of Greece www.geogreece.gr | Magnesia (gresk Μαγνησία, Magnisía) var et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet er Volos. | 196,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kamchai_Thonglo | 2023-02-04 | Kamchai Thonglo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 26. august', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nakhon Sawan', 'Kategori:Sakprosaforfattere', 'Kategori:Thailendere'] | Denne artikkelen handler om en person fra Thailand; thailandsk navneskikk er slik at en person refereres til med fornavnet sitt (Kamchai) og ikke slektsnavnet sitt (Thonglo).Kamchai Thonglo (th. กำชัย ทองหล่อ, [kam.t͡ɕʰaj tʰoŋ.lɔ] født 17. mai 1906, død 26. august 1985) er en sakprosaforfatter, som er mest kjent for boken หลักภาษาไทย ([lak pʰa:sa: tʰaj] Thai-språkets prinsipper), en grammatikkbok for thai-språket som ble gitt ut for første gang i 1952, og som fremdeles er i bruk idag.
Kamchai ble født ombord en båt på elven Chao Phraya, i byen Nakhon Sawan, 17. mai 1906. Etter å ha blitt ferdig med skolegangen, ble han munk ved Wat Thep Sirintharawat-tempelet i Bangkok, hvor han også studerte pali. Etter sin periode som munk, begynte han å undervise i thai, først ved Intharasueksa-skolen, og senere ved Bangkok Christian College, hvor han underviste i 25 år. Det var i denne perioden at han skrev sin berømte grammatikkbok for thai-språket (og andre bøker). Kamchai ble så invitert til å starte å undervise i thai ved det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Chulalongkornuniversitetet. I 1961 var han foreleser for kronprinsen og prinsessen.
I de siste årene av livet sitt var han et medlem av en av Det kongelige thailandske institutts komitéer for revisjon av rettskriving. Han ble utnevnt til storfølgesvenn av Chula Chom Klao-ordenen, kommandørridder av Den hvite elefants orden, ble tildelt Kongens monogram medalje, kongens personlige medalje, og et æresdoktorat i språk og litteratur fra Chulalongkornuniversitetet.
| Denne artikkelen handler om en person fra Thailand; thailandsk navneskikk er slik at en person refereres til med fornavnet sitt (Kamchai) og ikke slektsnavnet sitt (Thonglo).Kamchai Thonglo (th. กำชัย ทองหล่อ, [kam.t͡ɕʰaj tʰoŋ.lɔ] født 17. mai 1906, død 26. august 1985) er en sakprosaforfatter, som er mest kjent for boken หลักภาษาไทย ([lak pʰa:sa: tʰaj] Thai-språkets prinsipper), en grammatikkbok for thai-språket som ble gitt ut for første gang i 1952, og som fremdeles er i bruk idag.
Kamchai ble født ombord en båt på elven Chao Phraya, i byen Nakhon Sawan, 17. mai 1906. Etter å ha blitt ferdig med skolegangen, ble han munk ved Wat Thep Sirintharawat-tempelet i Bangkok, hvor han også studerte pali. Etter sin periode som munk, begynte han å undervise i thai, først ved Intharasueksa-skolen, og senere ved Bangkok Christian College, hvor han underviste i 25 år. Det var i denne perioden at han skrev sin berømte grammatikkbok for thai-språket (og andre bøker). Kamchai ble så invitert til å starte å undervise i thai ved det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Chulalongkornuniversitetet. I 1961 var han foreleser for kronprinsen og prinsessen.
I de siste årene av livet sitt var han et medlem av en av Det kongelige thailandske institutts komitéer for revisjon av rettskriving. Han ble utnevnt til storfølgesvenn av Chula Chom Klao-ordenen, kommandørridder av Den hvite elefants orden, ble tildelt Kongens monogram medalje, kongens personlige medalje, og et æresdoktorat i språk og litteratur fra Chulalongkornuniversitetet.
== Litteratur ==
«นายกำชัย ทองหล่อ. ครูผู้เป็นพระอาจารย์ของสมเด็จเจ้าฟ้า». Arkivert fra originalen 28. februar 2009. Besøkt 7. desember 2008. กำชัย ทองหล่อ (1952). หลักภาษาไทย. Bangkok: Bamrung Sasana Press. (med flere senere opplag) | Kamchai Thonglo (th. กำชัย ทองหล่อ, [kam. | 196,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jackass:_The_Game | 2023-02-04 | Jackass: The Game | ['Kategori:Artikler hvor distributør hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plattform hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med spill-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nintendo DS-spill', 'Kategori:PlayStation 2-spill', 'Kategori:PlayStation Portable-spill', 'Kategori:Videospill fra 2007', 'Kategori:Videospill utviklet i USA', 'Kategori:Videospill utviklet på New Zealand'] | Jackass: The Game er et videospill basert på den populære TV-serien Jackass. Det ble utviklet under lisens av Sidhe Interactive i Wellington på New Zealand for PlayStation 2 og PlayStation Portable. Spillet ble første gang vist under E3-messen i 2006, bak lukkede dører.Nintendo DS-utgaven av spillet er utviklet av Sensory Sweep Studios i Salt Lake City i Utah i USA.Det har blitt bekreftet av Sidhe Interactive at hele Jackass-besetningen skal gi stemmer til, og være modeller for, spillfigurene (unntatt Bam Margera som ikke er med). Johnny Knoxville og andre fra Jackass-gjengen har også gitt utvikleren ideer til stunt, basert på stunt som ikke ble brukt i serien. En trailer ble lansert i juni 2007 på spillets offisielle nettsted, sammen med coverbildet.
| Jackass: The Game er et videospill basert på den populære TV-serien Jackass. Det ble utviklet under lisens av Sidhe Interactive i Wellington på New Zealand for PlayStation 2 og PlayStation Portable. Spillet ble første gang vist under E3-messen i 2006, bak lukkede dører.Nintendo DS-utgaven av spillet er utviklet av Sensory Sweep Studios i Salt Lake City i Utah i USA.Det har blitt bekreftet av Sidhe Interactive at hele Jackass-besetningen skal gi stemmer til, og være modeller for, spillfigurene (unntatt Bam Margera som ikke er med). Johnny Knoxville og andre fra Jackass-gjengen har også gitt utvikleren ideer til stunt, basert på stunt som ikke ble brukt i serien. En trailer ble lansert i juni 2007 på spillets offisielle nettsted, sammen med coverbildet.
== Spillet ==
I en artikkel på IGN.com, ble det sagt at videospillet kommer til å bestå av 40 mini-spill som tett følger stilen fra både serien og filmen. Jason «Wee-Man» Acuña får egne mini-spill. Spillets offisielle nettside oppgir at Nintendo DS-utgaven har en fri spillverden hvor spillere kan samarbeider for å gjøre stunt.
=== Handling ===
Som regissør for Jackass er målet å få best mulig opptak av opptil 36 stunt i spillet, for å lage en ny Jackass-serie for MTV. Alle stuntene må nå et minstekrav for kvalitet før MTV sender episodene på lufta. Den nye serien skal ha syv episoder med opptak.
=== Moduser ===
Jackass tilbyr to spillmoduser for spillere:
MTV Story Mode: Hovedmodusen i Jackass: The Game, driver spillets framgang på en fortellende måte. Ved å spille MTV Story Mode kan du låse opp nytt innhold i spillet.Episoder – Stunt blir samlet til episoder. Episodene i spillet ligner formatet og oppbyggingen av TV-serien: en rekke stunt i et mer eller mindre sammenhengende tema. I hver episode kan spilleren utføre stunt i en vilkårlig rekkefølge.
Fremgang i spillet – Man når mål i spillet ved å samle opptak av stunt til en episoder.
== Mottakelse ==
Jackass: The Video Game for PSP ble kåret til månedens spill av IGN PlayStation Portables lesere i september 2007.PSP-utgaven vant også prisen for brukerskapt innhold ved TUANZ Business Internett 2007 Awards i november 2007, pga. mulighetene for videoopptak, redigering og deling.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jackass: The Game hos MobyGames
(en) Jackass: The Game hos MobyGames
(en) Jackass: The Game på Internet Movie Database
(en) Jackass: The Game på Behind The Voice Actors
(en) Jackass: The Game hos Internet Game Database
(en) Jackass: The Game hos GameFAQs
(en) Jackass: The Game hos GameFAQs
(en) Jackass: The Game hos GameFAQs | Jackass: The Game er et videospill basert på den populære TV-serien Jackass. Det ble utviklet under lisens av Sidhe Interactive i Wellington på New Zealand for PlayStation 2 og PlayStation Portable. | 196,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinar_L%C3%A6gland | 2023-02-04 | Steinar Lægland | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 2. november', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bedriftsledere', 'Kategori:Norske organisasjonsledere'] | Steinar Lægland (født 2. november 1957) var administrerende direktør i OrbitArena as, tidligere Eidsvoll Industri as, i årene 2002 - 2014.Lægland ledet stiftelsen av FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum) i 1994 som interimsstyrets leder. FORF består av representanter for alle frivillige redningsorganisasjoner i Norge og er en sentral samarbeidspartner med justisdepartementet.
Han var landsrådsleder for Norges Røde Kors Hjelpekorps og medlem av sentralstyret i Norges Røde Kors fra 1993 – 1996. I denne perioden var han leder av Norges Røde Kors sin informasjonssentral på Golsfjellet. Han ledet Norges Røde Kors sin operative innsats under flommen på Østlandet i 1995. Fra 1999 – 2002 var han leder av Norges Røde Kors sin sentrale valgkomitee.
| Steinar Lægland (født 2. november 1957) var administrerende direktør i OrbitArena as, tidligere Eidsvoll Industri as, i årene 2002 - 2014.Lægland ledet stiftelsen av FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum) i 1994 som interimsstyrets leder. FORF består av representanter for alle frivillige redningsorganisasjoner i Norge og er en sentral samarbeidspartner med justisdepartementet.
Han var landsrådsleder for Norges Røde Kors Hjelpekorps og medlem av sentralstyret i Norges Røde Kors fra 1993 – 1996. I denne perioden var han leder av Norges Røde Kors sin informasjonssentral på Golsfjellet. Han ledet Norges Røde Kors sin operative innsats under flommen på Østlandet i 1995. Fra 1999 – 2002 var han leder av Norges Røde Kors sin sentrale valgkomitee.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
FORF | Steinar Lægland (født 2. november 1957) var administrerende direktør i OrbitArena as, tidligere Eidsvoll Industri as, i årene 2002 - 2014. | 196,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trikala_(prefektur) | 2023-02-04 | Trikala (prefektur) | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', "Kategori:Hellas' prefekturer", 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Thessalia', 'Kategori:Trikala'] | Trikala (gresk Τρίκαλα) er et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet er Trikala. Prefekturet ble opprettet i 1881 og Karditsa ble skilt ut i 1947. Det ligger nordvest for byene Athen og Karditsa, øst for Ioannina og Metsovo, sør for Grevena, sørvest for Thessaloniki og vest for Larisa. Av prefekturer grenser Trikala til Karditsa i sør, Arta i sørvest, Ioannina i vest, Grevena i nord og Larisa i øst.
| Trikala (gresk Τρίκαλα) er et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet er Trikala. Prefekturet ble opprettet i 1881 og Karditsa ble skilt ut i 1947. Det ligger nordvest for byene Athen og Karditsa, øst for Ioannina og Metsovo, sør for Grevena, sørvest for Thessaloniki og vest for Larisa. Av prefekturer grenser Trikala til Karditsa i sør, Arta i sørvest, Ioannina i vest, Grevena i nord og Larisa i øst.
== Kommuner ==
== Provinser ==
Trikala prefektur har to provinser, kalt Trikala og Kalampaka, etter de to største byene.
== Geografi ==
Trikala inneholder en del av Den thessaliske sletta i sør og øst. Pindosfjellene dominerer i vest. De nordlige områdene er også fjellkledd. Den største elven, Piniós, renner i sør.
== Historie ==
Området rundt Trikala var i antikken en del av kongeriket Makedonia, før romerne tok over. Seinere ble det styrt av Østromerriket, Stor-Vlakhia og til slutt Det osmanske riket. Under tyrkernes styre ble området påvirket av den greske selvstendighetskrigen i 1881. Flere landsbyer ble flyttet for å holde seg skjult fra tyrkerne og området ble til slutt en del av Hellas i 1881. Prefekturet inkluderte Karditsa frem til 1947. | Trikala (gresk Τρίκαλα) er et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet er Trikala. | 196,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leiolopisma | 2023-02-04 | Leiolopisma | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av André Marie Constant Duméril', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Gabriel Bibron', 'Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1839', 'Kategori:Skinker'] | Leiolopisma er en slekt av skinker som sannsynligvis bare finnes på øygruppen Maskarenene i Det indiske hav.
Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser at de nærmeste slektningene er Eugongylus-gruppen i Sørøst-Asia og Australia, og at alle arter i slekten stammer fra en enkelt invasjon. Andre krypdyr som er kommet østfra til Maskarenene er skinkene i slekten Cryptoblepharus, og gekkoene i slekten Nactus. Daggekkoene har derimot kommet fra Madagaskar, som kanskje også er hjemlandet til Cylindraspis-skilpaddene.Slektsnavnet Leiolopisma har en innviklet historie. Duméril & Bibron brukte navnet på en underslekt som bare omfattet en art, L. telfairii fra Round Island utenfor Mauritius. Boulenger plasserte derimot mange arter i slekten i det grunnleggende verket Catalogue of the Reptiles in the British Museum (1887). En tid ble arter fra fire kontinenter regnet hit. Greer snevret i 1974 slekten inn til kun å omfatte L. telfairii, og arter fra det sørlige Australia, Tasmania, Lord Howe-øya, New Zealand, Ny-Caledonia, Loyautéøyene og Vanuatu. Etterpå er slekten blitt ytterligere redusert, og omfatter nå bare arter fra Maskarenene, samt én art fra Fiji.Albert Günther brukte slektsnavnet Didosaurus på de utdødde kjempeskinkene fra Maskarenene. Dette navnet regnes nå som et synonym for Leiolopisma.
| Leiolopisma er en slekt av skinker som sannsynligvis bare finnes på øygruppen Maskarenene i Det indiske hav.
Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser at de nærmeste slektningene er Eugongylus-gruppen i Sørøst-Asia og Australia, og at alle arter i slekten stammer fra en enkelt invasjon. Andre krypdyr som er kommet østfra til Maskarenene er skinkene i slekten Cryptoblepharus, og gekkoene i slekten Nactus. Daggekkoene har derimot kommet fra Madagaskar, som kanskje også er hjemlandet til Cylindraspis-skilpaddene.Slektsnavnet Leiolopisma har en innviklet historie. Duméril & Bibron brukte navnet på en underslekt som bare omfattet en art, L. telfairii fra Round Island utenfor Mauritius. Boulenger plasserte derimot mange arter i slekten i det grunnleggende verket Catalogue of the Reptiles in the British Museum (1887). En tid ble arter fra fire kontinenter regnet hit. Greer snevret i 1974 slekten inn til kun å omfatte L. telfairii, og arter fra det sørlige Australia, Tasmania, Lord Howe-øya, New Zealand, Ny-Caledonia, Loyautéøyene og Vanuatu. Etterpå er slekten blitt ytterligere redusert, og omfatter nå bare arter fra Maskarenene, samt én art fra Fiji.Albert Günther brukte slektsnavnet Didosaurus på de utdødde kjempeskinkene fra Maskarenene. Dette navnet regnes nå som et synonym for Leiolopisma.
== Arter ==
Leiolopisma alazon Zug 1985Utbredelse: øygruppen Ono-i-Lau i Fiji (vil nok i fremtiden bli flyttet til en annen slekt, ligner mest på Cyclodina fra New Zealand)Leiolopisma ceciliae Arnold & Bour 2008Utbredelse: Réunion (sannsynligvis utdødd)Leiolopisma mauritiana (Günther 1877)Utbredelse: Mauritius (en utdødd kjempeart med kroppslengde opptil 340 mm)Leiolopisma telfairii (Desjardin 1831)Utbredelse: Round Island (utdødd på Mauritius og Réunion)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leiolopisma i Encyclopedia of Life
(en) Leiolopisma i Global Biodiversity Information Facility
(en) Leiolopisma hos ITIS
(en) Leiolopisma hos NCBI
(en) Kategori:Leiolopisma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Leiolopisma – detaljert informasjon på Wikispecies
IUCN Red List – Leiolopisma mauritiana
IUCN Red List – Leiolopisma telfairii | se artikkel | 196,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kilden_Kino | 2023-02-04 | Kilden Kino | ['Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Byggverk i Tønsberg', 'Kategori:Kinoer i Norge'] | Kilden Kino er et kinobygg på Kilen i Tønsberg. Det er det største kinobygget i Vestfold og Telemark fylke. Bygget har ni saler og 4DX. Kinoen driftes av kinokjeden Nordisk Film Kino. Bygget stod ferdig første kvartal i 2010, og inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane. Kinoavdelingen åpnet dørene sine torsdag 12. august 2010.
| Kilden Kino er et kinobygg på Kilen i Tønsberg. Det er det største kinobygget i Vestfold og Telemark fylke. Bygget har ni saler og 4DX. Kinoen driftes av kinokjeden Nordisk Film Kino. Bygget stod ferdig første kvartal i 2010, og inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane. Kinoavdelingen åpnet dørene sine torsdag 12. august 2010.
== Det gamle Kilden Kino og Teater ==
I 1907 ble den første kinoen i Tønsberg etablert.I 1956 startet byggingen av et bygg med kombinert teater- og kinosal på Presterød. Bygget var tegnet av arkitekt Thoralf Ottersen fra Barkåker. Den første filmvisningen i det nye bygget fant sted 23. august 1957; filmen som ble vist var den norske Same Jakki. I oktober 1957 gikk teppet opp for den første teaterforestillingen i bygget.
=== Bildegalleri ===
== Kinosjefer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kilden Kinos hjemmeside Besøkt 13. januar 2022 | Kilden har flere betydninger: | 196,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bowmore | 2023-02-04 | Bowmore | ['Kategori:55°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Argyll and Bute', 'Kategori:Sider med kart'] | Bowmore (Skotsk gælisk: Am Bogha Mòr) er en landsby (village) i regionen Argyll and Bute i Skottland.
Bowmore ligger på øya Islay på den skotske vestkysten, den er administrativt sentrum for øya. Ved folketellingen i 2001 hadde Bowmore 862 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 860 innbyggere.
Bowmore er først og fremst kjent som produksjonsstedet for det kjente skotske single malt whiskymerket Bowmore.
| Bowmore (Skotsk gælisk: Am Bogha Mòr) er en landsby (village) i regionen Argyll and Bute i Skottland.
Bowmore ligger på øya Islay på den skotske vestkysten, den er administrativt sentrum for øya. Ved folketellingen i 2001 hadde Bowmore 862 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 860 innbyggere.
Bowmore er først og fremst kjent som produksjonsstedet for det kjente skotske single malt whiskymerket Bowmore.
== Referanser == | Bowmore (Skotsk gælisk: Am Bogha Mòr) er en landsby (village) i regionen Argyll and Bute i Skottland. | 196,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Seweryn_Kulesza | 2023-02-04 | Seweryn Kulesza | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 14. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 23. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Personer fra Radom', 'Kategori:Polske ryttere', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936'] | Seweryn Roman Kulesza (født 23. oktober 1900 i Radom, død 14. mai 1983 i Los Angeles i California) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Kulesza vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det polske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland. Deltakere på laget var; Henryk Leliwa-Roycewicz på hesten «Arlekin III», Zdzisław Kawecki på «Bambino» og Kulesza på «Tóska». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Kulesza og «Tóska», på tjueførsteplass.
| Seweryn Roman Kulesza (født 23. oktober 1900 i Radom, død 14. mai 1983 i Los Angeles i California) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Kulesza vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under Sommer-OL 1936 i Berlin. Han var med på det polske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland. Deltakere på laget var; Henryk Leliwa-Roycewicz på hesten «Arlekin III», Zdzisław Kawecki på «Bambino» og Kulesza på «Tóska». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Kulesza og «Tóska», på tjueførsteplass.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i hestesport, feltritt lag Polen
== Eksterne lenker ==
(en) Seweryn Kulesza – Olympedia
(en) Seweryn Kulesza – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Seweryn Kulesza – databaseOlympics.com (arkivert)
(pl) Seweryn Kulesza – Polens olympiske komité | Seweryn Roman Kulesza (født 23. oktober 1900 i Radom, død 14. | 196,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henryk_Leliwa-Roycewicz | 2023-02-04 | Henryk Leliwa-Roycewicz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 18. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Personer fra Ryki fylke', 'Kategori:Polske ryttere', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936'] | Henryk Leliwa-Roycewicz (født 30. juli 1898 i Janopol, død 18. juni 1990 i Warszawa) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Leliwa-Roycewicz vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det polske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland. Deltakere på laget var; Leliwa-Roycewicz på hesten «Arlekin III», Zdzisław Kawecki på «Bambino» og Seweryn Kulesza på «Tóska». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Leliwa-Roycewicz og «Arlekin III», på femtendeplass.
Han ble gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa.
| Henryk Leliwa-Roycewicz (født 30. juli 1898 i Janopol, død 18. juni 1990 i Warszawa) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Leliwa-Roycewicz vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det polske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland. Deltakere på laget var; Leliwa-Roycewicz på hesten «Arlekin III», Zdzisław Kawecki på «Bambino» og Seweryn Kulesza på «Tóska». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Leliwa-Roycewicz og «Arlekin III», på femtendeplass.
Han ble gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i hestesport, feltritt lag Polen
== Eksterne lenker ==
(en) Henryk Leliwa-Roycewicz – Olympedia
(en) Henryk Leliwa-Roycewicz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henryk Leliwa-Roycewicz – databaseOlympics.com (arkivert)
(pl) Henryk Leliwa-Roycewicz – Polens olympiske komité | Henryk Leliwa-Roycewicz (født 30. juli 1898 i Janopol, død 18. | 196,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zdzis%C5%82aw_Kawecki | 2023-02-04 | Zdzisław Kawecki | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Fødsler 21. mai', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Polen', 'Kategori:Personer fra tidligere Husiatyn rajon', 'Kategori:Polske ryttere', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Zdzisław Szczęsny Kawecki-Gozdawa (født 21. mai 1902, død april 1940) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Kawecki vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det polske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland. Deltakere på laget var; Henryk Leliwa-Roycewicz på hesten «Arlekin III», Kawecki på «Bambino» og Seweryn Kulesza på «Tóska». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Kawecki og «Bambino», på attendeplass.
I 1940 ble han drept av sovjeterne i Katynskogen.
| Zdzisław Szczęsny Kawecki-Gozdawa (født 21. mai 1902, død april 1940) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Kawecki vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det polske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland. Deltakere på laget var; Henryk Leliwa-Roycewicz på hesten «Arlekin III», Kawecki på «Bambino» og Seweryn Kulesza på «Tóska». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Kawecki og «Bambino», på attendeplass.
I 1940 ble han drept av sovjeterne i Katynskogen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i hestesport, feltritt lag Polen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zdzisław Kawecki – Olympedia
(en) Zdzisław Kawecki – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Zdzisław Kawecki – databaseOlympics.com (arkivert) | Zdzisław Szczęsny Kawecki-Gozdawa (født 21. mai 1902, død april 1940) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. | 196,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vesteuropeisk_tid | 2023-02-04 | Vesteuropeisk tid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tidssoner'] | Vesteuropeisk tid (WET, UTC+0, ofte kalt Greenwich Mean Time i Storbritannia) er en tidssone for deler av vestlige og nordvestlige Europa. WET omfatter i 2008 følgende land og områder:
Kanariøyene, siden 1946 (resten av Spania bruker sentraleuropeisk tid, dvs. UTC+1)
Færøyene, siden 1908
Det nordøstlige Grønland (Danmarkshavn og området rundt)
Island, siden 1968
Portugal, tidvis siden 1911 (unntatt Asorene, som bruker UTC-1)
Irland, tidvis siden 1916.
Storbritannia, inkl. Isle of Man og Kanaløyene, hvor uttrykket GMT brukes), tidvis siden 1847 i England, Skottland og Wales, siden 1916 tidvis i Nord-Irland.Alle områdene over bruker WET om vinteren, men om sommeren går de fleste (men ikke alle) over til vesteuropeisk sommertid, som ligger en time foran, på UTC+1.
Vesteuropeisk tid ble tidligere brukt i:
Andorra i 1901-46
Belgia i 1892-1914 og 1919-1940
Frankrike i 1911-40 og 1944-45
Gibraltar i 1880-1957
Luxembourg i 1918-40
Monaco i 1911-45I Storbritannia ble britisk sommertid (BST) (som tilsvarer sentraleuropeisk tid (CET)) brukt om vinteren i årene 1940-45, og i årene 1941-45 og 1947 ble British Double Summer Time (BDST) (tilsvarende sentraleuropeisk sommertid (CEST)) brukt om sommeren. Mellom 18. februar 1968 og 31. oktober 1971 ble britisk sommertid (BST) brukt hele året. Det har i det siste vært foreslått at Storbritannia, spesielt England og Wales, skal gå over til sentraleuropeisk tid (CET).I Portugal ble sentraleuropeisk tid (CET) brukt i periodene 1966-1976 og 1992-1996.
| Vesteuropeisk tid (WET, UTC+0, ofte kalt Greenwich Mean Time i Storbritannia) er en tidssone for deler av vestlige og nordvestlige Europa. WET omfatter i 2008 følgende land og områder:
Kanariøyene, siden 1946 (resten av Spania bruker sentraleuropeisk tid, dvs. UTC+1)
Færøyene, siden 1908
Det nordøstlige Grønland (Danmarkshavn og området rundt)
Island, siden 1968
Portugal, tidvis siden 1911 (unntatt Asorene, som bruker UTC-1)
Irland, tidvis siden 1916.
Storbritannia, inkl. Isle of Man og Kanaløyene, hvor uttrykket GMT brukes), tidvis siden 1847 i England, Skottland og Wales, siden 1916 tidvis i Nord-Irland.Alle områdene over bruker WET om vinteren, men om sommeren går de fleste (men ikke alle) over til vesteuropeisk sommertid, som ligger en time foran, på UTC+1.
Vesteuropeisk tid ble tidligere brukt i:
Andorra i 1901-46
Belgia i 1892-1914 og 1919-1940
Frankrike i 1911-40 og 1944-45
Gibraltar i 1880-1957
Luxembourg i 1918-40
Monaco i 1911-45I Storbritannia ble britisk sommertid (BST) (som tilsvarer sentraleuropeisk tid (CET)) brukt om vinteren i årene 1940-45, og i årene 1941-45 og 1947 ble British Double Summer Time (BDST) (tilsvarende sentraleuropeisk sommertid (CEST)) brukt om sommeren. Mellom 18. februar 1968 og 31. oktober 1971 ble britisk sommertid (BST) brukt hele året. Det har i det siste vært foreslått at Storbritannia, spesielt England og Wales, skal gå over til sentraleuropeisk tid (CET).I Portugal ble sentraleuropeisk tid (CET) brukt i periodene 1966-1976 og 1992-1996.
== Referanser == | Vesteuropeisk tid (WET, UTC+0, ofte kalt Greenwich Mean Time i Storbritannia) er en tidssone for deler av vestlige og nordvestlige Europa. WET omfatter i 2008 følgende land og områder: | 196,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Camminskrinet | 2023-02-04 | Camminskrinet | ['Kategori:Kunsthistorie', 'Kategori:Relikvieskrin'] | Camminskrinet var et relikvieskrin med den hellige Cordulas relikvier. Det ble laget på slutten av vikingtiden omkring år 1000. Det var laget i det sørlige Skandinavia og ble oppbevart i Johannes Døperen-domkirken (Katedra Św. Jana Chrzciciela) i Kamień Pomorski, det tidligere Cammin, i Pommern i Polen. Skrinet gikk tapt, eller forsvant i forbindelse med ødeleggelsen av domkirken under den andre verdenskrig, da blant annet kirkens indre nesten ble totalt ødelagt av en brann.
Det har vært hevdet at Camminskrinet er det samme skrinet som Snorre Sturlason nevner i Magnussønnenes saga da han forteller at danske kong Erik Emune gav et skrin til Sigurd Jorsalfare og at kongen skjenket skrinet videre til kirken i Konghelle. Snorre forteller også at kirken i Konghelle ble plyndret av vendere i 1135 og skrinet da ble røvet. Dette kan forklare hvorfor skrinet havnet i Pommern.
Camminskrinet var laget av tre, men bekledd med utskåret elghorns-bekledningen var utskåret i Mammenstil og var innrammet med forgylte bronsebånd. Skrinets størrelse var på 63 × 33 × 26 centimeter. Dette er blant annet interessant, da dets form etterligner formen av datidens langhus. Grunnformen er med bøyde langsider, som gir en krum takrygg. Camminskrinet har dermed vært medvirkende til at man i dag kan rekonstruere nordboernes hus. Et eksempel på et slikt hus i Danmark finner man ved Fyrkat ved Hobro.
I 1175 ble Cammin biskopsete i et nykristnet område og camminskrinet har muligens befunnet seg i domkirken siden den gang.
Camminskrinet er nå forsvunnet, men det finnes fremdeles et annet skrin, som likner – Bambergskrinet, også kjent som «Den hellige Kunigundes skrin», i Bamberg domkirke i det nordlige Bayern. Dette skrinet er også fra omkring år 1000, og er laget i sørlige Skandinavia og det har lister, beslag og stiliserte dyrehoder i bronse i Mammenstil, slik som camminskrinet hadde.
| Camminskrinet var et relikvieskrin med den hellige Cordulas relikvier. Det ble laget på slutten av vikingtiden omkring år 1000. Det var laget i det sørlige Skandinavia og ble oppbevart i Johannes Døperen-domkirken (Katedra Św. Jana Chrzciciela) i Kamień Pomorski, det tidligere Cammin, i Pommern i Polen. Skrinet gikk tapt, eller forsvant i forbindelse med ødeleggelsen av domkirken under den andre verdenskrig, da blant annet kirkens indre nesten ble totalt ødelagt av en brann.
Det har vært hevdet at Camminskrinet er det samme skrinet som Snorre Sturlason nevner i Magnussønnenes saga da han forteller at danske kong Erik Emune gav et skrin til Sigurd Jorsalfare og at kongen skjenket skrinet videre til kirken i Konghelle. Snorre forteller også at kirken i Konghelle ble plyndret av vendere i 1135 og skrinet da ble røvet. Dette kan forklare hvorfor skrinet havnet i Pommern.
Camminskrinet var laget av tre, men bekledd med utskåret elghorns-bekledningen var utskåret i Mammenstil og var innrammet med forgylte bronsebånd. Skrinets størrelse var på 63 × 33 × 26 centimeter. Dette er blant annet interessant, da dets form etterligner formen av datidens langhus. Grunnformen er med bøyde langsider, som gir en krum takrygg. Camminskrinet har dermed vært medvirkende til at man i dag kan rekonstruere nordboernes hus. Et eksempel på et slikt hus i Danmark finner man ved Fyrkat ved Hobro.
I 1175 ble Cammin biskopsete i et nykristnet område og camminskrinet har muligens befunnet seg i domkirken siden den gang.
Camminskrinet er nå forsvunnet, men det finnes fremdeles et annet skrin, som likner – Bambergskrinet, også kjent som «Den hellige Kunigundes skrin», i Bamberg domkirke i det nordlige Bayern. Dette skrinet er også fra omkring år 1000, og er laget i sørlige Skandinavia og det har lister, beslag og stiliserte dyrehoder i bronse i Mammenstil, slik som camminskrinet hadde.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nationalmuseets utstilling
Camminskrinet | Camminskrinet var et relikvieskrin med den hellige CordulasDen hellige Cordula relikvier. Det ble laget på slutten av vikingtiden omkring år 1000. | 196,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrick_Ewing | 2023-02-04 | Patrick Ewing | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere for New York Knicks', 'Kategori:Basketballspillere for Orlando Magic', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 5. august', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Medlemmer av Naismith Memorial Basketball Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Kingston', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Patrick Aloysius Ewing (født 5. august 1962) var en amerikansk basketballspiller, og er nåværende en del av trenerstaben til Orlando Magic i NBA. Han er 213 cm høy og veide 109,1 kg da han spilte. Ewing spilte center på banen for totalt tre klubber.
| Patrick Aloysius Ewing (født 5. august 1962) var en amerikansk basketballspiller, og er nåværende en del av trenerstaben til Orlando Magic i NBA. Han er 213 cm høy og veide 109,1 kg da han spilte. Ewing spilte center på banen for totalt tre klubber.
== NBA-karriere ==
Patrick Ewing er husket som en stor spiller som vant flere priser. Hans NBA-karriere startet i 1985, da han ble trukket opp av New York Knicks som første nykommer til ligaen dette året, og varte helt til 2002. Ewing spilte for New York Knicks helt til år 2000, da han ble byttet til Seattle SuperSonics, men han fikk ikke mye tid i klubben før han allerede neste sesong ble byttet til Orlando Magic. Etter 2001–2002-sesongen la Ewing opp sin profesjonelle karriere som basketballspiller, og har vært trener for Orlando Magic siden.
== OL-medaljer ==
1984 Los Angeles - Gull i basketball, menn USA
1992 Barcelona - Gull i basketball, menn USA
=== Øvrige utmerkelser ===
=== Statistikker fra Ewings NBA-karriere ===
==== Tegnforklaring ====
==== Sesongen ====
==== Sluttspill ====
== Referanser ==
== Kilder ==
Patrick Ewing biografi hos basketball-reference.com
== Eksterne lenker ==
(de) Patrick Ewing – Munzinger Sportsarchiv
(en) Patrick Ewing – Olympedia
(en) Patrick Ewing – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Patrick Ewing – FIBA
(en) Patrick Ewing – eurobasket.com
(en) Patrick Ewing – Basketball-Reference.com
(en) Patrick Ewing – Basketball-Reference.com (trener) | Patrick Aloysius Ewing (født 5. august 1962) var en amerikansk basketballspiller, og er nåværende en del av trenerstaben til Orlando Magic i NBA. | 196,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_455_(Akershus) | 2023-02-04 | Fylkesvei 455 (Akershus) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Tidligere veinummer i Akershus'] | Fylkesvei 455 (Fv455) i Akershus gikk mellom Tveter bru og Kløfta stasjon i Ullensaker kommune. Veien var 2,1 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 1542.
| Fylkesvei 455 (Fv455) i Akershus gikk mellom Tveter bru og Kløfta stasjon i Ullensaker kommune. Veien var 2,1 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 1542.
== Kommuner og knutepunkter ==
UllensakerGjerdrumsvegen
Tveter bru (kommunegrense, Leira, 76 m)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 455 (Fv455) i Akershus gikk mellom Tveter bru og Kløfta stasjon i Ullensaker kommune. Veien var 2,1 km lang. | 196,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal_Sjakkselskab | 2023-02-04 | Arendal Sjakkselskab | ['Kategori:1883 i Norge', 'Kategori:Arkiv oppbevart ved KUBEN', 'Kategori:Kultur i Arendal', 'Kategori:Norske sjakklubber', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1883', 'Kategori:Privatarkiv fra Aust-Agder'] | Arendal Sjakkselskab ble stiftet 13. november 1883. Foreningen er Norges eldste sjakkklubb.
Initiativtaker var Julius Thorsen, som, sammen med ti andre sjakkentusiaster, stiftet Arendals Skakselskab i 1883. Klubbens formål var ifølge § 1 i foreningens lover å danne et samlingspunkt for elskere av sjakkspillet og forme innsikt og ferdighet, samt utbedre interessen for sjakk.Klubben holder til på Kilden aktivitetssenter i Arendal sentrum. Klubben hadde 125-årsjubileum i 2008.
| Arendal Sjakkselskab ble stiftet 13. november 1883. Foreningen er Norges eldste sjakkklubb.
Initiativtaker var Julius Thorsen, som, sammen med ti andre sjakkentusiaster, stiftet Arendals Skakselskab i 1883. Klubbens formål var ifølge § 1 i foreningens lover å danne et samlingspunkt for elskere av sjakkspillet og forme innsikt og ferdighet, samt utbedre interessen for sjakk.Klubben holder til på Kilden aktivitetssenter i Arendal sentrum. Klubben hadde 125-årsjubileum i 2008.
== Medlemmer ==
Tidligere utenriksminister Svenn Stray har vært medlem av klubben.
== Arkivet ==
Arkivet etter Arendal Sjakkselskab befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter møtebøker og noe regnskap.
== Referanser ==
== Kilder ==
Norges eldste sjakklubb 125 år – Agderpostens papirutgave 8. desember 2008 s. 13
== Eksterne lenker ==
(no) Arkiv etter Arendal Sjakkselskab på Arkivportalen | Arendal Sjakkselskab ble stiftet 13. november 1883. | 196,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bambergskrinet | 2023-02-04 | Bambergskrinet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Relikvieskrin'] | Bambergskrinet er et relikvieskrin med den hellige Kunigundes relikvier. Skrinet har tilhørt domkirken i Bamberg, men oppbevares nå på Bayerisches Nationalmuseum i München i Tyskland.
Skrinet ble laget mot slutten av vikingtiden og dateres til annen halvdel av 1000-tallet. Opprinnelig har det kanskje vært et smykkeskrin, som mest sannsynlig har vært tilvirket sør i Skandinavia. Ornamentikken er utført i Mammenstil. Skrinet har kvadratisk grunnplan med rette sider og hvelvet lokk. Dimensjonene er 26 x 26 x 13 cm. Skrinet består av eik og 16 plater i elfenben fra hvalross i en forgylt kobberramme. Skrinet har avbildning av minst syv forskjellige masker. På toppen av lokket er det flere dyrehoder som dekorasjon. Ornamentikken er utført på hvalrosstannplaketter. Det forgylte kobberet er dekorert i en rekke stiler og mønstre. | Bambergskrinet er et relikvieskrin med den hellige Kunigundes relikvier. Skrinet har tilhørt domkirken i Bamberg, men oppbevares nå på Bayerisches Nationalmuseum i München i Tyskland.
Skrinet ble laget mot slutten av vikingtiden og dateres til annen halvdel av 1000-tallet. Opprinnelig har det kanskje vært et smykkeskrin, som mest sannsynlig har vært tilvirket sør i Skandinavia. Ornamentikken er utført i Mammenstil. Skrinet har kvadratisk grunnplan med rette sider og hvelvet lokk. Dimensjonene er 26 x 26 x 13 cm. Skrinet består av eik og 16 plater i elfenben fra hvalross i en forgylt kobberramme. Skrinet har avbildning av minst syv forskjellige masker. På toppen av lokket er det flere dyrehoder som dekorasjon. Ornamentikken er utført på hvalrosstannplaketter. Det forgylte kobberet er dekorert i en rekke stiler og mønstre. | Bambergskrinet er et relikvieskrin med den hellige Kunigundes relikvier. Skrinet har tilhørt domkirken i Bamberg, men oppbevares nå på Bayerisches Nationalmuseum i München i Tyskland. | 196,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alec_Scott | 2023-02-04 | Alec Scott | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 11. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Alexander «Alec» Brassey Jonathan Scott (født 16. oktober 1906, død 11. juni 1978) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Scott vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland og Polen. Deltakere på laget var; Scott på hesten «Bob Clive», Edward Howard-Vyse på «Blue Steel» og Richard Fanshawe på «Bowie Knife». Scott og «Bob Clive» kom på sjuendeplass i den individuelle konkurransen i feltritt.
| Alexander «Alec» Brassey Jonathan Scott (født 16. oktober 1906, død 11. juni 1978) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Scott vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland og Polen. Deltakere på laget var; Scott på hesten «Bob Clive», Edward Howard-Vyse på «Blue Steel» og Richard Fanshawe på «Bowie Knife». Scott og «Bob Clive» kom på sjuendeplass i den individuelle konkurransen i feltritt.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i hestesport, feltritt lag Storbritanna
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alec Scott – Olympedia
(en) Alec Scott – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Alexander «Alec» Brassey Jonathan Scott (født 16. oktober 1906, død 11. | 196,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Howard-Vyse | 2023-02-04 | Edward Howard-Vyse | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske generaler', 'Kategori:Britiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 26. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Edward Dacre Howard-Vyse (født 27. november 1905, død 26. desember 1992 i Ryedale) var en britisk offiser som steg i gradene til general.
Han var dessuten rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Howard-Vyse vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland og Polen. Deltakere på laget var; Alec Scott på hesten «Bob Clive», Howard-Vyse på «Blue Steel» og Richard Fanshawe på «Bowie Knife». Howard-Vyse og «Blue Steel» kom på nittendeplass i den individuelle konkurransen i feltritt.
| Edward Dacre Howard-Vyse (født 27. november 1905, død 26. desember 1992 i Ryedale) var en britisk offiser som steg i gradene til general.
Han var dessuten rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Howard-Vyse vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland og Polen. Deltakere på laget var; Alec Scott på hesten «Bob Clive», Howard-Vyse på «Blue Steel» og Richard Fanshawe på «Bowie Knife». Howard-Vyse og «Blue Steel» kom på nittendeplass i den individuelle konkurransen i feltritt.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i hestesport, feltritt lag Storbritanna
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edward Howard-Vyse – Olympedia
(en) Edward Howard-Vyse – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Edward Dacre Howard-Vyse (født 27. november 1905, død 26. | 196,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Fanshawe | 2023-02-04 | Richard Fanshawe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 14. april', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 22. juni', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i hestesport', 'Kategori:Personer fra County Kildare', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Richard Gennys Fanshawe (født 22. juni 1906 i Kildare, død 14. april 1988 i Cheltenham) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Fanshawe vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland og Polen. Deltakere på laget var; Alec Scott på hesten «Bob Clive», Edward Howard-Vyse på «Blue Steel» og Fanshawe på «Bowie Knife». Fanshawe og «Bowie Knife» kom på tjuesjetteplass i den individuelle konkurransen i feltritt.
| Richard Gennys Fanshawe (født 22. juni 1906 i Kildare, død 14. april 1988 i Cheltenham) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Fanshawe vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland og Polen. Deltakere på laget var; Alec Scott på hesten «Bob Clive», Edward Howard-Vyse på «Blue Steel» og Fanshawe på «Bowie Knife». Fanshawe og «Bowie Knife» kom på tjuesjetteplass i den individuelle konkurransen i feltritt.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Bronse i hestesport, feltritt lag Storbritannia
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Richard Fanshawe – Olympedia
(en) Richard Fanshawe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Richard Gennys Fanshawe (født 22. juni 1906 i Kildare, død 14. | 196,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1550 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1550 | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Viken', 'Kategori:Referanser til Ev16', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Ullensaker'] | Fylkesvei 1550 går mellom Haugsdyet og Ullensaker kirke i Ullensaker kommune. Veien er 4,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 456.
| Fylkesvei 1550 går mellom Haugsdyet og Ullensaker kirke i Ullensaker kommune. Veien er 4,1 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 456.
== Kommuner og knutepunkter ==
UllensakerKjerkevegen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1550
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | | bildeliste = | 196,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tollboden_(Bergen) | 2023-02-04 | Tollboden (Bergen) | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bergen havn', 'Kategori:Bergenhus', 'Kategori:Bergens historie', 'Kategori:Fredete byggverk i Vestland', 'Kategori:Johan Joachim Reichborn', 'Kategori:Kulturminner i Bergen', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tollboder i Norge'] | Tollboden eller Tollkammerbygningen, Bergen tollsted, ligger i Tollbodallmenningen 2a ved Vågen i Bergen og regnes blant hovedverkene i norsk arkitektur på midten av 1700-tallet.
| Tollboden eller Tollkammerbygningen, Bergen tollsted, ligger i Tollbodallmenningen 2a ved Vågen i Bergen og regnes blant hovedverkene i norsk arkitektur på midten av 1700-tallet.
== Første tollbod på Strandsiden ==
I 1561 ble Strandsiden utstyrt med sin første tollbod, som ble byens største trebygning. Bolverket med brygger stakk mer enn 100 meter ut i sjøen. Selve boden var på to etasjer med loft og en grunnflate på mer enn 400 m². Dermed kom en ut på så dypt vann - ti meters dybde - at også store skip kunne legge til. Tollbodutstikkeren tjente både som le mot nordveststormen, som er mest merkbar på Strandsiden, og som innsnevring av Vågen, slik at det ble lettere å forhindre smugling. Høsten 1733 organiserte kjøpmennene storstilt smugling fra Strandsiden, med mer enn 150 personer involvert i hvert tilfelle. Ved alle nedganger til hopene var det satt ut maskerte vaktposter. Da tollerne i nattemørket hørte åreslag fra båter på vei inn Vågen, og dro ut for undersøke, oppdaget de hver gang 3-4 store fartøyer som rodde inn Vågen, fulgt av en rekke båter med mange om bord. Smuglerne kastet stein og brukte jernstenger og båtshaker som våpen mot tollerne, så disse måtte trekke seg tilbake mens de hørte smuglerne ro inn Vågen med skrik og skrål: «Hurra, ro, hal ut!» En gang brakte handelsfolk varer i land ute ved Helleneset. Da tilkalte tollerne soldater fra Bergenhus festning som skjøt med skarpt mot smuglerne; men igjen måtte tollerne gi tapt.
== Bybrannen i 1756 ==
Den nåværende tollkammerbygningen er en senbarokksbygning i pusset bruddsteinsmur i to etasjer, høyt valmtak og dominerende midtgavl mot Vågen. Murbygningen ble oppført 1759–1761 etter at den eldre tollboden i 1756 gikk tapt i bybrannen som nesten ødela hele Strandsiden fra Torget og utover til Nordnes. Reguleringsplanen etter brannen førte også til at Tollbodallmenningen ble anlagt. Tollbodens mål var 62 alen lang og 25 alen bred, ca. 40 x 15 meter.
Tollboden er tegnet av arkitekt Johan Joachim Reichborn fra Hamburg, som i 1757 ble kalt til Bergen for å oppføre kirker og andre offentlige bygg etter brannen. Tollbodens inntrukne veggfelter som er ført ned til bakken og avsluttet oppe med rundbue, regnes som et typisk stiltrekk hos Reichborn. Gavlen mot Vågen er merket med Christian 7.s monogram, men ellers preget av et ufullført marmorrelieff med en kubistisk virkning. Ifølge Reichborns tegninger skulle relieffet opprinnelig vise Merkur, Justitia og kronen. Dette ble ikke gjennomført, antagelig av sparehensyn.
I 1. etasje var det opprinnelig lager og leiligheter for tollforvalteren og tollkassereren. I 2. etasje var det kontor og oppholdsrom for tollbetjentene.
== Eksplosjonen på Vågen ==
Tollboden ble sterkt skadet 20. april 1944, etter at det nederlandske ammunisjonsskipet «Voorbode» eksploderte ved Festningskaien. Bergen Tollkammer foreslo at det skulle bygges en ny tollkammerbygning på fem etasjer. Fire offentlige komiteer behandlet saken. En av disse gikk inn for å bygge opp igjen Tollboden i sin opprinnelige form, noe som Stortinget senere også vedtok.
== Gjenreisning ==
I 1954 ble tollboden gjenreist i sitt ytre av arkitekt Johan Lindstrøm. Den innvendige planløsningen ble endret med nye vestibyler både i 1. og 2. etasje. Interiøret er preget av perioden både i form, materialer og håndverk er av høy kvalitet. Trappen til 2. etasje er dekket med marmor fra Porsgrunn og tak og vegger er panelt med Oregon pine.
I 1960 ble lagerbygningen bygget om til kontorer.
Bygningen er i dag forvaltet gjennom Entra ASA. Tolldirektoratet er leietaker. Den 25. juni 2013 fattet Riksantikvaren vedtak om fredning ved forskrift av Tollboden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergen byleksikon på nett, om Tollkammerbygningen
NBL
Entra eiendom
Fredningen
«Tollboden (Bergen)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Tollboden eller Tollkammerbygningen, Bergen tollsted, ligger i Tollbodallmenningen 2a ved Vågen i Bergen og regnes blant hovedverkene i norsk arkitektur på midten av 1700-tallet. | 196,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Palle_Rosenkrantz_(1587%E2%80%931642) | 2023-02-04 | Palle Rosenkrantz (1587–1642) | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1642', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1587', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Riddere av Elefantordenen', 'Kategori:Rosenkrantz-slekten'] | Flere personer har hatt samme navn. For artikkel om lensherren på Agder på 1600-tallet, se Palle Rosenkrantz (1588–1651)
Palle Rosenkrantz (født 28. juni 1587, død 22. februar 1642) var en dansk adelsmann og storgodseier. Han var sønn av Axel Rosenkrantz til Glimminge og Mette Pallesdatter Grubbe til Høgested.
Palle Rosenkrantz er en av Rosenkrantz-slektens mest fremtredende medlemmer. Faren var Skånes rikeste mann, og storebror Holger fikk tilnavnet ”den rike” på grunn av sine mange gods. Selv eide Palle Rosenkrantz åtte herregårder: Krenkerup, Nørregård, Rosenlund, Lungholm, Sædingegaard, Kjærstrup, Høgested og Tunbyholm.
| Flere personer har hatt samme navn. For artikkel om lensherren på Agder på 1600-tallet, se Palle Rosenkrantz (1588–1651)
Palle Rosenkrantz (født 28. juni 1587, død 22. februar 1642) var en dansk adelsmann og storgodseier. Han var sønn av Axel Rosenkrantz til Glimminge og Mette Pallesdatter Grubbe til Høgested.
Palle Rosenkrantz er en av Rosenkrantz-slektens mest fremtredende medlemmer. Faren var Skånes rikeste mann, og storebror Holger fikk tilnavnet ”den rike” på grunn av sine mange gods. Selv eide Palle Rosenkrantz åtte herregårder: Krenkerup, Nørregård, Rosenlund, Lungholm, Sædingegaard, Kjærstrup, Høgested og Tunbyholm.
== Utdanning og karriere ==
Utdanningen var som mange andre adelsmenn, og han gikk først på skole i Sorø, drog deretter utenlands og besøkte Wittenberg, Genève, Nederland og Paris. Deretter fulgte en lang embedskarriere, både innenfor diplomati og det militære. I perioden 1616–32 var han lensmann på Vordingborg, i 1629–42 lensmann på Ålholm og Nykøbing, i 1620 generalkrigskommissær, i 1630 skoleherre på Herlufsholm, og i 1633 ble han slått til ridder.
== Familieliv ==
Palle Rosenkrantz var gift tre ganger.
1. gang: 1. september 1616 med Helvig Frantzdatter Rantzau (1600–18).
2. gang: 30. juni 1622 i København med Elisabeth Olufsdatter Rosensparre (1592–1627).
3. gang: 13. september 1629 i Køge med Lisbet Jørgensdatter Lunge (1610–59).
== Kilder ==
Palle Rosenkrantz (1587–1642) i Dansk biografisk leksikon | Palle Rosenkrantz (født 28. juni 1587, død 22. | 196,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lotte_Kjeseth | 2023-02-04 | Lotte Kjeseth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2016', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske dansere', 'Kategori:Norske sportsutøvere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2019-06'] | Lotte Takvam Kjeseth (født 20. juli 1993 på Fana utenfor Bergen, død 18. mai 2016) var en norsk danser i stilarten discojazz/freestyle.
Hun ble av diverse[hvilke?] eksperter omtalt som et av de fremste talentene i Norge. Kjeseth hadde også gode resultater å vise til fra NM de siste årene.Det siste året slet Kjeseth med skader. Under NM i 2008 måtte hun bryte grunnet skaden.
| Lotte Takvam Kjeseth (født 20. juli 1993 på Fana utenfor Bergen, død 18. mai 2016) var en norsk danser i stilarten discojazz/freestyle.
Hun ble av diverse[hvilke?] eksperter omtalt som et av de fremste talentene i Norge. Kjeseth hadde også gode resultater å vise til fra NM de siste årene.Det siste året slet Kjeseth med skader. Under NM i 2008 måtte hun bryte grunnet skaden.
== Meritter ==
2006 – Bronse i NM i sin klasse.
2007 – Sølv i NM i sin klasse.
== Referanser == | Lotte Takvam Kjeseth (født 20. juli 1993 på Fana utenfor Bergen, død 18. | 196,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_463_(Akershus) | 2023-02-04 | Fylkesvei 463 (Akershus) | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Tidligere veinummer i Akershus'] | Fylkesvei 463 (Fv463) i Akershus gikk mellom Henniskogen og Ormstad i Ullensaker kommune. Veien var 1,7 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 1564.
| Fylkesvei 463 (Fv463) i Akershus gikk mellom Henniskogen og Ormstad i Ullensaker kommune. Veien var 1,7 km lang.
2019 ble veien del av fylkesvei 1564.
== Kommuner og knutepunkter ==
Ullensaker
Henniskogen → Fv477Fylkesvei 477 til 173Fylkesvei 173 Flakstad i Nes
Fv453Fylkesvei 453 Ormstad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart | Fylkesvei 463 (Fv463) i Akershus gikk mellom Henniskogen og Ormstad i Ullensaker kommune. Veien var 1,7 km lang. | 196,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gotthard_Handrick | 2023-02-04 | Gotthard Handrick | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Deltakere i den spanske borgerkrig (nasjonalister)', 'Kategori:Dødsfall 30. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 25. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Moderne femkjempere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i moderne femkamp', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Zeitz', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Wehrmacht)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)', 'Kategori:Tyske flyvåpenoffiserer', 'Kategori:Tyske moderne femkjempere', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra den spanske borgerkrig'] | Karl Hermann Gotthard Handrick (født 25. oktober 1908 i Zeitz, død 30. mai 1978 i Ahrensburg) var en tysk sportsutøver og militærflyver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Handrick ble olympisk mester i moderne femkamp under OL 1936 i Berlin. Han vant konkurransen foran amerikaneren Charles Leonard og Silvano Abba fra Italia.
Handrick var pilot og inngikk i Legion Condor under den spanske borgerkrig og under andre verdenskrig var han oberst i Luftwaffe.
| Karl Hermann Gotthard Handrick (født 25. oktober 1908 i Zeitz, død 30. mai 1978 i Ahrensburg) var en tysk sportsutøver og militærflyver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Handrick ble olympisk mester i moderne femkamp under OL 1936 i Berlin. Han vant konkurransen foran amerikaneren Charles Leonard og Silvano Abba fra Italia.
Handrick var pilot og inngikk i Legion Condor under den spanske borgerkrig og under andre verdenskrig var han oberst i Luftwaffe.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Gull i moderne femkamp
== Eksterne lenker ==
(de) Gotthard Handrick – Munzinger Sportsarchiv
(en) Gotthard Handrick – Olympedia
(en) Gotthard Handrick – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gotthard Handrick – databaseOlympics.com (arkivert) | Karl Hermann Gotthard Handrick (født 25. oktober 1908 i Zeitz, død 30. | 196,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Leonard | 2023-02-04 | Charles Leonard | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 18. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1996', 'Kategori:Dødsfall i 2006', 'Kategori:Fødsler 23. februar', 'Kategori:Fødsler i 1913', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Moderne femkjempere fra USA', 'Kategori:Moderne femkjempere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i moderne femkamp', 'Kategori:Personer fra Hennepin County i Minnesota', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Charles Frederick Leonard Jr. (født 23. februar 1913 i Fort Snelling, død 18. februar 1996) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Leonard vant en olympisk sølvmedalje i moderne femkamp under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i konkurransen bak Gotthard Handrick fra Tyskland.
Leonard var generalmajor under Vietnamkrigen.
| Charles Frederick Leonard Jr. (født 23. februar 1913 i Fort Snelling, død 18. februar 1996) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Leonard vant en olympisk sølvmedalje i moderne femkamp under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i konkurransen bak Gotthard Handrick fra Tyskland.
Leonard var generalmajor under Vietnamkrigen.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i moderne femkamp USA
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Leonard – Olympics.com
(en) Charles Leonard – Olympic.org
(en) Charles Leonard – Olympedia
(en) Charles Leonard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Charles Leonard – databaseOlympics.com (arkivert) | Charles Frederick Leonard Jr. (født 23. | 196,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aktive_Fiskarar | 2023-02-04 | Aktive Fiskarar | ['Kategori:1936 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1936', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge'] | Aktive Fiskarar var et politisk parti som stilte til valg ved stortingsvalget 1936 i landkretsene i Møre og Romsdal. Partiet var i listeforbund med Høyre. Det fikk 1,5 % av stemmene i valgkretsen og ble dermed ikke representert på Stortinget. | Aktive Fiskarar var et politisk parti som stilte til valg ved stortingsvalget 1936 i landkretsene i Møre og Romsdal. Partiet var i listeforbund med Høyre. Det fikk 1,5 % av stemmene i valgkretsen og ble dermed ikke representert på Stortinget. | Aktive Fiskarar var et politisk parti som stilte til valg ved stortingsvalget 1936 i landkretsene i Møre og Romsdal. Partiet var i listeforbund med Høyre. | 196,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otterdal | 2023-02-04 | Otterdal | ['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Bosetninger i Volda', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Hornindal', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Otterdal er en liten bygd med 13 innbyggere i Volda kommune i Møre og Romsdal.
Otterdal ligger med Otterdalselva som ebber ut i Hornindalsvatnet.
Oppover selve dalen går det en skogsbilvei til Otterdalsætra. Der kan man gå videre til fots til Otterdalsskaret.
| Otterdal er en liten bygd med 13 innbyggere i Volda kommune i Møre og Romsdal.
Otterdal ligger med Otterdalselva som ebber ut i Hornindalsvatnet.
Oppover selve dalen går det en skogsbilvei til Otterdalsætra. Der kan man gå videre til fots til Otterdalsskaret.
== Referanser == | Otterdal er en liten bygd med 13 innbyggere i Volda kommune i Møre og Romsdal. | 196,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordborg_videreg%C3%A5ende_skole | 2023-02-04 | Nordborg videregående skole | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:69°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Senja', 'Kategori:Skoler tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Videregående skoler i Troms og Finnmark'] | Nordborg Skoler AS er en kristen friskole som ligger i Finnsnes sentrum i Senja kommune i Troms og Finnmark, og består av Nordborg Ungdomsskole og Nordborg Videregående skole og eies av Misjonssambandet. Skolen har utdanningsprogrammene: VG1 Helse- og oppvekstfag, VG2 Helsearbeiderfaget, VG2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget og VG3 Allmennfaglig påbygging. Det er et mål for oss at alle elever skal bli sett og ivaretatt på best mulig måte. Vi ønsker å bidra med den beste undervisningen, og vi har dyktige lærere som er her for den enkelte elev. Vårt motto er "Med hjerte for alle, og øye for den enkelte"!
| Nordborg Skoler AS er en kristen friskole som ligger i Finnsnes sentrum i Senja kommune i Troms og Finnmark, og består av Nordborg Ungdomsskole og Nordborg Videregående skole og eies av Misjonssambandet. Skolen har utdanningsprogrammene: VG1 Helse- og oppvekstfag, VG2 Helsearbeiderfaget, VG2 Barne- og ungdomsarbeiderfaget og VG3 Allmennfaglig påbygging. Det er et mål for oss at alle elever skal bli sett og ivaretatt på best mulig måte. Vi ønsker å bidra med den beste undervisningen, og vi har dyktige lærere som er her for den enkelte elev. Vårt motto er "Med hjerte for alle, og øye for den enkelte"!
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | klasser = | 196,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dunlinfeltet | 2023-02-04 | Dunlinfeltet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Britiske olje- og gassfelter', 'Kategori:Energi i Skottland'] | Dunlinfeltet ligger 195 km nord – øst for Lerwick, Shetland, Skottland, i blokk nummer 211/23a og 211/24a. Det ble opprinnelig operert av Shell men ble nylig solgt og er nå operert av Fairfield Energy men Amec har en andelskontrakt på Dunlin Alfa olje plattform. Det ble oppdaget i juli 1973 på vanndyp 151 meter. Utvinnbare reserver er 363 millioner fat olje. Oljereservoaret er på 2,740 meter under havbunnen.
| Dunlinfeltet ligger 195 km nord – øst for Lerwick, Shetland, Skottland, i blokk nummer 211/23a og 211/24a. Det ble opprinnelig operert av Shell men ble nylig solgt og er nå operert av Fairfield Energy men Amec har en andelskontrakt på Dunlin Alfa olje plattform. Det ble oppdaget i juli 1973 på vanndyp 151 meter. Utvinnbare reserver er 363 millioner fat olje. Oljereservoaret er på 2,740 meter under havbunnen.
== Produksjon ==
Producksjn startet i august 1978 fra Dunlin Alfaplattformen. Dette er en betong gravity plattform av Condeep-type. Den har fire bein og lagringskapasitet for 838,200 fat olje. Total sub-structure vekt er 225,000 long ton (229,000 tonn) og kan ha dekksvekt på 15,635 long tons (15,886 tonn).
Plattformen er utstyrt for å bore, produce meter og pumpe olje. Den kan også re-injisere vann å opprettholde reservoartrykk. Topproduksjonen var 115,000 fat per dag i 1979.
Oljeproduksjon er ved rørledning til Cormorant Alpha og deretter Brent System rørledning til Sullom Voe, Shetland. Noe gass ble brent.
== Se også ==
Liste over olje- og gassfelt på britisk kontinentalsokkel | Dunlinfeltet ligger 195 km nord – øst for Lerwick, Shetland, Skottland, i blokk nummer 211/23a og 211/24a. Det ble opprinnelig operert av Shell men ble nylig solgt og er nå operert av Fairfield Energy men Amec har en andelskontrakt på Dunlin Alfa olje plattform. | 196,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eugen_Deutsch | 2023-02-04 | Eugen Deutsch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 8. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 9. november', 'Kategori:Fødsler i 1907', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tyske vektløftere', 'Kategori:Vektløftere under Sommer-OL 1936'] | Eugen Deutsch (født 9. november 1907, død 8. februar 1945) var en tysk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Deutsch vant en olympisk sølvmedalje vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg bak Louis Hostin fra Frankrike. Det var totalt fem vektklasser og vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Deutsch løftet sammenlagt 365,0 kilo, 7,5 kilo mindre enn gullvinneren.
| Eugen Deutsch (født 9. november 1907, død 8. februar 1945) var en tysk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Deutsch vant en olympisk sølvmedalje vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg bak Louis Hostin fra Frankrike. Det var totalt fem vektklasser og vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Deutsch løftet sammenlagt 365,0 kilo, 7,5 kilo mindre enn gullvinneren.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin - Sølv i vektløfting, lett tungvekt Tyskland
== Eksterne lenker ==
(en) Eugen Deutsch – Olympedia
(en) Eugen Deutsch – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Eugen Deutsch (født 9. november 1907, død 8. | 196,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Callander | 2023-02-04 | Callander | ['Kategori:4°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Stirling', 'Kategori:Sider med kart'] | Callander (skotsk-gælisk: Calasraid) er en liten by (town) i regionen Stirling i Skottland. Den ligger øst for Loch Lomond og Trossarnach nasjonalpark, ved elven Teith. Byen er lokalisert i det tidligere grevskapet (county) Perthshire, og er et populært stoppested for turister til og fra det skotske høylandet. Grunnet dens lokalisering er byen ofte referert til som «porten til høylandet». Den tidligere kirken for den irske helgenen Kessog er i dag hovedkontor for Clanranald Trust for Scotland, en organisasjon grunnlagt 1995 for bevaring av skotsk kultur og kulturarv gjennom underholdning og undervisning. Ved folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 3 077 innbyggere, beregnet til 3 060 i 2014. Folketall for 2020 er beregnet til 3 080 innbyggere.Dominerde for byen er Callander Crags i nord, en synlig del av highlandforkastningen, som stiger til 343 meter ved en varde. Fjellet Ben Ledi (879 meter) ligger nordvest for Callander. Populære lokale turer omfatter fossene Bracklinn Falls, The Meadows, Callander Crags og Wood Walks. Stien Rob Roy Way går gjennom Callander. Elven Teith er dannet fra sammenløpet av to mindre elver, Garbh Uisge (elven Leny) og Eas Gobhain omtrent 500 m vest for broen ved Callander.
En gotisk kirke fra 1800-tallet står ved torget, oppkalt etter helgenen Kessog, en irsk misjonær som sies å ha forkynt i området på 500-tallet. Kirken stengte i 1985, og mellom 1990 og 2006 var bygningen, etter å ha gjennomgått betydelige interiørendringer, omformet til et besøkssenter og audiovisuell attraksjon som fortalte historien om den lokale fredløse, Robert Roy MacGregor, kjent fra flere bøker og filmer, kanskje særlig Rob Roy (1995) med Liam Neeson i hovedrollen. Kirkebygningen ble benyttet av The Clanranald Trust for Scotland mellom 2015 og 2018, men den står nå tom.
| Callander (skotsk-gælisk: Calasraid) er en liten by (town) i regionen Stirling i Skottland. Den ligger øst for Loch Lomond og Trossarnach nasjonalpark, ved elven Teith. Byen er lokalisert i det tidligere grevskapet (county) Perthshire, og er et populært stoppested for turister til og fra det skotske høylandet. Grunnet dens lokalisering er byen ofte referert til som «porten til høylandet». Den tidligere kirken for den irske helgenen Kessog er i dag hovedkontor for Clanranald Trust for Scotland, en organisasjon grunnlagt 1995 for bevaring av skotsk kultur og kulturarv gjennom underholdning og undervisning. Ved folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 3 077 innbyggere, beregnet til 3 060 i 2014. Folketall for 2020 er beregnet til 3 080 innbyggere.Dominerde for byen er Callander Crags i nord, en synlig del av highlandforkastningen, som stiger til 343 meter ved en varde. Fjellet Ben Ledi (879 meter) ligger nordvest for Callander. Populære lokale turer omfatter fossene Bracklinn Falls, The Meadows, Callander Crags og Wood Walks. Stien Rob Roy Way går gjennom Callander. Elven Teith er dannet fra sammenløpet av to mindre elver, Garbh Uisge (elven Leny) og Eas Gobhain omtrent 500 m vest for broen ved Callander.
En gotisk kirke fra 1800-tallet står ved torget, oppkalt etter helgenen Kessog, en irsk misjonær som sies å ha forkynt i området på 500-tallet. Kirken stengte i 1985, og mellom 1990 og 2006 var bygningen, etter å ha gjennomgått betydelige interiørendringer, omformet til et besøkssenter og audiovisuell attraksjon som fortalte historien om den lokale fredløse, Robert Roy MacGregor, kjent fra flere bøker og filmer, kanskje særlig Rob Roy (1995) med Liam Neeson i hovedrollen. Kirkebygningen ble benyttet av The Clanranald Trust for Scotland mellom 2015 og 2018, men den står nå tom.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Callander – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Callander», Visit Scotland
Nettsted for lokal informasjon | Callander (skotsk-gælisk: Calasraid) er en liten by (town) i regionen Stirling i Skottland. Den ligger øst for Loch Lomond og Trossarnach nasjonalpark, ved elven Teith. | 196,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_1562 | 2023-02-04 | Fylkesvei 1562 | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylkesveier i Viken', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Veier i Ullensaker'] | Fylkesvei 1562 går mellom Dal og Kloppeløkken i Ullensaker kommune. Veien er 6,9 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 462.
| Fylkesvei 1562 går mellom Dal og Kloppeløkken i Ullensaker kommune. Veien er 6,9 km lang.
Frem til 2019 hadde veien betegnelsen fylkesvei 462.
== Kommuner og knutepunkter ==
Ullensaker
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Vegvesenets vegkart
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv1562
(no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger | Fylkesvei 1562 går mellom Dal og Kloppeløkken i Ullensaker kommune. Veien er 6,9 km lang. | 196,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1936 | 2023-02-04 | Stortingsvalget 1936 | ['Kategori:1936 i Norge', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler som har overflødige parametre', 'Kategori:Stortingsvalg', 'Kategori:Valg i 1936'] | Stortingsvalget 1936 ble holdt mandag 19. oktober som direkte valg til det 86., 87., 88., og 89. ordentlige Storting, og var det siste stortingsvalget før andre verdenskrig.
| Stortingsvalget 1936 ble holdt mandag 19. oktober som direkte valg til det 86., 87., 88., og 89. ordentlige Storting, og var det siste stortingsvalget før andre verdenskrig.
== Valgordning ==
Valget var et forholdstallsvalg etter D'Hondts metode. Det ble valgt 150 representanter fra 29 valgkretser – 18 landkretser og 11 bykretser.
Det var omfattende bruk av listeforbund på borgerlig side:
Høire, Bondepartiet og Venstre i Østfold (ett mandat til H) og Hedmark (ett mandat til B)
Høire, Bondepartiet og fellesliste av Frisinnede Folkeparti og Fedrelandslaget i Akershus (ingen innvirkning)
Høire og Venstre i Østfold og Akershus' kjøpsteder (ett mandat til H) og Vestfolds kjøpsteder (ingen innvirkning)
Høire og Venstre på fellesliste og Frisindede Folkeparti og Fedrelandslaget på fellesliste Buskeruds kjøpsteder (ingen innvirkning)
Bondepartiet og Opland Borgerlige Velgerforening i Opland (ingen innvirkning)
Radikale Folkeparti og Venstre i Opland (ingen innvirkning)
Høire og Bondepartiet i Vestfold (ingen innvirkning), Telemark (ett mandat til B), Vest-Agder (ett mandat til B), Rogaland (ingen innvirkning), Sogn og Fjordane (ingen innvirkning), Sør-Trøndelag (ingen innvirkning) og Nord-Trøndelag (ingen innvirkning)
Høire, Bondepartiet og Fedrelandslaget i Aust-Agder (ett mandat til H)
Hordaland Velgerforening (dvs. Høire) og Bondepartiet i Hordaland (ingen innvirkning)
Venstre og Kristelig Folkeparti i Bergen (ett mandat til V)
Høire og fellesliste av Frisindede Folkeparti og Fedrelandslaget i Bergen (ingen innvirkning)
Bondepartiet, Den Borgerlige Samling og Aktive Fiskarar i Møre og Romsdal (ingen innvirkning)
Vinstre og Møre Fisker- og Småbrukerparti i Møre og Romsdal (ingen innvirkning)
Høire og Kristiansunds Samlingsparti i Møre og Romsdals kjøpsteder (ett mandat til KS)
Høire, Frisinnede Venstre og Frisindede Folkeparti og Venstre i Sør-Trøndelags og Nord-Trøndelags kjøpsteder (ingen innvirkning)
Det Borgerlig Samlingsparti, Bondepartiet og fellesliste av Frisindede Folkeparti og Fedrelandslaget i Nordland (ett mandat til BS)
Høire og Frisindede Folkeparti på fellesliste og Venstre i Nordlands, Troms' og Finnmarks kjøpsteder (ingen innvirkning)
Det Borgerlige Samlingsparti og Bondepartiet i Troms (ett mandat til BS)
Høire og Frisindede Folkeparti på fellesliste og Venstre i Finnmark (ingen innvirkning)Felleslister forøvrig:
Buskerud Samlingsparti (dvs. Høire), Bondepartiet og Venstre i Buskerud (2 mandater).
Høire og Venstre i Buskeruds kjøpsteder
Høire, Venstre og Frisinnede Folkeparti i Hedmarks kjøpsteder og Oplands kjøpsteder
== Politikk ==
Regjeringen Nygaardsvold, en mindretallsregjering utgått fra Arbeiderpartiet, forble sittende etter valget.
Partiet med størst fremgang ved valget var Høyre, som økte stortingsgruppen sin med 6 mandat, men regjeringspartiet Arbeiderpartiet gikk og frem og gjorde, for andre gang på rad, sitt beste valgresultat noensinne. Med 70 mandat manglet de fremdeles 6 mandat for å få rent flertall, men regjeringen Nygaardsvold ble likevel sittende. En stor taper ved dette valget var Bondepartiet, som fortsatte nedgangen og mistet 5 mandat. Likevel skulle de ikke få et så godt valresultat igjen før 1993. Venstres tilbakegang var mindre markert.
Av de mindre partiene var det bare Nasjonal Samling som stilte til valg i alle valgkretsene, men uten å få valgt inn representanter, og med et mindre stemmetall enn i 1933. NS' beste enkelt resultater var i valgkretsen Byene i Hedmark og Oppland, med 6,4 % av stemmene, og i Oslo med 3,8 %. Samfundspartiet stilte i alle valgkretser utenom to, og fikk valgt inn en representant med 10,1 % av stemmene i Landkretsene i Nordland. Kristelig Folkeparti stilte i Bergen og Hordaland og fikk inn to representanter fra Hordaland med 20,9 % av stemmene der. Frisindede Folkeparti ramlet ut av Stortinget, og stilte aldri noen gang til valg igjen. Det samme gjaldt Det Radikale Folkeparti, som denne gang bare stilte i Landkretsene i Oppland, og med 10,1 % oppslutning der heller ikke kom inn. Norges Kommunistiske Parti stilte denne gangen bare til valg i Bergen der de fikk 7,6 % av stemmene og ikke kom inn på Stortinget. Ellers stilte også seks småparti, deriblant fire fiskerparti, som alle stilte bare i en valgkrets uten å komme inn på Stortinget.
== Forlenget funksjonstid ==
Den 5. april 1938 vedtok Stortinget at deres egen funksjonstid skulle forlenges fra tre til fire år. Endringen omfattet også det Stortinget som fattet vedtaket, slik at det Stortinget som ble valgt i 1936 skulle bli sittende til 1940. Grunnet okkupasjonen i 1940 ble det aldri holdt noe valg i 1940, og Stortinget som ble valgt i 1936 satt derfor helt frem til 1945. Etter den tyske invasjonen ble Stortingets møter 9. april 1940 holdt på Hamar og deretter Elverum i henhold til Grunnlovens paragraf 68. Hambro henviste til at kongen benyttet unntaksbestemmelsen til sammenkalle Stortinget utenfor Oslo. Dette er eneste gang unntaksbestemmelsen om at Stortinget kan møtes utenfor hovedstaden har blitt benyttet. Det siste ordinære stortingsmøte på over 5 år ble holdt på Elverum folkehøgskule kvelden 9. april og regjeringen Nygaardsvold styrte deretter i henhold til Elverumsfullmakten. Stortinget valgt i 1936 trådte på nytt sammen 14. juni 1945 etter at sivilt, fritt styre var gjennopprettet.
== Resultat ==
== Valgkretsene ==
=== Mandatfordeling og endringer fra 1933 ===
*I Buskerud oppnådde felleslisten Buskerud Samlingsparti, Bondepartiet og Venstre to mandater.
**I Hordaland stilte Høire og Frisinnede Venstre felles liste under navnet Hordaland Velgerforening.
== Se også ==
Liste over stortingsrepresentanter 1937–1945
== Referanser == | thumb|Mandatfordeling stortingsvalget 1936 | 196,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deception%C3%B8ya | 2023-02-04 | Deceptionøya | ['Kategori:60°V', 'Kategori:62°S', 'Kategori:Aktive vulkaner', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P3230 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hvalfangststasjoner', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Verneområder i Antarktis', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2005', 'Kategori:Vulkaner i Antarktis', 'Kategori:Øyer i Sør-Shetlandsøyene'] | Deceptionøya (engelsk: Deception Island) er en aktiv vulkanøy i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Deceptionøya har en av de sikreste havnene i Antarktis og var en viktig base for hvalfangst fra 1906 til 1931. Vulkanutbrudd i 1967 og 1969 forårsaket store skader på øyas forskningsstasjoner, og det er nå bare Argentina og Spania som har baser der.
Deceptionøya er utpekt som et spesielt forvaltningsområde i Antarktis for å ivareta hensyn til natur, forskning, turisme og kulturvern. På grunn av den vulkanske aktiviteten har øya en flora som er unik i antarktisk sammenheng. Den er samtidig blant de mest besøkte stedene i Antarktis.
Det er uvisst hvem som observerte Deceptionøya først, men Sør-Shetlandsøyene ble oppdaget av William Smith den 19. februar 1819. Deceptionøya inngår i Storbritannias, Argentinas og Chiles krav i Antarktis.
| Deceptionøya (engelsk: Deception Island) er en aktiv vulkanøy i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Deceptionøya har en av de sikreste havnene i Antarktis og var en viktig base for hvalfangst fra 1906 til 1931. Vulkanutbrudd i 1967 og 1969 forårsaket store skader på øyas forskningsstasjoner, og det er nå bare Argentina og Spania som har baser der.
Deceptionøya er utpekt som et spesielt forvaltningsområde i Antarktis for å ivareta hensyn til natur, forskning, turisme og kulturvern. På grunn av den vulkanske aktiviteten har øya en flora som er unik i antarktisk sammenheng. Den er samtidig blant de mest besøkte stedene i Antarktis.
Det er uvisst hvem som observerte Deceptionøya først, men Sør-Shetlandsøyene ble oppdaget av William Smith den 19. februar 1819. Deceptionøya inngår i Storbritannias, Argentinas og Chiles krav i Antarktis.
== Naturgeografi ==
=== Topografi ===
Deceptionøya er blant de minste av de elleve hovedøyene i Sør-Shetlandsøyene, beliggende sørvest i øygruppen. Øya ligger ca. 100 km nord for Antarktishalvøya, skilt av Bransfieldstredet, og 1 000 km fra havnebyen Ushuaia i Argentina som er utgangspunkt for de fleste cruise til Antarktis.
Øya er ringformet med en diameter på omtrent 15 km. Over 57 % av øya er dekket av isbreer, og høyeste punkt er Mount Pond (539 moh.) på øyas østre del. Det totale landarealet inkludert omliggende øyer er 98,5 km².
Øyas senter er en kaldera som ble formet av et gigantisk vulkanutbrudd og senere oversvømt. Dette har skapt havnebassenget Port Foster som er omkring ni km langt og seks km bredt, med en utstrekning på over 30 km² og en dybde på rundt 180 meter. Det eneste innløpet til Port Foster ligger i sørøst og er bare et par hundre meter bredt og kalles Neptune’s Bellows («Neptuns blåsebelg»). Midt i Neptune’s Bellows på 2,5 meters dyp ligger undervannsskjæret Ravn Rock, oppkalt etter hvalskuta «Ravn». Chr. Salvesens hvalbåt «Southern Hunter» grunnstøtte her i 1956, og rester av akterspeilet ligger fremdeles på stranden vest for Neptune’s Bellows.
Flere eksplosjonskratere finnes langs kalderaens strand, og enkelte inneholder kratersjøer. Andre danner de mindre buktene Whalers Bay rett innenfor Neptune’s Bellows, Pendulum Cove, Telefon Bay og Fumarole Bay. Kroner Lake er den eneste geotermiske lagunen i Antarktis.
Den østre kysten fra Macaroni Point i nordøst til Baily Head i sørøst består av den åtte kilometer lange og nesten snorrette stranden Costa Recta, en av flere svarte lavasandstrender på øya, hvorav flere er dampende på grunn av den geotermiske aktiviteten.
=== Geologi ===
Deceptionøya er en aktiv basaltvulkan og den største av Sør-Shetlandsøyenes tre vulkanske sentre. Den har en nedsunket basal diameter på omtrent 30 km og reiser seg 1 500 meter over havbunnen.
Et voldsomt og eksplosivt vulkanutbrudd for bortimot 10 000 år siden fjernet omtrent 30 km³ steinmasser fra Deceptionøya. Vulkanen kollapset og dannet en kaldera, det naturlige havnebassenget Port Foster. Påfølgende askenedfall og tsunamier hadde en betydelig miljøinnvirkning på området rundt Den antarktiske halvøy, og utbrudd fra de siste 8 700 år har blitt datert fra askelag i innsjøsedimenter i området.Den vulkanske aktiviteten var særlig høy på 17- og 1800-tallet. På 1900-tallet inntraff utbrudd i to perioder – omkring 1906–1910 og fra 1967 til 1970. 4. desember 1967 førte eksplosive utbrudd i Telefon Bay i nordenden av Port Foster til dannelsen av den nye øya Yelcho Island, 900 m lang, 250 m bred og 120 m høy. Tefravolumet fra utbruddene ble beregnet til 50 millioner kubikkmeter. 21. februar 1969 førte eksplosive utbrudd vest for Mount Pond til is- og gjørmestrømmer som ødela Chiles og Storbritannias forskningsstasjoner. Tefravolumet var ca. 30 millioner kubikkmeter, og det ble registrert jordskjelv med styrke 5,3 på Richters skala i forbindelse med utbruddene. Det foreløpig siste utbruddet fant sted nord for Telefon Bay 12. august 1970 og spredte aske over store deler av Antarktishalvøya og Sør-Shetlandsøyene. I 1992 utløste økende seismisk aktivitet deformasjoner i grunnen og høyere vanntemperaturer. Bunnen av Port Foster hever seg raskt i geologisk perspektiv, ca. 30 cm per år, og kalderaen er klassifisert som urolig med betydelig vulkansk risiko.Store deler av øyas isbreer er delvis dekket av vulkansk aske, og morenevoller forekommer ved breenes ytterkanter. En nesten komplett ring av fjell omkranser Port Foster og utgjør vannskillet på øya. Efemeriske (kortvarige) bekker renner mot den indre og den ytre kysten, og flere innsjøer befinner seg på innsiden av vannskillet.
Den spanske forskningsstasjonen Gabriel de Castilla overvåker seismografene på øya årlig fra slutten av november til slutten av februar, perioden med størst menneskelig aktivitet på øya. Det er etablert et varslingssystem og en evakueringsstrategi i tilfelle økende fare for vulkansk aktivitet.
=== Klima ===
Deceptionøya har ifølge Köppens klimaklassifisering et tundraklima, karakterisert ved middeltemperatur under 10 °C i alle månedene, men over 0 °C i de varmeste månedene. Longyearbyen på Svalbard ligger i samme klimasone.
Øya ligger like langt fra ekvator som Færøyene, men nærheten til Antarktika medfører at klimaet er mye kaldere. Lufttemperaturen varierer mellom 11 °C og –28 °C med et årsgjennomsnitt på –3 °C, og årlig nedbør er ca. 500 mm. De fremtredende vindretningene er fra nordvest og fra øst. Port Foster fryser til fra juni til midten av november. Det er registrert økende temperaturer i regionen, spesielt sommerstid.Ekstremt mikroklima forekommer rundt dampende fumaroler og geotermisk oppvarmet vann, hvor temperaturer opp mot 70 °C har blitt registrert.
=== Planteliv ===
Deceptionøya har en sparsom flora, som allikevel er eksepsjonell i antarktisk sammenheng. Blant annet finnes det her minst 18 arter mose og lav som ikke er observert andre steder i Antarktis, hvorav to er endemiske. Av spesiell viktighet er plantelivet på øyas geotermiske områder, der den største kjente forekomsten av den moselignende nellikblomsten antarktisk perleurt finnes mellom Baily Head og South East Point. Planten ble nesten utryddet av de siste vulkanutbruddene i perioden 1967–1970, men har tatt seg opp igjen, og har nå betydelig større utbredelse enn før utbruddene. Viktig er også områdene der overflaten ble dannet av disse utbruddene, og som har blitt raskt kolonisert. Kroner Lake inneholder en unik koloni med brakkvannsalger.
Elleve områder av spesiell botanisk interesse ble i 2005 vedtatt som Spesielt verneområde i Antarktis (Antarctic Specially Protected Area, ASPA) nr. 140, mens ASPA nr. 145 dekker deler av Port Foster, der det økologiske miljøet er betydelig påvirket av vulkansk aktivitet og sedimentering.
=== Dyreliv ===
Åtte arter av sjøfugler hekker på øya. Verdens største koloni med ringpingviner finnes på Baily Head. Bestanden var omkring 100 000 par i 1989, men har senere sunket til anslagsvis under 75 000 par. Totalt hekker det mellom 140 000 og 191 000 par ringpingviner på øya, i tillegg til et mindre antall gulltoppingviner.
Andre sjøfugler som hekker i området er sørhavsjo, taremåke, flekkpetrell, oseanstormsvale, sørhavsterne og antarktisslirenebb.Det er store forekomster av sel, men de yngler ikke på øya. Antarktisk pelssel, weddellsel, elefantsel og leopardsel trekker opp på strendene både på den indre og ytre kysten. Også krabbeetersel oppholder seg sporadisk ved Baily Head.Av virvelløse landdyr og ferskvannsdyr er det registrert en flueart, 18 arter midd, 14 rundormer, ni arter spretthaler, fem arter hjuldyr, tre arter bjørnedyr, tre arter krepsdyr og en art bukhårsdyr.
== Historie ==
=== Øygruppens oppdagelse ===
Det er uvisst hvem som observerte Deceptionøya først, men Sør-Shetlandsøyene ble oppdaget av kaptein William Smith på handelsskipet «Williams» den 19. februar 1819. Han fikk øye på det som i dag heter Williams Point, den nordøstligste spiss av Livingston Island, etter å ha kommet ut av kurs sør for Kapp Horn. Han returnerte senere samme år og foretok ilandstigning på King George Island 16. oktober 1819 og gjorde krav på øyene for kong Georg III. Den britiske marine sendte deretter en ekspedisjon under ledelse av Edward Bransfield med Smith som kaptein på «Williams» for å utforske og kartlegge øyene. 22. januar 1820 ble det igjen gått iland på King George Island, og 4. februar ble det foretatt ilandstigning på Clarence Island. Øyene ble igjen gjort krav på, nå for den nye kongen, Georg IV. Deretter ble flere øyer utenfor Den antarktiske halvøy kartlagt.
=== Selfangst ===
Fra slutten av 1700-tallet drev britiske og amerikanske selfangere intensiv fangst på antarktisk pelssel i Sørishavet. Etter oppdagelsen av Sør-Shetlandsøyene tok det ikke lang tid før de første selfangerne var på plass – allerede 25. desember 1820 var et av besetningsmedlemmene fra «Williams» tilbake for å gjøre fortjeneste.
I sesongen 1820/21 var det ikke mindre enn 91 selfangstskuter som opererte ved Sør-Shetlandsøyene. Deceptionøya ble da benyttet som havn av den amerikanske selfangeren Nathaniel Palmer, sannsynligvis førstemann som brukte kalderaen som havn. William Smith deltok også i seljakten dette året, og returnerte med 60 000 skinn. Det gikk ikke mer enn et par sesonger før pelsselen var nærmest utryddet i området, og det skulle gå et halvt århundre før selfangere i et større antall oppsøkte øyene igjen. I perioden 1871–1874 fanget en håndfull amerikanske selfangere omkring 33 000 pelssel fra den langsomt økende bestanden. I 1888/89 rapporterte en skute om kun 39 skinn, to år senere 41.
=== Hvalfangst ===
I 1906 begynte Adolf Amandus Andresen og hans chilenske hvalfangstselskap Sociedad Ballenera de Magallanes å bruke Whalers Bay som base for det flytende kokeriet «Gobernador Bories». Andre selskap tok etter, og i 1914 lå 13 hvalkokerier oppankret side om side i bukta, de fleste av dem norske. Whalers Bay gikk under navnet Ny-Sandefjord blant de norske hvalfangerne.
I sesongen 1912–1913 etablerte hvalfangstselskapet Hektor fra Tønsberg en landstasjon i Whalers Bay, Hektor Hvalfangststasjon, med bygninger som ble tatt med fra Norge. Mens hvalspekket ble behandlet ombord i kokeriene, ble hvalskrottene kokt på landstasjonen og lagret på store jerntanker. Frem til da hadde hvalskrottene bare blitt liggende langs skutesidene etter flensing og lå i tusentall langs stranden og råtnet.
En kirkegård ble anlagt i 1908 som inneholdt 35 graver samt ti minnesmerker over menn som ble borte på sjøen, gravene ble i likhet med mye annet sterkt ødelagt av vulkanutbruddet i 1969. Av disse var 38 nordmenn, tre svensker, en brite, en chilener, en russer og en av ukjent opprinnelse.
Mesteparten av den antarktiske hvalfangsten foregikk ved Sør-Shetlandsøyene frem til 1926–1927, da den pelagiske fangsten for alvor var i ferd med å gjøre landstasjonene overflødige. Da hvaloljeprisene sank under den store depresjonen, ble driften ved stasjonen ulønnsom. Den stengte i 1931, men fremdeles finnes spor etter rustne kjeler og oljetanker, i tillegg til flere bygninger.
=== Suverenitet og konflikter ===
Storbritannia har gjort formelt krav på Sør-Shetlandsøyene siden 1908, og i 1962 ble de en del av bilandet Britisk Antarktis. Argentina og Chile gjør også krav på øygruppen. Argentina innlemmer øyene i provinsen Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur, mens chilenerne definerer dem som en del av Provincia de Antártica Chilena. Ifølge Antarktistraktaten skal de tiltrådte partene hverken hevde, støtte eller benekte territorielle krav om suverenitet over området, som kan benyttes fritt til ikke-militære formål.
Fra sesongen 1912–1913 ble det av guvernøren på Falklandsøyene utnevnt en magistrat som også fungerte som postmester, med tilhold på landstasjonen i Whalers Bay. Den første magistraten var Edward B. Binnie.
I februar 1942 seilte det argentinske skipet «Primero de Mayo» til Deceptionøya og andre øyer i området, samtidig som myndighetene proklamerte at området sør for 60° S og mellom 25° og 68°34' V tilhørte Argentina. Dette ble formelt rapportert til britiske myndigheter syv dager senere. Britene reagerte ved å sende skipet HMS «Carnarvon Castle» for å fjerne alle argentinske markeringer og sette opp britiske markeringer og heise unionsflagget. I mars 1943 returnerte «Primero de Mayo» og fjernet de britiske merkene. Denne gang svarte britene med å iverksette Operasjon Tabarin, en militærekspedisjon med formål å etablere permanente baser i Antarktis. 3. februar 1944 ble Base B etablert nær den forlatte norske landstasjonen.
Situasjonen tilspisset seg igjen da Argentina og Chile i 1952 oppførte hver sin bygning ved britenes flystripe i Whalers Bay. Britene sendte i 1953 marinefartøyer og fikk fjernet bygningene og brakte deretter med seg to argentinere til Sør-Georgia. Disse ble utvist og returnert til Argentina. Året etter var det stasjonert britiske marinesoldater ved basen.I 1961 besøkte Argentinas president Arturo Frondizi Deceptionøya for å vise landets interesse i området.
=== Ekspedisjoner og forskning ===
Den første vitenskapelige ekspedisjonen til Deceptionøya ble foretatt i 1829 med orlogsskipet «Chanticleer» under ledelse av kaptein Henry Foster, som har gitt sitt navn til havnebassenget Port Foster. Ekspedisjonen gjennomførte gravitasjonsmålinger, foretok magnetiske observasjoner og kartla øya.Den franske polarforskeren Jean-Baptiste Charcot besøkte Deceptionøya på sin andre Antarktis-ekspedisjon i desember 1908. Han beskrev den hektiske aktiviteten i Whalers Bay og var imponert og forbløffet over det han så. Det lå da fire hvalkokerier og en rekke hvalbåter og flensebåter i bukta, og stanken var uutholdelig. Her møtte han kaptein Andresen og overleverte verdifull informasjon angående hvalforekomster, nye kartlagte farvann og havnemuligheter samt værobservasjoner.Under Endurance-ekspedisjonen i 1916 gjorde Ernest Shackleton et forsøk på å nå Deceptionøya med livbåtene sine, etter at ekspedisjonsskipet «Endurance» var blitt skrudd ned i isen og knust i Weddellhavet. Ugunstige vind- og strømforhold førte dem imidlertid til Elefantøya, der mannskapet var strandet mens Shackleton og seks andre seilte til Sør-Georgia for å varsle norske hvalfangere.
Den 16. november 1928 tok australieren Hubert Wilkins i en Lockheed Vega av fra en flystripe som var anlagt et par hundre meter vest for landstasjonen og foretok en 20 minutter lang flytur. En måned senere, den 20. desember, gjennomførte han en flygning på 2 100 kilometer langs Antarktishalvøya til omtrent 71°20'S.
Sommeren 1933/34 var Deceptionøya utgangspunkt for Lincoln Ellsworths og Bernt Balchens forsøk på å fly tvers over det antarktiske kontinentet fra Weddellhavet til Rosshavet, men på grunn av vanskelige værforhold og motorproblemer måtte forsøket oppgis. Året etter lyktes det Ellsworth å gjennomføre den første kryssingen av kontinentet med sitt fly «Polar Star», denne gang med Dundee Island som utgangspunkt.I 1944 etablerte britene en permanent base (Base B) ved den forlatte hvalstasjonen som en del av Operasjon Tabarin. Etter krigens slutt ble basen overlevert til Falkland Islands Dependecies Survey, senere omdøpt til British Antarctic Survey (BAS), og sesongen 1946/47 ble stasjonen gjenoppbygd etter at den var blitt ødelagt av brann i september 1946. Sommeren 1961/62 ble det bygget en hangar ved flystripa vest for landstasjonen. Hangaren er bevart, men flykroppen til en de Havilland Otter ble fjernet i 2004 fordi det ble fryktet at den ville bli stjålet. 5. desember 1967 fremtvang et vulkanutbrudd en midlertidig fraflytning. Basen ble igjen benyttet fra 4. desember 1968 til 21. februar 1969, da ytterligere vulkansk aktivitet medførte at britene oppga basen. Forskningsaktivitetene omfattet blant annet meteorologi og geologi.
Argentina anla stasjonen Decepción i Fumarole Bay sørvest i Port Foster 25. januar 1948. Stasjonen er fremdeles i sommerdrift, og den nåværende kapasiteten er 65 personer.I sesongen 1947/48 sendte Norsk Hvalfangstselskapers Forbund en ekspedisjon under ledelse av Holger Holgersen og kaptein Nils Larsen med «Brategg» for å gjennomføre oseanologiske undersøkelser vestover fra Peter I Øy til 174°31'. Det ble foretatt ilandstigning på Peter I Øy og Deceptionøya for geologiske og zoologiske undersøkelser.I 1955 etablerte Chile en stasjon, Pedro Aguirre Cerda, ved Pendulum Cove for å øke sitt nærvær i området som landet gjør krav på. En de Havilland Beaver ble benyttet for å skaffe forsyninger fra Punta Arenas. Chile opprettet også forskningsstasjonen Gutierrez Vargas på 1960-tallet, men stasjonene ble ødelagt under vulkanutbruddene i 1967 og 1969 og er ikke gjenoppbygd.
I sesongen 1989–1990 etablerte Spania forskningsstasjonen Gabriel de Castilla i nærheten av Argentinas stasjon Decepción for å opprettholde sitt nærvær i regionen og drive polarforskning. Siden 2000 har Gabriel de Castilla og Decepción vært bemannet i sommerhalvåret. Forskningen fokuserer hovedsakelig på overvåking av vulkansk aktivitet og bentiske studier.
== Vern og turisme ==
Deceptionøya ble i 2005 vedtatt som et Spesielt forvaltningsområde i Antarktis (Antarctic Specially Managed Area, ASMA) for å ivareta hensyn til natur, forskning, turisme og kulturvern. En gruppe bestående av representanter for Argentina, Chile, Norge, Spania, Storbritannia og USA ble etablert for å overvåke implementeringen av en forvaltningsplan for øya.Hvalfangststasjonen i Whalers Bay og restene av gravplassen samme sted er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis som er anerkjent av Antarktistraktatsystemet. Restene etter forskningsstasjonen Pedro Aguirre Cerda står også på denne listen. Riksantikvaren utarbeidet i 2003 en forvaltningsplan for kulturmiljøet i Whalers Bay.
Deceptionøya er blant de mest besøkte stedene i Antarktis, først og fremst på grunn av nærheten til Sør-Amerika, de kulturhistoriske minnene og dens vulkanske opprinnelse og aktivitet. I løpet av sesongen 2006–2007 var omtrent 20 000 turister i land, en firedobling på 15 år. Ilandstigningsplasser for turister finnes i Whalers Bay, Pendulum Cove, Baily Head og Telefon Bay. Deceptionøya gir besøkende en unik mulighet til å lære om vulkaner, geotermisk aktivitet, antarktisk forskning og hvalfangsthistorie. Det er utarbeidet regler for opptreden for de som gjester øya.
Den 30. januar 2007 grunnstøtte hurtigruteskipet MS «Nordkapp» i Neptune’s Bellows ved Deceptionøya. Ytre skrog ble skadet og sprang lekk, og det ble sluppet ut anslagsvis 500–750 liter lett dieselolje. På grunn av dårlig vær ble ikke de 294 passasjerene evakuert før 24 timer senere. De ble tatt ombord i søsterskipet MS «Nordnorge» som var i farvannet, og brakt til Argentina. Det er ikke observert tegn som tyder på at dyrelivet er skadet som følge av utslippet.En rekke tagginger på bygningene og tankene i Whalers Bay har i den senere tid blitt rapportert. Skriblerier på disse historiske minnesmerkene er forbudt og anses å forringe den historiske verdien av området.
== Tidslinje ==
1819 – Sør-Shetlandsøyene oppdages 19. februar av William Smith
1820 – Den amerikanske selfangeren Nathaniel Palmer benytter øya som havn
1829 – Henry Foster gjennomfører den første vitenskapelige ekspedisjonen hit
1906 – Adolf Amandus Andresen tar i bruk Whalers Bay som havn for flytende hvalkokerier
1908 – Storbritannia gjør krav på Sør-Shetlandsøyene
1912 – Hektor Hvalfangststasjon etableres i Whalers Bay
1931 – Landstasjonen nedlegges
1944 – Britene etablerer en base i forbindelse med Operasjon Tabarin
1948 – Argentina etablerer forskningsstasjonen Decepción i Fumarole Bay
1953 – Royal Navy fjerner argentinske og chilenske bygninger i Whalers Bay. To argentinere blir utvist
1955 – Chile etablerer forskningsstasjonen Pedro Aguirre Cerda i Pendulum Cove
1961 – Argentinas president Arturo Frondizi besøker Deceptionøya
1967 – Vulkanutbrudd gjør stor skade på øyas forskningsstasjoner, og Chiles to stasjoner nedlegges
1969 – Vulkanutbrudd medfører ytterligere ødeleggelser på den britiske stasjonen i Whalers Bay, som legges ned
1970 – Siste vulkanutbrudd på øya
1989/90 – Spania oppretter forskningsstasjonen Gabriel de Castilla
1992 – Seismisk aktivitet utløser store deformasjoner i grunnen
2005 – Deceptionøya blir vedtatt som et Spesielt forvaltningsområde i Antarktis
2007 – Hurtigruteskipet MS «Nordkapp» grunnstøter ved øya
== Referanser ==
== Litteratur ==
Jeff Rubin (2005). Antarctica (engelsk). Lonely Planet. s. 187–191. ISBN 1741045495.
Ian B. Hart (2006). Whaling in the Falkland Island Dependencies 1904–1931. A history of shore and bay-based whaling in the Antarctic (engelsk). Pequena. ISBN 0955292409. [Inneholder blant annet en rekke unike bilder fra Whalers Bay]
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Deception Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Forvaltningsplan. Deception Island Management Group
(en) Topografisk kart over Deceptionøya
Satellittbilde av Deceptionøya wikimapia.org
(en) Deception Island – A restless volcanic giant that still haunts the island... Arkivert 1. juli 2007 hos Wayback Machine.. Eco-Photo Explorers | Deceptionøya (engelsk: Deception Island) er en aktiv vulkanøy i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Deceptionøya har en av de sikreste havnene i Antarktis og var en viktig base for hvalfangst fra 1906 til 1931. | 196,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deception_(film) | 2023-02-04 | Deception (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Thrillerfilmer fra USA'] | Deception er en film fra 2008 regissert av Marcel Langenegger og med manus av Mark Bomback
Hovedrolleinnehavere er Ewan McGregor, Hugh Jackman og Michelle Williams.
| Deception er en film fra 2008 regissert av Marcel Langenegger og med manus av Mark Bomback
Hovedrolleinnehavere er Ewan McGregor, Hugh Jackman og Michelle Williams.
== Rolleliste ==
Hugh Jackman som Wyatt Bose.
Ewan McGregor som Jonathan McQuarry.
Michelle Williams som S
Lisa Gay Hamilton som etterforsker Russo.
Maggie Q som Tina.
Natasha Henstridge som Wall Street-analytiker. Jonathans første møte.
Lynn Cohen som kvinnen bosatt i Wyatts leilighet.
== Sammendrag ==
Jonathan McQuarry er regnskapsfører på Manhattan. Sent en kveld, når han arbeider med en revisjon for et advokat-firma, blir han kjent med en karismatisk advokat, Wyatt Bose. På t-banen på vei hjem, har Jonathan et kort møte med en vakker, blond kvinne. Jonathan og Wyatt blir etterhvert gode venner. Wyatt har en virksomhet i London og skal tilbringe de neste par ukene der, men bytter tilfeldigvis mobiltelefoner med Jonathan før han reiser. Jonathan mottar en samtale via Wyatts telefon, fra en kvinne som spør om han har tid til å møtes den kvelden. Han samtykker impulsivt til å møte henne i en hotell-bar. Når hun dukker opp, går de direkte til et hotellrom og har sex. Neste morgen innser Jonathan at Wyatt må være medlem i en eksklusiv sex-klubb.
Når Wyatt tar kontakt med ham dagen etter, oppfordrer han Jonathan til å fortsette i sex-klubben. Han møter en eldre kvinne som forklarer reglene: Initiativ-takeren betaler for hotell-rommet. Deltakerne forteller ikke deres virkelige navn, og ingen grov sex skal forekomme. I løpet av de neste ukene har Jonathan sex med flere vakre kvinner han ikke kjenner. Jonathan blir overrasket en kveld når han oppdager at han skal møte den blonde kvinnen fra T-banen. I stedet for å ha sex, bestiller de room-service og snakker sammen i timevis. Jonathan antar at navnet hennes begynner med et «S» på grunn av den S-formede nøkkelringen hennes. Jonathan avviser alle andre innringere, og svarer bare når han får et nytt anrop fra «S» og de tilbringer igjen flere timer sammen før de går til et hotellrom. Jonathan går for å hente is, og når han kommer tilbake oppdager han at «S» er forsvunnet. Men det er blod på sengetøyet.
Noen slår ham bevisstløs. Når han våkner, er hotellrommet ryddet. Jonathan kontakter politiet, men historien hans får etterforskeren til å tro at han har en vrangforestilling. Jonathan ser etter Wyatt, men advokat-firmaet Wyatt viss nok arbeidet for kjenner ham ikke. En kvinne bor i det Jonathan trodde var Wyatts leilighet. Senere blir Jonathan overrasket over å finne Wyatt som venter i leiligheten hans. Wyatt holder «S» et sted, og vil drepe henne med mindre Jonathan stjeler 20 millioner dollar fra et foretak Jonathan skal holde en revisjon for. Han må overføre pengene til en bank-konto i Jonathans navn i Spania. Jonathan mottar en telefon på Wyatts mobiltelefon fra Tina, som ser ut til å kjenne Wyatt personlig. Jonathan drar til hotellrommet hennes. Hun avslører at Wyatts virkelige navn er Jamie Getz, og at hun møtte Wyatt på en fest som ble arrangert av den velstående Rudolph Holloway. Jonathan forsøker å finne ut mer om Getz, og oppdager at Wyatt er etterlyst for å ha myrdet Holloway.
Ved revisjonen utfører Jonathan bank-overføringen. Wyatt sender et fotografiet av «S» som er bundet fast i Jonathans leilighet. Jonathan oppdager at fotografiet er tatt langt tidligere, og innser at «S» egentlig er Wyatts medskyldige. Men hele leiligheten hans eksploderer plutselig, noe som blir observert av Wyatt fra den andre siden av gaten. Wyatt, som reiser med ett pass i Jonathans navn, møter «S» ved et hotell i Madrid. Hun blir opprørt over at Jonathan er død, men Wyatt minner henne om at hennes andel på 1 million dollar er mer enn hun noen gang har tjent som prostituert på gaten. Når han forsøker å ta ut pengene som Jonathan, får han vite at Wyatt Bose også må være til stede.
Wyatt går ut av banken og oppdager at «S» har forsvunnet. Men Jonathan viser seg å fremdeles være i live, og han venter på Wyatt. Jonathan har anskaffet et pass ved å bruke Wyatts navn, og krever halvparten av de 20 millionene. Wyatt blir skutt av «S» og Jonathan forfølger henne. Men han etterlater en død Wyatt, og alle pengene. Hun beklager til Jonathan, og går til en drosje, med tårer i øynene. Jonathan blir igjen i Madrid. En dag oppdager han og «S» hverandre på et torg. De smiler, og Jonathan går til henne.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Deception på Internet Movie Database
(da) Deception i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Deception på Allociné
(nl) Deception på MovieMeter
(en) Deception på AllMovie
(en) Deception på Turner Classic Movies
(en) Deception på Rotten Tomatoes
(en) Deception på Metacritic
(en) Deception på Box Office Mojo | Deception er en film fra 2008 regissert av Marcel Langenegger og med manus av Mark Bomback | 196,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cardenden | 2023-02-04 | Cardenden | ['Kategori:3°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i Fife', 'Kategori:Sider med kart'] | Cardenden er en by (town) i regionen Fife i Skottland. Den ligger ved elven Ore ca. 6,5 kilometer nordvest for Kirkcaldy. Cardenden fikk sitt navn i 1847 av jernbaneselskapet Edinburgh and Northern Railway ved opprettelsen av selskapets jernbanestasjon. Områder i Cardenden omfatter Auchterderran, Bowhill, Dundonald, the Jamphlars, New Carden og Woodend. Cardenden er en tidligere gruveby og hadde en befolkning på 448 personer i 448, noe som hadde økt til 5190 (en liten nedgang fra 5533 i 2011) ved beregnet folketall for 2020.
| Cardenden er en by (town) i regionen Fife i Skottland. Den ligger ved elven Ore ca. 6,5 kilometer nordvest for Kirkcaldy. Cardenden fikk sitt navn i 1847 av jernbaneselskapet Edinburgh and Northern Railway ved opprettelsen av selskapets jernbanestasjon. Områder i Cardenden omfatter Auchterderran, Bowhill, Dundonald, the Jamphlars, New Carden og Woodend. Cardenden er en tidligere gruveby og hadde en befolkning på 448 personer i 448, noe som hadde økt til 5190 (en liten nedgang fra 5533 i 2011) ved beregnet folketall for 2020.
== Siste skotske duell ==
Det er rapportert at den siste duellen på skotsk jord fant sted på et jorde ved Cardenbarns sør for Cardenden. 2. august 1826 kjempet en Kirkcaldy-kjøpmann ved navn David Landale en duell med George Morgan, en Kirkcaldy-bankmann og pensjonert løytnant fra 77th Regiment of Foot. Morgan ble drept av sår fra en pistolkule. Landale ble stilt for retten og ble deretter frikjent for drapet ved domstolen Perth Sheriff Court.
De opprinnelige pistolene som David Landale brukte i duellen er stilt ut i Kirkcaldy Museum and Art Gallery. Duellen var gjenstand for en episode av Timewatch på BBC TV, sendt 9. februar 2007 med tittelen «The Last Duel». Lokaliseringen for duellen er nå stedet for den lokale motosykkelklubben Fife Community Off Road Motorcycle Club.
== Kjente personer ==
Forfatteren Ian Rankin og fotballspilleren Terry Hutchinson kommer fra Cardenden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cardenden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Gazetteer on Cardenden
History of Cardenden | Cardenden er en by (town) i regionen Fife i Skottland. Den ligger ved elven Ore ca. | 196,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betel_Tana | 2023-02-04 | Betel Tana | ['Kategori:Etableringer i 1976', 'Kategori:Kultur i Tana', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Betel Tana er en kristen frikirkelig menighet i Tana, Troms og Finnmark fylke. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betel Tana ble stiftet i 1976.
Menigheten hadde 23 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Betel Tana er en kristen frikirkelig menighet i Tana, Troms og Finnmark fylke. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betel Tana ble stiftet i 1976.
Menigheten hadde 23 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Betel Tana er engasjert i misjonsarbeid i Russland.
== Referanser == | Betel Tana er en kristen frikirkelig menighet i Tana, Troms og Finnmark fylke. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cardross | 2023-02-04 | Cardross | ['Kategori:4°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Argyll and Bute', 'Kategori:Sider med kart'] | Cardross (Skotsk gælisk: Càrdainn Ros) er en landsby (village) i regionen Argyll and Bute i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Cardross 1 925 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 160 innbyggere.
Cardross ligger på nordsiden av Firth of Clyde, halvveis mellom Helensburgh og Dumbarton.
| Cardross (Skotsk gælisk: Càrdainn Ros) er en landsby (village) i regionen Argyll and Bute i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Cardross 1 925 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 2 160 innbyggere.
Cardross ligger på nordsiden av Firth of Clyde, halvveis mellom Helensburgh og Dumbarton.
== Referanser == | Cardross (Skotsk gælisk: Càrdainn Ros) er en landsby (village) i regionen Argyll and Bute i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Cardross 1 925 innbyggere. | 196,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betesda_Tverrelvdalen | 2023-02-04 | Betesda Tverrelvdalen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2000', 'Kategori:Kultur i Alta', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-06', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Betesda Tverrelvdalen er en kristen frikirkelig menighet i Tverrelvdalen, Alta i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betesda Tverrelvdalen ble stiftet i 2000.
Menigheten hadde 118 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Betesda Tverrelvdalen er en kristen frikirkelig menighet i Tverrelvdalen, Alta i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betesda Tverrelvdalen ble stiftet i 2000.
Menigheten hadde 118 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Misjon ==
Betesda Tverrelvdalen støtter et barnehjem i Israel.
== Referanser == | Betesda Tverrelvdalen er en kristen frikirkelig menighet i Tverrelvdalen, Alta i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredspartiet | 2023-02-04 | Fredspartiet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1936', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge'] | Fredspartiet var et politisk parti som stilte til valg i Oslo ved stortingsvalget 1936. Partiet fikk 0,09 % av stemmene i Oslo, og ble dermed ikke representert på Stortinget. Det var det partiet som fikk færrest stemmer av alle partiene som stilte til valg i 1936.
Partiet ble grunnlagt av fredsaktivisten Olaf Kullmann. | Fredspartiet var et politisk parti som stilte til valg i Oslo ved stortingsvalget 1936. Partiet fikk 0,09 % av stemmene i Oslo, og ble dermed ikke representert på Stortinget. Det var det partiet som fikk færrest stemmer av alle partiene som stilte til valg i 1936.
Partiet ble grunnlagt av fredsaktivisten Olaf Kullmann. | Fredspartiet var et politisk parti som stilte til valg i Oslo ved stortingsvalget 1936. Partiet fikk 0,09 % av stemmene i Oslo, og ble dermed ikke representert på Stortinget. | 196,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carluke | 2023-02-04 | Carluke | ['Kategori:3°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Byer i South Lanarkshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Carluke (Skotsk gælisk: Cathair MoLuaig) er en by (town) i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den er lokalisert 7,6 km nordvest for Lanark og 6,8 km sørøst for Wishaw. Befolkningstallet har holdt seg stabilt de siste tiårene. Ved folketellingen i 2011 hadde byen 13 579 innbyggere, beregnet til 13 390 i 2014.Carluke er den største byen i elvedalen Clyde, beliggende på et høyt platå med utsikt over elven Clyde, midt hjertet av Lanarkshires område for dyrking av frukt. Det er hovedsakelig en pendlerby med en rekke mindre butikker og supermarked i dets sentrum. Den betjener også de omliggende landsbyene Braidwood, Forth, Kilncadzow, og Law. Byen ble ombygget og ferdigstilt i 2006 for å skape et attraktivt kommersielt handelssenter. Grunnet direkte togforbindelse til Glasgow har det vært en stor vekst boligutbyggingen.
| Carluke (Skotsk gælisk: Cathair MoLuaig) er en by (town) i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den er lokalisert 7,6 km nordvest for Lanark og 6,8 km sørøst for Wishaw. Befolkningstallet har holdt seg stabilt de siste tiårene. Ved folketellingen i 2011 hadde byen 13 579 innbyggere, beregnet til 13 390 i 2014.Carluke er den største byen i elvedalen Clyde, beliggende på et høyt platå med utsikt over elven Clyde, midt hjertet av Lanarkshires område for dyrking av frukt. Det er hovedsakelig en pendlerby med en rekke mindre butikker og supermarked i dets sentrum. Den betjener også de omliggende landsbyene Braidwood, Forth, Kilncadzow, og Law. Byen ble ombygget og ferdigstilt i 2006 for å skape et attraktivt kommersielt handelssenter. Grunnet direkte togforbindelse til Glasgow har det vært en stor vekst boligutbyggingen.
== Historie ==
Et charter av Robert Bruce, datert 1315, er Carluke skrevet «Carneluk». Ved ulike tider har det ble skrevet som Carlowck, Carlowk, Carluk, Carlook, Carlouk og Carluke. Første ledd i stedsnavnet, Car eller Caer, indikerer at det har vært form for festningsverk eller bygdeborg på et høyt sted, mens sisteledd Luke kan tilsynelatende henvise til den bibelske helgenen Lukas, men det er bevis for at den eldste kirken var dedikert Andreas. «Luke» er antagelig avledet fra den tidlig kristne helgenen Moluag (eller Luag).Byen fikk charter som en kongelig burgh i 1662. Under den industrielle revolusjon ekspanderte Carluke med arbeid i veving av bomull, kullgruvedrift, fabrikasjon av murstein, glass, konditorvarer og syltetøy.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carluke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Carluke hos Wikivoyage | Carluke (Skotsk gælisk: Cathair MoLuaig) er en by (town) i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den er lokalisert 7,6 km nordvest for Lanark og 6,8 km sørøst for Wishaw. | 196,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bariumklorid | 2023-02-04 | Bariumklorid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Bariumforbindelser', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Klorider', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Salter', 'Kategori:Stubber 2019-03'] | Bariumklorid (BaCl2) er et salt av barium og klor. Ved romtemperatur er det et krystallint pulver, som til hver formelenhet bariumklorid binder to molekyler vann. Bariumklorid er vannløselig og også noe løselig i metanol (1,7 g/100 g) og etanol. Det brenner med en gulgrønn flamme. Som andre bariumsalter er bariumklorid svært giftig; 0,8-0,9 gram er dødelig.
I laboratoriesammenheng anvendes det som reagens på sulfationer, da bariumsulfat BaSO4 er svært tungtløselig.
Kommersielt framstilles det gjennom behandling av enten bariumsulfid eller bariumkarbonat med saltsyre. | Bariumklorid (BaCl2) er et salt av barium og klor. Ved romtemperatur er det et krystallint pulver, som til hver formelenhet bariumklorid binder to molekyler vann. Bariumklorid er vannløselig og også noe løselig i metanol (1,7 g/100 g) og etanol. Det brenner med en gulgrønn flamme. Som andre bariumsalter er bariumklorid svært giftig; 0,8-0,9 gram er dødelig.
I laboratoriesammenheng anvendes det som reagens på sulfationer, da bariumsulfat BaSO4 er svært tungtløselig.
Kommersielt framstilles det gjennom behandling av enten bariumsulfid eller bariumkarbonat med saltsyre. | Bariumklorid (BaCl2) er et salt av barium og klor. Ved romtemperatur er det et krystallint pulver, som til hver formelenhet bariumklorid binder to molekyler vann. | 196,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eben_Eser_Kautokeino | 2023-02-04 | Eben Eser Kautokeino | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1986', 'Kategori:Kultur i Kautokeino', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Eben Eser Kautokeino er en kristen frikirkelig menighet i Kautokeino, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Eben Eser Kautokeino ble stiftet i 1986. Menigheten har 39 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Eben Eser Kautokeino driver lokalradioen, Radio Doaivu, og en ungdomskafé.
| Eben Eser Kautokeino er en kristen frikirkelig menighet i Kautokeino, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Eben Eser Kautokeino ble stiftet i 1986. Menigheten har 39 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Eben Eser Kautokeino driver lokalradioen, Radio Doaivu, og en ungdomskafé.
== Referanser == | Eben Eser Kautokeino er en kristen frikirkelig menighet i Kautokeino, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Kristelige_Sociale_Folkelag | 2023-02-04 | Norges Kristelige Sociale Folkelag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge'] | Norges Kristelige Sociale Folkelag var et politisk parti som stilte til valg i Oslo ved stortingsvalget 1936. Partiet fikk da 0,4 % av stemmene i Oslo, og ble dermed ikke representert på Stortinget. | Norges Kristelige Sociale Folkelag var et politisk parti som stilte til valg i Oslo ved stortingsvalget 1936. Partiet fikk da 0,4 % av stemmene i Oslo, og ble dermed ikke representert på Stortinget. | Norges Kristelige Sociale Folkelag var et politisk parti som stilte til valg i Oslo ved stortingsvalget 1936. Partiet fikk da 0,4 % av stemmene i Oslo, og ble dermed ikke representert på Stortinget. | 196,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Firdafylke | 2023-02-04 | Firdafylke | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Norrøn tid i Norge', 'Kategori:Vestlands geografi'] | Firdafylke (Norrønt: Firðafylkí), var ett av de historiske fylkene i Norge, som inngikk i Gulatingslag. Fylket utgjorde to syssel, Norðfirðir (Nordfjord) og Sunnfirðir (Sunnfjord), i dagens Vestland.
De to syslene i firdafylke danner opphavet til de senere Nordfjord len og Nordfjord fogderi i nord, og Sunnfjord len og Sunnfjord fogderi i syd.
| Firdafylke (Norrønt: Firðafylkí), var ett av de historiske fylkene i Norge, som inngikk i Gulatingslag. Fylket utgjorde to syssel, Norðfirðir (Nordfjord) og Sunnfirðir (Sunnfjord), i dagens Vestland.
De to syslene i firdafylke danner opphavet til de senere Nordfjord len og Nordfjord fogderi i nord, og Sunnfjord len og Sunnfjord fogderi i syd.
== Historikk ==
Snorre Sturlason har fortalt om at etter at Harald Hårfagre la under seg Trøndelag og Møre reiste sørover og la under seg Firdafylke. Solve Klove nevnes som en stormann.
I sagnene om sankt Sunniva av Selja vitnes det om at på kong Olav Tryggvasons tid var det to menn fra Firdafylke, Tord Eigileivsson og Tord Jorunsson, som ankret opp ved øya Selja og således ble de første som bevitnet sankt Sunnivas hellighet.
Firðir var det gammelnorske navnet på området mellom Sogn og Sunnmøre, og betyr fjordene. Folket som bodde der ble også kalt for firdir (fjordinger). Firdafylke var altså firdenes fylke. Som vanlig på den tiden delte man gjerne fylkene inn i halvfylker, i dette tilfellet Sunnfjord og Nordfjord. Disse ble gjort til fogderier da fogdeembetet ble opprettet i Norge, og grensen mellom disse er markert med en grensestein nær Førde ved sørenden av Breimsvatnet, på den gamle grensen mellom Gloppen og Jølster herreder. Senere ble de to halvfylkene og fogderiene slått sammen til Sønd- og Nordfjord fogderi.Da fylkene i høymiddelalderen ble erstattet av sysler og len kom Firdafylket under Bergenhus hovedlen og senere Bergenhus stiftamt, som i 1763 ble delt i Nordre Bergenhus amt og Søndre Bergenhus amt. Nordre Bergenhus amt tilsvarte de gamle fylkene Sygnafylke og Firdafylke, og fikk navnet Sogn og Fjordane fylke i 1919.
== Skipreider ==
Firdafylke var inndelt i 15 skipreider:Norðfirðir (Nordfjord):
Stađ
Davika
Eygis
Horninjadal
Gloppa
Breiđefnis
Innvika
Alda
Strjón
Jólstr
BrandseyarSunnfirðir (Sunnfjord):
Fjarđar
Askvallar
Ytri Dala
Innri Dala
== Referanser == | Firdafylke (Norrønt: Firðafylkí), var ett av de historiske fylkene i Norge, som inngikk i Gulatingslag. Fylket utgjorde to syssel, Norðfirðir (Nordfjord) og Sunnfirðir (Sunnfjord), i dagens Vestland. | 196,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trikala | 2023-02-04 | Trikala | ['Kategori:21°Ø', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Hellas', 'Kategori:Greske prefekturhovedsteder', 'Kategori:Kommuner i Thessalia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Trikala'] | Trikala (gresk: Τρίκαλα, Tríkala, tidligere Τρίκκα, Trikka) er en by i prefekturet Trikala i Thessalia i Hellas. Den er også hovedstad i prefekturet og ligger nordvest for Athen og Karditsa, øst for Ioannina og Metsovo, sør for Grevena, sørvest for Thessaloniki og vest for Larisa.
| Trikala (gresk: Τρίκαλα, Tríkala, tidligere Τρίκκα, Trikka) er en by i prefekturet Trikala i Thessalia i Hellas. Den er også hovedstad i prefekturet og ligger nordvest for Athen og Karditsa, øst for Ioannina og Metsovo, sør for Grevena, sørvest for Thessaloniki og vest for Larisa.
== Historie ==
Byen ligger på ei frodig slette i Thessalia sentralt i Hellas og er byen Homer omtalte som Trikka (eller Trikke), fødesteder til tre av argonautene og et av områdene som ble nevnt som fødested for Asklepios.
En østromersk festning ligger i dag på den grunnmuren til den tidligere akropolisen. Byen ble okkupert av osmanarene under den gresk-tyrkiske krigen i 1897 i seks måneder.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Trikala – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Trikala (gresk: Τρίκαλα, Tríkala, tidligere Τρίκκα, Trikka) er en by i prefekturet Trikala i Thessalia i Hellas. Den er også hovedstad i prefekturet og ligger nordvest for Athen og Karditsa, øst for Ioannina og Metsovo, sør for Grevena, sørvest for Thessaloniki og vest for Larisa. | 196,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_Norske_Fiskerparti | 2023-02-04 | Det Norske Fiskerparti | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge'] | Det Norske Fiskerparti var et politisk parti som stilte til valg i landkretsene i Sør-Trøndelag ved stortingsvalget 1936. Partiet fikk da 1,9 % av stemmene der og ble dermed ikke representert på Stortinget. | Det Norske Fiskerparti var et politisk parti som stilte til valg i landkretsene i Sør-Trøndelag ved stortingsvalget 1936. Partiet fikk da 1,9 % av stemmene der og ble dermed ikke representert på Stortinget. | Det Norske Fiskerparti var et politisk parti som stilte til valg i landkretsene i Sør-Trøndelag ved stortingsvalget 1936. Partiet fikk da 1,9 % av stemmene der og ble dermed ikke representert på Stortinget. | 196,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carnwath | 2023-02-04 | Carnwath | ['Kategori:3°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i Lanarkshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Carnwath (Skotsk gælisk: A' Chathair Nuadh) er en landsby (village) i regionen Lanarkshire i Skottland.
Ved folketellingen i 2001 hadde Carnwath 1 447 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 1 540 innbyggere.
| Carnwath (Skotsk gælisk: A' Chathair Nuadh) er en landsby (village) i regionen Lanarkshire i Skottland.
Ved folketellingen i 2001 hadde Carnwath 1 447 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 1 540 innbyggere.
== Referanser == | Carnwath (Skotsk gælisk: A' Chathair Nuadh) er en landsby (village) i regionen Lanarkshire i Skottland. | 196,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arvid_Laurin | 2023-02-04 | Arvid Laurin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 6. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1998', 'Kategori:Fødsler 3. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske seilere'] | Arvid Laurin (født 3. oktober 1901, død 6. mai 1998) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Laurin vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den svenske båten «Sunshine» sammen med Uno Wallentin, som kom på andreplass i starbåt-klassen bak den tyske båten «Wannsee». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936.
| Arvid Laurin (født 3. oktober 1901, død 6. mai 1998) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Laurin vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den svenske båten «Sunshine» sammen med Uno Wallentin, som kom på andreplass i starbåt-klassen bak den tyske båten «Wannsee». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Sølv i seiling, Starbåt-klassen Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Arvid Laurin – Olympedia
(en) Arvid Laurin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Arvid Laurin – Sveriges olympiske komité | Arvid Laurin (født 3. oktober 1901, død 6. | 196,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uno_Wallentin | 2023-02-04 | Uno Wallentin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Dødsfall 8. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i seiling', 'Kategori:Personer fra Göteborg', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1936', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske seilere'] | Uno Wallentin (født 15. april 1905, død 8. oktober 1954) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Wallentin vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den svenske båten «Sunshine» sammen med Arvid Laurin, som kom på andreplass i starbåt-klassen bak den tyske båten «Wannsee». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936.
| Uno Wallentin (født 15. april 1905, død 8. oktober 1954) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.
Wallentin vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den svenske båten «Sunshine» sammen med Arvid Laurin, som kom på andreplass i starbåt-klassen bak den tyske båten «Wannsee». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936.
== OL-medaljer ==
1936 Berlin – Sølv i seiling, Starbåt-klassen Sverige
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Uno Wallentin – Olympedia
(en) Uno Wallentin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Uno Wallentin – databaseOlympics.com (arkivert)
(sv) Uno Wallentin – Sveriges olympiske komité | Uno Wallentin (født 15. april 1905, død 8. | 196,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bariumhydroksid | 2023-02-04 | Bariumhydroksid | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bariumforbindelser', 'Kategori:Hydroksider'] | Bariumhydroksid er en kjemisk forbindelse med formelen Ba(OH)2. Også kjent som baritt og en av hovedforbindelsene av barium. Stoffet finnes i to varianter, et monohydrat og et oktahydrat. Det hvite kornete monohydratet er den vanlige handelsformen.
| Bariumhydroksid er en kjemisk forbindelse med formelen Ba(OH)2. Også kjent som baritt og en av hovedforbindelsene av barium. Stoffet finnes i to varianter, et monohydrat og et oktahydrat. Det hvite kornete monohydratet er den vanlige handelsformen.
== Fremstilling ==
Bariumhydroksid kan fremstilles ved å løse bariumoksid (BaO) i vann.
BaO + 9H2O → Ba(OH)2·8H2ODet krystalliserer som oktahydrat, som omdannes til monohydrat ved oppvarming i luft. Ved 100 °C i vakuum, gir monohydratet BaO.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Sikkerhetsark (MSDS) | Bariumhydroksid er en kjemisk forbindelse med formelen Ba(OH)2. Også kjent som baritt og en av hovedforbindelsene av barium. | 196,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bahais_verdenssenter | 2023-02-04 | Bahais verdenssenter | ['Kategori:32°N', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bahai i Israel', 'Kategori:Israelstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Religiøse bygninger i Israel', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Verdensarven i Israel'] | Bahais verdenssenter er Bahai-troens administrative og åndelige verdenssenter, og ligger i Haifa i Israel. På Karmelberget, i nærheten av Bábs gravmæle, ligger Universelle Rettferdighetens Hus, Det internasjonale undervisningssenteret, Det internasjonale arkivet samt Senteret for studier av de hellige skriftene.
Mange av stedene ved Bahais verdenssenter, inkludert terrassene og Bábs gravmæle, ble inkludert på Verdensarvlista i juli 2008.
| Bahais verdenssenter er Bahai-troens administrative og åndelige verdenssenter, og ligger i Haifa i Israel. På Karmelberget, i nærheten av Bábs gravmæle, ligger Universelle Rettferdighetens Hus, Det internasjonale undervisningssenteret, Det internasjonale arkivet samt Senteret for studier av de hellige skriftene.
Mange av stedene ved Bahais verdenssenter, inkludert terrassene og Bábs gravmæle, ble inkludert på Verdensarvlista i juli 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bahá'í World Centre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bahá'í World Centre – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
www.bahai.org – Offisiell nettside | Bahais verdenssenter er Bahai-troens administrative og åndelige verdenssenter, og ligger i Haifa i Israel. På Karmelberget, i nærheten av Bábs gravmæle, ligger Universelle Rettferdighetens Hus, Det internasjonale undervisningssenteret, Det internasjonale arkivet samt Senteret for studier av de hellige skriftene. | 196,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filadelfia_Alta | 2023-02-04 | Filadelfia Alta | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1942', 'Kategori:Kultur i Alta', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Troms og Finnmark', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-06', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Filadelfia Alta er en kristen frikirkelig menighet i Alta, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Alta ble stiftet i 1942.
Menigheten hadde 235 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Filadelfia Alta driver et arbeid for rusmisbrukere.
| Filadelfia Alta er en kristen frikirkelig menighet i Alta, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Alta ble stiftet i 1942.
Menigheten hadde 235 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Filadelfia Alta driver et arbeid for rusmisbrukere.
== Misjon ==
Filadelfia Alta er engasjert i misjonsarbeid og støtter arbeidet til misjonærene Birgitte og David Lindgren.
== Referanser == | Filadelfia Alta er en kristen frikirkelig menighet i Alta, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 196,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carstairs | 2023-02-04 | Carstairs | ['Kategori:3°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landsbyer i South Lanarkshire', 'Kategori:Sider med kart'] | Carstairs (Skotsk gælisk: Caisteal Tarrais) er en landsby (village) i regionen South Lanarkshire i Skottland.
Ved folketellingen i 2001 hadde Carstairs 690 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 800 innbyggere.
| Carstairs (Skotsk gælisk: Caisteal Tarrais) er en landsby (village) i regionen South Lanarkshire i Skottland.
Ved folketellingen i 2001 hadde Carstairs 690 innbyggere.
I 2006 ble folketallet estimert til 800 innbyggere.
== Referanser == | Carstairs (Skotsk gælisk: Caisteal Tarrais) er en landsby (village) i regionen South Lanarkshire i Skottland. | 196,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nockebybanan | 2023-02-04 | Nockebybanan | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Kollektivtrafikk i Sverige', 'Kategori:Transport i Stockholm'] | Nockebybanan er en sporvei i vestre Stockholm (Bromma). Den 5,7 km lange banen binder sammen forstaden Nockeby med Alvik, hvor den anslutter til tunnelbanen. Sporvidden er 1 435 mm (normalspor). Sporveien, som er av bybanetype og går helt i egen trasé, har linjenummer 12 og trafikkeres av Storstockholms lokaltrafik (SL) med trikker av typene A30 og A32 (Flexity Swift).
Nockebybanan ble bygget i etapper i 1914–1929 som en del av et større stockholmsk sporveisnett. På 1950- og -60-tallet ble alle byens øvrige sporveislinjer lagt ned og sporene fjernet, slik at Nockebybanan fra 1967 til 1991, da museumslinjen Djurgårdslinjen åpnet, var Stockholms eneste sporvei. Siden 2000 har byen tre sporveislinjer. Da åpnet nemlig Tvärbanan, som har sporforbindelse med Nockebybanan i Alvik. | Nockebybanan er en sporvei i vestre Stockholm (Bromma). Den 5,7 km lange banen binder sammen forstaden Nockeby med Alvik, hvor den anslutter til tunnelbanen. Sporvidden er 1 435 mm (normalspor). Sporveien, som er av bybanetype og går helt i egen trasé, har linjenummer 12 og trafikkeres av Storstockholms lokaltrafik (SL) med trikker av typene A30 og A32 (Flexity Swift).
Nockebybanan ble bygget i etapper i 1914–1929 som en del av et større stockholmsk sporveisnett. På 1950- og -60-tallet ble alle byens øvrige sporveislinjer lagt ned og sporene fjernet, slik at Nockebybanan fra 1967 til 1991, da museumslinjen Djurgårdslinjen åpnet, var Stockholms eneste sporvei. Siden 2000 har byen tre sporveislinjer. Da åpnet nemlig Tvärbanan, som har sporforbindelse med Nockebybanan i Alvik. | Nockebybanan er en sporvei i vestre Stockholm (Bromma). Den 5,7 km lange banen binder sammen forstaden Nockeby med Alvik, hvor den anslutter til tunnelbanen. | 196,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8re_Fisker-_og_Sm%C3%A5brukerparti | 2023-02-04 | Møre Fisker- og Småbrukerparti | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge'] | Møre Fisker- og Småbrukerparti var et politisk parti som stilte til valg i landkretsene i Møre og Romsdal ved stortingsvalgene i 1933 og 1936. I 1933 var partiet i listeforbund med Bondepartiet, og toppkandidaten på listen var Peder Pedersen fra Grip. I 1936 stilte partiet i listeforbund med Venstre. Andelen av stemmene i landkretsene i Møre og Romsdal var:
1933: 3,7 %
1936: 2,0 %Partiet ble aldri representert på Stortinget. Etter andre verdenskrig stilte de ikke til valg igjen. | Møre Fisker- og Småbrukerparti var et politisk parti som stilte til valg i landkretsene i Møre og Romsdal ved stortingsvalgene i 1933 og 1936. I 1933 var partiet i listeforbund med Bondepartiet, og toppkandidaten på listen var Peder Pedersen fra Grip. I 1936 stilte partiet i listeforbund med Venstre. Andelen av stemmene i landkretsene i Møre og Romsdal var:
1933: 3,7 %
1936: 2,0 %Partiet ble aldri representert på Stortinget. Etter andre verdenskrig stilte de ikke til valg igjen. | Møre Fisker- og Småbrukerparti var et politisk parti som stilte til valg i landkretsene i Møre og Romsdal ved stortingsvalgene i 1933 og 1936. I 1933 var partiet i listeforbund med Bondepartiet, og toppkandidaten på listen var Peder Pedersen fra Grip. | 196,599 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.